2006-3 by NATT&DAG

ÆSm.

ese* '

wBk

" i'"r

™

WlSFté~-' "* J

na trxii •' .

www, soieservice.no

' &g^mwr '

fl' m

i'-^' ms^mmWfåMBSMMSåKår Pt|

'J^jjä^/ ', :<£? ' -• ->pjjgBFI> iV ” ’

% ImMMIMMh .

F' I B* lr | Mm Bm,

fl JBTwk

É^MB||g||

Jenter som studerer data på NTNU er så attraktive på arbeidsmarkedet at mange får jobbtiLbud allerede før de er ferdige med studiene. Datateknikk, kommunikasjonsteknologi og informatikk er fagene som sikrer deg en spennende framtid. Se http://datajenter.ntnu.no

#H| |2f

T J_ _[_^ Det skapende universitet

, #*s5j|_ . p» x>- g! II | WWtf QUSfEtee /7 /v tøS) c II &M>T f3 ' >vl a , V W JO vQ[££ g' "*

s~ Jjr*p “ Ier Snm 'v dr[i

xc > * <

——

,f1 \

:-..aHfA W' \l

111

•'•-

jrV:*;& v< Ss .

(

*' :?$.

$kWKk IHIjM >-Mm -»Sir. . :.,

-•’’,

v.V... -" « * Hl

Må mi~* ,,.._,

;

BUP

/I-

•

f>4 ; * i .

‘IHflHw

r, :

#J| •

jtt^wfl i

:-aHBpw -•

% ' ' \ \\ >* l»f| :‘]«« . "’* -*J1H ,.#\ • W';' i MBK&å

'>fs; • .

«JM

r*; ** # ,

‘V' gtøK|ÉfåL

1 jjflioä^.

/ flHäKHk^a^Hjßi^^H^^H j fåi ’*$$$ . MØ- Jælfe

Ht IIsssHmIw •• '‘Jfpf * m$

/s%% '* ,

Heller lyst på egen bolig? Det er fremdeles noen få leiligheter igjen i Startbo Baglerbyen i Oslo. Startbo er et unikt boligkonsept for deg mellom 18 og 35 år, hvor du kjøper en lys og moderne leilighet med egen utleieenhet. Hvis du ikke trenger hele boarealet seiv, kan du leie ut den minste leiligheten og redusere bokostnadene dine med flere tusen skattefrie kroner hver måned!

Registrer deg nå på startbo.no for mer informasjon

Bolig for ungdom

jjj

.tv.

Mfetai

Vi ses i retten!

Krishna-”munker” blitt fremstilt som hjemevaskede gærninger som gjør alt for å

Den Norske Kirke vs Svart Framtid Miljøet rundt Blitz har stelt i stand mye bråk

For ikke lenge siden kunne vi lese at Morgenbladet og deres taletrengte advokat Abid Raja ville beefe opp blasfemiparagrtafen igjen og begynne å slå hardt ned på denslags ugudelig oppførsel. Vi er ikke snauere enn at vi melder oss på, og siden vi også har blitt fundamentalister siden sist, foreslår vi med dette en rekke søksmål mar nå kan

seige filmhelter bøker på flyplassen. Hva med Leslie Nielsen i Hjelp, vi flyr- og Naked Gunfilmene? Fyren brekker fingrene på en hengiven. Leser man dette allegorisk er det i hvert fall ikke vanskelig å forstå at dette dreier seg om religiøs trakassering på det aller aller groveste. Vi legger til at Krishnaer dukker opp i det apokalyptiske bylandskapet i Blade

opp gjennom årene, men våre undersøkelser viser at Svart Framtids 1984- EP tar kaka. Vi tenker særlig på teksten til “Religiøs Terror”“mislykka eventyr og daue profeter/ Jesus var kun en sauegjeter!" Dette er så infamt og grovt at vi er lamslåtte. Svart Framtid-vokalist Gunnar Nuven befinner seg visstnok for tiden i Tyskland, vi håper advokat Raja får i stand

igangsette. Vi tipser advokat Raja om dette,

Runner. Det insinueres at det eneste som

ÉHl I

I|iI | I • I

...........—.

1 “.. j.' *”....

Buddhister verden over vs Taliban

spott for sin ydmyke hengivenhet til L. Ron

hadde det vel vært omtrent som om pinsevennene og kvekerne skulle ha skutt i stykker Nidarosdomen med bazooka og

søker oss for ågi oss dårlig mental helse. Saksøk journalistsvina.

juleevangelium. Og det på lederplass! Vi bokstavtro mener selvsagt at det er Gud seiv som har diktert Det Nye Testamentet. At Morgenbladet trykker noe som godt kan være diktert av noen helt andre og det endatil på julaften, en av det kristne årets aller helligste dager, er intet annen enn en hån. krenkelse og grov fornærmelse. Millionkrav er på vei. Og

mitraljøse. Siden buddhistene seiv ikke har vært så flinke til åsi fra, gjør vi det nå.

Les mer om toleranse og sånn på side 8

steng hele den fordømte kjettersjappa.

Skriftens definitve forbud mot j sodomi. Den Norske Kirke har vært

Hare Krishna-bevegelsen vs Hollywood Ifølge vediske skrifter er det å gjøre av Krishnas hengivne av og til verre enn det å gjøre narr av Krishna seiv. I en lang, lang rekke Hollywoodfilmer har safrankledde

altfor unnvikende i denne saken og har ikke entydig nok fordømt denslags adferd. Adferd som krenker vanvittig manges religiøse oppfatning.

1 APOKRYFT

*BB“BÉPiB Dilt « Hej Først vil jeg bare komme med en rettelse på redaktørens vanligvis så upåklagelige idiomatikk: T intervjuet med Marit Larsen i forrige måned skrev du at hun var “in it for the long run”. Du mente så klart "the long haul” ikke sant? Nettopp. Og hvorfor kan ikke bare Rumbleln Rhodos innrømme at de ikke visste at den greske øya heterRhodes på engelsk før det var for sent? Så vil jeg gjerne ta opp en ting som jeg vet/tror/antar mange tenker på, men ingen prater om, nemlig Mira Craigs mørke fortid (no pun intended). Alle som har vært ute noen vinternetter i Oslo, og det har jo mange av N&Ds lesere, for ikke å snakke om redaksjonen, förbinder henne med noe ganske annet enn stage diving, foretningssans og woodoo crews. Siden jeg første gang la merke til henne ved en eller annen backstage-dør lenge før hun var gammel nok til ä slippe inn på noen klubb, har jeg lurt på hva hun har vært for en.

[ 6 NATT&DAG / MARS

— . : fd>! Øl:

—TT-;T-—~— ',,4....j|* k %% d s jjk, *’Jjyi

ÉHBKt Jr* .Æ W ...» i, iv-fe S# I funfuiilli

tro - scieutologien. Det finnes ikke grenser for

fjellvegg med verdens flotteste buddhistiske \ jtfjlv 1

en uteveringsavtale slik at Svart

JHj *lflK Dv. 1 “ ? L ** «

|!M b L Lt® i-[ V--I- lii! t/ .,y Mf " , ff'v imL j*m I— ' ° I — Selskapsdame? Promo-babe? Alternativt kledd dørvakt? 21 Jump Street-politi? En eller annens uekte datter? Moro har det i hver fall vært å høre/lese om forhold til Fredo Starr, se henne på fanget til Craig David, klengende etter Wyclef Jean, og bumpende, grindende og skjelmsk smilende i næreheten av hovedpersonene ved alle hiphopog r&b-relaterte VIP-liknende settinger (jeg her vært på) i Oslo siden nitten pil og bue. Jantelov, du lissom! Hun var på coveret av Spirit for mange år siden fordi

hun hadde hekla noen luer, skrevet et "filmmanus” og var “venn” med Craig David. Hæ?l Jeg tror vi må kalle en spade for en spade og si at hun har vært Norges fremste groupie de siste årene. Og hun har vært flink. Hun er jo noe så sjelden som en groupie som her brukt sine bekjentskaper til noe mer enn fine middager, følesesløse pelskåper og språklig svake tell-all memoarer. I tillegg er trolig den merkelige musikken hennes forut for sin tid. Så jeg fronter ikke, jeg bare sier det, så dere slipper. Godt åfå det ut Hilsen Mari Mari Heisann Det var da fælt, da? Stått opp med feil sko på beina? Når det gjelder Marit Larsen tror jeg kanskje jeg mente at hun var In it forthe money? Er sannelig ikke sikker. Det er mulig at det er en annen Frank Zappa/Mothers of Invention-plate jeg tenkte på, kanskje Absolutely Free? Vi forsøkte å få tak i guttene fra Rumble in Rhodos for kommentar, men de var visst på ferie. Når det gjelder vinternetter og redaksjonsmedlemmer må

Vanvittig mange vs Den Norske Kirke De fleste seriøse teologer er enige om at Gud fordømmer homofili. Homofil praksis er faktisk direkte spottende og hånende og trosser

jeg si at jeg stiller meg uforståendetil dette. Det er da ingen av oss som har varme nok jakker til å tåle de temperaturene der. Og kom igjen: Mira Craig har vel bevist at hun har livets rett som artist nå? Jeg har forøvrig seiv sittet i fanget til Craig David, uten at det er nødvendig å gjøre noe større nummer ut av det. Mvh Audun Vinger Noko å leggja seg til hjarta, sjølv for åndseliten i Natt&Dag Her om dagen glippa augo mot TV 2 programmet Absolutt Underhaldning, som innimellom har noko ljosglimt i reportasjane, i form av vetig informasjon for åndselita og andre daudlege. Inni mellom mykje tant og tøv, som ellers vert servert i programmet, dukka ein av Oasis brødrene, Liam Gallagher opp i eit intervju der han sa att han han likte godt å sjå på Idolprogrammet i England. Spesiellt likte han å sjå dei som ikkje hadde talent eller songstemmer i det heile i byrjinga av programmet, og kva surr dei kom med. Når kvaliteten vart høgare, missa han interessa, og datt av lasset. Sanninga er at dei fleste

gjer det meir eller mindre. Men med god drahjelp inkludert protestar, opprop, og ymse anna skvaldreputl frå den no “lettsosionomiserte” “Erasmus Montanus akademiske elite” som set inn “trøystemaskineriet” for fulle mugger, med von om å kapra mogelege "klientar” for framtidig verk og virke er dei med på å høyna interessa. Etter mi meining viss dei vil verta kvitt "svineriet” frå skjermen bør dei teia det i heil, eller i det minste oppfordra ungdomar ikkje å melda seg på pga mogelege psykiske etterverknadar. Sånn som det er no, som nærast eit musikalsk saueslepp får ein ta innover seg at dei som er med på leiken for smaka steikjen .At mange av oss andre, og Liam Gallagher, morrar seg over det, kan vel ikkje me lastast for eller?! alle høve stiller eg spyrsmål om ikkje natt og dag og har hatt eit ansvar for å hypa skit og kanel når det gjeld musikk opp gjøno tida, og dei mogelege psykiske etterverknadane dette kan ha fått for dei som ikkje fait i god jord. Finns det forresten nokre medmenneskje i dykkar blekke?

É7

Kurt Olav Helle 5282 Lonevåg Hei, Idol-Kurt. Vi har fått ny daglig leder, så nå er det bare medmennesker igjen her i Natt&Dag, i hvert fall i redaksjonen. Hvis vi vil bli kvitt svineriet ditt burde vi vel tie deg i hjel også, men vi er lutter øre, 24-7. Når det gjelder Idol er vi mest interessert i det webkameraet vi har hørt rykter om, på et visst hotellrom på Bristol, Når kommer den første Idolbabyen? Og da tenker vi ikke på deg, Jan Fredrik. \fik& yil oiøFIIA §21 UCg VII &JCI IIC ia flllll Ofl C flitt HH 5 Ifl©1 VPf/ifOf/flllfSI* J 5 ntflllffO ffiHicfil* Dd O “ J HlfiH 111 £6II 01*3161* D I* OIH Hfilllllfif MlT3 D Crdl£S ItltfrlCG o r fortid

wæm \mnmarm fwjr

_____ «pBBHHj

’ 3æfiflciér%*

“Det finnes kanskje ikke

JÉk Hp|ffiplBBHSpB

noe mer irriterende enn en drita trønder som ler og

-^^^BBfl^B^^BBBEmiBBW^BiliilBiÉiiÉÉI

prafer om at han skal røyke

|W|flWBfl(|fl|lflflflJHSMB||BBBMB*ffiBfflfflSMMS

seg en feit en når du er

MMgÉÉftH||ÉJ|iÉ|BjjM|jÉiMBj^^H^B|^^^^^^BMj]IMHWH

stuck i heisen og vifta svikter.”

mmm

SiBSiESliailMBMBiBMBBMiMMHBMffi

EIHhHiIIHH

ut på sekstitallet, som har fått oppmerksomhet først i ettertid på grunn av sin råhet, brutalitet, kynisme osv.

BF Bllli*P SSO TU 1H fl Blil C |IU IV fl ... ,. , , fl Kjendiser er bare mennesker av

Hva er de tre beste merseybeat låtene i

kjøtt og blod, akkurat som deg og

følgedere?

del av konspirasjonen. Ikke la deg

best’ Tre anbefalinger og gode sjangereksempler er imidlertid: “Cavern Stomp” med The Big Three, Tm Gonna Sit Right Down And Cry Over You" med The Merseybeats og “Shaking Feeling” med The Swinging Blue Jeans.

fl fl B B

av menn med hvite frakker. Men fordi det er så lite penger i norsk TV, 5e |ger de oss defekte prototyper for e n billig penge.

Herernoen eksempler.

Er det noen estetiske krav for en ekte merseybeat-fanatiker? - Krav og krav... det er jo en viss estetikk knyttet til tiden, og for oss har det en viktig betydning for å gjennomføre et slikt bandprosjekt. Drainpipes, chelseaboots og ikke for langt hår. Estetikken til det tidlige sekstitallet har på mange måter mer til felles med slutten av Hsom femtitallet en littenn atypisk medbeatmusikk, 1966, naturlig fra litt nok.lenger Vi

B B fl

kopi

fl fl

Pia "Haraldsen" (Stakkarslig bitch på TV, steniese av Sonja) Mangler helt pigment, diksjon, intelligens og seksualdrift.

tvinger oss ikke inn i noen kostymer, vi tar på oss det som gir oss den viben vi prøver å

I Culkin fl 0RIGINAL (Avdanka og alkoholisert

||mpfåtllB||]| j

skape, først og fremst for vår egen interesses

_ __ ll

I Nicole Richie B orig.nal (Rj ch bitch på TV, datter av B Lionel)

barnestjerne)

Kristoffer Joner

Hvem er Peter Berry & the Shake Set? - Peter Berry & The Shake Set består av: Peder Bernhardt (gitar og sang), Per Øydir

eks. amerikanske r&b eller rock’n’roll låter som “Some Other Guy” (Richie Barrett), “Hippy Hippy Shake” (Chan Romero), “You

Har dere vært mye i Liverpool? - He he, sant å si tror jeg vel ingen av oss har vært der noen gang! Vi har jo smått anglofile

fl fl fl

(bass), Bjarte Agdestein (gitar) og Magnus Forseth (trommer). Gruppen har eksistert i 3

Can’t Sit Down” (Phil Upchurch Combo) “Shimmy Like My Sister Kate” (The

trekk, men jeg er ikke så tiltrukket av den turistifiserte Beatles-pakka, med allsang av

1/2 år, og spiller en så autentisk som mulig

Olympics), “Leave My Kitten Alone” (Little

Yesterday og Hey Jude. Det hadde imidlertid

merseybeat, anno 1963/4.

sikkert vært fett å dra dit og oppsøke noen steder med litt mer subtile referanser til beatmusikken.

B omGINAL (Sveriges svar på Pål Bang B Hansen)

Men hva er Merseybeat?

Willie John) etc. listen er lang.) Hva skiller det fra f.eks Brum Beat eller freak beat?

- Merseybeat er egentlig ikke annet enn beatmusikk (altså den britiske popuiærmusikken i kjølvannet av Rock’N’Roll, tidlig på 60-tallet) fra Liverpool.

- Brum Beat er Birminghams forsøk på å markedsføre sin musikkscene på tilsvarende måte. Det prosjektet har definitivt ikke fått samme betydning som merseybeaten. (Rolv

Var alt mye bedre før? - Nei, sannsynligvis ikke. Musikken var definitivt bedre før, synes vi vel å merke. Man

Navnet kommer selvfølgelig fra elva Mersey. Uttrykket merseybeat henger også sammen med den toneangivende musikkavisen “Mersey Beat” fra Liverpool tidlig på 60tallet. Liverpool greide å markedsføre musikkscenen sin gjennom ågi den et navn. At verdens mest kjente popgruppe vokste ut fra denne scenen har vel gjort begrepet ytterligere kjent. Det var et aktivt musikkmiljø, og plater som sjømenn hadde med seg fra Amerika ble populære favoritter på Cavern Club, og var med på å gi merseybeaten sin musikalske utforming. (F.

Wesenlund som jobbet som plateprodusent for Philips i Norge, prøvde jo pa samme måte å lansere begrepet Bergen Beat!) Jeg kan ikke umiddelbart høre forskjell på en Brum beat og en Merseybeat-låt, men “Merseybeat” har jo også blitt et begrep som brukes på musikk med det samme soundet og de samme egenskapene som Liverpoolgruppene, men som ikke nødvendigvis kommer fra Liverpool. Freakbeat er et begrep som har oppstått først i nyere tid, da yngre generasjoner har begynt å grave i de gamle platene. Freakbeat kan ka ra kte rise res

kan jo ikke velge hva slags musikk man liker, den gamle musikken vekker en genuin og umiddelbar entusiasme i oss, og bandet vårt er egentlig bare et utløp for det. Det er samtidig fint å ha en romantisk idé om at man hadde trivdes bedre ien annen tid, når man synes ting er kjipe, men en dust var nok like mye dust i 1964, og det var sikkert like mange av dem da. Peter Berry & the Shake Set er ute med debutalbumet Wildberry Shake! (Teen Sound) nå. Lær mer på 48timer i Liverpool, side 18

B B B B B B B

K0PI

(Avdanka alkoholiker og i ms jerne) ,,. ,, „ 'fHi&f mn °

Orvar

K0Pi

Han duden fra Filmplaneten (Norges svar på Pål Bang Hansen)

Rollespilldysleksi samt en mystisk avart av Tourettes som medfører ukontrollert babling om "kultfilm".

B Martha Stewart B original ’ (Engel med skit på vingan) B fl

Toppen Bech K0PI ™ (Skitkjerring) Defekt volumkontroll.

NATT&DAG / MARS 7 ]

“Pakkis; det er altfor kaldt, jeg tenker på Polar-sirkelen. Staner ruller liksom varmt over

* W

F \å

utdanningsfjernsyn fra åttitallet ganger ti. En tvungen form for integrering. Kan de ikke heller presentere nyheter på urdu og vietnamesisk? Det hadde vært mer matnyttig integrering. Apropos: hva synes du om “NRK-pakkiser”? Har de en skjult agenda vi bør bekymre oss for? Eller er de bare drit kjedelige, sånn som hun Mah-Rukh Ali?

mm,

- Jeg frykter de folka der og det de prøver å få til. Hun Mah-Rukh Ali er jo kjempeflink og søt. Hun gjør ikke noe nummer av at hun er staner, liksom. Men det var jo en periode her da alle avisene skulle ha sin hus-staner, som selvfølgelig skulle skrive om stanerting. Argh! Det må finnes et tredje alternativ. Av og til virker det som man må velge mellom å være krigsskada somalisk gangster, eller en sånn hyperintegrert vellykka kar... Det er flere av oss som vil og må bryte dette mønsteret, som bare vil henge rundt med likesinnede, uten på død og liv å måtte bevise så mye. De NRK folka får det til å virke som at man må lykkes på en heltfucked måte. Hvem er Norges mest integrerte innvandrer? - Kong Harald!! 3. generasjon. Hvem er Norges mest irriterende innvandrer? - Han Noman fra NRK. Eller forresten, han somalieren fra Kristiansand som ba somaliere

om ikke å flytte til Grønland. ELLER ... han fyren som stilte opp i Dagbladet som Norges mest integrerte staner, han IT-grunder’n med norsk kone som gikk turer i “Marka”. Altså, turer i “Marka” OG norsk kone? Når jeg tenker meg om har jeg for så vidt ikke så mye imot han Noman engang, det er bare tittelen på boka hans som provoserte meg så voldsomt; Ola Noman. Det er så bad taste som det går an å bli. Hvorfor er voksne pakistanske menn alltid så mutte? Har de mistet livsmotet helt, eller er de bare litt sånn sorgmuntert desillusjonerte, sånn som Bill Murray i de sju siste filmene sine? - De er lei. De kom hit og herja som faen på søttitallet, så dro de tilbake og henta koner når de skulle slå seg til ro på åttitallet, men nå er de slitne og leie. De vil hjem igjen. Liker ikke kulda og har dårlig råd her hjemme, mens de kunne levd som konger “der hjemme”. Problemet er at kona ikke vil dra. Nå er de stuck! Stakkars, Er alle norske jenter horer? Sånn egentlig? - Nei, og nei. Er det slik at mange pakistanere føler skam over at foreldrene deres kom hit som fremmedarbeidere?

raJfHE^r

ville vi i Natt&Dag gjerne slå et slag for Sett i lys av den forbrødring og senere dialog. tids Men hendelser for å være ærlige kjenner vi ikke så mange innvandrere. Vi er redde for imamene og b-gjengen. Og de velfungerende, godt integrerte innvandrerne er så fordømrandes kjedelige. Vi henvendte vi oss i stedet til Kashif Iqbal - DJ, skribent, utelivsentrepenør og pakistaner, for å få svar på endel ting vi lurte på, en gang for alle.

Er du muslim? tunga. - Hallo!? Jeg heter Mohammad Kashif Iqbal. Det får være grenser for naivitet. Har du noensinne brent et norsk flagg? - Nei. Det er ikke lov å brenne symboler, Det lukter jo så jævlig vondt av brente flagg også. Kan de ikke brenne essens i stedet? Man kan jo saktens lure på om det var orkestrert av flaggfabrikanter, det der, kanskje de brant inne, hehe, med mange usolgte flagg?

Dette intervjuet er tenkt som vårt bidrag til dialog og godt naboskap. Så; hvordan går det, vår gode venn? - Det går bra, bortsett fra at jeg har fått en magebakterie, h-pylori. Det er forløperen til magesår. Au. Holder du på med noe spennende om dagen? - Jepp! Jeg vurderer å starte en ny bar (Iqbal startet i sin tid Sikamikanico, en av Oslos første kaffebarer/utesteder, et viktig sted for engere deler av klubbmusikken, journ. komm.). Dessuten skal jeg skrive en reisebok, som kommer på Damm neste høst. Det er en tremåneders reise gjennom Pakistan og Kina, ved siden av en indre reise, så klart. Har også planer om noen nye sprell med Kjell Society, bl.a. en ny onsdagsklubb på Dattera til Hagen, i Oslo.

Hvorfor bråker pakistanske gutter alltid sånn på kino? Og hvorfor kommer de alltid et kvarter etter filmen har begynt? - Jeg hater det sjæl! Deporter hele gjengen til Danmark, sier nå jeg. Det kommer kanskje av dårlig selvtillit pga manglende smegma? Seiv om jeg ikke helt skjønner hvorfor smegma skal være noe å trakte etter. Er det sant at alle nordmenn, “pottiter”, lukter svakt, dog kvalmende av melkeprodukter? - Jeg har faktisk merka den melkelukta ved noen anledninger. To ganger, for å være nøyaktig. En blanding av melk og pølselukt. Men aldri på jenter, de lukter jo så godt! Jeg tror de ruller seg i en timoteiblomstereng før de går ut. Er det sant at pakistanere tørker seg i ræva med venstre hånd? Fremdeles?

Når er det riktig å bruke ordet “pakkis”? - Hm, det er vel bedre å bruke ordet "staner". Pakkis; det er altfor kaldt, jeg tenker på Polarsirkelen. En gammel kollega fra Sika pleide å si; “Peil deg opp til Bardufoss, til pakkisen din”. Staner ruller liksom varmt over

- Mhm. Men er det sant at alle nordmenn har bremsespor i underbuksa? Ja, det er det. Et av mine verste barndomsminner er fra en skoletur i 6. klasse eller noe. Jeg fikk helt sjokk da jeg så en gutt i klassen med bremsespor, det var så gross. Holdt på å kvæle’n. Hvorfor

f 8 NATT&DAG / MARS

vasker ikke norske gutter henda etter at de har tissa? Nei, jeg skal fortelle dere litt om stumpvaskinga, der dere slutter etter å ha tørka dere, vasker vi deretter stumpen, og så tørker vi en gang til. Vi er to steg foran dere. Hvorfor vil ingen, og da mener vi faktisk så og si ingen, pakistanere gifte seg med nordmenn? Er ikke det rart? De vil gjerne bo her, men ikke blande blod med lokalbefolkningen? - Jomen; kom igjen, da! Jeg er klar. Det er bare å skrive til kashif@kjellsociety.com, send med bilde. Jeg har sittet her og holdt på å dø av ensomhet i mange år. Er jeg nødt til å reise til Russland og skaffe meg en importkone, sånn som andre gjør? Nei, Kjell needs love. Hvem er minst morsom av Shabana Rehman og Lisa Tønne? - Shabana. Hun fins ikke morsom. Seiv om hun er en stemme i offentligheten, som har all rett til å bli hørt. Og seiv om hennes eneste agenda er å bli kjent. Greit det, forsåvidt. Men hvis det var jeg som hadde tvangskyssa Valgerd Svarstad Haugland, hva hadde skjedd da? De hadde pælma meg i fengsel. Hva er typisk norsk? - Er ikke det et TV-program om språk, da? Og spritessens i dagligvarebutikken Det er essensen av Norge. Ser du, og innvandrervenna dine, på Migrapolis? -Jeg er livredd for Migrapolis. Det er terror. Den fysiske reaksjonen er at jeg begynner å skjelve. Så begynner jeg å svette i hendene. Og til slutt truer hodet med å eksplodere. Det er som svensk, velmenende

- Nei, jeg tror faktisk det er helt omvendt. Den første generasjonen var arbeidsinnvandrere, de jobbet hardt med å bygge opp dette landet! Nå sitter de og skuler stygt på ungdommen som farter rundt i Buffalo-sko og tater seg. Hvordan var oppveksten din, var de norske ungene kjipe mot deg? -Ja, selvfølgelig. Det var ganske vanskelig uti Enebakk der. Jeg var mobbeoffer fra jeg flytta til Enebakk fra Ljan i midten av 6. klasse til uti 9. klasse. Hva er egentlig så ekkelt med svin, siden dere muslimer ikke eter det? - Det er forbudt. Ferdig med saken. Akkurat som nordmenn fra urbane strøk ikke gifter seg med fettere eller kusiner. Du gjør det bare ikke. Hvor sinna ble du, som moderat og moderne muslim, av karikaturtegningene av Muhammed? På en skala fra en til ti? - Da må jeg si fem. Terningkast 3. Er det grunn til å frykte utbrudd av den tredje verdenskrig på grunn av konflikter mellom islam og Vesten? - Nei, men jeg har litt trøbbel med å stole på europeere. De startet den forrige. Og den før der. Ingen i verden har laget mer faenskap enn kristne europeere. Med et mulig unntak for Djengis Khan. Er ytringsfrihetens grense nådd? - Nei, men provokasjonens grenser begynner å nærme seg. Og Vesten er jo verdensmester i dobbeltmoral; et aktuelt eksempel er da prestestyret nylig utlyste en konkurranse som gikk ut på å lage vitsetegninger om Holocaust, og kulturredaktøren for Jyllands-Posten sa at han gjerne kunne trykke dem i sin avis. Da ble han plutselig sendt på en liten "ferie” av eierne sine, som hadde stått last og brast med ham i ytringsfrihetens navn hele veien. 0

«j2£>-

i-—

-VHF-

M'f/ 4 ;M \ > *. 'i^a .. <jt-.

a / j

v.,

S / Xx tip ”V

** '^wil"'

......

