Natt&Dag Bergen mars 2009 by NATT&DAG

BERGEN 2 - MARS 2009

6 & 1 MØTER TOMMY STEINE

ERIK BLIR ERIKA

BÅRD TORGERSEN INTERVJUER BÅRD TORGERSEN

MOTESERIE: LIMBO SVENSKEPESTEN

WWW.NATTOGDAG.NO

FORHANDLER INFO // WWW.HUBFOOTWEAR.COM IMPORTØR: SIDECUT NORWAY AS, WWW.SIDECUT.NO // TLF: 40 00 17 08

BREV

MARS 09 Redaktør ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no ANDREAS ØVERLAND oeverland@nattogdag.no Redaksjonssjef nett ODA FAREMO LINDHOLM lindholm@nattogdag.no Art direction PAGINA AS www.pagina.no Skribenter PER BANGSUND JON VIDAR BERGAN GAUTE BROCHMANN RAGNHILD TOFT BROCHMANN ROLF DAMMEN IDA FJELDBRAATEN CHRISTIAN FORSBERG JAN-OLAV GLETTE PER B. GRANDE INGER LISE HAMMERSTRØM PAUL KLEE BENEDIKTE KLUGE SILJA ESPOLIN JOHNSON EIRIK LANDE GRO LARSSON LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG IVAR NESHEIM JØGEN NORDENG CELINE MEE STORRVIK GLENN OLSEN MATHIAS RØDAHL BÅRD TORGERSEN ANDREAS TYLDEN HANS EIRIK SYSTAD TYSSEN MARIT VALEUR LARS VAULAR ANDREAS ØVERLAND Fotografer KIRSTI IRGENS ERTSÅS ALEX FREUND EIRIK LANDE

FRANCISCO MUNOZ NILS SKOGSTRØM ANTON SOGGIU KARINA ULLENSVANG CHRISTIAN AAS Illustrasjon CHRISTIN M. ANDREASSEN FREDRIK MELBY ANDREAS TYLDEN DORTHE SMEBY SYNNE MOEN TØFTEN Modeller ANNE DORTHE ERIKA MAREK STAVE Sminke ELISABETH ANDRESEN THERESE GULDAHL MARTE ØKELSRUD Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN Keiser ESPEN SLETNER Sykepleier SIRI BROCHMEIER Markedsavdeling EMELIE ANDERSSON BJØRN AUNE CAROLINE BETTUM KATJA BRÖMS ANDERS B. HANSEN TORGEIR TELLE Økonomi NETLEDGER Utgiver INNOVATION MEDIA AS

POSTADRESSE: Natt&Dag Innovation Media AS PB 4240 Nydalen 0401 Oslo

2/2009

Namra, Vi er alltids ute etter flere og nye skribenter. Du ser ut til å vise stor entusiamse, så neida, joda, så det… – Red. Hei! Jeg setter stor pris på magasinet deres, og beundrer pågangsmotet til å lage et så bra blad på frivillig basis. Det er godt lesestoff, uten å betale. Ofte mye bedre og med større engasjement enn løssalgavisene. Men, jeg reagerte på manglende stoff i det nyeste nummeret av N&D Bergen: For det første; Hvorfor har Det lille Kaffekompaniet falt ut av Café-spalten (Ikke bare i det nyeste nummeret)?

Jeg er klar over at det har kommet flere nye alternativ, men med tanke på at dere skriver mye til mennesker som er ny i Bergen (les: studenter), synes jeg disse fortjener å vite om kompaniet, som forøvrig distribuerer Natt&Dag. For det andre; Jeg synes det er rart at dere lager en stor sak om By:Larm, uten å skrive om John Olav Nilsen og gjengen! Disse gutta representerer jo Bergen på lik linje med Fjorden Baby! og Lars. I tillegg er de jo så kjekke å se på. Der gikk dere glipp av å printe et bilde av noen kjekkaser! For det tredje; Hvorfor har dere ikke anmeldt Fjorden Baby! sitt nye album? Det er jo litt seint å gjøre det i neste nr. Fortsett ellers med det gode arbeidet og engasjementet! Mvh Rosa Rosa, Hyggelig at du liker sjappa! Uten å be-

Til redaksjonen, Jeg lurer på en ting… Den overhørtspalten deres, er det sant alt som står der? Hei og hå – Alex Alex, Do fish swim? – Red. Kjære nye redaksjon! Vil bare si at jeg synes at Natt&Dag har vært dritt etter at den nye redaksjonen tok over. Stå på videre! Hilsen Anne-Karin Anne-Karin, Takk for kompliment. For å sitere vår gode venn Bjørn Aune; ”En får verra som en er, og ikke som en sku”. – Red. Rop ut: redaksjonen@nattogdag.no

Lesertall 139.000 PR. MÅNED

Natt&Dag Oslo BESØKSADRESSE: Sandakerveien 114B Nydalen, 0401 Oslo

Foto: Nils Skogstrøm Mote: Lars Kristian Midtsjø Sminke: Elisabeth Andresen Modell: Anne Dorthe

Hei, Jeg lurer på om dere trenger noen journalister? Hilsen Namra

Trykk NR1 TRYKK

REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL

På coveret: Bluse fra Filipa K/Steen & Strøm

JAN OLAV NILSEN

tale? Nei. Vi belønner våre tapre skribenter. Tro det eller ei. For det første; De diverse spaltene varierer fra nummer til nummer. Noen ganger kommer man med, noen ganger ikke. Sånn er det bare. For det andre; By:larm hadde mange artister. Hadde vi hatt dobbelt så mange sider, kunne vi dekket dem alle. Vi i redaksjonen elsker John Olav Nilsen, så det er sagt. Og ja, de er kjempekjekke. For det tredje; Plateselskapverdenen er ikke lenger det den engang var. Promoer har slutta å renne ned fra himmelen, så slikt har blitt lettere sagt enn gjort, dessverre. Tak for fine innspill. – Red.

NATT&DAG BERGEN Telefon: 22 09 08 00 Telefaks: 92 17 52 42 WWW.NATTOGDAG.NO Takk til: Christian Forsberg og Rolf Dammen, Eders Bård.

INNHOLD

8.NATT&DAG FOR 20 ÅR SIDEN 12.OSLO: DET NYE BERLIN 14.BÅRD TORGERSEN 19.ERIK BLIR ERIKA 22.ANTI-SWEDEN 31.GRÅ RESEPT 35.MOTESERIE 43.UTELIVSENQUETE 44.MAT 46.KUNST/SCENEKUNST 48.JUST SAY NOA 51.MUSIKK 56.FILM 62.N&D MØTER TOMMY STEINE

OVERHØRT

TIDENS ÅND

... Vår kjære Arildo Dildo holder for tiden til i Spania. For å livnære seg selger han visstnok tjall fra en lokal cafë. Litt sånn The French Connection - stil med et par kniper limt under bord fem. Hovedstadens nye festivaltilskudd Oslo Live og festivalringrev Toffen sloss visst med kniver (ekte kniver, alstå) om kontroll over markedet.

PETTER NORTHUG Skisport har vært døve greier, du. Traustheten har ligget så tjukt utapå hele ”sirkuset” at det har vært på grensa til komisk. ”Jeg gikk bra i dag og vant”. Hva føler du nå? ”Nei nå skal jeg på rommet og spise havrekjeks og se på Grosvold”. Men så fikk plutselig Norge sin Mohammad Ali og Maradona i ett, pakket inn i en fysikk av stål komplett med en uutholdelig bondsk arroganse. Kynisk som faen nekter han å gå en meter i front før han parkerer dopa russere og tyskere på oppløpet, latterliggjør dem i seiersintervjuet og sender sherpaene sine inn i nightliner’n. Gotta love it.

1 1

UTILGJENGELIGHET Hva skal du med telefon, hvis du ikke bruker’n?

2 1

TRBNGR GN GRSVLD Medstrøms har vært det nye motstrøms i årevis for (grøss) ”denimfolket”. Kommers og cred og greier. Men det er først de siste ukene at Seltzer og Hertis har dratt på skikkelig. Begge holder stolene varme foran et delvis hyllende, delvis beintett publikum hos Grosvold. Jaggu sparka ikke Seltzer’n spøker jovialt over bordet med Bjørn Eidsvåg i Nytt på Nytt, mens Hertis prata seg varm om Jesus. Og musikal, og unger og sånn. Snart har vel Pål Pot snekra sammen debutskiva til Alexander Rybak og Knut Schreiner vist fram drømmehjemmet i Se&Hør. Morro vettu. På tide å bare innrømme at dere har dårlig råd, kanskje?

3 1

GLATTE GATER Det er ikke bare Storberget og Mia Gundersen som ser ut til å miste grepet. Hele folket er ute på glattisen om dagen. Hijab eller ikke hijab? Pøh. Det vesentlige akkurat nå er brodder eller ikke brodder? Hvor i helvete blir det av saltinga?

4 1

RAVENDE TEKNOLOGISK UTVIKLING Ikke før hadde åtte prosent av befolkningen fått seg Spotify, før Dagbladet Fredag stemplet det som avlegs og kommerst. Festlig. Særlig for en avis som ser ut til å kun intervjue band basert på Spotify-metoden. ”Dette likte vi når vi var femten. La oss se om det er noe nytt som likner”. Ut av ingenting eksploderte facebook-statuslinje-emulasjonen Twitter og Øyvind Holen fikk enda et medium å være mediekritisk i. www.twitter.com/nattogdag. Jada. Vi er livredde for å bli etterlatt i teknologiens vakuum, vi også. Du bli’kke twitt oss med det første. Vi skjønner ikke en twitt. Twitt eller dobbelt!

5 1

STAGNASJON Alt er det det var. Sug på den, du!

1 6

GRATISAVIS REVISITED Finanskrise, our ass! Hvis folk ikke har spenn, hvorfor putter de tomrommet etter penga inn i gratisavis, da? Magnus Rønningen skal visstnok lage TOPP for voksne Med Massiv. Topp! Amdam lager allerede Contemporary Magazine med Platinum. Og jaggu skal ikke Chili som allerede har Spirit, satse på det nye gratisjentebladet Vixen. Ryktene løper dessuten om at Plan B gjenoppstår etter å ha leita opp no penger fra en eller annen DIY-millionær. Lættis. Milkandmoney og det utitulerte nye bladet til westerdalsjentene skal sloss seg opp, også. Hva faen? Har dere ikke skjønt at dette er den sikreste måten å tape penger på? Ta det fra noen som går konk hver fjerde måned. Skaff dere deltidsjobb!

7 1

I følge VG (eller var det Dagbladet?) er en kjent norsk utelivsbaron (gjett hvem, lzm) pluteslig borte fra facebook. Moralen ser ut til å være at dersom du er utelivsbaron, er det helt greit å laste opp en haug med bilder hvor du putter lemmet inn i munnen på tilfeldige mennesker. Det er også helt streit å oute ditt eget prostitusjonsforbruk. Å flagge støtte til Israel i et statusfelt, derimot, fører til ubehageligheter. Kjipern. Men med det etternavnet er det vel ikke så mye å gjøre med? Marit Breivik gikk visstnok banans på flyet hjem fra OL et par måneder tilbake. Ryktene vil ha det til at hun faktisk hadde seg med en kollega fra et annet land på flyet under noen tepper og at flypersonalet hadde blitt beskjemte og forsøkt å få noen i troppen til å stoppe opptrinnet. Uten at det lyktes særlig godt. Du og du, dette ondsinnede sladderet, altså. Jan Thomas er visst skikkelig, skikkelig sinna på oss. Men mest sinna er han på Mucho Mas, fordi vi klarte å regne oss fram til at han drev å terroriserte dem med burrito-bestillinger. Du, Janna. Vi lover å unnskylde oss for det bildet i desember nummeret hvor du så ut som et hamster med tannpine, dersom du slutter å ringe opp på Mucho Mas og kreve at folk får sparken og sånn. Ok? For oss som klamra oss til 90-tallet med hjemmesnekra fanziner, hardcore-konserter i asbestbefengte kjellere og emo før noe som helst het emo, sxe og alt som bedre er/var, kan glede seg over ny omfattende bok med tittelen Burning Fight: The Nineties Hardcore Revolution in Ethics, Politics, Spirit, and Sound. I mai holdes også to reunion-konserter med henholdsvis alle de fete banda. Og da mener vi ALLE de fete banda! … i Chicago og Pomona vel og merke. N&D tar tidlig sommerferie.

DØDELIG VÅPEN V

TEKST REDAKSJONEN

EN ELLER ANNEN IDIOT VALGTE Å SKYTE EN DØRVAKT, EN FYR FRA EN GARDEROBEKØ OG EN TILFELDIG FORBIPASSERENDE UTAFOR RÅ ET PAR HELGER TILBAKE. LITEN TVIL OM HVORFOR. ”GANGSTARAP MADE ME DO IT”, FOR Å PARAFRASERE ICE CUBE. MEN DET BETYR IKKE AT HIP HOP-KIDS ER DE ENESTE DU TRENGER Å SE SKRÅTT PÅ, ELLER AT RÅ ER DET ENESTE STEDET DU TRENGER Å VÆRE BEKYMRA. OSLO ER EN KALD BY, FOLK KAN IKKE GÅ TRYGT I GATENE OG PØBELVELDET REGJERER. DRAP KAN FOREKOMME HVOR SOM HELST, AV HVILKEN SOM HELST SUBKULTURELL GRUPPE JÆVLER. MEN FREMGANGSMÅTEN DERIMOT… HARDCOREKIDSA Hvor: Barrikaden Våpen: Brostein og never Hymne: ”Street Justice”, Cro-Mags

TIGERGUTTA Hvor: Cosmo Våpen: Kutter pulsåra tvert av med pappas sylskarpe kredittkort Hymne: ”Det E’kke Meg Det Er Deg”, Erik&Kriss FJORTISENE Hvor: Crystal Club Våpen: Backstabbing Hymne: ”Scream”, Tokio Hotel

METALFOLKET Hvor: Unholy Våpen: Sabel og lighter Hymne: ”Die By The Sword”, Slayer

ROCKERNE Hvor: Garage Våpen: Kveler med gitarstrenger Hymne: ”Raped, Stripped And Strangled”, Cannibal Corpse

BLOGGERNE Hvor: Blå Våpen: Sylskarp fotoblitz og pepperspray Hymne: ”Blitzkrieg Bop”, The Ramones RAVERNE Hvor: Sjokoladefabrikken Våpen: Smugler overdoser av pops i drinkene til hverandre Hymne: ”Omen” , Orbital GAMERNE Hvor: The Gathering Våpen: Tar hornhinna med LaserPointer Hymne: ”Endless Sacrifice”, Dream Theater

HOMSENE Hvor: London og Herkules Sauna Våpen: Dreper hverandre med Blikk Hymne: ”Backdoor Man”, The Doors GOTHFOLK Hvor: En gang i måneden på Klubb Shadowlove Våpen: Selvmord. Skyldfølelse gir dominoeffekt. Hymne: ”It´s over”, The Cure

GANGETABELLEN

TEKST IDA FJELDBRAATEN / ROLF DAMMEN

ER DU DESIGNER OG VIL VISE DEG FREM? KLART DU VIL! MEN DU MÅ HA MUSIKK. MUSIKK ER VIKTIG. DU KAN BARE GLEMME SUKSESS UTEN MUSIKK PÅ RUNWAYEN! DERFOR HAR BRANSJEN SELVFØLGELIG GJORT DETTE VELDIG ENKELT FOR DEG. HER ER TI ESSENSIELLE SAMLESKIVER TIL CATWALKEN:

Natt&Dag-skribent Jan-Olav Glette ble i forrige måned fysisk angrepet av en illsint notorisk rapper på utestedet Revolver. De skal ha kommet i klammeri under en heftig diskusjon om ”true realness”. Det er som å krangle om hva som er best av Bold og Chain Of Strength. Hallo!

FINANSKRISA GJENINNFØRER BY-HIERARKIET Vi var innom den Anti-Sweden greia og måtte betale for drinkene våre. Og på Rekord var det heller ikke noe bedre. Hæ? Hva skjer ’a? Har dere så dårlig råd? Vi kommer ikke for kunsten og buksene, og det veit dere! Trikset er å komme så tidlig til galleriet/lokalet/designbyrået at de ikke har veksel. Vips! så får du det gratis. Eventuelt kan du bli venn med bong-mannen, også kjent som kongen av lokalet. Eller alkoholens dørvakt om du vil. Den signifierte. Passer deg godt den krisa, der, eller? Jævel.

8 1

PEDOFILI Om det ikke er overgrep, er det faen ikke langt unna. Man kan knapt gå gjennom et backstageområde eller dukke under en bar uten å ramle inn i usikre, førti år gamle utelivsgrundere med enorm kulturell kapital som graver seg inn i 17-åringer med kamera. Mørkt.

9 1

ALKOSTOPP AP vil ta byen tilbake for de vanlige folka. Men de vanlige folka er jo bare ute tre ganger i året, kjører unga sine til trening og er i fast jobb. Hva faen skal de med kortere sjenketid? De eneste som tjener på alkostoppet er polet. I Strømstad.

10 1

Boblere: Unger – hva skal han med det?, Krigsprest, New York, Fra Kaviar til Caps, Portefølje, Dra tilbake dit du kom fra!, BBC lifestyle – kleint navn men flott innhold. Pretentious? Moi! We’re going to Ibiza.

2/2009

Norges utenrikskorrespondent og bråkebøttejournalist, Pia Haraldsen, skremte mange med sine latterlige stunts for en stund tilbake. Det sies at hun også skemte vekk en kjent hockeyspiller da hun insisterte på å utføre en brutal rimjob. Ikke alle som liker en tunge opp i rassen, merkelig nok...

1. FASHIONWEEK #5 2. FASHIONWEEK #6 Special Edition 3. RUNWAY HITS 4. CATWALK MEGAHITS 2008 5. FASHION TV 6. FASHIN TV Club Session 7. INTIMATE SALT CHILL OUT 8. TOP MODEL RUNWAY 9. PAGEANT MIX vol. 11 10. FTV BEACH HOUSE

R FOR 20 Å

SIDEN

Studer kunst og design i Bergen møbel- og romdesign/interiørarkitektur visuell kommunikasjon Avd. kunstakademiet keramikk fotografi grafikk tekstil

TEKST PER BANGSUND

Søknadsfrist alle bachelorstudier 15. april Marius Fevang, Avd. kunstakademiet, bachelorutstillingen 2008

2/2009

www.khib.no

ET BLIKK INN I FREMTIDEN: OG SLIK BLIR 90-TALLET DEN HISTORISKE UTVIKLINGEN drives framover med bremseklosser. Bare se på det årtiet som snart er tilbakelagt: Jappene gikk konkurs og drømmene om rikdom levde videre. Boligmarkedet havarerte og selgerne trodde fortsatt på superprofitt. Mediaballongen punkterte og fantastene planla uanfektet. Mens 80-tallet var preget av en forsinket reaksjon på virkelighetens realiteter, vil 90-tallets tanker i mindre grad bli preget av den menneskelige bremsekloss. Dermed vil omstillinger skje raskere. Vi vil bli vant med at virkeligheten flimrer fordi vi har lært av 80-tallet. Forsinkelsen mellom reksjon og aksjon vil bli mindre. Sagt på en annen måte: Vi vil ikke lenger bli overrasket over noe som helst. Det betyr ikke at vi blir flinkere, kjappere børsklippere eller bedre snikere i arbeidskøene. Tvert imot kan det innebære at vi blir mer tilpasningsdyktige, mer nyttig for andre, og i konsekvens nyttige idioter. Stortingsvalget avslørte en annen tendens. Tiltrekningen til det idealistiske, til drømmene og til ytterkantene. Valgforskere hevder dette innebærer større vektlegging av det individuelle. Andre hevder det motsatte. At 60-tallets uniformering vil skyte fart. De grønne vil bære med seg lett synlige symboler, ikke merker eller slagord, men spraybokser uten ozontruende drivgass. Uniformeringen vil bli synlig gatelangs, og ikke bare symbolsk, men praktisk. Forskjellen på 60-tallets generasjonskløft og morgendagens uniformering vil være individuell. Miljøspørsmålet er like akutt øst som vest i Oslo. Regnskogens nedhogging kombinert med Stings innflytelse vil gjøre seg gjeldende uavhengig om adressen er Grünerløkka eller Holmenkollen. Samtidig vil den daglige kløften mellom fattig og rik øke. Tyske impresjonister vil gjøre en ny entré på kunstarenaen, men hvem vil ha råd til å kjøpe når arbeidsledigheten i Norge havner på 7-8 prosent? Tilliten til de etablerte partiene vil bli kraftig redusert. På Gallup vil det som vanlig føre til svingninger i prosent og promille, men når stortingspolitikere og gallup-spørrere ikke er til stede, vil folk tilkjenne andre verdivalg.

Hvilke? Vi har spurt megatrendforskere og fått svar omtrent som følger. 50-, 60- og 70-tallet har fått sine nostalgibølger. 80-tallet representerer null og niks og vil bli en parentes i historien. Men nostalgien vil leve videre, og 30-tallet, spesielt med dets ødsling av tanketomhet, vil få sin renessanse. Industridesignere vil få feil i det meste. Vi vil fortsatt ikke reise til månen pr. Kollektivtransport. Selv normale flyreiser vil miste markedsandel til fordel for landjorda. Nærhet og privatliv vil bli prioritert til tross for Se & Hør og Lørdags-Dagbladet, eller kanskje på grunn av nevnte medier som enkelte grupper vil kreve forbud mot fordi de krenker elementære menneskelige rettigheter. I tråd med dette vil musikken målt etter listesalg tilsynelatende være som før – overfladisk og fordummende – mens den nære folkemusikken i 90-tallets innpakning vil være den folk liker. Det samme vil gjelde klær. Slengbukser eller miniskjørt vil bli utdebattert. Personlighet og kvalitet vil avgjøre. Kvinnefrigjøringen vil få ny vind i seilene fordi jentebarn av dagen 40-åringer som knapt nok opplevde 1968 uten foreldres hjelp vil stille helt nye krav til omgivelsene. Fremtiden vil være mer uviss enn noen gang før. Eksperimentering vil være et stikkord. Dette vil møte motstand fordi foreldregenerasjonen brente seg ved å eksperimentere med dop. En ny og tydelig generasjonskløft vil oppstå. Norge som multikulturell nasjon vil miste sin uskyldighet. Nynazister og rasister vil sprenge seg vei mot et nytt parti. Volden vil øke. Eldreproblemet vil bli avbyråkratisert. De eldre vil selv marsjere på gater og rope slagord på torg. De første vinmonopolutsalg på eldrehjem vil bli åpnet. Det vil bli totalforbud mot å røyke på offentlige steder. På Stortinget vil det første forslaget om forbud mot nikotin ble fremmet. Taxfree-salg vil bli forbudt. Samtidig vil kravet om fri hasj øke i styrke. En trendforsker innen mote hevder at Tique bare kan overleve hvis bladet om fem år får en norsk, mørkhudet kvinnelig redaktør. La det stå som et positivt utropstegn og en utfordring får våre neste ti år. Vi skal leve dem gjennom, ikke lide gjennom dem.

Designbolaget

TEKST MARIT VALEUR ILLUSTRASJON DORTHE SMEBY / SYNNE MOEN TØFTEN

MÅNEDENS PSYKOSKOP BIPOLAR 22.02 – 21.03 En Bipolar har vekselsvis klare depressive og maniske episoder. Når en Bipolar er manisk har hun overskudd, pågangsmot, mangler hemninger og har lite behov for søvn. Dette gjør Bipolar mer kreativ, humoristisk og lettere kåt. Pengeforbruket øker, og Bipolar føler at hun mestrer verden. Når depresjonen overtar blir Bipolar nedtrykt, vilje- og tankehemmet og trøtt. Ved bruk av alkohol, kokain og ecstasy blir Bipolar raskere deprimert.

På byen: Du starter i ditt sjarmerende maniske hjørne. Du drar på byen minst fem ganger i uken og spanderer på alle de nye vennene du tror du har fått, fordi du spanderer på alle de nye vennene du har fått. Du holder deg i de kuleste områdene som de nye vennene dine introduserer deg for. Du kommer på gode idéer på temafester Barbeint kan ha, og de nye vennene dine sier at du er kreativ.

Kjærlighet: Festingen blir etter hvert så heftig at du går på en smell. I slutten av årstiden blir du deprimert - mye på grunn av alkoholforbruket, men mest fordi du blir fortalt av de nye vennen dine at du virker psykisk ustabil. Du dropper vennene og får mye tid til gjennomføringen av de gode idéene du fikk på byen. Det klarer du ikke fordi du er deprimert. Motto: Alkohol gjør deg kreativ.

SKILT VED FØDSELEN

New Bertoni femaleNew collection Bertoniinfemale storescollection now in stores now

Stovner

Tel: 2210 7200

Lillestrøm

Tel: 6381 6990

Norge 208x278mm.indd 1

Strømmen Stovner

Tel: Tel:6380 22103770 7200

Jessheim Lillestrøm

Tel: Tel:6398 63813024 6990

Bertoni til IN Norge 208x278mm.indd 1

Metro Strømmen

Tel: Tel:6797 63800272 3770

Jessheim

Tel: 6398 3024

Metro

Tel: 6797 0272

29/01/092/2009 15:57:23

29/

THE DEVIL WEARS HVA DA? SKAL DU SPILLE I BAND, MÅ DU HA IMAGE. IMAGE ER VIKTIG. HAR DU IKKE IMAGE KAN DU BARE LEGGE OPP MED ENGANG. MEN HVA ER IMAGE OG HVA ER BRA IMAGE? OG HVEM ER MEST FORFENGELIGE AV DEM ALLE? JO, METALFOLKET, SELVFØLGELIG. SOM MED ALLE ANDRE MOTER OG STILER ER DET NOEN SOM SKAL ØDELEGGE FOR DE ANDRE. HER ER TI EKSEMPLER PÅ HVA DU SKAL HOLDE DEG LANGT UNNA. 1

TEKST REDAKSJONEN FOTO STEFFEN AALAND

RØD TRÅD Å LAGE KLÆR SOM KOSTER BLOD, GIR LITE ANNET ENN SVETTE OG TÅRER TILBAKE. STREETWEAR DERIMOT. DA PRATER VI PENGER. BARE SPØR RUSSISK-NORSKE LILIA GJERSTAD, SOM DYTTER UT ENDA EN JLH-KOLLEKSJON TIL KIDSA I DISSE DAGER.

3 4

9 10

2/2009

Hvordan går det med Lilia Gjerstad om dagen? – Jeg har det veldig bra! Jobbmessig er det mye deadlines, ordreinnlegging hos leverandørene våre, pruting, logistikkjør for å få JLH ut i butikkene i rett tid til høsten. Og ikke minst er det produksjonsoppfølging slik at varene kommer i butikk i rett størrelse. Om en drøy uke så drar jeg til Asia for å hente sommer-inspirasjon. Hvordan går det med JLH? Urban og kidsa ser jo ut til elske greiene dine? – JLH går veldig bra og det er utrolig gøy å se utviklingen på kort tid. Jeg begynte med idemyldring i januar 2007. Første prøvekolleksjonen kom i Urban-butikkene i oktober samme året. Etter det har jeg fullført to fullstendige kolleksjoner med en tredje rett rundt hjørnet. Kidsa digger det, og det er morsomt å se en litt eldre, kul særing på gata med et sært JLH-produkt. «JØSS! Denne har jeg lagd og han var faktisk kul» Det første merket ditt, Sidorova, var high fashion-basert. Hvorfor endte du opp med å lage streetwear? – Jeg startet med high fashion og pret-aporter lux. Det gamle merket mitt het Sidorova, og var basert på glam, skinn og pels blandet med litt denim og silkechiffon. Jeg må si at jeg savner å jobbe med Sidorova - fine stoffer, fine kvaliteter, fine visninger. Det var stas å dra i middagsselskaper til kronprinsesse Mette Marit og sy kjoler til kjendiser. Men jeg solgte klær på Designed in Norway-butikken som lå på Steen & Strøm og på VOGA uten noe særlig suksess og det ble mer en utgift enn en inntekstkilde. Man kan være hvor flink som helst, men så lenge man ikke tjener penger på det man gjør så mister man motivasjonen og inspirasjonen. Det er ikke lett å drive eget! Og i hvertfall ikke nå i finanskrisen. Så nå er det faktisk bare JLH! Jeg er helt alene og gjør hele prosessen fra idé til butikk, selv. Men på hobbybasis har jeg noe på gang: Chris (Stallion, halvparten av DJ-duoen Juicy og Gjerstads kjæreste, journ.anm) skal lære meg å spille og mikse! Om ett års tid ser dere kanskje en Stall-lia.

Hvordan vil du beskrive deg selv som designer? Hva skiller deg ut fra den stadig voksende gjengen mennesker som skal lage klær? – Jeg mener jeg er en dyktig designer fordi jeg er meget selvkrevende og har en sterk viljestyrke. Jeg er ung og sulten og har alltid villet designe klær og jobbe med noe innenfor det kulturelle og kreative. Dessuten finner jeg inspirasjon i alt og overalt; Gata, reiser, magasiner, blogger, kule folk, opplevelser, forelskelse, suksess på jobben... Jeg finner inspirasjon i alt, og det hjelper meg å lage gode, spennende og kommersielle produkter! Har din russiske bakgrunn gjort noe for kolleksjonen din? Er det noe russisk å spore i JLH? – Det er nok kanskje lite av det russiske i JLH i dag, men jeg må jo si at bakgrunnen min har fått meg dit jeg er i dag. Russland er et stort land med mange muligheter. Alle slåss om å være best og ”bli noen” i livet. I løpet av oppveksten min ble jeg bokstavelig talt dyttet på alt som har med det kulturelle å gjøre; ballett, opera, sirkus, dyrepark, kunstutstillinger, museer og kveldsskoler med dans og musikk. Det var ingen som spurte meg om jeg ville, det var noe jeg måtte. Kanskje det har fått meg til å bli den jeg er? Og hvem vet - kanskje JLH ender opp i Russland neste sesong? Hvor mye Streetwear trenger egentlig Norge? – Haha, godt spørsmål! Jeg tror nordmenn aldri blir lei av å handle tøy. Folk vil jo ha noe nytt og fresh så å si hele tiden, og streetwear har blitt en meget viktig nisje i Norge. Man liker komfort, man liker å se kul ut med en casual look - da blir det streetwear. Må man inngå kompromisser på produktenes vegne, for å bli tatt inn hos de større kjedene? – Man må kanskje det, ja. Spør du meg handler bransjen om kommersialitet og om å generere penger på gode produkter. Det er en ren business. Slik er det i all industri, ikke bare innenfor moteverden. Det tok meg en stund å skjønne at det er nytteløst for meg å lage kun sære JLH-produkter som folk synes er kule, men som er dyre på grunn av detaljer, kvaliteter og lite opplag. Slike særinger blir hengende igjen på salg, og neste gang under innsalget når jeg viser enda et sært produkt som likner på det forrige, så vil ikke innkjøpere ta det inn. Derfor er kunsten å lage produkter som man liker selv samtidig som de har salgspotensiale.

