2006-9 by NATT&DAG

Depotbiblioteket a en ca j*. ert ro

h06039867

CB 7T a» < o.

X> 00 =>

.j;--- "f

rc jZ O c/i

/ f

o ,

%*•

-5r I

| , *

'"t M f

-t»m*m*c#* | r=t

'W*.

| nr, ng r~l 8. r mater Karpe Diem “ MMNMMMMMMMH ll3Lll I1G Treninasfeuture IMBIIIBMIIia""ialHI BHalHliaaiBI>

Devdas — Deudns i lammemonnen

SSplSl

o> z j =2 5" fvs -4! ft -* j« i-i „«ana cr ga "3w ET toaT r2 _ « U5_ o f®.

cr sd

> &*-

_ -Z

Kr6,- per sms.

JSMli 'sti i

« iMBama—— restplass. no

vfy

> *

, i

/v;, m

til

~ É||

HP Pavil ion dv6060ea

Zepto Znote 6214W

Prosessor: AMD Turion 64 X2 TL-52 Minne: 1024MB DDR2 Harddisk: 120GB 5400RPM Optisk: DVD+-R(W) DL Brenner Skjerm: 15,4” WXGA (1280x800) . Skjermkort: GeForce Go 7200 Nettverk: 802.118/G og 10/100 Vekt: 3,0KG Pris: 8.500,-

Prosessor: Intel Core Duo T2400 Minne: 1024MB DDR2 Harddisk: 100GB 5400RPM Optisk: DVD+-R(W) DL Brenner Skjerm: 14” WXGA (1280x800) Skjermkort GeForce Go 7600 512MB Nettverk: 802.11A/B/G, 100/1000 og BT Vekt 2,25KG

Pris: 11.995,-

Diverse tilbehør -«

Sandisk Pendrive 512MB Sandisk Pendrive 1024MB Såndisk Pendrive 2048MB Sandisk Pendrive 4096MB Linksys WRT54G trådløs router Canon Pixma IP4200 Canon Pixma MP500 Trend PC-cillin Internet Security Microsoft, Office 2003 Student, Dicota BacPac Campus 15.4"

150,295,595,1150,695,850,1.595,595,1.195,495,-

Apple iPod ,

må-

ft":

| IS.

"'Wui

B***»* SsUväJfc

fSSXI

t.r^' I

**«

*3®

Nano 1GB 1.140,Nano 2GB 1.480,Nano 4GB 1.770,-

Video 30 GB 2.250,Video 60 GB 2.950,-

Vi har stort utva lg fra de beste headsett merkene! ligljjl

i .iWKBøBWPl. Lm2J Digital

« ,\>yp pi -J, My Book Premium USB 2.0 & Firewire 250GB mm V'\3ISn# - 1.195,320GB - 1.595,400GB - 2.095,500GB - 2.350,—

Jl 14121 Digital

My Book USB 2.0 250GB 320GB 400GB 500GB

Essential t-F* *- -

1.050,1.375,1.895,2.195,-

*fli

JfWMMHWÉIffNMMMøMÉHMMMMMMMØMMMMMMMWMilk

J Jlj^v

C'r

rrj

'*jlp f"’*"",,","",,,"l","""'-"""-""l,,,,,i^^

ISKOSS f t*eye«iv*tamicj||}| gr] I i i .I I. .in ..i .i. i H "'

DIGITAL IMPULS AS Møller øllergata 8 - 0179 Oslo 22 33 95 00 Vi tar forbehold om. feitprising. www.digitalimpuls.no

""*

senimheiser n... . .

v-Jf"

jHn

KJØP

FØR

VALUTA

DRAR

Det lønner seg alltid å kjøpe reisevaiutaen hos FOREX - før du drar! Gebyrfritt, uten forhåndsbestilling, og til garantert gunstigste kurs. Du får mer ferie for pengene. Og blir det valuta til overs veksler vi tilbake - uten gebyr. FOREX har 75 ulike valutaer på lager, de øvrige skaffer vi innen 48 timer.

www.forex.no

FOREX# mer valuta for pengene

OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 (BAK RÅDHUSET) • BRUGATA 8

HHHHb

JK •

i mm, I

>§ m

1 "jj

rTmrMMfffiftTfKhÉMi1 «rimtiiinm in *tti' fMÉiUlaJiMtilÆIilÆaåalAaåkeiuaBamMlåsÆnlHmM&lm

er SJOKKA, hvis det var det som var din hensikt å sjokkere,har du klart det. Med dette viser du virkelig IKKE respekt for jenter i det hele tatt, er det rart unge jenter i dag sliter med »' 9HH selvbilde og spiseforstyrreiser!!!!!!!!!!Det er så mange griser av menn i samfunnet!!!!!!!!!!!! Hva er JbHH meningen? har du ikke nok med å mteW/Km se porno for deg seiv, men må dele " : det med resten av landet?? Hva tassar med å trykke en naken mannlig modell med penisen som blikkpunkt, du hadde vell sett det litt krenkende om du seiv var i tenårene og det begynte å bli vist aviser av muskuløse nakne menner midt i ' ll1'en skobutikk hvis du i den tiden hadde litt dårlig selvbilde. Bruk _____ hode og få vekk di forkastelige avsiBnClf ene dine!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Anmeldelsen av Screammg Masterpiece i Natt&Dag 070806 er det største overtrampet jegnoensinne har sett! Harseleringen med bildet av Bjørk, verdens beste

. , b,dratt 4,1 a skade mange ungJ enters selvbilde!!!!!!!!!!! Jeg blir kvalm!!! Du og din avis og resten av staben dm burde virkellg famme

sS:N Hele anmeldelsen er et hån sveige. mot oss som har Island i hiertet og som liker å bade sjelen i varmekilder. Ivar Winther kan umulig ha vært på Island, men å sverte landet dét kan han! Alt er liksom bare bøff! Itølge Ivar Winther lager alle islendingene trassig musikk! Jeg har hørt mye dumt, men den tok kjeksen! Så Mugison, Trabant; minus, Slowblow osv er trassig musikk? Og så topper det seg i sisfe avsnittet når Bardi Johansson (“han ene pompøse fyren”) vokalist i Bang Gang blir fremstilt som en tulling. Det er kun 289 100 innbyggere på Island. 178500 i Reykjavik. Cd’ene koster 240 kroner. Da sier det seg seiv at det blir svært få bestselgere. Op Skal det liksom vs-re neaativt å lage den musikken de seiv vil? De mest interessante menneskene jeg co,-, ooiw vet. om er rio de som or er seg seiv. Or, Ug ivar Winther skriver at Bang Gang horor nøyaktig oowoir+io ut ,,+ som rom Kent. iToot Ivar i„or høres Winther har du hørt albumet til Bang Gang Something Wrongl Halvparten av låtene har kvinnelig vokal oe mange av låtene er rolige Ivar Winther du er en Fåbiåni Ha ha ha

....... kaller Jeg motbydeBli voksen og befnn å bruk hode’ ten " ke ,r d “ ikka på andre enn deg , H"sen en sJokkert samfunnsorientert jente . Det var Jammen mange otropstegn. Godt j°bba

på forsidene til dagsavisene i det siste, Kortfilmen og nattog dag sitt kulturelle ansvar Kortfilmfestival i Grimstad 2006 ... Norsk Filminstitutt ... Lloyd Kaufman frå Troma Film ... 1700 for 1 dags seminar... film austanfor sosionom Noreg, og vestafor føling i fjæra ... Roger Corman frå USA ...i det “amerika venlege hjørnet...Nye takter frå arrangøren ...Trond Giske ... meir kulturell klingemynt... Har Natt og Dag noko planar om grundigare dekning av norske kortfilmar for å avsløra om “navlelofilmgenren” når det kjem til stykket og kan ha eit bodskap i den sokalla hippe og urbane pressa som Natt og Dag tilhøyrar ? Dykk har og eit kulturelt ansvar, berre dykk for tenkt dykk

Screen/Screamwriter Kurt °lav Helle 5282 LonevaS , u

“Det B fakta talt ... 0 porno!!! a passer evartoit |/Lø SVaUCI! «leg IKKjB SOm nöUke PTatlS 50111 5> a ® IS ayic»»» dpt pr «å PVI5... WSl W»4 ffiÅrllO’ aiftrl!” UPrilg &JWri.

. ansvar sto PPer OMTRENT VED SINSENKRYSSET!!! HO HO HO. PS lnnlegget er noe ,orkortet. Hei Natt&Dag! Viser 1,1 J ull/august nr, s. 8og 9 lskyggen av Monolltten .

porno!!! å passer svarten meg ikkje som nokke &gratis avis!!! få det heier plassert blandt PORNOEN!! det er så dårli St Si ort! vi si ø1 ’ skal aldri mer ta ien avis som det! det skulle virket som om det var en S en g med 14åringer som satt i redaksjonen.! ingen med vett i hode! det er ikkje

Reaksjonene er flere, faste gjester reagerer på feilinformasjonen som har kommet på trykk og ska Pt for' ferdelig dårlig reklame’ for de for' står selvtølgelig at Audun Vinger ikke vet hvor Herregårdskroen er, andre rmger og s Pør hvor mye en halv liter koster' Vi ser vår P |ikt tN å komme med korrekt informasjon om Herregårdskroen Restaurant, som Ngger på venstre side i Frognerparken. Herregårdskroens kJ økken holder hus 1 Frogner Hovedgård, som ° 1 samme herregård ° Oslo Bymuseum. Fast på menyen finnes småretter der det meste av tilbehøret, samt dessertene, blir produsert på Herregårdskroens kjøkken. Vi har også dagens kjøtt og fisk som varierer nesten hver dag. Fra uteserveringen som ligger noe skjermet til, kan man nyte utsikten

Vi vil gjerne oppfordre Anders Vinger og Natt&Dag-redaksjonen til å ta turen for å se hvor

Hilsen Freddy Johnsen

normalt at en barnefamilie møter en naken dame I det de entreer en butikk! ka å?synspunkter tror du de

utover Frognerdammen og Holmenkollåsen, eller trekke seg litt mer tilbake, for de som ønsker det.

Herregårdskroen egentlig ligger, og vi føler at en beklagelse er på sin plass.

Joda vi har vært oå Island det luktet da vitterlig litt eggpromp der? Fåbjåni, er det en gammel lokal ’ hedersbetegnelse som betyr hansom-har-helt-rett danser-medhpi piior lianonHo? n*> minct interessante menneskene vi vet om er forøvrie de med konstant behov x -x. hunr cnocidip i,„netnx> riske no kreative de seiv er I stedet for å tja faktisk gjøre noe kreativt Ca. 289 000 av dem bor på Island.’

får da? hvis det var sann det skulle sed a^e aviser-tenk på det! det holder leeenge med alle de andre blandene- men så skal det dukke opp på en avis’ å ' vertse fail en som a^e ben da i gratis! dere er meg ikkje sann! skjerp dere kraf‘ Sommerfrisk, heller sommerkvalm!

Hei. Hun heter Triana og hun er da

Ved inngangspartiet står et lite gult hus med plass til 35 personer, som kalles Larsstua - Denne er ikke bare for lukkede selskaper men kan benyttes av vanlige dødelige. I 2003 ble kroa stengt, men i 2004 kom nye drivere på plass’ samt et hjerteformet skilt på toalettet som får de fleste til å smile: “For Herregårdskroens gjester og andre trengende”, (og selvtølgelig koster det mgenting å g< øre sitt ærende der.) Hjertet blir husket, og ved tele-

Hei, vi har nok knota litt. Beklager .Me" V ' skiønner ærl 'g talt lkke sa mYe av veibeskrivelsen deres heller, på venstre side av parken sier dere? Vår venstre eller deres venstre? Forøvrig hyggelig å hør® at .dage "S kjøtt °g f‘ sk va.ri* rer nesten hver dag, that s the spirit.

Til redaktør Audun Vineer Vil meddele at du har eiort skade på VELDIG MANGE tenåringer med å lage slik en forkastelig fofside. Jeg

' kke naken føkTafeil Pa de tre første ORDENE iet leserbrev, det er akta n Y rekord. Du kan forøvrig ne P pe ha kikket særlig nøye

fonhenvendelser fra flere som vet at Herregårdskroen ikke er den eneste uteserveringen i parken, blir det ofte spurt om de har kommet tH det ste'

fra sPøk til alvor, Anders Vinger bar perm denne måneden, men hilser og sier beklager. Er vi venner igie " da? KlemzU

.... trme ,glesias’ naken - P a forsiden av en gratis avis"? er det mullg?? uansvarl.gt, provoserende og faktisk ekkelt! barn og alt folk ser de- der de står P |assert ut ' alle bubkker- vi blir sa s^eik forbanna av åse nokke sant som det På forsiden i butikken, det e fakta talt

Hanne Mellin8en

det med hjerte på dodøra. Aret etter kom nye ølpriser på plass vi mener nemlig at et hyggelig sted, krever . ...... , . hyggelige ølpriser. Herregårdskroen er e* av de få stedene man fremde-. l es kan nYte en hel halvliter eller et glass vin til under 50-lappen.

Med vennlig hilsen Edel Normann Påvegne av alle på Herregårdskroen

ri«1 1 ]ii j i i [tj D1 irT w*

\r i 1 e‘-i ii i 1111

( 6 NATT&DAG / SEPTEMBER

j m

ygyj

Politiet leter etter den beryktede "Lomm

•v

vaeae

det være

A:!

tSjf x Jostein Gaarder - Bare putt hånda di der hvor jødene stik ker alle penga våres.

M i X' '

Audun Lysbakken - Samfunnet krever at alle små kamerater må stikke labbene ned i lommen min. Ellers

Frode Alnæs

John Sandstrøm

-Ja bare stikk den inn her så skal jeg lære deg å spille gitarboogie. Elg!!

- Du kjenner meg kanskje fra TV2? Kom med puselanken så skal jeg fortelle hva alle kjendisene syter om.

blir familien din helt amerikansk og gal. Brita Møystad Engseth Kom igjen, kom igjen! Jeg fikser deg jobb i OsloTV når du blir 38 år gammal. Thomas Strzelecki -Å kom igjen ‘a! Væren MANN.

<*-.»* v,

Jan Fredrik Karlsen - Dytt labben nedi her så skal jeg ringe rundt å fikse så du garantert kommer videre til neste runde i Idol, serru. Hvis det blir noen.

Jonas Gahr Støre - Når man skal stikke hånden ned i buksen er det uhyre viktig av man lar begge hender få lete på samme premisser i hver sin lomme.

"i-

Stein Erik Hagen - Alle små gutter som snakker riksmål må putte lanken ned i mine dyre bukser, må for stå. Åh, Milde Marie. En stein! Rik! Magen!

BL . Biim

“Sånne band som kom etter oss, å la Postgirobygget og Di Derre, de kunne jo aldri blitt sammenliknet med det første deLillos, det er jo et helt annet, smalere uttrykk.” UR LILLO-STENBERG OM DELILLOS ‘ 85

\rt

•

XJffi LMajÉ|§^^^f

Flyeren til P3-skrulla Pia Skeviks klubb “Fabolous Five” har gitt nytt liv til de batten om når og hvordan utseendefokuset kommer til å påvirke utøverne i byens klubbscene. Flyeren er lys og luftig og ser akkurat ut som vårkampanjen til JC barneklær. En proff fotograf har tatt et proft bilde av DJ Pia Skevik og crewet hennes. Stjerna sjøl har etter eget si gende fått sitt utseende kraftig retusjert. Det skal være ironisk. Hun skal se ut som Kate Moss. Re aksjonene har ikke uteblitt. Sjekk nivået på Oslos durkdrevne DJs, når også de velger å prioritere estetikk fremfor musikk. Les mer om klubb på side 35.

Emilie: Knytebluse fra Paul Smith Blue, Kamikaze Vintage selebukse fra Koma. Brosje fra Erickson Beamon, Bird in a Cage. Plattformsandaler fra Marni, Ma.

å jHHKf jxfwTm J@||i K

JPj Jfjalw •

NATT&DAG / SEPTEMBER 7

zm)

V.ES««*6

p B | 5e

tllt

TEKST ERLE MARIE SØRHEIM FOTO GEIR MOGEN BOKHØSTEN ER SNART over oss, og med den anmeldernes evinnelige Årets botø-utnevnelser samt det obligatoriske debutant-gruppebildet. Like intetsigende begge deler. Da er det forfriskende at en av de første bøkene som dukker opp i hvert fall ikke er av standardformatet. -Vi klarte ikke å komme opp med en dek-

opp med å bare la det ståfor Pølsedrømmer på kende sjangerbetegnelse boka så vi endte coveret, forteller Asbjørn Stenmark, lettere nervøs nå like før debutboka lanseres. Tittelen antyder på subtilt vis uansett sjangerformen. - Pølser henger jo gjerne på en snor og kan fyHes med de mest forskjellige ting. Slik er boka også, avsnittene henger sammen, men . vtl . rOlK tlØVdGIT IvGIKd Gf fflSI i ÄI4 HIGfI lflG§ HSf 11311 alltid gitt eil OpplØfteilde

rekkefølgen er vilkårlig og innholdet variert og til tider ubestemmelig. Det særdeles prosaiske “pølse” ble også ført sammen med det fabulerende “drøm” fordi Stenmark liker de nye betydningene som oppstår når slike motstridende elementer kræsjer sammen i språket. I rekken av korttekster blir vi introdusert for en guttegjeng på tre: William, Pontus og fortellerstemmen. De bor i et klassisk rotete kollektiv. Seiv om det er sistnevnte som fører historien i pennen, får vi historien fortalt fra alles ståsteder. - Jeg ønsket å skrive noe i “vi-form” hvor jeg-et slettes ut, og den felles flyten blir det sentrale. Det er en god følelse man gjerne får i en tett gjeng, samtidig som den kan bli noe destruktiv. I boka gir jeg plass til begge deler. Stenmark har kanskje norgesrekorden i kjapp antagelse, én uke tok det fra manuset var innsendt til forlaget velvillig slo på tråden. - Jeg ble overlykkelig, selvfølgelig, men det var jo da den virkelige jobbinga begynte. En utallig rekke gjennomskrivinger måtte til, og mange nye avsnitt ble skrevet. Pølsemetaforen, som er en rød tråd gjennom boka, kom også inn på et slikt senere tidspunkt. Noe av det første Stenmark hadde, var derimot et avsnitt om svaneslakting. - Jeg foretrekker å skrive planløst uten å ane hvor det vil ende, det er gjerne et godt klingende uttrykk som først inspirerer meg og så skriver jeg ut i fra det. Svaneslakt var et slikt ord som bare dukket opp. Så denne obskure oppskriften, er den autentisk, har du prøvd den? - Da det endte opp med at de skulle tilberede svanene, ble jeg nysgjerrig på om det fantes noen oppskrifter. Jeg lette litt rundt og fant en oppskrift fra Alexander Kiellands etterlatte skrifter. “At steege en Swane” er håndskrevet fra pikene på kjøkkenet hans, inkonsekvent og ugrammatisk med store og små bokstäver om hverandre. Jeg valgte å inkludere den i boka i sin helhet, for jeg innså at den ville være akkurat noe slikt som Pontus kunne ha hatt i sitt bibliotek.

verst. Det store spørsmålet blir hva man skal drikke til, men der forholder både kokkekona og boka seg tause. Guttene har nemlig fått sin del av uflakskaka og kommer aldri så langt som til å fortære svanene. - Jeg er ikke glad i bøker som tar bevisst sikte på å være morsomme, men jeg er fan av stumfilmslapstick, hvor alt går galt. Av litterære inspirasjonskilder setter Sten mark folk som Franz Kafka og Tor Ulven høyt, noe som også lar seg avspeile i den subtile, surrealistiske følelsen man får av å lese ham. - Folk hevder Kafka er trist lesning, men meg har han alltid gitt en oppløftende følelse, Når Stenmark skriver, tenker han derimot ikke på sine forbilder, han mener vektklassen er en annen og at de blir umulige å konkur rere mot. Han har skrevet sporadisk siden tenårene, ogforfatterdrømmen har definitivt vært tilstede, men det har vært med trykk på drøm medelen av den. - Det var først da jeg fikk antatt noen tek ster i Signaler 2005 at det løsnet for meg og jeg fikk troen på at jeg kunne arbeide videre med dette. De tekstene fungerte også som et slags førsteutkast til boka, seiv om de er blitt kraftig modifisert siden. Å gå fra å være hobbyskribent til publise rende forfatter er kanskje realiseringen av en drøm, men noe av leken blir også borte på veien, innrømmer Stenmark, samtidig har det å ha hatt et oppbackende forlag i ryggen gitt ham ny tro på prosjektet sitt. Men nå venter han lett trippende på anmeldelsene fra kritikere som gjerne slakter først og spør etterpå. - Jeg er forberedt på litt av hvert, det er jo åpenbart ikke en bok som alle kan like. Men jeg har minnet meg seiv om at det er nok av bøker jeg har digga seiv som har fått dårlig mottakelse. Den største redselen er derfor heller det å ikke bli anmeldt i det hele tatt. Å gi en debutant “the silent treatment” kan nok være det avgjørende dødsstøtet for videre satsing, det gruppebildet har kanskje noe for seg allikevel.

Svaner var altså en delikatesse på 1700-tallet, og da smaker det formodentlig ikke så

Asbjørn Stenmarks debutbok Pølsedrømmer (Cappelen) lanseres i september

følelse.” ASBJØRN STENMARK

BlWB-tE TEKST SILJE BEKENG FOTO MONA ØDEGAARD

2000-tallet tedrikking imidlertid blitt degradert til ethar symbol på klein, introvert kioskog kvinnelitteratur. Stort lavere enn det kan en matvare knapt synke. I tidsskriftet Vinduet skriver Henrik H. Langeland om «tekoppromanen» som selve symbolet for den norske litte-

- HAN SOM LAGDE omslaget trodde visst først at boka var en parodi, sier Ingrid Z. Aanestad og ler. Hun har skrevet en roman med mye tedrikking. Faktisk er det ti te-referanser allerede i løpet av de tre første sidene. Nettopp det er ganske modig gjort i dagens brutale te-klima. - Tedrikking er forbundet med noe klamt og kvinnelig, smiler Aanestad, bevisst på at hun begir seg ut på den ikke akkurat sikreste isen ved å skrive en roman der slike hverda-

raturens manglende enve til å vende blikket ut av egen navle. Kraftsentrum-damene var iro niske om tekopper i lang tid etterpå. Teen fikk sin kleine posisjon befestet atter en gang under chickfighten mellom forfatter Hanne Ør stavik og teolog Solveig Østrem sist år. “Å hol de rundt en tekopp viser at man er fanget i hjemmekoselighet og ikke tar livets alvor inn over seg,” sutret Østrem i Samtiden, etter at Ørstavik hadde skreket “Og så sitter du bare der og holder omkring den helvetes forpulte

gens trivielle hendelser gis stor tumleplass. Boka handler om Maria, en tynnhudet kunststudent på liten hybel i stor, uspesifisert by. Hun er litt ensom. I Marias superforsiktige, distanserte forhold til verden blir teen et nesten tragikomisk forsøk på å gi seg seiv trøst. Lavkarbo trøstespising, på en måte. Det tipper -over til å bli litt komisk, mener Aanestad. Hun drikker seiv svart te når vi møter henne. Fyller opp med melk og sukker. - Drikker ganske mye av det, innrømmer hun. Grundig journalistisk research på fine Wikipedia avslører at den trivielle teen har en stolt og politisk historie. “Tea is one of the mainstays of civilization in this country,” skrev George Orwell i 1946. Jada, tehistorie er spennende og undervurdert. Bare se: I Japans føydalsamfunn på 1500-tallet spilte teseremonien en viktig rolle i forhandlinger mellom klanledere, og da teen nådde Storbritannia fikk britene så hangup på drikken at det førte til store handelsunderskudd med teprodusenten Kina. Koloniherrene forsøkte som seg hør og bør å gjøre opp for underskuddet ved å seige opium til Kina, noe som ledet til den første opiumskrigen i 1838.1 1773 viste teen sitt politiske potensial under teselskapet i Boston, da amerikanere kastet all teen i sjøen som protest mot de kjipe britene. I Norge på

tekoppen din!” til henne på telefonen. Aanestad har ikke latt seg skremme fra å bruke den forpulte og symbolladede drikken som virkemiddel i boka. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø, og fra i høst pendler hun mellom Oslo og P2 og forfatterlinja Litterär Gestältning ved universitetet i Göteborg. Bare ordet forfatter skole får det til å gnistre i pietistiske kritikerøy ne landet rundt. Skrivekunst skal som kjent ikke læres, da det er en gave fra Gud. - Det er en del som ikke vil vedkjenne seg forfatterskolene. Det synes jeg er veldig synd, for de er veldig viktige for mange som skriver, sier Aanestad. / dag er ein fin dag er en stille bok, en bok som ville listet seg rundt hvis den hadde bein, preget av trivielle hendelser, men med en sta dig underliggende atmosfære av at noe ikke stemmer. Av at noe mangler, kanskje, - Det er ikke akkurat en veldig handlings drevet bok, vedkjenner Aanestad. Forteller at hun prøver å skrive uten undertekst, vil legge ting fram som de er. Har ikke så mange skjulte budskap, forklarer hun. - Jeg tenker at det skjer masse, men det er veldig små beve gelser. Små og avgjørende. Hun skriver i bilder, mener hun, situasjoner framstilles nærmest som tablåer. Som 15åring sto hun og hogg stein i marmorbruddet

[8 NATT&DAG / SEPTEMBER

: ::, v

r‘

’ %. jt ! 'm''

; ~f. m H :••>•

7*,

% fs.‘ %V

JÉiElj fe. ,t.,ÆpL. °® », .

/ |Kt«,

Jp§ijfl§i

'- .

sH £« ,»

-Ä>

g^?f,

“Ilan enm lao-fln nmclnant natl oum IdgllG OlflSldgei

en total mangel på popkultur- og stedsreferan ser Sti|iserti renti noye utformet og avkledd.

trodde visst först dt bokd

Aanestad mener det er en måte å estetisere det som beskrives.

var en parodi.”

- Jeg prøver kanskje å skrelle vekk all støy. Gå mer inn til det det handler om, sier hun. Hun mener at andre kan være bedre lesere av boka enn hun seiv er.

INGRID Z. AANESTAD til Michelangelo, av alle ting. Var håndlanger for en nabo som gjerne dro til Italia for å hugge marmor. Og noe av fascinasjonen for stein-

Og for ordens skyld: Dette er ikke en te kopproman.

hoggingen har kanskje blitt liggende i boka; i tablåaktige scenarier, stadige kunstreferanser,

Ingrid Z. Aanestads debutbok I dag er ein fin d ag (Oktober) er ute nå. j

aj Duo'

V-»

: r \ '

™ ™

’

•;

--V: ...

""•

SB 9 Lh| j '§m H SÉj jæ| ra| fiRjg| IgLjjddL ||| j||| ™ ™ ™ ™ ™ ™ ™

•

m S llj gdl Wå Ili d:j |i| ’;d ;-.; v\->^--1 ™

•

S H l||| Ijf §||i?’$fl! 1|| J«|| |g§ ',. h ™ ™

' ,

ter fra utelivet. Skulle ikke DJ Sunshine begynne å spille skiver på treningsstudioet Krønsj? Eller var det bare et ondsinnet rykte?

Oxigeno Er du en gal bolemann, eller er du kanskje en deilig jentekropp? Er “7ÄÄTÄ du Er, du kjendis? leslag. Hun får duge. Den Hun gale har damen , tjukk? , /-v i Forteil i iv i oss ii n r-\hvor dui• itrener, i i så skali,vi fortelle gere lever fyli hundre kilometer i timen. kjen deg hvem du er. Sug til deg Natt&Dags artikkel om angst, bæven diteste ser innen på hjernen. Hun skal vi s e meg det hoturban-orientert fysisk branding. og treningstrend. TEKST OG ILLUSTRASJON OLAV BREKKE Fra uteliv til inneliv Utviklingen de siste årene har tegnet nye kart for den sosiale omgangen. Utelivet har tapt terreng til nye fiender fra øst. Treningsstudioer mobiliserer tungt. Vi må på befaring. Bli med på et dypdykk inn i en gøyal verden. En verden av hvinende musikk, kunststoff, løgn, håp, formsydde benklær, vidåpne øyne, stjålne blikk og pesende kvinnfolk på alle kanter. Besnærende. Vi har kjøpt luftige benklær og klyver inn i byens treningssentra med hodet først. Vi venter blod, svette og inneklemte lættiser. Støl i ben og armer. Det er nærmest likegyldig hva, eller hvordan, du trener. Det interessante er snarere hvor denne treningen foregår. Hvilket lokale du befinner deg i. Hvilke mennesker du kanskje brusher opp mot i garderoben. Hvilken merkevare du bekjenner deg til når du tar frem den trøyen som lukter så kjemisk og rart etter bare fem minutter. Hvem er vi? På hvilket treningssenter kan vi finne oss seiv? Det beste er vel å prøve dem alle sammen. Vil vi ta på oss oppdraget å besøke hvert eneste dugelige treningssenter i hele byen? Selvsagt, selvsagt. 10 NATT&DAG / SEPTEMBER

Dagtidstrening har kuppet plassen fra de hotte utestedene, hvor også god musikk og sosiale skills var viktige ingredienser i sausen. Klubbdøden rundt årtusenskiftet har bidratt med en merkelig effekt. Mens sedat disco ka pret den kredible delen av utelivet, ble den pumpende housen forvist til mindre hete sammenhenger. Etter et par år i villfarenhet har gamle housere og Sales Managers igjen funnet hverandre. På treningsstudioet. Musik ken pumper, hjertet pumper, alle pumper. De svetter sammen til hjernedød og hjerteløs mu sikk, ruset på kreatin og koffein, ute etter en long night stand. Denne parallellen mellom uteliv og treningsliv er merkelig korrekt. Dama i resepsjonen innehar bartenderens rolle. Hun ordner (beklageligvis) med musikken, selger obskure leskende drinker, og hun tar seg godt betalt. Hun er ofte ganske pen, men ikke inn mari pen. Den overivrige, servicemindede fy ren som kaller seg personlig trener, har sitt alter ego i speed-homoen og partyfikseren som nikker til alle som han tror betyr noe. Han prater fryktelig mye. Resten av publikum bare henger rundt og prøver å holde takten og se kule ut mens de hyler nedpå med drikkevarer, I treningsstudio blir alle katter grå, og de ur-

bane sosiale markørene er sjelden så til de grader visket ut som det man kan oppleve på treningssenteret. Vi står plutselig med ett ben i steinalderens kjøttmarked. Store øyne sjekker ut alle og enhver i det store lokalet. Dette sier sikkert noe om hvor mye klær og stil egentlig betyr for folk. Se, der er hun uoppnåelige flotte

Gale dama har en homo venn som jobber i TV eller noe. Senere i uken vil denne ballebestrykende varianten av arten muligens vise meg rundt på et annet treningssted. Han har etter sigende innsikt i hemmelige homokoder. Ko der som visstnok fører sporenstreks til bad stua, med påfølgende fellatio og kløktig utført

jenta fra Tea Lounge som alltid er så dolla i sommerkjole. Nå står hun sammen med en

”Parallellen mellom uteliv ...

gjeng hverdagslige karer og geiper over en underlig maskin som vi tror hun bruker feil. Akkurat som en vanlig dødelig. Dessverre er den sosiale avstanden enda større når signalplaggene er borte. Å prate med noen på et tre-

Og trGIHI1gSllV 6f IflCrKGllg . li n KOITGKIa llcilflcl I . resepsjonen mnenar

ningssenter er i realiteten det samme som å prøve å sjekke opp noen på Internett. Du kan

liiiijuiiLiiiaiu palla limt DanenUGrGnS rtfSifls VlUn

regne med at vedkommende er i live og sannsynligvis ønsker kvikk seksualakt, men bortsett

nrrlllAr fllAlf mAfl v1*®MCigeiigwi»/ mcu

fra dette står det meste åpent. Med fremveksten av kjedebaserte treningsstudio begynner

PlUSlkkGP. SGISGI' ObsklirG * ®

det nå å smales inn. Vi kan tegne et bilde av de typiske karakterene som besøker de for-

iGSkGndG dripSCGiT Og hlM 9 ®

skjellige studioene. Du viser hvem du er ved å tegne medlemskap i et treningsstudio som

tar seg godt betalt. Hun er _ _ „

passer til nettopp din profil. Bare vent, helsestudioene kommer til å bli mange flere, og de kommer til å plukke opp stadig flere elemen-

ofte ganske pen, men aldri . . 111 II ill 11 fl pen.

ÆéOlØW# ».A® :å MHk< i

tsBraBl--'

* iBhfcn % | I

|HL ! ! IMH

r. ‘f’,

’*.

. . \ Jg|

til |Ä §

’ 1^?_Vy*:->^~>',''l ' w-*-‘-"Jii‘ ' SISWafe-a fe&V

«|ipyi£ j&SsSral' &£ BB

raSp^$ !

JBf

sKKmmBKKBBri\c $$£&*; .

Sl-- 1

å |

-' /;p'y.\r pgf|g

J Mk, <? Æmåm § |R Jf^ JWPfet %

msS? |

J|Æ Mr 'v Ilk i, ' ;

-1 |»

gipr ’k'

• v'.'tel 1

•

||ggg|P'.»-

Bjfc

( Ék~.

