Natt&Dag august 2009 Oslo by NATT&DAG

OSLO 6 - AUGUST 2009

WWW.NATTOGDAG.NO

16 SIDER NORSK MOTE Vi går bransjen etter i sømmene

NORSK FASHION ANNO 2009 - VÅRT PANEL TAR DEBATTEN!

Vi tar streetwear tilbake til gata

PÅ STOFF OM STOFF 6 & 1 MØTER

OSLO CITY

Den perfekte boken til studiene er en MacBook Pro.

Kjøp en Mac til studentpris hos Humac og få med en BUILT® bæreveske på kjøpet. (tilbudet gjelder kun studenter og så lenge lageret rekker)

Ingen forelesninger, bare nyttige råd Stikk innom, og prøv studentvennlige MacBook Pro du også. Du kan prøve alle de forskjellige Mac-modellene, og ikke glem å spørre om studentrabatt og finansieringsmuligheter. Humac - fakta • Studenter er velkommen - de får til og med rabatt • Vi gir ekspertråd på lett forståelig norsk • Prøv hele den nye MacBook-familien • Vi selger et stort utvalg programvare og tilbehørsprodukter • Med AppleCare-avtalen kan vi ta vare på din Mac

Stikk innom i dag Vi har flere gode tilbud til deg som er student. Stikk innom Humac i dag og se. Vis dette tilbudet i en av våre butikker og få 50 % rabatt på Griffins universale iTrip ved kjøp av valgfri iPod. Med iTrip kan du spille musikk trådløst over en ledig FM-frekvens. (Tilbudet gjelder tom. 30. september 2009)

Her finner du oss Drammen:

Oslo - Oslo City:

Ski:

Bragernes Torg 6 3017 Drammen Tlf: 40 00 67 83

Oslo City 0050 Oslo Tlf: 40 00 67 81

Jernbanesvingen 6 1400 Ski Tlf: 40 00 67 85

Oslo - Vika:

Oslo - Ullevaal:

Hovedkontor:

Dronning Mauds gt. 1 0250 Oslo Tlf:40 00 67 82

Sognsveien 75 F 0855 Oslo Tlf: 40 00 67 84

Mølleparken 4 0459 Oslo Tlf: 23 40 70 00

HUB-nattochdag.pdf

04.03.09

14.27

FORHANDLER INFO // WWW.HUBFOOTWEAR.COM IMPORTØR: SIDECUT NORWAY AS, WWW.SIDECUT.NO // TLF: 40 00 17 08

INNHOLD

AUGUST 09 Redaktører ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no ANDREAS ØVERLAND oeverland@nattogdag.no Redaksjonssjef nett ODA FAREMO LINDHOLM lindholm@nattogdag.no Redaksjonsassistent CHRISTIAN FORSBERG Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no Skribenter KYRRE BJØRKÅS FANNY VAAGER BREKKE RAGNHILD TOFT BROCHMANN ANDREAS FALKENBERG CHRISTIAN FORSBERG JAN-OLAV GLETTE CECILIE TYRI HOLT SILJA ESPOLIN JOHNSON MAGNAR KVALVIK EIRIK KYDLAND LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG JØRGEN NORDENG GLENN OLSEN MATHIAS RØDAHL ANDREAS TYLDEN ANDREAS ØVERLAND

Fotografer RUT HELEN GJÆVERT JØRGEN GOMNÆS JETON KACANIKU LINE SJØHELLE CHRISTIAN AAS

Illustrasjon ANDREAS TYLDEN DORTHE SMEBY SYNNE MOEN TØFTEN Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN Markedsavdeling EMELIE ANDERSSON BJØRN AUNE KATJA BRÖMS ANDERS B. HANSEN TORGEIR TELLE KRISTOFFER VOLD Økonomi NETLEDGER

Utgiver INNOVATION MEDIA AS Trykk NR1 TRYKK Lesertall 133.000 PR. MÅNED

AMERIKANSK VÅPENKULTUR MED BIG ICE ..................................................................................................... 8 NATT&DAG FOR 20 ÅR SIDEN ......................................................................................................................... 10 TIDENS ÅND ..................................................................................................................................................... 12 HØY MOTE ........................................................................................................................................................ 17 MOTE: Å SELGE EN DRØM ............................................................................................................................... 22 AUGUSTMOTE .................................................................................................................................................. 38 UTELIVSENQUETE: HVILKET PLAGG VIL DU BLI BEGRAVET I? ..................................................................... 41 BJØRN OPSAHL PÅ STENERSENMUSEET ...................................................................................................... 45 KLUBB . ............................................................................................................................................................. 45 HOLE IN THE SKY FEIRER 10 ÅR ..................................................................................................................... 47 MUSIKK: SA-RA CREATIVE PARTNERS, JAPANDROIDS, WILD BEASTS . ...................................................... 49 FILM: WHATEVER WORKS, PUBLIC ENEMIES, SNARVEIEN ........................................................................... 57 KRONIKK: BIO PÅ BIO . .................................................................................................................................... 60 N&D MØTER OSLO CITY .................................................................................................................................. 62

REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo BESØKSADRESSE: Sandakerveien 114B Nydalen, 0401 Oslo POSTADRESSE: Natt&Dag Innovation Media AS PB 4240 Nydalen 0401 Oslo NATT&DAG BERGEN Telefon: 22 09 08 00 Telefaks: 92 17 52 42

WWW.NATTOGDAG.NO redaksjonen@nattogdag.no Coverfoto JETON KACANIKU

Takk til: Karolina og Nylon (R.I.P)

HVA HØRTE VI PÅ

49 57

LES AVISEN DIGITALT

WWW.NATTOGDAG.NO

www.bislet.no - Telefon: 22 60 00 00

6/2009

09203134 Natt & Dag NO 241x360.indd 1

8/3/09 3:38:45 PM

OVERHØRT

...

BREV Kjære natt og dag! Det er jo fascinerende hvilke synergieffekter som oppstår når du parrer en natt og dag-avis med litt tjall og youtube. Også er det gratis og greier! Thanx!!!! Heia tjall og nattogdag! – Hilsen Johnnyboy. Hei gutten, Vi regner med du snakker shoob her? Heia shoob! – Red.

Ifølge velinformerte kilder skal den amerikanske favoritten Jadakiss ha krevd en betydlig pengesum ekstra, utover det avtalte honoraret, før han gadd å entre scenen på VG-lista topp-20 sin konsert på Rådhusplassen. Ufint. Konserten han gjorde på Blå seinere på kvelden var riktig så fin da, i det minste.

TEKST REDAKSJONEN

GUNS N´ POSES

Natt&Dag gratulerer sin gamle medarbeider (og stadige kilde til inspirasjon) Christian Finnskog med ungen han klarte å lure kona (og Alexander Rybaks manager) til å presse ut.

Hvilke våpen er hottest akkurat nå? Vi slo av en prat med superprodusenten Big Ice, den i landet som sannsynligvis har mest kjennskap til ung, amerikansk våpenkultur. Du tenker kanskje automatisk på Oral Bee og nittitallet når Big Ice nevnes. Vel. La det gå. Fakta er at Big Ice i lang tid har vært en av landets råeste produsenter – med en CV lenger enn en gjennomsnittlig gangstarappers rulleblad. Kompis har samarbeidet med noen av de råeste gutta på den amerikanske vestkysten, og med dobbeltalbumet (Merk: Album, ikke mixtape) Stacking Beats i en platehylle nær deg, bør Big Ice ta steget opp fra obskur vestkyst-dude til særs ettertraktet produsent før 2009 er omme. Nuvel. Poenget er at Ice kan vestkysten, og vestkysten kan våpen. Men hvilket våpen er riktigst akkurat nå? Er det slik at alt er lov? Er håndvåpen bedre enn halvautomatiske greier? Her får du Herr Is sin topp 3-liste over våpen som er tha shizzle akkurat nå. 1. GLOCK (Østerisk): ”Now I’m the type of nigga that’ll leave a horse head in ya bed, Sleep with ya wife, then commence to knifin’ Get away clean with the scheme glock 17 in my lap. As I creep away in the black Cadillac...” (Brotha Lynch Hung: Thatz What I Said - fra albumet ”Loaded”, 1997) .

KLAR

FOR LITT

MORO? 8

6/2009

2. AK-47

(Sovjetisk): Rifle som bruker ”banana clip” (ammunisjonholderen er formet som en banan) ”...A key or a half a muthafuckin thang, Pistol whip a nigga with an ak-ay...” (Spice 1: Strap On The Side - fra albumet ”AmeriKKKa’s Nightmare”, 1994). 3. SMITH & WESSON (Amerikansk): Største produsent av gunnere i USA. ”I’m Mr. Tre-five-seven, quick to peel a cap, I’m yo friend to the end, you know I got yo back,...” (C-Bo: 357 - fra albumet ”Til My Casket Drops”, 1998). Da er det bare å ringe den lokale våpenhandleren og la det stå til!

Spirits tidligere redaktør Silje Larsen Borgan har byttet jobb, og tatt over Faro Journalen etter Asbjørn Slettemark som blir ny programleder for Lydverket. Gratulerer til dere begge. Og til vår egen redaktør Andreas Øverland som dilter etter Asbjørn og flytter opp til Marienlyst i løpet av måneden, han også. En forholdsvis kjent norsk realitydeltaker, som nylig bodde et par uker i Mexico, gjorde seg til venns med gud og hvermann på Slottsfjellfestivalen ved å tilby dem en liten nese han hadde gjemt i snusboksen. Ivrig, med andre ord. Oslonights har lagt ned. Trist. Det var gøy så lenge det varte...

Ærlig talt! Hei. Jeg er en jente som skriver til dere på grunn av intervjuet dere hadde med Erik&Kriss. Jeg hadde virkelig håpet å lese et bra intervju med dem (fordi de er jo dødsbra!!), men skjønner ikke hvorfor dere og alle andre hele tiden absolutt må rakke ned på dem. Det virker som om de har blitt en syndebukk som alle synes det er ”kult” å disse og tråkke på. Det kan godt hende jeg ikke skjønner språket deres, men husk at det er mange under 18 som leser avisen deres og synes dette er lite morsomt. – Med vennlig hilsen, Agnethe X. Kjære, kjære Agnethe X, Vi rakker ikke ned på noen som helst. Eller, det er ikke sant. Det har hendt en gang eller to at vi tråkket på en tå eller to. Det intervjuet du sikter til er en fast spalte som ikke sensureres og skrives ned rett fra tape. En åpen samtale om du vil. Vi lever i en verbal krigstid og da gjelder det å spy ut så mye dritt som mulig. Samtidig er det viktig å huske at dritt ikke nødvendigvis er synonymt med dritt, om du forstår. Dritt på en bra måte. Håper du likevel fortsetter å lese N&D. Det er deg vi er avhengig av, ikke Erik&Kriss. – Red. Halla, Jævlig fett det siste coveret deres med hu nakne dama dynka i mensblod, må jeg si. Mer pupp! Mer blod! – Heidi R. Hei Heidi R. For å si det sånn, rettsmedisinsk institutt har hatt sommerstengt. Følg med utover høsten med andre ord. – Red. Hei! Jeg lurer på en ting… Jeg har hørt at dere har sånne smuglesninger, stemmer det? Og har det noe med den hjemmesiden å gjøre? Jeg vil på fest! – Med tørst hilsen fra Tor-Håkon. Så hyggelig da. Nei, smuglesning.no er noe annet, men det må du også sjekke ut! Vi har smuglesning første torsdag hver måned. Sted varierer. Sjekk www. nattogdag.no for informasjon enkelt og greit. Håper vi sees! – Red. Vi vil høre din mening. Te deg opp og send en e-post til: redaksjonen@nattogdag.no

GÅ DA IKKE TIL Kun kr. MONSIEUR LEONIDAS! (12 n ummer) ABONNER HELLER PÅ

425,SMS: <abo navn adresse> til 2025

www.univers.no

DDB Oslo KF20 Foto: Yann Aker

Plasseringstips: Ta 152 kroner ut av lommene hver måned og plasser dem en meter høyere opp.

MOTE

R SIDEN FOR 20 Å

Dagens Næringsliv fyller opp den mentale sparekontoen med aktuelt stoff om økonomi, næringsliv og samfunnsliv. Studenter får halv pris: For 152,- i måneden* blir avisen levert på døren inkludert DN fredag m/magasinet D2 og DN lørdag. Bestill abonnement på dn.no/student eller ring grønt nummer 815 11 815.*Forutsetter 12 mnd. abonnement.

50% studentrabatt

TEKST NINA NORBØ

ÅRETS ANSIKT MED BEINA PÅ JORDEN Mang en ungjente har drømt om rikdom og berømmelse som modell. For de fleste blir det masse jobbing og lite eventyr, men noen får muligheten til å prøve lykken. Årets Ansikt 1989 er en av dem. 17-årige Anouschka Lodding Gresvig ser imidlertid ut til å være svært så realistisk. Hun letter ikke fra bakken fordi om modellmamma Ford forteller at hun kan tjene over en million dollar i året dersom hun satser. Natt&Dag: Hvordan opplever du å være kåret til Årets Ansikt og ha muligheten til å gjøre modellkarriere? Anouschka: Jeg vet ikke, det blir en del mer fotojobber, men ellers er ikke tilværelsen så forskjellig fra hva den var. Det kommer ikke til å skje så mye dette året, fordi jeg skal gjøre meg ferdig med gymnaset på Ullern videregående med samfunnsfag og økonomi. Etter skolen kan det hende jeg vil jobbe som modell ett år eller noe, for å få reist litt. Natt&Dag: Har du noen motforestillinger mot å satse på modellkarriere? Anouschka: Både og. Det har aldri vært min drøm å bli det. Det er bra på den måten at man kan få reist en del, tjene bra og møte mennesker. Men, jeg vil ikke satse på en jobb som er avhengig av utseendet og at en ser ung ut. Man kan ikke holde på i all evighet og jeg synes det er viktig å skaffe seg utdannelse. Jeg

6/2009

har planer om å lære språk og ta økonomistudier etter det. Natt&Dag: Hva med alt dette slankepresset og dem som blir hektet på det søte livet? Anouschka: Å se bra ut er en forutsetning for å jobbe som modell. Og jeg tror ikke denne bransjen er verre enn for eksempel restaurantbransjen når det gjelder ”dårlig miljø”. Det er opp til en selv hva en gjør ut av det. Jeg har bodd hos Eileen Ford en gang før, og jeg opplevde veldig mye positivt. Oslo-jenta har vært i Los Angeles og prøvd seg i Super Model Of The World. Hun kom ikke blant de 12 beste, men fikk tilbud om å komme hvor hun vil i verden etter skolen – Anouschka har hatt gode tilbud de siste tre årene og selv om hun ikke klatret til topps som Synne Myrebøe i fjor, er det ikke synd på henne, sier Eivor Øvrebø i Team Modeller. – Vi ble ikke skuffet noen av oss. Anouschka har muligheter og besøket i Statene viste igjen at norske jenter er veldig populære modeller, kanskje spesielt på det amerikanske markedet. Anouschka hadde senere suksess som modell i London, Milano, Paris, New York, Tokyo og Australia før hun fulgte opp økonomistudiene i Boston. Hun er i dag bosatt i Paris med sin mann og to barn. Sammen jobber de i restaurantbransjen og er spesialimportører av østers.

73848210 | companymail@response.no | www.response.no

Gabby Maiden

www.nikitaclothing.com

OVERHØRT

TIDENS ÅND

TIDENS ORD

TOMMY OLSSON OG GAFFA VS. AKADEMIET OG JAFFA (KULTURKAMP 1) En kid stiller ut et Ikeakjøkken, koker noe GHB, deler det ikke ut til så veldig mange, men blir likevel arrestert. Skandale! Kunstakademiet mener at arrestasjonen rettferdiggjør at kunstverket fjernes. Skandale! Tommy Olsson, som var kurator for avgangsutstillingen, beskyldes for å ville fronte seg selv i sin påfølgende kritikk av akademiet for deres smaksdom. Skandale! Akademiet går samtidig hardt ut mot norsk misantropisk kunst og mener norske kunstnere istedet for å stille ut gaffateip bør stille ut bilder av sultne barn, politiske flyktninger, smeltende poler og økonomisk utvinning av den tredje verden. Dagbladet merker selvfølgelig ingenting til den skiftende strømningen siden debatten foregår i Morgenbladet og gir derfor Jon Øystein Flink skamros for sin nye,mørke bok. Note to Dagbladet: Akadamiet sa det ikke var bra! Da er det ikke bra! Hør da!

Slekt skal følge slekters gang, som dem sier rundt juletider. Og jaggu viser det seg ikke at ordene følger den samme slektas gang, også. De kommer og går, skifter mening og blir noe annet. Men hvem? Hva? Hvordan? Slapp av! Vi vet råd! La oss kalle det en diskursanalytisk snarvei gruppert etter enkle prinsipper. Det ene har tatt plassen til det andre. I alle fall sånn halvveis hvis du tenker del til helhet.

1 1

SPEAK EASY-BARER I USA er det stadig mer populært med hemmelige barer inspirert av forbudstiden på 1920-tallet. Dempet belysning, passord for å komme inn, betjening med snurrige Olivia-sveiser, og perfekt utførte drinker hentet rett fra en Hemingway-passasje. Nå kommer speak easy-stedene også til Norge. Forskjellen er bare at det her i Norge ikke er snakk om noen artig trend, men en ren nødvendighet på grunn av de stadig mer innskrenkete skjenketidene. Her snakker vi vel heller ikke sirlig dekorerte art deco-barer og stilige drinker, men en gjeng desillusjonerte, halvgamle menn som pimper smuglersprit i en kjeller på Bøler eller i Fyllingsdalen. Hard times, ass.

2 1

ASLAK NORE VS MARTE MICHELET (KULTURKAMP 2) Og dermed var det med ett klinkende klart for enhver med et snev av samfunnsengasjement at VenstreHøyre-aksen bør byttes ut med en annen akse. Samme hvilken, bare Tøyenbadet ikke er gyldig empirisk grunnlag for å uttale seg.

3 1

DEMOKRATISK STØY Hør her. Ingen bryr seg om hva du mener. Alle driter i ditt ståsted i asylpolitikken og ingen av de fire som følger deg på Twitter er spesielt interesserte i hva du mener om Arbeiderpartiets forslag til utvidelse av krisepakka. Vet du hvorfor? Fordi du kan ikke en drittom en dritt. Du er håndverker eller hjelpepleier eller taxisjåfør. Du er kunnskapsløs. Du kan ingenting om noen av prosessene som foregår. Forteller vi deg hvordan en bør legge rør i avisa vår? Forklarer vi deg grundig hvordan man gjør sårstell?Nei. Fordi vi ikke kan noe om det, og derfor velger å la det gå framfor åskrike opp og drite oss ut. La oss gjøre det enkelt - Kan dere som roper så jævlig høyt og tomt være så snille å gå tilbake til å bli konsumenter? Samfunnet takler ikke mer jævla interaktivitet og to-veiskommunikasjon, nå. Dere ødelegger den nemlig med tanktetomt DRITT!

4 1

...

INN

Gjesteliste

Høyre-/Venstreakse-basert kronikk

Køl

Høl

TRBNGR

Thomas

Nytt på Nytt

Bård Torgersen på Facebook

Pengemakta

NAV

Tapas

Fingerpuling

Gaffateip

GHB

True Norwegian Black Metal

Halvsann åpen porche

Girl in Oslo

Sutrete handjob backstage

Kred

Feriepenger og pensjonspoeng

Natt&Dag

Jesse Jones

Moods of Norway

Herpes

Wayfarer

Svaksynt hatkriminalitet

Norway Says

Norway Cup

Tjalle

Laise det opp

Snut

Blåmann

Nizzle

Rullekebab i Torggata i 3-tida

Sutting på rull på Løkka i 5-draget

Pretensiøs analyse av ideer

Arild Rønsen-punchlines

Khat

Mynt

Horing

Postmoderne prostitusjonsblogging

GHB

Gaffateip

Ikke spør oss hvorfor eller hvordan, men en bekjent av oss ramla inn på backstagen til dansebandet Lasse Stefanz her om da´n. Mens bandet puster tungt ut etter en brutal tre timers økt, kommer en meget flamboyant, vel voksen, vokalist brasende inn døra med gullhåndklet over skulderen og en yngre blondine på slep. Setter seg ned på en stol, sin nye venninne foran på kne. I det hun tørker seg om munnen få minutter senere, snur far seg mot lokalet og sier; ”Visst var jag bra”. Skal ikke stå på selvtilliten, nei. Vel blåst!

5 1

6 1

MUSIKK – TRENGER VI DET EGENTLIG? Hei der, musikk. Har du tenkt over en ting? Ingen kan huske sist gang du gjorde noe skikkelig revolusjonerende. Noe som ikke besto av å krysse to sjangere å håpe på det beste, eventuelt bare pakke inn noe gammelt på nytt og sende det land og strand rundt på festivaler. Det er faktisk år og dagen siden vi syns du var spesielt rå. Og en liten ting til -September When-comeback? Fuck deg, kompis. Fuck deg.

7 1

The Needle And the Damage Done, pastis-psykose, telefonavlytting, festivaldepresjoner, Herling, DJ-BJs, risoni, soloalbum fra Pete’n?, valgløfter, Carmona-Alvarez nye roman, søndag er det nye mandag=dildo er det nye penis=hold kjeft, redaktørbytter...

6/2009

Røverhistorie fra backstage’n på Roskilde: Kanye West går av den oransje scenen og passerer den danske superstjene-DJ’en Trentemøller som skal på . De nikker, før Kanye roper etter DJ’en ”Yo.. I’d really like to do something on your show if you...” før han visstnok blir avbrutt av dansken som kontant utbryter ”NO!” og går videre.

TEKST MARIT VALEUR ILLUSTRASJON DORTHE SMEBY SYNNE MOEN TØFTEN

KUNSTEN Å VÆRE NEGER (KULTURKAMP 3) Bare for å provosere sitter elitistene, anført av Groruddalens mest borgerlige mann noensinne, Erik Fosnes Hansen og skriver bøker og lager uforståelige installasjoner som ikke engang tar opp i seg intergreringsproblematikken. Og det på skattebetalernes regning! Makan til arrogant oppførsel. Nå er det nok! Gi de mørkeblå hele kvartalet så Kjell Askildsen kan tvinges på en kjeledress med tilhørende verktøybelte. La ham jobbe for føden! Hvis alt går etter planen spør Morten Viskum oss om vi skal ha lompe eller brød om et par års tid, og forhåpentligvis blir den skjødesløse tølperen Bård Torgersen dømt ril å være redaktør for den bestselgende tekstsamlingen «Gullkorn fra barnemunn om sex og sånn» gitt ut på Kagge Forlag. Skill klinten fra hveten, så skal du se det blir kunst, her! Billig jævla kunst. Til alle! SVINEINFLUENSA - DEN NYE NYNAZISMEN? Er du tykk? Svakelig? Mørkhudet? Alenemor? Da ligger du jævlig dårlig an. Svineinfluensaen har nemlig latt seg inspirere av 30-tallet. Liten tvil om at pandemier har krysset politisk korrekte grenser når både homofile kjøpmenn og syltynne, løpende marokkanere rømmer landet hals over hode i frykt for å bli utradert. Allikevel blir altså Rom-folka sittende langs Vaterlandsparken, på tross av at det er tydelig for gud og hvermann at de er neste ut. Standhaftig. Gi dem en femmer til Tamiflu, snarest!

Det ble Panic in the streets of Tønsberg når det gikk tomt for Heineken på MFOs og Heinekens Slottsfjellfest tidligere i sommer. Kom igjen ’a? Skal dere ha fest må dere i det minste ha nok drikke til at vokalisten i Art Brut slipper å furte! Senere på kvelden stjal forøvrig en langhåra tatovert fyr drikkevarene til Jan Fredrik Karlsen i baren på Quality Hotel. Karlsen var sånn passe påseila og merket ikke noe til at fire øl og to fernet forsvant hver gang han snudde ryggen til. På samme hotell skal forøvrig The Streets ha dratt en tilsynelatende sytten år gammel jente gjennom hotellgangene på leting etter sitt eget rom.

MÅNEDENS PSYKOSKOP AUGUST NARSISSISTEN 22.07 – 21.08 Denne lidelsen har et vedvarende mønster av storhetsfølelse, behov for beundring og mangel på empati. Narsissisten overdriver egne prestasjoner og talenter, og venter å bli lagt merke til som suveren uten tilsvarende prestasjoner. Narsissisten har en følelse av spesielle rettigheter og automatisk hensyn til hans forventninger. Han oppholder seg bare sammen med andre lidelser som Narsissisten synes er like storslåtte som han selv. Denne lidelsen har Psykoskopets klareste blikk på seg selv.

På byen: Du har endelig funnet swingers-klubben hvor Ari Behn, Trond Giske og Rimi Hagen finner hverandres kropper, og du føler deg hjemme. Her blant mennesker med samme status som deg selv, velter du deg i alle tilbud som gulpes mot deg. Kjærlighet: Ingen av mailene dine blir besvart. Russland viser ikke interesse for giftemål helt ennå, men Giske blunker til deg opptil flere ganger. Du konkluderer med at alle russere er horer. Motto: Bruk kondom.

Metallica imponerte ikke, men hadde en riktig så fin scene da de besøkte Oslo Spektrum tidligere i sommer. Hvem som rigga den? Frost fra Satyricon, selvsagt. Ekstrajobb er altså løsninga på husleie-problemet, med mindre man er Sigurd Wongraven selvsagt. Da kan man jo bare selge cabrioleten. Vi biter oss merke i at FREDAG de siste nummerne har gjort Onkl P, Lars Vaular og John Olav Nilsen og Gjengen. Hyggelig altså. Alltid godt å vite at man setter dagsorden...

MANILLUSION

Foto Christian Aas Styling/AD Andreas Tylden Makeup Mette Langseth/Makeup Artist Skolen Hår Adam & Eva -Manillusion Bogstadveien 30, 0355 Oslo www.manillusion.no

6/2009

KAROLINA Morticia raw underbust, wine 2199,Velvet nightshade top, sort 499,Retro Seamed stockings, sort 199,Ruffle silkehansker, rød 399,Sequin hair, rød 199,-

FELICIA Vintage strømper med søm, 199,Limited ed. sailor knickers, blå 599,Limited ed. sailor suspender belt, blå 699,Limited ed. Sailor bra 799,-

GRO Ponymädchen Ausgeh uniform, grå, 2999,-

INGVILD Ponumädchen Parade uniform, sort 2999,-

TEIE Dolly korsett med søm, 199,Glamour girdle, peach 619,Retro seamed stockings, nude 199,-

6/2009

CASH IS K

DesignCon

tainer.no

ING!

