Natt&Dag Oslo september 2008

Page 1

6 oslo 09 - 2008

Etter sengetid Mote etter midnatt

Caroline Andersen - N&D penetrerer overflaten Umoral 6 & 1 møter utelivskongen Sverre Goldenheim



JESS!!ØKT Å

VI HAR FORS KOMME PÅ NETT I 15 ÅR. NÅ FANT VI ENDELIG ET TRÅDLØST NETTVERK.


6

BREV

SEPTEMBER 08

Konstituert sjefredaktør Siri C. Brockmeier Redaksjonssjef Andreas Tylden tylden@nattogdag.no Art direction Frode da Costa-Lia Skribenter Jon Vidar Bergan Gaute Brochmann Åse Formo Jan-Olav Glette Hege Golf Erlend Hammer Inger Lise Hammerstrøm Silja Espolin Johnson Tove Q. Larsen Nils Lausund Synnøve Macody Lund Hilde Marstrander Lars Kristian Midtsjø Jørgen Nordeng Ronnie Ottem Petter Snare Per Vigmostad Peter Vollset Anders Wimpelman Marianne Zamecznick Andreas Øverland Fotografer Hilde Groven Anton Soggiu Gry Traaen Anniken Valstad Illustrasjon Karl Magnus Blindheim Kristine Vintervold Ola Waagen Korrektur Ida Kristiansen Ansvarlig utgiver Espen Sletner Daglig leder Christian Rasmussen

Markedsavdeling Emelie Andersson Bjørn Aune Caroline Bettum Katja Bröms Simen Gjerstad Anders Brochmann Hansen Torgeir Telle

oslo 06 - 2008

esten Den store bytrynet 10 festivaler du ikke

visste eksisterte

ilDDåp leanDer Djønnes kidsa tester is festivalene sosiologen avkler & møter pål

Eyecandy Leo Fossen Christoffer Naustdal Hjelm Mathias Rødahl

16 grunner til å

HetlanD

bli Hjemme

festivalsommer

Økonomi Regnskapsbyrået Øyvind Hov AS Utgiver Natt&Dag Media AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Opplag 65 000 eksemplarer Lesertall 138 000 pr. måned Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell Natt&Dag Oslo Besøksadresse: Sandakerveien 114B Nydalen, 0401 Oslo Postadresse: Natt&Dag Innovation Media AS PB 4240 Nydalen 0401 Oslo Natt&Dag Bergen Telefon: 22 09 08 00 Telefaks: 92 17 52 42

sterkere i forhold til Norges mest spennende målgruppe: 15–35. Det er her innovatørene befinner seg og trender oppstår. Det er her musikk, mote, film, spill, kunst og ung kultur står i sentrum, og er i konstant bevegelse. Ha en strålende mandag og slå på tråden om det er noe du lurer på! Hilsen Kristoffer Vold

Pressens makt er undervurdert, spør du oss. Men kjære Klassekampen, vi vil gjerne påpeke at artikkelen dere refererer til i denne snertne snutten om konkursen, ikke handler om Europas prostitusjonsmarked. I motsetning til deres eurosentriske verdenssyn, liker vi her i blekka å tro at vi har en kulturrelativistisk verdensforståelse, og dermed er åpne for seksuelt samkvem på tvers av kontinentalplatene. Vi håper dere fortsetter å lese utgivelsene våre med like stor glød. Mvh. Red. 2. juni mottok Innovation Media denne mailen, og som nye eiere av Natt&Dag sendte de den troskyldig videre til oss i redaksjonen: Fra: “Kristoffer Vold” <Kristoffer.Vold@ findexaforlag.no> Til: “Kristoffer Vold” <kristoffer@planb.no> Dato: Mon, 2 Jun 2008 13:58:05 +0200 Emne: Natt&Dag er konkurs -det finnes alltid en planB Heisann! Vår kjære konkurrent gjennom alle år, Natt&Dag, er dessverre slått konkurs[...]. Vi i planB takker for kampen, tar på oss sørgebånd og bretter opp armene: fra nå av vil vi samkjøre annonsesalget med FilmMagasinet for å posisjonere oss enda

Hei Kristoffer Vold! Takk for de fine ordene. Det er svært rørende at du engasjerer deg så sterkt i hvordan vi har det. Ærlig talt er vi litt overrasket over å ha vært i kamp med planB, noe vi aldri har fått med oss. Vi har strengt tatt fokusert mer på å få utbetalt lønna vår enn å sko oss på såkalte “konkurrenters” redaksjonelle misære. Vi merker oss at planB har fått en ny profil, og gratulerer med fine tegninger og neonfarger. Raft. Det er kanskje sant det, at målgruppa 15-35 er i konstant bevegelse, da er det fint at dere følger etter. Hører forresten at dere har fått tilskudd til markedsavdelingen. Vi gratulerer og sender gjerne et gavekort på bladet Seilas straks vi får lønn. Tenker det faller i smak. Ha en fortsatt strålende dag og slå gjerne på tråden om det er noe du lurer på! Red. Hei Godtfolk. Jeg er en frilansjournalist fra Tromsø, som tidligere har skrevet for Nordlys, Bladet Bodø og fiskerimagasinet Fiskerimagasinet. I tillegg har jeg forsøkt å starte opp en erotikkfanzine i hjembyen min kalt Nærhet&Glede. Nå har jeg flyttet til Oslo og er klar for oppdrag! Helt konkret har jeg to ideer som jeg føler kan passe for dere i Natt&Dag. Det ene er å forsøke å infiltrere det såkalte Casual-gjeng-miljøet i hovedstaden. Ingen journalist har klart dette før. Jeg ser for meg en artikkel i samme gate som Bill Brysons legendariske bok Among The Thugs. Tror at det kan bli noen kule scener og slossing og ting som Natt&Dag liker. Jeg har sendt dem mail og venter på svar. Den andre ideen min er å intervjue Kari Bremnes. Vedlagt ligger skriveprøver. Håper på positiv tilbakemelding. Mvh Tarjei Sandvik Aasheim Hei Tarjei. Diverse skribenter har prøvd å presse den artikkelen på oss tidligere, men ideen er strengt tatt like hjernedød uansett hvem som kommer med den. Kari Bremnes derimot er alltid like aktuell. Hvis du absolutt skal skrive om menn som sloss, tar vi imot Mads Larsen- anekdoter med takk. Har hørt at sykepleieravisa “Sykepleieravisa” trenger folk. Prøv der. Red. Hei, jeg lurer på en sak. Han derre hip hop anmelderen deres, har han i det hele tatt hørt på real hip hop? Der jeg kommer fra får du bøss med den rappkjeften der. Kom på Rå en gang. Der er det masse fete hip hop konserter. Spør etter urbanitetens store sønn, du vil bli ledet til meg, så skal jeg shutte deg opp 4 eva! - Erik aka. Urban Lights

Hva vi hørte på under produksjonen av dette nr.

Foto Hilde Groven Styling Hege Golf Hår Andres Kløvstad Modell Line.

NATT&DAG / JUNI

Hei Erik Har du sluttet å rappe på norsk? Jeg mener å huske å ha vært innom Rå en gang eller to, kan dog ikke huske å ha sett noe urbant lys. Urbant mørke, derimot, det er det endel av der. Send inn neste mixtapen din, nå satser vi på nett, så mulighetene for anmeldelse er uendelige! Mvh. Andreas Øverland, nettredaktør Hej! Fan, vad bra ni är tilbaka! Vi har hela tiden haft stor tro på er här i Finland. Vi tänkar rett mycke på er. Hoppas ting har fixat sig. Tyvärr gick alla pängarna ni skulle fått i lön till att åka ut och segla. Men ni fattar vel att det kommer före alt annat. Vi hörs! - Kim Weckström Hei Kim! Javisst, det er klart vi forstår det. Det er godt å vite at pengene kom til nytte! Hyggelig å høre fra deg, du må hilse Harri så mye fra oss. Hjertelig hilsen Redaksjonen Kjære Natt&Dag. Jeg er en 16 år gammel jente fra Risør som blogger. Du synes kanskje det høres litt vanlig ut, men jeg har seriøst mange treff og jeg møter ganske mange folk jeg ikke kjenner som synes at det jeg skriver er kult og som svarer til meg på bloggen. De synes at jeg kan masse om mote og klær og det synes jeg også, fordi jeg har tatt et kurs i moteogdesign før. Jeg har lest den bloggen til beatiful strangler og synes ikke at den er noe tess. Hehe. Ikke for å skryte sånn veldig, men jeg kan faktisk mer enn han om klær og mote og trender. Iallfall her i Risør. For tiden så tar jeg bilder for å lage en mappe som presenterer meg som modell. Jeg har tatt bilder i Drammen med Erlend Stokkedal som sa jeg var en av de beste han hadde tatt bilde av og han har tatt bilder for Vi Menn og profesjonelle nettsider før. Jeg tror at jeg kan være skikkelig bra for dere å skrive om, siden jeg har så mye på gang med blogg og modellkarriere foran meg. Hvis dere intervjuer meg og trykker bilder av meg så kan jeg skrive om klær for dere og alle vinner på det, fordi dere får en bra skribent og bra bilder og jeg får jobb og bildene i avisa deres. Også slipper dere å skrive feil om mote. Sjekk ut bloggen min da og skriv kommentarer der så kan jeg ta kontakt tilbake. Se på bildene også da :) Hilsen Cynthia Anette Borregaard Hansen (16) Næmmen hei Cynthia Anette Borregaard Hansen (16)! Fint navn! Du tar deg jommen godt i korsett og netting, også! De bildene tatt av onkelen din et par år tilbake i tid, råder vi deg dog til å fjerne. Både for din egen og onkelen din sin del. Strafferammen er vel fem år. Red.


Abpfdk@lkq^fkbo+kl

cash is K

ing!

Kjøp valuta før du drar U

Ingen gebyrer U Gunstige kurser U Gode valutarĂĽd

www.forex.no "- "ĂŠ- /, -/ - " ĂŠUĂŠ(6, ĂŠ- "//- / ĂŠÂŁĂ“ĂŠUĂŠ , / " ĂŠ - -ĂŠ* --ĂŠĂˆĂŠUĂŠ ,1 / ĂŠnĂŠUĂŠ/," ĂŠ- /, -/ - "


NAZ-I-GRAF

Senterpartiet

Motebildet

Hokksund

Skrewdriver

Varg Quisling Vikernes

tekst REDAKSJONEN Illustrasjon KALLE BLINDHEIM Hvor nazi er egentlig Senterpartiet? Natt&Dag gir deg svaret. Statistikken gir deg en enkel og grei innføring i hvor nazi viktige forhold har vært fra 1940 til idag, på en skala fra “kommunisme” til “hipster”. Merk f.eks. at Hokksund etter andre verdenskrigs utbrudd har holdt seg stramt mellom “brunt” og “nazi”.

6

5

SENTERPARTIET Senterpartiet er Bondepartiet. Vidkun Quisling er forsvarsminister. 1945 Tidligere Bondepartileder Vidkun Quisling henrettes på Akershus festning. 1959 Bondepartiet skifter navn til Senterpartiet etter å ha tapt krigen. 1975 Partiet går til valg på sterk kritikk av materialisme. 1983 Senterpartiet danner regjering med KrF og Høyre. Fremstår dermed som ukontrollert og ungdommelig. 1994 EF-valg. 2008 Sitter i den rødgrønne bolsjevikregjeringen og har planer om invadere Finland. MOTEBILDET 1940 Hugo Boss designer uniformer til det Tredje Riket. 1947 Christian Dior lanserer New Look. 1969 Woodstock. 1975 Malcolm Mclaren og Vivienne Westwoods butikk Sex selger Destroyt-skjorta med hakekors. Siouxsie and the Banshees bærer hakekorsarmbånd under konserter.

4

3

2

1

1940

1960

1970

1984 Adolf Hitler t-skjorter blir sesongvare for ungdom. 1991 Nirvanas Nevermind starter en verdensomfattende flanellskjortebevegelse. 1994 Nikki Sixx stiller i naziuniform i coveret til Mötley Crües selvtitulerte album. 2006 Det britiske sportstøymerket Lonsdale blir forbudt på skoler i Nederland. 2007 Britiske prins Harry stiller i naziuniform på kostymeball. HOKKSUND 1938 Kinoen i Hokksund brenner. Kan det være en parallell til de tyske nazistenes brenning av Reichstagen, mon tro? 1940 Sentrale bygninger I Hokksund, deriblant den gamle middelskolen, blir okkupert av tyskerne frem til 1944. Men de få elevene med NS-foreldre ble mobba. 1974 Hokksundgutt Kjell Eugenio Langerud Garcia blir president i Guatemala for det militærstøttede, antikommunistiske partiet MLN. 1987 Folkebevegelsen mot innvandring blir stiftet i Haugesund.

1975

1980

1985

1990

1989 Stopp Innvandringen får Frank Hove innvalgt til bystyret i Drammen, men leder Jack Erik Kjuus velger å slå sammen partiet med sitt andre parti, Hjelp De Fremmede Hjem Ellers Mister Vi Landet Vårt! (sic!). Samslutningen blir Hvit Valgallianse. 1992 Arne Myrdal blir dømt til fire måneders fengsel for angrepå på Blitzdemonstranter. 1995 Norges første nazikonsert blir holdt i Varlo. 2000 Tore Tvedt og Ole Krogstad blir arrestert for å ha spredt nazistisk propaganda. 2001 Tvedt og Krogstad slipper ut av varetekt. 2003 Politiet i Hokksund beslaglegger 20.000 cder med rasistisk musikk og 500.000 i kontanter. 2007 Buskerud Sosialistisk Ungdom arrangerer antirasistisk demonstrasjon i Hokksund. SKREWDRIVER 1975 Skrewdriver er Tumbling Dice, et

1995

2000

2005

2010

Rolling Stones-coverband. 1977 Debutskiva All Skrewed Up slippes. 1980 Bob Geldof får juling på Skrewdriver-konsert. 1984 Hail The New Dawn 1993 Ian Stuart dør i en bilulykke. 1999 Punk- og hardcorekids syns ikke Skrewdriver var så gæli likevel. 2008 Kredkids byr på Skrewdriverdemoer på ebay. VARG QUISLING VIKERNES 1973 Varg Vikernes født. 1992 Pønsker på å sprenge Nidarosdomen. 1993 Dreper kommunisten Øystein Aarseth. Uttaler ”Jeg kan briste i gråt når Bergen fylles opp med svartinger” under rettsaken. 1996 Medlem i Hvit Arisk Motstand. 2003 Rømmer fra fengsel. Blir tatt med krigsutstyr. 2008 Tar avstand fra nazister og satanister i Dagbladet. Ser ut som et medlem av Band of Horses.

Stolthet og fordom tekst Lars Kristian Midtsjø Illustrasjon Andreas Tylden Dette nummerets tema er sex, og jeg ville jo

absolutt skrive om hunder, så da måtte vi inngå et kompromiss: Hvor enkelt er det å få to hunder til å hoppe i høyet? Jeg sitter kanskje ikke med all verdens fakta på bordet, men jeg har gjort noe research. Jeg gikk inn på finn.no for å se hva som faktisk er ute på markedet. Og da viste det seg at over 70 prosent av alle hundene til salgs har noe border collier i seg, så da antar jeg enten at a) border collien er en jævla kåt skjøter, eller b) at border collien er ei våt og villig tispe. Ikke tro at jeg har vært så tjukk i huet at jeg har lånt to border collier. Det ville være å tråkke i den aller første fella. Siden alle har, eller har hatt litt border collier i seg, er jeg nødt til å ha en annen rase å blande border collieren med. Og da fant jeg Démi, en sprengkåt bichon frise som ikke har gjort annet enn å jokke på nabolagets legger under hele oppveksten. En skikkelig sprek krabat som burde passe perfekt med Akira, som er etter hva jeg antar en skikkelig horete border collier, klar for hva som helst, med hvem som helst, når som helst. Altså alternativ B. Takk til Torgrim Hansen og Belinda Stokkland for lån av hundene. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til at Démi tok et kraftig magadrag fra Akira sin bakdel da de møtte hverandre for første gang. Det er vel ca 1 time siden nå. Så det jo fortsatt håp. Akira må jo bli sulten en gang? Og da har vi jo selvsagt tilrettelagt det slik at Demi lett kan bytte bort litt tørrfor mot en runde med Akira. NATT&DAG / JUNI

Hun begynner å bli varm, det bør hun i hvert fall. Jeg har ligget ved siden av henne det siste kvarteret og fortalt henne hvor pen hun er, at hun har en vakker hals, og hvordan hun er annerledes enn alle de andre tispene. Om Démi hadde vært den karen han later som, kunne han servert den i henne akkurat nå. Men Démi ser ut til å være mest opptatt av menneskelegger. Mine menneskelegger. Vi hadde trodd at det var Démi som måtte lure

Akira ned på kne. Men der tok vi feil igjen. Det virker som om det er Démi som må lures. Vi snur det hele rundt. Kjøttbeinet og tørrforet går rett over til Akira. Så om Akira eier noe som helst av takt og tone, skal hun kunne klare å lure Démi over på det persiske teppet. Men Akira er jo bare en hund, og trenger helt sikkert menneskelig hjelp. Leverpostei tenker du. Det tenkte jeg også. En spiseskje leverpostei strategisk plassert ved det

gyldne snitt har fungert mellom menneske – hund relasjonen (ref. porntube) tidligere. Uten å at dette gav noe resultat for Akira, som endte opp med å slikke det vekk selv. Så vi må prøve med nye hjelpemiddeler. Kjøttbeinet er det ingen som interessert i, leverpostei er det bare Akira som liker, tørrfor og vann er for hverdagslig. Vi står igjen med vår siste redning, den klassiske ballen som alle hunder ser ut til å elske. Den må jo skape noe bevegelse i vår hittils ganske statiske forsøk på å fikse Démi et realt knull. Og Démi er på ballen han! Endelig noe Démi interesserer seg for! Så nå er det bare å plassere ballen strategisk rundt ved Akira for å vekke den fraværende seksualiteten til Dèmi. Her også, helt uten success. Ikke så mye som en liten lyd fra Démi, som ser ut til å ignorere at Akira ligger og poserer på teppet. Verdt å nevne er også at vi befinner oss i et åpent kontorlandskap. Og enhver form for fysisk press fra min side vil mest sannsynligvis bli dårlig mottatt. Selv av min sjef som nærmest har tvunget meg til å gjøre dette. Hvem er hora spør jeg. Vi har brukt opp 4 timer verdifull tid som Démi, Akira og jeg kunne brukt på mye annet spennende. Tørrforet ligger godt spredt på det persiske teppet Akira fikk med hjemmefra, kjøttbeinet lukter fortsatt ny bil, og jeg er både sliten og lei. Mye tyder på at vi har misforstått våre firbeinte venner. De har helt tydelig integriteten i behold, i motsetning til meg, som ligger på et persisk teppe og tafser på tispa. Voff voff! 6



Hei sveis! Tekst Redaksjonen Illustrasjon Ola Waagen

Natt&Dags guide til kjønnshår.

”Liker det stramt og langt oppi luger’n, har du galleri eller armbånd, så suger’n.”

”Rufset og omtåket, med falsettovokal, når han tar imot mørket i teltet til Gaahl.”

ordo ad chao I arbeidet med A Killer For That Ache fant 24 år gamle Hilde Marie Kjersem ut at hun ikke klarer å skrive personling, at hun mener er en løs kanon på dekk, og at hun synes musikksmaken til Mark Kramer er ræva. Tekst Andreas Øverland Foto Rune Bendiksen

”Tættis er lættis, men kukk er det nok’a, som eneste jente i kollektiv i Stalin-blokka.”

”Hvis du er kompis, er det tid for trøstis, han fikk gonoré av å runke til Justice.” NATT&DAG / JUNI

Det har vært stille rundt de tidligere utgivelsene dine, men unge norske kvinnelige anmeldere gikk av skaftet etter By:Larm konserten din i vinter. Hva skjedde? – Jeg vet ikke. Jeg blir ganske sjenert når jeg spiller live og sier helt feil ting og framstår litt som en idiot. Kanskje det ble tatt imot så bra av anmelderne fordi jeg ikke var haussa opp før konserten, men at publikum og anmeldere gikk dit uten å vite hva de skulle få? I den forbindelse må det vel sies at jeg er mest redd for Thomas Talseth. Rundt By: larm hadde jeg en intervjuavtale med Talseth, som i månedene før hadde haussa opp Ida Maria og gjort henne til rikskjendis. Midt i intervjuet fortalte han meg at “alle de unge journalistene skal bare snakke om Ida Maria. Musikken hennes er jo glemt etter at du har hørt det en gang, men nå skal alle kaste seg på bølgen”. Det står det ikke respekt av ... Det er da et stykke fra Ida Maria til deg, for å si det pent. Musikken din går ikke rett i trynet, liksom? – Det gjør den nok ikke ... Jeg sliter f.eks. med å skrive om ting som handler om meg selv. Jeg klarer ikke skrive om ting som gjør meg flau, og jeg synes

det er vanskelig å skrive om kjærlighet. Og særlig om lykkelig kjærlighet. Jeg skrev nettopp min første kjærlighetssang. Men du er jo musikkhøyskoleflinkis? Lærer man ikke sånt der? – Da jeg gikk på musikkhøyskolen var jeg veldig opptatt av hva man må like og hva man ikke kan like og hvilke skiver andre sa var viktige og sånn. Jeg husker da jeg skulle gi ut debuten min og jeg satt og skrev musikk og tenkte “nei ... dette partiet kan du ikke bruke, det er for enkelt”. Jeg prøvde veldig å skrive det som tilhørte sjangeren. Nå har jeg skjønt at akkurat det ikke spiller noen rolle. Jeg var litt redd for hvordan jazzmiljøet skulle ta meg imot i og med at jeg har gjort såpass mye pop som jeg har gjort.. Pop og pop, fru blom. Når man hører på musikken din, og kanskje særlig sisteskiva, er det nesten så man drar frem det klassiske midt-nittitallsbegrepet “eklektisk”. Er det en jazzforbannelse, det der? – At det er variert er jeg enig i. Men for meg har det vært en rød tråd hele veien. Selv om det slår meg i ettertid at det kanskje ikke er like åpenbart

for den som hører skiva. Bredden viser vel at jeg har hatt masse stormer inni meg. Samtidig synes jeg at jeg har et særegent uttrykk, men at uttrykket tar mange former. Jeg håper jo det ikke høres ut som en kakafoni, liksom. På forhånd løp ryktene om at tidligere Butthole Surfers-medlem og produsent Mark Kramer skulle produsere skiva, men han står ikke kreditert som produsent? – Han er sikkert en flink produsent, men ... Han kom en god del timer etter alle andre i studio uten en ordentlig innspillingsplan. I tillegg satt han mye på internett, og han hadde nok et løsere forhold til skiva enn jeg hadde. Vi hadde veldig forskjellige referanser. Han var stuck i et annet tiår enn meg. Han var veldig opptatt av den grunge-indie-greia, og det er ikke jeg på noen måte. Det hadde blitt mye mer kantete hvis han hadde produsert skiva, så derfor endte jeg med å gjøre det selv. Med Kramer bak spakene hadde du endt opp med en Ida Maria-skive, typ? – Ja ... du kan jo si det sånn. 6 Hilde Marie Kjersems A Killer For That Ache er ute nå.



SKOLESTART = STRESS! Litt om meg:

LØSNING = KAFFEPAUSE

FØR VAR JEG SOM ALLE ANDRE! JEG MANGLET NOE, MEN SKJØNTE IKKE HVA DET VAR! ( Nå vet jeg at det var kaffe!)

FØR: STRESS: PULS: ANTIOKSIDANTER HJERTESLAG PER SEK LYKKELIG:

NÅ:

STRESS: PULS: ANTIOKSIDANTER HJERTESLAG PER SEK LYKKELIG:

KAFFE = BESTE KARAKTERER, SKIKKELIG DIGGE PAUSER, TRANQUILO LEKSELESING, SLAPPE TENTAMENER


Holy Grain

Jakten på de perfekte er kanskje å strekke seg etter det umulige. Det er derfor garderobeskap, kjeller og loftsbod er fullt av steinvaska avguder. Det er stadig flere som vil ha en bit av din

Tekst Hilde Marstrander Illustrasjon Andreas Tylden

Du trodde du hadde funnet de perfekte jeansene

mange ganger. Men motens veier, trådretning og ikke minst ”wash”, er uransakelige. Gamle favoritter gikk av moten, mistet formen, ble utslitt eller aldri innkjørt. Noen er blitt for store eller for små. Mange damer helgarderer seg; baggy for fritid, boot-cut for byen, straight-cut for jobben, flair-cut for festival og drain-pipe for Mono. Jakten på de perfekte jeansene er blitt utvidet til jakten på ”perfekte jeans til en hver anledning”. Denimkrigen er for lengst i gang, og det er svært mange tilbydere på banen. Både lavpriskjeder som H&M og Gina Tricot og kjeder som Gap, Only, Zara og Bik Bok har egne linjer med denim. Mens merker som G-Star, Carhartt, Diesel og Miss Sixty gir oss litt mer livsstil for penga. Ja, Miss Sixty har til og med åpnet egne Sixty-hoteller i Italia: ”A holiday in the Sixty Hotel is more than a pure lodging, it’s an artistic, design and fashion experience!” Samtidig har vi en hel liten flokk med gullkalver løpende rundt med designerdenim over hele ytrefileten. Fra Oven murrer de store jeansgigantene; ”Du skal bare ha et jeansmerke, og det er Meg!” Mylderet av muligheter kan koste alt fra 300 kroner til flere tusen per hit, men det stopper oss ikke fra å kjøpe stadig fler. Dyrisk denim Enkelte av de gamle heltene fra hine tider kvesser nå klørne i kampen mot high-street motekjeder og designerdenim. I et marked som stadig fortettes, gjelder det å være beredt og klar for hugg, noe Wrangler har tatt til etteretning. Det ikoniske jeansmerket har rustet opp med ny designavdeling og knyttet til seg det prisbelønte PR-byrået FFL Paris (Fred og Farid), som bl.a. har vunnet syv Cannes-løver og tre DogAD blyanter, og har jobbet med alle fra Dior til XBox. Wrangler, Levi’s og Lee regnes som de tre mest legendariske jeansmerkene i verden, med hver sin frodige historie som inviterer til blomstrende storytelling. Det er forøvrig samme selskap, VF Corporation, som eier både Wrangler og Lee (og Napapuri, 7 for All Mankind, Vans, The North Face og Reef). Wrangler har bygget sin identitet gjennom å spille på en over 100 år gammel historie som leverandør av arbeidsklær til alle fra cowboyer og rodeoryttere til jernbanearbeidere og mekanikere under Andre Verdenskrig, og skal etter sigende være et av de første merkene som hyret inn en kjendis som meddesigner for å få fart på salget; nemlig Rodeo Ben i 1946. – Vi måtte finne tilbake til vårt DNA, og vårt DNA

Original Levi’s har alltid spilt på det autentiske og personlige. Et av deres kjente slagord var “Levi’s. Original jeans. Original people.” I høst kjører de også på individualisme.

er cowboys, sier Nicholai Stein, markedskoordinator for Wrangler Skandinavia. Cowboyer kan lett føre til boot-cut, så også for Wrangler til neste år. Underkolleksjonene Wild One (rocka), Off-duty (work-wear) og Flag (patriotisk), fusjonerer autentiske detaljer med kontemporære snitt – mange av dem med et visst snev av Woodstock over seg. Wranglers slagord for neste sommer er ”We are animals”, og forsøker å overtale oss til å leve mer i takt med ”instinkt” og ”følelser”. Implisitt bør disse urdriftene lede deg til nærmeste Wranglerforhandler, for selskapet har som målsetting å fordoble omsetningen innen 2012. Hos Levi’s er det ikke like dyrisk, her spiller man i stedet på personlighet og individualisme med stikkord som ”eccentric”, ”bohemian”, ”casual” og ”trendy” for høsten. Gubbe-cut Jeansmarkedet har gått gjennom en enorm utvikling de siste tiårene., og på 70 og 80-tallet var det nettopp giganter som Wrangler, Lee og Levi’s som rulet massemarkedet, med italienske Diesel som potent utfordrer i avsluttende runde. Da Levi’s lot modellen Nick Kamen strippe til tonene av Marvin

Hel Livsstil Miss Sixty har ikke bare egen jeanskjede, men også egne hoteller med det siste i designmøbler og moteriktige effekter. Alt er med på å bygge opp en attraktiv tilhørighet rundt merket.

Gayes ”I heard it through the grapewine” i 1985, lagde de jeanshistorie når salget av 501-modeller økte med 800 prosent! Men den litt sidrumpa 501-looken til storebruttern og de middelaldrende designerjeansene med ”mommy-cut” fra Gloria Vanderbilt og Sergio Valente var ikke noe for ungdom som vokste opp på 90-tallet. Levi’s del av det amerikanske markedet falt fra 48 prosent til 26 prosent i årene 1990-1997, og det var på tide å komme opp med noe nytt. I 2000 og 2006 lanserte Levi’s de anatomisk utfordrede kolleksjonene Engineered Jeans og Red, i et forsøk på å reposisjonere seg i markedet, men de ble snart tvunget til å flytte produksjonen av det ikoniske amerikanske varemerket fra USA til lavkostproduksjonslandet Kina. Og en hel generasjon med storebrødre gråt med dem. Klassiske jeans sto ikke lenger øverst på shoppinglisten, og fikk under hele 90-tallet konkurranse fra alt fra scruffy second-hand, sportsklær og armybukser til konduktørbukser signert Prada – og designerbranda kosebukser. På siste halvdel av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet beit både små og store designerjeansmerker seg fast i Calvin Klein og Armani-kledde rumper, som sultefora flott på Hvaler. Musikkindustri, kjendiserier og heavy produktplassering blir en stadig større del av

Designermerker og high-street Snart presenterte alle fra Helmut Lang, Dior og Gucci til Versace og Chloé sine egne kolleksjonslinjer med denim – med unge krefter i toppdesignerstillingene. Årene 2004-2005 ble historiske denimår med et enormt utvalg av jeanskolleksjoner i butikkene. Vi kunne fråtse blant labels som Evisu, True Religion, Acne, Loomstate, Antik Denim, Chip and Pepper, Hudson og Pepe Jeans, og en lang, lang rekke andre merker. Victoria Beckhams Rock og Republic-jeans med gigantiske kronebroderier på rumpa ble malen for hele Briskeby og omegn, og i de norske designerkolleksjonene spratt det opp de fineste denimkolleksjoner i organisk bomull. I mellomtiden har enhver svensk billigkjede, highstreet brand, skatemerke, smale designere og store motehus rustet opp med egne denimlinjer. Voksende marked Til tross for dette spår markedsanalyser (JustStyle) en vekst på 8,9 prosent for det globale jeansmarkedet frem til 2014, og et årlig salg verdt over 300 milliarder kroner. Beregningen baserer seg på befolkningsvekst, samt økt kjøpekraft og spredning av vestlig mote. Men det gjenstår ennå å se hvem som vinner topplasseringene i kampen om de 8,9 prosentene. Gjelder fremdeles den største og sterkestes rett, eller er det de små og kjappe som stikker av med byttet de neste seks åra? Svaret kan ligge i de ulike merkenes evne til å posisjonere seg i forhold til, og kommunisere med sine målgrupper. – Det blir stadig vanskeligere å nå frem til kundene om du ikke er tydelig og konsekvent nok, tror Nicholai Stein i Wrangler Skadinavia. Uansett merke gjelder det å være på trygg grunn og vite hvem du henvender deg til – og selvfølgelig også hva dine unike kvaliteter er, slik at du vet hva du har å tilby. Just-Style forteller oss at vi som handler klær i økende grad er villige til å betale mer for et par bra jeans, og at vi er mer merketrofaste når det gjelder jeans enn noe annet plagg. Mange av de store denimprodusentene forlater nå bunnprismarkedet til fordel for ”premium”, ”superpremium” og ”connosieur”-segmentene, som er villige til å betale fra 400–1700 kroner buksa. Innovativ design, riktige detaljer og nye stoffer i kombinasjon med riktig innpakning har blitt viktigere enn pris. Alt for å finne den perfekte buksa – eller de perfekte jeansene for en ny anledning. 6

jeansvirkeligheten.

Distressed Pepe er bare en av mange merker som tilbyr ferdigslitte jeans, for oss som ikke har tid til å vente på at de ultimale jeansene skal materialisere seg etter 20 års bruk.

Designer Denim Designere som Chanel, Stella McCartney og Dolce & Gabbana gir oss luksusdenim med høy status. En gang var det bare sjømenn og arbeidskarer som gikk i dette stoffet.

Kupper 70-tallet Wrangler reiser seg fra asken, og gir oss en rocka kolleksjon med assosiasjoner til Woodstock, rodeoryttere og halvnakne nattdyr til neste sommer.

NATT&DAG / JUNI 11


DEN BRYSOMME KVINNEN Tekst Gaute Brochmann Foto Anton Soggiu

Sannhetssøker. På kant med bransjen. Og alt

annet. Se godt på Itonje. Hun kommer til å lage den første norske filmen du virkelig liker. Hun har sluppet oss inn på Moloch. Hjertet av Oslos eget Lille-Berlin. Kvartalet bortenfor BlackBox. Et steinkast fra Sjokoladefabrikken. Et mentalt åpent kontorlandskap innenfor aldrende murstensvegger. Atelier/partyspot/showroom. Ingen ringeklokke. Ingen dørhåndtak. Hadde norsk film hatt en undergrunnsbevegelse, ville kontoret vi befinner oss i vært hovedkvarteret. Itonje Søimer Guttormsen sitter tilbakelent og offensiv, flankert av en yogamatte, et lite orgel og en enda minder synth.. På veggene henger Jesus i neon-finish og en ”We Are Not Alone”-plakat. – Jeg er opptatt av amatørmessighet, sier hun med en halvt forklarende håndbevegelse. Akkurat, sier jeg, og forsøker å matche omgivelsene med utsagnet og den kremgule bukse-og-genser-i-ett-drakten hun har på seg for å destillere ut en sammenheng. Og forstår at jeg trenger utdypinger: Først av alt: “Itonje”!?

– Jada, det er ikke så vanlig, men jeg deler det med en tysk basketballspiller, masse katter i Finland og en prinsesse i Parsifal. Du vet, gralsridderen. Mor drømte det til meg like etter fødselen. Jeg hadde en… alternativ start på livet. Ble døpt inn i et antroposofisk samfunn og alt … men jeg er ute av det nå. Og nettopp ute av Filmskolen på Lillehammer. Som en del av det såkalte ”opprørske kull 5”, sier noen. Andre sier at du ledet hele revolten? Itonje ser fremfor seg et øyeblikk, som for å smake frem den riktig modererende tonen. – Du vet, det er … mye bra med skolen. Men den trengte å røskes opp i. Jeg var rystet når jeg startet! Rigide mønstre og rigid filmsyn. Begreper som ”innovasjon” eller ”regissørens visjon” var fremmedord. Folka der er… en ryddig gjeng, kan du si. Men det betyr ikke akkurat et inspirerende klima. Dessuten er det en elevs plikt å gjøre opprør! Høres voldsomt ut. Hvor kompromissløs må man være for å bli en god regissør? – Fullstendig! Haha! En film bør være én persons

visjon. Det er ikke noen menneskerett, men filmhistorien viser at det er lurt. Enig. Og din visjon? – Jeg skal slå et slag for galskapen! Vi lever i en tid hvor mennesket er mindre enn det vi egentlig er. Redusert til rasjonelle medier. Derfor er det viktig å sykeliggjøre det normale. Normalisere det sykelige. Finnes det noen virkelig god norsk film? – Mot Moskva er bra, men virkelig god? Nei. Ok, sett at du fikk 50 mill. til å spille inn en film på nytt. Eneste krav er at originalen må ha vært norsk. Hvilken? – Haha. Godt spørsmål! Norsk!? Jaja. Hm. Den Brysomme Mannen! Er ikke det tross alt en av de bedre? – Jo, det er nettopp det. Men den går ikke langt nok i det hele tatt! Det er ikke nok personlig engasjement. Jeg skulle gjort den mye mer suggererende og kaotisk. Tatt det mye lenger. Haha. Med Vincent Gallo i hovedrollen! Juks! Men siden det dessverre ikke blir noe av, spiller det uansett ingen stor rolle. Mer interes-

sant: Hva blir det første vi får se av deg? – Ja, jeg sitter nå her og skriver – venter bare på en eksistensiell krise. Så du akter å ofre ditt mentale helbred? – Neida, dette skjer hvert år, jeg er et meget syklisk menneske. Så nå grubler jeg over en verden som ikke går opp. Tendensen med å lage filmer om små temaer er over, tror jeg. Men nøyaktig hva det blir … vet jeg ikke, bare at det vil være en slags galskap som beveger meg inn i det. Og at filmen som kommer ut av det, blir en jeg selv ville sett så jeg ikke følte meg så spaca! Hun lener seg tilbake og drar fingrene gjennom det ravnsorte håret – Du vet, problemet er at folk begynner å tro at vi ikke har problemer. At alt er bra. Og det er ikke det at vår tid er verre enn andre tider. Men den er skikkelig ille! Hun ser på meg som om hun mener det. Som om hun har forbannet seg på å få oss andre til å ta del i innsikten. Og vi gleder oss.