JI§§yf j*

j§

i j

ÄBBp

FOLLEST AD Bogstadveien - Stortinget - Sandvika - Strømmen

1 *a»,

endetarmsmassasje. For et liv. Jeg kan knapt vente. En ivrig dame i resepsjonen på Oxigeno leverer oss en lapp som må fylles ut. Vennligst oppgi navn, fødselsdato, adresse, telefonnummer og yrke. Det er sterkt angstfremkallende. Vi noterer et par arabisk-klingende navn og håper dermed å effektivt unngå senere oppringinger fra veltrente selgere. Yrke: Homeopat med spesialisering i tykktarmskreft. Bullshit fra ende til annen. Metromaniske trettiåringer i mediebransjen skifter i garderoben. Lynraske blikk mellom mannebein og fuglebryst. I guttegarderoben er det feiende flott, rent og pent overalt. Vi kunne godt flyttet inn her. Vel og merke hvis noen kan skyfle ut alle disse svette folka først. Vi beveger oss ut i atriet og trener så fint og lett som bare det. Hvem der? TV-tryne Kristine Koht har betalt p-e-n-g-e-r for å henge ut med en personlig trener denne dagen. Den personlige treneren prater tilgjort til henne. Han overdriver normalt kroppsspråk. Han er gal. Han er sosialt prostituert. Kristine Kohts normale gange på en gåmaskin blir belønnet med følgende sekvens med kroppslige signaler fra Hr. Personlig Trener: 1) Han foretar et lite hopp bakover, og lander med bred benstilling. 2) Han kaster armene opp, og spiler ut neseborene. 3) Hendene føres mot haken samtidig som et urovekkende bredt smil brer seg over ansiktet. 4) Hele hodet kastes frem og tilbake. Milde Marie, har han tenkt å flippe ut her inne? Nei, han gir henne heldigvis bare litt ros for å ha utført øvelsen riktig. Alle puster lettet ut. En handicappet dame sniker i køen og okkuperer romaski nen. Vi får vente.

jeg funnet ut at det var lurt å gjemme coke-po sen slik at mine storøyde venner ikke skulle bøffe den, men dagen etter klarte jeg fader ikke å huske hvor jeg hadde gjemt posen. Jeg lette som besatt i flere dager uten resultat. Alle gutta var sure på 17. mai. Nå er leiligheten solgt, forresten til en meget god pris, og det skulle bare mangle ettersom det ligger en pose med ti, eller kanskje åtte, eller i hvert fall minst seks eller fem gram ekstremt bra coke et eller annet sted i leiligheten. Jeg trener ikke så mye nå lenger, - Hva skal vi trene i dag, da? - Vi går først på bryst, og så på rygg. Jeg skal kjøre deg som et jævla esel. - Jeg må hjem.

leilighet. Jeg humpet en rimelig tykk dame i Sandvika en gang. Mon tro om ikke det artet seg slik som dette? Pust og pes, tolv repetisjo ner, og så bare slappe av med geitestirr og søt leskedrikk. Her er det gjennomsnittlige mennesker på alle kanter. Om sant skal være sant, så trekker vi snittet enda litt lenger ned. Det er trygt og godt, men kjedelig. Hva er det som skal dra oss tilbake hit, dag etter dag? Gjennomsnittlig het? Vi kunne like godt ha trent på Kiwi eller Bunnpris. De hygieniske forholdene er kritfkk verdige, til profilert kjedebedrift å være. Oi, der var det en dame som ble flau fordi hun lagde høye klinkelyder med manualene. Hva vil de andre tro? Stakkars. Og nå, til musikken. Den er hjernedød. Bare ungdom og retarderte lavpanner opplever å bli gira nå de hører på 'musikk med driv og tempo”. Crazy Frog går på repeat. Ingen tar notis. Noen må ha

Elexia Kjære, kvalme, velmenende helvete. Vi har dårlig tid og ørten deadlines, og trenger sårt en insiderfor bedre å kunne analysere miljøet på Elexia. Hvå med å invitere selveste Ingizl Dama som fler ret opp buken på den poststrukturalistimis-

JÉ ÆSBjffl

Kjendisjournalisten svinser rundt apparatene og en umiddelbar uhygge spre; seg i lokalet. Julia Schacht setter opp en forskremt mine. Kristoffer Schau skvetter

gelig å ha personlig trener, for da havner man liksom i sin egen lille boble. Jeg trener her fordi det er fresht og lyst og digg. Jeg driter i hva det koster. Det eneste problemet jeg har, og dette irriterer meg noe helt forjævlig, er hvis en liksom grepa fyr kommer bort for å prate med meg mens jeg trener. Jeg mener at det burde være forbudt å ta kontakt, i alle fall på litt mer eksklusive steder. Jeg har da venner og beilere på alle kanter, skal jeg da liksom måtte stå og prate med en tilfeldig svett nobody i shorts, og så attpå til betale for det? Jeg står her å trener kickbocksing og ballespark og så kommer du bort å begynner å jatte? Nei, takk. Ikke noe sjekking på trimmen. - Hva skal du etter trening?

glemt igjen sin venstre hjernehalvdel i garderoben.

Krønsj

£*?'

j||

ti'h ' A

keby-Lise kommer helt ut av teltinga. Idyllen er brutt. Ved siden av oss svetter det en dude ikledd en

a . WHin^flHnH^^nL .^sSr

ermeløs nylonvestfra Nike. Han ser ut som Prince. Han tror han signaliserer noe. Vi stikker. Forresten, kjempepluss for Primal Scream og annen middels dugelig musikk på anlegget. Jøssenammen.

Bjørneballer. Neshornballer. Baller fra Tyrannosaurus Rex. Ballerfra Brontosaurus. Ballerfra Brachiosaurus. Haralds Gym er sentrum for eliten i Norges kroppsbyggermiljø. Svettetåke og tykt hormonelt skydekke innendørs. Seriøse muskelmenn

aBBWagiKHWHMWr r-s>

———

* °*\

løfter seriøse mengder jern med seriøs innstilling og en meget seri øs ansiktsmine. En gammel venn av redaksjonen trener hardt, fester hardt, og lever generelt hardere enn de fleste. Vi ringer ham og pør om han kan være vår guide for kvelden. Han prater i ett kjør. - Hø hø hø. En gang da det var 17. mai eller noe så skulle jeg og en kompis bare ta å spleise på ti gram coke for at alle gutta skulle få bra saker og så ringte vi rundt og jeg fikk skaffa skikkelig pro saker fra en gubbe jeg kjenner som har jobbet i Venezuela og sånn og vi møtte han og fikk sakene grisebillig og alle var dødshappy og vi stakk opp i kåken min for å stashe sakene, men så foreslo jeg at seiv om han gubben fra Venezuela er kul og alltid har veldig bra saker så var det kanskje lurt å sjekke kvaliteten på sakene? Vi testet littegranne og så litt til og så jævlig mye og så begynnte vi å drikke whiskey og ble helt gærne klokka to på dagen på en torsdag. Ha ha ha! Jeg var i fuckings toppform og sola skinnte og alt var digg og jeg tenkte at jeg kanskje skulle stikke et sted for å trene og så tenkte jeg at det hadde kanskje vært lurt med en liten stripe ekstra, bare for å sikre meg mot en eventuell nedtur midt i treningen, så jeg guffet på enda mer og ble helt rabiat og beina av gårde ned på treningssenteret og trente som en gal mann med jævlig dårlig tid. Jeg oppførte meg sikkert som en tulling, men guffa fader meg på med 160 kilo i benken. Jeg var veldig sliten dagen etter. Midt i coke-frenzien hadde 12 NATT&DAG / SEPTEMBER

jr * «r~\

‘ .jSHMBtetJ. V

.ve"

hadde vel kanskje ikke blitt like koselig. Vi slentrer rundt i lokalene. Det er i alle fall ikke

som en liten pingle-kid. Elvira Nikolaisen setter Imsdalen i halsen. Bris-

Haralds Gym Baller. Store balier. Okseballer

Det ligger et treningssenter på Grunerløkka som heter Krønsj. De reklamerer med at sjølveste DJ Sunshine disser ut feite beats hver første fredag i måneden. Vi aner ikke hvilken dag det er, men håper å kunne swinge manualene til mo derne breaks fra en annen storby. Kanskje hadde treningen blitt mer effektiv med en techa speedfreak bak spakene? Eller hva med noe slags nazi-gabber fra Rotter dam? Eller hva med å skru av lyset og blåste lokalet med mannevond metall? Det

fredag i dag. Hva behager, er det en sexy babe som tilfeldigvis ligger henslengt på en mjuk sofa inne på et hemmelig rom? Er dette VIP rommet? Au, au. Det var visst bare en liten kid på tolv år eller der omkring som ventet på mora si. Fy faen så flaut. Krønsj har en infor masjonsbrosjyre. Der kan vi lese følgende: “Krønsjbevegelser utfyller hverandre. Stem ning er en følelse. Krønsj er en stemning. Litt røffere, litt råere og mer musisk. Uvøren og imøtekommende, ingen show-off. Gir adre nalinrush, energi. Svett, sterk, smårampete. Og blid. Krønsj. Ny york. Oslo. Beveger deg. Krønsj ligger like ved Blå." Jøye meg. Ver dens heseste fyr i funny genser og jævlig tighte tights hilser oss velkommen i re sepsjonen. Han er snill og vennlig og for teller oss alt vi trenger å vite. Seiv om den omtalte koplingen mellom utested og tre ningssenter setter oss i det satiriske hjørnet, er ikke dette så ekkelt som man først skulle tro. Her er det frisk luft og moderate mennesker. Kjempepluss for påkostet stereoanlegg og greier. Opplevelsen med den lille kiden på barnerommet gjør at vi ikke helt husker hva slags musikk som ble spilt. Det var sikkert noe helt ålreit. Adressen tilsier at her skulle det også være mulig å få seg ett gram hasj og en på trynet rett utenfor døra. Ellers bra.

HBR 1. MPHIIflljiMMBB^ H»'4,;

Ä-T

JBBm

,g|

tifistiske kulturkua Underskog? Dama som har spredt sin galle som en kreftsvulst i denne unge og velmenende kulturskauen? Ingiz er selvfølgelig med. Hun skal bare trade noen aksjer og fikse oppgjør på et par utenlandstransaksjoner først Gisp. En vaskeekte jobb? Gjesp. Elexia har hverken flest kjendiser, muskeltryner eller rikinger. Derimot så er andelen deilige men nesker den høyeste blant alle treningsstudi oene. Det er fantastisk. Det er som en zoologisk have, fylt med preparerte og realis tiske objekter. Sprettrumper her, yppige ungpi kebryster der, bulende gylfer og barberte overarmer overalt. Er det ikke en fyr med stå pikk som sitter der borte? Det tror vi jammen meg at det er. Et meget velkledd publikum pe ser kontrollert og sjekker stadig klokken på ar men. Jentene løper som gale. De løper for, om mulig, å bli enda diggere. Vekter løftes, det glanes intenst på begge kjønn. Hvor er toalet tet? Rett der borte. Her inne dufter urinen søtt av merkantil utdannelse og handelsskole. Vi li ker oss her. Det er litt sånn Science fiction med fascistiske undertoner. En drømmeverden som heldigvis bare er staffasje, - Jeg driter i om folk stirrer på meg når jeg trener. Jeg er så fokusert at jeg ikke merker det. Sånn sett er det kanskje litt ekstra beha

-Knekke selvtilliten til noen på Internett. SATS Vi er på SATS. Oppvarming skjer ved bruk av ergometersykkel. Jeg må sykle meg varm for å unngå å skade meg. Det er et rituale. Hei alle kroppsarbeidere! Dere må sykle dere varme for å unngå å skade dere! Pass opp, lille sykepleierstudent, du må sykle førti minutter før du hjelper den gravide sigøynerdama opp fra toalettet. Hører du? Viktig beskjed til alle landets hjelpepleiere: Dere må inderlig huske å varme opp skikkelig før dere hjelper gamle skoleinspektør Ljungmann opp fra senga. Nu vel. Vi gnikker stødig av gårde i 80 RPM mens vi leser et gammelt nummer av Kapital. Vi koser oss og hviler blikket på den tykkeste dama i lokalet. Hun henger over et stativ. Hun Jater som om hun sliter og strever, men alle med förståelse av konseptet kraft ganger arm ser raskt hvorfor hun har blitt så fet. Hun gidder ikke engang prøve å ta i. Fettsekken hennes er et resultat av døllhet, døvhet og komfortabel

Dette har vært jevnt over ganske døve greier. Holder det å tilby parkettgulv og Coldplay-remix i lokaler med mer klang enn Jakobskir ken? Nei. Etter å ha festet, unnskyld, trent rundt i byen i en hel uke, begynner vi å bli lei. Vi vil sile ut skrapet og sitte igjen med godsaker og gullklumper. Vi gjør det naturligste og fineste i hele verden. For å følge utelivslingoen: Vi stikker på nachspiel til de som har mest spenn og størst barskap! Praten går i baksetet på drosjebilen: - Vi må dra på Artesia, det koster femogtjue tusen, men det er verdt hver krone, det er kun for medlemmer, du må bli anbefalt. Topp stemning! - Har du spenn, da? - Nei. - Er du blitt anbefalt? - Nei. - Kjenner du i det hele tatt noen av folka der? - Nei. - Skal vi drite i det? - Ja. 0

Bli kjent med nye MacBook MacBook er en superrask, Office-kjørende, videochattende, ikke-krasjende, podcastende Mac - virusfri* er den også. Programpakken iLife for Mac gjør det lekende lett å håndtere digitale bilder, musikk og videoklipp. Du kan lage DVD-er, opprette hjemmesider eller blogger - alt med et par museklikk. Du kan kjøpe musikk, laste ned podcaster - eller spille inn din egen musikk. iLife følger gratis med MacBook. Og alle andre Macer. • é-

• Intel Core Duo-prosessor

• Front Row og Apple Remote

• Blank Widescreenskjerm • Innebygd iSight-kamera

• MagSafe-strømforsyningsenhet

• Mac OS X Tiger og iLife'o6

itf

mø.«ndef wwo fcwie Pris fra (eks/ink. mva)

7.980,-/9.975,-

* Mac OS X er per i dag immun mot viruser, ormer, trojaner etc. Noe som gir deg en problemfri hverdag,

Tre gode tilbud (det er flere i butikkene våre): Xbox 360 Core m/Dead Or Alive

300GB Ekstern harddisk

Altec Lansing inMotion iM7

jpf] Xbox 360 gir deg omfattende, drama tiske og realistiske spillopplevelser, der mulighetene og fantasien ikke kjenner noen grenser. I tillegg får du nå også med spillet «Dead Or Alive». Vi har kun et begrenset antall på lager.

Pris (eks/ink. mva)

1.420,-/1.775,-

Tar du godt vare på bildene, musikken, filmene og dokumentene dine? Sørg for at du har en backup av alle dataene dine. Vi har nå kampanjepris D23 på00GB LaCie (Extreme USB 2.0/FireWire 800/400) ekstern harddisk.

| Pris (eks/ink. mva)

1.660,-/2.075,-

Del musikken din. iM7 er den ultimate bærbare stereoopplevelsen for iPoden din. inMotion iM7 fra Altec Lansing er et pent stykke teknologi som passer iPoden din perfekt.

Pris (eks/ink. mva)

1.520,-/1.900,-

Besøk en av våre butikker med alt av iPod, Mac og tilbehør: Vika - v/Rådhuspiassen

Ullevaal Stadion - Baksiden

Oslo City - 4.etg

Humac - Drammen (Torget)

Dronning Mauds gate 1 | Tlf 23 40 70 70 | www.officeline.no

Sognsveien 75F | Tlf 22 70 10 70 | www.officeiine.no

Oslo City | Tlf 23 40 71 60 | www.officeline.no

BragernesTorg 6 | Tlf 23 40 71 63 | www.humac.no

I l

[ 14 NATT&DAG / SEPTEMBER

II Bl

deLillos ‘85 er endelig klare med sitt debutalbum. Det tok over t yve år. Hva har de tenkt å gjøre nå? TEKST AUDUN VINGER FOTO STIAN ANDERSEN JEG HAR HATT det altfor enkelt altfor lenge. — Nå vil jeg ha det mer komplisert!, smeller det fra Lars Lillo-Stenberg. Han er patentert som en av landets mest folkekjære låtskrivere, en forvalter av arven fra förtiden, da tiern var gul, bestefars hvite bukseknær knikset i blåbærlyngen, og melodilinjene føites lifligere. Men hans livsverk inneholder adskillig flere aspekter. Og da refereres det ikke til den noe uoverveide og ganske bedritne collaboen med Ravi. Nei, for få har bedre speilet den flakkende, uvisse verdensanskuelsen så mange lever med, fra såvel ungt som voksent perspektiv. Alvor, humor og faenskap hånd i hånd, leiende på klassiske, men særegne popkomposisjoner, med hjertet utapå skjorta. Låtkatalogen hans er uten tvil den viktigste i norsk popsammenheng, med en uslåelig troika i de tre første platene Suser Avgårde (86), Før Var Det Morsomt Med Sne (87) og Hjernen ErAlene (89). Svært mange år og plater og prosjekter har kommet siden, og pennen er fortsatt like vass. Når han en gang uunngåelig forlater denne kloden, vil han etterlate seg et så stort tomrom at noen hver må passe seg så de ikke faller nedi hullet og slår hodet. Men han har ikke tenkt å gi seg med det første. Han har for ordens skyld gått tilbake til start. Og det er til den tidlige besetningen med Lars F. Beckstrøm og trommeslager Rune Lindstrøm, de som spilte inn den sagnomsuste Kjerringvik-demoen, 24 låter, som alle (nesten) senere havnet på bandets første skiver. Rune sluttet før debutplaten, for å bli Krishna-munk (lang historie. - Jeg måtte bare fikse noe, som han sier). Nå er han tilbake, og Suser Videre vil få kritikere og andre til å snakke om at ringen er sluttet, og at det er den mest vitale plata på mange år. - Det gamle tullet om at gammel kjærlighet ikke ruster, at somrene var mer solrike da, er faktisk sant i dette tilfellet. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg hadde en helt spesiell musikalsk kontakt med Rune, det vet alle jeg har spilt med. Han får frem uante ting. Og det tok kort tid før magien kom tilbake. Vi kunne kanskje laget et eget band, uten tilknytning til deLillos, men alt jeg har gjort har jo vært med utgangspunkt i dette “opprinnelige” deLillos, sier Lars. Når det gjelder de mangeårige medlemmene Øystein Paasche og Lars Lundevall, fastholder han at det ikke er snakk om noe stygt brudd, og at det bare er en pause, noe deLillos har hatt flere ganger tidligere. Paasche flytter til Frankrike for å bli aromaterapeut, mens Lundevall for tiden spiller med Christer Knutsen, sitt flotte soloprosjekt Mr. Smith, ogfamiliebandet Blister, som også teller Lindstrøm, Aslak Dørum og Håvard Hernes i besetningen. 1 en intervjusituasjon er Lars Lillo usammenhengende, lavmælt tilstedeværende, Beckstrøm tilbakelent og trygg, mens Lindstrøm, the comeback kid, innehar en barnlig, fandenivoldsk iver. Disse kvalitetene finner man igjen i musikerkjemien dem imellom også. Men de mener ikke at de har forsøkt å lage låter som ligner på de fra tyve år tilbake, eller at det er en ren åttitallspastisj. Lars: - Da jeg gikk gjennom de gamle Kjerringvik-demoene fra 85 for utgivelse i fjor, åpnet det øynene mine for å løse ting annerledes. Hvordan man får et komp til å funke i en trio. Jeg hadde io knapt spilt i band

bare å høre bass, trommer og gitar samtidig. Og jeg tenkte en del på trioer fra den tiden, som dePress eller The Police, det var minimalistisk men komplisert, og med en viss type gi-

aer, da ... Ja, det har vært noen litt kjipé opple /elser, men det er så godt å stå på scenen og øle at man gjør akkurat det man vil. 5røver dere å bli et mindre band som når

tarspill. Det var det mest stilige med åttitallet, det var noe nærmest maskinelt. Tenk på gitaren i endel disco. Rune: - Trommestilen da bar jo preg av at folk måtte konkurrere med trommemaskinen. Beck: - Jo, men det var jo forskjellige fraksjoner på åttitallet, mange nektet jo å bruke maskiner. Lars: - Sonet likte jo ikke “Tøff i pysjamas” først, men da produsenten gjorde noe med basstrommen, samplet den eller noe, da mente de plutselig at det var singel. Men det er jo mye musikk fra den tiden som er umulig å høre på nå, som for eksempel den første Mercury Motors-plata. For noen trommer! Den kan nok ligge i skuffen et par tiår til, ja. Lars: - “Gitarbasert band som flørter med 60-, 70- og 80-tallet,” skrev jeg som beskrivelse da jeg sendte rundt demoen, husker jeg. Det var ikke så mange av punk og nyveiv-folka som drev med beatleske nedganger på den tida. Det var mest utydelig brøling gjennom dårlige PA-anlegg. Men den helt cleane gitarlyden, Telecaster rett i pulten, den er med igjen nå. Rune: - Det har likevel ikke vært et forsøk på å gjenskape åttitallsverdier med denne plata, det er mere tidløst, det representerer bare hvordan vi er nå. Lars: - Vi har jo laget mange store produksjoner i studio. Og seiv som kvintett har det vært svært vanskelig å gjenskape platene live. Men når vi bare er tre kan vi forsvinne inn i hverandre. Trioformatet er sårbart, sjelen blottlegger seg, men Runes enkle, pågående, insisterende spill gjør det litt autoritært likevel, Rune: - Ja, men det viktige er at låten, komposisjonen trer frem og blir alt. Suser Videre er spilt inn i to omganger, i Sverige og i Oslo, og låtene har for det meste kommet av seg seiv det siste halvåret. Produksjonen er de seiv kreditert for. Lars: - 1 det private blir jeg oppfattet som en balansert herremann, men i studiosammenheng er jeg mer hyper, og er den som gjerne vil jobbe tolv-fjorten timer i strekk. Gjensynet med Rune har vært full pupp i så måte, det har vært mye krangling og uenighet, noe som gjør at vi trigger hverandre til å gjøre ting enda bedre. 1 mellomtiden sitter Beckstrøm og leser avisen, og sånn var det egentlig for tjue år siden også. Men hver gang man kommer med noe nytt vil man gjerne kritisere det som har vært før, og hige etter noe større, Vår forrige plate Midt i begynnelsen var jo også noe heit spesielt,

sterkere ut til de få, slik det var i begynnelsen? Og hvem er det dere eventuelt koncurrerer mot i dag? Beck: - Vi konkurrerer vel mest mot oss

DeLillos’85 skal ut på en lengre turné nå i høst, men har allerede spilt åtte konserter rundt i landet, med kun veldig gamle eller helt nyskrevne låter på repertoaret. Alle som har vært på en konsert med bandet vet at de, på godt og vondt, har svært dedikerte fans, mange av dem litt skrålende. Det må da være litt problematisk å plutselig skulle holde igjen? • Lars: - Ja. Folk har vært skuffet. Det verste er jo at vi med “Ut” i fjor endelig fikk en slags hit igjen, men vi kan jo ikke spille den heller! Det kommer alltid en gjeng som ikke vet, eller som ikke vil godta, at vi ikke spiller sene låter som “Neste Sommer” eller “Kokken Tor”. Ikke for det, jeg elsker å spille den låta, jeg, det er et tøft riff, og jeg spiller den alltid solo. Men dette

seiv, og historien som ligger der. Lars: - Men når det gjelder platesalg ... det sr viktigere å seige 10 000 eksemplarer, og /ite at de som kjøper den lyttertil den mange ganger, enn at 100 000 kjøper den og putter’ hylla. Rune: - Men det optimale er jo selvfølgelig at de ti tusen er i tillegg til de andre hundre ti sen som putter den hylla. 3år dere rundt med en følelse av å være mis orstått og folkeliggjort? Lars: - Nja, men sånne band som kom eter oss, å ja Postgirobygget og Di Derre, de <unne jo aldri blitt sammenliknet med det før ste deLillos, det er jo et helt annet, smalere ut rykk. “Smak av Honning”, som inspirerte 3ostgi ro byggets “Idyll", var jo en atypisk deLi os-låt. Dg de tannløse banda der begynte kanskje å arve folks oppfatning av dere igjen? Lars: - Ja, det blir vel ofte slik, som med NRKfiseringen av Prøysen. “Blowing in the /vind” er jo kanskje en sær, bra låt det også, men det er jo vanskelig å høre på den. Man enker mer på publikum enn selve sangen. Suser Videre er full av lette re nervøs popmusikk, med masse virkningsfullt “Racerbåt” aktig gitarspill og enorme melodier, og har mange kommende hits, som tunge “Regn”, /onde “Gå Hjem”, eller Finn Bjelke-aktige “Jø ?ensen". Men det som må kalles hjørnesteinen i pla a er den fundamentalt flotte låta “Pingvinfilmen”, som Lars innrømmer er en retur til det underfundige tekstuniverset fra de første plaene. Det er rett og slett en viktig låt, som med ;in grunnnaivistiske eureka-oppdagelse innenolder en livsinnsikt like inkluderende, for ikke ;i forløsende, som “livet er en liten dings”. Lars: - Jeg så en flott liten dokumentarfilm um pingviner, og deres måte å løse det på med hekketid og formering, som både er ungvint og smart. De drar jo mot sydpolen når det blir vinter, i et dedikert flokksystem, et ite samfunn. Fedrene står der med egget son lunnene har gitt fra seg, og hjelper til med å mge det frem. Det er jo også litt av en operasjon, å få overlevert dette egget, de putter det m lomme nederst på kroppen, og det må skj løpet av noen få sekunder, ellers blir egget ryst. Mens hunnene drar den lange veien tiicake igjen for å skaffe seg næring står fedren Jer da, og passer på dise eggene så godt de <an, i to måneder, uten å spise. Når hunnene <ommer tilbake finner de igjen sin mann ved ijelp av små tegn og lukt, for ellers ser de jo leit like ut. Men det slår alle som ser denne fi men er at ja, det er det alt handler om, og at <jærlighet kun er et triks for å få oss til å formere oss. Og at det er en kamp å i det hele att få det til. Men jeg måtte se den pingvinfilmen for å forstå det. Heldigvis skrev han en sang om det, så vi sndre kan tenke på det også. 0 Suser Videre (Universal) slippes 4. september, ieLiiios ‘85 spiller på Rockefeller 29. september, med påfølgende norgesturné.

NATT&DAG / SEPTEMBER 15

--' 3 Mai*

.mill

NJjgapj//.-.

HHHl

_ in "pj^ili'^\r

|1^

iWp® T

tSr

c._S'*m*s'v

WT»

' MJ

•-•

Is*5 '

i I 1

,x .

fpl* ®lf «aMI * © Peter Madsen

ISAM FRA18 5€PTeMB€R! EGMONT Serieforlaget

Hygg

i^s^ffifTffi1»!».,,

ill

www.stress.no

...

/ ;

«/

-/ mm

it«

V V,;?.’ ,4 'S,

'' j; ”’ V:>1“- ; ' -.• •%^-.‘J

;!» /'

' •'

3jS&

v f

mæ

'f '

.'.;©te?'

,-M £ : , jiv?*

•• '>? ,-

v f. J

nr-tMutiiii

;§h|<

IrF | r *

:^.>ÄBiiSSi®plSl|::Ä:;

I ®

-S-

# jfIes!

1 Iplt

«i.

\k4BL % . '' •

§ '.'

IjfcJEMk

\eI1HHhBHBBI

‘>

li-fi:

jHRjA """'bL

ifcfc. %

iMfc

. -åmf-

wk %"

ggpiF

*%-

mSMm

v v ...

|h| 111

JgBfc&tt».

jJH

WP^é

....

&••-. >

;

... '^^^BIlBMBHMBillBBiBilg

wM&:

. - v -^*)

H *'

0-'

V;ff -'

* x

* * ~^' '~ ~*V

.._

— ,.

’v

mmmyf

•-

J^^pPv

•

“

«%*

-Jk

•

|. •v¥"

, ,

-i.-*...''. ' ' '

’ *f i

~;--^BBbBBBM^''<-

'*; C 1', :Z' * N

.% JMK

'"'

•;>

v WBK':--

,£*».

'”ffiÉÉ

'*'l,^j||

ibéBI

. § 'Ä

•

1 fH I

ÉMHMiilHMMHiH I '

i J1 Ji

% |l m;r

r 'ILr lir

”

* fea.,;.

' ÆÉg&.

Jl’,

Jy|f

$ g$gHR3£ itlijF .t,i£ -] > T H v;' 1

IX ,*i

rfl

JS$ € .

Ife

fiSSgCit;

,|' .y^

Jllljr

'" .

|g* •?».*•* 'jav- {*£!?

’ _ ; ':.

NATT&DAG / SEPTEMBER 19

Helle: Skjortekjole fra Phitfip Lim, Bird in a Cage Tights fra H&M

20 NATT&DAG/SEPTEMBER

Viktor: Smokingjakke og genser fra Viktor&Rolf, Vöga Jeans fra Tsubi og vintage bowierhatt, Vöga

JBliit-' '

’

?/:* M flßK|fSf&-

.«i jéil

IjH

5 '" ,Y - %\W *. '-•> ->:,*••ijÉa&gy&rafß

x&ttäa.*.

t§

'MBaKMJBH»

•• :: •>' •

•

MBft Isif

åw ÉMji&fcßHk»? HB Mawßißa&

)

[

iti

NATT&DAG / SEPTEMBER

Jlo/

”’%

t^ ><% &*^fl;hf^pESy&j^fc-^p8**^^^s||it * j§^

V.^'^Uå§jjFjL..,

**T - v -jé / ''--.i' *V. *«' r \ A0' 'V

'• nKBP"*ijr'

jøP

|Lw, Jiff ;V v \ rTjH§./ kg iivf t-2.

;- J*

x^grc

** v :

Bpir

k jfj&

1^*-

** , rMfcjPl|j%L

p^äy

•••'•

—y> \£' '

K' '• sP* • *

\\i? %. , :,i:

i’

“,* *

v "'jp

"*"" i; ““?; .

. $&'

|Ä &at»T^,’ v

Ife* '

4 ..^*2®^

kfa»/'!» i

B -fn^^BP 1 «Bp r^flBÉ JkwJh?-;^„’ , . %-£&& *

-- 1

/’i-v >

it^«'-jii^ |f jHr mm . *2 ™

1k MÄk-*,

JkjBgf

!|f

-' '*%?

11f^w . in** jr—*

WmjLt g'.

*> ~~e

jHBIBe

....j^,. *

®JÉ

Pfvl

fc|>m»

*^v

åbJmm

aBHSptl. •'" "

A / i,v. '

vag-*

*•

tifr lä -

:., V^**1 A

ct ,.tj’" ''/'•"* rzÆmlf 4 jj # ,; j :

, tøjA «g >-- -U‘^-'y.''ifyu*'’

«I

-e

_s; 1^':b:^^Fi'" ' »,c ' '-,^3%!; www.lyleandscott.no/forhandlere

NÃ&#x201E;TT&DAG / SEPTEMBER

“At vi fysisk skrur lyden i studio og på scenen gjør det kanskje lettere for de reaksjonære ballerockerne i Oslo å godta?” 120 DAYS

mm iip ...imr*1

[ 24 NATT&DAG / SEPTEMBER

erl -

' /Jltff

ÉÉÉ||M|ÉMÉÉÉW|

Møt 120 Days, Norges beste nye band. TEKST AUDUN VINGER FOTO KRISTINE JAKOBSEN

3@Pr* •«

. -

Itäft

bok Les 120 journées de Sodom at den Det om marquis sades ble fortelles skrevet i løpet av trettisjudedager i 1784, mens han ble holdt i fangenskap på Bastillen. Det var naturlig nok ikke særlig med skrivemateriale for den bannlyste forfatteren i cellen, så han skrev med mikroskopisk hånd skrift på små lapper, som ble limt sammen til et tolv meter langt “manuskript”, og gjemt bort. Etter storm i ngen av Bastillen forsvant manuskriptet, og det ble først utgitt (ufullført) i 1904, selvfølgelig like kontroversielt som da det ble skrevet. Svært kort fortalt omhandler det fire ekstravagante medlemmer av aristo kratiet, som gjemmer seg bort på et slott sammen med haugevis av tenåringsbarn, pro stituerte, familiemedlemmer, og andre med virkende i en avsindig feiring av nytelse og perversjon. Med det menes sodomi, incest, of ring, og litt mat. Jeg tør ikke fortelle mer her, av frykt for annonsørene. Den finnes i en flott svensk oversettelse fra i fjor, let den opp pron to.

ils

Det er slett ikke sikkert at 120 Days hadde en like strabasiøs prosess under innspillingen av sitt debutalbum, og det musikalske innhol det er ikke fullt så forrykt, men nå er det i alle fall snart klart for utgivelse. Det er Smalltown Supersound som er fødselshjelper her hjem me og i Europa, mens Vice Records, som fra før har Bloc Party, Death From Above 1979, The Streets og Annie i stailen, tar seg av businessen i Statene. Ting bør ligge til rette for noen innholdsrike dager fremover for de fire guttenefra Kristia nsund-traktene, i hvertfall når man tar i betraktning at de har laget et flott album (hvor flott? Råflott) med merkelappen høyspent elektronisk rock. Urban, despe rat' kald, seksuell, maskinell, fatalistisk, digital, analog, varm; slike ord er lett å gripe etter om man plutselig får en mikrofon foran seg fra en eller annen døv TV-stasjon og blir bedt om å beskrive bandet. Det harsummet lenge om disse guttene, nå skal støyen kanaliseres ut i et suverent støt. Noen hver ville fait i amdam og mistet fokus om hele verden (vel, deler av den) hadde skrudd forventingene så grundig i taket på deres vegne. Føler 120 Days presset? - Nei. Eventuelt press står vi for seiv. Og det er andre ting å få angst av i livet Men hva når folk sammenlikner dere med de tre “S”-ene?

' ‘'v... w

_???

(v%Ll

Det er da åpenbart: Stooges, Suicide og Spacemen 3!

1 |

- Heh, da burde de trekke inn Stereolab, Spectrum, Silver Apples, Spiritualized også. Og Steve Reich! OK, den er god! - Men favorittbandet er Neu!