jjx

t~*^\

~~~ *

' jMjk |

jsfc.

.%-••>•

.V .

•

;

" ,

'\-.J&j3BBE$&'

-’ Jwjj8gwP(v^^^j^^Bfe^8B|BWat]|L3BB|BWWt|fcy. -Æp--’,

iöiS®S®5S ® ¥ws :; : i-5!#|ö'44'ä

VIK

'••.«'^' r

- '

•'sK: .

it—StottBk&F

:.• l^jjSfåjLi&fr'

'l,YåWB

'BBMBBBj

-' 4^AØW^XiA^A(j'øii>d ! |^^BBMM^pE[P':

,f,.-j

. «i

' • 'v- . "•. ;'.

wmåKmM

ttikS 8

:( ; .'. . EiPlBl I -

-•.* mv n

iék

7^?’%TSV

iMk

;l im

|||jhL I-ÆMmW

-jJi vs*å§ '

t\ 'sf@iSflfc-i

j^Ék

" ’

.^i 1 1 \r -f' ’ - - V&Trkfø*-ilffiwfiff*;f''>' tØB}

\ x^IKaÉlÉMåi - Hp^PS:^^^^9hI

night of the liuing deod

TEKST MIRIAM PRESTØY LIE FOTO TOVE SIVERTSEN

Femti timer med satanfilmtitting og store mengder voldelige playstationspill har vippet Lisa C.B. Lie og Stina Kajaso over i et psykedelisk univers. De to jentene utgjør performanceteaterduoen Sons of Liberty, som snart har premiere på forestillingen “God hates Scandinavia”. Skumle filmer og skytespill gjelder I dette tilfellet som kunstnerisk research. Rarmmehistorien handler om de to vampyrhorene Dracula og Ruccola som bor i temaparken Draculaland, hvor de flår og spiser menn foran tilskuere. Fordi de både har spist og tatt på flere b-kjendiser i sitt flere hundre år gamle liv, har de blitt et populært pilegrimsmål for turister. I de siste timene før dommedag legger de to vampyrene ut på et korstog for å finne en ekte stjerne, en hellig gral. Hun heter Amelie fra helvete. - Det er en industrirockmusikal med mye religiøs symbolikk. For oss er det en stor utfordring å lage en musikal, siden ingen av oss kan synge eller danse, men vi er mer opptatt av at intensjonene skal være tydelige enn at publikum skal elske resultatet, sier jentuten. f 10 NATT&DAG / MARS

Lisa har bakgrunn som skjønnlitterær forfatter, sist ute med romanen Armløs slår tilbake på Oktober Forlaget I fjor. Jentene jobberfrem forestillingen fra idéplan og i motsetning til andre litt selvhøytidelige kunstnere, har de ingen problemer med å innrømme at de stjeler fra sine inspirasjonskilder. - Vi jobber mye med å gjenskape scener fra filmer. Det ligger et stort komisk potensiale i å overføre prinsipper direkte fra lerret til scene. Når vi arbeider med en forestilling endrer vi arbeidsmetode nesten hve r dag. Ofte jobber vi ut fra regler som f.eks. “nå er det ikke lov til å le” eller “om å gjøre å se bra ut”, eller vi påfører oss seiv fysiske begrensn inger. Ved siden av å skrive og improvisere, har vi bestemt oss for å komme oss ut blant folk hver fredag. Vi har en regel om å vise noe, uansett om vi har ferdig materiale eller ikke. I det siste har vi sunget på et gamiehjem og filmet på Norsk Folkemuseum i hollandske tresko. Vi har også et tequilaritual som vi snart må prøve ute blant folk, kanskje på Nesoddbåten, advarer jentene. Stina og Lisa møtte hverandre da de begge var elever ved skuespillerutdannelsen på

Scenekunstakademiet i Fredrikstad, og dannet Sons of Liberty omtrent da de skjønte at de lo av de samme vitsene. Nå bor de sammen,

jobber sammen, deler en stor idebank og har en lang liste på hjemmesiden sin over felles interesser innen musikk, tv og film. Blant annet rommer den deres eget videoarbeid "E du ikkje reidd førr at æ ska rævpul dæ med piasawakosten?”. Deres første profesjonelle produksjon, “duell” ble raskt hyllet av publikum og kritikere som “en ny sjanger!” og “politisk teater med Sélvironil”, med en estetikk som fikk tankene på sporet av Øst-Tyskland midt på åttitallet, billig parfyme og cheesy samleplater. Med “Duell” tolket jentene helterollen i vår populærkultur. - Nå har vi laget en dystrere og mørkere forestilling. Den handler om levende døde. Norden er så gledesløst og dødt. Noen ganger kan man ha lyst til å tenke “Nå bare går jeg ut på gata, så skjer det noe”. Men det skjer aldri noe uventet, folk går rundt som ferdigprogrammerte zombier. I “God hates Scandinavia” har de to

vanskeligheter på jakt etter noe som er ekte. - Vi tror at mange mennesker savner noe i livene sine. Gjennom historien har man kommet opp med ganske mange kreative torturmetoder for å skade andre, nå er det kanskje vanligere å finne fantasifulle måter å skade seg seiv på. Vi har for eksempel funnet informasjon på internett om folk som har tatt livet sitt med engangsgrill. I en forskningsrapport fra USA hvor de intervjuet folk som hadde hoppet fra Brooklyn Bridge - og overlevd - om hva de tenkte da de hoppet, var det urovekkende mange som svarte at de hadde blitt slått av hvordan alt i livene deres nok kunne ordne seg - bortsett fra det faktum at de nettopp hadde hoppet. Hvordan forholder folk seg til virkeligheten da? Kanskje er det naivt, men teater er en god måte å formidle et syn på livet på, fordi det er så direkte i møtet mellom publikum og scene. Vi har lyst til å være som slitsomme alarmklokker, forsøke å vekke folk til å tenke

vampyrene gjennomlevd flere hundre år uten å bli forstått av omverdenen, i tider med katolske inkvisitorer og hekseprosesser. Endelig har de kommet til en tid hvor de opplever aksept og suksess, men så er ikke det nok. De kjeder seg, og for å motvirke nummenheten trosser de mange

litt annerledes, avslutter Sons of Liberty. 0 Son of Liberty spiller forestillingen “God Hates Scandinavia" på Black Box Teater fra 30. mars. De viser også utdrag på Ladyfest, 8. mars

Pr - v " *

fly

! - *1:

Tr'" 'ÉEjWmref

-V ?s ,

Best på utdanningssøk

(iiåS

!-"

mm m «TäA?

i »«il (MM-M

sre

mmm V

l ; iiI t ’

wmm

iSaS] B 3 KTlII iR øitmtts.

oX&islillsKSflB

Cillfl

N I r !'V(0

rnmmEmmmm

1 & IB

* f>

m 1

m m

I 'i ' gi gra H

®5

SIK L*J

m a S

[ 12 NATT&DAG / MARS

gra

]

UÉ

v % JM <IP*V

i i \

S l»I38Eli»j Ci &

m S

m a

HMB 'u

Saumi® I

i r

I S

1 {> s m i

E I

ebsebsee E

as m

S S

i H

1 i

1 &

1 æ

SHlGJiMs

I E

[»JISSbBSB!

HUS

SHlsa

, V'

s LI

fj,

“

M NAT&DG

/ MARS

]

[%-'

*~’ r r

wi,^J

/,’*?£'*

’'-^r- :

;-'4\;'Sf

/': .! ;5r-<£55? - -'^JBfc5C":: :~ 3c, BS?

•

;‘

.- 1

>-Wa

;\;5n?W.- •

JS55S

~^5**_/-:

t^**-

TEKST HEDDA MARIE KAUPANG FOTO MONA ØDEGAARD

Reise til nattens ende 24 timer i en heis To jenter. Et døgn. En heis. Mange muligheter. 11.58: Med et magnetisert do-kort til nødende stunder, la vi ut på våre livs lengste heisreise i Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo, nøyaktig klokka 12.00 en iskald januarlørdag. I løpet av disse 24 timene, skulle vi fraktes opp og ned mellom 14 etasjer med øyne og øre på stilk. Selvfølgelig kan en stille seg det enkle spørsmål om dette er en passende ting å gjøre, eller hvem faen er det som egentlig gidder å stå i en heis i et helt jævla døgn, men disse spørsmålene slo oss i bakhodet først i etterkant, altså for sent. 12.07: De aller første skapningene som entret den gylne liften, stammet fra en annen, men allikevel samme planet. En håndfull vester, fleecegensere og sjeldne skjeggveksten var alle på hotellet i helgen for å overvære en snekkermesse. Dessverre var disse særdeles lite snakksalige, og heller av den sorten som ofte bar på kaffekopper, skruer og annet ruskrask. Men en skal aldri ta noen 14 NATT&DAG / MARS

mennesketyper for gitt, og til vår store fornøyelse og jubelrop, smuglet en ekstra grei mopedselger, med snurrbart, med seg to ferske wienerbrød fra hotellets buffet til oss. Kjappe kalorier var definitivt vår venn i løpet av turen. 12.53: Misunnelse var et hett tema passasjerer i mellom. Den minste, men mest verdige uttalelsen det er verdt å nevne, var mellom to kvisete jenter med hår blekere enn elfenben, og hvis ansiktssminke var påført med sparkel. - Fy faen, jeg hater Morten! Får ta å råkline skikkelig med Nicolai etterpå, as! Om ikke hevnen var søt, synes vi derimot at planen var en ærlig sak. Dessuten er nok denne Morten en skikkelig snilepikk uansett, 14.23: Ikke lenge etter at rushet fra en massiv felleslunsj hadde lagt seg, kom dagens første kjendis. Det luktet ganske godt, som en frisk bris, da Rune Larsen steg inn i vårt portrom.

Mange förbinder ham kanskje med en viss sang om kjærlighet (på pinne), hvor han lager en finurlig lyd med fingeren i munnen. Men denne gangen hadde han ingen fingre i munnen. Han smitte bare, han smilte og luktet friskt. - Et helt døgn i en heis? Min datter gjorde forresten en særoppgave i journalistikk en gang på hva som skjedde inne på et dametoalett. Det var også, som deres sak, eh.Jnteressant! Grei kar, han Rune. 15.19: Akkurat da vi var som mest tissefrengte, trengt opp i hjørnet av heisen av et drøss barnefamilien var det en plugg med blanke øyne og korte pølsefingre som satte standarden: -Mamma, æææ må bæsje! (tung pust) Rødfargen i ansiktet hans reflekterte sannheten i hans ord. Han var en tikkende drittunge i en heis, og alle ville vi ha ham ut derifrå.

15.34: Den første seksuelle trakasseri ngen, fortsatt litt usikkert om dette var noe selvforskyldt, kom støtende nok allerede i halv firetiden. Den hadde sterke bånd knyttet til vorspielene som fant sted i diverse etasjer og rom kun en drøy time senere. Og for å få full alkoholvaluta for penga, foretrakk flesteparten av hotellets besøkende å traske noen ekstra meter til nærmeste matbutikk. Ikke vet vi om dette var helt sant, men en mann fra Biri påstod at kompisen hans fra Alta, som skulle være med ham på Kiwi for å kjøpe øl, aldri hadde vært i storbyen, eller gått på asfalt før. 16.01: Til vår store fortvilelse begynte sukkerhungeren og hetetoktene å melde seg allerede etter kun fem-seks timer i oppreist stilling. Akrobatiske tidsfordriv ble utført uten særlig mål og mening, og vi lot heller svetteflekkene og den reduserte oksygenkvaliteten omfavne oss.

i'1 i!>i(i Ho

> i.'1 \Ä ] V'"'! ! t}' ! i(' (' i 1 ix ; ' : W-- 1 yV-iV''

$V>:'

;v->

s? iVT

-••»f _|L. «* x

'£&$.$ * ?? }

ife bl

• ; -1

,;-v$r*"'

%fcr-

;SfÉ|f|

iÆBr\W’iL

•

•* ,i- «' £$J' >» 'f, I

rt- '

’~ ’

t* “ <*-

- r ifTiini iWirumni-in-

>'j‘-,’ MÉ§

.)>./-É §f

'.' " M

1 *

iÄåf

"’'' x

\3mm

7 ’’, -1 v»

<• '„3jÉ'|j É lÉ , 1 :''' 1:

“Rödfärgen i ansiktet hans reflekterte sannheten i hans ord. Han var en

/-"

. .

' ;-;• ~ 'JJIPJtllMBB ij| r l®^ P

'wiiSw

v := fcjg?

18.57: Noen timer med dødtid gikk oss heis

Twinings teposer som visittkort, introduserte

unna disse drogene, foriot han oss, og en neve

forbi. Og ikke lenge etter at sola bleknet bak Oslo City, ble vi kalt landkrabber av barn med plastikksabler, og ei lita jente brettet ned leppa og forklarte hvordan hun hadde satt fra seg melketennene sine i pizzaen på Peppes. To fruer fra nord ville heller diskutere heiser

de seg med at de kom fra TVNorge, og hadde lyst til å lage et innslag om oss for lokal ny hetene. Men spørsmålene de stilte hang verken sammen eller på greip, og vi lurer fortsatt på om det lå noe langt mer snuskete bak enn hva både Twinings og TVNorge på en

generelt: - Har du tatt heisen på Plaza? - Nei. - Ikke? - Nei, den er jo stengt den nå. Den som går utapå, vet du. - Å ja. Det er ganske rart å kjøre på utsida liksom. - Ja, ja. -1 begynnelsen var det helt sykt, nesten! Jeg prøvde å få med meg ei som ikke likte heiser i det hele tatt til å ta den. Hun ble jo med til slutt da.

dårlig dag, representerer.

seksuelt frustrerte kvinner og menn, tydelig skuffet over kveldens utfall, snublet inn. En sliten fyr i overgangsalderen var et av mange triste tilfeller. Etter å ha iglet seg innpå Natt&Dags utsendte, som høflig avslo trekant, gikk han av i 12. etasje og skreik ut i hallen av sine lungers fulle kraft; - JEG VIL PULE!

20.02; De vorspielberusa menneskene som til nå hadde latt vente på seg, ramlet ut fra alle kriker og kroker, og heisen gikk som aldri før. Gjennomsnittspromillen på passasjerene hadde hatt en solid stigning de siste timene, og plutselig var alle venner og vel forlikte. Noe så overfladisk. Sjekketriksene ble utprøvd og loslitt i heisen, før de alle forlot oss til fordel for kveldens mange muligheter. Igjen lå kun en tykk tåke av kåthet. Det var nesten litt søtt, vi ønsket dem lykke til. 23.59: Da et slags TV-team med et gedigent filmkamera valset inn, ble vi mer eller mindre målbundet. I bare sokkelesten, og med to røde 16 NÄTT&DAG / MARS

JBjHBy

'V dBH^1 'M>/

«g.

v* V'1*#'

00.36: 1 fine dresser, holdt fire veletablerte herremenn oss med selskap gjennom ti etasjer. Den ene av dem kom tilbake fra lobbyen med en blomsterkvast han stjal fra en vase i samme etasje, gikk ned på kne i heisen og fridde til reportasjens fotograf. Hadde det ikke vært for at ungkarene skulle rekke den siste utepilsen, hadde det blitt giftermål på flekken, 03.30: Kveldens Alarmpris smeltet ut i noe mørkere enn natten, og både deltakere og presse vendte tilbake til hotellet for åfå seg noen timer på øyet. Etter å ha gitt Svein Berge (Röyksopp) skyss opp til rommet sitt, ankom en lubben NRK-ansatt som påstod at det å ta bilder av oss, var vel så interessant som å fotografere under selve Alarmprisutdelingen. (Vi tror fortsatt at han løy, den slampen.) Alarmvinnerne Purified in Blood satte fra seg et bandmedlem i heisen. Et svært snakkesalig bandmedlem, som trykket på alle 14 heisknappene for å fortelle oss om anabole steroider, og hvor dårlig disse stoffene virkelig er for enhver, hvor forvrengt kroppsfasong en kommer til å få, for ikke å glemme alle de gule kvisene på ryggen. Ved å love å holde oss

04.21: Rundt halv fem om natten, entret en så vidt kjønnsmoden trønder. Den dårlige holdningen hans sa oss at det lå flere enn et par pils bak. Og da heisen slo seg vrang mellom to etasjer, bleknet ethvert håp om å få gjennomført storyen, og se mor og far igjen. Det finnes kanskje ikke noe mer irriterende enn en drita trønder som ler og prater om at han skal røyke seg en feit en når du er stuck i heisen og vifta svikter. Men helt ut av det blå, gikk brannalarmen på hotellet nøyaktig ti minutter senere. Og som i en lavbudsjettert norsk actionfilm, fikk vi vrengt opp heisdørene og løpt ned trappene sammen med resten av overnattingsgjestene. Hvilken timing! Pyjamasbarn og nachspielkonger hutret utenfor i kulda, inntil det ble klargjort at det var falsk alarm grunnet røyking på ett av rommene. Sikre kilder sa oss senere at den saftige boten på 15000 lakener gikk til noen hasjisjhuer som hadde “glemt" å åpne vinduene. Folk strømmet tilbake til sengene sine, og i løpet av en drøy halvtime, var vi tilbake på plass i kjente omgivelser. 06.08: I sekstiden, etter at Röyksopp-medlerm nummer to, som fraktet med seg noen av det

, største vi har sett av en sprudlevannflaske, kom det personlige forfallet sigende. Både psyken og fysikken ble satt på prøve. Da de første frokostgjestene stavret seg på bena en drøy time senere, var det null krutt igjen i kroppen. Folk sov lenge, de aller fleste, forbi morgenmaten. 09.53: Allerede i titida begynte utsjekkinga, et kaos uten like. Natten hadde lobotomert gjestene, tørre vitser uteble, og ingen torde se hverandre i øynene. Dårligere stemning skal du lete lenge etter. Vi, derimot, var ved godt mot da vi skimtet lyset i enden av tunnelen, og visste med oss seiv at om knappe to timer var vi ute av heisen og på et underlag som stod i ro. Et bakkeplan som verken svaiet eller laget sjø: Nye 24 timer på Oslo legevakt sto for tur... S

1K B R

KpP

||||p %|jlfc

RB i»- . Iftl n ili 4A "% 1| ®

iR -'

Bl- :! : *%& • if

-iag| rbSHHFK •

A-fI|l' -

HB *®

—I |J

-f

_JpF

1111 ;A # Jf * rmSBtr'

...

•x/x ~ Bp*

ri'

„• É'V i

1|§

'* jÉMtefefc,

' ^JSjjfii lli^al

jBRBHÉÉKtttftts&~’'' ätfÉjHMP j

il1&

i|»;

f ;;

Æ Æjl - H

Hi n li 1 ' IB i I

I! mmmm V **

—

” **' 11 * —"

' *'

j «I»!'

•[JIJIIO"»» www.alma-de-cuba.com i Korova I 52-54 Fleet Street | Liverpool i | www.korova-liverpool.com

iverpool er så mye mer enn et fotballag. Det er to fotballag. Ogen masse unge nordmenn med gitaren TEKST OG FOTO: NILS ANKER, AUDUN VINGER Z Z ABOVE US ONLY SKY”, står det å lese m flere steder på den lille flyplassen i Liverpool, hvor vel nesten utelukkende budsjettflyselskap letter og lander. Faderullan, det er da en velkjent strofe, den er ikke fra Bibelen, såpass har vi skjønt, men hvor? Det er John Lennon-tema, overalt ser du strektegn inger av ham fra hans "lmagine’’-periode, med de runde, litt døve brilleglassene som en evig karikaturmarkør plassert midt i trynet. Det er dog ikke bare over oss det bare er luft. Rundt oss er det heller ikke så mye å se. Ingen lokale, ingen turister. Knapt en eneste full fraskilt fotballturist var å se på flyet, kun en vakker ung mor, og taxisjåføren spør oss da sporenstreks hvorfor vi er kommet til Liverpool nå; her foregår det ingenting. Vi burde heller komme i helga, det er da Liverpools innbyggere prøver å sette pris på livet, og hygge seg. Så er det da også grim her oppe i nord-England, det er noe man har blitt innprentet gjennom mange år. Fabrikkpiper, arbeidsledighet, dårlig kosthold, kjedelig sexliv, binge drinking, fotballstjerner uten lokal forankring, fulle ungjenter i pumps og topper med utringning, bacardi breezers i hånd, med en høyrøstet guttegjeng traskende etter i piquetskjorter, til tross for at det er midt på vinteren. London er, eller i det minste var, en av verdens mest definerte storbyer, men alt annet på De britiske øyer er ifølge myten usofistikert, plumpt, grovt og grått. Det er kanskje derfor Liverpool har gått så kraftig inn i kampen om å bli tildelt europeisk kulturhovedstad-status. Det er en del av et gigantisk image- og omdømmeløft. Liverpool var tross alt en mektig by i England tidligere, og har arkitekturen, museene, historien og menneskene å vise til. Og fotballen, hvor er den? Omnipresent. Til tross for at kulturbyåret ikke er før 2008, er det svært synlig i bybildet allerede, det er bygging av Harvey Nichols her, nye kulturhus der, shoppingsentere der, og offisielle bannere henger overalt, enorme flagg som for ivrig å signalisere for omverdenen at de nå er på rett kjøl. Det verdenskjente Albert Dockshavneområdet er et veloljet eksempel på dette. Her finnes en rekke lounger, restauranter og nattklubber, som f.eks Babycream, men det er noe Aker Bryggeaktig over det hele, som gjør at det er best å 18 NATT&DAG / MARS

være her i lag med lokalkjente, det er litt for personlighetsløst uten. Vi rekker en pliktskyldig trask gjennom det vel så verdenskjente Beatles-museet. Her fokuseres det veldig på bandets tidlige periode, mens de fortsatt var Liverpool baserte, egentlig en noe skuffende opplevelse, til tross for den ekstreme musikkhistoriske viktigheten. Litt interaktivitet er det dog i at du kan se gjennom brillene Lennon hadde på seg da han skrev nettopp "Imagine”. Tankene går umiddelbart til det Roland Barthes skrev i Camera Lucida, om et fotoportrett av Napoleons lillebror Jerome; “I am looking at eyes that looked at the Emperor.” Disse tankene forfølger oss mens vi bokstavelig løper gjennom Tate Modem, som har en liten men funksjonell filial her nede ved vannet, jaggu er det ikke en Turner utstilling. Men vi er for sene, vaktene vil ha oss ut. Etter middag skal vi til den offisielle Beatles-gata Matthew Street, det er der det er liv iføllge de vi spør på hotellet. De færreste stede ne er åpne, men musikken strømmer ut fra Flares, noe pumpende Motown-greier. Kan det være en vaskeekte britisk soulklubb? Etter å ha tråkket over to mer eller mindre søvndrukne briter i korterma, og kommet ned noen trappetrinn er vi inne i noe som viser seg IKKE å være et samlingspunkt for soulsinglesamlere med hjertet på riktig sted, snarere et søttitallsdisco fylt til randen av voksne alkispar, jentegjenger og guttegjenger. Engelsk drikkekultur på sitt mest typiske, masse siggrøyking, glass med cider, stygge klær, dårlig hud og sminke, og en aggressiv, atomvintersk stemning. Det stavrer rundt en “loose cannon” med en beverfitte på hodet og en lokal Cains-øl i handa. Det er vanskelig å finne ut om han er trist, sint, kåt, lykkelig, farlig eller en svirebror: en typisk full engelskmann med andre ord. Annethvert sted i den lille stubben av en gate er enten forlokkende i kraft av musikkhistorisk relevans, eller frastøtende i kraft av sin mangel av det. Det meste er tilbakeskuende, enten det gjelder seksti-, søtti-, åtti- eller nittitallet. Det meste er verdt å holde seg unna. Likevel en liten tur innom The Grapes, der de unge Beatles-gutta visstnok pleide å drikke medbragt vin, mellom settene de spilte på The Cavern litt opp i gata. Det finnes et bilde som beviser at de var innom, men det er vanskelig å leve seg inn i magien slik det fremstår i dag. The Cavern ble revet på søttitallet en gang, men

,_ .

...

J “££?

Liverpool L 2 OTD - 0151 236 2025 1 www.newzbrasserie.com

“24hoursmyarse!”

i . Babycream North Quay

det finnes en "nyoppbygget” utgave like ved, for den som måtte være interessert. Det er

I Atlantic Pavillion, Albert Dock

dere ikke. Gatelangs kan du sette deg inn i Liverpools musikalske historie, her henger plaketter, gullplater og annen memorabilia, men det er interessant inntil ett punkt, og ikke lenger. High end shopping, men det er på dagen. Da er det bedre å komme seg opp i området rundt Fleet Street/Parr Street/Seel Street, her ligger nemlig en stor ansamling restauranter, klubber, puber, diskoteker og barer, og ikke minst: her kan du treffe byens mange studenter og ungdommer, et overraskende antall av dem fra utlandet, kanskje aller mest fra Norge. Noe umiskjennelig dunk dunk-alktig musikk kommer ut fra noen suspekte lokaler, det er grått og trist fra den eme siden, men kommer du deg rundt bygget lyshår det, her er lysstatuer og irøyk og unge memneslker med oik kviser, det er jo selvfølgellig Cream, en av Englands største klubbbranding-suksesser, som setvføtgelig har svært lite å gjøre med houseklubben den har sitt utspring i. Siste tone fra et av de tilsynelatende titusenvis av lokal-indieband rekker vi akkurat å få med

Liverpool | *-3 4AE 0151 708 8751 * www.babycream.co.uk

oss på verdenskjente Zanzibar, her er det konserter hver dag. Bortsett fra eventyriige The Zutons er det ikke så overveldende mange av disse nye bandene som er så altfor godt kjent utenfor England, men faen heller. Et lite hump innom den utgamle, men livlige puben Jaccaranda, som er kjennernes favorittbeatleshistoriespot, og som knapt har blitt renovert siden. Det er like før gulvet faller sammen. Til glede for NATT&DAG-reisepennen finner vi heller et forholdsvis nyåpnet, innredningsflott og svært vennligsinnet sted like ved; Korova. Båser er det å finne her også, noe som aksentuerer det sosialt søkende ved byen. Det er tross navnet ikke Burgess-referansene som står i høysetet her, derimot er det portretter av Tina Weymouth, Richard Hell og Debbie Harry på veggene, og tvillingtårnene er påminnere om en bedre tid i New York City. “Teenage Riot” spilles fra høyttalerne, dæven døtte: der står jo han fra The Zutons!, de fleste her inne er en del av en globalisert hipsterhet, men alle her inne kan spille instrumenter, virker det som, det er noe med måten de holder sigarettene. Stedet

. * | _ I

Magnet 45 Hardman Street Liverpool 9AS 0151 709 6969

J" _i | i ! |

i .

. |

har en egen gratisavis som underbygger det positive inntrykket. Rundt i området er det forsåvidt mange steder man kan like og mislike, trasker du ned til Concert Square, som inneholder både skitt og kanel, kan du finne den helt ok Cava Bar, og en flott, semi-slick nattklubb og ioungerestaurant som heter Modo, med litt 1999-aktig fotokunst på veggene, der finner man nok en gang svært snill betjening, og halvpene jenter i utfordrende klær, og litt ungdomsklining i en krok, to jenter slåss om en unggutts gunst til lyden av Mylo, de haler og drar i ham, en kortvokst hvitkledd jente prøver å lokke ham med en sensuell solodans, men må se seg slått av tung, plump seksualitet når en british bird føyser guttungen ned på en chaiselongue og setter seg overskrevs på ham. Denne blandingen av småbymentalitet, storbyliv, vennligsinnethet, grøftefyll og glamour er et slags kjennetegn for Liverpool, viser det seg. Det er fyll og grilldresser, men også en merkbar livsglede og positivitet. Men hvordan England egentlig skal klare overgangen til alkoholservering døgnet rundt, det gjenstår vel fortsatt å se. - 24 hours my arse, kommer det bistert fra en gjeng kamerater som trasker gatelangs utenfor i regnet på jakt etter en nattåpen pub. Det er heldigvis ikke helt i gang ennå. Under hotellfrokosten setter plutselig Debbie Harry seg ned ved bordet, knapt gjenkjennelig, rødlig hår og bestemoraktig, men fortsatt med auraen intakt. Te og bønner går ned i sakte tempo, hun gjør seg sikkert klar for en lang dag med presse før en konsert. Blondie er nemlig fortsatt store i England. "The Nerves gjorde en bedre

mmtätefevm

LL I I lUrrif "

_ * I #**1:1 .jpwa|: lf

11 IDri »*1 #*% I |f I %mm 1 1#9 |Li *mmØ

4 wmmm&, te

™

UVCT er for kort til dSrliae >/ /jobberi ‘'v f , k /I Ä P f)I /x» /\/ * * / v-* / y'//CT •

fP«fsSÄ&Wffe %r%8tif$niM!ft Jfc/tf**. &4i2äÄ-rx ft^tøKrigR

|P| |

kmdcportef<t>,jc.

|y ;| S3S

»« tør K*nr e* efra ietøer «of w %(trafe* , „v/ •„

Hljt «eduw%r mtimsmrk li^pftiNiäÉ

* W<?r' W opparbeide av e6en

nciicrwe betingelser øg

sales,obber.

m!j<p

SQ $a19-S køns ulent TM

gtesSPteMi ps#É#Fr WftMni SäSWfetöh isfeftelÉE ifeågfew» tearfei&t fe% Q

•

Jgfefe-fe: V

%) Kundeservice

for jobber (AAC(A ned iWkOfMlMClAd u ' ' kundeservice —* IVVDcr

SBS IS tSSt

n ° °e utgående samtaler w , i lyse og trivelige

fra W tfl wnkc bedrifter v“ vfl i°bbe 'et team bestående av t~lo l0ka,cr ' Akersgata 34-56.

\ •Ui *»**/ ww 5Élpp >mk

sa; sæte •»<—««

WWW.HcttkataloqenMOffobb

ILi

LYSe lokaler i åkena^-t'\ K \V \

Ö s

t rukerc^îoe ,ttP mcrô a«/ L;Î /cmrstc '

sä « tø^ff .-T3 ***w, gSp:,,•mj, bestekatabat^'^' må Ö «mw»1^1 kantina,

Stor terras \r T*' nr - se**«hens9i^,ioM *ko'»»h ’ i*Vvv

daiA, ‘ «mark også?

:'#l pip Pife& Wir*»* M :|p> 'fostaaliffi 4>öåt, 'itete

stfwÄiitek** t.ÉiSfé' %t'#ih 1 tff

if£» • '•&

feMftiÉ tee

.fW

nettkatalogen.no Side 15

p———— —— — — n

•ggg

1 5 bra restauranter

t-i; /

• %

I * jpP| Ii~

'jB»a

j*.a»-

, I

4 »

~-f pi

3S R|^J 5> //

ieL ’'

&'%&

7KT,"cT^I!I!!!I!^ISSSiii3p

"IIHsbI

_ 60 Hope Street ILiverpool ivernool | LI BZ www.60hopestreet.com I London Carriage Works 40 Hope Street I City Centre Liverpool L19DA I www.tlcw.co.uk

le-

B Liverpool | L2 0XL www.heathcotes.co.uk

Simply Heathcotes I Beetham Plaza 25 The Strand

bfjJp|Bp. !|Un

| Sapporo Teppaniaki (Japansk)

• 'yf||i* '>p rlÉ

'• -"i -'”f' r4&w'vf *-Jr -*«»—

[/'V..

‘ ';

I* Fact 134 Duke VillaaAStreet 1 East Village

| _ •

•-

Liverpool LI 5AG wwwxannnrn.nn.uk www.sapporo.co.uk St Petersburg (Russisk) 7A York Street Liverpool LI 5BN www. russiancuisine. co. uk

’Ö-

k-... — — —

~fjl i V "\ f-' I' MHBM P®0!

p*m^||

#.* *fP r* 3| *'$ ‘ f|gl B& 'W * f|j

I flPÉ2»Mj*5ffi

versjon av "Hanging on the telephone””, skriver vi på en serviett, og forlater bordet. Phil, en lokal rugg med Ford Transit, fregner og dansk kone skal vise oss rundt i Liverpool og omegn. Han er opptatt av vår nordiske herkomst, peker entusiastisk på busser merket Kirkby og andre nordiske stedsnavn, forteller om vikingene og senere de mange sjømennene som har bosatt seg i Liverpool med britiske koner. Og herav en overraskelse: det noe nedlatende økenavnet på byens innbyggere, “scous” viser seg å komme av en svært lokal gryterett, til salgs på annethvert hjørne her, ja riktig: Lapskaus i sin tid et krav fra de norske nybyggere. Denne Phil prater nokså pent, ikke ulikt en ung Richard Starkey, mens mange förbigående på gata her prater svært bredt, ja ved moderat bakgrunnssumming kan man nesten tro man er i Norge, f.eks. i Kristiansund sentrum, snarere enn i Storbritannia. Vår lokalguide viser seg kjapt å representere et syn som virker ganske vanlig her borte, nærmest en del av byens sjelsliv: Den enorme uviljen mot nabo- og rivalby Manchester, og visse mindreverdighetskomplekser kombinert med en nesten fandenivoldsk vennligsinnethet og stolthet: Nå skal vi faenmeg vise dem at vi er ordentlige folk, liksom. Mens vi kjører gjennom noe som ligner et villastrøk påpeker Phil at det ikke bare er fattigdritt som bor her. Han vemmes dessuten overThatcher som i årevis

høyde

- for å ha det gøy i Parken på Hafjell, Dette og mye mer finner du bare en svipptur fra Oslo,

åmMAFTIFLI årnmr Wum ÆimmmmbmmÆmmue www.hafjell.no 20

NATT&DAG / MARS

neglisjerte Liverpool, over deg utbredte (?) oppfatning at Manchester ble mye kraftigere bombet under annen verdenskrig (“bollocksl”), og over at byen regnes som en industriby når det egentlig er en havneby. Etter årevis med sosial nød, boligforfall og veinett under enhver kritikk, har nå da også endelig styresmaktene åpnet øynene, drevet av byens nyvunne kulturhovedstadstatus. Overflaten skal skinne, hvilket betyr at hele byen er full av bygningsarbeidere og at bilveiene nesten er ufremkommelige. Det var visst på tide. Et stykke ut av byen nordover, når vi noen flotte strender, ikke ulikt de du kan slepe deg langs pä Danmarks vestkyst, eller for den saks skyld Solastranda. Her står vi og betrakter skipstrafikken, du kan kjapt komme deg til f.eks. Dublin eller Isle of Wight. Bak klittene, kommer vi til et idyllisk tettsted med det assosiasjonsrike navnet Little Crosby. Dette er britisk gammal landsbygd på sitt mest forlokkende; kom pensjonistalder, ørelappstol, en god burgunder, en våt bikkje, en tur på landhandelen med Roverens trofaste V8, peppermyntegelé og regnvær! Stas er det også å nå Penny Lane. Vår sjåfør putter pliktskyldig låta på bilstereoen, peker på denne barbereren det refereres til, det hele er touristy som faen, og ikke uten et visst historisk sus. Flott! Og apropos Beatles: man må jo spørre, mens man kjører her forbi kunstskolen til John og Stu, barndomskirken til Paul, bikkjedrittlatrinen til

— — J

