Natt&Dag februar 2009 Oslo

oslo 1 - 2009

6 & 1 møter JESUS

NILS BECH SOLVEIG MOEN RUSTEN TOMMY TEE

BY:LARM

WWW.NAttOGDAG.NO

HUB-nattochdag-090202.pdf

09-02-02

10.02.04

FORHANDLER INFO // SIDECUT NORWAY AS, WWW.SIDECUT.NO // Tlf: 40 00 17 08

BREV

FEBRUAR 09 Redaktør Andreas Tylden tylden@nattogdag.no Nettredaktør Andreas Øverland oeverland@nattogdag.no Redaksjonssekretær Mathilde Faldbakken faldbakken@nattogdag.no

Illustrasjon CHRISTIN M. ANDREASSEN SIGURD ESE KRISTOPHER HERNHOLM GRO LARSSON HELENE RYENBAKKEN DORTHE SMEBY ANDREAS TYLDEN SYNNE MOEN TØFTEN HEGE KALLERUD Sminke AGNES GULDBRANSEN

Art direction PAGINA AS www.pagina.no

Kansler Espen Sletner

Skribenter CHRISTIN M. ANDREASSEN KYRRE BJØRKÅS GAUTE BROCHMANN RAGNHILD TOFT BROCHMANN ROLF DAMMEN JON INGE FALDALEN CHRISTIAN FORSBERG ELEN BETANZO FOSSHEIM JAN-OLAV GLETTE PER BJØRNAR GRANDE CECILIE TYRI HOLT BENEDIKTE KLUGE NILS LAUSUND ODA LINDHOLM CAROLINE LYTSKJOLD LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG IVAR NESHEIM JØRGEN NORDENG EMILIE NORDSKAR MATHIAS RØDAHL CECILIE SKJENNALD DORTHE SMEBY ANDREAS TYLDEN HANS EIRIK SYSTAD TYSSEN MARIT VALEUR CHRISTINA VASBOTTEN ZOË WAAGE MARIA L. WILLASSEN ANDREAS ØVERLAND Fotografer RUNE BENDIKSEN JETON KACANIKU TOVE SIVERTSEN ANTON SOGGIU

Daglig leder Christian Rasmussen Markedsavdeling Emelie Andersson Bjørn Aune Caroline Bettum Katja Bröms Anders B. Hansen Torgeir Telle Økonomi Netledger

Hei Gaute, Ai ai, hvor du er et typisk eksempel på krampemotkulturell middelsjiktstreber som prøver å erverve posisjon gjennom kokettering med nyervervet skolekunnskap! Film liksom. Kunst? Kunnskapsnivået ditt er lekk som et ihjælprikka fitteskinn. Du er som snytt ut av nesa på Abo Rassøl. Nesten kul for syv-og-et-halvt år sida. Nå: på vandring etter trepuppen tell a mor. Velkommen etter, slappe hettegenser (les: forhud). I den grad du er i stand til å ha noen ekspertise innen film, er det vel i form av å få bylinen din smurt ut i Minerva. Godt gjort. Kjendis!

Med beste hilsen Guro Hansen, femtegenerasjons manusforfatter Hvis du virkelig er manusforfatter gleder vi oss enormt til filmen. Og er stolte over å publisere deg her; Slik vulkansk entusiasme og blomstrende metaforbruk er akkurat det bransjen behøver!

– Gaute

Hei Andreas, Hvorfor har dere skrevet så mye tull om meg i siste nummer av Natt&Dag? Påtatt musikk smak og ”vet du ikke hvem jeg er” når jeg ikke får tak i taxi? Det er jo bare piss, og har aldri skjedd. Liker ikke helt at dere sprer usanne rykter om meg, hadde egentlig ikke brydd meg om det var hvilket som helst annen magasin, men jeg digger jo Natt&Dag! Ikke vær så slem da :( Hilsen Charlotte T.

Hei igjen, Det var da kjempehyggelig å høre at du ser hvor jeg kommer fra :) hehe, hvis jeg driter meg skandaløst ut skal dere få saken fra meg personlig!

Hilsen Charlotte

Hei Charlotte, Jeg ser den, så absolutt. Nå har det seg slik at det ikke var jeg som skrev det eller ”mottok” informasjonen. Jeg er riktignok redaktør og står til ansvar for innholdet. Merkelig nok, i det minste i min tid i avisen, har vi bare fått positive tilbakemeldinger fra folk som omtales i denne spalten. Men klart, det er ikke alltid like hyggelig. Fra nå av holder vi oss unna med mindre du driter deg skandaløst ut. Vi skal ikke være slemme. Vi liker deg veldig godt også!

– Andreas

Give us a shout: redaksjonen@nattogdag.no

Vi sees på smuglesningen til torsdag!

– Andreas Har du probbblemer med oss, eller kanskje du vil gi Natt&Dag et klapp på skulderen?

Utgiver INNOVATION MEDIA AS Trykk Schibsted Trykk AS Lesertall 139.000 pr. måned Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell Natt&Dag Oslo Besøksadresse: Sandakerveien 114B Nydalen, 0401 Oslo Postadresse: Natt&Dag Innovation Media AS PB 4240 Nydalen 0401 Oslo Natt&Dag Bergen Telefon: 22 09 08 00 Telefaks: 92 17 52 42

INNHOLD

10.KVINNE, KJENN DIN KNIV 14.OSLOPRISEN 16.OSLOFAUNA 18.NILS BECH 24.TOMMY TEE 26.BLOWJOB 29.SOLVEIG MOEN RUSTEN 30.MOTE 35.BY:LARM 40.ENQUETE 44.KUNST/SCENEKUNST 49.MUSIKK 55.FILM 61.ANDERS BAASMO 62.N&D MØTER JESUS

www.nattogdag.no Takk til: Bård Torgersen, Astrid Brodtkorb, Anse Kjersem og deres respektive hensvorne.

På coveret: Bukse fra Dagfinn Skoglund / Modellens egen Sko fra Margiela Foto: Tove Sivertsen Mote: Lars Kristian Midtsjø Sminke: Agnes Gulbrandsen Modell: Nils Bech

Innovation Media AS med Natt&Dag og Hybel.no søker flere medarbeidere!!

Red.sjef Bergen, Natt&Dag Arbeidssted: Bergen Stillingen krever stor lokalkjennskap og enda sterkere engasjement for Bergen by og hva den har å by på av godbiter innenfor Natt&Dag sine kjerneområder kultur, film, musikk, uteliv og mote.

6

HVA HØRTE VI PÅ

Selgere Innovation Media Arbeidssted: Oslo Vi er på jakt etter flere selgere som er dyktige på lokalsalg i Oslo. Jobben er krevende, men moro. Perfekt for en student som kjenner utelivsmarkedet i hovedstaden godt, er hyggelig, utadvendt og en god relasjonsbygger.

6

Engasjement: deltid 30-50%

Salgssjef Innovation Media Arbeidssted: Oslo Vi søker også etter ny salgsansvarlig i selskapet. Minimum 2-års erfaring innenfor salg er viktig. Stor kjennskap til salg på print, nett og event er også essensielt. Alder ingen hindring.

6

Engasjement: 100% Engasjement: deltid (provisjonsbasert avlønning)

TA Kontakt for nærmere informasjon eller spørsmål rundt stillingene:

Christian Rasmussen Daglig leder Telefon: 22 09 08 00 / Mobil: 93 28 64 77 Mail: christian@innovationmedia.no

4

1/2009

EAST SIDE STORY Stovner er det nye Hemsedal, Skullerud det nye TRYSIL. Unngå lange køer og svett after-ski, legg vinterferien til Oslo øst.

TEKST Zoë Waage / Cecilie Skjennald

Liabakken Linje 5 tar deg til Vestli, nærmere bestemt Liabakken. Tallerkenheis, tre hopp og snøkanoner, omgitt av skog på alle kanter. Bakken ligger like ved Tokerud skole, så se opp for smugrøykende niendeklassinger i off-pisteløypene. Liabakken drives av Høybråten og Stovner IL, og er kanskje åpen i helgene, muligens i vinterferien. Verken styrelederen i idrettslaget, rektor ved skolen eller noen av elevene visste noe om åpningstider eller priser. En jente i åttende mente det var ganske billig. Skulle bakken være stengt, kan området rundt T-banestasjonen friste med fasiliteter som Vestli Sol og Tattoo, Vestli legesenter og after-skivinneren Rudolf pub og spisested.

3

+ bra snø, gode after-skitilbud - vanskelig å finne informasjon

Jerikobakken Jerikobakken på Linderberg er testens vinner. Riktignok har de egen prepareringsmaskin, de har snøkanoner, tallerkenheis, hopp og rails, men det som gjør at Jerikobakken utmerker seg er dugnadsånden. Tilfeldigvis ligger også denne bakken like ved en skole, men rektoren ved Jeriko skole kjører skiheisen i helgene, har tatt førstehjelpskurs og kan spjelke beinet ditt om det behøves. Fotballaget selger pølser og vafler i en nedtagget, gul kafé, det er som Bakkebygrenda avd. Oslo øst. Jerikobakken holder åpent fredag 15-21, lørdag og søndag 11-17, samt hele vinterferien. Melder du deg inn i Lindeberg idrettslag koster det 200 kr for et sesongkort. For vanlige, dødelige koster det 50 kr dagen. I tillegg kan man låne gratis utstyr dersom man er kortvokst, japansk turist eller barn.

5

+ entusiasmen, samholdet, prisen - arkitekturen på Lindeberg

Leirskallen Like ved E6 ligger testens største anlegg.

400 meter bakke, hopp, rails og hele to nedfarter. Leirskallen drives av Nordstrand idrettsforening. Det var her Kjetil André Aamodt startet sin karriere, og iblant kommer han innom og kaster litt glans og prater med kidsa. Rett ved tallerkentrekket ligger varmestua, men ifølge driftslederen er det ikke lønnsomt å holde den åpen. Mat og drikke (to typer brus, to sorter sjokolade) kan kjøpes i billettluka. En dag i Leirskallen koster 175 kr, 12 klipp koster 90 kr, og sesongkort 1800 kr. Åpningstider: lør-søn 11-17 og man-fre 17-21.

4

+ flere trasévalg, oppgradert kortmaskin, lett å se fra veien - stive priser, dårlig kiosktilbud for diabetikere

Sloreåsen En skjult skatt på Hauketo. Og godt skjult er den. Gjennom et byggefelt, ned en lang, smal og svingete vei dekket av et tykt lag is.

Ingen skilting. Men vel framme er ikke dette noe å kimse av. Særdeles bra preparert og flere snøkanoner. Et mekka for slalåmentusiaster. Her arrangeres det konkurranser, resultatene stiftes på veggen til kafeteriaen. Det er altså muligheter for å høste heder og ære, dersom du er født i 1996 eller senere. 200 kr for et dagskort gjør Sloreåsen til testens dyreste, men bakkens utilgjengelighet tatt i betraktning er det liten sjanse for at du må stå i heiskø. Klippekort med 10 klipp koster også 200 kr, sesongkort får du for 1750 kr.

4

+ bra preparert, fokus på talenter - stive priser, dårlig kiosktilbud for diabetikere

Hafjell Alpinsenter mye nærmere enn du tror.

Kun 2½ time fra Oslo!

Skibuss fra Oslo med stoppesteder langs E6 alle lørdager.

Gode buss og tog forbindelser fra hele Østlandet. Åpent hver dag: 09:30 –16:30 (19:00 fredager) Kveldskjøring: tirs-, ons- og torsdag:17:30 – 20:00 info@hafjell.no • tlf: 61 27 47 00

GODE OPPLEVELSER SAMMEN!

6

1/2009

È8dXV"8daVÉ! È8d`ZÉ VcY i]Z 8dcidjg 7diiaZ VgZ gZ\^hiZgZY igVYZbVg`h d[ I]Z 8dXV"8daV 8dbeVcn# '%%- I]Z 8dXV"8daV 8dbeVcn

Godt utstyrt han Mjøen, gitt.

R FOR 20 Å

SIDEN

TEKST REDAKSJONEN

DEN SOM VENTER PÅ NOE GODT… Det er to veier til suksess, Bye & Rønning har valgt den korte. Etter å ha solgt sjelen til djevelen fikk de muligheten til å parodiere kjendiser på P4, men all suksess har sin pris. De parodierte kjendisene har en lei tendens til å omkomme kort til etter at parodiene er sendt.

Anne Cath Vestly, Harald Heide Steen jr og

Arne Næss, er noen eksempler. Dette er uten tvil en trist sak, men som kjent bak skyene er himmelen…osv. Jan Thomas, Kristian Valen og Mia Gundersen er allerede parodiert. Nå mangler bare Magnus Rønningen, Christian Ingebrigtsen, Håvard Lilleheie, og Mads Larsen, så er vi i mål.

TEKST CHRISTINA VASBOTTEN

MÅNEDENS PSYKOSKOP NATT&DAG INVITERER TIL BASEBALLTURNERING

TEKST Marit Valeur ILLUSTRASJON Dorthe Smeby / Synne Moen Tøften

Angstpreget 22.01 – 21.02 Angstpreget er den første lidelsen i Psykodiaken. De som er født i denne har en følelse av anspenthet, engstelse, usikkerhet og mindreverd. Angstpreget har en kontinuerlig lengsel etter å bli likt og akseptert, og er overfølsom for avvisning og kritikk. Han har en tendens til å unngå visse aktiviteter, fordi han ser de potensielle farene og risikomomentene i dagligdagse situasjoner.

BY:LARM - BAND

På byen: På byen gjemmer du deg denne vinteren på brune puber. Rolige steder utenfor skjenkeringen er der du liker deg best.

De få som henvender seg til deg, avviser deg så snart du sier noe.

Kjærlighet: Du kommer som vanlig kun til å møte ondskapsfulle tenåringsalkoholikere på Shamrock, og velger kostymedramaer på skjermen fremfor internettdating resten av året.

Motto: I mørket er alle usynlige

HVORDAN FAEN kan noen elske baseball? Hva

er underholdningsverdien i en sport som er langsom og, for den uinnvidde, vanskelig å forstå? Hvem er interessert i spillere i stripete pyjamas og plastlue, som i lange perioder under kampen sitter på en benk og tygger tyggegummi?

Svaret er hele USA. Men uhyre få i Oslo.

Søndag den 4. juni håper vi at litt flere skal bli kjent med sporten, om enn på en noe mer av-

1. Stor dildo 2. Klitoris i en erotisk novelle 3. Selvmordsbombere med musikalsk talent 4. Kjærtegn blant tvangsgifte 5. PVC i mikroen 6. Her kan du grille, slåss og urinere på ambulanser 7. Snøret i bånn på hjemmealenefest 8. Isco-boys + en fyr 9. Somaliern på eventyrbrua selger 10. Trøndersk juling 11. Israels forsvarsminister 12. 2.- 4. generasjons innvandrere 13. Hun tygger og blåser, men svelger ikke.

Finn løsningen nederst på side 10.

8

1/2009

slappet og fornorsket måte. Da N&D sammen med utesteder i Oslo skal arrangere det høyst uoffisielle Oslomesterskapet i baseball/slåball.

Lag som ønsker å melde seg på, kan ringe til N&D på 42 00 13 og utbringe sin interesse.

Deltakende lag må stille med åtte spillere, fire av hvert kjønn. Blant gavedrysset til det vinnende lag, kan i korthet nevnes treretters middag på Barock.

OVERHØRT

TIDENS ÅND BRUDD Brudd overalt for tida. Armbrudd, benbrudd, skipsbrudd, og oppbrudd. Også var det bruddenes brudd, da. Jævlige greier. Det verste er at vi ser ut til å like det. Ja, nesten til og med elske det. Ingen andre folkeslag er så glade i å syte og synes synd på seg selv, som nordmenn. You is no longer listed as in a relationship. Resepter kastes etter oss som fosforbomber over Gaza. 6 ukers sjukemelding og tre måneders misantropisk, ubehagelig, bekmørk fyll seinere er vi tilbake i manesjen igjen. Og sånn går nå dagan.

1 1

KETAMIN Rockere, bloggere, kjendiser, utelivstryner, hipstere ser ut til å ha blitt forelska på nytt. Dyrt som faen .

Men helvete heller, skal det verra så skal det verra. Kan skape dissosiasjon, hallusinasjoner og eufori. Nummenhet og en følelse av å flyte vekk fra kroppen er vanlig. I likhet med andre dissosiative anestetika er de hallusinogene virkningene bare sett mot en bakgrunn som mangler sensuell stimulasjon, som mørke. I motsetning til velkjente dissosiativer som PCP og DXM, er effektene av ketamin veldig kortvarende. De hallusinogene effektene av stoffet avtar etter femten minutter ved sniffing eller injeksjon, og rundt en time etter oralt inntak. 2 poser til? Ja takk! Israel og Palestina er noe dritt, gi meg ketaminet mitt!

12

... Julebord er gøy. Gøygøygøy.

Spesielt julebordene til Blå. I forrige måned samlet de både ansatte, venner og venners venner til en fest uten like. Dørvakt banka dørvakt, bartender sodomiserte bartender, gjest grafset på daglig leder og gud veit. Og jaggu kåret de ikke Maja Casablanca til årets blogger... fniz.

Og krigen mellom utesteder og Kinder-blogg-kidsa ruller videre.

Onkel Politi steppa opp da dørvaktene ikke orka mer blitz i trynet, rett over jul. Den mindreårige blogg-eliten ble kjørt hjem i politibiler, sånn faktisk. Nå har samtlige dørvakter i hovedstaden alliert seg og nedklistret sine respektive inngangspartier med mugshots.

En tidligere Natt&Dag-redaktør som nå er redaktør et annet sted (nei, ikke den du tror) og et medlem av teenyboppers-bandet Fitts For Fight ble visst svært godt kjent under en flaske rosa champis på nyttårsaften. Sies det, da.

SENTRALISME By:Larm skulle liksom være overalt, bortsett fra i hovedstaden. Right.Vi endte opp med å se 120 Days på Rockefeller og John Dee i år igjen, gitt. Arctic Challenge som skulle slå et slag for økologi og isbreer og Nordnorge og shit endte opp en dump på Kjelsås. Ikke engang midtøstenkonflikten klarer å unngå å havne i vårt elskede, materieslukende svarte hull av en storby. Snart flytter vel kunstnerne i Berlineksil tilbake igjen, og. Damn it.

13

KÅRE WILLOCH Norges mest sympatiske grinebitter har alltid vært alltid gammel. Så fryktelig gammel. Som en slags omvendt Anakin Skywalker, uten lyssverd, men utrusta med sylskarpe meninger om dagens verdenssamfunn klarer han likevel å være mer relevant i dag enn noensnne. Rent fysisk kan det hende den dannede riksmålens største forkjemper har skrumpet ned til frimerke-størrelse. Til gjengjeld kan det hende han er husokkupant.

1 4

THOMAS vs BENDIK (vs KJETIL vs ASLAK) Bendik Wolds ide om at indierocken blir hundset og sett ned på var triste greier, du. Leser du ikke aviser, eller Bendik? Alle de jævla musikkfolka elsker jo Glasvegas! Hva mer VIL du? Hmm? Det meste av oppmerksomheten gikk desverre til å resitere Thomas Seltzers for hans herlige punchline ”Det er mye bedre å være et rasshøl som liker å ha det moro, enn å sutte på maktas kuk”, istedet for å faktisk rive ned det korthuset av misforstått musikkanalyse. Bendik Wold hadde røret sammen med en idiotisk forståelse av subkulturell makt. Hederlig omtale til Kjetil Rolness for å sammenlikne Indie med Apple-produkter og dermed treffe og bomme med ti år, samtidig. Kjør debatt!

15

VOKSENALDEREN Før, da vi var unge, dro vi på Blitz og spiste punkegryte.

Bytta hjemmeagde fanziner og diskuterte verdensproblemer. Dro på crustekonsert og drakk billig øl i bakgården. Nå har alle mann bikka tretti og funnet nye lekeplasser i galleriene. Hvor ellers, lissome. Ironisk nok snakker vi om hvor fint vi hadde det før. “Only The Good Die Young”.

16

BYGG & ANLEGG Hvor ble av danskene med rød nese og murern pakka ned i snekkerbukselomma? Fins Greger bare på de danske porrfilmene fattern tok med seg hjem fra den bilferien da alt gikk skeis? Alt vi sitter igjen med her er nemlig noen kravstore polske amfetaminhøye grinunger med harrysveis fra 1993. Våre nye landsmenn til side, hva skjer med byggeplassen Oslo?! Se på Bergen, der klarer de i det minste å sjaue unna driten. Nei, Gaute Brochmann, se også få fart i røklet!

17

LANGRENN Skitur: Ingenting er som å fyre opp en feit bak Kikutstua dager derpå. Er du riktig så heldig kanskje du støter på en gammel knipskollega eller to også. Snakke om gamledager og greier Så er det bare å suse nedover marka og la naturen klaske deg i fleisen. Smooth. Sist vi var inne i skauen møtte vi på en notorisk afrikansk drug dealer og en kjent norsk feit skribent sammen oppe i lysløypa. Neste år skal de gå Birkebeiner´n. Tydeligvis på tide å børste støvet av den gamle Langrenn-Allstars tolvtommer´n

18

10

1/2009

Hele P3 surrer over av rykter etter at Håkon Moslet visstnok oppførte seg særdeles ufint under årets P3 Guld i Sverige. I følge ordet på gata skal han ha vært generelt ufin og krabbete/bitete hele kvelden. Etter å ha plaget hele festen, dreit han i den fem meter lange køen med SVT-kollegaer og kapra den første og beste taxien ved aftenens slutt. Jovialt.

Merkelig nok skal klubben Cosmo visstnok legge om stilen. Også de som tjente så godt? Jaja. Ryktene løper om mørkt innvendig og breialt anlegg. Vi tipper de (rocke-) bare kjøper en Best Of med The Smiths og pælmer diskokula.

Sladrejournalist gone filmprodusent gone partyfikser gone selvhjelpsforfatter gone slaktoffer gone ansikt utad for en klubb som snart går konk, Magnus Rønningen, satser nå massivt på å starte opp gratisavis. Natt&Dag ønsker Rønningen oppriktig og ærlig Lykke til, og minner om at det bare er å slå på tråden dersom det er noe!

Et fremadstormende jenteband fra Oslo hadde den store ære av å varme opp for selveste DDE, rett før jul. Etter endt konsert stormet frontfigur Bjarne Brøndbo inn på backstagen for å gratulere jentene med de utvalgte frasene; ”Kæm skal suge mæ først?!” True Story.

Vi ble kontaktet av en opprømt taxisjåfør som mente at Mia Gundersen og Truls fra Truls & The Trees skulle ha seg på Torshov.

Etterhvert viste det seg at det bare var Lydverkets programleder Ingerid Stenvoll, dog i forkledning, som skulle på fest til kollega Erlend Mokkelbost. Skuffende.

Mer Truls-nytt! En liten kaffe på Fredensborg endte med at vi viklet oss inn i en absurd samtale, her om dagen. Truls & The Trees/ Lukestar vokalist Truls Heggero (Også kjent som Tom Eggeløs, Tor Heggebø, Petter Eggerøre og Trond Sleggebark i diverse tabloider) ble nemlig oppfordret til å gå i hofteholdere og høye heler av en psykotisk kvinne som hang opp lapper for en kommende salsakveld på Den Gode Cafe. Mørkt...

TEKST Dorthe Smeby Foto Eli Pauline Ohren

KVINNEKAMP Kvinner dreper ikke med gift. De slår deg med øks i stedet. Bortsett fra rikskjendis-morderene Veronica og Kristine Orderud, og den nye trygdepsykopaten Berit Thorstensen, er det ikke mange drapskvinner som har fått sin fortjente plass i rampelyset. Så i likestillingens navn slår Natt&Dag et slag for kvinner som kan bite fra seg. Her har du tre højdare: Navn: Brynhild Paulsdatter Storset, senere endret til Belle Gunness.

Født: Selbu i 1859, emigrerte til USA på slutten av 1881.

Forbrytelse: Drepte mannen sin og hevet forsikringspengene. Lokket til seg flere menn med kontaktannonser, torturerte og drepte dem.

Antall: 50 – 100 Motiv: Uvisst Straff: hun ble aldri funnet Navn: Grevinne Erzebet Bathory Født: 7/8 – 1560 (!)

Forbrytelse: Bet, spiste og badet i blod fra unge jomfruer. Flere ble tvunget til å fjerne kjøttstykker fra sine egne kropper.

Motiv: Forfengelighet, var overbevist om at blod fra jomfruer holdt henne ung.

Antall: Ca 650 Straff: Hun ble dømt for 80 drap og sperret inne.

Navn: Aileen Wuornos Født: 29/2 – 1956 Forbrytelse: Ranet og drepte horekundene sine.

Motiv: ”I killed those men, robbed them as cold as ice. And I’d do it again.

I’m competent, sane, and I’m trying to tell the truth. I’m one who seriously hates human life and would kill again.”

Antall: 7 Straff: Seks livstidsdommer, og ble henrettet med giftsprøyte i 2002.

Løsning side 8: Fuck Palestina

CASH IS K

DesignCon

tainer.no

ING!

KJĂ˜P VALUTA FĂ˜R DU DRAR U Ingen gebyrer U Gunstige kurser U Gode valutarĂĽd

www.forex.no "- "ĂŠ- /, -/ - " ĂŠUĂŠ(6, ĂŠ- "//- / ĂŠÂŁĂ“ĂŠUĂŠ , / " ĂŠ - -ĂŠ* --ĂŠĂˆĂŠUĂŠ ,1 / ĂŠnĂŠUĂŠ -/,( ĂŠ-/°ÊUĂŠ/," ĂŠ-/°

GI NOEN ANDRE ET NYTTÅRSFORSETT

You Gotta Love It

Tattoo

Prinsensgate 3b Via Skippergt.), Oslo // Tlf.: 22 33 20 01 // Mob: 46 86 28 50 // E-mail: Ygli7@hotmail.com

TRENGER DU ET STED Å BO? FINN.NO

499,-

HYBEL.NO

0,-

LETER DU ETTER LEIETAGERE? FINN.NO

245 / 499,*

**

* Gjelder for Trondheim ** Gjelder for Oslo. Priser hentet fra Finn.no 04.11.2008.

HYBEL.NO

0,-

Live Nelvik Drillpike på P3 Til kommende moteintervjuobjekter: grav fram noe som er NYTT fra skapet. Flunkende. Og gjem den pissgule vintagefrakken som mormor tok kvelden i, eller loppis-trusa du har costumiza til en frekk finlandshette, mistenkelig lik den fra comme des garcons spring collection 02.

Mina Hadjian Programleder Studio 5 på kanal FEM, tidligere radiostemme Til Stiv Mensen: Tenke kvinne, tenke!

Hvis hun velger å fortsette som hun gjør, kan hun likesågodt støtte de pedofile foran Stortinget neste gang en pedo plukker på en unge eller ti.. Til Jan Thomas: være fornøyd med seg selv, og hold deg unna media i noen måneder. Til Pia Haraldsen: Snakke med pappan sin som savner henne (innslag på Minarki.com med hennes biologiske far). Eller så kan hun være mindre selvhøytidelig.

Hege Golf Modell Til Vendela: Bestem deg, svensk eller norsk.

Jan Walaker Redaktør i Hot Rod magazine Til folk som ferdes og bestemmer ting i Oslo: Støtt opp om ”independent” kultur. Bruke penger på kunstnere, musikere og designere som jobber i liten skala, men allikevel er utrolig viktige for at vi skal ha et mangfoldig og fargerikt samfunn.

Minken Tveitan Skuespiller Til vennene mine: håper de slutter å røyke, så det er lettere for meg å holde mitt.

Espen Thoresenn Hversaagod Takkskalduha Standup-komiker Til Drillo: Hva med en evaluering av den antikapitalistiske kommunismen du påberoper deg? Din tilsynelatende skepsis mot mammon og kjendiseri, men det var bare du og Lene Alexandra som stilte på pressekonferansen til kjendisleksikonet? Eller når du kavet i badekaret med en blomstebukett fra Se og Hør, for hvor mange tusen? Hva med underskriftskampanjen du var med på, for å hindre at narkomane fikk et behandlingssted i nabolaget? Eller at du valgte å jobbe for et kjipt spillselskap som er en direkte konkurrent til Norsk Tipping, som kanaliserer millioner av kroner til norsk idrett? Gjorde du det fordi du er idealist, eller kunne det være at disse pengene, du stadig er så skeptisk til, virket fristende? Det er mye å ta av Drillo. Hedersmannen Atle Hamre, burde vært stappet opp i den kjipe lille ræva di. Godt nyttår.

Cecilie Mosli Skuespiller Til Siv Jensen: Snakk mindre, og lytt og les mer. Det ville faktisk vært til beste for oss alle.

Magnus Rønningen Forfatter Til meg selv, men anbefaler det til alle: Tjene mer og bruke mindre. Trene mer og drikke mindre. Kline mer og ligge mindre.

12

1/2009

Are Sende Olsen Programleder Osenbanden på P3 Til kulturministern: Legg ned statskirka Til forsvarsministern: Legg ned forsvaret.Til helseministern: Del ut heroin gratis.

Tore Reda Frisholm Modell Til Trond Giske: Skaff deg personlig stylist dersom du skal like mye på byen i 2009.

Reinert ”Ray Kay” Olsen Regissør og fotograf Til Øyvind Fjeldheim, Magnus S. Rønningen, Thomas Gullestad og Esben Selvig: vi skal ta mange ferieturer til L.A., og henge med Reinert i år.

Caroline Andersen Erotisk danser, pornoskuespiller Til Ane Stø og Hanne Størset fra kvinnegruppa Ottar: dere burde masturbere mer! Helst to ganger daglig. Rett før tannpussen for eksempel, så husker dere det. Litt jentesex er sikkert ikke dumt det heller. Jeg kan sende dere en goodiebag med vibratorer, pisk og analkuler.

Linda Johansen Tidligere Lek-redaktør Til alle politikere: ta mer hensyn til små bedrifter i finanskrisen.

Sigve Aspelund Fotograf Til Ari Behn: Ut på by´n og luft den gamle vinen litt oftere. Tabloidene sliter.

Christer Falck Plateprodusent og programleder Til de som produserer Løvebakken på NRK: Ta dere et friår. Bli iallefall litt flinkere til å ta dere fri. Gå ut i skauen og få litt frisk luft. Tenk på at det ikke er noen som tvinger dere til å stille opp i programmet.

Bli generelt flinkere til å si nei. Og om dere på død og liv skal komme med en ferdigskrevet morsomhet; ikke vær redde for å smile når dere avleverer replikken. Det er lov å værra blid! Godt nytt år!

