2007-2 by NATT&DAG

..... *

r vfl

>7aT

'*}

a a

pP~ IksI

'/V

jHp ~~

— »ta wkJMltirÉtoMEfir *& jSlHftt< RtflJvvSFlEv *iy&ylÉAgk

iZL

, **jf"J> fiV* «£*'?"3<Js5r

- >£

.".'

‘

r"1''

.,Y!? v-

*...

*, '

\ <åm£t*r' *

a* 1', JftfMt j» -

B " ’•

> >Arfv--'..V, ,‘JmT* «HiltjMpi

3R-•

Bjbf^W jB

w| il b

OSLO

I 4wß Bv* *5W

' : •r: -f:

Mr M S AtMitWuiM , *0 . T>

ÅÉ\J^t^ dr • tøJELjt

lBH^Jlfe1 É^S^^Bsfe^KAjmH

w.^SOjl• %

MNT

jwwg

jgg*" 1

\ lt

jK * WTF*'

’' H,

.'. W&'

Æj

y*M?f %

CO ftf “0 iT' o f" O*M -a* W 7! -* ro ij -J x. 00 r-

%j|jff

smnK nu JEHTER

ono

BURBEim osio umiERnnniESTiuni

2 J W U o z j r-

4i. ij' O -* -* ro -*

/i«L *' ” **,(

'^jjSj^

' *{[

' |»

Mk j&\

f** \ ARNfe i

Februar 07 Sjefredaktør Audun Vinger

Opplag 80 000 eksemplarer

Art direction

Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell.

Frode da Costa-Lia

Redaksjonssjef Nils Anker

Natt&Dag Oslo Akersbakken 10 0172 Oslo Telefon: 23 32 66 66 Telefaks: 23 32 66 50

Skribenter Veslemøy Aga Maren Agdestein Peter Amdam Silje Bekeng Martin Bjørnersen Olav Brekke Mathisen Gaute Drevdal Siri Færden Malin Johansen Hedda Marie Kaupang Miriam Prestøy Lie Marius Lien

redaksjon@nattogdag.no www.nattogdag.no

Glenn Olsen Trine Sollie Bår Stenvik Erle Marie Sørheim Ivar Winther

Natt&Dag Trondheim Søndregt. 25 Postboks 2543 7414 Trondheim trondheim@natt trondheim@nattogdag.no

Natt&Dag Bergen Bryggen 31 5003 Bergen Telefon: 55 31 44 35 Telefaks: 55 31 44 35 bergen@nattogdag.no

ISSN: 0805-0538

Fotografer Ivan Brodey Marius E. Hauge Kaja Von Homburg Kristina Jacobsen Chris Johnsen Niklas Lello Sindre Olsson Mona Ødegård

Nöjesguiden (Stockholm, Göteborg, Malmö/Lund) Box 1390, -111 93 Stockholm Sverige red@nojesguiden.se

Contry Manager Kjersti Hole

Natt&Dag er en del av MediaNorth-gruppen

Key Account Managers Bjørn Aune Pål Morrow

Media North Group Oy Lönnrotinkatu 32 A 6 00180 Helsinki puh. 0424 7251

Markedskonsulent Caroline Bettum

Prosjektleder Sindre Olsson økonomi Synopus AS Utgiver Natt&Dag Forlag AS

Trykk Nrl Trykk, Lillestrøm Inspirasjon Christian Finnskog

men det ble det liksom ikke noe av. Fikk ikke engang med meg hvem Reprise-gutta tok med seg hjem! Jeg vil anbefale luftigere lokaler neste gang. Men, men, takk for tiltaket uansett. Det var gøy.

'4-;

Hilsen Ida, 25 Bm. stor (k..)en venter. PS: Svar gjerne på engelsk om du/dere er utlending(er) mørkhudet m.v.

05io

ota hi

»js

Hei! Hvorfor har ikke dere Myspace? Både Kingsize, Topp, Kristin Winsents og Huset i Hollywood har det, hvorfor ikke Natt & Dag? Meg Yo! Internett!!

Hei kukken! Sporty forsøk. Men som det sto i innlegget etterlot “enslig ung kvinne 74modell” ingen svaradresse. Vi har en hel bunke henvendelser liggende hos oss hvis du vil ha dem, ‘74!! Men vær oppmerksom på at dette brevet var det eneste som gjorde seg på trykk. Resten kan du tenke deg til seiv. Klemzi!!

Liten Ida: Marianne Auiie var best, ingen protest. Vi lover ingen ting, hverken at du får med deg Reprise-gutta hjem eller luftigere lokaler. Eller for å parafrasere Kurt Vonnegut; det eneste man kan være nogenlunde sikker på, er at alt, absojutt alt, kommer til å bli utenkelig mye verre. Så det er bare å nyte øyeblikket, kan man vel si.

ID |

BREV WANTED!

Hel!

“Husk jeg biter ikke, bare

Leste innlegget til enslig ung kvinne som ville ha barn i nr. 12/06. Svarte på innlegget men det er vel tvilsomt om jeg får svar. Kanskje det er andre som leser Natt & Dag som ønsker seg? Slank, godt voksen ungdommelig trønder er villig til å hjelpe med det som må til for at det skal lykkes etter naturmetoden. Ønsker ikke fast forhold så det passer bra for ei som vil bli alenemor. Ung jenter som vil oppleve en moden, erfaren mann kan svare enten hun vil bli med barn eller ikke. Svarbrev vedlagt foto og telefonnummer for hurtigere kontakt = først i mølla! Du som nå leser dette, bare

Jeg ver på den Natt&Dagprisen deres her for et par

etilrlfPI" oiorno gJCI IIC

at “han kan være vanskelig”,

uker siden. Utdelingen var ganske ok, bedre enn

jii

tar jeg vel egentlig det som en

vanlig. Hertis var morsom, utdelerne gjorde stort sett en god figur (bortsett fra hun Marianne Auiie, men det var vel meningen) og vinnerne imponerte med korte og konsise takketaler (bortsett fra hun dama i bundad, men det var vel meningen). Men den festen på Sudøst var litt rar. Det var så lyst der, og så varmt og så trangt og vanskelig å mingle. Noe av poenget med sånne Natt&Dag-fester er jo at men kan se kjentfolk være fulle og i beste fall drite seg ut,

venninder.”

PffjUTIP

“Når jeg hører folk si om en regissør

hedersbetegnelse.” REGISSØR MARIUS HOLST

pip'-.

WtlS1 fÆBm

; W' W&Hfø

svar for det eneste kravet jeg stiller er at du har lyst, ellers intet uansett årsak! Husk jeg biter ikke, bare stikker, gjerne i u- og erfarne venninder. Selvsagt er jeg renslig, sykdomsfri, snill og lover 100 % diskresjon og til å stole fullt ut på

•&& f M>&#§ TEKST OG FOTO FRODE DA COSTA-LIA

., wÉfÉmt*

«bBH:k, m- 40

Spynorsk mordliste TEKST NILS ANKER Det er produsert mangt et åndsverk om unge jenters iboende jævelskap, ja, jeg tror jeg seiv har skrevet nettopp denne setning mang en gang før. Nå har vi et nytt. Eller i hvert fall tilsynelatende. Regissør Hanne Myren har fulgt de "tøffeste” jentene ved Ruseløkka ungdomsskole i dokumentaren Jenter. Den setter deg rett tilbake i de midtre tenåringsår. Det slo meg at lite har forandret seg. I et annet medium kunne vi nylig lese at regissøren ble overrasket over at tøffingene var nettopp like usikre inni seg som de mer handlingslammede grå musene - de hun seiv var en del av. Skred du virkelig til verket med en så forstokket oppfatning av Mennesket? - Nei, dette var mer retorisk. Alle føler seg utenfor. Men de besitter jo fremdeles dette blikket som kan plukke fra hverandre seiv voksne mennesker. Denne kraften deres er veldig filmatisk. Det jeg derimot lot meg overraske av var den høye graden av indre konformitet. Med forestillinger hjemmefra bygda om frihet midt i tjukkeste by-Oslo oppdaget jeg raskt at dette ungdomsmiljøet var vel så konservativt, om ikke mer. Men jeg er svært stolt av jentene jeg fulgte, som jeg følte sto imot dette kravet. Du har valgt en stil der du seiv er fraværende, uten intervjuer eller voiceover, med kun små innblikk, der mange konflikter ikke forklares bakgrunnen for, eller nøstes opp i. - Ja, jeg syntes jo at disse utsnittene står for seg seiv, at situasjonene i seg seiv er ikoniske. Uavhengig av hvor ekte og sanne mange av konfliktene er, er de jo samtidig også nokså banale. Skulle jeg viet disse for mye oppmerksomhet og forklaring i seg seiv, ville det fort begynt å ligne reality. mer orr,

jf.

Innen spillsfæren er dominansen fra de største firmaene overveldende. Men noen retter ryggen og nekter å bøye av. En av dem er retrofantasten Inge Strand. Hans selskap esse.no har eneretten på import av konsollen GP2X, en morsom liten maskin som kan brukes til så mangt. Me.st åpenbart er kanskje nettopp retroeffekten; konsollen kan emulere alle dine gamle Commodore 64-favoritter, eller andre spill du en gang har likt, men nå nesten glemt. Inge forklarer sin filosofi: - Når du kjøper en spillkonsoll i dag, så er den låst. Du kan ikke gjøre noe med den sjøl. Det er ikke lenger sånn som på 80-tallet, da man kjøpte en maskin, for eksempel en C64, og kunne gjøre hva man ville og programmere som man ville med den. Det man kjøper i dag er sperra for egen aktivitet. Det som er kult med GP2X'er at den tar makta tilbake til forbrukerne. Den gjør at du kan bruke maskinen til akkurat det du vil. Den gir brukerne full frihet. Vakkert! - Og det får du ikke på noen annen måte i dag. Så dermed blir den et slags undergrunnsalternativ til det som er ellers. Det er vel også derfor den har

tatt så sinnssykt av på nettet. Du finner masse programmerere som utvikler spill, applikasjoner og andre ting for maskinen, og alt er gratis. Folk tar tak i gamle spill, som de kanskje husker fra tidligere, og lager dem på nytt for GP2X, og lanserer dem som freeware. Og hvis man finner et spill man synes er bra, så kan man donere noen kroner til den som utviklet spillet, via nettet, Så det er et belønningssystem som faktisk også har blitt skapt. Og hva sier storselskapene til dette? - Alle de store aktørene, som Sony, Nintendo og Microsoft hater såklart GP2X som pesten. Det er det som er kult, fordi denne maskinen har en helt annen filosofi enn disse gigantfirmaerie har. Disse selger jo sine maskiner med tap, fordi de vet at de vil seige såpass mye spill at tallene går opp etter hvert. Med GP2X kan man koble seg til nettet, og laste ned akkurat de spillene man vil. Og alt man laster ned er lovlig. I tillegg kan man koble den til tv'n, man kan se film på den og så videre. Tjener du noe, da? - Foreløpig har jeg ikke tjent en eneste krone på å importere denne. Men det driter jeg i. Jeg gjør det fordi maskinen er kul. Les mer om spill på side 32.

Wmm NATT&DAG / FEBRUAR 3

Galleri gallera

Nei, det er ikke en illegal bar, det er et galleri. Vi tok runden til byens mange nye visningsrom. TEKST HEDDA MARIE KAUPANG FOTO MONA ØDEGÅRD

., H

“Den største forskjellen er spenna. At vi er utafor et økonomisk system med til dels strenge forventninger til hvordan du skal oppføre deg.”

.——

BASTARD Bjerregaardsgate 51 Anders Smebye Bakgrunn/historikk om Bastard? - Vi starta opp i mai 2005, Marius Engh og jeg. Vi gjorde vel en sju utstillinger det første året. Siden høsten 2006 har jeg drevet sjappa aleine. Rett før jul hadde jeg tre åpninger på seks uker, litt for å kickstarte det hele igjen. Fremover kommer det bl.a. til å vises videoer hver eneste uke i vinduet ut mot gata, samt Marco Lulic, en godgutt fra Wien i februar, og Jan Bunnig/ Simon Ruhle, to kompiserfra Berlin i mars. Hva er hovedforskjellen på de store, etablerte galleriene og dere? - Det er egentlig ikke så stor forskjell. Den største forskjellen er spenna. At vi er utafor et økonomisk system med til dels strenge forventninger til hvordan du skal oppføre deg. Ta for eksempel Paul McCarthy-videoen som ble vist her på Culture Clash, hvor vi har rippa de 8 minuttene som lå tilgjengelig på nettet, det kunne vi ikke gjort om ikke vi var uavhengige. Driver du et kommers sted, har du plutselig førti søksmål på nakken. Men samtidig kan nivået være det samme på utstillingene, noen ganger høyere hos oss. Hva slags profil fører dere som galleri? - Det er vel heller mangel på profil, at vi ikke er så låst. Det er viktig at jeg har muligheten til å ha et samarbeid med 4 NATT&DAG / FEBRUAR

venner og venners venner, og venners venners venner. Prosessen er en sosial, stor, kollektiv affære. Når utstillingene funker og det trekker mange folk til en åpning, har det en utrolig positiv effekt. Folk kommer både for å se kunstverkene og henge her. Det er måten man bygger en scene på. Hvilken rolle synes dere at dere representerer innenfor norsk samtidskunst i dag? - Shit, hva skal jeg si, det er en ny scene, det har skjedd så lite ennå, jeg har bare holdt på i halvannet år. Personlig er det viktigste at Bastard overlever i årevis framover. At jeg har muligheten til å fortsette å utvikle et sted som er inkluderende og smalt på en og samme gang. Det er jævlig viktig å ha slike steder. Har du ikke det, er du veldig prisgitt diskursen som etableres rundt institusjonene og de tyngre galleriene. Hva er den beste og verste tendensen ved kunsten i dag? - Den verste tror jeg ikke jeg er så interessert i å nevne en gang. Men den beste som jeg ser det, er at provinsen har blitt populær, at folk har snudd den greia på hodet. Folk kommer hit i stedet. Man er ikke redd for å tenke at et sted som Oslo har en særegen kunstscene. Denne gangen virker det som det er mer gatesmarte folk som er åpne for nye greier. De store metropolene er ikke så interessante for tida, og de bra folka trekkes mot periferien.

mm1

rk*

Jeg mener, hvis ikke Mohammed kan komme til fjellet, får fjellet komme til Mohammed. Hvilken isme burde brenne i helvete? - Satanismen, via alle “blackpackerne” i samtidskunsten. De burde brenne godt. Hvordan betaler du husleia? - Pengejobbing. Litt spons. Et honorar her og der. Først og fremst ved å jobbe som et svin. Det siste året har jeg allikevel klart å betale leia ved å kun gjøre jobber via kunsten. Hvor mange pleier å stille opp på en åpning? - Tja, en 100-200. Det er vanskelig å si. De kommer i bolker og det går i bølger. Du har alt fra fattern som stikker hue inn døra presis klokka sju, den etablerte kunstgjengen tel ti, og kompiser og slikt som ramler inn utover kvelden og natta. Det må sies at Bastard har vært, og er velsigna med et vannvittig bra oppmøte og stemning hver eneste gang. Ønsker dere flere besøkende? - Yes! Flere! Hva slags publikum har dere under en utstilling? - Kunststudenter, unge folk, kompiser, familie. Alt mulig, hele spekteret. Løse fuglerfra Ila pensjonat, gallerister, pensjonister, naboer, barn og samlere. Miksen er vedvarende ved alle åpningene.

Hvilken norsk kunstner burde vi se opp for i år? - I år? Martin Skauen kommer til å gjøre mye bra ting fremover. Lars Laumann på White Columns i New York er verd å sjekke ut. Og Lina Viste Grønli skal man alltid se opp for. Hvordan sprer dere informasjon på utstillinger? - Website, invitasjonskort og plakater. Jeg trykker aldri opp mer enn 300, det er bare waste. I tillegg koster jeg på meg å sende 40- 50 i posten. Noen får personlig invitasjon. Utover det, mail og på Underskog, noe som fungerer bra. Og litt sms, og mye prat. Jeg er for menneskelig kontakt. Kunne du tenkte deg å ta over jobben til Sune Nordgren? - Ha ha! Nei! Aldri i verden. Kanskje som et slags gjestespill i en måned. Med en fet paraply, Beskriv en perfekt dag i galleriet. - For min del er det når jeg rusler hjem etter en god åpning. Det er deilig. Det kan til tider være et sinnssykt logistisk mareritt å få alt ferdig i tide. Men det er fett å stå her og montere en utstilling med en kunstner samtidig som jeg planlegger neste med en annen og snuser på en tredje. Da kommer godfølelsen snikende.

Un,SK"MnHI IOMHD

KJØP VALUTA FØR DU DRAR • Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutardd

FOREX# MER VALUTA FOR PENGENE

www.forex.no B

I I 3

OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 (BAK RÅDHUSET) • BRUGATA 8

•

ikke ga noen inntjening. Ved å starte opp utenfor institusjonen så vi muligheten til å formidle bøker på flere måter. Det var. planen helt fra starten, å fungere som både bokhandel, visningssted og forlag. Torpedo startet opp som en prosjektbasert uavhengig bokhandel for samtidskunst, artists books, teoribøker, og andre media i juni 2005. Vi åpnet i eget lokale i Hausmannsgate 42 i Oslo for ett år siden.

«fe&KV

Hva er hovedforskjellen på de store, etablerte galleriene og dere? - Vi selger ikke kunst som kommersielle gallerier gjør, og avgjørelser kan tas kjapt. Vi er ikke så tungrodde som store institusjoner der programmet skal legges ett til to år i forveien. Og begrensninger i midler gjør at man tenker på en annen måte. Det behøver ikke nødvendigvis bli dårligere av den grunn.

1 TORPEDO BOKHANDEL OG GALLERI Hausmannsgate 42 Karen Christine Tandberg Elin Maria Olaussen Pia Søndergaard Anna Carin Hedberg Eivind Slettemeås Bakgrunn Torpedo: -Vi har alle kunstfaglig bakgrunn, enten

Hva slags profil fører dere som galleri? - Vi er jo litt schizofrene fordi vi fungerer på flere plan. Ideén er å være et aktivt visnings- og produksjonssted. Vi er ikke et tradisjonelt galleri, og ikke en bokhandel i vanlig forstand, det er mer et formidlingsprosjekt. Vårt ønske er å bidra til samarbeid mellom enkeltkunstnere, selvorganiserte nettverk og institusjoner. Vi har hatt mange boklanseringer, utstillinger og konserter. Og invitert unge kuratorer til å gjøre utstillinger. Men det er klart lokalene gir visse begrensninger. Så i sommer “låner” vi plass på Preus Museum for å kuratere en utstilling med Larry Clarkes fotoserie Teenage Lust.

A £^HSf som utøvende billedkunstnere eller som kunsthistoriker og idéhistoriker. 4/5 deler av oss jobbet sammen i bokhandelen ved det tidligere Museet for Samtidskunst. Og da den ble lagt ned i forbindelse med sammenslåingen og sentraliseringen av Nasjonalmuseet ble vi sittende igjen med en haug med kontakter, og så at behovet for en slik bokhandel fortsatt var tilstede. En av grunnene til at museet ikke ønsket å fortsette driften var nettopp fordi den

Hva er den beste og verste tendensen ved kunsten i dag? - Sosialiseringen! Uten tvil. Det sosiale har ikke vært så viktig før. Det er utrolig mange åpninger som ender med fest. Det kan være bra og dårlig. Det er viktig at det opprettes møterom, men det kan bli litt vel mye øldrikking med alt det medfører...

Hvilken isme burde brenne i helvete? - Alle ismer er befengt. Vet ikke hva som er verst. Alkholisme eller heroinisme, absoluttisme? Idealisme? Nyliberalisme? Ellers var vel pointilismen ganske unødvendig og døll. Hvordan betaler dere husleia? - Vi selger jo noen bøker, da. Første kunden vår var et bibliotek, da fikk vi startkapital til å kjøpe opp litt bøker. I begynnelsen hadde vi ikke råd til egne lokaler, så vi hadde en nomadisk virksomhet. Vi lanserte oss på Willy Wonka utstillingen kuratert av Ida Ekblad og Anders Nordby. Nå får vi støtte fra Norsk Kulturråd. Hvor mange pleier å stille opp på en åpning? - Alt fra 20 til 200. Kommer veldig an på arrangementet. På My Barbarian-konserten var det så fullt at folk måtte snu i døra. En perfekt dag i galleriet: - Når folk kommer innom og blir lenge, leser, blar og diskuterer og sola når over hustakene. Hvilken norsk kunstner burde vi se opp for i år? - Lars Laumann er aktuell med mange internasjonale utstillinger i år. Liv Bugge og Lina Viste Grønli. Det er sikkert flere. Hvordan sprer dere informasjon om utstillinger? - På byen, via nett, og mailinglister. Underskog er også en god kanal. Vi produserer ikke flyers. Nettsidene våre kommer snart opp. Kunne dere tenkte dere å ta over jobben til Sune Nordgren? - Nei. Men han kan godt komme og hjelpe oss her med noen administrative oppgåver.

GALLERI BARBARA HANSEN Brenneriveien 9 Hjørdis Kuras Bakgrunn Galleri Barbara Hansen: - Jeg satt som styremedlem i UKS, og opplevde at det var et stort behov for flere steder å stille ut på. Der fikk vi uendelig mange henvendelser fra kunstnere. Både kjente og ukjente. Hva er hovedforskjellen på de store, etablerte galleriene og dere? - Jeg tenker ikke økonomi slik store etablerte gallener gjør. Man kan ta flere sjanser, når man ikke har noe å tape. Hva slags profil fører du som galleri? - Hele pakka, vil jeg si. I de nye rollene til en kurator har man kanskje blitt lei av å bli snakket for. Jeg ønsker å ta et grep og lage en egen kontekst rundt arbeidene. Tror kanskje at det er ganske Oslo-basert dette her, i tillegg til å lage et utstillingsvindu, å lage en sosial møteplass. Som kanskje ikke finnes i de tradisjonelle galleriene.

;

•;

•

.-.r'

•

Hva er den beste og verste tendensen ved kunsten i dag? - Det verste er jo at det forandrer seg veldig til et marked. Og at man må søke stipender og være avhengig av støtte. Den beste tendensen er nok det at alt er mulig. Hvilken isme burde brenne i helvete? - Ingen kanskje. Det finnes så utrolig mye forskjellig kunst. Seiv om det ikke er alt jeg liker, er det kult at det er rom for det.

,rSn5|yä*j

~ R

Hvordan betaler du husleia? - Det er vanskelig. Nå skylder jeg et par husleier. Fikk oppstartsstøtte, og har noen nye søknader inne nå. Men det er ikke så

“Det verste er jo at kun sten forandrer seg veldig til et marked. Den beste tendensen er nok det at alt er mulig.” [ 6 NATT&DAG / FEBRUAR

lett uten støtte fra Kulturrådet. Man må ha en egen inntektskilde også. Hvor mange pleier å stille opp på en åpning? - Alt fra ti til hundre. Hvilken norsk kunstner burde vi se opp for i år? - Jeg så at Aftenposten hadde skrevet at man burde se opp for Are Myklebust, men

, ™ Æ

.%iutåéSr

gjorde de ikke det i fjor også? Hvordan sprer dere informasjon på utstillinger? På mail, internett og Underskog. Det er stort sett kunstnere som kommer på utstillinger, man møter de samme hele tiden. Kunne du tenkte deg å ta over jobben til Sune Nordgren

* jäf

II 111,1 ***-—'**-*' lMomÄ

- Nei, jeg har ikke lyst til å være en administrativ organisasjonsperson. Jeg har lyst til å være kunstner, og få være på atelieret mitt mest mulig. Beskriv en perfekt dag i galleriet: - Det beste er en god anmeldelse etter en god utstilling.

w | -fr' ié

/ :

JrJr •y^^ ;^v'Ä>;':'®r

.Ja*

Jf Éfe jp-,jp .v Jp Jr

jp #

affisere j:;. j&fBffisJKg ;% a^^figÉll® «Jr"

Æp

mr •.' • •

•

. -; mäS?

fflT

ROCK N 1 ROLL My friend’s tattoo - his friend just got a tattoo machine, this was the first tattoo she did. I think it ROCKS. Boogie, 37, NTC

.'-

• - , , v- .• -H:’-^:ViSM^mmfåm^^mmm^tm^&-i y*;V ?,vi

REKORD Ebbells gate Ingvild Langgård, 28 Eirin Støen, 32 Thora Dolven Balke, 24 Bakgrunn Rekord: - Vi tenkte på å starte galleri allerede mens vi gikk sammen på Akademiet. Nå er vi tre som driver Rekord sammen, og det fungerer bra. Oslo trenger flere kunstnerstyrte gallerier, og det manglet et sted som kunne kombinere utstillinger med konserter og scenekunst. Hva er hovedforskjellen på de store, etablerte galleriene og dere? - Det må være friheten til ikke å måtte ta kommersielle hensyn, men bare vise verk vi seiv synes er interessante. Vi har ikke det økonomiske ansvaret et kommersielt galleri bør ta i forhold til å bygge kunstnernes karriere. Men et mål for Rekord er at det skal bli et sted man er stolt av å ha stilt ut på. Vi har nok også en annen innfallsvinkel, siden vi er kunstnere seiv. Hva slags profil fører dere som galleri? -Vi viser både internasjonale og norske kunstnere. Vi vil ha noe.som skjer live på hver åpning, for eksempel konserter eller en performance. Vi vil ikke lage noen begrensninger for hva vi kan vise av uttrykk. Det er bra hvis det kommer folk fra forskjellige miljøer på arrangementene. Hva er den beste og verste tendensen ved kunsten i dag?

MÅ

V. / - Ih

,jj|£:Ä

- Den beste er nok at det stadig blir flere undergrunnsgallerier i byen. Nå møter vi stadig folk i utlandet som snakker om at det skjer ting i Oslo.

verk vi ikke hadde hatt mulighet til å vise ellers. Det kunststipendet man får når man slutter ved Akademiet har vi valgt å investere i Rekord.

Hvilken isme burde brenne i helvete? - Vi forholder oss lite til ismer.

Hvor mange pleier å stille opp på en åpning? - På forrige og til nå eneste åpning, var det rundt 3-400 innom i løpet av kvelden.

Hvordan betaler dere husleia? - Vi har alle tre ekstrajobber. Pluss at vi har fått støtte til utstillinger og prosjekter. Det har gitt oss muligheten til å frakte inn

Hvordan sprer dere informasjon på utstillinger?

- På mail og Underskog. Vi har veldig lyst til å trykke opp plakater og flyere, men har ikke gjort det hittil. Kunne du tenkte deg å ta over jobben til Sune Nordgren? - Nei, ikke i det hele tatt. Vil helst holdes utenfor den type byråkrati, og de begrensningene det medfører. Sune Nordgren har gjort bra ting i en vanskelig situasjon.

“Det er ingen gode ten denser i kunstverdenen. Og godt er det.”

" i.»ny. .

Hvordan betaler dere husleia? - Vi selger litt, samt at det er mange som trekker i det prosjektet her, slik at det går rundt. Det stinker av sosialisme. Vi prøver å være skoleflinke og få kred på Akademiet for å ha startet opp.

i "

' *•-

Hvor mange pleier å stille opp på en åpning? - Det har vært stappfullt i både bakgård og lokale. Og ned til ti personer. En perfekt dag i galleriet - Få på en feit en før fire. Dytte inn noen hjemmelagde russiske kakkerlakkpølser i sekstiden. Tømme en kartong med rødvin utover slåbroken. Sovne for å så bli vekket av kunstneren som har utstilling på galleriet til uka. Knulle kunstneren for så å få på noen linjer og ødelegge utstillingen for kunstneren. Invitere somaligutta fra oppgangen på khat-tygging. Hvilken norsk kunstner burde vi se opp for i år? - Monica Winther. Hun er vårt neste håp her. Men også Christian Bould og Christian Dahl. Samtidig; se opp for homser. Er du homo kommer du langt.

GALUZIN GALLERY Youngsgate 6

der. Du bare husker det ikke fordi du var så drita.

Ivan Galuzin Kristian Skylstad

Hva er den største forskjellen ved de store, etablerte galleriene og dere? - At vi viser bra kunst. At vi viser interesse innen kunsten. Det er på en måte avansert partydekor vi driver med.

Bakgrunn Galuzin Gallery - Trenger ikke å beskrive det. Du har vært 8 NATT&DAG / FEBRUAR

Hva slags profil fører dere som galleri? - I profil har vi svær jødenese, enorme hengepupper og stram hylleræv. Hva er den beste og verste tendensen ved kunsten i dag? - Det er ingen gode tendenser i kunstverdenen. Og godt er det.

Hvordan sprer dere informasjon på utstillinger? - Mailinglister, flygeblad. Underskog, og resten går på ryktespredning. Kunne du tenkte deg å ta over jobben til Sune Nordgren? - Ja, god lønn. Masse damer. Hadde vært morsomt å kaste vekk alle de brune måleriene på Nasjonalmuseet.

Im sj V I

1— ~

m£

..^ • I

Oslo er full av gamle hybler med rare flekker og brune bad. I Startbo Baglerbyen ved Gamlebyen kan du bo i splitter ny hybel til samme eller lavere pris. Det er derfor vi kaller det nybel. Helt ny hybel. Se ledige nybler på startbo.no

|m^E^RVSE3SVS| • nflUM

...

;

. \

•/*

••-

*%«&.<

r-'-'

/' V -X; v' -Wr

- JjpF Jäfe

lill !