KJĂ&#x2DC;P VALUTA FĂ&#x2DC;R DU DRAR U Ingen gebyrer U Gunstige kurser U Gode valutarĂĽd

www.forex.no "- "Ă&#x160;- /, -/ - " Ă&#x160;UĂ&#x160;(6, Ă&#x160;- "//- / Ă&#x160;ÂŁĂ&#x201C;Ă&#x160;UĂ&#x160; , / " Ă&#x160; - -Ă&#x160;* --Ă&#x160;Ă&#x2C6;Ă&#x160;UĂ&#x160; ,1 / Ă&#x160;nĂ&#x160;UĂ&#x160; -/,( Ă&#x160;-/Â°Ă&#x160;UĂ&#x160;/," Ă&#x160;-/Â°

Sko: F+50 Bukse: Miss Happy T-skjorte: Quicksilver Jakke: Vintage

JARLE

Streetwear – et belastet ord som oftest forbundet med kids som renner ned Stress rett før skolestart. I jaget etter joggesko og lilla t-skjorter ser det ut til at folk har glemt hva streetwear, eller gatemote, egentlig handler om. Det er nemlig på gata motebildet nyanseres, spres, fornyes, blir gammelt nytt og fornyes igjen. Og få mennesker er så mye på gata som de som faktisk lever der. Riktignok avslører en kjapp tur ned på Oslo S en mørk speiling av samfunnets skyggeside. Men den avslører også et speilbilde av den delen av samfunnet som faktisk bruker litt tid foran speilet. Vil du ha streetwear? Fint. Da skal du faen meg få det også! Foto: Jeton Kacaniku / Tekst: Redaksjonen

6/2009

SONY

6/2009

Sko: Shimano Bukse: Adidas Hettegenser: Vintage Jakke: Stormberg Caps: H&M

Sko: Nike Air Force Bukse: Sats Sport Hettegenser: Adidas Skjorte: Emilio Gloud

6/2009

KENT

Adam og Evas frisørskole søker nye elever!

BLI FRISØR HOS LANDETS BESTE

For stud frisør na iekatalog - sm sk vn og ad resse til odeord

2440

foto_eline karlsdatter ﬂadseth

Det er mange ledige jobber som frisør. Skaff deg en utdannelse som gir deg trygg jobb i fremtiden. Hos oss er du i jobb allerede etter 6 mnd. Du tjener penger under læretiden og får bransjens beste oppfølging. Skolen flytter i nye supermoderne lokaler august 09. Vi er godkjent i Lånekassen. Skolestart aug/jan hvert år i Oslo, Kristiansand & Göteborg. Ring 22 05 66 40 - Søknadsskjema og info finner du på www.adamogeva.com

TSH Eva Hår av Adam og ek 10/2-09 oslo fashion we

Backstage oslo fashion week 19/3-09

Fam Irvoll Hår av Adam og Eva oslo fashion week 11/2-09

K R I S T I A N S A N D

O S L O

G Ö T E B O R G

NITA

6/2009

Sko: Din Sko Bukse: Diesel Hettegenser: Royal Vintage T-skjorte: Lindex Strikkejakke: Hooked Up

Design: Yangmedia / Foto: Jeton Kacaniku Tjenesten er levert av L & B Import AS SpĂ¸rsmĂĽl: james@lb-import.no eller tlf: 91 35 02 84

Å SELGE EN DRØM Fremtiden er her. Moteukene rundt i verden er allerede i full gang, og det er igjen tid for å se de nye plaggene gå nedover catwalken. Nye kolleksjoner, nye ansikter, nye designere og nye visuelle uttrykk. S/S 2010 er i ferd med å erobre internett, magasinene er i ferd med å spikre fremtidens nye trender, og den nye økonomiens fremtid møter nye problemstillinger. Felles for det hele er at alt er et ledd av en enorm internasjonal industri. Og den enorme bevegelsen som konstant beveger seg fremover. Et internasjonalt fenomen vi liker å kalle mote. Derfor har vi invitert noen aktører som jobber innenfor noen av disse mange leddene med en internasjonal tilnærming, på noen glass med vin, litt frukt og en pakke med sigaretter for en hyggelig samtale.

6/2009

ELISABETH SKJERVUM HOLE Literaturviter, forlegger/redaktør for tidsskriftet PERSONAE NICKOLAY HERLOFSON Grunder og medeier av klesmerket FIN. ANITA CHRISTENSEN Innehaver av motebutikken MA. JØRGEN GOMNÆS Motefotograf med base i London og Oslo. JOHN ANDRE HANØY Innehaver av motebutikken VOGA. Felles for de alle er deres kontakt med en internasjonal sfære. Enten de handler varer til butikken sin i Paris, følger med på visningene eller selger klesmerket sitt til butikker i Japan, tar for seg filosofi og mote eller jobber som fotograf mot en moteindustri i London. De er alle en del av et ledd under motefenomenet. Klarer vi å ha en koselig samtale om mote uten å bruke medieordet “ Norsk Mote”? _FIN: Nei! _LKM: Hahaha. Fortsatt ingen som har brukt ordet selv om du akkurat sa nei. Kan vi ikke vente litt a? Du selger jo nesten kun til utlandet uansett? _FIN: Ja det er sant. Men det er utrolig flott det bladet som Elisabeth har foran seg på bordet, og det er jo norsk? _LKM: Filosofi og rene tanker har vel ingen nasjonalitet? _PERSONAE: I Norge har det vært et økonomisk eller et sosiologisk tilsnitt, men et rent filosofisk; rundt mote, har det vært veldig lite av. Det finnes stort sett bare i skjønnlitteraturen, derfor må jeg gå til de kildene med filosofiske essays og lignende. Ellers har jo Erlend Hammer skrevet for Personae, som skriver på en ganske crazy og ironisk måte. Men med en distanse slik ironi alltid har. Og det er jo noe med den distansen som er viktig å ha om man skal se på noe så nært som klær og kropp. _FIN: Ellers har jo også Tom Wolfe har skrevet om mote på en unik måte siden han gav ut The Bonfire of the Vanities i 1987. Han er på en måte vår tids Oscar Wilde, og det er jo samtid. Selv om Oscar Wilde kanskje var et større stilikon.

_LKM: Er denne intellektualiseringen rundt mote mye av trend den også? _FIN: Hvis du ser på offentligheten mot mote, som f.eks PERSONAE som er et veldig godt nisjeprodukt, som ikke forholder seg til massene slik andre medier gjør. Den vanlige kulturjournalistikken har jo ikke forandret seg, men hvis du ser til utlandet så er jo ikke dette et nytt fenomen, ta f.eks Suzy Menkes. Hun har skrevet om mote for Herald Tribune i fryktelig mange år, der hun skriver noe som er intellektuelt stimulerende uten at det er ekskluderende.

_MA: Det er så utrolig flott med et tidsskrift som sidestiller mote med annen kultur som kunst, litteratur og filosofi. Motebildet eller motefenomenet for meg handler jo veldig mye om identitet. Man kler seg jo for å identifisere seg med det bildet man omgir seg med. Eller i den settingen man ønsker å være. Det handler så mye om omgivelsene rundt deg og de signalene du har lyst til å sende ut til andre folk. Og det er jo ganske interessant nå som folk er mye mer ute og reiser, og følger med på nettet på hva som skjer. Kundene mine vet ofte mer enn meg om hva som skjer, og hva som kommer. De er jo inne på nettet og sjekker style.com rett etter at en visning har vært. _VOGA: Ja! Plutselig så har de sett klærne før du har sett det selv! Jeg kan komme tilbake fra Paris, og hvis jeg da ikke har gått på akkurat den spesifikke visningen så kan kunden ha sett visningen innen jeg lander på Gardermoen. Folk er veldig kjappe om dagen, de får med seg informasjon langt raskere enn tidligere. _LKM: Jeg ser jo på style.com med en gang visningene kommer ut på nett, men når jeg et halvt år senere finner det i butikken, så føler jeg at det er gammelt nytt fordi jeg har sett det så mange ganger allerede. Er det et problem for butikkene? _VOGA: Men det er faktisk ikke noe problem for oss, det fungerer egentlig mer som en reklamekanal for de merkene vi har inne. Merker du at det er noe problem Anita? _MA: For oss er det litt problematisk at folk ofte vil ha showpieces. Når man som oss er der nede, tar på, og kjenner på stoffene og klærne så merker man jo fort at det ikke er alle stoffer som egner seg til å lage klær av. Det kan se veldig fint ut på et bilde, men ikke i virkeligheten, det er det mange som sliter med å forstå. _VOGA: Det er jo ironisk nok utrolig mye innen high fashion som ikke egner seg til å brukes; tekstiler og som rett og slett ikke tåler et hverdagsbruk. Det er det som kan være mest frustrerende med å se en visning; man kan se noe som ser fantastisk ut på catwalk, men på en henger så ser det ikke bra ut i det hele tatt. _MA: Noe jeg synes er morsomt, er settingen man er i når man kjøper ting. Vi får inn utrolig mye fint som folk har kjøpt i utlandet, når de var i en annen stemning. Men så stemmer det ikke når man kommer hjem.

_VOGA: Det er utrolig mange som sier det du sier der! De kommer hjem fra utlandet også stemmer det bare ikke. _FIN: Det er jo noe av magien ved mote, man blir tatt ut av en hverdagskontekst, og glemmer seg litt. _LKM: Men du selger jo nesten bare til utlandet selv om klærne er designet i Norge sant? _FIN: Ja vi selger langt mer i utlandet. Over 90% av salget vårt er til utlandske butikker. Vi valgte å fokusere utenlands med en gang, mye fordi vi representerer en mye større satsning en hva som er vant med å komme fra Norge i forhold til ambisjoner, og hva som investeres av ressurser og kapital. _LKM: Er ikke det litt rart? At merkevaren fungerer ute i verden, men ikke i Norge? _MA: Jeg skal være såpass ærlig på en ting, og det er at jeg tror at nordmenn generelt er såpass snobbete at de alltid velger et anerkjent navn fremfor et norsk navn, samme hvor godt dette norske produktet er. Vi har prøvd å selge nordisk mote i så mange år, og det funker rett og slett ikke! Og som butikk så handler det faktisk å få varene over disken til syvende og sist. _VOGA: Nå må det også sies at det er ofte disse plaggene ikke er så bra heller da. Det er ofte en stor forskjell i kvaliteten på norske merkevarer og utenlandske merkevarer. Og konsumenten går alltid på de kjente trygge navnene. Sånn er det bare. _MA: Folk generelt vil jo kjøpe seg en identitet, og da er det jo mye lettere å den gjenkjennelig med en merkevare som andre har hørt om. Og hvis noe får mye presse så selger det jo som hakka møkk! _GOMNÆS: Man kjøper jo stort sett ut fra den kunnskapen man har. Og kunnskapen man har om et produkt kommer jo for folk flest via reklame Det er jo en grunn til at jeg alltid kjøper Zalo istedenfor en annen oppvaskmiddelsprodusent. _FIN: Jeg synes det du sier der virker veldig fornuftig. Og nettopp det er noe av det som er spennende, det som er vesenet til mote, det er jo nettopp omskifteligheten. Mote i våre naboland er den fjerde største industrien. Både i Sverige og Danmark. Det er større enn fisk i Norge! Og man snakker ofte om hva som er it-merket akkurat nå, hva som er hot, og hva som er kommersielt. Ta Margiela, som er et merke som ble kjøpt opp av Diesel for lenge siden, men som oppfattes som ikke-kommersielt. Det er jo keiserens nye klær. Og noe av det som fascinerer meg mest med mote. _MA: Jo, man selger jo også en visjon innenfor mote, man selger en drøm. Med klær, som man gjør med kunst. Og for meg i min situasjon er den faglige kunnskapen utrolig viktig. Som f.eks med Margiela som jeg mener er en av verdens dyktigste konstruktører. Man kan godt si at det bare er en jakke, men det er ikke alle som klarer å få en jakke til å sitte så godt på kroppen, og heller ikke alle som har ideen bak et plagg som f.eks er laget av en plastikkpose. Jeg husker tidlig på 90-tallet da grunge var den store greia, var det mange kunder som ble provosert av Margiela sine abstrakte, dekonstruerte kreasjoner, hvor den ene armen var revet av blant annet. Mye av filosofien til Margiela er jo at han lager plagg som krever noe av forbrukeren, det er ikke fint på alle, og du må ofte bære plaggene på en spesiell måte ofte, og du må også ha en slags styrke innvendig. Det tar deg videre, og det krever noe av deg.

_FIN: Men det anskueliggjør også det som er de fire prikkene som er plassert i nakken på labelet, og det er mye av det som er magien med mote, sett fra mitt ståsted. Og det er ikke bare silhuetten, men merkevarebyggingen, som skaper en label, det er visningene til Margiela, hvordan han presenterer det i butikkene sine, det er art direction, det er jo alle disse tingene som til sammen skaper en identitet. Det er det eneste feltet jeg vet om, der to identiske t-skjorter som bare har logo på innsiden av kragen kan variere fra 30 kr som jeg nettopp så på Cubus, og opp mot 2000 kr hvis du skal kjøpe deg en t-skjorte fra Lanvin, der logoen fremdeles er usynlig!

Og det er faktisk en ganske morsom endring, fra f.eks på 90-tallet, da man måtte se logoen og kunne vise den i en sosial sammenheng. Men den samme logoen har nå forflyttet seg til innsiden av kragen. Med andre ord så er det vår egen fornemmelse av at t-skjorten til 2000 kr er bedre enn Cubus-skjorta til 30 kr. Og dette er jo magien bak en merkevare, og helt unikt for mote kontra andre salgbare produkter. _MA: Ja, men det som jo også er utrolig interessant med disse designerne som Rei Kawakubo og Margiela m.fl. er at de utfordrer kundene sine. Enten ved å provosere, eller ved å ta de et steg videre. Det er jo en grunn til at det er så mange som kopierer eller lar seg inspirere av disse designerne. Jeg husker min aller første Margiela-visning der jeg gikk ut i sinne, og tenkte at den dritten der vil jeg ikke være med på! Og marsjerte ut av lokalet mens modellene gikk rundt i bisarre hvite frakker og ku-sko. Mote er jo ofte en modningsprosess.

_FIN: Det som er viktig å tenke på er jo at dette er svære konserner. Og den historien om at Margiela ikke tar imot noe annet enn fax, det at ingen har sett han, hele historien om inkognito osv, det er en del av en fiktiv fortelling som skaper en merkevare. Nå mener ikke jeg å avromantisere mote for noen her. Men det er ren merkevarebygging. _FIN: Det som er typisk norsk, er at det er en designer og hennes venninne eller venn. Der designeren skal lage klær og en venninne skal få det til å fungere. Men når dette skal produseres, så kommer det ofte ikke i butikk, fordi de ikke vet hvordan industrien fungerer. Det er ikke den blakke designeren og venninna som får skapt noe. Prosessen av en kolleksjon er ikke noe som bare skjer. Her om dagen snakket med en som spurte meg om hvordan det gikk med den lille systuen i India. Og da måtte jeg le litt, fordi den bedriften hun snakket om har flere ansatte enn Telenor! Der er det 22 000 mennesker som jobber. Det er ikke Fredrikssons fabrikk dette her! 6/2009

_MA: Men hva er det du har gjort som andre norske designere ikke har gjort siden du har klart å komme ut på et internasjonal marked? Hva var det som fikk deg til å starte et motemerke, er det fordi du ville lage en kommersiell kolleksjon som skulle nå ut til veldig mange, eller er det kreativiteten? _FIN: Jeg tror at alle disse tingene må være tilstede for å få til en kolleksjon ut til butikk. F.eks så har jeg nå fire måneder foran meg med innsalg på messer rundt omkring i Europa, og det koster penger. Så et sted må jo vi også hente penger. Dette må finansieres på samme måte som om du skal lage en elektronisk dings, en modul, oljeplattform eller hva enn du har lyst til å gjøre. Så om vi ikke er tilstede på disse salgsarenaene så blir det heller ingen kjøpere. _VOGA: Det er kostnader du snakker om nå? _FIN: Ja dette er rene kostnader. For å få jobbe med de beste modellene, fotografene, bra art direction, messer og generelt hele apparatet rundt. Og alle disse kostnadene kommer før vi har solgt noe som helst! Og da må jo i tillegg også designet på motemerket stemme. Det er ofte litt døllt å snakke om økonomi, men veldig ofte er jo hovedgrunnen til at en designer ikke klarer seg, at det ikke er kapitalisert opp. _LKM: Det virker litt for meg som at de fleste som starter opp et motemerke i Norge ikke bruker samme forretningsmodul som dere? _FIN: Det er jo kanskje fordi vi ikke kommer fra moteverden, vi er ikke designere, jeg har tidligere jobbet som journalist, og jobbet aller først med en forretningsplan og kapitalisering. Vi brukte over 2000 timer på research før vi startet noe som helst. Da hadde vi en forretningsplan på over 140 sider. Og der startet utgangspunktet vårt. _VOGA: Dere har jo begynt i riktig ende. Problemet med mange norske designere er jo at de bare starter å designe, lager en kolleksjon, også har de ikke noe nettverk og ingen produksjon. Produsenten er ofte ikke klar når de står på messer for å selge klærne sine en gang. Med din fremgangsmetode så vet man i hvert fall hvordan plagget kommer til å se ut om det kommer i butikk. Det er jo veldig viktig for en butikk at alle varene kommer til butikken på avtalt tid. _FIN: Det problemet vi opplever der er jo egentlig ikke fordi de er designere, men fordi de kommer fra en designbakgrunn gjennom de utdannelsessystemene som finnes i Norge, der de ikke lærer om produksjon. Det er nemlig ikke slik at man bare kan sende en tegning ned til Østen, og få klær tilbake. Antageligvis vil du få ett eller annet, men ikke noe som er godt nok. Man må være tilstede. Rick Owens som produserer i Italia, tilbringer over halvparten av året på gulvet i den fabrikken han produserer hos, for å få alt til å bli bra.

”JEG TROR DET HADDE VÆRT MANGE FLERE VELLYKKEDE NORSKE DESIGNERE OM DE BARE HADDE LÆRT OM PRODUKSJON PÅ UTDANNINGSINSTITUSJONENE.” _MA: Jeg tror det hadde vært mange flere vellykkede norske designere om de bare hadde lært om produksjon på utdanningsinstitusjonene. Om de hadde lært hvordan de skal gå ut å hente kapital, hvordan de kan finne produksjonssteder, og hvor de kan finne stoffer. Jeg tror veldig mange ferdig utdannede norske designere mangler et stort grunnlag av disse tingene.mangler et stort grunnlag av disse tingene. _FIN: Og det kan jo også komme av at de som underviser har vært gjennom akkurat det samme opplegget, der de selv ikke har lykkes med produksjonen. Der det ikke besittes noe erfaring fra å lykkes med noe på et kommersielt nivå, verken i butikk eller på produksjonsnivå. Og det er jo faktisk ikke helt bra.

_VOGA: Det jeg synes er litt rart at det ikke er mer energi i bransjen, når det er stadig flere og flere som blir mer og mer moteinteresserte? At det ikke er noen få designere som klarer seg? Det er jo dobbelt så mange moteinteresserte nå enn hva det var ti år siden. _LKM: Men er det så mange nye internasjonale designere som ikke er mer enn 15 år gamle, som kommer opp og overlever da? Eller er det bare et norsk fenomen? _MA: Alexander Wang! Han har jo blitt en skikkelig hype! _ FIN: Det er jo mange nye designere som har kommet opp de 3 siste årene. Apropos Alexander Wang, så har det jo nesten blitt en merkevare i seg selv å være ”asian-american”, med Philip Lim etc. Alexander Wang var jo finansiert opp fra sin familie med over 120 mill i det han startet som 23 åring. Når han lager Don Johnson looken anno Miami Vice 1986, så kan han faktisk gjøre det fordi han har penger til å betale en av verdens beste stylister til å gjøre det for han. Det er jo også en egenskap for mote, den urettferdigheten, som det også er noe litt flott over, er det ikke?

_FIN: Det er en helt vill perfeksjon der ute i verden, det er perfeksjon på absolutt alle nivåer. Det er på klærne, det er på tags, det er på lookbooken. Det er jobbet med i fryktelig mange tusen timer! _GOMNÆS: Det jeg synes er litt synd med Norge er at man enten gir tommelen opp for absolutt alt, alternativt blir man fort oppfattet som grinete og negativ, men det er nødt til å finnes en mellomting. Kritikk er ikke utelukkende negativt. Min erfaring med mote er jo produksjonen rundt, fotografering og kreativ direksjon, så rent sømteknisk kan jo sikkert alle her mye mer enn meg. Men jeg husker at jeg var innom Steen & Strøm for en tid tilbake, og da var jeg innom en butikk som het DIN, en nisjebutikk for norsk klesdesign og der var det veldig mye som verken så eller kjentes spesielt bra ut. Og det må det vær lov til å si! Vi må tørre å stille krav til det vi driver med. Det at det er norsk, bør ikke alene være grunn til å juble. _MA: Det er jo mye bra, men det er ofte litt for kunstnerisk for at det kan fungere i butikk. Det må jo være salgbart, det butikkene tenker på er jo salgbarheten av ting. _GOMNÆS: Uansett hva man driver med har man et faglig ansvar. Hvis du skal lage klær så er jo en del av ansvaret ditt å gjøre research på den industrien du skal overleve i. _VOGA: Folk er veldig passive i Norge. Designerne gir opp før de har kommet ut til markedet i det hele tatt. _FIN: Men slik som med MA representerer jo dere en helt unik sofistikert smak. Og et konsept som man også finner mange andre steder i verden. Men det jeg alltid tenker at det er en smak som krever en viss kulturell kapital, og at det må være vanskelig å tjene penger på det i Norge. Hvis noen skal bruke 6000 kr på en kjole i Norge, da må det være en slags julebordsfaktor over den. Da skal den helst ”blinge”. Den sofistikerte forståelsen av mote finnes nok også i Norge, men vi er ikke mange nok, og de som besitter den kulturelle kapitalen, har ofte ikke pengene. Spesielt ikke i disse tider.

_PERSONAE: Ja, men det er jo en stadig voksende gruppe mennesker som tar høyere utdanning, og det skal man jo ikke undervurdere.

6/2009

”HVORDAN JEG KLER MEG, ER IKKE DEN VIKTIGSTE DELEN AV MIN IDENTITET, DET ER MYE ANNET SOM ER MYE VIKTIGERE, MEN DET ER EN DEL AV DEN. OG INGENTING AV DET SOM VEDRØRER ENS IDENTITET ER OVERFLADISK.” _FIN: Og det er det jeg liker best ved bladet ditt. Det er oppdragende. Ordet overfladisk i en norsk kulturell kontekst kommer veldig fort på banen. Nordmenn er glad i å tenke at man alltid må inn til en slags kjerne. Og da blir dette med klær og mote sett på som noe overfladisk, og det synes jeg er veldig underlig. Hvordan jeg kler meg, er ikke den viktigste delen av min identitet, det er mye annet som er mye viktigere, men det er en del av den. Og ingenting av det som vedrører ens identitet er overfladisk. _MA: Og klarer man virkelig å være seg selv i klær som man ikke føler seg vel i? _GOMNÆS: Jeg kom til å tenke på en ting. Det føles veldig godt å lese Acne Paper eller Personae. Det kan tiltale folk som ikke jobber med mote, men det kan også tiltale folk som jobber innenfor faget mote. Mye fordi disse bladene støtter litt opp under at man ikke trenger å være tjukk i huet selv om man jobber med mote. Fordi dette er jo en bransje med mye partyfolk som bare har det i kjeften. Og nå har vi kommet i en tid der det er litt kult å ikke være så veldig hipster. Som også kommer frem i disse bladene, der det er en bekreftelse på at man driver med et fag. Det er jo viktig da.

_MA: Enig. Og det er jo en fantastisk følelse å få hjertebank av å se et godt stykke håndtverk for eksempel! Eller noe man synes er vakkert! _VOGA: Jeg kan få den følelsen av å se visninger i utlandet. _FIN: Den følelsen har jeg aldri fått av å se en visning under Oslo Fashion Week! Jeg jobber jo med dette fordi jeg søker den følelsen. Den naiviteten tror jeg er veldig verdifull. _VOGA: Og den følelsen kan jeg få etter å ha sett en visning fra Alexander McQueen. Men hver gang NRK skal vise noe fra f.eks Fashion Week i Paris, så ler de etter at det lille klippet er sendt. De viser noe på en utrolig fordummende måte. Dette kan jeg oppleve om en visning jeg selv har vært å sett på, og som har vært utrolig fin! De tuller med noe de selv ikke har kompetanse på, uten å legge noe kvalitet rundt det. De bare fjaser det bort. Og det reagerer jeg på.

”JEG SAVNER AT DEN VANLIGE KULTURJOURNALISTIKKEN SOM SKAL HENVENDE SEG TIL ET BREDT PUBLIKUM, BEGYNNER Å LAGE TEKST SOM STILLER LITT KRAV TIL LESEREN, AT DEN BRUKER REFERANSER OG AT DE TØR Å SKRIVE REFERANSENE.” _FIN: Jeg savner at den vanlige kulturjournalistikken som skal henvende seg til et bredt publikum, begynner å lage tekst som stiller litt krav til leseren, at den bruker referanser og at de tør å skrive referansene. Og utfordrer litt mer! Og at det ikke bare handler hva man skal ha på seg når man skal på fest, eller hva Tone Damli Aaberget har på seg. Det er jo en modell som damemagasinene har vært tuftet på siden 50-tallet. Og disse bladene går ned i opplagstall hele tiden. Jeg vet ikke om det er årsaken, men motejournalistikken har ikke forandret seg siden 50-tallet! _PERSONAE: De har ikke klart å følge opp et mye høyere utdanningsnivå blant gjennomsnittet av befolkningen. _LKM: Min generasjon som har vokst opp med internasjonale moteblader som The Face, ID, Dazed & Confused blant andre, som alltid har hatt en kulturell vinkling gjennom subkulturer osv. Vi skjønner jo ingenting disse bladene! _GOMNÆS: Hvorfor valgte du å starte et moteblad? _PERSONAE: Det er rett og slett fordi jeg savnet en filosofisk tilnærming til faget. Og etter at jeg hadde lest Sexual Personae av Camille Paglia ble jeg veldig inspirert og fikk jeg ideen om å starte tidsskriftet. Og det fikk meg til å tenke i de baner om et visuelt magasin som tar for seg dette som er oss nærmest, nemlig klærne, de klærne vi alle presenterer oss med, både sosiologisk, og personlig på alle måter. Italienske Vouge er jo også en inspirasjon rent visuelt. _FIN: Da jeg leste PERSONAE for første gang, tenkte jeg med en gang at det burde vært skrevet på engelsk! Da har man jo et marked. _PERSONAE: Vi selger litt i Danmark og Sverige også. _FIN: Jeg reiser ofte til Tokyo, og er helt sikker på at dette hadde fungert veldig godt på japansk! Tenk så stort marked det egentlig er! De hadde digga bladet ditt der nede! _PERSONAE: Det kan nok hende at det blir på engelsk en gang i fremtiden, men det krever mye ressurser, jeg driver tre forlag ved siden av dette, og har kun to faste ansatte. _LKM: Kan det hjelpe en norsk moteindustri om man innvilger kulturstøtte til et annet ledd av industrien enn kun designeren?