Jono El Grande Multikunstner Til Audun Vinger: hør på mer avantgarde.

Patrick Hauge Til Siv Jensen: hun burde ta opp historie igjen. Til Aune Sand: han bør love hummer og champagne hver gang noen stjeler et bilde, så kanskje han får litt mer besøk, eller enda bedre, blir kvitt noen flere bilder. Til Ari Behn: han kan eksempelvis ta et svenskkurs…eller holde seg til stekte pølser i skogen.

Chirag Rashmikant Patel Karpe Diem Til norske rappere: slutt å prat om “fanbasen” deres. De åtte gutta dine på vorspiel og “jeg synes egentlig du er MYE bedre enn carpe og madcon” – sms’ene fra dama di teller ikke… believe that.

OSLOPRISEN 2008 DATO: TORSDAG 12. MARS / STED: BLÅ

ÅRETS skive THE CHASE Marit Larsen SMEAR YOUR SMILES BACK ON Tommy Tokyo & Starving For My Gravy RIDE THE RELAPSE Haust PERHAPS INTERIOR HEART POLITENESS Magnus Moriarty™

ÅRETS OSLOPRIS Vinneren stemmes FREM av Natt&Dags redaksjon

ÅRETS RESTAURANT SW20 FRONT FJORD TRANCHER ENTRECOTE

ÅRETS film

ÅRETS KLUBBKONSEPT

MAX MANUS ROVDYR MANNEN SOM ELSKET YNGVE DEUSYNLIGE

BITCH BOYS ACID GRIME TOMTOM KLUBB UPOPULÆR

ÅRETS utested THE VILLA REVOLVER FISK OG VILT INDIGO

SJEKK UT WWW.NATTogdag.no MER INFO

14

1/2009

I Manpower finner du mange spennende jobber blant sm책 og store arbeidsgivere, p책 b책de fast og midlertidig basis.

Bra for b책de CV og lommebok.

For mer informasjon, sjekk www.manpower.no

Manpower Communication_0209

Behov for en (personlig) krisepakke?

TYP-O-GRAFI

Tekst Zoë Waage og Cecilie Skjennald Illustrasjon Hege Kallerud

Det er 200 år siden Charles Darwin ble født. Den sterkestes rett har tatt knekken på mang en art gjennom årenes løp.

Vi tar på oss evolusjonsbrillene og ser nærmere på Oslofaunaen anno 2009.

FAMILIE: Genitalis

ART: Intercurrere fatuusum

STATUS: Lokalt utbredt

Underskogsvinet Arten er vekselvis dag –og nattaktiv. På dagtid beveger underskogsvinet seg i alle områder av hovedstaden. Arten livnærer seg av sin kreativitet, gjerne som tekstforfatter, art director, grafisk designer eller fotograf. Om natten snevres territoriet inn til Youngstorget og omkringliggende områder. Underskogsvinet er altetende, men store deler av føden består av humle og malt. Dette kan resultere i en oppsvulmet buk. Med jevne mellomrom samles et større antall eksemplarer av arten og mingler, noe som delvis kan beskrives som en oppvisning, og delvis som en psykisk kamp. Arten har svært ømfintlige øyne, og beskytter seg gjerne ved hjelp av briller med markant innfatning. Alfahannene kjennetegnes av viltvoksende ansiktshår, de øvrige hannenes behåring er mer kontrollert, og ofte begrenset til små områder av ansiktet.

SOSIAL ENHET: Flokk

FAMILIE: Largitoris

FAMILIE: Umbrae

ART: Confectoris servulae

INTERESSER:

SOSIAL ENHET: Alene

INTERESSER:

FAMILIE: Largitoris

ART: Iactoare circumspectus

PANT

SOSIAL ENHET: Alene

INTERESSER:

FAMILIE: Genitalis

ART: Semper primoris

SOSIAL ENHET: Flokk

INTERESSER:

FAMILIE: Studium

ART: Aequitatis aequitatis

STATUS: Bør overvåkes

Grasrotlemenet Grasrotlemenet har et stort behov for å bli lagt merke til av andre arter.

For å oppnå dette tar arten i bruk virkemidler som høylytt roping, ild og bakevarer. Felles for dem alle er en dragning mot symboler, lange frakker, litterære mursteiner og produkter merket Max Havelaar. Når flere grasrotlemen er samlet, har de en tendens til å hisse hverandre opp.

Kombinert med store inntak av rusmidler og koffein resulterer disse møtene enten i kamp eller allsang. Det kvinnelige grasrotlemenet har en sterk posisjon, men det kan tidvis være problematisk å skjelne kjønnene fra hverandre. Som voksen livnærer grasrotlemenet seg som lærer eller lokalpolitiker.

SOSIAL ENHET: Flokk

INTERESSER:

FAMILIE: Cybae

ART: Pharmacopolae ieiunum

STATUS: Lokalt utbredt

Hesteflåtten Hesteflåtten er et flokkdyr som opererer i nærheten av kollektivtrafikkens knutepunkter eller rennende vann. Arten er værbitt og tåler ekstremt store påkjenninger. Ettersom hesteflåtten eldes blir talen sløvere og den opplever gjerne en svekkelse av muskulaturen i kneleddet. Hesteflåtten har en velutviklet forretningssans og et svært målrettet forbruk. Arten fremstår som kontaktsøkende på en ujålete måte. Hesteflåtten er alltid på vakt og kan virke oppfarende og nervøs i nærheten av blått lys, skarpe lyder og brå bevegelser. Andre arter skyr gjerne hesteflåttens aktivitetsområder.

INTERESSER:

SOSIAL ENHET: Variabel

1/2009

STATUS: Sårbar

Shotgunskjæra Shotgunskjæra er et utpreget flokkdyr, men distanserer seg fra andre arter. Shotgunskjæra holder seg samlet, ofte mange eksemplarer på veldig små arealer. Det er en nomadisk art, og den blir aldri lenge på samme sted. Når shotgunskjæra ankommer et attraktivt vannhull, påkaller den resten av flokken ved å starte et klubbkonsept. På denne måten utnytter de ressursene raskt og effektivt, før flokken forflytter seg videre til nye jaktmarker. Arten kjennetegnes ved den tunge luggen som gjerne henger ned og skjuler det ene øyet, blek hud, hyppig hamskifte og overdreven bruk av namedropping, uttrykk som nu rave og musikkreferanser ingen andre har hørt om.

STATUS: Lokalt utbredt

Kalasapen Arten er innført over grensen fra Sverige i løpet av de senere årene, og har raskt formet kolonier i sitt nye habitat. Kalasaper er eusosiale vesener; de lever sammen i grupper og fungerer nærmest som en organisme.

Arten kan befolke hele bygårder, og trives på små areal. Kalasapen er en parasitt. Arten livnærer seg ved hjelp av sin serviceinnstilte natur, og dominerer territoriet på kveldstid. Kalasapen er en utpreget nattaktiv art, og kjennetegnes ved en blond, frisert manke, samt en forkjærlighet for sterke farger, utagerende festing og fyrverkeri. Jakten på en make er en utmattende prosess for kalasapen. Arten er kjent for å være svært ubesluttsom, og er gjerne innom et tyvetalls potensielle partnere før de slår seg til ro. I motsetning til beslektede arter, opplever kalasapen en forlenget ungdomstid. I løpet av denne perioden må arten foreta en obligatorisk reise til Thailand.

16

STATUS: Utbredt

Verdensvevkjerringa Verdensvevkjerringa er den mest ekshibisjonistiske av alle arter i biotopen Oslo. Arten er relativt ny, men har vist seg å være svært levedyktig. De mest fremtredende eksemplarene av arten er hunkjønn under aldersgrensa. Verdensvevkjerringa opptrer primært alene, og lever i symbiose med speilreflekskameraet. Arten lider av kronisk amnesi, og er avhengig av kontinuerlig visuell og tekstlig dokumentasjon av egne og andres handlinger. Verdensvevkjerringas eksistens er uløselig knyttet til fenomenet internett.

STATUS: Sårbar

250

ART: Aquilonius flagitiosus

SOSIAL ENHET: Flokk

Bymusa Kun hunkjønn. Dette er en innført art som har sin opprinnelse i Afrika.

Bymusa har et direkte kroppsspråk, og kan av mange oppfattes som truende og invaderende. Den er primært nattaktiv, og jakter alene. Bymusa er lett å få øye på med sine store områder med naken hud, eggende positur og bjeffende parringsrop. Over baken har bymusa et tykt fettlag som både fungerer som isolering og virker lokkende på det mulige byttet. Bymusa har tradisjonelt levd i harmoni med andre arter innenfor samme aktivitetsområde, men har nylig blitt frarøvet sitt territorium av en dominerende art. Det er uvisst hvorvidt bymusa er tilpasningsdyktig nok til å overleve.

STATUS: Utbredt

Pantetanten Kun hunkjønn. Pantetanten returnerer hyppig til sitt naturlige habitat i Arad-regionen i Romania. Arten er en samler, og lever av andres avfall og overskuddsmateriale. Aktivitetsområdet strekker seg primært fra Frognerparken i vest, til Sofienbergparken i øst. Pantetanten er aktiv i perioden april til september, og er lett gjenkjennelig med sine fargerike skaut, teatralske fremtoning og værbitte hud. Det er en dagaktiv art med sterkt hamstringsinstinkt. Derfor kan pantetanten tidvis fremstå som aggressiv i sin tilnærming til andre arter, innenfor samme territorium. Arten trives alene, men kan også danne løse ”koalisjoner” som forsvarer et større område mot andre ”koalisjoner” av samme, eller liknende arter. Den mannlige varianten av arten er kjent som Gatemusikanten eller Skjelveren.

FAMILIE: Umbrae

STATUS: Akutt truet

INTERESSER:

ART: Materterae coactoris

SOSIAL ENHET: Variabel

ART: Aquilum voluptarius

INTERESSER:

Canadagåsa Arten har sitt aktivitetsområde i den vestlige delen av hovedstaden, men eksemplarer kan i enkelte tilfeller observeres lenger øst. Canadagåsa befinner seg på toppen av næringskjeden. Et stort antall liknende arter forsøker derfor å kopiere Canadagåsas lett gjenkjennelige utseende; et rufsete hode omkranset av pels, voluminøs overkropp og stilkaktige bein.

Canadagåsa er utsatt for melanisme, en sykdom som gir mørk hud og økt seksuell appetitt. Dette gjør at arten i enkelte tilfeller kan forveksles med Bymusa. Arten forflytter seg til høyereliggende fjellområder som Geilo, Hafjell og Hemsedal i kortere perioder av vinterhalvåret for å ta del i omfattende parringsleker, populært kalt after ski.

SOSIAL ENHET: Variabel

FAMILIE: Umbrae

INTERESSER:

Studentenes egen bokhandel

Butikken er ikke akkurat din, men den er eid av studentene gjennom SiO. Akademika ble opprettet av studentene i 1952 fordi man ønsket god og rimelig tilgang til pensumlitteratur, faglitteratur, skjønnlitteratur og alt annet man har bruk for i studiene.

Det betyr at du er med på å bestemme, både som kunde og som student. Vår målsetting er kort og godt å sørge for at du får det du trenger, og bidra til å gjøre studiehverdagen litt enklere.

Høres ikke det greit ut?

www.akademika.no

BECH TO THE ROOTS NILS BECH HAR VÆRT TILSTEDE I OSLOS KULTURSCENE I MANGE ÅR NÅ. HAN HAR SUNGET PÅ KUNSTÅPNINGER, SUNGET I DET AVDØDE ELECTRONICABANDET SNUTEN, OG I BANDET POINT SHIRLEY, GJORT PERFORMANCE, JOBBET MED TEATER, BLANDET GIN & TONIC TIL OSS. SIDEN NILS ER KJENT FOR Å FLØRTE MED DE ULIKE SJANGERENE, HAR VI SPURT UTØVENDE BILLEDKUNSTNER IDA EKBLAD OG MOTEVITER IDA ERITSLAND OM DE HAR LYST TIL Å DELTA I VÅR LILLE SAMTALE, DE LURER JO SIKKERT PÅ HVORFOR NILS IKKE HAR GITT UT EN EGEN SKIVE ENDA DE OGSÅ? ALTSÅ, EN KOSELIG PRAT OM KUNST, MUSIKK, MOTE, OG DE FINERE SIDENE AV LIVET. TEKST LARS KRISTIAN MIDTSJØ

Bech: Skal vi bare starte eller? Du ser litt fyllesyk ut Ida.

Midtsjø: Ok, da er vi i gang, jeg går rett på sak, hvorfor har du ikke laget en soloskive enda? Eller var det et litt sårt sted å starte?

Bech: Nei, ikke i det hele tatt, det tar lang tid å lage låter, det er jo ikke bare slik at de ramler ut. Og når de først ramler ut må de bearbeides masse! Jeg jobber jo også på en ganske annerledes måte enn hva vanlige musikere gjør, tror jeg. Jeg prøver å gjøre masse research på temaer som jeg finner interessante, og så skriver jeg musikken ut fra det. Slik som de gjør i både mote- og kunstindustrien.

Med låta ”Medival” har jeg eksempelvis tatt utgangspunkt i senmiddelalderen og en moteredaktør i London. Det er både en lærerik og spennende måte å jobbe på!

Midtsjø: Lager du collager og moodboards og sånt før du begynner å skrive?

Bech: Nei, så dogmatisk er jeg jo ikke. Det går mest i google og eget følelsesliv, men så følger jeg jo mye med på hva som skjer i både kunst- og moteverdenen, og der finner man jo mange spennende referanser!

Bech: Også må du ikke glemme at jeg har jobbet med mange andre spennende prosjekter i år. Ting tar tid, og man kan ikke gjøre alt på en gang. Nå skal det også sies at jeg har 12 låter ferdig spikra, og er endelig klar for å gi ut en skive.

18

1/2009

Midtsjø: Gratulerer! Så da blir det soloalbum i 2009?

Bech: Hei Ida! Her kommer a! Stressa nå?

Ekblad: Hei folkens, forstyrrer jeg nå?

Midtsjø: Nei da, vi har akkurat startet, Ikke noe stress.

Eritsland: Så hva skjer i 2009 da Nils?

Kan du ta med litt vann til meg Ida?

Bech: Nå starter det med Bylarm sammen med Bendik Giske, det må du få med, Bendik Giske er fast med på dette soloprosjektet, han er liksom den proffe musikeren han.

Midtsjø: Er det han som lager selve melodiene?

Bech: Nei, jeg lager som regel tekst og melodi, mens Bendik arr´er og kommer med innspill. Han er jo helt fantastisk! Han kan spille på hva det enn skal være av instrumenter, og det gjør det mye lettere for oss å eksperimentere med lydbildet. Selv om vi endte opp med ”african choir” knappen fra keyboardet på ”Curious Love”-låta.

Eritsland: Får du mange tilbud om å være med på scenekunst / danse-ting?

Bech: Ja, og jeg synes jo at det er veldig fint å få kunne være med på. Da jeg flyttet til Oslo holdt jeg på med klassisk musikk, noe jeg opplevde som veldig rigid, og at alt var jævlig kjedelig. ”Du må ikke røyke, du må ikke drikke så mye, og nåde deg om du ikke følger tradisjonen” osv. Også kom jeg rett inn i billedkunstscenen der alt bare var stikk motsatt.

Nei da, ikke bare tøys og moro, men mye tøys og moro! Uansett, poenget er at jeg kom til et miljø der folk var veldig opptatt av hva som var riktig, og hadde en slags fasit på det. For eksempel at figurativt maleri hadde utspilt sin rolle innenfor kunstverden. Mens nå har jo Ekblad begynt å male hun...

Ekblad: Hahahaha abstrakt maleri!

Bech: Det som var veldig fint med å havne i et sånt kunstmiljø var jo også at man blir veldig bevisst på det man skal gjøre, fordi man må definere det man gjør.

Bech: Tilbake til den scenekunsten, man blir veldig fort låst fast når man er i en kunstklikk, med en slags felles oppfattelse av hva som er riktig. Derfor var det så fint å få kjørt seg med andre prosjekter, for eksempel den ene forestillingen jeg var med på som var et sånt homopolitisk oppgjør med dansescenen der to menn i 40-åra, som snakket til hverandre i hunkjønnsform. Han ene hadde på seg kjole og snakket om banan oppi rumpa, og sånne ting som jeg syntes og synes er skikkelig tull.

Det provoserer ingen lenger! Alle er jo metta.

Jeg blir ikke provosert et sekund, jeg blir bare irritert. Og da blokker jeg det ute og hører ikke etter lenger. Men så referer de jo også til teoretikere innenfor sin sjanger. Og da blir man litt sånn ”jasså?”, man blir litt mer ydmyk. Det er jo viktig å respektere andre folk sine fagfelt...

Etter det, så ble jeg helt hooked på moderne dans! Så det er jo fint å gjøre andre ting som man ofte tenker at ikke helt er sin greie, ihvertfall for meg som sanger, som ikke trenger å stå for noe av det andre. Jeg gjør min sang, og er veldig tydelig på at jeg ikke skal spille en rolle.

Ekblad: Men godtar de det? At du står på scenen uten å spille noen andre rolle enn deg?

Bech: Ja ja. Jeg husker den ene forestillingen der det var en som mente at jeg skulle ha på meg leppestift, og da sa jeg ”nei nei, det gjør jeg ikke”. ”Kan ikke du skli nedover stolen på slutten av sangen”. Det var plent nei fra fra meg, for da ville jeg plutselig gått inn i en rolle og gjort noe som ikke var naturlig for meg. Jeg vil ikke være skuespiller. Jeg var med på West Side Story på videregående og da fikk jeg nok.

Jeg husker en skikkelig traumatisk opplevelse med en tjukk sanglærerinne som liksom skulle være en slags inspirator, som skulle ha meg til å bli sint;” bli sint, bli sint”. Men det fikk jeg ikke til. Så begynte hun å bryte med meg. Da husker jeg at jeg ble helt stiv, også plutselig lå jeg på gulvet med hu slugga oppå meg. Det var nok for meg.

Eritsland: Men du går vel inn i en rolle på scenen?

Bech: Nei jeg gjør jo ikke det. Jeg går kanskje inn i en litt sterkere rolle av meg selv?

Eritsland: Men scenepersonen er jo annerledes enn deg?

Bech: Ja, det er den jo. Men det er ikke noe bevisst valgt rolle. Det er jo meg. Det er jo ikke sånn at jeg er Nils Fears eller Mimi når jeg går på scenen. Men jeg har jo en tanke rundt hele sceneopptredenen, for eksempel hvordan det er hvis jeg har stigen plassert på et spesielt sted. Som for eksempel da jeg hadde med skulpturen til Anders Smebye på Høvikodden, da brukte jeg ikke den direkte, men den var en del av opptredenen og påvirket hvordan jeg var på scenen.

Ekblad: Du er veldig opptatt av installasjonen på scenen du.

Bech: Ja, heller det enn kostymet.

Ekblad: Er det noen musikere som du har som forbilder som også jobber sånn? Eller kunstnere eller andre som du lar deg inspirere av?

Bech: I det siste har jeg blitt inspirert av alt som går på kunsthåndtverk. Og Nurejev!

Eritsland: Hva med performencekunst da?

Bech: Nei det føler jeg ikke noen tilknyting til.

Midtsjø: Men du er jo en performencekunstner når du står på fotogalleriet og synger?

Bech: Sånn som det jeg gjorde på Cockettes-utstillinga, da var det en performance. For da utforsket jeg hva som skjer når jeg prøver å danse uten en rytme osv. Et helt narsistisk opplegg om hvordan jeg tenker dans, helt intuitivt. Uten å ha lært det, og uten å ha prøvd å lære meg det. Da var det performence.

Bech: Når jeg skal lage musikk så får jeg mye mer inspirasjon av andre ting. Og da er jeg veldig heldig som har masse kreative, oppegående smarte folk rundt meg som stimulerer meg. Jeg er litt sånn shoplifter! Sånn som du snakka litt om. Jeg er en collage!

Ekblad: Du er en assemblage!

Bech: Hva er det?

Ekblad: Det er en slags collage, bare med objekter istedenfor bilder.

Bech: Assemblage! Det skal bli en ny sang!

Eritsland: Hva er den beste liveopptreden du har hatt, tror du?

Bech: Som jeg er mest fornøyd med?

Hmm, de beste er der jeg synger acapella, det liker jeg veldig godt.

Eritsland: Kunståpninger og slikt?

Bech: Ja, for da kan jeg på en måte stå fritt i formidling. For du merker så lett på folk om det biter på, eller om de synes det er kjedelig. Så da kan du liksom lure de med deg, så når du først har lurt de med deg, så kan du dra på enda mer! Men jeg tror at det morsomste var da jeg sang på utstillingen With Us Against Reality, for da hadde jeg ikke gjort det så ofte, også var det ”There Is A Light That Never Goes Out” av The Smiths som på et vis er veldig krevende, også jobba jeg mye med å utforske stemmen min, og meg selv, fordi jeg skulle skrike på et tidspunkt, så da ble det litt sånn ”jeg skal tørre å skrike, jeg skal tørre å skrike”. Så bare kjørte jeg på. Nå skal jeg skrike og bære meg! Det var mange som skravla i lokalet, baren var åpen, men den sirkelen som stod foran meg var helt stille. Og da ble jeg litt sånn susete.

Midtsjø: Hvem er det som velger låtene som du synger ved åpningene?

Bech: Sånne acapella-ting? Det varierer, litt sånn mellomting. Sånn som den gangen i Berlin så ble jeg spurt om å gjøre ”Everything I Do, I Do It For You” av Brian Adams, det er noe jeg aldri kunne kommet på selv.

Ekblad: Og det funka så utrolig bra! Det må jo være den verste låta ever!

Bech: Ja, men ganske fin tekst egentlig.

Men i etterkant så kanskje jeg er mest fornøyd med den sangen som jeg gjorde på åpningen til ”Silver Ruins”.

Ekblad: Jeg hadde jo håpa på at du kanskje skulle rappe! Hahaha.

Bech: Ja, du hadde jo laget veldig lang liste over raplåter som du hadde blitt inspirert av. Jeg gadd ikke engang å lete frem den musikken. For meg er det lettere at noen sier ”ta den låta, og nail den!” Og da er det bare å jobbe og jobbe. Også naile den!

Ekblad: Og det var mye bedre at du skrev en låt selv, jeg er veldig takknemmelig Nils!

Jeg skjønte jo ikke før senere at du var så nervøs.

Bech: Jeg var så nærvøs at leppa hang fast i tannkjøttet mitt!

Bech: Ellers er jeg jo veldig trygg på stemmen min, men nå om dagen kommer det jo tusen folk som er like flinke, og det er jo noe av luksusen ved å leve i Vesten. Har du et snev av talent, så dytter foreldra dine deg inn til de beste sangpedagogene, de beste skolene osv.

Alle har muligheten til å utvikle talentet sitt, og da blir det veldig mange som har talent opp til et visst nivå. Det finnes jo mange mange sangere som har bedre teknikk enn meg, og da tenker jeg at det er egenarten som skiller meg fra alle de andre.

Ekblad: Og det er jo absolutt noe jeg alltid har likt veldig godt med den måten du synger på. Nettopp det at du tillater at det kan bli falskt, og i visse situasjoner kan man merke at folk blir litt flaue på dine vegne ”oi, der brakk stemmen hans” lissom. Og det er virkelig noe av det jeg synes er mest inspirerende uansett sjanger: I det kunstneren åpner for en slags nakenhet i arbeidet, en glipp, noe som kanskje er litt stygt, korny eller feil.

Bech: Hvis man står der og tenker på at hver eneste tone skal være perfekt så safer man jo, og det hele ender mest sannsynelig opp med å bli gørrkjedelig.

Ekblad: Det samme gjelder jo i kunsten. Med en gang noen safer for mye så blir det så strebersk, det blir liksom ikke ekte og mister sjarmen sin.

Eritsland: Det blir liksom litt sånn at man prøver å gjøre folk fornøyde istedenfor å gjøre noe. Magien forsvinner.

Bech: Uansett, hele poenget er jo å våge å gjøre feil! Og sånn som ting er nå, så er jo ikke musikk så interessant lenger, det er nesten litt ut?

Midtsjø: Ofte føles det som om både media og kommersielle interesser suger tak i subkulturer, før de engang har fått lov til å blomstre opp til å bli en subkultur. Det hele føles ofte litt falskt i hvert fall.

Eritsland: Det virker rett og slett som om folk er litt lei. Kunstneren er 90-tallets reklamekjendis, mens performancekunstneren er 90-tallets pop-artist? Jeg mener kjendisartistene har mista helt glansen, det er jo så mye behind the scenes og info over alt at det ikke er noe mystisk igjen.

Ekblad: Blant den yngste kunstgenerasjonen er det ofte mye oppgulp inspirert av andre kunstnere. Med unntak av for eksempel Rimbaud har vel normalt ikke en syttenåring pådratt seg tilstrekkelig med bagasje, eller bare rukket å lese nok bøker for å kunne gjøre drøyt bra kunstprosjekter på flere nivåer?

Eritsland: Men det har jo også mye med at mange av kulturuttrykkene som er nå, går jo mye mer ut på å finne refeanser, og bearbeide trender da. Litt sånn kuratoraktig shopping der de plukker og velger det beste. Og de som er unge gjør jo det samme, men de har bare ikke erfaring nok til å gjøre det så bra. Jeg savner litt det der bruddet jeg, det at ungdommen gjør noe helt annet.

Bech: Men det blir jo litt sånn, nå skal vi gjøre en revolusjon, men på hva da liksom?

Sånn som på slutten av 90-tallet og starten av 2000 da alt bare var sex, dop, bæsj og tiss.

Da dro de på en måte strikken så langt som det gikk an på de tingene. Nå føler jeg at det som oppfattes som provoserende er om du er naken, ikke bokstavelig talt, men naken som viser noe personlig, ektefølt og ærlig.

Eritsland: Den globale hipsterkulturen har blitt så enkel og strømlinjeforma hele greia.

Det som før var litt mer lokalt med sære miljøer som fikk vokse fram, har jo blitt helt likt!

Midtsjø: Media og alle mulige kommersielle interesser har jo blitt så flinke til å plukke opp subkulturer, at de ikke lenger får tid til å vokse opp i fred og ro. Også blotter vi oss, alle mann på nettet. Jeg skylder på internett. Eller er jeg bare gammal og bitter nå?

Eritsland: Definitivt.

Eritsland: Toppen av idioti i 2008, må jo være den cobrasnakefesten. En dustete partyblogg som blir fraktet hit til lille Norge bare for å arrangere en fest, som han kan ta bilder av.

Det der var jo metaidioti!

Bech: Slik som Bill Gates, han har flatskjermer overalt i kåken sin, der han bare kan trykke på en knapp så har han Von Gogh på veggen!

Ekblad: Nææ?

Bech: Jo jo, det er sant, jeg har lest det et sted!

Ekblad: Lest det på internett?

Bech: ”Han som kommer på besøk her nå, er så veldig glad i renessansebilder så nå trykker jeg bare på renessanseknappen” Det er perverst det!

Eritsland: Hva skjedde egentlig med Virtual Reality da? Så lite det har blitt av det? Tenk på 90-tallet, da snakket de jo om det hele tiden.

Midtsjø: Men tenk på alle de som faktisk lever inne i de live-spillene da? Det er jo virtual reality det? Om ikke en fin grenselinje mellom fiksjon og virkelighet ihvertfall?

Ekblad: Ja, Nextlife og sånn!

Eritsland: Er det noe gøy da?

Midtsjø: Åja! Det tror jeg er veldig gøy! De sitter og lager sitt eget utseende og sin egen vikelighet der de slipper å forholde seg til noe som helst.

Bech: Har de tatt over for liverne?

Ekblad: Hva er liverne?

Bech: Det er de som kler seg ut og går ut i skogen og leker rollespill.

Ekblad: Å ja, de ja.

Midtsjø: Liverne kommer seg ikke ut lenger, nå sitter de bare foran PC-en og lager sitt eget liv. NAV spanderer.

Ekblad: Men det er så rart å bli melankolsk over det også, bare fordi ting ikke er som de var i gamle dager? Men så kanskje det egentlig bare føles litt trist fordi vi har blitt eldre?

Bech: Men det er jo kanskje derfor mange ofte går tilbake til de gamle tingene så ofte over tid. Etter at jeg ble ferdig med klassisk musikk har jeg konsekvent brukt romantiske ting, jeg.

Eritsland: Men du har jo også plukket fra andre sjangere, stilarter, uttrykk med det som fellesnevner da, så det er jo ikke så banalt.

Bech: Jeg har jo ikke noe behov for å lage en låt som er party party party, yo yo yo, pop the clock heller!

Ekblad: Da jeg var på Art Basel i Miami i desember, og så altfor mye messe-kunst og overveldende mange ”liksom-konseptuelle” prosjekter på en gang, opplevdes kunsten plutselig så utvannet og irrelevant.

Midtsjø: Jeg trodde konseptuell kunst var ut, jeg?

Ekblad: Nei nei, det er jo masse konseptuell kunst som er dødsens interessant, Marcel Broodthaers og Lee Lozano's arbeider for eksempel.

Eritsland: Blir det ikke litt sånn reklameskoleaktig? Finn en løsning på en idé, og presenter den på den mest mulig hardtslående og kryptiske måten liksom.

Bech: Tilbake til håndtverket sier nå jeg!

Bli flink på noe og spill på det!

Ekblad: Men det er vel ikke så veldig spennende med et helt naivt, uinspirert maleri heller? Det blir like ille som uinspirert konseptkunst.

Bech: Men hvis man tar et bevisst valg ved å gå tilbake til for eksempel maleriet, så er jo ikke det naivt, det er jo intellektuelt.

Midtsjø: Det som er veldig gjennomgående i Vestens kunsthistorie er jo at hvis man kan et håndtverk, så er man i disposisjon til å skape et nytt uttrykk. Picasso er jo et godt eksempel på det. De fleste store navnene har jo også vært veldig flinke rent formalt.

Eritsland: Det der er jo en naturlig vekselvirkning. Det blir jo sånn når kunsten har blitt intellektualisert til ytterpunktet, da blir det jo naturlig å gå tilbake til håndtverket for en stund. For det er jo noe der også.

Ekblad: Såklart! Farger, tekstur, rytme osv., som kan være super vrient å beherske.