-'--

-*? '

, v.;.:i :*

Her kan vi skyte inn at vi lar intervjuet gå i vi-form. Men det er ikke fordi 120 Days er et ansiktsløst band. Bassisten Jonas Dahl har et klassisk nordisk utseende, han kunne med letthet havnet i Hep Stars eller Ola & The Janglers på sekstitallet, eller farget håret i alle regnbuens farger og kalt seg Todd Rundgren. Trommisen Arne Kvalvik (han som ser ut som om han bare dasker på en cymbal nå og da) har kanskje en noe Kåre Bulie-aktigfremto ning, men står for alt av beats, organiske som digitale, og omtales som det musikalske skje lettet i bandet, mens resten av maskinparken blir voktet over med stoisk ro av den ariske

»pPi"s®^

»«s

p5p.;i^;::i ;! ":

ZJifÉfcj ~ 1

,ty r liiillllilll'|ilpi B|pl

,,;:;y:vv.:-'"-:

T*s

nt* :

SS, <5-

prinsen Kjetil Ovesen. Da gjenstår frontfigur Ådne Meisfjord, som velter rundt på scenen med en styggpen eleganse bare de mest karismatiske av frontfigurer er i besittelse av. Han er et blikkfang av internasjonalt kaliber; noen andre kalibertyper er da heller ikke

interessante i denne sammenhengen. - Vi vil ikke være endimensjonale, det pas ser ikke for oss med faste rammer, kleskodeks eller noen som helst form for stram linje. Mange band kler den greia der, men ikke vi. Vi føler oss frem, og ser hvor veien tar oss. Sånn er det i alle ledd med 120 Days. Vi har aldri planlagt noe, ingen møter om mediastrategi eller imagebygging. Du må gjerne smile av det, men det dreier seg om ærlighet, på et vis. Det handler om å ta øyeblikket, i stedet for å bestemme seg på forhånd hvordan øyeblikket skal bli. Er dere typen som legger hodet på blokka for kunsten, eller ligger det en optikerutdan nelse på is for noen av dere? - Det har aldri vært snakk om annet enn å jobbe med bandet. Vi ville flytte til Oslo for å få det til, men visste ingenting om hvordan. Eventuelle studier eller jobber måtte være for å skaffe pengertil utstyr, øvingslokale, studio tid også videre. Men vi har forskjellige me ninger; alt handler ikke om å gjøre det stort. Bare det å få lov til å holde på med musikk, lage den, hele skapergleden: Det er der det ligger. Det er vanskelig å skulle være A4-journalist uten å grave litt om bandnavnet, og om de hyppige skittene gjenspeiler en tydelig utvik ling i bandets indre og ytre uttrykk. Først var de oppkalt etter en Marilyn Manson-låt (The Beautiful People), så var det en Gun Club-låt (Sex Beat), før nå den innledningsvis nevnte de Sade-romanen. Her går man altså med ensrettet kraft vekk fra overflatens skjønne dekadanse inn til menneskets styggeste for lyste Ise? - Nei, vet du hva, navn er egentlig noe vi driter i. Du tar også feil, vi har aldri vært Mari lyn Manson-fans. Noen av oss hadde ikke hørt låten engang, vi forsøkte bare å finne et ufyse lig og pompøst bandnavn. Etter at vi havnet i noe rettighetstrøbbel med navnet rota vi lenge rundt uten å klare å komme på noe. Til slutt tenkte vi; faen, er det så nøye da? Og gikk kjapt for Sex Beat, noe vi selvfølgelig våkna opp til bondeanger for. Vi bare tenkte, oj, det var dumt. Navnebyttene signaliserer også en del besetningsendringer. Når det gjelder den aktuelle romanen, så kan man jo si hva man vil om den, men den etterlater et sterkt inn trykk hos den som leser den, det er umulig å ikke la seg affisere. Og det er en egenskap vi li ker ved kunst, og gjerne vil stå for seiv. Det er også fritt for enhver å fylle navnet med den betydningen de vil. 120 Days har da heller ikke blitt tatt lett på i sin karriere. To små EP-erfikk bandet, som da het Beautiful People, på alles lepper, det var snakk om at landet endelig hadde fått et “exciting” band igjen. Og det var konsensus, fra bransjefolk som savna Dum Dum-dagene, til de mer relevante MySpace-kontoinnehaver ne. Ådne var sexy i damekjole, og så hadde de ingen trommis, men var rocka for det! Det var noe by:-larm-oppstuss, for den som er inter essert i det, og bra gigs på viktige utenlandske festivaler. Men for den norske mann i gata har det vært forholdsvis stille. - Det er lenge siden vi har gitt ut noe nå. De to første EPene våre lagde vi helt aleine i Spendless-studioet. Med albumet var det pla nen å oppgradere, gjøre det dyrere. Passe på å skru på mikrofonen og sånn. Vi jobbet først i Propeller, med en litt annen besetning, men merket kjapt at det var mellom oss fire opp rinnelige at musikken kom frem klarest. Vi har felles opplevelser, og skjønner hva vi skal være litt bedre til. Og det gikk opp for oss at over gangen til å få en flashy produsent utenfra vil le bli for stor. Derfor gikk vi heller for Crystal Canyon, der Anders Møller låste opp døra for oss, og lot oss holde på for oss seiv. Det pas-

ser oss rett og slett best slik, og om vi eventu elt skulle funnet en produsent, måtte vi ha funnet ham opp. Vi går heller inn med musi kalske skisser, og lar dem utvikle seg under veis. Men vi kan si med en gang at det unektelig går i retning av færre gitarer i lydbillydbil det det. Men tekstene, da, Ådne, tekstene?! - Har lite klart før innspilling. Det starter med lyd, som etter hvert blir til ord. Det er best når tekstbudskapet er lettfattelig, men samtidig dekker over veldig mye. Det må være substans der, men form og innhold skal være like viktig. Og de er hakket mindre depressive enn tidligere. Det er et retrofuturistisk aspekt ved musik ken til 120 Days, men de er ikke instruments amlere med vintage Moog-synther og de riktige kablene. Ennå. - Vi kan forsåvidt gjerne bli det! Det ville være en god følelse å gå inn i et rom, titte på veggen, velge instrumentene, la tjue henge igjen, og så begynne å jobbe. Det må innrøm mes at vi har en greie med eldre instrumenter. Det blir noe eget med trepanel i tillegg til tek nologien. At vi fysisk skrur lyden i studio og på scenen gjør det kanskje lettere for de reaksjo nære ballerockerne i Oslo å godta? Det er uan sett dårlig med dogmeregler i bandet. Det er ikke til å komme fra at dere er et am bisiøst band, et av de beste vi har. Er dere snarere en del av en større verden? - Da vi spilte på Fabric i London gikk det vel opp for oss at vi hadde levet med et usunt, lite perspektiv på hvordan den musikalske ver den er skrudd sammen. Verden generelt, egentlig. Man merker etterhvert at det ikke er aksept i Akersgata, for eksempel, som er det viktige. Men da dere tuslet rundt oppe på nordvest landet, gjorde dere som bysbarna Frode Al næs eller Håvard Wiik og så utover horisonten? Store musikkteoretiske vyer som barn? - Vi gikk jo forsåvidt på musikklinja på videregående, men bandet er vel mer en reak sjon mot det igjen. Vi har alltid holdt oss for oss seiv. Småbydyret gnagde? - Kristiansund har jo opplevd en ekstrem økonomisk vekst, oljeeventyr og alt det der, men det har skjedd etter at vi forsvant derfrå. Det er jo en spesiell by, den er bygget på tre øyer, du reiser aldri gjennom Kristiansund, det er en blindvei. Merk deg ordet. Den følelsen av å være “de eneste” er ganske sterk i en by som det, men vi er vel i ferd med å komme over det nå! Vi har snakket nok dritt om Kris tiansund, det er på tide å komme seg videre. Og videre er nettopp hvor 120 Days er i ferd med å komme. Disse evinnelige blogger ne og pitchforkmedia-medarbeiderne digger dem, og hipsterstempelet er vanskelig å kom me unna med en avsender som Vice Records og Smalltown Supersound. Mote og kunst er i alle fall dekket. - Det kan være farlig for kreativiteten, det der, men vi er ikke redde for å bli noen flavour of the month. Om det er hipt, er det greit for oss. Men det er musikken som teller for oss. La oss være pompøse: det er veien som er målet. Men det var noen som skrev et sted at vi hadde fått 1,8 millioner for å skrive under platekontrakten: Det er bare sprøyt! Aner du hvor vanskelig det er å få bommet øl når det står i avisa at du er millionær? 0 120 Days spiller på numusic-festivalen i Sta vanger 9. september. “Come Out (Come Down Fade Out Be Gone)" finnes på tolvtommer nå, inkl. Mental Overdrive-remiks. Debutplata slippes i oktober. Kjøp den, f.eks. på smalltownsuper sound.com

NATT&DAG / SEPTEMBER 25

mJhSnhS^mBHvhSBr0IS1 mk

• Møre, saftige biffer • Rikelige porsjoner

i|i|É

* Uformell og gjestfri atmosfære • Utmerket service!

SMilSiiSSfS

—-

' 3;:

flrg&m

' '

<|rø|j|^

MAJORSTUA ;:: r : : I

j ||PwW|&

F3H«fS

smiti

•

g;|

;

. ;> .

Mg/

Jfjg

acer

tstö'

PUkNOKIA

KampanjePC Høsten 2006-11

Aspire 5513EWLM m/TV tuner

Sticky Date PC bag

Backpack Pro

N73

En En PC PC som som bør bør tilfredsstille tilfredsstille seiv seiv den den mest mest erfame erfame gamer. Denne maskinen vil kunne yte svært godt hjemme og vil være perfekt til ditt hjemmekontor med DVD brenner for backup, klar for firmanettverk/bredbånd etc.

Bærbar PC med integrert TV-tuner og fjernkontroll! Intel Celeron M3701.5 GHz prosessor, 15,4" WXGA skjerm (Crystal Brite) og 1280x800.60 GB harddisk, 512 MB minne, Dual Layer DVD og CD brenner, Intel GMA900 grafikkløsning.

laptop/messengerbag med uttagbar Kombinert iaptop/messengerbag øraker å datamodul opptil 17" wide. Hvis man ønsker module bare bruke den som veske så tar man ut modulen. Meget fleksibel og funksjonell bag som lar deg hekte fast bagen som en ransel for sykkel,

Ryggsekk med spesielt utviklet oppheng som beskytter din bærbare PC mot slag og støt. Ryggsekken inneholder mange brukbare rom til bøker, mobiltelefon, AC adapter osv.

Nokia N73 har alle de fordelene du kan vente deg av en multimedietelefon av toppkvalitet, men den kan også måle seg med mange kompakte digitalkameraer som finnes på markedet. 3 Mpix, BT, 3G, EDGE.

CBSpa

HYUNDQI

Verbatim CD-R plate 80min 700 MB

Kampanje PC Høsten-06

Znote 2425W

B71A 17" LCD Sølv/Sort

Pendrive USB 2.0 2GB

Her får du kvalitets CD-R plater fra Verbatim med 100 stk i spindel. Platene har en skrivehastighet på hele 52x (maks). Dette er ensidig -R plater som kan skrives på en gang.. Livstidsgaranti!

Dette er en PC laget med tanke på studenten og kontorbmkeren som skal bruke maskinen til skolearbeid og litt annet. Ved å oppgradere maskinen med ett kraftigene skjermkort vil også maskinen egne seg svært godt til alt av spill.

nVidia 7600 skjermkort med 256 MB minne, 15.4" WXGA skjerm, WLAN, Bluetooth, 80 GB harddisk, Intel Cbre Duo T2400 CPU, 1GB minne, OVD-RW slot-in, og Windows XP Home Norsk versjon.

Hyundai leverer her en LCD skjenn på 17" med Sms responstid! Her har du dermed en flott skjerm for krevende spill og DVD filmer. B71A har en oppkrsning på 1280x1024, D-sub (vanlig VGA) blkobling og kontrast på hele 700:1.

Høyhastighets 2Gb minnepenn med USB 2.0 fra Hyundai. Enkel og smidig for å flytte dokumenter, MP3 filer, bilder osv.

••' "l .::' - ' . . . :.v '.;. ;,';v '• ' - • >,;. •- :. ; ;. ': •..> ;'. '

• " "

'' .

' •

M r

..^v„

.«Hf mm,-,. ;

J»r

5i wpj

r--;-,* : ’!i

<ø'£:

w\ h*"^L2i \x sWnfi\mf*' B *äßås&>k. ,l ”«V., 'V «. Hyp* v §§ *. t Mp \ gjgjg-'’''*, JLgftaggt f? ’ • \ '.'•/, X\'V“" r l

' \‘* .• A n -JBmK, 'O*' '»V«*'". dfMnBHSSHBjjjtt. |*.;• * åKEmSUm . ' aHSj. ;xÖv

...

Æå

' ••* *•. ’

-1i^& '

J|k >, &,

•&••\ iBHj| HHB

>• v. # äj.s3,“ftS ;:;4f :./?: i'-. '',

4^^u" r " " b ' 1 -~:éÄl|iröÄS'SSf^..S^3i^':J^ft^l?7,»».':.sfc . ?s'^§t"*fci*ik,~zJl':Vir ’-x * ' *,> *'

x •&?

/..•^ jSh

I flB JH « . -Ä

/-• r;; '

'“ ' IjPl^Xt^ 1 ''

5tt\jr

’'

v-:V. :.v,;.' ;r; ,.-

,'"

••

/->:-

a x ;> ;',%'^|-|||p%^’,,:(} i!

<’ r

A^^®ac:'' v'

I'' .>"t

' •

.' i);»%.

,\-

T’i 'v

"-X ,.v-’:'rj;yA r

.... '

- T

' -:.

' 1 ' gfå ,. - 6m

''.,,v v4fi;I-" '• •

*ecko unltd.

"' :

'••

,' ':

:^V::V; l0 :' '..

U Masse nye norske filmer i høst, Aksel Hennie er opptatt på teateret, og bare to av dem handler om godhjerta mongoer. Er det håp?

n IfIR I Eli IEREI ® i

BOKHØSTEN MM Høstens klammeste eventyr fikk en uventet hyggelig start da Anne B. Ragde brakk foten på /^gø-[^QP5øi^< Kan noen ta den andre og gjerne kneskålene til Tore Renberg? ' BOKFINKEN U Eller fringilla coelebs, om du vil. Coelebs betyr “ugift”, et navn den har fått fordi hannen kommer tilbake to-tre uker før hunnen i mars/april En riktig “swinger”! Nå er denne glade spirrevippen på vei mot sydligere breddegrader, og vi savner deg allerede. Lille bokfink, lille bokfink, hvorfor er du så kåt? JØDEHAT U Moten går som kjent i sykluser, og nå har altså turen kommet til Berlin 1939. Herlig frekt! ITfl PLATEKLUBB lijj Mannen er som sagt den nye kjerringa, og IP! FILMHØSTEN plateklubben er den nye syklubben. Unge menn på f.eks. Grunerløkka møtes over portvin, ost og tapas med hver sin favorittplate, og et nøye forberedt essay om sitt forhold til denne. Kanskje like greit å bli råhomo, først som sist? De har i hvert fall bedre fester. Poppers til alle mann 1 - ' ; |J|

(

Boblere: Kristian Johan aka "Todd", regntøy, høstbading, te med H - “the”, korrupsjonsskandalen Dagbladet/Zara, Wam og Vennerød, Kåre Bulies mørke hemmelighet, apokalypsen, aspartam, amarone, amatørpornografi, våtromssertifikat, H Press-boka til Ole Robert Sunde, Battlestar Galactica økologisk backlash, Burial, “Armand V Fotnoter til en uutgravet roman», ’

i :

- : fil;

TEKST MIRIAM PRESTØY LIE FOTO VESLEMØY VRÅSKAR

bund. Som instruktør må du ha en følsomhet, samtidig som du må være en

populær bok, hvordan vil det se ut? -Jeg er opptatt av de mulighetene

-J eS be§ynner ofte langt fra målet, uten enganga vite hva måleter. For eksempel visste jeg lite om hva en regissør var før jeg ble ganske voksen. Utsagnet kommer fra Kjersti Haugen

sterk lederperson. Jeg tror kanskje at i forhold til tradisjonell kjønnsrolletenkning, er mannlige instruktører over gjennomsnittet" følsomme, mens kvinnelige instruktører er litt ekstra taggete.

som ligger i virkemidler og de visuelle elementene, lyd og lys er like viktig som tekst. Verdas mest forelska par inneholder mye god verbal komikk og veldig karikerte typer, og det er et mål for meg å hjelpe skuespillerne å jobbe frem disse

som svar pa hvorfor hun blant annet brukte fem år på Landbrukshøyskolen i As. Disse arene resulterte iet hovedfag i naturforvaltning, men mens den grønne åttitalIsbølgen raste, brukte Kjersti strengt tatt mer tid på studentrevy enn Pa sk°gsbruk, og det var da kompassnåla begynte å peke i riktig retning. Etter et år på den anerkjente franske skolen for

Regissøren seiv virker ikke spesielt taggete der hun sitter og forteller om det som opptar henne mest akkurat na nemlig kjærligheten og drømmeprosjektet. Verdas mest forelska par av Rune Belsvik, er vel egentlig en barnebok? - Alle er opptatt av kjærligheten, og første gang jeg leste boka traff den meg

skarpe typene. På teaterhøyskolen ble vi drillet i læren om psykologiske prosesser, men jeg ønsker a blande litt merfysisk klovneteater inn i uttrykket, Heldigvis har jeg veldig gode skuespillere på scenen. En verdenspremiere midt i Ibsenfestivalen ... er norsk teater for dårlig til å finne ny dramatikk?

fysisk teater- Jacques Lecoq, og noen år som dramalærer på folkehøyskoler, kom Kjersti inn på Statens Teaterhøyskole og

rett i hjertet. Rune Belsvik har gjort en genistrek ved å blande det alvorlige, dype og filosofiske, med det morsomme

- Først og fremst er det viktig å lage godt teater, men teateret må ha noe på hjertet, og vi trenger samtidige temaer.

ble uteksaminert i fjor, som en av tre instruktører. Iår er hun nominert til - den prestisjefylte Heddaprisen for beste regi, en nominasj° n som bar et lite historisk sus over se§- For tørste §anS er a|l|e de nominerte relativt ferske - og kvinner Jeg trodde v' skulle snakke om Kvinners Vanskelig Kår i norsk teater, er det ikke altfor få kvinnelige instruktører?

og naive. Jeg følte med en gang at boka var skrevet for meg, men da jeg leste den for en syv år gammel jente litt senere, mente hun at den var skrevet for henne. Godt barneteater er godt voksenteater også. Filmer som f.eks Shrek får alle generasjoner til å le sammen, seiv om de kanskje ler på litt forskjellige steder. Jeg vil lage feelgood-teater med

Jeg aner en vilje hos teaterne til å satse på dette feltet. Seiv har jeg bare fortalt nye historier til publikum. Ny, norsk dramatikk eller stykker som ikke er spilt i Norge tidligere. Jeg har vært heldig og fått lov til å gjøre alle drømmeprosjektene mine etter at jeg gikk ut av teaterskolen. Et par år fremover har jeg programmet klart med veldig spen-

~ Det er i° veldig P°P u lært med en så nn debatt, men jeg merker ikke så mye tN det Veldi S mange flere jenter enn gutter søker seg inn på skuespillerlinj a > samtidig som det fortsatt er flere roller *or menn teateret. Men jeg tror det er ' ferd med å snu - det rekrutteres stadig flere kvinner til instruktøryrket også. I hvert fall er det ganske mange på julebordet til Norsk Sceneinstruktørfor-

glimt i øyet, samtidig som det skal romme alvoret. I vår tid er teater spesielt viktig, fordi vi er utsatt for så mye støy i øret og på netthinnen hele tiden, at det kan være vanskelig å orientere seg for et lite menneske. Vi bombarderes med så mye dritt. Ofte er dritten pakket inn i glanspapir. Belsvik sin historie er naken og ærlig, og derfor er den viktig. Stykket er en dramatisering av en veldig

nende prosjekter som jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, før jeg må ut og lete og produsere nye drømmer. "Verdas mest forelska par” av Rune Belsvik har premiere på Det Norske Teatret 7. september. Regi: Kjersti Haugen. Med bl.a.: Kirsti Stubø. Ane Dahl Torp, Pål Sverre Valheim Hagen og Morten Espeland.

NATT&DAG / SEPTEMBER 29 ]

OsloTaxi ii

cKin mm Her er en god nyhet til alle pyntesjuke jenter. Det er ikke lenger nødvendig å bruke skrullete beløp på edelsteiner og annet juggel for å ose av stil. Laminerte utklipp av smykker fra glossy magasiner dingler nemlig rundt en og annen hals om dagen, og dama som sampler diamantene til folket heter Ida Falck Øien. Smykketjuven er noe så sjeldent som et superta lent fra den akk så outrerte klær og kostymelinjen til Kunst- og håndverkskolen. Ida begynte å rappe kron juvelene fra damebladene ...eh... kvinnemagasinene da hun gikk på Kunstaka demiet I Bergen. De helt unike smykkene klippes ut fra magasiner og smykke kataloger, før de lamineres. Skravla begynte å gå for en tid siden, da Ida begyn te å gi bort plastsmykkene i bursdagspresanger. Nå selges de småironiske smykkene hos nyåpnede Koma i Hegdehaugsveien. I tillegg har Ida jaggu meg klart å lure juvelene sine inn i musikkvideoen til Bertine Zetlitz. Flink pike! Det snedige arbeidet går under navnet The Real Thing og handler visstnok om å undergrave merke varenes oppbygde sym bolverdi ved å masseprodusere billige ko pier av kostbare produkter. Øien forklarer: - Det handler om dob beltheten i samfunnet. Vi er alle til en viss grad kritis ke til det materialistiske og overfladiske. Samtidig begjærer vi tingene vi ser. Derfor ser smykkene mine paradoksalt nok ut til å slå an. Ida har allerede meng et seg med den London baserte designeren Siv Støldal som har fått raust med trykksverte i Arena, Elle, l-D, Esquire ogVogue. Da Støldal ble bedt om å gjestedesigne for det klas siske britiske tennis- og streetmerket Fred Perry, fikset ida seg like gjerne et aldri så lite utstillingsbord i showroomet hans. Slettes ikke dumt. Se ikke bort fra at arvesølvet vil bli pushet over disk i Milano Tokyo el ler London snart. Vi venter i spenning på fortsettelsen

(02323 Husk at dy seiv kan veige taxiselskap på holdeplassert!

lill Bare helt frem er godt nok! www.oslotaxi.no

1 Byens raffeste fottøy har lenge vært forbeholdt gutter uten rullebrett. Nå har Sole Service-folka heldigvis ordnet d| opp HALLOFFAME i urettferdighetene. I Oslos tjukkeste horestrøk har nemlig den splitter nye skatebutikken med det noe snodige navnet sett da gens lys. Hall of Fame heter sjappa, og har som eneste butikk i Norge skaftet seg de frekke kixene fra Nike SB. Butikken er på størrelse med en skoeske, men har til gjengjeld et utvalg brett, såler og stæsj som bør til fredsstille seiv det særeste skatetråkket. Ryktene sier imidlertid at sjappa har fått en noe blandet mottakelse blant byens bøllefrø på brett. Interiør messig er butikken uansett imponerende gjennomført. Gulvet er støpt i svart betong, mens bordet og benken er designet som curbs. Varepak ken er eksklusiv med godbiterfra Nike SB, Lakai, Vans Syndicate, Adidas Skate, DGK, Independent, Royal Girl Chocolate, Enjoi, Diamond, Venture, Plan B og Santa Cruz. Hall Of Fame, KirkegL 20, Tlf. 22 41 01 22 KOMA Marte Krogh har tatt det første skrittet ut av det kjipe kollekti vet i Tatlerhuset og startet ny lovende butikk i Hegdehaugsveien. Butikklokalet er fantastisk innredet med slipte murvegger og møbler fra R.O.O.M, og vi er lovet mer av Martes egen de sign i hyllene. Butikkprofilen er mer edgy enn søsterbutikken. På hen gerne finner du også nye merker som See by Chloe, Fifth Avenue Shoe Repair og Tempel. Her fins også et kredibelt utvalg plagg fra We are Re play, Acne og Natt&Dag-favoritten Whyred. Marte kan utvilsomt kunsten å plukke utenlandsk vintage - for så å seige bruktskattene til relativt stive priser. Ikke rart både stylistene og byens hipstere plukker som gale. Sjekk også ut smykkene til Ida Falck Øien. Koma, Hegdehaugsveien 34, Tlf. 23 19 73 00

crazy, crazy? ntvh+z! ons-søn; kl. 22.00-03.00 m

6RAT/S LEIE FOR F/RMAFESfER, BURSCAGSFESTERi ELLER BARE RA/ RA/.. UNIVERSITETSGATEN 26, TLF 40007078 WWWJOHNSBAR.NO POST(a)JOHNSBAR.NO

ZARA Zara har lenge vært redningen for designbevisste frøkner på lavbudsjett. Makan til designtjuveri skal du nemlig lete lenge etter: Den spanske motekjeden kopierer de internasjonale motehusenes it-plagg raskere enn du kan si Giles Deacon. Nå harZara endelig åpnet sin første butikk i Bogstadveien. Bygningen har en seksten meter lang fasade og lokalet er intet mindre enn 1500 kvadratmeter. For en fryd! På hengeren finner du trendbærende plagg, sko, og vesker og annet stæsj som ser generelt bedre ut enn noe av rælet du ender opp med fra H&M. Billig er det også. Bare synd at deler av kolleksjonen er såpass kjedelig at den funker best på fraskilte tobarnsmødre på Tåsen med melkespreng i puppa. Her gjelder det som alltid å være selektiv! Zara, Bogstadvn. 12

Kjede 599,- Koma

MAC Hj Det er ikke lenger nødvendig å gå bananas i dutyfree-sjappa på Kastrup: Sminkemerket MAC har nemlig endelig kommet til Norge. Egentlig skulle tidenes beste make up vært i salg på GlasMagasinet fra august, men de norske håndverkerne ser ikke ut til å gjøre jobben sin. Nå hviskes det om at produktene ikke er på plass før midten av september. Øy! Kan noen vennligst engasjere noen polakker i stedet? GlasMagasinet Stortorvet 9 Tlf. 22 90 87 00

COMEASYOUARE Vestkantjenter med nytupert pulesveis og et promiskuøst forhold til hydrogenperoksid bare simpelthen eeeeelsker Come as you are. Som du sikkert skjønner har denne mye av skylden for at store deler av byens bertesegment kler seg som komplet te tullinger. Bedre blir det ikke av at de småtacky plaggene er överpriset, og butikkdamene ter seg som de stygge søstrene til Askepott. Nuvel. Nå har uansett butikken skaffet seg M&Q, den nye underlinjen til Alexander McQueen. Slett ikke så dumt med tanke på at skotske ruter visstnok er noe av det heteste du kan tusle rundt med i høst. Fører et drøss med merker for ham og henne, deriblant Rare, Nolita, True religion, Just Ca valli, M&Q og North Sales. Come as you are, Bogstadveien 60 Tlf. 22 46 26 30

[ 30 NATT&DAG / SEPTEMBER

j IB

•

Studentpakke O

For bare 15 kroner i måneden får du blant annet: - VISA-kort uten årsgebyr - Ingen gebyrer på våre betalingstjenester (nettbank, avtalegiro, telebank, varekjøp over 100 kroner) - Søke om gunstig førstehjemslån (med BSU-konto) Les mer om fordelspakken Student på www.oslo.sparebank1.no

Telefon Kundesenteret 07040 i'#

Vit at vi er der.

Klinekroken Du svetter i håndflatene.

;4' |å PJI© .HHpnj^^y"3!lm|bM||

L- Ji mom

W vp

If'' 5/ ’ 'fS ‘xÆåL^

iii pV liiit 'M w.-.:. .j

ét

Cul Dp Edc3C pre^^nts»: Funky Fiickays, - Commerdöl R'n'B and funkg House Safurddgs - Boofyllclous, in me» City, tDomöasat-lcz booty s,hiakin' mix of Funk, R'n'B, Housp Si DiSsCio Åppnf fredag og lørcJag fra

Mister gaffelen på gulvet. En pinlig stillhet og ligger og ® breier seg der du trodde det • skulle bli en trivelig samtale. ® • • • •

Du er på restaurant, og du har gått i date-fella. Stemningen på et utested er en av de faktorene du al dri helt kan få kontroll over. Men det finnes noen tom-

• . • ® •

melfingerregler du kan følge for å unngå de verste situa sjonene. En av dem er å hol de seg unna helgene. Da er det nemlig høysesongfor

'l • ® •

beklemte sosiale situasjo ner: pinlige dater, familie gjenforeninger og jubileumsmiddager er bare noen av dem.

* a * *

En annen regel er å finne et sted med gode sjanser for å stikke seg vekk. Og ditto små sjanser for å treffe på kjente. Her er fem av de bed re.

* • ® • •

1. Victor (Grefsenveien 6) Hvem gidder å dra helt opp til Sandakerforå spise mid dag? Du ogden hemmelige daten din. Dere gidder.

::T'T • W&&Bs&Sä&%3r''' **

- jåfofr

§|Pr»

MM»

• 2. Julius Fritzner (Grand • Hotel, Karl Johans gate 31) • e • • •

Folka som går her har bare en ting til felles, at de hverken kjenner eller har lyst til å bli kjent med deg. Servitø rene er utenbys fra. Til og med kokken er fra et annet land. Gull.

• • • •

3. Village Tandoori (Bygdøy allé 65) Er dette byens mørkeste restaurantlokale? Finn dere

- 0=3.80

tntrance: c2M+

• en krok og prat om nøyaktig hva dere vil. 4. Klosteret (Fredensborg veien 13) Foreldregenerasjonen trives godt her. Levende lys, stor skillevegg, og gamle damer som spanderer resten av dessertvinen sin gir topp stemning.

5. Haga Restaurant (Griniveien 315) Stikk ut av byen for en kveld. Etter maten ligger alt til rette for en frivol ekskur sjon i det grøn ne.

OSLO SPISEFORRETNING G! Hvordan smaker egentlig norske råvarer? Vi har alle en idé om at norske jordbær er bedre enn belgiske, men i og W med at Norge er et langstrakt land med mange forskjellige vekstvilkår, kan vel de lokale variasjonene være like store som variasjoner mellom forskjellige land. Det er slikt du kan lære mer om dersom du tar en tur til Oslo Spiseforretning i Gamlebyen. Her har nemlig kjøkkenet gjort seg flid med å skumme fløten av de beste produktene til mindre, norske kjøtt- og grønt-produsenter. Ofte lar kokkene seg også inspirere av norske mattradisjoner. Du kan for eksempel få rekecabaret med ries linggelé og marinerte grønnsaker i sitronvinaigrette. Eller terrine på kal ve- og svineknoker servert med sylteagurk, salat og hyllebærsirup. Gammeldags? Ja. Men ikke gammelmodig. Oslogata 15, 22 62 62 10.

ALEX SUSHI Det skulle mer enn et paparazzi-foto av tunfisk i bakgården til for å ødelegge ryktet til Oslos beste sushirestaurant. Alex Sushi har alt du kan ønske deg av en sushi-restaurant, bort sett fra et menneskevennlig prisnivå. Men i rettferdighetens navn skal det også sies at maten hos Alex har blitt omtalt som “den beste sushien utenfor Japan”. Gå for de ferdigkomponerte menyene i stedet for å leke ekspert og plukke en og en bit. Da får du den til enhver tid beste fisken. Cort Adelers gate 2, 22 43 99 99.

YLAJALI .

f mit filHf/*" ; gåm' * '

AlffsKsSPi JKCf 1 TsSBPØ

Nå som høsten er like rundt hjørnet er det på tide å ta turen til et av byens luneste restaurantlokaler: Ylajali på St. Olavs plass. Ylajali er selve Rolls Roycen i restaurantgruppen som også huser andre språklige finurligheter som Tekehtopa, Arakataka og Noas Ark. Ylajali er et av disse stedene hvor du bare skal sette deg godt til rette og la servitør og kokk gjøre resten. Kjøkkensjef Anders Sjöblom lager middelhavsinspirert gourmetmat som samtidig er både rustikk og sofistikert. I stedet for åla carte, har du valget mellom alt fra 3 til 11 ret ter, og selv om vinkartet inneholder mye godt, får du først full valuta for pengene hvis du lar vinkelneren lede deg gjennom måltidet med anbe falte vin på glass. Og lurer du fremdeles på hvorfor restauranten heter det den gjør, er det bare å google “Ylajali” sammen med "Hamsun”. St Olavs pl 2, 22 20 64 86.

VILLA PARADISO jå IH Det finnes mange måter å starte dagen på. En av de bedre er å gjøre det på Villa Paradiso midt i hjertet av Grunerløkka (Olaf Ryes plass). Den ferskpressede appelsinjuicen er alltid god, og paniniene er alltid saftige og nystekte (seiv om vi av ogtil kunne ønske oss litt mer fantasifullt fyll enn de klassiske tomat/mozzarella og ost/skinke. Besøker du Paradiso på ettermiddagen kan du unne deg dagens treretter til bare 200,- (I). Og så må vi heller ikke glemme pizzaene da, som er grun nen til at Villa Paradiso i løpet av sin korte levetid har rukket å bli et av Løk kas aller mest populære spisesteder. Olav Ryes pl 8,22 35 40 60.

SU LT Kan vi rett og slett friskmelde Sult? Ser sånn ut. Nivået til denne lille restauranten øverst på Grunerløkka har i løpet av

32 NATT&DAG / SEPTEMBER

årene gått opp og ned i takt med en relativt hektisk ansettel ses-praksis. Ved flere besøk de siste årene har vi blitt sjokkert over mangelen på kvalitetskontroll av kjøkkenet, for ikke å snakke om mange len på kunnskaper hos personalet. Men nå ser det altså ut til at det er nye tider. Menyen fremstår som mer moderne og mer gjennomarbeidet enn på lenge. Ekstra plusspoengfor å servere ulke, en fisk som vanligvis bare blir slengt overbord når fiskerne får den i garnet. Hadde folk fått den tilberedt med polenta, artisjokker, bobbybønner og soyasmør som her, ville den med sitt faste og velsmakende kjøtt kjapt blitt en folkehelt på linje med f.eks. breiflabb og kveite. Det nye personalet er både effek tivt og jovialt, og de har så langt vært flinke både til å forklare menyen og til å finne vin. Så får det heller være at prisene kanskje ikke alltid er like joviale som før. Thorvald Meyers gt 26, 800 20 166.

•

—

fBBWBIr””'

i* S*ft '&•

bHFk»!« »

• p ..&•. -3m æpc.. ; "’"' '

‘ *' * s& V

'•!

SMafltfØgsaHE • an»

;

-,rø®

ssfe-

XIMIIil liLjKtaaMfcaaftgtarøgggBWMfts-

# % JmåBL åt : n '

JÉ

M Jr: • / Mi^.^....