”UANSETT ER DE PENGENE SOM BLIR OVERFØRT FRA STATEN HELT MARGINALE. OM EN DESIGNER FÅR 150 000 KR I STØTTE AV STATEN TROR IKKE JEG AT DET SKAPER SÅ VELDIG MYE. HVIS MAN SKAL SKAPE MOTE PÅ INTERNASJONALT NIVÅ ER 150 000 KR INGENTING. 150 000 KR ER DET JEG BETALER I FRIMERKER HVERT ÅR!” _FIN: Men hva er klær og mote hvis det ikke er et salgsobjekt egentlig? Da er det jo ingenting? Uansett er de pengene som blir overført fra staten helt marginale. Om en designer får 150 000 kr i støtte av staten tror ikke jeg at det skaper så veldig mye. Hvis man skal skape mote på internasjonalt nivå er 150 000 kr ingenting. 150 000 kr er det jeg betaler i frimerker hvert år!

_PERSONAE: Mote faller jo ofte mellom to stoler siden det er masseprodusert. Og ikke er like unikt som f.eks billedkunsten. Og det er jo ofte et dilemma på hvor man skal plassere mote. _FIN: For en stund tilbake hadde jeg veldig lyst på en Paracet av Damien Hirst. Han lagde en Paracet i marmor, som jeg fikk så lyst på da jeg var i San Francisco. Da jeg så den fikk jeg hjertebank. Den kosta 52 000 kr, og hadde et opplag på 1200 eksemplarer. Hvis du ganger 1200 med 52 000 kr får du en ganske pen sum. Og da slo det meg at jeg da hadde kjøpt et kunstverk på samme måte som jeg skulle kjøpt meg et par jeans. Det er jo egentlig ganske rart? At noen er villig til å betale 52 000 kr for noe de kan ha på peisen, men i norden ikke er villig til å betale mer enn 1200 kr for noe de bærer på kroppen og viser til alle?

The Eucharist av Damien Hirst

_PERSONAE: Det vi må være litt oppmerksomme på er at vi lever i et protestantisk land, det gjør vi i hele skandinavia, og der kan vi se stor forskjell på de katolske landene, spesielt Italia, som er mye mer visuelt orientert. Og som anerkjenner kroppen i mye større grad enn hva vi gjør i protestantiske land. Den guddommeliggjøringen av kroppen som forgår i f.eks Jomfru Maria-dyrkelsen, kristusfigurene bygger opp om at visualitet er mye viktigere.

_FIN: Men de er jo ikke fashion forward i Italia. _MA: Men de er estetiske! _PERSONAE: Bare se på italienske Vouge! Det er jo utrolig mye vakrere enn britiske eller amerikanske Vouge. _FIN: Ja det er veldig sant. Kulturen går jo også mye lenger tilbake i tid. Da de store motehusene ble etablert spiste vi kun poteter og sild her hjemme i Norge, vi må ikke glemme det. _LKM: Merker dere at det er bedre å forhandle med leverandører nå som det er krisestemning? _FIN: Først og fremst må vi sjekke at produsentene ikke går konkurs, slik at vi kan levere varer til våre distributører. Men det er ingen tvil om at produsentene er mye snillere når det gjelder opplag, og det er definitivt buyers market. Og også etableringens marked. Finanskrisen fører også med seg en katarsis, en renselsesprosess der det er mange som kommer til å forsvinne, og mye spennende nytt som kommer til å etablere seg. Enten det er blad, butikk eller motemerke. Vi stilte ut på en stor motemesse i Las Vegas i noen sesonger, det er en så stor messe at innkjøperne kjører rundt i go´carts når de ser på klesmerker. Det er 7000 klesmerker som stiller ut der hvert år, og 80% av de merkene selger bomullsplagg med prints. Det er jo ikke marked for så mye likt. Og da tenkte jeg at om verden går glipp av 90% av alle de som stiller ut her, så gjør det ingenting. Det gjør ingen verdens ting. Det er naturens gang. _VOGA: Vi merker det veldig godt at minimum på orderen har sunket. Der klesmerkene egentlig bare er glade for at butikken vår ikke har gått konkurs. _GOMNÆS: Hele den finanskrisa kan være en god ting for nye folk i denne bransjen. Jeg vet om noen relativt nye fotografer som klarer seg greit gjennom krisa nå, noe av årsaken til det er at de bla. ikke har tillagt seg de budsjettvaner som var vanlig for noen år tilbake.

_VOGA: Jeg kom akkurat hjem fra Paris, og den lille kretsen i fotoverden som nå får 1 mill i budsjett istedenfor 10 mill i budsjett på en kampanje, har jo opplevd store forandringer. De er vant til å kunne bruke enorme summer. Markedet har blitt helt annerledes. Men det er veldig sunt, og veldig bra for nye folk i bransjen som nå får mulighet til å komme inn på markedet. _GOMNÆS: Ja veldig! Fokuset blir jo også satt på et helt annet sted. Man må prestere kvalitet. _MA: Det som er spennende nå, er at det kommer nye krefter til. Som i form av moteserier der det kommer nye øyne inn som ikke tar seg så godt betalt, og nye vinklinger. Det er begrenset hvor mye likt som kan være i et allerede mettet marked. _FIN: Jeg hørte på det danske trendforskningsinstituttet, som hadde en veldig interessant analyse. Det som har skjedd etter finanskrisen er jo veldig mange forskjellige ting, men det de mente var at forskjellige segmenter i markedet har mistet kundene sine. Og da kom det fram at det var en veldig trofast kundegruppe innenfor mote, en akademisk middelklasse med kulturell kapital som alltid handler merker som Margiela, Dries Von Noten, Ann Demeulemaaster osv. Disse menneskene har ikke hadde penger til det lenger. Og tesen deres var faktisk at de heller ikke kommer til å komme tilbake etter at finanskrisen er over, fordi de rett og slett fant ut at de kunne leve helt fint uten alle disse dyre klærne, og at livet var verdt å leve uten Margiela. Trendforskerne mente da at det var en ganske signifikant andel kunder som aldri kommer tilbake. _LKM: Men tror du ikke at det da kommer opp en ny generasjon akademisk middelklasse som får et like godt forhold til nye designere? _FIN: Jeg tror egentlig at de ikke kommer til å slutte å være opptatt av materielle ting når de får penger igjen i det hele tatt jeg. Det er jo bare en syklus som går igjen og igjen og. Men det kreves jo kanskje nye produkter. _GOMNÆS: Det som er interessant er hva man krever av hverandre. Jeg var nylig på en ferie, en chartertur. På bussen fra flyplassen satt det stort sett voksne mennesker i en alder mellom 30-50 år, men allikevel må reiselederen fortelle i mikrofonen to ganger at alle må huske å se seg for, både til høyre og til venstre før de skal gå over veien. Og da tenker jeg jo en litt ekkel tanke at klientellet om bord på den bussen er enklere enn meg selv. Majoriteten av det norske folk , eller folk generelt, er jo opptatt av andre ting enn Martin Margiela. Vil dere at alle skal være kunder i butikkene deres? Også de på bussen? I så fall er jo det veldig fint.

_VOGA: Hos oss er alle velkomne, og vi har mange gode kunder som man ikke skulle tro at handlet hos oss. Man kan bli ganske overrasket noen ganger. _LKM: Forrige gang jeg var hos deg så jeg postbudet mitt! Handler han hos deg? _VOGA: Ja jeg vet hvem du mener. Han er en ganske god kunde faktisk. Og har vært det i 10 år. Han kjøper alltid 3 av alt. Han kjøper 3 par Demeulemeester boots, han kjøper 3 par skjorter og 3 par bukser. Vi har alt fra profilerte mennesker til helt normale mennesker.

_FIN: Det er jo også en grunn til at Prada og Paul Smith har 70 % av sin omsetning i Japan, og det er jo fordi en gjennomsnitts japaner bruker mye mer penger på klær. I Norge brukes pengene på mat og hushold. Hun som jobber på noe som tilsvarer opplysningstjenesten 1881 i Japan bruker alle pengene sine på mote, men hun bor hjemme hos foreldrene sine til hun er 30 år. _GOMNÆS: Når jeg f.eks lager nye bilder så får jeg noen ganger en litt døv følelse av at jeg egentlig vil bestemme hvem som skal se på disse bildene. Og det handler jo om at man vil ha kontroll over det man lager. Når du lager magasinet ditt, tenker du noen gang slik? _PERSONAE: Nei, jeg vil at det skal ut til mangfoldet, men jeg tror ikke at alle vil lese det. Men jeg vil jo gjerne ha så mange kjøpere som mulig. Det er jo også en motivasjon det å få det til å gå rundt. Det må jo være lov å si. _FIN: Du blander jo inn essayister som er ganske absurde i forhold til mote, jeg leser jo samtiden og ser det. Men det er jo kanskje fire andre i Norge som ser det. Det er jo ingen stor kundegruppe. _PERSONAE: Men vi vil jo drive en viss oppdragende virksomhet. _LKM: Hvor henter dere informasjon? _FIN: Jeg besøker mange svenske blogger. Jeg besøker klang, Sartorialist, samt noen tyske blogger. De svenske bloggene er de mest besøkte bloggene i hele verden uansett tema. _VOGA: JJeg får med meg mye mer inspirasjon bare ved å være i Paris å jobbe der en uke. Gattebildet, stemning og energi. Og har vel egentlig ikke no større behov for å besøke blogger.

_PERSONAE: Jeg følger generelt bare aviser jeg. Og akademia. _MA: Jeg synes det er helt utrolig deilig å lese et blad jeg. Det er sikkert litt gammeldags, men jeg liker å ha det fysisk i hendene. Det er noe med den følelsen. Den er genuin! _PERSONAE: Jeg tror at Thomas Hylland Eriksen har rett når han sier at papiret ikke er dødt, og at vi leser mye mer overfladisk på nettet. Jeg bruker ikke så mye tid på nett. Det kan være mye ymse kvalitet og er utrolig tidskrevende. Plutselig har man brukt flere timer på nettet uten å ha lest en eneste god artikkel. _VOGA: De aller fleste motebloggene er helt uinteressante! Det er informasjon jeg ikke trenger, mens bildebloggene ofte er interessante og inspirerende moteserier. Men de er jo igjen scannet fra papir opprinnelig. _GOMNÆS: Det er noe med det at jeg ikke tar teksten like alvorlig på nettet som i et blad. _PERSONAE: Jeg driver jo tre forlag, og vi ser jo det at bøker fortsatt selger godt, selv om vi har internett. Den følelsen og stoffligheten av bøker og blader tror jeg ikke kommer til å forsvinne med det første.

_GOMNÆS: Internett kan jo på mange områder erstatte funksjonaliteten av et blad. Om jeg finner en moteserie som jeg liker i et blad på kiosken kan det godt hende at jeg drar hjem, finner den på nett, og putter den i referansefolderen på dataen min. Men om bladet er bra nok så kjøper jeg jo heller bladet! Men det er dessverre svært få av de store bladene jeg har lyst til å ta med meg hjem på dass. Og det er jo fordi innholdet er for reklamestyrt, uinteressant, eller rett og slett for dårlig. _LKM: Jeg føler at det er en liten renselsesprosess på magasinfronten jeg. Der det har dukket opp flere gode blader de siste fire årene, har bloggene tatt over det veldig overfladiske stoffet. _PERSONAE: Det selges jo masse av Henne og KK fremdeles. _FIN: Men disse bladene gjør det dårligere og dårligere. De jobber fortsatt etter en mal. Det skal være så så mye mote, så mye samlivsstoff og så mye kinky seksualitet. Det er den samme malen som var på 50-tallet, og har ikke tatt høyde for at internett skjedde.

_GOMNÆS: Det vil jo alltid være marked for slike ting, men jeg tror det er ganske umulig å starte opp noe slik nå. Det markedet er jo allerede mettet er det ikke? _PERSONAE: Men nå kommer det jo flere generasjoner med kvinner som har høyere utdannelse, og krever noe helt annet av et moteblad. _FIN: Ja, men jeg tror også at disse kvinnene også liker å bli forført, uten å bli stilt krav til intellektuelt. _GOMNÆS: Rent billedmessig i blader, siden du nevnte i stad at bilder fra Italienske Vogue, hvilken kraft de bildene ofte har og at det bla.er en inspirasjon til bladet ditt. Og en relativt viktig del av det å ta et godt motebilde er at det du tar bilde av bør se bra ut. Blader som Italienske Vouge er i en situasjon som mindre aktører alltid vil slite med å komme i. Det er ofte bla. Steven Meisel som tar bildene, han er veldig dyktig. Men det er ikke han alene som gjør at de bildene ofte blir så bra som de blir. Det han tar bilde av ser jo som oftest veldig veldig bra ut. Det er jo mange ting som spiller inn i en slik produksjon. Det handler jo om tilgjengelighet av klær, modeller, og sterke ressurser generelt. Vi blir nødt til å tenke annerledes, det ser ofte ganske flaut ut når man utfører fattigmannsversjonen av et italiensk Vogue opptak på skøyen hovedgård.

_FIN: Alle gjør det samme. Steven Meisel krever sine mill for å gjøre coveret for italienske Vouge, ellers vil han ikke gjort det. Man må huske at det er krefter som er enorme, og setter utrolig sterke føringer for motebildet, han er en av de sterkeste navnene innenfor et visuelt motefelt. Men vi vet jo ikke om han en gang var tilstede under forrige opptak for italienske Vouge. Det vet vi faktisk ikke. Vi vet at han skulle vært tilstede under en annen moteserie som var samtidig. Men det er egentlig ikke så interessant, så lenge navnet står der, så er det interessant. Det som er viktig er at alle disse tingene skjer og de genereres videre hele tiden som en fortelling for folket. Han er en merkevare i en enorm fortelling han også! _MA: Nå reiser Jørgen seg... Er det på tide å avslutte? _LKM: Det er ikke mer vin igjen...

6/2009

Skjerf fra Freudian Kicks / Feaudian Kicks Tunika fra Diane Von Furstenberg / MA

Mote Lars K. Midtsjø / Foto Jørgen Gomnæs Hår Eirik Thorsen / Aadam & Eva / Sminke Tina Solberg Torstad Fotoassistent Osamu Fujiishi Modell Maria / Heartbreak Models

6/2009

Frakk fra Acne Longsleeve fra Acne Shorts fra Wood Wood / Freudian Kicka Sko fra Jil Sander / Studio Scarpa Nagleb책nd fra Bodymap 6/2009

Kjole fra Ann Demeulemeester / MA Nagleb책nd fra Bodymap 30

6/2009

Genser fra Acne Netting-longsleeve fra Wolford Hvit longsleeve fra Dries Von Noten / MA Kort shorts fra Current/Elliott / Secret Soceity Lang shorts fra Acne Sko fra Givanchy / Studio G12

6/2009

Vinn en MacBook 13”

Hybel.no presenterer i samarbeid med Humac årets store semesterstartskonkurranse. Hvor mange boligannonser formidler Hybel.no årlig? 1. 30.000 2. 35.000 3. 40.000 Hvor mye koster det å legge ut en annonse på Hybel.no (Til leie eller ønskes leid) 1. 100 kroner 2. 200 kroner 3. All annonsering på hybel.no er gratis Hvor mange prosent rabatt tilbyr Humac studenter i Norge? 1. 4% 2. 5% 3. 6%

Gå inn på Hybel.no og delta i konkurransen! Deltar du i konkurransen har du også muligheten til å få tilsendt et helt spesielt semesterstartstilbud fra Humac - Nordens største Apple-forhandler.

Sjekk vårt studenttilbud! Gebyrfritt, kort og godt! Med godt mener vi nettbank, mobilbank og bra tilbud på førstehjemslån pluss en hel del annet.

Send STUDENT til 07040, så forteller vi deg mer!

Telefon 07040

Genser fra Dries Von Noten / MA Longsleeve fra Yohji Yamamoto / Studio Scarpa Kort shorts fra Current/Elliott / Secret Soceity Lang shorts fra Acne 34

6/2009

Jakke fra Jil Sander / Studio Scarpa Longsleeve fra Yohji Yamamoto / Studio Scarpa Naglebelter fra Bodymap Bukse fra Acne StrĂ¸mpebukser fra Wolford Sandaler fra Jil Sander / Studio Scarpa

6/2009

Genser fra Dries Von Noten / MA Skjorte fra Alexander Mcqueen / Studio Scarpa

6/2009

Kom til Manpower n책r du trenger jobb. Vi tilbyr b책de heltids- og deltidsstillinger. P책fyll for korte CV-er og tomme lommer! www.manpower.no

Manpower Communication_0809

Tomt?

Mannen bak månedens plagg er Hervè Leger, som på slutten 80-tallet introduserte oss for bodykjolene som etter hvert ble så populære. En fransk sofistikert tolkning av ”sexy og glamourøs”, som har blitt båret av kjendiser i over 15 år. Inspirert av den tunisiske skulptøren Azzedine Alaïa, har Hervé Leger trykket lycra og spandex til sitt hjerte og designet etter timeglass-siluetten som en flatterende kontrast mot alt det overproposjonerte og dekonstruerte som var populært på slutten av 80-tallet. En matrialisering av samtidens postfeministiske tanker fra Naomi Wolf og Camille Paglia om retten til å dyrke den kvinnelige kropp. Den klassiske ”Bender-kjolen” fra sent 80-tall kan du finne på MA Vintage i Briskyveien 28. Følg også med på den nystartede bloggen; http://themaflock.blogspot.com

7 1 MOTE

Vi har sett fjortissene rive opp plaggene sine, Dr. Martins sin revival, Raf Simons sin kopi av Dr. Martins sin revival. dekonstruerte gensere, mange av samtidens designere har brukt svarte blonder som tema, Rick Owens har aldri vært så populær for tidligere blogghousekids noen gang, Prada A/W 09 spruter nagler og Cheap Mondays nye designteam gav oss akkurat et tilbakeblikk til 90-tallets tunge og mørke periode med hard rock. Den konservative bølgen, og romantiseringen av den franske nybølgen og gubbe-estetikken er i ferd med å måtte vike vei for noe nytt. Og da jeg nylig fant ”Trash” av Alice Cooper på kassett, i kjelleren til mamma slo det meg at Alice Cooper er månedens stilikon.

1 6

I skrivende stund har tidsskriftet Personae akkurat kommet til butikkhyllene. Og dette er månedens lesning. Selv om mote er et visuelt medium som i stor grad spiller mer på følelsene enn intellektet, kreves det tekstuelle og filosofiske vinklinger mot alle konnotasjonene og referansene motesystemet dribler med. Og det har Personae nå satt i gang med. Som den tredje utgivelsen av dette magasinet er det naturen, romantikken og det organiske som tema. Og anbefales som god lesning. For å sitere utgangspunktet til tilblivelsen av magasinet; ” Hvorfor skrives det reflekterte artikler om arkitektur, kunst, film og litteratur, men i liten grad om klær? Burde ikke også klær kunne behandles innenfor rammen av et kulturtidsskrift?” Jo takk! Bladet kan du finne på Narvesen, Ark Egertorget, og et godt utvalg av motebutikker i Norge.

1 1

Den 15. august under Øya festivalen kan du få med deg månedens lytting; Nils Bech på Odden, kl 15.30 på lørdag. Med et konseptuelle sceneshow med referanser til både kunst og moteverden. En tørket ert, pidestaller eller gardintrapp, hva blir det denne gan-

1 4

gen? En gylden mulighet til å få med seg den flotte stemmen og rørende bevegelsene før han stikker videre til New York, Berlin og Wien til høsten. På myspacesiden hans kan du også tjuvlytte litt på nytt matriale; www.myspace.com/ nilsbech

TRACES AND SPACES - JAN GROTH’S CONTEMPORARIES AND SOURCES OF INSPIRATION Er månedens utstilling selv om den kun har en måned igjen, og har stått siden mai på Henie Onstad kunstsenter. Dette er som tittelen sier, en hyllest til Jan Groth, men også en hyllest til mange av Jan Groth sine medkunstnere og inspirasjonskilder. Som den suksessfulle internasjonale kunstneren han er, har han blitt kjøpt inn av blant annet Tate Gallery i London, Museum of Modern Art, i New York, Guggenheim Museum, og står i en ganske unik posisjon, der han har greid å bearbeide maleriske problemstillinger i monumental tekstil. Best kjent er det enorme sceneteppet til Det Norske Teaterets nybygg (1984). Et teppe som måler 9,5 + 22 meter. Kom deg til Høvikodden innen 13. september.

8 1

Etter at Ringnes satte opp leieprisen i hele Hegdehaugsveien er det flere som har måttet se seg etter nye lokaler de kan drive butikk i. MA er en av disse. Litt trist, med tanke på at MA var den første motebutikken i Hegdehaugsveien, og den aller største grunnen til at det har blitt en handlegate der i utgangspunktet, så da er det bare å ønske flere kjedebutikker velkommen til nabolaget. Æsj. MA har utvidet lokalene sine i Briskebyveien, og startet MA Vintage, som er månedens butikk. Endelig har vi en ren brukthandel kun for mote, i en stilfull butikk slik vi er vant til å se i større motebyer som London, New York, Antwerpen, Wien og Stockholm, kan du finne gamle designskatter fra 60-tallet og frem til nå. Plagg fra AF Vandevorst, Prada, Ann Demeulmeester, Balenciaga, Diane von Fürstenberg, Dries van Noten, Maison Martin Margiela, Marni, Miu Miu, Rick Owens med mer! På MA Vintage i Briskyveien 28. http://themaflock.blogspot.com

1 2

Da jeg browset gjennom den lange karrieren til fotograf Stephen Meisel på nettet kom jeg over dette bildet. Som er fra boka ”Sex” av Madonna, som ble gitt ut i 1992. Da Madonna fortsatt var kul, svigermorra di hata henne, og du ikke trengte å dope ned svigers med Tolvon for å slippe å delta på tidenes bondingkveld. Vårs jentene og ”like a virgin” eller hva den nå heter, hva tror du? Du er med du? Jeg har kjøpt billetter! Boka inneholder en lang serie med bilder av Madonna i seksuelle stillinger, halvnaken, naken, bondage, lær, oral og festival. Månedens tilbakeblikk. Boka kan du kjøpe til en stiv pris på internett.

1 3

6/2009

Etter at vi nå har gått i gjennom moteuka i Paris (herre), Resort, Milano fashion Week, Fashion week by Berns i Stockholm og Haute Couture-visningene fra de gamle klassikerne, er vi vel heller skuffet? Resesjonen har satt sine spor. Milano var enda mer konservativt og kommersielt enn hva det pleier å være. I likhet med Paris der alle med unntak av Romain Kremer egentlig kan kalle seg avantgarde. Og med en haute couture-visning som nesten var så kommersiell at den lignet standardlinjene til de respektive motehusene. Fashion Week by Berns var det derimot oppmøtet blant merkevarene som var dårlig. Økonomi og mote møtes, og ressursene har blitt mindre. Både kolleksjonen og visningen til Damir Doma var det som gav størst lykke blant tilskueren. Han har tatt sitt eget uttrykk og sin egen estetikk og utviklet den videre. Helt skamløst, og som noe nytt. En dus og gjennomført fargepalett mot de levende stoffene Damir Doma har valgt å bygge siluetten sin med, gjør visningen på Palais De Tokyo i Paris til månedens visning. Som han selv har lagt ut på vimeo til deg; http:// vimeo.com/5519719 Ellers kan du sjekke ut følgende moteuker i løpet av august; COPENHAGEN FASHION WEEK 5. - 9. august STOCKHOLM FASHION WEEK 10. - 16. august OSLO FASHION WEEK 10. - 16. august

5 1

28. august har den ene av de to nye filmatiseringene om Coco Chanel sitt liv premiere. Coco avant Chanel heter den, og er månedens film. Etter et langt samarbeid med motehuset Chanel og sjefsdesigner Karl Lagerfeld har den mye omtalte filmen endelig premiere i Norge. Filmen som er et biografisk eventyr om den schtøgge jenta fra fattige kår, som til slutt blei moteskaper. Filmen skal visstnok ikke være helt tro mot den historiske virkeligheten. Regissøren Anne Fontaine har valgt den vakre Audrey Tautou til å rollen som

1 9

Coco Chanel, noe hun også har fått mye ros for. Hun har også spilt inn den lille kortfilmen for Chanel No 5 på Orientexpressen som har fått mye oppmerksomhet. Kan sees på i lys av en moteskaper som dyrket mote, men hatet moteofferet? ”Fashion passes, style remains” Coco Chanel. En lang versjon av reklamefilmen kan du se her; http://www.youtube.com/watch?v=ch08Lt1Beo4

MOTE: LARS KRISTIAN MIDTSJØ

minnastreet.no

BUTIKKER:

adam og eva / art on the menu / bagorama / bianco / big bite / bik bok / body map / carlings / dna / euro sko / glitter / ichi / jack & jones / jean tv / neo tokyo / only / roxy quiksilver / sana / snask / telekiosken / walk in / whatâ&#x20AC;&#x2122;s up / wow Karl Johans gt. 5-7, Oslo. Ă&#x2026;pningstider: 10-19 (18).

www.arkaden.no

www.emilogsamuel.no

TALE HENDNES, 24 ÅR Skuespiller på Blå – Min røde baywatch badedrakt.