Ringo etc: er det f.eks. noen McCartneys igjen i denna byen, noen nære Harrisons? Få, forteller Phil, og åpenbarer dessuten en enorm kjærlighet for Macca, en han kan virke som om han deler med resten av byen her: Paul McCartney har gjort utrolige ting for byen, donert i hytt og pine, er her stadig på besøk, den ligger i hans hjerte, ja, det er visst også skjulte (og nokså grisete!) budskap til “scousa” i låttekstene. Men er Paul elsket, er Yoko Ono tilsvarende föraktet. Vår sjåfør blir med ett harmdirrende. Det viser seg at han kjente Lennons onkel, “uncle Charlie" personlig. Uncle Charlie var en fattig, gammal stakkars bypatriot som stadig mistet synet, de prøvde gjentatte ganger å henvende seg til Yoko for å få henne til å betale en operasjon, uten hell, hun satt visst og tåkeprata utpå Høvikodden. Til slutt ramlet onkel ned trappen, havnet på sykehus mens vår venn var i Norge for å overvære grunnlovsdagen. Dagen før han skulle returnere for å besøke Charlie på sykehuset, sovnet den gamle Lennon inn. Vår venn legger ikke skjul på hvem han holder ansvarlig. Vi kjører raskt innom Liverpool-stadionen, Anfield, og det nesten spøkelsesaktige, rivningstruede og forlatte nabolaget rundt. Dette er forøvrig en tendens her i byen: gjenspikra ruter, mosegrodde hus med vekster ut av vinduene. Naturen overvinner det menneskeskapte. Således også her. De skal kanskje rive hele dritten, bygge ny stadion. Men hjertet til vår omviser ligger ikke her: Han er Everton-tilhenger, vi drar til Goodison Park i stedet. Han kjenner vaktene og det tar ikke lang tid før vi står alene ute på gressmatta, i sannhet en ganske majestetisk følelse med den tomme store arenaen rundt seg. Men noe annet fanger vår oppmerksomhet: På den lille forhøyningen opp til gressmatta, banens "ramme” om du vil, finner vi plenty av skilt med navn, årstall og ulike inskripsjoner som “a true blue”. Askespredning, forklarer Phil. De ekte supporterne finner sin siste hvile her, men de måtte dempe det litt for noen år siden asken var ikke bra for gressmatta, for jordsmonnet. Vi er også en svingom i Ringos gamle nabolag, Dingle. Her er det en skjult liten turistattraksjon som vi av hensyn til folks privatliv skal la forbli hemmelig. Området er tilnærmet slum. De to smalhanshusene Ringo henholdsvis blei født og vokste opp i, er svært forfalne, men bebodde. Det er lite som minner om vern og museumsstatus her, og City Council har endog bestemt seg for å jevne hele fattigområdet med jorda. Til manges protester, selvfølgelig. Motstanderne har forsøkt å henvende seg til Ringo, men han gir jamt faen: Området minner ham bare om underernært, sykelig og evnesvak barndom uansett - han gikk knapt på skole, var bare en nasal liten minustælp. Glem det. En lokal skrubb kommer oss i møte, han mangler tenner, er skeiv i skøyta, truende: “Fockin Beatles, ey!!!” hveser han.

MER FERIE FOR PENGENE

Det lønner seg alltid å kjøpe reisevalutaen hos FOREX - før du drar! Gebyrfritt, uten forhåndsbestilling, og til garantert gunstigste kurs. Du får mer ferie for pengene. Og blir det valuta til overs veksler vi tilbake - uten gebyr FOREX har 70 ulike valutaer på lager, de øvrige skaffer vi innen 48 timer. www.forex.no

HHH MER

VALUTA

FOR

PENGENE

x&W

Oslo Sentralstasjon, Flytogterminalen tlf. 22 17 22 65 • Oslo Sentralstasjon, Sentralhallen tlf. 22 17 60 80 Øvre Slottsgate 12, Egertorget tlf. 22 42 10 02 • Fridtjof Nansens plass 6 tlf. 22 41 30 60 Hagegaten 24, Tøyensenteret tlf. 22 57 20 77.

P————— — — — — T

5 beste shopping Etter en tur innom den litt avsidesliggende men gørkoselige fusionmat/trenchcoatutsalg-/god kaffe-gata Lark Lane, en svipp forbi den enorme, gråsprengte katedralen Liverpool Anglican Cathedral, innom den norgesvennlige underholdningsbransjeskolen LIPA, finner vi oss seiv plutselig uten Phil på pøbben Baltic Fleet, nede ved havna, ved riksveien, lokalstemt. Her er det fullt av veiarbeidere,

kjappe glass inne på den flotte, tradisjonstunge pøbben The Philharmonic hvor studentene er besjelet av ettermiddagsøl og pissoaret er fredet. Undergitt pisset, vernet mot sleggen. London Carriage Works er nytt og typisk for Liverpools utvikling: globalisert, moderne europeisk, jålete, dyktig og smakfullt. Kjøkkensjef Paul Askew er en profilert og prisvinnende skikkelse, vinlista er knallsterk,

lunsjdrekking, sigarettrøyking, slipearbeider og rettssakssendinger på TV. Vi tar en toast, noen chips, et surt hjemmebrygga øl, går via Chinatown og det alternative, nesten hollandskpregete shoppingsenteret og kollektivet Quiggins, hvor vi via SMS får et gledelig budskap om en ballekreft som ikke var så hissig likevel. Hissige er derimot pønksa som driver med tarotkort og tatoveringskunst her inne; Også her truer myndighetene med riving, enda et grep i konformitetens navn, kun egnet til å utradere sjel, særpreg, luktelys og “innsjativ" til fordel for Foot Locker og finans-focker. Mer forfinet er det inne på “The Walker”, et av Liverpools fem museer med “British Museum”-status (de eneste i Storbritannia utenfor London!), hvilket blant annet vil si gratis inngang og tung nasjonalhistorisk ballast. The Walker lever opp til sitt navn, dette er en real trasker, du kan bruke en hel dag blant kunsten her inne, stadig nye rom, nye epoker åpenbarer seg. Det hagler av store navn fra de siste århundrer og det er blitt mørkt når vi er ute igjen. Beina verker, kroppen trenger ei tår, vi orienterer oss frem til Hardman Street og dens mange tillitvekkende barer. Vi velger oss Magnet, ikke ulik Oslos populære Robinet, men med en viss compilationsoul-profil og tilhørende kjeller hvor det visst skal være konsert: stadig nye rufsegutter og brillejesuser med gitarkasser og tynne knær balanserer ned trappen. Kryssende Hope street skal en gang ha vært senter for prostitusjon og alskens lyssky drit, men i disse dager gir gata mellom byens to store og ulike katedraler et helt annet inntrykk, bl.a. representert ved restauranten vi skal på, London Carriage Works. Vi rekker først et par

hovmesteren ser ut som han er født en gang tidlig på nittitallet (!) og maten er månereisende, fjellbestigende god. Med vår bordvenninne, en norsk journalist, nyutdannet og bosatt her, tyller vi i oss vin fra Alsace, kamskjell, hummerskum, linser, avrugakaviar. Vi velger sjøveien. Det er nokså pricey, men er du ikke klar for “fine dining” og hvite duker, har restauranten også en brasseriavdeling med litt løsere snipp, der du dessuten kan røyke dine Benson’n’Hedges. Vi bestiller for mye vin og får stadige mellomretter, så ved avreise er vi fullere og mettere enn en kystparti representant på herrejulebord. Vi går kjapt innom Hannah’s Pub i Hardman street, et sted berykta for sine altfor mange dritgode LIPA-band som står og briefer og jokker seg oppå scenen, således også i kveld: noen instrumentalister av rang er gettin’ funky with it, full pupp. Moro. Vi får likevel ikke nok av musikk og musikere, for det er essensen av unge Liverpool. Vår venninne hilser på annethvert menneske vi møter på gata, det er helt tydelig at folk kjenner hverandre her i byen. Noen små gater bort til Parr Street, nærmere bestemt nummer 3345, opp en trapp finner du et rent og koselig konsertsted i tilknytning til Phil Collins-eide Parr Street Studios, hvor bl.a Kings of Convenience og Coldplay har spilt inn skiver. Den intime stemningen understrekes av at det er akustisk showcase kveld, med Liverpools kjære veteran lan McNabb som vert. Han fra Icicle Works, dere vet. Ikke? Uansett, her er det mange kommende Sarah McLachlans og Ane Bruner, mange av jentene har lue på, noen spiller cello, og vi merker oss blant andre

• 111

rpvst

SPØR

HOLDER

DOVEN

cnp T

ÆRER

jjj’

HIMMEL- VÆRE RETOPP-

REIST

_ Quiggins * 12-16 School Lane

I Merseyside Liverpool L13BT

I www.quiggins.com I Liverpool Palace

• y|

norske Ragz. Vår venninne introduserer oss for florøværingen Håvard Lothe, en svært kompetent singer/songwriter, som straks er klar med EPen “Beautiful Ways". Vær på vakt.

| 0151 709 3121 _

Et sted viden kjent som et av Europas flotteste er neste neste stopp. stopp. Hele Hele byen byen flotteste festlokaler festlokaler er her er full av forlatte kirker, de står der og ser bedende og molefonkne ut, men ikke denne. Over to to hundre hundre år år gammal, gammal, plassert plassert ii den den Over tidligere så sjaskete Sleet Street, har en lokal utelivsstorhet ominnreda, pusset opp hele bygningen bygningen -- den den huser huser nå nå klubben klubben og og restauranten Alma De Cuba. Og det er riktig så smakfullt gjort: Kirker ominnredet til klubblokaler gir som regel assosiasjoner til glowsticks, ræva alpetrance, rusbrus og ilter stemning. Her er det gevirer, stearinlys, flotte lysekroner og ikke minst en bedre restaurant: det sitter endog noen gamle kjerringer der oppe på galleriet og slikker i seg de siste restene av chevreskummet sitt. George Bensons “El Barrio" dundrer ut av

I Cavern Walks i | Matthew Street Liverpool I 0151 236 9082

g www.cavernshopping.com,

g Westwood Studios Carven Walks II 0151 227 270010 L _ —

Dette er et helt annet Liverpool. To år gamle Jay-Z låter blaster ut av anlegget, alle damene ser ut som litt mer ydmyke og beleste utgåver av Jordan, på stadig utkikk etter sin mesen, men her er ikke mange velgjørere, desto flere wannabees med svette panner og flasker med Krug i hånda. Faktisk er er det det ikke ikke annet annet folk folk drikker drikker her. her. Utenfor Utenfor står s Porscher parkert, og etterpå ramler de alle ut, og inn i kjerrene. En skikkelig herlig british british bird med ferdiginstallert airbag smetter inn i førersetet og kjører, med glasset fortsatt i hånda, med stø kurs ut mot en ny morgen. En ny morgen for Liverpool.

gjennom vindkastene inn på en privat fest på det store, Fasching-aktige stedet Newz Bar.

ant,

OM IKKE

MED»SN-

HYGGE KLIMAKS

-Hl:

UT5ALG

TURNAPPA-

STBJLE

RAT

piosrv

STUE AV

fjeS Æ

6RESS

jl»

HYGGE

B ;

UTEN

m\ .i

m R m. igm

F0TO.

“-uss

UTSTYR

RASTE

i SKIP |

I I I

LAG RIM

FOR-

’ .

B * Il Æ L t

g]*;

EREN j

VOMMA|

TAL-

FØRTE

MAT

UVIRK-

TYPE

1 TRAVEL-j het

FØRE SJØPATTE-I

I I

åm |p |g| ||||

VOKST

’

SM**j J*

UGE

Sfif

I il

I/j

j| LEMER |

*k-

Mmm

I !

WgS/*SL li «I

TÆr i

FYLTE I F8M6RE

KJENT

rn j SIGARETTSTOMT

røES

.mk jSjp

' W

utkast i

JERN i

MOTTA

pm W

j BEVEGE _

PKAG

j§.; 8:

.ftgLJ Ftor j

LERKEN gjøk_ EN

SOM

©GOT j

OPRET

WSIRD-

åf/ ; \

Bf# » |

B/.

. m B' v'

: -.

.9 1 «

I Jf

løsnivy: LøsmYtø*. m.fa.li.apnB

I. I**W:

g .

I Vivienne Westwood

høyttalerne, stemninga er i taket, noen ligger forsøksvis livstrøtt på noen puter oppe ved alteret. Her kan du visst risikere å møte de mer bevisste av byens fotballmillionærer, ute på en snurr. For det går ikke an å henge ut i Liverpool uten å ta del i nyriking-festing sammen med realitystjerner og fotballspillere og ikke minst deres koner. Venninna vår ordner oss

GL0SE

| 6-10 S late r Street Liverpool I L14BT 0151 708 8515 | 0151 708 8515

-f- -

I Hairy Records (vinyl-sjappe) 124 Bold Street | 124 Bold Street _ Liverpool LI

ouoir

lØJlWWW'

9jp/ftP SØM****

JJM

iH 1

NATT&DAG / MARS

‘SCO

i NEVNTE

np J}|«| M ‘ISO \\% TTAj

| MORE

J«®6- 1

1 Ä Æm J

jfl TOLERANSE iy® Alle vet at det er dårlig gjort a torke seg i rompa med en annen manns skjegg. Enda mer ubehøvlet er det a peke. le og si "ha ha. du lukter dritt!” nar skaden først har skjedd. Men nar det er sagt. gar det da fint an a vaske trynet sitt ogsa, nar det først har blitt fullt av baesj. Malt skal vekk «1 Jentefiguren i Bard Torgersens debutroman av fjoråret fikk jo helt rett i sine utiegnmger om spredning av fugleinfluensa. Noia! n “PENEGUTTER” frifr "Mannen er den nye kjerringa" skrev vi förleden i denne spalte, og faen om vi hadde rett! Na manifesterer dette seg ogsa i store deler av utelivet. Guttene er hoyere grad de passive, de komplementsokende, de som doller seg opp. far vite at de er "pene", blir klasket pa bakenden, paspandert og invadert av aggressive representanter for det annet kjønn. Forsorget, karrieretapende. objektifisert. selvopptatt og foisom gar han hjem og griner i dusjen. jffl RØYKESLUTT BLANT K1DS s§i*S - "Halla, my mani man. du har ikke tilfeldigvis en sigg pa deg?" - “Sigg? Mener du sigaretterl?” - "Øh. ja.” - "Selvfølgelig har jeg ikke det, din gamle ekle loserdritt! Stikk!" -"Øh, ja." nj JENTER OG SÅNN vA-J Elvira Nikolaisen og Marit Larsen slipper debutplate i samme uke og flore rolger. Men hvem kommer pa Skavlan? Og hvem rna nøye seg med Store Studio? Det er bare a ruste seg for mange herlige pressev nklinger. Men glem na ikke musikken, da. ra SELVAKSEPT isJ? The Weather Man hetei en ny. allmenn og ganske ålreit film med Micolas Gage. Pn- Ejrdei mye om a bare akseptere at man er -nar er. al e muligheier sn- ilo u n nim en dei '-pp sam feilbarlige og tufsete seg seiv. Et budskap vi ti' f..ile kan stille oss bak. Slapp av litt. streberjæver Pust ut. ra iVIAIL SÄ Akkurat idet mon hadde gitt opp Posten (her kommer den i ' L-tiden. on i - loUu g-dr ai I si let inn meldmgei fra USA om at man s! a rim- e; slags |mi tm'irlning roi rvu 'it u r e-p st. ro; u i vdde opp i spamhelvetet på nettet Betyr dette at vi ikke lenger vil få tilsendt porno og tilbud om billige arm-

båndsur? Damn.

HJERHE OG mETMI

i fr

TEKST SINDRE HOLME FOTO MAGNE SANDNES

f?! KOLLEGAUTLEVERINGI MEDIA U Alt går lukt til hælvete rundt oss men hva er

li fr

Lasse Marhaug og John Hegre er, tross

journalistene opptatt av? Hverandre. Det renner inn oppfordringer hos oss om å tiykke alskens sludder og sladder om folk vi knapt har hørt om borti "Akersgata” “Er du våt nå?", fikk visst en eller annen seg til å sms’e til en kjendisjente han nettopp hadde intervjuet Som om dét gjør noe.

1 | 1 1

| I

ferneten y

gm « wmmmmmmm u

deler har fått rikeiig med plass. Resultatet er en samling med vidt forskjellige låt-

- Folk flest som er vant til å høre metal, vil kjenne dette igjen, men i støyform.

°et er metal, men med en annen dynamikk, sier samtidig Sandøy.

... .. ... -Jeg vil tro at musikken appellerer til

sin tilværelse i relativ obskuritet, å regne som to av knugerikets mest bereiste og bemerkelsesverdige musikere. Marhaug har jobbet med saxfavoritten Ken Vandermark, han har vært med på mange titalls utgivelser, eller mer, og er blitt en sentral referanse innen eksperimentell

folk som er bittelitt åpne i utgangspunktet. Det finnes masse konservative folk i metalmiljøet som sikkert vil synes at dette er noe dritt, sier Sandøy. - Det finnes puntanere i begge leire, som har et konservert syn på musikk. Mange av dem vil nok mislike det vi gjør,

Er det å lage en metalplate fundert iet ønske om a bhr mer bråkete? - Nei, heller a bråke på en annen måte. Skape en annen type energi, sier Dupermann Alle de involverte har hodene sine i andre, helt ulike prosjekter til daglig,

«an takras

musikk. Hegre har på sin side hatt

ja, sier Hegre.

Hegre og Dupermann, for eksempel, har

U Tidligere et ord nærmest forbeholdt stygge jenter, uheldige frisyrer o.l., men i disse dager har det gjenvunnet sin opprinnelige betydning. Hele fortausområder er stengt, gårdeiere frykter drapssiktelser etter at en åtte kilos istapp formodentlig spidder en förbigående stakkar snart. Her förleden gikk vi forbi et skilt og et øyeblikk leste vi feil: “FARE! TAPASI”.

fingrene borti et dusin av høy- og lavprofilerte prosjekter i hjembyen Bergen. Sammen har de to siden 1998 utgjort Jazzkammer, til tross for at de verken har mye til felles med jazz eller kammermusikk. Nå har Hegre/Marhaug slanket navnet ned til Jazkamr, de har lagt til gitar og vokal, og plusset på litt personell.

Platen åpner med metal-distinkte basstrommer, laten maler og maler, men etter hvert som den skrider frem dukker det opp nyanser som får deg til å tenke; vvhat; - Den første låten er ment a utfordre den konvensjonelle tanken rundt metal. Du skjønner at det er noen ugler i mos-

på hver sine kanter gjort ting som ligger sjumHsstøvleyis langt fra metal og støy. Hvordan kobler man om? - Det kan høres veldig ufokusert ut å gjøre s mange ors jeige ing, men jeg tror det virker motsatt Du bl,r mer observant og mer bevisst på hva du driver med, sier Hegre.

Boblere: trylling, Økokrim, prisfall på Bordeaux-viner, dommedag, Siv Støldal, Trond Giskes privatliv, innsidehandel, David Eriksens mørke hemmelighet, Peace Division, Marthe Thorsby, Live Jacobsen, Pig Champion RJ.P, Bonk, Happy New Earsl, atomkraft - nei takk!buttons, samlivsbrudd, Dag Solstad-paperbacks, Corazon, mer penger til kultur enn til idrett etter fadesen i Torino Lynden David Hall RJ.P, vintage barnevogner, vårtesn

Med på laget har de fått Olav Kristiseter og Iver Sandøy fra Manngard, Ivar Bjørnson fra Enslaved i tillegg til superprodusent og altmuligmusiker Sir Dupermann. Ut har det kommet en metalplate. Hvorfor involvere så mange? - Vi prøver å være i bevegelse hele *'den, gjøre noe nytt. Det er inspirerende, sier Hegre. Platen bærer preg av en sjenerøs om-

en, liksom sier Dupermann Det er vanl.g a tenke metal som en rock-fundert sjanger, mens støy har helt andre, kanskje løsere konvensjonen Hvordan smelter man disse tmgene sammen? - Jeg mener at støy og metal på mange måter er to sider av samme sak. Støy er for meg den ultimate metal. Det er det som er ren metal, sier Duper-

- Alt har sine estetiske regler. Men du har alltid det samme målet i bunn - å lage god musikk. Dui lærer mye av det, og utvikler deg Det handler om musikalsk nysgjemghet, og det er en sunn ting. Det synes ihvertfall jeg. Det er mye å lære og mye å utforske. Det er alltid noe man kan plukke opp, sier Dupermann. — Jazkamr kommer med Metal Music

gang med både metal og støy. Begge

mann.

Machine 6. mars på Smalltown Supernoise

•

fJ J

en og røM ørret og Skum. Disse folka kan sakene sine, ogsa nar det gjelder vin. Vin til suppe er alltid lett, men rieslingen fra Marcus Mölitor (Mosel Saar Ruwer) var ikke mindre enn sensasjonell. 5-retters for kr 550? Helt kult nar maten ligger pa dette nivået. St Olavs plass 2, 22 20 64 86.

/J i

n kampen bistro SWi H Nå er muligens “rockekokkeri” et forslitt begrep, men er det

RESTAURANT EIK K

' i ri|nj)j :j fl J•Q 1 1 o A m I ø ,, > vi « f U V|I U | nlHuliM

—

FAUfJ0' *Det finnes måltider du spiser for å bli mett. Det finnes måltider du spiser i håp om å få en matopplevelse. Og så finnes det måltider som er så fantastiske, velkomponerte og uventede at du nesten opplever en ut av kroppen-opplevelse. Vårt siste besøk på Restaurant Eik var så hensynsløst vellykket at vi mot slutten av kvelden lo, svettet og gråt om hverandre, mens vi kommuniserte i usammenhengende setninger med oss seiv og personalet. Eller var det ringblomsten, som fulgte den posjerte torsken med glasert endive, vietnamesisk brokkoli og appelsin-beurre blanc? Fantaserte vi? Tror ikke det. Portobellosuppen med ristet kamskjell husker vi som et tidlig høydepunkt. Den smakte av trøffelolje, steinsoppolje og en liten handfull soltørket tomat. Reinsdyrfileten med hasselnøtt, friterte jordskokker og rødvinssjy husker vi som om det var i går. Og ostene, som bl.a. kom med en egen tallerken kumelkost (Epoisses, Burgund) var så frekk og god at den eksploderte ipå tunga vår. Hvert fiber i kroppen jublet. Eik har bare blitt bedre og bedre. Maten er blitt mer sofistikert, presentasjonen mer kunstferdig - uten at prisene nødvendigvis har fulgt etter. Apropos ut av kroppen-opplevelser: Hvem trenger drugs når man har Restaurant Eik? Ikke vi hvertfall. Universitetsg. 11,22 36 07 10

KnHMmWMiM|pH

ImM

JULIUS FRITZNER Byk

R 1 f HHR I ; ®K»S||

8B lg

§S

BÉBIBIMÉBBNBBBBHIB

VICTOR lB| Restauranten har ligget litt utenfor allfarvei i femten år, men holder fortsatt høyt nivå. Victor er perfekt for dating og annen romantisk virksomhet, det er nemlig lett å finne roen her- Atmosfæren til en bydelsrestaurant. med kjøkkenet til en gourmet light-restaurant. Du kan ta dagens femretter til 450,-, og for den storspiste finnes også Kokkens Valg (7 overraskelser). Men du

IhHM

Julius Fritzner er en skjult skatt av en restaurant midt på Karl Johan. En hemmelig lomme for gourmander i hovedstaden. BBBIV Her treffer du garantert ingen kjente. Til gjengjeld stifter du antakelig bekjentskap med mat og vin som du ikke skjønner hvorfor du ikke har truffet før! Det er nesten noe blaxploitationsk og 70-talls over de mørke trepanelene på veggene og det lyddempende vegg-til-vegg-teppet. Noe som gjør Julius Fritzner til en av byens mest behagelige restauranter. Sånt no’ får man ikke hvis Snøhetta bestemmer. Vinkartet er et kapittel for seg: har du råd kan du bevege deg flere tiår bakover i historien, f.eks. til det året James Taylor ga ut sin første skive. Eller hva med

Hi|m

en Champagne fra det året Prince ga ut Purple Rainl Den såkalte Nobelmenyen er restaurantens stolthet og godkjennes av komitéens formann. Den stekte piggvaren med gjørspølser, trøffel potetmos og kylling demiglacé var ikke bare originalt komponert, den var også eksepsjonelt god. Det siste Var °gsä tilfellet med Lammecarréen med rullade av polenta og paprika, hvor paprikaen bidrog med et lite. og sødmefullt sting i maiskaken. Fritzner er et klassisk spisested, med et personale som er oppriktig engasjert i det de holder pa med. I tillegg ligger det av en eller annen grunn noen mafia-aktige vibber i veggene. Hva mer kan man egentlig be om? Karl Johans gt 31. 23 21 20 00

noen som bedriver nettopp denslags, må det være trøndergutta oppå Kampen Bistro. Og hva mener vi så med det? Jo, at de for eksempel ikke er redde for å salte for mye. Alle smaker er holdt nokså røffe og entydige. Det salte er salt og det syrlige er surt, liksom, Raffinement kan du se langt etter, men hvem faen er det som vil ha alt raffinert hele tida? Le i I igh etsstyI i ster og annet fjols. Enkle gode råvarer er i hvert fall bra nok for milliardær Sveaas - ved siste besøk hygget han seg i et hjørne med en herremann. Vi hygget oss med en bra okseterrine til forrett, muligens noe snålt fulgt av oksebryst til hovedrett da dette helt åpenbart var basert på samme kjøtt, dertter en knakandes god sjokoladefondant. Enkelt og greit. Vi var også innom kveita, et bedre valgalternativ etter forretten. Hele sulamitten til beskjedne 295,- kroner, Raust og ikke minst realt. Sa vi realt? Bøgafa 21, tlf 19 77 08

kan ogsa komponere litt etter egen lyst og eget magemal. Sist spiste vi en pannestekt uer på rødbet og kapers som fikk oss til a vurdere å melde flytting, kjøkkensjef Anders Jørgensen tenker nemlig rett. Vinkjelleren er rommelig, og har særlig masse digg fra Piemonte. Det er også spesialtilbud på enkelte viner, og om du går for enkeltglass skal du ikke se bort fra at de gir deg raust med påfyll. Alt i alt et herlig sted. men de kan trygt kule’n litt med sukkeret i desserten, Grefsenveien 6, 22 22 17 70 ______ PLAH H

HpjiNjH -br B

Plah feiret nylig 2-årsjubileum. Noe som er veldig hyggelig, i °6 med a *- det na er e*- eneste sted som har overlevd sa lenge i det moderne restaurantlokalet som ligger litt bortgjemt i den bilfrie delen av Hegdehaugsveien. Men sa er det da ogsa velforti ent' Enten clu vil ha et thailandsk festmåltid presentert pa fransk manér, eller bare er ute etter litt kjapp thai gatemat er dette stedet. Gratulerer, Plah!(Men hvorfor inviterte dere ikke oss? Snufs!) Hegdehaugsveien 22. 22 55 43 00. BRASSERIE BLANCHE

flHM YLAJALI KgTfl At Ylajali på St Olavs Plass er Oslos triveligste gourmet-restaurant har vi aldri vært i tvil om. Det skal godt gjøres å ikke hygge seg i det som kan minne om en leilghet fra 1800-tallet Sånn cirka da Hamsun skrev sin Sult og refererte til denne gården som hjemmet til Ylajali. selve drømmekvinnen. Men den egentlige grunnen til å besøke Ylajali er maten til sjefskokk Anders Sjøblom. Sist vi var her fikk vi testekt tunfisk med mangochutney og soyavinaigrette, og

franske spisested. Er du etter klassisk fransk brasseriemat og ditto stemning? Look no further. Blanche tilbyr en solid a la carte med tradisjonelle ting som løksuppe, hvitløksgratinerte snegler, froskelår etc. For dem som er glad i kraftig kost, er choucrouten med hjemmelagede pølser og røkt bacon en favoritt. Ekstra pluss for at kokkene gir det lille ekstra ved f.eks. a servere flamberte retter ved bordene. Hyggelige priser med tanke pa at stedet ligger i Hegdehaugsveien. Nominert til Osloprisen 2006 for beste spisested. Josefines gate 23, 23 20 13 10

''^l|p||?^KT

-sJkE EGO

H© + ®

J^-s-KTW

+R 'ffiliMjiiii1

•*

• <5nTn*“

løsniwouoir

m 24 NATT&DAG / MARS

v«a|onl.£ uar|)H J9)|?9tlu9«U d\pAfS&

|*9IAJI

rf Jl|«1 l»S ‘fSO

<W jMUa/

I B

ÉÉÉB[

lill

Ä 3adia/

;

''Ty

Majourstuveien 36, Oslo

WBBL *

£'

MINK "” ”I De spiser ikke mink på re_

jjjj...

.• jjjgCjllMfeii

HIBC

mer til kalverygg og safranrisotto er derimot en liten aha-opplevelse. Smøret har

staurant Mink, ikke nødvendigvis. Og kundene går ikke i minkpels, ikke nødvendigvis. Mink er en av disse små, tidsriktige restaurantene hvor design, meny, interiør skal gi en følelse av noe akuelt, noe moderne - uten at det går på bekostning av kosen. Fiffige bjørketre-oppsatser på veggen sørger for det. Ekstra fancy er taket som rundes av ned mot veggen på den ene siden. Slikt kan man sitte og grunne over mens man venter på å bli servert Minks 5-retters jubileumsmeny. Vi har alltid likt det lille lokalet i Kr. Au-

fått frie tøyler, men det er digg! Tomatmarmeladen med kanel og rødløk som følger osten kunne også vært en aha opplevelse. Den pirrer smaksløkene, men faller til slutt den andre siden - på siden for de spesielt interesserte. Basilikums panacottaen som runder av måltidet er overraskende god. Slikt smaker nemlig av og til av tannkrem. Dette er bare deilig. På websiden sin omtaler Mink seg som " en av Oslos mange gourmet-re stauranter.' Problemet er at det er nettopp det de er: en av Oslos mange gourmet-restauranter. De mangler det lille

gusts gate. Så vidt vi husker har denne spalten til og med vært på nachspiel der! (Men det er lenge siden nå, ingen grunn til panikk...) Skalldyrsbisque er alltid en bra start, den kommer med konfitert piggvar og smaker tungt av pannesvidd skall, kanskje litt vel tungt, spør du oss. De grillede kamskjeliene med selleriavokadokrem, trøffelskum og granateplefrø trenger en liten omgang ekstra salt før de sitter helt. Den ovnsbakte kveiten med

ekstra som skal til for å skape de store opplevelsene. Det litt slappe inntrykket forsterkes av at norsk VG-liste musikk (av den lavmælte sorten) kverner og går i bakgrunnen uten stans. Man føler rett og slett at dette er en restaurant som er komfortabel med å være nestbest Det er komfortabel med å være nest best Det er ' kke sa nøye’ liksom, Mink leverer god mat og bra vin til helt greie priser, men rett over gata sitter altså Restaurant Eik med nøkkelen til smaks himmelen. Prisene er de samme, smak

glaserte rødbeter, soyasmør og shitakesopp, er toppet med noen paprikagreier. Ikke veldig spennende, men godt som bare det. Persillebearnaisen som kom-

ene er av en annen verden. I den sammenhengen blir Mink et hyggelig avbrekk- Men dessverre ikke noe mer. Kr Augusts gate 14A, 400 06 555

ÄREHMAN’S Hvis vår marscoverboy Kashif Iqbal er Norges eneste integr-

•

* * * * * * ’ * joa, vi gleder oss til at

Uer te Rehman’sHer kanskje Norges eneste integrerte pakistaner, pakistanskeerrestaurant. serverer de nemlig pakistanske smaker, men med en “norsk” restaurant-tilnærming. Menyen er liten og spesialisert, i stedet for det sedvanlige eposet man pleier å få på indiske restauranter. Rehmans er heller ikke fremmede for å servere rotekte norske råvarer med pakistansk smakssetting. Hjortefilet marinert i tørket rød chili, ingefær og mynte, med malai-tandoori saus og ingefærstektsopp, purre, paprika og søtpotet er en klassiker. Etter de mye omtalte kulehullene i fasadevinduene, som antakelig stammer fra ikke full så integrerte pakistanere, foretrekker vi å sitte inne i selve restaurantavdelingen. Rehman’s feirer forresten 10-års jubileum i år. Vi

• * • • • • • • # •

Cosmopolite skal åpne i klubb og konsertscene kjelleren, ut mot Marieboes gate og Robinet. Men nå må vi spinke litt på gleden: det viser seg nemlig at åpningen er utsatt til sommeren en e|| er annen gang ... men fredagspilsen var j^e Beach Club ,som j fø | QSS ia b s

gratulerer. Seilduksgata 15A, 22 38 51 16

j nest beste burgere, og by-

Sausene er kraftige, spareribsene er hickoryrøkt og coleslawen er fetere enn Fats Domino på denne kreolske restaurantO en NEW midtORLEANS i sentrum. Til og med størrelsene på porsjonene (store!) er autentisk New Orleanske. Prisene har ikke utviklet seg siden midten av 90-tallet, da stedet lå i Universitetsgata. Nivået er dermed ikke avskrekkende, seiv om det var det den gang. New Orleans fremstår idag som TGI Friday’s litt rikere fetter. Fet grillmat, litt døv gladjazzdekor på veggen, men med en ordentlig kokk på kjøkkenet. Og med en sinnssykt god gumbo på menyen. Rosenkrantz gate 7, 22 41 11 10.

• • I• • * • * • * • • • • . • !.

V /

r.;

HELL’S KITCHEN Er det et sted som ikke trenger mer buzz, så er det denne _JP! pizzasjappa i Møllergata. Full spiseaction hele uka, og full fylleaction fra torsdag til lørdag. Men de italienske pizzaene er fremdeles veldig gode, og personalet tørker fremdeles av bordene med et smil. Husk å komme tidlig hvis du er suiten og vil ha bord. Vant Osloprisen 2006 for årets beste utested. Møllergata 23, 22 11 20 00.

; wBjl-

SjftHb

WWMr

-ÄOjj

•

®c*eon (sorn ifølge Hoahtilsynet nå kan få lov å ens beste “klassiske” drive restaurant igjen)burgsatser på å trekke folk til billig øl og bransjeslarving (hvilken bransje da? samma, vel!) på fredags ettermiddag ... ... sjekk også den nye avdelingen til San Leandro Tapas Bar. Adressen er Sporveisgaten 35B, og 1 menyen er den samme som • bar gj orj. bos OsloI j Haakon VIPs gt en , , ... ,. SUn ' °n ass ®

[Si

8É

8iP

/ JwSS lltl

NATT&DAG / MARS 25

3 wtøer o Ife

