NATT&DAG Bergen mai 2010 by NATT&DAG

BERGEN 05 - MAI 2010

WWW.NATTOGDAG.NO

OSLOVOLDEN#3 KONFORMITETENS TYRANNI &

& MØTER STATSMINISTER JENS STOLTENBERG

TORE TVEDT +++

INTERVJU MED BØRRE SÆTHRE

E G R O HEIA N FORSVARSMINISTEREN

OM RIKETS SIKKERHET

GØY PÅ LANDET M/PETER BESTE Modell: Ina Braathen Kristiansen / Foto: Stephen Butkus

Norgesven nen MONOLITEN ! Sigg, satan og rock

SMOKE MOHAWK Natt&Dag - Siden 1988

FORHANDLER INFO // WWW.HUBFOOTWEAR.COM IMPORTØR: SIDECUT NORWAY AS, WWW.SIDECUT.NO // TLF: 40 00 17 08

BERGEN/ MAI Sjefredaktør ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no Redaktør Oslo CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no Redaktør Bergen HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no Redaktør Trondheim CAMILLA TORP torp@nattogdag.no Redaksjonsjef ODA FAREMO LINDHOLM lindholm@nattogdag.no Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no

INNHOLD Illustrasjon JIM BLANCHARD KRISTOPHER HERNHOLM SINDRE ROSNESS KASPER TUVNES Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN Salgsjef PHUONG CEDRIK VAN PHAN Markedsavdeling BJØRN AUNE KATJA BRÖMS ANDERS B. HANSEN JOHNNY JENSEN PHUONG CEDRIK VAN PHAN FREDRIK STEEN MARIUS SOMMERFELDT TORGEIR TELLE salg@innovationmedia.no Økonomi NETLEDGER

Coverfoto STEPHEN BUTKUS

Utgiver INNOVATION MEDIA AS

Coverfoto STEPHEN BUTKUS Cover AD assistent CARL-MAGNUS FOSSUM Hår og sminke KJERSTI PLEYM OPGÅRD Skribenter GAUTE BROCHMANN ANDREAS FALKENBERG CHRISTIAN FORSBERG STURLA HAUGSGJERD ANDERS GOGSTAD PER B. GRANDE SILJA ESPOLIN JOHNSON MAGNAR KVALVIK ODA FAREMO LINDHOLM SYNNØVE MACODY LUND LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG JØRGEN NORDENG HÅVARD NYHUS GLENN OLSEN HÅVARD RINGEN MATHIAS RØDAHL OLE ØYVIND SAND-HOLTH VEGARD SKJERVHEIM HANS CHRISTIAN SKOVHOLT KAROLINE SKUSETH ANDREAS TYLDEN MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN MARIA LYNGSTAD WILLIASSEN

Trykk SCHIBSTED TRYKK AS Lesertall 133.000 PR. MÅNED REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Telefaks: 92 17 52 42 Natt&Dag Bergen Strandgaten 6 N-5013 Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen

TIDENS ÅND .................................................................................................................................................... 10 SYNTAX TERRORKESTER ................................................................................................................................ 12 RIKETS SIKKERHET ......................................................................................................................................... 14 TERROR ............................................................................................................................................................ 16 OSLOVOLDEN #3: KONFORMITETENS TYRANNI ........................................................................................... 19 INTERVJU MED EN GOTER: TORE TVEDT ...................................................................................................... 23 NORGESSENSAJONEN MONOLITEN .............................................................................................................. 30 FOTOSERIE: GØY PÅ LANDET ......................................................................................................................... 35 VAGANT ............................................................................................................................................................ 46 UTELIVSENQUETE: HVA ER DET BESTE OG VERSTE MED Å BO I NORGE? .................................................. 48 SMOKE MOHAWK ............................................................................................................................................ 51 MOTE ................................................................................................................................................................ 52 KAFÈ/RESTAUTRANT ..................................................................................................................................... 54 KUNST .............................................................................................................................................................. 56 SCENEKUNST .................................................................................................................................................. 58 KONSERT ......................................................................................................................................................... 60 KLUBB .............................................................................................................................................................. 61 MUSIKK: KARPE DIEM, NILS BECH, OKKULTOKRATI ................................................................................... 63 FILM: IRON MAN 2, WE LIVE IN PUBLIC, DOGTOOTH ................................................................................... 68 NATT&DAG MØTER JENS STOLTENBERG ...................................................................................................... 78

WWW.NATTOGDAG.NO redaksjonen@nattogdag.no Takk til Make Up Artistskolen

Fotografer MORTEN ANDERSEN PETER BESTE STEPHEN BUTKUS MADS MALME MAURSTAD EIEIRIK LANDE CAROLINE LYTSKJOLD MAGNHILD Ø. NORDAHL PETER ROSEMANN ANTON SOGGIU INGRID AAS

19 DETTE HØRTE VI PÅ

LES AVISEN DIGITALT

WWW.NATTOGDAG.NO 4

5/2010

Velkommen til sommeren på Zachariasbryggen

- Åpent daglig fra kl 16.00 - Store røyketerrasser - Dansegulv - Enkel meny

It`s always Sunny at Sun Z

Zachariasbryggen

Åpent daglig fra kl 16.00 - Bordbestilling - 55 55 31 55

Fun - Sun & Balconies

- Åpent daglig fra kl 11.00 - Girlzquiz hver mandag - Live musikk hver torsdag - Pizza fra Peppes

OVERHØRT

...

MASTERPROGRAM VED UNIVERSITETET I BERGEN MED SØKNADSFRIST 1. JUNI:

BREV Hei, I ”katastrofeguiden” i aprilnummeret nevnes MICk ROCk: kAtE MOSS & MØtER DAvID BOWIE det i overkant av 20 CARL tORE ELIASSEN ANDy WARHOLE FRA PARADISE tHIN LIzzy HOtEL IGGy POP av verdenshistoriens NAS +++ REISEN tIL største katastrofer, hvor NOE ANNEt det desperat forsøkes å NyC På FEM komme med den ene vitMINuttER tigheten etter det andre. tuRNé DE Flåsete og pinlig forsøk FORCE på å være sarkastisk tIMER I MILANO og morsom. Artikkelen hadde vært mer enn bra nok med å kun gjengi informasjonen. Er ellers stor fan av svart humor, men noen ganger stemmer det at ”less is more”, fordi dette ble bare alt for mye. Mvh Mari WWW.NAttOGDAG.NO

OSLO 04 - APRIL 2010

Dmt, vikinger, galskap og hjernevask

Vi guider deg gjennom

Ole Ivars, Karpe Diem, Enslaved +++

Det humanistiske fakultet Allmenn lingvistikk Allmenn litteraturvitenskap Arkeologi Datalingvistikk og språkteknologi Digital kultur Engelsk Filosofi/idéhistorie Fransk Gresk Historie Italiensk Kulturvitenskap Kunsthistorie Latin Nordisk språk og litteratur Norrøn filologi Religionsvitenskap Region og regionalisering Russisk Spansk språk og latinamerikastudium Teatervitenskap Tysk Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Anvendt og beregningsorientert matematikk Biologi Ernæring - marint Fiskeribiologi og forvaltning Fysikk Geovitenskap Havbruksbiologi Informatikk

Kjemi Marinbiologi Matematikk Meteorologi og oseanografi Molekylærbiologi Nanovitenskap Petroleumsteknologi Prosessteknologi Statistikk Det medisinsk-odontologiske fakultet Master i human ernæring Master i klinisk ernæring Master i medisinsk biologi Det psykologiske fakultet Arbeids- og organisasjonspsykologi Health Promotion Det samfunnsvitenskapelige fakultet Administrasjon og organisasjonsvitenskap Anthropology of Development Geografi Informasjonsvitenskap Medievitenskap Public Administration Resources and Human Adaptations Samfunnsøkonomi Sammenliknende politikk Sosialantropologi Sosiologi System Dynamics (Modellbasert samfunnsplanlegging)

Kate Moss / Foto: Mick Rock

En viss hjernevasker ble oppservert i det han drev aggressiv selvpromotering (og kanskje også sjekking?) på et nachspiel her forleden. Mens en stakkars vertinne prøvde å passere fyren, tok han tak i henne og brautet: ”Hei, du! DU! Er du jøde!?”. Vertinnen antok at fyren var frekk og mobbet nesen hennes, hvorpå han forklarte spørsmålet med at han ”var så opptatt av etniske raser og sånn”. Sjarmerende. Neste gang du har tenkt å sjekke opp søte jenter på nachspiel burde du kanskje revurdere raseantakelser som pick up line? I det han entret døren poengterte han også at han hadde med seg en kompis som jobbet for staten. I Trygdekontoret. Ha... ha… Programleder-Norge: ”Hvor er strømmen?!?”

Kolonihagen-kafe på Frogner er visst nok Oslos beste plass for kjendisspotting. Økoprofil, digg, overpriset kaffe og topp beliggenhet midt i Frognerveien trekker kjent godtfolk fra land og strand, og i løpet av en uke kunne observante stamgjester fortelle om besøk fra intet mindre enn Tone Damli Åberge, Mette Marit og Lars Lillo Stenberg. Jøss! Frem med autografboka!

Natt&Dag - Siden 1988

Kjære Mari Det var veldig trist å høre at du ikke satte pris på Katastrofeguiden. Noe av poenget med saken var å illustrere hvordan den norske befolkning generelt, og media spesielt, mesker seg i katastrofer som om de var mindreårige thaihorer. Dette perspektivet ville liksom forsvunnet litt om vi enkelt og greit gjenga en avkjølt katastrofe-statistikk. Vi kan imidlertid glede smaksløkene dine med at forfatterne bak guiden for øyeblikket jobber på spreng med å få inn en liste med tjue av verdens høyeste fjell i neste nummer. – Red. Til redaksjonen, Takk for at dere har satt fokus på tiggingen utenfor Robinet og tilstøtende området i siste Tidens Ånd. Som hyppig Robinet-gjest har også jeg opplevd dette når jeg har stått utenfor for å røyke. For en måneds tid tilbake sto jeg noe bedugget utenfor Robinet og røykte en fredagskveld i 2-tiden. Alle mine venner var inne, og plutselig var jeg omringet av tre nye venner – tre relativt velkledde unge slaviske-utseende gutter, som snakket gebroken norsk. Men som den omgjengelige fyren jeg er, hang jeg ut med dem. De smilte bredt og bommet meg en sigg. Før jeg viste ordet av det la han ene kameratslig armen over skulderen min. Og enda raskere sa gutta at de måtte videre. I det de hadde rundet hjørnet og jeg kjente etter lommeboken min i venstre bukselomme, skjønte jeg at hadde vært utsatt for et lommetyveri. Min refleks var å løpe etter gutta, rundt hjørnet for Møllers fant jeg min nye venn romsterende i lommeboken min på jakt etter kontanter. Heldigvis hadde jeg drukket opp alle kontantene mine på Robinet, så hans gevinst var dårlig. Men min nye venn var grei nok til å gi meg lommeboken tilbake og beklage det hele. Hvorvidt Robinet-ran er en trend blant byens lommetyver vet jeg ikke, men kontantbehovet for et besøk på Robinet er som kjent stort, trolig også blant lommetyvene. Kanskje det er på tide at baren begynner å ta kort? Beste hilsen, Erik L. Erik, Takk for brev. Vi kan trygt snakke for Oslos halve befolkning når vi sier at en kortautomat på Robinet hadde gjort livet et par hakk gladere, ja. For ikke å snakke om omsetningen, da! Når det kommer til de nye kompisene dine har du imidlertid bare deg sjæl å skylde på. Tre unge, ukjente gutter, slavisk utseende, mørk aften, etter midnatt, fredag kveld, i Møllergata. Check, check, check... og check. Vet du hva, den lunta burde du ha luktet på en halvliters avstand, uansett hvor pære du enn var. Utover det håper vi denne stakkaren kommer seg trygt hjem til Romania igjen. Vi hører at langveisbussene har begynt å ta kort. – Red. redaksjonen@nattogdag.no

www.uib.no 6

5/2010

Det er alltid greit med litt business on the side, for selv for gutter som har begynt å gjøre gode penger vet man aldri når finanskrisespøkelset slår til. Det ryktes følgelig at en av prinsene fra Madcon, sammen med en in house-produsent i EMI, produserer voksenfilm på si. Driftig!...

SKJERPINGS Vi vil gjerne si unnskyld til Ole Ivars-bassist William Kristoffersen etter at vi klarte kunststykket å skrive navnet hans riv ruskende galt i Turné De Force-saken i forrige nummer. Han heter altså William Kristoffersen – og ikke... Kristoffer Williamsen. Minner oss om den gangen vi skrev Grode Frodås. Når det er sagt, vi legger oss også paddeflate for bunnoteringen på forrige cover. Andy Warhol heter nettopp det – og ikke Andy Warhole. Høl i huset, folkens. Flaut. (Fucking deadlinehelvete, ass.)

Nokia N97 mini

999,-

m/FriHet og Mobilsurf fra Telenor. Totalpris 12 mnd: 4775,-

i n i m 7 9 N a i n k o j o s Nmed naviga fri ! t r e d u l ink

Anbefalt tilbehør: Car kit CR-117

g daterin . p p o e r gramva ART til 2012 o r p a i v art nd K K e s i v r gering. e O i l l v e e a y , n i n l n d i i 7m t! Go der t Oppgra å din Nokia N9 Så enkelt er de p

nokia.no/kart

FriHet Månedspris: 199,Minuttpris/SMS: 0,49 Startpris per samtale: 0,89 MobilSurf Månedspris: 99,-

Tel 815 44 400 – www.telehuset.no

MODULERT GRAND PRIX

JA, VI ELSKER! 17 SAKER SOM IKKE KOM MED I BLEKKA: 1. ”17 alternative feiringer på 17. Mai”

2. ”Skatteparadiset Nauru, Norges tvillingøy i Stillehavet”

3. Fotoserie: Rekonstruere Vigelandsparken med ekte mennesker.

4. ”Sellouts: Hvordan BikBok-kolleksjoner og idésnylting til VGTV har blitt innafor i kredgenerasjonen.”

5. NATT&DAG med vulkanen på Island, men NATT&DAG var askefast.

6. Er du en ekte nordmann? Checklist.

7. ”Oslovold#3 Konformitetens Tyranni: Intervju med en fotballfrue”. Hun lukta lunta og ble portrettert som en idiot i Dagbladet Fredag i stedet.

8. Intervjue Kongen og Krekar, og klippe de sammen til en samtale om Norge.

9. ”Topp 10 nordmenn” (vi kom bare til tre).

10. Intervju med Biskop Eidsvig, men da vi sa vi ville ta bilder i en barnehage ble det plutselig avbrutt.

ALT KAN MODULERES TEKST REDAKSJONEN

11. ”Norge anno 2050”, men den sparer vi til fremtidsnummeret.

12. ”Hvordan knulle en kristen konservativ?”

13. ”Runkeringen” (utelivsmafiaen rundt Youngstorget).

14. Buttplug av Sinnataggen (inntil vi kom på at det er en statue av en femåring).

15. Norsk propagandafilm.

16. 48 timer i distriktene.

Finnes det en gangbar måte å iføre seg paljetter, synge i falsett, og forholde seg til Grand Prix på, uten den forutsatte ironiske distansen? Ja visst! For femte året på rappen arrangeres Modulert Grand Prix i hovedstaden, og i år kan det virke som arrangørene virkelig har tenkt å ta klisjeene på alvor. Konseptet er like enkelt som det er komplisert. Tolv band får utdelt to finalelåter; begge remikses på direkten, og publikum stemmer frem de som gjør jobben best. Slik får du med deg alt det beste fra den ekte Grand Prix’en. I tillegg fremføres musikken av artister det rent faktisk svinger av. Etter tidligere å ha arrangert Modulert Grand Prix på nedlagte Spasibar og Blå, er årets tevling lagt til Gamle Logen, den ultimate sammensmelting av gammelt og nytt: Bygd for borgerskapet, men med proletarvennlig interiør. Opplegget er greit. Rekkefølgen på låter blir trukket tidligere samme dag, og artistene har bare kort tid til å forberede

5/2010

www.modulert.no

KONKURRANSE

ORANGE-ORDENEN TEKST REDAKSJONEN

17. Whiskeysmaking: NATT&DAG var på whiskeysmaking med Ballantines, men saken røyk da vi møtte Jim Murray. Han fortjente ikke spalteplass, og vi ble ikke fulle engang (hvem spytter ut god whiskey egentlig!?).

seg. Presset på artistene er da også tilsvarende, så alle nykker må bli liggende igjen i gitarkofferten. “Dette er femte året vi gjør dette her, så vi har etterhvert en historie å vise til, og da er det er jo litt lettere å få med folk på ideen”, sier bakmennene Einar Idsøe Eidsvåg og Kjetil Bjørke. ”Vi tar nok nattesøvnen fra noen av artistene, men da er de bare mer skjerpa. De har fått breie sko av oss til den tynne isen de skal trå.” Måtte den beste modulator av Øst-Europeisk disco vinne. Modulert Grand Prix arrangeres av Jazzmontør og venner i Oslo, 29.mai klokken 1930 i Store Sal på Gamle Logen. Program: Montée, Håkon Kornstad, The New Wine, Harrys Gym, Pow Pow, Lucy Swann, DU, Miss Harmonica, Tut & Knore, Droolian, Ivar Winther vs. Center Of The Universe + masse mer.

Lørdag 26. juni braker det løs med utendørsfest på Kalvøya utenfor Oslo. Nei, verken Neil Young eller Teenage Fanclub kommer, men det gjør konseptet Extrema. Extrema – fra nordvest-Europa et sted – har de siste årene opplevd stor suksess som omreisende konsept. Deres evne til å forvalte elektronisk musikk; og vilje til å glede festglade folk ute på en svingom, står ikke tilbake for landslagskollegen Junkie XL.

Festivalen pakker samtlige semi-trailere, tar med seg full produksjon og en finfin booking man normalt bare opplever på mørke svette klubber. Vi nevner noen: Booka Shade, Carl Craig, Mauro Picotto, Ferry Corsten, samt våre egne godgutter Nils Noa, G-HA, Olanskii og en haug andre. Vi har vært så heldige å få tak i noen billetter til herligheten, og vil gjerne ha med deg. Alt du trenger å gjøre er å gå inn på nattogdag.no/konkurranse og svare på følgende spørsmål: Fra hvilket land springer konseptet Extrema?

Studentpris Stavanger â&#x20AC;&#x201C; Bergen t/r i uken

Foto: Emile Ashley

Kr 250 hver vei

Alltid plass til beina.

* * *

Ingen ekstra skatter og avgifter Ingen ekstra servicehonorar Garantert ledig plass

w w w. k y s t b u s s e n . n o

* Priseksempelet gjelder for reiser mandag â&#x20AC;&#x201C; torsdag bestilt pĂĽ nett.

OVERHØRT

TIDENS ÅND NEO-BIOLOGISMEN Viser til stillingsannonsen om å bli med i neste sesong av Hjernevask. Var på loppemarked i helga og fant en interessant lærebok i geografi fra 40-tallet. Du vet kanskje hvem jeg mener, den som er skrevet av Odd Orheim og Anfinn Refsdal. Åkkesom, jeg fant en innsiktsfull passasje der: "Av de svarte rasene står negrene i Afrika høyest. Særmerke ved negrene er: lange hodeskaller, smale hofter og bein, tykke lepper og "ullhår". (...) Negrenes historie viser ingen høytstående kulturfolk. Rester av primitive dvergfolk finner vi i Afrika og Sørøstasia. De kommer nok etter hvert til å dø ut. Negerrasene greier tropeklimaet bedre enn de kvite, men arbeidsevnen er mindre enn mongolenes. Når det f.eks. gjelder evnen til å planlegge et arbeid eller bestyre en bedrift, står negrene under de to andre raser." Hva sier du Eia? Skal vi gjøre noe på det? Skal jeg holde mikrofonen din? Dette kan jo bli dritbra TV!

SKILT VED FØDSELEN

...

1 1

DET NYE RASERIET Det slår sprekker i Frp-fasaden. Søviknes måtte skuffet lunte hjem igjen til Os uten plass i landsstyret (hans synd: han hadde sagt ’ja’ til bompenger; den sexgreia var det ikke så nøye med), partitoppene er misfornøyd med Siv Jensens evne til å sanke støtte, og som potensiell motgift lanserte Carl I. Hagen en ”sinnaliste” over ting som ikke funker for tiden. Som han selv sa: ”Protestene og raseriet som tenner folk flest må gjenoppfinnes og gjenskapes”. Han foreslo derfor starten på en folkevandring mot ”statskapitalismen”. VG skrev videre: ”Som en troende menighet satt nærmere hundre Frp-delegater som tente lys.”

2 1

PUBERTAL FRP-KRITIKK Lars Vaular spør hvem som skjøt den lesbiske Siv Jensen og spiller ballen direkte til Fpu som i alle år har hevdet at alle sosialister kan kjøpes – det er bare et spørsmål om pris, eventuelt antall oppslag i avisa. Lars Vaular fikk noen dobbeltsider i Dagbla’, noen minutter på NRK og solgte vel noen ekstra plater på det. Han ga også Siv Jensen sårt tiltrengt ammunisjon i skyttergravskrigen mot det bortskjemte og imbesile kultur-Norge. Vær så snill å hold tåta fra nå av, Vaular. Du skader saka.

3 1

FOTOLINJA I BORNEMOUTH Fotolinja med med flest håndballspillere og kongelige home wreckers pr. kvadratmeter. Kun 12 500,- i skolepenger? Hvor søker vi?

4 1

NASJONALROMANTIKK 17. mai over hele linja. Sossekids i bunad på Solliplass, Rybak over anlegget, Bjørnson-år og Grand Prix i Oslo. Ah, kastanjer og paletter! Også alt i løpet av samme måned, da! (Ålreit, Bjørnson-året går vel strengt tatt over ett helt år, men det passet så fint.) Det er bare å la veggene falle, korpsmusikken bølge og kjenne blodet bruse stolt for Nasjonen.

5 1

Keep it real: Pønkebandet Di Kjipe har sin helt egen take på autensitetskriterier. Ledsaget av ordene: ”Du har alltid vært for pen for punk!” (sic!), stakk Tikkende Bombe kniven inn i bandkollega Gnageren forleden dag på Kvarteret. Det ble ganske mye blod, men ikke verre enn at Gnageren selv kunne spasere ut i ambulansen som straks ilte til. Tom-Erik (21) satt på toalettet og bæsjet under episoden. Han kvakk til da en person plutselig ble dyttet inn i dodøren med et smell. – Jeg hørte to personer som sloss utenfor, sa han til BT. – Da en av dem truet den andre med kniv, tenkte jeg det var lurt å bli sittende stille. Det har vært stille rundt Di Kjipe en stund, men om dette kan revitalisere bandet gjenstår å se. Det gleder oss at ”utestedet” Illegal – du vet, det bittelille rommet mellom Hell´s Kitchen og The Villa – igjen åpner dørene om kort tid. Denne gangen med burger på menyen. Kjenner vi bakmennene rett betyr det hovedstadens beste, noe våre utsendte allerede kan bekrefte. Vi gleder oss. Nam nam.

1 2

1. Natt&Dag skribent, Marcus Ivan Johansson 2. Steve-O

NATT&DAGS ØLBAROMETER FOR BERGEN Her er den ultimate ølguiden. Vi har tatt for oss prisen på fredag kl.22.00. Noen opererer med stamkundepriser, billigere før klokken ditt og datt. Her er nattklubber, restauranter. Vinbarer, puber etc. Felles for alle er at de selger øl. Som de ekte halvliter tilhengerne vi er har vi regnet om prisene til 0,5 liter. * betyr 0,4l, ** betyr 0,6l Ingen stjerne betyr EKTE halvliter SKÅL!

ASKEFAST (Aske-)stormen har vel strengt tatt lagt seg innen nå, men det er likevel på sin plass å vie et par linjer til dette nye fantastiske, men snart totalt ubrukelige, ordet. Sylvfest Lomheim er over seg av begeistring og kaller betegnelsen ”et skikkelig blinkskudd”. Vi gratulerer blinkskytteren i avisen Nordlys som angivelig kom opp med nyvinningen. Men som han sikkert er klar over. Ordet lever bare så lenge vulkanene lever. Sprut ild, Katla! SPRUT ILD!

1 6

FACEBOOK-DEMOKRATI ”40 000 strong for å få tilbake pæreisen!” ”30 000 for å fjerne paprikaen på Grandiosa!” ”10 000 samlet for å gjenopplive soho-sjokoladen!” Facebook-demokratiet har lenge vært godt etablert i privat næringslivssektor. Men hold deg fast, for det sprer seg! Den fjerde statsmakt, media, overlater nå også mer og mer av sin dagsorden til facern. Dersom du ønsker blest i offentligheten er det rett og slett bare å skaffe tilhengere på siden, så er sjansen ti ganger større for at saker som ”25 000 medlemmer i facebook-gruppe protesterer mot nedleggelse av Lydverket” ser dagens lys. Følelsen av å gjøre en forskjell har sjeldent hengt lavere.

7 1

Boblere: Delelinja i Barentshavet, aske-backlash, afterski i Åre, smugling av dyrefôr, poker med Northug, pizza med nøkkelhull, skjending av russiske gravmonument, kontakt med romvesener, den nye sjæresten til Paradise-Tine, drømmeprinsens død, freebies, tartex, jogging vs. karantene.

5/2010

En androgyn norsk popstjerne, som på ingen måte er ny i gamet, har etter årevis med produsent-runking, spillefilm-casting og amerikanske drømmer landet en singel fylt med erfaringer og råd til en velferdsjentes hverdag. Hunndjevelen med ”eget sound” kom godt frem under hennes siste hjemme-alenefest, da natt&dag fikk et blikk inn i (nær) fremtid av en falmende blogghype-pop-trashdritt-musikk-fitte der hun lå halvdød i et hjørne mellom gangen og toalettet og gurglet et arrogant hei til gjestene sine. Vi tar etter våre urbane brødre i NY; lukker øynene og går forbi. Let live, and let die.

Klar Bar ....................................... 36,25

Knøderen .......................................... 58

Kafe Spesial ...................................... 42

Baran ........................................... 58,75

Studenten .................................... * 42,5

Folk & Røvere .................................... 59

Brød & Vin ........................................ 45

Victoria Pub & Cafe ................... * 61,25

Biskopen .................................... * 48,75

Cafe Kippers .............................. * 61,25

Hectors Hybel ............................ * 48,75

Inside ........................................... 61,25

Finnegans .................................. * 48,75

Legal ............................................ 61,25

Fotballpuben ..................................... 49

Garage ....................................... * 61,25

Naboen ............................................. 52

Cafe Edvard .................................. 62,50

2nd Etage Øl & Vin ........................... 52

Bien Bar .......................................... * 65

Elefanten ...................................... * 52,5

Cafe Opera ................................. * 66,25

Henriks Øl og Vinstove ..................... 53

Brunello ..................................... ** 66,6

Landmark .......................................... 53

Altona Vinbar ............................. * 67,50

Kvarteret ........................................... 54

Aroma .......................................... * 72,5

Hulen .............................................. * 55

Terminus Whiskeybar ................ * 73,75

Vamoose ......................................... * 55

Logehaven ....................................... * 80

Bergiton ............................................ 55

The Scotsman ................................. * 80

Jacobs Apartments ........................... 56

Kong Oscar ................................ * 81,25

Fincken ........................................ 57,50

Fruktbar Bar ............................ ** 81,66

Onkel Lauritz ............................. * 57,50

Contra ............................................. * 85

Pingvinen ................................... * 57,50

Bocca Bar ....................................... * 85

Krohn Pub .................................. * 57,50

Feliz ................................................ * 85

13.

Salme ved reisens slutt Svigemors våte drøm: Syntax TerrOrkester har vært flinke med utdannelsen sin; de vil ikke være noe slackere enn forfedrene sine; og de vil gjerne at familien skal like musikken deres.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. TEKST HÅVARD NYHUS FOTO MADS MALME MAURSTAD Én spesialpedagog i Fylkeskommunen; én som sysler i Statsarkivet; én materialforvalter på Kulturskolen; én offentlig ansatt arkitekt og én filosof i universitetsstilling. På overflaten virker Syntax TerrOrkester som Norges mest samvittighetsfulle sosialdemokrater. De er jækla attraktive på arbeidsmarkedet, men har valgt å prioritere matpakka i den offentlige forvaltning framfor bonusordninger i det private næringsliv. Vel, skinnet bedrar. Gerhardsen-ånden handler delvis om at ”det skal være lett å få fri til spillejobber”, men mest dreier det seg om Karmøy-syndromet. Det er nemlig særlig én ting som driver bandet fra Rogaland; de vil for all del – som Knut Andreas Knutsen, sjefsideolog i bandet, sier – ”ikke være noe slackere enn forfedrene våre”. Og på Karmøy, der har man kjempet.

”Karmøy er Norges Irland.” I presseskrivet til Land Her O! – Syntax TerrOrkester sin andre langspiller – har de tatt med to skrytesitater. Ett fra selveste Brian Eno 12

5/2010

(”I love their sound. When are they back in London?”) og ett fra, eh, mindre tungtveiende Einar Engelstad i Bergens Tidende (”Syntax TerrOrkester kan trygt anbefales”). Fra dette noe forvirrede utvalget vil leser#1 dedusere følgende: Syntax blander høyt og lavt; stor og liten uten hensyn til regler og konvensjoner. De er altså et dritspennende band. Leser#2 vil si at vi har med et band med litt for mange referanser i verktøykassen; et orkester som ikke greier å skille skitt fra kanel. Og der står debatten. Natt&Dag tilhører gruppe#1. Ikke minst etter å ha tyvlyttet på den nye plata som enda mer enn forgjengeren - Familien Min Forstår Ingenting Av Det - foredler kunsten å blande punkens bajasseri med jazzens mer sofistikerte tilnærming. Uvesentlig er det heller ikke at Land Her O! er spilt inn i velassorterte Duper Studio i Bergen, og ikke, som den forrige, med to mikrofoner i et bedehus på Karmøy. Ikke dermed sagt at Karmøy er fraværende på den nye plata; snarere ligger den og lurer som en gjedde i sivet. En hel side i coveret er viet en omfattende begrunnelse for hvorfor bandet har brutt opp fra øya og i stedet slått seg ned i Bergen: ”Folka måtte fera for di måtte / Fins der ein ny plass me kan oppdaga? / Ja, Ja! Her, her e der land her o!” La oss oppsummere, Knut Andreas. Syntax

forvalter altså et musikalsk kongerike, men presenterer det som en oppsiktsvekkende nyhet at det går an å bo andre steder enn på Karmøy? – Det du må vite er at jeg har mange slektninger som har dødd på sjøen. Karmøy, og da særlig sørvest-Karmøy, hadde jo helt irske tilstander. Folk sultet, og dro over i hopetall, men det var jo bare de heldigste som kom seg over i god behold. Og mange endte bare opp med å dyrke poteter i Minnesota, liksom. Men naboen min, fra Karmøy, han driver en av verdens største fiskebedrifter. Og har du sett på Deadliest Catch på Discovery? Sjefen på krabbetråleren der, han er fra Karmøy. Eller foreldrene hans, da. Men jeg tenker at det meste er greit bare en kommer seg i land. Vil du si at det er en definerende egenskap ved Karmøybuen? Salmen ved reisens slutt? – Ja, vi blir nok glade, og litt overrasket, bare vi kommer fram. Dere henviser ganske ublu til lo-fi messiaser og referanseband som Sonic Youth og Pavement når dere skal beskrive lyden deres. Det er ikke litt for mye av en munnfull da? – Det er Fredrik (Saroea, som huser bandet på YAP records, jou.anm) som har skrevet akkurat det. Jeg er nok litt mer forsiktig av meg. På den annen side så har jeg jo

godkjent teksten, da, så jeg får nesten ta ansvaret. Men jeg skulle gjerne sendt en hilsen til De Tre Busserulls også, når jeg tenker meg om. Det er jo dem jeg virkelig digget da jeg var liten. Førstesingelen ”Stein I Skoen” viser dere frem fra en mer melodiøs og tilgjengelig side enn vi har hørt tidligere. Med tanke på forrige platetittel – møter dere mer forståelse for prosjektet deres fra foreldrene deres nå? – Ja ja! Mor mi liker det her! Vi har testet materialet på familiemedlemmer, og arbeidstittelen var lenge Skinnet bedrar siden vi plutselig følte oss så snille og familievennlige. Dere har låttitler som ”Stein I Skoen”, ”Peremann Spelemann” og ”Frosken”. Ser du et slektskap mellom dere og nynaivismen hos Casiokids (”Finn Bikkjen”, ”Verdens største land”)? – Det er kanskje noe der. Men jeg liker jo å tro at vi er litt tøffere, da. I tekstene, og i det hele tatt. Siden vi er fra Nord-, og ikke Sør-Rogaland, som Casiokids. Det er en viktig forskjell der, altså. Sør-Rogaland er for pyser. Land Her O! Slippes på YAP Records 10.mai. Selskapet har ellers Datarock og Karin Park i stallen. Syntax Terrorkester spiller in-store-konsert på Apollon lørdag 8. mai kl 15.

TELEKOM

FOTO BRIAN KONOSKE/KONOSKE PHOTOGRAPHY. ETTERARBEID: BILLY BONKERS

ENERGI

STRØMNETT

ENERGI MED BEST YTELSE

VANNKRAFT – ENERGI DESIGNET FOR FREMTIDEN 0-100 på 3,9 sekunder. Rå kraft. Dette er en realitet for el-bilen Tesla Roadster. I BKK håper vi at majoriteten av fremtidens biler vil gå på strøm fremfor bensin og diesel. Allerede i dag er mesteparten av strømmen på Vestlandet basert på vannkraft. Kraft som verken forurenser eller slipper ut klimagasser, men som er fornybar og evigvarende og sørger for å bidra positivt til klimaet. Målet vårt er at all strøm – lokalt og globalt, skal være produsert av vann eller andre klimavennlige energikilder. Det er det vi i BKK jobber for – i dag og for fremtiden.

bkk.no

NAVN: GRETE FAREMO Yrke: Forsvarsminister, mor. Født: 16.06.1955

Rikets Sikkerhet Mamma. Jeg er redd. 2012 nærmer seg. Undergrunnen svelger meg. Det er krig. Det er kaos. Det er mørkt. Og på toppen av forsvaret, der står du. Damen med hånden på den røde knappen. Min redningskvinne. Mitt fyrtårn i nød. Kan du beskytte meg når farene truer? Kan du gi meg ly når nødens vind hyler? Mamma? TEKST ODA FAREMO LINDHOLM FOTO ANTON SOGGIU Hvordan står det egentlig til med rikets sikkerhet? – Du bor i et av verdens tryggeste land. Både når det gjelder rikets sikkerhet, materiell trygghet og når det gjelder rent miljø. Jeg vil si det står bra til.

oppdateringer på hva slags terrortrussel som hviler over USA. Har vi noen tilsvarende ”Code Red”? – Jeg kan ikke utelukke at vi har graderinger for norsk terrortrussel, men det er ikke noe du skal bry deg med i hverdagen. Og du sitter jo på kontoret mitt nå. Jeg har ikke noe trusselbarometer her. Det er klart at forsvaret alltid må vurdere trusselnivået, men det er

”På forrige øvelse rullet norsk materiell over svenskegrensen. Ha ha!” Vi trykker (nesten) Muhammed-karikaturer, smugler kokain fra Bolivia og har angivelig en kongoleser på samvittigheten. Har vi ikke nok nok fiender som det er? – Så langt jeg kan skjønne finnes det få trusler mot Norge om man tenker i tradisjonell forstand. Fra stater kan jeg ikke tenke meg noen, men når det gjelder muligheten for at også vi kan oppleve en krise eller en skarp situasjon, blir det annerledes. Hva slags terrorgrad er Norge utsatt for da? På Fox News driver de med daglige 14

5/2010

ikke snakk om å kringkaste slikt på nyhetene, nei. Hva hadde skjedd dersom svenskene plutselig rant innover landet? Det blir jo titt og ofte påstått at det norske forsvaret ikke har noen muskler. – Det som er ordentlig morsomt er jo at vi nå samarbeider mye med svenskene, til og med på øvelser. På siste øvelse, ”Cold Response”, rullet faktisk norsk materiell over svenskegrensen. Ha ha!

Så vi slo svenskene? – Ja, det kan du si. Betryggende. Men hva med russerne da? – Vi har også hatt samarbeid med russerne. Vi leker ikke krig, men ruster oss for samarbeid. Vi trener på redningsarbeid og krisesituasjoner. Du må tenke med nytt perspektiv! Ikke tenk krig, men samarbeid! Og for å si det sånn; Norge er klart best tjent med å ha venner. Har Norge ekspansjonsinteresser i utlandet? Da tenker jeg for eksempel på å flytte landegrenser, gjenopprette Kalmarunionen eller anskaffe ett nytt Dronning Mauds land. – Det er dårlig med ambisjoner når det gjelder nye territorier til lands, men om du ser til vanns vil du se at vi har ambisjoner om å få på plass en delelinje med Russland der det gjelder uavklarte områder i nord. Kanskje Norge kan redde mye av den misnøyen som regjerer rundt i verden ved å hevde det som er rettmessig vårt? Det var da sannelig en norsk viking som oppdaget Amerika! Det er til og med tusenårsjubileum for oppdagelsen nå! – Jeg tror faktisk Norge må kjenne sin begrensning akkurat der. Det er lite sannsynlig.