, Vi /. ,1 - >

M \

MARIUS HOLST 1* i # V

V>v < \V . Mi i

'j. ''' -> - -

S HBpHt

HH BH

jJfiHHRBBL Jigg «H HE BH BH Bh IR

H HUB BB| BH

HBHgflH

TEKST NILS ANKER FOTO IVAN BRODEY

aldri hverandre lenger. Du vet hvordan JEG EN var GAMMEL VENN. Vi det HAR er. Han utenlandsfra, og ser var vel det enhver ansvarlig föresatt vil karakterisere som et uheldig bekjentskap, flasket opp på skulking, sigarettrøyking, skolevansker, flykicks og bøffing som han var. En gang pissa han visst en annen 10 NATT&DAG / FEBRUAR

hhh UH

JjÉ||| Mg {HBH£r ffejjf gf*. gjjjjflR HH BH| bh| |HH HB fBFBiw |HB loff BH EflH THHBEp HH Bi

Regissør Marius Holst ser kanskje rådvill ut der han står nedi grøfta. Men dengang ei. Hans tredje film handler faktisk om de viktigste tingene her i livet. . guttunge i kjeften! Hark! Jean Claude Van Damme, hærverk, G-funk, Hi, Momi, Santana, dansetrinnene til Mariah Careys oppvask på gutterommet, selvhjelpslit video Lover”, nunchakos, skitten teratur“Dream og voldsomheter. Og det ømmeste, skjøreste, mest sammensatte og sver meriske hjertet du kan forestille deg. Jeg elsker fyren. Sammen var vi ikke utpreget sympatiske, men det er en annen historie, Det sentrale her er at han, av alle, gjorde

Kim Bodnia og Mikael Persbrandt. Den var kanskje ikke hva folk hadde forventet som “andrefilm", men står igjen som et av de stolteste øyeblikk for skandinavisk samarbeide vi har, SAS, Linn Ullmann éMHbI BHH HH HB| yBfl |HH| BH BB BB

meg oppmerksom på filmskaperen Marius Holst. Min venn flyttet noen år tilbake til hjemlandet, så Ti kniver i hjertet, og ringte meg hjem, i fasttelefonens tidsalder, i befippelsen over møtet med denne filmen. Om ikke dét er et bevis på Holsts begavelse, vet ikke jeg. For var det noe min venn var (er?), var det nettopp en bullshitdetektor når det kom til norsk, selvgodt, skoleflinkt mellomsøl. Oppskrytte midtsjikt-talenter, velmenende rikskringkasting, skjelvende akademikere, skoleverket, fair play og feiginger - for en bunch jævla klutz-er. Men denne Ti kniver i hjertet likte han altså. Og han var ikke den eneste. Filmen vakte internasjonal oppsikt, som det heter. Han Holst var en fyr vi kunne regne med. Så kom stilfheten. Det hadde, slik det så ofte har, blant annet med penger å gjøre. Eller snarere mangelen på dem. Mer om det senere. 2001 ga oss truende Øyenstikker, befolket av trykkokere som

og noen en der oppe av fra stutt, egenrådig tenåringspjokk som søker sin far. Hvilket bringer ham til Norge. Stort mer skal jeg ikke si. Vi finner fantastiske, dypt erfarne europeiske skuespillere som italienske Enrico Lo Verso og serbiske Mirjana Karanovic (sist sett i rystende Gbravica ifjor) i sentrale roller. Hovedrollen har de gitt til en ung albaner de fant på gata i Skopje, Nazif Muarremi, fullstendig uten skuespillererfaring - gutten hadde ikke engang vært utenlands. I tillegg er det jo nordmenn med. Og noen andre folk. Det blir noen nasjonaliteter å holde styr på for instruktøren. Det høres jo ualminnelig krøkkete ut? - Ja, jeg tenkte jo tidvis “hvorfor har jeg satt meg seiv i denne situasjonen?”. Jeg kunne jo ikke gjort det stort mer vrient for meg seiv. Heldigvis skjønte folk kjapt hvor jeg ville. Jeg har troen på å gjøre noe vanskelig første opptaksdag, og gjorde det også denne gang: Fire nasjonaliteter sammen i én og samme scene, som til gjengjeld var krevende nok i seg seiv. Man får en eksplosiv start. Dessuten: Når

som er utrygge? Er det noen som er for bekvemme? Da jeg jobbet med Kim Bodnia og Persbrandt på Øyenstikker kunne jeg ikke gi meg på noe. Taper du ansikt foran sånne typer, går toget. Men generelt er jeg tilhenger av å ikke overøse skuespillerne med informasjon, ikke forvirre dem med prat, ikke stå og analysere på settet. Da går gardinet ned. Man kan gjerne stille spørsmålet “ville du gjort dette på en annen måte?”. Jeg er ikke albansk, veit ikke hvordan det er naturlig å holde gaffelen hjemme. Sånt må man respektere. “Marius, this is Kosovo, nobody cares about your hands!”, som Karanovic påpekte, da jeg mente hun manglet oppvaskhansker i en arbeidsscene. Sånne småting har vi tatt veldig alvorlig her. Lederstil er i vinden. Er du en autoritær regissør?

- Ja og nei. Jeg er ikke en sånn fyr som sitter og skriker på settet, får ikke nerver av å bli pustet i nakken, av at takstameteret tikker og går. Men hvis noen utfordrer meg på noe, kan jeg nok bli intens. Jeg stilner. Folk ser nok når jeg blir mørk. Samtidig vet jeg jo at folk som er avslappet jobber bedre, tør å komme med innspill og bud. Men det bør vel ikke bli for hyggelig?

.& . Ul

$å§mk> buksa' måmSm

* •>**;'

isai» » \V^5B1 B • ,?M|'må RR

- Man trenger nerven, at samtlige er foroverlent. Har man et rent kosesett der alle er trygge, blir det fort pisslunka. Når jeg hører folk si om en regissør at "han kan være vanskelig”, tar jeg vel egentlig det som en hedersbetegnelse. Det er regissørens univers man skal søke å skape, og oppi dette universet er det en del ting som ikke passer, og det er det kun ett menneske som vet. Man skal naturligvis hele tide forsøke å jobbe med folk i ulike fagfunksjoner som er flinkere enn en seiv, men nettopp dette ansvaret må man ikke begynne å delegere. Filmregissør er blitt et statusyrke. Hvilke egenskaper bør man besitte? - Det har forandret seg totalt, statusen. Før skulle man spille i band. Film var en greie for særinger, snålinger. Da jeg sa til folk at jeg gikk på filmskole fikk jeg rare blikk. Det var ikke et yrke, liksom. Men for å snakke egenskaper: det hele starter jo med at du tør bruke deg seiv. En essens av deg seiv som smitter av i filmen. Så handler det om hvordan du klarer å omsette dette rent teknisk. Her kan du hjelpes ved å bli en ren fagididot, du kan få noe av det inn ved å gå på filmskole, men seiv tror jeg nok det starter før det. Jeg har engang blitt fortalt at en balanse, muligens i seg seiv paradoksal, av en ekstrem følsomhet og det å kunne ta grep, få ting gjort - schmock!, er det ideelle.

man bruker unge amatører som Nazif, vil de hele tiden forstå og innfri, de ser på deg som en storebror. Etterhvert gikk han rett på meg, ikke via tolken, og han tok norsk raskt. Amatørskuespillere generelt kan helt klart besitte kvaliteter profesjonelle ikke har. De jobber ofte betydelig mer intuitivt, ikke analytisk, med større spontanitet og reagerer ofte slik et menneske ville gjort. Med Nazif fikk vi jo masse gratis bare via situasjonen. Gutten var jo virkelig “ny” i Norge og bar preg av det. Han var dessuten et utrolig naturtalent, hadde en fantastisk vei inn til det å bruke følelsene sine. Enrico Lo Verso, som jo er en av europeisk films definitivt fremste skuespillere, utbrøt helt rolig til meg etter en scene: “I can’t match that”. Lo Verso, ja. Dere har fått en italiensk preffyboytil å se ut som en litt kjørt arbeiderklassefyr fra Kosovo! Vinrød Mercedes!

- Han er fantastisk. Han “slapp” masken, helt bokstavelig talt. Han gjorde noe med musklene i ansiktet slik at han så eldre, mer dratt og herja ut. Han forandret seg fysisk før en scene! Det har jeg aldri sett noen gjøre før. Hvordan instruerte du disse menneskene?

- Når det gjelder personinstruksjon finnes det ikke én formel. Det ble jo spesielt tydelig ved en film som dette, der alt fra nyutdanna norske skuespillere, guttunger vi fant på gata i Kosovo, til stjerner, deltok. Man må se de an som mennesker. Når gir du en skuespiller for mye plass? Er det noen

- Joda, det er riktig. Regissøryrket har jo en typisk “maskulin” side. At man må presse gjennom ting. At man må stå løpet ut. En stahet, en selvsentrerthet, at man er obsessed. Samtidig skal man få til noe intimt. Det handler dypest sett om følelser. Man kan lage en horrorfilm eller en ren romantisk komedie - begge deler handler jo om å overføre følelser til film. Selvtillit er dessuten viktig. Noen kompromisser tåler du, noen kan til og med gjøre filmen bedre, men stor tilbøyelighet til vakling og endringer foran femti mennesker, fører deg helt feil sted. Bommer du for ofte, kommer det ut noe helt annet enn det som var ambisjonen. Servitøren på Lorry, en riktig spyttslikker, byr på noe tsjekkisk pilsnerøl. Holst fortsetter: - Hvorfor er det så få kvinner som lager film? Er det fordi de tillåter seg å tvile mer på egne evner? Jeg vet ikke. Det dukker opp så utrolig mange situasjoner hvor du må ignorere tvil. Dette må man tviholde på som regissør, man må ikke engang gløtte på den døra. Samtidig må man aldri bli for komfortabel, for selvtilfreds - da blir det bare ræva. Noen av filmhistoriens største kalkuner er resultat av en selvtillit ute av proporsjoner. Gode regissører har visse ting til felles: En jævlig distinkt måte å se ting på, en stor tro på seg seiv, kombinert med nettopp dette: en slags tvil. Å hele tida stille spørsmål. Dette gjelder ikke bare filmskapere, men f.eks. også gode musikere jeg kjenner. Seks uker inn i klippet er den verste perioden for meg. Da tillåter jeg plutselig at tvilen, som man fram til da har holdt i sjakk, melder seg.

Holder dette egentlig? Har jeg tatt de riktige avgjørelsene? Man blir blind etter å sittet for lenge og sett på de samme tingene om og om igjen. Man må forsøke å ikke miste den umiddelbare reaksjonen, magefølelsen. Får man et annet “blikk” som regissør? Går du og leter etter adferd, billedutsnitt, ansikter, reaksjoner?

- Ja, nesten på en litt kjip og kynisk måte. Jeg kan se en situasjon utspille seg, det kan gjerne skje noe sårt, dramatisk og vondt for de involverte, og jeg bare tar det med meg, hele tiden. Man mister nok ikke det blikket. En karakter interesserer meg ofte når han/hun besitter en slags stedløshet. Ikke nødvendigvis ensomhet, men det å ikke finne ro. Interessen starter alltid i karakteren. Hvem er han, hva er det han bærer på, hva er det han skjuler? Med Blodsbånd ville jeg formidle følelsen av et menneske hvor noe fundamentalt mangler. Hvor viktig er politikk i filmen? - Nei, dette er først og fremst et relasjonsdrama. Den er ikke politisk all den tid den ikke tar stilling til disse konfliktene og ei heller til norsk flyktningpolitikk. Det er faktisk helt bevisst trimmet vekk. Det blir for stort, jeg hverken vil eller kan. Men det er jo naturligvis et bakteppe for hele historien, vi går jo rett inn i krigens konsekvenser, og ikke minst var det noe vi måtte forholde oss til hele tiden, helt konkret. Karanovic som spiller mora til gutten er jo serber, han er albaner - det utløser de samme følelsene der nede som om en nazist skulle spilt moren til en jøde seks år etter krigen her hjemme. Føler du at du har fått delta i, ehem, den norske filmoppturen?

- Nja, den begynte jo liksom med “min” generasjon på nittitallet, da flinke folk kom hjem fra filmskoler og vi fikk produksjoner som Budbringeren og Insomnia. Folk snakket jo faktisk om “Norwave” i utlandet. Problemet er at dette så ikke blir ivaretatt. Jeg synes egentlig det er et usunt tegn, denne anti-elitistiske holdningen. Det hjelper liksorh ikke å ha bevist at du kan få til noe, ting skal ikke gå noe lettere bare fordi du har vist at du er i stand til å lage film. Likhetsprinsippet har hatt altfor gode levevilkår. Man blåser en masse penger på en debutfilm, men det må jo ses som en investering ! Skal man lage filmer i Norge på et visst nivå må man tenke litt mer langsiktig, dyrke fram folk. Hvis en film fungerer, er det tatt så himla mange bevisste, riktige valg, og det er noe man burde investere i, respektere. Jeg snakker nå på generelt grunnlag. Ja? Men du seiv måtte jo gå noen år ...

- Ja. Men ved ferdigstilielse av hvert prosjekt, har jeg hatt et nytt. Det har bare vært for dyre prosjekter. Når du på et tidspunkt erkjenner dette, har du valget: å skjære ned så mye, bevege deg så mye vekk fra utgangspunktet at du mister din visjon, eller du kan heller gå over til et helt annet og mindre kostbart prosjekt. Begynne på scratch. Jeg har valgt det siste. Det har skjedd meg to ganger, men jeg er ikke noe martyr, jeg. Du mottok et vidunderbarnstempel, nokså ung.

- Joda, det var jo både overraskende og hyggelig da det skjedde, men det fører jo med seg ting. Seiv sa jeg ja til alt. Det er jo en fin måte å se verden på: reise rundt på festivaler, motta applaus og bli klappet på skuldra. Men du mister jo konsentrasjonen av det. Og så blir det stille noen år, og du tenker: “hvordan topper jeg dette”. At min neste film skulle vise seg å bli et lite, ikke lyssatt kammerspill, tror jeg var helt riktig måte å “møte” eventuelle forventninger på. Finnes det lenger noe motsetningsforhold mellom det å lage reklame- og spillefilm? - En av disse søttitallsregissørene skjelte ut Pål Sletaune og meg da vi begynte, men holdningen til det er endret, i Norge også. Som jeg sa den gangen: Hadde hun kanskje sett noen av reklamefilmene til f.eks. Kurosawa, Coppola eller Allen? Jeg tror dessuten reklamejobbing har vært med å profesjonalisere norsk filmbransje. Tidligere kunne det gå fem år mellom hver gang en regissør sto på settet. Regissøren var den minst erfarne. Nå er folk varme i trøya når de kommer på, dette gjelder også stabene. Vi er gode nok nå til å lage vellykkede europeiske filmer, løfte det et hakk opp. Vi må finne fram til det man kan kalle pure film. Utlendinger sier ofte om

norsk film at den ser ut som den er laget for TV. Det handler om å kjøpe seg litt mer tid på settet, å kunne gjøre scener litt flere ganger, være dristigere og litt djervere. Folk spør meg, med medlidenhet i blikket: “Måtte du gjøre mange tagninger?", men dette er jo egentlig en ren luksus! “Stakkars Stanley Kubrick, han tok samme scene 100 ganger!” Dette er et privilegie som er mildt sagt uvanlig for norske regissører. Det har nærmest blitt et mantra i Norge de siste åra å “tørre å underholde”. Som om publikumsfrieriet er ekstra beskyttelsesverdig bare i kraft av å være nettopp det.

- Ja. Det var for så vidt viktig med et oppgjør med disse vandrende kunstnerklisjeene som fikk herje uhemma på søttitallet, men nå er det er nesten blitt flaut å si at man ønsker et alvor, at man lager film med kunstneriske ambisjoner. Det er greit å lage ren underholdning, men det er jo også et poeng å lage noe som sitter i, noe man kan ta frem om ti år, noe som skal fronte norsk film. Vi skal jo skape oss en filmhistorie, noe som står igjen fra hvert tiår! Da teller ikke besøkstall i seg seiv allverden. Det er jo ofte disse “tapsprosjektene”, de risikable, som reddder norsk films ære ute. Hvilken norsk samtidslitteratur fortjener å bli filmatisert?

- Vel, det er vanskelig, dette. God litteratur blir ofte jævlig dårlig film. Det blir så kjapt “illustrerte klassikere”. Jeg har nesten inntrykk av at den “halvgode” litteraturen ofte egner seg bedre til filmatisering. Velger man noe mindre ambisiøst, noe mindre sammensatt og nyanserikt, er det større sjanse for at det blir vellykket. Det er veldig vanskelig å omsette et godt litterært språk til et godt filmatisk språk. Litterært språk, ja. Venn av Holst, forfatter Hans Petter Blad, dukker et øyeblikk opp ved bordet. De skal senere fortsette kvelden sammen, og dessuten støte på en viss landslagstrener i fotball som kan fortelle dem hvor bra han synes det er med “kreative menneskja, kreativitet”. Du er blitt en slags kjendis? - Ja jo, jeg reagerte pa det ved debuten det enorme mediatrøkket. Jeg har opplevd å sitte med et menneske foran meg med en så klar oppfatning av hvem jeg er, at den ikke har vært til å korrigere. Personen er ikke nysgjerrig engang. Dette er litt selsomt å oppleve. Kan det være problematisk for en filmkunstner å oppleve og bli assosiert med blått blod i stedet for Blått lerrett?

- Nå er jeg født og oppvokst i Oslo, en by full av gjennomsiktige miljøer. Med mindre jeg har en veldig god grunn til å bli hjemme, er ikke jeg typen som takker nei til en invitasjon til en fest eller middag. Det er bare det at noen av disse middagene får så jævla mye mer oppmerksomhet enn andre. Det er ikke noe mer mystisk enn at jeg alltid har vært glad i folk fra ulike miljøer, med ulik bakgrunn. Den dagen jeg slutter å synes det er spennende, har jeg mistet noe. Jeg synes nå dessuten det ville vært jævla jålete å takke nei til en invitasjon fra folk man har møtt og liker, bare fordi man skulle være redd for hvordan dette vil reflektere en seiv. Jålete og ikke så reint lite falskt og uhederlig. Jeg er blitt bedt om å spørre hvorfor du alltid ser så trist ut. - Ok? Ja, jeg har vel det man kan kalle et naturlig melankolsk oppsyn. Jeg får også høre at jeg ser arrogant ut. Det har vel med å gjøre at når jeg ikke er i samtale med folk, blir jeg gående rundt og tenke, og da ser jeg vel muligens litt trist og utilnærmelig ut? Folk leser det de vil inn i det. Ved lansering av Reprise ble det gjort et poeng av at den både skulle på Eldorado og Gimle. For å bruke oslokinoene som bilde: Hvile kinoer bør Blodsbånd opp på?

- Nei, dette er mer Saga- og Vika segmentet. Den oppsøker ikke ytterpunktene, men er en rak, lite tvetydig film som kaster alle kortene på bordet. Det er gjenkjennelige ønsker og drivkrefter her. Den er ikke ekskluderende, ikke blyg, snarere direkte og med hjertet utenpå skjorta. S Blodsband har premiere 2. mars

NATT&DAG / FEBRUAR il

»¥

9 i>W *

t i it

Ølm f<

•Kl C»

*1 r# m[9j t fil oWa »J II *Tj| •mW KW

få

Femti sjeler og et støyende smi ionheart Brothers skuer utover historien TEKST MARIUS LIEN FOTO NIKLAS LELLO lere og flere stiller seg spørsmålet: Prøver den norske musikkpressen I å bli engelsk? De siste to årene har bragt med seg hver sin solide hype. I 2005 var det Serena-Maneesh. I 2006 var det 120 Days. Nå ser det også ut til at noen er blitt enige om at 2007 skal bli Lionheart Brothers’ år. Ballet har vært i gang noen uker allerede, og det har sine soleklare grunner. Deres rykende ferske Dizzy Kiss er et knakende godt album. En grå, forvirrende sky ligger imidlertid dunkelt over det ganske musikkland: Er dette bandets debutlangspiller eller ei? Lionheart Brothers har eksistert i en årrekke. I hjembyen Trondheim har de hatt legendestatus et halvt snes år alt. Og lenge var den nå litt slitte My Bloody Valentine-referansen eneste gangbare mynt når

14 NATT&DAG / FEBRUAR

man omtalte bandet. I perioden 2001-2004 lå de der og vaket i den tidlige shogazesuppa, ga ut to ep’er - den ene kvalifiserer også som langspiller - men så skjedde det noe. 120 Days valgte til slutt å stikke tåa ned i den nevnte suppa, mens Lionheart Brothers reiste seg og gikk. Riktignok har de ikke glemt hvor de kom fra, men Brian Wilsons ånd har også meldt sin ankomst, Dizzy Kiss er et smektende oppkok av svevende popharmonier, drømmende gitarer og skjørt stjernestøv. Akkurat som hos Astrid Lindgren. Men støyen ligger der fortsatt, lurende som gjedda i sivet. I tillegg har bandet valgt å benytte seg av det gode gamle Side 1, Side 2-trikset. Og det på en helt vanlig enkelt-CD. Spørsmålet tvinger seg frem. Spiller dere gammel musikk? - Ja. Vi har forsøkt å få til et litt gam melt preg på hele pakka. Innstillingen har vært litt dogmeaktig. Svarer original Lionheart Marcus Forsgren, før han vikler seg inn i en utlegning om våre dagers produksjonsteknikk kontra hva man gjorde i hine hårde. Det har noe med antall spor å gjøre, men hva? Forsgren setter seg til rette i stolen og kikker over på sin kumpan Audun Storset. Ved forrige utgivelse besto Lionheart Brothers stort sett av disse to. Nå er de fem, og det er deilig å være flere. Marcus: - Det er sinnssykt mye bedre å være et band. Det har tatt litt tid, vi har brukt lang tid på å stable sammen den riktige gjengen. Et band som er sammensatt, som har den rette samklangen og kommunikasjonen; en helhetlig musikalitet. Samtidig vil vi selvfølgelig ivareta individualiteten til hvert enkelt medlem. Ideer blir formet i øvingsrommet, og hver person arrangerer sitt instrument. Før ble det kanskje litt mer endimensjonalt, ved at vi spilte alle instrumentene sjøl. Soundet må jo ha blitt veldig preget av at vi bare var to musikere. En samtale med Marcus og Audun har et visst Ole-Dole-Doffen preg. Den ene fortsetter der den andre begynte. Slikt kan skape en hårfin forvirring over kafebordet, men man kjenner det igjen fra albumet også . Vel har noen av låtene blitt skapt i studio, men brorparten av materialet er kreditert disse to. De synger også hver sine

låter, noe som gir en ikke ueffen Beatles kvalitet, tenk side to på vinylutgaven av White Album. Eller var den referansen litt i overkant? Saken er i alle fall at Auduns lett nervøse, malmfulle røst vakkert utfyller Marcus’ noe lysere ditto, og resultatet er, nettopp, organisk. Foruten Audun og Marcus består bandet av Frantz Andreasen på bass, Peter Rudolfsen på trommer og Morten Øby på gitar. Sistnevnte er det ferskeste eplet i hagen; han ble offisielt inkludert i familien i sommer. Men han har dratt noen akkorder i det gode selskap tid ligere også. Øby befant seg allerede i Oslo da de fire gamlekara pakket snippsekken, og flyttet fra Trondheim til hovedstaden sommeren 2006. Audun er fornøyd med sin nye by. - Det er en ekstremt stimulerende by, ikke minst med tanke på musikklivet. Oslo er en veldig pulserende by, et helt annet bybilde enn i Trondheim. Det er den eneste storbyen vi har, med alt det innebærer. Man må holde seg litt i skinnet. Hva med musikkmiljøet? Samma greiene, eller en vidunderlig ny verden? - Vi kjente jo veldig godt til musikkmil jøet her i byen før vi kom, sier Marcus, vi har vært her mye, og ting var vel egentlig ganske tilrettelagt. Vi har spilt her før, og vi kjenner mange. Folk har også vært veldig flinke til å dukke opp på konsertene. Det var alltid gøy å reise fra Trondheim for spille i Oslo. Vi fikk mye god feedback og kule kommentarer. Vi har alltid likt Oslo, fordi vi føler at det alltid har vært masse folk her som har skjønt oss godt. Kanskje føler jeg at, jeg vet ikke, snakkefaktoren er litt lettere i Oslo enn i Trondheim. Folk har lettere for å si at noe er dritbra her. Audun følger opp. - Nå når vi bor her, føler vi at musikk bransjen er mye mer slagkraftig i Oslo. Vi føler nesten at ting ruller litt lettere, bare fordi vi bor akkurat her. Det er synd å si det, men det virker som det er sånn det er. Sammenhengen, rent personalpolitisk, mellom bandene Lionheart Brothers, Serena-Maneesh, 120 Days og Silence the Foe er viden omtalt. Likevel har Løvehjer tene andre, mer umusikalske jern i ilden. Audun studerer for eksempel marinbiologi, og skal snart konte matteeksamen. En klassiker. Han karakteriserer en av sine bandkompiser, med bakgrunn i dennes yrkessituasjon, som Norges største data nerd. En annen jobber på Spasibar, mens Marcus tjener til salt på maten gjennom å være produsent. Curriculum vitae inklu derer blant annet Supervixen, Love Revolt, Hopalong Knut, Desperado, Johndoe og New Violators. Trondheimskoloritten kan anes; her er mye fin, midtnorsk dynamitt. Men hvor viktig er egentlig produsenten? - Tja. Det viktigste i all musikk er at den har et hjerte. Har du gode låter er ikke produsenten så viktig. Men er du et dårlig band, så er det viktigere, hehe. Det finnes mange plater som er reddet av produ senten. Det er skiver jeg synes er geniale, men som på en måte låter ganske dårlig. For eksempel den første til Velvet Under ground. Eller Joy Division, som høres utro lig friskt ut, seiv om det kanskje ikke låter ”bra” i en lydteknikers ører. Jeg skiller ofte musikk i innhold og uttrykk, og kan også digge band som har sinnssykt fete uttrykk, men litt slappere innhold. Det er på en måte to forskjellige ting. Det beste er når det kræsjer sammen, med solid produk sjon og fantastiske låter. Dizzy Kiss er produsert av Lionheart Bro thers og Christian Engfeldt fra Cato Salsa Experience. En kar som blant annet er kjent for sin kjærlighet til gamle dager. Vi husker den smule usikkerhet som oppsto da Marcus fortalte om produksjonstek nikken innledningsvis, men ting faller på plass etter hvert. Han er i hvert fall ikke i tvil om sin egen legning.

”Og da sitter jeg der, ensom på rommet mitt, sent på natta. Og prøver å få til noe”

- Lyd er veldig fascinerende, men jeg har alltid regnet meg seiv som først og fremst låtskriver. Likevel innrømmer både han og Audun at de har mansjettknappene relativt stramt kneppet igjen. Forrige utgivelse kom i 2004, og ingen av dem er typen som rister frem en låt til frokost og en til kvelds. -Vi har ikke akkurat låtdiaré. I tillegg er vi strenge med ideer. Kommer jeg med en dårlig ide, så blir den kastet på dynga med en gang. Hver låt skal være et hjer tebarn. Hvis det ikke følger noen sterke fø lelser med låta, er den ikke verdt noe. Audun rear ut sin sjel, og Marcus følger opp. - Vi er trege. Det kan ta mange år skrive en låt. Noen av låtene på Dizzy Kiss er egentlig fra lenge før forrige ep. Vi er ikke sånn som Motorpsycho, som skriver 40 låter og tar med 10 av dem på skiva.

( 1*1

I stedet skriver vi ti låter på tre år, og alle blir med på albumet. Vi har begynt å jobbe med neste plate allerede, hehe. Men hva med tekstene? Er det lov å bry seg? - Det er vel jeg som har skrevet flesteparten av tekstene, sier Marcus. Og da sitter jeg der, ensom på rommet mitt, sent på natta. Og prøver å få til noe. Tekstene er veldig viktige. Ikke at man trenger åha noe konkret å si, altså. Det er mer lagt vekt på feeling og tematikk enn budskap. Ordene må kle låta. De må ha en fin klang. Det har ordene i radiosingelen ”50 souls and a discobowl”. Låten har den smukkeste tittelen vi har hørt på lenge. Teksten er, som den eneste, gjengitt i midtsidene i heftet som følger med platen. - Jeg synes den teksten er veldig bra. Jeg synes også den kler hele skiva. Satt litt spissen, kan man si at de ordene illustrerer

hele visjonen bak Dizzy Kiss. Hvordan den ser ut, tittelen, titlene, låten summerer opp det hele. Og så er den catchy. I det nevnte heftet er denne teksten som seg hør og bør supplert med en illustrasjon av en lettere psykedelisk discokule. De visuelle assosiasjonene går dermed rett til omslaget til et av de store shoegaze-epose ne: Boo Radleys '.GiantSteps. En plate som, i likhet med Dizzy Kiss, tar i bruk blå sere og harmonier og støy om hverandre, men kanskje ikke på fullt så ivrig sekstitallsvis. Og i den sammenheng må vi spørre: Er Lionheart Brothers’ musikalske syvmils steg tilfeldige? Var det et bevisst valg? Eller dalte Brian Wilson-feelingen ned fra oven og inntok øvingslokalet som et snøteppe en normal vinternatt? En viss uenighet ser ut til å manifestere seg. Marcus: - Det var jo en visjon fra starten av, det.

Audun: - Tja, det var vel ikke en visjon i øvingsrommet helt fra utgangspunktet, men det ble til en visjon da vi nøsta sammen de låtene vi hadde, og begynte tenke helhet. I starten var det vel mest vibb og følelser, men da vi skjønte hva vi hadde, så begynte vi å tenke på soundet på skiva. Og tilbake til Marcus: - Samtidig var det veldig sterke sekstitallsreferanser da vi gjorde skiva. Det var mye surf og Beach Boys, det var mye Revolver. Ikke bare soundmessig, men også harmoniene og grooven, mens melodiføringa kanskje fortsatt ligger mest i britiske ting fra tidlig nittitallet. Man kan også høre mye av Debussy, hvis man konsentrerer seg. Den moderne musikkens første gudfar, Claude Debussy. Hva hadde Kevin Shields vært uten ham? Tangentmannen Audun lar seg rive med. - Han er en veldig viktig inspirasjon.

Debussy, det ultimate, harmoniske geniet, En revolusjonær. Det skorter verken på sterke navn eller store ord når Lionheart Brothers snakker seg varme. Når du leser dette spiller de vel konsert innerst i en fjord eller oppå et fjell et sted. Men hva med resten av verden? Ligger den klar? - Tja. Vi har spilt en del i Tyskland. Eng land og USA hadde vært kult. Vi får se. Vi kan ikke si for mye, vet du. Ikke redd for tomme konsertsaler og sure pubtryner i nord-England? - Vi tåler et slag i trynet. Det er uansett alltid viktig å så et lite frø. 0

NATT&DAG / FEBRUAR 15

r* &* k" v ,

;",'

*"'.X’*'-yr ?

Mpv^^^p

.Jf i

ITT

|jf

-'•UtaL.