1. Hva kalles JjoecMrn mneJ ir*eJfø«lt hjertefeil sovt\ fører til moistargitng <*v hvJ oa sliinohinner ' 4?. \ 2. Hvct hrtllej Jen nejrative elektroJen veJ elektrolyse? 3. Hv«i er Jet - latinske ndvnet jod collwnvrfrdKtwr? Jveir: auaßiioqiuaprns OU'OIr'MMM UdfiJH d|t>Xéf» £B£| f>9vw 'T J!M *.s rxro |]*V H4j *s|3|*3ft| £« 4*. %

M*-'- f

yN,,

'•' Sf&v&i*

is, flB

|| |r

* JPhf* •? --v'

/ * jk

fifr' J^ : -

1 1

'-fe

JByBK-ji

‘v y-'

J ';

* ~;* lä?

jff*gtfF

h |

#i#

.'I

jm|m

0 Si

TEKST PETER AMDAM FOTO MARUIS HAUGE

0 må Ä

Ja, du har lest saker tilsvarende denne i Natt&Dag før. Folk med visjoner, drømmer og kiokkertro ska! starte byens feteste klubb. Det har vært bortimot 500 slike saker på trykk i denne blekka, men når alt kommer til alt er det vel bare Rockefeller og Rådhuset som fortsatt står. Promovør og DJ Jan Erik Haugfos har tatt på seg å gjøre Yatzi i Nedre Slottsgate til byens kvasseste (tech)house-klubb. For å sikre seg har har han hyrt inn en ikke ukjent Geir Aspenes, AKA g-Ha, ifølge Haugfos “Norges beste DJ", som resident og allround goodguy. Men hva gjør at kara tør å gi full gass? - Dette er nøye gjennomtenkt fra min side, begynner Haugfos, jeg har testa farvannet en stund med ulike parties flere steder i byen og tror bestemt at det finnes et marked for dette nå. Jeg tror Yatzi har et enormt potensial, spesielt med tanke på at vi har bar og a la carte-restaurant i førsteetasjen og et vanvittig bra soundsystem i kjellerklubben. Vi vil tilby topp kvalitet til en bra pris og det er det jo alltid marked for, messer Haugfos som kjapt glir over i ren selger-modus. g-Ha er

er bestilt utover våren. Åpningshelgen i mars besørges av Freeform Five og Cass, og navn som Craig Richards, DJ T, Desyn Masiello, Jesper Dahlback, Lee Burridge, Trentemøller og Chris Duckenfield er alle rede på blokka. Det dreier seg altså om et temmelig stringent “techy” house-pro gram, med føringer både i retning av mi nimal og dypere, weird disco. Finnes det såpass mange foik som er glad i denne musikken i Oslo, nok til å fylle opp Yatzi med de 2-300 gjestene man trenger for å få stinn brakke? - Jeg mener det ja. Man trekker bra på det ellers, og har spesielt merket på Sunkissed at slike DJs virkelig trekker, Tech-house er i vinden om dagen det, den prog-bagen har vært veldig stor i Oslo lenge nå, men det virker som store deler av den generasjonen vokser opp. Da krever man nemlig litt seigere saker, hevder g-Ha. Haugfos er enig i at de har zeitgeisten på sin side, - Tech og minimal har vokst enormt internasjonalt de siste årene. Det er klart at slike trender innvirker på norske aktør er også. Bare tenk på en DJ som Ricardo Villalobos, for tre år siden kunne du få booke han for en slikk og ingenting, men nå er det nærmest umulig, sier han.

men er likevel merkbart entusiastisk, - Oslo trenger desperat nye klubber. Det finnes faen ikke en ordentlig klubb i byen her, jo. Dessuten virker det såpass bra her, seiv før vi har forandret opplegget nede i klubben, at det går an for voksnere folk å dra hit. Ja, ser for meg at min crowd vil like seg her, forteller g-Ha. Yatzi har eksistert et knapt år og seiv om restauranten lever sitt eget liv har klubben i kjelleren ligget mer eller mindre brakk i lange perioder. Det er altså dette Haugfos og co. nå skal rette

streke at restaurantetasjen blir til lounge på kvelden og at det blir bra å henge der hvis man ikke er klar for pumpen i klubben. Og begge karene er utvilsomt engasjerte i prosjektet, - Jeg legger kropp, sjel og hjerte ned i der, kommer det kontant fra Haugfos. - Jeg spiller for lite om dagen synes jeg, det blir nesten bare på Sunkissed og Fabric. Dette er en topp mulighet til å spille som jeg vil på et sted jeg har troa på. Hmmm, ja, jeg er faktisk jævlig tent, er g-Has avsluttende kommentar.

kjelleren får en solid overhaling. Det skorter tydeligvis ikke på innsatvilje for å få dyret på beina. Man skjønner dette også når man hører hvilke jockeys som

Nyåpning av Yatzi, fredag 1 7. mars med Freeform Five og g-Ha. Lørdag 18. mars med Cass ogJE Haugfos. Nedre Slottsgate.2

Ben smule mer nøktern i framtoningen,

[ 26 NATT&DAG / MARS

Begge er riktignok ivrige etter å under-

vJHh

HPjp

te "

' IBfc æ {--mmå-

LODIG HVOR, RI hele Natt&Dags hundreårige historie har vi aldri skrevet et vondt ord om byens hamburgere. De har fått være i fred - inntil nå. Inntil nå.

Tørrstekt, uten smak og°med en slapp, frityrstekt løkring som lå og som så litt oppgitt

.JL__. ~_n..... , t , .„,... . , TEKST REDAKSJONEN ikke husket en dritt! Minnene bare strømmer

, . , burgerdelirium fantaserer vi om a danne en

FOTO CATHRINE ROLFSEN

og strømmer på ... Paal Fure, Simone i

ukentlig poesisirkel her... med spontan

g BØLGEN & MOI

D’Sound, Natt&Dag... {???, red. komm.)... Vi svimler. Til og med burgerne er bedre enn vi kunne huske. Bigspender er fullriggeren pa

høytlesning og Blindern-klining i hjørnene. Det hadde vært noe det. Burgeren her har etterhvert opparbeidet seg et renomme som den

menyen: bacon, ost, champignon, chili. Beach Clubs hamburgere er klassiske og amerikanske. Det som skiller dem fra hopen er bra kjøttfarse og en saftig tomatbasert saus som på en eller annen smelter sammen med burg.o o eren. Du far ogsa en halv klubbe av en ,, , sylteagurk som er at den kunne vært , . , , så. solid . brukt som en rekvisitt ien pornofilm. Tijuana Teezer „ med chili og er også bra , . bønner , , , saker. I

beste vest for Homansbyen, og det er den. Saftig, nesten utflytende kjøtt og med ovnsferskt brød i særklasse. Men tilbehøret er et lite tankekors: soltørket tomat, sylteagurk, chilimarinert hvitløk ... ufokusert er ordet. Vi får . , , ta det opp i neste kollokvie.

p „Vj $ oss; Hyem er denne D • * T. ,,,, ’ _ . f A t y ni —— Værø pa DØlgen & IVIOI menyen IT0I ITI av “jhorenfeldt-burger" siden tidenes morg ? M • h est j|i er SDør vi servitrisen vår Mp , • . » . . . Hun vpt iUkp i itifra burgeren kan vi dedusere oss frem til at det „ dreier seg om en mann med en stor kropp, . . „ .__ , .... ... høy røst og et bittelite hjerte, omtrent pa størr. D ir ' nT T, er. elsen m med9en valnøtt. Burgeren til,Q„ B&M npm|ia fln++ äco tj| mpn . kkp c+nH., ckn/to au . du , tørst setter tennene i den. K øttet er tørt b , nar

Vi tvangsföret to av skribentene våre på salatblader ito maneder og sendte dem avgarde mnH falaonHD Inctr, hra til nn med følgende instruks: Dra til vestkanten og spis burgere til blodet deres er så tykt at dere kan klemme det ut av blodårene og kanskje forme små voksaktige lekeball av det. Vi vil at dere skal finne ut hvem som lager byens beste , , o , . , T. . hamburger, pa denne siden av Akerselva. n , n, i. 11 i. 0ri. De spurte: . ..j. Byens i ../v beste • i vestkantburger? ... ui nr Ert ikke det en litt vel Avis lnsk problemstilling? Vi svarte: Avisl er nedlagt. i i_i ° Viri vil posisjonere ru oss som markedsledere pa vestkantburgerjournalistikk før noen andre kommer oss i forkjøpet. Ordre fra høyeste hold. Etter drøy méned til frokost li innh r\rren |/.,QUp rvni ilirrmed burger ow I/kqi

en perfekt verden hadde de serverte burgere SO m dette på TGI’s, Hard Rock Café og andre protoamerikanske steder.”

5. FRONT I* ® I “Front er som r~, et moderne •• , , tenkt _., .. gour. met-palass pa Aker Brygge. Men inter— iøret er litt for mykt og tantete. Maten er sofistikert og oppfinnsom - litt for oppfinnsom, kanskje, 0 _ Burgeren . som er . ...testens . .

på oss da vi åpnet lokket. Hjelp!”

komoakt Salaten er skvlt men smaker , , 'it+ ,kk. t. ’ tpr i iaapr , inr|Pr ki . Fn'uia++ +nrnP+,-pi C p nå on dm ciHc ( Ø“et' pa We" S*r?,?' en Kleitt 3jol j P3'f høVTØ. ? Vol 13!fThOTØfltøl dt“bUde' rSØT” omtrent like hiertelie som smilet til M Furuholmen KetrhurR Dpf kan du bare drømme om dette er et nemlig et‘ord entlig' sted”

lunch og kvelds, et mulig anfall av Kreutzfeldt Jacobs og et blodtrykk som ville vært en Tande P. verdig, fant vi dem igjen: To desorienterte burgervrak på trappa utenfor kontoret vårt. Fra innerlomma til den ene av dem fikk vi

oI I A knr 3. HORGAN S . # “Førsteinntrykket er udelt negativt. _ Som kjent gir vestkantfolk helt faen. I Promper i dokøen. Puler horer. Kjøper vinflasker til 2000,- spenn når “polets rødvin”

fisket ut følgende rapport:

hadde vært mer enn nok. På Horgan’s trives

kvist som har ligget noen år i Østensjøvannet

g ONKEL DONALD

1 PAcrAI PÅ FRFnAAFNTFRFT ±. rftjcftL rrt r ntuoaciH i tnt i - - “Byens beste burger, uten tvil! Seiv r—y om det kanskje egentlig ikke er en burger, iog med at oksekjøttet kommer på en skive med olivenstekt landbrød. Saftig, rosastekt karbonadedeig, perfekt tilsmakt ocr mpd tilhphør cnm h, iHp få rPgtPn av hx/pnp og med tilbehør som burde fa resten av byens burgerkokker til å rødme av skam: løksalat, baconcrust, syltet sopp, assorterte grønnssaker, ovnsstekte poteter og en nice slice med cheddar på toppen. Vi savnet faenmeg ikke

de godt og det synes: vi blir henvist til et bord mecj tabascoflasker under bordet, masse salt på duken og en stor, våt udefinerbar flekk der tallerkenen må ha vært. Men vår trivelige servitør tar grep. Skifter duken, slenger noen hyggelige kommentarer og gir oss Horgan’s Famous Cheeseburser oå no time Nok en ramou5 pa no Time. inok en gang dreier det seg om en klassisk amerikane r, nesten på høyde med Beach Clubs. Styrken no k e n gang ikke i tilbehøret (kinakål og burgerdressing), men i kjøttet, som har en pirrende røyksmak. Dette kan tilskrives ord-

vi ser der inne? Er vi for primitive for burgeren, eller er burgeren for primitiv for oss? Mer info: Hvitløksmajonesen smaker stramt av egg. Bra fries. Freshe grønnsaker. Og sist, men ikke minst: de småforvirrede småjentene i baren sørger for at musikken suger stor R&B-kuk. Det er vel sånn de vil ha det småientene" uex er vei sann ae vii na uer, smajenxene.

-A, det | ukter av 1000 samtaler med ,» . når vi entrpr lokalpf kan vi Ipvp mpri At Onkpl Donald pn eane for alip pinrdp kål nå' Rarork pr helt preit Men af h UL: t n?prmpr knnc;i^pnc. pn ti . t knpkkpbrød op pr sfpkt av pn sovpndp ± svenske, det er det vi kaller for et burgerpro ,, 0nkpl Dona i d i a p-er iitt sånn mat som man jse åft® kj Bare t skiepe manpfpr fipllpf pr bnrfp op pntusiasmpn pr dalende"

ketchupen, engang. Gratulerer, du mann fra Frankrike ved navn Pascal. Vi har slengt litt dritt om stedene dine i det siste, nå skjønner du at det ikke var personlig. Ekstra pluss for stilig lokale, OK musikk og en bokstavlig talt nobel(sk) fredsstemning. Shit. Til og med små jævelunger med ADHD blir rolige av et besøk

entlig grilling eller bacon blandet i deigen, evt. begge deler. Litt underlig at “chilisausen” viser seg § være av typen syrlig, asiatisk flaskechili, men det pirrer det også. Horgan’s er et sånt sted hvor du forestiller deg at du nårsomhelst kan finne Marion Ravn oppløst i tårer inne iet hjørne. Eller at det blir

tidstilbud til hasj- og hero-gjengen der nede. Mecca satser hardt på en stor og fantasifull burgermeny. Dessverre snubler de på målstreken. Når lovende påhitt som Once We Were Warriors (kvernet lammekjøtt med kiwijam) og Buffalo Bill (kvernet oksekjøtt med sautésopp og salat) ankommer på bordet er

lqrry —stedet hvor kunstnersieler *:j r ;t h , brennevin III j f| e re eenerasioner Kanskie det er derfor vi føler oss så merkelig hiemme her? F| , ,.ri. : . np r(- n naip? Mnpn vi c+ni * h anhpfa |4-1 nrrv-hnrgprpn Nå stnlpr vi

her. I hvert fall hvis de får fredsburgeren. Topp opp|egg!” ? IIR 2. RFAPH BEACH ri CLUB z. DtALn tLUö • • “Beach # # “Beach Club Club holder holder fremdeles fremdeles stand stand y V ./ som som en en vaskekte vaskekte amerikansk amerikansk diner, diner, etter etter forbilde forbilde fra fra 80-tallets 80-tallets 50-talls 50-talls rerevival. Men på lokalplanet er Beach Club også et monument over over 90-tallets 90-tallets Oslo. Oslo. For For her her levlevet monument

Coyofe Ugly-action på bardisken. Det er sånn high school-komedie-eksotisk At det lukter litt lørdagsnatt-tåfis innerst i lokalet kan vi leve lardagsnatt-tafis i okalet kan v, m ed. Men Men kan kan vi vi mnerst notere et et lite minus minus forleve at nned. notere lite for at de de har CDen Worst of the 80s på anlegget har CDen Worst of the 80s på anlegget (“Final (“Final Countdown”... Countdown”... “Girls “Girls Just Just Wanna Wanna Have Have Fun”... Fun"... “Gimme “Gimme Hope Hope Johanna”...)? Johanna”...)? Ja, Ja, det det kan kan vi." vi.”

de skuffende puritanske og tilbakeholdne. Og de såkalte side ordersene er tilsvarende sparsommelige: salat dreier seg om noen blader rød hububb med et par dråper sitron på. Tusen takk, altså. Men hva vet vi, kanskje står det ”minst mulig av alt" på et skilt på kjøkkenet? Kanskje står det en kjiping på kjøkkenet? Vi vet ikke |f0| ge cvbersoace-siden www mecca no

ikke | engre dem dessverre Det smaker nem|i av nQe mid ', me||om kebabsjappe og veikr0 En sveft baconskive kraller ä t . irCTPrpn wpr) ejHpn n ooer tilhphoirpf Thousand | s i and med d j|i e+ Dar svlteaeurkskiver noen løkrincer og en helt Dassa b e | coleslaw Selve burgeren er av tvoen passabel coleslaw beive Putgeren er av typen

er alt sammen i beste velgående: Den DJ-Kicks CDen fra Kriider & Dorfmeister. Servitriser med sugeblikk og fem kilo dingeldangel rundt

4, KOKOPELLI 4. KOKOPELL1 "Det få steder i denne byen som * * kan by på mer te enn Kokopell,. I I Studentpar som ser hverandre inni

søker Meccanye kokker. Da kan det jo ende godt til slutt, likevel." 8 7. HARD ROCK CAFÉ

du T T 1 °°°||0g;maker av spekk, hud, ever, lunge, be,n, ba le, flass nyre og med et a dr, sa te hint av kuruke for å korPP ett B.u f8ertrau™-

armer og hals. Mistenkelige svensker som løptaper er inn inn og og ut ut av av kjøkkenet kjøkkenet med med lua lua på, på, allallværsjakke og dype ringer under øynene. Pushwagnerbilder... Shit, og vi som trodde vi

øynene mens de snakker om betydningen av Proust Proust og og Ingeborg Ingeborg Bachmann. Bachmann. Homsepar Homsepar ii eksklusive, hvite mariusgensere. Ella Fitzgerald og sånt på det lille lydanlegget. Iet øyeblikks

# J' I "Tommelen opp for at Oslo endelig endelig fikk Hard Rock fikk sin sin Hard Rock Café. Café. Det Det skulle skulle skjedd en gang på 80-tallet, men aalt er bedre sent enn aldri. Tommelen ned for

Lndwiehen det sikmsteknrtet rw øl har de in

dyreste pa 155,-, er liten og delikat, med godt krydret kjøttfarse. Litt for godt, kanskje. Urtene og chilien skaper en overraskende smak av noe vi ikke helt klarer å sette fingeren på. Er kjøttet småbedervet? Er det salvie eller bare en

6. MECCA [771 “Denne nyskapningen ligger med nesen vendt mot Akerselva, uten at L_ det dermed er ment som et nytt fri

okavIV’ n ° aW '

Livet er for kort til dårliqe jobberi f

NATT&DAG/MARS 27]

jé .JlB JH

ÉHI H1 m I I

°sta faws Catehytl Vi arrangerer private fester i våre lokaler, og har spanske kokker til å diske opp for anledningen!

Og hvis du skal ha festen hjemme, kan vi levere catering.

RKI1E55 RU RROUll TEKST MØTESTEDERREDAKSJONEN ILLUSTRASJON MANUELE F10R

Ring oss på telefonnr:

97 60 70 70 Eller klikk deg innpå

www.costa-cafebar.no for å bestille fra vår meny

Vi ligger sentralt til på Bislett og Tøyen.

www.costa-cafebar.no

f 28 NATT&DAG / MARS

Da Dante Alighieri var midtveis i livet fant han en dag en port som førte lukt ned i helvete. Da vi gikk gjennom Karl Johan her förleden dag, fant vi en port som førte rett inn til nyåpnede Hard Rock Café. Og som foran alle andre porter av betydning er denne porten beskyttet av portvakter. Ikke fordi det ikke er trygt å ferdes her. Ikke fordi de vokter en skatt. Nei, de står der for å bygge opp under den virtuelle viktigheten av denne porten. Bak disse dørene, bak dette glasset, foregår det fantastiske ting som ikke hvem som helst kan ta del i. Ting som må voktes med streng mine og lydsamband på øret. Hvilken verden er det de vokter over? Vi er nysgjerrige - hele hovedstaden er nysgjerrig. Er det selveste Amerika som har ankommet? Har vi endelig fått en liten bit av Hollywood i Oslo? Dette må undersøkes. Vi går inn. Det første som skuffer er de mye omtalte "museums-gjenstandene”. Gitaren til Marius Muller glimrer med sitt fråvær, greit nok. Og en del av gitarene er riktignok signert av ekte rockestjerner. Men gitarene har aldri vært spilt på, sånn som det antydes av plakettene på veggen. De er kommet rett ut av esken, antakelig signert på samlebånd. Folk er så glade, så glade. Dama nede i baren er så hoppende glad at hun glemmer å gi oss en ganske betydelig mengde veksel tilbake. Hun blir bare borte. Når vi en halvtime senere spør henne, later hun som ingenting. “Åh? Märkligt.” I restauranten i andre etasje er de ansatte enda gladere, hvis det er mulig da. Den unge svenske jenta som viser oss til bordet er så lykkelig over å se oss, at en av oss et lite sekund lurer på om han kanskje har ligget med henne en gang. Det hviler en merkelig stemning der oppe. Ensomme blikk. ER det her det skjer? Klientellet som har samlet seg på hjørnet av Universitetsgata og Karl Johan likner på statister i en tsjekkisk pornofilm. En sånn hvor det når som helst kan bli gruppesex på bordene. Fantasien ~

brytes brått av at lydanlegget blir skrudd opp på full guffe. Klapping og hoing høres over hele lokalet, i tillegg til et oppgitt “fan, år det dags nu igjen?” fra en av servitørene. Det er personalet som pliktskyldigst baner seg på vei opp mot scenen til Village Peoples "Y.M.C.A.”. Vår servitrise tar ledelsen, og vinker og smiler fil oss fra scenen. Det blir for mye å bære, seiv for tjekkiske porno-statister. Vi ser ned i tall erknene våre alle mann. Håper det snart går over, så vi kan bestille mat. Vi sender en tekst melding hjem: “Ute og spiser med kompis, Hard Rock Café. Vi er i skjærsilden.” Men må korrigere i en ny en: Tok feil der, gitt. Dette er helvete.” Hele personalet står på scenen og veiver med armene i noe som skal ligne dansing. Vi prøver å forstå den sosiokulturelle subteksten her, men må melde pass. Gjennomsnittsalder en på servitørene er mye yngre enn på andre utesteder. De ser ut som barn som har skrevet under på avtaler de ikke seiv forstår rekkevidden av. Etter anbefaling fra vår dame går vi for en oppsats av frityrstekte forretter, en kyllingfaita som “köket får mest skryt för” og HRCs fåm ous burger, “den ånda burgern som år vårt att eta”. Vel. Faitaen er kald når den kommer, og fremstår som prefabrikert på alle bauger og kanter, og burgeren kan du lese om et annet sted i denne blekka. For maten er egentlig ikke poenget her. Det står ingen på kjøkkenet som vil oss godt. Det sitter en mann et eller annet sted. i USA som vil ha pengene våre. That’s it. En av oss sier: “Hvis jeg noensinne får en datter, vil jeg heller at hun skal jobbe på hore hus, enn på dette stedet. Skammen ville vært for stor.” Vi blir stille. Tenker over meldingen, og nikker lett. For på mange måter er dette et slags bordell light: Man blir vartet opp av folk som ikke bare er tvunget til å være ekstra hygge lige. De må i tillegg late som om de elsker deg som kunde. Akkurat deg, ja. - Det är synd om människorna, mente Strindberg. Joda, det år synd om månnis korna. Men det er mest synd på dem på Hard Rock Café. 0

- '• •' --

£fe" '' &si>’"Æf-1 Jre *%- •

w3aj«H8^2HSSF^BasiS8N@^fy

.**»£

r mmgm

HSnB^

-fir.

%*.-

- - ;> •>..v . :, i

!('.

i '

>-^’tWBwSKK^m

B B Bh BP :*'• BBBHBraK^ ;; :}

C‘s

£ÉkM

;^:-i4» ;-;

>?.- x&3r& ,. -- MBs.* 3|lraM:

* KJBI H

; >

;-;:‘

|p|

#. «F

-f; c'S|Br

? ' t

v* *

Hli.-te; m&

'i&RSm

,„, ' *

r' -

«BB* • '; SÄtÄK'" • 1H -’ *«. . t '*•' ’»' ;

'• :t^ffMHrl'v ''TTiH^Br;,:- :'^WH • '\ if§gHHL' flG -:-'>’»HB': .f-Hk .JHi S f jflHB 1§1|§É • W Mæ&åmbbS^^^m^Mm»1 'MBBIHfegraB^B1 •>'* J-* 1 j Sjl . jjHmalg UB BB f v W*, i,' : '<«MB^M'r-..rt-'a^:-^wÆpEi...• •• ;M

• •*** •**•*•

fp .»

?«

'«T1 '

Wsfåm*?

„

c V"»

jfiHBBBBBirjfe' . •

• '• l * K

*• ?r

o S

/' .f f * ,”,' I i

I. Vt I

r« v

v* \ 1*1

Pjokken spiller musikk som passer fint til den siste tidens strømninger, det er snakk om techy, minimale og dirty grooves. Symptomatisk nok har samarbeidsprosjektet hans med Audio Fly, Cool Wet Grass, blitt plukket av den viktige tyske etiketten Get Physical. Fyren har også fått en residency på King Uniques “Curfew Time” på Turnmills i London. En såkalt "bobler” som det heter her på huset. Stian Klo, Thomas Nøkling og Zama varmer opp.

H J I I i J 9JB Hl i'i 1 i 9 J 8 J

flPi ATOMIC SOUL: LITTLE LOUIE VEGA T G! Kaare Hansen, fredag 24. februar Det var en periode her da knapt en sukkervannprodusent ™ eller kontantkortselskap hadde party uten å hyre inn Masters at Work-dvergen Vega. Lufta har muligens gått litt ut av soulful house/garage-stuket i byen siden den gang, men musikken er jo minst like bra som før. Louie har for tiden stor suksess som “dirigent" for bandet Elements of Life, men det er bak grytene han er best, enten han spiller house og techno-classics eller world music. Proper DJing. Plåper han har med nye kona si, hun er nemlig drusefin. PLAID Blå, fredag 3. mars Til tross for hva såkalte haters vil innrømme var 90-tallet musikalsk sett egentlig et ganske fett tiår. Vi hadde ironien. Og vi fikk plateselskapet Warp. Plaid, som består av Ed Handley og Andy Turner, startet allerede i 1991 og er vel ved siden av Aphex Twin og Autechre de som best har definert Warps schizoide og teknotropiske musikkprofi! med sin lange rekke av seriøst skrudde og hybride ambi ent/tech-utgivelser. Ed og Andy har virkelig fått smaken for å kjøre laptop/DJ-sett og gjør prestisjejobber verden over. Ambisjonen er visst nok å få folk til å danse her i kveld, men vi forventer også at deres son iske begavelser gjør at hele erfaringen blir ganske twisted. CONNECT: SIMON & SHAKER Klubb Kamikaze, lørdag 4. mars Da har Connect skiftet venue nok en gang, men karene har VHV stor tro på sin nye bolig. Stor tro har de også på månedens gjestejockeys, spesielt en viss Johan Inkfish med tanke på at spanjakk ene har remikset opptil flere av låtene hans. Simon Garcia og Karim Shaker er hot property i Spania og ble for ikke lenge siden kåret til beste produsenter, med hele 70 % av stemmene, i spanske DJ Mag. Proggy tribalhouse med sterke innslag av electro. Nevnte Inkfish gleder seg som f og melder at “dom är helt fantastiska DJsl”. Både han og Nilse mann Noa spiller selvsagt også. Begge har tett program om dagen, med spilling i såpass eksostiske steder som Korea og Mexico. Johan skal også spinne på WMC i Miami. SUNKISSED

Æg i,

IjjÉf:

BLEEP Pi, fredag 17.mars Da trår de til med intet mindre enn en minimal-kveld på Pi, passende nok kalt “Bleep”. De har hyrt inn Norges ukronede minimal-konge, Olanskii. Sunkissed-generalen med tilholdssted i forjetttede London har blitt bedt om å spille et utelukkende minimalistisk sett. Det kan bli meget bra. Bleep-residents Nemis, Flystereo og Thomas varmer opp pulten for Ola. For de som synes de kan bli vel strengt med bare minimale rytmer og tikks, tilbyr gjengen et houserom også. Der dekker Flex D Dex og DJ Goophy house med prefikser som “deep”, “afro” og "chicago”.

Electric South feat. Bob Lind Sing (Unabombers mix) (EMI) Uberbra gospel/piano/ disco/acid(jepp)-remiks av Unabombers. Lindström (& Isabelle) Boks (CD-R/FEEDELITY) Knall poplåt med våtromsklang pakket inn i orgeltromme, tamburin og rullebass.

DANIEL TAYLOR Yatzi, lørdag 25. mars I dette tilfelle er det kanskje mulig å snakke om en DJ wunderkind. Guttungen har knapt nok rukket å bli atten år og er i ferd med bli hot hot hot. Daniel Schneider som han egentlig heter holder til i Dusseldorf-området og landa prestisjegigs allerede som 14-15-åring og det siste året har det virkelig blitt fart på sakene. Singelen med den klingende tittelen “M.O.R.D” var en hit og remiksene hans av folk som Timo Maas og Steve Mac slo godt an. Spennende pjokk og herr Schneider har visstnok flust av eksklusive Loco Dice-CD-Rs i Caselogic en. Trendy tech-house av godt merke, med andre ord.

DRAFT DECEIT ' Kunstnernes Hus, til 19. mars OCA-direktør Martha Kuzma har gjort et solid og imponer rB ende arbeid og hentet inn sentrale arbeider fra legendariske og forlengst kanoniserte konseptuelle kunstnere som Dan Graham, Gordon Matta-Clark og Lawrence Weiner. Plos disse finner man proto-konseptuelle og arkitektoniske strategier som ikke nødvendigvis uproblematisk knyttes til yngre kunstnere som f.eks Carol Bove og Corey McCorkle. Utstillingen er såpass teoretisk skarpladd at det betaler seg å bruke tid, ikke minst på noen av filmene, som for eksempel Matthew Buckinghams Situation Leading To A Story og Kerri Brides Godard og Bartes-inspirerte Here & Elsewhere. Norske bidrag er Matias Faldbakkens fabelaktige Taliban-inspirerte videoskulptur og en imponerende ny film fra Torbjørn Rødland, Biues For Bigfoot.

Manmade Science Smoke 12" (PHILPOT) ‘98-house ala Bjørn Torske på ene sida og Moodymannish versjon av “Somebody Else’s Guy" på andre sida. Funker som promp i dusjen. Virkelig.

MARI SLAATTELID Galleri K, til 19. mars Man sier ofte at kunstnere har en egen signatur, og at man gjenfinner denne gjennom hele kunstnerskapet. Ment negativt kan dette bety at kunstneren er en slags “one trick pony” som mer eller mindre gjentar et mønster eller påhitt. Slik er det definitivt ikke med Mari Slaattelid ,selv om man nesten umiddelbart skjønner at disse nye verkene på utstillingen Lloud and dose, kisses and dust kommer fra hennes hånd. Sannelig finnes det også et triptykon, eller en billedserie, med den, for meg, poetiske tittelen Underforsikring 1-3, som bringer signaturen opp i dagen. Sentralt i alle de tre, nærmest ensfargede, bildene er påskriften "sign.”, ikke ulikt standarden i formelle, tør vi si formale, brev og kontrakter.

Frontera Rouge 12" (MUSIC FOR DREAMS) Knallfin midtempo balearic house fra Phil Mison og Pete Flerbert. Skulle vøri 4 ar pa Ibiza.

COR FIJNEMAN & MARK NORMAN

ELIASSON, TIRAVANIJA, GILLICK, FLOYER, BULLOCH, DOLVEN, HEMPEL Galleri MGM, til 26. mars Midt på tjukkeste Frogner, nærmere bestemt i Flauxthausens gate, har MGM åpnet nye flotte lokaler. Åpn i ngsutsti 11 i ngen er en lang liste med store navn, kunstnere som fikk sine gjennombrudd på nittitallnittitall et og dermed av enkelte omtales som “nittitallskunstnere”. Men nesten alle verkene som vises her er av mer eller mindre helt ny dato. Olafur Eliasson er meget tilstedeværende med markante installasjoner i speil og lys. Angela Bullochs Chain A 2:1. 12:3 er en forførende mise-enscene-affære med fluktuerende pikselbokser.

a Betong, Det kan lørdag sannelig 18.semars ut til at Oslo er tilbake i godt, gammelt slag i mars. Stort tranceparty på Betong, det er vel en stund siden sist. Intet mindre enn to nederlandske storheter står øverst på plakaten. Begge har mikset hver sin In Trance We Trust- CD, henholdsvis vol 5, 6 og 9, og burde dermed være kjente navn for veldig mange her i byen. Dette er stadionjockeys av rang og rapportene forteller at gutta nå også lener seg mot techno og breakbeats i settene sine. Attenårsgrense er det også og muligheter for unge entusiaster til å svinge seg. Det vil også være en “houselounge” med tjueårsgrense, frontet av Luis Molinari. Ikke nok med det kjære trancefans: lørdag den 11. mars på Pi er det re leaseparty for den aller nyeste In Trance We Trustdisken. Den er mikset av hollender Phynn og han stiller også som DJ samme kveld. Det gjør også våre hjemlige heiter Stigma og Jamie. SOULMOVEMENT Parkteatret, fredag 24. mars Soulful house-helten Ray Coker vender tilbake fra en lang Soulmovement-turné i det forjettede Florida, og New York City. Vi regner med at mannen da er inspirert, opphausset og rik på nye låter og erfaringer. Det blir nemlig et helaftens sett fra den godeste Ray denne fredagen, dypt, sjelfullt og slamming lover mannen via epost fra Florida. Flan lover også å servere en del classics, det er digg. Moseley er kveldens oppvarmer. Men det er ikke alt: salaten toppes med smakfull live perk og saksofon. Fra henholdsvis Bjørn Einar Flanstvedt og Nils Martin Larsen. Believe. FURRY MUSIC: JAMES TALK Sikamikanico, lørdag 4.mars Karene bak Furry Music henter inn mer ungt og ambisiøst talent fra England. James Talk har knapt rukket å bikke tjue, men har fått opp et ganske imponerende aktivitetsnivå det siste året. *

!f»iiii V

30 NATT&DAG / MARS

fi%

BMØ flfcfll fli

• ® • ® • • • • • • • • * • ® • •

... Siden vi holder til i den mørkeste dumpa i hele Oslo får vi ikke alltid med oss det som skjer ute i våre kjære nabokommuner Asker og Bærum. Men Men pinadø, pinadø, HPlenie Bærum. Onstad-senteret ute på Fløvik har slått på stor tromma og kjører nå en stor utstilling i samarbeid med den tyske superstjernen Axel Hiitte. I egen høye person. Hutte er nemlig en del av den såkalte Dusseldorfskolen og kompisen Andrea Gursky selger lett et serie kopiert foto for over en million dollar. Hutte ligger ikke så langt bak i løypa. I tillegg kommer det en egen bok. Kanskje ikke underground lenger, men det kan jo jo godt hende at en obskur dusseldorffsk minimal-tolvtommer på det tyske plate selskapet Get Physical kan komme til å gå for titusen på ebay om et par år. Bare for å nevne klubb i kunstsammenheng, liksom...

))-v -. yJjH j

Kreeps Break Some Hearts (Mungolian Jetset mix) (CD-R/OUTPUT) Pål Strangefruit og Knut Sævik gjør det igjen, denne låta har alt: Breakbeat-303-acid, Busta Rhymes på helium og TONN med brekk — “Jaa jaajaa jaa jaa”!

J Hj Blå. lørdag 11. mars

Etter mange gjestejockeys og et voldsomt konsert-Sunkissed tar nå residentene g-Fla og Olanskii tilbake natta. Jeg kan imidlertid røpe at jeg kjenner til bookingsene for våren og det er virkelig BIG BIG BIG shit. Ikke at jeg vet hvem som kommer altså, men DJ’ene som er på vei. Men i mars blir det altså kanontrøkk fra duoen Geir og Ola. Det blir jo nesten ikke bedre enn det uansett. Fra Olas minimale eksesser til Geirs autistiske og utflippa spacedisco. Caramba!