Har du noen gang skutt med noe, mamma? – Du, tenk, ja! På besøk i Rena leir fikk jeg skyte på blink med gevær og jeg traff innenfor innerste sirkel på fire av fem. Heh. Men hvordan skal du kunne beskytte meg, samt være sjef for Forsvaret, når du aldri har gått i uniform? Det tror jeg det er mange som lurer på. – Jeg må vel be deg komme opp i sofaen og beskytte deg da? Du kan jo ikke ha hele folket i sofaen! – Nei, det er jo derfor vi også har et forsvar. Er det sant at vi har de beste spesialstyrkene i verden? Det er vel ikke akkurat flust av spesialoppdrag i Norge? – Jeg liker å tenke at vi har de beste spesialstyrkene, for det betyr jo at vi er de beste i faget. Det å være en god styrke betyr å være god på å løse oppgaver, oppgaver som også bør løses med et minimum av vold. Det finnes ingen vitenskapelig sammenligning, så langt jeg vet, mellom forskjellige nasjoners spesialstyrker, men vi er nok i toppen. Spesialstyrkene er en del av det norske forsvaret og det er ikke sånn at vi leier dem ut. Du og jeg vil ikke alltid vite når de løser oppgaver, men de har for eksempel deltatt som del av det

”Hva er norsk selvforsvar i Afghanistan?”

norske bidraget i operasjonen i Afghanistan. Finnes det noe som heter «Just War» (internasjonalt begrep om rettferdig krig) i det norske forsvaret? – Jeg liker ikke uttrykket «Just War», men retten til å forsvare våre territorier og våre interesser er viktig. Også deltar vi jo i NATO, hvor vi har gjort en avtale om kollektivt selvforsvar. Kollektivt selvforsvar? Hva er norsk selvforsvar i Afghanistan? – For å begynne et langt resonnement: Norges oppgave i Afghanistan er å sikre trygghet for afghanerne. Den er også å sikre trygghet og stabilitet i regionen, den går ut på å forsvare medlemmer av alliansen mot terrorangrep og derigjennom legge bedre til rette for internasjonal stabilitet og sikkerhet, noe som igjen er tilgangs for oss. USA driver med utvikling av et Star Warsprogram. Hva gjør vi? – Vi har en radar, «Globus II», som overvåker verdensrommet, men du og jeg skal ikke kunne så mye om akkurat hvordan vi gjør det. Amerikanerne har jo et særdeles stort romprogram. Vi er ikke i nærheten av det de driver med der, selv om vi ligger i front på masse forskjellig teknisk utstyr. Det er mange utviklingsprogrammer i forsvaret internasjonalt. Vi snakker nok ikke mye om roboter, men heller om droner. Noe av dette er såpass dyrt og avansert at ett land ikke kan gjøre det alene, så vi er også del av internasjonale utviklingsprogrammer. Akkurat hvilke duppeditter vi er med på å utvikle nå, skal jeg ikke si noe om, annet enn at vi for eksempel er med

på utviklingen av kampfly i USA; ”Joint Strike Fighter”. Finnes det andre farer for Norge enn islamister og religiøse konflikter? Kan for eksempel noen angripe oss på grunn av oljen? – Jeg syns du skal være veldig forsiktig med å generalisere på den måten og si at det er spesielle grupper som representerer en fare. Det kan ligge trussel i enkeltpersoner, både med slik bakgrunn og annen bakgrunn, og for oss er det viktig at vi forstår situasjonen godt nok til å verne oss mot, og eventuelt anholde og tiltale, personer som mistenkes å ha gjort noe galt. Når det gjelder oljeinstallasjonene er de noen av de største verdiene vi har, så det er klart at politiet må ha et veldig stort fokus på trygghet rundt dem. Sikkerheten på oljeplattformene er veldig høy, også fra selskapenes side, for at ansatte skal kunne drive selskapet trygt. Ressurser har alltid vært utsatt for konflikt om du tenker globalt. Kampen om land, kampen om vann, kampen om energi. Disse tingene har alltid vært en kilde til konflikt. Norge er veldig heldig stilt knyttet til at det er grunnlegende fredelig her, så å spekulere i et ”norsk Kuwait” er å bygge spøkelser. Er Mullah Krekar farlig? – Det er justisministerens og norske domstolers bord, så det kan jeg egentlig ikke si så mye om. Men det ligger jo noen betraktninger rundt hvorvidt han utgjør en trussel i det utvisningsvedtaket han har på seg, for å si det sånn. Finnes det en risiko for selvmordsbombere her?

– Generelt så skal jo PST og politiet, og igjen Justisdepartementet, bidra til at du og jeg kan være så trygge som mulig. Forekomst av terror er veldig sjelden i Norge. Føler du at du trygt kan vandre rundt i Oslo? – Absolutt. Det er trygt. Det som likevel er risikofylt er jo knyttet til stor trafikk. De tradisjonelle tingene. At vi så har hatt noen voldsomme situasjoner, som overfall på trikk og buss i Norge, gjør for eksempel likevel ikke at jeg vil endre påstanden om at det er trygt å ferdes med kollektivtrafikk, men man skal uansett alltid ha øyne og øre med seg. Hvor store ressurser setter Norge inn i kampen mot nettkriminalitet? Da tenker jeg for eksempel på tilfellet som da russiske hackere på et blunk lammet alle vitale organer hos Islandske myndigheter. Hackerne satte ut banker, e-post etc. og Island lå nede i 24 timer, helt til russerne ga seg. Hva gjør vi mot sånne ting? – Vi har, tror jeg, store utfordringer på det området. Og større vil de bli. Vi har bygd opp systemer for å takle, kall det, cyber crime. Både forsvaret og politiet arbeider med dette. Vi har noe som heter Den nasjonale sikkerhetsmyndigheten som har i oppgave å arbeide med dette i både sivil og militær sektor. Forsvaret har også veldig mye IKT-kompetanse og jobber med å sikre våre systemer mot inntrenging. I det sivile samfunn ligger det jo også mye sikkerhetsarbeid i enkeltbedrifter og virksomheter, men sårbarheten er gedigen. Etterretningstjenesten virker jo ikke akkurat vanntett etter den Brønnøysundsregister-

saken, der Forsvaret selv meldte inn sikkerhetsgraderte opplysninger? – Der ble det tydelig at nettet gir offentlige myndigheter nye utfordringer, ikke minst på tvers av enkeltmyndigheters oppgaver. Vi må være mer bevisste på det og finne bedre løsninger enn de vi har i dag. En rekke offentlige registre tar imot viktig informasjon fra norske arbeidstakere, og vi har alminnelige regler om offentlighet som igjen sikrer at disse registrene skal være nettopp det; offentlige. Du og jeg er trygge av grunner knyttet til det at vi lever i et veldig åpent samfunn, og det var deler av det som havnet i Brønnøysundregisteret som faktisk ikke trengtes å skjules. Men måter å få til tilstrekkelig skjerming hadde vi tydeligvis ikke utarbeidet godt nok. Hva tror du selv er den største faren for Norge? – Det vet jeg ikke om jeg tør å spekulere i. Det er uansett ingenting jeg vil dele med deg. Men jeg ser et veldig privilegert samfunn, og det heter jo at ”det trengs god rygg for å bære gode tider”. Vi må være flinke til å forvalte den lykken vi er tildelt. Frykter du for mitt liv? – Nja. Det vil jeg jo egentlig, som mor, alltid gjøre, men det er ikke sånn at jeg konstant går rundt og tenker på det. På kvelden 31. desember 2011, hvilket eventyr forteller du meg da? – Jeg oppfatter at vi dermed har en avtale?

5/2010

Terror Se terroreposet p책 nattogdag.no

5/2010

2010

24.-27. JUNI BLANT ANDRE:

PRESENTERER

JOE COCKER ALICE COOPER SIVERT HØYEM POSTGIROBYGGET BO KASPERS DUNDERBEIST NOORA NOOR GUITARMAGEDDON SAMUEL TRAMP MARGFOLKET KITE

T.NO

CFES MUSI

FREDAG 25. JUNI: KITE DUNDERBEIST MARGFOLKET GUITARMAGEDDON NOORA NOOR ALICE COOPER

SØNDAG 27.JUNI STEVE DOBROGOSZ & ANNA CHRISTOFFERSSON KJØP BILLETTER NÅ! Facebookgruppe: “Hamar Music Festival”. Se musicfest.no for nærmere info. Med forbehold om endringer og feil www.rim.no

TORSDAG 24. JUNI JABAMAN SAMUEL TRAMP JOE COCKER ODD VIDARS

LØRDAG 26. JUNI: MUSIKKSTI ALLSANG ALDERSHJEMMET MUSIKKQUIZ OPEN CASKET TERROR BREED POSTGIROBYGGET LIONS OF AFRICA BO KASPERS ORKESTER SIVERT HØYEM

OSLOVOLDEN

KONFORMITETENS & INTERVJU MED EN GOTER INTERVJU MEDTYRANNI EN VOLDTEKTSMANN

Du løftet av nedlatenhet bassen, beruset avsom bevegelse, fristet av luktergosser og kroppskontakt på byen. DU ER KEEN PÅ Å Medblir skråsikker fordekt selvtilfreds moralisme vi oss i vårt perfekt velfungerende sosialdemokratiske FESTE. Enkelt greit. Andre mermot outrerte planer fortotal kvelden. Fra asylsøkere Grønland, imperium der og virkeligheten blirderimot, smalerehar og langt smalere en uangripelig konformitet som harpåutslettet all opposisjon. til voldtektsfantomer på beste viakjørte ubrukelige ogog tafatt rettssystem – NATT&DAG guidersom deg hater Norge NATT&DAG trengte avbrekk fravestkant tyranniet, ned tilpolitifolk Drammen slo av en prat med en gammalnazist så lar alle segdør gjøre den stadig økende OSLOVOLDTEKTEN. oggodt håperdet dere på gjennom 17 mai. Gratulerer med dagen! :) TEKST FORSBERG & FALKENBERG & ALIX / ILLUSTRASJON JIM BLANCHARD / FOTO STEPHEN BUTKUS

5/2010

KONFORMITETENS TYRANNI ”Det beste, og samstundes verste, med Noreg er at det er muleg å leve eit heilt liv utan å støyte på eitt ekte problem.” - Forfatter Agnes Ravatn

”Norge er basert på det harmoniske imperativet. Folk vil ha fred, ro og caffe latte. Hva er galt med det? Jeg har opplevd nok kommunistisk raseri og radikalisme i min ungdom, og nå vil jeg nyte min kaffe latte i fred.” - Filosof Nina Witoszek

avtaler med de samme politiske myndigheter om å få leve på deres nåde. Hva med trendavarter av den ”sanne mørke” Black Metalen da? Fortsatt mye sitrende ondskap, men hvor evil er det egentlig å penne brutale tekster om likknulling og massedrap når du mottar

Klart vi ruser oss og dreper oss selv, men våre eksistensielle og personlige kriser er vel ikke Norge sin skyld? I anledning Norgesnummeret av Natt&Dag ville vi en gang for alle penetrere de ideologiske ytterpunktene i den norske velferdsstaten og samtidig avsløre at nordmenn, bak de glisende smilene, egentlig er triste og ulykkelige fordi det egalitære sosialdemokratiet Norge har feilet. Elendigheten og miseren man oppdager når falskheten i det norske liv endelig blir avslørt! Men bare for å tappe luften ut av tabloidballongen med en gang: Å lete frem de mørkeste krokene i det norske sosialdemokratiet viste seg å være et nærmest umulig prosjekt. Vi researchet. Vi samlet landets mest - og minst - profilerte dissidenter og fagfolk til å hjelpe oss. Det vi fikk tilbake: En overraskende samstemt hyllest av den lykkelige norske middelmådigheten [Alle skal med! Red.anm.], samt bekreftelse på at opponenter av ethvert slag er nærmest ikkeeksisterende. Skreller du vekk den norske dagspressens egen tabloidagenda av oppkonstruerte fiendebilder, manifesterer det seg et land som fungerer så ypperlig at det ikke lenger er motstand, konflikt eller et aldri så lite frø av samfunnsskapt dissonans å finne. En ting er å innse at vi som lever i ”verdens beste land” er rike og bortskjemte. En annen ting er det å erkjenne det faktum at vi lever i et gjennomført harmonisk land - der ethvert samfunnsproblem effektivt blir raljert bort og trygt loset tilbake til status quo. En velsmurt velferdsstat som lever så bokstavelig talt opp til tittelen sin at selv den mest opprørske bølle ikke gidder gjøre opprør siden alternativet – å bare la være – er så mye mer bedagelig. Kan vi kalle det en unik samfunnstilstand i verdenssammenheng? Sånn i det hele tatt? Ingen overstatement, ser det ut som. Klart vi ruser oss og dreper oss selv, men våre eksistensielle og personlige kriser er vel ikke Norge sin skyld? Bare fordi du sliter med å ha det for godt? Staten kan ikke styre alt. Det faktum at vi bruker nesten dobbelt så mye penger på psykiatrien (25 mrd.) og oppussing (42mrd.) - som på forsvarsbudsjettet (34 mrd.), bør heller sees som silkebåndet knyttet rundt vår harmoniske boble av pasifisme, harmoni og velstand. Den politiske opposisjonen er en dinosaur som vi alle for lengst har glemt hvordan så ut. Kunstnerne mener og skaper til enhver tid det som er mest formålstjenlig. Kunst som degger for seeren og leseren, og tilpasser seg den antatte smak. Stein Lillevolden, autoriteten i det antidemokratiske, bortimot totalitære Blitz-miljøet, sprer sin drepende statsstøttede demo-radikalisme og våpenarsenal av billig veganmat ut over de intetanende massene: ”Fuck you Politiske Establishment vi mener noe annet enn dere, et eller annet, whatever!” Hyklerske ”anarkister” som inngår

5/2010

sosialhjelp og bor i nybygd rekkehus på Hamar? Vi lette videre og møtte en terrortiltalt som enda ikke har flyktet til Saudi-Arabia. Over et stykke Napoelonskake på Samson tilbød vi Arfan Bhatti fri spalteplass uten noen form for regi på det han måtte ytre, men heller ikke der var det mye skyts å finne. Bhatti takket nei på grunn av NATT&DAGs infamøse muslimsak som sto på trykk for så mange år siden at vi ikke engang husker tittelen. Det var leit for oss. Norge har bortimot utslettet gjengproblemet. Vi gjorde i fjor et siste tappert forsøk, og slo et slag for den organiserte gjengkriminaliteten slik vi så gjerne skulle hatt den fra filmene. Folk som er frie til å se, snakke og kle seg kult, slå inn trynet på folk, spre frykt, og i det hele tatt inspirere 4-sidere i lang tid fremover. Men dessverre. Norge spankulerer rundt med nesa i været, altfor smart og overlegen til slik avdanka romantisering. Ekspertene bekrefter at alt er borte. Ingen gjenger, ingen Corleone, ingen Sopranos. Selv de kriminelle har antatt denne sosialdemokratiske formen der tusen små aktører pusher ut små kvanta ved siden av den trygge rørleggerjobben. Litt ekstra til byturene i helgene. Litt ekstra for spenningens skyld. Litt ekstra før vi seigner om i et hav av maskinpistolkuler i en drive-by signert La Cosa Boring. Det er større spenningskurve i et norsk bryllup. Bokstavelig talt. Det klart farligste du kan gjøre i Norge i dag er å gifte deg. Halvparten av norske mord begås mellom ektepar, kjærester og eks-kjærester. ”Et enormt samfunnsproblem!” hyler pressen – inntil man korrelerer for det faktum at tallene er høye mest fordi det så å si ikke finnes andre drap i Norge. (Og siden det snart skal bli happy-hour på ironi og selvmotsigelser er det jo interessant å konstatere at et av de ”barbariske” momentene vi ettertrykkelig fordømmer hos våre ”middelalderske” og ”sexistiske” nye muslimske landsmenn nettopp er ”æresdrap”…) ”Fengslene våre er sprengt til randen!” skriker VG. Ja, med fattige utlendinger som kommer til Norge for å stjele én av de fire plasma-tv’ene vi har stående i garasjen. Den ”islamske fare” troner øverst - høyt over klimakrisen - på det norske angstbarometeret hilser Aftenposten. Samtidig er tallenes tale klar: 96 prosent av nordmenn er fremdeles etnisk norske. Så takk til Aftenposten, VG og Dagbladet for det slående trusselbildet. Bare for igjen å sette ting i klartekst: vi opplever den ”islamske fare” som en stor trussel fordi det ikke finnes noen annen fare å være redd for. Hva skal man være redd for i Norge? Katolske prester og istapper? Hver gang konfliktagitatorene i dagspres-

sen desperat vinkler sine saker mot konfliktens usle nerve, hamrer folk ut det lille hatet de har i kommentarfeltet under. Men det er bare å puste ut og innse at 99,9 prosent av de 100.000 medlemmene i antiislamistiske protestgrupper på Facebook aldri kommer til å rase i gatene før det er skrapa i oljereservene og samtlige nordmenn Twitrer jobbsøknader over sosiale medier med smilefjes og hyperlinker til relevant erfaring. Nettopp fordi den norske islamofobien er så ufarlig har meme-viruset spredd seg ut i populasjonen. ”Fremmedfrykt” har bare blitt en nødvendig ingrediens til visse prefabrikkerte identiteter i det norske samfunn. Til noen av de mange persona du kan velge fra ”Kostymeavdelingen Norge” hører det med en liten dæsj av fremmedfrykt her og der. Det er pynt. Mentalt jåleri. En konsekvens av et biologisk behov for frykt og hat som er blitt fremmedgjort og retningsløst i det norske harmoniske imperativ. ”Det er bare å sjekke kommentarfeltet på dagbladet eller vg.no, eller en hvilket som helst annen nettavis, der kan du vasse i fråde. Men raseriet er retningsløst og spredd. Husker du Demolition Man? Storfilm med både Sylvester Stallone og Wesley Snipes. Det var en sånn ”End of History”-verden hvor de ideologiske fortellingene hadde brutt sammen og alle hadde blitt humørlause pasifister. I den virkelige verden er det jo ikke det som skjer når ideologiene forsvinner. Folk har fortsatt erfaringer av å ikke bli tatt på alvor på jobb, ikke bli anerkjent på skolen, bli seksuelt avvist, you name it. Men når de ikke kan sette erfaringene sine i system (à la ”sjefen hørte ikke på inputen din fordi han ikke er interessert i deg, bare arbeidskrafta di”) sitter de bare og raser på hver sin kant. Eller søker tilflukt i New Age og konspirasjonsteorier.” skriver Johan Brox (samfunnsøkonom og Klassekampen-journalist) til NATT&DAG.

ingen bekymringer, hvorfor skal vi gidde å bry oss? Alt er så fjernt fra vår egen virkelighet. Vår egen virkelighet er polert og unik. Vi er romvesener. Avarter. Konformiteten ruver. Norge har ubevisst internalisert et politisk kutyme som er en slags pervers krysning av den postmoderne sannhetsfornektelsen, koselig og veik habermasiansk diskursetikk, så vidt innhyllet av en lett dialektisk hegeliansk tåke. I motsetning til iltre ideologier og livlige debatter er Norge styrt med fornuftig og avsvarlig pragmatikk, så kjedelig at ingen ser skuta med ørsmå feilnavigeringer fosse frem mot stupet og avgrunnen. Selv dissidenter elsker janteloven. ”Jeg digger janteloven, jeg. Nordmenn trenger noen som holder de i øra og forteller dem at de ikke skal ta for mye plass og drite seg ut, ellers flipper de helt ut. Bare se på nordmenn på ferie.” - Johan Brox ”Norge er det det er – det vil si verdens beste land – på grunn av janteloven. (Derfor elsker vi Skavlan og Kvikk Lunsj). Som polakk har jeg alltid tenkt at jeg var født i et av verdens mest miserable steder. For meg er derfor norsk lykkelig middelmådighet en stor forbedring”- Nina Witoszek, filosof

”Eg tør ikkje ein gong tenke på korleis det ville vere å leve i eit samfunn utan jantelov. For min del kunne vi gjerne hatt mykje meir av det. Då ville det kanskje vore muleg å kneble Petter Pilgaard allereie frå fødselen. Eg synest eg opplever altfor lite jantelov”- Agnes Ravatn, forfatter Mens Øst-Europa fortæres av nynazistiske bevegelser og Amerikas forente stater igjen ser en bølge av det høyreekstreme er Norge så velfungerende at vi ikke en gang har ny-nazister. Høyreekstremisme følger økonomiske konjunkturer. Det rett og slett for godt i Norge for tiden til at folk i det hele tatt gidder å være nynazister. ”Gidder” er ordet… hvem gidder å

”Frykten brer seg på Sørlandet! Sesongbasert høyreekstremisme med fyllaungdom som holder seg inne på vinteren og varmer hendene med Hitlerhilsen over peisen.” Europeisk økonomi faller sammen og den greske gjeldskrisen sprer seg til andre land. En million haitianere bor på søppeldynger, hodeløse lik hoper seg opp i Baghdad og Kabuls gater og stadig flere jenter traficker til feite rike norske menn og omsettes på lugubre bakrom siden Norge en gang for alle har løst prostitusjonsproblemet ved å gjøre kjøp ulovlig. Men hvem bryr seg? Vi har mer enn nok med å korsfeste Petter Northug fordi han valgte å være seg selv, rase mot Trond Giske og kronprins Haakon fordi sistnevnte hadde sagt ja til å være med i et utvalg om fremtidig verdiskaping i landet vårt, og la ragnarok bryte løs når Romøren (og elleve andre) hopper før Anette. Et lite stikk til den nye norske sekulære religionen kalt Sport, var vanhelligelsen som fikk nordmenn til å skrike hysterisk i kor. Heia Norge! Man orker ikke lenger den vanlige trøtte mediekritikken. Mediene leverer bare til våre behov. Det er oss det er noe galt med. Vi har

ofre så mye for ingenting? Kanskje bibelbeltefjortissene som har bytta ut verdens mest solgte bok, med verdens mest forhatte. ”Politiet har kartlagt omfattende nazistmiljø i Kristiansand” skriker Dagbladet med lavoppløste bilder fra en hemmelig gruppe på facebook. Så hva betyr dette? Kan vi forvente bomber, brann og opprør med myke vokalparoler under Quartfestivalen, eller kanskje et nytt ideologisk politisk party? ”Det har vært færre episoder i vinter. Det kan også henge sammen med den strenge vinteren, som fører til mindre kriminalitet” fastslår politistasjonssjefen til Fædrelandsvennen på spørsmålet om volden har eskalert. Vi sparker over en ny ingress til Dagbladet-redaksjonen: ”Frykten brer seg på Sørlandet! Sesongbasert høyreekstremisme med fyllaungdom som holder seg inne på vinteren og varmer hendene med Hitlerhilsen over peisen. Men snart banker det på døra!” I Norge har vi et så omfattende apparat at enhver unggutt som bare slår

opp i Mein Kampf får minst fem ulike statlige instanser på døra. Utstyrt med melk og småkaker gir de seg ikke før guttungen er sikkert loset inn igjen på den smale sti mot et trygt liv sammen med de andre. NATT&DAG konfererte med informasjonssjef Martin Bernsen i PST [Politiets Sikkerhetstjeneste, red. anm.]: ”Dødt blir litt å ta i, men det ligger nede [...] Vi driver fortsatt forebyggende arbeid. Det har heller aldri vært så mye aktivitet i Norge. Mens miljøet

i Sverige er firesifret, har det i Norge aldri oversteget et tresifret antall. Det har ikke vært sterke nok ledelsesskikkelser. Vi fanger opp de fleste som er på vei inn i høyreekstreme miljøer. PST samarbeider med lokalt politi og barnevernet. Vi kaller inn unge og foreldre til samtaler. Driver forebyggende arbeid. Det viktigste å få frem er at å gå inn i nynazistiske miljøer gjør deg til en taper. Rett og slett. Dette må du gjerne sitere meg på.” Alle utagerende prosjekter er døde. Lenge

leve fedrelandet. Det kitsje glansbildet av det perfekte Norge blender oss med sin grelle estetikk. Men vi er egentlig ikke så veldig overbevist. Vi tok på oss de neo-Nietzscheanske solbrillene og beveget oss ut blant hordene. Demokrati, kristendom, sosialisme, velstand – la oss flippe det rundt: Alle er de like mye reaktive og utjevnende former av horde- og slavemoralen. Det rettroende Norge som marsjerer i takt. Middelmådigheten ruver. Heltene våre går på langrenn.

På en veikro utenfor Drammen tok vi en lang prat med en av de siste gjenværende medlemmene vi kunne finne av den utdøende arten dissenter; ekstreme karakterer som hardnakket opponerer mot alt som er Norge. Ikke en besserwissende ”ekspert” og deres synsing, men en person som nettopp står i det og har gjort det i lang tid. Han er en gammalnazist, og grunnlegger av antisemittiske organisasjoner på ytterste høyre fløy. NATT&DAG møter Tore Tvedt.

5/2010

”Ellers griller jeg og spiller paintball, men det gjør jo alle.”

INTERVJU MED EN GOTER By The Way Lier Sør (tar imot nordgående trafikk), E18. 2.5 km nord for Drammen. 12 april 10. Vi har forstått det slik at du er ute av Vigrid? – Nei, aldri vært. Nei vel? Litt diffus info på nettet. – Nei, det er taktisk informasjon. Ok. Så du vil bort fra rampelyset? – De liker jo ikke den virksomheten jeg driver. For å gjøre en lang historie kort: Du blir sliten. Stadig glattcelle. Stadig stoppet når du er ute og kjører bil. Plutselig bråbremser de foran deg, spretter ut, løper mot bilen,

truende som om de skal slå deg ned. Så bare gliser de og kjører av gårde igjen. De plager deg. Klokka tre-fire om natta lyser de opp soverommet ditt. Flere netter på rad. Og det er bare helt tilfeldige folk som ikke liker deg eller? – Nei-nei, det har vært politiet hele veien. Vi fikk sjekka en bil en gang og den var registrert på Justisdepartementet. Senere biler klarte vi ikke få opplysninger på. Så jeg skaffet meg selvsagt våpen. De [politiet,

red anm.] regnet med at jeg kom til å skaffe meg våpen og kom selvfølgelig hjem til meg og fant det de lette etter, og så var jeg dømt for våpenbesittelse. Det er sånn de jobber. Etter noen år med det trakk jeg meg gradvis tilbake. En ung mann fra Røyken tok over mer av det ytre peset [Thorgrim O. Bredesen, red.anm.]. Så det jeg gjør for tiden er å drive nettsiden og seremonier. Ellers griller jeg og spiller paintball, men det gjør jo alle. Riktig. Aldri testet paintball, men det er visst ganske utbredt ja. Du har ikke noe godt forhold til politiet? Hvordan har outsiderposisjonen vært sånn ellers? – Sammen med skolen og media gjør politiet en glimrende jobb med å holde orden i

samfunnet så absolutt ingen får gjort opprør. Et godt eksempel var da jeg bodde i Øvre Eiker. Jeg kommer hjem en kveld og merker at nøkkelen ikke passer i låsen. Da har ordføreren, bygdeavisen og politiet gått sammen om å skifte nøkkel i et privat hus hvor jeg betalte leie. Politikeren ber om det, politiet utfører og bygdeavisen støtter det! Det er tross alt en FN-paragraf som sier at alle har rett til fast bopel. Ordfører Anders B. Werp sa rett ut at ”Vi har jaget vekk Tvedt før, og nå gjør vi det igjen.” Den samme karen sitter som representant på tinget i dag og hvis dere søker han opp finner dere en kjempesak fra i år med krigsoverskrifter i Dagbladet: ”Kjempet mot Hells Angels, Outlaws og Tore Tvedt”. 5/2010

”Gamle folk aksepterer at de skal dævve, unge folk gjør ikke det.” Det er liksom den største saken i hans liv, kampen mot disse motorsykkelgjengene og meg. Hva er disse seremoniene du jobber med? – I de aller fleste kulturer har man en seremoni for å ta imot nye medlemmer av familien, ætten, stammen, nasjonen eller rasen. Slik har det også alltid vært hos oss som er av nordisk ætt. Før den sorte åndspesten [kristendommen, red.anm.] gjorde folket vårt mentalt syke ble denne seremonien kalt å gjøre Skiri og det ga den enkelte retten til tittelen menneske. Det er dette samfunnet hater mest av det jeg driver med, seremoniene. Det var oppe til kommunestyret faktisk: ”Hva faen gjør vi med Tvedt, han bryter jo ingen lover?” Siden Tvedt ikke bryter noen lover vedtok de at det var best å sende politiet på ham. Og de tok meg de. Åtte mann med maskinpistoler, smalt opp dørene. Meg skremmer du jo ikke, men de skremte alle de andre i huset der jeg bodde. Det var like nedi gata her ved den brukte Mercedes-forhandleren [peker]. Men du er de facto-lederen for Vigrid? – Media skal alltid sette lederstempel. Du kan liksom ikke uttale deg som annet enn leder. Men jeg gjør bare en del av jobben i Vigrid, en annen kar gjør noe annet. Det er flate strukturer. Så det er ikke så veldig hierarkisk i Vigrid? – Nei, det er null hierarki. Jeg liker ikke hierarkier. Det tredje riket var jo ganske hierarkisk, synes du ikke? – Altså, jeg har jo lest Mein Kampf et par ganger. Det er en litt hierarkipreget bok. – Ja. Skal man krangle på det så er jeg anti-nazi. Anti-nazi, du? Haha. Vi trodde du var nazist. – For det han sier er at Führerprinsippet er det grunnleggende prinsippet i nasjonalsosialismen. Jeg er anti-Führer. En moderat, eller nei, en moderne nazi? – Ja, man kan legge i det hva man vil. Jeg bryr meg egentlig ikke. Media er veldig tydelige på det. De demoniserer folk. Bruker nazikølla på dem. Enhver person som uttaler seg nasjonalistisk blir stemplet som nazist.

”Benekt Holocaust, null annonser til neste nummer.” Når du sier media, hvem tenker du på da? – Jeg tenker ikke på dere og meg. Jeg driver også en form for media. Jeg tenker på Dagbladet, Halden Arbeiderblad, Schibstedgruppen, A-pressen, alle de etablerte som er avhengige av annonser. Dere kan jo teste det selv. Benekt Holocaust, null annonser til neste nummer. Skal si ifra til salgsavdelingen. – Dere kan skrive om voldtekt, dere kan skrive litt om meg. Men dere kan ikke gå

ut med redaktøransvar og hylle Hitler og Tysklands kamp og benekte Holocaust. Det er umulig i Norge. Tror du det er mulig i andre land? – Nei. Og jeg har flere eksempler på det, de blir lagt rett ned. Det var et japsemagasin på 80-tallet en gang, type Illustrert Vitenskap, som hadde et temanummer om Holocaust. Men med en objektiv fremstilling av den andre siden, altså fornektere. Noen måneder etterpå var magasinet lagt ned. De hadde 500.000 i opplag. Rart med det, men industrielt folkemord er et ømt punkt for mange. Men ok, la oss snakke kjapt om organisasjonen din, eller nettverket. Hvor omfattende er det nå? – Det er så lite omfattende at man skal være veldig snill hvis man sier at det i det hele tatt finnes et nettverk. Egentlig gjør det ikke det. Det finnes mennesker og enkelte smågrupper, men når politiet kommer på døra trekker folk seg tilbake. Det betyr ikke at folk har skiftet mening, men det betyr at de ikke går ut med det. Folk kan ikke bygge noe. Det er helt umulig. Men altså det dere tror på… det du tror på, din ideologi, religion. Hva mener du at det gir deg? – Det gir en indre harmoni. Hvis vi har en gentype – nå forutsetter jeg at vi har det – en gentype som er annerledes enn negere og arabere sin, at det ligger en viss form for historisk lære eller utvikling i hvordan vi er formet som folk, så tror jeg at det beste for alle er at også den mentale delen er i harmoni med genene. Det er tro. Det kan jeg ikke bevise. Men tar man en bok som er skrevet av ørkenrotter eller geiteknullere nedi Saharaørkenen [Bibelen, red.anm.] og sier til nordmenn at ”nå skal dere bruke den”, nei det er så dumt, det er utrolig at det noen gang har vært mulig. Hvor kommer hatet ditt fra? – Da vil jeg spørre tilbake: hvilket hat da? Når du kaller folk for ”ørkenrotter” høres det ut som du provoserer nærmest med vilje. Hvor kommer det fra? – Jeg er ikke motivert av fremmedfrykt eller fremmedhat mot svartskallene som kommer til landet. Du er ikke motivert av fremmedhat, men kaller folk for ”svartskaller”? – Nei. Poenget mitt er: jeg er egentlig ikke interessert i dem. Det jeg er interessert i er derimot de kreftene som slipper dem inn i landet og bruker dem som middel til å ødelegge oss som folk. Jeg ser på dem som et middel. Jeg retter jo mesteparten av min skyts mot jøder som jeg oppfatter som de ansvarlige for ødeleggelsen av alle hvite naboer. Men hvorfor bruker du sånne ord da: ”svartskalle”? – Det er det de kalles. Svartskaller er ikke hat. Det er ikke en viss undertone der? – Jeg mener det er uinteressant å tolke om det er hat eller ikke. Så lenge de er her så er det negativt. De skal ut. Men jeg holder ikke hver enkelt svarting ansvarlig for at de

JIM WOODRING

MAWIL•TOR ÆRLIG

er her. Jeg ser ikke på han som reparerte kaffemaskinen her tidligere som en definert fiende. Hadde det vært Stoltenberg derimot: han jobber aktivt for å ødelegge oss som nasjon, han ser jeg på som en definert fiende. En pakistaner, araber eller algerier som kommer inn her til landet trenger ikke ha planer om å ødelegge noen ting som helst, men så lenge han er her så har jeg et fiendtligsinnet forhold til ham. Hvis du har et fiendtligsinnet forhold til dem så må det bety at de truer noe ved deg. Hva er det de truer? Hva er det som truer deg med at de er der? – De truer mitt folks eksistens. For meg er dette folkekamp, min part i dette her er jo på vegne av det folket jeg tilhører. Hver rase har en universell lov om å leve for seg selv. Dette bunner i den religiøse overbevisningen du har fortalt oss om. For å være enig med deg så må man tro på det du sier, det er jo ikke vitenskapelig bevist? – Det er her vi har et problem. Dere snakker som om dette ikke eksisterer. Det offisielle synet i Norge er at menneskeraser ikke eksisterer, men da sier jeg: idioti. Det er ut ifra et individnivå du spør og jeg svarer ut ifra et rasenivå. Ok, la oss se på det litt mer praktisk. Du har klare idealer, rammer, du har lang erfaring med det du driver med og du har blitt tråkka på for det du tror på. Er det ikke da litt feigt av deg og Vigrid, hvis situasjonen er som den er i Norge, å ikke gjøre mer? – Det er det veldig mange som har sagt. Og du kan si at Vigrid er jo ikke noe vakuum i forhold til samfunnet for øvrig og jeg er for så vidt helt enig, jeg vet bare ikke hva mer jeg skulle gjort eller kunne gjort. Jeg har slitt i flere år med å få et tak over hodet. I det hele tatt slitt med å ha et sted å bo og få mat på bordet. Det er i hvert fall gode tider her i landet for deg som ikke er så fan av kristendommen. Norge er blitt et av verdens mest sekulære land. Hva mener du er den nye religionen? Sport? Gullrekka? Materialisme? Narsissisme? – Holocaust. Holocaust? – Ja, Holocaust er den nye religionen. Det man dyrker er ikke Holocaust per se, men Holocaust er et middel til å dyrke det egentlige religiøse aspektet bak det, nemlig jødenes spesielle ”lidelseshistorie”. Det er ikke noen skoleklasser som går inn i Vålerengas lokaler og tar av seg lua, det er ikke religion. Man kan stirre på tv-skjermen fem timer om dagen, men det blir ikke en religiøs totem av det. Holocaust har alle de sider som en religion skal ha. Det er tusener av skoleelever som hvert år tar disse hvite bussene ned til Auschwitz. Det er en svær industri. Du har hævver av dyrkingsbygg. Du har alle Holocaustmuseene, du har Holocaustsenteret på Bygdøy, der kommer man, tørker seg på beina og tar av seg lua og så dyrker man den jødiske lidelse. Dyrker og dyrker. Vi trodde Norge heller var

lettere antisemittisk, eller i hvert fall antiisraelsk. Det er ikke særlig mange jøder her heller. Er ikke dette klassisk konspirasjonsteori, Tore? – Vel, til det første kan jeg svare både ja og nei på. Men det stemmer at det er relativt få av dem. Jeg tror de opererer med et tall mellom 1000 og 1500 registrerte jøder i Norge i dag [det stemmer, red.anm.]. Det som er sikkert er at jødene er verdens maktpersoner og religiøse dyrkeprodukt i dag. Dette har jeg studert og jobbet med. Det er ikke ett statsoverhode i verden som ikke må innom Yad Vashem og legge krans på minnesmerket. Bare sjekk opp Yad Vashem så skjønner dere hva jeg snakker om. Hva tenker du egentlig om Norge i dag? – Jeg har forakt. Jeg har forakt for det norske folk så til de grader. Jeg deler meningen til han russiske, han er vel jøde, men nazileder, Zhirinovsky: han sa at norske menn er de feigeste mennene i hele verden. Hehe! Han er nazileder og jøde? Er det mulig? – Ja, leder for det russiske LDPR-partiet. Vel, nazi og nazi. Jeg er ikke helt sikker. Jeg bare sier at alt som er nasjonalistisk er nazi. Jeg husker ikke helt hvilken anledning det var han sa det, tror det er 10-11 år siden. Hvorfor mente han at vi er feige? – Som sagt husker jeg ikke konteksten, men essensen var at nordmenn er feige. Visste dere at jeg var den første til å anmelde blondinevitser? Mener du at du skrev vitseanmeldelser? – Haha. Nei. Jeg anmeldte de til politiet. Det er uforståelig at norske menn aksepterer sjikanering av kvinnene deres. Derfor lagde jeg vitsesiden på nett. Den med negresse- og jødevitser. Fortell en da. – Vet dere hvor mange jøder det er plass til i en Fiat? Neeeei. – 50. Fem i bilen og 45 i askebegeret. Haha! Du er klar over at du akkurat bekreftet at Holocaust fant sted!? – Haha. Det kan dere vel si. Poenget mitt er at nordmenn er feige.. Greit det, Tore. Vil du si Norge er et konformt samfunn? – Norge er et så totalt konformt samfunn som det i det hele tatt går an å få det. Jeg ble veldig klar over det da jeg flytta utenlands. Jeg fikk mitt kall i desember 1994 og da var det bare å pakke tingene og følge det kallet. Jeg reiste av gårde og bodde i Frankrike, Tyskland og Belgia. Det første jeg innså var at det jeg var lært opp til å tro om Frankrike for eksempel – et av disse degoslandene, og vår overlegenhet som folk her i nord – det var bare tull. Hva mener du med tull? – Husk at jeg gikk på skole i 50-årene. Vi ble hjernevaska gjennom hele oppveksten til å tro at den skandinaviske modellen er den eneste modellen. Man ble lært opp til at andre nasjoner var underutvikla folk. Men tyskerne var jo hyggelige, de spankulerer ikke

velkommen til bogstad camp & turistsenter!