_- ,.i

«,*V

>V"' f

mmm

‘UfiS^ä&ÄS

N0BIL1S • 9 Svenskehaugsveien. Få steder i !iar s*orre tetthet av sven_—sker i serviceyrker enn denne gata som gar gjennom Homansbyen og munner ut i Bogstadveien (gata som på sin side noe overmodig har blitt kalt “Norges svar på Oxford street”.) Nobilis er intet unntak. Får du et bord i nærheten av det åpne kjøkkenet vil du kunne konstatere at det svenske selvstyret er på plass også blant kokkene. Ikke noe galt med det; nordmenn vet antakelig fremdeles å glede seg over at våre tidligere overmenn i dag har funnet sin raturlige plass , det norske serviceappa-

tøren, seiv om hun gikk rett forbi bordet vårt annethvert minutt, ikke en gang et halvhøyt “unnskyld?” fungerte. En annen kveld fikk vi dette til svar da vi spurte om vi burde ä for 5ance|Te „ chab|fe (|| . .. ..., , kamskjellet. Eh ... jeg vet ikke. Jeg kan noe om v' n > skjønner du . (Kjære restaurantsjef: når personalet ditt ikke vet forskjell på opp og ned i vinver denen er det en fordel at de kan beskri ve maten, sånn at vi i hvert fall kan prøve å finne noe godt på egen hånd.) Kjøkkenfilosofien på Nobilis er av "for ,ite e||er for skiemmer aN ting u,.. De unge kokkene |ager moder.

Seiv om Nobilis er et rimelig pent sted til å ligge midt i solar,ums-Oslo, var det etter vår mening enda penere her da det het Millennium og var en av Oslos første vaskeekte minimalistiske spisesteder. Det stramme og rustikke preget er byttet ut med blafrende stearinlys, fløyelstrekk og rokokkoaktige stoler. Et DJanlegg står og putrer lav soulpop i hjørnet ved inngangsdøra. Musikken spiller en høflig birolle under middagen, men er alltid klar for å prøvespille for hovedrollen en fredag- eller lørdags-natt. Hekken utenfor Mobilis er endelig blitt så høyatden hektiske trafikken i Josefinesgate ikke lenger er til sjenanse. Uteserveringen til Mobilis har aldri vært mer populær enn i sommer. Så er spørsmålet om maten og trivselen har vært høy nok til at folk er interessert i å flytte inn , restauranten nå som høsten ssetter inn

ne' retter' ut!"’°! mye di " d®"J , P rff Ofte fungerer det helt ,lnt Av <* « *'PPe: f samme som senncen ,p.reg“ to on hrw/Dnmrr av'' løEetcnm ay et ar ™ ho t*'d fintf" man c* an h0',edrett som er helt fint smaks 5f' mens '»nettephverken har sat eleJ f? 1 seS; ,Det IfP» ,orsa''ld‘ at det ? e™ star .saltj* pa b,° rdet; Me " "f alt 'TfZ* !" 0r f™ ? ska ' 1* Par ,ekb,hadde df*,'f r> hyggelig med en aamter Pulgte d e n s ka ,t fø t (ga aIIM »ake til bordet for i sporre om det smaker etter at gjesten terjf s,n Det hadde f* "« med en ae ™tør s°m de se« "* mer om S e5tfje 0S "** m,n dre obl a bæra ™"dt menyrtavte med dagens treretter på. Men ka "sk'e det er vl jom f noterte oss nemlig en lengre dialog hun

Tja. Prisene på Mobilis tilsier at de

servicen tørst: Den kan

beste fall

I vår restaurant kan du nyte spennende retter og god drikke laget av de ferskeste råvarer. Vi kan tilby delikate internasjonale og tradisjonelle retter til både lunsj og middag. Vår freshe Cocktail-Lounge i 2. etasje har flott utsikt over Karl Johans gate der du kan slappe av og nyte delikate småretter. På kveldstid serverer vi utsøkte og freshe egenkomponerte cocktails av ferske frukter og bær bygget på kvalitet og kreativitet.

Centraal finner du i moderne og trendy lokaler i Stortingsgaten 10, vis a vis Karl Johan, hovedstadens paradegate no.l.

badde "?ed en «ra Ppe barbeinte Bygdøy-folk med fall i håret og solbrente neser Dg |q sjtt n yb | ekec)g smj | og b .

oppfatter seg som en ordentlig

det er å gjøre. Förleden kveld opplevde vi , ° ... , at det var umulig a fa kontakt med servi-

1UB

la ikke våre erfaringer skremme A7~ , ; . ~ Nobilis, Josefmes g 23, 22 69 24 99 b

j y . ,.. æg|M|

lokalene sine. Det loves en lysere og lettere restaurant.

.|i fl T

MMHNMttHHÉÉÉHÉtt|ÉttH|jttKjÉMMÉfiHMÉÉÉHHH|É|H||^^ f®

® Satser pä å åpne i oktober... @

B 4#% •*

Det er lett å le litt av noe av det jåleriet som omgir storstua nederst på Grunerløkka. Hva er for eksempel greia med å SU DØST servere brød i strieposer? Vasker de dem av og til? Men Sudøst er fremdeles et sikkert sted for god og rustikk, om enn noe dyr mat. Røkte reker med mangosalsa og paprikamajones er en ny lunchfavoritt,

« • •* • *

og hvordan kan man unngå ågi plusspoeng for grillet sellerifondant med syltet sopp og basilikums/hvitløks-vinaigrette? Auralux, klubben i kjelleren har imidlertid slitt med å finne formen. Trondheimsveien 5, 23 35 30 70.

• anledningen til å rive med • * seg en jente inn iet av av. • lukkene. Der ble de ... ••• • ••••••*

(

klærne hun hadde på overkroppen og gikk i gang med åtøs. sprute brystmelk på resten av køen. Et visst kaos oppsto, og jenta benyttet da

ki "V* P|

lii

MHI * • • •

JP’

’tøp»>t . *3s». Bl

' •• ’*•« Q+n rt i n nllltS' oiui Uliy-oyaiCI 1 I UfrU IU I,

RQ i n OO IU

u/iaha/ rontroal nn WWW.Uclllldal.IIU

NÄU&DAG / SEPTEMBER 33 ]

:;vJil!l|ll|JiSll f1 f

1| i

H Jjjlplr

yfggjjØ

mmmm etab. 1986 på AKER BRYGGE

California style Mexican menu

Pnøtf Paitff Alle rettigheter

THORVALD MEYERS GT. 36 GRUNERLØKKA

22 37 16 09

«^uiMT rii

jrfL

34 NATT&DAG / SEPTEMBER

JBl

JnWfMkiPy

TEKST GAUTE DREVDAL FOTO KAJA VON DOMBURG Det var en gang for lenge lenge siden at det å være på en indisk restaurant var like eksotisk som å bestige Himalaya baklengs. Men sånn er det ikke lenger. Masala er i dag like norsk som medisterpølse, og her i byen finnes nå tandooriovner på annethvert gatehjørne. Det finnes til og med dem som mener at den indiske restauranten har blitt en klisjé. Og kanskje har de rett. Javed Iqbal driver en av byens mest populære indiske restauranter, Agra på Aker Brygge. Han burde altså vite hva han snakker om. Iqbal mener at de indiske restaurantene her til lands lenge har stått på stedet hvil. - Det som serveres på indiske restauranter i Norge i dag er egentlig husmannskost. Og det er den samme husmannskosten uansett hvilken restaurant du besøker. Ofte virker det som om alt som skal til for å starte en indisk restaurant er å stjele menyen og gjerne kokken fra et annet sted, og så er man i gang. Det er derfor Iqbal har startet Devdas. - Når man for en gangs skyld går ut og spiser vil man jo gjerne ha en opplevelse som er litt spesiell. Noe utenom det vanlige. Devdas er Norges eneste moderne, indiske gourmetrestaurant. Faktisk finnes det bare to til av samme slaget i hele Europa, og de ligger i London. I tillegg til å la seg inspirere av disse to har Iqbal & co gjort som seg hør og bør når man skal tenke nytt: Gått tilbake i

folk som vimser rundt i Thorvald Meyers gate (og dem er det jo en del av) har kanskje lagt merke til at tegneserie- og bruktpla tesjappa Lucky Eddie har blitt fortrengt til fordel for noe nytt og mer fancy. Ste det har i skrivende stund ennå ikke åpnet, men med et navn som “Restautant # Bar” og litt døve skinnsto ler aner vi sånn cirka hva slags sted det er snakk om. Imens ligger fremdeles de gamle lokalene til Coma og gjesper på den andre si den av gaten. Hvorfor i hu leste kunne de ikke bare flyttet inn der? ... flere hamskifter: I slutten av juni åpnet Res taurant no. 15 i de gamle lokalene til Budbringe ren/Coq d’Or. Stedet fun gerer som frokostbuffet om morgenen, og beskri ver kveldsmenyen sin som “en flørt med alt fra de fi neste gourmetråvarer til husmannskost”. Så får vi se hvordan det går denne gangen ...

historien. - Vi har gjort vårt beste for å finne frem til marinader og krydderblandinger som har røtter helt tilbake til mogultiden. Hvis det var bra nok for indiske kongehus for 8-900 år siden, så burde det være bra nok for oss i dag. Men om krydderblandingene er histo riske, er presentasjonen desto mer mo derne. Rettene som kommer ut av Devdas-kjøkkenet likner svært lite på den typiske currygryta med telys i bunnen og ris og nan ved siden. - Maten vi serverer har både østlig og vestlig preg. Vi har kombinert de to tradisjonene for å få til noe helt nytt. Med seg på laget har han fått kjøkken sjef Prashi Kapor, en mann som tidligere har jobbet på Taj Hotel og Agra Hotel i Bombay. Heller ikke vinkartet er overlatt til tilfeldighetene. Devdas er antakelig den eneste indiske restauranten i Oslo som har satt en utdannet vinkelner på jobben, Men det sier vel egentlig mer om konkur ransen enn om Devdas. Seiv om hovedstadspressen med Salt & Pepper og hva de nå heter, ennå ikke har oppdaget stedet, forteller Iqbal at tilbakemeldingene fra de som jobber i strøket har vært upåklagelige. Derfor sat ser de nå snart også på indisk gourmet lunsj. For hva i huleste skal man spise til lunsj hvis man ikke kan få pannestekt gå selever med villsopp, mangochutney og et godt glass Pommery? Nei, det var det, da. Devsa, Fridtjof Nabsens Pl. 7

ELVEBREDDEN Er du lei av steder med lysestaker, sølvbestikk, krystallglass og duk på bordet, så kan du trygt ta turen til Elvebredden. Stedet ligger i designhøyborgen DogA med utsikt over Akers elva. Innredningen er industriell, minimalistisk og "wallpapersk” så det holder. Og seiv om ikke de store restaurantpretensjonene slipper til i in teriøret, er det ingenting å si på menyen, som best kan beskrives som middelhavsmat for designere. Elvebredden drives av samme folka som står bak den glimrende italienske gourmetrestauranten Baltazar ved Kirkeristen. Hausmannsgate 16, 22 67 91 80.

mmammaiy: J^^^^^r,r-ij AgjBBjjBjBffi•$*,,r T a ’ «jf ; jwl '-W

immmm

tkWm: Ætmt, 1hH|t ,. f -'

l i

*”«««»*:

[^aEfrjPl: : ..'/ '

E m, :

mH. *gtøfø bH^M : •

wf^y*^æl ' B,

LJHbB

r UP^s,~r B Bil

|^^Ss|Ok.b£. •*.

åfås *vlsi

sed. Dette blir packed.

The Knife

BB SOUL MOVEMENT: CECE ROGERS OG DJ SPEN Betong, lørdag 2. september

Uke A Per BRILLE Danser er du en amøbe.

„ STEAKERS

du betaler for). Det komiske er at syste-

TT1 For utelivsentreprenører som __ befinner seg i distriktene må

met ikke fungerer. Det fungerte i hvert fa || jkke for oss Etter åha ventet ien

sket 1 Ada ™ Kro11 .J . grunn av enne a en.

fj rne me || om forrett og hovedrett, og

Virkelig store greier. CeCe Rogers, eller Kenneth som han egentlig heter(det var selveste James Brown som ga ham kjælenavnet “CeCe” for mange Herrens år er housens tre viktigste stemmer. Året var 1988 og låta “Someday” med Marshall Jefferson og CeCe Rogers regnes den dag i dag som en av tidenes beste houselåt. Kveldens DJ er også en virkelig helt. Baltimoregutten DJ Spen, en av verdens beste soulful house-jockeys og muligens den som ga mest av seg seiv på de legendariske Atomic Soul-kveldene på Headon. flB RENAISSANCE: DAVE SEAMAN il Naken, Iørdag2. september

Cobblestone Jazz

en biffre^aurantTtuhsttråklæt^neNom"1 Naqinnal+hpa+prpt na RÅHhi iqp+? J, , , „ g , Steakers har apenbart hatt suksess 1 Longyearbyen, Lillestrøm og Tromsø, for nå er biffhøyborgen på plass også i byen vår. Såpass har vi lært, vi som har reist litt

etter åuha d ™ kket °PP den he|flasken som skulle akkompagnere maten kom endelig kjøttet på bordet (ventet de med k'm Av tre h V|r & jT Tn / d h i)+ bestillinger var samtlige tallerkener blitt Entrecoten kom gjennomstekt i steor ra ' Ben sakak:e Tommy Gun

rundt! landet: Er det’noe folk spiser der ute i distriktene, så er det kjøtt. Og sånass har vi lært vi qnm har vært litt nede ved Soikersuooa- Er det et sted nede ved spikersuppa. Er det et sted bygdefolket liker å henge, så er det her. Med andre ord burde Steakers være en god idé. Seiv presenterer restauranten seg slik: “Elsker du god mat og vin ? Nyter du å være nøye og yte en ekstra innsats til både hverdas oe fest eller sette nrikken Daae nveraag og Test, eller sette prikken over 1en med et godt glass vin? Middag krever nvtelse np nettnnn rlerfnrer e er nytelse og nettopp derfor er Steakers en glimrande lde. Til god biff hører gode viner, og det kan du få her." Med andre ord handler Steakers om to ting: du skal få bedre viner her enn på andre biffrestauranter. Steakers er laget for folk som er nøye når de skal nyte Så hvordan innfrir Steakers sin eeen Droeramerklærinp? Fnr å ta Het førete

Peppersteak” kom med rødvinssaus i stedet for og ‘Chicago Gangsters” kom med peppersausen som eSentl 'g skulle fu|gt TommY Gun * * Men når Het r J. i, h+ lv'® n , 1 aeT s f.f:xvirKe [ øet so m om Steakers tar kvaliteten pa kjøttet sitt seriøst. De biffene som ikke var stekt i stykker var mørere og saftigere enn dem vi kan huske åha fått på f,eks- Bi§ Horn 0g det er vel det som er Poenget for de Tilbehøret pr nå sin side mer arå Tlesta 1 IIDenøret er Pa sin Slde mer Sra' sten enn gull. Friesene er pregløse. Den poteten er som bakte noteter flest niMyl .Ty;?!:!?? , « gratinerte poteter Tlest. Man tar følelsen av a^rette ne har blitt utviklet i kamp kresne bygdeganer; alt er lett fordøyelig. Kunsten har vært å få maten til a smake m,r>st mulig. Det samme inntrykket går igjen i forrettene. De gratiner-

Sa™u «retetra god^ vinher er Tørst At au Tar ekstra god vin her er

te sneBlene etlerlater in ®en sPor etter seg mens de damDede blåskiellene

i i

mlTte av^ublikumsfa^ritter^ la de 1 meste av publikumsfavoritter tra de store vinhusene - mao. viner du kan få hvor som helst ellers. Når det gjelder dette med å være nøye når man skal kose seg, går vi ut fra at restaurantledelsen tenker på bestillingskortene man får når man setter seg ved bordet sitt. Her skal man krysse av for ønsket stør-

Smaker godt aV innkokt hvitvid 0g fløternp n «R nrfena ca-fr-anan allar bipmonon ’ j g inareJ" med Sltt ' ravær. Trygt og g°dt- Best sann. er ' kke dknde f° r Steakers kan ha en funksjon - som et sånt sted hvor " du vet hva du ,ir" <* hvor ,olk som er [edd ,or "Ye smakskombinasjoner ikke

reise, tilbehør og stekegrad. Det skal bli nøyaktig slik du liker det best. Det er nesten noe FrPsk over blandingen av full valgfrihet (du vet bedre enn kokken) og streng kontroll (her får du nøyaktig det

°S da var Renaissance tilbake i byen. Trekkplasteret er ingen

Oump Truck WAG™ R™R Ultimat big soundsystem doofy shakin PartV dance trac/r fra Mathew Jonsons elektroniske liveprosjekt.

S^vær noen nar værtmnea pa a aeTinere det man kan kalle Kenaissance-sounden. Seaman ble en av verdens poppeste DJs på nittitallet og mange her ' byen husker med glede hans sa§nomsuste spillejobb på Barock. Kylieconnoisseurer regner også ofte "Confide In Me” fra 1994 som et av hennes fineste øyeblikk. Denne downtempo Deconstruction-bomba er signert Seamans produksjonsteam Brothers In Rhythm. Vi regner med chunky og oppdatert house fra de globale dansegulv.

Andy gtott The Nervous EP modern love Den dypeste, fresheste og mSSt j awdr°PP ing techn °låten jeg har hørt... siden hans forrige utgivelse.

TIir. ™ & JAYWALKERS PRESENTERER: THE H RUB B,å’ torsdaZ 14 seP^ber For hip hop-hoder er dette utvilsomt månedens store begivenhet. Brooklynklubben The Rub er på europaturné, og trioen DJ Ayers, Cosmo Bgker Qg DJ £|even er g||e med Kve|dene , Brook|yn har j | øpet av seks-sju år blitt verdensberømte, og mange hevder den downdressa og danseglade klubbkvelden er den beste i eplet. Den kyndige kombinasjonen av hip hop, R&B, 80s, reggae og house er til å danse seg både slank, svett og sinnssyk til, hevder Rub-fans.

Planning To Rock p\ave /f /\// chicks on speed records En helt fantastisk og unik performance- og videokunstner. Surrealistisk fantasioooooera Soiiler i Oslo tasipopopera. Spiller Oslo med Peaches 13' sePtember-

BBB BOY GEORGE ,7 , . Latter, lørdag 16. september Mange var skuffet da Boy George avlyste her i sommer. Men gutta bak homseklubben Fire lo»er på tro og ære at saperkjendisen dukker opp denne gangen. Ikke tro at dette blir noe Culture Club-mimring. Boy George er nemlig tross enkelte uheldige episoder i media dønn seriøs som jockey, er teknisk briljant og spiller moderne, drivende og techy. Folk som hørte gutten på Ibiza i fjor vender tommelen opp. Det gjør også DJ Deadswan som varmer opp for George. Luis Molinari og John A holder avdelingto varm.

Electric Lane har radioprogrammet "What’s NOT going on in Oslo" på Radiora/ce/ 99,3 hver onsdag fra 13-14. Hun spiller på ‘‘Bamboche"-partyet isepterfe1 ™ °ss‘ed er "Z melig men send en mail til tembocheparty@gmail.co m onnfo__ -

.... 11 .. '

4 .. Cl ... iClP f**' %

~ ’ K. Hh

Rockefeller er et konsept som ikke kan gå gærnt. Menyen er T o etasjer og med vietnamesisk mat like rundtInnredninghjørnet for uendelig, de billig aller fleste rettene er fulltreffere. en er nærmere veikro enn restaurant, likeså servicen: coca colaen kommer på plastflaske, og du bør peke i stedet for å prate når du bestiller, for å være helt sikker på at betjeningen skjønner hva du vil ha. Og når du skal betale, kan du bare glemme å henvende deg til servitøren. Slikt gjør man naturligvis i kassa på vei ut. Vår favoritt til evig tid er nummer 10,

* leia. Palace Grill Reserva har • ... vi eiere, fortsetter i samme •• skiftet det varsles en ** ® retur til det opprinnelige • • Bollywood-konseptet, med • • burgere og slikt på menyen l log ordentlig klubb i helgene. • • Rockegourmet-bastionen l

en biffsjfope med tykk chilipreget konsistens. Klassiker. Møllergata 32 C,

l ved siden av, Palace Grill,

Om Oslo egentlig trenger noen flere sushirestauranter er vel MEKONG

drar på tvers av byen for. Thorvald Meyers gt 26.

sunkisssed:m.a.n.d.y. *** BLÅ, lørdag 23. september Holy cow! Rekken av syke bookinger på Sunkissed synes å være uendelig. I våres fikk vi oppleve et fantastisk livesett av MAN.D.Ys Get Pf?ys/'ca/-sjefer Booka Shade og nå kommer pinadø også DJ-duoen M.A.N.D.Y De fleste husker sikkert monsterhitten "Body Language" M.A.N.D.Y. gjorde i samarbeid med nettopp Booka Shade i fjor. Av

»J eiernisr innr

Adam Kroll BladeS Oh mu mQh | 0„ or Woi 0h ,my gosh 7, Jeg er fore|-

—

I '' 1

Det er tydeligvis mye som skjer lørdag den andre september f°r noen av dem som føretrekker housen sin soulful ogfunky kan det bli vanskelig å bestemme seg for kveldens clubbing. Mens CeCe Rogers og DJ Spen holder hus på Betong, kommer nemlig den meritterte produsenten og jockeyen Timmy Vegas ned på Kokkos. Mannen har allerede levert et par beltere og mange har sikkert allerede fått med seg en eller annen versjon av hans “Dutty Funk” med Barbara Tucker på vokaL m bookine' og de"e fover io bra ,or høs,ea lp. Bnw . MB1. n„ d 2SS2£ S X er Sexonwax på balEriks Timeslip og denne gangen er det Rowan Blades som er den utskremte representanten. Blades bor i Buenos Aires om dagen der han også er resident på Pacha. Fyren får gjort litt jobb i studio innimellom de mange partyene også, og mange kjenner kanskje til kvartetten The Idiots han har sammen med Desyn Masiello, Omidl6B og Leon Roberts. Funky, chunky, pumpende og moderne house som går ned på høykant hos mange av byens dedikerte

SUPERFOOD oyale, lørdag lb. september ev om SP' e lsten t'l veteranene Olle Abstract ogg-Ha har sett mer og mer ulike ut de siste årene, slår de altsa sine PJa|ter sammen nå. Superfood er som den observante leser s.kkert kan m T T??? Z TP ™ WubbKvelder; Superreel og Footfood Hvordan dette går unnlater v, å §

The Villa lørdag 30. september

iPI

P^DUPÅLSTRANGEFRUIT

-'éÉtflÉkå

• jfltH

'•

WjKBHUKHm || |

til å spille så hardt han vil, noe både han og vi synes er støvandes fett. fypfpifmpf o! “ , . Kango spiller for øvrig live i villaen lørdag 2. sept. Da var dét sagt også. I [l] . sep em er

storhet henger fremdeles litt igjen i veggene. Det

(

D0N ’T T0UCH MY STEREO: TIMMY VEGAS Kokkos, lørdag 2. september

stmct i

Er det liv i den gamle kjerringa i Thereses gate fremdeles? Tja. Mother India er antakelig det ene spisestedet som gjennom CPB MOTHER INDIA ® årene har lært flest osloensere å skille sin korma fra sin masa-

Tikka og Murg Mirchwali på menyen er det kanskje like greit? Riktig styrkegrad er medium pluss. Pilestredet 61,22 60 81 04.

iS:.. i

mange regnet som 2005s største anthem. Kara har ikke gjort det stort darligere i år, bare sjekk ut deres skremmende vakre remiks av Tiefschwarz’"Damage” for bevis. Så med et av klubbverdenens hotteste navn, med tidsdefinerende lydbilde - minimal, electro, tech-house. er det garantert duket for det som kommer til a være blant årets beste Sunkis-

*808808111*11

—j—Y 0^. 10 ortone -g 5001 det forjette-

SiKS J1I I , J D J ||g | 1 B S J 9 j D jBH . : ?:;':.::i - ;’"-'"" '• ; •,' \T--Trf-' llÉPÉimMl r‘**ji ~*?$$* 1 §t,k*

Sl haÆdSende 3

rfiWmå

nysgjerrige,

NATT&DAG/SEPTEMBER 35 ]

m^si DEAD MOON G!‘ John Dee, 23. september Myten vil ha det til at en Dead Moon-konsert varer så P lenge lenge det det er er igjen igjen dråper dråper ii whiskeyflasken whiskeyflasken den den “unge” “unge” tromtrom meslageren Andrew Loomis har med seg. Eller var det til stearinlyset brenner ut etterpå? Eller er det bæreposen full av rockepiller som skal tømmes? Oslopublikummet elsker dem, uansett. Fred Cole satte sitt første viktige merke på musikkhistorien med “You Must Be A Witch” og gruppa Lollipop Shoppe på sekstitallet. Men de siste par tiårene har han gledet en liten, men global kult med dette herlige bandet, sammen med kona Toody. En slags missing link mellom Bob Dylan, MotörheadLemmy og Arthur Lee: pasjonert, bråkete og usedvanlig lite Nokia-venn lig. Konsertlokalet blir til en egen nasjon med oss som innbyggere.

’:. '£ .Nhgtø

J . >, >.... <,v\ ':

[ Sf , JBBss*..

5 ÉBSfill f -f

Heat

«aaaiiæm-lgæffia

Mat og bøker er blant det beste beste og og viktigste viktigste vi vi har har ii denne tryKtelige fryktelige verden verden vi vi denne

::..

Hl ' :

...

MUNCH&MANING - MELLOM KLOKKEN OG VEGGEN 12.10.2006-08.01.2007 KULTURNATT Fredag 15. september

• TEGNEBIENNALEN 17. august - 8. oktober MARIAN HEYERDAHL -”BODIES” 24. august - 8. oktober ABBAS KIAROSTAMI 6. oktober - 26. november

flpg| ACCIDENTS NEVER HAPPEN + HIAWATA S&Ti H Garage, 23. september Nettopp ord som lovende har vært mye brukt når Accidents Never Happen skal beskrives, men etter å ha sett bandet vokse seg stadig bedre på diverse scener omkring i Oslo det siste året, har vi troen på at debuten Oslo Beat er et stort steg videre for bandet. Musikalsk har Accidents Never Happen sterkere slektsbånd til amerikanske band som Fugazi, Sonic Youth og Trail of Dead enn den rød vinsdynkede mørkerocken som er så populær her i Norge, hvilket langt ve j forklarer hvorfor bandet har fått langt bedre respons i utlandet enn er hjemme uten at det av den grunn blir mindre ironisk at hele bandet pakker sakene og flytter til England kort tid etter at Os/o Beat er sluppet. Se dem mens du har sjansen. W KEIJI HAINO J m z september Siden søttitallet har denne ekstravagante herremannen sparket gitarens utvikling i baken, stående ute i randsonen av den ja pans ke 0g g|0bale avantgarde-musikken: det være seg jazz, r0ck, eller noe som ikke har et navn, eller som har mistet det i vestens voldtatte virkelighet. Støymusikk står sterkt i Norge, og dette er hans første besøk her, noe som borger for en innholdsrik aften med musikk og ,-jens mange mu |jge habitter, i grenselandet ny elektronikk og gam melt treverk. Det snakkes om sekstimerskonserter: husk å drikke nok 0g sjekk gigstart

liTTa i rTTi 11 M b il j jj||

Äfege* HEDDA - EN EROTISK DØDSRUTE ivg- /yaj/0 a/f/neafret Amfiscenen. Spilles 14., 15. og 0 16. sepr em er Tvangstrøyer og° stereotypi ° j som kjønn j jr er borte, livet er fullkomment moderne, vi kveler tomheten og insisterer på lykke! Det , , . , , , . , i.

ELISABETH WERP

kjærlighet til mat og stor ., ,

ut som ingressen , en populærpsykologisk spalte av Fmn Skårderud, men det er den danske regissøren Peter Langdal som har

er seiv ffølgelig i ii hhøvt tpmnn tempo ncr Og mange ildfulle karakterer , . . ... med det er ikke noen k' kk nnhok-dpter

tatt konsekvensene av Hedda Gablers rastløshet i ekteskapet og gitt henne gangeni en Jørgen nei me en en ny ny samboer aomuuer -- denne uenne gcmgei en kvinne. Tafatte laiauejwigeu Tesmann har blitt til deilige, frigjorte Tessa og Hedda er fri som en fugl. Men i all denne grenseløsheten lurer ° . ensomheten - eller enda verre: kjedsomheten. Moderne kjønnsteori som inngang til Hedda Gabler er

enkjirlfstudie av den kulturen vi kaller mat og

et nok innlegg, dessuten kan du glede deg til to av Danmarks beste skuespillere : Sonja Richter og Paprika Steen.

Fredag 15. september

9 8. september - 29. oktober I

Boka skildrer livet på Sen såkalt kjøkkenslave. kjøkkenet med en journa is s iiver.ogDenne en g areamatørs portasjestilen er ganske , . møn så. oppofrende , , ’ oo x j skinner da ogsa Bufords

TOTALT JÄVLA MÖRKER Garage, 13. september Av og til kan det lønne seg å SKRIKE litt dersom du er hypp på å bli hørt, og i det siste er det knapt noen som har skreket høyere enn Skellefteå-gutta i Totalt Jävla Mörker. Deres tredje album er et trådende engasjert politisk manifest, hvor TJM spiller som jm himmelen er i ferd med å falle i hodet på dem, og freser ut sin vrede mot den rådende verdensorden. En harmdirrende, blodstenket rpekefinger strekkes ut mot kapitalister, neo-liberalister, fascister, popu lister og globalister, mens bandet seiv noteres ned som en outsider på skandinaviske musikkjournalisters årets-beste-lister. Totalt Jävla Mörker har dessuten satt seg litt inn i norsk politikk også, og på låta “Fremskrittspartiet" tar de et kjapt oppgjør med “vita jävla hetros lurade av en rasideologi". Vi gleder oss til å varme ørene våre med deres nådeløst brutale, men overraskende melodiske dommedagspønk.

19. oktober -• 31. desember KULTURNATT

lever i, men det er ikike allltid motet mellom dem er like apettittvekkende. Boka Heat er et herlig unntak. unntak Bill Buford (ikke Bruford, nei), mangeårig litteraturredaktør i verdens beste blad The New Yorker, og forfatter av den innsiktsfulle fotballhooligan-boka Among Thugs, snudde om på livet sitt etter en lang artikkei han skulle skrive om superkokken Mario Batali. Han ble så grepet av faget at han sa opp job ben, og startet på neder ste trappetrinn på et moderne kjøkken, som

THE PRETTY THINGS + ARTHUR BROWN Gamla 15. september Britisk legendevarsel! Det tøffeste r’n’b-bandet på midtsekstitallet, som senere laget det som egentlig er den første rockoperaen: 100 % fantastiske S.F. Sorrow. Sjekk også sjelfulle og mer rocka Parachute(1970). Pretty Things rammer punkspirit, og psykede lia; og er fortsatt på hugget. Kjøp den tilgjengelige boksen Still Unrepentat først, og nyt denne sjeldne akustiske konserten. Med seg har de den nesten like herostratiske peychgalningen Arthur Brown, kjent fra The Crazy World Of... fra pappas platesamling. Eller var det bestefars? Thomas Felberg guider oss gjennom kvelden, og Willy B er dj. Oppmøteplikt.

NORSK SKULPTURBIENNALE BARBARA CZAPRAN OG INGE VAN DER DRIFT - INSTALLASJON 16. november 2006 - februar 2007 KULTURNATT Fredag 15. september

36 NATT&DAG / SEPTEMBER

matopplevelser, om posisjcnering og tradisjoner, , , , ,. , H kr' er pdt men an Smedj mat kan ogsa som „ L,hans „nytes . !i prosaen mindre pors oner, med Imellomrom I ICIIUI III V_M | opic/l Spørsmålet Ol I IUICL er bare hva vi skal drikke til. tu _J Heat: An Amateur's Ad ventures as Kitchen Slave, Line Cook, Pasta Maker and Apprentice to a But cher in Tuscany finnes i onrln hnkhzmrllnm nå f In. gode bokhandlere nå (Jo(Jo | nathan Cape)

PEER GYNT «J jUS Nationatheatret, Amfiscenen. Spi es 31. august og 1. september. Bilant formidable gjester under årets Ibsenmaraton, finner du det islandske nationaltheatret, eller Thjodleikhusid, som „ „ , de sa vakkert heter der oppe. Baltasar Kormakur har de siste ti arene vært en av Islands mest eksporterte kulturprodukter, kjent for filmer ,, , r , , , . . , , som 101 ReykJavik °g Havet Utenfor Island er han mindre kjent som teaterregissør og skuespiller, men ryktene som løper over Nordsjøen forteiler om et særdeles spennende visuelt og intellektuelt teater. Peer Gynt, den sammensatte løgneren, er et godt utgangspunkt for spørsmål om nåtidsmenneskets ansvarsfraskrivelse i etiske og moralske mikro- og makrodilemmaer. PEER GYNT Nationaltheatret hovedscenen. Spilles 12. og 13. september Regi: Calixo Bieito, gjestespill fra Companie Teatre Romea, Barcelona. Da Calixo Bieito hadde verdenspremiere på sin Peer Gynt under Festspillene i Bergen tidligere i år, var bergensfruene helt hysteriske.

Dette hadde de aldri vært med på før! Og, ja. Den grønnkledde som transvestittbikerbabe anno et forvrengt 2019, den blinde Solveig med trommesett til hjerte, bankende på gamle PJ Harvey-låter, såpeskum maskiner på høygir, tv-show i foajeen, flyvende mennesker, julenisser og mer til, kan ikke karakteriseres som annet enn sprelske påfunn. Enkelte scener er så spektakulære at det er verdt å bruke seks timer i teateret på denne forestillingen. Referansene til terrorfrykt og vår tids betente politiske spørsmål forblir kanskje utenpåklistrede påstander, men dette er først og fremst en fest for øyet.