STAY FLY Klubb Kamikaze, fredag 24. mars FHip hop-connoisseur, Glammalife-ma/trestreetfashion- og Stress-extraordinaire Pål Handing, AKA Big Paulie, har fått det mer eller mindre ærefulle oppdraget å fylle en fredag i måneden på Kamikaze. Det er selvsagt snakk om den fineste R&B, hip hop og soul fra denne eminente jockeyen. Som alltid når folk med tilknytning til Stress eller Sole Service er bak grytene kan du forvente deg masse smørblide joggeskopushere rundt om i lokalet. '

• * • • • ®• • • • * l •

JOHANNA BILLING i igT Standard (Oslo), til 26. mars

Den svenske videokunstneren Johanna Billings verk Magical World ble vist på Istanbul-biennalen i fjor. Etter Standard forflytter Magical World seg til PS1 i New York City. Flot hot hot altså. Videoverket dreier rundt en popsang med samme tittel, som Sidney Barnes spilte inn i 1968. Billing har fått en gruppe barn i Kroatia til å øve inn sangen. Sangens melankolske tekst, samt popens, og kunstens, tendens til å transformeres til klisjeer og selvfølgeligheter er blant verkets topikker. P

Jk! f i-

•>

:;' ,£Égp

• ... I mellomtiden anbefal• er vi at dere svir av noen mindre lapper i kunstbok• handelen Torpedo som åpn et for litt siden i Hausmania• bygget (the good people bak * sjappa bedyrer at de ikke har noen reelle bånd til resten av kulturhuset og at de betaler husleie som gode • borgere). Trekløveret Elin • Olaussen, Karen Tandberg • og Pia Søndergaard drev, ell • er jobbet i, alt etter hvem du • spør, den eminente bok handelen på Museet for samtidskunst. Torpedo er kanskje enda • vassere. Magasiner, fanziner, • kunstbøker gitt ut på mindre • forlag, spydspisser fra und* ergrunn og avantgarde. I til• legg skal lokalene etterhvert • være åsted for utstillingslign • ende prosjekter. FHvis de nå ® bare begynner å åpne døra * når folk vil inn, flere har for• gjeves forsøkt seg bare for å ° se kaffedrikkende skuldertrekk der inne i varmen. Det var kanskje dette med ”terskler” da, som Museets gamle direktør Jan Brockmann var så glad i å snakke om

BENJAMIN A. HUSEBY Fotogalleriet, til 19. mars Husebys verk har en påtagelig tander, vever, ja kanskje rett ut FllSSiliP “vakker” kvalitet ved seg. Pluseby stiller ut fotografier først og fremst fra undergrunnsraves i London, der han bor og arbeider. I morg entimenes kunstige og metonymisk sett "narkotiske” laser- og strobelys har Pluseby knipset bildene sine. Disse stiller han ut i glassmontere, sammen med skisser om fargeteori, krystaller og bilder av ulver. Pluseby er også meget fascinert av såkalte “ville barn” eller “ulvebarn”, histori ene og mytene om forlatte barn som vokser opp i villmafken.

jOl

•

1jf

flfcfll flflfeMPP fli

TM li

BÉNflH fllBflfl® li

fli flp fli

ii ii

Sf-Im;

.å £ I

Vi arrangerer private fester i våre

ISllIli

lokaler og har spanske kokker til å diske opp med tapas for

fljllj

Q? hvis du skal ha festen hjemme, kan vi levere catering.

§||||t

Costa Café & Bar ligger sentralt til på både Bislett og Tøyen.

Gw<? Tiijui! Cm*S <L

Tøyen: Monradsgc. I. tlf: 22 67 Sl 00 Åpningstider: Mm-fre: 08:00 - 2l:00.Lør-søn: 10:00 - 21:00

QW iMBfflfcgBfc*

Sjffi ' ’Vi SMjMSBSHBMBBMI

\ J ''

Äy

1 ;:

!5:;'-

'Vvv:V'i i .

':i'jfcjS

juKT a

«m'y .A;,

|:| |i |! || |; g!

“ Med bl.a. breakdancer Adi! Thataal og skaterne Adil Dyani og Espen Rød og 60 sangere, dansere, skuespillereog musikere i et forrykende sceneshow! '

De to unge scenekunstnerne i Eckhougen & Bjørndalen produksjoner hadde stor suksess med forestillingen Glamour to kili som ble spilt i et nedlagt trelastlager øst for Akerselva, høsten 2004.

CANDISTATON G/ Cosmopolite, 30. mars

|| Jentene arbeider med det de seiv kaller Pop-performance, eller Power || Show: Teateropplevelser || utenom en forutsigelig mal. Etter en lengre jakt på et egnet spillested for der-

| \

|; es nye forestilling BIG BAG, 1 |i har de funnet drømmelok- | alet i det nedlagte sjokoladestøperiet i Il Stockholmsgata 12. Der bygges et preapokalyptisk || univers med hemmelige || passasjer, glidende vegger ifj og falske dører Inspirert av :| || tysk ekspresjonisme, film p: noir og svarte hull vil et il stort mysterium utspille || seg. På scenen vil du finne | Il aktørene Cathrine BjørnI: dalen, Per Willy Aaserud II og Rasmus Jørgensen, J! samt DJ Robert Kiss og || bandet ENMESHER.

En hyperaktuell historie om rasisme, mobbing, ekskludering,

Spilles 16.-19. og 23.-26. mars i Stockholmsgata 12.

Det var litt for få mennesker som kjente sin besøkelsestid da Miami-divaen Gwen McCrae opptrådte i fjor, men Cosmo polite fortsetter å booke store soulnavn fra hine hårde dage, og det takk er og bukker vi for. Vakre Candi Staton har en lang og broket karriere, i likhet med så mange andre soulsangere. Aller mest kjent er hun nok for et knippe bra discosoul-album utgitt på Warner siste halvdel av søttitallet, “Young he arts run free” og liknende (sjekk nyutgivelsen Candi/Music Speaks Louder Than Words). Etter dette konsentrerte hun seg i hovedsak om gospel, Natt&Dags lesere kjenner kanskje best club-hiten “You got the love”, med The Source, fra nittitallet, og senere remikser. I 2004 kom en herlig retrospektiv CD med hennes beste, djupe Southern soul-innspillingerfor bl.a Farne, fra årene 69 til 73. Hør på disse låtene, og du vil ikke klare å se deg seiv i øynene om du holder deg hjemme. Og vet dere hva, det samme gjelder hennes dagsaktuelle gospel/soul-album His Hands, også det gitt ut på plateselskapet Honest Jons. Soul er viktig! DELILLOS ’85 Parkteatret, 30. mars

deLillos har tatt seg en liten pause, og Lars Lillo-Stenberg og Lars Beckstrøm har i den anledning gjenfunnet tonen med bandets opprinnelige trommeslager, Rune Lindstrøm. Han spilte på der es såkalte Kjerringvikdemoer, hvorfra kun bandets debutsingle “Fugl i bur"/”Johnny Fredrik” ble utgitt. Kjøper du nyutgivelsene av bandets to første albumklassikere får du nå demoene med på kjøpet. Og det låter fantastisk. Det spinkle trioformatet får frem nervøsiteten i låter som “Avismannen” og “Racerbåt”, og skal vi dømme etter opptredener på Eim Street og før Alarmprisen blir dette pophistorie, nok en gang. SUN N0») Blå, 7. mars

Forestill deg "Music For Airports”- inkarnasjonen av Brian Enos verste mareritt. Eller to hundre blackmetal-band som samtidig sakte druknes og utgyter en så seig, brutal, atonal og overveld ende mørk støy at du ikke tror du hører noe fjernt menneskelig engang. Bare tektoniske drønn med uante subsoniske ringvirkninger. Velkomm en til Sunn0)))s verden (uttales sunn, så vet du det). Blackmetal, kunst, negativitet og mektig støy har i en årrekke vært i fokus når Greg Ander son (med røtter i hardcoreband som False Liberty og Brotherhood) og makker Stephen 0’Malley har pustet liv i SunnO)))-monsteret. På deres siste og hittils mørkeste opus, Black One, finner du blant annet versjoner av Bathory-låter spilt så sakte at til og med lyden av instrumenter er ugjenkjennelig. Viktig musikk. URGE OVERKILL '.I

John Dee, 6. mars

Hurra! Det var tidvis meget bra da UO spilte på Betong heromåret. Mye mimring i salen, det så nesten ut som en klasse gjenforening. Stikkord: 80/90-tallet, kunstrock, undergrunnshelter, Chicago, Touch & Go, gitarparadis, Cheap Trick, Pulp Fiction, major label, stadionrock, Exit the dragon, implosjon. Nå er kjernen i bandet, Nash Kato og King Ed, ute på en akustisk duoturné. De ser nå ut som hen holdsvis Uma Thurman og Olle Thorvik/Stephen Stilis, men det er soul i stemmene, og sjel i øksene, akustiske eller ei. En rystende sterk låtkata log, det er bare å glede seg, seiv om du aldri har hørt om dem.

SERENA-MANEESH John Dee, 2. mars

Norges beste rockeband? Det er mange som konkurrerer om den tittelen, men Serena-Maneesh har gjennom sitt forrige album, og en rekke flotte opptredener, vist seg verdige. Åndfull, sugger erende narkorock med stor visuell appelll, og stor grad av prøving, feiling og lykketreff: hver eneste konsert er en spennende en. Serena-Maneesh fikk nylig Osloprisen. De er klar for verdensprisen.

NORSKE OPERA

I Musikk: Libretto:

Ketil Bjørnstad Gro Dahle

Regi:

Terje Hartviksen

Koreografi: Scenografi og— —

Daniel Laquian

kostymer:

Milja Salovaara

LysdesSgn: Torbjørn Stenersrød Musikalsk ledelse: Svein Dag Hauge

815

444 88

SIEMENS

PFXiWtRimst&JPas®

I samarbeid med Musikk i Skolen og Den kulturelle skolesekken

Billetter: www.operaen.no 6

STTTnTS Hl M . I M 11

Spilles fredag 3.3. kl. 11 og 13 (utsolgt), lørdag 4.3. kl. 13 og 15, søndag 5.3. kl. 15 og 17 og mandag 6.3. iM. « » og 13 (utsolgt). kl. 11

32 NATT&DAG / MARS

DnBNOR

<00605

£ ColorIM

émöntor

DRUMMER WANTED ' Black Box Teater 18. og 19. mars Frank, en støytrommis med ambisjoner utover talentet, havner i en bilulykke og blir invalid. Hans middelaldrende mor blir hjemme for å pleie ham, men det ser ut til at knuste drømmer ikke lar seg reparere. Det som høres ut som et resymé av onsdagsfilmen på TVNorge, er i stedet rammehistorien i Richard Maxwell og New York City Players siste forestilling. For deg som ikke kjenner New Yorks in trikate avantgarde-terreng: Richard Maxwell er en litt nerdete gallionsfi gur i amerikansk samtidsteater. Han har bl.a. stått på Entertainment Weeklys liste over de 100 mest kreative menneskene i amerikansk kunstliv. Varemerket er teatrale formeksperimenter med minimalistisk fokus, og i denne forestillingen fyller skuespillerne en flat og nærmest mekanisk ikke-spillestil med høyt volum og aggresjon. l

•

KAOS ER GRANNE MED GUD Det Norske Teatret, fra 10. mars. Regi: Carl Jørgen Kiønig, Med bla. Sverre Bentzen, Britt Langlie, Aksel Hennie. Hvis du ikke føler at verden er jævlig nok fra før, kan du jo all tids sette deg ned med et stykke av Lars Norén. Det er tyve år siden Norén skrev seg ut av barndomstraumene sine og fikk sitt gjennom brudd som dramatiker, siden den gang har han blitt regnet som en av Europas viktigste. Kaos og gud hersker sammen i et nedleggingstruet pensjonat hvor far holder på å drikke seg under jorda og mor er i ferd med å dø av kreft. De to tenåringssønnene har det ikke lett; til alt over mål er den eneste gjesten en pensjonert fangevokter fra Alcatraz. Det er duket for opprivende familiekrangler og evige netter som ville fått din siste gnist av livshåp banket ut av deg en gang for alle, hadde det ikke vært for Noréns fantastisk svarte sans for humor. BLACKBIRD Nationaltheatret, fra 9. mars. Regi: Victoria H. Meirik, Med: Bjørn Skagestad og Trine Wiggen. Una og Ray forelsker seg i hverandre, hinsides det faktum at det er nesten tredve års aldersforskjell mellom dem, og Una er tolv. Ray havner i fengsel og Una blir for omverdenen "Jenta med litt for voksne lyster”. Lolitaekkoet ljomer langt bakover i litteraturhistorien. I den skot ske dramatikeren David Harrowers versjon av den tabubelagte historien, oppsøker den unge jenta mannen femten år senere og snur våre fast lagte forestillinger om skyld og ansvar, offer og overgriper, på hodet. ISSLOTTET i [H Det Norske Teatret, fra 2. mars. Regi: Erik Ulfsby, Med bla. Lena Kristin Ellingsen og Ane Dahl Torp. Tarjei Vesaas' presise og vare vennskapsskildring, med natur en som storslått og assosiasjonsrikt bakteppe, ble satt opp på Det Nor ske Teatret i fjor. Fikk du det ikke med deg, så har du sjansen nå: Historien om elleve år gamle Siss og hennes grensesprengende fascina sjon for underlige Unn som går inn i fossen og fryser til is er, i regi og koreografi, nydelig lyd- og lyssetting, en helstøpt forestilling som ivaretar den skjøre, gåtefulle og erotiske tildragelsen mellom jentene uten å bikke over i det banale. Det har blitt gjort en del forsøk på å lage film av Isslottet, men det slår en raskt at Tarjei Vesaas selvfølgelig alltid har ment at dette skulle bli teater, bildene er for sterke, for sanserike og for store for noe annet. ENKELTMANNSFORETAKET OLE MADS VEVLE/COPYCAT SYKLUS Black Box Teater 4. og 5. mars. Ta to - betal for en! Det er kanskje ikke tilfeldig at Black Box har laget pakketilbudskveld av nettopp disse to kompaniene. Det er liv i dammen, og stor hetstiden i norsk “eksperimentell” scenekunst er definitivt ikke bak oss. Enkeltmannsforetaket Ole Mads Vevle og Copycat Syklus representerer en ny generasjon scenekunstnere i Norge som har bakgrunn fra for skjellige medier som billedkunst, film og musikk. Copycat Syklus '”Black Beauty Variasjon #3” bruker rytme og musikalitet til å stiller spørsmål ved sannhetsverdien i noen historiske tekster, mens enkeltmannsfore taket Ole Mads Vevle hevder å ha funnet skjulte skriftet med ukjente Jesus-utsagn i "The Secret Sayings of the Living Jesus.”

Da Vaginamonologene hadde norgespremiere på Torshovteatret for noen år siden, føltes det litt klamt å sitte i salen og se skuespiller Monna Tandberg i alle roller og spesielt som den middelaldrende amerikanske kvinnen på orgasmeskole. Vaginamonologene er skrevet av den journalisten Eve Ensler, basert på intervjuer med over 200 kvinner med forskjellig etnisitet, alder og bakgrunn om deres forhold til kroppens røyndommer. I forbindelse med V-day - en internasjonal bevegelse som jobber mot vold og mishandling av kvinner, settes Vaginamonologene i disse dager opp over hele verden samtidig, og inntektene går uavkortet til V-days arbeide. Det er noe søttitalls, noe amerikansk, noe Danielle Steel og noe afrikansktrommekurs-midtveis-i-livet-aktig over mange av tekstene, men fordi "saka” er så viktig, bør man velge å se bort fra det. Vaginamonologene spilles på Parkteatret 1. og 2. Mars.

lill

' n

k H| F

TEKST TRINE SOLLIE FOTO JON LUNDELL En vinterdag for nesten nitti år siden gikk russiske arbeiderkvinner ut i generalstreik og la med det grunnlaget for kvinnedagen og intet mindre enn den russiske revolusjon. Revolusjon kan vi trolig se langt etter i år, men festivitas og feiring blir det. Da det viste seg at Kvinnefronten og Blå gikk med de samme tankene begynte ballen å rulle. Stadig flere ble involvert, alt fra Hausmania og RadiOrakel til Utenriksdepartementet og Likestillings- og Diskrimineringsforbundet. Bortsett fra Karita Bekkemellem, som var for opptatt med å rette ut krøllene sine med rettetang, var responsen positiv. Kvinnefrontens Ann Mari Volden er stor-

Woolf, Simone De Beauvoir og Camilla Collett i et bokbad med Billie Holliday og Dolly Parton i pausen. Av naturlige årsaker lot ikke det seg gjøre og i stedet er Chicks on Speed, Angie Reed og ESG blant underholderne. Det skal også debatteres rundt kjente kvinnesakstema som porno, prostitusjon, æresdrap og erotisk kvinnelitteratur. Så mange rødstrømper på ett og samme sted kan for mange virke like skummelt som å vandre Damaskus rundt med vikinghjelm og norsk fane. - Det er mange rare ideer ute og går. Mange förbinder feminister med sinte 70-talls damer som brenner porno og bher. Det er jo veldig på tide å komme seg bort derfrå. Mange har fått med seg at feminisme er noe mer enn bare det.

fornøyd med programmet. - Programmet er musikkmessig en inndirekte kritikk mot Øyafestivalen og de andre store festivalene som nesten ikke

Ladyfest står på vidt gap hele uken og skal vi tro medarrangør Maria Børja blir det klinegaranti for single intelligente menn.

har kvinnelige artister på scena. Nå har vi bare det. Ladyfest skulle gjerne hatt Virginia

Ladyfest arrangeres 4 til 13 mars. Sjekk www.ladyfestno for program.

Insomma Clothes less ordinary

Daniele Alessandrini • Rare • Caroline Øberg • Seal Kqlj Michiko Koshino Koshino •• Puma Block Block Station Station Ed Hardt] • Michiko Puma Grunerløkka

Aker Brygge

Acne • Edwin Re-Hosh • Ijin

Iceberg • Parasuco Cult Bruuns Bazaar

Thorvald Meyers gate 50 T: +47 23 23 02 72

T: +47 22 83 27 84

Stranden 1

—i

[

NATT&DAG / MARS 33 ]

% | f t' 'Wt- < iMk,. |. |v;-f|w. H -mm;' r-

: •;..

HJI

!‘;i

BLACK

isk aldri jeg har vært borti et skytespill der

Skytespill PS2 (Criterion Studios) # . Når hjernene bak burnout-serien skal lage skytespill, er det ikke noen overraskelse at det smøres

man føler en så sterk nærkontakt med den destruktive kraften som bor i en drapsinnretning som spyr ut bly som flyr 800 meter i sekundet. I BLACK føles en UZI mye råere enn en M60 gjør i alle an

kraftig på. For som i de nevnte bilspillene, er det også i BLACK snakk om svært vellykket estetisering av den totale ødeleggelse. Gjennom de svært lekre filmsekvensene, får man vite at hovedpersonen er med i en eller annen hemmelig amerikansk spesialstyrke som driver med så lyssky virksomhet at de knapt vet om det seiv. Hvordan denne styrken klarer å holde seg hemmelig sånn som de bærer seg ad, er imidlertid et mysterium. For her er det så absolutt ikke snakk om å la fingeren hvile på avtrekkeren lenger enn det tar åfå øye på neste terrorist. Det er nesten så man innimellom savner auto-fire-

dre spill. Til tross for det setter jeg faktisk pris på at utviklerne lar likene se høvelig pene ut etter den mildt sagt røffe behandl ingen. Det er ikke nødvendig å la kropps deler flakse rundt, seiv om de selvfølgelig ville ha gjort det i virkeligheten. Det skrytes av at alt man ser i dette spillet kan ødelegges. Det er en sannhet med sterke modifikasjoner. Det finnes rikt ignok rikelig av kruttønner og lastebiler som eksploderer for et godt ord, men det som ikke er ment å gå i stykker får bare kulemerker uansett hvor lenge man gidd er å skyte på det. Men til tross for små mangler, er BLACK et svært vellaget og

funksjonen som fantes på forgangne tiders joysticker. Det absolutt beste med BLACK er den skummelt herlige “shock and awe“-følelsen man får av å spre død og ødeleggelse over alt som måtte befinne seg foran geværmunningen. Jeg tror fakt-

herlig intenst skytespill som passer perfekt til å holde vinterdepresjonene på avstand. Det ser dessuten så bra ut at man lurer litt På hvorfor det haster så fælt å pensjonere PS2en. Gisle Normann Melhus

m yj IjÉSb tk

#" f

æ Jr Jm

ti /%

* HL

V4.

rø

PSYCHONAUTS Action-eventyr PS2, Xbox, PC Double Fine Productions Det jeg liker best med Psychonauts er det bisarre universet ting foregår i. Jeg er Raz, jeg får hoppe inn og ut av hodene til folk og se hva som befinner seg der inne: mye psykedelisk grums. Jeg skal bli kvitt oksene og torskene og fedrene som ødelegger moroa i sinnet på folk, sånn at de blir mentalt friske og lykkelige. Alle harfølelsesmessig bagasje, bokstavelig talt, som må trøstes. Gi den gråtende kofferten en navnelapp, så blir den sortert og glad. Psykologi altså, konkretisert og visualisert på en banal men artig måte. Design og musikk varierer fra hode til hode, og utgjør hvert sitt isolerte minispill. Humoren og

galskapen er gjenkjennelig fra de andre spillene Tim Schafer har stått bak, som f.eks. Monkey Island og Day of the Tentacle. Men disse spillene var eventyrspill, og Psychonauts er først og fremst et plattformbasert actionspill. Min største innsigelse er at jeg gjerne skulle hatt mer hjernetrim og gåteløsing i Psychonauts. Men fordi spillet er såpass morsomt, variert og detaljert, klarer jeg å fortrenge eventyr-savnet mitt og kose meg i mange lange timer. Maren Agdestein

SUPER MONKEY BALL: TOUCH & ROLL PuslingNintendo DS Sega # # I dag, over ett år etter den «håndholdte spillre volusjonen» kom til oss i

— **** SsJllPte.

JpJ

-. W; /,

n,,, * >

jj&jn,-. •

wtiøGm

' rølla''

v i IT r 1 f f U m hk 1 K 'r1 ; I B

*'ÆBb

form av de konkurrerende formatene Nintendo DS og Playstation Portable (PSP), kan vi tørt konstatere at spillprodusent ene der ute stort sett har svart på utfordringen ved å forsøke å for lenge livet til allerede eksister ende spill, og det med svært vekslende hell. Så også med Gamecube-knall erten Super Monkey Ball, i seg seiv et kjempebra spill. I GC-versjonen brukte man kun en styrepinne til å tilte ballen med apen i dit man ville; et slags arcade-i-stua-spill, et nostalgisk nikk til gatekjøkken spillenes enkle og lettforståelige styremekanismer. Som vi allerede har konstatert mange ganger i disse spalter av gjøres vellykketheten til et DS-spill dessverre ofte av om man i til strekkelig grad har maktet å til passe spillet til maskinens på papiret enkle, men i praksis ganske kronglete, styremekan ismer, det være seg pennen eller D-pad’en. Mine fomlete fingre fant raskt at det var forholdsvis enkelt å ta kontroll over ballen. Imidlertid har man designet halvparten av ban ene så rektangulært og over-kom plisert at man får lyst til å kaste maskinen i veggen i ren irritasjon, der man egentlig skulle bite tenna sammen for å forsøke «bare en gang til». Produsenten bak spillet har med denne versjonen kombinert den første og andre tittelen fra GC-formatet. Det er der de bommer, etter mitt skjønn, da den andre tittelen ikke er særlig tess, nettopp på grunn av den ov erdrevent krappe vanskelighets graden man finner der. Jeg hadde aldri trodd at de skulle gjenta den feilen. Hvorfor gjøre et balansert, intelligent ferdighetsspill til en til feldighetens dødskamp? Men i Super Monkey Ball: Touch & Roll finner man altså en miks av begge versjoner av spillet, noe som forklarer den forholdsvis godlynte karakteren. Harald Grenne

- BIG BITE - CHEFS ATRIUM

- BIK BOK - BODY MAP - carlings ichi - jack & jones JEAN TV - nye sko

- WALK IN - WHAT'S UP ?? - YOU WHO

- ARTS & CRAFTS - AUTENTIC BAGS - bjørklund ur & gull - glitter - PERLECOMPAGNIET

' SHOPGIRL 1 EVA

[ 34 NATT&DAG / MARS

WE LOVE KATAMARI Pusling PS2 Namco Det første Katamari-spill. . et, Katamari Daimacy ble V ikke offisielt utgitt i Europa. Men nå anses altså endelig vi i den gamle verden som modne nok til å potensielt om favne Katamari-konseptet. En Katamari er kort fortalt en ball med en slags gravitasjons kraft, som tiltrekker seg alle ob jekter som er mindre enn seg seiv når den rulles over dem. Målet i de forskjellige oppdragene er med små variasjoner å "rulle opp”, som det direkte översatt heter i spillet, mest mulig løsøre slik at ballen blir så stor og sammensatt som mulig. Spillet har en slags historie også. Den handler om kongen av universet og er så lost-in-trans lation-japansk, at jeg nesten ikke føler meg kompetent til å mene noe som helst om den, bortsett fra at den i sin totale absurditet innimellom er svært morsom, uten at man helt skjønner hvorfor. Men heldigvis er ikke katamari rulling en aktivitet som krever et logisk og fattbart univers rundt seg. Det viktigste er selve rulling en. Hvis du ikke var blant dem som fikk tak i en spesialimportert utgave av Katamari Daimacy , bør du stålsette deg for en helt ny type spillopplevelse. A bare rulle rundt på en ball som blir stadig større, kan høres litt vel enkelt og ensformig ut. Men tro irneg, den barnslige fryden når ballen blir stor nok til å rulle med seg hylende skolebarn, bier, hus og elefanter, er nesten så oven/eld ende at man slipper Ikonitirølem for å klappe frenetisk i hendene i takt med den spinnvile musikk en. Jeg har alltid ment at rman ikte kan gi dataspill skylden for skole massakrer og villmannskjøring. Men etter altfor mange timer rull ing, er jeg ikke fullt så skråsikker lenger. Nå har jeg har nemligfor alvor opplevd at et dataspill kan påvirke hvordan jeg opplever verden rundt meg. Jeg håper det er förbigående, for jeg er ikke helt bekvem med å være så opphengt i objekters størrelse som jeg er nå. Det være seg på søppei, kaffe kopper, bygninger eller vennene mine. Og huff, da jeg så Marit Bjørgen bli intervjuet under OL, ble jeg regelrett opphisset av en stor ansamlig blå kjegler som sto bak henne i snøen. Mye tyder altså på at dette spillet kan påvirke måten hjernen din fungerer kognitivt, men jeg tar sjansen på å gi en varm anbefal ing allikevel. Gisle Normann Melhus

MARIO & LUIGI: PARTNERS IN TIME Rollespill Nintendo DS Nintendo Dette er oppfølgeren til . Mario & Luigi: Superstar Saga (GBA), som kom i 2003, altså det andre rollespillet i rekken fra Nintendo med brødr ene Mario og Luigi i hovedrollene. Denne gangen tar du kontroll over duoen mens de er i ferd med å dra ut for å redde Mus hroom Kingdom og Princess Peach fra den sikre undergang, nærmere bestemt den skumle og ikke minst onde Shroob-rasen som invaderer fra det ytre rom. Det er litt av en utfordring for våre to venner, men de får heldigvis hjelp av mange fargerike rolle figurer underveis, som for ek sempel Toadsworth og gode, gamle Professor E. Gadd. Som i forrige tapning opplever vi et variert og underholdende scenario der spillbarheten er på topp, grafikken er deilig, oppgåv ene er engasjerende og slåssing en spennende. Bedre enn Superstar Saga er det i sannhet ikke, men det hadde vi egentlig aldri ventet oss av Partners in Time heller, oppfølger som det er. Det skorter litt på den gode humoren, og musikken er langt skralere denne gangen. Men det er ikke laget mange rollespill for DS, og dette er et av de aller

, BUM 13. MAAS

TEKST BÅR STENVIK OG MAREN AGDESTEIN M: Psychonauts er så artig! Endelig har noen laget et spill basert på Freuds teorier. B: Æsj, alle snakker om Freud og Psychonauts. For min del assosierer jeg heller i retning av Alan Turing. M: Han med Turing-testen? Testen for kunstig intellig ens, hvor en mann chatter med både en maskin og et menneske, og ikke greier å avgjøre hvilken som er hva? B: Nettopp. En innvending mot Turing-testen har all tid vært at den ikke kan bevise at maskinen er intellig ent, bare at den greier å gi oss inntrykk av at den er det.

årmm HHHhHHHbHHHHv m

INNEHOLDER DEN FANTASTISKE SINGLEN SONG TO SAY GOODBYE

M: Og sånn sett kan vi aldri vite om menneskene rundt oss virkelig tenker og føler, eller om de bare lirer av seg responser som skal overbevise oss om det. B: Ja, Wittgenstein kan faktisk tolkes dithen at det er språkets eneste funksjon: Vi er fanget i et språkspill hvor vi kaster “gyldige” fraser fram og tilbake, og vi kan aldri påvise at det vi sier betyr noe som helst ut over dette spillet. Hvordan kan vi vite at andre tenker som oss, så lenge vi aldri har sett verden gjennom noen andres øyne? Hvordan kan vi vite at vi ikke er al ene i verden? M:... ien kokong og plugget til en datamaskin, jo takk, jeg har også sett Matrix. Men hva har dette med Psychonauts å gjøre? B: Har det ikke slått deg at navnet er et paradoks? En psychonaut er jo vanligvis en person som ved hjelp av transeteknikker eller hallusinogener utforsker sin egen hjerne, i motsetn inger til psykologien, som ut forsker andres hjerner. M: Mens Raz i Psychonauts nettopp utforsker andres hjerner... B: I likhet med filmer som BeingJohn Malkovich spill er det på den besnærende tanken “hva om vi kunne være i et annet menneskes hode en stakket stund?”

M: Men Raz har jo alltid med seg sitt eget hode inn i de andres hoder. Og han opptrer som et slags sup erego, som kommer inn og lager orden. B: Inni ditt hode sitter det i alle falle en skjeggete tysker og røyker sigar.

beste. Om man er Nintendo junkie, er det i hvert fall liten grunn til å tvile. Harald Grenne

SHADOW OF THE COLOSSUS Eventyr, PS2 SCEI “ TI Når 00-tallets spillhist»—-j orie skal oppsummeres, v ' er det liten tvil om at fantastiske ico fra 2001 kommer til å bli trukket frem som et av de mest banebrytende spillene. Dette er ikke en oppfølger sånn historiemessig, men savner du den ensomme og tristvakre melankolien fra Ico bør du kjøpe Shadow of the Colossus med en eneste gang. Ensomt ja, eventyret utspiller seg ikke i en folksom verden akkurat. En folketelling viser hovedpersonen, den døde kjæresten til hovedpersonen, hesten til hovedpersonen og 16 gigantiske monstre som må tas av dage for at kjæresten til hovedpersonen skal få igjen sjelen sin. Dermed skulle vel historien være beskrevet også forresten. Dette høres kanskje litt sparsomt ut synes du, men tro meg: Det trengs ikke flere ingredienser for å lage et genialt spill. Særlig ikke når spillet inneholder de mest im ponerende motstanderne som noen gang er laget. Før du kan drepe kjempene,

må du selvfølgelig finne dem. Dermed blir nokså store deler av dette spillet rene transportetapp er. Vanligvis er jo det drepende kjedelig, men i dette tilfellet fore går transporten gjennom et så utrolig vakkert landskap at det nesten ikke er noe stress å komme frem. Å ri i full galopp over det golde slettelandskapet, gir nesten den samme grenseløse følelsen som seilingen i Zelda: The Windwaker bare for å dra en parallell. Men det mest sentrale med dette spillet er selvfølgelig kampene mot kolossene. Her er det snakk om nærkamp i ordets rette forstand, for det holder ikke å gjemme seg bak en stein og skyte piler på disse ruggene. For å få has på dem må du nemlig bruke dem som klatrestativ, og som du kan tenke deg er de veld ig glade i å bli klatret på, siden de antagelig skjønner at du har tenkt å drepe dem. Kombinasjonen av de etter tenksomme reisene og de intense kampene gjør Shadow of the Co lossus til et komplett spill innenfor sine selvdefinerte rammer. Håper det selger sånn noenlunde bra, for spillbransjen trenger å satse på utviklere som faktisk utvikler og ikke bare kopierer. Gisle Normann Melhus

j NATT&DAG / MARS 35

REST OKKURIIT nn "i4-i j

I l' : ' ;

BASEMENT JAXX Atlantic Jaxx- A Compilation Vol. 2

'"' ' •'" ' j.y.T T j

ende, og vellykket. We salute you. Audun Vinger

I fl ä

|PI tÅ iiÄ"

historiens mest magiske oyeblikk

trommene, de smått absurde omstokkete vokalsamplene og den soul-attityden som gjør at han i innsiderkretser blir regnet som gudfaren av såkalt neo-soul

presumptivt ekstremt hvite (i musikalsk forstand) artister som Leonard Cohen og Seals & Crofts. Mangelen på kontemporære coverlåter generelt er i det hele tatt

(ifø| 8° ?uestlove fra the Roots hadde han og D'Angelo et nesten religiøst forhold til Dillas beattapes og Slum Villages de-