ØYSTEIN RUNDE•GEIR MOEN

BENDIK KALTENBORN HÅVARD S. JOHANSEN

METTE HELLENES

VANESSA BAIRD

MIKAEL HOLMBERG

BECKY CLOONAN MAX ESTES•IDA LARMO

ANDREW PAGE • LENE ASK

HARALD KOLSTAD HENRY BRONKEN

28-29 MAI 2010 LARS FISKE INTERVJUER • FOREDRAG • FEST SCHOUS PLASS • GRATIS ADGANG 24

5/2010

Bogstad Camp & Turistsenter er åpent hele året. Det er plass til ca. 800 enheter, og det er ca. 200 strømplasser. Vi har 36 hytter, hvorav 16 er utstyrt med dusj/WC. Alle hyttene har innlagt varmt/kaldt vann og en liten kjøkken-krok.

For mer informasjon, kontakt oss på: Ankerveien 117, 0766 Oslo Telefon: 22 51 08 00 - Faks: 22 51 08 50 E-post: mail@bogstadcamping.no Web: www.bogstadcamping.no

Plassen ligger ca 9 km fra Oslo Sentrum, med Bogstadvannet og Nordmarka som nærmeste nabo. På området finnes det bensinstasjon, dagligvarebutikk og restaurant/kro, med alle rettigheter. Alle hovedveier er godt skiltet frem til campingplassen. Det er gode bussforbindelser til og fra Oslo Sentrum.

BOGSTAD CAMP & TURISTSENTER

B O G S TA D

Tore Wilhelm Tvedt Født i 1943. Kristen, streng oppdragelse i Asker. Tok avstand fra kirken som tenåring. Tørrlagt alkoholiker som 21-åring. Hevder å være Odins profet. Fikk sitt religiøse kall i januar 1994, skilte seg da fra kona, skrev alt av verdi over til henne og reiste ut på pilgrilmsferd i Europa. Tilbake i Norge stiftet han BootBoys i 1997. Han ble etter hvert kastet ut av sine egne på grunn av sitt strenge syn på alkohol. Stiftet Vigrid i 1999. Har fire barn, men ikke kontakt med noen av dem. Ble jaget ut av Øvre Eiker i 2004 og flyttet da til Vestfold. Ble dømt til 45 dagers fengsel for overtredelse av straffelovens paragraf 135a i 2006, etter uttalelser om jøder i en reportasje i VG. I Ankesaken i lagmannsretten ble han frifunnet, men i desember 2007 ble frifinnelsen opphevet i Høyesterett. Er tidligere dømt for vold mot en 14-årig jente og for brudd på våpenloven.

rundt i hanemarsjen som jeg hadde blitt lært. Franskmennene bodde bra, veiene og skiltingen var bedre. Jeg har bare hatt trøbbel med norske veier. Når du kjører gjennom vestre Telemark og kaller det en europavei – da ler jeg av Norge. I Frankrike bugner butikkene av all slags matvarer. Jeg kjørte jo rundt i klart eldst bil på den tiden. Det var renere der, pent og pyntelig. Jeg bodde i en liten landsby som het Le Lavandou, et vakkert sted i SørFrankrike. Der har vi vært. – Har dere vært der?? Ja, det er veldig nære Hyères ikke sant? – Ja ja, riktig! Riktig! Jeg møter ingen som kjenner de stedene, så jeg pleier å si et sted mellom Toulon og Nice til folk. Det kalles ”Blomstenes by”. Fantastisk sted. Når du kom dit fra Norge, hjernevaska gjennom femti- og sekstiåras sosialdemokrati. Norge skulle liksom være best, altså ikke på den nazistiske måte…men politisk, ja i veldig stor grad. Det var en veldig arroganse om at Norge var best. Men du tror ikke at denne oppfatningen kan forklares med de miljøene du vokste opp i, her i Norge? – Ikke faen. Jeg kommer fra Oslo Vest og Asker. Jeg kom fra et godt hjem. Faren min var direktør, jeg diskuterte politikk da jeg

var liten. Men bare for å fullføre: jeg hadde lært at franskmenn ikke vasket seg, men det stemte selvfølgelig ikke. I Lavandou, en liten fillelandsby for franskmenn, der kjørte det biler rundt for å holde det rent til alle døgnets tider. Men dere, jeg kommer ikke over det, dere er de første jeg noen gang har møtt som vet om Le Lavandou! Ok, siden vi har deg i godt lynne: hva mener du er det beste med Norge da? Etter alt dette her. – Naturen. Og det potensialet vi som gotiske guder har. Altså vårt potensial som folk blandet med naturen. Jeg er glad i naturen. Guder, hva mener du med det? – Vi er av nordisk ætt, en nordisk rase. Gotere og Gud er samme ord. Så vi er Guder, enkelt og greit. Vi er Gotere. Hmm. Gotere? Har det noe med gothere å gjøre? Eller, samme det. Hvis du mener Norge er så middelmådig og selvgodt, så har vi lyst til å spørre deg: hvor er de andre som mener det samme som deg? Hvor er de som opponerer i Norge? Hvor er de radikale? Hvor er raseriet? – Raseri? Det finnes ikke raseri i Norge. Altså, jeg er for gammel. Og jeg er såpass kjørt etter disse årene her at jeg verken vil si at jeg i dag hater eller er rasende. Gamle folk er ikke rasende. Testosteronnivået er blitt

for lavt. Og de som skulle vært rasende og de som har det i seg, det er menn på deres alder. For BootBoys for eksempel, det er helt borte? – Ja ja, det er helt borte for mange år siden. De hadde veldig denne bøllementaliteten: du kan føle på hvordan det er å stå frem, så får du deg en på trynet og neste gang er det ytterst få som tar det lenger. Da pakker de sammen? – Jo, det kan du si, men gjør du det til en statssperrende agenda så blir det etter min oppfatning feil. Så det du sier er at du ser på staten og politiet som en bølle? – Ja, politiet har bøllejobben. Det er det eneste voldsapparatet som er lovlig. Og det er jo for å vedlikeholde og sikre at de som har makten får gjennomført sin agenda. Det er klart politiet må være bølle når det er påkrevd å være bølle. Så av opposisjon, du kan ikke komme på noe? – Jeg ser ingen opposisjon i dag. Det er ingen som har kommet etter BootBoys? – Ingen. Jeg kjenner de som gjerne blir litt sure hvis jeg sier det sånn.

Du kjenner noen som blir sure hvis du sier at det ikke er noen igjen? – Ja. De sitter og gjemmer seg bak nick på nordisk.nu, en svenskdrevet side hvor det sitter noen tullinger. Hovedjobben deres er å hate meg. Og så var det en gruppe i Trøndelag, men de har jeg ikke hatt kontakt med på et halvt år.

”PST-sjefen hadde rett. Når jeg pensjonerte meg var det dødt.” Hva heter de? – De har ikke noe navn så vidt jeg vet. De satt på nettby.no. Altså, det er null. Media hadde rett. PST-sjefen hadde rett. Når jeg pensjonerte meg var det dødt. Det betyr at jeg var den eneste som hadde et image av å gjøre motstand.

JUNE 27TH - JULY 4TH, VOSS, NORWAY

www.ekstremsportveko.com

ESV10-NattDag-241x86,5mm.indd 2

5/3/10 1:47:34 PM

5/2010

AVAB-CAC Bergen as

”Problemet med alle systemer er at over tid korrumperer det og blir dogmatisk i sin tro på at det er det eneste rette.”

- Vestlandets ledende totalleverandør innen utleie og salg av lyd, lys, scene og audiovisuelle tjenester

FESTIVALER KONSERTSALER • TEATER HALLER • IDRETTSANLEGG • HELSESTUDIO ILLESTEDER

KLUBBER • SP

KONGRESSER • KONFERANSESENTRE HOTELLER • RESTAURANTER • EVENTS KIRKER • SKOLER

vi har fokus på de gode opplevelsene

AVAB CAC Bergen AS tilbyr et komplett produktspekter og disponerer bransjens mest omfattende nettverk. Erfaringer fra produksjoner i Norge og utlandet har gjort oss til en fleksibel, serviceorientert og tilpasningsdyktig samarbeidspartner. Vi har overordnet fokus på at publikum skal begeistres og sitte igjen med den gode følelsen. Oppnår vi dette, leverer vi også det produktet våre oppdragsgivere etterspør. Slik føler vi at vi tar både deg som kunde og de aktuelle artistene på alvor. Du kan stole på at vi vil gjøre vårt ytterste for at arrangementet blir gjennomført i henhold til dine intensjoner.

AVAB CAC BERGEN AS Sandbrekkeveien 100 5225 NESTTUN - BERGEN

www.acbergen.no

Kontor: man - fre: 08:30 - 16:00 Utleie: man - fre: 09:00 - 16:30 Tel: 5598 2700

“Man who waits for roast duck to fly into mouth must wait very very long time.”

Byens kjappeste kinamat lunsj - a la carte - take away

Vestre Torggaten 1, Bergen 55 21 85 88 Kinesisk mat og pizza

5/2010

Hva med ungdomsgjengene vi hører om i Kristiansand? – Media er flinke til å blåse opp. Det er all slags ungdom og kan være hva som helst. Facebook- og nettbygrupper betyr ikke at du har ordentlige nazister. Det er bare å se på anti-islamgruppene med titusener av medlemmer. De har bare samlet seg fordi de vil ha noe å støtte seg til. Jeg har ikke sett et pip på nordisk.nu eller noenting, kjenner folk i Kristiansand og har ikke hørt fra de heller. Vet ikke hvem de er og vil ikke ha noe med de å gjøre. Så vidt jeg vet eksisterer det ikke noe miljø som vil ta opp kampen mot det norske samfunn. Da tror jeg du i så fall må gå til disse islamistiske grupperingene, de kjenner jeg ikke til.

”Bhatti og Barahmi tørr å stå opp. De er ikke så hjernevaska og balleknust som nordmenn er.” Hva tenker du om en karakter som for eksempel Bhatti? – Jeg har respekt for alle som sloss for sitt. Jeg sympatiserer med Taliban i Afghanistan på samme måte som jeg sympatiserer med Mujahideen mot Sovjet. Det er frihetskjempere i mine øyne, de har min respekt. Jeg har aldri satt meg inn i Bhattis synspunkter, men at en kar står opp på den måten, det er jo det jeg savner på vår side. Jeg har fulgt med på Nyhetsspeilet som denne andre karen, Barahmi, står bak. Skulle gjerne hatt han med meg. Hvorfor faen er det ingen nordmenn som tørr å gjøre det samme som han? Islamistiske grupperinger er Norges håp – hilsen Norges mest kjente nynazist! Det må man si. Så du skulle gjerne hatt Barahmi på din side? – Jeg er ikke enig med han. Sikkert noe New World Order som vi er enige om. Men kampen er vi altså ikke enige om. Men de er i hvert fall ikke så hjernevaska og balleknust som nordmenn er. Bhatti og Barahmi tørr å stå opp. Hva har du fått igjen for din kamp, Tore? For å stå på ditt, for å ofre så mye og bli hundset rundt? – For meg er det tilfredsstillende at jeg har gjort det jeg har kunnet, jeg kan trøste

meg med at jeg har sådd noen frø, hvor mye det blir ut av det er jeg slett ikke sikker på. Hvor er de frøene? – Det sitter folk rundt omkring. Men de vet at det er risikabelt. Purken kommer på døra. Har du noe med Tvedt å gjøre så tar de deg! Alle folk vet det. Men det forandrer ikke holdningene deres. Men jeg er ikke så veldig optimistisk, jeg har lært underveis. Hørt om Ragnarok-gruppen som holdt på i 30-årene? Jeg tror jeg ville hatt en del til felles med de. De var i opposisjon til Quisling, men tok ikke den politiske delen så veldig alvorlig. De hadde flotte tidsskrifter, de hadde møter, de var flere hundre. Og så, for faen, forsvant de i 1945! Du taper en krig, men du taper jo ikke overbevisningen. Men da var det slutt. Og det er ikke jeg i stand til å skjønne. Og skal jeg bruke samme målestokken på den jeg er i dag, så er det slutt. Hva tenker du om at det er slutt? – Når du er 67 så tenker du annerledes om at det er slutt enn når du er ung. Det blir en del av deg det også. Du råtner på rot og hjernen aksepterer at du er i ferd med å råtne og så rasjonaliserer du det. Det ligger i alt som har med hormoner og stoffer å gjøre. Gamle folk aksepterer at de skal dævve, unge folk gjør ikke det. Hvis du ser tilbake helt fra kallet, hvor lang tid er det? 16 år? – Det har vært utrolig givende, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort annerledes. Har du stilt deg det spørsmålet? – Det har jeg selvfølgelig gjort. Når det stod på som verst. For du er jo forhatt av ganske mange nordmenn. Trives du med det? Synes du det er ok? – Den hverdagen møter ikke jeg. Men du vet at det er sånn. At mange hater deg. – Det merker ikke jeg. Jeg opplever det omvendt. Da jeg bodde her de første åra så fikk jeg gratis kaffe her. Jeg fikk ikke lov til å betale for video i videosjappa. Hvis vi spør de som gir deg gratis kaffe om hvorfor de gjør det, tror du de ville vedkjenne seg det? – De vil kanskje si at de gir meg kaffe fordi de er redd meg. Så det er folk som støtter dine synspunkter, men som ikke tørr å si det høyt? – Ja. Jeg har i hvert fall aldri opplevd i min hverdag det dere sier om hat. Jeg har fått masse meldinger, SMS’er, klapp på skulderen: ”Dette er jævla bra!”. Jeg var sammen

med en dame i Stavanger, og da ble vi stoppet når vi var ute, det var jo bare stas: ”Du er kongen!”, ”Kongen i Stavanger!” sa de. Så jeg har møtt den andre siden. Alle steder jeg har bodd har jeg aldri hatt noe problem. Glidd rett inn i miljøet der jeg bor nå. På Kornsjø. Så du møter ikke folk på gata som slenger dritt? – Det var en pakkis som skrek ”nazi” på 50 meters hold en gang. Så snudde jeg meg og da løp han inn i sjappa. Det er til å le av. Hvor mange tror du det er som egentlig sympatiserer med deg? – Jeg har ikke noe statistikk. Hva føler du da? – En underliggende sympati? Jævla mange. Kanskje flertallet av den norske befolkning. Har Vigrid noen gang vært så sterke at dere har hatt fysisk kraft? – Ja. Lokalt dominerte vi Hokksund. Jeg husker de skrev i avisen at politisjefen i Kongsberg klaget fordi de ikke kunne gjøre jobben sin fordi alle ressursene deres hadde blitt midlertidig transport ned til Øvre Eiker. En av ordførerne sa at det hadde kosta dem millioner å ha meg i nabokommunen. De patruljerte i gatene og hver gang de så et Vigrid-medlem sammen med en annen så stoppet de dem og ringte hjem til foreldrene til den andre. Så vi hadde fysisk kraft i Øvre Eiker, Kristiansand og Stavanger. Men der ble de brutt opp når de invalidiserte en araber i et knivslagsmål. Det røk også delvis i Kristiansand etter noen slåsskamper. Så fysisk kraft har vi hatt, men det har aldri vart lenger enn andre sesongen så er det blitt slått ned på. Har du vært i den situasjonen at du virkelig har tenkt å gjøre noe aktivt i forhold til styringen av Norge? – Altså, hehe. Med en gang jeg lukter at et spørsmål dreier seg om å anvende vold, eller militære midler, da kan ikke jeg svare. Likevel: Du sier du har lest Mein Kampf mange ganger, du er imot hvordan makten blir brukt i Norge, du mener at veldig mange egentlig støtter deg, det er veldig mange deler av det du sier som egentlig hinter mot… har du kjent på det, har du tenkt på det, å virkelig gå til aksjon? – Å kjøre fysisk aksjon, det har jeg aldri vært i posisjon til. Da må man kjøre våpen. Å kjøre våpen i Norge i dag, da er du ferdig på flekken. Så det. Det er kanskje en umulighet, men ikke en umulig tanke?

Yaniv Cohen foto

Reaktor | layout

www.orangeriet.no |

– Altså, hvem tenker ikke det? Men det er en umulighet. Hvis du skal oppnå resultater i Norge i dag så kan du ikke skyte deg til det. Det er hva jeg tror om det. Da måtte du i hvert fall hatt så mye skuddkraft at du kunne brøyte. Det er det ingen som har og det har jeg aldri vært i nærheten av å ha. Om du hadde hatt det? – Faen, gjør meg til statssjef i USA så er vi kvitt problemet på flekken. Jeg er ikke pasifist. Jeg hadde skutt dem rett ned. Jeg hadde atombomba Israel. Men da måtte jeg vært like overlegen som USA er i dag. Hva ville du gjort med Norge? – Jeg er ikke i den posisjonen at jeg kan bruke militærmakt. Men sett du hadde militærmakt, hva ville du gjort med Norge? – La oss si det sånn at blir jeg valgt inn på Stortinget så løser vi problemene i Norge. Da er statens voldsapparat til vår rådighet og da bruker vi det etter norsk lov. Hehe. Sier jeg noe annet så sitter jeg inne før dette går i trykken. Hva tenker du egentlig om folka du har hatt med deg? Helt ærlig, du må ha møtt en del idioter opp gjennom årene? – Jeg har møtt mye rart. De første åra møtte jeg folk med ganske forskjellige bakgrunner, bra folk. Men sånn som media etter hvert framstilte oss var det ikke mange oppegående som kontaktet meg lenger, det må jeg si. Det var et skille i 2003. Du kan ikke skylde på media, da. Har du ikke reflektert over hvorfor standpunktene dine og det du forkynner ser ut til å tiltrekke seg et flertall av det mange vil karakterisere som tapere? – Jeg har ikke noe problemer med det. Vi lever i et PK-asyl hvor folk er sykeliggjort av et Stockholm-syndrom. De som har tatt makten har skapt en frykt i vårt samfunn og en ensretning om hva man skal mene og tro for å bli akseptert. De som går utenom vil alltid være outsidere, og når jeg da så til de grader går utenom vil de som kommer til meg naturlig være outsidere, dropouts; de som ikke aksepterer rammene innenfor PK-asylets øyne. Har du tenkt over at det kommer mennesker til deg på grunnlag av noe helt annet enn den type overbevising og refleksjon som du har om disse temaene? Folk som bare søker en tilhørighet til et eller annet, eller bare vil lage faen? – Dere ser det mer objektivt og nøytralt utenifra enn det jeg gjør… Det er veldig vanskelig å svare på sånt når det gjelder deg selv. Men var du overbevist om at du ville tiltrekke deg bra folk? – Ja, jeg var overbevist om det. Her er et sitat: “Sosialdemokratiet handler historisk om å sikre enkeltmennesker – uansett bakgrunn – like muligheter, rettigheter og frihet.” Sett at mulighetene og rettighetene i dag er ”sikret”, hva er frihet for deg? – Oi, haha. Ta det en gang til, jeg må omstille meg litt. [Gjentar] – Jeg kaller Norge for et politisk korrekt asyl. Frihet eksisterer ikke. Vi har fri gange, men ytringsfrihet kan du glemme. Du får lov innenfor visse grenser å ytre deg. Men grensene er bestemt. Jeg er på mange måter et produkt av sosialdemokratiet, jeg har gått på skole i det, jeg har vokst opp i det, og jeg ser store fordeler med det. Men problemet med alle systemer er at over tid korrumperer det og blir dogmatisk i sin tro på at det er det eneste rette. Og da stilner det. Når man da skal gjøre noe annet så kan man ikke gjøre det fordi man må rive bort det man har skapt, som man har skapt fordi det er best – dette er komplisert – men du får i hvert fall noe som stivner. Man har jo vedtatt at det er best. Og hva skal du da forandre det til da? Skal du gå bort fra likhetsprinsippene til ulikhetsprinsippene? Bra sagt. Det er vel kjernen av det vi ser skjer med Norge om dagen. Hvis du kunne velge et annet land å bo i da, hva ville du valgt? Det mest rasistiske landet i verden, Japan, må vel være ditt favorittland? – Nei, Japan er et overmodent gammelmannsland. Det mest rasistiske landet i verden er Kina.

design

Vigrid Ble stiftet av Tore Tvedt i januar 1999. En odinistisk, antikristen, rasistisk, nynazistisk og nypaganistisk sekt. Har også hentet inspirasjon fra den tyske Völkischebevegelsen fra 1800-tallet, der begrepet ”Blut und Buden” (”blod og jord”) er sentralt: man ser for seg at det eksisterer en mystisk forbindelse mellom folks sjelelige egenskaper og naturforholdene. Völkisch religion opponerer særlig mot tradisjonell, dogmatisk kristendom som man anser som ”artsfremmed” og er i opposisjon til Hitlers hierarkiske führer-nazisme. Navnet er hentet fra ”Vigridvollen”, slagmarken der Ragnarok skulle finne sted ifølge norrøn mytologi. Vigrid hevder jødeutryddelsen under andre verdenskrig er en fabrikkert løgn og kaller det for holocas$. USA omtales som «Jew$A» og de har profilert seg som palestinavenner på sine nettsider. Konspirasjonsteorien Zionist Occupation Government (ZOG går ut på at verden styres av en sionistisk maktelite) er det gjennomgående fortolkningsrammeverket i det meste Vigrid foretar seg og skriver på nettsidene. PST hadde en offensiv mot Vigrid i 2004. 60 prosent av medlemmene trakk seg ut i tiden som fulgte. Thorgrim O. Bredesen ble utnevnt som Tvedts arvtager i 2006. Vigrid hadde ikke hatt en uttalt politisk agenda før deltakelsen i stortingsvalget i 2009. Vigrid stilte liste i Buskerud, men valget ble ingen suksess. Kun 174 personer stemte på Vigrid. Høsten 2009 gikk Tore Tvedt ut og sa han hadde pensjonert seg og at Vigrid var lagt ned.

MAD | STALK

En foruroligende dobbel danseforestilling om sjelens essens

27. – 30. MAI & 5.– 6. JUNI kl. 20:00 STUDIO BERGEN Billetter: dns@dns.no | telefon 55 60 70 80 | www.billettservice.no

www.carteblanche.no

5/2010

Nynazismens undergang i Norge – I 2000 ble tre norske nynazister, Joe Erling Jahr, Ole Nicolai Kvisler og Veronica Andreassen, alle tilknyttet BootBoys, dømt for drapet på den 15 år gamle Benjamin Hermansen. Det førte til at 40.000 personer møtte opp til demonstrasjon, Michael Jackson dedikerte en sang til ham (”Invincible”) og stiftelsen av en årlig Benjaminpris. Drapet, og den mobiliseringen av motstand mot rasisme og nynazisme som ble satt i gang i etterkant markerer overgangen til en fjerde bølge. Det ble vanskelig for nynazistene å vise hvem de var, og hva de sto for. Dette medførte at nynazistene gikk mer i skjul. Uniformering opphørte. I etterkant av denne hendelsen har politiet intensivert bekjempelsen av nynazismen. PST gjorde offensiver mot flere av miljøene og ved utgangen av 00-tallet kunne PST-sjef Janne Kristiansen gå ut og erklære at det norske høyreekstremistiske miljøet er ”knust.”

”Min sympati ligger på kinesernes side. Jeg skulle gjerne vært kineser.” Så Kina er det ideelle landet i dine øyne? – Heh, ja. La meg si det sånn at min sympati ligger på kinesernes side. Jeg skulle gjerne vært kineser. Haha! – Det betyr ikke at jeg som nordmann vil jobbe for det. Men om jeg kunne valgt i dag ville jeg dratt til Kina. … – Jeg vet ikke om det var et svar. Jo, absolutt. Du skrev et sitat nå. Tror ikke mange nordmenn visste at Tore Tvedt aller helst skulle vært kineser. Men samtidig må vi arrestere deg på noe: Du sier du er veldig anti-Führer, anti-autoritet etc. Men Kina er da blant de mest totalitære regimene i verden!? – Nei, nei.

Jo, det er det. – Nei nei. Så Kina er et demokratisk land der folk kan gjøre akkurat hva de vil? Surfe på nettet som de ønsker og få så mange barn de vil? – Nei. Du hadde blitt satt i bur for 20 år siden hadde du hatt noe som var i nærheten av like ytterliggående meninger som du har her i Norge. – Nei. Jo, det ville du. – Det er mulig jeg hadde blitt satt i bur under Hitler, men ikke Kina. Du hadde blitt skutt under Hitler og i dagens Kina. – Men dere snur på det nå. Jeg sa født som kineser, ikke at jeg vil flytte dit som nord-

mann. Vigrid har alltid vært anti-diktatorisk. Det som driver meg er at jeg hater autoritetene i dag. Men for å holde et samfunn raserent i verden i dag må man ha et diktatur. Det idealsamfunnet du skisserer er immanent med noe gjensidig utelukkende: Flat struktur og raserenhet. Det går ikke. Det er en utopi. – Jada. Jeg kan forutsi hva dere skal si. Haha. Det kan du helt sikkert. – Dere er tilpassa et PK-syn så det er ikke vanskelig for meg å vite! Så vi er feige, hjernevaska ungdom, fanget i PK-asylets usynlige klo? – Det var vel litt satt på spissen. Er du hjernevaska er du mentalt syk og en hjernevaska mann som følger sin overbevisning, han kan ikke være feig. Men vi er hjernevaska? – Ja! Men som hjernevaska er dere ikke feige. Når jeg snakker om at det norske folk er feige så mener jeg ikke dere. Det er han karen som sender meg mail og sier ”faen, nå

har det gått for langt”, det er de som sitter på Facebook sammen med 70.000 mann i en antiislamiseringsgruppe, alle de som poster rasistiske kommentarer på Hegnar online – de er feige. For de tør ikke følge overbevisningen. Er du hjernevaska, etter mine begreper, da er feighetsbegrepet per definisjon en umulighet. Så vi er faktisk forbi feighet? Hehe. – Dere er voktere i PK-asylet, dere mediefolk. Så jeg har ingen illusjoner i det hele tatt om hvem jeg treffer. Så du treffer egentlig fienden din nå? – Ja, jeg gjør for så vidt det. Det har jeg gjort i mange år. Men jeg synes dere er hyggelige jeg. Det er ikke noe stress, Tore. Vi synes du er hyggelig vi også. –… …. – … vet dere hva? Jeg er gammel. Jeg gir faen. Heng dem, skyt dem, gass dem... Alle sammen. Jeg gir så faen. Du tror ikke det kommer til å skje? Egentlig? – Det er en mulighet. Tore, du vet det aldri kommer til å skje. Verden vil bare bli mer og mer raseblandet. Tenk deg i 2300, bare masse raseblandede folk overalt! Ditt verste mareritt har bare såvidt begynt. – Hahaha.

LES ALLE INTERVJUENE PÅ NATTOGDAG.NO: Martin Bernsen Informasjonssjef i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) Hanne Nabintu Herland Samfunnsdebattant og religionsfilosof Nina Witoszek Filosof Bushra Ishaq Vinner av Fritt Ord Prisen Johan Brox Klassekampenjournalist Agnes Ravatn Forfatter og journalist

NATT&DAG: UNGE LEDERE

Eskil Pedersen, AUF Lars Vangen, Senterungdommen Mail Steiro, Tronsmoen SU Ove Vanbo, FpU Henrik Aasheim, Unge Høyre Øystein Sørvig, KrFU Fredrik Røe Brevig, UngKom Anne Solsvik, Unge Venstre Iver Aastebøl, Rød Ungdom

KOMMER PÅ NATTOGDAG.NO 12. MAI! 28

5/2010

Foto: Line Møllerhaug

Jeg drømmer om å bo et sted… der jeg kan være meg selv

Finn din drømmebolig på storbergen.no

STORBERGEN Der du drømmer om å bo

121

mennesker inne i deg...

n e n n e v s e g r N! No E T I L MONO

Offentlig kunst på sitt mest stimulerende.

Hvem har ikke tenkt på å la seg penetrere av Vigelands monumentale kunstverk? Millioner av nordmenn og turister har latt seg fascinere, fantasere og avbilde ved Norges største fallos. Og for første gang kan du nå ta den med deg hjem, holde den, leke med den... Monoliten er et nytt kapittel i Norges kunsthistorie, og det er opp til deg å ta den videre inn i nye eventyr.

5/2010

Ring og bestill nå! +47 22419441 Ring och beställ nu! +46 24114200 Ring og bestil nu! +45 22540800

Soita nyt ja tilaa! +358 22124900 Rufen Sie jetzt an und bestellen! +49 23275400 Call now and order! +44 23132700

Modell Ina Braathen Kristiansen / Foto Stephen Butkus Bikini fra Cubus

Kjenn sensasjonen

robyn (s), DumDum boys, the pains of being pure at heart (us), Åge aLeksanDersen, John oLav niLsen og gJengen yacht & the straight gaze (us), shining, [ingening] (s), megafaun (us), hanne hukkeLberg, israeLvis, banD of skuLLs (uk), rubik (fin), navigators, moDDi, Jack DaLton, goLDieLocks (uk), kveLertak Lars vauLar, When saints go machine (Dk), bLooD on WheeLs, soup, st heLen

TIBE T:AREMARE Foto: Geir Mogen

Lokker deg snart ut på dypt vann.

TRONDHEIM, MARINEN 20.-21. AUGUST biLLettservice.no | pstereo.no

Vi er mennesker med lang erfaring i å lytte til og støtte andre. Du når oss døgnet rundt på 815 33 300, og du trenger ikke presentere deg. Passer det bedre å skrive en melding, gjør du det på kirkens-sos.no. Vi skriver tilbake. Vi er her. Alltid.

Tidens Aand

Kryssordet

Polen servert Paa sølvfat Europeiske land med imperialistiske ambisjoner maa nu kjenne sin besøkelsestid. Efter at et helt sett av nøkkelfigurer i den Polske maktkonstellasjonen ble ryddet av veien i en tragisk flyveulykke, ligger landet handlingslammet og praktisk talt forsvarsløst. Foruten landets president fant man blant de uhellsvangre ogsaa forsvarssjefen, lederen for bakkestyrkene, lederen for luftforsvaret, øverstkommanderende i marinen og sjefen for Polens sikkerhetstjeneste. Alt skulle med andre ord ligge til rette for en rask og smertefri ekspropriasjon. Vi minner om Polens landomraader er unike i Europeisk sammenheng med hele 80% fruktbar jord.

Send inn og vinn! NavN:

JØDE

ORMEBOL

HJEMKOMST

HUGGPUNKT

SURRE

SAKRAMENT

CYANIDBEHOLDER

MEGLE FRED

TRE LIKE

ADAM

NORSK

KOMMUNE

VÅPENSMED

SOLDATFABRIKK

GODT FORSØK

HEVE

ORDNE

“PÅ”

LEVER

SPRENGSTOFF MÅNEFASE

HEMME- DÅRLIGHET SKAP

VIRGINIA YTRE

YTRET

ARISK BRAGD VRANGLÆRERE

TALL SJAKKBRIKKE

TATERPAKK

HINDER

FREMRYKKSHINDER VANLIG JØDISK HOBBY

PYSERS TRYGGHET

TALL

TO LIKE

MISTENKE KJØTTHODER HOLOCAUST

UVERDIG

NSDAP

GASS

MODERNE

ARKANSAS

STEINMORTER

NEGERMAT

SLANKEMIDDEL

FLODEN

PÅGANGSMOT

UTROP

FREDSELSKENDE

VENN

LEVE

LEBENSRAUM

LEKEFUGLENE

HVIS

SKIFTER UNIFORM

REAL GLEDESDREPER

SKJENDIG AKT

ØYNE

ØR

HELLIG

TO VOKALER

GRESK UTROP

KONSERT

SVAKT LEDERSKAP

FUTT MÅTTE DAGBLADET..

GREIT PROVINSHOVEDSTAD

TIDSSONE

PÅ

...I DYSLEKTIKERSÅRET

FORK. GUVERNØR

SKITT

SIGØYNERMUSIKK

UTDATERT STYRINGSFORM

JOBBE HVIS

Faa ting indikerer tydeligere et samfunn i oppløsning enn løpske togvogner. Det ble derfor saa altfor tydelig hvor gjennomspist av raate det norske sosialdemokratiet er blitt da vi i løpet av paaskeuken ble vitne til hele fire NSB-skandaler. Samtidig oppleves paa kontinentet en rennesanse for den politiske arven etter Benito Mussolini, mannen som fortsatt huskes fordi han fikk de italienske tog til aa gaa i rute. Det kreves en sterk leder til aa holde Norge paa skinnene! Ikke en snøvlende politisk arveprins som stiller oftere i foreldremøte enn han gjør paa Stortinget.

STALIN

SYKELIG

HOLDE IGJEN

TO ULIKE

se Mot ItalIa!

•

adresse:

PYSERIKE

En modig stemme har atter reist betimelige spørsmaal ved den forstokkede norske forskerstandens neglisjering av klassisk raselære. Vi haaper debatten som nå herjer nasjonale medier markerer begynnelsen paa slutten for den kommunistisk influerte middelalderen i norsk akademia, og oppfordrer andre som føler seg kuet av den saakalte ytringsfriheten til å smi mens jernet er varmt. En rasehygienisk rennesanse ville dessuten være en kjærkommen mulighet for underbemannede forskerposter som frenologi og lobotomering til å gjenerobre fordums

Frist: Må være redaktionen i hende før 17 Mai. Leveres ved våre lokaler i Nedre Slottsgate 25 4de etage.

Spektakulære effekter signert Gustav Vigeland!

noK HJernevasK!

