2007-3

Page 1

GO <3>

CD TI 2 o ~ co <3> 3= — co f • S! cr o f m s.

Ga 5 Ga

1 rt 2 O xi I «=> -b æ<3> Ga 33 S <d co

GASTROPOLEN KØBENHAVN

I''

'

'

t

'

li'"

oa Q <D co y? <D


I

(0 to

Vv

LlI

#

iEirfv' tlli&:

% , Hv. :

1

1|i

.—.

'''>-

'*r

é-^jB^BHr

ISHS

assan©dendama Gfl danna

enaamaacx

issjös* Frognerveien 4

22 55 40 01


«n-m 1 r« Vl . i -itell

KJØP VALUTA FØR DU DRAR • Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd

FOREX# MER VALUTA FOR PENGENE 2 s1 ug

wvnw.forex.no

I

OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 (BAK RÅDHUSET) • BRUGATA 8

3 1


' BJBi

sHHLJmm

Ifiiiterws -..- - • vrwy*>Æ3,*J

0510

Jffi

zSSUt m

*» mmJSSti

du kan hjelpa og stø. Eg ser fram til å møta deg så snart som mogleg

som har vært på arbeidsutveksling hos dere? Og hvem pokker er

og ser fram til eit livslangt samliv med deg der vi kan kosa oss kvar dag. Eg vil at du skal få eit lukkeleg liv og difor vil eg leva med deg i all framtid eller aldri røra deg. Eg vil at du skal vera nøgd med den du

Lionheart Brothers? Er de store i Estland? Jeg forlanger svar.

vel og ikkje heila tida går og tenkjar negativt på mannen din pga meg. Kvifor elskar han meg ikkje og kys-

vi ikke kan love at aldri vil gjenta seg. Men OK, vi håper ikke det Lionheart Brothers har visst spilt

sar og klemmer og samtaler med meg som XXX XXXXX brevskrivers fornavn, red. anm<? Med alle gode

i Hamburg minst en gang, men et søk på Lionheart Brothers + Est land på Google resulterte bare i

ynskjer for ei rik framtid. (brevet ernoe forkortet, ogredigertlor ikke å identksere avsender, red. anm.)

masse nyhetssaker fra Trondheim om hallikvirksomhet mord og trafficking. Skummelt Tilfeldig?

Kjell Peder Det var en engångsföreteelse som

Neppe. Kardemommeby 240107

Hei din romantiske tufs!

Kjære elskede, Du har sikkert fått brev frå mange interessante menn, men du treng ein mann som kan og vil kysse og klemme deg rikelig og ikkje berre tenkjer på seksuell tilfredsstilling av seg sjøl men mest på at partneren har det maksimalt. Eg fann avisen Natt&Dag på Strøm men Storsenter utanfor ein butikk

Vi var litt usikre på om vi skulle

Hei, jeg så omtale av den der

ikke er stilet til oss. På den annen

Osloprisen deres i forrige nummer,

side er det jo skrevet som svar på

Hvorfor var ikke rockettothesky

ett leserbrev som a) presiserte

nominert til den prisen? Darkside

at hun KUN var interessert i en

Of The force? Motorpsycho?

spermdonør, ikke et forhold og b) glemte å legge igjen kontaktinfo,

Byvanker 78

noe vi har presisert i to nummer.

og og tok eit eksemplar og fann det interessante brevet ditt der. Eg er flink til å syngja og kan lett laga nye ulike melodier på sparket til ulike songar. Elles er eg topptrena etter mye sykling. Eg veit at du vil verta godt nøgd med meg til personlege opne samtaler, mykje kyssing og klemming mm, men eg vil berre satsa på eit livslangt tilhøve med deg. Eg vil ikkje liggja med deg berre for å få eit barn med deg

Oslopris

trykke brevet ditt, da det jo slettes

Nei, du får skylde deg sjøl. Men

Hei.

når det er sagt ble vi litt rørt også.

Rocketttothesky var nominert,

Bare du kan bli littegranne flinkere

men vant ikke Vi er glad i henne

til å lytte etter andres ønsker, og

allikevel! Når det gjelder Darkside

slutte med det irriterande trikset

Of The force og Motorpsycho

og så skiljast, men eg vil ha djupe samtaler med deg og kyssa og klemma deg rikeleg kvar dag. Eg veit du vil lika neg som menneskje og at eg kan gje deg eit liv som du knapt kan ha drøymt om. Eg fekk stor sympati for deg, då eg las brevet ditt. Du treng ein å dela livet ditt med som eg og verkar einsam. Du treng ein som kan hjelpa deg med barne og som kan støtta deg gjennom livet. Det er ingen lukka, når ein flyg frå den eine mannen til den andra. Du treng ein som vil hjelpa og stø deg på alle vis og som

ditt med å finne på nye melodier

ber vi deg tygge en gang til på

til ulike sanger, så tror vi det finnes

ordet "Oslopris". Med vekt på ordet

en der ute til deg også. Helvete

"Oslo". Darkside Of The force ga

heller, det er jo bare jul en gang

imidlertid lett ut Kristiansands

i året så hvis det er noen der ute

beste skive i fjor, ingen skal kunne

som føler seg fristet kan vi godt

ta det fra dem. Vi er mer usikre på

videreformidle brev (vi har jo

om Motorpsycho i det hele tatt ga

adressen DIN nå, i det minste).

ut en skive i fjor, men hvis de gjorde

Seiv om vi ikke kan love at vi ikke

det, var det sikkert veldig bra,

trykker det her først Men hei, alle

og de hadde nok uansett vunnet

dere mer eller mindre desperate menn. vi moret oss over svarene

Trondheimsprisen, hvis vi hadde delt den ut i år

deres lenge, men nå er det nok, OK?

Kyssing og klemming, Natt&Dag.

Hei, hva skjer med det glanspapiret dere trykket forrige nummer på? Er det deres estiske søstermagasin

Æm

4

m

ni

TEKST JONAS HVALEN FOTO QVISTEN/SCHRØDER I havet av brøstfagre glamourmodeller som på død og liv skal spille inn plate, er det godt å se at noen av dem faktisk har musikalsk bakgrunn. Lene Alexandra (25) har vunnet karaokemes terskapet under St.Olavsdagene i Sarpsborg, og nynnet “You can leave your hat on” mens ben klærne fait på strippebula String. Hun er dermed overkvalifisert til å slippe singelen “My Boobs Are OK”. Som hun gjør nå. Høres litt ut som noe Olav Brekke Mathisen kunne laget med venstrehånda i 2002, men skitt au! Moro er det. Dette kunne vi jo snakket mye om, men vi skal fokusere på mat. To av de få bøkene hun har lest i sitt liv, i tillegg til Jordan-, Pamela- og Jenna-biografiene, er nemlig bøkene Alt om fettforbrenning og Glykemisk index. Spyr du alltid etter at du har spist? - Nei, men jeg har hatt min obligatoriske periode med fremprovoserte sure oppstøt. Etterhvert ble jeg rett og slett for glad i mat til å bruke tid på sånt. Hva er det med dere modeller? Hvorfor sitter

w

- Jeg spiser ofte på Annen Etage, litt fordi jeg jobber der, men mest fordi de har sjukt god mai

4

NATT&DAG / MARS

Man og Kondomeriet. Butikken har allerede blitt Nikes Air Force 1-partner, og for de som bryr seg, betyr det at de kommer til å få inn eksklusive ut gåver av den nevnte skoen, som ikke er å få andre steder i Norge. Seiv om Karl Johan-Stress ligger i et kommersielt område, er planen at konseptet skal være det samme som for resten avfilialene: jog gesko, gatemote og fokus på musikk, søte jenter og kule gutter. Grunnen til utvidelsen er behcvet for mer plass for de store kolleksjonene som kommer inn i butikken, samt å mette etterspørselen til Oslofolket. Alle som har snudd i døra til gamlebu tikken på en lørdags formiddag, skjønner sikkert at det kan være lurt.

I Nye Stress, i KarlJohansgate 8. Sjekk også www. stress.no Les mer om shoppingpå side 20.

??

- Nei, nei. Det var sånn Smilsausfra Freia. Det var dritdigg. Hysj! Jeg blir kvalm. Hva er din favorittrestau rant?

40 er det nye 30, og det er greit å gå med joggesko på restaurant. Hiphop-kulturen er fortsatt pop, og det geniale markedsføringstrikset at målet er å ha flest mulig sneakers, som alle helst skal se "box fresh" ut, slår an hos kidsa. Ikke rart det er gode tider for joggeskobutikkene! Stress er veteranen på feltet, og nesten for institusjon å regne. Butikkene har avlet mer enn en generasjon bytryner siden det startet i Bergen for 12 år siden. I dag finner du Stress i Grensen, Sandvika, Bergen, men nå også på Karl Johan. Først Rå og nå Stress, vi visste at hiphopere liker lettkledde damer og dop, men å gå så langt som til å lage reir i det skitne området? - Rå gjør kule ting og det er et hiphop-vennlig område, men det var ikke det som gjorde at vi etablerte oss der, svarer innehaver av Stress, Erik Schjetne. - Det har vært behcv for en skikkelig streetwear butikk i paradegata vår. Alle andre storbyer har det, men det har manglet i Oslo. Da vi fant lokaler nederst i Karl Johan, var saken klar.

- Ytterligere vekst er selsvagt et mål, men vi har ikke dårlig tid. Det er viktigere at vi finner lokaler som passer oss, enn at vi åpner flest mulig butikker på kortest mulig tid, sier innehaver Erik Schjetne.

dere alltid og nibbler til maten og pirker i den? -Vær så grei og ikke bland meg inn i de greiene der. Jeg spiser som en hest. Her for noen måne der siden, i New York, spiste jeg sushi fra en naken dames kropp. Hun lå der, full av tunfisk og kveite, og sa ikke et ord. Jeg ble bare mer og mer suiten. Man burde ha mer naturlig forhold til nakenhet og mat... se på dyrene. De blir sultne av å være kåte. I alle fall geita. - Jeg har spist mye naken, jeg. En gang spiste jeg sjokoladesaus fra en annen kvinnekropp... Hæ? På musikkvideo, da? Var det han derre Kleen Cut...

TEKST VESLEMØYAGA

Den nye storsatsningen er på nesten 100 kvm, har riktig kunst på veggen, og er en gjennomført motvekt til de maksimalistiske naboene Leather

Kva, sir?

Hr

Brenstfeeding

Stress 2J

Ellers er jeg glad i sushi. Var på Nippon Art her forleden. Spiste hval. Det var digg det. Jeg hadde på meg alle klærne... Hysj! Liker du å lage mat? - Jeg liker å se på folk lage det Blande meg borti og si “litt mere salt”, og "nå må du passe på så ikke steika svir seg”, og sånne ting. Da føler jeg at jeg er med, men samtidig kan fråskrive meg alt

ansvaret om maten smaker dritt. Har du smakt dritt? - Nei, men jeg så en film om det en gang. Den het Kaviarfest2000... Hysj!!! "My boobs are OK" slippes 19. mars Les om flere gode platerpå side 35


ser ingen grunn til å pynte mat, og i hvertfall ikke med ruccola. Ei heller finner jeg grunn god nok til å forsvare den særdeles overdrevne bruken. Ruccola-is, ruccolapesto, ruccola på pizza, pasta, burger osv. Ruccolasalaten har fått så god mottakelse at gjennomsnittskjøkkenet (i rusta stål?) ikke lenger begrenser seg. Ruccola egner seg kun hvis den er nyplukka og uspøyta. Etter kort tid i innpakning blir den slimete, ekkel og med en usdedvanlig usmakelig bitterhet. Også lukter den stram fis og oppkast. På tross av dette ser folket ut til å elske å spise seg trendy. Forbrukstall fra 2005 forteller om en fortæring av 1,829 tonn! Det er bare å innse det, enten du liker det eller ikke, ruccolasalaten er kommet for å bli. Men hvorfor? Vi har spurt Brit Kåsin ved Opplysningskontoret for Frukt og Grønt. - Fordi det er en kjempeålreit salat som er god på smak. Den passer like godt i salater som på brødskiva med feks. banan eller brunost. Hosj! Banan? Brunost? Ja vel, men hvorfor elsker nordmenn denne mosegrønne fingersalaten, og trykker den hardt til sitt bryst? - Fordi det er en kjempeålreit salat. Vi har vært en salatspisende nasjon i 25 år, og søker stadig nye impulser. Det er ikke rart ruccola er populært. Jo, jeg syns det er rart. Hvem er den typiske ruccolaentusiasten? - Folk i åldersgruppen 20 til 60 år, som er reiselystne, åpne og har spist mye ute. Moderne kokker skal ha deler av æren for ruccolasalatens

r

Dlirrnln 11# mi ilnrnnl nilUUlll Uli UV ilUl IJE! TEKST TRINE SOLLIE ILLUSTRASJON MANUELE FIOR I romertiden ble ruccolasalaten brukt som medisin, blant annet mot slangebitt. 11694 ble den

for første gang omtalt ien norsk hagebok, men hadde det ikke vært for den bedritne kinakålens inntog i 1975, kunne vi i Norge levd et lykkelig liv fritt for ruccolasalat på tallerkenen. Kinakålen hadde en eksplosiv vekst, seilte rett inn i den norske salatbollen, og banetvei for trendsalaten ruccola. På begynnelsen av millenniumsåret stables den første norske ruccolaproduksjonen på

beina. Veien til menigmanns kjeft var kort, og i dag er ruccola i ferd med å bli den nye poteten, som brukes til alt. Det bør vekke en viss skepsis når hele menyer hviler på en seng av ruccola. Eller når den blir pynt på tallerkenen, dette inntreffer særlig på restauranter rundt om i distriktene. Jeg har aldri skjønt dette med å pynte mat. Pynt er noe man har i øra, rundt halsen eller på juletreet. Jeg

CIIIIIMIIIFT ainncnnc i OmBORD —

,

m

popularitet. Jeg kjenner meg igjen i flere av beskrivelsene. Befinner meg midt i målgruppen, elsker å spise ute, samtidig som jeg liker å tro at jeg er både åpen oe iee vil og reiselvsten. reiselysten. Men Men jeg vil da da ikke ikke SDise spise noe noe som som er trendy og tilberedt av såkalt moderne kokker. Kinakål, mais ogThousand Island på 80-tallet, det var trendy det! For ikke å snakke om rekecocktail, Men vi vet jo nå at det ikke smaker godt. Med tiden vil det mest sannsynlig står for oss som en sannhet at også ruccolasalaten er oppskrytt! Fordi den er liksomtrendy og overalt, på, iog ved siden av alt du får servert, ser jeg det som min plikt å redusere bruken. Det blir som med kald ribbe utenfor sesongen. Nei takk!

1

'"1\ i

kjøkkenet? Eller et kobbel hårløse albinoer?

snlmonam

Heiga: Eh, jeg vet ikke. N&D: OK. Vi er ikke her for å kose oss, vi er her for

T(_,,OTOO „,. ,_Tr, AO TEKST OG ILLUSTRASJON OLAV BREKKE MAT . _ ..... .... , Dårlig hygiene. Smuss. Kjøttsmugling. Mattilsynet bare stengte sMet på rappen. En innvandrer har

å snakke om alle bakteriene i maten din. Nå tar vi w 5pør du $varer ær|ig & M lig at kokken har dratt handa gjennom håret mens h° n |a mat? ' der tør nQk ]kke

sæda, sausen, for et mas! Natt&Dag «rterer lett paranoide medmennesket pa m,ddag. Vel bekomme.

shampoo-flasken i dag, det kan jeg se. n&D: Kan kokken ha klødd seg i øret og sa laget makkull?

Ja, na skal v, kose vans Bare sp.se t, buken star

N8J! Tror du kokken har

som etfoommeskmn. Denne artikkelen kunne v, forresten ke øerne ka |t Hvordan ødelegge stemmngen. Eller Hvordan samtale ito timer om skumle ting". Nu vel. VI har loret åta legningen på

det er ganske vanlig for gutter å giøre sa? Mulig, men kan rar buksa n ° .... N&D. de, ,j at koktens

en bejnplse. At vare middagsgiester deler ane paranoide fantasier og forestillinger om hva som sk|er

und H .

på kjøkkenet ien nstaurant. Og hvilken styggedom som mu igens har funnet vei opp pa ta erkene vare. s K e 1 ®an®' , ,, N&D: Er du komfortabel? Smaker det godt? Helga: a inman. Digg temeratur pa denne sushm tkkefor varm ilteforkafci N&D: Laodlke.sk, kaller man det. Etter menigheten

N&^*När 20% av |andets er bærere m ... . . . . . f . Noro-magesjau-viruset, hvor stor er sjansen for at viruset trives hos en av kokkene på dette stedet? Helga: Eh, en til fem? Altså en av fem kokker? N8£. Rlkti , u sykdommer kan du får av å r4 du aør p . ; Helga: Tja, salmonella? Og kanskje E-coli? N&j-. Du |emte B|er Anisakis sim.

, Laodjkea, som var litt unken, ifølge Johannes apenbanng. Hvilke tanker g|ør du deg om folka pa kjøkkenet. Hega: Ve, herfrå kan jeg seat det er fem voksne x , .,, asiatiske karer, muligens fra Japan, som jobber med maten. Det er OK. Jeg har meget tiltro til Japar. , , 6 . ... , nere. Det er nesten som om vi ser litt opp til dem. Asiatische Ubermensch.

|ex vj kjennereB kaller dea En alldeles forferde. ||g infeksjonssykdtm Du kan daue_ vet du Helga: Det har jeg aldri hørt om. m N&D: Jassa? Hvor mange ganger har du vært

. '

måtte . .

.

ut

; skrittet? Du

littegranne?

IT13, 6 ‘ «ok Helga: En gang pa Cuba.

N&D: Eller "Ubelmensch", knis, knis! Hadde matopplevelsen vært annerledes om det hadde stått fem australske aboriginees og hakket fisk på

NATT&DAG / MARS 5


TEKST MARTIN BJØRNERSEN FOTO MONA ØDEGÅRD

i4'Si"

h,

.. ******? ' ' ?

:

vl'

' -Æfk

WHSBBm

tfl

I

1

H

1»m81i

É

INTET NYTT FRA OSTFRONTEN, sa De? Å gauda!! Min edamer og herrer; møt landets mest smakfulle middagsselskapsmusikere! Ost og Kjex. Petter Hi-Fi Haavik og Tore Jazztobakk har knotet rundt i Oslos musikkundergrunn lenge nå, helt siden de spilte inn en legendarisk metaldemo som to femtedeler av Beyond Dawn på begynnelsen av puberteten og nittitallet en gang. Et nå oppløst orkester som skulle gjennomgå uvanlig mange musikalske transformasjoner, fra metal til akustisk postgoth til technoid glitchrock til jeg vet ikke hva, de greide uansett å skremme vekk hele den fanskaren de måtte ha opparbeidet seg på forrige skive med hver bidige utgivelse. På tomannshånd var de først kjent som Oslo Athletico, men sakte, men sikkert tok deres alteregoer Ost og Kjex mer og mer overhånd. Ost og Kjex ligger et sted mellom avansert samplekunstprosjekt og en ekstremt dårlig vits, mellom performance og buskis. Ideen er like enkel som den er dum, og bokstavelig talt knotete å gjennomføre: all lyd kommer fra samples av, nettopp, ost og kjeks. Ostete opplegg. Perfekt for vårt matnummer. Nå i mars kommer to nye tolvtommere ut på de velrenommerte tyske labelene Dialect og Par (underlabelen til minimalflaggskipet Punkt), med remikserfra navn som Rob Mello og Mungolian Jet Set. I løpet av våren starter gutta sin egen label i samarbeid med Trulz og Robin (og den britiske ditributøren Amato), Snikk Snakk Music. Og i juni skal de spille for 30 000 tyskere, på technofestival på en nedlagt østtysk flyplass. The cheese shall inherit the world! Ellllleir Egnende. Dere har jo vært med i gamet i en stund, begynner dere å bli sultne på suksess? Nei. Nå har det i grunnen vært nok. Og akkurat nå tror jeg ikke vi orker suksess heller. Det hadde kanskje vært greit når vi var 24, men nå begynner vi å bli for gamle. Men det er jo spennende når det skjer ting, så klart. Som når den forrige singelen vår ble "Techno Tune Of The Month” i Mixmag. Der må nok noen ha fått noe veldig god

6 NATT&DAG / MARS

f

&JÉ

1

É

I

É

1

brie under bordet. Men altså, vi er jo mette hele tida, feite har vi blitt også. Vi er mette på mat, om ikke annet. Men hele den greia deres med å lage all musikken ut fra samplede lyder fra ost og kjeks, er det ingen som har konfrontert dere med at det kan bli litt cheesy i lengden? Får dere noe pepper? - Egentlig ikke. Vi er overrasket over at vi ikke har fått mer tyn. Men det er sikkert noen som snakker om det bak ryggen vår. Garantert, vi veit hvordan Oslo er. Det var jo konseptet i utgangs punktet da, at vi liksom skulle ta det døveste som fantes og basere hele greia på det, litt sånn i mot setning til å kalle seg ’’DJ Atlantis", eller "DJ Skikke lig Frekkas”. Ost og kjeks, hvor kult er det? Men så balla det på seg. Og nå har det blitt en livsstil, Hvorfor tror dere akkurat osten har blitt stående som en metafor for ting som er litt, øh, cheesy, musikalsk sett? - Det er jo litt rart, det burde kanskje heller vært sukker. Kanskje det er fordi ost kan bli litt sånn smørete? Det er nok ost på tube som ødela det, det var der osten ble cheesy. Men det er på den annen side litt fint for osten, at den kan bli brukt den også. Og cheesy kan også være godt! Men blir det noen andre boller på kommende utgivelser? Litt mer krydder? -Vi har sikkert masse planer, ha ha. Men nei. Ost og kjeks er en egen sjanger. Du blander ikke det med salt og pepper, eller røyk og kaffe, Hva med å beefe opp lydbildet litt, slå løs på en steik som stortromme for eksempel? -Vi kan til nød strekke oss til skinkeost. Men seiv det blir ustødig. Den skinka passer ikke inn. Det hører du, ikke sant. Det blir som å blande metall og hip hop. Det blir ikke noe digg. Så dere er kosher, med andre ord? Ikke koke lammet i morens melk? - Vi er veldig kosher i studio. Kanskje ikke alltid like kosher på scenen. Men vi vasker alltid hen dene mellom hver ost vi behandler. Og vi legger aldri en ostelyd OPPÅ en kjekslyd for eksempel. Det er haram. Hva med å involvere noen gjester på vokal, da?

n

ler blir det litt sånn ’ ’jo flere kokker, jo mer søl? - Jo flere kokker, jo mere MAT, mener vi. Men det blir nok mat akkurat nå. For tiden lager vi dessuten mer rendyrka, minimalistiske danseting, som kanskje ikke inviterer til så mye gjester. Vi skal jo lage et nytt album en gang, da kan det vel hende. Men nå om dagen er det magert. Speltkjeks og magerost. Hvor lenge kan dere fortsette med det her, blir det ikke bare å koke suppe på en spiker? - Det er akkurat som atomet. Jo lengre og dypere du går inn i det, jo flere nye deler oppdager du. Egentlig har vi bare skrapt på overflaten til nå. Ja, vi har etter hvert vært gjennom nesten samtlige oster og kjekser og innpakninger som er å oppdrive. Men vi kan jo alltids snike en liten spionmygg inn i morgenosten til Ost. Hvem vet hva som skjer da? Før den har kommet til tykktarmen, har vi en ny ”Techno Tune Of The Month”. Ellers har fondue store muligheter, masse bobling... en herlig fondue på scenen, det hadde vært noe. Seiv om det kan bli litt grisete. Ellers er det muligheter med ostehøvelen, det ville jo åpne en helt ny verden. Strengt tatt burde det vært et sideprosjekt, Ost og Høvel. Som tidligere metalmusikere kjenner dere sannsynligvis til Darkthrone-Gylves berømte kneippmetafor på NRK Lydverket, der han kort gjenfortalt mente at enkelte typer metall hørtes ut som kake, men at man ikke kunne spise kake hver dag, og at det var der kneippen kom inn, altså Darkthrone. Hvor plasserer dere Ost og Kjex på en skala fra kneip til kake? - Oi, her trengs litt betenkningstid, vi vil helst ikke rote med den metaforen der, den er så fullendt. Æh. Kanskje vi er som en sånn skolebolle? Det som er rundt, selve bolla, er kjeksen, og det gule inni er osten. Også kan man velge seiv, man kan småspise litt på den på fredagskvelden, seiv hvis det ikke er noen fest på gang. Eller man kan bare hoppe rett i plommen. Kjex, du var jo med og produserte på skiva til hun der Kate Havnevik, sammen med Moby og Björk produsenter og jeg vet ikke hva, masse fancy

schmancy studiofolk med perfekt lyd i hvert fall, du var ikke litt redd for at ditt bidrag skulle høres litt grøtete ut i forhold? - Det blir jo en fin kontrast til all fløten, med litt smuler. Lyden av kjeks blir jo aldri grøtete, mer tørr, kanskje. Heh. Det var forresten mye flatbrød på den låta der. Helt sant. Dere har jo tidligere, under navnet Oslo Athletico, gjort en cover av Kjøtt. Hva med å ta det et steg videre, og gå løs på katalogen til han vokalisten i Marillion, Fish? - Nei, ÆSJ!! Fisk rører vi ikke. Det er fishy greier, Cheesy er bedre enn fishy, tross alt. Han klarer seg nok godt på egen hånd. Meatloaf derimot... da snakker vi. Piracykillsmusic.no: et jævla supperåd, eller matnyttig musikkpolitikk? - Det er musikkbransjen som har stappa en altfor stor Jarlsberg opp i sin egen rampe, Mener du at de meier sin egen kake? - Ja, og med alt for mye gjær. Altså, man vil jo at folk skal kjøpe mer musikk, men de argumentene de har er jo helt fjerne. Det har jo aldri kommet ut mer musikk enn det gjør i dag. Og det er jo heller ikke lyttinga som har stagnert. De snakker om at dette fører til at man ikke kan investere samme summer i produksjonen lenger, i dag, når man kan spille inn en skive på mobiltelefonen omtrent? Det er helt virkelighetsfjernt. Undergrunnsmusikk har jo aldri hatt bedre kår enn i dag. Så ut med suppe fra Tora, og inn med suppe fra grunnen. Bransjen overlever nok uansett, den også. Etter at de har fomla rundt i 20-50 år til, finner de nok en måte de kan tjene penger på musikken igjen, OK, nå begynner jeg å gå tom for metaforer her. Men før vi sier takk for maten, må vi innom en brennende aktuell problemstilling; er trance fett? Eller er det en LIVSFARLIG gift, som en kynisk industri pusher på uanende konsumenter? - Trance er fett, det. Det smører godt. Det kan da ikke skade noen med litt transefett? 0


Jk

'

'

.''V:'-

B

'; --j Må^^mgmjWam

;i&

vQM|& «'.iimi

jgMggfc

wBy BMri mfiMiåKSi^Kk & ÆliL. imr*f j, ',? f jffffBffyPjgk Jp? ? ÆkgffoA

"'iiwir^’ I|jp jaMPV jliff ?

iiErøÉ' ,r jHI:la

dfmWm f r Äf4 jf 'StffnL *j||r mmvr~ ****** »-l|P | SbSW?*? !ap' f

TRUE LOVE Soon after developing this photo, I was walking down the street thinking about it, when I saw a familiar face. At the moment I couldn’t quite place it, but then I looked down at his knuckles (he was standing, holding his bike). Boogie, 37, NTC

f

jaaSgllipff IgMfcph -!

I

/ '

*$. •<

Xl*

z 1

'jy% ]9k'%k

1a«sA«B& ( %£tm

I *K* %

i. Stt


TEKST MARIUS LIEN FOTO MONA ØDEGÅRD salget går faktisk bedre og bedre. Vi merker at folk spiser sodd også i andre deler av landet, ikke bare i Trøndelag. Og soddet går selvfølgelig hånd i hånd med skjenningen. Det ser vi på salget. For de uinnvidde: skjenning er et tradisjonelt festflatbrød, som skal nytes sammen med sodd. Flatbrødet er søtlig; man smører en blanding av sukker og melk oppå. Selve soddet består av kjøtt (sau eller fe), kjøttboller, gulrøtter, poteter, kraft. Obs. Sodd er ikke en suppe. Mange er relativt strenge på tilhørende drikke også. I Trøndelag skal soddet akkompagneres av ingefærøl fra EC Dahls bryggeri. Men i takt med soddets spred ning utover fylkesgrensene, og ikke minst hvis man lar seg inspirere av eventyrets kulinariske krumspring, kanskje kan det tradisjonelle trønder ske kjøkken utfordres på akkurat dette punktet? Kan man for eksempel finne en vin som passer til sodd? Vi tar en telefon til trondheimsrestauranten

/^\ ( mnt )

'- '. .., ..*

.;•

-

. ;:’'',;.J;;!:v? *'" : /•,.

'

'

£?5^V''v‘ ‘'W^v'^-T'

,,_

\

:

1

jÉÉk

%

j|J

" -

__

’ \f*'

>.

ppfe?

"Si ' '

- '

'T _ jgl|'

Y -;<y- T-.T-...'.

y- _.y

t

,

,t#

'

-

'-

‘ ''

' , V'“V<-.*' fØø®å

<

1

';5;s

To Rom og Kjøkken, og ber om å få snakke med vinekspert Roar Hildoven, som jevnlig avholder kurs om vin og annen drikke. - Poenget med sodd er at den er en tradisjons rett. Og ingefærøl er en del av den tradisjonen, så enkelt er det. Det skal være ingefærøl til sodd. Skulle jeg valgt noe annet, måtte det blitt øl og dram, men det er å gå for langt. Skulle jeg abso lutt funnet en vin, hvis du tvang meg, så måtte det vel blitt en tysk Riesling, Spätlese. En med mye syre, og en del sødme. Sodd er en salt rett, og en Riesling ville balansert soddet ok. Rødvin ville tatt for mye av smaken fra soddet. Men det er en grunn til at man bruker ingefærøl til sodd. Det er fordi det er tradisjonen, og fordi det funker. Sodd og vin hører altså ikke sammen. Men de eksperimenteringsvillige har fått et par tips. Sodd kan kanskje være en idé for de som jobber med hvit måned, men så var det festmomentet, da: -1 den ene grenen av min familie har sodd alltid vært den fineste festmaten. Var det noe spesielt; 17. mai, bursdag, hva som helst, så sto soddet på bordet når det var fest. For de som kommer fra landet, så er sodd et tegn på at man ikke har spart på noe. Ordene tilhører forfatter og trønder Erlend Loe, som ikke umiddelbart kjenner til soddets eventu elle tilstedeværelse i trønderlitteraturen. - Man skulle vel tro atforfattere som Falkber get, Bojer eller Duun skrev om sodd innimellom. Men jeg må innrømme at jeg ikke kommer på så mange tilfeller av sodd i litteraturen, nei. Hva forteller sodd om den trønderske folkesjela? - Tja, det har jeg ikke tenkt på. Men det er vel åpenbart at det har ligget ganske enkle kår i bunn, når sodd er festmaten. Samtidig kan det tyde på at trøndere er et ganske enkelt folkeslag å tilfreds stille. Mine besteforeldre har i alle fall vært flinke. De har klart å overføre følelsen av at fest og sodd henger sammen, på meg. Heldigvis selger Rema store soddspann til seksti spenn, også i Oslo. Eksiltrøndere gir altså ikke slipp på gamle vaner. En annen midtnorsk kulturinstitusjon som har flagget det kulinariske aspektet ved trønder kulturen er Fremmed Rase.

En kulinarisk rei

Trøndersk sodd fnr oo no INGEN NORSK RETT ER så myteomspunnet som sodd. Bli med Natt&Dag ut på eventyr, og lær mer om en av Midt- Norges kulinariske hjørnesteinen Og som normen er når man foretar idéhistoriske reiser i tid og rom - vi begynner i litteraturen, nærmere bestemt i eventyrene. Som vi alle vet er eventyret om Smørbukk et av de mer morbide. Kanskje er dette grunnen til at mange har glemt soddets sentrale rolle i denne fortellingen? Smørbukk blir, som vi husker, fanget av kjerringa med huet under armen. Kjerringa kommer hjem og ber dattera si slakte Smørbukk og koke sodd på ham, før hun drar i kirka. Men Smørbukk er smart; snart har han hogd hodet av dattera, og slengt kroppen hennes i gryta. Når kjerringa kommer tilbake, følger replikkvekslingen: - Smaker godt, Smørbukksodd! sa kjerringa. - Smaker godt, dattersodd! sa Smørbukk. Så dreper Smørbukk kjerringa, tømmer huset for gull og sølv, og legger i vei mens soddet putrer. Det er sterke saker, men også sett fra et kulinarisk ståsted er fortellingen om Smørbukk ganske utfordrende. Reglene for hva som er sodd er nem8 NATT&DAG / MARS

lig strenge. Faktisk er det krefter i Trøndelag som i disse tider arbeider for å beskytte betegnelsen “sodd”, og dermed sikre at det som blir solgt og omtalt som sodd faktisk er skikkelige saker. Det har nemlig gått inflasjon i soddet - men det er ikke sodd bare det ligger kjøtt og pottit oppi gryta. Og kannibalistiske tendenser i eventyrene vitner om en vel avslappet holdning til rett og galt i den trøn derske matveien. Man skal ikke ta lett på sodd. Trønderne har, ifølge historiebøkene, spist sodd i tusener av år. Gamle, lokale stormenn som Olve på Egge og Einar Tambarskjelve skal ha elsket sodd. Mange hevder det beste soddet i dag blir produsert av Inderøy Slakteri. Denne bedriften vant faktisk en designpris i fjor, for sitt nye soddspann. Vi tar en telefon til slakteriet, og treffer soddkoker Beth Tronstad idet hun står og siler soddkraft. -Vi er en historisk plass, siden vi er den eldste bedriften som produserer sodd. Og soddet vårt er tuftet på den korrekte, håndverksmessige måten å lage sodd på. Oppskrift og framgangsmåte har vi fått overlevert direkte fra de gamle bygdakok-

kene. Før i tida var det en prosess som tok flere dager og kvelder. Hvis det var store fester hadde kokkene en stri tørn. Fra slakting av sau eller kalv og til ferdige kjøttboller, det tok tid. Og når det hele var ferdig, så måtte det spises fort. Det var dårlig med kjølemuligheterfør i tiden. Noen forskjell på Innherredssodd, Inderøysodd og annen sodd? - Det er viktig å skille mellom industriprodusert sodd og sodd produsert på rett, håndverksmes sig vis. Kjøttet og soddkrafta skiller seg definitivt ut, og det skyldes valg av råvarer og ikke minst fremgangsmåte. For eksempel sager vi opp kjøt tet med bein, og koker det lenge, blant annetfor å få utnyttet beinmargen best mulig. Det hånd verksmessig korrekte soddet er fyldig, kjøttet er mørt og med klar kjøttstruktur. Bollene er spedd med helmelk og fløte, akkurat som bygdakokkene gjorde det i gamle dager! Hvor går soddgrensa? Er retten utelukkende et bygdefenomen? - Inderøya er soddets vogge. Men det er festmat i hele regionen, Trondheim også. Og

Finner man sodd i hip hop? - Hmmm, jegtror vel kanskje ikke det. Jeg har jo vokst opp på sodd, men jeg tror ikke jeg har noe spesielt forhold til sodd utover at jeg har spist det jævla mye. For min del hører nok sodd mest hjemme på matbordet, heller enn i musikken. Hvis du skulle rappet litt om sodd, hva ville du sagt da? - Æ veit itj, æ. Jeg ville vel sagt at sodd er enkelt og billig og jævlig godt. Kapabel går rett på soddsaken, men synes å ha et noe mer funksjonelt forhold til sodd enn sin litterære kollega Loe. En telefon til Torkil Torsvik i Nullskattesnylterne gir samme resultat. Det virker altså som om soddet har mytologisk status kun sør for Dovre; det er folk sørfrå som synes sodd er gøy. I Trøndelag er sodd først og fremst mat. Men i disse tjukkastider er det på sin plass å få på det rene en siste ting. Er sodd sunt? -Trøndersodd ervanligvis relativt kalorifattig mat. Det kommer jo an på hva man putter oppi gryta, og hva man har ved siden av. Sodd er helt klart på den magre siden. Næringsinnholdet er ok, i hvertfall hvis man benytter skikkelig, godt kjøtt og unngår de mest slintrete bitene, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky. Kan man få for mye sodd? - Man kan absolutt ha sodd til middag en dag i uka. Men hvis man spiser sodd syv dager i uka, så blir det nok litt lite proteiner. - Det ingefærølet man får i butikken er jo intet annet enn rein brus. Hvis man drikker skikkelig, hjemmebrygget ingefærøl, så er det en fin drikk. Sodd er jo festmat, så litt alkohol oppi gjør seg. Ingefærøl er uansett mye bedre enn karsk! 0


N HVA /VI BLIR ANGREPET \ /AV EN GUPERBKURK... \ I MEP LAGERKANON1 $KAL I V VANLIGE FOLK REPPE / \. VERPEN PA OGGÅ? /

fK-" \ . 4 \ |\ I

f\ J \ ' '

1— —LSsg

.i

—ä=—i|A

-

Ay

*ii

* . i

\

N. Ny

J J 1

\ J \ \

I I«• 7

/ NOK ET \ ~f -tittr rrrrr \ MEN éOM JES ——\

VBBJ

mHrannHR

P*

Det er ikke alltid nødvendig med superkrefter når verdens største problemer skal løses. Ved å velge Fairtrade-merkede produkter, kan helt vanlige folk bidra til å skape en rettferdig verden. Merket garanterer at bønder i fattige land får en rettferdig pris for varene sine. Slik kan de forsørge seg seiv og sine familier uten å være avhengige av bistand. Nå finnes det enda flere Fairtrade-merkede produkter i butikker over hele landet.

skaper gode historier


TEKST AUDUN VINGER FOTO ESPEN NERSVEEN

~' -

«P

?»r'

Jf

8

V‘ 1 '

*

fgH» 'c-

ggS jjjjSft*

'

æS$:\ ÉSgf*< •

*VY-fr

,/v-

' ; v, ?:;'&§&&§

- •'

r V 1 >**\

'

$SP5®2>?r-:

menn gjennomgående gjør, romtemperering av rødvin, f.eks. Det vil jeg ikke anbefale. Men det er jo litt rart å rette på voksne menneskers innarbeidede vaner, når jeg er en ung mann seiv. Det er sikkert mange som lurer på hvordan arbeidsdagen din fbrløper. -Jeg holder orden på kjelleren, bestiller opp alt av vin, komponerer vinmenyer og går på smakinger. Og så er jeg på jobb ute i restauranten på kvelden. Jeg prøver å ikke tenke på vin 24 timer i døgnet, da blir man lett litt sær. Tror det er mer en kokkegreie det med å "alltid være på jobb”. Det blir mye spytting? Hvor går grensen egentlig? - Jeg tror det skal være mulig å komme seg gjennom nærmere hundre viner i løpet av en dags smaking, men da er du til gjengjeld helt utkjørt. Spytting er helt essensielt, men til hjemmetesting med gode venner kan du godt sveige litt. Det er viktig å kose seg med vinen, det er også en måte å lære på. Men med ditt forfinede sanseapparat må du vel ha skikkelig trøbbel når du er ute og går tur i naturen? En hver lokal lukt må vel sette igang et ras av duftassosiasjoner?