En må jobbe som faen med sansene, nøtta og fantasien samtidig. På atelieret maler jeg akkurat nå, og tenker mye på det vi snakker om nå. Jeg fikk en ny Ariel Pink låt her forleden, som var kokko rå! Og da slo det meg at i musikk trenger en ikke noen omveier eller slapstick smart-ass konsept om man har syke evner, intuisjon og fantasi. Jeg tenker på Arthur Russell, Bobb Trimble eller The Kathy Demo's av Kate Bush. Ikke for å si at det ikke finnes masse bra konseptuell musikk for den saks skyld, men jeg ønsker å oppleve mer kunst som rocker en på samme måte som Ariel Pink, eller lage den selv.

Bech: Maleri er jo nesten slik som perfomencekunst var en stund. Det var slik at ingen ville være performencekunstner for 10 år siden. Da så man jo bare for seg nakne folk med mensenblod rennende nedover legga.

Men nå har det jo gått en stund, og nå tenker jeg faderullan, jeg er skikkelig interessert i å se performence jeg nå! Samtidig som jeg også har lyst til å se maleri. Men hvordan er det innenfor mote da? Sånn som han konseptuelle... hva heter han...

Eritsland: Chalayan?

Bech: Ja! Er han fortsatt interessant?

Eritsland: Chalayan har blitt billedkunstner, men som de fleste designere som dropper moten for billedkunsten, har det ikke gått like bra. Les, Helmut Lang.

Midtsjø: Det er mye mer fokus på stoffer og materialer nå. Håndtverket som du snakker så mye om, blomstrer jo om dagen. Selv om det er mye funksjonalisme, er er det også mange navn som har gått mye dypere inn i håndtverket, litt Balenciaga-aktig, og det er mange som har brukt mye mer ressurser på stoffet, tidskrevende detaljer og applikasjoner.

Det virker litt for meg som om alle kunstsjangerne/visuelle uttrykk har gått mer inn i seg selv, og blitt mer autonome?

Eritsland: Ja virkelig! Jeg synes tekstil, er så interessant nå jeg. Og tekstur! Og det er jo ganske slående at de som jobber med tekstil er de som gjør det skarpt om dagen.

Midtsjø: Det Prada gjør for hver kolleksjon er jo å ta utgangspunkt i stoffer og materialer, så tegner hun kolleksjonen ut fra det.

Eritsland: Og det gjør jo at de kan tillate en veldig enkel design, men fremdeles synes å ha en påvirkning i motebildet.

Midtsjø: Og det er jo også på den måten det kommer frem noe nytt.

Bech: Og det er jo det som gjør hele den der Raf Simons sekken som Ida kjøpte i går, det er jo teksturen. Ellers er det jo bare en vanlig sekk!

Midtsjø: Kjøpte du den i går? Har du penger til sånt? Hva skjedde med den sultne kunstneren?

Ekblad: Det var 30% avslag.

Eritsland: Oi, er den den sekken der?

Kjempe fin! Minner litt om Issey Miyake, med den teksturen.

Bech: Hvem er det for en a?

Midtsjø: Stor på 90-tallet.

Eritsland: Han jobbet mye med tekstiler, hadde brettede stoffer, rare overflater, stoffer som kunne strekkes til osv. Veldig interessant!

Han var på coveret av Artforum i 1982, han!

Bech: Å? Hørtes fint ut da!

Midtsjø: Han er ekstremt innovativ. Han lagde en egen patent på et stoff som ble produsert på tube, der forbrukeren selv kunne klippe til stoffet, og forme det uten at det var noen sømmer. Jeg tror faktisk han jobber med den patenten fremdeles.

Eritsland: Og det er jo på sånne punkter mote kan forenes med konseptualisme uten at det blir for langt borte liksom. Det er vel og bra at mote kan være konseptuelt, men det er liksom ikke det den burde strekke seg mot å være.

Ekblad: Mote skal jo ofte brukes.

Eritsland: Og da blir det jo litt rart om det skal fjerne seg helt vekk fra funksjonen, som da er klær?

Bech: For det må jo gå an å lage mote som også kan sees som kunst? Akkurat som meg, jeg er en sanger som noen ganger gjør performancekunst. Og da vil ikke jeg definere meg selv som en performancekunstner, jeg er sanger, jeg jobber med stemmen. Det går jo an å gå innom flere fagfelt, selv om man holder på med en ting?

Eritsland: Nå husker jeg ikke helt hvem som sa det, var det Aristoteles eller Nietsche?

Greia var i hvertfall det at musikk er den ærligste kunstformen, både for skaper og mottager, fordi musikken jo akkurat er det mottageren får. Det er verken mer eller mindre. Lydbildet er jo en hel følelse, en bølge. Det handler ikke om å forstå det riktig, ha de riktige referansene, skjønne hvilken kontekst du skal sette det inn i osv. Det er det du får. Og da kommer jo det sjokket du savner sånn, Ida.

Bech: Det er jo det som er så fantastisk med stemmen! Alle har jo et slags forhold til stemmen. For eksempel i kirken, når folk skal være med å synge på allsang, har dere lagt merke til hvor redde folk blir?

Eritsland: Fordi det å synge er jo så personlig.

Bech: Det er noe av det jeg synes er så spennende, det å holde på med noe som alle kan kjenne seg igjen i.

Eritsland: Det er jo noe av det som er så stas ved å høre folk synge acapella også, og derfor folk får litt sånn frysninger. Det er så sårbart! Jeg leste et sted at mange heller ville dødd, enn å synge offentlig.

Midtsjø: Jeg blir ofte litt pinlig berørt jeg.

Bech: Jeg tenker alltid at hvis det er en som ler når jeg gjør en acapellaopptreden, så er det egentlig et veldig bra tegn. For det betyr at det er nerver der.

Eritsland: Hvis alle ler da?

Bech: Da slipper jeg en fis og sier ”snakkes”.

1/2009

19

20

1/2009

På motsatt side: Bomullsgenser fra Dries Von Noten / MA Ullbukse fra Dagfinn Skoglund / Modellens egen Beltet / Stylistens egen Øverst til Venstre: Tørkle fra Dior / Stylistens egen Bukse fra Balenciaga / MA Øverst til høyre: Skjorte fra YSL / Stylistens egen Cashmir skjerf / Kase herreklær Bomullsbukse fra Julian Red / Freudian Kicks Nederst til venstre: Berret / Pentagon Gjennomsiktig singlet fra L.B.G / MA På neste side: Røykejakke fra Dagfinn Skoglund / Modellens egen Gjennomsiktig singlet fra L.B.G / MA Foto: Tove Sivertsen Mote: Lars Kristian Midtsjø Sminke: Agnes Gulbrandsen

1/2009

21

22

1/2009

Student?

STUDENTKONTO

gjør det lettere for deg å handle bøkene akkurat når du trenger dem.

Fagbøker er en av våre spesialiteter, samtidig som vi har 50.000 titler av all slags litteratur å velge fra.

STUDENTKONTO Kjøp bøkene nå, betal i mars. Studentkonto opprettter du samtidig som du bestiller bøkene dine og er et eget betalingsalternativ på haugenbok.no AVBETALING Rentefritt og uten pristillegg fra kr 200,– pr. mnd. på kjøp over kr 750,– FAKTURA følger sammen med bøkene – 21 dagers betalingsfrist.

Uansett betalingsmåte – ingen pristillegg.

Vi gir rabatt på mange norske lærebøker utgitt før 2008. Bøker vi har på lager sendes samme dagen som vi får ordren din.

Ordrer fra og med kr 198,– fraktfritt i Norge.

På ordrer under kr 198,– er det porto kr 29,– Din bokhandel på nett – haugenbok.no

ÅR!

TTBUTIKKE

.NO

haugenbok.no Haugen Bok • Postboks 175, 6101 Volda • epost@haugenbok.no • Tlf 70 07 45 00

ILIOS kommunikasjon AS

NE

ENBOK

10

N

UG A H

Be`rem sette seg på livet mitt!

NITTENNITTITEE VI VANDRET GJENNOM FORTIDA, BLOGGERAP, KRANGLENE OG MYTENE MED DEN UBESTRIDTE KONGEN AV NORSK HIPHOP.

Det har gått 23 år siden du dro i gang de første Strictly Hip Hop-sendingene på Rainbow Radio, hvordan har du forandret deg personlig siden disse første årene som blodseriøs hiphoper?

– Jeg har forandret meg veldig mye. Den sære personen som var hypp på å klippe håret sitt annerledes er nok der enda. Men jeg har jo gått igjennom ganske mange perioder. Det er veldig enkelt å være rebelsk ungdom, når man egentlig ikke ser det store bildet, ikke sant?

Hva føler du er forskjellen mellom hiphop i dag, og hiphop på den tiden der?

– I dag omfatter det stort sett alle rundt meg, men for ti-femten år siden var det ikke så mange som brydde seg. Før den første soloskiva mi var det en helt annen greie. Da var du pønker, hvis du var hiphoper. Voksensamfunnet forstod ikke greiene. Det tok meg flere år å innfinne meg med det, at alle skulle ha en bit av den kaka som jeg og en liten håndfull folk jeg vokste opp med, følte var ”vår” greie.

Savner du den gode, gamle tiden med beefing og drama?

– Nei, jeg vet ikke, jeg er ikke så veldig nostalgisk når det kommer til sånne ting egentlig.

Selvfølgelig har man mye gode minner fra da man var yngre, men jeg føler ikke at jeg har blitt gammel nok til å se tilbake enda. Men rent musikalsk, så synes jeg det er spennende at det skjer nye ting.

Så det er ikke sånn at det gamle er best?

– Ikke i det hele tatt. Man kan jo selvfølgelig smile, eller grine, over ny rapmusikk, men det som er kult med 2009, er at man kan gå mye lenger musikalsk. Når man har laget 3000 boom-bap-låter, så er det liksom ikke så - jeg mener, trenger verden en til liksom?

Hiphop-musikk er ikke hiphop-musikk, hvis det ikke utvikler seg. Da kommer hele greia til å dø. Så folk kan sutre over Soulja Boy eller andre ting som ikke jeg nødvendigvis er noe fan av heller, men musikken må gå videre.

24

1/2009

Mens Olle Abstract fikk sparken fra P3, er National Rap Show en av få nisjeprogrammer som faktisk har blitt utvidet med lengre sendetid. Er du overrasket over hvor lenge dere har fått holde på?

– Ja, egentlig. Det var jo utvilsomt et feilsteg å sparke Olle. Det skjønner vi alle, og de som ikke skjønner det, forstår det om noen år.

Men når det er sagt, er jeg også takknemlig for at vi får holde på, på den måten vi gjør. National Rap Show er det programmet som har gått lengst på P3. Samtidig er det et tveegget sverd for meg som artist. Det er vanskelig for meg å spille egne ting, så inneimellom føler jeg at jeg burde blowe opp mine egne ting mer enn det jeg får muligheten til der.

Når vi først snakker om Abstract, så spilte jo dere inn en låt sammen, gjorde dere ikke? ”Funky Saxophone” eller noe?

– Jaja, riktig. Han kalte seg B.I.G. Det er han som er den originale B.I.G., lenge før The Notorious B.I.G. Her prater vi 1988. Vi spilte inn masse låter vi altså, og en av de låtene som du refererer til, hva het den igjen, jo, ”Smoke The Sax Like a Cigarett”. Olle var ekstremt på Native Tounges-greia, så det var jævlig morsomt. Vi hadde to høydepunkter.

Det var på P2, da vi fikk spilt den låta der på Ungdommens Radioavis, og var jævla fornøyde med det. Og så var det når vi varmet opp for Ice Cube på Rockefeller i 1990. Det var stas. Men jeg tror nok ikke at Olle er superkeen på at den låta skal bli streama på Kingsize.no, for å si det sånn!

Hva synes du om den såkalte hipster-kulturen?

– Hehe, ”blogge-rap”? Altså, jeg synes noe av det er kult. Jeg liker produksjonene innimellom, jeg liker jo gammel elektro og musikk som er ganske strippet i lydbildet. Men det er klart at det kan bli litt for mye, og det blir ekstremt mye mote. Veldig jentete på mange måter. Og jeg er ikke akkurat så veldig motebevisst av meg. Det er dama som får ta seg av den slags.

TEKST MATHIAS RØDAHL FOTO RUNE BENDIKSEN

Hva med folk som Uffie og Ed Banger Records, som på en måte låner fra alt og blander sjangerene heftig, også mye fra hiphop?

– Er ikke det betegnende for musikkscenen i 2009 egentlig? At det er vanskelig å definere mye av det? Og at det ikke gir noen mening hvis man skal bruke gamle regler for å rettferdiggjøre ting? Det synes jeg for så vidt er kult, men jeg er ikke noen stor fan av det greiene der selv.

Men det er ikke noe som provoserer deg heller?

– Nei, ikke så lenge jeg ikke er drita på byen, og det er FOR mange gutter med FOR mye rosa på seg. Da er det bare den dårlige delen av den personen jeg er, som får lov å boltre seg, hehe.

Det går jo en del urban myths om deg, så helt til sist ville jeg gjerne ha fått oppklart noen av dem: Myte #1: Pissa du virkelig på Christer Falck?

– Nei, det var ikke jeg som gjorde det. Men det skjedde, han ble pissa på ja, på John Dee. Og han kom seg fort ut igjen, for å si det sånn.

Samtidig tror jeg at Christer Falck er ekstremt glad at han ble pissa på, i stedet for alternativet. Det kunne ha gått ekstremt mye verre. Jeg mener, vi var jo snille gutter, de fleste av oss som var involvert i TP på den tida der. Men når ting begynte å bli vanskelig fordi noen drittunger skulle gjøre livet surt for oss, da ble det alvor.

Myte #2: Stormet du studioet til Pass It og slo til Cast?

– Nei, og jeg tror ikke at noen gjorde det.

Altså, jeg har egentlig aldri hatt noe beef med noen av Pass It-gutta. De gutta hang mye rundt i studio. 90% av det de har lært i sine tidlige år, har de nok plukket opp hos TP. Men vi så litt på dem som bortskjemte drittunger på et tidspunkt, som fikk mye og ga lite. Så det var bare det, barn som ikke setter pris på ting, de får ikke mer.

Myte #3: Sendte du A-gjengen på releasepartyet til Darkside Of The Force (Kristiansand-rappere som i 1997 slapp disslåta ”Backflash” mot Tee Productions-gruppa Warlocks)?

– Det var ikke noen som sendte noen. Men vi skulle markere oss på det releasepartyet. Vi syntes ikke at Darkside, som var en gruppe fra Kristiansand, kunne komme til Oslo og disse den største rapgruppa i Oslo. At ingenting skulle skje, og at de skulle kunne gå rundt i byen som de ville, etter å ha laget en ganske kjip disselåt mot Warlocks. Så det var en helt naturlig reaksjon. Det hadde vært jævlig usunt hvis ingen hadde gjort noe. Da hadde ikke Oslo hatt baller i det hele tatt.

Er det fortsatt sånn at det hadde vært awkward hvis de kom inn i rommet?

– Nja, jeg hadde heller satt pris på at de ikke kom. Altså, det rører ikke hjertet mitt i 2009, men alt folk gjør gjennom livet sier noe om deg som person. Selv om vi alle har gjort våre feil, og alle er tullinger på et eller annet tidspunkt. Men jeg liker Christer Falck bedre, og han liker jeg heller ikke.

Tommy Tee presents 3 THE HARD WAY – the EP movement, ute på C+C Records nå!

DON´T TRY THIS AT HOME

HODEJEGERNE

Nå har du både spist og drukket. Det er på tide å tømme posen. (Nei, ikke den posen. Hans pose, selvsagt!) Men hvor kan du egentlig finne et godt egnet skjul?

Revolver Bar Ah, her er det plass og koselig attåt. Pluss for alle fasiliteter, men ettersom det er den eneste dassen i bars omkrets, kan det lett bli mye dundring i døra. Tenk deg om, dørvakta har god oversikt og velutviklet fusiform gyrus (slå opp i hjerneatlaset). Minus for hull inn til kontoret med mindre du lever ut ekshibisjonisten i deg.

5

Ny i en by, full av ingen du kjenner?

Ta den i munnen og vips! Du får venner!

Så, du har flytta fra landsbygda, sier du? Du er ikke alene. Inn fra fra grisgrendte strøk pumpes hele tiden nye folk inn i bykjernen, med håp om å få byen opp fra knestående. Det er deg det sedate Oslofolket setter sin lit til. Oslo kan gi, og Oslo vet å ta imot. Men selv om du har erfaring fra bedehusmiljøet, viser storbyen seg ofte å være mer enn du kan gape over. I allfall uten litt skolering. Natt&Dag gir deg, du unge uberørte venn, en rask innføring i hvordan svelge over de tøffe gutta uten at du ødelegger ditt gode navn og rykte! Husker du hvor vanskelig det var å lære å sykle? Dette er ikke mye verre! Det bare involverer flere personer! Gå ut og gjør natta til din. Du har ingenting å frykte. Good night and good luck!

TEKST Benedikte Kluge / Christin Malen Andreassen AD Helene Ryenbakken / Gro Larsson / OUT OF STEP 09

Nylon

KULTURYNGLING

FRA HÅND TIL MUNN Helt konkret, når du har funnet en som er villig, hvordan skal du egentlig gå fram?

Glem hva ’a mor fortalte deg på kjøkkenet. Suging er ikke en smal sak som bare forekommer i voksenfilmer, og amme -guruen Gro Nylander sine fascistiske publikasjoner.

Den edle kunsten er like gammel som livet selv, og passer derfor ypperlig som isbryter og kontaktskaper. Glem facebook. Det er facials som gjelder!

Testens gullstol! Funky og inviterende med god plass til to. Rommet er praktisk avlangt og utenfor finns en trapp som er skjermet nok, dersom du føler deg dristig. Pluss for unik belysning. Det lukter også veldig godt her.

6

Internasjonalen Opp en trapp og inn en dør. Rødt og mykt tussmørke, rommene er ganske små, men har dør og vegg og en nisje som innbyr til variasjoner. Lukter litt pussig her, dog. Superpluss for en kuktørker, som virkelig gir uttrykket blow en ytterligere dimensjon.

4

Youngstorget Om alt annet er opptatt, og nøden er stor, finn utgangen og følg det blå lyset langs bakken. Fem spenn garanterer deg ro, mak, vann, plass og kort vei til et utested. Eller til hvert deres, avhengig av hvordan det gikk.

5 Ta kontroll. Dette er noe du gjør for ham, ikke noe han gjør via deg. Ta frem alt du trenger. Få overblikk før du går i gang. Her gjelder fruktdiskprinsippet; er’n stygg, så la’n ligge. Er eksemplaret godkjent? Ta det likevel med ro! Én ting av gangen.

Lås døra. Spytt ut snusen.

1 1

Form leppene til en trutmunn. Unngå skarpe kanter og for mye kontroll over spyttproduksjonen. Lag en ring av peke- og tommel for å forlenge rommet innenfor. Vær bestemt! Ikke ta munnen for full.

2 1

Plasser tungespissen på undersiden og beveg langsomt oppover. Strengen (frenulum) er hele hemmeligheten til suksess. Vær også nøye med at kanten rundt og hullet på toppen dekkes godt. Pass på å ikke la tungen være i ro for lenge av gangen.

3 1

Orgasme blir kalt Den Lille Døden.

Spesielt i Asia.

En undersøkelse på Vålerenga viser at to av tre liker å bli bitt i utstyret.

Tannkrem bidrar til at trykk og stålet øker.

Inntas oralt.

Noen mennesker er allergiske mot nøtter, men det er ingen unnskyldning.

Tilbehøret trenger oppmerksomhet, og skal behandles forsiktig.

En myk klype rundt posen i forsiktige napp holder. Krydre med litt fingertupp på mellomkjøttet.

1 4

26

1/2009

Følg med. Hold rytmen, ellers kan det hele falle sammen. Lydene indikerer om du gjør det riktig, og når det begynner å nærme seg ferdigkokt, gjør deg klar til å nyte måltidet. Men husk: Ingen blir connoisseur på én natt. Øv mye.

1 5

Månen ved negleroten hinter om tykkelsen på skaftet.

Det finns et eget munnkondom.

Det er viktig å få riktige venner, det vet vi alle. Så du går ut for å bli kjent med noen inne i sirkelen. Sånn har det alltid vært. Det er en del av bykulturen og en forutsetning for kulturens overlevelse. De lærte deg det kanskje ikke på videregående, men historisk sett finnes det et perlekjede av eksempler på munnbruken i det sosiale liv. Egyptere, romere og indere tegnet og utmalte sine innsikter. Og du trenger ikke lete lenge etter nyere smakebiter. Tror du ikke Eva Braun gapte over luger’n kanskje? Vår egen samtid har også mye å by på. Opp igjennom den nyere musikkhistorien har sjangre kommet og gått, men pipa har alltid hatt den samme lyden, så og si. ”You only got one shot, don’t miss your chance to blow” - Eminem ”Yum Yum, gimme some” - Sway “If I could just swallow my pride” - Common & Kanye West “I promise you that I shall never breathe again” - Toni Braxton

Garage Piew, her bruker de Jif med Agent Orangeduft! Som mager trøst fins det flere valgalternativer. (Vær obs på at en av dørene ender backstage.) Lokalene er omsorgsfullt dekorert, men ikke spesielt innbydende. Likevel vet vi om noen som har unnfanget ungen sin her.

2 Q

Lokalet hinter om et smakfullt avtrede, men den gang ei. Minner om en skoledass, og da snakker vi ikke cheerleader. Bare om dritt.

Grell belysning er minus, og båsene ser ut som de er gjort av papp. Litt papp. Her må du dele med alle, om du ikke brekker nakken i trappa først. Testens taper.

1 Mono

Byens beste bakgård, ingen grunn til å forlate den. Ungdomsklubbkoselig unisexdo gjør det mindre påfallende, dessuten finns det flere doer inne. Ikke alltid papir, men en vask og speil, og man kan til og med driste seg til en sigg uten at flyalarmen går. Vær åpen for applaus når du forlater åstedet. Opptatt? Bakgården har også et ganske privat hjørne i eh, hjørnet.

5

“I just can’t get you out of my head” - Kylie Minogue “Never, never, never (taste is)” - INXS “The wise men and the shepherds they started off this thing” - East 17 Så gå ut, finn din egen fløyte.

Blås i hva folk måtte mene! Alle munner drar!

I 2005 konkluderte en svensk undersøkelse med at oralsex økte sjansen for munnkreft.

Siden 1990 er det rapportert om 235 penisbrudd. Flesteparten i Afrika og Midtøsten.

MØ LLE RGA TA

G RS KE E AT

HA

NS

GA TE

OR ST

FISHERMANS FRIEND (kiosk)

GE

T

ALL YOU CAN EAT BUFFET (Fisk og Vilt)

NG

U YO

TOL L

BU

CIT

Y

PIERCING (Elm Street) OSL OS

DR

GAT A

ON NIN GE

NS G

ATE

LO

OS

FORBUDEN FRUKT (horestrøget)

For den absolutt viderekomne: Autofellatio. Den definitive selvbergings-kudosen.

Nattmat-duellen Er det ikke påfallende hvilke pølse du bør smatte på?!

Har du ekstra god appetitt når du frekventerer Oslos restauranter, kan du jo nyte medbrakt. Alle steder egner seg dog ikke like godt. Se etter spisesteder med lange duker og dårlig service. På Lorry’s er det relativt skjermede båser, på asiatiske sjapper har de egne avlukker, og på Eik ser du så sjelden til kelneren at det kan bli nødvendig med en forrett. Eller vent til noen åpner en stupmørk restaurant lik den de har i Berlin. Gatekjøkken anbefales ikke.

hvordan tre på kondom med munn

SKÅR I GLEDEN Alt er sus og dus, og du har prøvd ut trinn-for-trinnguiden på nok frivillige til å føle deg litt oppesen. Heia storbyen, og sånn. Så støter du på muslim, jøde, amerikaner eller andre utvalgte og, hoppla, designet er annerledes. I Oslo bor det i alle fall 211 irakere, 6 Montenegrinere, over 1000 afrikanere og rundt 45 statsløse (det hersker noe uenighet om de skal kalles palestinere eller israelere). Ingenting tyder på at de er mindre hyppe. Lær deg den lille forskjellen, så du ikke blir for perpleks til at det innvirker på moroa.

1) Før det stivner, lett å avgjøre: ingen lue på hodet? Omskåret.

2) Mye jobb å gi ham en håndrekning?

Omskåret.

3) Glans-bildet har falmet noe, litt arrvev er bare å forvente.

POLITISK KORREKT Hygiene er guddommens bror. Klipp deg, vask deg og få deg en blowjob. Dysfunksjonelle og smittebærere bør holde seg til pils og preik. Det blir ikke bedre, men du slipper å måtte føye deg til gruppen over.

GI OG TA

JO

E AT

Ble du truffet av noen du likte i går? Hypp på å få fast følge? Inviter på restaurant, da vel! (Det kontinentale er vanskelig å mestre. Vi vet det. Vi kjenner folk fra bygda vi og. Porsjonene på mange av byens serveringssteder er langt fra mors koteletter, og det er vanskelig å forklare akkurat hva du ønsker. Men vi har råd!)

RL

G NS

Den lange veien hjem Ble du truffet av noen du likte i stad, sier du? Det er slett med bespisning i de små timer. Og pass på!

Det er lett å velge feil. Kveldens partner blir neppe fast om du stapper i deg tomme kalorier og får uren hud, valker og dårlig kondis. Husk: vi er i storbyen.

Personlighet er overflødig. Det er godt du har oss – Vi har testa nattmat for deg. Selvom kioskpølsa virker sunn/La den andre fylle din munn! OBS - Vær forsiktig med chilien om du skal legge mer delikat kjøtt på tungen senere på kvelden.

VARM IRISH OG KALD DAIQUIRI (Robinet)

CHAMPIS (Barbeint) KA

ØE PL

hvordan tre på kondom med munn

Nå kjære venn, er du vel varm i trøya? Populær på byen har du blitt. Men ikke tro at du kan hvile på laurbærene. De nye venner kan fort gå lei. Prøv ut nye teknikker.

Kunnskapssentralene flommer over av tips og turn-triks, og preferansene spriker som en nymfoman. Vi kan kartlegge, men du må gå for deg.

LEKETØY (Flirt)

AN

- Eyvind Hellstrøm

AVANSER

T RN BE

”JEG VIL VERKEN ANBEFALE SÆD ELLER HÅR I MATEN”

Implikasjoner Om frenulum gikk med i dragsuget, er et av essene borte fra bunken. Vi snakker sensitive saker, så vær sikker i din sak. Enda sikrere er det å spørre om han har en pakt med Abraham/Ibrahim. Han tar den. Før du tar ham, og du har blitt erobret av et land! Hurra!

Hver illustrasjon er lagd som symbol. Hvis du vil ha de kun som grupperte så har jeg de og. Disse kan skaleres uten problemer.

Å gjøre en innsats for et mer smakfullt uteliv, strutter det respekt av. Det er to som deler pallen, og det er ikke sjelden man har lyst til å gjøre litt krus på sin med-sammensvorne. Om du fortsatt er for svimmel til å pønske ut hvordan du kan vise din oppriktige glede, la deg inspirere av dette:

HOT TIPS: MINDRE TENNER, MER SPYTT

Du burde nå være godt rustet til å lykkes i byen. Og mange mennesker vil være i evig takknemmelighetsgjeld til deg. Men hva er egentlig det fineste du kan vente å få igjen for jobben?

Hver illustrasjon er lagd som symbol. Hvis du vil ha de kun som grupperte så har jeg de og. Disse kan skaleres uten problemer.

MARTIN, 30 Journalist – En gedigen 1800-tallet.

lysekrone

fra

Marianne, 22 Student – En porselensfigur av damer med store skjørter.

Thore, 28 Filmanmelder – En veldig fin kaffekopp med den første kaffen man får på morgenen.

Sarah, 26 Bartryne – En strap-on.

1/2009

27

BZY WVh^h ^ k g k^h_dc db ÇZc Zc\Vh_Zgi ]kZgYV\Ç Zg k^ e Yg^kZgZ [dg WZYgZ WVgch deekZ`hik^a` g d\ [dgZaYgZcZh ]kZgYV\# @VckVh dkZgid` [gV &# _VcjVg '%%. Yg^[iZc Vk WVgcZ]V\ZcZ i^a JaaZk a jc^kZgh^iZihhn`Z]jh d\ G^`h]dhe^iVaZi d\ Yg^kZg ^ YV\ *( WVgcZ]V\Zg! [dgYZai e . `dbbjcZg# K^ Zg dkZg -%% Zc\Vh_ZgiZ bZYVgWZ^YZgZ bZY VchkVg [dg bZg Zcc (%%% WVgc# 9ZiiZ \_³g @VckVh i^a Zc Vk Cdg\Zh hi³ghiZ `dbeZiVchZ"dg\Vc^hVh_dcZg [dg WVgc ^ jik^`a^c\# K^ hZg e WVgcZ]V\Zc hdb YZi [³ghiZ hiZ\Zi ^ WVgcZih jiYVcc^c\! YZg WVgcZi jik^`aZh ign\i d\ \dYi ^ Zc aZ`Zc i^ak²gZahZ [gZb i^a h`daZVaYZg#

lll#`VckVh#cd K^ h³`Zg ZiiZg Zc\Vh_ZgiZ bZYVgWZ^YZgZ i^a k gZ WVgcZ]V\Zg! d\ [dg bZg ^c[dgbVh_dc db @VckVh d\ k gZ aZY^\Z hi^aa^c\Zg! hZ lll#`VckVh#cd

RUSTEN RØST

TEKST Elen Betanzo Fossheim FOTO ANTON SOGGIU

SOLVEIG MOEN RUSTEN (28) HAMRET UT SIN ANDRE ROMAN BLØFFMAKEREN, VED SIDEN AV HELTIDSJOBBEN PÅ DEICHMANSKE. EN ROMAN PREGET AV ET ENKELT OG DIREKTE SPRÅK OG ET ØNSKE OM Å UTFORDRE NORMER OG KONVENSJONER. OG IKKE MINST ET ØNSKE OM Å IKKE VÆRE DEBUTANT. Det tok bare et halvt år fra du ga ut debutboka di Lyden av de andre som bor her, til Bløffmakeren var i hyllene. Hvorfor så raskt?

– Jeg har vært veldig utålmodig etter å komme meg bort fra debutantstempelet, så det er egentlig bare meg selv som har presset meg til å bli ferdig med den neste boka raskt.

Jeg likte ikke å være debutant, jeg følte ikke at jeg ble tatt helt på alvor.

Hvordan føler du at du ikke ble tatt på alvor?

– Alle anmelderne sa det samme, og jeg tror de så på debutboka mi som mindre kompleks enn det jeg mente at den skulle være.