ganske trist, og man kan argumentere for at den hindrer utveksling av tankegods mellom genrebarrikadene (selv har jegen hemmelig drøm om at noen skal gjøre den definitive soulcoveren av The Smiths’“There Is A Light That Never Goes Out”, jeg tror faktisk at det ville gjort verden til et litt bedre sted). Vi støtter altså intensjonene bak denne skiva fullt ut. Men det begynner ganske stusslig, med Shawn Lees körnplett meningsløse pøbbfønkversjon av “No Surprises”. Som heldigvis blir etterfulgt av skivas (nest) sterkeste låt, en eksemplarisk og ærlig talt beintøff nyfunkversjon (å la Dapkings) av “Just”, signert hipsterjockey Mark Ronson og en viss Alex Greenwald (talent!). Det er med andre ord hummer og kanari. Ikke at det er så ille bortsett fra åpningskuttet, men det er mye som er mer interessant på papiret og velmenende enn faktisk hørbart som mer enn en kuriositet. For eksempel Roots-sideprosjektet Randy Watson Experience minst fem minutter for lange black pride-jazzjamming over “Morning Bell”, eller RJD2s autopilot-trip hop-versjon av “Airbag”, mens Osunlades “Everything In Its Right Place” riktignok begynner svært lovende, men roter seg helt bort i sambagjørma etter hvert. Allikevel er det en låt til her som er såpass sterk at den mer eller mindre alene gjør skiva verdt å undersøke. Bilal beviser nemlig nok en gang på “High And Dry” hvem som har

BIOSPHERE Dropsonde (beatservice/vme) Det er ikke til å komme

drøssevis med kuriøst gull på sin egen etikett Atlantic Jaxx. Det var her det hele startet, med de klassike EP'ene rundt -96A97, før de ble signa og gjorde kometkarriere. Mange av utgivelsene har bare vært tilgjengelig på vinyl, og en samleplatei ny og ne er derfor påkrevd. Den første oppsummeringen av Atlantic Jaxx’høydepunkt kom allerede i-97, og vol. 2 tar for seg det som nå har skjedd i mellomtiden. Basement Jaxx var utvilsomt mest nyskapende i den første perioden (volum 1er et lite stykke house-historie!), men kvaliteten på mye av det som kom ut senere er også ubestridelig. Mange av låtene her er gjort på samme måten som alle de gamle klassikerne med duoens eksplosive og mangefasetterte miks av Chicago-house, latin og karibisk - hardt, kjapt, perkussivt og fengende. Det høres kanskje litt datert ut i dag, men de har likevel en sjarm og et humør som gjør dem like uimotståelige som før. “Venga Chica” under aliaset Afro Fiesta er for eksempel (nesten) der oppe med den tidløse “Samba Magic". Inkludert her er også et par gode eksempler på Basement Jaxx’R&B-produksjoner: Gwyn JayAllens “I Love You Babe” og Phil Lintons “Don’t Stop” er enkle men stemningsladete, og takket være Jaxx’ egenart står disse definitivt ikke tilbake

fra - ordet er glasialt Gei r 9 ' ' ~ "x : fl Jenssens muligens siste 1 i prosjekt med et anstrøk av rytmer B 1 a fl (i tradisjonell forstand) er likevel I (stonkthrow) 1 ikke helt entydig, og det er 8 RIP. §1 bortimot umulig å beskrive det på fl fl meningsfylt vis. Til det har anfl Johnny Cash fl melderklisjeene stått altfor tett i fl Duets With June Carter fl alle årene han har holdt på. Jo da, fl Q fl det første som faller en inn er fl (columbia/legacy/sonybmg) fl svevende drømmebilder, skimrfl Tidenes countrypar! fl ende, gjennomskinnelige polfl fl arakvareller, kalvende isfjell i slow j Isobel Campbell & Mark motion, stumme fugleskrik mot fl Lanegan en endeløs elektrisk blå himmel... fl Ballad Of The Broken Seas I osv. Men setter man seg ned og fl (V2/ bonnier amigo) I lytter til denne parallelt med f.eks. fl Skjønnheten og Udyret. I tidlige Jenssen-prosjekter som fl I Fires of Ork, blir hans utsagn om M Mudhoney I at “musikken kommer i veien for iT| Endless Yesterday I lyden” for ham, lett bekymringsfl Smbbrahn I fullt, i hvert fall for undertegnede 1 fjæra.3 mSer I jeg setter nemlig stor, stor pris på fl I hans tilnærming til det rytmiske. yj Elvira Nikolaisen Lyder man i utgangspunktet ville «g QuietExit I tippe stammet fra, tja, en rautfl (Rca/sonybmg) I ende sjøku?, viser seg for det Vakkert! | første å være fugler samplet i W. i P 5700 meters høyde i Tibet, og dessuten et rytmisk skjelett for og bilde som Cashskivene han proetablering av et motiv som man i duserte, med samme band og et lettbeint øyeblikk ville tippet var eksakt samme fremgangsmåte. St. Germain, eller dess like. Andre Så mens sangene ber om pauker steder smyger samplede “jazzog basuner, er alt vi får litt trommer” seg rundt halsen på kassegitar og klimprepiano. deg fra første sekund. Det er Høydepunktet er faktisk duetten kanskje angsten for å bli spilt på med Brian Wilson på bonusverkaffebarer og “etnisk orienterte”, sjonen av “Delirious Love”, ikke kritthvite “lounges” som gjør at på grunn av harmonivokalen (det

moalbum Faritastic vol. 1 under innspillingen av klassikeren Voodoo, og det høres definitivt på resultatet). Det er litt som å kikke gjennom skissebøkene til en Rembrandt eller en Van Gogh. Mest for de "spesielt interesserte” kanskje, men like fullt et fascinerende innblikk iet kreativt genis skaperprosess. Og ja, jeg kalte nettopp J Dilla for et “geni” og sammenlignet ham med Rembrandt og Van Gogh. Det kan jeg saktens stå for. Rett og slett et verdig farvel. Martin Bjørnersen

for mye annet innen sjangeren. Den beste R&B-låta de har gjort er imidlertid Corrina Josephs “Wanna Get Down" fra -96. Den er magisk, og her finner vi den i en ganske ukjent house-dub “Get Down Get Horny", gitt ut samme år. Et par unødvendige middelmådigheter trekker ned, dette er vel kanskje også mest for komplettistene, men en interessant parentes mens vi venter på deres nye album, som de visstnok er i gang med. Malin Johansen

Jenssen ønsker å distansere seg. Jeg synes han skal gi blaffen i det, men skulle han likevel finne ut at han gjør et veivalg, så avslutter han i hvert fall sitt “gamle liv” med noe av det aller flotteste han har gjort. Og han takker Pet Shop Boys’ Neil Tennant på coveret, hehe. John Erik Frydenlund

mjuksoul til nesten ertende breakbeats til country, for dette er spiselig også for de store masser som “bare liker å ha litt vellyd” i designerstua. Men det er Toruns stemme som er den virkelige kapitalbeholdningen, og seiv om hun her er veldig nennsomt inn pakket i åpne og luftige arrange

BEEZEWAX Music to the life of the late Olivia Mordecai (DIVISION RECORDS/TUBA) # #

Mossekråkene i Beezewax lar seg selvfølgelig ikke knekke av P3-boikott og skuffende utfall av majorlabelsatsing i fjor. Det er genuin musiclovin' de holder på med, og vips utkrystes en ny, superbra skive, på nystartet plateselskap. Det er et snev av Jim 0'Rourke over produksjonsverdiene denne gangen, akustisk groove, og låtene er melodiøse, lette og luftige. Og i stedet for punkpop er det nærmest classic rock over de mer kontante av låtene. Således er dette mer som en Kenneth Ishaksoloskive å regne. Men hva er galt med det, han har laget to av dette årtusens beste norske poprockplater allerede. Den belevne tittelen her henspiller på en Beezewax-fan, en kunstner, som endte sitt liv for egen hånd. Denne plata, som kun er for det norske markedet, er ‘wax sin måte å behandle sorgen på, og samtidig er det en slags hyllest til selve skapergjerningen. Overrask[36 NATT&DAG / MARS

Men hvorfor ikke? Flere av soul-

som kun ' ett tilfelle strekker seg

(ATLANTIC JAXX/VME) < # Parallelt med pop-artisteriet har 90-tallets store house-alkymistergittut

NEIL DIAMOND 12 Songs (American recordings) II Det Det er er forst; forståelig at Rick Rubin savner Johnny Cash. Det gjør vi vel alle, seiv seiv om om hypen hypen for for tiden tiden kan kan være, være, kremt, noe påtrengende (ikke ser det ut til å gi seg heller, tvert imot). Men det får da være måte på. Her går han løs på nok en gamling, med et noe mertvilsomt rykte (hvor ufortjent det enn måtte være, er det nok flere enn meg som ikke helt klarer å legge vekk assosiasjonene til Neil Diamond Parking Lot, en av mange oppfølgere/tributes til VHS-klassikeren Heavy Metal Parking Lot, hvor vi møter veloppdragne Neil Diamond-fans i kø foran konserthallen). La oss ta det positive først. Sangene her bekrefter at låtskriveren Neil Diamond fortjener oppreisning og vel så det, noe vi forsåvidt også fikk bekreftet av Cashs versjon av “Solitary Man” som ga navn til den tredje American-sWw/a. De er nyskrevne for anledningen, og simpelthen oppsiktsvekkende gode. Og som titler som "Captain Of A Shipwreck”, "Man Of God” og "Create Me” mer enn antyder, renner det formelig over av herlig overspent patos. Her kommer vi til problemet med denne skiva. Rick Rubin har valgt å gi Diamond et nærmest identisk lyd-

1 Æf\ Æ\ Sf ftjT Iwrt J T r-' ,» v

vinter. Fordelt på tretti skisser

er mange som gjør Brian Wilsonharmonier bedre enn Brian Wilson i 2006), men fordi vi endelig får litt patos inn i lydbildet også, litt faux-Phil Spectorske lydvegger (eller for å være mer presise og mer krøkkete, faux-Brian Wilsonsk faux-Phil Spectorsk). Neil Diamond-Rick Rubin 12-0. Men krøllene til Fredrik Wandrup kommer nok til å rette seg ut i fryd over dette. Martin Bjørnersen

J DILLA Donuts (stones throw/vme) ["3 TI Spørsmålet er ikke om * denne anmeldelsen er farget av at James "J Dilla” Yancey døde av den sjeldne immunforsvarssykdommen lupus samme uke som denne skiva ble sluppet. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å høre på en låt/beat som "Don’t Cry” nå rett etterpå uten å bli rørt inn til margen, for de av oss som har fulgt Detroitprodusenten Dilla/Jay Dees etterhvert så fyldige karriere i kulissene bak navn som A Tribe Called Quest, Slum Village, Com mon og Busta Rhymes. Svaret er selvsagt nei, men uansett om stendigheter er Donuts en skatt kiste av kreativ “beatmaking”, og en overraskende helstøpt lytter opplevelse, sett i lys av at dette i utgangspunktet var ment som en såkalt beattape (dvs en CDR med beatskisser, som de fleste hip hop-produsenter kjører ut til potensielle klienter minst en gang i kvartalet i håp om napp. Noe som forklarer den ellers så kryptiske låttittelen”One For Ghost” her), og attpåtil i all hovedsak ble laget fra sykesengen i Los Angeles, under et langvarig sykehusopphold etter en nyresvikt relatert til lupus i fjor

TORUN ERIKSEN Prayers and Observations (Jazzland/universal) I# #I Vi får bare slutte oss til . . hylekoret: Om debuten Glittercard fra 2003 var en stø firer, er det en femmer hun leverer denne gang, etter åha opparbeidet et større publikum ute i verden enn hun har her hjemme. Det har sikkert hjulpet å være på produsent Bugge Wesseltofts velrenommerte Jazzland-etikett, men det er hun seiv som leverer, dog veeeldig godt hjulpet av en suveren gjeng musikere med Kjetil Dallands bass som ledestjerne. Jazz? Å ja, og ikke bare fordi Håkon Kornstad har laget coveret. Det vil si, hun har en jazzt/7nærm/'ngtil altfra

den største stemmen av neosoulgenerasjonen, og klarer noe ingen andre helt får til; å gjøre låta til sin egen. Og andreskiva hans? Den er visst rett rundt hjørnet. Vi glær oss. Martin Bjørnersen

BBTBHHUHB

| I 1 i

Jkk

-1 I

|f|| jéåLM\

j JsSmSLAI

Jflfe jjflßpfc-

I ; : " ,v; ~— —— I i Bg k m I {AfTcER|fD “es io”) 1 j jodd fra Def Harmonics. I 8 | ncjie-hip-hop med en I s| agS elektronisk spaceI fun k-Vri. I pacel Vega’s I /\// jhe Things U Know I (Emperor Machine remix) | (molly pepper i2”) I For meg ukjent rockeband, I I men Andy Meechams I (Chicken Lips) gjør en god I I jobb på disco-knottene I under sitt EM-alias. § | I I

j Dilla Donuts (stones throw lp) R.I.P.

i Congos & Friends i Fisherman Style i| (^L00D & fire 6X7') I Congos klassiske 1 Fisherman gis nytt liv av Ide tyske dub/technoI innovatørene i Rhythm I Sound, som gjør en meget I stjernelag av I Jarnaicas artister legger fl vokal. Horace Andy, Big | Youth, U-Roy, Luciano osv. f Knallbra

I I

Joakim (versatile 1 kosmisk kraut disco L

(bra tittel!) er av det slaget som gir middelaldrende menn nakke skader. "Mary shut the garden door” er en litt småmørk sak, mens “That’s What I Do” for sikkerhets skyld er stilet til Ray Charles. Mus ikerne er strenge, men kjælne, og Fagens rasp er der det skal være. Det er vel ikke overilt å si at dette er på høyde med Steely Dans Everything Must Go, som til overmål fikk Grammy for beste al bum her förleden år. Fans av Fag ens univers vil ikke bli skuffet, men det er vel heller ingen over askelse. Audun Vinger

J AH EIM Ghetto Classics (DIVINE MILL/WARNER)

menter, får jeg likevel lyst til å høre stemmen hennes utfordret i en enda mer naken, sårere, eller mer sårbar, setting. Bare et forslag, altså ... per i dag er Torun verken Billie Holiday, Mary J. Blige eller Silje Nergaard, og takk for det, de finnes allerede - jeg tror bare hun har enda et lite stykke å gå før hun har sitt helt eget uttrykk. John Erik Frydenlund

DIVERSE ARTISTER Exit Music - Songs With Radio Heads (BBE) ## Å slippe en gjeng hipstersoulartister løs på sangkatalogen til Radiohead høres kanskje noe umotivert ut

DONALD FAGEN Morph the Cat (Reprise/warner) J“| Det er med apokalypsen og den siste dag i øynene Steely Dan-generalen runder av solotrilogien som ble innledet med oppveksttematiske The Nightfly i 1982. Man kan kanskje innvende at fokuset på å finne et fett groove, og holde seg der, er vedlikeholdt siden Kamakiriad (93), men me lodiene dukker heldigvis frem her etterhvert. Tekstene er i en klasse for seg, som alltid, spesielt må sexy “Security Joan” fremheves, jeg gleder meg til neste besøk på Newark. Det er skikkelig Aja-kjør på singelen “H gang”, mens sy maskinfunky "Brite Nitegown”

Det var mange som glemte Valentines Day förleden, men den mjuke bøllen Jaheim er definitivt ikke en av oss. Denne platen, hans tredje, ble lansert på dagen, og i motset ning til alskens blomsterkvaster, fra Passiflora eller hvorsomhelst, visner den ikke med det første. Det er fortsatt thuggish R&B med Teddy Pendergrass-raspevokal som er oppskriften, og man kan kanskje ta seg i å savne noen virkelig minneverdige låter. Men alle som setter pris på hip hop soul vil få stor glede av retropro duksjonene fra folk som Kay Gee, Scott Storch og Eddie F. Audun Vinger

•

fiESTnKKURflinå|22

fljfej... ’

f 1 ‘‘hk ä

Elvira Nikolaisen Quiet Exit (SONY BMG) The silence is so full of sounds, you’re in them all.

Diverse artister Créme de la créme vol. 2 (WARNER) Prangende Phillysoullåter du kanskje ikke har hørt, men absolutt trenger. Josh Rouse Subtitulo (BEDROOM CLASSICS) Vår yndlingstrubadur tar en spansk en. Smukt. Television Personalities My dark pages (DOMINO/PLAYGROUND) Hjerteskjærende vakkert som alltid fra Dan Treacy Peace Division Blacklight Sleaze (TOLVTOMMER, NRK) Minimal/techhouse poetry. Pleasant Gehman snakker

CHRISTER KNUTSEN Grand Hotel (FRODE RECORDSrTUBA)

Christer og hans faste band Sacred Hearts er en sympatisk, ujålete og dyktig gjeng, men sliter med å ta steget opp til “må høres”-nivået, i hvert fall på plate - live tipper jeg dette kan bli en minneverdig aft en. Som på debuten er det spik erhår- og skinnjakke-terreng med rootssmak vi snakker om, altså en svært tett befolket sjanger, og deri ligger nesten en viss slitasje i seg seiv. Christer har ellers en helt grei og for sjangeren velkjent hes, men for anonym, stemme, og det er bare unntaksvis at låtmaterialet hever seg over det helt, vel, “greie”. Flinke folk, for all del, og med fine innslag av stryk og blåsere, men det er nesten opp siktsvekkende at såpass spenn ende folk som Morten Qvenild på moog og hammond, og Hilde Marie Kjersem på vokal, ikke i større grad får sette sitt preg på dette prosjektet, når de nå først er med - seiv om Kjersem kler Christer bra på f.eks. fine “Could have been the one" og, spesielt “Waiting to be heard” - låter som står støtt i det solide midtpartiet her. Men Emmylou og Gram blir det liksom langt fram til. Jeg vet ikke helt hva som skal til for Christer & Co - dette er fint, men jeg savner en glød, noe inntreng ende, som napper meg i jakke ermet og insisterer på å bli hørt. Ref. sistnevnte låttittel. John Erik Frydenlund

THEKNIFE Silent Shout (RAPID/V2) Disse rare svenskene fikk en del omtale i forbindelse med det föregående albumet Deep Cuts, og spesielt var den treffsikre synth-pop-sing elen “You Take My Breath Away” vanskelig å unngå å legge merke til. Uten å ha hørt hele Deep Cuts kan vi imidlertid konstatere at det ikke er mange låter av dette kaliberet på oppfølgeren Silent Shout, seiv om det ikke trenger å bety all verden. Søskenparet Olof Dreijer og Karin Dreijer Anders son (som bidro med vokal på Røyksopps siste) har en kunstner isk/konseptuell tilnærming til synthpopen sin. Det er melan-

kolsk og dramatisk, mørk og sur realistisk - det har noe som stem ningsmessig minner litt om The Residents, men langt fra like ute. Blant de låtene som nok fungerer best finner vi tittelkuttet med pulserende Kraftwerk-minimal isme og kule synth-linjer, “Never land” med grove old-school techno-beats og presis melodi, min favoritt “We Share Our Moth ers’ Health" som er en ganske bråkete, synkopert electro-sak med stygge synth-bleeps og odde vokal(u)harmonier i det tøffe re frenget. Dessverre består store deler av plåten av blodfattige synth-acapellaer(!) - utsvevende, retningsløst, tilgjort og ikke minst malplassert blant de mer konsise låtene som åpenbart er mer vel lykket. Malin Johansen

karakter og materiale på en flott måte. Rikt. Det orkestrerte tittel kuttet peker seg klart ut, med en aldeles nydelig tekst, og mal strøm refrenget i “The sinking game” klokker inn ikke lenge etter. Men mer enn noe annet: Under The Surface bærer bud om en art ist som er kommet for å bli, leng elengelenge. Sistesporet “Poison Passion” etterlater oss med viss heten om at det finnes et mørke i artisten, som er vel så interessant som den mandolinplukkende frøkna med lua på snei. Audun Vinger

“Ai, så slitsomt å stryke klær. Jeg tror jeg legger meg ned på strykebrettet |

og tar meg en blund, jeg. Håper det holder vekten min.”

SONDRE LERCHE & THE FACES DOWN QUARTET Duper sessions (VIRGIN)

# #

DAYNA KURTZ Another Black Feather ... (MUNICH)

for the wings of a sinner, fortsetter tittelen på dette albumet fra New Jersey-damen Dayna, som er et interessant bekjentskap. Og det ikke bare fordi jeg var brennsikker på at det var en mannsstemme jeg hørte, spesielt på falsettparti ene! - inntil jeg sjekket hjemme siden hennes. Ukjent for meg, Dayna, men hun harflere album og live-DVD-er bak seg og beveg er seg i et slags country-soul-terr eng, uten at hun egentlig helt ut er noen av delene - å gjøre covere av Johnny Cash og Bill Withers får likevel være en liten pekepinn om hvor dette bærer av sted. Det hvil er en slags gammeldags “sollid arritets”-følelse over skiva, enten sympatien nå går til ulovlige im migranter fra Mexico, post-11/9traumer, indianere - eller “the greatest city in America”: New Or leans. Ikke no’ gæernt med det. Ellers et for så vidt tradisjonelt format, men gjort med en saftig het som stikker seg ut i dette terr enget - hør bare på åpningssporet, med fengende kontrabass, handclaps og et remj ende, smattende orgel, sistnevnte instrument brukt med stor effekt også skiva igjennom. Ellers får man assosiasjoner til alt fra Lyle Lovetts jazzflørter til irsk til cajun til mariachi - kan høres sprikende ut, men frk. Kurtz’ album er vel verdt å bruke penger på. John Erik Frydenlund

MARIT LARSEN Under The Surface (EMI)

Det har på mange måter vært beretningen om en varslet suksess, dette. Alle elsker en fighter. Bransjekonsesus etter by:Larm-konsertene i fjor var dog skuffelse og kjedsomhet, men pipa har fått en annen låt nå. Alanis-rock og pianodepp er lagt til side for et mer umiddelbart, og

Er det bare meg, eller er hele landet gått av _l hengslene? Narvesen selger bare pølser, landets kultur minister DJer med Pia Skevik på P3, Nils-Øivind Haagensen skriver. Det er en grådighetskultur som er kvalmende i all sin illusjon av særidentitet. Og veldig mye avfall blir ansett som foie gras, bare fordi det ikke er MTV og CocaCola. Så kan alle sammen gå rundt og klappe hverandre selvtil freds på skulderen. Vidunderbarn Lerche har hele veien gitt uttrykk for sin fascina sjon for “the american song book”, crooner-tradisjonen, pg swingjazz. Her har han dessverre gjort noe med saken, og har slengt en liten grammofonplate ut av ermet. Det må han gjerne gjøre, men for lytteren vil det mest av alt frembringe en følelse av vemmelse. Hvorfor skal man høre på platen? “Jazz” fremført av menneskersom ikke behersker instrumentene sine i den samm enhengen. Skrullete vokal som nærmest ironiserer over sjangrene den tar for seg. Hen synsløs maltraktering av Cole Porter og Prefab Sprout. Det er synd å si det, men man kan nest en høre napoleonskakekremen disse i magen her, kun korttid etter at den ble fortært, antakelig på Holbergstuen. Det er skubbidu, "jazz hands”, og en løgnaktig verdensanskuelse uten reell verdi for andre enn familie og venner av Lerche. Det er et bonuskutt på platen som ikke er til å tro, det må en Kåre Conradi med buttplug til for å toppe dette. Conradi er da også flinkere til å aksentuere enn Lerche. Duper sessions er lyden av et ego ute av kontroll. Når du er om gitt av “Ja”-mennesker som til stadighet forteller deg at du er genial, kan det få sørgelige resul tater som dette. Det er ikke til å komme unna at unge Lerche er et talent utenom det vanlige. Men her bruker han det dessverre til å pisse på musikkhistorien. Audun Vinger

ELVIRA NIKOLAISEN Quiet Exit (Columbia/Sony)

skap mjo ikke er revolusjonerende i seg seiv - fans av f.eks. gullalder-Jackson Browne har mye å glede seg til her - men

I # # j Herregud så mye mas det har . j vært om denne dama. Også holder det, vettø. Holder i massevis. Fra en lett nølende respons de par første gjennomspillingene, har denne plata vokst til min definitive lyttefavoritt de siste ukene. Den er ikke feilfri, men likevel et knallalbum som kunne gjort vei i vellinga over den ganske verden - noe det i det minste bør gjøre her hjemme. Du har sikkert hørt radiosingelen “Love I can’t defend” allerede, som langt fra er den mest umiddelbare hiten her - snart kommer f.eks. den intrigante llillle perten “Egypt Song” - sjeldlen har det bibelske exodus fra ,/Egypten vært så besniærende bildebrukt i en poplåt. Og det er bare en av mange vanvittig vanedannende låter her. Tekstmessig kan hennes oppvekst i bibelbeltet ikke overraskende avleses i en forholdsvis intens sirkling rundt “ting man ikke bør gjøre”, i hvert fall ikke som pen pike, men dette er langt i fra en dagbokrapport fra ungpikeværelset, det stadiet er Elvira for lengst forbi. Det låter voksent, iet slags singer/songwriter-land-

hun har laget en så imponerende samling låter at jeg i farten ikke kan se hvilke andre norske artister som kunne matche henne. Dessuten har hun et fantastisk pre i sin lett forkjølede, aldeles nydelige stemme, som inneholder fasetter og nyanser en jazzsanger kunne misunne henne. Legg til superb backing fra produsent Knut Schreiner, som sammen med Trond Mjøen også står for lekkerbiskener av noen gitarsoloer, hennes eget malmfulle piano, Jim Stärktrommisen og OK Wettens bass, og du har et kompakt kvalitetsalbum som kun på et par av tolv låter ikke står helt som bautaer innen intelligent pop - kanskje kunne også rekkeføigen her diskuteres, til tider tenderer sporene til å gli litt for ubemerket over i hverandre. Men det er varmt, klokt, og deilig å høre på, og med en ettersmak du ikke vil bli lei av på lenge. For utsøkte smakebiter, sjekk f.eks, nevnte “Egypt Song" samt “Sweet, sweet” og råflotte “My way back in", Smaskings, ass. John Erik Frydenlund

mer, det er tidløst men svært definert til denne avsenderen. Kanskje ikke så rart: Dette er samarbeidsprosjektet mellom altmuligmann, nå tidligere Sonic Youth-medlem Jim 0’Rourke, Jeff Tweedy og Glenn Kotche fra Wilco, og det tangerer tidvis glatt det beste de har gjort under egne navn. Det er svært dynamisk og melodisk, som sagt knusktørt, men med et dunkende musikalsk hjerte. Det er så mye godt gitarspill her, både elektrisk og akustisk, og man kan ikke annet enn å rope ting som: Fett sound! Book bandet til Quart! Om du etterlyser “ordentlig musikk” i vår vanskelige samtid trenger du ikke se lenger enn til denne fantastiske vesle plata. Don’t be denied. Audun Vinger

MUDHONEY Undera Billion Suns (SUPPOP/TUBA) særeget uttrykk. Men hvor er ML nå? Et sted mellom voksen og ung, et sted mellom kommersiell pop og moden country/folk, inderlig og fleipete. Likevel er ikke følelsen av at ML faller mellom stoler så overveldende. Rootsy popartister som Sheryl Crow, Alison Krauss kan nevnes, men også yngre musikkvideoartister som Vanessa Carlton etc. Men låtene og stilen er virkelig hennes egen, det er når artisten legger igjen DNA-spor at musikk som dette åpner seg. Det har tydeligvis vært morsomt å spille inn platen, og med fare for å virke noe friskfyraktig, må man innrømme at det smitter over på lytteren. Produsent Vestrheim har skrudd bra, det bobler over her, og dempes der, og slik sett har han klart å speile MLs

LOOSE FUR Born Again in the USA (drag city/vme) I-;

7"| Hva er det jeg hører? Et blødende gitarhjerte, et knuskttørt stadion rocksound, er det 70-tallet? Nei det er 2006. Litt mer folky teksturer her, og plystrende gatelangs som Lou Reed der. Rocklåtene, som f.eks “Hey Chicken”, gir en umiskjennelig smak av Chicago, det vil si slik det lød fra Urge Overkill pre-Pulp Fiction, tenk “Barclords”-singelen og Supersonic Storybook, men mye bedre spilt og innspillt. Touch & Go-pop fremført med den aurale kunnskapen hele post rock-bølgen (hva?) brakte med seg. Samtidig rommer musikken

Mudhoney er selve symbolet på grønsj-sjangeren. Eller grunnleggerne om du vil. De har i en årrekke blitt omtalt i samme åndedrag som Nirvana og Soundgarden, men det er på høy tid å la Kurt og co hvile. Mudhoney er jommen i en klasse for seg, og ikke spesielt like noen av dem. Under navnet på en Russ Meyers-film fra hans “sorte periode” har Seattle-rockerne levert politisk grønsj i atten år. Det er vel ikke til å stikke under en gyngestol at kara begynner å dra på åra, men de er ikke mindre energiske av den grunn. Under a Billion Suns er et levende album, Mudhoney er intenst til stede og beviser nok en gang at de vet hva de holder på med. Det er en kjensgjerning at alt var mye bedre før og seiv om det ikke finnes

noen spor på dette albumet som kan måle seg med “Touch Me l’m Sick” fra 1988 låter det inni hampen selvsikkert, profesjonelt og solid. Det er fortsatt en smule rølpete. På et ryddig vis, uten at det virker påtatt. Også denne gangen har Mudhoney med seg en solid blåserrekke som sørger for frisk bris og løfter seiv de mørkeste låtene til et noe mer lystig og lyttervennlig plan. Mark Arm er en kløpper på vokal og du skal lete lenge etter en vokalist som kler bandet sitt bedre enn denna karen. Sammen med Steve Turner får han drive gitarrunk i lange baner, uten at det ødelegger det punkete lydbildet. Bassen og trommene følger hverandre like godt som snitt og Femet etter en lang arbeidsdag, og ispedd allerede omtalte blåsere, samt xylofon og tangenter, blir dette interessant lytting. “Endless Yesterday” er et nydelig høydepunkt, og seiv om ikke alle albumets tolv låter fenger like godt, har Mudhoney all grunn til å klappe seg på det hårete rockebrystet sitt. Trine Sollie

ROOTS MANUVA Alternately Deep (banana klan/big dada/vme) i # # I Forhåndsomtalen denne utgivelsen har fått, og som også tittelen avslører, tilsier at dette ikke et flunkende nytt albumprosjekt, men heller såkalte "left-overs” fra det forrige albumet Awfully Deep. Awfully Deep fikk jo en blandet mottagelse, men i etterkant våger jeg meg på å si at det den manglet av forgjengerens umiddelbarhet, tok den igjen på dybde og vekstpotensiale. Restemat kan ofte bli

litt døvt, men altså ikke når det er snakk om Roots Manuva - en av de mest komplette artistene fra denne delen av Storbritannias musikkliv. Og det er helt tydelig at det ikke har skortet på låtmateriale, for disse “left-overs” er veldig bra! Det ligger i konseptets natur at vi musikalsk befinner oss i samme univers som ved forrige korsvei; bass-fetisjisten Manuva leverer nok en gang gulvristende, betenkt og dyster bashment med beats til tider så skeive og aparte at vi skjønner hvorfor de ikke ble brukt på et “ordinært album”. Hvis det nå høres ut som om Alternately Deep er mer eksperi mentell enn vanlig, må vi ikke glemme at Roots Manuva bak statusen som kjent rapper/stjerne egentlig er en temmelig venstrevridd artist som har gjort mye sære greier, noe også sju-tomm erne på hans relativt nystartede Banana Klan-etikett viser. Likevel, seiv om dette kan sies å være en råere, mer intens, digital og ned strippet parallell til Awfully Deep, er det ikke sånn å forstå at den er vanskelig å høre på. Tvert imot, her er nok synging, fengende hooks og annet moro (hør det cheesy vocoder refrenget på bhangra-bangeren “Mean Street”) som gjør plata til en essensie|| anskaffelse for Roots Manuva-fans, og mange andre også for den saks skyld, Malin Johansen

BETH ORTON Comfort of Strangers (Heavenly/emo Gamle forelskelser har en tendens til å ikke forlate kroppen. Så også med blodfattige Orton, som i mid 90s fikk et visst navn fordi hun likte

NATT&DAG / MARS 37

ta ecstasy sammen med electronicaprodusenter. Det er dog etter at hun rendyrket et akustisk sound den virkelige storheten ved henne har kommet frem. Dette er hennes fjerde album, og det er en herlig revansj etter noen år utenfor radaren.

de gjør på denne plata, nesten 30 år etter debuten. Soulful og ordentlig, funky jazzpoprock fremført med hjerte og chops. Det er kanskje to-tre kutt her som ikke lugger like godt tak i hjertet, i krysningspunktet moderne tungrock og blues. Resten

Produsent Jim o’Rourke har gitt plåten et økonomisk, knusktørt og varmende sound, her skal låtmaterialet kunne stå på egne ben. Det gjør det da også i hovedsak, plåten er dog fire låter for lang. Beths gitarplukk er forøvrig helt herlig i "Shadow of a Doubt", og om du lærer deg å akseptere hennes flassete røst, som en avskallet Sandy Denny, har du en venninne for livet.