”Jegtror det skal være mig å komme seg gjennom nærmere hundre mer i løpet av en dags smakn& men da er du ti gjengjeld het utkjørt” ROBERT LIE

«I

_

Hl

kanter

DU KAN JOBBE SOM KEY account manager, som trikkesjåfør eller innen eiendomsmegling. Du kan også jobbe med å helle vin ned i glass. Robert Lie (26) gjør det. Men det er mer enn som så; han er europas aller ypperste innen sin profesjon. Til våren stiller den høflige og korrekte kjellersjefen på restaurant Bagatelle i verdensmesteskapet for vinkelnere. Slettes ikke verst for en enkel gutt fra Ellingsrud, Oslo. Hva skjedde? - Jeg har en ganske folkelig innfallsvinkel til vin. 10 NATT&DAG / FEBRUAR

eller

-'

stilen. Jeg har forflyttet meg fra Rhöne til Burgund, kan du si. da

Jeg har ikke med meg noe ballast hjemmefra, faren min liker øl og moren min liker søt hvitvin med isbiter. Jeg hadde egentlig ikke smakt noe særlig før jeg begynte på Hotell og Næringsmiddelfag. Da løsna det. Og jeg traff noen svært inspirerende vinmennesker da jeg først begynte å jobbe som servitør i restaurantbransjen. Har du utviklet deg i noen spesiell retning? - Før likte jeg store rike viner med masse smak, men har nok beveget meg mot den mer slanke

Det er jo den riktige veien å gå. Er du fornøyd med vintrendene ellers? - Det er veldig ensidig i Norge, kun fokus på europeisk kvalitetsvin. Nordmenn går glipp av MASSE flott vin fra "den nye verden", Sør Amerika, Sør Afrika, Australia og så videre. Det er dessverre mest billigvarer i hyllene fra de landene der. Er det noen gode nye verden-kjøp vi bør være obs på? Polet har jo en fabelaktig bestillingsliste? - Jeg kan kanskje spesielt trekke frem viner fra New Zealand, røde som hvite. Har du en særegen stil som kjennetegner deg? - Nja. Jeg prøver f.eks så godt jeg kan å få folk til å slutte med rødvin til ost. Det er endel ting nord

- Ja, hehe, det er faktisk litt yrkesskade-aktig det der. Samtidig er det en måte å lære seg mer på. Men gir yrket utslag som f.eks at du ikke bruker hårshampoo eller parfyme? - Under EM droppet jeg tannkrem og alt for å være helt på topp, men jeg oppfører meg ganske normalt ellers. Det er ganske strengt i mester skapet, jeg må trene, og lese masse. Og det er blindsmakinger så vel som service, etikette og fysisk presentasjon de ser på. Men jeg tar ikke disse konkurransene for alvorlig, det er bedre å ha et avslappet forhold til det hele. I klassiske vinland som Frankrike går forbruket kraftig ned. Der går det mer i Bacardi Breezer eller kildevann. Tragisk? -Tradisjonelle vinland opplever en situasjon der de som har stått for det høye forbruket nå dør ut: de generasjonene som har drukket to flasker bordvin hver dag hele livet. Unge franskmenn i dag holder ikke på sånn. Men når det gjelder virkelig bra vin holder det seg stabilt. Et vennepar av meg er svært interesserte i vin, og bruker skremmende mye tid og penger på det, med vekt på stor, norditaliensk rødvin. Men, de spiser ikke kjøtt! Går det egentlig an å elske rødvin, uten kjøttfølge? - Ja, det er klart. En Barolo kan være like godt til en pastarett med hvite trøfler, som til lam. Det er mange fine kombinasjoner med kjøtt, men vinen kan klare seg uten. Men kjøtt er godt, da! Absolutt Et annet spørsmål; det er mange som sverger til å ta ut korken og la flasken stå i vinduskarmen i mange timer for å lufte seg før middagen. Funker det? - Nei, det har absolutt ingen virkning. Det er vitenskaplig bevist! Da er det jo bare noen centime ter som kommer i kontakt med luft. Om det skal ha en effekt må du helle det over i en dekanterings karaffel. Og det er noen forenklede huskeregler: Gammel vin skal helst ikke luftes. Ung, kraftig vin bør som regel luftes. Hva med den berømte vinpakka som du får på hver bidige restaurant? Langhe Rosso fra G.D Vajra kommer du rett og slett ikke utenom! - Vinmeny er veldig individuelt fra restaurant til restaurant: noen er flinke til å velge ut spennende viner som passer bra, og som de fleste kunder ikke ville valgt uansett. Mens andre restauranter tilsynelatende prøver å kvitte seg med vin de har mye av, og til en for høy pris. Alt kommer an på vinansvarlig på stedene. Har du rikholdig kjeller hjemme? - Nei, har en bitteliten kjeller med litt god vin. Men den försvinner jo ofte ut like kjapt som den kommer inn. Er vin et bilde på selve livets poesi, eller har du et mer nøkternt forhold til det hele? - Vin er vin, og poesi er poesi. Det er mye snob beri forbundet med vin, som jeg ikke setter spesielt pris på. Mange kan bli skremt av det. For ikke snakke om det sinnssvake prisnivået på såkalte kultviner. Nei, god vin fortjener å bli drukket, av folk. y


«umnnnnmuii) h»mm, : i ~~W3iMS-i~;

ir

. dtr""™*' "^"g""1»«»"——- • aaai mmm

*ÅiSr*

I j K i

WWW.IF.no I I

I

i 9P l^H


TEKST TRINE SOLLIE ILLUSTRASJON OLAV BREKKE MATHISEN

”Fok flest vi beskrive smaken som sa^kjø^akfebitøig-akligi Den gr en fet immMelse ulen at man faktisk bfrfet i mimen”

(mot) •BB B

— Bn ISEj B w

VEBaBBIHii DU HAR SIKKERT HATT noe i munnen du ikke klarer beskrive hva smaker. Kanskje har du nå en smak på tunga du ikke aner hva er. Det kan være den femte, såkalt hemmelige og nesten mystiske grunnsmaken umami. Søtt, surt, salt og bittert er smaker du mest sannsynlig har kjennskap til. Umami, derimot, er heller ukjent for de fleste av oss. Enn så lenge. 11908, samme år som morsdagen for første gangfeires, og Fredrikstad går opp i flammer, oppdages smaken umami i Japan. Det er forskeren Ikeda som ekstraherer glutaminsyre fra sjømat, og identifiserer dette som den femte grunnsmaken: umami. På japansk betyr det velsmak.

blir litt avrundet, og det vil smake mer av diverse andre smaker. Utfordringen med umamismaken er at vi ikke har dette ordet, og heller ikke er vant til å identifisere denne smaken i norsk matkultur. Vi kjenner at det smaker godt, det er velsmakende, og vi foreifskksf gjeTfie uGh mstsn som inneholder MSG. Men vi har vanskeligheter med å sette navn

_ Qej- vj| sj ngr tunga kommer i kontakt med MSG så vil disse spesielle reseptorene, områdene på tunga, sende et signal videre til hjernen om at her smaker det noe, og det er ikke søtt, surt, salt e||er bittert. Dette er enda et element som støtter tgnrien om at umami er den femte grunnsmaken. | hvilke matvarer finner vi umamismaken?

Så, av sted med deg til nærmeste krydderhylle og gå til anskaffelse av Monosodium glutamat! Litt av dette i neste middagsrett kan løfte smaks opplevelsen til nye høyder. Men her gjelder det å begrense seg, forskere har påvist hjerneskade ved inntak av store mengder. Og skal du ha vin til måltidet bør du huskø gt MSG forsterker smaken,

på hvorfor den med MSG smaker bedre enn den andre. Mennesker har umami- reseptorer på tungen, hva betyr det?

_ Umamismaken finnes i mange matvarer som ost, kjøtt og grønnsaker. Grønne erter, korn og tomat. Det er spesielt mye i parmesanost.

hvilket betyr at vinvalget bør faile på en smaks forsterket vin. Og da må du dypere i lommeboka, Men det er jo som regel verdt å grave litt der. 0

m/S

WIBBliÉHM

Monosodium glutamat (MSG) er en smaksfor sterker som smaker umami. Det skal visstnok smake rart i vann og godt i mat. Men hva smaker det? Janna Bitnes, doktorgradstudentved Matforsk er vårt smaksorakel. - Folk flest vil beskrive smaken som salt, kjøttøtt- aktig, buljong- aktig. Den gir en fet munnfø munnfølelse at man faktisk blir fet i munnen. Det er Ise uten utenat en'i helt spesiell smak. I Norge er dette ordet veldig fremmed. Vi bruker bruker mye mye mindre mindre MSG MSG1i matvarene matvarene våre ire sammenlignet med asiatiske land. Undersø Undersøkelser har vist at i østen brukes det fire ganger så jlserharvistatiøstenbrukesdetfiregangerså mye lye MSG som i vest. Så MSG er kunstig fremstilt umami. Hvor får man tak i det?

éØ J® JF

4 |h

Hf

HE jM. Æ w

- Du kan kjøpe MSG på butikken og eksperi mentere med det hjemme. Det står gjerne i kryd derhyllene. Bland det i litt vann og smak seiv. Hva kan skje med en matrett når man tilsetter umami? - Hvis man tilsetter MSG i en matrett for å få mer umamismak, så vil man først og fremst kjenne det på de andre smakene. Syrligheten

ML,.. .

[ 12 NATT&DAG / MARS

'

|


\

. <**

J|yllllllliinlrjfflpv

åI

V|&V

'" -< :TT't^w

V

I

VI , J V;S^yjK«lM-:W; " v

våt

#J

"'•’ .''^^'^^II^HHk : *' ‘

imP Jr

' :M; !;: Æåtf Jjj-fr ' ; *';n

;V'

fjflya

-sgfKalir. -«f U^fftlC-. |*p%j

4

/

www.fenchurch.com

wH|


Fisk oq brokkoli

(möt) TEKST IVAR WINTHER FOTO SEBASTIAN UUDVIGSEN

i januar. Osloprisen deles ut i Christiania NATT&DAGS ÄRLIGE prisutdeling en lørdag Teater, tidligere Filmteateret, i Stortings gaten. Her er stort sett alt dekket i deilig, rød velour, hvilket gjør at lyden er dempet og svært, svært behagelig. Det er uvanlig å være i en full stappet sal uten at lyden føles skrallende. Mange har pyntet seg. Ikke jeg. Vi sitter på balkongen og nipper champagne. Jeg er helt susete. Dette er den beste Osloprisen på lange, lange tider. TurboHertis er konferansier, han er i kanonform. Han har tatt på seg komistøvlene, og har en liten vits for hver eneste introduksjon. Ikke alt er like mor somt, men det er ikke meningen heller. Tonen er bløt og utsøkt awæpnende, og han klarer å få alle til å føle seg velkomne, både på scenen og i salen. Wonderful. Det er en klukkende, uredd stemning Åh, der er Marianne Aulie! Hun er pen! Hvor høy er hun egentlig? Hun skal dele ut pris, og benytter anledningen til å lese et lite dikt først. Budskapet i diktet er at kvinner må ta imot menn på en seksuell måte. At mann og kvinne hører sammen. Språket er direkte, jeg kunne sikkert ha gjengitt noen gloser, men det passer seg ikke i denne sammenhengen. Detfunka bra der og da. På et tidspunkt hadde jeg begge hendene i været og gaulet anerkjennende. Aulie satte sitt preg på hele kvelden, ikke bare fordi hun er ualminnelig attraktiv og tar seg fantastisk godt ut i kjole, men også fordi hun hadde kjøpt inn kassevis av sjampis til alle sammen. Denne episoden sier noe om at det noen ganger nytter å kjøpe seg venner. Skjenk meg vindskjeiv og bli elsket tilbake. Nå skal prisen for beste spisetested deles ut. Hvem skal få æren? Det blir en nærmest litt andek tig atmosfære idet Ingrid Espelid Ho/ig kommer smilende inn på scenen. For en applaus! Vi er glade i henne, alle sammen. Og hun er glad i oss! Hun er et av våre mest kjente TV—fjes, hun har blitt slått til ridder av St. Olavs orden, 1. klasse, hun har vært deltager i Fredskorpset i Uganda på slut ten av syttitallet, og synes filmen om Idi Amin, The Last King ofScotland, var temmelig god, og for tiden jobber hun med kokebøker. Vi møtes et par uker senere i fotostudioet til Sebastian Ludvigsen. Ingrid Espelid Hcvig er sikker i bevegelsene, stø i blikket og nøktern i uttalelsene, og alle vi andre er akkurat passe starstruck. Og fulle av spørsmål. Du brukte alltid kruspersille på TV, men nå er det bare bladpersille. Hvor har det blitt av kruspersillen? - Det finnes fortsatt kruspersille. Man får kjøpt dem i potter. Men kokker bruker ikke kruspersille, de bruker den flatbladete. Den smaker bedre, og er lettere å hakke og strimla, sies det Har du fäser du går igjennom, hvor du har dilla på en bestemt ting? Toast med appelsinmarmelade hele uka? Spinatblader med koriander? -Jeg spiser ganske variert hele året. Men brok koli går igjen hele tiden. På mine eldre dager blir det ganske mye fisk. Alt fett i fisk er veldig bra. Det er jo en ting jeg har med megfra barndommen. Jeg kommer tilbake til gamle barndomsvaner. Vi spiste masse fisk, jeg kommer fra en øy utenfor Bergen, så det var lett å komme seg til fisketorget, eller fiskebilen . Men var det ikke fullt av depresjon og fattig dom på tjue- ogtredvetallet?

[ 14 NATT&DAG / MARS

Ingrid Espelid Hovig er 83 år gammel, og sprek som en fole. Hun spiser fisk nesten daglig. Det skal vi også begynne med, for å forebygge senilitet. Vi snakker om norsk mat, gamle dager, gamle damer og persille. - Jo. Det var dårlige tider. Jeg er født i 1924. Var det mat nok til alle, da? - Nok og nok. Det var nok mange som hadde det veldig knapt, ja. Men man ble vel mett på ett eller annet. Det var snakk om veldig enkle ting, altså, jeg er ikke så sikker på om folk i dag ville ha kunnet cverleve på den maten der. Hva var det folk spiste, da? - Det gikk mye i graut. Vassgraut. Vann, byggmel og litt salt. Og da var det ikke sånn at det var sukker til grauten, nei. Kanskje litt skummet melk. Far hadde fast arbeid, så vi klarte oss bra. Da jeg kom til Oslo noen år senere, fikk jeg høre at det var vanlig å dele jobbene. Folk hadde halve jobber, sånn at flere kunne være i arbeid. Det var dårlige tider, ja. Men hvis dere bodde på en øy, så må det vel ha vært tilgang på fisk? Fisken vet jo ikke at det er depresjon. - Ja. I min familie var man ikke vant til å fiske, men det var alltid å få kjøpt. Jeg har hørt at det var mye vond mat under krigen, fisk som smakte harskt og sånn. Har du noen vonde minner? - Egentlig ikke. Vi hadde den fordelen hjemme hos oss, at vi likte all slags mat. Vi spiste veldig mye sild. Det var jo helt fantastisk da sildefisket startet etter jul, i slutten av januar, da kunne vi få tak i så mye fersk storsild som vi måtte ønske. Den kunne stekes, en del ble kokt, man kunne lage sildekaker, man røkte sild og det var fantastisk! Og poteter, når du fikk tak i det. Potethøsten slo jo feil i 1942. Det visste jeg ikke. - Da spiste vi kålrot istedenfor. Sild og kålrot. Og vi syntes det var veldig godt. Men det var nok ikke alle som syntes det var like godt, da. Brødet var av et mel som vi kalte for brødmjøl. Det var ikke så godt åfå det til å heve seg, så det ble ganske klamt og kleimete. Litt klissent. Vi var heldige som tålte det, det var det ikke alle som gjorde. Jeg var nest yngst i en søskenflokk på fem. De dårlige tidene er jo så veldig lenge siden. Jeg tror de færreste kan førestille seg hvordan det egentlig var, med tanke på den enorme överflöden vi har i dag. Etter hvert som tidene ble bedre, og vi fikk kjøleskap, elektrisk komfyr og det man kunne ønske av tekniske hjelpemidler, da skulle vi liksom lage alt det vi hadde gått glipp av tidligere. For å ta igjen for det tapte? - Jeg tror det'Folk ønsket kanskje ikke å ta igjen for seg seiv, men de ville gi det beste de kunne gi til dem de var glad i. Det resulterte i at maten ble veldig feit og søt. På femti- og sekstitallet? - Ja, det har jo for så vidt bare fortsatt, det. Det skulle smakte litt ekstra godt, man kunne bruke litt smør, en fløteskvett i sausen eller suppa, også til hverdags. Kanskje litt kremfløte her og der. Dette var jo ikke vanlig verken før eller under krigen. Dett var nok en årsak til at det ble så mye hjerte - og karsykdommer etter krigen. Veldig mye mettet fett. Det viste seg at at cver halvparten av dødsfall hos menn, skyldtes hjerte- og karsykdommer. På den store matvarekonferansen i Roma i 1974 ble grunnlaget lagt for Statens ernæringsmelding som kom året etter. Dette var viktig å være klar cver. For oss dreide det seg om å anbefale folk å redusere fett i den vanlige kosten.

Tobakksrøyking blir stadig vanskeligere tilgjengelig. Kan du se for deg en lignende kriminalisering av usunt fett? - Nei, de vil ikke kunne kriminalisere fettforbruket, men man kan anbefale å redusere forbruket av mettet fett Men de kan jo gå i gang med tiltak, for eksempel legge avgifter på usunne matvarer? - Jeg tror det vil ha mer for seg i forhold til sukker. Barn spiser enorme mengder sukker. Tannhelsen har blitt dårligere. Virkelig? - Ja. Skoletannlegene prøver å advare mot sukkerforbruket. Huff. Hva er det beste du vet? - Hm, jeg liker jo all slags mat. Men jeg er veldig glad i fisk. Og jeg må jo følge sesongen. Hvis jeg skulle ønske meg et måltid nå, så ville jeg nok valgt fersk skrei, bare trukket, sammen med lever og rogn. Det er et herremåltid. Men hvis du hadde spurt meg om høsten ... Espelid Hcvig lener seg litt over bordet, og setter opp et umiskjennelig, lurt blikk. Hun snakker med lav, lav stemme. -... så ville jeg sagt lutefisk. Fantastisk. Hva med sommeren? Makrell? - Makrell, ja. Og så har du den vesle ljordsilda. Og en seibiff er jo ikke å forakte. For å sitere professor Kaare Norum: Seibiff - biffen som aldri er seig! Ha ha ha! - He he. Og kongekrabbe. Du verden, for en opplevelse. Det er noe av det aller beste jeg vet. Er det noe du ikke liker. Rosenkål? -Hva? Jo, det er godt. Det passer til vilt, selvfølgelig. Har du aldri likt rosenkål? Jeg tror jeg fikk det servert da jeg var for ung til å sette pris på det Pleier du å invitere folk hjem på middag? - Det har jeg jo gjort ganske mye. Kanskje ikke så mye nå for tiden. Nå er jeg jo såpass gammel og alene. Jeg inviterer gjerne folk ut istedenfor. Jaså. Hvor da? - Det er mange hyggelige plasser. Kastanjen. Den indiske i Bygdøy Allé. Og Kafe Elise er jo hyggelig. Det er veldig synd at Magma har sluttet. Nå er det Egon der istedenfor Det er ca 25 år siden Espelid Hovigs Den Rutete Kokeboken kom ut. Siden da er det mye som har forandret seg. - Nå kan du jo få hele verden i Oslo. Du kan få råvarer som vi nesten ikke antes at fantes. Tenk deg på syttitallet, da kom det jo en bråte nye råvarer, paprika, avocado, fersk chili, brokkoli, alle de forskjellige salattypene. Hvitløk. - Vi prøvde oss med hvitløk på Fjernsynskjøkkenet, på begynnelsen av syttitallet, og det var ikke populært. Da fikk vi mange brev fra husmødre, som mente at det måtte jeg ikke bruke, for det var å skjemme ut maten. Wow. Hvorfor? Var det bare selve smaken, eller var det fordi man tenkte at pakistanere luktet hvitløk, eller hva? - Det kan godt hende. Det var nok mange som syntes at hvitløklukten av innvandrere var forferdelig. Etter hvert vente folk seg til lukten. Vi prøvde

igjen ti år senere, på åttitallet, da lagde vi kylling med førti hvitløksbåter på Fjernsynskjøkkenet, men da syntes alle at det var helt fabelaktig! Vi fikk en haug med brev fra folk som ville ha oppskriften. Da var de modne. Nå tenker jo ikke folk på at de spiser hvitløk lenger, eller at det liksom lukter. Jeg hører aldri noen si “Åh, nå har jeg spist hvitløk, nå stinker jeg sikkert!”. Ha ha! - Hører du noen som sier det? Nei, aldri. - For nå har jo alle spist det likevel, så det er ingen som lukter det. Det har blitt en del av folke- lukten, så å si. - Ja. Hvordan oppfatter du våre dagers oppblomstring av økomat? - Jeg forstår godt at folk er opptatt av at de ikke skal få seg stoffer de ikke vet hva er. Men at det går an å brødfø hele verden med økomat, det tror jeg ikke. Avlingene vil ikke bli store nok til å dekke matvarebehcvet. Men det er jo veldig fint at folk tenker i de baner. Da Fedon Lindberg ble et kjent navn i Norge for noen år siden, bar pressedekningen preg av å handle om verdier. Det var Norge vs. moderne tider. Brødskive vs. ruccola. Var det nå så sikkert at poltiter og kneipp var like sunt som vi var blitt oppdratt til å tro? Etter god journalistisk logikk, ble dette betegnet som en “konflikt” mellom gamle og nye verdier. Hva synes du om Fedon? Er du enig med ham i at det ikke smart å spise for mye brød? -Altså, Fedon startet jo med å snakke om kosthold som kunne forebygge diabetes. Jeg sa til ham at jeg spiser poteter, jeg. Og da sa han “ja, spis poteten din, du, Ingrid", he he. Men det går jo an å cverdrive hva som helst. Og den konflikten var jo ikke så stor som folk ville ha det til. Vi er jo ikke så fryktelig uenige. Man bør ha et variert kosthold, Du representerer det norske, det tradisjonelle. Følte du deg truet da han dukket opp? - Ha ha, nei nei nei, jeg har aldri følt meg truet. Jeg forholder meg til kostholdsinformasjon som kommer fra etablerte ernæringsfolk. Hva er smaksløker? - Det er disse små knottene som sitter på tunga. Jeg har hørt at hunder ikke har smaksløker i det hele tatt, men at de bruker luktesansen til å identifisere maten først, og etterpå merker de bare konsistensen. - Du vet at smak hos mennesker er jo også forbundet med flere sanser, både luktesansen, hvordan det ser ut, og konsistensen. Og hørselen er viktig, tenk på hvordan det høres ut når man f.eks. spiser en sprø toast, det er en spesiell lyd, og en viktig del av opplevelsen. Er det sant at gamle mennesker mister smaks løkene, at de ikke smaker forskjell på sukker og salt? - Jeg har ikke registrert det, i hvert fall. Men det kan jo hende at man ikke tenker så ofte a/er det. Jeg synes mat smaker veldig godt fortsatt. Det er vel sånn at sansene blir noe svakere etter hvert som tiden går. Folk som jobber med maten på gamle hjem burde kanskje være flinkere til å smaksette maten litt sterkere, sånn at de gamle kan ha en

j


smaksopplevelse. Det må jo ikke være sånn at man tenker motsatt, at de smaker jo ikke noe likevel, så det er ikke så farlig. Hm. - Livskvaliteten bør holdes ved like så lenge en kan. Hvordan synes du det er å bli gammel? - Jeg har vært veldig heldig, for jeg er jo fortsatt i

arbeid. Det gjør at jeg holder meg i vigør. Jeg prøver å holde meg oppdatert på enkelte ting i forhold til arbeidet. Jeg er jo også ganske frisk, og det gjør at jeg kan komme meg ut og bevege meg. Det er veldig viktig å mosjonere. Jeg går fram og tilbake til jobben på Gyldendal, det er god trim. Og jeg bor i fjerde etasje uten heis. Det er viktig å være i sving. Du representerer på et vis den norske husmoren,

hun som står klar med maten når far kommer hjem fra arbeid. Nå har vi jo litt andre kjønnsidealer. Hvordan føler du at det påvirker matlagingen og matkulturen? - Sosiologen Runar Døving har gjort en undersøkelse som viser at folk fortsatt spiser middag sammen. Så hvis det stemmer, må nok folk lage ganske raske middager. Det har så mye å si at man

spiser sammen, det har en langt større betyd ning enn bare åfå i seg mat. En skulle samles til måltider. Spiser du sammen med noen hver dag? - Nei, ikke hver dag. Men jeg har jo et fint nett verk, og spiser ofte sammen med andre. 0

NATT&DAG / MARS 15


'

-

”NyHer det å skrive om dette nye nordiske kjøkken uten å nevne den stotteste skandi naviske mattradisjonen av dem alle - de danske frokost •restaurantene? Neppe.”

Hk mJb v i9k

A

Hk

Hk'

:'

HL Hk H& :•: :•=;.£: .

han er på en mission. Det snakkes om en særlig nordisk sanselighet; fornemmelsen man har når man ferdes i Nordens tynt befolkede områder og kjølige klimaer. Den store forskjellen i årstidene. Det snakkes om identitetsbyggingvia mat. Enkelheten og renheten. Men det er også noe så prosaisk som det enorme utbudet av kvalitetsråvarer: enten det

; J

HJ|

!

liÉfe,,.

'

”_

JP:

-

-'

"'& '$%&$&,

%y| ;,^H|HH

'

• '''**

j||

er korn, bær, fisk og skalldyr, villsau, sopp og urter ... Fbr et par år siden samlet noen av de fremste kokkene fra de respektive land seg, og skrev ned et løselig sett med “regler” for hvorden det nordiske kjøkken kunne gjenreises, etter år med press fra “fremmede kulturer”, og sløvsinn. Med seg hadde de politikere, filosofer og forretningsfolk. Trakta ten er ikke ulik filmdogmereglene slektningen til Joachim Trier og resten av gutta knota ned for noen år siden, men med mer varig resultat, får vi tro, og håpe. Nåvel, selve hjertet av restaurant-København er utvilsomt Norna (Nordisk Mad). Den er det viktigste København har å vise frem til sine tilrei sende, oppe der med Tivoli ogfissefilmer. Enhver turistbrosjyre fronter Norna, men nå er jo viktig mat i ferd med å bli den fremste opplevelsen man kan ha i en storby. Det lønner seg å bestille bord lang tid i forveien, og kanskje kontakte Citibank også. Plasseringen mot Nyhavn, det sobre interiø ret, den crispe fremviselsen av matvidundrene, de store menyene med stedsbestemte råvarer, ikke etfremmed krydder i sikte... Det er svært mange anbefalelsesverdige restauranter i byen, men det er Norna du kan skryte mest av å ha besøkt. Vi traff bakmann Claus Meyer og spurte hva som var hemmeligheten bak det nye nordiske kjøkken, og om det var med tanke på vareeksport eller nordisk voksenopplæring. -Ah, det var et godt spørsmål. Uten tvil det siste, men det er klart at ryktet i seg seiv stimulerer en interesse hos den internasjonale matpressen og verdens toppkokker, og at det igjen skaper en bevissthet blant meningsmakere og beslutningsta gere. I det smålange løp er det klart at fenomenet det nye nordiske kjøkken vil hjelpe på eksporten, på samme måte som produkter fra middelhavs landene blirvalgtforan søreuropeiske produkter. Hva er de mest inspirerende lokale råvarene, noen norske? - Det er så mange! Kongekrabber, kamskjell. De ville bærene, moskusokse, rype, reinsdyr, villaks, meieriprodukterfra setra og andre distinkte områ der i regionen vår. Når det kommer til stykket: Hva er din nordiske favorittrett?

48 retter i Kflbenhaun En matreise til København inneholder både eldgamle tradisjoner og frisk nytenkning. Kjøp billett i kveld! TEKST AUDUN VINGER, NILS ANKER ILLUSTRASJON OLAV BREKKE MATHISEN £ £ POOR DENMARK”. En særdeles sterk komposisjon på Atomics mesterverk Happy NewEars!, men hva betyr det? Er det synd på danskene? Er de fattige, eller talentløse? Vanskelige å jobbe med? Det er sikkert ubehagelig å være

16 NATT&DAG / MARS

norsk jazzmusiker i Danmark. Men for den gastronomiske turist, på søken etter smakens fysiologi, er virkelig Danmark vårt nærmeste ferieland! Det er vel ikke å overdrive å kalle København for nordens mathcvedstad. De har den største tettheten av Michelinstjernebefengte restauranter, det er nå én ting, men det er en spenstighet i måten de angriper kokkekunsten på som skinner gjennom i

stive, aktverdige restauranter, som i mer løsslupne etablissementer. Hele ti restauranter er tildelt Michelin-stjerner, men prisnivået er jevnt cver ikke fullstendig avskrekkende, heldigvis. Så mye penger nordmenn (bortsett fra gratisavisredaktører) har mellom henda nå, er det uansett alle muligheter for å gasse seg, nærmest bryte ned kroppen med kvalitet. LeavingLas Vegas for matvrak. La oss dra! Nå er riktignok hcvedfokuset i det nye danske kjøkkenet på sunnhet, friskhet, rettferdig het og nøysomhet med verdens ressurser. Det er i det hele tatt en enorm bevissthet på dette med å fornye tradisjonene; hypermoderne men med et solid dansk utgangspunkt. Det er forsåvidt noe paradoksalt cver å brenne masse flybensin for å reise til en annen by for å spise miljøvennlig mat, men de bekymringene der er vi dessverre nødt til å ta til uka. Ting kan tyde på at Det Nye Nordiske Kjøkken kan bli en ledende tendens, også utenfor Norden. Vi har naturen, vi har råvarene, vi har tradisjonene, vi har kunnskapen. Hvorfor skal ikke Norden ses på som en like god kilde til mat som for eksempel Frankrike? Ordene tilhører Claus Meyer, Dan marks suverent mest kjente matmenneske, med restauranter, egen deli-kjede og bokutgivelser cver en lav sko. Nå skal det sies at uttalelsen kom etter tre akevitt på en presselunsj i sammenheng med fjorårets Linie Awards, Eyvind Hellstrøm hevet på øyenbrynene, men Meyer har et visst poeng. Og

- Lutefisk... Kødda! Jeg elsker røkelaks, for ikke å snakke om gravet laks med poteter i fløte og dill. Jeg elsker moskus tartar, kålsuppe på gåsekraft, og så rype, da... Hva tenker den internasjonale matinteliigentsiaen på med det nordiske kjøkken? -Årstidsbasert matlaging. Lette, lyse, levende smaker. Hundre prosent lokale ingredienser, natur lige ingredienser fra tusen år gamle økosystemer; skogene, fjellene, tundraene, kystene og havene våre. Billige, flotte nordiske ingredienser som korn, kål og poteter i “high end”-sammenhenger. Men skal man bare glemme all den spennende maten som finnes rundt om i verden? - Neida, bare sjekk ut “Manifestet for det nye nordiske kjøkken” på nordiskkoekken.dk. Et av de ti “budene” er nettopp å lære fra folk med annen kulturell bagasje! Hva med den stolte danske frokostrestaurant tradisjonen? - Jeg vil at den tradisjonen skal styrke seg. Men også at de som lager maten baker sitt eget brød, plukker sine egne grønnsaker og kort sagt jobber så godt som de i de beste moderne restaurantene. Men unge dansker rømmer fra denne kulturen slik briter rømmer fra pubkulturen? - Det er jeg ikke enig i! Unge folk hungrer etter å spise smørrebrød og drikke godt øl, men de vil ha det i en moderne setting med oppdaterte retter. Ikke den nasjonalistiske “kosen” på bodega. Er det mulig å spise nordisk og godt, men samti dig være på stramt budsjett? - Det er jo det som er poenget med Meyers Deli! Men du kan også gå på Saison i Hellerup, spise


lunsj på Noma eller på Aamans på Østerbro. Noe Natt&Dags lesere bør være obs på i København fremover? - Den tidligere kjøkkensjefene på Kong Hans, Thomas Herman, åpner en moderne, dansk restauant i Tivoli i oktober. Sølwinneren fra Bocuse d’Or, Rasmus Kofoed, åpner et liknende sted i Kongens Have til våren. Delier åpner på hvert hjørne nå. Hva med deg, da? - Programserien “New Scandinavian Cooking” sendes på TV cver hele verden fra mai, med et potensielt publikum på 100 millioner. Mulig vi åpner den tredje Meyers Deli før jul. Claus Meyer har klokkertro på den naturbevisste Science fiction-kokkeleringen, men vi nekter å gi oss helt med smørbrødene. Verden slik vi kjenner den er nemlig under konstant press. I Frankrike har de sluttet å drikke vin til lunsj. Snart tar de fra oss bensinmotoren, foie grasen og telefonkatalogen. Ungdom fra verdens vinnasjoner sverger til rusbrus, flaskevann, luftkondisjonering og myspacekontodesign. Mat- ogdrikketradisjonerforbindes med noe satt, sidrompa, regressivt og fettsprengt. Se der sitter morfar og sigger og promper! Men denne globaliseringen har sin pris: Den heter ensretting, konformitet, kjedsomhet. En mozarellasandwich og en ferskpresset juice, takk. Sur i magan, dum i huet. I urbane Danmark blir dette trusselbildet spesielt tydelig. Boblejakkene, hornbrillene, de ikke—politiske palestinaskjerfene, NikogJay, panneluggene, designhyppigheten, adicolor-skoene står i grell kontrast til de danske, kanskje ekstra gammelmodige kro-tradisjonene: Danske flagg utenfor døra, salt og ofte fettrik mat, ren sprit, sigarettrøyken som svir i øynene, flirende og plirende voksengenerasjon, en byidiot med teite benklær. Har du noen gang forsøkt å bestille en Gammel Dansk i nærvær av en dansk TTC-fan og hans mulattjente fra Nørrebro? Du blir møtt av vantro blikk. "Hva laver du, mand!" Sekunder etter finner du deg seiv nippende til en vodka/soda mens du haltende diskuterer norske fashionblogs internasjonale berettigelse. Og det er for så vidt greit. Det er ikke noe galt i å være tendensbevisst, i å forkaste foreldregenerasjonens gleder og laster. Men faen. Nytter det å skrive om dette nye nordiske kjøkken uten å nevne den kanskje stolteste skandinaviske mattradisjonen av dem alle - de danske frokostrestaurantene? Neppe. Bare menylesningen i seg seiv kan fortone seg som den reneste lyrikk: "Snapsemad”, "Forloren hare”, "Lune frikadeller med surt”, "Røgetål med lun røræg”, "Dyrlægens nattmad med karse og pålægsky”. Vi tror vi dauer. Og hva med ølet da. Bare slarve i seg en Special fra nydelige Thy. Og akevitten. En solid, krydret Harald Jensen eller tre før storefri. Men stopp en hal. ”Frokost” betyr i denne sammenheng lunsj. Det er et viktig poeng. Det må ikke forveksles med det danskene kaller ”morgenmad”. Du vil ikke møte veggen fer dagen har begynt. En klassisk dansk frokost vil hcvedsakelig bestå av smørbrød, øl og snaps. Man begynner - har man en viss pondus-på sild. Gjerne den litt potente Christiansø sild. Kanskje kveilet rundt en rå eggeplomme, fulgt av en del kapers, oppå et nesten svart fullkornbrød. Deretter bør turen legges innom fisk, gjerne rødspettefilet, smørstekt med hjemmelaget remulade. Denne retten betegnes av mange kjennere som selve "testen” på en frokostrestaurants bonitet. En annen slager på denne etappen .