Man må bevise mye mer i starten, men det er jo naturlig også. Jeg liker godt en dansk forfatter som heter Helle Helle. Hun har en enkel skrivestil, historiene handler ofte om hverdagslige og trivielle ting. Det er bare ørsmå grep i teksten hennes, som gjør at den skiller seg ut fra det ordinære. Men Helle Helle har et navn og et rykte, og derfor får hun respekt for skrivemåten sin.

Føler du at hun får respekt for den stilen, fordi hun allerede er etablert?

– Hadde en nittenåring skrevet på samme måte som henne, hadde man kanskje bare trukket på skuldrene og sagt ”jaja, hun skrev litt om hverdagen, hun der”. Men Helle Helle er genial, altså. Jeg mener bare at det er vanskelig å skrive veldig minimalistisk, og samtidig bli tolket som kompleks, når man er debutant.

Rustens nye roman sirkler rundt en mann ved navn Åge, som bor i en leilighet på Ila. Han er i starten av trettiåra, og gjør helt vanlige ting, som å handle, besøke sin fars grav og gå på byen, skyte duer fra vinduet sitt, og slå til sin psykiater.

Hva er det med Åge?

– Åge gjør ting som mange av oss kunne ha gjort, men som vi aldri gjør. Han har veldig liten erfaring med mennesker, og når han kommer i ukjente situasjoner, vet han ikke hvordan han skal takle dem. Da gjør han merkelige ting.

Bokens hovedperson har et mål. Han vil ha barn med Lotte i nabohuset. Hele boka drives av dette målet, og sakte men sikkert nærmer Åge seg Lotte. (Det er forøvrig Lotte som står for sitatet: ”De fleste tror at kaffe latte er på vei ut, men det er ikke det”. Ubetalelig! )

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om Åge er helt normal, eller ganske gal, eller kanskje begge deler.

– Da blir jeg veldig glad. Det er det jeg har forsøkt å få til. Åge skal være ubestemmelig.

Jeg vet ikke om han er god på bunnen. Jeg begynner å lure litt, egentlig.

En yndet romanfigur i norsk samtidslitteratur er den desillusjonerte og tafatte mannen. Men Åge er ikke slik, mener Rusten.

– Han er mer som et barn, egentlig. Og dessuten er han ikke tafatt. Han har et driv, og han er målrettet. Han vil ha det barnet med den dama. Det er veldig mange innenfor den ”tafatt mann”-sjangeren som bare står der, som ikke vet hva eller hvor de vil. De står ved et veiskille, men går ingen vei, mens Åge definitivt velger sin retning.

Har du noen tanker om hvorfor mange forfattere velger outsidere som hovedpersoner i romanene sine?

– Når man skriver om en outsider, ligger det interessante ofte i personens indre liv.

Jeg tror dette åpner for to ting: 1. Man kan beskrive samfunnet utenfra, gjennom outsiderens øyne, og på den måten kritisere samfunnet. 2. Det å beskrive en persons tanker gjør at man lettere kan utnytte språkets muligheter.

Jeg syns for eksempel det er vanskeligere å utnytte språkets potensiale når jeg skriver om ytre hendelser. Kanskje det er sånn at språket er mest "seg selv" når det er nærmest tanken.

Jeg tror altså at indre-liv-fokuset gjør det mulig å gjøre ting med språket som det er vanskelig å gjøre ellers, og at et indre liv som oftest er mest interessant å skrive og lese om, hvis personen er litt rar. Det er der Åge kommer inn.

Kanskje det er sånn sjangeren har oppstått, det er vanskelig å si.

Er det å bruke en slik type hovedperson blitt en litt for enkel måte å si noe om samfunnet vårt på?

– Det er ikke nødvendigvis enkelt selv om det er oppbrukt. Jeg liker å lese sånne bøker.

Som forfatter må man bruke fantasien og prøve å gjøre det på en original måte. Det er bare plass til en Elling, for eksempel. Altså er Elling oppbrukt. Men det finnes jo tusenvis av andre potensielle outsiderkarakterer, som er rare på andre måter. Og så trenger jo ikke outsiderne være menn. Kanskje jeg skal skrive om en outsiderkvinne en gang. Jeg tror det finnes lesere som aldri har likt å lese om outsiderne, og som heller aldri kommer til å like det. Og motsatt.

1/2009

29

Revolutionary Road burde jo egentlig vært månedens lesning, men siden filmatiseringen av denne romanen hadde premiere på norske kinoer i midten av januar, så anbefaler jeg den som månedens film istedenfor. Du hadde jo aldri rukket å lese boka først uansett, så da får du heller lukke ørene når venninna di babler i vei om at boka var så mye bedre. Romanen er fra 1961, og er skrevet av Richard Yates. Adapsjonen er regissert av Sam Mendez, som også stod bak American Beauty i sin tid. Du finner Leonardo DiCaprio og Kate Winslet i hovedrollen som Frank og April Wheeler, som har forlatt hipstertilværelsen i Greenwich Village til fordel for forstadslivet på 50-tallet, der de vantrives i selskap med de småborgelige naboenes dårlige smak og mangel på kulturell kapital.

Kjør hipsterdebatt!

1 5

MOTE Håndtverket er herved erklært som interessant igjen. Acne Paper sitt forrige handlet om nettopp håndtverket, stadig flere av våre mest interessante kunstnere har gått tilbake til maleriet, litografiet, tekstiler og tradisjonell formalt interessant kunst, motedesignerne har puttet ned langt mer tid på bruk av materialer, stoffer og applikasjoner den siste sesongen, og de grafiske designerne sitter hjemme foran macen og onanerer til gamle fonter eller bruken av 5 linjefall. Håndtverket har nok en gang blitt verdsatt blant våre medmennesker. Og i den anledning anbefaler vi en liten tur ned på UKS for å se på Anders Smebye sin separatutstilling; for å se tekstilkunst i stort format igjen.

Devolution, 10. januar – 8. februar, UKS Lakkegata

1 1

The Beautiful Fall. Egentlig skulle denne månedens lesning vært anbefalt for 3 måneder siden, men siden vi regner med at du ikke har klart å komme deg ned til bokhandleren enda, så prøver vi igjen, kanskje det til og med kommer på trykk denne gangen. The Beautiful Fall heter boka som tar deg tilbake til 70-tallets Paris, ut til nattelivet, og ut til rivaliseringen mellom Yves Saint Laurent og Karl Lagerfeld, moteindustrien, til drømmene som i dag er oppfylt, og fallet som kom på 80-tallet.

Boka er skrevet av den britiske motejournalisten Alicia Drake som allerede har mottatt søksmål for denne boka, som skildrer et miljø hardere enn hvilket som helst rusmiljø. Lev deg inn i YSL sin fantastiske fremgang, personlige liv og vennekrets. Dette er ganske enkelt pensum for enhver moteinteressert.

3 1

Moteuka har allerede startet i Milano (herre), som en av mange uker fremover med catwalkbilder, nye kolleksjoner, nye meninger, en ny verdensoppfatning og nye trender.

Gratis alko, tafsing, krangling, smisking og internett. Mest internett for de fleste av oss:

1 6

Copenhagen Fashion Week: 4. – 8. februar www.copenhagenfashionweek.com Oslo Fashion Week: 9. – 15. februar www.oslofashionweek.com Stockholm Fashion Week: 9. – 15. februar www.stockholmfashionweek.com New York Fashion Week: 13. – 20. februar www.mbfashionweek.com/newyork www.style.com

Hipster Runoff, den internasjonale kritikerkonsensus egen blogg. Hipsterdiskursen har vært aktuell i flere år nå. Hva er en hipster? Er hipsteren død? Hvorfor er det alltid hipsterne, som utnevner seg selv som dømmende makt til å utpeke andre som hipstere?

Er det et negativt fortegn foran ordet hipster? Eller prøver de egentlig bare å være hyggelige? Alt dette får du ikke svar på når du klikker deg inn på Hipster Runoff. Der har den unge designerstudenten sondert terrenget av vonde utelivs- og moteblogger, for å fortelle deg hva som gjør ekstra vondt å se på i den internasjonale bloggosfæren. Illustrert med flotte bilder fra cobrasnake, og tekster som får deg til å LOLLE på kontoret. Ekstra morsomt er det når han henter frem materiale fra sin yndlingsdesigner Suburbianbro, som stadig poserer med nye kreasjoner fra sin egen personlige moteblogg. Ellers kan du finne alle dine nære Altbros frelste på klubben med alternative briller med tykke innfatninger og spitzy t-skjorter. Det sies også at en norsk utelivsprins har fått sin egen post på vår nye favorittblogg. Anbefales på det sterkeste. Y IS THERE SO MUCH H8 4 THE 1S WE <3? www.hipsterrunoff.com

2 1

Denne månedens visning går utvilsomt til Jil Sanders visning under Milan Fashion Week. Du kan gå inn på style.com for å se hvordan sjefsdesigner Raf Simons redefinerer mannens siluett, bruker kostbare og spennende materialer som skiller seg ut, i en tid der lavkonjukturen skremmer enhver vekk fra innovativ design. Inspirert av rustninger fra 1800-tallet.

1

SALG. Det er salg overalt, som vanlig etter et nylig avsluttet år. Men denne gangen varer salget fra i fjor og frem til neste år, om vi spår rett.

Ikke bare kjøpte vi julegavene våre på salg, men vi kjøper de en gang til, til enda mer reduserte priser.

Middelklassen har blitt gjort om til Donald Trump på slutten av 80-tallet. Invester i flotte plagg!

1 7

Nurejev er månedens ikon. Ikke bare er han inspirasjonen bak vår lille moteserie med Nils Bech, men han er og har vært inspirasjonen bak mange moteinteresserte i mange år. Som danser er han ansett som verdens fremste i sin tid, såvel som eksentrisk kjendis, som du kan se på lerret i hovedrollen til Ken Russel sin film Valentino som gigolo, og på The Muppet Show på 80-tallet før han døde av AIDS i 93.

1 4

30

1/2009

Samarbeidet mellom Acne og Lanvin har akkurat landet inn til de respektive Acne-butikkene verden over, også i Norge. Den mest bloggete kolleksjonen siden CDG sitt samarbeid med H&M, ser ut til å leve opp til Lanvin sin eleganse og Acne sin 10 år lange erfaring med Denim. Som alltid er Acne litt flinkere på herre enn på dame, så denne Acne x Lanvin-skjorta er månedens plagg.

9

Hvit er endelig synelig i gatebildet igjen, snøen vi har ventet så lenge på har bretta seg over asfalten igjen, og du kan overbevise deg selv om at du skal greie en hvit måned i februar, januar var jo helt umulig!

1 8

Desert Boots har preget samtlige motemagasiner i 2 år nå uten å ha noe særlig betydning for det norske folk, det som skulle til var at alle andre merkevarer enn den klassiske Clarks bootsen, skulle gjøre en etterligning under sitt eget navn og selge den inn til sin egen distributør. Endelig kan det se ut som om klassisk, britisk mote har nådd ut på gateplan. Månedens fottøy er definitivt Dr. Martins sin versjon.

10 1

MOTE: Lars Kristian MidtsjØ

En mett mage er gull i munn

Mr.Lee 300 x 220.indd 1

Saken er Pepperbiff!

12/1/09 13:10:22

bla over

1/2009

35

”ÅSLAUG SNYT SKATT, SÅ ÅFFER SKA’KE VI?” – FAEN HELL ESPEN NORDBEKK Vokal CHRIS JOHNSEN Vokal SKJALG LIDSHEIM Trommer BJØRN THOMASSEN Bass ESPEN VOLL DJ STIG NORDVI Mandolin KNUT JOHANNES KONGSVOLD Tangenter Faen Hell høres ut som når din favorittrapper trampes i filler av et sjumanns rap-kollektiv fra riktige sida av Mjøsa, ispedd elementer av; "Faen Hell om du er Stødigere enn vi!"

Blå, torsdag, 19, februar Stratos, fredag 20. februar

36

1/2009

Jan Eivind Bertelsen Trommer Sturle Kvilekval Vokal Tony Alexander Bass Nam Nguyen Synth Flemmet Buen Gitar Fjorden Baby låter som to sinna knyttnever. Den ene heter Pink,

og den andre Floyd.

Rockefeller Dagbladet Teltet

”HVIS DU VISSTE KA DET GIKK I VILLE DU FORTALT MEG KA DET GÅR I? – FJORDEN BABY

1/2009

37

”EG VET KOFFOR EG FØLER MEG BRA, FOR FØRSTE GANG I LIVET MITT HAR EG KUN ET SPØRSMÅL MEN EN MILLION SVAR. KOR VIL DU DRA I DAG?” – LARS LARS VAULAR Vokal GIRSON FELIX DOS SANTOS DIAS Vokal GLENN E BERTELSEN TROMMER ROAR RUUS FINSÅS BASS VEGARD BØRDAL Gitar usikkerhet og modighet.

Lars høres ut som en kul jomfru. Musikken handler om håp, glede, rap, angst for autoriteter gangsta porsjon stor en tilsetter og dette i nkt utgangspu tar du Hvis det mye programmert er plate På oss. nærme å man begynner så kere og hat for undertryk et og akkurat passé skranglete. synthekstravagansa men på scenen er de en smule mer nedstripp Rockefeller, torsdag 19. februar. Klokken 21:00 Dagbladet Teltet, fredag 20. februar. Klokken 22:00

38

1/2009

“VIENS, ABANDONNE TOI À LA RÊVERIE DÈS MAINTENANT” – LE CORBEAU

ØYSTEIN SANDSDALEN GITAR/VOKAL TORD LØVIK TROMMER HENNING SANDSDALEN BASS HENRIK LIE BASS DAG STIBERG SAKSOFON YNGVE HILMO PERKUSJON METTE BREDDAM VOKAL nti møter Sonic Youth møter Artie Shaw Le Corbeau høres ut som en fucked up blanding av Angelo Badalame shoegaze med gitaristen fra Sereena Maneesh. mørk Mørk, Emperor.

Black You møter Serge Gainsbourg møter Godspeed Stratos, fredag 20. februar Funhouse, fredag 20. februar

1/2009

39

Thomas, 30 Palace Grill – Folk generelt suger mye.

Ane, 18 Palace Grill – Gutter som bare er opptatt av fotball.

Espen, 25 Palace Grill – Å være blakk suger.

Trine, 23 Palace Grill – Slaps suger.

Maria Mena, 22 Palace Grill – Å være fyllesyk.

Tobias, 19 Palace Grill – Det suger å være 19 år og ikke 20.

Jeg har egentlig ikke lov til å være her.

Pål, 39 Palace Grill – Det dårlige vinterværet.

Andri, 26 Palace Grill – Mandager.

HVA SUGER MEST?

40

AV: Caroline Lytskjold

Vigdis, 37 Palace Grill – Priser.

Robert, 33 Den gamle major – Oslo på vinteren.

Jan Espen, 31 Den gamle major – Kø.

Anders, 32 Den gamle major – Miste telefonen.

Lars, 29 Den gamle major – Gjeld og renter.

Joachim, 33 Jacob Aalls – Støvsugeren.

Anders, 28 Jacob Aalls – Dama ;)

Fredrik, 32 Jacob Aalls – Varmegrader.

1/2009

ANNONSE: LAVPRISEXPRESSEN

ONSDAG-SØN DAG 20.00 -03.0 0 TEKST PETTER SNARE

INDER UNTERGANG Aroma Tandoori har åpent i den folketomme enden av Bygdøy Allé, i et forsøk på å friste Finere FrognerFruers Forening til en kveld på utsiden av det gode liv. For høye hæler kan dette fort vise seg å være for langt unna både Enoteca og Feinschmecker.

AROMA TANDOORI Bygdøy Allé 62B Nå er ikke indisk mat fullstendig ukjent i strøket. En håndbok i markedsundersøkelse, kjøpt fra ti-kroners kurven på Nille, har fortalt de glade restauratører at det aller beste stedet for en ny indisk restaurant på Frogner, er tvers over gata for Village Tandoori. Det er vel å overvurdere seg selv og å undervurdere sine gjester.

3

Mat Aroma Tandoori serverer oppsiktsvekkende nok, indisk mat. Det er en liten side med forretter og en bråte sider med hovedretter, og noen ganske få desserter.

En kjapp gjennomgang av menyen, tilsa at det eneste kloke når man ville ha en rett som er laget av noe som ikke hadde gresset seg gjennom livet, så burde det være forretten, ergo scampi. Hvis Emulsified High-Fat Offal Tube har en fetter nederst i en bipolar frysedisk, så var det, det som hadde havnet på asjetten. Og av en eller annen uforstålig grunn servert med veikroenes salatblanding. Dog enhanced med fancy utskåret ananas. I love enhanced. I’d bought anything if it said ‘enhanced’.

Chicken Tandoori var anstendig nok, selv om restene fra salatposen hadde klart å snike seg med på også denne retten. Servert i egne kjeler, som i en ideell verden kunne ha blitt holdt varme av telyset under, rikelig mengder ris og helt fint nanbrød. Det smakte helt greit, men langt fra spektakulært og det er mulig at følelsen av frosne råvarer og saus på boks, bare var noe som hang igjen fra forretten. Men mer enn nok mat, det skal de ha.

42

1/2009

Drikke En vinliste i tråd med det som man kan forvente og faktisk en indisk vin, for den som mener at det er det verden trenger. Vin med indisk mat kan muligens være greit nok, men øl er en langt bedre løsning. Og Aroma Tandoori kan skilte med et godt utvalg av indisk øl.

Servering Når Natt&Dag var på besøk, var det èn servitør som tok vare på hele restauranten. Nå var ikke presset på bordene større enn at det var mer enn tilstrekkelig. Hyggelig og imøtekommende og med ryddige oppfatninger om hva som er høydare på menyen var han, men akk så saktegående. En liten tur innom på restauranten på andre siden av gaten, burde avsløre hemmligheten rundt det å få med seg mer enn en ting i hver lanke på tur til og fra kjøkkenet.

Sted En del vannbasert maling har gått med for å skape en ny og bedre fremtid enn det som har vederfart tidligere eiere i lokalet. I tillegg til en standard shivastatue fra ”indian restaurant starter kit”, har de også valgt å male stukkatur og rosetter i appelsinoransj som fanger opp veggfargen i karnapper og nipshyller. Et klassisk eksempel på at ikke alle DIY prosjekter skal gjennomføres.

Hvorfor Godt spørsmål. Ikke spesielt billig, ikke spesielt godt, men hvis det er stengt på Village og du virkelig ikke klarer å bevege deg 200 meter til neste restaurant, så hvorfor ikke.

RÅ KLUBB & SCENE · KARL JOHANS GATE 10

HVIT MÅNED ER OVER

Fredag 6. februar HIP HOP POLITIET Tommy Tee & Herkules Det er planlagt utagerende festivitas I regi av hip hop politiets uteseksjon aka National Rap Show duoen Tommy Tee og Herkules.

Hver første fredag i måneden tar de loven i egne hender for å bringe ekte norsk hip hop tilbake til Oslos klubbscene.

HVA GIR MEST KUDOS FOR MINST CASH OG MEST BANG FOR THE BUCK PÅ POLET. NATT&DAG SPØR FEM SOM KAN.

BÅRD ASK Kunstner Utstilling: Kunstnernes hus, april Det må bli en helfalske Kalinka, mest alko for penga. Kudos? jeg skjønner ikke spørsmålet, skal jeg svare to ting?

KRISTIAN ØVERLAND DAHL Kunstner Utstilling: Jada Hm.. I dårlige tider spiser jeg heller fluer, men alko handler mye om hvordan: HV soldater og folk i musikkorps tar spriten rektalt på vattdott, det skal kicke... De som drikker Jägermeister under en slankekur ser ut til å se verden i et nytt lys...

ARNE VINNEM Kunstner Utstilling: Galleri Gathe, Bergen - fra 20. mars Det må vel bli en Freixnet Cava til en hundrings og den tyske knallert-snapsen Ratzeputz. 58% til 500 spenn.

Lørdag 7. februar BASSMASSASJE Dj Goldfinger Hip Hop, funk, elektro, house, mash-ups grums og alt annet som må til for å gi mellomgulvet ditt noe å bryne seg på. Med andre ord bassmassasje.

Lørdag 14. februar DJ vs Dj Hver måned inviterer vi to djer som med kniven på strupen spiller sine beste og mest svettedryppende klubbsett for vårt danseglade publikum. Gjestene kan stemme på sin favoritt på www.urbanshop.no, den som vinner avstemningen går videre til neste runde i Mars.

I skrivende stund ser det ut som det er Dj Purple somkommer til å møte en ny utfordrer på Rå 14. mars Lørdag 21. februar Dj SOULSHOCK

RANDI THOMMESSEN Gallerist, Lautom Contemporary Utstilling: Ole John Aandal Jeg handler så sjelden på polet, blir alltid litt tilfeldig hva jeg kjøper, men kanskje den champagnen med rart navn og brunspettet etikket? Larmandier ett eller annet men den er jo ikke veldig billig eller jo for å være champagne er den vel det mest bang aner jeg ikke, er ikke så inne i bang

LEIF MAGNE TANGEN Gallerist, Fotogalleriet Utstilling: The Camera Show Spenn: Fanti Brunello Di Montalicino 2000. finnes på polet for 400 spenn. Bang: var i Dublin over helgen og må si at jeg er litt svak for Jameson, ikke polvare men: Kudos: Hudson Manhattan Rye Whiskey kudos for alt

Lørdag 28. februar ENTOURAGE -Clubbin’! It’s more fun with your friends.

Patski Love & Chris Stallion inviterer til kompiskveld på Rå. Hip Hop, Streetsoul og annen klubbmusikk pumper på dansegulvet.

KRISTIN BRÅTEN Gallerist, Galleri Riis Utstilling: Ole Jørgen Ness og Marit Følstad Hvis det holder med en, er det den rosa Tattingeren på gardermoens døgnåpne pol - skumpan anbefalt av N&D faktisk til alle jordens homofile, men funker også fint for oss andre.

CC: 100 · Alder: 24 år · Åpningstider: 23.00 - 03.00

DAY&NIGHT

TEKST REDAKSJONEN

Fredag 27. februar Kingsize Block Party Dj Nuhhh

www.bagelandjuice.no

Endelig er ventetiden over!

Bagel&Juice i Vika åpner igjen fredag 13. februar,

UN PASO ARRIBA! Olivia har tatt på seg tøflene og bestemt seg for at Aker Brygge ikke nok. Det er folk med penger igjen i Hegdehaugsveien også! Så etter å ha rotet rundt i restene etter kapitalistelitens fremste sted for tirsdagsfyll, har det oppstått noe så sjeldent som en italiensk pizzeria/

med nye freshe lokaler og spennende meny! trattoria som ikke ser ut som et loppemarked.

Italiensk pizza og andre småretter. Generøs vinliste og fresht interiør. Det var på tide med et alternativt til rødrutede duker og Ikealys i chiantiflasker. Egen vin og pesto har de også.

Lykke til.

Velkommen til Bagel&Juice Day&Night i Vika!

Haakon VII`s Gate 5, 0161 Oslo

1/2009

43

SURVIVAL OF THE FREAKIEST Natt&Dag har tatt turen innom stipendutstillingene på Fotogalleriet og Kunstnernes Hus på leting etter de mest lovende kunstnerne i 2009.

Når man konkurrerer med en hærskare av andre sultne kunstnere må man gjøre noe for å stikke seg ut, som for eksempel å lage en elefant med en skikkelig lang snabel.

TEKST CECILIE TYRI HOLT

STATSMINISTEREN ER DØD, LENGE LEVE KJARTANISTAN! Kjartan Slettemark (1932-2008) sovnet stille inn 13. desember 2008. Kunstverdenen kommer virkelig ikke til å bli den samme.

”Av rapport fra Vietnam”, 1965 – Bildet fikk en øks kastet på seg og satte standarden for både Slettemarks kunst og personlighet som på kanten og kontroversiell. På 1970-tallet arbeidet han mye med sine Nixon-collager, noe som videre utviklet seg til en problematisering av identitet. Slettemark fikk godkjent et passbilde der han hadde manipulert sitt eget hår og skjegg på et bilde av Richard Nixon.

Passet signerte han med KjARTan, og stuntet ble avsluttet med suksess da han faktisk kom inn i USA med nettopp dette passet.

Slettemarks hovedagenda var å utslette skillet mellom kunst og liv. Derfor gjorde han seg selv om til et kunstverk – til KjARTan. Mitt største kunstverk er ikke mitt eget, men mor og fars. Ikke lett å lage et slikt kunstverk som meg, sa Slettemark i et intervju med Aftenposten i 2006.

Slettemark vil bli husket som en kunstner uten noen grenser, som problematiserte sin egen status som kunstner og menneske gjennom et helt liv. Han satte fokus på en viktig og interessant problemstilling som fortsatt er like gyldig, nemlig i hvor stor grad kunstneren bør være original og annerledes, før han eller hun

blir for vanskelig å forholde seg til for myndighetene. Slettemark var en fri sjel, og mange satt spørsmålstegn ved sinnstilstanden hans.

I begynnelsen av sin karriere måtte han gå til psykiater og bli medisinert for å få trygd. Slettemark tok forøvrig ikke pillene, men brukte dem heller i kunstverk og installasjoner.

Han kommenterte samme problemstilling i sin fantastiske performance som kongepuddel. Slettemark, og sikkert mange med ham, mente at for lettere å kunne overleve som kunstner i samfunnet, er det foretrukket at man er en lydig hund som logrer med halen for myndighetene. Denne idéen fikk Slettemark til å bokstavlig talt bli en hund, nærmere bestemt en kongepuddel, og presentere seg selv som et kunstverk.

Aftenposten skriver i det tidligere siterte intervjuet med Slettemark i Tønsberg: ”Selv betror kunstneren oss at han kan tenke seg å bli gravlagt i de historiske haugene utenfor dette kunstmuséet, i selskap med Eirik Blodøks’ brødre som ble drept i slaget om Tønsberg i år 934. Men det blir lenge til.”

Nå er den geniale galskapen slutt og samtidskunstnerne vil få store sko, eller hundebein, å fylle. Gi KjARTan vikingstatus!

PROGRAMMET - FEBRUAR: 07.02 09.02 10.02 11.02 12.02 13.02 16.02 17.02 23.02 24.02 25.02 26.02 02.03 03.03 04.03 05.03

44

ELEPHANT9 MORTEN QVENILD SESSIONS - hver mandag i februar UHØRT! MIKROMAUS CAROLINE HENDERSON (S/DK) MONKS CASINO (DE) FREDAGSJAZZ MORTEN QVENILD SESSIONS - hver mandag i februar UHØRT! MAREN M. SELVAAG ENSEMBLE MORTEN QVENILD SESSIONS - hver mandag i februar UHØRT! MATTO MOLTO GREEN SERENE m/PER JØRGENSEN LYNNE ARRIALE TRIO (US) HELGE LIEN SESSIONS - hver mandag i mars UHØRT! MOPTI HUNTSVILLE LONELY WOMAN

19.02.-21.02: PETER BRÖTZMANN CHICAGO TENTET FESTIVAL PETER BRÖTZMANN - saksofon, klarinetter MATS GUSTAFSSON - saksofon JOHANNES BAUER - saksofon KEN VANDERMARK - saksofon PER-ÅKE HOLMLANDER - tuba FRED LONBERG-HOLM - cello MICHAEL ZERANG - trommer PAAL NILSSEN-LOVE - trommer JEB BISHOP - trombone KENT KESSLER - bass JOE McPHEE - trompet

www.nasjonaljazzscene.no

1/2009

Hvert eneste år preges fotografenes stipendutstilling av iscenesettelser av ”merkelige” situasjoner, eksplisitte ”problematiseringer” av identitet, intetsigende interiører og nokså pornografiske fremstillinger av et eller annet organisk materiale. Det slår aldri feil, og jeg blir hvert år like forundret over at ”kunstneren” ikke krever mer av seg selv enn å ukritisk zoome inn på en eller annens kjønnsorgan, for så å klistre det på veggen på Fotogalleriet. En annen lei tendens på kollektivutstillinger der grasrota får forsøke seg som kunstnere, er et altfor høyt antall flaue pastisjer. Ja, jeg skjønner at dere har sett ”Syk pike”! Who hasn´t?!

Jeg besøkte ikke Fotogalleriet som et surmaga kvinnfolk som ingen kan målbinde. Det finnes selvfølgelig unntak fra ”regelen”! Reinhardt Søbyes ”The Abduction” på Fotogalleriet er et interessant verk med både konsept og estetikk. En underliggende stemning gjør verket både dramatisk og vakkert. Anna Nilsen har fotografert en mann i bevegelse gjennom en dør til der kunstneren tydeligvis har gjemt seg.

Et varmt, nærmest barokt lys strømmer gjennom rommet. Fotografiet får meg til å stoppe opp og faktisk tenke på hvordan kunstneren har jobbet i mylderet av andre fotografier.

Det første verket jeg stoppet opp ved på Kunstnernes Hus, var Ingeborg Kvames edgy og superestetiske tegning av en kvinne som skriker ut papirfugler.

KUNST BEAUTY AND PLEASURE: SOUTH AFRICAN CONTEMPORARY ART Stenersenmuséet, 5. februar - 10. mai Hva er afrikansk kunst? Beklageligvis, og sikkert ganske lite oppdatert til kunsthistoriker å være, så ser jeg for meg disse karakteristiske tremaskene og skulpturene av karikerte ansikter og forlengede kropper. Gjenstander som alternative og bereiste mennesker stolt viser frem i stua si, for å skryte på seg en tur til Afrika for 20 år siden. Som sagt, jeg innrømmer mangelen på innsikt i afrikansk samtidskunst, det er derfor jeg benytter anledningen til å foreslå en tur til den kommende utstillingen på Stenersenmuséet som tar sikte på nettopp å gi et alternativt bilde av afrikansk samtidskunst.

MARIUS ENGSTRØM Galleri Haaken, 28. jan - 8. mars Marius Engstrøm er kjent for sine store fotobaserte oljemalerier av ulike sider ved bybildet. Han lager digitale skisser fra fotografier av urbant landskap, scener fra utelivet osv., som han maler i et kontrastfullt uttrykk. Mange av maleriene hans minner om infrarøde fotografier og fotografier tatt i motlys. Ikke for å forenkle Engstrøms teknikk, men alle som har eksperimentert litt med kontraster i Photoshop kan forholde seg til prosjektene hans.

HÅKON BLEKEN Høvikodden, 8. jan - 19. april Gratulerer med dagen, gamle ørn! Den eminente Håkon Bleken feirer jubileum i år, han fylte nemlig 80 år i januar. Jubiléet markeres både med en stor retrospektiv utstilling på Høvikodden, i tillegg til en utstilling som åpner på Galleri Brandstrup 26. februar.