Tungelært Er du tunglært? Plukk opp tips fra bavianen! ILLUSTRASJON KRISTINE VINTERVOLD NÅR VI MENNESKER snakker om seksuelle organer

Andreas Danielsen Lee (23) er skuespiller, kunstner, syklist, designer, samtidsmusiker, homeopat og sexspaltist i Natt&Dag.

er det først og fremst mannens lem og kvinnens vagina (eller glufse om du vil) som kommer i fokus. Paradoksalt nok er mennesket primitivt i forhold til en av våre nærmeste genetiske naboer i så måte. Nesten-mennesket bavianen har nemlig en svært liten ståpikk, som sannsynligvis hadde skapt fortvilelse hos den gjengse mann og latter i guttegarderober landet over. Men det småvokste dyret fortviler ikke, for i mangel på tyngde mellom låra, har den nok av tungde mellom tennene. ALL KROPPSKONTAKT ER STIMULERENDE fordi vi har nerveceller og nervetråder overalt på huden, slik at vi kan føle at noe er varmt, at noe kiler. Sånn sett burde det ikke være så nøye med hvilken kroppsdel som møter hvilken kroppsdel. Og her har bavianene en fordel kontra oss genitaliefikserte menneskene. Enhver som har brent en varm kopp mokka på tunga vet at smaksorganet er et følsomt sted. Faktisk har forskere funnet ut det går

12 NATT&DAG / JUNI

flere nervetråder, og dermed mer nytelse, fra den gjennomsnittlige tunge enn det gjennomsnittlige kjønnsorgan. Tunga banker glufsa i tilfredsstillelse så og si. Der mennesket trenger forskere, har bavianen visst dette i åresvis. UNDER BAVIANENS PARRINGSRITUALE går nemlig over 90% av tiden med til slikking og suging av forskjellige kroppsdeler. Rett før samleie starter bruker ofte bavianen tiden på å føre tungene sine ut og inn av anus på hverandre. Det er altså ikke bare mennesket som har seksuelt oppheng i avføringskanalen. Under spesielle forsøk har man funnet ut av smaken av avføring faktisk øker bavianhannenes seksuelle opphisselse. Også anus er full av slike nervetråder, som øker nytelsen ytterligere. Dette finner man også igjen i hunderiket. Hundene lukter jo hverandre som kjent i rompa hele tiden, fordi det er i rektum den mest personlige lukten sitter. Lukthormonene i endetarmen fungerer fra naturens side altså som et kjønnslig fingeravtykk. Noe å tenke på for alle de pripne frøknene der

ute som vasker seg litt for grundig. Kanskje et par tørk mindre hadde hisset opp kjæresten ytterligere? DE AV OSS som allerede har tatt etter bavianens form for forspill vet at bakenden har sin egen versjon av “fordelens” utløsning. Der mannens penis spermer, og visse kvinner kan få såkalt vaginal utløsning har begge kjønns bakender mulighet til å utskille fukt på samme måte som fordelene. Denne anale spermen, eller “rektumsats” som det heter på fagspråket, er for mange rosinen i pølsa. Analkanalens trøffel så og si. For noen kan det kanskje synes litt frastøtende å sette nesa midt inn i sin seksuelle partners fordøyde matrester, men kjennere legger vekt på at sekretet inneholder enorme mengder kjønnshormoner som øker den seksuelle lysten for begge parter. Der gammeldags oralsex kan fortone seg som en slikk og ingenting, garanterer analsuttinga så og si samleie. Så ta sats inn i det ukjente i høst! Du har nemlig nerver til det.


R


moralens voktere På papiret er av moral. I virkeligheten er Umoral analsexfiksert black metal, kuriøst nok ispedd en klype tro. Tekst Peter Vollset Foto Anton Soggiu

D

et hadde egentlig vært kult om du

kunne spilt under et annet navn på albumet, sier gitarist Teloch litt utpå kvelden. - Sånn at det ikke ser ut som om vi prøver å selge oss på navnet ditt, liksom. – Det kan jeg godt. Hva med ”Blomman”? foreslår Hellhammer, men det er kanskje litt seint. Det står jo Hellhammer på coveret til sjutommer’n. – Vi kan jo bare si at vi hyra inn en bassist som tok copyright på navnet og så sparka oss alle sammen! Hellhammer, vokalist Zweizz og representant for Natt&Dag Andreas Tylden skrattler. Teloch ser oppgitt på undertegnede. – Du skjønte ikke den, du? Bandnavnet den ikke-eksisterende bassisten ikke har tatt copyright på er Umoral, og sjutommeren hvis omslag avslører at Hellhammer er medlem (en mann som på forskjellige tidspunkt nok har slått på trommer for de fleste svartmetallband den jevne Natt&Dag-leser noensinne har hørt om) har solgt femti eksemplarer på nisjeskivesjappa Tiger i Oslo. Et stort antall format, sjanger og distribusjon tatt i betraktning. Men så er heller ikke Hellhammers navn det eneste skiva har gående for seg. Verken Teloch eller Zweizz, de andre navna på omslaget, er grønnskollinger i metallsammenheng; førstnevnte spiller gitar i Nidingr og live for Gorgoroth mens sistnevnte, foruten å være medlem av Fleurety og sitt eget ettmandsband, tidligere spilte med Dødheimsgard. Også var det det med omslagsfotografiet, da. Et nærbilde av en kvinne som blir tatt i baken, sladdet med et svart opp-nedkors. – Jeg tror det er et typisk cover som selger seg sjøl, sier Zweizz. Vi er i Telochs leilighet på Bjølsen en mandags-

Umoral er: Hellhammer - trommer (Dimmu Borgir/ Mayhem) Svein Egil Hatlevik - vokal Teloch - gitar (Nidingr/Gorgoroth) Umoral EP. 2007 (Vendlus) Cover laget av Trine + Kim Designstudio.

14 NATT&DAG / JUNI

kveld, og han forteller om hvordan omslaget ble til. – Jeg satt og så på noen pornobilder på internett (”Bilder?” gisper Tylden vantro. ”Ja, bilder faktisk” svarer Zweizz. ”Old school”, sier Tylden), også gikk jeg på do for å tørke av meg. Når jeg kom tilbake så sto bildet på skjermen fortsatt, og da gikk plutselig opp for meg at her passet det jo perfekt med et opp-nedkors. Så redigerte jeg inn korset og sendte det til Teloch, som fant et bedre oppløselig bilde som vi brukte til coveret. Det tigget lissom om å bli laget. Litt som navnet Umoral, det er jo vanvittig at det ikke er tatt av noen andre fra før. I en av de ytterst få skriveriene om dere som er å finne på internett var det en anmelder som mente at dere åpenbart bare var ute etter å sjokkere. Er det rart å høre den slags kritikk fra svartmetallmiljøet, av alle steder? – Jeg synes den kritikken er ganske urimelig, sier Hellhammer – Det må jo være lov til å ha bilde av seg selv på coveret. – Og mora si, tilføyer Teloch. Grafisk, om enn smakfullt sladdet, hardporno er selvsagt ikke like populært alle steder, noe som førte til at Umorals myspaceside en gang ble slettet uten varsel, en sjebne de, bandet bekjent, kun deler med zombie-homse-pornofilmskaperen Bruce La Bruce. Grafikken på den nye siden er isteden sovjetsk logodesign omtegnet til å inneholde en triumferende penis. Det er, når man ser på den temmelig pornobaserte visuelle profilen deres, og når den slags dukker opp i tekstene også, for den saks skyld, en ganske klar overvekt av kuk og rass og forsvinnende lite pupp og fitte… – Enn så lenge, ja. Vi hadde jo håpa på å få posere med noen strippere på String i dag til bildene deres, men når vi kom fikk vi vite at det bare er oss, sier Teloch. – Det er en ting vi ikke har snakka om enda, men vi blei jo litt skuffa over mangel på damer, da, sier Zweizz, skjønt, det koster jo penger det der. Ræv er gratis, pupper er dyrt. Sånn er verden. Det er en del ting Umoral ikke har snakka om enda. Siden både Teloch og Hellhammer turnerer store deler av året er skriving og innspilling av låter en temmelig stykket og delt prosess, og mens intervjuet pågår spilles det grovskisser av fremtidige låter størstedelen av bandet aldri har hørt før på anlegget. Det begynner med at Teloch spiller inn riffene over trommemaskin, gjerne hjemme. Deretter skriver Zweizz tekster og spiller inn vokal, og til sist sendes det hele til Hellhammer som forbedrer Telochs trommearrangementer og spiller inn når han har tid. Sluttarbeidet på det første albumet begynner ikke før i januar, og de har ingen planer om å noensinne spille konsert. – Dere som har såpass langt fartstid i metallen og er såpass busy konstant, hvordan orker dere å ha et prosjekt til? lurer Tylden. – Jeg vet ikke om jeg vil kalle det et prosjekt lenger, sier Teloch. - Det er blitt noe større enn det, men det er ikke sånn at det bare er Umoral som tjener på det vi gjør. En låt på den neste Nidingrskiva begynte som Umoral-låt før vi bestemte oss for at den passa bedre et annet sted. – Jeg tar jo hvilke oppdrag som helst, så lenge jeg selv mener jeg har noe å bidra med, forteller Hellhammer, og det er jo ting jeg hørte nå nettopp på stereoen her som jeg aldri har hørt i metall før,

som er nytt, og dritbra. Også er det jo koselig å jobbe med Zweizz igjen. Det har jeg jo ikke gjort siden nittitallet. Hva er det som skiller en Umoral-låt fra, for eksempel, en Nidingr-låt? Hva skal en Umoral-låt være? – Nei, si det… sier Teloch- - Det skal jo helst ikke være svartmetall, da, men så blir det jo det til slutt uansett. Det er liksom det vi kan. Zweizz har tatt notis av at Umoral, uten at det var tilsiktet, er blitt det ”streiteste bandet” han er med i. – Jeg har hatt et veldig anstrengt forhold til svartmetall helt siden jeg ble hjernevaska av Øystein Aarseth som femtenåring, så det er først i de senere åra at jeg har klart å virkelig sette pris på det igjen. Så har jeg også inntrykk av at vi er et band som folk som først og fremst er glad i interessant musikk liker, fremfor folk som først og fremst er glad i svartmetall, og jeg kunne ikke bedt om mer. Jeg veit at svartmetallmiljøet rommer en del oppriktig oppvakte og intelligente folk, men jeg vil mye heller henvende meg til oppvakte og intelligente folk i sin alminnelighet, enn kun dem i en viss scene. Hvis Aarseth hadde levd i dag, tror dere han hadde han likt Umoral? – Han hadde signa oss på dagen, slår Hellhammer fast. – Noen ganger skulle jeg nesten ønske at Øystein

kom tilbake med en derre bestemmelsesgreia si, mimrer Zweizz, - og bare kunne gå og peke og erklære at ”dere er bra, men dere der borte er rævva og må slutte å spille metal”. På metal-archives.com er Umorals ”lyrical themes” oppført som ”Porn, Sex, Anti-Christianity”, skjønt tekstforfatter Zweizz innrømmer at det er en bedre beskrivelse av deres grafiske uttrykk enn av det lyriske. Sammenlignet med en del av de andre tekstene dine er Umoral-tekstene veldig direkte og konfronterende, alltid henvendt direkte til lytteren i andreperson og er i liten grad preget av abstrakte stikkord og utenomprat. – Ja, det er en veldig konfronterende sjanger da. Det skal jo være det. På ”Say You Love It” høres det nærmest ut som du godter deg over lytterens eksistensielle krise? – Ja, altså, nå har vi kommet til det punktet hvor du sitter og snakker som journalist om hva du mener sangen handleren om. Det den låta sier – jeg veit ikke om noen annen måte å si det på enn en black metal-tekst. Jeg kan ikke si det på noen annen måte, men jeg mener virkelig at den sier noe viktig om samfunnet vi lever i. Og sånn må det være. Når jeg vet at det er såpass lett for Hellhammer å spille dritbra blackmetaltrommer og jeg vet at det er såpass lett for Teloch å lage dritbra riff,


så er det mitt ansvar å sørge for at den siste ingrediensen også sitter. Det er så utrolig mange band som sliter veldig hardt for å lage dårlig svartmetall og når vi da vet at vi kan lage bedre svartmetall enn 99% av bandene der ute, uten å slite, da hadde det jo vært helt idiotisk å ikke gjøre det. – Men bassist har dere ikke, nevner Tylden. – Fordi vi ikke trenger det, svarer Teloch kontant. – Teloch kan helt fint ta bassen på plata han, sier Zweizz. Hvis noen skulle bla opp en mill for å få oss til å spille live måtte vi jo fått inn noen, men du vet. Så dere utelukker ikke å spille live dersom noen noensinne tilbyr nok penger. – Klart ikke, sier Hellhammer, – Money talks, bullshit walks. – Ved siden av den lidenskapen vi har for sjangeren og det vi gjør, er Umoral egentlig et veldig kynisk og opportunistisk band, sier Zweizz. Vil du si at Umorals kynisme og opportunisme skiller seg fra, for eksempel, Turbonegers kynisme og opportunisme? – Akkurat det der har jeg tenkt en del på faktisk, og på mange måter er vi like Turboneger eller Mathias Faldbakken eller Lars Vilks, for den saks skyld. Lars Vilks? – Ja, han som tegna Mohammed. Det er en lang tradisjon i black metal å spotte det hellige, og før eller siden i Umorals utvikling må vi, rent

nødvendigvis, spotte Mohammed og Islam, og det gruer jeg meg egentlig litt til, for det tror jeg kan bli litt pes. Muslimer vender jo ikke det andre kinnet til, ikke sant. Du kan si jeg har et veldig faglig forhold til blasfemi. Jaha? Kan du nevne noen du regner som en faglig sterk blasfemiker? – Det amerikanske bandet Profanatica er veldig flinke til å spotte all helligdom med et veldig direkte språk, for eksempel. Men når du sier det er logisk skritt i Umorals fremtid å kødde med Islam… – Det er jeg helt enig i, sier Hellhammer. … er det fordi Umoral er kyniske og opportunistiske eller fordi det er det rette å gjøre blasfemihåndverksmessig? – Altså, så vidt jeg kan forstå er vi et band av ateister… – Næææææh… avbryter Hellhammer. – Ikke? spør Zweizz. – Jeg er troende, kan du si. – Troende på hva da? Hellhammer tenker seg om. – Jeg kan jo ikke sitte her og si at jeg er kristen, men jeg tror på noe, og i Norge er det jo Kristendom som er den gjengse oppfatningen av det. – Agnostiker? prøver Tylden seg. – Nei nei, forklarer Hellhammer, jeg tror på noe,

men jeg synes kirka er en veldig slapp institusjon. Når du først skal vite noe om Gud, så skal du stå på det samme hele tida og ikke drive å gi etter for alskens samfunnspress med kvinnelige prester og giftemål for homofile og alt det der. Hadde jeg fått bestemt skulle det være ekstremt pietistisk. – Nå høres du ut som Øystein Aarseth, humrer Zweizz.

”Jeg kan jo ikke sitte her og si at jeg er kristen, men jeg tror på noe” Hellhammer

– Gjør jeg det? Hahaha. – Men hvorfor det? Du lever jo ikke pietistisk? – Nei, jeg gjør kanskje ikke det, men en kan ha idealer man streber etter. Det var der Øystein gikk feil, i det at han ville gjøre sin blasfemi total ved å gjøre seg selv og sine til guder, men det er vi ganske enkelt ikke, det vet jeg. Da er det beste man kan håpe på å strebe etter det som er rent, om ikke

fysisk så i det minste mentalt. – Men det jeg ikke skjønner, fortsetter Zweizz, - er hvordan det ikke er ateisme. Man kan ha idealer uten å tro at Gud og Jesus sitter og synser om livet ditt. – Det hele begynner med skapelsesteorien, ikke sant. Vitenskapen sier at The Big Bang bare skjedde, at vi kom fra aper og at alt er tilfeldig. Det synes jeg blir for dumt. Jeg tror at ting ble skapt av høyerestående krefter som fantes på jorda, at disse kreftene har en vilje, og at ting ble skapt for en grunn. Det er det det hele koker ned til, at ting har en mening. Men hva er den meningen, da? – Nei, det er ikke så godt å si. Det er vel derfor det kalles tro. Kveldens forrige utveksling angående meninger hadde funnet sted noen timer tidligere. Zweizz har nylig påstått på trykk at Black Metal i dag ikke kan ta seg selv for seriøst. Er coveret deres… – …et godt eksempel på akkurat det, ja, sier Teloch. – Men samtidig så mener vi det veldig. ”Det”? Teloch peker bestemt på omslaget. – Det. 6

NATT&DAG / JUNI 15


Kvinne, kjenn din kropp!

I løpet av sommeren har blitt Norges nye medieyndling fordi hun spiller i pornofilm. Men i agurksalaten av ”advokatdatter”, ”dildostripping” og ”burlesk – den moderne kvinnes feministiske uttrykk”, har ingen snakket med Caroline om porno. Det gjør vi. Klart vi gjør! Tekst Siri C. Brockmeier Foto Anniken Valstad

J

eg har hatt sex med Skandinavias største

kukk! Han heter Don DK, kommer det fra Caroline. Vi venter på maten på et mer eller mindre kjent spisested på Grünerløkka. Et av kravene til Caroline var mat. – Jeg er så fryktelig glad i å spise, skjønner du! kvitret hun på telefonen tidligere i uken. Hvor stor var kukken? – Jeg målte den ikke. Men jeg kunne ha begge hendene over hverandre og fremdeles ha endel igjen. Da han gjorde seg klar, og ble hard før vi startet, visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg ble helt satt ut. Jeg hadde aldri sett noe sånt i levende live før. Men han var så vant til at damer ikke taklet at han var så stor at han var veldig forsiktig. Altfor forsiktig for meg. Caroline Andersen, ”Strippeline” eller ”The Sandwich Queen”, om du vil, strør om seg med begreper som ”lyst”, ”glede”, ”nytelse” og ”lek”, iblandet ”double pussy” og ”cumshots”. Det slår meg at Caroline har vært ute en vinternatt før, kanskje bortsett fra det med vinter og natt, porno spilles jo inn på lyse dagen, det. Som årets flaggbærer for kvinnelig libido har hun terget på seg noen, og blitt applaudert av andre. Men midt i orgasmerusen er det ikke helt uproblematisk å være ”Porno-Caroline”. – Det er klart at det ikke er det. Det er klart at jeg ikke vet hvorvidt jeg vil være det. Og sånn personlig, hvis det bare hadde vært snakk om meg, tenker jeg at det kunne vært greit å være litt mere anonym, og jobbe under pseudonym. Det er jo vanlig å gjøre det i din bransje? – Ja. Men min visjon er at folk skal tørre å være trygge på seksualiteten sin, tørre å leke og nyte uten fordommer og uten skyld. Og jeg får klargjort det poenget mye mer ved at jeg jobber under mitt eget navn, og at verden går videre for dét. Og selv om jeg kanskje kunne tenke meg å være mer anonym, ser jeg på det som en nødvendighet at jeg står åpent ut med det. Men hvordan endte en pike fra Bærum opp på pornofilmsett i Sverige? – Jeg har alltid vært veldig fascinert av porno. Det er så vulgært, det er så kitsch, det er så proppfullt av klisjeer. Det er stappfullt av undertrykte menneskelige lyster og behov som de aller fleste kan kjenne seg igjen i, men som ingen vil vedkjenne seg. Siden jeg kommer fra Snarøya, hvor alt er veldig fint og pertentlig, har jeg alltid lagt merke til at jeg har vært for vulgær for dem. Jeg merket veldig fort at jeg ikke passet inn blant de sofistikerte og kultiverte menneskene. Det ble for lite for meg. Jeg var altfor mye på et vis, både fysisk og ellers. Og dermed tyr man altså til porno. Pornobransjen er ikke ukjent med å ta imot unge jenter fra trykkende sosiale atmosfærer, men noe tilsier at Caroline ikke er en i mengden av puledokker. Hun gikk jo først inn i det i jobbsammenheng. – Første gangen var det bare fordi jeg ville lage en reportasje om det. Men så merket jeg at jeg synes det var så kult! Det er ikke sånn at sex skal kun være mellom to mennesker, jeg syns det kan være … jeg har gjerne sex mellom to mennesker, for å si det sånn! Det er så mye gøy man kan ha med sex, jeg likte det å kunne leke seg bekymringsløst med sexen. At sex er gøy, er det nok ingen som har benektet, 16 NATT&DAG / JUNI

men at pornobransjen skal kunne hjelpe kvinners sexliv, vil nok endel folk steile på. Var sexlivet såpass trått at du måtte ty til filmen? – Nei, men jeg ser at det generelt sett i Norge idag er veldig mye krav til sex. Det er sånn at sterke kvinner må liksom sitte på toppen og få orgasmer. Og hvis du ikke har bra sex er det deg det er noe galt med. Men det er å bare slappe av. Ikke stress med det, bare nyt det og lek deg! Ha det gøy, liksom! Ikke tenk på at nå skal vi oppnå det og det, det er ikke så farlig om man ikke kan få serieorgasmer, det er ikke så farlig med de stillingene. Det å bare ha det gøy og leke seg, å gjøre det som faller deg inn, gjør som du vil! Det lukter litt fri kjærlighet og Cupido av dette her. Er du på en seksuell opplysningsferd for folk flest? Snakker vi grasrotsbevegelse? – Ja, du kan godt si at jeg driver med folkeopplysning. Jeg hadde nok blitt tatt mer seriøst om jeg ikke drev med porno, men jeg syns det er så gøy at jeg gidder ikke bry meg om det. Caroline har sin egen paysite på internett, som enhver ærverdig pornostjerne bør ha. Pornoprinsessen, som hun går med på å kalles, fremstår som en sukkersøt, småkitchy pike som tilfeldigvis foretrekker analsex. Den småkleine humoren man gjerne ender opp med på blåfilm gjør også fremtoningen hennes litt mer ufarlig. Carolines pastellfargede knulleverden er dog kanskje også et uttrykk for personligheten hennes. – Det er klart det fremstiller sex som mindre farlig, men det er jo også en refleksjon av meg. Det er min tilnærming til porno. Det er ikke noen manipulerende strategi bak det. Så du mye porno før du begynte i bransjen? – Ikke privat, men sammen med kjæresten hendte det jeg gjorde det. Jeg merket at det kunne være et positivt supplement til sexlivet, fordi man blir inspirert til å gjøre nye ting. Det er klart at i et parforhold, så kan ting veldig ofte bli rutine. Etter mange år er det ikke så innmari spennende lenger. Og porno kan inspirere på mange måter og gjøre sexlivet spennende. Det er skrevet side opp og side ned om dette med porno for damer. Men hva liker egentlig du best? Hva er god porno? – Du merker om porno er laget kun for å tjene penger. For da er det bare bam-bam-bam-bam. Da er det suging, puling og cumshot. Ikke sant? Men er ikke all porno det? – Når det er gjort med endel kreative detaljer, hvis man leker mye mer med psyken, hvis man leker med maktbalansen. Det er det mentale som gjør god porno, for det er det mentale som gjør at man tenner på det. Man leker med maktbalansen mellom de som deltar, hvem er dominerende nå, hvem er underkastet nå. Det å leke med objektifiseringen, leke med kjønnsrollene. Det å gjøre endel sånne ting. Det kjennetegner god porno. Og det er du bevisst på i filmene dine? – Sandwicher er liksom min greie. Det kan man jo si er undertrykkende, at jeg blir pult av flere menn samtidig. Men hvis det er å være et objekt, vil jeg gjerne være det, jeg. Jeg syns sandwicher er digg. Jeg føler meg som hun som får slappe av i midten og nyte det. Men det er klart at, jeg ikke syns man er frigjort fra kjønnsrollene før man

er i stand til å faktisk leke med de. Ikke ta det så seriøst. Det finnes jo mange ulike typer porno. Det er et vidt spekter fra rent ulovlige greier til husmorerotikk. Utifra det du har gitt ut virker som om du sikter deg mest inn på amatørsjangeren? – Til nå har det vært amatørmessig kun fordi jeg ikke har hatt flere hundre tusen i budsjett. Men jeg er i forhandliger med profesjonelle filmfolk som vil tilføre filmene mye høyere kvalitet. Ved siden av å være pornoskuespiller, lager altså Caroline sine egne filmer, hvor hun bestemmer alt selv. Er det noen regissører som inspirerer deg? – Jeg kan ikke namedroppe noen regissører, fordi jeg har helt ærlig ikke peiling på noen. Jeg har egentlig veldig lite peiling på porno. Jeg vet ingenting om det. Selv om jeg har sett på det, har jeg ikke merket meg hvem som har laget det, liksom. Jeg vet hvem Jenna Jameson er, liksom. Jeg vet hvem Jesse Jane er. Og Ron Jeremy. Men that’s about it. Har du noe forhold til mere kunstnerisk ladet porno, àla Michael Ninn? Eller er det kun hardcore-porno som interesserer deg? – Jeg syns ikke noe særlig om kunst. Det er ikke derfor man ser på porno. Hardcore er bra. Selv om jeg er jente, og selv om jeg vil putte inn mere spill mellom de som er med i filmene, skal det være hardcore. God porno for damer sies ofte å være tyngre basert i historiefortelling. Hvor viktig er det for deg å ha gode storylines i filmene dine? – Ikke i det hele tatt! Setting er veldig morsomt. Russ Meyer er min absolutte favoritt. Han lager jo selvfølgelig ikke porno, men på sikt, når jeg får profesjonelle kontakter, vil jeg lage porno som er omtrent som en Russ Meyer film, bare at det er hardcore porno i den. Som du ser hos ham, er det ikke storyen som er viktig. Det er bildene og settingen. Er det sånn at mer komplisert historiefortelling er lik bedre for damer? Det å måtte forlate historien for å gjøre en trekant på sofaen er jo ofte ødeleggende for fremdriften? – Det tror ikke jeg. Småhistorier er bra, for eksempel å bruke flere fantasier funker, men en lang historie ser jeg ikke poenget med, altså. Når det stadig pumpes ut høybudsjettsporno med dyre effekter og kompliserte storylines, hvor lite porno kan porno være før det ikke er porno lenger? – Det bør være 80% puling i en pornofilm. Det mener jeg ganske alvorlig. Hvertfall 70. Det jeg har laget til nå har svært lite historie. Det er rett på med én gang. Jeg har kanskje en innledende setting, som at jeg står og lager mat, eller vi sitter og drikker, eller gutta sitter og drikker øl og jeg

“Uansett om man er i en - om det er kukk i rompe, blir mannen kåt.”

kommer inn i rommet. Men det tar ikke mer enn tredve sekunder før vi er igang å ha sex. Hvem er målgruppen? – Det er egentlig alle. Jeg har fått overraskende mue støtte og positiv respons fra ukjente jenter i det siste. Men når det er sagt, ser jeg at jeg sannsynligvis når frem til flest gutter i første omgang, fordi finnes veldig mange damer som kanskje føler seg litt truet når noen flagrer med seksualiteten sin på den måten som jeg gjør. Da føler jenter seg ofte litt utilpass. Det kan godt være at det tar litt tid for damene å venne seg til det, de må bli litt mere kjent med meg før de stoler på meg. Men de er absolutt i målgruppen min. Men jeg er en guttejente, og tror nok at jeg derfor vil nå frem til flest menn. En guttejente med Russ Meyer-fetish og pastelloverdose? Blir noen faktisk kåte av det? – Selv om jeg har den lette greia som er meg, så er det jo kukk i rompe. Det blir man kåt av. Sånn er det med den saken. Hvertfall menn. Uansett om man er i en begravelse – om det er kukk i rompe, blir mannen kåt. Blir det rett og slett for kleint å gjøre seriøs porno på norsk? – Det har jeg ikke tenkt på. Men på settet til Erik Fischer sier han jo at jeg må snakke norsk og si ”å så deilig kukk du har” og sånt, og jeg syns jo det er det kleineste og flaueste i hele verden å lire av meg sånne linjer på norsk. Jeg får det ikke til, jeg må virkelig ta meg sammen for å klare å si det, for jeg syns det høres rart ut. Hvorfor tror du folk kjøper norsk porno, da? Innehar det andre kvaliteter enn at det føles nærmere? – De liker jo å tro at det er damer de kan møte på gata. En amerikansk dame er så innmari fjernt, men en norsk jente er mere grisete, en du kan møte i butikken hver dag. Det er litt mer kinky. Norsk porno er amatørmessig i forhold til de fleste utenlandske produksjoner. Er det et bevisst valg eller kan de ikke bedre? – Det er mangel på god arbeidskraft. Vi har ikke bra filmfolk som er interessert i å jobbe med sånt. De dyktige filmfolkene her til lands lager filmer og musikkvideoer, og de kan ikke ha på CV’en sin at de har gjort porno. Det er et for lite land, vi har ikke nok å velge i på produksjonssiden. Er norsk pornobransje på vei inn i en gullalder nå som sensuren i det store og det hele har opphørt? – Hvertfall parallelt med at jeg har ankommet. I slutten av august lanserer vi en mobilpornoportal, så da er det ikke bare medlemmene på nettsiden som har tilgang til meg, da kan alle laste meg ned på mobilen sin! Er det utfordrende å lage porno på noe annet nivå enn rent fysisk? – Ja, veldig. Aller mest kreativt og organiseringsmessig. Jeg hadde aldri trodd det skulle være så vanskelig å både være foran og bak kamera samtidig. I tillegg er det så mange detaljer å tenke på, alle hullene dine skal være rene, du skal lukte godt og være delikat, du skal være godt sminket, kunne manus, fotografen skal få beskjed om hva slags bilder du ønsker, når det skal være nærbilder. I det hele tatt. Det er altfor mye å tenke på. Så du gjør alt selv? – Nå gjør jeg det.


“Sandwicher er liksom min greie. Det kan man jo si er undertrykkende, at jeg blir pult av Jeg syns det er digg.”

Du er pornoens svar på Mira Craig? – Ja, nå er jeg det. Til nå har jeg leid inn filmfolk selv, men i og med at det blir for mye for meg alene, vil jeg kjøpe produksjonstjenester av folk som kan det. Men jeg lager manus, og forteller hvordan det skal være. Men produksjonen av min visjon kjøper jeg. Hva er karrieremålene dine? – Bli Skandinavias pornodronning. Hva slags forhold har du til mannlige motspillere? Det er kanskje vanskelig å få til en sandwich om man ikke er tent? – Ja. Både for mennene og for meg. For de som er tilstede på et pornosett er det forferdelig lite erotisk, og det er stort sett sånn det blir fremstilt I media. Men for de som faktisk gjør det, kan det være helt fantastisk. Har du noe ønske om å jobbe med folk som er navn?

– Det hadde selvsagt vært kjempekult. Men da får man jo ikke pult ... Den bransjen er jo ganske pretentiøs. Og det kan man ikke akkurat si om porno. Det nærmeste jeg har vært en revyscene er vel sønnen til Hanne Krogh. Jaså, ja. Var han god i senga? – Det er dårlig gjort å uttale seg om! Du har holdt på i et halvt år og laget ni filmer til nå. Når du lager filmer såpass hyppig som du gjør, selger du deg selv ikke billig? – Nei. Det jeg tjener penger på er de jeg produserer selv, det at jeg deltar i andres filmer betyr bare at det er flere som får kjennskap til navnet mitt og kan finne de filmene jeg lager selv. Så det ser jeg på bare som PR, egentlig. Disse filmene blir utgitt over en lang periode, mye av det kommer ikke ut før om ett - halvannet år kanskje. Til nå er det bare to som har kommet ut, det kommer en ny nå i november/desember og en i januar.

Det fortelles jo om mye mørke greier i bransjen generelt, hvordan er forholdene i Skandinavia? – Jeg har også hørt sånt. Men, der jeg har jobbet nå, har det ikke vært noen sånne ting. Det er strengt forbudt med dop og alkohol på settet. Jeg har aldri sett noe til det, og har aldri blitt tilbudt noe. De som er der er også veldig smarte, fordi de som driver med det har reflektert mye over det, fordi porno er en såpass spesiell ting å gjøre. Jeg har blitt veldig overrasket over at at klisjeen slo så feil. Men når det gjelder den norske bransjen, uten å nevne navn, stemmer nok de fordommene mange har mot pornobransjen bedre. På grunn av det har jeg foreløpig ikke sagt ja til å jobbe med noen norske produsenter. Hva sikter du til? – Dop. Og mennesker som ikke virker som om de har en positiv og intelligent holdning til porno.