l

I

I j ««» I

,'

|

’ Jjwpjjii •

'

i

——|

I

I

||||M| i

I

r | a»'

mm

"enkel” mat å gjøre - pælm noe sild oppå en rugbrødskive, liksom - sier det seg seiv at blankt brennevin og karnappvinduer i seg seiv ikke bugner for kvalitet. Et visst minstemål bør være at brorparten av det du får i deg er laget fra bunnen av. Er sentrale elementer som remulade og leverpostei åpenbare fabrikkprodukter, bør du snu på hælen. Det bør også være friskt, nykuttet, på ingen måte dvaskt og halvbløtt, slik møtet med for eksempel et norsk karbonadesmørbrød bak pleksiglass kan fortone seg. Mye hjemlig kultursubb har naturligvis sunget de københavnske frokostrestauranters pris. Det skulle da bare mangle. Wesenlund, Solstad og Bjørneboe kan nevnes, men mest kuriøst er kanskje avdøde litteraturkritiker Øystein Rottems bok om temaet, hvilket etter sigende har ført til en jevn flyt av norske lektorer på et par av de klassiske stedene. Egg i barten! Bakteriell kafferåner! Du flykter fra Norges klamme hånd, men blir i stedet underholdt av summende midt-trønderske refleksjoner rundt Rammeplan for Allmennlærerutdanningen. Det finnes likevel mye bra å velge. Ved forrige besøk konsentrerte vi oss om tre steder som på hvert sitt vis representerer noe av det ypperste i segmentet. Told & Snaps i Toldbodgaten er den reineste ungfolen i denne sammenheng. Med oppstart i 2000, innebærer det at flere av konkurrentene er godt cver hundre år eldre. Men man kan legge til seg mye uvaner på drøye hundre år, man rekker å opparbeide seg mye ufortjent aktelse. En kjensgjerning er det i hvert fall at Told & Snaps har hatt et av byens beste rykter de siste åra, her må man bestille bord god tid i forveien. Et ørlite stikk inn fra det mer touristy tråkket Nyhavn, sitter man her tett i tett med entusiastiske, småprivilegerte locals. Det ertrangt mellom bordene og det hersker en høylytt, nesten hektisk stemning. De to servitrisene er høyt elsket, og har perfeksjonert kunsten å skjenke så mye snaps at glasset får en høy hinne, men samtidig ikke renner cver. Men likevel: det finnes intet forsoffent, subbete og brunkokt over lunsjstedet. Det samme kan på en måte sies om maten. Seiv om smørbrødlista, hele presentasjonen, er klassisk og vel så dét, må fellesnevneren likevel bli fresht. Det er nettopp dette nykutta, ferske, nesten sunne preget som kjennetegner maten. Egensyltede rødbeter, pickles, friskhøvlet pepperrot, agurksalat. Den smørstekte rødspetta, fulgt av en mellomgrcv, karakterrik remulade, må være en av de beste i Danmark, kun tangert av en bestemoderlig midtsommerdrøm nær Limfjorden. Den røkte ålen er helt av en annen verden, kanskje den beste vi har smakt. Hvorfor har ikke denne feite, raffinerte på smaksbomben høyere status som råvare? Hekt p, en en dillakevitt eller en Aalborg Havstryger, og klnnfargen, lykkefølelsen melder seg. Du formelig

og ikke minst stedets biff tartar -en flatbanka kjempe av betydelig høyere kjøttkvalitet enn det man er vant til her hjemme. Stedet opererer dessuten med et dagens smørbrød utenfor meny. Friskkokt torskerogn bør f.eks. gi deg valgets kvaler. Hakket Hakket mer mer fornemt rornemt er er det aet på pa Amalie, Amalie, som som vel vel må sies å være den mest høybårne av Københavns frokostrestauranter; like ved Amalienborg. Du vet:

I I

3 frakostrestauranter

I

Toldbod Bodega

frottéhåndklær på dass, porselensservise og sølvbestikk. Så har den da også stått i Guide Michelin siden 2002, dette lille "heisann, vi ser deg!”-en såkalt Bib Gourmand - som også er tildelt hjemlige restaurant Eik. Selvfølgelig uten sammenligning

1

Den storslått tradisjonelle Esplanaden4, www.toldbod-bodega.dk

forøvrig. .. Maten er naturligvis uwertruffen. Sist la vi i oss

' I . I

Told & Snaps Den unge og moderne Toldbodgade2, www.toldogsnaps.dk

I '

Restaurant Amalie Den eksklusive

I

Amaliegade 11, tlf33128810

«» I I

er det såkalte "stjerneskud", som består av to rødspettefileter, én trukket i vann, den andre panért. Litt cayennepepper kan gjøre seg her. Med en lang, forblåst gåtur i skrotten, og et par akevitt, er det ikke allverdens problem å legge ut på runde tre, som bør bestå av kjøtt. Her er lun hjemmelaget leverpostei, frikadeller, pariserbøf og ribbenstek ulike alternativer. Dropper du middagen denne dagen, eller har et magemål av Wesensteensk eller Big Punsk kaliber, avsluttes smørbrødseansen med ost Og da aller helst “Gammel ost med fedt og sjy" som for øvrig ikke bør forveksles med norsk gammalost, men den er insisterende nok for dét og serveres tidvis med rom. En halv pakke King's-sigaretter, betydelige mengder traktet kaffe, en dansk digestif (Arnbitter!) kan hjelpe deg mot eventuell "høy hals" og dens luskende farer. Det er et hardt, nydelig liv. København har naturligvis plenty med gode frokostrestauranter. Men da vi her har med nokså

1 I

blant annex annet en en siiKemjuK silkemjuk gravex gravet latxs laks - giassDianK glassblank Diam

I . I

' snittet, med et perfeksjonert lite søtlig sting. Gud hjelpe. Stedet ser ut til å tiltrekke seg velkledde voksenfolk, gjerne par eller enslige storspiste herrer, og er av typen hvor du plutselig kan forville deg til å bestille en en TlasKe flaske bauvignon Sauvignon Blanc Blanc isi i stedet for øl og Destine

I

snaps. Hvilket du naturligvis ikke bør. Vær oppmerksom på at halvkjelleren har en slags romlig, intim akustikk, hvilket gjør at det ofte

føles riktigst å nærmest hviske til samtalepartneren din. Dette behcvet forsterkes av at nesten alle andre gjør det, og av at du kan støte på dannede nordmenn, nordmenn du kanskje er på halvnikk med fra før. Et blackoutgjenferd? Eller er det en fra barselgruppa? Mer rom for utskeielser er det på tradisjonsrike Toldbod Bodega, der det visstnok har ligget serveringssted i cver to hundre år "Champagnegaloppen” skal ha blitt skrevet her av Hans Christian Lumbye på midten av 1800-tallet en gang. Han bodde o/enpå. og måtte støtt og stadig ha hjelp av innehaveren til å nedtegne kveldenes tåkete komposisjoner. I dag er stedet svært brunt, men staselig, nærmest uforandret siden 1930, uafminnelig trivelig og lunt, med mye dingeldangel i taket. Stamgjestene, eller "landsbytosserne” som de kalles her, svir i seg sigaretter som om det var siste levedag og har sitt eget bord der de kan samles

- Etter at den norske bilproduksjonen blir gjenopptatt. Har du en killer vinopplevelse til nordisk mat? - Jeg fikk en rådyr Mersault til en sei en gang. Det passet meg bra. Smakt noe godt i det siste, da? - Jeg fikk nettopp en pose potetgull med salt og eddik. Hvorfor finnes ikke det i Norge? Er det fordi jeg ikke skal ese ut? 0 r*

-

/

*—

'

TI |

/"

|

| Ijllfe

I

M

m 1

I

pw'

|

gjestene. Betjeningen er nærmest filmatiske, et sted i krysningspunktet Kaurismäki og Coen-brødrene. Maten er er Knangoa, knallgod, men men seivrøigeng selvfølgelig naKKet hakket arene. iviaten mer dusinvare enn de to wennevnte. De brenner dessuten sin egen, høyst kompetente akevitt her. Stedet innbyr forresten til å bli sittende noen timer, å riktig gro fast. I motsetning til mange andre av frokostrestaurantene åpner nemlig Toldbod Bodega kjøkkenet sitt igjen til middag. Begynner du med

§ 1

etter endt måltid. Ved stambordet er det kun lo/å drikke. Servitørene sporter vest og tversoversløyfe,

en av dem er tomsing, får stadige klemmer av

|

w

|

§

. 1

B

i

K>~;; '

/ ISf |

i i

IllffWW

|||| f |

* i

| Bi BBBHB J ‘

I

I

en tidlig smørbrødrunde en gufsete søndag, har du noen nydelige, sløve timer før du igjen gir deg i kast med f.eks. Dagens, som på søndager er braissert oksestek med waldorfsalat og tyttebær. Den er til og med anbefalt av superkokk Bo Jacobsen ved prestisjefylte Restaurationen, så dette veit vi blir bra. Livet er godt, seiv om det gang på gang forsøker å vise seg fra en annen side. I København er livet en søndagsfrokost! Vi har forsøkt å seige inn dette slagordet til et reklamebyrå, men har ikke fått svar ennå. Vi må dessverre hjem. Andreas Viestad, som skrev om mat og restauranter i Natt&Dags forrige gullalder, er nå en av landets mest profilerte matmennesker, og er en ivrig utenfnr det Hpt skandinaviske kjøkken. kiwkkpn landsambassadør for

I .

5 Uflfl ffirdl[PlligP rpeffUlffSllltPl* 1 "

I I

TV-program, internett og greier. Han må vel kunne

»

svare på hva alt fuzzet er om, fra et norsk ståsted. Hva er det som er så bra med nordiske råvarer?

|

strandgäde 93, www.noma.dk ... .

|

Det er ikke bare en gimmick? - Nordiske råvarer er som italienske råvarer: Noe

|

d<er'e* , , ®ppe Nyboder ligger en sober liten

|

er innmari bra, noe blir hypet opp og iblandet en passe dose med nasjonalisme. For noen år siden sto det “Godt norsk" på tomatene fra Gartnerhallen. Det faller på sin egen urimelighet. Men så er det noen ting, som bær, fisk, lam og vilt der vi er helt i toppen Nevn tre anbefalelsesvendige, sære lokale r^varer

* i 1 I , * i 1

restaurant med enorme vinduer og noen a P°rd ' Stikkordene, som nesten er blitt en parodi i dagens High End-Køben, er moderne euroPeisk g°urmet 1 møte med danske lokaltradisjoner og viderverdigheter for dette ristet Michelinguiden i fjor en stjerne ut av ermet. Fantastisk mat, prøv f.eks. langtidskokt ogstektkalvekjevefulgtavferskstektfoie

|

-Skal det være sært og litt vanskelig åfå tak i, vil jeg si ramsløk, kråkeboller og multer. Ramsløken er nesten helt glemt i Norge. Alle kråkebollene eksporteres, og multer er en sånn særnorsk hangup. Hva danske og svenskene, for ikke å si finnene driver med, har jeg ingen anelse om. Er dette fokuset først og fremst viktig mht eksport? Eller er det for å gjøre oss oppmeråsomme på alt gullet som finnes i vår bakgård? - Jeg er ikke så opptatt av eksporten, men av maten vi spiser. Og jeg synes det er flaut at det er så jævlig vanskelig åfå tak i god norsk mat i Norge. Jeg tror ikke det er særlig bra for eksporten heller, hvis vi bare tenker på råvarene som en inntektskilde, ikke som noe vi er stolte av. Sånn det er i dag er det veldig lite mellom kjedelig hotellmat og den urnorske skremmematen. Du ju nåw in Nårvæi vi iit råtten fisj! Ænd ai åf sjip! Vi kommer aldri til å komme på kartet ved å seige oss inn med Borat-mat. Og det er jo heller ikke det vi spiser til vanlig når vi vil ha noe godt. Men det er slutt på å utforske fremmede kulturers tradisjoner og kjøkken? Nå er det every man for himself?

I . 1 I

gras. Det blir nesten i cverkant for menneskekroppen - Hold forresten et ,lte med han sommeheren deres som prøvde ase mellom f' ngrene med en kod<et Amarone . Kronprinsessegade 64, www.kokkerietdk

| . I I

i Norna Nordens kanskje mest kjente restaurant, | hypereksponent for den fundamentalistisk eksperimentelle stilen. Sjefskokk Rene I Redzepi har plukket opp tips fra utenlandske . superrestauranter han har jobbet pa, som I The French Laundry og e! Bull i, resultateter | , høyteknologisk og nytenkende, men utvilsomt 1 dansk Ingredienser fra Grønland, Færøyene I |°S * s*ando °S Norge, presentert som World | Music. Ga for den ldnge lange menyen’ menyen, ugrneiu og meld IViUbiU 'ur uen I . 1 I

ut av

> i |

I 1 | I 1 | I , [ « . ' I

I SaaHvidt En relaM ung i midten av byen, med„ fokus P9 natld,g dansk gastronomi og ravarer. Den kan sammenl.gnes litt med hjemlige Oslo Spiseforretning, men er nok bakke* mer aparte og utforskende i sine kreasJoner Tvungen femretter skiftes dagilghar gatt litt sport i a kaste skitt etter vinpakker i det siste. Den vi fikk her var imidiertid gøyal, utradisjonell, harmonerende og virket vel gjennomtenkt. Knallsted. Og fornuftige priser, perfekt for ungturisten! SnaregadeA, www.saahvidtdk _ , Fox Kitchen og Bar Det krampehippe hotellet, hvert rom mdivi duelt dekorert med street art- har tekvem me 'g nok en suPer restaurant. Gastronomi

- Absolutt ikke. Vi brukte tretti år etter krigen på å drepe vår egen mattradisjon uten å lære oss noe annet. Så ble maten så kjedeligatvi bare måtte kikke utorer landegrensene. Det er det vi lærte av fremmede kulturers mat som gjorde at vi tikk lyst til å gjenoppdage vår egen. Mannen i gata har oftest ikke tilgang på eller råd til ordentlige råvarer. Det er kun de rike som kan være miljøvennlige og kvalitetsbevisste? -Deter bare tull! "Mannen i gata”-hvis du mener gjennomsnittsnordmannen - kjører en jævlig dyr bil, han er besatt av å pusse opp baderommet sitt og bruker kveldene på å rope til TVen. Han bruUpr pn minrirp anHpi npnopnp cnp nå mpt onn ker en mindre andel av pengene sine på mat enn noen sinne. Kanskje han ikke er så opptatt av mat? Jeg mener, man kan få kjøpt gorgonzola, papaya og risottoris på Coop i Lyngdal, og det er omtrent så

.og geometri vektes likt i arbeid med de 1 aliestedsnæn/ærende lokale ravarena Helst I Ml kokk®ne lage en stor « °8 otytterligere C-moment er at hver I rett kommer med en cocktail, . noe du kan bli ganske nordisk i pappen av etterhvert [ Jarmers Plads3, www.hoteliox.dk/kf1chen

langt utpå landet til "mannen i gata” man kommer. God fisk og gode poteter, det er en annen sak. Heia global oppvarming! Vinproduksjon i Norden etter hvert?

[ du skal ut pa bfn °g etterpa- og det skal .du J0 re®6 ' ,„ , * Søren Kferkegaards Piads 1, www.soerenk.dte —

I 1 | , * .

1

SøienK. p,assert i raflotte biblioteksbygget Dia manten- nede ved vannkanten, finnes denne mer en? nevneverdige restauranten, som har pa det fondløse kjøkken . Filosofien er T0KUS pa aei Tonaiøse rnosonen er Ingen tunge sauser eller supPer ** bruker an he,|er smakfL| li kraft eller Svært sa sunt, og lett for magen. Pferfekt om

NATT&DAG / MARS 17

I ,

1 , |

|


vv>: .. ;* . • ; .• OGo v-./'*

‘i

’^v' ;- '’' ' •• ' • . ,., >. V, V \ o' V .: v ov ‘ vv O'* ASa>'V-,0.00 N > .a .,; ; ’ • > } ' .. . .— jvA aåG a-^gG i;-.-•'

*}.’

/- :

\.y ;/ s

3e ii.Lc lit k,i ta LØRDANS på NASJONALGALLERIET 10. MARS, kl. 15.00. Gratis adgang.

A- ’.. ' ; ".> v-> ' a ,;

M$


TiDEns nn

2007

TROLL TIL KJERRINGER Nei, nå tenker vi ikke på mammaduoen Vaagland/ Lindmo, som ikke rekker innom alle boklanseringene lenger, og vil ha mer sex og mindre rydding. Nei, kan noen snart stappe en sokk i munnnen på ”supermodell’' Vendela Kirsebom? Annenhver dag blir hennes førtis-hjertesukk kringkastet til en nasjon som allerede er på vei i dass. Vi kan godt beholde Mulla Krekar, men da skal hun ut! MARS ATTACKS! MM Noen grunner til at vi ikke liker mars; kalde tøtter. Baksmell. Bakfull i motvind ogsnøføyke. Det finnes ting i livet seiv ikke kakao og krem kan fikse. RUSSEN De er kjepphøye nå, og verre skal det bli, merk våre ord. De oppfører seg som om verden er deres, etter år med nederlag ogydmykelse. Drekker gjør dem også. Jepp, vi snakker selvsagt om Vladimir Putin og hans menn i Kreml. Den jævla naboen. FULLGASS i Mye bråk i vente om rensing av gasskraftverk. Er SV ute av regjeringa før den første blåklokka vender tilbake fra Syden, mon tro? Eller er det egentlige spørsmålet om de i det hele tatt har sittet der i utgangspunktet? Er det på tide å begynne å snakke om The Great Rock & Roll Swindle for n’te gang? Men denne gangen altså i politikken. PRIVATE BILDER Vi trodde vi var drittlei etter å ha fått hele stasen til en elleranhen Kjetil fra Moss opp ifleisen ved frokostbordet,men så kom Rune Rudberg, og så ble det litt morsomt igjen, akkurat som det sikkert pleier å bli når han kommer. Ha ha. Han ser jo akkurat ut som Mr. Burnsfra Simpsons på det bildet, med tvinna hender og det hele. "Excellent!" Send oss gjerne de bildene du hadde hjemme også, Rune. OK? BIKER-REVIVAL «iv Ghost Rider på kino, Thore Henki Holm Hansen på reality-TV og fullt hus for bikermustasjen til han Eagles Of Death Metal på rockefeller her om dagen (som om det lik som var musikken folk kom for? Ha!). Hva er det med folk? Motorsykler er for livsstilsjournalister med førtiårskrise. Har vi blitt en nasjon av livsstilsjournalister med førtiårskrise, nå? LETTØL MM Forsker Runar Døving har allerede kanonisert denne særnorske oppfinnelsen, men likevel: det lanseres nye alkoholsvake, eller alkoholløse øltyper hver eneste uke. Men hva med den ekte varen? Hvorforvasservi ikke i premium produkter og import? Samtidig forsøker franskmennene fremstille alkoholsvak vin, for å tekkes dagens unge. Er vi kommet til feil klode? KRANGLING lil Det er et pinlig skue, den norske offentligheten er en eneste oppvaskbøtte, og den rødgrønne regjeringa er kanskje verst. Nei, kanskje monarkiet ikke er så ille likevel? Hva med å la Haakon Magnus, Jonas Gahr Støre og Music Export Norway ta over hele driften av landet. Eller hva med det gode gamle opplyste eneveldet? Vi kjenner et par meget gode kandidater til keiservervet i en slik styreform. Det er lov å håpe! PHOTOSHOPPE DIN KJÆRESTE U Her om dagen var vi ute på flytur, og kom i prat med karen i setet ved siden av. Han viste villig frem bilder av dama si, som var ganske så digg. Men da han ble kompli mentert for sin smukke kjæreste, svarte han: "She’s not so pretty. I photoshopped her!”. En idé til alle dere som ikke er heltfornøyde eller har lyst på litt variasjon mellom fantasi eller virkelighet. Kanskje ferieturen vil bli mer interessant med et shoppet bilde av din kjære på mobilen?

3 ØKOLOGI Petter Stordalen og Terje Håkonsen er ikke de eneste, sist vi var på ICA kjøpte vi en pakke med åtte økoligiske spelt-knekkebrød for 32 kroner! Det er vår tids mest salgsutløsende ord, men hvorvidt det er godt, eller redder miljøet, det er en annen skål. Vi leste nemlig en artikkel i Economist förleden som gjorde oss ørlite granne forvirret. Den kan anbefales, men det kan også speltknekkebrødene. Men hva med speltbunnen hos Peppe’s? Den kan du få gratis av oss.

Boblere: bjørnefitte, Stephane Tissot, Can, NeuiogAmon Duul ll-platene til Charlotte Thorstvedt, sauvignon blanc fra New Zealand, eierskap, utroskap, samlivsbrudd, BBC Food, lederstilen i Elle Mann, nye Turboneger-plata, skjebnesvanger nachblogging, palestinaskjerf(runde3), Southpaw, "kalenda riet", langrenssportensdød, Per Haddal avslørt, cola-kaffe, kola i kaffen, Susanne Sundfør, krabbing, techno, Triana Iglesias, omforlatelser, gjenforening, store mediehus, Montée

mED smil om mumiEn oc siherte i øvei TEKST PETER AMDAM Svend Wam og Petter Vennerøds filmografi vil i tiden som kommer bli utgitt puljevis i flotte femdiskbokser, ”helrestaurert” og ”spekket med bonusmateriale”. Lanseringsjournalistens, intervjuobjektets og telefonselgerens språk blir identisk, og det kan det sikkert leses en god del ideologikritisk mediaanalyse ut av. Mulighetene tør være legio. Ikke minst med tanke på at Lasse og Geir begynner med en tirade av dritt som setter ordet "TV” som prefiks for all verdens stygghet. Mange fnyser i avsky eller ler hjertelig og ironisk av filmene, og glemmer gjerne samtidig at det faktisk dreier seg om flere store blockbustere, og at kritikerne gjerne hyllet dem. Den gang da. Finnes det noen kompetente seere i dag, mon tro? Til og med pressemeldingene har til nå fokusert på den åpenbare underholdningsverdien i replikkvekslingen fra 70-tallet. Torgeir Schervens lakoniske "Skarru se på kukken, kjerringfaen?”, for eksempel. - Vi har jo litt selvironi da, innrømmer Petter Vennerød seiv, på LasseogGeirdvd’en harvi lagt til ekstraspor der Bård Tufte Johansen og Harald Eia intervjues, og man har klippet sammen alle gullkornene som Åpen Post brukte. Så nei, det gjør oss ingenting at noen bruker dette som vorspielfilm. Samtidig finnes det et stort, trofast publikum som har etterlyst filmene lenge. Jeg synes helt klart at filmene står seg den dag i dag, slår produsenten, regissøren og skuespilleren fast. Og det er liten tvil om at begrepet ”Wam&Vennerød” kommer til å stå seg i tiden fremover også, kanskje ekstra godt hjulpet av det kommende deluxe-settet. Før man fortaper seg helt i vorspielet og samplinghumor er det som sagt viktig å huske at mange av disse filmene var formidable publikumssuksessen En av norgeshistoriens mørkeste filmer, Svartere Enn Natten hadde visstnok høyere besøkstall enn James Bond-filmen Moonraker som gikk samme året. Samtidig var regissørparet plassert langt ute på venstresiden og samfunnskritikken var rabiat ogflengende. Siden de var anarkister hisset de ikke bare på seg borgerskapet, AKP var heller lite begeistret og gjorde det til tider "ganske varmt rundt øra" på dem, for å sitere Oddvar, faren til Lasse. - Du vet, det å danse can can i skjørt og

kjoler til Internasjonalen i 1. mai-tog var ikke videre populært på den tiden der. Det var mange anarkister som sleit, og mot slutten av 70-tallet og på begynnelsen av 80 ble det ganske ille. Folk troppa opp på dørene, og vi ble hjemsøkt med truende bilkjøring i oppkjørselen i Gyldenløves gate, der vi holdt til da. Verst ble det kanskje rundt Liv og Død, mye sexisme som kom opp da på grunn av homoerotiske innslag i filmene. Er du fortsatt anarkist? -Ja, helt klart. Men nå er det vil litt mere sånn at det er fint å ha en vakker drøm. Tror ikke lenger på det lykkelige og fredelige anarki som en mulig virkelighet. Men forbeholder meg retten til å leve mitt eget liv som om mine lover og regler finnes, det gjør jeg, slår Vennerød fast. Så la oss anta, og det kan det vise seg å være flere grunner til å gjøre, at Wam og Vennerøds filmer fortsatt belyser en spesifikk norsk fremmedgjøring, og fortsatt har en slags relevant politisk kritikk i seg. Hvordan forholder man seg til det? - For det første er jeg overrasket over hvor sterk innvirkning en film som Det Tause Flertall har på unge tilskuere i dag. Det er jo en relativt forsiktig film. Lasseog Geirvar et knyttneveslag. Adjø Solidaritet og Drømmeslottet er proppfulle av ubehagelige sannheter. - Det er sjokkerende å se at filmene fortsatt oppleves som aktuelle. Jeg blir faktisk helt sinnssyk av at verden ikke går fremover. Det hjelper ingenting hva man sier. Alt står jo faen meg stampende stille. Og nå høres jeg ut som en rolle jeg seiv kunne ha skrevet, sier Vennerød og avbryter seg seiv i en monolog som er i ferd med å anta profetiske proposjoner. - Det er som om jeg burde få elektrosjokkbehandling jo, fortsetter han, og er klar over at han toucher innpå sin egen voldsomme kritikk av psykiatrien i filmen Hvem har bestemt?, en film forøvrig direktøren for filmfestivalen i Berlin omtalte som ”det galeste han noen sinne hadde sett. - Når du skriver dette, vær så snill få med deg at jeg sier det kanskje med et smil om munnen. Men samtidig med smerte i øynene. Psykiatrikritikken min er kanskje ikke så bastant som den var for tredve år siden. Jeg ser at den kan hjelpe noen også. Liv Ullmann kan gå rundt og gråte hele tiden. Vi andre greier ikke det, sier Vennerød. Og mener det. Og hvis da, for å komme innpå

filmenes virkningshistorie igjen, alt står på stedet hvil, hvorfor hjelper ikke filmene? Blant mange mulige forklaringe diskuterer man blant annet om Wam og Vennerød seiv var for borgerlige, jålete og outrerte til å bli tatt seriøst nok. Eller om filmene seiv etter hvert antok så mye både frivillig og ufrivillilg komikk at knyttnevene ikke traff lenger? - Jeg kommer jo fra Frogner, beste vest, og har vel aldri lagt skjul på det. Svend derimot kommer fra en fiskerfamilie i Østfold, og vokste nær sagt opp i en garasje i Moss. Forfengelig og jålete ja, men det har han også lov til å være. Ja, vi var kanskje nedlatende og overfladiske. Men Oscar Wilde sa jo at "det er kun de overfladiske som ikke dømmer etter utseende”. Vi trakk raske konklusjoner, men var aldri redde for å forandre oppfatning og gjorde det også ofte. Anarkismen er jo ingen ideologi, men en drøm om at mennesket skal bli i stand til å tenke seiv. - Når det gjelder replikkene... Det er ikke replikkene slik de er skrevet som blir overtydelige og for didaktiske. Det ligger i fremføringen. Du legger ”skylden” på skuespilleme? -Å nei! Vi hadde regi og alt ansvar. Det handler om hvordan man ber skuespilleme uttrykke seg, hvilket rom man gir dem. Vi gav dem for lite rom til å leke. Men det er mange regissører som er jævla mye verre enn oss. Men det er nok utvilsomt, vi ble nok lett manierte etterhvert. Replikkene ble hogd i stein og slik var det bare, innrømmer den forhenværende regissøren. Er det slik da, at norsk film har blitt bedre enn det der? Iet par tiår nå har det vært snakket om å komme seg vekk fra ”Wam og Ven nerød-syndromet”, og man mener at man nå endelig har lykkes. Hva synes egentlig Vennerød om norsk film i dag? - Ja, hva i helvete synes jeg egentlig? Det har generelt blitt mye bedre. Helt klart. Men det er så alt for få som har noe på hjertet, De mener faen meg ingenting. Jeg blir gal av at folk sier en masse, og så er det altså ikke noe. Vi sa noe i alle fall. Og folk hadde det morsomt når vi sa det. Begge deler er like viktig. Første Wam og Vennerød-boks kommer i butikken 28. mars. Sjekk også utnettstedet www.wogv.no for et heltvanvittig arsenal av arkivmateriale.

NATT&DAG / MARS

19


tef m§Mé «» jfjBy f JNHK HB I;

1

'

il II

Wipe Your Mouth Kid Hoody, fra I.N.I, kr. 1099 I.N.I. stårfor Independent Newborn Instrument. Klærne designes av ekte, bergenske gategutter, og produseres i India. Stress, KarlJohansgt8 og Grensen9

4v' - PSEjEjfc "jfr* J|-

%

\ t-)

KEMT ;l^S§|gj|äggggg^

Hva ønsker du deg til bursdagen av kjæresten din, spurte jeg min over gjennomsnitts motebevisste venninne. Alt på Kemt, svarte hun. Bursdagen min var snart, så jeg gikk på Kemt for å se om jeg kunne gjøre det samme. - Husk å fortelle ham hvilken størrelse du bruker! nesten ropte bu tikkdamen. Jeg gjorde det og gaven var perfekt. Hvis lykken er litt over passe dyre klærfra Acne eller Paul and Joe, hadde Kemt vært stedet å gå på tunge dager. Nå tror jeg vel egentlig ikke at man blir noe særlig gladere verken av iskrem og sjokolade (feit) eller fine klær (blakk), men livsnyterne som hevder at det er sånn har nok likevel et poeng. Herved er de kvinnelige hedonistene og kjærestene deres peilet inn på et mål: Kemt. Bare husk å spørre hvilken størrelse hun bruker. Hegdehaugsveien 23

SECRET SOCIETY

GYLDENDALS STORE KOKEBOK

Trond Moi / Toralf Bølgen MAT & VIN

mr-

-249r

SiSA

www.ark.no

din da han kjøpte adi color-sett for å tegne på skoa sine for et par år siden. På samme måte som at kjøpebrød alltid er bedre enn hjemmelaget, er det bedre å overlate tegning på sko til en som har gjort butikk av det. Christian Bielke, alias Johnny

Nei, dette er ikke et 90-talls klubbkonsept, men en ”up town”

; Jaywalker, pynter skoa til "indivi-

designbutikk, som åpner i midten av mars. Den skal seige dyre og stilige merker, som Undercover, Rick Owens og Junya Watanabe. Innehaverne er agenturfirmaet Blender Agency, som allerede gjør det stort, og som har utbrodert viktigheten av at kjendiser går med merkene deres. De skal gjøre det litt VIP-ete og ganske fancy, og kommer helt sikkert til å klare å sponse

dualister” i hele verden. Fint blir det, og hårreisende dyrt er det heller ikke. For å få kloa i et par, kan du enten snakke med noen

seg en ”eksklusiv” kundegruppe av ”best kledd”-tryner. I tillegg til salg, skal Secret Society drive med utleie av brukte designer-penklær! Vi som alltid

Tilbuttøtte gjelder fom Mammut 8, mars og så langt lieholdnlugen rekker, Se også www.ark.no far flerø velsmakande tiltiud!

Customized sneakers, fra Johnny Jaywalker. Du lo sikkert rått av lillebroren

eroverpynta kjenner vi må hoppe litt, miljøvennlig er det og. Deteneste problemet med utleiesystemet, erfaren for å bli blogget i samme kjolen som Tone fra Sogndal og hasjnarkomane skuespillerinner poserer i Se og Hør med, men det er vel forresten det innehaverne vil. Dessuten kan det skje om du shopper på Zara og. Vi gleder oss uansett!

j

på Stress, eller gå inn på www. johnnyjaywalker.blogspot.com. Pris Ca. 1000,- forsko piuss 1500,- forpynten.

Briskebyveien 38 (Åpner midt i mars)

1 p||||i|i§H irn 1-43 W&, Oredobber fra Gregor by Zuzanna G, kr. 450

people

s

i. etasje

* FULL ENGLISH BREAKFAST * SAFTIGE “GHETTO” BURGERE * SALAT, GRILL, MEKSIKANSK, SMÅRETTER * FULL ACTION FØR/ETTER KONSERTER •TRÅDLØST NETT •MASSE ØLSORTER * UTESERVERING MED 200 SITTEPLASSER

jjt ”

yr: 'v’M JHnil

mrm MT •

*

f

\

bgjj WOLFORD

MAN-ONS 10.00-01.00 TOR-LØR 10.00-03.30 SØN 12.00-01.00

\£ff BAR &. LQUNGE

Wolford er mammaen din sin hemmelighet. Fy søren, har mamma

Topp, fra Peter Løchstøer kr.

begynt å trene? Hun og pappa er da vitterlig gift ennå? Tenker du kanskje en dag hun skal ut og har tatt på seg en frekk, svart kjole. Slapp av. Hun har tatt på seg hold-in strømpebukse fra Wolford. Den var ikke billig, men kostet mindre svette enn den samme rumpa laget på spinningtime. Wolford hardet man egentlig trenger; strømpebukser, bodyerogtights som varer lenge. Det ser kjipt ut med alle de plastikkbeinene som stikker opp, det er mye lettere å ta rulletrappen opp til Filippa K eller ned til polet. Men man må tvinge seg seiv til å ta turen innom av og til. Det blir som å gå på Marks and Spencers i London eller American Apparel i USA. Alt ser likt og kjedelig ut, men det er de basisplaggene du qr glad for at du kjøpte, når du kommer hjem og den rosa fjærtoppen viste seg å være teit og ubrukelig. Sånn sett er Wolford nesten som å reise i Norge. Eller kanskje ikke. Men likevel.

2.ETÅSJE

ysWsSiikwgJtq

Steen og Strøm magasin, Kongens gate 23 v/ ......v,...,

• GRATIS LEIE FOR ALLE SELSKAPER •EVENT, BURSDAG •FINGERMAT, MIDDAG *DJ FREDAG OG LØRDAG * NACHSPIEL ETTER KONSERTER SØN-ONS 16.00-01.00 TOR-LØR 16.00-03.30

,,,

C ØBERG jfl Vi gidder ikke å holde tellinga på hvor mange Esmod-utdannede paddehatter som har laget butikk rundt Olaf Ryes Plass, eller kåre den mest etiske og snilleste av dem. Det vi kan gjøre, er å anbefale butikken til Caroline Øberg. Dama lager klær til den moderne selvstendige mannen, og til han med den strenge stylist-kjæresten. På moteuka viste hun en super kollek sjon for damer, som kommer til høsten. I tillegg til eget design fører den lille butikken jeans fra svenske Temple, sko fra Keep og håndlagde mansjettknap perfra italienske Salas.