JØRGEN HOLCK JOHANNESSEN, 27 ÅR Statistiker på Blå – Oslo Live t-skjorta.

MARIA DAHL NIELSEN, 20 ÅR Student på Blå – Second-hand snekkerbukse-shortsen fra Moskva.

STURLA HAUGSGJERD, 27 ÅR Student på Blå – Trøya til ManU, nummer 32.

ØYVIND MORKEN, 30 ÅR Dj på Hell’s Kitchen – Den hvite skreddersydde dressen jeg aldri får brukt.

TESSA ANDERSEN, 27 ÅR Student på Hell’s Kitchen – Falske øyevipper fra Shu Uemura.

LINN KARLSEN, 30 ÅR Bartender på Hell’s Kitchen – I Evas drakt.

SARA FARGAM, 21 ÅR Bartender på Internasjonalen – Grilldressen til farmor.

HVILKET PLAGG VIL DU BLI BEGRAVD I?

AV: RUT HELEN GJÆVERT

MALIN KULSETH, 21 ÅR Barnehageassistent på Internasjonalen – Buksedressen min fra H&M.

MELISSA PELAEZ, 24 ÅR Industriell designer på Internasjonalen – Et Batman kostyme.

RUNE MARSETH, 29 ÅR Kampanjeansvarlig på Internasjonalen – Liverpooldrakten.

SILJE SYNNØVE L. HERMANSEN, 27 ÅR Student på Mono – Et laken og rett inn i ovnen.

NICOLAI STRØM-OLSEN, 26 ÅR Kunsthistoriker på Mono – Smoking.

TOM KARLSTAD, 38 ÅR Dørvakt på Mono – Skjelettdrakten til Jahn Teigen.

IRA KARLSSON, 24 ÅR Sykepleier på Mono – Noe rosa, helst med Hello Kitty på.

LUIS MARTINEZ, 34 ÅR Tatovør på Mono – Ingen plagg, tatoveringene mine.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 6/2009

SUMMER BLOCK PARTY LØRDAG 20. JUNI - STRØGET-PASSASJEN

FOTO LINE SJØHELLE

NESTE NATT&DAG FEST: NATT&DAG SMUGLESNING FREDAG 04. SEPTEMBER - LITTERATURHUSET

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 42

6/2009

Verktøyet for enhver anledning

Ti øre pr. lighter går til Hjelpestikkfondet!

KUNST

PAPIR MEG I RÆVA

WWW.NATTOGDAG.NO TEKST CECILIE TYRI HOLT

WHO`S THE DUST? Noen kjenner nok Bjørn Opsahl som ”fotografen fra Top Model”. Og det er han også. Sannsynligvis et ganske kjipt stempel å få når man prøver å bli tatt alvorlig. Samme skjebne får artister som har prøvd seg på Idol og dermed får ”Idol-” påklistra navnet sitt for evig tid. Men Opsahl har klart det han altså. Han er en kjent motefotograf som debuterte som kunstfotograf for noen år siden. Nå er han aktuell med Ask the Dust på Stenersenmuseet.

DAY&NIGHT

www.bagelandjuice.no

Fotografiene på utstillingen er snap-shots fra bilturer i USA, nærbilder og stilleben tatt i forlatte hus, diners, gamle butikker, frisørsalonger osv. Lyset er som kjent en fotografs materiale. Å fange alle de ulike stemningene lyset byr på vitner om en god fotograf som kan sitt håndverk. Og det syns jeg Opsahl behersker. Bildene på utstillingen er nærmest delt inn i forhold til ulikt lys. Fotografiene fra USA er tatt i et flatt lys som gjør uttrykket i bildene grafisk og rent. Mens noen av fotografiene tatt inne i et forlatt hus, blant annet tittelverket Ask the Dust, har utallige gråtoner i et dust og vakkert lys. Alle fotografiene, utenom tittelverket, har samme format. Det gjør at man lett går fort gjennom hele utstillingen. Det er ikke noe naturlig punkt å stoppe opp ved og som fanger oppmerksomheten mer enn noe annet. Det burde Opsahl ha tenkt på siden han jobber med en rekke motiver man har sett en million

KUNST

Bagel&Juice i Vika har gjenåpnet! Velkommen tilbake til din favorittkafé. Et sunnere alternativ!

Haakon VII`s Gate 5, 0161 Oslo

6/2009

TOM MARTINSEN Kafé Celsius, 22. april - 22. september Da Tom Martinsen døde i 2007 mistet Norge en av sine dyktigste fotografer. Martinsen jobbet som pressefotograf for Dagbladet helt siden 1973. I sitt virke som pressefotograf fikk han tilgang til en rekke spennende motivkretser og problemstillinger. Situasjonene som han fremstilte i sine fotografier kan uten problem trekkes inn i en kunstnerisk kontekst – og et utvalg av disse fotografiene kan du nå oppleve på Kafé Celsius. Martinsens sort/hvitt-fotografier gir innblikk i ”erkjennelsens mystikk” – skal vi tro han kone, Gry. Martinsen hadde en forkjærlighet for USA og en appetitt på ”amerikansk kultur, gjerne av det opprørske og undergravende slaget; beat-diktning, bebob-jazz, westernfilmer, noir-dramaer, indianerfortellinger, rock`n roll, hele spekteret av kulturuttrykk som på en eller annen måte passer til betegnelsen cool”, skriver hans kone. KAL ELSHMAA Galleri Elenor, 6. - 23. august Billedkunstneren Kal Elshmaa (f. 1970) spiller åpenlyst på sine egyptiske røtter hva gjelder kunstnerisk uttrykk. Slike eksplisitte referanser kan oppfattes som karikaturer eller etterlikninger, men Elshmaas malerier er fortolkninger av en tradisjon som han har

ganger før – uten å tilføre noe spesifikt selv. Tittelverket er noe man stopper opp ved fordi det skiller seg ut i størrelse og uttrykk. Det er noe skrekkfilmaktig og ”Tim Burtonsk”-vakkert over dette store fotografiet av en eldgammel og møllspist sydukke i et grått og dystert lys. En ting jeg er mer skeptisk til enn et gjennomgående likt format på en utstilling er titler. Tittelen på et bilde eller en utstilling kan knele hele prosjektet enten ved å forsøke å trekke en referanse ned over hodet på betrakteren, eller ved å prøve å gjøre prosjektet mer intellektuelt og gjennomtenkt enn det kanskje er. Det skinner faktisk gjennom ved aller første øyekast. Et bilde bør først og fremst kunne stå på egne ben. Referanser og tolkninger er mer som dessert å regne. Som glasur. Opsahls utstilling har fått tittelen Ask the Dust og fotografen takker Neil Strauss i katalogen ”for tipping me on John Fante.” Oppfordringen er nemlig hentet fra romanen til den italiensk-amerikanske forfatteren John Fante som igjen hentet tittelen fra Knut Hamsuns Pan. Men på hvilken måte Fantes bruk av Hamsuns ord problematiseres i Opsahls fotografier, kommer på ingen måte frem i utstillingen. Og det er ganske frustrerende. Jeg for min del sitter igjen med spørsmålet: Who is the dust? Bjørn Opsahls utstilling Ask the Dust henger på Stenersenmuseet til 30. august.

en direkte forbindelse til. Da er det greit. Det de fleste forbinder med egyptisk kunst er sannsynligvis malerier av mennesker i positurer à la danserne i The Bangels´ 80-tallsvidunder, ”Walk like an Egyptian”. Da snakker vi mer eller mindre vellykket parodi! Men Elshmaa drar stiliseringen av menneskekroppen enda lenger slik at billeduttrykket hans består av todimensjonale figurer sett i profil, malt i et grafisk formspråk. Maleriene har titler som ”Gabriel” og ”Pink Jesus” – så det er sikkert et nivå til i maleriene til Elshmaa som jeg ikke har begynt å pirke i. Ennå. JAMES DIN TWT, 26. juni - 16. august Den serbiske kunstneren Aleksandar Jestrovic (f. 1972), alias James Din, har i disse dager inntatt montrene på Tøyen T-banestasjon med verket ”One Love”. Kunstneren har laget en ny valuta hvor en stor malt pengeseddel består av visuelle tegn som kan tolkes som illustrasjon av tvilsomme transaksjoner. Utstillingen kommenterer økonomiske forhold i vår tid og stiller spørsmål ved et økt fokus på marked og penger, forholdet øst/vest og kunst som valuta. Kunstneren velger å avslutte sin tekst om kjærlighet og økonomi på www.thegunladies.com ved å sitere ordene til en mann han karakteriserer som ”Europas store visjonær”, nemlig Silvio Berlusconi: ”Det er uakseptabelt at Barcelona betaler 150 millioner euro for en mann som Khaka. Han er ikke den som oppfant fotball. Denne summen er et bevis på galskap, det er vanvittig og helt uten sømmelighet.” Så invester 25,- i Oslo Sporveier (36,- hvis du

kjøper billett hos fører!! Hæ?!) og ta turen til Tøyen T-banestasjon hvis du ønsker å være en del av Oslos underground kunstscene. Bokstavlig talt.

EN VEGG AV LYD Oslo Mekaniske verksted, 5. - 12. august Øyafestivalen påstår at det i dag finnes ”en stor internasjonal scene for plakatkunstnere og samlere som vier det meste av sin våkne tid til konsertplakater.” Spesielt. Er det plakaten eller konserten som er hovedattraksjonen? Oslo Mekaniske Verksted inviterer i hvert fall til et innblikk i hva som skjer på den internasjonale konsertplakatscenen under årets Øyafestival. Kult nok det. Vi får se om folket bruker mesteparten av sin våkne tid på Oslo Mekaniske Verksted, siklende over gamle konsertplakater, eller om de faktisk befinner seg i Middelalderparken, siklende over en øl og en god konsertopplevelse. Er det reklameplakaten som er tingen – ikke produktet, eller begge deler? Vi kan også pense inn på en slags ”høna eller egget – problematikk” - hva kom først: konserten eller konsertplakaten?

KUNST: CECILIE TYRI HOLT

KLUBB

KONSERT OG KLUBB-PROGRAM

: 13. AUG: 14. AUG: øyanatt

12. AUG onsdag øyanatt

torsdag

øyanatt

fredag

Maguire dropper masken denne gang.

øyanatt

15. AUG lørdag

LIONHEART BROTHERS MARIBEL Dj: tba

DJ SCOTCH EGG (jp) MUNN TIL MUNN METODEN Dj: Sellout dj’s

THE OSCILLATION (uk) THE LOW FREQUENCY IN STEREO Dj: Kosmische Club MASSHYSTERI (se) SIGH AND EXPLODE Dj: Fac 502

INFO ØYANATT: Billetter koster 50 kr for de med øyapass, og 100 kr for alle andre. Forsalg på Tiger

29. AUG lørdag

-feirer 10-års jubileum special guests:

2. onsdag SEP kl 20:00 70 kr 18 år

NEXT LIFE HARDCORE-AFTEN

100 kr

LUKESTAR ON (us) COMMON CAUSE KNUSTE RUTER EVOLVE STRIKE A MATCH Dj: Peter Amdam

sikamikanico

KJØKKENET ÅPNER RETT ETTER ØYAFESTIVALEN

Oslos eldste klubb byr på en verdig avslutning på sommeren

LØR

LØRDAG 1. aug /// Pitched- DJ Andy og Even Steven med Special guest NEOVE, Spiller tech, house og techno.

Pitche Spiller

FRE

FREDAG 7. aug /// Riot Club & Sika presenterer Drum & Bass med Cause 4 Concern (Renegade Hardware - UK) + warmup by Instance & Paul Chanellørdag.

KLUBB METRONOMICON AUDIO SLIPPFEST Blå, fredag 7. august Metronomicon Audio kaller seg selv for et hyggelig plateselskap, og det er vel alle som kjenner til dem enige i. Denne fredagen skal to band spille, nemlig Koppen og Pilemil, relativt ukjente for de fleste, men som det står på eventet: ”Se dem nå før de blir altfor kjente og kun spiller på enorme festivaler og events! Det kan skje fortere enn vi aner!”. Etter konsertene blir det dansing med Klubb Jolly Dj’s. Og så blir det helt garantert hyggelige folk på alle bauger og kanter hele kvelden lang. KLUBB FULL PUPP Blå, lørdag 8. august Etter en lang sommmerferie er Prins Thomas (foto) tilbake med sitt klubbkonsept, denne gangen med besøk av Marius Circus & Astronaut som skal spille ute mens sjefen sjøl spiller inne. Det pleier jo ærlig talt å bli ganske gøy, og pass opp; det hviskes om at festen snart vil holdes i et annet lokale, så kanskje dette er en av de siste gangene man får danse på Full Pupp på Blå?

DOIN IT: DJS TOSCH & BAZIS, DJ MEGA BENONI, ÅSMUND SKUTERUD (KOEJU) Nomaden, lørdag 8. august Bob Benoni har vært i byen tre somre på rad, og skal forhåpentligvis leve opp til forventningene i år også. Stikkord: kostymer, karneval, dans og tropical extravaganza. Og så kommer Åsmund Skuterud med djembetrommer, og da har vi det vel gående. Klokka åtte begynner festen, så vær tidlig ute om du vil drikke deg full i takt med resten av klubben. ØYAFESTIVALEN KLUBBDAG I hele byen, 11. august Mens vi venter på den deiligste festivalen august har å by på, kan man ta en tur på by’n denne dagen, og få med seg et knippe gode konserter. Men husk å ta det litt rolig, foran deg ligger tross alt en ganske hard langhelg med party.

ØYANATT Overalt, 12.- 15. august Ja, sannelig er det den tiden på året igjen. Det kule med denne natten er at det skjer så mye på alle mulige steder i byen, det kjipe

er at du må velge (og velge bort). Vårt tips er å holde deg sammen med hun søta dama; kompiser kan du henge med når Øya er ferdig. OSLO LIVE PRESENTS BIRDY NAM NAM Betong, lørdag 22. august Birdy Nam Nam består av fire franske Dj’s, åtte platespillere og et helvetes lysshow. Tidligere i år ga de ut ”Manual For Successful Rioting”, produsert av selveste Justice og YUKSEK, men har ikke blitt distribuert eller hypet noe særlig på disse kanter. Det kommer sikkert til å endre seg nå, gutta har nemlig blitt kjent for å holde sinnsykt gode liveshow som blir snakket om etterpå. TELEPATHE Blå, onsdag 22. august Det er ikke lite fokus på Williamsburg om dagen, opp av Bedford Ave.-hatten trekkes det ene bra bandet etter det andre. Sist ut er TELEPATHE som lager eksperimentell noise-pop. Bandet er klare for å gi ut sin første plate, produsert av Dave Sitek (TV on the Radio). Dette er jo strengt tatt en konsert, og ikke en klubb, men ta deg en tur innom myspacen så skjønner både du og jeg at det blir dansing på Blå denne dagen.

KLUBB: FANNY VAAGER BREKKE

Riot C Conce Paul C

LØR

LØRDAG 8. aug /// The Underground Sound of Oslo leverer Tigerstaden tribal/tech -house med Firuz & Carl E.

The Un tech -h

FRE

FREDAG 14. aug /// Dj Dan The Man spiller Dirty og funky house.

Dj Dan

LØRDAG 15. aug /// Nils Noa (troll records) et 4 timers sett på Sikamikanico.

spiller

LØR

FRE

Luis M FROGR

FREDAG 21. aug /// Luis Molinari & Kimito Lopez inviterer til syvende utgave av FROGRESSIVE på Sikamikanico.

LØR

Of Nor Lil’’Wo eklekt house

LØRDAG 22. aug /// Of Norway er DJ-partnerne, live act og produksjonsduoen Lil’’Wolf og Chris Lynch. DJ-settene til Of Norway er eklektiske og variante musikalske reiser innen techno og house sjangrene.

FRE

Beatfo Plumb

FREDAG 28. aug /// Beatfoundation gjester Perfect. Chris Solaris, Terje Dybdahl, Plumbo ´n´ Strafftbart.

LØR

No Pro Roland (NPD). techno

TORSDAGER: Nytt klubbkonsept TOXIC THURSDAY Fresh, dirty & sexy house og techno. Velkommen!!

SIKAMIKANICO /// Møllergata 2 (Glassmagasinet), 0155 Oslo, Norge /// Tel: 22414409 /// www.sikamikanico.no Åpningstider: Mandag & Tirsdag: stengt /// Onsdag - Søndag: 22:00 - 03:30 /// Aldersgrense: 20 år

6/2009

KONSERT

Jeez. Det lyser jo rødt nå, din dumme fotograf!

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!

WUNDERBAUM (NL) Kamp Jezus KONSERT ANTONY AND THE JOHNSONS På taket av Den Norske Opera & Ballett, Søndag 9. august I sammenheng med Oslo Jazzfestival er det stor fare for at kvelden kommer til å bli tidenes konsertopplevelse i Oslo by noensinne om du så forguder eller ikke kan fordra den såre engelske homsen. Riktig så glad i Norge har han også blitt. Trivelige greier.

“...overbevisende Wunderbaum.”

– De Morgen

onsdag 2. – fredag 4. september Kl. 19:00 Bill: www.billettservice.no • 815 33 133 Narvesen • 7 - Eleven • Posten www.blackbox.no

6/2009

ØYA FESTIVALEN 11. – 16 august Hurra! Da er Øya over oss igjen for ellevte gang noe øltørste byrotter, svenske blondiner med Clubmasters hengende over det tatoverte brystet og kåte musikkjournalister selvsagt gleder seg stort over. Som alltid byr festivalen på det beste av samtidsindie og cutting edge av norske artister. Minuset denne gangen er ”esset i armen” festivalen har blitt beryktet for opp gjennom. Og det sier vi fordi vi har blitt bortskjemt på top notch booking år etter år. Det gleder oss stort med gjenforeningen av Kåre & The Cavemen. Jaga Jazzist vender også tilbake etter en lang pause med urpremiere på skiva som kommer neste år. Du skal ikke lære far din å pule, eventuelt blåse i trompeten, som det heter. Når de gamle først som sist er eldst, skal det også

applauderes for at kultbandet Ulver har funnet veien tilbake til scenen etter år som studioband. Av andre norske artister sjekk ut, eh, Röyksopp (Roskildegigen var visst enorm, sies det), norges nye connoisseur av retrofolk Jens Carelius, bøllene i Fjorden Baby, støyrockerne i Maribel, flotte Nils Bech, monsteret Aura Noir, galskapet til The Goo Men og selvfølgelig mye, mye mer til. Den internasjonale delen trenger ingen videre introduksjon men for guds skyld svipp innom både Grizzly Bear, Thåström, Kylesa, Adolescents, Glasvegas, Vampire Weekend, Municipal Waste (ta med surfbrett) og Doves (ta med ei litta) om du ikke blir alt for pæra.

VOIVOD John Dee, lørdag 29. august Canadiere med kultstatus. Voivod ble til på tidlig 80-tallet som et thrash metal-band og utviklet seg senere til å bli et riktig så unikt band langt forut sin tid. Og det uten den store appellen fra massene, likevel omfavnet av både skatemiljøet, headbangerne og proggere som ikke har noe usnak-

ka med litt vrenggitar og dobbel basstromme. Får du ikke sendt den røtne skrotten din oppover til Hole In The Sky, trenger du ikke gå lengre enn ned til John Dee i kveld, altså. DINOSAUR JR Rockefeller, søndag 30. August Vår anmelder mente dette om bandets nyeste skive, Farm: ”I kjent stil knirker frontmann J. Mascis fram sine bitre tekster med vegger av gitarriff gnistrende rundt seg. Det er som om han står midt i et vulkanutbrudd av rock, og man kan uten vanskeligheter se for seg hans karakteristiske sølvmanke flagre i lydbølgene… Dermed husker vi også at Dinosaur Jr. var et viktig band en gang, noe som igjen får oss til å innse hvor glade vi er for at Barlow, J. Mascis og Murph har funnet tonen på nytt”. Og dermed ser vi fram til å se dem sammen igjen på scenen, altså. WHITE DENIM Garage Oslo, torsdag 3. september Med to knakanes skiver på samvittigheten og lov- og prisord da de spilte på SWSW-festivalen for en tid tilbake, er dette en glimrende grunn å ta turen ned i bunkeren på Garage om du fortsatt er konsertløsten etter Øya. Noe vanskelig å plassere bandet, men la oss si distinkt 60-talls skranglepunk med countryspetakkel skrevet over i store røde bokstaver.

KONSERT: ANDREAS TYLDEN

FESTIVAL

ANBEFALER: Grunt. Uggaah buggaaaah blæærgh, din dumme fotograf!

Årets heiteste Øyaartist setter alle årets ladys og andre totalt i skyggen! Gjester: Lykke Li, Santigold, Spank Rock m.fl!

I salg 10. august AMANDA BLANK I LOVE YOU DOWNTOWN

Nydelig album med vokal av bl.a. Mark Lanegan, Mike Patton, Jason Pierce, Gibby Haines og Richard Hawley! I salg 17. august

TEKST EIRIK KYDLAND

HULL I HIMMELEN

SOULSAVERS BROKEN V2

Hole in The Sky-festivalen i Bergen ferier ti år ved å fortelle historien om norsk black metal. Men Fantoft og Pytten må du finne fram til selv.

Sommerens fresheste album fra mariarchi-alter egoet til Øya-favorittene The Bronx! 12 splitter nye låter, hottere enn habanero-salsa!

hele miljøet. Immortal, Gorgoroth og Enslaved spilte. Vi hadde aldri trodd det skulle bli en sånn suksess, og plutselig skjønte vi at dette var noe å bygge videre på.

Hvordan har omgivelsenes syn på festivalen endret seg i løpet av ti år? – Vi ønsket å vise fram black metal-miljøet som et kreativt og positiv miljø. Mange hadde gjort seg opp en mening om miljøet på grunn av alt som hendte på 90-tallet, og vi merket en skepsis fra lokalpresse og næringsliv. De klarte ikke å forholde seg til oss uten en ironisk distanse. Nå har de imidlertid forstått at det er musikken som gjelder, og at det er positivt for byen at vi arrangerer Hole in The Sky. Hvem skulle for eksempel tro at Big Horn Steakhouse ville se en umiddelbar verdi av en metalfestival? Nå er stedet er fullt av sortkledde metaltyper som spiser biff hele festivalhelgen. Smakelig måltid! Så man kan kalle black metal for en «bransje» nå? – Man merker at byråkratiet har kommet på banen. På begynnelsen av 90-tallet gjorde bandene alt selv, nå er det mer strukturerte former på alle måter. Det er egentlig bare positivt for oss som arrangører, fordi vi fra artistene får profesjonelle pakker som er lettere å forholde seg til. Men er det aktuelt å arrangere guidede turer til sentrale black metal-steder i byen, slik Inferno-festivalen i Oslo har gjort? – Inferno har tatt festivalen i en litt bransjete retning. Det har blitt et slags Bylarm for metalbransjen. Men speedmeetings der man diskuterer hvordan man kan gjøre black metal mer ekstrem, kan jeg love at man ikke vil oppleve her. Å busse folk rundt til Fantoft og sånne steder, er heller ikke noe vi vil gjøre. Det blir for fesjå-aktig. Om noen italienere har lyst til å oppsøke Pyttens studio i Grieghallen, så får de gjøre det på egenhånd. Det er musikken, atmosfæren og festen som er viktig for Hole in The Sky. Hole in The Sky arrangeres på Verftet og Garage i Bergen fra 26.-29. august.

I salg 17. august

MARIARCHI EL BRONX EL BRONX WICHITA

Nytt album fra London-duoen Simian Mobile Disco, med gjestevokalister som Beth Dotto (The Gossip), Alexis Taylor (Hot Chip) og Chris Keating (Yeasayer)!

”HVEM SKULLE TRODD AT BIG HORN STEAKHOUSE VILLE SE EN UMIDDELBAR VERDI AV EN METALFESTIVAL?”