JHL _

|§ 5J™** -«*r*#iHr

sjHSHKl? 2$ 8

) vM'

»—-

#Bhll^

=4,

If\

.v''

||j||

13$

BR ,.f

* 6

vS^^WTI

y \j|H m

~• ~ ~—•

ä jJTCfi B [(I aSi b d ifStB Bs!fäsJÉl9ld"l§ m*i ai

jf^j^jiu

s SVI »yii »i iSPUSa ? W«i5#5& a« fe »nriS’ vjPiiifl^Si^Ä^fltarTl! «W" 'f1/!1 ! 1 pvT! IH ®iMB

aara «lßa*rÄ^^H^H

TiDEns nn VALLA HOVEN? U Det ser i skrivende stund ut som om ho GerdLiv blir sittende litt til i gullstolen sin. Vi burde selvsagt vært dypt rystet og sjokkert av alle avslø ringene rundt Vallas lederstil. Men for å være ærlig blir vi først og fremst litt opphisset av det hele. Det er noe uhemmet seksuellt bak Vallas maktspråk. Den hese stemmen, den frekke tatoveringen. Hun er ingen pusekatt, hun er en tigresse! Vi sier som den glemte New York-rapperen Apache: "I wanna gangsta boogie, with my gangsta bitch"! MARIANNE AUL1E mM Som takk for at hun fikk dele ut en av Oslopri sene förleden, spanderte hun årgangschampagne og østers til samtlige av gjestene, til en gateverdi på rundt 50 000. Hørte vi noen si The KLF? Men som hun sa i sin tale: "Takk alle menn, for at dere knuller oss i fittene våre med kukkene deres!” Årets kvinne, mener stadig flere. BY:LARM U I februar har du muligheten til å oppdatere deg, og finne ut hva utdaterte mediatryner vil like i året som kommer. En gigantisk festival, men tør_ du egentlig dra til Trondheim? Glem ikke at det finner sted i en enorm betongboks; en tidligere tysk bunker man ikke kunne sprenge etter krigen, fordi en kraftig nok eksplosjon ville revet ned hele Trondheim i samme slengen. Forrige gang by:Larm var i Trondheim var det noen i redaksjonen her som veltet Rosenborg-kiosken. Tør vi håpe på en litt større operasjon i år?

tilrå

ENTOURAGE hl En journalist og etpar arbeidsløse musikere som bor og fester borte i LA, blir antakelig snart gjenstand for sin egen reality-serie. Våre tanker går deres venner og familie. Forrige gang Magnus Rønningen ble intervjuet i sin gamle lokalavis oppe i Otta-traktene, måtte nemlig moren hans etter sigende gå til det skritt å ta ut sykemelding. Hovmod står for fall. SEGREGERING U De som var på byen for fem år siden hus ker med glede flerromsfestene der man kunne vandre mellom ulike musikalske sjangre etter eget forgodtbefinnende, og DJ-enes forutsigbarhet. I dag spiller alle alt, og vi må nok pent venne oss til å få Arcade Fire og Eric Prydz i samme sett. Kan man pent ønske for 2007 en litt mer gjennomtenkt struktur som gjør det enklere for danseren å følge med, og legger forholdene bedre til rette for hau sing og henda i været? Fremveksten av DJs som tar med hele platesamlingen på laptopen tyder dessverre på det motsatte. BLOG PARTY Hiø Etter en mild nedgang i høst er blogdannel sen på full fart tilbake. Det ryktes om avhengig hetsaktige tilstander grunnet den fotobaserte blo gen til P3-stjerne DJ Pia Skevik. Hele utelivs-Oslo skjelver i knærne hver morgen. Men det finnes fortsatt (uskrevne) regler der ute. For eksempel må du ikke finne på å blogge nach. Hvor lenge holder hun det? NOTERT MM Etter nok en lang og ofte klam norsk bokhøst er det alltid deilig å få tid til å kjøre på med litt fer ske godbiter fra fjern og nær. Vår er litteraturens kvalitetstid. SNØ BiH Nyere forskning viser spor av kokain på borti mot 90 % av eurosedlene som er i omløp. I fjor ble det oppstuss da flere rapporterte om store partier sedler i total oppløsning. Mer gledelig er förekom sten av snø i Oslos gater, seiv om den som vanlig kommer fullstendig uforvarende på folk i farta. 90-TALLET U Greit nok med rave-revival og Mare Jacobs grungekolleksjon. Men slike ting som at Grand Prix omfavner Brothers og Infinity kan vel by på større utfordringer utover. Det kan også være første ledd i et enormt backlash for norsk ”kvalitetsmusikk”. m MEDIA 2007 J (Dagbladet.no): I kveldens «Farmen»-episode måtte Anders Trondsen ta farvel med kona Hanne Gundersrud og reise fra gården. 45-åringen fortel ler at skuffelsen var stor da han måtte se seg slått av Jarl Bernhard (27) i melkespannkasting. Boblere: Hertis, Hell's Pit, nye skiva til Turbo neger, lederstilen til Happy-Tom, alle folka som ikke fullførte sin hvite måned, C-vitaminsjokk, utelivsboom, fotobe vis, sivilsnutpå nett, Matias Tellez, konfliktløsing

CKIHE KHS TEKST TRINE SOLLIE FOTO CHRIS JOHNSEN "Med tråder som strekker seg over ulike sjangere, og en låtteft av en annen verden, er Lukas Kasha et band av internasjonal klasse". Omtrent sånn høres det ut når bandet Lukas Kasha tar på seg anmelderhatten og med fri fantasi omtaler debutplata Animated People's Republic. (Ut på Division Records nå om dan). Lukas Kasha syns ikke det er spesielt enkelt, eller gøy, å omtale sin egen musikk. Den vil de heller spille. De finner det lettere å beskrive andre band, men nå tvinges kara fra Sahara opp i sitt eget hjørne, og vi får lirket ut noen beskrivende ord: Mer europeisk enn amerikansk, driv og bevegelse, ærlig og menneskelig, mørke og glede. Lukas Kasha lager drivende rock ikrydret rikelig med popelementer, en knivsodd nyveiv og en god neve energi. Animated People's Republic er blitt et album som mer eller mindre tydelig gjenspeiler selvopplevde følelser av å være et individ i byen. Det er ikke det at disse gutta har reist så sabla mye. Vi snakker ikke om erketypiske globetrottere her, men en spesiell fascinasjon for store byer har lagt grunnlaget for flere av I tene. - Byer har karakter, akkurat som folk har det. Marseille og jeg kom ikke overens.Å være der var som å få et nytt bekjentskap der ingenting stemmer. Noen av de samme følelsene som

Kris har for Marseille, opplever Andreas gjentatte ganger i forhold til Berlin. Men han lar seg trigge av å bli lokket ned i den mørke multikultureile metropolen, noe som kommer til uttrykk i låta "Kreuzberg 66". - Berlin og jeg kan fort bli en dårlig combo, og det er litt spennende. Byen spiser meg, og til tider må jeg bare gi faen og innse at her klarer jeg aldri å komme meg på toppen. Berlin er en litt trist kar med en underliggende uro i kroppen. Apropos byer og menneskelig karakter. Hvem er Oslo? - Oslo er en forsoffen svirebror som aldri går noen steder. Han er litt ung, lever forsatt i ammetåka og har en del mindreverdighetskomplekser. Litt trygg, litt god, og overrasker sjelden. Det er ikke flust av osloreferanser i de animerte menneskers republikk. Her finner vi heller skakkjørte folk i en skakkjørt by. Det handler om følelser, frustrasjon og lengsel. Store ord, og lettere pompøst, men det er nå en gang dette Lukas Kasha vil uttrykke. - Vi vil ganske enkelt lage noe som oppleves reellt. Presentere vår beskrivelse av livet med hverandre, og med andre." Why don't you listen to what I say, you really should if you want me to stay. Your empty words your silly excuse, the way you try to love is such an abuse". Radiosingelen "Love Abuse" er et følelsesladd jammer av et bevis på at ja, også andre blir omtalt og beskrevet. Tygget på og spytta ut, når Prestmo forfatter sine poplåter. Om tær blir tråkket paddeflate eller

hjerter revet i fillebiter får så være. - Det er en ærlig reaksjon og ikke et usaklig angrep på noen. Det er nødt til å bli utleverende. Jeg hadde ikke klart å lage musikk uten å relatere til meg seiv. Skummelt? - Nei, ikke i det hele tatt. Om teksten er viktigere enn melodien, og vice versa, klarer ikke Lukas Kasha å enes om. Det blir som å velge mellom å spise og å drikke, På dette tidspunktet i samtalen tar undertegnede på seg "en-bedre-verden-er-mulig"-hatten, og trekker pa ralleller til økologisk gårdsdrift, der en helhetlig tankegang er gjeldende. Andreas og Kris sier seg langt på vei enige og beretter videre om nok en elementær ingrediens: friksjon, - Friksjon er gjeldende i alle kunst former. Men det er vanskelig å si at bra musikk er avhengig av låtskrive rens dårlige humør. At musikk tuftet på positive følelser ikke er interes sant er en gammel floskel eldre enn Babylon. Se bare på Vivaldi; han feiret jo livet med musikken og det låter utrolig fett. En av Vivaldis tekster står fortsatt skrevet på en husvegg vest for Jeru salem, 290 år etter sin samtid. Det er uvisst når Lukas Kashas tekster blir å finne nedrablet på en storbyvegg, men kjøper du plata kan det hende du finner tekstene i coveret.

NATT&DAG / FEBRUAR 17

HAGA RESTAURANT Haga Restaurant er vel strengt tatt en sommerrestaurant. Men helsike heller; det er fremdeles en av Osloområdets aller beste gourmetrestauranter. Kvalitetskontrollen og konsentrasjonen er fortsatt på topp, seiv om golferne har tatt seg noen sabbatsmåneder. Terje Ness er fortsatt en mester på smaksettingen, og han følger nøye med både på kjøkken og i restauranten. Lokalene er fortsatt blant de mest smakfulle i landet. Det eneste som ikke er helt oppe og står er det urgamle pianoet som holder på å falle fra hverandre der det står lent opp mot veggen. Det er vel det som kalles sjarm. Ta deg en ferie fra byen og unn deg et måltid hverken du eller lommeboka di vil glemme med det første. Haga Restaurant mottok Osloprisen av Natt&Dag for beste nye restaurant i 2006. Griniveien 315, Bekkestua, 67 15 75 15 BALTAZAR RISTAURANTE & ENOTECA Nå som vi nylig har fått to nye italienske restauranter i HiH byen, kan det være greit å minne om hvem som er kongen av risotto, gnocci, vitello tonnato, grissini og alt annet de italofile blant oss forlanger at skal gjøres ordentlig. Seiv om Baltazar har holdt det gående lengre enn vi klarer å huske, maner de luftige lokalene bak Kirkeristen fremdeles til god prat og store matopplevelser. Bestill kokkens bord med syv retter, så slipper du å lure på hva du går glipp av (f.eks. den lange rekken delikate og små antipasti-retter). Etter mye forsking på området har vi etterhvert fått et ganske klart inntrykk av at Baltazar faktisk er hakket hvassere på rødt og hvitt kjøtt, enn på fisk. Gjøkalven med linser og pancetta, kalvebrissel, grønnsakslasagne og timiansaus er i hvert fall noe av det mest bunnsolide vi har spist på lang, lang tid. Dronningens gate 27, 23 35 70 60. LILLE MARES Perfekt stekte kamskjell! Vinbarer er kommet for å bli og M dette lille tilskuddet til veletablerte Mares i Frognerveien har kanskje best mat av dem for øyeblikket. Stikkord er beinhard råvarekontroll og en vinkjeller med fokus på fransk, og hvitt. Kanskje var det derfor den noe aparte franske servitrisen nærmest ble mørk i blikket da vi forsøkte oss på en rød italiener til torsken ved siste besøk. Hun kunne også informere oss om at fløte i fiskesuppe rett og slett var gross. Meningers mot! Det kan vi like! NB: Må ikke forveksles med ”vinbären” Cork lenger nedi samme gate. Frognerveien 12, 22 54 89 80 KASTANJEN BAR & RESTAURANT '* W At Kastanjen har en del år på baken som restaurantlokale HHP merkes egentlig ikke. På grunn av de mange eierskiftene de siste årene har nemlig Kastanjen opplevd flere rehabiliteringer enn øyelokkene til Cher. Nå for tiden er det restaurantoslos førstedame, Sissel Kvello, som styrer skuta, noe hun gjør med stø og bestemt hånd. Medmenneskelige porsjoner og stålkontroll på smak er noen av stikkordene vi rablet ned etter forrige besøk. Vi kan ennå kjenne den rustikke smaken av den skinnstekte, torsken med linser, røkt flesk og sopp på tunga vår. Mm! Bygdøy Allé 18, 23 27 12 70. SERPICO Er du også lei av å lese restaurantanmeldelser i VHP Aftenposten, Dagbladet og VG om at "maten var forsåvidt god, men det var så bråkete der a gitt!". Det kan du banne på at vi er. For er det noe Oslo trenger, så er det spisesteder hvor musikken og stemningen er minst like høy som nivået på maten. Sånn sett er Serpico et kjærkomment tilskudd; her er du nemlig aldri langt unna en real fest, seiv ikke midt i uka. Menyen består hovedsaklig av pizza bakt på skikkelig vis i stenovn, samt noen relativt streite hovedretter. Utvalget av spekemat, italienske oster og viner er godt over gjennomsnittet, og flere av servitørene har et kunnskapsnivå du vanligvis må til langt mer flottenfeierske steder for å oppleve. Topp stemning, sier nå vi. Solli gate 2, 23 13 11 43. SMIA Jovisst går det an å spise godt på Vålerenga også. Smia er en slags kunstnercafé som drives av ildsjeler med et brennende ønske om å servere mat fra øverste hylle. Til tross for høyt ambisjonsnivå, hender det bare unntaksvis at Smia faller gjennom. Og når det skjer, handler det som regel på småpirk som for lite salt eller for lite syre i maten. Husk å ta forhåndsregler mot bakrus: Smia liker nemlig å kjøre på med deilig, tung mat og mørke viner. Husk også å bestille bord lang tid i forveien; dette er et av de spisestedene som har aller best belegg. Opplandgata 19, 22 19 59 20. TASTY THAI Vi må bare igjen få presisere at glassnudelsalaten med chili og reker som du får på denne lille thailandske nabolagsrestauranten på Bislet, kanskje er noe av detfriskeste og beste du får i hele Oslo akkurat nå. Det smaker av ramsalt sjø og brennheit chili, er delikat tilberedt og koster nesten ingenting. Men pass på fordøyelsen; dette er så sterkt at du bør ta et par alvorsord med magen din før du setter igang. Mye annet godt på menyen også, forresten. Thereses gate 51, 22 46 04 00. SULT tH Det har gått en del opp og ned med maten på Sult, men nå M ser det ut til at stedet på toppen av Løkka har stabilisert seg på et tilfredsstillende nivå. Det er sjelden en skuffelse å spise her - snarere blir man ofte overrasket over hvor mye kokken klarer å få ut av et prisnivå som er såpass beskjedent. Vil du ha moderne norsk mat til en rimelig penge er dette stedet. Det var i hvert fall det vi fikk ved siste besøk. Rakfisk med potetlefse, sæterrømme og rødløk var tradisjonstungt og godt, og den chevrefylte sjøørreten med potetpuré, honningglaserte rotfrukter og en syrligfrisk smørsaus var intet mindre enn fabelaktig. Ikke glem Sult. Thorvald Meyers gate 26, 800 20 166.

AMICI TRATTORIA Nykommeren Amici Trattoria har tatt over lokalene etter Azur i denne kjelleren på Lapsetorvet. Den åpne vinveggen hvor publikum kan gå på jakt mellom vinflaskene er et artig

18 NATT&DAG / FEBRUAR

/lif

Li^«i ‘•SSSpäBW*

Gud og hvermann og fanden og hans bestemor har fått med seg at kosmisk disco i 2007 er et Oslofenomen, med fakkelbærere som Lindstrøm, Lindbæk, Prins Thomas og Todd Terje langt der ute blant sorte hull, røde dverger og stjernetåker. Men rett skal være rett: noen har vært der ute før oss. Det finnes en mann som utforsket discoens yttergrenser allerede på slutten av 70-tallet. Vi snakker om italieneren Daniele Baldelli, som for flere tiår siden tok psykedeliaen og phaserpedalene med seg inn på diskoteket. Noen av Baldellis legendariske DJ sett har overlevd i form av kassettopptak, og slik har det seg at Baldelli med sin pulserende, tilbakelente og bølgende spillestil i disse dager opplever en aldri så liten renessanse. Når Daniele Baldelli besøker Oslo den 17. februar er på mange måter ringen sluttet: pionéren møter sin bande , på deres hjemmebane. Siden dette er en historietime av de sjeldne, er oppmøte er obligatorisk. Så blir det spennende å se hva mannen spiller 25 år etter. Danielle Baldelli på Shari Vari, Blå, 17. februar.

: i

mEKMiiKK raninsiiquE SMAK AV ORO 9

Det kunne vært en kveld for finske lærtøyentusiaster, men det er det ikke. Pecha Kucha er japansk og betyr prat. Og det var i Tokyo det hele startet: Astrid Klein og Mark Dytham ville skape en kulturell multimedia-arena hvor unge arkitekter og designere kunne møtes og vise frem arbeidene sine for hverandre. Men for å unngå at enkelte står og tværer ut minuttene uten mål og mening, må deltakerne følge visse regler. Alle får vise 20 slides, hvor hvert slide får lov til å vare i 20 sekunder. Det er ingen regler for hva man kan snakke om. Ditt forslag til redesign av Slottet. Bikkja di på tur. Hva som helst. Pecha Kucha blir organisert jevnlig i 32 byer over hele verden, og nå kommer altså praten til Oslo, takket være et initiativ fra DogA (Norsk Design- og Arkitektursenter) og den alle steds nærværende Sondre Sommerfeldt, mannen som ikke har gått glipp av et eneste event de siste 5 årene. Kjenner vi den mannen rett, blir det nok noe drekking og dansing i tillegg til pratinga. Og kanskje noen bonger til sånne som oss? Første Pecha Kucha går av stabelen 28. februar i Hausmannsgate 16. Former info, sjekkwww.pechakucha.no

Smak av Oro har siden siste nummer av Natt&Dag blitt skamrost av en bortimot samlet hovedstadspresse. Vi kjente derfor en mild kløe i både gane og skrivefingre da vi entret lokalet på hjørnet av Tordenskiolds og Kjeld Stubs gate. Vi hadde hørt at konseptet var svensk til fingerspissene. Service, bestikk, kjøkkenfilosofi og meny - alt var hentet fra Restaurangen i Stockholm. Det er få, om noen, restauranter i Oslo som ser bra ut. Og de som liksom gjør det, minner enten om russiske luksusbordeller ("moderne") eller om den aller fineste danskebåten i hele verden ("klassisk"). Smak av Oro er uformelt innredet, med tekstilmøbler og detaljer som leder tankene hen mot sexy 70talls husflidestetikk. Bordene er uten duk, og bildene på veggene kunne vært verre. Musikken er også helt OK, la oss kalle det best of popfunk fra 70-og 90-tallet. Menyen presenterer en rekke smaker i stedet for fulle retter. Etter rettene kommer en bokstavkombinasjon som angir hvilke viner som egner seg best til hvilke retter. Man får tildelt en blyant for deretter å krysse ut den maten man vil ha. Man velger mellom 3, 5 eller 7 smaker. Vil du være sikker på å bli mett, går du for 7eren til 500,-. Det rare er at menykonseptet er identisk med konseptet til den nå nedlagte 11. Bud. Å spise seg gjennom menyen på Smak av Oro er som å være en slags backpacker i smaksløkenes verden: her får du alt fra nordiske kremmerhus med løyrom og dill, via texanske spareribs, til japansk nege maki (entrecote). Vi fait spesielt for de delikate vietnamesiske vårrullene med mynte og chilidip

og tortellinien med pesto. Samtlige retter smakte velbalansert, det så pent ut på tallerkenen og vinene fungerte utmerket til. Likevel: med papirlapper festet til glassene for at gjestene ikke skal gå surr i hva som hører til hva, med servitører som ikke bryr seg om å presen tere rettene ordentlig fordi alt går på automatikk, med en CD som gikk på repeat for fjerde gang før vi ba om å få slippe den en gang til - Smak av Oro gir et veldig upersonlig og uengasjert inntrykk. Sjelen til Smak av Oro befinner seg i Stockholm, og det merkes på persona let. Hvorfor bry seg når det uansett er noen andre som tar alle avgjørelsene? Hvorfor passe på musikken, når CDen likevel kommer i posten fra Stockholm? Hvorfor hente inn personale med kunn skap når alt likevel er konseptualisert og avstemt på forhånd? Hvorfor stresse på kjøkkenet når en stor del av menyen er kaldretter som mer eller mindre kan hentes rett ut av kjøleskapet? Det er tydelig at de som står bak dette tenker økonomi. De tenker kje devirksomhet og franchise. De tenker store tanker. I mellomtiden sitter vi og tenker de smålige tankene våre. Midt mellom alle smakene, midt mellom alle bokstav kombinasjonene og glassene med papirlapper på, der sitter vi og føler at vi gjennomgår et slags kurs, hvor det gjelder å krysse av og fylle ut. For at ingenting skal overlates til tilfeldighetene. For at alt skal være helt perfekt. Men det blir ikke helt perfekt. Fordi Smak av Oro er et sted på tomgang, Det er et sted hvor alt står på repeat, og du er den eneste som merker det. Tordenskioldsgate 6a, 23 01 02 41.

,•’

i'.

‘-

‘

, ,

X l___—u,. I* * ö(§ .>* — "x' H ®$$HH 11 „ Vl m v\ M:/ :

** **

TEKST GAUTE DREVDAL FOTO KRISTINE JAKOBSEN

’;

«f S'

HRPPV IKT

v-\m jir

W T IH

H mE$' { ,*•

7" *"*"

***& V M

ÉÉ|^Jm / / i tv / J } ,/ iMKmf .*"" ''' i • V i .=, ~ 7/;: J «BiumiTTVi n / & jj/ /f jj T|y : If JpHj p ØåS* . MP*

?! ff.ffi~.Li )tCE CREA gSt fHHB HB RyrÉg rWm -% Jrh t ss

%s 1%,

•tåkscät

M mutm tfMøKgklW-l v*

Jkhl

sk*JM

l&j,.

helt perfekt, er det ikke hyggelig å gå rundt og irritere seg over detaljer ikke funker, forklarer Aron. Markedsføringen er det Tore og Jarna som skal stå for. De gleder seg til endelig å jobbe med noe som føles som deres eget. - Her har vi vært med på alle beslutningene, vi har vært med på å bygge stedet opp fra bunnen. Klart det blir annerledes. Den nye Barbeintprofilen er noe vi kan stå inne for etthundre prosent. En annen fordel er at dette lokalet er mye mindre; bedre tilpasset måten folk går ut på om dagen. Her går det an åfå til bra ting også utenom

V1HOI

P Æ& .... Ps

, Ipj.-, Hk

, JHHhHH

¥ '•’"* ' ISw

i H

‘JT

,^}

if, Hre " T,. . ..-v,. Jrfpv ” ,0

f 20 NATT&DAG / FEBRUAR

Jj S j

W* 'v

er skiftet ut. Og med denne gjengen pä plass ser vi ikke bort i fra at det kan funke. Tore og Jarna er tidligere kjent fra fredagene på Living Room og Kamikaze. Jonathan har vært daglig leder på Kokkos, og Aron kommer fra Kaare Hansen. Rett folk på rett jobb, med andre ord. Interiøret er blitt mye lysere, og i mangel på et bedre ord, funky. De hvite skaisofaene og fargespotene mot veggen balanserer et sted mellom lounge og 70s Science fiction. Midt i lokalet står noe som rnest av alt minner om en futuristisk prekestol. Noe som jo faktisk ikke er helt på jordet når vi snakker - Vi ville lage noe som er både bar, lounge og klubb på en og samme tid. Og det føler vi at vi har fått til. Vi vil at

IB "Æ f.p:

Å gjenta en utelivssuksess er ofte lettere sagt enn gjort. Ta bare den gamle støveren Barbeint: På begynnelsen av 90-tallet - den råeste baren i byen. Ti år senere -en skygge uten personlighet og klientell. Barbeint har blitt forsøkt gjenopplivet mange ganger. Navnet har blitt byttet ut og kommet tilbake. Interiøret likeså. Til ingen nytte: Henrik Ibsens gate 60 (før Drammensveien 20) har trengt mer enn en enkel munn til munn-metode og noen røde fløyelsdraperier her og der. Vi snakker total rehabilitering. Og det er akkurat det Barbeint har fått nå. Utelivskvartetten Tore Frisholm. Jama Abdillahi, Jonathan Ivarsson og Aron Habte har tatt saken i egne hender, og tenkt helt nytt. Det eneste som står igjen er veggene. Alt annet

musikken skal stå i fokus. Soul, funk, disco - ikke noe VG-listetull. Derfor har vi også gjort det nærmest umulig for folk å komme med teite requests. Det skal litt guts til for å klatre opp hele dentrappa.ogblisettpåavhelelokalet mens man plager DJen, forklarer Jarna. Og dersom man som DJ blir lei av alt maset, tenker jeg i mitt stille sinn, er det bare å høflig dytte folk ned trappa igjen etter hvert som de prøver seg. Høflig dytting er nemlig den nye jiu jitsuen. Nye Barbeint er det man kan kalle "et imponerende stykke arbeide". Toalettene, hvor skålene såvidt hang fast på veggen da vi var her sist, har blitt pusset opp fra bunnen ikke bare en, men to ganger. Hvorfor? - Det føltes bare ikke rett, så vi rev ned alt og bygde dem opp igjen. Når man først har bestemt seg for å gjøre noe

innslag for de av dere med ørlitt peil pa italiensk vin. mens den lille menyen byr pa fristelser som Tonno ala Griglia (griIlet tunfisk med tomat og aprikosmarmelade), Ossobuco di Casa Nostra (tomatisert kalveskank med safranrisotto). samt noen pizza-og pastavarianter. Det smaker godt, om enn noe uinspirert fra tid til annen. Amici Trattoria er kanskje bedre som hyggelig venn enn som mesterkokk. Men man trenger venner ogsa. Det er hvert fall det de sier. Henrik Ibsens gate 90,22 54 71 71. BOLGEN & MOI BRISKEBY Ihl Bølgen & Mo, pa spisel, sten , Natt&Dag? Til sitt bruk, HHP spør du oss. Det er lenge siden Bølgen & Moi innbød til gastronomiske opplevelser på et visst nivå. De siste årene har den kreative gnisten stort sett gatt med til a lage fine kokebøker °g a se kokkekul ut pa TV. Men vil du ha et lunchsted som gir deg følelsen av a ha god tid og god rad, kombinert med et lokale hvor clu kan smugtitte pa Mette Marits darlige bordmanerer (skuldrene ned fra bordet nar du spiser suppe!), sa er Bølgen & Moi Briskeby stedet for deg. Glem heller ikke at bade burgeren og fiskesuppa med koriander faktisk smaker ganske godt. Lovenskiolds gate 26,

p» yk

• ' cT^suk/SferåL.. „ w . -rvA/^;j % fcv lk_/7

****** "‘^®|

_>3fc |

Ulllll FIRE-FIRE TEKST ANDERS WIMPELMAN FOTO KRISTINE JAKOBSEN Techno har liksom aldri fått helt fotfeste i hovedstadens klubbliv. Kanskje det skyldes at folk, etter de mange uheldige og misvisende sammenhengene begrepet har dukket opp i, bare har gitt opp. At de tror techno er det samme som 90-tallet på Hyperstate eller Oats? Det nye utestedet The Villa ligger i Møllergata 23, og har satt seg som mål å rydde opp i et par technomisforståelser. Bak stedet står en utelivsentreprenør i startgropen. Emil Hesselberg har ikke bare en brennende personlig interesse for techno - han har også en finger med i spillet på populære HelTs Kitchen i etasjen over, samtidig som han egenhendig driver den trivelige baren Punk As Hell vegg i vegg med HelTs. Med på laget nedi kjelleren har han Jennifer McConnachie og Tore Gjedrem, som for klubbgåere kanskje er bedre kjent under aliasene Electric Lane og Tore Jazztobakk. Sammen skal de ha hovedansvaret for stedets musikk- og bookingprofil. - Planen var jo egentlig å åpne tidlig i høst, men etter å ha sjekket ut lydforholdene på våre uoffisielle fester i løpet av sommeren kom vi frem til at det ikke låt fett nok. Da var det bare å utsette åpningen slik at akustikken kunne utbedres og lydanlegget byttes ut. Den prosessen tar fort lengre tid enn man skulle tro. Bare det å finne riktige utstyr og leverandør tar et lite hav av tid. Emil Hesselberg er altså opptatt av

ganske andre ting enn høy kjendisfaktor og raske penger. - Vi ble i hvert fall så godt fornøyd med resultatet at forsinkelsen var verd det. Hesselbergs glødende interesse for at klubben skal ha optimale lydmessige rammebetingelser harmonerer godt med Jennifer McConnachies tanker om musikkprofil. Også hun har en åpenbar lidenskap for det hun holder på med: - For oss er den programerklærte förankringen i techno naturlig. Det er den musikken og kulturen som står våre hjerter nærmest. For meg er det rett og slett den beste måten å nyte musikk på - å gå ut og danse etter techno sammen med andre mennesker. Vi håper at The Villa kan være en plass hvor folk kan få oppleve noe av den samme gleden. Hun understreker imidlertid at de langt ifra opererer med noen policy om "strictly techno" og refererer heller til en definisjon som "new electronic dance music" for å få frem at klubben absolutt har takhøyde, og slettes ikke bare skal være et bedehus for de stren geste techno-predikantene. - Det er i utgangspunktet ingen grenser for hvilken musikk vi kommer til å spille. Så lenge det dreier seg om musikk med egenskaper og kvaliteter vi føler passer inn i vår filosofi er det greit. Den må representere det The Villa skal representere.

i.v .

f.,

. f/i 'fi-

@|l| 3 I j] I D ]§jj§ Ha I ja $|S

PUNK AS HELL Etter en liten periode under det megetsigende navnet "Illegal bar" har endelig dette lille stedet i Møllergata fått ting litt mer på stell. Akkurat nå er Punk as Hell kanskje det eneste stedet i Oslo hvor du er garantert å ikke treffe noen jævlige folk, seiv om det jo til en viss grad skyldes at du ikke treffer så mange folk her uansett. Punk as Hell er god prating og god dansing komprimert ned i en liten boks. Ta bort bardisken fra Robinet, legg til et lite dansegulv, og du er der nesten. Møllergata 23

flplp

HIp*

<Nn

SPASIBAR Bar Moskva, Marked Moskva, Spasibar. Entrepenørtrang kan få mange utslag. Spasibar er videreføringen av Bar Moskva som lå i kjelleren i Pilestredet vis a vis Blitz. Men det er også videreføring av 80-tallets kunststudent-høyborg, nemlig gamle og erverdige Café Nordraak. Men nok historieundervisning. Spasibar har beholdt kunstvibben, men er først og fremst et litt rart og veldig trivelig sted som du kan ta turen innom når som helst i uken. Klubb og DJs og sånt i helgene. St. Olavs gate 32 TAXI TAKE AWAY Bare sånn at du er klar over det først som sist: dette er en bule. Og bula er laget for deg som hater alt som lukter av borgerskap og svenske bartendere, og som synes at reggae, fotballspill, øl og noe ekstra i siggen er en helt topp kombo. Vær obs på litt inkonsekvente åpningstider. Hausmannsgate 24

Mr '

Ji”

WMBÉsXLf

AjPjføtv w-

BEACH CLUB TAKEAWAY 0228383 82 MENU AT BEACHCLUB.NO

natt&dag / FEBRUAR 21

>/H

(I PQMpiP

HBbI& M

*w&-

\å

j9H

'ii

a rj :yB \-\fi

|. m

.>i,/ i - iilr‘MflB tir'

IHb

BÉi

a > frwSaafBKBHEiiBgB»

«v *

JPV

BH& UB,

BpH Rffty |Kiy

\ A t \ -. - v t$?