Sølvtopp i silke fra So Hee, kr. i 1350

Nordre gate 11

ONE At One ikke er nedlagt ennå er nesten et under. Butikken som

ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1 V/SENTRUM SCENE TLF. 22 20 91 20

omtrent bare er et showrom har vært åpen i et års tid nå, og godt er det! One er et jålete konsept som det er lett å hate, men det er ikke dårlig av den grunn. De har åpent to dager i uka, på torsdager og lørdager, og fører kun ett eksemplar av hver ting. Ä lykkes med shopping på One krever altså en god del flaks. Likevel er det verdt å ta turen innom. One satser på norsk design, de fører blant annet Arne og Carlos, og har både klær og ting. Og om du ikke er så heldig at du passer akkurat den ene som One har, har du sikkert en pen venninne som gjør det. Trondheimsveien 2

20 NATT&DAG / MARS

Sort kjole i silke, fra G Oslo, kr. 3500

-


I

'

J ' .'

KtWALSKI Thorvald Meyersgate 52 WWW.KOWALSKI-SHOES.COM


Skal du ut MIDT I UKA?

gi

Feste på en SØNDAG? Arrangere BURSDAGSFEST? Eller bare RAI RAI?

«Jfglp

||p:j

,,

. • .: mm

$8Itf tJmv ' 1

i

|||gMtåp'* **&f**« I}

TSøSst ÄJ; :

M

ä

'W-, V;:.

Fullt trøkk på J0HN's ONSDAG-SØNDAG 22-03 Gratis leie for selskaper.

jfC

incEnmnnDsinn

BAR

VOGNMAND NILSEN

på glass. Som vi aldri så noe til.

Rubina Ranas gate 3,22 05 92 00. ———i n n • • Rubina Ranas gate? _ Taxisjaføren snur seg og ser mistroisk n paoss. ( Den har jeg aldri hørt om før. "Ikke vi heller, men det er dit vi skal. Kanskje du kan ringe sentralen eller noe. Vognmand Nilsen Bar og Restaurant er en restaurant ingen har hørt om som ligger i en gate ingen har hørt om, ien bydel som nesten ikke finnes. Dette begynner jo riktig sa spennende. Dessverre er ikke fortsettelsen like hardcore. o Her i byen har vi en tendens til a feige ut nar vi har sjansen til å gjøre noe helt nytt. Det er pa sett og vis detfoika bak Vognmand Nilsen hargjort. Restauranten fremstår med sine reproduksjonen av 1800tallsfotos og sine liksomminimalistiske møbler som en ufordøyd og litt svimmel miks av veldig gammelt. og ganske nytt. Denne ubestemmehgheten gar ogsa igjen i personalet, som virker uengasjert pa grensen til det hypnotiserte. Man kan risikere abh vist bord, uten at det skjer noen verdens ting pa en halvtime Jo forresten, ae spurte oss om vi ville ha noe a drikke før maten. Det ville vi og valgte en rimelig pro seco

Det beste med Vognmand Nilsen er faktisk maten. Etter den å dømme virker kjøkkensjefen som en solid og engasjert person, med sans for smaks ba|anse og modeme, røffe teknikker. Vi fikk kremet skalldyrsuppe med mandelstekt, deilig kamskjell. Vi fjkk en (-,arcjangerørret med blomkålkrem, bacon stekt -tournert squash” og hvitvinssaus, som vi ikke kunne ha laget bedre seiv, ikke en gang i våre mest selvsikre fantasjer Vj fikk en creme bru]ee med pasjonsfruktsorbet med en smart dessertvin vi har navnet på . Begge delerforsvant i rekordfart. Dessverre fikk yj også en ,ammecarré som var så liten og stusslig at vi nærmest måtte gjette oss til hvordan den smaRte Det var rett ogs|ett nesten ikke . bejrø Q det |j||e som var der var tørt Tilbehøret var snusförnuftig, men upersonlig, og døn sauterte tøn w iRRe sautert> mep hadde Rommet ubehand|et> rett fra posen. utt merkelig. Kanskje fen måttø ut en tur? vognmand Nilsen er et positiv tilskudd i nabolaget pede ved Qs|o Mekaniske Verksted/Det åpne teater, men bor du p . ep anpen kan ay byen> er det ikke nok turen Med mindre vognmannen se,v Rommer hentør d

UNIVERSITETSGATEN 26, TLF 40007078 WWW.JOHNSBAR.NO P0ST(3>J0HNSBAR.N0 10 D 5‘ O o o Q.

det er mulig at det var @ uunngåelig: den bergenseide restauranten Centraal, som det kostet mer enn flesk å pusse opp, har omsider stengt dørene. Synd: Centraal var både god for øyet, og bra for magen, til såkalte "fordelaktige « priser". Kanskje vi kan legge skylda på de folkevalgte på $ Tinget, som altså ikke klarer å oppdage et godt spisested om det så sitter der og vifter med serviettene like foran trynet deres. Eller kanskje det var noe med det å ha bergensk ledelse og svensk personale? Litt som om noen skulle tvinge Alex Rosén til å drive bokhandelen

fl

Vi er ingen bagatelle i Bygdøy Allé#

:#' .;

%\ Hl 4

f!

-Jf

i

fmmm

... a propos Alex Rosén: vi har hørt mange rare rykter om hva som egentlig har skjedd med ham siden sist. Har han blrtt kristen? Har han fått skjørbuk på en av sine mange TV-dokumenterte seilturer? Mysteriet ble løst da vi her förleden så et bilde av ham i medlemsbladet til HelTs Angels. Er det det man kaller å gå ut med stil?... ... tilbake til litt mer bekvem me breddegrader: utelivet. Oslos nye, offisielle technostue er nå åpnet, et halvt år etter at alle trodde den skulle åpne. Men den som venter lenge, venter som regel på noe godt. I dette tilfellet et av byens beste lydanlegg. The Villa ligger i Møllergata 23-25 og holder åpent torsdag til lørdaghver uke. Sjekk www.thevilla.no for program...

1 11 RESTAURANT OSCARSGATE Blir vi aldri lei av å skrive om Restaurant Oscarsgate? Joda, men hva skal vi gjøre? Hvilket annet sted i Oslo lager mat som er så grunnleg gende original og gjennomtenkt? Restaurant Oscarsgate er modernisme på en tallerken. Det er poesi med kniv og gaffel. Interessant å merke seg at kjøkkensjef Bjørn Svensson i det siste også har begynt å ta i bruk bredere penselstrøk når han legger opp rettene sine. Her forleden spiste vi f.eks. en fiskeforrett som gikk mer i retning Jackson Pollock enn Piet Mondrian. Skal bli interessant å se hvor dette ender. Basquiat? Pllestredet63,2246 59 06. YLAJALI Stedet med det mystiske navnet på St Olavs plass holder koken ennå. Ylajali er stedet for middager med mor, tante, bror eller andre du føler for å ha en god prat og godt måltid med. Få andre steder i Oslo klarer å kombinere kos og gourmet på samme måte som Ylajali. Maten fra kjøk kensjef Anders Sjøblom er sofistikert, uten å bli eiendommelig. Eksklusiv, uten å bli flottenfeiersk. Hjort, uer, vaktel m.m., her er det ofte norske råvarer med middelhavsinspirasjon som gjelder. Kun menyer, ingen a la carte. StOlavspl

2,22206486. 22 NATT&DAG / MARS

WÉsij i

v

jr \ --

f! A * f&

Tlf.

9 lH

i Kabul. Skaff litt lokal kompe tanse neste gang, gutter...

Her serverer vi husmannskost i rause porsjonar.

Allé 18 23 27 12 70

...


RESTAURANT NO 15 området rundt Blitz

"No. 15 er en ny moterestaurant bak Slottet med supertrendy interiør, vel fiks mat - og stive priser" stod det å lese i VG om denne her.

har alltid vært kjent for bil lig øl og halvtrivelige steder. Nylig dukket Bamboo Bar opp i Pilestredet, like overfor Blitzhuset. Bam

Restaurant No 15 ligger i Skoweien 15 og har fått mye tyn for sitt "shabby chic”-interiør. Og ja, de hadde kanskje ikke fått pris for dette i Wallpaper, men det viktigste er at det funker, OK? No 15 er et av de stedene hvor det går an å spise og være sosial samtidig. Og de lager forresten ikke "fiks mat"; det dreier seg snarere om moderne, røff mat med mye smak og hang til ingredienser som hjemmerøkt fisk, flesk, trøffelolje, foie gras og kraftige sauser. Ting som smaker mye, med andre ord. Dessuten sørger det forsiktige lyset og restaurant-DJen for å holde den eldre Oslogarden unna. Med andre ord svært så trivelig for oss andre. Skown 15,2255 0315.

boo følger opp tradisjonen med 29,- for halvliteren (?) og et klientell som ligger i skjæringspunktet svenske snowboardkiller på afterski og norske pønkedamer med fett hår (eller fetthår, om du heller vil). Bambus interiøret er riktig så trivelig, og så lukter det til og med godt! RnB og sånt på anlegget... ... skuffelsen sto å lese

3 SCHRØDER Det behøver ikke å koste skjorta å spise ute. Det be.høverjkke en gang årkosté skjerfet! Schrøder gir deg all den maten du drømte om da du var liten og på vei til tante eller besteforeldre med rumlende mage. Svi nestek, raspeballer, pølser, pepperbiff, kort sagt alt et barne- eller trailersjå førhjerte begjærer. Særlig kjøttkakene er gode som gull. Tre store kladeiser, ertestuing, tyttebær og gode franske rattepoteter for bare 79,- spenn? Ta med en eller to venner og lek spandabel. Det blir uansett billigere enn alt annet. Waldemar Thranes gate 8,22605183. ELVEBREDDEN Til tross for at Elvebredden har gjemt seg inne i DogA, og det store antallet spisegjester foreløpig har latt vente på seg, fortsetter kjøkke net ufortrødent med å sende ut god, moderne mat til en rimelig penge. Ikke minst er Elvebredden et ideellt sted for jobblunch, billig og god plass mellom bordene. Den tomatiserte fiskesuppa med rotgrønnsaker, blåskjell og havab " havat)' bor (95,-) er frisk som et kveldsbad i august, og oksecarpaccioen er gjort etter alle kunstens regler (85,-). Et lite ankepunkt: menyforklaringene er ofte ikke så deskriptive for hva rettene viser seg å være. "Husets kjøttboller med rosmarin og potetstappe" viste seg for eksempel å være en suppe med potetstappe i bunnen og kjøttbollene badende i tomatsaus. Men hvis du spør og graver litt før du bestiller, er det ingen fare. Hausmanns gate 16,22 98 8110.

LE MEO SUSHI BAR Tiden i kjelleren er over. Legendariske Sushi salat bar har tatt steget til å bli proff restaurant med duk på bordene og det hele. Sushien er fremdeles like god, og sjarmen er der fortsatt, i form av et... eh ... ærlig forhold til interiørdesign. Mange ser på Sushi salat bar som den beste sushien i byen, og du skal lete lenge etter et sted som stiller like strenge krav til den al ler ferskeste fisken. Ikke et sted å ta med date, med mindre dere begge hater romantikk. Pilestredet31,22 36 09 64.

-J»-

LACCENT BISTROT At frognerfolk er frankofile tanter av begge kjønn, har i noen tiår vært den rådende oppfatning blant mindre bemidla folk med sans for øl og skiver. Mulig det, og i Elisenbergveien fø/es det jo til og med ut som i Paris! Løfter du blikket fra denne franske kneipa ser du jo rett over på den gamle hangouten Café Elises unorske inngangsparti. Maten er betydelig bedre her. Vi snakker uforfalsket, fransk, solid (og en smule överpriset?) bistromat. Ikke noe dilldall. Raust og uhøytidelig. Et veloverveid lite utvaig god fransk vin har

i mange klubberes ansikt i fjor høst da Brothers In RhythnYs Dave Seaman måtte avlyse sin tilsyne komst på Renaissance partyet. Men nå skal det altså gjøres godt igjen, og Nils Noa og Johan Inkfish har satt hardt mot hardt og tvunget mannen over påny. For en billig penge, og det koster dermed "bare" hundrelappen. Dette skjer på Relounge, lørdag 3. mars, og det er bare å hilse Renaissance og ikke minst gromjockeyen Dave Se t, aman tilbake i -lan velkommen v.

,Jk

de og, og det er bare å prøve en annen flaske, skulle du f.eks. kunne tenke deg noe med mindre eikpreg eller noe. Bra. Elisenbergveien 19,22 44 44 60

ijjg

SERPICO Er Serpico Oslos mest rocka spisested? Tror nok det. God snøring på pizza, italienske oster og pølser har de også. Visste du at det fremde les ligger en kasse fernet murt inn i gulvet fra de dager stedet het Bollywood og Jon Ruud (nå Oslo Mekaniske verksted) mente at såpass måtte til for å få den rette stemningen? Etter humøret på personalet å dømme funker trikset helt fint ennå ... Solligt2,23131143. _ . . -•_ . . • • SJJLr.';

®

Oslo igjen...

9

Ikke ta mennesker med langt hår med deg på en Smak av Oro. I hvert fall ikke hvis de skal sitte i vinduet og kan komme til å lene hodet bakover når de ler av noe utsyrtelig morsomt du sier. Det står nemlig telys der. Vi hadde dialog med en kanadisk bekjent förleden;.

A*

- Please, listen to me closely. You’re hair is on fire, dude. .,.. Vv.ÆT\

Sm i 4

*"*"*»

jd

1

God mat forsåvidt, men litt tendenser til samlebåndsmentalitet, både på kjøkkenet og blant personalet. Tordenskiolds gate 6A, 23 0102 40.

;Jk mm

'éMmm ÆfjBå fHI Æiååmm JflB

BØLGEN & MOI BRISKEBY Hjertesukk: Hadde det ikke vært bedre om alle bare kunne slutte å tenke på penger, og heller bare levere bra saker? Først kvalitet, så godt betalt. På Bølgen & Moi har finansene lenge hatt full kontroll over maten, i den grad at mange mener det ikke går an å spise her i det hele tatt. Men da vj ny|jg stedet med en venn av huset skjedde noe merkelig: kjøkkenet droppet a la carte-menyen og serverte oss fantastiske retter og deilige vinvalg på løpende bånd. Hæ?!? De kan hvis de vil altså. Løvenskioldsgate26,2411

'£§2^ ItugjHßr

'-'J. g|

JBj

?Jf

NATT&DAG / MARS 23


«fr

J i|| 7?r| jgføv.... n iiPfflWBBi IH rgfigBBiB ' ' 81U 'jBBBBMBHr «Bill®''* ØmMSm MBnlMH T -' '* * IIIP *• 1 '\P Zpppt. ’ x 'r ''fjit \e. , f: Ai‘J 'r' „-v jfc£BF ** *‘~' p - Bp *** ;t~¥ S | jHr' aufe** mmm r v' ii ;V<'<lL. i a B ' "ii / iJaH^IB^HliMM^BBWI^y^^

W

*** ’f

ti wir 1 rfr ,i :i™rT^gf^r MB piimri—i Pn^l gIoiJbØ _ t****! or ifi

\Mmm '**m8®åm&kz. ' |K

7

{

TYj 1 1

W rr «

mom mimmymm pk mmmmmmmim På k; skkono? kfantiisf vi doi tnorferncr. med se? klassisks. tae* å köfnpfon;f>se på tåvarz-r +* »*»»****. Oet 91 kvalitet 1 <tte ledd ag nrfMs» vårt et å tätors» reo t«o 09 iekctene *tm SiSe ekstra*. Vi v 8 skape at teitwigvsrciig bsaett. Ä to cartg-resKitranten i t«r»« etor-je «r cet sisrsie sptsestedet. med pkjss t* 200 personer, Irenger ctere ro. ror vi et ehamfore seporée mod plass ti! 12. £t deie ftere, kon bete sitte p 5 mesiotiliMm rammen ined 30 venner elter 'æifeyei. f «ww etasje fierer «to «n trar med moljghet (or rulrae samtaler og somvcer.

msms

mED LIUET

Natt&Dags guide til byens mest upopulære restauranter. TEKST REDAKSJONEN FOTO KAJA VAN DOMBURG

Ekeberg r< 'Stauranten txtøUffgrø&rørtK&w * Kerarøtø-n -‘i. v'33 CHfe> 23 ''«I 23 00 * fcjks: 03 ?Z* r?3 01 • «'W.^kfcfcero^stavrontønc.ofn

™g|| Jf B ||| H*'»»'

At folk flest er feige flokkdyr er jo ikke noe nytt. Jakte i flokk, spise i flokk, drite litt på avstand fra flokk. Hvorfor må det være sånn? Hva med å bryte opp fra det vante et lite øyeblikk? Se mot nye horisonter. Gå dit ingen går. Spise der ingen andre spiser. Oppdage gleden ved å innta et bedre måltid på en ekte, upopulær restaurant. Det er etisk riktig, fordi man er med på å opprettholde arbeidsplassen Det er spennende, fordi magen kan få seg en og annen overraskelse. Og det er minimal sjanse for å bli oppdaget, dersom du henger med noen folk du helst ikke vil bli sett med, enten /

' 1 ifill *'

det er tante fra Mjøsa, en ny elsker eller de kriminelle folka du bytter tjenester med iny og ne.

. .«MMi v yyy y v hy/

,yyy y y . /

/y. y.

mmåmmmm y. . y: yy' yyy yyy yyy ry v ryr y. y y ! y r

>W f JMWIUtøiiy&k »liilllftitéliMEyittiittllE ^..sat.> -gj vjy-A-agt'-? .1

*. \ .

•;

• ./v » ”1

~~

"Enjoy a delicious meal in our popular restaurant." Kanskje de mener "enjoy a quiet, OK meal in our very unpopular restaurant'? Restaurant Juster ligger i Edderkop pen/Scandic på St Olavs plass, og er muligens den mesf upopulære restauranten i hele Oslo. Kanskje ikke så rart; den ser ut som om den er drømt opp på tampen av et slitsomt jobbseminar i Scandic for ti-femten år siden. Menyen er identisk med den på andre Scandic-hoteller i Skandinavia, 0g betjeningen er velvillig, men oppriktig sjokkert over åba kunder. God mat uten personlighet, St Olavs plass 1,2315 56 00. el GRANADA M •

-

...

. .

,

,

....

,

...

runde for deg. Stedene under er steder hvor du og vennene dine kan hygge dere, uten innblanding fra sidebordet.V, har gått etterfølgendekritenen , c , s , , s„, . ,

ta.rdes*f“ .JLJj, es a , sanna u’* a . . .*.. . * * menmmh^UlM.D^netd^ nen heter El Granada og tar deg med tilbake til slutten av

flere bord, dess bedre. ' „ c , , , . , „ .,. 2. En ny restaurant uten gjester er enna ikke J t. ! blitt en upopulær restaurant. o 4 u -i, t i 4.4i 414 3. Smastoff er ikke faks mot faks, men telefon mot telefon .,, j . 4 u 44 4 -i 4. Upopulære restauranter har ofte tannpirkere i eggeglasspa bordet. Uten at vi vet hva som kom

dares,aurantersk* ha "*»«® teppe ugjennomsiktige vinduer og agurkskiver hakket i solkorsformasjon. Dette er noe av det , . .. . . . .„ ., drøyestevi har spist-og peneste Scampi med . . . • . choronsaus, potetmos og r/s, hvor scampiene er , .. .- ,. ... . x K . . plassert med perfekt presisjon i den forseggjorte potetmos-løypa rundt hele tallerkenen. Indrefilet med ogbaHpote(, H„or . . ® , 6 ., 7. , „. ....

først- høna eller eggeglasset. Bevæpnet med denne lille listen, fulle av sosialt 4 . 4.44 engasjement, med appetitten pa topp og magen i . P. ’ ’. _ . s ° høyspenn, ga vi oss 1 kast med en av vare vanske. . .. 4. . ... ligste journalistiske prosjekter noensinne.

k'?tte‘ er noe av det ™res‘e V1 ka" hfke a .ha ,att noen™ * følte det de som oppdaget Pompen 1 1748. Mat, , ,. . . .s „21 , „ , layout, interiør og service er sa 70-talls at man . . 4 „. 0 .44 , ... først nekter a tro sitt eget sanseapparat. Men nar &

I

' ' -• •• JBBMffMWp mBBBmmmm WB wBS

[ 24 NATT&DAG / MARS

RESTAURANT JUSTER

~~


/Éi

* ""

'

|t*

.

JF %,

HHHHMte*»-* .'' ’ '• <' '' **-»/ '• *J.*i-, . i '-.,

d, mm *'%wJK

wlpirjT*-

*4*

t?.‘ !

ff |Ép i''~Å |Ä

I

B R J!§®i

m It Bl H

i^WMa .jlWPilHH

_

iBB^. .....—^sjjjasfjgr

®Hv ÆF-

BH

W

° I rø cn

Mja,

B

f

?

i

1 IP5 Bi

"Ö c

JKSkRføJS mBSmim

jo* m

* B «SXXX3lixBi m BL Ufe

iBl bi» Bfc Wt

ug H lp

Xi f ii-T i

y

c

i )

-

>w

..

H IBk *1

§p§I

I

opplevelsen er så sterk som dette, lar den seg ikke fornekte i lengden. Valkyriegate21,22 60 05 42. GUTTA FRA CALCUTTA Gøyalt navn på en ganske god, men akk så upopulær inder på Alexander ~~ Kiellands plass. Vi liker Murg-E-Bahar, spinatkylling med tomat, løk og fløtesaus. Men er det tilfeldig at vi tre ganger på rad har etter å ha spist chili chicken har hatt et par... eh... interessante dager på ramma? Er det noe i chilien? Ikke å anbefale med mindre du mener at tarmskyll, som skjønnhet, er noe som bør komme innenfra - i stedet for utenfra. WaldemarThranesgate65, 22714200 BORD

Her ser det ut som noen bokstavlig talt har gjort rent bord. Rent bord på "—* Bord! Hihihi. Spøk til side: Bord Brasserie og Bar er en av de bedre restaurantene på Aker brygge. Dessverre kan det virke som om ambisjonsnivået har senket seg litt siden starten i fjor: snusförnuftige cheeseburgere er i ferd med å ta over for de mer originale valgene. Men du kan fremdeles få ting som limeglasert kveite med karamellisert fennikel og beurre blanc, eller andelårconfit med bønnecassoulet, timian og sjalottløk. Med sin plassering nest-ytterst på brygga, tjener de forhåpentlig nok til å holde kjøkkenmaskinen i sving resten av året også. PS. Beste stedet i byen for real lofotskrei med klassisk tilbehør. Digg. Stranden 63,22 87 77 77. ZAIKA

Denne mystiske, indiske restauranten ligger i undergangen under Oslo Konserthus og reklamerer på sin egen webside med "mat opplevelsen som sitter igjen til neste gang". Med Gutta fra Calcutta friskt i minne skulle vi gjerne hatt en matopplevelse som ikke satt igjen til neste gang, men vi tar sjansen. Ikke minst fordi vi aner at det her kan dreie seg om de

upopulære restaurantenes hellige gral. Den ligger der, stor og tom og tiltrekkende som retorikken til FrPs miljøpolitikk. Her er det pyntet til fest. Til og med serviettene er perfekt brettet med linjal. Men hvor blir det av gjestene??? Ta en titt i speilet, og still spørsmålet til deg seiv. Kokken har tidligere jobbet på favoritter som Gandhi, Kismat og Agra, og det smaker omtrentlig like godt som på de to førstnevnte. Støtt opp neste gang du har vært i Konserthuset. Munkedamsveien20,2283 33 30. SIAM 0R| ENTAL Upopulære steder med dedikerte stam gjester er et bra tegn. Siam Oriental er restauranten som får nabolagsgjester til å komme tilbake, seiv når de har flyttet til et helt annet nabolag. Hemmeligheten er byens hyggelig ste servering og mat som for det meste er på linje

~

/Vy sesong... I

/Vy Meny...

*

Restaurant k Bar

www.34etg.no 22 05 80 34 Radisson SAS Plaza Hotel

med andre bra thairestauranter her i byen. Friske råvarer uklanderlig renhold og gode gode vibber. Waldemar Thranes gt 32,232016 00. PEKING SZECHUAN Q Q Vi går inn iet enormt lokale som er så A Hong Kong at vi når som helst venter 111 åse Jackie Chan sprenge seg ut fra en blomsterdekorert papirvegg. Vi kjenner en distinkt lukt av voksduk, og merker oss de obligatoriske tannpirkerglassene idet vi setter oss ned. En men neskehårdott ligger og stirrer på oss fra duken på bordet vårt. Vi blåser den bort og bestiller vårrull. Men kommer ikke lengre enn til tygg nr to før vi må gi opp. Det smaker kjøtt... kjøtt som når det har ligget i romtemperatur i dagevis. Tør vi fort sette? Ja, vi tør alt! Det er bare det at vi må stikke nå. Noe kom opp plutselig. Det gjorde detvirkelig. Munchsgate5,222042 06.

NATT&DAG / MARS

25


©

o


H11 SII b1 d |-®

The Villa, Iørdag24. mars Dmatthew styles Månedens største og mest anbefalelsesverdige booking på den nye og hotte technoklubben The Villa. Matthew Styles driver sammen med en ikke ukjent Damian Lazarus den frekke Crosstown Rebels-etiketten i London. Hvis ikke navnene sier den blyge leser noe, kan man fortelle at det er snakk om en unik hybrid av techno og house, enkelte vil ha det til at Lazarus’ sound var opphavet til termen “techhouse”. Hvem vet. Men Matthew Styles DJ tjenester er ønsket verden over om dagen, og er han er temmelig happening. En godbit, både for øret og dansefoten.

i (fe^. Bfl’'

8Um

Programmet toppes av en ikke ukjent acid-konge ved navn Andrew

A

Weather-all, men rosinen i pølsa er vel en bebudet liveopptreden fra den spanske minimal-kongen Alex Under. En veteran som virkelig fikk vind i seilene i fjor, etter en fin rekke sterke produksjonen Den norske minimalisten

1 flB|

Thomas Danger skal også opptre live. DJ’ingen står selvsagtg-Ha og Olanskii

unn n 1

for. Samt Twomass, Asbjørn Eog Alex Jangle. Etter at Paris’ største trendfelle, nemlig motebutikken Collette, har solgtSunkissed-CD’en fra sine uberregisserte vegger har visstnok Geir Holger vært plaget av tidvis hybris. Vi får nå se.

ilillÉSj j -HHt

B UNDERTONAR + BJØRN TORSKE + PER MARTINSEN På Nomaden i Bernt Ankers gate skjer det mye av interesse for den medsansfordirtyogfunky klubbmusikk. Denne utgaven av discomester Runde Lindbæks Undertonar byr på mye “snadder”. Gutten fra “nedi myra”, rykteomsvirrede Bjørn Torske, er nemlig klar med et nytt album. Feil Knapp er tittelen, og Smalltown Supersound er etiketten. Forståsegpåere klubbspalten har forhørt seg med har nikket anerkjennende til verket. Torske er ikke bare tilstede på sitt eget releaseparty, han skal fremføre musikken sin live også.

•],

JWj"

B B

m M

HjjB

M

1 W

Det samme akter en av norsk house og technos store veteraner, Frost-aktuelle

N j)s Noa

Per Martinsen AKA Mental Overdrive.

MonkeyBreak(ChristianSol Remlx) (CDR)

THE GROOVE EXPERIENCE: SIJI

«9»

Parkteatret, fredag2. mars Toppkveld for byens mange soulsters dette her. Det knyttes store forventninger til kveldens opptreden fra kveldens store stjerne, Siji. Han er født i England av nigerianske foreldre, men vokste opp i Lagos. Her plukket han både Fela Kuti og afrikanske instrumenter. Alt dette har han med seg til

Gjorde nettopp en Remix av vår kjære Nils Noas “Monkey Break” på Deep Recordings. Så hvis Nils er snill, og jeg har vært flink nok, så kommer den

NYC, og oppi soulgryta si, sammen med opplagte inspiratörer som Al Green og Stevie Wonder. Legg til samarbeid med briljante Osunlade, og man har en nu-soul-stjerne “on the rise". Norske Aché er også på plakaten, og hele

med på en remikstolver om ikke lenge.

husbandet The Vibe.Ogfra midnatt er det Candy-party med sterk urban soul og R&B fra DJ Soulshock.

Christian Sol og John Moss Moerketid (CDR)

rJ\/Æk

Kokkos, fredag 16. mars BSTONEBRIDGE Lenge, lenge før man snakket om “The Swedish House Mafia” satte en Stockholms-snubbe ved navn Stonebridge fyr på dansegulv verden over. Stonebridge kverna ut {unky og discoinfiserte produksjoner gjennom hele

så langt i 2007. Skal remikses En ut av på mine beste produksjoner og Freefall-etiketten i

, , #OÄ HVOrdSPl følGS d©t? HvilKø konSØkVØnSØr kSfl døt fø? i/ ,i._„ j__.n Uwa» Unn» Kan man Se at nOen brUker dOp? HVOr lenge Varer

_

England akkurat i tide til Miami WMC.

nittitallet. Her hjemme,ogfor dagens publikum, er han sikkert best kjent for superanthemet “Put ‘Em High". Sist gang han spilte i Oslo, på det som da het Maison Vika, løfta taket seg da den tordnet ut av høyttalerne. Stonebridge

Art of Tones Praise 12"

ÄÄSÄÄts::'' gjeme kan tro etter åha hørt på produksjonene deres.

• gjennom tidene sku er i e. Art Of Tones kom med en

Pi, Lørdag24. mars OBIG BANG! månedens største rave dette her. Med hele ffreforskjelSannsynligvis lige scener, eller rooms om du vil, kan man sanneligfå slukket både trance- og housetørsten. Benelux er et stikkord her, og de forskjellige rommene

___ _

l/F T

FCj ENTlulGl

an

1_

i

f

I

Misja Helsloot. Andre beneluxere på plakatene er Joans Steur og Re:Locate.

veldig happy da den kom på

Renaissance i fior Jeg ble

RUSTELEFONEN

WOOFERFOOD. RHYTHM CODE denne versjonen. Btolver , og jeg ble spesielt glad i Wooferfood er navnet på den ambisøse nordmannen med det fenMartin Buttrich gende pseudonymet David Sense sin klubbkveld. Og label. Kickoff var i januar i YourName? 12" med selveste René Amesz. Nå er det duket for at Rhythm Codes’ Asher Jones (poker flat req

I

Jeg måtte ta med en Poker Flatlåt. Labelen hadde stor suksess

ÅPNINGSTID _

ADCMT Ar tlV I

Mlirn II V til

i fjor med Trentemøller, men det

Neon, fredag2. mars DOUR RECORDS LAUNCH Alexander deQwest er en driftig herremann med mange prosjekter

og groovy stemningslåta. denne 10 minutter lange dype

V

på gang. Sammen med Ivo AKA DJ Sniker launcher han nå Our Records, og er mektig stolt. Første utgivelse er London-gutten Harold Heaths “Back To Grace”. Laidback, beachy house. Lanseringen feires naturligvis på Neon, og Alexander og Ivo spiller skiver back2back og insisterer også på at musikken står i fokus. De har med andre ord tenkt å drite i i simpelt publikumsfrieri, og dra på med skiver de mener ellers bare går ned i utlandet.

DJ Christian Sol spiller hver helg på klubbersom Neon, Cosmo, Kokkos og Barbeint Sjekk ut www. 1 myspace.com/djchristiansolfor detaljer.

|-

øp||g|^Bpi^^^fllfl »B

for kvelden er Prinsen Paulista og Rasputin med flere. Og ikke nok med det, Balkan Beat Party byr også på liveband. Det dreier Hofjen Balagan, et ti manns sterkt orkester fra Lund i Sverige. De er aktuelle med singelen med den svært så hardtrance-klingende tittelen “Bosh Bosh".

IgjggSL f

'

Ay

“Discoteque”, er åpent, og andelen av folk som jobber med å skjenke andre resten av uka er stor. Men la ikke det stoppe deg, evt være eneste motivasjo-

I

HELG/Vl

*

'»* JBflS Jflj jåM ' 1-X jrig-

jr lg

UTt H[ Ofl "i Q IX L_. I I -UU" 1 J7.UU

ggjB|

signøyner-inspirert hipstermusikk kan man sannsynligvis vente seg et enda større inntog av dansegale gjester denne gangen. Rapportene forteller om dans- og alko-eksesser og til og med forsøk på autentisk bekledning. Jockeys

BBHHB IBHJHEk fl

NY

o (|||iSA

Parkteatret, lørdag 17. mars B BALKAN BEAT PARTY nylig kjørte en stor sak på balkan- og Etter at NRKs Lydverket

HAR

FRA 2.APRIL

UAVJI

kom også andre godbiter som

nen for å dra. Gode rytmer fra blide jockeys er definitvt en ingrediens man ikke kimser av, og grytene styres gjerne av folk som Christian Sol, Martin Yang, Olle Abstract og denslags rask. Ja spennet kan være såpass stort som fra Daniel Ortega til Olanskii. Også er det lov å være full.

|fC_J P

°§ fø|Ser °PP et år etterPå med kanontolver på tampen av 05 \ dette mesterstykket.

Trance-avdelingen toppes av M.I.K.E. fra Belgia, og In Trance We Trust- helten

Cosmo, søndager OSUNDAY SERVICE Man burde vel strengt tatt ta med søndager ien klubbguide. Søndager har alltid vært en bra dag å feste på her i byen, og om dagen er det beste alternativet for klubberen Cosmo. Kun nederste etasje, også kjent som

tjmjj

Du kan finne det ut på to måter- Å teste det trenger jkk© V3ST© ©11 3V dØlTI.......

sawrec^°UÖ En fan^astjsk låt som først kom t . o t hi Tnmiipc

dyp og pumpende house. I tillegg DJ Firuz fra The Underground Sound ofOslo.

_

1*118611? HVOrdail følGS døt Øttørpå? FinnØS d©t hjølø?

headlines av bigtime-jockeys derfrå. Houseavdelingen byr på 16 Bit Lolitas fra Nederland, et navn mange nok kjenner fra Global Underground og CR2 Records. Pumping stuff. Dessuten stillergromgutten Inkfish, samt Plumbo.

kan vende tilbake til Sika, og det er det all grunn til å glede seg til. Nå skal Jones spille back to back med David Sense, og det snakkes om voldsomt dirty,

_

Klin fdktdbdSGft info ingen pekefinger!! . I f WWW.rilSteleTOnen.no

|jfl|HBR&&' (t&W * f;

NATT&DAG / MARS 27 |


a i IT ’

S» |mI

de ikke har funnet sin egen nisje også. Alex Kloster Jensen (Ricochets) er en ypperlig gitarist han og, og de har lagt inn et par solide Osloaksjer veda

TERRY CALLIER JjcJ Cosmopolite, 17. mars \M Jen Dl I . Månedens store høydepunkt for mange,i grenselandet soul, jazz f og folk. Denne Chicago-mannen var kjent mest for de mnvidde for sine sterke | 1 60- og (spesielt) 70-tallsplater, inntil klubb|azz-DJs som Eddie Pillar og G,Hes Peterson fikk ham over til England pa midten av mttitallet. Han ga ut plater på Talkin’ Loud og Verve, ble remikset av alle de store på den tiden, og spilte endog utendørs på Quartfestivalen. Temperaturen har fait noe siden, men : T“"“ , _ TTT" __

så uglesette chicaen verdt åse på, også i konsertsammenheng. Til tross for enorm kjendisstatus.de årene stjerner også utenfor Latin-Amerika, Ien verden med færre og siste færrefem virkelige med stor S, er dennevet ellers Shakira å vise sin genuine glede over musikk og showbusinessfaget. Og hun har faktisk en rekke supre låter, nær schizofrene i uttrykk. Og direkte översatt til engelsk blir det mye surrealisme å hente i tekstene også. Men litt mange unger i Spektrum kanskje7

han gir fortsatt ut flotte skiver, sist Lookin Ouffra 05. Han har en betydelig,

BjjjPjMMKJS

j skyldnmg til fest? Oslos største

‘.. gSf®

JBÉMHB

denne typen i Oslo: møt opp! Om ikke for annet enn å se på sulteforede fans. j Malm venner igjen? Gar nakken til DJ Dust ut av ledd? Bugge Wesseltoft og so ou xperiencegu a eameropp. øgme Oslo S ektrum 15 mars . ,. u ... . , . D DOLLY PARTON Hokahey, her er en artist som har fatt revisjomsmensvinderi ,, , , ., , . .. . ... . . , , bakstussen. Den svært så amerikanske countryartisten vil lokke to typer pu.... . . u ..(... »kii. blikum til denne konserten. Hennes superkjendisstatus er årevis bak henne, . ....... , . i,, men den nyoppblomstrede interessen for bluegrass og annen tradis omka Cder Parton har oDDholdt ses de siste årenet trekker til ses de ”genuint ..... PP . g ... . , .||.,. . |. . . ... musikkinteresserte ,de som ikke laster ned ulovlig (antakelig fordi de ikke . . „ ,. ... . „ .. . . „. vethvordan). Også harviguiltypleasures-gjengen, mediajentene som har lånt ulovlig øre til anthems som "Jolene" og "I will always love you”, og laget petitkåserier i Klassekampen eller Petre om det etterpå. Hvorhvidt disse kan møtes og ha det gøy med dyr plastøl og popcorn i nevene gjenstår å se, men brystklangen er det fortsatt ingenting åsi på. ... OQ DINGEBRIGTHÅKER QUINTET Den har forandret segFLATEN betraktelig, denne kvintetten opprinnelig satt i stand som takk for Vitalprisen, og som også kom med en plate på Jazzland i fjor. Felespiller Ola Kvernberg ga ut fjorårets beste trønderplate, og er fortsatt med, men ellers er alt nytt. Ingebrigt, vår tids fremste jazzbassist, har flyttet til Chicago, og har derfrå plukket opp Jeff Parker, DaveRempis og Rob

navn, gutter og jenter) den 22. : j mars. Vi snakker selvsagt om

Metronomicon Audio Festivalpa

reise 3000 ar tilbake itd hvor en lakonisk kyborg feller dom over hele den publikum? Hvem skulleForestillingen trodd at Hamsuns ville endepompøse med en og askeera befolkningen? vekslernasjonalepos mellom det ytterste

.. , 22 I Bla’ *

IVij midNIGHT CREEPS

Jma^'jfr' australsk garagerock, The Cramps; referansene står i kø, men sannelig om

ɧ§ m

H

i *

fmMmåSkSISf 11MB

W

Cm

.. .. QSk £ J

1

|H

2

k assiske na,ve barneteatertnks og, tysk tradisjon lar den oss aldr, glemme v/i pr i tpptprPT EHu9

t

T

,

/ : . 1 Æ

mest spennende satsning i år, har innholdet fått ny språkdrakt av Jon Fosse. Romanen er en sanselig, brutal og poetisk problematisering av barn som

tflSSfll I

|

voksei .:ppi krig. De to tvillingguttene i stykket blir plassert hos bestemor på

HImI

JJ

begynner å skriva Historien tar u|8a'«sPunkt i dagboknotater og har tydelige paralleller bl Kristofs egen; hun begynte selv a skrive som 13‘ aring, etter at hun matte flykte fra hjemlandet som Sovjet invaderte i 1956.