IZABELLE DEJARDINS

WWW.NIKITACLOTHING.COM 73848210 | companymail@response.no | www.response.no

”BERLIN ER FATTIG, MEN SEXY”, GURGLER BORGERMESTER KLAUS WOWEREIT. FATTIG. HVOR SEXY ER DET?

2/2009

THEN WE FAKE BERLIN TEKST BENEDIKTE KLUGE ILLUSTRASJON CHRISTIN MALEN ANDREASSEN / ANDREAS TYLDEN

DE SISTE 20 ÅRA HAR KUNSTNERSPIRER VALFARTET TIL DEN NYESTE TYSKE HOVEDSTADEN FOR Å VÆRE EN DEL AV EN BEVEGELSE. I DEN KOSMOPOLITISKE STEMNINGA BLIR MAN LISSOM AUTOMATISK INSPIRERT TIL ART. FOR NOE BULL. STRØMMEN AV SKAPERKRAFT SOM HAR SKLIDD NEDOVER EUROPAKARTET HAR DANNET EN PØL SOM HAR BEGYNT Å STINKE. KUNSTNERNES MEKKA DRUKNER I DEN KUNSTIGE MØKKA. GI BENG I DEN TYSKE GJØRMA OG KOM DEG TIL OSLO! Jeg skjønner tiltrekninga. Det er noe digg og umulig med Berlin, som vaniljeis på pizza. Alt er lov og intet er utenkelig. Større magnet på frimurere og utkantfolk skal du lete lenge etter. Til og med ordet kunstner stammer fra tysk, der kunst betyr “det å kunne et visst arbeid”. Og arbeit macht frei. Men for mye bestikk i skuffen gjør at eggen forsvinner. Berlin blir en utflukt, ikke en tilflukt. Alle er kunstskapere og det er ingen som ler av det. “Ingen bryr seg om hvem du er så lenge du ikke skader andre”, sier Berlinveteran Jan Otto Johansen. Er det dette du streber etter når du sitter igjen med studielånet etter slitsomt år på Prosjektskolen? I Berlin ligger de skandinaviske ambassadene i skje og fraterniserer. I Oslo er ambassade et synonym for tåregass. Gi Berlinhypen eutanasi og få pulsen tilbake. Den norske hovedstaden har edgen du trenger og har utviklet seg, mens Berlin har stått stille. I tillegg er det minst et par andre millioner grunner. I hard valuta. ”VOR GOTT SIND EIGENTLICH ALLE MENSCHEN BERLINER.”   Theodor Fontane (1819-98) Alt har blitt så gudsforjammerlig trivelig i Berlin siden de rabiate tidene som har formet byen. Etter vekselvis brune og røde dager pluss livsfarlige ferder fra østkant til vestkant, er byen blitt verdensmester i å inkludere. Alle er bestevenner og den eneste friksjonen som finnes er all Berlin-er-så-fin-runkinga. Tilbake i tiden var også musikken en fiskekrok for sultne Osloflabber. DJ-kulturen formelig oppsto i Berlin, og ikke få norske vinylvirtuoser fikk flinkere fingre i løpet av Berghain-eran. Men så kom Schnappi og trengte Lindstrøm og G-Ha bort fra matfatet. Åtet ble slukt. Beaten er borte. Loveparade har flyttet til Ruhr. Med all respekt å melde: sier ikke det sitt om hvor utdatert trenden er? Det sies at Saarland er det neste i det tyske Riket. Da kan du like gjerne rote frem riksløven og ta en Norwegian hjem til de øde slettene i norsk kulturliv. Ta ansvar: statsborgerskap er ikke bare en fødselsdagspresang, det er et forpliktelse. Og her behøves litt spiss i kunsten! La oss få noe blod på lerretene igjen, og overdøve den lunkne sutringen over en skulpturpark med nakne kvinnfolk. Kunstdebatten skal ikke styres av kåte ”filantroper” med masse spenn. I Oslo går kunstnerne løs på joviale institusjoner som biblioteket i mangel på likesinnede motstandere. Matias Faldbakken ruler både Deichmans hyller og i deres kunststunt. Kom deg for helvete hjem og finn tilbake til den sære provokatøren i deg, Tigerstaden er bedre på ubehag enn den koselige Berlinerbamsen. En skyllebøtte fra trikkesjåfører med hemoroider og litt høyt h-melksprovosert sukkerinnhold i blodbanen, og du har mer markeringsbehov enn alle stensilakrobatene i Kreuzberg og Mitte. Til sammen.

DIE ZWEITE HEIMAT Du har tatt poenget og tatt opp kontakten med Folkeregistret og Aetat. Det er hardt å forlate de falleferdige betongbrakkene, men Oslo stiller med jevngode alternativer, far east. 13 togminutter fra herokneika på Oslo S finnes billige oaser som Alna, Holmlia, Stovner og Grorud. Her er naturen et blikkast unna og arkitekturen gir et lite hint av DDR. Det er god plass også, akkurat som i Berlin. Byen der befolkningsveksten ikke er vekst, men hvor folketallet har sunket med en mill de siste 40 åra. En god halvpart vil nok sverge til isolasjon i byens periferi, mens andre er opptatt av å leve og ånde den derre hektiske bysjela. Om ikke kontoutskriften er avgjørende faktor for valg av adresse, er det indre strøk som gjelder. Grünerløkka kan se frem til en revival. Det litt firkanta preget som har rammet inn den en gang så kreative bydelen, kommer igjen til å bli abstrahert. En kveldstur langs Akerselva blir kjapt et opptog av afrikanske brødre i boblejakke og installasjonskunstnere på jakt etter adekvat stimuli. ”Vi ser deg”-bannerne vil revne i den nye vinden. Ikke bare vil vannhull som Café 33 syde døgnet rundt - samtlige serveringssteder kommer til å patruljeres av tørste artister. Statens mange stipender vil gagne Unik-bevegelsen på Løkka like mye som kara fra Sahara. Man biter ikke hånden som fôrer en, vel? MAT SKAL DEM HA! Tyskere er opptatt av mat. Nordmenn er opptatt av mat. Med såpass mye krigsrasjoner i minneboka, er det logisk med god tilgang på spisbart materiale. Fra kl 15 er Berlins kafeer befolket av grupper med kreative som utforsker de mange frokostvariantene. Schönhauser Allee er pepret med sjapper som pusher junk. Her har du Fedon og Roedes marerittbonanza, spettet med videoutleie og lokale kinoer. Fra China Box til Xbox: Berlins mangeslungne kulturtilbud fornekter seg ikke. Men kunstnere behøver ikke gå omkring og sulte i Kristiania heller. Torggata har høy tetthet av steder som pusher mat morra di ikke lager. Med mysende øyne er stilen til forveksling lik Kottbusser Tor. Berlin-aficionados kan sjangle inn på et hvilken som helst sted og bestille seg sentrums nasjonalrett shawarma. Ikke sipp over stengetider og utvalg, det kunne vært så mye verre. Gå heller i bresjen for å forkaste den nye serveringsloven. Lever man kunstnerlivet, er det mer 21 – 04 enn 09 – 16, og helter må ha mat! Hver eneste T-banestasjon i hele byen bør få kebabsjappe utenfor, men fôret må også finnes i transitt. De patetiske små automatene med tre typer snacks vil måtte oppgraderes for å imøtekomme de kulinariske lengsler. På grunn av Sporveienes egenartede finansielle prioriteringer står små tomme bur på stasjonsområdene. Med enkle grep kan man åpne ”croissanterier” lik de du finner på enhver berlinsk U-bahn. Når lukten av herdet transfett fyller tunellene er det berlinske duftbildet komplett.

BLI RIK ELLER DØ TRENGENDE Når kunstnerklikken begynner å materialisere seg i Oslo by, er det nødvendig med flere manesjer. Kunstnere liker av en eller annen grunn bakgårder. Mono, Jakt & Fiske og Palace Grill er for tilgjengelige, så akutte tiltak blir nødvendige. Kunstnerne vil jo skape sine egne hekkeplasser. Det derre nachspielreiret i Torggata er ikke bare en tåkete myte, snart er en røykende gjeng rødvinslepper levende reklameskilt utafor. Galleri Galuzin vil stå opp fra de døde, tørste Galleri 69-gjengere booster Mirs budsjetter, Moloch! blir det nye Cinemateket. Her kan bermen fra Berlin size opp konkurransen fra den norske vinen. Apropos vin: alle vet at byen vår ikke selger seg billig. Det blir nok mye bib’ing i ymse studio og kjellerkollektiv. Utøvende kunstnere blir tilgodesett i Statens budsjetter så lenge folk holder seg for gode for å stemme på FrP, men penger må skaffes. Sett i gang og jobb. I Oslo er det ikke nok å få utløp for kreativiteten gjennom en stilig salat. Her skal det males/ tegnes/skjæres/filmes/bygges, kort sagt skapes! Og det for kongens mynt. I Berlin er levekostnadene lave sammenlignet med resten av Tyskland. I Oslo er det meste dyrere enn i resten av Norge. Det blir jo en omstilling, men kontraster er inspirerende. ”Berlin er fattig, men sexy”, gurgler borgermester Klaus Wowereit. Fattig. Hvor sexy er det? Nei, takke meg til oljemilliarder. Du kan jukse i hop mer grunker på galleri K enn todager-deltid på kafé i Skalizer Strabe. Kultur er næring på typisk norsk. Og næring er effektivt. Blandingsteknikk er ikke ukjent blant de kreative. Galleri 0047 er pionerer innen kombo av studiofellesskap, workshops, seminar og visningslokaler. Stor suksess i Berlin. Nå har de flyttet til Gamlebyen og byttet beite fra kunst som kultur til noen man kan tjene på. Det går så det griner for dem. Det er bare å peise på, markedet er et langt blekt lerret. Om alt annet feiler, er hett tips gjenbruk: – Hei, vil du lage bokbind med meg? – Ja takk. – Ok, jeg skal ta hele opplegget med til Oslo seinere, lyst å komme dit også? – Hvorfor ikke? Du trenger ikke Berlin for å lage kunst, du trenger å ta deg til rette i Oslo. Den innsydde patriotismen (nasjonalismen) garanterer at norsk selger bra i Norge. Stol på Hamsun og sørg for at ingen forlater byen uten å ha lagt merke til deg. Ta løpefart og mal byen rød, brenn ned Aulies sirkus og slipp tigrene løs i staden. Med sylspisse fargestifter er du halvveis til berømmelse. Det som slår an i Berlin, slår uansett bedre an her. Norsk fauna trives i opprinnelig flora. Gartenstudio visner i skyggen av Litteraturhuset.

2/2009

”FØR JUL VAR JEG SÅ LETTLURT AT JEG LA TIL BARACK OBAMA SOM VENN PÅ FACEBOOK.”

BÅRDERLINE

TEKST BÅRD TORGERSEN FOTO ANTON SOGGIU

STEMMER I HODET, FRELSEREN JONAS GAHR STØRE OG DEN NYE ROMANEN TIL BÅRD TORGERSEN. DETTE VAR NOEN AV TEMAENE SOM DUKKET OPP DA VI BA JOURNALISTEN BÅRD TORGERSEN MØTE FORFATTEREN BÅRD TORGERSEN. Bård Torgersen: La oss snakke om den nye boka di Maskinens Uerstattelige Deler. Hvor kommer ideen til den fra? Bård Torgersen: Det var midt på natta, jeg lå i senga, tenkte på hva jeg skulle gjøre for å få ferdig slutten på den forrige romanen min Det Siste Dyret. Plutselig hørte jeg en stemme, den messet og messet: Kjære deg, jeg hater dette landet. Jeg savner deg. Jeg skulle ønske jeg var sammen med deg, at jeg ikke var her i dette drittlandet. Pikken min blir hard når jeg tenker på deg. Jeg har så lyst til at du skal stikke pikken min i munnen, suge, se på meg og smile. Stemmen fortsatte og fortsatte, ville ikke gi seg. Ikke det at jeg ville at den skulle gi seg heller, for jeg forsto at dette kunne være materialet til en ny roman. Bård Torgersen: Hører du ofte stemmer i hodet? Bård Torgersen: På gode dager. Bård Torgersen: Er det ikke plagsomt å bli fylt opp med stemmene til folk som tydeligvis har sitt å slite med? Bård Torgersen: Hvem har sagt at det skal være koselig å skrive? Jeg hører det jeg hører. Bård Torgersen: For å være ærlig synes jeg dette stemmer-i-hodet-snakket virker som noe selvmytologiserende og romantisk crap. Fortell om den nye boka! Bård Torgersen: Jeg hørte nettopp et intervju med Per Petterson hvor han fortalte at i skrivingen hans var det tabu å bruke ordene lengsel og vakkert. Han syns det ble for stort og pompøst. På baksiden av den nye boka har jeg nettopp brukt begge disse ordene for å beskrive hva som skjer. For hovedpersonen i den nye boka mi lengter etter noe vakkert. Kjærligheten. Han har lovet å sende penger til en dame han har møtt på den andre siden av jorda, som bor i et land som er mye fattigere enn hans eget, så hun kan komme til han. Men 14

2/2009

ute regner det, og han har ikke regnfrakk eller paraply, så han kommer seg ikke ut, og får seg ikke jobb, og så flytter feita og Lasse inn i leiligheten. Og ting baller på seg. Det er et lumskt univers han befinner seg i, hvor han ikke føler seg trygg. Det forstår jeg godt. For det har han ingen grunn til. Bård Torgersen: Romanen er kort, likevel tok det en stund å få den ferdig? Bård Torgersen: Jeg sto fast midtveis. Klarte ikke å rykke meg ut av sporet jeg hadde kjørt meg fast i. Så en høstdag pakket jeg med meg pass og en t-skjorte, 20 timer senere sto jeg midt i Bangkok. Bård Torgersen: Hva skulle du der? Bård Torgersen: Jeg hadde ingen plan. I parkene i hele byen samlet det seg demonstranter som krevde at regjeringen måtte gå av. Jeg dro med meg en av demonstrantene på en bar. Men han var så desillusjonert, tagg og tagg. Ville ha tingene mine. Som ikke var mye. Bare en klokke. Den fikk han. Jeg stakk av fra ham og regninga, fikk en drosje til kjøre meg pokkerivold ut av sentrum til et nattmarked, hvor alkohol og løsøre ble solgt av fattigfolk til fattigfolk over en lav sko. Jeg endte opp med å henge rundt med en fyr i bar overkropp og militærbukser som samlet på brukte veggur i plast, og da markedet stengte tilbød han meg å kjøre meg tilbake dit jeg hadde praiet drosja. Men han endte opp med å rote oss fullstendig bort. Så da var det bare å stikke av fra ham også, begynne å gå på måfå. En bikkje begynte å følge etter meg. Jeg liker ikke bikkjer. Bård Torgersen: Dette er med i boka? Bård Torgersen: Nei, bare følelsen av å være lost. Forresten, nå hører jeg kona rope: Kone: Slutt å snakk så mye om deg selv, kan du ikke heller prate om meg? Bård Torgersen: Rolig nå! Jeg har mye på hjertet.

Bård Torgersen: Som forfatter, si noe viktig og avgjørende om verden vi lever i. Bård Torgersen: Før jul var jeg så lettlurt at jeg la til Barack Obama som venn på Facebook. Håp og forandringer. Jeg lot meg rive med. Men jeg innser nå at det bare er plass til én frelser. Bård Torgersen: Kristus? Bård Torgersen: Nei, Johannes Gahr Støre. Bård Torgersen: Men er han i stand til å redde USA? Bård Torgersen: Antagelig ikke, han er vel for opptatt i brainstorm-gruppa som klekker ut alle de gode utspillene til den rød-grønne alliansen her hjemme. Innskrenkning av ytringsfriheten. Ja til hijab i politiet. Og snart offentlig steining av ateister og tilhengere av evolusjonsteorien foran stortinget. Bård Torgersen: Fortsett. Bård Torgersen: Jeg har gitt meg selv et oppdrag. Jeg skal beskytte Dag Solstad mot seg selv og sensurere alle hans fremtidige debattinnlegg og debattopptredener. Det ser jeg fram til. Bård Torgersen: Rent praktisk, hvordan? Bård Torgersen: Rett og slett forsøke å appellere til mannens fornuft. Han er jo en stor tenker, så han kommer sikkert til å forstå at det ikke er alt han skriver og sier som egner seg for offentligheten. Bård Torgersen: Kan du anbefale leserne våre en bok? Bård Torgersen: William S. Burroughs' The Road To The Western Lands. Den er på en merkelig måte rørende, forvirrende og morsom. Et forsøk på å skrive seg ut av døden og over i et evig liv. Jo, og Poetikken av Aristoteles. Du finner fort ut at mannen ikke hadde lest særlig mye moderne litteratur. Bård Torgersen: Noe annet vi bør få med oss? Bård Torgersen: I går da jeg skulle hjem og

gikk ned Karl Johan var det en dame som fulgte etter meg, snakket på gebrokkent engelsk, nappet meg i armen. Bård Torgersen: Jeg trodde de var borte nå. Bård Torgersen: Jeg også, men hun ga seg ikke. Maste og maste. Det rare var at hun lurte på hvilken blodtype jeg hadde. C, sa jeg. Så bra, svarte hun. Da kan du kjøpe min lever, eller nyrer, eller lunger, eller øyer eller tunge. Det er opp til deg. Bare bli med ned i kjelleren der borte. Du får det du vil. Men du må ikke røre meg. Jeg skjærer ut innvollene selv. Bård Torgersen: Det har jeg aldri opplevd. Bård Torgersen: Ikke? Det var noe jeg fant på akkurat nå. Og hva med denne? Om ti år er jeg Norges mestselgende forfatter. Bård Torgersen: Nei nei. Bård Torgersen: Jo, det fant jeg ikke på. Shit, hør, nå er det ungen min som roper: Unge: Går det an å ta selvmord i Tekken? Bård Torgersen: Spør mamma! Bård Torgersen: Alle har sitt. Og jeg mitt. Jeg har fått to beskjeder av redaktøren til dette intervjuet. Den ene var at jeg måtte gre deg med håret. Den andre var om vi kunne flette inn noe om mote siden dette er et motenummer? Det første synes jeg er ivaretatt, så hva synes du egentlig om mote? Bård Torgersen: Jeg er forfatter og vi forfattere synes det er litt pinlig å uttale oss om noe så overflatisk som stil og klær, men ok. Jeg kan strekke meg til å si noe om hva jeg synes bør gjelde i litteraturen. Romanene bør bli kortere. Mye kortere. Direkte tekster. Bena i helvete. Hodet i himmelen. Jeg trenger trøst. Gi meg trøst. Faen. Langt bak i hodet. Veldig lavt. Men likevel. Jeg hører det. Noen sier at vi må slutte.

Hver time, hver eneste hverdag, hver uke – uansett vær! Hver time, hver eneste hverdag, hver uke – uansett vær!

! s i e r g o Klikk ! s i e r g o k Klik r du på e n n i f e illetten b e t s g i l en.no s s De bil u b t s y www.k du på r e n n i f lettene l i b e t s g ssen.no De billi u b t s y k www.

500 500 000 000 kunder kunder reiser reiser årlig årlig med med Kystbussen. Kystbussen. De De har har oppdaget oppdaget hvor hvor enkelt enkelt det det er, er, og og får får anledning anledning til til åå nyte nyte utsikten utsikten langs langs en en de de vakreste vakreste reisestrekningene reisestrekningene ii landet. landet. Alle Alle hverdager hverdager og og søndager søndager kjører kjører vi vi én én gang gang ii timen timen fra fra Bergen Bergen og og Stavanger. Stavanger. Flere Flere av av avgangene avgangene er er direkteruter. direkteruter. Det Det betyr betyr kortere kortere reisetid reisetid for for deg! deg! Rutetabell Rutetabell og og de de billigste billigste billettene billettene finner finner du du på på nettet. nettet. 500 000 kunder reiser årlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og får anledning til å nyte utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi én gang

w ww ww. w.kkyyssttbbuusssseenn..nnoo

i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg! Rutetabell og de billigste billettene finner du på nettet.

w w w. k y s t b u s s e n . n o

SYCLUBBING EN DYP UTLIGNING FØR FESTEN

TEKST CELINE MEE STORRVIK

– Faen as. Jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg. – Ikke jeg heller. Tror du ikke jeg fikk mensen idag, eller? Er så jævla oppblåst, så blir ikke noe tight, for å si det sånn. – Leser den. Så kjipt! Men, du – nå ringer Pia på andre linjen. Sees om litt, kjære! Slik begynte forrige lørdags diskusjon. Over telefonen. Det er det samme hver helg. En time senere står Nina i gangen min – nydusjet, uten sminke, og med en sort, slitt skinnbag fylt av klær over skulderen. – Hva er du keen på i kveld da? Pia sa hun trodde det ble liv på Blå i kveld. – Vet ikke, men jeg gidder sånn seriøst ikke å begynne og finne frem klær før jeg vet hvor vi skal. – Jeg vil danse! Bare gi faen i alt. – The Villa da eller? – Njaa... Var så kjipt der sist, men kanskje. Marianne kommer ferdig stæsja akkurat idet Hercules & Love Affair’s «Blind» ruller ut gjennom de gjennomsiktige soundsticksene mine. Hun skal på Solli plass. Hvor vet hun ikke helt, men området er lokalisert, som hun sier. Hun har ikke med seg ekstra sko. I kveld skal hun ta taxi. Kjolen fra Marlene Birger er sort og dekket av små steiner ved kragen. Den rekker henne til midt på låret. Marianne er relativt høy. Hun har tatt sol, trosset Kong Vinter og droppet strømpebukse. Skoene er fra Milano. Hun kjøpte dem i en butikk som luktet skinn og eksklusivitet. – Ja, hva tenker dere, jenter? Blir dere med til Solli i kveld? Jeg har listeplass på Barbeint. – Pia snakker litt om noe opplegg på Blå. Tror alle de skal dit. De vorser hos henne. Jeg

2/2009

er litt likegyldig, egentlig. Drar dit flest drar? – Er litt lei av androgyne svensker, så Blå høres bedre ut enn Barbeint. Men, jeg er på lista på Rå i kveld. Er noe WESC opplegg der i kveld. Tror det blir kult. Slik fortsetter samtalen et kvarters tid. Vi hører på Kleerup, diskuterer valg av utested og åpner en flaske Chablis. Marianne blir plutselig stressa. Sier hun vil tilbringe kvelden med oss, men at hun ikke er kledd for noe annet enn Solli. Nina og jeg har bestemt oss for at Blå appellerer mest til oss i kveld. Vi vil høre på house uten å drukne i bustete fjortisshår på Barbeint. – Men, seriøst liksom. Da må jeg hjem å skifte. Kjipt å komme i silkekjole når alle andre går i jeans. – Nei, drit i det da. Kan du ikke låne noe av en av oss? – Det er jo uansett ikke sikkert vi blir på Blå hele kvelden, men kult å sjekke stemningen der. Tror det er en del som skal dit. – Det er bare så sinnsykt sjeldent vi samles alle sammen. Men, jeg har slags lovet noen av jentene fra skolen å møte dem på Barbeint. Det er jeg som står på listen, så jævlig kjipt å bare ditche dem nå, liksom. Marianne blir blank i øynene. Hun tvinner håret sitt rundt pekefingeren. Det ser seriøst ut som hun skal begynne å grine. Marlene Birger kjolen ligger i en bylt på gulvet. Marianne beveger seg rastløst rundt i leiligheten min. Skifter sang fra Lady Gaga’s Pokerface til Little Boots’ Stuck on Repeat før hun begynner å arbeide seg gjennom klesskapet mitt.

– Har du prøvd det nye løspudderet fra I.D., Nina? – Nei, men har hørt det skal være bra. Har lyst på ett i en dyp rosatone. Blir sikkert fint til våren. – Kan jeg låne den hvite Acne-skjorten din? – Ja, ja. – Du burde prøve rougen fra Chanel. – Hva heter fargen? – Jeg husker ikke. Men den er sykt fin og smelter på en måte inn i huden i stedet for å legge seg oppå. – Herregud! Hvorfor bruker du ikke denne skjorten mer? Den er jo dritfin. – Fy faen. Det er så stygt når det legger seg oppå. Sånn som Pia. Av og til virker det som om hun sminker seg i blinde. Vinflaske nummer to og tre blir åpnet. Musikkvolumet økes i takt med stemmene våre. Marianne har gitt etter og lånt klær av meg. April 77-jeans og Acne-skjorten. Hun har slått ut håret og krøllet det før hun bestemmer seg for at hun heller vil ha slett hår i kveld. Rettetangen ligger til varming mens hun iherdig leter etter Air med ”Sexy Boy” på iPoden. – Jeg tror jeg går for Stine Goya buksene i kveld. Og bare en enkel singlet. – Høres bra ut. Passer inn de fleste steder. Fy faen, de er så jævla fete. Hvor mye måtte du betale? – 1645. Nedsatt fra 3290 på Freudian Kicks. – Jeg sendte melding til jentene fra skolen nå. Shit as. Håper ikke det blir dårlig stemning.

– Nei, herregud. Du må jo gjøre som du vil. Det er ikke ditt ansvar å få dem inn as. Da får de heller stå i kø. Jeg titter ned på buksene mine. Stine Goya. Modellen heter ”Alastair – Black Bricks”. Singletten stapper jeg litt nedi buksen slik at splitten som er øverst, bak, kommer til syne. Jeg snurrer rundt og rundt foran speilet. Studerer meg selv og konkluderer med at jeg er fornøyd med antrekket. De kremhvite ankelstøvlettene kjøpte jeg på H&M – i en størrelse for store slik at jeg får plass til såler i dem. De blir bedre å gå med da. Jeg skriker til Marianne, som står mindre enn to meter unna, at jeg vil høre på Röyksopp. – Vi burde bestille en taxi snart, chicks. – Ja. Det blir Blå da, eller? – Jeg vet ikke. Pia snakker plutselig om Grims Grenka. – Der har jeg ikke vært. Kan jeg gå med det her der da? – Faen as. Så jævlig mye styr. Marianne setter på Britney Spears med Circus. En avslutningssang, som hun kaller det. Vi studerer oss selv og hverandre i speilet. Smører inn leppene med lipgloss fra YSL og styrter det siste vinglasset. Taxisjåføren ringer og sier at han er fremme. Rommet blir fylt av stress og den samme usikkerheten som dukker opp hver gang taksameteret tikker og går utenfor. Usikkerheten som handler om valget av antrekk, i visshet om at vi om få minutter ikke kan ombestemme oss, gå tilbake og velge noe annet.

ROM FOR FASHION NATT&DAG MØTTE ROMKONGEN FOR Å SNAKKE OM MOTE TEKST IDA FJELDBRAATEN FOTO KIRSTI IRGENS ERTSÅS

Hei, det er Natt&Dag, vi skulle snakke med Alex Karoli, er det deg? – Nei, jeg er broren hans. Alex er ikke her. Ring i morgen. Dagen etter. Vi ringer. Hei, det er Natt&Dag, vi skulle snakke med Alex Karoli. Er han tilstede? – Nei, jeg tror ikke det. Hvem er du? – Jeg er datteren hans. Ok. – Ring en annen dag. Vi ringer en annen dag. – Hei, det er Alex Karoli.

– Jeg er meget opptatt av klær. Jeg og familien drar mye til Frankrike og Italia for å handle. Fra jeg var 14- 15 år har jeg alltid vært velkledd og bevisst på merker. Jeg går mye i Versace og Armani. Dressen jeg har på meg nå er Hugo Boss. Er det viktig for deg at tingene du eier er dyrt? – Ja.

Hei, det er Natt&dag. Jeg fortalte datteren din at jeg gjerne ville lage en sak om stilen din? – Ja, det er greit. Kan vi komme hjem til deg? – Hvor da? Altså, vi vil komme hjem til deg ettersom vi vil ta bilde av tingene dine. – Ja, jeg skjønner, men det er bare det at jeg har så mange hus, vet ikke hvilket jeg skal velge. Ok? – Ok, vi gjør det slik: Du ringer meg i morgen klokken ti. Så får du en adresse. Så ses vi på den adressen klokka tolv. Ok?

”ER DET VIKTIG FOR DEG AT TINGENE DU EIER ER DYRE? – JA.” – Det er en Patrik Philip med 170 små diamanter. Jeg tror prisen var på rundt en kvart million, jeg husker ikke helt. Hva er luksus for en som Alex Karoli? – Det er vel raske biler og å bo fint. Jeg har en SLR Mercedes McLaren.

– Jeg vet ikke engang hva som finnes her inne. Jeg har åtte forskjellige hus og slike klesskap i alle sammen. jeg trenger å ha klær overalt, ettersom jeg kler meg om minimum to ganger om dagen. Åtte hus? – Ja. Åtte ligger i Oslo, og så har jeg ett hus i Frankrike, på rivieraen. Så, ni til sammen altså? – Ja, og noen til… du vet.

– Det teppet dere står på der er forresten et Teheran-teppe til over to hundre tusen kroner.