Bf:

\ >/*g

VI: m

_,,

Sony Ericsson

i *

'&g@fefc

BHB •

TISSOT

IJ»;

ij»

/ a

*** iife nSØ|-.TK

-'MHKs!!LdHaJPKBBfe»

•

(Sf

fjH®»/

å BHBB

TTL

r irf-

WfÆ

iÉjå

JBBBBBBlml Jk£i£v '

•

Playstation.

KOM Af

] | L

flB MA PÅ FROGNER vl Hvorfor er det sann at folk med mye penger alltid tar pa seg genseren med den skrikende logoen? Er det fordi naboen har lik? Send dem pa MA sa som mulig og la dem brenne pengene sine der istedenfor! Den nye butikken pa Frogner viderefører konseptet fra MA i Hegdehaugsveien, seiv

J B B I I i 'vBfiÉSB.

llWJBSfil

ÉÉÉBitiBBBBw

BMI^BWPHP’1"®

•

plagg, noen svindyre, andre i en mellomprisklasse. Ann om vareutvalget er noeogannerledes: Klassiske snitt og tidløse Demuleemeister, Dries van Noten og John Zack, er noen av merkene som fins i butikken, der personalet gir god service seiv om man har pa seg allværsjakke og fjellsekk. Flott! Briskebyveien 28,22 60 72 90

iMÉååmÆ i • tHL -V\

Platasko Nar varen kommer vil legevakta være full av

IJ.I

jenter som har fait ned fra skyskraperhælene sine, og det blir umulig a

JKMI \nrrl\tffP<f

’A li r -•>*>*** 4 i BØ "

~:tl pa by'n fra kunstnerne 1

r^BSKtÉS'

1 "Z9tÉjL'3u i .}.•: f

srr ‘

Platasko tra MA

•\'

/Éji&S

“BBetBÉ®^

*3 1 il iHP *1 W I B

0'Éifi a lJUf J 13 H

IJ éÆ

Oas,s. ko 930

Hah, der bomma alle dere som ga opp kebabdelen av vestover. Det ble hverken kebab- eller bakt potet-sjappe, men en aldri så liten nyskapning som overtok lokalene. Hunting Lodge er en bit europeisk metropol midt i mølja av krydder, oppkast og fluer. Uavhengige designere og kunstnere fra England og Nederland lager artsy gatemote for gutter. I tillegg har de litt jenteklær og fiffige gymbager, smykker og kunstbøker, og lover deg følelsen av å være på kunstgalleri. At mange av t-skjortene hverken er fine eller morsomme får vi foreløpig bare sveige. Hvis Hunting Lodge blir så bra som det kan se ut som, trenger vi snart verken www.norwegian.no eller Eu-medlemsskap. Torggata 36, www.huntinglodge.no

med yrkesstolthet. Han elsker sko og sladder, og har et personlig forhold til kundene sine. Pa verkstedet lukter det lær og lakris, og alt er slengt hulter til bulter. Rotet bestar av skinnsko av topp kvalitet, lærvarer og -vesker. En del av dem er handsydde, noen er rådyre, de fleste er produsert i små familiebedrifter i England og Italia. Det skal man ta på alvor når norske husholdninger kaster 100 000 tonn med masseprodusert dritt i året. Papa Shoe stenger klokka tre på lørdag, men det er ikke så nøye. Vi gikk derfrå klokka sju, med sko i posen, lakris i magen og personlige opplysninger om dronning Sonja. Stor stas. Josefinesgate 2, www.skomakerdagestad.no

ALPHAVILLE Her §ar v ' °S §r 'ner f° rdi langrennsskiene står ubrukt i loftsboden, og så er det ei dame i Oslo som gjør akkurat det hun skal: Hun tar symaskinen i egne hender og lager ting av bossberget som bokstavlig talt drukner oss. Det er sant at alt ikke er like vellykket. Men en del av det er det! I tillegg til 3rd hand selger hun andre etiske merkeklær som Sally Spectra, Enamore og American Apparel. Dessuten har hun kurs for folk som ellers ville sittet og perlet (skrekk og gru!), så slipper vi i alle fall å plages av a * det de har laget klirrer.

X É§

f . f

. .. Bukse Tiger of Sweden, kr. 1095 i iiimiihi

Na kommer vårmöten! Hva blir årets motefarge? Hvordan BBB skal vi fa rad til en skinnveske i HVITT SKINN fra Prada? Vi far jo selvfølgelig ikke det. Ikke en gang hvis vi bare spiser raske karbohydrater og pulverkaffe. Men vi MA jo ha noe nytt, sa takk Gud for Hennes og Mauritz. Klærne kommer muligens til a vare nøyaktig tre kvelder på byen, før sømmen rakner og vi kaster det. Men hva skal vi gjøre? Kjøpe det ene Luella-plagget vi har råd til og gå nakne ellers? Eller verre: Gå på Vero Moda? Tror ikke det. Hennes og Mauritz lager de beste og billigste designkopiene, sånn er det bare. Karl Johan, Oslo City, Bogstadveien

Body Body fra Hennes og Mauritz, kr. 198

Øredobber Cecilie Melli, kr. 200

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO (KHIO) 14.-18.

V' *

FEBRUAR KL. 20.00

En konkret fortelling om familieoppløsning, ekstrem individualisme og kjærligheten

mellom to stesøsken formidlet gjennom

dansestilen Electric boogie PRESSEN SIER:

«Katrine Bølstads siste mesterverk minner om ..|k

landsdelsscenens myteomspunne glanstid med eksperimentelt teater for folk flest, og baner samtidig

W/W

ve ' f° r en h e^e^s^res^onisme ' >> aftenposten

FORESTILLINGEN ER STØTTET AV: Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere, samproduksjon mellom

NATT&DAG / FEBRUAR 23]

-'• u

_ _«. i

IP*? .uv*’*

- juij ui mjiu r-* _ . ?*

khési li ixn æf |j| K II| WÆn pc’ .Jf

l|k

_" ' 1k;\

Yt i>;JJSHIflBL BMfl^ VJflp.,

r swag oslo

hovedkontortel. 40004349 byporten kjopesentertel. 40004357

swag sandvika sandvika storsenter tel. 40004356

swag trondheim mercor senteret tel. 40004369 trondheim torg tel. 40004369 swag snowboard shop tel. 40004359

swag bergen telegrafen kjopesentertel. 40004367

4 swagsocietv www.swag.no

join the

UUk

fBPFrawi

Jj^1** w4

> '••* tL» ” «jffPaBf •>

swag tønsberg farmandstredet tel. 40004351

swag lørenskog triaden lorenskog storsenter tel. 40004352

rtCjjP"y.jj| •

-^ ’•

£*§fa

«i

A"1}

;

<*, « i

jjyljfåll

4’s*

jjp**

„

’

-*•

»dä»

nHIv

Sm £

£«8éÉÉ! /flMir^,

[ /

Æ* JKmi -

// uftl IFÆ

•.*** BE»\. l\^.

•-

*“

ill

«tø^Hp§ggl§5^svS*‘

:9r

"^ff-

HÉfiBjÉSSn

g,- )

9|l

»>'

ISi Jj

«J

"•«

« Jfl

-/’

g*** Ä

®Äi 4*

-s j. .f«t|jK a "aifc^ rMi

4fff

—

) il

± j£-

,ife

EEEXaSSSwMM ' i:l w i§: -~ ~~ - iji

.. w \

mm.

)

*1-

*%’&<*'’*

Euj^^QSSS^rølwMi

‘£'^*t-P”^*?"”'< *>-

&*'&*&/} P

r’^\J

, t \t\ P'"

<4 .

'^^-* '^l^L11'n LlL1 1'c-

Queens-gutten Walter Schreifels er en genuin kultfigur for horder

.^«*^

hardcorekids. Noe som

w •

for eksempel kan bevitnes I pa nettstedet med det frapperende navnet unitedbywaltercom. Noen

‘

T _

-, ,|-|-

% Jw"

._-

" :vvyi^

~ j

Schools. Andre igjen av tidenes mest populære hardcoreband. Gorilla

«' «OmBH2, *“>• jjflHHpt inö \

Q&P* Ihi

..«jjjpi

*"< '|| ‘

* )RclffSb> w&r

straight edge-myten Project X. Trainspottere liker a nevne Moondog og Worlds Fastest Car. Obskurister Pearl Harbor (der Walter spiller trommer).

|j£-,

mk: »A di

Samtidsorienterte hans

jT^g|

entusiastene i redaksjonen har nappa ned flere sett fra nettet, og melder om alldeles nydelige fremføringer fra store deler av hans etterhvert svært sa rikholdige katalog. Mannen er en av hardcorens dyktigste latskrivere og melodifinnere. Hysteriskt mellomsnakk. Og ikke minst gleder man seg til hans egen lat "Open Letter", en taredryppende og vakker hyllest til den avdode hardcorelegenden Raybeez fra Warzone (et band en ung skmheadet utgave av Walter spilte bass for en periode). Let s start today.

her. Spennende a se om de to største "undergrunnshypene" de siste arene klarer a fylle hele Rockefeller, noe som pleier være lakmustesten for norske band. Disse to er da ogsa adskillig mer internasjonalt rettet enn de fleste. Emil Nikolaisen kommer hjern fra et opphold i India, mens 120 Days befinner seg i alle internasjonale musikkaviser, Jaguar-reklamer og leiende pa vakre MTV vertinner pa Natt&Dag-fester. Musikken er henholdsvis gitar0 g maskinbasert, men de ma sies a dele uttrykk likevel: og faens frapperende greier er det uansett. I tilegg denne kvelden spiller The Apple Falls. En gavepakke,

j»

MONTÉE Cafe Mono, 1. februar H Hva skjer om du samler musikere med fartstid fra (blant annnet) The Turns. JR Ewing. Furia. Savoy, Noora Noor. KILL 7 Popmagi. skal man tro forhandsrapportene om Montée. 2007s store superband. Det er frontet av Natt&Dag-elsker Erlend Mokkelbost og smageni Anders Tjore, eller forresten: de beste bandeoe har flat struktur, er det ikke sa? Bassist May a og jazztrommeslager Andreas Bye vet nok hvilke veier musikken burde ga: fremover, med kunnskaper om hvor den har vært i tidligere tider. Bandnavnet hores ut som en sen The Left Bankelat. men den samlede kompetansen fra disse fremragende folka vil

1 9 J I li I MM l'M FROM BARCELONA :v'->:rg-. Kl John Dee, 22. februar 'M Dette muligheter t I a kunne bli norgesvenner. Den livsbejaende folkpopen trekker veksler pa det samme ramatenalet eventyrlige

(

bB W i

tt>fø

~4fr »

>' 7 V

W X.% A 'A ' m \

Sufjan Stevens benytter seg av, og til en viss grad The Polyphomc Spree. I hvert fall visuelt, med tanke pa at de teller drøye 20

Kmann. Pans friggs oyter. Sjekk ut albumet Let me 3 introduce my pauker friends, og eller nett fIdeg frem til lata "WeVe from o- **&r!illKmrø%« Barcelona", sa skal du se du far fart pa deg. M KJETIL moster sekstett Belleville, februar

pT'

Han har nettopp avsluttet en svært vellykket All Earsfestival, jazztalentet med det mandige utseendet, og den menneskelige hornbehandlinga. Dette er hans ønskebesetning, med en rekke av de mest spennende navnene na, de fleste av dem kjente for ivrige lesere av denne spalte: Anders Hana pa frigitar. Ingebrigt Haker Flaten pa bass (og tidvis sang), Morten J. Olsen trommer og vibrafon. Kjell Nordeson pa vibrafon og trommer, Per "kongen" Zanussi pa bass (han ogsä). Historiens kraftlinjer i

*1 .l|j JLj 3jlU

? j ij 4 TCw yJg J 3 jj vw llBPJg PjTijf B «j* J

Bbi

Det er litt murring angaende barkompetansen pa Belleville, men det gar jo ar a stikke pa Robinet ved siden av etter konserten. Du vil nok være høyt oppe uansett. MM THE BLOOD John februar Visse justeringer har blitt foretatt siden de blåste ut orene pa et uforvarende Øya-publikum, under deres første norgesbesøk ,

J§

||f| q|P 4

sommeren 2003. De unge blodsbrodrene har tatt en dreming mot et mer melodiøst uttrykk uten a gi slipp pa sin varemerkede intensitet, og deres album, Foung Machetes, er en oppvisning i livsbejaende, eksperimentlysten og intelligent post-hardcore.

V '

yiTml

jÉMPBj ÆmBk .

tekster i munnen pa hverandre pa ekte good cop og med et arsenal av flerrende riff og catchy later pa repertoiret er The Blood Brothers et spektakulært spetakkel du bør oppleve

NATT&DAG / FEBRUAR 27 |

Seks personer søker en forfatter \ Roma 1921, endte forestillingen i håndgemeng mellom kritikere, publikum og skuespillere. Kritikken av teaterets eksistensgrunnlag var skandaløs, og forfatteren måtte flykte ut bakveien. Vel, mye har skjedd de siste nitti årene, seiv i teateret, og det italienske temperamentet har alltid vært fjernt fra den nordiske høfligheten. Like fullt; i forestillingen, slik den er "modernisert" av dramatiker Liv Heløe, ligger kimen til noe som det i det minste kunne blitt en diskusjon om; hvorvidt vi trenger (National)teateret. Man kan jo saktens lure, men dette temaet blir humrende hysjet ned og man sitter igjen med en ubehagelig likegyldig følelse.

d E5j tj ra a ml d W 81H 11H a

Black Box Teater 20.-22. februar. NINE Husker du Birdman” Verdonck, HuskerFINGER du Benjamin Benjamin "The "The Birdman" Verdonck; mannen som skremte tusener av belgiske forretningsmenn da han bygde seg et gigantisk fuglerede, 32 meter over bakken, midt i en av Brussels travleste forretningsstrøk? Der oppe satt han - kun iført fjærpryd, og betraktet noen dagers mediesirkus, før han forsvant og etterlot seg et krittomriss og en ambulanse på bakken. Spekulasjonene var mange: Trodde han virkelig han kunne fly? Hadde han fait? Vel, han kommer i hvert fall til Oslo i februar. Sammen med Fumiyo Ikeda, med 25 års fartstid som kompaniet Rosas stjernedanser, og under ledelse av regissør/koreograf Alain Patel stiller han publikum spørsmålet: Hvordan kan vi, gjennom kunst, forholde oss til verdens grusomhet? Svarene tar utgangs punkt i den amerikansk-nigerianske forfatteren Llzodinma Iwelas debutbok Beast of no nation, som gjennom øynene til en barnesol dat et sted i Afrika betrakter krigens perversiteten Dl

kh ELEKTRISK

i ;j j '

Det har gått gjeteord om forestillingen "Elektriske fugler", som var Hålogaland Teaters storsating i 2006, og når Dansens Hus nå presenter forestillingen i Oslo, har du en unik anledning til å kikke inn i den norske dansescenens fremtid. Kathrine Bølstad er blitt lagt godt merke til i inn- og utland for sin helt særegne, nærmest tegnefilmaktige dansestil. Dramaet i forestillingen høres ut som et scenario klippet ut av hvilket som helst Fossestykke: Den moderne familiekonstellasjonens oppløsning, savn, kjærlighet mellom stesøsken, osv, men når familiekonfliktene blirfremført gjennom dansestilen Electric Boogie (Sånn robotdans som på to minutter på klassefesten kunne gjøre deg til den kuleste fyren resten av skoleåret) blir dette ganske originalt. I tillegg til de ni danserne, har Bølstad med seg et kor av seks sangere, som fremfører låter av bl.a Donna Summer og Toni Braxton.

I Forestillingen Elektriske I Fugler vises på KHIO I (Seilduken), 14. -18. februar

BUSSEN Det Norske Teatret. Premiere 25. januar - spilles hele februar. Av: Lukas Bärfuss. Regi: Erik Nilssen Brøyn. Med bl. a: Ellen Dorrit Petersen, Jan Grønli, Nina Woxholt. Lukas Bärfuss blir omtalt som det nye orakelet i tyskspråklig teater, og for Norden-premiereklare Bussen ble han hedret med den prestisjetunge tittelen Årets Dramatiker av teatertidsskriftet Theater Heute. Tyske dramatikere deler ikke sine norske arts frenders sans for tunge, innadvendte familiedramaer, men griper heller tak i den forvirrende tidsånden, gjennom å parre krig og turisme, dop og religion, grotesk humor og frodige karaktergal lerier. Bussen er i så måte intet unntak: Erika er en ungjente på pilgrimsferd til Polen for å finne den Svarte Madonna, men havner på bussen til et charterselskap, tilsynelatende på vei til et kurho tell i fjellet. Bussjåføren på sin side tror Erika er en blindpassasjer på vei til Polen for å kjøpe narko. Og ettersom dramaet om tro og tvil utspiller seg oppover fjel Isiden, rammes bussen av både ulyk ker og mirakler.

I I

rp\

$$$*

LÆRDE DAMER JH Det Norske Teatret, premiere 13. februar. Av; Moliere. Regi: Hilda Hellwig. Med bl.a.: Charlotte Frogner, Kirsti Stubø, Jon Eikemo. De store komediene fra 1600-tallet er stort sett laget over samme lest. Karakterene er enten slemme og lure, eller snille og godtro ende. Den som ler sist ler best, og det er nesten alltid det unge, elskende paret, godt hjulpet av kløktige tjenestefolk. Man kan godt dra paralleller til vår tid i det vide og det brede, men hvorvidt man lykkes med å sette opp Moliere avhenger først og fremst av hvorvidt man mestrer komediesjangerens strenge regler for presisjon. Det finnes det uttalige gode og dårlige eksempler på. Rollebesetningen i Lærde damer er det i hvert fall ingenting i veien med. Så gjenstår det å se om satiren treffer og vi kan kjenne igjen dagens medie-og maktaktørar, slik programmet lover, i forviklings komedien om mora som vil gjøre hjemmet til en litterær salong for døtrenes beilere, om taskenspillere og ekte poeter og om en verpesjuk og aldrende tante som stikker kjepper i hjulene.

4 n MHIWfi FINGER II mm FIMGER

••

fer - - r - ’ • •' >. * &

oB NO 3-6 OG THE DESERT IS GROWING: WOE TO THOSE WHO SEEKS TO PROTECT IT Black Box Teater 8. -11. februar Whoa! En Hooman-festival fire dager til ende! For de som vet hva det innebærer fremkaller dette sikkert en skrekkblandet fryd. Ei jente jeg kjente en gang skrev sin mellomfa gsoppgave i teatervitenskap om en av Hoomans forestillinger, og den het "Hjelp! Jeg måtte bli med å danse!". Det som kjennetegner norsk-iranske Hooman Sharifis arbeider, foruten lange og kron glete forestillingstitler, er at de er umulige å kategorisere. Sharifi har gjort seg bemerket internasjonalt, og seiv om det ikke akkurat er publikumsfrieri han driver med, har han en egen evne til å gjøre folk engasjert ved å stadig utfordre scenefeltet han jobber innen for. Minifestivalen på Black Box presenterer en rekke uferdige kon septer, installasjoner, seminarer og forestillinger. Serien NO 3-6 er bygget opp som dialoger, hvor den første omhandler Hoomans bakgrunn som barnehjemsbarn i Norge, i en samtale mellom Hooman seiv, hans tidligere fadder Mehrdad Ganji og 16 år gamle Simon Andersen. Se www.Blackbox.no for fullstendig program.

SEKS PERSONER SØKER EN FORFATTER Nationaltheatret, spilles hele februar. Av: Luigi Pirandello. Regi: Runar Hodne. Med bl.a.: Henriette Steenstrup, Kim Sørensen, Anneke Von der Lippe. Det mest interessante ved denne forestillingen er åpningen. I en estetikk som du aldri tidligere har sett på Nationaltheatrets hoved scene, en merkelig krysning av noe som minner om åpningen av OL'94, japansk NO-teater og Pelle Parafins bølgeband, setter "re gissør" Nicolai Cleve Broch opp PeerGynt. Så blir prøvene avbrutt. Og inn kommer seks personer som bærer på verdens kjedeligste tåreperse av en historie og krever at den blir fortalt, helt natura listisk. Skulle det ikke vært omvendt? Virkeligheten er da vitterlig ikke så spennende? Under urpremieren til Pirandellos metadrama

«TV

%X> §?/ W Vv X / |j§§ 'X., '\(j % feiI AirPort Extreme basestasjon

Datamaskinen er knutepunktet i den digi tale hverdagen din.TVen er knutepunktet i underholdningshverdagen din. Men hva om du har filmer, filmtrailere, videopod

Den perfekte løsningen for trådløse nettverk hjemme, på kontoret eller på skolen *

caster og bilder på datamaskinen og du vil vise dem på TVen? Med Apple TV kan

Pris inkl.mva

1.475,-

du vise iTunes-innhold på TVen *

Pris inkl.mva

2.575,-

* Levering er estimert til å starte i februar. Bestill nå for å sikre tidligst mulig levering.

Besøk en av våre butikker med alt av iPod, Mac og tilbehør:

Humac butNckene

*****

Humac-Vika (v/Rådhusplassen)

Humac - Ullevaal Stadion (Baksiden)

Humac - Oslo City (4.etg)

Humac - Drammen (Torget)