Høvikodden har valgt å konsentrere utstillingen om et utvalg

Det jeg bemerket meg både på Kunstnernes Hus og på Fotogalleriet var et lavt antall kunstverk med politisk appell. Det som sannsynligvis er ment som et forsøk på politiske ytringer, er Ayman Azrag sine plakater med reklame for Gaza airport. Elise Martens har laget en miljøpolitisk plakat som heller ikke helt treffer blink. Jeg spør meg om plakatformatet er feil?

Når ikke budskapet frem nettopp fordi vi har sett oss blinde på slike plakater? Og en annen aktuell problemstilling; er det kunst?

Andre kunstnere jeg gjerne ser mer av i 2009 er selvfølgelig vår kjære Christopher Nielsen, som hadde laget en rørende tegneserieappell til stipendkomitéen som bør være verdt noen kroner, og Morten Krohg som hadde laget en fantastisk installasjon bestående av et glassmonter med skjelettet til en fantasifugl liggende på en seng av løv. I tillegg er det interessant å se hva Petter A. Hersø og Monica Winther kommer opp med. Petter var representert med en litt pussig skulptur av halve hodet til en elefant som stikker ut av veggen med en laaaaang snabel. Monica hadde satt sammen en byste i rene Bollywood/Alice in Wonderland-style med masse glitter og stas.

Kan tenke meg at mye kreativitet bor i et menneske som ikke er kjip på glitteret!

Måtte hell, lykke og økonomisk støtte følge dere på veien.

av Blekens mange kulltegninger, mens Brandrup viser oljemalerier.

Natt&Dag gratulerer nok en gang den gamle mesteren med dagen, og håper han vil fortsette å engasjere i mange år fremover!

TAUBA AUERBACH, CAMILLA LØW OG EMILY WARDILL Standard, 12. februar - 15. mars Standard satser i februar på trioen Auerbach, Løw og Wardill med utstillingen ”Almost Always is Nearly Enough”. Galleriet har fått stempel på seg for å vise kunstens svar på motens haute couture, nemlig interessante prosjekter som noen ganger er litt vanskelige å forholde seg til. Men det ufattelige er in, derfor er det kult at Oslo har et galleri som sikter høyt, og trioen lever forhåpentligvis opp til standarden… til STANDARD… TOR-MAGNUS LUNDEBY Galleri Erik Steen, 29. januar - 8. mars Tor-Magus Lundeby jobber både med maleri, tegning og skulptur.

Arbeidene hans er fargesterke og grafiske fremstillinger av ulike detaljerte former. Det er sannsynligvis et klart konsept bak verkene, de kan beskrives som kunstneriske arbeidstegninger til arkitektoniske konstruksjoner og kart over en fantasiverden. En av galleristene hans nevner referanser som elektronisk musikk, science fiction, dataspill, tegneserier og astronomiske bilder i forbindelse med Lundebys arbeider.

KUNST: CECILIE TYRI HOLT

SCENEKUNST THE LEFT CHEEK Dansens Hus, 19. februar - 20. februar Unge fremadstormende kinesiske koreografer er på besøk for å danse om Kina og venstreekstremismen, med video-innstallasjoner og midlertidig musikk.Var kultur-

revolusjonen egentlig så ille som man skal ha det til? Ja. 6:19: IMPROTEATER PÅ SKURET Skuret, Annenhver torsdag framover spillertrupp kjører improkunst og knulleprat (forhåpentligvis) annenhver torsdag kveld. Gjengen har lang erfaring med nettopp det, og det blir mest moro når de spiller uten manus mellom åtte og ti.

ROMEO & JULIE Den Norske Opera og Ballett, 25. februar - 3. mars Enda en ny og ungdommelig versjon av Romeo & Julie, denne gangen fra Nasjonalballetten. En hjemmealenefest går ad dundas, farlige sigaretter røykes og en ubuden gjest står på trappa. Til selveste Prokofievs originalmusikk. Spoiler: De dør på slutten.

FaktaMorgana: EVILUSJON? Black Box Theatre, 10. - 15. februar Går det ann å lage musikkteater basert på en rapport fra Europarådet om kreasjonismens vesen og historie og problemene med Darwin og evolusjonen? Ja. Men bare fordi det er av FaktaMorgana, og hvis du husker Street Scene fra samme kompani i høst, vet du at du burde få med deg Evilusjonen også.

SALONG Torshovteateret, 3., 4. og 5. samt 13. og 14. februar Regissørene Toril Goksøyr og Camilla Martens har det siste året sittet i fremmede rikingers salonger og snobbet seg til taffelmusikk. Slikt blir det dokumentarteater av, er det ikke rart. Noen vil nok føle seg driti ut.

SCENEKUNST: ÅSE FORMO

OVERHØRT ... Kona til Stabæk-spiss Daniel Nannskog er pissed etter at ingen svenske klubber ville kjøpe ham. Nå er hun stuck med Daniel Nannskog i utroskapshelvetet Oslo. Uff og uff. Vi ønsker paret lykke til!

Spellemannsprisen var kjedelig i år gitt. Lang kola-kø, en jævlig happy Lage Fossheim og det var det. Men et forholdsvis kjent utelivstryne stakk i det minste av med en god del flasker Moet under jakka under spellemannsprisnachspielet. Ring oss a! (Vi hadde forøvrig planlagt å nevne noe om Maria Menas psykotiske sammenbrudd på Spellemann, men gav faen. Fuck det. Når det ser ut som du føder av glede, fortjener du skryt, ikke tyn.)

Den ukjente tidligere spellemannsnominerte popstjernen som klinka til en bussjåfør så nesa knakk, skal visstnok være noe så sjeldent som en norsk soulkomet som ikke lenger en soulkomet. Så veit du det.

Christer Falck har opphevet sin boikott av VG-journalist Thomas Talseth. Vi teller dager til boikotten igjen er on...

PUL MEG STÅENDE, HELMER! Det er for lite sex på norske scener. Dette burde Tømta ta tak i. Vi er lei av skuespillere som synger og danser og maser om kokosmakroner. Det er ikke realistisk. Tenk deg, du og din kjære tripper rundt i foajeén på Nationaltheateret og kikker på kveldens program. Du har to valg: Et Dukkehjem – et realistisk drama i to akter og Et Dåsehjem – et heftig avkledningsdrama i en akt. Valget er allerede tatt. Dessuten, det er ikke sånn at de gamle gubbene ikke skrev om puling - de bare viste det ikke, og nå er vi i totusenogni, og det har fortsatt ikke blitt noe på Helmer. Dette må rettes opp. Bare én gang har jeg sett en ekte tiss på scenen, og den var Henrik Rafaelsens idet han skulle reise seg opp fra et badekar. Det var en glipp, men jeg tenkte ”Var det meningen? Var det et slags

TEKST ÅSE FORMO ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

KVINNA

FA R

MOR

MANNEN

frampek mot den nye teatergenerasjonen som vil gi tiss og bare tiss til folket?” Og var det ikke noen som sa ”all the world´s a stage and the men and women are merley playaz”? Kan noen ta ansvar for den historiske trykkfeilen?

Mitt nyttårsforsett er å få satt dette opp på Hovedscenen: Vi møter Kriss, en kul type med hettegenser på fest. Blikket hans møter Ane, en søt jente med trange olabukser og dyp utringning. For å få henne interessert, lytter han til alle hennes interesser. Litt etter litt nærmer de seg hverandre, de danser og kliner. Men til slutt blir Ane så full at hun spyr og vil hjem og legge seg. Hun går til nattbussen, men Kriss følger etter ... Et voilà! Stående applaus, klappetakt, trampetakt og sekser i VG. Jeg gleder meg.

J E N TA

K A M E R AT E N

De Utvalgte

SKUGGAR av Jon Fosse 3.–8. og 11.–15. februar kl. 19.00

FaktaMorgana

EVILUTION? 10.–15. februar kl. 20.30

Henriette Pedersen

ANIMAL MAGNETISM I 25. februar – 1. mars kl. 19.00

Info.: www.blackbox.no. Bill.: www.billettluka.no/tlf. 815 11 500/Narvesen

1/2009

45

KLUBB JUICY / WESC PRESENTERER: DIM MAK RECORDS EUROPEAN TOUR Blå, torsdag 5. februar Steve Aoki tar nok en gang turen til Norge. Denne gangen er det turné med plateselskapet Dim Mak Records som gjelder. Med seg på turen har han The Bloody Beetroots – to kjekke italienske smågutter som spiller musikk et sted i grenselandet mellom elektronika og punk. Og etter at Cobrasnake visstnok fikk dyppa’n backstage på Blå sist han var her, har kjendisbloggern hengt seg med på lasset, han og. Go get blogged!

TEKST REDAKSJONEN

RÅSTOFF Vi husker når Rå åpna. Lovordene hagla. Fin bakgård, fine konsepter. Og ikke minst fint klientell, for å ligge midt i Karl Johan i Oslo. Så skjedde det noe. Stedet ble Bagdad på et halvt års tid. Bakgården var strengt tatt fortsatt like fin, men klientellet.. Psykopater. Voldsmenn.

Gutter som planta begge henda i underlivet på enhver dame innen 30 meters omkrets. Snortekøer så lange inn til dassen, at det var bare å glemme å pisse noe annet sted enn i yuccapalmene inne.

TOMTOMKLUBB PRESENTERER: LIFELIKE Blå, fredag 6. Februar Ennå ikke lei av franske klubbinnovatører, sier du? Frister det med fest og musikk fra en sjangerkompis av Ed Banger og Daft Punk?

Laurent Heinrich aka Lifetime stiller opp på Blå for å lyse opp vinternatta di med ny veiv og house, direkte importert fra Strasbourg.

Men Rå veit at de bomma litt i fjor. Nå er det blank tegneblokk og nye muligheter. Tidligere Warlocks-medlem André Eriksen som driver sjappa lover oss strengere dørvakter, egne vakter oppe på gulvet som passer på at damene ikke blir klådd på, og en haug med nye konsepter. Ut går Raggabalder, inn kommer Tommy Tee og Herkules, Olle, Finger’n og Juicy sitt nye konsept Entourage. Spennende.

HIP HOP POLITIET Rå, fredag 6. Februar Gudfaren av norsk hip hop, Tommy Tee, har slått seg sammen med the evil hulk, Dj Herkules.

Kjempeduoen har tatt tidens house-inflasjon på alvor, og proklamerer at de skal bringe hip hopen tilbake til klubben. More power to you!

THE VILLA TOÅRS JUBILEUM The Villa, fredag 27. februar The Villa feirer to år! Merkedag!

Høytiden feires med storstilt dubstep-aften. Line-upen er både mannsterk og imponerende, med Live Peverelist, Dj Aplleblim, Djs Knark Kent & Spiro som hovedattraksjoner. Så put on your dancing shoes og bli med på bursdag! Gratulerer.

FRANK ZNORT QUARTET Blå, hver søndag Langt ifra et klubbkonsept i ordets rette forstand, men antageligvis det eneste stedet i byen på en søndag der hæla står i taket for full drita pupp. Alltid fullt.

Alltid topp stemming. Riktignok med høy gjøglerfaktor, så om du er av den selvhøytidlige typen, bør du holde deg hjemme i joggebuksa, din fisefine snobb. Fritt for flåseri, flust av trubaduri.

TEKST REDAKSJONEN

HELLAWAITS Trenger hovedstaden nok en rockebar? Ja visst! For da Club Maiden stengte dørene i fjor, oppstod det et vakum der øltørste sortkledde måtte trekke seg tilbake til hulene sine igjen.

For hvor i all verden kunne man da drikke seg fulle med likesinnede OG høre Celtic Frost blaste fra anlegget (øh… Unholy… ).

Nå skal vakumet tettes med metalbar på Grünerløkka (?!). Vi vet ikke så mye mer enn at stedet døpes etter Slayers andre skive Hell Awaits, og det satses på åpning mot slutten av februar. ”The gates of hell lie waiting as you see.

Theres no price to pay just follow me. I can take your lost soul from the grave. Jesus knows your soul can not be saved”.

Les hele intervjuet på www.nattogdag.no

46

1/2009

KLUBB: ANDREAS TYLDEN

KONSERT KLEERUP, NILS BECH Blå, torsdag 12. februar Svensk som han er og tross ung alder, har Andreas Kleerup opparbeidet seg et solid rykte som produsent (Robyn, Cyndi Lauper), beatmaker og landets best kledde mann (må være den Nuclear Assault skjorta). I kveld kommer han med fullt band. Godeste Bech kan du lese alt om llitt enger frem i avisen.

BEATNUTS, THE ALKOHOLIKS, JERU THE DAMAJA, LORDS OF THE UNDERGROUND OG THE BROOKLY ACADAMY, PARIS. Betong, torsdag 12. februar Lei av pretensiøs hiphop og gnålete autotuning? 12. februar kan du få med deg en usminket hiphopkveld av de sjeldne, da de fleste og beste gamlekara samles på Betong for å blåse liv i hiphopens gullår. The 90s are back! Fra The Beatnuts i Queens til The Alkoholiks i California er dette en kveld du ikke bør gå glipp av.

BY:LARM Oslo, 19. – 21. februar By:larm skal aldri, aldri mer arrangers i hovedstaden Oslo. Kanskje like greit. Blant programmets noe overvekt av såre-kvinner-medpiano, er disse blant disse verdt å få med seg: Haust, Årabrot, Nils Bech, Lars Vaular, Le Corbeau, Faen Hell, Jenny Wilson, Bellmann, Heroes & Zeroes, Joddski, Stian Westerhus, Mathias Eick Quartet, Jens Carelius, Lindsrøm og en haug med andre.

EPDM (US) Blå, fredag 27. februar EPMD kommer for første gang til Oslo og kompisene i Quality Time er stolte av å kunne presentere to levende legender i toppform. Det er over tjue år siden Eric Sermon og Parrish Smith ga ut sitt første album Sticktly Business, men på tampen av fjoråret kom We Mean Business, som et bevis på at de fortsatt leverer varene. Forvent deg en bag full av klassikere, når to av gutta som har defineret New York hiphop inntar scenen på Blå.

"My squad stays on point, like den de de de den de, it´s the joint".

KREATOR (DE) Betong, fredag 27. februar Glad i vrenggitar, bpm av racervarianten, svett hår og tysk thrash metal, sier du? Kongene på haugen, Kreator har i en årrekke regjert som Europas mest innflytelsesrike band innen sjangeren.

Med flunkende nytt album ute, setter kursen mot Norge nok en gang. Og enda godt er det.

KONSERT: ANDREAS TYLDEN

JUST SAY NOA Godt nyttår og velkommen til gledens år 2009.

Vi begynner med å informere om at Norges beste drum`n bassartist DJ Teebee er i draget om dagen. Han og partner in crime Calyx jobber på spreng med sitt neste album, og skal vi tro gutta selv så blir det mulig et dobbeltalbum. TeeBee forteller videre at albumet kommer til å inneholde mer enn bare trommer og bass, da det er blitt produsert flere house, rnb, minimalhouse og hiphop-spor. Håper bare det norske platemarkedet ikke gjør samme feil som sist, da de ikke tok inn forrige album her til lands. Fremover blir det gigs over hele kloden for bergenseren, og jeg kan nevne at han avsluttet sitt fire år lange residency på The End i London, på en av avslutningskveldene for den legendariske nattklubben.

Den tradisjonsrike klubben stengte dørene sine i januar, og for de som ikke vet det, var dette en av Londons beste nattklubber de ti siste årene. DJene Layo Paskin og Mr C stod bak klubben sammen med Layos far. Mr C som i de senere årene har vært en respektert techhouse-DJ, tjente pengene til å starte klubben som frontmann i et av de mest kontroversielle danceactene på 90-tallet, The Shamen. De var for meg nesten like viktige som The Prodigy da jeg vokste opp. Mr C var ikke DJ, men rapper i bandet, og C står for cunt for de som måtte lure. Som han så fint sa det i et intervju ”Im

a piss taker”, så derav det flotte navnet. Jeg håper jo på en reunionturne snarest, siden det virker å være trendy for alle avdanka musikkstorheter, eller økonomisk nødvendig, alt etter hvordan man ser på det. Sjekk ut deres musikkvideoer på youtube, de er legendariske. Plateaktuelle The Prodigy, som jeg skrev i forrige nummer, har fortsatt et godt navn her i Norge. Billettene til konserten deres på Sentrum Scene i Oslo nå i februar, ble revet bort på null komma niks. Faktisk så fort at undertegnede ikke har billett.

Hint hint.

De siste årene har jeg registrert at det har blitt flere og flere nye kvinnelige DJs både i Oslo, Bergen, Trondheim og ellers rundt i Norge. Det er ikke å stikke under en stol at platesnurring er et mannsdominert yrke. Og dessverre ikke mange jenter som klarer å hamle opp med gutta.

Det blir spennende å se om noen klarer å komme til å bli like viktige som DJ Ariane, Malin og Sunshine har vært de siste ti årene på den norske scenen. Jeg husker for en del år tilbake da jeg og to kompiser varmet opp for DJ Heather ifra Chicago på Jazid i Oslo. Vi hadde aldri hørt om henne og hadde ikke store forhåpningene, men vi stod i to timer med haka ned på knærne. Det hadde vært fett og sett en norsk jente komme opp på det nivået. Vi følger spent med. Årlige Breakbeat awards blir avholdt i London denne måneden på gromklubben Fabric. Jeg pleide å spille masse breakbeat før, men i mine ører har det dessverre blitt lenge mellom godbitene. Stagnasjonen har vært et gjengående tema i og rundt breakbeatscenen de siste årene, og Breakspoll har satt som mål å ta sounded til det neste nivået. Jeg håper og tror at breakbeat skal finne seg selv igjen med tiden, for sjangeren vil alltid ha en stor plass i mitt musikalske hjerte.

Housemusikken har klart å finne seg selv, og da er det ingenting i veien for at breakbeat skal klarer å komme tilbake der de hører hjemme. Om det skjer i 2009 tviler jeg på. Men man skal aldri si aldri.

Så til alle som har litt interesse for såkalt platesnurring, DJing, vinylgnukking (kjært barn har mange navn), så har produsenten Native-Instruments lansert sin siste DJ-software, Traktor Pro. Dette programmet er det ultimate verktøyet for hvilken som helst platesnurrer som vil opptre på en stødig og kreativ måte. Jeg har ikke vært så inspirert siden jeg fikk mine første decks for mange herrens år siden. Her kan du mikse med opp til fire cdspillere/platespillere og en haug med effekter. Om du er turntablist, spiller popmusikk, eller er en hardbarka techno-DJ, funker dette som bare det. Halleluja.

Tre spor som en klubbentusiast bør ha på ipoden er Thomas Schumacher med ”Picanha”, som låter slik Masters At Work skulle gjort i 2009. Og for et par måneder siden kom det inn en låt til meg på mail ifra en Arno Gonzales. Låten har navnet ”My link to the past” og er remikset av Droido. Ingen andre låter har fått så hissig rotasjon av meg de siste månedene. Og så har vi han der Hugo da. Nei han er ikke ifra Sunnmøre, men ifra Italia. Fyren er virkelig i draget og har virkelig skjønt det. Remixen han av Matt Stars ”Kuhle fliege” er moderne house av ypperste merke, og frekventerer du en av Norges housebuler har nok denne blitt pumpet en gang eller to.

NILS NOA

Kjære Natt og Dag-leser

er tilbake.

Vi høres* bedre ut enn noen gang!

Du kjenner bassen fredager og lørdager kl 23 til 03.

Velkommen hjem

Gjesteliste/bordbestilling ved Club Manager Magnus S. Rønningen på booking@cosmo.no /+47 4000 33 97 For program og mer info: WWW.COSMO.NO Cosmo, Ruseløkkveien 14, 0251 Oslo *Cosmo har investert i Chemical Brothers/Leftfield/Massive Attacks våte drøm Funktion-Ones “Dance Stack”, det råeste musikkanlegget du får kjøpt for penger.

Men nok skryt, stikk innom – har nemlig holdt av en plass til deg i baren og en flekk på dansegulvet.

En lykkelig forening av Imsdal kildevann og fruktjuice

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

Sats på meg.

SKIVER ANDREW BIRD Noble Beast (BELLA UNION/BONNIER AMIGO)

Hei alle venner av lidenskapelig og intens musikk for introverte sjeler!

Det er ost, kjeks og te hjemme hos Beate, og hun har med seg den nye skiva til Andrew Bird. Det er et særegent uttrykk som preger skivene hans. Så også denne gangen her beveger vi oss mellom New Orleans småbandsjazz, irsk folkemusikk, americana og det mer paneuropeiske. Tyske Liedervals får smelte sammen med en sigøyners klezmer og lavmælt folk der det i neste øyeblikk rocker.

Måten Bird vever sammen fiolinstryk, loops og isolerte gitarpartier er slående innsmigrende og vakker. Musikken og vokalen hans er minst like patosfylt og storslagen som en Jeff Buckley. Den er sår og sart, samtidig skjelvende smertefullt gjennomborrende.

Stemningen over det hele er både storslagen, panoramisk og trist, sorgfull. Han varter også opp med sin karakteristiske stepping, håndklapping, risting og plystring en fugl verdig. Den flegmatiske stemmen og de alvorlige poetiske temaene, til tross, er dette nemlig ikke en nedstemt eller bedrøvelig plate. Først og fremst kanskje på grunn av hans skarpsindighet og klarsynte visjoner? Det er vanskelig å ikke la seg imponere over hans overveldende, oppfinnsomme ordforråd og kløktige rim. Jeg kan love deg at det å investere tid og energi i denne platen, gir mye tilbake til den som er villig til å ta ferden. Dog må det poengteres at forgjengeren Armchair Apocrypha og låter som “Armchairs”, foreløpig lyser med enda større kraft enn denne mer tilbakelente og introverte skiva. Så kanskje du skal starte der med de mer utadvendte låtene og grave deg videre hit etterhvert? Vil du likevel starte her skal du kanskje sjekke Effigy og Tenuousness aller først. En ny venn for Tom Mcrae og Ryan Adams-fansen?

Jan-Olav Glette

4

ANTHONY HAMILTON The Point Of It All

Menneske, fryd deg!

BRANDY Human (WARNER MUSIC)

Den aller første R&B-skiva jeg noensinne kjøpte meg var Brandys andrealbum Never Say Never, tilbake i 1998. Den gangen var jeg ganske flau da jeg smøg meg ut fra platebutikken, og nevnte selvfølgelig ikke for noen av gutta at jeg hadde anskaffet meg den nye skiva til hun som spilte Moesha på TV. I dag står jeg derimot stolt fram som mannlig Brandy-fan, og hennes nye skive Human tar meg også tilbake til Never Say Nevers fantastiske gullrekke av ballader og flotte Rodney Jerkins-produksjoner. Brandy dumpet jo som kjent sin gamle kompis for Timbalands magiske fingre på kritikerfavoritten Afrodisiac, men har nå søkt tilbake til sin nyslanke produsentvenn Jerkins, som sørger for hoveddelen av lydbildet på Human. Med en dødsulykke, broren Ray-J sin pinlige sextape-skandale og et falskt ekteskap i friskt minne, har Brandy hatt nok å tenke på de siste par årene, noe som tydeligvis har fått henne ned i kjelleren, og kjelleren er selvfølgelig stedet hvor man skriver best R&B. Savn, anger, svik, hjertesorg… you name it! 29-åringen Brandy har lite

5

glede å by på denne gangen, og ønsker i stedet å fortelle at vi alle bare er mennesker, og at vi alle fucker opp inne i mellom. ”Save me from myself”, ”I’m no super woman”, ”Embrace me”, ”I’m fragile and broken”, synger hun på tittelsporet, og slår fast at hun ikke er det perfekte dydsmønsteret hun hele tiden har latet som i karrieren sin, og som blant annet fikk henne til å lyve om et ekteskap som egentlig ikke var realitet, siden et barn (Brandy fikk en datter i 2002) utenfor ekteskapets lenker, ville se ”feil” ut for en artist som henne. Litt menneskelighet har aldri skadet en artist (hørte du det, Beyonce?), og dette gjør også at Brandy vokser i mine øyne. At hun samtidig fortsetter å imponere med det som er en av bransjens absolutt beste stemmer, skader heller ikke. I motsetning til den dansbare Afrodisiac, går det som nevnt svært rolig her, så er du allergisk mot ballader, er ikke dette noe for deg. Elsker du derimot flotte R&B-svisker som fungerer perfekt til kjærlighetssorg og deppedager, ser jeg ingen grunn til at du ikke burde anskaffe deg Human så fort som overhodet mulig.

Mathias Rødahl

(WARNER MUSIC)

I 2003 slo, den da 32 år gamle, Anthony Hamilton ned som et lyn i soulverdenen med sitt fantastiske album Comin’ From Where I’m From, en skive som etter hvert solgte over en million eksemplarer, og som fikk mange av oss til å føle at vi endelig hadde fått en verdig arvtaker til soulguden D’angelo. Ganske ironisk egentlig, siden Hamilton var fast korsanger for D’angelos i hans fantastiske Voodoo-periode (han var blant annet med til Kristiansand da D’angelo spilte på Quartfestivalen i 2000). Sangeren fra North Carolina var et forfriskende pust med sitt sjuskete utseende, down to earth-holdning, hjerteskjærende tekster og fantastiske stemme, men da tiden kom for å følge opp suksessen, klarte Hamilton aldri helt å nå opp til den samme statusen han fikk med Comin’ From Where I’m From. Han forsvant rett og slett litt bort fra radaren, men har takket være en trofast tilhengerskare likevel klart å holde seg relevant nok til å stadig kunne slippe nye skiver. Denne gangen har Anthony barbert av seg det rufsete skjegget, stelt håret sitt og byttet ut den skitne singleten med silkeskjorte. Man kan trygt si at jeg var urolig. Greit nok at mannen faktisk er 38 år gammel nå, men silkeskjorte?! Musikkvideoen til den David Banner-gjestede før-

4

TRIST

stesingelen ”Cool” viser derimot at Hamilton fortsatt har selvironi så det holder, til tross for en noe slickere framtoning. Og selv om nettopp ”Cool” er en mye mer glad og jovial låt enn det man kanskje forbinder med Hamilton, byr skiva derimot på nok hjertebrist og tårer til å yte soulen hans rettferdighet. Den flotte og innledende ”The News” har en produksjon som like så godt kunne ha tilhørt sørstatslegenden Scarface, ”Hard To Breathe” gir meg deilige Comin’ From Where I’m From-déjà vu’s, og på skivas tittelspor viser Hamilton fram en mer moden side av soulmusikken sin, som faktisk gjør at silkeskjorta virker helt selvfølgelig. Anthony Hamilton lider dessverre av det farlige syndromet av å ha gitt ut en fantastisk skive i begynnelsen av karrieren sin, og klarer heller ikke denne gangen å matche gamle storheter. The Point of It All er likevel på ingen måte noen dårlig utgivelse, og kan lett regnes som en av fjorårets bedre soulskiver.

Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

ANDREAS TYLDEN FLUX Uncarved Block (ONE LITTLE INDIAN RECORDS/IMPORT)

Skiva der anarkistene pælma punken til fordel for obskur newwave og dansbar post-punk. Kjøp!

CORRUPTED An Island Insane 7” Vasana 7” (H:G FACT/IMPORT)

Så til de grader undervurdert.

De myteomspunnede japanerne blir bare bedre og bedre for hver sparsommelige utgivelse.

NIHIL NOCTURNE Entheogen (N:C:U/IMPORT)

Perfekt for stusselige vintertider om du liker melankolsk depressiv black metal.

THE BLACK LIPS Directions To See A Ghost (LIGHT IN THE ATTIC RECORDS)

Tjalla fra en annen verden - overraskende bra moderne psykedelia.

AUTOPSY Horrific Obsession (PEACEVILLE)

Autopsy vender tilbake fra graven med ny 7”.

BRITNEY SPEARS Circus (LCC/SONY MUSIC)

Man må ta Britney for det hun er. Hun er en rendyrket pop-sangerinne, og skal i utgangspunktet lage musikk deretter. På sitt forrige album, Blackout, gjorde hun ikke det, og fikk overraskende støtte fra tradisjonelt kritiske røster. Albumet ble rost i skyene, og det haglet med femmere og det som bedre er. Nå er hun tilbake med ett nytt album, og har på dette tatt et merkbart steg tilbake til sine pop-røtter. For det første har Britney fått tilbake manageren som var med på å gjøre henne til det fenomenet hun faktisk er; Larry Rudolph. Mannen gikk i dekning under tiden da det sto til som verst med Britney-skan-

3

GAZA

dalene, men har nå tilsynelatende lagt de vanskelige årene bak seg.

Ellers har hun også fått med seg låtskriver Max Martin igjen på låta ”If You Seek Amy”. Sangen minner tydelig om gode, gamle Britney: fjortiss-pop med en edgy vri.

Men det holder dessverre ikke.

Hovedproblemet med Cirkus er at plata åpner og slutter like fantastisk kjedelig. Albumet starter med singelhitene ”Womanizer” og ”Cirkus”, hvorav ingen hefter noe nevneverdig. Og på slutten faller det hele sammen, ved hjelp av noen grusomt flaue låter Britney selv har vært med på å skrive. Plata når absolutt bunnivå med den tårevåte balladen ”My baby”, en fantastisk klissete hyllest til hennes to sønner. Ugh. På midten finner man derimot et par høydepunkter! Verdt å fremheve er den suggerende house-flørten ”Unusual you” og fyllehyllesten ”Blur”. Låtene er henholdsvis produsert av Bloodshy & Avant og Danja for Danjahandz Productions, produsenter som begge var med på det fantastiske forrige albumet Blackout. Dessverre høres også begge låtene ut som om de heller skulle vært med der, for de står i alt for sterk kontrast til resten av albumet. Når hun slenger på ”Radar” som bonusspor, en låt fra Blackout, uten noen form for forandring, remix eller vri, så står det hele så alt for klart frem. Cirkus har landet i skjærsilden mellom Blackout og hennes fortid som sukkersøt pop-prinsesse. Dermed ender albumet opp som ett skikkelig kvasiprodukt, som du fort glemmer etter at du har hørt det gjennom.

Det gjør ikke nevneverdig vondt å høre på, men det er langt fra positivt at ikke en eneste melodi sitter fast på netthinnen, når en av verdens største pop-artister har gitt ut album.

