2006-6

løstjygl

- Stor kArlng bni btadet!

...

Å\

-

./* ' fVyi

4&t

i popmagi

-I

m

DB te» Uh» IIC UD fflinmfll KiHniNB

Mi Jaroen HmifaUid EZ1 fyniffiT Blmtina BynM iv—/i B. b FI°1 i* i inna ihiiihh

BHe.

. ; ;:.v.:: æ ; ;” ; '• ''i-V-JA." aV ' ,

“

,:,- i,-...,

9|

''i?‘

'Ivr-.-. ;J

'

JB

..

i

v\'r

.. .

.,.,

v*®‘ ' : :

|l

f -,' .’;

_%

1

• '

'r

'-

!

*»??'? rlafs

liÉirf '*

I

PPPPIP^J^iJss:

* **W*

HB

'''.

.

s ;^mj|

j^;;... >

iHi—a—^*

dgsBfc*-

jt-

1

,,

ipifeslL

. w

-f*

*18811v-aav>^w

ngMlr-

s~p'"; :p

1

•«R »

r *>; jgjj^£.

m

•

I

MBP

flS »«< "^Sm^ r >£ K, *»§iiPIP p .. -;'';t‘s.\.-.'*'‘~. *3 H-.'' w' , H . if 1 t

»

V

*****

i§p‘-+jfe@? *

'‘

>J‘!i

’

.

i

jaB

V ;

.

-

- ,v;r-',

Enten du skal på shoppingtur, sommerferie eller forretningsreise, sjekk alltid restplass.no for markedets beste reisetilbud.

I juni kan du vinne en fantastisk reise for to til Amsterdam.

' -liWiif^y^-1

' ;i'V ;; > -,-1F

vføg

i fl i.

ty ) 1f f :f.

A

1 i

!,*1:1 å

m

r

i y

| "' >11 flii

|:!,1

•Æ & ipf ®is || g ;".f

fip^jT.’ '?/ IfS i-M 1:. 1 B .11 ly; 1®'|, w|

i m ,!* t il 'if| | * 1y J^ i ;. ii ij-v^v

Jf 1

I lj/i| ' ': fr; ä fö F 1 H

V...5,

JB _| p; ij f-

||, m* S yiIM ;! a

tf 1

?®Ö^ii

®1:*S

.,| p ..dif 1 ®Ä f i\F 1 a. ly| r;.;';Bpv .i | jsép f jp: -Ml; r ;-- , i -! f f r/ -v i kRl H 14æ•’•

ij||i

\l

>*•,•

,tfif f-

tSkj te

p | y1; ;,

& |1 1 Ééés Ä I f f: % s L k

Ét-•«

måa

*

‘fM%

m

r i ":\)é.-it: i;l H

il 1

8ti B 4M WT

p r i ..-i1.; f:l

__i_

Ä 1 ;

. :„/.4•. tyj

§1 m - ii,*.-;é' É

Ä3I11 t1 m ; 1 ;

pf, hm I 1f

iIa! 'fit*f:' % fffl .p V Kr 1 æi' ka | i IW !l; ri1 »I|. lakll -i iå r r j |iÄS P^ ;; il » II l' J?J

v 1 .åÆ mÆii

|4 i -,|i 1 iflifc jrøii i I É i jp p .:.'-'i•'s•!py|rjj-S?1,

:w :

I: 1| :.:, 1 i

fi

M,

lii \i

i

8f

1:a i

1 ./yt .yiS Jp| ’ I^PwM;? ,

Je&II . usMåi i £ ' '*- >' «B, WKk / si hb j fm m mm ipt / 11. {"v H ;,'i,-' sl

#/ y'f *

«& Wat...

I :,-',#t x

l&ææf:,e

f '; y; 1

Rfef.

MEv: MBBL j...\ i

/^HK( „.

jJr *--'

<*.! ipp'» »;

Ifc-.

W•l'•f i, saS;i£l:{|flft -f/ §«y-i'.-:?!./

wåå

By :\\: ,

1

2 #

fy j#|‘U: '-

.1 ipe

1

f ,

é :ø"

'J5i^.. i ;*t 11. ,'il .;••! \ i

/J, . æ"'^M^.j*s^ MsawW

i.';'

l J -Vj 1:\w(. .1;-.%J1: 'W: f'%* ll'l åmi j, .k11 ;' \S; :11* ''.-k •••

>W is

\

w^i-%{i&M,.,i"i

.

jg'. tøSppf

"4'-,?.•. _

««Å v ijif '* r*<-ÄIj 1* v

jjSI ip?-:

:..j» gW~ ,-

ibh.

-zÄ igtaågMk•.f?®', Jf

m-

E J?

'?;jwj.*#;‘%"' u^‘5s

rI 1 '7 E:'® K

fc*—

/ \ v t i «iiii \ i u A \ ip| \ p' ‘^W ’ n/f jR 'r-,1IM;:,| ® \ \ '•A#

yif.wi' E 1

Ä

flj

ml ! W

ra

\ ji .Ä

Æ* *;#...^ .V’l 1:'^-.’

V' NlÉ ,fJS i ..».2......._. | 1 :.

; ', ;;’

k-.-!. \ Ws&¥ H-y-• gf? i*,\

\y

!£&•_ 'r .'i* "-iSP-.-fø

1~"“\

kv. £ *' t i'-:a-

&y n *4v‘ • >; !' fr _J|" \% * *

ifesiteiy.

lir'

*3^, #fV.. e*,,J r

*fl|flg *%f, JKVfp J^B jjm '..'w/ y

\5.*& K'f?.iS-vK

i - ./•

*mr JP «•-

fl J'-.

5>.-; ff\ &i '#-’“'"’-*ISlP'I^Blr

Ifkgjk HBKgwSyT* // > l>IW‘ii* fe-

'*-*%&_. v.^M^P >l“-;:.v.„

j^ \ ;:. t .

Jfy f( 4

\ V" ' ""i r

jÉÉ -?'• ØL :':

sl'f JS^emå^r: ø' f ssswv gp ; *r

f. t\:.«.

K?i”:Si» Ä f'2W Wi&É

flMi*Sx —

CD

&PS& ISP3 V :5sZ«i’<*$-i-'Hy I m M m

WJ SmM

om VIF-supportere i juni og juli.

I

3: Du er fortsatt bitter på grunn av: a) den gangen VIF rykket ned i de siste sekundene av kampen mot Sogndal. b) en tabbe du gjorde i en lilleputtkamp. c) den gangen fargeklatten Kamerun røyk

SHMHS

4: Iut a) b) c)

Du EM, drømmer å se hele VM: av av pur om rasisme. på Andy’s. på tribunen, på DVD.

5: Når du ser Ronaldinho drible føler du deg: a) litt brasiliansk og får lyst til å spille sambatromme.

HHSHHShhEHhShHHHBBHHHH

uggen

men

som

lerke. h

c) klar for en Caipirinha, hvor la du egentlig den Astrud Gilberto-CDen?

-

Test OBQ SBlU: ® sa mmøm

1: Din drømmeduo: a) Kjetil Rekdal og Roy Keane b) Maradona og Garrincha

liker du fotbnll?

ogMi Ch eiet.

Fasit: a) 5 poeng b> i 0 c) 0 poeng

2: Du drømmer om å skrive: Snart er det fotball-VM. Lurer du på hvordan du skal gripe an saken? Ta Natt&Dags fotballtest, og få svar på alle dine spørsmål!

BREV

a) en anekdoterik kultursosiologisk fotballbok med utgangspunkt i ditt 3 måneder lange opphold i Bolivia. b) kjønnsord på gjerdet til Åge Hareide. c) ferdig masteroppgaven din i sosiologi

NATT&DAG fki % I 061 3M ,€j|

I

Hi

I

I stopped dreaming of you people over a year ago, and l’ve

V

* ;• -

-B f

binned most of my dreams of you, I tell the world.

gjäjSiöf B

You would go render my life unpleasant - while you sniping fortunates will live happily ever after.... nicht war?

:

tul & 4

Godspeed! (god speed?) : ... ggjgjgf| i»iiiaiMiaiW8iäiiw Äff!fBfP^Ä®Sß®S^^^^WBSWWÄ^^^ÄSÄBÄl wßäSimi .

Nyttlavmål.

Hei Natt og Dag. Nå må dere ta dere sammen. Leste deres såkalte guide til Roma i siste nummer. For noe selvhøytidelig og selvopptatt dritt. Hvem bryr seg om hva deres forpulte skribenter opplever av småting?

Var det første utenlandstur uten mor og far? Har han aldri sett en roseselger før? Aldri blitt lurt i taxi? Aldri vært full før?

t '

|l|j|| " ÉgjSÉ jäßlNs? | y ShGHN \I] ] i]TfL toi ‘"ifaiPSi- U

Speed to the nice ones. (via postkort)

I

”

Oslo

-M sr :r.“ ' ’ ’

Nei, maken til tullball skal man lete lenge etter. Kunne dere ikke heller ha översatt noe fra Timeout og trykket et bilde av en pizza.

Det hadde uansett vært mer givende. Dere glimter til med noen gode artikler i ny og ne, men det dere holder på med der er bare bortkasta bruk av papir.

Vennligst slutt.

Longjohn77

Mmmm... pizza. God idé det med Time Out, vi skal formidle det videre til bedriftseffektiviseringsmannen

skitten CDR-artist. Og de Metronomiconfolka er undergound fordi musikken deres suger, og ikke engang

vår. Sa vi nettopp “bedriftseffektiviseringsmannen

vennegjengen deres hadde giddet å kaste bort mer enn en

”? For et langt og tåpelig ord.

Uansett, Belfrage fra

femtilapp på skivene deres. musikkelsker

Nöjesguiden, som skrev guiden, er kanskje en selvhøytidelig og selvopptatt dritt, men han skriver godt. I motsetning til, tja, deg.

Re: Døden

Hey! Din suppegjøk.

Metronomicons Magnus Moriarty fra Meta Forever (fuck, det ble mange m’er gitt!) har gitt ut tre av våre favorittskiver de siste par årene. Og har helt upåklagelig

Dødsbra temanummer! mvh Deadhead

personlig hygiene. Bare spør Harald Are Lund (om musikken

Dødsfett at du likte det! Takk skalduha.

artikkelen; seiv om det er en CDR utgivelse og sikkert liksom skal være litt undergrunn, høres den ene låta helt klin lik ut som musikken til Scarface. Giorgio Moroder! Når var sist du kunne si

på narko alle mann? Jeg gidder i hvert fall ikke lese om det dustete sideprosjektet til en eller annen

det om en norsk skive? Sug lut

OSLO - BERGEN - SANDVIKA NATT&DAG / JUNI

altså, ikke hygienen). Vi tenkte vi skulle si fra, siden det ikke er så mange som har fått det med seg ennå, men noen er visst ekstra tunggrodde. Og som det står i

Fuck forever Hva faen slags rask er Meta Forever, som dere kaster bort en hel side på i mainummeret? Hva har skjedd med kvalitetskontrollen deres, er dere

www.stress.no

4

0 -15 poeng: Du liker Dag Solstad, 10 -30 poeng: Du liker VIF. 30 - 50 poeng: Du liker fotball,

HB

MHI

«JÉm

ut

HHHHBk.

ÆåE&te*

pa

HK HBH -aBH»..

«ass..<88».

O C c O) cn (D

Dyen

CO

Vi har det du leter etter, klær som passer til enhver anledning.

Kom innom og vi hjelper deg med råd og tips!

'

'~ArSBz

O L|OU fl Cj

V1Ä

. -

-Msfå'

i

r-irf •.;

i

|||É|

TELEGRAFEN motehuset

i

sentrum

ÅPNINGSTIDER: 10-20(10-18) ra

m

w

lilm

TEKST AUDUN VINGER FOTO SEBASTIAN LUDVIGSEN

%

'*11

iipp

R ; '-r>' •

'-" '" -.-^f; X

Wy^r" o '

v»* '

åjm,

- JEG HADDE ALDRI SETT MEG seiv på film før.

Det var jo helt jævlig å se på. Jeg så verre ut enn forventet, og har masse fakter jeg ikke visste om.

Nils Jørgen “Jøgge” Kaalstad har en ledende rolle i høstens norske spillefilm Sønner, og har nettopp jobbet med lydpålegg.

Filmen handler om Lars (Jøgge), en 25årig hissigpropp som blir gal av hevntanker da det ryktes at en eldre herre bedriver utukt med unggutter i nabolaget.

I tilegg er han midt under innspilling av en TV-serie med en familie av advokater, popstjerner og forfattere, i et saftig drama om drap, kjærlighet og mistroelser, som kommer på NRK på nyåret. I mens er han aktuell med masse musikk, og som regissør av musikkvideoer, og andre kreative uttrykk. Han har måttet vente med sisteåret på Teaterhøgskolen, og fikk dermed ikke stå på scenen og spille avslutningsforestillingen Ibsens Barn sammen med Pia Tjelta og kompani. Kjipt.

Begynte du tidlig?

- Ja. Jeg har bakgrunn fra barneteater hjemme i Bærum, og fikk etterhvert også endel roller ved institusjoner som Nasjonalteatret, Riksteatret og NRK. Jeg har aldri hatt mer krutt på Visa-kortet enn da jeg var 14 år. Da jeg var ferdig på videregående, ville jeg jobbe med noe mediarelatert, for jeg 6

NATT&DAG / JUNI

'•? '*?

hadde fått min dose med å bli instruert av andre. Men så kom verneplikta. Jeg tok siviltjeneste i det samme barnteteatret, og ble på en måte bitt av det igjen. Det blir for stort å si at jeg er kaliet av skuespilleryrket, det er mer det at det er morsomt, og at man aldri opplever det samme på to dager. Jeg har ikke noe romantisk forhold til det. Skuespilleryrket er først og fremst bare en spennede jobb.

Hva er det du har som andre skuespillere ikke har?

- Kremt, utseendet mitt må vel ha noe å si.

Jeg er ikke noen filmkjekkas, akkurat. Men det er kanskje en trend: det er behov for karakter, personlighet. Vet ikke helt, egentlig jeg. Når man får tildelt en slik rolle som jeg har i Sønner har manusforfatteren og regissøren jobbet lenge allerede, de vet hvordan de vil ha det. Den overfladiske logikken, og hvordan replikkene skal falle i munnen, er skuespillerens jobb. Jeg har prøvd å gjøre rollefiguren ganske lik meg seiv.

Jeg er ingen filmfreak. Jeg så riktignok noen klassikere da jeg gikk på medialinja, men jeg må innrømme at jeg ofte har like stor glede av en dårlig komedie som av en høyverdig kunstfilm.

Kom igjen, fortell mer om oppveksten din.

- Jeg har hatt de samme vennenen hele oppveksten og til nå, og har alltid puslet med mye av det samme. Begynte tidlig å lage

.

;

'

I

“filmer” og sånt, og har alltid likt å gjøre ting så ordentlig som forutsetningene tillåter. Vi lagde radioteater, med stereomikrofon og effekter. Jeg er realistisk med tanke på de evner jeg har. Men om jeg tror jeg kan få det til gjør jeg mer enn gjerne et forsøk. Er alltid nysgjerrig på hvor lang man kan strekke såkalte soveromsprosjekt og bedrifter. Du kommer jo langt med utstyr og programmer du kan laste ned hjemmefra.

Som Sideshow Jøgge har han en perifer, men slettes ikke ubetydelig sidekarriere som, øh, musikkprodusent/remikser eller hva vi skal kalle det. 2003-albumet Nugatti All Ova Me Butty i tospann med (N&D-slubberten) Olav Brekke Mathisen gikk muligens de fleste hus forbi her til lands, men det var tøysete nyveivhouse av ypperste sort, og fikk masse ros over bekken, i likhet med remixjobben for det relativt kredible tyske labelet Crippled Dick, og diverse tolvtommere. Musikk”karrieren” har rett nok ligget nokså brakk en stund etter det, men nå om dagen titter han (og OBM) fram igjen med framifrå remixer av King Midas og Snuten (nevnte vi at han og Brekkegutten også har laget fine videoer til begge de to bandene der, forresten?). Se dessuten opp for en, kremt, “spinnvill mashup” av Pia Haraldsen og Ralph Myerz som beviser at minus og minus noen ganger faktisk blir pluss, og står i fare for å bli

sesongens internettfarsott. Ja han er en driftig gutt, denne Jøgge.

- Storebroren min lagde musikk fra tolvårsalderen, og jeg ble jo svært nysgjerrig på det han holdt på med. Det var mye Jean Michel Jarre, han var en skikkelig MIDI-freak.

Jeg tok etterhvert over alt musikkutstyret hans.

Jeg har lyst til lage mer musikk. En kompis av meg fortalte han hadde ligget på en strand i Goa, og plutselig hørt en låt jeg hadde laget komme ut av en høyttaler. Det er gøy når den lille musikken du lager plutselig er et annet sted i verden. Nå kan det bare ta noen uker fra du begynner på en låt til den fins på vinyl, og med det er tilgjengelig for klubb-dj’ene. Ikke for det, jeg kan gjerne sitte og flikke på åtte takter i en måned, jeg. Det er i musikken, og de andre sideprosjektene jeg vil legge kunstneren i meg. Skuespillerfaget, sånn jeg ser det, er et håndverk. Det handler mer om å innfri regissørens visjoner.

Du er et typisk navn for 2006, et multitalent, Har du noen tips til andre håpefulle?

- Jeg tror folk gjør feil om de gaper for høyt og setter seg for store mål. Stol heller på at intensjonen i det du gjør er viktigere enn det åpenbare resultatet. Du kan alltids kalle det kunst. La jantelåven rå litt, så blir man ikke så skuffet om det ikke “innfrir”. g

mens de ulærde uten bekymringer kan oppleve stykkene som de er - helt selvstendige verk, skrevet 100 år etter Ibsens død.

' '

'Å, J»

yffrføftff >$ji$L'

Brandseg håper og tror at programmet kan vekke reaksjoner og debatt, slik Ibsens stykker gjorde i sin samtid. Og debatt kan vi banne på at det blir når Julian Henning Gårtner Blaue presenterer sitt stykke “Konstruktivisme eller free your fucking mind”. Henning Gårtner har skrevet det sammen med Julian von Blaue, og gjør som rabulistene Gilles Deleuze og Felix Guattari før dem, dekonstruerer sine egoer og innskriver seg i hverandres skriftstemmer.

*% *'

ura qi TEKST TRINE SOLLIE FOTO EIVIND SENNESET Norsk Dramatikk Festival (NDF) går av stabelen 20. til 22. juli på Det Norske Teatret i Oslo. Sånn til orientering for de av oss som har vanskelig for å sveige dialog på haltende nynorsk, er dramatikkfestivalen fritatt fra nynorsktyranniet.

Festivalen har som mål å bedre vilkårene for norsk dramatikk, først og fremst ved å utvikle og spille norske stykker. NDF har i tyve år fungert som et slags kombinert vindu og springbrett for norske dramatikere og deres skriverier. Som de fleste vel har fått med seg er 2006 det store Ibsenåret, og ikke overraskende er Ibsen tema under årets festival.

- Det ville da være merkelig om ikke en festival som holder på med dramatikk skulle være med å heie på vår største dramatiker!

Mette Brandseg er festivalleder og har satt en håndfull anerkjente teatertryner, bl.a Therese Bjørneboe, til å velge årets repertoar, tolv drama ganske fritt skrevet i en Ibsen-kontekst.

L*

; i

Q J|=

- Fordi vi kun er 50 % homoseksuelle, var dette skriveprosjektet det nærmeste vi kom seksuell penetrasjon, og samarbeidet har på mange måter vært som en lenge uthalt orgasme.

Det er hensiktsmessig å tro at fler enn Wenche Foss reiser seg og går denne gangen. Her møter vi bl.a. Gina fra Vildänden som sammen med krøplingen lille Eyolf søker jobb i pornoindustrien.

- Ibsen er ingen kvinnefrigjører eller borgerlig moralist, han er en amoralsk og svartsynt djevel med et iskaldt blikk for menneskelig banalitet. De fleste Ibsenkarakterene er banale fjols, kvinnelige husmødre og mannlige nerder.

Ok. Ibsen er kanskje oppskrytt, men hvorfor gå så langt som å sende Gina til pornofilmen?

- Ibsens stykker er fulle av seksuelle perversjoner og kjønnskarnevalisme. Vi tydeliggjør ting som allerede finnes hos Ibsen.

4

f i |

Iszt.

/ FORTSATT f\ USIKKER?i É

Us %&*,..

i

I |

I ii

r'

l

\ If j j3

Jgll

Norsk Dramatikk Festival (NDF) går av stabelen 20. til 22. juni på Det Norske Teatret i Oslo. "Karrierekonstruktivisme eller free your fucking mind” spilles i prøvesalen 21. juni kl.

13.00.

- Ibsenkjennerne kan få noe å tygge på,

\/i miLiDCD ippmci VI u li JEl ln n UJl n IM EZ! - Trenden nå er jo at folk er stadig mer il -**rtk*

• ,

*

‘*V

:

' .

-_v>;

f0r blt ' f0r bl ' enda større - Bolgen har bare så vidt begynt. Og folk har ønsket

W

Øm

I

Reiseliv

seg sPrø chi Ps med mindre fett i mange

f

JéL

4 P £

%

’ '**

m

_

Har minimal-gud Richie Hawtin prøvesmakt chipsen?

- Nei. Men en pose er på vei. Det kan På Ibiza i fjor var det en lang rekke minimal-anthems. Har KiMs noen spesielle favoritter? Noen spådommer for inneværende sesong? Mange snakker om Loco Dices “Seeing Through Shadows”?

- Oi. Nå begynner du å spørre vanskelig her altså. Dette greier jeg ikke svare på.

Men jeg har en super favoritt nå, det er dem som har översatt den engelske

MlMiliffl» I 1 BUI*

dronningsangen til tysk i anledning fotballVM. Den funker sikkert også bra på Ibiza, det er jo så mange briter der.

llfill plfgSI* UUlP did IjgWlil

Har du en favoritt minimal-DJ? _ det er en musikksjanger også, ja? Da må jeg vel si han Richie Hawtin da?

Nå som du har skjønt tegninga: Kan du love at dere i Kims nå vil invitere over for

TEKST OG FOTO PETER AMDAM

I B I

opptatt av sunnhet og helse. Så ja, jeg tror at minmal er en trend som har kommet

Minimal, som i minimal techno, har lenge vært på alles lepper. Og alle vet hvor kjapt den slu og hensynsløse kapitalist vet å utnytte subkulturelle strøminnger til sin fordel. Nå har jaggu snacksgaukeren KiMs kommet opp med et potetgull kalt nettopp "minimal". Men vet de egentlig hva de har gjort? Vi fikk tak i administrerende direktør Bjørn Pedersen og, hø, “fritta han ut”.

Vi tar av oss hatten. Hvordan kom dere på dette her?

- Haha, jo takk skal du ha. Vi følte at minimal var noe som lå veldig i tiden nå, og at folk gjerne ville ha det her. Ordet “minimal” funker jo veldig bra med det som rører seg der ute. Det passer veldig bra på designet og innpakningen også.

Dette har folk ventet på en stund.

Er minimal bare en trend som bladene har kommet opp med bare for åha noe nytt å skrive om? Eller er det virkelig spennende og nyskapende?

eksempel Hawtin og Loco Dice for å lage et skikkelig minimal-party? Og kan den norske minimal-forkjemperen Olanskii få spons?

- Altså, denne nye strategien vi nå helt plutselig har snubla over på en sen fredag ettermiddag er veldig fersk ennå. Men det virker jo som om vi har truffet mye bedre med navnet enn jeg hadde våget å drømme om. Dette må jeg vurdere seriøst ja.

Så, når og hvor burde den seriøse klubber innta minimal?

- På vorspiel. Nå tør ikke jeg si hva slags musikk jeg spiller på vorspiel, men jeg ville nå anbefale å sette på siste CD’en til Richie Hawtin. Og invitert han Olanskii.

Sjekk ut Sunkissed på Blå lørdag 17. juni.

Hvis han Olanskii driver og gomser på potetgull betyr det at det er ugler i mosen.

Eiendom Shipping Markedskonsulent Advokatsekretær Regnskap og lønn

Norges Merkantile Fagskole campus kristiania For studiekatalog send «KATM ND navn, adresse» til 1960 eller gå inn på www.norgesmerkantilefagskole.no NATT&DAG / JUNI 7

Jkm éJjÉÉL -Mg

S 'k*4W^y |JH

j|ff;

•

I

™

li§V'

B

HjBBnfe

B

88 88888 Hll I Hø il B |HEH HLflH B |p|_ji| BIIB Wåm BB EMB B BHB B PBB

fortsatt fortet som landets mest Mens Atlantarapperm

I

Hvert eneste gatekryss har sin egen festival, kan det virke som. Vi har valgt ut de mest relevante opplevelsene for deg.

TEKST MARTIN BJØRNERSEN, AUDUN VINGER ILLUSTRASJON OLAV BREKKE MATHISEN Norwegian Wood Oslo 14.-18. juni Ja, det er plass til mer enn én musikkfestival i Oslo. Ja, det er svært koselig i Frognerparken.

Nei, vi trenger ikke fem dager med gubberock i ustabilt junivær. Ja, vi er litt gretne i dag.

Få med deg: Seiv om albumet til den allsangsorienterte alternativ-hip hop-duoen Gnarls Barkley var en høyst ujevn affære, er jo singelen fin. Og vi har hørt gode ting om liveshowet. Cee-Lo Green har karisma og pondus nok til å veie opp for vaklende låtmateriale, legger man til et stødig liveband på godt over dusinet og fantastiske scenekostymer (på den amerikanske Coachella-festivalen stilte de i Wizard Of Ozstæsj, med Cee-Lo som løven!) begynner det jo nesten å lukte P-Funk. G. Clinton spiller på Ekstremtsportveku, men hvis du er lat, blakk eller rett og slett litt døv kan dette muligens være en OK erstatning. Søstra til Rufus og søstra til Emil stiller med svært gode låter, og rootshaldenserne i Corazon har ord på seg for å være landets beste liveband.

Skygg unna: Lou Reed var sammen med Velvet Underground med på å definere svært mye av det vi elsker med New York, men har siden sakte men sikkert vokst til å bli selve inkarnasjonen av alt vi hater ved New York, som røykelunger og pretensiøst babbel om Edgar Allen Poe. Og hvis du på død og liv skal høre på Darkside Of The Moon (seiv om den nye skiva til Darkside Of The Force strengt tatt er bedre), kan du vel gjøre det hjemme, i stedet for å kope på den gamle gretne 8

NATT&DAG / JUNI

millionæren Roger Waters. Mew, Kent, Maria Mena og Minor Majority på en og samme søndag høres også ut som en grønnjævlig opplevelse.

Vårt program: Corazon, Martha Wainwright, Gnarls Barkley, Elvira Nikolaisen, Deftones, Ron Sexsmith, BigBang Summer Soul Oslo 24. juni At noen tør å booke Wu-Tang Clan til Oslo etter at de nærmest egenhendig satte kroken på døra for Kalvøyafestivalen (for ikke å glemme x antall avlysninger som soloartister), er, kremt, kanskje litt rart. Men vårens USA turné skal mot alle odds ha gått helt knirkefritt, og klansmann Raekwon bedyret nylig for norsk presse at så lenge penga er på bordet, stiller de mannssterke. Og med et nettpokerselskap som medarrangør, burde vel cashen være biff i disse spillegalskapstider.

Derimot er vi ikke 100 % sikre på at dette “Frogner Stadion” hvor det hele skal skje egentlig eksisterer, men Aftenposten Aften sponser, og de skal jo ha skikkelig peil på Oslo, så da så.

Få med deg: "Wu-tang! Wu-Tang!”, som Sofian pleier å rope mellom sangene sine på konserter. Eller kanskje pleide? I så fall bør han ta det opp igjen denne kvelden, han får jo varme opp sammen med assorterte norske hip hop-folk (de fleste med en eller annen link til Tommy Tee, uten at det er noen bombe eller stor skandale). Se imidlertid opp for Tee Productions hemmelige våpen The Loudmouf Choir, nesten for bra til å være norsk, aktuelle på Sean Prices nye album og snart (håper vi) ute med eget. Mens folk som har greie på slikt påstår at Ark Manifests nye dubplate-

i Cunninlinguists motbeviser hele tre myter; at all sørstatsrap høres ut som enten Lil Jon eller hop er kjedelig og at et ekstremt dårlig bandnavn betyr ekstremt dårlig band (derimot beviser de vår gamle tese om at man blir et bedre menneske av å slikke fitte).

Skygg unna: Ekstremsporten, kanskje? Og Seigmen.

Vårt program: George Clinton! And The P-Funk Allstars!!! Samt Cunninlinguist og Backstreet

mikstape er skikkelig bra. Hvis man skal stole på folk som har peiling på reggae, da.

Uansett, både Ghostface og Raekwon er i toppform om dagen, la oss håpe det smitter over på resten av gjengen.

Skygg unna: Fristende introduksjonstilbud på nettpoker. Don’t do it!!

Vårt program: Wu-Tang, Wu Tang! Loud Mouf, Loud Mouf! Son Of light, Sofian

Girls

Ekstremsportveko l/oss 25. juni - 2. juli Voss er mer enn korv og rar dialekt. Denne uka i hvert fall. Ekstremsport og musikk, finnes det egentlig noen døvere kombinasjon?

Da er det godt at det musikalske programmet denne veko er såpass sterkt at seiv de av oss med ekstremnoia for alt med prefikset “ekstrem” har ekstremt tungtveiende grunner til å leie en bil, finne frem NAFs kartbok og finne ut hvor dette “Voss” egentlig ligger hen.

Få med deg: George Clinton! And The P-Funk Allstars! Ja, funkrevival er døvere enn Creedence Clearwater Revival. Men bessfar

nydivaer, blues og Dybdahls bank på toppen av plakaten. Masse snadder nedover, imidlertid - det groover fortsatt fint der nede i gruvebyen. Og ærlig talt, hvem hadde giddet å dra til Kongsberg for å se på for eksempel tidsriktig discorock midt under Quart-uka?

Få med deg: Gitaristen Bill Frisell kickstartet kanskje den etter hvert så altomfattende nyoppdagelsen av country som “seriøs musikk” med albumet Nashville, men er en søkende sjel som har gått andre veier siden den gang, og det bør være vel verdt å følge i fotsporene hans. Atomic er alltid bra, det er bare sånn det er. En norsk tributekveld til

George holder fortsatt koken. Ingen andre band kan spille konserter hvor vi blir skuffet hvis gitarsoloene kryper UNDER tredveminuttersmerket. Ingan andre band kan spille slike konserter, rett og slett. Når vi først snakker om legender, har Backstreet Girls for lengst parkert Backstreet Boys og feiret femogtjueårsjubileum, men de holder

Coltrane og Davis høres kanskje litt molle ut, men Wettre, Molvær, Håker-Flåten, Nilssen Love (m.fl.) er jaggu ikke dårlige etternavn, det heller. Og Buddy Guy er kanskje favorittgitaristen til Eric Clapton (beklager, men det med Øystein Sunde er altså bare en vandrehistorie), men han er også pappaen til den eminente kvinnelige Chicago-rapperen Shawnna (vi sier bare "Gettin Some”!) og en bad ass motherfucker! Og hvis ikke navnet Peter Brötzmann sier deg noe, har du ikke noe på jazzfestival å gjøre. Hilsen vår indre freebagfascist.

Skygg unna: Vi liker Noora Noor, har masse sympati for Sofian og drømmer fortsatt

Kongsberg Jazzfestival Kongsberg (doh!) 5. -8. juli Mange hadde vel ventet at “ungjazzfestivalen” Kongsberg skulle bli enda mer vill og gæli’ etter at Blågrunder Martin Revheim tok over roret for noen år siden. Det har ikke skjedd. Årets program er i likhet med fjorårets program svært trivelig, men noe traust, med

err M øi I

mril iVti

m m _ wÆmmÆm f®*| |i| IfttlFuMjJNl 1fflk IJSpMm- MmFmJBft

Jfr

flk

M åm^

JjMÉP

SPECIAL GIJEST FICTION PLANE fWITH

KOEN6EN BERGEN 17. JIJLI KL 10.30

mm

Wy*illlOlt?C. 1*KKL(

FORTENE ÅPNER KL 18.00 BILL. KR 485 + AVGIFT K11 25

BILLETTSERVICE 815331:13 OG POSTEN GRIEGHALLEN 55218150, APOLLON 55315043 GRUPPER & I10TELLPAKKER 55218170 BESTILL ONLINE PA WWW.BILLETTSEKVICE.no nteroptik WWW.STINe.COM

PRESENTERT AV BERGEN LIVE & GUNNAR EIDE CONCERTS

2

)ö^h

uanstendige drømmer om Inger Lise Rypdal, men en kveld med disse tre i samspill med Kringkastingsorkesteret og Torhild Sivertsen blir bare vondt, vi skulle egentlig ønske at det hele var en dårlig spøk. Og han derrandes Levi Henriksen burde pelle seg hjem til Kongsvingertraktene, jazz my ass asså.

Vårt program: Globe Unity Orchestra, Bill Frisell, Fred Frith, Atomic, DJ Strangefruifs Mungolian Jet Set, Southpaw, Buddy Guy, Han Bennick og Peter Brötzmann Duo

Vårt program: MoHa, Trio Beyond, Ketil Möster Sextet, Brötzman + Gustafsson + Nilssen-Love, Sonny Fortune/Rashied Ali, Kings of Convenience, Elvira Nikolaisen

Quart Kristiansand 4- 8. juli Norges mest profilerte musikkfestival har fått mye tyn de siste årene, for alt fra kommershelvete til slapp og uoppfinnsom booking til sossepublikummet til at snuten i Kristiansand er jo faenmeg ikke rektig navla.

Det siste er sant, og det er nok en kime av sannhet ien del av det andre også. Så hvorfor

festivalene.

Få med deg: The Turns har i årevis vært N&Dfavoritter, men debutalbumet er ennå ikke her.

Her er de på hjemmebane og greier. Hør deres Dexys-influerte hvitsoulrock og bli fan du også. Mark Gardener, han andre fra Ride, har en liten rolig solokarriere gående, og har historisk sett mange fans fra Tønsbergområdet Dvelende småpsykedelisk gitarpop

vender vi (og da mener vi altså DU) tilbake år etter år, da? Litt for at Kristiansand nok er en av de kjipeste, ondeste og mørkeste plassene man kan bo på her til lands, men allikevel den desidert triveligste plassen å besøke. Røwin og ræger i skjærgården! Dessuten er programmet i år latterlig mye bedre enn besserwisserne skal ha det til, se neste punkt.

Få med deg: Quarten har faktisk det sterkeste hip hop-programmet av noen skandinavisk festival i år, og da tenker vi ikke bare på bankers headlinere som Kanye og Pharrell.

av beste merke, som det heter. Og når det gjelder psykedelia av beste merke kommer vi ikke unna Serena-Maneesh, som til tider oppleves som verdens aller beste band.

Indiefolkdronninga Jenny Lewis kommer til å være skjønn i sola. Helt skjønn. Og hva med Marit :, Larsen og hennes råflotte låter? £3r Hold deg unna: <, Litt mange __ '%r /i%>

LaCrate & Amanda Blank, Styles P, Marit Larsen, DJ A-Trak, Slim Thug, Leela James, The Raconteurs Moldejazz Molde, 17. - 22. juli De er flinke til å spille fotball og å tjene penger der oppe i Molde. Dessuten har de Oskar Sylte og hans supre pærebrus. Og ananasbrus. For ikke snakke om pølsene på Trappekiosken. En vidunderlig jazzfestival har de også, seiv om den musikalske viktigheten nok dessverre har avtatt noe med årene.

Få med deg: Jack deJohnette er blant de raffeste trommisene musikken har fostret, de siste partiårene har han gjort seg mest bemerket i trioen til Keith Jarrett. Han går ikke så stille i dørene med Trio Beyond, som gjester Molde i år. Sammen med John Scofield på gitar, og keyboardist Larry Goldings gir han full pinne i sin hyllest til Tony Williams infernalske Lifetime-band. Kjøp Emergency! på forhånd, og gjør deg klar for headbanging. Litt nodding kan nok også forekomme om du tar turen til Reknes midt på dagen og hører på frijazzlegenden Rashied Ali (trommer), og hans duo med saksofonist Sonny Fortune. Coltranes gamle pianist McCoy Tyner fortsetter åse bakover, og setter opp “The House That Trane Built”, en hyllest til Impulse Records, som på sekstitallet, var medansvarlig for å frigjøre jazzen. Men litt kjedelig å tvære på det år etter år, eller hva?

Hold deg unna: Sting har gjort flotte ting, også solo, men det er svært lenge siden, han har vel lagt vekt på å dyrke sin interesse for tantrisk sex, feng shui, strippeklubber (jentene må aldri ta av seg alle klærne, er hans tic), og flotte biler de siste årene. Hva han gjør som headliner på en jazzfestival i 2006 må gjerne noen forklare oss via e-post. Di derre har kanskje skapt en decent kjendis i Schröderskunde Jo Nesbø, men det dvaske delillosoppvaskvannet kan de drikke seiv.

10 NATT&DAG / JUNI

Slottsfjellfestivalen 20. - 22. juli Tønsberg er en vakker liten by, og oppe på Slottsfjellet befinner du deg ide skjønneste omgivelser for å oppleve musikk, særlig på toppen der. Festivalen har også en tendens til å booke litt annerledes enn de andre

Dessuten spiller ikke Gåte i år, for de er oppløst!

Styr unna: Svensk reggae har en like uforståelig høy popularitet som trønderrock har ufortjent dårlig rykte, så styr unna Svenska Akademien er du snill, for våre barnebarns barns skyld. Ellers har vi når vi tenker oss om heller ikke særlig lyst til å havne i den badestampen med hun-dama-i-Animal-Alpha.

The horror. Apropos: det er noen sånne nysirkusgreier her også, men det er godt mulig at det ikke er like døvt som vi tror det er.

med.

Vårt program. Morrisey, Spank Rock, Bonk, Lindstrøm & Prins Thomas, The Cramps, Rumble In Rhodos, The LochNess Mouse, The Knife, The Twilight Singers, Kieran Hebden + Steve Reid.

Vårt program: Totalt Jävla Mörker, The Hærmetti Tysland Band, Turboneger, SerenaManeesh, Enslaved, Cardigans

konsertene, kan du få opplevelser som vil ryste deg. Ganske fett, egentlig.

Få med deg: Ann Peebles er en av soulens mest markante stemmer, og var en viktig del av det rootsy Hi-soundet, også representert ved Al Green. Du har garantert hørt “I can’t stand the rain , men det var også masse flott på fjorårets / Believe To My Sou/-prosjekt. Det det flotte med soulvokalistene, de blir bare

Øyafestivalen Oslo 09.-12. august Vi er glade for at Oslo endelig har fått sin egen ordentlige festival. Vi er glade for at det —

(* * <

.