– Jeg liker å kle meg feminint, men går også i jeans og blander litt stiler. Din bestefar mener han bruker ca. 3 mill på klær i året. Hvor mye bruker du? – Det vet jeg ikke, det er ikke noe pris her hos oss, vet du. Det er viktigere å se bra ut. 2/2009

gillette.com

DU BLIR KANSKJE IKKE OVERRASKET

HVIS VI FORTELLER DEG AT VI BARBERER OVER

600 MILLIONER MENN DET VI HAR LÆRT VIL IMIDLERTID OVERRASKE DEG.

Vi introduserer nye Gillette Series Shave Care. For en fantastisk barbering, forbered deg før, beskytt deg under og tilfør fuktighet etter hver barbering. Det er vår erfaring med barbering. Inspirert av 600 millioner menn for å passe ett ansikt: Ditt. Forbered huden med Gillette Series Pre Shave Scrub. Skrubb vekk smuss, døde hudceller og oljer for å hjelpe til å frigjøre hårene for en behagelig barbering. Beskytt huden med Gillette Series Sensitive Skin Shave Gel, med opptil 3 ganger mer* avanserte smøremidler for å hjelpe til å gi huden en fantastisk beskyttelse mot barberingsirritasjon. Tilfør beroligende fuktighet med Gillette Series Seerriies Moisturiser som raskt absorberes av huden. n. *sammenlignet med tidligere Gillette Series Shave gels og basert på vo vvolum. ollum.

FORBERED

BESK BESKYTT SK KYTT

/ R FUKTIGHET TILFO O

The Best a Man Can Get

617608-GIL-008-360x241.PP4.pgs 26.02.2009 21:15

MAN, I FEEL LIKE A WOMAN DETTE ER ERIK. ERIK ER I FERD MED Å BLI ERIKA. IKKE PÅ DRAG-QUEEN, KARNEVAL-MÅTEN, MEN PÅ DEN FAKTISKE, KJØNNSRTRANCSENDERENDE MÅTEN. MEN Å BLI KVINNE, ER IKKE BARE Å BLI KVINNE. FOR HVILKEN TYPE KVINNE SKAL ERIKA BLI? NATT&DAG TO THE RESCUE! VI GJORDE EN TÆTTISBESTRØDD GLAMROCKER TIL EN FULLKOMMEN FEMININ SKAPNING. UTEN AT DET ER NOE SOM HELST FEMI MED DET. Erika er en langt fra vanlig ungdommelig kvinne som plutselig har bikket 30, og er i beit for en flunkende ny stil. Ingen kan anklage henne for å være kjedelig i klesveien fra før, det er ikke der pumpsen klemmer. Erika fikk nemlig feil innpakning ved fødselen, men det finnes både pilletrillere og kirurger som kan gjøre noe med akkurat det. Stil derimot, er et helt annet spørsmål. Det er ikke bare å

sette på seg pupper for å bli en dame. Det er nemlig en tynn linje det er faretruende lett å krysse, midt imellom høye hæler og paljettkjole. Før man vet ordet av det ender man opp som drag-queen. Ikke særlig stilig. Kvinners være- og gjøremåte er ingen smal sak. En ekte kvinne kan gå uten sminke og bh, men skal du forvandles til kvinne, kan du ikke se like dass ut som en kvinne kan.

Neida, du må alltid se mer kvinnelig ut enn kvinnene gjør selv! Men hvordan gjør man det? Det er forskjell på en jålete mann og en ekte kvinne. Man kanskje strekke seg til å godta en mann med brunkrem, men en dame med adamseple? Neppe. Vi er nemlig opplært til å skue tispen på hårene. Og det er derfor Natt&Dag kommer til unnsetning med en hel bråte velvillige og innsiktsfulle

stylister og fotografer. Ulike stiler skal prøves ut, og Erika skal gå hjem med noen av kvinners innerste hemmeligheter dratt ut av klesskapet. Den søte uskyldige piken, den tøffe og sexy rypa og the lady with style, pluss dagens absolutt siste skrik -alt skal testes. Sminke som demper og hever og smigrer og skimrer. Ingenting ble det samme igjen etter søndagen i studio. Ta en titt!

TEKST: BENEDIKTE KLUGE / GRO LARSSON FOTO: CHRISTIAN AAS / COVERFOTO: ANTON SOGGIU HÅR / MAKEUP / STYLING: MARTE ØKELSRUD / THERESE GULDAHL (ASSISTENT)

2/2009

Jumpsuit fra G Oslo, belte fra H&M

Kjole og hatt fra Oasis

CHARLOTTE THORSTVEDT 80-talls jumpsuit! Jumpsuit er jo veldig i vinden for tiden, men dette er langt i fra den flotteste jumpsuiten jeg har sett. Den sitter ikke helt bra, og er fryktelig posete. Hvorfor er den rullet opp rundt bena? Ikke flatterende. Fargen var heller ikke den beste for Erika.

CHARLOTTE THORSTVEDT Feminin, men samtidig rocka. Dette er favoritten min av de fire. Jeg er en stor fan av hodeplagg, hatten er veldig søt og gjør antrekket litt mer spesielt. Kjolen sitter som støpt og fremhever Erika sine flotte former. Finner ikke så mange feil her altså! Synes Erika ser kjempeflott ut.

RONNIE OTTEM 80-talls inspirert. Fargeglad og opptatt av å fremme ”statements”. Bra fargevalg! Beltet i livet er for smalt burde vært minst 15 cm bredt, i lakk.

RONNIE OTTEM Fransk og romantisk, søt og yndig. Hatten er fin. Dessverre synes jeg ikke Erika kler det i det hele tatt.

SIGNY FARDAL Denne stilen; sexy/feminin passer ikke. Kjolen er for kort - og lite flatterende. Passer ikke til tatoveringene. Hun ser helt feil ut i dette antrekket.

Liner er en gammel klassiker, men den er enda en gang tilbake i trendene. Nå skal det nemlig være en bredere strek oppe på øyelokket. Gjerne med en mer abstrakt form, eller lagt rundt hele øyet. Sett fokus på øynene! - Marte

SIGNY FARDAL Catsuit og jumpsuit er veldig trendy akkurat nå, og jeg syns det passer henne. Hun bærer den med en riktig attitude. Fargen ikke mitt førstevalg...

En av vårens sikreste trender er en fargetouch til leppene. Denne sesongen er det røde lepper som er i fokus. Til deg med lys hud er tomatrød kledelig, mens en olivenfarget hud kler rødtoner med blå undertoner. - Marte

NATT&DAGS EKSPERTPANEL

CHARLOTTE THORSTVEDT MTV HOST

2/2009

RONNIE OTTEM EVENT MANAGER /PROMOTØR AV NORSK DESIGN

SIGNY FARDAL SJEFSREDAKTØR I ELLE

Bukse fra Stine Goya, bluse fra Tiger of Sweden, veske – stylistens egen Trenchcoat fra H&M, belte fra Bruuns Bazaar, hansker fra Bianco

CHARLOTTE THORSTVEDT Glamorøs golden glitter girl. Mye riktig her! Er det Stine Goya-bukser eller? Har veldig lyst på noen sånne selv! Glamorøst, kult og classy. Fin liten svart clutch også! Hvis jeg selv skulle hatt antrekket på meg hadde jeg kanskje valgt litt mørkere farger.

CHARLOTTE THORSTVEDT Klassisk femme fatale. Svart og rødtkombinasjonen er en sikker vinner. Beltet rundt midjen er jeg også en stor fan av. Selve kjolen er litt tantete. Den er kanskje litt konservativ for min smak.

RONNIE OTTEM Hva representerer denne stilen? Er dette er et ønske om en glam stil? Ikke vet jeg. Alt er feil. Rotete og representerer noe udefinerbart fra slutten av 90-tallet. Feil buksestørrelse, feil veske og feil armband.

RONNIE OTTEM Girl rock, sexy uten å være tacky. I love it. Her er alt riktig! Hanskene understreker stilen og setter liv i antrekket. Her er ingenting galt.

SIGNY FARDAL Rocka, feminint og klassisk på samme tid. Pluss for de røde hanskene. Dette antrekket kler henne best, syns jeg.

Ønsker du et sexy og sterkt uttrykk, gå for sotede øyne. Dette er også en HOT trend denne våren. - Marte

STYLISTENS TIPS Det er viktig å holde på at kvinnen i grunnen virker designet etter samme mal som peanøtten. Den med skall og to nøtter inni. En fin måte å aksentuere dette på er å ha et belte rundt midjen eller under bringa. Uansett handler det om balanse. Timeglasset er innen rekkevidde om du velger en babydoll over smale jeans eller omvendt, med haremsbukse under kroppsnær topp.

SIGNY FARDAL Looken er veldig trendy; paljetter og beige fargenyanser er veldig riktig denne våren. Men for feminint og blekt for henne, syns jeg. Hun skal gå for en tøffere stil - derfor er antrekk nr 3 min favoritt.

For å dempe det litt fryktsomme inntrykket av kraftfulle aksler, bør man unngå å velge wife-beaters, men heller gå for noe med ermer. Utringning booster skulderbredden. Lengden har noe å si. Om du plukker ut en lang lenke fra smykkeskrinet, får du lengre ansikt. Det samme gjelder øredobber. Korte smykker gjør bollefjes, med det er jo smakfullt det og. Om du vil at halsen skal strutte i sin fulle lengde, er høyhalser tingen. (Lenge siden det var pop, men ingenting skjuler sugemerker bedre!)

Våren glitrer i glamorøse metalliske toner. Den metalliske trenden gjenspeiles denne våren i make-up’en. Uttrykket blir mer nedtonet enn helt svartsotede, sterke øyne. Bruk øyenskygge i gull, kobber og brun metallisk. Kjempefint mot sommeren. - Marte

Trynefaktor er viktig, men det skal ikke skje for mye på en gang. Mye stash på øya, hold munnen nøytral. Ikke rød trut og heftig soting på én og samme gang. Nå går vi uansett mot beigere tider, gull og skimmer må påregnes. Gå for noe dust. Hemmeligheten ligger i smilet. Slutt å surmule og flekk mer tenner. Ta til deg rådene fra noen som har peiling. Om du er riktig ille ute, er Jan Thomas alltid der. Eller Fonus.

2/2009

EI TID DÅ SVENSKEPESTEN KOM TIL LANDET, FÓR DET EI GAMAL KJERRING MED EIN SOPLING OG EIN MANN MED EI RIVE OVER BYGDENE HER. DEI STANSA VED KVAR MANNS HUS. SUME STADER SOPTE KJERRINGI. ANDRE STADER RAKA MANNEN. DER DET VART SOPT, DØYDDE ALLE. EIN ETTER EIN. HAUGAR MED ROTNE LIK. DER DET VART RAKA, LEVDE DET ATT NOKRE. ”MEN EI NY TID SKULLE KOME.” TEKST: REDAKSJONEN / FOTO: ALEX FREUND ILLUSTRASJON: FREDRIK MELBY / JUSTIN BARTLETT - ANTI

2/2009

Nytt album "Sounds of The Universe" i salg 20 april!

Torsdag 2. Juli Bergenhus Festning Koengen

Kr 650 + avgift. tlf 815 33 133 www.billettservice.no billett & hotell 09901 Presentert av Bergen Live og Live Nation

Mediepartner

”NESTE GANG MÅ DU KLE DEG MER SEXY, SA HAN. FLERE SA DET. OG DET FUNGERTE IKKE FOR MEG”

OSLO FASHION GEEK

TEKST GAUTE BROCHMANN ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

FRA SVENSK COACHING, HUMBUG OG PRODUKSJON PÅ BALKAN TIL EI GAMMAL DAME PÅ VINSTRA: NATT&DAG SNAKKER MED INGUNN BIRKELAND FOR Å FINNE UT HVOR MOTE-NORGE ER PÅ VEI. Acne startet ut med 200 par selvfinansierte jeans. Gamle venner med kulturell kapital. Nye venner med økonomisk kapital. Et moteimperium på rekordtid. I Sverige. Ingunn Birkeland skulle ta konseptet til Oslo. DongeriOSL. Praten gikk. Folk hadde trua. Det er halvannet år siden. Så ble det stille. Det gikk som det måtte gå? – Nei! Og prosjektet er ikke over, bare lagt på is. Jeg passet på å ikke sette meg i gjeld, så ingen ting er avsluttet. Men dette er den tunge måten å lære på. Det ble nesten rettssak mot svensken, men vi unngikk det. Men nå er det ikke mer søt pike. Hardt mot hardt! Oslo Fashion Week er over for denne gang. Ingunns kolleksjon ble godt mottatt. Dager og netter med hardt arbeid har kulminert på det kalde betonggulvet på DogA. Og på en søndag formiddag, i vakuumet etter festen, er det kanskje ikke lov til å forvente at sprudlende entusiasme skal prege stemningen. Det gjør den i alle fall ikke. – Neste gang må du kle deg mer sexy, sa han. Flere sa det. Og det fungerte ikke for meg. Men buksene ble bra de, bortsett fra feilene. Jeg bruker dem selv, jeg. Ingunn klapper seg resolutt på et jeanskledd lår. Mens hun snakker kjapt og kontant. Hele intervjuet gjennom. Få smil. Mens motelivets realiteter staves ut for meg: – Det var ikke slik at alt gikk galt. Jeg misliker at folk skal lage en tragedie ut av det. Jeg tror fortsatt på DongeriOSL. Og mange andre gjør også det. Jeg vet hva jeg er god på; konseptet. Og passformen. Resten er ikke mitt felt, og det akter jeg heller ikke å bruke livet mitt på! Er du bitter? – Jeg synes det er et ugreit ord. Men ikke mer snill pike! 26

2/2009

I kolleksjonen du viste på OFW var det brudekjoler og ballerinaer. Pakket inn i Lynch-aktig mørke. Er dette reversert pikedrøm og din flukt fra virkeligheten? – Nei nei, ikke flukt. Men det Lynch-aktige er en god beskrivelse. Dette er min virkelighet. Jeg liker å skape min egen. Men det er nok en motreaksjon her. Til både buksene og industrien. Dette er en retur til de tingene jeg liker, til gleden av å lage klær. Sjal laget av restgarn. Strikket av en gammel dame på Vinstra. Jeg tror finanskrisa kan ha en positiv innvirkning på bransjen; fokus på overforbruket. Kolleksjonen er preget av gjenbruk av materialer. En mer jordnær holdning til faget. Hvilke butikker skal man oppsøke om man ønsker å ta en kikk? – De selges ikke i butikk, folk må kontakte meg direkte. Sjalene koster omtrent 3000,kroner stykket. Og det er kompatibelt med finanskrisen og det jordnære? – Folk som virkelig ønsker det, og verdsetter håndverk og god kvalitet, betaler denne prisen. Og finner frem til det. Man får gå på showene. Alle modellene dine har lilla strømpebukser. Utenpå skoene? – Det er Linda Sandes fortjeneste. Stylisten. Noe jeg ikke hadde klart å finne på selv. Du er selvsagt klar over at lilla klær er et uttrykk for seksuell frustrasjon? – Ikke for meg, i alle fall. Jeg forbinder det mer med mammas klesskap fra 70-tallet. Så det stemmer ikke. Punktum. Rundt oss fylles lokalet. Festfolket er akkurat oppe av senga, skifolket nettopp nede fra marka. Men alle er kledd etter årstiden. Som gode nordmenn; boblejakker på kaffebar og lua godt trukket nedover ørene.

Bergans, Bavac og Norrøna side om side med The North Face og Peak. Slik er det ikke med produsenter som syr i andre materialer enn fleece og gore-tex. Når får vi en norsk Henrik Vibskov? Eller Cheap Monday for den saks skyld? – Akkurat nå er det back to basics. Og det er ikke bare tilfellet i Norge. Folk søker tilbake til det ekte og unike. Og det passer dårlig med det å begynne å pøse ut masseproduserte ting for å tjene penger. Jeg ønsker ikke å arbeide slik. Jeg har ikke nødvendigvis noe ønske om å drive i stor skala. Du sier ikke dette for å beskytte deg selv etter at buksene dine flønka? – Nei! Jeg syntes ikke det var gøy mer. Prosessen gjorde at jeg fikk øynene opp for produksjonen. Og hva den innebærer. Så hvis Varner-gruppen gav deg, la oss si 700.000 i året for å utvikle jeans-konseptet. Ansvar bare for design. Og alt du behøvde å gjøre var å signere en treårs avtale med krav om at du jobbet fulltid…? – Ikke fulltid, men gjerne deltid i team med andre som kan ta seg av det jeg ikke kan. Jeg har lagd en pakke. Og kan godt selge den videre. Det er det. Så hvordan håper du at 2009 kommer til å fortone seg for deg? – Det aller beste hadde vært å få et stipend. Gjøre en kolleksjon på samme måte som nå, bare større. Kanskje ta den til utlandet. Ellers kommer jeg til å fortsette å lage brudekjoler, det er en god inntekt. Å gjøre det jeg er glad i. Kjolene. Å produsere alt selv. Er du enig i at du er en av de aller dyktigste vi har på den fronten? – Jeg vil heller si at jeg er veldig nøyaktig med detaljer. Jeg er litt geeky sånn. Og er glad i å arbeide med teknikker. Som fletninger, per-

ling og den typen ting. Litt nerdete. Sitter og ser Sex And The City og perler, perler, perler. En uke i strekk; ser meg helt blind på det. Og så kommer folk og sier at det er helt fantastisk. Bruker man lang tid, så synes det. Så du foretrekker å sitte hjemme i hula og arbeide på denne måten? – Ja. Og vil aldri arbeide for noen andre? – Med jeans, kanskje. Men ikke med den delen som har med perler og teknikker å gjøre. Uansett hvem som ringte, om tilbudet kom fra Paris, og… – Nei! Er det derfor Norge aldri klarer å produsere noe toneangivende brand? Fordi folk vegrer seg for å samarbeide? – Tja, kanskje det. Det kan godt hende at det er noe i det… Men samtidig er det noen som får det til å fungere. FIN, for eksempel. Men du er sikker på at du bare vil arb – Ja! …eide alene? Ok. Skjønner. Dermed: Vi kan altså lage topp klær i Norge. Men vil ikke sette dem i produksjon. Av ren trass. Og jeg digger det. Av samme grunn som jeg sier nei til EU. Jeg vet jeg i det ytre ville fått det mye bedre under Brussels. Men gleden over å blånekte veier opp og mer til. Svenskene er svære, vi er sære. Og jeg tror begge parter trives best med det.

Student? STUDENTKONTO

gjør det lettere for deg å handle bøkene akkurat når du trenger dem. Fagbøker er en av våre spesialiteter, samtidig som vi har 50.000 titler av all slags litteratur å velge fra. STUDENTKONTO Kjøp bøkene nå, betal i mai. Studentkonto opprettter du samtidig som du bestiller bøkene dine og er et eget betalingsalternativ på haugenbok.no AVBETALING Rentefritt og uten pristillegg fra kr 200,– pr. mnd. på kjøp over kr 750,– FAKTURA følger sammen med bøkene – 21 dagers betalingsfrist. Uansett betalingsmåte – ingen pristillegg. Vi gir rabatt på mange norske lærebøker utgitt før 2008. Bøker vi har på lager sendes samme dagen som vi får ordren din. Ordrer fra og med kr 198,– fraktfritt i Norge. På ordrer under kr 198,– er det porto kr 29,– Din bokhandel på nett – haugenbok.no

ÅR!

T T B U TI K K E

.NO

haugenbok.no Haugen Bok • Postboks 175, 6101 Volda • epost@haugenbok.no • Tlf 70 07 45 00

ILIOS kommunikasjon AS

E NB O K

UG A H

KJØPESENTER ÅSANE SENTER (ÅSANE) Siden 2007 har Arken og Åsane Senter vært ett, selv om de ligger på hver sin side av veien til IKEA. Det får være greit. Selv om nevnte svenske møbelkjede generelt er tusen ganger bedre enn kjøpesentre, har Åsane Senter fått et par severdigheter i det siste. Gina Tricot, vet du. Her har de hele to butikker i Moss, og så velger de å åpne sin ene i Bergen på Åsane. Ytterst merkelig, men jeg tror kanskje vi skal være glade for det. Det blir lett litt mye leggings og tunika. Ellers tilbyr de personlig shopper her på senteret. Også har de noen fine interiørbutikker. Høydepunkt: Basisplagg på Gina Tricot. OASEN (FYLLINGSDALEN) Altså, for det første. ”Oasen”. Man ser for seg et ganske chill sted. Vann som renner, mykt lys, palmer. Papegøyer og kanarifugler. Masse sommerfugler som bare flyr rundt i butikkene. Kanskje noen massasjestoler i midten, sant, og et gratis glass limonade. Men nei. Oasen har kanskje tidenes kjipeste stemning. Det er lite, det er grått og det er kaldt. Og de har ingen nevneverdige butikker. Okey, de har et lite Boots-apotek vi lett kan slå i hjel et lite kvarter i. Men det er dét. Høydepunkt: McDonald’s har benker utendørs! Digg! De som henger på O’en, henger gjerne der. BERGEN STORSENTER (SENTRUM) Pøh. Stygt navn. Fortsett å kalle det Bystasjonen. Det lukter ofte julemat her. Hva gjelder klesbutikker, er det ved siden av de som ikke tells (store og kjedelige kjeder), ganske lite. Sånn er alle kjøpesentre. Men Ilse Jacobsen er søt, der har de litt Sand og Tiger og sånt. Og Kremmerhuset i andre etasje er et bra sted å kjøpe gaver og små pynteting. Høydepunkt: Clas Ohlson. Lite fashion, men mye gøy. LAGUNEN (RÅDAL, FANA) Med over 150 butikker, burde det være et temmelig bra grunnlag for å finne noe for enhver smak her. Og bokstavlig talt er det vel det, de har 7 steder å spise liksom. Men akkurat når det kommer til klesbutikker, merker man godt at man er i Fana, og vi gjetter at spesielt Scabal og Deguy gjør det ganske bra her. Vårt tips til deg blir derfor å gå ut av selve senteret, og bort til Fretex som ligger et par hundre meter borte i Laguneparken. Gå på skattejakt i en time før du kjøper deg noen tekopper, en stol og et langt skjørt du kan sy litt i. Så kan du dra videre. Høydepunkt: Fretex! VESTKANTEN (LODDEFJORD) Stress. Og de har egentlig ingen butikker som skiller seg så veldig ut. Lindex har jo begynt å få temmelig fint undertøy, så hvis av en eller annen grunn en eller annen gang har to timer du må slå i hjel her, er mitt tips først å 28

2/2009

finne noe nytt og fint undertøy (da blir dagen uansett bra), for så å trippe bort til Vannkanten. Du trenger ikke å bade, vannet er fullt av bæsj og tiss uansett, men sett deg i badstuen med en bok eller noe. Høydepunkt: Bowlingen. Lett. Folk burde bowle mer.

TEKST IVAR NESHEIM

HANDSOME LAYER

SARTOR (SOTRA) Sartor er chill. Her har folk litt bedre tid, de bor jo på Sotra. Pensjonistene tusler litt rundt, de smiler stort sett. Få emoer og narkiser. Folk bryr seg liksom mer om senteret enn hva de gjør på andre sentre. I vinter hadde de for eksempel en svært kunstutstilling bestående av alle mulige slags kunstverk fra 47 norske kunstnere. Så gikk de rundt og tittet på kunsten, da, disse søte pensjonistene. Men den store handleopplevelsen? Sånn resultatsmessig sett? Nei, da foreslår jeg dessverre at vi holder oss til sentrum. Høydepunkt: ”Max. 5 km/t”-skilt for rullestolbrukerne.

EN SUNNFJORDINGS TANKER RUNDT MOTE OG VEIEN VIDERE...

SHOPPING ACNE STUDIO Christies gate 9 Nå har det seg slik at jeg elsker elsker elsker elsker Acne! Men nok om det. Da de åpnet i Nygårdsgaten i høst, var det med brask og bram og med en ganske bra fest, og etter min mening gjorde de Bergen bittelitt bedre å handle i. I vår leverer Acne nok en imponerende kolleksjon, bestående av litt rare klumpete sko.

3 1

GOLDFARB Strandgaten 21 Skulle du ønske du enkelt, og med bare et par steg kunne dra tilbake til 70-tallet? At det fantes et lite hemmelig sted hvor tiden liksom hadde stått stille i nærmere førti år? Prøv å gå inn her. Om ikke for klærnes skyld , så bare for opplevelsens skyld. Det lukter 70-tallet, SALG-skiltene er de samme som den gang, og betjeningen hadde definitivt sin glansperiode for en stund siden. Det er ikke snakk om hippier og bohemer, men skikkelig herrekonfeksjon, rett og slett. Som i gode, gamle dager.

4 1

FILIPPA K Håkonsgaten 33 Akkurat da vi tenkte at det var på tide med et eller annet nytt her i by’n, åpnet Filippa K en butikk. Det var i desember, og fasaden til Håkonsgaten 33, hvor Filippa K jo ligger, er blant sentrums aller fineste fasader. Kreds. Filippa K har siden oppstarten for 15 år siden alltid vært ganske safe, de har liksom alltid noen veldig fine ting. I vår og i sommer óg. Søte kjoler. Søte skjorter. Fine gensere. Enkelt og bra.

1 1

RETRO Olav Kyrres gate 7 Da denne avisen gikk i trykken var åpningen av nye Retro rett rundt hjørnet. Det der hvor Companys lå før, du har kanskje sett skiltene og du så kanskje at de hadde 95% salg og sånt i januar. Retro er en butikk som allerede finnes i Trondheim, og som skal bli litt kulere og få litt bedre merker enn det som var. Av merker kan vi nevne Thomas Burberry, Filippa K, Our Legacy, Whyred, Johnny Love og Replay. Dette blir et bra tilskudd til Torgallmenning-butikkene, tror vi.

2 1

KOSTYM Skottegaten Vi har et par gode bruktbutikker i Bergen. De er bare litt små og litt dyre. Men det får gå. Kostym i Skottegaten er en søt liten vintagesak med overraskende mye innhold, fra de nydeligste hofteholdere til silkesjal, pelsjakker og blazere. Alt gammelt, såklart, hvis du ser bort fra et lite utvalg t-skjorter fra norske Brunsame. Det er bra å handle vintage, det er jo både naturvennlig, barnearbeiderfritt, du kan gjøre kupp på designerklær og du får litt mer unike klær enn hva du for eksempel finner på H&M. Alt det er bra. Og når du først er der; ta en liten rundtur på Nordnes, og du har en ganske perfekt lørdag formiddag.

5 1

SHOPPING: CAROLINE LYTSKJOLD

Kunstneren Nils Bech sa i forrige Natt & Dag nummer, ”Tilbake til håndverket, sier nå jeg! Bli flink på noe og spill på det!”, på spørsmål om det ikke var naivt så utdypet han, ”Hvis man tar et bevist valg ved å gå tilbake til for eksempel maleriet, så er jo ikke det naivt, det er jo intellektuelt.” Dette er tanker som klinger godt sammen med intervjuobjektet vårt. For når du møter Astrid Bakke Kvistad, så møter du en ung designer med klare meninger og et klart budskap. Før jeg kom igang med spørsmålene, så forklarer Astrid at dette er ingen dans på roser og sannheten er at det er arbeid og arbeid og akkurat da en tror en kan slappe av, så er det mer ting å sette fingrene i, alltid noe som må gjøres! Men som hun så fint sa det selv, ” Det er masse å gjøre, men det er det jeg brenner for. Det er det jeg vil jobbe med. Og det er mitt valg.” ”Finanskrisa og klimadebatten gjør at mennesker blir mer bevist på sine kjøp, flere faktorer kommer inn. En ny vurdering. En kjøper kanskje ikke den ullgenseren om den var litt kul og hadde sånn halvveis riktig snitt. Selv om den var billig, så var det en genser som var merket som en rask fobruksvare fra fabrikantens side. Dette syns jeg er en uting, når du kjøper en ullgenser eller en cardigan skal den være av kvalitet og RIKTIG design. For meg virker det som om samfunnet går mot et nisjesamfunn, folk vil ha sine pølser fra en ordentlig pølsemaker. Kjøpesenterene fra 80-tallet funker ikke lenger for det moderne mennesket. Det er ikke lenger så dødsviktig å få alt på et sted.” forteller den unge og engasjerte herredesigneren. Og etter å ha lest moteprofetiene for 2009 av Salka Hallstrom Bornold i artikkelen ”Tilbake til Håndverket” i et januar nummer av Dagens Næringsliv, så kan det virke som om Kvistad er på riktig vei. Bornold skriver at glamour blir erstattet med det folkelige, hurtigmote byttes ut med kvalitetsrike håndverk og bonderomantikken tar over for byelegansen. Folkelige klassikere som tresko og lappetepper blir gjenoppdaget. Videre i artikkelen skriver Bornold om Sam Baron, en fransk designer som hadde følgende å si om emnet. ”For meg er det en metode for å skape dialog om hvordan ting gjøres, og hvem som designer dem. Det er en måte å avvike fra den fasjonable og trendy siden av design der alt er velpolert for å passe inn overalt. Design handler jo ikke bare om å lage fine ting eller løse problemer, det er også en kommentar om hvor vi kommer fra, og hvor vi er på vei”, forteller Sam Baron. Dette er noe som Kvistad er meget enig i, hun forteller at store deler av inspirasjonen hennes kommer nettopp fra Norges historie, og det urnorske. Som for eksempel Marius genseren, eller lusekofta. ”Dette er meget nasjonalistiske og tradisjonsrike klesplagg som forteller noe om hvor vi har vært og hvem vi er. Mitt mål er å ta det med meg videre og sette mitt personlige preg gjennom et eget fargekart og print.” forteller Kvistad.