Forstår du da mennesker som er negative til porno? – Ja. Absolutt. Nettopp fordi det er en side av pornobransjen som er veldig mørk, med tvang og objektifisering, med falske kvinnekropper som ikke har noen rot i virkeligheten. Jeg forstår jo også at det kan skyve barrierene for hvordan det anses normalt å pule. Folk føler seg jo utilstrekkelige, liksom. Disse tingene er det min visjon å jobbe imot. Men du puler jo faktisk for penger? – Ja. Men jeg gjør det også fordi det er deilig, og fordi jeg syns det er gøy. Hadde det kun vært for penger, hadde jeg ikke drevet med porno. Jeg vet om mange andre ting man tjener mer penger på fortere enn porno. Bare i strippingen er det mere penger i enn filmene. Jeg tjener mere penger på ett strippeshow enn å ta del i en pornofilm, ikke sant? Så hadde det bare vært for penger, hadde NATT&DAG / JUNI 17


jeg gjort noe annet. Jeg forstår at det ikke er riktig for alle, og hadde jeg vært en annen person hadde det sannsynligvis ikke vært riktig for meg heller, og selv om jeg ikke kan beskrive eller begrunne det på et politisk eller filosofisk vis, så er det bare gøy, og det må da være i orden så lenge man ikke skader noen? Har du en privat sfære? Thomas Rocco Hansen var jo nesten mer pornostjerne på byen enn på film. – Ja. Privat er jeg husmor og Mac-nerd. Livet mitt består stort sett av mat, drikke, musikk og dans. Og puling på jobb. Og det er de tingene jeg er opptatt av. I kvinnekampklassikeren Kvinne kjenn din kropp er porno mere skjellsord enn kampsak, men Birgitte Rodes bok fra 1975 har interessante poenger omkring temaet, og Caroline må strengt tatt være den perfekte personen å stille dette spørsmålet. Kan du skille mellom en privat seksualitet og en profesjonell seksualitet? – Når man har sex med noen man er glad, er det noe helt spesielt ved det. Når jeg har sex på et pornosett, er det noe annet ved det. Men begge er aspekter av din seksualitet? – Ja. Jeg har en veldig allsidig seksualitet. Hadde det manglet noe i sexlivet ditt om du ikke hadde hatt porno? – Å kunne si at idag er det rett og slett jobben min å pule, er absolutt noe jeg hadde savnet. Privat har man helt klart en mer intim og nær form for sex, og det er klart at det er svært verdifullt. Det er kjærlighet ogg alt det der. Det som er kult på film er jo det man spiller en rolle, og da kan man gjøre ting som kanskje alle ville gjort privat. I hvilken av disse får du oftest orgasme? – Privat. Da trenger man ikke tenke på kamera, og man kan bare komme når det er behagelig å komme. Får du orgasme på film? – Det er ikke noe problem å få det, men jeg prøver som sagt å la det være. Jeg har fått det. Men jeg får det mest når jeg gjør soloscener, dildoscener. Da kan jeg komme også er man ferdige med det. Når jeg først får orgasme blir jeg helt slått ut, og det har man ikke mulighet til på jobb, fordi jeg må holde det gående i en film til. Gjør du ting på film som du ikke gjør hjemme? – Jeg gjør nok mer klisjéting på film. Jeg gjør ikke like mye sandwich hjemme som jeg gjør på film. Jeg gjør ikke like mye deep throat-ting hjemme som jeg gjør på film. Hva slags reaksjoner har du fått fra gamle venner og bekjente? – De ler jo av det. Syns jeg er gærn. De vennene jeg har hatt er nære og gode, og det er de vennene jeg har hatt i mange, mange år. Jeg er ikke en type som har masse venner, jeg har et knippe nære gode venner som har kjent meg lenge, og kjenner meg ut og inn … ikke på den måten, da. Caroline snakker endel om tabuer. Om å spille på det forbudte og omfavne det. Men hva er det egentlig som er tabu? – Analsex, fantasier som lærer – elev, for eksempel. Det er jo en tabu hvis en lærer og en elev har sex. Men det kan jo være dritkult! Det er hvertfall noe som har vært gjennomgående i min skolegang! Jaha? – Det er vel bare det at man alltid har hatt en fantasi om det, siden han er en autoritetsfigur, blir det på en måte et freudiansk maktbehov å klare å forføre den autoriteten. Og? – Det dukket vel opp på videregående. Nå skal det sies at jeg aldri lå med en lærer før jeg ble gammel nok til det, og alt var greit. Så du har ligget med en av lærerne dine? – Ja. Men det var etter, eller, jeg var gammel nok. Det var min lærer, men jeg var gammel nok, og det var etter eksamen. Du kaller deg sexforkjemper? – Sexpirator, tenkte jeg på først, men det er jo Cecilie Kjensli, jeg skal ikke stjele det uttrykket. Hun er en dame jeg har veldig, veldig sansen for. Men sexforkjemper i den forstand at jeg ønsker at nordmenn skal kunne leke med seksualiteten, det med å leke seg kommer jeg stadig tilbake til. Det er klart at sex mellom to mennesker er flott og alt det der, men det er jo ingen grunn til å begrense seg til det! Det kan være så flott det bare vil, det, men du kan jo gjøre mer allikevel, som også er kjempefint! Er du feminist? – Ja, men jeg er også maskulinist. Og mest av alt humanist. Hva er feminisme for deg? – Det at det feminine og det maskuline er like mye verdt, og at vi trenger begge disse elementene. Ingen mann er fullkommen uten å ha både maskuline og feminine sider, ingen kvinne er fullkommen uten å ha begge deler. Vi har alle begge disse sidene, nettopp fordi kontrasten er så viktig. Feminine verdier og maskuline verdier er kjempeviktig begge deler, ingenting er bedre eller viktigere enn noe annet. Det at kvinner skal være dominerende, ser ikke jeg på som feminisme. Det er bare dårlig gjort.

18 NATT&DAG / JUNI

”Jeg gjør like mye deep throat-ting hjemme som jeg gjør på film.”

Stakkars menn! Vi kan være likeverdige, det ene er ikke noe bedre enn det andre, liksom! Hvilken plass har porno i feminismen? – Jeg tror veldig mange av dem [feminister – journ.anm.] kunne hatt godt av å få seg et skikkelig knull. Jeg tror de har undervurdert hvor viktig sex er. Det er bare tull at sex skal være så jævla komplisert. Men porno kan være vanskelig nettopp fordi det er en direkte seksuell fremstilling av kvinner, mange uttaler jo at det øker presset på kvinnekroppen. Du markedsfører deg selv som en “normal” jente, uten silikon og med naturlige former. Er det bedre å være ”vanlig”? – For meg er det det. Men det finnes jo ingen fasit her i verden. Alle har sin egen virkelighet. Så du er relativist? Det som er godt for deg er godt for deg? – Jo, jo. Men hvis du spør meg hva jeg synes er best, så er det jo selvsagt naturlige kropper. Er ikke du og hvilken som helst silikonoperert dame like nakne og har like nyvoksede kjønnslepper på nærbilder? – Ja, men herregud. Hvem vil ha hår i maten, da? Det er jo bare ekkelt. Så hårfjerningen er kun av praktiske årsaker? – Ja, men jeg syns også det ser bedre ut. Altfor mange ”rødstrømper” har vært så innmari opptatt av å ha mye hår, så det blir ikke lenger forbundet med noe som er sexy, det blir forbundet med noen som ikke vil sminke seg, og som er opptatt av å ha så mye hår som mulig for å ligne på en mann! De har på en måte ødelagt for det. Er det noe du kunne tenkt deg å ta tilbake, nå som du først er inne på naturlige kropper? – Nei. Jeg har ingen planer om å gjeninnføre kjønnshår. Jeg er jo ikke naturist. Har du gjort ting på film du ikke ville trodd du skulle gjøre? – Mmm. Jeg gjorde double pussy for første gang forrige gang jeg spilte inn film! Det hadde jeg aldri gjort før, og aldri tenkt tanken på å gjøre. Hvor ofte dyttes grensene dine for hva som er normalt? – Dette var vel ikke første gang, men jeg fikk en forespørsel om jeg kunne tenke meg å gjøre det. Egentlig skulle det være en sandwich-scene, men jeg var så innmari sår, så jeg klarte ikke å ha analsex. Jeg kunne skippet scenen, men jeg ville gjerne prøve det. Er det noe du ikke gjør på film? – Ikke som jeg vet om. Men jeg gjør ikke vold. Men teknisk gjør jeg alt. Bortsett fra urinsex, da. Er ikke du med på å dytte grensene for normalitetsbegrepet til et helt unormalt nivå? – Det må du gjerne si, jeg forstår at det kan sees sånn. Jeg barberer meg når jeg skal gjøre show, eller når jeg skal spille inn. For meg er det et stort skille der, mellom privatlivet og jobb. Jeg har blondt hår fordi det er mye enklere å vedlikeholde enn det røde håret jeg hadde før. Jeg hadde syns det var

kulere om jeg fortsatt hadde rødt hår, for da hadde jeg vært mere unik, men det er bare for mye arbeid. Du driver jo mye med jentesex, men er uttalt ikke bifil? – Men når vi ser på actionfilm, når vi ser Die Hard, tenker vi ikke at dette er vanlige politifolk! Jeg tror ikke alle politimenn som ser det får dårlig selvtillit av at de ikke gjør det Bruce Willis gjør på film! Og jeg føler at det blir litt av det samme, det er fiksjon. Det er laget for underholdningens skyld, og det er derfor det er ekstra mye. Man ser jo på film fordi det gir deg inspirasjon, man ser nye ting og nye opplevelser. Hvis film bare var det alle gjør til vanlig, hadde det ikke vært noen grunn til å se på filmene. Så det er ikke sånn at jeg mener at folk skal gjøre det jeg gjør på film, men at det kan inspirere dem. Helt ærlig – er det kult å bli pult i rævva? – Ja. Analsex har jo blitt viktig i bransjen de siste årene, er det noe man MÅ gjøre nå? – Nei. Av de skandinaviske jentene er det mange som ikke gjør det. Jeg er en av de få på settene til de svenske regissørene som faktisk gjør det. Jeg tror vi er to eller tre jenter som gjør det. Føler du ikke at det er å underkaste seg ”Mannen” på noen måte? – Jo, men er det så gærnt å underkaste seg hverandre i ny og ne, liksom? Analsex har ikke nødvendigvis noe med underkastelse å gjøre. Jeg ser ikke sammenhengen der. Men underkastelse i seg selv er det ikke noe gærnt med, man kan jo leke med de rollene. Er det en motsetning i det at porno i dag har mer og mer utstrakt bruk av “normale” jenter, men stadig mindre “normal” sex? – Ja, det er veldig mye rart. All denne gaggingen, for eksempel, det er veldig unormalt. Og den eneste grunnen til at noen tenner på det i virkeligheten er at de har sett det på pornofilm. Hadde de ikke sett det på film først, hadde de aldri kommet på det i virkeligheten. Er misjonærstillingen rett og slett passé? – Nei, det håper jeg ikke. Jeg liker best å få lov til å slappe av. Jeg hadde synes det var forferdelig slitsomt å sitte på toppen resten av livet, uansett hvor feministisk riktig det er. Så, hvordan går det egentlig med fysikken? – Jo, veldig bra. Jeg burde nok trene litt mer. Noen stillinger krever innmari mye muskelstyrke. Porno er helt tydelig slitsomme greier, det er jo et stadig gjentatt faktum i iform og lignende blekker at man brenner masse kalorier ved samleie. Men undertegnede har hørt skrekkhistorier om rift i lukkemuskelen og vaginalprolaps, så det er vel naturlig å høre om Caroline har fått seg noen fysiske smeller under innspilling. – Jeg har faktisk fått senebetennelse av å knipse så mye BH’er! Men det er pga. strippingen, da. Jeg hadde så mange jobber, og jeg gjør jo det hele tiden. En liten periode hadde jeg korsett som måtte knyttes opp langs hele ryggen, og da fikk jeg senebetennelse. Jeg har aldri hatt noe problemer med rompa, jeg har blitt veldig sår, men det har vært privat. En uke før siste innspilling hadde jeg altfor voldsom analsex privat, med altfor lite glidemiddel, og da ble jeg så sår at jeg ikke kunne gjøre noen av analsexscenene på settet. Det var kjempedumt. Men det er på innspilling jeg har hatt minst trøbbel med det. Der har man alltid muligheten til å varme opp ordentlig på forhånd, mer enn nok glidemiddel, og alle tar det veldig alvorlig, fordi alle er opptatt av at du ikke skal bruke opp hullet, liksom. Hvorfor er det mange i pornobransjen som angrer i ettertid? – Er det det? Det er fordi medier, som ikke er så frittalende som Natt&Dag, kun ønsker å omtale pornostjerner som føler seg som ofre, eller de som angrer, eller de som har blitt tvunget, fordi det er det som er ”riktig” å gjøre. De som er fornøyde med å drive med porno er det ikke interessant for media å skrive om. De som angrer, gjør det fordi de bryr seg om hva andre syns … Tror du nå, mer enn før sommeren, at denne jobben kan bli et problem for deg senere? – Det er veldig viktig for meg å poengtere at selv om det har vært ubehagelig, angrer jeg på ingen måte at jeg har valgt å gjøre porno, fordi det har vært viktig for meg som menneske. Jeg angrer på ingen måte for at jeg har valgt å stå for det. Jeg er glad for at jeg har brukt mitt eget navn, og det ønsker jeg å fortsette med. Jeg er jo ikke et offer for porno, jeg føler meg jo ikke som et offer, jeg føler meg som en forkjemper! Antallet medieoppslag har vært drøyt, selv for agurktid, og Caroline er opprørt over vinklingene sakene om henne har fått. – Jeg har aldri sagt at porno er feminisme. Noen journalister vrir veldig på ting. Det å gjøre som man vil, også seksuelt, det er feminisme. Inkludert å pule på film om man vil. Egentlig er jeg veldig trøtt av feminisme. Med Dagbladet-forsiden friskt i minne forteller Caroline at alle oppslagene har fått henne til å revurdere karrierevalget.

Blåfilm for grønne damer Monica og Irene på Flirt anbefaler film for jenter på jakt etter porno. Pirates (Digital Playground)

Pirates er en flott pornofilm og passer perfekt for par samtidig også super å se alene enten du er mann eller kvinne. Faktisk også spilt inn på samme sjørøverskip som Pirates of the Caribbean. Pirates byr på flotte bilder, flotte sex scener og vi lover deg latter. Filmen er nemlig både frivillig og ufrivillig morsom. Sex scenene er ikke påtrengende, det er faktisk “bare” 10 sexscener i hele filmen. Island Fever (Digital Playground

Verdens mest solgte erotiske serie gjennom tidene og produsert av Digital Playground, som gjør braksuksess på braksuksess. Én av suksessfaktorene til dette selskapet er sjefen Samantha Lewis. En sterk og tydelig kvinne som gjør myter om porno til skamme samtidig som hun ikke legger noen ting i mellom når hun forteller om en tøff bransje. Island Fever-serien passer både for mann, kvinne og par. Fantastisk vakre sexscener i utrolig flotte omgivelser. Constance (Pussy Power)

Den første pornofilmen som ble kjent i Skandinavia for over 10 år siden. Produsert av datterselskapet til Lars Von Trier, Pussy Power. Constance er en dansk film som fortsatt er en bestselger. Den er drømmende og pirrende, og det legges ikke skjul på noen ting. Noen synes likevel denne filmen kan bli litt vel drømmende og velger ofte en film med litt tettere sexscener neste gang. Southwark Sugar (Anna Span)

Dampende erotikk fra en kvinnes kamera! Anna Span er en kvinnelig erotikkprodusent, som kommer fra den prestisjetunge Central St. Martins School of Art. Alle hennes filmer inneholder fem frittstående episoder, der det skildres heterosex med innslag av jentesex. Er du lei den amerikanske erotikken, kan kanskje Anna Span filmene være noe for deg. Aktørene i filmene er ikke kjent innen erotikken verden og vil nok heller aldri bli det. Vi anbefaler Anna Span til deg som vil ha film som er godt laget, uten store silikonbryster og stort budsjett. Southwark Sugar går tett på jetsetlivet i London. “They work hard, and play hard.” Filmene kan kjøpes på www.flirt.no

– Etter denne runden, hvor jeg ikke har hatt noe kontroll, syns jeg, nei, det er ikke så kult å være ”Porno-Caroline” egentlig. Jeg syns det er greit å være Porno-Caroline, men jeg syns det er litt kjipt at det er det eneste man tenker på. I kjølvannet av sommerens mediabølge, var altså ikke alt fryd og gammen. Å være Porno-Caroline tar på. Men en smørblid pornostjerne lar seg ikke stoppe så lett. En stund etter vårt første møte fikk jeg dette i innboksen min: “Det blir fristende å slutte, når alt taes ut av min kontroll, vris og vendes på, og når man blir utsatt for direkte mobbing på for eksempel Dagbladet sine nettsider hvor folk skriver de giftigste kommentarer om hvor stygg kropp jeg har osv. Men til slutt får allikevel disse kommentarene helt motsatt effekt, for de beviser jo bare hvor viktig den visjonen jeg har er. Jeg kan jo ikke stoppe nå. “ 6 Caroline Andersen. På nett, film, nyhetene, og på mobil. Ute nå.




Nach und nebel Etter festen er det Foto Hilde Groven Styling Hege Golf Hår Andrès Kløvstad inch/aveda/stylingoslo.com Modeller Una (TFM), Lise (TEAM MODELS) og Line.

Line - Glitterjakke fra Tonica 1500kr, sko og bukse modellens egne. Lise - Jakke fra Comme des Garcons, stylistens egen, briller fra Tonica 399kr

NATT&DAG / JUNI 21


22 NATT&DAG / JUNI


Lise - Body fra Acne 800kr, Shorts fra Bik Bok, smykke fra miniatyr. Una - Kjole fra Resterods 499kr, øredobber fra Diesel

NATT&DAG / JUNI 23


Una - Glittertights fra Bik Bok 249kr, Blazer fra April77 3500kr, Smykker fra diesel og miniatyr, sko Trickers, stylistens egne. Line - Glitterkjole fra modstrom 1500kr, strømper fra Vera&William 549kr. Lise - Topp/kjole fra modstrom 750kr, bukse fra April77 1300kr, sko fra Acne 4500kr.

Lise - Kjole fra Iselin Engan pris ved bestilling. 24 NATT&DAG / JUNI


Una - Kjole fra Acne 4500kr, Sko Din Sko, fotografens

Una - Kjole fra Fifth avenue shoe repair 1799kr, strømper fra H&M 79kr, sko fra Bianco 500kr. Lise - Kjole fra Iselin Engan pris ved bestilling, sko Diesel 1099kr, Belte Acne 900kr. NATT&DAG / JUNI 25


LEVI.COM

LEVI’S STORE OSLO: KARL JOHANSGT. 12 LEVI’S STORE BERGEN: 3. ETASJE, SUNDT


tidens ånd

6 september 2008

Christopher (19) Introduksjon og etternavn overflødig. Guttemannen vant BotoxBertils hjerte og droppet ut av skolen for å feie hår i Parkveien. Både prinsen og kongeriket, altså.

1

Fremtiden i våre hender Den moderne utvidete familien, med re-gifting, rebefruktning, og distansering fra ubehagelige halvsøsken vil til slutt få grusomme følger. Når alle får barn med hverandre, vil vi i fremtiden være én stor, utvidet familie. Kjernefamiliens oppløsning -> fødselsdefekter! Ikke si vi ikke advarte deg den dagen det viser seg at du har smelt søstera di på tjukka.

2

3

Streit Det er greit å bruke ”streit” igjen. Det er helt streit, enkelt og greit.

Mord Sensommeren var tidenes rovmordsesong her til lands. I løpet av årets første seks måneder ble det drept ti mennesker. August doblet tallet. Kvinner, barn og gamle menn, egentlig alle bortsett fra unge, hvite menn (som vanlig) måtte møte mannen med ljåen ufrivillig. Det blir ikke verre enn dette. Eller? Vi har jo mørketiden foran oss. Se opp for ”Ikke drep kameraten min”-buttons. Rullende barn Flyplasser, kjøpesentre og gater fylles av kids som gjør verden til sitt eget rollerdisco. Gøy helt til du fanger en i sykkeleikene. Eller ligger på legevakta med åpent brudd i tjukkleggen.

4

5

Nedgang Heisen går ubønnhørlig nedover. Boligmarkedet sprekker, og alle som har kjøpt leilighet i unge, urbane strøk må tigge de neste par åra for å få inn nok til renteavdragene sine. Boligmeglerne tjener ikke penger heller, da ingen vil kjøpe overprisede ettromser med vannlekkasje. Champagnemeglerne har blitt seltersmeglere, og dermed går jo utelivet dukken også, gitt. Det endelige offeret for boligkrisa er dealerne. Kolapusherne har ingen å selge til og ingen steder å selge fra, og må ta inn nye, mer belastende varer. Nå selger kompis khat pakket i Rimi-poser istedenfor køl i Glad-Pack, bare fordi du lånte over evne ifjor.

6

Operasjon grønt gress Snøen har tydeligvis smeltet. Gresset er grønnere på den andre siden, det vet alle. Men aller grønnest er det i Vaterlandsdalen, hvor våre bekjente kan melde om god stemning og digg vare, til tross for at Oslopolitiet har brukt mesteparten av august på å fange skitne hasjselgere og tiggende sigøynere.

7

Rullende voksne Det føles litt som om vi er tlbake på midten av 80-tallet igjen, igjen. Voksne menn står på gata og diskuterer rammer, hjulbredde og seter på samme måte som technohoder krangler om gjenklang fra gulvbelegget på utesteder. De bygger syklene selv og flotter seg med mangelen på bremser. De er ett med sykkelen. Sykling kan rett og slett ikke bli mere autentisk enn fixed gear. Kjekt med høyvannsbukser til også, gitt. Spørsmålet er bare når sykkelpolitiet bytter, og oppdager at det er på forbudt med sykler uten brems.

8

Topp Har umerkelig utradert ord som ”kult” og ”bra” fullstendig. ”Det er helt topp”, ”han er den aller toppeste”, ”veldig u-topp”, ”toppsy”.

9

Varg Vikernes Mannen med tusen sveiser (jf. naz-i-meteret), tusen meninger og 23 knivstikk på samvittigheten har plutselig blitt en folkehelt. ”Varg, Varg, Varg”, roper vi og lurer på hvorfor farbror rettsystem er så slem mot han. Vikernes har jo bestemt seg å bli bonde, skrive bok og lage ny Burzum-plate. Bra for han da. La han nå være i fred og tid til å betale tilbake de 47 millionene han skylder staten.

10

Boblere: LO, Metallica, munndiaré, lønnsgarantifondet, florenthyna.tk, komplementære egenskaper, 2step (igjen), syre, piratradio, kork.

større enn størst Tekst Marianne Zamecznik Foto Gry Traaen Starletene Ane Graff og Josefine Lyche åpner sesongen på Kunstnerforbundet med utstillingen Remake der de tar et steg til siden for det de vanligvis jobber med. Sarte blyanttegninger og fargesprakende glitter er byttet ut med svære skulpturer i tre, glass og stål med referanser til blant annet minimalismen og bestefar Duchamp. Kan man si at dere her viser deres mannlige alter egoer? – Nei. Vi har jo begge et bredt uttrykksregister. Det er bare det at man vanligvis forbinder Ane med tegning eller Josefine med svære veggmalerier. Så denne gangen gjør dere noe som er helt på siden av det vanlige? – Hele prosjektet er på siden; dette er et samarbeidsprosjekt og noe helt annet enn det vi lager hver for oss. Men er det ikke litt uøkonomisk å ikke utnytte de sjeldne mulighetene som byr seg til å vise seg selv frem? – Haha... Søren, det hadde vi ikke tenkt på... Nå er det jo sånn at vi har en del muligheter til å vise oss frem på egenhånd ellers. Bør dere ikke først og fremst bygge opp merkevaren og signaturstilen deres? – Det gjør vi ved at vi lager en veldig bra utstilling! Vi vil jo ikke bli puttet i en bås heller. Så dette er kanskje mer en fluktrute? – Nei, nei! Det er mer som en parallell dimensjon! Er det slik at dere kan prøve ting i dette samarbeidsprosjektet som det ikke er rom for i deres egne kunstnerskap - fordi Josefine er nødt til å sparkle og Ane er nødt til å tegne sinnsykt detaljerte tegninger? Det kan det jo være at dere får behov for å gjøre noe annet enn det som etterspørres i deres egne kunstnerskap? – Vi kunne nok ha funnet på å gjøre noen av de tingene på egen hånd, hvis man hadde kommet innom temaet. Men vi hadde nok hatt hver vår personlige vri på det: Glitter vs Gråstein. Når vi nå har fjernet de personlige tingene så er det dette som er igjen; et slags minste felles multiplum. Er det fordi dere er venninner at det har gått

så greit å samarbeide? Har dere gått i samme klasse? – Ja ... vi gikk på samme forskole, på Strykejernet. Men vi gikk ikke i samme klasse der. Senere gikk jeg på kunstakademiet i Oslo og Ane gikk i Bergen. Beundrer dere hverandres kunstnerskap? – Jeg tror det er avgjørende. Ellers hadde vi begge prøvd å ta over. Vi liker jo å ha kontroll begge to. Vanligvis kan man bare prøve seg litt frem og gå for det som føles best. Nå må vi snakke om alle valgene og argumentere for dem. Vi blir alltid enige til slutt. Hvordan vil dere si at utstillingen er bygget opp? – Konseptet er ganske enkelt; vi lager en ”remake” av en utstilling vi gjorde på galleri 21-24 i 2003, Fragments of Fear. Det var en slags ”hemmelig” utstilling, fordi den ble sett av så få og kun stod i kort tid. Vi ble egentlig veldig fornøyde med den. Den var rar og annerledes med slim, sølvmaling, skygger og nettformer. Den handlet om mørke og spill mellom matte og blanke overflater. Men hvis Fragments of Fear er en historie om mørke, prøver dere å fortelle den historien en gang til? – Innholdet i utstillingen er selve prosessen. Det er kun den formale delen vi har tatt utgangspunkt i, ikke det tematiske. ”Remake” handler ikke om frykt eller mørke, men tar utgangspunkt i begrepet ”rekursjon”. Oj! Det var et stort ord. – Det betyr gjentagelsesprosess. Det som skjer når man gjentar noe, for å teste, definere eller vurdere en situasjon eller idé. For eksempel: Hvis du tar dette bildet og river det i tusen biter og elter det så vil det gang nummer tusen komme tilbake til utgangspunktet. Men da vil det være forenklet eller mindre av seg selv. Hvordan skal betrakteren oppleve denne rekursjonen i utstillingen? – Vi har laget en tekst til som gjerne får leses. I en rekursjonsprosess blir ting ofte forenklet. Enten bevisst eller ubevisst. Så denne utstillingen er som en annen versjon, en type rest eller forenkling av de formene som fantes i den forrige utstillingen. Gjennom den prosessen å forenkle så nærmer vi oss minimalismen; Hva er en forms gestalt når den ikke kan brytes opp i flere deler?

Så hva har dere kommet frem til? – Det blir tre treskulpturer, tre glasskulpturer og ... Wow! – Jeg vet. Vi fikk masse penger fra vederlagsfondet ... Men vi er langt over budsjettet allerede. Hvor har dere laget glasskulpturene? – Hos en glassmester, Oslo glass og vindu. Og så har vi fått et sveisefirma til å lage rammene som de skal stå i. Så det blir både en ”remake” av vår egen utstilling men også en ”remake” av andres kunstverk. Idéen til de glasskulpturene er tatt fra verket ”The Large Glass” av Marcel Duchamp, men er forenklet. En del av de andre skulpturene er inspirert av noen sekstitallskunstnere. Kan man gjenkjenne dem? – Hvis man kjenner sin kunsthistorie så! Skal betrakteren oppleve skulpturene som fysisk tilstede i rommet? – Det er ikke tilfeldig at de er så store. Selv om glasskulpturene er store, så er de gjennomsiktige, mens treskulpturene er bastante og tar mer plass i rommet. Jeg digger stor skulptur. – Det er ganske svære greier. Det er det som er litt kult. De er monumentale; 2 meter høye med stålrammer i rustfritt stål og 8 millimeter tjukt glass. Det må være jævlig tungt! Hvordan skal dere få det inn gjennom døren? – Det er ikke vi som skal bære det. Vi skal ha på høyhælte sko og peke, he he. Hvor skal dere lagre alt dette her etter utstillingen? – Der har vi et problem. Kanskje garasjen i Asker. Bare at familien min ikke vet om det enda.. Det er problemet når man gjør sånne ting, men det får man bare deale med. Jenter holder seg ofte til det lille, intime formatet. Det er så sjelden de kliner til og lager gigagreier. Kanskje det er fordi de ikke vil brenne hele budsjettet på å produsere én stor ting. – Det var akkurat det vi gjorde. Vi bare lo av hvor dyrt det var, men bestemte oss for bare å svi av alle pengene - og det var frydefullt. Utstillingen på Kunstnerforbundet åpner søndag 23. august og varer til 21. september. NATT&DAG / SEPTEMBER 27



skjerf deg Tekst Lars Kristian Midtsjø Foto Anton Soggiu

Plastisk fantastisk Perler på snor, eller lettere sagt bokstaver på snor. Colleen Christiansen har tatt steget ut fra jenterommet, og inn i den store verden. Før hun visste ordet av det, kunne vi observere Oslos prominente byløver og løvinner med hennes lekebutikkinspirerte og fargerike kjeder. Men det var aldri ment som noe annet enn en hobby. – Jeg har holdt på med dette siden jeg var liten. Som en hobby og egentlig ikke noe mer enn bare det. Kosetid for Colleen. Da det etterhvert begynte å selge av seg selv, måtte det jo være noe i det. Jeg legger ikke ned enorme mengder tid til det,

men det er gøy, og det er jeg fornøyd med. Jeg tror folk liker smykkene mine, fordi de kan personliggjøres og har et uskyldig og enkeltuttrykk. Ikke noe tull. I utgangspunktet er det jo bare plastikk, så om et år kan det hende det ikke er noe kult lenger. Det gjelder å svi mens jernet er varmt. Kjeder, vesker, singletter, barnebodyer og hodeputer får du kjøpt på Kry, Little Miss T og på hennes hjemmesider. www.colleen.no

I Oslo har vi riktignok ikke noen fasjonabel gate fylt med sexbutikker slik de har i København. Vi kjøper hjelpemiddelene våre på nettet. Sånn er vi. Men vi har et veldig bra horetrøk. Og slikt blir det butikk av. Ikke bare har vi blitt lovet en handlegate av by-og planleggingsetaten, men nå dukker det opp stadig nye hipsterbutikker blant alle de flittige båtjentene våre. Hall of fame, Freudian Kicks, og nå også en egen Vibskov-butikk her i Oslo. Tidligere har den danske designeren/musikeren fra Trentemöller åpnet butikker i byer som New York, Amsterdam, København og Berlin, så da var det jo bare logisk at Oslo med sine 500 000 innbyggere stod for tur.

Oslo-filialen har også tatt inn andre merkevarer som er vel så spennende som entrepenørens eget navn, hvis du går inn i butikken i dag vil du finne plagg fra merker som; Comme Des Garcons, Bless, Ute Ploier, Raf Simons, Opening Ceremony, Walter Van Beirendonck, S.N.S, Cosmic Wonder, Fabrics Interseason og Bernard Wilhelm. Om det er noe Norge trenger er det nettopp butikker som selger internasjonalt anerkjente designere i det som kanskje er Norges mest internasjonale handlestrøk. Jeg har til og med hørt rykter de skal gjøre dollar om til eneste gyldige valuta der nede. Vi får se hva som skjer. Da butikken åpnet 1. august hang det endel gamle varer der, men slik er det jo. Man kan ikke åpne butikk helt i slutten av en sesong med nye varer. Men det betyr også at man kan gå ned å finne et skjerf. De samme skjerfene som har vært utsolgt alle andre steder, og visstnok skal ha blitt solgt på ebay for 5000,- . Skjerfene som har en ikonisk verdi for den avantegarde hipsteren på samme måte som Scarfaceplakaten på veggen hjemme hos en hvilken som helst rapper. Det startet nemlig med overdimensjonerte skjerf. I 2001 da Vibskov avsluttet ved Sentral Saint Martins laget han overdimensjonerte skjerf med grisetrykk, og fikk masse oppmerksomhet før han engang hadde mottatt vitnemålet sitt. Vi hadde jo allerede forelsket oss i apekatten, aligatoren og nesehornet, så grisen ble jo bare en naturlig fortsettelse for dyrefetisjismen. Og Vibskov har fortsatt med skjerfene sine. Du har jo sikkert sett et eksemplar, eller en litt billigere kopi. Nå har i hvert fall Vibskov utviklet seg videre til hele og fulle kolleksjoner vist frem under moteuka i Paris de to siste årene. Han er kjent for å holde helt unike og ganske store moteshow hver sesong, som alltid er åpen for det allmenne publikum. Og blir omtalt som multikunstner i bloggesfæren og som en avslappet hyggelig og jordnær ung man av alle som har møtt han. Vil vite mer om Vibskov kan du også få tak i den danske dokumentaren ”Vibskov på nært hold” som har blitt vist på NRK en rekke ganger nå. Legg merke til vår egen kunstner, Anders Norby iført dreads som modell på avgangsvisningen til Vibskov. Hihihi. Jeg tror jeg dævver! Henrik Vibskov ligger i Tollbugata 15

Klassens beste.

Med MacBook har du alt du trenger, på ett sted. Studenttilbud

Studenttilbud

MacBook + Office for Mac + Kurs for deg som er ny på Mac

MacBook + iPod Touch 8GB + Kurs for deg som er ny på Mac

* Gyldig studentbevis må fremvises. Tilbudet gjelder til 30.09.08

* Gyldig studentbevis må fremvises. Tilbudet gjelder til 30.09.08

Fra 8.990,-*

Fra 9.990,-*

Besøk en av våre butikker og spør oss om Humac Studentrabatt og finansieringsmuligheter! Dronning Mauds gate 1, Oslo Oslo City, Oslo Ullevål Stadion, Oslo Bragernes Torg, Drammen www.humac.no NATT&DAG / SEPTEMBER 29


KLUBB

5 I BAGGEN spykidelic

Redaktør SIRI C. BROCKMEIER Boyz Noize + A-Trak Blå, onsdag 17. september Heidu! Folket er lei av Justice. Fuck Justice. Det er godt å vite at det ikke bare er franskmenn som lager dansemusikk for tiden. Tyske Alex Ridha er, sine 24 år til tross, en gammel kjenning på elektronika-scenen. Oi Oi Oi fra ifjor overbeviste, og på Hove i år mener en av anmelderne her på huset at han ”skapte euforisk stemning og vill fest ved å bygge opp, tirre, holde tilbake, og bygge opp med ustoppelig kraft og selvtillit.” Flott sagt, igrunnen. Samme anmelder sa om musikken: ”Galskapen er kontrollert og preget av tysk arbeidsmoral og detaljfokus.” Det brummer noe jævlig i basslinjene til Boyz Noize, og denslags liker undertegnede godt. A-Trak, på sin side, har vært posterboy for amerikansk klubbmusikk de siste par årene. Som DJen til Kanye West ja, men vi liker han best alene, eller sammen med kjæresten Kid Sister, som dro på noe jævlig ved siste besøk. To ess i ermet til Blå må bety fullt hus ...

just say noa

nilsnoa@nattogdag.no

1

DJ SUV The Villa, fredag 12. september Det går egentlig ikke an å snakke om DJ SUV uten å nevne Roni Size. Som medlem i Reprezent-kollektivet, har SUV mer enn nok erfaring til å smelle til med dansevennlig drum’n’bass, dette bør tilfredstille drum’n’basscrowden uten å skremme vekk den gjengse Villa-besøkende. Veteraner i osloscena, Harold Lloyd og Knark Kent backer opp SUV i kjelleren, ikke dumt, det heller. Forresten, hva skjedde egentlig med UK Garagekveldene til Harold Lloyd? Er det bare vi som savner dem?

2

DJ Mags kåring av verdens mest populære platekusker er allerede i gang. Hadde vært fett å se om enten Prins Thomas eller TeeBee hadde klart å sette Norge på kartet som første nordmenn på denne listen.

Burzum/Lil Wayne A Milli (Spykidelic Blend) (CD-R)

A Milli vs Burzums Jesus’ Tod raseblandings helvete. Drexciya Digital Tsunami (Rustie Remix) (CD-R)

Acid Grime: Rustie Blå, fredag 19. september Vi liker Acid Grime. Sist vi prøvde oss der var dog under Oslo Live, hvor køen gikk ut døra og hele veien til helvete. Denne gangen kommer vi tidligere, det gjør forhåpentligvis Rustie også. Sist han skulle spille på Blå rakk han ikke flyet, stakkars, vi vet alle hvor kjipt det kan være å fly med Ryan air. Gangen før det gikk PCen hans i dass midt i et av de sprekeste settene vi har hørt. Han har visstnok kjøpt ny, så denne gangen satser vi på et fullstendig sett fra den britiske ungkalven, om han kommer tidsnok til innsjekking, da. Ulykkesfuglen spiller med Spykidelic, som kanskje ikke liker Wiley, men har et strammere grep om grime og dubstep enn de aller fleste her i byen. Dette blir fett.

Aquacrunk fra motherfucking streets of Glasgow.