TEGNEBIENNALEN

... Det kan virke som om markedet for gamle rappere er større enn for de unge sultne. For nok en gang kan man oppleve historiens kraftlinjer i Oslo, når restene av mildt sagt legendariske The Furious Five 4. septem ber opptrer på Blå. Grand master Flash har vi allerede sett flere ganger, nå er det hans gamle gruppe som skal gi oss the message. Dis se kommer: Melle Mel, Rahi em, Kid Creole og Scorpio. Å se godt voksne menn med enorme muskler og fu rete ansikter sprade rundt i rare sportsklær og gaule inn i mikrofoner om New York på gammel sjargong, foran unge nerds og jenter på en jazzklubb en høstmandag? Det fins sikkert verre ting ...

GJENGANGERE ~Å H Black Box Teater 19. og 20. september Det bobler i Fredrikstad, og de siste årene har Akademi for scenekunst i Østfold nærmest vært hovedleverandør av spennende, egenartet teater som forholder seg “fritt og utradisjonelt” til forskjellige kunstsjangere. Fjorårets Oslopris-nominerte Sons of Liberty er blant de som har kommet ut fra kunstfabrikken i Fredrikstad. AKT5 springer ut av årets avgangsklasse, og til Gjengangere har de fått med seg Kirsten Delholm, grunnlegger av det sagnomsuste kompaniet Hotell Pro Forma, som instruktør. Med hovedvekt på det visuelle i rom og bevegelser, synliggjøres stykkets undertekst ved at alle rollene unn tatt en, er dobbeltbesatt. Ibsens lag på lag av gåtefull mening dekon strueres og åpnes og ut kommer spøkelsene. VERDAS MEST FORELSKA PAR Det Norske Teatret, premiere 7. september. Regi: Kjersti Haugen. Med bl.a.: Kirsti Stubø, Morten Espeland, Pål Sverre Valheim Hagen og Ane Dahl Torp. Det superforelska paret Bidger og Esmiluni jobber sammen i julepynt butikken i den lille bygda Bløygen, men er så oppslukt av hverandre at de av og til glemmer å passe arbeidet. Kommunestyret ser sitt snitt til å skaffe bygda den turistreklamen de trenger når konkurransen om hvem som er Verdas Mest Forelska Par blir lansert. Men - det er ikke så lett å være forelska på kommando, og problemene tårner seg opp når breiale Bjørn Diesel blir sjalu og vil ha Esmiluni seiv. Rune Belsviks underfundige univers har blitt översatt fra bok til scene før, bl.a. i den nydelige forestillingen om Dustefjerten. Du synes kanskje dette høres ut som en forestilling for barn? Nei. Den er for alle som har vært eller noengang har tenkt å bli forelska i noen.

'/flu

MOMENTUM Th®8!* Moss Over to år siden sist nå, men nå er det altså duket for hisQmBIBBP toriens fjerde Momentum-festival. Momentum har vokst seg stor, og enkelte vil kanskje også tillegge viktig i løpet av disse årene. Nytt av året er at kuratorene Annette Kierulf og Mark Sladen har invitert kunstnere og kunstnergrupper som ikke er fra Norden. England, Irland, Skottland, Nederland, Litauen og Tyskland er også representert. Hele 31 kunstnere og grupper er med på Momentum 2006 og vi får alt fra store stedsspesifikke installasjoner til foto, maleri og performance. Tittelen på årets Momentum er “Try Again. Fail Again. Fail better.” og er hentet fra Samuel Becketts Worstward Ho. Og ja, kuratoren hevder at det er en absurdistisk tendens å avlese i flere av kunstnernes bidrag.

j ‘ i

17. august ~ 8. oktober r

Per Inge Sjørio Markus Brendmoe Kristina Bræin ingun Bøhn Per Oybvig Anna S. Gudmundsdottir Jon Gundersen Kim Hiorthøy Ingrid Toogoød Hovland Roald Kyllingstad Lotte Konow Lund Tor-Magnus Lundeby Ole Jorgen Ness/Marit Folstad Terje Nicolaisen Hanne Nielsen Ulf Nilsen Hege Nyborg Kjell Erik Killi Olsen Tiril Schrøder Geza Toth Karin Valum Munkedamsveten 15

Tirs. tars. 11-19, ons, fre. lor, son 11-17 www.stenersen.museum.no

CHARLES RAY Astrup Fearnely, fra 16. september til 1 7. desember Flere tunge amerikanere inntar Astrup Fearnley. Denne høstens amerikaner er en ikke ukjent Charles Ray som har satt betydelige avtrykk på kunstscenen de siste tjue årene. Her skal man vise verk som spenner helt tilbake fra 70-tallet og frem til i dag. Ray jobber gjerne med forskjellige medium og med forskjellige typer uttrykk, men særlig er han vel kjent for skulpturer og intstallasjoner. Ja, grensene mellom “skulptur” og “installasjon" blir kanskje noe uklare i Rays verden. Hans verk igangsetter gjerne en usikkerhet angående rela sjonene mellom kunst, virkelighet, representasjon og autensitet. JOHANNES WOHNSEIFER K forstetter sitt arbeid med å presentere og repreU Galleri Galleri K, til 17. oktober sentere internasjonalt anerkjente tyske kunstnere. Johannes Wohnseifer er snart førti år og har allerede en imponerende CV. Hans kunstneriske praksis inneholder masse forskjellige referanser, tekst og teknikker. Kunstinstitusjonen, reklamen, samtidskunsten, forretningsverdenen, idretten og selvbiografien kan den observante tilskuer kanskje ane ekko av i hans verker. På Galleri K viser han fortrinnsvis maleri. Tekst, både som budbringer og som materiale synes ågå igjen i flere av verkene han presenterer her.

•• se”?... Likte densett også? Vel, Har du “Repri* lørdag 16 september • ar mu |j gheten \\\ å • *J* sa 0 e In§en om • de un §e’ Kjempende for fatterne i et historisk • perspektiv. Denne dagen ® befinner blant annet

KNUT HENRIK HENRIKSEN Standard (Oslo), til 1. oktober I god Standardånd er også Knut Henrik Henriksens første separatutstilling på galleriet besmykket med en lang og fin tittel; “Scale of proportions which makes the bad difficult and the good bad”. Nøyaktig hva som måtte ligge i dette har vi ikke plass til å spekulere i her, men vi kan i alle fall avsløre at det dreier seg om arkitektur og proporsjoner. Henriksen er opptatt av den tristere og mer heroisk feilede delene av arkitekturen. Henriksen er også med på Momentum med en enorm installasjon der han blokkerer alle vinduene med store tømmerstokken På Standard kommer han også til å gripe inn i selve rommet. Det kan fort bli kjipt og trangt.

J • ®• * ® * • ® • * • •

Galleri MGM, til 24. september AK Dolven er vel nå en av våre mest kjente samtidskunstnere og dette er den første separatutstillingen fra henne i MGMs nye og store lokaler. Det store temaet for denne utstillingen synes å være det klassiske motivet “Madonna og barn". Dolven har (selvsagt) gjort sin egen vri på dette motivet og presenterer en lang rekke sort/hvitt-fotografier, montert i lysbokser, som avbilder mer eller mindre sterke kvinneskikkelser i "corporate settings". Stramme, strenge og gjerne iført forretningskvinnens “drakt”. Samtidig er det voksne menn som kneler foran dem og søker tilflukt i deres fang. Bildene er, tja, pregnante, og vil nok kunne avsteddkomme en rekke forskjellige lesninger. Videre viser AK Dolven også ny film. Interessant nok har også datteren, Thora Dolven Balke, også separatutstilling i Oslo denne måneden. Så sjekk for all del ut hennes Venterom (how)... på Galleri Fimbul. Fotografi, installasjon og lyd. Madonna og barn. Mor og datter.

® sen entrer Babylon cirka »., . . i o qr» r • £'°™en hør de* •* han har å fortelle. an du også være Carl med • Pa en en byvandring, * der utgangspunktet er • bevegelsene til hoved personen i Hamsuns ro• man. Idéhistoriker Eivind ® Tjønneland vil deretter si • noen bevingede ord før • CypiHpris hnverlnprcnn ®p i It ° + ® 3 ssen asa rer l scenen. Etterpå kan du • sP' se middag på Ylajali

(

Bar Babylon . Han skal snakke om, selvfølgelig, filmatiseringen Knut Henning Carlsenavseg på H mman Ri ,it .. _ Mange mener Garlsens er av a bsolutte høydepunktene i norsk filmhistorie. Regissøren er nå blitt gammel, og dette er en ganske unik mulighet til å høre hva feg{

NgRTd1

m p3S S :

',v Y1 W

Jjl F's.i

'‘å Y: Vp

YEYiSYfliiSøTftft VfTVjr

c c

(

HpBi

:- fm W'' y

i??-

NATT&DAG / SEPTEMBER 37

ö^t

>':-’^‘i

>? v

-m^:' .w...,.

-,w_;^

. ••&« v#

v? ' gdHijBpr ..,, .éøm

-, "'4> -Æ' «f '.«&'. f' '.#yw Cr 'W w ;/v§. *©p..

$r*r,l '*JØE*& •* '* -mL jf*.-\ ''JfJL ...jaBp;; jr 1.udr ÆF fk åmfjrZf-':" jÆPSSr'***//«* . &?&*+. . . n* *• ''Qr

JIH

-M|

*‘

;

(

.a^^pv

- •

.i|§?

-t-jS å v

X «' • ' > ',~ ; *:• >V '&'/*• * *' v9k ''V' v r' -’ | j

|§

/;. vV-.-.

-:, :b.-%f < f

’'

"*r'*; .

;•

:..-

•

<(\

ÉÉÉg|

• v '^*...

<r^^' .

ra^jn^H9^UB^HS^Hn|H

|J J| T] I |'f !ij .jB ffi": j i V 1 ‘j i.

kanskje greit hvis du lever av å

grand iSLAND Say No To Sin (RACING JUNIOR) 9 9 Med en handfull knallsterke konserter bak seg — har forventningene til

skrive avisartikler, men for den jevne lytter er det like essensielt som åfå vite at dine foreldre

Grand Islands debutplate Say No To S/n steget i takt med antal let afrikanske horer i Dronningens

Det var da voldsomt? En av samtidas største popstjerner, vår tids Cher, slår hardt tilbake med dobbeltal-

møttes på skum party. Det vil si: ikke noe spes. Det hjelper ihvertfall |jte på musikken, som er blant det mest irriterende som

gate. Albumet er spilt inn i Athletic Sound, Halden rock city og mikset iLA av Ken Sluiter og Steve MacDonald (Redd Kross)

bum og om mulig mer knockoutaktig brystklang enn tidligere. Det er ikke like thugged-out som på

har hendt denne sommeren. Det vil bli husket som en plage større enn både veps og brennmaneter,

som tidligere har hatt lankene bortpå storheter som Wilco, Beck °g The Sparks. Grand Island

MARTIN BJØRNERSEN

Stripped, det er litt mer vekt på melodiføring og organiske beats, hovedsakelig fra DJ Premier og Rich Harrison. Men det er aldri tvil om hvem som fronter det. Aguilera har fått kritikk for å være både historieløs og smakløs i sin omgang med tidligere tiders populærmusikk (20-tallet til 60tallet), som hun gjør sin forsøksvise hyllest til på en egen disk her. Altså, det er ikke nødvendig å lytte til den for mange ganger, men det er og blir prisverdig at en ung artist av Aguileras kaliber og innflytelse nettopp setter lykta mot historien, for en stadig ignorant ny lyttergenerasjon. Det hadde kanskje vært bedne om hun hadde en musicalfilm som

har en liknende brennende effekt, og etterlater nærmest sår. Det er sommerlig og keitete melodisk, og det pleier jo være en kvalitet. Men la oss være ærlige: Hvem vil ha noe som på samme tid sender tankene til Althea & Donna Som til Opus? En white trashutgave av Ms Dynamite på EasyJet-ferietur til sydlige strøk? Rappkjefta Skinner-aktig kjerring med rådyr “hjemmemekka" ska pop/klubb-produksjon? Bah! Det er en del som vil ha det. "Bein i nesa” er nå den eneste kvaliteten folk leter etter hos kvinner, artister eller ei. Har du nettoppkobling i tillegg, er musikkmanesjen din. Kom tilbake No Doubt, alt er tilgitt1

sjonglerer med flere sjangere; bluegrass, country og såkalt hardsoul, bare for å nevne noen. M ed særdeles hyppige temposkift °g briljant håndering av instrumenter som banjo og kontrabass blir Say No To Sin en musikalsk rockereise hvor assosiasjonene går til gamle indianerfilmer og siitte cowboyboots, så vel som biltur over det amerikanske kontinentet med solbriller og åpent tak. Det hele foregår i rasende fart. Med en skrikende, til tider påtatt frenetisk vokal, blir det fort litt for hektisk. Fremfor å bli tappet for energi av å høre på Say No To Sin, kunne jeg heller tenke meg energisk påfyll. Jeg er i grunnen forsynt etter det fjerde

Everything Must Go /digital single) OMGI Ny MP3 fra CEO ElPs kommende CD og LP (m/bonus-DVD?). Litt sånn tidlig BDP på PCP.

akkompagnerte musikken, den står seg ikke helt på egenhånd. Men den første disken inneholder likefullt mye av den beste popmusikken med hip hop-teint så langt i år. “Ain’t no other man” gjennom DJ Abstracts fingre var den livligste musikkopplevelsen på Quartfestivalen i år.

Mang en nyåpnet burgunder har fått korksmak rundt omkring i byen i sommer. En kveld hørte jeg singelen “Smile” avspilt fra en terrasse i nærheten ni ganger. På rad. Er det rart verden er i ulage. Audun Vinger

sporet, og sliten da jeg kommer til albumets ellevte og siste spor: "The inbetween is the everytbing.” Førstesingelen "Us Annexed" er så og si perfekt. Den har alt en g°d rockesingel skal ha: fengende lett gjenkjennelig refreng overraskende vendinger og det allerede nevnte up-up-up-

Audun Vinger

CHARLOTTE GAINSBOURG Title T.B.C. /because/atlantic) # # På side hundre i septemberutgaven av Vogue kan man ta innover seg en annonse for designeren Gerard Darel. På en avhugget stubbe ute i skogen ligger Charlotte

CHRISTINA AGUILERA BacktoBasics (rca/sonybmg) • «

jT LlLY ALLEN Alright, still (regal/emi) • 9 Vissheten om at denne britiske jenta ble oppda1 get gjennom MySpace er

ans rengt, en e oversize e aGainsbourg noe okeitete og smiler skinnvesken blir voktet over av en Æte.

f: spillerinner, ser inn i fremtiden. Der ser hun Michel Gondrys kommende storfilm The Science of S/eep, men hun ser også sin internasjonalt rettede

jfL Æ

f IFZ : l—C i _ ..,

f LC ,

‘ ,

Mathew Jonson-prosjekt. Techno møter fri-jazz. Frapperende Soft Rocks Disco Power Play II (Soft rocks 12") For de med tjukke brilleglass

Shit Robot Wrong Galaxy (DFA12,,) Futuristisk narko-musikk

I ;

Telex Do Worry (Lirrdstrøm fWRriNn?") c h pr Man Of Afrira r . w (WHATEVER we want 12") Di Harvev os ARE Weapons’Tom Bullock. •Seig balearisk rocke-låt med Harvey seiv på trommer? ''' (

tempoet hadde vunnet altGrand på åtaIsland det hele ned, ett annet sted, på deler av albumet. Slappe av litt, for det fungerer bra live, men dessverre ikke like bra på plate. I sin helhet blir Say No To Sin som en hyperaktiv bikkje med løpetid, og det er synd. Trine Sollie

HERBERT («“Sayground) [TT1 Med sine riSide dogmereS|er for produksjon og 1 sære innfall kan den eksperimentelle sample-fetisjis-

BBTHKHURflTHfl r JØBOmh* 0*u‘*,lWk W ,*

&'J »• -J*^B HpStf^H ,'WW

fi jjf §§

jSHEjf BMBÉ; |HS|. ‘

,.^^BL_ aj2fe jgflj .åJs». !.

I MK ‘

I*fI T 11 i*iIPi* I I T 11 M i Outkast feat. Lil Wayne & Snoop Dogg Hollywood Divorce /fra idlewild, LaFace/BMG) Du trenger ikke albumet, men du trenger denne. DJ Shadow The Outsider st: (“CA) ,a. v llgere Jeg- °g godt

dat-

Curtis Vodka The Yeti Bounce EP “The'internet is the new rock'n'roll” r0C nr° ' DJ Kurø &DJ gB D/az For mjd (http://wwwi2.nrk.no/magasin/upunkt/urort/laaSSer uu finner Sunder ikke underground, underground finner deg. *y- v n ___________ n/iiPMiiQ u/rurci c MAGNUS HÆNGSLE

BASEMENTJAXX . v Crazy Itch Radio (XL/Playground) /tj 9 9 Ser man det, de gamle househeltene gone | . pop stars klarer fremdeles å levere helt på høyden av det de har gjort tidligere. 1 Imponerende, men ikke så overraskende, egentlig, §' For seiv om Basement Jaxx er noe annet i dag enn : det de Var da de slapp den banebrytende Remedy i - ; 00 . . . , .. , / , , ,

'-1 f 'vj M §1

" å S P lller de J° 0USeJ° r h “ nd fUSener av jerringer pa Robbie Williams konserter, har Bri)^0^u oen alltid fremvist en naturlig musikalitet, °§ denne °§så 1 sin naværende form. De vil alltid ha et formidabelt knippe gullkorn under beltet, låter som har vunnet dem en plass i mange klubbmusikkentusiasters hjerter. Når de nå, tre år etter forrige plate, gir ut nok en pop-fulltreffer, er det svært så gledelig. Basement Jaxx-paletten er som kjent ganske

i Med kommunebrunt hår,

omfattende, men dep.utallige , , referansene , . ..er Ikke så , j mjeressante lenger. De har funnet sin nisje, og rend(tfn Wker denne na. Jeg noterer meg at Crazy Itch Radio 1 heller mer over mot soulen, og at de har luket bort rocke-eksperimentene fra den föregående Kish Kash. Muligens. En del av låtene her er i alle fall ganske jjj rett-frem til Basement Jaxx å være, med bra låtskriveTfy ri og flotte soulpop-refrenger som fundament. De mange, hovedsakelig kvinnelige, vokalistene bidrar til

L 1en turkis Dan nedover, Electro- og blikket vendt gitar unnselig hengende over

deres. noen ;: 'l som dette,erogutgangspunktet det gjør absolutt ikke For noeå - trekke det er frem jo dette C' låter som skiller seg ut har vi “Run 4 Cover” med

skuldrene kommer et nytt menMd !h' mUS‘ k äret . ® seg an en ne komnm;isioner> eget brvst-låtene tekstene alle V vokalpålegg, alle instrumenter,

|g den lovende unge London-jenta Lady Marga, en hefyl hg soca-øvelse med et tjukt lag av steelpan-perk. M “Hey U” gjestes av den svenske pop-yndlingen 11 Robyn, som får en halsbrekkende balkan-boogie å W bryne seg på. Soulsangeren Linda Lewis er med på Yl den MDMA-ekstatiske “Lights Go Down", en slags m

, ,

rI g

sies åha hiittvanskeiioere å kate

fallsvinkel som Macca eller Todd

g°risere etter hvert. Prosjektene har blitt større, og med swingjazz-skiva Goodbye Swingtime omfavnet han bruk av instmmenter og sterre orkestrerlnger fer

. Rundgren i deres mer mteressan*1 " knende’ ™ uttrykk. Hakkete og egenradig popmusikk; slik den kunne

nnange. Stubben hun ligger på, sender tankene til trommestik-

fullt. På Scafe viderefares disse elementene, og skiva byr således arrangement -1 kombinasjon med de stakkato tech-house taktene som j° er varemerket hans. Hans fru, Dani Siciliano, bidrar med vokal på nesten samtlige sP° r’ °g det er Sreit ettersom både låtmaterialet og produksjon På Scale innehar en viss dynamikk. På Sicilianos andrealbum derimot, Slappers, kommer de ikke like godt ut av det. Herbert står som vanlig for produksjon, men sk'va bærer preg av åha blitt tildelt b-materialet av parets s 's*e ukers oppkok. De samme idéene og lydene resirkuleres og går på repeat, uten noe spenst whatsoever. Velprodusert, men akk så tørt °S ufunky -du håper og slett det blir lenge til de begge g' r ut noen P|afer igjen, og de forhåpentligvis har klekket ut noe nytt pä veten. Malm Johansen

> J I BBSSåMeZJm*!A

BBliBBHHMHBIM

Hannon fra The Divine Comedv Om hun konsentrerer seg kan hun høre arrangementene laget av David Campbell, faren til Beck og samarbeidspartneren til

kene Tony Allen bruker. Han spik te med Fela Kuti, na spiller han med henne. Hun vet at faren Serge, og moren Jane Birkin, er nok til at folk er interessert i å lytte til henne, men holder det å ha et elegant og neddempet, cinematisk dvelende lydbilde? Vil det overdøve cortado-lagingen i Lonaons cafeer? Ja, det vil det. Det skjer ting i låtene “Tel que tu es” og”Everything I cannot see” som tar de1; av det ren1; med j_ tative stadiet, det er hun sikker på. Nigel Goodrich fikk henne til % fj nne sjy. eq u ilibri um i studioet. Tittelen er tentativ, men den ser flott ut som den er. Den minner henne om “Initiales BB”. Etterpå skal hun ringe SoPhia og sjekke om de kan ta en kveld sammen. Sophia har ikke hått det lett siden filmen om Marie Antoinette ble buet ut. Det er godt man har tosomheten, og tonene å falle tilbake På< tenker hun- °g smilerAudun Vinger

m m

“tSSSSfSÄS ’ SZSgS ge storbvsoul alltid oresent Op a propos det siste det er mve Hænesle seiv ikke Ivtter til dem men blåøvde souleutter som Bobbv Caldwell Npd Dohenv eller Erik Tal? nrikkpr tidvis denne anmelder nå «skuldra under ivtting O? man kan anp strand-drømmene han dpler mpd m-ipiaan oiior Åiaei/ k , Amhicicc m. kancivip krpvpr hm/P hi idctipt+pr no ... g g } ’ mea ' ansom e1:’ ' . , , H p,, . ge “Fading” testes II H ' _ Havp^aiipn” „ .f , . .. H “ Miamj Vjce.fj | men kunn F har/Ho cu + manus- matt turkis Os mot sfub ten av “WouÉ You Like To Know” hører vi et neddemoet soulhvl et ogZe holl Hav!ér ikkp au Hpm cnm rnnar hct/oct ’

8Sj tg M

jg§

Heroes” eller “Blinded By The Lights”, melankolsk og

magisk. Basement Jaxx briljerer som vanlig med detaljene, og produksjonen er så stilsikker og oppfinnsom som vi nå forventer av dem. Det er maksimalistisk, humørfullt, og det høres like friskt ut som I det alltid har gjort. Et sikkert kjøp fra denne uhyre jll talentfulle gruppen. g Malin Johansen |r- . , f B WmSm W Hængsle, men han lar seg høre. besittelse av en liknende canned Tørre hugg på keyboardet, og heat-blodstrømning ien ellers gitar spilt som om plekteret er forknytt kropp: Velkommen hjem. inni lomma gir rom for Hængsles Audun Vinger vokal huke føst ' de& Noen innsigelser skal det være lov å komme med - Kunne det JUNIOR BOYS vært en idé å gitt ut dette som et So This Is Goodbye minialbum, muligens i digipack (domino/playground) (grov, dunstende papp), priset Gjør deg seiv en tjeneste, de* således, og kalt det en fori j les videre. Dette er en smak på en større bordsetting? plate du trenger å høre Ja_ om. Den canadiske duoen Junior Han synger got a quessian for R°ys har nemlig denne unike y0u, og har litt tynnslappe wevnen til å lage låter som smyger uttaler. Dette er likevel kosmetisseg tett inntil deg, legge seg som ke klager; Magnus Hængsle er en stjernestøv på hjernen din, og bli låtskriver, med en en del av livet ditt- Deres sjelfulle voksende autoritet, og en tillitvek°S intelligente elektropop er innkende, varm stemme. Han komimellom så utsøkt vakker at seiv muniserer kanskje ikke med en kynisk rocker får lyst til å menigmann, og finner ingen - gråte en skvett. 'På debut-albunaturlig plass i norsk musikkofmet Lasf Exit fra 2004 var det fentl 'ghet, til det er. han for kjede- _ spesielt den lavmælte kamphymiig’ høflig °gstringent n6P Tefh Me H °W T° Fight" Men alle som har et Seriøst forsom ga trøst i tunge Stunder, hold til popsnekker-pop, og er i denne gangen heter låta “Count NATT&DAG / SEPTEMBER 39 ]

Finn én feil. Jada, det er han

Igjen!

Amputechture # #

Noen nærmere presentasjon burde ikke være nødvendig med tanke på at det bare er et ' drøyt år siden The Mars Volta toppet VG-lista med det utflytende latin-prog-(whatever)-karnevalet Frances the Mute, en av fjorårets snåleste popkulturelITHE MARS VOLTA g le hendelser. Men, la gå, vi tar det fra starten av allikevel. Cedric Bixler-Zavala og Omar Rodriguez-Lopez vokste opp sammen i grensebyen El Paso, og spilte sammen i det etterhvert så innflytelsesrike post-hardcore-bandet At the Drive-ln, som imploderte på høyden av sin suksess iår 2000. Året senere dukket de to opp igjen som The Mars Volta, og har siden utgjort det kreative sentrum i et av de siste årenes mest omdiskuterte band. Elsket og hatet. Genierklært og idiotstemplet. Himmel og helvete. Jadajadajada. Amputechture skulle ifølge ryktene være en slags kompensasjon for forrige plates massive utskeielser, en retur til det relativt veltrimma Rick Rubin-produserte formatet som gjorde debut-albumet De-Loused In the Comatorium til slik en umiddelbar vinner, men et eller annet sted på veien må de ha tenkt “Skit samma, vi strekker strikken enda litt lenger”. For seiv om de åtte låtene denne gangen holder seg på den riktige siden av syttenminuttersmerket, er dette jevnt over en strengere og mer utilgjengelig affære enn Frances, men med et løsere konsept som tar for seg den amerikanske immigrantproblematikken og tar et oppgjør med den katolske kirkens stadig pågående heksejakt. Amputechure er et nattsvart, kvasi-intellektuelt monster, som svelger deg hel og fanger deg inne i et klaustrofobisk mørke hvor glinsende gitarriff pisker imot deg fra alle kanter, mens en demon hviner kryptisk i falsett og ... plutselig våkner du opp på en jazzklubb i Los Angeles hvor Charles Mingus og Miles Davis jammer med The Stooges, Santana og Funkadelic, mens John Frusciante (som vanlig) spretter frem og gjør noen brautende, blåsvarte gitar-soloer nå og da. Latin-elementene fra de tidligere platene er for det meste tonet ned, men får til gjengjeld fullt fokus på den nydelige salsa-balladen “Asilos Magdalena”, hvor Bixler-Zavala’s stemmeprakt tar det spanske språket til nye høyder. Hvilket bringer oss over på albumets (og bandets) evige akilleshæl: de laaange instrumental-partiene. Uten B-Z’s autoritære tilstedeværelse som seremonileder sklir det nemlig kjapt ut i retningsløs instrumentjokking, noe som tidvis fungerer utmerket (“Day of the Baphomets”) og tidvis gir meg lyst til å ta en rask dusj (“Tetragrammaton”), tro meg jeg hadde rukket det. Samtidig føles det utrolig deilig med et band som har store nok baller, og i slike trange bukser, til å følge sine kunstneriske ambisjoner til de mest ekstreme ytterpunkter uten å ta hensyn til kommersielle krav eller konservative fans som fremdeles sutrer over ATD-I’s tidlige endelikt. The Mars Volta kan få lov til å være The Mars Volta en stund til, for med Amputechture har de skapt nok et storslagent magisk-realistisk epos som fenger, fascinerer og beveger minst like mye som det irriterer. Vil du virkelig ha det på noen annen måte? Glenn Olsen

Souvenirs” og den har fulgt meg gjennom de siste månedene som et følsomt, vemodig lydspor til en sommer som nå er forbi. “Empty stalls and shopping malls that we’ll never see again/ Hotel lobbies like painful hobbies that linger on,” synger Jeremy Greenspan i finstemt falsett, og får t-baneturen fra Tøyen til Blindern til å føles som en episk reise inn i fremtiden. Alt annet blekner nødvendigvis i sammenligning med det som meget mulig er årets beste låt, men Junior Boys har allikevel mer åby på, og singelkuttene "In the Morning” og “The Equalizer” er subtilt sexy frekkaser som viser at gutta behersker dansegulvet også, mens den avslut40 NATT&DAG/SEPTEMBER

|j|

debutalbum, ikke som artist, men under navnet Lindstrøm han albumdebuterte jo under navnet Slow Supreme for noe som virker som en evighet siden. Det høres også ut som en evig het siden: lt's A Feedelity Affair representerer et musikalsk kvan tesprang for et av Norges heites te eksportnavn innen klubb musikk (store remiks-oppdrag inkluderer Franz Ferdinand, LCD, Alléz Alléz, Alexander Robotnick osv), er lyden av en artist som har utviklet seg i stor grad og funnet sin egen plass i det eks tremt fragmenterte landskapet som såkalt klubb-musikk utgjør. Jeg mener, hør bare på hvilken som helst Slow Supreme låt, og sammenlign det med, tja, den nye miksen hans av “Do Worry” av Telex - den er i tillegg et eksempel på noe av det aller mest interessante og riktige i sjangeren akkurat nå. Det er veien frem hit vi kan høre på lt’s A Feedelity Affair, som består av “det viktigste” fra Feedelity-utgi velsene hans i perioden 20032006, og for de som måtte synes at Lindstrøm & Prins Thomas skiva var for nedpå, kan denne fungere som et bra motstykke. Referansene er de samme; kraut alå Manuel Göttsching, eksentri sitet å la Holger Czukay, disco å la Rinder & Lewis, Italo å la Tantra, Euro å la Moroder osv (<l>hva med Biff å la Lindstrøm?, red. anm.<P>), men dette er i stor grad myntet på klubb-spil ling, et format som passer dissa guttas musikk best. “I Feel Space”, "Limitations”, “Arp She Said”, “Another Station”, “Music (In My Mind)", “Further Into The Future” og “There's A Drink In My Bedroom...” har alle blitt rotert hyppig av alskens dj’er de siste årene, og her har du jam men alle sammen på et brett! Malin Johansen

MASTODON Blood Mountain (WARNER)

Opposisjonen skal knu-

tende balladen “FM” sørger for fred i sjelen når festen er over. So This Is Goodbye er en sofistikert, hjertevarm og fremadskuende plate av den typen du bare har lyst til å dele med de aller beste vennene dine. Ikke si det videre, ok? Glenn Olsen

LINDSTRØM lt’s A Feedelity Affair (feedeuty/smalltown supersound/vme) • • Tittelen Tittelen her her refererer refererer til til yj Hans-Peter Lindstrøms eSen pläteetikett, Feedelity, et lite, men forholdsvis ievnt aktivt utløP for Lindstrøms e§ne På °S vis kan dette karakteriseres som hans

j ses! Når Mastodon gir ut sitt første album på stort selskap er de tydeligvis ikke for nøyd med å være blant verdens absolutt ledende metal-band, med Blood Mountain har de bestemt seg for å kicke bort samtlige utfordrere og regjere alene. Du kommer neppe til å høre en mer monumental og stormannsgal plate med det før ste, Mastodon yter sitt eget navn full rettferdighet. I likhet med for rige album, Leviathan (som var vagt basert på romanen Moby Dick), er også dette et konseptal bum. Opprinnelig planlagt utgitt som én lang låt, men nå delt opp i 12 stramt regisserte komposi sjoner, løselig knyttet sammen av den navnløse protagonistens strabasiøse ferd opp blodfjellet, og alle de utfordringene han står overfor på veien opp. Sult, hallu ser, skremmende skapninger og, til slutt, det å måtte knaske litt på eget flesk for å overleve, det er tøft å være stjerna i en metal opera. Underveis dukker skumle typer som Scott Kelly (Neurosis), Josh Homme (QOTSA) og Cedric Bixler-Zavala (The Mars Volta) opp på gjestevokal, og sistnevnte burde kanskje ha tatt notater av hvordan Mastodon evner å flette sammen elementer av prog, psy kedelia, hardcore, trash og klas sisk metall til et imponerende komplekst og fargesprakende inferno av lyd, hvor hver minste lille detalj er like viktig som sum men av dem alle. Fra første bru tale riff til siste blodskutte tone femti forrykende minutter senere er du helt og holdent fanget i Mastodons nådeløse klør. Fett! Glenn Olsen

OUTKAST Idlewild OST (LAFACE/BMG)

Listen over artister som aldri har gitt ut et direkte U dårlig album er ikke spesielt lang (hvis vi ser bort fra one hit wonders og unge døde), og der ble den sannelig enda litt

kortere, gitt. Er du en av de som slukte alle delene av (ærlig talt nokså ujevne) The Love Below/Speakerboxxx like rått, inkludert den grønnjævlige dru m’n’bass-versjonen av “My Favorite Things”? Da er dette muligens noe for deg. Joda, forri ge album var bra det, og hadde det vært et stramt redigert enkel talbum i stedet for et dobbeltal bum kunne det begynt å ligne på den milepælen så mange insiste rer på at det var. Idlewild er betraktelig kortere, men føles vel dig mye lengre. Du har sikkert allerede fått med deg at det denne gangen dreier seg om et slags soundtrack til en slags musical. Idlewild var i utgangs punktet ment som en slags for lenget musikkvideo, så muterte det til en TV-produksjon og der etter en helaftens musical, som har svevd rundt i produksjons limbo foruroligende lenge. I tråd med filmens tredvetallssetting er det en slags (selvbevisst) tacky speakeasy-estetikk som domine rer her, det vil si munnspill, blu esgitarer og Cab Calloway-vræ ling. Satt inn i den etter hvert vel kjente Prince/P-Funk-pastisj-kon teksten til Outkast. Og strengt tatt føles det mer lettvint enn over ambisiøst. Spesielt når diverse kvinnelige gjestevokalister, stort sett ukjente oppkomlinger med unntak av (grøss) Macy Gray, stikker hodene sine innom for noe som minner mest om auditi on på Dizzie Showteater eller hva det nå heter. Og dette kommer fra en anmelder som helt uiro nisk kan kategorisere seg seiv som musicalentusiast. Ja, det er lyspunkter. Singelkuttene er ikke så ille, bare litt slappe. Det er digg å høre André rappe litt mer igjen, ikke bare synge. Og “Mutron Angel” gir oss en for nem meise av hvordan den mye omtalte duetten med Kate Bush som Big Boi skal ha prøvd å få stelt i stand i årevis muligens ville hørtes ut. Men det er til syvende og sist kun én låt som virkelig funker her, “Hollywood Divorce” med Lil Wayne og Snoop Dogg, og seiv den ville hatt vansker med å forsvare en plass på en Best Of ...-skive. Det er selvfølgelig ingen grunn til å avskrive Outkast ennå, men det er all grunn til å bli litt urolig. Skjerpings! Martin Bjømersen

THE PIPETTES We Are The Pipettes (MEMPHIS INDUSTRIES/ BONNIER AMIGO)

Tre britiske frøkner har bestemt seg for å lage sukkersøt, nesten klissete girlie-pop slik så mange andre har gjort så mye bedre for så alt for lenge siden. Og det er jo, om ikke annet, en ærlig sak. Dette skal visstnok være et forsøk på å gjenskape den erketypiske jente popen som herjet listene tidlig på 60-tallet og samtidig spe på med musikalsk krydder fra vårt eget tiår. Her har The Pipettes vært altfor sparsommelige med kryd deret. Dette er enkelt og greit fengende popmusikk av den

gode gamle skole. Med backing bandet Casettes spyr The Pipettes ut hit på hit bestående av fine vokalharmonier og særde les dansbare refreng, noe teatral ske i uttrykket. Albumet har et herlig klassisk åpningsspor: “We Are The Pipettes”. Det spares ikke på noen ting, det angres ikke på noen ting. One, two, three, fes ten er i gang! Energien opprett holdes gjennom hele albumets fjorten bekymringsløse, romantis ke og feminine gladpoplåter. We Are The Pipettes er så klisjefylt at det blir komisk, og seiv om jen tene seiv påstår at dette er noe de driver med på ramme alvor, er det hensiktsmessig å tro at de fleste får mer ut av albumet om det tolkes med en dose ironi og humor. For dette er til tider råmorsomt! Jeg får lyst til å lakke neglene blodrøde, ikle meg stramt, lårkort og tvinge føttene ned i altfor høye pumps. Men jeg gjør det ikke. Ikke før jeg legger The Pipettes store inspirasjonsklider på spilleren: The Marvelettes, The Supremes og The Ronettes. Først da kan jeg danse meg svett i det allerede nevnte antrekket. Jo visst er også The Pipettes fengende og dansefotvennlig, men jeg skjøn ner ikke helt vitsen. Trine Sollie

THE RAPTURE Pieces of the People We Love (VERTIGO/UNIVERSAL)

Hvordan følge opp ett av de siste tre årenes mest toneangivende album? Spørsmålet later ikke til å plage The Rapture spesielt mye når de nå uanfektet følger opp slagerpa raden Echoes som om det var den enkleste ting i verden. Postpunk-nostalgien de seiv var med å piske opp er passé, og kvartetten tar konsekvensen av dette ved å bevege seg videre gjennom 80-tallet. Mot nåtiden, men aldri forbi, og uten å være i nærheten av å samle opp like mye momentum som sist. The Rapture har ikke særlig mye å melde, og virker for det meste opptatt av å feste som om det ikke er noen dag imorgen. Til det formålet fungerer plata tidvis utmerket, og flere av låtene her har potensiale til å rocke et dan segulv nær deg. Mest umiddel bart innbydende er det slen trende åpningsporet “Don Gon Do It” og singlene “Get Myself Into It” og “W.A.Y.U.H.”, hvorav sistnevnte lar eggende rytmer, funky gitar, syngedamer og vim sete synth lede hen mot et all sang-crescendo hvor bandet messer “People Don't Dance No More/They Just Stand There Like This/They Cross Their Arms and Stare Down and Drink and Moan and Diss”, og tar et oppgjør med den statiske hipster-scena. Ironisk nok er dette også den låta som hadde passet aller best inn på “Echoes”, men det er kanskje på grunn av kubjella? “The Sound” har mer av en Madchester-feeling, åpner med tung shoegazer-gitar og ender

Jl§k ¥

OLSEN

[

ffj The Blood Brothers | Young Machetes B (V2/B0NNIER AMIGO) | Blodsbrødrene har slipt

54? Comets On Fire For deg som får mareritt av The Mars Volta, men «1> fremdeles synes at rock og syre er en god kombo.