Men kanskje litt bakgrunn, Astrid Bakke Kvistad (26) er en ung kvinne fra Førde i Sogn & Fjordane. Hun startet på lærerhøgskolen i Trondheim, men fant fort ut at det tradisjonelle A4 livet ikke helt var det hun var ute etter. Hun pakket flyttekofferten og dro til Tigerstaden der hun startet på moteskolen Esmod i 2005. Der ble hun i 3 år, og satt igjen med gode tilbakemeldinger og vant juryens pris for ”Beste Samtids Mote” for kolleksjonen Handsome Furds. ”Kolleksjonen satte såpass preg på meg, at jeg valgte å ta strikkingen med meg videre. Det ble liksom min greie. Riktig materiale for meg” forteller Kvistad. I 2009 står utfordringene klare for Kvistad, i disse tider prøver hun å få finansiert sitt nye merke, Handsome Layer. I første omgang prøver hun å få Handsome Layer ut til salg i 2 utvalgte butikker i Oslo, samt en nettbutikk. Noe slår meg at Kvistads budskap er klart og definert, og hun er ikke svekket av den klassiske janteloven. ”Planen er å bli sjef for et stort merke, herse over mange folk og bli kjemperik”, sier Astrid på en spøkefull tone. Men hun konstanterer at hun ikke er noe offer for jantelovens sosiale hammer. Miljø er viktig for denne unge motedesigneren, og du tenker kanskje miljøvennlig som økologisk bomull og sparelyspærer på syrommet. Men Kvistad snakker mer om miljøvennlig som at forbrukerne må begynne å forbruke mindre. Utrolig nok! ”Verden må drastisk minke forbruket sitt, vi kaster klær som aldri før.” forteller hun. For denne designeren er det viktig at produktet er av kvalitet slik at det gjør jobben, og den holder en stund. Slik blir det miljøvennlig. ”Moteindustrien sier de ofte er fokusert på miljøet og de snakker masse om økologisk bomull, og det er bra. Men når klærne blir produsert i hopetall, og forbruket til mennesker er som det er nå, så er det jo ikke bra for naturen. Kle er blitt så ufattelig billig nå, at en trenger liksom ikke tenke to ganger før en går i kassa og betaler.” forklarer Kvistad. Poenget hennes er uansett at en skal ikke langt tilbake i forbrukerhistorien, før en ser at klærne hadde såpass god kvalitet at det var verdt å reparere de. Og det er det Kvistad prøver å få til med merket sitt Handsome Layer. Kvalitetsrike klær . ”Sånn eg ser samfunnet idag, så går handlingsmønsteret vårt mot at enten blir ting masseprodusert og blir billig eller så er det av høy kvalitet, slik at prisen ofte blir forsvarlig. Jeg har da valgt å legge meg på det sistnevnte, for jeg mener salg av kvalitetsrike klær vil redusere forbruket av klær. Noe som er en god ting for kjøperen og miljøet!” forteller Astrid, mens hun gestikulerer med både ansikt og hender. En meget sjarmerende ung kvinne, som jeg glatt hadde kjøpt en cardigan av. ”Jeg har ingen ambisjoner om å starte å produsere hele kolleksjoner med klær fra topp til tå, min ting er strikka cardigans, samt ullgensere for menn. Og det skal jeg optimalisere, min egen lille nisje”, forteller Kvistad. HandsomeLayer.com

Spør sjefen på arbeidsmarkedet! I Manpower finner du mange kule sommerjobber – godt for CV og lommebok Sjekk manpower.no for mer informasjon

Manpower Communication_0309

Lyst på fet sommerjobb?

Klassens beste.

Med MacBook har du alt du trenger, på ett sted. Prøv MacBook selv hos EDBergen.

Med MacBook kan du få alt – fra Microsoft Office® til innebygd Wi-Fi og fra videochatting til iTunes. Besøk butikken vår, og spør oss om studentrabatter og de praktiske MacBook-maskinene.

edbergen Apple-forhandler siden 1981

Strandgaten 64 – i begynnelsen av Gågaten 55 36 30 50 | www.edbergen.no | post@edbergen.no

GRÅ RESEPT

TEKST LARS VAULAR FOTO FRANCISCO MUNOZ

KJELL FÅR 250 KR HVER MORGEN, OG DET ER AKKURAT 250 KR FOR LITE. ET ÅTTENDEDELS GRAM HEROIN KOSTER 250 KR I BERGEN. ETTER AT JEG GAV HAM 300 KRONER GÅR HAN EN KJAPP HANDLETUR I NYGÅRDSPARKEN FØR VI SETTER OSS NED I RO OG MAK PÅ DET LILLE ROMMET HAN BETALER 4000 KR I MÅNEDEN FOR. N&D: Jeg skrur på denne her jeg..(peker på opptakeren). Eg må bare lage meg til en sånn ...(peker på sprøyten). N&D: Jada, bare kjør deg opp du. – Du skjønner, eg e ikkje helt frisk eg.

e fyllasjuk. Eg ville heller vært fyllasjuk tusen ganger enn dette her. Du blir så mye dårligere av dette her at det ikkje går an å sammenligne. Bare vent litt, eg skal bare få i meg det her, så skal eg sette meg ned og preike og svare på alt du lurer på.

Kjell begynte å skyte heroin i 1997, og har ikke gått en dag uten stoffet siden. Han hadde jobbet som baker i nesten 30 år da dagene på nittitallet stadig ble vanskeligere å takle. Han nevner farens død og påfølgende drikking som utløsende faktorer mens han gjør klar skuddet sitt ved å blande heroin og vann i en liten metallkopp. Han drysser et pulver over. N&D: Hva putter du oppi nå? – No tar eg oppi syre, for at det skal løse seg opp. E du klar over at den syren e like viktig som heroin? Har du ikkje den så kan du bare gi opp. Bruker du ikkje syre så løser det seg ikkje opp og då virker det ikkje. Den e like viktig som heroin, det e helt sprøtt. N&D: Er det sitronsyre du bruker? – Ja, det e sitronsyre. Og så må vi koke det opp, det e for å løse opp virkemidlene. (Han varmer bunnen av koppen med flammen fra en lighter) N&D: Nå har du kjøpt to poser, og det er nok for dagen? – Ja, då har eg til i morgen. Eg tar denne ene no, og sparer den andre til seint i kveld. På en pose e eg frisk til i kveld. Når eg sier at eg e frisk, så e det omtrent på samme måte som du e frisk. Se på det her! (Han peker på innholdet i sprøyten) – Det e jævla rart at du skal bli så inni granskauen sjuk av dette her stoffet. Det e nokke vanvittig kor sjuk du blir. Det ser så uskyldig ut, se då! Det ser ut som pils. Det har pilsfarge. N&D: Har du noengang følt smerte som kan sammenlignes med det du føler når du e ”syk”? Det er ingenting som kan måle seg med det her. Det her e det jævligste. Alkohol? Det e bare å le seg i hjel av de som klager over at de

Han stiller seg opp med ryggen til, lar stilongsen på ligge anklene og setter sprøyten i seg. – Eg angrer så jævlig på at eg begynte med dette her. Det her e djevelens preparat, for å si det rett ut, verken mer eller mindre. (Stillhet) – Sånn, det var det. Der fikk eg det i meg. Ahhhhhh. Det e så deilig det her at eg vil ha dette før eg vil ha kvinnfolk. Det e nesten så du får utløsning. Du går fra helvete til himmelen på ti sekund, rett i fra dødsjuk til kanonfrisk. Det e helt utrolig... Den som har oppfunnet det her han skulle hatt en god omgang med juling. Nei, det e jo ingen som har oppfunnet det her, det e jo en viltvoksende plante, du har vel hørt om opiumsvalmuen, det e den de lager heroin ut av. Det skal visst være en av verdens vakreste planter. Som regel så e det som er verdens vakreste, det e som regel verdens farligste og. Verdens vakreste insekter, verdens vakreste slanger, alt som e vakkert, det e de som inneholder mest gift. E du grå og kjedelig, så e du virkelig grå og kjedelig, då har du ikkje gift. Så det e godt laget te. Det der va godt. Eg skal bare rydde litt opp etter meg, så kan vi ta og begynne å preike. Det e så godt at eg nesten begynner å grine. Det e ikkje rart at eg går igjennom ild og vann for det her. Det e en så nydelig følelse, det e helt utrolig. Ja, han der Djevelen han kan lage det sånn at du føler deg helt vel. Det e bare det at du får igjen etterpå så det svir etter. Du må betale prisen... Ja, no e eg klar snart, eg skal bare ta på meg buksen, så kan du spørre om alt du lurer på. N&D: Kan eg spørre om kor du satt sprøyten? – I lysken. N&D: Har du problemer med å finne blodårer? – Nei, aldri i lysken. Årene på lysken e vel-

dig tjukke, så det skal mye til for å bli tomt der. Det e mye blod der i lysken, så hvis de sprekker, då e du... Det e farlige greier du driver med då. Eg kan ikkje tenke meg at dette e nokke sunt. Kjell sitt rom er stort nok til å romme en sofa og en seng, en tv og en ødelagt cdspiller. Radioen virker, og han forteller at når han ikke tigger penger for heroin så har han lite annet å gjøre enn å høre på radioen og se på tv. På veggen over sengen hans henger det noen bilder og gamle fotografier. N&D: Er det deg det er bilde av på veggen? Ja, det er meg. Eg hadde ikkje tegnestifter så eg hang det opp med en sprøytespiss. N&D: Hvordan stiller du deg til muligheten for at heroin kan komme på blå resept? De sier jo at en kan få bare på grunn av alderen min. Alderen har mye å si. Du må huske på at eg har brukt heroin i tolv år.Eg har ikkje vært borte fra det en dag. I 12 år, uten å bremse, det e ikkje en dag der eg ikkje har tatt det. N&D: Hvordan hadde en slik ordning forbedret livet ditt? Det hadde forbedret livskvaliteten min. Det hadde forbedret alt. Men eg tror ikkje det kommer så langt, og på en måte så e det jo forståelig, det e jo ikkje nokke å trakte etter dette her. Men det e så vanskelig, når du e kommet så langt som meg. Hadde eg hatt litt sterkere vilje, så hadde eg klart å komme ut av det her. Men den viljen min e litt for svak, når noen spør meg så klarer eg ikkje å si nei. N&D: Har du noen venner som har klart å bli rein? – Ja, men de har ikkje brukt det så lenge. Hadde eg og bare brukt det i 4-5 år, så skulle eg og gjerne klart å slutte, men når du kommer opp i 12 år? Det e for lenge det. N&D: Har du noen ambisjoner? – Eg har ambisjoner om å komme meg i jobb igjen. Eg likte meg som baker. Eg jobbet på Møhlenpris som hadde monopol hotdogsbrødene. Vi hadde alle hotdogsbrødene i byen då eg begynte å jobbe der i 1971. Eg jobbet

også på Strømgaten Bakeri, men i dag e de nedlagt begge to. Då var det tidlig opp om morgenen klokken fire. No står eg opp i nitiden. N&D:Du kaller det for ”frisk”, og har ambisjoner om å komme i jobb igjen. Men du kan vel ikke komme ”frisk” på hvilken som helst arbeidsplass? – Du e ikkje frisk på samme måte som vanlige folk e frisk. N&D: Du kunne f.eks ikke vært en bussjåfør? – Nei.... Nei... Det e faen ikkje lett. Det e faen ikkje lett å.... Eg e så lei. Eg e rett og slett lei. N&D: Var du lei før du begynte med heroin? – Du kan gjerne si det sånn. Hadde eg visst ka eg gikk til, hadde eg aldri begynt med det. Derfor advarer eg alle ungdommer mot dette. Ser eg en 13-14åring som setter en sprøyte så gir eg han juling. Eg ser desverre alt for mange unge folk på Høyden. De vet ikkje ka de driver med. N&D: Føler du at du mangler motivasjon? – Ja, på mange måter. N&D: Hva e det som tar motet fra deg? – Det e bare det at det e så godt. N&D: Hva veier tyngst for avgjørelsen din, at det er så godt når du har det, eller at det er så vondt når du ikke har det? – Det gjør så godt når eg har eg har det. Og det gjør jævlig vondt når eg ikkje får det. Eg har mye å fortelle deg, men det e vanskelig å konsentrere seg no.

2/2009

En mett mage er gull i munn

Mr.Lee 300 x 220.indd 1

Saken er Pepperbiff! 12/1/09 13:10:22

Nailpolish VERA MARLENE

EMILIA JAZMINE

Microshadow FASHION PASCAL VIVA

Lipgloss Pot PAX Blush OH SO FRESH Lipgloss ORMA

Lipstick CITRUS

LIMBO MOTE LARS KRISTIAN MIDTSJØ / FOTO NILS SKOGSTRØM ASSISTENT KARINA ULLENSVANG / SMINKE ELISABETH ANDRESEN MODELLER MAREK STAVE / ANNE DORTHE FRA TEAM

Frakk fra Raf Simons / Henrik Vibskov Boutique Jakke fra Barbour / Ferner Jacobsen

2/2009

Genser fra Bernard Wilhelm / Henrik Vibskov Boutique

2/2009

Cape fra Henrik Vibskov / Henrik Vibskov Boutique Genser fra Bernard Wilhelm / Henrik Vibskov Boutique Jakke fra Barbour / Ferner Jacobsen Mohairbukse / Stylistens egen Akrylmalte sokker / Stylistens egen Sandaler fra Birkenstock / Agnar Sko Hagen

2/2009

Genser fra Julian Red / Freudian Kicks Skinnkjole fra Henrik Vibskov / Henrik Vibskov Boutique Sko fra Bless / Henrik Vibskov Boutique

2/2009

Bluse fra Filipa K / Steen & StrĂ¸m

2/2009

Frakk fra Rykiel Homme / Steen & StrĂ¸m Genser fra Bernard Wilhelm / Henrik Vibskov Boutique Mohairbukse / Stylistens egen Akrylmalte sokker / Stylistens egen Sandaler fra Birkenstock / Agnar Sko Hagen

2/2009

STRANDGATEN 72 5004 BERGEN TLF.55232354

Bo Kaspers Orkester artgarden

Fredag 1. Mai 2009 kl 21.30 Peer gynt-salen Grieghallen

Brandi Carlile

William Hut

Jim White

Trail of Dead

Logen teater tirsdag Logen teater tirsdag Logen teater Onsdag usf verftet Onsdag 28. april kl 19.00 29. april kl 20.00 29. april kl 21.00 28. april kl 19.00

USF verftet Torsdag 30. april kl 21

Get The Blessing José Gonzalez

cc cowboys

Ole Bull Scene Rick´s Teater Logen teater Ole Bull Scene onsdag 29. April kl 21.00 onsdag 29. April kl 21.00 torsdag 30. april kl 19.30 Torsdag 30. april kl 20

jackson browne satyricon

Sivert Høyem

logen teatet Grieghallen fredag 1. mai kl 19.30 lørdag 2. mai kl 24.00

Logen teater søndag 3. mai kl 19.30

Hawksley workman Logen teater søndag 3. mai kl 22.00

Dagspass

Dagspass onsdag 29. April fra kl 20.30 - 02.30

DAGSP

ASSKO

NSERT

A DAGSP

SSKON

SERT

lørdag 2. mai fra kl 22.00 - 02.30

Gå fra konsertsted til konsertsted og opplev et mangfold av artister på byens scener.

H E L E P R O G R A M M E T, O P P D A T E R I N G E R O G S I S T E N Y T T P Å HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

BILLETTSERVICE.NO 81533133, BERGENFEST.NO POSTEN, GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN, 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

JULIE WIIK, 20 Hulen – Mer nakenhet!

MARIANN LUNDE, 22 Hulen – Rosa John Deer topp.

JÜRGEN HABERMAS, 24 Hulen – Dansk avantgardeteater er en stor inspirasjonskilde.

”TATJANA”, 24 Hulen – Cheekbone Magazine.

ANNE STINESSEN, 21 Strædet – Ebay.

TONE CECILIE BORGE, 21 Strædet – Bestemors loft.

TORGEIR DALENE, 23 NG2 – Ekkel helsetrøye, 5 år gammel bukse og sko som ikke passer til noe som helst.

ERIK ERIKSEN, 29 NG2 – Det du har på deg sier ikke nødvendigvis alt om hvem du er.

HVA ER DITT ULTIMATE MOTETIPS?

AV: ERIK LANDE

ANDREAS NORHEIM, 12 NG2 – ...

YVETTE KEISA, 26 Vamoose – Det skal være behagelig først og fremst.

AGNESE SILA, 25 Vamoose – Å være seg selv.

RAGNAR NORMO, 21 Vamoose – Vans-cappen min. Om 6 måneder går alle med denne!

ELIN HELENE LUND, 19 NG2 – Gå for øynene. Et fangende blikk.

TONE ELISABETH SOLHEIM, 19 NG2 – Om du er i tvil så er hippiestyle svaret. Da kommer du i riktig mood.

ALEXANDER KROSBY, 22 NG2 – Gå med det du liker.

LARS SOLBAKKEN, 19 NG2 – Svart.

2/2009

ENDELIG EN NY RESTAURANT I BERGEN! FUZION Vaskerelven 12 Endelig åpner en ny restaurant. I løpet av hele i fjor åpnet toppen to restauranter, pluss et par-tre kafeer. Og så la Kafé Krystall inn årene til fortvilelse for Bergens få gourmeter. Men så, midt inne i den djupeste finanskrisen, når fortvilte milliardærer hiver seg ut fra 88 etasje eller svelger et års pillebeholdning, drister man seg til å starte en ny restaurant. Og dette er ikke en hvilken som helst restaurant. Dette er påkostede greier; alt fra de lysebrune veggene (tekstiltapet) til de smale blomstervasene og den fantastisk fine vannfontenen. Dette er fuzion style. De lyse skaisofaene og stolene er kanskje ikke så påkostede, men de er fine og veldig gode å sitte i. Her skapes det ikke stive skuldrer og overanstrengte rumper, her skapes ro, trivsel og behag. Maten er selvsagt fusion, basert på østens retter. Samtidig som rettene har utgangspunkt i det asiatiske kjøkken, driver den vietnamesiske kokken med eksperimentering og fusjonering. Slikt liker vi. Det skaper ny mat og veldig ofte er den bedre enn det som var før. Det er ellers bare Red Sun som eksperimenterer med det asiatiske her i byen. Den desidert beste retten var Drunken Duck (188 kr). Sprøstekt and m/nudler dynket i whisky. Det høres kanskje ikke så fantastisk

5 känd för sina trevliga gäster Neumannsgate 20 55 90 02 90

TRENGER DU ET STED Å BO? FINN.NO

499,-

Åpningstider: Man-lør 14-23, søn. 14-22.

HYBEL.NO

0,-

TRENGER DU ET STED Å BO? LETER DU ETTER LEIETAGERE? FINN.NO

HYBEL.NO

FINN.NO

HYBEL.NO

0,0,LETER DU ,ETTER LEIETAGERE? 499 499,245 / *

FINN.NO

245 / 499,*

HYBEL.NO

0,-

* Gjelder for Trondheim ** Gjelder for Oslo. Priser hentet fra Finn.no 04.11.2008.

BAR VICTORIA PUB Kong Oscarsgate 29 En gammel hotellbar, åpnet for folket. Har eksistert i en god stund. Veldig koselig, med meget behagelig sitteordning. Til og med peis midt i baren, det er vel kanskje det som sitter igjen av hotellbaren. Disse skal jo ofte være mer hjemmekoselige, og dette har Victoria Bar holdt på. Om det er tilfeldig på grunn av manglende midler, eller at de likte stilen er uvist. Men kult er det! Her vises fotballkamper, og til tider er det meget gode konserter, hvor artisten ofte får carte blanche! Er også en kul og finuerlig toalettløsning på denne baren. Løp å se! FINNEGAN’S IRISH PUB Veiten 3 I enhver respektert by i verden, så eksisterer det minst én bar med irske røtter. Og Bergen er intet unntak. Over Ricks, rett ved siden av teateret ligger den irske perlen. Et sted hvor en ofte må bestille ølen sin på engelsk, selv om det skal nevnes at jeg mistenker sterkt at gutta bak baren skjønner litt norsk. Men det er vel en del av sjarmen; en får liksom hele pakka. Irske flagg på veggen, flere utenlandske øltyper og bartendere som snakker engelsk, ofte den irske varianten. Det eksisterer også et meget praktisk og digg uteareal for røykere på denne baren, om du liker en nikotinpinne eller flere. AROMA Vetrlidsallmenningen 4 Får du ikke av og til litt lyst å være ekstra snill med deg selv? Da du velger Maryland sine cookies, istedet for å gå for den billige rimi-varianten. Slik kan det også være i utvalg av barer, selv om kanskje prisen per øl er litt høyere. Så blir kvalitet rundt inntaket av denne ølen meget forbedret. Et slikt sted kan være Aroma. En fin liten bar ved Fløyen, hvor de serverer sine produkter på en meget pen måte. Baren ser meget este-

2/2009

ut, men smaken var helt upåklagelig. Skinnet på anden var sprøstekt til det perfekte. Thai red curry (168 kr) kom på en halvmeter lang og rektangulær tallerken. Igjen var smaken djup og klangfull, ja, fyldig som en arie av nå avdøde Pavarotti. Den eneste skuffelsen var Baby back spareribs (185 kr) som var stekt for mye. Middels! Er dere en gjeng på tre eller fire, kan man bestille én eller to porsjoner av forretten Fuzion Tapas (139 kr), en enorm porsjon av stedets utvalgte småretter. Vi var tre som delte, og det var nok som forrett. Og skulle man være på sparebluss og midt i en traurig slankeperiode, skipp desserten. Utvalget er dårlig (tre desserter) og overraskende kjedelig. Fritert banan og sjokoladekake imponerer ikke med tanke på fusjonskonseptet. Her må det forbedringer til!! Likevel, desserten er eneste seriøse trekkpunktet. (Også et ørlite trekk for at noen av rettene var lett lunkne.) Selv om det er vanskelig å vurdere servicenivået etter så kort tid, var den langt over middels da vi satt der – omringet av ingen i det 140 m2 store lokalet med plass til rundt 75 spisegjester. Vi er imidlertid sikker på at Fuzion blir populær, både maten, servicen og interiøret borger for det

tisk ut, og klientellet er ofte den litt eldre garde. Den vonde siden av 20-tallet (25+). Dette er vel kanskje naturlig siden aldersgrensen er 23 år etter klokken 23. Var for øvrig en meget god milkshake her! NAM NAM! VAMOOSE Haakonsgaten 27 Denne tidligere hotell-lobbyen klatrer opp på Natt & Dags topp 5 atter igjen. Ikke uten grunn. For her koser vi oss virkelig. Unisextoalett og en bar fylt med stoler og sofaer slik at det er plass til alle sammen. Klientellet og musikken kommer ofte fra indie-verden. Om du liker den slags. Ofte fullt i helgene, men kom tidlig så ordner det seg. NABOEN Vestre torggaten 1 Dette er kanskje den sorteste baren i byen, og believe me, den ligger midt i byen. Man kommer ned i en kjeller som er meget mørkt belyst. Om det er for å skjule den manglende vaskeinnsatsen fra de ansatte er uvisst. Men mørkt, varmt og koselig er det! Her disker de opp 6 forskjellige øl på tapp, inkludert Naboens egenproduserte bayer. Her serveres det også mat helt frem til 23.

BAR: IVAR NESHEIM

KAFÈ AROMA KAFFEBAR Noen bergenskafeer har et etnisk drag, noen mer i retning stril, og så har du de som er hardcore bergenske, slik som Aroma. Det betyr ofte trendy, glatt og kvalitetsbevisst. Litt den samme følelsen som å sitte i en bil med sotet glass: jeg ser alle, men ingen ser meg. Aroma avgir ikke noen hjemmefølelse akkurat, men desidert følelsen av å være ute på livet og befinne seg i en av Norges største byer. Her forleden drakk vi en direkte deilig nordspansk hvitvin (Terra Gauda Rias)

fra Baixa-området (95 kr glasset) som vi mesket oss med inne i det halvstilige champagnerommet. Entusiastisk presentasjon av vinen gjør seg. Det får gjesten til å føle at servitørene bryr seg. Sist vi besøkte stedet tok vi en varm sjokolade med krem (39 kr). Ekte krem (ikke sprutkrem) og deilig smak. Tidligere har vi skrevet om stedets evne til å perfeksjonere seg. Det gjør de visst hele tiden. Derfor blir stedet så ofte anbefalt. Åpningstider: Man-lør: 11-23.30, Søn: 12.00-23.30. STUDENTKAFEEN PÅ STUDENTSENTRET Heldigvis ble det gamle studentsentret nylig jevnet med jorda. Funkishuset fikk knappe 50 år, og vitner om hvor kortlevd denne arkitekturen egentlig er. Både materialene og stilen var av deprimerende kvalitet. (Men vi savner ulveflokken fra taket.) Første gangen vi besøkte det nye Studentsentret, fikk vi en enorm tomhetsfølelse. Da var alt nytt og det var nesten ikke en sjel i sikte. Nå er det fullt liv på dagtid. Kyllinggryten som veies per hekto (middels stor porsjon = cirka 50 kr) var overraskende god til kantine å være. Ellers er det et rikholdig utvalg av smørbrød til rundt 35 kroner. Brusen koster bare 12 kroner. Hjelpsom og folkelig service. Ikke stedet å ta med noen på første daten, men absolutt et ok sted å lunsje sammen når forholdet har satt seg. Åpningstider: Man-fre. 09-19. DROMEDAR Dromedar startet opp i Trondheim i 1997. I 1998 kom en avlegger til Bergen og så enda en i 1999. Begge Dromedar-avdelingene i Bergen er kaffebar; den i Fosswinkelsgaten er mest ensidig kaffebar. Dromedar i Strandgaten har en sliten minimalisme over seg, og skaper noe som både er hjemmekoselig og avant-garde. Og du verden som gjestene synes å like seg! Du ser det i øynene, på leppene, på sittestillingen. Klokka er 14.30. Ute er det en sleip og slibrig søndag, og inne er det 4/5 fullt. Det er virkelig oppsiktsvekkende. Og alt har blitt bedre med stedet. Servicen er virkelig knallbra, matutvalget blir stadig bedre. Nå serverer de også koffeinfri kaf-

fe. Vil du ha en skje med små sjokoladebiter, sier servitøren: - Bare forsyn deg med mer! Sånt liker vi. Servitørene har ekstremt gode kaffekunnskaper og konkurrerer med Aroma og Lille kaffekompaniet om å være byens ledende på kaffe. Ikke rart så mange gidder komme innom hver morgen rundt 07.30 for å innta en inspirert kaffe før de begynner på jobben. Åpningstider: Man–fre. 7.30–18, Lør. 10–18, Søn. 12–18. RETRO Retro startet opp 1. Februar 2009 med nye eiere. Ikke store forandringer siden sist. Med unntak av at man nå ikke lenger kan kjøpe stolen man har sittet i. Det er riktignok ikke noe stort savn, ettersom det meste var møbler og servise fra de uestetiske, funksjonelle 60-åra. Service og kaffe holder omtrent samme nivå. Det betyr høyt nivå. Nordlendingene som drev stedet før hadde ikke rask service som sitt varemerke akkurat, men ekte og godt var det, både når det kom til service og mat/drikke. Slik er det også nå selv om dialektene er blitt bløtere og salgskonseptet er ferdig. Et lite minus for gulrotkaken (36 kr) som var litt i syrligste laget. Dette er kanskje det beste stedet i byen dersom man vil bruke formiddagen på å sitte og småprate i timevis uten å blakke seg. Gratis aviser fins også. Åpningstider: Man-fre. 10-17, lør. 11-17, søn 12-17. DR. LIVINSTONE Travellers Café er nå lagt ned. I begynnelsen av februar 2009 åpnet stedet med nytt konsept: I første etasjen befinner fremdeles Dr. Livingstone seg, i andre finner du Amore. Dette er et folkelig sted med mennesker fra nokså ulike alderssammensetninger. Skal du ha det livlig, hold deg i første, vil du få deg en matbit i litt (ikke helt) roligere former, gå opp i andre. Pastaen (89/99 kr) er helt ok, men ikke særlig mer. Servicen er over middels. De unge servitørene er ikke bare pene, de er også trivelige. Interiøret er ikke endret mye siden Travellers-tiden. Med andre ord her befinner det seg fremdeles mye eksotisk i reisesjangeren i lokalet. Vi likte godt innrammingen av det lange krokodilleskinnet (eller var det slange?). De meksikanske lampene er også fine. I tillegg har Vargas fått utfolde seg. Når han maler innenfor den klassiske sjangeren, er han god. Det er i grunnen befriende å ta seg en 0,4 (62 kr) i slike reiseomgivelser. Likevel, vi må kritisere overgangen fra spisesalen til kafeen oppe i andre. Et dusjkabinettlignende skille mellom to av rommene gjør

seg svært dårlig. Og det innerste rommet har mye mer potensial enn slik det er nå. Ellers er det bare å anbefale stedet. Åpningstider. Man-tor. 16-01, fre-lør. 16-02.

RESTAURTANT DEN LILLE HANSEATER Dette brasseriet og bakeriet åpner faktisk klokka 10 om morgenen. Du går opp trappene ovenfor Egon og vips så befinner du deg inne i Kjøttbørsens nye brasserie. Da er det bare å sette seg oppe på de litt for høye stolene og nyte utsikten mot Vågen. Brasseriet åpnet i august 2008. Jeg hadde hørt folk skryte av den italienske pizzaen, så jeg gikk først for Pizza pepperoni (144 kr) med tynn men myk bunn. Pizzaen avga klart distinkte smaker. Ruccola passet veldig godt sammen med ost og pepperoni. Bedre enn Stragiotti, konkluderte vi. Vi prøvde også Minglerett til 189 kr hvor man velger fem tapas av et utvalg på cirka ti. Denne mingleretten passer perfekt til noen som for eksempel vil ha et lett måltid før filmklubben starter. Deilig kyllingspyd, gode blåskjell, ok scampi og kamskjell, men ikke så vellykket torsk ettersom den ble bløteste laget. Men alt i alt var dette en vellykket komposisjon. Gulrotpureen og ikke minst sataysausen til kyllingen bidro til å heve rettene over det middelmådige. Stedet huser for øvrig en meget engasjert italiensk servitør. Jeg nevnte at jeg nettopp hadde vært i Roma. – Bergen er best, repliserte han. Det kaller jeg høflighet - og sosial teft. Åpningstider: Man-tor. 10-22, Fred-lør. 10-23, Søn. Stengt. FINNEGAARDSSTUENE Glem nå finanskrisen! I Norge er det først og fremst media som hyper opp den apokalyptiske stemningen. Selvsagt skal vi være medfølende og solidariske, men på den andre siden skal det visst være bra å spise på restauranter, bo på hoteller, kjøpe nye biler og investere i kunst. Og skal man først svi av 1500 per pers, er det vel ikke så mange andre steder det er mer lønnsomt for sjelen å begå slike dristigheter enn på Finnegaardsstuene. De har tidvis supper i verdensklasse. Og sist vi dinet der spiste vi noen aldeles herlige parmaskinkesurrede kamskjell med trøffelolje

og sellerirotpuré. Atmosfæren er 1700-tallslibertinisme blandet med bergensk businessclass anno 2009. Og man behøver ikke å ha grått hår og brilleglass i minus åtte. Her kan man likegodt feire 18-årsdagen – om man har råd! Åpningstider. Man-lør. 18.0023.00. Søn. Stengt. GUANGDONG HOUSE Det beste ved Guandong er servicen. Det nest beste ved Guangdong er den avslappede atmosfæren. Lyseblå vegger, rimelig møblering og høy trivselsfaktor. Slik skal et upretensiøst stamsted se ut. Og det skal visst til tider være sunt å se verden ut fra et froskeperspektiv. Det tredje beste ved stedet er pekingsuppen. Det fjerde beste er prisnivået. Dagens rett til 60 kr er vel sånn cirka hva det koster å lage middagen hjemme. Åpningstider: Alle dager 12-22.