' ;s

'

™3B|L 3J

mm i"

y..>,

"ill

[ 28 NATT&DAG / MARS

MM'MMW? i 11 1

Sven Nordin er hva jeg vil kalle en fleksibel skuespiller. Den ene dagen ser du ham i det mest kommersielle musikalvåset teaterbransjen har åby på, den Petronella i5 Barker. , , , neste star han der som urmannen sak Se anra med naturkraft i nevene, i . . , , . . .. ..... ..... . ’ den tysk-ekspressive storsatsingen pa Nationa theatrets hovedscene. Bade , .. . . . , . .. . .. .. Nordin og resten av ensemblet gjør en innsats helt utenom det vanlige, men , „ „ , , , , , hovedsvaret pa hvorfor denne forestillingen lykkes pa alle plan heter John Sebastian Hartmann. Mannen som ikke fornekter seg! r ,, .. ... . c ...... 6 . .... . , Først fornærmet han Wenche Foss, sa sk ete han ut publikum og na tar , , , A ,,,,,, ' ,, . .r. . , han kvelertak pa hele det norske folk .med frekk innsikt .sjela vår. Dette er den v,ktigste forestillingen jeg har sett Budskapet er tydelig; det er ikke penger dette landet er sånne folk som sak SeHanra, og forestillingen sagav abs0'“ fantasifulle vapen for a forte le oss det. Hvor ofte opplever du allsang pa Nationaltheatrets hovedscene? Eller dikebygging blant

r m

W

« MARKENS GRØDE WM Nationaltheatret, hovedscenen. Spilles hele mars. H Regi: Sebastian Hartmann. Medbl.a.: Sven Nordin, Anne Krigsvoll,

iæv^a alternative at de stiller med he!e seks band, toppet Metronomicon som_ er. „ , .. Audio, 2. av moderskipet NowWe Got Members og Natt&Dag-og Harald Are Lund-favoritten Mag.. . . nus Momrty Dessuten snurrer : selveste DJ EDB plater mellom ol+c *,.. slagene (far de tid til det, altsa?), ° . , . . ,v , , . É °|J designerhotshots Yokoland ska IUSke,Tdt ' kU' ISSe"e og kunste seg, de ogsa Ganske mass,V® altSa> W 3 Være en mimfestival...

cosmopoyte^zzklubben i Mariboesgate, ved Rockefeller. Sjekk seiv på www.

Bi

i7

~

i^M

_

j


ALICE BELL

Black Box Teater, 16. og 17. mars. Av Lone Twin Teater.

• •!,

GaryWintersogGreggWheelan utgjør den engelske performance duoen Lone Twin. For et par år siden turnerte de Europa med forestillingen Walk with me, walk with me, somebodyplease walk with me. Gregg og Gary spaserte verden rundt og blandet naiv forskning og publikumsdeltagelse, med bøtter og spann av sjarmerende sceneopptreden. Publikum fikk lov til å være med å lage skyer utenfor teatret, og det var umulig å ikke bli forelska. Nå er det no more mr. sweet guy. Bransjefolka på what's-hot-in-theatre-right-now salgsmessa KunstenFESTIVALdesArts i Brussel i fjor fikk lange ansikter da de oppdaget at hovedattraksjonene seiv, Gregg og Gary, ikke var på scenen. I stedet hadde de laget en ...tatarata...musikal! De står for regi, manus og konsept, men har altså leid inn ekte skuespillere til å fylle scenen. Riktignok er det vel ikke heeelt en musikal, heller. Historien er veldig rar og kammertonen i forestillingen kommer fra en ukulelestreng. Se også opp for Lone Twin på Åpent Forum på Kunstakademiet 15.mars!

'

wmm

"^jSPw'f

KATT PÅ HETT BLIKKTAK

I

\

:? ?V

“5

'

fljjjjjjjm

Det Norske Teatret, premiere 22.mars. Regi: Jan Maagard Med bl.a.: Ane Dahl Torp, Endre Hellestveit, Elisabeth Metheson Solberg Det blåser en sørstatsvind gjennom hovedstadsteatrene om dagen. Omtrent samtidig som Nationaltheatret har premiere på Tennesse Williams oftere spilte Glassmenasjeriet, setter Det Norske Teateret opp sin Katt på hett blikktak. Nesten alle Williams stykker inneholder store doser sosialrealisme, de oser av fyll, fattigdom, svik og krenkelse. Så også her, men hovedstyrken i Williams dramatikk ligger bortenfor tematikken: nemlig i hans evne til å skape utrolig komplekse og motsetningsfylte karakterer. Dette gjorde han til yndlingsforfatterfor Method acting-bølgen i USA på 50- og60tallet, og dette gjør det vanskelig å holde fingrene unna den dag i dag. Vel og merke hvis man har gode skuespillere, og det har Det Norske Teatret. Ane Dahl Torp og Endre Hellestveit spiller rollene som den seksuelt frustrerte Katte-maggie og skaphomo-ektemannen Brick. Se opp for konkurranse, Liz Taylor! JAN MAYEN- EN STUNTFØUETONG!

KHTE mai TÅKELUREII Performancekunst er ikke akkurat førstesidestoff i tabloidavisene, men VG gjorde gladelig et unntak da de kunne fortelle sjokkerte nordmenn at "Kulturrådet gir 859 000 SKATTEKRONER til PORNOFILM”. Alle som har sett noen av Kate Pendrys tidligere arbeider skjønner nok at det ligger noe mer under enn ren fornøyelse. Pendry har for lengst inntatt den ensomme dronningtronen på den norske performancescenen. Pendry ropte sitt politiske budskap gjennom den ironiske tåka lenge før den lettet, og det gjør hun i aller høyeste grad fortsatt. Hun maner til kamp mot bevisstløshet og bruker gjerne sin egen kropp for å gjøre budskapet tydelig. Av og til får man følelsen av at hun lever litt mye i Prozac Nation, og har du sett selvskading på scenen én gang er det

DetÅpne Teater. Spilles 7., 14., 21. og28. mars. Av: Kim Atle Hansen,

ofte nok. I An eveningwith JohnnyJohnson er det imidlertid ingen kniver, men Kate har fått utovertiss. Som et kunstnerisk motstykke til Christine Koths Jan Johansen-prosjekt, har Pendry forsket på den vanlige norske mannens forhold til kvinner. Hun går inn i rollen som frustrerte Johnny og ber innstendig kvinner om å ta ansvar for egen feminisme. For det er forvirrende for gjennomsnittlige Johnny at kvinner forlanger åfå lese glossy ukeblader samtidig som de vil være direktører i næringslivet. I sitt one-man/woman-show tar Kate Pendry et oppgjør med dagens historieløse postfeminister og deres hjelpeløse ofre.

Iren Reppen, TuridSvensøy og Tobias Barvik. Regi: LivAnne Bjurgren Det Åpne Teater er kreative i sitt utrettelige arbeid for ny scenetekst. For tredje gang presenterer de Føljetong, et stuntteaterprosjekt hvor publikum er med på å forme forestillingen. Kort fortalt skriver én dramatiker en tekst basert på et motiv, forestillingen settes opp på en dag, stafettpinnen går videre til neste dramatiker, som skriver sitt bidrag basert på forestillingen. Etter en ny prøvedag blir en ny forestilling vist og slik fortsetter det gjennom fire episoder. Publikum kan legge sitt press på, for at historien dreier i riktig retning. Motivet i denne runden er basert på klimaforskere som gjør et usedvanlig funn på Jan Mayen værstasjon, og en rekke løse skummelhetstråder vil nok snøre seg til underveis i prosjektet. Dette minner litt om de gamle donaldbladene hvor man kunne velge hvilken handling man ville følge videre. Vil du bli med Mikke Mus inn i tidsmaskinen? Les videre. Eller lurer du på hva som skjer i Andeby? Hopp til side 19. De forrige stuntføljetongene Gudmor og Bombe ble umid delbare publikumssuksesser, selvfølgelig.

m

I

I er Cafeteatret godt i gang med sin andre sesong, og repertoaret begynner så smått å dreie seg mot aldersgrupper under 50. Først på plakaten i mars er en dramatisering av den svenske filmskaperen Roy Anderssons bok Vårtids redsel for alvor. Scenekunstgruppa ”To alvorlige og en glad” skal overføre : Anderssons alvorlige absurde og I underfundige univers til scenen. | 1 Andre forestilling er Man lerså vilt - en panikkartet komedie av | Christopher Durang. Det er Oslo I Teaterensemble som tar med I seg forestillingen hjem etter I suksess og norgespremiere på Haugesund Teater. Cafeteatret | har også bar og matservering , med miljøprofil; et bredt

| Vårtids redsel foralvor, spilles

jtfV

9

1

i 1

i 1

HI

1

VK W J# ; fK^ -

iÉlT

| lige takhøyden gir lokalene en | spesiell atmosfære. Hittil har I teatret satset på monologer, opplesninger og cabareter. Nå

| 8.-10. mars Man lerså vilt, spilles j 14.-17. mars, Cafeteteatretpå 1 Grønland.

f m m#

RTTRT f Cafeteatret på Grønland har en gammel historie som metodistkirke, og den roms-

j utvalg av økologiske viner og | tapasretter.

An evening with JohnnyJohnson spilles på Det Åpne Teater22., 23. og 24. mars.

n

TERTER mED ROE

I

Er du en selger? Vi jobber med landets mest kjente merkevarer og søker nå salgsmedarbeidere. Vi gir opplæring og sertifisering, fastlønn og provisjon. Er du suiten pålitelig entusiastisk kunnskapsrik kreativ

-

-

.

,

:

.i.

og ser etter

_ %!% O \i\wnf www.proffcom.no Tlf.21 50 55 55

ProffCom ÅS har i dag over hundre meclarbeidere i Oslo, Kristiansund og Tønsberg,

HHZS3BSI<^

CommunlcationCenter

NÄTT&DAG / MARS 29

|


yflmagi

Pm

HHH

ALLTID KRmSK Det ser ut som at det lille

„ Hr I A å

>

HHbH

|H HH Mi

WKBBm

kunstbokforlaget Torpedo, som vi skriver om i tide og utide her

JHHHH

Hr » r

jHHH

på huset er i pesen om dagen. Na kommer nemlig nok en bok, og igjen kan man si at forholdet mellom offentlighet og kunstproduksjonen er i

::::: v;

i

.

i

jåmHEm

|H

J

fokus. Ja, det er nesten som at Torpedo er i ferd med å bli en aldri så liten definerende

ÆSk HHHAA|

'|M| L M

:lB|jM

„f:4 -.,

m

,Jj|H|

institusjon hva institusjonskritisk kunst og kunstdiskurs angår her

vT\;\T !%:,

eMMafå-ytø». .

SsffjtfR

til lands. The NewAdministration ofAesthetics er tittelen på den

'

-affla3ilf ~ '‘^ÆKn

nye, og temmelig kompakte I

utgivelsen, som er en slags fortsettelse av konferansen ved samme navn som ble hold ved Kunstakademiet for nesten et ar siden. Redaktorene Trude Iver-

Ä

sen og Tone Hansen har maktet I å å samle en lang rekke bidrag

_ mj

(0*%

flpm SJ

JlfSfe,

JH fl jffJI

Mm

jf*% MM

aåM

HJ 'W

I “

9j “

mm

som både belyser og igangsetter prosesser vedrørende dette tilsynelatende stadig mer aktuelle feltet. Trude Iversen gir seiv en oppklarende vurdering

• ®

av hvordan man skal kunne definere en institusjonskritisk kunst i dag med artikkelen ”What now I i' I I I

jHHHB ®j| ' i *|S jI 1 « k I f I H If» jj

&

HL I

I VjlTU « ?S É*in kl

III

*| Im§ I Hll

for institutional critique?”, og filosofen Gerald Rauningdykker

ilB nyHLIL *1 * ®J * «if |J f4| ii" Ji y |kl

videre ned i materien og virvler opp tanker angående "govermentality” og institusjonskritisk

HHH HHHH

( praksis i ”The Reeing Art of „ i.

'-:***HHI

New Administration” kaster et

nanza. Gunter Umberg er en liten storhet på den tyske scenen, og anses å være blant de viktigste representantene for det såkalt ”radikale maleri”. En retning som kan sies å være en videreføring av det konkrete maleri og hvor for-

Videre finner man bidrag, med både tekst, bilder og visuelle

nemmelsen av maleriet kan sies å være langt viktigere enn hva bildet eventuelt skal representere. Sensation i en nesten deleuziansk forstand. Denne fornem-

virkemidler og illustrasjoner fra

meisen kan man kanskje gjenfinne i det merkverdige prosjektet Umberg har

I Adriana Kuiper, Tone Hansen, Craig Buckley, 16 Beaver, Brian Holmes, Maria Lind og Alex Farquaharson. I tillegg har man mobilsert den lokale kunstneren Lina Viste Grønli til å stå for hele

igangsatt på Riis. Gallerierommet bygges om, og Umberg monterer om et helt Bikterhaus. En svær skulpturaktig sak av trelektere og hyller som fylles med bilder. Ikke bare fra Umberg seiv, men også en lang rekke fra samleren Erling Neby. Sånn sett inntar også kunstneren en slags snodig fornemmende kuratorial rolle.

4B jKr tt -it"

gå| * w m

1 "Sf

| 4Å3|< m Atalt “*«*-.*

QQ

Sj M| måJmW

'

*««**-. k«w;i ««.«vis,

QQ JJ5J ~

> i

Galleri Riis, fra2. til 31. mars Tyskland dominerer utelandskvoten i denne månedens kunstbo-

elegant og bekmørkt blikk på dagens situasjon her til lands.

jn' m .&+ leggT 1 *i

MB GUNTER UMBERG

J Governing”. Stian Grøgaards "The Faltering Business of

éff?.

bokdesignet. Dermed har man

# rpj Éj

J

H

mm JB Jf

Q Q

M

ORliAN *

®

P A M l|.k

......

RICHARD PRINCE

altså et fint stykke institusjon-, j administrasjon-og estetikkritikk. j

åpf:y=$j\ Q Q V

HjHi mLjm

ÆHmT-

Museet synes å være ustoppelige i sin forfølgelse av amerikansk samtidskunst fra øverste hylle. Derfor er det da en selvfølge at Richard Prince, som er blant de største og mest berømte amerikanske kunstnerne i dag, presenteres grundig. Canariesinthe Coal Mine fokuserer på Princes maleriske virksomhet,

bokhandeltorsdag8. mars, kl 19,

seiv om hans kunstnerskap også inkluderer foto, skulptur, bøker, skuespill og krevende og vanskelige ting, er også belønningen tilsvarende god. Hos Prince kan både vulgær og lingvistisk humor kombineres med fragmenterte og modernistiske formdiskurser og referanserammer. Tekst inkorporeres gjerne i strenge formale, maleriske grep. Som Duchamp og Warhol før ham bruker kuratorvirksomhet. Princes målerier er krevende, men som ofte er tilfelle med Prince gjerne allerede eksisterende bilder og figurer som han setter inn ien ”ny” konstruert virkelighet.

H<H Standard(Oslo), fra8. mars Dagens Næringsliv ta notis: Konspirasjonsteoretikere kan få noe tøv å bryne seg på nå: Det tør være kjent at Standard-gallerist Eivind Furnesviks

HF J

I in:yu. ffliW OA, "'J

ÖÖ ,v |y*

(Hi H lyP

f ..

m''1* '"' 1 . JL

Astrup Feamley, Hl29. april Vi har sagt det før, men kan gjerne si det igjen. Astrup Fearnle

The NewAdminstration ofAesthetics lanseres medmedtilhørende pomp og prakt på Torpedo Kunst-

flfl aHausmanns gt. 42. 03“

-- w

,y

samboer, OCA-direktør Martha Kuzma, har en forkjærlighet for den såkalte HH*

HBmh WL

H

Frankfurteskolen, og da i særdeleshet Theodor Adorno. Det kan vise seg at Furnesvikmichaela lider av tilsvarende. MB meise Månedens utstiller, Michaele Meise, er nemlig som en lang rekke av galleriets kunstnere; Gardar Eide Einarsson, Matias schule i Frankfurt. Tilfeldig? Neppe. Uansett, unge Meise har kalt sin første soloutstilling på Standard for ”Spazieren” og gjør fem modeller av hjerner.

I2 1 '

ImH' 4

©»

yö wvj*

• Uw"

m .

Disse er snekret og lakkert i kryssfinér, og plassert på sokler i akrylplast. Videre er Meise såpass gavmild at hun byr på ytterligere åtte innrammede arbeid, akvareller og fotografier. Alver, løvinner og aliens. Men fortvil ikke, satt opp mot den forholdsvis stramme og golde insisteringen på kryssfinér og Faldbakken, Knuta-estetiske Henrik Henriksen David Faldbakken Lieske, utdannet ved Stådemer eller mindre føringer.og Nevnte namedroppet henne da han fikk liste opp topp 10 i ArtForum.

/ '")*,*

MB ANDREAS TELLEFSEN Dette burde egentlig være en velkjent kar for mange Natt&Dag-lesere. Tellefsen har antagelig rekord i antall intervjuer i herværende organ. (Ikke Sunkissed, altså? Red. komm.) Fantastisk tegner og med en like imponerende nertil nettstedet Underskog dra kjensel på monickeret ”Anton”, som har laget

1 i li i

AAPP : x % Ull

litt av et navn for seg seiv der inne. Dette er altså han. På denne utstillingen er det selvsagt tegning som gjelder. Store formater, uvante og små formater, med ekstremt elaborerte planer og strukturer. Billedtilfanget er enormt, og

V3 «,

følelsene han fremmaner strekker seg fra de hysterisk banale til nesten dødslengtende mørke. Kanskje kan man derfor nettopp klassifisere arbeidene som en slags barokk psychobilly. Det kan virke fornuftig, i et univers som stadig tappes for fornuft.

'

i MM HOW IMITATIONS GET CORNERED BY THE REAL ~~ Hk'* V i a

©000

_

'

. \

y

På lik linje med Gulliver eller Alice i Eventyrland. Hun lover med andre ord

|j 11

ikke lite. Hai Nguyen Dinh kjenner kanskje enkelte fra sin eksperiementelle noisevirksomhet både på konsertscener og nett. Også i hans installasjon Fire Ant, Fox, Doom Dragon Appears spiller musikk en sentral rolle. Merkelige vesner kommuniserer nemlig her ved hjelp av rytme, melodi og lys. Egill

V lållållål Ä Dlf Klfl V» f f f¥«Ml\l\« il U

I. B" i

• :

* r

ftjfl UKSGalleri,fra3. mars til 1. april Et helt trekløver får utfolde seg på UKS denne måneden. Ifølge kurator og UKS-boss Helga-Marie Nordby har mange alle tre av prosjektene det til sokytre psychobilly-fremtreden. Dessuten vil nok våre lesere som felles at betrakteren dras inn i de merkeligste og mest fantastiske univers.

Sæbjornson, med tilknytninger til Reykjavik, Paris og Berlin, innbyr til Mr Piano and Mrs Pile, en samtale mellom et piano og ja, nettopp, en haug. Komikk ogtraurighet. Gallericabaret er det visstnok. Christine Odlund stiller med en animert videosskulptur kalt Myceliumofa LawyersWig.

[ 30 NATT&DAG / MARS

~

j


B n m 1

Jonathan sover svir litt, og gir as sosiasjonertil =Oslo. Men det holder ikke helt. Marius Lien

/ H “ MM J il H i m

8«»

noe Skumringsland også viser. Boka er egentlig to kortbøker på

s

iSm

jT

rundt 80 sider hver. Tilsynelatende er de to historiene vidt forskjellige, den ene omhandleren militærspesialists beskjeftigelse med en rapport om Vietnam-krigen på 1970-tallet, i den andre følger vi oppdagelsesreisende Jacobus Coetzees ferd innover i SorAfrika i 1750 arene. Men etter hvert ser man at de to historiene jo dreier seg om det samme; menneskelig degenerering og apati i møte med lidelse og urettferdighet. Seiv moraliserer Coetzee aldri, han forteller ut i fra

STURLE BRUSTAD Anarchyin Åmot (GYLDENDAL) Dette er en artig krabat av en bok, som mange av oss kan kjenne oss igjen i. Den skildrer en deilig epoke i livet: Når man ikke lenger er barn, men plutselig oppdager en skjult, vidunderlig verden og et par tre likesinnede man kan identifisere seg med. Denne gangen handler det altså om punk. Vi er i Åmot i 1978. Det er lørdag, og hele bygda er samlet på et arrangement ved den lokale fotballbanen. En pøbel sniker seg inn i klubbhuset, og spiller “Anarchy in the UK” over høyttaleranlegget. Bokens jeg-person, HP, står lamslått i grusen ved banen. Hva er dette? Snart har han startet bygdas første punkband sammen med tre kompi sen Perry Farreli, Bønna og Deniro. Bibelreferansene sitter med andre ord som de skal, og bandet kaller seg selvfølgelig Anarchy in Åmot. Derfrå går det slag i slag. Anarchy in Åmot - altså bandet - har katalysatorens funksjon. Det er ikke måte på hva slags uhumskhe ter som blir virvlet opp etter hvert som punkeme kommer i gang. Mor somt, men kanskje litt overdrevet? Det er tydelig at det ikke er en ferdig forfatter som har skrevet denne boka, men en vanlig fyr som bare skal fortelle historien på sin måte. Det er nemlig mye som ikke henger på greip. For eksempel er det ikke 14/15-åringervi møter. Tankene, resonnementene, kjæresteriet og ikke minst språket tilhører tidvis en helt annen aldersgruppe. I tillegg kommer det ikke fram hvorfor nettopp punken vokste frem på slutten av 70-tallet. I Beatles er man hundre prosent til stede i tiden; alt stemmer, fra klangen i gitarene til lukten i tobakkssjappene. I denne boka har man de obligatoriske bandreferansene, men ellers er tids koloritten nesten fraværende. Den skjebnesvangre låta som satte det hele i gang kunne like gjerne vært Stravinskys “Vårofferet”. Dermed skjønner man ikke så veldig mye, når småtassene stikker punkpeke fingrene i været, og skriker ut sin harme mot altfaenskapet. Og i bo kens siste del - som bærer navnet “The Fall” - tar det helt av. En fæl hendelse inntreffer, men det påføl gende handlingsløpet er helt ute. Både punks, venner, familie, purk, politikere og presse går bananas på måter man umulig kan ta seriøst. Det er trist, for i utgangspunktet har boka mye fint ved seg. Stort pluss forvel gjennomført dialekteksperi ment. Hele boken er skrevet på kav åmotsk: "La alle dem små ungane komme tel meg, lissom”. Den er gøyal å lese! Marius Lien J.M. COETZEE Skumringsland (CAPPELEN) • .

• .

Nobelvinneren J.M.Coetzee lider

muligens av samme förbannelse som kvinnelige Oscar-mot takere, produktiviteten og kvaliteten har i hvert fall sunket like dypt som Blucher etter at han mottok utmer kelsen. Da er det kanskje like greit at Coetzees nye norske utgivelse ikke er ny overhodet, men snarere hans debutbok. Men at Coetzeefortjente prisen i 2003 er det ingen tvil om,

f

hovedpersonenes egne synspunk ter. Det er dette velvalgte trekket som gjør historiene så sterke å lese. Man kommer i nærkontakt med de forkvaklede meningene karakterene innehar, og får dermed en förståelse for dem på tross av deres radikalt gale handlinger. Det er lettere sjokkerende å sitte og lese for så å plutselig oppdage at man heier på de slemme. Som når oppdageren Jacobus Coetzee bestemmer seg for å utradere en hottentottlandsby for å hevne en stjålen last. Man er jo uenig i alt hva han gjør, men er allikevel på hans lag. Slik gir J.M. Coetzee oss en ubehagelig følelse av delaktighet og skyld, noe jo enhver "hviting” også egentlig har. Allerede i denne, sin første bok, bruker Coetzee sine sedvan lige meta-trekk. Professoren som spesialisten skal levere rapporten til heter Coetzee, og den reisende, re digereren og oversetteren i den siste beretningen har også dette popu lære ettemavnet. Det fungerer mye bedre her enn i Langsom mann fra i fjor, men jeg skjønner ikke helt hva han vil oppnå med det, bortsatt fra litt billig moro. Bøkene er derimot gode uansett hva karakterene heter, så det er ingen grunn til å henge seg opp i det man ikke forstår. Erle Marie Sørheim

ALEX KAPRANOS Soundbites (FIGTREE/PENGUIN)

Han gikk mellom strøjobber som varesjåfør, vinkelner, kokk, lærer og en rekke andre profesjoner. Så startet han bandet Franz Ferdinand, og som 30-åringfant han plutselig seg seiv helt i fronten av moderne rock. Dette er en jobb som sender ham verden rundt, gjør at han møter mange forskjellige mennesker, og mest viktig her: spiser mye god, vond, rar og ordinær mat. Dette har igjen gitt ham et opppdragfor The Guardian, og matspalten hans der er underholdende nok, den. Han er mer onkel reisende Mac enn en gourmetpenn, og forteller med en tusiasme om argentinske okseballer såvel som den mindre flamboyante skotske nasjonalretten haggis. Men mer enn noe handler dette om en jordnær og jovial skotte som med ett har hele verden som lekegrind, og hva det gjør med måten han forholder seg til livet og menneskene på. Og ikke minst om dynamikken innad i bandet; en gjeng helt vanlige mennesker. Samlet mellom to per mer faller dessverre prosjektet noe sammen. Hans prosa er ikke sterk nok til å bære boken, som forøvrig er en petit four for øyet; liten og nett, med flotte illustrasjoneravtume bandmedlem Andrew Knowles. Det

Sliter du med opptaksprøvene til Westerdals? -ENKLE ØVELSER SOM KANSKJE FAR DEG PÅ NYE TANKER øveise:

10 :l I I I I f I I

Gjenskap din egen fødselsdag ved hjelp av pose og tau. Kryp ned i en pose av plast, noenlunde til passet din egen kroppsstørrelse. Snurp igjen så det kun er en liten åpning på sekken (ca 20 cm), og kny! godt tii. Press deg seiv ut gjennom det iiile hullet Ta tiden til hjelp. Bli så liggende en liten stund i fosterstilling, før du igjen tar fatt på oppgåvene.

er veldig episodisk, små glimt inn i matkulturer, før vi haster videre. Det er heldigvis mindre fokus på fordøyelse enn i Biff Malibus norske turnédagbok fra förleden år, men u-glamorøsiteten er til stede i fullt monn. Å lese om mat kan være noe av det mest stimulerende som fin nes, de korte artiklene til hobbygas tronom Kimmeridge i Morgenbla det, er det beste i hele media-Norge. I forhold til ham befinner Kapranos seg fortsatt i skrubben. Audun Vinger ERRIDELUCA

NICKFLYNN Enda en bedriten natti møkkabyen (DAMM) Det er fort gjort å glemme seg. Jeg gjør det stadig i denne jobben -som bokanmelder i Natt&Dag. Dette skjer: Jeg tror jeg sitter og ser på teite hjemmevideoer på youtube. Men så viser det seg at jeg faktisk sitter og leser en ny og frisk og kritikerrost amerikansk eller norsk samtidsroman! I all verden. Nick Flynn er poet og litterær mangensyslerfra New York. Denne romanen erselvbiografisk. Noen fakta fra Nicks liv: Han tar sånn pas se med dop. Han drekker litt. Han studerer litteratur. Han har noen strøjobber, noen kvartkriminelle, andre veldedige. Kjærester kommer og går. Han drar til Paris. Han drar til Marokko og leser Paul Bowles. Han bor i båt og er litt freak og litt forfatter. Hey hey hey! Men Nick er dessverre ikke spesielt spennende. Snarere er han grenseløst program messig. Det samme er Enda en bedriten natt.... Det er vanskelig å mobilisere noen virkelig interesse el ler sterke følelser for dette. Språket flyter, i likhet med historien, helt greit avgårde, stort settforuten de store gnistene. Forfatteren samtaler ivrig med Shakespeare, Joyce, Bibe len og mertil, men heller ikke dette river i gang noen sterke følelser eller genererer nysgjerrighet. Rett skal være rett. Boken hand ler ikke bare om Nick. Den handler også om forfatterens far. Foreldrene er skilt. Faren, Jonathan, er alkis og hjemløs. Han lever i en illusjon, han tror han er en stor og misforstått forfatter. Men han får aldri skrevet

Trehester (ASCHEHOUG)

Det er få bøker man leser .

. på én kveld, og da er det —' sjeldenetgodttegn. Men Trehester er akkurat en god rødvins flaske lang, smaker like godt som en, fra første sniff til siste ganetouch, og den gir en rik og fyldig ettersmak. Erri De Luca er en av Italias store forfatternavn om dagen, og det med god grunn, skal man dømme etter Tre hester. Det er ingenting ekstrava gant eller sjokkerende nytt han byr på, men fra første setning ”Jeg leser bare brukte bøker” blir man med all tyngde dratt inn i hovedpersonens mikrokosmos. Historien følger den middelaldrende italienske gartneren gjennom hans virke blant prydplan tene, til hans minner om tjenesten i borgerkrigen i Argentina og til møtet med den tøffe tøsen (bokstavelig talt) som legger en lapp på kafébor det hans, og sier hun har fått nytt telefonnummer. Alt beskrives i nåtid, minnene, samtalene og tankene blander seg med hverandre, men al dri til et grumsete brygg, snarere til en speilblank hinne. Betraktningene erglimrende boka igjennom, og De Luca hyller de små ting, busker og trær, like mye som de store, døden og kjærligheten: "Mekanismen som driver sevjen opp i treet er skjønnheten, for bare skjønnheten i naturen fornekter tyngdekraften". Men det begynner også hans egne følelser å gjøre, lenge etter at han trodde hans evne til kjærlighet var fastbundet og tapt på havets bunn. ”Et mannsliv varer like lenge som tre hesteliv” sies det et annet sted, derav tittelen. På vei inn i hans

noe skikkelig, han bare går rundt og plager omgivelsene sine med uendelige lovnader om Det store mesterverket, som til enhver tid er i

tredje tar vi farvel med ham, og da er det med en fornyet tro på at til tross for begåtte feiltrinn og livets utvilsomme råhet, er det aldri slik at

ferd med å unnfanges oppe i hodet hans. Jonathan er en interessant

vår første blomstring er den eneste. ”De som er glad i ting og kjenner verdien ved å bruke dem, lar dem

figur, og han har garantert ikke vært på backpackerturtil Tanger. Hvorfor kunne ikke boken utelukkende handlet om han? Da kunne den blitt bra. Selvsagt ser jeg at forfatteren tegner et for så vidt mørkt bilde av en skakkjørt familie. Scenariene

For flere insplrasjonsøvelser se:

ikke bli brukt siste gang i det ondes tjeneste." Slå derfor ingen i hodet med denne boka, men gi den videre så fårflere nyte denne lille rossoen av en roman. Erle Marie Sørheim

Westerdals School of Communication

e’QM m

www.westerdals.no

NATT&DAG / MARS 31


fulle av adrenalin minst venter det, bremser spillet ned i et mediterende zen-modus. Herforklares nye triks med Wii-moten, i en parodisk haiku-lignende stil som jeg egentlig har sansen for. Men her minnes jeg også på at fremfor Cartoon Network velger jeg heller det rolige,

g,*?

mm

bedagelige pedagogiske barne-tv fra 80-tallet. Kanskje er jeg på vei til å bli gammel, men jeg klarer meg med Warioware i svært små doser av gangen. Det er forresten mulig å låse opp flerspillermodus - men først etter å ha stresset seg til seier på alle brettene. Maren Agdestein SHINOBIDO: TALES OF THE NINJA PSP, NINJASPILL, SONY

Når en tittel inneholder

*3' : EXCITE TRUCK Wii RACING, NINTENDO

• « I Excite Truck handler . . det like mye om å holde v ' bilene på veien, som å stvredem i lufta oefå til en Den styre dem i lufta og få til en pen landing. Ildsprutende turbo og dampende nedkjøling av motoren i vann, gjør at bilene behersker og utnytter samtlige elementer, noe som selvsagt er tøft. Wii-kontrollen holdes som et sykkelratt i hendene, og vippes ned til enten høyre eller venstre for å svinge. Gassing og turbo styres med en knapp på hver tommel. Spesielt når bilen er i lufta føles Wii-kontrollen svært egnet, for her kan bilen tiltes i alle retninger. Ellers er spillet begrenset for kun to spillere av gangen, men pga. siktproblematikk på skjermen, er dette en god avgjørelse. Seiv med den vanvittige farten bilene kommer opp i kreves det ikke mye knotingfor å komme seg gjennom banene med en grei poengsum. Poenget mitt er at det finnes mye mer utfordrende ogfølsomme styremekanismer i racingspill der ute, som de erfarne spillerne vil trives bedre med. Men for middels eller mindre erfarne

Tota It tror jeg Myst Online ka n stå og falle med lange lastesekvenser, noe som til og med kan ta motet fra den mest hardbarkede hardbarkede fansen. fansen. mest Maren Agdestein OKAMI Action/adventure, Cloverstudio PS2 Det var ikke mange som -j —*

forventet at det skulle komme en såpass vel

lykket tittel til Playstation 2 så nære lanseringen av neste konsollgenera sjon. Okamier blitt rost opp i skyene, og der oppe fortjener det å sveve en stund til. Seiv om action/adventure spillet har skummelt mange likhets trekk med Zelda: TwiiightPrincess, er Okami så innovativt at det blir noe helt for seg seiv. Grafikken i Okamier helt spesiell, og minner mest av alt om japansk akvarell. Den magiske penselen som er det sentrale red skapet i spillet gjør noe veldig spen nende for gameplayet. Penselen er rett og slett en genial oppfinnelse: ved at skjermbildet fryses i noen sekunder, kan den benyttes til å endre omgivelsene dine til din fordel. For eksempel kan du få døde trær til å blomstre, eller med en liten

spillere, er Excite Truck et svært kult racingspill som gir mye tilbake. Den klønete sjåfør kan for eksempel glede seg over ekstrapoeng for "a nice crash”.

nyanseforskjell i håndbevegelsen, få fjell til å sprenges. Utfordringene er akkurat store nok, og seiv om enkelte kanskje ville synes det er for lett å slå ned noen avfiendene, er

Maren Agdestein

det ikke nødvendigvis noe problem i seg seiv siden spillet er såpass langt. Okami er et av de vakreste og mest engasjerende spillene jeg har spilt på lenge. Maren Agdestein

MYST ONLINE: URU LIVE Adventure/massivtonline, Cyan Worlds PC Dette er et forsøk på å .