Oda Lindholm CANNIBAL CORPSE Evisceration Plague (METAL BLADE/INDIE)

Merkelig nok, har jeg fulgt Cannibal Corpse hele veien fra debuten Eaten Back To Life fram til bandets nye bidrag til verden; Evisceration Macabre. Når jeg sier merkelig nok, viser jeg til en sterk ambivalens der mitt forhold til bandet har sine pro´s and con´s. På den ene siden snakker vi bandets mektige register av kremlåter, på den andre, Paul Mazurkiewicz tidvis irriterende sidrompa trommespill og bandets tendens til å skli ut i riff-o-ramaer uten mål og mening. Som med forgjenderen, Kill, har Erik Rutan (Hate Eternal) stått for produksjonen. En mann som forholdsvis klarte å blåse liv i bandet igjen etter å ha kjørt seg fast med et par ubrukelige utgivelser. Så. Hvordan låter Evisceration Plague? Jo, overraskende bra. Majoriteten av låtene holder tempoet nede med blytunge riff, og det liker en kar som meg. Problemet er bare det at det blir veeldig kjedelig i lengden. Når sjangeren er så til de grader utpult som en gammal østblokkhore, hjelper det lite å være ”verdens største death metal band”. Evisceration Plague er langt ifra en ny Tomb Of The Mutilated, men det er sabla godt å høre Cannnibal Corpse sette skapet på plass igjen spesielt med tanke på hva som regjerer der ute av deathcore, gore, slam og jeg vet ikke hva. Skrekk og gru. Minus for ræva cover.

Andreas Tylden

4

JENNY WILSON Hardships!

(GOLD MEDAL/PLAYGROUND)

By:larm-aktuelle Jenny Wilson, er verpeklar med nytt album i kjølevannet av årets bransjefestival. Med solodebuten Love And Youth i baktankene, var forventningene til denne skiva enormt høye. De tidligere

3

1/2009

49

Be Cool Stay in School!

But Party at

ons-søn 22.00 - 03.00

Because the night belongs to us!

Gratis leie for selskaper o.l www.johnsbar.no telefon: 40 00 70 78 universitetsg. 26

samarbeidene med stadig mer anerkjente og populære Robyn på ”Konichiwa Bitches” og med The Knife på ”You Took My Breath Away”, gjør ikke forventningene noe mindre. Skal hun overta der Lykke Li slipper? Neppe. 33 åringen fra Malmö innfrir her aldri helt. Eksentrisk, trassig, sensuell og idiosynkratisk javisst, men noe av umiddelbarheten og det voldsomt iørefallende og muntre i melodilinjene fra singlene ”Summertime”, ”Crazy Summer” og ”Let My Shoes Lead Me Forward” er lagt til side dennne gangen. Paradoksalt nok er hun nærmest i en låt titulert ”Only Here For the Fight”. Men det er fremdeles både frodig og hypnotiserende både hva gjelder tekst og melodi. Da den misforståtte, men i ettertid delvis genierklærte Talking Heads inspirerte new wavegruppa The First Floor Power ble lagt til side, beveget hun seg bort fra indiepoppen og over i mer av et trendriktig elektropoputtrykk, som har vunnet frem med stigende kraft de siste årene. Vi befinner oss fortsatt her et sted med Kate Bush arty popidealer og PJ Harveys instendinge pågåenhet over et overveiende elektronisk lydteppe. Men det er en noe alvorligere og mørkere atmosfære denne gangen. En artigpetter av en journalist skal ha døpt musikken for rhythm and art, og betegnelsen er ikke helt ueffen den. Om man da altså bare tar høyde for det mer mollstemte, mer stillferdige og mindre direkte i uttrykket til Hardships!. Dog skal det sies at Wilsons musikk aldri blir vanskelig eller virkelig sær, bare litt annerledes fra røkla. Intelligent popmusikk som denne gangen dessverre aldri riktig løfter.

Jan-Olav Glette

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL

Oslos nærmeste høyfjell!

GINUWINE My Last Chance (WARNER MUSIC)

11 heiser 22 nedfarter

Ja, det er virkelig Ginuwines siste sjanse, men med denne BryanMichael Cox-låta og Timbaland tilbake ved sin side kan store ting skje.

TANK Wanted (BLACKGROUND/UNIVERSAL MOTOWN)

Flotte forhold i bakkene!

Mannen med det tøffeste navnet i R&B, og kanskje hele verden. Og han vil ha... deg!

BRANDY Human (WARNER MUSIC)

Jeg kunne ha plukket ut en av de mange og flotte låtene som ikke kom med på ”Human”, men det glimrende tittelsporet summerer opp det meste, gjør det ikke?

BRUTHA Anymore (DEF JAM/UNIVERSAL)

Er Brutha det nye 112? Let’s hope so. Og ja, gutta er faktisk brødre.

Hjerteknuste brødre that is.

PLEASURE P Say Yes (ATLANTIC/WARNER MUSIC)

Booking

For transportmuligheter, sjekk norefjell.com

• Norefjell booking service Mountain Lodge | Leiligheter | Hytter Online: www.norefjell.no tlf. + 47 32 15 05 50 • Norefri Leilighetstun Online: www.norefri.no tlf. + 47 32 14 70 77

• Sole Hotell Online: www.norlandia.no/sole sooole lee tlf. + 47 32 15 04 00 • Bjertnes Turistgård tlf. + 47 32 14 96 00

Det eneste relevante medlemmet i Pretty Ricky har gått solo, og man savner ikke akkkurat Slick’Em.

KEYSHIA COLE A Different Me (UNIVERSAL)

At realityprogrammer kan gjøre underverker for kjendiser, er ingen hemmelighet, og i Keyshia Cole

3 50

1/2009

sitt tilfelle har dette absolutt vist seg å stemme. Etter at hennes show The Way It Is begynte å rulle på amerikanske TV-skjermer, fikk sangerinnen fra Oakland uventet mye oppmerksomhet, godt hjulpet av sine særdeles ghetto slektninger. Faktisk er showet det mest sette i TV-kanalen BET sin historie, noe som også gjorde utslag da hun i desember slapp albumet A Different Me, som debuterte med imponerende 322.000 solgte eksemplarer i sin første salgsuke. Men suksessen skyldes selvfølgelig ikke bare det private innblikket i Coles liv, hun er også en svært dyktig sangerinne, som til tider slår til med fantastisk låtmateriale. På A Different Me, virker det som om den ellers så klassiske R&B-sangerinnen forsøker å nå et bredere publikum, noe hun i mine øyner ikke helt takler.

Skiva åpner med swing/jazz-låta ”Make Me Over”, som mer høres ut som noe man hadde forventet seg fra Christina Aguilera, mens ”This Is Us” er den obligatoriske Stargate-kopien som følger med på alle R&B-skiver, der man ikke har hatt råd til å betale de hitskapende nordmennene. Hovedproblemet med denne skiva er likevel at innholdet er så sinnsvakt intetsigende. Der Keyshias to første album hadde standout-låter i bøtter og spann, byr A Different Me kun på bleike kopier av disse, eller spor som er helt anonyme.

Ikke en gang duetten med hennes gamle lekeonkel 2Pac, kan redde denne skiva fra å bli et relativt stort gjesp. Last heller ned siste sesong av The Way It Is, og få deg en god lættis av Keyshias hoodrat-mor, Frankie.

Mathias Rødahl KRISTIN ASBJØRNSEN The Night Shines Like The Day (UNIVERSAL)

I 2006 ga Kristin Asbjørnsen ut sitt første soloalbum, Wayfaring Stranger, etter flere år som medlem av gruppene Dadafon, Krøyt og Kvitretten. Forrige album bestod av en samling spirituals, tolket og improvisert av Asbjørnsen selv. The Night Shines Like The Day er hennes første soloalbum med helt egne sanger. Og Kristin skriver fine sanger. For all del. Påvirkningen fra tidligere omtalte spirituals er fremdeles tydelig tilstede, og denne stilen kler stemmen hennes godt. World-musikk representeres med flere elementer, som for eksempel det afrikanske instrumentet konting og direkte i store deler av komposisjonen.

Musikken er formet av Kristin Asbjørnsen selv, og hennes stjernelag av musikere: Tord Gustavsen, Svante Henryson, Olav Torget, Knut Aalefjær, Jostein Angsnes og Sizwe Magwaza. Sammen har de kommet frem til en salig blanding av sart jazz, afrikanske toner og tilbakelent pop. Og det funker for så vidt fint hele veien, men det blir også ganske kjedelig etter hvert.

Alt er veldig riktig her. Musikerne er vanvittig gode, Asbjørnsen selv har en mektig stemme med klar musikalitet og forståelse for det hun synger, men alt forsvinner i det faktum at denne plata aldri tar helt av. Du blir aldri revet med for alvor, du sitter ikke igjen med den samme gåsehuden som fra Wayfaring Stranger, og det er rett og slett vanskelig å skille flere av sangene fra hverandre. Når Nils Petter Molvær dukker opp som gjestemusiker på låta ”Moment” kan jeg heldigvis innrømme at jeg ble grepet, men man kan jo spørre seg selv om det var pga.

Molværs nydelige trompetspill, eller fordi sangen i seg selv var så vakker. Jeg tror dessverre det var det første. Alt i alt fremstår dette som en plate, som i all for stor grad hviler på det faktum at det er en flinkisplate. Problemet er at alle er like flinke, og det er sjelden noen får skinne skikkelig i lyset alene, deriblant Asbjørnsen selv. Dette tviler jeg sterkt på at er tilsiktet, for i bunn og grunn er jo dette et soloalbum, og ikke et bandprosjekt. Asbjørnsen drukner i arrangementene og fremstår fort som litt pregløs, noe hun for all del ikke er. Som sagt er dette

4

et fint album. Til og med vakkert av og til. Du tar ingen skade eller lidelse av å høre på det. Men det er fort glemt. Det samme kan man ikke si om Wayfaring Stranger, og det er jo litt trist å ta ett steg tilbake på sitt første virkelig rendyrkede soloalbum.

Oda Lindholm

BEST AKKURAT NÅ

JØRGEN NORDENG JOEY FEVER Nuh Follow Dem (WHITE LABEL)

Og der leverer han endelig en duganes låt. Peis på med mere 80-tallsdeejaying, du, dropp loversvibbene.

MAIKAL X Best In You (ROCK’N’VIBES)

Om Maikal X lever opp til forventningene jeg har etter denne er Nederlenderen det nye STORE. SHAGGY Bad Man No Cry (BIG YARD)

Dæven, Delfonics-samplet funker, og Shaggy leverer sin feteste crossoverlåt ever.

YT Heat Seeking Camera (NECESSARY MAYHEM)

Briten følger opp fjorårets største europeiske hit, ”Police In Helicopter” av Million Stylez, og er i storform om dagen.

JIGSY KING 2009 (WHITE LABEL)

Mest for de var så sjukt usannsynlig at gammern skulle komme tilbake med noe fett i det hele tatt.

M WARD Hold Time (4AD/PLAYGROUND)

Det var først når han ga seg hen til 1950-talls pop sammen med skuespillerinnen Zooey Deschanel, han gikk over i den bredere kulturen. Paste Magazine utnevnte skiva Volume One som 2007’s aller ypperste.

Men at det likevel er på egen hånd han musikalsk sett står sterkest.

Det kan jeg love deg. Og vet du ikke det ennå, er det på tide å ta en dypdykk i arkivene. Blant de mange beundrerene og bidragsyterene, finner man folk som Neko Case (uten både Her Boyfriends og The New Pornographers), Jim James fra My Morning Jacket og Howe Gelb fra Giant Sand. Denne gangen er det Tom Hagerman fra DeVotchka og Lucinda Williams som føyer seg til rekken. ”I wrote this song just to remember the endless, endless summer and your laugh. Hold time / Hold time.”

Crooner altså, vår mann over et skranglete og oppstemt sett av strengeinstrumenter, keyboard og perkusjon som kan minne om vennen og mentoren Jason Lytles egen Grandaddy. Denne parallellen til ”Summer Here Kids” finner man i form av tittelkuttet og førstesingelen ”Hold Time”. I neste øyeblikk er vi over i mer kjent og dempet terreng med en lavmælt blues. Det er den avslappede og rolige musikken som er M Wards terreng tross at her er nok midtempolåter, og at den vennlige og harmoniske atmosfæren kan få oss til å tro at musikken er roligere enn hva den egentlig er. Det er nemlig driv og fremdrift også i uttrykket til mannen fra Newsbury Park. M Wards musikk står med solid fotfeste i amerikansk tradisjonsmusikk. Det være seg countryfolk eller eldre blues, men

5

Hold brillan!

Svart sats MONOLITHIC Black Science (ROGGBIF/MUSIKKOPERATØRENE)

Jess. Ventetiden er over for oss som har hatt den store glede av å se Monolithic live. Et monster av en duo uten særlig nåde for hverken mottager, eller seg selv. Fra scenen har de de to siste åra imponert stort og garantert sprengt en trommehinne eller to. Mine inkludert. Her snakker vi altså om et kakofonisk inferno der ekstrem metal, improvisasjon, pling-plong-jazz og støy møtes i stygg, stygg forening. Liveformat er èn ting, men hvordan er det med disse banda på plate? Som regel like kjedelig som en trist tur på byen en lørdagskveld. Etter mye gnukking i studio (grøss), har overgangen vært svært så vellykket som den kan bli. Med Black Science

5

sneier altså også innom melodisk indie her og der. Den er mange ganger vemodig, klagende, bittersøt, men også lengselsfull og optimistisk. Elskverdig og mildt.

Låtene hans fremstår ofte i like stor grad som en form for skisser som fullendte verk. Og nettopp her ligger sjarmen. Musikken er som hentet fra en annen tid, med andre innspillingsmetoder og et betydelig mer analogt innspillingsutstyr. Så har også M Ward selv sagt at det er innspillingene og innspillingsmetodene fra 1930- og 1940-tallet, som er hans store inspirasjonskilde.

Den nesten avsluttende duetten med Lucinda Williams er bare praktfull. Når hun svikter på sin egen skive, trår hun her til med fullt monn i vakker samklang med sjefen selv.

Jan-Olav Glette MASSHYSTERI Vår Del Av Stan (NY VÅG RECORDS/IMPORT)

Svensk musikk er som regel mye bedre enn norsk musikk, og hvorfor det er slik, er ikke godt å si. I dette tilfellet, Masshysteri (tidligere The

5

holder trommeslager Kenneth Kapstad og gitarist Stian Westerhus ikke et eneste fnugg tilbake. Det er høyt, det er brutalt og det er fett som faen. Om man skal ta klisjeer til bruk, må det være noe som ”en dampveivals i full fart nedover en bakke uten bremser”, men slikt prat holder vi oss for gode til. Vi gjør det enkelt; Tenk deg Noxagt, Meshuggah, Lightning Bolt, Jazkamer, John Cage og Morbid Angel på crackfylla sammen. På husfesten til Charles Manson. Med en kniv på strupen. Om ikke pose og sekk - endeløse mareritt og en jævlig drøy lytteropplevelse. Ikke like bra som live, men close to.

Andreas Tylden

Vicious), et svensk band milevis over hva norsk punkrock soser med om dagen. Ikke noe tull.

Ikke noe gjøgleri. Rett på sak. Her snakker vi elleve låter sunget på morsmålet spekket med alle riktige detaljer på plass. Tidsriktig for å si det mildt. Klassisk svensk kängpunk ala Ebba Grön møter tidlig amerikansk punkrock ala The Wierdos med en god dæsj new-wave for å blidgjøre dansegulvet. Gode refreng som skapt for allsang, edgy skranglegitarspill og rullende trommer hverken for lite eller for mye av det gode.

For å sikre seg en plass utenfor samlebåndet av lignende band, drar de inn i låtskriveriet gode doser sekstitallsrock og låner tidløse elementer fra rockehistorien.

Med hell tørr jeg påstå, for fallhøyden er livsfarlig høy. Skal man arrestere svenskene for noe som helst, må det være å følge litt vel med i tiden, for gudene må vite hvor mange forskjellige sjangere disse folka har vært innom i løpet av de siste åra. Nå er det hølete militærjakke, new-wave-sveis og skitne høyavannsbukser som gjelder. Kankje det er mangelen på skam som gjør våre venner i øst

så mye bedre enn oss? Uansett, et vel bestått forsøk på et dypdykk bakover i tid uten at det låter verken teit eller flåsete. Bra jobba.

Andreas Tylden NAME Drum (ECCENTRIC/UNIVERSAL)

La oss ta det første først.

Name kan skrive låter og har et godt musikalsk øre. Gutten lener seg på en musikkhistorisk haug av godteri og han gjør det stort sett med bravur. Hva han ikke kan, bortsett fra å time albumet sitt riktig? Det presserende svaret Drum gir oss er at han ikke mestrer å være en oppriktig, dyktig vokalist. Jeg sier ikke at en god stemme er et must for en god sanger. Jeg mener bare at det er døvt når stemmen gjør at en vokalist høres direkte tilgjort ut. Og Name oser til tider av tett tilgjorthet. Lengst ned registeret høres han dansk ut. I falsett høres han ut som en Prince-parodi.

Mellom der går det sånn passe.

Singelen “Hand Me Down” var et deilig upretensiøst pust i all sin herlige happy-go lucky- enkelthet og funker overraskende godt

3

Langweekend inkl tre dagers SkiPass og overnatting fra kr 1090,-/pers* * Priseks. gjelder uspes overnatting tors–søn.

Min. 4 pers.

1/2009

51

Yaniv Cohen FOTO

www.orangeriet.no | DESIGN

SH:HO - CARTE BLANCHE X2

Energisk og forrykende dans kjennetegner dobbeltforestillingen SH:HO, med verk av de internasjonalt anerkjente koreografene Sharon Eyal og Hofesh Shechter. SH:HO leker med det feminine og maskuline. Sharon Eyal , kjent for sitt personlige og kraftfulle bevegelsesrepertoar, har skapt et nytt verk eksklusivt for Carte Blanche sine kvinnelige dansere, mens kompaniets mannlige dansere vil fremføre Hofesh Shechter sin kritikerroste forestilling “Uprising”, for første gang i Norge. Et rått og fysisk utfordrende verk, inspirert av forstadsopptøyene i Paris.

SPILLESTED, DATO OG BILLETTINFORMASJON DEN NORSKE OPERA & BALLETT, SCENE 2

AGDER TEATER

11. – 15. februar kl. 20:00 (søndag kl. 18:00) | Tlf 815 444 88

23. februar kl. 20:15 | Tlf 38 02 43 00

www.operaen.no

25. februar kl. 19:30 | Tlf 51 60 20 10

18. februar kl. 19:00 | Tlf 32 21 31 00

www.sandnes-kulturhus.no OLAVSHALLEN, TRONDHEIM

IBSENHUSET, SKIEN

28. februar kl. 20:00 | Tlf 73 99 40 50

19. februar kl 19:30 | Tlf 35 90 54 90

www.olavshallen.no

www.ibsenhuset.no

www.carteblanche.no

SANDNES KULTURHUS

DRAMMENS TEATER www.drammensteater.no

”UPRISING” AV HOFESH SHECHTER ”KILLER PIG” AV SHARON EYAL

www.agderteater.no

BODØ KULTURHUS

OSEBERG KULTURHUS, TØNSBERG

04. mars kl. 19:30 | Tlf 75 54 90 10

20. februar kl. 19:30 | Tlf 815 33 133

www.bodo-kulturhus.no

www.billettservice.no

KULTURHUSET, TROMSØ

ARENDAL KULTURHUS

06. mars kl. 19:00 | Tlf 77 66 33 66

21. februar kl. 19:30 | Tlf 37 00 60 60

www.kulturhuset.tr.no

www.arendal.kulturhus.no

STUDIO BERGEN

11. – 21. mars kl. 20:00 | Tlf 55 60 70 80 www.billettservice.no

INDIE DISTRIBUTION PRESENTERER MÅNEDENS ANBEFALINGER

DEATHSTARS

MAGENTA

DIAMONDOG

HAMMERFALL

Night Electric Night Nuclear Blast

Art & Accidents AT&MT

BlackComes TheMorning No Sacrifice, No Victory Diamondog Music Nuclear Blast

Endelig, tre år etter deres forrige suksessalbum “Termination Bliss”,kommer det nytt album fra de svenske deathglammerne Deathstars.“Night Electric Night” handler om den mørke destruktive siden av natten og er et mørkt og kaldt rockealbum.

På “Art And Accidents” har Magenta med Anders Odden (Cadaver / Apotygma Berzerk / Celtic Frost) i spissen perfeksjonert sin blanding av electro, rock, new wave og goth til en blendende forestillingsverden av harde toner og myke melodier.

Norske Diamondog leverer brutale riff og vokal sammen med iørefallende melodier og refreng som hører hjemme et sted mellom metal og rockesjangeren. Mikset av de amerikanske tungvekterne Fabrizio Grossi (Red Hot Chili Peppers, Slash) og Ty Tabor (Kings X). Mastret av Chris Athens (Ozzy Osbourne, Coldplay, Johnny Cash).

Göteborgs store power metal helter, Hammerfall, er aktuelle med sitt syvende album “No Sacrifice, No Victory”.

Bandet leverer nok en oppvisning i ren ekte metal.

Spiller på Rockefeller, Oslo 28. mars.

I salg 2. februar

I salg 9. februar

I salg 16. februar

I salg 23. februar

INDIE DISTRIBUTION AS • HASLEVEIEN 38 • 0571 OSLO • NORWAY • +4723121780 • +4723121781 • INFO@INDIEDIST.NO • WWW.INDIEDIST.NO • WWW.MYSPACE.COM/INDIEDIST

52

1/2009

ennå, spør du meg. “Get Along” nærmer seg magisk og “City Lights” er et utmerket stykke håndtverk. Det er liten tvil om at det funker når det funker. Men den samme enkeltheten som gjorde “Hand Me Down” frisk, tar “Alphabet Love” irriterende langt. Prince-coveren “Darling Nikki” balanserer mellom frekk og platt, og ender i sistnevnte kategori, mye på grunn av den nevte tilgjortheten og det på tross av en overraskende fet produksjon. Åpningssporet “Shock! Blow!” gjør det virkelig ikke for meg og “Latest Fad” er skrekkeksempelet på Names mangler som sanger.

Legg til en god del fyllstoff som fungerer sånn halvveis, og du har et album. Et velprodusert et sådan, som desverre bæres av en artist uten stemme til å bære verken sin egen swagger, sine egne låter eller albumet han har lyst til å lage.

Andreas Øverland

BEST AKKURAT NÅ

dreas Kissers særegne gitarspill, et par thrashutbrudd her og der, samt bandets notorisk banale ”fuck-the system” lyrikk. Med det, sitter man igjen med middelmådig metalcore av dusinvaren. Ikke spesielt flatterende for noen, vil jeg si. Her stakk fjorårets bedre halvdel, The Cavalera Cospiracy, av med med seieren. Tross dusinvare der i gården, også. A-Lex er langt ifra dårlig, bare dørgende kjedelig og håpløst passè. Klart det, for det er jo dernest umulig å overgå Chaos AD hva moderne metal angår. Og det tror jeg nok gutta er såre klar over. Det burde de være. Er du Sepulturafan, kjør på. Men for all del, hopp over de orkestrale låtene mot slutten av skiva. Jeg ser for meg Kisser, Paulo og de andre folka (hva de nå heter) nikke i utopisk entusiasme over hvor fett det låter. Not. Siste låta er fet, da!

Andreas Tylden SHANE “JUKE BOXX” BROWN Silent River (GREENSLEEVES/INDIE)

Nylon (GREENSLEEVES/INDIE)

Juke Boxx-labelen har utmerket seg de siste 3-4 åra som kanskje den aller stødigste leverandøren av reggae og dancehall, spesielt førstnevnte. Mannen bak heter Shane Brown, og er pålitelig som et sveitsisk kvartsur. Samlealbum dedikert til en eneste rytme er stort sett utradert fra markedet etter dot com-krisa, Juke Boxx er unntaket. Det taler for seg selv, og nå slippper Greensleeves en real 1-2- punch. Kombinasjonen er høstens vakreste reggaeeventyr, Nylon, og en av 2008s feteste dancehall-krypere siden... tja, Shane Browns Warning Riddim, nemlig Silent River. Begge holder enda langt inn i det nye året, og spesielt Nylon vil nok få forlenget liv, da den har et knippe usedvanlig sterke låter. Ikke bare fra Morgan Heritage, som vanligvis redder one drop-affærene hans heller (her representert ved eldstebror Peter). Alltid kvalitetsbevisste Tarrus Riley fjerner siste rest av tvil om hvem som er den beste reggaesangeren vi har per i dag på ”Start A New”, men det hadde vi venta. Nokså overraskende er det derimot den upålitelige tullebukken Sizzla som er snakkisen her. Han har tydeligvis kost seg enormt i Santiago, for på ”Chillin In Chile” har han en fargesprakende og engasjerende delivery han ikke har hatt på mange år.

Konshens var fjorårets nykommer, også her, mens Busy Signal viser at han gjør sosialt bevisst rootsmusikk like lekende lett som alt annet. Silent River er på sin side en av disse snikende dragerytmene som kryper avgårde nederst på BPM-stokken, og gir mere rom til vokale krumspring og punchlines enn andre dancehall riddims. Høydepunktene fra Mavado og Vybz Kartels mye omtalte beef er på denne, og selv om Mavados ”Dem A Pree” er flott, er ikke dette kremen av kruttet. Det er morsomt å registrere at på noen rytmer er det som om alle artistene vet at de har med en klassiker å gjøre, og oppfører seg deretter. Dermed får boybandet Voice Mail levert fra seg noe anstendig for en gangs skyld, mens Busy Signal ser den og høyner med en. Serani og Demarco er alt vi elsker med den nye autotune r’n’b-infiserte dancehallen, og førstnevntes Tracy Chapmankniks i stemmen gjør han ikke mindre likanes. Og enda er det en liten neve med bangers her. Folk sutrer over at dancehall og reggae ikke er det som det en gang var.

Her er motbeviset.

Jørgen Nordeng

5 JAN-OLAV GLETTE BLANK DOGS On Two Sides (SACRED BONES RECORDS/IMPORT)

Herlig manisk og anspent lofi indie pop med tydelige spor av både Brian Eno, Wire og the Fall.

JOHANN JOHANSSON Fordlandia (4AD/PLAYGROUND)

Slående behagelig og avslappet musikk med anstrøk av Arvo Pärt og Gavin Bryars samtidsmusikalske verker.

JAMES YUILL Turning Down Water For Air (MOSHI MOSHI/TUBA)

The Postal Services gir oss en herlig dose bittersøt indietronika med anstrøk av folk. Drømlikt, godlynt og passe vimsete.

HEADLESS HEROES The Silence Of Love (FARGO/INDIE)

Neddempede og flotte covere av kultartister som The jesus and Mary Chain og Nick Cave.

D. LISSVIK 7 trx + Intermission (INFORMATION/INDIE)

Her er det snakk om balerisk eleganse, men mer betydelig, folkelig og utadvendt enn norske åndsbrødre som Lindstrøm.

FOTO RUNE BENDIKSEN

TOMMY TEE Three The Hard Way (TEE PRODCTIONS/C+C)

4

(SPV/VME)

JInnledningvis må det innrømmes at jeg datt av lasset da bandet gav ut det ”genierklærte” albumet Roots.

Mest i protest mot de grusomme nu-metalriffa og jungelgjøglinga fra en annen verden. En tjalla jam som gikk galt. Fryktelig galt. En utgivelse som, overraskende nok, pissa på sine forgjengere med gyllen grotesk glans. Nok om det. Med null originalmedlemmer igjen i stallen, begir ”Sepultura” seg ut i konseptualitetens farlige verden baserert på boken ”A Clockwork Orange”. Originalt.

A-Lex låter tidvis ganske så tøft med tilløp til mye fete riff, catchy hooks og, øh, sinnamann-aktig Max Cavalera vokal. Problemet er bare det at det blir vanskelig å erkjenne platen for det den er, uten å tenke for mye på kremskivene gitt ut før ovennevnte makkverk.

Det er også et fatalt faktum at trommeslager Igor Cavalera har takket for seg. Det høres. Det er kun bruddstykker av gammel storhet igjen i form av gitarist An-

3

TEE I SKUDDET Norsk hiphops ansikt utad er tilbake.

På alle måter. Etter en god del ventetid, lite produktivitet og lite moro er Three The Hard Way uten tvil et steg i jævlig riktig retning. Tommy Tee har ikke mista særpreget og høres fortsatt ut som seg selv. Like mørk og med like rå trommer som i glansdagene, men med en synthakkord eller fem ekstra og mer Loudmouf Choir. Morro det. Viktigst av alt er dog at skiva inneholder et knippe jævlig sterke, fullendte låter, og ikke bare tilfeldige vers over tilfeldige produksjoner Fra Jeese Jones’ close-to-kult-låt “Drabant” via flotte “Flashback” (nei, ikke den) med Lord Tariq til

SEPULTURA A-Lex

et Ken Ring-spor som strengt tatt bør debatteres i et eller annet høykulturelt organ, er fokus på rett sted. Legg til “Everybody Knows”, landets mest funny låt på et par år (another day/ another euro) og at Gatas faktisk leverer treårs-beste så snakker vi finfin utgivelse. Ok. Sam-E, Lazee og Tash er ikke de mest interessante folka jeg veit om for tida, men et par hyggelige produksjoner redder dagen sånn tålelig, der også. Tommy selv mener 2009 kommer til å bli Tee Productions’ år. Jeg har trua, jeg. Særlig med Son Of Lights vanvittige “Off That” i bakhodet.

Andreas Øverland

og være substansiell. Og det er på langt nær den eneste sjelsettende musikkopplevelsen på denne boksen. Denne dokumentasjonen av epoken med det myteomspunnende, sentrale og eklektiske plateselskapet Factory Records er på mange måter forbilledlig med sin kronologiske gjennomgang av utgivelsene. En finstemt sammensetting av de virkelig store og populære artistene, med de mindre kjente perlene. Plettfri er den dog ikke, fordi den utelukker ESG av rettighetsårsaker og utelater Tony Wilsons favorittlåt “Atmosphere”.

Men hvem eller hva er perfekt?!

Vi får også bli kjent med de som møtte en mer ublid skjebne, eller, ikke var like utholdende i sin streben etter fame and fortune.

Og verdien her ligger også i å få ta del i artister som Stockholm Monsters, The Distractions, The Names og The Wake. Mye smektende fine greier å grave seg ned i. Tilfeldigvis har reutgivelser med nettopp disse bandene, vært et av mine prosjekter det siste året.