HARBOUR På Harbour er servicen aldri dårlig, maten alltid litt over middels både på smak og pris og det nautiske interiøret akseptabelt +. Harbour er et av de stedene man i utgangspunktet ville kunne avfeie som litt kitschy, litt brautende og bråkete, litt for mye se og bli sett. Likevel, hver gang vi spiser der må vi bare innrømme: Ja, men dette er da virkelig bra. Får allerede vann i munnen ved tanken på neste gang vi inntar en Porky Jacks. Åpningstider: Man-lør. 11-23, søn 13-23. CYCLO SPISEBAR Vietnam er drømmen om gammelfranske hoteller, tykk, fuktiggrønn flora, dirrende hete, skjeve trepersienner, kvinner med svettedråper glidende som Mekongelva nedover halspartiet. Bildet er nostalgi og forfall, Graham Greene klonet med Margarite Duras. Det vietnamesiske kjøkkenet består av slikt som ris, nudler, fisk, biff, svinekjøtt og chili. Stedets sterke og syrlig skalldyrsuppe er ikke rik og fetende, men likevel full av deilig smak. Lokalet er sofistikert og behagelig. Prisnivået er også sympatisk. Servicen er det ingenting å si på; stramt, distansert og vennlig. Cyclo tilhører byens øvre middelklasse når det gjelder rimelig mat i akseptable lokaler. Åpningstider: Man-tor 14-22, fre-lør. 14-23, søn 14-22.

KAFÉ/RESTAURANT: PER B. GRANDE

BYENS SUSHISTED NR. 1 NAMA SUSHI & NOODLES Lodin Lepps gt 2B Hver bidige anmeldelse siden 2003 har Natt & Dag gitt Nama fire ut av seks. I 2001 ga vi tre. Og nå, i 2009, holdt servicen til en svak treer, mens maten holdt til en sterk firer, på grensen til fem. Sushimi Sashimi (272 kr) var nydelig anrettet, smakte ekte hav og bare bekrefter ryktet om at stedet er et av de beste - om ikke det beste i byen på sushi. Også Glasert and (259 kr) smakte meget godt. Kanskje ikke så spektakulært godt som Drunken Duck nylig fortært på nystartede Fuzion i Vaskerleven, men likevel bedre enn på de aller fleste stedene vi har spist denne retten. Barbeque kylling (215 kr) var overraskende tam. Både grønnsakene og karrisausen var god, men kyllingen fylt med gulrot og asparges smakte svært lite. Dette var nok det minst spicy vi noensinne har smakt i sjangeren thai. Så var det kritikken av service. Vår første servitørs vennlighet og serviceinnstilling var like utenpåklistret som en hollywood-diva

med hangover. Da vi spurte om å få bytte bord, spurte en av gjestene om vi selv skulle ta med bestikket. – Dersom dere vil spise, kom det spisst. Ironi er et glimrende middel til selvforsvar, men passer servitøryrket like godt som pedofili i en barnehage. Servitør nummer to var mye triveligere selv om hun ikke kunne gi oss noen beskrivelse av den enkle og velsmakende musserende Cava Brut Reserva (399 kr). Men hun hadde evnen til å få gjesten til å føle seg vel, som er første, andre og tiende bud i restaurantnæringen. Ellers er det alt for få rimelige viner på vinkartet. Dette er ikke stedet hvor standardprisen på en flaske vin skal ligge oppunder 500 kroner. Varierende service til tross. Det er bare TGI Friday’s som kan konkurrere med Nama når det gjelder livlig restaurantatmosfære. Det er direkte deilig å sitte i stemmestøyen og spise. Og sant å si, dette er første gangen servicen på Nama ikke helt holder mål. Åpningstider: Man - lør. 15-23. Søn. 14 - 22.

2/2009

AGENDA | MARS Design: Nina Høybakk

DATO 2 11-14 + 18-21 16

20-22

MYRIAM GOURFINK | Frankrike Corbeau | STUDIO USF

PRØVEROMMET | KAFE KNODEREN

31 + 1-3 APRIL

SONS OF LIBERTY | Norge/Sverige PRE SANG REAL: Sons of Liberty 4 | INSIDE LIVE

HØYDEPUNKTER FRA HELE VERDEN | WWW. BIT-T E AT E RGA R A S J E N. NO Billetter på Posten og Billettservice, telefon 815 33 133 - www.billettservice.no | Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter | Informasjon : info@bit-teatergarasjen.no - telefon 55 23 22 35

BTkortet

Rabatt for BT-abonnenter

HØYDEPUNKTER FRA HELE VERDEN | WWW. BIT-T E AT E RGA R A S J E N. NO PAUL KLEE

KUNST DRONES AND HEADPHONES Lydgalleriet, 20. februar – 20. mars Velkommen til en kunstutstilling der det anbefales å reservere sete på forhånd! Wow! Lydgalleristene har samlet droner, «vedvarende toner, akkorder eller toneklustere som ligger spent opp som barduner i et lengre lydlig forløp», og inviterer til å legge fra seg analysetrangen for å simpelthen sette seg ned og la lyden virke på kroppen. For å forhindre distraksjon i størst mulig grad, skal dette foregå i puljer som skiftes hver andre time, i mellomtiden får ingen andre komme inn, og du kan sitte der i stolen din med øya i kryss. Eksklusivt og intimt, med arbeider av blant andre Jim O’Rourke og Brian Eno. Du skal høre mye før øra ramler av, så du kan like godt ta deg tid til å høre skikkelig etter. Østre Skostredet 3 SOFT MANIPULATION – WHO IS AFRAID OF THE NEW NOW? Stiftelsen 3, 14, 20. mars – 3. mai Får du av og til litt tilløp til gåsehud av å tenke på all den informasjonen du skjødesløst slenger fra deg? Tics når du hører ordet «datalagringsdirektivet»? Du veit vel at du omtrent ikke kan gå over Torgallmenningen uten å bli fanga opp av ørten butikkovervåkningskameraer? Du har ingenting å skjule, sier du, helt til noen finner på at de skal bruke deg og den Facebook-gruppa du var medlem av 46

2/2009

i omtrent fire timer, til å argumentere for å få satt sin blodtørstige fascist-visjon ut i livet. Gulp. Omforming av informasjon til egen fordel foregår overalt, hele tiden. Sytten internasjonale kunstnere inntar 3,14 og peker på hvordan ståa er. Vågsallmenningen 12 DAVID SHRIGHLEY Bergen Kunsthall, 27. februar – 3. april Det skal godt gjøres å entre en respektabel kunstbokhandel uten å finne minst tre forskjellige utgivelser av David Shrigley (f. 1968). Mannen har designet CD-cover for Deerhoof og produsert musikkvideoer for Bonnie ’Prince’ Billy og Blur, men er nok aller mest kjent for sine nokså sleivhendte tegninger med svart tusj på hvitt papir. Med en forkjærlighet for absurditeter, vold, kroppsvæsker og monstre har han siden tidlig nittitall opparbeidet en svær produksjon av disse poengterte, som regel tekstbaserte situasjonsskildringene, ikke langt unna tegneserieverdenens enruteformat. Men der dølle vitsetegninger på baksiden av dagsavisene blir påfallende kleine i sin intensjon om å være spot on, er det kanskje Shirgleys spontanitet, uhøytidelighet og samlede mengde av tegninger som gjør at han ikke bare slipper unna med resultatet, han får diplom og medalje og soloustillinger i fleng. Rasmus Meyers Allé 5 PEDRO GÓMEZ-EGAÑA: MIGHT ARRIVES Hordaland Kunstsenter, 20. mars Gómez-Egaña begynner å bli et ganske kjent fjes her i byen, han har sin utdannelse blant annet fra Kunsthøyskolen, hvor han nå

er stipendiat. Du fikk kanskje med deg den enorme, langsomt kollapsende papirdinosauren på masterutstillinga i fjor? Det kan i alle fall virke som om tyngdekraft, tidsoppfatning og destruksjon er stadig tilbakevendende temaer for den unge kunstneren – ofte narrativt presentert, og nokså pent og enkelt innpakket. Hva som skal foregå på HKS i slutten av måneden er noe uklart, men vi vet at det innebærer en kranbil som skal stå med armen inn gjennom vinduet i andre etasje. Kræsj. Klosteret 17 I PAUL KLEES MAGISKE HAGE Bergen Kunstmuseum, 8. januar - 19. april Etter storsatsningen med Picasso i 2008 er det nok et stort navn som nå fyller lokalene til Bergen Kunstmuseum. Sveitsiske Paul Klee (1879-1940) regnes som en av det tjuende århundres største billedkunstnere og beveget seg i løpet av sitt virke gjennom blant annet kubisme, surrealisme, futurisme og ekspresjonisme. Poeten Rainer Maria Rilke skal ha uttalt om Klees arbeid at «Om jeg ikke hadde visst at han spilte fiolin, ville jeg allikevel ha gjettet at ved mange anledninger var tegningene hans transkripsjoner av musikk». Utstillingen er basert på Klees dialog med naturen og består av over 170 malerier og tegninger. Den har tidligere vært vist på Henie Onstad Kunstsenter i Oslo, i samarbeid med Zentrum Paul Klee i Bern. Rasmus Meyers allé 3

KUNST: MARIA LYNGSTAD WILLASSEN

SCENEKUNST

KOMPANI KRAP PRESENTERER LA RONDE Fensal, 13.-15.mars kl. 20.00 Eråikk for alle penga når Kompani Krapp setter opp stykket La Ronde. Egentlig et eldgammelt stykke, men overhodet ikke kjedelig av den grunn. Visst kunne de pule før i tiden også! Til gangs. I La Ronde møter vi ti karakterer

som vikler seg inn i et erotisk nett av seksuelle møter. Hva skjer med en selv når man ligger rundt? Er det forskjell på sex og kjærlighet? Her gjelder det å legge all blygsel til side og la morra di være hjemme. Denne gangen inntar Kompani Krapp regissørstolene og lar andre ta seg av drittjobben. Skuespillerne er hentet både fra øst og vest, klare til å blottlegge seg selv for at du aldri skal tenke på sex og kjærlighet på samme måte igjen.

og Stina Kajaso. I fire år har de jobbet med felles prosjekter og arbeidet mot å utvikle et eget uttrykk i skjæringspunktet mellom performance og tekstbasert teater. De har skapt sin egen unike thrash-sjanger der inspirasjonen hentes fra B-filmer, dårlig teater, pornofilm, Hollywood-musikaler og mislykkede og plumpe forsøk på å oppnå ære og berømmelse. Dette er uhøytidelig og gøy teater spekket med referanser til populærkulturen.

SONS OF LIBERTY BIT Teatergarasjen, 31.mars 1. -3. april kl. 19.00 Jadda. Året på BIT Teatergarasjen er ikke det samme uten en slagkraftig forestilling fra Sons Of Liberty. Duoen består av de to scenekunstnerne Lisa C.B. Lie

MYRIAM GOURFINK MED CORBEAU BIT Teatergarasjen Studio USF, 20.-22. Mars kl. 19.00 Denne franske koreografen byr på en forestilling som er teknisk finpusset og beregnet ned til hver millimeter. Idéen var å skape en

dans basert på danserens evne til å løfte bena. Danseren som trakk det lengste strået er den klassisk skolerte Gwenaëlle Vauthier. På imponerende vis beveger hun seg så sakte og kontrollert at du venter på at noe skal briste. Men det gjør det ikke. Dette er kroppskontroll på et imponerende og overjordisk plan som kun et fåtall av dansere behersker. UT MED DEG SKITNE MADAM! AV TORUNN YSTAAS Logen Teater, 8.- 9. mars kl 19.00 Amalie Skram er undervurdert. Dessverre blir også hun altfor ofte kastet i sekken med kvinnelige forfattere som anklages for være uinteressante fordi de skildrer verden ut i fra sitt ståsted, da naturlig nok som kvinne. Skjer det

“Spirende styrke”

samme med Knut Hamsun eller Alexander Kielland? Nei. De får sammen med resten av manneklubben status som legender. Nok om det. Nå får du sjansen til å bli bedre kjent med det fascinerende livet til denne litterære kanonen. Ut med deg skitne madam!, er en enakter om Amalie Skrams liv og leven. Gjennom brev til sine venner, sin mann og andre forfattere forteller hun om hvordan det er å leve hundre år foran sin tid, politisk, seksuelt og yrkesmessig. Forfatter mot alle odds som tok i et enormt tak for likestillingen. Respekt.

SCENEKUNST: ELIN SKAAR

“Atletisk og utsøkt”

NRK

DAGBLADET

DESIGN

www.orangeriet.no |

FOTO

Yaniv Cohen

CARTE BLANCHE MED SH:HO Studio Bergen, 11.- 21. mars kl. 20.00 Carte Blanche kliner til med ny profil, nye dansere og et nytt dobbeltverk. Store deler av kompaniet har gitt seg, men det går allerede gjetord om de nye ballerinaene. Denne forestillingen blir dermed en frisk start for Norges eget internasjonale dansekompani. Gutter og jenter danser hver for seg i SH:HO av koreografene Sharon Eyal og Hofesh Shechter. Jentene skal bryne seg på Little

Pig av Eyal hvor groteske og feminine bevegelser blandes til ett rimelig fett og mektig uttrykk. Og Gud så stress det ser ut! Dette er dans slik du aldri har sett det før. Guttenes verk Uprising er inspirert av forstadsopptøyene i Paris; ingen lek det heller. Livet som danser må unektelig være hardt, men denne gangen er det beintøft. Bokstavelig talt.

SH:HO - CARTE BLANCHE X2

Energisk og forrykende dans kjennetegner dobbeltforestillingen SH:HO, med verk av de internasjonalt anerkjente koreografene Sharon Eyal og Hofesh Shechter. SH:HO leker med det feminine og maskuline. Sharon Eyal , kjent for sitt personlige og kraftfulle bevegelsesrepertoar, har skapt et nytt verk eksklusivt for Carte Blanche sine kvinnelige dansere, mens kompaniets mannlige dansere vil fremføre Hofesh Shechter sin kritikerroste forestilling “Uprising”, for første gang i Norge. Et rått og fysisk utfordrende verk, inspirert av forstadsopptøyene i Paris. ”Det er energisk, det er fysisk, det er kraftfullt…” VARDEN

”UPRISING” AV HOFESH SHECHTER ”KILLER PIG” AV SHARON EYAL

SPILLESTED, DATO OG BILLETTINFORMASJON

www.carteblanche.no

STUDIO BERGEN

11. – 21. mars kl. 20:00 | Den Nationale Scenes billettkontor: Tlf 55 60 70 80 www.billettservice.no

2/2009

THE PRODIGY

Som vanlig har du to alternativer for helgen: 1. Bli hjemme for å brette papirfly. 2. Klippe ut kupongen nedenfor og komme gratis inn på Åpen Hule 14. mars.

Lørdag 14. mars

2/2009

JUST SAY NOA

Vi begynner med å informere om at Norges beste drum`n bassartist DJ Teebee er i slaget om dagen. Han og partner-in-crime Calyx jobber på spreng med sitt neste album, og skal vi tro gutta selv så blir det muligens et dobbeltalbum. TeeBee forteller videre at albumet kommer til å inneholde mer enn bare trommer og bass, da det er blitt produsert flere house, rnb, minimalhouse og hiphop-spor. Håper bare det norske platemarkedet ikke gjør samme feil som sist, da de unnlot å ta inn det forrige albumet. Fremover blir det gigs over hele kloden for bergenseren, og jeg kan nevne at han avsluttet sitt fire år lange residency på The End i London på en av avslutningskveldene for den legendariske nattklubben. Den tradisjonsrike klubben stengte dørene i januar, og for de som ikke vet var dette en av londons beste nattklubber de ti siste årene. DJene Layo Paskin og Mr C stod bak klubben sammen med Layos far. Mr C, som i de senere årene har vært en respektert techhouse-DJ, tjente pengene til å starte klubben som frontmann i et av de mest kontroversielle danceactene på 90-tallet, The Shamen. De var for meg var nesten like viktige som The Prodigy da jeg vokste opp. Mr C var ikke DJ, men rapper i bandet, og C står for cunt, for de som måtte lure. Som han så fint sa det i et intervju ”I’m a piss taker”, så derav det flotte navnet. Jeg håper jo på en reunion-turné snarest, siden det virker å være trendy for alle avdanka musikkstorheter, eller en økonomisk nødvendighet, alt etter hvordan man ser på det. Sjekk ut deres musikkvideoer på youtube; de er legendariske. Plateaktuelle The Prodigy som jeg skreiv om i forrige nummer har fortsatt et godt navn her i Norge. Billettene til konserten deres på Sentrum Scene i Oslo nå i februar ble revet bort på null komma niks. Faktisk så fort at undertegnede ikke har bill. Hint hint.

De siste årene har jeg registrert at det har blitt flere og flere nye kvinelige DJs både i Oslo, Bergen, Trondheim og ellers rundt i Norge. Det ikke å stikke under en stol at platesnurring er et mannsdomeinert yrke. Og dessverre er det ikke mange jenter som klarer å hamle opp med gutta. Det blir spennende å se om noen klarer å bli like viktige som DJ Ariane, Malin og Sunshine har vært de siste ti årene på den norske scenen. For en del år tilbake varmet jeg og to kompiser opp for DJ Heather ifra Chicago på Jazid i Oslo. Vi hadde aldri hørt om henne og hadde ikke de helt store forventningene, men vi endte opp med å stå i to timer med haka på knærne. Det hadde vært fett å sett en norsk jente komme opp på det nivået. V følger spent med Årlige Breakbeat Awards blir avholdt i London denne måneden på gromklubben Fabric. Jeg pleide å spille masse breakbeat før, men i mine ører har det desverre blitt langt mellom godbitene. Stagneringen har vært et gjengående tema i og rundt breakbeatscenen de siste årene, og Breakspoll har satt som mål å ta soundet til det neste nivået. Jeg håper og tror at brakbeat skal finne seg selv igjen med tiden, for sjangeren vil alltid ha en stor plass i mitt musikalske hjerte. Housemusikken har klart å finne seg selv, og da er det ingenting i veien for at breakbeat skal klare å komme tilbake til der de hører hjemme. Om det skjer i 2009 tviler jeg på. Men man skal aldri si aldri. Så til alle som har en interesse for såkalt platesnurring, DJing, vinylgnukking (kjært barn har mange navn). Produsenten Native-Instruments har lansert sin siste DJ-software, Traktor Pro. Dette programmet er det ultimate verktøyet for hvilken som helst platesnurrer som vil opptre på en stødig og kreativ måte. Jeg har ikke vært så inspirert siden jeg fikk mine første decks for mange herrens år siden. Her kan du mikse med opp til fire cdspillere/platespillere og en haug med effekter. Om du er turntablist, spiller popmusikk eller er en hardbarka techo-DJ funker dette som bare det. Halleluja. Tre spor som en klubbentusiast bør ha på ipoden er Thomas Schumacher med ”Picanha” som låter slik Masters At Work skulle gjort i 2009. Og for et par måneder siden kom det inn en låt til meg på mail ifra Arno Gonzales. Låten har navnet ”My link to the past” og er remikset av Droido. Ingen andre låter har fått så hissig rotasjon av meg de siste månedene. Og så har vi han der Hugo da. Nei han er ikke fra Sunnmøre, men ifra Italia. Fyren er virkelig i slaget, og har virkelig skjønt det. Remixen han gjorde av Matt Stars ”Kuhle fliege” er moderne house av ypperste merke, og frekventerer du en av Norges housebuler har nok denne blitt pumpet en gang eller to.

FLER ANMELDELSER

WWW.NATTOGDAG.NO NILS NOA

biosphere de faust michael uk finnissy bergen elektroniske travpark no

MONTÉE

KONSERT BERGENS MUNNSPILLORKESTER + NORTH COUNTRY BOYS Hulen, 20. mars Munnspillorkesterets glade melodier ble først avspilt på Victoria, deretter sunget flerstemt på Stadion, og nå er det omsider klart for Tidenes Oppkjøring på Hulen. Bare to dager før årets første hjemmekamp stemmer Odd Fotland og hans muntre menn i med Orkesterets kjente og kjære sanger, oppildnet av det vi antar vil bli et aldeles nydelig typegalleri. Guttene i North Country Boys runder for øvrig av kvelden med sine utsøkte tolkninger av Stones Roses-katalogen. Vi ses. JOHN OLAV NILSEN OG GJENGEN Garage, 14. mars Herr Nilsen og hans gjeng har vært i vinden i det siste, takket være noen episke konserter og et (visstnok) kokende nachspiel. Her om dagen hørte vi rykter om platekontrakt, og finnes det noen rettferdighet igjen i verden blir 2009 Gjengens år. John Olav Nilsen fremfører sin brosteinspoesi med en innlevelse vi må langt utenfor landets grenser for å finne sammenligning med, flankert av et stadig mer samspilt orkester. Enormt. THE MOJOMATICS Hulen, 25. mars ”Frekk garagerock” er vel ikke det første man får assosiasjoner til når stikkordet er ”Italia”, men The Mojomatics er nettopp det; en finfin rock n’ roll/blues/hillbilly/punk-duo basert i Venezia. Man kan tenke Reigning Sound, man kan tenke The Black Lips, man kan trekke tråden tilbake til Chicago-blues og klassisk rhytm n’blues. Joda, The Mojomatics kan sin musikkhistorie. Det bør bli ville tilstander på Hulen denne torsdagen. MONTÈE NG 2, 20. mars Joda, det er noen år siden vi hadde Montèe på forsiden, men nå lover vi faktisk at albumet kommer. ”Isle of Now” heter det, og lyder akkurat så lekkert som vi ble fore-

speilet. Erlend fra JR Ewing, Anders fra The Turns og Maya fra Furia og Savoy kjører seg opp på en stil vi sjelden hører her på berget; slepen hvitfunky pop som ymse britiske band eksellerte i på åttitallet. Vi mener å huske bandet nevnte Scritti Politti som en referanse, men popsensibilteten her minner tidvis like mye om Duran Durans mest gloriøse øyeblikk. Usedvanlig bra. NG 2 er stedet.

DIGITALO Skatebård har gone a long way sidan Side Brok vrengte høgtalarane mine med herleg sunnmørsrap. Digitalo spelar kanskje ikkje musikken eg sjølv slenger på anlegget, men mannen med pottesveisen har ei magisk evne til å dra igang dansefoten og lure deg utpå golvet. Han er ein ettertrakta kar, og er å finne på mang ein utestad i Bergen, under ulike namn, men om han ikkje er på Cafe Edward plar Landmark vere eit sureshot... KLUBB KANNIBAL Klubb Kannibal pendlar mellom Oslo og Bergen, og har to kveldar i regnbyen i mars. Laurdag 7. er det Strædet som får unngjelde, og tirsdag 31. spelar dei på Wineyard på Garage. Musikken er særdeles variert, men med ein klar inspirasjon fra afrikanske rytmer som får sjølv den kvitaste av oss til å kaste seg inn i ringen. Afrobeat for the win!

THE PRESIDENTS OF THE UNITED STATES OF AMERICA Garage, 29. mars Noen år siden vi ofret disse gutta en tanke, men jaggu om ikke gladpoppunkerne i PUSA kommer til Garage. ”Peaches”, ”Lump” og ”Kitty” er fremdeles låter som sitter i ryggraden til alle som gikk på videregående på 90-tallet, og presidentenes comebackalbum fra i fjor lyder ikke så aller verst det heller. Artig. ”Obama’s Moving In!”

KONSERT: STEINAR ØIE

KLUBB FUNK U Funk U har lenge vore eit særdeles populært arrangement på Cafe Opera. Såpass populært at Sam Fransisco, mannen bak konseptet, no har fått kvar siste laurdag i månaden for å leike seg bak platespelarane på Strædet. Som den meir observante lesar nok allereie har dedusert, dreier det seg om funk, men Sam sniker seg lett bortom nabosjangrar i laupet av kvelden, så move on up, get on down!

RETURN OF THE PONY PRESENTERER: THE GHOST Laurdag 7. mars er det nok av saker og ting som skjer i Bergen. Dei som ikkje lid av overdøvande homofobi, og i tillegg har eit øyre for alt mellom electro-pop og indie-rock (åh, desse musikksjangrane!) bør definitivt ta turen opp i andre etasje på Fincken, der bandet The Ghost frå Færøyene står bak spakane og mikrofonen. Dei to karane er the next thing to be the new thing, og om eit år kan du vere han som seier ”Det er kult no, men du skulle sett dei før dei vart store...” DEFINITION OF ILL Som ein sjølverklært hiphopfantast og med eit godt auge til bergensjentene si spede, men godhjerta bootyshakin, legg eg meg flat og forærer DOI ein plass på lista denne månaden og. Alle som var på 4-årsjubileet 4. februar veit at Max, Mats og NuTeQ kan å lage fest. 7. mars går det ned igjen på NG2, med hiphop, reggae og goodvibes i høgsetet. Eg berre gler meg til dei får skikkeleg plass å boltre seg på...

pOw ensemblenl interinterinterbe/uk/au Orgelstillaset moHa!no/ee/il whistle pig Saloonnl/uk KJELL MØRK KARLSENNO NO TORSTEIN AAGAARD-NILSEN ASAMISIMASANO FR/NO PASCAL BALTAZAR & BJØRNAR HABBESTAD NO BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER BIT20 ENSEMBLENO UK ADAM DE LA COUR NO FORSVARETS MUSIKKORPS VESTLANDET NO KETIL HVOSLEF 70 ÅRS JUBILEUM MARK US KNOOPAU/UK MEM1 PARKINSON SAUNDERSNO NO POLYGON STEPHEN PRINAUSNO DJ SKATEBÅRD PHILIP TAGNEY UK REYNALDO YOUNGUY + MANGE FLERE

24–28

mars

BILLETTER PÅ BILLETTSERVICE FULLSTENDIG PROGRAM PÅ WWW.BOREALISFESTIVAL.NO

KLUBB: HANS EIRIK SYSTAD TYSSEN

2/2009

INDIE DISTRIBUTION PRESENTERER MÅNEDENS ANBEFALINGER

THE ANSWER

Everyday Demons SPV / Steamhammer

SAMAEL Above

SARKE

CANDLEMASS

Nuclear Blast

Indie Recordings

Vorunah

DeathNuclear Magic Doom Blast

Et av Europas hotteste rockeband for tiden er The Answer fra Nord-Irland. Bandet er for tiden på turne sammen med AC/DC og er nå klare med sitt album nummer to ”Everyday Demons”.Bandet tar opp tråden etter rockelegender som Free, Led Zeppelin og The Black Crowes.

Etter to års stillhet er legendariske Samael tilbake med ny fullengder. Bandet har gått tilbake til røttene og leverer her god gammel aggressiv black metal slik det hørtes på midten av 90-tallet. Produsert av Fredrik Nordström (In Flames, Opeth, Arch Enemy). 6/6 Scream Magazine.

Sarke består av mannen med samme navn (kjent fra Tulus & Khold) og Nocturno Culto (Darkthrone). Deres debutalbum “Vorunah” er en sinna, fersk og moderne klassiker - et tidløst mesterverk inspirert av legender som Mayhem, Slayer, Darkthrone og Black Sabbath.

Den svenske doom metal institusjonen Candlemass er aktuelle med sitt tiende studiealbum“Death Magic Doom”. Dette er bandets beste utgivelse siden klassikeren ”Nightfall”. En tung hard episk koloss av et metalalbum! 6/6 Månedens album i Scream Magazine

I salg nå!