TomTomKlubb: Black Devil Disco Club Blå, fredag 5. september Middelaldrende franskmann ved navn Bernard Fevre, Gaute Drevdal og Hele Fitta. Er ikke det hedonisme, så vet ikke vi. Fevre gikk i glemmeboken etter debutskiva i 1978, men ble ikke overraskende gjenoppdaget, som alt annet fra 80-tallet, utpå 2000-tallet. Dette låter i utgangspunktet godt i våre nostalgiske ører, men når Black Devil Disco Club blir lisensiert til GTA, da må det vel være noe i gjære?! De spillfolka veit jo hva de driver med! Fitta mener det er ”mørk, futuristisk, synth- og trommemaskindrevet stammeritualdisco”. Trolig må vi dykke ned i helvetet som blir denne kvelden for å forstå akkurat hva han mener.

DJ Will Roc 3 Miles From Nowhere (Unruly) Atmosferisk B-more. R.I.P K-Swift.

3

4

Under the Sun: Paul van Dyk Studentenes hus i Nydalen, lørdag 27. september Da vi lette rundt etter events i september, lyste Under the Sun opp som et klart valg. De har hatt rå parties før i år, og faen heller, Paul van Dyk får BI-crowden i ekstase. Da vi i tillegg kom over denne infomeldingen om kvelden, var vi solgt (for 600 spenn ekstra): ”For de som ønsker litt eksklusivitet så legger vi ut rundt hundre VIP-billetter. Med VIP får du en velkomstdrink, veldig hyggelige avtaler på drikke, nyte våres eksklusive sjokoladefontene og en helt egen lounge med sitteplasser til deres disposisjon. Som om ikke det var nok så kommer selveste Paul van Dyk til være tilstede for deres moro. Det vil kun være mulig å møte Paul van Dyk på dette området. Her skal du føle deg virkelig godt behandlet! VIP-området vil bestå av en 18 års bar og en 20 års bar. Vi legger ut kun 100 VIP-billetter så førstemann-til-mølla-prinsippet gjelder.” Nettopp. Moro blir det, lell.

Joker Gully Brook Lane (Terrorhythm) Død over kjedelig Wobble-step lenge leve Wonk-step! Skream Percression (Tectonic) Skream og Tectonic: Enough said!

Spykidelic spiller med Rustie på Acid Grime på Blå 19. september .

1

5

Footfood Skaugum, søndag 14. september De har holdt det gående hele sommeren. I midten av september er det siste mulighet til å få med seg Oslos finest i bakgården på Solli plass. G-HA, Olanskii, Diskjokke og Vinny Villbass spiller fletta av de fleste, alle mann. Det er visst en overraskelse planlagt også, og strengt tatt er ikke utelivet på søndager bare for svensker i bransjen. Gravøl for sommeren?

6

Juicy: Mel DeBarge Blå, lørdag 6. september Etter at Juicy ble ”ranet” for DJ AM, har de måttet kaste seg om og finne noen andre. Det som kunne nedt i en døll aften blir nå kjempestas, lell, når DJ Mel DeBarge tar en kjappishelg i Oslo under NY Fashion Week. Men vi gleder oss egentlig aller mest til nok en knallfet Juicy-kveld. Big up!

7

Lady Ka The Villa, lørdag 27. september Nå som det lakker og lir mot høst, returnerer Lady Ka til The Villa etter sommersesongen på Ibiza. Den polske house og techno-DJen er alltid en vinner i kjeller’n i Møllergata. I stedet for å velge seg en sjanger, har Lady Ka sagt ja, takk til minimal, techno og deep house, og har på denne måten bygget opp en imponerende Dj-karriere. I tillegg til Lady Ka blir det rockeklubbing på Villa med David Dajani og Emil Nicholaisen. Litt for hver smak, om du vil.

8

Heat 5 år: Dusty Kid Stereo, fredag 19. september Big beat-suppe, her altså. På Heats femårsjubileum stiller de med Paolo Alberto Lodde, aka Dusty Kid, som kanskje er kjent for noen for Duotequeprosjektet sammen med Andrea Ferlin for noen år tilbake. Dusty Kid leverer eklektisk techno, sterkt inspirert av 80-tallet, med litt acid house og minimal ispedd, noe som burde gjøre Heats bursdagsfest en minneverdig aften! Heats egen DJ Jamie varmer opp.

9

Rude Movements

torsdag 25. september 10 Nomaden, DJ Breakneck har jobbet stødig hele året, hver gang det har skjedd noe annet kult, har han stått på Nomaden og laget fest. Bra fest, også. Faen heller. Nå kommer vi! Christian er tross alt en av våre favoritt-DJs her i byen. Denne gangen har han med seg, hvem andre enn, Hele Fitta(!). Fitta er god, ass. Kanskje bare two times dope, men fortsatt en heidundranes kombo.

30 NATT&DAG / SEPTEMBER

Sommerens store skuffelse for meg her hjemme var nok at Quart med det gode klubbprogrammet gikk åt skogen. Men med så lite solgte billetter, var det kanskje like greit. Får håpe Hove drar på neste år med et par gromme DJs. Tre låter man bør kjøpe seg i nærmeste fremtid er Pipo Vitch sin nydelige ”Ivory tale”. Et etnisk housenummer for kropp og sjel. Micky K sin ”Leep electro clap” (early break edit) er en house/breakbeat låt som ruller og ruller, for så å droppe inn i et sample ifra spansk folkemusikk og slår inn igjen og tar tak I hele deg. Sist men ikke minst Sharam Jeys ”Shake it” (namito remix). En dyp og funky remix ifra denne tyske Namito. Første gang jeg hører noe han har gjort, men ikke den siste håper jeg. Andy Chatterley er ikke bare Nic Fanciullis produsent, han har nå begynt å satse som Dj. Fyren har I tillegg til sitt eget navn seks andre aliaser han produserer under, spiller synth for Kayne West og produser for Pussy Cat Dolls. Og I tillegg produserer han for en rekke a-list DJs. Så da gjenstår det å se om han har tid til å reise rundt to spin the wheels of steel. Jeg har begynt å jobbe for et nytt og meget spennende product som går under navnet Awdio. I korte trekk handler dette om direkte lydoverføringer ifra ulike musikkk arenaer rundt omkring på kloden. Allerede er det over hundre klubber i nettverket, som feks David Morales sin Stereoklubb i Montreal vest for Atlanteren til Singapors storstue Zouk I Østen. Sjekk ut mer under www.awdio.com

3

Brightons Cagedbaby leverte det feteste DJ-settet jeg har opplevd i sommer. For de som ikke kjenner til the baby så er han signet på Fatboy Slims Southern Fried-etikett. I en tid der de fleste har oppheng i kun en sjanger og en viss stil, så driver Tom og oppretter artiststandarden for det neste tiår. Låtskriver, sanger, produsent, remikser, DJ og pianist, alt i en og samme person. Ikke nok med det, han produserer alt ifra nydelig pop til disco til techno. Jeg er fan, og det kommer du til å bli også.

Andy Chatterley Cagedbaby

Etter at internettet ble verdens største marked har tilgjengeligheten på musikk gått rett til himmels. Alle kan gi ut musikk uten å måtte ta opp store lån. Dette har ført til at det kommer flere hundre releaser om dagen i for eksempel en undergren som housemusikk. Ordtaket å finne nåla i høystakken kommer til sin rett da. Det er dessverre pluss og minus med alt her i verden. Kvalitetssikring har blitt et fremmedord i den digitale musikkverden. Danny Howells kommer med nytt miksalbum. Denne gang børster den engelske etiketten Renaissance støv av The mix collection-serien. For de som ikke vet, var det denne serien i 1994 som gjorde Sasha og Digweed til super stjerner i DJ-sammenheng. Howells sier at denne miksen er en mye dypere og mer melodisk enn han har gjort noen gang. Ja, da får man bare høre om han er serien verdig. Norske Vegard ”Lil’ Wolf” er i vinden om dagen. Ulven spyr ut så mye låter at det er vanskelig å følge med. Både under sitt eget navn og

som Of Norway sammen med makker Chris Lynch. Ikke mindre enn fire utgivelser kommer på ikke ukjente Afro Art fremover, og en haug med andre ting som jeg ikke får plass til å skrive om her. Respekt. Romania seiler opp som et av de mest spennende landene for tiden når det kommer til klubbing og musikk. Klubber som La Mania ved Svartehavet og Krystal i Bucuresti blir av de fleste storkuskene sett på som deres høydepunkt på turnelisten i Europa. DJs som Raresh, Rhadoo og Livio og Roby begynner

virkelig å skape seg et navn utenfor landegrensene med gigs og lekre utgivelser på løpende bånd. Et knippe norske DJs var på Ibiza i sommer. Fint bodde de også, da de innehar en villa som Sven Vath pleide å bruke når han var på øya. Gutta satt visstnok ved huset hele uka de var der, og når huseieren kom på besøk i slutten av uka, syntes hun så synd på dem at hun lurte på om ikke hun skulle skaffe de noen damer. Hva skjer ’a gutter? Er det pølsefest som er favoritten?


Marianne Medby, 32 Førskolelærer på Hagefestivalen – Æ vil nabbe rombehåra te Ziddo på kjøggene på Elm Striiit.

Kjetil Nordengen, 19 år Folkehøyskoleelev på Hagefestivalen – Ligge med Truls Heggero.

Blowie, 25 Bookingsjef på Elm Street – Å være havfrue i en fishtank i en tacky bar i Las Vegas.

Hilma Nikolaisen, 49 år Viseartist på Nylon – Prins Henrik.

HVA ER DIN HEMMELIGE FANTASI? TEKST INGER LISE HAMMERSTRØM FOTO HANNA BORGE

Med, 28 Massør på Elm Street – Jeg ville bli konge frem til jeg var fire, når jeg fant et det bare var menn som kunne bli det, syntes jeg det var lusent.

Eivor Kristiansen, 24 Personlig trener på Elm Street – Tafse på Kim.

Jonas Thire, 31 Travkusk på Elm Street – Ligge med Andreas Tylden.

Dor, 28 Mekaniker på Elm Street – Det må værra å fly naken på det flyvende teppet det.

Anton Ruud, 26 Plankearbeider og landstryker på Hagefestivalen – Det kan jeg ikke si høyt, hahahaHE.

Tone Standal, 20 Student på Elm Street – Bli verdensberømt ballettdanser og danse hovedrollen i Svanesjøen før jeg blir 25.

Iren Grønnerud, 23 Radiovert på Elm Street – Hahahaha. Det er et veldig alvorlig spørsmål.

Markus Bones, 17 Fotomodell på Hagefestivalen – Jeg har masse fantasier, men ingen hemmeligheter.

Ronnie Gulliksrud, 32 Sudent og gladlaks på Elm Street – Bli med han karen der borte med hjem.

Karin Ostermann, 23 Bartender på Elm Street – Å ha sex på timetern på Frognerbadet før sommaren ær slut.

Ellen Guldbrandsen, 16 Spritselger på Hagefestivalen – Jeg er altfor gammel til å ha sånne fantasier.

Roy Cato Kleveland, 29 Arrangør av Hagefestivalen, på Hagefestivalen – Være med i UFC. Verdens største slåssturnering.

NATT&DAG / SEPTEMBER 31


- karriere, arv, samlivsjuss - skatt og mye mer! Du kan bestille abonnement også her: tlf 815 66 540, eller e-post bestilling@dinepenger.no

Som abonnent får man også tilgang til vårt store bladarkiv på nettet

Foreldre kan uten arveavgift overføre store summer til sine studentbarn. Vi forklarer hvordan. «Hjelp», sier du kanskje når du skal kjøpe din første bolig. Vi forklarer hvordan. Når kjæresten flytter inn, bør dere skrive samboerkontrakt. Vi forklarer hvordan. Hvis gebyrene suger pengene ut av kontoen, bør man bytte bank. Vi forklarer hvordan. Når mobiltelefonen ikke virker, kan man klage i butikken. Vi forklarer hvordan. Kort sagt forteller vi hvordan det blir mer penger til deg. En ting til: Studenter vet at for å forstå sitt fag, må man studere over flere år. Det nytter ikke å bare søke på nettet en gang i blant. Slik er det også med et abonnement på Dine Penger. 11 ganger i året får du et blad i postkassen som lærer deg å tenke økonomi-smart gjennom hele livet. Send «DPND» til tlf 2424, så får du abonnement til studentpris 399 kr. (Vanlig pris er 612 kr.)

bank - bolig - sparing - bil - forsikring - ferie - eget firma - forbruker - rettigheter


konsert Redaktør Andreas Tylden

Roxanne Shanté, Bahamadia Blå, onsdag 10. september Roxanne Shanté er oldschool kvinnekamp fra New York, dama fra Juice Crew rappet seg til berømmelse i beefen hun hadde med UTFO på begynnelsen av åttitallet. Hun hadde også en hit med Rick James i ´88, Loosey´s Rap. Nå er hun psykolog i Queens, NY, og eier også Hip Hop Ice, hvor hun selger hjemmelaget iskrem. Bahamadia er fra Philadelphia, og er en av de mest respekterte kvinnelige rapperne og lager politisk hip-hop med blant andre The Roots, Talib Kweli og Gang Starr. Det blir også andre damer på Blå, som Yarah Bravo og verdens beste kvinnelige DJ, DJ Shortee. Pengene fra kvelden går til Care Norges kvinnerettede bistand i Afrika.

1

The Faint John Dee, søndag 7. September Etter fire års pause er The Faint tilbake med nye doser mørk, huggende synt-pop. ”The Geeks Were Right”’s har med sine saftige basslinjer allerede føyd seg inn i rekken av radiovennlige dansegulv-slagere for Omaha, Nebraskas nest mest kjente indie-band. Fra tidligere kan vi huske låter som ”Sex is Personal” , ”Desperate Guys”, ”I Disappear” og ”Conductor”. Alle den dag i dag populære på de alternative dansegulvene. Kvintetten som har brukt tiden til å bygge et eget studio og starte egen label Blank. Wave. er aktuelle med sitt femte album Fasciinatiion. Gledelig nok finner de også igjen turen til Norge og Oslo. Voksne indie-rockere vil huske et energisk, utagerende show da bandet besøkte Oslo-klubben So What! sammen med Radio 4 i november 2002. Nå er sjansen her til å gjenoppleve deres eksplosive liveopptreden her. Todd Fink, Jacob Thiele, Dapose, Joel Petersen og Clark Baechle har attityden og energien til punken, men er samtidig uhyre dansbare og catchy. Forestill deg en fusjon av new wave og synth-pop spilt av d.i.y punkere og du er på sporet av uttrykket til denne gjengen.

2

Black Moon Rå, lørdag 13. september Black Moon debuterte i 1992 med singelen ”Who Got Da Props?”, en billboard- og undergrunnsslager som gjorde at tilogmed folk som i det på den tiden lite hiphopinteresserte Norge ble fans. Siden det har de holdt det gående med legendariske album som Enta da Stage, og Buckshot dannet også kollektivet Boot Camp Clik med andre Brooklynitter som Smif-n-Wessun, Heltah Skeltah og OGC. Evil Dee på sin side startet Da Beatminerz og produserer for folk som Mos Def, Talib Kweli, Eminem og Busta Rhymes. På scenen på Rå denne kvelden blir det hip hop fra New York på sitt beste, etter showet blir det klubb med DJ Big Paulie og DJ Evil Dee. Paulie representerer Norge i nettopp NYC for tiden, så forvent dere mye aktuell kvalitetsmusikk!

sabbath hela veckan Jødedommen forbindes lett med Israel som igjen forbindes med bulldosere og fastlåste konflikter. Men da ”antisemittisk” ikke klinger bedre enn ”fanatisk, ortodoks nybygger”, får du nå sjansen til å nyansere bildet ditt. Jødiske Kulturdager arrangeres 6. – 9. september i anledning åpningen av Jødisk Museum i Oslo mandag 8. september. Konserter, teater og stand-up(!) på programmet. Det er ikke så lett å skrive cheesy punchlines om dette arrangementet uten fare for å trampe på sårbare temaer, så vi nøyer oss med å si shalom, shalom og velkommen til en annerledes kulturopplevelse, som det heter. Informasjon finnes på utrop.no Jødisk Museum ligger i Calmeyers gate 15 og åpner 8. sept.

8

Tekst Inger Lise Hammerstrøm

3

6

Emmylou Harris Sentrum Scene, søndag 21. september En av verdens vakreste stemmer og kvinner kommer endelig hit igjen, etter at hun tidligere i år ga ut albumet All I Intended To Be, der hun vendte tilbake til sine folk-country-røtter. Emmylou har fra starten på solokarrieren i 1975 sørget for at Gram Parsons’ låter ikke blir glemt. Via countryrock gikk hun over til å synge streit country og bluegrass, før Daniel Lanois ga henne et helt nytt sound i 1995 med Wrecking Ball, der hun ble kompet av Spyboy. Rickie Simpkins fra det nye turnébandet trakterer både mandolin, fele og banjo, så vi kan jo håpe på mer rootsy musikk. Det lønner seg å møte opp tidlig for å få med seg oppvarmingsartisten Kimmie Rhodes.

4

An Evening With Rod Argent & Colin Blunstone: The Zombies Parkteateret, lørdag 27. september Ryktene verserte allerede dagen etter den ikke så legendariske Oslokonserten man hadde håpet på tidligere i år. Dog. Selv med de dansende mannepuppene til Argent, ble de flestes ører våte av Blunstones fløyelsmyke og sensuelle stemme. Rett inn i benmargen. Og tross forutsett gubbefaktor, er det selveste The Zombies vi snakker om her. 60-tallets storhet på både godt og vondt. Et undervurdert skattekammer av fantastiske låter som i bandets etterdvale og oppløsning, ironisk nok, fikk den anerkjennelsen de fortjente. Det sies de ble forelska sist. Derfor elsker vi dem like mye tilbake og gleder oss stort.

5

The Higher State Garage oslo, fredag 26. September The Higher State fra England spiller sixties garage/folk/psych på sitt aller beste. Soundet deres kan best beskrives som en blanding av The Byrds anno Fifth Dimension og The 13th Floor Elevators på Easter Everywhere. Når bandet også lister opp band som Love, The West Coast Pop Art Experimental Band, The San Francisco Scene 65’-68’, The Electric Prunes, Bob Dylan, Buffalo Springfield, The Jefferson Airplane Og The Beatles som de største inspirasjonskildene kan man ikke tråkke veldig galt. The Higher State er et glimrende liveband og var en av de største favorittene under årets Primitive garagerock festival i Rotterdam, hvor et betydelig delegat fra Norge alltid er på plass. The 13thfloor Club Oslo er stolte av å kunne bringe dette fantastiske bandet til Oslo!

oslo mod weekender

6

London Philharmonic Orchestra Oslo Konserthus, tirsdag 30. september Orkestrale konserter er kanskje ikke undertegnedes store felt innen det musikalske spekter, men fyttifitta, så fett det kan være. London philharmonic Orchestra er definitivt ingen unntak. Som en av verdens ledende filharmonier, trenger man ikke si så mye mer enn akkurat det. Denne gang ledet av den smått eksentriske Kurt Masur og dirigenten Gennady Rozhdestvensky. Sier sikkert de fleste ikke en verdens ting, men vi aner storslagen fremføring av verker av Strauss, Tsjaikovski og Ravel.

7

Nile, Grave, Severe Torture, omnium Gatherum John dee, torsdag 2. Oktober Nile leverte i fjor et skuffende album knyttet store forventninger. Eller… Møkkaskive for å si det pent. Det gjør alldeles ingenting, for live, står Nile på toppen av metalkransekaka. Konserten skulle vært på Club Maiden, med siden de klarte å kåle til hele greia og legge ned sjappa, er Nile tilbake på John Dee for tredje gang. Norgesvenner med andre ord. Her blir det til de grader dødsmetall for alle penga.

8

Bun B Rockefeller, torsdag 9. Oktober Inntil for kort tid siden var det bare ett fåtall grupper fra Texas som fikk berømmelse utenfor statens grenser. En av disse var UGK, gruppen som inspirerte en hel region til å ta hip hop alvorlig. Sammen med nå avdøde Pimp C, ga Bun B ut klassiske album som Too Hard To Swallow og Ridin Dirty, men deres virkelige gjennombrudd kom ikke før de gjestet på Jay-Z sin monsterhit ”Big Pimpin”. I 2007 fikk de betalt for sitt harde og dedikerte arbeid da albumet UKG debuterte på førsteplass i USA og solgte over en halv million eksemplarer. I 2005 slapp Bun B sitt første soloalbum Thrill og gjestet samme år på

9

ny-lon

”We are the mods, we are the mods, we are, we are we, we are the mods!” Jepp,noen har tatt ansvar. Her snakker vi stil, holdning og god musikk langt inn i retrosjela. Mohair suits, hipsters, loafers og button downs. For andre gang arrangeres Oslo Mod Weekender som gir deg 2 dager, 3 arrangementer og 16 DJ’s fra inn- og utland. 60’s bonanza! Forvent northern soul, 60’s R’n’B, beat, latin, boogaloo og mer fra tiåret som gav oss musikk som fikk jentene til å tisse på seg og gutta til å gro håret over øra. Klubb Magnus åpner ballet på Pigalle fredag med Marcus Hjoberg (S) og Robert Hoffer (UK) som gjester. Lørdag kan du ta lunsjen på Q mens DJ’s fra Norge, England og USA snurrer plater. Inne på Mono blir det platemesse. Som avslutning flytter festen til Gamla på lørdagskvelden. Her vil det bli servert soul, rogb, latin og boogaloo fra noen av Englands fremste DJ’s innen sjangeren. Puss danseskoa og get in with the in crowd! Arrangeres på Pigalle, Q og Gamla Beat Bar. 5. - 6. september

Nylon var tidligere regnet for en av saltstøttene blant Oslos utesteder. Det var smekkfullt hver eneste helg, og i ukedagene ble det ofte mer enn bare én øl når byens små og store rockestjerner styrte DJ-bua. Så, en gang i 2006, kom det nye drivere, og det ble stille som i graven der nede. Nå ser det i imidlertid ut som den gamle kneipa i Arbeidergata går lysere tider i møte. Utelivsdronningene Suzie og Euro har nemlig tatt over driften, og de kan by på langt mer enn bare rock og cocktails… Nylon var jo dritfett i kjølvannet av So What’s nedleggelse, da hjemløse natteranglere var på søken etter nye vannhull. Så kom noen svensker og overtok for halvannet år siden. Hva skjedde da? S: Det jeg tror skjedde, var at de byttet ut bartenderne for å få et nytt klientell, men det endte med at de mistet stamgjestene, og mye unge folk begynte å henge her. Med det skifta de jo musikkprofil noe inn i helvete. DJene som hadde spilt her i mange år fikk jo klager på at de spilte feil musikk. Da er det ganske logisk at folk forsvinner, for man er jo på et sånt sted for å høre musikk OG få cocktails. Ja, det var jo Nylons varemerke, at de hadde bra drinker OG bra musikk. E: Ja, vi skal bringe tilbake det. Det blir rock og cocktails igjen. Det skal stå på et stort rosa neonskilt. Det blir ikke en homsemagnet da? S: Hehe, maybe. E: De er velkomne til å svinge på rockefoten de òg. Samtidig tror jeg folk har så god kjennskap til Nylon og oss, at de vet hva de får når de kommer hit. S: Jeg kødder ikke engang, vi har fått utelukkende bra tilbakemeldinger fra alle bauger og kanter. Det virker som folk trenger et nytt sted. Og det skal de få! Vi skal forsøke å lage fransk nattklubb stemning her nede, med sjakkruter på gulvet, og masse fint. Uten at homsene renner ned døra eller guttene blir vettskremte. Nå er jo musikkfolket i Oslo ganske konservative, Revolver f.eks. kjører jo en stram musikkprofil til stor suksess. Dere kjører jo på med en ekstremt bred musikkprofil med alt fra psychobilly til funk til punk! Er det positivt eller negativt? S: Kult at du spør om akkurat det, for vi har sagt om musikkprofilen vår at vi skal ha alt annet enn Revolver. De kan ta seg av indien, det trenger ikke vi, men så trenger vi ikke å begrense oss til å bli rock’n’roll som Elm Street heller. E: Vi belager oss på å booke DJs vi vet leverer et bra sett, og som støtter opp om vår hybride musikkprofil.

S: Vi har huka inn 70% av de som spilte her før. Ja, torsdagene på Nylon var de beste, da byens store og små rockestjerner sto bak DJ-spakene og hadde frie tøyler i forhold til sjanger. S: Jaja! Det er sånn jeg håper det blir. Vi hadde jo et jenteparty fra hælvete på åpningsfesten, med Cecilie Asker og Linda Lou fra Laundrettes. Det blir selvfølgelig mye girl power. Vi er bare jenter som står i baren for eksempel. Girl Power! S: Ja, også er det viktig å få med at vi er hotte. Du kan godt være vanskapt fra naturens side, men du må bare prøve så godt du kan å være stilig. E: Lebestift og kløft er kriterium. Bra markedsføring å kjøre hotte chicks i baren? – Hahahahaha. Kniis. E: Folk har jo spurt litt om hva som er konseptet utover rock og cocktails. Vi skal ha bare søte, pene, sjarmerende jenter i baren som ønsker deg velkommen til enhver tid. S: …og som er dødsflinke på cocktailer. Det er det alle kicker på. Ja, det er jo nærmest umulig å oppdrive en ordentlig cocktail her i byen. S: Det vi kan by på er et skikkelig stilig sted. Hvis du vil ha noe sånt her i byen må du på Internasjonalen eller Løkka, og på Løkka er det jo bare 50-talls barer. Vi satser på 20-30-talls stilen. Eller Art Deco som det så fint heter. I tillegg har vi fått en hælvetes bra PA, så det blir litt konserter her nede. Og aldersgrensen? S: Vi skal ha et stort gullskilt som det står 24-års aldersgrense på. DIGG! S: Ja, det skal vi være ganske strenge på. Så skal det stå No Supporter Gear Allowed. Hva med band t-skjorter? S: Det får nå være lov. Jeg mener: Ca. ALLE gutta vi synes er sexy går jo i merch. Og DE vil vi jo mer enn gjerne ha i hus. E: Hell YEAH! Vi skal bare verne om konseptet vårt. S: Det skal jo være rølpete moro og kul musikk. Vi vil bare ha det litt dandy. E: Vi vil ha det vampete og dirty. S: Og kinky og fryktinngytende. Har dere noe slagord? S: Is that a gun in your pocket or are you just happy to see me? Hihi. Blir dette suksess da? S: Vi er så sjuke i hue at det bare må gå bra! Nylon ligger, som vanlig, under Bohemen.

Beyonce’s hit ”Check On It”. Nå er Bun B igjen aktuell med albumet II Thrill, som smalt rett inn på andreplass i USA. Gjester på det kritikerroste albumet er blant andre Lupe Fiasco, Rick Ross og Lil’ Wayne. Etter 20 år i bransjen er Bun B mer relevant og suksessfull enn noensinne.

9

ImmortaL Technique John Dee, onsdag 24. september Felipe Coronel, bedre kjent som Immortal Technique er musiker og politisk aktivist. Han er afro-latiner og vokste opp i Harlem. Allerede i ung alder havnet han i fengsel, men benyttet tiden her godt til å studere og skrive. Da han slapp ut gjorde han først navnet sitt kjent gjennom å vinne en rekke rap battles og etterhvert som en undergrundsartist opptatt av kriminalitet, likeverd og samfunnsproblematikk. I 2001 slapp han albumet Revolutionary vol. 1 og fikk mye oppmerksomhet. En rekke plateselskaper forsøkte å signere han, noe han takket nei til for å ha full kontroll over sin karriere. Blader som The Source og XXL lovpriste ham. På andre albumet Revolutionary vol. 2 ble hans evne til å skrive tekster rost opp i skyene, og han fikk oppmerksomhet på verdensbasis. De siste årene har han samarbeidet med artister som Mos Def, Eminem og Chuck D. I vår slapp han mixtapen The Third World sammen med DJ Green Lantern (Eminem/Jay Z) og viser at han fortsatt er like aktuell og samfunnskritisk. I sommer har han turnert hele USA sammen med blant andre A Tribe Called Quest og Rakim. Og snart står denne unike stemmen i hip hop på scenen i Oslo.

10

NATT&DAG / SEPTEMBER 33



RONNIE OTTEM Jeg er selvfølgelig kjempefan av Sex og Singelliv, og må innrømme at jeg bruker Carrie Bradshaw som inspirasjon til mine egne tekster. Da min nye redaktør ville at jeg fra nå av skal dyrke frem ”Ronnie Ottems spalte”, og la leserne sette seg inn i mitt liv – ja, da tenkte jeg at dersom dere skal det, er det endel dere må få vite om meg. Tro det eller ei, jeg er som tatt ut av Sex og Singellivs verden, jeg er faktisk en av jentene! Jeg har også tre snertne venner som representerer tre av pikene: Carrie, Miranda og Charlotte. Da er det jo bare én igjen, sexsultne Samantha. Hun og jeg er ulike på mange måter, men én ting har vi felles: vi er glad i menn. For å være helt ærlig med dere, noe som jeg har bestemt meg for å være, nyter jeg sex. Jeg har vært en ivrig tilhenger helt siden jeg var 12 år, da jeg ble forført i buskene bak barneskolen av en gutt i parallellklassen, sommeren før sjetteklasse. Om det var litt tidlig vet jeg lite om. Det var liksom ikke helt stuerent å spørre de andre gutta i klassen om de hadde blitt sugd av Thomas i B-klassen. Ei heller om de pleide å fantasere om Dylan fra 90210 og Bobby fra Twin Peaks. Jeg hadde ihverfall ikke tenkt å spørre dem om de pleide å runke til Madonnas ”Justify my love”. Jeg er overbevist om jeg må være den eneste som har prøvd meg på det, men del gjerne dine erfaringer! Det er nemlig ikke alltid like lett å finne porno på et lite sted som Skoppum. Dersom vi var såpass

heldige at vi var alene hjemme en lørdagskveld, var RTL etter kl. 23.30 spennende saker. Mens mamma og pappa var hos naboen og drakk kaffe til langt på natt, satt jeg oppe og drømte meg bort i tyske snurrebarter. Kanskje litt rart med den kaffedrikkingen så sent, men det var jo ikke så viktig for oss når vi fikk se tysk porno på satellitt natt til søndag. Etter å ha slitt ut stakkars Thomas (helt klart B-klassens søteste gutt) med allskens underlige sexleker, kom jeg til en åpenbaring. Jeg bandt ham fast til foreldrenes spisebord, jeg tvang han til å komme 3 ganger etter hverandre på en kjapp halvtime. Og jeg kom til slutningen at ja, jeg var homo. Jeg er en homo som liker menn og bare menn. Noe jeg gjør enda. Men ikke bare menn som liker andre menn, det er noe med disse heterogutta som gjør meg helt gal! Jeg må ha det – bare må ha det! Hele sommeren 2005 hadde vi ”gutta” (le om du vil) en konkurranse om hvor mange heteroseksuelle menn vi klarte å få i seng i løpet av sommeren. Du var et av ofrene, sier du? Takk for sist, da! Sommeren etter fremskyndte vi utfordringen litt, våren er jo slik en vakker tid, og valgte oss ut russen, vårens vakreste eventyr, som de har blitt beskrevet som. Denne sommeren har vi fokusert på gifteklare akademikere med gråstenk i håret. Variasjon er tross alt livets krydder. Nå for tiden er jeg singel, jeg sier som min tvillingsjel Samantha: ”I love you, but I love me more!” Happy hunting, Ronnie Ottem

SKILT VED FØDSELEN

scenekunst

2

Redaktør Åse Formo

INFANTEN CARLOS Black Box Teater: 28. august – 7. september Regi: Susanne Øgelænd. Scenografi: Katja Reetz. Musikk: Rolf Erik Nystrøm. Med bl.a: Trond Høvik, Marek Pipok og Cecilie Jørstad. Endelig. Det er på tide å sparke i gang teatersesongen. Folket kan igjen strømme inn i teatersalene, denne gangen til musikkteateret Infanten Carlos (basert på Friedrich Schillers skuespill og Guiseppe Verdis opera fra 1867) , som i høst settes opp på Black Box. Under den kreative ledelsen til den unge regissøren Susanne Øglænd presenterer en besetning skuespillere, operasangere og fire musikere en Don Carlos med utgangspunkt i den historiske tragedien rundt den spanske kongefamilien under Filip 2. på 1500-tallet. Det handler om de unges kamp for å styre sine diktatoriske fedre, ikke blottet for tematikken i de originale stykkene: familie, vennskap, egoisme og kjærlighet. Det er modig å lage musikkteater i fotsporene til Verdi og Schiller, men med Øglænd, som vanligvis jobber innenfor tyskspråklig teater og bl.a. har en Ibsen-pris under skjorta, kan dette ikke bli annet enn knallbra. Teaterets høstprogram ser for øvrig sterkt ut: med dans, gjestespill, en Baktruppenpremiere og en ny Ibsen-oppsetning av Vegard Vinge/Ida Müller, har vi mye å glede oss til. Noen nevnte at Don Carlos også settes opp på operaen, men etter Ol’ Tom-tabben... veel, hvilken opera?

1

skodilla

IBSENFESTIVALEN 2008 Nationaleteateret og Torshovteateret: 28. august–14. september Med bl.a: Katona József Theatre, Stockholms Stadsteater, Centraltheater Leipzig m.fl. Ja, det er Ibsenfestival i år også. Det blir Ibsenfestival til neste år og vi gleder oss allerede til å markere Ibsen-året 2106. Han er så tidløs, Henrik. Den 13. Ibsenfestivalen åpner 28. august med Rosmersholm på Hovedscenen i regi av avtroppende teatersjef Eirik Stubø og avsluttes 14. september med fusjonen Matteuspasjon av Sebastian Hartmann, mannen bak suksessene Markens Grøde og John Gabriel Borkman (du vet, den der Wenche Foss gikk i pausen). Nå har han med seg sitt eget kompani, det tyske Centraltheater Leipzig, i et gjestespill basert på Bergmans Natteverdsgjestene, Ibsens Brand og Bachs Matteuspasjon. Under festivalen spilles Ibsen-forestillinger regissert av både norske og internasjonale instruktører, og på programmet står tretten ulike oppsetninger og gjestespill fra hele verden. Blant annet kommer teaterensemblet Mutumbela Gogo fra Mosambik, som viser Noras døtre, Henning Mankells omskrivning av Et Dukkehjem, og teatergruppen Mordad fra Iran, som reiser helt til Oslo for å få satt opp sin versjon av Gjengangere, som de ikke har fått vise i hjemlandet. Videre deles den internasjonale Ibsen-prisen ut og en rekke videregående skoler deltar i Ibsen-staffeten, den årlige konkurransen om å presentere den beste Ibsen-forestillingen. Du får også kjøpt Ibsen-kopper, T-skjorter med ”I’m with Ibsen”, og du kan gå Ibsen-stien frem og tilbake så mange ganger du vil. Og helt seriøst er Ibsenfestivalen en døråpner for en internasjonal teaterarena i Oslo, og jeg har ikke spalteplass til alle som har kommet og kommer fra verdens hjørner for å gjøre oss til et stolt Ibsen-folk i år også. Men jeg kan sitte her og være bitter for at jeg ikke fikk billetter til noen av premiereforestillingene, det kan jeg gjøre.

2

Å introdusere nye skolabels på det norske markedet er ingen enkel ting. Konstant overhype gjør at ingen nye brands holder mer enn én sesong: Ett år med Campers, et år med Le Coq Sportif og akkurat nå Keds for absolutt alle penga. Nederlandske Hub gjør seg nå klar til å prege høsten. Og det er fine ting, utvilsomt. Til du en vinterdag 2009 ser dem på beina til Trond Giske, nabogutten på femten og Jens August i Hotel Cæsar samme dag. Og forstår at skoen har nådd God Kveld Norge-segmentet. Air max eller All-stars, det er spørsmålet.