I salg 17. august SIMIAN MOBILE DISCO TEMPORARY PLEASURE WICHITA

Nytt soloalbum fra vår gamle Raconteurs-venn! En het kandidat til tittelen “Album Of The Year”! I salg 24. august

Hvert år oversvømmes Bergen av lidenskapelige metalmennesker med fascinasjon for norrøn mytologi og Pyttens produksjonsteknikk, i tillegg til en masse italienske blackpackere på evig leting etter Lysekloster og Grevens gamle leilighet. Men historie er heldigvis historie, og igjen står nå det viktigste, nemlig musikken. Den har en gjeng med ildsjeler i ti år tatt ansvar for å videreutvikle og ivareta gjennom Bergens egen metalfestival Hole in The Sky. Siden oppstarten i 2000 har festivalen blitt et obligatorisk årsmøte for tilhengere av mørk og ekstrem metal. Årlig kommer rundt 200 utlendinger til festivalen – fra Sibir, Europa, Australia, USA og Sør-Amerika. Også i år består programmet av en miks med norske og utenlandske band. Vi kan nevne Voivod (kommer tidligere Metallica-bassist Jason Newsted, mon tro?), Aura Noir (The Ugliest Band in The World, som de kaller seg) og lokalfenomenet Taake. Men størst forventning er det likevel knyttet til selve jubileumskonserten – A Blaze in The Northern Sky – der medlemmer fra Enslaved (foto), Mayhem, Gorgoroth og Darkthrone skal guide oss gjennom den norske black metal-historien. – Hele festivalen skal i år gå tilbake til røttene ved å fokusere på undergrunns-black metal. Vi skal oppsummere litt, noe som vel er naturlig etter ti år, og det vil man se både på scenen og gjennom utstillinger. Enslaved skal være vertskap for A Blaze in The Northern Sky, et slags bestillingsverk der eliten av norske black metal-pionerer deltar. Folk fra Darkthrone, Emperor og Mayhem kommer for å spille nytt og spesialskrevet materiale, men også noe gammelt. Det blir spektakulært å se landets mest sentrale metalband, de som har styrt utviklingen i sjangeren, tematisere dannelsen av norsk black metal. Det er heller ikke ofte man får sjansen til å se Nocturno Culto på en scene, for å si det sånn, forteller festivalarrangør Torgrim Øyre. Gratulerer med ti år. Hvordan begynte det hele? – Hole in The Sky startet som en hyllestkonsert til Erik «Grim» Brødreskift, en god kamerat og sentral person i det bergenske metalmiljøet som gikk bort alt for tidlig. Vi trommet sammen det meste av den aktive bergensscenen, som på den tiden var helt toneangivende både nasjonalt og internasjonalt. Alle band i byen som hadde en eller annen link til Erik var med. Det vil i bunn og grunn si

BRENDAN BENSON

MY OLD FAMILIAR FRIEND ECHO

Tuba Records - proud dealers of Cooperative Music www.tubarec.com

6/2009

NASHVILLEPUSSYTHEDOORSPANTERAGREENDAYIRONMAIDENACDCMETALLICADIMMUBORGIRHEAVEN&HELLMASTODOPAPAROAC NFLAMESMÖTLEYCRUEENTOMBDHATEBREEDMANOWARMACHINEHEADGOJIRAWASPCLUTCHPAPAROACHMISFITSAMONAMARTH OONSPELLENSLAVEDSAMAELBLACKSABBATHSATYRICONISKALDMYHEMTHEANSWERAUDREYHORNEBLACKDEBBATHBISONBC IMMORTALSOULFLYMARILYNMANSONCRADLEOFFILTHREDHARVESTEPICANIGHTWISHANTHRAXNOFXBOBHUNDDUNGENIN AINISISDIAPSALMATHEHOLDSTEADYIKATATONIAOPETHKISSDARKTHRONETHEMARSVOLTAPRIMORDIALSAHGTESTAMENT SHININGGORGOROTHBEHEMOTHTRELLDOMOLDMANSCHILDGRIMFISTARCTURUS1349AMORPHISGEHENNASOLEFALDK HOLDBORKNAGAREMPEROREXTOLWINDIRVREIDNACHTMYSTIUMNAGLFARJOBFORACOWBOYSARKEBRINGMETHEHO IZAONMYCHEMICALROMANCEDIOTWISTEDSISTERSUICIDALTENDENCIESVENOMLEDZEPPELINUFOCANDLEMASSTOTA TJÄVLAMÖRKERGALLOWSTHERIONCHIMAIRALAMBOFGODTHERIONGUNSNROSESDEEPPURPLEVANHALENDEFLEPP ARDNILEHYPOCRISYMOTÖRHEADSLAYERALICECOOPERDAMNYANKEESDISTURBEDTHEHAUNTEDY&TPIXIESHAMM RFALLMYDYINGBRIDEJUDASPRIESTRUSHGAMMARAYTOMPETTY&THEHEARBREAKERSKAMPFAROZZYOSBOURNE USPERIAPRIMALFEARRAGEAGAINSTTHEMACHINEKATAKLYSMTHINSLIZZYNICKELBACKBLEEDINGTHROUGHRAM STEINVOLBEATHELLACOPTERSDREAMTHEATERSOUNDGARDENMACHINEHEADSIRENIANAPALMDEATHPEARLJAM IRVANAALICEINCHAINSTNTMONSTERMAGNETBRUCESPRINGSTEENLYNARDSKYNARDBOBDYLANJOHNNYCASHZZT PCANDLEMASSEPICAFLOGGING REGISTRER DEG PÅ WWW.ROCKSTOP.NO MOLLYSOILWORKVOIVODPAINGRAN NHERJERNEVERMOREENGELMICHAELJACKSONJAMESBROWN OG MOTTA FETE ÅPNINGSTILBUD NOFXKISSSATY LLSBLOODTSUNAMIU2FLEETFOXESGALLOWSBLACKLABELSOCIETYENSIFERUMDEATHSTARSKORPIKKLAANISUCCESS LLWRITEAPOCALYPSEACROSSTHESKYSAMAELTREXROLLINGSTONESTALATKILLINGJOKEIGGYPOPTHEBEATLESRAMONES RANKZAPPMRBIGINCUBUSAGENESISTURBONEGERFOOFIGHTERSREMLIBERTINESASHREDHOTCHILIPEPPERSFLEETWOOD MACBABYSHAMBLESAUDIOSLAVEBLCKFLAGQUEENSRYCHEGREATFULDEADBADENGLISHERICCLAPTONBADRELIGIONJIMIH NDRIXBONJOVIMANICSTREETPREACHERSQUIETRIOTTHESOUNDTRACKOFOURLIVESMEATOAFBADLANDSTOMWAITSTOOLSHAM 9THEDECEMBERISTS1990SFINNTROLLOVERKILLASILAYDYINGKINGDIAMONDUNEARTHTHISENDINGTRIGGERTHEBLOODSHEDCHROMED VISIONCANNIBALCORPSETHEBLACKDAHLIAMURDERNASHVILLEPUSSYTHEDOORSPANTERAGREENDAYIRONMAIDENACDCMETALLICADIMMU BORGIRHEAVEN&HELLMASTODOPAPAROACHNINFLAMESMÖTLEYCRUEENTOMBEDHATEBREEDMANOWRMACHINEHEADGOJIRA SHOPPING WITH ATTITUDE! WASPCLUTCHPAPAROACHMISFITSAMONAMARTHMOONSPELLENSLAVEDSAMAELBLACKSABBATHSATYRICONISKAL CD/DVD/VINYL/SPILL/FILM/MERCHANDISE... MAYHEMTHEANSWERAUDREYHORNEBLACKDEBBATHBISONBCIMMORTALSOULFLYMARILYNMANSONCRAD OFFILTHREDHARVESTEPICANIGHTWISHANTHRAXNOFXBOBHUNDDUNGENINVAINISISDIAPSALMATH EHOLDSTEADYIKATATONIAOPETHKISSDARKTHRONETHEMARSVOLTAPRIMORDIALSAHGTESTA MENTSHININGGORGOROTHBEHEMOTHTRELLDOMOLDMANSCHILDGRIMFISTARCTURUS1349 AMORPHISGEHENNASOLEFALDKHOLDBORKNAGAREMPEROREXTOLDJERVNACHTMYSTIUM

The Skullcandy Skullcrusher is In Da House! i salg fra august

WWW.MYSKULLCANDY.NO

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

SKIVER ALBOROSIE Escape From Babylon (GREENSLEEVES RECORDS/BONNIER AMIGO)

Den italienske hingsten Alborosie har rukket å bli Europas største reggaeartist. I hvertfall nesten. Det er fordi han kjenner sitt publikum, erfaren som han er etter mange år som superstjerne i egen skjærgård, før han pakka lekene og stakk til Jamaica. Alberto vet nemlig at i Europa så liker ikke de fleste heseblesende homsehetsende technodancehall. De er heller ikke fans av utprega lover’s rock og har lett for å synes ting blir litt cheezy. Den Europeiske reggaescena er stort sett full av punkere og hippier som liker å røyke hasj og høre på Eek-A-Mouse og Barrington Levy, 80-tallsgreier og eldre dancehallartister. Ikke noe gærnt i det, og det synes ikke Alborosie heller. Dermed har han bygd seg sin egne lille retrodancehallnisje hvor han låner friskt og freidig fra fordums helter. Slik tar han også bort oppmerksomheten fra sine egne tekniske tilkortkommelser (han behersker stort sett bare den ene, simplistiske flowen, han har et rimelig lite register reint tonemessig). De er egentlig ikke så farlige heller, for det svinger som faen. Stort sett. Denne gangen tar Alborosie også med seg videre det gamle Euro-reggaesoundet fra 80-tallet som vi kjenner fra Steel Pulse, mens han låner fra Elfenbenskystens Alpha Blondy. Ikke er han redd for å parafrasere Bob Marley og Black Uhuru heller. Faktisk beveger han seg mere bort fra 80-tallets dancehall på sitt vanskelige andrealbum, og lager perfekt festivalmusikk for hvite, europeiske reggaefans. På mange måter en mye mer ærlig tilnærming til sjangeren enn de andre europeere som velger å blåkopiere kontemporær rastamusikk i stedet. Alborosie nekter også å følge trender, og kjører konsekvent egne produksjoner. Dette gjør Escape From Babylon til et helstøpt album på en annen måte en folk som bare spiller inn over andres samlebåndsprodukjsoner. Ska-pastisjen ”Mama Don’t Like Me” er dessuten en av årets sommerhits, og ”Operation Uppsala” brekker ned den svenske snutens ufine opptreden under reggaefestivalen der i fjor. Jeg klarer ikke telle mange låter som har vært gitt ut før heller, og man klager heller ikke over naivistiske tekster i reggae. Sånn er det bare. Sees i Sofienbergparken. Jørgen Nordeng

Livet på Ullersmo ble betraktelig bedre da lampeproduksjonen tok seg opp.

GAMMALNYMANN JENS CARELIUS The Beat Of The Travel (VIKING RECORDS/MUSIKKOPERATØRENE)

Jeg tenkte jeg skulle unngå å nevne Nick Drake i denne anmeldelsen, men det viste seg å bli vanskelig. For selv om det rent musikalsk er andre referanser som trenger seg fram på Jens Carelius sin andreplate, deler Sandvika-gutten, i alle fall ifølge plateomslaget, Drakes lutende nakke og groggy ansiktsuttrykk. Bildene røper liksom ikke om de er tatt tidlig på morgenen eller sent på kvelden. Han ser ut som en lugn og tenksom type, en fyr som ler med sordin. Grunnen til at jeg nevner dette, er bare for å understreke at et platecover fortsatt kan ha en funksjon i 2009: Det settes en stemning, det siver en følelse av kordfløyel, slitte skinnsko, bestefarstrøyer og ung gammelmodighet inn i musikken. Nok om det ytre, vi må ramse opp noen referanser, noe som er nødvendig med en såpass tradisjonstro plate som dette. ”The Visit” er et ekte barn av Cohens Songs of Love And Hate, og står fram som et av albumets fineste spor. Et band med cello og tuba murrer i bakgrunnen, og det er til tider rørende vakkert. Den desperate undertonen i ”Into The Fog” kan minne om noe forglemte Terry Callier, av enkelte omtalt som ”den svarte Nick Drake”, sannsynligvis på grunn av det insisterende fingerspillet de har til felles. Den plukkestilen er også Carelius glad i; man hører hvordan fingrene jobber stødig over fine, gamle stålstrenger. Carelius har i tillegg en dirring i stemmen som kan minne litt om den ny-hippien Devendra Banhart er blitt så kjent for de seneste

årene. Det skulle nå være unødvendig å si at The Beat Of The Travel konsentrerer seg om folkpop ispedd noe country og elementer fra samtidens freakfolk. Dette er en innadvendt plate for folk som liker ”ekte” popmusikk med tjukke røtter i 60- og 70-tallet, for folk som liker vinyl og Tandberg-høyttalere. Bandet til Carelius ble så vidt nevnt, men må trekkes fram igjen. For der debutplata The First Songs stort sett var en soloplate i ordets rette forstand, har Carelius denne gang et omfattende og dyktig band bak seg. Se bare på listen over musikere som bidrar – her er korister, blås og stryk. Trompetisten Powell Hayden er til stede, han mottok nylig Trondheim Jazzfestivals talentpris, i tillegg til Siri Nilsen og flere av gutta fra Carelius sin spennende bluesgruppe Blues Run The Game. Jens Carelius kjenner tydeligvis godt til musikkhistorien og flere av sine gamle helters tidløse triks. Det er en viktig begynnelse, men i tillegg tilfører han og bandet flere fine detaljer som bryter opp og overrasker i det mange vil betegne som ”musikk tungt inspirert av sine forbilder”. Han har også utviklet seg når det gjelder meloditeft siden sist, og her er det flere slitesterke tema å lytte til. Ting går med andre ord i riktig retning for den unge trubaduren, selv om for eksempel tekstene har forbedringspotensial. Samtidig kjenner han kanskje sine begrensninger, noe som er en viktig egenskap. Han satser i alle fall på repeterende tekstlinjer som først og fremst gjør stemmen til et instrument, og ikke en påtrengende fortellerrøst uten noe å si. Jeg tror femmeren bare er noen måneder og en tredjeplate unna. Eirik Kydland

BLOOD COMMAND 5 Inches of A Car Crash (DIGER/MUSIKKOPERATØRENE)

Feiende friskt og energifylt ny norsk trio fra Bergen som allerede har rukket å vekke litt oppsikt i den norske undergrunnen. Skiva er den første av tre lovede 10” med Blood Command gitt ut av trekløveret Loyal Blood/ Kontrabande/ Black Soul Family og blant de første utgivelsene med Diger distribusjon (platebutikken Tigers forlengede arm). Guttene Sigurd Haakaas og Yngve Andersen har bakgrunn i Simon Says No og Jeroan Drive. Frontfigur og vokalist Silje Tombre er i hvert fall for meg et uskrevet blad. Deres største forse er den energifylte attityden og det voldsomme pågangsmotet og attacket i trommer og gitar som bandet viser. In your face-vokalen skal heller ikke være glemt! Forbildene ligger i den distinkte vestkyst-hardcore og punkscenen i statene og aller

TRIST

mest i nå oppløste ensembler som Hot Snakes , Prettty Girls Make Graves og Antioch Arrow. Bandet er fortsatt noe uferdig, og har ennå en del å gå på med hensyn til oppfinnsomhet og frekkhet i riffene, men det vil komme etter hvert når de skaffer seg mer erfaring og rutine, samtidig som man kan håpe at ambisjonene vokser med spilleferdighetene. Tilløpene er der allerede på ”Parasomnia Fight Party” med flere spennende overganger, brudd og overstyrte effekter. Kravstore som vi er ber vi om enda mer egenart og frekkere og mer uortodokse riff. Intensiteten og attityden er allerede på plass tross en noe unødvendig rak PJ Harvey cover. På sitt verste blir det noe anmassende over det hele der bandet nesten føyer seg i en uendelig rad mer hardrock orienterte PJ Harvey og riotgrrls etterplaprere. Vi venter med spenning på fortsettelsen med dette bandet. Mer ambisjoner innsatsvilje, altså. Jan-Olav Glette

BEST AKKURAT NÅ

JØRGEN NORDENG BUSY SIGNAL Pum Pum Pum/Pussy Face (WHITE)

Henholdsvis Black Eyed Peas og Lady Gaga får griseoverhaling av kongen av coverne. SIZZLA, GYPTIAN, TARRUS RILEY, SANCHEZ Coming In From The Cold Riddim (JOHN JOHN)

Den nye rootsmusikken fra JA har stagnert noe jævlig, digg å for en gangs skyld får noe litt utover det vanlige. DEMARCO All About The Money (BASSRUNNER)

Sterk kanidat til årets EUriddim fra disse Østerikerne. Crunkhall vibes, med vårens tyngste bassgang. SERANI, WAYNE WONDER Movie Star Riddim (CHIMNEY)

Mange bra her, men Wayne Wonder leverer sin sterkeste låt på mange år, og Serani har kanskje oppfølgeren til “No Games” på gang. CYANEED Status (FRISK F)

Alta-jentene rir igjen, men få på dialekt neste gang, eller?

BOMBAY BICYCLE CLUB I Had the Blues But I Shook Them Loose (ISLAND/UNIVERSAL)

Med sin unge alder og Islands tunge markedsføringsbudsjetter har jyplingene i Crouch End, Londonkvartetten BomBay Bicyle Club allerede rukket å både fascinere og irritere det britiske folket. Foreløpig har det vært ganske stille om gjengen - som har tatt navn fra en kjede med curry takeaway restauranter- her hjemme. Vi får se hvor lenge det varer? I starten virker bandet påfallende anonyme, kanskje en anelse kjedelige, men så hører du litt mer og litt nøyere. Sakte men sikkert

AVFØRING

dras man inn i det ungdommelige uttrykket av håp og fortvilelse og de vakre klangfulle gitartonene til Jamie MacColl. Tekstene er som en rekke ubesvarte brev til sangeren Jack Steadmans ubesvarte forelskelser. Hør bare; ”I am ready to owe you anything” eller ”It`s that ancient love that just move along/There`s an itch so slight even when you`re gone/Well I met you right but I kept You wrong”. Ungdommmelig romantikkk, tiltro og dramatikk. Akk og ve. Han mjæker og ber som en fordrukken katt med stor innlevelse og påfallende seriøsitet. Stemmen er skjelven og affektert. Tekstene er rike på stemninger men fattige på humor. Kvartetten er humørløse tross at de heller ikke er like strenge eller distanserte som forbildene Interpol. BBC er mer som de britiske etterfølgerne Editors. Bare mer følsomme og sarte. Og her har du min sterkeste innvending mot denne ellers svært så lovende kvartetten. Alt er mikset og spilt så tight at det etterlater lite rom for luft og lekfullhet bak den overfladiske varmen og den kliniske presisjonen. Det blir rett og slett bare litt monotont og atonalt. Og hva med litt mer temperament og energi? Men altså. Bombay Bicycle Club er også poengterte og passe fengende. Så man spiller skiva noen ganger til og blir smått om sen fanget av de svøpende synthteppene og veggene av velklang. Jan-Olav Glette DISKJOKKE Discolated – Remixes 2007-2008 (SMALLTOWN SUPERSOUND/VME)

Om albumformatet er i ferd med å miste sin status, burde det stå enda dårligere til med remiksalbumet. Hallo, for et lite tidstypisk konsept. Å samle to år gamle remikser som alle interesserte har hørt for lengst, er et fenomen så må stride mot en hver blogger, DJ og ipod-eiers virkelighetsoppfatning, skulle man tro. Men det er heldigvis flere av oss som fortsatt ser verdien i en helhetlig langspiller, og som faktisk ønsker noe så rart som å ha låter vi liker plassert hjemme i en hylle. Derfor føles det på mange måter som en sjenerøs gave at Diskjokke velger å gi ut denne samlingen av sine fineste remikser. Joachim ”Diskjokke” Dyrdahl debuterte med plata Staying In for to år siden, som en oslodico-miljøets attpåklatt. Den fiolinspillende matematikeren ble tatt inn i varmen hos Hans-Petter Lindstrøm, Prins Thomas og Rune Lindbæk, noe man kan høre på Diskjokkes forkjærlighet for loddent basspill, discorytmer og organisk bandlyd. Selv om han altså egentlig lager elektronisk dansemusikk. Hans særpreg, som skiller han noe fra resten av gjengen, er kanskje noe tydeligere melodier og et mer oversiktelig lydbilde. Dermed er det ingen overraskelse at han egner seg perfekt til å leke og herje med låter fra pop- og indieband. Lykke Lis ”Everyone But Me” ender opp som en sirupsseig og tålmodig dancehall-låt. ”Home” med The National Bank strippes helt ned, og vips står Thomas Dybdahl igjen som en dampende og deilig housevokalist. Mer av det! Harrys Gyms overdramatiske rockelåt ”Attic” får en sunn oppstrammer – den forblir progressiv og drivende, men nå med congas og en humørfylt, alternativ slutt. Fellestrekket for alle remiksene er hvordan Diskjokke gjør dansetechno og popmusikk til helt naturlige partnere, samtidig som han selvsikkert gjør sangene til sine egne. Han levner ingen tvil om at dette på alle måter er hans musikk nå. Det samme gjelder for de mer rendyrkete danselåtene, som for eksempel en uimotståelig overhaling av Ost & Kjexs ”Boston

6/2009

Food Strangler”, noe som bare får oss til å vente enda mer rastløst på det lenge bebudete gospelhouse-albumet til ostegutta. Det er faktisk bare småplukk som ikke fungerer her, bortsett fra en baktung og pumpende technoversjon av Bloc Partys ”Sunday”. Den mangler finessen som de andre sporene har. Ellers er dette en fengslende, dansbar og lyttervennlig samling remikser, som også står sterkt som en helhetlig låtremse. Og det er ikke ille når vi vet at materialet har vært rundt hele verden i nesten to år. Eirik Kydland

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL PLIES Becky Ignoransen til Plies irriterer meg til tider så mye at jeg ikke klarer å høre på ham, men når han slår til med en certified banger som dette, er det umulig å skulle være en forsvarer av allmen skikk og bruk.

ne plata. I en mildt sagt klisjébelastet genre evner El Bronx på sitt beste å fortolke mariachi-kulturen på en måte som gjør den relevant også utenfor Mexico, noe som til en viss grad skyldes god produksjon, men i ennå større grad de engelskspråklige tekstene. Disse er ikke akkurat stor poesi, men formidler sympati og respekt for de uglesette immigrantene som utgjør brorparten av Californias arbeiderklasse og deres musikkarv. Matt Caughtrans fremføring av dem er dog dessverre et lite ankepunkt, for stemmen hans har en tendens til å bli i overkant anonym for en genre hvor nettopp det å formidle hjerte/smerte med innlevelse og troverdighet er et suksesskriterie. Man skulle derfor ønske at han hadde våget å mønstre den samme intensiteten som på The Bronx-platene forøvrig. Heldigvis er dette bare en mindre innvending, og de beste låtene her føles like forfriskende som kalde coronas og en sval stillehavsbris. ”Silver Or Lead” er i praksis en salsa-låt med mariachi-trompeter, mens språkforvirrede ”My Brother The Gun” veksler mellom spansk og engelsk i et kaktuskledd lydlandskap og ville ha gjort en ung Ennio Morricone stolt. Med litt flaks kan dette bli plata som får folk til å assosiere Mexico med noe mer enn svineinfluensa og Lynni Treekrem, uansett viser den oss en ny og fascinerende side av The Bronx. Glenn Olsen JAPANDROIDS Post-Nothing

for sin intense tilstedeværelse på scenen, men også for sitt temperament og vilje til å gå løs på publikum med nevene om de ikke ter seg foran scenen. Watch Me Fall, som altså bare er hans andre ordinære solo-plate, har et smått apologistisk preg, med selvutleverende tekster som vitner om en plaget sjel, men bærer også preg av en stolt artist som ønsker å utvikle musikken sin. Å kalle skiva nyansert er en overdrivelse, men dens pop-tendenser har allerede splittet opinionen blant fans med forandringsangst som mener Jay har blitt for soft for sitt eget beste. Akk ja, det er i grunnen deres problem. I stedet kan man velge å glede seg over Reatards evne til å fusjonere punkens nerve og estetikk med refrenger så umiddelbare at det nesten føles rart at ingen har tenkt på dem før, denne gangen pakket inn i en luftig produksjon som gir rom for overraskende sofistikerte koringer og lekne arrangementer. Watch Me Fall er en mer lyttervennlig og mindre utmattende opplevelse enn tidligere utspill, men det er fremdeles lett å visualisere Jay Reatard som et en-manns-orkester med tromme på ryggen, en eksentrisk, moderne trubadur som skriver låter mens han sitter på do, og spiller dem inn på kjøkkenet like etterpå. Og på tross av at vår venn i blant velter seg i selvforakt og ditto medlidenhet, er dette i alle hovedsak en oppløftende plate, noe som ikke minst skyldes at Jay ikke nøler et sekund med å eksponere sin egen menneskelighet. Glenn Olsen

(POLYVINYL/TUBA)

BRANDY Crying Epic Records må være gale for å gi slipp på Brandy. Har denne dama noensinne spilt inn en dårlig låt?? SA-RA CREATIVE PARTNERS FT. ERYKAH BADU Dirty Beauty Det var magisk å se Erykah Badu fortrylle et fullstappet Sentrum Scene i juli, og det blir ikke mindre magisk når hun dukker opp på den nye skiva til Rødahl-favorittene i Sa-Ra Creative Partners. Hva med en underskriftskampanje for å få Taz og Co. til Oslo? RYAN LESLIE You’re Not My Girl Av en eller annen grunn har jeg ikke hørt så mye på R.Les dette året, men med tanke på hvor fantastisk denne låta er, forstår jeg at det må bli en forandring på akkurat det. This shit makes me wanna dance! TWEET It’s You Vi gutter har blitt vant til at alle kvinnelige R&B/soul-låter handler om hvor patetiske, ubrukelige og utbyttbare vi er, så det er et hyggelig avbrekk når gode, gamle Tweet synger ”Baby don’t be insecure/Trust me boy, I want you more”.

EL BRONX Mariachi El Bronx (WICHITA/TUBA)

Hardcore-bandet The Bronx har sovet ut rusen, kavet seg opp fra rennesteinen, ikledd seg sombreros og paljettdresser, justert bandnavnet en smule, og dempet volumet noen hakk. Mariachi El Bronx er deres første album med, ja, ganske riktig, mariachi-musikk. Uten et snev av ironi, og med en overraskende respekt og forståelse for den mest mexicanske av alle musikkgenre, har de begått et album som antagelig vil ha størst appell til mødrene til de tatoverte guttene som vanligvis står på første rad på konsertene deres. Akkurat det skyldes nok heller den yngre gardes fordommer enn at LA-kvartetten på noen måte har gjort skam på seg selv med den-

6/2009

Gutteduoen Japandroids gjør maksimalt ut av minimalistisk instrumentering og begrenset budsjett på debut-albumet Post-Nothing, og beviser ettertrykkelig at det viktigste av alt er gode melodier og akutt formidlingsbehov. I det her tilfellet dreier det seg for det meste om en bokstavelig talt pubertal appetitt på livet, men mest av alt på damer. Og med tekststrofer av typen: ”We Must Get To France/So We Can French Kiss/ Some French Girls” bør det være lett for både unge og gamle gutter å finne resonansgrunnlag hos Japandroids, legg til at noen av riffene her er av den lettere ekstatiske sorten, og trommingen sjelden annet enn frenetisk, og vi snakker om en killer kombo som på høyt volum bør være i stand til å få kvisene dine til å skvise seg ut av seg selv. Åpningskuttet ”The Boys Are Leaving Town” er åpenbart et nikk til Thin Lizzy, men med et storslått, bråmodent refreng som får No Age til å høres ut som shoegazerne de egentlig er, ”Young Hearts Spark Fire” tar rennafart med ungdommelig entusiasme og løper med hodet først inn i midtlivskrisa, og refrenget ”I don’t wanna worry about dying/I just wanna worry about those sunshine girls” kommer til å bli stående igjen som et av denne sommerens klokeste. Slik fortsetter det, og selv når Japandroids unntaksvis går tom for idéer kompenserer de med entusiasme, spilleglede og ungdommelig overmot. Post-Nothing er ei plate som både er klokere og mer variert enn du først tror, et overskuddshorn for alle som er glade i vrengte gitarer og forstyrret vokal, og et livsbejaende og styggvakkert album du absolutt ikke bør gå glipp av. Glenn Olsen

BEST AKKURAT NÅ

EIRIK KYDLAND JJ jj n° 2 (SINCERELY YOURS/INDIE)

Sommerens vakreste eventyr. WOOLFY If You Know What’s Good for Ya!! (RONG MUSIC/DFA)

Det imponerende programmet for årets Ekkofestival i Bergen er klart, og fram mot september er det helt passende å varme opp med Woolfys samtidsdisko. ÅRABROT AbsoluteNegativism EP (NORWAY RAT/DIGER)

Verdens beste søpleband! VÅGARD, PETE’N & MATS DAWG Colors (MP3)

Fargestafetten fortsetter, og har nå ankommet Bergen. MAGNOLIA ELECTRIC CO. Josephine (SECRETLY CANADIAN/TUBA)

Sommerens tristeste eventyr.