I salg 6. april

INDIE DISTRIBUTION AS • HASLEVEIEN 38 • 0571 OSLO • NORWAY • TLF: 23121780 • FAX: 23121781 • THOMAS@INDIEDIST.NO • WWW.INDIEDIST.NO • WWW.MYSPACE.COM/INDIEDIST

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

SKIVER ...AND YOU WILL KNOW US BY THE TRAIL OF DEAD The Century of Self (RICHTER SCALE/VME)

Etter et relativt mislykket opphold i stallen til verdens største plateselskap, som hverken førte til høyere salgstall eller spesielt minneverdige plater, er det et frigjort og revitalisert ...And You Will Know Us By the Trail of Dead som møter oss på The Century of Self, og det merkes fort at bandet føler at de har noe å bevise. Med fornyet selvtillit og et fandenivoldsk glimt i øyet river de seg ut av den mentale tvangstrøyen som preget dem da de eksperimenterte seg bort i studio-tåka på de to foregående albumene, og angriper lytteren med et arsenal av melodisk overskudd, smittende energi og allsangvennlige, stadion-dimensjonerte røver-refrenger. Det låter friskere og freidigere enn på årevis, med et rått og upolert lydbilde, som samtidig er majestetisk og storslått. Her er rom for nyanser og episke anslag, punka energi-utblåsninger, skjøre pianopartier, og kvasi-filosofiske tekster om krig og religion, samt mer interne anliggender. Den lett selvgode, ironiske distansen som tidvis har gjort det vanskelig å ta bandet alvorlig har veket plass til fordel for en mer jordnær, ektefølt tilstedeværelse som gjør dette til en varmere og mer sympatisk plate, selv om den ikke nødvendigvis vil oppleves som deres mest musikalsk tilgjengelige. Og om det fremdeles er indie-klassikeren Source Tags and Codes fra 2001 som vil bli stående igjen som bandets bauta, så er det allikevel gledelig å kunne konstatere at de omsider har lykkes i å lage en virkelig verdig oppfølger, som relanserer ...And You Will Know Us By the Trail of Dead som ett av de mest interessante bekjentskapene i dagens indierock-flora. Glenn Olsen

FUNERAL MIST MARANATHA (NORMA EVANGELIUM DIABOLI/IMPORT)

SVART MAGI RYAN LESLIE Ryan Leslie (NEXTSELECTION/UNIVERSAL MOTOWN)

Etter å ha slavet i bakgrunnen for Diddy i mange år, for deretter å introdusere Bad Boy-mogulen for sin übersexy sangerinnekjæreste Cassie, som i sin tur dumpet ham for den mektige plateselskapsjefen (true story), er tiden nå endelig kommet for Ryan Leslies store drøm, nemlig debutskiva. Den Harvard-utdannede 30-åringen prøvde seg allerede i 2004, men da singlene han ga ut ikke fungerte, ble albumprosjektet skrinlagt. Ikke det at han har herjet på hitlistene denne gangen heller, men etter utallige og særdeles underholdene ”Ryan Leslie making…”-YouTube-videoer (til alle norske produsenter som kopierer dem; please stop, it’s pathetic) og flere flotte singleforsøk, ga Universal Leslie endelig grønt lys. Og det skal vi være glade for. Faktumet er jo nemlig det, at til tross for Leslies overveldende mangel på star-power, så snakker vi faktisk om en av vår tids absolutt mest spennende R&B-produsenter. Personlig setter jeg han like høyt som The Dream, og la oss bare si det sånn; jeg setter The Dream jævla høyt. Før jeg fikk hørt denne skiva, hadde jeg

Det er ingen annen sjanger i verden som spyr ut like mye skiver som black metal. Og fallhøyden er såklart deretter. Sjangeren i seg selv har for lengst blitt en parodi av seg selv der bredbånd og myspace er alt som skal til for å starte opp et ”okkult suicidalt black metal band”. For ikke å snakke om nedsminka gaylords i skinnskjørt og trutmunn på metal-Svisj. Derfor priser vi oss lykkelige over at undergrunnen fortsatt lever videre i beste velstand. Vi skal ikke se lengre enn til Sverige og band som Ofermod, Watain, Ondskapt, Marduk, Hypothermia og til dels Lifelover som gode eksempler. Black metal skal fortsatt være stygt, jævlig og vondt å høre på. Og selvsagt tilgjengelig kun for de få. Når det kommer til Funeral Mist og mannen bak, Arioch, kan han trygt krysse av på samtlige punkter på checklista. Med ep-en Devilry og debuten Salvation spesielt, er Funeral Mist et band folk allerede prøver å kopiere. Kanskje også spesielt på grunn av label-etiketten Norma Evangelium Diaboli. Kredibelt, med andre ord. Produksjonsmessig har Arioch også satt en høy standard utenom det typiske ”nekro” soundet. Og i det alle valfarter til studio Necromorbus om dagen, har Arioch valgt et nytt studio der han mer eller mindre har spilt inn alt selv. Det låter langt ifra noe dårlige (som fryktet), der det iskaldt onde og ekstremt aggres-

allerede lest et par midt-på-treet-anmeldelser, men disse kunne ikke ha vært lenger fra sannheten. Faktum er at albumet er alt jeg håpet på, og jeg lover alle Ryan Leslie-fans der ute at de kommer til å bli storfornøyde. Leslies hemmelighet er det som også gjorde den mediokre sangerinnen Cassie til en superstjerne; catchy og lettfattelige produksjoner, med en relativt enkel vokal som er umulig å ikke nynne med på. Ryan kommer aldri til å bli en stor stjerne selv, det er han alt for kjedelig til som person, men han er derimot et musikalsk geni som her har laget et album som aldri frister deg til å trykke på skip-knappen. Albumets to småunødvendige spor ”Out of the Blue” og ”Wanna Be Good” er de eneste unntakene fra resten av skiva, med strålende låter som ”Diamond Girl”, ”You’re Fly”, ”Valentine”, ”I-R-I-NA”, ”Gibberish” og ikke minst den glimrende ”Cassie, tenk hvis det fortsatt var oss to”-låta ”How It Was Supposed To Be”. Dette er funky, sexy, romantisk og strålende, og en skive jeg vet kommer til å bli spilt mye på iPoden min dette året. Mathias Rødahl

SVENSK MOTEBLOGG

TRIST

sive lydbildet har blitt betraktelig klarere og tydeligere. Som sine forgjengere, er Maranatha infernalsk kaotisk og krever mye av lytteren, selv for en garva kar som meg. Her er det null nåde hele veien med dundrende trommer, riff fra helvete, apokalyptisk sample-bruk og smart orkestrasjon. Men det er vokalarrangementene som imponerer meg mest. Ikke like bra som på Marduks Rom 5:12 der han overgikk seg selv, men close to. Jeg tør å påstå at Arioch glatt er dagens desidert beste vokalist. Han har et enormt register der effektbruk, dubbing og lignende fort kan bli gjøglete hos andre. Enkelt og greit; Dette er black metal anno 2009. Så langt. Avslutningsvis må coveret nevnes. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den eldgamle dama med nekro hengepupper og utbretta fitte. En ting er i hvertfall sikkert, og det er at det er stygt, jævlig og vondt å se på. Andreas Tylden BEST AKKURAT NÅ

de to flotte skivene Acoustic Soul (2001) og Voyage to India (2002) kan ikke lenger beskrives som en rendyrket soul/neosoul-artist, noe mange sikkert setter pris på, men i mine øyne gjør det henne mindre spennende. Leflinger med nevnte spanske gitarer, World Music, harry-reggae (tenk Bob Sinclair…*grøss*) og blues gjør at man ikke får et helhetlig bilde, og selv om mange er glad i Aries tekster, synes jeg personlig det til tider blir litt vel naivt og preachy (”We live on this earth together/ Ain’t no separation/When you’re looking down/From outer space/ We’re just a human race…”). Problemet med India.Arie er også at musikken hennes ofte er alt for finpolert og ”flinkis”-aktig, noe som gjør at den virker mer ufarlig enn det hensikten sikkert er. Selvfølgelig finnes det fine låter her, blant annet Musiq Soulchild-samarbeidet ”Chocolate High”, men alt i alt er dette et steg tilbake for India. Arie. Og hva skjer egentlig med tidenes styggeste albumcover?! Mathias Rødahl KAOSPILOT Shadows (FYSISK FORMAT)

Ingen kan beskylde Kaospilot for å gi ved dørene når de nå lanserer sitt andre album på seks år. Den lave utgivelsesfrekvensen er forsåvidt logisk, tatt i betraktning at bandet har vært gjennom flere brudd enn et kjærestepar i slutten av tenårene, og i tråd med DIY-etoset har valgt å prioritere utstrakt turnévirksomhet fremfor å bruke tid i studio. Det siste har brakt dem ut på flere turnéer i USA og Europa, blant annet som support for Envy og Converge, begge band som Kaospilot nærer tette musikalske bånd til, men ikke helt klarer å konkurrere med, hva bredde og innovasjon i musikken angår. Sammenligninger med disse storhetene fra henholdsvis Japan og USA kan dog føles litt urettferdige, ettersom Kaospilot med Shadows befester sin posisjon som dyktige forvaltere av den norske hardcore-arven, og har skapt et helstøpt, nattsvart og glefsende beist av et album som det tar tid å fordøye. Gjentatt lytting bærer dog frukter, og etter hvert som man trenger gjennom den svarte veggen av truende gitarer, hissige trommer og Kristoffer Rødseths insisterende, rabiate skrikevokal, trer nyansene frem som skyggene man kan se i et mørklagt rom etter at øynene har blitt vant til mørket. Dessverre er det ikke så mye nytt å få øye på der inne, og man tar seg i å ønske at Kaospilot hadde kosta på seg et smil og litt mer lekenhet oppe i alt gravalvoret. Shadows blir således aldri noe mer enn et strengt genreprodukt, som for de fleste uinnvidde vil fortone seg som et øredøvende kaos, men nok vil treffe en nerve hos ihuga hardcore-fans. Noe sier meg at dette er i tråd med bandets intensjoner, og når kvalitetslabelet Fysisk Format i tillegg har sørget for lekker innpakning er det vanskelig å finne noe mer å sette fingeren på enn det noe håpløse, men akk så eviggyldige, savnet av overraskelser og nytenkning. Glenn Olsen

JØRGEN NORDENG KEN RING Bounca Bitch (TEE PRODUCTIONS)

Delte meninger om denne ”Pop Champagne”-aktige saken, men jeg digger den. LIL JON FEAT. PITBULL OG MACHEL MONTANO Floor On Fire Og der var Dirty Soca et faktum, og samtidig fikk jeg fornya tro på crunk-rockeren. BUSY SIGNAL Gangsta No Bleach (WHITE)

Et den, Stargate, Busy dreper ”Miss Independent”beaten. PETER MORGAN Wey Me Come From (JUKE BOXX)

Den beste og mest allsidige JA-produsenten for tida trår til med Dre-aktik produksjon, og Morgan Heritage-sjefen er endelig hjemme. MAIKAL X Nothing Less (ROCK’N’VIBES)

Denne nederlenderen kan mere enn å røyke hasj, og jeg har like mye tro på denne som jeg hadde på ”Best In You” i forrige nummer.

INDIA.ARIE Testimony: Vol. 2, Life & Relationship (UNIVERSAL MOTOWN)

Ved første gjennomlytting av Testimony: Vol. 2, Life & Relationship, var jeg sikker på at det kom til å bli real slakt. Kanskje fordi den starter med det pinlige hitforsøket ”Therapy”, som er den dårligste låta i India.Aries karriere, og deretter fortsetter med vemmelige, spanske gitarer og en slitsom jamring om verdens ghettoer på ”Ghetto”. Dette var musikalske sår det for min del var vanskelig å hente seg tilbake fra, men ved andre lytt, og med bevisst hopping over de to nevnte låtene, ble det likevel enklere å sette pris på Aries’ fjerdealbum. 33-åringen som ga oss

MARIBEL Aesthetics (OSLO GRAMMOFON)

Maribel har lenge vært en snakkis i musikkmiljøene. Nå kommer endelig albumdebuten. Og det er all grunn til å la seg begeistre. Mars er en fest av en måned for de som er glade i norsk musikk. Paradoksalt nok ser ikke finanskrisen eller innstramninger i platebransjen ut til å affektere indiescenen i nevneverdig grad hva mangfold og kvantitet angår. Det er vanskelig å vite hvor man skal starte og hvor en skal stoppe

2/2009

Coen-brødrene er tilbake med en perfekt, uhøytidlig, spionkomedie! For en rolleliste! For en underholdning!

BERGENS TIDENDE

STAVANGER AFTENBLAD

HAUGESUNDS AVIS

BLADET TROMSØ

I SALG FRA 11. MARS

ROMSDALS BUDSTIKKE

ØSTLANDETS BLAD

ROMERIKES BLAD

i skogen av nye utgivelser. Maribel luller smekre popmelodier inn i lydtepper av støyekstase. Over det hele ligger Liv Inger Engeviks vokal med eterisk tyngde og kraft i en tradisjon hvor The Cranes og Cocteau Twins en gang var veivisere. Ofte er stemmen pakket inn i ekko, slik musikken også gis tilsvarende psykedeliske lydkulisser. Kall det gjerne katedralsk. Det er monumentalt storslagent og med transcenderende effekt der lytteren spinnes inn i drømmeland. Men dette er også et drømmeland av blandede følelser og høstlig stemning. Ved siden av dette eteriske sukkerspinnet er her lag på lag med shoegazingen og støy. Maribel føyer seg i likhet med de tungt hypede New Yorkerne The Pains of Being Pure at Heart og produsent Emil Nikolaisens Serena Manesh også inn i en tradisjon med My Bloody Valentine, The Jesus & Mary Chain, Ride. Loop, Swervedriver, Chapterhouse, Slowride, Adorable og lignende navn, hvor særlig de tre førstnevnte kan betegne eller si noe om lyduttrykket til Oslobandet. Med subliminerende kraft dras man inn i en sfære hvor nye detaljer åpenbarer seg ved hver lytting. Samtidig preges atmosfæren av den kjølige distanserte og spisse lyden som gjorde TJAMC Psycho Candy så vanskelig å fordøye for de store massene. Engevik og vokalkollega Pål Espen Kapelrud kan like gjerne virke apatiske og fremmedgjorte. Men sammenlignet med en del av de nevnte britiske shoegazerkollegene er Oslo-kvartetten råere og mer utagerende i sitt uttrykk. Gitarene opptar stor plass og besitter besnærende intensitet og trøkk. Knusende høyt og støyende, der skimrende vreng legger seg som en vegg av lyd bak harmoniene og den vakre vokalen. Tradisjonelt har markedet for denne typen musikk vært ganske smalt her hjemme. Nå titter det ihvertfall frem stadig flere band som vil bekjenne seg til denne tradisjonen. The Megaphonic Thrift har vi nevnt før, i positive ordelag. Ep-aktulle Simon Says. No! er et av de nyere skuddene på stammen uten at de imponerer like mye som denne gjengen. Jan-Olav Glette MAVADO Mr. Brooks – A Better Tomorrow (VP RECORDS/INDIE)

Jeg tar ikke munnen for full når jeg utnevner Mavado til den mest originale dancehallartisten de siste 5 åra. Mens Vybz Kartel og Busy Signal bare har videreført allerede eksisterende stiler, har Mavado med sin gospeldyppa, g-funkmarinerte sakrale klagesynging oppfunnet et helt eget uttrykk. Så eget at ingen har turt å kopiere det, ironisk nok utenom erkefiende Vybz Kartel (som har lånt litt vel heftig i det siste). Mavado hadde virkelig ”kjempesjansen” sin i fjor, når Jay-Z uoppfordret heiv seg på remixen av hans bidrag på den majestetiske Mission riddim, ”On The Rock”. Desverre er Mavado en ”Gaaaaaaaangsta 4 Liiiiife” (som han sjelden unnlater å minne oss på), og hadde ikke utreisetillatelse fra Jamaica på den tida. Kjipern nok fikk han ikke inkludert Jigga-versjonen på Mr Brooks heller. Generelt sett stusser jeg over at et ikon som Mavado ikke har satsa litt større når det gjelder gjester, og crossoverpotensiale generelt. Det er akkurat som om VP Records ikke er interessert i å selge skiver. Med ”So Special” nå i full rotasjon over hele jævla linja hadde dette vært tida for å legge inn nådestøtet - få med seg et T-Pain-hook, et vers fra Lil Wayne eller Busta Rhymes. Et eller annet, damnit! Noe som burde være innen rekkevidde. For dancehallfans er vel ikke dette så nøye, og i motsetning til konkurransen Vybz Kartels mixtape-pregede album fra i fjor er Mr Brooks spekket med anthems. Mavado leverer som få andre, og har en unik evne til å treffe med enkle, mollstemte refrenger som biter seg fast i hjernebarken. Et par spor her hadde jeg neste glemt

2/2009

av, men for et gledelig gjenhør for eksempel ”Real Killer” er! Man savner selvsagt et par godlåter, men det er sjelden vare at dancehallskiver er så bra sammensatt. De fleste sidene av Gully-guden er representert her. ”Don’t Worry” og ”Overcome” med strykertunge hiphop-beats fra Daseca side om side med erkefuturistisk cyberdancehall fra Jamaicas Timbaland, Stephen ”Di Genius” McGregor på ”In Di Car Back”. ”Money Changer” havner passelig midt i mellom disse, og redder også et hvert party over et år etter den kom. Så får det være at vi ikke får særlig mange nye spor her. Det er da heller ikke poenget med ei skive i denne sjangeren, dancehall-fantikere kjøper ikke album med enkeltartister. Som ei oppsummering av Mavados mildt sagt imponerende karriere siden den halvannet år gamle debuten Gangsta For Life er dette mektige saker. Jørgen Nordeng

BEST AKKURAT NÅ

digitalt og strippet lydbilde, noe som ikke passer ham i det hele tatt. Avslutningslåten ”Radio” er for eksempel en ren katastrofe, og man ser virkelig for seg plateselskaprepresentanten som har stått og mast i studio om en bouncy clubtrack. Spesielt leit er det siden skivas nest siste spor ”Sobeautiful” er en virkelig perle av en låt som egentlig burde ha fått æren av å runde av moroa. Et annet spor som heller ikke glir like lett ned hos undertegnede, er den reggae-flørtende ”Iwannabe” med Damian Marley, som i mine øyne gjør seg langt bedre på harde låter som ”Welcome To Jamrock” enn ufarlige svisker som dette. Det er mulig jeg hadde likt låta dersom jeg lå på en strand i Karibien akkurat nå… men det gjør jeg jo ikke. Da fungerer derimot Mary J Blige-samarbeidet ”Ifuleave” så til de grader mye bedre i vinterkulda, en låt som virkelig passer perfekt for R&B-dronningen, og som leder tankene til hennes fenomenale album ”The Breakthrough” fra 2005. ”Slå opp”-låta ”Dearjohn” er et godt eksempel på Musiqs tekstmessige oppfinnsomhet, og spor som ”Special” og ”Loveofmylife” kommer også til å gå inn i rekken av godlåter fra sangeren. Det er bare så synd at han heller ikke denne gangen klarer å spikre sammen et fullverdig album. Mathias Rødahl SAFARIARI Igloodisko

JAN-OLAV GLETTE THE PHANTOM BAND Checkmate Savage (CHEMICAL UNDERGROUND/VME)

Etter Glasvegas kom turen til disse? Okke som er det ihvertfall en fin skive med et stort musikalsk spekter som snikers eg inn på den tålmodige lytteren. SAMTIDIGT SOM Flykt, Kärlek & Broderskap (LUXURY/INDIE)

Raden av skakke og sjarmerende svenske popband er nærmest endeløs. Samtidigt som er ekstatiske og oppriktig sjarmerende. THE PAINS OF BEING PURE AT HEART The Pains of Being Pure At Heart (FORTUNA POP/INDIE)

C-86 indie og god gammeldags indie er tilbake, men først og fremst mollstemte melodier. WAVVES Wavves (WOODSIST/IMPORT)

Siste skudd på stammen av Wipers inspiret støyende garasjerock med et avnvittig driv og en herlig intenistet. TIM EXILE Listening Tree (WARP/VME)

Hvor Drum`N`bass og Depeche Mode møtes.

MUSIQ SOULCHILD Onmyradio (WARNER MUSIC)

Musiq Soulchild har tidligere uttalt at han gjerne hadde laget en annen type musikk hvis han slapp å tenke på platesalget, og kanskje dette er grunnen til at en artist med såpass stort potensiale, gang på gang ender opp med å slippe gode, men aldri glimrende skiver. På sitt beste er Musiq nemlig en av mine store favoritter, men hans sporadiske forsøk på å lage lettere fordøyelig materiale for radiostasjonene ødelegger alltid helhetsinntrykket, og dette er også tilfellet med hans nye album Onmyradio. Som vanlig holder tempoet seg som oftest på slow jam-nivå, men der sangeren tidligere har tydd til mer retro-funky toner når han skrur opp hastigheten for dansegulvene, har han denne gangen gått mot et mer

(CAFE SUPERSTAR/TUBA)

Fredrikstads casio-popstolthet er nok i likhet med hiphopartistene The Coup (sjekk original-coveret til skiva Party Music der man kan se et eksploderende World Trade Center i bakgrunnen), mest forbundet med terrorangrepet på New York 11.september 2001. Det tilbaketrukne albumet Save New York som kom ut 8. september samme år oppkalt etter C64-dataspillet med samme navn og prydet med idylliske bilder av N.Y.C og det samme tårnet, ga ikke helt riktige assosiasjoner. Mange av låtene kom i stedet på skiva Zebra Knights (2002). Jon Kristian Furuheim er tilbake etter fem års stillhet ,etter oppfølgeren GoaWay (2004), med Safariari. Det er en utelukkende instrumental skive fylt med velklingende, episk, men også leken elektronika. Denne gangen står Furuheim igjen på egenhånd etter å ha prøvd seg med band sist. Det vil si Christoffer Schou og hans Remington Super 60 bidrar på et kutt simpelthen kallt ”Featuring Remington Super 60”. Dessuten får vi en homeage til utgivelsesselskapet Cafe Superstar i form av et kutt med labelens navn bestående av samples fra kutt med artistene der; EPA, Frode Fivel, nevnte Remington Super 60 og hans eget sideprosjekt Splaxxter Watt. Lydbildet er instrumentalt og det er fullstendig elektronisk, med unntak av nevnte spor med gitar, bass og trommer. Han innrømmer åpenhjertig at den østlige inspirasjonen er ganske tydelig, og da spesielt Yellow Magic Orchestra og Ryuichi Sakamotos musikk. Også Susumi Yokota kan være et mulig navn å dra frem sammen med den norske nydiskoen til Lindtrøm & Prins Thomas, Rune Lindbæk, Diskjokke med flere. ”Classic Auto Filter” kunne lett vært en Röyksoppouttake slik den poppende bobler avgårde. Men du får også glimt av 1980-tallets synth-pop, som Gary Numans Tubeway Express, i det maniske og hakkete drivet i ”En lirare”s innledning, før den sveiper over i mer japansk toneleie og europeisk Japan-flørt. Ellers er det meste sløyt og behagelig. Tidligere har andre japanske artister som Cornelius vært viktige inspirasjonskilder. Det er fremdeles søte, finstemte popmelodier her, men samtidg er fokuset mot housemusikken og den lettdansante klubbmusikken mer tydelig i uttrykket. Platen er spilt inn i Nakano innspillingsstudio i Tokyo. En forfallen bakhage fylt med fuglekvitter, transformatorlyden

Dagsavisen

GANG OF POOR

ANBEFALER: Den perfekte blandingen av Bon Iver, Nick Drake og Antony Hegarty, årets plate?

Dagsavisen

DM STITH

HEAVY GHOST

Dagbladet, Aftenposten, NRK Lydverket

“Fantastisk popmusikk. Låtskriver med stor L” Jørgen Hegstad, NRK P3

THE LITTLE HANDS OF ASPHALT LEAP YEARS

SIGHT & EXPLODE FOTO ROLF ØHMAN

GLENN OLSEN THE PRODIGY Invaders Must Die (COOKING VINYL/TUBA)

Liam Howlett har tatt frem glowsticken igjen, og byr på en overraskende spennende trip tilbake til ’92. MUSIC GO MUSIC Warm In the Shadows EP (SECRETLY CANADIAN/TUBA)

Enigmatisk duo med sans for Abba, musicals og prog-rock lager episk indie-disco, forhåpentlig blir det et album ut av det her snart også. FAN DEATH Veronicas Veil (MYSPACE.COM/FANDEATH)

Svært lovende debut-single fra amerikanske disco-tøser. THE JUAN MACLEAN The Future Will Come (DFA/IMPORT)

LCD Soundsystem-kompisen John MacLean forsterker og bekrefter mistanken om at det er avdanka rockere som lager den feteste dansemusikken nå til dags. WOLVES IN THE THRONE ROOM Malevolent Grain EP (SOUTHERN LORD/TUBA)

Nytt album kommer snart, denne ep’en bør få fart på appetitten imens...

Shit City, oktetten der de fleste medlemmene kommer fra Lillehammer, ga ut et bra debutalbum i 2007 (God Bless Our Home) og imponerte som liveband. I fjor sluttet Ingrid Olava, som spilte keyboards og koret (og egentlig ikke var et viktig medlem). Erstatteren Bjørn Leine setter, med sitt blues-munnspill, et mye større preg på soundet. Simen Jeistad og Morten Lunde spiller også i The Mormones, og Lunde er Shit Citys viktigste låtskriver ved siden av Gorm Møller. Bandet har faktisk fire gitarister og en perkusjonist, noe som er typisk for sørstatsrockband. Ja, Shit City er Norges svar på Drive-by Truckers, som de har varmet opp for. De er klart inspirert av The Band, countryrockere som Flying Burrito Brothers og sørstatsrockere som Allman Brothers Band og Marshall Tucker Band. Men har de greid å skape sitt eget musikalske uttrykk på andrealbumet Shit City? Svaret er et betinget ja. ”I Had A Friend” er en god ballade. ”Portuguese Harbor” er en fengende, Steve Earle-aktig rølperocker. (Forfatteren Jonny Halberg har skrevet teksta til denne og to andre låter). ”Still I Can Remember” er herlig countrysoul med steelgitar. ”Harbor” er en strålende uptempo-fest med tostemt vokal, gitar- og munnspillsoloer og hylende steelgitar. Innimellom disse høydepunktene har dessverre Shit City også noen anonyme sanger. Men heldigvis greier albumet i større grad enn debuten å overføre gruppas livetrøkk til plate. Så er det da også mikset av Lambchops Mark Nevers i Nashville. Og det avsluttes med den stemningsfulle gitarinstrumentalen ”Chestnut Donkey”. Jon Vidar Bergan

SIGH & EXPLODE These Seem Like Tarantulas (MAS-KINA/TUBA)

Forventningene har vært store til dette pur-unge Oslo-bandet etter at de ble kronet til Zoom-vinnere i 2007, fikk klapp på skuldra av en tilnærmet samlet norsk musikkpresse for debut-ep’en, og dro i

Bergens Tidende, Scream, Tønsbergs Blad, Trønder-Avisa

(VOICES OF WONDER/VME)

land prestisjetunge spillejobber på Hove og Øya-festivalen, men deres smale skuldre later ikke til å ha blitt spesielt tynget av forventningsbyrden. Albumdebuten These Seem Like Tarantulas er nemlig alt annet enn et høflig svar på tiltale, snarere en stri stråle frisk urin over det forsteinede hardcore-reglementet, en dirrende utstrakt langfinger i fjeset på eventuelle tvilere, og en sjeldent sterk debut i nær sagt hvilken som helst sammenheng. Med hjelp fra blant andre Emil Nikolaisen, hvis visjonære fingre har mikset plata, og svenske Björn Engelman som tidligere har jobbet med både The Hives og Dimmu Borgir, sprenger Sigh & Explode seg ut av dogmehelvete med en melodisk selvsikkerhet og eksplosiv energi som det er få debutanter forunt å overføre til plate. Her høres gjenklang av så vidt forskjellige band som At the Drive-In og Godspeed! You Black Emperor, Explosions In the Sky og Rumble In Rhodos, men det er ikke til å komme utenom at det nok er JR Ewing som har hatt størst innflytelse på Sigh & Explode, både musikalsk og attitydmessig når det kommer til hjemlige musikalske forbilder. Bandet tar seg heldigvis aldri tid til å tråkke for lenge i andres fotspor, men sampler innimellom andre bands idéer på såpass frekt og ufortrødent vis at det blir mer som en oppgradering snarere enn reint tjuveri, og i sum låter det særegent og friskt. Aleksander Olsen markerer seg som en troverdig vokalist, og gir musikken emosjonell nerve og desperat inderlighet, fint vekslende mellom hjerteskjærende primalskrik og mer melodisk gauling, mens bandet forøvrig tydelig trekker inspirasjon fra en bred genrepalett og maler styggvakre soniske landskaper i ulike nyanser av sort, grått og blått. Lydmessig låter det hele svært lekkert, med flerfoldige lag av lyd å utforske for de eventyrlystne, uten at det går utover den umiddelbare slagkraften. Låtene sitter stort sett som velplasserte nakkeskudd fra første lytt, og etter at platas drøye tretti minutter er over sitter man igjen med følelsen av å overvære opptakten til et nytt stolt kapittel i norsk hardcores historie. Glenn Olsen

ZEROMANCER

SINNERS INTERNATIONAL

Se Zeromacer live : 18.03 Bergen/Hulen 20.03 Stavanger/Folken 21.03 Oslo/Rockefeller 17.04 Tønsberg/Haugarock

The Bakerton Group er rett og slett et instrumentalt alter ego for Clutch. Bandet består av alle fire orginale Clutchmedlemmer + Per Wiberg fra Opeth på alle tangenter. Dette svinger som bare Clutch kan få til, og bør være snadder for fansen.

BEST AKKURAT NÅ

SHIT CITY Shit City

THE BAKERTON GROUP EL ROJO

til den japanske sikaden og en kotospillende nabo har vært med å bidratt til den varme stemningen og fine atmosfæren på albumet. Jan-Olav Glette

“Elliot Smith møter Townes van Zandt på snuskete sportsbar i liten europeisk storby” - Urørt

N.A.S.A

THE SPIRIT OF APOLLO

N.A.S.A.er et sinnsykt hip-hopprosjekt, ledet av DJ’ene Squek E. Clean og DJ Zegon, med en gjesteliste du ikke har sett maken til! Blant de medvirkende finner vi David Byrne, Chuck D, Seu Jorge, Method Man, Rza, John Frusciante, Karen O, Ol’ Dirty Bastard, Tom Waits, Kanye West, Lykke Li, Santogold, Sizzla, George Clinton og M.I.A.! Inneholder bl.a. den nye singlen “Gifted”.

To be continued.... 2/2009

BEST AKKURAT NÅ

JON VIDAR BERGAN WEE You Can Fly On My Aeroplane (NUMERO GROUP/IMPORT)

Stemningsfullt, balladepreget soulalbum fra 1977 med bonuskutt som er enda bedre. BELLE AND SEBASTIAN The BBC Sessions (JEEPSTER/INDIE)

Kjøp den doble utgaven som har en glimrende konsert fra Belfast 2001. THE GOURDS Haymaker! (YEP ROC/TUBA)

Fengende og variert rootsrock fra Austin, Texas, inspirert av både country, gospel, texmex, soul og cajun. NEAL CASAL Roots & Wings (FARGO/PLAYGROUND)

Variert americana fra Ryan Adams’ gitarist. Bedre enn Ryans fjorårsalbum. DIV.ART. Take Me To The River: A Southern Soul Story 1961-1977 (KENT/BONNIER AMIGO)

Både obskur og kjent sørstatssoul av høy kvalitet, med fantastiske liner notes.