3

DOUG STANHOPE Fabrikken: 29. august Fredag 29. august må du være på Fabrikken, sånn er det bare. Etter år med att og fram og masing fra Gråbein Productions og Standup Bergen, har det endelig lyktes å få den amerikanske samfunnskritikeren og satirikeren Doug Stanhope til Norge. Innenfor sjangeren svart komedie, og da snakker vi ikke oisann-jeg-kuttet-visst-pulsårami-svart, mer sånn irske-barn-er-for-styggetil-å-voldtas-svart, kommer han kanskje i rekken bak legendene Bill Hicks og Lenny Bruce, men det er nok ikke lenge før han blir større. Når Stanhope entrer scenen i den dunkle kjelleren på Fabrikken (perfekt scenevalg?), blir det høvling og slæsjing i alle retninger av samfunnets kroker og høyder, og tro ikke at noe holdes hellig. Og har ikke jeg klart å overbevise deg, kan jo Doug selv forsøke: ”I go onstage and it’s like I’m leading you into battle. My act is no aphrodisiac – as it progresses, listen, you can hear it, faintly, like popcorn popping in an adjacent room, the sound of pussies slamming shut like car doors the longer I talk.”

3

5

BABEL - O PROJECTO/ BABELPROSJEKTET Det Åpne Teater: 20. august – 7. september Regi: Franzisca Aarflot. Komponist: Morten Halle. Med: Sergio Conceicão, Pedro Carraca, Idun Losnegård, Lenka Rozehnal, and Ricardo Battista La oss først gratulere Det Åpne Teater med nykomlingen Dramatikkens Hus. DÅT har lenge vært en av Oslos viktigste arenaer for fri scenekunst, og endelig skjønte Giske at Vent, hvis vi legger en skokk skapende dramatikere til et levende teater ... kanskje ... nei ... det kan vel ikke skje noe i Dramatikk-Norge? Takk, Giske. Det er Mangfoldsår 08, og i den forbindelse setter DÅT opp Babel, en salig blanding av sirkus, musikk, akrobatikk og poesi sammenføyet i historien om den unge mannen Skit som kommer til Europa i håp om å få oppholdstillatelse, for å ende opp med å jobbe svart i byggebransjen. Skapt av den erfarne dramatikeren Jesper Halle og portugiske Miguel Castro Caldas, er prosjektet en del av et større samarbeidstiltak med en rekke europeiske scener under arbeidstittelen ”An open Europe?” og er et bindeledd mellom Det Åpne Teater og portugisiske Artistas Unidos. Babelprosjektet spilles i den gamle industrihallen i Tøyenbekken 12 (ved moskeen), og scenen vil være en byggeplass, (ikke ulikt Oslo) der det snakkes på ytterst gebrokkent engelsk, klatres i stillaser og våre forestillinger om hva som er identitet, både utenfor og innenfor nasjonale grenser, vil bli utfordret ...

4

sohoe

STEVE REICH EVENING Dansens Hus: 5. – 6. september Koreografi: Anne Teresa De Keersmaeker. Dansere: Tale Dolven, Kaya Koldozieczyk, Zsuzsanna Rozsavölgyi, Moya Michael, Elisaveta Penkova, Clinton Stringer, Bostjan Antoncic, Igor Shyshko, KosiHi dama, Sue - YeonYoun. Mark Lorimer, Cynthia Loemij, Anne - Linn Akselsen. Musikk: Steve Reich, György Ligeti Dansens hus er tilbake for andre sesong i eget hus, og det med et pang! av et åpningsprogram. Første forestilling ut var Bahok, en dansedrøm skapt av den verdenskjente indisk-britiske koreografen Akram Khan i samarbeid med Kinas Nasjonalballett, og nå går stafettpinnen videre til enda en toneangivende koreograf: belgiske Teresa de Keersmaeker. Med sin intense, flytende og drivende koreografi skaper hun nå dans til verkene til en av våre største samtidskomponister, amerikaneren Steve Reich. Helt siden tidlig i 80-årene har Keersmaeker skapt dans til Reichs musikk, og i den kritikerroste forestillingen Steve Reich Evening, driver Keersmakers dansekompani ROSAS’ tretten dansere deg gjennom til sammen fire verker av Reich. Le Monde skrev om forestillingen at den er ”breddfull av intelligens og finesse”, mens The Guardians anmelder mente at de Keersmaeker ”får dansen til å skimre over musikken med en hallusinatorisk effekt” – dette praktstykket i verdensklasse er virkelig verdt å få med seg.

5

Dette er Søylen Eiendoms uttalte målsetning etter at de kjøper Posthallen for 400 mill. Vi applauderer ambisiøs tvangs-gentrifisering og, sitat, ”gunstige leiepriser til kule designere”, men avventer resultatet med vennlig skepsis. Soho i Dronningens gate? Søylen kan jo ringe Brynestad å spørre hvordan det gikk da han skulle gjøre Lyn til Oslos Chelsea. Og vi lever fortsatt i et land der 99 % av befolkningen aldri bikker tusenlappen for et plagg uten GoreTex-membran.

NATT&DAG / SEPTEMBER 35


kunst

den lille grønne

Redaktør Marianne Zamecznik Like a dog! UKS, 23. august - 29. september Per-Oskar Leu har tidligere laget en bok med utgangspunkt i karakteren ”K” i Franz Kafkas romaner. I denne utstillingen fortsetter han sin undersøkelse Franz Kafkas litterære verden. Tittelen, Like a Dog! er hovedpersonen Josef Ks siste ord før han henrettes i romanen Prosessen. Boka omhandler Ks kamp mot et ugjennomtrengelig byråkrati, og er blitt opphav til utallige adapsjoner og fortolkninger. Per-Oskar Leu ser på utbredelsen av slike kulturelt ”avkodede” fenomener, men undersøker også selve Kafka-myten. Sentralt i utstillingen er en rekonstruksjon av rettslokalet fra Orson Welles filmatisering av Prosessen fra 1962. Mens Welles filmet denne scenen på den nedlagte togstasjonen Gare d’Orsay i Paris, er domstolen denne gangen laget med overskuddsmateriale fra den nye Sentralarresten i Oslo. Fra rettslokalet som er innredet med stoler fra et tidligere tysk asylmottak, går det en forbindelseslinje til utstillingens annen del. Arbeidsinnvandring fra Øst-Europa har vært diskutert i Norge siden utvidelsen av EUs grensepolitikk. Ved å bruke illegal arbeidskraft til bygging av rettslokalet, peker prosjektet på Norsk Kulturråds rolle som statlig garantist og støttegiver til utstillingen. Problemstillingen trekkes videre ved at det er leid inn profesjonelle polske skuespillere til å spille rollen som bygningsarbeidere. Byggeprosessen er deretter dokumentert og vises som film i utstillingen. I forbindelse med utstillingen avholdes seminaret ”The Court Room” lørdag 23. august med Jan Verwoert, Daniel McClean og Lars Vilks. Lakkegata 55 D

1

 

WRAP YOUR TOUBLES IN A DREAM Lautom contemporary 15. august - 14. september Med Juan-Pedro Fabra, Tessa Farmer, Bjørn-Kowalski Hansen, Andreas Heuch, Gabriel Lester, Katarina Löfström, Johan Thurfjell og Jordan Wolfson som åpningsutstillingen for høstsesongen har gallerist Randi Thommesen invitert den internasjonale kunst jetsetteren Power Ekroth til å kuratere en utstilling med fokus på kunst som en mulig fluktrute fra låste psykologiske tilstander. Psykologisk undertrykkelse er en prosess som inntreffer når det underbevisste stenger ute impulser, begjær eller frykt fra bevisstheten. Noen ganger er det nødvendig å aktivt bruke undertrykkelse som en forsvarsmekanisme for å kunne gå fra en følelse til en annen for å unngå å bli paralysert. Dette betyr ikke at man tar enkleste vei ut eller unngår å se ting slik de er, men istedet kan det hjelpe en å se problemet i et klarere lys. Kunst: Teater, film, litteratur, dans og billedkunst er i så fall perfekte verktøy for å komme til et mentalt tilfluktssted hvor det er mulig å bytte kanal og se virkeligheten fra forskjellige synspunkter. Kunstnerne som deltar på utstillingen er alle nyetablerte på den internasjonale kunstarena og forholder seg i denne utstillingen til narrativer som befinner seg inne i mellom kompliserte lag og strukturer. Arbeidene deres dveler ofte ved temaer som eskapisme versus virkelighet og hvordan drømmeaktige verdener kan være det perfekte middel for å se akkurat hvor surrealistisk virkeligheten er. Engelske Tessa Farmer har laget en ekstremt delikat og skjør installasjon bestående av en død rotte og fluer som svirrer rundt det deilige måltidet. Svenske Katarina Löfström har tatt steget fra video til skulptur og viser en lysrigg tatt fra en surrealistisk scene i filmen Apocalypse Now Redux. Svenske Johan Thurfjell viser fire modeller av landstedet han ferierte på som barn og der han var mørkredd. De fire modellene viser landstedet på fire forskjellige tidspunkt på døgnet, fra morgen til natt. Collettsgate 6

2

 

     

Hvor vanskelig kan det være å lenke seg fast i en gammal oljerigg? Tydeligvis såpass komplisert at Natur og Ungdom nå utgir en illustrert guide til sivil ulydighet. Vi synes dette er et glimrende tiltak. Så lenge boken inkluderer mye step-by-step guide til molotov-cocktails Og mindre ”slik skriver du et formelt brev til Helge Lund”. Femti kopier skulle deles ut ved lanseringen, og med tanke på antall politisk engasjert ungdom i 2008, er det sikkert noen gratiseksemplarer igjen hvis dere ringer Natur og Ungdom og spør. Aktivistenes Håndbok er ute fra 21. august.

1

3

GARDAR EIDE EINARSSON Standard Oslo 21. august - 21. september 3 canvases 2 pipettes 4 beer cans 6 paint tubes 1 jeans jacket 1 nylon overall 1 inkjet print on plywood 1 framed inkjet print on paper Hegdehaugsveien 3

3

DARReN ALMOND Galleri K 22.august - 15. september Substitute er den engelske kunstneren Darren Almonds andre soloutstilling på Galleri K. I en serie sort/hvite fotografier, ”Night + Fog” forsøker kunstneren å vise et ”politisk landskap”av den døde skogen rundt verdens største nikkelgruve, Norilsk i Sibir. Den døde skogen utgjør ca 30 km2, mens området som er forusenset er på størrelse med Tyskland. Byen er lukket og regnes som privat område. Forurensingen er så voldsom at folk må dyrke grønnsaker innendørs. Gruven ble bygget i tredveårene av en tredel av den million fangene i Sovjet Gulag under Stalin, hvorav 60.000 av dem mistet livet. De gjorte opprør etter Stalins død i 1953. Tittelen ”Night + Fog” er hentet fra Alain Resnais film fra 1955 om Auschwitz, hvor fangene bare forsvant. ”Bearing” er en 35 minutter lang video filmet i Kawah Ljen på den idylliske øya Java (Indonesia). Vi ser hva en kunstkritiker kalte ”Labourers from Hell” knuse svovel for hånd i vulkanen med en klut i munnen som eneste beskyttelse mot dampen av syren som dannes. Arbeiderne må gå opp fjellet for å veie og videre levere lasten ned i dalen. De bærer på opp til 80 kg i to kurver hengende på skuldrene. I den to timers lange turen ser vi lidelsen til bæreren som stadig dytter kluten i munnen for å beskytte seg. Darren Almond var yngste kunstner i ”Sensation” i Royal Academy i 1997. I 2005 han vart nominert til Turner Price med filmen ”Antarctica” Kunstneren vil være tilstede på åpningen 22. august. Bjørn Farmanns gate 6

4

5

IDA EKBLAD Fotogalleriet 28.august - 21.september ..... ,, ,, _____________________ _____________________

.......... / ....- - - - -______________ ___________- - - - - - - -_____ _____ | ] ....... /__= = O ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;_______ _______ | ........ / ______ ______ | ............ ) , _ _ ( ____ ) / ........ //// ( . . . . ) ) ,, -------- ” ...... //// __ ___ //// .... //// ___ __//// .. //// ___ _ //// Møllergata 34 36 NATT&DAG / SEPTEMBER

4

5


Når de viktige beskjedene skal sitte som klistra!

GROVT SKADEVERK PÅ NORSK FORM Vi møter festivalgeneral Christin Holthe for å finne ut av om et prosjekt med den alarmerende undertittelen ”en Uteromsfestival i Hausmannsområdet” kan engasjere andre enn den brokete skaren som allerede frekventerer området. Ja, hva er dette her for noe? – Det begynte i 2005 da jeg ville lage en utstilling som var en slags reaksjon på tusenårs-feiringen av Oslo og Thomas Thiis Evensens utførelse av ”De 10 Bud for en Estetisk Hovedstad”. Et alternativ. Og så stilte vi ut mine fotografier og fikk inn noe gatekunst … Når du nevner det kan jeg jo huske å ha sittet i bakgården på Dattera til Hagen mens Christian Scharning spilte låter alle hadde hørt hundre ganger før. I anledning noe italiensk graffiti malt opp kvelden i forveien. Er det like mye å glede seg til i år? – Veldig mye mer. Etter å ha vært på Dattera i noen år ble jeg ringt opp av Norsk Form som var interessert i diskusjonen rundt hvem som har rett til å utrykke seg i det offentlige rom. Om hvem som eier byen. Så i år stiller vi ut på en rekke forskjellige steder i området: Fra Norsk Form og Hausmania via Blå gjennom Møllergata mot The Villa. Så du engasjerer masse malere som skal spraye løs i Oslo sentrum? – Haha, det er ikke slik det fungerer her i byen. Det vi ønsker, er å involvere hele bredden av lokale kunstnere og institusjoner: Fotogalleriet, Torpedo, The Villa, Elvebakken skole. Vi synes dette er en bra måte å gjøre lokalsamfunnet stolte av seg selv på … Ved å oppfordre til bombing av nabolaget deres? – Nå er det altså ikke bare graffiti. Utgangspunktet er ulike installasjoner som debatterer hvem som har rett til å utrykke seg i det offentlige

rom. Burde det ikke være plass til andre ting enn reklame? Det blir projeksjoner, paste-ups og veggmalerier. Spredt utover. På samme måte som Clear Channel uttrykker seg i bybildet. Det ikke-kommersielle alternativet. Så graffitien er lagt på hylla etter at kunstfiffen på DogA meldte seg på? – Neida, det blir en del graffiti. Først og fremst på Hausmania, hvor flere av aller beste oslowriterne kommer for å arbeide på Masterpiecen. Og det blir Oslos finest, altså. Dessuten kjører vi en serie graffitifilmer helt gratis på Cinemateket. Ja, og så viser vi Grovt Skadeverk på DogA. Og på lørdag blir det battle mellom et par crews! Så det blir spraying, men jeg ønsker altså bredde. Og det ser det jo ut til at du får til; dette har utviklet seg til å bli ganske omfattende. Hvordan ser du på din egen rolle? Er du en street-art Messias? – Hva, nei! Akkurat nå gruer jeg meg bare veldig og føles det som om jeg skal bæsje offentlig. Det er utrolig mye frem og tilbake med hele den byråkratiske sveiva, og kunstnere som ikke vil offentliggjøres, informasjon ut som må endres hele tiden. Jeg går fra å være barnslig entusiastisk til flau over hele greia. Men jeg håper på å åpne noen dører for folk. Vise at graffiti ikke bare er tagging, at det er ting som krever mer skills. På samme måte som jeg vil vise writerne at de er en del av en større greie, at det de holder på nødvendigvis er politisk. Jeg vil bare vise frem hva byen kan være! Det er så mye som er morsomt! Hm, er du en hippie? – Ha ha! You can be happy without being a hippie! Byrom i et Portrom arrangeres fra 4. – 7. september. Åpent for alle og helt gratis.

Når du skal gi deg selv - eller andre - en påminnelse. Sjekk alle mulighetene på www.post-it.no

For at ting ikke skal havne i glemmeboka NATT&DAG / SEPTEMBER 37


… Oslos kanskje blideste DJ Olle Abstract var i kjempehumør da ?uestlove spilte på Living Room etter The Roots’ åttiandre konsert i Oslo. Ikke bare lot han seg imponere så mye av The Rootstrommisens DJ-sett som først og fremst bestod i Hip Hop fra 88 til 92 at han formelig skrek av glede foran DJ-boksen, han ble også fascinert av trommisens merkelige fysikk. ?uestloves bakende er nemlig alarmerende stor i forhold til overkroppen. Trommisræv, der altså. Samme kveld ble forøvrig en ung norsk kvinnelig redaktør truet på livet til oppdatere bloggen sin oftere. It’s a blog eat blog world …

EGON EGON er nok en kjede som har tatt designkonseptet til Peppes og kjørt det ned enda et hakk. Her får du miljø, meny og drikke, alt fra en plastikkpakket greie varmet i mikroen.

2

Kvalitetskameraderi TEKST ANDERS WIMPELMAN FOTO ANTON SOGGIU Vår filmanmelder Per Vigmostad, for øvrig bassist i landes beste band King Midas, har startet opp gourmetsjappe med energibunter fra hotell- og restaurantbransjen. På beste vestkant og med unikt sortiment. Det lukter godt gammeldags kameraderi av det. La Humla suse selv om sommeren er forbi. Det er ingen hemmelighet, det burde i hvert fall ikke være det, at det lønner seg å ha kontakter. Det er bak kulissene avgjørelser blir tatt, det er på fest og i godt lag at det skjer, enten du snakker butikk eller fritid. Matlysten, ganen og det kosmopolitiske sinnelaget tatt med i betrakning, er veien kort til gratis reklame i hipsterblekka. Sammen med Truls Harte og Sven-Erik Jacobsen, begge med lang fartstid fra snobbete dagligvarehandel og gourmetrestaurant, har ace face og stilikon i King Midas, Per Vigmostad, startet kvalitetsbutikk i Suhmsgate. Selvsagt for å tjene penger, men samtidig også med en edel intensjon om å berike byen med en grønnsaks-og råvarehandel som holder en høyere standard enn butikker i samme gate, bokstavelig talt og i overført betydning. Ikke noen misforstått patriotisk proteksjonisme, uten å importere for snobberiets egen skyld.

Humla er navnet, og det ble etter sigende valgt utelukkende på grunnlag av ordlyden og lettfatteligheten. I butikklokalet, med rosa vegger og danderte varehyller, er det riktignok eneste representant fra dyreverden, en flamingo i plastikk, som preger geskjeftens visuelle profil. Et utilsiktet nikk til Miami Vice og Vegas-estetikk, i følge gutta, ikke John Waters lavbudsjettsstudie i avskyelighet fra 1972. – Vi har allerede hatt den legendariske orkesterlederen Terje Fjern, Elsa Lystad, Nina Owing, Lars Mjøen, Åse Klevland og Otto Jespersen innom. Fjern applauderte Jack Nietzsche på steroen, skjønt pater Pollestad var ikke like fornøyd med musikkvalget. Målet er at Berulfsen en vakker dag trer ut av sportsbilen og kjøper en flaske Gerolsteiner eller vakuumpakket vanlijestang fra Tahiti. Men her er for øvrig alle kunder velkomne. Vigmostad og Co legger til at andre produkter i hyllene er bredt utvalg av blomster, duftende oster, eksotisk krydder og´brasilianske fruktpuréer. Gutta stiller også opp når nabolagets seniorer trenger bærehjelp til sine svisker og kefirmelk opp de harde trappene i Marienlysts mange bygårder. Det er bare å ønske trioen lykke til med businessen og husk endelig på å kjøp så lommeboka svir. Humla ligger i Kirkeveien 90, inngang Suhmsgate.

TGIF Dette er muligens turistfelle nr én. Drinker med mer E-stoffer enn alkohol, ballonger til alle, studenter som må nedverdige seg til å gå i byens aller fjerneste uniformer for å få litt tips. Samt støyende og irriterende dårlig musikk. Men de har gode burgere, det skal de ha.

3

Südøst SÜDØST er en felle for de som tror de skal være inn og kule. Av alle steder du kan finne ut hva Oslos uteliv handler om så er dette dårligst valgte. Men savner du danskebåten, så kanskje.

4

DS Louise DS Louise er kanskje det stedet som har gjort seg mest fortjent til begrepet ”felle”. Det er ikke en kjede, men det er likevel et sted laget for å lure godtroende turister for hele feriekassa. Og selv om det er teak på gulvet og ror på veggen, så blir ikke maten verdt prisen av den grunn.

5

pizza

Redaktør Petter Snare Dominos take away Rostedsgate 5 Det beste stedet for pizza er i sofaen med Batman Begins på kassa. Ingen grunn til å la Peppes stikke av med penga for overprisa pizza. Dominos er like god og koster MYE mindre.

1

Enoteca Bygdøy allé 59c Enoteca har ikke bare god pizza, og en del andre småretter, de har også en av byens bedre lister av viner på glass. Det er dessuten det stedet i Oslo hvor de fleste i FFF (Finere Frognerfruers Forening) viser seg offentlig først etter å ha ligget under kniven nok en gang.

2

Turistfeller Redaktør Petter Snare

38 NATT&DAG / SEPTEMBER

… Nå har samtlige på Natt&Dagkontoret sett seg kraftig lei av Sunn O))). Istedet har vi har tatt et brutalt dypdykk ned i Audun Vingers gjenglemte vinylplater. Den Strawbsskiva får du aldri igjen, Audun! Men. Som spådd, det ble observert en lengre kø på legevakten etter avslutningskonserten på Øya. Selveste Peter Amdam kan verifisere lydnivået, da han fortsatt ligger i vakumboble etter opplevelsen. Stod kanskje litt nærme høyttaleren? Tilslutt kom jammen sekseren til Dagbladet trillende, også. Nå som H&M skal lansere Sunn O)))-hotpants og greier. Øya kommer aldri til å bli det samme … … Ifølge en beryktet gammel norsk platedirektør er det Thomas Seltzer som skriver overhørt-spalten i Farojournalen. Thomas! Har du no dritt, kan du alltids komme til oss. Det håper vi du veit … … Norges eneste rockestjernegitarist, Anders Odden, får uventet promo i høst når han, av alle ting, dukker opp på Charterfeber. Liksminken blir byttet ut med solkrem, altså. Det ryktes også at han er igang med et filmmanus - en norsk Spinal Tap?! … … Mere TV! Hank Von Helvete ble spurt om å være med i TV2s suksessatsing Skal vi Danse, men til alles skuffelse takket han nei da den gravide kjæresten ble sykelig sjalu … … Dagbladets trofaste musikkredaktør Sigrid Hvidsten, kjent for å overvurdere alle norske hip hopalbum med iallfall to karakterer, er blitt redaktør for Dagbladet Fredag. Vi gleder oss til overvurdering av alle andre aspekter ved norsk, ungt, urbant og edgy kulturliv også …

… Voldsbølgen fosser videre! Folk får stadig juling, som Revolver-gründeren Dan-Marius fikk erfare da han her en dag ble stukket ned idet han forsøkte å hindre småunger i å spraye ned butikken hans i Møllergata. Det ironiske er at han ikke ble skutt … … Ikke bare presenterer Øyafestivalen ur-rock, de holder også fast ved den übergamle tradisjonen med konferansierer før konsertene. All ære for det. Men det er ikke alltid like lett å fylle skoene; være underholdenede og opplysende på én og samme tid. Slik introduserte Mono-DJ Frank Myrland Elephant 9: ”Det beste som har skjedd jazzen siden Bitches Brew! Og best av alt de er norske!” Natt&Dag er også svært begeistret for orgeljazzen, men det får da være grenser. Er denne skiva virkelig bedre enn On The Corner? …

… Natt&Dag forsøkte å gjøre en sak på Benjamin Lees nye prosjekt, du vet, baren i Pløens gate, men den resolutte responsen var at mannen faktisk ikke trenger mer PR. Javel, da. Greit. Da gidder vi ikke skrive noe om Benjamin Lee og den nye baren i Pløens gate, rett ovenfor Mono. Den som åpner snart …

Hells Kitchen Møllergata 23 Hells har bra pizza, godt øl og bra folk. Kom gjerne tidlig - stikk når de stenger. Gode drinker har de også!

3

Da Mimmo Behrensgate 2 Her er det trangt, og ethvert ledig sete blir brukt til å tvangsosialere gjestene, på det som utvilsomt er sentrums beste pizzeria. Så selv om du får mer info om sidemannens deo enn du noensinne vil føle behov for, er pizzaen verdt det. Husk å be om få chiliolja, og å bestille bord.

4

Hard Rock Cafe Det Oslo virkelig ikke trengte fikk vi i fjor da Hard Rock Cafe åpnet. Blant en patetisk samling av liksom-memorabilia fra et svært utvidet rockebegrep kan du få servert dyr mat og kjøpt enda dyrere t-skjorter. Jeez.

1

Cafe di Roma Sofienberg gt. 6 Hyggelig sted, god pizza og godt øl. Dessuten slipper du å lukte som en pizzabakeri når du går derfra.

5

… Før Jay-Z gjorde en kjempekonsert på Hove, droppa han en tur innom Cosmo. Noen opptreden eller DJ’ing fra den legendariske rapperen måtte vi se lenge etter på tross av at VG hadde viet et eget bilag til eventen. Dermed måtte vi la oss underholde av å se John Carew desperat sirkle rundt Jay-Zs inngjerdete, personlige VIP-avdeling inne på VIP-avdelingen(!). Aston Villa-spissen kastet stadig lange blikk bort til bordet der HOVA drakk champis og ga faen, men måtte skuffet forlate festen uten å ha fått lov til å slippe inn eller hilse på. Cosmo viste seg forøvrig å være for folkelig for Pharrell som rasende forlot stedet uten å ha fått sitte i fred for bermen på sin etterfest etter N.E.R.Ds Øya-konsert. Hyggelig


SPAR 400,-

PÅ ENKELTSTYRKET GLASS VEILEDENDE PRIS 500,-

NY PRIS 100,-

-4

-3

-2

+2

+3

Ring gratis 800 800 70 for timeavtale i din nærmeste Brilleland butikk. www.brilleland.no


Juleshopping?

Vinn tur til London!

Alle har historier som har gått i “Glemmeboka”... eller burde ha havnet der! Fortell oss akkurat din historie. Hva glemte du - og hva ble følgene? Beste historie premieres med en langweekend i London for 2 personer!

Verdi inntil kr. 10.000,-!

Gå inn på

www.post-it.no/glemmeboka og bli med på konkurransen. Frist for deltakelse er 31.10.08.

The Five Percent Community Tekst Lars Kristian Midtsjø Illustrasjon andreas tylden Vi mottar stadig mail fra Thon, Notar Eiendom og diverse freelance eiendomsmeklere. De er alle enige om én ting. At vi skriver for lite om Grønland. Og det har vi tenkt å gjøre noe med, leseren har tross alt alltid rett. Sammen med den nye økonomien, oppussingshælvetet, bikkjeboomen og den nye folkesykdommen ME, har vi gjentatte ganger fått høre om et område i vekst. Grønland. Et konstantinopel for den boligkåte middelklassen hvis studielån betaler for boliglånet som til slutt kjøper opp forbrukslånet til en dyr designersofa plassert to meter unna det nyoppussede kjøkkenet. Alt for å ikke fortelle verden hva du faktisk driver med; Spise, drite, jobbe, sove, våkne og sove igjen. Men det skjer egentlig mer på Grønland enn som så. Vi har foretatt et nøye feltstudium for å gi deg all den kunnskapen du trenger for å overleve i jungelen av eksotisk junk food, nybakte foreldre, hippe studenter, stoffbutikker, basarer, skraphandlere og fruktbutikker. Her er ti korte forklaringer på ting du kanskje lurte på om Grønland;

Når du skal gi deg selv - eller andre - en påminnelse. Sjekk alle mulighetene på www.post-it.no

1. Oslo Mekk, eller Oslo Mekaniske Verksted som det egentlig heter ble starta opp av Palace Grillgutta da de trakk seg østover. I over tre år har de servert kåte alenemødre i en hyggelig atmosfære. Du kan til og med kjøpe deg sushi på Le Meo Sushi tvers over gata, og spise den på Mekken. Alenemødre + sushi = knurregaranti. 2. Hu dama i midten av 30-åra som står på gatehjørnet og henger, iført SATS-trøye og slitte jeans henger egentlig ikke. Hun spaner. Så tråkk forsiktig, evt. slå an en lang og kjedelig prat om været, mens kollegaene dine gjør ferdig jobben. 3. De store høye blokkene helt på toppen av Åkerbergveien kalles for homoblokkene, hvorfor vet vi ikke, sikkert mange homser som bor der.

For at ting ikke skal havne i glemmeboka 40 NATT&DAG / SEPTEMBER

4. I helgene arrangeres det et slags marked ved Vaterlandsbrua. Der kan du kjøpe alt fra stjålne klær til stjålne mobildeksler. Og det er en gylden mulighet til å kjøpe tilbake TVen du ble frastjålet forrige uke.

5. Makkaspray er det samme som pepperspray, som igjen er ganske udugelig om du har planer om å ferdes ofte på Grønland. Lag et budsjett, multiplisér prisen av en boks makkaspray med antall bokser du kommer til å kjøpe, og du vil fort finne ut at du like gjerne kan kjøpe deg en liten og nett pistol under disk. På videokiosken i Jens Bjelkesgt. 6. Hvis du går rundt og lurer på hva Frogner Fitter handler om, kan jeg fortelle deg at det er det motsatte av kattemennene. Og om du syntes rusen av kaustisk soda var litt gjerrig, men også litt fett?, kommer du til å elske khat. Kvistene må tygges hele tiden for å beholde rusen, her er det ikke plass til noen pauser. Khaten kan kjøpes fra kjekke menn i dress, sittende i varebiler, hver tredje time på baksiden av Grønland basar, det øverste kontoret i bygningen til Kontorrekvisita AS, eller i det lille røde huset. Det var tre topp utsalgssteder, alt du trenger nå er en pose fra storcash og en tolk. 7. Fretex er en kjede brukttøysforretninger fordelt på ulike områder i Norge. På Grønland kaller de den bare for klesbutikken. Og det er den aller beste av sitt slag i Norge. Det er ingen andre steder du kan finne like mange Dior-skjorter for 125,-. Ikke rart kattemennene ser så bra ut. 8. Selv om alt ser ut til å gå fort på Grønland, går det egentlig veldig sakte. Du bare lar deg lure av all støyen. På Evita kan du se livet passere sakte forbi i alle farger, former og fasonger. Om du skal flotte deg skikkelig anbefaler vi en frappé med kokossmak. 9. Lompa ble for en kort tid tilbake pusset opp for 20 mill. Og har med det gitt den gamle skolen av slitne alkoholikere en mye hyggeligere tilværelse. Men det er bare på hverdager. I helgene kan du henge med alle de som hang på Hell’s Kitchen for 2 år siden. Også kan du spise heftige smørbrød på formiddagen. 10. Dixie Chicken. R.I.P Grønland kan oppleves hver dag hele uka bak Oslo Plaza.


Be Cool Stay in School! But Party at

o ns -s ø n 22 . 00 - 03 . 00

dessertmage Markveien Mat og Vinhus Torvbakkgt. 12

4

“The observant cook will suspect that the first danger is encountered when the syrup contains too little sugar, and the second presents itself when the syrup has too much sugar. What does one need to know to get the amount of sugar right?” - Hervé This, Molecular Gastronomy, Exploring the science of flavour. Restaurantanmeldelser er et begrenset komplisert felt. Man kommer, setter seg ned, forholder seg til service, mat, vin og omgivelser. Man gir seg litt ekstra tid til å mene noe om det som ikke havner på asjetten, men som står på menyen og om vinlista ser ut som den ikke bare er plukket ut med tanke på å fargekoordinere etikettene. Utover det så er det å snakke om maten med redaktøren resten av kvelden og nippe til mer eller mindre heldig valgt vin. Hvor vanskelig kan det være? Erfaringen skal jo pakkes inn med endel adjektiver, og på en god dag gi den ivrige leser inspirasjon til å sørge for at Oslos restauranter blir holdt i live ved å teste anmelderens erfaring mot sine egne. Så med det som utgangspunkt bør restaurantanmeldelsen inneholde en del greier og informasjon om restauranten for å gi settingen og en mer, eller helst mindre, tediøs beskrive av fremdriften gjennom kvelden. Jeg gir F, tar en Tommy Olsson og snakker om noe som bryr meg. Desserten. Jeg mener, resten av måltidet var bra, eller bra-ish. Løyrom, greit nok med god kvalitet og fin fiskesmak på rognen, servert med vetserbottenost og med rømme til. Andelever med rødbeter. Kalv på tre måter, som sto til middels og kom ut litt småtørr, men ikke nok til at det var nok til å irritere. Bare nok til å konstatere at den burde og kunne vært bedre. Men det var altså ikke dette jeg ville skrive om, det var desserten. Noe av det dummeste du gjør etter puberteten er å bevege deg tilbake til mat du synes var usannsynlig digg før andre lyster enn mat overtok som ditt primære eksistensmål. Banos, HaPå, Hobby

og ikke minst banansjokoladen. Dette er faktisk helt uspiselig i voksen alder. Men savnet etter den intense nytelsen av sukker med sukker på innpakket i mer sukker og med fete farver i sukkerkulør som ga kick nok til å holde det gående hyper langt inn evigheten, eller i alle fall godt inn i detektimen, gir seg aldri. Kokken på Markveien maktet, ikke bare å lage en estetisk tilfredstillende dessert, men også å tåspissdanse seg inn hos gjesten med populistisk å hive seg over smaker som han vet vil motstå enhver intelligent kritikk av hva som er politisk korrekt. Litt som med FrP på Vålerenga, det skulle ikke funke, men gjør det tydligvis likevel. Det å få en dessert som gir den deilige følelsen av å spise noe som er akkurat på kanten til å være altfor søtt, samtidig som den likevel har en del syre som gjør at man kan bevare verdighten som voksen, er stas. I et forvokst pikekyss som var fylt med vaniljekrem og toppet med pasjonsfrukt kunne man bare glemme alt annet på menyen den dagen, og la seg rive med i barnslig begeistring. Pavlova er en god gammel kake laget av marengs, men i motsetning til den vanlige typen marengs, skal denne være myk innvendig. Det er en gammel desserttraver, og skulle normalt ikke avlede panegyriske vendinger, men jeg er villig til å gjøre et unntak for denne. Ikke mye mer å tilføye. Markveien Mat og Vinhus er det beste stedet å spise på Grünerløkka. Den har vært der alltid, hvilket, skal vi tro hjemmesiden, er mer enn 25 år. Lite har skiftet på innsiden i løpet av disse årene, og stedet er uformelt og hyggelig. De har trivlig og kompetent betjening, og har dessuten en av byens bedre vinlister. Som slett ikke er ille priset, utvalget og kvaliteten tatt i betraktning. Men det viktigste: Pavlovamarengs med pasjonsfrukt og vaniljekrem. Måtte den aldri taes av menyen. Petter Snare

Because the night belongs to us! Gratis leie for selskaper o.l www.johnsbar.no universitetsg. 26

JESS!!

VI HAR FORSØKT Å KOMME PÅ NETT I 15 ÅR. NÅ FANT VI ENDELIG ET TRÅDLØST NETTVERK.