. føre adventure-sjangeren —' online og i flerspillermodus. Et prosjekt som både fremkaller skepsis og interesse. For det første: hva skal en egentlig med flerspiller modus i adventure? Og hvilke følger vil det ha for gameplayet å gjøre et slikt spill online? I en tid der mange for lengst har annonsert adventure genren død, inngir denne vågale nytenkningen også respekt. Beta versjonen til Myst Online: Uru Live har vært tilgjengelig for publikum en stund, og sammen med andre opp dagelsesreisende har jeg tuslet rundt mellom ”under construction”-skilt

'

*

noe med ninja, vil de aller fleste med et forhold til

dataspill innta en positiv grunnhold ning. Kanskje til og med bli fristet til å bruke penger. Det er nok dette Sony har tenkt da de fant på dette spillet, og dessverre også hele tiden mens de laget det. For seiv om det ved første øyekast ser greit ut, er dette håpløst slappe greier. Et ninjaspill skal inneholde snikmord, et assosiert utvalg ninjavåpen og halsbrekkende sprang oppover tak og vegger. Det gjør dette spillet. Ak kurat på samme måte som også en kjempedårlig bil både har hjul, ratt og hattehylle. De stakkars små ninjaene prøver sikkert så godt de kan, men når det er nesten umulig å styre dem dit man vil, mister de all sin grasiøse mystikk og blir irriterende små krek i stedet. Da er det veldig liten grunn til å stifte nærmere bekjentskap med dem. Gisle Normann Melhus

TEKST MAREN AGDESTEIN OG BÅR STENVIK

ACTION

Flypiloten StarFox og '

de andre dyrevennene hans har kommet til DS,

men de lager ikke akkurat Bamses fødselsdag denne gangen. Historien og karakterene fenger i liten grad, og det er like greit å skippe tompratet i snakkescenene. Det er visstnok flere mulige slutter, men jeg kan ikke skjønne at noen gidder å undersøke dem alle sammen. Selve spillet består av grafisk pene flykamp scener i 3D, og relativt stygge strategibrett hvor en planlegger rekkefølgen på angrepet på fienden. Jeg synes ikke styluspennen er egnet for å manøvrere et fly, likevel

, '%?

7il ra

C%flGD3

og veivesen-kjegler. Grafikkmessig virker Myst Online minst like nydelig som forgjengerne, og byr på like vanskelige gåter og puzzles som før. Så lenge man fortsetter å lage nye verdener, vil spillet fortsette for evig. Nytt er det at spilleren designer sin egen simslignende avatar. Men ka muflasjefarger, Tomb Raider-shorts og t-skjorte med Myst-logo? Vel vel. Hvis du fortsatt vil søke ensomheten fra de gamle Myst-spillene, er det fullt mulig å følge en storyline i en spillermodus. Vil du spille sammen med andre, vil du oppleve at enkelte gåter krever flere deltakere for å løses. Det er bare tiden som vil vise hvor populært og interessant det blir for spillerne å møtes og samarbeide inne i spillet. Fordelen er jo selvsagt at en slipper omveien via chat-rooms for å få hint, men ulempen er kan skje masete nykommere. Dessverre var betaversjonen plaget av laaange lastescener mellom verdener, og det blir sagt at man må regne med det i den endelige versjonen også. Foreløpig lover ikke dette godt for motivasjonen til å spille videre, spesielt siden utforsking av nye ver dener ofte er den store drivkraften i adventure. En oppmuntring er at har du først låstet ned en bestemt verden, går det raskt neste gang.

32 NATT&DAG / MARS

MIKnU pi «UN

STARFOX COMMAND DS

WARIOWARE: SMOOTH MOVES

, .,... .. . . ... var det litt artig a ha prøvd a styre

FESTSPILL, NINTENDO r • • Tempoet i Wariowareér som Cartoon NetWork " med fast forward. Utseendemessig er spillet designet for å appellere til den yngre garde, men vi andre kan likevel ha glede av de minst hundre ville og kreative småspillene. Forutsatt at vi takler stressnivået på hvert brett blir vi pepret med småspill som ikke varer mer enn 5 sekunder. Her handler det om alt fra å putte gebisset på plass i munnen til bestemor, til å riste fjernkontrollen løs fra hendene til lillebror så han går og legger seg. En ekstra stressfaktor kan være at presisjonen som kreves i løpet av sekunder kan være plent umulig å få bevegelsessensoren til å oppfatte. Når tempoet er på sitt høyeste og vi

et flV På den måfen - Me" de g3mle piletastene hadde faktisk gjort seg bedre. Flerspillermodus har Jeg ikke prøvdj men det ska| være mervellykketennenspillermodus. E1|ers skjer det såpass mye på dep øverste skjermen i flyscenene at det er vapske| ig . orjentere seg med radaren på dep pederste skjermep Ep mer jdee|| ,øsning vi |,e vært åha radarbildet og hovedbildet side ved side_ kapskje? A|ternativt kan en få kjæresten sin til å fortelle hva som skjer på radarbi ,det) men resu,tatet vjl høyst sannsyn |ig bH at begge må gå og |egge seg med hodepipe etter ep s|jtsom økt med stjrrjpg på de srpå skjermene Maren Agdestein

Spalten der vi chatter om dataspill og filosofi, og av og til litt om jazz. Denne gang: om I Okami, Ray Charles’ stemme og Roland Barthes. Maren: Bår, det er noe jeg ikke skjønner. Du vet det Okami-spillet? Bår: Å jasså? Er det derfor du har vært så ø fraværende i det siste? M: He he. Jeg innrømmer! Jeg har grunnet

B: Fordi du blir påminnet om kroppen og stemmen, ja. Du kan ikke lenger skjule deg bak en tekst som du kan redigere og finpusse. Har du tenkt på at det kanskje er derfor du blir så urolig av stemmene i Okami? Fordi de røper sine digitale kropper? M: Kanskje. I motsetning til hvor digg det er når jeg bruker den himmelske penselen i spillet. Der kan jeg nemlig fryse tiden og gjøre om på omgivelsene på et lerret, og de endringene jeg gjør på lerretet skjer også i virkeligheten. Da er jeg jo helt allmektig, iog med at tiden fryses og jeg kan tegne om på verden som

| > 0 s;

| ø i;;' 0

litt over dette spillet. For visste du at det ikke er en eneste talt replikk der? Det vil si, replikkene vises som tekst, men stemmene... de består bare av konstruerte, meningsløse lyder. Det er ikke noe ordentlig språk. B: Jøss, så språket er bare et symbol på at det snakkes? Som pling-lyden i chafen? M: Dette er ikke unikt for Okami, altså. Det | er vanlig ien del spill. Men det jeg ikke forstår, ø er hvorfor de har med disse langtrukne

jeg vil. B: Men samtidig blir verden todimensjonal slik som lerretet, ikke sant, du kan ikke ha begge delene samtidig... M: Aha! Med guddommelig makt følger det at man mister kontakten med verden? B: Ja, akkurat som i den vestlige, notebaserte musikktradisjonen, vet du. M: Jeg vet... Siden middelalderen har musikkviterne forholdt seg til notearkene like mye ø

I bablelydene i det hele tatt. Jeg skjønner | ikke funksjonen. Det er jo bare unødvendig 7 bakgrunnsstøy. B: Si ikke det. Musikkforskeren Henry Pleasants sa en gang at Ray Charles’ grynting I og roping formidler at det er noe mer ved | det han synger enn ordene, noe han ikke kan I formidle bare ved åsi det, eller synge det. Han I må skrike, rope. Stemmen alene formidler I budskapet, ikke tonene eller ordene. M: Så gibberish-lydene er med for å formidle noe som teksten kanskje ikke kan? | Interessant. Men på den andre siden, det

som musikken, og notebildet er jo frosset. B: Nemlig. Det ligger bare der, og man kan bevege seg fritt bakover og forover i det - mens musikk som framføres, derimot, bare beveger seg framover. M: Sånn som jazz? B: Ja ... jazz, mann - jazzen opplever man bare iet flytende, kontinuerlig øyeblikk. Sånn sett står den i motsetning til hele den lineære historieoppfatningen som dominerer i den vestlige verden ellers. M: Du mener at vi aldri lever i øyeblikket, fordi vi alltid har en guddommelig pensel

| | I I I I I

Pleasants forteller om er så vidt jeg husker hvordan kroppen bryter seg frem mellom ordene. Det spesielle med spill, software og cyberspace for den saks skyld, er jo at det ikke finnes kropper der Husk, det er derfor en del posthumane feminister; som Donna Haraway, hyller det kroppsløse cyberspace. B: Fordi fremskrittet med cyberspace er at I man slipper unna alt det som man assosierer

inni hodet som skriver virkeligheten ned som punkter på en linje? B: Ja, i motsetning til muntlige kulturer, hvor man forholder seg til den flyktige stemmen, det som kommer ut av kroppen til enhver tid. I vår kultur er kroppen fraværende, siden vi forholder oss til det visuelle. M: Vi er skikkelig på nett i dag, du. B: Ja, Internett.

| med kvinnestemmer og mannestemmer? M: Nettopp. Hvordan vet du for eksempel | at jeg er kvinne, iog med at vi aldri har møttes? B: Jeg har googlet deg. M: Åja. B: Men uansett: Vi har en voldsom frihet I når vi kommuniserer gjennom tekst på blogI ger, chat, mail og internett. Vi kan redigere og 7 klippe så mye vi vil, og bestemme hvordan I hele nettvirkeligheten vår framstår. M: Som om vi får övernaturlige evner og . kan mestre alt! Det er kanskje derfor jeg aldri I har villet snakke med deg gjennom annet enn I chat og mail.

M: Artig. Men, var det ikke den franske filosofen Roland Barthes som sa at ”stemmen 0 gir oss fantasien om den hele kroppen.”? B: Og nettopp derfor er det ofte noe litt creepy over en stemme uten kropp, som Hal i ! ”2001, en romodysse”. M: Ja, eller den datastemmen i "Fitter, Happier” med Radiohead. B: Og i Okami uttrykkes handlinger gjennom skrift, og mening gjennom tekst. Det eneste som er igjen av stemmen er en slags mumlende, mekanisk representasjon av kropp. M: En kropp som ikke finnes. B: Ooh. Aah. Umm.

l


K'

m w|

11

m

Kj|

© H

;/?s åøff

_* J .... .v,,-i f JHHBK i

*•

’?&é 'v '" ~ J %

Wé} r *§

IH m

1

I

l!p

i :.;

L

i, |H jll i

t iP

k k

W#

-' k. • 4-' ISlMll kÄJfeM,-1

Wl' 11 ilUHiiii «röSHHI IHL * |g ® - '?asTw* .jJte

Ikk

. * B. ™«tei

'

,^vi'!

|gf if L# ;jSII|

-’f|| w

JI ? :

1 .<sS&J

BBK| Bfck mBBKKmm U ,. <>;v^v

<®k :% *§?

f;r:

flfBH

jv>'

'

~*

a.:"

1

i«||||||iKi-rr—• , Æmm-, mtøPu

•-g3BMB 1

iv«By > m . jflBk jrlnHwtei

'®s"

v*T>?*>

JHffi|jt

*

s

Jjtfcj§jrc‘

æ%Æ^^mI&M Æ Mf \ : %> JÉjjÉ ,. 3 |p§r

i

*tmåfåBæalillpj>jjfc

©

lg

i?/ jtdik

«

r j

å IÉbHI r

1

,;<<‘'''.;':

’/

|É|

Oet ene øyeblikket er du fredsmegleren som ser begge sidene i en konflikt, det neste er du historiefortelleren som skal trollbinde verdens mest krevende publikum.

v

k


3

Xยง?ร / g* m

Q

SK0GSTADH0TE1L GJESTFKIHET

SIDEN

o

www.skogstadhotelljio Tel: 32 05 50 00

1905


HkTHI 'IM I h " ]|| j I

DO MAKE SAY THINK

bakgrunnene. Du trenger mer enn

kvinner som skjøre porselensdokker

Vbu, You’rea History In Rust constellation/tuba) • • Det var på den tiden

ett Dilla-album i samlingen, selvsagt, men dette er definitivt ett av de to-tre du trenger aller mest!

ikke er særlig mer kvinnevennlig enn kalle 'rem for horer, og kanskje til og med noen hakk mindre

Ær

Martin Bjørnersen

nyansert). Nytt siden sist er et stadig sterkere fokus på melodi, som i

»*•*

EXPLOSIONS IN THE SKY All ofa Sudden I Miss Everyone (belua union/bonnier amigo)

disse ørerfaller heldig ut, og heller ikke går på bekostning av energien, men heller tilfører de møysommelig

da norske musikkjournalister drømte om å !!! Myth Takes (warp/vme) •

sjekke inn på det myteomspunnede Hotel2Tango og Godspeed! You Black Emperor spilte for et utsolgt

Så her har vi altså enda

holdtpå i rundt førti, og det var det,

Rockefeller, at Do Make SayThink

litt upresist sagt, nordamerikanske, han startet med-country blues,

var det andre ledende bandet på den eksotiske canadiske postrocksce-

storslagnegjennombrudd. Nic Offer med besetning (de teller 8 stykker) er kjent for ågi full spiker, både live og på plate. Og i kombinasjon med bra låtskriving er energien uhyre

"dust bowl”-ballader, en skakk mexepolka eller noe vestindisk her og der, allerede den gang. Og det er her han er tilbake, formidlet gjennorn de mangslungne opplevelsene

nen. Ved utgivelsen av deres femte albumerdemersomenoverlevning fra en svunnen tid, fanget ien tidslomme hvor de fortsetter å gjøre sin egen greie, slik de alltid har gjort

en ganske dekkende beskrivelse av musikken deres, en dynamisk, eksplosiv og bredt anlagt postrockvariant som formidles kun ved hjelp av kimende gitarer, trommer, og

for indierock som vi for så vidt kunne spore på Cages forrige album på Def Jux. Samarbeidet med Cat Power (!) på avsluttende "Poisenville Kids No Wins" funker over all forvent-

smittsom, som på den meget sterke Louden Up /Vowfra 2004. Myth

til den rødbrandete vagabondkatta Buddy i tittelen.Td say it’s taken

den, mens de ulike bandmedlemmene tar ut andre sider av seg seiv

beviser at man ikke nødvendigvis trenger å hyre inn den bulgarske

ning, kanskje dette albumets mest oppriktig gripende øyeblikk, mens

Takes er et sett med langdrøye og intense punk-funk-øvelser, og igjen sørger det vitale bandet for stødig avlevering og bra timing, seiv om ikke alle låtene sitter helt som de

me 40 years to get it right,” melder vår mann. Visst har han fått det til, og vi får nevnte stilarter, i Guthrie og Leadbellys ånd. Og”Whatdo poor people sing about? Death,

i sideprosjekter som Broken Social Scene, Lullabye Arkestra og diverse produsentjobbing. Målerisk, mørk og episk, dog ikke uten optimistiske understrømmer, med jazza trom-

nasjonalsymfonienforå hevde seg innen genren. All ofa Sudden I Miss Everyone er deres fjerde ordløse epos, og er kanskje ikke så spennende for de som har fulgt bandet

innhopp fra Trent Reznor og The Mars Volta låter mer som forventet. Så da kommer det vel mer an på hva du forventer deg, og om du synes slikt er en god idé. Bortsett fra ak-

skal.!!! vinner mye på spontaniteten og oppfinnsomheten, og og de de soniske soniske og oppfinnsomheten, kvalitetene overgår mange av de andre bandene det er naturlig å sammenligne dem med. Det er massivt og gjennomarbeidet, med mange fiffige innfall i produksjonen. Her er flere låter på samme nivå som på forgjengeren, for eksempel "Must Be The Moon”, "A New Name”, "eller "Break In Case Of

Jesus, Mother, and what happened today.” Nemlig. Nemlig. Det Det kan kan låte låte irsk, irsk, today.” eller "norsk”, hah, for den saks skyld, som på åpningssporet, men det er bare én fasett i nok en rundreise i småkårsbefolkningsgruppene som utgjorde, og utgjør (i hvert fall i musikk, film og litteratur), det brokete, mytiske Amerika, måneskinnet i brønnen, godstogets langsomme, nattlige mmling mot Det Store

mer, sveipende strykere ogforsiktig bruk av av blåsere, blåsere, er er You, You, You’rea You'rea bruk History In Rust nok en styggvakker langpasning fra kvintetten. Noen forsiktige justeringer er dessuten gjort siden sist, og etter å ha vært utelukkende instrumentale i hele sin eksistens, får de denne gangen et par forfriskende vokalbidrag fra New York-bandet Akron/Family. Summen av det hele er en plate som ikke føles

i noen år, til det har de allerede lagt lista for for høyt høyt med med det det myteomspunmyteomspunlista nede ogfortjent hyllede andre-albumet Those Who Tellthe Truth Shall D/e, Those Who Tellthe Truth Shall Live Forever, men dette er like fullt en engasjerende og dramatisk plate som tar deg med på en vakker reise inn i vidåpnegitarlandskaper. Glenn Olsen

kurat dét har jegfint lite å utsette på denne skiva, skiva, men men merker merker at at den den helt helt denne store entusiasmen også uteblir. Alt l'll Sleep When You’re You're Dead en i alt er 1’IISIeep nesten uventet verdig oppfølger til et album som den allikevel ender opp i skyggen av. Det er bra, tidvis jævlig fantastisk. bra. Men det er ikke fantastisk. Martin Bjørnersen

LCD Soundsystem SoundofSilver (dfa/emd Murphy For President!

FUMANCHU

TheEnd

Anything”, Anything”, men ellers roter de seg litt bort og hovedinntrykket blir at Myth Takes Takes er er mer mer ufokusert. ufokusert. Pluss Pluss at at nyhetsverdien naturligvis ikke er helt den samme, da. Malin Johansen

Åpne og Uutforskede der fremme ... du vet. Og denne gang altså ikke så geografisk begrenset som på forgjengeren ChavezRavine. Sønnen Joaquin er på plass, det er også bl.a.

særlig nødvendig, men likefullt er i stand til å heve trivselsfaktoren på en guffen vintersøndag betraktelig. Glenn Olsen

EL-P l’llSleep When You're Dead (definitivejux) • • OK, jeg skal innrømme

We Must Obey EMI) I* Man kan ignorere dem _ for deres manglende

Elementary (Relapse/vme)

RYCOODER

Chieftains’ Paddy Maloney, jazzmann Jacky Terrasson, gode gamle Flaco, Van Dyke Parks og bluegras-

DILLA PuffDraft stonesthrow/vme)

"My Name Is Buddy"AnotherRecord

smandolinkonge Roland White-og

-

-

Opprinnelig ble denne

by Ry Cooder (nqnesuch/warner)

Pete og Mike Seeger. Det er skakt og skurrete, enkelt, varmt, morsomt og

r '

j

skiva kun gitt ut i begren set vinylopplag i Europa,

Jøss, dette minner nesten om Cooders aller første

's—' soloskiver, eller læretida hans hos Taj Mahal, for den saks

noe som sammen med J Dillas altfor tidlige død i fjor har sikret

denne arbeidsfolk-trilogien til gode - °g godt er nå det.

kultstatusen og skjøvet Ebay-prisen opp i skyene. Når entusiastene i

John Erik Frydenlund

Stones Throw endeli§ har sør§et for en mer offisiell utgivelse, kunne jeg

BOBBY CONN

kanskje lagt mitt gamle eksemplar

L_L

Manharkunnetbeskylde Bobby Conn for litt av hvert tidligere. Vi snakker

ut på nett og tatt meg en velfortjent weekend i Shibuya eller noe, hvis det 'kke var or at den sannsyn gv,ser = altfor velsp,It. Dette er nemlig noe sa s)e'dfint+som et samleobjekt som er

om en mann som på sitt andre album i tilsynelatende fullt alvor utropte seg seiv til selveste Antikrist,

"erdj''stepr,' sen ‘og v? 33 det ble spilt Inn pa Junnpunkt 1 den kameremessige bølgedalen,

og på neste album stjal strykearrangementetfra SergeGainsbourgs Melody Nelson note for note, og jaggu kom han ikke unna med både det

pla33ert 30™ de " ør f godt stykke ™"°m etsjsteplasseringer forPharcyde, ATnbeCalled Quest ?g Bus*a Rhynæs og de siste leve

og å antaste sitt eget livepublikum med gigantiske pelsvotter. Vi tilga

arenøs stadigøkende anerkjennelse men kunstnerisk

han til og med det konseptuelt sett mer enn bare noe banale "Rikets Tilstand”-albumet The Homeland fra

3øtt er dettø °llla pa Khøyden av 310 skaperkraft De gateharde men otfe tlktlder nesten kosmisk

i forfjor. Vi liker nemligfyren, og om påfunnene hans har vært banale eller geniale, har hans kvaliteter som låtskriver alltid skint igjennom. Denne gangen begår han imidlertid dødssyndenforen konseptartist.

3ve+vendø gir et lite hl"!°m T"! lkke MCA|+hadde refusert Dillasferdiginnspiltesoloalbum med protegønø . .... " ° , A _

Han har blitt kjedelig. Ikke bare konseptuellt sett, for jo, KingForADay har en syltynn rød tråd, et eller annet om rockestjernens frelser-rolle, ,, ... klovnen som grater og sant piss . , , „ , ,77 (hvordentransseksuelleLolitapose ringen på "Twenty-One” passer inn,

for3taf. nøe 3øm+hel3t av Cømr™ns underkjente f/ecfr,cC/rcus. Særlig * sk'vas ube3ndte høydepunkt Nothmg Like This minner oms,st nevnte a bum, der Di a ogsa hadde . , 1Si B en sentra ro e. En at som er særs

skjønner jeg imidlertid ikke helt. Ikke at det bryr meg nevneverdig heller). Men når låtene ikke klarerå holde

øt fd me om Sun Ra og Hal og °a?3’ me"øm Kosmos og Detrølt At StonesThrow er generøse nok

oppmerksomheten din iså mye som tjue sekunder heller, og i enkelte tilfeller kryper opp mot åtteminuttersmerket, sier det seg seiv at dette blirfull regjeringskrise med mistillitsforslag og oppvask og det hele. Joda, strykearrangementene og koringene

U a ' nkludere bade samtllge mantaler 3anat et middels 'nteressante bonuslater, gjør at dette 1 enda føles som et bade verdig og nødvendig prosjekt og lkke noen posthum cash'in - Nevnte vi at dette også er Dillas i særklasse

skrudd og neddopa tapning, fra cosmic-heltene i Quiet Village

til kona Monica BouBou erfortsatt nydelige, og albumcoveret er hans beste siden The Homeland. Men

“f k som rapper? Na er det heller ,kke pa den,ne sklva rappi"ga som er trekkplasteret, og

Ost og Kjeks Milano Model (Mungolian JetSet remiks) (CDR)

det er bare overflate, og knapt nok

selve teks ene gar

det. Jegmener,sehvordan Britney

UVØrent 1,1 passabeltt]ltldvl3,l«

ble seendes ut når hun snaua seg, liksom

pi" lg; ™e" leveringen ersjetfull og faktisk helt perfekt. Rytmisk sett

Nesten litt burlesk, denne

Martin Bjørnersen

leggf: Di "a V°kale kö"traPunikJr pa akkurat rett sted i de ofte luftige

Roxy Music The Main Thing(Rub-N-Tug remiks) (VIRGIN 12") ; Thomas Bullock og Eric Rug trykker på de rette knappene Frank Hebly DeTuinslangboogie (MAGNETRON MUSIC 12") Seig p-funk/cosmic-boogie Findlay Brown Losing The Will To Survive (Beyond The Wizards Sleeve remiks) (PEACEFROG 12") Beyond The Wizards Sleeve er Erol Alkans remiks/editprosjektforbeholdt psykedelisk folk-rock. Veldig tøft, men dessverre som regel i svært begrenset opplag Gorillaz Kids With Guns (Quiet Village remiks) (HVIT12”) Damon Albarn i en mørk,

vanskeliga beskrive men som hgger

Navnet skjemmer såvisst ikke denne Texas-kvartetten, snarere er det

~~

.

sårt. 17 spor med pur nytelse, ikke nostalgi. Vi har fortsatt siste del av

King ForA Day (thrill jockey/vme)

K£'

et hypet danse-rockband som skal følge opp sitt

skyld. Ryland har spilt seg gjennom de fleste kontinenter og kulturer de siste tjue åra, men han har altså

É

j

oppbygde lydcollagene litt balanse. Muligens i kjølvannet av dette kommer en hakket mer tvilsom interesse

ÉÉpfljjk fl 9HHfllHHfli^^^ ;fy < The Locust NewErections BrutølTuk'™M'G0> j

B |ondeRedh 23°n 6e 63 (4ad/playground) Bløtkake. mi MythTakes (warp/vme) Ujevn, men dog.

n

det; sånn rundt årtusenskiftet brukte jeg helt uforholdsmessig mye tid på å høre på såkalt undergrunnsrap, særlig av den mer eksperimentelle (og ofte litt, øh, melatoninhemmede) typen. Herregud, mye av de greiene der blir jeg ganske flau av å høre på nå i ettertid. Det gjelder imidlertid ikke tidligere Company Flow-frontmann El-Ps solodebut Fantastic Damage (eller Company Flow, for den saks skyld). Ærlig talt er det en smule

musikalske utvikling og latterliggjøre deres pubertale idolisering av Ted Nugent, bikini-babes og flipperspill, eller man kan berømme dem for å standhaftig kjøre på med stilpedalen i bånn, seiv om de i perioder gjør det på tomgang. Fu Manchu later ikke til åla seg affisere stort uansett, og har ennå til gode å lage en dårlig plate. Riktignok kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre, men har man først en svakhet for deres testosteron-ladede

følger hakk i hæl, og understreker poenget med et rytmedrevet, Justin Timberlake-aktig vers som kræsjer inn iet gullkantet punkpop-refreng, en uimotståelig fusjon som formelig trygler om en smakfull remix. Dessverre har ikke alle låtene den samme respektløse lekenheten. Albumet hadde tjent på å være tre later kortere, men seiv når de er Pa sitt mest forutsigbare og sutrete er det forbløffende lett å la seg rive med av Fall Out Boys harmløse og

urettferdig å i det hele tatt dytte han ned i den baggen der, El-Ps røtter ligger nærmere de tilsynelatende kaotiske, men strengt organiserte lydcollagene til Bomb Squad, eller

hymner til den syd-californiske livsstilen, er det lite som tilsier at ikke også We Must Obeyvil appellere. Scott Hill er en smart gitarist med et godt grep om låtskrivingen, og

emosjonelle party-punk. For min del dlir det vel allikevel best i form av kjappe doser via radioen, Glenn Olsen

de mest hektiske øyeblikkene på tredje ogfjerde skiva til EPMD. Mye av aktiviteten til både El-P og hans Def Jux-etikett siden den gang har da også gått med til å distansere seg mest mulig fra hele indie/undergrunns/weirdo-stempelet, noe som har resultert i sånn middels interes-

under de brutale gitarene og den buldrende bassen skjuler det seg ofte rene pop-melodier med tildels allsang-vennlige refrenger. Denne gangen later han dessuten til å være forbanna på det meste, og de sarkastiske tekstene og fresende riffene oser av raseri og bitterhet.

KLAXONS Myths ofthe NearFuture polydor, universal) • • Gi meg en tier hver gang _ den britiske skribent siaen finner opp en ny subgenre, så kan jeg trappe ned til deltidsjobbing. Det hadde vært

sante freestyles over Missy Elliot-beats, litt flere banneord og et knippe særdeles lite interessante forsøk på å lage mere tradisjonelle hip hopalbum. Heldigvis har han endelig tatt til vettet igjen, og i løpet av året

Bare det er forandring godt nok for meg, og langt å føretrekke fremfor pinlige postpunk-tilnærmelser eller gjestende kred-rappere. Glenn Olsen

digg. Bruke mer tid på å skrive, lese, trene, gå på byen midt i uka, etc. Klaxons er altså en del av den så kalte New Rave-scenen, og har blitt påklistret en fiffig merkelapp som neppe kommer til å gjøre dem noen

kommer da også oppfølgeren til det andre essensielle Def Jux-albumet

FALL OUT BOY Infinity On High

tjenester i lengden. For seiv om noen nostalgiske kids synes det er festlig

med El-P bak spakene, Cannibal Oxs The Cold Vein. Men først altså oppfølgeren på egenhånd. VllSleepWhen You’re Deadvii garantert tilfredsstille de som elsket Fantastic Damage. De episke lydlandskapene, ofte med (stadig mer tidsriktige) referanser til åttitallsfilmmusikk åla Moroder eller til og med Carpenter. De store trommene (sjekk singelen "Everything Must Go”, som andre steder presist

Oslandajniversal) • • Ingen punkband med respekt for seg seiv får _____ Jay-z til å introdusere plata si, men nå later da heller ikke selvrespekt til å være noen prioritet for Fall Out Boy. Chicago-kvartetten, som tok navnet sitt fra en Simpsonsepisode, fikk mye oppmerksomhet i kjølvannet av bassist og posterboy Pete Wentz’ selvmordsforsøk i 2005,

å vifte med lyspinner på konsertene deres, er det vanskelig å finne noen virkelig innovasjon i musikken deres. Tankene sklir hen til Park Life-æra Blur, oppdatert til å passe inn mellom Franz og The Rapture på indie-discogulvet. London-podene inneharen kledelig britisk arroganse, °§ e^er seS med et vell av intellektu e^e referanser (Burroughs, Crowley, Pynchon), men har aldri særlig mye

nok har blitt beskrevet som Scott La Rock/Ced Gee på PCP, og som ved siden av å være albumets kanskje beste, mest hardtslående og mest konsise låt også er det beste eksemplet på hvor solid El-Ps futurisme er rotfestet i gullalder-hip hop-tradi-

og har for lengst etablert seg som et pop-band av internasjonalt kaliber. På det glattpolerte fjerdealbumet Infinty On High fremstår de mest av alt som en krysning av Backstreet Boys og Green Day, og seiv om det muligens medfører minus på kred-

å melde utover et knippe smarte og tidsriktige melodier. Ingen revolu sion> men en lovende debut fra et dand som fremdeles har fremtiden f° ran seS Glenn Olsen

sjonen). Dystopien, paranoiaen, selvhatet og bitterheten. Det er rett og slett ganske emo saker dette her,

kontoen min kan jeg ikke hjelpe for å innrømme at det er noe skamløst friskt over noe av materialet her. "We

LIONHEART BROTHERS 0,ZZY^,ss Racing junior;

noen ganger litt i overkant, mot det

Don’t Fight Fair" synger gutta på

selvopptatte. Men ikke uten en viss humor og selvironi, jfr en låttittel som "The Overly Dramatic Truth" (for øvrig et annet høydepunkt her, tross at låten avslører et noe tvilsomt kvinnesyn vi av plasshensyn vel ikke kan gå så mye nærmere inn på, la meg bare fastslå at det å betrakte

andre-låta "The Take Over, the Break Over”, og unner meg i det minste litt oppriktighet over et sprettent komp, som gjør det lett å glemme at Patrick Stumps vokal innledningsvis minner stygt om ekle Maroon 5. Den frekke første-singelen "This Ain’t a Scene, lt’s an Arms Race”

-

-

Vi vet jo hva som er i

r1

j drikkevannet til miljøet —' rundt Serena-Maneesh, Loch Ness Mouse etcetera, men det er like fullt overraskende å gang på gang støte på musikk av bemerkelsesverdig høy kvalitet, full av særegenheter, musikalsk vilje, x-faktor, åndelig tilstedeværelse, NATT&DAG / MARS 35


I THE ARCADE FIRE i Neon Bible I

som noe fragmentert og mangler den helheten som satte prikken over i’en på forgjengeB

og viser at de ikke har mistet grepet siden

'

og nevrotiske brodden er til stede på nær

i

sist. Rent musikalsk har det ikke skjedd store

samtlige av sporene her, og gjør Neon Bible til

I

mindre urbant Talking Heads som spiller kon-

Glenn Olsen

pophooks og tradisjonsviten. Musikken er vidløftig, ja, men det er det lille mennesket med den gode viljen som står bak. I forrige Natt&Dags coverstjerner The Lionheart Brothers tilfelle, er det mange, det vil si noen, som har ventet på denne fulltrefferen av et andrealbum. Men overraskelsen over denne henslengte symbiosen av søttitallskata-

logen til Wilson-brødrene og, tja, The Stone Roses er likevel dundrende. Det er et tettbefolket område de har valgt å bosette seg i, og den deilig referansemettede musikken får stadig nye venner, og utøvere. The Lionheart Brothers har et livebands punch på DizzyKiss, til tross for massevis av gjestemusikere, fra Jaga Jazzist-folk til Signe Stranger. Og der ligger kanskje deres største forse;

i :Mh grunnlaget fra The Who, Boo Rad88. .til. .leys, Spacemen 3, MBV etcetera, er det tunge loddet som trengs for å la jgSSlL

pågående bølgen med band som spilte danse-rock (en bølge LCD var med på å starte, selvfølgelig) hadde da også rukket å gi ut sine album, og vi begynte kanskje å bli litt lei. Men likevel, overproduktive James Murphy har hele veien spydd ut DFA-remikser av whatnot, og her skjuler det seg mye gull. Ikke noe i veien med kreativiteten til Murphy, men rocke bandet LCD klarer ikke å innfri forventningene til en langspiller denne gangen heller. De aller fleste vet nøyaktig hva vi kan forvente oss,

den utstuderte studiopopen feste seg i øreveggen. Singelen ”50 souls and a disco bowl” er intet særtilfelle,

hvordan de høres ut, og hvor dyktige de er osv. Og det er selvfølgelig mulig vi legger lista litt vel høyt

Salem al Fakir

her kan lytteren fråtse i dansbar vellyd, krengende gitarfelt, utstudert ustadighet, arbeiderklasseharmonisang, orglenes korrekte surkling. Svakeste kuttet ”Blue Wedding” er for et styggvakkert BB-fragment å regne, ogføles dermed noe påtatt. Siden forrige album er de jo blitt et ordentlig band, men det er fortsatt frontet av det tohodede trollet

nå, men Sound OfSilver er ikke like helstøpt som den burde vært. Ta bare den patriotiske singlen ”North American Scum” som er sydd over samme lest som for eksempel ”Yeah Yeah Yeah”, men denne gangen blir det kun repetitivt og ikke spesielt medrivende. Et par låter som skiller seg positivt ut er åpningskuttet "Get Innocuous” hvor en drivende house-

This is who lam (emi Sverige) Blues for Allah! Super svensk

Marcus Forsgren og Audun Storset: en dynamikk som bør kunne være levedyktig ien generasjon fremover.

beat akkompagneres av et enkelt, tøft gitarriff og uvanlig melodiøs vokal, og "Someone Great”, en

soul/softrock.

De trenger bare en inntekt, og det kan vel dessvere musikk av denne karakter neppe innbringe; kritisk hyperbol tilside. Lytt til kutt som ”Bring it Down”, ”Can you see?” eller

roligere elektronisk discolåt, også den med overraskende lavmælt og melodiøs vokal. Begge disse er ganske lik det LCD Soundsystem gjorde på Nike-miksen 45,33 (sistnevnte er

flKlrf' \ llgjL* p" {

r

4hero P/ay with the changes (RAWCANVAS) Dego "

I

stuker*071

,opp" i Catherine Howe Whata beautifulplace

Mats Engen'aktj,ge

Burn Myself On

da også inkludert der i instrumental

smerteilinger gjennom kroppen.

futuristisk ut igjen. Kjøp heller den.

Audun Vinger"

men du finner den vel på nettet. M

“r Liveatthe CowPalace, New Years j Eve 1976 (3cd rhino/warner) Atter en liveboks, fra en svært god periode for bandet. Dinosaur Jr Beyond (pias/vme) < Comeback med Lou Barlow og JYlurphi Pass på øra.

(

36 NATT&DAG / MARS

~

I—

I SruPPe numero uno,

L I LCD Soundsystem, forener indie-kidsa og klubb-folket på en genial måte, ingen tvil om det. ”Losing My Edge” (fra tampen av 2001) kick-startet en kanonisering av James Murphy/DFA/LCD som egentlig ødela for hele debutplata da den endelig ble sluppet i 2005 -det var nesten som om man hadde hørt a^e låtene fra før. Mange i den

-

-

Even Johansen minner

j

etter hvert mest om seg seiv og ingen andre, såpass solid er det lyduniverset han har bygd opp på bare tre, nå fire, album. Om en kontemporær hipsterreferanse på død og liv må spas opp, kunne man kanskje prøvd seg med det lett oppskrytte Guillemots, sånn landskapsarkitektonisk - Magnet er bare så uendelig mye

j


'• |lä|

?:«i5SW 7r?^n

"i"

i fi,

*;fjp JE’ > '<T

'-

..