JAY REATARD Watch Me Fall

MASTERS OF REALITY Pine/Cross Dover

(MATADOR/FAIRPLAY)

(BROWNHOUSE RECORDS/INDIE)

I en alder av 28 år har Jay Reatard (eller Lindsey som han egentlig heter) allerede opparbeidet seg en imponerende merittliste. Ikke bare har han to forrykende flotte single-samlinger og et eksplosivt debut-album bak seg som soloartist, regner man med platene han spilte inn med Lost Sounds og The Reatards nærmer vi oss et dusin plater før fyren har fylt tredve. I tillegg har han rukket å bli en myteomspunnet og smått kontroversiell live-artist, ikke bare

Chris Goss må være vel så etablert som produsent som han er musiker. Hans produksjoner av Kyuss og Queens of The Stoneage står som påler i rockehistorien. Mange plasserer også hans eget Masters of Reality blant pionerene for ørkenrocken eller stonerrocken som den også kalles av innrøkte sjeler. Navnet er plukket fra en av Black Sabbaths aller mest kjente skiver og musikalsk gjenkaller det bluesderiverte robotiske drivet ut-

HIPPIER I FRAMTIDEN SA-RA CREATIVE PARTNERS Nuclear Evolution: The Age of Love (UBIQUITY RECORDS)

Til tross for en særdeles rotete diskografi, har Sa-Ra Creative Partners klart å bygge seg opp en trofast fanskare blant verdens musikkelskere. På Wikipedia bekrives trioen som en hiphop-gruppe, men kosmisk kokain-soul er nok bedre bås å plassere de særdeles eksentriske karene i. Taz Arnold, Om’Mas Keith og Shafiq Husayn er selve definisjonen på din favorittartist sin favorittgruppe, og tar jobben som musikkunstnere og inspirasjonskilder mer seriøst enn å lykkes på salgslistene. Soulens hippier, hvis du vil. ”Nuclear Evolution: The Age of Love” er på en måte Sa-Ras debut, til tross for at den flotte The Hollywood Recordings kom ut for to år siden. Dette var dog en oppsamling av masse gammelt materiale, blant annet deler av det som skulle ha blitt gruppas offisielle debutalbum på Kanye Wests G.O.O.D. Music. Med tanke på at Taz Arnold og hans leopardmønstrede tights har sittet side ved side med Kanye på en hel haug motevisninger i år, beviser at forholdet mellom superstjernen og Sa-Ra fortsatt er på stell, men Nuclear Evolution… kommer altså likevel ut på det California-baserte Ubiquity Records, som har sitt hovedfokus på funk og

soul. I og med at gruppa selv, samt en rekke kritikere, sammenligner Sa-Ra med George Clinton og hans Funkadelic, virker dette desto mer passende. ”Vi er det eneste som kan bli sammenlignet med Funkadelic i denne nye tidsalderen. We got the freak,” har Om’Mas Keith tidligere slått fast, og er noe som er sikkert, så er det nettopp det…Sa-Ra Creative Partner’s got the freak. For selv om lydbildet deres kan virke vakkert og drømmelignende, er de ikke fremmede for å fortelle historier om analsex, prostituerte, og diverse misbruk av ulovlige substanser. Det blir umulig å gå inn på denne skivas enkeltlåter, både fordi de er så mange (24 spor), men også fordi Nuclear Evolution… henger såpass organisk sammen. Dette er ikke musikk for hvermannsen, og heller ikke noe som kan nytes fullt ut uten at man innehar en smule musikalsk historikk. Det burde likevel ikke hindre noen fra å kaste seg inn i Sa-Ra sitt fantastiske musikalske univers. Sa-Ra Creative Partners tilhører på mange måter en annen tid, men samtidig er dette så 2009 som det bare kan bli. Eller som Om’Ma Keith sier det: ”Vi ser mot våre forfedre for å spre kunnskapen, for å spre visdommen slik at vi kan bli bedre mennesker…men vi er likevel ikke old-school. Vi er framtiden”. Mathias Rødahl

Trondheim Olavshallen 2. sept Oslo Sentrum Scene 3. sept Grimstad Fjæreheia 4. sept Stavanger Konserthuset 5. sept Bergen Grieghallen 6. sept Billetter FåS Kjøpt på www.BillettService.nO, 81533133, pOSten, narveSen OG 7-eleven.

www.thomasdybdahl.com

kf65 tibe garden foto: johannes w. berg

02. SEPTEMBER kl. 21.00 (20.00) kr. 260/210

NILS PETTER MOLVÆR

over de åpenbare QOTSA-referansene også 1970-talls kamerater som Cream og Led Zeppelin. Låta ”Rosie`s Presence” er en åpen hyllest til Led Zeppelins ”Presence” og Ginger Baker var sogar trommeslager på tidligere MoR innspillinger. Nå gjenstår bare sjefen selv og den nye trommeslageren John Leamy selv om det er grunn til å tro at liveutgaven fremdeles vil være en kvartett. Gjestene Brian O`Connor (Eagles Of Death Metal), David Catching (eks QUTSA) og Mark Christian er velkjente navn for de av dere som er innsnødd på østkystens desert rock. Det varme og romlige lydbildet har også blitt anammet av We. Masters of Reality plasseres gjerne i kategorien ballerock , men musikken er egentlig rik på stemninger og visceral introvert og ikke så voldsomt hardtslående eller punchy. Dette tross at den altså har klare og tydelige røtter i bluesdrevet hardrock. Snarere er her også tydelige popelementer. Lydbildet er organisk, trippende, selvsikkert og tidvis ganske så utflytende. Låtene trer frem som form for mantraer i sine repeterende og suggererende gjentakelser. De er rytmedrevne. Noen rene friforms instrumentaler. John McLaughlin og hans The Mahavishnu Orchestra er en ny viktig innflytelse. Derfor er uttrykket også mer improvisert og utflytende. Dubbassen til Jah Wobble fra P.I.L er en annen musikalsk referanse som går igjen flere steder. Mye er lange utstrakte psykedeliske trommer og bassjammer. Litt for anonymt til å løfte bandet ut av den indre kretsen av entusiaster, spør dere oss. Jan-Olav Glette MAXWELL BLACKsummers’night (SONY MUSIC)

Den siste halvdelen av 90-tallet ga oss en rekke fantastiske album i sjangeren neo-soul, et navn som for øvrig ingen av de kategoriserte artistene likte spesielt godt, og som vel fortsatt aldri helt har blitt godkjent som en offisiell og brukbar term av de involverte. Men selv om man liker det eller ikke, har neo-soul blitt sjangernavnet vi bruker for å beskrive artister som begynte og fortsatt holder på med denne nye typen soul (D’angelo, Erykah Badu, Musiq Soulchild, Bilal, Dwele, Peven Everet, Jill Scott, Raheem DeVaughn og en rekke andre sangere som hovedsakelig kommer fra den amerikanske østkysten, og da gjerne Philadelphia-området.). Og hvis kongen og dronningen av neo-soul er D’angelo og Erykah Badu (selv om det nå ikke er mye igjen av hennes gamle sound), er Brooklyniten Maxwell den ubestridte kronprinsen. Den nå 36 år gamle sangeren debuterte med mesterverket Maxwell’s Urban Hang Suite i 1996, og fulgte senere opp med Embrya og Now, men deretter sa det i likhet med Kong D’angelo stopp. Helt stopp. Rykter om flere år med turer på hesten skal vi ikke gå nærmere inn på, men når Maxwell nå endelig er her med sin nye utgivelse BLACKsummers’night, er det hele åtte år siden sist gang vi hørte noe fra mannen. Et slikt musikalsk opphold kan fungere begge veier, men ved første gjennomlytt er det bare å glede seg over at nervøsiteten raskt byttes ut med lettelse og musikalsk behag. For selv om Maxwell kanskje har rotet seg bort i nåler, mistet sin musikalske inspirasjon i noen år, og til og med kvittet seg med krøllene sine, er det ingen grunn til å frykte for tronarvingen. Mannen som ønsker å elske med deg i flere dager helt til politiet banker på døra, har ikke mistet sine magiske evner, og leverer en type soulalbum som i alle fall jeg trodde tilhørte fortiden. BLACKsummers’night inneholder ingen åpenbare hitforsøk (selv om singelen ”Pretty Wings” er en koselåt av de helt store), og er ærlige 37 minutter langt. Akkurat dette er selvfølgelig litt skuffende, men hvor deilig er det vel ikke å se en artist som gir totalt faen i musikkindustri-

SESONGÅPNING

Nils Petter Molvær (trp), Stian Westerhus (git), Erland Dahlen (dr), Sven Persson (lyd) PROGRAMMET FREMOVER: 03. sept. 04. sept. 08. sept. 09. sept. 10. sept. 11. sept. 12. sept. 15. sept. 16. sept. 17. sept. 18. sept. 18. sept. 19. sept. 22. sept. 23. sept. 24. sept. 25. sept. 26. sept. 29. sept. 30. sept. 01. okt. 02. okt. 03. okt. OKT.

MATTIS MYRLAND & THE GRAND TRUNK ROAD ENSEMBLE SHARP 9 uhørt! FLYING GASOLINE ANNE-MARIE GIØRTZ BMX med PER JØRGENSEN Jurykonsert YOUNG NORDIC JAZZ COMETS YOUNG NORDIC JAZZ COMETS finale uhørt! VOJTECH PROCHAZKA TRIO (CZ/N) BOL - Skylab Audiovision URI CAINE BEDROCK TRIO (US) + special guest: BARBARA WALKER Barnekonsert med AKKU HALLES KOMET FLIFLET/HAMRE uhørt! ROCKINGHORSE ALBATROSH med Hild Sofie Tafjord & Lene Grenager THE THING (S/N) CHRISTIANIA 12 m/MAJKEN ELIFANTREE (FIN/S) + HÅKON KORNSTAD uhørt! FUNDBUREAU (P/N) MAJA RATKJE & JAAP BLONK (N/NL) GRZEGORZ KARNAS (PL) ULF WAKENIUS GROUP feat LARS JANSSON (S) ATOMIC (N/S) Hver mandag i okt: PETTER WETTRE SESSION

VICTORIA - KARL JOHANS GATE 35 WWW.NASJONALJAZZSCENE.NO 52

6/2009

ens tåpelige ”standarder”? At han også solgte over 300.000 skiver i sin første uke, og dermed sikret seg førsteplassen på den amerikanske albumlista, gjør det hele dessuten desto mer gledelig. Hurra for kvalitetsmusikk! I ekte norsk musikkanmelder-tradisjon, har jeg vel egentlig ikke snakket spesielt mye om selve musikken denne gangen, men tro meg når jeg sier at dette er en skive du kommer til å sette pris på. Og med tanke på at skiva er den første (og mørke delen) av en hel triologi (gospel- og slowjamdelene blackSUMMERS’night og blacksummers’NIGHT slippes i 2010 og 2011), er det meg en glede å si at den rojale soul-familien nesten er fulltallig igjen. Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

JAN-OLAV GLETTE THE SOUNDCARRIERS The Soundcarriers (MELODIC/IMPORT)

Som lydkameratene Stereolab og Broadcast er The Soundcarriers metikuløst opptatt av detaljer og benytter seg av en park av instrumenter; fløyter, orgel, harper, stylofoner eller gamle opptakere benyttes alle til å skape lettt dronende pop med røtter i psykedelia, lounge jazz, indie og Canterbury folk. EDWARD SHARPE & THE MAGNETIC ZEROS Up From Below (ROUGH TRADE/INDIE)

Ti mann fra Los Angeles leverer skranglete folkrock med rare tekster som i overveiende grad fremkaller smil. Ekstatse og surrealisme. WHITE DENIM Fits (FULL TIME HOBBY/VME)

Herlig variert garasjerock far Austin, Texas-trio som veklser mellom eksperimentlll pop, bluesrock og utflippa psykedlia med største selvfølgelighet. JAPANDROIDS Post Nothing (POLYVINYL/TUBA)

Nok en spennende hardtslående duo som kombinerer shoegaze-elementer med støyrock. Nå er denne catchy og enrgifylte skiva fra canadierne snart tilgjengelig i platebutikkene også. YO LA TENGO Popular Songs (MATADOR/PLAYGROUND)

Atmosfærisk, stemningsrik og finere enn jeg kan huske de har vært på lenge.

PLEASURE P The Introduction of Marcus Cooper (WARNER MUSIC)

Det har alltid vært en utfordring å skulle innrømme at man likte musikken til Pretty Ricky, og etter at gruppemedlemmet Spectacular la ut sine nå notoriske strippe/ vrikke-videoer på nettet, har det nærmest blitt en umulig oppgave. Og vi begynner å forstå hvorfor gruppas mest normale medlem, Pleasure P, følte for å gå solo. Nå er det ikke spesielt enkelt å innrømme at man står og gynger til musikken til en fyr ved navn ”Pleasure P” heller, men hvis man ser bort fra hans gamle gruppe og sleske navn, har vi faktisk å gjøre å med moderne R&Bs kanskje

mest undervurderte sangere om dagen. Til tross for et par flotte singler klarte nemlig ikke 24-åringen fra Atlanta å generere mer oppmerksomhet enn at han debuterte med skuffende 39.000 solgte eksemplarer av The Introduction of Marcus Cooper. Og det er synd, for i motsetning til mye annet skvip som herjer på listene, er dette albumet noe av det mest gjennomførte jeg har hørt fra R&B-scenen dette året. Soundet på skiva svinger innom både god gammel R&B og mer et mer nymotens sound, og mye av æren for det må nok også gis veteraner og hotshot-navn som Keith Sweat, Tank, Cool & Dre og Ne-Yo, som alle har gitt en hjelpende hånd til unge herr Cooper. Albumet er relativt rolig, og det er godt mulig at låter som ”Dream In The Air”, ”Birthday Suit” og førstesingelen ”Did You Wrong” (”I did you wrong/You did me wrong/ I take you back/ You take me back”) kan bli en smule cheezy for norske lyttere, men det har i alle fall aldri stoppet noen her i huset fra å slenge tomlene i været. Grunnet nevnte mangel på skam, har undertegnede heller ingen problemer med å fastslå at Pleasure P lager noe av dagens mest sexy R&B (no Per Kristian Foss). Selv kaller han seg ”the new bad boy of R&B”, og tar i likhet med ikonet R.Kelly gjerne på seg rollen som ”den andre mannen”, noe fantastiske ”Boyfriend #2” er et godt eksempel på (We don’t fuss, don’t fight, don’t argue/And second place always got a whole lot to prove/So whenever u get in the mood/ just call boyfriend number 2”). Jeg hadde høye forhåpninger til The Introduction of Marcus Cooper, og godeste Pleasure P innfrir så det holder. Nå får vi bare håpe at han aldri slår seg sammen med galningene i Pretty Ricky igjen. Mathias Rødahl SIMIAN MOBILE DISCO Temporary Pleasure (WICHITA/TUBA)

I en stadig striere strøm av ny musikk fra nye artister kan det være vanskelig å skille ut de virkelig tidløse utgivelsene, de fremtidige klassikerne, platene du kommer til å ha med deg i årevis fremover, særlig når man knapt rekker å svelge unna denne ukens hype før man blir tvangsforet med neste ukes musikk du bare må høre. Kanskje er det nytteløst å stritte imot? Av og til er det lettere å bare gi seg hen til midlertidige gleder, et poeng tittelen på andre-albumet til den britiske duoen Simian Mobile Disco understreker. Snarere enn et helhetlig album snakker vi her om ti mer eller mindre fengende låter som passer sånn måtelig bra i hop. Perfekt for nedlastning, vorspiel og nattklubb, aldri direkte upassende ved andre anledninger heller, men av såpass fluffy karakter at vi neppe snakker om en plate du har liggende oppå forsterkeren din neste sommer også. Sist gang vi hørte fra SMD måtte de finne seg i å leve litt i skyggen av langt mer toneangivende Justice (som noe ironisk fikk sitt gjennombrudd med en remix av SMDs forhenværende band Simians go’låt ”Never Be Alone”), og det kan godt hende at det er grunnen til at tematikken på den nye plata er noe mindre hustler-orientert og brautende. Det merkes dessuten at duoens ene halvdel er produsenten James Ford (Klaxons, Arctic Monkeys, etc), på det lekre lydbildet og den imponerende gjestelista som inkluderer kred-navn som Gruff Rhys og Beth Ditto (greie bidrag), et noe malplassert bidrag fra de skotske rapperne i Young Fathers, og en usedvanlig sober Jamie Liddell. Sistnevntes bidrag ”Off the Map” er definitivt verdt å investere i, det er også henholdsvis ”Bad Blood” som viser oss en mørkere side av Alexis Taylor fra Hot Chip, ”10 000 Horses Can’t Be Wrong” (en forløsende retrotechno instrumental), og singelen ”Audacity of Huge” som ikke bare har en herlig tekst og et deilig bittersøtt refreng, men også

Billetter fåes kjøpt hos www.billettservice.no, Narvesen og på Posten. For mer reiseinformasjon se www.trafikanten.no

Yeasayer-vokalist Chris Keating som formidler undertrykt lengsel på en særdeles kledelig måte. At denne låta ikke allerede er en radio-hit er et lite mysterium i seg selv, for min egen del har jeg følelse av at den vil bli mer enn bare en midlertidig fornøyelse, ettersom den allerede har fått sette et solid preg på sommeren 2009. Glenn Olsen SUSANNA AND THE MAGICAL ORCHESTRA 3 (RUNE GRAMMOFON)

”Når jeg foreslår en skikkelig cheesy synthlyd, à la lydsporet til Miami Vice, så gjør jeg ikke det for å provosere noen, men fordi jeg synes det er en fin lyd som føles riktig der og da”, sa jazzpianisten Morten Qvenild i et intervju i forbindelse med den siste plata til The National Bank. Jeg har måttet støtte meg litt til dette sitatet mens jeg har lyttet til den tredje plata til Susanna and the Magical Orchestra – der Qvenild mer eller mindre på egenhånd utgjør Susanna Wallumrøds magiske orkester. Det er ikke fordi 3 er en provoserende plate – det kan man ikke si – men det går an å hevde at en del av lydene, låtstrukturene og synthtemaene kan oppleves som krevende, i verste fall irriterende. Men først: Susannas stemme kjenner nok mange etter hvert, enten man er interessert i norsk jazz eller har kommet borti hennes versjon av ”Jolene” på nachspiel eller på en formiddagssending på P1. Det går en linje av inspirasjon fra Radka Toneff, via Sidsel Endresen og fram til Wallumrød, noe man tydelig hører. I tillegg deler hun åpenbart en kunstnerisk eventyrlyst og sjangermessig fordomsfrihet med sin makker Qvenild. Progbandet Rush blir covret denne gang, i tillegg til en gammel Roy Harpervise, mens resten av låtene er egenkomponerte. Tospannet er tydeligvis er åpne for et hvert uttrykk, enten det sender assosiasjoner til Will.I.Am, Alphaville eller Jean Michel Jarre. Eller hva som helst. Og eventyrlystne musikere, det vil gamle Norge ha. Gjennomgangsstemningen på 3 er seig og sakral, men aldri uten overraskelser. Her er vrengte stemmer, litt Kate Bush, litt ambient, plutselig noe kirkelig orgelspill og ganske mye Japan og David Sylvian anno 1981. Det er faktisk heller ikke upassende å nevne Rune ”Grammofon” Kristoffersens gamle popband Fra Lippo Lippi. Et annet sted dukker det opp noen trommer med en veldig romklang, og brått husker man med en liten latter produksjonen på Kirkelig Kulturverkstedutgivelser fra 90-tallet. Klart dette er et spennende nettverk av assosiasjoner å vikle seg inn i! Likevel føles 3 til tider noe overlesset og saktegående. Her er også flere uforutsigbare og ”rare” låtkonstruksjoner som både ergrer

og fryder. På sporene ”Recall”, ”Game” og ”Palpatine’s Dream” fungerer ambisjonene; melodiene bretter seg ut på nye måter hver gang man sjekker de ut. ”Guiding Star” føles derimot tråklete og småblærete med sin kunstferdige oppbygning. Kanskje ligger 3s styrke nettopp i vekslingen mellom det stygge (skingrende og grell synth) og det skjønne (Susannas stemme og vakker synth), mellom det gamle og det nye. Det skal i alle fall være mulig å kjenne en sterk fascinasjon ved denne plata, selv om man nødvendigvis ikke har sansen for alt som skjer. Det er rett og slett masse interessant musikk å utforske her. Så da handler det kanskje om å våge å slippe seg løs fra sin referansebakgrunn, og i stedet konsentrere seg fullt og helt om bevegelsene i musikken og det tette drysset av uventede øyeblikk som – mot alle odds – fungerer ”der og da”. Eirik Kydland TARRUS RILEY Contagious (VP RECORDS/BONNIER AMIGO)

Tarrus Riley har en type stemme som skiller seg ut i mengden. Han leverer strofene sine med en så sjelfull intensitet, tilstedeværelse og oppriktighet at man ikke kan la være å svelge alt han presterer rått. Jeg snakker en stemme så stor at når jeg nevner Garnett Silk, Dennis Brown og Cocoa Tea i samme åndedrag er det ikke en overdrivelse. Karen kan synge. Pappa Jimmy Riley har artistrøtter tilbake til rock steady-tida på 60-tallet og har tydeligvis gitt sønnen sin en god oppdragelse, også musikalsk. Tarrus opererer med en pondus og gjennomførthet som er sjelden i disse dager. Sånn innad i reggaeuniverset holder han stort sett til der han befant seg på nyklassikeren Parables fra et par år tilbake. Det vil si en god slump Lover’s Rockmateriale, veid opp med politisk bevisst Rockers Reggae som går langt utenpå dagens selvparodiske Babylon-brenning. Denne gangen har litt dancehall sneket seg inn óg. Selv er jeg i utgangspunktet ikke kjempebegeistra for førstnevnte sjanger. Men i likhet med de største aktørene i sjangeren makter han å engasjere med sin enorme overbevisningskraft. Når Michael Jackson nå snur seg nå er det garantert ikke på grunn av Tarrus sin versjon av ”Human Nature” som er å finne på Contagius. Nydelig. Tarrus har herlig gjennomarbeidede sanger og. Noe som er befriende etter å høre mange av dagens rastaartister gå i studio og lire av seg freestyles om ganja og Jah og kalle det et album. At Tarrus er vokst opp rundt folk som Beres Hammond har sitt å si. At han går fra å svinge marijuana-dancehall med rabbagastene Demarco og Vybz Kartel til å høres ut som faren sin på 60-tallet i ”Young Hearts” til å klare å få ”Roses means Red/

Violets Blue/She Loves Me/She Loves Me” til å høres ut som en riktig så hardslående punchline sier sitt. Og da har jeg sagt mitt. Jørgen Nordeng

Andy Falkous fortsetter sitt korstog mot stupiditet og ignoranse, og leverer hardcore/punk med smarte tekster og fengende melodier.

på noen av de raskere låtene som her altså er i mindre tall. I overveiende grad roligere låter gir mer plass og fokus til den gutteaktige stemmen til vokalist Meric Long og hans subtile gitardetaljer, og vil kanskje vokse på en med tiden. Slik også noe skuffende andre plater til kolleger som for eksempel Band Of Horses har tatt seg opp under gjentatt spilling og mindre direkte sammenligning med forgjengeralbumet. Og kanskje som for kollegene også bringe den alternative folken til The Dodos ut til et betydelig større publikum. Første singelen ”Fables” har i hvert fall allerede plassert seg nært denne anmelderens hjerte. Ellers er østlige ”Two Medicines” fin med sine xylofondetaljer og mer dynamiske rytmikk. Hektisk og frenetisk karakterisert gjennom snublende trommer og frenetisk gitar. Tross alt er denne platen nok et hyggelig bekjentskap som henter frem smilet hos lytteren. Fylt av fine akustiske harmonier og lekne små gitardetaljer og drypp av pulserende finslepen tromming. Jan-Olav Glette

THE VERY BEST The Warm Heart of Africa

TOK Our World

BEST AKKURAT NÅ

GLENN OLSEN FUTURE OF THE LEFT Travels With Myself and Another (4AD/PLAYGROUND)

(GREEN OWL/IMPORT)

Hakuna Matata! Og dessuten et potensielt høydepunkt på Øya i år. DESIRE II (ITALIANS DO IT BETTER/IMPORT)

Deilig nytt disco-prosjekt fra Glass Candy og Chromaticsprodusent Johnny Jewel. MOS DEF The Ecstatic (DOWNTOWN/TUBA)

Jeg synes vi skal kalle det et comeback! Mos plyndrer World Music-disken, og lager sitt beste album. JJ jj n° 2 (SINCERELY YOURS/INDIE)

Sval hipster-pop for slappe sommerkvelder.