NATT&DAG / SEPTEMBER 41


// _datakjeden //

8 GB

1 TB

Enkel og ultraportabel lagring

Perfekt til all backup

Kingston USB minnepenn

Western Digital Elements ekstern harddisk

– 8 GB lagringskapasitet – USB 2.0 tilkobling

– 1 TB lagringskapasitet – USB 2.0 tilkobling

199,-

999,DIR-635 oktober 2006

Lyden av perfeksjon

Komplett wireless N pakke

Creative Zen X-Fi 8 GB mp3-spiller

D-Link wireless N RangeBooster pakke

– 2,5” fargeskjerm og innebygd høyttaler – FM-radio og SD-kortspor – Inkludert høretelefoner

– Pakke med router (DIR-635) og USB-adapter (DWA-140) – Raskere overføring enn 100 Mbps kabel – Alt du trenger for super trådløs hastighet

1.099,-

695,-

Hvor som helst, når som helst

Ultraportabel på under 1 kg

Asus Eee PC 900

Acer Aspire One A110L

8,9” WXGA skjerm // 1024 MB minne // 16 GB SSD harddisk Trådløst nettverkskort // Innebygde høyttalere // Minnekortleser // Webkamera Vekt 0,95 kg // Linux // Fåes i fargene svart og hvit

Intel Atom N270 @ 1,6 GHz // 8,9” WSVGA skjerm // 512 MB minne // Kortleser 8 GB SSD harddisk // Trådløst nettverkskort Webkamera // Vekt 0,99 kg Innebygde høytalere og mikrofon // Linpus Linux Lite

2.590,-

BERGEN

OSLO

STAVANGER

STOVNER

TILLER

2.795,-

TROMSØ

Med forbehold om trykkfeil • Alle priser er inkl. mva.

TRONDHEIM

TØNSBERG

WEBSHOP


6

5

klassiker

Meget bra

4

Bra

3

å gi fra seg det eneste særegne han har, for å høres ut som verdens mest gjennomsnittlige, mediokre urbane artist? Kanskje fordi han tror det vil gjøre ham til Jimmy. Det gjør det ikke. Kanskje fordi han ikke har noen utøvende produsent. Kanskje fordi han er tett. Avgjørelsene tatt i forkant av at det her ble ræva er egentlig uinteressant. Det viktige er at kompiss fremstår som en sjarmløs, fantasiløs, kjip fyr. Hadde 40 Cal orket å slite litt mer foran skriveblokka kunne han gitt fra seg et bra album i Mooga. Istedet blir han bare enda en rapper som ikke veit sitt eget beste. Fin den ”Harlem Shuffle” med J.R Writer, da. Andreas Øverland

”Nå som snøen har smeltet, er gresset ekstra grønt.”

Alborosie Soul Pirate (Forward/Import)

Reggaebransjens italienske hingst har kuket rundt når det kommer til få ut et ordentlig album lenge nå. Soul Pirate har vært på trappene i årevis virker det som, mens hingsten har bombardert oss med sterke 7-tommere som alle har toppa europeiske reggaelister. At Alborosie er den viktigste europeiske reggaeartisten siden Gentleman kommer vi ikke utenom. Alberto er nemlig en unik fyr i reggaesammenheng – der de fleste følger bjellesauen har italieneren en tendens til å tråkke opp sine egne stier. Han produserer alt selv, og spiller ikke inn andre artister på sine særegne riddims. Det har funka finfint for han, når jeg snakka med han på Summerjam i fjor mente han å ha spilt inn 500 dubplateversjoner til sound systems av gjennombruddslåten ”Herbalist”. Akkurat den låta er snart tre år gammel men er selvsagt med på debuten. Alborosie har sitt eget sound, selv om han som navnet tyder er meget inspirert av Black Uhuru-legenden Michael Rose. Dette har egentlig vært en fordel for Alborosie, siden oss europeere og amerikanere har vært veldig glad i Black Uhuru og co. Uten at noen har tatt tak i det. Til nå. Albo har i midlertid godkjenning fra øverste hold, og har Michael med på ikke ett, men to spor. Selv om ikke hans oppdatering av BU-slageren ”Guess Who’s Coming To Dinner” er funnet verdig innpass (hvorfor?) ligger inspirasjonen tjukt utenpå låter som ”Police/Polizia”. Lydbildet ligger også ofte opp mot det tidlige 80-tallssoundet til hans forbilder, og referansene underbygges ved hjelp av samples fra klassisk reggae. Et lite touch av retro. Og det er er stort sett fette deilig. Problemene melder seg først og fremst i form av Alborosies rent vokale tilkortkommelse. Han har et meget begrensa register å spille på i forhold til sine Jamaicanske forbilder, og blir dermed ikke en stor vokalist på samme måte som Gentleman. Han holder seg til sin rimelig ensformige, men effektive toastestil. Dette gjør at han faller gjennom og blir uinteressant av og til, men utover det er det fornøyelig. Selv om jeg egentlig ser for meg en større framtid som produsent for Alborosie. Jørgen Nordeng

4

eldrebølgen Brian Wilson That Lucky Old Sun (Capitol/EMI)

5

Brian Wilson har egentlig aldri lagd et glimrende soloalbum - dersom vi ser bort fra Smile, som jo ble komponert i 1967 og siden lagt på hylla. Unntaket er Orange Crate Art - et duoalbum med tekstforfatteren og arrangøren Van Dyke Parks som hadde en gammelmodig, vemodig stemning og handlet om gamle dagers California. That Lucky Old Sun har noen av de samme elementene (coveret viser endog appelsiner) og tekstene er skrevet av nevnt Parks (som også samarbeidet med Brian på Smile) og keyboardist Scott Bennett fra Brians fantastiske turnéband. Allerede i september 2007 spilte de hele albumet på en kort UK-turné. Tittelsangen er komponert i 1949 og innspilt av mange, men det var Louis Armstrongs versjon som inspirerte Brian Wilson. Mens tidligere soloalbum har vært litt for glatte og uforutsigbare, er han her leken og avslappet og hyller sin hjemby Los Angeles. Året er 1961, og Brian synger vakkert om havet, strender, canyoner, Hollywood-åsen og gater som Sunset Boulevard. That Lucky Old Sun er et konseptalbum som bindes sammen av fire 45 sekunder lange ”narratives” med akkompagnement, der særlig ”Venice Beach” er magisk. Disse minner litt om ep-en som fulgte med Beach Boysalbumet Holland: Mount Vernon And Fairway. Den enkle og vakre Forever She’ll Be My Surfer Girl refererer til den første sangen Brian skrev, ”Surfer

Girl”. Andre høydepunkter er ”Live Let Live”, som ligner litt på en av de siste store Beach Boyslåtene han skrev: ”Sail On Sailor”. ”Mexican Girl” er en fengende orgie med mariachitrompeter, kastanjetter, spanske gitarer og prospektkorttekst. ”California Role” nevner Capitol Tower, hovedkvarteret til Beach Boys’ tidligere plateselskap, og det er jo artig at dette albumet utgis på nettopp Capitol Records. ”Good Kind Of Love” er oppfinnsomt produsert harmonipop og en klar singlekandidat. Likevel er ikke alt på That Lucky Old Sun evig solskinn i et plettfritt sinn. ”Midnight’s Another Day” er en vemodig, orkestrert melodi som handler om ensomhet, og den gripende ”Going Home” refererer til Brians sammenbrudd i 1967 (og comeback): ”At 25 I turned out the light ’cos I couldn’t handle the glare in my tired eyes. But now I’m back drawing shades across the sky.” Og Beach Boys-fansen kan glede seg over en nyinnspilling av ”Can’t Wait Too Long”, en Smile-outtake som ble utgitt som bonuskutt på cd-en Smiley Smile/Wild Honey i 1990. Disse 54 fantastiske sekundene med himmelsk nynning er balsam for øregangene. That Lucky Old Sun er et variert og glimrende album med 17 korte kutt, et nostalgisk kjærlighetsbrev til LA med overdådige arrangementer, vokalharmonier og melodier. Kanskje det beste Brian Wilson har gjort siden Beach Boys Love You i 1977. Luksusutgaven har en bonus-dvd der han og bandet framfører hele plata i Capitols legendariske Studio A. Jon Vidar Bergan

skiver

Redaktør Andreas Tylden 40 CAL Mooga (Gold Dust Media /Playground)

Jim Jones og Cam’ron krangler. Juelz har mer eller mindre holdt kjeft siden What The Games Been Missing, og Dipset er ikke hva Dipset engang var. Selv om han i utgangspunktet ikke at har en dritt med en dritt å gjøre annet enn å være enda en av de Diplomats-affilierte rapperne ingen vet hvem er, gjør ikke 40 Cal situasjonen bedre, gitt. Symptomene er klare: Ingen gjestevers fra de store gutta.

2

Lite spenn i produksjonen. Lite promo. Ikke akkurat ballin’ der borte i Jim Jones sine lokaler for tida. I tillegg til å være et tydelig tegn på at Diplomats snart er ferdige, er også 40 Cal er enda en spiker i kista for battlerappere som skal gi ut album (jmf. Jin, Posterboy og gud veit hvem). Å være en bra battlerapper gjør nemlig ikke folk til gode låtskrivere. Oftest tvert imot. Selv om han havner litt midt i mellom klassisk rå spytting og stakkato Dipset-flow nå og da, er det ikke rappinga det står på her; det er låtskrivinga. De

gangene 40 Cal gidder å legge litt innsats inn i låtene så funker det nemlig sånn tålelig bra. ”Movie Shoot” er eksempelvis en morsom greie basert på filmtitler. Notoriousstjelinga på ”Bars of Death” er langt flinkere enn mesteparten av Dipset-guttas kvaliteter på blokka og ”Grown Man Bills” er en højdare. 40 gjør det kult når han forteller om vanskeligheter med å betale el-regninger og barnebidrag. Så hvorfor i helvete dytter han da Mooga full av 17 andre spor som handler om penger og bæsj (!), skrevet så forutsigbart at man veit allerede i første bar hvordan refrenget blir? Hvorfor bruker han stjålne, ukrediterte Don Cannon-produksjoner? Hvorfor legger han klisjelåt på klisjelåt på klisjelåt? Hvorfor velger en rapper

David Banner The Greatest Story Ever Told (Universal)

Selv om det snart er glemt var David Banner en av de mest interessante artistene som kom ut av sørstatene når sjangeren ekspolderte et halvt tiår tilbake. Fakta er at han ga ut et av de mest undervurderte hip hopalbumene noensinne i Missisippi: The Album fra 2003. Oppfølgeren ble selvsagt ikke all verden. Ikke det siste forsøket Certified heller, for den saks skyld. Ekstra trist blir det derfor når The Greatest Story Ever Told (som ikke må forveksles med 3-timersfilmen med Max Von Sydow som Jesus fra 1965) heller ikke er i nærheten av å innfri Banners potensiale. Størsteparten av albumet burde muligens blitt ”The Greatest Story Never Told”, for å si det sånn. Når det smeller, smeller det riktignok skikkelig. ”Suicide Doors”, produsert av Banner selv, med et fantastisk vers

3

2

skeptisk

trist

av avdøde Pimp C, er et klart høydepunkt og Cool&Dre-produserte ”Fuck You Hoes” med Jim Jones er Banner på sitt råeste. Hvis du i tillegg laster ned Boondocks-samplende ”B.A.N (the love song)” og ”K.O” har du det beste Banner har å by på denne gangen. Ta med ”Shawty Say”, for produksjonen og ideen, selv om versa er latterlig dårlige og helt ålreite ”Ball With Me”, også da. Men det er også det. Resten av albumet preges sterkt av mangler, småfeil og dårlige vurderinger. For det første er 22 spor selvsagt ti-tolv for mye. Verre er det dog at seksten av sporene er fullstendig retningsløse. Der Nas fortsetter å vie hele album til ett enkelt konsept, ønsker Banner å lette hjertet for fjorten-femten konsepter på en gang. Gjerne i samme låt. Fitte og penger, kokain og forsøksvis kommenterende samfunnskritikk blandes sammen i en overambisiøs smørje, og særlig interludene er det rene vanvidd. Banner er en forholdsvis smart og oppegående fyr, men å legge utgreinger om politikk mellom låter om fitte, uten noen som helst sammenheng i det hele tatt, gjør begge kuttene fullstendig mislykkede. Videre er det overtydelig at Banner føler presset. Eksempelvis vier han tre spor til å emulere pulehit’en ”Play”, hvor han mageplasker i alle forsøkene, og ”Cadillac on 22’s part 2” er et fullstendig irrelevant og unødvendig forsøk på å være smart. Og ”Fly” er årets pinligste låt. Fy faen. Noen bør ta livet av Jazze Pha. Hjelper ikke å ha hjertet utapå skjorta når skjorta er laget av bæsj. Eller noe. Svak treer. Andreas Øverland Calexico Carried To Dust (City Slang/Bonnier Amigo)

Tucson, Arizonas fineste vender tilbake til familiært terreng på Carried to Dust etter å ha vært en tur innom mer tradisjonelt americana/singer/ songwriter-terreng på forgjengeren og sidesporet Garden Ruin. Denne gangen er det hviskende vokal og mariachi-trompeter for alle penga. Innspilt i hjembyens Wavelab Studio med produsenten Nick Luca og med de gamle bandkameratene Paul Niehaus (også Lambchop), Volker Zander, Jacob Valenzuela og Martin Wenk –som alle var med på klassikeren Feast of Wire er vi tilbake til gruppas særegne mikstur av sør-vestlig amerikansk tradisjonsmusikk. Iron og Wines Sam Beam og Eleventh Dream Day og Tortoises Doug Mc Combs er sammen med Jairo Zavala og Pieta Brown andre gjester som bidrar til dennne velkomne returen til søtladen, duvende solskinnsmusikk man gjerne kan høre på biltur. Det er noe egoløst over måten instrumentene får samvirke i uttrykket som gir følelse av felleskap og forening mellom musikerne. Og heller ikke vokalen trer frem i forgrunnen, men blir like gjerne en del av instrumentparken. Stemningsfull og atmosfærisk musikk med røtter i jazz, latinsk musikk, tex-mex og alternativ country som med god grunn ofte har blitt anvendt som lydspor på film, deriblant i norske Jonny Vang. Joey Burns og John Conventino er fantastisk flinke til å fore sammen melodrama med tilbakelent uanstrengt beherskelse. Grensetraktenes musikalske krydderier og innslag av blant andre raslende perkusjon sørger for subtil eleganse og at man får lyst til å høre platen gjentatte ganger. Mangfoldet og den tilbakevendte spillegleden til tross, dette er ikke Calexico på sitt aller ypperste. Med unntak av de to fantastiske åpningskuttene ”Victor Jara`s hand” og ”Two Silver Trees” som radiolytterne allerede har blitt godt kjent med, er dette sjarmerende fine popsanger som er behagelige, men ikke påkrevde. Jan-Olav Glette

4

THE COOL KIDS The Bake Sale (C.A.K.E /Playground)

Musikkanmeldere har en tendens til å mene at hvis det rappere rapper om er sant, er det bedre enn at det ikke er

3

1

ledelse

BEST AKKURAT NÅ

JON VIDAR BERGAN Alter Me You Can’t (EMI) Intens, dansk pop for de som syntes Radiohead ble for vanskelige etter ”OK Computer”. De fire første låtene er uimotståelige. Rusty Truck Luck’s Changing Lanes (RYKO/BONNIER AMIGO) Velprodusert og variert countryplate med bidrag fra Sheryl Crow, T Bone Burnett, Gillian Welch, Burning Spear og Willie Nelson (gitarsolo). Ulabrand Ulabrand (FONDAR/MUSIKKOPERATØRENE) Fengende og stemningsfull folkrock med fele og tekster av rennesteinspoeten Hans Aleksander Hansen. Beth Rowley Little Dreamer (BLUE THUMB/UNIVERSAL) Ung, engelsk jente som sammelignes med Amy Winehouse og Adele, men som har mer blues og gospel i stemmen sin og bedre soul-låter. Den nye Alison Moyet? The Byrds Live At The Royal Albert Hall 1971 (SUNDAZED/IMPORT) Gitaristene Roger McGuinn og Clarence White på sitt beste. Fantastisk lyd, countryrock, bluegrassinstrumentaler og lange versjoner av hits som ”Eight Miles High”.

sant, uansett hvor ræva rappinga eller trist produksjonen er. Jo mer beskjedent, dagligdags og trivielt, desto bedre. Tankegangen er ikke engang begrensa til Norge, hvor enhver rapper som prøver å være underholdene blir meid ned av den misforståtte ideen om ”real”. Argumentasjonen ”jammen, det er jo fiksjon og derfor ikke real” finner man igjen over alt i verden der folk som har den subkulturelle kompetansen til en bløtkake skal anmelde hip hop. Hei til VG, forresten. Hvorfor denne betraktningen? Fordi The Cool Kids selvsagt blir omfavnet av rockeanmelderne for å være så ærlige og ikke ljuge eller prate om gangstergreier, men istedet romantisere slutten på et åttitall de knapt var født i. ”Moro”, skriker folk. ”Annerledes”. ”Viktig”. Til og med ”revolusjonerende”. Men at de var ræva live på Hove driter folk i å nevne. At beatsa gjennom ti spor er enerverende statiske, og blir glemt fordi de rapper om BMX-sykler, SEGA-spill og at de er ”the new black Beastie Boys”. ”Gold and a Pager”, ”What Up Man” og ”A Little Bit Cooler” er tre sterke spor, det er ikke dét. Men resten av halvtimen det tar å kjempe seg gjennom The Bake Sale er faen ikke mye revolusjonerende. Et tomt lydbilde med 808 mekka i Reason er spennende i akkurat femten minutter. Og la oss være ærlige. ”What It Is” eller ”OneTwo” er langt fra gullspor, trivelle tekster eller ei. Andreas Tylden mente han likte The Cool Kids. Vi snakker altså hvit rockeanmelder-hip hop, per def. Andreas Øverland Marcel Dettmann Berghain 02 (Ostgut Ton/import)

5

Jeg er en skitten hund av en (klasse)forræder. Jeg har flyttet fra Neukölln til en altfor stor og overpriset leilighet i et gammelt kommunistpalass på Strausberger Platz, et område som en venn av meg (som også bor her så hun er jo ikke helt objektiv) NATT&DAG / SEPTEMBER 43


bestemt mener kommer til å være ”the Champs-Elyssee of Berlin” om ti år. Foreløpig bor det bare gamlinger her, og på den lokale biosjappa

om. For alle som er det aller minste interessert i techno i 2008 er dette en helt uungåelig utgivelse. Erlend Hammer

Bra noen av vietnameserne klarte seg gjennom våren.

omtales jeg konsekvent som ”der junge Mann.” Til gjengjeld tar det meg nå fire minutter å sykle hjem fra Berghain. Det er fint. Dessuten er hotshotgalleriene på vei inn i hooden, og Perlon records har kontor over gata. Så aldersgentrifiseringen er på god vei. Siden forrige nummer av denne avisa har jeg rukket å bli enda mer glad i denne klubben. Mye på grunn av én natt. Det var etter Christopher Street Day, en ganske stor homseparade her i byen noe som gjorde at klubben var fylt til randen da jeg ankom allerede klokken 04.00. Å komme opp trappen til hovedgulvet var som å gå inn en vegg av sex. Jeg hadde med meg fire folk som aldri hadde der før, og i det vi kommer opp til Panorama bar skjønner jeg raskt at i kveld er det no escape. På vei til baren med god sprit, og min favorittbartender, går vi forbi et av avlukkene hvor to svære muskuløse kropper er sammentvinnet som i en Francis Bacon-triptyk før en av dem trekker seg ut, opp og tilbake og begynner å admnistrere en rimjob på den andre. Velkommen til Berghain, jenter. Marcel Dettmann er en av de mest populære residentene på Berghain, og han spiller utelukkende nede. De installerte nettopp et nytt lydanlegg der som egentlig er det samme som før, bare at man nå har seks i stedet for fire høyttalere. Man må forestille seg dette når man hører på denne plata. Det begynner med et drivende 4/4 på ca 130 BPM, og der blir det stort sett liggende miksen i gjennom. Man gjenkjenner med en gang at det er denne typen ting som pleier å spilles på Berghain, men det er praktisk talt umulig å forstå at det er den samme musikken. Det er som med gammel kammermusikk, eller Bachs arbeider for orgel, den er skrevet for å spilles i spesifikke lokaler og på spesifikt utstyr, og uten disse delene er musikken kun en skygge av seg selv. Det er umulig å forestille seg hvordan dette høres ut spilt i den massive bygningen. Det som her på kontoret, riktignok gjennom ganske gode Sennheisere er fet, dubba og mørk techno, blir inne blant de katedrale murveggene til en utenomjordisk dampveivals av lyd som kjører over sansene dine og gjør all annen erfaring til en blek, flat kopi av hva hørsel er for noe. For noen uker siden hørte jeg Cassys remix av Tadeos ”IO” (en låt jeg kjenner godt) spilt på lanseringsfesten for det nye anlegget, og det var en nærmest uforståelig erfaring av hvor mye bass det er mulig å gå glipp av. Den var knapt til å kjenne igjen. Jeg pleier vanligvis å tenke på, og skrive eller snakke om, Berghain primært som et sosialt prosjekt, men det er også formale elementer her som ikke kan unngås. Det handler faktisk ikke bare om at folk puler overalt, men om en fysisk erfaring av lyd som det finnes svært lite som kan matche. Denne utgivelsen gir et visst innblikk i hva denne biten av det hele handler 44 NATT&DAG / SEPTEMBER

dette som luftig, småskranglete solskinnspop som får meg til å tenke på det tyske plateselskapet Marina Recordings, som rundt årtusenskiftet ga ut bl.a. Birdie, Spearmint og Cimarron. Vokalharmoniene står i høysetet på Smells Like Rain, Feels Like The Sun, som inneholder en god del strålende popmusikk. Åpningen er uimotståelig, der singlen ”Silly Love Song” etterfølges av den like fengende ”Make Love, Not War”, som handler om hippieidealer, den melankolske ”The Haha Song”, den sprudlende ”Little Boy” og den stemningsfulle balladen ”Unknown”, der produsent HP Gundersen får briljere på steelgitar. Det er lett å sammenligne Jeremy med HPs tidligere suksesser med Sondre Lerche og Julian Berntzen. Sjarmerende og fengende pop med oppløftende tekster, kombinert med skandinavisk vemod er ord som tidvis beskriver Smells Like Rain, Feels Like The Sun. De tre siste sangene er like sterke som de tre første: ”Miss You” har mandolin og deilige vokalharmonier, ”The Disaster That Seemed To Never End” er en klar singelkandidat, mens ”Sailboat” er en vakker, gammelmodig ballade. Smells Like Rain, Feels Like The Sun er et tidvis meget godt popalbum som jeg lett kan anbefale folk som liker Kings of Convenience og westcoastsoundet til Euroboys og Loch Ness Mouse. Jon Vidar Bergan

The Faint Fasciination

Jenny Lewis Acid Tongue

(Blank.Wave/Bonnier Amigo)

(Rough Trade/Indie)

Fasciination er dessverre en gigantisk skuffelse og mye av en fadese. Når vi både håpet og ventet at Omaha, Nebraskas solide leverandører av dystopisk synth-pop skulle ta steget videre til å bli et virkelig verdensnavn faller alt i knas. Det er ikke lett å sette fingeren på hva som har gått galt. Kanskje hadde de trengt hjelp og en styrende hånd i form av en produsent. Muligens har ambisjonene vært for store. The Faint forsøker å omfavne og dissekere alt og alle. Politikk, seksualitet, vonde barndomsminner. Ingenting er for stort eller for lite for gruppas lupe. Resultatet er uansett nokså begredelig. Noen høydepunkter til tross, Fasciination er heller blass. De har ikke lenger det enorme adrenalinrushet eller maksimalismen i uttrykket. Denne gangen handler det heller om midtempo og minimalisme. Tekstene har vel ærlig talt alltid balansert opp i mot grensen av det patetiske slik deres åndsbrødre Depeche Modes tekster gjør det samme. Ved å tørre har de også lyktes med å formidle noe sterkt og bevegende, og rørende ærlig. Nå blir ambisjonene simpelthen for store. Todd Finks robotiske stemme som har kledd bandets kyniske tekster som hånd i hanske, blir nå tidvis bare steril og enerverende. Det som tidligere var musikalsk eggende og inspirert låter nå snarere irriterende og avlegs. Sammenføringen av dansemusikk og industrielle lydtepper ga bandet tidligere en seksuell aura og vitalitet. Assosisasjonene til Depeche Mode ligger der ennå. Nå er det imidlertid skivene vi helst vi glemme som er nærmest for hånden; Ultra og The Exciter. Kjøligheten og affeksjonen i stemmen og musikken er definitivt ikke på hugget og utfordrende lenger. Det kan også diskuteres hvor pirrende deres gjennomgang av menneskets forhold til maskiner er. ”Let’s ask the atheists, let’s ask the astronauts, Let’s ask the priests! The cults! The witches! The pope!...The monks! Shaman! The nuns! Buddha! The Holy Ghost!... Meditators, pyramids, mathematicians, acidheads, theologians,...black magicians, physicists....” Gud hjelpe meg og Gud bedre. Her finnes også tilløp til mer lyriske strofer, og tidvis lykkes Fink i å formidle en form for ærlig selvransakelse og menneskelighet. Men alt i alt holder det ikke vann denne gangen. La oss håpe på en mer fokusert oppfølger. Jan-Olav Glette

Den tidligere barneskuespilleren med den mjuke stemmen påstår denne gangen å ha en skarpskåren, etsende tunge. Alle som har blitt kjent med Rilo Kileys finstemte popsanger eller The Postal Services indietronika assosierer snarere harmoni og stemmeprakt med jenta fra spillbyen Las Vegas, Nevada. Selv om The Watson-tvillingene denne gangen ikke har fått være med i studio er andreskiva fremdeles først og fremst en refleksjon av hennes livslange kjærlighet til soul, gospel, country og folk. Det er fremdeles lett å dra referanser til Laura Nyro og da spesielt skiva Gonna Take A Miracle med Labelle. Countrydelen av uttrykket står stadig klarere frem og denne gangen med stadig mer bondsk preg. Vi snakker ikke lenger utelukkende kredible navn som Loretta Lynne, Patsy Cline, men like gjerne Dolly Parton. Her er det stadig mer av lap steel, pedal steel, twang og det seige groovet ved siden av de herlige gruppeharmoniene. Likevel synes vel låtkjernen å bære karakteristika fra pop og folk. Venner av såvel Neko Case som Fleetwood Macs Stevie Nicks har mye å glede seg over her. Fasjonable gjester som Elvis Costello, Chris Robinson (The Black Crowes), Benji Hughes og kjæresten Jonathan Rice bidrar ikke minst med mye fin korsang. Duetten ”Acid Tongue” mellom Jenny Lewis og Chris Robinson er det soleklare høydepunktet på en småtrivelig plate. Og 32-åringen bekjenner her lidenskapelig om å snuble på en dårlig rus heller enn å ha forsnakket seg eller vært for drøy. Lewis artikulerer seg med uttrykksfullhet og tekstene er gjennomborrende og oppløselige som eddik. Jan-Olav Glette

2

JEREMY Smells Like Rain, Feels Like The Sun (BRILLIANCE/TUBA)

Stavanger-duoen Jeremy debuterte med en lovende ep i 2006 og spiller noe de kaller ”tweepop”. Jeg vil beskrive

4

4

K-Salaam og Beatnick Whose World Is This? (VP Records/Import)

Å lese intervjuer med denne beatmakerduoen fra Minneapolis, Minnesota er som å hoppe inn i en tidsmaskin og trykke på ”tidlig 90-tall”. Her er det andre verdier enn de rådende som er i høysetet. Whose World Is This? er et hederlig forsøk fra denne albansk og iranskættede duoen på å skape et politisk relevant og utfordrende album. Til det har reggaesjefene VP Records latt dem velge fritt fra toppen av både reggae og rapkransekakene. Flott konsept, bevares. Noen musikalsk revolusjon er det derimot ikke snakk om, de står trygt planta i nevnte 90-tallstradisjon. Om det ikke låter helt 2008 er det likevel et særs gjennomført stykke arbeid sammenlignet med brorparten av såkalte produsentalbum. K-Salaam og Beatnik har

4

BEST AKKURAT NÅ

erlend hammer Yann Solo Border Lines (AREAREMOTE)

Kom ut i fjor, men alle spiller den for tiden, så la oss si den er ny. Sis Trompeta (CECILE)

Sommerens schlager, eneste låt jeg har hørt Villalobos spille to ganger i samme sett. Alter Ego Gary (Tiga’s Italia 90 Remix) (KLANG ELEKTRONIK)

Strike a pose, artschool bitches! Dave Aju Crazy Place (Luciano Remix) (CIRCUS COMPANY)

Return of plip-plop! Nå også med jazz noodling. Inner Life Caught In A One-Night Love Affair Ikke akkurat ny, men hvor har denne sangen vært hele livet mitt?

kanskje ikke oppfunnet så mye krutt reint beatmessig, men jevnt over er dette et vellykka prosjekt. Når den usannsynlige duoen Buju Banton og Trey Songz teamer opp på singelen ”Street Life” klarer de begge å tilføre et rimelig slitent tema noe nytt, samtidig som begge henter frem nye sider av seg selv. Young Buck og Sizzla er også noe overraskende et av albumets spydspisser. Over et herlig Barrintgon Levy-sample makter Sizzla å dra G-Unit-soldaten inn mot lyset, og vi slipper heldigvis å høre Sizzla rappe om bling. Den andre Sizzla-låten, ”Sail On”, hinter også om hva Damon Dash egentlig kunne fått ut av mannen. Han kan når han vil. Rootsdisippelen Lucianos bidrag derimot blir lettere siderumpa, og Rakka fra Dilated Peoples beviser en gang for alle at det er på tide at han la mikken på hylla. For godt. Makan til masete fyr. Politikk på plate av denne sorten blir ofte krampaktige greier, men K-Salaam og Beatnick unngår stort sett å gå i fella. Så får det være at vi hadde håpa på mer bomber og granater når vi så lineupen. Det har vel enda til gode å lages et allstaralbum på denne måten som lever opp til forventningene. Jørgen Nordeng Luciano Fabric 41 (Fabric/import)

Fyren som tydeligvis har litt problemer med å komme seg på fly til Oslo spiller jevnlig på Fabric og leverer en av sommerens mest hypede mikscder. Som en anmelder uttrykte var det knyttet en del spenning til hva som ville skje, om det ville komme en ny Villalobos-style artist-cd eller noe i gata av Lucianos egne og smått legendariske Live at Weetamix. I stedet går Luciano for samme oppskrift som på sitt bidrag til Sci. Fi.Hi.Fi-serien; han raser gjennom en haug med låter som har vært standardelementer i DJ-settene hans det siste året. Det begynner bra med rumenske Rhadoo (sannsynligvis mannen bak den første av fjorårets Rose Rouge-remixer) før et par søramerikanske spor betaler dues til Chile. Etter hvert får vi Schneider, Galluzzis ”Albertino”, Alex Picones überspretne ”Floppy” og et laaaaaangt parti fra Johnny Ds ”Orbitallife”- sikkert den største hitten på plata, og det er tydelig at Luciano ser på sporet som et midtpunkt, men åtte minutter blir egentlig litt for lenge i denne settingen. Da har de to minuttene med Julien Jabres ”Jungle Beatz” mye større impact, selv om det å droppe neo-shoegazerne M83 på toppen blir litt for mye

4

emo for disse ørene. Da er Lucianos remix av Inner Citys ”Good Life” som er blitt til ”Good Love” adskillig bedre der den fremstår som en blanding av dubstep, minimal, vokalhouse og alt annet som er gøy for tiden. Min hovedinnvending mot miksen er at det hadde vært kult om den inneholdt det som kanskje har vært Lucianos mest inspirerte øyeblikk som DJ, nemlig en sammenblanding av Dennis Ferrer’s” ”Transitions (Re-Edit)” (et av de siste årenes mest brukte tool-tracks) og Underworlds klassiker ”Rez”. Første gang jeg hørte dette så velkjente riffet over Ferrers etter hvert tilsvarende velkjente beats var en absurd erfaring av sjokk og ekstase. Koblingen funker fordi den kombinerer den nyere minimalhousens tørre, men rytmisk overlegenhet med 90-talls proghouse sin mer cheesy, frigjorte approach til fullstendig hedonisme. Det er afterhours K-house koblet med full-on E-freakout festivalrave og til sammen en total meltdown. Man kan bare forestille seg reaksjonen dersom Luciano på noe tidspunkt også har gjort dette for Underworlds hjemmepublikum på Fabric. Men ikke så lenge, for det blir bare alt for trist å ha gått glipp av det. Av alt Luciano noengang har gjort er dette det han burde huskes for, og det er synd at han ikke har fått/grepet sjansen til å forevige det på en utgivelse, men det var vel kjapt potensielt høye royalityutgifter som lå i veien for at denne genistreken fant veien på Fabric-miksen også. I likhet med mange av Lucianos DJ-sett taper det hele seg litt utover andre halvdel; det kan ofte virke som om ha han er den type dramaturg som begynner med å vite nøyaktig hva han vil, men så mister litt interessen og begynner å surfe på autopilot etter en liten stund. Det er jo forståelig når man spiller ute, men i studioets trygge omgivelser burde kanskje konsentrasjonsevnen være litt større. Til slutt er det morsomt å merke seg at avslutningen med Chymeras ”Arabesque” et spor som har mer enn én ting felles Kuniyukis ”Earth Beats” som avsluttet Sci. Fi.Hi.Fi Vol 2. Det er tydelig av Luciano liker arpeggios som outro, og det gjør jeg også, så innen slutten er alle innvendinger glemt og det eneste man drømmer om er å høre denne musikken igjen på en strand på Ibiza, med ettersmaken av et par dagers vodkashotting blandet med saltvann og klining. Kom igjen, Sunkissed, prøv én gang til. Erlend Hammer Lindstrøm Where You Go I Go Too (Smalltown Supersound)

Fra første stund er det klart at det nye Lindstrømalbumet ikke er noen samling singelvennlige klubbspor. Det åpner med en lang svevende, ambient synth akkord og det som høres ut som bølgeskvulp. Deretter noen lett perkussive lyder med mye reverb, og så en baklengs gitar som et lite øyeblikk høres ut som om den kommer til å gå i retning av en ”østlig” melodi, mer live-perkusjon. To og et halvt minutt senere tyder alt fremdeles på dette er en Tangerine Dream-plate. Fire minutter inn er det på vei til å bli mer Manuel Göttsching, men synthene høres nyere ut. Midt oppi dette dukker det opp et kjent og kjært synthriff, løftet rett ut av KLFs ”3 AM Eternal.” Hurra. Men så skjer det noe merkelig, og ting begynner å eskalere ut av kontroll. Jeg kjenner dette soundet fra et annet sted også. Noe vel så kjent, men skittent, noe jeg har undertrykt, som et ubehagelig barndomsminne. Jeg kommer på hva det er. Jean-Michel Jarre. Jeg husker at jeg likte denne musikken på et tidspunkt, men jeg har klart å skyve det så langt ut av bevisstheten at jeg knapt husket at musikken eksisterte. Jarre er ikke bare dårlig fordi han er dårlig, men fordi han representerer en grunnleggende pervertering av nær sagt alle typer musikk han stjeler fra. Jarre besitter en særegen evne som består i å tilsmusse alle referansene sine på en måte som gjør at det å høre Jarre ødelegger evnen til å sette pris på alt fra krautrock, Kraftwerk, electro og så videre. Lindstrøm gjør Jarre til en referanse på linje med, eller nesten fremfor, de tingene

3

BEST AKKURAT NÅ

JAN OLAV GLETTE Low Frequency in Stereo kommende album-demo (tba)

Vokal og mer utadvendt enn før. Bandet blir sakte men sikkert bedre og mer dansante. Diverse Artister Les Disques Du Crepuscle 1980-1985 (ltm recordings/import)

Demonstrerer med tydelig kraft at Annik Honore ikke bare visste å plukke menn, men også omgikk folk med god smak. Post-punk og new wave per excellence fra artister som The Names, Durutti Column, Marine med flere mer og mindre kjente artister. Bodies Of Water A Certain Feeling (secretly canadian/tuba)

Ekstravagant, episk og flott indie med undertoner av gospel. Original Silence The second Original Silence (smalltown supersound/vme)

Ikke mye stillhet der i gården... Frijazz med musuløs blåseakrobatikk og leken strengeføring med rytmisk vansinn og virtuositet. Dan Le Sac Vs Scrobius Pip Angles (sunday best/vme)

Uanstrengt, humoristisk gjennomgang av grime, 2-step, UK Garage og hva de nå heter alle disse moderne dansegenrene.