№ 1935

ADOLF HANSEN

PØLSE

HYL

BORT

SLEKTSFORSKNING

BRAVUR

IKKE INNE

NAVIGASJONSSYSTEM

SPIS TO VOKALER

HIROHITO

Overhørt R

edaktionen har faatt nyss om at Johan Nygaardsvolds sønn har blitt tatt paa fersk gjerning med et usikkert og puslete grep om en opiumspipe – som vanlig! Man kan undre seg over om denne totale mangel paa ariske verdier som standhaftighet og maatehold saa godt som bekrefter ryktene om at Nygaardsvold-familien er befengt med uren stamtavle.

et har også kommet oss for øre at diverse medlemmer av en viss statsministers familie fikk dra uhindret mellom Oslo og Bergen i helgen, på tross av kansellerte flyavganger og fulle tog. Samtidig satt 108 sykepleiere og to nobelprisvinnere i fysikk værfast mellom de syv fjell. Sjokkerende prioriteringer av Statsbanene. Når skal maktmisbruket fra Nygaardsvoldene ta slutt?

mtrent samtidig ble Rigmor Nygaardsvold, Johans ustyrlige datter, observert på syfilislegens venteværelse. Gode nyheter, ettersom hun sannsyligvis har smittet to tredjedeler av den norske kommunistbevegelsen med sykdommen. Vi krysser fingrene og konstaterer at Nygaardsvold-familiens slette moral for en gangs skyld kan komme fremskrittet til gode. 5/2010

METTE TRONVOLL AT EYE LEVEL 11.05 - 12.09.2010

STENERSEN, RASMUS MEYERS ALLÉ 3

t jære trask n o .K 010 2 i l u 17. j 14.-

Scissor Sisters

Kent

Sivert Höyem Danko

Jones

In Flames +++

Vitalic A-Trak Drop the Lime Breakbot Social Suicide Sirens and Us Johnossi Turdus Musicus Crazy P Harvey Audrey Horne Juicy Mungolian Jetset Kalabrese Pantha Du Prince Zinc Pow Pow Prins Thomas Levon Vincent Geeneus & Tippa Chateau Flight Sammy Bananas Matias Aguayo U-Tern ++++ FR

SUI

200,- 750,pr. dag*

*Forhåndskjøp på billettservice.no (300,- i døra)

pr. pass

www.oslolivefestival.no

Foto: Peter Beste / Takk til Rockheim. Fotograf Peter Beste, bosatt i New York. Kjent for å portrettere og dokumentere miljøer utenfor det konforme samfunn; Rap-miljøet i Houston, grime-miljøet i London og det norske black metal-miljøet med boken True Norwegian Black Metal. Denne serien er en smakebit på hans kommende prosjekt om dansebandmiljøet i Skandinavia. Disse bildene har aldri blitt vist på trykk før. Heia Norge! www.peterbeste.com 5/2010

15.-17. JULI 2010

DINOSAUR JR. MEW JULIETTE LEWIS THE SONICS SIVERT HØYEM CLUTCH BIG BANG DANKO JONES (US)

TROMSØ O

IVAL PEN AIR FEST

[KLARE ARTISTER] (DK)

(US)

(CAN)

[INGENTING] HELLBILLIES HAYSEED DIXIE MONDO GENERATOR NAVIGATORS KRÅKESØLV HURRA TORPEDO DISCIPLINES JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN JIM JONES REVUE TELLUSALIE LET’S WRESTLE BLACKSHEEPS TURDUS MUSICUS MODDI SENJAHOPEN BAD COUNTY THE HEX JABBA THE BUT BITS’N’PIECES MINING IN YUKON (SE)

(US)

(UK)

WWW.BUKTA.NO Festivalen støttes av Troms Fylkeskommune og Tromsø Kommune

Billetter kjøpes hos Posten, Narvesen, 7-Eleven og ARON MAT AUDIONOR AURORA LABS AVIS BOHUS BYGGESYSTEMER CARLINGS DIODE GO Å MÆ TT GROOVE.NO KAFÉ X NERSTRANDA NORENGROS NORGES RÅFISKLAG RADIO TANGO RADIO TROMSØ REMIKS RICA ISHAVSHOTEL SNAKK STORMBERG STUDENTHUSET DRIV TINE TROMSØ KOMMUNE/KOFOR/FRITSSEK TRYGGVAKT TVIBIT

NRJ

Alle dager fra kl 16: 18 års aldersgrense. Lørdag kl 11-16: Fri aldersgrense, gratis, rusfritt arrangement.

DAGSPASS: 630,- HELGEPASS: 1250,-

5/2010

Foto: Line Møllerhaug

Jeg drømmer om å bo et sted… der jeg kan ha kjæledyr

Finn din drømmebolig på storbergen.no

STORBERGEN Der du drømmer om å bo

edbergen

Apple-forhandler siden 1981

Alltid beredt!

MacBook

Mobilt bredbånd

Nå kun 5.999,-

Kom inn og møt Mac. g møt Mac. Den ultimate PC-oppgraderingen. Påskeklar! Nå kan du gjøre ett kupp hos Humac. Få MacBook Hvit + Mobilt bredbånd Hele Tiden til kun 5.999,oppgraderingen. Tilbudet gjelder ved nytegning av abonnementet Mobilt Bredbånd Hele Tiden som gir deg ubegrenset surfetid *

Vurderer du å skaffe deg ny PC, er tiden inne for å ta en titt på Mac. Våre Apple-eksperter viser deg alle grunnene

tiltilatkun Mac fungerer så bra det (12mnd. du gjør hver dag. KjøperTotalpris du Mac nå, får du med kurs!* Stikk innom på Mac. Våre Apple-eksperter viser alletil grunnene 249,NOKdeg i måneden bindingstid). på pakken blirtodagratis 8.987,første året. Etter dette EDBergen, og finn ut hvorfor en Mac er den ultimate PC-oppgraderingen. du Mac nå, får du blir medprisen to gratis kurs!* Stikk innom Antallet er begrenset så her gjelder det å være tidlig ute! 249,NOK i måneden. den ultimate PC-oppgraderingen.

EDBergen AS | Strandgaten 64 - i begynnelsen av Gågaten

av Gågaten www.edbergen.no | post@edbergen.no | 55 36 30 50

Vi er din lokale Apple-ekspert.

© 2010 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Bragernes Torgkursene | Oslo: Dronning Mauds gt. ca. | Oslo: Oslo City, 4.etg (*Kurs som inngår er innføringskursDrammen: Mac og innføring i iPhoto. Begge holdes i våre lokaler og varer 1-2 timer.) og varer ca. 1-2 timer.)

www.humac.no | shop.humac.no | Tlf: 23 40 70 00

* Tilbudet gjelder t.o.m. 31. mars 2010 eller så lenge lageret rekker og kan ikke kombineres med andre tilbud eller rabatter.

| Oslo: Ullevaal Stadion | Ski: Ski Storsenter

edbergen Apple-forhandler siden 1981

Nye iPod touch. Moro på neste nivå. Prøv nye iPod touch på opptil 64 GB med dine egne hender. deg i lomma -– Spill spill, hør på musikk, musikk, vis vis filmer, filmer,bruk brukprogrammer programmer og og ta ta e-post e-post og Internett Internett med deg påen enlyssterk lyssterkskjerm skjerm på på 3,5 3,5 tommer. Vil alt med Multi-Touch-teknologi Multi-Touch-teknologi på Vil du du se se og og prøve prøve nye iPod touch på 32 GB forå åfåfåvite vitehvordan hvordanbedre bedreytelse, ytelse,rikere rikere touch GB og og 64 64GB, GB,ererdet detbare bareååstikke stikkeinnom innomEDBergen Humac for talekontroll gjør gjørdette dettetil tilden denmorsomste morsomsteiPod-en iPod-ennoensinne. noensinne. grafikk og talekontroll

Kom inn og møt Mac. Den ultimate PC-oppgraderingen. Vurderer du å skaffe deg ny PC, er tiden inne for å ta en titt på Mac. Våre Apple-eksperter viser deg alle grunnene til at Mac fungerer så bra til det du gjør hver dag. Kjøper du Mac nå, får du med to gratis kurs!* Stikk innom EDBergen, og finn ut hvorfor en Mac er den ultimate PC-oppgraderingen.

EDBergen AS | Strandgaten 64 - i begynnelsen av Gågaten www.edbergen.no | post@edbergen.no | 55 36 30 50

* 1 GB = 1 milliard byte. Kapasiteten er mindre når harddisken er formatert. Musikkapasiteten er basert på 4 minutter per sang og koding ved 128 kbps i AAC-format. Den faktiske kapasiteten varierer etter kodingsmetode og bitfrekvens. Videokapasiteten er basert på videokoding ved 1,5 Mbps i H.264-format og en oppløsning på 640 x 480 kombinert med AAC-lyd på 128 kbps. Den faktiske kapasiteten varierer etter innholdet. Tilgjengelig på iTunes. Tilgjengelighet av innhold kan bli endret. TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes.

5/2010

REIS ENKELT OG BILLIG Direkte fra

www.goeuropa.no

5/2010

Ekstravaganse og verdighet Bildetekst: Redaktør Audun Lindholm og hans høyre hånd Erlend O. Nødvedt. Smilegubber eller gifttryner? Det er spørsmålet. – Vi er ikke mørkemenn, bedyrer Lindholm. – Vi er situasjonister.

Vagant-redaksjonen er ikke så mye mørkemenn som Peter den Store-disipler med reformatoriske ambisjoner. Så er de da også forvist til periferien. TEKST HÅVARD NYHUS FOTO EIRIK LANDE Én ting kan Audun Lindholm love deg. I litteraturbladet Vagant vil du aldri – aldri! – bli nødt til å lese «et anmelderspråk hvori opptatt vendinger som ‘ekstremt suksessrik’ og ‘hitdebutant’». Det gjorde han klinkende klart da han av anmelderkollega Kåre Bulie i fjor høst ble anklaget for sin ”humørløse bedreviterholdning”; ”sitt behov for fiendebilder”; og helt sånn generelt sin ”strenghet”. For å virkelig kontrastere Lindholms sinnelag, viste Bulie til den ”rausere” redaktøren i Vinduet – soul-entusiasten Audun Vinger. Ikke et vondt ord om Vinger, men han er liksom ingen typisk partyfikser han heller. Så hva gjør det Lindholm til? Litteratur-Norges Saruman? Bare en som vil ”gjøre leserne lykkelige over å finne noe stimulerende og grensesprengende i kiosken, mellom pølseos og tabloider”, sier han selv. Ikke minst ønsker han å frigjøre anmelderiet fra Boulevardiseringen, blurbe-syken og det en annen kollega har kalt ”hengemyren av trivielt adjektivgyteri”. Nevnte vi at han har bakgrunn fra black metal-miljøet? Åkkesom, tidligere i måneden hitdebuterte Vagant i ny innpakning – med sexy design og innbydende tekstlengder. Tross overskrifter av typen ”Den akademiske kritikken viser seg fra sin mest 46

5/2010

engasjerende side” – er vi nødt til å spørre: aner vi konturene av en ny breddesatsing, herr redaktør? – Ja, det innrømmer jeg gjerne. Når selv Kåre Bulie, som en av tre-fire anmeldere i landet som er høyt gasjert for å kunne lese og skrive dagen lang, først og fremst bedømmer bladet på bildene, er prisen for høy. Da må vi signalisere tydelig at Vagant er et magasin, ikke et studiekompendium. Det er redaksjonen og forlaget skjønt enige om, selv om det koster litt ekstra. Selv har jeg hele tiden ønsket å bryte nytt land også i designen. Men det er moro lell, da? Med litt debatt? – Altså, det gode med Bulies utspill var at det tydeliggjorde noen motsetninger. Det fikk en konflikt ut i det åpne, så flere kunne forholde seg til den. Noe av det vi prøver på, er jo å løfte frem motsetninger som faktisk finnes, men som glattes over av bekvemmelighetshensyn og bransjelojal forsiktighet. Selv tror jeg at kritikeren med fordel kan ha en rem av Peter den Store i seg – han som i løpet av noen hektiske tiår på 1700-tallet fikk bygget St. Petersburg og så å si egenhendig gjorde at Russland vendte seg mot Europa. Vi må tørre å ha noen reformatoriske ambisjoner. Da er det klart at enkelte blir provosert. Dette er jo en gammel filosofisk spenning, mellom de som forsøker å begrunne verden slik den er, og de som forsøker å utfordre tan-

kebygningene de fleste tar for gitt. Sympatien min ligger hos aktivister som den franske situasjonisten Guy Debord: Vi kan bare forstå verden ved å utfordre den i sin helhet. Du har etterlyst genuine kritikere: «Kritikerens galskap er å ville forandre, bygge, redde – å ville forstå bedre, bryte mot status quo og stivnede tankemønstre.» I møte med slike ønsker, må vi nesten spørre: Du er ikke nødt til å bli skuffet da, når du ber om så mye? – Jo, det er klart, jeg blir skuffet igjen og igjen, jeg. Dag etter dag. Jeg kan gå urtrist til sengs. Men om du har et mål i horisonten … Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Men redaksjonen består ikke av mørkemenn. Vi har da titt og ofte invitert til dans på Vagant-kontoret. Georg Johannesen sa at ”dannelse oppstår alltid og bare i eksil”. Er det litt sånn at dere dyrker posisjonen i periferien som en egen verdi, litt i det minste? – Du mener om vi forsøker å snu det at vi holder til i Bergen, til vår fordel? Såklart! Men hever man blikket en smule, befinner jo alle i Norge seg i periferien, uten at det bidrar nevneverdig til å heve dannelsesnivået. På den store verdensscenen er vi sørgelig marginale, alle sammen, her oppe i nord. Så det kommer nok mest an på om en selv vil anstrenge seg en smule. Men at landet er så

lite, medfører unektelig en del muligheter. I Norge er det faktisk mulig å gjøre en forskjell, og å sette planene sine ut i livet, også om de dreier seg om kunst eller litteratur. I lederen skriver du at ”litteraturen fortsatt stiller et vidt spekter av presserende eksistensielle spørsmål, blottlegger samfunnslegemets ømme punkter og utforsker muligheten for alternative levemåter.” Virkelig livåt blir det, presiserer du, imidlertid først når kritikken kommer inn som sparringspartner. Forstår vi deg rett om kritikeren er like viktig som forfatteren? – Ha ha. Du verden hva man kan skrive på morgenkvisten før levering til trykkeriet. Jeg må vel si som Ezra Pound: Heldigvis finnes fortsatt mennesker som, når de besøker en utstilling, ser på kunstverket før de leser beskrivelsen som henger ved siden av. Men jeg må nok innrømme at jeg selv er pinlig interessert i den der lille lappen med skrift, ja. Audun Lindholm (født 1980) er leder for mikroforlaget Gasspedal og har vært redaktør i tidsskriftet Vagant siden 2007. I redaksjonen sitter også Bernhard Ellefsen, Anne Helene Guddal, Erlend O. Nødtvedt og Sigurd Tenningen. Redaksjonslokalene ligger i Nygårdsgaten. Vagant ble nylansert 3.mai.

NasjoNalmuseets sommerprogram 2010

07.05.–10.10.2010 Nasjonalmuseet – Arkitektur

28.05.–29.08.2010 Kunstindustrimuseet

slottet og liNstow Den nye hoveDstaDens grunnstein

VÆr så god, sitt levenDe norsk møbelDesign

11.06.–29.08.2010 Nasjonalgalleriet

KuNst på HøydeN sejersteD bøDtkers samling

18.06.–19.09.2010 Museet for samtidskunst

marte aas Film og FotograFier

02.07.2010–2011 Museet for samtidskunst

goddesses – gudiNNer

Nasjonalgalleriet Universitetsg. 13

Museet for samtidskunst Bankplassen 4

www.NasjoNalmuseet.No

Nasjonalmuseet – Arkitektur Bankplassen 3

Kunstindustrimuseet St. Olavsgt. 1

DOLF, 21 ÅR Kvarteret Beste: Å få penger fra NAV. Verste: Jenter som vil ha lyset av.

TORE, 20 ÅR Kvarteret Beste: Velferd. Verste: Skatt.

KRISTIAN, 27 ÅR Fylla Beste: Livet. Verste: Kvinner.

NORA-MARIE, 24 ÅR Garage Beste: Rent og pent! Verste: Sladder og hor.

TORILL, 25 ÅR Garage Beste: Att höra norska hela dagen. Verste: Regnet. Vädret.

TOR, 22 ÅR Kvarteret Beste: Alt er gratis. Verste: Folk suger generelt altfor mye pikk.

ANDREAS, 24 ÅR Kvarteret Beste: Vi he nok penga. Verste: Altfor usikkert vær.

THERÉSE, 21 ÅR Kvarteret Beste: Majo. Verste: Kvarteret.

HVA ER DET BESTE OG VERSTE MED Å BO I NORGE?

IDA, 19 ÅR Kvarteret Beste: Menneskene. Verste: Klimaet.

HAAKON, 20 ÅR Kvarteret Det verste er at Kvarteret ligger i Bergen.

GEIR OVE, 26 ÅR Fotballpuben Beste: Frihet. Verste: Har det egentlig jævla fett.

HELENE, 20 ÅR Fotballpuben Beste: Ingenting… Ingenting. Verste: Alt er dyrt.

LARS, 25 ÅR Vamoose Beste: Anne Grete Preus. Verste: Jeg har ingenting.

NILS CHRISTIAN, 25 ÅR Vamoose Beste: Meg. Verste: Å bo med meg.

LARS, 22 ÅR Vamoose Beste: Nesten alle snakker samme språk. Verste: Tipp topp!

KAI-OLE, 12 ÅR Kvarteret Beste: Hver gang jeg må amputere foten, får jeg en ny. Verste: Snø i slutten av april.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 48

AV: CAROLINE LYTSKJOLD

5/2010

advertentie_natt&dagg.pdf

29-04-2010

14:30:05

Booka Shade (live) • Ferry Corsten • Audio Bullys (dj set) John Dahlbäck • Tiefschwarz • Mauro Picotto • Dennis Ferrer Carl Craig • Danny Howells • Josh Wink • Dj T. • Wally Lopez SIS • Marco Bailey • Dr. Lektroluv • Ida Engberg • Style of Eye • Minilogue Damian Lazarus • Heidi • Joost van Bellen • Strangefruit & Olle Abstract • g-HA & Olanskii Tobii • Nils Noa • Claude Footloose • Christian sol • Diskjokke & Vinny Villbass DJ Friendly • Sam ‘o Neall • JE Haugfos • Cave

Tickets at: www.extrema.no 7-Eleven and Narvesen

SIGG ER DIGG Syndenes forlatelse og legemets oppstandelse. TEKST ANDREAS TYLDEN FOTO MORTEN ANDERSEN Hvem er dere? – Smoke Mohawk er meg på vokal (WE), Rolf Yngve Uggen på gitar (eksGluecifer), Danny Young på trommer (eksGluecifer) og Raymond Jensen på bass (My Midnight Creeps) Jeg hører veldig mye forskjellig i Smoke Mohawk. Hva spiller dere egentlig? – Det er rock i alle dets fasetter. Det er god gammel innstilling fra gamledager, den gangen da band faktisk ga ut veldig varierte skiver; The Who, Zeppelin, lista er lang. La en idé være kul og ikke minst tørre å være litt barnslig. Vi tar musikken seriøst, men vil først og fremst ha det gøy. Det er ingenting bedre enn et lite band på en liten klubb en fredagskveld. Svetten står, mann møter kvinne, ikke sant. Der har vi det. Det er det vi er hypp på. Dette her er musikk lagd av folk for folk. Vi har ikke tatt øynene bort fra opprinnelsen: Blues. Uten blues faller rock’n’roll sammen. Det kan bli bra musikk uten blues og, men da er det ikke rock’n’roll. Dette er så ekte og analogt det kan bli. Dette er ikke noe bøff, det er ikke noe juks. Take it or fucking leave it. Det må føles utrolig befriende, antar jeg? – Ja, veldig. Skiva ble spilt inn med gammel innstilling sammen med Johnny Skalleberg som tekniker og medprodusent i Ampertone studio i Oslo. Inn i studio, spille inn, og hjem igjen etterpå, ikke bruke altfor lang tid i studio. Vi liker ujålete rock. Gå tilbake til utgangspunktet. Ribbe bort all stafasje. Ta bort alt som heter ekstra lys, sceneshow og image. Spille rock fordi det er digg å spille rock. Rett og slett fire gutter i et rom som svetter rock. Vi alle trengte å føle det igjen. Det overrasker meg noe at dere tidvis grenser til god gammel heavy metal. – Vi alle elsker gammal metal og har vokst opp med NWOBHM (New Wave Of Bristish Heavy Metal). Jeg kjøpte min første skive i 1981, AC/DC For Those About To Rock. Killers til Iron Maiden var den andre. Estetikken fra NWOBHM og den utrolige undergrunnssjangeren den var på den tiden... det var det samme som punken noen år før, men NWOBHM var de som ble igjen på puben og ikke engasjerte seg politisk. Det er det vi kan gjøre med SM uten at noen skal synes det blir for barnslig. Jeg er jo en mann som fortsatt blir lei meg når jeg tenker på Cliff Burton (tidligere Metallica-bassist. Døde i en bussulykke i 1986, jou.anm.)

Det er jo alltid en fordel å ha den bakgrunnen dere alle har, men kan det ikke også være litt skummelt? – Jo da, men slikt er jo bare et faktum. Vi er ikke keen på å løpe fra fortida og vi er jo ikke her for å starte på null heller. Musikken i Smoke Mohawk er annerledes enn de andre banda. Klart det er elementer der, men det er også ting som er helt nytt for folk å høre fra oss. Dette går på lidenskap for musikk og kjærlighet for rock i alle dens former. Blir du aldri lei? – Jeg blir aldri lei. Jeg elsker rock. Jeg elsker virkelig rock. Når du har hold på så lenge med å spille som det vi har gjort, og enda føler det og har den samme barnslige entusiasmen som da du starta, da går det ikke bort. Da ligger det i ditt DNA. Men du vet vel like godt som meg at det alltid ikke er like moro å spille på pub i distrikt-whatever foran en haug med drita russ, eller hva? – Så lenge det er et par stykker der som er mottagelige for det vi gjør, så er det nesten nok fordi gleden av å stå sammen med noen å spille og gleden og følelsen av velvære når du står med gutta dine og speller musikk. That’s it, altså. Det er så enkelt som det. Det er som en god pose potetgull. Den posen er jævlig god og du eter den til bånn. Gjerne med dipp, også. Bandnavnet og låttitler som ”One Puff Man”, ”Time Is The Dealer”, ”Reefer And Rent” og ”Midnite Rollin”… tett tåke i øvingslokalet? – Hehe, ja. Det er mange måter å tolke dette her på. Bandnavnet kom etter en diskusjon med kjæresten min om grill og grillsauser. Vi fant ut at Smoke Mohawk kunne vært navnet på en fantastisk god barbequesaus og et jævlig kult bandnavn. Hva er det mest satanistiske du kan gjøre i dag? Jo, det er å røyke sigg. Så hvis du skal ha litt farlighet i rocken din må røyk være noe av det verste du kan drive med. Samtidig føler jeg Satan er en vakker kvinne som slikker deg på skinnet. Han er ikke en liten stygg ork som grynter i en gjørmehaug. Hva går du for? Smoke Mohawk gir den følelsen du får av å se et fett band live. Du får bakoversvseis, en rykende mohawk bakoversveis. Når det kommer til sangtitlene dreier de seg egentlig om helt andre ting enn dop. Må rock være farlig for samtidig å være genuin? – Det er vanskelig å se hva som er farlig med rock i dag når ting har blitt så vasket ut.

”Rock skal gi faen, og det er jævlig viktig at det kommer noen unge nå som sier ”fuck you”.” Jeg vet ikke om rock er farlig per se, men det er jo en innstilling uansett som må beholdes. Det er jo visse estetiske og etiske pillarer i rock’n’roll som må opprettholdes hvis du skal definere det som rock. Rock er på en måte verdens mest åpne sjanger, men det er også en sjanger som er rota på visse premisser som er viktig å opprettholde. Det har blitt mer som klassisk musikk. Du kan ikke bare begynne i rockeband, høre på en skive med Fu Manchu og tro du er klar. Du må gå inn i materiet. Som et livslangt studie. Lever du av eller for musikken? – Ofte to helt forskjellige ting, ja? Begge deler. Ikke bandene alene, men det jeg gjør på P3, sammen med Harald Are Lund, får ting til å gå rundt. Det er ikke noe annet enn musikk som bryr hodet mitt. Dette nummeret handler om Norge, hvordan står det til med norsk rock om dagen? – Norsk rock går både opp og ned. Det har ikke vært så mange hardtslående band, i hvertfall store rockeband etter at bølgen på midten av 2000-tallet med Gluecifer, Turboneger, WE, Madrugada nådde toppen. Ting skjer, mange har falt fra. Smoke Mohawk har kommet opp som en snor til alle rockeentusiaster. Frykt ikke, vi er her og vi vil take care of you. Hva er det beste norske rockebandet i dag? Bortsett fra dere selv? – Jeg synes indierocken som har regjert det siste året har vært veldig bra etter at det gamle laget forsvant. Jeg har stor sans for han Truls i The Trees og Lukestar. Jeg har fulgt ham i mange år, har masse å komme med, en kreativ skikkelse og en kul fyr. Jeg synes også Pirate Love har en kul greie. Håper det kommer mer fra den kanten. Disse kvinnene styrer jo mye om dagen, og mange av de er jævlig bra også. John Olav Nilsen er også en kul fyr. Jeg liker han. Takker seg selv på Spellemann, gir litt faen og er tydelig speeda på scenen. Det er digg at folk blir litt skremt av sånt. Det er sånn det skal være. Rock skal gi faen, og det er jævlig viktig at det kommer noen unge nå som sier ”fuck you”. Det finnes mer verstinger enn han, men det er ikke mer rock som skal til enn det. Så. Hva skjer fremover da, Felberg? – Vi har allerede skrevet ferdig andreskiva

og nesten tredjeskiva. I god gammel tradisjon kommer vi med andreskiva mest sannsynlig i januar allerede. Vi her hypp på å bygge opp alt med denne skiva og ødelegge alt med den neste. Smoke Mohawks debutplate The Dogs Are Turning Red slippes på Impeller Records 3.mai. Releasekonsert på Tilt 4.mai.

SMOKE MOHAWKS TRE ESSENSIELLE SKIVER: Dr. Feelgood - Down By The Jetty (1975) En skive som peker både fremover og bakover. En sinnsyk agressiv energi. Men likevel strengt satt i ekte rockedisipilin fra de gamle dager. Et møtepunkt mellom nytt og gammelt som fortsatt holder ånden ved like. Og 1975 – du får ikke noe bedre limbo-år i rock enn det. Alt henger og flyter. Men puncher no’ inn i hælvete. Pretty Things – S.F. Sorrow (1968) Et tidløst mesterverk og en veldig variert skive. Alt fra popharmonier og raga. Til blytung hard psykedeliskrock med raspevokal og fete freak out jams med marraccas. Hva mer kan man ønske seg? Denne skiva illustrerer en tid og oppsummerer den på en måte som i Smoke Mohawk sin verden er like viktig som Sgt. Pepper og Piper At The Gates Dawn. Uunnværlig. Bauhaus - In The Flat Field Igjen et veldig variert band musikalsk. Med fantastisk gitararbeide fra Daniel Ash og selvfølgelig vokalist Peter Murphy – og hans persona på denne tiden drivende foran. Med et stenhårdt komp bestående av trommer og bass bak seg. Avantgarde rock av beste merke. Bauhaus tar deg til et helt spesielt sted. Langt mer enn et gothband. Et fantastisk rockeband rett og slett.

5/2010

MOTE Speilet. Ærligheta sjæl og signifikant numero uno for hva som er viktig her i livet. Og ikke minst fotografen Erwin Blumenfeld sitt mest brukte redskap. Månedens fotografi er et foto av Audrey Hepburn fra 1952, tatt av mote og kunst-fotografen Erwin Blumenfeld. Som en serie av fotografier der et speil har blitt plassert i studioet sammen med modellen, revolusjonerte Blumenfeld fotoet med alle de nye og spennende effektene som speilet skapte. En veldig enkel effekt, som likefullt imponerer photoshop-generasjonen. Inspirert av samtidens dadaister i fødebyen Berlin, bygde Blumenfeld broer mellom kommersielle krefter og kunstneriske prosjekter da han – som store deler av den tyske intelligentsiaen – dro i eksil under verdenskrigen. Med ambisjoner om å bli kunstner eller designer, endte i stedet Blumenfeld opp som et av de aller største navnene innen motefotografi.

1 1

Svært få ting her i livet kjennes så konkret som en matematisk løsning. En løsning som moteindustriens synsing svært sjelden kan måle seg med. Månedens blogg: fashematics har gått vitenskapelig til verks for å avdekke motens

1 4

Det sies at mote og musikk ofte kommer sammen og skaper nye visuelle uttrykk, trender og subkulturer – som regel på musikkens premisser. Motens uttrykk blir ofte omtalt som et produkt av dette, snarere enn selve gnisten eller inspirasjonen bak. Månedens album er et lenge etterlengtet album av verdenstrubaduren Nils Bech som ikke bare leker med billedkunstens referanser, men også refererer til moteindustrien. Albumet Look Back inneholder låter som ”Brown Blue”, en låt som er inspirert av en tolv siders lang moteserie i Another Magazine som er stylet av Mattias Karlsson. Låta ”Medival Times” handler i stor grad om møtet med moteredaktøren for britiske GQ. Og i musikkvideoen til ”Curious Love” kan du se Iselin Steiro fryse det blikket som gir hele verden gåsehud. Verdens

1 2

elite har samlet seg i et album. Det siste året har Nils Bech brukt på å turnere gjennom store utstillinger og tilstelninger i New York, Miami og Wien. Han har

5 1

Partysvenskene har dratt longboardet ut av dreadlocksene sine, gravide tenåringsjenter trener opp bekkenet på gamle snakeboards og gangsterrappen spruter ut fra leasede BMWer fra 90-tallet. Hvilket bare kan bety én ting: Våren har gjenoppstått. Og for oss som liker å møte våren til fots betyr det et nytt par joggesko som kan ta oss med på sommerens fremtidige eventyr. Månedens plagg heter Luna Woven Chukka og er en limited edition som kun er å finne på Sole Service i Norge. Nike har lansert en rekke hybrid-

modeller med stor suksess de siste sesongene. Og her er deres aller nyeste satsing. Men hva er egentlig en hybridsko? Jo det er en sko som blander overdelen fra trendlinja med en proff såle fra løpelinja til Nike. Med andre ord en sko som ikke bare ser bra ut, men også tar vare på foten din. Ja, som kan støtte deg hele veien gjennom i et maraton, om du skulle finne tid til det. Jeg er solgt. Ta turen ned på Sole Service i Oscarsgate 19 eller Dronningensgate 40 for en myk start på sommeren.

Vi skal kort tid tilbake: 3.mars, for drøye to måneder siden, viste Dries Van Noten frem høstkolleksjonen sin i det historiske bygget Hotel de Ville i Paris. En visning som høstet veldig gode kritikker, både ved fremførelse og plaggene som var designet. Men aller mest oppmerksomhet fikk designeren for musikken som ble spilt på denne visningen. En kompilasjon satt sammen av legenden og geniet Malcom McLaren. I sitt siste stunt satte den salige McLaren sammen ”Love Suite” fra filmen Vertigo med ”The Mekons”, sveitsisk jodling og ambientlyder

fra ”Roxy C” og ”Burundi Beat”. En lapskaus av referanser som til slutt ble et enhetlig verk som kommer til å leve videre i evigheten gjennom sine 13 minutter på catwalken. En levende ikonoklast er plutselig død, og hans skaperverk vil leve videre. For de som er gamle nok til å huske ”Buffalo Gal” og hans innflytelse på hiphopscena på 80- og 90-tallet, iscenesettelsen av Sex Pistols på 70-tallet, eller den legendariske butikken Sex Shop, som startet designerkarrieren til partneren Vivienne Westwood, vil Malcom Mclaren neppe glemmes. Punkens gudfar

mysterium gjennom den enkle tese at 1 +1 = sant. Både morsomt og interessant for alle som tidligere har følt at de ofte kan se et større bilde i en kolleksjon. Sjekk ut fashematics.com for flere morsomme løsninger.

dessuten blitt intervjuet i Art Forum og Interview Magazine. På reisen hjem har Nils Bech tatt med seg verdens ånd i kofferten. Terningkast sexy!

3 Måndenens dikt: Mirror I am silver and exact. I have no preconceptions. Whatever I see, I swallow immediately. Just as it is, unmisted by love or dislike I am not cruel, only truthful – The eye of a little god, four-cornered. Most of the time I meditate on the opposite wall. It is pink, with speckles. I have looked at it so long I think it is a part of my heart. But it flickers. Faces and darkness separate us over and over. Now I am a lake. A woman bends over me. Searching my reaches for what she really is. Then she turns to those liars, the candles or the moon. I see her back, and reflect it faithfully She rewards me with tears and an agitation of hands. I am important to her. She comes and goes. Each morning it is her face that replaces the darkness. In me she has drowned a young girl, and in me an old woman Rises toward her day after day, like a terrible fish. Sylvia Plath

5/2010

1 6

har gjennoppstått gjennom en drøss med mixtaper og hyllester etter hans dødesfall i april. Det er alltid like trist å oppdage et livsløp med fantastiske åndsverk etter kunstnerens død, men bedre sent enn aldri. Ta deg gjennom blogger og musikksider etter skjulte skatter mens torrentene fortsatt er ferske. Månedens tilbakeblikk kan du se på youtube: www.youtube. com/watch?v=hahgvM3RAPE.

MOTE: LARS KRISTIAN MIDTSJØ

BJO/RN MORTENSEN

. JON KA KARE SKIPLE

FREDRIK NAERLAND

PETTER KLEMSDAL

FREDRIK AUSTBO/

ERIK FRIESL

GABRIELSEN

JESPER KATSIMPAS

S T A V A NG E R • K VA DRA T • B E R G E N • H A U G E SU ND • SA R P SB O R G • O SL O CI T Y • ST R O/ M M E N • T R O ND H E I M • K RI S T I A N S A ND • W E B SH O P • SK I E N • A M A ND A • S A RT O R • A L E SU ND • ST E I NK JE R • B U SK E R U D

CHRISTIAN FARSTAD

GUSTAV TO/NNESEN

GABRIEL ENGELKE

JANI

KRISTIAN NAERLAND

JAN HENRIK KONGSTEN

KAFÉ BARBARISTA Stølegaten 8 BarBarista serverer en Foccacia med brie & soltørkede tomater (68 kr) som ved første tygg får en til å bryte ut i: ”oj, oj, oj!” Rent smaksmessig er dette en av de beste jeg noensinne har spist. Estetisk har jeg sett langt mer avanserte kreasjoner, men når det gjelder mat og romaner foretrekker jeg jo innhold framfor form. Derfor full skår for maten. Etter lunsjen ble jeg sittende og lese ei bok om 1700-tallsfilosofen Turgot. Da jeg satt fast, spurte jeg en av servitørene, som benyttet pausene til å surfe på nettet, om hun kunne slå opp og finne ut hva revenue betyr. Nøling. Skepsis. Jeg tenkte, ja, men dette kan du da gjøre for en gjest (hvis ikke trekker det drastisk ned på servicen). Så plutselig ser hun opp og ramser opp en definisjon på engelsk hentet fra Google. – Inntekt, altså? – Tror det betyr omsetning, svarer hun. Regner med hun har rett. Skarp dame! Kunne like gjerne vært på Sydneshaugen som Støletorget. Interiøret på BarBarista er stilig og lokalet er større enn det først kan virke som. Gode lenestoler gjemt bak i kafeen for de som benytter kafeer til å sitte lenge og lese. OK utvalg av aviser, bøker og magasiner fins også. I det hele tatt er BarBarista et gjennomtenkt sted. Det er bra.

1 1

SAKRISTIET Jacobsfjord (Bryggen) Umulig å finne, men fint å være der. Sakristiet ligger dypt inne i Bryggen, blant de virkelige turistifiserte butikkene, og rent estetisk går Sakristiet så kamelonaktig inn i trebebyggelsen at man kan risikere å gå rett forbi selv om man vet hvor kafeen er. Sakristiet er en åpen kafé med lutet tre fra gulv til tak. Tre sofaer i henholdsvis klassisk tredvetall, og funkisstil omkranser de, ja, lutete veggene. Jeg pleier å være litt kritisk til kafeer som verken serverer lettbrus eller koffeinfri kaffe. Det er et tegn på at man er sirumpa og antimoderne, og tror at livet var bedre da man levde på mjød og råd fra spåkoner. Men det er mye bra med Sakristiet. De serverer virkelig kjempegod sjokolade (39 kr) og gulrotkaken (48 kr) var god med mye deilig krem. Det beste med stedet er lesemulighetene. Så godt tilrettelagt er det at jeg glatt leste meg gjennom ti sider av Vicos Den nye vitenskapen. Akkurat det gjør du ikke på hvilket som helst utested. Seriøse norske aviser ligger brettet ut på den breie 60-tallskommoden, og leselys finnes i hver krok. Sistnevnte er sjelden, og et stort, stort pluss. Det kan virke som om få kaféeiere tenker på at kafé er et sted hvor gjestene pleier å lese. Derfor må rommet ha god belysning. Sakristiet har gjort hjemmeleksen i så måte. Avslappende er det også. Bare så synd at det nå kun er helgeåpent.