THE DODOS Time To Die (FRENCH KISS/TUBA)

Time To Die låter på alle måter bedre og skarpere enn forgjengeren og gjennombruddsalbumet Visiter (2008). San Francisco-duoen har raffinert både arrangementer og produksjonen i samarbeid med Phil Eek (Built To Spill, The Shins, Fleet Foxes, Modest Mouse med flere). Den gir likevel ikke samme umiddelbare kicket. Hvorfor det? Først og fremst savner jeg noe av den skrudde sjarmen og ungdommelige friskheten fra tredjealbumet (det første vi fikk stifte bekjentskap med). Trommis og perkusjonist Logan Kroebers elleville ferniss av rytmer er tonet ned. Hans skills er nå tydeligst

(VP RECORDS/BONNIER-AMIGO)

Boybandet TOK sto rett bak da Sean Paul slo ned internasjonale dører og brakte dancehallen inn i VIP-rommene på urbane klubber verden over. Med hits som Greaselånende ”Money To Burn” var de bare et jointmekk unna big time. De sto også rett bak da artister som Buju Banton og Beenie Man opplevde enorme backlash etter at homseorganisasjoner som Outrage bestemte seg for å bekjempe flammer med flammer. ”Chi Chi Man” ble hyppig trukket frem som et skrekkeksempel på homsehat, og ærlig talt er den vel det og. Enn så skamfeit den er. Alt dette har ført til at TOK enda har et rimelig svært navn i USA og Europa, og da får de gi ut plate på reggaemajoren VP Records. Uten å egentlig ha en kjempehit på lomma. ”Guardian Angel” er det nærmeste man kommer på Our World, og den er tre år gammel. Den er derimot knallfin, og representerer den erketypiske TOK-balladen. Glættis så det holder, med kvartetten i full Boyz 2 Men-modus. Når ikke låtene holder samme standard som ”Guardian Angel” blir det derimot fort litt i overkant. Ellers er fokuset likt fordelt mellom sleske, halvpornografiske knullelåter, og truende, morderiske gangsterfanfarer. Sistnevnte kategori er der de treffer best, for når TOK dommedagsharmoniserer som et karibisk Bone Thugs N Harmony er de virkelig i slaget. Når det gjelder damelåtene er det litt vel formulært, selv om ”Everyday Pornstar” er en av de bedre på albumet. De har nok ikke hatt helt gnisten når de har satt sammen Our World, og har begått den klassiske tabben som har ødelagt så mye for Bee-

nie Man. I sin streben etter å tilpasse seg urban og r’n’b-markedet mister de fokus, og ender opp med å falle mellom et par stoler. Dancehallentusiaster synes det blir litt vel utvanna, r’n’b-folket synes det er litt for hardt. I tillegg er det noe med det soundet som oppstår som ikke funker. Det er en grunn til at alle forsøk på dette har floppa. Utenom for Sean Paul. Hvorfor? Han har bare gjort greia si, benyttet seg av de feiteste riddimsene fra Jamaica, og konsa på å lage fengende låter av dem. De beste TOK-låtene fra det siste året (”Warning”, ”No Man”) er ikke en gang på plass. Synd. Jørgen Nordeng WILD BEASTS Two Dancers (DOMINO/EMI)

Noen som savner 1980-talllets flambojante, outrerte og ekstravagante popstjerner? Wild Beasts fra Leeds kan gi svar på dine forventninger og savn. Hayden Thorpes vokal er skremmende forrykt og samtidig fascinerende der den veksler mellom falsett, svøpende crooning og vill skriking. Hans moderne vokalkamerat Antony Hegarty kan gi en viss ide om denne lyse gåsehudfremkallende affekterte korguttstemmen, men Thorpe synger strengt tatt bedre der Hegartys fremste styrke er innlevelsen. Wild Beasts-sangeren dramatiserer mer enn han bretter ut sjelen. Eksentrisk og distinkt men også del av en lang britisk tradisjon særlig representert i det homofile miljøet med sangere som Marc Almond, Jimmy Sommerville og Vince Clarke i front. Arven kan spores helt tilbake til forfatteren Oscar Wilde med sitt ordrike og velartikulerte

uttrykk. Men mest av alt står de i gjeld til Billy Mackenzie og hans The Associates med sin operatiske stemme og melodramatiske fremferd. Også Tom Fleming, Wild Beasts bassist og andrevokalist er spektakulær, gjennom sin følsomhet. Denne gangen hører vi han oftere og han balanserer og utfyller Thorpe. Men la oss for all del ikke glemme det musikalske ornamentet. Sjekk for eksempel de utsøkte og sublime perkussive rytmegangene på singelen ”Hoot and Howling”(!). Musikken er like fargerik og eksotisk der den knytter seg til cabaret, vaudeville og afropop i sitt eksperimentelle og lekne vesen, men likevel fengende og direkte uttrykk. Et rytmesterkt lydunivers med røtter i disco og gammel jazz når det ikke bare er sofistikert, delikat og velarrangert som kammerpop eller vokalt artistisk som doowoopen. Stilisert og stilfullt, aldri parodisk eller latterlig, bare befriende annerledes, men i første omgang også litt merkelig for den vanlige norske mann. Oppgitt, frustrert, gåtefull, men også full av mot er Thorpe og hans venner i sitt møte med oss. Godhjertet, dum, men også dristig og vimsete. Blek og anemisk , men også som en tiur som bruser med fjærene i sitt teatralske vesen. På ”Two Dancers” er tekstene først og fremst romantiske og fantasifullt svermeriske. Ved å slippe dem inn gjør vi vår verden rikere og det musikalske paletett bredere. Jan-Olav Glette

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

www.kollektivet.no

Trenger du å stresse ned litt? Abonner på Kollektivet. 13 nummer for bare kr 375,-. SMS kode SFKND til 2424 (kr 3,-) 54

6/2009

Følelsen av et ForFriskende nattbad på vei hjem Fra byen å slukke tørsten med Farris har alltid vært noe spesielt. slik har det vært helt siden 1915, da vi for første gang tappet mineralvann fra de kongelige kildene i larvik. det krystallklare vannet har med sin karakteristiske smak og sprudlende bobler vært en forfriskende opplevelse gjennom generasjoner. oppfriskende og nedkjølende på samme tid. en herlig følelse som er helt unik for Farris.

Følelsen av

Student? STUDENTKONTO

gjør det lettere for deg å handle bøkene akkurat når du trenger dem. Fagbøker er en av våre spesialiteter, samtidig som vi har 60.000 titler av all slags litteratur å velge fra. STUDENTKONTO Kjøp bøkene nå, betal i oktober. Studentkonto oppretter du samtidig som du bestiller bøkene dine og er et eget betalingsalternativ på haugenbok.no AVBETALING Rentefritt og uten pristillegg fra kr 200,– pr. mnd. på kjøp over kr 750,– FAKTURA følger sammen med bøkene – 21 dagers betalingsfrist. Uansett betalingsmåte – ingen pristillegg. Vi gir rabatt på mange norske lærebøker utgitt før 2008. Bøker vi har på lager sendes samme dagen som vi får ordren din. Ordrer fra og med kr 249,– fraktfritt i Norge. På ordrer under kr 249,– er det porto kr 39,– Din bokhandel på nett – haugenbok.no

ILIOS kommunikasjon AS

Haugen Bok • Postboks 175, 6101 Volda • epost@haugenbok.no • Tlf 70 07 45 00

.NO

ÅR!

haugenbok.no

E NB O K

T T B U TI K K E E N N

UG A H

FILM BRONSON Regi: Nicolas Winding Refn I rollene: Tom Hardy, Matt King, James Lance , Kelly Adams, Amanda Burton Kunst, film og vold: De Syv Samuraier, A Clocwork Orange og The Matrix: Martial arts, kunstfilm og datakunst. Lista er lang. Mulighetene mange. Jo mer stilisert, jo mer ’kunst’. Ofte. Bronson ligger et sted mellom Gjøkeredet, Fight Club og A Clockwork Orange. En god blanding, men nærmest sistnevnte. En hommage til Kubrick. Det sier regissøren. Det fins uhorvelig mange veier til 15 minutters berømmelse. Noen velger tv. Charles Bronson valgte vold. Biografien om Michael Peterson, senere ’Bronson’, handler om Englands verste innsatte forbryter gjennom tidene. Om å skape seg selv bak lås og slå. Vold som dannelsesprosjekt, uttrykksform og levevei. Som livskunst. Bronson følger i Stanley Kubricks estetiserte skjær, men uten politisk ladning og uten andre vesentlige karakterer enn helten selv. Volden er grovere, så klart. Dette handler bare om vold. Derfor blir det verken avskrekkende eller gripende – eller veldig interessant. Tom Hardys rolleprestasjon tatt i betraktning. Nei. Engelske fengselsmyndigheter har ingen ting å frykte. Gjennomkoreografert bokseballett er ikke inspirerende selv om den er aldri så grov. Institusjonskritikken er heller ikke sviende. Den skal ikke være det. Så blir det ikke kunstfilm, ikke filmkunst. Regissøren kjører så pent. For rent. Jeg verken vemmes eller frydes slik god, stygg, vold skal gjøre. Ragnhild Toft Brochmann Premieredato: 11. september

Jødemyten var et faktum da David kasta slåbroken.

BEST AKKURAT NÅ

IKKE UTEN VIAGRA WHATEVER WORKS Regi: Woody Allen I rollene: Larry David, Patricia Clarkson, Evan Rachel Wood, Ed Begley Jr., Conieth Hill, Michael McKean Få store genier tåler sammenligning med seg selv. Allen er naturligvis intet unntak. Midt i sin uavsluttede, og hittil ganske fruktbare interrail i Europa tar mannen en sving innom hjembyen New York, der han ikke har vært siden 2004 og Melinda og Melinda. Er det hjemlengsel? Nostalgi? Den klassiske kosher-retten tynnhåra, aldrende selvmordskandidat sjarmerer naiv lolita står atter på bordet, så noe kan tyde på det. Deja vu er ikke dekkende. Og det er ikke uten ironi jeg konstaterer at dette er en film som mest av alt får meg til å lengte laangt tilbake. Til tiden hvor Allens oppfinnsomhet ga motsetningene hedonisme og intellektualisme en usannsynlig, men vellykket forening. Den gangen han faktisk var gjennomført morsom. Og ikke bare et selvparodisk, bjeffende, misantropisk vesen der man humrer mest av refleks. Koselig, gjenkjennelig og repetitiv som tippekampen på lørdag. Men hvem forventer at gullkorn som Annie Hall, Manhattan og Play it Again, Sam skal kunne skapes mer enn én gang i filmhistorien? I rettferdighetens navn, fornyingen vi har vært vitne til i Scoop, Match Point og Vicky Christina Barcelona er ikke ubetydelig. Den er det imidlertid ikke spor av her. Ok, Larry David agerer som en litt beskere Allen-alter ego, men morfingen er likevel på mange måter for opplagt til at det blir så veldig mye mer interessant enn den jevne buktalerdukke. Smør på flesk, som det heter i Håvamål. I tillegg gjør

David et hederlig forsøk på skuespill. Det er som kjent en kunst han ikke behersker. På tv funker det jo bra – jeg er faktisk fristet til å si at det er nettopp den selvoppmerksomme distansen til en rolle han ikke tar helt seriøst, men bare gjenforteller i tredje person, som er hele greia. Ikke mindre sjarmerende enn Seinfeld i sin tid gjorde det. I Allens univers har han ikke dette valget, og uten seg selv, er David rett og slett litt døll. Manus er dessuten ikke skrevet for han, det ble skrevet på 1970-tallet (og det forklarer jo en del). Litt ironisk er det at birollene, særlig Patricia Clarksons gudfryktige morskarakter, er de mest solide. Men igjen: dette er jo typisk Allensk - å kaste inn sterke kantspillere slik at de blir sentrale dramatiske trykknapper. Kanskje ikke et forsvar i seg selv, men i dette tilfellet gir det filmen det tiltrengte løftet i andreomgangen. Der har vi nemlig rukket å bli noe blaserte overfor de giftige ordskiftene mellom Davids fallerte fysiker og hans unge, eks-skjønnhetskonkurrerende kone fra Mississippi. Mulig dette er et killing-time og/eller cashin prosjekt for Allen, mens han har gang i sin nyfunnede Europa-romanse. Eller en nevrotisk tilfredsstillelse ved å lage akkurat én film hvert år. Og kanskje er det mer middelmådig enn hva man kunne forvente når to komedietyrer legger hornene sammen. Når det er sagt: Velskrevet, velskrevet, velskrevet. Den paranoide fysikerens tvangstanker alene tilbyr tilstrekkelig med one-liners til at hodet snurrer og satiremuskelen flekser. Dermed er dette heldigvis mer enn et must-see for alle Allen-entusiaster. Maria Moseng Premieredato: 28. august

MARIA MOSENG WHATEVER WORKS Regi: Woody Allen Virker akkurat godt nok. GULLALDEREN/ØYAKINO STUMFILMKONSERT Regi: Luis Buñuel + Next Life Stumfilm selv for kåte ører. JEG HAR ELSKET DEG SÅ LENGE Regi: Phillippe Claudel Elendig tittel, bra film.

COCO CHANEL OG IGOR STRAVINSKY Regi: Jan Kounen I rollene: Mads Mikkelsen, Anna Mouglalis, Anatole Taubman, Yelena Morozova Hva kan man si, det er vågalt å lage en produksjon med en dramatisk kurve som fyrverkeri – pang, og så: piuuu... Det er muligvis også litt dumdristig. Champs Elysées, Paris 1913: Stravinskys skandaløst moderne ballet The Rite of Spring har sin legendariske premiere foran et langmasket publikum. Responsen er like brutal og ærlig som på fotballkamp. Det ropes og slåss. Jeg er ingen tilhenger av vold, men jeg føler meg med ett snytt over å ha blitt satt til

verden så lenge etter at kunsten kunne være sjokkerende ny og angstvekkende. Vel, blant de mer beherskede lytterne i salen, der sitter jammen selveste Coco Chanel, så smått på vei mot ikonstatus. Vi hopper til noen år senere, der hun og den uredde komponisten har en såkalt affære. Det vil si, det har de i hvert fall i denne filmvirkeligheten, som visstnok er en syltynn vev av fakta og fiksjon der ingen helt kan svare for detaljene. Ja ja, la gå. Det er nemlig en fin romantisk ide, om enn litt spekulativ, det å la to kompromissløse kunstnersinn frontkollidere på denne måten, den ene med pulsen på tiden og den andre fullstendig forut for den. For eksempel er jo soundtracket allerede gitt. Og komponistens musikk utnyttes absolutt for det den er verd. Mads Mikkelsens Stravinsky er en ordløs og innbitt demning som kun slipper seg løs på partituret. Og på Coco forstås. Som ultrachict gestaltes av Anna Mouglalis. I tidenes art deco villa krever det imidlertid sitt for å få karakterene til å stå ut fra det geometriske tapetet. Det lykkes bare halvveis i denne 2 timer lange overestetiske reklamen for Chanel, som altså ikke helt holder hva den lover. Décevant. Maria Moseng Premieredato: 31. juli

de tynnbustete, gamle hodene deres. Ingen gåstokk lent mot benken. Ingen uformelig husmorkjole, eller høyvannsbukser med press over lysebrune sokker. Inge (rundt 65) og Karl (74) sitter i gresset, nakne, nybadede og stormforelska. Det MÅ nemlig ikke være sånn at våre bestemødres seksualitet fortrenges i en pilleeske mens bestefar sitter nummen i en gyngestol. Andreas Dresen skildrer kjærlighet mellom eldre som om de var midt i puberteten. Like akutt, hektisk og hett, men også en god del mer skjebnesvangert. Ustyrlig begjær er ikke like akseptert i pensjonsalder, spesielt ikke rettet ut av et 30 år gammelt ekteskap. Filmen er ingen heftig og begeistret feiring av evig kjærlighet, men en påminnelse om at vi tar konfliktene med oss til siste sukk. Det viser seg å ligge et vulkanisk materiale i møtet mellom (virkelig) gammel kjærlighet og ny, noe Dresen vet å behandle med varsomhet. Det er presist instruert og ikke minst sterkt spilt og du har garantert ikke sett noe liknende. Silja Espolin Jonhson Premieredato: 7. august HARRY POTTER OG HALVBLODSPRINSEN Regi: David Yates I rollene: Helena Bonham Carter, Emma Watson, Daniel Radcliffe , Alan Rickman, Rupert Grint, Jessie Cave, Jim Broadbent, Bonnie Wright, Michael Gambon, Warwick Davis, Tom Felton, Maggie Smith, David Thewlis 1, 2, 3, 4, 5 Potterfilmer. Høy, varierende kvalitet, stadig bedre animasjon, mørkere gjerninger, mer kompliserte plott, tyngre trylleformularer. Sjette i rekka tar en kort pust i bakken før finalen. Og likevel har det aldri vært mer overskudd enn nå. Makan! Mens de foregående kapitlene satte seg fore å være selvstendige eventyr, prøver ikke Harry Potter og Halvblodsprinsen å være stort mer enn transport. Dramaturgien er småkupert, nesten jevn og plassen overlates til hverdagsmagien. Bort med kontinuerlig action – alt det kommer i neste omgang. Isteden er det tid for å tenke litt over skjønnheten i Potterland før ondskapen kanskje skal ete alt – både for oss og de som bor der. Slik får scenografien mer spilletid som hendelse i seg selv: kakepynten skøyter bortetter glasuren, leker leker med seg selv i lekebutikken og professor Humlesnurr morer seg med å tryllerydde andres rot. Endelig er det duket for en ny slags magi. Love. Til tider voldsomt amorøs, nesten i overkant opptatt av å si at også tryllebarn har hormoner som folk flest, kommer Harry, Ron og Hermine ganske godt ut av alle strabasene. Skuespillet er kanskje ikke like opplagt som intrigene, men det kler filmen med voksevondt i dobbelt forstand: det er ikke lett å være trollmannsknopp, og ikke er det greit å være barneskuespiller heller. Heldigvis fins det et stjernelag av lærere til å støtte seg på og når nest siste film om Harry Potter går som et flott damplokomotiv på vei mot endestasjonen, er det kanskje aller mest på grunn av dem. Ragnhild Toft Brochmann Premieredato: 17. juli

COCO FØR CHANEL Regi: Anne Fontaine I rollene: Audrey Tautou, Benoit Poelvoorde, Emmanuelle Devos, Marie Gillain, Alessandro Nivola Coco før Chanel har alle forutsetningene for å følge i det samme radikale skjæret som motehuset. For å bryte tradisjonelle konvensjoner og overlate tid og rom nettopp til klær. Det gjør den ikke. Isteden får vi en nøktern fortelling om naturtalentet – sosialhistoriske grunner på den ene siden, Cocos karakter på den andre. Den første av høstens to Chanelfilmer holder seg der; tiden frem mot gjennombruddet – om å bli som hun ble. Den beveger seg på overflaten. Lett, sikkert, uten at vi egentlig får vite så mye. Derfor, i fraværet av et emosjonelt dypdykk, er det fristende å etterspørre en film som hadde turt å bruke tiden på å tematisere eller tangere Coco Chanels grunntese: opprøret mot den selvfølgelige forestillingen om kropp og klær, identitet og klasse som ett og det samme. Hvorfor ikke bruke en velkjent historie til å røske opp i tradisjonelle forestillinger knyttet til den ofte trivialiserte kostymefilmen, for eksempel? Hvorfor ikke vise hvordan klær og tekstiler ikke bare skaper folk og tid, men spill levende scenografi? Kort sagt – (hvordan) kan klær fortelle film? Likevel er det noe som rører meg. Kanskje er det regissørens motvilje mot å dramatisere. Kanskje får jeg vite nok gjennom velskutte øyeblikk av Audrey Tatou. Mer levende jo mindre hun snakker. Som ser og ler av rikingenes kransekakekjoler og fryder seg over egne genistreker. Hun ser og forstår og jeg ser og forstår. Om ikke nok, så noe. Ragnhild Toft Brochmann Premieredato: 29. august

DEN NIENDE HIMMEL Regi: Andreas Dresen I rollene: Ursula Werner, Horst Rehberg, Horst Westfahl, Steffi Künert Ved elvebredden: Sommersola varmer gjennom grønne silkeblader over

METRO 1 2 3 KAPRET Regi: Tony Scott I rollene: John Travolta, Denzel Washington, John Turturro, James Gandolfini T-baner går i fort film. Folk dør i sakte film og skyter både i stillbilder, sakte- og fort film. Tony Scott overanstrenger seg for å gjøre dette kaprerdramaet kult og spennende. Antagelig fordi innholdet ikke er i nærheten av å trigge noe som helst. John Travolta er skurken. Han kaprer en t-bane i New York og sier fuck, fucking og motherfucker. En god, gammeldags bag med masse kontanter må til for å slutte fred. Denzel Washington sitter i metroens kontrollsenter. Han blir tilfeldig dratt inn i sentrum for begivenhe-

6/2009

...?

tene og sier ”You don’t have to do this”. NYPD er klønete og Washington må gjøre alt selv. Han er den eneste som forstår noe som helst, fordi han er et menneske og gjør ikke alt mekanisk etter en bok med punktlister. Dette er en nyinnspilling av originalen fra 1974, og det mest interessante med filmen er hvordan man kan samle et stjernelag til roller som middelmådigheter gjør like godt. ”Påkostet” er et dekkende begrep. For hva er egentlig formålet med nyinnspillingen? Å vise at ikke bare fly, men også t-baner kan kapres? At stjerner som Travolta, Gandolfini, Turturro og Washington kan si ja til stereotype rolletolkninger i én og samme film? Eller blir den rett og slett til fordi vi aldri blir lei av å drikke oss fulle lørdag, for så å bearbeide skallebanken med hamburger og meningsløs action søndag? Filmen er uansett glemt mandag. Magnar Kvalvik Premieredato: 7. august PUBLIC ENEMIES Regi: Michael Mann I rollene: Johnny Depp, Christian Bale, Marion Cotillard, Billy Crudup Så har også Michael Mann prøvd seg på den klassiske gangsterthrilleren, en sjanger man bare ikke kødder med. Men han gjør det likevel. John Dillinger (Johnny Depp) er en myteomspunnet legende fra de depressive 1930-årene. Han brøt seg ut av fengsel og ranet banker med stil og glimt i øyet, blir det sagt. Men i Public Enemies ser fengslene så skjøre ut at man undres om ikke hvem som helst kunne fått det til. Med det digitale kameraet kommer vi så nær både omgivelser og karakterer at vi spør oss hvor alle mytene tok veien. I det hele tatt, hvor tok fornemmelsen av film veien? Dette ser ut som noe halvferdig, et råmateriale tilegnet bakomfilmen. Det hele er såpass nedpå jorda at det spektakulære ser forbløffende enkelt ut. Er dette passende for en gangsterthriller? Undertegnede satt der med svette hender og nesten kviet seg for den uunngåelige fellingen av vår antihelt. Så smått overbevist, altså. Og man kommer ikke utenom sammenligningene med mesterverket Heat; den sakte, grundige handlingsfremgangen, de komplekse karakterene som kan være både onde og sympatiske, gode og usympatiske, og ikke minst det

Det er mange ting du kan bekymre deg over

ene møtet mellom de bærende hovedrollene, her; Depp og Bale. Og har man store forhåpninger til Manns ferskeste skytescener, blir man ikke skuffet. Se filmen og ta opp stildiskusjonen. Blandede følelser garanteres! Magnar Kvalvik Premieredato: 24. juli

BEST AKKURAT NÅ

KYRRE BJØRKÅS THE HURT LOCKER Regi: Kathryn Bigelow Apokalypse nå igjen. THE YOUNG VICTORIA Regi: Jean-Marc Vallée Monarkotika for tutemaskineriet. TRANSFORMERS – REVENGE OF THE FALLEN Regi: Michael Bay 200% ute og helt overveldende.

SNARVEIEN Regi: Severin Eskeland I rollene: Marte G. Cristensen, Sondre Krogtoft Larsen, Mikkel Gaup, Jeppe Beck Laursen Så bærer det ut i villmarka igjen. Godtroende og selvoppslukt storbyungdom på heisatur til avsidesliggende strøk. Det er lenge siden Villmark ga norsk utkantskrekk nytt oppkok etter klassikeren De Dødes Tjern. Siden har vi fått et lite skred av typen med blant annet Rovdyr, Fritt Viltfilmene og Død Snø. Så når vi nå har fått oss en nisje, hvor blir det av filmen som tar skauskrekk til nye høyder? Den som sniker seg ut av formelen, med deg hjem og planter permanente skygger over senga di? Uforutsigbarhet og gjennomtenkte karakterer er forutsetninger også i dette univer-

set skulle man tro. I bransjebladet Rushprint forteller produsenten av Snarveien at han er ute etter troverdighet. Han har visst ikke stått på krava denne gang. Tross hederlig innsats fra Cristensen og Larsen, er kjæresteparet vi følger på sin snarvei/omvei gjennom Finnskogen med smuglesprit fra Sverige, skrevet like engasjerende som en startlån reklame. Etter litt kos, reduseres mimikken raskt til det ene skrekkens uttrykk som er fastklistret gjennom filmens siste halvdel. Verre er det at det som kunne vært et interessant og tidsriktig plot; de blir del av en ”live skrekkfilm” som streames på nett mens handlingene utspiller seg, skusles bort ved gjennomgående overtydelige hint. Den ”hjelpsomme” svenske politimannen glimter til med humortalent uten at det hjelper på spenningen og alle slemmingene er akkurat litt for wakco til at vi overraskes når det snører seg til. Her tas det snarveier på litt for mange plan. Silja Espolin Johnson Premieredato: 31. juli THE HURT LOCKER Regi: Kathryn Bigelow I rollene: Jeremy Renner, Anthony Mackie, Brian Geraghty, Guy Pierce, Ralph Fiennes Irak i nær fortid. Vi følger et amerikansk EOD (Explosive Ordenance Disposal) team i arbeid i Baghdads gater. Avanserte hjemmelagede bomber plassert i biler, blant søppel eller nedgravd midt i veien er blitt hverdagskost for elitesoldatene. Alle irakere er potensielle fiender om de kommer for nærme og stemningen er mildt sagt nervøs på begge fronter. I starten av filmen dør teamets leder i det en bombe går av i forsøket på desarmering. Erstatningen, en mystisk og kompromissløs type som har 873 vellykkede operasjoner bak seg, velter om på stabiliteten i gruppen. Bigelow har markert seg med kultfilmer som Point Break og Strange Days og formidler her nok en gang male bonding med imponerende teft. Karakterene er så gjennomarbeidede at vi tar hint på god avstand, samtidig som nærværet i kampsonen er til å få sand i nesa av. Uten å forlate de fire soldatene, uten å forsøke å balansere perspektivet mellom konfliktens ulike parter, gir Bigelow et komplekst bilde av de følelsesmessige sidene ved krigføring. Ikke minst tør hun berøre det avhengighetsskapende ved

HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE.

Er det bark du har i lomma, eller bare glad for å se meg?

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

6/2009

FILM PUBLIC ENEMIES

Stand Up Norge Presenterer:

Stand up Festival 2009 19. - 22. august

10 år!