Dronning Mauds gt. 1 | Tlf 23 40 70 70 |

Sognsveien 75F | Tlf 22 70 10 70 |

Oslo City | Tlf 23 40 71 60 |

Bragernes Torg 6 | Tlf 23 40 71 63|

[ 28 NATT&DAG / FEBRUAR

”

~~~

Fabrikken, lørdag 17. februar Sunkissed har na blitt sa stort at de sa seg nødt til a flytte fra Bla og innta Fabrikken. Større lokaler fordrer større lineups. For det første blir det liveopptreden fra Isolée, som na vel snart fortjener "Norgesvenn’'-etiketten. Ra jockeysiden er det mildt sagt interessant. Boss for det fortsatt like innovative og relevante Playhouse, DJ Ata, er i huset. Videre har man booket inn Roman Fliigel. Dette burde være et kjent navn siden han stod bak noen av arets feteste later bade i 2005 og 2006. Er det rart Sunkissed fikk Osloprisen to är på rad? MM PETER HOOK Cosmo, fredag 2. februar HMM SUNKISSED VS PLAYHOUSE Den h storiebevisste, eventuelt aldrende, klubbgjenger ! spisser ørene nar Manchester-klubben Flacienda nevnes. Helt ChiHout med Mylos elektrobeats

siden apningen pa begynnelsen av åttitallet, var den legendariske klubben med på a definere både form og innhold i klubbkulturen. Når den til slutt ble revet, kjøpte folk biter av vegger og møbler.

Kiko Navarro ft Concha

Helt sentralt plassert i all denne galskapen finner man Peter Flook, best kjent for de fleste som den karakteristiske bassisten i et av verdens aller beste band, New Order. Lenge før enhver kar som

(pacha records) 'g°

spiller i band skulle være rocke-DJ, var Hook en bunnsolid klubb-

m, 0 L,u Cuo„ACIU ,a (StlphalTpompoulnac remix) pschent records Loungestemning fra Rue St Honoré 239 i Paris

Parkteatret, lørdag 17. februar DFRIENDS & FAMILY: STEREO MCS Det er mulig överskriften er noe villedende, fordi det altså egentlig er snakk om at Rob B fra Stereo MCs kommer for å gjøre et DJ-sett. Rob B har steppa opp DJ-gamet i en årrekke nå. Stereo MCs er dessuten noe så sjelden som en engelsk hip hopgruppe med massiv innflytelse også utenfor øyriket. Klassikeren Connected fra 1992 har solgt godt over millionen, og den catchy bouncen du finner på det albumet høres overraskende friskt ut

Danny Tenaglia Loft in Paradise (MASTERS AT WORK RECORDS) En av tidenes aller beste houselåter fra Tenaglia

HHk

HHR

ÆBb

% %

# K W M

den da S ' dag. Dg Rob DJ-sett er bredt og funky, og spenner fra soulfylt funk og hip hop til drum'n'bass-aktig dancefloor damage.

Roy Ayers The memory (polydor RECORDS) Har man house og jazz i hjertet trenger man denne!

*Bfcr-A

Jfttr (HB

M UNDER THE SUN REVERBATE Pi, lørdag 24. januar Storparty. Hele fire dansegulv tas i bruk, og dette betyr selvsagt en hel drøss av jockeys. Selve Under The Sun-gulvet toppes av en tsjekker ved navn Sean Tyas, og det dreier seg om partydreven bigroom-madness. En egen tranceavdeling får vi ogsa. Den toppes av norske Hardyboys' drivende hardtrance. Begge disse avdelingene ønsker velkommen med 18-arsgrense. Men det er altsa ikke alt. Man har to "voksnere” rom, ma vite. Det ene toppes av den hollandske house-tungvekteren Olav Basoski. Ekstra interessant for dance-journalister da han i 96-97 var et sjelden hollandsk innslag i speed garage. Reverbate stiller med følgende lag: Hystereo, Twomass og Nemo M JUICY: DJ NEIL ARMSTRONG

'x*'"'

II i

gaT

v4k

mm Biå, lørdag 3. februar Juicy fortsetter å presentere amerikansk hip hop-kultur fra 1:16 øver ste skuffer. Armstrong har lang fartstid fra DJ/turntablist battle-gruppen 5th Platoon, og har sammen med dem deltatt i en rekke mesterskap. De senere arene har jockeyen mer og mer konsentrert seg om soloarbeid, og har gjort seg bemerket på mixtape-scenen. Såpass bemerket at Rolling Stone fikk plass til ham på Top 10 Mixtape djs isten i 2005

HVA VET DU

EGENTLIG OM DOP 9

Hvordan føles det? Hvilke konsekvenser kan det få? „ . , , . n,, , Kan man se at noen bruker dop? Hvor lenge varer

__ B!B SUPERREAL 10 ARS JUBILEUM

rusen? Hvordan føles det etterpå? Finnes det hjelp? ii.w.mhm iviv« J

Den historiebevisste, eventuelt aldrende klubber husker svært godt Olle Abstracts klassiske Superreal-kvelder på Skansen.

-. „r„* _° _i_* »««««» DU kan finne det Ut på tO mäter. A tØSt© det trenger

Ja, han stakk sågar av med Natt&Dags Oslopris for faenskapet. Henda i været og glis fra øre til øre, akkompagnert av cutting edge house var comme il faut den gangen, og vi får faen ta meg ha P e at de* blir slik ig^en denne fredagskvelden. Med seg på laget har Abstract fått med seg ingen ringere enn jazzmusiker Bugge

jkk© V80T© en 3V dem

Apningen av The Villa innledes, som seg hør og bør for et jprfår\

“J’ sted som satser tungt på techno, av en tysk technodude. Mare » l ' Schneider er en erfaren kar, og har knapt nok gjort annet enn å RSiBHjr1 vpushe, lage, og snurre skiver. Søkende DJ-sett som kan sveipe over flere tiår med elektronisk dansemusikk.

Exit, lørdag 3. februar Bodyssey Proghouseklubben Odyssey, den viktigste av sitt slag i hovedstaden, har dukket opp regelmessig i en lang årrekke nå, om enn frekvensen har blitt langt lavere den siste tiden. Derfor er det selvsagt stor stas for dens mange fans at en oppdatert og hypermoderne odyssé nå kan legges ut på. DJs er Nils Noa, Omega, Inkfish, Akipa og Odyssey-boss André Hesselroth. Kalypso. MM TIMESLIP Sikamikanico ®BB balErik Molthes Timeslip- konsept holder dampen, og slipper igjen løs det mangefotede house- og technomonsteret. David Sense er et norsk navn man gjør lurt i å merke seg. Unggutten er superivrig i studio, og har veltet ut en betydelig mengde dirty techhouse-låter på kort tid. En James Zabiela-fan som kaller seg Exaudio åpner ballet.

Jr'"

flj --DmB

W |

gMg TRANSFORMER la M B Blå, fredag 16. november BBB To gode venner, begge toppfolk, og begge lidenskaplig opptatt av musikk. Et fole umake DJ-par. DJ Peer har slått sine pjalter sammen med King Midas-vokalist Ando Woltmann, og skapt Transformer-klubben. Premierekvelden i januar var packed,

... . . IvUtl T3KT3D3S6i X IrlTO/

men samtidig hadde det visstnok vært full krangling bak grytene. Rockeren Woltmann følte seg overkjørt av housen til Peer. Den

11106(1 D6k6fin06r!!

slags krangling synes vi er stor stas her på huset. Dette vil vi ha en reprise på.

WWW.rUStGl6fon6ll.no

NATT&DAG / FEBRUAR 29]

Oslo Vinternattfestival er blant de mindre festivalene

'l pm

SMS I

f-.

Norske Kammerorkester. Festivalen ønsker a endre

at klassisk musikk skal bli mer tilgjengelig for den buketten ungfriske nyperoser

. I fjÉ

fflETæ

vi mellom 20 og 40 ar er. Hard Barokk, hvor Purcells

jgHHHpl

JHbL [ly- . v--

: , SnjH - SfeT |llilvfe—

Äv «lg Jj

I .

j i ~

,1 i Bjjv

‘

f "I" Fy f Jj Mg|

V ,,v‘ ;rT.: ;

MUNCH-TEGNEREN

rpnii Qpuipi r tuUN OUnltLt

MUNCH - MUSEETS SOMMERUTSTILLING ' H

.«

gl?; v;

IOTWÅAI IOTTCO lolVAN LloZIto

“DAYDREAMS AND NIGHTMARES” // TOR JUULS SAMLING

gjennom fire artusen. Overraskende nok er store deier av den originale teksten beholdt. Kunstnerisk leder Terje Tønnesen har et ønske om å skape intet mindre enn konsert, utstilling, møtested, klubb, performance, café og ytringsarena på én og samme gang. Du har ikke tatt deg vann over hodet da Tønnesen? - Jo, vi har nok det. Tanken er at Hard Barokk over

RICHARD PRINCE Astrup Fearnley, til 29. april BMP Astrup Fearnley Museet synes a være ustoppelige i sin forfølgelse av amerikansk samtidskunst fra øverste hylle. Canaries /n fåe Coal Mine, som utsti 11 i ngen heter, fokuserer på Princes maleriske virksomhet, seiv om hans kunstnerskap også inkluderer foto, skulptur, bøker, skuespill og kuratorvirksomhet. Princes målerier er krevende, og mange vil kanskje også hevde svært vanskelige, men belønningen er tilsvarende stor. Hos Prince kan både vulgær og lingvistisk humor kombineres med fragmenterte og modernistiske formdiskurser og referanserammer. Tekst inkorporeres gjerne i strenge formale, maleriske grep. Som Duchamp og Warhol før ham, bruker Prince gjerne allerede eksisterende bilder og figurer som han setter inn i en "ny”

tid skal bli et forum, som folk kan oppsøke. En arena hvor man kan finne alle for- | mer for radikal fremførelse av klassisk musikk. Ordet radikal har, som kjent, ingen utelukkende positiv betydning. Med deler av rockebransjen og akademias radikale kjønnskvoteringsforslag friskt i minne smaker ordet av både eddik og balle. Klarer du imidlertid å legge dine radikale fordommer langt til side, og oppsøker Kulturkirken Jakob, 2. og 3.

konstruert virkelighet.

péTvir» formspråk. Det er en antikk

ASTRID JOHANNESSEN // “WHERE THE RAILROAD LEAVES THE SEA” -

Sfell

PHOTO FINNISH // THE HELSINKI SCHOOL

OLE LISLERUD II I SHOP THEREFOREIAM

paspanderes kliss ny drakt. Det som opprinnelig var en

februar, blir du vitne til et ensemble som foruten den mer tradisjonelle delen av besetningen (kor, solister, orkester), består av digital animasjon, en vaskeekte gjøgler (utdannet gjøgler visst nok best i klassen ... hjelp!) og en middelaldrende mannlig skuespiller som ra PP erNå har du virkelig tatt deg vann over hodet, Tønnesen. 1 Hvordan ser du for deg mottakelsene fra det pubertale hip hop-miljøet? - OK. Rappen vil de nok

BARBARA CZAPRAN, INGE VAN DER DRIFT // CONSTRUCTION SITE

§§

MH|

heksekunst og mystikk,

'% TfT-

O:;/

fremføringsmetode som heter rapsode, jeg tror rap kommer der fra. Sånn sett passer det bra. Tønnesen og co. skal ha for innsatsen, her er sa mye som mulig lagt til rette for nyte e.

flØB MERET OPPENHEIM Henie Onstad Kunstsenter, til 22 april De av Natt&Dags lesere som husker så langt tilbake som til 1978, det er vel neppe mange, fikk kanskje med seg et av surrealismens aller mest sentrale og emblematiske verk utstilt på Henie Onstad. Da var nemlig Meret Oppenheims legendariske pelskledde kaffekopp fra 1936 i landet. Nå, 29 år senere, og 21 år etter surrealismens førstedames død kjører Henie Onstad en stor utstilling med Meret Oppenheim. Seiv opptattet hun seg aldri som "surrealist", til det var hun for individualistisk og kontrært anlagt, m en likevel står hele hennes mangefasetterte kunstnerskap som en sterk, surreal, og kritisk kraftdemonstrasjon. Utstillingen strekker seg fra de kjente 30-tallsverkene og forfølger Oppenheims fortsatt høyaktuelle kunstnerskap helt opp til 80-tallet. ÉHM TORBJØRN RØDLAND Standard (Oslo), til 25. februar Da er omsider toppkunstneren Torbjørn Rødland klar med separatutstilling i Oslo igjen, den første siden 2003. Mens fjorårets utstilling i Tønsberg bød på store mengder med verker, er Standard-utstillingen, i hvert fall mengdemessig, en heller mager affære. Tre nye, riktignok kjempestore, fotografier utgjør utstillingen, som har blitt tildelt tittelen More Whenever Minutes. Ved det første fotografiet, "Untitled (lllness)” vender Rødland tilbake til skogen, men uten plastposer eller blackmetallere denne gangen. Bare stumme, deformerte, syke trestammer. Det andre viser Frihetsgudinnen sett fra siden slik at ansiktet nesten er helt skjult av armen. Og det siste, "The Corning Together of Opposites”, viser ordene "Our Wedding” skrevet ut i isopor på et beige gulv. Muligens står disse tre verkene i en intern dialog med hverandre, men uansett innehar de en slags skarp dumhet som fryder seg over egen motstand mot en forenklende, tematiserende og a,k ' are' dekodins ° 8 Galleri MGM, fra 27. januar til 25. februar Unge Christensen beveger seg gjerne i landskap som både er konseptuelt eller institusjonelt betingede, og mange av verkene hans fungerer samtidig som performative metakommentarer omkring det å arbeide som kunstner. Vi er spente på hva han kommer til å foreta seg på MGM denne gangen, lokalene er jo som kjent langt større enn sist, og Christensen arbeider aktivt med selve visningsrommene. På hjemmesiden hans fant vi ”nedskriblet "ate" S° m

Pekepm "' Se

AiinAMPPiiTPTii i iiinni i/Miinrimnoi/ni minm n AvbANuoU lol ILLINutN // KUNoTHØGSKOLEN I OSLO,

lite stykke musikkhistorie i avslappa omgivelser. Fuck kultursnobberiet og stigmatiseringen. Nå kan du ta deg en matbit og drikke deg snublefull i Guds hus, smkksnakke under forestiIIingen

flHBj PER INGE BJØRLO H&jjH Galleri Riis, til 25 feb De fleste kjenner til Bjørlos etterhvert ganske så pseudomonumentale staltrapp og gang pa Museet for samtidskunst. Klaustrofobisk 80-talls techno-angst på sitt beste. Denne utstillingen greier også å mane frem litt techno-angst pä sitt vis. Vi finner allerede ved inngangen skulpturen ”Svik",

FAKULTET FOR VISUELL KUNST

og danse av deg rusen til

med draperte knuste speil og spisse kanter og ender. Videre har

etterpå. Vi har jo tross alt vært ute en vinternatt for!

pendanter til en hel skulpturgruppe sirlig plassert pa gulvet i galleriets hovedrom. Artaud, og senere Deleuze, tenkte omkring body without organs, mens det her hos Bjørlo snarere er snakk om organs without bodies. Marerittaktige, proteselignende og instrumentelle organer strekker seg langs gulvet. man en rekke tegninger og målerier, og mange av Og demnærmest står som ernærer seg av skissene pa veggen ved siden av. Eller man kan komme til a tenke pa de fryktinngytende gynekologinstrumentene Jeremy Irons konstruerte i Dead Ringers.

MARIA MAGDALENA CAMPOS-PONS // “LA VIAJERA”

J ga

[ 30 NATT&DAG / FEBRUAR

rytmer fra DJ Strangefruit

Han <;kilrlrpr Hp Hncrmpti^kp

CRAIG THOMPSON Tepper (egmont serieforlaget) # # Tepper, første gang jeg hørte den norske v tittelen ble jeg, som den forutinntatte dusta jeg er, kvalm og klam. Hvorfor skulle man oversette Craig Thompsons supre Blänkets til norsk og i tillegg gi den en så tarvelig tittel? Vel, mine for' dommer, er, som vanlig, blitt gjort til skamme. Ikke bare er oversettelsen upåklagelig (og takk og lov for at de ikke har översatt veiskilt og plakater), men utgaven er med sine stive sorte, ornamenterte rygg og gode papirkvalitet blitt minst like fin som originalen. Thompson vil bli super-kry får han se denne. Boka er en mastodont av en tegneserieroman, 582 sider i alt. Men her er det ikke et komma for mye, Thompsons penn er fintfølende og fullkommen ned til hver minste detalj. Handlingen, må , . | . |.. man anta, er sterkt selvbiogra. -r, . . fisk. Thompson er pa sporet . . ... av sine tapte tider og vi far .... . . ., blikke inn i hans ensomme , , ....... barndom i en snødekt baptist-

Han skildrer de dogmatiske landsbybeboerne på en kjærlig, men avslørende måte, for eksempel er læreren som ikke har sett sin homofile bror på ti år fordi han jo ikke vil oppmuntre ham, heller kostelig. Det er Thompsons gode dramaturgiske sans, man lurer hele tiden på hva som vil skje, og hans stil som gjør dette til noe mer enn en gjennomsnittelig oppvekstskildring. Han kan i sin mønsterdyrking minne om art-nouveau tegneren Aubrey Beardsley, men samtidig dyrker han også det realistiske, ekspressive uttrykket som gjør at karakterene og hendelsene ikke blir redusert til dekorasjonen Thompsons neste prosjekt er visstnok en historie inspirert av islamsk kultur, stilmessig vil nok den og bli slående, så får vi se om han klarer å komme opp med en like engasjerende historie. Og siden den engelske . . . hardbacken er utsolgt, er r. , . faktisk denne norske vers onen , den eg vil anbefale eventuelle ,• k øpere a anskaffe seg. r . Erle Marie Sørheim

JONATHAN FRANZEN The DiscomfortZone (HARPER COLLINS) Med undertittelen "A personal history" er ____| det velkjente farvann Franzen tar oss med til i dennne korte prosaboken, som egentlig er en samling essays maskert som memoarer. Den private andedammen er stedet forfattere liker å plaske i våre dager, på godt og vondt. Vi skjønte av hans forrige essay samling How to be alone hvor hovedinspirasjonen til hans store fortelling om den dys funksjonelle Lambert-familien i braksuksessen The Correc tions var hentet fra; ham seiv. Anslaget i denne velskrevne men noe irriterende boken kommer med et langt parti om Franzéns forsøk på å seige familiehuset etter morens død; der husets historie og utvikling blir et bilde på famillien. Hans barndom og ungdom presenteres i spredte glimt: Et essay om tegneserieuniverset Peanuts, et innblikk i en kristen ungdomsorganisasjon med en karismatisk hippieleder som Franzen var medlem av, og en godlynt spiloppmakeraksjons gruppe som spredte usikkerhet i nabolaget. Men Franzen fremstår som en selvopptatt pusling, en karakter man aldri ville husket fra en skjønnlitterær bok. Hans senere virke som forfatter blir knapt diskutert, det nærmeste vi kommer er et kapittel om å prøve å forstå Kafka og håpe på å få pult. Da står man igjen

CORMAC MCCARTHY Ikke et land for gamle menn (Gyldendal) • • Gamle dager. Det var tider, det. I hvert fall hvis vi skal tro på Sheriff Bell, hovedpersonen i genierklærte Cormac McCarthys nyeste roman fra grensetraktene mellom USA og Mexico: Rio Grande. Bell er, i likhet med resten av persongalleriet i Ikke et land for gamle menn, en vandrende klisjé. Han er krigsveteran. Han elsker kona si. Han er kristen men har begynt å tvile på Gud fordi det er så mye dritt her i vår arme verden. Ved en anledning sier han: “Jeg tror at om jeg var Satan og skulle prøve å pønske ut noe som ville få hele menneskeslekta i kne så ville jeg antagelig valgt narkotika.”' HAHAHAHA! Meksikanerne garantert andrevalget. For en idiot. Mang en klagesang blir sunget i denne romanen. Forfatteren konstaterer at det er mye destruktive krefter ute og går. Det var bedre før. Vi blir vitne til noen fæle drap. McCarthy ser ut til å mene at enkelte mennesker er onde. De må skjerpe seg! Omtrent så langt ned i förbrytelsens psykologi trenger han. Boken fremstår som en eneste stor hoderysting - hvordan kunne det gå så galt med Amerika? Man kommer i alle fall ikke nærmere svaret etter å ha lest

1710 r7lønrK 1eVl Vu IT a f 0 an een 0| " e nde nok. Audun Vm Ser

i. En l

J dV .Kenen. . ene °S .ijem til kona ‘ gg og bacon, °s 5 ,r henne til . .egger ut pa flukt. , , 6 , ,isk eiemorder er

samtidig på frifot, og han har noe med ørkenmassakeren å gjøre. Klarer Bell å løse gåten i tide? De amerikanske arketypene er åpenbare: Bell, den motvillige krigshelten 0g oppofrende sheriffen, er det moralske fyrtårnet i en fordervet verden. Kona hans suller rundt hjemme og er en helgen; så snill at Bell ikke har fortjent henne, den gamle skurken. På toppen av det hele koker hun middag til fangene j sheriffens fengsel. Mor Theresa blekner. Moss er mutt outlaw i beste Badlands/B&Cstil. Han plukker opp en teit 0g kåt haikerfjortis som skal til California. Leiemorderen er velformulert, skarp og filosofisk, men nådeløs og sprøyte gal. Altså intet nytt vecj vestfronten, så hvorfor får ikke boken laveste karakter? Tja. Man kan for eksempel nyte Knut Ofstads fortreffelig kjølige oversettelse. Den var morsom å lese. Spennende. som en god, amerikansk western. John Wayne! Samtidig mecj a t denne tittelen dukket 0 pp p a norsk, kom forøvrig forfatterens ferskeste verk; The Road, ut på originalspråket. Mon tro om ikke tittelen bærer bud 0 m noe bedre? Marius Lien STÅLE HUSE La Zona Rosa (oktober) Denne romanen, som kom ut mot slutten av 2006, var sannsynlig. t ° rar.? S, mf S sym ls e eu an 0 ' en .ff S ?' me f en e ’ men 1 e are m3 e.Se ' .. mø er en re e svær ensomme mennesker som desperat øns *er seS kjærlighet, mellommenneskelig varme og . ... , „ ro i 1 1 1vaereIse n. Karakterene, , som alle er homofile, har hele livet hatt problemer med a ., , ,, finne nettopp dette. Na er

måmåjiigggifiÉ '$fi

]

«H

m y

iwl m

/-Tm i4

|W m ®

de unge voksne, og søker i stedet selvbekreftelse gjennom utsvevende sexliv, ekstreme og flyktige relasjoner samt dyre designmøbler, drugs og fancy klær. Det går ikke alltid bra. Etter en kveld på byen havner en av våre venner, en ung og relativt uerfaren gutt, på nachpiel sammen med fem-seks andre tilsynelatende likesinnede. Det utarter, og det som i det ene øyeblikket fremstår som hyggelig gruppesex har plutselig blitt til firedobbelt Irreversible med speed på kølla. Som leser blir man ikke akkurat upåvirket av slikt, og den sjokkeffekten var nok nødvendig, Ståle Huse klarer nemlig ikke å gjøre historiepe tilstrekkelig interessante. Alle har tendenser og er troverdige, men noe mangler. Boken er bygd opp av korte, avklipte setninger som for så vidt godt illustrerer hovedpersonenes virrende, ufokuserte mentalitet, men som samtidig “redder” forfatteren. Han slipper å trenge ned i sinnets dype mørke - dette snuses det i stedet forsiktig på gjennom programmessige skildringer av problematisk barndom og oppvekst. Jeg etterlyser litt mer mot, litt flere haker og litt mindre programmessig tomhet. Men jeg ser potensialet. Marius Lien

| 8 8

jé|8I -^88^jBSB

, :> y. y--, y.yy:-y.

T.;»taaÉ8Ék.

* y/'

a ,js ; .fy-

kreativitet kan læres.

~~~~~~~

NATT&DAG / FEBRUAR 3lj

THE LEGEND OF ZELDA: TWILIGHT PRINCESS Wii GAMECUBE EVENTYR, NINTENDO

Wll PLAY Wii

Wll SPORTS Wii

PUZZLE/ARCADE, NINTENDO

SPORT/FESTSPILL, NINTENDO

Behovet for en ekstra håndkontroll til Wii'en oppstår raskt. Hvis du betaler ca. 100 kr mer for den, får du med minispillsamlingen Wii Play. Spillene har fått pepper for å være korte og uinteressante, men med tanke på prisen synes jeg man overdriver. Det er ikke så verst hva man får for pengene. Til forskjell fra Wii Sports som fort kan ta en god stund å spille, kan det være en fordel med ni småspill som er kjapt overstått. Max antall spillere er to. Nesten samtlige av småspillene er basert på velkjente og allerede populære spillkonsepter. Favorittene er skyting å la Duck Hunt og ku-race. Andre artige småspill er blant annet arkade hockey, biljard, et lite tanksspill og bordtennis. Det kanskje mest originale er spillet Find Mii, der du skal plukke ut Mii'er fra en folkemengde ut i fra bestemte kriterier, for eksempel de med likt utseende. Fisking er dessverre ikke utfordrende i det hele tatt, og blir fort kjedelig. Pose Mii hvor du skal styre en figur inn i riktig form er heller ikke spesielt givende siden det hele virker meningsløst. Wii Play demonstrerer forskjellige måter å bruke kontrollene på, og seiv om Nintendo ikke akkurat har funnet opp hjulet når det gjelder spillkonsepter her, er Wii Play alt i alt en billig og artig samling med småspill. Maren Agdestein

[1 I“] Jula ble ikke særlig -—snøhvit denne gangen, ' men noen på toppen av ventelista fikk seg en Wii(t) jul. De uheldige lengre ned på lista får vente litt til. Alle som kjøper en Wii får med Wii Sports gratis, men spillet er mye mer enn en demonstrasjon. Både de som aldri har sett et tv-spill før og hardcore garnere vil spille side ved side, og alder har ikke vært en hindring hittil. Det går fint an å spille singleplayer modus i alle sportsgrenene, men Wii Sports er desidert morsomst sammen med andre, I de forskjellige sportsgrenene er poenget å herme bevegel sene som i virkeligheten, om det er bowling, tennis, baseball, boksing eller golf. Et av Ninten dos sukkersøte påfunn er at du designer din egen playmo lignende Mii som i Wii Sports både blir din avatar og kan dukke uforutsett opp i bakgrun nen når andre spiller. Bare i bowling og golf klarer en seg uten ekstra håndkontroll for å spille flere sammen. Skal en spille twoplayer-modus i bok sing må en i tillegg skaffe seg enda en nunchuck. Ekstra hard ware koster, men man kommer altså et lite stykke uten. Min lille innsigelse har med presi sjon i golf og boksing å gjøre: De små bevegelsene i putting er umulig å få til skikkelig, og utfallet av en boksekamp virker styrt av tilfeldigheter heller enn ferdigheten Men i grunnen taler populariteten til dette spillet for seg seiv. Hvilke familier trengte ludo og kortspill sammen med småkakene i juleferien, når de hadde Wii Sports? Maren Agdestein

Vokste du opp uten Nintendo eller med v ' dårlige venner som nektet å vise frem Nintendo maskinen sin, gikk du nok glipp av Zelda-fenomenet, sånn som meg. Ikke før Wii'en kom på døra jula 2006 fikk jeg sjansen. Plutselig hadde jeg Zelda-nav net som et ekko i ørene, og en wii-mote og nunchuck i hver hånd. Så begynte det. Vakre farger og motiver gled over skjermen, uten at grafikken var overveldende. Jeg stusset over manglende stemmer, men sånt skal man visst ikke snakke for høyt om. Det kriblet i magen da den lille høyttaleren på hånd kontrollen sendte ut lyden av sverdslag etter åpningssekven sen. Senere skulle jeg lære meg å mestre fektekunsten med kontrollene til fingerspissene. Og fryde meg over å hoppe på hest, og over å styre Link i ulve skikkelse. Men jeg skulle også rekke å irritere meg så smått over at en liten feilberegning med håndleddet kunne føre Link ut i den dypeste ulykke. Helhetsinntrykket var likevel at det har blitt en artig og vellyk ket integrering av Wii-kontrol lene. Jeg kan like gjerne tilstå at jeg aldri kommer til å fullføre Zelda, det er rett og slett for langt og for omfattende. Noen vil kanskje oppleve spillet som langdrygt, og savne den store spenningen. Twilight Princess er blitt erklært som den beste i Zelda-serien gang på gang. Jeg kan dessverre ikke si noe om de tidligere titlene, men som en fersk Zelda-spiller kan jeg hvertfall skrive under på at de aller fleste vil få en svært bra spilleopplevelse. Maren Agdestein

TEKST MAREN AGDESTEIN OG BÅR I .STENVIK

; V, ; I i I : 1 : j T .j

Bår: Hei Maren, skru på Wii'en og se på den fine Mii'en jeg har sendt deg! Maren: Haha, du har laget den engelske 1600-tallsfilosofen Thomas Hobbes! Men hold an, hvordan vet jeg at du virkelig er Bår? B: Spiller det noen rolle? Om du snakker med mann eller maskin? Tenk deg følgende: Hvis du hadde møtt på meg i World of Warcraft, og vi hadde hatt denne samtalen der, og jeg tilfeldigvis hadde vært en maskinstyrt karakter, eller NPC som vi kaller dem, mens du var en spillerstyrt karakter, eller en såkalt PC - du ville vel forholdt deg til meg som til en annen PC? M: Selvfølgelig ikke. En PC kan man jo snakke og chatte med. NPCene er jo så dårlige på å simulere samtaler. De har liksom ingen sjel i spillet når de ikke har noen spiller "inni seg". Du vet, sånn som René Descartes mente dyrene var, mer som roboter. B: Når det gjelder NPC-ene er det vel mer riktig å si at de opererer etter vår venn Thomas Hobbes'prinsipper. Han mente at mennesker er helt mekaniske og materielle, det eneste de gjør er å unngå smerte og søke behag, uten noen annen moral. Om ingen bestemmer over oss og truer med lov og orden, lever vi jo, som du vet, i en "naturtilstand" hvor vi dreper

alle". M: Noen NPCer har begjær og ønsker, bygget på Maslows behovspyramide, faktisk. B: De trenger sex, mat, søvn og sånn? M: Ja. De hadde en I hverandre for fote ien "alles kamp mot

programmeringstabbe i Age of Conan en gang som gjorde at absolutt alle NPCene ble kåte samtidig og løp til horehuset. B: Ho ho. Men NPCene, oppsøker de folk for å bli sett? M: Hm... B: Eller ikke-traver de rundt i ikkeeksistensen sin, og så eksisterer de i korte glimt når noen kommer forbi og ser dem? Høres trist ut. M: Tja. Det høres bedre ut enn å bare løpe rundt etter PC-er som kan se deg og gjøre deg virkelig. Nesten som å være et moderne vestlig menneske, som stort sett bare eksisterer i den grad det blir sett på realityfjernsyn eller YouTube. B: Du sier noe. Det er i grunnen litt som den franske dekonstruksjonisten Paul De Man sier om kvinnen: "Kvinnen finnes ikke", sier han faktisk. M: WTF? B: Nei da, det er ikke så dumt, argumentet er omtrent sånn: Fordi kvinner alltid har blitt skrevet om av menn, malt og filmet av menn, og har pyntet seg og vist seg fram for menn, er det på en måte bare mannens bilde av dem som finnes, M: De finnes bare i mannens blikk, B: Jo, men også i kvinners blikk, fordi også kvinner på en måte ser hverandre med manneblikk når de bedømmer hverandre. M: Hm. nigger of the world". M: Bår, er det ikke litt paradoksalt at det er du og ikke jeg som... B: Jeg one-upper henne, og sier "NPC is the woman of the Virtual world!" B: "Man is the NPC of the Media!" B: Som Yoko Ono sa: "Woman is the

MUSIKKOPERATØRENE MARITA RØSTAD LUKAS KASHA. AxiMAiionom-sitrusuc

|| m&L

ROCKETTOTHESKY TO SING YOU APPLE TREES Nominert til Spellemannprisen som Årets Debutant!

i» «DET ER JO NOE AV DET MEST FASCINERENDE SOM HAR SKJEDD I NORSK MUSIKKLIV PÅ MANGE ÅR!» DAGBLADET, SIGRID HVIDSTEN

«DET ER UTGIVELSER SOM DETTE SOM GJØR DET Å MÅTTE SKRIVE OM NORSK MUSIKK VIRKELIG GIVENDE. MEN ROCKETTOTHESKY TILHØRER TROSS ALT VERDEN, IKKE BARE NORGE!» NATT&DAG

LUKAS KASHA ANIMATED PEOPLE’S REPUBLIC Med Animated People’s Republic leverer Lukas Kasha et særdeles overbevisende debutalbum. Fra sin base i den alternative rocken kombinerer bandet på mesterlig vis sin mye omtalte liveenergi og unike låtteft med frisk, spennende og detaljrik studioproduksjon. Animated People’s Republic, anført av radiohiten «Love Abuse», er et album av internasjonal klasse. 19 «DETTE ER ET BAND JEG GJERNE VIL SE PÅ MANGE FESTIVALSCENER I SOMMER

EVA & THE HEARTMAKER BEHIND GOLDEN FRAMES

MARITA RØSTAD SILENT SUNDAY

Få med deg Eva & the Heartmaker på Bylarm i Trondheim. Musikken hører du også i den kommende storfilmen Mars og Venus med Pia Tjelta og Thorbjørn Harr.

«DET ER GRUNN TIL Å GLEDE SEG TIL SILENT SUNDAY» ADRESSEAVISEN

«FENGENDE, LYS, INTIM OG MELODIØS POP, MED EN VOKALIST SOM HAR NOE SÆREGENT OVER SEG. KAN BLI STARTEN PÅ NOE STORT.» DAGBLADET, FREDRIK WANDRUP

«FANTASTISK NYDELIGE SANGER MED KNAKENDE VAKKER SANG» JOHN ERIK KAADA LABEL: MAGICA RECORDS

LABEL: HEARTMAKER RECORDS

- EN YTTERST LOVENDE DEBUT» VG, STEIN ØSTBØ

LABEL: TRUST ME RECORDS LABEL: DIVISION RECORDS

nCOT I

[ 32 NATT&DAG / FEBRUAR

D A [ /A

N I C*\ DO\SIV A \ l\/l

|OI\S \S I I r\|\' Vi

YTi

MUSIKKOPERATØRENE // KONGENS GATE 4// 0153 OSLO TLF: 23 31 01 20//INFO@MUSIKKOPERATORENE.NO WWW.MUSIKKOPERATORENE.no

| : I; ;

il / wl -'B

-”'

-w 1

,.-/

w sb

"W*,"l,'lk 1 1 11

r ;rU'-'-av'.:3* SiSgfESp^pPP^ gm?'

jrrjh;.

fVs*MU.:•••; WBWp

. •.-,

>' ‘" | '~ i ttK*i^.-?i4É»ji«BBBIra

jflH

u.trtt*hmli»«

—.

: }.a

'*><%£&

i^V JåF'r

«T»

»6 PÅ TOPP

—

'Mf SME—-—

Gjør HAM HARDERE

FORFØR HAM MED

En KRITIKERROST FILM

VANNTETT OG PIRRENDE

FlNN FREM TIL NYE OG

SlLIKON GLID GJØR

OG HENNE KLARERE

NYDELIG UNDERTØY

FOR HAN OG HENNE

KLITORISLEKE

DEILIGE STILLINGEr!

SEX ENDA BEDRE

Penisring Beyond 2000

Belle Korsett

Vendepunktet

Lille G

Kjærlighetshusken

Eros glid

krggg,-

kr 32g,-

kngg,-

krggg,-

kr 1680,-

kr 18g,-

i i

'sÅjjP*

'‘ST.:. !>'

vÄ.w.v#

' "'"

\\%

'•

’. Tf

*•••%..

,**•**,

•*>%

$Bl

..„,

•

X "

|..

::fe’i:l''Sj';;^ v -.

-V'uflnH M %• \ k

" •

V-"

8 ">'$ < • v}'- .? 3^roSlggk?'.

-"!!{%.