2 1

LIE-NIELSEN Christian Michelsensgate 6b For noen år siden var interiøret hos Lie-Nielsen i Christian Michelsens gate slik at byens estetikere måtte lukke øynene ved forbiferdsel. Nå er det black & white minimalisme; stilig kjempespeil m/gullramme og mørk parkett på gulvet. Estetisk sett milevis over det man finner på lignende steder. Hva konditori og interiør angår, råder det i Bergen en merkelig smakløshet. Ta en tur rundt i byen, og det eneste konditoriet som virkelig holder interiørmessig stand er Lie-Nielsen i Christian Michelsens gate. Selv om dette er en travelt konditori,

3 1

5/2010

holder servicen et jevnt høyt nivå. Blant servitørene finner man for eksempel den forrige eieren av Retro. Et sosialt unikum er hun. Sist jeg var innom bestilte jeg er Foccacia med kylling (63 kr). Den var så god at jeg bestilte enda en Foccacia, denne gangen med skinke (63 kr). God den også. Ellers er det bare å sitte på de høye stolene, stirre utover det traurige været og nyte godsakene. STJERNESALEN (Det akademiske Kvarter) Olav Kyrres gate 49 Sist jeg skrev om Det akademiske Kvarter, befant det seg i Nygårdsgaten 2, og det var nøyaktig 249 dager, 23 timer, 57 minutter til den originale skulle åpne på nytt i Olav Kyrres gate etter ekstensiv oppussing. Så åpnet den, endelig, litt forsinket, uten brask og bram, som om det egentlig ikke betydde noe, en teint av postmoderne giddalaushet. Litt skuffende oppussing er det også, spesielt inne på Stjernesalen, kafeen i andreetasjen. Er det egentlig noen forskjell? Vekslingen mellom hvite og røde vegger er da heller ikke det mest subtile jeg har sett. Minner mest om polkagriser! Men i Stjernesalen får man likevel Foccacia og lignende cirka 15-20 kroner under vanlig kafépris, i tillegg til et avslappet, slentrende intellektuelt miljø. Ekte halvlitere til 56 kr er også OK. Men ærlig talt etter så lang tids venting forventet vi vel noe mer spektakulært.

4 1

RESTAURANT ARTI Kong Oscars gate 8 Noen restauranter er slik at det er absolutt ingenting ved de som man kan fremheve som eksepsjonelt. Men samtidig har man spist meget godt og hatt en enormt trivelig kveld. Slik er det på Arti. Maten er så standard indisk som man kan få den, servicen verken dårlig eller fantastisk, og interiøret et par hakk verre enn på de fleste andre indiske. Ta en titt på taket, det strekker seg som en graf i usikre finanstider. Enkelte av bildene og fotoene er hinsides kitschy. Likevel, de som har spandert på seg en helaften på Arti har spist like godt som på Agra, følt seg mer verdsatt, fått langt mindre oppmerksomhet og sluppet med halvparten av regningen. Ja, hva sier man da? Go for it! Om du vil ha en fin & upretensiøs kveld. Chicken Korma (145 kr), Chicken Tikka Masala (165 kr) og Seek Kebab (145) var alle ekstra gode sist vi spiste der. Og desserten, Gulab Jamun (40 kr) er bedre enn Agras versjon til 86 kroner.

1 1

ASPENDOS CAFÉ & RESTAURANT Neumanns gate 7 Etter å ha sittet på Aspendos, lest avisene, hørt på gresk folkemusikk og ventet på spagettien, husket jeg plutselig at jeg hadde jo vært på Aspendos, dette eldgamle teateret like utenfor Antalya. Etter et par øl (0,4 = 50 kr) husket jeg at en ung gutt sto utenfor teateret med en eldgammel mynt som han ville selge, og jeg har angret ever since at jeg ikke la inn et bud. Aspendos er jo det best bevarte teateret i hele antikken, bygd under Marcus Aurelius. Derfor: Å bruke et slikt navn forplikter. Før i tiden var Aspendos Café & Restaurant et traurig sted hvor byens sjakknerder satt og grublet over brikkenes skjebne. Nå er de mørkerøde veggene malt over i

2 1

sprek sennepsgult, og de tunge, traurige møblene fra forna dar er erstattet med lette møbler i lyst tre. Riktig så ordentlig har det blitt på Aspendos. Servicen er hyggelig og maten helt middels. Spagetti bolognese (85 kr) er ok, men ikke verdt noen sms, og Lasagnen til 100 kr var nok smaksmessig hakket under den man får på Pastasentralen, et sted det prismessig, matmessig – ja, også interiørmessig – er naturlig å sammenligne Aspendos med. BAROLI Strandgaten 80 Helgen 20.-21.mars 2010 åpnet Baroli. Baroli er navnet på eieren. Baroli The Boss. Før i tiden het stedet La Bottega Italiana og var et middelmådig sted. Den største nyvinningen med Baroli er oppussingen. Nå ser det absolutt skapelig ut. Men stedet er fremdeles et middels sted rent matmessig. Det vil si; Villris salat (85 kr) var en virkelig god vegetarsalat bestående av villris, grillede grønnsaker & champignon. Foccacia med parmaskinke og parmesan (70 kr) minnet meg mer om en tørr club-sandwich enn foccacia. Den så i det hele tatt bedre ut enn den smakte. Tagliatella med laks (85 kr) var virkelig godt, mens Lasagnen (89 kr) var kald inni. Stort pluss for at servitøren lot oss slippe å betale for lasagnen da hun hørte den var kald inni. I tillegg varmet de den på ny. Det vitner om omsorg for gjestene. I det hele tatt er Baroli og Dromedar på andre siden av veien lyspunkter i Nordnes sitt stadig mer falmende restaurantliv. Prisnivået på Baroli er eksepsjonelt lavt, pastaen for eksempel er 40 kr rimeligere på Baroli enn på Stragiotti! Det vil garantert trekke til seg mange gjester.

3 1

BØLGEN & MOI LYSVERKET Rasmus Meyers Alle 9 Dette er blitt sted numero uno for mennesker som vil feire et eller annet. En av grunnene til det er champagneprisene. Vi ble først tilbudt husets champagne til fantastiske 369 kr, og da vi naturlig nok måtte ha enda en flaske for å høyne feststemningen, tilbød de en flaske Launois (Pére & fils) til samme pris. Det er, mine damer og herrer, champagne til 1 ½ ganger polpris. Det er rimeligere enn det man får på restaurantene i Champagnedistriktet!! Jeg har aldri, med bare et par unntak, hatt noe som helst å kritisere servicen på Bølgen & Moi for. Også denne gangen var servicen helt, helt formidabel. Først det med sjampistilbudet, fremført på en måte som får en til å føle seg som en vip-gjest, så måten de takler klager på. Ikke noe patetisk selvforsvar der i gården, nei. Den første versjonen Bølgens Elleville Burger (175 kr) var for mye stekt. Det var også (om enn i mindre grad) Wienerschnitzelen (239 kr), som, utenom de lett brente ytterkantene, smakte fantastisk bra. Da en venninne av meg klagde for andre gang på burgeren, kompenserte de med dessert og kaffe på huset. Det kaller jeg service. Den elleville burgeren er ikke like forseggjort og ellevill som før. Og så godt som alle damene som har akkompagnert meg ved bordet, har latt den italienske salaten på toppen bli liggende. Ikke ser salaten på toppen av brødet spesielt pent ut heller. Dessertene derimot er himmelske, enten det er Konfektkake (55 kr) eller Ostekake (85 kr). Ingen bør være i tvil om hvor man bør dra dersom man har tenkt å feire noe i lunsjtiden! Vi var utrolig godt fornøyd med førtiårsfeiringen, og det til tross for at burgeren ikke slo særlig godt an.

4 1

RESTAURANT/KAFÉ: PER B. GRANDE

RESTAURANT

DAGSAKTUELT/TRADISJONELT TERMINUS WHISKY BAR Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6 La meg avsløre en av byens få restauranthemmligheter: Maten påTerminus Whiskeybar er utsøkt god. Dette visste du ikke. De fleste går visselig rundt og tror at her serverer man bare drikkevarer og, til nød, et assosiert utvalg nøtter. Men neida, blant de behagelig slitne lenestolene og sofaene, finner man, spredt rundt i det klassiske lokalet, runde bord m/hvite duker. Kjøkkenet holder åpent i tidsrommet 17-21:30. Dette må nok være byens beste mat servert i en bar. Hadde jeg fått Terminus sin Torskefilet i rødvinssus (220 kr) servert på en Michelinrestaurant, tror jeg sannelig jeg likevel ville vært begeistret, for det er nemlig sjelden at en fiskerett smaker så mye. Litt for tradisjonelt garnityr (broccoli, blomkål ) trekker ørlitt ned. Det at Pepper Entrecoten (215 kr) hadde nøyaktig samme utvalg grønnsaker, trekker også i feil retning. Likevel, også entrecoten var smaksmessig godt over middels. Vi ble virkelig tatt på senga av matnivået. For vi drar jo som helst på Terminus for å suge inn atmosfæren av en forgangen Agatha Christie-verden; for å glane ti meter opp mot de mørke eikelistene; for å beundre de metertykke panelene og for fiskebeinsparketten. Empirestilen gir i det hele tatt en følelse herreklubb, velfriserte barte-detektiver & commonwealth-eleganse. Dette er stedet hvor man ser for seg Roald Amundsen sittende besluttsom og dødsmerket innerst inne i barlokalet, på vei nordover. Dette er stedet hvor

forfattere leser opp fra sine romaner. Ja, for ikke lenger siden kunne man høre en forfatter hvis navn jeg ikke gidder å nevne lese opp fra romanen Veiene. Og her holdt Tomas Espedal hoff på 1990-tallet da det var litterære lørdagssamlinger. Servicen har alltid vært bra på Terminus. Det er akkurat som om romfølelsen og stilen krever det. Da vi, i et svakt øyeblikk, i et fortvilt forsøk på slanking, ba om å få dele Nemesiskaken m/jordbærsorbet, til sympatiske 65 kroner, kom den i to tallerkener. Tung og fantastisk rik på smak . Ellers er ikke vinutvalget på nivå med whiskyutvalget (400 ulike whiskytyper), men også her vanker det kvalitet. Veldig bra utvalg av vin på glass: Husets hvite, Trauma Sauvignon blanc, var en overraskende fyldig & moden portugiser (80 kr). Ellers kunne man skilte med en Chablis til 95 kr glasset, og Georg Breuer Sauvage 2008 til 95 kr, er en fin frisk rieslingvin som definitivt er verdt pengene. Ekte champagne til under 500 kr trekker også opp. I det hele tatt er det vanskelig å finne noe å trekke på dette stedet. Ok, det hadde vært fint med lunsj og en enda større meny, men da kunne man risikert at kvaliteten datt et par hakk. Jeg anbefaler stedet til alle med et avklaret forhold til chesterfield; de som vil ha en trivelig kveld, rolig og avslappet, i historiske omgivelser; og de som ønsker å spise kvalitetsmat uten å behøve å tenke at man må bestille tre retter og helflasker med vin. Per Bjørnar Grande Åpningstider: Man-lør 17-24. Søn. Stengt.

BANGKOK-BERGEN MA-MA-THAI Kaigaten 20 Ma-Ma-Thai har vært et sorgens kapittel de siste årene. Nå har de imidlertid pusset opp lokalene. De urtriste brun-gule omgivelsene med møbler som knapt ville blitt akseptert på Fretex, er hevet ut, og en lysere og mer minimalistisk toning preger lokalene. Til og med toalettene ser nå bra ut. Bildene av det thailandske kongeparet henger fremdeles på veggen. Idet vi åpnet inngangsdøra, så servitøren mistroisk på oss. Å nei, ikke denne samme sure, skepsisen, tenkte jeg. Etter hvert som måltidet stred fram, ble hun imidlertid stadig hyggeligere. – Egentlig er det fordomsfullt å dømme mennesker som ser skeptiske ut, de behøver jo ikke å være det, sa jeg til min venninne. – Det er bare den overfladiske som ikke går etter førsteinntrykket, svarte hun. – Tipper at 60-70 % av de som ser skeptiske ut, egentlig ikke er det. – Men du har jo et stereotypt forhold til asiater, hevdet hun. – Å? – Forventer fan meg at de skal glise døgnet rundt. Det siste hun sa, har jeg tenkt en del på. Ja, jeg forventer på et vis at asiatiske servitører skal smile meg inn og smile meg ut. Men det forventer jeg i grunnen at alle i restaurantbransjen skal gjøre – tom på en

dårlig dag. Den ”skeptiske” servitøren på Ma-Ma-Thai smilte oss visselig ut, og ønsket oss god tur til Bangkok, den beste matbyen i hele Asia, har jeg lest. (Neste test tenker jeg å smugle inn et par anekdoter om restaurantlivet i Bangkok.) Forretten, Gai Mod Satai (kyllingspyd i sataysaus) til 79 kr hadde mye smak, men kjøttet kunne vært mørere. Hadde den vært det, ville dette nærmet seg full skår. Også kjøttet i Ma-Ma-Thai Biff var for seigt. Smaken på garnityret var virkelig godt; grønnsakene var perfekt kokt. Kyllinggryten (Kylling rødkarri) til 115 kr var eksepsjonelt rik på smak. Mørere kyllingbiter enn dette skal man lete lenge etter. Merkelig i grunnen at variasjonene på mør/seig var så stor. Kyllinggryten er herved anbefalt som en av byens beste thairetter. Synes du at matrettene er rimelige? Det er fordi vi spiste lunsj (fra 14-17). Legg på en femtilapp om kvelden. Likevel er ikke dette spesielt dyrt. En ekte halvliter til 65 kroner er heller ikke avskrekkende. Advarsel: Litt kjølig trekk ved vindusbordene. Ellers ikke noe særlig annet å trekke for. Dette var jo en av de bedre lunsjene som serveres i byen. Og selv om servitøren kunne se en smule skeptisk ut, var servicen alt i alt god. Frityrstekte bananer m/ is (69 kr) ble omtenksomt servert i to tallerkener da vi ba om å få én dessert på deling. Per Bjørnar Grande Åpningstider: Alle dager 14-22 (23).

w w w. s a l s a - b e r g e n . n o

RESTAURANT

“RAUSE PORSJONER, GODE RÅVARER” – Her virker det som om noen matelskere har vært ute og reist og tatt med seg hjem det beste de fant, sa Smule.

B.T.

04.des. 2008

Hete fristelser åpner snart på Vågsallmenningen! Salsa Bar & Grill er en utvidelse av vårt Salsa konsept. Maten skal tilberedes i Bergens eneste Spanske kullfyrte grillovn, noe som gir uovertruffen smak og aroma. Salsa Bar & Grill vil servere raske, smakfulle og spennende småretter i et uformelt miljø. Vi gleder oss stort til å ønske nye og gamle gjester velkommen i vår nye restaurant på Vågsallmenningen! Hilsen oss på Salsa Vi søker etter kokker og servitører, både i faste og deltidsstillinger. Send CV på e-mail om du er interessert.

Salsa · Neumannsgate 25, 5015 Bergen, tlf. +47 55 23 21 00 · post@salsa-bergen.no · Åpent alle dager

INKARNASJONEN Blodfersk studentkunst inn i kjøttfabrikken. TEKST MARIA LYNGSTAD WILLASSEN FOTO MAGNHILD Ø. NORDAHL Den nylig overståtte masterutstillingen på Bergen Kunsthall er kjent som en av byens største og mest besøkte kunstbegivenheter. Et tjuetalls studenter erklæres årlig for ferdigutdannede kunstnere, og blir dermed gjenstand for litt buzz. En bachelorgrad, derimot, går mer upåaktet hen og blir sjelden viet like mye oppmerksomhet fra omverdenen. Lite hjelper det at utstillingen fordeles på Kunsthøgskolens mange ulike bygninger som er spredd over hele Bergen sentrum. Det er med andre ord mer enn én leirskulptur som er blitt forbigått i relativ stillhet. – Vi vil ut av skolens lokaler, sier Live Haug Hilton, Solveig Bergene og Kristin Austreid. De er tre av sytten studenter som avslutter en treårig grad ved Kunstakademiet. Det har de bestemt seg for å gjøre et helt annet sted, nemlig på Bergen Kjøtt. Det har vært mye snakk om den gamle fabrikken ute i Skuteviken som sakte men sikkert begyn56

5/2010

ner å fylles opp av kulturaktører. Allerede rommer bygningen lydstudio, øvingslokaler og atelierplasser, og i mai får også utenforstående nysgjerrigperer komme en tur innenfor dørene – på bachelorutstilling. – Bachelorutstillingen har blitt vist i Kunstakademiets eget prosjektrom de siste årene. Vi tenkte at det hadde vært så kjedelig å være der, når man først skal ha en avsluttende, offentlig utstilling. Vi har jo stått der og jobbet i tre år. Så vi bryter med tradisjonen og flytter ut, slik blir vi forhåpentligvis mer synlig for resten av byen. Kanskje legger vi også nye premisser for kullene som kommer etter oss. I Oslo har man, i motsetning til i Bergen, pleid å kombinere masterutstillingen i kunst med en tilsvarende utstilling for bachelorstudiet. Med begge kullene samlet i det velrenommerte Stenersenmuseet, fikk bachelorgraden en del av rampelyset og et visst snev av profesjonalitet. Stenersens gjestfrihet tok imidlertid slutt etter at en av studentene valgte å dele ut GHB på utstillingsåpningen i fjor. Nå må Oslos bachelorstudenter ta til takke med Kunsthallen på Tullinløkka i stedet. Ingen voldsom degradering, med andre ord.

– Når man ser det på den måten, framstår master- og bachelorgradene som mye nærmere hverandre i status i Oslo enn tilfellet er her, sier Live. – Det er ingen grunn til at vi skal være noe dårligere, men skoleledelsen tar åpenbart ikke tak i det, så da gjør vi jobben selv. At vi stiller ut på Bergen Kjøtt er fullstendig på vårt eget initiativ som klasse, sier Solveig. – Vi var i kontakt med flere av byens mer etablerte institusjoner til å begynne med, men vi er veldig fornøyde med at det ble Bergen Kjøtt. Rommene har særpreg, de er slitte, uferdige og rå, det blir en helt annen erfaring enn det ville vært i et tilrettelagt galleri. Vi får preparere som vi vil selv, ta oss god tid. Resultatet vi ender opp med blir noe veldig annet enn en streit white cube, sier Kristin. Kunstakademiets bachelorstudenter viser utstillingen ’’2 COOL 4 SCHOOL’’ på Bergen Kjøtt 19. - 30. mai. Utstillingen er en del av KHiBs samlede bachelorutstilling, som ellers kan oppleves i skolens lokaler i Marken, Strømgaten, Kong Oscarsgate og Vaskerelven.

BERGEN KJØTT er en tidligere margarin- og kjøttfabrikk i Skuteviken, med fire etasjer og til sammen 2000 m². Nå kulturhus i oppstartsfasen. Skal romme øvingslokaler, musikkstudio, atelierplasser, visningsrom og kafé/bar. Foreløpig dugnadsdrevet, uten offentlig støtte. Bak konseptet står kunstnerne Annine Birkeland og Agnes Nedregård. En del av den kommunale bydelsplanen ’’Prosjekt Sandviken’’. KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN (KHIB) ble opprettet i 1996, som en sammenslåing av de to institusjonene Vestlandets Kunstakademi og Statens Høgskole for kunsthåndtverk og design. KHiB er i dag delt opp i avdelingene Spesialisert kunst, Design, og Kunstakademiet. Skolen tilbyr høyere utdanning innenfor visuell kunst, fotografi, keramikk, tekstil, grafikk, visuell kommunikasjon, interiør- og møbeldesign, pluss praktisk-pedagogisk utdanning og et deltidsstudium i skapende kuratorpraksis.

FESTSpILLUTSTILLINGEN 2010

27. MAI – 2 2 . A U GU S T. BERGEN K U NSTHALL w w w. K U N S T H A L L . N o

Strandgaten 18 aS

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

SCENEKUNST CIRKUS CIRKÖR Griegsalen, premiere 29.mai Våre venner over svenskegrensen gjester Festspillene med denne fantastiske forestillingen. Om man har sans for nysirkus i a lá Cirque du Soleil bør man absolutt kjenne sin besøkelsestid. For noviser på feltet må det opplyses at nysirkus er en av våre mest visuelle teaterformer - som navnet tilsier gjøres det bruk av akrobatikk og fysisk presisjon slik vi kjenner det fra sirkusets vågestykker, samtidig som et gjennomført narrativ holder på dramatikken. Cirkus Cirkör oppsto i 1995, og har i løpet av sin fartstid rukket å bli nordens mest renommerte kompani på sitt felt. I mangel av artister startet de nordens første profesjonelle sirkus-utdanning, Cirkuspiloterna, i 2000, og utvikler stadig nye samarbeidsprosjekter på siden av sitt kunstneriske arbeid. I ”Inside Out” møter vi to mennesker som får livene sine snudd på hodet når de møter et sirkuskompani og dets magiske verden. Man kan forvente et heftig dykk inn i et absurd univers som er David Lynch verdig - med spektakulære kostymer, dramatisk scenografi, imponerende fysiske prestasjoner og store doser lekenhet. Forestillingen er akkompagnert av bandet Irya’s Playground. (Foto: Mats Bäcker). www.cirkor.se

1 1

MAD/STALK Carte Blanche, premiere 27.mai Carte Blanche leverer to verdenspremierer på Festspillene; ”Mad” av Arco Renz fra Tyskland, og ”Stalk” av katalanske Virginia García og Damian Muñoz. Renz, som blant annet er kjent som leder av det belgisk-baserte kompaniet Kobalt Works, tar for seg galskap som uttrykkes gjennom kollapsen av nedfelte normer. Han har tidligere jobbet som danser og assistent for Robert Wilson, og er inspirert av tysk ekspresjonisme og teaterformer fra det fjerne Østen. Det katalanske bidraget i ”Stalk” tar utgangspunkt i Andrej Tarkovskijs science fiction-film ”Stalker”, som handler om tre personers ferd mot et ukjent mål og fullbyrdelsen av deres innerste ønsker. www.carteblanche.no

2 1

SVARTEDIKET Småscenen, DNS, premiere 26.mai Etter diverse mediafinter de siste månedene inntar endelig Gorgoroth-vokalist Gaahl, aka Kristian Eivind Espedal, DNS i Black Metal-musikalen ”Svartediket”. Historien tar for seg grusomheter skjult i Bergens offisielle drikkevannsdyp, deriblant likene av uønskede barn, tyske bokførere og israelske agenter. Sentralt i - den angivelig sanne historien - er jordmoren ”Sluggstein-Matja”, som med sin kompanjong pastor Tarlebø skal ha drept hundrevis av uskyldige barn. Arild Brakstad, som står for manus og musikk sammen med Arne Longvastøl, har håp om at musikalen etter hvert

3 1

5/2010

skal nå langt utenfor Norges grenser - det kan vel fort også la seg gjøre, all den tid en Black Metal-musikal høres kuriøst nok til å trekke ville horder. Historien sitter ellers på noen ganske orginale svar på samfunnsaktuelle spørsmål - det hevdes blant annet at Giardia-epidemien som red byen i 2006 skyldes at vi siden sent på 1800-tallet har ”drukket de døde”.. Platen Svartediket - A true Norwegian black metal musical (2006) er utgitt på Svartediket Records. www.myspace.com/svartediketmusical

SCENEKUNST: KAROLINE SKUSETH

GORILLAZ(UK) JACK JOHNSON(US) MUSE(UK) NEPHEW(DK) PRINCE(US) THE PRODIGY(UK) PATTI SMITH AND BAND(US) THEM CROOKED VULTURES(US/UK) ALICE IN CHAINS(US) BAD LIEUTENANT(UK) CV JØRGENSEN(DK) DIZZY MIZZ LIZZY(DK) KASABIAN(UK) KASHMIR(DK) KILLSWITCH ENGAGE(US) KINGS OF CONVENIENCE(N) LCD SOUNDSYSTEM(US) MOTÖRHEAD(UK) THE NATIONAL (US) NOFX(US) VAN DYKE PARKS(US) PAVEMENT(US) ROBYN(S) SICK OF IT ALL (US) TINARIWEN(MALI) VAMPIRE WEEKEND(US) AFENGINN (DK) MATIAS AGUAYO (CHL) ANALOG AFRICA SOUNDSYSTEM (DE) ARRIBA LA CUMBIA (UK) THE ASTEROIDS GALAXY TOUR (DK) BARON CRIMINEL (DK) BEACH HOUSE (US) THE BEAR QUARTET (S) BEAT TORRENT (FR) BLACKIE AND THE RODEO KINGS (CAN) BOBAN I MARKO MARKOVIC ORKESTAR (SER) BONAPARTE (DE) BROTHER ALI (US) CANTECA DE MACAO (E) CASIOKIDS (N) CÉU (BRA) CHOC QUIB TOWN (COL) CIRCLE (FIN) CONVERGE (US) DAARA J FAMILY (SEN) DALA DALA (DE) DEN SORTE SKOLE (DK) DIRTY PROJECTORS (US) DRAKE (CAN) DULSORI (KOR) EFTERKLANG (DK) ELECTROJUICE (DK)

THE FLOOR IS MADE OF LAVA (DK) FLORENCE +THE MACHINE (UK) FM BELFAST (ISL) GALLOWS (UK) HEALTH (US) IKONIKA vs COOLY G (UK) JAPANDROIDS (CAN) THE KANDIDATE (DK) KASPER SPEZ (DK) THE KISSAWAY TRAIL (DK) BASSEKOU KOUYATE & NGONI BA (MALI) LINDSTRØM & CHRISTABELLE (N) LOCAL NATIVES (US) JULIAN MARLEY (JAM) AURELIO MARTINEZ (HND) MEXICAN INSTITUTE OF SOUND (MEX) MIIKE SNOW (S) MODERAT (DE) NARASIRATO PAN PIPERS (SOL) NILE (US) JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN (N) NISENNENMONDAI (JPN) ORCHESTRE POLY-RYTHMO DE COTONOU (BEN) PARAMORE (US) PENDULUM (AUS)

WWW.ROSKILDE-FESTIVAL.DK

GILLES PETERSON & ROBERTO FONSECA present HAVANA CULTURA (CUB/UK) PORCUPINE TREE (UK) PRINS THOMAS (N) ROOTZ UNDERGROUND (JAM) ROSKA (UK) THE RUMOUR SAID FIRE (DK) SCHLACHTHOFBRONX (DE) SERENA-MANEESH (N) SHANTEL & BUCOVINA CLUB ORKESTAR (DE) NAOMI SHELTON & THE GOSPEL QUEENS (US) SÓLSTAFIR (ISL) SPEED CARAVAN (ALG/FR) STAFF BENDA BILILI (CD) TIM SWEENEY (US) SYSTEMA SOLAR (COL) T.O.K. (JAM) TECH N9NE (US) TEDDYBEARS (S) THE TEMPER TRAP (AUS) TITUS ANDRONICUS (US) DJ UMB (UK) VALIENT THORR (US) WHEN SAINTS GO MACHINE (DK) WILD BEASTS (UK) WOODEN SHJIPS (US)

PAVILION JUNIOR 27. - 30. JUNI CHIMES & BELLS (DK) EIM ICK (DK) FALLULAH (DK) FONTÄN (S) GHOST SOCIETY (DK) ICEAGE (DK) JOENSUU 1685 (FIN) KANDY KOLORED TANGERINE (DK) KHAL ALLAN (DK) KILL SCREEN MUSIC (DK) KRÅKESØLV (N) FREJA LOEB (DK) MY EVIL TWIN (DK) NEW KEEPERS OF THE WATER TOWERS (S) NIGHT FEVER (DK) RISING (DK) RUBIK (FIN) SLEEP PARTY PEOPLE (DK) SUSANNE SUNDFØR (N) THEE ATTACKS (DK)

- OG MANGE FLERE...

KONSERT

BIR har fått ny nettside...

NABOVARSEL & EKKOFESTIVALEN PRESENTERER: BJØRN TORSKE Kvarteret 16.mai Tromsøværingen Bjørn Torske er tilbake med bebudet album på det ikke så rent lite effne Smalltown Supersound. Hans første album på tre år om vi ikke regner feil. Forgjengeren, Feil Knapp, var så bra – FACT Magazine mente den var blant tiårets beste plater - at om denne bare når den til knehasene så, ja, er vi i grunn mer enn fornøyde, vi. Bjørn Torske er ikke helt Metallica hva konsertfrekvens angår, så ikke vet vi hva han har i grytene denne gangen. Alt vi vet er at vi tror han spilte på Nomaden (tlf: 22111124) i Oslo en gang i januar.

1 1

Søk på din adresse og få opp dine nærmeste returpunkt. Sjekk også ut sorteringsguiden på bir.no.

velkommen til ekeberg oslo city camp !

IRA IRA PRESENTERER: HIGH PLACES (US/THRILL JOCKEY) Landmark 18.mai Som så mange andre fusjonerte duoer begynte High Places som et musikalsk eksperiment. Robert Barber vokste opp med punk og hardcore; Mary Pearson syslet med sin fagott. Likevel graviterte de begge mot DIY-estetikken og jommen næret de ikke den samme forkjærligheten for lag på lag. Denne affiniteten for å putte ting oppå hverandre har så langt definert duoen, og gjør bjeller og fugl; oppvaskbørster og skyllende bølger til forventede ingredienser denne kvelden.

2 1

Ekeberg Camping er eid av Norges Automobil Forbund, og er med i kjeden “NAF CAMP”. Plassen strekker seg over 70 mål og har plass til ca. 700 enheter, hvorav ca 100 har el. uttak for caravan. Utsikten fra Ekeberg er et besøk verdt for seg selv, her ser du ut over hele byen, fjorden og de omliggende åsene. Campingens beliggenhet ved Ekebergsletta gjør den til et naturlig valg for deltagere og supportere under Norway Cup, verdens største fotballturnering for barn. Ekeberg Camping gir deg muligheter til å bo i avslappende omgivelser med det meste innen rekkevidde. Severdigheter som Bygdøy med Vikingskipene, Holmenkollen, Vigelandsparken og Oslos utmerkede shoppingtilbud for å nevne noe. Vi holder døgnåpent i juni, juli og august.

for mer informasjon, kontakt oss på: telefon: 22 51 08 00 - faks: 22 51 08 50 ekebergveien 65, n-1181 oslo www.ekebergcamping.no mail@ekebergcamping.no

EKEBERG OSLO CITY CAMP

EKEBERG

FLIGHT OF THE CONCHORDS Grieghallen, 20.mai Does humour belong in music? spurte Zappa. Men hvor er han i dag liksom? I fall du har vært

NATTJAZZ: BONNIE ‘PRINCE’ BILLY USF Verftet, 1.juni Jeg var en gang på Bonnie Prince-konsert på Fillmore Street i San Francisco. Etterpå fikk jeg signert plata mi. Fyren foran meg i køa spurte hvor han ”hentet

DINOSAUR JR. Grieghallen; Ole Bull scene, 29.mai Greatest. Indie-est. Band. Ever. Det skrev Chuck Klosterman i et intervju med Stephen Malkmus i forbindelse med det nettopp un-

nagjorte Pavement-comebacket. Han kunne kanskje med forbedret presisjon byttet ut navnene med J Mascis og Dinosaur Jr. Dinosene har dessuten holdt koken bedre. Comeback-plata fra 2007 - Beyond - da J Mascis var 42 år gammel, var så bra

3 1

6 1 60

5/2010

utstasjonert i Afghanistan siden 11.september og ikke har hatt tilgang til bredbånd: Flight of The Conchords er navnet på en New Zealandsk duo som består av Bret McKenzie og Jemaine Clement. Sammen har de skapt en kjempemorsom komedie om musikkbransjen – litt på samme måte som det britiske tullebandet ”Spinal Tap” gjorde. Selv beskriver de seg som ”New Zealand’s fourth most popular guitar-based digi-bongo acapellarap-funk-comedy folk duo…” ROFL!

4 1

inspirasjon fra” og hvordan han ”selv kunne skrive bedre låter”? Bonnie satt helt stille. Ventet noen sekunder. Så stirret han inn i øynene til fyren og sa - med sterk overbevisning: ”Go into the woods”. IRA IRA PRESENTERER: OWEN PALLETT (CA/DOMINO) Landmark, 3.juni Over to år tok det angivelig å få det til, men denne dagen spiller popgeniet Pallett sin første konsert – meget eksklusive sådan – i Bergen. Det er ganske sensasjonelt all den tid han bare besøker tre andre steder i Europa – Barcelona–Paris–Helsinki – og ingen av dem kan vise til en så liten og intim scene som Landmark (for ikke å snakke om deres velbalanserte pastis, da!).

5 1

at den utfordret alle etablerte rockenarrativ om ”inntørking”, ”forstivning” og alderdommens ”uunngåelige erosjonsprosess”.

KONSERT: HÅVARD NYHUS

KLUBB

WWW.HULEN.NO

MAI PAA HULEN

PopOut lør 1. mai. 30 kr 66crusher fre 7. mai 80 kr Retrorocket lør 8. mai 30 kr Leif and the Future tor 13. mai 100 kr Backstreet Girls fre 14. mai 150 kr

Evan Pearson

North Country boys &Havarikommisjonen søn 16. mai 80 kr

Kom mai du skjønne, ville (sic!) I mai eksponeres tradisjonelt det beste av fester, DJs og visuelle artister som klubbscenen har å by på. Det er denne avisas oppfordring at klubbmiljøene fortsetter å fokusere på sin spisskompetanse – fest og moro. Tverrestetiske prosjekter og vernissage-mingling med det etablerte kulturapparatet kan man saktens bedrive på høsten, eller kanskje ikke da engang. Nå er det mer betimelig å bevare klubbens egenart ved å fokusere på dens essens – det hedonistiske. Dropp kunsten. Ellers ender vi opp med å beskue klubben som en kuriositet fra tribunen, og da blir opplevelsen fort traurig. På klubb skal en delta, ikke se på. På klubb skal folk involveres for musikken, det sosiale, og festens skyld – og kun derfor. Mener vi. Andre kulturaktiviter – ta kunstgalleriene – er avhengig av plastkrus med vin for å tiltrekke folk; Festspillene, på sin side, må hive sponsorbilletter etter folk for å fylle radene. Klubbscenen er i så måte fristilt; den klarer seg helt fint så lenge det er drikke, noen lyseffekter og et lydanlegg tilgjengelig. Klubbkultur er popkultur, og popkultur fører an den høymoderne (ikke postmoderne) æra tuftet på vrakrestene av nedstøvete kunstgallerier, konsert- og teaterinstitusjoner. Men klubbene har samtidig et patologisk behov for nye arenaer. Dens kraft ligger i å være underveis; i å iverksette ting på midlertidige plasser og i form av nye og ukonvensjonelle midler. Lørdag 8.mai blir det fest med Spøkelsestimen på Hinsides. Denne technokvelden byr på en Ableton Live-seanse med Tilt, pluss at nesten-bergenseren Roland Lifjell fra Oslo og Thomas Urv spiller plater. Strømanlegget på Hinsides kunne trenge en oppgradering

Jack Oblivian &Harlan T. Bobo &John Paul Keith tor 20. mai 100 kr

hvis strobene skal fungere skikkelig, men ellers er lokalet i tipp topp stand. Det er dessuten tillatt å bruke røykmaskin. Og det liker vi. Uken etter setter Nabovarsel i gang en todagers feiring av nasjonaldagen. På Landmark 16.mai spiller en av byens mest kompetente DJs og elektroniske komponister, den gode mann Terje Bakke, opp til dans. Terje kjører et solosett med sin tech house-orienterte stil. Mattias Tellez blir også med på moroa, og skal bidra med et akustisk sett. Blir bra, fordi dagen etter fortsetter Nabovarsel og Ekko med en grandios fest på Kvarteret 17.mai. Hit kommer dessuten Ewan Pearson (UK) – popstjernenes remikser of choice – med Kompakt-labelen i ryggen. Samtidig blir det slippefest for Bjørn Torske sitt nye album på Smalltown Supersound. DJ Njaal og Asel skal også servere musikalsk apertifer denne kvelden. Smått legendariske Ploink gir seg i kast på Kvarteret 22.mai med den superdansbare konstellasjonen Of Norway live, mens Tobii, Brute Lee og Urv spiller plater. Anders G styrer stroboskopet. Glem for all del ikke Fincken 22.mai og Klubb Kannibal: KUK 101: Kulturkannibalisme i praksis (grunnkurs). Her blir det friske Afrobeats, og, om stemningen tillater det, den nye musikkbevegelsen fra Øst Afrika: Penya – en sound som angivelig har tatt klubbscenen i Amsterdam med storm. På samme tid skal Indieaften feire 3-års jubileum. Tid og sted vil bli angitt, men det blir nok på Landmark. Mai måned blir bra den, og i bakhodet gleder vi oss til neste måned, og Bergen Reggae Festival 11. og 12.juni. Hvis alt går etter planen blir årets BRF på Fjell Festning, og en bedre plass går det knapt an å oppdrive. Fortsettelse følger.