Dead Moon Echoes From the Past T Strengt uavhengig kultj band hylles med romslig

The pAper cHase Now You Are One of Us i (SOUTHERN/TUBA) Nok et skremmende bra || album fra John \T Congletons the pAper

5||

Bs Hot Snakes I Thunder Down Under Vitale live-opptak fra australsk radio viser at Hot B Snakes gikk ned med flagj] get til topps og krutt i

opp i et pulserende techno-kli maks etter å ha navnedroppa Happy Mondays på veien, mens “Down For So Long” gir uheldige U2-assosiasjoner. Pieces of the People We Love er leken og par tyvennlig, lett å like og fort glemt. Som den kompisen det er kult å drikke med i helgene, men du ikke orker å henge med på hver dager. Glenn Olsen

RICK ROSS Port Of Miami (SUP N SLIDE/DEF JAM)

Skjegg er leg, ingen tvil om det, og Rick Ross kom brasende gjennom døra i våres med årets tøffeste gjennombruddssingel i lomma. Chamillionaire kan si hva han vil, men de kule og tøffe der ute vet at denne sommerens store anthem var “Hustlin”’. Han kjen ner tross alt Noreaga, den ekte Noreaga! Selvfølgelig gjør han ikke det, og selvfølgelig kan man være grinebiter, og si at cokedea ling mildt sagt er en smule utbrukt som tematikk på hip hop-skiver nå. Men da overser man et viktig poeng; cokedea-

må -

ii IL

j 1

" '•

»-mlW'-'

' Jr |

_____ Srø røSffiHSH HR

Platenerden Sbadow har nemlig omfavnet den Bay Area-baserte hyphy-scenen, som grovt forenklet har blitt kait en slags californisk avart av crunk. men som virkeligheten bygger minst like mye pa den lokale rapscenens lange tradisjoner for abstrakte flows og avansert egcndefmert Imgo (for Ikke a glemme velutvi-

MARIA SOLHEIM Will There Be Spring (kirkf.mg kulturverkstld) ® ® Hun er en særegen V_y | utvekst 1 det norske pop_ bedet, denne genuint snodige sangfuglen fra nord. Det storu gjennombruddet har latt vento pa se& tl] tross tor stad 'g

sonifisert i veteran/gudfar E-40, som også dukker opp på tampen av de tte albumet, pa høydaren "Dats My Part", og på fremragende vis beviser at den musikalske avstanden mellom Lil’ Jon (som ga ut og dels produserte 40s siste album) og DJ Shadow er mye kortere enn man skulle tro). Greit nok, jeg skjønner klet kremmersans. alt dette fint perIlte av hva Keak Da Sneak og Turf Talk egentlig snakker om, men hører heller “3 Freaks” tolv ganger på rappen enn å lide meg gjennom Endtroducing (det mest overvurderte albumet de siste tyve årene, basta!) en eneste ga ng til. Ikke noe å bråke om, så lenge det funker. Resten av albu, f t ri , k ,

sjanger som har gode gromuligheter rundt omkring. Og det er kJøli& lettere venstrevridd og kooky singer/songwriter-pop med lid Pukkstein 1 lomma Men sett ' lys av suksessen bl beks Mant bdrsen ’ som er en plausibel sammenliknmg, er det ganske urettferdig. Solheim er da ogsa kanskje hakket for alternativ? sterkere utgivelser mnenfor enDet er pop’ indie ’ folk’ countryknekk, pittelitt alve-stuk, og noe ingen andre har. Gom ved Forr'ge rundvals er det sJølvesten Ernil Nikolaisen (Serena-Maneesh) som har produsert' noe som beriker Solheims komposisjoner kraftig. Han g' ør forsåvidt få kompromisser i studio, her er en harsk klavi-

j | 8 I M

basert enn man er vant til, det funker bra så lenge han holder seg i hyphyland, nesten like bra når Mississippi-dampskipet David Banner endelig er sinna nr ni “Qaain’

nett og høyspent fuzztone-gitar (“Where Do People Go ”>- °S noe som ' kke kan kalles annet enn en Stereolab-pastisj i fabelaktige Juice . Baklengsgitarer og fløyter suser av gårde andre steder.

Thangs”, eller når Little Brothers

Here heiter hvis stemmngsav-

Div artister 1 yh/j" flXrL/pvp It vnl 2

fraDth WondTs"kTammf 'eke funkrockvokalist på

f.eks Mojave 3. Når dét er sagt, er den artistiske kloa kvass veien

1 I I ff

Uimotståelig modem soul 67-79 fra Warner-arkivene. Hør Sam Dees’ “Signed, miss Heroin”.

M fl m M

tendensene vi kjenner fra undervurderte Private Press får også litt boltrerom, og funker fint som pauseinnslag, men forsøkene på atmosfærisk rock i grenselandet

™ ldle’ og gi ør det på sin måteGg lyssatt av en annerledestenkende veileder, og med en armada av mus 'kanter, fremstår hun som en av de v 'ktigste norske låt-

g É S g

JustinTimberlake FuturesexÆovesounds (Jive/sonybmg) Og dette er hvor bra

| W

mellom UNKLE og Coldplay bør imidlertid förbigås i stillhet, i likhet med det nokså begredelige forsøket på en klubbbanger (i

skriverne i sitt felt i dag. Intet mindre.. Audun Vinger

“Enuff” (hvor Q-Tip og Lateef, fra Shadows gamle Quannumgjeng, nærmest overgår hverandre i å gjøre skam på sjtt ettermæle). Men stort sett er dette en forbau .

f S M

Jk "

The Sleepy Jackson Personality (virc.in/eMl) Bred penselføring fra I egenrådig australier, Mreferanser Wilson/W.Coyne/22 H Pistepirkko 8 Div. artister | Drunk In A Ditch I iOm den Dazed& I : ® w ••' blitt lagt til Hovseter. Flott 1 kuratert av Thomas fe FelbergI ? L I aZL'Jre m 1 ;

I Være'

K ggj fe

fl jj § i I 9 ?;d

ling-rhymes er å regne som en egen sjanger innen hip hop, og å klage på at det er for mye kroppsfokusering , pornofilmer. Nei, Rick Ross gjør ikke noe særlig nvtt her utenom å sample ug nyu r er, uienorn a sampie filmmusikkk fra Scarface på TO låter (i stedet for bare én, som ville vært normen men strengt viue væn normen, men sLrengL tatt er det bare en av dem som funker uansett). Men han har attitituden og de ignorante-mengeniale punchlinene som skal til

skive, om den ser ut til å være mot ,vert av a|drj så mye bitterhet fremmedgiørelse Litt spri°g ", P® P kende, og dels ser man mange potensielle fallgruber for Shadow : fremt iden her Men også noen fremtiden her. Men ogsa noen nye veier som virker fristende a utforske Jeg henger med et stvkutforske. Jeg henger med et styk Martin Biørnersen

for å vinne deg over på hans Jeg gang hørte

SLAYER

“Hustlin”’, og der er jeg fortsatt. Albumet er noe ujevnt, men kevel langt bedre enn man kunne frykte av en antatt one hit wonder som Ross, det kan faktisk bli en karriere ut av dette. Dessuten har han som nevnt det beste skjegget i hip hop-verdenen siden (Philadelphiarapperen) Freevvay. De to burde lage en låt sammen og kalle den for "Freevvay Ricky Ross". spesielt siden begge har tatt navnet sitt fra den myteomspunnede cokedealeren "Freevvay" Ricky Ross. mannen som etter sigende har den tvilsomme æren for åha kiekstarta crackepidemien på på åttitallet, og dermed pa sett og vis ogsa en rik subsjanger innen hip hop. Sirkelen er sluttet, kan man si. Sterk firer. Martin Bjørnersen DJ SHADOW The Outsider (MCA) TTI Det er bade noe i komisk/patetisk og noe Iternende over art,ster som tidlig i karrieren får en nærfanatisk fanskare som de deretter bruker store deler av karrieren på å bevisst fremmedgjøre, i sin avsky over å bli "misforstått” av som la dem vokse”. Det kan føre til mye eller Walker), men noen ge gullkorn av noen skruballer. Dette albumets førstesingel “3 Freaks" hører til begge steder, men mest i siste kategori.

(

gSf^PSlVIS

Originalbesetningen er samlet igjen for første gang på 16 år, og det er neppe tilfeldig at Christ Illusion er deres beste album siden nettopp Seasons In the Abyss. Den hjemvendte trommis Dave Lombardos kirurgiske presisjonstromming gir ekstra dybde til Slayers dystopiske krigsmetall, og gir tunge assosiasjoner til miI i tærparader, mitraljøseskudd og eksploderende bomber, som utfylles av Jeff Hanneman og Kerry Kings hissige riff og trenetiske gitarsoloer. De siste seks årenes amerikanske utenrikspoliselvfølgeiig også vært en kilde til inspirasjon, men Slayer sparer den sedvanlige Bush-kritikken og gar heller til angrep på Jesus, Gud og Allah. "Rei,g,on Is Hate/Religion Is War/Religions a Whore" fråder Tom Araya pa "Cult”, og runder av med seivmotsigelsen “kve Made My Choice. Six Six Six". Som alltid er det vanskelig å vite helt hvor grensen går mellom seriøs pol,tisk kommentar og mn holdsløs provokasjon, men Slayer tør , det mmste a ta tak , betente temaer snu dem pa hodet 0O spytte dem tilbake , trynet dltt og det gjr dem en kontroversie || brodd som hevør døm Qver hordene av Qg

j3g§|

.y F" - fe., jj d <X

I 9

W J

BtK llHt LX. LI \L My Italian Greyhound . n. , . , • • som om

X^./' %k-

fy §«^»1 JF Jf

ai1 J po ' to to Pretensiøs °S spennende har blitt erstattet av statisk og . , . Dlet er tldvis morsomt med produsent Fred Balls åttitallskolo„ tt’ d * dy mikk> elastisitet, innslag av fare og angsb e " er for den saks s ky' d håp for en eller annen fremtid.

stadig søker mot å være mer heit. Apningskuttet "Draggin Me Down” kan sende tankene til Bel Canto/Anneli Drecker, men uten etmsiteten eller groovefundamentet en Jah Wobble kunne bidratt med mer fy' de er a finne ' Get hat y° u deserve ’og "This Time , altså låter som er mer “nede”. Nestesingelen "Midnight og ,,Never Let H er Go scorer ogsa mer på bruk av gitar yder. Men p,ata v,rker aoe u '°rlost. og prosjektet patatt. Förleden hørte Jeg "Abi Sai1 fr;i debutskiva, og hun fremstår mer sofistikert der, enn f'eks pa singelen "500 . som 1 disse ører blir for mye 'Tante Aerobic favorittnevøens Smgstar . k)e': kan være en ' d ® f01 aga f° r bredere sound. unne frem tH an ny poet ' kk, bli mer musikalsk ambisiøs, få med en celllsL snakke med i entene 1 Spunk' komponist Eivind Buene ekei noe ' ef"fz er e f skapende nnenneske, men hun legger band på seg. og har gjort det en stund. En art,st av Zetlltz' støpning burde utv,kle seg med arene lkke stagnere og henfalle 1,1 noe som altfor ofte blir en flau. temperert dansegulvflort. Audun Vinger

Hl fl H fl

.m*.

— *V.‘

MHwg JBMbB|& gfefo jB

Zetlitz kler ikke alltid det musikalbakteppet,

djeveldyrkende posør-band. Glenn 0)sen

;t.,

nHHBHHB

fl flflHB

flflHfl flfl|fl|

__ ", JL' v -‘ *. t . \

_ v* lifllflfl

fl fl .V» fl nil

låm

|fl JCrjai

NATT&DAG/SEPTEMBER 43]

V/>

• 9 9

9 9 9 9

i i

IfllsisiL

IBM

%1 Jr Jr 20 originale party låter og musikkvideoer inkludert I Will Survive, Kids in America, lt’s Raining Men og mange flere... |

* *

f mKm. i a "* *$•*'• éi%&‘ li j . 4 .*

%CT%«i|J B?*f * t å‘rviV ‘A J&'-*f$É’ "nai***$1^jfr xjf^*******" A*måfé~ 12 m ':5;"^L

•< '

" and “Playstation" are registered trademarks of Sony Computer Entertainment Inc. it is a registered trademark of Sony Corporation. SingStar® Anthems © 2004-2006 Sony Computer Entertainment Europe. SingStar and EyeToy are registered trademarks of Sony Computer Entertainment Europe. All rights reserved. Published by Sony Computer Entertainment Europe. Developed by SCEE London Studio.

PlayStation.E m

big bra,n academy Hjernetrim, Nintendo DS S

lonelyglrhS

fe HKk

•-,

j£

%}<§) »oniWM

s«

n> *

««.«-va*»

dette spredt seg til oss som er, målgruppen til dataspill.

gjj|| g

«fij| åWjåWg 11 II H i SSH 18 11 H 9H IT8 HHR åW&Mm Afj[| yI WBKtKkKtUtmm*ÆHjLÆrjMfAWÆ/^A

fcfgjg I

mm Hm

: y t f V'V* ' i lt*

stor hjernen din er i ferd med å bli. Seiv om oppgåvene man skal løse er nokså morsomme og

’ ,

Bår: Hei Maren, vet du hva? Kortfilmen min er toppratet på YouTube! Maren: Sier du det, Bår? Høres fint ut, men jeg er mer interessert i å lage vittige vlog-parodier på YouTube. B: Å, er du en av de som er sure fordi lonelygirl 15 er mer populær på “YouTube’s hottest” enn deg? M: Nehei. Jeg er ikke sur, jeg bare spiller. Jeg utforsker hva det går an å gjøre og hva slags respons jeg kan få

B IM: Ikke dumt Men i Strauss tilnærming er det bare sjekking og flørting som blir et spill. James P. Carses viktigste poeng er at alt er spill. B: Hm. Men hvis alt er spill... |! M:... så finnes det spilleregler. Og med en gang man skjønner at spillereglene ikke er mer enn spilleregler, kan man endre dem.

ijj

, l rt *

godt presenteret, blir de litt ens-

sen har lagt seg. Før sommeren kom Dr. Kawashima's Brain Training. Det er mye tørrere i formen, men i det minste bygd på en ordentlig teori fra en ordentlig nevrolog. Jeg vil anbefale det i stedet, hvis du først skal bruke DSen som hjernetrimsapparat.

B: Det aner meg at du vil fram til at YouTube er et spill? M: Vel, religionsviteren James P. Carse skriver faktisk i Finite and infinite Garnes at alt vi driver med er spill. Uansett om vi prøver å sjekke opp noen, skape oss en karriere eller drive med politikk, er det alltid ett spill, med faste spilleregler. B: Litt som den kjente filosofen Neill Strauss og hans bok Spillet, kanskje? , ... . , , ,

0 ©

T; ::= %;*'>'£ stffif Y Y(V Yy> / ..:.- ?a:Y»

dette et spill med begrenset varighet etter at den første raptu-

É§

-. ,

trening i fem forskjellige kategorier. Hukommelse, logikk, analyse, regning og visuell oppfattelse. Som personlig trener har vi rektoren på hjerneakademiet. Han deler ut medaljer og kommer

Tltis is a vidao respons* to

;,j

700 gram dersom du ikke bruker den nok. Føler du for å motvirke at ditt viktigste organ svinner hen, bør du sørge for stadige utfordringer, som for eksempel de man finner i dette spillet. Fljerneakademiet tilbyr testing og ttfe

iiiiiMiMimwimmririiii t

I følge Big Brain Academy kan hjernen din krympe til latterlige

; |l||pÉT:to..

Nintendo # e Før var det liksom de eldre som ble mast på om hvor viktig det er å holde hjernen i form. Nå har

7 t5||pbi J*

JjfWT 1

’s%|pPP*

Ä jä j

; <$Mjar

lik Unk

ELECTROPLANKTON Åpen klasse, Nintendo DS Nintendo # # Tja, hva er nå dette da? Noen gan8er tar det litt —— vel av for Nintendo nar de utfordrer rammene for hva vi skal bruke spillmaskinene vare til. |g

? 5*

ÉH

jfl

jÉBk

f jaR

;

Y:|Tt|p!v: ;

ealtTtTttvi ti’Sjetige arter p|an kton. Disse kan påvirkes på forskjellig vis. Enten med pennen eller via mikrofonen på DSen. Som takk for oppmerksomheten lager den dansende planktonen en slags tilfeldighetsmusikk. Jeg har aldri sett finere plan |f° n; °g musikalske resultatet kandet tidvis være noksa fint det også. Men etter tjue minutter har man liksom prøvd nok. Hadde det gått an å lagre musikken, kunne kanskje appellen vart ien halvtime til. Men det gjør det altså ikke, og Electroplankton fremstår ikke som

B: Aha, dette minner meg om en annen filosof jeg vet

produkt det er riktig å ta peng-

om, Bill Hicks. Han sier at “lite is just a ride”, problemet i verden er alle de folka som tar det på ramme al vor' M: Akkurat. De spiller det Carse kaller “Finite Garnes”, eller lukkede spill. Dette er spill som har en definert målsetning, som for eksempel Super Mario, der målet er å finne en skatt eller redde verden eller drepe noen. Eller bli voksen, forstå rentepolitikk og stifte familie. B: Mens åpne spill er de der man finner ut nye mål etterhvert?

Kanskje er dette en kem eh t' japanske avantgardegamerkretser, kanskje blir det geniforklart om 2o eller 40 år. Den som lever får se. For seiv om Electroplankton ikke er noen god ide, så skal han der Toshio Iwai virkelig ha at dette er en ide det er godt gjort å fa gjennomført. Gisle Normann Melhus

”

' ,

M: Som rnannen seiv sier: “Finite players play within rules, infinite players play with rules. Finite players play to end the game (with their victory), infinite players play to continue the game (by whatever means they see fit).”

NEW suPER MARIO BROS. plattform/minispill. Nintendo DS Nintendo

B: En typisk finite player er altså en som vil drepe alle som tror på en annen gud enn ham. M: Det er neppe tilfeldig at fyren er professor i religion. Men han har tydeligvis gjort spillet til sin gud. Det minner om George Cockcrofts hippieklassiker Dice

# # Noen gånger finner noen . .påat en rørlegger med bart skal bli tidenes mest bejublede spillkarakter, og noen ganger blir det altså sånn. Det er

Man, om en mann som begynner åta alle avgjørelser i

Ma^io^L'" V '

livet ved å kaste terning. Slik frir han seg fra fornuften

Og hrapassSLlXbedTenT

klamme hand. IMa skjønner du i alle

nne

W '

* J

-V

w«* ,s

* J§

xwm

jlakg fmk lflr|| f fli#*'* **

A I WV%0 fl 4C/V ***& g gm

Øte B i.» UltLiLj!

.lii; >

ågiut en nyoppusset og oppgra-

J . T

M: Og du trodde kanskje det slutta der, men neida: det er ikke bare et spill inni dataen, i enda større grad er det et spill med data. Vi putter data inn og får data tilbake. Lonelygirl 15 pynter seg og lager smoothe vloger, tilbake får hun penger til fanklubben sin, og så må

Ingenting selvfølgelig. Ikke overaskende egner DSen seg aldeles utmerket til old school hopping, soppspising og myntsamling, og heldigvis har ikke Nintendo tuklet

hun finne på nye vrier for å beholde oppmerksomhe-

"stut senere bli lei av å redde prinsessen, inneholder denne pakken en haug med utrolig morsomme og avhengighetskapende minispill du kan spille alene eller mot en annen DS-eier. Skal du bare kjøpe et Mario-spill i år, er dette en fullstendig uslåelig kandidat. Gisle Normann Melhus

SDØr *

B. Og hvis hun far masse hatmeldinger blir hun sikkert ikke lei seg, men bruker de dataene pa en konstruktiv måte for å lage nye Vloger, SOm den infinite playeren hun er. M: Ja. Som Nietzsche sier: “Hvis man innser hvordan ting er vil man kunne møte alle erfaringer med g| ede”

''y

# © DB

SPOtøk *

IbumetirT: Skal ikke brukes av personer som har magesår, eller dersom acetylsalisylsyre eller andre betennelsesdempende midler har forårsaket astma eller allergiske reaksjoner. Skal ikke brukes av gravide eller personer som planlegger graviditet uten samråd med lege. Skal ikke brukes av gravide i de 3 siste måneder før fødselen. Ved langvarig feber og smerte bør lege kontaktes. Dppbevares utitgjengetig for barn. Les pakningsvedlegget nøye. www.nycomed.no.

> 0 g 6

7 ~

(

NATT&DAG / SEPTEMBER 45 ]

_. -er-*-

jftoH

111 P HgÉpr \

•

msm

® •

j§

'J|§g #1

gjgPP '

' : Æ- .

æ.

•• •.

i“ 4»..*jf.->-

* i

VjÉSijffifiMhft ; -,. ‘ ImrayraRk/r

46 NATT&DAG / SEPTEMBER

;

*' ,&jr 1

- 'v^_

p"i °

v' 1.1 1

4lL HkC3 JKKmSmm»

iflHHgpi|jp

* v* "

£%

MANUELE FIOR Ikaros (Jippi forlag) Det er ingen tvil om at Manuele Fior er en tegner med kvaliteter langt over landsgjennomsnittet. Ta bare en kjapp kikk gjennom noen tidligere utgåver av bladet du leser nå, og du får det bekref te! Min favoritt er en rød-sort illustrasjon han lagde til en artik kel om Fernet Branca. Kvinnen og oksedjevelen som svever ut av flasken er en strålende allegori over fernetfylla. Skulle gjerne hatt den i glass og ramme over bar skapet - vil en god anmeldelse gjøre susen tro? Smøring til side, å inneha en sterk strek er ingen garanti for et godt tegneseriealbum: historie, dialog og karakterer er like essensielle ingrediensen På disse områdene er Fior helt klart ikke like rutinert som med kostene. Et album som starter med et Goethe-sitat, og er bygd over en myte fra den greske antikken, lukter for mange kanskje litt for mye av pretensiøst tjuvlån. Fior stjeler imidlertid med stil. Hovedkarakterene, et kjæreste par på drift fra verden og hveran dre, vekker straks sympati og engasjement. Særlig kvinnen, Silvia, trer tydelig frem. Hendene hennes er dirrende og øynene tomme, slik illustrerer Fior på subtilt vis den desperate situasjo nen hun er i. Det er to tidsplan i fortellingen; kjæresteparet er i nåtid, samtidig som Ikaros-myten som seg hør og bør utspiller seg i det gamle Grekenland. Etter hvert nærmer de to planene seg, men å gå i detaljer her vil ødelegge for enhver aspirerende leser. Historien har sine øyeblikk. Særlig vekker starten, hvor Silvia søker hjelp hos en særdeles fra støtende herremann, begeistring og forventning over hva som vil skje videre. Men de ulike partiene i fortellingen henger ikke helt sømløst sammen, og til tider oppleves fortellingen som rotete. Det uttalte budskapet fra vaske seddelen om kjærlighet og enkel het blir også ganske diffust for midlet, seiv om parets inderlige følelser for hverandre utvilsomt ertilstede. I dialogen kunne det også med fordel vært servert mer krutt og variasjon. På tross av svakheter er likevel Ikaros engasjerende, vakker og meningsfull. Den inspirerer til, og har godt av, flere gjennomles ninger og er en av de klart mest spennende norske tegneserieut givelsene i år. Det er synd for oss, men Fior bør uten tvil utvikle sitt talent videre innenfor albumfor matet på bekostning av livsstils aviser. Erle Marie Sørheim

YVONNE C. KUHN Den riktige Rafferty (Gyldendal) * # Det mangler ikke på unge skrivespirer som tar turen over bekken for å hente vann i London. Antakelig er byen det eneste kraftsenteret som er nærme nok til at landets fattige skrivespirer har råd til å være der lenge nok til å føle at det er deres by. Så lenge disse skrivespirene ikke går så langt at

de, for eksempel, inkluderer det faktum at de bor/har bodd/har vært i London i bylinen sin når de skriver anmeldelser i Memo, er jo det helt kurant. London er en fin by, det. Det var en digresjon. Så vidt j eS vet ar '^e Yvonne C. Kuhn misbrukt sin eventuelle Londontilhørighet. Men hun har skrevet en bok som delvis er lagt til byen. Kayleigh, 17 år, har levd halve livet med sin sprø groupiemam ma i London, og resten på går den til onkelen. Pappa har aldri vært i bildet, ikke før Kayleigh mer eller mindre tvinges til å finne ham. Den riktige Rafferty handler, om jakten på pappa. Kuhn hopper i tid og sted og hendelser; stilen er effektiv, dri vende og poengtert. Det som er av litterært fiksfakseri, er godt fiksfakseri. Londonlivet er, som en vag versjon av en F.L. Block karakters sådanne?, et sammen surium av sex, dop, flamboyante folk og female bonding. Dette står i kontrast til Kayleighs liv på gården, der stabilitet og hester er det som gjelder. Kontrastene understreker en subtil ambiva lens i Kayleigh - en ambivalens som gjør godt i å komme til uttrykk på denne måten, og ikke gjennom lange utmalinger om identitet og tilhørighet og klisj klæsj. Balansen mellom Kayleigh følelsesmessige berg-og-dalbane, og hennes distanserte, satiriske skråblikk gir boka tyngde og kva litet. Her er det ikke bare aidssy ke mødre og tapre identitetskam per, det er også bal ler som ser ut som fugleegg, det lukter “gate kjøkkenmat og mensblod” på toget, og alzheimersyke mafioso er plages av inkontinens. Sånt trekker opp. Mot slutten heller Kuhn over i overtydelig føleri og sentimentalitet, og lukker boka altfor grundig - den som var så luftig og fin. Kjipt, som når sitron fromasjen kollapser og blir sau sete. Men ellers, bra strandlektyre. Silje Bekeng

SALT *-ene Wikander Aschehoug • • ' ron a [' on ' n on Iron, Lion, Zion. Han var en rastamann. Me is a rastaman Selassie I””. Fuck yeah! Salt forteller om livet til Raphael, en fattig fisker fra den jamaican ske landsbygda. Raphaels liv starter på 40-tallet, og vi følger ham gjennom uskyldige ung domsdager med simpel fiskerlyk ke, fyll og rock-steady, via voldeli ge valg i Kingston, traumatiske kjærlighetsforhold og forvirret alderdom på 90-tallet. Sentralt står vennskapet mellom Raphael og Water Rat, to barndomskom piser som senere blir arbeidskol leger og åndsbrødre. I romanens første to tredjede ler spiller religion en sentral rolle. Raphael bor sammen med sin skrullete onkel, en selvutnevnt rastaprofet. Etter hvert blir også Raphael rasta. Arven etter diverse vestafri ka ns ke trosfo resti 11 i nge r, der åndetro, forfedredyrkelse og animisme står sentralt, er der imot fortsatt viktig for deres ven ner og naboer. Men dessverre klarer ikke Wikander å skildre hverken kompleksiteten eller logikken i noen av trossystemene, som forblir karikerte tablåer, pre get av nedarvede stereotyper og populærkulturelle slagord. De moderne, revolusjonære rastaene lirer av seg intetsigende fraser som sitatet innledningsvis. De tradisjonelt orienterte babler i vei om ånder og spøkelser i beste indianerstil - ugh. Men dialogene er tomme og gir ingen mening. Språket i boken er en annen historie. Når forfatteren skal beskrive skikkelsenes tanker, leg ger hun seg på et barnslig idiot

nivå man ellers bare finner i tek ster beregnet på syvendeklas singer og yngre. Dette blir blant annet understreket av Raphaels infantile holdning til våpen, som utelukkende er preget av hans kjærlighet til spennende cowboy filmen Hans første ganjaopple velse, hvis beskrivelse kunne vært klippet rett ut av dagboken til en 14-årig Thomas Felberg, er også en høydare. Wikander har i en årrekke bodd på Jamaica, og har i media både bortforklart Buju Bantons homofobi og skrytt øya opp i sky ene. Sistnevnte er relativ prisver dig, siden brorparten av de som besøker den synes øya er det grøssjævligste sted på jord. Men hvorfor presenterer hun da et land som tilsynelatende er befol ket av dumskaller? Hvordan kla rer hun å beskrive 60 svært begi venhetsrike år på øya uten å dyppe mer enn venstre lilletå ned i dens interessante, voldelige og særegne samtidshistorie? Takke meg til Sizzlas rasisme, Bujus homofobi og Bunny Wailers Åge Samuelsen-aktige til nærming til popmusikk. De tror i hvert fall på det de seiv skriver. Det gjør neppe Wikander. Marius Lien

ar* 4

INGRID Z. AANESTAD I dag er ein fin dag (Oktober) . . Å debutere ien alder av 22 år er jo imponerende i seg seiv. Når man i tillegg fremviser et så stilsikkert og modent språk som Ingrid Z. Aanestad gjør i / dag er ein fin dag, er bragden lett utrolig. Men hadde ikke Aanestads teft for komposisjon og stil vært så stor kunne denne boken kræsj landet stygt. Handlingen er nem lig av det minimale slaget. Hovedpersonen, Anna, er en nyinnflyttet student, og vi får henge med på hennes opple velser og tankerekker noen utvalgte dager. Anna har en venninne, og en gutt hun ikke helt vet om hun vil ha, samt en trang til å finne jenta som lignet henne på en prikk bakfra. Handlingen veksler stort sett mellom disse tre scenarioene. Det er altså stemning og inten sitet som fører boka fremover, og definitivt ikke spektakulære intri ger. Den lavmælte stilen gjør imidlertid at de små, uforutsette tingene som skjer virker enormt sterke og dramatiske. Når Anna går forbi en blotter blir man like rystet som når man leser om en voldtekt i en annen bok. Hendelsene foregår i en by som aldri nevnes med navn, men Oslo virker passende. Denne tota le mangelen på referanser er gjennomgående, og er med på å forsterke den flytende, ubestemte følelsen teksten gir en. Denne boken drives ikke først og fremst frem av et ønske om å fortelle en konkret historie. Snarere er den ét realistisk og vakkert innhopp i et hode i en brytningstid. Trangen til å finne seg seiv og verden speiles i jak ten på personen som lignet henne. Denne jakten fører også Anna til nye erkjennelser og erfa ringer, men ikke de hun seiv antok. Rytmen i boka er upåkla gelig, setningene er korte og kon sise, og kapitlene like så. Noen övergånger virker litt abrupte, og ikke alle tråder samles opp i nøs tet på slutten. Det er heller ikke strengt nødvendig; det er den

nesten meditative følelsen i denne boka som er dens forse. Den kler seg seiv, er særdeles raskt lest og etterlater en fin fløyelsmyk følelse. Dette blir ikke høstens mest bråkete debutant, men den bør ikke overses. Ingrid Z. Aanestad har et udiskutabelt talent, som jeg tror vil gi oss en rekke unike utgivelser i årene som kommer. Erle Marie Sørheim