*:-* - (

Valient Thorr på turne med Fu Manchu now and torever Tirsdag 8 Mai/Voxball, Århus, DANMARK jjr

Onsdag 9 Mai/John Dee, Oslo, NORGE Torsdag 10 Mai/Debaser, Stockholm, SVERIGE Fredag 11 Mai/Loppen, København, DANMARK Lørdag 12 Mai/KB, Malmo, SVERIGE Mere info på volcom.com

!i" ; te < <


HPv''—\

mmm

i

i TEKST AUDUN VINGER i 1 i I i i | | j' I I R I I I I I i I I I

SALEM AL FAKIR This is who Iam (emi) Förleden hadde jeg gleden av å overvære dette lille vidunderbarnet fra Söder i Stockholm opptre på Tekniska Høgskolan. Han hadde nettopp vurinet Nøjesguiden-pris i klassen musikk, og takket med en kort konsert. Detgikkrettiblueeyedsoul-fletta, og det var ikke noe problem å elske det seiv om låtene var ukjente. Nå er hans debutalbum, i sin helhet skrevet, produsert og fremført av ham seiv (inkl. strykere), klar for norske platekjøpere. Hvordan låter det? Organisk, indie men ekstremt melodiøst, småsmart og definitivt litt rart. Han er vel så opptatt av intelligent FM pop/west coast som soulmusikk, kan det virke som, med litt folkemusikk i bånn. Raphael Saadiq og Magnus Hængsle rullet i ett, det høres vel forlokkende ut for noen av Natt&Dags musikklesere, men det er vel neppe nøkkelen til storsuksess. Det er likevel

Ien medrivende iver og festivalkompatibilitet | over ham som kan fenge på måten Timbuktu I har fått til. Hør på tittelkuttet, ”Dream Girl” elI ler ”Good Song": fader’n, høyt nivå på låtskriI vinga! Salem al Fakir hevder på sin side å ikke i høre noe særlig på plater, eller musikk for den i saks skyld. Ikke at det gjør noe; han flommer ijo over av det seiv. Og han hakker ut en byste i av seg seiv, av et solid stykke gammal stein. I BLACKSTRAP I Steal myhorses and run I (Sally forth) IPå labelet som ga ut førsteplata til The Lioni heart Brothers, kommer et album som ikke I kommer til å gjøre seg til uvenn med fans av H nevnte band, og jammen er det ikke også en

W1i* É k*' é li ”< * &( . jy| ••JrøK.^^BBHBBBBBBHwfiSw><^5"Ak

38 NATT&DAG / MARS

cs|l| §|ÉJ sp iÉwlPPwpnpr x s*-

1 1

j j 1

i 1

STUDIO Yearbook 1 (information) Ser man til Gøteborg finnes duoprosjektet Studio, som har samlet sine svært limiterte vinylEP-er på CDn Yearbook 1. Det er herlig bookish ”balearica”, med hint til A man called Adam, tidlig house, men også indiepop, New Order og The Cure. Eller Saint Etienne/One Dove. Alle som har hanket inn eksemplarer av singlene ("No Comply” og West Coast) har gått bananas, og halvparten av dem har vært musikkjournalister. Det er på siden av det man kan kalle norsk electronica, det er definitivt svensk, seiv om det hovedsakelig sender tankene til England, og nedleggings-

|

truede vinylsjapper, og adskillig bedre tider. De nevnte referansene er svært presente, og setter du pris på de er det bare å kaste seg i veggen av glede over popmelodiene. Hør for eksempel på den ti minutter lange baklengsversjonen av ”No Comply”, og vent på at noen i lager en svensk Reprise.

bedre til å orientere seg i dette terrenget. Han befinner seg fortsatt i et vagt krysningspunkt mellom Irving Berlin/gamle Disney-soundtracks, søttitalls dubreggae, country og Elliott Smith, men han er leken, leken, og man kan ikke anklages for å fri

stemmen skulle man i utgangspunktet ikke tiltro å nå de høydene den sikter seg inn mot - men det gjør den. Muligens ikke alltid helt rent, men det gjør slett ingenting. Han er ikke så fryktelig flink til å plystre eller spille munnspill heller, men

lydbildet som preger hele albumet, Albumversjonen er laaang, men tida flyr også i mindre lystige lag. Det låter organisk, vitalt og troverdig. En uslåelig kombinasjon! Robert Burås har tatt navnet Bobby Cagehill, og er i sitt ess. Som vokalist i MMC når

til den gemene hop når man holder seg med et tidvis klarinett- og hand claps-dominert lydbilde. Men reggae, ja, pussig at den slags elementer er så merkbare i et prosjekt som Magnets, uten at han et øyeblikk kan sies sies å å spille spille reggae. reggae. Seiv Seiv om om ’’She’s ”She’s Gone” er ganske nær, da... Ta f.eks.

han gjør det likevel, heldigvis. Denne mannen produserer kvalitet på et så konsistent høyt nivå at jeg tviler på om noen landsmenn gjør ham det etter. Gratulerer igjen, Magneten. John Erik Frydenlund MY MIDNIGHT CREEPS

han nye uante høyder. Med frustra sjon og bluesknekk i stemmen blir hver strofe en åpenbaring. MMC er fandenivoldske rockere på tokt, og det går vilt og heftig for seg når de på veien taler i tunger og rister av seg demoner. Klagesang i form av sur saksofon har aldri hørtes bedre

"Lonely No More”, som allerede har vært å høre på radio en stund idet

Histamin (dead mqqse/emi)

ut enn når Dag Stiberg trakterer hornet. Og mye takket være frene-

denne blekka går i trykken: lemp den i henda på en av Jamaicas

-;

stor takk til Emil Nikolaisen i omslagsheftet. Det bør gi en pekepinn til hvor skapet står. Det står og ser ned på skoene. Men de er tross alt svenske, og det medfører mer trøkk, en mer veloljet innspilling, og en mer iørefallende refrengtankegang. Kan man bruke ordet "proffere”? Ja. Det er også mer rock'n'roll. Fans av svenske band som Silverbullit, eller endog de mer utfordrende sidene av Soundtrack Of Our Lives vil kjenne igjen noe av terroiret her; seiv om det hovedsaklig er mer fokus på sukkerspinnfuzz og konkyliepsykedelia. Etter den søte kløe kommer den sure svie, heter det, men Blackstraps musikk befinner seg hele tiden mellom disse følelsesfeltene. Det er delt vokal mellom Jonathan West og Maria Lindén, som også skaper viktige kontraster.

«

«

Det finnes mye av stoffet histamin i rødvin.

tisksakslyd, den nevnte vokalen og landets beste gitarhåndtering

digitale dancehall-råtasser, la ham speede den opp, og du har en tribal stomper, jeg kødder ikke! Vel, bortsett fra at Magnet igjen beviser at han er bånnsolid på rytme, så er

V Europeisk generelt, Rioja Reserva spesielt. Så vet du det! MMC krever mer av lytteren denne gangen. Det er mørkere og særere. Fortsatt skremmende sårt,

har MMC skapt sitt eget upolerte lydbilde. Det var ingen overraskelse at dette albumet skulle være bra, men fytti frakken! Trine Sollie

det snarere Bergen Filharmoniske

bluesinspirert. og med en tilfredsstil

og en drastisk reduksjon av foregående albums fuzz og droning (eller

lende dose støyelementer. Anders Møller har blitt et midnattsmonster,

JESSE MALIN Glitterin the Gutter

hva det nå var) som preger denne plata - hovedinntrykket er akustisk.

og lagt solskinnspopen på hylla til fordel for psykedelisk perkusjons-

(oneuttle indian/ tuba) • • Jesse Malin har fortsatt

Låtene hans besitter igjen en slags hymne- eller salmekvalitet (kanskje han skulle slå seg sammen med The Abyssinians neste gang, hehe), og den i utgangspunktet ”sårbare”

krydring. Det gjør lydbildet mer detaljert. Åpningslåta og radiosingelen "Don't Let Them Bring You Down” setter standarden for det sakrale, desperate og møkkete

_

_

americana-jeans på beina og roots-boots på føtta når han vandrer henslengt men taktfast rundt i sitt eget poppa rockunivers. Med seg på brakklaget


har Jesse, som på sine tidligere to utgivelser, drahjelp fra stødige

og Svein Berge overrasker vel de færreste, gutta formelig oser

en småfull Sade prodda av Wyclef, i en lugar på vei til Fredrikshavn. Men

veteranlanker. Denne gangen bidrar Bruce Springsteen som gjestevokalist på den pianobaserte og lettere pompøse ”Braken Radio.” Og gamle-Bruce er slett ikke å forakte. Ikke overraskende spilller Ryan Adams gitar på et flertall av låtene, og blant andre bidragsytere finner vi Dave Grohl og Chris Shiflett fra Foo Fighters, samt Josh Homme fra QotSA. Det låter omtrent akkurat slik du forventer at det skal låte. Velspilt, småsårt og vakkert. Litt bløtt, men også

synth-fetish og disco-tolvere lang vei. De starter bråkjekt med Talking Heads’ steintøffe ”Born Under Punches”, følger opp med Harry Thumanns noe obskure kosmiskdisco i ”Sphinx”, italo-slagere som Kassos ”One More Round", Mr. Flagios "Take A Chance” og Klein og MBOs "Dirty Talk”. Idris Muhammads superfine "Could Heaven Be Like This" er autentisk disco, og i sin tid spilt mye på bl.a. The Loft og Paradise Garage. Mye relativt ukjent her som dere skjønner, seiv om en

ellers er det høyt nivå på låtene, med tekster skrevet av Stone seiv. Hun har skjønt at kjærligheten mellom mann og kvinne aldri kan overgå den til musikken. Noe å tygge på for noen hver. Positiv utvikling fra Stone, som kanskje vil vokse som artist parallelt med livsbitterheten. Men i hovedsak er dette tjukt, mjukt og godt, med andre ord stormat for fans av Amy Winehouse, Alicia Keys eller Leela James. Audun Vinger

energisk og fengende. Typisk Neil Young-inspirert country-pop-rock fra N.Y. Det er voksent og det er bra.

god del av det faktisk er popmusikk; helst av den noe ”bortglemte” og venstrevridde sorten, gjerne fra be-

SISSY WISH Beauties Never Die (capitolæmi)

Tankene går til heltene i Jayhawks, men også til mindre heltemodige Bon Jovi. Og det er ikke to like gode assosiasjoner! At Jesse Malin har en fortid i hardcore-band kommer til uttrykk i låta ”Prisoners Paradise.” Rai rai, up-tempo rock ala Social Distortion. På "Black Haired Girl” er

gynnelsen av 80-tallet. Mike Oldfield og Art Of Noise er åpenbare innslag i denne sammenhengen. Litt balarisk får de også trykket inn, her representert med det østerrikske jalla-bandet Supermax (de rocker hardt seiv om ser latterlige ut!) og Ginnys ”Can’t Be Serious”, en obskur knall-låt som

Siri Wålberg alias Sissy Wish er en flink og modig ' artist. På sitt tredje album låter det mye 60-talls girl groups, sistesporet ”Book” er den reneste ”Papa Oom Mow Mow”, og ”bouncy” tidlig 80-talls - men fullt så enkelt er det ikke å beskrive denne

vokalen irriterande nasal. Jesse: Du får aldri den svarthåra dama om du ikke klarer å snyte sylteskaftet og synge gjennom truten og ikke nasen!

må høres. Masse fint og masse rart, altså, og det er jo sånn vi liker det. Malin Johansen

plata. På åpningssporet smeller hun av gårde i et lydbilde som kunne vært tatt rett fra eks-Moloko Röisfn

Glitter in the Gutter i sin helhet er et album med bred appell, mye takket varierte låter og lettfattelig budskap. Mr. Malin er i bedra humør énn på lenge, og melankolien er godt pakket

JOSS STONE IntroducingJoss Stone IRGIN) • • Om du ønsket deg en artist et sted mellom Janis

Murphys tidvis fjetrande samarbeid med elektronikatøysekopp Matthew Herbert på 2005s Ruby Blue, iisann sannhet noe å strekke seg etter! Det er en tettknadd produksjon, med alt fra shout-outs og kvassgitar til marim-

inn i livsglede, kvalitetssikre gitarriff og drivende bassganger. Trine Sollie

|_____| Joplin og Jessica Simson, har du nok allerede lagt din elsk på Englands nåværende ”hvite” souldronning. Musikkbransjens kanskje mest undervurderte utøver, Raphael Saadiq, har hatt overoppsyn med musikken på dette, hennes tredje

ba, ”found noises”, masse perkusjon og strykere. Men låter det i lengden likevel litt forsert, litt metallisk? Ja, det gjør til tider det, men jeg trar det kan rettes på med enkle midler. Sissy Wish har pønsj og popsans, med en touch av glam, men det er

RÖYKSOPP BackTo Mine (DMC/VME) •

Pussig nok er dette Röyk-

«

On The Radio” - Sissys vokal blir så tynn, så spiss, så veeeldig langt fremme i munnen, at ordet "fades” uttales som ”feeds”. Men altså, f.eks. ”Dependence”, og tittellåta er blant de mest fengende og spretne norske poplåtene du vil få høre i år. Femmern er tynn - men den er der. John Erik Frydenlund

mulig, med instrumentene de hadde tilgjengelig. Det er nemlig få grunner til å tvile på Iggy når han nå, i runkeanthemet ”Trollin’” synger ”My dick is like a tree”, ”rock critics wouldn’t like this at all”. The Stooges går ut med et kapow med Tm fried”, sluggerpunk av beste merke, tenk Brutal Gaffeldød eller The Abusers, framført med reell pondus og langtidskokte neper. Audun Vinger

THE STOOGES The Weirdness (VIRGIN)

kuldegys på leadgitar. Stooges skremmende, arty punknihilisme er i hovedsak försvunnet fra musikken til fordel for

og Ben Watt har lenge omfavnet klubb-relatert musikk (Watt driver house-etiketten Buzzin’ Fly), og sånn sett er det ikke så rart at Out OfThe

bredbeint garagerock med glimt i øyet, det smart ”enkle” og ”dumme”

Woods har blitt et slags discoalbum. Ikke renskåret disco, men med

er vektlagt, men vi sitter i hvert fall igjen med noe så brukandes som en veldig kul og gøyal Iggy-plate. Beste siden American Caesar? Jeg venter fortsatt på en god voksenrockplate fra mannen, litt som "Passing Cloud”, som er den klart mest ”interessante” låta på denne plata. Iggy synger, og Ron Asheton får virkelig lagt ut gitarspillet, som med Destroy mii All ivionsters. Monsters. baKsoromsien Saksofonisten uesrroy

selvfølgelige innslag av akustisk folk og britisk pop. Det er tross alt Thorn som er hovedpersonen her. Det er det for så vidt aldri tvil om heller, den karakteristiske avdempete stemmen til Thorn er en stemningssetter av rang - hele plata er dynket i bittersøt storbymelankoli. Ingenting har endret seg på den fronten, Thorn synger framdeles vanvittig fint, men proauKspnen produksjonen er er neiaigvis heldigvis men

fra Fun House (1970), Steve Mackay,

oppdatert. Mitt promo-eksemplar av

innimellom. Et par høydepunkt er ”By Piccadilly Station I Sat Down And Wept” som heller mer over mot europeisk techno, og ”Get Round To ]t„ som er Arthur Russe||-låta fra h r ,„/np 0ut n/rnnfexf-album

dukker også opp her, mest som en historisk gimmick.

plata inneholder ikke credits, men Ewan Pearson har visstnok gjort det

her i en mer streit disco taonins Ifra Qacje j y^e Ra pture Ma |jn Johansen

en undertone av alvor eller aggresjon her som gjør at hun - stort sett - ikke blir pusete. Men hun er definitivt over i det enerverande noen ganger, når hun faller i ”1iten-pike"-fe11a. I det hele tatt begriper jeg ikke hvorfor så

år. Muligens har de ventet på den rette anledningen, og med BackTo Mine-serien havner de i riktig så fint

hadde vært som små brev fra Gud, hadde bare Raphael sunget seiv. For hvor enn mye kraft det finnes i

forskrekkelig mange voksne kvinne lige artister insisterer på å høres ut som Mr. Nelsons Pernille i livskrise,

selskap med Danny Tenaglia, New Order, Orbital, osv. som tidligere

Stones larynx, er det en ”grepa”-faktor ved den som gjør det vanskelig

Du vet, ”skjør alvestemme”, ispedd "primalutbrudd” av voksensek

Det er fullt mulig at vi lyttere har overtenkt hva Michigan-gjengen egentlig holdt på med den gang da:

aller meste. Andre som medvirker er Darshan Jesrani (Metro Area), Charles Webster og Sasse. Det er kjølige,

også har bidratt i serien. Og at vi finner mye harrytøff italo-disco og cheesy synth-musikk i platehyllene hjemme hos Torbjørn Brundtland

å åpne hjertedøra på virkelig vidt gap. Vintage soul-ldol, liksom. Bred beinføring. ”What We Gonna Do Now” med Common høres ut som

sualitet og smerte (dere har mye å svare for, Björk og Tori Amos). Dette småpikeopphenget skjemmer ellers glimrande poplåter som ”Music

det var ikke apokalypsens ryttere som skulle bryte ned språkgitterne, det var bare en dagdrivergjeng som ville lage så mye bråk som

programmerte beats med masse synth og velarrangerte harmonier, litt som ny-discoen til Metro Area i grunnen, med akustiske avbrekk

_

X

f (Xx

, v

i

CX

I

TRINE SOLUE

Out Of The Woods (virginæmi) • • Det er uvisst hva Tracey . . Thorn mener med å kalle plata si for "Ut fra skogen”, men det har kanskje noe å gjøre med at hun har vært borte lenge, og at nå er hun tilbake. Uansett, dette er utvilsomt et over raskende gjenhør, og et svært gledelig gjenhør også. Eller hva sier du til et flunkende nytt album fra Everything But The Girls utmerkede vokalist, produsert av blant andre techno-wonderboy Ewan Pearson, og hvor hun covrer Arthur Russell? Lovende, lovende. Tracey Thorn

album, og det blir dermed svært

«

å

TRACEYTHORN

Glem Velvet Under-

vanskelig å ikke finne stor glede i sporene her. Hans frapperande bassspill er alene nok til å redde plata. Og åpningslåtene "Girl They Won’t Believe It" og ”Headturner”

iw?y

L

ground: The Stooges er historiens viktigste "hemmelige” band. Deres tre studioalbum (69-74) er vidt forskjellige i sound og uttrykk, og hører alle inne på topp ti fra den harde rockhistorien. Dette er deres første skive på 33 år, med en fortsatt like forrykt Iggy Pop i front. Scott Asheton var svært røten i trommefingrene da reunionen så smått kom igang for fire år siden, men viser tegn til bedring her, en svært irriterande cymbalbruk til tross. Personlig satte jeg James Williamson over Ron Asheton som gitarist, men det er absolutt deilig å høre nazi-Rons karakteristiske

. j sopps første samleplate/ V mix-cd. Pussig fordi de har solid bakgrunn i klubb-musikk, men også fordi de har vært internasjonalt profilerte i ganske mange

S

4L fl I

/

Busdriver RoadKillOvercoat (EPITAPH/ BONNIER AMIGO) Rottefett! My Midnight Creeps Histamin (DEADMOOSE/EMI) Skumle, heftige og bekmørke saker. Arvo Part Tabula Rasa (ECM RECORDS) Jeg syns det passer utmerket nå som det er vinter. Air Pocketsymphony (SOURCE/EMI) Tipper de spise soyabønner til frokost, men det blir fin, harmonisk og flytende musikk av det. Roky Erickson The Evil One (Plus One) (SYMPATHY FOR THE RECORDINDUSTRY) Nedtellingen har startet.

i

•'

/

i J j\j

1

Ä .....

x.

&JU !)SSk-

: j('j L

[X \ I

PsX/l iv-X?"* 0-*.

f|

[

I

f \ \Sff

N.

jf

• .

9-fl |4 k I Ifl w

#fl wv I /fl flfl flfl fl4 I

fl-fl fl Iwflfl fl flfl f

NATT&DAG / MARS 39


«g

fUll

"Beklager det med anda, pappa.”

f.-4& Hf-"-’

Jelly Beans av martiniglass og se på apedokumentarer, han stirrer seg sjøl inn i øya i speilet femten ganger i løpet av filmen og brummer "You can’t live in fear!” Overalt er det kuer som rauter. Skjelettet har dessuten jobb som Mefistofeles’ (sjefsdemon/djevel, kjent fra Faust, som det her refereres til i overtydelighetens navn) innkre ver, men er snill og slåss derfor mot ondskapen, manifestert i en gjeng morsomt utseende demoner som representerer de øvrige elementene. Og Nicholas Cage, hva kan jeg si? Om scenene der han forvandles til et skjelett, sier Cage i Aftenposten: "Jeg ville at scenen skulle se ut som en opera-arie. Jeg ville at skrikene skulle høres ut som en musikk, som en opera.” Det beskriver godt hva det er det ser ut som om han prøver på. Stakkars krok.

11 BLODSBAND

ankommer Oslo, manifesterer erkjennelsen

Reg/: /War/us Ho/sf Irollene: Enrico Lo Verso, NiazifMuarremi, Glenn A. Kaada, Anna Backe Wiig

seg. Det er ikke bare enkelt å være mørkhudet lykkejeger fra sør. Mirush’ far er viklet inn i den kosovoalbanske mafiaen, og på restauranten

ITT] ja, noe har skjedd i norsk film. Bla r—, bla bla action, bla bla bla gross, bla bla bla publikumssuksessen Men på siden av det hele har Marius Holst operert, tilsynelatende uten åla seg affisere. Du har sett han på fest, eller der han spankulerer rundt i byen ogsprergodevibber. Ikke så ivrig som de andre unge stjerneskuddene. Men han har filmskaperens viktigste verktøy mer intakt enn de fleste: Blikket, ørene, nesen. Holsts nye film Blodsband er «erveldende. Jeg har fra tid til annen omtalt hans forrige, Øyenstkket som den beste norske siden Jakten. Denne er helt på høyde. Man føler kvaliteten fra første til siste ramme. Konflikten

han d™er ,ore«är det linder bordet enn «er- Da' “« *? at tamil,erelasjonene lkke er llke enkle som før ’ ,lnS Sarlkke helt etter planen. D,et er 'kk? Knmmalrteten som sadan Holst dveler ved - Snarfra er dat * Sode f"* , mellommenneskehge relasjonene En forsikbg tilnærming mellom far og sønn. Ungdomme hgvennskap og svik. Livsom er snudd pa ho det' «Wende tilværelser. Alt ar smak,ullt beskrevet ’ med stø hand. Unge Niaz'f Muarremi avslører et enormt skuespiltertatent 1 rollen som Mlruah ' Hvert bllde er rakkfrt komPone1 r t Fortellingen er spen nende °S overraskende til sis e slutt. Og ikke

og scenariet er for så vidt velkjent. Likevel føles filmen forfriskende, ny, kraftfull og skakende. VI starter i Kosovo, - hva hadde norsk samtidsfiksjon vært uten konfliktene på Balkan? • hos en liten familie på tre. VI skjønner raskt atyngstegutten, den 15-årige Mirush, er noe for seg seiv. Et voldsomt temperament, handlingsvilje, pågangsmot og sterke følelser. Deterhanviskalfølge videre, når han etter diverse omstendigheter legger i vei mot Norge, dit faren dro for å tjene penger da Mirush var liten. Så snart Mirush

minst den har noen ete basketscener, der Bird-lookalike Glenn Andre Kaada ar vlst sltt talent Hvorfor har lkke basketallen hatt en mer sentral rohe. alle d.sse historiene om «terø?la"r 1 NorEe' ,orresten °8 a Pk°Pos: Blodsbandet litt morsom innimellom men Ir«en rePllkker nar °PP h^yo'epunktet i regissørens debutt m. Kast en stein pa dommerna Denfar toppkarakterallikevel. Bedre enn alle de norske fra i fjor. Marius uen

wmwmmmm

hyttehotell ute i skogen. Stemningen på hyttehotellet er for så vidt creepy nok. Men så vikler vår mann seg inn i en masse greier. Plutselig sitter han med begge beina oppi ei suppe som inkluderer virkelige, hardbarkede . ,, , bandrtter, en pengetransport, et .. . casino, et horehus og massevis av

———— ALPHA DOG , Regi: Nick Cassavetes , ® I rollene: Eimle Hirsch, Justm Timber-

, . , , , shand og beste venn. Skildringen av , . „ ,, ... . , , vennskapetme om Keitnoggisselet M .. genererer et snev av entusiasme,

akeSharon Stone, Anton Yelchin • • I California er det

Justin viser at han er i besittelse av et ikke helt ubetydelig skuespil erta-

irriterer m åen re|, basis: Nårfo |kene i filmer foretar

Ient *erth er den aneste kar;akteren som har nue noe som hfier Pa "v1 llv 1 ium

fullstendig idiotiske valg. Som han teite indianeren indianeren ii Mel Mel Gibsons Gibsons siste, siste. teite

juniors nyeste epos ser også ut til å tro at det er sommerferie hele året.

Se®,, T. U ?^e!"er’ t r| seseer imidlertid at Johnny Truelove var

som firer familien sin ned iet dypt hu|| . bakken når stammen hans

Her er det fyll ogfanteri non stop. Spenna flyter, det er alltid et svømmebasseng i nærheten, damene er

en virke !g Person. Filmen er basert pavir eige en eser. e er i a dil dePr|mert av. Jeg haper virkelig

blir angrepet. Vårvenn dyreutstopperen er ikke mye bedre. Han begår den epe brøjeren etter den andre>

våte og villige, og på anlegget er det hip hop. Yo! Men så ervirkeligheten der igjen. Huff da. Det straffer seg å

Cassavetes smurte tjukt med peanøttsmør pa, da han gikk løs pa den?e l°ffsklva av en forteilin&

på prøvende, motvillig vis. Det kan jQ |kkegå bra tj| ogdetgjør det ikke> verken for filmen eller

være gangster. For det er gangstere dette handler om. Hvite, unge, pene middelklassegangsterefra Long Beach. Som, i mangel av noe bedre

Mar,us L,en —— Regi: t-abien belmsKy

karakterene i den. I tillegg har fyren ett eneste uttrykk som han beholder gjennom hele filmen, uavhengig om han har en pistol rettet mot hodet

å gjøre, distribuerer weed til resten av byggefeltet. Slikt blir det penger av, og gryna investeres i umiddelbar moro, noe som også denne gang fører til alvorlig sviktende dømmekraft. Filmen handler om Johnny Truelove, sjefen i en liten gruppe streitbanditter. En speeda gærning har ikke gjort jobben sin nede i San Diego, og skylder Johnny noen hundre dollars. Johnny og gjengen hans lurer på

/ro^n®' R'cardo Darin’ Dolores Fonzi, PabloCedron • • For en skuffelse! Av en v eller annen grunn hadde U jeg fått det for meg. Jeg var sikker på at den argentinske filmen Aura var kanonbra. Den prøver å være spennende, men er bare søvndyssende. Den fremstår som ambisiøs, men har ingenting å fare med. Den skal skildre en opp-

e||er smUgtjtter på en søt dame gjennom et vindu. Slikt kan av og til fungere, men den nylig avdøde regissøren av Aura klarer ikke bygge opp stemning og historie slik at utstopperens uttrykksløse ansikt gir mening. Legg til "poetiske” bilder av skog og eng, kunstferdig anlagt filmmusikk og tilfeldig utplasserte surrealistiske musesteg, så har du det hele. Man må ha noe å fortelle.

hvordan de skal gripe an situasjonen, idet den 15-årige lillebroren til speedo kommer ruslende forbi. Han blir sporenstreks kidnappet. Men planleggingen sviktet; hva skal man gjøre med gisselet? Utgangen på dramaet faller ikke like heldig ut for alle. Dette er en svært usympatisk film, om svært usympatiske mennesker. Den prøver å være tøffe tøff,

rivende, indre uro hos hovedkarakteren, men han står bare og kikker dumt ut i lufta hele tiden, og er mer skall enn menneske. For en dust. Aura handler om en usikker og unnselig dyreutstopper. Plutselig stikker kona av. Utstopperen prøver da forsiktig å slippe seg løs. Han er en smarting med fotografisk hukommelse, og drømmer om å rane en bank. I hodet sitt er han en

Denne har niks. Da hjelper det ikke at den argentinske skogen er vakker, Dessverre. Marius Lien

men eier verken stil, eleganse eller coolness. Man ønsker at filmrullen, og alle karakterene i den, aldri har

handlingens mann, men i den virke lige verden er han en stammende pusling som aldri får gjort noe.

eksistert. Det eneste høydepunktet er faktisk Justin Timberlake. Justin spiller Keith, Johnnys høyre busines-

Han lider av beslutningsvegring og handlingsvegring. Han får imidlertid dratt seg på jakttur med en kompis.

L_

[

sommer hele året. Karakterene ii Cassavetes Cassavetes LI Karakterene

40 NATT&DAG / MARS

GHOST RIDER Regi: MarkStevenJohnson I rollene: Nicholas Cage, Eva Mendes, Peter Fonda, WesBentley > o *

Den gamle traveren Mark Steven Johnson,

mannen bak højdare som Daredevil og Elektra, er tilbake med nok et kvalitetsverk, denne gangen om Marvels brennende, motorsyk kelkjørende skjelett, Ghost Rider. Skjelettet gjør ting som å drikke

BEST RKKURdT lIR B

lengter etter å slippe ut, så han kan drepe noen flere folk. Siden har det kommet to oppføl gere, nemlig Hann/ba/fra 2001 og Red Dragon i 2002. Jeg likte ikke den første så godt, for eksempel hadde de erstattet Jodie Foster Med Julianne Moore i rollen som Clarice

>r

Starling uten noen videre forklaring, og dessuten var det ikke like stas å se Hannibal i sitt rette element, dvs. på et kunstmuseum i Roma, som det var å se ham i fengsel. Red Dragon likte jeg derimot svært godt. Her kommer Flannibal Rising. Den handler om oppveksten til Hannibal Lecter. Den handler om hvordan

I MARIUS UEN Blodsbånd Regi: Marius Holst Marius Holst • tykkere enn vann.

Hannibal ble som han ble, det vil

Music and Lyrics

bl.a. si hvorfor han er så opptatt av

Regi: Mare Lawrence Årets morsomste musikkvideo?

Nok en Marvel-tegneserie har altså blitt storfilm, og her nås et

å spise menneskekjøtt. Vi møter ham som en ung og ufordervet gutt i Litauen under den annen verdenskrig. Familien hans ble drept,

foreløpig bunnivå. Alle tegneseriens klisjeer er bevart, mens estetikken fra serieformatet er förkastet til fordel for streit action-med-data

og lillesøsteren hans ble drept på en spesielt grotesk måte av en gjeng med krigsprofitører. Hannibal over lever, men er helt ødelagt inni seg.

monster. Humoren er basert på dobbelbunnede puns som "Hey,

Han havner på et guttehjem etter krigen, men er ensom og utafor. Han studerer til å bli lege da han plutselig finner en måte å spore opp gjer ningsmennene, og la blodtørsten få fritt spillerom. Alle disse Hannibal-filmene treffer

høhø. Jompa går til en overvektig spåkone som spilles av en kompis. Han river av seg hårvekst oppi en bolle. Illustrerende lyder. Meget lang sekvens med snørr som skal fra nesa og ut av kjeften. Nå må det være ferdig snart, det er 35 minutter

jo en sadistisk nerve i de aller fleste av oss, det er like greit å innse det. Det er et eller annet som er lokkende

igjen. Spåkona reiser seg opp inne i campingvogna, løfter frynseskjørtet og bæsjer. Lenge. Denne scenen er detaljert. Det var sånn cirka her jeggikk. Siri Færden

bonehead”, og flau filosofi og kulturhistoriske referanser slåss med et selvstendig rødmende plott om å virke mest påtrengende, mens hele suppa koker bort i en sky av griseharry CGI-effekter. Et langt menneskeliv varer rundt 650.000 timer. En hel del av disse går med til å lete etter nøkler i dypet av vesker, barbere leggene, se på Dr. Phil, lese pakningsvedlegg og lytte til forelskede vennepars beretninger om kjærligheten. Jeg sier deg, livet er mer enn dette! Og alt ovenfor nevnt er å foretrekke framfor Ghost Rider. Dagens quiz, forresten: I hvor mange filmer finner vi scenen med nærbilde av de litt for tett sam mensittende blodhundvalpeøya til Nicholas Cage, akkurat idet han åpner dem og ser redd ut? Jegtipperti. Silje Bekeng GÖTA KANAL 2 - KANALKAMPEN Regi: Pelle Seth I rollene: Janne "Loffe" Carlsson, Eva Röse, Flenrik Lundström ) O

De havner på et Twin Peaks-aktig

der han står i fengselscella i orange overall og lytter henført til Mozart, og

Jeg gledet meg av ulike grunner til denne filmen. For det første har jeg en nesten usunn interesse i hurtig gående motorbåter. For det andre står forrige Göta kanal-film igjen som et positivt barndomsminne. Det er mulig jeg tok feil. Skolebrød, bananpålegg og lytehumor- barn er jo egentlig heft ute å kjøre. Det skulle dessuten bli litt hyggelig å se igjen han Janne ”Loffe” Carls son, se en enkel og bredt anlagt skjærgårdskomedie, kanskje jage vekk noe avtirsdagskulden innenfra. I stedet ble jeg møtt av en fullsten dig kørka, umusikalsk og krøkkete halvannentime lang reklame for Findus. Man skal være rimelig blåst i toppetasjen for å ha noen glede av dette. En fyr som ser ut som han er tyrkisk spiller oppfarende italiener. En mann detter i vannet. Det virker som tiden helt har løpt fra samtlige involverte: manusforfattere, skuespillere - filmen virker fullstendig utdatert og er på ingen måte repre sentativ for svensk komedie anno 2007. Hvem skal se på dette? Senil demente? Kri kri-barn? Filmen forme lig skriker mindreverdighetskom plekser. Skuespillerne ser, forståelig nok, forlegne og småirriterte ut. Et av de mest feilslåtte filmpro sjektene jeg har sett. Et rop om hjelp. Nils Anker HANNIBALRISING Regi: Peter Webber I rollene: Gaspard Uillel, Rhys Ifans •

TheSilenceoftheLambs fra 1991 med Jodie Fos

ter og Anthony Hopkins er vel det vi kan kalle en moderne klassiker. Den handler om Dr. Han nibal Lecter, kannibal og gentleman, som hjelper en kvinnelig FBI-agent med å spore opp en seriemorder. Fil men er intelligent og griseskummel. Vi ser verdens verste ondskap gjen nom øynene på uskyldige Jodie Fos ter. Den sofistikerte Hannibal Lecter er en europeisk demon i amerikansk fangenskap. Han ser fantastisk ut

ved å være så ond, og samtidig ha så kontroll. Men la meg understreke at dette er lattervekkende dårlig. Det er en tåpelig, selvopptatt og stak karsligvoldsorgie, der alle snakker gebrokkent og skuler på hverandre med teatralske Dracula-blikk. Den unge Hannibal ter seg som en tryllekunstner, med dramatiske fakter og en bortimot grenseløs forfengelighet. Han overspiller, og slikker i seg blodet på fingrene når han har lemlestet noen. Han lar underleppa henge sensuelt ned langs haka, enten han konfronterer sine fiender, eller han blir avhørt av politiet. Det er ufrivillig komisk. En fryktelig dårlig film. IvarWinther KILL BULJO Regi: Tommy Wirkola I rollene: Stig Frode Flenriksen, Tommy Wirkola, Linda Øverlie Nilsen > O

Intet nytt fra Finmark,

in er gar de*' kvinnfolk, 11 samer, karsk og drit, og masse masse knulling. Hvis du trodde det sto om alle bruksområ der på en pakke Melange, så har du ikke sett halvparten av hva den kan brukes til av smøring. Svjupp! Aller først en kollektiv unnskyld ning til alle Alta-væringer på rulleteksten som med egne ord har slitt kuken av seg på å lage dette for egne penger (er bare så sjeleglad de ikke har brukt noe av skatten jeg betaler), Egg og Bacon som har lydlagt filmen på goodwill, distributø ren som hater meg, jobben, sjefen, Quentin Tarantino som jeg håper de gærningene ikke har sendt kopi til i posten, og hele resten av filmbran sjen. Av respekt burde jeg se filmen i sin helhet om jeg skal kunne mene noe som helst. Men står jeg først i gapestokken, kan jeg vel si hva jeg mener om det jeg så. En parodi på Kili Bill. Hm, vet ikke helt. Vi åpner rett inn i en ganske intern form for nordlendinghumor med forlovelseskaffen til samen Jompa Tormann, der han sitter med presten og snakker sjitsnakk om kona. Kamera snur, lokal western musikk, voiceover som forklarer at her skyter dem alle, men, samen Jompa, han overlever. Klipp over til politimannen Sid, en slags en parkeringsvakt fra TV2-serien "Bot og Bedring” og hans kollega fra Rask modeller. Hun spiller jævlig dårlig. Jeg har fortsatt ikke begynt å le, men jeg er heller ikke kvalm. Det blir snart verre. Samen Jompa ligger i koma i sykesenga, en mann skrever over han. Zoom inn på Melange-pak ken. Neste scene tisser han tre liter og har vondt i rompa etter analsex. Han går på trening hos en kineser. Det er fortsatt ikke morsomt. Klipp til bad guys. De er glade i sex, og tar det som kan stå og gå. Legen tar småjenter bak forhenget, bonden går løs på kuene i fjøset. Kan’ke ta telefonen nå, sitter litt opptatt,

Blood Diamond Regi: Edward Swick Så bra at den kommer til å vare lengre enn gode gamle Jakten på den røde diamant.