”Klubbmiljøene må fokusere på sin spisskompetanse – fest og moro.”

ALTAAR fre 21. mai 110 kr Manhattan Skyline fre 28. mai 100 kr

DESIGN:HELGEBREKKE.NO

TEKST ANDERS GOGSTAD

5/2010

www.bygdalarm.no Dagspass fredag: kr 425,– + avg. Dagspass laurdag: kr 425,– + avg. Festivalpass fre/lau: kr 765,- + avg. Billettar kan kjøpast hjå www.billettservice.no

tlf: 815 33 133

www.posten.no

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

SKIVER ERYKAH BADU New Amerykah Part Two; Return of the Ankh (UNIVERSAL MUSIC)

TA SJANSEN KARPE DIEM Aldri Solgt En Løgn (BONNIER AMIGO)

Dødsærlig Senkveld-rap. Når Karpe Diem slipper sitt tredje album, er det med en solid dose av både fordeler og prøvelser i bagasjerommet. De er som stjerner å regne her i landet, noe som taler for at de har gjort noe riktig. Men for hver eneste fan, står det også en grinete hater i skyggen, og dette vet de utmerket godt selv. Spørsmålet er bare hvordan de velger å takle denne utfordringen. Den historisk pompøse albumtittelen Aldri Solgt En Løgn er en rask pekepinn på akkurat det, og i 2010 ønsker Karpe Diem en gang for alle å slå fast at de ikke bare er unge, høflige og flerkulturelle gutter som respekterer jenter og lager catchy låter om sol og sommer. ”Vis dem et liv uten drikkebong og groupies/ingenting er god fisk, ikke en gang Karpe/aldri solgt en løgn: våkn opp Norge” åpner Chirag på tittelsporet, og setter standarden for det som av mange vil oppfattes som en noe småarrogant skive. Denne reaksjonen er likevel fullt ut naturlig. For Karpe Diem har gått gradene, og da er det selvfølgelig provoserende å bli kalt ”toys” av 17-åringer på hip-hop.no, til tross for at gutta har jobbet seg opp fra undergrunn til popstjernestatus i løpet av ti lange og tålmodige år. Spørsmålet er derimot om det er vits å bruke såpass mange bars på å slå fast dette åpenbare faktumet ovenfor en puristisk hiphop-kjerne på maks tusen personer? Det er forståelig at gutta hadde behov for å ventilere, men til tider blir det kanskje litt mye. Men Aldri Solgt En Løgn er selvfølgelig mye mer enn fingersmekk til haterne. Gimmicks og falskhet innen platebransje og media står på tapeten (”så hva med Karpe da/altfor lite kontroversiell for Natt&Dag”), det samme gjør gangster-rap og tøffhetsidealet blant unge gutter (”Hvorfor rappe hvis du er så farlig/kom ut av boothen hvis du er

Tut, Ankh og kjør. Etter å ha slått igjennom som 26-åring med albumet Baduizm (aka soundtracket for kjærlighetskveldene til det ”korrekte” musikkpublikummet) i 1997, hadde frøken Badu ikke lenger lyst til å være den pene og pyntelig dama som sang ufarlig neo-soul iført lange kjoler og stor turban. I stedet begynte hun å eksperimentere, hooke opp med nye artister, ha sex med dem, få barn med dem (vel, ikke alle da), og absorbere inspirasjon og energi. Slikt blir det selvfølgelig ikke like mye platesalg av som hvis hun hadde fortsatt å synge ”On & On” og ”Next Lifetime” år ut og år inn, men da hadde hun da heller aldri endt opp med å bli den udissbare og genierklærte personen hun er i dag. Og heller ikke så ekstremt sexy som hun åpenbart er, selv når hun står der kledd som en smågal uteligger med barbert hode. Fjorårets comeback, New Amerykah Part One (4th World War) kan sies å være Badus mest utfordrende utgivelse noensinne, men ble som vanlig en kritikerrost skive, kanskje uten at de fleste helt forstod hva de hadde å gjøre med - bare at det utvilsomt var bra. Når hun helt i slutten av mars i år slapp oppfølgeren New Amerykah Part Two; Return of the Ankh, var det derimot med en musikalsk opplevelse ikke ulik Baduizm, og altså veldig mye enklere å nyte for alle og enhver. Dette albumet er nemlig så behagelig at man kan la det stå på repeat under en hyggelig stund med det motsatte kjønn i sofaen, uten at man hverken føler for å skippe låter eller bytte til et annet album etter fem gjennomlyttinger. Skiva er heller ikke noe som trengs å genierklæres for å være ”bra”, det er rett og slett bare ukomplisert og deilig musikk. De aller fleste låtene kan trekkes fram i lyset, men jeg har lagt merke til at spesielt jenter er i fyr og flamme over den funky ”Turn Me Away (Get MuNNY)”, som imidlertid ikke er min egen favoritt. Kanskje fordi jeg forbinder samplet på låta med Junior Mafia-tracken ”Get Money”, og ikke vil ha det på noen annen måte. Da blir jeg heller fortryllet av seige lekkerbiter som ”Gone Baby, Don’t Be Long”, ”Umm Hmm” og ”Out My Mind, Just In Time”. Men her er det ingen døde stunder, og når man slenger i potten at vi endelig har fått se den hellige Badu-bakenden (i den mye omtalte musikkvideoen til singelen ”Window Seat”) som har gjort rappere som Common og Andre 3000 gale av kåtskap, gir det selvfølgelig en helt spesiell helhetsopplevelse. Men fra semi-spøk til alvor, New Amerykah Part Two; Return of the Ankh er det sikreste kjøpet du kan gjøre i år hvis du trenger en avslappende skive til alt fra spesielle kvelder, til timene etter en slitsom arbeidsdag, eller for hver eneste sofa-søndag framover. Det har aldri vært enklere å gi en skive terningskast fem. Mathias Rødahl

Be gentle.

så farlig/hvis du er farlig gjør et ran, skyt en mann/et eller annet, come on, og slutt å rap, brorsan!”. Skiva spiller også mye på personlige tanker og opplevelser, noe som jo alltid har vært en av Karpes viktigste våpen, og spesielt er det Magdi som åpner seg opp. På sololåta ”Tusen Tegninger” går han i dybden om sin muslimske tro, og på ”Ett Under Par” skriver han om det å være skillsmissebarn i en familie bestående av forskjellige kulturer. Likevel er det kanskje på ”Tog” at han er på sitt mest sårbare og utleverende, der han rapper om hvordan utroskap kan få en til å miste troen på kjærligheten (”Jeg er ikke pendler, jeg har ikke månedskort/jeg bare falt av toget da det stoppa brått/da jeg slo inn døren, til kupeen vår/og hun var naken da, og de lå begge og sov”). Rent tekstmessig benytter begge rapperne seg generelt mye av billedbruk, noe som enkelte ganger forvirrer meg, men som gjør det desto hyggeligere at tekstene følger med i bookleten. Det musikalske bakteppet er det svenskene Astma & Rocwell som i hovedpart står for, men selv om samarbeidet har skapt et proffere lydbilde enn tidligere, blir det også noen ganger litt platt rent beat-messig i mine ører. Da spesielt ”Halla Lille Nykommer” og ”Snøhvit”, som høres ut som en kopi av gamle Karpe-hits. Men heldigvis skorter det ikke på sterke spor som den alltid like hyggelige ”Sminke” (m/Masta Ace), ”Rimblokk” (der Pumba gir oss albumets beste gjesteopptreden), den glimrende førstesingelen ”Ruter” og ikke minst bangeren ”Byduer i Dur” som har blitt en personlig favoritt, og som viser fram både Raggen og Magdi i rap-storform over Nasty Kutts trance-inspirerte monster av en partybeat. Regn med å høre denne på russebussene i år. Jeg forstår at jeg kanskje ikke befinner meg midt i målgruppen til Karpe Diem, men med Aldri Solgt En Løgn har jeg i alle fall blitt skjøvet atskillig nærmere. Mathias Rødahl

NILS BECH Look Back (FYSISK FORMAT)

Ng i Engelsk, M i Pop. Opplevelsen av Nils Bechs debutskive går i stadier: først forferdelsen, så fascinasjonen og til slutt

TRIST

kjærligheten. La meg forklare. Det første som skjer er at man tror seg utsatt for en slags spøk. Det handler om engelskuttalen; den er virkelig sensasjonelt dårlig. Så dårlig at man tar seg i å lure på om den er brukt som et slags virkemiddel. Det er kanskje tåpelig å henge seg opp i uttale når det skal handle om popmusikk, men i tilfellet Nils Bech er det umulig å ignorere. Iallfall inntil aksepten og fascinasjonen slår inn. Etterhvert blir det faktisk klart at engelsken er mindre viktig all den tid popmusikken som presenteres er såpass (fantastisk) god. Nils Bech besitter en sensibilitet som han deler med få andre innen norsk pop og representerer derfor en kjærkommen mangelvare i frysedisken. I så henseende betyr med ett dårlig engelskuttale fryktelig lite. Dessuten blir det hele etterhvert mer underholdene enn direkte irriterende. Kjærligheten inntreffer i det man innser hvor genial Nils Bech og makker Bendik Giske faktisk er, hvor godt de forstår – og forsyner seg av – popmusikkens historie. Det er naturlig å henvise til band og artister som Erasure, Marc Almond og Pet Shop Boys – disse referansene er åpenbare. Men det blir for enkelt å slutte der. Om man nøyer seg med disse begår man samtidig en stygg unnlatelsessynd. Like mye som Look Back nikker i retning synthpoppens giganter, navigerer nemlig skuta også mot artister som Scott Walker, Antony og Klaus Nomi. Mye av Nils Bechs styrke ligger i å grave litt dypere enn det mest åpenbare, derfor blir musikken også litt bedre. Look Back er et særskilt godt popalbum. Håvard Ringen THE CONGOS Back In The Black Ark (MEDIACOM/IMPORT)

Kongo-saken. The Heart Of The Congos fra 1977 regnes, i hvert fall blant rockefolket, som den kanskje aller viktigste roots reggaeplata gjennom tidene. Det er selvsagt en smule overdrevet, men at den kaprer ”geniet” Lee ”Scratch” Perry på sitt absolutt beste er det liten tvil om. Skakkjørt og vindskeivt, med en blytung bunn som kjennes i ryggmargen. At koblinga mellom Watty Burnetts rumlende baryton og Cedric Mytons inntrengende sopran gir den et helt spesielt, nesten mystisk sound har sin del av skylda for det. Dette albumet har de aldri tangert, men tredjemann Congo Ashanti Roy har i det minste hatt en anstendig solokarriere. De siste årene har Congos vært gjenforent og turnert Europa og USA til den store gullmedalje. For et par år sida slapp de plata med det noe forvirrende navnet Kock Mouth Kill Cock, hvor de i hvert fall overbeviste undertegnede med klassisk roots reggae over kjente og kjære riddims fra fordums tid. Denne gangen har de liksom teama opp med Lee ”Scratch” Perry, som de siste femten åra har vært mer opptatt av å være eksentrisk enn noe annet. Derav albumtittelen. Men bare liksom. Perrys Black Ark-studio brant jo “Scratch” ned for egen maskin tidlig på 80-tallet, og han har heller ikke bidratt overvettes mye til Back In The Black Ark. Heldigvis, kan man si, for hans rabuleringer på de få låtene han deltar på levner liten tvil om at han er morsommere som intervjuobjekt enn artist om dagen. Congos selv leverer passe bra innimellom, og er egentlig bare avhengig av riktig innpakning for å fungere. Det vet jeg ikke om de får her. Tittelen er misvisende på andre måter også. Om man forventer seg en slags oppfølger til Heart Of… tematisk,

ASKESKY

sound eller stilmessig blir man kjapt skuffa. Noe helhet generelt er det heller ikke, selv om det ikke er noe å si på vokalprestasjonene. Watty Burnett gjør soulklassikeren ”Rainful Night in Georgia” feiende flott, men den har han egentlig gjort bedre før. Jeg kunne godt tenkt meg å høre et album med Congos gjort enten med engelske Pecking’s som spesialiserer seg på 60-tallslydende riddims, eller Juke Boxx som står bak nåtidens feiteste nyrootproduksjoner. Dette blir for mye nesten. Jørgen Nordeng BEST AKKURAT NÅ

JØRGEN NORENG E- 40 FEAT. TOO SHORT Bitch (HEAVY ON THE GRIND ENT.)

Noen ganger er rett og slett det enkle best, og de gamle best. SADE, TARRUS RILEY & DUANE STEPHENSON Soldier Of Love Remix (RCA/SONY)

Kan Sade gjøre reggae snart? Sammen med gullstruper som disse to? VYBZ KARTEL FEAT. POPCAAN & GAZA SLIM Clarks (ZJ CHROME)

Klassiske sko, ikke fullt så klassisk låt. Artig læll. AIDONIA Jahovia (WATCH OVER ME/BIG SHIP)

Oslo og Trondheimsaktuelle Aidonia får det til å se så jævla lett ut. DARKTHRONE Brenn Inte Slottet (PEACEVILLE/TUBA)

Brenn inte slottet! Brenn inte slottet! Brenn inte slottet! Etc.

TONI BRAXTON Pulse (WARNER)

Fornuft og følelser. Da Sade slapp sitt relativt etterlengtede comeback-album tidligere i år, var det mest presserende spørsmålet: Er det verdt det? Nå kjenner jeg at spørsmålet dukker opp igjen i sammenheng med Toni Braxtons første album på åtte år. I Sades tilfelle var det ganske åpenbart verdt det. Litt verre blir det med Toni Braxton. Det spørs om hun ikke bare burde la være og i stedet la humla suse. Jeg leste nettopp et gammelt intervju med Bobby Gillespie hvor han sier at det verste som kunne skje Primal Scream var at noen fortalte dem hvor mye penger de hadde tjent. Det ville ta livet av alle deres kunstneriske ambisjoner, mente han. Nå er det kanskje litt rart å nevne Bobby Gillespie i sammenheng med Toni Braxton, men hun fremstår på dette albumet som en selvtilfreds, grådig og følsom gammal kjerring; som Gillespies marerittversjon av seg selv. Jeg tror noen har fortalt henne hvor mye penger hun kan tjene på denne plata. R&B på sitt beste har en

5/2010

egen evne til å fremkalle de store følelsan. På den andre siden er fallgruvene tilsvarende dype. Når R&Ben ikke funker, så blir det platt, falskt og fryktelig kjedelig. Alt handler om sensibilitet og gode valg – være seg låtmateriale, produsenthjelp og samarbeidspartnere. Den aldrende divaen feiler på de aller fleste av disse punktene. Det virker som om hun har plukket de første og beste balladene som har kommet hennes vei, produksjonen høres rimelig datert ut (ok, det tar seg litt opp mot slutten) og samarbeidene på plata funker ikke særlig bra de heller. Nei, dette kunne du med fordel vært spart oss for, Toni. Håvard Ringen BEST AKKURAT NÅ

känd för sina trevliga gäster Neumannsgate 20 55 90 02 90

MATHIAS RØDAHL PASTOR TROY King Of All Kings Kongen er tilbake. Hva faen skal du gjøre nå? SCARFACE FT. B. JAMES & MONK KAZA Dopeman Music (FACEMOB MUSIC)

känd för sina trevliga gäster Neumannsgate 20 55 90 02 90

Brad har velsignet oss med nytt gatealbum, og drar fram Rhodes-orgelet på det glimrende tittelsporet. PETTER FT. VERONICA MAGGIO Längesen (POPE/UNIVERSAL MUSIC)

Og apropos velsignelser, så må jeg ty til klisjéer og hevde at frøken Maggio er en gudegave. Stemmen hennes er så sexy at jeg ikke bryr meg om at hun sikkert er tjue cm høyere enn meg... men det gjør kanskje hun da. YELAWOLF Love Is Not Enough (INTERSCOPE)

Join our club. Flamme Forlags boksingler trykkes i små opplag. De gis ut i et sabla tempo. Og de forsvinner før du rekker å stave «samleobjekt». Derfor har vi opprettet Singelklubben. Ikke en bokklubb, ikke en datingtjeneste – men noe enda bedre: Som medlem blir du forsynt med nye boksingler uten å måtte lee på en finger. Meld deg inn ved å sende en sms med teksten FLAMME SINGELKLUBB + navn, adresse og e-post til 2025, eller gå inn på www.flammeforlag.no/singelklubben. Hver bok koster max. 60 kroner. Porto kommer i tillegg.

5/2010

Trailerpark-kjærlighetssorg over Devin The Dudes fantastiske ”Anythang”-beat. ”Fucking with some college graduate, Ambercrombiewearing motherfucker. Left me broken hearted, in the Chevy...”

RICK ROSS FEAT. NE-YO Super High (DEF JAM/UNIVERSAL MUSIC)

Jeg synes fortsatt Rick Ross virker som en tulling, men rent lyrisk er han arvtakeren til Biggie. Sånn er det bare.

CRAIG DAVID Signed Sealed Delivered (SONY MUSIC)

Return to sender. Wow, det må virkelig være dårlig med penger i markedet for avdankede og halv-talentfulle R&B-stjerner i Storbritannia om dagen. Noen annen grunn kan det nemlig ikke være for at det en gang så friske pustet, Craig David tyr til noe så utrolig harry og nedverdigende som et helt album kun bestående av soul-coverlåter. Her bys det på ”Mercy Mercy Me”, ”Papa Was A Rolling Stone”, ”I Heard It Through The Grapwine”, ”Let’s Stay Together” og selvfølgelig tittelsporet, relativt strippet for sjel, samt kjørt gjennom plug-ins i et moderne studio. Hvorfor? Hvoorfoooor? Enkelte ting er jo faktisk hellige, og selv om jeg kan forstå at et band fra Sarpsborg eller Sandnes kan finne glede i å covre soul- og funk-klassikere på

den lokale puben hver helg, så er det ingen unnskyldning for en artist av Craig Davids ”kaliber”. Eller er det jeg som bare overvurderer briten? Kanskje dette er det eneste han er i stand til nå som den spinkle tenåringen har blitt til en harry bole-kæll med pulserende blodåre i nakken? Og hvor er det blitt av det søte ansiktet som sjarmerte jentene tilbake ved årtusenskiftet? At det flotte gjennombruddet på garage-godbiten ”Re-Rewind” med Artful Dodger aldri kommer til å bli fulgt opp, er i alle fall sikkert. Det har jo faktisk gått ti år siden jeg hørte noe interessant fra den nå 28 år gamle sangeren. Min forakt for London-hysteri og den tannløse britiske R&Bscenen må selvfølgelig tas med i betraktningen, men at Craig David var ”Born To Do It” (tittelen på debutalbumet fra 2000), må jo være en av musikkhistoriens mest avkreftede påstander. Nå skal det sies at den godeste Craig fortsatt kan synge, men dét er det som kjent mange andre som kan også. Ikke minst alle de artistene som ga ut klassikerne Craig David nå har spilt inn om igjen, og som gjorde det hundre ganger bedre. Så igjen, hvorfor? Hvor ligger interessen? Hos britiske husmødre? Idioter uten kunnskap om musikkhistorie? Hos skandinaviske jenter som våger å sammenligne London med New York, og som lar seg sjarmere av fotballproff-lignende gutter med korte skinnjakker og barberte øyebryn på Funky Buddha? Vel, nå merker jeg at vi allerede er oppe i noen millioner potensielle platekjøpere, så kanskje den godeste Craig faktisk skyter gullfuglen med cover-låtene sine? Vi snakker jo tross alt om et land der en gruppe som Girls Aloud har livets rett… Mathias Rødahl DISKJOKKE En fin tid (SMALLTOWN SUPERSOUND)

Tilfellet norsk disco. Norsk disco har etterhvert blitt ett av de mest idiosynkratiske kulturproduktene vi har her til lands. Scenen blir ledet an av den dynamiske duoen Lindstrøm og Prins Thomas, og like bak disse finner vi Diskjokke. Han har alltid symbolisert en mer teknoinspirert side av den klassiske kosmiske diskoen vi er så vandt med her til lands, uten å bryte med det charteret som gjelder. Den romantisk titulerte En Fin Tid bryter heller ikke nevneverdig med det en forventer seg fra denne kanten. En fin tid bærer til tider preg av å være en klubbplate som er tonet ned for hjemmebruk. Det virker som om mye av låtmaterialet er semi-bangers som ved hjelp av enkle livetricks kan gjøres om til fullblods klubblåter. Men den havner litt i mellomland, et sted mellom klubben og headsettet. Det er ikke nødvendigvis negativt, så lenge platen opprettholder en form for identitet. Og Jokke er flink nok til å dra det i land. Han leker mye med det atonale versus det vakre, som på tittelsporet. Tittellåta underbygges av smått baleariske beats, over dette spilles det ut en kamp mellom syrete synther og ganske fine melodilinjer som brått tar uventede vendinger. For ordens skyld: dette er langt fra umiddelbar musikk. Denne kompositoriske kompleksiteten er noe som går igjen. Diskjokke har en særegen måte å utbrodere låtene sine på – de lever egne liv og tar seg i de retningene de selv føler for. Det er til tider tungvint å følge med på, men du verden så mye du får mye igjen for det. En Fin Tid låner mye synthlyd fra acidhousen, noe som låter strålende når det blir brukt riktig. Som på vakre ”Rosenrød”, en låt som bygger og bygger, som broderer og broder, før et syrete arpeggio kulminerer i en fantastisk melodilinje mot slutten. Det er i det hele tatt mye inspirasjon hentet fra gammel housemusikk på denne platen, og Diskjokke er en aldri så liten mester i å få det til

å høres aktuelt og fresht ut. En fin tid er et glitrende møte mellom tradisjonen og det kontemporære; mellom det innestengte og utefriske. Håvard Ringen EXODUS Exhibit B: The Human Condition (NUCLEAR BLAST/WARNER)

Galgenhumor og gla´mosh. I all beskjedenhet kan vel Exodus regnes som det første thrash metal-bandet, og i det de feirer tredve er de inne i sin andre gullalder. Exodus har et par særs vellykede comebackalbum bak seg, og denne oppfølgeren viser at Gary Holt og gjengen fortsatt er i stand til å sparke ræva til de fleste av dagens thrash-helter, som knapt var født den gangen Bonded By Blood kom. Forrige Exhibit-installasjon, fra 2007, var et sterkt og meget teknisk thrashalbum. Denne gangen har de gått litt mer tilbake til røttene. De er fortsatt mer teknisk orienterte enn tidlig i karrieren, men på Exhibit B er det både mer fokus på melodier og mer skjært inn til beinet. Et par av låtene høres nesten Kill ’Em All-aktig ut i sin enkelhet, og ex-roadie Rob Dukes viser at han mestrer mer enn bare skriking. Skal man trekke for noe er det at de tildels ansvarsfulle tekstene har en tendens til å bli litt vel tydelige. Det kan man jo elske eller hate, men jeg har kommet frem til at det fungerer. Som på ”Class Dismissed (A Hate Primer)”, med en litt surken tekst sett fra ståstedet til en gutt som er i ferd med å begå en Columbine. Det er fortsatt Exodus sin mest fengende låt til nå. En framtidig livefavoritt, knallsterk og melodisk.Det gjelder også hyllesten til avdøde originalvokalist Paul Baloff ”Hammer and Life”, mens ”Burn, Hollywood, Burn” har ekstremt høy moshefaktor. Alt i alt mye sterkt, og jeg drister meg til å påstå at Exhibit B kommer til å bli stående som et av årets thrash-album. Er det en ting jeg savner fra Exodus sine glansdager er det nok galgenhumoren og gla’moshinga. Det som gjorde Exodus så likanes var jo at de i likhet med mange andre fra den første generasjonen med thrashere hadde det alltid tilstedeværende glimtet i øyet. Band som Anthrax har jo også lite igjen av humoren sin, så det forsvinner kanskje med alderen. For min del ødelegger det imidlertid verken humøret eller karakteren. Skru det opp! Jørgen Nordeng

FREE ENERGY Stuck On Nothing (DFA/IMPORT)

Sympatiske hipstere i keiserens nye klær. Philly-kvintetten Free Energy er iferd med å gjøre det samme for bredbent 70-talls stadionrock som The Strokes i sin tid gjorde for New York-punken, sistnevnte skapte ny interesse for rocken ved å effektivt kanalisere lyden fra de skitne klubbene på Lower East Side. Ånden til The Ramones, Television og Velvet Underground ble destillert gjennom et indiefilter, og Free Energy lykkes med bravur i å gjøre det samme med inspirasjonskilder som Cheap Trick, The Cars og Thin Lizzy. Sammen med superprodusenten James Murphy (aka LCD Soundsystem), har de skrudd sammen et lydbilde som oser av tilbakelent slacker coolness, men hvor lite synes overlatt til tilfeldighetene. Bandet kliner til med kubjelle allerede under det første hårete riffet på det selvtitulerte åpningsporet ”Free Energy”, og høres forøvrig ut som et slags Pavement på glamrock-steroider, susende ned Sunset Boulevard på rulleskøyter med T-Rex på discmanen. Derifra og ut er dette egentlig bare en parademarsj av gjennomtenkt klisjebruk, selvreferende tekster, cocky riff og obsternasig vokal, men Free Energy er smarte nok til å holde bena trygt plantet på jorda (riktignok et godt stykke fra

hverandre), og blir aldri så påtatt kule at det blir ukomfortabelt. En av Stuck On Nothings fremste kvaliteter er nemlig at den får lytteren til å føle seg rimelig kul også, og med albumet på høyt volum fra ipoden tok jeg meg selv flere ganger i å spille luftgitar og å gynge litt ekstra i hofta på vandring i Oslos gater. Free Energy debuterer med et album som ikke bare er sterkt på melodier, men også er genuint sympatisk, og når de i tillegg blir sofistikerte og sniker inn et strengeorkester på den slentrende balladen ”All I Know”, skal du være bra kynisk for å ikke bære over med mangelen på originalitet. Glenn Olsen BEST AKKURAT NÅ

minste har klart å følge litt med i timen, og lar litt mer moderne hiphop og 2010-dancehall snike seg inn mellom den lettere sidrumpa EU-utgaven av moderne roots reggae han holdt på å ta repern på tidligere. I tillegg har vi flere knallsterke spor på gang her, og det eneste som virkelig stopper Gentleman fra å levere et heidundrande comeback er hans opprinnelige begrensninger. Det er først og fremst to ting. Overnaivistiske hippietekster funker bedre når en ghetto youth fra slummen i Kingston fremfører det, og ikke en velutdannet tysker. Spesielt når det aldri går ut over la-oss-alle-holde-hender-retorikk. Det andre er at Gentlemans fraseringer stort sett befinner seg innenfor et par satte skalaer og varianter, noe som gjør at man stort sett kan forutsi resten av verset etter å ha hørt starten. Jørgen Nordeng THE HOLD STEADY Heaven is Whenever (ROUGH TRADE)

Traust gubberock synger på siste vers. Whatever. På spørsmål om hva albumtittelen Heaven Is Whenever skulle bety, svarte vocalist Craig Finn tidligere i år at tittelen spiller på kampen vi alle må gjennom for å nå det ultimate kristne mål, men at himmelen samtidig kan oppdages i de små seirene man opplever til daglig. For eksempel som å dra på gymmen i stedet for å bli sittende i sofaen. Atlså er heaven whenever. Wow! De fleste vil vel kjenne et visst ubehag ved slike floskler, og allerede første gjennomlytting avslører Heaven Is Whenever sitt ambisjonsnivå. Det er selvfølgelig ikke Craig Finn sin feil at han høres ut som Chris Cornell, men som med alle andre pastisjer betyr det mest ting: sammenstillingen setter ungfolen i skyggen. Finn er rett og slett en ganske tam fyr bak mikken. The Hold Steady høres i denne runden ut som en gjeng avdanka skatepunkere. De sitter på samme akkordprogresjoner og forutsigbare musikalske løsninger, men uten råskapen og humoren. I stedet sitter de igjen med teksttung, traust gubberock. Siden forrige album har de også mistet ett av bandmedlemene, Franz Nicolay, på tangenter, noe som egentlig har hatt lite å si for den musikalske utviklingen, men som jo frarøver harmoniene noe av fyldigheten. Lag i rocken er viktig, særlig i The Hold Steadys relativt treige nisjevariant. Metafilosofi som “I don’t want you to settle, i want you to grow”, eksemplifisert i låta ”Hurricane J”, blir servert i hytt og vær, akkompagnert av treig koring og power chords. På ”We Can Get together” synger Finn: ”Heaven is Whenever. We can get Together. Sit down on your floor and listen to your records”. I så fall håper jeg Finn og følge hører på noe annet enn Heaven Is Whenever, for lenger unna himmelen enn dette har ikke jeg vært på lenge. På tampen blir bunnen passende nok nådd i den utrolig sirumpa outroen på sistelåta ”A Slight Discomfort”. Refrengene stopper gjerne plutselig opp for å gi rom for utrolig teite sluttpoeng som: We’re good guys, but we can’t be good every night. Crazy. Om Brooklyn-gutta skal tåle tidens tann etter dette bør de ta seg en god tur i tenkeboksen, så ikke de kjører seg fullstendig fast. For med glimtvise unntak er det nettopp det de er i ferd med å gjøre på Heaven Is Whenever. Oda Faremo Lindholm

2 HÅVARD RINGEN TANLINES Settings E.P. (TRUE PANTHER)

Sverige møter Brooklyn møter popmagi. Denne skal få kjørt seg i sommer. DRIVAN Disko (SMALLTOWN SUPERSOUND)

Jævlig naivt, jævlig fint. ARIEL PINK’S HAUNTED GRAFFITI Round And Round (4AD)

Blue-eyed-lo-fi-soul – elsker det! Håper bare de klarer å følge opp på plate. NILS BECH Look Back (FYSISK FORMAT)

Dette har Norge venta på. RADIO DEPT. Clinging To A Scheme (LABRADOR)

Alltid nummer én. Ren og kjær popmagi!

GENTLEMAN Diversity (BUSHOUSE/UNIVERSAL REPUBLIC)

EU-reggae fra pigmentfattig gentleman. Alle som synes at europeiske guttemenn som synger om rastafari, til tross av at de er hvitere enn nylig avdøde Pål Bang-Hansen, eller prater patois selv om de er fra en liten Skandinavisk forstad – er uttrykk for dårlige manerer, har ei høne å plukke med Gentleman. Dette er mannen som gjorde det akseptabelt å lage reggaemusikk på ur-jamaicansk vis selv om man var en pigmentfattig, og ressursterk middelklassegutt fra selveste Babylon. Gentleman var den første hvite europeeren til å virkelig få respekt på Jamaica, og har stått i bresjen for hele den generasjonen med røkelseveivende svenske dreadlocks som har formert seg med Critters-fart det siste tiåret. Siden Gentlemans glansdager – mellom 2002 og 2004 – har det imidlertid kommet til flere europeiske reggaeartister som har hevet nivået, selv om de kanskje ikke har oppnådd samme popularitet. Million Stylez og Maikal X er mine favoritter, og norske Nico D har også fått et visst fotfeste utover landegrensene. Da må altså Gentleman steppe opp gamet sitt. Ved forrige anledning hadde han kanskje brukt opp kruttet, Another Intensity fulgte i sine forgjengeres forstpor men bød ikke på noe nytt. Nå har det vært stille ei stund, og Gentleman forsøker virkelig å kline til med Diversity. Vi registrerer lettet at han i det

HOLY FUCK Latin (YOUNG TURKS/PLAYGROUND)

Milde Jesus. Med et slikt bandnavn er det vel rimelig å anta at kommersiell suksess ikke er prioritet #1 for de Toronto-baserte instrumentalrockerne i Holy Fuck. På den annen side, i løpet av bandets seksårige eksistens har ikke navnet bare

gitt dem trøbbel, men også en god porsjon oppmerksomhet. På kvartettens tredje langspiller blir det uansett nokså tydelig at bandets akilleshæl ikke er navnet, for selv om de har mye vitalitet og musikalitet, skorter det på originalitet. Savnet av en vokalist er dessuten ganske prekært, og jeg fikk flere ganger følelsen av at jeg hørte på en instrumentaldemo, og ikke et ferdigstilt album. Jeg tviler ikke på at deres utsvevende fusjon av krautrock, punk og elektronika gjør seg utmerket i en live-sammenheng, der musikken kan intensiveres og utfylles visuelt med lys og bilder, men i albumformat blir dette rett og slett for spedt. Som en fattigmannsversjon av Primal Scream anno Xtrmntr, minus galskapen og Bobby Gillespies frenetiske speedvokal, hvilket resulterer i at jeg stadig blir sittende og irritere meg over hvor fet Latin kunne ha vært hvisomatte og så videre. I bandets favør skal det dog sies at de har et godt driv, og for det meste forvalter god smak. Riktig galt går det egentlig bare på avsluttende ”Latin America”, som med sin cheesy etno-melodi høres ut som et bestillingsverk for Kilroy Travels. Glenn Olsen

BEST AKKURAT NÅ

ANDREAS TYLDEN SARATH Siste Indre (APOCALYPTIC EMPIRE/TERRATUR POSSESSIONS)

Siste skrik innen bekmørk mote. AUTECHRE Live @ Parkteatret Sort messe møter Hyperstate. NILS BECH Look Back (FYSISK FORMAT)

Stigespillet har gitt resultater. V/A Oslo We Rot (UNBORN PRODUCTIONS)

Fireveis splitt 7” med Oslos beste death metal acts; Diskord, Execration, Obliteration og Lobotomized. Ikke mange eks. trykket, så løp og kjøp!

MOTÖRHEAD

SLASH

XASTHUR Portal Of Sorrow (DISHAMRONIC VARIATIONS/IMPORT)

Han kom, ble svett og dett var dett. Xasthur kaster inn håndkleet med æren i behold.