THE LITTLE HANDS OF ASPHALT Leap Years (HOW IS ANNIE/SPOON TRAIN AUDIO/TUBA)

Bak den lett humoristiske albumtittelen og det rare bandnavnet Little Hands of Aspahlt skjuler det seg egentlig bare én fyr; Sjur Lyseid. Følsom fyr med kassegitar anyone? Neida, dette er ikke en av disse nachspiel-plageåndene som herjer studentkvarterene. Slik jeg oppfatter det, forbeholder vår mann sin klimpring og finstemte, lyse sang til nøysomt utvalgte publikummere som selv har valgt å oppsøke hans musikk. Tekstene er langt mer fiffige, eller smarte, og musikken langt nærmere Revolver-ungdommen enn Jeff Buckley. De mest våkne leserne og lytterene vil allerede kjenne igjen Lyseid som låtskriver og vokalist fra det lovende indiepop-

bandet Monzana. Kanskje har de også fått med seg den flotte åpneren ”Oslo” på fjorårets samleskive med samme navn fra hovedstadens mange indielabeler. Den gratis nedlastbare Ep’en ”Spit Back at the Rain” er allerede lansert når dette skrives. En forsmak og et tillegg til albumdebuten med fem låter som ikke står noe særlig tilbake for skiva. I dette prosjektet er det Oslo-borgerens forkjærlighet for alternativ country og lavmælt indiepop som står i fokus. Det som skiller Lyseid fra hveten er hans forunderlige, gjennomtenkte tekstlinjer og en ikke helt ueffen meloditeft. Digresjoner og detaljobservasjoner som pirrer din nysgjerrighet nok til å høre låten en gang til. Utviklingspotensialet ligger nok i å våge å bli enda mer personlig og selvutleverende (enten det gjelder egne eller andres opplevelser)? Lettfattelig og passe fengende melodilinjer gjør at låtene langsomt smyger seg inn under huden på deg. Et høydepunkt på ”Leap Years” er låten ”Somethings We Need To Forget” i duett med Marit Falkum Enerhaug. Det er vel direkte vanskelig å ikke sveipe innom referanser som Jeff Hanson, Elliott Smith eller Ben Gibbard (Deathcab For Cutie) når man skal plassere Sjur Lyseid musikalsk. Denne gangen må en altså også plukke frem hans forkjærlighet for country og folk. I samlingen finner man garantert navn som Townes van Zandt, Andrew Bird, Lucinda Williams og Kathrine Edwards. Produsent og musikalsk bidragsyter Kenneth Ishak må vel også få sin del av æren for at sluttresultatet har blitt såpass bra og velarrangert som det har blitt. Jan-Olav Glette V/A Maskindans - Norsk synth 1980-1988 (HOMMAGE/VME)

Maskindans er noe så sjelden som en norsk temasamling - et prisverdig og ambisiøst prosjekt som viser bredden i norsk synthpop- og rock på 80-tallet, på både godt og vondt. De aller fleste av de 41 låtene har aldri før havnet på noe album. Det meste er hentet fra kassetter og sjutommersingler, noe er sågar tidligere uutgitt. Halvparten synges faktisk på norsk. I 1980 hadde nyveiv/postpønk tatt over etter den primitive pønken. Synthesizere og 4-sporsopptakere var blitt rimelige, noe som fødte en mengde indieutgivelser som sjelden kom i mer enn tusen eks. Noen få fikk suksess, og av disse mangler bare a-ha på Maskindans. Vi får blant annet høre Fra Lippo Lippi (fra debut-epen), Bel Canto (tidligere uutgitt, innspilt i Brussel 1988), Beranek, Holy Toy og The Cut. Enkelte av artistene på dette dobbeltalbumet ble aldri regnet som synthartister, men er like fullt representert med låter som hører hjemme

her: Cirkus Modern, Johnny Yen, Ole I’Dole (”Space, action, sex og blod” er overraskende bra), Im Nebel (som ble til The Colors Turned Red) og Ym:stammen. Filmskaperen Thomas Robsahm spilte i hele tre av bandene på Maskindans, hvorav gothduoen White Lord Jesus er mest kjent. Albumet har noen middelmådige låter, men også perler med Clockwork Orange, Svart Klovn (”Knust knekt” burde vært en stor hit), Kito (”Dildo Drumchop”!), Adrian Cox (stemningsfull instrumental), Famlende Forsøk, Guttene Fra Gokkohjørnet og PLX 15. Det er vedlagt et tykt, flott illustrert hefte som dessverre raskt går opp i liminga. På både norsk og engelsk kan man lese en introduksjon til synthmiljøet, musikerlister og biografier for hver artist. Jeg anbefaler Maskindans til dagens synthartister og alle som har et forhold til 80-tallets indiemiljø. Jon Vidar Bergan

BRØDRENE SØPPELHJERTE

BEST AKKURAT NÅ

ANDREAS TYLDEN ONE TAIL, ONE HEAD Demo ll (TERRATUR POSSESSIONS)

Ikke spesielt originalt, men jævlig bra nidrosian black metal. Hva annet kan man forvente. FAUNA Rain (AURORA BOREALIS/TUBA)

Øko-bm i samme grønnsaksbed som Krallice og Wolves In The Throne Room. JOURNEY TO IXTLAN Journey To Ixtlan (AURORA BOREALIS/TUBA)

Okkult og spaca tjallrock av sjette grad. Ingen tvil om hva som gjelder om dagen. HOODED MENACE Fulfill The Curse (RAZORBACK RECORDS/IMPORT)

Knallbra old-school death metal og doom så det holder. Siste låta er verdt skiva alene. Go Finland! BLUT AUS NORD Memoria Vetusta II: Dialogue With The Stars (CANDLELIGHT/TUBA)

Et solid steg opp fra Odinist - The Destruction of Reason by Illumination.

FOTO HÅKON EIKESDAL

TILGJENGELIG UTILGJENGELIGHET ÅRABROT The Brother Seed (NORWAY RAT RECORDS/VME)

Årabrot har holdt det gående i en god stund nå, uten at folk flest har lagt særlig merke til bandet her til lands. Som et av årets hotteste By:larm-navn er de nå i ferd med å krype opp fra hullet og få oppmerksomhet som fortjent. Om du bor under en stein, er mongoloid og ikke har sjekka ut bandet til nå, kan vi godt ta den kompliserte veien først; Tenk deg faenskapet til illsint power violence (typ Three Studies For A Crucifixion, Palatka, Asshole Parade) skrangleflørting med black metal (typ Darkthrone, Katharsis, Bathory), en fot i bootsa til Lemmy og den andre solid planta i noiserock-kjellern til Amphetamine Reptile. Skal vi gjøre det enkelt, kaller vi det rett og slett bråkerock. For med nettopp

bråkerock klarer Årabrot å fusjonere riktig så catchy riff og rytmer med pur hvit fæl støy. En riktig så fin kombinasjon. Om det gjøres riktig. For når man klarer å tilgjengeliggjøre noe som i utgangspunktet ikke er tilgjengelig, har man gjort noe riktig. Om det er produsent og legende Steve Albini, eller bandet selv som har forårsaket dette, er ikke godt å si. Tross den sparsommelige halvtimen The Brother Seed varer, kunne nok variasjon ha løftet skiva enda mer. Men det er åndssnobbete pirkeri. Som med nesten alle band med vrenggitar, er det live Årabrot er på sitt aller beste. Da er det fint med plateformat som krydder på kaka. Vidar, Jon og Kjetil: Well done, lads! Andreas Tylden

9 utdanninger innen scene, studio, film/TV og visuelle kunstfag

• Populærmusikk • Lydteknikk • Film og TV • Lys- og sceneteknikk • Kunst/Foto/Animasjon/ Illustrasjon

2/2009

• Skuespill • Prosjektledelse kultur • Make-up artist, 1 år • SFX – Spesialeﬀekter for ﬁlm og TV, 1 år

N I S S er en unik skole, og det naturlige valget for deg som vil utdanne deg innen kunst og kultur. Skolen har utdannet kunstnere og fagfolk til kulturlivet i 25 år og her møtes hver dag 500 studenter fra 9 studietilbud. Skolen har også et stort tilbud av kurs innen de samme fagområder. De ett- og toårige studietilbudene ved N I S S har oﬀentlig godkjenning og lånekasseﬁnansiering.

Søknadsfrist 15. april. For katalog og søknadsskjema send SMS ”NISS NAVN/ADR” til 1980 eller se www.niss.no

NISS – Nordisk Institutt for Scene og Studio Christian Krohgs gt. 2, OSLO. Tlf: (+47) 22 05 75 50 www.niss.no

L i v e

n a t i o n

p r e s e n t e r e r

artgarden

B e r g e n

special guests

Bergenshallen 8. jun i k l 20.00 D ø r e n e å p n er k l 1 9 . 0 0 Billetter kr 565 / 465 + avgift. Maks 6 billetter pr kunde. Aldersgrense 18 år! Billettservice 81533133 • www.billettservice.no Grieghallen 55216150 • Grupper og hotellpakker: 09901 Meld deg på nyhetsbrev www.bergenlive.no for informasjon om konserter og siste nytt!

mediapartner

FILM BLEKKHJERTE Regi: Iain Softley I rollene: Brendan Fraser, Sienna Guillory, Eliza Bennett, Richard Strange, Paul Bettany, Helen Mirren, Matt King Historien og plotet i seg selv holder ikke tungt vann, men virker snarere bedøvende for vår kritiske sans eller deltakelse. Blekkhjerte har mye av den samme dramatiske og episodiske strukturen som preger Harry Potter-filmene: En nærmest endeløs rekke hendelser med ikke altfor mange bindeledd følger hverandre uten nødvendigvis alltid å ha for mye å gjøre med den bærende historien. Dessverre behersker ikke Softley regien slik vi hadde håpet. Ofte oppleves det hele som retningsløst, og hans viktigste knep for å sprite opp kampscener er å gjøre det mer storslagent, voldsomt, høylytt og langvarig. Paul Bettany er riktignok strålende opplagt i rollen som den noe selviske og ondskapsfulle Dustfinger. Og også Andy Serkis gjør bra fra seg som umoralske Capricorn. Men ellers er det tynt. Verst av dem alle er en overivrig Brendan Fraser i rollen som Mo, en slags Indiana Jones på evig leting etter gamle bøker. Lille Maggie er mest av alt irriterende i sin veslevoksne karakter. I likhet med det meste annet her for konvensjonelt, men anslaget og billderikdommen vil vi gjerne se mer av. Ekkoene av litteraturens sprudlende verden og fargerike og fengslende vokabular skaper et begjær etter mer. Nå venter jeg bare på at noen skal filmatisere ”Vindens Skygge” av Carlos Ruiz Zafón. En virkelig gave for vår fantasi, forestillingsog artikulasjonsevne. Jan Olav Glette Premieredato 3. april

BEST AKKURAT NÅ

MARIA MOSENG HUNGER Regi: Steve McQueen Nådeløst om dødelig ansvarlighet. REVANSJE Regi: Götz Spielman Patosfritt om dødelig uansvarlighet. YATZY Regi: Katja Eyde Jakobsen Van Santsk og moodysonsk på norsk - ungdomsfilm for alle.

BRILLER Regi: Naoko Ogigami I rollene: Satorni Kobayashi, Mikako Ichikawa, Ryo Kase, Ken Mitsuishi, Masako Motai Omtrent like preget av motstand som å sykle i sand karrer denne fortellingen om små, små gleder seg fremover. En ung professor ankommer fra byen til et idyllisk anlagt og temmelig øde hotell, der hun viser seg å være én av ganske få gjester. Folkene her lever sakte og er noen skikkelige raringer. Uten at vi kan vente oss ekkel, japansk skrekk av den grunn. Filmen beskrives som en zen-komedie. Det betyr at Hjelp vi må på ferie og Chevy Chase er

2/2009

langt unna (takk og pris). I stedet understreker statiske rammer og lange passasjer den særegne subtile formen for komikk. Der karakterene blir små, malplasserte figurer i et fremmed landskap. En film om å ta seg tid til å stirre ut over det turkisblå havet, dyrke øyeblikket og ikke jage meritter kunne fort blitt selvhøytidelig, hadde det ikke vært for at samtlige av de kakigori (shaved icecream)-besatte karakterene portretteres med diskret ironi. Likevel blir de kuriøse detaljene veldig ofte for påtatte til at de kan passere som annet enn uengasjerende irritasjonsmomenter, og vi tvinges til å observere mennesker som gjør handlinger meningsfylte for dem, men ikke for oss. Da er det alltid noe at strendene er kritthvite og fotograferingen verdig Star Tour-katalogen. Påminnelsen om at man selv kan bestemme verdiagendaen i livet, tar fatt i et godt, gammelt poeng. Men ironisk nok er det vanskelig å finne den meditative roen til å la det synke inn. Maria Moseng Premieredato 3. april CHE – ARGENTINEREN Regi: Steven Soderbergh I rollene: Benicio del Toro, Demian Bichir, Julia Ormond, Pablo Guevara, Rodrigo Santoro Frigjøringshelt. Frelser. Blodtørstig stalinist. Drapsmaskin. En googlerunde med Ernesto ”Che” Guevara avdekker sterke og motstridene holdninger til tidenes t-skjortemotiv. Inspirert av Marx, og troen på et fritt og forent Latin-Amerika ledet den unge legen an i den cubanske revolusjonen som veltet den USA-vennlige diktatoren Batista i 1959. Revolusjonshelten døde før han rakk å se konsekvensene av sin bastante framferd. Men etter at han kaldblodig beordret drapene på hundrevis av sine fiender. Når Soderbergh velger å vie hele to filmlengder til historien hans, kan man tenke seg at det er for å få med nyansene. Det er nettopp derfor denne filmen først og fremst er interessant som et avspark til del to, Geriljalederen, som kommer på kino i april. Del én er nemlig mildt heroiserende isolert sett. Handlingen spenner fra Ches første møte med Castro i 1954 og til like før erobringen av Havana i 1958. Og det er omtrent ensbetydende med opptur. Che, overbevisende inkarnert i en sterk, men dempet Del Toro, følges på en slags kontemplativ avstand. Ingen psykologisering eller retrospektive forklaringskavalkader her. Soderbergh serverer i fragmentert og nesten udramatisk stil et utvalg hendelser fra Ches liv som til sammen antyder noe både om epoken, mannen og typen. Det er sofistikert. Men samtidig ufarlig. Che framstår som kompromissløs, men rettferdig. Streng, men selvoppofrende. Omtrent som på T-skjorta. Men vent, dette er ikke hele bildet, kan bekymrede distributører garantere, så hold skjorta ren og hodet kaldt en måneds tid etter premieren! Silja Espolin Johnson Premieredato 20. mars

DEFIANCE Regi: Edward Zwick I rollene: Daniel Craig, Liev Schreiber, Jamie Bell, Iben Hjejle, Tomas Arana, Mark Feuerstein – Og så var det nok en glemt heltehistorie fra 2. Verdenskrig. Denne gangen gjelder det tre jødiske brødres kamp for å overleve polsk Holocaust – Kampen for å redde seg selv og en gjeng andre overlevende i en hemmelig leir ute i skogen. Å vise stor krig i mikroformat kan være en fin måte å bringe det ubegripelige nærmere på. Og Defiance har godt opplegg: Folk i samme båt i en mørk skog med fiender på utsiden og mytterister på innsiden. Men istedenfor å bruke kammersettingen for alt den er verdt sier filmen bare: “Se – hverdagshelter!” og “Se – de klarer seg!” uten å utdype, uten å nyansere. Bjørk og gran antar

subtile størrelser ved siden av platt skuespilleri og musikken griner mer overbevisende enn Daniel Craig. Nei, Defiance vil bare være stor, den. Stor, episk, vakker og dramatisk uten å måtte finne på noe selv. Dermed blir det rom for pinlig låning fra andre storfilmer som Bravehearts ridende krigsappell; følende never gjennom vaiende åkre à la Gladiatoren samt pene-møkkete skogboeres poetiske flytting av camp gjennom vinterskogen – omtrent som indianerne i Danser med Ulver. Ikke for dét – det er ikke noe galt i å låne andres toppnoter så lenge filmen hadde husket at selv ”sterke historier fra virkeligheten” trenger mer enn gjenkjennelig storhet og pen innpakning. Ragnhild Toft Brochmann Premieredato 3. april

ERLEND BRATLAND GÅR ENDELIG TIL FILMEN

BEST AKKURAT NÅ

SILJA ESPOLIN JOHNSON VALS MED BASHIR Regi: Ari Folman The horror! The horror! YATZY Regi: Katja Eyde Jacobsen Gutsy om norske tenåringer. HOW TO LOOSE FRIENDS AND ALIENATE PEOPLE Regi: Robert B. Weide På skråss med britisk kjendisjournalist i det store eple. Karikert og treffende.

EASY VIRTUE Regi: Stephan Elliott I rollene: Jessica Biel, Ben Barnes, Kristin Scott Thomas, Colin Firth JEG VIL JEG VIL MEN JEG FÅR DET IKKE TIL står denne stivbeinte 20-tallskomedien og roper. Ørkendronningen 2 hadde vært pirrende i forhold. At alle har glemt hva selveste Hitchcock fikk ut av dette markspiste materialet (Noel Coward) burde være hint nok. Kort oppsummert: Vannkjemmet, ung brite presenterer sin gammelaristokratiske familie for sin utkårede: En glamorøs amerikansk kvinne som er litt for tøsaktig til å bli godtatt. Det går altså dårlig. Filmen skal liksom ta innersvingen på den stive britiske overleppa, men det føles like frekt som en fis i ensomhet. Halen på grisen i et vennskapelig lag. Og det har ikke bare med den manglende timingen å gjøre. Espen Skjønberg er festligere enn hele denne begredelige gjengen til sammen. Begrenset i utgangspunktet eller begrenset av den totalt påtatte dialogen og de direkte uhumoristiske forviklingene som manus har hatt å by på. Den eneste relasjonen som kommer i nærheten av noe sjarmerende spoleres med et kjempekompromiss av en tango som gir medlidenhet med skuespillerne og ikke karakterene. Hva gjelder eleganse i filmen for øvrig, så er gladjazzversjonen av Sex Bomb som sauser til lydsporet talende. Fy skam. Silja Espolin Johnson Premieredato 3. april

EN SHOPOHOLIKERS BEKJENNELSER Regi: P. J. Hogan I rollene: Isla Fischer, Hugh Dancy, John Goodman ” […] og typisk for perioden får vi filmer som En Shopoholikers Bekjennelser: Hurtige produksjoner der dagsaktualitet er det essensielle. Tematisk: finanskrise og overforbruk. Formalt: hurtigfilmatisering av suksessbøker. Nesten ti år etter Bridget Jones var

LARSSONS GALE VERDEN MENN SOM HATER KVINNER Regi: Niels Arden Oplev I rollene: Noomi Rapace, Michael Nyquist Menn som Hater Kvinner er en fet tittel. Og riktig. Sexismen står sterkt. Men allikevel feil. Jeg hadde foretrukket Kvinner Som Hater Menn som Hater Kvinner. For det finnes tusen filmer med voldtekter og overgrep og svineri. Men det er bare én Lisbeth Salander. Som nekter å svelge dritten. Og gir gjenhatet et bistert ansikt. Der hun tar affære, gjør som gutta og slåss med hestesko i boksehanskene. Og setter hooken rett under beltestedet. In the name of Justice. Og slik blir det topp film av. Jeg leser ikke krim. Og kjenner navnet Stieg Larsson på samme måte som stedene langs E6 man kjører forbi i 100 km/t. Jeg vet de er der og kjenner plasseringen i landskapet. Men kun som en parentes i sidesynet. Derfor var det med en viss nysgjerrighet jeg nå svingte av for å finne ut av hva som egentlig skjuler seg bak massive overskrifter om opprivende arveoppgjør og millioner av solgte bøker. Og ble gledelig overrasket. Ikke fordi krimgreiene er så interessante hos Larsson heller. Det er noe med de der vitner-spor-alibi-greiene som føles så uendelig utbrukt. Sjangeren nekter tydeligvis å freshe seg opp, og selve mordmysteriet står igjen i veien for de virkelig interessante tingene. For når dette allikevel er en riktig severdig film, er det av samme underliggende grunn som gjør at Detektimen har eskalert til storindustri: Nemlig dette helt basale med at mannedrap tydeliggjør en del trekk og handlingsmønstre i menneskeslekta som ellers ligger skjult i dagliglivets trygge tralt. Som Larsson/Oplev tradisjonen tro beskriver ut ifra et bipolart forhold mellom godt og ondt der gråsonene alltid er de mest interessante. Denne gangen står den beksorte skurkeslekta og rikmannsklanen Vanger for ma-

lisen. Dedikasjon og standhaftig kamp for rettferd tilføres av journalistetterforsker Blomkvist. Mens gråsonen lander midt i mellom som et iskaldt gufs: Tre Kronors egen dødsengel, den gjenfødte og rasende Kali. Som lar sin rettferdighetens sverd falle over de menn som får hud under neglene når de mesker seg med de svake og forsvarsløse. Handlingen som disse retaliasjonene er en del av, skal vi ikke si et ord om. Mange vet nok hva som skjer fra boken. Alle andre anbefales å erverve så lite forkunnskap som mulig. Dette er en typisk spennende film. Og bra er det. For som samfunnsanalyse eller psykologisk studium er den verdt like mye som en konemishandler i Salanders sortlakkerte klør. Null og niks. Kriminalhistorien er som sagt passe plain. Nei, det jeg liker er at dette er en mørk og skitten og brutal film. Der man får følelsen av at alle onde krefter får som de fortjener og mere til. Det er en pussig deilig følelse når en eller annen sadist, i det han med et selvtilfreds glis tar frem startkablene og forbereder en ny udåd, plutselig får en stun-gun i nakkeskinnet. Og vi skjønner at her er det ingen som har tenkt å ringe 911. Ikke noe annet kinn skal vendes til. Som med Butch, Marcelus og the Mr soon-to-be-livin’-therest-of-his-short-ass-life-in-agonizing-pain rapist here. Det var i Pulp Fiction. Her vekkes noe av følelsen igjen i en mer down-to-earth-menstorskala-monumentalkrim. Akkurat sånn som svenskene er så gode på. I ettertid tenker jeg vel egentlig at dette kanskje ikke var all verden til film. Men den funka på meg de to timene jeg satt og så den. Og jeg tviler på at den har noen intensjon utover det. Månedens nest beste fra söta bror. Gaute Brochmann Premieredato 13. Mars

www.scanbox.com

SINT MANN, BLIDE LYKTER

GRAN TORINO

det fortsatt penger å tjene på dyrt utsende, i alle andre henseende svært billige filmer. Som bygger opp under alle sexist-sterotypene rundt det å være kvinne. Om enn på kvinnenes egne premisser […] ikke ulikt det Rambo og lignende filmer gjorde det med macho-klisjeene tyve år tidligere.” Fra A History of Film History, 7th edition, 2022. Ja, som dere ser forsøker vi å skrive Shopoholikeren inn i filmhistorien som noe mer enn en parentes. Ganske enkelt ved å fokusere på viktigheten av den som fenomen. Og det er ikke så vanskelig: Dette er en veldig tidstypisk film. Dessverre. Rebecca er shoping-gal. Hun gjør en tilfeldig karriere som grasrotas finansorakel. Mens ubetalte regninger skufles inn under madrassen på privaten. Helt til oppgjørets time kommer durende i American Express-fart. Og vi får gråt, selverkjennelse og masse moral. Det verste med filmen (enda mer enn i The Devil Wears Prada som slet med mye av det samme) er at mote ikke tas på alvor. Det går i penger og shoping, ikke kvalitet på klær. Helmut Lang og Jil Sander er høykultur. Dette er enda en film av, om og for alle fjollene nederst på fashion-næringskjeden som ikke skjønner et komma av det. Gaute Brochmann Premieredato 27. mars GRAN TORINO Regi: Clint Eastwood I rollene: Clint Eastwood, Bee Vang, Ahney Her En guttural hvesing fyller salen. Lyder av den typen som vanligvis unnslipper strupen på monstre så digre og stygge at de kan smadre et middels nabolag med litt hissig quickstep. Og ganske riktig: Hollywoods største dinosaur er på ferde. Ikke i form av ei skrekkøgle. Men i skikkelsen av en gammal mann. Sliten i ledda, men med et gemytt Godzilla ville misunt ham. Dette er ikke egentlig en komedie. Men når Clinter’n overgår seg selv for n’te gang blir det gøyalt lell. Der han ut av det amerikanske grunnfjellet meisler frem

2/2009

en så bistert testosteronladet fremtoning at salige Harry Calahan fremstår som en småblyg metroseksuell i forhold. Denne stokk reaksjonære Korea-veteranen bor i et nabolag som gradvis overtas av negre og gulinger. Kjelleren full av våpen, sinna som en tyrk. Men så viser det seg at mens gammel’n er helt ute av sync med egen familie, sammenfaller kjerneverdiene hans ganske godt med de hardtarbeidende asiatene i nabolaget. Så da de nyoppdagede åndsfellene blør under omfattende gjengkriminalitet velger bestefar igjen ta ladegrep om tilværelsen. Slik når macho-festen nye høyder. Clinter’n driver ikke akkurat stand-up. Men one-liner’ne sitter løst. I en forestilling der alle tilstedeværende med hår på brøstet kommer til å befinne seg i en konstant høh-høh-høh-modus. Og selvsagt: Mannen er ikke Dick Cheney; humanisme og ydmykhet kommer snikende etter hvert. Dermed sier filmen faktisk litt om hva som skjer i USA og verden i dag: Kulturglobalisering i effekt. Men mest om Clint i Hollywood. Ei eik i en kornåker. Gaute Brochmann Premieredato 20. mars

videre til neste film. Slik han råder kvinner til å innse at slaget er tapt og i stedet gå ut og finne seg en ny mann i stedet for å klenge seg på den forrige. For det første klarer filmen ikke å bestemme seg om den vil være drama eller komedie og feiler fatalt på begge felter der den hele tiden faller ut av fokus. Morsom er den i hvert fall ikke. Temaet er evnen til å lese signaler og å ha sosiale antenner hva angår opplevelser i kjærlighetslivet. Historien kretser rundt rådgivning om mann/kvinne forhold basert på en episode av Sex & Singeliv og en påfølgende bok. Et visst slektskap med Love Actually kan man nok også spore. Der vi følger fire ulike historier, med fokus på den minst interessante. Nei, gi oss litt dybde neste gang! Min sambo kommenterer at filmen sikkert er ment for jenter under 30 år og at den sikkert blir en godt besøkt kinofilm. Dem om det. Jan Olav Glette Premieredato 27. februar

HAN ER FAKTISK IKKE INTERESSERT Regi: Ken Kwapis I rollene: Ginnifer Goodwin, Scarlett Johansson, Jennifer Aniston, Ben Affleck, Drew Barrymore, Jennifer Connelly, Justin Long, Kris Kristofferson Kun en gang i mitt liv har jeg forlatt en kinofilm; Truth or Dare- In Bed With Madonna i 1991. Hadde jeg ikke skulle skrive om dette forsøket på komedie hadde vi nå vært oppe i to anledninger. Makan til langdrygt makkverk og uinteressant tåreperse! Filmen er like klønete, irriterende desperat og klengete som dens kvinnelige hovedkarakter. Og minst like bedriten og utspekulert som dens mannlige karakterer. Men i motsetning til de mannlige karakterene er ikke filmen god på bunnen! Jeg følger lett Alex’ råd om å ikke hjemsøke, men bevege meg

REVANSJE Regi: Götz Spielman I rollene: Johannes Krisch, Irina Potapenko, Ursula Strauss, Andreas Lust, Johannes Thanheiser Filmer som tangerer temaene prostitusjon, Øst-Europa og/eller trafficking har en tendens til å sanke priser på festivalene. Og selv om oscargubben glapp i siste omgang er Revansje ikke noe unntak. Mest av alt er dette likevel en fortellerteknisk nytelse, og en film som overlegent beveger seg mellom thriller, sosialt drama og psykologisk analyse. Uten at noen av delene gjøres overflatisk. Det finkniplede nettet av en film strammer seg rundt ekskriminelle Alex, som jobber som sjåfør på et bordell i Wien og har et hemmelig forhold til en av de prostituerte. Hun er østeuropeisk, rettighetløs og har heller ikke fatt i den lange enden. De ruler i sitt eget rom av forelskelse, lidenskap, kanskje ekte kjærlighet. Ellers er de på bunnen. Og Alex’ selvfølelse tar heisen en ekstra etasje ned når han, gjemt under sengen, får høre sjefen be kjæres-

ten hans om en blow job. Får han revansj? Vel, ikke akkurat. Alex tar en avgjørelse han skal angre på, og tilfeldigheter frontkolliderer i en film som klarer å få mer ut av dette enn en fabel om skjebnens ironi. Skildringen er insisterende usentimental og beslektet med misantroper som Michael Haneke og Ulrich Seidl, selv om Spielman avslører seg som atskillig mer bløt om hjertet, og forærer alle sine karakterer tilgivelse og verdighet. Resultatet er en filmopplevelse like fin, endeløs og nyansert som regnbuen. Maria Moseng Premieredato 20. mars

BEST AKKURAT NÅ

GAUTE BROCHMANN MAMMUT Regi: Lukas Moodysson Makt og avmektighet: 2009. FROST/NIXON Regi: Ron Howard Makt og avmektighet: 1977. GRAN TORINO Regi: Clint Eastwood Kontinuerlig maktdemonstrasjon: 1930 – ?