LA VIE EN ROSE Regi: OlivierDahan I rollene: Gérard Depardieu, Marion Cotillard, Sylvie Testud En "piaf" er en liten spurv på fransk, og det var ak kurat det hun var, petite Edith Piaf. Krokrygget og spinkel, men med en stemme så ruvende .

.

at den kunne få menn til å gråte, seiv gjennom knitrende grammo fonplater. Edith startet sangkarrieren på gata i Paris, byen som forble i hennes hjerte til hun døde. Det var mange som fikk øynene opp for den lille stjerten som kunne fryse gåsehuden av tilfeldige forbipas serande med sine rullende ”r”er og klokkeklare kraftstemme. Hun var et talent helt utenom det vanlige, og snart rullet løperen foran henne, fra Pigalle til Broadway. Det måtte jo selvfølgeligen fransk regissør til for å filmatisere biografien om sangerinnen. De knuger liksom om nasjonalheltene sine der borte, og en amerikaner for mye har fått rote det til med Marie Antoinette. Alt er med: nostalgisk trekkspillmusikk, småpiker med pasjeklipp, en dame som ligner Audrey Tautou ogVanessa Paradis, og jommen dukker ikke Det Franske Kulturhuet Gérard Depardieu opp også. Gubben må jo være på plass når fransk kultur skal promoteres, og hva passer ikke bedre enn å spille Mannen som oppdager Edith Piaf og gjør henne til stjerne. Ja, hva skulle vi gjort uten Gérard? Når dette er sagt, så er ikke måten å fortelle på mye fransk. Nye flashbacks bryter stadig inn i scenene og minner mer om Hol lywood. Det gir dynamikk, men for mye av det kan til tider gjøre at ting ikke henger på greip, som når man for eksempel introduserer sentrale karakterer så brått at man ikke får satt dem inn i sammenhengen. Men hell i uhell, dette forsterker også hovedpersonens plutselig sterke tilknytning til et menneske, og i neste øyeblikk frakobling. Montasjene er nydelige og gir den ekstra dimensjonen til historien og karakteren, som da Edith får en grusom nyhet, og løper desperat gjennom den menneskekalde leiligheten i New York. Veggen åpner seg, det er et teppe, et sceneteppe. Det er bare hit hun kan komme, hit hun må. Hennes hjem, på scenen foran alle menneskene som elsker henne over alt på jord og vil høre henne uansett. Marion Cotillard har fått sitt livs hovedrolle. Å få oss til å tro på at hun er Edith Piaf fra hun er 20 til 50 er ikke bare en real utfordring som krever mye større skuespillerteknikk enn å være søt og sexy som i Taxi,

j


, , kaffe Jeg_ tester I Un: mot te på siden min!!!!

/ •-xJr

-i-

I

#/‘

* '

j-*..j

,

,ft

.'\

*'**

-.' XS-? ••-•••-' '- :

f

-f ,;'"

.1 »

, JV*

V' r""'!^flS^i •>

I

i»,

-

.1-•-.; '.... ._.

•’•••••.,

. .X;',.-. •

''

§

11

htto://www.KONGKAFFE.no/

É «ilP!»WWP

~%SiiÉttcnui^c

- ,. ..U^MUMMail^

Fvrstekake til ditt kaffeJabberas setees i min webshov.

©

m


ikke, alt godt man har gjort deg, intet angrer du på. For en fantastisk kjærlighetserklæring! Siri Færden

og låtskrivning. Åttitallskoloritten er passelig på kornet, både musikalsk og visuelt. Cora Corman er svært festlig skrevet. Hun er Britney opp

som følger fars kokohet med største uforklarlige selvfølgelighet, som klipt ut av Tine Melk-påskekrimen (De har endog Andeby-navn, sønnen heter

kvinnemenneske, velsignet med kunstnersjel, men intet talent. Som iet rettferdighetens siste darwinske darwinske skrik er verden imidlertid ordna slik

MUSIC AND LYRICS Regi: Mare Lawrence Irollene: Hugh Grant, Drew Barrymore, AasifMandvi

ad dage, "sexy and steamy", men har henfalt til buddhismen i stedet for kabbalismen. Det eneste som mangler er vel strengt tatt en liten overraskelse i ny og ne. Det får man

for eksempel Robin Sparrows). Mesteparten av filmen går ut på at melodramatiske noir-aktige mennesker skribler tallet 23 på veggen en million ganger. På veggen,

at denne typen mennesker sjelden utstyres med selvinnsikt. Ei heller denne moren. Med kaskader av selvtillit, en katalog av psykiatriske diagnoser, en touch adhd og uvur

Qgfø var hyggelig Jeg er ikke per definisjon **— — superfan av romantiske komedier men denne gangen koste jeg meg. Kanskje fordi anslaget kommer til å stå som et av årets

ikke, ikke pa lang1: nær- k/'en balvannen bmes moro har ingen vondt av. Marius Lien NUMMER 23 Regi:Joel Schumacher

på speil, stoler, seg seiv. Alvorlige tilfeller av numerologinevroser og graffomania. Scenenes tomhet blir om mulig enda mer påfallende med all staffasjen og den filmatiske hokus

derlige innbilningskrefter skrider hun ufortrødent ut i verden og roper: Her er jeg! Hun vil tas med storm, men verden er bare villig til å avse en sur novembervind. Annette Bening er selvsagt skapt

Regi: Richard Eyre Damefest.

morsomste når status skal gjøres opp i desember Den inneholder en hvsterisk åttitallsvirieo med

Irollene: Jim Carrey, Virginia Madsen, Logan Lerman, Danny Huston, Lynn Collins

pokusen. En grei fingerregel: Når dine egne spesialeffekter begynner å jobbe mot deg, er det på tide å

for roller som dette, hvilket er mer enn en kan si om flere av de andre medvirkende i denne filmen, da

Apocalypto Regi: Mel Gibson Hakkandes.

synthpopheltene Pop. Litt av et bandnavn, men låten er ganske kul, og videoen tar tidsånden på kornet.

I •

Pakke tryllekofferten. Noen har sittet lenge foran digre macer med denne filmen, drukket lett-cola og

spesielt malplasserte, overflødige Gwyneth Paltrow. I familien til Augusten er mann

Alex (Hugh Grant) var keyboardist og vokalist i Pop. Han har ikke akkurat vokst inn i himmelen

hvis du begynner med numerologi. Tallet kan besette deg! I denne filmen møter vi en familie som er

kas*a sma’ 0kologisk produserte erteputerfra Nepal til hverandre, og brukket noen dVre hornbrilleram-

og hund overflødige størrelser, det er mor og sønn som gjelder, i den rekkefølgen. Sønnen blir en rar liten

etter at bandet gikk i oppløsning. I stedet tjener han til salt i maten ved å synge gamle hits på tivoli, kjøpesenter, klassereunionfester og annet. Så skjer det noe underlig. Superstjernen Cora Corman var storfan stor fan av Pop da hun var liten, og

ivrige numerologi-entusiaster. De forsøker å løse en gåte, som har noe med tallet 23 å gjøre. Handlingsreferat overflødig. Nummer23 forsøker seg på den visuelle finessen til filmskapere som David Fincher, men bruker

mer Pa det De burde heller Sitt se§ sek/ noen ere mer med manus. gjøres overtydelig og etter teskje-prinsippet; mystikken skal bankes inn, frampeikene stikkes inn under neglene. Det blir nødvendigvis smertefullt. ivarwanergarTomi Når Walter går forbi smeneruiir.

homo med ødipuskompleks. Faren emigrerer, og endelig kan mora puste ut, kle seg i flam boyante tekstiler, starte diktsirkler og få seg elskerinner. Midt i den rabiate selvrealiseringen overlater hun sønnen i psyKoiogens psykologens vareieKt. varetekt. nun

BEST fIKKURHT nfl

ifc.

o

|

#

T\IVAR WiNTHER Notes on a Scandal

Anchorman: The Legend of Ron Burgundy Regi: Adam McKay Verdens beste film. BigFish eller Et Godt År, men det er også en kjempeprestasjon i Frank rike - hvis hun klarer det. Cotillard krøker seg sammen allerede i 30-årsalderen. Det passer

o

#

• I Tallet 23 er djevelens tall. Alt er galt med det, og du ____ finner det overalt, spesielt

BEST flKKURRTIIR

'

Den Frie Vilje Regi: Matthias Glasner f Må. Vil ikke. Må. La Vie en Rose Regi: Olivier Dahan i Marion Cotillard puster nytt liv ; inn i Edith Piafs sagnomsuste person. Notes on a Scandal Regi: Richard Eyre Judi Dench som moderne middelklasseheks. Skarpt. først snakker om sakser er det en h „iHoihorc i, .... . om 'PPe

nå vil hun ha Alex til å skrive en låt til

virkemidlene som en spillegal bruker

en §!ravstein begynner det å blåse

veldig godt til det forsømte barnet vi ser vokse opp på horehus i Belleville, eller den visne tørrpinnen hun ender opp som på sine siste dager. Forlatt på en rullestol med oransje tupert sveis og så mye narko i skrotten at du ikke fatter hvordan hun kan

seg, som de kan fremføre sammen. Dette ville gitt Alex’ "karriere" et ikke ueffent puff i baken, men problemet er at Alex ikke har skrevet en låt siden, nettopp, åttitallet. Og hva med teksten - lyrics? Flan har aldri skrevet en tekst i hele sitt liv. Tilfeldigvis

mynter på Caears Palace - i hytt og gevær og altfor mye. Jeg mistenker at filmens kreative bakmenn og -kvinner har latt det gå sport i hvor mange filtereffekter det er mulig å bruke ién film. Det viser seg å være ganske mange!

spøkelsesaktig, musikken tykner og han blir rar ' OVa: Er det noe muffens med den gravsteinen, kanskje? Igjen: Det er innmari driti ut å insistere på å understreke ting til det ekstreme, når du har et så dårlig manus. I tillegg driver en klok bulldog og dukker

over terskelen fra apen til lukka avdelin& Familien er en slaSs freudiansk, Wes Andersonsk Addams Family på syretrip, som bor ien råtnende villa med et eksentrisk interiør av påfuglfjær, nips og en hundematspisende kone som bare sitter og ser

overleve. En sørgmodig klovn, men

får han besøk av sin nye hushjelp

opp over alt, og til slutt

på Dracula på tv.

vakker på sin helt spesielle måte. Og at de har lagt på sangstemmen til Edith Piaf tenker du ikke på engang. Cotillard er fullstendig overbevisende.

samtidig som oppdraget tikker inn. Den sjarmerende, klumsete og smilende Sophie Fischer, spilt av en halvfreakete Drew Barrymore. Som jaggumeg viser seg å være et realt

på historie og dybde. Plottet er over fatteevne dårlig. En tragikomisk Jim Carrey mangler desperasjonen og ektheten fra Evig solskinn ietplettfritt sinn. I stedet er samtlige karakterer

kalaset seg med en finale som er så tynn at en kan se på skuespillerne at ikke enSang de tror Pa det de driver med. Filmer som det her gir meg lyst til ågå i eksil i skogen, spise

Jill Clayburgh i rollen som hundematkona er forøvrig filmens mest interessante, subtile karakter. Et sted i det tomme blikket greier hun ågi rollen bemerkelsesverdig

cmaitfm avuiimh bMAKtNAV hund u , ogJon Martin ør an • • Smaken av hunder en

Når orkesteret bygger opp forspillet til en av verdens vakreste kjærlighetssanger, og de amorbu-

tekstforfattertalent også. Jøss. Filmen byr altså ikke på de største overraskelsene. Men den

flate og intetsigende, til tross for at det legges opp til litt av en karakterstudie her. Filmen tar seg ikke

posesuppe på termos og dingle nned beina fra et tre. Bekeng

med dybde. RunningWithScissors er som tittelen indikerer et halsbrekkende

_ geriljadokumentar. Som , en hjemlig versjon av Supersize me går den rett til strupen

ede brynene hennes bøyer seg som vinger og gjør seg klar til å slippe ut den vidunderlige stemmen, kan jeg ikke la være å slippe tårene. De tynne armeneogsmå englehendene spriker av overlevelse og styrke. Overkroppen svinger med de romantiske fiolinene. Alt ondt

er bunnsolid håndverk. Samspillet mellom Grant og Barrymore sitter bra. Begge vet nøyaktig hva som trengs, og leverer det. Barrymore seilerfram som selveste kosebamse nummer en for tiden. Ringen er nesten sluttet, ikke langt igjen til ET nå. Filmen har også mange

tid til å bygge opp personligheten til Carreys karakter Walter før det braker løs; jeg får aldri inntrykket av at Walter går fra å være en normal familiefar til å bli totalt psyko, og heller ingen förståelse for hvorfor han blir koko. Omgivelsenes reaksjoner på oppførselen hans er like utrover-

RUNNING WITH SCISSORS Regi.Ryan Murphy I rollene. Annette Bening Brian Cox, GwynethPaltrow, Joseph Riennes "Your mother was meant

løp på randen av katastrofen. Alle er fullstendige nøttesaker på sin helt unike måte, men ien verden uten grenser holderdealle på å gå på veggen i ren meningsløshet. Det blir lett slitsomt nar en ensemblefilm gir

man har gjort deg, det bryr deg vel

morsomme perspektiver på musikk

dige. Familien gyver løs på ”gåten”

to be a very famous woman,” proklamerer Augustens mor. Hun er et fantastisk

alle karakterene et eget psykologisk ut' °S sammenbrudd ("I so wanted to have a Creative outlet!”), og når vi

Filmen lider tungt under mangel

For Augusten er det som å trå

‘ J morsom, upretensiøs tiiroriatelig i onen og in u erer sa mange ys eris esi uasjonera en ommer unna med aet n øys unø ven ig, men un er noiaenaenim. 'Je

e eng

på den norske matindustrien, representert ved de fire store; Gilde, Prior, Tine og Felleskjøpet. Disse selskapene er, som filmen illustrerer godt, en del av den norske folkesjela. Norsk landbruk handler ikke så mye om industri som det handler om beitende kyr, fjell og fjord, og selskapene har bygget seg

*• o >•

[ 42 NATT&DAG / MARS

~

'

j


vKø-'*

\%M\ 1fl|| • 1

:

’ j-M %f;

IbHKbHI

hjjPT Tr

Jil|

w

II

.

ft

j ,.fr

g-,

x

jfiyf

iav

IA I

f

|F%

sR

#

o

DREAMGIRLS Reg/: Bill Condon

Ja, det er naturligvis nokså gay, dette. Filmen pusler med det svarte musikkmiljøet

måi^^M^MMMIKKKKMfKKKKKKtMKKM^BMå

/ rollene: Beyoncé Knowles, Eddie Murphy, Jen-

rundt Detroit på seksti- og syttitallet, særlig

niferHudson

med henblikk på Supremes. Beyoncé er helt

. I dagskino med betalende sal idag. ET\ Jeg har vært alene på formid_J En fin opplevelse. Så det er altså

sJ kki ber ' en m^s av L-ittle Richard, James til å ete °PP der ' starten. Eddie Murphy er seg Brown og Marvin Gaye. Puh. Musikken er

slik folk bruker søndagen sin. Rusle opp på

beklageligvis på grensen til skuffende. De har

Gimle, kjøpe litt nøttemix, kanskje et glass

lagt seg på mer halvtacky, lite oppfinnsomt

chardonnay fra papp. Hjem og skjære steken. Flotte ting.

show-/Broadway-stuk enn Motown, og det blir tidligere American Idol-deltager Jennifer

Musical-baserte Dreamgirls har jo de fleste

Hudson som står for (de få) høydepunktene.

forutsetninger for å gjøre det godt i en sånn

»

0

'-WW/k > E-jjféåkjÉåmån

sanger, som her parkerer Beyoncé

og guttungen, men det var et par nautne kjerringer som gikk underveis. Synd de forlot

er helt molle kan du tro. Filmens hovedproblem er likevel at du etter

salen under filmens kanskje beste og mest gripende musikalske bidrag, men jeg forsto

hvert gir jamt faen i hvordan det går med disse fo^a - Den ma ngler rett og slett hovedperson, konflikter du bryr deg om, kurve. Med

humringen noen alltid må slippe ut idet en

unntak av Murphy, er karakterene dessuten

musical-karakter, gjerne i en dramatisk og

personlighetsløse, også som moralske vese-

opprivende situasjon, oppgir det talte språk til

ner- Se Glitter ] stedet.

fordel for det sugne. En lavpannet Jamie Foxx

Jeg holdt forresten på å begynne å grine

som nårsomhelst med intenst blikk og falsett kan begynne å synge om kontraktsvilkår eller noe krever sin mann. For en dott.

ved et Par anledninger, når basstrommen sit*er’ men det skal jeg ta på egen kappe. Anker

$$0" f

Im ALfl

opp et image som fører assosiasjonene våre fra logoen og rett over på

dyr. Soyaen er dyrket i Brasil, der soyadyrkingen medfører nedkutting

USA MOT AL-ARIAN Regi: Line Halvorsen

naturskjønn nasjonalromantikk, 17. mai og smilende jordbærkuer med gummistøvler. Det symbolladde "naturlig norske" er påfallende. og

av regnskog, skogbrann og store gassutslipp. Tines lastebiler kjører hvert år 69 ganger tur/retur månen med sine såkal,e Kortreiste" varer,

Med: Fam. Al-Arian Fnr^,tPrP rwM-”n th * ... . R . . n . e . West Bank mourmng ,s

Smak av hund gjør en interessant og viktig analyse av fenomenet. Deretter går filmen bak fasadene, logoene og reklamefilmene, masko-

Gildebiff fra hele landet må innom pakkesen,talen pa Hamar far den skippestNbakeditdenkomfra. Og dyra stakkars, lever som ieder i

palestinaaktivist og professor i USA

teneogdesponsedesportsarrange-

Auschwitz, og det er forferdelig åse

f?*"®, °1® 1 r3gsugf fer

mentene. Her finner de et grusomt, industrielt dyrehold. kynisk man kedsfering retta mot barn, global forurensning og et knippe frustrerte

på. Filmen byrpa en masse Jende eksempler og historier, og tegner et grufull, bilde» en «versgVnom råtten industri. Smaken av hund er en lavbudsjetts-

y^HHyA^H|ll|HHyH|i!^J W]n

j ] i

lt i nut tlf!!???* T 3 !"H "

9 wRHu,

'n

|

J »*«»>«'--

Uimf

.

,

piasS 'timer? Bådedomfelte Sami '§

de sterkeste

ikke er sparke for lenge s,da, kan det ,kke være lenge t,l

lene som er a fmne, for eksempel plastlekedyr oggrønn M. Filmen

dobbelt urettferdig når de her får mer av det samme; forfølgelse fra

er sterkt subjektiv og ledende, med

myndighetene mistenkeliggjøring

.

jtf

## «. li

%" 0 V f L

\

sjåm "»i W/« W£2 f iMPH

• .

»0

',..

så iage| ig ti! for hogg at dersom de

4

.ösj*

, JkÆ \ vmÉtw" Y JB.

R^By

MML

.

\ t

£ >jj||Sf

,| t

purlh pl

" a-fWl

dem litt likevel. Forstår også den reserverte

,

W :: • .- d-W

m

@

Kvil

Æ .VrJ|

|X. U^T

tonn soyabønner til bruk sornför

fortellefstemme som nærmest

t" n0rSke' egent"ggressetende

Nlenster deg med budskapet ditt. Pa en mateer dettøft atdednter

he|t urime|j , fengselsstraffer. Ingen skal være, tv,I om at kr,gen

H3 1 !n doku^erta " ske distansen, Syvertsen og Førland er

mot terror rammer feil etter a ha

BEST ilfilSOT nå BC3I HMIUnHI IIH

v-Ey 1*

* nordre sving. Verst er imidlertid tekstene, de

Noen eksempler pa elendighe-

j|r % !• jjj jgj ; •

setting, her er noe både for Gudrun (42)

styreledere og kommunikasjonsan-

y '- -'’

JT%#1 ..f

jV U / »MiMHjl

sinte og de viser det, de kryssklipper Æmr mm ** Ml

stotrende kommunikasjonsrådgivere og blodige hønsekropper og dronning Sonjas nasjonalromantiske mantraer, kjører på. Problemet er selvsagt at det er enkelt a avskrive revolver-journalistikk som userios, fil-

BESTflKKURDTnfl

#

.t

3

®I

JW

f

m"

.,

men har allerede fått gjennomgå fra ÆSjttm

diverse hold. Det er litt som å stå og

IvYV .

hoppe opp og ned til illsint politisk ogflaskeølenogdødningeskallesmykkene; det er gøy, men ingen tar

NotesonaScandal

det seriøst, og til tross for at du har

Regi-RichardEyre Tøffe damer.

statt i mange timer og ropt "spis de smaken av Coca Cola °S

Smakenavhund Regi: Are Syvertsen & Jon Martin F:øriand

f ramstilling kunne dette være dynamitt. Det ligger mye arbeid bak,

"W

l^^^y

*M k

EHyl IV

A

Notes on a Scandal

Best i är7

Få alle mistankene dine

temaet er enormt viktig, og jeg kan

Blodsband

bekreftet.

nesten ikke få sagt hvor viktig det

Regi: Marius Holst Sjtter SQm ej jnne

Språkets hemmelige liv

er Men som en hvilken som helst Adbusters-video og Bhtz-konsert blir dette preaching for the choir. Likevel, det er fullt mulig aha rett,

Art School Confidential Reg. jerryzwjg0ff

seiv om en er rabiat. Det hadde vært fint om du gikk og sa denne filmen. Silje Bekeng

Etterlengtet, men litt lettvektig. Pä DVDnä

Regi: Isabel Coixet | Regissert av Coixet, produ produ: sertavAugustfnogPedro sert av Augustin og Pedro Almodövar. Fint, altså.

SBflflHflHirLWHnHBPHI IURBHHHI IIDhKHHI Mi

/M±fLWÉM lIBm WlrKWl» WA tTTwP WWA ", MYi ‘Å ", "M t/i 11 f# / fffT/T «iiÉBtfiiiaMKMraH |M^yK^^^^HHyHliyy I ! IHIHIBRVhI I 1 I W PI1MI<P lllH^Rlimilå i SHHHHHHHs ’ aKi

NATT&DAG / MARS 43

©


JOSH HARTNETT

SCARLETT JOHANSSON

AARON ECKHART

og

HILARY SWANK

"Det hele er stilistisk lekkert, spennende og velspilt." Side2 / TV 2

jjtiÉÉÉÉÉ|

iiässfÄ

0

?

BpPPPIP*

.3

theßlack Dahlia

f

På DVD fra 4. april A


jlj

i|3:P|, ;|fc,

c:'S' .

IsliftiS;

KAFFEer dirr

Pause er digg KAFFEPA USE = DRrmiGG 11

O

jaRparai*

'ifcåft :

,:-fiSØ!ØiSS«

mBk

|Ép

flHL.

jffjÉnE

o $

DUEI ELLER DØ THE FOUNTAIN Qaor Dzrran Amnr\foU\/

Regi: Darren Aronofsky Irollene: HughJackman, Rachel Weisz, Ellen Burstyn •

.

j

Forventningene var blandete da jeg

ære, men er i ferd med å miste hodet. Det commo l/on cioc Am Takmkav/ /-J

samme kan sies om Tommy, den arbeidsomme mannen fra nåtiden. Kona hans, Izzy, er i ferd med å dø av kreft, men han er veterinær og genforsker, og desperat etter å

entret kinosalen denne morgenen. Det var duket for Darren Aronofsky, som for få år siden skremte vannet av oss

nne en ur- an s'er Døden er en sykdom. Den kan overvinnes. regissører behersker filmmediet bedre

alle med knallsterke Requiem ForA Dream. Den svei, og jeg fryktet det verste også denne gang. Stor var overraskelsen da det første som dukket opp var tre skjeggete soldater i en jungel, i en setting som minnet om en krysning av Indiana Jones og den siste Mel Gibson. Noen indianere dukker opp, og en av skjeggebassene går på med dødsforakt. Det klippes til en annen scene. Vi befinner oss i verdensrommet, der en barbert mann sitter i lotusposisjon og mediterer, før han henvender seg til et gigantisk tre med myke ord og varme fingre. Videre hopper vi til vår egen tid: en kvinne inviterer mannen sin ut. Den første

enn Aronofsky. Her er han igjen i sitt ess, og ar en del Peter Greenaway siden s' Fascinasjonen for kalligrafi og billedkunst springer ut i full blomst. Det er nydelig. I tillegg dyrker han uredd sin interesse for østlig religiøsitet og tenkning. Også dette faller, mot a^e oc^s' relativt heldig ut. Musikken er som vanlig suggererende, og hovedrolleinnehaver ne (Weisz og Jackman - hvis katalog blir mer spennende for hver film han gjør) er solide, Filmens spekulasjoner fremstår også som holdbare. Likheten mellom förtidens religiøse fanatikere og nåtidens vitenskapsmenn blir skremmende. Gjennom Izzys personlige for

snøen har fait, hun vil gå tur, men mannen må jobbe. Dette er utgangspunktet for en metafysisk fabel som tar for seg et av menneskenes evig ubesvarte spørsmål: Hvorfor må vi dø? Jungelscenen videreutvikles, og vi forstår at soldatene vi har møtt er på jakt etter en kilde som kan gi evig liv, ganske enkelt. Vi befinner oss i inkvisisjonens tidsalder, et av de dystreste kapitlene i kristendommens historie. Soldatene kjemper for å gjenopprette Spanias

telling, antyder regissøren på rolig vis at evig '^e handler om å bekjempe døden, men gjennom - som buddhistene faktisk sier - rett handling, og aksept av alle livets fasetter slik de er- N°en vil nok finne filmen svulstig og feit. Personlig synes jeg Aronofsky kommer mer enn helskinnet fra et usedvanlig ambisiøst prosjekt. Alvor gjør godt, men mange velger å glemme det. Manus Lien

sett denne filmen. Dette er en anled-

saklig, og føles etterrettelig. Den hol-

advokaten. De takler strømmen av

ning til å se kvinner be til høyere makter om at mannen deres skal slippe fri. Det går opp for oss at det ikke ligger noen politisk agenda bak dette ønsket, men bare rent savn.

der et estetisk minstemål, og nøyer seg med å veive kamera i fleisen på de involverte, vakre mennesker alle sammen. I og med at Sami er bak lås og slå, er det mye fokus på fami-

dårlige nyheter med vekslende hell. Dette er ting som strengt tatt egner seg bedre på internett, eller kanskje TV, enn i kinosalen. Men absolutt vel anvendt tid, sånn i etterkant.

En dokumentär som denne er

lien som sitter hjemme og ringer til

Ivar Winther

Q

/ tTt/t

Jr- '

|;

fHlfr'' w

;

‘V-"' ;

htto://www.KONGKAFFE.no/

G

Ei

NATT&DAG / MARS 45


o

,

'Å*

%,

1

A ®

-hÆ)

... if # w

1

I i., ;'&

sjt

,lUr - •• --- • ni. r..-iY,.v

, jrL

l

1j

mV

’ . %'• -••:;-;: .W-'

.J||| ISSIw

o

**

• :.

r,.-,-.,.'. XI- ; ,., V ; 1

f :,. „

._

*

18 I

Finn din nærmeste forhandler på www.crocs.no

%p croslite

a versatile material deveioped for the well being of your feet... comfortable * ergonomic anti-microbial * odor resistant • light weight

é

I

crocs the original


"Av jord er jeg kommet."

1 l

ool

i

& [v] møter poteten Vi sier “potato”. Noen sier “!patata!” Hva sier du? La oss bli nærmere kjent med vår glamorø se, adrenalinavhengige jetsetter. Matbordets Sophia Loren. Åkerens David Niven. Tallerkenens Mussolini! Dypt ligger den, og sur er den. Vi har snakket med en representant for vår flotteste nyttevekst: poteten! I- -

Hvorfbr er du så god å spise? - Jeg er full av deilig næring, og passer til all slags mat. Kok meg og stek meg, spis meg med skallet.

fcz

Hvorfbr er du så brun og stygg? III - Jeg er et barn av jorden. Jeg er som jeg er. Av jord er jeg kommet.

e7

Hva synes du om brød? - Brød er vondt. Med mindre det er

potetbrød. - - Hva med mais og ris. C7 -Jeg respekterer mais og ris, men jeg liker dem ikke. Hva synes du om når folk røyker pot? - Bryr ikke meg. Men jeg tror ikke det er spesielt sunt for nervene. Og strengt tatt er det sløsing med god matjord. Jeg synes kanskje det er OK, hvis den er dyrket på et sted hvor det ikke går an å dyrke poteter. For da blir den svakere også. Men en ting jeg er VELDIG imot er når folk lager bong av potet. For det første er det en ubehagelig og knotete måte å røyke på, helt upraktisk. Dessuten er det nedverdigende for oss som nyttevekst. III

_ _

Bare hypotetisk altså. Vi har aldri hatt noe opp i rumpa. Men hva er det VERSTE som kan skje med deg, som potet? Kan dere få AIDS? -Nei, kanskje ikke AIDS eller fugleinfluensa. Men vi kan få pest! Og det kan få katastrofale følgerfor dere mennesker. Det er derfor det er så mange sure rske politimenn i New York, fordi irene ikke hadde poteter i en femårsperiode på attenhundretallet. Det verste for oss, som slag, er jo når høsten slår feil. Men altså. Det verste for meg rent personlig er hvis jeg får koldbrann. Det er en fryktelig sykdom. Min onkel Kolbjørn fikk koldbrann i kukken. Den ramla i gølvet med et bittelite plask, pottitkukken. Er det sant? Kan poteter få koldbrann? 'C7 -Ja, det kan vi. o.o Kan poteter brukes som drivstoff til biler? III - Nei. Jeg tror du tenker på bensin. - - Hva synes du om Fedon Lindberg? - Jo jeg synes han har fine boyish looks, litt lange fortenner, kanskje. Men i det store og hele en gentleman. Men ernæringsmessig er han jo langt uti kålåkeren. - - Ha ha ha!

- - Vi trodde at du kunne brukes til alt? - Ja, men det finnes visse grenser. Man kan bruke hendene til å tørke seg i rumpa, men gjør vi det? Nei. Og det finnes flere eksempler. Man kan bruke puppene til søstra di til å rake hagan med også, men du gjør ikke det av den grunn. Jeg liker

- - For et ordspill! Hva spiser poteten seiv? llZZl - Jeg liker mineraler og kryddersmør. Jeg liker også kokt rapsolje og piffikrydder. Og gjødsel!! Det holdt jeg nesten på å glemme.

heller ikke når folk skal lage musikkinstrumenter av poteter. Det klinger ikke rett i mine ører.

|o4o| Er det sant at man blir dum av å spise 111 poteter? - Nei, selvfølgelig ikke. Men man blir mindre

oÅo| Men hvis du kan brukes til alt, kan vi stikke deg opp i rumpa? - Ja, den er grei. Jeg trives på mørke, fuktige og triste steder. Kan til og med tenkes jeg slår rot.

sensuell, litt dårligere i senga kanskje. Ikke mindre intelligent.

- Ja, det tror jeg er sant. Eller så er det bare en myte. Det er jo også mulig. Men jeg velger å tro på alle myter som kan øke min egen selvfølelse. - - Hvorfor får man alltid Kongens Tapperhetsmedalje i gull? Hvorfor ikke i potet? - Ja!! Det har jeg også spurt meg seiv om mange ganger. Hva er liksom mere typisk norsk enn poteten? Det måtte i så fall være kukken. Eller Thomas

potetposen sin for ham. Helt til kona hans prøvde å forføre Josef. Åsså funka ikke det. Åsså anklaget hun ham for voldtekt. Åsså husker jeg ikke mer. Skikkelig såpeopera. Men det gikk bra til slutt, for da sto Jesus opp av graven. Resten er historie. Jeg liker å bla i Bibelen. Det er en hobby jeg har. Jeg stemmer forøvrig Kristelig Folkeparti, ikke Senter partiet, som mange tror.

Hylland Eriksen.

|oAo| Men poteter har jo ikke stemmerett? J1LJ - Nei, bare ved skolevalg. Men hvis vi hadde

<V>| Hva synes du om når etniske nordmenn blir 111 kalt for “pottit” av etniske innvandrere? - Jeg synes de burde lære seg bedre norsk. Jeg er rasist. I den forstand at jeg synes hvite folk er bedre enn svarte. Se på Afrika: De klarer jo ikke å bygge en brønn en gang, uten at det blir krig. Og

hatt det. Det var det jeg mente.

hva spiser de ikke i Afrika? Jo, potet. Mens indianere på den annen side er flotte mennesker som ble utryddet for lenge siden. Og hva spiste de, før de ble kolonisert til hælvete? Jo, potet. Våres poteter stammer fra Peru, verdens vakreste land.

- - Er du for eller i mot EU? - For å si det sånn; du reparer ikke fitta med skiftenøkkel. Det skulle vel si det meste, |oAo| Tror du på en liv etter døden? 111 - Jeg tror på reinkarnasjon. Og hvis man er skikkelig heldig, så blir man gjenfødt som en potet, - - Fascinerende! Det har vært hyggelig å

L. . „ j i = oAo Ha ha!! Du er innvandrer seiv, ogsa prater du dritt om fremmedkulturelle. Det er så klassisk atte. Det er som om å høre Anna Nicole

snakke med deg, men nå... 0.t.0

Smith klage over at folk klager over at folk er feite, promiskuøse, oversminkede og narkomani’ c . . u & . serte. Fred over hennes minne. Hva synes du om

... - - Na spiser vi deg. r—, . , ol . 0

homoer, forresten? , , , „. .. o. , . - Jeg synes det er ålreit, sa lenge de ikke prøver seg på meg.

Ja!fkjærmegopp meg pa. ~middels varme med !^,nger0g litt olje og salt 5og , pepp

- -I Hva synes du om uttrykket “molle pottitf ? SZ.I - Det minner meg om folk som kommer fra Lamberseter. Jeg foretrekker den andre versjo, . „ „ , nen av uttrykket, der hvor man bare sier molle . Eller “uøh, molle!”. La oss potetervære i fred.

I - -1 Nammelig! L5ZZ. T,. , ... o o Takk for potet!

_ .. arvæ

...... n g

.. lg‘

...

. .

- -I Hva med Potifar? Hvem var han? |oAo| Er det sant at det er mest sunt det som sitter rett under skallet, og at det dermed er aller sunnest å spise deg med skallet på?

- føtifar var en skikkelse i det gamle tes tamentet. Folk sier han var snill mot Josef, seiv om Josef var slaven hans. Han åpnet opp hjemmet og NATT&DAG / MARS 47


-Bl

L_

1

BOepotbibfioteket

h07016808 2007 Nr 3 Natt & dag (Oslo)

Brunostene

$* '>. , | f

.

.

’i m?vhA,\

• :•

'irfi' ÉL'‘£f '.V*

"'

%’••

.

BBBBMBHMBMMHhfc..'

'.. i ’ P

.

.

v

: AA.'*& %)'7%7«

~

Wk

>f- 7 ,

åc /

..*-£*

%,

- V-.,. ;

, * ~

'

*

mg,

" * *

'- „ .

,* --V.

% jÄJjp ?*

ÆmÆ */ --S-€W;jge«4 \f

K

)( )• ,*ppspl*"^

H£ .

. >w V"~ '" *"^‘l

J J¥

Eksotisk Eksotisk norsk. flOrsk. Det Det vi vi nordmenn nordmenn tar tar for for gitt, gitt, kan kan være være ganske ganske eksotisk eksotisk for for andre. andre. Som Som for eksempel brunosten. Når all verdens smaker er tilgjengelige for oss, er det lett å glemme de som er aller nærmest. Enten vi har brunost på frokostbordet, i matpakken eller på vaflene, så er brunostene fra TINE noe av det som gjør nordmenn til nordmenn.

1~

4^. iV^SlS^feiw! if

isBsr ® Delta i vår spennende ”eksotisk norsk’’- konkurranse. Vinn flotte premier og få inspirasjon til å bruke brunostene på helt nye måter. Informasjon finner du i butikken eller på www.tine.no/brunost

ym=f

|| If


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.