TWISTED SISTER

IMMORTAL

LCD SOUNDSYSTEM This Is Happening! (PARLOPHONE/EMI)

Putter cd i LCD. Det sier litt om selvtilliten til James Murphy når han allerede før utgivelsen av This Is Happening! har bestemt seg for at det blir hans tredje og siste album under LCD Soundsystem-monikeret. Ikke bare har han oppnådd en suksess han bare kunne drømme om da han var en strevende indie-trommis og smalltime produsent på slutten av nitti-tallet, han har også høstet overveldende gode kritikker, solgt en respektabel mengde plater, dominert de fleste typer dansegulv over hele verden, og posisjonert seg som en av de kuleste og mest talentfulle menneskene på kloden. Murphy er per idag selve

MEGADETH

KAMELOT

5/2010

definisjonen på New York-kulhet, og This Is Happening! kommer definitivt ikke til å påføre ham noen skraper i lakken. LCDtriologien avsluttes på verdig vis med et album som legger mer vekt på å faktisk være et album enn en samling dansbare singler, og føles på et vis som Murphys mest personlige plate til nå. Ikke først og fremst på grunn av tekstene, som jo alltid har føltes som fortrolige bekjennelser fra hipsterens indre, men snarere fordi musikken denne gangen blottlegger mer av den gamle nerden i Murphy, og hans kjærlighet til kvisete syttitallsrock. Det er fristende å tro at produsentjobben for Free Energy kan han noe med saken å gjøre, og det er lett å forestille seg ham i lystig passiar med Philadelphia-bandet til sent på natt mens de diskuterer Blue Oyster Cults ubestridte kvaliteter. Men altså, dette er ikke noe rockeplate, disse referansene ligger i detaljene, snarere enn i helheten som fremdeles låter umiskjennelig som LCD Soundsystem. Her er fremdeles nok å fråtse i for dem som ønsker å riste på flesket, låtene bæres frem av drivende postpunk-rytmer og skingrende gitarer, mens Murphy drysser disco-pulver på toppen, spriter opp melodiene med pulserende elektro-elementer, og snakkesynger på sitt etter hvert så karakteristiske grand ol’ hipster-vis. Allikevel er det en artist det ikke er mulig å komme utenom i omtalen av den plata, for David Bowies virke i Berlin i årene 76-79 gir skarp gjenklang i minst tre av låtene på plata. På ”All I Want” legger han seg så tett opp mot ”Heroes” at det nesten kunne ha vært en coverversjon, men Murphy bruker i stedet låtas ikoniske gitar-riff som springbrett for en strålende oppdatering som beholder originalens melankoli, gir den litt mer tempo, og spleiser dette med en adskillig mer nedstemt tekst. Som en forsmådd elsker synger Murphy ”All I Want Is Your Pity/And All I Want Is Your Tears”, og summerer enkelt opp de motstridende følelsene man har etter et brudd. Akkurat nå føles dette som de mest genuint rørende syv minuttene i LCDkatalogen. ”Somebodys Calling Me” er på tilsvarende vis både en oppdatering og en hyllest til Iggy Pops ”Nightclubbing”, ikke helt ulogisk ettersom låta bør ansees for å være en av hjørnesteinene i Murphys musikalske hus. Den strålende singelen ”Drunk Girls” låter også som et ekko fra Bowies mest utagerende periode, og er vel det nærmeste lydsystemet kommer et frieri til after ski-publikummet. Det fine med Murphy er at han aldri forsøker å legge skjul på hvor han henter inspirasjon sin ifra, men tvert i mot ønsker å oppdra nye generasjoner og øse av sin egen gode smak og musikkhistoriske kjennskap til 70, 80 og 90-tallet. Dessuten har han for lengst kommet til et stadie hvor all musikken han lager til syvende og sist ender opp med å høres ut som LCD Soundsystem uansett. This Is Happening! er en plate som sikkert kommer til å frustrere noen, men jeg er ganske sikker på at Murphy selv er tilfreds med at han har skapt det albumet han alltid har hatt lyst til å lage, og avslutter Soundsystem-kapitelet med et utropstegn istedet for et punktum. Kongen av New York har tilsynelatende valgt å gi seg mens han er på topp, men det er egentlig ingenting ved This Is Happening! som tyder på at han har planer om å abdisere. Glenn Olsen MONICA Still Standing (SONY MUSIC)

Delvis alenemor, delvis gangstabitch. For å komme seg inn i den amerikanske musikkbransjen er du som oftest nødt til å ofre ganske mye, og da spesielt et normalt familieliv. For Monica, som de fleste av dere nok husker best fra Brandy-

4 66

5/2010

samarbeidet The Girls Is Mine (1998) – eventuelt fra TV-serien Moesha – var dette aldri et alternativ. Hun er nemlig fra Atlanta, Georgia, der damene er kjent for å være down ass bitches, og Monica er intet unntak. Hun holder det nede for sine nærmeste, og valgte å trappe ned karrieren for bli i Atlanta og å ta vare på barn og sin rappende forlovede Rocko. Vel, eks-forlovede i alle fall. For selv om Monica holdt det nede, så var det en annen historie med Rocko. Og la oss være ærlige… hvordan skal man egentlig klare å holde seg på matta med et såpass porno-smuttet navn å leve opp til? I mars stod Monica derfor igjen alene med sine to sønner, og med et nytt album rett rundt hjørnet. Så hva gjør man? Vel, først sørger man for å legge til et par låter som får eksforloveden til å svi på pungen, og deretter sørger man for å åpne med et førsteukesalg på nærmere 200.000 eksemplarer. En aldri så liten sensasjon for en comeback-artist som Monica i 2010. Blant de som har hjulpet 29-åringen å slå tilbake, er selve eliten av Atlanta-baserte R&B-produsenter. Vi snakker Polow Da Don, Jermaine Dupri, Jim Jonsin, Missy Elliott og selvfølgelig Bryan-Michael Cox, og ikke nok med det, norske Stargate får også muligheten til å gi Monica litt veltrengt ventilasjon på skivas sistespor “Believing In Me” (“Couldnt see that you were bad for me/Gave you so much it was making me weak/Now I cant believe the way it feels/To finally be free”). Og selv om begynnelsen er treig, med tre ganske typisk middelmådige R&B-spor, sparker Monica i gang for alvor med mektige ”Believing In Me”, og fortsetter med Missy Elliottassistanse og funky beats på den selvsikre ”If You Where My Man”. Andre spor som fortjener å trekkes fram er ”Here I Am”, ”Superman” og ”Love All Over Me”, som drar minnene tilbake til Whitney Houstons storhetstid. Alenemor for to, gangstabitch og listesuksess…you just gotta love this chick. Mathias Rødahl

amerikanske landskaper såvel som trange europeiske bakgater. En ting er uansett sikkert, om du har en hang til melankoli, og er glad i både rødvin og rock, kommer du neppe til å høre en bedre plate enn High Violet i år. Glenn Olsen

BEST AKKURAT NÅ

GLENN OLSEN HEALTH USA Boys (fra Health Disco 2) (CITY SLANG/TUBA)

Støy-punkerne varter opp med sin fineste låt noensinne på det kommende remix-albumet. CRYSTAL CASTLES Celeste (fra det kommende albumet Crystal Castles) (DIFFERENT/VME)

Mindre bråk, mer melodi. JAPANDROIDS Lucifer’s Symphony (fra EPsamlingen No Singles) (POLYVINYL/TUBA)

Duoens to første EP’er relanseres, og gir med det ny tilgang på Japandroids sarte tilnærming til black metal. CARIBOU Swim (CITY SLANG/TUBA)

New Rave, pt. 2 MALE BONDING Year’s Not Long (fra det kommende albumet Nothing Hurts) (SUBPOP/TUBA)

Brorskap og forbrødring over SST-katalogen.

THE NATIONAL High Violet (4AD/PLAYGROUND)

Mollstemt nasjonsbygging. The National har de siste årene seilt opp som et av de virkelige store navnene på den noe belastede rødvinsrock-scenen, noe som jo selvfølgelig gir dem et stort fortrinn her til lands. Forventningene til High Violet er skyhøye, ikke bare blant den skinnjakke-kledde Mono-crowden, men også ute i den globale blogsfæren. Gamle fans har imidlertid ingen grunn til å frykte noe sell-out-scenario, for om noe er The National mer mollstemte og introverte på sitt femte album enn noensinne. High Violet låter fint nok ved første lytt, men krever tid før dets storslagenhet virkelig åpenbarer seg. Under den blanke og blåsvarte overflaten gjemmer nemlig nydelige melodier seg, akkompagnert av diskré, men effektive arrangementer på piano og orkester. Matt Berningers dype bariton er som skapt for å fremføre den typen livstretthet og melankoli som tekstene hans bærer preg av, og musikken svøper ham i et grandiost, episk mørke som det er en fryd å fordype seg i selv nå som vi går sommeren i møte. For det er overhodet ingen tvil om at dette er høstmusikk, og det vitner om stor selvtillit når de velger å gi det ut på denne årstiden. The National later imidlertid ikke til å være plaget av den samme urbane angsten som sambygdingene i Interpol, for selv om de på papiret ser ut til å ha noenlunde det samme lydbildet, er The National mye vanskeligere å plassere referansemessig. Musikken deres later til å ha oppstått i et slags transatlantisk krysningspunkt, hvor americana og country møter mørk, britisk angstrock, og gir assosiasjoner til vidåpne

Aaaah, stopp, STOPP!! Hvor ble av øreproppen min? Jeg spiller ikke uten propp.

THE NEW PORNOGRAPHERS Together (MATADOR/PLAYGROUND)

Sammen for livet. “Supergruppa” The New Pornographer er oppe i studioalbum nummer fem med Together. Gruppa må vel kunne sies å være det nærmeste man kommer en våt musikalsk drøm for alle indie-kids der ute, og denne gangen har de fått med seg St. Vincent og Will Sheff (blant andre) fra Okervill River, bare for å gjøre lakenet enda fuktigere. Poporkesteret består av intet mindre enn åtte mer eller mindre faste medlemmer, med Neko Case på vokal som den kanskje største stjernen. Together åpner med powerlåta ”The Moves” som ender i et slags Weezer møter Beatlesresultat. Enkle riff, stakkato pianoklimpring og sang gir et frisk anslag til resten av det tolv spor lange albumet. Det er Dan Bejar som får æren av å åpne festen. Selv syns jeg Neko Case er den klart mest interessante vokalisten i gruppa, og det løfter seg også tre hakk når hun tar over roret på særlig ”The Crash Years” og ”Sweet Talk Sweet Talk”. Hun fletter sitt folk-pregede sound lekkert inn i The New Pornographers mer poppa uttrykk, særlig i ”Valkyrie And The Roller Disco”. Bejar og Case sammen kler hverandre også svært godt. Mulighetene en såpass stor konstellasjon gir, er mange. I tillegg til tidligere nevnte bidragsytere er det hentet inn blåserekke på Together. De musikalske løsningene som The New Pornographers denne gangen har kommet opp med ender derfor med å bli noe skuffende. Bredden i bandet utforskes ikke i så stor grad som jeg hadde håpet. Det høres stort sett ut som tradisjo-

OKKULTOKRATISK RÅSKAP OKKULTOKRATI No Light For Mass (FYSISK FORMAT)

Når jeg blir stor vil jeg bli Kirkeokkulturminister. Hva kommer av at alt indieplateselskapet Fysisk Format tar i blir til gull? Hva foregår egentlig under den lille butikken Tiger der inne i hovedstaden? Er det vannet? Skjuler de en enorm samlebåndsfabrikk med punkealver på amfetamin? Ikke godt å si. Det vi derimot vet er at ildsjelene vet å drive butikk når det kommer til kvalitet og øre for god musikk. Med selvsikkerhet, overbevisning og entusiasme gjør de med letthet det bransjen ellers sliter med. Salgstallene er selvsagt i en helt annen liga, men det er vel uansett ikke det som er poenget i denne bransjen lenger, er det vel? Okkultokrati med debutskiva No Mass For Light føyer seg inn i rekken av en imponerende label-diskografi på rekordtid, og er med det antageligvis Fysisk Formats beste utgivelse så langt. Okkultokrati spiller nådeløs hardcore/ punk med stor vekt på crust ikke så altfor langt unna herligheter som His Hero Is Gone og Das Oath. Snur man litt på flisa spiller

nell indie pop, bare med litt flere gitarer og rytmeinstrumenter enn vanlig. Ærlig talt, du trenger ikke åtte mann for å slå litt ekstra på noen rytmepinner og tamburin. I ”My Sheperd” når gruppen et etterlengtet klimaks, der orkesterets ”kaos” kommer til sin rett, men ellers bærer det litt for ofte preg av enkle løsninger fra et band med såpass mange flinke folk. Litt mer trykk, litt større harmonisk eksperimentering og hakket vassere instrumentering så er vi der. Sannsynligheten for at Together ender på noen ”Beste skive fra dette århundret”-kåring (slik som Electric Version) vil jeg regne som heller lav. Oda Faremo Lindholm PETTER En Räddare I Nöden (POPE/UNIVERSAL MUSIC)

Nød lærer Petter å spinne igjen. Det var svensk hiphop som virkelig fikk undertegnede til å tro at rap på norsk kunne fungere. Først förorts-gutta i Latin Kings, og så deres rake motsats i form av middelklassehvite Petter. Sødermalm-rapperens to første album solgte utrolige 200.000 eksemplarer i perioden 19982000, og ble startskuddet på den virkelig kommersielt etablerte svenske rapscenen. Rent person-

Okkultokrati også bekmørk rock med føttene solid plantet i graven til verdens ondeste skive; The Return fra 1985 (Bathory). Bathoryworshipping har man hørt nok av siden den tid, men det er få som klarer å gjenskape råheten uten at det låter utdatert, plagiert, eller som en million andre generiske black metal band. Hvorom allting er, hvordan plata skal kategoriseres på iTunes bør være dørgende likegyldig, for i sum av referanser og inspirasjonskilder taler helheten til Okkultokrati sitt eget tydelige språk. Har du vært så heldig å se bandet live, vet du hva jeg snakker om. No Mass For Light har altså klart å fange råskap og stemning som langt i fra er en forutsetning når man begir seg ut på slagmarken i ovennevnte selskap, eventuelt ut i strid mot dem. Jeg kan holde på til langt ut i juni med å beskrive og sammenligne Okkultokrati i hytt og gevær, derfor nøyer jeg meg med å si at No Light For Mass er en etterlengtet skive her til lands som ENDELIG vet å bruke begrepet hardcore på anstendig vis. I retrospekt har det kommet mye halvhjerta drit de siste par årene på rockefronten, så la oss håpe Okkultokrati overbeviser massen. Skapet er satt på plass. Ugh! Andreas Tylden

lig klarte jeg aldri å følge med på Petter i så mange år etter Mitt Sjätte Sinne. Mest fordi han ofte blir litt for monoton i mine ører. Til tross for mye utleverende og ærlige tekster, blir det liksom litt for mye opplesningsfølelse over flowen hans, og Rødahl er på lang vei all about flow. Dette ligger også til en viss grad igjen på Petters nye album, En räddare i nöden (sammen med et par Petter-kleine linjer som ”jag är inte populistisk, jag är hiphoptistisk”….what?), men den har også en modenhet over seg som jeg virkelig setter pris på. Denne gangen jakter ikke Petter på listesuksesser som ”Det går bra nu” eller ”Så klart!”, og har heller ingen merkelige crossover-forsøk som ”Fredrik Snortare & Cecilia Synd” og ”Logisk”. Etter et par lytt går det faktisk opp for meg at jeg liker skiva skikkelig godt, og da nettopp fordi han ikke forsøker å følge noen som helst av de nye musikalske trendene, men heller leverer den type hiphop han startet med og kan best. Rent produksjonsmessig høres mye av skiva ut som noe Jay-Z kunne ha levert for noen år tilbake, og selv om Petter ikke er i nærheten av hiphop-kongens flow, har han steppet opp skrivingen sin og fjernet mye av det corny jeg ellers pleier å irritere

meg over i låtene hans. Petter har selv beskrevet albumet som en motvekt til dagens electro-baserte rapmusikk, noe han i stor grad også har lykkes med. I fare for å høres ut som en gammel mann, tar En Räddare I Nöden meg ofte med til den magiske tiden som var for skandinavisk hiphop på slutten av 90-tallet, noe mange rapfans nok kommer til å sette stor pris på. Albumets store øyeblikk er det flere av, og da spesielt låter som ”Vem E Stor”, ”Stockholm Brinner” (som lett like gjerne kunne vært kalt ”Oslo Brenner”), Timbuktugjestede ”Älskar din stil” og selvfølgelig den fantastisk vakre ”Längesen”, der Veronica Maggio beviser hvorfor hun er den eneste rettmessige arvtakeren til svenskenes r&b/soul-dronning Lisa Nilson. Hvem sa at det var for seint å pitche soul-synging bare fordi Kanye har sluttet med det? Petter overrasker meg altså med En räddare i nöden, som er en skive for alle der ute som vil ha en rap-skive fri for gimmicks, barnslige tekster og mangel på selvinnsikt. Mathias Rødahl

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

LIVE NATION & BERGEN LIVE PRESENTERER

FREDAG 23. JULI 2010

BERGENHUS FESTNING KOENGEN BILLETTER KR 650 + AVGIFT. MAKS SEKS BILLETTER PR KUNDE WWW.BILLETTSERVICE.NO // TLF 815 33133 HOTELL & BILLETT TLF 09901 WWW.LIVENATION.NO WWW.BERGENLIVE.NO

WWW.MUSE.MU

FILM CASH Regi: Daniél Espinosa I rollene: Joel Kinnaman, Matias Padin Varela, Dragomir Mrsic Ja snabba og snabba kan man lure, mens den pengelense økonomistudenten JW gradvis havner i mer og mer skvis mellom serbisk mafia og den pakistanske kokainkongen Abdulkarim. Vi er i Stockholm. Nåtid. Den smarte og identitetssøkende JW kjører dobbeltspill der festing med godseierarvinger på Stockholms hotteste utesteder finansieres av privattaxikjøring. Men da taxipengene ikke strekker til, lar han seg lokke inn i mørkere soner der både økonomikompetanse og kameleonske trekk står høyt i kurs. Miljøer og karakterer oppleves svært troverdige i denne filmen. Det er blodhevn og ære, gjeng mot gjeng uten snev av gangsterklisjeer eller karikaturer. Filmens to andre sentrale karakterer, Jorge og Mrado, garvede kriminelle på hver sin side av konflikten, balanserer med nerve mellom kynisme og sårbarhet, mens Joel Kinnaman (JW) gjør en imponerende uanstrengt og nyansert tolkning av en nervebunt som får sitt livs lekse. Cash er i stor grad en karakterdrevet gangsterthriller som tar seg tid til å nyansere og bygge ut. På tross av en forutsigbar slutt, er filmen nærmest plettfri. Dialog, rytme, fotoarbeid: Alt sitter. Det er svimlende mye mer enn hva man kan si om norske forsøk på enten å ta gangstere på alvor (Izzat) eller gjøre crazyhumor av materialet (Tomme Tønner). Hva med å engasjere den talentfulle manusforfatteren Maria Karlsson, som åpenbart har mye av æren for Cash, når oppfølgerne står for tur? Silja Espolin Johnson Premieredato 28. mai

BEST AKKURAT NÅ

GAUTE BROCHMANN DRAGTRENEREN Regi: Dean DeBlois og Chris Sanders Perfekt animert. DOGTOOTH Regi: Giorgos Lanthimos Utsøkt affektert. KICK-ASS Regi: Matthew Vaughn Blodig anemisk.

BROTHERS Regi: Jim Sheridan I rollene: Toby Maguire, Natalie Portman, Jake Gyllenhaal I en interessant scene i denne filmen konfronteres en ung kvinne med en eldre, konservativ krigsveteran. Hun mener soldater ikke kan trenes emosjonelt til å skyte mennesker, han sier at det bare er å stille inn siktet. Dette kan tolkes som filmens nøkkelscene. Bare så synd at filmen ikke går litt lenger i denne konfrontasjonen, at dette bare blir én av filmens halvferdige dialoger, én av flere problemstillinger. Konfliktene blir mange og man kan selvsagt ha ulike oppfatninger av hva som er mest

5/2010

interessant: Hvordan forholder man seg til en far/ektemann man trodde var død? Hvordan kan to brødre leve med en far som avskyr den ene, og lovpriser den andre? Hvordan forholder man seg liv/død-kalkuleringer i en krigssituasjon? Tittelen Brothers viser selvsagt til forholdet mellom brødrene Sam og Tommy. Men det er ikke like selvsagt filmens hovedkonflikt. Problemene kunne nærmest fordeles over flere filmer, mens det blir for mye å gape over for denne ene. De introduseres, men blir ikke utredet. Man rekker liksom ikke å gå skikkelig i dybden på noe som helst. Og spesielt skuffer filmen når den går fra krigsdrama, til et slags sjalusidrama. Enn så mye undertegnede ønsker at filmen skal være bra, med alle dens gode intensjoner, er følelsen av uforløst potensiale sterkest. Magnar Kvalvik Premieredato 23. mars

COP OUT Regi: Kevin Smith I rollene: Bruce Willis, Tracy Morgan, Juan Carlos Hernández, Cory Fernandez Cop Out er den noe labile regissøren Kevin Smith’s satiriske versjon av Lethal Weapon eller 48 Hours, bare med Bruce Willis og Tracy Morgan som partnere. Ikke overraskende spiller de den idiotiske standardstoryen om to politikompiser som driter seg ut og blir suspendert av sin strenge sjef – men som likevel klarer å løse samtlige uoppklarte saker på oppslagstavla. Og siden dette er en film av Kevin Smith, snakker vi selvsagt actionkomedie med en hardnakket, nerdete vekt på bæsjehumor og det som ellers befinner seg under beltespenna. Tracy Morgan er morsom i TV-serien 30 Rock der han åpenbarer et komisk talent basert på hysterisk barnslig overdrivelse, og så litt til. Her har han tydeligvis fått beskjed om å spille ca. samme karakter, bare med litt mere bæsj på vektskåla. Bruce Willis gir oss ett knippe glimt i øyet for å vise at han er med på leken, men virker ellers som om han er mest opptatt av å tenke på den kommende strategisamtalen han bør holde med agenten sin. Deler av dialogen er morsom, men mesteparten er så insisterende og masete at man ikke unner dem fnisepoeng. Etter mange år som anmelder er jeg blitt flink til å tolke mine egne reaksjoner under pressevisninger. Særlig oppmerksom er jeg blitt på eget kroppsspråk underveis i filmen. Her begynte jeg i en avslappet stilling, lett fnisende, og ble gradvis mer og mer forknytt – helt til jeg satt stivt i stolen og gjespet med armene i kors. Så mye fysisk ubehag for Kevin Smiths kroppslige humor, der altså. For husk: Når man skal prøve å få andre mennesker til å le er det smart å ikke prøve for hardt. Det kan lett oppleves mer som et overgrep enn underholdning. Synnøve Macody Lund Premieredato 7. mai

teksten når du er vel hjemme fra kinoen og kanskje gjenoppleve litt av moroa. … Ok, da formoder jeg at du har sett Dogtooth, og altså: Grunnen til at jeg mener denne bør ses uten bakgrunnsinfo, er den sjeldne gleden det er å bli stilt ovenfor et skrudd univers med egne lover og regler, der du kastes rett inn i handlingen uten at forklaringene trykkes ned over hodet på deg. I stedet blir du sittende med hodet på skakke i forsøk på å løse en ligning som lenge har både fire og fem ukjente. Dogtooth er en stilisert og visuell, men samtidig intellektuell affære; en typisk europeisk film. Og innenfor denne litt daterte auteur-oppskriften lykkes den godt. Det er ikke lett å skape troverdige parallelluniverser innefor en realistisk setting. Men greske Lanthimos klarer seg bra. I stil og form føles det mest som et vellykket fashion-shoot gjort om til spillefilm: Som om regissøren har sett en billedserie i Italienske Vouge og spurt seg: Hvilken virkelighet kunne disse kjøligvakre og affekterte menneskene eksistert i? Hvordan ble de slik? Hva snakker de om? Hva gjør de? Fortsatt usikker på hva dette handler om? Bra. Jeg stoler nemlig ikke helt på at du la fra deg blekka når jeg ba om det. Heldigvis er ingen skade skjedd. Stikk på kino og la deg forføre av denne mystiske, søreuropeiske skjønnheten. Gaute Brochmann Premieredato 23. juli

BEST AKKURAT NÅ

DOGTOOTH Regi: Giorgis Lanthimos I rollene: Christos Stergioglou, Michelle Valley, Aggeliki Papoulia, Mary Tsoni og Hristos Passalis Egentlig burde du ikke lese et ord om denne vakre, underlige lille filmen. Gå og se den først, så kan du eventuelt kikke igjennom

MARIA MOSENG AN EDUCATION Regi: Lone Scherfig Vel-castet og bittersøt skolering i gammel lærdom. LEBANON Regi: Samuel Maoz Panserbeskyttet studium i klaustrofobi. LA NANA Regi: Sebastian Silva Subtil oppdragelse i moderne herskapelighet og dets klamheter.

GYLNE TIDER Regi: Christian Mingiu m. fl. I rollene: Diana Cavallioti og mange, mange flere Så er det duket for filmen for alle de som ønsker å gjenoppleve humoren, varmen og viddet fra oppveksten under Ceausescus jernhæl. Så tenker du kanskje at dette ikke synes å være direkte kompatibelt med din barndom. Og det er nok riktig. Men trøst deg med at du er i godt selskap. Dette er mimrefilmen fra en ferie vi aldri var på, og det betyr jo ikke at den er dårlig av den grunn. Gylne Tider består av en håndfull autonome anekdoter fra livet bak jernteppet, fortalt med et umiskjennelig postceausescusk glimt i øyet. Og da de aller færreste altså har førstehåndskjennskap til dagligliv under kommunismens åk, kan nok dette fortone seg som mer eksotisk enn egentlig underholdende. Tittelen viser til de rumenske styresmaktenes egen betegnelse på et kapittel i landets historie som ikke akkurat var bare gull og grønne skoger, men folket holder

Såpeskrekk.

VÅR KAMP WE LIVE IN PUBLIC Regi: Ondi Timoner I rollene: Josh Harris med flere Bare noen ganske få historier er så unike at de virkelig forandrer måten vi ser virkeligheten på. Og enda færre av disse har faktisk blitt filmet mens de fant sted, slik at de uten rekonstruksjon kan gjenåpnes og gjenoppleves. Eposet om Timothy Treadwell og bjørnene hans, var ett slikt uhyre sjeldent eksempel. Og her kommer ett til, der skjebnen legger en dokumentarisk gullgruve åpen, slik at vi kan få servert en film der ”visjonært” må vike plassen for ”profetisk” som den mest dekkende karakteristikken. We Live in Public er beretningen om Josh Harris. Du har neppe hørt om ham, men tatt i betraktning at mannen knapt har fylt femti og allerede gjort mer enn du kommer til å gjøre i løpet av hele livet – og de fem neste – er det ikke umulig at hans eskapader kommer til å snike seg inn i de alminnelige historiebøkene sammen med denne filmen. Store ord? Ja, men så snakker vi også om noe ganske enestående: Josh ble en av tidenes første webgründere da han grunnla Jupiter Research på starten av åttitallet, over ti år før menigmann i det hele tatt visste hva nettet var. Pengene fosset inn, og Josh skyflet millionene over i sitt New York-baserte nett-TV-konsept pseudo. com, lansert så hysterisk tidlig som i 1993. Og med enda syyv gode år til boblen skulle sprekke, ble det drevet virtuell pionervirksomhet med høy sigarføring. Dette er interessant i seg selv, da Pseudo ble et slags 90-talls-Factory som tiltrakk seg all ekstravagansaen N.Y. hadde å by på i de sorgløse årene før 9/11. Og midt i manesjen stod Josh som en blanding av Bill Gates og Andy Warhol og svingte taktstaven og skapte plattformen som avantgarden kunne operere fritt fra. Artig dét, men bare bakgrunnsmateriale for det denne filmen virkelig handler om. På slutten av 90-tallet, i månedene frem mot årtusenskiftet, orkestrerte nemlig Josh Harris eksperimentet/verket/galskapen som tittelen henviser til. Han hadde solgt seg ut av alt, hadde noen millioner dollar brennende i lommen, og besluttet å svi av hele stasen på

humøret oppe læll, og vi serveres en Kustarica-light versjon av og om fyrrige østeuropeere i farselignede tildragelser. Sikkert hysterisk for lokalbefolkningen, og fornøyelig for oss andre også. Om enn ikke alltid medrivende, historisk fascinerende eller følelsesmessig sjelsettende. Gaute Brochmann Premieredato 25. juni HARRY BROWN Regi: Daniel Barber I rollene: Michael Caine Hevn. Hva ville filmen vært uten? Uten Death Wish, Taxi Driver og Dirty Harry på jakt etter personlig oppreisning. Det begynner som noe personlig og ender som en kamp både for og mot systemet. Helten gjør det alle ønsker, men

en inngående utforsking av de fenomenene han hadde oppdaget ved sitt virke helt inne ved den glødende kjernen av det nye kommunikasjonssamfunnet. For mens Warhol mente at alle mennesker ville få sine 15 minutter, innser Josh at vi fremtiden vil kreve våre 15 minutter hver dag. Eller hver time, om mulig – og at vi villig tyr til ekstreme skritt for å oppnå dette. Noen som begynner å forstå hvor vi er på vei? Helt riktig, rett inn i din egen reality-TV/ Facebook-hverdag. Men satt i relieff på en måte du kanskje skulle ønske du slapp å se. We Live in Public ble satt i scene dypt under gatene i N.Y., der et hundretalls mennesker levde frivillig fanget i en bunkerlignende fasilitet i månedene fram mot Y2K. Mat, alkohol i store kvanta, tilgang til skytebane og all annen moro var på Joshs regning. Men han kjøpte noe for pengene. For alle deltagerne ble konstant filmet, hver seng i den japansk kapsel-hotell-aktig sovesalen hvor alle bodde, hadde et kamera surrende 24-7. Og hver kapsel hadde også en skjerm som gjorde at kunne velge å se bildene fra et hvilket som helst kamera fra de andre sengene – eller hvor som helst ellers i de underjordiske fasilitetene. En situasjon som gjør noe med folk, kan man trygt si. Og med en integrert dokumentarfunksjon som gir oss et framifrå innblikk i begivenhetene. Vi skal ikke si hva resultatet av prosjektet var, ei eller hvor Josh tok veien etter dette. Utover det at han tar konseptet videre og er først ute med noen påfunn som griper rett inn i vår virkelighet. Ordene hans har en gal manns klang, spisseformulert i hans eget ravende alter ego ”Luvvy the Clown”. Samtidig som det han sier treffer vår egen tid med slik besnærende og foruroligende presisjon We Live in Public er en solid dokumentar om et helt enestående fenomen. Direkte kompatibelt til alt som rører seg i dagens samfunn, fra Knausgård til Shabana til dine egne internettvaner. En virkelig must-see, øyeåpner og samtaletema for alle som er interessert i å forstå seg selv og den verden vi lever i. Gaute Brochmann Premieredato 28. mai

ingen tør – og i dag, som på 70-tallet, fungerer vigilantefilmen som marerittaktige dagdrømmer om å rydde opp i søpla en gang for alle. Å ta hevn over kriminalitetens vesen ved å ruste seg jævlig opp på våpen og voldsomhet vil selvsagt alltid kunne kritiseres som en noe kortsiktig løsning. Denne enkelheten rammer også ofte filmene – som Batman Begins eller The Brave One. Men jeg ser dette som hele poenget med lovløse filmer. Den politiske ukorrektheten er immanent all den tid noen stiller seg utenfor loven – i beste fall for å forsvare loven, men like gjerne mest for egen vinnings skyld. Den allmenne, rettferdige gyldigheten i hevnen, og heltestatusen, er det vi tilskuere som står for.

På den andre siden; når truende, okkuperende narkokids forhindrer pensjonisten Harry Brown (Michael Caine) i å komme seg til sykehuset for å se sin kone en aller siste gang, og dagen etter dreper hans siste kamerat, da både kjenner og skjønner man hvem som må bort. Sikkert mange vondt nyanserte grunner til at kjøkkenvasken i de britiske drabantbyene har blitt så til de grader forstoppa av dop og kriminell ungdom – men det gjør det ikke mindre deilig når Harry til slutt drar frem marinejegergenet og plaffer ned halve håpløsheten. Som mamma kan det nok veldig godt være at jeg faller nesegrus for spekulative finter allerede i filmens åpning, der to pisse fjerne, utkjeda gutter tar seg en doptrip på moped og

A3 poster:Layout 1

23-02-10

11:36

Side 1

På Bergen Kino 12. mai følg oss på www.facebook.com/bergenkino

Blu-ray kan også avspilles på Playstation 3!

NÅ PÅ DVD & BLU-RAY BONUS! Blu-ray inneholder også DVD-versjon av filmen!

gjennomfører tidenes mest hjerteskjærende drive by shooting av en ung jente med barnevogn. En effektiv måte å få alle over tredve til å føle seg som sytti, uffe seg over ungdommen og samtidig frykte sine egne barns fremtid. Politiet som ledsaget filminnspillingen mente Harry Brown kun er en light versjon av virkeligheten. Dette er med andre ord et rop om handling, og faller således godt sammen med valget der borte. Synnøve Macody Lund Premieredato 28. mai BEST AKKURAT NÅ

MAGNAR KVALVIK KICK-ASS Regi: Matthew Vaughn Uhøytidelig, morsom, blodig. DRAGETRENEREN (3D, ORIGINAL TALE) Regi: Dean DeBlois og Chris Sanders Luftig, eksplosiv, pen. LEBANON Regi: Samuel Maoz Realistisk, klaustrofobisk, intens.

LA NANA Regi: Sebastián Silva I rollene: Catalina Saavedra, Claudia Celedón, Alejandro Goic, Andrea García-Huidobro, Mariana Loyola Det er ingen brannfakkel som her kastes inn i den slumrende debatten om lønnet hjelp i hjemmet. Snarere er det en komprimert kram snøball, av poengterte scener og replikker som eksponerer det som i bunn og grunn er en absurd samfunnsform. Gode og onde erstattes av nyansert refleksjon over menneskers bearbeiding av systemet. Dette er ingen repetitiv poengtering av klasseforskjeller, men av relasjoner, maktbalanser og vanskelige grenser. Mellom familiemedlem og ansatt. Privilegert og ikke privilegert. Synlig og usynlig. Å være i den kjipe situasjonen der oppmerksomhet er den kapitalen man streber mest etter. I 23 år har Raquel vært hushjelp hos Valdes-familien. Ikke bare har hun manke som en kongepuddel, hun vokter territoriet sitt som en furten tispe, og spolerer alle familiens velmente forsøk på å ansette mer hjelp. Komikken er ikke ufrivillig, men den er mørkegrå. Om mangel på egne familebånd ikke nødvendigvis er forutsetningen for å kunne tåle jobben, er det i hvert fall en sannsynlig konsekvens av den. Da ender man gjerne som den bistre Raquel, låst i et temmelig ensomt mellomrom. I et klaustrofobisk studium formet av et kamera som for det meste kleber til Raquels fjes, profil eller bakhode, blir vi også låst til hennes univers, frem og tilbake mellom lakenvask og middagsservering. Raquels territorium blir et emosjonellt fengsel, antipatien til empati, og latteren til sukk. Så kommer Lucy… Maria Moseng Premeieredato 30. april

SHE’S OUT OF MY LEAGUE Regi: Jim Field Smith I rollene: Jay Baruchel, Alice Eve, Mike Vogel, Jasika Nicole, Krysten Ritter, Lindsay Sloane Mens norske debattsider etter hvert har kommet seg etter Preben Z. Møllers sutring over den moderne

mannens knefall for ambisiøse kvinners trygghetstyranni, kommer Hollywood her med sin helt egen take på temaet. En dassete guttegjeng mediterer over den uhåndgripelige kapitalen i attraksjonsøkonomien ved hjelp av den nerdete valutaskalaen 1-10. Det kunne vært en betimelig kommentar, om man tenkte sånn litt houellebecqsk. Men akk. Problematikken er på dagsorden fordi gjengens spjæling makter å score en dødlekker blondine med karriere. Og vi lurer liksom: hva har han å tilby? Svaret vi får er: trygghet. Det er det jenter vil ha, og hvordan får vi det, jo vi sjekker opp en sikkerhetsvakt med under tjue prosent av eget ambisjonsnivå, så er vi sikker på aldri å bli gitt på båten. Spørsmålet om hvilket parti man fortjener, er sikkert et som opptar mange, selv i samfunn uten tvangsgifte. Det eneste bra man kan si om denne filmen er at den heldigvis holder seg for klok til å prøve å gi et generelt svar. Hovedrollene er vel heller ikke helt uten antistereotypisk potensial. Birollene derimot, som ansporer mot en nerdete white trash-satire, evner aldri å vise annet enn hvor trist det er å være dum, og hvor amøbe livet kan være. Som trumf forsøker filmen å overrumple publikum med skritt-relaterte sketsjer, herunder en fersk spermflekk på chinosene i første møte med drømmekjærestens foreldre, og en barberingsscene hvor kompisen må tre hjelpende til. Og da er ikke fjeset den kroppsdelen som er problemet. Ja ja. Maria Moseng Premieredato 21. mai THE RUNAWAYS Regi: Floria Sigismondi I rollene: Kristen Stewart, Dakota Fanning og Michael Shannon Femten år gamle Cherie Currie har alkispappa og lite å tape, ta med at hun har et pent fjes, Bardotmøter-Bowie-look og generell lust for life. Hun oppdages på en lokal klubb; dresseres og dyttes fremst i tidens første brennheite jenteband med en mic i handa og stjerner i øynene. 1975: Rockeklisjeene har ikke riktig rukket å bli klisjeer ennå og drømmer er til for å tro på. Og ja, det står hele tiden skrevet i rockestjernene hvor dette vil ende – uten at det skjemmer filmen nevneverdig. Dessuten er ikke dette en film om én skjebne, men to: For om Cherie er fjeset til The Runaways, er Joan Jett hjertet. Filmen er hennes og Cheries felles rise and fall. Noen skal stable seg på bena igjen for å selge titalls millioner plater – andre har

mer enn nok med å overleve. En veldig sann historie, dette, men å sortere essens fra ad-hoc i kaotisk punk-fortid kan umulig ha vært enkelt. Og her har Sigismondi gjort en glimrende jobb, sikkert godt hjulpet av fru Jett som selv produserer. The Runaways er konsis og fokuserer stringent på det tette vennskaps-/kjærlighetsforholdet mellom den hardtarbeidende Joan og partyprimadonnaen og posøren Cherie. Utover dette er det plass til en kynisk produsent og Cheries tvillingsøster, og ved hjelp av disse enkle komponentene – samt musikk, dans og drama – skrus det sammen en veldig velproporsjonert film: Nær, men nostalgisk; romantisk, men rå. Gaute Brochmann Premieredato 30. april YOUTH IN REVOLT Regi: Miguel Arteta I rollene: Michael Cera Det er simultant sørgelig, enerverende og lettere komisk å se en film kollapse så totalt og tilsynelatende helt uten grunn. Youth in Revolt har umiddelbart et solid grep om noe bra, glipper det etter en kort stund, og bruker resten av spilletiden på å kave rundt i haugen av glasskår for å redde bruddstykkene – bare for å skade seg selv ytterligere for hver bevegelse. Michael Cera har kommet dit i karrieren at han bare spiller Michael Cera. Easy for ham, forutsigbart for oss: Snill, puslegutt vil ha jente. Jenta vil ha en slemming med kremet selvtillit. Vei ut av dilemmaet? Aktivering av et bad-ass alter ego. Med påfølgende komplikasjoner. Lager man først en dobbeltgjengerfilm, er det uforståelig at denne bærebjelken av en karakter avspises med to-tre småscener. En tabbe, som sammen med besynderlige inntredener; merkelige exiter av tåkete biroller; og generelt aparte innfall, bidrar til å velte filmen totalt. En del artige elementer er det, og jeg er sikker på at dette kunne blitt en helt decent film i hendene på en mer dreven filmskaper. Miguel Arteta har rett nok en lang cv, men da denne i hovedsak består av én episode av veldig mange TV-serier, er det lett å anta at han rett og slett ikke er flink nok til å lage film. Gaute Brochmann Premieredato 28. mai

PUT ON YOUR IRON SHIRT IRON MAN II Regi: Jon Favreau I rollene: Robert Downey Jr., Mickey Rourke, Scarlett Johansson, Gwyneth Paltrow, Samuel L. Jackson, Sam Rockwell og Don Cheadle I Kill Bill kategoriseres superhelter i to grupper: a) De som er født supre og ikler seg sivil (Supermann/Clark Kent); og b) Vanlige mennesker som maskerer seg (Bruce Wayne/Batman). Og Bill, han mener kanskje at Tony Stark sorterer under sistnevnte, men jeg er ikke enig. For det første er det ingen hemmelighet at han er Iron Man, snarere tvert om – det kringkastes i øst og vest. Og for det andre er Stark nesten mer superhelt uten stålhatten på. Så mens Iron Man berger verden med high-tech og mannsmot, er det Irony Mans misjon å redde filmen. Tungt bevæpnet med en flamboyant personlighet, genuin komisk timing og et helt uforlignelig arsenal av one-liners. Som i eneren fra 2008 gjør begge to en eminent jobb, men mens den første mest tilhørte krigeren, er dette entertainerens store øyeblikk. Og det er helt kult, for den ravende megalomane sivilisten er både drøyere og gøyere enn slåsskjempen. Iron Man 2 erstatter klokelig henførende introduksjon til jernmannens univers og teknisk monumentalitet med en husvarm show-man som har stålkontroll på seg selv og omgivelsene. Og det er jo bare fascinerende og se hvor bra Robert takler blockbusterformatet, der han helt uanstrengt bærer filmen på sine elegant dresskledde skuldre. Det faktum han nylig poengterte i Sherlock Holmes gjentas: Glatt CGI, skrik og skrål, tradisjonell sexisme og alt annet som konstituerer det Hollywoodske smaker utvilsomt best når det serveres ispedd en solid dose genuin sjarm og belevent vidd. Her har han i tillegg med seg en lang liste skuespillere av klasse A som alle gis nok plass til å briljere med sine egne signaturfinter, slik at filmen får den fylde og finesse som bare ekte star-quality kan gi den. I en historie som er enkel nok: Robert Stark har, som han selv sier det, ”privatisert verdensfreden” og en allerede fremskreden stormannsgalskap eskalerer helt ut av pro-

porsjoner. Dette skyldes også at vår venn er smått døende av blodforgiftning forårsaket av kraftverket han har skrudd inn i bringen sin. Denne gryende livstretthet kombinert med minimal ydmykhet hos mannen som er verdens mektigste våpen, vel, det er en trussel for noen og enhver. Ikke minst når en annen resirkulert 80-tallshelt entrer manesjen. Slikt blir det rabalder av, og det er på dette feltet feiler filmen mest: Den første store actionsekvensen er uten tvil den beste og mest intense. Derfra slentrer filmen av gårde og bygger seg opp til final show-down, som på ingen måte svarer til forventningene. Er du ikke blant de tretten millionene som har sett traileren på youtube, får du lukke de små baby-ørene dine nå, men til alle dere andre: Det er en grunn til at den siste delen av filmen er avspist med to sekunder, mens en racer-bil slashende Mickey med High Voltage i tentaklene er det som velges ut til å dra folk inn i salen. Men det er jo ikke så lett å slå bena unna folk med fancy slåssing lenger, selv ikke med strømførende snubletråder, og det som er filmens eneste svakhet blir også den store styrken: Fordi pliktløpene og sjarmøretappene mellom konfrontasjonene er smakt til med så mye kjærlig flid og ekte omtanke at den vante opplevelsen av antiklimaks egentlig uteblir helt når mer eller mindre vilkårlige ting tar til å eksplodere. Tatt i betraktning at Jon Favreau ble pålagt å lage en oppfølger i hui og hast, er det vanskelig å si hvordan han kunne løst oppgaven så veldig mye bedre, omstendighetene sett under ett. Nøyaktig to år har gått siden nummer en, og det er avsindig mange stunts og replikker som skal rendres ut og spikres sammen på kort tid. Særlig med tanke på at regissøren selv har rukket å spille inn et par-tre filmer som skuespiller i løpet av den samme tiden. Vi snakker altså om et overskuddsmenneske av de sjeldne, og det synes på filmen hans: Iron Man 2 er notorisk underholdende, vakker å se på og veldig ofte direkte morsom. Rett og slett en helt topp filmopplevelse. Gaute Brochmann Premieredato 30. april

FILM: GAUTE BROCHMANN

5/2010

“Nærmest plettfri. Alt sitter” Natt & Dag “Grådighet på sitt aller beste. Veldig kul film” FilmMagasinet

8 www.nordiskfilm.info

“Film har nå blitt så fantastisk at vi ikke lenger trenger å forestille oss”

YOUR SCENE IS THE CRIME OF THE MIND Forvirring, flørting og fantasi som filmatisk salgsstrategi. TEKST SYNNØVE MACODY LUND ”Du må bare se det! Det går ikke an å forklare det!”, var det religiøse mantraet som gjennomsyret omtalene av The Matrix i 1999.