Oppildnet av Joy Division-filmene har jeg her funnet mer gammel fersk vare å fordype meg i og gledes over. Når vi også får kjennskap til Quanda Quango, 52nd Street og X-O-Dus skjønner vi at karakteristikker som europeisk funk ikke var hentet ut av løse luften, og ser at selskapets interesse for såkalt svart musikk stakk dypere og var tilstedeværende lenge før de utsvevende ravedagene. Likefullt er det jo mer den bleke, anemiske og mørke synthmusikken som får prege starten og synes som røttene til dette selskapet. Kanskje var ikke alle like åpenbart talentfulle som nestorene Joy Division/New Order, A Certain Ratio, Orchestral Manouvers In The Dark, Durutti Column eller Happy Mondays, men her er heller ingen ordentlige blødmer slik som fort ellers kan avsløres på denne typen samlinger. Tunnelvisions “Watching The Hydroplanes”, for eksempel, har gitt meg musikkkick jeg sjeldent har om dagen. Den desperate og heftige energien til Joy Division og Factorys aller første opptak “Digital” med sine epileptiske sanseangrep, kler oppfølging av Cabaret Voltaires messende “Baader Meinhof”. Stilt opp slik gir de oss et tidsbilde og en opplevelse av en fjern fortid der undergrunnsmusikken var både fryktinngytende, spennende, konfronterende og ekstremt bra. I dag er det altfor langt mellom slike provokasjoner, slik man også må lete med lys og lykter der plateselskapene ikke lar markedet spille betydelig større innvirkning på signingspolitikken. Samlingen er så bra at den nesten får et svorent carpe diem menneske som meg selv, til å bli både sentimental og nostalgisk.

Ikke dårlig bare det.

Jan-Olav Glette

V/A Factory Records Communications 1978-1992 (WARNER MUSIC)

Åpningskuttet “Digital” er noe av det råeste stykket musikk jeg noen gang har hørt. Like intens og berørende i dag som første gang jeg hørte den. En heftig påminnelse om at musikk kan handle om død og liv

6

FLER ANMELDELSER

WWW.NATTOGDAG.NO

1/2009

53

Stand Up Norge presenterer:

Haugesunds Avis ”Parodimesteren”

Oslo – NYE SHOW I SALG! VG ”God mosjon for lattermusklene!”

Haugesund – UTSOLGT! Stavanger – NYE SHOW I SALG! Bergen – UTSOLGT!

Nettavisen: ”Rå på parodier!”

Raskere enn sitt eget beste!

Musikere: Ole Morten Aagenæs og Egil Clausen - Regi: Vemund Vik

NYE SHOW VINTER/VÅR 09 4. mars Oslo, Latter 5. mars Oslo, Latter 6. mars Oslo, Latter 7. mars Oslo, Latter 13. mars Oslo, Latter 14. mars Oslo, Latter

kl 19:00 kl 19:00 kl 19:00 kl 19:00 kl 19:00 kl 19:00

19. mars Hønefoss Ringerike Kultursenter kl 19:00

20. mars Lillestrøm Lillestrøm Kultursenter kl 19:00

27. mars 28. mars 3. april 4. april 1. mai 2. mai

Oslo, Latter Oslo, Latter Oslo, Latter Oslo, Latter Oslo, Latter Oslo, Latter

kl 19:00 kl 19:00 kl 19:00 kl 19:00 kl 19:00 kl 19:00

BILLETTSALG OSLO: 23118800 WWW.LATTER.NO/81533133 WWW.BILLETTSERVICE.NO BILLETTSALG LILLESTRØM: 64 81 55 50 ELLER WWW.LILLESTROM-KULTURSENTER.NO BILLETTSALG HØNEFOSS: WWW.RINGBILLETT.NO

Dere bør ha fått en hundre lapper for den annonsen der.

FILM APPELSINPIKEN Regi: Eva Dahr I rollene: Mikkel Bratt Silset, Rebekka Karijord, Emilie K. Beck, Annie Dahr Nygaard og Harald Rosenstrøm ”Går det an å føle to svært motstridende ting på en gang?” Det er spørsmålet jeg satt igjen med.

Uttalt i et mollstemt toneleie, tungt påvirket av Torbjørn Harrs kreftfremkallende voice-over. Som kverner ut en uendelig harang Gaarder-prat. Sikkert ment som et fyrverkeri av filosofisk overskudd.

Men som i stedet blir et veritabelt rakettangrep mot filmen selv.

For på den ene siden forlater man kinosalen i småsjokka tilstand etter å ha sett den norskeste norske filmen post millennium.

Klønete skuespill, keitete replikker, klossete enkeltøyeblikk. Banket ut i et vassentfilosofisk limbo av Josteins retoriske høyrehook.

Men samtidig, som spørsmålet innledningsvis indikerer: På tross av alt dette gjør Appelsinpiken et varig inntrykk. Det er noe i den ufortrødne, barnlige og amatørmessige stilen som kler tematikken – Den Store Kjærligheten – irriterende godt. Ung kjærlighet og ung død. Posthumant fortalt med innlevelse og følelse. Det skal en stålbeslått sjel til, for å kverulere over slikt.

Appelsinpiken legger altså hodet på blokka. Så ydmyk at skarpretteren ikke får seg til å heve øksen. For å være ærlig, fortsatte dessuten filmen å leve i meg lenge etter at jeg så den. Selv om det er smått pinlig å innrømme det. Derfor er det ikke bare medlidenhet som gjør at man dropper slaktet her. Dårlig og/ eller god?

Se og døm selv.

Gaute Brochmann Premieredato 27. februar

4

GRILLET AV FROST FROST/NIXON Regi: Ron Howard I rollene: Frank Langella, Michael Sheen Noen filmregissører kaller seg kunstnere. Pensler nennsomt sin signatur på hver scene. Arbeider med kontinuitet i skaperverket. Bestemt smak. Helhetlig livsverk. Mens andre velger en annen tilnærming. Ron Howard tar det tilbake til Hollywoods gullalder, og jobber som regissør.

Ferdig med det. Jeg oppfordrer enhver leser til å finne den røde tråden gjennom Willow, Apollo 13, How the Grinch Stole Christmas og A Beautiful Mind. For å ta et lite utvalg. Utover at ingen av dem er mer typisk Howard, enn den andre. Og at de alle er kommersielt vellykkede.

Til tross for at utgangspunktet egentlig ikke tilsier noen selvfølgelig suksess.

Dette er også historien om Frost/ Nixon.

Et TV-intervju som oversettes til et skuespill.

Og et skuespill som blir til en film. Med en slik selvfølgelighet og avslappet eleganse at det nesten er lett å glemme at det faktisk kunne vært gjort på andre, og mest sannsynelig langt mindre vellykkede, måter.

1977, noen måneder etter Watergate: Richard Nixon tørster etter politisk comeback.

Han har ikke innrømmet noe som helst, utover, som verdig statsmann, å ta ansvar for andres feil. Amnestiet er sikret, men stemningen i folket er fortsatt harsk. Så for å renvaske seg, beslutter han å la seg intervjue. Av den britiske komikeren, playboyen og talkshowverten David Frost. Et langt mer behagelig alternativ enn beintøffe politiske journalister, som svinger sverdet på vegne av et samlet liberalt Amerika som lukter blod. Resultatet ble et intervju, fordelt over fire episoder. Vi skal ikke røpe for mye, utover at dette ble den mest sette TV-begivenhet i USAs historie. Og at temperaturen ble noe høyere enn en vanlig kveld hos Grosvold.

5

Et godt utgangspunkt for en film. Som lett kunne bli unødvendig detaljfiksert, i overkant pratsomt, overfokusert på medienes makt, og i det hele tatt ganske flatt. Men slik gikk det ikke. I en behersket, rolig dokudrama-stil tegner Howard ut dette som en ren duell. En boksekamp uten hansker. Der to menn setter sine profesjonelle karrierer på spill. I et verbalt basketak der bare én kan gå seirende ut. Dette er den ene, bærende idéen. Og absolutt alt som skjer i filmen underbygger den. Utvalg av personkarakteristikker. Birollene. Den kompakte filmatiske formen: Alt haler og drar i samme retning. Det høres enkelt ut, men veldig mye såkalt seriøs film lider desperat under, at de forsøker å si altfor mye. Frost/ Nixon nøyer seg med dette ene.

Et stramt fokus Howard langt på vei arvet ferdig innpakket fra dramatiker/ manusforfatter/ med-produsent Peter Morgan. Sammen med to skuespillere som allerede hadde nytt stor suksess i teatervarianten og kjente karakterene inn og ut. Og selvsagt et lydteam, filmfotografer og scenografi av ypperste klasse.

Men dette er altså ikke noen nedvurdering av Howards rolle i produksjonen. Det er en hyllest. Til ham, og hans måte å lage film på.

For akkurat som dandyen Frost i filmen har sin ene spesialkompetanse, TV, er Howard en filmisk begavelse. Han dirigerer, korrigerer og dramatiserer akkurat nok til at to fenomenalt gode og dype personlige portretter kommer til live i en politisk film som er historisk interessant, veldig morsom og oppriktig spennende. Alt som er gøy med å gå på kino.

Gaute Brochmann Premieredato 13. februar

BIENES HEMMELIGE LIV Regi: Gina Prince-Bythewood I rollene: Dakota Fanning, Queen Latifah, Alica Keys, Jennifer Hudson Dynamikken i denne filmen er slik: Kjemper mot tårene, gir, etter, griner, hylgriner!, kjemper mot tårene, gir etter… osv. På lerretet. Og i salen, skulle jo tro. I en utrolig søtladen honninghistorie. Med giftig brodd. Som flittig pløyes inn i publikums nervesentre: Vi serveres barnemishandling, døde foreldre, rasistisk fornedrelse, ulykkelig kjærlighet og først og fremst sexisme og kvinnekamp, opp og i mente.

Bienes hemmelige liv er basert på boken ved samme navn, og fremstår som en typisk lusen adapsjon. Hele filmen reduseres til en serie enkeltøyeblikk; muligens velfungerende i romanform, men som her føles løsrevne og fragmenterte. Som igjen gjør rytme og moment, hakkete og uharmonisk. Symbolsk overmettede hendelser og gjenstander kommer på løpende bånd, men avspises med noen få tilmålte minutter. Og et kostebinderi av karakterer som sikkert hadde nok

2

albuerom til å bli sprell levende og nyanserte i boken, krympes her til typer; svinebundet av formatet.

Filmen er nok tenkt som en blanding av Stekte Grønne Tomater og Purpurfargen, men slik ble det altså ikke. Til det er manus og regi simpelthen for dårlig. Skjønt: En komedie er god så lenge du ler. Og hvis du mener at drama, ut ifra tilsvarende logikk, er vellykket straks man sitter rødøyd med klumpen i halsen, vel, så er nok dette din film.

Gaute Brochmann Premieredato 27. februar CHANGELING Regi: Clint Eastwood I rollene: Angelina Jolie, John Malkovich, Michael Kelly, Jeffrey Donovan, Jason Butler ”Jolie, Jolie, I’m begging of you please don’t take my child, Jolie!

Please don’t take him just because you can.”

Forandring fryder, lyder floskelen. Men når sønnen til Christine Collins, spilt av kostymet og leppene til adopsjonsdronning Angelina Jolie, blir bortført, og deretter erstattet av en ukjent pjokk gjennom en variant av the old switcheroo, blir alenemoren en folkefiende. Steil mot all verdens korrupsjon og konspirasjon.

Ja da, klisjeene står tett i Changeling, en såkalt (intet mindre enn) sann historie!

Enklaven Eastwood er hellig for Hollywood, der skuespillerregissøren har ryddet revir med både pistol og registol. Men noen må skille Clintern fra hveten. Etter min mening er han oppskrytt både som skuespiller og regissør, og når han i Chaplin-megalomansk ånd dertil komponerer musikken, synes alle nei-mennesker å ha forlatt omgangskretsen.

Hvilket gjør ham gammelmodig.

Men for all del: Eastwood er dyktig. Eastwood er flink. Og filmen er tidvis både engasjerende og spennende. Men fortellingen famler ubehjelpelig, som et amalgam av melodrama og mordmysterium. Og stilistisk er den skuespillervennlige visuelle langsomheten, dessverre døsig. Kun John Malkovich som radiopredikant fenger.

Søker du moderlig sorg og savn, se heller Victor Sjöströms Ingeborg Holm (1913). Den er gammel, men modig.

Jon Inge Faldalen Premieredato 30.januar

3

DE UFRIVILLIGE Regi: Ruben Östlund I rollene: Villmar Björkman, Maria Lundqvist Shortcuts, Pulp Fiction og den tiden der. Parallelle historier skulle sammenflettes. Det var innmari populært en stund det, med sammenfletting. Ja, en kunne nok sagt at vi red en sammenflettingskjepphest der, altså. For var det ikke slik at det gav oss håp om at også våre nokså enslige, og ikke særlig forviklingsdramatiske liv hadde noe opp i ermet, så å si? Jo. Noe ekstra å by på når en minst ventet det!

Men neida. Fem ”individer” reagerer på ulikt vis med ”gruppen”. Selv om de handler i beste mening, makter de ikke å se underteksten i sine ord og gjernin-

5

ger, og slik begås små, nesten umerkelige overgrep, helt ufrivillig og fullstendig dagligdags. En film om relasjonelle gråsoner altså.

Det høres kanskje himmelropende kjedelig ut, men det er det ikke.

Det er mycket bra og til og med morsomt: Fem ulike historier som over hodet ikke sammenflettes!

Ruben Östlund er en mann med idéer. Han kjedes av filmindustriens polerte konstruksjoner, og han har ett og annet han gjerne ville ha sagt med filmene sine.

Løsningen er en velkjent, men sjelden metode: 1: Eget produksjonsselskap 2: Amatørskuespillere og 3: Tablåaktige scener nesten uten klipp. 4: Lite styling og lite sludder. Ikke noe tull, ikke noe fancy, og ingen sammenflettingskjepphest under Ruben Östlund.

Kyrre Bjørkås Premieredato 30. januar

BEST AKKURAT NÅ

Kyrre Bjørkås Vals med Bashir Regi: Ari Folman Presis dokumentar med filmiske virkemidler.

Klassen Regi: Laurent Canet Presis film med dokumentariske virkemidler.

De ufrivillige Regi: Ruben Östlund Presis dokumentarisk film med filmiske dokumentarvirkemidler.

DEN FANTASTISKE HISTORIEN OM BENJAMIN BUTTON Regi: David Fincher I rollene: Brad Pitt, Cate Blanchett, Taraji P. Henson, Julia Ormond og Tilda Swinton Hva får vi om vi blander Forest Gump, Den Fabelaktige Amelie og moderne animasjonsteknologi med Kjærlighet fra Koleraens Tid? Jo – en ganske appetittvekkende variant av den helvetes magiske realismen og svaret på en morsom fantasi: Hvordan ville det være å leve livet baklengs? Hva om vi kom til verden som sjuende fedre i huset, og endte våre dager på barselavdelinga? Basert på F. S. Fitzgeralds roman har David Fincher produsert et visuelt imponerende, underholdende og ganske klokt svar: Benjamin Button fra vugge til grav. Eller omvendt.

Handlinga tar til idet Button senior setter en nyfødt olding på trappa til et trivelig aldershjem.

Og se – skrukketrollet kvikner til: Sytten år gammel kan Benjamin gå uten stokk og som 70-åring er han sprek som en tangloppe. Men Fincher har større ambisjoner enn å vise omvendt aldring på film:

4

1/2009

55

Han tematiserer intet mindre enn menneskets hjørnesteiner – livet, døden, kjærligheten – ved å anlegge et nytt perspektiv på motoren som definerer oss – tiden. Dermed kommer Daisy inn i bildet. Kontrastelementet og kjærlighetsinteressen, som setter hjørnesteinene i relieff. Her kunne store doser amerikansk livsvisdom ha regnet over oss, men isteden holdes konsentrasjonen rolig rundt Button selv. Og en annerledes, om enn ikke universvrengende tankevekkende, reise gjennom tid og rom.

Ragnhild Toft Brochmann Premieredato 6. februar

BEST AKKURAT NÅ

GAUTE BROCHMANN The International Regi: Tom Tykwer Og så, ut av intet, var storskala action det kuleste på kino igjen.

Frost/Nixon Regi: Ron Howard Mens det politiske kammerspillet gjenoppfinner seg selv, på en god andreplass.

Twilight Regi: Cathrine Hardwicke Ja, selv Laura Mulveys Male Gaze-teori tas omsider på alvor.

Av kommersiell amerikansk film.

Som gjør sin sterkeste måned på manns minne!

HUNDEHOTELLET Regi: Thor Freudenthal I rollene: Emma Roberts, Jake T. Austin og Don Cheadle En av de mest perverse misforståelsene jeg vet om, er den villfarelsen at dyr og mennesker har samme parametre for lykke. La oss si en hundeier som liker å gå i livré og arbeide som pikkolo, for å ta et ikke helt tilfeldig valgt eksempel. Og dermed lar Fido få hatt og frakk og tre inn i arbeidslivet.

I den tro at vofsen vil oppleve den samme gleden han selv gjør.

Det er feil. Som det meste annet i Hundehotellet. En av de hundrede barnefilmene som hvert år etterligner musikken, tonen og temperamentet i Hjemme Alene. Uten helt å forstå at om amerikansk barnekliss skal fungere, trenges en X-faktor i eliteklassen. Her er tanken at et hotell fullt av kjøtere, skal spille Kevin-rollen. Noe lignende fungerte i Den Fantastiske Reisen. Her gjør det ikke det.

I stedet blir man sittende og gruble over hvor mange timer beinhard dressur de arme dyra har vært gjennom, for å kunne opptre tilsynelatende naturlig onscreen. Streng tvang for å bli filmet som frie og franke. Et av mange paradokser i denne traurige forestillingen.

Ett poeng deles ut for en opplagt kjærlighet til våre firebeinte venner. Minus fire for at denne kjærligheten er skadelig for dyrene, pervertert, syk og ikke minst drepende kjedelig i filmformat.

Gaute Brochmann Premieredato 20. februar

2

JAKTEN PÅ HUKOMMELSEN Regi: Thomas Lien I rollen: Øyvind Åmåt Dette er den sanne historien/dokumentaren om Øyvind. Som under en jordomseiling hoppet av båten for å besøke noen hestenomader i Kina. Fire uker senere våkner han på et tog, totalt ribbet for hukommelse. Via pass og papirer begynner en møysomme-

2 56

1/2009

lig reise. Først en retur til livet.

Og syv år senere tilbake til Kina for å finne ut hva som skjedde.

Høres det spennende ut? Jeg vet. Og det er problemet. Åmåt deler etter sigende diagnosen Amnesia Retrograd med bare femten andre i verden. Jeg vet allikevel hvem to av dem er: Jason Bourne og Charlie Baltimore. Der hendte det litt av hvert når man begynte å nøste opp trådene. I Åmåts tilfelle skjer det ikke en dritt.

Ikke det at jeg forventet KGB-agenter eller UFOer. Men det er fullstendig besynderlig, at en så spaca opplevelse ikke kan avføde en fetere film. Eller mer givende erkjennelsesprosess. At det rareste med dette mentale tabula rasa, er undringen over å pusse tennene for første gang.

Og når spenningsmomentet, om man kan kalle det, kulminerer i at: Ta-taaa! Øyvind ramla ned i en én meter dyp grøft på den kinesiske landsbygda! Ja, da er den voldsomme følelsen hovedpersonen får og beskriver som ”unormal sorg”, ikke så eksotisk som vår minne-amputerte venn tror.

Vi i publikum kjenner akkurat det samme. Det kalles skuffelse. Vær glad for at det tok syv år å gjenoppleve det. Og trøst deg med at du fikk lagt en ny alen til ditt nyetablerte følelsesregister.

Gaute Brochmann Premieredato 20. februar MILK Regi: Gus Van Sant I rollene: Sean Penn, Emile Hirsch, Josh Brolin, Diego Luna, James Franco Noe skuffende gjør Van Sant portrettet av homoikon og martyr Harvey Milk, til en nokså tradisjonell dramadokumentar. Som om virkeligheten har vært for stor og viktig til at han har våget å legge sin hypersensitive stilsignatur i mellom. Nå er heldigvis verken 70-tallets homoaktivistiske oppvåkning eller karisma av Milks format, noe dårlig utgangspunkt for å lage bra film. Og når Sean Penns rolletolkning av Milk i tillegg er oscarmoden, tidskoloritten eksemplarisk og fakkeltogscenene storskala, er det ikke fritt for at det strammer litt i gåsehuden.

Selv om dette i bunn og grunn er den store amerikanske heltefortellingen: På sin 40-årsdag våknet Milk til erkjennelsen av, at han ikke hadde gjort en ting han var stolt av i hele sitt liv. I 1978, under ti år senere, var han valgt inn i San Franciscos byadministrasjon, og den første åpent homofile politiker i USA. Fra rådhuset rakk Milk å mobilisere mot heksejakten på homofile lærere, før han etter et knapt år endte livet med fem kuler, fra en bitter politisk motstander, i kroppen. En skygge på dette filmiske minnesmerket over ”mannen som endret verden” er lovendringen i California, som i fjor fratok homofile retten til giftemål. En betydelig større grunn til å riste på hodet, tross alt, enn det faktum at Van Sant har laget en mainstreamfilm.

Maria Moseng Premieredato 20. februar

5

NORD Regi: Rune Langlo I rollene: Anders Baasmo Christiansen Mannlige utskudd med sjela full av mørke. Som vi i salen aldri får vite så veldig mye om. Fordi inngrodd motvilje mot å kommunisere tilstanden, er en sentral del av diagnosen.

En karaktertype med stolte tradisjoner i norsk film. Og nå er han her igjen.

I form av den mentalt sluttkjørte skibomsen Jomar. Som beslutter å hilse på frue og avkommet han brøt med noen år i forveien.

Og vi følger gladgutten på turen.

Fra Trondheim til Tamokdalen.

På snøscooter. En serie møter.

Uten egentlig sammenheng. Eller…? En fysisk reise. Men også mental. En roadmovie. På godt.

Og noe vondt. Dette er en kompromissløs affære i den forstand, at den ønsker noe langt mer enn det sedvanlige ”å fortelle en god historie”. Jomars

4

null-progresjon-mentalt linje, initiert av forfatter Loe, er modig, men krever at regissøren holder tømmene i et jerngrep. Noe som bare delvis er tilfelle her.

Heldigvis er Christensen en traver som holder kursen, selv om kusken skulle duppe av en gang i blant. I en rolle som først virker noe forflatet og litt uinteressant, men vokser seg større i løpet av filmen. Den klare tanken om at en reisende som utvikler seg marginalt personlig, kan hente frem noe vesentlig fra omgivelsene sine, ligner metoden Fellini brukte i La Strada. Et grep som sendte ham til topps i filmens champions league. Nord er ikke helt der oppe, men sikrer norsk film ennå et opprykk. Og en tur til Berlin.

Om enn i UEFA-cupen, for å si det på den måten.

Gaute Brochmann Premieredato 6. februar PATRIK 1,5 Regi: Ella Lemhagen I rollene: Gustaf Skarsgård, Torkel Petersson, Thomas Ljungman Myk som en lakserosa silkeskjorte.

Koselig som et tredagersskjegg. Provoserende som et knekk i håndleddet: Det spares ikke på tøymykneren når skandinavisk hverdagshomofili for alvor normaliseres, i denne bamseklemmen av en komedie.

Sven og Göran er nygifte og flytter inn i Sveriges mest konforme forstadsstrøk. De vil ha barn, og når en vanskeligstilt guttunge på halvannet år trenger to fedre, slår de til. Saken er bare den at kommunen har begått en snedig kommafeil, og så har man det gående.

I en film som er mer trivelig enn morsom. Og mer tom enn trivelig. Skarsgård redder stumpene ved å gestalte planeten jordens mest likandes kar. Men det er bare ikke nok. Patrik 1,5 har akkurat nok godbiter til å fylle en smashing trailer. Skrapt utover nitti minutter, er dette som å spise kneip uten pålegg i det hele tatt.

Allikevel er det litt håpløst å angripe en gladkristen film som dette. Som å måtte antyde ovenfor en begeistret familie i et Lykkebo-hus fra Blok-Wathne, at smaken deres suger. De vil ikke skjønne en dritt, og fremholde at hver eneste banale harry-løsning er storveis. Og mange kommer sikkert til å kose seg med dette rasket av en film. Uten å fatte innvendingene før de får dem fortalt.

Men, som kritiker er det ens plikt å si at det som er dårlig, er dårlig.

Og det er det her.

Gaute Brochmann Premieredato 13. februar

Har du noe marrokk, Marek?

2

BEST AKKURAT NÅ

Jon Inge Faldalen The Wrestler Regi: Darren Aronofsky Benkpress.

De ufrivillige Regi: Ruben Östlund Gruppepress.

Jernanger Regi: Pål Jackman Drikkepress.

SYV LIV Regi: Gabriele Muccino I rollene: Will Smith, Rosario Dawson, Woody Harrelson, Michael Ealy og Robinne Lee Miller Den komplett lykkelige NASA-ingeniøren Ben Thomas, knotter på mobiltelefonen mens han kjører bil.

2

EN ANNEN DANS VALS MED BASHIR Animert dokumentar av og med Ari Folman Så var det kruttrøyk i Osloluften. De ulike posisjonene blir tydelige for et øyeblikk, og man går i tog. De fleste for fred. Noen mot okkupasjon. Andre ”kan ikke” den dagen, fordi de bare ”må” noe annet. Enkelte nekter å ta stilling. Noen tar litt for mye stilling, og kaster gjerne en stein.

De mestselgende avisene kaller de som tar for mye stilling for ”unge pøbler”, og trekker utilgivelig sølete paralleller mellom Karl Johans Gate og Gazastripen. Slik får femtenåringene skylden for krigshissingen på de mestselgende forsidene. Men ingen går i fakkeltog mot de mestselgende. Slik er det.

Men altså. Nå får det være nok godtkjøpstanker fra denne siden av Buhayrat Al Asad. Dette er ikke noe bloody VG, og denne anmelderen har aldri sett noen krig med sine øyne, så la oss heller få en ekspertuttalelse vedr. begivenhetenes sentrum:

”It’s nothing like you’ve seen in american movies. No glam, no glory. Just very young men going nowhere, shooting at no one they know, getting shot by no one they know, then going home and trying to forget. Sometimes they can. Most of the time they cannot.”

Ordene er utsagt av den israelske dokumentaristen Ari Folman. Og det er mer der det kommer fra. For Folman er født i 1962, og var derfor skikket til militærtjeneste i den israelske arméen på åttitallet. Følgelig ble han en av de 60 000 soldatene som invaderte Libanon i 1982.

Vals med Bashir er en selvbiografisk animasjonsdokumentar. Skjønt – dokumentar og dokumentar, fru Levin. Filmen er mer en animert vandring i Folmans hukommelse, enn noe sannhetsdokument i tradisjonell forstand.

Det fremkommer nemlig at Folman ikke kan huske det spøtt av sin krigsinnsats under invasjonen, og det ligger i kortene at hukommelsestapet nok kan skjule en og annen mørk

5

hemmelighet: Hvor var han utstasjonert? Var han kanskje til stede under massakrene i de palestinske flyktningleirene? Folman forfølger saken, og ved hjelp av en rekke intervjuer og et knippe symboltunge mareritt, tar han en halvt terapeutisk, halvt historisk tur ned i hukommelsens igjengrodde skyttergraver.

Intervjuene i Vals med Bashir er videofilmet, og lydsporet er ivaretatt, men bildene gjennomanimert. Dette glitrende grepet tillater Folman å fremstille vage tilbakeblikk og sjelsettende krigshalliser i samme kvalitet som realtiden, med disse to befrielsene til følge: 1: Publikum fritas for teatrale, oppstyltede flashbackkonstruksjoner - jamfør for eksempel Max Manus. 2: Publikum får tilgang på effekten av Folmans sammenblanding av drøm og virkelighet, og dette gir et avklart svar på filmens forhold til historisk og subjektiv sannhet. Det er nesten fristende å skrive at en får et ”realistisk” innblikk i Folmans psyke, men ordet klinger liksom så dårlig i slik en sammenheng: For spørsmålet om skyld er denne filmens dramatiske drivstoff, og når Folman fremstiller seg selv som en av uendelig mange unge og dritredde soldater, har fremstillingen allerede en frikjenning på lur.

Det anbefales å ta Google fatt, før en tar turen. Med litt basiskunnskap om borgerkrigen i Libanon (1975-1990) blir det lettere å vurdere Folmans erfaringer i kontekst, og dessuten ta stilling til spørsmålet om skyld.

Vals med Bashir gjør nemlig ikke krav på noen posisjoner, den er tåkete og subjektiv og sier mer enn noe annet, at en skal være varsom med de løse kanonene i denne endeløse konflikten som har blafret med sitt nærvær den siste tiden. Se den, for all del.

Kyrre Bjørkås Premieredato 20. februar

DDB OSLO KF20

Det er ikke tilrådelig, som vi alle vet, og Will kjører ihjæl kone og seks fremmede mennesker. Dermed raser livet sammen som et korthus, og resten av filmen går med til å gjøre bot og bedring: Syv truede liv må reddes og alle tenkelige midler taes i bruk: En nyre her, litt ryggmarg der. Til sist er det stort sett bare hjertet igjen, men hva skjer når den hjertetrengende vekker sterkere følelser enn donorglede?

Syv liv, eller Seven Pounds (vekta til Will), er like tynn og gjennomsiktig som en krill. Klart at Will Smith er en likandes kar med et godt ansikt, men det rettferdiggjør ikke å bruke hodet hans som filmatisk dreiepunkt: Vel og bra at øynene er sjelens speil, men når hovedpersonens kvaler kun tematiseres som utydelige refleksjoner i en mørk Messias’ blanke, selvmedlidende øyne og intetsigende mimikk, kunne lerretet like gjerne vært dekket med en stor brun ballong. Men, to lyspunkt kan vi trekke fram: Rosario Dawson (hjertefeilkvinnen) leverer en nesten rørende rolletolkning, og vi får se en tank med verdens mest dødelige manet. Opptil flere ganger.

Ragnhild Toft Brochmann Premieredato 6. februar THE DUCHESS Regi: Saul Dibb I rollene: Keira Knightley, Ralph Fiennes BBC står i filmsammenheng for Beautiful Baroque Costumes. Og The Duchess gjør ikke skam på navnet.

Der en gruppe skuespillere med Oxford-uttalen intakt, spenner inn korsettene og stases opp etter alle kunstens regler. Alle ressurser svis av på denne ene, marginale delen av filmen. Som et fotballag med elleve venstrebacker. Meningsløst. Og dømt til nederlag.