er knapt til å tro, toppformen er så til de grader spisset. Nå er nemlig låtmaterialet tilbake, og inspirasjonen er omnipresent, du merker sitringa. De tar tak i de beste aspektene fra deres mangslungne produksjon. Noen kilimanjarotopper må nevnes. a. “King of the World” En ekstatisk, melodisk 80s poprocker med nennsom gitar og synth, teksten tar for seg ENRON-

AudunVi" ger

skandalen^.re synsvinkler.

jL Jgjn^

‘ ~‘ J Dilla Dorit Cry (RRA D0NUTS' ®'°"es ™row/VME) ourou a i e iqour.

ZPZ Z v‘,or (DJ

De, nye medtemmet Greg

Bpl

M fj 1

, *** Wm V

P** g

gÄ Hell ut en kjeft for han her

Kano l’m Ready (Dj Godfather Rem (DET 12”) Verdens beste danselåt ble

j f

plutselig enda litt bedre. Som om skulle være

Mark Ronson feat. Alex

I jii®

-----SECRET MACHINES Ten Silver Drops (679 recvwarner) II Tre kunstnerspirer fra Dallas, Texas har slått seg ned i NY i håp om å finne lykken. De har kontrakt på samme selskap som popprinsessen Annie, og er nå klare med sitt andre album; Ten Silver Drops. Gjennom disse åtte låtene ønsker Secret Machines å forandre lytternes liv. Trioen har et sterkt ønske om at vi skal oppnå noe magisk ved å lytte til de greiene her og jeg begynner å lure på om amerikanernes definisjon av magisk er noe annet enn vår. Disse låtene er så langt fra magi som det går an å komme og seiv etter utallige gjennomlyttinger og et sterkt ønske om å forstå motivasjonen og budskapet blir jeg sittende igjen med et bredt glis om truten. Ler gjør jeg og. For dette er latterlig! Lyden av Ten Silver Drops er typisk amerikansk. Det er stort og voldsomt, mye lyd og hyppig bruk av effekter. Det er mørkt og ganske dronete. Tungrodd og bredt. Bandet står seiv for produksjonen, og hadde det ikke vært for deres mange produksjonstriks hadde Ten Silver

Drops vært helt uten dynamikkTrommisen kræsjlander i cymbalene gang på gang og trommer i vei i galopptempo, noe som sørger for et visst driv i musikken. Dessverre blir det hele ræv-

o in

pult av unødvendig synthbruk og ikke minst en vokalist som for lengst burde innsett sin egen begrensning. Dette hadde vært mye mindre irriterende å høre på hvis vi slapp den harry, hese og grove vokalen. Denne typen vokalfremførelser bør overlates til Social Distortions Mike Ness, som åpenbart får det til mye bedre. Det kan virke som SM vil ta oss med tilbake til nittitallet, noe som står i Rfolkmusikk, men samtidig kunne “ fare for å bli en trend hos flere av vår tids rockeband. Tankene mine vender tilbake til den gang jeg sparte til gule Dieselbukser og Jam, Rage Against The Machine og Offspring herjet listene. Jeg ofrer gjerne denne tiden en tanke eller flere, men å være stuck med nittitallsassosiasjoner i de førtifire minuttene albumet varer, blir litt i overkant. Trine Sollie

[ 38 NATT&DAG / MARS

Phillinganes (veteran sessionkey. , , boardist) tar grep her, og legger med sin R&B-vokal til rette for at de ancj re gutta kan bruke tapetkniven i et lick som definerer “snappy white boy funk”-begrepet. Låta har partier på partier, som kulminerer i et Gino Vanelliaktig helvetesbrekk, og med tidenes mest blærete akkord som coda. c. “Simple Life” Nydelig Steve Lukather-ballade, med kun ett (stort) refreng. d. “Spiritual Man” David Paich trer frem fra tangentene, og leder an i denne nærmest gospel-aktige triumfen, en av de mest ektefølte, dog storslåtte, popkomposisjonene i bandets karriere. e. “Bottom of your soul” Singelen, 7 minuter lang, er allerede kalt “Africa #2”. Melankolsk, men med et visst håp, gitarhelt Lukather synger det dvelende verset, mens gamlevokalist Joseph Williams flerrer opp vinsekken i refrenget. Platen er forøvrig kjennetegnet av en nydelig deling av vokalpartier mellom medlemmene. For fans er dette en våt drøm, det er "party in Simon’s pants” og mere til. Og, det skal ikke forundre meg om deler av platen for alvor kan omvende tidligere skeptikere. Da må det kunne kalles vellykket. Audun Vinger

TftTo IUIU Falling in Between

PUBLIC ENEMY Rebirth Of A Nation (guerilla funk/grooveattack) # # Det kjipeste med den relativt stabile nedturen de L_ _l siste femten årene eller så har vært for Public Enemys platekarriere, er ikke at 95 % av alle låter de har laget siden Fear of A Black Planet har vært helt ulidelige, menfallatnår nesten samtlige ende, i hvert de gjør som album siden da har hatt en eller to ganske gode låter, som har gitt oss et lite glimt av den gamle magien, og dermed gjort resten av albumet enda tristere. Sånn sett er dette mer behagelig å høre på. For her er alle låtene like jævlige. Hva gjør man når man ikke har laget et relevant album på snart femten år? Jo, man henter inn hjelp fra en fyr som ikke har laget et relevant album på ti år, og som seiv på toppen av sin karriere ikke var særlig mer enn en i , n ,,i i ganske god Public Enemy-kopist med litt ekstra vestkystsmak. Vi

(frontiers/bonnier AMIGO) i i Det er ikke alltid like lett å t , være Toto-fan, men det v er til gjengjeld svært giv-

snakker altså om Oaklandartisten Paris, som har produsert albumet og dukker opp med Chuck Dimitasjonen sin på halvparten av

(FRA EXIT MUSIC, BBE) Americanische rundfunk.

Eskiboy (fra jme boybejterknow-ssh HUT YUhTMUH EDITION 1, Boy Better Know) Wot u call it?

låtene. Ikke for det, noen av låtene her er helt greie G-Funk-pastisjer som sikkert hadde blitt slukt rått for tolv år siden. Men mesteparten er ikke det engang, og ikke kler denne stilen Chuck D og Flavor spesielt godt heller. Mest irriterende er de konstante, billige referansene til gamle bragder som til og med har sneket seg inn i tittelen. Eller, nei, aller mest irriterende er de utallige gjestopptrednene fra folk vi håpet at vi hadde glemt for lenge siden. Rekk opp handa de som har savnet Sista Souljah, denne skiva er for dere. Og dere fortjener faen ikke noe bedre heller, Martin Bjørnersen

f. 1 m H B ra ||

' 9BHHÉÉÉÉII

\ F-%-.

Hp) jr/

, N

« .,

I ’ *' Flamma i inc Mvstirs (Warner) Gærne gutter, gitt. Sound Dimension Jamaica Soul Shake Vol. 1 (souljazz/bonnier amigo) Lenge siden Jimi Hendrix var support for Jackie Mittoo, nå. Diverse artister Studio One Soul 2 (souljazz/bonnier amigo) nc* a mer Jamaica-krem. Elvira Nikolaisen QuietExit (columbia/sony) Exit du liksom. Stig på, „ ,„ , , „ . Burnt Friedman & Jaki 16 eze' S^SSorse) Passelig hemmelig ja

: :

\ \ v-, f||i

det derimot blitt. Det eneste tegnet på litt selvironi er i så fall snapshotsene boka er spekket med, Haagensen avslører her at

m .-kt' I "

interrail alene for å komme over henne. Det er jo ingen god idé. og det er heller ikke blitt noen god bok ut av det. 260 sider med sentimental, selvmedlidende sutring, blottet for humor eller ironi er

j.|.YL Coetzee I Langsom mann

J.M. COETZE Langsom Mann

(Cappelen) Slaget treffer ham fra høyre, skarpt og overraskende og smertefullt, som et elektrisk støt, og løfter ham opp fra sykkelen. Slapp av! sier han til seg seiv idet han flyr gjennom luften. Slik begynner nobelprisvinner J.M. Coetzees siste bok, översatt av Mona Lange. Vi bivåner og blir seiv dratt med i det skjebnesvangre fallet til John Rayment, en middelaldrende mann sykl ende hjem fra supermarkedet. Starten sitter som et skudd, ikke siden jeg leste Julio Cortazars Paradis har jeg blitt mer fengslet av en romanåpning. Derfor blir også skuffelsen desto større når man halweis i boka skjønner at den ikke vil inn fri forventningene. Rayment må amputere det ene benet etter påkjørselen og utvikler ikke overraskende tungsinn og selvmedlidenhet i sykesenga. Som den sta jævelen han er, nekt er han også å bruke protese, noe som gjør ham enda mer handikappet enn strengt tatt nødvendig. Etter å ha förkastet hjemmehjelp på hjemmehjelp, blant annet et frastøtende kvinnemenneske som snakker til ham med babystemme og kaller penisen for tissemannen, dukker endelig et lys opp i livet hans; Marijana Jokic. Hun og familien er kroatiske flyktninger som har skapt seg et nytt liv i Australia. Rayment forelsker seg vilt og håpløst, og den umulige, ugjengjeldte kjærligheten blir sårt og fint skildret. Men her gjør dessverre Coetzee et merkelig grep. Ut av intet dukker plutselig Elizabeth Costello opp, en aldrende forfatterinne som var hovedpersonen i hans bok fra 2003 med samme navn. Elizabeth og ... vet alt om Rayment Raymentog diskuterer alle hans valg og følelser med ham. Hun prøver å styre ham til å slå seg til ro med sin lemlestethet og heller søke kom paniskap med den blinde, tykke Marianna. Costeilos rolle forblir uavklart og ufullendt. Hun passer ikke inn i historien, og tilfører den heller ikke noe spennende metanivå. Rayments tilløp til eksistensiell angst forårsaket av denne allvit ende damens nærvær nevnes bare i korte avsnitt. Mysteriet blir aldri gitt noen forklaring, eller i det hele tatt noen funksjon. Langsom mann, eller Slow Man, som er den mer elegante original tittelen, lykkes altså i fallet, men dessverre ikke i rekonvalesensen. Det er underlig at ingen forlags konsulent har bedt Coetzee gå en runde til i ringen med dette manuset her, men det er kanskje ingen som tør å utfordre en no belprisvinner? Erle Marie Sørheim

NILS-ØIVIND HAAGENSEN Møt meg, møt meg, møt meg (Cappelen) Poet Nils Øivind Haagensen har blitt dumpa av _l kjæresten sin og drar på

han er en elendig amatørfotograf. Skildringene av stedene han kommer til er klisjepregede av typen Trist i Trieste og Søvnløs i Siena, og hans tanker rundt det å reise dreier seg mest om hvor stort og skummelt det er å være på interrail alene. -Jeg skriver ikke for å redde verden, like lite som verden vil at jeg skal skrive om å redde den, ytrer Haag ensen til sitt forsvar i siste kapittel. Det er det Ingen som har krevd heller, men et par engasjerende betraktningen om annet enn hans egne bekymringer hadde gjort seg. Det mesttilforlatelige med boka er et fint dikt Haagensen re ferer av poetkollega Geir Gulliksen og en passasje om en gammel dame, hvor Haagensen endelig klarer å nå litt utover sin egen nesetipp. Men den faller dessverre sammen i billig kristen symbolikk mot slutten. Etter å ha lest Nils Øivind Haag ensens interrailmemoarer har jeg lært at han er en lett engstelig mann med mange gode venner. Jeg vet faktisk hva de fleste av dem heter. Jeg kjenner yndlings bandet hans, yndlingsfilmen, yndlingsforfatterne, jeg vet hvor han bor, og hva som var kjæle navnet til ekskjæresten hans. Det eneste som mangler er pin koden, da hadde boka i det minste hatt litt potensiell verdi. Slik den er nå er den en studie i selvsentrerthet, uten evne til å en gasjere andre enn de som lurer på om de eventuelt kommer til å bli nevnt. Skriv et postkor: postkort neste gang, Nils-Øivind, så spares tid og trær. Erle Marie Sørheim

_1rgy*«r

. jkmL*

HE^ÉFTER -

:->k 'lwlkSi : “

LARS MYTTING Hestekrefter (Gyldendal) Er nostalgien din venn kan du trygt gå i gang med denne boka. For makan til nostalgibombe har jeg aldri sett. Det er helt utrolig, Lars Myttingforteller historien om bensinstasjoneieren Erik Fyksen (34) fra bygda Annor i Gud brandsdalen. Stasjonen hans er av det gamle slaget. 60-tallsde sign, bil og bensin i fokus, pornoblader og reservedeler. Men storsamfunnet banker på døra. En veiomlegging er i emning, og Hydro-Texaco vil modernisere sta sjonen hans. De vil han skal seige ciabatta og oliven. Uten olje på hendene. Men Fyksen vil mekke bil og høre på country. Han gir seg ikke. Parallelt kjemper vår helt mot Harald Jøtul, s kytte rlagsfor mann og rival fra ungdomstida. Jøtul vil skvise ut Fyksen, og er en skikkelig sleiping. Boken er usedvanlig fantasiløs og svært romantisk. Bygda til Mytting er bygda slik vi kjenner den hos Vangsgutane, Vazelina Bilopphøggers og Diaz. Sjelden

har den velkjente halbergske innavlen vært lenger unna. Fyks ens stasjon er sarrillingspunktet alle kommer innom. Som to bakkssjappa til Harvey Keitel i Smoke. De kan da vel ikke legge ned den? Eller? Hestekrefter inneholder, ved sid en av den åpenbare antimoderni seringsagendaen, lett, myk kritikk av designerhelvetet, Fyksen fnyser av Development Managers og konseptuelle navneløsninger. Han er en talsmann for den amerikan ske drømmen slik den blir defin ert teoretisk. Der den lille, selvstendige forretningsmannen har rett til å overleve de store kjedene ogfabrikkene. Det er 50tallet om igjen, enkelt og greit med kvinnfolka trygt plassert i passasjersetet. Det er for all del ganske hyggelig lesning. Men boken er kjemisk renset for over raskelser. Seiv bilpraten er relativt forutsigbar - og jeg er rimelig grønn på dét feltet. Og når no stalgien gnis inn såpass grundig er det vanskelig å ta den alvorlig Marius Lien

TOR ÆRLIG Ser du meg nå? (JippO Du har muligens vært borti ÆrligeTor Erling Naas før. Han er en av dem som har gitt ut solohefter på Jippi lenge og som ikke heter Ja son. Nå har han altså gitt seg tegneserieromanen i vold og med det tatt et par kunstneriske giant leaps i riktig retning - med et mu lig unntak av fjerde nummer av Evig Ung ligger dette hestehoder foran alt han har begått tidligere. Ser du meg nå? er løselig basert på virkelige hendelser og handler om tre kompiser på tampen av tenårene som bestemmer seg for å kjøre småbåt til Afrika. Teenagerangst, manglende selv innsikt, “kjenner vi hverandre egentlig?", osv. Så kan man vel spørre seg om vi trenger flere selvbiografiske norske tegneserier om tafatte unge menn. Svaret er ja - vi trenger massevis. Men trenger de å være så fordømt middelmådige alle sammen? iNoen ganger mistenker jeg norske tegneserieskapere for først og fremst å drive med tegneserier fordi straight to video bransjen her til lands ikke er spesielt stor eller inkluderende. Ambisjonsnivået er rett og slett forstermrmende lavt, og brorparten av det som produseres syntes å bunne ut i et brennende ønske om å lage lettfordøyelig underholdning av mellomstore mellommenneskelige problemer. Og seiv om Ser du meg nå? i kraft av sine 160 sider alene er mer ambisiøs enn det meste som trykkes her til lands, gjør den lite for å forbedre mediets rykte i så måte, Her males det brede strøk med bred pensel! - både i bokstavelig og overført betycnlng. betydning. Grafisk sett sel veksleir dlet imellom: godt håndverk og lemfeldig hastverk, og uten verken omsvøp eller pardong hoppes det fra flaue moro ktumppassasjertil pretensiøse (på grensen til innsiktsfulle) filo sofiske betraktningen For all del; det er mye som er bra her, og mannen har utvilsomt talent, men det er noe grunnleggende trivielt over hvordan Naas velger å portr ettere karakterene sine, uten at denne trivialiteten i seg seiv er et tema. Det virker nesten som om han ikke vil at man skal bry seg noe særlig, og akkurat det er ikke et veldig vanskelig ønske å etter komme. Apropos bry seg er det vel på tide at noen beklager seg litt høylydt over at Avalon nå legger ned virksomheten. For en som har vært fast kunde siden åtteårs alderen og gjennom hallvannet tiår fått god oppdrageise innanfor gode, amerikanske mainstreamserier er det triistere enn å se Gwen Stacy dø første gang, Aksel Kielland

fti||iflif

|||||É||

»/'*'

|| SÖSIt)

•

Utgivelsesdato: 06,03,2006 : . Inkl, singjen Don’t Save Me

NATT&DAG / MARS 39

GYMNASLÆRER PEDERSEN

Telenor eller BMW. Ser du ironien?

BREAKFAST ON PLUTO Regi: Neil Jordan I/ rollene: Cillian Murphy, Liam Neeson, Stephen Rea ~ “ Dette er om ___ Patrick «Kitten» Bradens I förunderlige oppdagelser langs livets humpete landevei. Allerede fra barnsben av har Kitten visst at han ikke er som alle andre. Hele livet har han kledd og tedd seg mer eller mindre som ei jente, og vært storfornøyd med det. Kitten er et eksentrisk, burlesk, drømmende vesen med skarp tunge og lav vilje til virkelighetsorientering. Mangelen på identitetstvil og indre kamp er slående i denne filmen, og seiv om det kanskje er fint at «vi har kommet så langt at transseksualitet ikke er noe å skamme seg over», virker det lite troverdig satt til Irland anno 1970-ettellerannet. Breakfast on Pluto har potensial til å ta for seg flerfoldige interessante saker (terrorisme, legningsforvirring osv), men tapper i stedet seg seiv for betydning, glatter over sine egne politiske undertoner og traller av gårde i et glasert eventyrland som en venter forgjeves på at skal punktere og gi rom til noe tilnærmet virkelig. Et kjapt sammenbrudd på tre minutter er det nærmeste vi kommer. er. Kitten Kitten har har hovedrollen hovedrollen ii alt alt han har foretar seg, men tar paradoksalt nok egentlig ikke del i noe av det.

Regi: Hans Petter Moland I rollene: Johannes Joner, Ane Dahl Torp, Anne Ryg Jan Gunnar Reise, Silje Torp

Fordelen med denne estetiseringen er at alle folka som er med ser både kule og smarte ut. Ti! og med sexscenene er

Samme kan sies om filmen for øvrig. øvri& Imidlertid Imidlertid erfortellingen er fortellingen uforutsigbar og hendelsesrik nok

Færavaag, Stig Henrik Hoff • • Ingen skal komme her og pasta at jeg ikke tar jobben min alvorlig: Forut for visningen av denne filmen, gikk jeg inn i bokhandelen og kjøpte m paperbackutgave av Solstads roman Gymnaslærer Pedersen beretning om VVI denI fVVII politiske vekkelsenI VVI som VIII LIVIW VVIMWIWI I I Ihar lUI hjemsøkt vårt land. Jeg så fram til å finne ut hva alt oppstyret rundt denne boka dreide seg om, dette samlende element for den norske venstresiden, dette snedige skråblikk på syttitallets intellektuelle elite. Jeg leste omlag 38 sider før jeg gikk lei, og heller gikk tilbake til Fantastiske Katter, en forrykt bok om kattepsykologi, som bl.a. argumenterer for at katter er bedre egnet til å hjelpe handicappede enn aper, fordi aper er så temperamentsfulle, og plutselig kan komme til å angripe en sengeliggende stakkar, og at den eneste måten å unngå dette på, er å trekke ut alle tennene på apene. Heavy! Boka er helt sjuk. Solstad sin bok fikk jeg derimot ikke helt taket på. Tuller han? Den er ful! av kjempelange setninger, og handier om en ung mann i etableringsfasen som flytter til Larvik for å begynne å jobbe som lærer i 1968. Han er kåt. Han gifter seg med en fåmælt bibliotekar som klynker når hun kommer. Han kommer i kontakt med AKP-ml, og melder seg etter hvertinn i partiet. Filmen, derimot, begynner med at det liksom skal være 2005, og Kristoffer Joner sitter der som en middelaldrende mann med gråfarget hår og forteller elevene sine om hvordan det var å være

gode. Jon Øigarden har aldri sett bedre utunje lorp ræravaag er lysenae som selvproletarisert vaskekone. Henriette Steenstrup er kostelig som lettlivet boogie woogie-fnask, og Stig Henrik Hoff er det motsatte av sjarmerende i rollen som autoritær arbeiderklassesønn. Det er for lite iprating i den første timen av denne filmen. Det henger ikke helt sammen. Problemet er at vi ikke vet noe som helst om denne Gymnaslærer Ped ersen. Hvor kommer han fra? Hvem er vennene hans? Hva slags politisk ståsted hadde han før han kom til Larvik? Vi vet ' kke noe som helst om ham, bortsett fra dan tøler et voldsomt begjær for den flammende kommunisten og klasseflykt ningen Nina Skåtøy (Ane Dahl Torp), Hvorfor skal vi bry oss om ham? Vi sitter '§i en med en historie °om en pusling som §i ør bva sorn or a være ’ nærheten av i en^a ban er forelsket i, som. har en gænseløs tålmodighet og som finner seg 1 hva det skal være av Ydmykelser. Hans Petter Moland nYter en helt s Pesie " res Pekt 1 P° rsk sammenheng. Filmene hans holder en annen standard de har et helt annet alvor’ en annen verd ‘ !§het enn de aller fleste andre' De er ka " skJ e llttegranne kjedelige, men de hoider sf en 19e te er sannsynhgvis Mo lands da^ste flim ' Deo har n °? P|udrete og htegyldig over seg. Den er ikke y.ttig +nok t!l a, v^ rf morsom ’ og df ner lkke tung nok t, l a være dramatisk n T gjengjeld: Dette eputen tvil Ane ?ahl TorPs størsteu kk Hun övertar fokus mot andre ha vdel av fll ™ en ’ 0 g

“gZTSSte? soner og -handlinger trekker opp. Filmatisk er det dessuten vakkert, mec| en besynderlig kombinasjon av transseksuell glamour og irsk gråvåthet. Og for et fjes Gillian Murphy har. Han ser ut som om noen har genspleisa en mafiosoarving og en tiång niissedronn ing og dratt resultatet baklengs gjennom en klinikk for kosmetisk kirurgi. Glatt! Men det holder ikke helt. Silje Bekeng

raddis før i tida. Akkurat dét er ganske hjelpeløst. Det lover ikke helt godt. Resten

JJ0r f figur i rolten som den tanatiske kngeren, gift med revolu

av filmen er liksom et eneste langt tilbakeblikk

? onan ; og fu " av skam over Sl " borge^ lige bakgrunn. Det gmstrer av henne. Jeg

Og dette er ikke det eneste kunsteriske grepet som virker uvedkommende. Det er opptil flere drømmelignende montasjer, der pompøs musikk og bilder av Mao Tse-Tung går opp ien høyere enhet med norske raddiser. Disse drømmesekvensene er uten tvil ment å illudere mlernes naive og drømmelignende forhold til kommunist-Kina, de estetiserer tidsånden og får oss til å tro at marxismen var sexy en gang i tiden. Det er for så vidt vakkert, og gøy én gang. Men dette gjentar seg så mange gånger at vi begynner å lure på om det snart skal skje noe. Haken med å bruke et gjennomdesignet filmspråk, er at det ser ut som reklarne, påkostet, dritfet reklame for

ble faktisk litt redd. er e " ko ™die som handler om en flokk medJ ævla teite marx,st-lenm,st er’ og deres drommer om et totalitaart og gjennomregulert tyster-samfunn Nå sitt e,r v' og av det’ s° m ,on], ~ skulleuha he " dt Molands fllm er ren flk‘ !| on ’ bare }u " og toys ,fra onde tH annea ?? f derfor P a sin f lass a mmne om at f° lk fakt, *k tradde Pa dlsse greiene’ de drev med våpentrening 0g greier, og de ff™ me folka sitter 1 da § °§ kritiserer USA’ og føler ,seg som verdens mest OPP‘ Iystø bare fordi de har Mac istedenfor PC. Jeg spytter på revolusjon an S' var Wmther

røde mnRE - 1

[4O NATT&DAG / MARS

fg ;<S

g§

v, , x

DARWIN’S NIGHTMARE Regi: Hupert Sauper I rollene: Sergey, Dimond, Raphael, Eliza Ok, hold fast lille ironibarn, her er litt alvor: På 1960-tallet ble rovfisken nilabborsatt ut i Victoriåsjøen1, og fiskeri ble stornæring i Tanzania, som i Norge. Tanzanias fiskeeven tyr tar imidlertid andre former enn det gjør her-; daglig flys 500 tonn fisk ut av landet,, mens inn byggerne står igjen, til knes i fiskeslam og kriminalitet og sult og aids. I denne dokumentaren møter vi piloter, fabrikkeiere, EU folk, prostituerte og gatebarn i området rundt sjøen. Darwin’s Nightmare maler et komplekst, kaleidoskopisk bilde av en verd ensdel på bristepunktet; uansett hvorcjan en snur på det får en den samme fasetterte faenskap en, på stadig nye måter. Dette er en sterkt subjektiv film med klare politiske intensjoner. Samtidig er det også en kjærlig hetserklæring til Afrika. Scenene er ofte blendende vakre, og det er tatt gode grep estetisk, symbolsk og klippmessig. Flyene som stad ig letter og lander gir inntrykk av at stedet er et slags limbo uten exitskilter, der det eneste menn eskeriekan gjøre er å bære sin skjebne, rense fisk, og vente på nåde. Prostituerte Eliza snakker om studiedrømmen, gatebarna sier de vil bli lærere, sikkerhets vakten forteller at han fikk jobben fordi den forrige vakta ble hugget i stykker av kjeltringer; sammen danner skjebnene en vev av altfor menneskelig lidelse. Og stadig gjentas spørsmålet: Hva bringer flyene med seg når de kommer til landet? Svaret er ingenting; de kommer tomme. Eller; de komm er med våpen. Verden er, som dokumentert,

på vei ned. Heldigvis kan du bare krølle deg sammen i sofaen med en dose Tamiflu og Frustrerte Fru er. Afrika er langt unna. Silje Bekeng

*§1 :

DEN ROSA PANTEREN Regi: Shawn Levy / rollene: Steve Martin, Kevin Kline, Emily Mortimer, Jean Reno i# # I Mens Peter Sellers, det formidable geniet, dypt ulykkelig gjorde filmer som inspektør Clouseau på sekstitallet, hang Steve Martin med kokain-/countryrock-eliten i Laurel Canyon, L.A. Han pleide visst sitte alene i et hjørne og drikke enkeltglass med hvitvin, plinkret litt med banjoen sin, dinglet kanskje litt med den visstnok uhorvelig lange pikken sin. En habil banjospiller, Martin. Jeg har alltid likt ham. I min bok er han nesten like stor som Sellers, eller for den saks skyld Chevy Chase. Vel, nå har han altså fått rollen som Clouseau, åpenbart til manges förargelse: Denne filmen topper for tida box Office i Statene, men har likevel hatt en helt ræva karma. Det meldes om pestsvangre anmeldelser, forlatte saler, folk som sniker seg ut av salen i håp om å ikke treffe nabokjerringa. Jeg forstår ikke helt hvorfor. Mesteparten av kritikken går naturligvis på at "Steve Martin prøver å være Sellers”. Klassisk døilt, bakstreversk “filmkjenneri”. Martin prøver derimot å være Clouseau, men gir rollefiguren sin egen koloritt, spiller på andre strenger, er umiskjennelig Martin. Han er tilbake! Han kjører rundt og driter seg ut i sånn ydmykende liten rød el-bil! Han har trøbbel med å uttale ordet “hamburger”! Jeg koste meg gløgg ihjæl. Det er naturligvis en del tvungen og feilslått slapstick, Beyonce Knowles står og stamper som ei ku, og sist men ikke minst: det er litt for mange referanser til de tidligere filmene og noe helt utilgivelig promping her. Promping bør ikke forekomme på film. Å se en herre over de seksti ynke seg i promp mens Beyonce rynker på nesa: Jeg tror jeg spyr. Ellers er dette meget familievennlige, litt gammeldagse tullballet med velkomne sjangernikk til såvel Naked Gun som Hjelp vi f/yr-filmene et nokså verdig forsøk på å gjenreise millionindustrien Pink Panther. Stå på! Nils Anker

j Match Point Regi: Woody Allen Gode gamle Woody om selvopplevde dilemmaer. Tsotsi Regi: Gavin Hood Sørafrikanske gangstere som smelter mitt hjerte, Brokeback Mountain Regi: Ang Lee Episk om den umulige kjærligheten.

manus, men lot mye av dialogen oppstå underveis. Ungdommene klarer seg greit tross det endimensjonale sludderet de har fått å jobbe med. Det er en sårhet å spore, vakre blonde folk og en bløt, aftenkysset västkustsol. Pølsevev. Skaterne er “snille”, mens sossene er “slemme”, hehe. Bollocks. Nils Anker

GOOD NIGHT AND GOOD LUCK Regi: George Clooney / rollene: George Clooney, David Strathairn, Joseph McCarthy, Robert DowneyJr, Jeff Daniels i # # I George Clooney, vår . . mann i Hollywood. Er det noe han ikke kan? Dette er hans andre film i regissørstol en, og av grunner jeg ikke helt forstår, er det betryggende å se at han forbedrer seg. Confessions of a Dangerous Mind fra 2002 handlet om en programutvikler for TV som begynte å jobbe som leie morder for CIA, og filmen var fa scinerende nok basert på en sann historie. Også denne gangen tar Clooney utgangspunkt i virkelige he.ndelser, og også denne handler om show biz. Good NightAnd Good Luck handler om den amerikanske senatoren Joseph Mc Carthys korstog mot kommunismen på femtitallet, og en " V-redaksjon i CBS som valgte a ta opp kampen mot ham, med alt det innbar av risiko for å bli svartelistet. Programlederen Edward A. Murrow (hvis catch phrase på slutten av hver sending

'ffe

FJORTEN SUGER Regi: Filippa Freijd, Martih Jern. Emil Larsson, Henrik Norrifion I rollene: Elin Ahlberg, Jesper Fridh, Andreas Karoliussen, Björn Månsson # # “Den tar upp problemet med att tjejer blir valdU tagna bare för at dom råkar vara lite för fulle på en fest”, har de fire (!) svenske regissørene på 25 år (!) sagt om denne. Bare det sier jo litt om nyansenivået her. Så samlet de altså en gjeng ungdommer i noen hageområder ved Helingborg, fant noen voksne som ikke klarer å “lytte”, kjøpte noe Blå Pripps, hadde et vagt

var nettopp 'Good Night and Good Luck’) og produsenten Fred Fred Friendly (Clooney) er to moderne riddere, som ser at McCarthys heksejakt var udemokratisk og forpult, og som kaster seg ut i det med det største vågemot. Clooney har blandet arkivma teriale med nyinnspillinger, noe som gjør det hele ekstra feng ende. Det er faktisk Joseph Mc Carthy vi ser, der han bjeffer ut anklagene sine på høringene. Det er veldig godt gjort. Vi kan selv sagt ikke vite om det var nøyaktig dette som skjedde, men likevel: Dette er en god skildring av kampen mellom ravende par anoia og sunn fornuft. Det er klart j

NYTRENDBUTIKK I VIKA ST FOR

Fredag 3, mars åpner Frost i Vika Terrasse/Vi ka Buen, og festen varer tom, I I, mars, Frost er den første butikken i Norge der du kan få skreddersydd dress til en grei pris, Vi har også et godt utvalg av dressen skjorter; gensere og jakker Hos oss koster det mindre enn du tron | 1 1 £S

j-fly

' v^-'r’’v^^V-'- v'if:^^V\.-.;_.

:Y>.J •vY-ot

;£' V-*• H

vy V-

.V .vVk- y/'’

J*'*'" ' .'.

*Så

£.

'.JVfV'

•

flHHHPIIIW' ’1

, r t^ 1 å W

JjÉ|

*Wi

'Jir

4v'

Ikz*

&søy Bgg|

HE«l£v •

*» -

gg||J

lååSm J f- r*

|ir 'm%y-:

|jj|§ I

?"!' å

[

J|p*

jifc.

SKREDDERSYDD DRESS FRA KR 2500, inklusiv valgfri skjorte verdi kr 490Tips: Bestill en skreddersydd dress før påske - og du får den til 17. mai.

Stort utvalg i stoffer og snitt.

frosta

clothing ~ll> "** ,U*,****>BM*^

Vika Terrasse/Vika Buen, Haakon VII gate 10 frostclothing.no * 95 27 17 19

at journalister elsker dette, for det gjør vår egen rolle mer viktig. Hurra! En film som handier om

Plassér en bil, eller altså en film av denne typen i den britiske overklassen og den andre verdens-

en og kamp folkvili TV-bransjen folkmellom politikken, nødvend-

krig, iet teater med alt som hører med av fjærpryd, glitterpaljetter,

kommer jo fra TV selv. Det hadde vært gøy hvis alle byttet jobb i ett

menn, og du begynner å nærme deg. Det dreier seg om Mrs.

ivai Winther

/ rollene: Krister Henriksson, Johanna Sällström, Ola Rapace, Douglas Johansson I# # I Våre svenske naboer produserer krim i ekspressL_r_l fart, Beck, Hamilton, Wallander, jeg går helt i surr. Jeg

flørtende samtaler skjenker hun og teatersjef Vivian Van Damm de britiske soldater et siste glimt av lykke; nakne kvinner på scenen. Nå og da titter krigens alvor innom og minner oss om at alt ikke er like enkelt, gitt.