"t

«fe

~ (f 4 k , J. / r$?-'

-

*

Oslo Jazzfestival Oslo, 14 -19 august Den har et noe ufortjent traust rykte, men det er landets hovedstad, og jazz i dens mange avarter er viktig. Så om du krysser av de riktige

bedre med årene' Ellers er det verdt å merke seg folkehelt Håvard Wiiks nye prosjekt med Axel Dörner- Fredrik Ljungkvist, Josh Abrams og Chad Taylor. Også har vi den mørke mJuke bassinga til Meshell Ndegeocello. iazz^unk rnøter dyster folksoul. De mest interessante og u^ordren pleier avholdes på Blå og Herr Nilsen, ofte med (fortsatt) unge nordmenn

Storåsfestivalen Storås 27.-29. juli Festivalen til han-duden-i-Gåte har på kort tid

på alvor. Vi er glade for at vi i Natt&Dag får arrangere vår egen fest på torsdagen på kveldstid, det blir dritgøy! Litt ufokuserte i all sitt krampaktige fokus på norsk rock kan man kanskje fortsatt fortsatt beskylde ildsjelene bak Øya for å være, og kun to hip hop-navn langt nede på plakaten er bakstreversk, seiv om både Spank Rock og Darkside Of The Force er favoritter på kontoret. Men vi er glade i Øya for det.

Få med deg: Mens alskens oppkomlingerfra begge sider av Atlanteren har skapt seg karrierer på å kopiere alt vi hatet ved The

pågangsmot. Numusic viser derimot hva man kan få til med litt pågangsmot og ekstremt god smak.

Få med deg: Den franske samtidskomponisten Pierre Henry var etter sigende først ute med bruken av (og manipulasjon av) allerede eksisterende verk, og en sentral figur innen fremveksten av den såkalt “konkrete musikken”. Han spiller seg kronologisk gjennom sine mest sentrale verker med konserter alle fire festivaldager. DJ Kool Herc er på sin side kjent som grunnleggeren av hip hop, og skapte forvirring og tilløp til

etablert seg som en levedyktig, lett alternativ festival i et distrikt som ikke akkurat er bortskjemt med den slags. Og hvis vi legger alle gjøglervitsene til side et lite øyeblikk, fremstår Storåsfestivalen som et ujålete og sympatisk prosjekt, med forbilledlig forankring i såvel lokalmiljøet som Kardemommeloven.

Seiv om det fortsatt er vårt største mareritt her på jord å bli sittende naken i en badestamp sammen med han-duden-fra-Gåte klokka fire om natta. I skogen kan ingen høre deg skrike.

Få med deg: The Hærmetti Tysland Band er akkurat det det høres ut som (altså ikke DDE, men ...); en glad gjeng fra Namsostraktene som spiller Terje Tysland-pastisjer. Kanskje ikke noe for de med trøndernoia, men da har du uansett kommet til feil sted. Både Turboneger, Serena-Maneesh og Mira Craig dukker opp de merkeligste steder denne sommeren (seiv om det kanskje ikke er så godt åsi hvor Mira egentlig dukker opp), vi tipper uansett de dype trønderske skoger vil sette en høyst spesiell ramme rundt alle tre.

Det samme gjelder i høyeste grad svenskene i Totalt Jävla Mörker, som låter omtrent slik de burde låte med et slikt bandnavn, og som dessuten har vært med på å sette en ekstra ekkel spiss på filmer som Ett Hål I Mitt Hjärta og Fyra Nyanser Av Brunt. Og hvis du bare vil ha litt kos, er Cardigans mer kos enn en trippel porsjon kosher cous-cous på Kos.

Smiths (den spinkle lyden, det traurige humøret), sitter Morrissey igjen med alle essene i ermet: viddet, personligheten og stemmen. Backlashet er på vei, men med litt flaks har den ikke slått til for fullt før ut i oktober en gang. Fifties-besatte The Cramps er mer tidsriktig retrobooking, men ikke noe å kødde med, de heller. Og om det er mye norsk rock her, er det sannelig en god del bra norsk rock her også; Bonk, Motorpsycho, Rumble In Rhodos og Silence The Foe har alle sluppet skiver de har grunn til å være stolte av i vår, og fortjener sin dag i solen, der borte i Middelalderparken. Lindstrøm & Prins Thomas er tross gubberockskjeggene sine ikke rock, men norskt og veldig bra, på høy tid at litt flere skjønner det her hjemme også.

Svenske The Knife live er som kjent ikke hverdagskost. Og våre store favoritter i The Loch Ness Mouse har fått mer punch i soundet sitt live. Genial popmusikk.

Skygg unna: Enhjørningen til Prepple. Han går ikke av veien for å ta den ut i festlige lag, har vi blitt fortalt. Kanskje like greit å styre unna konserten også. Ellers har vi ikke noe prinsipielt imot tøysemusikk, allikevel kan konserter med Knutsen & Ludvigsen, Hurra Torpedo, Black Debbath og Morningwood innenfor de samme 48 timene bli litt i overkant jovialt. Men hey! Det er jo Gamlebyen, litt gjøgling får man kanskje regne

furore når han pøste på med kontemporære R&B-hits under en DJ-jobb på Blå for noen år siden, kan bli artig å se hvordan det presumptivt noe mer akademisk orienterte Numusicpublikummet reagerer hvis han gjentar den bedriften her. Og det er altså bare toppen av isberget, nedover finner vi alt fra hipsterati-adel som Hot Chip, Diplo og Annie via kulthelter som Mad Professor og Jason "Donna Summer” Forrest til DJ-stjerner som Andrew Weatherall og Maurice Fulton (sistnevnte tar også med sin spinnville hustru Mu, kjent for låter som “Paris Hilton” og “Stop Bothering Michael Jackson”, for en sjelden konsert!). Pluss seminarer, workshops og masse annet arty farty spas. Puuh!

Styr unna: Det aller meste på programmet er faktisk bra, men både Stereo Total og Erlend Øyes nye band The Whitest Boy Alive er gode eksempler på at “trendbyen Berlin” begynner å lukte litt muggent. Ellers er kanskje det store spørsmålet om man husker å danse, med en såpass akademisk tilnærming til dansemusikk som Numusic legger opp til. Men det blir jo opp til deg seiv, og det mangler i hvert fall ikke på anledninger.

Vårt program: Pierre Henry, Kool Herc, Jodd Terje, Lindstrøm & Prins Thomas, Annie, Diplo, Duran Duran Duran, Kid 606, Mu, Maurice Fulton, Andrew Weatherall, Drop The Lime, DJ Spooky, Darkside Of The Force & Mad Professor.

utagerende nyrike ungdommer nede ved havnepromenaden på kveldinga, dessuten er jo både Seigmen og Paperboys på plass.

Vårt program: Beckstrøm, The Turns, Jenny Wilson, Tungtvann, Marit Larsen, Mark Gardener, Paperboys, Serena-Maneesh, Satyricon, Imogen Heap, Kings of Convenience

i

1

-

"*%

?iSg»S

\

'- -V‘

!

•.

| '

1

H

i

':S

fwBl|ilWMBwHBWiMWBHMHWBWBBBWlHBwHBBHHWBWBB^WBBBMWWBMHlWBIaMiMMB»

!

MMMmWM^^M

i -; «rifla I

'

I 3

r Cj

i

'

I I

i

. c

&£

- „

- '

**

-, '

*P1

; |t) V

" : ,,

.^^-^-VjLVi^*

;...

;

"

i

|

iII

i \ .

’4

'

"“

-

_’t

aa*al'‘iiafe^:tea‘;aa3^^

MORO

EKSTRA

MORO

MED

MED

NY

NY

PC.

MEDIA

CENTER

PC.

Media Center PC fra HP er alt du forventer fra en vanlig PC, men den er også mye mer. i tillegg til email, Internett, tekstbehandling og de andre funksjonerte du trenger i en vanlig PC, kan du kose deg med film, musikk, spill, TV, radio og fotobehandling. Brukervennlig og lekkert integrert ved hjelp av Microsoft Windows XP Media Center Edition 2005. Basert på Intel Pentium 4 Prosessor 631

med HT teknologi har du mer enn

nok ytelse til å håndtere alle digitale medier. Og alt dette blir jo enda bedre når du kan kontrollere det fra

sofakroken takket være den hendige fjernkontrollen.

Kt

-i»mk.

© 2006 Hewlett-Packard Development Company.L.P. Alle rettigheter beskyttet. Intel, Intel logo, Intel Inside, Intel Inside logo, Intel Centrino, Intel Centrino logo, Celeron, Celeron Inside, Centrino, Core Inside, Intel, Intel Core, Intel Inside, Intel SpeedStep, Intel Viiv, Intel Xeon, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, Centrino logo, Intel logo og Intel Inside logo er varemerker eller registrerte varemerker tilhørende Intel Corporation eller deres datterselskaper i USA og andre land. Microsoft og Windows er registrerte varemerker tilhørende Microsoft Corporation i USA eller/og andre land. Det vil være ekstra kostnader ved levering og gebyr ved betaling med kredittkort Avfotograferte produkter kan i noen tilfeller ikke stemme overens med varebeskrivelsen. Compaq gruppen er nå en del av HP. Compaqs selskaper i England er underordnet Hewlett-Packard Company, der den lokale integreringen utvikles. HP tar forbehold om og fraskriver seg et hvert ansvar for trykkfeil og utelatelser i annonsen, elter tomme lagre. Sammen vil vi skape bedre løsninger for deg.

Common man Pop-Norge har fått en ny gullgutt. Møt Magnus Hængsle (25) TEKST NILS ANKER FOTO NILS VIK

unntakstilfellene, være en Hvite menn ogkombinasjon.

SOULFUL MUSIKK kan,vili illevarslende Ryktene for eksempel ha det til at den svenske massemorderen Thomas Quick er lidenskapelig opptatt av jättehärlig neo-soul.

Advokat Per Danielsen avslørte nettopp en brennende interesse for kvalitetssoul fra 70/80-tallet. Det finnes også flere tragiske hjemlige eksempler, men de skal jeg ikke rippe opp i her. Sikkert er det i hvert fall at en undersjanger, den hvite blue eyed soul musikken, alltid har besittet /oær- kvaliteter.

Både i det faktum at utøverne (og fansen) ofte er ensomme særinger, og i musikken og tekstlandskapet seiv. Den ensomme saxen som skriker ut i storbynatten over en sessionmusikers velspilte basslinje og nederlagene: “Another night, Saturday night and l’m losing.”

Det er også löneren som springer meg i øynene når jeg står på et halvfullt Blå og hører solodebutanten Magnus Hængsle varme opp for norske Beezewax. Han er alene, utstyrt med en akustisk gitar og tidvis sin blonde fetter (som ser ut som om han er dratt rett ut av Allman Brothers). Hængsle innehar en bergbestigende flott stemme og et knippe nydelige komposisjoner, men kjemper mot en gjeng høylytte ølaper som kappes i å droppe “fete” sitaterfra “rå” filmer, en lobotomert lydmann (synd med den mikrofonen) og det jeg vil tro er en anelse nerver. Han tar ikke akkurat mye plass på scenen, er beskjeden i hele sitt vesen og covrer da også (i en blanding av selvinnsikt og hedersbevisning?) “Love of the common man” av sin store favoritt Todd Rundgren.

Han er født i 1980 og du kan snart høre hans singel “Question For You” - en fluffy, tørr, liten vakker sak med et avhengighetsskapende orgelhook, på en radio nær deg (håper jeg).

Senere kommer også hans selvtitulerte Magnus Hængsle, et album som føles som et bestillingsverk, en redningsskøyte inn i et hav av endeløse P3-sessions med siddiser og oljefat.

Men han forekommer meg altså som litt av en ensom ulv der han står. Ja, nesten som en poprockens Wolverine! Og som han også sier tidligere på dagen: -Jegføler meg på ingen måte som del av noen norsk stil eller miljø. Jeg har ingen jeg identifiserer meg med og etterstreber ikke det å passe inn i en eller annen “scene”. Jegtrives bedre som en outsider og føler at det er så utrolig mye mer fruktbart. Man ønsker jo alltid å tilføre noe, fylle et eller annet tomrom. Da nytter det ikke å fokusere på å passe inn i et miljø. Jeg liker best å sitte alene og pusle med tingene mine. Trenger ikke masse folk rundt meg, bare en liten gjeng som står meg nær.

Og helt riktig: På sin kommende debut gjør multiinstrumentalisten regelrett alt seiv, produserer, arrangerer og trakterer hvert bidige instrument. Dette er lyden av ett

“En viss grad av indre ustabilitet hjelper nok når man skal skrive låter.”

12 NATT&DAG / JUNI

menneskes bestrebelser. Slik søsken i band ofte skaper en slags familiedreven (nesten frastøtende) urkraft, er dette lyden av én kars symbiose med seg seiv.

- Jeg har hatt lyst til å gjøre det sånn lenge.

Det er en utfordring, og jeg innbiller meg at det kan gi musikken ekstra kvaliteter. Seiv om man ikke nødvendigvis er supertight, er man i hver fall i time med seg seiv. I ettertid kan man jo vurdere om alle låtene og arrangementene har godt av det, men nå, som solodebutant, synes jeg det er naturlig. Jeg skal jo liksom presentere meg seiv, kalle meg en soloartist.

Dette er meg nå.

Født i Oslo, men oppvokst i forrående Sarp (pass på tennal), kommer Hængsle i likhet med mange av sine samtidige fra en musikkfamilie. Faren er prest og mora sangpedagog. Seiv dannet han tidlig en rap trio som i grove ordelag slengte dritt etter jentene i klassen.

-Jeg har vært hypp på å utøve musikk så lenge jeg kan huske, men begynte vel først å skrive låter i 12-årsalderen. Først noen år etter blei det seriøst. Mange av låtene på denne skiva stammer faktisk fra siste halvdel av nittitallet.

Kristen oppdragelse?

- Ja, men jeg føler aldri at jeg har fått denne klassiske kristne tilnærmingen til musikk.

Min erfaring er at ungdom med kristen oppvekst i østlandsområdene ofte har en ualminnelig god oversikt over habile L.A baserte studiomusikere, at de f.eks. kan samtlige plater Jay Graydon har spilt på (hvilket vil si en del) på rams.

-Ja, stemmer det. På musikklinja var det flust av sånne. De likte Toto og denslags, ting jeg syntes var utrolig teit da, men som jeg lært meg å like de siste åra.

Hængsles vei mot solokarriere har i stedet gått via et band hvis karrierehöydare innebar å nå en fylkesmønstring i kultur med den seksuelt ladete MC5-aktige låta "Feed My Rocket”, videre til 60’s psykedeliagruppa Beachwood Park, om strandete soloinnspillinger på småbruket til Kåre Vestrheim, for samtidig en tur innom den bra, men (foreløpig) relativt ukjente tønsberg gruppa The Turns. Det eksisterer visst noen uutgitte Turns-opptak fra Øystein Grenis studio.

Jeg møtte han Greni på fest förleden, han uttrykte stor sorg over at du og Turns låtskriver Anders Tjore ikke skriver eller har skrevet sammen.

-Ja, han likte nok at det var to så ambisiøse låtskrivere i ett og samme band.

Men konstellasjonen blir umulig når begge jobber så egenrådig som vi to gjør. Men for all del, det er ikke noe ondt blod mellom oss. Det er første gang jeg har truffet en med samme innstilling som meg til det å lage musikk.

Eventuell konkurranse fremover er bare positivt.

Møtet med Hængsles influenser er som å, etter å ha tatt en pinne for meget, kollapse, smadre nesen i hardplast i en musiclovers platesamling: XTC, Nick Drake, The Beach Boys, Prefab Sprout, High Llamas, Michael Jackson, Stevie Wonder, Steely Dan, Curtis Mayfield og ikke minst: nevnte Todd Rundgren. Stemmen kan minne om en ung inspirert Sting med smågrus og hender i lommene. Men han vil nok ugjenkallelig(som følge av latskap?) plasseres i samme lille torvalmenning som franske Phoenix i dagens poplandskap.

- Estetisk ligger det nok til rette for det, ja.

Men det er egentlig ikke et band jeg er så

veldig stor fan av. Musikken deres gjorde imidlertid at det gikk opp et par lys for meg om hva jeg seiv kunne få til, mulighetene. Den gjorde at jeg gikk inn igjen i musikken til folk som Michael Jackson og Prince med nye øyne.

En slags revitalisering?

- Ja, det er det som er så fantastisk med å oppdage nye artister. Man går inn i sin egen musikk med helt nye øyne, man kan til og med gjenoppdage egen musikk, gamle ting man har förkastet for lengst. Man oppdager stemninger man ikke ante var der. Jeg har hatt egne låter jeg har kategorisert som veldig psykedelia-inspirerte som jeg helt plutselig, via andres musikk, hører inneholder også helt andre kvaliteter.

Kvaliteter, ja. I Hængsles musikk opplever man en tillitsfullhet, en ydmykhet og ikke minst en sårhet, men også et håp. Det høres ut som alle instrumentene kommer pumpende rett ut av hjertet hans, via seljebark. Som på utpust.

Musikken, er den et kall?

- Nja, jeg vil ikke si dét. Det er ikke noe som bare detter ned til deg utenfra. Likevel tror jeg at man som musikkformidler er et slags medium, men det har nok mer med musikk som et slags fellesspråk å gjøre. Musikk som en samhandling, en fellesforståelse. Men for all del: trangen til å lage musikk er nok dypt forankra i meg. Jeg kan ikke se for meg å noen gang skulle slutte med det, bare hvis jeg skulle bli alvorlig syk eller noe. Det føles vel ikke som jeg har tatt et så stort valg, egentlig.

Hodet mitt er liksom ikke på plass i noe annet, det går med så mye tankearbeid og tid, låtene lever sånn oppi hodet mitt, de er noe jeg rett og slett bare må bli ferdig med.

Mens dette tankearbeidet går med, mens hodet strømmer vekk, lulles inn i deilig musikk, må Hængsle gjøre intervjuer for MMI. Hardt liv. Telefoni og markedsanalyse. Alle må ha en jobb å forsømme. Men han forestiller seg nok et liv i musikkens tegn: - Joda, men samtidig er kreativitet en veldig skjør greie, noe som er vanskelig å kontrollere, så det er umulig å si om jeg vil drive med dette i alle år. Det har mye med hva som dukker opp i livet å gjøre. En viss grad av indre ustabilitet hjelper nok når man skal skrive låter. Forandring. For at man skal kunne utvikle seg må man lide. Viljen til å uttrykke noe må komme fra en eller annen erkjennelse av ny art.

Hvor viktig er suksess som drivkraft?

- Det er Musikken som er drivkraften.

Selvfølgelig er det hyggelig med litt anerkjennelse, men man må jo aldri la det bety for mye. Jeg aner forresten ikke hvordan jeg vil reagere på eventuell mediaomtale!

Heh, skikkelig metaopplegg.

-Ja. Omtrent i det siste tone forlater gitaren til Hængsle, fylles Blå i rykk opp av konsertgjengere. De lukter regnvær, sigg og en anelse eldrøkt lår av geit. De vet ikke hva de har gått glipp av, og de gir nok jamt faen.

Foreløpig. I tillegg til de brølete "kultfilm”entusiastene og lydmannen (bravo!), er vi bare et lite knippe som har opplevd den litt uforløste, håpefulle opptredenen: En ungjente som til forveksling kunne minne om Natalie Portman (funklende øyne), et eldre ektepar som mumlet noe om Jackson Browne (ivrig klapping) og en og annen pårørende. Altfor få, naturligvis. Magnus Hængsle kan berike både deg og meg. Ja, enda flere. Eller, for å gjøre musikkelsker og plateselskapssjef Andreas Jacobsens ord til mine: Er det bare meg, eller har hele verden godt av Hængsle? H

ill

S

v'7£5.f:.-'; -.;.':'-- ;- '-

$

H

*\*

'' S

y.VJpfojfe*.jjjfe

i [j

l

V-Æ 1 *

**f

s

i

,

;

Vv

JifBi

...

'; ȣ

;.‘v ? '., v,?i-:: ’V>.

• mihr^ii

i

::y':' !

t

s^jjpw*

’' >r^”#iP^

NATT&DAG / JUN! 13

:

Film

as l

n TEKST IVAR WINTHER FOTO JAN ERIK SVENDSEN

jL Ifø,.. .—

il [ :jÉ !v

» ™j—' jjUB£\"-Y

'•*

måT

'

_3lM2lLiE^ :

~ Wbtøgdm

S..'

HyHI

.§-

Hr

m

v^:

fefe

•«K

'

giK wVSÉplllI*- %iL

'J.

*w

kJ*Ki

*4?

\

|

ill

»’

mBm-

v

W»

:

*

IMalJK»

y&

'^+Xfe

.

--fe.

1B|||-lg

vi9^Ä^f

fefe,-:•-

fe^fe^fefevfe

x

nr iT nV u^^^M

FILM ER ET OMRÅDE DER lykke som oftest måles i penger. Det er sikkert nødvendig, men du verden, så trist. Hvor mange bil-letter solgte den? Hvem skal “redde” norsk film? Hvor mye koster det egentlig å kjøpe en kinobillett i åpningshelgen? Er vi nå så skråsikre på at det lønner seg å se den så fort som mulig? Kan det være slik at filmen forringes over veldig kort tid? Hvordan går det egentlig med karrieren til Harald Zwart? Er Giske fortsatt down? Hva skjedde med den barnefilmen hans? Kan vi gjøre noe mer for å få Oscarnominert den Elling-filmen? Hva med Renny Harlin? Skal vi la en finsk, fjøsluk-tende motorsportentusiast stille oss i skyggen?

Ah, det er jo bare ni måneder siden vi lagde en bombe av en artikkel om den nye folkesykdommen BOA. BOA angriper alle, og gjør at de ikke klarer å snakke om annet enn leiligheter, og alt som hører med: oppussing, prospekter, gulvsliping, kokkekniver, og så videre. Vi ville advare mot grådighet og materialisme, og forsøke å lage mer pusterom for mer åndelige verdier. Og nettopp nå får vi uventet hjelp fra filmbransjen.

14 NATT&DAG / JUNI

Regissør Jens Lien har laget filmen Den brysomme mannen. Den handler om en stakkar som er fanget iet perfekt samfunn, der alle er velkledde og høviske, men hvor det ikke finnes potensielt ubehagelige elementer.

Det er en framtidsdystopi. Trond Fausa Aurvåg, kjent fra reklamefilm for folk i etableringsfasen, spiller tittelrollen med en slags vantro tilstedeværelse. Petronella Barkers rollefigur er vakker, men hun har et hjerte av stein, og sexen er helt mekanisk, og hun er ikke noe å satse på. Filmen er utsøkt fotografert. Den holder et skyhøyt ambisjonsnivå. Om den klarer brasene, får du finne ut seiv, eller lese Nils Ankers anmeldelse på filmsidene. Det er herlig ironisk at hele filmen, som gjerne kan sees på som kritikk til søndagsbilag-samfunnet, ser mer eller mindre ut som en reklamefilm for et godt over middels kostbart produkt, for eksempel en fet Audi. Vi ser verden gjennom øynene på en mann som kjenner et stadig mer skrikende behov for noe uregelmessig.

- Det er den gode, gamle klisjeen om at er det jeg eller verden som er gæren. Det har jo

blitt ganske ekstremt. Det handler om den evige tykken over å pusse opp hele tiden. Nå pusser man gjerne opp en gang hvert femte år. Det har blitt et mål i seg seiv. Det er ikke uvanlig å bytte partner hvert femte år også.

- Mange som lager film er redde for at diaolgen skal bli pinlig, og derfor prøver man å gjøre den så muntlig som mulig, sier Lien.

- Jeg mener at muntlighet ikke er noe mål i seg seiv. Film er konstruert og derfor har heller ikke dialog noe med virkeligheten å gjøre, men er noe som skal representere den. Det er et eget språk som skal formidle blant annet følelser, og tar man i betraktning at 90% av det man sier ikke formidles via ord men av fysikk, ansiktsuttrykk, holdning og toneleie, så er det veldig spennende å leke med dette. Vi har planlagt absolutt alt. Vi har bygget opp hvert enkelt bilde innenfra. Jeg vil at folk skal sitte foroverlent, forklarer han.

Ganske tidlig i filmen ser vi filmens hovedperson få tildelt en plass i samfunnet.

Han blir tildelt en kontorplass i et forretningsbygg. Han er økonom.

Natt&Dag: Jeg ble introdusert for en fyr på

en pub i går kveld. Vi konverserte litt. Han var hyggelig. Da jeg spurte hvordan han tjente til livets opphold, måtte han nølende innrømme at han var økonom og jobbet med revisjon, Han var faktisk flau over det. Han skjemmet seg mye mer over hva han drev med enn de aller fleste andre jeg kjenner, enten de er musikere, designere, bartendere, deltidsprostituerte, studenter eller går på trygd. Det henger jo ikke sammen. Hva er galt med å være revisor? Er det ikke ærlig arbeid, kanskje? Hvorfor må du være så gammeldags, og henge ut revisorene i filmen din? Skjønner du ikke at du sementerer fordommer, og gjør livet som revisor nesten uutholdelig?

- Øh, jo, jeg kan for så vidt se det, men jeg lover at det ikke er noe hæ hæ hæ inne i bildet her. Jeg er klar over at revisor ikke er noe voldsomt statusyrke blant folk i såkalte kreative fag. Men klisjeen om en økonom som bare sitter der og jobber uten helt å vite hvorfor, er så tydelig. Det er en enkel og forståelig set-ting, og akkurat det vi trengte.

Den brysomme mannen går på kino nå.

'^r

When

M

iH R

H

taste

B flp B w B8g Æ| jj

*“

"

matters!

Iga S *<jaj

llll]MJMiÆlJKLSJLzBiJAjft5aA5l2lJb?fa5ijS£i<l ' IPOiil a a3 ggljassrsi 53illlw8nBBW EMi

\ 11 fl |8 BH!

• ^M|fjmjjHMBtHBWttHBBBfiSBIIr

•

|3§ S ø * rr;

> ' . r $ '.;:V-''.-':

aBH

’"

MM -'

-v;A

-' \

jBBBM :Hm

i

16 NATT&DAG / JUNI

i

$f ø3p

__ f '•tlHHlriV JfniH fHft w

JUbI HUS WISBBF* w*®W|

4fufaø'

(&!iitéøitf

MH pH «L \

4# Sony »»son

/*

Playstation*

1011 HÉNNIG

Im OLSEN | ig

*JMPMNMta

; fly

.

.:

£.v" M«Mk»»'«,f,jk *tv * ., .. «* %. > •

: .

-• • * -* *A ** wWft* **^*^ : ,^^,^ B>1..

• v

-*;

i<

..

x

"\

’

'

>

''%*•'“

•i -

»!*£.

-jEsl .

•

, r— v vw ”

**

1-.-M :'

"

i&r*'

8

.-V

,

,

18

i»4 A rf' ."i f ihr

NATT&DAG / JUNI

*. <.

-

v

W** ,

*.*

-liijÄ

4

mm

w ,

fg'°-?4

**%?

, ||Bt>|^ WjC*

#

i

I V;

t'*. /» ---"

vv

* »

Jf I * *J ;%

*

-

3^v"^(i|^i*».

•

( X\ * 4 ' * * *5* * m I \ , *v, * J * ,w vÄil >£* IJ .v y.v v*.I "®

aK •

-•

ir v

- ~T^

*

*

* *•

*<«

*

r

é

Ast- ’?-

«.

»Äv„# ;a# ;,

k< *

„J

*'

%

J

.

'

'-.„

’:

_j’i é. ' *i--*S*"-- w»* ,',r«i ?l\'JZ£i * r : ' k .

,»i»i -skdjfiKÄ

7 -

',_

c«

l£ *£ 4L<, *'IV' .%«§ ? ,*£ *” ,.v?>*t ii'4 »' . , :

Mtg. “S» -

J|

Stki Ä, <§

si jmMÉP

. fe VHIHK

|F 'j^-’!/5'-» ' *®r JhF 1 fteurTf /

*«--

»/

«,

"v'

Yw’'