Og verden stanset virkelig opp i noen seige mentale sekunder og gapte i ’bullet time’; teknologien som fikk kameraet til å bevege seg kjappere enn prosjektilet fra et våpen. Et drøyt tiår etter synes folk flest det er litt

vakkert at Avatar ikke får Oscar, og vi gaper ikke lenger av oss 3D-brillene når CGI-kroppene leker over landskap og byer som aldri vil se annet lys enn den digitale projektorens. Men vi venter fremdeles: Det kan være bra, det kan være dårlig, men det kommer. For film har nå blitt så fantastisk at vi ikke lenger trenger å forestille oss. Det som møter øyet, er det du får – og det er mer enn nok. Men fantasien har fortsatt et spillerom: Det flyktige livet i forventningen om det store, nye som kan møte oss. Derfor begynner markedsføringen av teknobusters i lang tid før premieren. Produsentene slipper ryktene med poetisk presisjon, litt etter litt – for en film med nyvinnende teknologi presenteres ikke bare med trailer og en generell promopakke: Her er de nøye tilmålte, kurtiserende teaserne like viktig som den senere traileren. Og som i all vellykket flørting, er den store kunsten å avsløre minst mulig. Slik at vi ikke skal vite hva eller hvordan det siste filmfantastiske fortoner seg før vi faktisk ser det. Hvilket leder oss til den første offisielle glimtet av den Christopher Nolan-regisserte sci-fi/thrilleren Inception (sluppet i august i fjor – kinopremiere nå til sommeren). I løpet av et knapt minutt rekker vi å gjenkjenne Nolans mørke estetikk, og overvære en kampscene som får tankene til å streife Neo vs. Agent Smith. Så mektig og deilig at vi bare vet at det er noe guddommelig på gang.

Og så, et par måneder senere, i den utvidete traileren begynner det virkelig å ligne på noe – det vil si – det ligner jo ikke på noe. Det er poenget; det skal være noe vi ikke har sett før. Vi snakker om ideenes kraft, og i det en hel bydel begynner å brettes sammen, er vi der igjen. Gapende, siklende. Like it’s 1999. Så er den ferdig. Ikke mer mat før til sommeren. Hysjhysj. Hva vet vi mer om filmen, annet enn at tittelen betyr ”begynnelse” og inneholder fantastiske, estetiske action-orienterte teknikker? Knapt noe. Lite er også kjent om selve historien, som er skrevet av Nolan selv. Det vi vet er at Leo spiller hovedrollen, en leder i et firma som har utarbeidet teknologi som gjør det mulig å se andre menneskers tanker. Og at dette naturligvis kan misbrukes. Slik Wachowski-brødrenes matrise-univers tok opp aktuelle filosofiske problemstillinger i den digitale tidsalderen, seiler Nolan opp som en mediepakket visjonær med idéer som strekker seg langt utover det opplagte. Effektene er blitt viktigere enn selve historien, teknologien går hånd i hånd med filosofien og skaper et overladet univers som bare venter på å befolkes av en fortolkningskåt, multimedial fanskare. Bare den første posteren er jo nok til å skape hysteri med sin virtuelt lovende tagline: ”Your Mind is the Scene of the Crime”. Ja, nettopp. For hva skjer til slutt med opplevelsen til et filmpublikum som hele tiden går rundt og forventer det de ikke kan forestille seg?

5/2010

AKTUELLE KINOFILMER: MAI - JUNI

6 KICK-ASS Regi: Matthew Vaughn DRAGETRENEREN Regi: Dean DeBlois og Chris Sanders CASH Regi: Daniel Espinosa PROFETEN Regi: Jacques Audiard A SINGLE MAN Regi: Tom Ford DET HVITE BÅNDET Regi: Michael Haneke

5 WE LIVE IN PUBLIC Regi: Ondi Timoner DOGTOOTH Regi: Giorgos Lanthimos LIBANON Regi: Samuel Maoz DJEVELENS TREKKSPILL Regi: Ciro Guerra

THE BLIND SIDE Regi: John Lee Hancock SNØHULEMANNEN Regi: Fridtjof Kjæreng THE ROAD Regi: John Hillcoat

VALHALLA RISING Regi: Nicolas Winding Refn

REMEMBER ME Regi: Allen Coulter

FATTER’N Regi: Josef Fares

DATE NIGHT Regi: Shawn Levy

SHUTTER ISLAND Regi: Martin Scorsese

AN EDUCATION Regi: Lone Scherfig HARRY BROWN Regi: Daniel Barber HEMMELIGHETEN I DERES ØYNE Regi: Juan José Campanella GAINSBOURG – ARTIST, REBELL, IKON Regi: Joann Sfar POLANSKIS SKYGGEN Regi: Roman Polanski APEN Regi: Jesper Ganslandt GREEN ZONE Regi: Peter Greengras

THE LAST STATION Regi: Michael Hoffman

2 YOUTH IN REVOLT Regi: Miguel Arteta APRILTÅRER Regi: Aku Louhimies ALICE I EVENTYRLAND Regi: Tim Burton YOHAN – BARNEVANDRER Regi: Grete Salomonsen SHE’S OUT OF MY LEAGUE Regi: Jim Field Smith

AVATAR 2D/3D Regi: James Cameron

I LOVE YOU PHILLIP MORRIS Regi: Glen Ficarra og John Requa

BROTHERS Regi: Jim Sheridan

CLASH OF THE TITANS Regi: Louis Letrerrier

EN GANSKE SNILL MANN Regi: Hans Petter Moland

THE LAST SONG Regi: Julie Anne Robinson

Enkel film av og om – men ikke bare for – enkle mennesker SEBASTIANS VERDEN Regi: Knut Møller Lien I rollene: Andreas Wilson, Christian Strand, Finn Schau, Kim Bodnia m. fl. Så er det endelig klart for DVDreleasen til gangsterguttens egen gangsterfilm. Et merksnodig prosjekt som har fått avisoverskrifter spredt over en del år på grunn av mange kjente navn på rollelisten – og primus motor Møller Liens slående aversjon mot å betale dem lønn. Kort fortalt var regissøren, etter eget utsagn, lovet tjue mill fra en privat investor, men ble avspist med fire. Uten at han sa et pip til noen i staben. I stedet knallet han på og lot som ingen ting. Fordi dette var filmen som verden bare måtte ha? Nei, nei, nei. Sebastians Verden er på mange måter helt fantastisk svak. Møller Lien er forfatteren som ikke kan skrive – og filmskaperen som ikke kan lage film. Egentlig økonomi utdannet, men om jeg skulle trenge hjelp med selvangivelsen hadde jeg neppe ringt Bangkok Independent Filmproduksjon for finansiell rådføring. Allikevel er ikke filmen hans helt verdiløs, faktisk ganske langt ifra. De av oss som har møtt norske kriminelle av ymse slag, vet at dette først og fremst er veldig enkle og naive gutter. Og jeg kan ikke bevise at regissøren er en av disse, men legger man sammen foretningsmetoden, mannens utseende og den ferdige filmen, utgjør det en helhet som gjør det plausibelt å anta at han har minst en og en halv fot på innsiden av miljøet. Og det er kult, det. Vi er jo vant til at så vel romantiseringer som realisme fra den

5/2010

kriminelle sfæren kommer fra flinke filmfolk med sans for psykologi, timing, poengterte karakterer og alt det andre som vanligvis hefter ved god film. Her er absolutt ingen ting av det; jeg tror Møller Lien har så fantastisk lite peiling at han ikke engang har forsøkt å tenke i slike baner. Og ja, Sebastians Verden er latterlig banal. Men samtidig ganske lite klisjéfull og veldig ærlig. Litt som Aune Sands Dis, bare på et teknisk veldig, veldig mye lavere nivå. Så enkel og lite avansert at det til tider er ganske sterkt.

”Potensiell kultklassiker.” Sebastian, perfekt castet med party-svenske looken til Andreas Wilson, er et vestkantbarn som vokste opp med lite cash i rike omgivelser. Au au. Og som voksen blir han fysen på det gode liv, og starter opp som eskortegutt for å heve levestandarden. Men penga blir snart for små og Sebastian vil ha mer, kjappere. Så sammen med kompisen Moon, akkurat like corny, og treffende gestaltet av Christian Strand, kjører de i gang med utpressing og andre skurkestreker. Historien er helt og holdent uoriginal, men det er altså ganske besnærende å se den fortalt på denne likefremme, uforstilte måten. Det finnes mange filmer om enkle mennesker, men ytterst få filmer om enkle mennesker, av enkle mennesker. Potensiell kultklassiker. Gaute Brochmann DVD-release 5.mai

MICHAEL PORTIA JUSTIN STEVE RAY ZACH CERA DOUBLEDAY LONG BUSCEMI LIOTTA GALIFIANAKIS

SAFTIG, MORSOM OG FORNØYELIG! MICHAEL CERA GJØR SIN BESTE ROLLE TIL NÅ!

BEING BAD IS NOT FOR PUSSIES!

PÅ KINO 28.MAI!

Bayer, Bayerkorset, CONTOUR; GLUCOFACTS og simplewins er Bayers varemerker

Ta kontroll over DIN diabetes med Bayers CONTOUR® USB – det gjør meg ikke lenger noe å måle meg i full offentlighet. Jente 16 år med type 1-diabetes

Bayers CONTOUR® USB blodsukkerapparat gir deg med diabetes en UNIK OPPLEVELSE av å måle blodsukker og gir deg mulighet til å følge resultater og trender direkte på apparatets skjerm eller på PC. Ta det med deg på reise, fordi det er: + ENKELT å bruke + LITEN i størrelse + Trenger LITE BLOD + Har “RÅTT” DESIGN + OPPLADBART batteri med god holdbarhet + Har OLED fargeskjerm + Ingen Koding™-teknologi + Lagrer 2000 blodsukkerresultater, du trenger ingen dagbok + Norsk FORKLARENDE tekst – ingen feilkoder + 500 Mb lagringskapasitet for annen informasjon

– jeg har blitt engasjert i mitt blodsukkerapparat. Både fordi det er et veldig pent apparat, et lite apparat, det tar ikke stor plass og fordi det var litt spennende at det kunne koples til maskinen. Mann 26 år med type 1-diabetes

Plug in. Know more. Take action.

+ Første apparatet i Norge med integrert programvare + + +

– Bayers GLUCOFACTS™ DELUXE. Gir deg en UNIK opplevelse av å måle blodsukker Umiddelbar tilgang til resultater og trender Hjelper DEG å dele dine blodsukkerresultater med helsepersonell på en enkel måte: via e-post, PDF-utskrift eller ved å kople til apparatet ved besøk

Pris kr. 699,-.

GRØSET™

07.10.A.NO

For bestilling og mer informasjon, gå inn på www.bayercontourusb.no • Kontakt: diabetes@bayer.no, Tlf. 24 11 18 00

”Det er ikke noe kunstfilm, det har aldri vært noen kunstfilm!”

Art Of Darkness Opp elven, ut på stranden og tilbake: Kristian Skylstad, vår egen inkarnerte Joseph Conrad Gordon-Levitt, har returnert fra det fjerne Østen. Vi tok en prat for å høre om han fant det han lette etter. TEKST GAUTE BROCHMANN FOTO ANTON SOGGIU – Filmen skal hete The Violence of Silence. Jeg har hatt den i hodet siden sist jeg var i Thailand, for syv år siden. Det var et eller annet jeg ikke klarte helt å fatte da jeg var der nede; noe med menneskenaturen som så jævlig ille og prekært ut... Kristian ser opp og smiler; lett selvbevisst, men ikke affektert. Enkelte mennesker har tilsynelatende et intuitivt talent for iscenesettelsen av seg selv. Som når den avtagende kveldsolen tar rommet fra flatterende aftenlys til dunkel skumring, og Kristian rent fysisk lar seg falle dypere og dypere inn i skyggen. Eller mens han, like avslappet som artikulert, fører oss nærmere og nærmere sakens kjerne – eller mørkets hjerte, om vi skal følge analogien fra overskriften. Men la oss ta det fra starten av.

over min er utrolig konvensjonell og vi hadde såpass mye energi at vi bare kunne ta over. Så var det å sette inn støtet, da. Og da blir det alltid litt sånn gærent. Og så holdt vi på lenger enn vi… ja hvor lenge holdt vi på? Alt det der er bare et svart hull. Hvordan fungerte du på akademiet? – Jeg var studentleder, jobbet mye med å fjerne han rektoren på kunsthøyskolen. Hele akademiet lå litt brakk; ganske gode muligheter til å ta over og få faglig definisjonsmakt. Vi var en generasjon med folk med en del driv og integritet. Anders Nordby, Ida Ekblad - etter hvert, Marius von der Fehr, Thora Dolven Balke, Ivan... en sånn gjeng som utviklet seg selv. Og nå som vi har gått ut, styrer vi den skuta selv. Og det kan bli bra, det. Og bra er det allerede. Men mens vi venter på den rette anledningen til å gjøre det store generation next kunstgruppebildet, var det umulig å overse Kristians eksamens-

”Generasjonen over min er utrolig konvensjonell og vi hadde såpass mye energi at vi bare kunne ta over.” For de som ikke kjenner til deg, hvem er du egentlig? – Jeg utdannet meg først som motefotograf, men bytta til Akademiet da jeg var 21. Jeg har ingen akademisk bakgrunn, men har lest jævlig mye filosofi og teori og tok den delen av utdanningen alvorlig. På overflatebehandling hadde jeg alt tilegna meg de skillsa jeg trengte. Og enkelte vil kanskje huske deg fra Galleri Galuzin som du var med på å starte? – Ja, det blei helt gærent. Jeg trengte et sted å bo og traff Ivan på en hagefest. Han hadde lyst til å leie et næringslokale og det var jeg hypp på å være med på. Og så fant vi et jævlig bra sted å kjøre arrangementer – og også utstillinger, bare for å fucke opp den galleriscenen som var da. Generasjonen

arbeid, Clouds are Gathered on the Knife. En roman som har vært beskrevet her før; et helt påfallende sterkt verk – både som bok og som konsept. Og nå er altså oppfølgerprosjektet, i filmform, på trappene. Hva slags film er det du holder på å lage? – En jævlig mørk film, tror jeg. Men samtidig med ganske romantiske undertoner der du får innblikk en livsstil som du ikke kan få tilgang til uten å være på innsiden. Som du må gå inn i med hud og hår for å forstå. Samtidig som den er ganske humoristisk; en mørkt humoristisk fallitterklæring til det å realisere seg selv ved å søke frihet. Men også en veldig sånn naturskjønn, halvreligiøs hyllest til autentiske opplevelser. Er det en kunstfilm? – Nei, de som har sett råklippen, sier

at dette er så langt unna en kunstfilm som det kan være. Det er ikke noe kunstfilm, det har aldri vært noen kunstfilm! Det er det jeg prøvde mest av alt å unngå. Ikke det at jeg mangler respekt for sjangeren, men de dveler veldig ofte rundt en tanke om at man skal bevise et eller annet personlig poeng. Men i den filmen her så er det ikke noe poeng å bevise, jeg ville bare finne ut av hva som egentlig var gærent… kanskje det egentlig bare var å finne ut av hva som egentlig var gærent med meg, men… men kanskje det er noe gærent generelt. Hva betyr det i praksis? – Den er litt sånn dagbok, uten at ”jeg” er tydelig til stede. Jeg har på en måte lurt folk inn i hula mi; fått folk til å prate for meg, folk jeg møtte der nede og ble kjent med og som fikk ta over showet. Og så engasjerer de seg og tror de har kontroll og får lov til å lage sin egen lille kortfilm inni min film. Uten at de helt veit at de blir mine små marionettedukker. Tilliten fører til en avsløring. En felles avsløring alle sammen? – For det første bindes episodene sammen av en tydelig estetikk, men det skal uansett ikke bli noe problem å finne trådene, da folk snakker veldig mye om de samme tingene – det gjør vi jo generelt, alle sammen, bare på forskjellige måter. Hvilke møter ble de sterkeste? – Det som bar filmen er folk som har mista jobben i depresjon, folk som er ute og sykler, men fortsatt har en form for integritet ved at de har en slags råskap i seg. Som de lever ut ved at de ser en mulighet ved denne nye friheten – men en håpløshet i å ikke ha bestemt denne friheten selv. Men det skaper altså denne… råskapen. Menn i midten av tredveåra. Hadde aldri trodd at den typen karakterer skulle bære filmen. Men det gjør de. Og din stemme i det hele: Det sies at du er en klassisk kunstromantiker. Stemmer det? – Arhf, det er det som kommer opp hele fuckings tida. Utrolig irriterende. Folk sier det

kanskje fordi de tror at jeg ikke forholder meg til virkeligheten eller insisterer på at magefølelsen er viktig? Jeg vet ikke. Og forsøker å forstå det sjæl… Hva har du kommet frem til? – Jeg er ikke noe ekstrem, jeg er bare ikke så redd for å snakke om det, det er mer dét… at jeg ikke skjuler noe. At jeg liksom er åpen om at jeg driver med rus og ruser meg og har problemer og sånne ting – det gjør at man ser følsom ut, at man er … hehe … at alt er ikke på stell. Og er du kunstner, er det gode sjanser for at ting aldri blir på stell. Og det er noe mange kunstnere må bite i seg; at ting aldri blir helt på stell… Som da jeg skrev Clouds... det var rimelig obsessive – tok helt over. Det er da det er moro, det er da du skjønner hvorfor du holder på med det her. Jeg gikk helt inn i den, og det ble veldig destruktivt; første gang jeg har mistet meg selv i et kunstprosjekt, sånn skikkelig, skikkelig, liksom. Jeg ble litt smågærn, testet ut en del av strategiene fra boken sjæl. Og jeg liker jo det… Og det fikk jeg jævlig god mulighet til å teste ut når jeg lagde filmen; irrasjonell oppførsel, fordi ingen kjente meg fra før der nede. Litt sånn å teste ut en personlighet i en uke, en litt … psykopatisk måte å oppføre seg på, men siden alle der nede er på en sånn greie uansett, som prøver å finne seg sjæl… så da tenkte jeg å prøve å finne noe annet enn meg sjæl – hvis man er et rasshøl, hvordan responderer folk på det? Eller hvis du er supersnill og empatisk, hvordan responderer du selv på det selv? Og kanskje var dette kameraet bare en unnskylding for å gjøre research for en fremtidig roman – som igjen kan føre til en fiksjonsfilm. And so the story goes. Første kapittel er alt skrevet og heter altså Clouds are Gathered on the Knife og kan skaffes til veie på Torpedo. Andre avsnitt, The Violence of Silence, klippes i sommer og slippes utpå høsten. Så har du tid til å lese deg opp. Og oppleve den ukjente følelsen av virkelig å glede deg til en norsk film. 5/2010

MØTER JENS STOLTENBERG

Han er statsminister i landet. Han er også landets mest opptatte mann. Vi fikk 18 minutter med sjefen sjøl til å snakke om middelmådighet, marihuana og Morten Harket. FOTO JETON KAÇANIKU Jens, hvordan har du det om dagen? – Jeg har det utmerket. Jeg er heldig som får lov til å jobbe med det aller viktigste jeg kan tenke meg, nemlig å være statsminister i Norge. Jeg er heldig som får lov til å jobbe med viktige saker og dyktige mennesker.

1 6

Var det noen som sa politisk korrekt?

Vi må smiske litt, kan ikke du være statsminister i 20 år til? Minst! – Ja, jeg har tenkt å være det i maaange år til. Om du ikke var statsminister eller jobbet med politikk, hva ville du gjort da? – Da hadde jeg enten vært skuespiller eller forsker. Skuespiller fordi jeg alltid har hatt sansen for teater, og spilte mye teater da jeg gikk på skolen. Før jeg ble politiker jobbet jeg ved forskningsavdelingen i statistisk sentralbyrå, og skulle vie livet mitt til matematikk og statistikk og sånn. Så jeg har et lite savn der i forhold til både forskning og teaterverdenen.

”… ofte er det best å være skurken.” Ville du ha vært James Bond eller James Bondskurken? – Jeg tror jeg helst ville ha vært James Bond altså. Jeg synes ofte skurker er ganske tøffe og gode figurer i mange filmer og bøker, men i James Bond er de så ekle i tillegg. Ofte er det best å være skurken, men akkurat i James Bond er de for ekle.

Ekle? Uuuuuh, huffameg. Det er det dummeste jeg har hørt. Hallo! Christopher Lee, Christopher Walken, Mads Mikkelsen… Hunks hele gjengen!

Vi må snakke om janteloven. Den er vel mer fremtredene i politikken enn noe annet sted? – Ja, det er mulig det. Det er hvert fall sånn at innad i politikken er man veldig opptatt av de negative tingene, hvilke feil man gjør og sånn. I mange andre sammenhenger fremelsker man heller det positive og prøver å overse og legge bak seg det negative. Dessverre er det nok sånn at i politikken blir man oftest vurdert for sine dårligste prestasjoner og ikke sine beste. Og det er... det gjør at politikk er et krevende felt.

5/2010

På Nettavisen i dag heter det at ”Stoltenberg lyver”. – Ja, det er veldig typisk politikk at man bruker sterke ord og uttrykk, og det tror jeg egentlig alle politikere ville være tjent med å gjøre mindre. Sikkert også jeg selv noen ganger.

Når kommer den norske versjonen av The West Wing og hvem spiller Norges statsminister? – Jeg vil veldig gjerne spille i den selv. Og det som er sant med The West Wing er at politikk handler om veldig mange forskjellige saker samtidig. Plutselig er det nesten verdenskrig også må du ta stilling til en eller annen støtte til noe landbruksgreier samtidig.

Du sier du vil spille deg selv. Har du blitt maktsyk? – Jeg håper ikke det. He he. Men jeg mener jo at makt er viktig. Hvert fall om man får den gjennom at folk stemmer. Om jeg blir statsminister i Norge fordi folk har stemt på meg så er det bra. Uten stemmer så hadde det ikke blitt fullt så bra. He he.

Mørkt makt-O-lemma: Legalisere marihuana eller kriminalisere sigaretter? – Ehhhh. Nei, må jeg velge mellom de to? Ehhh… Nei, det kan jeg ikke. Jeg er mot å kriminalisere sigaretter og jeg er mot å legalisere marihuana.

1 6 1

Hva tenker du om blemmen til statsminister Brown her om dagen?

Brown, my man. Hu feite blubba der fikk som fortjent. – Man skal alltid være forsiktig når man har med seg mikrofon. Og mennesker kan gjøre ting de angrer på. Vi gjør alle feil. Også statsministere. Jeg har jo også gjort feil og tenkt og sagt ting om medmennesker som jeg ikke bør si, men det gjelder altså å ikke ha med seg mikrofon. Om alle skal med, leder du ikke da Norge inn i middelmådighet? – Nei, for det er plass til store forskjeller. Norge er et land der flere er med enn i de fleste andre land. Vi har masse skaperkraft, mangfold og mennesker som er forskjellige.

”… det er nesten er synd å tenke på all den gode vinen man i teorien kunne ha kost seg med.” Det blir en del fine middager? – Det blir maaaange middager og mange lunsjer. He he. Det er hyggelig det, for da treffer du folk og får pratet med dem og sånn, men det er jo jobb.

Synes du Norge er et konformt samfunn? – Mindre nå enn før. En av de tingene jeg liker veldig godt med Norge nå for tiden er nettopp det at vi har blitt mer mangfoldige. Vi har flere personligheter. Mange tar utdanning, mange lærer seg flere språk og vi har god tilgang til internett i Norge gjennom bredbånd og slike ting. Det gjør at masse nordmenn utvikler spennende prosjekter, enten det er aviser, kafeer, bedrifter eller konsertforeninger. Musikk, hva som helst! Norge har blitt et mer skapende og mangfoldig samfunn. Jeg er såpass gammel at jeg husker at det lå en eneste utenlandsk restaurant i Oslo, Ben Josef, nedenfor Solli plass, hvor de hadde noe bast rundt vinflaskene som det rant stearin nedover. Det syns vi var veldig eksotisk. Norge og Oslo har blitt mye mer mangfoldig.

Hvorfor betaler vi egentlig skatt når alt vi gjør og kjøper er skatte- og avgiftsbelagt fra før av? – Fordi det er en del av et stort spleiselag som gjør at du kan sende barna dine på gratis skole og dra på sykehus uten å betale.

Nei, litt sånn som om Morten Harket, hvorfor kan ikke jeg… – Hoste, liksom?

JA! – Nei, hva jeg gjør? Det er jeg egentlig ikke i stand til å svare på. Men jeg har det bra med Jonas Gahr Støre som utenriksminister. Jeg er glad for at han vil være utenriksminister i vår regjering.

[Politisk rådgiver: Fem minutter igjen!]

1 1 6

Ha ha ha!

Hva er det verste som kan skje med Norge? – Det er krig, men det kommer ikke til å skje fordi vi heldigvis lever i en fredelig del av verden der vi stadig får bedre forhold til våre naboer. Nå fikk vi jo for eksempel ytterligere bedret vårt forhold til Russland gjennom å oppnå enighet om delelinjen i Barentshavet. Da jeg gikk på barneskolen husker jeg de fortalte meg at dersom Norge ble invadert ville det ta under 13 minutter før vi var kaputt. Stemmer det? – Neeeeeeei. Det er en alt for enkel fremstilling.

6 1 1

Det er sant. Vi hadde vært det på fem.

Når du møter statsledere, setter dere dere faktisk ned og kaster

ball? – Ja og nei. Ja, når man møter de samme personene over lengre tid. Ofte spiser man for eksempel middag sammen. Medvedev, Russlands president, satt jeg jo for eksempel sammen med i over to dager og nesten to netter i København på klimamøtet, og da er det jo mange pauser og sånn. Da blir vi sittende og prate stort og smått.

Er det noen ganger det blir skikkelig fest? Børst og sånn? – Nei, det er mindre av sånt nå enn noen gang. Det er fordi folk jobber så hardt. Det er alltid sånn at selv om det er mange gode viner og sånn, så er det simpelthen så mye hardt arbeid som venter at det nesten er synd å tenke på all den gode vinen man i teorien kunne ha kost seg med.

Om Jonas Gahr Støre, hva gjør Jens? – Hæ, den skjønte jeg

ikke?

6 1

Vet du noe vi ikke vet? – Ja, men jeg kan ikke fortelle dere noe av det. Da vet jo dere plutselig det samme som meg.

Hva hørte du på for å pepre deg opp før du møtte Obama? – Nei, altså. Jeg er veldig glad i musikk…

Vi hørte på Prince før vi kom hit. – Skjønner. Nei, he he, tror ikke jeg hørte på noe spesielt. Muligens Janis Joplin. Jeg hører alt for lite på musikk. Jeg har vokst opp med musikk og vært glad i musikk. Før spilte jeg alltid musikk i bil, men nå sitter jeg bak i en bil med sjåfør og vakter, så det blir jo noe litt annet.

6 1

Hva er din topp tre på iPoden? – Jeg har ikke iPod.

Præhææhæ! – Jeg har jo gamle CDer og vinyl, men i det siste har jeg gjennom barna mine begynt å bruke sånn, hva heter det, Spotfy?

1 6

Ha ha, Spotify!

Sjekk ut gammal Morning Dew! – Min topp tre blir nok nevnte Janis Joplin, Creedence og Steppenwolf. Jeg er veldig glad i 60 - og 70-talls rock. Fett! Hva med jazzen? Vi har nemlig hørt at du brukte å stjæle jazzskiver av kompisene dine for så å pushe dem videre. Stemmer det? – Ha ha ha! Nei, det stemmer ikke. Det må være noen bitre kompiser som sier det. Jeg og et par kompiser brukte faktisk å kjøpe og selge plater på Ringstrøms, men det var på 60- og 70-tallet jeg drev i den bransjen der. Vi solgte ikke så mye, men kjøpte en god del. Samla opp.

Det er vel ikke det eneste du har solgt, hæ? HÆ?!

–…

Eeeh… Hva er det beste komplementet du har fått? – ”Jeg er glad i deg”. Når folk sier det blir jeg glad.

6 1 6 1

Gjeeesp.

Jeg er glad i deg også!

Vi snur på flisa. Når var sist gang du følte frykt eller var redd? – Hm. Ordentlig redd er lenge siden jeg har vært. Jeg var på Finse for ikke så lenge siden. Da merket jeg at jeg følte stor ærefrykt over den mektige naturen. Jeg er kanskje for lite redd? Tore Tvedt sier i vårt intervju at han helst skulle vært kineser. Hvilket annet land ville du helst vært statsminister for? – Dersom du er statsminister i Norge skal man aldri tenke på å være statsminister noe annet sted. Man må være fokusert på kun det. Det hadde nærmest vært utroskap mot landet mitt dersom jeg begynte å tenke på å være statsminister i et annet land.

Biskop Eidsvig klarte å si i et intervju at den norske katolske kirken er hevet over den norske stat, hvordan er det mulig i 2010? – Norske lover gjelder også for kirken…

1 6

Når skal du jekke han ned? På tide å møtes bak spiret?

Slapp av… Når skal vi egentlig skille stat og kirke? – Den katolske kirken som han representerer har jo vært adskilt fra staten i nærmere 500 år. Pft. Samme Gud, samme bok, samma dritten. – Når det gjelder den protestantiske kirken, vil grunnloven endres i løpet av de kommende årene slik at skillet mellom stat og kirke blir større.

Hvordan er det å være iPads første reklamefjes? – iPad er et fantastisk teknologisk hjelpemiddel. Altså, he he, jeg har ikke noe imot å fortelle det. Poenget var jo ikke å drive reklame for noe som helst produkt, poenget var bare at det ble tatt et bilde, og plutselig gikk det verden over. Da kunne jeg vanskelig benekte at jeg hadde fått meg en iPad.

1 6

Steve Handjobs!

1 6

”Stoltenberg likes Mugabes activities”, hæ hæ.

Du kan rett og slett styre landet gjennom Facebook? – Det kan jeg ikke, men altså. Facebook, Twitter og andre sosiale medier er veldig flotte medier, og jeg mener at de som kritiserer for eksempel Twitter på grunn av korte meldinger tar helt feil. Det er små korte meldinger, men det kan være mange av dem, og for det andre er det lett å lage linker til større ting. Akkurat som på Facebook. Du kan skrive noen ord, men kanskje legge ut en video og link til en større blogg eller noe sånt. Det er like dumt som å si man er i mot overskrifter i aviser.

Har du verdensledere på chatten? – Nei, det har jeg ikke, men jeg har mange som følger meg. Jeg gjorde faktisk et intervju med New York Post over chatten. Ordentlige greier. Kan ikke du avslutte med en statsministervits a! Eller kanskje en presidentvits? Sleng no dritt, du er jo tross alt statsminister. – Nei. Jeg forteller morsomme historier på impuls. Jeg forteller aldri vitser.

JENS STOLTENBERG 51 책r, Norges statsminister

5/2010

Orangeriet.no | foto: Magne Sandnes

Fantoft blir ny – søk våre nye, lekre familieboliger i dag! Det skjer mye på Fantoft i disse dager. Et bybanestopp står klart og venter på at banen skal begynne å gå. Samtidig er 77 flotte familieboliger under oppføring. Leilighetene har høy standard og er innflytningsklare 1. august. Med barnehage og butikk på dørmatten, er boligene skreddersydd for studenter med barn. Søk allerede i dag! Delta også i vår konkurranse og få en t-skjorte med din egen tekst på trykk – helt gratis! Les mer på www.sib.no

Studentsamskipnaden i Bergen | www.sib.no