FORBRYTELSE OG STRAFF JEG HAR ELSKET DEG SÅ LENGE Regi: Philippe Claudel I rollene: Kristin Scott Thomas, Elsa Zylberstein, Serge Hazanavicius, Laurent Grevill, Frederic Pierrot, Lise Segur, Jean-Claude Arnaud, Mouss Zouheyri, Souad Mouchrik Aller først en avklaring: Hvor kommer denne elendige og alt for velbrukte ideen fra: strofe fra sang som har betydning i karakterens liv blir til filmtittel? Det gir denne filmen en helt ufortjent sentimentalsticky overskrift. Eneste unnskyldende omstendighet jeg kan komme på er at filmen er fransk, og franskmenn er som kjent ikke like redd for å ta store ord i sin runde munn som den jevne, ironiserende norsktalende patosallergiker. Kulturrelativisme eller ikke, tittelen er misvisende. Først og fremst fordi dette er sterke følelser uten så mye som antydning til klisj. En tragedie av greske dimensjoner pakket i gjennomsiktig, men undertrykkende cellofan. Visst, det handler om å elske, det handler om å gi (for å sitere en annen sang), slike ting, men følelsene spilles ut over et plot som for en gangs skyld er litt originalt. En historie som gjerne vil fortelles. Kristin Scott Thomas er den tapte søsteren Juliette, som i en sky av sigarettrøyk trer inn i livet til den yngre søsteren Léa. Etter 15 år i buret. En slik dom får man ikke etter butikknasking eller snylting på skatten, så her er det snakk om storformatsgjerninger. Gjort i affekt? Psykose? Filmen haster ikke med å gi oss svarene, men siden Juliette er erklært død i hodene på familie, eksmann og venner, aner det oss at tilbakevendingen til livet skal bli en kjip oppoverbakke. Til og med den forsonende lillesøsteren mangler ord for å penetrere det harde skallet rundt en karakter som

ellers virker både menneskelig og intelligent nok. Minimalismen dette skildres med, er nok filmens styrke. Det skaper en emosjonell realisme som ofte hopper midt inn i handlingen – scener starter litt for sent, og slutter litt for tidlig. De vil ikke helt at vi skal få tak på Juliette, og det funker, for vi må betrakte henne i et utilfredstilt behov for å dømme, og konfronteres dermed med våre egne fordommer. Det funker også fordi Scott Thomas porsjonerer ut en presis tilmålt blanding av sofistikert kulde, nevrotisk introverthet og intelligent varme. Expat-briten har et noe ujevnt rulleblad, og har egentlig ikke gjort noe bemerkelsesverdig siden Den engelske pasienten. Her får vi se at hun kan mer enn flytende fransk. Trøblete kvinnekarakterer som ikke er amoralske vamper er dessuten sjelden vare på film, og regidebuterende Claudel er i så måte helt oppe der hvor Claude Chabrol (i sammensvergelse med Isabelle Huppert) og Francois Ozon har bruset med fjæra. Jo, dette er moden kino. Klar for Gimle. Men det er også en forsoningsreise som gjør vondt der det er godt. For alle. Samme store bibelske temaer som ble luftet i De Usynlige, med atskillig mindre orgelmusikk og patosfyllt drama. En hake som kanskje ikke er til å unngå, er at noen av avsløringene er litt skuffende, når de endelig kommer. Men de får noe av filmens mystikk til å virke påtrengende og konstruert. Og truer til dels med å sparke bena vekk under det man hittil har opplevd som grunntematikken – hvordan tilgi uten å forstå. Faktisk antyder det en moralarroganse, som ellers i filmen er totalt fraværende, og det er nesten like mystisk, som at en fransk middelklassekvinne skulle fortjene 15 år i fengsel. Maria Moseng Premieredato: 24. juli

80 komikere 4 dager Dagfinn Lyngbø - Thomas Giertsen Bård Tufte Johansen - Are Kalvø Sturla Berg-Johansen - Rune Andersen Tommy Steine - Pernille Sørensen Espen Beranek Holm - Alex Rosèn Bye & Rønning - Johan Golden Atle Antonsen - Øyvind Loven Lisa Tønne - Terje Sporsem Knut Lystad & Tom Mathisen Per Inge Torkelsen - Jonas Rønning Jon Schau - Jonna Støme Gustav Nilsen - Christer Torjussen Janne Rønningen - Ørjan Burøe Sigrid Bonde Tusvik og mange flere Program: www.latter.no

BILLETTER I SALG NÅ! Billetter kjøpes på 23 11 88 00 / 815 33 133 eller www.billettservice.no For bordreservasjon: 23 11 88 11 For Hotellpakke: 23 11 88 02

www.standup.no 6/2009

enkelte prestisjefylte oppdrag. Og hele tiden er dramaturgien på stram line og nervene i høyspenn. Hva skal man si? En symbiose av storøyd krigsfilm og dybdepsykologisk kammerspill. Pluss mye mer. Gå ikke glipp av den. Silja Espolin Johnson Premieredato: 25. september

BEST AKKURAT NÅ

RAGNHILD BROCHMANN HARRY POTTER OG HALVBLODSPRINSEN Regi: David Yates Flott, pubertal hverdagsmagi. JEG HAR ELSKET DEG SÅ LENGE Regi: Phillippe Claudel Best nå. SE OPP Regi: Pete Docter, Bob Peterson Ny kontellasjon fra Pixar: Grinebiter + speidergutt = sant!

THE OUTLANDER Regi: Howard McCain I rollene: Jim Caviezel, John Hurt, Jack Huston, Sophia Myles, Ron Perlman, Bailey Maughan, John E. Nelles, James Rogers, Scott Owen, Petra Prazak, Owen Pattison, Matt Cooke, Katie Bergin ”Det var det jeg sa – vi skulle ha filma her.” Produsenten av Ringenes Herre er på tur i Lofoten og landet som ikke ble valgt. Assistenten er enig, sier at det er mer spesielt her enn på New Zealand, uten helt å vite hvorfor. På vei hjem er de innom Trollshop, Karl Johan. En fin butikk med fine utstillingsmontre. Howard McCain blir stående foran en spesielt fristende oppsats mens assistenten koser seg med norrøn mytologi. Og så: foran et stort prospektbilde med enda større kontraster, (foss, gran, ur), har noen plassert en hel liten landsby av rollespillfigurer: middelaldermennesker, vikinger, dverger og norske troll i utenkelige jordfarger. Endelig løsner det – det er sånn Ringenes Herre skulle ha vært. Mer farger! Mer fanatasy! Mer av alt! Under flyturen setter de plottet. Howard forkla-

rer at trollbutikksynet kan bli til en scenografi som slår Ringenes Herre ned i støvlene, mens assistenten forteller om en utrolig fortelling han akkurat har lest. Den handler om et uovervinnelig mytebeist. Da mangler det bare en ting – noe helt uventet – noe ingen har tenkt på før. Produsenten knipser i fingrene, ”helten kommer fra fremtiden! I et romskip!” Assistenten blir stum av beundring. For en inspirert læremester – her er det bare å gå i gang. Omtrent sånn ble The Outlander til, tror jeg. Ragnhild Toft Brochmann Premieredato: 17. juli THE PROPOSAL Regi: Anne Fletcher I rollene: Sandra Bullock, Ryan Reynolds, Mary Steenburgen Hermetiske pærer: Det er pærer, og pærer er godt, men allikevel er det ikke pære-pærer for de har ligget i sukkerlake i en hermetikkboks og blitt en slags oversøt avskygning av de opprinnelige pærene. Allikevel har de hermetiske pærene en funksjon, for de er billige å lage, de går ikke så fort ut på dato og kan spises sommer som vinter. De minner oss om pærer utenfor pæresesongen. Slik er det jo også med en del av disse romantiske komediene, som lages i sånne vannvittige mengder. Men så er det litt viktig da, at det som puttes ”in the can”, som de sier i filmbransjen, er noe deilig, og forlagskonsulenter i babyolje - er det egentlig særlig deilig? Om den ene forlagskonsulenten forelsker seg i den andre forlagskonsulenten i forlagskontorets åleglatte omgivelser: Hvem bryr seg? Hjelper det kanskje å flytte handlingen til forlagskonsulentens foreldrehjem i Alaska? Nei. Dette må de holde opp med, det er dårlig hermetikk. Kyrre Bjørkås Premiere: 14. august

THE UGLY TRUTH Regi: Robert Luketic I rollene: Katherine Heigl, Gerard Butler, Eric Winter, John Michael Higgins, Nick Searcy, Kevin Connolly, Cheryl Hines Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus. Neida, bare tulla. Tulla ikke likevel. Omtrent sånn kan vi oppsummere The Ugly Truth – nok en skikkelig slakk film om oss jenter og gutter. Om hvorfor selv smarte langbente gasellekvinner sliter med å finne mannen i sitt liv og om hva som egentlig rører seg under lokket til en omsvermet skjørtejeger. Plottet er slik: Abby Richter er en beinhard produsent i et morgenprogram uten seere. Kanalsjefen vil ikke ha hennes portretter av borgermesteren – han vil ha sex – sexy tv! Skrekk og gru.

Inn kommer Mike – en selvlært sexolog som tråkker på kvinners mannsidealer: Hæ! Sier Mike, det der ække bildet av en perfekt mann: Det der er profilen til ei dame. Menn er enkle, ikke sant, Kawabonga! Men så enkelt er det ikke. Og mer komplisert blir det når Abby treffer drømmemannen og lar Mike ta oppdraget som coach. Ja hvordan går det da, tror dere? Er drømmemannen drømmemannen? Kan kjærligheten med stor K kontrolleres? Er Mike like sjåvinistisk som Mike ser ut til å være og er Abby et stykke flint? Egentlig? Nei så klabert ikke. Vi er alle lag på lag. I alle fall noen få, og det er tydelig at publikum kjenner seg igjen. De eldre damene, legg merke til, ler godt hver gang filmen sier noe generelt og trivielt – og det gjør mennene også. Ja ja. Ragnhild Toft Brochmann Premieredato: 4. september YOUNG VICTORIA Regi: Jean-Marc Vallée I rollene: Emily Blunt, Rupert Friend, Paul Bettany Jeg husker at mora til en kompis begynte å gråte når kong Olav døde. Det var litt rart, tenkte jeg da, men så, noen år etter, fikk vi jo denne affæren med Mette Marit, og før jeg visste ordet av det var det jeg som satt der og tuta i monarkorus. For Kongens tale var så rørende, og den sterke var blitt så svak for den svake, som etter å ha blitt veiet og funnet delvis skikket av folket, gikk styrket inn i de sterkes rekker. Det viser seg altså at jeg er jeg uhelbredelig svak for et godt kostymedrama. Det er ikke så rart, for selv om det er dyrt og vanedannende og gir dårlig selvfølelse på sikt, finnes det en solid europeisk tradisjon for å selge monarki med overskridende kjærlighet. Den kan for eksempel avleses langs den blå blodlinjen som løper fra Kongens rosa nese til dronning Victoria av englands rødmmende kinn, i det hun lar seg penetrere av fetter Albert i 1840, og slik gir lille Ingrid Alexandra plass nr 65 i arverekken til den Britiske tronen. Historien går rett i åra og filmen er i det hele tatt en dramaturgisk og visuell perle, med topp skådisprestasjoner og stilig kameraarbeid. Musikken er riktig nok klissete, men virker desto mer stimulerende på tutemaskineriet, og siden dette allikvel er en røverhistorie fra slottsparken, så og si, lar vi det gå som.. topping. Gå gjerne å se den, men ikke la det bli en vane, og pass på å holde barna unna griseriet. Kyrre Bjørkås Premieredato: 11. september

6/2009

Purre i håret. Aske på løken.

FILM: MARIA MOSENG

FILM YOUNG VICTORIA

KRONIKK

TEKST MARIA MOSENG

BIO PÅ BIO Vi har hatt tidenes sjangerfilmsommer med det hjernedøde og ganske behagelige valget mellom to alternativer: le eller hyle. Like enkelt som valg i USA. Atskillig mer på avstand fra tingenes tilstand. Midt i all moroa kommer det imidlertid noen som insisterer på å fortelle oss sanne historier om virkelige mennesker. Voldsheltene: Johnny Depp som gangsterlegenden John Dillinger (Public Enemies) og tyren Tom Hardy som Michael Peterson, Englands voldeligste mann (Bronson). Den lidenskapelige monarken: dronning Victoria formet som Emely Blunt (Young Victoria). Og selvfølgelig, kunstnerne: Mads Mikkelsen er Igor Stravinsky, Anna Mouglalis er Coco Chanel, og det er sannelig Audry Tatou også. At Hollywood er forelsket i å kverne historie til spiselige amuse bouches er selvfølgelig intet nytt. Det er et sentralt produksjonsledd i ikonfabrikken. Og etter at Marion Cotillard dro inn en ikke ubetydelig oscar som Edit Piaf i La vie en Rose, har også franskmennene fått øyene opp for å utnytte sine ikoner. De har jo en håndfull å ta av, for å si det sånn. Og det gjøres ikke nødvendigvis selvransakende: Når Coco nå er på plakaten, er stilgeniets påståtte naziforbindelser for eksempel trygt på avstand. Det er ikke den type provokasjoner man vil ha på Croisetten. Men hei, hvem sier biografifilmen handler om virkeligheten? Mer enn om behovet for å tro at helter er virkelige? At de er mer enn fiffige manuskonstruksjoner. Og at det er geniale individer, ikke ugjennomtrengelige prosesser, som fører verden fremover. Trøstende tanker. Kanskje er det dette som har gitt biografifilmen, en tradisjonell indie-sjanger, et ikke ubetydelig potensial som box office magic. Atpåtil av en art som gir en stakkars, fattig regissør muligheten til å holde det kunstneriske alibiet intakt. Joda, av og til flopper det. La oss bare flyktig minnes Sofia Coppolas Marie Antoinette, og det umerkelige vindpustet Factory girl, hvor Siena Miller er Edie Sedgewick i en tolkning som ellers er like flat som Warhols silketrykk. Kanskje ikke alle diamanter er smykker. Men parasitterer du på kjendisene er mye av pr-jobben naturligvis allerede gjort. Det er safe. Kanskje er det derfor Steven Spielberg i disse tider sjøsetter produksjonen av biofilmen om Martin Luther King, mens Martin Scorsese går for Frank Sinatra. Det blir snakk av slikt, ikke minst casting-spekulasjoner. Will Smith eller Denzel Washington som King?

Depp eller DiCaprio som Sinatra? Den som får rollen, bør skrive Oscar-takketalen med det samme. Disse rollene er nemlig speed rett i årene på akademiet. Sean Penn spilte kanskje overrasket når han hektet inn prisen for sin rolle som Harvey Milk i våres, men hadde han grunn til det? Julia Roberts som Erin Brockovich, Nicole Kidman som Virginia Woolf , Jamie Foxx som Ray Charles, Reese Witherspoon som June Carter Cash, Philip Seymour Hoffman som Truman Capote, Forest Whitaker som Idi Amin. Vinnere hele gjengen, og det er langt fra alle. Om du nå sitter og tenker at Norge burde kaste seg på bio-bølgen, er du ikke den første som har tenkt tanken. Vi driver på her og. Terje Rangnes skal regissere Se og Hør-farsen En helt vanlig dag på jobben, Erlend Loe skriver manus. Og hvem skal spille Sven O.? Debatten er allerede i gang. I følge Se og Hør (hvem andre) er det Ingar Helge Gimle, som allerede er satt på diett. Og det leder oss til det evige problemet i et lite land som Norge, som naturligvis er casting – kunne Trond Espen Seim gjort en overbevisende Arne Treholt etter Varg Veum? Kanskje det må bli Torbjørn Harr. Og hvem kan gjøre en Gro som ikke er helt Hallo i uken? Gøril Mauseth? Anne Marit Jacobsen? Det blir litt som Halloween-festen. Likevel, det må da være noe å hente her. Biografifilmen er svakest når den dramatiske utviklingen allerede er lagt i form av en virkelighet man vil være tro mot, og en godtroende filmskaper kan si seg fornøyd med å lage filmreferat av denne. Motsatt er sjangerens styrke nettopp at den kan tillate seg en temmelig subjektiv formidling av fakta. Det gjør det til en forundelig union mellom kollektiv gruppeterapi og historietime. Materialet venter allerede: Ikke bare filmen om Gerhardsen, men om Kristianiabohemen. Om kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller. Om finansmann, kunstsamler og norgesmester i spurtløp, Rolf Stenersen. Eller hva med hippie-inspirator Wilhelm Reichs år i Norge på 1930-tallet? Med Max Manus kjører ikon-fabrikken allerede. Nasjonsbyggende, breiskuldra heroisme. Vår kulturelle eksportartikkel nummer en ble imidlertid kapra av en brite på 1970-tallet: Peter Watkins’ Edvard Munch er et plaget portrett – spekulativt, informativt, poetisk og realistisk. I en perfekt verden ville denne danne skole. I en nasjon som overlater plassen til krigsheltene, er det ikke like sikkert.

Opptil 35% studentrabatt på mengder av pensumbøker! Kjøp pensumbøkene på www.akademika.no

www.akademika.no

OSLO CITY Norges mest kjente og mest besøkte kjøpesenter. Bygd i 1988.

ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

100 % ROCKY – ALBUM I SALG NÅ! 62

6/2009

SKAL DU SHOPPE I OSLO, SÅ LIGGER DET MIDT I & BLE ANGREPET AV OSLO CITY 6 1

& Gratulerer med vel overstått 20-års jubileum i fjor! – Takk, takk!

Du trenger vel rutinen nå som det er finanskrise og pandemifrykt? – Den svineinfluensaen kan du få billig av meg. Hele greia er bare noe forskere har funnet på for å mele sin egen kake og komme i avisa. Hvorfor skal såkalte forskere liksom vite hvilke sykdommer som er farlige og hvilke som ikke er det? Kan ikke vanlige folk avgjøre det selv?

Øøøh... – Samme med den finanskrisa. Bare fordi noen venstrevridde mediefolk sier der er krise, så skal det liksom være det? Pøh. Jeg er ikke blakk! Er du?

6 1 6 6

Nei... – 1,8 Milliarder omsatte jeg for i fjor. ALENE! Er det krise? Neeeeei... – Nei nemlig. Finanskrise, du liksom. Alt er oppspinn.

Den er grei! I løpet av de siste tjue åra, når har det vært best å være Oslo City? – Altså...Jeg husker nittitallet. Faen for en tid det var! Jeg pusha unna Psycho Cowboy-bukser til kidsa, buffaloskoene gikk som faen og J.C var stedet å handle, ikkesant. Rigga opp en DJ som spilte feeet chill-out i andre etasje og det var helt crazy! Solgte tusen snowboard om dagen og sånn. På den tida der var Oslo City the place to be! Ikke det at det går dårlig nå, altså. Clas Ohlsson har jo åpna oppe i femte og greier, og vi har fått en kaffebar.. – Nittiallet, altså? – Og Jula! Jeg elsker Jula. Når det lukter ribbe fra restaurantdelen nede og en haug med underbetalte unger pakker inn såpe… da er det jul! ALLE kommer til meg i jula. De elsker meg!

6 1

Jeg var ikke her i jula... Var du?

Nei. Jeg var i Thailand... – Men det er jo bare fordi det ikke er noen snakkis mer, hvis dere tar tegninga? Jeg var innom fisk&vilt her om dagen, og det er jo vanskelig å unngå å legge merke til at ikke en eneste av de som var der hadde på seg noe som var kjøpt hos meg, da. I 1993 så hadde jeg kledd opp alle de folka der.

VENT! DU var innom fisk&vilt? – Hvorfor er det så vanskelig å forstå? Får ikke et gammelt senter gå ut å ha det litt moro? Uansett. Jeg tror sånne mediafolk som dere har lett å si for hvorfor det ikke er nittitallsvibber mer. Alt skal være så kult nå. Så jævlig «Do it Yourself». Dere ødelegger for meg og skuler på meg i baren. Hvorfor skal du gjøre det selv når jeg kan samle alt for deg, liksom?

Så vi er venstrevridde? Og har derfor skylda for ditt bedritne utvalg? Ikke bare dere, da. Det var dumt sagt. Dagsavisen også.

Litt bitter? – Altså.. Det er bare litt trist at det ikke så mange reportere her mer. Før hadde Sommeråpent og Oslo-TV sendt fra taket mitt, ikkesant? Nå er det liksom Stratos som gjelder da. Det har åndssnobbene bestemt fordi de har så god smak, liksom. Men det er jo som folk sier... media bygger opp og media river ned.

6 1 6

A propos media...

Vi har hørt rykter om den avtalen med Aftenposten? – Øøøøh... jeg vet ikke helt hva du sik-

ter til?

1 6

Ikke drit deg ut a...

En fyr i senterbransjen fortalte oss at du har inngått en byttehandel med Aften Aften? Hvor journalistene får fri tilgang til innvandrerungdommen utenfor senteret for å lage reportasjer om såkalt kebabnorsk, i bytte mot rabatter på annonser? – Høh. Den avtalen der, ja! Jeg kan vel egentlig ikke si noe om den avtalen, annet enn at... Nei nå har jeg vel gitt bort for mye allerede. La meg si det sånn da – Nazneen Khan Østrem hadde ikke vært en dritt uten meg. Men gjengene har forsvunnet nå, eller? – Veldig mange fra de såkalte «jentegjengene» har jeg ansatt i ettertid. De kjenner jo senteret ut og inn, ikkesant. Noen er jo daue, og noen er gifta bort. Og et par av dem jobber for Hege Storhaug. De er innom ganske ofte og prøver å lure muslimer til å ta imot gratis telekort gnidd inn med sprit og saft fra fettranden på koteletter. Resten av jentene jobber rundt omkring hos meg. Hun ene som sitter og tar i mot penger på dassen har faktisk sona åtte år.

1 1 6 1

Oi. For hva? – Glemte vel å legge ned setet, da. Høh-høh. Hele deg er en enorm Carlings-sjappe, sånn egentlig.

Og allikevel er det ikke Carlings her?

Ikke engang svenskene gadd å jobbe her? – Etter at vi begynte å ansette jentegjengjentene, så forsvant svenskene. Ville visst ikke jobbe med innvandrere. Og Carlings nekter å forholde seg til annet enn svensker, så da ble valget enkelt. Urban er dessuten mye kulere. Mye bredere, ikkesant.

1 6

Du har jo jævla mange butikker – Et par hundre, ja...

Hvilken butikk er du mest stolt av? – Der må jeg nesten si Tie Rack. Slips i alle farger! Tenk deg det a? En butikk som BARE har slips. Da prater vi senter, ikkesant. De store utenlandske senterne også spesialiserer seg sånn med nisjebutikker som Tie Rack. Også er det jo jævlig mange fine slips der også! Man trenger alltid et slips!

6 1 6

For det var de store utenlandske sentrene som var forbildet? – Jaja! Klart det var! Også ble dere Oslos svar på casbahen på Lanzarote istedet. Hurra.

Den bokhandelen din i fjerde... – Typisk! (lager tullestemme) «Dere har ikke en bra nok bokhandel for oss som kan lese. Vi har nemlig tatt noen fag på blindern og tror vi kan alt om litteratur» Han fikk jo ikke engang stilt spørsmålet før du... – JEG VEIT HVA DU SKULLE SI! OG JEG ER LEI! JEG SER IGJENNOM DEN OVENFRA OG NED-HOLDNINGA DI! «JEG HAR LEST EN BOK, SE PÅ MEG, JEG KAN FRANSK OG SER PÅ KUNST. DERFOR SYNS JEG DE JÆVLA LYTTEBØKENE ER VULGÆRT» DU ER EN FITTE!

1 6 1 6 1 6

Ok, kompis. Vi roer ned litt... – SMAKSTYRANN!

Mens vi snakker om smak... – ELITIST!

Velger du Osly City Straight Edge? – STIKK Å FORSK PÅ NOE A!

...eller Mona B.Riises Oslo City Crew

Eller MadCons låt «Oslo City» – MadCon har i alle fall vist seg kommersielt flytedyktige. Jeg syns jo det var stas når han gladgutten vant skal vi danse, og kidsa hører jo på det på mobilen her nede hele tida... Han har jo vært hos meg en del opp gjennom åra, så jeg går for MadCon. Eneste vanlige folk har hørt om på den liksomkule lista di. Dessuten er det så fine rytmer, ikkesant!

1 6 1

Den var jo faen ikke liksom-kul, det var jo bare at det kun var de låtene som hadde noe med Oslo Cityå gjøre!

1 6 1 6

Eller tiggere, som det også heter... – ......

1 6

Så lenge jeg slipper å bo på Urban...

Eller bli solgt til kommunen og bli asylmottak... – Da tror jeg at jeg velger Stordalen. For asylmottak er du jo allerede. HAHAHAHA.

Slutt med rasistgreiene a. Det er ikke noe kult. – Jeg tror jeg kunne blitt et jævlig bra hotell, mye bedre enn det bedritne Thonhotellet på By:Porten som tror det er så bra, iallfall. Du veit... jeg er en del av Oslos historie, på samme måte som Frognerbadet og Holmenkollen så derfor tror jeg at turistene ville strømt til! Tenkt deg å bo der Tie Rack har vært! Eller enda bedre - bo der mens det er Tie Rack. TO TUSEN SLIPS OG DEG! DET ER SÅ RÅTT!

Den storskjermen utafor... – Den er rå, da! Hadde egentlig tenkt til å bygge kino, sånn som de har på kjøpesentre i utlandet, men... – ...er ikke den et forsøk på å bøte på de Benetton-rip-off reklamene du har utsatt Olsofolk for i ti år? – Var ikke reklamen bra nok for deg, herr Westerdals? Var ikke en naken neger subversivt nok? Hmmm? Du kan dra til helvete! Snart skal dere vel klage på restaurant-delen i bunn også. ER DET IKKE NOK KREPSEMOUSSE? HMM? IKKE NOK PATÈ? SÅ FLYTT TIL BERLIN DA! Jeg hadde trodd du skulle være hyggeligere... – Hyggelig tjener man ikke noe på. Den som sparer har.

6 1 6 1 6

Riktig...

Siste spørsmål... Dette er jo et motenummer!

Så hva er ditt hotteste motetips... – Vanskelig spørsmål. Mote er jo liksom ikke min sterkeste side,

Kom igjen nå 'a? Et eller annet klarer du å hoste opp? – Hvitt. Det slår liksom alltid an. Og slips! Slips er jævlig rått!

Glem det. Ok? Vi kjører MØRKT SENTER-O-LEMMA – Hmm?

Vi skal ha et Mørkt Senter-O-Lemma! Du kan enten bli solgt til Petter Stordalen og bli Choice sitt nye billig-hotell for backpackere fra øst-europa... 6/2009

DrĂ¸mmer?

Andreas Thorkildsen og Christina Vukicevic er sponset av Jobzone. Jobzone er hovedsponsor for Norges Friidrettsforbund.

Tjen penger til hva du vil! Jobber finner du pĂĽ nett.

www.jobzone.no

DNB NOR er Generalsponsor for Norges Friidrettsforbund.