jf

*>"”““"'

~~~lNmiø^*. ? I# Jf ,...-'> Im-å -vJs* a&ILL-. : >•'“"/ I . .4gf .WBi -"## T1^—-#s-—f 1 vr~ —

?

w

i '

-.- .

A /-v f| /rj

mw_

„

!r

j?

'• " •<£$?.

*MØ^'''*"

. >&&

j

*" ØKr

'"diÉMli&ttÉtk'

‘->

-

1

-> -

’

-.T'M-r-

' . •^**,‘iv ;; _ *

I**

JQl

«i

i

f

i

/

,

j

/

Y^ÉtÉ^fåÉåé$^MsSiååÉ3S9^'’

I

'Hft. is»-, -

“ \å

\

Ijpt I

p* r JÉRK

„ {*$ fl

.&. ••

~

Jr

/

'

Y*

NATT&DAG / JUNI 19

i,.;.

v

!

Ă&#x2030;

f

Du har krav pĂĽ pause (hvis du vil)

« %-

m §|p/mv-

jB

W“^

/SIlPiÉr

Hvis du jobber mer enn 5 1/2 time pr dag har du krav på pause.

Har du fått deg sommerjobb, men er usikker på saker som kontrakt, lønn eller feriepenger?

På loungdom.no kan du sjekke hva du har krav på og t.o.m. laste ned en arbeidskontrakt.

Lurer du på noe eller trenger råd, ring LOs Sommerpatrulje på telefon 8 100 1999.

Eller send sms til nummer 2030. Bruk kodeord SP <melding>.

God sommer!

I»

I rett skal være rett

J

«"w mIL L p 'flffi; w? *?,**. K w HL '

nHi HKSHBK

ggJjHHLi

||»

M wLé l-fl! lÄäW &£

t*aa-—

i* Var

JR

ÆS&Qtå&å&i

-' '-• ; -’ • ’ .' •• //-/W ’• / // / / -

.

—****

jdjHn& <“.

I i

W Jf

Iffil il Jf ISJ Urj tlf - U Ar t

.// ./ / /

HH

mi ,„

JIrl

ÉÄ'ilMal 4 if/<'Jl / >#/*

/

IL > flf'•-* -1 '«l i

j*4; fl '§ .

-å

.. fy! ‘ .* lp*.

M _J m.

®

..

,>v ,

*f3®|

Jf

*******

f MbwMR Jp£

flflf IflH

11

x '' - -

t x.~

'.VÄlii''

Det gleder oss å si at Lisboa er europas

j,

tomme, noe å tenke på for vordende mastergrad studenter eller folk som gar svangre med sin første roman. Men det holder &, , ,

nesa utenfor flyplassen, og Lisboas wmJ notorisk vanskelige taxisjåfører viser seg fra sin beste side; her er vi på hotellet før vi vet ordet av det, og mer enn noen småeuro blir vi ikke avkrevet. La oss stadfeste det med en eneste gang: i Lissabon når grunkene dine langt. Ikke bare dette med sterk kronekurs; det

Opp i den gamle heisen Elevator de Santa Justa for åfå litt oversikt over byen, hvit kalk så langt du ser, der oppe til venstre på høyden ligger slottet, rett frem ligger den mektige elven Tagus, ingen høyhus. Bydelen du er i heter Baixa, men det er ofte litt vanskelig åse når en bydel slutter, og en annen begynner.

' jäypr'*

er rett og slett billig her. Så billig at vi sporenstreks drar på med cafebiff på

Følelsen av intimitet og korte avstander er svært tilstedeværende.

HHHMNHSfl

Lissabon-vis: Ien fløtesaus med pommes frites og et speilegg på toppen, skylt ned med en navnløs mugge rødvin. Det fins hundrevis av slike tilsynelatende høl i veggen, som serverer rådigg, kraftig kost. Slik skal dagen startes, og vi er klar til å skaffe oss litt oversikt.

Det skjer ved å tusle ned til byens sentrum, byen er gryteformet, omgitt av syv høyder, i trange smug med avflasset maling og løse ledninger, blinde skabbete bikkjer, fliseutsmykninger og gamle koner som henger ut vasken på svært så “autentiske” tørkesnorer. Og se, der står det noen brannmenn og griller store stykker kjøtt og grønnsaker mens de jobber på spreng med å kaste søppel fra et revet hus. Portugal er ikke et rikt land, slik som Norge. Onde tunger vil ha det til at landet er på grensen til å være et uland! Javel, men fy pokker så flott! Utflyttingen er så stor at titusenvis av leiligheter står

Vi går og tar en sterk kaffe, um bica, på A Brasileiro, et av stamstedene til Lisboas store sønn, dikteren Fernando Pessoa (1888 1935). Der er det jammen en statue av ham også, vi poserer på bilde, og lar tankene fly tilbake til stakkars Oslo, og vurderer muligheten for en liten byste av Ole Robert Sunde på Margrete Munthes plass, eventuelt utenfor Lorry. Men nei: hjemme betaler folk gladelig tredve kroner for en kopp kaffe, men har ikke større vyer av den grunn. Vi er i Chiado, en annen bydel, der de intellektuelle og andre maktmennesker en gang la sine store planer for Portugal, fyrt opp av absinth og sigarettrøyk. Det var en stor brann her for mange år siden, som ødela masse bebyggelse, men det er sobert bygget opp igjen, og det er ikke så veldig lett å merke at noe er annerledes. Masse caféer, og tilløp til

9ft[i f iMkm HlaiiW—i—MlÉa 1

"JPGSIli

flflEj f||

ULt % \~T ‘ '*

f ljSm JESL^ÆM

' imwiii iiiMiWI

,> Æ

JjjijjF'” E !J| 1 Hoff j

I 1

|K|J T Mo* m mi*S }

I llilPT ÄBa |H i ||ffl il|||| f ||j ||.

1

* d eSg netSuti quT h otef\ med den ene i skoen godt planta i historisk arkitektur, _ , & , . , . . _. ’ | og den andre i moderne design. Det er I Bairro Alto, så det ikke er så langt å snuble hjem etter at du har vært på * Caiprinha-fylla på et av de tusen | skjenkestedene i nærheten.

I Hotel Sana Lisboa _ p0ntes Pereira de Melo, 8

1

' ' _

I *

Tlf 210 064 300 I Snasent, stort konferansehotell plassert • | like ved Marques de Pombal-krysset.

Flotte rom, rimelig pris, forholdsvis I sentral plassering. Legg spesielt merke | til champagneflasken som står til benyttelse på den rikholdige | frokostbuffeten. En flying start på dagen er sikret. | Janelas Verdas Inn Rua das Janelas Verdes,47 * Tlf 213 968 143 Flott lite boutique-hotell, plassert i et minipalass nede ved sentrum, ikke langt unna Tagus-elva. Sjarmerende strøk, poetiske rom, og det er ikke mange av dem heller, bare 29. Et lite

shopping for den som måtte ha overskudd til dette i varmen. Små snitt med Sagres-øl må man ha, det er svært viktig å holde en jevn flyt av alkohol og annen væske om du skal

i, f|

\-

jWeller

TEKST OG FOTO NILS ANKER, AUDUN VINGER

NATT&DAG / JUNI

|. ’

v~ III III

/*•'•

22

fli ij \ M

--,iirfflBMMHWHHiP^yrBPWf»»•

W i

t|i A

/•/

•

J

v

J

.?-• ••

MB!».... hhHHM

\a§S

bibii °tek er dat her °§så - D “ ka " |

ca 130 euro P r' natt’ mkludert

| I

1 I |

HHH|

MER FERIE FOR PENGENE

'

iHiyl

'Væ-:&v-'

’* •

--

iL> jSfefcjL

®

s

%»

v «4

I

'-

f1 -

A

fé § Kl jjf

Jpiyi

•

‘'

ilØfe

.,

• läg. .

'

• ’ .,,. ,;....

..

; "":j

' w' ;

'

i.

"

’

$&&'

aiflr

•

'-

4oå$tK : <J*BSB®PT?lfe

flT Jhp Jslf jEjjjjM |j||j;

Jf Æi|§|, *

'S; '

1

I-

1

| *>$^1 f il 1 jl Ik

*

,, '

'

#,„

i jfg j&f

' All

jHk

i

••&

#r

Jk” j& jp*

•*

jB-' Jf

•

0

#

m.

-%-

SKwraMnK ?

81|ji®HSp||r

'' ' : %«w ,ä"

&

oj»#'

. ** '—- w*

pPMk

'

'r*:'- T

. r'

.C\ W'

"

ftiw*jw”.

.

.

i

Det lønner seg alltid å kjøpe reisevalutaen hos FOREX Bank - før du drar! Gebyrfritt, uten forhåndsbestilling, og til garantert gunstigste kurs. Du får mer ferie for pengene.

Og blir det valuta til overs veksler vi tilbake - uten gebyr. FOREX Bank har 75 ulike valutaer på lager, de øvrige skaffer vi innen 48 timer.

FOREX MER

VALUTA

FOR

PENGENE få

OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PIASS 6 (BAK RÅDHUSET) • HAGEGATEN 24 (TØYENSENTERET) www.forex.no

r————« — — — — i

i Restauranter . Restaurant Eleven Rua Marques, Jardim Amålia (Parque EduardoVII) Tlf 21 3862211 " Denne nye restauranten er blitt tildelt Michelin| stjerne, en high end-restaurant ien low key-by.

Elleve venner bestemte seg for noen år siden for I å opprette en restaurant i verdensklasse i byen I de elsket så høyt. Som chef fikk de ringreven Ide elsket Koerper, så høyt. Som cheffartstid fikk defra ringreven • Joachim Joachim som har har mildt sagt sagt Koerper, som fartstid fra mildt

i

i Fadorullnn!

|

I

|

| _ I

I

r- , , . , , Fado og Lisboa er knyttet sammen som, tja, ost og kjeks, salt og pepper, plug’n’socket. Skal sammen sitte. Den minst 200 år gamle musikken blir også ofte nevnt sammen med det portugisiske ordet saudade, som

i | g | .

| renommerte franske restauranter som Lambroisie og Moulin de Mougins. Han har I fokus på lokale råvarer i moderne høystil men | med beina godt plassert i middelhavskjøkkenets T3 ISJOnør.

g egentlig ikke kan oversettes presist på norsk, men betegner en slags | nostalgisk lengsel som inkluderer både I smerte, sorg, glede og kjærlighet. I I |jkhet med fødo såk | art Den oppsto j « g y - Q (Qg 11mon Coimbra) mttono rundt begynnelsen | ok I ancrf

DU har kongelig utsikt over Lisboa, på toppen av Parque Eduardo VII, og blir observant vartet I opp av en armada av portugisiske herrer. Gå for Eleven-menyen med fullt vinkjør; deteren dyr | opplevelse til Lisboa å være, men barnemat (eh?) (eh?) ii forhold forhold til til tilsvarende tilsvarende restauranter restauranter andre andre I steder i verden. De portugisiske

, 1 I

.

MtoO-tallet, men rattene er langt 1 eldre, og dels kontroversielle. De mange | referansene til maurerkvarteret Mouraria taler sitt språk, men samtidig I knyttes fadoen også til kolonien Brasil, I og enkelte pompøse entusiaster vil si at g * den opprinnelige fadoen var en miks av

samtidskunstnerne Joana Vasconcelos ogJorge Cruz har “utsmykket” de sobre lokalene. Vær I obs på at stedet holder stengt søndag og

g

1 |

| _

| afrikanske slaverytmer, tradisjonelle portugisiske sjømannsviser og litt I arabisk krydderduft. Eller noe. Uansett

|

mandag.

.

I

g er fado fortsatt uhyre populært i IPortugal, I L U Cl I f KJog Ospesielt |w/VyO I'—' I U Ii L.IO Lisboa, LA f IIV hvor Ul U«I denI | rett og slett ikke kan unnslippes. Ikke at I ,, ... . . .. g det er noen grunn til at man skulle \ f|yWe fra den - da - San §en er ' fokus I rned akkompagnement av særegne | gitarinstrumenter. * Fado oppleves best i den eldgamle

.

•

| bydelene Mouraria og Alfama, eller i Bairro Alto. Åstedene er enten

g vokter om bordene så godt de kan.

Det er fem kalde forretter (nam nam | blekksprut-carpaccio), fire varme forretter, hovedrett, sorbet, og en sjokoladekake du ikke I glemmermed detførste. Det er sjokkerende , billig i forhold til hva du blir servert, og ikke mrnstopplevelser, a, at.alt er laget spesielt for g deg. 30 euro. Det er sa du ikke tror det.

Denne Oliver de Santos har også en enda | mindre formell café ved samme navn, hvor du kan få noen av signaturrettene fra restauranten, I OUI somI I denI oci sataniske lci i iionc ferske onc foie g,i gras’eni imed i karamellisert eple, i like flotte lokaler, men med * tilløp til DJing og denslags. Den finner du i

g

I .

1 g

g retning mot togstasjonen ved elva i Rua do Alocrim.

. e*™t0ll#e' , Rua do Teixeira, 35 (Bairro Alto) Tlf 21 3431405 Bak en låst hvit dør helt i enden/starten på Bairro Alto (gamlebyen) finner du Lisboas mest anbefalelsesverdige restaurant. Svarte trevegger innbyr til avslappet helaften, for her er det nemlig tolv-retteren eller ingenting. Det er nemligtolv-retteren essensielt å bestille på forhånd her, for de lokale

I 1 | I I I

| 1 |

upretensiøse høl i veggen, eller mer staselige rom med spiseplikt. Sjekk ut dette på forhånd. Seiv om smerten ved ]ivet nok er det sentrale her, er det også rom for mj | dere “battling”, der I sangerne utfordre, hverandre, gjerne «et vis st satirisk bitt. Dette kalles I desgarrada. * Det er en deltagende sjanger, som | absolutt tilhører Folket, men karrierer kan også -o bygges J lpå formidlingen av | saudade til musikk. Fado-sjangeren har _ fått en slags internasjonal popstjerne i

I g

|

• den eksplosive og moderne g sangerinnen Mariza, som også har opptrådt i Norge, sjekk ut en av hennes | CD-er. Bra greier.

"

g

™l™ ™ ™

hadde vekt vekt på på det det belgiske belgiske kjøkken kjøkken da da den den || Den Den hadde startet opp på begynnelsen av åttitallet, men I har sakte men sikkert utviklet seg til å bli en av toppene når det gjelder dyrkingen av det portugisiske. Det er alltid best å teste sjømaten, g her er vi ikke langt unna kilden, men det finnes 1 også mye godt kjøtt, grove saker. | Restauranten er hakkandes flott plassert iet

|

|

“StGIMlin&GII Gl* iGtt IIGrVØS ® r PH Stllll fl MJ Colfi HST 9 1‘fil'lpP‘O‘PI'lf Ififl \ Iyl ICggCI IViyilj IIIUI U I hlilflrot AO“ hnilfPr han llrlrP IIIIIVIVCS Ug Ul UIVCI IIhII IIVIVC

i

i

opp sine beste låter for

ATravessa Travessa do Comento das Bernardas, 12 (Madragoa) I(Madragoa) 01 onno no 1 Tif Tlf 213902 034a

som "æer 1 de " his,oriske

| I . | | _ —I *

| . * g

| 1 |

| .

tidlig?”

Trindade g Rua Nova Trindade 20c (Chiado) 1 Tlf 213423506 | Oppe i den delvis nedbrente og gjenoppbyggede, men du verden så historiske I “bydelen” Chiado finner du Trindade, byens eldste ølhall. Det er som å komme inn iet 1 eldgammelt bad eller noe, med flotte hvite, | blåmalte fliser fra gulv til tak. Ta en Sagres Bohemia 1835, en mørk avart av det lokale, og bestill I,deilige ... Sagres-ølet, „ ’ , .....husets . bacalhau. , .. . Kraftige saker. De lokale insisterer på å drikke I rødvin til, men Lisboa er en herlig by å drikke øl Ii. | Pap’ Acorda Rua da Atalaia 57 (Bairro Alto) | Tlf 213464811 - Minimalistisk innredet hipstersjappe, du vet, for - fashiomstas idbi hui iioido ut og ilmediatryner. icuidu y i ici. r\ai Kanskje ionc uu du faller idiici | inn under den kategorien? Du kan ta en drink i baren først, og sjekke ut de lokale beautiful | people. Det pleier å sette i gang pumpa.

Kjøkkenet er absolutt oppe og står, test ut I spesialiteten Acorda, som er en snodig sak.

I oppmalt Diverse skalldyr putta oppi en hvitløk stuing av brød med med koriander, og olje. olje. oppmalt brød koriander, hvitløk og khi mm hbh h h h

|

og er hovedgrunnen til at alle blir blide og interesserte når vi forteller hvor vi er fra.

Vi beveger oss mot bydelen Bairro Alto, som definitivt er søvnig nå på dagtid, hvor er f0 |kene: finnes det ikke folk i Lissabon? Joda, men de sover ut rusen, eller gjemmer seg for . ,, ~ , Ä 1 , „ du klarer A » opp rr sola,,eller noe. Om å komme deg mot to PPen - °§ finne gaten Rua de Santa Catarina, ved et rolig torg, finner du cafeene Noo Bai Bai og og Adamaston, Adamaston, og og bedre bedre spots spots finnes finnes Noo rett og slett ikke. Her er det mer utsikt mot Tagus, Jesus-statuen og broa, der spiller en Devendra Banhart-aktig skrue kassegitar, alle ruller jointer i ett sett, særlig de unge jentene, har defte karakte ristiske europafriker °, . , ,norharr . . r\c*2 TrvrvrvQn , .kmrrr,. ,nolr . ,. rrmnn i i+cQQnnciT dtseendet, barbert på toppen, langt bak, grann t-shirt og solbrun hud. Sola star høyt, men stemningen er sval og avslappet, til tross for at oppsiktsvekkende mange har arr under øynene, og ser ut som de har forsvart damas ære et par kvelder i forveien. Eldre herrer i skjorter sitter og tegner og skriver, og lykken er stnr stor.

I 1 | Ia _ I I | I |

J

komme in the zone. Det som trengs nå er mer overblikk, etter en liten smak av den klassiske ølhallen Trindades husbacalhau. Klippfisken spiller en viktig rolle i det portugisiske kjøkken,

'

Et liten spesialitet ved Lissabon er de små gule trikkene som bykser seg frem her og der, dulter borti biler og oppfører seg jevnt over svært så kontinentalt Om du hopper på rute

‘

28 får du sett byen på en helt spesiell måte, ta den opp til festningen for nok en utsiktspost, men få også med deg bydelen nedenfor, Alfama, hvor folk og fado lever som umerket av samfunnsutviklingen ellers.

Alfama er virkelig vintage, du tråkker oppå skall av små hvite skjell, det er som om de eldgamle bygningene har vokst sammen, ordet touristy finnes ikke i vokabularet her nede, det gjør derimot fado, du hører sangerne utgyte sin verdenssmerte på ethvert gjengrodd hjørne.

Om du fortsetter oppover, helt til toppen, er det atter en ° gammel bydel, J Graca heter den, og 0 ’' ' ’ s fra Esplanada da Igreja da Graca kan du se sola ga ned over Ussabon en av Europas virkelig romantiske byer. Dette med a komme seg opp i høyden er et imperativ.

Det føles nesten som et svik, men bord er bestilt på en av byens nyeste, dyreste og flotteste restauranter, ved navn Eleven. Fra panoramavinduene har vi utsikt nedover en stor park, og Lissabon og elven ligger for våre tøtter, igjen. Med tanke på den økonomiske utviklingen i landet, og problemene med kriminalitet og usignert innvandring, føles det absolutt som et “let them eat cake”-øyeblikk.

Men til tross for Michelinstjerner i fleng, og soignerte vinkelnere, er det ikke spesielt dyrt.

Noen kunstnertyperfra Junaiten og deres mesener sitter og mesker seg i syvrettere og store viner, og sigarettrøykingen blir ikke spesielt godt tatt imot Dette føles plutselig ikke som det Portugal vi egentlig burde oppleve, dette er generell velstand, som man kan oppleve over hele verden, om man bare har midlene, evnen og lysten. Etter å ha strevet med åfå igjen beltet går vi nedover Avenida de Liberdade, herfinnes designersjapper, og avenyen er rett og slett bred. Som fluer til dritt UIII Ul uaniu blir vi IIACVCI likevel CIILCI atter CII en gang iur\r\ciuuu lokket opp til Bairro ... ,., ....... 0 . ... ...„.

Al o, lukten avgnllet fisk og weed er ,kke til åta feil av. Her kgger sa mange utesteder og restauranter at det er lett aga seg vill, men det gjør ingenting, det finnes alltids en ny Robmetaktig bar to meter lenger ned, alt er rødmalt, og musikken er bra, folk er snille, ølen koster en euro, og det er bare å stå utenfor med de unge, og tråkle seg nedover de trange gatene, gå innom det stedet du måtte føle for. Vi er innom en Spasibar-aktig lesbebar, et herlig sted med Brasil-tema og gode drinker, to jazzklubber, en garasjerockpub, to halvbra fadosteder, et sted med chilloutmusikk og headnodding, et litt mer fancy sted som tiltrekker seg alle guttene med blåskjorter,

jkj.

houseklubb, nytt rockested, en portvinsbar, vi gir penger til en som vil fortelle oss om Øst Timor, det er veldig viktig for folka her nede.

På klubben Majong er det kålhoder som lampeskjermer, og en DJ som skrur minimal som var han flydd inn fra Sunkissed. En stor ensom nederlender spanderer drinker på oss, forteller om hvor fattige alle er her nede, og

| . DflKnE 1 A11 , . , I Alle nna a p \/pt Tjff3 Rpt pr dc?»" kker \/armt "W na tpt+ deJ at efr noe alle vet. Det er så varmt og tett at nQe anpet vj||e være djrekte he|seskade|j Men hva? | 0| er gn natur|i tørstes | ukker j varmen, Qg det går mest j det , oka | e I Sagres_ ølet som du he | st kjøper snitt |av en e || er to euro. Jepp. Det går også mye i Super Bock, men det er litt | smaksfattig, og det kommer egentlig fra , byen Porto litt nordover langs kysten.

Portugisisk vin har et temmelig dårlig | rykte, mye varm Periquita og verre som . har blitt bånna opp gjennom årene. Det * er da også et visst fokus på billigvarer, | noe du vil merke når du ser gjennom utvalget i matbutikkene: det er vanskelig å komme over prisen av en I norsk trikkebillett.

Men det finnes endel ok rosévin, og I rødvinene fra nordlige Douro er mer komplekse enn du kanskje er klar over.

Det står godt merket på etikettene. | Douro er også portvinsmekkaet i landet. Port må du selvfølgelig drikke, * enten nedkjølt ved baren, eller en I skikkelig gammal vintage til noe god _ ost’. ° r e sem Pe “I , ,V'", ho verde . ... . (grønn v,n) er en annen _ lokalspesialitet, men er egentlig ikke | annet >;nn |ffl smaksfatti | søt vitvin , med bittelitt bobler i seg, så smått I |ende Den kommer d til sin rett

I I *

| .

| | _ | |

| som fø|ge ti| ska||dyr og sushi Litt nivä | over vj ndo verde blir det først når vi er 1 borti Alvarinho-druen, det er dyrere men 0gSg adsk j||jg mer utviklet saft.

Noen har kanskje vært borti den | spanske varianten Albarino.

I . Nammenamm. jj| den søte avslutning trenger du et | solid glass av en god dessertvin, for eksempel en Moscatel de Setubal. _ Halleluja. Kjøp med deg ei flaske hjem.

LmmhhhhbhhbhihhhhJ

L ”

jL 'vrak

24 NATT&DAG / JUNI

lllr "wf- c .

\\

*

'

HF^R

. '

HHHÉr I 3RB9|

-_ :,

,

!

f

j

-WmgSSmWfKSW1'' "

'* ’ .

.«HM

’M,( -

1 . M**TTr^gHIHHteM||||plHiilMljBMpMHII^^^»

mt

•'"" ..

b^BMMMMRMMRm—I«« —MÉÉÉIÉÉM—fegfc.

* |»jflH|HHHBB«|

i^HHWBfc %k

"'f‘ ’: ' !rf

• ’gr-

•"

- Wt&4urÅZ <

W‘r} fl •>1iri ;J.i i r iIéiI f;rJ] inT

—.—-

.r^HM M_:'j MM

;v*it-

_

i m

- «.«« ~~

, •llNip.WMiii|Si|HKßssSSßM^B^^^H

^TFkBTTkT!^»11!??| id

r————— — — — — i

r————— — — — — i

1 Klubber

iUt au byen-opplevBlse i Det er mye som gjør Lisboa til en * fantastisk destinasjon. Atlanterhavet rett | ut, er en av dem. En liten (aldeles nydelig) | - svipptur med toget ut av byen, og du . * befinner deg plutselig på sval superchill | badeferie. Alt for cirka én euro og den tiden det tar med banen fra Oslo S til, la I oss si, Jar. Det formelig hagler av flotte

I Først, en viktig detalj: I Lisboa finner du barer omtrent hver halve meter. Mange * av dise er rene barer, noen beveger seg | i randsonen mot klubb, og de skifter _ gjerne karakter i så måte fra kveld til I kveld. Stikker du f.eks. opp i Bairro Alto er det så mye å velge i at det rett og " slett er vanskelig å si noe generelt om I ulike steder, eller plukke ut et plausibelt utvalg. Greia må heller være å dra opp dit, følge hjertet og folkestrømmen, | finne det stedet du trives best den kvelden, eller rett og slett gi faen, gå på I alle stedene, lett henslengt i folkemassene fra sted til sted med et

_

| utflukter alle retninger i Lisboa-traktene, men har du dårlig med tid (og det har du I jo) holder en tur til byen Cascais i massevis. Stikk ned på togstasjonen ved 1 vannet, Cais du Sodré og nyt turen langs I sjøen. Vel fremme oppdager du koselige små bygater, en småbåthavn, gammel bebyggelse, plenty av dritkoselige | uteserveringer, fiskenæring, engelske I aviser og en døsig mix av the locals og turister fra Portugal såvel som resten av

plastglass i neven. Noen av stedene I holder oppe til morgengry. Noen må du banke på. Mange mangler skilting. * Grensen bar/klubb er altså meget

.

I|

| Europa (en annen god ting med Lisboa _ forresten -få turister! (turister hater turister)). Tettstedet har vært hangout for

I

det gående i døgnevis, og du kan også 1 risikere å havne innom en ordentlig | klubb i løpet av benderen.

| portugisisk overklasse, og har samme fortausmønster som det kjente på I Copacabana, Rio. Går du femten minutter I

* Kremlin

| vestover kommer du til Boca do Inferno (Helvetets munn), et topp sted for litt vill I bølgespotting, og åstedet for Aleister

I

| Rua Escadinhas da Praia, 5 (Av. 24 de Julho) I Legendarisk klubb i Santos-området i med housefokus og nokså intens 1 stemning. Epokeskapende europeisk | sted siden åttitallet. Skyteepisode her

I Crowleys iscenesatte, falske død. Går du 1 den andre retningen, langs | strandpromenaden, kommer du kjapt til Estoril, også dette en gammal resort for * de bemidlete, med et par | topprestauranter og et glamorøst casino. _ Strendene er nydelige, og Atlanterhavet er . slettes ikke så kaldt som alle skal ha det | til. Supplerer du med en nesten merkelig ro, en folkerik sløyhet, vet du at du har I kommet rett. Ta en caprinha eller ti med

“Byen er gryteformef, omgitt av syv høyder, i

|

——_— _ — J

|

hvor gode DJs de har hjemme i Holland, vi spør om han husker Tiesto-låten om det norske fjellet, han blir omkranset av sigg- og ølbommere, slik er det når man viser seg med penger her nede, roper han oss i øret. Det er like før stengetid, noen gamle menn spiller fotballspill, alle jentene bak baren står oppe på disken og danser frenetisk når kveldens siste låt kommer på; Abbas “Chiquitita", og stemningen er nå så høy, og det er slik det bør være å gå ut, og alle er skjønt enige om at Lisboa er den flotteste byen i Europa.

> P“tens ' e,tser fomarrnerende rikere du ut, jo mindre døra; ma dujo

blinde skabbete bikkjer, trangesnmgmedavflasset

fliseiltsmykninger Og gomle # o o o

! betale ,or ä sli pp e inn - Er du litt sty«« | og fattigslig kan du glemme det. Helt .P å siden av den rådende godfeelingen i | dyen. Og naturligvis jævlig moro.

koner som henger ut ° o vasken pa svært sa ,, __ “autentiske” tørkesnorer*

l-ux I Avenida Infante Dom Henrique, Amazém a A, Cais da Pedra a Santa Apolonia 1900 *Av mange regnet som den kuleste

merkelig trist. Har noen nettopp omkommet over grytene? Har de blitt grepet av livets alvor?

Mer bading, flere caipirinhas.

Folk og humør er det derimot på kveldens restaurant inni Lisboa igjen, Olivier, plassert i Bairro Alto. Her har Owen Wilson vært!

Men her kan vi ikke være. Vi er svette i nakken, trenger et bad.

Toget fra Cais do Sodre mot Cascais (se sidesak!) er raskt, vi haster forbi bydelen Belém, dens mange flotte byggverk: Centro Cultural de Belem, Torre de Belem, Oppdagerstatuen. Fantastiske severdigheter alle som én.

Tross nokså mye folk, er stemningen om mulig enda mere sval og døsig i Cascais. Folk subber rundt i flip flops i smågatene, tar seg kanskje en kjeft Sagres eller to, et ungt kjærestepar tar digitalfoto, røyker seg en joint på strandcafeen med den største selvfølgelighet. En gammel borg. Portugisiske sportsfiskere. Atlanterhavet holder norsk sørlandstemperatur, medio juni. Turistvennlige fiskebåter på stranda. Rullestener og Caipirinhas i litt mer up-market Estoril, fulgt av en sushi-lunsj på svært så anbefalte og prisbelønte La Villa. Vi drikker en god Vinho

ITiTPj

NATT&DAG / JUNI

maling ledninger, ° Og 9 løse r o 7

Verde (prøv det til sushi!), men restauranten er

At hotellet vårt har champagne i kjøler på frokostbuffeten kan vi godt like. Vi ser oss rundt etter venner i vanene, men det er kun én annen gjest som svinger høy stett til mangoyoghurten og han ser ærlig talt ikke helt god ut. Da er det hyggeligere at vi har fått selskap av to voksne overvektige afrikanske kvinner i noe man må anta er folkedrakter. Det er en positiv, verdensforbrødrende stemning rundt bordet, skratting ogfruktspising. Høye på konversasjon og mid price musserende har vi fått en flyvende start på nok en solskinnsdag.

Livet er godt! Folk er kule! Verden, for et sted!

En kjapp vandring ned gjennom byen senere, og vi befinner oss i havneområdet, her er det toglinje, støyende trafikk og lite som minner om byens småsmugkos. Men vi har vært her nede for noen år siden, har minner om en livlig, men litt corporate strandpromenade med leiende ungdommer, blomster- og opptrekksdyrselgere og ikke minst: spektakulær utsikt til Golden Gate aktige Ponte de 25 Abril (ja, laget av folka bak GG, faktisk!) og jesusstatuen (som sender tankene til Rio). Begge deler opplyst om natten. Men pokker! Nå er det jo dag! Og her var det ikke noe liv? Og disse etablissementene var jo ærlig talt nokså usjarmerende? Kanskje spesielt i sammenligning med alle de fantastiske hølene i veggen ellers i byen her. Vi tar to Super Bocktil lyden av innkommende flytrafikk og togene som dundrer over Ponte de 25 Abril, beundrer dens mektige konstruksjon.

I for noen år siden, uten at du skal la det ! stoppe deg En ins,itusion , 4 de Jull0 68 | Ungdommelig velbeslått eye candy og 1 de aspirerende. Omvendt politikk i den

| saltvannshår i gløden fra ettermiddagssolen. Fantastisk opplevelse.

I Bare blide fjes.

26

flytende, og den tradisjonelle europeeiske storklubben er det mindre av. Men fortvil ikke: Her kan du holde

I

|

I

klubben i Lissabønni for tida. To dansegulv og mer nydusjete hipstere i |de fleste støpninger. Flott takterrasse med utsikt over Tagus og veloverveid, 1 dog smakfull løsluppen musikkprofil. | Bra alternativ når det blir for mye hasj, - siggbomming og nakkehår oppe i Bairro Alto.

| .

_ Fragil

Tolvretteren er tvungen og vi gyver løs med dødsforakt: Fersk foie gras, svarte trøfler, vaktelegg (overvurdert råvare, men dog),

Rua da Atalaia, 126- Bairro Alto I Knøttliten toneangivende klubb i Bairro Alto som visstnok historisk sett kan ta

krabbeguacamole, en stringent pølse etc. En krise oppleves like før hovedretten, blir sjøsyke av Erykah Badu som gynger oss inn i matsteinhet, men den medmenneskelige så godt som folketom, betjeningen virker i kelneren _ ilertil med lemon-sorbet dynket / o vodka. Grappa, cognac, espressoer for a ,komme ut, døra. , J. .. i sted, v . fantastisk , . .. i Fantastisk

i 1 I I,

II

mVe av æren for den bent fram avsindige stemningen oppi der. I dag tar visst de " homofile crowden stadig “''f'-' ute "'at vl egentlig merket det. | J°hn Maltovich * vissthar involvert eiersidenf?), og stedet tapt littpå .. w’ & . , ... . . . grunn blant de trendsensitive de siste I | „

prisvärde. pnsvarde.

Deretter tas turen til Club Mercado hvor våpendrager, produsent og flarnkonge MJ Cole (UK) skal spille skiver. Men her var det dødt!

Dårlig flisearbeider, malingflekker på barspeilet, plastflasker og bæsjelukt. Lite som minner om år 2000, Moet, jenteknær, hamsede jordbær og plexiglass! Stemningen er lett nervøs en stund, MJ Cole har rørleggerkløft, mord i blikket og bruker han ikke opp sine beste låter for tidlig? Men som ved et vingeslag er stemningen snudd, det renner inn folk, feststemte mulattjenter, Cole knotter og vrir, og sannelig, der var et smil også! Etter hvert står stemningen i taket, vi havner i omfavnelser med Cole, han låner kameraet vårt. Etter dagens dont tar han en pust i bakken i baren. Hardt liv. En neve og hjem.

Taxisjåføren vår bryr seg ikke om solen som

1 jy| a j one |RJ daAta/aiai 3.5 Bairro Mo I q nø kke |sted i Bairroen. Tidvis meget I kompetent elektronisk musikk, stinn | brakke, eklektisk stemning, lamper som I _ ser $om kålhoder og denne alminnelige mixen av langbeina jenter, | gamle skrullinger og fylliker, afrikanere i 1 _ dyre sportsklær, avantgardistiske 1 1 hipstere osv. Stor stas.

1J står opp, han kan foreslå både strippeklubb og gambling, men vi har kun en brukket sigg og småeuro i guidejournalistlommene. En stutt liten helt av en fyr. Når vi sier det til ham utenfor hotelløperen aner vi en tåre eller to funkle: “Your city is the best we’ve ever been to!” m

l

I

nymusic

t

1

illiiiiiiiiiiiiitiiiiiifintiRiiiiiiiiiiitiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiRiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiaiiiiiiiiiiiiiaiiiiiiiitiiiiiiiifiiiiiiiiiiMiiiiiiiiiiiiiiiaii I

WEDNE5DAY 06TH

I I

& $T£V£ REID (UK)

l

UNDSTRØM 5 THOMAS (N)

>;!

whitehousewk) BELCRADE YARD SOUNDSYSTEM (serbia) NOXACT 1n}6 O) SCOTCH EGG |uh>

(FORTETI

j

SATURDAY 09TH

PLUS LABEL SH0WCASE5 FROM

cn jASONFORREST AKA DONNA SUMMER (DE)

CITY WIOE NEW MEDIA AND OlSOBEDiENT

AUØIOGARDE (N)

THURSDAY AUC

I

ÖSLB PRDMn PHRTY! FEATURING: MU (live) (outputrecords) XALCUEST DJ’S

«i

sugarghost (Di SUPERjUPITER (n)

'

M

ftl

2

•

y*

~o

'

'••'

:

',v !v '

•

'::

'

' "'/ ; ; y

IP i

" x

3?!f

s

‘Ä|^]ißJ^B|; r

-'4v

'

iäättis< «r**

%

9:'

; ' pm

'

,

v

yyiyyiy ’•

ML

WHgKp

W fp

" P

*

iä Statens vegvesen

-

r?y

jm^k x-j^i

ä,

Å miste en venn er ekstra vondt - dersom det kunne vært unngått.

Husk bilbelte vegvesen.no/bilbelte

vi er bekymret for, etter finske Lordi’s seier. Det er mer I

’

for hvorvidt band som Slipknot, Satyricon og Mortiis

CAI

Cfll

IITCCCDIICDIHV"!

kan klare å fortsette, som om ingenting er skjedd

9ULf

E3É ROYAL GJ Rfsu har lansert et nytt, twisted kondom, som etter sigende tilfredsstiller begge parter. Festivalsesongen er herved åpnet.

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON RANNVEIG LOHNE

UI C9Ell wElllllU! KlientelkSiden Verftet har mange sitteplasser gjenspeiler dette klientellet Men det heller mot studenter, musikere og generelt folk innen kreative yrker som ser ut å trives her. Place-tobe På en varm kveld. Mange stikker innom fra promenaden som er blitt populær badeplass

dagsretter med et stort fokus på råvarer, særlig økologiske og lokale varer. Av lunsjretter kan vi særlig fremheve de postmoderne sandwichene: glimrende brød dekket med et lite fjell av kjøtt, salat ost, grønnsaker og dressing. Ikke for dyrt (rundt 150 for mat + øl) og alltid godt

DR. LiVINGSTONE FRILUFTRESTAURANT Kong Oscarsgate Fra åha en kronglete image resten av året der en sniker seg rundt pubgjester i første for å

for Sol/utsikt:Toppskår! Her er det sol fra tidlig morgen til den går ned bak Askøy sent på kveld. Nærhet til sjøen gir unik sjøsikt og sjøluft. Og kjennskap til folk som skal brife med yachten eller speedbåten sin.

Turistfaktor:Verftet er bergenserens favoritt og det er nærmest valfarting hit på varme dager °g en viss grad av se-og-bli-sett-faktor. Nesten ingen turister eller stampefolk som gir en laid-

Pluss i margen for den fantastiske ølen San Miguel: Et perfektsommerøl servert fra en innbydende, bokstavelig talt duggfrisk kran.

Klientell:Variert klientell, med overvekt av 2535-åringer med høy utdannelse. En del studenter og universitetsansatte på dagtid. Sterk radikal tilknytning, da både stortingsrepresentant Audun Lysbakken og minst tre sentrale medlemmer av Bergen SV ble observert under måltidet vårt. I helgen også en del

mmm UTE MED, N

komme opp til matserveringen i andre etasje,

back men likevel helgefeeling på stemninga.

småbarnsfamilier på dagtid.

KJ John Fredriksen er...selve . . » Kypriot x , ,. ... kroneksempel.... . , „ X et pa at man helt fint kan være like Ilte tiltalende pa innsiden som utsiden. Ærlig talt; ikke har vi sett særlig mye til hverken ham eller pengene hans til nå, og godt er det. Når det gjelder de blodpengene han har B lagt seg opp, bl.a. på dealer med apartheidregimet i Sør-Afrika, samt klassisk norsk krigsprofittering i Persiagulfen, er det bare å konstantere at Cicero (og Stalin) tok feil- noen ganger lukter faktisk penger ’ K s

bl,r Dr L»inste™ e" “ de '™ste utese,veringene i Bergen påfsommerstid.

Meny:Både lunsj og middagsretter på menyen galater, sandwicher, burgere og tre hovedretter med wok, pasta og thaikylling. Dr. Livingstone er faktisk en av få plasser i byen som har vegetarburger på menyen. Vår ble servert med foccacia-brød, tzatziki-dressing og pommes frites (ikke av den rifla sorten).

Selfølgelig også øl, brus, iste og diverse typer kaffe.

BØLGEN&MOI Rasmus Meyers Allé B&M må være en av Bergens best besøkte restauranter, tirsdag som fredag: alltid folk. På soldager serveres lunsjmenyen ute på plattingen med Lille Lungeren i synsfeltet.

Meny:Lunsjmenyen serveres frem til klokken 17- Supper, salater, sandwicher, pizza og den berømte burgeren. B&M er uten tvil best i

Dette innebærer at det kun er noen få timer om dagen at solen finner veien inn der. Men bakgården er fin og romantisk nok, med en stort sett perfekt temperatur om sommeren: ikke for varm på grunn av skygge fra solsteiken, ikke for kald på grunn av en del le for vinden, men ikke for mye heller, Turistfaktordngen. På Høyden ligger såpass bortgjemt at her får du være i fred for de harry tilreisende. Hvis du hører fremmedspråk her er

M AMERIKANSKE TILSTANDER f»1 f’ ’ * W Mens fire av ti nordmenn ikke ser noe problematisk ved å snike foran kvalifiserte innvandrere i jobbkøen, og partier til høyre og venstre kappes om å være mest pissed på UDI fordi de slapp inn et par hundre flyktninger vi uansett ikke kunne returnert noe sted, vurderer det reaksjonære svinet George W. Bush på ramme alvor å gi illegale innvadrere amnesti mens nazistaten hans kvoterer for harde livet dér anHrn riPQ- Vi'» tipr na tnnr hnnHnnn ' ‘ 1 ® ' y» K-S J METAMF ...

Som om ikke strømmen av “The Office”-inspirert metahumor var nok, er nå også metamfetaminen for alvor på vei opp i de tusen nesebor om dageri.