husker ikke hvem av dem jeg så sist, om jeg likte det jeg så, eller hva som var problemet. Det kan uansett ikke være mange månedene siden forrige gang Kurt Wallander avla norske kinoer et

Mrs. Henderson presenterer svanser rundt i åpent landskap mellom tøysete rikkvinnesdrama og komedie med musikalske innslag, og gjør det på en helt ok måte, delvis fordi det safes på alle

Kan en sjanger ha fødselsdgg? Tyde|jgvis 7 februar 2003 feiret nemlig bluesen Sj n egen ioO-års dag. Dagen ble feiret ved at noen a ||s beiter kom

Idet han entrer lerretet blir det umulig å ikke tenke på gode, gamle Detektimen. Fredagskveld, aldrende detektiver, mord i grå gater, triste øyne og sure sekre-

og medium dose følelser og forsøkende humrehumor. Dansenumrene er korte nok til at de uinteresserte (dvs. de fleste) holder ut, og stilige nok til at de

Music Hall og spilte konsert. Kameraene var på og har Antoine Fuq Ue (King Arthur Training Day) regissert filmen, med

Og jeg liker det. Mastermlnd er en spennende film. En kvinne blir funnet død. Så försvinner en annen. Hun er datteren til Wallanders kollega og venn. Gjerningsmannen er psykopat, han leker seg på klassisk vis. Han filmer fomlingen politiet, han förutser tankene

førstnevnte gruppe. Dialogene er så oppstyltede, dramatiske og huie som en forventer, Judi Dench er som så ofte ufordragelig på den litt såre måten, tempo er jevnt og klisjeene står på geledd, men ser fine ut mens de gjør det. Trivelig nok.

dusent Nå er dvd’en klar 0g er du interessert i musIKK s£ ser denne filmen ' Ughtningin a Bottle Målet for kvelden var beskjedent nok å fortelle historien om bluesen Dermed hele

slett. Velprodusert, stilsikker og skummel krirm Det er ikke en-

Regi: Mare Rothemund / rollene: Julia Jentsch, Alexander

dancj pj ne Arts ly^^a leverte en meget punka

hele foregår rundt på Skånes smukke sletter. Noen av bikarakterene snakker bred Skånedialekt.

engasjerte lærere som er lei av å vise elevene den 80-tallsklisne The Wave omatt og

som Solomon Burke reddet kvelden fra å bli en gjennomført gammel-

landsbygda i Texas og øvre TeleSigvis ta TV-folkenes side. Clooney mark, min favorittdialekt. .... . ......... ... „ Mastermind leverer altså spenning X*XX‘X, XXvXvXXXX , XvXvXXvXXvXvXvXvX*X , XvXvXvXvXvXvX*XX’X iblandet geografisk drops for øre °g øvne- 1 «»eggserverer regissør •X-X XvX\vXvXvXvX XvX X X X X X X X\ X XXXvX-X Peter Flinth solide blunk til XvX*X*X , X , X'X*X'X ,X*X , X-XvX , X'X'X X‘X*X XX X X XvX\Hitchcocks Rear Window, plutseX;X;X; hge grossersknk. fotsekvenser

både samfunnsfagen, tysken og lettkledde kvinner og homofile historien. Og det er ikke ment som en fornærmelse overfor hverken filmen eller lærerne. 1 1943 bnr søsknene Hans og Sophie Scholl arrestert av Gestapo etter at de som medlemmer av den tyske motstånds-

løpesedler mot nazismen. De ut-

treden i 1928. India.Ahes

nøktern, men uhyggelig stem-

MK opptak, rurnpa tif

, J JjjÉMlili

v v

llt

kefrue n.a erstatte sin

TEKST MARIUS LIEN

o m

• • •

llfif

humor. Er dette årets mest ålreite

gr. fe

ten gode. gamle, gylne

rfr *issak e’ ceteta. så her er det

Hadde de

bort halvparten

Siljeßekeng

mange megetsigende blikk man

Gymnaslærer Pedersen Toip på tuppa ved kjokk-

j 42 NATT&DAG / MARS

tilbake, denne gang med

sjonerer oljegiganten Connex seg

Midtosten. Sjekk stjernelaget:

for å samarbeide om oljeboring-

bergh. Regissør er Stephen Gag-

prinsen Nasir har solgt verdifulle

BEST RKKURHT DÅ

“ff

BEST BKKURflTIIR

som i The New World. Her er det bildene som bærer handlingen framover.

Vi begynner under vann og følger noen innfødte svømme inn mot noe som kan ligne Thomas

‘J0>.

Hylland Eriksens drømmeland. Vi ser lekende harmoniske barn, smilende fiskermenn og deilige dansende indianerkvinner. Men snart skal det blir slutt på den festen. De første båtene fra Eu-

Jr/, yl,‘. Li

Good Night, and Good Luck

ropa kommer seilende inn kysten, og erobrerne slår leir. Kapteinen John Smith (Colin Farrel) blir straks sendt på rekog nosering i bushen, men skogstur en blir litt lenger enn forventet. Smith lærer seg å leve det gode liv i stammen og litt ekstra stas blir det jo når man får på indian ermoro med høvdingdatteren. Det blir kyssing i siv og leking i gress til søt musikk av Wagner og Mozart. Så romantisk at vi nesten

Regi: George Clooney The Love Below.

glemmer realiteten, men fakta faen: Pocahontas var en urørt 14-

Paradis nå Regi: Hany Abu-Assad Ni liv. Walk the Line Regi: James Mangold Förbrytelse og straff.

åring da Smith fikk kloa i henne. Hvorfor har de da castet en indi

sitt hjemland mer uavhengig av USA. Etter hvert har Nasir Bryan

Uansett er ikke dette en dårlig film. Bak kamera står en mann

teressant, og tidvis ganske spenn ende. Skuespillerne gjør en bra jobb. Alle bør se den. Den er skremmende, og det er liten grunn til å tvile på at fiksjonen denne gangen befinner seg ganske nær virkeligheten. Bak grunnen for karakterenes handl inger er følgende åpenbare erkjennelse: Oljekildene her i Vesten er i ferd med å tømmes. I

som vet hva han gjør. Myke ka me ra bevege Iser, lange tagninger og bare bruk av naturlig lys skap er en nærhettil naturen du ikke opplever så ofte på et kinolerret Og Wagnermusikken, den er bare helt nydelig. Malick har laget et nytt filmspråk, bare synd det måtte bli så pedofilt. Siri Færden

Midtøsten og Sentral-Asia er det olje i lange baner. Og spørsmål ene blir dermed: Hvordan skal vi i

tfMÉÉi IKwE i;

'ig hi rfrfo '¥liArtiMfcÉf' 'gWTv b #?'

H-J

'V:

Regi: Steven Spielberg Politikk. Good Bight and Good Luck Regi: George Clooney Mer politikk. Paradis nå Regi: Flany Abu-Assad Enda mer politikk her nede.

Brockovich. Her skal det ordnes

schtøggeste overgriperen du har sett. Som vanlig er han slapp, og noen ganger så blaut i trynet at jeg føler han står der og poserer for en Aqua de Gio-reklame, men hva kan jeg si? Det passer til å være slesk.

Woodman (Damon) ved sin side som rådgiver og venn. Herfrå ut vikler det seg, og trådene som holder fortellingene samlet er tid vis ganske tynne. For all del. Filmen er meget in

Munchen

anerungjente som ser så kvinne lig ut? Spooky. Colin Farrel er heller ikke akkurat den

oljeavtaler til Kina i stedetfor USA. Dette for å forsøke å gjøre

& lfe

| •

opp i dritten, og ikke en av de tjukke og dumme mannssjåvinist iske firmasjefene skal få slippe unna. Casten er sprekkfull av kvinner med bein i nesa, særlig Frances Mc Dormand i god gammel Fargo-ånd. Charlize Theron er med i gjengen hun også, men er alltid pen og glamorøs, seiv med møkk i trynet og kjeledress. Men vi blir revet med ... til et visst punkt. For plutselig begynner jeg å tenke på om dette egentlig skjedde i virkeligheten. Tagget mennene i gruven stygge ord om kvinner i bæsj? Og veltet de utedasser med damer i på spøk? Dette kan begynne å ligne litt på feministisk propaganda. Stakkars seksuelt trakasserte

'fe/1* Stavanger

kvinner, stakkars seksuelt trakass erte kvinner. Hvorfor må slike filmer alltid være så pokkers en dimensjonale? Å bli syntes synd på for å bli trodd, det er sånt jeg lærte i barnehagen. Siri Færden

m m

THE PRODUCERS Regi: Susan Stroman I rollene: Nathan Lane, Matthew Broderick, Urna Thurman, Will Ferrell Homo. Nazi. Mel Brooks.

Ikke la deg lure av den fete rollelista, dette er bare et stort rot. Det er ikke bare

Vesten få græbbet til oss den oljen? Hvor lenge gidder araberne

THE NORTH COUNTRY

og kineserne å være fattige? Syriana forteller oss at sentrale aktør-

Regi: Niki Caro / rollene: Charlize Theron, Frances

er i bransjen ikke skyr noen midler for å nå sine mål. Hadde

McDormand, Sean Bean, Woody Harrelson

regissøren klippet ned antall historier og gått dypere inn i de han satt igjen med hadde filmen vært topp. Nå fungerer den først og fremst som politisk kommentar, og det holder, så vidt. Marius Lien

med flere Tøff? Spør de første kvinnene som fikk jobbe i jerngruvene i Minnesota hva tøff er. De måtte tåle å bli kalt horer og fitter, bli dynket i dritt og seksuelt trakassert for ikke å

THE NEW WORLD

miste den eneste muligheten de hadde til å tjene penger. Den single mora Josey var en

Regi: Terrence Malick / rollene: Colin Farrell, Christian

av dem, og dette er hennes hist orie. Vi møter henne for første

Bale, Ben Chaplin, Irene Bedard, QVrianka Kilcher Mystiske Malick dukker opp svært sjelden som ~~ regissør, man når han først gjør det leverer han storfilm som kan få de fleste Hollywoodkollegaer til å bite tånegler av misunnelse. Gullgutten har bare trengt å lage tre filmer i løpet av karrieren, suksesser alle som en. Forventningene er store til hans fjerde film: legenden om Pocahontas. Nå satt vel ikke gjespene langt inne etter den sinka av en film Disney serverte oss for noen år siden, men det er ingen grunn til å sove: historien er sann og fant sted i clashet mellom nybyggerne og Amerikas urinnvånere, indianerne. Dette kan bli minst like levende som i Thin Red

gang når hun stikker av med barna og pick-up trucken fra den voldelige mannen. De er på vei til foreidrene hennes i en liten gruveby i Minnesota for å starte på nytt. For å kunne klare seg på egen hånd, tar Josey jobb i gruv en, noe faren og alle de gamle ar beiderkara på stedet forakter. Hun lærer seg fort å bli røff, men en dag blir det for mye seksuell trakassering, Josey klager til sjef en som selvfølgelig feier henne bort som en liten lort. Til slutt be stemmer hun seg for å gå til rettssak mot kjipingene. Og opp styret får følger, faktisk kommer det til å endre arbeidssituasjonen for kvinner i hele USA. Denne filmen er en oppkvikk ende styrkedrikk for hardtarbeid ende småbarnsmødre, og jeg

Line, så lenge vi slipper for mye filosofisk babbel. Og det gjør vi

synes den åpner med mye av den samme energien som Erin

bare å sette opp musikal i New York. De prøver å gå konk ved å sette opp verdens verste stykke, Springtime For Hitler. De går seg vill i alle lagene av ironi, for å si det på den måten. Alle overspiller så hardt de bare kan. Herregud, jeg var sliten etterpå. Som å være på fest med noen som nettopp har kommet ut av skapet, og som ikke klarer å slutte å si begeistrede ting om det å være “skeiv”. Ivar Winther

THE WEATHER MAN Regi: Gore Verbinski I rollene: Nicholas Cage, Michael Caine, Hope Davis Nicholas Cage, finnes det en mer ujevn skuespiller? Superkul i Adaptation og Wild at Heart, dust som fy i Kap tein Corellis Mandolin og 8MM. Nå spiller han en kar som har vær meldimgen på en TV-stasjon i Chi cago, Han er trist. Han har mindreverdighetskomplekser. Far en hans (Caine) er en Pulitzer vinnendeforfatter. Ekskona hans er mye mer fornuftig enn ham. Han skammar seg over at han

bare jobber to timer om dagen, og at han ikke er meteorolog. Han tror at han må unngjelde for de korte arbeidsdagene ved å få kastet junk food på seg. Dette er samnsynligvis Gore Verbinskis (Meksikaneren, amerik anske The Ring) varmeste film. Den handler i bunn og grunn om at man må lære å akseptere seg seiv som den man er, for at man NATT&DAG / MARS 43

hå mm best MflttiMiT nn Fiun

rundt hjørnet, så kommer virkelig-

er til folk som Per Heimly og Per

heten krypende, midt i det villeste vesten. vesten.

Sundnes. Pratesjuke stutt-tjukkaser som kompenserer for lav

Transamerica er av og til litt flau, men den holder seg stort sett innenfor grensen. Filmen klarer å unngå transeklisjeene - man er

.ÉÉlfeae f

vl-rt ftttiTOVivMKaii'' 38m®®tas§StMt

1-Vl>'y

j®

‘

'tä? w*

SÖ .Æ+

ikke på zoo. Huffman er topp som Bree, og flere av birollene er preget av godt skuespillerhåndverk. Så er det jo litt kult med biltur fra kyst til kyst også da. Texas og greier. Marius Lien Lien Marius

wß^SLm

fW«L

North Country Regi: Niki Caro Datingfilm for 8. mars.

Æfiuf,

^WMÆÆalmi&j^

TSOTSI Regi: Gavin Hood I rollene: Presley Chweneyagae, Mothusi Magano, Israel Makoe, Percy Matsemela

Syriana Regi: Stephen Gaghan Det er mosaikkfilmen sin det.

Ta tempoet i City of God '

Paradis nå Regi: Hany Abu-Assad Another day in paradise. • --

-hl ~':

** * \ f^ ! : mV.

' i®.'/ • •

-7.7'-.'

jHflHBKiv '

' -; JBtfMKl^^M^Wlßr •>^SflSm , P-

befinner oss i ghettoen i Johannesburg i Sør-Afrika, i 19 år gamle Tsotsis hood. Tsotsi har lært seg å være røu, røff, euer etter aå na ha vokst voksi opp

ÆjftsJg

skal kunne bli lykkelig. Det har blitt sagt mange ganger før, men det gjør ikke at det er mindre sant. Bløt i skolten som et dikt om kjærlighet ved et hvitt stakitt, men mye fint. Ivar Winther

og stem ni ngen fra la Haine, så får du Tsotsi. Vi

infantilt Elvis-smil i venstre munn-

noen gamle betongrør. Her er det alles kamp mot alle, og Tsotsi og gangstergjengen må stjele penger fra folk for å overleve. En dag går et av ranene helt galt og i desperasjon stikker Tsotsi av med bilen til en dame. Han får sjokk da

vik. Det er helt jævlig. McConaughey har også en sigar mellom tenna, og ter seg som en tredjerangs Big Brother-wannabe. Pacino gjør rollen sin, han er hes i stemmen og tøffe-tøff i replikken, mens sveisen kommer ut av posi-

han oppdager hva som ligger i

sjon på grunn av de energiske

.'^' V‘' SSpSfc' ®

/C ;J§r

'<^ 1 fpilHI ||||

-IP^k

o '|jj

.^3|gj| baksetet. Livet til Tsotsi får nå en

wW llfik

•"*:v‘‘-

jgMÉBI 5

•» , •

•*•

’.

ncKum- :,

"'*jfiS

f 44 NATT&DAG / MARS

I Two for the Money er han Walt-

er Abrams, som driver profesjonell rådgivning for yrkesgamblere. McConaughey er wonderboy Richard Long, som grunnet en kneskade måtte gi opp fotballkarrieren altfor tidlig. Richard er dødsgod til å gi tips. Han får tolv rette gang etter gang, og hentes fra teletorgtipsing hjemme i Las Vegas til Walters lune rådgivnings firma i NYC. Walter har ingen sønn, Richards far er alkis og slem. Surrogatfamilien er et fak tum, og pengene strømmer inn. Snart løper imidlertid protesjeen fra sin velgjører, og det hele kludr er seg til. Det verste med filmen tror jeg er kjeften. Både Pacino og McCo naughey tygger kontinuerlig tyggis mea med munnen apen åpen og ex et

med foreldreløse ungdommer i

|^l|jy|/\

høyde med høyt volum og stort omfang. Pacino skulle blitt skutt etter Donnie Brasco, men ingen tør.

TRANSAMERICA

rask vending og vi ser ham for-

Regi: Duncan Tucker I rollene: Felicity Huffman, Kevin Zegers Hver eneste gang jeg ser en film eller leser en bok der man reiser fra New York til Los Angeles, blir jeg for-

vandle seg fra slem gangster til snill gutt etter å ha skiftet bleier og blitt venner med krøplinger. Hulk hulk. City of God var nok litt mindre hjertevarm, men herregud hva er galt med litt feelgood?

undret. Jeg tenker: at de tør. Folk fra hele verden elsker å fortelie om bilturen gjennom USA. Seiv nordmenn. Og ofte er det kun tur-

Dessuten er dette originalt, Hood biander rå rytmer av mus ikkguruen Zola og heftige gate kampscener. Han har bare skutt

en som er poenget. Den fysiske reisen som metafor for blablablbbbl, Idiotisk. I Transamerica er i

på location i Soweto og Johannes burg, og alle skuespillerne er amatører. Resultatet er et realist

hvert fall historien som sender hovedpersonene ut på landeveien ganske fiffig, om enn ikke grense-

isk bilde av Sør Afrika, med en touch av Scorsese. Det er ikke gærent.

løst original. Vi møter transseksuelle, LA-lokaliserte Bree (Felicity Huffman).

Og enda har jeg ikke nevnt godbiten. Som enhver gangsterfilm må dette handle om en bad

Hun har spist hormoner i årevis, og skal straks gjennomgå den store operasjonen. Først trenger hun imidlertid obligatoriske anbefalinger fra to psykologer. Idet hun skal få den siste, ringer plutselig telefonen. Det er politiet i New York, de har nettopp arrestert en gutt, Toby (Kevin Zegers). Tobys far er stakkars Bree. Hun ante ikke noe om dette, og blir naturlig nok ganske ute av seg. Dermed trekker den ene psykologen sin anbefaling tilbake; man må være i stabil psykisk form for å operere. Psykologen oppfordrer Bree til å

guy som blir god. Gjør deg klar for den rette i rollen. Jeg vet ikke hvor de har funnet Presley Chweneyagae som Tsotsi kanskje under et kumlokk med en batangakniv, men oh boy, den gutten kan spille! Når han løfter hendene for å overgi seg er det som om han holder hele Afrikas fattigdom i hendene. Så presis, så fin, så ekte. Jeg tror jeg skal gifte meg med ham. Siri Færden

dra til NYC for å ordne opp. Så gjort, dvs., sannheten sitter

Regi: D.J. Caruso / rollene: Al Pacino, Matthew

TWO FOR THE MONEY

ganske langt inne. Bree utgir seg

McConaughey, Rene Russo

for å være misjonær på frelsertokt, og snart sitter far og

I #

sønn i bilen på vei vestover. Og der begynner filmen på ord-

' ' Wall Street, fra Dostojevkij til Walt Disney, gambleren kan

entlig. Bree er svært damete, ikke av den hysteriske og høylytte typen, snarere diskret og overpertentlig. Vennskapet mellom henne og den prostituerte, pillespisende sønnen er i sannhet en snodig affære. Men vi tror på dem; det er fint. Og akkurat idet vi begynner å glemme at Bree er

brukes overalt. Denne gang er det Al Pacino som gambler, denne gamle rustne sirkushesten er for n’te gang hentet inn for å redde en tynn historie fra en rask død. Men Pacino er ikke lenger et sparess. A satse på han alene grenser snarere til hasard - han er blitt en kløver tre. Alle hans siste

transseksuell, når gleden er like

roller gir ubehagelige assosiasjon-

# I Gambling - forfatterens potet. Fra Bukowski til

hodebevegelsene. Det er umulig å se på den første timen. Det gjør vondt. Det lukter dårlig 80-tall, rett på VHS, helt komplett med Mezzoforte-soundalikes på lydsporet og villige damer som gladelig blir sjekket opp av McConaugheys fullstendig hårreisende onelinere. Det tar seg imidlertid litt opp etter hvert. Det er vanskelig å peke på hvorfor, men den siste halvtimen er ikke like skandale som resten. Muligens skyldes det rett og slett spenningskurven. Eller begynte jeg bare å synes synd på min gamle venn Al? Marius Lien

WOOLF CREEK Regi: Greg McLean I rollene: Peter Alchin, John Jarratt, Cassandra Magrath, Andy McPhee Denne historien har du hørt før. Det er onsdags filmen i skrekkfilm-kappe. Du veit, ungdommene som kjører ut i ørkenen, hui og hei og festlig lag, de er kule og tøffe. Plutselig stanser klokkene deres. En ugle uler. Bilen stopper. En prærieulv bjeffeskriker. Det blir natt og kaldt og skummelt. En «nice local guy» i flanell og denim kommer til unn setning, og herfra går det lukt åt helvete. Alt er med: en del myst iske krefter, en daesj psykotisk morder, et endeløst stykke ørken og vettskremte lekfolk som ikke skjønner at psykotiske flanell skjortemordere må skytes i hodet, mange gånger, eller at steiner, eksosrør og tomme flasker kan og bør brukes som våpen i visse situasjonen WoolfCreek surfer rundt på alle klisjeene, og komm er unna med det, på grunn av: 1: Den solide ka rakte roppbygg ingen: Halvparten av filmen går med til dette, der håndholdt ka mera, kornete bilder, sterkt skue spill og kjappe replikker oppretter en kjernesunn roadtripstemning som bare brytes av: 2: En subtil, ryggradskrypende spenning: Her snakker vi også kli sjeenes fargerike språk, med blodrøde solnedganger, klammeri med lokale alkiser, passe illevarsl ende musikk og klassiske mord erblikk-kameravinkler, men det er gjort på en såpass nedtonet og besinnet måte at det blir mer ele gant enn heseblesende ogteit. Og når det endelig og virkelig går ille, er det innmari spenn ende. Filmens slasher-del er så kort og intens at du ikke rekker å verken kjede deg, trekke pusten, reflektere over idiotien eller fund ere over hvordan det har seg at du lar deg underholde av slik bestialitet og sadisme på stort lerret. En positiv overraskelse, denne filmen. Ikke dårlig. Silje Bekeng

)

S/ i

•'

) ii.'c

' .

,| |, -

i,% : jaJ.Æ.iyx)ySTsiJl'

i' ' JWBlflSagf Sl -

'% ~:

ki .

•isf

Ijsi f- I ; ; i ;.-i I : ; ;_s TV; ; £C 'f

’ AV?

*Hr -

v$P8 ,N& m ?

jgk-

: "-i V .;. . S;v ..'" • './ &WM0^mzBW

>* ?fj ; SlfMA.

2 n n cu D O

Postbanken Førstehjemslån med rentetak fikk nylig terningkast 6 i Dagbladets undersøkelse av boliglån for unge. Vi gir deg mulighet til å låne inntil 100% av kjøpesummen til god rente, og sikrer deg mot store renteøkninger. Det gjør det vel litt tryggere å kjøpe egen bolig?

Ring oss på 03800 eller sjekk postbanken.no/ok

Postbanken - en del av DnB NOR Bank ASA

<mmm

% ' l' 'BF 1 .- W mm w

#i" 4jgiti $$&?* ' 'iraF’ '

éØfo mw j

||p£f

’

g; ***

™r JÉ^uUlii JrWk F®®#-?™:Wåm'9' v3flPtll&

Ä 11 •*.• v»--. f|x

ttj Men du svarte ikke på spørsmålet. Vil du ZZJ ha en øl? Vi spanderer!! Kom igjen da far! Det blir den trippen vøtt. Kona di kommer til å tro du er på LSD! - Heh. Jeg skal på jobb etterpå. Så nei. Jeg har cola! Og kaffe. Hvorfor er alle tørrlagte alkoholikere så JiLlkjedelige? - Jeg vet ikke. Men det er helt sant.

' :"/;v

:r;“';v!:^':-';

•'

r:VT*^p%S|pv£ A?

-.'•:

o *

ttj Vi er generelt veldig opptatt av kukken. ZZlvi har lest, i et “herreblad” for en stund siden, at Steve Martin har et lem på hele 20 tömmer! Og Eddie Murphy har etter sigende enda et par tommer å gå på. På den andre siden av skalaen ligger visstnok han gnålete vokalisten i Green Day, som stopper opp på fem-seks fattige centimeter, i ERIGERT tilstand. Ikke rart han må skrike så mye. Hvordan er “ståa” i norsk film, du som er insider? -Jeg skulle gjerne ha svart, men ... (slår ut med armene i en bevegelse som lett kan mistolkes som “sååå stor!”) ti Aj aj aj. Har du noensinne hatt sex med en jente, for i etterkant å finne ut at Bjørn Sundquist hadde rundpult henne først? - Nei, heldigvis ikke!

mm 'OM iVIARIUS A HAAGA

ttj Det følgende spørsmålet har vi prøvd å SZJ stille både Trond Giske og Idar Vollvik, uten å få noe ordentlig svar. Så vi håper at du kan hjelpe oss å bli kvitt det. It’s a dirty job, but someone’s gotta do it. Hvis noen hadde holdt en gønner mot hodet ditt og du MÅTTE spise bæsj, hadde du da spist din egen eller noen andres? - Det er da ikke noe vanskelig? Min egen.

v] & M møter Kristoffer loner Før var han en fyllebøtte og et nervevrak. Nå er han rusa på livet. Men sliter fortsatt med nervene når m & S forklarer ham at den nye storfilmen Gymnaslærer Pedersen ..., hvor han spiller tittelrollen, egentlig er en sjofel, sjikanøs og krenkende drittfilm. Tmi Hvem hadde vunnet i en slåsskamp mellom deg, Kristoffer Schau og Christopher Nielsen? - Eg hadde tapt.

fylliker stort sett smørblide, mens småbarnsforeldre er dritsure? - De får for lite søvn. Det får forsåvidt alkiser også. Og de kan ofte være like pissed, de.

“H Var det trist å miste det rockeprogrammet du hadde på ZTV før? - Nå forstår jeg ingenting.

[SJ1 Har du noen sinne drukket morsmelk? L_!!L - Øh. Vent nå litt. Ja, det har jeg saklart.

ttj Det var såkalt internhumor. Det er en bartender i Oslo som heter Johannes

Var det et lurespørsmål?

Myklebost. Han er klin lik deg, på en prikk. Og han hadde et program om norsk rock på ZTV som ble lagt ned. Det hadde vært et kjempemorsomt spørsmål hvis du hadde sett mer på TV. -Jeg beklager.

- såklart. Vi mente mest i voksen LZ2J alder. Som en sånn litt kinky greie. For a få opp “piffen”, liksom, - Jeg har smakt på morsmelkerstatning. For å sjekke hvordan det smaker. Æsj. F-H Jøje meg. Det sies at din prestasjon i

jrmj Vi har hørt at du spiller i en film om AKP(ml), basert på en bok av en eller annen Solstad. Kan du her og nå, klart og tydelig, ta avstand fra Pol Pot? - Pol Pot... Hvem er det igjen? Er det han cwpnqkp nazisten?

Naboer er det beste på det norske sølvlerret siden Wesenlund i Den Siste Fleksnes. Hva er ditt forhold til den filmen? Og kunne du tatt utfordringen på en remake? Den Neste Fleksnes? - Faen så vanskelig spørsmål: Jeg husker ikke filmen, bare at jeg likte Fleksnes, det gjør

"cTö"] Nei. Tidligere leder av Røde Khmer og 111 despotisk hersker av Kambodsja. Kan du klart og tydelig ta avstand fra AKP(ml)s støtte til Pol Pot og Mao på 70-tallet? - Jeg skulle gjerne hatt en samtale med ham først, før jeg vet om jeg klart og tydelig kan ta avstand. Jeg vet ikke nok om ham ...

jeg vel ennå. Han er Hvis tilbudet kom hadde jeg måttet si nei. Det er så mye å leve opp til, jeg hadde rett og slett ikke turt. Man skal ikke tulle med sånt.

-3-5-1 DU SKAL Sl UNNSKYLD! m

liten politisk minoritet, sånn ovenfra og ned? - Eg e jo bare skådis, du burde egentlig

- Gjerne. Eg seie unnskyld. Unnskyld.

°,° Men den filmen du er med i na, denne LJEJ sketsjefilmen om AKP, er ikke dette misbruk av ytringsfriheten, å tråkke på en

heller, har dere?

- Drøgs? Psssht. Aldri for mye av det gode. Det kan jo være et gode. Men ikke for meg. Jeg sleit med det der.

"" Nei! Vi ser aldri film!! Den forrige vi så var Den Siste Fleksnes. - Je§ burde egentlig se filmen først, men altså. Vi ler av de. Men vi hyller dem også. Jeg

rrmj Men nå har du blitt lykkelig familiefar. Vi zzl gratulerer! Hva blir man egentlig gladest av; å drikke skikkelig masse øl eller å bli far for første gang? - HE HE HE HE HE!!! Det hadde vært fint

er imponert av at de sloss så intenst, og ofret så mye for en sak som de trodde var til alles beste. ... £ „. . <V> Ja. akkurat som frontkjemperne under

med en kombinasjon.

LiU krigen! - Ja, forsåvidt. Noen gånger finner du ut at

Vol Men hvis det er sånn at man blir så

du har tatt feil. De glemte å tenke. Man må

» 1 happy av åfå unge, hvorfor er da alle

fin moral som vi alle kan si oss enige i. Da Natt&Dag intervjuet deg 2002, sa du; “Jeg er ångstens mann”. Har du noia nå? - Ja, litt. Faktisk. Dere kjører meg jævlige hardt. Bra! Det er meningen. Men blir det ikke '» litt sånt Bondevikopplegg når du sitter og soler på toppen av norsk underholdningsbransje og syter med den der angsten din? - Jo, det er kanskje litt Bondeviksk. Jeg ser det. 070] Blir ikke dette en fornærmelse mot folk ''' som virkelig sliter med angsten sin, og da mener vi såpass at de ikke engang tør stille opp på filmpremierer og intervjuer i Natt&Dag? -Jeg er vel en kvasisliter. Men dog; jeg sliter. TT Når drakk du din første øl? E3? - Ung. Yngre enn deg. Pøh. Når reparerte du første gang?

Ill

- Ung. 16-17 år. tti Var det da du skjønte du hadde et problem? Eller tok det årevis med reparering? - År. Det tok årevis.

spurt Hans Petter Moland, det er han som har lagd filmen. Jeg har ikke sett filmen ferdig

tri Hva er ditt standpunkt til pot? C7

111

Er ikke du litt vel ung fil å skryte på deg alksisstatus? Er det: moralsk

betenkelig å kickstarte karrieren med' denslags mytebygging? - Det komi nok uheldig ut, den greia der. Jeg ser det. Jeg burde nok holdt kjeft Så jeg har lært siden da. Ja, du er som en østers. Onde tunger '» i hevder at du var bedre på lerretet da du drakk. At noe av, unnskyld uttrykket, “edge’n” har försvunnet etter at du slutta. Vil du ha en øl? - Oj. Det er interessant. Kanskje det er en sånn "give and take”-situasjon?

ttj Ooh! Det var kontant levert. Vi er 'Æ7| imponert. Hvis du måtte velge mellom å spise bæsjen til Trond Giske og Idar Vollvik, da? - Det blir ett fett. "öjjö] Helt enig. Trønderbæsj er trønderbæsj. '» Du dubbet stemmen til Pusur på den norske versjonen av Garfield The Movie. Hvor mye fikk du for det, og var det verdt det? - Jeg vet ikke hva jeg fikk, jeg husker virkelig ikke. Men jeg kan si såpass som at det var den første og sannsynligvis siste dubbejobben jeg har gjort. Det er tricky greier, altså.

m q

ttj Hadde vi fått en sånn jobb hadde vi SZJhusket betalingen ned til siste øre. Men det er visst bare et piss i havet for deg? Mener du at du bare skriver under uten å sjekke hyra? - Ja. Jeg har en fyr til å ta seg av sånt. Kontrakter og lønn. Det er så mye, og jeg skjønner ingenting. löjjöl Hva fikk du for den kommunistfilmen 111 Hin da? Over en mill? Over en halv mill? - Det var ikke en million, såpass kan jeg si. Ikke en halv heller. Men jeg liker ikke å snakke om penger. ttj Det er bare folk som enten er helt SZl blakke eller styrtrike, som ten tillate seg å ikke snakke om penger. Vi har som du skjønner gjort veldig dårlig research. men vi har allikeve! fått med oss at du er veldig glad i Christopher Walken. Han danset som kjent i den videoen ti Fatboy Slim, som i likhet med alle videoene til Fatboy Slim' var mye kutere enn selve låta. Seiv har du vært med i to Kaizers Orchestra-videoer, og stel smart være med i videoen' tit Alfie fra IPopstars. Føler du seiv at da begynner å nærme deg? - Nærme meg Walken? Nei, ikke helt Jeg har faktisk ikke hørt den sangen til Alfie enda. Seiv om jeg er med i videoen. Men e har møtt ham, Han e en hyggeiige mann ... o][S] Hva er' den dårligste filmen til » Christopher Walken, noensinne? - En eller annen komedie. Jeg husker ikke hva den heter. Det handler om en fyr som leter etter faren sin, og så dukker Christopher Walken opp i en birolle som caretaker. Eh, altså vaktmester. Du har flyskrekk. Er det derfor du ikke '» har breaka i Hollywood enda, seiv om du var “Shooting Star” på filmfestivalen i Berlin for snart tre år siden? - Jeg håper da det. Jeg hadde ikke hatt noe imot en Hollywoodrolle eller to. Fått inn noen penger for en gangs skyld.

tenke mens man slåss. Det er moralen. NATT&DAG / MARS 47 ]

Æ. - .•

B-PostAbonnemen 4-604521

Nasjonalbibliotekavd. i Rana Rikfcavlev.

Boks 278

1 {g

Returadresse DB Partier P.b. 163

n UjDepotbiblioteket

1319Bekkest u a '| || | | J J Jj J 1 fl II I I Nat-'øøbt bNrh06015600 dag2 (Oslo)

/ M-

/ *% I i * & 3B1HL. |ik. !I • -| b* Vt:SjaPliSnBft»nHA r r| ' -—f *p WKä mmm. ÆaaliS&Bgf,i HpSlI f SIIIIBfl mg,: * b * \p, ! Jk \\ V*] i |||I jHw; I\ / - I jBjp’ nnsiLw ,

<vs

i få B

Éi ** ' $?>%»: ,u<r* x*, K^r. ‘yfct: 0’ '.(*?.

W• ' ifl Éw. ‘ ’ - aH

rpj gig^8|Æ{3BBB^H ” ;r*;'' j';v53r"'^: Q

.«•fc-

juicy • bruuns bazaar • hugo • chip öpepper • rockörepublic • ella moss • nike • ugg • canada goose • petit bateau • muks • kejo

hugo • boss • armani • duffer • gloverall • bruuns bazaar • canada goose • kejo • juicy • chipöpepper • jaggy • lacoste • nike • ugg