' £ iifc

:jjv

gffi

•• <*:

..-

’

aMEBH

\- An BOE

WHfl 'MKf|

. JP**® ’;'• JØK-.'

i : H“i - rfcffl

JR ' iii? • V

ha&Hßflßßißnllg&jßrr

.... Å -.'•'

jH^’ : WflHÉIr

•

‘

§fl

•

£ap

fasttelefon,

Tele2

Mobil,

Telenor

Mobil,

NetCom

eller sender

SMS

£*^9

fHE COMPANY THAT BRIT

Forutsetter eFaktura og minimumsdebitering på 69,- per måned. Startpris 0,69 per samtale. Til utlandet/spesialnummer gjelder egne priser. For ytterligere informasjon, se tele2.no

T['nTH jHHHHBHn bT 1 I 1 L I H I

noen gamle sanger til sommeren sted? Audun Vinger

AIR Pocket Symphony (Source/virgin) “ Torgeir Schjervens siste diktsamling har v' en tittel det er verdt å stoppe opp ved. Den stødige tilstundelsen av jubel I virkelig trist

tema svever rundt omkring på platen. Singelen "Once upon a time" frembringer den ulovlige smaken av kremen fra kakedisken, og det stjålne synet av en svært ung Jennifer Connelly tåspissdansende på lageret. "Left Bank" har den flotteste tit-

BRAND NEW The Devil and God Is Raging Inside of Me (interscqpe/universal) • • Det kan være spenj nenc* e a følge med i modningsprosessen til disse poppunk-bandene, åse dem vokse fra gutter til menn, for før eller siden gar de fleste av dem lei av a spille for

musikk. Denne rolige eufori, det tause hikst av glede, lykken ved livets avkjørsel, hvor finner vi den? Mange steder, den finnes ute i naturen, i konsertsaler, dypt nede i et kinosete mot slutten av filmen, eller hos det' franske nittitallsfenomenet Air, som på sitt kommende album PocketSymhony slår den siste spikereren i hitlistekista. Aldri igjen. Den forrige platen solgte 800 000 eksemplarer, tenk det,

telen, og den søteste melodien. Ellers er det få knagger å henge seg på her, det er en viss dunst av grønn te gjennom alle spor, avvekslet med PG tips med Hannons hverdagsglamour. Helt mot slutten finner vi symbiosen mellom lOcc og Berlin som Air hele tiden har higet etter, der sædcellens marsj, opiumbulenes dragejakt, og finstilt flymotorikk forenes. inHun Vinvpr

men nå er de fornøyd med å flyte rundt, usynlige. Med Nigel Goodrich bak spakene, og Jarvis Cocker, og Neil Hannonfra Divine Comedy på mikken, kan man saktens undres hva som hendte med Charlotte Gainsbourg-platen. Det var det samme teamet, og musikken er ikke lysår unna, men en dypere pannefure er å spore i materialet her. Det er introspektivt, men hvorhen?, trist, men hvorfor? Healing er vel et nøkkelord. Det japanske harpeliknende nasjonalinstru mentet koto er representert på plata, hør "Mer du Japon”, og et underliggende øst)ig

Rockers Hi-Fi Push Push (M.A.N.D.Y remiks) (GREAT STUFF 12") 90-talls klassiker får tysk big-room behandling Captain Frontline (DFA remiks) (EMI 12") James Murphy er brennaktuell om dagen: ny singel og album fra LCD, samt masse bra remikserfra DFA. Sjekk også LCD-mixen han gjorde for Nike Ephraim Uzomechina Nzeka Zombie (SUPERSOUND 12") Ny japansk reissue-label med mye varierte og bra ting foreløpig. Og hey, lyden er faktisk super Mindless Boogie 4 So Happy, Fox On The Run og Boogie (Wade Nichols edits) (MINDLESS BOOGIE 12") Todd Terje edits av henholdsvis Turtles, Thin Lizzy og KC & The Sunshine Band Partial Arts Trauermusic (KOMPAKT 12") Ewan Pearson og Al Usher. Nydelig låt, og typisk Kompakt-techno. Fulltreffer

for retningsløse lydorgier. Alec Ounsworth' snøvlete, nasale stemme gjør det heller ikke enkelt følge med på tekstene, og uten noen virkelig gode melodier å sutte på blir dette ofte en frustrende lytteropplevelse. Men, nå skal det allikevel legges til at ikke alle låtene er like kranglete, og at her finnes noen upolerte diamanter: "Goodbye To the Mother & the Cover" er både fascinerende og vakker, "Yankee Go Home" har dynamikk 0g allsangvennlighet, og

det mer tungvinte gimmicknavnet The Good, the Bad and the Queen. Summen av deres respektive talenter har uansett blitt til et lett slentrende, dub, reggae og afrobeat-influert pop-album, med varm, organisk lyd, detaljrik produksjon og masser av boltreplass for Damons gutteaktige stemme og lyriske kjærlighetserklæring til hjembyen London. Duvende, drømmende og melankolske vokser platas subtile melodier seg frem over tid, og omfavner

hysteriske fjortiser. Noen velger bli politiske (Green Day), andre satser pa det bombastiske og kliner pa med pomp og prakt og store fakter (My Chemical Romance). New York-bandet Brand New har valgt seg en tredje løsning, men har røtter i den samme scena som sistnevnte, samtidig som de sikkert vokste opp med å høre på førstnevnte. Deres tredje album er sobert, bredt anlagt og me-

"Satan Said Dance" er dansbar på et litt keitete indierock-vis. Jeg mistenker at det ligger en bra plate begravet her, men denne gangen blir det ingen ellevill jubel. Clap Your Hands Say Yeah får nøye seg med avmålt applaus i stedet. Glenn Olsen

meg iet deilig, varmt lydteppe. Dessverre g r dette p bekostningavden nskede politiske brodden som s tydelig kommer frem av bandnavn, platecover og tekster. Det hjelper nemlig ikke at Albarn messer om krig, vold og sosial elendighet, eller at det er en gammel tegning av London i flammer på omslaget, når musikken bare gir meg lyst til å krølle meg sammen i sofaen og lukke ø ynene for ver-

Agalloch Ashes Againstthe Grain (the end/import) Paganisme

Platen slippes digitalt 10. februar CD i butikken 5 mars ' ” AMERICA Hereandnow (burgundy/sonybmg) fynj Høres ut som en velkient suksesshistorie: Lull Delvis glemte folkpoprockstjerner fra søttitallet, revitalisert med hjelp av yngre fans som er store i dag. Noen megahits til tross, eller kanskje nettopp derfor: America har aldri vært noe viktig del av den amerikanske singer/songwriterkanonen. De hadde en letthet ved seg som aldri ble fullt ut akseptert av de noe røffere Neil Young-hordene. Kanskje fordi de spilte inn sine første plater i England, der deres marineforeldre var utplassert? Uansett, det er vanskelig komme unna "S-ordet", for om det er ett band som har drevet frem rennesansen for såkalt soft rock, i Oslo i alle fall, er det America. Rimelige vinylkopier av bandets mange album har skiftet hender raskere enn du kan si "20-kronersbunken hos Ringstrøms", og bandets plater er blitt avspilt på toneangivende rockesteder i flere år. For disse musikkfansene er det ikke behov for James Iha eller Adam Schlesinger, for å se bandets storhet. Men hvordan låter det så , -r na? Ærlig talt mer Teenage r . , . Fanclub enn America, og kanskje etpar hakk Travelling Wilburys, og de allstedsv ærende Sproutsa i åpnmgskuttet. Coverlåter av collegerock som Nada Surf, Maplewood, .. .. ilt 4. My Morning Jacket, og g ester 0 ,, ,, n som Ben Kweller og Ryan Adams er med på å gjøre det noe mer kontemporært, noe som er litt paradoksalt all den , . , . ., , . stund America har vært et klart , , , .. . markørsound for nettopp den . , .. ,. typen artister. Mer snodig er ... . , ., det at stemmene deres virker , , . . . yngre enn da de startet opp. ,, ... ,, Hør nydelige Chasingthe r, • u ...i .. Rainbow eller One Chance : , x . , ... er det ungdomskilden? Eller er ,x, fx • x, det bare Fountains of Wayne? r. x 4. -i r tEn mer relevant utvikling fmner • • x x«m M • xu man i sistesporet Walk in the . „ „ TU . T . woods , eller This Time hvor r-, 0 . , Dewey Bunnell viser sin moden, x A o i. i ° het. Gerry Beckley skriver pa sin side fortsatt låter med den bittersøte snerten intakt. I til-

lodisk voksent, og kvartetten takler store temaer som livet, døden og det som kommer etter på en smakfull måte, uten noen gang åty til overtydeligheter eller billige løsninger. The Devil and God Is Raging Inside of /We er en dypt personlig plate, hvor vokalist Jesse Lacey er nå deløst ærlig mot både seg seiv og lytteren. Allerede på åpningsporet erklærer han at "I am Not Your Friend/Just a Man Who Knows How You Feel før han avløses av et eksplo s ' vt gitarriff som effektivt illustrerer den indre dualiteten som uttrykkes i albumtittelen, kampen mot ens egne indre demoner er det sentrale temaet, og den innledende dynamikken er gjennomg ende i låtene på plata. Etter a ha tatt de første vaklende skritt ut av emo-re de* P a forrige albumet Deja Entendu fremsår Brand New na ' komplett ny ham, og det er mer naturlig å sammenligne dem med band som Modest Mouse, Bright Eyes og At the Drive-ln enn noen av dem jeg nevnte innledningsvis. Samtidig har de omsider funnet sitt eget uttrykk, og det er bare å ønske dem hjertelig velkommen inn i de voksnes verden. Glenn Olsen

| # . —.

den utenfor, heller enn å løpe ut i gatene for å kaste stein mot snuten. Glenn Olsen

F^kanisme

legg følger en live-CD fra 2005, hvor flere av bandets flotte lå ter er representert. Men det er studiodisken som virkelig er verdt oppmerksomheten, så kan v, kanskje heller få høre

°P erfre,r 1 J siags skrangiete avantY r and huvor d Barrett ar Gud ' Talkmg Heads har dannet regjering 0g Pavem f nt har komponert nasjonalsangen, ™n har Slden debut-plata tilegnet seg en lei forkjærlighet

CLAP YOUR HANDS SAY YEAH Some Loud Thunder (WICHITA/BONNIER AMIGO) _____ _ _ Iet lærebokeksempel • • — Pa bf"<fa " 1 rU ® ® ry 6 6 " u T v' l ? I Your Hands Say Yeah a gjøre alt seiv bade under mnspillmgen og utgive sen av debut-a bumet ° & sitt, og shippet ut førsteopp , ’ s0 laga P a rakordtld ved hJ el P av b ogg- hYP e ’ ™s Pace.-™ s °g skulderklapp fra David Bvrne. Na to ar senere har den , he støpte debuten so gt over x 100.000 kopier, og femmer , , , ' 6 „, _ . banden har tatt seg rad til a , , , hyre inn kred-produsenten Dave . , ., , Fridmann i arbeidet med en , . , .. oppfø ger som merke ig nok er , x x ® , langt mer vimsete og ufokusert &x , „ enn forgjengeren. <l>Some , , f „ • , Loud Thunder<P> virker rett , og slett litt ha vferdig, og pa , 0 s’ den skramlete apnings ata , , , , , høres det nesten ut som om , noen har sluppet inn en gjeng SJ 6 ADHD-rammede sjimpanser 1 studl0 ' Brooklyn-gjengen

COLD WAR KIDS Robbers and Cowards (V2/bonnier amigo) Det er ikke veldig mange år siden den britiske ukepressa var enerådende i hype-jungelen. I dag kan enhver bloggende hipster med et minimum av skriveferdigheter utløse massehysteri med noen velvalgte, euforiske linjer. Og mens vi definitivt skal være glade for vårt nyvunnede internett-demokrati, må jeg også med en smule resignasjon erkjenne at det å orientere seg i vrimmelen av geni-erklærte indieband gir meg vel så mye frustrasjon som glede. Noen har for eksempel rotta seg sammen og lobbyert aktivt på vegne av Cold War Kids, og myspace-siden deres teller noe sånt som 27647 gærne juss-studenter. Men du husker kanskje det gamle ordtaket om fluene og bæsjen, og jaggu om det ikke er betegnende for hva California-kvartetten lirer av seg på Robbers and Cowards, en snusförnuftig ufarliggjøring av rocken slik den fremføres av folk som Bob Dylan, The White Stripes eller The Walkmen. Cold Water Kids luftige, velmente, og, forsøksvis, sjelfulle skranglerock trekker veksler på samtlige av disse, og Nathan Willetts stemme søker tidvis mot Jeff Buckleys klagende jarnring, men det hele kræsjlander i en ødemark av manglende melodier og irriterende kristenmoralistiske tekster som får Jack White til å høres ut som GG Allin. Et hederlig unntak er den kommende singelen "Hang Me Up To Dry", som vel kan tolereres om den skulle dukke opp på norsk radio. Glenn Olsen THE GOOD, THE BAD AND THE QUEEN The Good, The Bad and The Queen (PARLOPHQNE/EMi) (parlophone/emi) • • # Mens vi, muligens _ forgjeves, venter på 1et 1et åttende åttende album album fra fra Blur, dukker plutselig bandets hyperaktive vokalist opp med nok et sideprosjekt. Denne gangen uten festlige animerte alias, men sammen med et par celebre kompiser som kan vise seg å være like salgsfremmende. Damon Albarn har nemlig lykkes i å lokke den gamle Clash-bassisten/punk-pinupen Paul Simonon ut av pensjonstilværelsen, engasjert The Verves Simon Tong på gitar og Tony Allen fra World 60 på trommer. Dessuten er plata produsert av Danger Mouse, og du skal ikke se bort ifra at det går fortere å si Albarns Nye Supergruppe, enn

THE HIGH LLAMAS CanCIadders (drag city/vme) ##IPå et tidspunkt der var jeg usikker på 1om det overhodet var fysisk mulig å skrive omtaler av fiere High Uamas-plater. Så mange ord, så mange plater, så få lyttere. Jeg kan likevel se tilbake på ti gode skriveår med Sean 0'Hagan og kompani. Men så kom den åttende plata rekandes på ei fjøl, og fingrene fikk nytt liv. Den vil kanskje ikke skaffe bandet altfor mange nye fans, seiv om de definitivt "fortjener" det. Men musikk handler om mer enn mengden lyttere; det er vel så viktig hva musikken gir til de som mottar den, og den lille bulken den lager i mer grisgrendte områder av kulturhistorien. Hva nytt er så brakt til bordet, eventuelt torget her, da? Fra før kjenner vi disse fraser fra notatblokka; kloppeti-klopp, Van Dyke Parks, onkel reisende Mac, Hawaii-motorik, "har snart slått seg sammen med Stereolab og blitt ett band", "Brooklyn" med Becker/Fagen, "Sondre Lerche betaler vel husleia hans", Curt Boettcher, "men hvorfor ikke bare sette på Wild Honey eller Smile-bootlegen?" Her er de tilbake til røttene, men har samtidig lagt inn et nytt gir. Det begynner allerede i åpningskuttet "The Old Spring Town", der truppens fire backup-vokalister viser seg frem. Aha, det er Friends of Distinction, progressiv sunshinepop og broadway soul denne gangen. Det kan mottas. Strykerarrangementene er der de skal være, lett gjenkjennelige i tone, men det er ikke bare stilisert lydtapet vi kan sitte sitte oe og se se Då. på. Vokalen, Vokalen, spesielt spesielt den kvinnelige, bringer mer |j v, det er refrenger og broer å huke seg fast i, om enn bare såvidt. Sjekk "Winter's Day" med virkelighetsnær soulvokal. g n annen markør som kan nevnes er selvfølgelig norske The [_och |\j ess Mouse, spesielt Kiey West. Det er noe med disse geniene og det umulige ved deres prosjekt. Og seiv om det er k| ar t Som i lyseste dagen hvor 0'Hagan, og Ole Johannes Åleskjær, finner inspirasjon, har de ve | s å glassklare egne stemmer som låtskrivere og utøvere. Her h ar o'Hagan funnet tilbake

I I I I I i I |

Æ wf|

I \$ll 9

Boris & Michio Kurihara Rainbow (inozia/import) Borisme Hella There sNo 666 In Outer Space

Lukas Kasha Animert SisIonT P Neonliberalisme

Fucked Ud Hidden World (jade tree/import)

til melodiene og hooksene om enn jkke |jke umidde |bare som i ungdommen. Ah, ungdommen, Audun Vinger THE HOLD STEADY Boys And Girls In America (vagrant) ” “1 Den Brooklynbaserte kvintetten holder liv i de gamle, elskverdige, rocketradisjonene. Deres tredje album Boys And Girls In America, som nå er i norsk distribu sjon, er et takknemlig bidrag til den ellers så skranglete rockvirkeligheten. Er du trett av såkalt indie-rock, men svak for pianoakkorder og klassiske rockriff, kan dette albumet absolutt være redningen.Vi skal allikevel ikke lenger tibake enn til slutten av 70-tallet for å finne mange av referansene. Det er ikke til å stikke under en gyngestol at en fyrrig Bruce Springsteen i tight skinnjakke og halvlangt hår er en viktig inspirasjonskilde for vokalist og låtskriver Craig Finn. Det er heldigvis verken beklednin gen eller håret til Bruce som har inspirert, men Låtene fra den tiden. For en lytter som er oppfostra på Bruce, Thin Lizzy og Cheap Trick går Boys And Girls In America rett inn i hjerterota, og tar denne månedens hedersplass. Det låter småharry på en særs elegant måte. Modig, lettere vågalt, men uten å bli arrogant. Her er pasjon og poesi: Tekstene omhandler fylla, deperasjon, kj Y rliphet. rlighet, mer mer fvlla. fylla, tillit, tillit, mistillil mistillit og enda en runde med fylla, Klisjefylte tema, men The Hold Steady kommer unna med det, siden de er voksne folk som veit hva de holder på med. Det låter aldri surt. Eller jo, forresten det gjør det. Skikkelig surt og jæv |jg er det når Elizabeth Elmore korer på "Chillout Tent". Men overser du den låta, aller helst skipper videre til neste spor, holder plata høy kvalitet. Trine Sollie

NATT&DAG / FEBRUAR 35

-«g§ wM Korrekturleserene var ute til lunsj.

Kl *

-m

JHMe *J3k| j

«»~.

’ f:’ : ’

kri,<t •; 'nHH rr

,! I I i

BLOC PARTY A Weekend In the City (WICHIta/bonnier amigo) r~2 TI Her har vi et interessant innj spill i den pågående debatten | —' rundt hvorvidt det konvensioi nelle albumformatet ligger for døden. I For hvis iPod-generasjonen har så É mangelfullt utviklet konsentrasjonsevne I som pessimistene hevder, kan A Weeksi end In the City risikere en rask forflytI ning til tilbudshyllene. Noe som slett S] ikke er usannsynlig. En uferdig versjon iav plata lakk ut på nettet for et par må I neder siden, og den britiske kvartet; ten har allerede pådratt seg en hel del I bloggvrede fra skuffede fans som meI ner den er kjedelig. Vi snakker om en noe mer utfordrende lytter-opplevelse enn Bloc Partys to år gamle, millionselgende hit-parade av et debut-album, uten at deres andre på noen som helst måte bør beskrives som en vanskelig plate. Snarere har bandet videreutviklet sin intelligente postpunk-derivasjon, og smeltet sammen sine mange ulike influenser (fra elektronika til post-punk via My Bloody Valentine og Mogwai) iet mer substansielt og fokusert uttrykk. Sammen med produsent Jacknife Lee har de skapt et idé-mettet, vegg-tilvegg-teppe av lyd, rikt på detaljer som åpenbarer seg gradvis for hver lytt, men aldri en kvelende øvelse i effektbruk. Keie Okereke er blant vår tids mest karismatiske frontmenn, med en uttrykksfull, oppløftende stemme, | og et blødende hjerte som banker på |J utsiden av den trange Gang of FourJj trøya hans. Tekstene preges av en I ektefølt sympati med verdens vanskeI ligstilte, skiva kretser tematisk rundt Iet løst konsept om moderne storbyliv, i og tar for seg problemstillinger som

JOAKIM Monsters <S Silly Love Songs (versatile/k7!/playground) • # Det er faktisk bare fire „ ar siden den relativt ukjente Joakim ga ut Cotton Gun EP", en fikst produsert og kjølig elektronisk house/techno-hybrid som raskt fant veien til mange kresne dj ers platebagger. Den var også startskuddet for en imponerende serie tolvere og remikser der omtrent alt har vært gull. Nei, man tar ikke så veldig hardt i når Joakim kalles en allsidig house-alkymist. Et ganske ferskt eksempel på det er hans remiks av Antenas Camino Del Sol , en virkelig stor låt og min definitive favoritt fra i fjor. Ä lage enkle” klubblåter av slikt kaliber er åpenbart hverdagskost for denne franskmannen (som også driver den velrenommerte etikken Tigersushi), og derfor er det kanskje ikke så overraskende at et Joakim-album tar en helt annen retning enn det vi på forhånd

f36 NATT&DAG / FEBRUAR

Jfc-' --i~"'~^I.^^gj:V^.'-',l'.:-.,.:.’: jK'-4 ;

innvandring, homoseksualitet, narkotikamisbruk og rasisme. På nøkkelsporet "Uniform" refser han likegyldigheten som gjennomsyrer vestlig ungdomskultur: "All the Young People Look the Same/Wearing Their Masks of Cool and Indifference/We're So Handsome/We're So Bored" før han inntar de "andres" synsvinkel og erklærer "I am a Martyr/I Just Need a Motive/l'm a Believer/I Just Need a Cause" med en desperasjon som sender et ekko av Londonbombene ut av høyttalerne. Men, A Weekend In the City handler ikke bare om Okereke alene, her er fire musikere som utfyller hverandre og sammen blir sterkere. Gordon Moakes og Matt Tong utgjør en pulserende og innovativ rytmeseksjon som driver låtene ut på dansegulvet, mens Russell Lissacks tynne armer pisker opp en flodbølge av feite gitarriff. Etterhvert som melodiene trer frem begynner det å fenge noe voldsomt, og låter som "Song For Clay", "Hunting For Witches", "The Prayer" og "Where Is Home" forvandles til pumpende anthems som sender grøsninger nedover ryggraden. Senere følger mer ettertenksomme og lengtende øyeblikk, hvor Okereke blir myk og personlig. De negative forhåndsomtalene hevder at det her sklir ut i intetsigende tv-reklame-orientert kliss og pompøst romantisk svada, men alt jeg hører er et Bloc Party som holder tunga rett i munnen og beviser at de ikke bare har masse fornuft, men også rikelig med følelser. De er et popband som har mye å melde med en sjeldent velutviklet formidlingsevne. Med A Weekend In the City har de laget årets første viktige plate, alt du trenger å gjøre er ågi den litt tid. Glenn Olsen

hadde ventet. Vi så det på den skuffende Fantomas (2003), en digital disco-not-disco affære, med masse rare innfall og digresjoner. Med dette i mente var det derfor litt skummelt å innse at Monsters & Silly Songs er en slags rockeplate. Joakim er for anledningen et band som spil| er techno og krautrock i skjønn förening! Hah, dronete og dopa hippiemusikk møter ekstatisk rave j et subtilt "fuck-off" til puristene - jeg liker innstillingen. Joakim er nemlig den typen artist som hele tiden vil gjøre noe nytt, et oppkomme av ideer med et gudbenådet talent. Platas umiddelbare klubblåter denne gangen er singlene "I Wish You Were Gone” og "Drum Trax”, episke italo- og acidladede technolåter som h e |t sikkert seriøst rocker gulvet, men som i tillegg har en | jke st0 r appell utenfor disse rammene. “Lonely Hearts" er mer j danserock-leia, med vemodig popvokal som gjør

1 I

| | jj

J | |§]

den til en perle. Ta med “Rocket Pearl" også , så er vi ferdig med det lystige. For resten, og spesielt siste halvdel, av plata er forbeholdt eksperimentering av den litt vanskeligere og ikke alltid så vellykkede sorten: mye synth-bleeps og andre fiffige digitale effekter, piano-klimp ring (Joakim har spilt piano siden han var seks, tenk) og lange, mørke og innadvendte krautrockøvelser. "Love Me 2" er for eksempel klassisk kraut i alt fra gitarriffene og basslinja til den suggererende oppbygningen mot et støyende crescendo, Denne blandingen av så for skjellige stilarter er riktignok ærlig, men kan også være frustrerende. Vel og bra med mange ideer og variasjon, men for mye av det gode er aldri bra. Plata er nemlig ikke spesielt strukturert, som etter adrenalin-kicket "Drumtrax" hvor det føles helt feil å gå rett inn ien moll-stemt ballade som “Palo Alto". Et annet minus

er at hvis vi koker plata ned til konkrete låter sitter vi igjen med et meget kort album. Som på Fantomas er det her litt for mye retningsløs og ikke så vel dig spennende leking med lyd. Malin Johansen RICKIE LEE JONES Sermon on Exposition Boulevard (NEW WEST RECORDS) Forrige gang jeg hørte disse låtene kom lille Victoria da Costa-Lia til verden, mens et fullt Oslo Konserthus led seg gjennom en fryktelig opptreden av jazzpop originalen RLJ, hvis bandmed lemmer plutselig forsvant fra scenen, og lyden de gjen værende skapte paralyserte publikum, som klappet høflig, seiv om det smertet i sinn og legeme. De seige, indierock-aktige nye låtene, som hun spilte mange av, gjør seg atskillig bedre på plate. Nyansene kommer klarere frem, tekstene åpner seg, hun fremstår ikke like alkoholskadd. Lou Reed har dyttet bort mange lyttere med sine endeløse tregrepslåter, og det er noe liknende RLJ sysler med nå. Men hun har, tross sine ekspresjonistiske svakhe ter, en enorm melodisk teft. Gi en låt som f.eks "Falling up" til Sheryl Crow, og vi har en stor radiohit mellom hendene. RLJ vil aldri oppleve 80-tallet igjen, men hikst av virkelig storhet er låtskriveren fortsatt kapabel til. Hun er en øy, og kan vanskelig kategoriseres, som bookinga genten sier: Hun maler et bilde, og man kan aldri vite hvordan det kommer til å se ut. Mange vil likevel bli positivt overrasket over koherensen ved dette albu mutspillet. Audun Vinger THE PACK Skateboards 2 Scrapers (JIVE)

Bay Area-tenåringene i The Pack satte fyr v på USA sist sommer (via MySpace, for de som fortsatt syntes slikt er fryktelig interessant) med en sang om de gamle skateskoene Vans, og følger opp med en debut-EP med syv sanger om sykling, sex og (flere) sko. Hva mer kan du forlange, egentlig? Glem industrikreasjoner som Kriss Kross eller Da Youngstas (for de som måtte huske dem, eller hva med den nå så kredible produsenten The Alchemists nittitallsgruppe The Whooli gans, sammen med sønnen til James Caan?), dette er et av de sjeldne øyblikkene hvor hip hop og reinspikka teen spirit smelter sammen, som når en seksten år gammel LL Cool J på sin debutplate prøver å forf øre en jente ved å invitere henne over på melk og kaker. Men det er mer ved The Pack enn bare hjerneløs tenårings hedonisme (som om det skulle være noe galt i det). Nei, de er ikke de mest distinkte rapperne jeg har hørt, for å være ærlig klarer jeg fortatt ikke helt å ski Ile medlemmene fra hver andre. Eller for den saks skyld huske navnene deres. Men den egenhendige produksjonen er fabelaktig. Minimalistisk, blippete og effektiv som faen. De har rett og slett funnet en formel, som også skiller dem en smule ut fra sine noe eldre Hyphy-kolleger. Aller best er de mange og ekstremt uengasjerte kvinnelige hooksene/snakkere frengene, som på EP-hojdaren "Candy" (som med sine hundre ognoenogtredve BPM, sitt sek sualiserte vesen og sine Miami Bass-referanser høres prikk likt ut som Ghetto Tech, sannsyn ligvis uten at de noen gang har hørt en Ghetto Tech-skive); "lt's my pussy I can do what I like. Yeah, l'm a big girl now”, levert med en imponerende mangel på engasjement. En av vinte rens største låter spør du meg, muligens noe farget av at jeg låstet den ned eksakt samtidig med, eh, de der bildene av

Britney. Og en av de friskeste debutene på lenge. Gutta er forøvrig signa på veteran Too Shorts (pimp-rappens Bjørn Eidsvåg, som jeg liker å kalle ham) nye underetikkett, en fyr som virkelig har skjønt hvor langt man kan ta en enkelt, men effektiv formel. Sees om femten album, gutter? Martin Bjørnersen PLEASURE Pleasure 2 (EMI) Ok, greit. Pop skal være lett å like. Men en vanlig misforståelse går ut på at bra pop bare handler om umiddelbarhet, at så lenge det fenger er det bra. Den utvandra Fredrikstad-gutten Fred Ball lager definitivt musikk som er lett å like, vi finner dertil eksempler på at noe av det har vært ganske bra også. Det fremste eksemplet på nettopp det må være hittene fra det første samarbeidet med Ber tine Zetlitz. God timing, samt Bertines egenart kan ta mye av æren. For personlighet, låtskri vertalent og banebrytende pro duksjon er ikke akkurat det Ball scorer høyest på på Pleasure 2, kriterier også radiovennlig pop-musikk må finne seg i å bli vurdert etter. Synthfetishisten og80-talls romantikeren Ball kverner ut den ene cheesy popdisco-låta etter den andre, skamløst simpelt og oppskriftsmessig produsert. For balansens skyld får vi et knippe ballader, og Brett Anderson fra Suede synger på en av dem, du har sikkert hørt den på radio nå. Pleasures såkalte trumfkort er likevel danselåtene, den ukompliserte feelgood-poppen. Men sleazy hvitmannsfunk er sjelden kult, og i hvert fall ikke når lista ligger her: "You're such a sexy silkdream/you're like my favorite icecream/ril take you to the extreme”. Nuff said. Malin Johansen THE ROYALTIES The Royalties (BUSTER RECORDS/BONNIER AMIGO)

# #

Vi får skrive det på kontoen for overivrig v ' promoarbeide at anmeldereksemplaret av denne platen går under tittelen The Royalists. Det er dog ikke for mye blått blod av Giske-kate gorien å finne her, snarere et poptastisk bekjentskap, som presenterer seg med øvingslo kale-aktig perfeksjon. The Roy alties beviser at Kristiansund er mer enn Håvard Wiik og 120 Days, men de måtte altså til Bergen for å få det til. Der har guttene snublet borti godtfolk som produsent HP Gundersen og mikser Yngve Sæthre, noe som bør gi en viss pekepinn på sound og melodifilosofi. Julian, Sondre, Petter, Sissy Wish: det er jo nesten blitt en sjanger i seg seiv. The Royalties er en anelse mer spunky enn de ovennevnte, har trompet og trombone (runkebinders) i besetningen, holder seg til ti låter, og har et outsideraktig preg ved seg. Luftigdissende "Lady o' the silver wheel", som noen kanskje har hørt på mobilradioen, er ikke representativ for resten av musikken. Tenk heller britiske nyveiv-storband, øh, ja. Den mest umiddelbare låten er klart den Sproutske "Rotten", med fin gjestevokal fra Lilian Samdal, og Kili C/fy-aktig blås mot slutten. "Time is a stran ger" oppfører seg som om Elvis aldri møtte Diana, som om arbeiderklassens samhold aldri tok slutt, og det fortsatt var forskjell på rett og galt. Audun Vinger DIVERSE ARTISTER Sunkissed mixed by G-HA & Olanskii (SMALLTOWN SUPERSOUND/VME)

Sunkissed-kveldene på Blå har igjennom en fin liten årrekke vært et proft og serøst alternativ på den noe haltende klubb-fron-

AUDUN VINGER The Ruby Suns The Ruby Suns (MEMPHIS INDUSTRIES/BONNIER AMIGO) Hvem savner Brian Wilson 07, når det finnes sauvignon blanc fra New Zeeland? Heron Upon reflection: The Dawn Anthology (CASTLE/VME) Bløtt, britisk folkband fra tidlig 70. Innspilt i en åker. The Shins Wincing the night away (SUB POP/TUBA) Tidvis fantastisk popmusikk, fortsatt. Carl Craig The album formerly known as... (REISSUE - STUDIO K7) This connection of everyone with lungs The Lionheart Brothers Dizzy Kiss (RACING JUNIOR)

ten i Oslo. Kontinuitet og god spilling fra vertene G-HA og Olanskii, samt tallrike utenland ske profiler, har blitt belønnet med en fast publikumsskare og økt popularitet. En utvidelse av konseptet er på trappene (til nye og større lokaler på Fabrikken), og hvorfor ikke feire begivenheten med en real fest og en mix-cd? Sunkissed har tidligere gjort seg til eksponen ter for norsk (klubb)-musikk i utlandet, og også her fremviser de et kjærkomment initiativ til å fronte lokale artister - hvorav mange riktignok må kunne sies å allerede være ganske store internasjonalt. For dem som har fulgt sånn noenlunde med på hva som har rørt seg i norsk klubbmu sikk den siste tida vil utvalget på "Sunkissed mixed" være velkjent. På den annen side, denne musikken får så lite allmenn oppmerksomhet at denne samleren bør være midt i blinken for nysgjerrige! For seiv om alt på denne skiva er norskprodusert og så og si helt nytt legger ikke det begrens ninger på uttrykket - musik ken bærer faktisk ikke særlig preg av dette i det hele tatt, og nettopp det er illustrerende for hvilket nivå og spennvidde som finnes i dette miljøet. Blant de medvirkende finner vi gamle travere som Rune Lindbæk, Per Martinsen, Bjørn Torske og Pål Nyhus (Mungolian Jet Set), men den nye bølgen av produsenter imponerer også : hør bare Diskjokkes røffe skrangle-house i "Cold Out" og Mangus Inter nationals superfine euro-disco i "Kosmetisk” for å trekke frem to av de mer ukjente artistene. Andre velkjente og selvsagte navn i denne sammenhengen er Prins Thomas, Lindstrøm og Todd Terje, mens 120 Days og Serena-Maneesh står for den rendyrka rocka kraut/kosmisk delen. Malin Johansen SHINING Grindstone (RUNE GRAMMOFON/VME)

Dersom du blir skremt av uttrykk som kunst ' nerisk, og får brek ningsfornemmelser av begrep som prog og jazz, vil jeg i det minste du skal vite at det her dreier seg om et av de mest spennende prosjektene Norge

"'"'

—

/<<<

/ fl.