Skummelt. Winners tar kanskje drugs, men du kan banne på at det ikke er metamf Nei takke oss til crac[< ’

KlientelhBåde unge og gamle, men preges av after-work-stemning på ettermiddagene. De to litt e|dre herrer på nabobordet diskuterte seniorleiligheter, der den ene fornøyd fortalte om bar-løsningpå kjøkkenet med doble overskap.

Lite unger med skrik og skrål.

Sol og utsikt:Bakgården er både fin og frankofil og med en stor himmel over seg som gir bud om sol. Ikke spesiell utsikt rnen Dr. Livingstone er slik sett en innlands-plass med tilhørende bakgårdssikt Fin bakgårdssikt, vel og merke.

Turistfaktor: Mest lokale, men midt på sommeren vil en og annen japansk turist forville seg hit, seiv om det er langt fra samme nivå som turistfellen Zachen.

!

ALVEBLEST |W | W Det kommende albumet til Margaret Berger heter Pretty Silver Scary Fairy. Kom tilbake Bertine og Rebekka. Alt er tilgitt.

cirka 15 minutt fra Den Blå Steinen. Turen ut viser Bergen på sitt beste med sjarmerende men k|austrofjbjs|<e småhus og deilig sommerstemning.

Meny:Folk blir ofte sittende på fine dager og spiser gjerne både lunsj og middag. Ikke den mest tiltalende menyen pr. dags dato, men karibisk rekegryte (129 kr) og flaguett (78 kroner) går ned. 01 er bestselgeren. Bestilling ved d 'sk- husk bordnummer! For den mer kulinariske matopplevelsen prøv heller Dikkedokken som er restauranten i den innerste delen av kaien/uteserveringen.

Det er fullt av striler og turister på Zachen. Du vil spise en god middag i fineværet drikke en kald øl- Hvor er det best å Så? Vi bar festet: i

ø£-|- SUSER I SIVET 1

i m

| i

I

“lt’s Hard Out There For A Pimp”, som Three 6 ,, .. ,. . . _ T , Mafia nylig sa det i sin Oscarvinnende sang med samme navn. De kunne kanskje ofret en tanke til horene også, tenkte vi. Helt til vi hørte om den hallikdømte personlige treneren til Siv Jensen. Her til lands kan man nemlig ikke tjene særlig mye på hip hop, så hva skal en stakkars hallik på vei ut av bransjen gjøre da?

Boblere:... Emmaljunga-gjeld, tannverk, Name, The Game, nettpoker, klespoker, naken hud, solbrenthet, solbriller, ølbriller, nen/epiller, 06.06.06, minimal chips, nye H press-boka til Ole Robert Sunde, Vipp-koakindispenser sex ’

M

|j

VERFTET USF Georgenes Verft På en fin dag er Verftet alltid verdt gåturen på

jjf

jj

29 NATT&DAG / JUNI

sol og i regn, vi har svettet og vi har hutret over utepilsen. Her er de fem beste uteserveringene j 5yen | ngen p

byen på salater: freshe og varierte råvarer, aioli og pestodressing og store store porsjoner.

Salat med røykt kveite og asparges (129,-) serveres med masse variasjoner av grønt egg, rødløk med mer °g er så mye at seiv våre grådige og storspiste mager ikke makter mer enn 2/3 del av skålen. Vin er mer populært her enn på andre uteserveringer. 01, brus og kaffe.

Bestilling ved bordene.

Klientell::De sedvanlige B&M-folka. Litt buismess, litt 55 år gamle damer som er ute for å kooose seg, litt studenter og litt folk som bare er hekta på god mat. Litt flashe-folk med hvitvin og sjampis i bøtte.

Sol/utsikt:Upåklagelig utsikt mot Lille Lungegårdsvann og Fjellsiden. Måkebæsjalarm! Vi var så (u)heldig å få litt “saft” på ryggen då måkeflokken ved Lungeren ble litt vel nærgående. Sol på 2/3-dels av sitteplassene> men er det varmt så er det faktisk mer behagelig å innta måltidet i skyggen enn i solsteika.

Turistfaktor: Kanskje mest turister fra Fana men museet tiltrekker seg kultur-turister. Mer sofistikert enn camping-folk som lufter seg for en utepils altså. ~7 “ PA HØYDENS BAKGÅRD Fosswinckelsgate 18 Bak Bergens fremste øko-rettferdige idealistrestaurant ligger det en fortreffelig liten uteservering for gourmeten blant utepilsdrikkere.

Meny:På Høyden serverer både lunsj- og mid-

det nok gjesteforelesere eller utvekslingsstudenter fra Universitetet

JACOBS Kong Oscars gL Vandrerhjem og sentrumshangout. Ligger litt bortgjemt men tar du turen blir du både mett, glad og språkforvirra.

Meny: Baguetter flaguetter, omeletter toast og speilegg. 39 -69 kr. Er du arntli suiten trykker du i deg en frekk Jacobs - burger med et halvt kilo friterte potetflak til 99 kr. Det gjorde vi, og matlysten meldte seg igjen først neste dag.

Burger suppleres med øl til 39 kr i fineværet.

Klientell: En eklektisk miks av psykologistudiner, kafeintellektuelle, kanadiske backpackere, britiske DJs, punkere og eldre turister.

Overhørt: “The weather looks cooperative, maaan”. Bartenderen mekker kaffe og burgere mens han takler spørsmål av typen “wud time does de bar kleus” med stoisk ro.

Sol og utsikt: Minimalistisk og effektivt innredet bakgård der solen skinner når den føler for det Siden du sitter ien bakgård ser du intet av interesse, men det var ikke derfor du kom.

Solbriller og glaning på det motsatte kjønn er jo heller ikke å kimse av. Mye braken english rundt bordene.

Turistfaktor: Ekstremt høy, men langt i fra plagsom. En overvekt av unge, lugne tilreisende kan være den utløsende faktor iså måte.

Det ryktes også at den godeste Magneten trives ekstra godt her når han tar turen fra Askøy.

v

_,, J&i-v ' 1IL& fwEl fl Hh^*

k «' J-ibKK ~

léläf •> Ht i jSHHp; II

WbL

1 mmÆ

~

Jgr

-\ "^^fiJiSVvr"

m. m

|lf|p»

y

ll sl

W&

HARBOUR CAFÉ

ytrefilet av svin, bacon & stekte grønnsak-

Torget 9, 5014 Bergen. Tlf. 55300900 “ “ Dette er tredje gangen vi tester Harbour. Et trekk ved stedet er

er lå badet ien nydelig saus. De fløtegra tinerte potene holdt i massevis, også kalorimessig. Harbour er verken slanke

jevnheten. Servicen er aldri dårlig, maten alltid litt over middels både på smak og pris og det nautiske interiøret akseptabelt +. Etter nyss å ha returnert fra Roma og besøk på Hard Rock Café på Via Veneto, hadde vi et relevant sammenligningsgrunnlag. Harbour er jo på mange måter en etterligning av Hard Rock Café. I Roma kunne vi skue gitarene til både Jimmy Hendrix og David Gilmore. Slike halvreligiøse symboler ser man jo ikke på Harbour, men til gjengjeld ser man, dersom man har vindusbord, rett utover Byfjorden og helt over til de skinnende oljetankene på Askøy.

Seiv om Hard Rock Roma kan vise fram verdens mest berømte gitarer, var faktisk Southern Chick (160 kr) på Harbour flere hakk bedre på smak enn Roma-versjonen. Nydelige stykker kyllingbryst og perfekt stekte poteter. Dessverre var salaten av sjangeren ubetydelig grøntfor. Hvorfor, hvorfor må 70 prosent av restaurantene i byen plage gjestene sine med issalat? Vi vil ikke ha det!!! Vegetarburgeren (109 kr) var litt tørr, men potetene kjempegode. Porky Jacks (208 kr),

rnat eller saktemat Ikke helt hurtigmat heller. Det nærmeste man kommer Har hour i denne byen er Thank God it’s Friday’s.

Siden det bare var fem dager siden vi testet Pacific, hadde vi fremdeles smaken av spareribsen deres i munnen. Pacific s' n spareribs var tørr og skuffende.

Spareribsen på Harbour (174 kr) var saftig og samtidig så mør at kjøttet løsnet ra beinet bare man så på det.

Servicen på Harbour var også helt grei.

Seiv om servitøren måtte spørre 3-4 §anger hva hver enkelt ville ha - °PPveiet hun sin N § ' norsk med sitt behagelige og tempererte vesen. Dessuten var hun der hver gang vi trengte henne, Harbour er et av de stedene man 1 ut' gangspunktet ville kunne avfeie som litt kitschy, litt brautende og bråkete, litt for mye se °§ besett. Likevel, hver gang vi spiser der, må vi bare innrømme. Ja, men dette er da bra. Får allerede vann i munn en ved t på neste gang vi inntar en Porky Jacks. Apningstider. Man-lør. 11søn 13-23.

~~bNbe

mMpl

bryggen tracteursted HjfcA

\

j| \

m M M

W-*-A -"LmSniu^i [.t & %

TjbßM

I mSHSl7^' v BJHkV ’

"•vMKifcSW

l|fSlf\

Innerst på Bryggen, gjennom århundrer med historie, forbi turistbutikkene og de mer tvilsomme pubene finner du Bryggen Tracteursted. Navnet kommerfra Traktoren som huset lokalene for mange år siden, og etter Olde Hansa's konkurs tok det flere år før noen åpnet tappekranene igjen. Med bryggen som kulisse, tunge, lave dører og knirkende tregulv går du lett hundre år tilbake i tid. Uteserveringen i "forgården” bare må oppleves en varm sommerkveld, her er du midt i, men allikevel så langt unna byen du kan komme. Med Bergens absolutt mest serviceinnstilte servitörer; plenty med lokal historie og masser av kaldt importøl er det på tide at bergenserne begynner å utforc* re turistene om plass. Åpningstider: Mai-oktober, mandag-søndag:

på Biskopen er du garantert å nyte nattens siste pils i fred og ro, her sitter du uten mas og kjas fra stengelystne bartendere Halvmørkt, passe høy musikk og en slags peis gjør at Biskopen er et trygt sted å ta med nattens fangst. Her kan dere kline foran flammene og øke fylleangsten noen hakk med et par shots eller pils fra Biskopens varierte utvalg av tappeøl. En god blanding av folk, diskre, men likevel sjarmerende service. God fornøyelse! Åpningstid: mand-sønd: 18.00-03.30 ÉP®® (V1ACUSVIBA SOSIAL CLUB Pl Stor sol til langt utover ettermiddagen gjer «I» macumba til et ypperlig sted ä starte kvelden på.

På Macumba er det liksom litt sommer året rundt. Om det er den alltid like smilende betjeningen, den behagelige søramerikanske musikken, det varierte klientellet eller kombinasjonen av dette er godt mulig, for Macumba har både holdt på -og utvidet hele tiden med faste gjester siden det åpnet i 2001. Hit kommer folk for å ta en rolig øl i passe eksotisk og laidback omgivelser eller for å slå ut håret til heftige salsarytmer.

2| f 30 NATT&DAG / JUNI

Klemt mellom Scruffy Murphy's og TMP gjør noe med forog eh.... slitneventningene dørvakter helt 03.30. nårfrem mantilskal avlegge et besøk på Pacific. Men ]

9*

•

åjj

å

; .

(

'

.

_

_

•

,.V ,. '

.; .

.

•

f

-

‘"' *£$3,' ’„

.« 'rv', t ’\ /r. ’* ,"*

Imm -

I

>

Mr* i

w* uh

¥c^^P

jyllllp ’ '

"''* 1

LjsßaSf

j ff ..jf/ mf !<#' Fa*' O

I II

jHtMh

'v. _ ’

m -

y (, '

,'

-

y

jl®* JHlgs

tajSgjaffil :

ggjgj W§ 1 f§i %|p% ÄF \i A. /• vVy&e- ' k,

-W.

vy

*•*

B

Ekslusiv hårpleie serie fra USA Pleie- og styiingproduktene til Graham Webb er kjent for å være ekstra pleiende og fukthetsgivende.

Hemmeligheten lig

ger i den patenterte ingrediensen Therma core® Compfex som aktiveres ved varme, som for eksempel bruk av hårføning, stylingapparater og varmt vann. Håret beskyttes og bygges opp på en skånsom måte. Prøv seiv, så merker du forskjellen!

t Som et smykke *" „ , for ditt hår

i? >

løMxim

„ m pHi=

PACIFIC BAR & RESTAURANT

ren breiflabbrett (230 kr). Oppgitt så hun

Torget 13, Tlf. 55300910 9 ~ Sist vi testet Pacific imponerte stedet med usedvanlig gode __ spareribs. Men siden de ikke imponerte med stort annet enn spareribsen, kunne de ikke få mer enn en firer. Her for-

på innslaget av brokkoli og gulrøtter, som om det norske innslaget ødela det østlige ved retten. Crispy Beef (230 kr) holdt nesten samme standard som den tørr stekte okseretten på Dinner i Oslo. Det si er ikke lite. Dinner er Norges beste

leden så vi at stedet nylig hadde fått tildelt skiltet Chåine des Rötisseurs 1248-1950.

eksotiske restaurant Få steder er i det hele tatt i stand til å lage en slik rett. Det

Vi har sjelden spist dårlig på restauranter der dette ærverdige gourmetskiltet er hengt opp. Jo, forresten, en gang i Vaucluse i Provence. Både Lucullus og Finnegaardsstuene er medlemmer av Chåine des Rötisseurs (men ingen av de beste spisestedene i Oslo). Skiltet borger i grunnen mest for god grillmat. Likevel, formannen i Chåine des Rötisseurs Bergen, Nils Petter Aardahl aksepterer vel ikke hvilket sted som helst i et slikt celebert

er faktisk første gangen vi kommer over denne retten på vestlandet.

Men kom nedturen. Midt inne i den travleste lørdagen i den muntre måneden for månedskiftet mai, finner servitøren ut kjøkkenet er stengt. Vel, først spør servitøren om vi vil ha dessert. Klart vi vil ba dessert. ' e |> forresten, kjøkkenet er stengt, v' e* sm Kjøkkenet stengt, før Utrolig. Vi opplevde en urtrist man

selskap. Eller gjør han det?

Vår venninne valgte Spareribs (95 kr) til forrett og fikk servert tre tørre kjøttbein som skulle, eftersigende, være marinert.

Advokat Knag som er nokså bevandret i byens restaurantverden, var også bare mellomfornøyd med sin spareribs. Om han foretrekker Knagmøbler framfor de eksotiske bambusmøblene på Pacific, er ikke godt å vite. Interiøret på Pacific er imidlertid ganske fresht folkelig! Fru Knag var godt fornøyd med sine tre Madang Satay (105 kr). Hun har spisskompetanse, både som (eks)kokk og ernæringsfysiolog.

Kamskjell og scampi ien tynn filodeig (95 kr) var smaksrik Så over til hovedrettene. Kiribati Kingprawn (220 kr): Syv kongereker, løk, paprika, ris blandet ien spicy saus var tilfredsstillende +. Advokat Knag tok Kiribati Monkfish (245 kr) som også besto av kongereker, men med litt breiflabb innimellom kongerekene. Fru Knag tok en

dagskveld at kokken på Skibet hadde tatt tidliS kveld- men aldri ellers har vi °PP levd a* kjøkkenet plutselig stenger midt under måltidet. Enten tilbyr man full pakke, ellers sa sier man " Dessverre kjøkkenet er stengt, før gjestene får satt seg.

Kvelden ble forøvrig berget ved at vi tok dessert- kon!a kk, vin m.m på Moliere Pa andre Slden av dyen. Fantastisk ser v' se’ far|tasti s k entusiasme. Kanskje sku e Aardahl egenhendig bære det tunge, ærverdige Chåin des Rötisseurs-skiltet fra Torget hvor Pacific holder til og bort til Vaskerelven hvor Moliere har startet opp.

Ett av kriteriene for medlemskap er entusiasme for mat og drikke. Det har man vel ikke når luken lukkes midt under mål' tidet? Bailli Régional Nils Petter Aardahl burde definitivt komme i egen person og bære det bort Apningstider: Man-fre. 15ør- 12-23. Søn. Stengt,

W

Graham

aal l äaa - ' >

Vg 9»

I»

k^HBBShhmI'4 11 | -3| Vt*l <f&Cof K - BB |- -1 v- - --',g

' ;ø t

51'

v & b%tli!i

m^k/KKME»*

fe.-1

x3H in«l ; ' ; ’ !,,W 'M 1,1 sfsj ~|Ss§gsif !A! • ;

Vl—ldTl Yntl !

I

-« «t (:

1 S'%; I 1 : flmtm

gs§|| a|m» v

gv, l , ''^'''^^ i ' li^M|B

vel innenfor dørene kan man trygt senke skuldrene og slå fast at stem ningen her er rolig og fin. Til tider vg-lista på stereoen og et bord med engelske sjøfolk, går fint det! Den sydländske bartenderen tilbyr deg masse deilig cognac du kan nippe til mens du følger med på fjortiss howet utenfor. Lengre inn i lokalet finner du et noe avlukket rom som minner om en vin/steinkjeller, perfekt for romantiske rødvinskvelder. Åpningstider: Man-fre. 15-23. Lør. 12-23. Søn. Stengt.

Webb

PINGVINEN KXm|XB i\ 'uIa^IIIBhWSIBBP iMwr'

r3fcg&£

%

.V !•-#

w jf

Vaskerelven 14

.Vt^g ,j*jBrapilp|g|jp

fH

11

1

\ Vi ' , '• ;':’

' V. < 'f/| I aQ§X|||

j

AsflPw i ~*%gg° ; « WMwmks>å# I r< . . iom ' *

:

Nyåpnede Pingvinen er som å dra på besøk til bestemor.

Nesten.... En varm, lun og behagelig stemning med fornøyde gjester og betjening. Menyen er variert og tradisjonsrik, og seiv om Ping vinen først og fremst er en bar blir det også servert ekte bondekost som kjøttkaker, fiskegrateng o.l. Etter kl. 23.00 bytter kokken over til en natt meny som han serverer sultne natterangler heltfrem til kl.02.00. Baren har en egen hjemmekoselig greie over seg, og er et sted man kommer og slapper fullstendig av på. Med mindre du får i deg for mange shots vel og merke. Klientellet er variert, her er litt av alt. Åpningstider: Man-tirs 16-01,30, ons-fre 16-03.30, lør 12-03.30, søn 14-01.30

"

mago ,Nai Neumannsgate 5, Tlf. 55 96 29 80 Det er nesten noe beskjedent over både lokale og beliggenbeliggen W heten heten til til Mago.

Mago. Vegg-i-vegg Vegg-i-vegg med med Kinoen Kinoen og og vis-a-vis vis-a-vis Ali Ali Baba Baba Kebab. Likevel holder Mago et fantastisk høyt nivå. Vi bestilte tre retter.

Det koster 365 kroner. En vinpakke bestående av tre glass koster 225.

Det er høy gourmet til lav pris! Kamskjellterte: Fantastisk! Kyllingterrine omringet med serranoskinke: Transcendent! Braisert svineknoke er skårHL

~; / % ,'

32

NATT&DAG / JUNI

JCK

F

et i gourmetskiver og smaker veldig bra.

Kokken pa Mago overgår alle kokkene pa et bestemt område, nemlig saltingen eller krydringen av maten. Kokken på Mago ma vite alt om hvordan man maksimerer smak. Vi ble fullstendig hypnotisert av alle smakene fra kalvekotelett med fondantpotetet. Igjen salting i verdensklassen. Om kokken holdt et salt- og krydderkurs for kokkestanden i byen ville det heve smaksopplevelsene med 10-15 prosent, minst.

__ _

Ap„ „g

FRE. 021 AKKS SAMSPILLKONSERT

de Man-lør. 6 2230 Søndag S eng,

_ _

______

_

Cl S0H0 KITCHCN&L0UNGE Hakonsgaten 27 Soho har blitt en av de mest populære restaurantene i byen.

En litt shizofren meny bestående av sushi, en satt tapas-

LØR. 03: BOURBON FLAME + CAT CALL

"VID IKK-

Jonas Andersson, 32 år Kjøkkenssjef på Naboen

meny (anbefales!) og middelhavs ala-carte. Klientellet er alt fra jusstudenter til 40-åringer som er på sitt halvårige restaurantbesøk. Pannestekt kamskjell m/sjalottløk & valnøttdressing (115 kr) er av de bedre. Indrefilet av kalv m/potetpuré (215kr) helt perfekt. Også hjortemedaljong i einebærmarinade (195 kr) var usedvanlig mør. Søtpotet-og pancettaterrinen smakte subtilt. Åpningstider: Man-lør: 17-22.30. Søn: Stengt.

Favorittrestaurant?

I -Jeger veldig glad i sushi, og synes Nama serverer den beste sushien

OT| AROMA RESTAURANT -H Vetrlidsallmenningen Eierskiftet på Aroma har ikke ført til noen severdige forandr-

TI» |% I » -—, f |1§§ IlärKSSl! Ij3V Of lllfi Ivll IEØflllllTI A _- 010(1 DwlAwlA "I* STRAvII —- —, — __ _ r . |n —..

RE m 09" ROLDENBO Y . (lt)"

LBR. | UH TBA XE» J SuNOAG 11* JAM —

i byen. Sushi er lett og godt, og så er det veldig forskjellig fra hva jeg lager på jobb hver dag.

På hjemmebane?

Nå som sommeren er rett rundt hjørnet har jeg

inger, dessverre gjelder dette også lunsjmenyen som absolutt har forbedringspotensiale. Men kommer du i middagstid er du garantert et herremåltid med super, men diskret service. Typisk kontinental meny med fisk og kjøtt i forskjellige varianter. Kalvefileten er mør og god, torsken fersk og rødbetsuppe er en uvanlig men deilig forrett.

WgA

Vestre Torvgate 3, Tlf. 55903100 Har noen hørt om en rett kalt Spaghetti Carbonara? Jo, selvsagt, det er jo snart Norges nasjonalrett. Høres like spennende ut som navnet Einar Lundby, ikke sant? Men bedre Carbonara enn den du får på Stragiotti, får du neppe i hele Italia. Tagliatelle Asparagi smakte også fantastisk.

Favoritten på grillen i år er elgkjøtt med en god dip,

RED SUN RESTARANT & BAR IrP Kong Oscars gate 4, Tlf. 55 31 31 00

EDE

OOb TD A faVt IUK f% Æ ADHA E TA DTE TUE DAUD llUlVlC IAm I t I Hfc BANU

SØNDAG 25: JAM

Fra en litt billig oppgang trer man inn i halvminimalistisk mørkt tre, hvite barstoler og nedtonet belysning. Menyen er

TID I ID»

OTi Dl| Dl/VA DD m DHIllV IHIlll

lite som slår en kald øl til grillmat, og det beste jeg

liten og valgt fra de beste japanske, thailandske og vietnamesiske rettene. Matfilosofien til Red Sun baserer seg mer på kvalitet enn på lokal

EDE 1 OD» TD A I DE OUi IDK

kan bli servert da er det japanske ølet Kirin.

Tips:

tilhørighet. Red Sun Crispy cake (friterte rekekaker) til 89 kroner smakte spennende. Korianderbladene passet meget godt til både dip og kake.

Unngå chefens anbefaling som nesten ikke inneholder hovedingrediens-

IfifD 4 /"T* TDA LJulli \/åm IDK

en: hummer.

Andefilét i karrisaus (189 kr) er god. Anden var delt i gourmetskiver,

otflllliUi Z//I JAIVI

Eksprimenter og prøv dere

og bitene lå badet ien fløte,e karrisaus. Sausen var meget hot

NONLIBE IB TfcÉ» Be ROCk - 916 S 24/6

SerStenefelogten kose seg lenge i marinade

PffWWWS H, 11 ]yJ 11 I

CHRISTIESBT. 14 - TEL 55321980-FAX:55960769 ÅPEHTMAN. - IBRBAB: 13 - 03.30. SUNDAG: 15 - 03.30 IL kIA »1 VTiaff

-Grillmat er så mye mer enn bare Gildes pøls-

J

www.garage.no

- Rosmarin, timian, basilikum, olje, soya og hvit|f løk!!

II mm 000 i K9h m T§fc Ijk.

I DHy : 'V

K|,

f ] i.*L*j |[ |

]| j 11: \ lj|

HEIDI MARIE VESTRHEIM Artist Ani DiFranco I Tittel' Ani DiFranco

SVADA G/ Skostredet jtø Kor mykje av det vi shoppar treng vi eigentleg? Svada har om ikkje anna eit ærleg utgangspunkt og frontar seg med å ha alt du ikkje treng. Nips, dips, plast og stæsj med eit ironisk/funny utgangspunkt og til prisar som kan passe ei slank skai-lommebok. Trass dette er Svada ein fin butikk og utvalet har estetiske føringar, om enn fint tilpassa student-estetikk, i motsetnad til den dyr-men-tør-ikkje-vere-personleg-stilen. Fokuset er likevel på interiørting til heimen og bruksting som salatbestikk, serveringsbrett, glas og liknande. Og kven treng vel ikkje slikt i ny og ne? Opningstider: man-tir stengt, ons 11-17, tor 12-17,

nAQlQ UAolo D Telegrafen Ekte girly-butikk med stort utval i skjørt, kjolar, toppar og eigen veggg med sko' vesker’ øyredobbar, smykker med meir.

Her kan du kjøpe sesongens it-plagg: shorts. Eller ikkje, så slepp du å sjå ut som dei fleste andre i sommar. Mange kimono-liknande kjolar i i forskjellige stoff med diverse mønster og mange kjolar somkan passe til bryllup eller andre festligheiter. For ein rå kvardagslook sleng kjolen utapä t-;skior,:e over ) eans- sä har du ein samansatt men fresh look.

hørtes helt fantastisk ut, og ikke minst veldig forskjellig : fra alt det andre som var tilgjengelig 1 -Ani DiFranco varen av mange artister jeg oppdaget i gymnastiden Før aktiv Internettbruk og mangel :pg alternative butikker, var ' : det ikke så lett å finne slik

W* V Telegrafen Veskemekka! Dei fleste typer vesker finn du her enten om du er på jakt etter stor bag til stranda, classy skinnveske til kvardags eller dandy til fest. Dei fleste veskene er i kunstskinn, men nokre variantar er i ekte skinn og andre i solid canvas. Belte med lita veske festast rundt livet for ein meir k|assisk variant av magetaska. Ellers er her utval ' sk°, beiter, lommebøker, pengepung. Alt du treng av tilbehør med andre ord! Opningstider: man-fre 09-20, lør 09-18.

: I

i finne flere og lignende plater.

Dette hadde stor innflyt: else på meg og skrivingen I mm De |. om å i finne et utrykk en kunne identifisere seg med, og bli kjent med sjangeren Favorittlater "Both Hands" "The Story"

”

yi SSf jEraKj I -.W>- •feV f&t ?

M| MARIMEKKO Starvhusgaten Dei finske stripe- og blomeekspertane har fått ein eigen butikk i byen. Sidan 1951 har Marimekko laga enkle men stilsikre basisplagg i den beste bomull. No er ikkje alt fra Marimekko like basic, men looken har likevel eit enkelt, skandinavisk drag over seg. Ein look som for tida fen 8er heile verda både når det gjeld klede og interiør.

Fin blanding i produktspekteret. Stoff, handklede, diverse interiørting i tillegg ti! t'skj°rter- ki olar' regnkåper, vesker, skjørt med meir frå våre finske vener. Stor gensar eller t-skjorte over smale jeans blir aldri feil! Opnings-

jj mange med sin nære og I oppriktige sang, her fortell- || : er hun om hva som tok tak i henne en vakker dag i løpet av gymnasårene.

- Det var i 2 klasse på gymnaset altså 1995 Jeg hadde hørt et par låtar av henne på en kassett som en venninne fra USA hadde

I musikk i Øystese. Men når

(

H C I 0UH | # 1“ \ I Ol J6l llOCSVId 31 f HØHIi^frf 4 C TD A fO*I BA +"§ »f|L T | Kfl

ØB STRAGIOTTI BAR & RESTAURANTE

allerede hentet frem grillen og begynt å lage mest mulig mat utendørs. Det finnes ikke noe du ikke . kan grille, så det er bare å utnytte de få sommer-

salsa og aioli.

På sommerstid er det

|

TAD | (fKa EDE bRE|C« IAn I [||| |

'

AH '2 \

11 «HM

|J .Jn. | 1

M »] W W

rnn/iDft kiv

%

'

-

J jfåfi

\A| j m jp*** | |T*|I

SENTRUM S8SHOP Michelsen gt Æ Vi må innrømme å ha ein liten forkjærleik for skateguta.

Coole, spenstige og alltid med ein tanke bak det ein har på seg- Kidsa som heng (skatar) rundt den Blå Steinen er for eksempel mange niva over trashet som heng rundt Bergen Storsenter. Sentrum er den einaste reindyrka skatebutikken i landet og har merker som Elements (no med sko-kolleksjon), Vans, Zoo York og Krew. Sistenemnte køyrer skjorter og piquet. Det er heller ikkje slik at alle skal ha baggy bukser. No får du både supersmale, smale og baggy-bukser. Ellers går det ' j° rc, nære fargar, tweed-shortsar, cardigans og stråhattar. Det var det vi visste! Skatarane er alltid høgt oppe i motehierarkiet.

Opningstider:man-fre 11-17, laur 11-16

|

"

|1

/SMaMMBIiÉIi

. :

NATT&DAG / JUNI~33^[

musikk Bank TEKST IVAR WINTHER FOTO ELLEN LORENZEN

%\

filÉite

wmmmmammmmmmmmmm*.

v

' 611MfÉ8S|L

ij j l. 1 j

"\

*

r|y j? '*

0- *

** 3:-.. jfc

v

iMM «»Mrøsy

v$ÉÉik —«gfc

r

-®/v Sf Hi ',1K

:

bBB^I fflf

\L.v-

-J|

:

1É|

«F A' *

f

ja w

'

!1bBe

%m

16 •, vl

P,./.

•« 'jIBh-JHb* åm 'wmåm,:

BB

Ingen mnt rakl

34

NATT&DAG / JUNI

omlag tre uker og mange tusen kroner å pusse det opp. De som eier kåken drev med panikklufting da vi var på "visning”, Hva har skjedd? Og hvem faen er han karen jeg skal dele leiligheten med? Jeg vet ikke så veldig mye om ham, bortsett fra dette: * Han heter Leif. * Han spiller i to band: Katekismus des Ni hilisten (for et bråk!) og, viktigst for denne ar tikkelen, Bonk. * Han har store mengder hår og skjegg og en blå fiskerlue. ( Ikke nå lenger, red. komm.) * Han er en forekommende type. Ikke redd for å se folk i øynene, og ikke sjenert for å blande seg. En gang gikk vi forbi noen pa kistanske unger, og de større ungene drev og plaget en av de mindre, og Leif sa bare: “hvor for er dere så ekle mot han, da? Kan dere ikke være snille mot hverandre, da? Han er jo mindre enn dere jo! Kan dere bare ikke leke sammen, alle sammen?”

Dette er betegnende for den generelle good guy-følelsen Bonk utstråler. Hele tiden mens vi

J* .

Mf'*"' "V ‘

M Jlg:

njlHI

-Ti^SV?

****? ®»

; -

” flt(| '

; : OHBmHBHn^

lir"*B| J§fjtpp- 7

,

BBBBifSi

äaHP

ftg

HEY, BONK KOMMER med nytt album. Mer om dette senere, først litt mimring. Mai 2005: Det har skjedd forandringer. Kjærlighet har dødd, som en bunt med tulipaner. Leiekontrakter har løpt ut. Nye har blitt signert. Det er en ny vår for noen og enhver. Undertegnede befinner seg i en leilighet på Bislett i Oslo (Bislett skrives med to t-er. Det er nemlig en forkortelse for bi-så-litt, som i vent litt og slå av en prat) Det lukter dritt i leiligheten, eller nærmere bestemt talg. Prøv å forestille deg et menneske som spiser store mengder ost, og at all osten ikke går ned i tarmene, men sprer seg jevnt fra magen og ut i kroppen, og blir svettet ut.

Ostesvette. Jeg fikler med nøklene og lurer på hvordan noen kan ha bodd her. Han fyren som bodde her før var visst i tredveårene. Han må ha vært ensom. Jeg lurer på hvordan det kan ha seg at jeg skal bo her seiv. Det er faktisk eklere her enn i det fraflyttede, brannskadde punkehuset bak legevakta, hvor jeg har kræsja den siste måneden. Alle veggene er brune av støv og smuss. Jeg anslår at det vil ta

'

BBB

mm———— —

JS

' '

v M Æm

MmfiKm *

Kmjjjjmm

Ä

£^' X'

1

B

,

|xik

ø

j&&9 ÄfcllP

Bfe:;. ;

jPV. -

bodde sammen, jobbet bandet med skiva. Jeg hørte det gjennom veggen da han klimpret og fikset riffa og tekstene. Bonk reiste seg fra asken av power pop-bandet Kung Fu Girls og punkbandet Anal Babes. De slapp en single allerede i 1997, men drøyde til 2004 med albumet Western Soul. Dét er en fet skive. Den er for det meste laget av Leif og Andreas, og skylder like mye til The Stooges som til Jimi Hendrix. Det høres litt ut som hvite musikere som prøver å låte svart, eller omvendt. Musikken er riktignok rasende, men aldri fiendtlig.

Det freser bra, men det freser av positivitet og håp om bedre tider. De er et band som spiller rock uten å skamme seg over det, som er moderne uten å være så fryktelig redde for å høres retro ut.

Det nye albumet, BonkAgainst Nothing, er en mer gjennomarbeidet affære, hvor også Bård og Gisle (det går mest i fornavn) har vært med fra starten av. Lyden er mye mer hi-fi.

Den er bra nok til å seige plata i store kvanta, kan du si. Bonk har vært i Kina, Slovenia og

jpipi

USA, og skal snart ut og promovere, Hei Leif, var det gøy å varme opp for Franz Ferdinand? Gikk crowden bananas?

- De gikk bananas under Franz Ferdinand, vi hadde varmet dem så lekkert opp. Det var ikke så verst. Litt mer strømlinjeforma pub likum enn vi hadde regnet med. Men vi gleder oss jo til å komme i gang med våre egne kon serter, for vårt eget publikum.

Har du tenkt på at Bonk betyr “pule” på eng elsk?

- Ja da. Såpass stødig er jeg i engelsk.

Hvordan er det i den nye kåken?

- Det er bra. Det går fint. Jeg har malt gulv ene hvite og det er en masse fett sollys som renner inn fra fra begge sider. Ingen naboklager heller. Og jeg har badekar! 0 Bonk Against Nothing (Racing Junior) er ute nå. bandet spiller på mange festivaler i sommer

mintstore.no J». ; SJB

WWwÄlÄSäf jfäjjlli?3 jjffill

|S

Tiy lonaon

gram

I m»1 Hr

.

v

9 HB

HH

NETTBUTIKKEN ÅPNER 15. JUNI JUNI! få -30% med rabbattkode: nattogdag (gjelder t.o.m. august 2006)

,. . ...

TEKSTBIRTHE SKOT HEIM FOTOMAGNE SANDNES På trass av 80-talets tacky jappetid og 90talets fururasering av fordums arkitektperler, er der noken lokaler som har fått stått i fred. Så vidt.

Gamle Bien Apotek på Danmarksplass overlevde, sjølv om ei kort periode som kiosk-lokale nesten tok knekken på det freda art-deco interiøret. No opnar det som raskt kan bli den finaste baren i byen. Bien Bar. - Vårt mål er å gjere lokalet mest mogleg anno 1939, seier Gard Haugland. Han og Erik Bruun som frå før står bak favoritten Legal opnar no Bien Bar saman med Petter Lidahl, som har lang fartstid frå utelivet i Bergen blant anna frå Miles Ahead.

Danmarksplass ja. Ein utskjelt plass med det største bilkrysset i Bergen som sentrum. Er det liv laga for ein bar her?

- Altså, det bor 40.000 mennesker i denne bydelen som i dag berre har ein skjenkestad å gå til i motsetnad til dei 300 som finnast i sentrum. Det verkar som om folk som bur her har venta på at ting skal skje. 1 tillegg skal vi sjølvsagt lage ein så bra plass at folk frå sentrum har lyst å kome opp hit. Det tek 12 minutt å gå frå Møhlenpris og vi har busstopp fem meter frå inngangsdøra. Sentrum vil vokse i vår retning med feks bygging av ny Høgskule og Bybanen.

Lokalet har ein utprega art deco-stil.

Brunt tre, Havanna-tapet, neon-lys og kvite, runde glaslampar i taket. Møbelsnekkeriet Aarresen&Daare Kaarbø laga både den karakteristiske klokka og '"y 1 My.jy.

'"/ J

p* J': y "

<:C''É%b^l.^l. ' >

. yl'+' 'i>

'v *"'' ? 61' ’* / "' y„"" ~

Bien Bar opnar snart på Danmarksplass, vegg-i-vegg med gamle Forum Kino.

i ... Selveste gamlefar i teknohuset rører på seg igjen. Fem år etter at Trøbbel kom ut ga Bjørn Torske nylig ut 12 tommeren “Ny Lugg (kort bak/lang på siden)” på Smalltown Supersound. 1 juni kommer også 12” “As'besto” på Sex Tags Mania som er laget sammen med Crystal Bois aka mer kjente Sex Tags. Følg med på Sextags.com, bare 300 eksemplar blir trykt opp ... Som du kanskje har fått med deg så rører Telle Records på seg igjen og ga i mai ut 12” med engelske The Shakes. Men på MySpace er det to grupper med bergenskopling som heter The Shakes. Her er en litt oppklaring: The Shakes som har Bergen som hjemby er nemlig seiveste Ralphen i Ralp Meyer And The Jack Herren Band sitt “hemmelige” soloprosjekt som har vært gåendes i et års tid nå. Og sounden? Ganske lik Raplhene bare med litt mindre trommer da ...

• •••••••••••••

36 NATT&DAG / JUNI

spele jazz? Under arbeidet med oppussinga har dei fleste musikksjangera fylt lokalet på ein bra måte. Unntaket er Kiss. Det passar ikkje heilt, seier Petter Lidahl.

Ein ting er uansett sikkert. Om nokon skal klare å sprekke sentrums-bobla, så held vi ein knapp på Bien.

'/ "-. ’r>’/

r

1-jjBRBI^WSE5^^

lampane då lokalet var nytt i 1939. Originalteikningar er brukt for å gjere lokalet og interiøret mest mogleg autentisk.

- Vi har tatt utgangspunkt i ein stol og spesial laga eigne Bien-møblar. Vi har fått god hjelp frå byantikvaren og Espen Stange som er kunsthistoriestipendiat ved UIB. Vi likar interiør men er ikkje ekspertar! Uansett så er det ei fryd at lokalet er freda og vi skal jobbe med å halde her fint og ikkje la noko forfalle, fortel Gard.

Bien vil 6g vere café på dagtid og ha eit lunsj- og middagstilbod på menyen. Sam stundes legg Bien vekt på å vere litt bar, litt café og litt spisestad.

- Lokalet legg premissar for det vi skal servere. Klassiske coctails, eit glas sherry med ein bit spekeskinke. Gode råvarer med middelhavspreg. Vi vil ikkje ha spesielt trendy mat, kva no enn det er for noko, smiler Gard.

Bien vil ha ope til to i helga og eitt i veka og er ikkje framand for å arrangere underhaldning. Både jazzkonsertar eller klubbarrangement kan fint ta plass her.

- Vi har lyst at det skal skje ting her, men vi har ingen spesifikke planar endå.

Kanskje kan vi ha formiddagsklubb eller nokon kan stå i området framfor døra å

I

KLUBB Redaktør Andreas Knag Danielsen bergen@nattogdag.no JåBiåSåm TROLLOFON 2-4.06 2-4. Juni Landmark og Trolleybussen (Strandkaiterminalen) Trollofon går på sitt femte år og nå er det Transformator 10 guttene (mennene) Henrik og Petri som styrer joysticken.

Trollofon konseptet er å presentere supersmal elektronisk musikk som er super interessant! Litt av temaet i år blir egenbygde roboter i form av instrumenter noe Maxime Rioux skal i ett bestillingsverk. Fremtidens festival kanskje? Gøy blir det uansett hvis du er fan av buss, bass og band som gjør helt unike en gangs sett. Stikkordslåt: Kraftwerk “The robots”(www.trollofon.com) C.C Se webside

Ha

HH GHETTOBLASTER 10. Juni, Montana fl Montana er det beste stedet for tiden for en hip hopper med respekt for seg seiv, og kanskje litt for andre? Vent litt, la oss omformulere: det beste stedet for tiden for alle som søker alt fra Jay-Z, Spank Rock til mer humoristiske slægers som Miami Vice-themet. Montana er ikke bare for “tjill it in da coach" folka. Vi fikk øl fra verdens hyggeliste bartender og så en jente med prikkete kjole, så det så! Nei seriøst, Montana ersuperkoselig og eneste rendyrka hip hop-plassen i byen. På Ghettoblaster er det Leca og Fusa som spiller alt fra reggae til både gammel og ny hip hop. Stikkordslåt “De La Soul - Me myself and 1” CC 50 Kr

®

ØV RUNE LINDBÆK #1 Strædet 24. juni Rune Linbæk kan sies å ha bidratt mvwe til klubbmusikken i Norge det siste tiåret. Med samarbeids- homies som Røyksopp, Hans-Peter Lindstrøm, Idjut Boys, Those Norweigans, Drum Island og Moonflowers er det ikke tvil om at Mister Lindbæk kan sine saker.

Kanskje den fjerneste dj-en i Norge er bunnsolid på disko med fokus på den mer softe, svevende stilen med hint av tekno og house. Tenk sommerfest på stranden, varmt vær og en hel hær av dansere. Perfekt start på sommerferien! Stikkordslåt: Rune Linbæk “Nautilus” (www.myspace.com/runelindbaek) C.C 50kr

Hppa

fln klubb total B Teatergarasjen 1 7. juni Hurra! Enda en ny klubb i Bergen! Petter Rysst aka Dj Pete the Heat leder an klubben Total som blir holdt i det veldig klubb-vennlige Teatergarasjen. Og det starter sterkt med Dj Reynold