The Duchess handler ikke om noen ting. Jane Austin spreller i grava når heltinnen blir godt gift i filmens første scene. Og for de historieinteresserte er dette tortur, der avgjørende øyeblikk for det britiske kongedømmet gjemmes bort i ørsmå parenteser. ”Men hey, dette er et personpor-

2

trett!” vil kanskje den begrenset talentfulle regissør/ forfatter Dibb innvende. Mulig det, men det er i så fall akkurat like mislykket: To minutter med fokus på mote, så slippes den tråden.

Plutselig en flammende politisk appell, hvorpå temaet pronto legges dødt. Deretter et overgrep.

Ah, tenker vi, er dette sakens kjerne? Men nei da, over hodet ikke mer av den slags heller.

I smått geniale Marie Antoinette, spiller faktisk kostymene en rolle. Hos Dibb er de like vakre som meningsløse. Last kunstteori på lydbok, finn rokokko-kapittelet og ta med iPoden på kino. The Duchess har en god illustrativ funksjon. Utover det, er den fullkomment poengløs.

Gaute Brochmann Premieredato 13. februar THE WRESTLER Regi: Darren Aronofsky I rollene: Mickey Rourke, Ernest Miller, Marisa Tomei Darren Aronofsky, mannen bak bl.a. Pi og Requiem for a Dream, drar til med nok en samfunnsskeptisk film om amerikanske perversjoner, vi europeere kunne advart mot på forhånd. Kanskje har du sett den gamle wrestler-hulken Hulk Hogan, klage over mild prolaps og pigmentproblemer på MTV? I så fall veit du hva det går i.

Randy ”the Ram” er en skikkelig has-been, og han sliter.

Det er ikke så rart, siden hans lett parodiske trailer-hometilværelse handler om verdens kanskje mest tøysete sport. At Wrestlemania fremdeles er den mestselgende tv-eventen i hele Junaiten, ja, det får vi nesten bare la henge i lufta her, altså.

Lyspunktet i denne semimørke fortellingen, er syvende far i arthuset Mickey Rourke. Aiai!

Rourke vralter omkring som en nøttebrun og anabol bauta, og deler ut mythos og patos til alle som vil ha. Med sin egen halvkramme boksekarriere i ryggen, veit han å kommunisere et realt nederlag, og slik pløyes en sårt tiltrengt mellommenneskelighet gjennom både skambleika hår og Def Leppard-nostalgi. Så i kom-

4

binasjon med Aronofskys uovertrufne omgang med filmtekniske virkemidler, blir det en grei film av dette allikevel. Ikke noe slag i trynet riktig nok, selv om The Wrestler er ment for å være nettopp det. Men det er jo sånn det er med wrestling. Det er bare på liksom, og alle vet at dramaet er fiksa på forhånd uansett.

Kyrre Bjørkås Premieredato 13. februar

En Brochmann-kronikk til, og jeg sprenger hele skiten i lufta!

BEST AKKURAT NÅ

Maria Moseng Min venn, Pierrot (på Cinemateket) Regi: Jean-Luc Godard Tidenes mest ustabile roadmovie, Belmondo på det kjekkeste, og Godard på det mest sjelfulle.

Vals med Bashir Regi: Ari Folman Tegnefilmen er den nye dokumentarfilmen.

Milk Regi: Gus Van Sant Helteepos fra virkeligheten: SanFran, 70-tall, homoaktivister, barter, nakkehår og Sean Penn.

VALKYRIE Regi: Bryan Singer I rollene: Tom Cruise, BIll Nighy, Kenneth Branagh, Stephen Fry, Tom Wilkinson, Carice van Houte Valkyrie drives fremover av tre hovedfaktorer: Tempo, ansikter og artefakter. Presis timing, velspilt fordekt pine og x antall nærbilder av kjent krigsmateriell. Satt i system

4

VALKYRIE er effektene nesten historie nok i seg selv: Knirkende læruniformer, skrivemaskinsdokumenter med svastika og ørnestempel, morseapparater som dundrer og går, samt geværer, bomber og granater. For ikke å glemme de svarte, analoge telefonene som aldri ringer, eller som ringer for seint. All heder og ære til Bryan Singer for å la en symbolmettet naziestetikk spille førstetenor.

Valkyrie har blitt en velkoreografert, effektiv og spennende

vals med bashir. natt og dag. 241 x 87:vals med bashir. natt og dag. 241 x 87

22-01-09

AN FILM GANG BR IDGIT FOLM

17:11

PR ESENTE RE

gjengivelse av det tyske militærets siste attentat mot Hitler; dissedentoperasjonen ledet av Oberst Stauffenberg. Verdenskrigen skildres vel og merke stadig vekk, som de godes kamp mot de onde i beste Hollywood-tradisjon, men Singer har likevel klart å skape en viss friskhet ved å la tingene og ansiktene tale for seg, uten for mye melodrama og verbal staffasje. Sannelig! Cruise og kompani er en sjeldent behersket gjeng med dødsdømte heroes,

men det er utrolig hvor mye troverdig angst som kan legges inn i den stramme kjevemuskulaturen til en erfaren skuespiller som Tom Wilkinson. I en film der sprengkraften ligger i å gjengi stor krig i kammerspillformat, og effektivt hever Valkyrie over krigsfilmrøkla.

Ragnhild Toft Brochmann Premieredato 30. januar

FILM: GAUTE BROCHMANN

Side 1

R

R I FOLMAN

E N FILM AV A

FRA SØR 2008 2009 LM FESTIVAL PR IS E N FI LM S M U K LI B U ASJONALE FI P N R TE IN Ø S N TROM FR E DS PR IS E 08 CAN N E S 20 LIG E FI LM M M E DSPRÅK E FR TE ES B IN E RT OSCAR-NOM

©

58

1/2009

oscar ® a.m.p. a.s.

AR A 20. FEB RU PÅ KINO FR

Designbolaget

Snake eyes.

TEKST GAUTE BROCHMANN

SEKSJON B Denne kronikken introduserer Seksjon B. Det viktigste som kunne ha hendt film-Norge.

Men først en kort tilstandsrapport: Norsk kommersiell film for hjemmemarkedet er på vei opp. På den kunstneriske siden er det status quo. Og i utlandet frontes vi av en gjeng nazizombier, finansiert av en gammel gullskatt. Eller, i alle fall, annen kapital enn de millionene Giske øser ut. Og det betyr ikke at Død Snø er dårlig, tvert imot. Det er bare interessant å se hvordan denne aparte filmens tilstedeværelse i hovedkonkurransen i Sundance, understreker et stort paradoks i hvordan vi tenker film her til lands:

I kulturbudsjettet 2009, konkluderer Giske & Co med at dette er ”historiens største løft for norsk film”. 50 nye millioner legges til allerede rause støtteordninger. I år bikker vi 600 millioner i bevilgninger til norsk film, over halvparten som direkte støtte til filmutvikling. Sammen med pengene, kommer det naturligvis noen ønsker om utbytte. Ikke i form av inntjening av kroner og øre. Men, som en smørbrødliste over hva man fra øverste hold ønsker å oppnå. Minst 25 langfilmer skal produseres. Fem dokumentarer. Fem for barn og ungdom. Markedsandelen av norske filmer på hjemlige kinoer skal være på ca. 25 %. Og til sist, er det et ønske om at norsk film skal få et etterlengtet fotfeste utenlands, og lanseringsstøtten øker 50 %, til seks millioner kroner.

For å si det enkelt: DETTE ER ALTFOR DÅRLIG! Ikke fordi det er for magre tilskudd, eller fordi filmene vi lager er så dårlige. Jeg så igjen 90-talls storfilmen Telegrafisten her forleden. Og hva profesjonalisering av bransjen angår, har vi tatt syvmilssteg de siste femten årene. Nei, det jeg mener, er at med slik offentlig givervilje og generell entusiasme hos publikum og fagfolk, burde vi ikke begrense oss til dette ufarlige fraværet av pinlighet vi nå misforstår som høykvalitet.

Dette vil kreve radikale grep og ikke så rent lite sjansespill. Men så himla komplisert er det heller ikke. Og jeg tillater meg her å sette opp en enkel modell. For hvordan Norge kan settes på filmkartet. Ikke en gang for alle, men i alle fall for første gang. For vi må huske at i utlandet, er det slik at selv drevne kinogjengere og filmstudenter ikke kjenner én norsk film. Mens Dogme 95 og Bergman fyller kapitler i den internasjonale filmhistorien.

Ok. Vi bevilger 600 mill i året til film. Og jeg vil jo ikke fjerne Max Manus og Kautokeino-filmene; brede norske produksjoner for et bredt, norsk publikum. Men hva om dette ble kalt Seksjon A, og ble avspist med 450 mill. i året. Det ville føre til at over 150 millioner statStovner lige kroner, Lillestrøm Strømmen Stovner unndratt kommersielle hensyn, årTel: 2210 7200lig kunne Tel:frigjøres 6381 6990 Tel: 22103770 7200 til SeksjonTel: B.6380

Hva Seksjon B er? Frontlinjen. Eller: frontlinjen fullfinansiert og uavhengig. Det finnes mennesker i Norge som arbeider med film på en annen måte enn det vi leser om i Filmmagasinet. I krysningspunktet mellom filmkunst og kunstfilm. Med beskjedne budsjetter og lav hjemmelig publisitet. På eventyr i gråsonene for hva film er og kan være. Og interessant nok: Internasjonalt svært anerkjent. Om enn i beskjedent format, selv i norsk spillefilm sammenheng. Og det er her Giske og millionene hans kommer inn. Seksjon B vil være en fløy av film-Norge der et lite utvalg radikale filmskapere får tosifrede millionbeløp og distribusjonsgaranti på, la oss si fire filmer over en tiårsperiode. I en skapersituasjon der tradisjonelle kontrollmyndigheter for filmstøtte ekskluderes totalt. Ja, vi kunne fått mye pussig.

Men også en situasjon som ville være internasjonalt unik og oppsiktsvekkende i seg selv. Og jeg tror filmene også ville blitt det.

Ta Knut Åsdam som et eksempel. Internasjonalt feiret kunstner med film som største interessefelt. Deltager på de viktige biennalene. På Manifesta og Tate-modern. Men for å få melket noen ynkelige tusenlapper ut av systemet, er han nødt til å stå skolerett for Kalle Løchen med påpakning om å ha tradisjonelt synopsis, dramatisk development og karakterutvikling på stell. De samme kravene som brukes for å forsikre seg om, at Olsenbanden Jr. fortsatt er på rett kjøl. Og det er komplett idioti. Ikke av Løchen, som skjøtter sitt verv på en utmerket måte. Men i form av en grunnleggende systemfeil. Gi heller mannen 100 millioner, betingelsesløst, med eneste krav at fire filmer skal se dagens lys i løpet av en tiårsperiode. Det høres ut som mye penger, og på en måte er det det. Men se på årsbudsjettet til Giske, og det blir plutselig mindre avskrekkende.

La oss si at Seksjon B består av Knut og et titalls andre personer med lignende ordninger.

Med en separat organisasjon og separate kontrollorganer. Der filmskapere i ro og fred fikk dyrke frem sine særegne prosjekter, vel vitende om at grunnlaget var sikret i år fremover.

Det ville skapt enorm kontrovers, voldsomme debatter om hvem som skulle få være med i denne spydspissen og generelt opprørsk stemning: Alt som skal til for at et kunstnerisk miljø skal være friskt og sunt.

Seksjon B ville garantert sikre oss internasjonal oppsikt. Ikke bare fordi ordningen ville være enestående. Men fordi filmene ville være av en art verden ennå ikke har sett.

New Bertoni femaleNew collection Bertoniinfemale storescollection now in stores now

Norge 208x278mm.indd 1

Jessheim Lillestrøm

Tel: Tel:6398 63813024 6990

Bertoni til IN Norge 208x278mm.indd 1

Metro Strømmen

Tel: Tel:6797 63800272 3770

Jessheim

Tel: 6398 3024

Metro

Tel: 6797 0272

29/01/09 15:57:23 1/2009

59

29/

FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Prøv Klassekampen GRATIS i 3 uker!

SMS ABO 0 6 9 1 l i t KK øvepliktende og pratisk. m Tilbudet er ufor to au r pe op st t abonnemente

Send en SMS med kodeord ABO KK til 1960 eller registrer deg på www.klassekampen.no, og du har avisa på døra i løpet av et par dager.

NORDLYS I ENDEN AV TUNNELEN

TEKST GAUTE BROCHMANN ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

– Det var tungt å spille Jomar. Han var… Tung.

Anders ser på meg. Som skuespillere flest har han ikke vondt for det, når det kommer til å snakke for seg. Men noen ting er ikke så enkle å formulere. Og det var disse greiene vi var på jakt etter da N&D huket tak i mannen som gir angst et ansikt, i den nye filmen Nord. For å snakke litt film, litt depresjon på film. Og litt generell depping.

Ikke fordi filmen burde gjøre ham dyster til sinns. Nord er invitert til Filmfestivalen i Berlin og er på mange måter en veldig vellykket affære. Men tematikken er ikke like lystig: En roadmovie. På snøscooter. Fra Trondheim til Tamokdalen. Midtvinters. Mørkere og kaldere blir det ikke. På utsiden av kjeledressen. For det finnes faktisk steder som er mer beksvarte enn en overskyet januarnatt i Nord-Trøndelag.

Inni huet på Jomar, for eksempel.

Du er tilbake på lerretet, i din første rene filmhovedrolle. Hvordan opplevde du det?

– Det at dette faktisk var den første hovedrollen på film, slo meg ikke før vi hadde holdt på noen uker. Jeg har gjort lignende ting på TV og teater før, og skiller ikke så mye mellom de tingene. Så jeg føler det ikke som uvant å løfte litt tungt og ta ansvar.

For i Nord har verken regissør eller medspillere all verdens av erfaring?

– Nei, de har jo ikke det. Men skuespillerne overraska positivt, de. Det er klart det er litt annerledes enn å spille mot Sundquisten, hvor man kan kjøre på med noen skrupasninger, og så få ballen smelt tilbake uansett. Her var det ikke slik. Og samen var selvsagt et kapittel for seg sjøl. Men vi hadde en veldig god tone og jeg synes de imponerer stort alle sammen.

Din rolle i det hele er Jomar, en rimelig nedbrutt fyr. Hvordan forbereder du deg på å gå inn i en slik karakter?

– Jeg følte at jeg forstod Jomar umiddelbart. Dessuten kom jeg rett fra 50 forestil-

linger med Riksteateret, hvor jeg hadde farta land og strand rundt og spilt Hamlet. Verdens mest deppa mann. Så jeg var vel litt i modus, kan man si.

Ikke noe research?

– Ikke egentlig. Filmen er skutt kronologisk, og begynner i ei lita bu i bunnen av Granåsen alpinanlegg. Før vi starta opp, var jeg der en stund. Først satt jeg og regissør Rune der en kveld og drakk litt øl og følte på stemningen. Og så stakk han, og jeg blei igjen aleine og pimpa og supa litt i en tre døgns tid. For å skjønne hva det vil si å trekke seg tilbake fra verden.

Jeg har hørt at filmen er basert på regissørens egne opplevelser?

– Ja, det er vel ingen hemmelighet, det.

Ikke scooteren og Tamokdalen, altså. Men selve idéen er født ut av en tid hvor han drev og sleit. Og en dag gikk han forbi den bua hvor filmen starter, og tenkte: ”Hva om det lå en fyr der og ikke hadde det så greit”. Og så tok han det utgangspunktet med seg til Erlend Loe, for å se om det kunne bli til noe...

Og det ble det altså. Resultatet er å se på kino nå. I en film med et distinkt Loesk touch. Om den havarerte frikjøreren Jomar som har levd et sorgløst liv. Og som får virkeligheten i trynet i form av kjæreste, faste rammer og konformt liv. Og mister grepet. Når vi entrer historien, er han helt nedkjørt. Ligger brakk og ser ”Verdens verste Tunnelulykker” på National Geographic Channel. Mens han skyller ned pillene med hjemmebrent rett fra dunken. Med en angst-diagnose å gjemme seg bak, og ingen egentlige ønsker utover et vagt håp om permanent innleggelse på pyskiatrisk avdeling.

Hvor typisk er egentlig Jomar for Norge, 2009?

– Vel, så ille som han har det, det vet jeg ikke om er så vanlig. Men, det er nok mye semi-deppa ensomhet. Folk kryper inn i hula og isolerer seg oftere enn vi veit om. Jeg tror det

har med tabloidene å gjøre; alle inntrykkene.

Det ser ut som om hele verden har funnet svaret på hvordan et happy liv skal leves. Hvordan man skal være vellykka. Jeg vil ikke høres ut som en gammal mann, men misunner ikke akkurat de som går på ungdomskolen i dag.

Med veldig grov inndeling: Vellykka på den ene siden, uvellykka på den andre, ikke noe imellom.

Den hedonistiske livsstilen à la frikjøring på ski, blir ofte sett som del av den definitivt vellykkede pakken. Men i Nord avler tilværelsen bare traumer. Er det et paradoks?

– Ja, i Jomars tilfelle er det jo det. Han har levd livet, hatt full frihet, vært dyktig og opplevd masse gøy. Så når han skal lande etter nachspielet, er ikke det så lett for ham. Særlig ikke det med å binde seg; gå inn i et fast forhold. Han som var kongen av naturen, beseiret de største fjellene og levde på fryktløsheten.

Og så har han plutselig blitt helt pudding.

Du sier det med et smil i munnviken. I hvor stor grad er dette en komisk film?

– Man må kunne le av Jomar, ellers blir det helt feil. Og mange som har sett filmen, synes absolutt at den var veldig komisk. Men det var ikke så morsomt for meg. Det var tungt, var det! Det er godt når en slik periode er ferdig.

Det var ikke morsomt.

Anders tar en pause, og legger hendene på bordet fremfor seg. Han har snakket i en jevn strøm, som nå gradvis slakker av. Før han stanser helt opp og ser på meg. Det ser mer ut som om han forsøker å huske hvordan det faktisk var, der ute i snøen. Ikke bare slik det fremstår nå i ettertid. Ettertenksom, men ikke egentlig alvorlig.

Hva med deg selv, har du noen personlige erfaringer med disse tingene?

– Med det Jomar sliter med? Jeg har nok sterkere forhold til hjembrent enn angst, får jeg vel si. Og jeg skal ikke være så selvhøytidelig at jeg påberoper meg de største angstkvaler.

Men det er klart jeg har mine perioder som

alle andre. Og som sagt, når man går fra Hamlet rett til Nord. Ja, da sitter ikke smilet så løst etterpå. Men virkelig alvorlig, kan jeg ikke si det har vært.

Men det har det vært for andre. Hvis du vil gi et råd til nordmenn, som er ved å gå under i vintermørket?

– Vel, det er en ting å huske på: ”Du e’kje aleina!”. Jeg husker jeg var ansatt ved Hålogaland teater i 2005. Høst ble vinter, og det blei lite sol og jævelig mørkt etter hvert. Så satt jeg der, da, i leiligheten min. Mens musikken ble dystrere og dystrere, og jeg drakk tettere og tettere. Og kikka utover den islagte Tromsøfjorden. Men så snudde jeg meg, og på veggen hang det en poster fra Tromsø-teaterets tid på 80-tallet. Et stort, grelt bilde av en real junkie. Med sneipen hengende i munnviken og det hele. Og som tittel stod det, med store, røde bokstaver: ”Du e’kje aleina!”. Fint, ok, tenkte jeg. Aldri alene! Selv ikke han som er helt kjørt i grøfta. Så jeg kom meg gjennom vinteren, knabba med meg plakaten og stakk etter hvert sørover igjen. Siden har bildet blitt en vandrepokal i kameratgjengen. Som når en kompis som studerer medisin, skulle ta fatt på turnustiden i ei knøttlita bygd på Vestlandet.

Da kom plakaten med på flyttelasset! En fin påminner, men opplagt en pokal man ikke vil ha henda på for mange ganger i løpet av livet.

Dermed: Frykt ikke selv om du føler deg ensom og trist, fordi hvis det er håp for en utslitt Tromsø-heroinist med mørketid i sjela, burde du også klare deg gjennom. Du kan jo begynne med en tur på kino. I en mørk-lystig film.

Med nordlys i enden av tunnelen.

Nord starter på kino 6. februar

1/2009

61

Jesus Kristus Filosof, 2009 år gammel.

Påstår han er Guds sønn.

Aktuell på Gazastripen.

62

1/2009

& MØTER JESUS FRA NAZARETH. IGJEN.

MENNESKESØNNEN I EGEN HØYE PERSON MØTTE OSS IGJEN TIL EN PRAT OM LØST OG FAST, NÅ SOM DET STÅR PÅ SOM VERST. HVA SKJERA? La oss ta det viktigste først: Finnes Gud? Er det liv etter døden? Kommer man til himmelen når man dør? Og kommer botox-Bertil til himmelen han også?

– Ja, alt det stemmer. Alt som står i Bibelen er sant. Selv de greiene til Paulus. Bertil har nok bestilt billett til et annet sted, er jeg redd.

6

Helt ærlig: Hvordan er Gud? – Du, jeg svarer ikke på direkte spørsmål om familien. Der setter jeg en veldig klar grense, tough luck.

6

Hva synes du om konfliktene i midtøsten?

– Jeg må faktisk innrømme at jeg liker det litt. Masochismen henger fortsatt godt i etter å ha dingla gjennomboret på et kors som jeg gjorde. For din skyld må jeg presisere. For å svare på spørsmålet ditt må konflikter til for forbedring. For progresjon. For utviklingen. For mennesket. Sånn er det bare. Min Far er rett nok mild, faderlig og tilgivende, men han er også streng og dømmende. Hvor har det blitt av Dommen, Svovelsen og Ilden i samfunnet?

Det har jeg etterlyst. Lenge.

1

Er du down med Mohammed. Det sies at dere begge er roten til alt ondt?

– Vi er roten til alt som er, så svaret på det er ja. Jeg er down med han og han er down med meg også. På sett og vis. Han har gitt meg drøyal props i mange år. Og jeg er en sucker for smiger, som dere vet.

6

Kan du ikke bare fortelle sannheten.

Hvem er farin? Hvem pulte morra di?

– Nei vet du hva!

1

Åssen er det med deg da? Får du dyppa´n?

– Hva tror du? Jeg foretrekker faktisk en fest i ny og ne jeg også, som alle andre.

1

Apropos. Spiller du noe instrument?

– Jeg spilte litt klarinett da jeg var yngre, men jeg har ikke giddet å holde det ved like, er jeg redd.

6 6 6

Du får andre til å blåse for deg. We get it. High five!

Old news, han wiggern Michael Jackson: Kong snill av pop og uskyldig offer for grådige hespetrær og søplemedia?

Eller avdanka has been og perverst svin som burde vært kasta til ulvene for lenge siden?

– Han har kanskje tøyd grensene littegrann, men det er bare uflaks og han mente det ikke.

Dessuten har han skrevet både ”Heal The World” og ”We Are The World”, så jeg synes verden burde vise litt takknemmelighet.

1

Apropos tukling- Det har jo vært snakk om overdreven barnekjærlighet i kristne miljøer i det siste, og ikke bare i sånne skumle sekter som Jehovas Vitner eller den katolske kjerka. Du pleier å snakke ganske mye om barn, ser du i ettertid at disse metaforene kanskje gikk litt over hodene på folk?

– Mulig det. Du vil ikke tro hvor mange netter jeg har ligget våken på grunn av det der. Det plager meg veldig. Jeg vet ikke om det skyldes bibeltolkninger eller sølibatet eller hva. Men jeg er den første til å innrømme at en del av mine menn har gått langt over streken.

1

Det derre likkledet i Torino, det er bare bøff, ikke sant?

– Ja, ja. Og Da Da Vinci-Koden er for det meste bare oppspinn, den også. Bortsett fra én ting, men det sier jeg ikke hva er. For det ville blowa minden din, maaan!

1

1

1

1

Det er mange som har meninger om homser, og sier at Gud ikke vil at en mann skal kysse en annen mann. Vi spurte Admiral P for et års tid siden, og han syntes det var feil og fucka. Hva synes du?

– Jeg synes det er helt greit, bare de holder seg unna meg.

6

Du har et temmelig godt etablert skoleguttimage, og insisterer på å snu det andre kinnet OG elske alle. Men helt ærlig; INGEN liker en snitch, du må jo hate han der Judas? Bare litt?

– Det er et avsluttet kapittel for min del, det med Judas. Han hadde sine grunner og jeg mine. Og det er alt jeg vil si om den saken.

Hvorfor bruker en del kristne mennesker så mye tid og energi på å gå rundt og hate og dømme andre mennesker, samtidig som de insisterer på at kristendommen er kjærlighetens religion hvis du spør dem?

Er ikke det litt selvmotsigende?

– Godt spørsmål. Vetta faen. Men for å sitere my main man Michael Jackson: Start med ”The Man In The Mirror”.

ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

1 6 6

Kork?

– Noen må da stå for vinterværet deres.

Det står det jaggu respekt av! Burde skjønt den, gitt.

Så, har du tenkt å redde verden nå som vi trenger deg mest?

– Har du ikke lest apokalypsen? Vi er guds utvalgte og tiden har kommet. Jeg ofret meg for menneskeheten. Nå er det på tide dere gjør det også.

Jeg er full og vil hjem. Kan du gå alle skrittene for meg?

– Nei. Men jeg kan gå de med deg.

6

Liker du black metal?

– Nei, ikke spesielt, men han Frost-typen holder seg godt.

6

Er han vokalisten i Tokyo Hotel antikrist? Eller er det Marilyn Manson?

Charles Manson? Charles Bronson? Richard Branson? Bassisten i Bolt Thrower?

– Dere hører for mye på popmusikk, gutter!

Om dere absolutt må vite det, var Øystein Aarseth født som meg; en menneskesønn. Men den mørke herskers sønn Greven fikk stoppet han. Han jobbet for meg hele tiden. Hvem tror du skrev Harry Potter-bøkene?!

Hva er best: house eller techno?

– Det er vanskelig å velge. Du kan si at house snakker mer direkte til meg, det er veldig mange flotte tekster i housen. Noen grenser jo til lang lovsang. Tony Humphries er jo en favoritt. Samtidig vil jeg ikke undervurdere kraften i techno, de mørke bassgangene, du tror kanskje de er for mørke for meg, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har danset til Carl Craig ut i de små timer. Sånn blodtechno er derimot ikke min greie, det blir for destruktivt. Jeg er nok mer en Detroit-mann.

6

Twin Peaks eller Rød Snø?

– Twin Peaks er helt klart overlegent best, men Rød Snø er samtidig brutalt undervurdert. Vanskelig. Sistnevnte kom jo lenge før.

Men om jeg må velge, sier jeg Twin Peaks.

6

Helt ærlig; Pinot Noir eller Syrah?

– Jeg har sluttet å drikke. Det gikk litt over stokk og stein sist jul, så jeg måtte ta en avgjørelse.

1

1/2009

63

DESIGN AND ILLUSTRATION: BRENNERIVEIEN.NO PHOTO: GEIR DOKKEN MODEL: Maya Wiik MONTéE, CHRIS LEE (FURIA, SAVOY)

ele h m o l l e m Velg ter r e s n o k !

0 s s 50 a p l a V i st med ett fe tister:

ar t utvalg e e r a b r Her e ogg • Annie • Ballr • d n lu g g ä • ne Lene H ) • Blodspor K Akeron • An (D n ta a S of rgtatt • Beta erse • Choir iv n Bellman • Be U e th f o r dible • Cente ødpop & Captain Cre byrån (S) • D v ti k te e D • ) • El rs (DK ay • El Caco tr S r a Young Belive in E • lsen shall • Egil O maker • Faen rt a e H e th Flogsta Dan & ) • Eva l• trojuice (DK z/ Food • Fina s e n n e F • Cuero • Elec ) atboy (S uals • h Son (S) • F c o r a F dy & the Cas • d ll e re H F • ! y b a B ne (S) • Fjorden jen (S) • Han a H • First Aid Kit s s ra lg ma K) • en (S) • Gam Mortenson (D i id e H Frida Hyvön • t s u • Ha • Håkon • Harrys Gym jaltalín (ICL) H Hukkelberg • s ro e Z & )• ) • Heroes orshiper (FIN W Hellsongs (S n ta a S e g ft • Was a Teena Jarle Bernho • e Kornstad • I lin e u q Ja • e lnes • Iskald ski • Joel Alm d d Jo Ingeborg Se • s liu Care • Kaja n (S) • Jens • Juvelen (S) Jenny Wilso n e g n je G & lertak • lav Nilsen kesølv • Kve rå (S) • John O K • d ta s s y orma Sass • im Andre R N • m ø tr s d in Bremnes • K Vaular • L )• Lama • Lars • ) IN (F r Label (FIN jo -P a -X M K • ) (S a aw rtin • Maia Hiras Racket • Ma e te a n a Lydia Laska M • ) (DK • Men son • Majors attias Tellez Major Parkin M • t e rt a u Q tle athias Eick nica • My Lit o rm a H s Hagfors • M is erlin • M ils Bech • als (DK) • M im n A g n o Violators • N m w a e N • ) (S t • Neverstore s (ICL) • Os ld a rn A Pony • Name r fu lö •Ó r ot Members n (S) • Pette e rk a P • Now we’ve g ) K en (D ny the Broken Gard • Pohlitz • Po m & Kjex • Our a re d e ip P • ost • rimz (DK) er • Robert P lv Carlsen • Pilg o v e R • ) L Seven o Stefson (IC lly Suicide • a S Pirate • Retr • e n ri ilo a sky • Sah • S Shuffle Rockettothe himmering • S • tt le rt a B • Shaun ays No! • Doors Hotel 9 • Simon S 0 0 2 d n a • B ion Blues lvor Vermeer o S • ) K Service - Un (D L SMAL he Slogstorm • Orkester • T rr e Skambankt • T x ta n y S • Crash rhus • Svölk e • The Cute M & Stian Weste in ta p a C uartet • The ops • Alexandria Q • The Microp ft ri h T ic n o h (S) • e Megap Combo • Th (DK) • Titiyo s y o B g n o stalij • ine • The W vy • Tor Kon ra The New W G y M r o F ogs o & Starving nes • Underd Tø • Tommy Toky !

L Y Y T • ) weekend (DK (FIN) • Trinity • Turbo ping Society e le S r te a rw • Unde live • International hitest Boy A W • ) K (D n ssi 5 • p • Valrav lastix • Zanu Unni Boksas P g in d lo p X ho (DK) • Who Made W ringer) hold om end e rb fo d e (M Årabrot. rogram Datert p p p o r e n Du fin ylarm.no på w w w.b 90,- s agspas s 3 D ,0 5 8 s as festivalp

r ebrua f 1 2 9 os lo 1

på til salgs r e t t e l il b buD 650,tuDen t til

2 0 09