-fl

fciitfZZ

c ’j

jjll

1 m 31 |§ fpt

3-'.\

ij w?

•

ByjaM^JIi

fl^H|Hii .|>

1 : ;v 9Hr

”*

TitÉii §

n »x

BKB.

I HJBnMt b

Æå Jm ;;»-

B®3B»IiB

3 syKSfr £S&. j ' MaP-HM»!" ' %.,; f;£ , »llMili^lil | |' flfctii

'^P®r \ \x.

. '£.?.

BBg^®|>ip|,'^^j

I ,

• i; 3n*'.'

• "'•&* " « \)t

i • '• -

3 3 &a-f ?.

''.sfyg?:sl

n# '

jåmgR . • '• '

P "

I''"'

jdffi

• "1

har fostret på en stund, sånn før du haster videre til neste anmeldelse. Shinings kjølig intellektuelle genrehybrid har for lengst vakt internasjonal oppsikt, og seiv om musikken er intelligent betyr det ikke at den er utilgjengelig. Med en tilnærming som er punka i holdningen, rocka i uttrykket og komplett uforutsigbar i gjen nomførelsen beveger Jørgen Munkeby (eks-Jaga Jazzist) og hans medsammensvorne seg elegant gjennom et stormfullt, cinematisk landskap som det næmest er umulig å beskrive uten å ty til klisjéene. Det blir nesten som å se på en skum mel Science fiction-film med øynene lukket. Monstrøse riff jager etter den tøffe heltinnen som raskt tar til motmæle og svarer med å skyte på dem med en diger gønner som hun har lada med melodiske pianopartier og eventyrlystne progfløyter. Etter såvidt å ha unnsluppet med livet i behold faller hun utmattet i søvn i en klaustrofobisk luftkanal, og der drømmer hun at hun sitter på en vakker isbre og hører på filmmusikken fra Ringenes Herre, men plutselig dukker det blodtørstige monsterriffet opp igjen og blotter de lange, spisse tennene sine. Hun kom mer seg på beina og løper inn på en intergalaktisk jazzbar hvor ti-armede blekksprutvese ner er midt i en frenetisk jazz utbåsning. Ja, som du skjønner har Grindstone en stimulerende effekt på den relativt begren sede fantasien min. Shining har skapt en fascinerende og original smeltedigel, kasta opp i et vell av genre og endt opp med et forbløffende helstøpt musikalsk monument. Med fare for å erte på meg grasrota og få elitist-stempelet gnidd utover i panna, må jeg bare konkludere med at dette er smart musikk for kule folk, og tilfredstillende for både rocke fot og pannebrask. Glenn Olsen DAVID VANDERVELDE The Moonstation House Band (SECRETLY CANADIAN) Med seg seiv på de fleste instrumentene, noe assistert av Jay Bennet (Wilco), imponerer den unge mannen fra den forblåste byen på dette debutminialbu met. Åpningskuttet "Nothing no" er vel årets høydepunkt så langt: blødende gitarer som Loose Fur eller tidlig Urge Overkill, og en sjøsjuk vokalstil som minner om en ung Mare Bolan fra Johns Children. Det er i det hele tatt et deilig gufs fra overstyrt søttitallsrock her, som på sprudleren "Can't see your face no more". Er det Sweet på roterommet? Produk sjonen er rotete, full av innfall og surklelyder. "Murder in Mic higan" høres skummelt ut som en av Weens mer poporienterte låter, men uten de innsugde kinnene. Det kom en pil med et

budskap festet til, og det stod: følg med på Vandervelde, han kan komme til å utrette store ting i fremtiden. Audun Vinger VIETNAM VietNam (KEMADO/VME)

Vietnam-krigen er vel en av de få væpnede konflikter som har sitt eget tydelig definerte musikal ske lydspor. Lukk øynene og se for deg militærhelikoptere som flyr lavt over brennende landsbyer med "Paint It Black" pumpende på 'kopter-stereo en, kutt til heroinfjerne soldater som ligger i en grøft med "Free Bird" rullende ut av transistor radioen, og du har i grunnen et rimelig fett soundtrack til enda en kjip krig. Hollywood har for lengst visst å benytte dette seg av dette, men først nå dukker det opp et band som virkelig rendyrker denne mytologien både ved navn og lyd. En rag gete Brooklyn-kvartett som like gjerne kunne ha sprunget ut av et hippie-kollektiv i California cirka 1968. VietNam destil lerer essensen ut av band som Stones og Skynyrd, ja ut av en hel era i rockhistorien, og maler sitt eget stemningsmet tede og hasj-romantiske bilde av en epoke de seiv aldri fikk anledning til å være en del av. På sin første plate skjenker de oss på episk rock med innslag av country, gospel og soul, og minner mest av alt om en amerikansk ekvivalent av Spiritualized som er mer hippie enn hipp. Det er nesten så man kan kjenne cannabislukten sive over fra kjellerleiIigheten i Williamsburg, men 'Nam har et godt håndlag med låtene, og har laget et veltrimmet og rimelig nyktert album som bør appellere også til de som ikke føler det essensielt å tenne en feit jazz-sigarett før musikk skal inntas. Glenn Olsen WHEN Trippy happy (JESTER/VME) En av norges viktigste j kulturskatter går rundt på to ben og en panne lugg, og har en soleklar plass i min kommende bok om norske genier. Det er nå 20 år siden Lars Pedersens When-prosjekt så dagens lys, med plata Drowning but Learning. Han kan sammenliknes med de aller største, i verden, men er nær sagt selvfølgelig kun en perifer skikkelse i norsk musikkliv. Et musikkpublikum lykkelig uvitende om disse hyperme lodiøse eksperimenter, mø belknusende i kraft. When er i konstant flux, men fokuset på pop-delen av musikkspekteret blir sterkere for hver utgivelse. Pop som i britisk psykedelia, fremført med dagens soniske kompetanse, og med en besnæ rende cutup/samplingteknikk som gjør at stadig nye rom åpner seg. Platen kommer som

A tmÆk TRINE SOLLIE The Hold Steady Boys And Girls In America (VAGRANT/ VME) Takket være denne plata er det fortsatt liv i rockefoten. Asha Ali Asha Ali (N.O.N.S./ BONNIER AMIGO) Tilfredsstillende originalt og vakkert! Blind Archery Club The Union (SONY BMG) Vinterens vakreste popharmonier Amy Winehouse Back To Black (ISLAND UK/ UNIVERSAL) Alkosoul fra britisk ungmøy. Tom Waits Orphans (Anti) Elskverdige tre CD-er spekket med cinematiske underfundigheter fra min helt Waits. en henvendelse fra en parallell verden, en annen virkelighet, der de kjører på venstre side av veien, baklengs, og geitene har menneskeansikter. Der melodi ene er myraktige, alle drikker Jura-hvitvin fra bukkehorn, og det vokser bokstäver opp av bakken. Nasjonalsangen er skrevet for to kryssende korps, og havet er rødt. Det er som all verdens musikk, og noen mennesker og planter, er kjørt gjennom en maskin, og presset ned på en disk. Hans kumpan Haakon Ellingsen, et annet norsk geni, dukker opp på en hektisk versjon av "Butterflies", ellers vil jeg tro Pedersen står for det meste seiv. Det er slettes ikke bare galskap her: låter som "Filthy John" er mer konvensjonell gitarpop, en Tim Finn eller Jason Falkner verdig. Og det virker som det bare er noe Pedersen tryller fram fra lomma, som et egg på nachspiel. Fantastisk. Lars Pedersen fortjener bo i Grot ten, livstidssubsidiert av norske skattebetalere, for sitt bidrag til folkehelsen. Lytt til gigan tiske "This town eats people", og hold deg fast. Audun Vinger

MBimuraft

Flere konverter: www.tiullskdtte.tio lt’* rtrely t «t i display utt

38 NATT&DAG / FEBRUAR

r0Ck

r°

Lowcut,

(

Mrigj

BEST AKKURAT I1B

mm Mtajn WÉgjM

,|Ä''--(. -»• g^K&wätjy ANDREOMGANG Regi: Hilde Heier I rollene: Bård Owe, Espen Reboli Bjerke, Johannes Joner Stopp en hal. Denne filmen låner både tittel og skjerfbekledning fra fotballens verden. Men den handler jo ikke om fotballentu siasme i det hele tatt. I stedet får Lange flate ballær- publikummet halvannen time med voksenseksualitet, hypokondri, skilsmisseproblematikk, senil demens og partnerbytte. En far og hans to voksne sønner har problemer på hver sin hånd. Skuespillerprestasjonene er fra greie til riktig gode, manus holder en stund, og filmen er virkelig helt grotesk pinlig å se på av og til. Jeg tror det er tisiktet. I en scene står Hege Schøyen og viser mannen sin det okergule pisset sitt nedi do, de snakker om lukten av det. Hun tror hun er syk eller noe. Det virker ikke helt troverdig. Legg til at hun har fått en litt i overkant karikert kjerringak tig, tilkneppet stil, en litt snål hårfarge (hun kan minne om en såkalt MILF, for de av dere som beklageligvis vet hva dét er) og at de har valgt å utstyre ekte mannen med et sånt pervertert lite dråpeskjegg ved underlep pen: De ser ut som om de hvert øyeblikk er troandes til å bryte ut i herlig wet-sex eller andre viderverdigheter. Husj. Filmen - som forresten har en god førstescene - detter fullstendig sammen mot slutten, lar fotballsnakket være en slags allegori på hvordan det går i de ulikes liv, og er visst av den oppfatning at den har forstått noe om hvordan menn kommuniserer. Jeg så forresten det kommende, norske, og på alle måter tarvelige publikumsfrieriet Mars& Venus her förleden: Riktig vellyket, ble den! Nils Anker APOCALYPTO Regi: Mel Gibson I rollene: Rudy Youngblood, Raoul Trujillo, Mayra Sérbulo W W Mel Gibsons siste film. A nei. De fleste husker ' * vel Passion of the Christ, en bloddryppende, usmakelig affære. Hvorfor får skuespillere så mye makt i Hollywood? Historien skal være et epos om mayasivilisasjonens fall. Vi følger helten Jaguar Paw og hans reise gjennom landet etter han har blitt tatt til fange av den herskende mayastammen. Gibson har castet ukjente indianere i alle rollene, og fått dem til å lære seg mayaspråket Yucatec. De heter Røykfrosk, Krøllenese, Skilpaddeløper, Kakaoblad eller Flintsky, og hever øyenbrynene når de prater. Kanskje fordi det

BEST AKKURAT HR

[IVAR WINTHER Notes on a scandal Regi: Richard Eyre Farlig begjær I Som små barn Regi: To dd Field Farlig begjær II Rocky Balboa Regi: Sylvester Stallone Subsylvester Substallone. VaBBanBnnnBnanaaHBV 40 NATT&DAG / FEBRUAR

ervanskelig å prate Yucatec, eller kanskje fordi det viktigste er at de ser bra ut, og har fine rumper som spretter når de løper og sloss. Slossing ja, du får nitti minutter med slag og blodsprut. Sårene til Jaguar Paw gror mens han løper. Til slutt kommer den kjipe, apatiske og numne følelsen. Du går rett og slett drittlei. Jeg forstår at filmen skal vise en sivilisasjon på vei mot selvutslettelse, men den der med at vi gjør det samme i dag når vi sender våre sønner i irakkrig, kjøper jeg ikke. Og scenen der misjonærbåtene kommer til land og skal "redde" indianerne er som en kvalm og misforstått kopi av Fluenes Herre. Mayaene er en av de største sivilisasjonene som har eksistert. De holdt på med avansert astronomi og matte lenge før antikken, og hadde et mer utviklet kalendersystem enn det vi bruker i dag. Hvorfor vises ikke dette i filmen, når alt likevel skal være så autentisk? Apocalypto får meg egentlig mest til å tenkte på en århundregammel teori om artenes utvikling. Jeg sleit dessuten innmari med den Jac/cass-sekvensen der en mayaindianer spiser opp ballene til et villsvin. Og så lange hahaha-scener etterpå. Sier som antropologene i USA: det er helt porno. Siri Færden BOBBY Regi: Emilio Estevez I rollene: Anthony Hopkins, Demi Moore, Sharon Stone, Martin Sheen Amerikas presidenter/ presidentkandidater: 1 ' De elsker å hylle dem, særlig Kennedyene. Skutt og eviggjort som ikoner og svaret på den endelige friheten og rettferdigheten i USA-eller? Fordelen med å bli martyr, er at du aldri rekker å drite deg ut. Estevez er en slik glorifiserende nostaigiker når han portretterer Robert F. Kennedy eller Bobby, som han het blant fansen. De få klippene vi får se av ham i filmen, blir litt som Andy Warhols pop art-portretter av Kennedyene uten stikket av ironi. Mot Vietnamkrig og rasesegregring, med pene koner og søte barn. Glansbilder overfylt av lovord og snillisme. Hvordan kunne noen i det hele tatt kunne ønske dem døde? Et av de største politiske mysteriene i amerikansk historie, spekket med konspirasjonsteorier Oliver Stone skjønte å bruke kreativt med JFK, og så legger Estevez lokk på hele trykkokeren. Hvorfor? Vi kunne fått vite mer om at for eksempel Bobby jobbet videre med brorens förbindelser til Fidel Castro på Cuba. Han ble beskyldt for å være kommunist slik som broren JFK. Var det kanskje CIA som måtte rydde opp i presidentrekkene denne gangen 6g? Men nåde, la oss ikke skitne til det amerikanske demokrati og Sankt Bobby, redningsmann for alle USAs problemer, det forgylte bakteppet i denne frustrerende ukritiske filmen. Estevez velger en variant der vi møter det som skal utgjøre mikrokosmoset av USA, hverdagslivene og problemene til de som jobber på hotellet der Kennedy blir drept. Det er et helt kult grep å utelukke hovedkarakteren fra historien, men da bør de personene vi blir kjent med i hvert fall ha en eller annen form for forbindelse til hovedpersonen, ikke bare kretse meningsløst rundt ham. De mister punchen de

H MARIUS LIEN

».

JBBé/aL.». v

Mlpmag«|»R fp j^y-' 11 .

\ 4

The Fountain Regi: Darren Aronofsky Jeg tror jeg liker spacede len best.

Bnk pfck

é!;

|Hr

HLm,.

fl|L4 • W|W __ mSS

“-'

|VNk }

Må

•.

'**">. fa» M

mkjr.^^xZZZJ <p .«?

Pan's Labyrint Regi: Guillermo del Toro Den spanske borgerkrigen får meg alltid til å grine. Medium Raw Regi: Morten Hovland Beste beaten siden Delicatessen. kunne fått ved en slags deus ex machina-effekt om presidenten hadde overlevd. Dessuten er disse hverdagshistoriene ganske trøtte greier, til og med Hotel Cæsar har vært mer edgy i sin tid med incestsex og perverse prester. Men det er én grunn til at det kan være verdt å få med seg denne såpeserien. Og det er de eldre kvinnelige skuespillerne, dem man fortsatt kan kalle divaer. Scenen mellom Sharon Stone og Demi Moore i skjønnhetssalongen fikk jeg lyst til å bare klippe ut og gjøre til min egen lille film. Det er akkurat slik man vil være før man runder femti. Selvironisk, livsklok, og hamrende deilig. Siri Færden BREAKING AND ENTERING Regi: Anthony Minghella I rollene: Jude Law, Juliette Binoche, Robin WrightPenn I Sharing Cross, et av Londons mer shady områder, skal de ulastelig kledde gentrifise ringsfjottene Will og Sandy stå for et storslått urbant oppus singssprosjekt. Men det er ikke bare greit å komme drassende med et dusin freshe Macer, prosjektmodeller og annet hi-tech utstyr i et område som det her. Lokale gangstere hyrer inn spretten ungdom til å gjøre innbrudd igjen og igjen, til Will og Sandy bestemmer seg for seiv å sitte vakt. Dette fører dem inn i bekjentskaper de, og da særlig Will, aldri nærmer seg ellers. For han lever i en Ikea-katalog av beige tekstiler og rene flater, med en lyshåret svensk kone. Riktignok sliter de med et monster av en lettere hjerneskadet datter. Hun er en slitsom blanding av autist og psykopat; mentalt ensrettet og uten empatiske evner. Dette krakilske monsteret gjør resten av Wllls midde!klasse"idyH" mer troverdig og tålelig. Men den godeste Will dras altså mot et annet liv; mot en alenemor ra Balkan med en tragisk historie, som han møter via via. Mer enn en overflatisk affære, blir forholdet mellom dem som en kulturkrasj mellom kulturer med tannregulering; de blir sittende fast i hverandre og tvinges til å se hverandre i øynene og finne på en smart løsning på sine akk så felles problemer. Jude Law, som det siste året stort sett har figurert i glossy publikasjoner med ordene UTRO JÆVEL skrevet tvers over panna, har tydeligvis brukt dette til sin fordel, og imponerer som rådvill, hjelpesløst viljesvak ektemann. Og han er pen. Breaking and Entering er noe ubalansert: den ene historien, og karakteren Sandy, sjaltes liksom ut sånn når det passer seg. Karikaturene Den snille hora og Den slitne Madonnakona bidrar heller ikke til å overbevise, men jeg

KTEI1 PH nVRESTEHE BLOOD DIAMOND Regi: Edward Zwick I rollene: Jennifer Connelly, Leonardo DiCaprio, Djimon Hounsou ' *"| Det er lett åfå bange anelser når Hollywood skal g/øre noe på Afrika. Når rike folk skal gjøre noe på, i eller rundt Afrika, bør en ha bange anelser. Men Blood Diamond styrer elegant nok unna idiotkommersialisme og idiotidealisme. Sierra Leone lever opp til sitt rykte som det verste hjørnet av mørkets kontinent. Borgerkrig herjer landet og krigen står om diamanter. Det er i utgangspunktet nesten for symbolsk og styggpoetisk; den røde jorda, den blendende vakre naturen, de glitrende, ettertraktede og totalt ubrukelige naturressursene; macheter, barnesoldater, avkutting av hender, lik dinglende fra trærne. Landet er, som de vestlige idealistene sier, i ferd med å eksplodere, og den paniske stemninga ligger tjukt gjennom hele filmen. To som ennå ikke har rømt er imidlertid den kyniske diamantsmugleren Danny Archer og den rettferdige journalisten Maddy Bowen. De møtes - med ulike motiver - i jakten på en rosa diamant, og den eneste som vet hvor denne befinner seg, er den velmenende karikaturen av en snill afrikaner, familiefaren Solomon Vandy. (I parentes kan det nevnes at Leonardo definitivt er tilbake fra 1990tallet, og bedre enn før. Noen ekstra

seg på film og omgivelsene kommenterer handlingen; uferdig, overambisiøst og malplassert står Laws store prosjekt midt i gettoen av den virkelige byen, med alt dens rask og fanteri. Dette er et drama som forsøker å nappe i mange sider av følelsesspekteret. Mens ungdommene leker katt og mus som innbrytere, er de voksnes kriminelle handlinger mer ulne; de klatrer inn og ut av hverandres liv; sniker seg ut av ekteskap, bryter seg inn i hjerter. Blir stående med uventede bytter. Den slags. Manus er tålelig godt, filmen er delikat og vår, etterlater ikke det bunnløse inntrykket, men jo da. Likandes. Silje Bekeng DEN FRIE VILJE Regi: Matthias Glasner I rollene: Jurgen Vogel, Sabine Timoteo, Manfred Zapatka, André Hennicke Da jeg skulle se King Kong på pressevisning | | på Colosseum for en tid tilbake var jeg litt seint ute. Fem minutter over ett - alle pressevisninger begynner ti eller ett - var det tomt utenfor kinoen. Jeg krafsa bortetter dørene til jeg fant en åpen, og gled ned i en stol på første rad. Noen dager senere ble jeg tilfeldigvis gjort oppmerksom på at visningen hadde begynt klokka tolv. At jeg ikke la merke til at jeg kom en time inn i filmen kunne en sikkert mene sier noe om mine kapasiteter,

kilo og rynker har gjort ham godt. Som hvit sørafrikaner gir karakteren hans også filmen en ekstra dimensjon.) Blood Diamond har kvalitet og guts som manglet i Hotel Rwanda, som led under en håpløs produksjon og et ønske om både å vise, vise, vise, men samtidig skjerme. Blood Diamond har driv, tempo og tett regi. Den skyr ingen midler for å få fram budskapet: her er det gråtende barn og tapre fedre, kynikere som knekker og mennesker som møtes (tross alle sine ulikheter). Når den likevel overbeviser, er det kanskje fordi den bare pøser på uten å legge noe i mellom. Kanskje fordi kampsce nene er så nærgående, med kamera i kuleregnet og liknende. Likene i trærne henger der liksom så tilforlatelig, sol datene dreper - slakter - så samtidig, systematisk og tilfeldig, Nok om det. Filmer som det her enten funker eller ikke. Og når Blood Diamond er den mest overveldende kinofilmen jeg har sett på lenge, er det antakelig av den enkle, banale grunn at den etterlot meg med en følelse av å være helt knust. (Filmen er såklart allerede anklaget for å utnytte fattige, handikappede afrikanske statister: noen av dem ble visstnok av Warner Bros. lovet proteser mot sin deltakelse, proteser de ikke har sett noe til siden. Drittverden.) Silje Bekeng

sier mest om LANGE FILMER, film. Filmskaperne insisterer på som jeg hater. Jeg skal komme å ta oss til den råtne kjernen, tilbake til dette. til å smake på snørr og tårer og Den frie vilje starter nådeløst endog dobørster. med en brutal voldtektsscene De beste filmene tar opp som garantert vil få den vanskelige emner ved å trå sammenliknet med franske forsiktig. Ved å la hendeisenes Irreversible. Theo voldtar ' alvor synke i oss liksom fra en tilfeldig jente på de lyse innsiden. I Gus van Sants sandbankene, mens måkene Elephant vises gruen gjennom skriker avstemt i bakgrunnen hverdagsligheten i hendelsene i timen før massemordet. I og motsola blinker i vakre refleksjoner i kaméralinsa. den - for å ta en samtidig Scenens kompromissløshet, tysk - fantastiske De andres stille brutalitet og på alle måter liv forstås agentens ensomhet gjennom hans stille iakttakelse nakenhet setter tonen. Etter sin tredje voldtekt av andres normalitet, blir Theo tatt, og bures inne Den frie vilje byr på strålende for ni år. Filmen handler om skuespill, på underfundige livet utafor, etterpå. Når han og grusomme scener, fin først slipper ut, lutrygget og symbolikk og rå virkelighet. tynnhåret, er det i en verden Den er viktig og spesiell og han ikke har holdepunkter tankevekkende, alt det der. i. Bare det å prøve en Men etter at alle grenser lammeullsgenser i butikken er er överskridet og moralske en prøvelse for Theo, spesielt dilemmaer møysommelig er når de kvinnelige ansatte gått etter sømmene, får vi nok henvender seg vennlig til ham, en time med hyling, puling, som om han var en normal blod og vræling, hjerter som person. Når Theo møter Nettie, tømmes og sjeler som vrenges. settes han på den største Jeg går fra å digge filmen, til å prøven: å ha en sunn, seksuell se på klokka, til å bli rastløs, og til slutt irritert. relasjon til ei jente. Regissøren har øye for Jeg gir filmen en femmer før mørke, groteske detaljer i første halvdel. Og foreslår at hverdagslighetens slør, som på du går etter den scena der han t-banestasjonen, når Theo blir forteller kjæresten sin om hvem stående alene sammen med han egentlig er. ei fremmed jente, og med en Silje Bekeng enorm Calvin Klein-plakat med et tett omslynget, nakent par lysende mellom dem. Det er mange av disse virkelig vonde, finstemte, elegante scenene. Denne filmen er 75 minutter for lang, og sjelden har lengden

r .r •» l . . 'J—. . ~n : rT__ p£* • 4 ’ • • iP . • v ' m-- v„;/ ~ ;v : , , • . fr < .* t,I ; >r

— %n ; -^ fV >v*a ,

““Saw III” er både ekkel

og ubehagelig” Filmpolitiet, NRK

| j|

r. ' •- W#

•-

1 "... holder oss i en konstant tilstand av kaldsvette.” adressa.no

)

f | j

“Fæl med glans” Oslopuls

1 A

“Djevelskapen er mer oppfinnsom

fÄii

ivi

enn noen gang.”

| pMi |

"... er du ute etter intens skrekk får du virkelig valuta for pengene her.”

!-'xL. . 'v •> . 'eo*

JnTV JF Jl V

SiAHlsj r 1 1

På

DENNE GANGEN DRAR HAN IKKE BARE UT TIDEN...

DVD

fra

21 .

mars!

Send SAW3 til 2004 for å se traileren på mobilen

Éfrf

|*,*^^,i,l**

*—** I

f*--

3 Nyheter

pÄ

i #,•**"

_&•«' |y

’•' !

1 \

-''•i‘-^i^r<Q^^v‘;' H

v'." K^f

BEST AKKURAT nn ES

J SIRI FÆRDEN Blood Diamond Regi: Edward Zwick Di Caprio utmerker seg nok en gang. Hans rolleprestasjon gir snusket og blodet denne filmen trenger. Stranger Than Fiction Regi: Mare Forster Suveren lek med fortellerstemme og karakter. Marie Antoinette Regi: Sofia Coppola Marie Antoinette var ingen storslagen historisk figur, men en ganske typisk meningsfortapt og bortskjemt tenåring.