jfflflttk jgjt flP^WlBBfljHliflk

(www.babyreynold.com) som driver selskapet Trenton Records (Berlin), et av Europas ledende selskap innenfor innovativ og eksprimentell elektronisk dansemusikk. Det vil bli dansemusikk som tekno/husmusikk og

fl §| :.:J

mer minimalistisk dunkdunk-produksjoner. I tillegg viser BEK flott videografikk, alltid en god kombinasjon. Stikkordslat: A guy called Gerald "Voodoo Ray” C.C 100 kr

i||

Wmttumr ÆgBfcfaS,

'.0 Jr

1 " A*§ÉSfrjj '^iMlflH^MpB^B^fl "".. r jpgrfWflj

M BØBB RASKE RYTMER. 96 DECIBEL TV 24. Juni Baran Café

Powerlars.

§1

mye av her på Raske Rytmer men en litt mer læidback stemning med mørk kjeller/mørk musikk. Dj Woo og Dj Kjempetjukk Bussjåfør spiller fast med gjester fra det brede utland innimellom. Musikken ligger i

II j

Glitchcore/ Breakcore/ Jungle og Drum 'n Bass land og dette er en unik sjanse for deg som har synth musikken opp i halsen. Det blir livemusikk med NES (FUCK SUBTLE RECORDINGS) som gir ut albummet Td like

Sensitive Don’t Stop 12" sensation Brenn koffertene mine-jeg er hjemme!

MSTRKRFT Paris 12” Unnskyld, konstabel. Kan jeg prøvesitte den elek-

J2”

I

||B^^|^HBBBB^HjfMj&^ jHHB.:

to sing for you”. Sjekk ut www.nesmusic.net for superfine videoer og musikk. Stikkordslåt: Chevron "Running out of time” (www.myspace.com/raskerytmer) CC Gratis

«f*7

4

flflBB_fl|^^Hflt«B |n

mjm l\*J I r 1 H I 1

\

I

I I

barn.

fl

JÉ|

’ mä&t*

TEKST STEINAR ØIE

sangene våre. De er fete, og folk må få

8 llj

Manheads fra Os striler i fet, fet rock. Inspirert av Kyuss, Hot Snakes, Entombed,

betale for det... eller, det vil si, vi har ikke spenn å bruke uansett nå for tiden. Tre av

fl

Rocket From The Crypt og alt annet som er tøft har Alex, Jon, Remi og Mads i

oss studerer, og en er “kunstner”. Det blir ikke spenn av sånt.

jjfl

Christopher & Raphael pUSt

|

KItsunT En billett til Paris, takk!

W

bandet stjålet showet fra mange headlin-

Dere må komme dere ut på vegen, vett.

ere siste året.

Dere e/er jo live, gutter.

Er det sant at bandnavnet deres er en kombinasjon av Manowar og Motörhead?

-Jo da, men da skulle vi gjerne hatt penger til en bil vi kunne brukt.

-Ja. Hehehe.

Øver ikke dere på Os, da?

-Vi har busskort.

| |

- Navnet kom etter en feita øving med masse øl involvert. Det virket logisk der og

Manheads gjorde vei i vellinga på Eggstock- festivalen et par år tilbake, og lå

j

\

da. Vi liker å spille “Metal Warriors” av

an til å vinne både hovedpremie og vi-

:

Manowar når vi føler at vi har publikum med oss, slik som når vi varmet opp for Stereo 21 her förleden.

deoinnspilling før en lokal pop-chanteuse i fagjuryen, etter ryktene, satte seg kraftig på bakbeina. Manheads ble uansett sult-

Fint det. Indie-kidsa trenger litt man-

en på suksess.

t

7

flflflHfl &

»

Retur trengs ikke.

B fl

Kunden- Har dere Prozac i tablettform? Apotekeren: Nei, men vi har den på tolvtommer.

'; BHBH

Powerlars har Powerblytt

fl

sammen med Frk. Btytt an-

I

dre helg hver måned på Landmark.

jfe

|É

rundt meg når jeg vokste opp. Jeg var et lykkelig

Client Radio (Cicada Remix)

'

ffiy&jpE

plls7'' Jall Bråkebeat-eraen hadde sin storhetstid på 90-tallet og ble mest omfavnet av engelske pillesmilefjes. Det er det ikke så

i Noen plater, og vitserfra

jgßjÄt

fl| BB

tj jfl

fl

g?

~JflflT-k 80 BL »BLJnÉi Bfcsfli

bedre egnettil å live opp midtsommerens konsertdvale enn disse guttas grandiose storbyrock. Slik sett kommer denne konserten som bestilt. Vi gleder oss!

mfM 1-iun< dSF Verftet Røkeriet (Nattjazz) Mulig vi tar feil her- men er Nattjazzen litt mindre, eh, jazza i renri ved tidiigere anledninger? Uansett er det p|enty med

-Ja, vi burde vunnet den konkurrans-

-Så absolutt.

MIDAS 29/un/Kame/o/i Platesalget har aldri tatt av pa samme mate som anmeld. ,s , , c-u n .• • u elserene har omfavnet gruppa. Ei heller ambisjonene hos

THE WHITEST BOY ALIVE

rock fra tid til annen!

| !

en. Faen.

Band som er vanskelig og sette i bås, utover at det låter “tøft”, har ofte en del å , , r .. , fare med. En diskusjon om sjangertilhør. , . „ ,, , , , T „ .

Dere fikk jo 10000 kroner?

-Ja, men vi hadde gjeld opp til ørene. ... , ,,, , . . „ , , Viskyldtevelomtrentsamyebareiube, ...

J

krangel. Punk? Rock? Stonerrock? StonerpunkV. - Vi har i hvert fall spilt “punk" en gang

Så dere kan rock, men dere kan ikke penger, kan vi enes om det?

- Ja.

i tiden. Nå heller vi mer mot stoner-greia.

Noe på hjertet, sånn på tampen?

|g

Sangene forandrer seg og blir litt seigere

fjj >;

jo eldre vi blir.

Det materialet vi har nå, og som vi har

fl

- Noen må gi oss penger! Og hvis noen trenger en supportjobb spiller vi hvorsomhelst og nårsomhelst!

g

lyst til ä spille inn, blir mer stoner-og

t,„g som Mer bade ,og otenforjazzsferen.

Som for eksempel egenher Erlend Øyes bandprosjekt The Whitest BoyAlive.

Kuttene vi harVar hørt avslører en særs smakfull 80s talls-indie-sensibilitet fra Erlend og

M IÉ

hardrock.aktlg „ . b enn det , , eldre mater ialet.

Hva skJer framover da?

I

www.myspace.com/manheads. Der kan du

tyskerne, tenk The Cures bassganger anno 1985 mikset med Johnny Marrs gitarer. Laidback og upretensiøst

I; fl

- Nei, nå har vi lyst til åfå tak i noen penger slik at vi kan få spilt inn de nye

også sjekke ut demokutt og lese om kommende gigs i bergensområdet

Bli vermer med Manheads på

j

mm STERE021, blackpop, syntax terror Kr B 3. juni ASF Kvarteret Speilsalen (i samarbeid med Festspillene) Hurry hurry! Om sommeren må vi som oftest nøye oss med lokale produkt på konsertfonten, men hva gjør vel det når man får tre så oppegående representanter på et brett? Syntax Terror opererer i grenselandet lo-fi/ hi-fi, Blackpop spiller vaskeekte emo i tidlig 90 -talls gata,

sjekket ut fra “By Tomorrow”. Ambisiøst så det holder. Det liker vi.

og Stereo 21 befestet nylig sin posisjon som Bergens ukronede indierock heiter med ep-en Look What You Made Us Do. Fin pakke det her.

ÉflHiM GOLDENBOY B 9.juni Garage Blink 182-entusiastene i Goldenboy har ligget lavt i terrenget i den senere tid, i hvert fall har vi ikke hørt noe fra den kanten pa aldri sa lenge. Det betyr garantert at det er ny plate og USA- turne

BBPB FIGHT THE PHOENIX mra o.jum Kamelon Bergenserne i Fight The Phoenix benytter denne torsdagen Igutta seiv. Live de uansett en class som svensken Få ting er BB til åerholde releaseparty foract, debutalbumet “Bysier.

Tomorrow”.

fpyyijyf 2006 - Høvleriet, Hauge und WÅ I0U1N / LARSEN/OREN AMBARCHIA '/DWÆ

r

lfJ

Det holder med til unntakene at vi får Coidplay-vibber av nesten ukjente lokale band, men dette er tilfellet ved minst en av låtene vi har

på gang, og hvis du lurer på om det egentliger noen vits i å eksportere '§het etter i talt sand til Sahara, såen fårManheads-konsert du nok svar på gåten endte denne fredagen på øvingstid.

Gara.

g «rf

S 2fl flføfø^flflflflflflflflfø|||^A

ttåSm | | III

M

J

NÄTT&DAG / JUNI 37

i'.*•$.<;

--v-.;

.v-Vrr";-‘-.'-V:-B

•'

-ss»sa#@t:i

j|a8|iipF

.

f|||É

qNULi

iw

"™llk

.--/»iaf (HK»*'' ? (r’;jh a~1Ém

*;¥

Hver dag er det ca 2400 . . . . . . som Ikke betaler det de Skal ° i^,,~~ nn ninlina pa bussen. Unnga pinlige

'"

r

utgangspunkt og heftet har ikkje eit overordna namn. Fyrste utgåve har tema i ordet “tre" og inneheld både foto og

Klubb- og konsertaktørar har lenge hatt

illustrasjon.

ein uskriven einerett på flyera og plakatar som ligg rundt i byen. Kanskje med unn-

-Vi har prøvd å leike rundt det som fascinerar oss og ikkje ha eit fastlåst

Qlilr hlSr Hll ilflfO-QnilfArl 91IIV Dill UU llvive-smiver •

tak av eit og anna kung fu kurs. No vil studentarfråkunsthøgskulenogandreinstitusjonar nytte seg av samme distribu-

meining eller bodskap bak uttrykket. Vi vil ha nytt tema kvar gang dersom vi får støtte til ågi ut fleire utgåver då. Det ko-

Det finnes ingen enkel oppskrift. .. ..oo,..

Men er du tast bestemt pa a Slutte

sjonskanal.

- Ideen vår er å lage eit illustrasjonshefte som Vj distribuerar run dt som ein

Star pengar å trykke slike hefter, seier Jørgen.

Opplaget vil vere på 1.000 eksemplar.

Og planlegger snikestoppen

flyer, eit slags galleri i hefteform som vil ligge rundt på galleri, caféar og butikkar i byen. Heftet er ukommersielt på den måt-

Kunststudentane er spent på korleis folk vil ta i mot trykksaka, - Heftet ser ganske nøytralt ut på fram-

Ivkkes

en a* vi se * n °k°' kanskje bortset frå oss sjølve då, seier Jørgen Eidem. Saman

sida. Vi vil ikkje skrike om merksemd, men håpar at folk vil nyfikne og plukke

Pøp g hjelpe deg har vi sammen 1 m ’ med Uavhengige snikeeksperter,

med Anne Guro Larsmon og Ann Kristin Stølan står han bak heftet som er støtta av trafo.no og Kunsthøgskulen i Bergen.

med seg heftet i undring over kva det er, seier Jørgen Eidem.

Utviklet fle re anerkiente * awenningsmetoder:

Den utradisjonelle måten å vise fram arbeid på vart plukka opp på studietur i New York. Litt av poenget er å ha eit fritt

lllustrasjonsheftet med tema "tre” vil ligge rundt på butikkar, caféar og galleri i juni.

o grundig, er sjansen Stor for a

I

TEKST BIRTHE SKOTHEIM POto EIVIND SENNESET

situasjoner - bli ikke-sniker.

® I 5.

.'-

,'

'.gl

Snikotintyggis, med sin friske smak, hjelper garantert mot snikeabstinens. Brukt sammen med Snikebussen - en vanlig

"Jf I

UUhI

rutebuss uten kontrollører,

JJT GAIA / pA B USS V V? i

jPUrft § ' C

gaiatrafikk.no

iMi jlB

.

11' I jm/W :J

[ 38 NATT&DAG / JUNI

Jrj "l jj

M "-~r HJERTEBANK-" wL ’ Gallen 3,14 01,11.06 j|p|] Galleri 3,14 viser denne måneden noe så unorsk som ung ®BBiB kubansk kunst i lokalene sine. Alle utstillerne har på forhänd blitt invitert til å fremstille stedsbaserte verk. De geografisk forankrete verkene forteller ulike kubanske historier, minner og skildringer av et miljø, en kultur i et land hvor fattigdom og nød er hverdagskost. Kunsten som arbeider innen alt fra installasjon, billedkunst og video viser gjennom innovativ bruk av materialer en kunst som ikke stammer fra over-

)

FESTSPILLUTSTILLINGEN MED OLE JØRGEN NESS Bergen Kunsthall 25-30. mai Årets festspillkunstner kan enklest beskrives som et schizofrent fenomen. Eller som arketypen av en postmodernist Ole Jørgen Næss leker med de begreper som definerer en kunstners metod er og ellers sin identitet. På nittitalletfremstod han som en parodi på ismebruken innen kunst, da han under ulike identiteter arbeidet med kunst innenfor strengt oppsatte sjangrer. Festspillutstillingen er den største separate visning av hans verker, og vil vise nye arbeid. Utstilling en fokuserer på enviroments, et kunstbegrep hvor kunstneren konstruer er rom for betrakteren, og Næss sitt tilfelle, sannsynligvis et annet univers.

CATOLOGY FOR THE MASSES AV THOMAS KNARVIK Galleri Gathe frem til 25. juni Thomas Knarvik liker å sette opp ulike formale strukturer opp mot hverandre i bildene sine. Han har funnet sin egen gråsone hvor, som Lars Fr. H. Svendsen utrykker det, hvor “det figurative og nonfigura tive har smeltet sammen på en slik måte at distinksjonen mellom de to er blitt irrelevant”.

FOTOUTSTILLING MED KNUT ÅSDAM H Galleri SE fra 24. mai Galleri SE stiller med egen festspillkunstner. Fotograf Knut Åsdam arbeider med iscenesatte fotografier av kombinasjonen mennesker og arkitektur. Eller retter sagt, menneskers liv i en kon struert virkelighet. Fotografiene hans avbilder ofte hverdagsmotiver, men som likevel henviser til noe mer, som de skjulte strukturer man ikke ser i overflaten på et fotografi. Hos Åsdam blir det arkitektoniske rommet en lekeplass for kunstneren, hvor sammenkoblinger av fantasi og levde er faringer lenkes sammen av det sosiokulturelle.

MAGNAR MOEN Visningsrommet USF fra 9. juni Ta en pause fra den multivisuelle kunstscenen kidsa bedriver, og tre inn i Magnar Moens kullunivers. Ringreven som har stilt ut arbeid siden sekstitallet, viser i utstillingsrommet på USF denne måneden hans fascinasjon for det formale møtet med noe så enkelt som kull på en 2dimensjonell flate. Groovy 68’er kunst med andre ord.

|L

"* klosteret av jo strømgren BIT Teatergarasjen 03-04. juni kl. 20.00

Jo Strømgren har etablert et eget univers innen dansen på lik linje som David Lynch har gjort innen film. Han plasserer de under fundige og absurde plottene i et konstruert landskap og med et konstru ert språk. Det er kanskje derfor det er ekstra skummelt atfortellingene hans likevel ofte minner om vår egen verden. Klosteret handler om tre nonner plassert i en dal i ingenmannsland og deres jævelige vei mot en asketisk tilværelse. Jo Strømgrens forrige forestilling Hospitalet vant Bergensprisen 2005.

31 iSli 4 ffiH?

mmåw

:f

ANBEFALER BØKER.

13 tø] WS' fjl f 'Wh; fl;i -

I TOMAS ESPEDAL Si en bok du vil anbefale, og hvorfor?

- Jeg vil anbefale Mitt år i Ingenmannsbukten av Peter Handke. Den er fantastisk fordi den er en er en stor, tykk bok som handler om ingenting. Den handler ikke om noen ting. Samtidig er den et av de mest fullkomne bøker som er skrevet om et sted. Handke beskriver alt det som omgir ham der han bor. Han

OI^^SI!Be2H2ZIB333iEB

|| starter med huset, rommbortenfor, vannet inni skogen, plantene som vokser der, og videre. Det blir en slags vandring i naturen. En Iene, hagen; så skogenOg ren naturbeskrivelse. f| det handler altså om Ingenmannsbukten. Et ikke: sted.

En bok som ikke finnes, men som du veldig gjerne vil lese?

- Jeg drømmer om en

HILMAR FREDRIKSEN / LARS HERTERVIG 11. mai - 20. august 2006

Itykk og stor bok som alt handler om absolutt Det er den gamle drømmen om en encyklopedi som spøker i meg. Og gjerne - ja helst, faktisk - en tykk diktbok! Det skulle være dikt, dette. I Norge måtte det være en norsk lyriker som skrev en bok på over 600 sider som handlet om absolutt alt I Danmark har man Klaus Høecks In nomine om adresser i København og i Sverige har man Sonnevis Oceanen.

Men ikke i Norge. Jeg vil ha den norske monstersamlingen om alt!

•

/åBEBBi . j- •* 4?;«* wliipM*k-

FOR EN BEDRE VERDEN AV ROLAND SCHIMMELPFENNIG I REGI AVTORKIL SANSUND Den Nationale Scene 31. Mai For en bedre verden er et av tre stykker som er plukket ut til å represent ere samtids dramatikk på Den Nationale Scene. Det handler om menn esker som lever i en konstant krigssone. Ved å bryte opp skillet mellom drøm og virkelighet, viser handlingen moderne krigføring settfra en ukonvensjonell vinkel. Stykket er skrevet av en av Tysklands fremste unge dramatikere, Roland Schimmelpfenning, som arbeider innen sjangeren fantastisk realisme.

-M?: Hfp |J

I BERGEN Rasmus Meyers allé 3, 7 og 9, 5015 Bergen. Åpent 11 - 17. fira

m_ • n

SKUGGAR AV JON FOSSE UNDER REGI AV FALK RICHTER DNS Småscenen fra 30.05 til 03.06 kl. 19.00 Jon Fosse beskrives som Norges største og fremste norske dramatiker etter Ibsen. Kanskje ikke så rart, siden han er den mest spilte samtidsdramatikeren i Europa i dag. Skuggar introduserer et fire år langt samarbeid Festpillene har inngått med Fosse, hvor de presenterer nye og eldre arbeid fra han. Forestillingen er under regi av den tyske tidligere vidunderkid’en Falk Richter, som er godt kjent med Fosses arbeid tidlig ere oppsetninger i Tyskland.

IBSENS SAMLEDE VERKER PÅ 68 MINUTT I \ M REGI AV BJARTE HJELMELAND OG TEKST AV KNUT NÆRUM Ole Bull Scene 1-3.06 Det har vært bemerkelsesverdig lite harselering med vår nasjonaldra matiker under Ibsen året I en pakke som beskrives lik "Brand møter Sound of music og Gjengangere gis tysk pornoinnpakning” får vi et hardcore og hyperaktivt møte med utdrag fra Ibsens verk. Utenom På scenen står Monica Hjelle, Bjarte Hjelemland, Jon Martin Johnsen og musiker Stian Carstensen.

DAS RHEINGOLD AV RICHARD WAGNER Grieghallen 30-01.06 kl 20.00 Ringen introduserer et fireårig samarbeidsprosjekt Festspill ene har inngått med Operaen i Riga. Samarbeidet skal vise Wagners Der Ring des Nibelungen i fire deler. Stefan Herheim vil ha regi ansvaret for denne første delen som beskrives kunstverkets begynnelse på en reise inn i sitt eget mytos.

Halvårlige kurs på kveldstid starter i uke 36 (4.-7. september): • Matematikk 1 MY - 2MX - 3 MX -

Studiekompetanse, kurs på dagtid over ett år. Starter 11. september: • Norsk

• Fysikk 2 FY - 3FY • • • •

• Matematikk 1 MY

Kjemi 2KJ - 3Kj Biologi - 2BI - 3BI Naturfag (med eller uten elevøvingene) Nyere historie - Samfunnslære v

j

}

• • • •

Engelsk Samfunnslære Nyere historie Naturfag

Kontakt oss for påmelding eller besøk våre hjemmesider /V

Cl

Telef°n: 55 30 90 50 - Telefax: 55 30 90 51 E-mail: hordakmd@aof.no - Web: www.hordaland.aof.no

NÄTT&DAG / JUNI 39

%,

:% v ‘-'

S Hh&.'

,

I

-# #.,

mUml

I jB&

a

!%

(

Hb Jlt HrR

jBp

I I

: :

I,™

TEKST MARTIN BJØRNERSEN FOTO MARIUS E. HAUGE

NOKAS-saken, jeg tenker på alt oppstyret, all hypen og alle historiene man kjøp-

Du har muligens lest noen avisoppslag denne måneden om at norske rappere

er avisa for a lese. Al le synes det er spennende. Og det er jo media som har blåst opp denne saken for å seige aviser,

“hyller drapsmenn”, nok en gang. Det er jo ikke noe kult å hylle drapsmenn. Det kan alle være enige om. Men hvis vi ser bort fra den NOKAS-linken, høres NOKAS _ Jhe Mjxtape (QKj såå |eft er det ikke åse

det har blitt en svær kommers greie, jeg hører at det skal komme en film, og boka har allerede kommet.

Den er det jo han sønnen til Lier som har skrevet. Han som var så moralsk

bod fra det, men la oss prøve, dessuten er det et akronym, serru: “No One Knows About Skills”) ut som et over gjennomsnittlig kult prosjekt allikevel. Mannen bak det be |e> dj sa-G, begynte med å

indignert fordi dere skulle profittere på _ NOKAS-saken. Jeg stussa litt pa det, ma jeg innrømme.

- Litt rart, kanskje, han skriver jo en bok som han tjener masse penger på.

hustle Tupac-bootlegs rundt årtusenskiftp. c Fa|cks gam|e s|appe pä Aker Brygge, men syntes raskt det ble mer interessant å gjøre mixtapes. Det har blitt over tredve av dem nå. Målet for

Denne tapen er en limited greie, og de smépengene jeg eventuellt tjener går rett inn i neste prosjekt. Og jeg, og artistene som er med, har satsa 6 måneders arbeid. Det er ingen som hyller Toska på

den ambisiøse DJen er en offisiell kompilasjon, og med buzzen fra Izzat-tapen

denne tapen, det handler om å vise seg frem, og å vise frem artister som ingen

• Royal Fjord Tour, Sognefjorden og Flåmsbana, 1. mai - 30. sept. . __ „ • Fjord & Bretur til Fjærland, 1. mai - 30. sept.

og denne i ryggen burde han være på god vei. Flan har da også knyttet verdifu||e kontakter på ve j er)| blant annet

vet om. Sånn er det alltid med hip hop, avisene er bare interessert hvis det er noe negativt, hvis noen sier noe som kan

• Norge i eit nøtteskal, heile året.

dukker Young Buck fra G-Unit opp på den nye utgivelsen, som en vennetjeneste. Men resten av besetningen er lokale krefter, hvis vi ser bort fra Norgesvennen Ken Ring. For bare to-tre år siden kunne a l drj Sa.G tenkt seg §gjuj en m jxtape med kun norske artister, men de siste årene har det eksplodert i undergrunnen,

bli en "skandale", eller folk disser hverandre.

Ja, det er jo derfor vi snakker med deg nå også. Seiv om tapen høres kul ut.

Og vi sikkert burde gjort noe på den uansett. Et spørsmål litt på siden; du er pakistaner. Hvorfor tror du det er så få pakistanere som er synlig på hip hop-

mener han. Og artistene på tapen gir han godg argumenter; her er a |t fra et. ablerte navn som Madcon, Son Of Light og Tommy Tee til lokale heiter som Leeroy, Tier’n & Lars (Bergen), DVD (Larvik), Kompani 69 (Harstad), Gutta På Skauen (Tønsberg) til lovende oppkomlinger som Nils M/Skillz, Cam N A-Lee og Sa-G’s temmelig faste samarbeidspartner Jae-R (sist sett med G-Units Whoo Kid). Eh, sa vi at vi skulle se bort fra NOKAS-linken? Vi løy. Vi kommer ikke utenom det.

Det var en fyr som døde. Han var så vidt vi har skjønt til og med en veldig sympatisk fyr, seiv om han var snut. Og det

scenen i Norge, er ikke det litt rart?

- Jeg vet faktisk om en del som rapper, de er ikke helt der ennå, men om et par år kanskje. Det er ikke det at pakistanere ikke hører på hip hop, men de hører vel mer på amerikansk hip hop, og er kanskje ikke så interessert i den typiske “norske stilen”. Så da er de ikke så mye på konserter og sånn heller, og da blir de jo stående litt utenfor "scenen”.

Men jeg tror det kommer. Jeg har folk på tapen, som Minoritetl og Mørk Atmosfære, som kjører det de seiv kaller en "svartingstil”. Når de gutta der kommer frem, kommer det garantert til å komme flere.

er jo ikke lenge siden det hendte heller.

Helt ærlig; tror du de pårørende synes dette er en artig gimmick å seige en mixtape med?

-Jeg skjønner jo at folk kan føle seg litt... tråkka på. Det var selvsagt kjipt at et

— Nokas - The Mixtape er ute 6. juni, og kan bestilles fra mixtapes.no, hvor du også kan laste ned korte "streetvideoer” til seks av låtene.

C* a f o y™v fYi d oUn 11 n/H r£* "f" 1 1 o p HF 11 r"j p k-OJCI bOllT IMdliyt; liunurt; LUocil LUIIDLCII.

fl i 1: I

Ta den verdskjende ferjeruta Lærdal/Kaupanger-

fl • i fl ®

Gudvangen! Ein spektakulær ferjetur midt i det _ . ,. fjordriket som magasinet Nat.onal Geographic kåra til verdas beste reisemål! Du kan ta turen med eigen bil. Bli med frå Kaupangerr/Lærdal til Gudvangen, ta returen via Flåm og Flåmsbana og til i corHai snøvegen tilbake t.l Lærdal,

W . :

;

Kontakt oss for reiseforslag Fjord 1 Reiseservice tplpfnn R 1» <30 70 70 piler f\/!i/nchc»atiino<cDf inrHi nn fylkesbaatane@fjordl .no

M :

S jjjj m|

(40 NATT&DAG / JUNI

||

|

liv gikk tapt. Men det er ikke nødvendigvis det jeg tenker på når jeg tenker på

j

BIST SfPSilfff ilffl

han er kronprinsen av norske pop-produsenter.

ILj n1LS J 3 n

m RUTHANN FRIEDMAN Constant Companion (water music/warner-import> I I Det kan høres ut som en v t n u-folk plate fra campen rundt Devendra Banhart, eller mer nøyaktig Beth Ortons ferske plate med Jim 0’Rourke bak rattet, men det er altså en nyutgivelse av en obskur Repriseskive fra 1969. Det er bare vokal og gitar; men desto mer mystikk.

Det var faktisk Friedman som

AFI Decemberunderground (interscope/universal) # * The Despair Faction kaller de seg, AFI’s sort_HHJ sminkede tenåringshær, men når det kommer til Califomia-kvartettens sjette album så har de overhodet ingen grunn til å fortvile. Dette er nemlig så bra som en kan forvente fra et band

klissete high school-prosa, men låtene blir for likelydende og jeg ledes altfor ofte inn i refrenger av den typen tv-produsenter elsker å bruke for å understreke følelser i MTV-produserte reality-shows.

Det blir for mykt og kvapsete, og når jeg først har blitt invitert med på revolusjon så forventer jeg noe annet enn en natt på epleslang med kjærlighetssyke speidergutter

det punk blir vel uansett en overdrivelse, for seiv om de harhentet mye inspirasjon fra band som Misfits, Dead Kennedys og Suicidal Tendencies, er AFI per i dag omtrent like mye punk som Coldplay, seiv om musikken seiv-

ALOE BLACC ShineThrough (STOnesthrow/pias) r^~J“| Det trauste (i positiv forstand) og trofaste indiehip hop-fyrtårnet Stones

følgelig låter ganske annerledes.

Deres skamløsejakt pa allsangvennlige refrenger kommer imidlertid den fordomsfrie lytter til gode, for Decemberunderground, er fullstappet med radiovennlige punkpop-anthems med gotisk snitt og lekre produksjonsmessige detaljer. Plata plukker opp tråden fra den millionselgende forløperen Sing the Sorrow, plusser på et oppdatert og tidsriktig 80-tallsound, og strør om

Throw kaster seg over nysoulen som en varkat tenåring om dagen. I likhet med Dudley Perkins er Aloe Blacc “egentlig” rapper, med fartstid fra den helt brukbare californiske indiehåpduoen Emanon, som har sluppet ganske gode skiver på diverse småselskap ien årrekke, uten at noen har brydd seg nevneverdig. I motsetning til Dudley har han en god, ganske tradisjonell soulstemme. Og fint lite av Perkins’halsbrekkende

Silver World Against World 'i (badafro/vme) ,j Dette hadde jeg neimen ikke venta. En gledelig overraskelse! j 1 Facedowninshit Nothing Positive, Only Negative (Relapse/vme) Positiv negativisme. ]

seg med fengende melodier som den spretne, dansbare singelen “Miss Murder” Mye moro for pengene, uten at jeg har noen , planer om a kline meg inn med sminke og bli med i fanklubben av den grunn Glenn Olsen

| art* f1 L‘lbor i'] I stors|ått me|odisk fra m 0 ,, ... , i Brooklyn-brakmakere.

ANGELS & AIRWAVES We Don’t Need to Whisper (interscope/universal)

overmot, dessverre. Shine Through er fjorten spor med tidvis sterkt latinoinspirert hip hop-soul, for det meste egenprodusert og . . . , . i * -komponert (med unntak av ett spor hver produsert av Jacksonbrødrene Madlib og Oh No) mens tolkningene av Sam Cooke, Bob Marley og (den brasilianske sangfuglen) Joyce vel burde plassere ham sånn noenlunde greit på kartet; øm, ettertenksom, politisk bevisst og, eh, kosmo-

Gurrik og Grøtteruds store sko til tåspissene, og ønskes velkommen med vidåpne armer. Astroburger har brukt flere år på å spille inn They Came From The Sun, og resultatet er en dypvannsperie i det

TurnmiDrurAnc THE FUTUREHEADS News and Tributes (679/warner) ~“Et av den britiske popscenas mer interessante prospekter i de senere år, Sunderland-kvartetten The Futureheads. Etter åha fått mye berettiget skryt for debut-albumets

[TTI Tom DeLonge har be- = stemt seg for a slutte a fy 4,H44 -.oflase. Etter 12 ar som gitarist og vokalist i skøyerpunktrioen Blink 182, vil han i stedet

politansk kontemporær soul. Derimot er det langt ifra sa klamt , . i , . , .... som den beskrivelsen der nok fikk det til å høres ut som. En sjarmerende, om enn noe kortlivet

norske pophavet Som alltid er popmusikken variert, og ispedd , 4. x ’ elementer av fuzz, surf og powerrock. Det låter ikke direkte proft, mer lekent og energisk. Finurlig

lekne blanding av post-punk og new wave, og giort en herlig indie... , ' . & , ... , hit ut av Kate Bush-lata Flounds of Love”, er The Futureheads tilbake med et andrealbum som

vise oss sitt følsomme kunstnersinn. Han mener alvor nå, og med seg i Angels & Airwaves har han meritterte folk fra The Distillers, Offspring og Box Car Racer.

- Ifs going to be a revolution that will change the face of rock ‘n’ roll forever, erklærte DeLonge eplekjekt iet intervju med MTV, så ambisjonene er det ingenting åsi på. Senere har han fulgt opp med å stille krav til lytteren: Rommet bør være mørkt, kun opplyst av et stearinlys, man bør ha hodetelefoner på, og ha inntatt en behagelig lig lytteposisjon. lytteposisjon. Javel, Javel, snakke snakke om om å bæsje på legga, for uten andre distraksjoner fremstår Angels & Airwaves debut-album som en latterlig pretensiøs, og temmelig medioker affære. Men påkosta er den, og firkløverets fantasiløse dusinvare-emo pakkes inn i grandios, og, må jeg innrømme, ganske lekker sci-fi-produksjon.

Innledningsvis finner jeg til og med en slags oppløftende kvalitet i desvulstigeogoverfølsommegitar-riffene, og en viss keitete sjarm i DeLonges sutrete vokal og

affære, i likhet med den forsommeren den muligens kan få lov til å akkompagnere deler av.

Martin Bjørnersen

orgelspill ogflerstemt korsang side om side med særdeles rytmiske instrumentallåter som f.eks. tittelsporet. Dette er popmusikk fra nest øverste hylle. Upolert, småskeivt og detaljrikt. Albumet åpner med den uhyre veiklingende ogtiltalende “Canoe”, som mange sikkert vil dra kjensel på fra LastTrains jubileumsplate, og som har stått i spilleren seivsamme sted siden. Låta er vakker, teksten er på grensen til rørende og melodien er ypperlig harmonisk.

I “The Summer Of Relief” kan jeg kjenne smaken av saltvann fra badevått hår, lukte svidde sommerkoteletter fra engangsgrillen og føle den portugisiske vinho verden perle seg på tungen. Det er til å bli lykkelig av! Det eneste som er irriterende her, veldig irrit erende faktisk, er at låta sakte fa des ut i ingenting. En slik kronjuvel av en låtfortjener en skikke lig avslutning, og det kunne Astro burger godt ha spandert på seg!

Anders Møller har mixet hele al bumet og beviser nok en gang at

åpenbart er mynta på et større publikum. Sammen med produsent Ben Hillier (Blur, Doves) har de laga et album hvor den intense, smittende energien fra debuten er delvis tonet ned til fordel for et mykere lydbilde og større variasjon i låtmaterialet. Bandets særpregede, nær a cappella-aktige, vokalharmonier er heldigvis ivaretatt, men det låter ikke fullt så friskt som forrige gang. Til det er gjelda til band som Wire, The Clash og XTC for stor, og News and Tributes blir mer en hengiven og og melodisk melodisk velformulert velformulert tribute tribute enn virkelig breaking news.

Glenn Olsen

f 1

‘‘"t*o*™ JMMW| ™” :

|j ji .

;)j

ms ~ ASTROBURGER They Came From The Sun (big dipper recordsttuba) La oss begynne med åta av hatten, bøye oss i det “ I astronomiske burgerstøvet, og takke pent for at dette bandet fortsatt holder koken. Vi føyer gledelig til et værsågod for tjuvlånet tjuvlånet av av Natt&Dags Natt&Dags gamle gamle småstoff-fonter til coveret. Det skulle da bare mangle! Etter nærmere tyve år på den norske musikkscena, og seks album, er Astroburger oppsiktsvekkende virile og energiske. Kremen av norske undergrunnsmusikere har opp igjennom åra vært en del av besetningen, og det er en fryd å høre at bandet ikke bærer videre preg av at både Grøtterud (Bonk) og Gurrik (Hells Kitchen) ser ut til å ha forlatt skuta for godt. Jessica Fletchers’ Andreas Mastrup fyller

?•

I

n

atross

pi jj

knallbr3

sociation i‘67, men dette er mer nåtidsriktig mørk, semipsykedelisk folk med visse britiske anslag, og vil dermed også appellere til nyvunnede fans av Vashti Bunyan. Med andre ord; Ruthann Friedman havner et sted mellom

TheWalkmen A Hundred Miles Off (record collection/warner) 12 nyanser av brunt.

j

/j

IJ

’

den tragiske amerikanske skjebnen Judee Sill, og den britiske ekvivalenten Sandy Denny. Som en bonus finner vi singellåta “Carry On (Glittering dancer)”, som småkjæresten Van Dyke Parks har coprodusert Friedmann kunne også telle Zappa og Dr. John i vennekretsen, og i etterkant kanskje også dere platekjøpere. Inni bookleten er det reprodusert en annonse for plata, av Stan Cornyn-skolen: Herlig. Mye namedropping?

Audun Vinger

NELLY FURTADO Loose (geffen/universal) Det har vært fryktelig lett å irritere seg over den blomstrende Nelly Furtado, “l’m like a bird” og alt det der, men man har likevel følt at hun kom til å sette sine klare avtrykk på pophimmelen, som en repre-

m flgh

_ gÆ

I

AJ

A

A

I gL

agg*

tt lk

:i?i®s.H';, JW åm.

«HB ||j |fj \4j Wj

fjf

I W || :K m

Æf VtBBP THBHF hBJUJHI f rr*r { pvnkrocktothe peoplf’ / V 30*' j •& " / ifjNgL % J f I .4//’;W[J -fesAJjdä .i ' Jj { t : .

i / gm V_/1B

\ ) A*

HB Sp-

V*;

konkurranse anmeidelser + mye mer...

V ©o

Bi p1 \2 J 111 H|

II

TEKST GLENN OLSEN i

Under parolen “Punkrock to the People” ble det nylig

gfj 1i

lansert ei ny, norsk musikkblekke. City Slangzine beskrives best som en fanzine i magasinformat, laget av fans for fans. Punkrockere er kanskje mer analoge , , , . . „ . enn andre fok, for sev i var digitae tidsa der hvor sev ’ de mest obskure info-behov kan tiIfredsstiI les pa nettet finnes det noen som foretrekker sin musikklektyre i papirformat. Den innledende responsen har i alle fall vært utelukkende positiv ifølge initiativtager Inger Lise Hammerstrøm. Hun har tidligere jobbet for den nedlagte webzina All In Black, men har nå tatt saken i egne hender for å bringe det hun seiv kaller “reinSDikka rock n’ roll” ut til folket En real håndsreknine

Wk

|j|

ti , en genre som ikke akkurat er bortskjemt på opp. ... . , , . , merksomhet i norsk media, til tross for stor interesse i ' ; ‘ '| |S1 IS

jgjj !

gi r'. |

et lite, men ihuga og dedikert miljø.

Uten rom for døgnfluer, behov for å tilfredsstille rådende trender eller sympati med egen lommebok, ønsker folka bak City Slangzine å bringe publiken tettere inn på sine favorittband gjennom grundige intervjuer, turnédagbøker og anmeldelser. Første nummer er allerede ute og her kan du blant annet bli bedre kjept med sven skene i Hellacopters og Millencollin, og A i pv fr-, Qpj arn pn npccnfpn nr Pitv qianayinn cr+nltn ° . , .. \ ® . °.Ver u^ine P res6 n ere e e nors ein er vjuet med punk-veteranene i MXPX.

Ili

;j City Slangzine kan du skaffe deg i velassorterte nisjesjapper som Tiger, Big Dipper og AngeTs Speed Equipment, og prislappen er på 30 lusne kroner.

sentant for noe nytt. En svært allsidig, fargesterk palett har hun, fra nu-R&B, via latin og rock; og med et brennede ønske om å være en seriøs artist, ikke en babe, til tross for et blendende ytre.

Dette resulterte i andreplata Folklore, som vel ingen merket at ble utgitt en gang. Nå er hun i alle fall tilbake med det som må kalles vårens raffeste pophit; “Maneater”, en Timbaland-banger med et så så svimmelsugende refreng

at man en stakket stund glemmer Hall&Oates-klassikeren av samme navn. Det er moderne, beinhard popmusikk med x-faktoren både Gwen og Justin har fått frem med de riktige samarbeidspartnerne.

Resten av platen holder ikke samme nivå, men det er faktisk ikke veldig langt unna. Timbo har overoppsyn med det meste, bort sett fra en unødvendig duett med Chris Martin, og Juanes-persen “Te Busque”, som er representert

NATT&DAG / JUNI 41

med bred appell. Hot Chip er en hard nøtt å plassere sånn rent sjangermessig: Gutta har åpen bart en fot solid plantet i begge leire, altså en i pop/rock og den andre i klubbmusikk - noe vi for øvrig ser stadig flere eksempler på (Phoenix, Erlend Øye etc).

Denne sammensmeltingen av popsånger og alskens klubb rytmer er helt naturlig, og Hot Chip veksler lett mellom melan kolske harmonier, bittersøt sang, synkoperte trommeprogramme ringer, synth-pop, lo-fi-estetikk, house-rytmer og hva det måtte være. Denne tøylesløse blanding en kan fort gå på bekostning av noe, og i dette tilfellet er leflingen med de forskjellige stilartene bare flåsete. Produksjonen har lite punch, og virker (muligens be visst) halvferdig. Og den naivist iske tilnærmingen til melodier blir bare plagsom. Dette er jovial, le ken og sentimental musikk som man blir lissom-trist av. Spar meg.

LUND Dan Penn and Spooner Oldham Live: Moments From This Theatre (PROPER/BONNIER AMIGO) For en katalog! For noen folk!

Rebecka Törnqvist Melting Into Orange (CAPITOLÆMI) Oh, it’s grand, the marvel, the beauty ... I just miss my ... (fyll inn seiv).

Malin Johansen

VAN HUNT

Rekid Made in Menorca (SOUL JAZZ/BONNIER AMIGO) i Det er noen veldig mørke rytmer her som ... ville blitt ødelagt av vokal.

On The Jungle Floor (CAPITOL/EMI)

Justin Hinds & The Dominoes Alt du kan få tak i (HEARTBEAT/PLAYGROUND) Rock steady soul. Jo eldre, desto bedre, men huk med deg de tidlige Islandskivene også.

»