STONE OF DESTINY Regi: Charles Martin Smith I rollene: Charlie Cox, Kate Mara, Billy Boyd og Robert Carlyle Jeg snakket med påtroppende dekan for Filmskolen forleden. Danske, flink fyr, topprodusent. Og han sa følgende: ”Norsk film er bedre enn den svenske og danske nå. Kanskje

den beste i hele Nord- Europa. Det er noe friskt over den!” Der og da vanskelig å tro på. Men når de engelske produksjonene som tvinges på det norske kinopublikummet er marerittaktige gebrekkeligheter som Stone of Destiny, kan man begynne å lure om den gode dansken er inne på noe. Ikke fordi dette er direkte dårlig i den forstand at det ikke er solid håndverk. Problemet med denne stagnerte helvetesfilmen er det komplette fraværet av gnist, vilje, vitalitet, originalitet, baller og juice. Den skotske sjela ligger gjemt under tolv lag tettvevd tweed. Og i trygg britisk tradisjon avspises vi med litt sjenert krafsing på overflaten av den ytterste ytterjakka. En ung skotsk student på 50-tallet er lei av Engelsk overstyre, og beslutter å stikke til Westminister i London for å rappe The Stone of Destiny. En høylandshelligdom. Og da dette er noen år før Patriot Act og CCTV, er det egentlig ikke verre enn å hente den. Boring! Hva forandret denne hendelsen? Ingen ting som helst! Boring. Boring! Og til ORO som har kjøpt filmen og satt den opp i Norge: Hva skjer!?! Dere pleide å levere. Men nå må dere faen meg se å ta dere sammen! Først Whatever Lola Wants, og nå dette!? Det lages omtrent tretten tusen filmer hvert år dere heller burde satt opp. Skjerpings! Gaute Brochmann Premieredato 6. mars THE READER Regi: Stephen Daldry I rollene: Kate Winslet, Ralph Fiennes, Bruno Ganz Jeg har ofte tenkt på The Hours som den eneste engelskspråklige filmen fra dette tiåret jeg virkelig liker. Vel, i så fall er det nå to. Igjen er det Stephen Daldry, Oscar-vinnende skuespillerinner og prikkfri roman-adapsjon som ligger til grunn. I en film som får meg til å huske hvorfor jeg foretrekker film fremfor alle andre medier: De ekstreme mulighetene til å fremvise kompleksitet. Flere lag simultant. Samtidig som den emosjonelle nerven ikke kommer

i klem. Og Stephen er skamløs han; dette er drama og storytelling; en aldeles nydelig konstruksjon. Ikke mer overflate-realistisk enn The Hours var det. Og det er så bra! La oss illustrere motsatsen ved helvetsfilmen The Wrestler: Kvasi-realistisk hykleri-film som låner et filmformat forbundet med kvalitet for å levere en helt sjelden perlerad med banaliteter, gjennomsiktige personportretter og generell svada: En gjennomfalsk verden sminket opp som sannhet. The Reader er helt motsatt. Virkelige mennesker fremstilt gjennom en fokusert, destillert og bearbeidet univers. Fordi det er den eneste måten å si noe sant på. Mine ord? Nei, jeg parafraserer Andre Bazin fra What is Cinema?, Den Franske Nybølgens startskudd. Om det stemmer? Vel, The Reader er ikke en så opplagt tolkning av sitatet som Godard. Men så har da verden gått videre. Og The Reader gir Bazins poeng ny relevans. På mest mulig elegant måte. Gaute Brochmann Premieredato 6. mars THE INTERNATIONAL Regi: Tom Tykwer I rollene: Clive Owen, Naomi Watts, Ulrich Thomsen Ekstravagant arkitektoniske løsninger i lett futuristisk stil. Ærgjerrige storskurker på toppen av syndikater med globalt perspektiv. Småskurker med UZIer. Og en ærgjerrig dresskledd helt som ubendig stirrer verdens ondskap i hvitøyet. Som i ensom majestet forbanner seg på å rette opp skjevhetene. I et filmunivers som viser at action fortsatt kan føles dynamisk uten håndholdte kameraer. Nei, det er ikke vår gamle venn 007. Eller, jo, selvsagt er det det. Og ja, Daniel Craig er bra. Men dette er annen måte å tenke Bond anno 2009 på. Og målt mot Quantum, en langt bedre variant. Mer oppdatert. Louis Sallinger jobber i Interpol. En litt vassen organisasjon uten lisens til å drepe, knapt nok rett til å anholde. Men da et påfallende stort antall døde kropper

DET LUKTA STRAMT AV PITEN TIL KONA TIL PATTON

LUKASEVANGELIET MAMMUT Regi: Lukas Moodysson I rollene: Gael García Bernal, Michelle Williams, Marife Necesito Min professor i postmoderne filmteori, Mr. Michael Punt, startet en gang en forelesning på følgende måte: ”Jeg går gjennom korridorene her på huset om morgenen. Der vaskehjelpene subber rundt. De passerer tett ved siden av meg. Vi ser ikke på hverandre. Og jeg må stadig minne meg selv på at de er der. At de faktisk er mennesker.” På klingende Oxford-english, ikke for å sette fokus på antihuman elitisme. Men som innledning til et foredrag om subjektiv persepsjon av uavhengig amerikansk film på starten av 80-tallet. Jeg har en mistanke om at hvis Lucas Moodysson hadde befunnet seg i salen den dagen, ville han hoppet over stolradene og klinket den gode professoren rett i bakken. For dette er nettopp det temaet Nordens fremste regissør har befattet seg med de siste ti årene. Men i stedet for å se de som et kuriosa ved menneskelig verdensoppfattelse, opplever Lucas denne holdningen som et kjempeproblem. For både betrakter og betraktet. Og han vil det til livs. De to foregående filmene har vært kompromissløse affærer Med en klar grunnholdning: fuck kapitalismen og fuck bransjen! Og, til en hvis grad, fuck publikum. Nå returnerer han til et mer menneskelig format og lager det man kan kalle en ordentlig film med feterte hovedrolleinnehavere, solid budsjett og clean look. Tematikken er den samme, men virkemidlene driver ikke vold med sansene våre. Politikk og samfunn, men i et format de ikkemishandlede av oss kan kjenne oss igjen i. Tom og Allison lever et typisk vellykket liv i New York; han som nyrik internett-gründer by accident, hun som kirurg. Sympatiske, halvunge mennesker. Datter, filipino hushjelp og Cat Power på Ipoden. Den nåtidige middelklassedrømmen. Allikevel åpner denne tilsynelatende vanntette konstellasjonen en hel serie fundamentalt problematiske mellommenneskelige relasjoner. Og når Tom må tilbringe en uke på Thailand for å signere en kontrakt, blir en vegg slått ut i livet hans, og alles perspektiv endres.

På Bergen Kino fra 3. april Mammut som film er på mange måter typisk Moodysson: For det første er han et fenomenalt filmatisk talent. På samme måte som de beste forfatterne skriver fengende uansett tema. Dessuten er den politiske og sosialt bevisste signaturen på plass. Allikevel er dette noe annet enn alle tidligere filmer. Fucking Åmål og Tillsamans var glimrende dramaer. Et Hål i Mitt Hjarte og Container langt utenfor alfarvei på den formalt eksperimentelle siden. Med Lilja 4 Ever et sted i midten. Mammut er en mer moden film. Den viser ikke eksplisitt vold. Den har ikke noen tydelige konflikter. Folk står uten klare mål. Sosialpornografien er fraværende. I stedet møter vi på en serie karakterer som er gode mennesker og har tatt alle de rette valgene. Men allikevel feiler. Med fatale konsekvenser. Et bilde av hvordan verden i dag, og sikkert før også, har en distinkt tosidighet. Der alt solskinn også medfører en kald og mørk skyggeside. Alle i filmen prøver hardt å gjøre gode ting. Men så er det som om verden rundt dem ved en eller annen mystisk mekanisme gjør det umulig. Og selv om slutten på overflaten kan synes å være lykkelig, antyder den snarere et totalt havari. Ta en kikk og se hvordan dere tolker det! Mammut er på mange måter nært beslektet med Iñárritus Babel. Hvem man foretrekker av disse to er egentlig opp til hver enkelt. Personlig liker jeg Moodyssons tilnærming bedre, men det er på mange måter en smakssak. Mange kommer nok til å se på denne filmen som litt tom og uforløst. For fattig på emosjonelt candy. For repetitiv og enkel. Det, kjære venner, er fordi dere nektes alle de billige triksene dere er vant til å få servert, in the name of entertainment, for å si det med Moz. Jeg vil tippe denne får en medium mottagelse i mediene, jevne firere. Det fortjener den ikke. Den er utfordrende uten å oppleves utfordrende. Med andre ord konfronterende uten å være spekulativ eller sensasjonshungrig. Ikke gøy. Bare bra. Veldig. Gaute Brochmann Premieredato 3. april

AMON AMARTH (S) s BADDIES (UK) CANCER BATS (CAN) s COLDPLAY (UK) DARKANE (S) s DEICHKIND (DE) s DOWN (US) DUNGEN (S) s GET WELL SOON (DE) KATZENJAMMER (N) s KLOVNER I KAMP (N) MADNESS (UK) s SATYRICON (N) SKAMBANKT (N) s SLIPKNOT (US) THE SOFT PACK (US) s MARNIE STERN (US) YOGA FIRE (N) - OG MANGE, MANGE FLERE VORSPIEL FRA 28. JUNI

WWW.ROSKILDE-FESTIVAL.DK

2/2009

• • • •

NY 6-SETAR EKSPRESSHEIS NYE LØYPER OG TREKK SUPERT FOR LAUSSNØKØYRING EIN AV DEI MEST SNØRIKE SKIDESTINASJONAR I EUROPA

•

GRATIS SKIBUSS FRÅ VOSS STASJON KVAR HELG

•

SKI INN–SKI UT OVERNATTING

Logolink.no

FRIT RITT FRAM FO R OR FANTASTISK VINTER TER RI VOSS FJELLANDSBY

begynner å flyte i kjølvannet til etterforskningen av en storbank, tvinges vår mann ut i stillingspostens moralske og juridiske gråsoner. Og her trives han. I en storfilm á la Heat: Stødig oppbygning av menneskelige karakterer og plot leder til intenst verbal håndgemeng og hatske blikk. Før det hele eksploderer i en kakofoni av ballstyren action. Og gjør The International til den beste actionfilmen av sin type på mange år. Hva slags type? Den beste typen. Gaute Brochmann Premieredato 27. februar WATCHMEN Regi: Zack Snyder I rollene: Malin Akerman, Billy Crudup, Matthew Goode, Jackie Earle Haley Ah, denne historien som har det med å gjenta seg selv: Mønstre man finner igjen over alt. Tall som popper opp over alt i naturen. Årsakssammenhenger som leder dypere og dypere. Inn i menneskets indre. Til dypet av kosmos. Og tilbake igjen. Utenfor tid og rom. Eller var det på siden? Fikk dere hekta der, tegneserie-nerds! Jeg vet dere liker de greiene. Men jeg skal, i motsetning til Watchmen, som dere sikkert kommer til å elske, begrense meg til ett lite blikk på det større bilde: Slektskap mellom filmer. For Watchmen er, noe forenklet, The Matrix I, II og III i én film. Første del er svinebra; tett, kryptisk, thight – alt man kan ønske seg. Så, omtrent halvveis, bikker det. Og all dritten kommer skyllende. Overforklaringene. Megalomanien. Titanske proporsjoner, helt i uttakt med hva rollebesetning, storyline og generelt filmunivers er i stand til å takle. Tegneseriemediets Nemesis atter en gang: En eller annen nerd som sitter lenket til skrivebordet. Og sitt eget hode. Forlest på Jung, slik at svart-hvitt tekningen og dystopiene blir satt i system. Krotet ut som vakre, visuelle perversjoner der et verdenssyn totalt ute av synch med sosial virkelighet overføres ikke bare til gaten utenfor, landet eller verden – men universet i sin fulle utstrekning. Og det er bare så utrolig kjedelig og uinteressant. I tegneserieformat. Og som kino. Gaute Brochmann Premieredato 6. mars

BEST AKKURAT NÅ

RAGNHILD BROCHMANN FROST/NIXON Regi: Ron Howard Best nå. MAN ON WIRE Regi: James Marsh Stram line, topp film. THE WRESTLER Regi: Darren Aronofsky Mickey Rourke slik du aldri har sett’n og aldri kommer til å se’n igjen.

YATZY Regi: Kaja Eyde Jacobsen I rollene: Kastriot Kastrati, Hanne Khalid, Fredrik Torjussen Yatzy er en ungdomsbok av Harald Rosenløw Eeg, også kjent som manusforfatter og fast leverandør av plagede guttekarakterer til norsk film. Når han her følger opp temaet med spillefilmsdebuterende Katja Eyde Jacobsen og fotograf Øystein Mamen, skjer det noe nesten magisk: En i overkant dra-

FLER ANMELDELSER

WWW.NATTOGDAG.NO

matisk og påtagelig litterær fortelling om problemgutten ”Daggi” (Dag Vidar) får en filmisk selvfølgelighet og autentisitet som hittil har vært sjelden i norsk langfilm. 10.-klassingen Daggi tvangsplasseres i fosterhjem på landsbygda. Men med traumer fra fortiden og en terroriserende tidligere fosterbror lar han seg vanskelig tvinge inn i det nye, motsetningsfulle rollegalleriet, som spenner fra yatzypartner for den nye lillebroren til bælming av hb på fjortisfest. Ting blir ikke mindre komplisert når han sjarmeres av den kule mopedjenta Gloria. Ujålet enkelhet, økonomiserende dialog og befriende nye tryner er blant filmens styrker. Særlig gir Kastriot Kastrati i rollen som Daggi den perfekte gestaltningen av en angstridd tenåringsbombe, men som samtidig har nihilismens udødelighet og usårbarhet som motor. Han er dessuten fotogen som en renessanseskulptur. All dvelingen ved fortiden blir en tann for langtrukket, allikevel er den dristige blandingen av indre bilder og beinhard realisme overraskende vellykket. Den holder oss fanget i hoverpersonens sotede sanseapparat, og der er det heldigvis ikke dritt hele tiden. Maria Moseng Premieredato 20. mars

DVD

TEKST GAUTE BROCHMANN ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

DIGITAL-DARWINISME RETTSSAKEN MOT PIRATEBAY DURER OG GÅR. JEG LAR DISKUSJONEN OMKRING RETT OG GALT LIGGE DØD HER. OG NÅR JEG HÅPER PIRATENE VINNER FREM, ER DET IKKE FORDI JEG VIL LASTE NARNIA III GRATIS. DET ER FORDI JEG HÅPER AT DEN ALDRI SKAL BLI PRODUSERT.

5 X ANDERSSON DOBBEL DVD Fem kortfilmer av Roy Andersson Den svenske filmskaperen Roy Andersson brukte 20 år på å framkalle sin særegne filmstil, som i kortfilmene Någonting har hänt (1987) og Härlig är jorden (1991) og langfilmene Sånger från andra våningen (2000) og Du levande (2007) domineres av statisk innstilling, lang tagning, dypfokus og totalbilde. Denne eminente kort- og novellefilmsamlingen viser veien. På filmskolen i Stockholm laget Andersson kortfilmene Besöka sin son (1967), Hämta en cykel (1968) og novellefilmen Lördagen den 5/10 (1969), som følsomt famler med innflytelsen fra italiensk neorealisme, tsjekkisk nybølge og svensk samtidsfilm, som Bo Widerbergs Elvira Madigan (1967). Etter langfilmdebuten En kärlekshistoria (1970) og Giliap (1975), laget Andersson en rekke reklamefilmer, som stadig graviterte mot stillstanden, før stilen endelig ble sementert i Aids-polemikken Någonting har hänt og folkemordaktualiserende Härlig är jorden. Sistnevnte er tidenes kortfilm. Seriøst. Andersson kommenterer alle filmene, med megetsigende videoessays om sin minutiøse metode – hvis mål er hva han kaller trivialisme. Utgivelsen har i tillegg forseggjort pappinnpakning, inkludert en rikt illustrert 60 siders bok, som inneholder blant annet manifestet ”Människan och rummet”. Der begrunnes Anderssons eksakt komplekse arketypiske abstraksjoner, hvor det essensielle holder. Jon Inge Faldalen

Hadde det vært opp til ledelsen i verdens filmstudioer og plateselskaper hadde lovene for sjørøveri vært uendret fra 1700-tallet og frem til i dag. Prosedyre, domsavsigelse, straffeutmåling og eksekusjon i løpet av en formiddag: Skyldig og dømt til døden ved henging fra rånokken. Slik er det imidlertid ikke lenger. Verden forandrer seg. Og rettsaken på andre siden av riksgrensen, er altså et glimrende eksempel på akkurat det. Mye har allerede vært skrevet og sagt om Piratebays klinsj med kulturindustriene. Og det er forståelig; dette er virkelig en av de, kanskje den, viktigste hendelsen i filmverdenen dette tiåret. Ikke så mye for forbrukerne på kort sikt: Om Spiderman III kjøpes for 79,på Platekompaniet eller lastes, har ikke all verden å si. Nei, det sentrale er selvsagt om dette kan føre til noen strukturforandringer i selve bransjen. Opphavsrett er ingen naturgitt regel på linje med årstider og tyngdekraft. Siden det er film vi dealer med her, holder vi musikkbransjen med Falck og venner utenfor. At et kjellerband fra Sagene som selger åtte plater men lastes 8000 ganger, fortviler, ja det er forstålig. Jeg skjønner grininga til filmindustrien også, jeg. Ingen liker å bli robba. Nå er det jo slik at folk som laster faktisk kjøper også. Besøkstallene på kino er ikke katastrofale. Og diskusjonen utvides ved å peke på at kunstverk er til for å deles. At spredning og allmenn nytelse av åndsverket burde være betaling nok. All slik argumentasjon faller for døve ører hos de høye herrer i Universal, Fox og Dreamworks. Der de sitter og skjelver i styrerommene, leser grafer, kikker i krystallkulene og desperat forsøker å ruge ut motangrep og nye strategier. Og for å si det enkelt: Det kunne ikke vært bedre! Hollywood har ikke klart å lage en interessant storfilm på snart ti år. Samtidig som middelmådighetene har solgt i bøtter og spann. LOTR, Harry Potter, Narnia og en evig remse tegneseriefilmer. Ikke nisjefilm for kidsa, men hovedproduktet som serveres for alle mann. Dyre produksjoner, dritkjedlige produksjoner. Som forhåpentligvis er det første som forsvinner i dragsuget som rammer bransjen ved eventuelle omveltninger. Men egentlig kan så mye som over hodet mulig av det eksisterende vaskes vekk i tillegg. Ikke noe fantasy-hat her, altså. Hollywood kan godt fortsette å filmatisere tegneserier for min del. Jeg er bare så avsindig lei av den der evinnelige safinga og dorske fantasiløsheten

som råder i storindustrien. 90-tallets USA introduserte til sammenligning en fantastisk indie-generasjon med Tarantino, Coens, Sodenbergh, Burton og Fincher. Enestående tidsbilder som American Beauty og Romeo & Julie. Tekniske kvantesprang som Terminator II eller Jurassic Park og The Matrix. Disney gjenoppfant tegnefilmen, Pixar introduserte den første helaftens data-animerte. Siden 2000 har det egentlig ikke skjedd noe som helst. De nevnte regissørene holder stadig på, sammen med en gjeng reale oldinger med en snart 80-år gammal Clint i spissen. Flinke folk, men nok er nok. Her må alle vinduer åpnes på vidt gap. Full gjennomtrekk, maks fart i sirkulasjonen. Tabula Rasa. Og da det som alltid er penga som styrer, er en økonomisk vilkårs-endring som fildeling kan føre med seg akkurat den riktige medisinen. Om dette er helt utopisk? Absolutt ikke. Liknende ting har skjedd før: I Hollywoods gullalder rett etter krigen eide studioene både regissører og skuespillere. Det virket uunngåelig. En struktur totalt ulik dagens forhold. Alle filmer så ut som Cassablanca. Så brøt denne produksjonsformen fullstendig sammen. TV’en kom, besøkstallene flønka, selve studiosystemet viste seg dypt ulønnsomt. Og man fryktet reelt for fremtiden til hele den amerikanske filmindustrien. Men hva skjedde? For å gjøre en kompleks historie enkel: Gamlingene feiget ut og stakk. Og over natta var det duket for Steven og Lucas. Coppola og Scorsese. Forman og Polanski. Og noen av de aller beste Hollywood-filmene til dato: Gudfaren. Star Wars. Taxi Driver. Gjøkeredet. En ny type filmer som ikke lignet noe som var produsert tidligere. Det er dobbelt Darwin-jubileum i år. Og er det én ting mannen har lært oss, er det at ting forandrer seg. Og at det ikke er noe å bråke for. Derfor driter jeg i at det er urettferdig at film som de store studioene har brukt de skitne dollarene sine på å lage, blir lastet ned gratis. Det var ikke rettferdighet som utryddet dinosaurene heller. Det var ikke rettferdighet som tvang bransjen i kne for førti år siden. Det var evolusjon. Og så kan man jo si: Hva om Piratene taper? Hva skjer da med fildelerene? Det vet jeg selvsagt ikke. Ingen gjør det. Men siterer med glede Dr. Ian Malcolm fra nevnte Jurassic Park: Nature finds a way! Så er det bare å krysse fingrene og håpe det skjer så fort som mulig.

FILM: GAUTE BROCHMANN

2/2009

& MØTER TELEFONTERRORISTEN TOMMY STEINE

HVIS ORDET DOUCHEBAG VAR FOR NORSK Å REGNE, VILLE DEFINISJONEN VÆRT TOMMY STEINE.

6 6

Er det så enkelt? – Hmmm?

Som du skal ha det til i den gyselige OneCall-reklamen? – Ja, det er det..

1 6

Hvis det hadde vært så enkelt hadde de vel ikke trengt å reklamere?

Hvor mye håva du inn på den bedritne reklamen for det bedritne telefonselskapet, egentlig? – Det kan jeg ikke si. Sikkert mer enn en mill. Det er en ond verden. – Neeei... eller... over en periode, så topper jeg nok det.

Hvordan i all verden kan du FÅ penger for en spot på TV som får voksne menn til å snu seg i pinlig kvalme? Som gjør at garvede skuespillere bytter yrke? Som får Pia Tjeltas prestasjoner til å virke overnaturlige?

Det var det fårete smilet som tok det hjem! Garantert. – Nei, nei. Nå må dere følge med. Det er i Tele2 det er fårete, for tida

6 6 1 6

HAHAHAHA.

Fy faen. Det her orker jeg ikke å forholde meg til. Jeg vil gå.

Ikke så suuur nå. Steine er jo morromann av rang! Møter du mye jantelov, Tommy? Er folk litt kjipe med deg? – Det er jo mye misunnelse og folk uttaler seg som om de veit hvem jeg er uten at de kjenner meg. For et par år sia ble jeg jo slått ned på Aker Brygge, og det var et utslag av jantelov og misunnelse. Det var vel en fyr som mente jeg fikk litt for mye tid på TV, og da fikk jeg ikke engang tid til å åpne kjeften før... Hadde du åpna kjeften hadde det vel bare rent ut noe søple-one-linere om pikk og fitte uansett, så...

1 6 1

Eller Vinsjan på kaia i storbandversjon.

6 1 6

Tommy søker dit folket er, vettu!

Eller en påtatt selvironisk vits om at du er tykk. Hvorfor i helvete var du på Aker Brygge i utgangspunktet? Er du Nordlending eller? – Jeg er fra Vål'enga...

Du fikk ikke sunget ”I Was Made For Loving You”? – Heheheh... Nei, jeg ble slått ned før det Resulterte det i allsang på Grensen? – HAHAHAH.

6 1 1 6 1 1 6

Det syns du var moro, ja...

Allsang på Grensen er altså basert på posttraumatisk stress? Som om det er en unnskyldning.

Vi kjenner en fyr som kjørte forbi Halden i sommer...

Fra E6'en ble han blenda av bilen din. Gull-lakk? Med navnet ditt klint utover panseret og hele sida på bilen? En funksjonell løsning eller et patetisk peniskompleks i praksis? – Funksjonell løsning? Hva mener du?

1 6

At du finner igjen bilen din, når du har glemt den?Du veit alltid hvem som er

din... – Faktisk er det en Volvo cabriolet. Jeg syns det er fett å kjøre cab når det er sååååå fin sommer.

1 6 1 6

Javel...

Apropos fremkomstmidler. Vi fikk en telefon fra en sint ungjente her om dagen. Hun fortalte at du hadde prøvd å dra henne med til båten din en sen kveld...

Men da hun takket nei, så hadde du dratt fra raketten og ropt «har'u ikke lyst på denna?» – Øøøøøøhh... nanana... Rocket Maaaaaaaan ...burning out his fuse up here alone... nananna – Det her er bare bullshit...

1 6 1 6

Men den samma ungjenta mener at raketten var massiv. En kjemperakett.

Nesten en romferje.. – Da er det litt sant. Neida. Jeg bærer ikke på noen kjemperakkett jeg altså. Kjemperakett... da ser jeg for meg over 20, jeg... Ryktene har løpt en lang stund om at Moholt åpna seg for fler enn det norske folk under allsang på grensen?

...

Men du blei klaska ned utafor en karaokebar, du var på vei inn på! – Ja, det stemmer...

Du skal vist ha benytta deg av den åpninga, din røver! – Jeg og Kathrine har kjent hverandre i femten år... vi er litt mer som søsken. Selvom jeg jo skulle ønske det var så vel som dere insinuerer. Jeg tror nesten min kjære hadde godtatt det hvis jeg hadde...

6 1

Liberalt.

Hvem er norges peneste dame? – Mona Grudt er jo veldig foto-pen. Men så er det liksom noe med smil og blikk og sånn. Og da scorer Guro Fostervold høyt. Og Kathrine.

Guro Fostervold og Kathrine Moholt. TV2-kjendiser. Folkeligheten nærmer seg parodi her, nå. Grensehandel og sinna utfall mot innvandrere på TV som hobby også, eller? – Men jeg er en mann av folket jeg, vet du. Og jeg skammer meg ikke over det. Det har jeg sagt hele tiden, at hvis jeg skal ha noe image eller noe så må det være at jeg skal være tro mot den jeg er. Og jeg er folkelig!

Og det blir det jo penger av også! – Du ser ikke meg med hvit dress hos Petter Stordalen. Jeg skal være den jeg er.

6 1 6 1

Nei for hvit dress er jo elitistisk, veit jeg. Folket er jo bra da, din grinunge! GOOOOO FOLKET!

Du som er så folkelig drikker vel endel smuglersprit, eller? – Jeg driker faktisk veldig lite. Jeg er en familiemann. Og jeg er en veldig atypisk komiker, for komikere generelt drikker som svin. Hvem drikker mest? – Jon Schau. Og Sturla Berg Johansen drakk endel, da.

Er det dårlige komikere eller gode komikere som drar på mest? – Gode komikere drikker mer enn dårlige komikere, fordi gode komikere rett og slett har bedre råd enn dårlige.

Ingen tilfeldighet at Shabana Rehmann er avholds? – Da forutsetter du at jeg syns Shabana Rehman er dårlig.

Eller så forutsetter vi at Shabana Rehman faktisk ER en elendig komiker, uavhengig av hva du synes. – Å si hun er komiker er vel kanskje å trekke det litt langt, synes jeg.

1 6 6

HØR HØR!

FOTO ANTON SOGGIU

My point exactly. Det programmet er vel beviset på hva dop og for stor selvtillit kan gjøre med manusforfattere.. – Det gikk jo mye bedre enn med Radio 2...

Men faen, da. Hva slags mørke er det som ligger over Tore Ryen og hans protegeer? Karl&Co? Mot i brøstet. Fy faen... hva er det dere driver med i komibransjen. TA NOEN GREP FOR FAEN! HVOR VANSKELIG ER DET Å LAGE EN JÆVLA SITCOM? – Altså... Jeg skal ikke sitte her og forsvare norsk sitcom. Jeg spør meg jo de samme spørsmålene selv, og jeg fatter ikke at Tore Ryen får en sjanse til. Husker dere Holms? Hvor stedattera til Tore Ryen fikk en rolle, kun fordi hun var stedattera til Tore Ryen? Ryen fikk jo en komipris for det programmet. Helt tragisk. I talen så takket han sin stedatter og mente at hun hadde et komisk talent utenom det vanlige... Da merker du at norsk komedie har en brattere kurve enn finanskrisa. Fy faen.

Men hvordan skal vi redde stumpene Tommy? Hvem bør bli Norges Larry Da-

vid. – Hadde man sluppet til noen av folka bak Manshow... Sukk. – Og lagt til noen momenter fra Torsdagsklubben og noen momenter fra Rikets Røst, så tror jeg vi hadde nærmet oss. Det har jo vært gode forsøk på å lage sitcom før. Boyzvoice-greiene for eksempelvis...

1 1

FAAAAAAEEEEEEEN. – Du... slapp av litt 'a?

1 6

Slutt å smiske, din feite faen!

Det er jo lettere å lage fuck-up's med formater enn det er å være morsom innenfor et format som skal være moro. Hvis punch'en suger i en parodi på en dokumentar, så kan en i det minste redde seg inn på å gjøre narr av formatet. Men hvis man derimot formatisk signaliserer at noe skal være moro, og det ikke er moro allikevel, er man bare ræva uten noe å falle tilbake på. Parodier på formater er så billig. Så jææævlig billig. – Du blåser meg avgårde med denne tilnærmet intellektuelle tilnærminga til humor her.

Ikke så sinna, da? Vi skal jo gå nå! Fortell en vits vi kan ta med oss på veien

Hvem er dårligst av Lisa Tønne og Shabana Rehman. – Som komiker, altså?

da! – Hørt om elgen som klamret seg fast til en tretopp?

Eller som menneske. Eller nordmann. Tre sider av samme sak, ofte. – Hahahaha. Som menneske... det kan jeg ikke gå innpå. Men som komiker har jeg sett begge to jævlig dårlige. Lisa Tønne har nok lyktes mest av de to, men...

1 6 6

1 6

MEN. Der er jeg enig.

.....

NEEEEI! FORTELL! FORTELL! – Han trodde han var skogens kongle.. HOHOHOHOHOHO.

Du derimot er jo et oppkomme av talent! Jeg husker Bot&Bedring. HOHO. For et program! – Altså. Folk kaller det jo for en flopp nå, men da det gikk på TV for ti år sia, så hadde det ikke under 500.000 seere per program.

Æsj.

2/2009

GI KARRIEREN DIN EN TRYGG START MED EN BACHELOR FRA BI Å velge utdanning er å velge muligheter. Hver gang du foretar et valg, åpner du en dør til nye muligheter. Å velge klokt er å åpne flere dører enn du stenger. En Bachelor fra Handelshøyskolen BI er rettet mot deg som ønsker en karriere innen norsk eller internasjonalt næringsliv. Vi tilbyr et bredt og variert studietilbud, en undervisningsform tilpasset næringslivet og et tungt fagmiljø. BI gir deg verdifull kunnskap og en faglig tyngde du vil få bruk for gjennom hele din karriere.

BACHELORSTUDIER VED BI BERGEN 2009/10 Økonomi og administrasjon For deg som ønsker å ha mange muligheter i næringslivet

Reiselivsledelse Kombinerer turisme, opplevelser og internasjonal virksomhet

Varehandelsledelse Åpner for en karriere i en internasjonal og konkurransepreget næring

Internasjonal markedsføring Kombinerer markedsføring, språk og kulturforståelse

Økonomi og IT-ledelse Kombinerer IT, ledelse og økonomi

Eiendomsmegling Veien til godkjent megler

Markedsføring Fokuserer på hele markedsføringsprosessen

Markedskommunikasjon For deg som ønsker å bygge merkevare

Mer informasjon og søknadsskjema finner du på www.bi.no

BI BERGEN Telefon 55 54 67 60 e-post: bi-bergen@bi.no

TYNGDEN DU TRENGER