Jarre selv refererer til. Dette er enten genialt eller bare stygt og sjukt. (Og det er ikke det at jeg er en snarky hipster som hater alt som er gøy, jeg har plenty toleranse for cheesy faenskap, men bare ikke dette, ikke Jarre.) Jeg klarer ikke å tenke på det, og rømmer i stedet inn i mer beroligende tanker. Av nyere plater er LCD Soundsystems ”45’33”” en åpenbar referanse. Men mens Brooklynhipsterne hele tiden holdt tilbake, så er denne plata mye, mye, mye drøyere. Her er det no holds barred, fullon la alle referanser strømme. Igjen: Jarre. Men det finnes også andre problemer. Det er til tider vanskelig å tro på at dette er et studioalbum fra 2008, for alt peker egentlig mer i retning av at man sitter og hører på en megamix bestående av et sammensurium av 70-talls kraut/ space/ newage-synthrock, 70-talls disco (dog overveldende primært hvit, europeisk disco), 80-talls italo og 80-talls tv-seriemusikk. Men filtrert gjennom all denne musikkens minst noble sider; Giorgio Moroder produsert av Phil Collins. Jeg vet ikke om det bare er fordi store deler av lydbildet er som hentet rett fra Miami Vice-soundtracket, men dette er for øvrig utpreget kokainmusikk, spesielt spor nummer 2, som også er platas svakeste. Endeløse builds, for mye midrange og cheesy power-chords. Den virker perfekt tilpasset det klientellet som her i Berlin heller frekventerer utesteder som Weekend enn, you know, dette andre stedet jeg av og til nevner. Jeg ser for meg høye, blonde dudes i fuchsia-fargede v-hals tskjorter fra American Apparel som pumper armene i været (for det gjør man på dansegulvet, nein?) mens de roper en lang vokallyd og scanner gulvet etter en dame og sjekke opp. Uansett, plata vil sikkert appelere til mange, det er bare ikke min greie. Hvis Lindstrøm hadde holdt litt tilbake, kunne det blitt veldig, men på den annen siden ville jeg sikkert heller fortsatt og høre på E2-E4 når jeg er ute etter den typen fix. Erlend Hammer


ARTGARDEN

P R E S E N T E R E R

KAIZERS ORCHESTRA PEER

GYNT

-

GRIEGHALLEN

HÅKAN HELLSTRÖM USF VERFTET FREDAG 17. OKTOBER KL 21

NYHETSBREV

24.

OKTOBER

KL

22

BUILT TO SPILL USF VERFTET FREDAG 10. OKT KL 22

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN, GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943. GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM KONSERTER OG SISTE NYTT!


BEST AKKURAT NÅ NM i luftsynth.

legendarisk, men i den etter hvert voksende krattskogen av DJ-mikser står den seg veldig godt, og ikke minst på grunn av den spektakulære overgangen inn i Chandler kommer jeg sikkert til å høre på den i hvert fall fire-fem ganger til. Erlend Hammer Mark Olson & Gary Louris Ready For The Flood (HACKTONE/BONNIER AMIGO)

jørgen nordeng Heavy D Long Distance Lover (universal)

Etter lovnader i snart 20 år er endelig den overvektige casanovaen klar med reinspikka dancehall reggae. Første smakebit er riktig så koselig. Beres Hammond I Feel Good (harmony house)

Hvis alle artister hadde vært så kvalitetsbevisste som Beres hadde vi ikke trengt terningkast. Aisha Davis-Murder/Konshens Fairweather Friend (ward 21)

Galehuspasientene i Ward 21 børstet støv av rytmen til Beresklassikeren ”What One Dance Can Do”. Konshens fortsetter å leve opp til hypen som årets nykommer. Kardinal Offishal og Akon Dangerous (geffen/universal)

Metronomy Nights Out

Mogwai The Hawk is Howling

(Because Music/Warner)

(Wall of sound/VME)

Hipsternes nye yndlingsband albumdebuterer i september og gir med det australienerene Cut Copy, Presets og Midnight Juggernauts konkurranse om bloggoppslagene og dansegulvene. Den London-baserte multiinstrumentalisten og produsenten Joseph Mounts andre album er ujevnt, men en sann svirr for de som er glade i lettbent dansant elektronisk indiepop. Selv hevder han å ha funnet opp genren Electro-Garage; like store deler melodi og rytme. Han er en del av en stadig økende skare mennesker som gir beng i genre-grenser. Det han bedriver er en form for elektropop med røtter i Devo, Kraftwerk, Autechre og Funkstörung, men langt mer løssluppen og upretensiøs enn disse navnene. De er ikke så langt fra Hot Chips domene og er samtidig en videreføring av Klaxons. Melodiene er vimsete, energiske, sprø, men samtidig tydelige og lettfattelige. Den gjennomgående stemningen er festlig og gøyal, vittig og løssluppent. ”Radio Ladio”, ”Heartbreaker”, ”Holiday” og ”My Heart Rate Rapid” har alle vært sluppet på singel allerede, så nerdene vil sannsynligvis klage på for lite nytt materiale slik de gjorde det da Santo Gold endelig albumdebuterte tidligere i år. Også her de allerede utgitte sporene høydepunktene og deler av det resterende materiale fyllmasse. Jeg har mer enn nok med å kose meg med de androgyne gitarene, synth kraftakkordene, falsettvokalen, plystrerefrengene og de spenstige bloppende beatene. Her får jeg Kraftwerks ”Pocket Calculator”, punkfunken til !!!, Rapture med flere, new raven til The Klaxons, Datarock etc, popfølsomheten til The Pet Shop Boys og de samtrende rytmene og falsetten til Hot Chip i en og samme pakke. Metronomy er pop så det holder. Hele tiden på grensen til å bli overfladiske. De plasserer rytmene på de mest opplagte stedene og er rimelig repetive. De finner frem til melodikjernen vrenger og vrir på den og bruker den omatt og omatt til slående effekt. Det er verdens enkleste basslinjer og keyboard-break. Samtidig vet de å benytte seg av saksofon og melodica som musikalsk krydder. Mount er aldri redd for å gjøre det for enkelt eller utilslørt. Det er denne ubeskjemte kommersialismen som gjør de så elskverdige. I likhet med Cut Copy kjenner de ikke begrensninger eller redsel for det cheesy eller opplagte. Her ligger også mye av deres appell og paradoksalt nok også deres fornyende kraft. I høst kommer vi til å spille denne skiven omatt og omatt. Gruer meg allerede til hvor lei vi kommer til å være neste år. Jan-Olav Glette

Interessen for post-rocken har mildt sagt dabbet av og stabilisert seg på et labert nivå tross greie skiver fra band som Russian Circles, This Will Destroy You, og et kunstnerisk comeback fra Mogwai med Zidane soundtracket og siste albumet Mr. Beast. Nå er de skotske veteranene atter aktuelle med nytt materiale. Er de verdt vår tid og anstrengelse? Bandet har ikke forandret seg en tøddel på ti år, ”dørgende kjedelig” var bare noen av de negative betrakningene vi overhørte etter bandets opptreden på årets Øyafestival. Man må også investere tid i plata The Hawk is Howling om man skal få utbytte av den. De første gjennomlyttingene kan den fortone seg noe annonym. Det er velkjent materiale dette her. Drømmende ballader og dynamikk mellom det rolige og musikalske crescendoer. Lange instrumentale gitarbaserte stykker som understreker enkelte temaer til det nærmest kjedsommelige, men også med kontrasterende melodiske basslinjer som står opp mot gitarvrengen og lydeffektene. Interessen og inspirasjonen fra metall og elektronisk musikk trer mer tydelig frem i lydbildet, og ikke minst kan man igjen se bildet av post-rocken som klassisk musikk for det moderne mennesket. Katartisk, suggererende, dramatisk, tilbakeholdent, ambisiøst og intenst. Det svevende, flyktige denne gangen enda mer filmiske uttrykket er behagelig hjerneterapi og avslapningsøvelser i en stresset hverdag. Fremdeles er det langt frem til de aller ypperste skivene fra Godspeed You Black Emperor eller The Rachels, men dette er mer enn dugende tidstrøyte. Jan-Olav Glette

5

46 NATT&DAG / SEPTEMBER

4

TOBI NEUMANN Secretsundaze Presents Tobi Neumann (Secretsundaze/import)

Tobi Neumann er en av Tysklands minst hypede, men mest anerkjente DJs og produsenter. Et av de høydepunktene på Ewan Pearsons Fabric-miks var Neumanns remiks av Johannes Heil. Den remiksen uttrykker langt på vei det som høres ut til å være Neumanns signatursound også som DJ. En spretten mellomting mellom house og techno, med gode mengder vokal og i tråd med utviklingen det siste året ikke så rent amerikansk house ispedd de europeiske bidragene. En knapp halvtime ut i denne nye miksen for det Londonbaserte klubbkonseptet Secret Sundaze hadde jeg et sjeldent øyeblikk av ”oh shit, hva er dette for noe? Wow wow wow, dette

3

Kan kardinalen endelig få sitt store gjennombrudd? Jeg leder heiagjengen. Så får man heller jævles med han der helvetes Akon. Jay-Z Jocking Jay-Z (roc-a-fella)

Så var det plutselig artig igjen! Kanye burde virkelig slippe løs sin indre Rick Rubin litt oftere.

sporet er i ferd med å bli amazing” før jeg skjønte at jeg faktisk kjente det godt fra før og sågar har listet det på best akkurat nå her for noen måneder siden. Kerri Chandlers ”Pong” er et av årets høydepunkter, og Neumann mikser den inn på en måte som er så smooth og smart at jeg er villig til å driste meg til å si at det er den beste overgangen jeg har hørt i år. Det høres ut som nye elementer simpelthen legges til sporet på en veldig fet måte over nesten fire minutter, inntil man plutselig skjønner at oisann, her er det faktisk miksing på gang. Mulig det er rockist av meg, men i ny og ne er jeg en sucker for denne type tekniske skills. Frem til dette punktet har miksen bestått av en halvtime høykvalitets forholdsvis low-tempo, dyp house, inkludert en av årets primære sommerhits, Mr Raoul K ”Le Cercle Peul” som høres ut som en tapt balearisk klassiker med gitar og perkusjon og synthstabs. Resten av plata er egentlig ikke noe videre spektakulær og havner på merkelig vis inn i den type strekke som er helt vanlig på dansegulvet men som blir litt tamt på en miks-cd, men det tar seg opp igjen mot slutten med up and coming Montreal-produsent Guillaume (som i Guillaume og The Coutu Dumonts) sitt spor ”Les Gans”, en lang saxofon-drevet sak med litt shuffleaktige beats som noodler i vei på en knivsegg mellom superfett og givemeabreak fra denne minimalhousens svar på Goldie, din sjangerdrepende arty jazzrunk motherfucker. Men det går heldigvis aldri så langt og før jeg vet ordet av det er jeg sugd inn i en slags tilstand der Sun Ra er tilbake fra Saturn og sipper vodka backstage med Dinky mens han roper ”kill the low end, Tobiiiiiiii” og fniser som en skolejente mens weedskyene danner klassiske Roschach-mønstre over hodene våre. Omtrent slik det kan forventes fra en Qubecianer ettersom byens årlige festival for elektronisk musikk, MUTEK, alltid kombinerer eksperimentelle ting med funksjonalistisk gulvmusikk. Som outro på en miks som inntil dette punktet har holdt seg ganske streit funker det veldig bra, faktisk bedre enn sporet selv skulle tilsi. Dette er neppe noen miks som kommer til å bli stående som

Comebacket til gitaristene Mark Olson og Gary Louris er et av årets mest etterlengtede. Deres band The Jayhawks ga i 1995 ut et av tiårets beste album, Tomorrow The Green Grass, men like etter sluttet Olson for å spille med kona Victoria Williams. Louris holdt Jayhawks gående i ti år til og lagde tre ganske forskjellige album, mens Olson etablerte seg som kritikerrost soloartist. Vennskapet beholdt de to imidlertid, og i 2003 gjorde de en akustisk USA-turné. For over et år siden spilte duoen inn Ready For The Flood, som imidlertid ble utsatt fordi begge prioriterte soloplater: Olsons The Salvation Blues og Louris’ Vagabonds. Og det er soundet fra disse som preger comebackplata, der de har valgt å ikke kalle seg Jayhawks fordi bassist (og låtskriver) Marc Perlman ikke er med. De fleste av de 13 låtene er akustiske, og i likhet med Vagabonds er det Chris Robinson fra Black Crowes som har produsert. Varemerket til Mark Olson og Gary Louris er de fantastiske og tette vokalharmoniene, og stemmene deres står like godt til hverandre som Everly Brothers’. Men tross det lekre lydbildet mangler dessverre Ready For The Flood de helt store melodiene. Selv etter mange gjennomlyttinger er det bare fem sanger som skiller seg ut og ikke er på det jevne: Den nydelige visa ”Bicycle” , ”Doves And Stones” , ”Bloody Hands” , den vemodige og bluesaktige balladen ”When The Wind Comes Up” og den fengende rootsrockeren ”Chamberlain, SD”, som handler om en småby ved Missouri-elva i Sør-Dakota og har et herlig, swamp-popaktig groove og Chris Robinson på munnspill. Resten av sangene på Ready For The Flood er dessverre av middels kvalitet og litt for kjedelige og liktlydende. Jo da, albumet er godt americana-håndverk, men jeg er redd for at flere Jayhawks-fans enn meg vil bli skuffet. Vi får heller glede oss til norgesturneen i høst. Jon Vidar Bergan

3

Pivot O Soundtrack My Heart (WARP/VME)

O Soundtrack My Heart er en blendende smyger av ei skive fra Dave Miller og brødrene Laurence og Richard Pike. Befriende lite opptatt av kredibilitet, kitch eller kamp gir de seg i kast med sin oppdatering av musikkhistorien. Deres låter er oftest en form for elektronisk post-rock. Det er lett å bli oppslukt av det lagdelte sammensuriet av dramatisk eksperimentell instrumental-rock og progressive pop som WARP yndlingene skaper sammen. Fredfull elektronika og furiøs, intensiv kompleks matherock fusjoneres. Sydende, boblende synthlyder, datastøy og rikosjetterende rytmer skaper det Sydneys fineste selv kaller ”The sound of apocalyptic joy”. Som så mange andre av dagens musikalske nybrottsmenn er det deres evne til å se kvaliteten i det uhippe like gjerne som det musikk-korrekte, som sørger for fornyelsen og originaliteten. Helt grunnleggende er de ”futuristiske” synth-lydteppene til Jean Michel Jarre og Tangerine Dream, men de smøres i hop med de illevarslende, ubarmhjertige harde keyboardene til This Heat, Add (N) To X, glitschelektronika (The Notwist, Mouse On Mars, Oval) og den kontrollerte, strenge kompleksiteten til labelkollegene Battles eller forløperen Don Caballero. Noen ganger kan det bli for tørt og livløst. Snarere fremstår det da som en oppvisning i teknikk og rekkevidde enn som noe som rører ved oss. De langstrakte instrumentale passasjene med ørsmå nyanser assosieres til post-rocken og skaper med et fornyet interesse for den. Det gjør de ganske enkelt ved å være idérike og dermed kontrastere det

4

noe gjentagende og mundane ved denne musikken. Flygende og lette, serene og skurrende, opprivende stemninger borger for en sansereise som ofte kan være interessant. Utviklingspotensiale ligger kanskje i å la musikken og ambisjonene puste litt mer? Jan-Olav Glette

BEST AKKURAT NÅ

Snöras Plague Waters (Fysisk Format/VME)

Snøras, snøskred eller lavine, er en betegnelse på et ras av snø og is ned ei fjellside eller fra en høyde/topp til en annen. Små snøras for eksempel komme fra hustak. Et slikt ras oppstår når snø bygger seg opp i en skråning, og til slutt gir etter for tyngdekreftene. Et snøras er altså et eksempel på en tyngdestrøm av granulært material. Det er også voldsomme krefter i sving når Yngve Hilmo (Lukestar) samler sine venner for å spille inn skiver under navnet Snöras. Ilsk, angstfylt og kompromissløst entret de den norske hardcorescenen for et par år siden med debuten Heart of Weakness. Nå er de tilbake med noe forandret mannskap med del to i den bebudede triologien. Intet mindre enn pest og forbannelse skal til livs denne gangen, eller i det minste botemiddelet plagevann (byllepest vann). Den store plagen herjet London i 1665. Folk døde i hopetall og etterhvert tok man ekstreme metoder i bruk for å forsøke å sette en stopper for epidemien. Her iblant aqua epedemia. Plagevannet ble laget av røttene fra storstjerneskjerm (staude), fjellkvann, pion og lepepistot, skorsonnerrot, holurt, vinrute, rosmarin og tre. Alt ble infusert i vin og senere distillert. Ved siden av denne oppskriften fra Mark Morton finnes det også en mer mytisk oppskrift. Gjetord forteller om blandinger som måtte innbefatte jomfrublod og champagne. Uansett remedier og medisin, Snöras returnerer med mer intrikat og fengende hardcorepunk. Glødende brennhet med doble vokallinjer, nådeløse, opprørske, uforsonlige og konfronterende, bitre utbrudd. Eitrede sjeler, innestengte nevroser og personlig selvutslettelse. Det er alvorlige temaer som tas opp her i de konsise og bildesterke tekstlinjene. Det er den ”feminine hardcoren” (i motsetning til den brutale macho hardcoren fra New York og Boston [”feminin” og ”maskulin” hardcore? Hva faen prater du om nå? – red. anm.]) vi her får i Level Plane-skolen, med lys vokal over dissonant, sjelfull gitarspilling som, ved siden av screamo-referansene, plukker heftig fra Sonic Youths back-katalog og har også rom for mer melodiøse partier. Det er angstfylt, inderlig og bevegende sterkt. Snöras opptrer med forløsende kraft, sjelfull dybde og herlig fengende gitarvreng. Jan-Olav Glette

5

Tommy Tokyo & Starving for my gravy Smear Your Smiles Back On (Warner Music)

Det er noe sjarmerende unorsk over Tommy Lorange Ottosen. At storselskapet Warner har plukket opp firebarnsfaren fra Onsøy utenfor Fredrikstad er, om ikke modig, så i det minste djervt. Og det kan til og med vise seg å være en god investering. Mye tyder nemlig på at Tommy Tokyo og Starving For My Gravy kommer til å stå for høstens gjennombrudd i Norge. Østfoldingen besitter nemlig en lyrisk åre og formidlingstrang som gir han både særegenhet og vitalitet. Hans sterke forkjærlighet for klassiske tekstforfattere som Bob Dylan og Tom Waits er tonet noe ned denne gangen, men fremdeles tilstedeværende. Og ikke minst er det spor av mindre kredible Roger Waters (som nå av mange anklages for å stikke av med hele den økonomiske potten fra kunstnerskapet til David Gilmour og Syd Barrett i Pink Floyd og utvanne den musikalske arven), aller mest på det vokale planet, men også musikalsk. Det som imidlertid føles viktigere er den inderligheten som raddisprimadonna Tokyo utstråler i sitt karnevalistiske, men paradoksalt nok også økonomiske

5

andreas tylden She Said Destroy This City Speaks In Tongues (tba)

Bærumsguttær viser intelligente muskler med den vanskelige skive nummer to. Lars Horntveth Kaleidoscopic (smalltown supersound)

Kanskje ikke et geni, men ikke langt unna. Kaosritual Svøpt Morgenrød (blood chalice)

Fuck TNBM, TRHM rules! Sunn O))) Live Øya ´08 !… Portal Outre (profound lore/import)

Australsk faenskap. Moderne, vitalt og alvorlig fucked up.

og sparsommelig arrangerte musikalske univers. Det er skjørt og det er skakt, men også inntagende og sterkt. Det er saktegående ballader, midtempo langstrakt driv og ekstase (tenk Arcade Fire, Polyphonic Spree og deres like). Med tilføyelsen av Even Juliussen, Fredrik Brarud, Andrè Solli (bass og kontrabass) og Knut Olsèn på piano har han også fått den nødvendige musikalske tyngden og oppbakkingen som han fortjener. Musikerne med bakgrunn fra The Ricochets, Karen Jo Fields, Peru You med flere, løfter musikken til den snåle skjeggete mannen ut av det introverte og snodige til noe mer allment gripende og fattbart. Noe av æren skal kanskje også tilskrives produsent Dave Mason? At samtlige deltar med koring bidrar til den upretensiøse, frislupne, nærmest frireligiøse stemningen som gjennomsyrer skiva. Tekstuniverset er mørkt, skjelmsk men også vittig. Ottosen er skarp i sine tekstlige observasjoner, men overlater samtidlig nok til lytterens fantasi gjennom sine mange naturbilder og sin visuelle forestillingsevne. Det er lett å trives i det mytiske rurale bondelandskapet den lett aldrende debutanten tegner. Tommy Tokyo har en evne til å røre ved tilhørerene som bare blir sjeldnere på dagens musikkscene. Han raljerer med apekatten George Bush som patetisk forsøker å fremstille seg selv som politikkens ”Tiger Woods” snarere enn den kjeltringen han så Richard Nixon som. Han bekjenner synder, anger, utbasunerer sin kjærlighet, anklager de som angstfylt klamrer seg fast til det lokale og trygge og tar et alvorlig oppgjør med seg selv og sine svakheter. Det er et fargerikt fascinerende, nærmest gammeltestamentlig fiksjonsunivers Tokyo gjør oss kjent med der han gir stemme til en rekke ulike karakterer i sine monologer og dialoger. Historiene avsluttes i samstemt bønn. At undertegnede ikke da blir klam og klaustrofobisk bør kanskje være et godt tegn? Smears Your smiles Back On er uansett langt bedre enn debuten Octopus og Arms to Prove It. Vi gleder oss til å følge fortsettelsen. Jan-Olav Glette

Les flere anmeldelser på www.nattogdag.no

6




film

BEST AKKURAT NÅ

Redaktør Gaute Brochmann Angus Thongs And Perfect Snogging Regi: Gurinder Chada I rollene: Georgia Groom, Eleanor Tomlinson, Aaron Johnson Gjennomsnittlig kliner vi mennesker tjueseks tusen ganger i løpet av et liv. Det er denne (for de heldige) livslange øvelsen den eksentriske 14 årige Georgia forbereder seg på. Alliert med tre skoleuniformkledte og sexfikserte venninner under navnet Ace Gang gjennomfører hun en rekke dristige aksjoner for å kapre en nyinnflyttet ”sex gud” i den britiske kystbyen Eastbourne. Jakten på voksenlivet er i gang. Indisk/britiske Bend it Like Beckham regissør Gurinder Chada har adaptert bestselgerromanen Angus, Thongs and Full Frontal Snogging av Louise Rennison med to uttalte formål; å gjøre en britisk Clueless, en real sjangerfilm altså, og samtidig skildre virkeligheten til britiske tenåringsjenter. Hun har først og fremst lykkes i det første. Selv om dialog og situasjonskomikk går Clueless en høy gang, hviler filmen mer på humor enn på interessante karakterer. Styrken ligger i en kjapp og usentimental klipperytme, digresjoner og et detaljert univers. Uheldigvis er stort sett hele personrekka på strek-tegning stadiet på grunn av en uheldig blanding patos og ironisk distanse. Sammenligner vi dessuten med high school-klassikeren Porky’s (1982) er dette milevis unna gjenkjennelsen av det feberheite ved alderen som forsøkes portrettert. Silja E. Johnson Premieredato 26.september

3

stappfull av humor og romantikk – uten at den trenger helt inn i beinmargen på undertegnede. Tove Q. Larsen Premieredato 10. oktober Elite Squad: Tropa De Elite Regi: Jose Padilha. I rollene: Wagner Moura,Caio Junqueira og André Ramiro Beinhard sosialrealisme fra karnivalsparadiset Rio De Janeiro som nok en gang bekrefter at denne verdensdelen har mye på gang på filmfronten. Drøye tortursekvenser som sikkert støter den sarte sjel, men så er da faen meg ikke virkeligheten nådig heller. Og aller minst i de brasilianske favelaene. Hvor sterkeste, grådigste og mest hensynsløses rett rår grunnen. Og menneskelivet ikke betyr en dritt i forhold til en outburst på funk party med gutta i gjengen. Eller en misforstått oppfatning, en korrupt en, av hva som er riktig og galt. Historien er løst basert på en BOPE (Battalion For Special Police Operations)-veterans blodstenka vitnesbyrd fra år i felten i myndighetenes hemmeligstemplede krigføring mot dopindustrien på alle nivå. Og de kjenner ingen andre mål enn kaldblodig eliminasjon, i den grad du virkelig lurer på hva som er verst, problemet eller motgiften. Kontroversielt tema krever ofte en røff og grovkornet stil og filmen kler derfor sitt håndholdt-kamera-cinema-verite-format til det fulle, og er i effekt veldig hardhitting i sin nådeløse avkledning av sambamagiens mørkeste baksider i et, for å si det med Wannskrækk, helvetes tempo.

4

anders wimpelman Dark Knight Regi: Christopher Nolan Uvurderlig tolkning av min nye helt Christian Bale, for da å ikke snakke om Heath i rollen som The Joker. Hellboy II Regi: Guillermo del Toro Helvetisk moro skildret med menneskelig varme og humor. Sympathy For The Devil. En Magisk Sommer Regi: Andrzej Jakimowski Slik skal europeisk film være. I skarp kontrast til Hanne Larsens forfilm Varde. Amanda-nominert? Whatever. Ubarmhjertig sammensetning, for Larsens del.

faren deres, og prøver på samme vis å få ham til å treffe moren. Klissete? Tja... Men ikke like klissete som det høres ut. En Magisk Sommer er blitt sammenlignet med Lasse Hallströms Mitt liv som Hund, som slettes ikke er fåfengt. Men der Hallströms film kan bli i overkant naivt og undrende, forblir En Magisk Sommer mer uvøren og hemmelighetsfull. Den gir litt mer faen enn sin nordiske slektning. En klassisk, europeisk film, som nesten kan virke litt gammeldags. Noe som ikke er et stort problem, så stilfullt og vakkert filmet og så velspilt som den er. Per Vigmostad Premieredato: 12. september Get Smart Regi: Peter Segal I rollene: Steve Carell, Anne Hathaway

1

Jan Ove Ottesen kom på fjerde plass i Ta sjansen! med Kaizers Orchestra-båten “Rompa til du blør”.

Pop a cap in his… De Usynlige Regi: Erik Poppe I rollene: Pål Sverre Valheim Hagen, Ellen Dorrit Pedersen, Terje Strømdahl, Trine Dyrholm, Trond Espen Seim

1

Det er en kjent sak at en mann som drukner i oppkavet forvirring begynner å svømme nedover i retning av havbunnen fremfor opp mot overflaten. Ikke av dumhet eller manglende ståpåvilje, men som en tragisk konsekvens av å ta seg vann over hodet. Med andre ord: Jo hardere man prøver, dess dårligere går det, jo mer krefter som kastes inn, dess mer uunngåelig går man til grunne. Erik Poppe er igjen ute og svømmer på dypt vann, altså. Og synker, som tilfellet var med Hawaii-Oslo, til bunns som en stein. Fanget i et hav av egen inderlighet, om man vil velge et pent begrep. Eller oversvømt av naiv, latterlig, pretensiøs svulstighet om man velger en noe styggere, men absolutt like sannferdig beskrivelse. Historien denne gang omhandler forbrytelse og straff, skyldfølelse og forsoning: Jan Thomas (!) har drept et barn, mer eller mindre ved et uhell, og har nettopp sonet ferdig idet vi entrer historien. Dette er et bra utgangspunkt. Hovedrollen bekles dessuten av Valheim Hagen som gjør en solid jobb. Arbeidsvilkårene tatt i betraktning. For i en gravalvorlig behandling av et følsomt tema, blir film og fortellergrep en kavalkade av grelle overdrivelser, plump symbolisme og et frenetisk behov for å vræle budskapet inn i øret

på tilskueren. Store følelser formidles gjennom himmelstormende spill på orgel. Lengsel etter tro, ved å kjøre inn prest og kjerke. Behovet for menneskelig nærhet ved å caste en blond prest med flere timer på step-maskin enn på prekestolen. Smerten over et tapt barn er ikke nok, de nye barna er adopterte og uekte. Deres mor er ikke moderat lei seg eller dypt deprimert, men skvær skvatt gæren. Dette presses på toppen av det hele inn i et typisk plot-twister/ filmdrama-format som effektivt bulldoserer ned den siste spiren av mulig realisme og troverdighet. Kronet med en finale som effektiv sikrer en tragikomisk bunnotering i nyere norsk film. Kjære Poppe og Rosenløv Eeg: En fossestrykdrama-sekvens, med action-vibber!? Totalt ut av sammenheng, lagt til den umiskjennelig fredfulle Akerselva!? Som avslutning på en forsøkt ettertenksom realist-film!? Gjør et forsøk da, for faen! Man skal ikke ukritisk sammenligne filmer, men i Dardenne-brødrenes Barnet omhandles også forbrytelse mot barn, straff, tilgivelse og selverkjennelse. Her på en måte som gjør at tilskueren totalt glemmer at det er en film de ser. I deUsynlige er det knapt mulig å tenke på annet. Og man kan velge hvilken stil man foretrekker, selvsagt. Men Barnet vant Gullpalmen i Cannes. Det kommer ikke deUsynlige til å gjøre. I programmet til Haugesund står Poppe omtalt som en ener. Det er bare nesten sant. Han er et null. Gaute Brochmann Premieredato 26. september

Filmen heter Get Smart. Det er et paradoks. Stort mer kjernedementert, klavertrampende dybdemongoloidisert enn dette blir det ikke. Men det kunne faktisk vært valgt en ennå mer misvisende tittel: Get Fun. For Carell gestalter ikke tidenes dummeste agent. Han er den aller, aller kjedligste. Jason Bourne, Dana Scully, Agent Smith fra Matrix: Hvem som helst blir en sprudlende sirkusklovn sammenlignet med arme Maxwell Smart. Menigmann bruker en totalt uinspirert dag på jobben til kabal og facebook. Peter Segal sitter i en posisjon hvor han kan døyve kjedsomheten med å lage film. Fint for ham. Synd for absolutt alle andre. Her er plottet han klekket ut: Steve jobber bak skrivebordet i et agentbyrå. Han vil ut i felten. Får sjansen. Driter seg ut. Og redder seg inn. Spoiler? Jeg lover: Det å lese dette sammendraget femhundrede ganger er festligere enn å se filmen. Så kan en jo si at det

The Black Balloon Regi: Elissa Down I rollene: Gemma Ward, Luke Ford, Ryhs Wakefield Solskinn og fuglesang, klesvasken svaier lett i vinden og vannsprederen står på fullt i de blomstrende hagene i det fredelige nabolaget. Til idyllen brytes av en gjennomtrengende bankelyd. En gutt i slutten av tenårene hamrer panisk i jorda med en tresleiv. Slik åpner debutfilmen til den australske regissøren Elissa Down. Thomas og hans familie har flyttet til et nytt sted. Thomas vil gjerne passe inn, men autistbroren Charlie gjør dette vanskeligere. Han forelsker seg naturligvis også i den peneste jenta i klassen, og de sosiale utfordringene gjør at han etter hvert ønsker å ta avstand fra sin bror. Charlie er skildret med en så skarp autensitet at jeg til tider faktisk ble litt bløt om hjertet. Videre beskrives familien og deres innbyrdes relasjoner på en varm og elegant måte. Down viser seg som en dyktig filmskaper med utfordrende iscenesettelser, velkomponerte bilder spekket med detaljer, sterke farger og en gjennomgående realistisk lyssetting. Dog kan man si at realismen faller litt igjennom ved at regissøren har valgt å bruke en toppmodell og en Home og Away-stjerne i hovedrollene. De blir nesten irriterende vakre. The Black Balloon er en varm film,

4

Mange stygge fyrer her og mange AG3 og det som verre er. I can dig it. Der City Of God hadde et skjær av romantisk nostalgi har denne først og fremst årgangsdarkness, og det er vel og bra. Bon apetit. Tchau! Anders Wimpelman Premieredato 26. september En Magisk Sommer Regi: Andrzej Jakimowski I rollene: Damian Ul, Ewelina Walendziak, Rafal Guzniczak Ledsaget av den norske forfilmen Varde avslører En Magisk Sommer det enorme, og stadig voksende gapet mellom norsk og europeisk film. «Varde» ligner mest på et innslag fra Halvsju, men vant likevel Amanda for beste kortfilm. Takk for oppmuntringen! Nok eder og galle for denne gang. Hovedfilmen her er virkelig en perle som varmer selv den kaldeste sjel. Man skal være temmelig hardhaus for å ikke la seg sjarmere av denne. Hjerteknuseren Stefek, naturlig spilt (i skarp kontrast til sine norske kolleger) av “wunderkind” Damian Ul, vokser opp i en liten, polsk by sammen med tenåringssøsteren Elka og moren. Han bruker mesteparten av tiden på å dilte etter søsteren og hennes motorsykkelkjørende kjæreste. Stefek og søsteren utvikler en slags kvasi-magi for å oppnå små, ubetydelige mål. Han tar det et skritt videre når han oppdager en mann som minner om

BEST AKKURAT NÅ

5

gaute brocHmann Blade Runner Regi: Ridley Scott Best for akkurat 26 år siden, best akkurat nå – og mest sannsynlig 26 år frem i tid også. Vicky Cristina Barcelona Regi: Woody Allen A gun and a girl makes a movie, sa Godard. Korrekt. Elite Squad: Troda de Elite Regi: Jose Padilha Eller bare guns.