The Hope Blister Sideways (4AD/PLAYGR0UND) Sju totalt hjernedøde droninger av én låt Men nå sluttet det å regne.

i både engelsk og spansk versjon her. Kanskje ikke rart: Om hundre år kommer alle borti junaiten til å snakke spansk uansett. Loose be finner seg tilstrekkelig i randson en til at det føles viktig; hør på den amerikanske klubbsingelen "Promiscuous” eller “No hay Igual". Eller den Wendy & Lisa klingende “Showtime". Like mange singler som fra L.A.M.B kan vi nok definitivt ikke vente oss, men “Maneater” er helt rå, lizm.

Audun Vinger

HOT CHIP The Warning (EMI)

Med The Warning står Hot Chip i fare for å ha laget manges definitive sommerplate. Den er fin, lett å like, litt trendy og kritikerne anbe faler den. Da er vel alt såre vel, el ler? Dette femmannssterke London-bandet albumdebuterte i 2004, og uten at de har endret stil nevneverdig, har de nå et stort selskap i ryggen. Flott dét, for dette er utvilsomt indie-musikk

# I Det var mange som ønsket Dayton, Ohio-ar —' tisten Van Hunt stor suksess da han dukket opp for noen år siden, med sitt amalgam av rocka soulfunkfra syttitallet (den “gode tida"), presentert for et nytt publikum. Salgstallene uteble, men her er han igjen, mer utviklet og rocka enn sist. Det har ikke vært det aller beste året for sort populærmusikk så langt, men dette er i det minste kvalitet i de fleste ledd.

Noen merket seg kanskje at Van Hunt snakket masse om The Stooges i intervjuer ved forrige runde. Nå har han gjort noe med det, og har svidd av en svært per sonlig og vellykket versjon av “No Sense Of Crime", fra Iggy Pop og James Williamsons ultraklassiske men ukjente skive Kili City. Når funk og rock og soul skal mikses i våre dager havner vi litt for lett i Lenny Kravitz-land, men Van Hunt er adskillige hakk mer sjel full og, kremt, underground.

Fans av Cody Chestnutt, CeeLo, N.E.R.D, Anthony Hamilton, og for den saks skyld Prince eller Shuggie Otis vil finne masse å glede seg over her.

Om deres første møte med mannen er en aktuell duett med Nikka Costa, kan det godt hende de liker det men det er ikke re presentativt for innholdet på plata. Sjekk heller ut electrosoul en i “Being a girl" (som han frem førte på Letterman nylig), funky “Hot Stage Lights”, eller pop psykedeliske “The thrill of this love”: helmaks.

Audun Vinger

MATISYAHU Youth (SONY BMG)

0 0 A 111

Underligere figurer enn Matisyahu har entret reggaescenen gjennom

1

årene, f.eks. den åpent homofile Boots Sex Dread midt på åttital let, som pussig nok ikke ble gamle karen i det ekstremt for stokkede, homofobe, primitive, voldsdyrkende Jamaica. Trolig den første mannen som er blitt gammeltestamentlig steinet til døde i moderne tid, altså iført platåsko, da. Vi lyser fred over hans minne. Matisyahu er den or todokse jøden (he’s got the looks, kan du si) som finurlig nok har gått jevnt på Svisj o.l. og selger ut klubbjobber her i byen. Han er rimeligvis like gammeltestament lig i budskapet som enhver “ekte" rastafarimann, men han gjør dår ligere reggae enn brorparten av sine crackrøykende, feike “Jah!”skrålende Jamaica-frender. Det er nok med en eneste lytt på titt elsporet her, og dets usedvanlig, og da mener jeg ekstremt used vanlig, ulidelige, grufulle rockegi tarklisjeer, pføy, for å fastslå at dette er “reggae" milevidt fra noe som kan kalles “roots and culture”. De kan rope “dubwise!!” til hverandre så mye de orker, det hjelper fint lite når kompet er passgjenger-reggae av gyseligste sort Riddims? De aner ikke hva det er. Seiv det verste oppsop av Jamaica-turnémusikere jeg har opplevd her i byen de siste 25 åra slår denne patetiske dude-gjeng en ned i Sinai-sandalene. Hele bønsjen er hvite amerikanere, og det hjelper aldeles ikke at Bill Laswell har produsert, det er et par hundre fullmåner siden den fyren har vært til å stole på. Der for får vi referanser til The Police (hm?), og spor 8 høres ut som Zappas “Bobby Brown” med me lodica. Holder ikke, gutter. Ikke hjelper det med Afrika-krydder på et par spor heller, og liksomhiten “King without a crown” gir ikke mening for noen som har hørt litt mer reggae enn Best of Marley.

Ikke den heller. Tekstene får du eventuelt gruble på seiv (jeg an befaler Bibelen, alternativt), for håpentligvis har du en trappevask å ta deg av i stedet Her har vi nok den neste israelske kandidaten i den europeiske sch lägerkon ku r ransen Eurosong, i og med mang foldet i de kretser. Tror du ikke?

John Erik Frydenlund

MIDLAKE The trials of Van Occupanther (BELLA UNION/BONNIER AMIGO)

Flaming Lips med Thom Yorke på vokal gjør sin tribute til “Outdoor Miner” av Wire. Dette, blant andre saker, smørningsvalg var nærlig gende, gikk gjennom hodet da Midlakes “Roscoe” gikk på radio en med jevne mellomrom i påskehelga. De vakte berettiget oppsikt med fjorårets debutal bum Bamnan and Slivercork, utgitt på labelettil Simon Raymonde fra Cocteau Twins. Heksegryta fra den gang har roet seg noe ned, til fordel for varm, sårbar putring.

Det er en skokk av gitardrevne popband om dagen, og jeg mis unner ikke den som skal sitte og skille dem fra hverandre. Midlake besitter dog flere lag, og har et

islett av nødvendighet og nærhet ved seg som gjør hele forskjellen.

Litt seventies softrockin’ klarer de også å få plass til oppi all eventyr popen, og Midlake har med andre ord stor appell for norske CD-ører.

Ikke at det er så viktig; men Jason Lee (han “My Name Is Earl”, og Almost Famous-duden) er bandets største fan, og lager musikkvideos og slikt for dem. Vi får håpe Mid lake ikke blir scientologer av sam arbeidet Audun Vinger

JIM NOIR Tower Of Love (WARNER)

Britiske Jim Noir har tre EP-utgivelser i ryggen og ' er nå på plass med al bumet Tower Of Love. I tillegg til to nye låter (“Key of C” og “The On ly Way”) inneholder plata låtmateri ale fra alle de tidligere utgivel sene. Mjuke solskinnslåter i indie-pop sjangeren. Noir er over tydelig inspirert av poplegender som Beach Boys, Beta Band og Kinks, men også vårtids pophel ter i Air og Belle and Sebastian preger Noirs musikalske virke. Det låter riktig så velklingende og me lodiøst Det er lettere psykedelisk og en smule kårni. Plata har mye av det som skal til for å glede en blekfet nordmann på forsomme ren: Nydelige harmoniske koring er, et lett og eventyrlig driv, tamburin, piano og lystig gitar.

Flere av låtene er skreddersydd for sene parkkvelder. Loppene i blodet vekkes til live og finner ton en med loppene i dreadsa til gjøglerne på naboteppet. Svinse svanse skal vi danse? Ja! Sam men kan dere danse loppepolka til riktig så fengende “Key of C", “I Me You Fm Your” eller “Eanie Me any”. Alle med stort sommerhit potensial. Låta "Turbulent Weather”, hentet fra A Quiet Man EP, kunne vært svenske Pluxus’ remix av en Beatleslåt. Tankene vandrer i det ene øyeblikket hen til lyden av Nintendospill og animasjonsfilm på nittitallet. I det neste til en annen tid, et annet sted, f.eks. i en scene fra et franskt kjærlighetsdrama på 50- tallet.

Hvor Jim Noirs tanker befinner seg er det ikke godt å si. Albumet i sin helhet kan virke litt lite gjen nomtenkt, og mangler dessverre den lille snerten som kunne fått meg til å trykke Tower Of Love hardt til mitt bryst Trine Sollie

PEEPING TOM Peeping Tom (IPECAC)

Mike Patton er kanskje A en teknisk dyktig vokalist, ill Men det er Celine Dion også. Og du kan sikkert si mye stygt om henne, men hun lager i hvertfall ikke konseptalbum med Massive Attack, Anticon og annet rask, dessuten sang hun jo den Titanicsangen, som slettes ikke er til å kimse av. Dette, derimot, er rett og slett den mest irriterende musikken jeg har hørt på aldri så lenge. Utdaterte beatskisser med

I

Martin Bjørnersen

REKID Made In Menorca (SOUL JAZZ/BONNIER AMIGO)

Utgivelsene til gromlabelen Soul Jazz favner V ' temmelig bredt etter hvert, og i det siste har vi sett en større vilje til også å fronte eks perimentell elektronisk (klubb) musikk og tilhørende snevre sub genrer. Og nettopp i dette musi kalske landskapet har Rekids Matt Edwards blitt en svært så in teressant aktør å følge med på.

Først kan nevnes hans Rekid-lab el, som sto for en jevn strøm av svært gode mash-ups da den bølgen herjet som verst, deretter Quiet Village-prosjektet på amer ikanske Whatever We Want Records (overhipt limited-edition label, DJ Harvey-assosiert) og ikke minst, hovedbeskjeftigelsen og det mest kommersielle alibiet Radio Slave - som jo faktisk er ganske kjent (remiks-lista inklud erer blant andre Kylie Minouge, Elton John og Carl Craig). Som Rekid tar Edwards det under grunn, ingen tilgjengelige lettvint heter her, nei. Så om du liker elektronisk musikk i sin reneste form (les: navlebeskuende), gjerne med tunge Detroitføringer, kan dette være din kopp te. Made In Menorca er en forholdsvis lang skive, men føles veeeldig lang. Det er instrumentalt og monotont, ofte med blytunge bass-kicks som driver den innfløkte maskin elle elektronikken fremover i et bedagelig seigt tempo. I Detroit kaller’em det beatdown (en helt hinsides dyp blanding av house ogtechno), men Rekid er mer enn bare dét. Skiva bærer også preg av kald europeisk elektronisk musikk av ymse slag, balearic og den senere tids ny-disco. In nimellom er dette riktig så sving ende, men for det meste er det så dypt og innadvendt at du risikerer periodisk paralyse. Deilig.

Malin Johansen

RON SEXSMITH Time Being (V2/B0NNIER AMIGO)

Han har holdt på lenge, kanadieren med det uforklarlige etternavnet, og hva har han igjen for det? I hvert fall gjesteopptreden på Ane Bruns siste album, som noen titusener

BESf MØNIBBT rø^JjjjHU

:Æ I w*

AUDUN VINGER Magnus Hængsle Question for you (RADIOSINGLE) Er det bare meg, eller har verden godt av Hængsle?

Div. artister The spirit of Philadelphia 2 (EXPANSION) Vidunderlig klubbsoul/discosamling, umiskjennelig syttitallsstenk fra the city of brotherly love Frank McComb The 1995 bootleg (BOOBEESCOOTMUSIC/IMPORT) Som snytt ut av grevet til Donny H, men ingen døll kopist som så mange andre! Soul music is back! men altså ti år gamle uutgitte Motown-opptak.

:§j

Atomic Flappy new ears!

(JAZZLAND/UNIVERSAL) Skurrer søvnapparatet.

Paul Weller Catch-flame!

(V2/B0NNNIER AMIGO) Brennende fursoul live

over to disker: nå må noen

j

av dere bør ha lagt merke til. Og dermed er jo det musikalske ter renget skissert også. Han har all tid vært en rasende dyktig låtskriver, og nyter stor respekt blant kolleger, uten at han seiv har fått noen stjernestatus. Sant nok, mange av låtene kan gjenn om årene låte litt likt og gli i hver andre i minnet Det gjør ikke så mye, når kvaliteten er så høy, og den lett gjenkjennelige stemmen er alltid lindrende deilig å høre på. I nyere tid er det fortsatt Cobblestone Road som står som en påla her i gården - mange synes oppfølgeren også var et mesterverk. Vel, den var helt OK, med noen perler. Og alt i alt blir det også denne gang “helt OK” som blir den dominerende etter smaken, til tross for skjønnheter som “Snow Angel", "Never Give Up” og "Reason For Our Love”.

Forøvrig dukker Ron også opp på den nyeste, helt OK skiva til Nils Lofgren. Mannen er jo egentlig en skattkiste av stemme og låter skjerpings! Dette er et godt al bum, og helt fint å bli kjent med ham via, men jeg ønsker meg så mye mer fra en jeg vet kan. En real “best of" fra Sexsmith ville vært et av årets album, anytime.

John Erik Frydenlund

Ny bil med AYGO Xtra PrivatLeie

t. »

stadige, grufulle, totalt malplas serte utvrudd av svett funkmetall og gnålete hvit indie-rapping. Dan The Automator, som også dukker opp her, og som også begynner å irritere meg litt, og som også har en hang til stadig mer vage kon septalbum, påbegynte en gang et album med duetter mellom ar tister som hadde navn som lig net; som f.eks. Busta Rhymes og LeAnn Rimes. Ganske poengløst, men en artig idé, og jeg skal banne på at det fungerte bedre musikalsk enn dette her. Norah Jones synger ordet “Motherfuck er!” på låta “Sucker”. Herlig frekt.

Og det er i grunnen det mest in teressante som skjer her.

• Lavt krav til egenkapital

/

« Leieavtale fra fylte 20 år med fast jobb • Lav månedsieie

u

® I

• Du slipper å oppta lån til bilkjøp • Like gunstig som lånefinansiering med dagens rentenivå • Forutsigbarhet i bilkostnadene Mer informasjon finner du på AYGO.no i

- - .

,-\i

Do something memorable.

Vell. pris levert Oslo: AYGO fra kr 170.100,-. Inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostnlnger kr 7.100, -. Leverns med Toyota Eurocare Inkludert l prisen. Er du mellom 20 og 23 år tilbyr vi ekstra gunstig forsikring fra Toyota Financial Services, importør; Toyota Norge AS, Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. AYGO 1,01: Forbruk Mandel kjsring: 0,46 t/mil. Utslipp COg: 108 g/km.

f 42 NATT&DAG / JUNI

~~

j

-,• • - "

rs

[”Jy

«*

I

i;”1

/

' r'*

||MHhMHHBBB:; '<

i

)

i

FORTSATT

'',

’!

léhik |S£äp

i

*

'

HS iJlllfB i«j

*

:$3^^mm- «Bi '^rssam Äp ... ME#. ilflllF

# *

-

<?

j

VI HJELPER GJERNE! Reiseliv Eiendom Shipping

Nå reiser studenter rimeligst mandag-torsdag. Velg strekning og reisedato. Søk. Velg tidspunkt. Trykk på handlekurven. Velg bi Hetta lte rnativ. Gå til kassen.

Markedskonsulent Advokatsekretær

Fyll ut dine personopplysninger. Print og reis.

Aldri før har det gått så mange Kystbusser.

Hverdager og søndager kjører vi nå hver time fra Bergen og Stavanger. Mange av de nye avgangene

Regnskap og lønn

er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg.

- Det går alltid en buss hjem

amam/NOR-wAY

£2 Norges Merkantile Fagskole campus kristiania For studiekatalog send «KATM ND navn, adresse» til 1960 eller gå inn på www.norgesmerkantilefagskole.no

KYSTBUSSEN BERGEN-STORD-HAUGESUND-STAVANGER www.kystbussen.no

X /

"" ‘J

'Jf„ "‘* *

I

> „.„ :-

-A.. ?* Wm,.

v

/Jr \f o!»>-\JL \

..«; !i

i

I

''W&w

tc

B

il ipST

*

É %J| t

I Jjfe

jB B»

:

i a ,a. ~ Ä j&a* j^MWHK

S : Mmßmmßm 9 :©, M

JÉHf

/ÉHiféY'

fjHHB

|Jr

i

,

f

™ \ jg

W ,-M -C-?##ai|. jp

4|

,

1$«& - Tm, iÄ

*|e

_•

,'^8BBf8ÉS',,; ~ fil

f

j | |

i. ’*

t. * '|||' 'åi=|y Cil % ,%

G m

v ,

£ JUf -*J| Äfc Wå

W^^^^^j*11 "»1 >'-JB' JBHr'

Éf ÅnaBT^' : lK_ W. *

M jL-

i

Jf 1 |l|||f

..

j||||-

&

j; MF v|s' J'>

| |

-v *äl F

JgS

|

I I II

"

1 ©

SONIC YOUTH Rather Ripped (Geffen/Universal) # # Verdens viktigste og beste . “alternative” rockband ser ikke

en mulighetfor mennesklig equlibrium kan legges til rette. Men i denne vår grufulle samtid trengs det nok også en Lee Ranaldo-stolseng, kraftig hellende til venstre, så man kan legge seg ned, lik en

' ut til å miste grepet på noe som helst I sin siste kontraktfestede plate for giganten Geffen har de gått for klassiske låter, med et visst fokus på godset fra søttitallet Harmonikk, støy, fremdrift, poesi, skjønnhet og aggresjon trekker i samme retning. Siden forrige gang har femtemann Jim o’Rourke beklageligvis takket for seg, blant annet for å konsentrere seg for kunstprosjekter og filmmusikk. Dette har kanskje gitt SY en anledning til å rocke ut litt, om enn neddempet.

I åpningskuttet “Reena” dytter Kim Gordon nesa bortpå Exile On Main Streetestetikken band som Pussy Galore og Royal Trux var så opptatt av, samtidig som det er en slags tribute til SY’s eget sound. Det er bortimot uunngåelig med såpass distinkte lyd-auteurer som Gordon, Ranaldo, Moore og Shelley fortsatt i samme band, etter 25 år “Turqoise Boy” er også et delikat eksempel på hvordan bandet kan gå godt opptråkka stier, og likevel vise vei mot nye destinasjonen “Do you believe in Rapture?” er et nøkkelkutt på albumet, og var tidlig ment å være et tittelkutt. Det er løselig VU/Loaded-aktig, og tekstmessig berører det aktuell hellig krig. Plåten er ellers dominert av noe umiddelbart, og det er tydelig at innspillingen har vært uproblematisk og inspirert.

Jeg har tidligere i disse spalter meldt behovet for en Thurston Moore-lyddusj strategisk plassert rundt om i bybildet, så

trett kursiv-font i Dagbladet Man sier ved møter med stor kunst ofte at det åpner seg nYe rom- Når det gjelder moderne rockmusikk er Sonic Youth et eget hus, i fl ere etasjer.

Etter deres rolige men overveldende opptreden under Øya-festivalen i fjor, mens Pete Doherty detorierte på den andre scenen, svømte jeg og noen venner over backstageområdet med stjålne pass. Tørste og forhutlede sto vi og vaket ved siden av bandets avlukke, mens barna deres løpte rundt og lekte, og konene gJ es Pet °g lengtet hjem til New York.

Plutselig kommer det et vennlig do you §UYS want some beer? fra en ruvende skikkelse som stikker hodet ut gjennom forhenget. Thurston Moore delte broderl'§ ut flasker> hentet endog noen esker med P,zza som dan skyflet i vår retning.

En stund senere ser vi den trygge, ruvende Moore huke tak i en hektisk Doherty, snakker til ham, dypt og lenge, før dan kysser ham på pannen og sender ham videre ut den akk så usikre verden, Rather ripped føles som et slikt betryggende *<YSSEor mer utfordrende og eksperimenterende sider av Moores oeuvre, kan du jo f° r eksempel sjekke den norskutgitte Diskaholiks Anonymous Trio fra tidligere i ar- Men de fleste vil finne stor> vari g glede ' tonene du kan rippe fra denne plata.

Audun Vinger

PAUL SIMON Surprise (Warner) Who’s gonna love you when your looks are >s—' gone?

Det er indre såvel som ytre politics som opptar Simon, og han beskriver etter beste evne uroen ved aldring, og livet i amerika etter 9/11 og Dubya, uten hverken å bli for polemisk eller selvopptatt.

Brian Eno har bidratt med “sonisk landskap”, og Simon har lommebok passende til å velge musikere fra de øverste hyllene, og han har da også med folk som Bill Frisell, Pino Palladino, Herbie Hancock, Steve Gadd, Abe Laboriel. Det er riktignok Simons egen gitarplukking som fester seg best i minnet Plata har fått en forholdsvis hard medfart i avisene, blant annet har Enos selvfornøyde, kanskje noe daterte U2-ambiente lydverdier satt sinnene i kok. Det er vel mer dette at han har latt de enkle ordene fra en klok, rik, gammel mann komme frem i dagen, og stemmen, da, stemmen.

Det er Simons beste siden Rhythm of the Saints i 1990, spør du meg, og mannens viktige betraktninger og melodilinjer er

M © B

44 NATT&DAG / JUNI

knadd inn i et lydbilde ikke lysår unna det Vidar Busk har leflet med på sine siste plater.

Svaret på Simons innledende spørsmål? - God will. Like he waters the windows on your window sill. Det var enda godt. Som et coda får vi mer konvensjonelle “Father and daughter”, fra en parårgammel film, som for ytterligerere gi oss håp.

Audun Vinger

SNOOK Är (playground) I Denne svenske duoen har fått et aldri så lite gjennombrudd her til lands også med singelen “Snook, svett & tårar”, med sitt enerverende hornbaserte klister-refreng.

Musikk laget for og av AD-spirer som jobber som baristaer mens de venter på at noe bedre dukker opp, kan man kanskje kalle det, de designer i hvert fall både klær og platecover seiv, gjennomgangstemaet på platedesignen er en slags “behovspyramide” med “Selvrealisering” plassert på toppen. Hutte.

Musikken (som også er seivprodusert) er forsåvidt kompetent nok, tekstene forsøksvis (men egentlig kun unntaksvis) hver-

dagspoetiske og selvironisk snertne, mens avleveringen står til sånn ca. godkjent minus. Pluss for et klart standpunkt mot vold og voldsromantikk som virker ærlig nok, men desto mer irriter ende er den tydelige koketteringen med at de “er lei av å leke amerikanere”, som etter hvert har blitt så vanlig i skandi navisk lettrap. For det første er da dette en svært så tydelig avlegger av en bestemt retning innen amerikansk rap, seiv om forbildene her er Blackalicious, Kanye West og syngende rappere som Cee-Lo og André 3000 i stedet for G-Unit og Lil Jon. For det andre har de vel aldri egentlig eksistert, disse "trygge skandinaviske drittungene som leker gangstere i Harlem” som alltid nevnes som antitesen til trygg og konform hjemlig alternativ-hip hop som dette, annet enn tydelig ironiske sjablongrappere som (danske) L Ron Harald, (skånske) Don Diego eller Oral Bee. Som alle er be trakteiig mer underholdende enn dette her. Är slår inn vidåpne dør er, og fremstår i det store og det hele som nokså ....metroseksuell.

Som som kjent i virkeligheten er nokså synonymt med kjønnsløst.

Martin Bjørnersen

jPP »&"

i&iinL

nok hakket mer fantasifull i sin låtskriving enn sistnevnte, men vokalen er titt og ofte skrem mende lik. Og her klarer jeg nest en ikke være objektiv. Når folk synger som Chris Martin surner jeg umiddelbart. Du får ha meg unnskyldt, Teitur.

som totalt klokker inn på 80 laaaange minutter. På et tids punkt funderte jeg på om tittelens 10 000 dager var den tiden det føles at plata varer, men så fant jeg ut at det i stedet handler om tiden det tok fra vokalist Maynard James Keenans mor ble rammet av slag, og til hun døde. Trist, men Tool er dessverre ikke i besittelse av den emosjonelle slagkraften som trengs for å overføre denne tragedien til lytteren. 10,000 Days blir i stedet bare en rutineøvelse, hvor Tool kverner videre på sitt patenterte lydbilde: stemningen er dunkel og klaustrofobisk, Keenan hvisker, messer og brøler ut tenåringsangst og konspira sjonsteorier, suggerende gitar og progressiv tromming fyller ut, og som bakgrunnsmusikk rocker det ganske bra. Men hvorfor må hver eneste idé tværes ut i det uende lige? Hvor er den rå melodiske kraften og eksplosive uforutsig barheten fra bandets tidlige al bum? Og hvorfor treffes jeg av en umiddelbar følelse av deja vu samtidig med omtrent hvert en este riff og hver eneste strofe?

Den gjennomgående følelsen er av et band som har gått på en kreativ konkurs, og Tool gulper opp gamle idéer, og pakker inn sine resirkulerte riff i et slør av selvtilfreds cleverness. Coveret er dessuten en oppvisning i smakløshet, fullt av grelle psykedeliske illustrasjoner, og noen gufne bilder av bandmed lemmene poserende i Tore Torell kostymer, som det er meningen at du skal beskue gjennom de medfølgende stereoskopiske brill ene. Kanskje burde Tool ha satset på noen lignende høreapparater i stedet, for det er faktisk musikken på 10,000 Days som kunne trenge en ekstra dimensjon.

Trine Sollie

TELLUSALIE Is The Outside Still There?

(FORWARD RECORDS)

MALIN JOHANSEN

Lo-fi pop, country pop, pop pop, kall det hva du vil. Jeg velger å kalle det ubeskrivelig vakkert! Tellusalie har den nerven som skal til, og som er sjelden, men helt essensiell innenfor sin sjanger. Hva skal vi vel med lavmælt, følsom pop musikk hvis nerve og troverdighet ikke er til stede? Nada. Det er en fryd å høre at vestfoldingene har blitt ryddigere og dermed mindre skranglete siden deres forrige ut givelse, Tangerine Dreams i 2004.

Her er det minimalt med huba lubas og improvisatoriske utfol delser, noe som gjør at lydbildet høres til fingerspissene gjennom tenkt ut. Det er umulig å ikke trekke paralleller til legender som Velvet Underground, Bob Dylan og Neil Young. Det er sårt, har monisk og nedstrippa. Ole Jørgen Ottosen har en helt særegen stemme som løfter det hele til et, om mulig, høyere plan. Den er fragil og kraftfull på samme tid, og tydelig Young-inspirert. Det gøyale med dette albumet er at du flere ganger blir overrasket.

Det dukker opp ting du slett ikke hadde forventet deg, som feks Zorba-influerte “See You Some times”. En diamant av en låt som er akk så drømmende og sve vende lett, allikevel nede og godt forankret i resten av albumet.

Tellusalie har laget et helt album med stillfaren popmusikk uten at det blir irriterende kjedelig. Det er bare utsøkt og ærlig. Intet mindre.

Alt virker så riktig balansert. Gi tarsoloene tar plass uten at det er i nærheten av å bli runk. Orgelet kiler øregangene og krydret med munnspill, steelgitareffekter og harmoniske koringer blir dette særdeles tilfredsstillende lytting.

Og apropos munnspill: Jeg kjen ner en gammal lurvebikkje, Gog gen. Han er vill etter munnspill, og synger av full hals hver gang han hører instrumentet. Jeg gled er meg til å introdusere Is The Outside Still There? for Goggen.

Trine Sollie .

: Brennan Green feat. Ron ; Morelli 9001b Man (CHINATOWN 12") ; Grusom gaule-acid. Veldig tøft Soft Rocks Cathedrals (SOFT ROCKS 12") Awæpnende skeiv og dønn sjarmerende versjon av DC LaRues semiobskure disco hymne fra -76.

Lindstrøm A Blast Of Loser (Mungolian JetSet 9606 remix) (FEEDEUTY CDR) I 13 min utflippa prog-disco.

Allez Allez Allez Allez (Lindstrøm og \ Prins Thomas remix) (ESKIMO 12") i Kubjeiier!

Makossa & Megablast Kanuaka (G SONE 12”) Futuristisk og streng afrostomper å la Stereotyp.

TEITUR Stay Under The Stars (PLAYGROUND)

Teitur kommer fra Færøy ene. Det er liksom eksotisk å komme fra Færøyene, det er annerledes og spennende. Hæ? Hadde det ikke vært for at Teitur kommer fra nettopp Færøyene og har promo folksom gjør jobben sin, hadde nok Under The Stars blitt oversett av noenhver. Det er ikke det at musikken hans er dårlig. Det er fint, lyttervennlig og sjarmerende, men også litt ubetydelig og kjede lig. “Louis Louis” er vakkert ar rangert, en fortryllende sak med småpompøse strykere. En hyllest til Louis Armstrong. Tekstmessig kunne albumet vært en novelle samling. Hver låt er en historie om alt fra austronautertil tjuvradder og karusellførere.

Teitur Lasson erfintfølende og formidler sine anekdoter med ektefølt kjærlighet. Under The Stars er et livepreget album og på låta “Great Balls Of Fire” kan vi høre publiken respondere på Teiturs versjon av Jerry Lee Lewis’ klassiker. En fantasifull tolking.

Musikken er visepop-preget med elementer av folk. Det kan minne om både Damien Rice, Nick Drake og Coldplay. Teitur er riktig

Glenn Olsen

REBECKA TÖRNQVIST Melting Into Orange (CAPITOLÆMI)

Jeg tror dette er sånn ca. det sjuende albumet til V Rebecka, som har holdt på siden ‘93. Jeg har ikke hørt alle, bare blitt imponert, spesielt av det andre, Good Thing fra ‘95, men mye tyder på at jeg har gått glipp av noe. Årets album er en sterk temmer, som hadde tippet mot en sekser om det ikke hadde dabbet av på et par låter i siste halvdel. De første fem er derimot en åpenbaring uten like, og bør gå rett i hjerterota på f.eks. alle som liker Elvira Nikolaysen. Nå er nok Rebecka litt mer mangslun gen enn Elvira har rukket å bli, hun er hyllet som jazzvokalist (noe jeg ikke tror hun er - hvorfor er det blitt sånn at du ikke er kredibel hvis du ikke påberoper deg jazz eller gospel som en "vik tig del av livet ditt”?), hun har samarbeidet med Esbjörn Svens son og Per “Texas” Johansson, og er blitt kalt alt fra “folk” til san ger/låtskriver. Men her er det først og fremst en subtil voksen “pop” som råder, med tekster som kan bli liggende i bakhodet ganske lenge. Det er mulig å lese en stor

TOOL 10,000 Days (ZOOMBA/SONYBMG)

Pulemetalens fanebærere er tilbake. 5 år er gått U siden Tools forrige al bum, 10 år siden de redefinerte seg seiv og skapte sin egen sub genre med klassikeren Ænima.

Lenge å vente for bandets mange maniske tilhengere, og Tool spa rer tilsynelatende heller ikke på konfekten når de først er på krigs stien igjen. 10,000 Days er nok et magnum metal opus, 11 låter

sorg ut av noen av dem, om ikke alle. Om det gjelder et barn, en kjæreste, eller henne seiv, skal jeg ikke spekulere over, og Rebecka spekulerer heller ikke i temaet.

Hør bare førstesporet, “Wasted Sunset (Miss My Kid)" - det kunne fort gått gæernt. Det gjør det ikke. Og så er det altså en popgenistrek Prince kunne mis unt henne. På den annen side: Her er også så sval synthpop at jeg ikke husker når jeg sist hørte noe bedre. Bertine Zetlitz kunne drept for å få satt navnet sitt un der “My Pretty Fingers”, tror jeg.

Eller tenk The Assembly, bare mer organisk, og varmere. Så dukker det etter hvert opp noen dovent rapende saxer og sånn, og det er bare trivelig, før det ender med “Clean Slate Day". Sannelig: oppvasken er verdt å ta, tavla kan igjen skrives på. Rebecka har levert noen riktig bra betraktning er om nettopp det. Nydelig sommersoundtrack for alle genuine melodielskere.

John Erik Frydenlund

THE WALKMEN A Hundred Miles Off (RECORD COLLECTION/WARNER)

Hvis musikk har en farge er denne plata først og fremst brun. Brun som børst. Som kreftsyke lunger, størknet blod og kneipene på New Yorks Lower East Side. A Hundred Miles Off høres ut som et blodig barslagsmål, hvor Velvet Underground banker dritten ut av The Pogues. Lou Reed har akkurat tuppa Shane MacGowan i trynet så de siste, ahem, brune tenna hans flyr veggimellom, og i baren forsøker The Strokes febrilsk å unngå blodsøl på de hvite blazerne sine, mens karibiske marimba-toner strømmer ut av jukeboxen ved siden av dassen. Innerst i et hjørne sitter The Walkmen og tar notater som de senere forvandler til sublim fyllerock av ypperste merke.

Kompisgjengen fra den amerik anske østkysten har kjent hver andre siden dagene på high school i Washington DC på slutt en av åtti-tallet, men før The Walkmen bie en realitet spilte to av dem med The Recoys, og de tre andre i Jonathan Fireeater. Da begge disse bandene ble oppløst samlet fyrene seg for første gang i samme band, og The Walkmen reiste seg som en intellektuell fyllik fra New Yorks rennestein.

Flaks for meg, for bandets tredje album er et følelsesladet og tid løst mesterverk som trekker kniv og treffer meg i dypt inne i mage regionen, du vet det punktet som bare virkelig god musikk når frem til? Låtene besitter en slags sofis tikert primitivisme som gjør at de krever noen runder før de skranglete, nesten falleferdige melodiene trer frem. Noen vil kanskje ha problemer med voka list Hamilton Leithausers hese, snøvlende røst, som en ung og drita Rod Stewart med halsbe tennelse og kjærlighetssorg, men det får bli deres problem.

Albumet åpner med den vakre balladen Louisiana, som inviterer oss med på en reise igjennom de amerikanske sydstatene og ender opp over grensa, på en mexicansk strand hvor et mariachi-orkester blåser opp til pinata-parfy. Andre favoritter er “All Hands and the Cook” med nydelig kirkeorgel og bittersøt, drømmende gitar, og “This Job Is Killing Me” som blott legger bandets punk-røtter, men det føles urettferdig å trekke frem enkeltspor fra et så helstøpt og at mosfærisk album som dette. Ord blir i det hele tatt overflødige, og det er bedre å bare lukke øynene, løfte whiskey-flaska tii munnen, og bli med The Walkmen på fylla.

Glenn Olsen

SCOTT WALKER The Drift (4AD)

Tidligere tenåringsidoler som går “sine egne vei er” er ikke noe ukjent fenomen, akkurat, men få har gått like langt motstrøms som Scott Walker. Det er lett å la seg fascinere av hans vei fra melo drama med Walker Brothers til den på samme tid dypt person lige og kjølig intellektuelle kvar tetten med soloalbum som tross alt fortsatt danner basen for hans formidable ry, via et syttitall han for det meste skuslet bort på alkohol og MOR-svada, til hans comeback som “mediesky ene boer”, avant gardist og Pulp-pro dusent Det står dessuten en viss respekt av en stabukk som, med nåtidens fascinasjon for melan kolsk schmalz (bare se på hvilket publikum en tredjerangs Walker kopist som Richard Hawley til trekker seg), sannsynligvis med enkelhet kunne dratt et sett med standarder å la Cash/Rubin opp mot toppen av festivalplakatene, og kanskje til og med albumlis tene, men insisterer på å gjøre det vanskeligst mulig, både for seg seiv og for lytterne, med ep iske sanger om f.eks. psoriasis, in strumentering som inkluderer dyrekadavre og massive disson ante vegger av strykere som gjør sitt beste for å ta livet av det som her og der kan ligne på tradisjon elle låtstrukturer. Det er vanskelig å si noe om dette uten å måtte ty til klisjeer; det er “krevende mus ikk” som “ikke gir ved dørene", og her og der tipper det litt over i det ufrivillig parodiske. Altså, Walker har en stemme som gjør at han kunne sunget Telefonkatalogen og fått det til å høres ut som Johan nes Åpenbaring. Når han i tillegg da skriver tekster med et ambi sjonsnivå som ikke står tilbake for Døperen, og heller ikke alltid er særlig lettere å tolke, kan det bli... litt mye. Allikevel: I likhet med Kate Bush (fjorårets mediasky mediayndling...) har han en sang om Elvis. I likhet med “King Of The Mountain” er det så man får grøsninger nedover ryggen, men denne gangen av de rette grun nene. The Drift er en mektig plate, men jeg vil neppe høre spesielt mye på den. Det vil neppe du heller, men vi har begge godt av å

f|j:

-

XS**yå

-fJ ; >

TRINE SOLLIE

i

: Tellusalie Is The Outside Still There?

(FORWARD RECORDS) Vakkert!

Gilles Peterson Back in Brazil (ETHER/BONNIER AMIGO) Min radiohelt Gilles har samlet det beste fra Brasil før og nå, på en herlig og i sommervarm mix. Dansa ‘ samba med mej!

Johnny Cash j Personal Files (COLUMBIA/ LEGACY/SONY BMG) ; Det er liksom Cash og : Ibsen som gjelder i år.

Kelis feat. Too Short Bossy (VIRGIN) ; Heit. Heitere. Heitest! Fra i albumet Kelis Was Here.

Hot Chip ; The Warning (CAPITOL/ EMI) j Får meg til å savne mine : glansdager på Jazids tettj pakka dansegulv. Push og jeg i spastisk pardans.

høre den for det. Første gang, med høy feber mens jeg så på musikkvideoer med lyden av, var på sett og vis en av årets musikk opplevelser, og aldri har Wyclef Jean sett skumlere ut.

Men da den var over og jeg skrudde opp lyden på TVen igjen, var det faktisk en lettelse å høre Mira Craig, stemmen hennes ble som en hviskende vårbris.

Martin Bjørnersen

WOLFMOTHER Wolfmother (INTERSCOPE/UNIVERSAL)

Jeg har i en tid studert på hvilken sovende genre hype-industrien planlegger å riste liv i nå som postpunk bølgen omsider har ebbet ut i fjæra. Kanskje er det den klas siske hårdrockens tur til å herje hit-listene igjen? Falsettspetakke let The Darknessl kuriøse suk sess har allerede banet vei, og band som Diamond Nights, Early Man og Witch har varmet opp hipsterørene, men noen tsunami har det ennå ikke blitt. Mon tro om Wolfmother kan være det popkulturelle jordskjelvet som kan utløse den? Trioen har alle rede skapt mye virak i hjemlandet Australia, og har blitt tatt under vingene av både Rolling Stone og

Bare Aygo gir også deg som er under 23 år muiighet til gunstig bilforsikring. Med AYGO Xtra Forsikring kan du allerede fra fylte 20 år nyte godt av vår gunstige 1 års fastpremieforsikring med 20% startbonus, og du begynner å spare opp hoyere bonus fra forste dag.

F aifl

H

AYGO Xtra krever at du gjennomfører et trafikksikkerhetskurs.

Mer informasjon finner du pa AYGO no

Veil. pris tevert Oslo: AYGO fra kr 170.100, . Inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostninger kr 7.100.-, Leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Er du mellom 20 og 23 år tilbyr vi ekstra gunstig forsikring fra Toyota Financial Services, importør: Toyota Norge AS, Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. AYGO 1,0 i: Forbruk blandet kjoring: 0,46 Hmil, Utslipp COg: 109 g/km.

NATT&DAG / JUNI 45

.jf H4t Hl ijgs i

KJØP ERNIE, ELLER5 BLIR DENNE MANNEN 5KIKKELIG SINNA f

M'Æ Æ

.

''

aapp