GRAND MANILA Kjartan Fløgstad

(Gyldendal) Kan Kjartan Fløgstads siste, bredt anlagte generasjonsroman defineres som andrebølgenasjonalromantikk? Det et 1900tall sett gjennom arbeiderklassens øyne vi møter. Vennskap. Slit. Samhold. Kamp mot kapitalen ogslipsmafiaen. Trygge fabrikker i etterkrigsnorge. De proletære martyrene på smelteverket innerst i vestlandsfjorden beskrives med en smittende varme. Man ønsker nesten at man var der seiv. Men ikke helt - når verden i det nye årtusen har blitt atskillig mindre, viser det seg at slektskapet mellom norsk lungesyke og indiske/amerikanske • industrikatastrofer er nærere enn det bør. Fortellingen tar utgangspunkt i en kameratgjeng på et skift på en fabrikk en gang i beste etterkrigstid - landet er i ferd med å bygges. Ordet selvrealisering eksisterer ikke, gutta vil først og fremst forsørge seg og sine. Enkelte karer snuser imidlertid på den rødere siden av politikken; Marx, revolusjon og fagforening er mer eller mindre tilstede i hverdagen. Herfrå beveger vi oss fremover og bakover i tid. Vi følger noen av karakterenes tidligere liv ogfamilier, i andre tilfeller blir vi bedre kjent med barn og barnebarn. Ikke alle historiene er like solide. Min udiskutable favoritt er utvilsomt

den finskestiske fagforeningskvinnen Salme Talvet. Salme tar oss med til finske borger- og vinterkriger, via modernistisk, europeisk mellomkrigsdekadanse til amerikansk gruvevirksomhet og aldrende alkoholisme. Hun behersker parisisk caféliv og Arnold Schönberg like godt som skitne gruvearbeidere og overbeviste revolusjonskrigere. Slike proletärer finnes vel helst i fiksjonen og i Theodor W. Adornos hode, men samma det, hun er glimrende lesning - jeg vil

er helt i sitt ess. Litt som når Geir Gulliksen plutselig har blitt Skeidsupporter og skal skrive om fotball, men selvsagt ikke på langt nær like klamt. Fløgstad blir med industrien til den tredje verden når den flytter seg dit. Fabrikken i fjorden; Union Carbide Corporation, har etablert seg i India, og forfatteren skildrer utbyttingens vandring rundt på kloden på en fin og tankevekkende måte. Språket er, over hele linja, en nytelse. Roen; det er som å vandre på den endeløse norske vidda, med det

Wjfjå,

.v... ' :

å'

'jQfflSEåÉL &£ HBli ha mer. Fullt så vellykket er det ikke når Fløgstad begir seg ut på den neste generasjonens krumspring. Når fabrikkarbeidernes barn drar inn til storbyen, får de den postmoderne, fragmenterte förvirringen rett i trynet, men det er åpenbart at forfatteren her ikke

Melvil

Yl; ' i

liilife&, Hk-' 'W^^w 1W/ r

spektakulære og skremmende lurende i horisonten. Man er aldri helt trygg. Marius Lien

MICHEL HOUELLEBECQ Muligheten av en øy (Cappelen)

Endelig kom den. Linken mellom vår tids desperate fokus på ung skjønnhet, ung styrke, ung moral, ung seksualitet, GQ, Cosmopolitan, Ipanema, Kate Moss, Mari Midtstigen, Dagbladet Fredag - og den religiøse fløyen av gam mel nazismens dyrking av det samme. Og hvem andre kunne påpekt denne förunderlige idéhistoriske broen enn den franske spissmusa Michel Houellebecq? Hans siste roman The Possibility of an Island handler om stand-up komikeren, filmskaperen og kjendisen Daniel. Daniels idealmennesker er all verdens unge, glupe diamanter. De som er en blanding av atletene atletene ii Leni Leni Riefenstahls Riefenstahls Olympia og sedvanlige sexgale smartinger som driter i alt. Daniel er typisk Houellebecq: Dypt misantropisk, intelligent, belest, nihilistisk. Han refererer kontinuerlig til bl.a. Genet, Céline, Baudelaire, Schopenhauer og Platon. Samtidens kommentatorer tilskriver han en antiglobaliserings- og radikal politisk agenda, men seiv er han kun opptatt av knulling: "As for human rights, quite obviously I couldn’t give a toss; I could hardly manage to be interested in the rights of my cock". Dog har han klart å lage en spillefilm om en gjeng barnemordere som er inspirert av Arne Næss’ dypøkologi - morderne altså. Island er slightly sci-fi. Daniel er i 40-årene, men svært ivrig på ung kjærlighet. Han kommer i kontakt med en religiøs sekt som forsker på menneskekloning. Historien nøstes opp vekselvis gjennom Daniels jeg-forteliing og ved at hans 24. og 25. kloning -1000 år fram i tid - forsøker å forstå hvilken betydning menneskerasen en gang la i ordet kjærlighet. Av og til er forfatteren på tynn is. Noen av fremtidsvisjonene er litt vel kvikke. Men Daniels .

sylskarpe øye for samtidens mange skavanker, kombinert med hans skarpe og nådeløse tunge/penn. overskygger disse svakhetene glatt Tristheten hans er også grenseløs og overveldende. Den er av klassisk fransk kaliber, et friskt pust blant alle de sutrende noenogtjueåringene som gjennomsyrer all ung skandinavisk fiksjon nåtildags. .. Øy er ikke Houellelecqs sterkeste, men befinner likevel seg “der oppe". Bla litt i Det gamle testamente innimellom kapitlene, så vokser den et ekstra hakk. Marius Lien Anmeldelsen er basert på den engelske utgaven ~ ALLEGRA STRATTON Muhajababes meet the new middle east-cool sexy and devout (Constable) # m Mens Europa legger på . . seg en stadig større overvekt av eldre, kan Midtøsten skilte med verdens yngste befolkning: To tredjedeler er under tjuefem år, noe som tilsier omtrent 250 millioner mennesker. Babyboomen etter andre verdenskrig muliggjorde 68-er revolusjonen og ungdomskulturens oppstandelse. Vil Midtøsten nå oppleve noe av det samme? Allegra Stratton, en ung engelsk student og journalist bestemmer seg for å dra ned og se hva som virkelig skjuler seg bak statistikken, Hun begynner sin reise i Libanon, der hun søker opp regionens mest innovative TVkanal, Zen-TV. Men kanalen som engang var ung og provoserende har nå blitt vingeklippet til å sende musikkvideoer i loop. De halvnakne kvinnekroppene i videoene støter tydeligvis ikke seerne slik Midtøstens Big Brother gjorde det. Hvis det ikke er dobbeltmoral, så er det definitivt en kulturkollisjon som preger dagens unge arabere.

På sin reise kommer Stratton i kontakt med en fascinerende flora av unge. Noen opplever å måtte leve i stadig frykt for myndighetenes sensur og fengslingspolitikk, men de fleste ser ut til å leve i en balansegang mellom vestlige fristelser og religiøse verdier. Muhajababes (muhajaba betyr den som bærer slør) blir de gjerne kalt, jenter med slør, men som matcher det med åletrange jeans og flashy smykker. En gravid ugift kvinne får råd fra imamen sin om å gjennomføre abort og ofre 50 kameler for å gjenopprette sin ære. Jomfruhinnen kan deretter med et enkelt inngrep bli satt på plass igjen, raskt og billig. Hun nekter å tro på denne løsningens riktighet, og barnet blir dermed født uten etternavn og statsborgerskap. Hennes eget rykte er for evig dratt ned i kloakken. Slik urimelighet praktiseres seiv i det moderate Egypt- De nedslående historiene fra regionen er altså mange, men et lyspunkt finner Stratton, overraskende nok i Midtøstens religiøse svar på Oprah Winfrey: Amr Khaled. Han innehar popstjerne-popularitet hos unge arabere, og tar til orde for en moderne islam med vekt på innovasjon og tro på egne krefter, Inger revolusjonær, men i et område så sterkt forankret i sin religion er en moderat stemme som når millioner av mennesker mer slagferdig enn et knippe undergrunnskunstnere som ikke en gang får stille ut kunsten sin. Strattons bok går utenom steinkasterne og soldatene, og gir plass til ungdommen som virkelig vil komme til å forme regionens fremtid. Fortsettelsen vil utvilsomt bli spennende.

FESTIVM^^ANNES SÉLECTION OFFICIELLE UN CERTAIN REGARD

Poupaud

8 Kvinner, Swimming Pool, Fem ganger to

(

NATT&DAG / SEPTEMBER 47 ]

¥ "K-Vb

" ''

• \ '

istf

pIr sl i .jjp‘&.N-J,^i '• V1 " kC

’

*>•*- ,

~’'

REPRISE Regi: Joachim Trier I rollene: Anders Danielsen Lie, Espen Klouman Høiner, Viktoria Wmge. # # Mange vil kjenne seg igjen i Reprise. Den tar for seg den nye folkesykdommen blant unge, ressurssterke voksne. Lett desperat kreati-

toner i høyttalerne. Men jeg synes den lett ironiske, alltid tilstedeværende voiceoveren, er litt feig. Det virker som den prøver å dekke over en dialog som ikke alltid sitter helt. Det samme gjelder for dette halvkjente dialogtrikset som også benyttes flittig -du har sikkert sett det os Soderbergh: De samtalende filmes

yitet s ightly tvangsmessig trangog skal resultere i produkterskapelsessom per definisjon bør sette spor: Bøker, filmer, plater, målerier, dikt, websider, fotos eller potettrykk. Den kunstneriske skapelsen er selve livet. Du har truffet dem mange ganger. De er unge, kjekke, flinke, sterke, hvite ungdommer med bokhylla full av tyngde, nachspielet fullt av postpunk og

usynkront/forsinket alltid den 7 ,, . V, i ser ikke.... som snakker- men *' hører rep ikkene og ser personenes reaksjoner og fakter. Det er f° r så vidt fiffig nok, men jeg føler vel ikke at det tilfører scenene så veldig mye. Og som surrealistisk element synes jeg han joggeren med Joy Division-trøye funker bedre.

hodet fullt av grandiositet. Samtidig er livet tøft - o smerte - Philip den ene hovedpersonen I Reprise blir plutselig psykisk syk og innlagt, like etter at han har fått kjæreste og debutboka hans har fått knallkritikker. Kompisen Erik blir antatt et år senere, og prøver å holde trådene samlet. Sammen med resten av vennegjengen suller de rundt i Oslo og lirer av seg solide onelinere. “Av og til må du bare være litt Zarathustra, ikke santReprise er hylende morsom. Personog midt i blinken. Det er en glede å se Oslo rulle frem over kinolerretet, med vekselvis kredklassikere og Ola Fløttums smukke

Nevrosen til Philip er også litt underH Vi får ikke vjte noe særlig om bakfunnen hnrtsett fra at han “ble helt fikgrunnen bortsett fra at han ble helt tik ser* Pa ama Sl - e^er hva det na var. en kornmer tilsynelatende som lyn fra klar himmel, og dermed klarer jeg ikke unngå å tro at han ble gal nettopp fordi det er det forfattere gjør. Likevel synes jeg filmen på en fin måte beskriver stillheten - kaoset? - etterpå; det er ikke bare å ha navnet sitt foreviget og så er det i boks. Reprise er jevnt over en vellykket, svært morsom og litt tankevekkende fj|m. Og vestkantpunk er utvilsomt noe av det søteste som fjns Marius Lien

A PRAIRIE HOME COMPA NION Regi: Robert Altman I rollene: Meryl Streep, Tommy Lee Jones, Garrison Keillor, Kevin Kline, Lindsay Lohan, Virginia Madsen, John C. Reilly, Lily Tomlin Ingen grunn til å føle seg dum. Denne filmen handler jo om et ukentlig radioshow som har gått i USA, men som ble lagt ned etter 30 år.

BEST DKKURdT HR

MARIUS LiEN

|-/

Reprise Regi: Joachim Trier Ved Manitu! Ville indianere på vestkanten! Block Party Regi: Michel Gondry Høydepunktet på Øya etter The Fall? Sønner Regi: Erik Richter Strand Inneholder også enkelte hysterisk morsomme scener og replikker.

48 NATT&DAG / SEPTEMBER

Vi kan jo ikke gå rundt og vite om sånt Garrison Keillor var vert for showet, og her spiller han seg seiv. Og for en merkelig type. Han har briller som egner seg best på radio, en fabelaktig evne til å fortelle artige historier, og en gudbenådet evne til å holde showet i gang. Det awikles i en fantastisk konsertsal i Minnesota, med musikere, cowboyutstyr og det hele. Det er siste sending, og ganske sikkert slutten på karrieren for mange av stjernene, men de nek, ter å sture og være nostalgiske. I stedet kjører de på med vanlig sending. Meryl Streep og og Lily Tomlin spiller syngende søstre med countryhjerter av gull (“The Carter Family was like us, only famous.’’). Lindsay Lohan er datteren/niesen som skriver dikt; alle handler om selvmord. Woody Harrelson og John C. Reilly synger griseviser og spytter snus. Kevin Kline sniker omkring i noir-kostyme og passer på. Tommy Lee Jones spiller den kyniske representanten for eieren. Han kommer for å legge ned showet, og skjønner ingen ting. Og Virginia Madsen er en engel eller noe. Det gjelder a passe seg for henne. Ellers er mange av rollene besatt av folk som jobbet på showet i virkeligheten, innspillingslederen, lydeffektmannen, etc. Det skal godt gjøres for et norsk publikum å bli nostalgisk på vegne av et radioprogram vi aldri har hørt. Vi får nok ikke med oss alt som foregår her. Men likevel, dette er helt uimotståelig underholdning. Jeg føler meg gammal. Musikken er sweet. Vi knegger stille av de bløte vitsene.

Kvinnfolka er fagre. En stjernespekket og meget, meget trygg film. IvarWinther

ENNÅ ER DET TID Regj. Franco& 0zon , ro//ene; Me/W/ Poupaudi Va,eria 6mn/ jedeschi , 0| Dette var en skuffe|se • * j eg er etter hvert blitt en ~ stor beundrer av Francois 0zon Hap har |aggt noen av de ska rpeste filmene jeg har sett de siste årepe> sjst ut med Fem gang. er en rystetøe ski|dring av komp |eks tosomhet, moderne europeisk kjærHghet Han har begått filmer som krever en så høy grad gv fo ,somhet en nesten F/Vende intimitet med sine rollefigurer, at det bare ti| kom mer de få. Han er homo £nnå er det tid handler om å vente på ådø Romgin er fashjop. fotograf> en suksessfu ||t se|vopp tatt homofH mann _ en smu|e mimikk|øs> | ukket Han får kreft, M ange pub | ikummere vi | nok ha prob| eme r med å sympatisere med ham. Hgp forte|ler hverken sine fore| dre) sjp guttekjæreste e,_ |er sip søster om sjn nært forestå. epde død( kup tj| sip sigarettrøykende, liberale beste mor_ Hgn tør ep strjpe tø| på dgss_ Hgn kjører en tur Hgp tep_ Rer på seg se|v som guft Hgp g|r fgrep ep m |gpg k|øm Hgp bytter ut hvitbuksa med ep stor mi|itær_ jakke_ Hap oppfører seg urime|ig mot sipe nærmeste. Og sånn går dagene Hvorfor |jker jeg så jkke detfe? Er det fordj jeg se|y |kke er homo? Er det fordi jeg sypes visse homo. fj|e mepps opphepg i gam|e> , |jvs. k|otø-f to|te” kjerringer (som gjerpe hgr bm m ug[esettj yært |itt .. horete» og -frie" i sin tid) vir ker poserendei utstudert og insis_

terende? Muligens. Men filmen har stør re problemer enn det selvtilfredse forholdet homofilt barnebarn/desillusjonert “livet har lært meg mye”-kjerring. Den når ikke fram. Det er mye stillhet i filmen og den blir beklageligvis ofte tom. Spesielt hovedrolleinne haver Melvil Poupaud rammer ikke nok. På sitt beste har filmen øye blikk av skjønnhet: Valeria Bruni Tedeschi har nok en gang et ly sende vesen. Jeg føler nærmest at jeg kjenner henne. Strandbilder har (nesten) blitt en slags signa tur for Ozon, og det er mye fint af tenlys her. Sexscenene er som vanlig meget gode og smertefulle. På sitt svakeste er filmen falsk, humørløs, nesten banal og ikke så rent lite kjedelig. Han kjører rundt. Han er ikke interessant, han er bare en annen selvopptatt sur pomp som skal dø. Slapt opplegg. Nils Anker

GEORGE MICHAEL-A DIF FERENT STORY Regi: Southan Morris I rollene: George Michael, David Austin, Andrew Ridgeiey, Pepsi & Shirley, Elton John, Boy George Oj, dette var ærlig. Nes ten som å sitte i synde boksen med prestens beste skrifter. George har måttet tåle det meste: homofobi, forføl gelse, død og fordervelse. Men han gjenoppsto med Older i lang svart skinnjakke, som en katharsis etter all møkka fra 90-tallet. Be stekompisen David Austin bare ler. Jo da, George Michael har det med å dra på litt. Med god støtte og morsomme kommentarer fra gamle venner, tar han oss med på en reise gjennom sine oppturer og nedturer, samt noen av mu sikkhistoriens viktigste album og musikkvideoen Faith, Oider, Pati ence. Vi følger jesusfiguren i. lang svart skinnjakke: Dette er popsko len. Først tar George og David oss tilbake til der historien startet, i det fattigste Nord-London. Mam ma luktet fish and chips etter jobb, og skolen var det kjipeste du kunne tenke deg. Men så begynte Andrew Ridgeiey i klassen, og George ble forelska på flekken. Han har nok vært det siden og, legger Boy George til og ser gan ske sjalu ut. Det skulle bli tider. George og Andy la an fluffy hår og fikk gar dinringer i ørene. De fikk komme på Top of The Pops i 1982, og så var det gjort. Wham! Du kommer til å savne 80-tal let. Glamouren, supermodellene, pastellfargene, musikkvideoene. Det var også i løpet av disse årene George fikk oppleve kjærlighet for første gang, bortgjemt i Brasil. Men lykken skulle ikke få vare lenge. Bak sceneteppet ventet mannen med ljåen og tok alle hans nærmeste. Først hans kjære Anselmo, så moren. Noen sterke kryssklipp følger: Først til julaften da han ventet på HIV-testen uten at familien rundt ante noe. Etter på til den verdensberømte aids konserten, da alle trodde han sangfor Freddie Mercury når han egentlig sang for kjæresten. Dette gir en bitter smakebit på selvbe herskelsen og livsmotet til dette overmennesket. Jeg ble ikke rørt, jeg ble impo nert. Siri Færden

HUSET VED VANNET Regi: Alejandro Agresti I rollene: Keanu Reeves, Sandra Bullock, Christopher Plummer med flere Jeg skjønte ingenting. Prøvde å tenke så enkelt U som mulig. En mann, Keanu Reeves. En dame, Sandra Bullock. Han flytter inn i hennes hus ved vannet. Veldig fint hus, bygget av Frank Lloyd Wright. Sånne som kunststudenter synes er helt fantastiske. Han er i 2004, hun er i 2006. De skriver hånd skrevne brev til hverandre og le ser Persuasion av Jane Austen. Er Søvnløs i Seattle og Youve Got

MaiI liksom blitt for folkelige nå? Partnerne finner ut at de er som skapt for hverandre. Du vet, platonisk filosofi om søstersjel. De bestemmer seg for å møtes og regner ut daten perfekt på kalen deren. Det blir to år å vente for Keanu, og en dag for Sandra. Det te går bra. Vi er kontrollerte og leser bok, og spiller sjakk med hunden. Arkitekten Keanu spiser rykende suppe alene om kvelden når det er mørkt og kaldt ute, og kler seg i myke naturmaterialer som Neo i Matrix. Hallo, tenker han ikke på sex? Endelig kommer datoen de skal treffes, men da er han ikke der. Jeg trodde det var fordi han hadde gitt opp, men nei. Den kontrollerte arkitekten i beige rullekrage gir aldri opp. Grunnen er dødsfall. Han ble påkjørt to år tidligere, på en annen date de hadde inne i byen. Men hun kan jo si ifra til ham i 2008 at han ikke må gå på den plassen i 2006, altså 2004 for ham da, men det forutsetter at hun skjønner innen 2008 at det var ham hun kysset på den burs dagsfesten der de klarte å hooke opp men hun ikke kjente ham igjen (må ha vært sånn i 2006-tiden) slik at han i 2004 bestemmer seg for at han ikke må gå på daten som blir i hennes 2008 slik at hans 2006er blir hennes 2008 uten at han dør i den 2006eren. Men i hans 2006er er han jo død? Sukk, jeg savner da ting var enkelt og greit, og folk var i kontakt. Da blir det kjemi. Se på Speed. Siri Færden

KSIMKUUinfl

jSwSSfe

JBBÉh

Look Both Ways Regi: Sarah Watt En film om døden som får deg til å føle deg bedre om livet. Reprise Regi: Joachim Trier T Juleser og Jimer fra Oslo. The Break-Up : Regi: Peyton Reed 2 Se, de er som oss!

les gjennom intervjuer, opptak fra øvingslokalet, plateinnspilling, nærkafeen, gutterommet og en tur til Afrika. Plutselig drar nemlig Tor Heine, bassist Arild, de to nevnte orkesterlederne og en as sistent på dannelsesreise til Kenya. Denne turen inneholder noen av de mest surrealistiske scenene norsk film noensinne har frembrakt. Stikkord: Storøyde kenyanere, dansende norske mu sikanter, disharmoniske Creeden-

1 1 T

' £ '

w v

* ÄU&rIBH r

. ATS pSa-Tla gjßMgftsai

IT’S HARD TO BE A ROCK’N’ROLLER Regi: Gunhild Asting / rollene: Tor Heine Rosdahl, Arild Halse, Knut Sigve Sollid. # # En av de mest usannsynlige bølgene i norsk film' ' historie er over oss. PU-bølgen. Men både lt’s Hard To Be A Rock’n Roller og Kabal i hjerter er samtidig typiske sjangerfilmer i hvert sitt slag. Førstnevnte er en (nesten) klassisk lovestory, sistnevnte er en rockedokumentar om plateinnspilling, stjernenykker, friksjon mellom bandmedlemmer og “turné”. Spørsmålet formulerer seg seiv: Blir slappe filmer og treige historier morsomme fordi det er psykisk utviklingshemmede i rollene? Denne filmen ville utvilsomt svart ja. Personlig er jeg nok noe mer tvilende. It's Hard To Be... forteller om PU-bandet Merkesteinane. De er fra Voss, og bandmedlemmene er typiske bygdeskrullinger, eventuelt hjerteknusere. Gitarist og vokalist i Merkesteinane er Tor Heine. I motsetning til bandets mange downs-trommiser er han i besittelse av en viss musikalitet. Han vil derfor gå solo. Resten av gruppa er skeptiske. Med god grunn, for utenom de to psykisk friske orkesterlederne, er Tor Heine den eneste som til en viss grad kan spille. Alle frykter derfor for Merkesteinanes framtid. Vil den være der hvis frontfiguren forlater dem? Dette er konflikten, som fortel-

W*-:.

jr-

M M

ce-låter akkompagnert av haltende bongotrommer, flere vantro kenyanere, psykisk utviklingshemmet sang i storslått afrikansk natur. At virkeligheten kan være så langt ute hadde jeg virkelig ikke trodd. Ord blir fattige. Marius Lien

JUST MY LUCK Regi: Donald Petrie / rollene: Lindsay Lohan, Chris Pine, Faizon Love r Knis knis. Det var jo kvart morsomt, dette. Skikkelig Donald-opplegg. Hvis listen over mest idiotiske konsepter for romantiske komedier noen gang skulle blitt laget, hadde Just My Luck havnet nær toppen, helt oppe blant Meg Ryans beste. Hør bare: Lindsey Lohan spiller Ash ley, en søt NYC-chick som gjerne vil jobbe med musikk eller noe. Hun har skikkelig flaks. Når hun går ut i regnet, titter solen plutse lig fram. Hun finner 10-dollarsed ler på gaten. Hun slipper å vente på taxi. Taxien får alltid grønt lys. Hun vinner i skrapelodd, møter drømmemannen hver dag, får drømmejobben stadig vekk, vinner premier og konkurranser hele tiden. Det er utrolig. Jake (Chris Pine), derimot, er den uhel dige mannen. Han prøver å bli manager for bandet McFly, men får aldri levert demoen noe sted; han kløner og klomser og dum mer seg ut hele tiden. Det regner av sølesprut, fuglebæsj og kaffes øl, mens buksen hans spjærer hele tiden.

—

.Jå

nimn ‘ 'Blwi Ml M THI 1M M|

*$*

.aS

%I% 11 \% 111.11.111,1,1,1 !| % i %„% 1% m 4 |4%1 %\

«pmpffaipr»p»

En av årets suverent 1*

•

•)

“m

m o

u_5^S''

UROUG, mfll SMIT rjusß

WWr '

SOK3HMHKjHra|Nr -

H-'''''C ' V

t'.-:,; '-

. Bryrt

-SL

Igg^

f; BK

i i|PßßBfe>griH ålåfåSL 1 1 JHn jßßm

F J

***

jfl| IB' jrøK '

J *

'**^o

o w ef

W >*T *

«-«g»». i- '': v‘*,lV''*''' ‘ %&•' .

JBr : ; • ’" I BK JPfer ” ’ Téilaiy^F!F lÉhHf!

URO Regi: Stefan Faldbakken I rollene: Nicolai Cleve Broch, Ahmed Zeyan, Ane Dahl Torp, Bjørn Floberg # # Norske filmtitler: rare greier. For en tid tilbake lagde de gjerne _J tittelen ved å sette et yrke i bestemt entall. Budbringeren, Telegrafisten, Vemseren, Smykketyven osv. I forfjor kom Aksel Henmes Uno, tydelig inspirert av urbane, danske kriminalfilmer. Og her kommer altså Uro, som spiller på URO-patruljen i politiet. Vi aner et mønster. Hva blir det neste? UFO?

Liotta og Jason Patrick i roliene. Nå har jeg aldri egentlig satt meg ned og snakket med en politimann, og jeg vet lite om hvordan de tenker, men jeg må si jeg stusser litt over hvordan de oppfører seg her. De skriker og bærer seg, de haret bortimot religiøst forhold til det å skulle tilhøre „et lag”. Det brenner i hjertene på politimennene, på samme måte , K ~, ... som hos f°tballtrenere. Stefan Faldbakken regisserte novellefilmen Anolit i 2002, den gang skrev han manus i samarbeid med

Vel vel. Som i Uno, og for så vidt også Izzat, dreier denne filmen seg mye om frykten for å havne i klammeri med feil folk, og om å stå igjen med æren i behold når filmen er ferdig. Nicolai Cleve Broch spiller HP, en undercover politimann som infiltrerer knarkligaer i Oslo. Han har det med å gå over streken. En løs kanon. Smokk! Filmen åpner friskt, med håndholdt kamera i den mest vemmelige delen av Skippergata, og gir dermed filmen en lokal koloritt. Vi er i Oslo, og her er det reptiler under hver stein. Det er noe uklart hvordan historien

Harald Rosenløw-Eeg. Den handiet om to stykker som fant ut at de var søsken, Manuset til Uro er igjen skrevet av Rosenløw-Eeg, og har en lignende bihistorie som dessverre aldri får skikkelig fotfeste. Visse deler av historien virker bare delvis gjennomtenkt, men Uro er likevel en grei og fengende fortelling om en fyr som desperat prøver å gjøre opp for seg. Omtrent halvparten av skuespillerne så vi i Uno også. Cleve Broch er god, og har nok magnetisme til å holde dette flytende. Ahmed Zeyan i rollen som

egentlig kommer i gang, men før vi vet ordet av det, har HP truffet på en gammel venninne, som tilfeldigvis er vertinne på en nattklubb der det både pushes og snortes og det som verre er. Denne vertinnen har et utvalg av glamorøse parykker ugopiwuyniiv, puijfrmw og spilles av Ane wuim Dahl Torp. Typen hennes, Marco, er en skurk og en tøffing, og etter bare kort tid har HP og Marco inngått kompaniskap, og begynner å klatre oppover i det kriminelle hierarkiet. Rent profesjonelt går det som en drøm for HP. Men ganske snart vikler det seg til, vår mann tar det hele for personlig, og ganske snart begynner han å tvile på hvem han egentlig skal være lojal mot. Det hele minner litt om amerikanske Nare fra 2002 med Ray

Marco er en positiv overraskelse. Han har en tilbakelent sjarm som funker fint. Tøff, men ikke for tøff. Ane Dahl Torp har fått tildelt en nokså gammeldags rolle. Hun pynter opp. Hun er både flink og søt, men hun har lite å jobbe med, og framstår som' et slags ,,w,Ow 'noir-element. Det- er en• smule corny. Og Bjørn Floberg blir bare skumlere og skumlere jo eldre han blir. I disse spaltene har vi klaget ganske mye over den norske feelgood-bølgen som dominerte for få år siden. Nå er den over, og det skal vi være fornøyde med. Istedenfor har vi fått gangsterfilmer med ambisjoner om å være psykologiske thrillere. Helt greit for meg. Ivar Winther

Så. Ashley skal fikse en fest for platemogulen Damon Philips. På mirakuløst vis klarer Jake å snike

# ©

| ’f : sSfl.::

50 NÄTT&DAG / SEPTEMBER

„....: ' TT? / ''TTS?V;V~l||§i"

enn da jeg så Reprise. Ikke verst Marius Lien

helst voiceover - er befriende, og regissør Sandberg gir materialet sitt fred til å pludre og blomstre

for seg seiv. Nøkternt og greit.

seg inn. Plutselig befinner han seg på dansegulvet med Ashley. De utveksler et kyss, morsomt

KABAL I HJERTER Regi: Øyvind Sandberg

Filmen grenser mot å framstille sine kasus som sjarmtroll på

nok mens Röyksopps “Only This Moment” går over anlegget. Og vips. Rollene byttes om. Jake har plutselig flaks. Ashley har uflaks.