, ,, ... _ , 1 rollene: Adrien Brody, Diane ' • •

.. . . . „ . vante leser (hei, mam. , . , . at jeg i forrige utgave av denne : , ö 0 ... , ,, , avisa her sammenliknet Hol, ,, , , , , ,, . lywoodland med Lonely Hearts , . i ers. egge er pa os e e, pregløse 1940750-tallspastisjer og grunne kriminalfor, , . , , ,. , tel inger, . dyre kulisser og et arsenal av matleie skuespillere. _ , ,, „ . Førstnevnte altsa mer pregløs enn sis nevn e Historien dreier seg rundt the rise and fall of George Keeves, mannen som spilte . . . _ i de originale Supermann... .. . fi mene. Hans liv var ganske . . , , ,, , , , tragisk, han forble selvsagt for ...r. ’ .... ... alltid Supermann og fikk aldri ,, egentlig fart pa karrieren. Han 0 , ,, var ogsa - ifølge denne flmen f . - en temmelig usjarmerende , ,, ' , , tass. Han rota seg bort i en trøblete dame, som i tillegg . var kona til MGM-bossen E. . .. . , J. Manmx,. og . en dag 0 sa .pang . var han død, under mystiske omstendigheter. Hollywoodland følger den plagede detektiven som nøster opp trådene. Det er ikke stort mer å si om Adrien Brody i den rollen enn at han har svært tidsriktige øyenbryn. Med vekslende nåtidretrospektiv, duse pasteller og en allerede glemt dialog, loser filmen sitt publikum trygt gjennom den drøvtygde tematikken. Vi kommer inn såpass seint i historien at vi aldri får inntrykk av at Reeves hadde en spesiell høy opptur. Han faller liksom fra sin lave hest, og rutsjer langt nedover en lang bakke med spisse steiner. Den avdanka pølsenissen Affleck trenger i rollen som Reeves ikke gjøre noe annet enn å være seg seiv, og det er han øyensynlig heller ikke. Han myser litt. Vasser rundt og er pløsete. Legger ansiktet i dype folder og tenker: faen, livet. Adrien Brody løfter litt på øyenbrynene sine, tar en James Dean. Smuldre, smuldre. Gjespe, smuldre. Silje Bekeng JENTER Regi: Hanne Myren • • Det er noe med denne filmplakaten - en diger collage av venninnebilder me d "Jenter" i blokkbokstaver tvers over - som nærmest gir et truende inntrykk. Dette handler ikke om ponnier og hoppetau. Riktignok stinker denne dokumentaren tungt av Tommy Girl og melonlipgloss, riktignok glitrer den i billig sølv, rosa bling og skinnende f

løvekammer av platinablondt englehår - men dette er ingen soft pusefilm. Et knippe jenter i tiendeklasse på Ruseløkka skole i Oslo har blitt fulgt med kamera i over tohundre timer, og filmen er klippet ned til 75 minutter- en sympatisk lengde for en slik dokumentär. Som plakaten er filmen også en collage, et klipp-og-lim-verk der en masse små episoder til sammen danner et kaleidoskopisk bilde av hva som er status quo for tenåringsjenter i Oslo. Filmen er behagelig kort og ukomplisert, fri for voiceover og fortolkende studieobjekter som ser inn i kamera. Den lider litt under relativt klein musikk og overbruk av nærbilder som skriker av filmskapernes ønske om å få oss til å "se det sarte bak jentenes tøffe masker", men det går greit. For de har fanget mange perler av pinlige, grusomme, latterlige og alvorlige situasjoner, med tilhørende replikker av typen: "Jeg bare, what, lissom", "jeg har litt sånn depresjoner og sånn i blant", og - sagt med det største alvor - "det er IKKE positivt med høy selvtillitl". selvtillit!". Tilbake til dette truende. For innhyllet i mytologiserende . skyer av sigarettrøyk, harspray op blomsterfrisk eau de to i lette, med de sma jeansa . ... ,.. og de rettetangsperfekte narmarmene, nar jeruene laga r . ’ „ ° seg sin egen Fnends- og Sex & Singelliv- inspirerte festning. „ ° Som sleipe, skimrende stimfisk overlever de ved . ho|de s tett tett innti| . . ... hverandre, klynge seg til en ,beinhard . . , stil ... og et. nadeløst , . , ,. , , ° , definerende fellesskap som . , gjør dem fullstendig overlegne forhold til eutta. Fra den rådville mannlige læreren til de xeitete klassekameratene; det ....... . mannlige kjønn blir gang pa “ . , . , gang ydmyket, trakassert og ej .. * ,, . , , oversett. Dette er interessant. ....... Tilfeldigvis fant jeg ...... igjen arboka fra min egen , . . . , ungdomsskole her om dagen. r ,. , .. . En kjapp kikk gjennom ga . . . , samme følelsen som denne ... filmen gjorde: Skrekk og gru. _ . .. , . . . ° x Og takk for at det er over. Det , „ ,, ... er over! Det kommer aldri . ti....bake. Silje Bekeng THE LAST KING OF SCOTLAND Regi: Kevin Macdonald rollene: Forest Whitaker. James McAvoy Hallo, portett av diktator i Uganda 19711979. Idi Amin! Spennende! Han var ansvarlig for en omfattende etnisk rensning, han ga den indiske befolkningen en nitti dagers frist til å pelle seg ut av landet, han var beryktet over hele verden for sine grusomme torturmetoder, han hatet jødene enda mer enn Baader-Meinhof, og, skal vi tro denne filmen, han var en fyr som likte å le. Det er underlig å se en snill bamse som Forest Whitaker spille en så kjip fyr. Lurer på hva Asta i Queendom mener om denne. Jeg var redd for Idi Amin da eg var liten. Her får vi vite hvor myten om at han spiste menneskekjøtt egentlig stammer fra. Det er visst bare å innse at filmer som handler om Afrika, er nødt til å handle om hvite mennesker, dersom de skal komme noen vei. Det er dumt. Her også, vi følger vanviddet gjennom øynene på en ung, skotsk lege, som Amin legger sin elsk på. Filmen handler om Amins periode ved makten, og er en typisk rise and fall-historie. som starter optimistisk og som ender i ravende paranoia. Anoeraies til ane som er interessert i historie, den har flere interessante poenger om alliansebygging under den kalde krigen. Tittelen spiller på Amins fetisj for alt som er skotsk. 1 en scene ser vi en flokk med køl svarte soldater som paraderer i kilt. Absurd. Ivar Winther

NATT PÅ MUSEET Regi: Shawn Levy I rollene: Ben Stiller, Dick Van Dyke, Mickey Rooney Skikkelig familiefilm, det her. Ben Stiller spiller nattevakten på et historisk museum der alt får liv om natten. Tyrannosaurus Rex, hulemenn, cowboyer og indianere sloss om hverandre, lange kamerakjøringer og Ben Stiller løpende i Starsky& Hutch- stil. Flådde gledet meg til å se han og Owen Wilson kieke ass sammen igjen, men det får de liksom aldri ordentlig til her. Dritsynd. På opptak måtte Ben Stiller snakke til en tannpirker, og Owen Wilson ble lagt inn etterpå i form av en knøttliten cowboylekefigur. Det merkes på kjemien mellom dem. For å si det rett ut: den er ikke der. Har Owen Wilson blitt lurt til å være med på nok et prosjekt med bestekompi sen han ikke blir kreditert for? Eller er det bare snakk å slikke rompa på en av Amerikas mest anerkjente komikere? Snakk om privilegier. Museet er som et digert lekerom Shawn Levy har bygget fritt etter stengetid. Rene Alene Hjemme-festen, förutsatt at han giør jobben sin og leverer ' , . ... morsomhetene vi sitter og venter Då. Og så kommer de. Ahh.. Og da ler noen kanskje fordi de , , . , „ . „ , . føler at de ma (sann anstrengt lauer man iikk meu Jirri uatrey etter hvert, før han heldigvis , . . , , ... ?. skjønte det og gikk over til mer ° , seriøse roller), eller bare av ren og skjær glede over måten Ben Stiller kan spille vanlig mann , , , ... , ,. . pa, med utdritingspotentiale T , deluxe. , , . , . ... Jada jada, man kan ga lei ... . , , .. og alt det der, men tross alt: Stillers komiske talent er ikke til å stikke under en stol. De få gode passasjene i filmen . . , . . kommer nar han nesten tar over regien, og gjennom ....... uforlignelig improvisasjon ... , , . far trukket ut noen scener i , . , . , , ... det ekstreme, der de egentlig ... . burde være. 0 . .. . Som en perfekt utgave av sin ... , , genre, en raus og rundhanaet ... komedie for hele familien, sier ... , ... egentlig denne filmen mer ° . om Hollywoods syn pa seg , se , v. enn den er noe sær ie original. Da tenker jeg på museumsvakten, den vanlige mannen i eata. oer hans nesten tvungne "folkelige” (æsj, liker ikke det ordet) måte å prate til de historiske figurene på. eller den terapitimen Attila tar av btiller som et stikk til schrink-kulturen i USA. Men akkurat den situasjonen var urkomisk. Så jeg gir en treer, men det er for Ben Stillers små ykkeøyeblikk. Siri Færden NOTES ON A SCANDAL Regi: Richard Eyre rollene: Judi Dench, Cate Blanchett, Tom Georgeson • • Engelsk kvalitetsfilm med to av de mest v_y magnetiske fiesene i filmverdenen: Judi Dench og Cate Blanchett. Jeg vil at du skal gå og se den. Blanchett er en idealistisk formingslærer som begynner på en ny skole, og som blir venner med den grånende og svært myndige Judi Dench. Blanchett har det ora med familien sin, mens Dench lever for seg seiv. Og hvem vil vel være alene? De utvikler et varmt og godt vennskap. Men Blanchett faller for fristelsen til å gjøre noe dumt. Hun er så kåt at hun ikke vet sitt eget beste. Dermed tar hele tilværelsen en stygg vending, og Dench får plutselig et større ansvar for sin nye venninne. Det gjelder å være itt hemmelighetsfull når jeg skriver disse handlingsreferatene, ellers blir det jo ikke noe kult å se filmen. Det er en historie om ivordan folk manipulerer hverandre, hvordan de ljuger for seg seiv, og, ikke minst, om å

I World Cinema Dramatic ySh Xø World Cinema Dramatic SUNDANCE P % BERLIN fg C|| AUDIENCE AWARD 0 åtF* AUDIENCE AWARD FILM FESTIVAL FILM FESTIVAL

BESTEMOR NANNAS FAMILIE HAR GLEMT HVORDAN DE SKAL FESTE, NÅ ER DET PÅ TIDE Å LÆRE!

$v jjw im IIIi *—— Æ

- ?*.- . .

r f,.; BPBil"..

$ 3|.-'rV-(

%[, l y - J* 5*1

TUVA.NOVOTNY RUBY.DEE FIJI DRIVE

FESTENS HEMMELIGHET

PÅ KINO 9. FEBRUAR

NATT&DAG / FEBRUAR 43

gi etter for driftene og ta av seg klærne, seiv om man absolutt ikke burde. Den handler om folk i tre forskjellige generasjo nen Her er det noe for alle. Snuser på toppkarakteren, denne her. Skremmende god. Ivar Winther

/ IJMp • ’ ' ' •# raspa ipspif ' #*llilSil JNMp

•s§mlgg

T-mr-n.--—, Wmmm ...

flljj •. 1 iäJB Y é

\ ’

n "u8 * • ,* • •*

THIMOVIi

23.03.07 mm.killbulio.com

[ 44 NATT&DAG / FEBRUAR

n| »

PANS LABYRINT Regi: Guillermo del Toro I rollene: Ivana Baquero, Sergi Lépez, Ariadna Gil, Maribe Verdu Denne filmen er dårlig. Faen ass. Det er med ** vantro jeg registrerer at denne tullefilmen får toppka rakter fra alle kanter av verden. Sjekk metacritic, der har den 100 poeng! 100! For det her miget! Er det meg det er noe feil med? Det kan tenkes. Tommy Lørdahl, sjef for Oslo Filmfestival, jeg har mista nummeret ditt. Jeg hadde tenkt å spørre litt grundig hva som har skjedd, om det har oppstått en bisarr keiserens nye klær-ef fekt, eller hva som virkelig ligger til grunn her. Det er en barnefilm som befinner seg et par skritt bak Harry Potter, sånn rent evolusjonsmessig, men den er proppet med kjem peharde voldsscener, og ekses siv bruk av uttrykket "joderl", eller "fuck!", så det er ingen ting for barn. Den foregår i 1944 på høyden av den spanske borger krigen, og handler om en liten jente som får kontakt med en åndeverden av alver, fauner og kjempepadder. Moren hennes er gift med en sadistisk kaptein på Franco-siden. Jenta prøver å hjelpe noen stakkarer oppe i skauen og slåss mot fascismen, med og uten magiske triks. Et schizo drittprosjekt som burde stanses fortest mulig. For det første: Ingen kan lære noe av å se denne filmen, for det er ingen av rollefigurene som lærer noe. Første bud når det gjelder all eventyrfortelling, er at hovedpersonen går igjennom en utvikling, og handler deretter. For det andre: En så gammeldags og uklok framstilling av hva som foregår i en borgerkrig, tror jeg aldri har sett. For det tredje: Piss off. Ivar Winther ROCKY BALBOA Regi: Sylvester Stallone I rollene: Sylvester Stallone, Burt Young, Antonio Tarver, Geraldine Hughes Jeg var tretten år gammel da jeg så Rocky VI på kino, og siden da har jeg vært over gjennom snittlig begeistret for Sylvester Stallone. Det brøt ut spontan applaus i kinosalen da han klarte å banke opp Ivan Drågo på slutten av filmen. Fett. Den første Rockyfilmen fra 1976 regnes for en klassiker, mens toeren, treeren og fireren var bra nok for fansen, men ikke for så veldig mange andre. Den femte, som kom i 1990, anses for å være en av Stallones dårligste filmer, hvilket ikke sier så rent lite. Nå er Stallone 61 år gammel, og hele greia virket usannsynlig da jeg først hørte om det, men nå er den altså her. Vi bør vel være måtelig fornøyde. Stallone har bygget karrieren sin rundt denne figuren. Sørgmodig, jordnær, og alltid klar med en hjelpende hånd til den som måtte trenge det, litt treig i huet, men med et hjerte av gull. Nå begynner han å trekke på åra, kona hans Adrian har dødd siden sist, og sønnen hans tar avstand fra arbeiderklassebakgrunnen sin, og gidder aldri å ringe. Rocky har fått seg liten restaurant, og ser herlig stakkarslig ut, der han forteller histoprier om gamle dager i den burgunderrøde blazeren sin. Hver dag besøker han graven til kona. Rocky kjeder seg, og får lyst til å gjøre et forsiktig comeback. Skjebnen banker på døra i form av et dataspill, der berømte boksemestere slåss

mot hverandre da de var på høyden. Man kan for eksempel la Ali slåss mot Tyson. Det oppstår spekulasjoner om hvorvidt den regjerende mesteren hadde klart å slå Rocky, og vips får han sjansen til en ny tittelkamp. Jeg hadde gledet meg som en liten unge til å se denne filmen, men noe av opplevelsen ble spolert på forhånd, siden jeg traff en kamerat da jeg var på vei til kinoen. Han sa nemlig at han også hadde tro på filmen, for han hadde sett traileren, og Stallone var så kult operert. Altså at han hadde fått platisk platisk kirurgi kirurgi ii det det siste, siste, og og at at opersjonene hadde gått bra. Dermed ble jeg sittende å tenke på dette store deler av filmen, at at hele hele trynet trynet til til Stallone Stallone bare bare er er lagd av en eller annen styrtrik hollywoodkirurg. Det er jo ikke spesielt spesielt arbeiderklasse, arbeiderklasse, akkurat. akkurat. Rocky Balboa er en halvgod og oppskrisftsmessig affære, og mest av alt et nostalgisk tilbakeblikk på de gamle filmene. Musikken av Bill Conti er den samme som før, jeg får fortsatt gåshud. Det funker for meg, men jeg tviler på om folk som ikke har noe forhold til Rocky fra før vil ha noe særlig utbytte av dette. Stallone er som vanlig knallgod, det er tøft når han trener, moralen er helt ok, og dette er et anstendig punktum for Rocky-filmene. Til neste år kommer enda et usannsynlig prosjekt fra Stallone, nemlig Rambo4. Det burde bli passe vanvittig. Ivar Winther SMOKIN' ACES Regi: Joe Carnaham I rollene: Ben Affleck; Jeremy Riven, Jason Bateman, Andy Garcia “ J-] Hadde verden vært et bedre sted hvis Pulp ' ' Fiction og Lock, Stock.. aldri hadde.blitt født? Ved Manitu, så mye søppel disse fil mene har avstedkommet. Dette er noe av det tristeste. Og så har de lurt stakkars Alicia Keys, som riktignok ikke hadde helt plettfritt rulleblad, med på det også. Dette skal liksom være en mafiafilm. Noe som understrekes blant annet av at folkene heter ting som Buddy Aces Israel, Primo Sparazza og Pistol Pete. I tillegg snakker alle sånn som Billy Crystal på det mafiosomøtet i Analyze This. Storyen er som følger: Sparazza har satt en feit pris på hodet til Israel fordi han har tystet og blitt rik. Dette annonseres i Mafiaens Budstikke. Dermed er et kobbel gærninger snart på jakt etter Israel, som har forskanset seg sammen med masse horer og kokain i øverste etasje i et luksushotell. Etter fem minutter er han like langt ute på kjøret som Al var helt på slutten av Scarface. Lykken var ikke så enkel likevel. En av gulljegerne er Ben Affleck, kledt som en real søttitallsneger. Han ligger pent plassert litt over snittet på sitt eget personlige irriterendebarometer, men dauer relativt kjapt. En annen er Alicia, som sammen med Taraji P. Henson spiller deilige lesbiske leiemordere. De snakker så svart at Samuel L. Jacksons vante sjargong blir Texas-cowboy i forhold. Pinlig. Legg til noen FBI-agenter, tre gærne nazipunkere og et torturgeni med følge, så har du mesteparten av klubben. Det verste med Smokin' Aces er imidlertid den krampeaktig coole klippingen og det ivrige soundtracket. Hele tiden pøses det på med en skikkelig funky funklåt eller en barsk rockelåt. Det hele er pålagt et crispt fargefilter som lukter av frekke, britiske gangstere. Men hvor er hjertet, hvor er matematikken? Hvor er kjærligheten og blikket, hvor er drømmen om hjulet? Elementært, Carnahan. Men du dreit på draget likevel. Marius Lien

BEST nKKURRf I1R

1 -ar ~ : SILJE 8EKENG Blood Diamond Regi: EdwardZwick Vondt i magen. Marie Antoinette Regi: Sofia Coppola Fordi Sofia er min jente. Som små barn Regi: Todd Field Fi n tri st i forstedene. THE GOOD SHEPERD Regi: Robert De Niro I rollene: Matt Damon, Angelina Jolie, John Turturro, Robert De Niro Jeg kniper meg stadig i å lengte tilbake til den kalde krigens dager. Alt var liksom så enkelt da. Sovjet. Politikk. Spioner. Innbilt utrygghet, men joviale ferniss av etterkrigslykke. Robert De Niros nye film minner om at alt ikke var bare greit den gang heller. The Good Sheperd fortel ler om Edward (Damon), en poesistudent ved Yale som mer eller mindre ufrivillig blir re kruttert i USAs hemmelige tje nester. Dette er på trettitallet en gang, og filmen hopper fram og tilbake i tid. Vi er litt i 1961, litt på 50-tallet, litt i krigsår ene, og sakte, sakte begynner Edwards historie å manifestere seg. Faktisk går det så sakte at det er vanskelig å få med seg sammenhengen. I tillegg er Edward den mutte, blodfattige typen. Legg til etteretningsve senets tendens til å tale med spaltet og dunkel tunge, og vips: filmen blir lang. Over to og en halv time med Matt Damon som ikke foretrekker en mine. Det ble kjedelig, men en ting er sikkert: vår mann er trist. Da han begynte å jobbe for landet sitt på 30-tallet ante han lite om hva som skulle vente han i de neste årene. Ei heller visste han at han i fremskreden alder skulle lede CIA, en av de mek tigste organisasjonene i ver dens mektigste land. Filmen er interessant. Den forteller, først gjennom dulgte hentydninger og senere gjennom gresshop pesvermer og direkte tale, om det uunngåelige, messianske -I aspektet ved USAs nasjonale selvforståelse. Den forklarer hvor inngrodd og nødvendig den bibelske godt/ondt-dualite ten er i forhold til den daglige politiske og økonomiske virk somheten. Best er likevel de mange personlige historiene. I skyggen av stormaktenes stil lingskriger reduseres hver og en til usle sjakkbrikker: bønder. Ellers; hver gang John Turturro dukker opp på lerretet, så kla rer jeg ikke la være å tenke på den unge Jiirgen Habermas. De ligner! Og nettopp Harbermas’ teori om erkjennelsesinteres sene, der han minner om at mange av de såkalt objektivt evige sannhetene faktisk også er menneskeskapte, kunne vært noe å ta tak i for enkelte av Edwards kolleger. Apropos; jeg begynner å bli kraftig lei Angelina Jolie. Så snart man har sett seg ferdig på brødbok sen hennes har hun ingenting å bidra med. Få henne over i Dynastiet, jo før jo heller. Marius Lien

)

'• ' ,

I '"1' -'-w i figgB

;/,

tÄtfe < [:fat;

" 'æ&&

ÆfcMæm

§gp|j|||

Brei > i g&M l|j|

fe» Wpl

1 V-, %\

Jl il $

E&iföl ]||gg| rø9.

;fJL

v\ t *

* I ,# J»

MBM rø,- I Bgfli

{

lit" &•

i f:

•BSH j liljpr

I' .;

tæ| ; -f j §*.-,

' -..'‘V 1£> f/

•

--,-,•

(y,

\ /{<%? Jll ,«*» •» J^gi!

•^>'’’’ >

- .

%m'

;:Jpr

'-^v'

r'hv

*’’

ÆfeaBte^ •' ' '

f«

•!

(•

•)

f•

•)

••••••

(• •

•! •

f•

•) •

•• •

•

••1 •

& [rl maler Sondre lerdi oAo III

Han var hele Norges godgutt. Puse puse pus. Så giftet han seg med en tidligere toppløsmodell fra et dopnummer av Natt&Dag, og spilte inn en swingjazzplate. Men den kommende plata er visst kjempebra. Så vi sendte 0 & E for å få vite alt det du vil spørre Sondre Lerche om, men ikke får vite på MySpace'en hans. FOTO MARIUS E. HAUGE

- Nei, men den er på CD-singelen også. Syntes den var fin jeg også, litt for fin til å bare være på sjutommeren. Jeg var på Thomas Dolby-konsert mens vi spilte inn skiva, faktisk. Jeg fikk signert BestOf...skiva mi etterpå. Men jeg sto i kø sammen med de andre fansene, jeg turte ikke å liksom skulle være kollega og sånn. - -1 Vår redaktør slaktet den forrige skiva Hi, den croonersaken Duper Sessions. Hvordan tok du det? Du har jo tidligere gitt uttrykk for nesegrus beundring for Vingers musikkøre.

- Nesegrus beundring vet jeg ikke om er det riktige ordet ...

mer den første barneplata di? Eller var det Duper Sessions som egentlig var den?

- Ha ha. Nei, jeg ser ikke på den som noen barneplate. Kanskje jeg lager en, en eller annen gang. Men det blir lenge til. - - Men du har jo gjort en Knutsen & Ludvigsen-cover før. Har du noen mer kontemporære favoritter innen bar nemusikk som du kan dele med leserne?

- Jeg har ikke fulgt så godt med på barneplatekategorien på Spellemannprisen de siste årene ... o Åo| Det er nok fortsatt mye Mai Britt . Andersen ...

-Ja, men hun er fin, hun.

1 /

HMBB i

W jfC'i / 'WibhWP .j

- Ha ha. Altså, når jeg først skulle få slakt, syntes jeg det var en morsom anmeldelse. Men jeg er jo revnende uenig. Han og jeg har vel en del felles referansepunkter, men Duper Sessions ble nok et veiskille. Han er ute i kulda nå.

Hpi •'

- - Nei, det er Vinger seiv som har ZZl skrevet det spørsmålet, tror jeg. Jeg kommer rett fra ferie, jeg fikk bare et ark med spørsmål i hånda. Som sagt, dette kommer til å bli litt av et intervju.

' Men han er visst positiv til den nye

'CT

Er du nypult?

- Det er hemmelig! Jeg heter ikke Sondre Lerche der, for å si det sånn ...

Ha ha ha ha ha ha ha ha. Nei? Er man ikke alltid det når man er iii I gift?

- Nei. Frekvensen er vel omtrent akkurat den samme. cTöl Hva slags sexliv har du og din kone Mona? For ingen av dere ser ut til å være kjønnsmodne. - Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Men jeg kan i hvert fall bekrefte at vi er kjønnsmodne. oAo I Har du hår på balla? Og hvor mye? Får vi se?

- -lÅåååh. Kan du legge til oss som venner da, hvis vi gir deg MySpace'en vår?

- Vi får se hvordan dette intervjuet går. oAo| Det kommer til ågå skikkelig rævva. 111 iJeg har akkurat tatt noe skikkelig sterke smertestillende for ryggen min, som jeg fikk av han Pål Pot Pamparius i Turboneger. De heter Volsaid Retard, og jeg føler meg ganske retarded, for å si det slik. Jeg skjønner plutselig hvorfor han Pål blir så rar på scenen, når han muncher nedpå disse sakene. Tra la la, hva står det på arket mitt nå? Jo! Er du på

- Ha ha. Eh. Jeg har ikke lyst til å lage bilder i lesernes skjøre sinn.

MSN? Er du også bitt av emoticon-basil len? - Nei, absolutt ikke! Jeg har MSN, men

- - Hva slags mennesker er det egentZZJ lig som står bak skandaleoppslag i avisene, om at din søte lille kone spiller på sex og råskap?

jeg bruker den ikke så mye.

Det er nok TV2 som står bak det. De gjør vel bare jobben sin. De har en serie å seige, og VG har en avis å seige.

kult i det hele tatt? - Jeg skriver det rett frem. Og jeg skriver de fleste ordene helt ut, jeg har ikke begynt med forkortelser og sånn.

o/5 1 Du er jo blitt godbuser med Tom 111 Cruise. Snuser du på scientologien også?

- Det er jo ifølge samme avis som skrev det der om min kone! Jeg kjenner ham ikke akkurat, men jeg har havnet på julekortlista hans. Det følger faktisk med masse snacks fra scientologikirken sammen med kortet, DVD’er og alt mulig, en scientologigodtepose, kan du si. Jeg venter på et ordentlig sjarmfremstøt fra scientologene, så skal jeg vurdere det. - - Det verserer rykter om at det EZl EGENTLIG er EMIs tidligere sjef Per Eirik Johansen som lager MySpace’en din. Stemmer dette, og betyr dette at det er ham vi er venner med på internett, og ikke deg?

111

Skriver du kult eller "kewlt" når du er på MSN. Eller bruker du ord som

I0/5I Grunnen til at vi spør er at du muli 111 gens er verdens yngste gamle mann.

Eller i det minste fremstår sånn ganske ofte, nå for eksempel. Er dette et bevisst, kynisk kalkulert imagekjør? - Jeg har alltid tenkt på Øystein Greni som eldre enn meg. I0/5I Ha ha ha. Det er pussig hvordan 111 veldig mange av de vi intervjuer i denne spalten helt uoppfordret trekker inn Øystein Greni når de blir konfrontert med noe ubehagelig. Stakkars! - Den støyten får han ta. - - Hvordan er den nye plata di? Hvordan I5Z.I skiller den seg fra tidligere verk? - Han e energisk, rastløs, kort og

- Det er det amerikanske plateselskapet mitt som driver med MySpace'en, så det er nok de dere er venner med. Men jeg har en privat, hemmelig MySpace som jeg driver

konsis! (gjør trommesolo-aktig bevegelse på bordet, drar opp hendene og knipser gjentatte ganger)

med seiv.

- -1 Akkurat som deg seiv! Den var råbra ZZJden Thomas Dolby-coverlåta som var på b-sida på første sjutommeren fra den nye skiva. Kommer den med på albumet?

- - Hemmelig, sier du? Hva er adressen? ZZJ

'C7

- Åja? Jeg vil ha en skikkelig bred smilegubbe for at han skal få komme inn i varmen igjen!! Det holder ikke med et sånt lite smil nå ...

- -1 Ja, også så lun og god! Jeg har en homofil bekjent som alltid stiller seg seiv følgende spørsmål når han havner i et moralsk dilemma; "Hva ville Mai Britt Andersen gjort?"

- Det er sikkert ikke det dummeste man kan gjøre, jeg tror han kan komme langt med henne som moralsk samvittghet. oAo| Kanskje, men jeg tror ikke Mai Britt JIU ville tatt med seg han 19-åringen inn på mørkerommet... - - Si ikke det! Leser du og din kone barnebøker på sengen?

- Hvorfor skulle vi det? - - Fordi dere ser ut som to søte små SZi barn som leker mann og kone. Dere kan jo skrive en egen barnebok?

oAo Vi tror dette er hersketeknikk. Audun J!LJ er jo en slags krysning av Gerd Liv Valla og Signy Fardal ... Vi blir mobba som faen. Hva synes du om ho Valla? Og Fardal for den saks skyld.

- Heh, jeg tror jeg skal holde meg unna å skrive bøker. Og i mitt hode kommer ikke barneplata før jeg er sånn femti.

- De er vel omtrent det samme? Jeg greier meg fint uten begge. Hva er det forresten hun Signy Fardal gjør? Er hun i LO hun og?

o4o| Vi sitter med bilder fra bryllupet ditt i NYC. Hvordan stiller du deg til at vi selger det til Se&Hør?

Nei, hun er i Elle, ho. I Elle, ho!!! HA ZZI HAHAHA! Tok du den?! Jeg ler meg skakk. Hva slags bilder har du på mobilen din, kan vi få se?

- Jeg har bilder av meg og min kone, dere kan godt få se. Her! <V> Søtt. Du har ikke noe mer juicy ni saker, da?

- Ikke på mobilen. Kanskje på den hemmelige MySpace'en min ...

- Lykke til! Hvis dere får solgt dem blir jeg både overrasket og litt flattert over at det fortsatt skulle være interesse for det. Det er ikke akkurat veien til det hemmelige MySpace-hjertet mitt hvis dere selger dem, for å si det sånn. Men jeg vil bli imponert. oAo| Mer om kona di! Vi har lagt merke 111 til at på alle bilder fra premierer og sånn, ser det ut som hun digger skikkelig å bli tatt bilde av, mens du ser skikkelig beklemt ut. Er det sånn det er?

- - Dette var egentlig ment som en slags ZZJ hentydning til at du er den nye Kåre Conradi, men vi driter i det. Du ser jo så utrolig snill ut og virker så sympatisk. Nevn minst én person som hater deg, og fortell hvorfor!

- Jeg tror bare det er det at hun er mer vant til å bli tatt bilde av. Når vi skjelver inni oss, klarer hun å holde et fattet ytre, mens man kan lese meg som en åpen bok. En barnebok ...

- Det skulle jeg virkelig likt å finne, faktisk. Øh. Det er sikkert noen som synes jeg er... irriterende nok til å hate. Men jeg kommer ikke på noen. Det var jo flere som hatet Duper Sessions, men det var vel skiva, og ikke meg, så det gjeldes ikke. Nei, jeg er blank, altså. Jeg husker at det var en gang jeg tenkte "han fyren der hater meg virkelig, altså". Men jeg husker ikke hvem det var. Beklager!

- -1 Til slutt: Spørsmålet du sikkert har 5ZJ ventet på hele tiden. Ingen vits i å gå rundt grøten lenger, det får briste eller bære: Hva synes du om New Rave?

- Er det den nye NME-greia? - -1 Ja, rockeband som spiller coZZJvere av ravelåter, og indiekids med glowsticks. Og Datarock. De er skikkelig New Rave.

oAo| Du har flyttet fra Brooklyn til West JU Village. Er det for at kona skal bo nærmere Manolo Blahnik-butikken? - Nei, hun sa det var fordi det var

- Jeg liker Datarock, men jeg visste ikke at de var New Rave, da må jeg kanskje ta stilling til dem på nytt. Er liksom New Rave den nye Electroclashen? Da vet vi vel hvor det går...

nærmere skolen? Jeg burde kanskje sjekke ut dette her, hva var det du kalte det, og hva er det, et klesmerke?

<C7

oAo Manolo Blahnik. Det er sko. De snak _!ii I ker mye om det i Sex og singelliv, det er der jeg har plukket det opp. Når kom-

Jepp! Quiet is the new loud!

Sondre Lerches nye album Phantom Punch slippes 19. februar

r 'wNRL- i-- • •'-.-

’^»®y?s-. jj:!;...,

1k; -jfl 1IB

' f

'SBwÉH

SÉ| Pi

l|| . \

r 11

1 1

jByW

B * ?Äb,b,,oteket

2007 Nh r 0/°12 188

' 'O

fett S *9 (Oslo)

Sk‘jlr ?si AS

a '

f»

v O* "^js

» <