&; "- a yM.'1 HK» JH

* * jf Jt

A .

MARTIN BJØRNERSEN

fc * f*1

.- t vTjyiaiMi

Rick Ross feat. Trina Fuck You With Your Shoes On (MP3) Ok, mest for tittelen. Og litt for skjegget

Éå _

Bitch Ass Darius We Can Jack (MYSPACE.COM/BUCHASSDARIUS) Ghetto tech med slipset på hodet, produsert av en vaskeekte astrofysiker! i PRIMAL SCREAM

7p

Shit Robot

Riot City Blues (Columbia/SonyBMG) i , # i Det er ingen grunn til å legge skjul på Primal Screams storhet og ikke minst deres arbeide _____J for utviklingen av hele rockens vesen og dens • lurale muligheter. Jeg orker ikke ta hele storyen om Screamadelica og Vanishing Point og XJRMTR her og nå, men det er sant som den siste singelen “Country Girl” kunne antyde: vi er tilbake til det sleazy rocksoundet fra G/Ve out but don’t give up. Altså ikke houserock, psykedelisk rock, poprock, technorock, dubrock, eller spankrock: Rock. Enkelt og greit Siden sist er den opprinnelige gitaristen Rob Young försvunnet fra line-upen, det samme har gitarGENIET Kevin Shields, som fungerte som assosiert medlem live, og på forrigeskiva Evil Heat. Det er altså et noe regressivt ‘Scream vi møter her, men et band som har total kontroll over klisjé-spillet. Det er 70s rock og punkrock, fremført med chutzpah og en fortsatt digg Bobby Gillespie i front.

Det tekstlige univers er like skittenromantisk som alltid, på grensen til det patetiske, men samtidig presentert med en barnlig iver bare skikkelige rockromatikere kan komme unna med. Her går det mest i the drugs, the pills, endless night, junkie liars, setting suns, midnight creepers, pain in my heart, the real nitty gritty, suicide sally, etcetera etcetera. Riffene er Bowie/Ronson, New York Dolls, Exile on Main Street (De også). Bra, men også litt døvt. Singelen “Country Girl" kan skaffe bandet endel nye drekka-fans, med sin Jonas Åkerlund-regisserte video, og sitt “lt’s a long way to the top if you wanna rock’n’roH” med mandolin i stedet for sekkepipe-stuk.

“When the bomb drops” er litt mer interessant psykedelisk noiserock inspirert av 13th Floor Elevators, men innspillt med høyt budsjett. Litt liknende Madrugadas tolkning av “Slip Inside This House”, som da også PS covret med stort (og større) hell på Screamadelica

bnn.

-

Sjuk humor liver billige måned 46 NATT&DAG / JUNI

jj # jf .. $r

Justice Let There Be Light (DJ Funk Remix) (ED BANGER 12”) OUNCETHAT ASS. Merde! |

Det er også en forsøksvis sigarettrøykluktende gospelblues som toner ut plata, som vel likner mer på Blurs “Tender” enn på Staple Singers. Og det er vanskelig å føyse bort tankene om Nick Cave/roadmo-

j

vie/rå litteratur på originalspråket (amerikansk paperback) under avspilling.

Det er ikke til å komme unna at Primal Scream

\

opprinnelig var et garasjeband, og at de her rocker

|

hardere enn noensinne. Men jeg savner likevel poesien fra bandets tidlige låter, som “Gentle Tuesday”.

Jjf

1

y 4 Jt ' "*%i.

.

I

\ftj*ffl

%

Kanskje på tide å bytte dop igjen?

Audun Vinger

NME Dessuten hjelper det sikkert også mye at de høres ut som The White Stripes på steroider og billig lim, og hvis du noen gang har lurt på hva som ville ha blitt resultatet dersom unge Jack White hadde foretrukket puling i baksetet til bredbent 70-tallsrock fremfor å røyke pipe og høre på årgangsblues i kjellerstua, så er det bare å sjekke ut semipsykedeliske “Joker & the Thief” eller den mer skranglete og direkte “Apple Tree". Sistnevnte ligger så tett opp mot virkelighetens White Stripes at den med enkelhet kunne ha sklidd inn på White Blood Cells, som en litt slaskete og mindre lyrisk fetter av "Fell In Love With a Girl”. Andrew Stockdale har for øvrig en imponerende evne til å imitere klassiske rockvokalister, fra Robert Plant

(“Woman”) til Ozzy Osboume (“White Unicom”), og kunne sikkert ha gjort stor lykke i en hårdrock variant av Idol. Men, det er grenser for hvor lenge dette er sjarmerende, spesielt når det bare er å strekke ut armen etter originalene som uansett bør være i en hver respektabel rockers platesamling. Wolfmother kompenserer delvis for manglende originalitet med sin overveldende energi og gode smak i stjålne me lodier, men det blir litt flaut når det knapt finnes et akkordskifte på plata som ikke kan spores til bake til bandets inspirasjonskilder - Led Zeppelin, Black Sabbath, Deep Purple, Blue Cheer, ja her er til og med et langhåra nikk til Jethro Tull på fløyterockeren “Witchcraft”.

Glenn Olsen

|

Wrong Galaxy (DFA 12”) I Av og til lurer jeg på om jeg egentlig liker musikk lenger, eller bare later som I av gammel vane. Ikke godt å si. Jeg liker analoge I synthesizere, i hvert fall. | Tacteel La St Etienne EP (VILLA MAGICA) Det stopper aldri; enda mer galskap fra TTC-gjeng8 en. Italo tech? Et j sted mellom Dr. Dre og | Sartre, i hvert fall

NEIL YOUNG Living with war (REPRISE/WARNER)

Glemt er åttitallets Reagan-støtte. VriomV peisen Young er nå eitrandes forbanna, og Bush-ad ministrasjonen er årsaken. Det er forsåvidt en fullstendig naturlig reaksjon, men krig og frustrasjon og dårlige tider gir også grobunn til et revitalisert kulturliv.

I likhet med Youngs viktigste komposisjon “Ohio”, som han skrev på rappen etter student drapene på Kent State University (1970), er denne plata en umiddelbar reaksjon. Låtene skrevet, plata spilt inn, og distri buert ut til folket, etter han fikk en aha-opplevelse under SBSW seminaret tidligere i år. Problemet nå er at det er flere enn fire mennesker som dør, og under trykkelsen det amerikanske folk er offer for, er mer alvorlig enn den var under Young og hans generasjons storhetstid. Tekstene på plata er direkte, harmdirrende, nærmest rørende i sin deltagen het Og det handler om noe som skjer her og nå, det er ikke bare en tekstsjanger fra gamle dager.

Mer er det vel ikke å si, det er Neil’em i toppform, låtene er enkle og rå, og suser av gårde som “Over and Over” fra super klassikeren Ragged Glory. Skal man dømme etter lyden i gitaren er det også den samme røde ef fektboksen som er i bruk. Et hundre mennesker sterkt kor er også trommet sammen, med kjenninger som David Faragher, Herb Pedersen, Jim Gilstrap, Maxine Waters og Wendy Wald man i rekkene, og det er virk ningsfullt å høre dem insistere “Let’s impeach the president”.

Nevnes bør også Dylan-parafras en “Flags of Freedom”, og de dikasjonen til Phil Ocs inni coveret Papiret i omslagsheftet lukter forøvrig som årgangsvare, som alltid. Kan vi nå be om en ny CSN&Y-plate, og verdensturné?

Så de kan komme Nilsen, Lind, Fuentes & Holm i forkjøpet.

Audun Vinger

innvandrere/utlendinger/multi kulturelle, eller hva? Tydeligvis ikke. Det er kanskje det som er problemet. Det er kanskje det som er Bakhtiaris hovedpoeng.

Upåklagelig översatt fra svensk av Andreas E. Østby, akkurat som den forrige store, svenske inn vandrerromanen.

Silje Bekeng

MARJANEH BAKHTIARI Kall det hva faen du vil (Damm) # # Den svenske innvand rerromanen! Igjen! Nok V— om det Kall det hva faen du vil er en tre hundre sider lang høytrykksspyling av alle aspekter ved innvandringsdebatten, med mer. Perspektivene skifter mellom gamle og nyere svensker, og spenner over tre generasjoner.

Alle får gjennomgå, i et språk som liksom pumper ut alle historiene, historier som spinner av gårde i voldsom fart, punchline etter punchline til du sitter og flirer og er småflau på absolutt alles vegne. Sammensuriet av vaklen de familierelasjoner, gode hensikt er, mislykkede tiltak og frustrerte mennesker kuliminerer i en spiralformet kjedekulturkollisjon.

I sentrum for begivenhetene står unge Bahar, fra Iran, landet med den ærerike förtiden som ingen i Sverige verken kjenner til eller bryr seg om, da de er opp tatt av å leke frosker rundt maistengene og innrede husene sine med interiør fra Indiska.

Bakhtiari skriver likefrem og smidig, med en saftig satirisk treffsikkerhet. Sparking i alle ret ninger. Tross nådeløsheten be skriver hun bokas personer med en sånn humor og varme at en må like dem. Til og med den patetiske smågangsteren Mirza, som er lei seg fordi mora er al lergisk så han ikke kan få en hund, som DMX. Det er sjaldebatt, æresdrap, småkriminelle sønner, falaffelbo der, språkkurs, svunnen his torie/ære og rasistiske bestefedre.

Boka byr på null pustehull, og er intens på grensen til det krev ende. Skal de aldri få lov til å tenke på noe annet enn at de er

h

J

n-»i*sKfv m Hk > t f*pt . j-f

v. PH

; ]

i

DANIEL CLOWES Som en silkehanske støpt i jern (No Comprend Press) Det er bare å ta av seg hatten, capen eller hijaben, No Comprendo Press har gjort det igjen. Etter vinterens slagere Uflaks og Persepolis, fles ker de nå til med enda en knallsterk utgivelse. Daniel Clowes opplevde megasuksess med Ghost World, men hadde da alle rede utgitt Som en silkehanske støpt i jern som føljetong i sine E/ghfba//-hefter på starten av 90tallet. Dette er en mørk og absurd historie langt fra Ghost Worlds oppvekstrealisme, men med en god porsjon av den samme bisarre humoren.

Clay Loudermilk blir forlatt av

kona, mener å se henne igjen i en tvilsom C-film og starter jakten på henne. Herfrå og ut er det ikke så lett å si hva som egentlig skjer, men det går Lynch en høy gang når det kommer til creepy-surre alistiske hendelser. Vi møter en rekke mer eller mindre forstyrr ede personer, som Clowes skildr er med største omhu for hver minste skavanke. Jeg har ikke sett noen tegne styggere mennesker siden Goya. Frode Øverli har de finitivt møtt sin overmann. I mot setning til Ghost Worlds blå-sjateringer er denne ført i klassisk sort-hvitt. Dette gjør at Clowes' rene strek og sans for de taljer kommer enda bedre til sin rett. Slik befestes også inntrykket av ham som en av USAs beste nåtidige tegnerne.

Fortellingen kan by på en fan tastisk rekke av uforglemmelige bipersoner. Vi møter konspira sjonsnerder av verste sort, en hund uten kroppsåpninger og en naken Charlie Manson-parodi ved navn,Godfrey. Han og hans fri sinnede sektmed lemmer venter på “Harum Scarum”, en revolu sjon som vil utslette alle menn ut enom Godfrey, og endelig gjøre esperanto til verdensspråk. Alt sammen naturligvis forutsett av Elvis. Vår helt, Clay, den eneste til nærmet normale personen i boka, kommer seg heldigvis unna i tide. Uten at det akkurat inne bærer en lykkelig slutt..

Clowes klarer å kombinere sur realisme, grøss og humor på en imponerende helstøpt måte. Man ler og blir kvalm på en og samme tid. Historien er også en real page-turner. Jeg slukte Som en silkehanske støpt i jern i et jafs og ville lese den med én gang igjen etterpå, et særdeles godt tegn.

No Comprendo Press skal til høsten utgi David B.s Epileptic.

Det er bare å glede seg, No Com prendo sikrer at i hvert fall et mi nimum av utenlandske kvalitetsserierfår ikle seg norsk språkdrakt.

Erle Marie Sørheim

Tmaws KLAS ÖSTERGREN Gentlemen (Gyldendal) Gangsters (Gyldendal) ~“1 I-;

71 Klas Östergren,

~—-j en frekkas. I en ' alder av 25 år skriver han romanen Gentlemen, som tar Skandinavia med storm, og blir en av bøkene som definer er 60- og 70-tallet for flere gener asjoner. 25 år senere, i 2005, gir han ut oppfølgeren; Gangsters.

Denne boken innledes med en avsløring som nådeløst og gjenn omgripende transformerer leser ens förståelse av bok nummer en.

Det er meget elegant, det er nesten for mye.

Gentlemen er typisk. Den

handler om den unge forfatteren Klas Östergren, og hans vennskap med brødrene Henry og Leo Morgan. Trekløveret ferdes blant bohemer og boms i Stockholm i 1978-79, og vi blir med på jevnlige avstikkere til Morgan-brødrenes ungdomstid i 50- og 60-årene. Henry er jazzpianist og bokser. Leo er poet og filosof. Det er en svulmende og burlesk fortelling, med et overdådig persongalleri. Boken oser av revolusjon og romantikk, og er ganske ivrig. Det eneste som mangler er et svevende bakstikk i Tanger, ellers er den komplett. Og det funker - man er ganske gåen når den er ferdig, men sitter likevel med følelsen av at forfatteren bare har kunnet pøse på. Kanskje først og fremst i forhold til ordene, det er ikke mange som matcher Östergrens grenseløse språklige krumspring - og i begge tilfeller holder oversettelsen tritt.

I Gangsters sitter jeg-personen i sin skrivestue i Skåne. Året er 2005, men forfatteren tar opp tråden der Gentlemen slutter; scenen der Henry Morgans ekskjæreste Maud entrer leiligheten hvor Klas og Henry har levd sitt heseblesende kunstnerliv. Henry er försvunnet, og Klas strever med å få klarhet i hva som egentlig har skjedd. Boken hopper vakkert mellom samtid og fortid, og forfatteren sjonglerer ubesværet med en lang rekke skjebner.

Gangsters er atskillig roligere enn Gentlemen. Den er preget av en ulmende, surrealistisk paranoia.

Mange scener er hårreisende ubehagelige, og som hos eksempelvis Murakami og Thure Erik Lund er den klassisk gufne David Lynch-feelingen tilbakevendende.

Mye av styrken i Gangsters ligger i det usagte og i det som ikke fortelles. Henry Morgan er borte, men han er mer enn noen gang til stede i hovedpersonenes liv. Årene går, men verken Klas eller Maud klarer å komme seg unna ham. Man skjønner at Henry var M

o O c.

1 *

.

/

enda mer overveldende enn man først trodde. Det er mye vrang forestillinger i Gangsters, mye misforstått inneforståtthet og dår lig kommunikasjon. Man føler den dirrende spenningen som kan oppstå mellom personer som kjenner hverandre litt for godt og som vet ting om hverandre, ting de ikke klarer å snakke om. Vi får ikke vite hva de vet om hverandre.

Vi skjønner ikke hvorfor de er så fåmælte. Men deres snikende paranoia tyter ut av sidene og innhyller leseren i en tykk tåke som letter litt etter litt. Når boken er slutt har det letnet litt, og per sonene sitter ensomme igjen, mer nakne enn noen gang.

Jeg vet ikke mye om Klas Östergren, men han har neppe opplevd alt som står mellom disse permene. At han seiv er hovedpersonen i bøkene gir like vel noen tidvis ganske svimlende metaperspektiver. Han skriver: "Forholdet mellom liv og diktning er i enkelte tilfeller uoppløselig. (...) Man flykter fra én såkalt virke lighetfor å opprette en annen, som i sin tur kan gjøre den forrige mer reell, og omvendt." Og her er noe av kjernen i karakterene til Östergren. De strever for å få sine egne fortellinger til å gå opp, og de strever med å få sine venner og bekjente til å bli de man i første omgang trodde de var. Bøk ene er dermed overlegne på minnelser om hvordan våre egne liv og hverdag er preget av vår egen fantasi, ethvert øyeblikks frie diktning. I tillegg graver de uhemmet i Sveriges nasjonal grums; bakteppet til fortellingen om Morgans og Östergren er mildt sagt broget.

Det er ellers verdt å merke seg at Östergren i Gangsters har stjålet golf-scenen i Starsky & Hutch scenen som sammen med 'Tha Shiznit" og "Lodi Dodi" utgjør høydepunktene i Snoop Doggs mangslungne karriere, Marius Lien

****

\ Il

i i

&L.

%

utførdr tnMr?

Fred ølænsgate 1,0152 mio - wwwMWs m

f

NATT&DAG / JUNI 47 ]

—1 0

TEKST BÅR STENVIK OG MAREN AGDESTEIN Bår: Næmmen hei, Maren, hvor har du vært de siste månedene?

Maren: Jo, jeg har sittet fastbundet i en huie og kikket på skyggene på huleveggen. Der satt jeg faktisk så lenge at jeg glemte omverdenen.

B: Jøss, akkurat som i Platons hulelignelse. La meg gjette: Du begynte å tro at skyggene av ting ute i verden faktisk var tingene, at de var alt som fantes?

M: Ja, akkurat sånn var det Heldigvis fikk jeg lirket meg løs, og jommen ble jeg forskrekket da jeg kom opp i sollyset og så igjen alt jeg hadde glemt.

B: Bra timing, du kom akkurat tidsnok til bikinisesongen.

M: Ja, men dessverre hadde alle andre spilt Drømmefall i ukesvis allerede.

B: Du og de dataspillene ... se ut over verden og menneskene, da! Når jeg står på stranda og ser mangfoldet i de avdekkede kroppene, slår det meg at dataspillene er svært ensformige, ja, som skygger av den virkelige verden.

M: Det er jo det Platon sier i hulelignelsen, dataspill er slappe greier. Verden består uansett bare av dårlige skygge-etterlign inger av de perfekte ideene. Og da blir det en fornærmelse mot ideene å begynne å lage skygger av skyggene, da gir man jo skyggene altfor mye kred.

B: Men ut fra den logikken burde jo Platon like dataspill: Kroppene i dataspill som God of War ligner jo mye mer på de “perfekte ideene” enn oss, vil jeg tro.

M: De datakroppene er litt vel kantete i bevegelsene, synes nå jeg. Dataspill lages av ingeniører, de er gode på tall og formler, men de er ikke Rembrandt, liksom.

Seiv om det er det de prøver på. Du vet, dramatiske etterligninger av virkeligheten. Hvorfor kan de ikke heller dyrke det de kan, rendyrke kunstformen sin sånn som modernistene gjorde? Vi har ikke sett en dataspillenes Joyce eller Pollock ennå, knapt nok en Dégas eller Dickens?

B: Madre mia. Hva kaller du Tetris, da? Det er jo abstrakt kunst på høyt nivå. Og veldig Pytagoreisk, veldig ... ingeniør... tall-aktig.

M: Høyt nivå? Vi kan ihvertfall si at Tetris viser interaktivitetens betydning for dataspillene. Det er ikke mange som setter seg ned og bare ser på Tetris en hel kveld.

B: Tjah, folk liker å se på Big Brother.

M: Nei nei. Big Brother, kiosklitteratur ogtåreperser er etterligninger av livet, i motsetning til de modernistiske verkene som feinschmeckerne liker. Film og bøker som tar på alvor at de er nettopp film og bøker, og ikke utgir seg for å være virkelighet. I spillverden har du for eksempel Katamari, eller det nettbaserte spillet NotprOn, som ikke har noen egentlig historie, men baserer seg på at du skjønner html og for eksempel fonetikk. Der har vi kanskje en slags spillmodernisme.

B: Men livet mitt minner ikke særlig mye om legeromaner eller hollywoodfilmer eller Fahrenheit, heller.

Til tider minner det derimot om BB eller GTA: man bare går eller kjører rundt uten mål og mening. Altså: Jo mindre story, jo mer virkelig - og kjedelig. For i våre daglige liv er det ikke så mange “gode”, store historier.

M: Det minner meg om den franske filosofen Jean Baudrillard. Han snakker om at Disneyland er en miniputt-versjon av USAs historie og verdens land. Dermed tenker de besøkende at det hele er nødt til å referere til større, virkelige historier ute i verden. Men det er her hele bløffen ligger, for historiene om USA er bare påhitt ogforestillinger ute i verden også. Disneyland er en stor bløff, som skal kamuflere det faktum at hele USA er et stort Disneyland.

B: Som om du hadde hatt et miniputt-skyggeteater i huia, og vært kry fordi du skjønte at skyggene på veggen var virkeligheten. Helt til du kom ut av huia, ut til den virkelig virkelige verden ...

M: Men så var ikke den virkelig virkelige verden virkelig, heller. Alt er bare skygger.

B: Vel, nok om det. La oss komme oss på stranda.

M: Ja, vent litt, skal bare hente bikinien min.

48 NATT&DAG / JUNI

DR. KAWASHIMA’S BRAIN TRAINING hjernetrim, Nintendo DS Nintendo Dr. Kawashima’s Brain Training er vel strengt tatt V ' ikke et spill. Som navnet røper er dette mer et treningspro gram for hjernen din. Denne Kawashima er en svært anerkjent japansk nevrolog som harforsket på menneskers faktiske “hjerne alder”. Det vil si hvor gammel hjernen din oppfører seg som den er. Ifølge den trivelige doktor en har jeg i skrivende stund hjernen til en helt normal 63åring. Men hvis jeg er flink og trener bare noen minutter hver dag, er det fullt mulig for meg å få en litt mer kledelig hjerne som oppfører seg som den er i tjueår ene. Oppgåvene går for eksempel ut på å huske tallrekkefølger, regne ut lette regnestykker, lese høyt, telle, registrere fargen på bokstaver. Alt så fort du kan. Etter hver dagsøkt lagres resultatene og fremgangen din måles. Jeg vet at det høres skikkelig døvt ut Litt som en slags dataspillekvivalent til stavgang, kanskje. Men av en eller annen grunn føles denne “hjernetrimmen” stimulerende og meningsfull. Jeg har faktisk blitt skikkelig hekta, men jeg trenger selvfølgelig litt mer tid før jeg kan avgjøre om treningen har noe for seg utover at den får tiden til å gå.

I tillegg til den obligatoriske treningen, er doktorens anbefal ing sudokuene som også følger med i pakka. Jeg har egentlig al dri skjønt den greia der, men jaggu er ikke det morsomt også.

Som du kanskje skjønner er dette et produkt for spesielt inter esserte. Men hvis du er litt spesi elt interessert i ting som hevder å gi deg en kjappere hjerne kan du jo prøve du også. Det skader sik kert ikke, i alle fall.

Gisle Normann Melhus

2006 FIFA WORLD CUP GERMANY Fotball, PS2, Xbox, Xbox 360, PC, Gamecube EA Sports m * Jeg syntes det var så trivelig med fotball-VM i — Sør-Korea jeg, slik det var sist gang. På grunn av tidsfor skjellen var det liksom litt unn takstilstand, og jeg og en kompis brukte å stå opp kjempetidlig for å stikke på puben og se obskure gruppespillkamperfør vi skulle på jobb. Når vi ikke skulle på jobb, fri ka vi av og til ut og begynte å drikke klokka halv elleve, og så hadde vi en sånn klistremerkebok og byttet klistermerker med et par andre på puben. Det blir nok trivelig med fotball-VM i Tyskland også, men jeg tror ikke det når helt opp.

Selvfølgelig er det stort sett inn pakningen som er noe nytt med dette spillet Da tenker jeg ikke bare på boksen, men på hele pakka. Men VM-innpakning er ut merket innpakning, spør du meg.

Selve spillet fungerer som FIFA på sitt beste, de spillerne man vet hvordan ser ut ser ut som de spillerne de skal se ut som, kom mentatorene høres ut som kom mentatorer og jubelbruset fra de tettpakkede tribunene gir akkurat den VM-stemningen man for venter seg av et VM-spill.

Du kommer som vanlig ikke til å gidde å lære deg alle de finur lige ekstrakontrollene, men det trenger du ikke, for det gidder jo ikke kompisene dine heller. Mu sikksporet er litt dårlig, men det kan man skru av på Xboxen i alle fall. Gleder du deg til VM og liker å spille fotballspill, vet du like godt som meg at du kommer til å ha glede av dette spillet Så da kan du jo kjøpe det hvis du har lyst Gisle Normann Melhus

CHROMEHOUNDS Action, Xbox 360 From Software I fremtidsspill erfremtiden sjelden noe trivelig sted. I ChromeHounds skyldes utriveligheten at enorme og tungt bevæpnede kamprobo ter, ChromeHounds altså, valser rundt og fyrer løs på hverandre og alt som rører seg. Jeg er svært positiv til spill der man styrer store ting med stor ødeleggelses evne. En gang drømte jeg faktisk at jeg seiv var ca 200 meter høy og veldig sint og på vei mot en by.

Nå er ikke disse robotene fullt så høye, bare 30 meter kanskje, men hvis ChromeHounds hadde fremkalt litt av den samme godzillaaktige allmaktsfølelsen som i drømmen min, kunne det vært et skikkelig bra spill. Men i stedet føles det som man seiv er normalt stor, og alt det andre er skikkelig smått Hmm, nå skulle jo det i teorien gitt den samme ef fekten som jeg etterlyser. For man skulle jo tro at for eksempel Godzilla oppfatter seg seiv nettopp slik. Altså normalt stor omgitt av små ting. Huff, dette ble litt omstendelig, men jeg savner altså følelsen av å utgjøre en abnormt stor trussel mot normalt store omgivelser. Nok om det.

Seiv om oppdragene til tider kan være nokså heftige, er et an net problem at det er nokså van skelig å holde oversikt over slagmarken. I det hele tatt synes jeg både radar og våpentekno logien er litt skuffende i forhold til hva jeg synes det er rimelig å for vente av fremtidens krigsindustri.

Alt i alt er dette et middels mor somt spill, der man styrer noen middels tøffe roboter. Middels er stikkordet altså, og det som er middels kan man jo stort sett klare seg uten.

Gisle Normann Melhus

TRAUMA CENTER: UNDER THE KNIFE kirurgsimulator, Nintendo DS Atlus Nå er jeg lei av å dra regla om hvor snåle spill de finner på i Japan. Så jeg bare hopper over den. Men Trauma Center er altså et kirurg spill med et, ja skal vi si, para psykologisk tilsnitt.

Hovedpersonen er en ung lege, som til å begynne med er nokså slaskete og selvgod, men som skjerper seg og får kallet etter at han har fått en masse kjeft av en snerten manga-sykepleier. Og så finner han ut at han har överna turlige lege-egenskaper som gjør ham til en helt eksepsjonelt god lege. Og så bryter det ut en kjempemystisk epidemi, og så videre. Men drit i historien, det er kjempegøy å operere. Den syke

kroppen ligger på touchscreenen, og penna brukes som skalpell, sprøyte, pinsett, ultralyd og alt annet du trenger for å operere noen.

Til å begynne med er opera sjonene ganske lette, men så sti ger vanskelighetsgraden raskt, og feiler du er det rett ut til et liv i vanære på gata.

Man må regne med å tape den intense kampen mot fallende puls og klokka nokså ofte, og tål modighet blir nesten en like viktig egenskap som finmotorikk etter hvert.

For det som nesten ødelegger dette spillet litt er det som skjer på den øverste skjermen. Der står nemlig den tidligere nevnte syke pleieren og maser noe aldeles forferdelig mens du prøver så godt du kan å redde den stakkars pasienten. Den første gangen man prøver en operasjon er det greit, liksom. Men når du har prøvd ogfeilet med den samme operasjonen omtrent 40 ganger, er det utrolig irriterende å måtte trykke ok, hver gang hun sier noe som du på det stadiet altså har fått fortalt 40 ganger. Helt utrolig irriterende. Faktisk så irriterende, at det som jeg sa, nesten øde legger spillet litt. Men bare litt For man prøver jo som du skjønner omtrent 40 ganger, og når du endelig lykkes blir du så glad at du legger irritasjonen bak deg og gir deg i kast med neste opera sjon.

Gisle Normann Melhus

Vi som eier en Nintendo DS har jo ikke kunnet unngå å bli glad i den. Men hvis man ser etter så er den jo ganske klumpete og ikke så særlig pen egentlig.

Dessuten er den jo litt vel stor, så det ser jo skikkelig lite flatterende ut dersom man prøver å gå rundt med den i lomma. Det kan jo særlig bli et problem nå i sommer hvis man skal ha på seg shorts eller andre lette og ledige sommerklær. Vel, i slutten av juni kommer til manges glede Nitendo DS Ute på markedet Den veier 60 gram mindre, har bedre skjerm ser på bildet en lekker liten tass. Man skulle nesten ønske at det var jula som nærmet seg, og ikke juli.

Ka dosj!

Iog mikrofon, og er som du Mulig det er bare meg. Men, ja, ja, uansett, Metroid Prime: Hunter på DS har den samme effekten på meg.

Seiv om jeg antagelig kunne blitt ganske glad i en bæsj bare

HK'

j|

METROID PRIME: HUNTERS FPS, Nintendo DS Nintendo “ 7] I"| Av alle spillkarakterene -—j jeg kjenner må Seamus Aran være den jeg føler jeg kjenner best. Det er egentlig nokså rart Jeg har bare så vidt sett ansiktet hennes, og så vidt jeg kan huske aldri hørt henne si et kvekk. Når jeg tenker etter har jeg vel aldri brydd meg så mye om hva hun egentlig driver med der ute i verdensrommet heller.

Så hvorfor denne sterke relasjonen? Jeg tror det skyldes alle timene jeg har følelsen av å ha tilbrakt inne i hodet hennes. Det er liksom gjennom hennes øyne og hennes ensomme bevissthet jeg har opplevd og utforsket de golde omgivelsene. Gjennom henne har jeg følt gleden over en dør som endelig går opp, og en boss som endelig deiser i bakken.

Det er ikke bare førstepersonsperspektivet som gjør dette. Når jeg tenker etter har jeg nesten fått den samme følelsen i 2D på gameboyen også. Altså følelsen av at Seamus’ personlighet er til stede når jeg spiller. På et eller annet vis.

R

den het Metroid Prime, og seiv om DS-versjonen så absolutt ikke er feilfri, synes jeg at Metroid Prime: Hunters er et fantastisk spill. 3-D grafikken og den trasig vakre musikken er utmerket til passet lommeformatet, og når jeg jeg fullkan sprade rundt med en full verdig Metroid Prime-opplevelse i lomma, er jeg så fornøyd at jeg ikke kommer på så mye mer å be om. På forhånd fryktet jeg at den touchscreen-baserte styringen skulle være litt vel “nintendo innovativ”, men den fungerer fak tisk veldig bra. I forhold til tidligere spill legges det noe mindre vekt på den klassiske våpenletingen, og frem-og-til bake-vandringen, og mye mindre vekt på bossbekjempelse. Men det viktigste for meg er at jeg nok en gang får tilbrakt masse herlig kvalitetstid sammen med min fa vorittkarakter. For meg holder eventyrdelen i massevis. Men hvis du absolutt må ha noe med andre mennesker å gjøre når du spiller spill, har Metroid Prime: Hunters en masse multiplayermuligheter også. Dersom du eier en Nintendo DS, skal du lete lenge etter en grunn til å ikke eie dette spillet.

Gisle Normann Melhus

•

\ M

f;

.

v-

"

'”i

H

is?

•;

-•

[1

.

e

.

... ~t- :'~~"*?J**~' qøs&&****‘

.

ladS w >i,

£f

f' t *'

s

a*, a J,*B4M®aRfVfc .iwøSWv*, i «SJSKSL» 4L»»*', . '

.''j-f..

-

.

* '

<

rJ5 'wSHBHHN«A«ii mä». «**« k4Åi '' -r* vs®§58g*»>

feaSTO?1 Iwv ,.\ >,' ’

Ji IlhialPSRP

/>

‘å,v •“Äir •«?'.•*

f

<tyi

1*

$ *• ÆltyMp. å ' '

-, . llBSl &’** *~ M1MI ffygæg» •« ••>•

&>>.I H 4*f, ' 18trl&-* y$ «r . waeVt ’• St. hBhbHP vä J «ØM , >

ytt i4tflfijr * M f. - > sfMlråla |f ?, * , gw-W^<&*!

:(, '

Jft «*

*BK~-

--*•—*“’ *“'

m : .

118a»-f --sjau?* HP--® f» m ?%• 1 Sl lte» '

--

-,} f 4

§ 1 • --=> . i,.™..r/ .

" iimihiiiwifllffr-^^ rR "fl

, it

«El .-• .* «kyS fcl-,v5rt*i ltl„. *

ifltet:j v WfflmfåmBBSk \ pjER -TWWilRPPPf Kiv li !»

Wrv * %M \\ |

tingJ t“"?r 1 ¥.

‘

I

':’

FESTIVAL DE CANNES OFFICtAL SELECTION COMPETmON

jMå

%

j*H

1

'!""" ‘ '>•

'

-**•

‘

I

1

,,

I

«8Ä1?!

|

i ,

'

i

J

' IM^TTT

i

jo tenkes at det er mye som går tapt i tekstingen. Men jeg tviler.

Dette er en sånn type film der en mann gjemmer seg inne i et skap, og blir oppdaget, og publikum oppfordres til å skoggerle av dette. Jeg syntes ikke det var noe morsomt, og jeg vil helst ikke tenke noe mer på det Ivar Winther

magen, og skriblet ned noen uforståelige setninger og tall. Tom Hanks spiller symbolforskeren Robert Langdon, som blir tilkalt for å tyde den avdødes beskjeder.

På åstedet møter han blant annet politikryptologen Sophie Neveu, spilt av Tatou. Sophie er niesen til den drepte, og hun advarer Robert Politisjefen har ikke rent mel i posen, Robert er mistenkt

BESTUKHIffillT HR

|

i

40$ JllflIMlifc.

i

JmmåSk

f SIRI FÆRDEN j ,::

<

* , ‘

'

HBOmH

wfflL

.

-

Wb* .

HF

Grbavica Regi: Jasmila Zbanic Ektefølt fra Sarajevo.

Mission: Impossible III Regi: J.J. Abrams Fet action uten jåleri.

iir; v.-..v i:

bok HEin nnrnn

tLA'L

. -

-

-T

wMpppn u DEN BRYSOMMME MANNEN

eminente artikkel om BOA-syndromet,

Regi: Jens Lien / rollene:

september 05). Alt er liksom helt flatt, maten smaker ikke, alkoholen virker ikke,

#

#

Forslitte utsagn er det nok av: “Kaffe latte” om de unge og urbane. "SUV og flatskjerm” om ny norsk velstand. “Mangler dristighet” om ny norsk film. Vel denne dristigheten alle har etterlyst, den fremviser i hvert fall regisssør Jens Lien her (han som lagde drittfilmen Jonny Vang, vet du). Dette er et ambisiøst prosjekt, heldigvis helt på siden av det meste vi har blitt pådyttet av norsk film som “tør å underholde”.

Glassmaneten Aksel Hennie i retrodress

han trives ikke, sexen er lidenskapsløs og de pusser opp. Samtidskritikken er mer åpenbar enn åpne barer som kaller seg “Åpenbar”.

Og for noen bilder! Man kjenner seg igJ en i Oslo, men mange av kvartalene ser likevel ut som Wall Street eller som Oslo en e^er annen gangj fremtiden. Folk haster hit og dit i grå elegante city-klær, a^e ser som de jobber i store revisjonsfirmaer - følelser og mindreårige Slimrer med sitt fravær (her feiler sam"

og Volvo PV er byttet ut med noe som

tidskritikken: barn er en enorm makt-

Lien har uttalt at han med denne ville

blogging og bistronærhet). Liens stil er

bringe regissøren inn i norsk film, og dette makter han, han opererer her nærmest innenfor en auteur-tradisjon.

Premisset kjenner nok noen: Trond Fausa Aurvåg (for en tilstedeværende tomhet! Han ser ut som en forlatt cocker

minimalistisk og dialogfattig, scenene nærmest tablåaktige, replikkvekslingene °^e med en statiskhet, forstokkethet, en umusikalitet som bare gjør dem mer effektive. Man aner spor både av store surrealister og minimalister, dette forme-

spaniel som har dritt ned teppet sitt!) befinner seg plutselig i en eller annen virkelighet der alle er greie, men fryktelig opptatt av bolig og interiør (jfr Natt&Dags

skriker kritikerfavoritt. jobba, og et subb i riktig retning fo_r dette monsteret v' kaller norsk film.

Nils Anker

Ikan ligne kunstneriske visjoner og glød.

faktor i dagens design-Norge. Barn, av jj

AFRICA UNITED Regi: Ölafur Johannesson

I rollene: Zakaria Anbari, Zlatko Krickic, St Paul Edeh, Alex Lopez Munoz, Einar Xavier Sveinsson | | Hva skjer når du sender en nervetynnslitt serber, en nigerianer med ADHD, en kommanderende columbianer, en manisk depressiv marokkaner og resten av et lag fotballgærninger uten mål, mening eller oppholdstillatelse ut i Islands 3. divisjon? Jo, du lager dokumentär om det Etter tre års filming uten manus eller skuespillere erAfrica United blitt overraskende bra. Så trengte man kanskje ikke bry seg om manus med så sterke typer som dette.

Zakaria er tragikomisk som den overoptimistiske treneren, Zlatko det uforutsigbare nervevraket er et funn, og det er morsomt at “Einar Xavier”, den slacke hjelpetreneren, er den eneste som egentlig har noe særlig peiling på fotball.

Du kan ikke la være å føle sympati med dem, særlig fordi du vet at det er dette som gir dem mening mellom vaskejobb, lagerrydding, kantinedritt og bilmekk.

Men det går som det går når du sender en ukoordinert junta ut på banen. De får nok røde kort til å starte lotteri på Island og har det skralleste forsvaret jeg har sett siden Tufte IL Jeg måtte vri meg i kinosetet hver gang den tullingen slapp inn enda et mål.

Kort sagt: det fungerer. Kanskje litt for bra? Jeg ble sittende og lure veldig etter filmen. Var det helt ekte? Noen flybilder og turer til Serbia og Marokko, og en litt usannsynlig sponsoravtale begynner allerede å vekke mistan50 NATT&DAG / JUNI

ken om at det kanskje lå et litt større budsjett på lur under de hjemmelagde videoopptakene. Så fikk jeg bekreftet det It wasrft a documentary, it was a mockumentary. Fakta var at de kom på bånnplass i ligaen. Faen.

Siri Færden

AMERICAN DREAMZ Regi: Paul Weitz / rollene: Hugh Grant Mandy Moore, Dennis Quaid, Willem Dafoe En satire som gjør narr av Idol og George W. I Bush. Kan det være årets friskeste idé? Rett skal være rett.

Det er flere som får gjennomgå i American Dreamz. Sekundærmål er terrorister, tv-tittere, white trash, journalister, velgere, den amerikanske befolkningen, hele verdens befolkning. Vi får virkelig føle det her, alle sammen. Trey Parker og Matt Stone (Team America, South Park) er sannsynligvis de viktigste inspirasjonskildene. Regissør og manusforfatter Weitz prøver desperat å sparke i alle retninger, men filmen mangler to av de mest essensielle egenskapene som må være der for at slikt skal gå inn: Brodd og vidd.

Vi møter Sally Kendoo (Moore), hvis høyeste ønske er å bli stjerne.