/ rollene: Per Erling Grindstein, Kåre Morten Watne, Maybritt Stusdal Matre ~'“"I Per og Kåre Morten har

utstilling, men holder seg innafor. Kåre Mortens mor skjærer tenner over flaskesamling og matchende signalfargede klesdrakter, mens

Kan det være på grunn av Röyksopp? Det skyldes i hvert fall ikke det forferdelige britiske bandet McFly, som spiller seg seiv på alle måter; de kjemper i skrivende stund for et gjennombrudd i Statene. Deretter går det som forventet i halvannen time til, fullt opp med unger, dyr, pietistisk arbeidsmoral og framtidig familieliv i forstedene. Det er utrolig at jeg ikke surna. Men det gikk greit. Det var nok takket være venninnegjengen til Ashely. De vil være kreative, de vil jobbe med

_ Downs. Kåre Morten har I 1 en kjæreste, Maybritt, som ikke har Downs, men som bare er litt spesiell. Hun bruker tida på å samle flasker, og for å huske ukedagene kler hun seg i én farge for hver dag. Én regnbuefarge for hver dag. Vi følger dem gjennom livets små begivenheter, fra fotmassasjer og pizzakveld til fotballkamp og kjærlighetssorg. Sånt materiale er skapt for å sjarmere folket, og dokumentaren er naturlig nok en gladfilm om menneskelighet og hverdags-

filmskaperne fryder seg og vil ha oss til å føle at det rare og alternative er fint og magisk. Burde filmen forsøkt å problematisere visse sider av det å leve med Downs? Eller det å leve med noen som har Downs? Fremmedes reaksjoner og prak tiske begrensninger vies ikke særlig oppmerksomhet, og dette kan være både en styrke og en svakhet ved filmen. Jeg tror jeg ender opp med at det er en styrke. Silje Bekeng

musikkfilmmedia, gå på de rette festene, treffe de rette folka og si de rette tingene. Og de er helt ute å kjøre, de hyler og bærer seg som om Beatlemania fortsatt var over oss. Av og til var gjenkjennelsesfaktoren enda heftigere

magi og alt det der. En film som uomtvistelig vil høste anmelderord som “hjertevarm”, “elskverdig” og “tankevekkende” en masse. Og det er sant alt sammen. En dokumentär uten klam voiceover - sågar uten noen som

LYS I SKUMRINGEN Regi: Aki Kaurismäki I rollene: Janne Hyytiäinen, likka Koivula fT ~ Velkommen til Finlands Bjørvika, et sosialt limbo L_ J i kontainere og respatex,

o best rkkurrt nn mm

\wway

Igj.

kurant, han har et slags lavpannet oP psyn som tu en vis gad kan forsvare en psykisk lidelse. Radha l\/l i+/"'hol I x/cirro m qH I—I in r\v Mitchell er det verre med. Hun er en litt rocka, utagerende indie autist, og utbryter cirka 89 ganger i filmen “HA!!!!!!”. Er dette

PÉi

——

I United 93 Regi: Paul Greengrass Tvilsom sjanger 1: Jubileumsfilm. The Squid & The Whale Regi: Noah Baumbach Tvilsom sjanger 2: Familiedrama. Familiedrama. Volver Regi: Pedro Aimodövar Tvilsom sjanger 3: Kvinneskjebnedrama.

lyssstoffrør og stekefett. Et Finland der alle ser ut som Piirka, der alles munner smaker av gårsdagens alkohol, der alle hater jobbene sine og der ingen har sett sola på årevis. I disse lystige omgivelsene arbeider enstøingen Koistinen som sikkerhetsvakt. Han er den usynlige mannen i kulissene bak blanke fasader av Finlands økonomiboom, fanget i et statisk hull i et dundrende dynamisk Norden. Dette har medført et visst sløvsinn; Koistinen er like oppmerksom på omverdenen som en vattpinne i sirup. Denne siste filmen i Kaurismåkis Finlands-trilogi har fått temaet ensomhet. Og ensomt er det. Riktig traurig. Koistinen labber mellom pølsebua, sikkerhetsrunden og sin stygge leilighet, han får bank og kjeft og har det gørr. Og når det endelig ser ut til at Amor skal krydre tilværelsen hans med kvinnelig selskap, blir det bare mye verre. Alt gørret er selvsagt fanget i vakker lyssetting og fortryIlende bilder, og Koistinens sosiale vakuum gjenspeiles i filmens uttrykk, med stillferdige, huie stemninger og i Kaurismåkis nesten ordløse fortelling. Lys i skumringen er betraktelig mørkere enn sin forgjenger, her skorter det på humoren og varmen fra Mannen uten minne, seiv om Kaurismåkis bilder unektelig alltid har noe ytterst tragikomisk ved seg. Kaurismåki vet hva han gjør, og han gjør det bunnsolid. Likevel er det måte på hvor lenge oppskrapet maling, grå betong og uttrykksløse ansikter i estetisk lys holder på min interesse denne gangen. Ensomhet er kjedelig. Dette er en film det kan reflekteres mye over og sies mange bevingede ord om, men jeg kan ikke si det var overdrevent engasjerende å faktisk se den. Silje Bekeng

MOZART AND THE WHALE Regi: Petter Næss I rollene: Josh Hartnett, Radha Mitchell For noe fjas. Endimensjonalt vrøvl. ' v Enda en film som velmenende nok feirer “de som er litt annerledes". Denne gang autister. Hvem er det som er syke? De eller oss jævla samfunnet, lizm? Man tillegger dem en slags sårbar autensitet, de har forstått noe dypereliggende ved livet, noe vakkert vi “såkalt normale" ikke klarer å gripe. Barneprat deluxe. Filmen er regissert av Petter Næss. Han er jo norsk, og har i kjent stil (les: Erik Skjoldbjærg, Prozac Nation) møtt krangel og ræl med de overstyrende amerikanske produsentene. Filmen mangler i dag distributør og ligger i brakk (les: Erik Skjoldbjærg, Prozac Nation). Nåvel, Næss er visst greit fornøyd med sluttresultatet. Vi møter to autister som forelsker seg. Josh Hartnet spiller

(

en typisk autist-karakteristika? Det er nemlig gitt andre autister i filmen også. Skuespillerprestasjonene er forøvrig lave, manuset suger voksenbleie. Grusomme kostymer har de og: Ikler alle autister autister seg seg erønsioreeete grønsjpregete klær. klær, fingervanter, festlige luer og hodeplagg? Ser jo ut som en skokk jævla duematere, hele gjengen. Foruten Norge, er Brasil hittil det eneste landet filmen er gitt distribusjon. “Hvorfor akkurat Brasil!!??” spør en brasiliansk blogger og autist seg på nettet. Han tar det som en nasjonsfornærmelse. nasjonsfomærmelse. Jeg kan ikke annetenn å bifalle. Nils Anker

NACHO LIBRE Regi: Jared Hess I rollene: Jack Black, Ana de la Reguera, Héctor Jiménez Crazykomedien - kan det være den hardeste nøtta å knekke for en regissør? Jeg ærer de som tør prøve, men husk alltid: For hver morsomme crazykomedie lages det minst et snes katastrofale. Denne gangen er det Jared Hess og Jack Black som prøver seg, og jeg skal ikke nekte for at jeg humret litt - i hvert fall én gang. Black, som vanligvis har en viss teft i forhold til rollevalg, spiller den tjukke meksikanske munken Ignacio. Han er gal etter wrestling, men dessverre defineres denne idrett som synd av den katolske kirke. Ignacio kan verken se på, prøve seg eller leke seg. Siden guttedagene har han imidlertid hatt et skjult alter ego slåsskjempen Nacho Libre. Cirka samtidig med at den skjønne søster Encarnacion dukker opp, henter han Nacho frem fra skapet. Han sniker seg ut til nattlige eventyr i ringen, og blunker lurt til den skjønne jomfru. Brødrene ved klosteret aner uråd, men skjønner ikke sammenhengen. De foreldreløse barna som også bor ved klosteret, glor stort sett dumt på Ignacio/Nacho, uten å engasjere seg seiv nevneverdig. Slapstick. Vomma til Black. Slesk meksikanerhumor. Vomma til Black. Udugelig gategutthumor. Vomma til Black. Promp promp. Vomma til Black. Katolsk klosterhumor. Vomma til Black. Grimaser. Vomma til Black. Ekkel mat. Vomma til Black. Flere tjukkasen Vomma til Black. Menn i tights. Vomma til Black. Og litt mer promp. Kjedelig å lese? Ja visst. Men trøst deg med at det er hakket verre å sitte i kinosalen. Muligens vil enkelte yngre kinogjengere ha en viss glede av dette. Jeg håper nesten på det motsatte - jeg begynte nesten å drømme om at Martin Lawrence skulle dukke opp på lerretet. I stedet var det altså vomma til Black vi måtte slite med, og spørsmålet formulerer seg (nok en gang) seiv: Hvor er Politimester Fiks og Guffen når man trenger dem? Marius Lien

STONED Regi: Stephen Wolley I rollene: Leo Gregory, Paddy Considine, David Morrissey, Ben Whishaw • # _

The Rolling Stones er en moderne myte, og bandmedlemmene er moderne ikoner. Dette poenget har skaperne av Stoned benyttet seg av til det fulle, når de her presenterer for oss de siste ukene av gitarist Brian Jones’ korte, forrykende liv. Gjennom hele filmen beholdes en viss distanse til de legendariske stjernene, de forblir övernaturlige ikoner. De presenteres gjennom et slør av LSD, skitten glamour og luftige gevanter, og gjennom de vanlige —

best fIKKURRT nn

I IVAR WINTHER Veien til Guantanamo Regi: Michael Winterbottom First Earth Batallion. The Squid and the Whale Regi: Noah Baumbach Skjegg og tennis.

Where the Truth Lies Regi: Atom Egoyan Krepselag. m dødelige som er så uheldige å være ansatt i Stones & Jones maskineriet. Aller verst går det ut over Frank Thorogood, entreprenøren Brian trykker til sitt hjerte. Beklageligvis trykker han med hard hånd og hemningsløs ubarmhjertighet, og driver den godeste Frank til vanvidd. "Vi er med i et eksperiment, og noe fantastisk skal skje,” sier Brian, en kommentar som er betegnende for hans måte å gripe an verden på. Ingenting er virkelig, verden er en huskestue og menneskene er marionetter som skal lekes med. Hvordan og hvorfor Brian endte opp slik, får vi ikke vite noe særlig om. Regissør Wolley har godt grep om "the swinging 60’s”, og tidskoloritten, gjennom London, Paris og Marrakesh, er upåklagelig. Framdriften og stemningsoppbyggingen er heller ikke dårlig. Likevel, rockeklisjeene dundrer avgårde med sex, drugs & rock’n roll og lite annet. Leo Gregorys tolkning av Brian Jones er flat og pompøs på en gang; Brian framstilles som tidenes mest ukarismatiske hedonist, en alltid-på-randen dekadent dandy som tasser rundt i marokkansk mundur på AA Milnes gamle landsted i England. Dette er sikkert en delvis sannferdig framstilling, men filmen fungerer mer som en forsvarstale for den ulykksalige Thorogood enn som en hyllest til Brian Jones. At filmen i tillegg ikke har med noen Stones-låter, gjør den antakelig til noe Stones-fans ikke ville puttet i dvd-spilleren med ildtang. Silje Bekeng

SØNNER Regi: Erik Richter Strand I rollene: Nils Jørgen Kaalstad, Edward Schulteiss, Henrik Mestad Norsk film har klart det umulige. Med y langrennelitens fiasko i Torino-OL, fortsatt krig på Sri Lanka og summer of love i Midtøsten. er filmbransjen plutselig alene på toppen av listen: Den er Norges mest selvtilfredse bransje! Enkelte regissører og produsenter har endog forsøkt å utfordre black metal-gjengen i den beslektede kategorien “mest selvhøytidelige”, men her mangler den fremdeles litt. En av gullkalvene det har blitt danset heftigst rundt det siste året, er regissør av Sønner, Erik Richter Strand. Kan den kollektive, premature genierklæringen av Strand skyldes hans grenseløse rmot? Få debutanter våger å forsøk forsøke seg på såpass tung materie s<som dette. Vi befinner oss i en svømmehall i Oslo. For noen år siden brukte pedofile Hans hallen som utgangspunkt for sine aktiviteten Han lokket med seg smågutter hjem og brukte dem. Lars jobber nå som badevakt i hallen. Når Hans plutselig dukker opp igjen, vil Lars nekte ham adgang, på grunn av de gamle pedofiliryktene. Løse rykter er imidlertid ikke nok for Lars’

' i liiiiu ransia

1,1

. I WBBUBSm

>’ 9HHHBS

£|

ff/k

bBH® S® ®B

i fe» '> -. 'fK'!J mS :i k

ffl»»VI«BB« B|iriTTTTfigPi-rrTTIffilpflf |i|ll f v *

Ktr

,‘i t

rå Æ

** “j • -

‘

-t£ J-s:-

ali s® '

hMMJM/STEMhui

STORHl EBIE BRIBSBn

www.5andrewmetronome.no

Elin HOSE

jonns HHRLSSOn

S4m[\METmOMF

NATT&DAG / SEPTEMBER

Kaalstad imponerer i rollen som Lars. Kaalstad har minimalt med skuespillererfaring, men leverer et portrett som setter seg. Men jeg har problemer med Henrik Mestad, som spiller Hans. Muligens skyldes dette manus; enkelte replikker er litt for pedok valme. Dette er filmens største svakhet, men til ensemblets for svar skal det sies at pedofili på film ikke tilbyr noen enkle utveier. Bør man menneskeliggjøre pedofile? Bør de forstås? Slike spørsmål har blitt brakt på bane i diskusjoner rundt Sønner. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Ingen bør være i tvil om at pedofile lider, eller bli overrasket over deres forkrøplede sjelsliv. Således byr ikke Mestads Hans på mange overraskelser, snarere tvert imot: Sønner er utvilsomt mest interes sant som psykologisk studie av hevnens, skammens og ångstens natur. Det er her filmen treffer hardest. Dette, sammen med det faktum at regissøren er debutant og samtidig uredd satser skjorta, redder karakteren. Hasardspill premieres, serru. Marius Lien

Ilet msmHmmmm vet du kanskje? Eller noe som leder badevakten ut i en både med loven og ukjente irr personlig vendetta mot den gånger i sitt eget sinn. Puh. Ikke pedofile skurken; Hans må strafakkurat Buddy. fes. Dette bringer Lars i kontakt Men det funker. Sønner er en med Tim, en av Hans’ nye, minubehagelig film. Historien tar sta dreårige bekjentskaper. Hevn dig overraskende vendinger. viser seg imidlertid å være vanFotografiet er smakfullt, dialogen skeligere enn først antatt. Snart er nesten gjennomført bunnsolid, har Lars viklet seg inn i et ekkelt, og Strand gjør en bra jobb som trängt hjørne, der han er på kant instruktør. Særlig Nils Jørgen

THANK YOU FOR SMOKING Regi: Jason Reitman I rollene: Aaron Eckhart, Maria Bello, Katie Holmes, Robert Duvall Nja. Oppskriftsmessig satire over tobakkindus trien. Røyking er skadelig, men hva bryr vel de seg? Aaron Eckhart, han med den digre underkjeven fra In the Company of men, spiller en ustoppelig talsmann og lobbyist for sigarettbransjen. Han setter hvem som helst til veggs med sin utsøkte retorikk. Småjenter, illsin te senatorer, til og med tenåring er med kreft klarer han å overbe vise. Jeg husker jo da Ally McBeal gikk på TV, og det morsomste var alltid når kollegaen hennes, Richard Fish, snakket alle trill rundt i et forrykende tempo.

Mange mener middagsscenen i Wam & Vennerøds Lasse & Geir har blitt glemt etter de siste årenes nesegruse lokomotivfokus. Det tar helt av hjemme hos •ald Eia-versjonen? I sepfe deg det som på sikt kan mest legendariske boks: fele seks filmer er det blitt use Flertali, Bryllupsfesten )m den knuste drømn etter 70-tallet virkelig . Åpen Fremtid pluss såsom får Moodyssons 7/7iveien 2. De mest man ser disse titlene er nar er Amanda Oos i hvitmaård i full 70-tallsmundur? ned The Beatles: Man kunblinde. ter" av Nordisk Film

NOMINERT TIL 2 OSCAR BLANT ANNFT

JUXCfrOt-

BESTE

OG 3 GOLDEN IN NE l I

6Q6HOSKNS

Sånn er det her også. Ingen kan målbinde Eckhart, seiv om alle vet at røyking er usunt. Det er i hvert fall ikke kjedelig, men ikke spesielt smart heller. For eksempel bestemmer de seg for å produktplassere sigaretter i en seience fiction-film, for å få det til å se kult ut å røyke, og kontakter en stormannsgal hollywoodprodusent. Akkurat som i Wag the Dog, altså. Bare at produsenten spilles av Rob Lowe. Og når var sist gang Lowe spilte en ikke-ironisk rolle? Jeg husker ikke, men det må ha vært før Wayne’s World. Og Katie Holmes som manipulerende gravejournalist? Jeg tror ikke det, gitt. Hadde Thank You For Smoking kommet for la oss si ti år siden, så hadde jeg vært grisehappy. Men det er ikke ti år siden. Nå er nå. Filmen er gammeldags. Minus for tåpelig bihistorie om at sønnen på tretten år har et dårlig forbilde i faren sin. Hva tar de oss for? Pluss for morsom assistent på kontoret til Rob Lowe. High five! Ivar Winther

UNITED 93 Regi: Paul Greengrass I rollene: Christian Clemenson, Trish Gates, Polly Adams, Cheyenne Jackson Jeg hadde gleden av å sitte ved siden av noen middelaldrende amerikanske turister på fotballpub i Oslo 11. september 2001. Da fly nummer to dundra inn i tårnet lo de og koste seg. Han ene ville ha en øl til, men kona ville ha sodavann. Jeg skimtet så vidt noen små sekunders dunkebevegelser bak i hans feta nacka, en piplende perle av svette, men ellers var turistene emosjonelt fraværende, frakoblet det som foregikk på storskjermen. Ta med noen nøtter også. Om de ikke ble grepet av alvoret da, blir de det nok av Paul Greengrass’ film om flight 93.

Den er godt og nøkternt laget, alvorlig, objektiv, naturligvis meget rammende, og hele tiden med denne tiltalende følelsen av katastrofe i seg. Den er slettes ikke patos-fylt, innehar hverken orkestermusikk eller andre ele menter av (den alltid fryktede) “søtsuppen” eller “Hollywood sirupen”. Det er ikke ett eneste kjent fjes med. Terroristene ser virkelig livredde ut. Det måtte en ikke-amerikaner til. Filmen kan leses som en sterk kritikk av amerikanske styresmakters handlingslammelse den dagen. Det kan kanskje problematise res at alt presenteres som “sant”, Filmen får meg til å lure hva som faktisk skjedde oppi flyet før det datt ned i åkeren. Hvor mye vet man? Er det virkelig noe i teorien om at mobiltelefoner aldeles ikke fungerer så høyt oppe? Beretningen er forøvrig muligens for nøktern: Sambandsspråk, bakkemannskap og kryssklipping. Jeg innbiller meg at den er svært lett å parodiere, litt å la korridorvandringen i Presidenten. Men det er noe med stillheten etterpå. Stummende mørke. Bør ses. Nils Anker

VOLVER Regi: Pedro Almodovar / rollene: Penélope Cruz, Carmen Maura, Lola Duenas m m Denne var fin. Volver _ betyr å vende tilbake. “ ' I Det er ikke lett åsi særlig mye om handlingen uten å røpe for mye. Dette er nemlig den type film hvor förvirringen er et mål i seg seiv. Kirkegårder. Incest, Utroskap. Mord. Matlaging. Prostitusjon. Forelskelse. Spøkelser. Skam. Kreft, Mordbrann. TV-hysteri. Tilgivelse. Og så videre. Vi får vite litt og litt. Som vanlig i Almodövars filmer, er det også her damene det handler om. Denne er mindre oppskaket i tonen, men fortsatt umiskjennelig småpussig, seksu-

BBinKKURinnn

I NILS ANKER'

Reprise Regi: Joachim Trier Lengsel og Bygdøybading. Låter kjent. Miami Vice Regi: Michael Mann Powerboat i 80 knop til Cuba! Privatflyet som suser gjennom skydekket! Frydefulle greier. Paris je t’aime Regi: hele 20 mer eller mindre profilerte regisserer 20 ulikeartede kortfilmer om kjærligheten og de formene den antar. Love Actually for folk med estragonsennep i kjøleskapet. Ganske fett, egentlig.

ell og ikke så rent lite inspire rende. Penélope Cruz er pen. Hun har alltid stått for meg som noe av en bimbo, men her impo nerer hun stort. Hun spiller en knallhard dame som tar vare på datteren sin, koste hva det koste vil. Men hun trenger ikke være så knall hard. En god og skikkelig film som handler om å få en sjanse til, og gripe muligheten til å rette opp sine egne feil. Ivar Winther

GLOB E ,v

HOV FD RO I

’t*,

www.sAiKlreiv-Eftfronotne.no

52 NATT&DAG / SEPTEMBER

T ; '.r L:.S

•' TTT'' .T. T-;.;;

; ;T. ”

;; ]

0 _ÆB£t:

-,»}

'«K

'ttV~ r 9’ jgf ' jfA, *

•

jjKsSz^^y^^BSsm

„ "

.-Jf *, J& ''' §

g§ ,„:: ' ...

> .

.' :. "»*

.!t ' :/; s .

iHØfkjMBBÉi '' ' ' > . ...

* V ''- : A «i, 'Ut yMBaå , JMil; msSKBSfsmm’ anm

bÆSEBMBS& foaMfasåkg -v.;

SK,>.: ; -,.; ku.:'- . .

Silkig

I|ji 1 1 .

,>*»««» » •4' .

|..

lill. “ '

.mm f| n&H&njj , .- ' ., • -.*s-‘i i

iÄkl

, ‘

jjiV.V.

-mi.',..

; i

'3V;*v

• IffilmTB * ,• . \ % .. .: : '. : V» ** , "

o *$*&%?" }*k4", v *" •

i. —• ' '^•%,‘ Z&M' .. VJ.i«BP^i(?a5K^P*5’'*'^^PP -^' /ä; « aSJRmJHKiSF ,<W|r * a. -¥ rtrtm.:

'&:

tåg- \v |

•,'v Pnp» /

\' , »Jw®w.'7i

fegML.mfelM'

'jfp vwP'

r’ ”' %»: *

-,a

Hi 8 »

»,, '

of W Jff

i <JBr ’"

* „' : • fM:*

m "

lilltMBMiilii

.„*

'.-

' ‘ø

••

*‘M**Ws^Nsw v mKam-mmt

..,-

'f4 '--

' '

'' '

,f * r ,

„& f

’, ‘V^' '/-, '•

to»

" *

r<f . ff ,.fcMjR»a '

Aim- , •*• *T JMteP9(m

r , \

å^tobk

- ,; yy

TIW

- 'IKn^Hrønnfai

fBrøR/ •.

?pg« -m|F-A

J^P -vVj

‘& ** 4 -f -1 .

.y$&V.’ Ø&n. 'V.

,«

,‘1

ffi**'».. '"’

7-m

Wt-

©?*$3ji V,

H9v/|| I #' fli

||JHkr

f \

atti

iliitt !&&ÆRm&3mMS!sm

jk m&m, wfåt&b&SSm lik

-\^

...

Jfca

sBmm&iå 'mSamjm wmim

sBBMSmBBBm

WHMNKmmf aBrnra $SmWF måm

Wåmm «hHHhmI ååMm£®Sw> miM$

k>æ.

m»..- .

liMoir• -iHHl'-

fy-

®|sf|

\ 'jL ,'

*ff

“

•

' äaflHnSfJL % 1

f| 'øf* ‘ :.

M „

Jwf

i *

Afe*'’

'•> *

; , jp 'SM'

„ _ t;?y- r *

\ «

&~?t

g-jy

y£r

n- .

* f® 1

XviiV

"~-r •*&»$»

$§-

•

”

u " w +- " *

agfjPBk

, '

......

v <r '

'^r '

7*7

• ....—

flrare' mmmHrn

. ##***«,&»*, • • - —v..

-,'?^’u> -< V V

iHBK

l£L T' *JÉf> fÉ '".-''Sl;®-' *' »J

*\h:

% :

||§jP?

":- v:; ~

-'* .

...

- <m-*i'-

•

'ÉØ JlfiL fifliiil

‘‘A.

Jfift

!<"% %,., j§

~ jp

£*f

- Nei, men poenget er liksom “det finnes verre folk enn oss”. Det er det gode gamle “Men Chirag får lov til å være ute til halv ett, mamma, hvorfor kan ikke jeg?”-trikset.

»' ' g*- *"’ ' 1

*%©<’ £% |p£|

’”*"

fl gg

- -I Hva er den mest bling bling drinken akkurat nå? Chirag: - Åh åh åh! Det er en sånn blå drink, den er skikkelig god! Også er den med i masse videoer, og Barongsai har plutselig be stilt kassevis av den!

, ,*,.-äMåå&kss

* f

TwnMiifflfltfHMßß

\ f

|RpS“?

j ! I

ji«.H,

«»• ,

ÉÉ \*3&S®%fi&8v!&E£L

Vl^- a

'-’** i ' \

Wmm

••

'ImK

’ ' '" ' WWmå

-' : ,

k jjt

•CTiIÄ!

' '«' .. .:.-; :f. .. '. Mr^lißn^

Jeg vil lese mer av denslags, og mindre om kuler av vann som glir inn i søyler.

; i '

g T f

flg&aw - Agg!

™ l *>*

- - Vi leser på bloggen deres at dere ikke LZJ skjønner bæret av det diktet til Olav An gell som henger på t-banen nå. Og at dere gjerne vil ha mer hip hop-tekster. Chirag: - Ja, det var meg. Jeg skjønner ikke budskapet. Jeg er ikke spesielt for abstrakt samtidspoesi, jeg liker bedre sånn “Fuck you bitch. Suck this dick."For da skjønner jeg hva han vil. Han vil at hun skal sucke den dicken.

i |J

/ ; ‘ng /

m ppjpæ®

En hindu ogen muselmann, han<d i hand i Lillesand, går det an? Halve Norge har trykket Karpe Diém til sine flate jentebryst. Selvfølgelig mä også vi komme etter, og komme under huden på dem gutta. m & m skyter fra hofta og får svar på tiltale. --I Hei Karpe Diem! Verden trenger mer diZZJ alog mellom religionene. Vi synes det er flott at en hindu og en muslim kan stå på samme scene, forent i sitt hat til sionismen! -Ja, og en kristen DJ! Absolutt. Ha ha. Det er det beste vi har hørt på lenge, “forent i sitt hat til sionismen”. Den skal vi begynne å bruke. - -I Anerkjenner dere staten Israels rett til å LZJ eksistere, ev. utenfor forsvarbare grenser? Magdi: - Siden jeg må, anerkjenner jeg staten Israel av 1948, men ikke den av 1967, jeg er helt med på Gaarder der. Man sånn egentlig er det jo feil fra begynnelsen av, de fikk 53% av området, når de utgjorde en tredjedel av befolkningen. o4o Kan dere her og nå, klart og tydelig, forJLI dømme enhver bruk av selvmordsaksjoner og terrorhandlinger? Magdi: - Ja. Men hva er terror? Det er vel når du rammer sivile og uskyldige, og hva er det Israel gjør? Men samtidig må jeg være veldig klar på at jeg ikke støtter Hizbollah heller. Man må jo alltid være veldig klar i denne saken her... Hey, hyggelig med Midtøstendebatt! This is what I do. Eller studerer.

hatt noen nær-homo-opplevelser, dere imellom? Dere turnerer jo mye, og må kanskje dele seng iblant, i hvert fall hotellrom, og det er som kjent ensomt på veien? -Vi har alltid hver vår seng. Og en gyllen regel: Tær mot hode. Alltid anføttes. o*° I Hvordan ville dere reagert hvis dere fant LulJ ut at en av dere faktisk var homo, ville dette betydd slutten for Karpe Diem? -Nå har vi heldigvis blitt så store at vi får hvert vårt enkeltrom. Men Bonnier, plateselskapet vårt, hadde sikkert droppet oss, med en gang. |o4o| Manageren til Darkside Of The Force, J!LJ den tidligere Quart-pressetalsmannen og bajasen Pål Hetland, uttalte i våres at de eneste som ikke likte den nye skiva til DOTF var jenter og homoer. I deres tilfelle er det jo nesten motsatt. Det er BARE jenter som liker dere. Er dette fordi dere er i så god kontakt med deres feminine sider, eller er dere egentlig bare bling bling playas? - De ser mannen i oss. Alle andre norske rappere er så pinglete. De ser hvor svære, muskuløse, hårete og mandige vi er. Chirag er jo 54 kilo med rene muskler.

- -I Hva er deres forhold til hudpleieprodukMagdi: - Jeg boikotter alt som heter krem. Bortsett fra iskrem og krem i kakao. Chirag: - Jeg fikk en sånn krem på Quartfestivalen, den lukta skikkelig digg - frukt! Så jeg prøvde den. Og etter det har jeg fått for meg at jeg er skikkelig vassen og udigg uten. Så ja, jeg innrømmer det. Jeg har tatt mitt første skritt mot å bli en jente. Magdi: - Jeg bruker forresten minimalt med såpe. Bare i skrittet og under arma. - - Hvordan forholder dere dere til deres BETYDELIGE homoseksuelle fanskare? Chirag: - Har vi en homofil fanskare? Altså, når vi ser en konsert med, øh, hardcore norsk hip hop, så er det jo ti gutter med ryggsekk og kviser foran. Mens vi har salen full av damer. Magdi: - Men de kan jo være homo de også, da. Chirag: - Joa. Men hvis vi har homofile fans, har de ikke prøvd seg på oss, heldigvis. Jeg og faren min så på en Gay Parade på TV, og så var det jammen to indere i paraden. Og pappa bare: This is wrong! We should not have Indian gays. It’s disgusting.” Det er liksom greit med alle andre land. Det er litt sånn jeg forholder meg til det. °*° Hmm. Sånn bortsett fra at du ser på U!LJ homoparader med faren din; Har dere

I- -iDissinga er veldig viktig i hip hop, enkeliLZlte vil kanskje ha det til å være et femte element. Vennligst nevn minst fem norske hip hop artister dere ikke liker, - Hmm. Kan vi si noen Urørt-artister? U~r\ Nei, de må være kjente. UzJ - Men da er det jo bare fem! Gjør matta sjæl. Vi hater alle som er kjente, hvis det kommer mer enn ti gutter med kviser og ryggsekk på konserten, så hater vi dem. På den annen side; alle som driver med hip hop i Norge er tapere, og det er ikke så mye vits i å hate andre fordi de er tapere når du er like taper seiv. Vi hater mer på rockeband og sånn. Bortsett fra metalband, de er alltid kjempehyggelige og er småbarnsfedre. o4o Seiv om det bare er jenter som liker ULI dere, er dere ganske hip hop på andre måter. Dere snakker f.eks. mye om mødrene deres. Hvem er finest av mødrene deres, og kan vi få telefonnummeret hennes? -Vi kan ta bilde av dem, og sende til Audun Vinger. Så kan han bestemme hvem som skal på forsiden deres? - -1 Ja, gjerne! Vi håper at dette ikke bare er LS=Z prat. Er det greit at vi ringer? - ja , hvis du tør. Men vent deg en på trynet

og “white boy, go home”. Ja, dere er jo egentlig skikkelig skikkelig hip hop, det har nettopp vært en drive by-shooting på en av konsertene deres!! På Aker Brygge. Dere synes vel innerst inne at det er littegrann tøft, dere også? - Det er litt fett. Det er maskulint å drepe. pT31Ja. Det er feminint å føde, og maskulint UL]å drepe. Men kan dere her og nå, klart og tydelig, fordømme enhver bruk av skytevå pen i forbiondelse med interne gjengopp gjør? Chirag: - Hvis de har sagt noe om mora di, er det lov. Magdi: - Jeg synes alt skal løses en-mot-en. Opp med nevene. Jeg vil ha mye mer mild vold. Jeg tror det er en bedre måte å løse ting på. En-mot-en. Eller to mot en, hvis han ene fyren er skikkelig svær. - - Når skal dere spille konsert på det IZZJ fredssenteret til Kjell Magne Bondevik? - Han har ikke ringt ennå. - - Men dere stiller opp hvis han ringer, og ILZltar med sånne Israel-flagg med hake kors på? -Ja, det gjør vi. Absolutt! Magdi: - Faren min har møtt Saddam Hussein. |oto|Vi skal nok komme tilbake til denne fa LLl ren din ... Muslim på hindi heter musel mann. Det høres nesten ut som sjømat!! Eller en svensk muslingfisker. Synes dere også at dette er hysterisk morsomt? Chirag: - Ho ho ho ho. Jeg synes det er DRIIITFETT!!! Jeg er hindu! Magdi: - Jeg er muslim. Jeg tar alle spøker om religion på blodig alvor. Bare vent litt, er du snill. Jeg skal bare ta et par telefoner ... Chirag: - Jeg har aldri tenkt på at det høres ut som sjømat, men det gjør jo det. HA HA HA HA. pri Det er alltid et godt tegn når fraser fra en sang sniker seg inn i dagligtalen, her om dagen hadde jeg faktisk en hel samtale på internett hvor mine replikker utelukkende var sitater fra “Piano”. Mad props! Men hvem er egentlig “dem gutta” som “drekker som om dem gutta har dårlig tid”? Chirag: - I videoen er det jo Øyvind og Pope i Paperboys. Men det betyr egentlig bare a ||e sorn dm/er med coke og er fjerne. oAo Hvorfor er de egentlig så “dårlig de”? Er LAJ dere helt pling i bollen streite?

- -I Helt enig! Vi trenger et generasjonsskifZZJte, på tide at Karpe Diem kommer på banen. Hvilken av deres tekster skal dere henge opp, og hvorfor? Magdi: - Det blir som å velge mellom gull og diamanter. Chirag: - Det er vel ikke noe vanskelig? Magdi: - Jo, diamanter kan jo være skikke lig crap og uklare, mens gull er gull. Men hvil ken låt, da? Chirag: - Kanskje “Fjern Deg”. Det ville vært et slag for integreringen! Magdi: - Eller vi kan like greit bare henge opp hele CD-bookleten, med alle tekstene. <V>| Eller bare tagge, som ordentlige hip ho -.1“ pere? -Jo, men hvis du skal skrive seksten bars med en sprayboks, blir du busta med en gang. Hvis ikke skulle vi gjort det. - -IHvis noen holdt en gønner mot hodet SZI deres, og dere bare måtte lese noe annet enn hip hop-tekster, hva ville dere lest da? Det er ikke lov å si Donald, eller selvbio grafien til Malcolm X. - Vi er gode studenter. Vi leser pensum. Og da har du gønner’n mot hodet også, ass! oAo| Dere skryter av at dere er så godt utdanJ!LJ na. Vet dere at karpe er en fisk, og at “carpe diem” skrives med “C”? Magdi: - Men vi har aldri sagt at det er noe annet enn en fisk. Det er symbolsk. Diem re presenter den vietnamesiske opprørslederen, eh, hva var det han het, Phnom Pang Diem? Uansett, karpen er folket, det blir bedre å bru ke fisk enn sauer, for det er så oppbrukt. Og folket må gjøre opprør, som han Diem. Fisken må gjøre opprør mot fiskerne! Eller kankje hel ler garnet. For fiskeren er egentlig helt OK. Men garn er massemord.

- -I Dere har sinnssykt masse fans, og minst ZZJfem uoffisielle fansider på nett. Hva er den drøyeste fanmailen dere har fått? - Det drøyeste er MMSene. Du bare åpner en MMS, og så har du gjort deg til forbryter. Unge jenter, slutt å sende oss MMSer. Eller nei nei NEI NEI, hva er det vi sier? Men send helst en fødselsattest først, så kan vi si ja eller nei. Vi har vel ikke så mange halvfans, enten elsker de oss eller så hater de oss, akkurat som 50 Cent. Vi blir ofte sammenlignet med 50 Cent. 50 Cent og Eminem. Der har du oss. oAo| Dessuten er dere det eneste norske hip _!!LJ hop-bandet som selger skiver akkurat nå. Er det mest fordi dere er skikkelig flinke, eller mest fordi dere er skikkelig pene? - Pene, definitivt. Musikken er helt ræwa. Se på hvem som har solgt plater i Norge. Ravi - skikkelig pen. Multicyde - vel så pene. Og oss. Veldig pene. Ikke like pene som Paperboys. Men de selger mer plater også. - -IStemmer det at faren til en av dere, for SZ.I eksempel Magdi, er Bjarte Ytre-Arne fra Halvsju? Magdi: - (lang stillhet):- Ja. Det stemmer. Dessuten er jeg ikke halvt egypter. Jeg er helt norsk, jeg kommer fra Ytre Enebakk. Han er forresten faren din også, Chirag, jeg har kan skje ikke sagt det før? - - Et scoop! Dette blir nesten for mye. Vi SZJ må gå. Tar dere regninga, eller skal vi, heh, late som om den aldri kommer? - Det spørs. Hvis det er Vinger som tar den tar vi gjerne noen flere ... kyllingvinger! Ha ha ha!!

NATT&DAG / SEPTEMBER 55 ]

_ _

WW*/ RUSfELEP QNth/.ttt

Msj Fd \ &U)T

II '

)«J«<Vkt.

-i-.