NATT&DAG / SEPTEMBER 49


BEST AKKURAT NÅ

Barten til DVD Jon.

per vigmostad En Magisk Sommer Regi: Andrzej Jakimowski Lun, men god Blade Runner Regi: Ridley Scott Futuristisk film noir-klassiker som må sees The Dark Knight Regi: Cristopher Nolan Christian Bale i storform som Bruce. Batman funker visst også.

er urettferdig å spy så mye galle over det som opplagt bare er ennå en film i rekken, mer standardvare fra over there. Men det blir etterpåklokskap. Fortapt i mørket foran lerretet, konfrontert med en monstrøs skapning som nådeløst spalter hvert sekund og trekker det ut i en evighet, blir ikke beskrivelsene kritikk: Det er en mental eksersis for å bevare fornuften. Eller med litt mindre ord: Bare drit i å se denne drittfilmen. Gaute Brochmann Premieredato 5. september Hellboy 2: The Golden Army Regi: Guillermo del Toro. I rollene: Ron Perlman, Selma Blair, Doug Jones, Jeffrey Tambor, Ladislav Beran Det er svært gode tider for vellykkede comic-adapsjoner, og med Hellboy 2 er det bare å slå fast at denne filmrunden definitivt står i tegneserieheltens tegn. Innledningsvis må det bemerkes at det er med stor glede og, for all del, overraskelse å få en revival på sine store helter fra guttedagene uten å måtte ty til den arkaiske og høyst fetisherte papirutgaven. Comics? Man forsøker å være voksen, mann hehe. Dark Knight og Hellboy 2 er ypperlige anslag for den kommende filmhøsten. Og det er i første omgang lettest å holde knappen på Hellboy 2. Den helvetiske backdroppen med referanser til kanoner som Dante, Milton og Lovecraft, paranormale nazi-eksperimenter og dommedagstemning i lett Sjunde Inseglet-style, er lett og saftig bytte for egeninteressen. Og det pirrer sågar den sataniske bevisstheten. I tillegg er det en stor fryd å være vitne til stort skuespill på kommersielt nivå, førsteklasses regi i grandiost format. Man skjønner at samme mann skal sette Hobbiten i levende bilde. Historien har også en pseudo-nietzscheansk analogi i sitt ”det gode i det onde”, det menneskeliggjorte ønsket om å gjøre ”noe godt”, selv om her er det snakk om å redde seg selv og hele menneskeheten. Hellboy ligner, i motsetning til Dark Knight, mer på oss alle, i sine små mennesklige gleder og sorger i kjærligheten og på ”jobb”. Skjønt det er helvetes jobb ho ho. Har sånn sett mer til overs for Batmans overmenneskelighet, men det er en helt annen sak. Anders Wimpelman Premieredato 22. august

5

Veni Vidi Vicky VICKY CRISTINA BARCELONA Regi: Woody Allen I rollene: Javier Bardem, Scarlett Johanssen, Rebecca Hall, Penelope Cruz

5

Woody Allen er i en fantastisk posisjon. Med nyantent kunstnerisk gnist, flankert av verdens ypperste skuespillere, i fullstendig kontroll over film som medium og med et hengivent publikum og kritikerkorps som gjør ideene hans realiserbare. Og jeg må si jeg er utrolig svak for måten han utnytter dette grunnlaget på: Dette er arbeider utført i en ledig og skisseaktig stil. Som den sene Picasso som klasker i vei med tusj og bred pensel: Mye blir helt ordinært, noe helt fantastisk. Og det er helt greit, den logiske prisen å betale for å beholde den uanstrengte og uhyre elegante stilen. Match Point var suveren, Scoop og Cassandras Drøm bare måtelig vellykkede. Og nå altså denne, som er helt glimrende. Dreiepunktet er to unge amerikanerinners møte med det lidenskapelig-erotiske Barcelona. Og måten denne ultimate klisjeen behandles på, er en ren åpenbaring. Der Allens håndtering beveger seg på grensen mellom fullkommen arroganse og ren naivitet, tilsynelatende uten tanke om alt som allerede er sagt, skrevet og filmet om byen

50 NATT&DAG / SEPTEMBER

og menneskene der. Dette er hans egen private oppdagelsesferd i latinsk kultur, så slentrende selvsikker at stereotypier og banaliteter slutter å være nettopp dét, for å i stedet å gå tilbake til de menneskene og hendelsene som gjorde at klisjeene oppstod i første omgang. Relasjoner og persontegninger er skrevet, instruert og spilt med en selvfølgelighet og sikkerhet som avslappet og nonchalant bryter ned alt hva film ofte er tenkt å være. Karakterene utvikler seg tilsynelatende ikke stort, det er ingen klare konflikter, og selv om temaene som tas opp er essensielle og moralske, moraliseres det aldri. Store spørsmål behandles grundig, men står like åpne i slutten av filmen som i begynnelsen. Hvorfor dette er så bra? Fordi det føles ekte og relevant. Fordi noen av de mest filmiske tingene i verden – Flammende begjær, morderiske elskerinner og pikante trekantdramaer – presenteres på en måte som minner oss på at alt dette faktisk kommer fra virkeligheten. Eric Rohmer på New Yorksk. Stor tematikk som aldri tvinges inn i overtydelige og konkluderende rammer. En befriende unøyaktig og bemerkelsesverdig god film. Gaute Brochmann Premieredato 19. september

sirkusape med mot og stjernekvalitet. I den andre enden av ormehullet finner sjimpansene romsonden. I romsonden sitter den fæle tyrannen Zartog. Og gjennom kampen mot Zartog finner de seg selv. Apene blir mer enn nestenmennesker og Ham III blir en helt, en mann. Space Chimps kunne ha landet med pålegget opp, men gjør det ikke. Som en lavbudsjettfilm uten penger til stjerner og statister mangler Romapene episk fylde. Hams sirkus er halvtomt, NASA-basen er halvtom og planeten er halvtom. Menneskesenatoren er fæl og Zartog er fæl, men ingen er fæle nok. Animasjonen er god, men ikke gjennomført. Hovedpersonene Ham, Luna og Titan, er litt morsomme og litt søte - men det hjelper ikke. Sender tegnefilm dyr ut i verdensrommet vil jeg ha mer - av alt. Ragnhild Toft Brochmann Premieredato: 12. september Søstrene Boleyn Regi: Justin Chadwick I rollene: Natalie Portman, Scarlet Johansen, Eric Bana Berlinerfilharmonikerne spiller totimerskonsert med Ole Ivars-låter. En orangutang i aftenkjole. Olav H. Hauge som proklamerer Sagaen om Isfolket. Med andre ord: Innpakning og fremføring preges av penger, patos og prekært godt håndverk. For å avlede oppmerksomheten fra et heller intetsigende drama. Som Jane Austen i Garagantua-format beskrives historien om to gifteklare søstre fra fattigadelen. En ærgjerrig onkel ser mulighet til makt og paraderer dem fremfor en kong Edward, en flink monark, men fullblods cocksman. Dermed er trekanten satt og intrigene kan utspille seg. Og det er ikke småtterier som står på spill når det skvaltes og valtes med kyss, klapp og klem på denne rojale arenaen: - Jeg vil kysse ham! – Da vil Dronningen forlate ham. – Hva så!? Da bannlyser Paven England og Europa havner i krig. – Jasså, gitt! Litt svette overtoner i et overvakkert kammerspill der BBCs kostymeavdeling er i storslag og lyssettingen er så frapperende at ikke bare håret på hodet, men dunet i Natalies nakke aksentueres med subtil bravur. Og om det stemmer at de best skutte filmene er de hvor kameramannen ikke merkes, er dette en av de aller verste. Samtlige scener skal på død og liv filmes fra de mest obskure steder; gjennom gardiner, under et bord, mellom bena på en luntende hest. Ikke kunstnerisk, bare avsindig irriterende. Et svulstig og taktilt anlagt foretak der melodramaet burde vært parkert for godt slik at estetikken kunne levd sitt eget liv. Som i Kubriks Barry Lyndon. Der ble resultatet en toppfilm. Dette er middelmådig. Gaute Brochmann Premieredato 29. august

3

3

Wild Child Regi: Nick Moore I rollene: Emma Roberts, Alex Pettifer, Natasha Richardson Wild Child er den type film som egentlig burde forbigås i stillhet, men den er nå engang satt opp på norske kinoer og fordrer dermed omtale på lik linje med ordentlige filmer. Ikke at den er er helt uten underholdningsverdi. Hvis du er en jente på mellom ni og tretten år. Men det er du vel ikke? Vi møter den viltre og akk så bortskjemte Malibu-jenta Poppy som finner på så mye tull at det til slutt blir for mye for pappa. Han sender henne på kostskole i England for å stramme henne skikkelig opp. Herfra går alt etter boka. Poppy ankommer som en ”misfit”, men finner etterhvert ”seg selv”, får nye venner og oppdager at det finnes mer her i livet enn Gucci-sko. Hun blir til og med kjæreste med rektors sønn, en glisende, stiv stokk med like mye sjarme som en shampoflaske. Med fare for å bli oppfattet som en sur, gammel mann, synes jeg det blir veldig rørete etterhvert. Poppy prøver å bli sparket ut fra skolen. Poppy begynner å like seg og vil ikke bli kastet ut likevel. Poppy mister de nye vennene sine i ca 15 minutter, men så ordner dét seg osv. osv. Wild Child er helt upretensiøs, med også helt unødvendig. Egentlig minner den mest av alt om en dårlig forretningsidé. Per Vigmostad Premieredato: 19. september

2

BEST AKKURAT NÅ

Space Chimps Regi: Kirk De Micco Stemmer: Christofer Stalb, Lena Melleran, Hallvard Djupvik, Øyvind B. Lyse, Harald Mæle, Knut Jørgen Røed Ødegard, Stig henrik Hoff En NASA-romsonde forsvinner inn i et intergalaktisk ormehull. Katastrofe - for den amerikanske senatoren som har bygd valgkamp-imaget på high tech og romfart. Sonden må reddes - men hvordan? Helt siden apeastronauten, Ham I.’s velmaktsdager har NASA beholdt en håndfull topptrente sjimpanser. Nå sendes de på ekspedisjon sammen med Hams barnebarn - en masete

men nå begynner sanden å renne ut: For den seriøse karrieren så vel som undertegnedes tålmodighet. Personlig er jeg av den stolte kompromissløse oppfatning at livet er altfor kort og filmene for mange til at man bør ta seg tid til å se ferdig noe man instinktivt skjønner hvor bærer hen. Dvs. dit høna sparker, for å si det jovialt. Selv om en hel sal med overvektige filmanmeldere holder på å dø av latter og filmselskapets eget folk holder på å sprenge trommehinnene dine på alle de riktige stedene (men hei, det er de jo da også betalt for å gjøre). Fikk mer enn nok av det stygge trynet til Stiller og han selvelskende kyniske lissom ironiske satire over filmindustri, kunsten og livet (hvem som imiterer hvem er en interessant problemstilling, gitt) og dårlige sleivspark til genrefilm og Hollywood-kjøret. Da ser jeg heller Fellinis 8 1/2 igjen eller Sylvester Stallones ubevisste, og slik sett autentiske utlevering av seg selv og sitt vesen, parodi på Vietnam-film i den nyeste Rambo. En stjernespekket orgie i tiss, bæsj og promp-humor, overdreven karikatur, elendig plot og i det hele tatt en flau smak i ganen. Fuck Ben Stiller. Jævla drittfilm. Anders Wimpelman Premieredato 26. september

silja e. johnson

Tropic Thunder Regi: Ben Stiller. I Rollene: Ben Stiller, Jack Black, Robert Downey, Brandon T. Jackson, Jay Baruchel Jeg har aldri vært noen stor Ben Stiller-fan. Ok, honnør for rollen i There´s Something About Mary eller den helt kurante debutregien Reality Bites,

1

The Dark Knight Regi: Cristopher Nolan Mørkesvart boksehanske (ingen skitne triks) Forgetting Sarah Marshall Regi: Nicholas Stoller Flere flaufine gags fra gjengen bak ”Knocked Up” og ”Superbad” Ploy Regi: Pen-Ek Ratanaruang Hot thai massage!


fruitcake.no

«Man kan ikke annet enn å fryde seg. Grenseløst!» Jon Selås, VG

«En seriøs, usentimental og menneskenær film ...» Mode Steinkjer, Dagsavisen

«... et mesterverk vi sjelden – eller aldri – har sett maken til i norsk filmhistorie.» Jorunn Egeland, Side 2

«Høstsesongens suverent beste norske spillefilm, så langt.» Per Haddal, Aftenposten

«Gå og se!»

Kristin Aalen, Stavanger Aftenblad

NORGESPREMIERE

26. SEPT. 2008

deUSYNLIGE en film av Erik Poppe

TRINE DYRHOLM PÅL SVERRE VALHEIM HAGEN ELLEN DORRIT PETERSEN TROND ESPEN SEIM www.deUSYNLIGE.no

etter et manus av Harald Rosenløw Eeg


@g^hid[[Zg ?dcZg

C^XdaV^ 8aZkZ 7gdX]

deUKRITISKE Tekst Gaute Brochmann Ilustrasjon Andreas Tylden

Fyres opp på kino 29. august

A D V A R S E L : Filmen inneholder vold, nakenhet, bannskap, vannsenger, brukog misbruk av narkotiske stoffer.

www.revejakta.no

52 NATT&DAG / SEPTEMBER

Norsk film er ikke spesielt bra. Norsk filmkritikk er mye verre. Det jeg nå skal si er noe den gjengse kinogjenger vet for lengst, men la oss allikevel slå det fast: Norske filmer som prøver på mer enn å være dårlige, får femmere og seksere i alle norske medier. Hvorfor? Fordi det som bedømmes, ene og alene er ambisjonsnivået. Og det er en totalt idiotisk holdning. Ikke bare fordi det er et hån mot publikum som tross alt er de det skrives for. Men like mye mot bransjen, som lulles inn i en totalt malplassert selvtilfredshet. Vegard Hansen skrev i Dagbladet søndag den 24. august en betimelig, men uhyre spak artikkel der han lett antyder dette. Han viser til at den høyst middelmådige Kautokeino-opprøret fikk toppkarakterer overalt, til tross for at filmen internasjonalt i beste fall er en parentes. Forsiktig spørres det om det brukes en egen terning for norsk film? Og unnskyld meg, men denne undrende holdningen fra en bransjeaktør er like evneveik som fenomenet som kritiseres: Saken er at det overhodet ikke differensieres! At det er totalforbud mot å uttale seg krast eller i det hele tatt negativt om en norsk regissør, skuespiller eller manusforfatter som gjør noe dårlig. Og det er en skandale, for hvis ikke kritikerstanden er i stand til å gjøre dette, er arbeidet deres helt uten verdi. Som en reversert utgave av Peter og Ulven, der hyllesten av en god film vil være verdiløs, fordi alt søppelet behandles i akkurat samme ordlag. Påpekingen av dette fenomenet kan linkes til enhver norsk film: Fra Buddy til Hawaii-Oslo til Fritt Vilt til Lønsj. Jeg sier ikke at alle disse er dårlige, men ingen av dem er gode, og alle behandles som om de er det. Unisont. Og dette diltende, godfjottede knefallet for en bransje som ikke fortjener noen ovasjoner, fortsetter nå med uforminsket styrke i omtalen av deUSYNLIGE. Som dere kan lese her i bladet, er dette en fullblods drittfilm. I likhet med forgjengeren Hawaii-Oslo. Og spørsmålet er som sagt hvorfor avisene står i kø for å hylle dem. Handler dette om en slags godhet mot sine egne, myrsnipe-effekten, der foreldre ukritisk

hegner om sine egne barn? Er det snakk om klubbfølelse i en liten bransje der det ikke skaper god stemning å trampe mennesker i den fortrolige krets på tærne? Eller er det bare feighet og dumhet, mangel på vidd i møtet med hjemlig film som ingen utenlandske medier gidder å anmelde, og som gjør at kritikerkorpset plutselig står uten internasjonale referanser lene seg mot? Jeg tror alle disse faktorene spiller inn, men mer enn alt dette, handler det om en fundamental mangel på den viktigste forutsetningen for å arbeide som kritiker. Nemlig kritisk sans. La oss kalle det filmmagasin-tilnærmingen; jovial jatting uten verken subjektiv uforsonlighet eller kjølig objektiv analyse. Ille nok i et populærmagasin, langt verre når ledende kulturformidlere som Aftenposten henfaller til nøyaktig samme idioti: Jeg siterer Haddal om Hawaii-Oslo: ”[…] en triumferende grenseutvidelse for norsk film, en begavet og dristig konstruksjon som bygget på tanker og impulser som ikke er helt på moten”. Et utsagn totalt ute av kontakt med pågående filmdiskurs, operative kvalitetskriterier eller generelt god smak. Om en film som har hanket inn to Amandaer her hjemme, men utover det har én fattig nominasjon til sitt navn. Og ikke et vondt ord om Tiger-awards i Rotterdam, men den gunsten alene initierer ikke akkurat en internasjonal tungvekter. Med andre ord: uglesett i utlandet. Og jeg har ikke i mitt liv møtt en publikummer, med eller uten filmfaglig bakgrunn, som synes filmen har noen verdi over hodet. Dermed blir det norsk bransje og norsk kritikerkorps på den ene siden, publikum og resten av verden på den andre. Og de som ikke ser paradokset i dette, burde simpelthen slutte å arbeide i feltet. Og nå er vi altså i gang igjen med deUsynlige: Smak på formuleringen ”Enda en gang løftes et tids- og bybilde med uoppdyrkede sinn til de høyere filmsfærer her hjemme, fra det tragiske og uforløste til det eviggyldige.” Sakset fra en ikke helt tilfeldig norsk avis. Et sitat akkurat like pompøst pretensiøst blottet for egentlig innhold som den elendigheten det søker å beskrive. Eller terningkast én, om du vil. Ikke som hatske raljeringer for sin egen skyld. Snarere en innstendig forbønn om forbedring.


sen i Cannes viser at den maktet å ta pulsen på en reell samtidighet. Men kunstnerisk er ikke dette en spesielt interessant film. Og absolutt ikke underholdningsmessig. Gaute Brochmann Releasedato 7. juli

Redaktør Gaute Brochmann

Once Upon A Time In Norway

ONCE UPON A TIME IN NORWAY Regi: Pål Aasdal, Martin Ledang Medvirkende: Kjetil Manheim, Jørn Stubbereud, Anders Odden, Ted Skjellum, Terje Vik Schrei m.m.

4

Etter at Vice en gang for alle satte spiker’n i ”True Norwegian Black Metal”kista, kan man spørre seg, trenger vi virkelig nok en ny dokumentar om dette nedtråkka og overdramatiserte, myteomspendte og obskure feltet? Der er svaret et sakralt gyngende ja! Once Upon A Time In Norway er fortellingen om bandet Mayhem, nøkkelpersonen Øystein Aarseth, butikken Helvete, kirkebrannene, drapene og det ”legendariske” selvmordet til Pelle ”Dead” Ohlin. - En tid der Nirvana var antitesen til etablissementet og Hyperstate årets store begivenhet. Samtidig, oppstod det en liten militant gruppe mennesker i bittelille Norge. Med svarte hjerter fylt av hat, og et brennende ønske om å rævpule verden med ond, ond black metal. Tross et noe utvasket utgangspunkt, vinner filmens historiefortelling på dets innfallsvinkel. Her brytes forherligelsene ned – i motsetning til den banale glorifiseringen vi er kjent med verden over. For første gang offisielt (såvidt undertegnede kjenner til) forteller nøkkelpersoner om hvor lite fett det faktisk var å være en del av den ”sorte sirkel”, at Øystein Aarseth var en kukk og at hele driten til slutt ble altfor mye av det gode. Eller onde om du vil. Det er med dette OUATIN hevder seg blant horder av likesinnede filmer og akademiske avhandlinger. Og det inntil noen forteller den hele sannhet – med alle involverte. Greven inkludert. Filmen når rett og slett ikke opp til smilebåndet av den enkle grunn. Kvalitetsmessig, stiller OUATIN bakerst i køen. Ubalansert lyd, halfassed klipping og kjedelig visualisme der man kunne gjort ting betraktelig mye bedre. Ekstramaterialet er en eneste stor vits der vi får servert hele fire forlengede intervjuer. Ikke et eneste bilde av hjernemassen til Dead, engang! Skuff. Filmen er fortsatt god, og som sitt opphav, vil den nok sjokkere. På både godt og vondt. Andreas Tylden

BUDBRINGEREN Regi: Pål Sletaune I rollene: Robert Skjærstad, Andrine Sæther, Henriette Stenrup, Trond Fausa Aurvaag I Cannes 1997 ler 1100 kresne, internasjonale filmkjennere på de riktige stedene. De omfavner anti-helten Roy. Og elsker bildet av et skittent og stusselig Oslo. Etterpå skriver avisene hjem om Nor-wave. Sammen med Erik Skjoldbjærg og Berit Nesheim hadde Sletaune med et trylleslag gjort norsk film trendy. Beretningen om den stakkarslige postmannen brakte bud om en ny selvtillit for norsk film som vi høster fruktene av nå, ti år senere. Det var her Henriette Steensrup fikk si historiske ting som at ”Roy kan mye han. Han er jævlig flink til å gå”. Det var her Trond Fausa fikk synge ”Born To Be Wild” med det uttrykksløse ansiktsuttrykket som skulle forfølge ham siden. Det var her polskinspirert estetikk og kjøkkenbenkrealisme ble norsk poesi. For Pål Sletaunes debut vant ikke kritikerprisen i Cannes fordi den var så utrolig internasjonal. Den vant fordi den var så rendyrket, upåvirket og helnorsk. Den stoler hundre prosent på seg selv og sin egen smale filmform – uten å bli ekskluderende sær. Hvilket var intet mindre enn unikt i norsk film for ti år siden. Fotograferingen er konsekvent like mørk som stemningen. Klippingen er konvensjonell, men det skjer ALLTID et eller annet uforutsigbart med menneskene eller tingene i en scene – som rett og slett får deg til å følge veldig, veldig godt med. Og det er nettopp det som gjør denne filmen så effektiv og viktig. En av de

5

mest deprimerende og samtidig mest oppløftende sidene ved norsk filmhistorie. Synnøve Macody Lund Releasedato 13. august LINE (1961) Regi: Nils Reinhardt Christensen I rollene: Toralv Maurstad, Margrete Robsham, Henki Kolstad 1 time, 4 minutter og 3 sekunder. Det er tiden det tar før vi får se puppestellet til Line. Bare så alle de erotikahungrige kan gå rett til godsakene. Men ikke blunk, for advarselen på coveret til tross: ”Nakenscener” burde ikke bare stått i entall, men i parentes med liten skrift. To sekunder blir vi avspist med. I 60-tallets mest kontroversielle ungdomsfilm. Dette Ginnungagapet mellom Norge da og nå, er den ene, relativt gode grunnen til å se filmen. For selv med all godvilje og innlevelse er det nesten umulig å begripe hvor 15årsgrensen kommer fra – i en film som uansett vil sende enhver person under atten til drømmeland i løpet av det første kvarteret. Vi andre kan observere at en serie fundamentale problemer som hjemsøker vår tid er i full blomst allerede her: Teatralsk stil, slapt tempo og påfallende mangel på vitalitet og nerve. Filmen er basert på Axel Jensens noe ugne bok med samme navn. Ikke overraskende en eksistensiell affære med fokus på en ung manns skyggeboksing mot seg selv og borgerskapet. Og som Aftenpostens anmelder sa den gang, er det overraskende at det går an å lage en såpass bra film av en Jensen-roman. Altså en viktig film kulturhistorisk, der deltagelsen i hovedkonkurran-

3

130 FILMER FRA

ASIA, AFRIKA OG LATIN-AMERIKA www.filmfrasor.no Årets tema: Contemporary Brazil, Young Mexican Cinema, Raoul Peck, Dobbel identitet, Musikkdokumentar, Film og litteratur

SOMETIMES IN APRIL Raol Peck

HEVY METAL IN BAGHDAD Suroosh Alvi / Eddy Moretti

WALTZ WITH BASHIR Ari Folman

CITY OF MEN Paolo Morelli

SEE THE WORLD FROM A DIFFERENT ANGLE

dvd

SS CAMP 5 (1977) Regi: Sergio Garrone I rollene: Paola Corazzi, Rita Manna, Giorgio Cerioni En gruppe unge damer blir tatt til fange i en SS-camp. Halvparten for å tjene som sexleketøy for offiserene, den andre halvparten som forsøkskaniner for groteske eksperimenter. Stadig vekk kryssklippes dette med autentiske bilder av radmagre og utpinte fanger i konsentrasjonsleire, liksom for å understreke alvoret i denne ytterst spekulative filmen. Sergio Garrone, som står bak, regnes som den mest snuskete av de såkalte naziploitation-regissørene. Det forundrer ikke når man ser SS Camp 5, en film der det ikke legges to fingre mellom på noen måte. Riktignok pretenderer den å være en smule arty med de nevnte innklippene i sort-hvitt, men det dreier seg i virkeligheten om å skape en setting der det er naturlig å vise fram nakne kvinnekropper, ekstrem vold og lemlestelse. Klimakset i filmen nåes når en skalla og feit tysker torturerer fire kvinner som har hjulpet noen andre med å rømme. Vi får her se nærbilder av at han koser seg med å trekke ut negler, rive ut en tunge og sette et hode i klem til det sprekker. Til slutt blir de stakkars kvinnene brent levende. Ha ha, festlig. Faktisk litt, fordi det er så far out at man må kunne le overbærende av det. Naziploitation kan med godvilje sees på som en fargerik del av filmhistorien, fra en tid der man turte å frike mye kraftigere ut enn nå. Konklusjonen må bli at det er langt bedre med en frika drittfilm fra søttitallet enn bare en drittfilm. Per Vigmostad Premieredato 16. juli

3

NATT&DAG / SEPTEMBER 53


Response Distribution AS Tlf: 73848210 companymail@response.no www.response.no


1

Men etter den hatvolden hjemme hos deg, vil han fortsatt skrive bok om deg? – Altså, jeg holdt meg unna den fighten der.

6

Fight? Det var vel ingen fight? Mads Larsen kan vel ikke slåss?! – Jeg så det ikke. Jeg vil ikke uttale meg om det.

1

Nei, det kunne jo skada Mads Larsens rykte…

6

Kan vi bli venner med deg på Facebook? – Ja! Det kan dere. Jeg er er veldig tolerant på facebook. Jeg gir helt faen.

Den mest kjente av utelivsmoguler snakker med 6 og 1 om hva han puler. 1

Waddup mr. Goldenheim? Hører du ikke jobber bortpå Cosmo mer. Har du tapt så mye spenn for eierne at det ikke funka lenger? – Nei, hva skal jeg si? Jeg har vært med der nesten siden begynnelsen og føler jeg har vært der lenge nok nå. Jeg har vel ikke tapt noe for andre, jeg har vel heller tjent inn for andre, føler jeg. Til visse tider har jeg tjent inn mer enn andre tider.

1

6

6

Kan du ikke drive bar, eller? Hvor helvetes vanskelig kan det være – kjøpe billig øl, selge det videre? – Sånt stort sted som Cosmo, er det ikke bare å åpne ølkrana, liksom. Det er mye planlegging og ting som skal på plass.

1

Det er ikke rart du må legge ned, du har vel ikke 2MX fra videregående akkurat? – Jeg har bare fullført barneskolen, jeg. Jeg flytta til Finland i tiendeklasse. Jeg vet ikke om det teller å ha siste året der, men jeg har aldri bestått noe første eller andre gym.

6

Hvordan er det å være utelivskonge? – Utelivskonge?

6

Ja, eller baron. – Det er vel ikke akkurat noe jeg ser…det er liksom ingen utelivskonger i Norge idag, føler jeg.

1

Men hvis det er en, så er det jo deg!

Hvordan puler en sexolog? Er det bra? – Heh. Jeg lærte noen nye triks ja. Blei litt oppdatert. Et par ganger der ble jeg nesten litt sjokkert over ... men ja. Hun er godt over treet, for å si det sånn.

1

1

HØR NÅ, DIN BORTSKJEMTE FAEN! De brøt ut i hysterisk fnising og ropte “to Fernet og en vårrull, to Fernet og en vårrull”?? – Jeg var vel naken der også, da. Vårrull var vel kallenavnet på junior, det. Jeg har slutta å bry meg om sånne ting som folk vanligvis blir flau over.

1

6

1

Fra en kjip jobb til en annen. Du hadde jo en kort affære med en kjent norsk sexolog. Var forholdet ditt med Kristin Spitznogle en kynisk markedsføringsstrateg? – Det funka bra, men det var bare – jeg skulle på ferie, hun skulle skrive på en bok i Italia, det var litt dårlig timing rett og slett. Vi er gode venner. Det er flere som har spurt om det var et PR-stunt, men det var ikke en ny sånn Rocco-greie.

6

Hvordan var det å være sammen med en dame hvis forrige forhold var med Thomas Rocco Hansen? Nedbrytende for selvtilliten? – Det var selvfølgelig mye fleiping om det, men det prega meg ikke noe særlig. Jeg var ikke redd for å røre rundt i grøten til Rocco, nei.

Vi researcher grundig ... – Nå trenger jeg en røyk!

6

Det er fri tilgang! Du, gleder du deg til bursdagen din? – Ja, jeg gleder meg veldig. I år var det jo surpriseparty, det var noe av det kuleste jeg har vært med på.. Jeg ble kidnappa med bind for øynene og greier. Kjørt rundt i bil mens jeg drakk halvannen flaske vin, før.

1

Har du møtt janteloven? – Om ikke folk sier ting direkte til meg så er det jo uansett et snev av jantelov der ute, ja. Man blir sikkert prata litt dritt om på noen vorspiel her og der, men man må jo bare regne med det, da. Når man stikker seg sånn ut. Det er ikke alltid noen dødskul jobb å bestemme hvem som skal komme inn på et utested og ikke ...

Var på Odeon her om da’n, møtte no kjentfolk og sa vi skulle intervjue deg. – Jeg er jævlig spent på hvem dere har ringt, det må dere si!

Vi har hørt at du blåste av mer enn 30.000 på en helg på horer etter bruddet, ene og alene for å døyve smerten? – HAHAHAH. Så mye var det ikke. Det var veldig i overkant. Fnis. Jeg vet da faen hvem dere har prata med. Det er mye urban legends ute og går.

1

1

Men vi hørte at du tok frem kukken i St. Tropez og tvang den inn i munnhulen på en bevisstøs svensk motekjendis, og deretter tok bilde av det? – Ja, det er det som er ute på nett nå.

1

6

Jeg har invitert John Carew på brunsj i åresvis, men han gidder aldri stille. Hvordan får man kjendis til å komme på fest? – Sånne folk som det er jo litt sånn utro, de hører bare hvor det er hot, så drar dem dit. Vi har mange kjendiser, uten å nevne navn, som har vært stamgjester fra dag én, som trives.

foto anton Soggiu

1 1

JAJA. SHUT THE FUCK UP. Hva fikk du i bursdagsgave? – Det var litt av hvert. Jeg fikk en sabel til å sable champagne, blant annet. Jeg fikk ...

Ja, du har jo vært flink med kølla før, minnsann! Kan du ikke fortelle litt om Finland? – Finland? Hva? Da var jeg dønn seriøs hockeyspiller.

1

Ja, du ligner jo litt på Shampo! – Jeg ble jo kalt “mini-Shampo” i Aftenposten, jeg har noen fine utklipp om det. Men i Finland var det bare hockey, jeg drakk jo ikke vøtt.

1

Hvor bodde du i Finland? – Odin hadde jo kontorer der før, så da bodde jeg hos direktøren i Odin Finland ... hvor skal dere med dette egentlig?

6

Vi bygger, vi bygger.

1

Ja. Utdyp! – Nei, jeg har ikke brukt det ennå. Men ja, jeg fikk et gavekort, men jeg har ikke veksla det inn.

Var det noen kvinner i den familien der eller? – HAHAHAHA, ja. Det var en datter som var på min alder, siden du spør. Vi kom greit overens til å begynne med, vi. Etterhvert ble det vel ganske mye krangling.

1

Hvor mye var det på? Kunne du bruke mer eller mindre enn 30.000 på vaginakjøp? – Det var rett og slett en tusenlapp og det stod egentlig bare ræv på det.

6

6

Det smalt. Det smalt!!! – Jaja, jeg hadde gitt ’a en rett på trynet, hvis det var det du sikter til. Men hvor har dere hørt det?! Nå må jeg ha mere sigg, jeg føler meg trakassert.

KJØPEFITTE! – Hihihi. Tenker du på det gavekortet?

6

Den forrige bursdagen din gikk jo også til helvete. Kan du fortelle om det? – Ja, det var en tirsdag.

6

Eeh. Mulig det.To andre utelivsbaroner gikk løs på forfatteren Mads Larsen, som den uskyldige og liberale mannen han er, spurte om han kunne ta et utelivsbaron-lem i munnen. Kommentar? – Det kan stemme. Han spurte feil mann om det. Han fikk enda rødere lepper, for å si det sånn.

1

Vi har hørt endel om at du er glad i å ta frem penis. – Ta den frem?

6

Ja, de Nöjesguiden-folka i Sverige sa at selv i Sverige er du legendarisk etter en Gotlandstur? – Jo, jeg er vel det I Stockholm også, jeg gikk jo naken ned hele Grev Turegatan og håndhilste på

Vi var jo eid av finner. Og de hevder at historien om hvordan du ble sendt hjem fra de tusen sjøers land i skam og sinne fortsatt er en vandrehistorie i Helsingfors?

1 6

Apropos vold, han Mads Larsen, han skrøyt jo på byen om at han skrev bok om deg. Hvor er den? Ble den lagt på is etter hatvolden? – Det er ikke bok om meg, men jeg er en av hovedkarakterene i en bok som kommer ut i mars 2009.

6

Kult!

1

Du har sånn 1786 venner? – Nei. 2300. [2337 – red. anm.]

1

alle, ville vare forsikre meg om at folk hadde det bra.

Hysj da. Savner du henne? – Nå har jeg ikke sett henne på lenge, vi hadde det jo hyggelig, så jeg savner de visse hyggelige stundene vi hadde.

1

Fortell om veien til toppen’a Sverre! – Jeg har tatt noen runde med flyers og blitt endel timer i telefon, for å si det sånn. Man er jo mye ute selv, på byen, man må jo gi av seg selv.

Godt over treet? Idiomer er ikke din sterke side, eller?

6

Som handler om utesteder med døve dørvakter og John Carew? – Jeg vet ikke hele handlingen, men han ene hovedkarakteren er hvertfall venn med meg. Jeg er meg, jeg heter Sverre Goldenheim i boka, og har den tredje største rollen.

Vi har hørt du stadig legger ut bilder av deg selv med kjøpt kjønn. – Jeg har åpen profil, så dere har garantert sett de allerede. Jeg har ikke kjøpt alle de som er tagga ”1000 euro”. Tusen-euro horer blir for dyrt for meg.

1

Jeg har hørt du har den desiderte kjipeste CD-samlinga i landet. – Haha, jeg har litt sånn alternativ musikksmak, da.

6

Det er vel nettopp det du ikke har. Du er glad i Erlend Bratland? – Ja, han synger fint.

1

Hva er det som fanger deg ved Erlend? – Jeg får litt frysninger av stemmen hans.

6

Ja, det er godt å høre på! – Jeg fulgte ikke med på det programmet, men da jeg så det på YouTube etterpå! Ble jeg veldig fascinert av den sangen, ja, jeg syns det var jævlig bra.

1

Ja, og vi har jo også fått med oss at du er veldig fascinert av analsex. – Analsex, ja. Skal dere faktisk skrive om det? Kan vi ikke bare si ingen kommentar, der også, da?

1

Jeg la sammen to og to. Sjæl. Erlend Bratland er jo tydelig ikke heterofil. – Ja, det har jeg skjønt.

1 6

Du som er så fascinert av analsex…

Og liker å putte kukken din i munnen på bevisstløse menn!!!

1

Hva er sammenhengen??? – Nei, altså. Det med bevisstløse menn er jo rett og slett et stunt.

6

Et partytriks? – Du vet, noen tar helikopter’n, jeg tar … Det er mere et partytriks, ja.

1

Sånn avslutningsvis ... du taper penger … – Jeg har hatt fastlønn hele tiden. Jeg har tjent penger for de. Hadde jeg ikke tjent noe penger for de hadde jeg fått sparken. Men nå har det vært sommerferie, og det har jo vært dødt.

6

Men det har ikke gått så bra med Cosmo som det gjorde – er vi enige da? – Som før i tida? Det er klart, utebransjen er opp og ned. Men jeg vil ikke prate noe dritt om Cosmo.

1

Men, lemmet ditt omtales som en vårrull, du kjøper horer og kompisene dine banker homser. Hvorfor er du kul og ikke vi? – Hva slags spørsmål er det?!?!

6

Hei, vi blir ikke invitert på en dritt. Vi kommer ingen vei. Hjelp oss! – Svaret mitt er: Hva slags spørsmål er det.

6

Vil du kjøpe middag til oss, da? – Er det et sånn standardspørsmål?

1

Nei. Jeg er sulten og blakk. – Ja, jeg kunne sikkert gjort det en annen dag. Men jeg må komme meg over dette sjokket først. Jeg trodde jeg skulle svare på hva som var best av kjøtt eller fisk. NATT&DAG / JUNI 55


anonym

e-post

Nå kan du også kontakte RUStelefonen på SMS. Send SMS <ditt spørsmål> til 08588 i åpningstiden for personlig svar, eller send et av følgende kodeord til 08588 og få automatisk svar hele døgnet: ALKOHOL, HASJ, KOKAIN, AMFETAMIN, ECSTASY, LSD, FLEINSOPP, GHB, HEROIN, BENZO, GASSER, LIGHTERGASS, BANANSKALL, KHAT, METAMFETAMIN, FORMFETT, URINPRØVE. Tjenesten koster kr 1,-



Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.