Hun skal være med i Idol-kopien American Dreamz. Showet blir ledet av en desillusjonert, men slesk Martin Tweed (Grant). Eksterroristen og gladlaksen Omer er en annen deltaker, han har litt andre ambisjoner enn Sally. Presidenten (Quaid) derimot, sliter med både medietekket og humøret. Han fyller det ovale kontor med bøker og aviser - han vil lese og bli klok. Slikt skaffer imidlertid ingen stemmer. Hans rådgiver, en

Da-

foe, far kalde føtter. For afä sving på sakene tvinges derfor presiclenten ti! a være gjestedommer i finalen i American Dreamz. er stort sett ganske lig, i hvert fall frem til den siste halvtimen. Men jeg lo litt av han ene terroristen, han ligner på Wayne Coyne. Jeg undret meg også over Mandy Moore, sist sett i John Turtorros Romance & C/ga rettes. Velger hun slike middelmådige, men "smarte” filmer for å få oss til å glemme hennes fra naturens side noe enfoldige ansikt? Så var filmen slutt, og konklusjonen ble: Bush er gøy. Idol er gøy. Men å lage satire over slikt, det krever sin mann. Originalene er uovertrufne, fantastiske og umulige å overgå i fiksjonen. Skru på tv’n i stedet.

Marius Lien

DA VINCI KODEN Regi: Ron Howard / rollene: Tom Hanks, Audrey Tatou, lan McKellen, Jean Reno.

• • Mange ensomme film hjerter har gjerne banket litt ekstra fort når smukke Audrey Tatou har dukket opp på lerretet. Men vil de gjøre det etter dette? Lille søte jenta, dyktig skuespiller og nese for kredfilmer, vil bare være den samme lille søte jenta og ikke bli berømt og super stjerne - hvordan kunne hun snuble oppi denne suppa? Dan Browns millionselgende roman er endelig blitt film. En samlet film bransje håper på stor økonomisk gevinst, men dessverre. Dette kunne blitt gøy, men hastverk er fremdeles lastverk; det straffer seg.

Jeg har ikke lest boken. Kanskje er det derfor jeg synes dette ikke henger på greip? En fyr blir fun net drept i Louvre. Han er skutt i magen, men rakk å ordne seg før han døde: Han har dandert kroppen sin på symbolsk vis, malte et pentagram i blod på

for drapet, og må flykte. Sophie slår følge, og i nattens mulm og mørke begynner de å tyde kodene som dukker opp etter drapet. De har snuten i hælene, og le Gendarmerie stiller mistenkelig mannssterkt. Det viser seg snart at saken stikker dypt, dypere enn man i sine villeste fantasier kan forestille seg. Kirken er innblandet det samme er diverse tvilsomme sekter og brorskap.

Jeg kan nok tenke meg at Da Vind Koden (sic!) fungerer som spenningsroman. Men i filmen får man ikke nok tid til å synke inn i materien. Sekvensene der samtidens hendelser knyttes opp mot ver-denshistorien går altfor fort unna. De gir ikke mening. Det er dumt, siden det tross alt dreier seg om kvartinteressante kvasivitenskapelige konspirasjonsteorier.

Håret til Tom Hanks derimot Det gir me-ning. Etter ryktene skal denne sveisen ha kostet nesten like mye som hele Slipp Jimmy Fri; man har satset mye på å få Gump-trynet til Hanks til å se vitenskapelig ut. Skuespilleren seiv har uttalt at manken til Japans statsminister Junichro Koizumi var idealet. Bortsett fra sølvfargen er det slett ikke langt unna. Halvlangt, bakovergredd, delvis krøllefritt, lett blafrende i vinden.

Skikkelig professor.

Marius Lien

KUNSTEN Å GJØRE DET SLUTT Regi: Michel Deville I rollene: Emanuelle Béart # # Replikkdrevet, småfrekk farse, der folk i gammel' * dagse finklær løper inn og ut av skapdører. Den handler om et ungt par som egentlig er forelsket i hverandre, men som prøver å finne noen andre å gifte seg med, for å kare til seg mest mulig penger, og alle forviklingene det medfører. For et rot. Emanuelle Béart er handlingens midtpunkt og filmens naturlige blikkfang. Det eneste som er riktig og godt med denne filmen, er i grunnen utseendet hennes. Hun er godt over 40, men ser fortsatt ut som 25. Denne gangen ligner hun mer på Ally McBeal enn noensinne. Hun har, med sine store øyne og sine helt usannsynlig sensuelle lepper, stjålet mye av oppmerksomheten i de aller fleste filmene hun har spilt i, og det gjør hun for så vidt her også.

Hadde ikke sagt nei takk, for å si det sånn. Men én vakker kvinne er jo ikke nok til å gjøre noen god film.

Jeg registrerer at de snakker ganske fort og mye, og jeg kan jo ikke utelukke at det er snertne replikker de kommer med. Jeg skjønner uansett ikke fransk godt nok til å få det med meg, det kan

HHH

LAST HOLIDAY Regi: Wayne Wang / rollene: Queen Latifah, Gerard Depardieu, Giancarlo Espositi, LL Cool J, Alicia Witt, Timothy Hutton # - I Gérard Depardieu er Gud i filmfrankrike og fortsatt din mors hemmelige drøm.

Nesa lurer alle cineaster og intellektuelle til å tro at han fortsatt bør være fast inventar på absolutt alle franske storproduksjonen De har for lengst begynt å eksportere ham som en eller annen dyr år gangsvin ti Hollywood, og til og med sendt ham til Norge får å kle seg av med en lubben Maria Bonnevie. Det ble veldig mye bleike rumper og nakenhet, nok til å holde Fredrik unna naturbarnet før han slo til. At Gérard denne gangen spiller den liden skapelige franske kokken på kjøkkenet til et fantastisk hotell kommer kanskje ikke som en stor overraskelse.

I det hele tatt leverer denne filmen så mange stereotyper at det halve hadde vært nok. Vi mø ter Hollywood-proletaren Georgia, den stakkars pliktoppfyllende ar beiderkvinne som handler slankemat med matbonger og får vite at hun har svulst i hjernen og bare tre uker igjen å leve. Hun sier opp butikkjobben på senteret, hever pensjonen og arvepengene, og stikker på hotellet til Depardieu for å bruke opp alt på bulemiske middager og annen overflod.

Snakk om trøstespising. Dama bestiller like gjerne hele menyen første kvelden, noe kokken Gérard faller helt for. Nå er det ikke han som får Georgia til slutt, men eks kollegaen fra shoppingsenteret som har klart å karre seg opp til hotellet for å fri før hun dør. I samme sekund kommer det over på faksen at det var en feil med hjernescanneren på sykehuset, så Georgia var egentlig helt frisk.

Jammen, så greit da.

Dette manuset ble litt dødfødt, og det er dårlig gjort, for Queen Latifah er i form. Vi så allerede i Chicago at den gamle hip hop dronninga hadde lært seg et og annet om skuespill.

Og Depardieu kan vise fram nesa si. Depardieu er så fransk at det formelig vokser gåselever ut av ørene mine. Med innkjøp av gourmetmat og kokkeskole mel lom replikkene kan du omtrent bli kurert for all trang til å stikke på vinreise eller helgetur til Paris, Ever. Akk ja, det var den gang Nøkkelen til Provence kunne fascinere franskkursdamer med Monet-t-skjorte. Nå har de franko file tatt kvelden.

Siri Færden

Africa United Regi: Olaf de Fleur Johannesson Feelgood-dokumentar jeg skulle ønske var sann.

LEPEL-KODEN Regi: Willem van de Sande Bakhuyzen I rollene: Joep Truijen, Neeltje de Vree, Loes Luca, Carice van Houten, Barry Atsma # * De fleste - tross all huba huba rundt filmen - har ' vært lei av Da Vinci Koden i et år. Jeg er herved også lei av alle ting som henspiller på Da Vin ci Koden, særlig de tingene som ikke har noe med den å gjøre, annet enn at de henspiller på navnet.

Foruten at Lepel-koden er en av disse tingene, er den en oppskrytt barnefilm. Lepel mishandles av heksebestemoren som bruker ham til å stjele knapper. Han allierer seg med venner på kjøpesenteret, og sammen setter de i gang storstilte prosjekter for å framskaffe noen foreldre.

Filmen promoteres som en sprudlende fantasibombe, men den minner meg mer om en gjennomsnitts, importert NRK matiné. Du veit, de som gir deg den kleine følelsen av at statska nalen kringkaster kampanjen for eurofolkesjela. Hvis jeg husker riktig, var ungene på åtti-/nittitall et i stand til å fantasere seg fram til palasser ut av grantrær og un dervannsverdener ut av en kopp Selters. Det var kanskje denne typen ulogisk hurramegrundt jeg optimistisk nok venta meg av en film som etter sigende tar “barnas univers på alvor” (hvor paradoksalt det enn høres ut). Jo da, det er ulogiskheter i fleng, masse simpel ogtvilsom moral, og fantasifulle elementer som at: de maler på kjøpesentertaket (!), en jente liker å kjøre rally (!), Lepels foreldre døde i en grusom ulykke og kommer aldri tilbake (I).

Alle familiesosiologene som heier på det autonome barnet kommer sikkert til å trampe klappe gjennom hele filmen. Jeg

BE5T DHKUROT itå

»i IVAR WINTHER Grizzly Man Regi: Werner Herzog Siste sjanse.

The Squid and the Whale Regi: Noah Baumbach Drøyeste coverversjon av Pink Floyds “Hey You!” gjennom tidene.

Where the Truth Lies Regi: Atom Egoyan Eg og Bacon.

Match

Passion

•

•

•

•

T emptation

I?

,int

Obsession

"Ganske enkelt usedvanlig vellykket på alle felter."

SPIRIT

"Helstøpteleganse."

-. v

"...en av årets mest gripende, kjølige

A

jfeb

og fascinerende thrillere."

flK' ~

ist]

4bf

film

•

jlSlSi

|Ép*%

J

•

I"

f

"Vel verdt å vente på."

1/6 ,

F

f*T*l

MM

".

|i;

<jP

Jr

£&

"Match Pointer en forbasket god film."

Brian a

i

,

Cox

Matthew

•

Goode

i

Scarlett Johansson

I

Emily

Mor timer

Jonathan V

Rhys

£|

Meyers

Penelope Wilton

**®®®lBS||«

V

A film by SV

Bl ill

-

Woody Allen SBC FBwa and Thsms Productien SA presents A jads Predoctian MATCH PöiNT Staning Bfian Cax Matrhew Gosde ScarteöJafcansaon Efrtty Meranwr Jonathan Rhys Msyeis Penelape Wilton Casting Jufiet Tavlor Sali Stevens C.D.6.

Peuao.a OtCertc Costume Designer JIH Tayior td-tct Alisa Unset:?; Predticfion Designer Jim Ciay Direetsr of Phetography Remi ädelsrastn B.S.C Ce-Executive Produesis back Rollins Orattes H. Joffe éxecutive Prodtiner Stephen Tenenbaum Co-Producers Helen Robin Nicky Kenbsii Barnes

t \ I | % |. £ |

Ptoduced by LettyAronson Ga;eth Wiiey LocyOsrwtn vYtitten ans Directed by Woody Ailen .<S>jAOAPRODUCTiQNS2QOS

|;f

MBS “

E

* scanbox

QQQ films

pifepiA

!||;

BSTRHKUROT no Jj

:

~ The Squid and the Whale Regi: Noah Baumbach Jeff Daniels i grått helskjegg på tennisbanen.

Den nakne sannheten om Tristram Shandy, Gentleman Regi: Michael Winterbottom For et rot For en tittel.

Steve Coogan er seg selv lik Reprise Regi: Joachim Trier Vennskap! Merkelige sjelens lim! Livets søtstoff!

tipper at visse kritikere kommer til å digge den og, for fotoet er litt mørkt og sånt, sterk tematikk danner såre undertoner og sånn, den er laget på barnas premisser og sånn, et cetera, et cetera.

Silje Bekeng

LUCKY NUMBER SLEVIN Regi: Paul McGuigan I rollene: Josh Hartnett, Bruce Willis, Lucy Liu I takt med samfunnet vi lever i, øker også ambi -1 ' sjonene til de unge vor dende kulturskribenter. Økningen av notatblokker på pressevisning ene har vært alarmerende. Oi, der var et “poeng”! Tolv unge hoder bøyer seg ned mot notatblokken i et sjokkartet rykk så kraftig at du et øyeblikk tror de skal frigjøre gårsdagens halvspiste parma pizza fra fordøyelsens kanaler.

"Dette så gøy ut!”, tenkte jeg, tok med meg penn og papir. Da jeg kom hjem var dette det eneste jeg fant på arket: - Lucy Liu, lille dritt, hvorfor ser du så hektisk ut? / Tørk av deg det fliret med en rom peklut.

Ellers mener jeg å huske at filmen prøvde litt for hardt å være “smart” og “kul”, at Bruce Willis og Sir Ben Kingsley var med, og at den i likhet med mye annet slagg prøvde å få til en viss Tarrantinosk schwung. Javel.

Nils Anker

MUMMITROLLENE KOMETEN KOMMER Regi: Hiroshi Saito Norske stemmer: Trond Brænne, Helge Reiss, Kirsti Grundvik, Magnus Nielsen, Harald Mæle, Unn Stokke, Lise Fjeldstad Det er en helt vanlig kveld, en gang tidlig på ' nittitallet Helt vanlig,

bortsett fra at MUMMITROLLET kommer på barne-tv. Vi har vent et på det her. Og jeg mener, virke lig ventet, helt siden episoden i for-rige uke. Tven står på, jeg sitt er i en hvit Stressless, søsteren min sitter i samme type stol ved siden av, og vi hopper opp og ned i stolene som banansyke apekatter.

En del av denne begeistringen (riktignok uten hopping) dukker opp igjen ved gjensynet med Mummidølingene. Filmskaperne har ikke strukket seg langt i adap sjonen fra tv-serie til langfilm format Ikke mange andre filmer kunne sluppet unna med hervær ende uferdige innpakning. Dette er egentlig bare en skikkelig lang episode, men det er også en av de bedre Mummihistoriene: den om kometen, der profetien om jordas undergang ved komet nedslag sender Mummi og ven nene på ekskursjon til et observatorium for å lære om verdensrommet, før hele familien går i dekning for himmelens røde fare. Med trollenes kombinasjon av smarte vittigheter, skarp sarkasme, livsglede og sjarme rende vitenskapelig og småfiloso fisk tilnærming til verden, må vel det her være noe av det smartere du kan injisere inn i ungenes parabolkorrumperte hoder.

For de litt større er Kometen kommer også barndomsnostalgi og old school tegnefilm til å bli glad av, og en sjanse til å opp dage nye dybder ved Mummida len. Kompleksiteten ved Tove Janssons klassiske figurer er på takelig, til og med de slemme og skumle er egentlig bare en somme (Hufsa og Stinky er dessverre ikke med her). Ikke mange barnefilmer tar høyde for at barn kan forstå at verden ikke bare er svart/hvit. Feministhel tinnen Lille My og nevrotikeren Sniffs vedvarende verbale krigfø ring mot alt og alle gir mange bra øyeblikk, som når Sniff prokla merer at han har pådratt seg en psykosomatisk lidelse. Dessuten viser det seg at det bor en nihilis tisk dommedagsfilosof i et hull under brua til Mummipappa.

Morsomt. Hurra for Mummi, sier nå jeg.

Silje Bekeng

RUNNING SCARED Regi: Wayne Kramer I rollene: Paul Walker, Cameron Bright, Vera Farmiga, John Noble q q Hurra meg rundt, for en A fest Denne kula er smidd 111 over en velkjent mal.

Første gang jeg møtte den var i 1. klasse på barneskolen. Da het stil oppgaven “En tegnestiftforteller sin historie”. I Running Scared følger vi en gønnner på aweie.

Først skjøt den balla av en skurk, deretter drepte den et par andre.

Joey (Walker) skulle egentlig kast et den i elva, men unnlot å følge sjefens ordre, og la skyteren und er trappa. Lille Oleg på ti år, kom pisen til Joeys sønn, fant pistolen under trappa og brukte den på faren sin. Faren (Noble) er en slesk russerjævel med John

Wayne tatovert på ryggen. Han vil være cowboy, og er den mest karikerte skurken jeg noen sinne har sett Oleg stikker av etter å ha skutt faren i skulderen. Det brenn er rundt føttene til Joey, som må legge ut i New Yorks mørke gater for å finne Oleg og det rykende våpenet Oleg og pistolen klarer å rote seg bort i alskens ondskap i løpet av bemerkelsesverdig kort tid. De får sjekket ut hele spekteret Joey kjører rundt med sønnen sin, men de er alltid et minutt for sent ute. Hjemme står deilige Teresa (Farmiga) og passer oppvasken, mens hun prøver å redde Olegs fortapte mor.

Det er en merkelig underverd en vi møter. Skurkene er like ama tørmessige som i for eksempel Lock Stock, men helt uten stil og humor. Røttene deres er i prosti tusjonshovedstaden Odessa, like vel er det “russere” vi har med å gjøre. Og nå er de altså i New York for å lede stakkars amerikan ske unger i uløkka. De er ube hagelig brutale, konsekvent ubarberte og snakker djevelsk ge brokkent Regissøren forsøker på en ganske original måte å mark ere det sedvanlige familiestand punktet Joey er helten, og han tar med barna ut på tur i underskog en, som for anledningen er en brutal motherfucker. Samtidig kommer han med konstante formaninger om hvordan barna bør te seg, og skal liksom være en klassisk “all American hero”. Det er oppsiktsvekkende komisk. Joey er kjip og usjarmerende, jeg håp et hele tiden at han skulle bli fanget og solgt til noen skruppelløse halliker i Ukraina for et evig liv i bakstikkenes verden.

Marius Lien

SANNHETEN OM RØDHETTE Regi: Cory Edwards Stemmer: Glenn Close, Anne Hathaway, James Belushi Lukk øynene og tenk deg følgende filmopplevelse: Du ser en haug med snakkende, lett henslengte dyr pluss et og annet menneske. Du ser lassevis med referanser til klassisk litteratur samt asiatiske og amerikanske B- og kultfilmer, samt et par hysteriske danse scener. Pluss selvfølgelig, anima sjonsfilmens Per Heimly, det supergira, pratesjuke og kort vokste sidekicket til en av hoved karakterene. Ringer det noen bjeller?

Det kan se ut som om all verd ens animasjonsfilmskapere så fornøyd med dette konseptet at de glemmer alt annet Kan ikke noen begynne å konsentrere seg om å fortelle historier igjen? Rød hette og ulven er en lett omskriv ing at vårt alles kjære eventyr.

Malen ovenfor følges slavisk. Det hele foregår i en skog. Underlige ting skjer. Det ser ut som noen systematisk saboterer alle kake og snacksprodusenter i skogen, for å skaffe seg monopol som lev erandør av godsaker. Tilslutt er det bare bestemora til Rødhette

igjen. Får gangsteren tak i oppskriftene hennes, vil ikke verden stå til påske. Vi følger Rødhette (Hathaway), Bestemor (Close) og noen andre raringer gjennom en dag i skogen. Rødhette, Bestemor, en bøs journalist og en østerriksk jodletjukkas beskriver hver sin versjon av dagens hendelser, og snuten sirkler seg sakte inn mot en stormannsgal James Bondaktig skurk.

Historien er enkel; dermed faller en såpass tungvint fortellermåte uheldig ut I tillegg er ikke gagsene mer enn middels morsomme. Man har forsøkt å bøte på dette ved å legge inn noen hip hop-referanser, litt ghettohumor og en bestemor som kjører snowboard. Men for oss nordmenn, et folk oppfostret på Wenche Myhres “Når jeg blir seksogseksti”, utgjør ikke spinnville friskusgamlinger noe overraskelsesmoment. Muligens er filmen gøyal for barna. Men disse vil ikke få med seg noen av referansene, som mange av poengene er basert på. Filmen sliter dermed også med det samme som partiet Høyre. Den faller imellom to stoler; for treig for de voksne, for nerdete for barna. Men jodletjukken har potensiale. Gi han hovedrollen og en schnitzel neste gang, så bør alle bli fornøyde.

Marius Lien Anmeldelsen har stått på trykk tidligere

raten begynner å lure på om han er homo.

Denne filmen er så åndssvak at det er aldeles forfriskende. Hvis det er et lite problem med logik ken i handlingen, så bare ignore rer de problemet i stedet for å prøve å finne på en forklaring. Fin i formen, men dessverre ikke sær lig morsom. Humoren er liksom at hun er en parodi på en gutt, men hun er ikke tilstrekkelig treffsikker. Og hun er ikke så veldig maskulin heller. Det dumme med denne filmen er at den ikke blir enig med seg seiv. Viola er en slags guttejente, hun hater å måtte være så fin på det, og er lei av at mora maser på at hun skal bli mer kvinnelig av seg. Skolens peneste jente blir forelsket i henne, i den tro at hun er en gutt.

Alt dette kunne hatt en naturlig løsning i at de jentene ble sam men. Jeg ville applaudert dette forholdet. Men det går ikke i denne filmen. Her er det greit å være flink på fotballbanen seiv om du er jente, så lenge du tar på deg kjole og forlover deg med en jock etterpå. No homo.

Ivar Winther

BEST RKKURRT M

Grizzly Man Regi: Werner Herzog Scenen der han skjeller ut sivilisasjonen.

Frozen Land Regi: Aku Louhimies Tårer og tenners gnissel.

X-men: The Last Stand Regi: Brett Ratner Dette manuset skulle Tarkovskij hatt Imhmm lien

VENNER MED PENGER Regi: Nicole Holofcener II rollene: Frances rollene: Jennifer Jennifer Aniston, Aniston, Fran McDormand, CatherinReggie Austin Som en Woody Allen-inspirert komedie om frustrerte middelklasse-

Stian Ohr til juniorfotbalien.

JL.

sgBgk

. gy

Mi

;tl

Wåmm. |.k

SHE'S THE MAN Regi: Andy Fickman I rollene: Amanda Bynes, Channing Tatum, Laura Ramsey Hå hå hå. Skoledager, men ingen gjør leksene, de bare går og snuser hverandre i skrittet. Viola er et fotballtalent, soccer altså. Men så får ikke jentene være med og spille.

Treneren sier at jenter kan vel ikke spille fotball, vel. Og alle gutta ler og er enige om at jenter ikke er noe særlig tess. Så Viola kler seg ut som gutt, og snakker med guttestemme, og klør seg på „balla”, og gjør gutteting. Hun blir jo kompis med andre på laget, og rare følelser oppstår. Romkame-

UM

'

fj

folks hverdagsproblemer skulle Venner med penger bli lett å like.

Joan Cusack, Frances McDormand og Catherine Keener spiller venninnegjengen til Jennifer Aniston. Hun er hushjelp. De er griserike og så mye mer suksessfulle enn Olivia med sine fete jobber, søte barn, store hus og supersnille ektemenn. Eller?

Catherine Keener er den sofistikerte og følelseslobotomerte manusforfatteren Christine, Kanskje er det fordi hun ikke har hat sex på et år med den iskalde mannen og arbeidskollegaen hun ikke legger merke til har tatt bort skjegget før etter tre uker. Eller kanskje er det fordi hun ikke kla rer å reagere noe særlig når han

kommenterer at hun har begynt å spise så mye junk i det siste at han kan se det på rumpa hennes.

De bygger i hvertfall huset sitt større og større, og har mindre og mindre kommunikasjon, annet enn når de leser opp manus for hverandre.

Frances McDormand er den snurpete drittkjerringa Jane som selger overprisede designerklær hun mobber kundene for å se stygge ut i etterpå.

Hun går rundt med kronisk fett hår fordi hun ikke ser noe poeng i å vaske det og føler hun begynner å nærme seg døden i en alder av 43. Nå kan nervene skyldes at hun deler seng med en fortrengt homofil. Ektefellen Aaron ser i hvert fall ut til å kose seg med sin nye venn med samme navn, samme interesse for kashmirtrøy er og samme lengde på det an tagelig bortkasta heterofile ekteskapet.

Så var det Franny, den jødiske og rikeste av dem alle. Hun er gift med den beste mannen, en ord entlig kosebamse som ikke synes sønnen kan få nok leker.

Sammen i harmoni donerer de gladelig 2 millioner dollar til søn nens jødiske skole som sannsyn ligvis ikke trenger dem, men da Olivia kommer og spør om et lite lån til utdannelse blir det vanske lig for Franny.

I det hele tatt møter vi et helt spekter av veldig interessante kar akterer, og det gjør derfor ingen ting at det ikke skjer så mye i handlingen. Jo, Holofcener er nok bevandret i New Yorks vellykkede hjem, men du får ikke Manhattan med en så livløs slutt.

Siri Færden

WHERE THE TRUTH LIES Regi: Atom Egoyan I rollene: Kevin Bacon, Colin Firth, Alison Lohman, Rachel Blanchard Åh, så bra. Alle som har sett noen av de tidligere filmene hans, f.eks. Exoti-

.«§ S MMERREVYER Hg fjHBi PÅ DVD Pi fra 3. Mai 52 NATT&DAG / JUNI

«ra 14.

tø?****™**#**

FORuiKuncm f* £t^jLM|BHiBfifijÉlfljflil|flÉflH|jlÉ8jHHB9HK

ca eller Den søte ettertid, kjenner

spennende: sex, prestisje, pengen

Wolverines åpenbare slektskap

Atom Egoyan som en uhyre

vold og mørke hemmeligheter.

med Vangsgutanes Steinar Van-

nærmest er umulig å klassifisere.

De virker enkle, og nesten litt banale ved første øyekast, men så snirkler de seg framover, og før

sjon av Egoyan. Han har en egen evne til åla handlingen utspille seg uten å ta parti med noen av rollefigurene. Det er som om film-

Brett Ratner (bl.a. Rush Hour) har regissert denne tredje X-menfilmen. Han er ny på laget, og man kan saktens lengte tilbake til

man vet ordet av det foregår det en hel haug av intrikate og

en lever sitt eget liv. Dette er kino akkurat sånn som det burde

Bryan Singers stødige hånd - The Last Stand matcher ikke sine for-

vin Bacon, CoNn Firth og Alison

X-MEN: THE LAST STAND

rommet Hvordan havnet hun der? Vi

men-fortellingene takk skyldig. En klassisk kostskole

nesker som skal respekteres som

stjernene er ikke like store lenger; og en ung kvinnelig journalist ønsker å skrive en biografi om den ene av dem. Spørsmålet om

elever som er mistilpassede i hjembygda, en hyggelig gammel tryllekunstner av en rektor med voldsomme krefter og mykt sinn,

altså et angrep på konformitetstyranniet som rir deler av den vestlige verden i dag, og et langt på vei vellykket sådant. Noen vil nok

et bilde av en amfetamindrevet

Man kan nesten snakke om paral-

Actionscenene funker også fint,

r

mislykkes før eller senere. Kvin-

Comics selvsagt heller ikke var de

for mange Hollywoodfilmene som

I CiG 13. CTltlCJlIG

nene er vakre og mennene er

første som konstruerte^ konflikter

bejubler den sedvanlige ondskap:

OANNES 2006

sin sleske framtoning, telt i buksa

mutantene i X-men fremfor de

og borende blikk. Alison Lohman er behagelig gåtefull i rollen som journalist. Hun prøver å være det siste ærlige mennesket i verden, men hun klarer det ikke hun heller. Colin Firth er også bra, han er en kåting og en gentleman.

Where The Truth Lies er en film som har mye av alt som er

erkebritiske trollmennene i Potter.

Muligens fordi triksene til mutantene er så veldig mye kulere; de har klart å finne på et par artige nye nå også. Ellers liker jeg godt øynene til Halle Berry når hun drar i gang uværet, de typiske sci fi-androgyne mutantene, den ivrige religiøse symbolikken og

j

|h $$ \t' .Jf

1

-^i'' " --•

5*j| ‘5^P^y Jt,,.. , gij'f/

\\ Afrøjfåæfl^t^S

TDHMft ETAIICA AIID\/AP IKU NU rAU jA AUKVAU

miste^sine spesielle

PCTPAMPI I A RAPI^FP I 1 1 KUNtLLA DAIxIxlK

'

.T®

jHF Sg m&m

,

t

j I I

TORDENFIIM FRfSfKTERER »fm JENS UEN mmmrn PER SCHREINER -DE» BRYSOMME MANKIT 1R0RD EWISA AURVÄ6 PETRONELLA BARKER PER SCHAANNING BIBfilTTE IARSEN wrasFOlKfiHlN aimim GlN6E tKrama»ANNE PEDERSEN inua»CHRISTIAN SCHAANNING wVIBAB ELATAUKAN scebcmARESJAASTAO mwv JOHN CHBISTIAN RBSENIUNO uerntgcnCARINABRAITVIK mwhtIHE iCELAHDICfILM COHPANY iitnsPERSCHREINER runan J8BGEK STORM ROSENBERG irø JENS UEN ' WWW.BRYSOII»ll®

NATT&DAG/JUNI 53 ]

I M |l»"

H...7............ .......... ..

' '

i

~

i I

mm m

U-..

m&WMMms Hl

I

J-

--1—

|£6

. «-Ml»-.—--—

:

—

jj'

—

-f

|

åBm* m

-”*+**«+,*&***',- flsgsssg| ’**$

i LtoeegBB

m «srøa*r

V 3

ÉjSlgÉ^^jjjMJ

! i i

jÆjk jNk

M

- Jeg ble bedt om å stille til debatt med ham om det på Kulturbeitet, og sa nei. Jeg tror at han er en kåting. Og Jessica er helt uinteressant. Jeg tror faktisk at jeg har et mer spennende liv enn henne også.

, jfflt

- - Men har du et mer spennende liv enn SZZloss?

MBrøHE:;

s

BMm|J|

Jf

- Spørs. Hva er den mest spennende festen dere har vært på i år, da?

-

'"

• ;;\<\:.

oAo|Vi blir aldri invitert. Er du sosialist?

-Jeg er radikal.

.Jfllgr

_

,

;

o4o| Hvorfor stilte du opp på den tøyselista 111 Itil mannen din da?

/

- Jeg mener jo at de fleste på den lista også er radikale. w

~

"

J^.r 3^&sKf:.. :

jf

jBÉ » ’' §

0

;

4

iv

w.

1

lW%

jgppf

*dBk ösß»

m£|pN§||

og

, l

«lo®W*,A

illllll.

öl

j|

»T'

.\-Wr>

Jj

9| Åid&BtoMB&is*

,- .

_- '

•'

flif

- -1 Vi er journalister. Vi har research. Er det sant som vi har hørt, at faren til Åsne Seierstad sluttet i Ny Tid da du begynte der fordi Åsne var misunnelig på deg på grunn av at du hadde flere sko enn henne?

1 meter martine Hurdal

[v]

meter

mar tine

Hurdal

Hun er ung, kåt og skamløs. Dyktig og kjempelykkelig. Alt dette i følge henne seiv. S& [v] møter Ny Tid-redaktør Martine Aurdal.

- - Hei! Vi er så glade for endelig åfå møte SZJdeg, vi er kjempefans! Vi er så spente!

Hva skjedde med Martine & Mirejam, hvorfor

meg, og så spør de bare masse om han. Dere er kanskje i den kategorien?

ble dere oppløst og hva har du gjort siden da? Fortell!

- Nå tar du feil! Det der er en annen Martine! Men det er ikke så mange som heter Martine, så det er kanskje ikke så rart at du blingser.

I- -|You bet. Etter å ha lest den boka har ingen av oss hatt sex. Og helt seriøst: det spørs om vi noensinne greier å ha sex igjen etter å ha lest det der.

- Dere er vel ikke akkurat i målgruppen heller! Så dere burde ikke ha lest den. Skyld dere seiv. Typen min har ikke lest den. Jeg ba foreldrene min om ikke å lese den. Mamma leste den likevel og hun sendte meg nylig en melding og sa at den var kjempefin,

snakka med mange venner og JiU bekjente i forkant av dette intervjuet.

Ingen visste hvem du var. Hvorfor det? Kan det ha noe å gjøre med at vi nesten bare kjenner gutter?

- Eller at dere kjenner feil gutter. Jeg kjenner mange gutter jeg også ...

P”77] Når var du kåt sist?

1^2- I går.

Tri Kan du dra en spennende Bourdieuinspirert analyse av din egen berømmelse; Hvordan vil du beskrive en typisk person som faktisk VEIT hvem du er?

Unntatt venner og familie og han fantastiske mannen din som “innfrir alle forventninger og tar deg akkurat slik du vil bli tatt”, for å sitere deg seiv?

- Hihihi! Den analysen er enkel: det er mange lærerbarn i den norske kritiske offentligheten.

|oAo| Hvor kåt er du nå? På en skala fra en til L-!!LJ SEX. - Nå er jeg for fnisete til å være kåt. I går var jeg kjempekåt, terningkast seks.

Kult. Er det ikke litt irriterende å være

- - Ble det kanskje noe på deg også, da?

LZZj - Å jadda. °4° Du ser også temmeligkåt ut på de LjILJ utallige bylinebildene av deg som sirkulerer på internett og i print media. Hvor har du lært denne poseringen ?

JIU feminist, og samtidig være kjent som “dama til typen”? Altså Erling Fossen.

- Å ja. Men det er nesten ingen som tør åsi sånt nå. Jeg har skjelt ut masse folk som har

-1 Ålesund. Jeg gikk på videregående der, og der var det flere modeller enn det var joggebukser.

introdusert meg som “dama til Fossen”. Så nå tør de ikke lenger.

pl°l Hva slags objektifisering av kvinner er L-ÉJ dette?

-Ja, men det var sånn det var. I Ålesund var det å være modell det aller største. Alle

Vi tør! Dere andre tier. I den » banebrytende antologien om jenters kåtskap, Rosa Prosa, skriver du rett fra levra og av egen erfaring, blant annet om den finslipte sukkertungen til Erling Fossen. Vi förbinder kanskje ikke tunga hans med sukker, jeg har sittet ved siden av ham på julebordet til Natt&Dag en gang, så jeg vet hva jeg snakker om. Har denne tungen andre bruksområder, som vi ikke kjenner til?

Vennligst utdyp. Hvis du skjønnner hva vi mener.

jentene var innom modellyrket Også jeg. Men ikke så lenge.

- Jeg håper da virkelig at dere ikke kjenner alle bruksområdene til den tungen der. Den kan brukes til veldig mye fint. Uten at jeg ser noen grunn til å utdype det her. Men det er symptomatisk at journalister er kåte på han typen min. De pleier å ringe venninnene mine for å gjøre reserarch når de skal intervjue

Men du maser mye om hvor lykkelig du LilLier i Rosa Prosa. Hvor lykkelig er du akkurat nå, på en skala fra en til seks?

- Njaaa, fem? Seks er forbeholdt de helt euforiske tilstandene. Men jeg har det veldig bra> da.

- - Nuvel. Er det veldig viktig for deg å fremstå som vellykket og lykkelig, eller er det bare vårt inntrykk av deg?

- Nei, jeg ønsker først og fremst å fremst å fremstå som dyktig i jobben min. Jeg er lykkelig når jeg trives med det jeg gjør, og er flink °g tydelig,

,

- -|Tja. Sett deg på trikken, fram med Iv7 ! pikken, og slå et slag for politikken!

Denne selvkomponerte lille rappen er vår oppsummerering av det høyst interessante politiske eksperimentet Oslo Byaksjon. Og Erling Fossen. Hva var viktigst for deg når du stilte på den lista; trikken, pikken eller politikken?

- Det var en salig blanding av alle tre. Og en del annet. Sex er politikk, trikk er politikk, og politikk er mye annet også.

- Ha ha ha. Jeg tror jeg har færre par sko enn Åsne. Men jeg liker teorien.

- -I Hvor mange par sko har du?

- Vet ikke?? Færre enn de som jobber i DagbladetFredag. Men sko er lett å kjøpe. Sko er gøy. Se! Jeg har gullsko! Fine gullsko. <V> Hvorfor det?

_ _

Don’t let us burst your bubble! Du er jo redaktør, i Ny Tid. Har du noen tips til vår redaktør?

- Hmm. Ja, det må jeg vel klare. Han bør få de yngre nattogdagerne inn i kjernen. Sånn at det ikke bare er folk som dere som folk assosierer med Natt&Dag. °A° Du, vi er faktisk noen av de yngre på III bruket. Vi er en vårbukett! Spring chickens.

- Det er vel det som er problemet, da. Ha! 0A° Vi har sett at du er svært aktiv på III underskog.no, det spennende og ganske eksklusive nettstedet for kulturinteressert

Er du feminist?

- Så klart. “Jag är ju inte idiot”, som Nina Persson sa det.

Linda Skugge, som sto bak Fittstim og kickstarta nyfeminismen i Skandinavia, gikk nylig ut og sa at hun ikke lenger var feminist, men humanist. Hva har du imot mennesker, egentlig?

- Jeg er jo humanist også, da. Og jeg tror Linda Skugge ljuger. Jeg tror hun fortsatt er feminist.

III

III

Så du er imot kvinners rett til å velge seiv?

ungdom. Du har hele 143 venner faktisk.

Hvordan blei du dronninga av “skogen”?

- Kanskje det var da jeg stilte opp på Dagbladet.no og snakket om mine mange hemmelige nettverk? Da ble det mye snakk i skogen, gitt. Og så har jeg vært flink til å invitere venner inn dit.

- Ja, litt. 1 hvert fall synes jeg alle de små valgene mange kvinner gjør som hindrerfull likestilling, kan kritiseres for å være dumme!

Mange kvinner velger jo for eksempel å jobbe deltid i dårlig betalte yrker.

_ _ Ny Tid har jo også fått konkurranse, ffra nyhetsmagasinet Nemi. Mjau. Vi vil ha catfight! Grrr. Sleng noe dritt om hun andre redaktøren, Lise Myhre eller hva hun nå heter.

- Jeg stiller opp til en catfight når som

Ja, litt. Men det er bra! Dere hjelper til med å rette opp den skjeve kjønnsbalansen.

helst. Nemi er jo sympatisk. Men jeg kan stille opp til cat fight om en av lederne til Kristine (Moody, red.anm.) i Memo. Hun høres til tider ut som Hitler på tredvetallet. oAo Rolig nå. Hun har vel ikke tenkt å III utrydde jødene?

- Nei, men det sa vel ikke Hitler heller på tredvetallet? Jeg står for den sammenligningen hvis du ser på de to første lederne hennes. Som handlet om hvor skummelt innvandring var, hvor bra vestlige verdier er og at vi trenger sterkt lederskap.

Dessuten tror jeg at jeg har et mye mer spennende liv enn henne. Hun bor på Tåsen og skryter av at hun ikke har vært på nachspiel siden før jul.

- - Prrrr. Er du en liten pusekatt, eller er du <T7 en kattepus?

- En villkatt, vel.

- Whooah Nelly! Den spennende, unge 'T7 medieviteren Alex Iversen uttalte nylig at årets Big Brother-vinner, Jessica, var den mest interessante personligheten på TV siden Tony Soprano. Er han bare kåt, eller er han inne på noe?

oAo Sånn som oss? Er vi dumme også?

- - Som feminist, når er det galt å si “fitta”? <T7 - Når det blir brukt for å nedvurdere noen bare fordi de er damer.

- - Ellers er det greit, ja. En som jobber i Natt&Dag, kaller seg for DJ Hele Fitta.

Som feminist, kan du hjelpe oss med å avgrense dette navnet? Hvor slutter fitta, og hvor begynner kroppen?

- Fitta er kjernen. Og kroppen er resten.

- - Mer avgrensing: du er Norges yngste kvinnelige redaktør! Tror vi. Hvor slutter ambisjonene?

- Jeg er den yngste redaktøren i et riksdekkende medie uansett kjønn. Og ambisjonene mine stopper ikke de. De går nur långt som helst.

- - Kunne du tenke deg å bli Norges første <T7 kvinnelige statsminister?

- Det er vel litt seint nå det, vel? Det måtte i så fall bli president. Men gjerne. Dere! Nå kom jeg forresten på at jeg nå har flere treff på Google enn Erling!! °A° You go girl!

III

NATT&DAG/JUNI 55

Depotbiblioteket

®W*l*«***<**l**»« Mmmmmmmimmmmmimmmmmmmmmummimmtimmtmai''

1 ' — - • • ~y •

ER

w—

f