NATT&DAG Trondheim mars 2010 - jentenummer

WWW.NATTOGDAG.NO

TRONDHEIM 3 - MARS 2010

AUDUN LYSBAKKEN KVINNESAKSMANNEN

MY LITTLE PUNANI

Tabloidoverskriftenes Gudfar:

SEXY JENTER OG SLIBRIG PORNO

Sex, drugs &barnehageonkler:

BARNEHAGEBOOGIE

METTE-MARIT Kronprinsessielt:

Lyden fra bordellet:

SUSANNE SUNDFØR

&

MØTER TOR MED HAMMEREN Natt&Dag - Siden 1988

Untitled-1 1

20-01-2010 15:24:08

...?

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

Foto: Finn Ståle Felberg

Verden digger iPhone, Google og Spotify. Jeg vil vite hvordan jeg kan skape ‘the next big thing’.

Joachim, student på Markedshøyskolen

Bildet er tatt på Markedshøyskolen.

Store ideer er bare kombinasjoner av kjente ting, men de er satt sammen på en ny måte – av mennesker som har tenkt annerledes. Men å tenke slik, er det noe man kan lære?

Ja, heldigvis. Og like viktig; du kan også lære hvordan du setter Den Store Ideen ut i livet.

Markedshøyskolen er en spesialisert høyskole innen markedsføring, innovasjon og reiseliv. Skolen ligger midt i Oslo sentrum og tilbyr tre bachelorstudier. Vi har en praksisrettet og samfunnsvitenskapelig tilnærming til markedsfaget, med vekt på tett dialog mellom studenter og forelesere. Våre studier gir deg rett til stipend og lån fra Statens Lånekasse.

Bestill nyhetsbrev ved å sende sms: MER <din email> til 2065 (tjenesten er gratis). For mer informasjon, se www. mh.no

TRONDHEIM/ MARS Sjefredaktør ANDREA TYLDEN tylden@nattogdag.no Redaktør Oslo CHRISTIANE FORSBERG forsberg@nattogdag.no Redaktør Bergen ERIKA KYDLAND kydland@nattogdag.no Redaktør Trondheim CAMILLA TORP torp@nattogdag.no Redaksjonsjef ODA FAREMO LINDHOLM lindholm@nattogdag.no Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no Coverfoto PÅL LAUKLI

INNHOLD Illustrasjon MARTE ALSTAD HANSEN KRISTOPHER HERNHOLM EVEN MOSENG EMILIA NÆSVIK ANDREAS SKARANGER Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN Salgsjef PHUONG CEDRIK VAN PHAN Markedsavdeling BJØRN AUNE KATJA BRÖMS ANDERS B. HANSEN JOHNNY JENSEN PHUONG CEDRIK VAN PHAN TORGEIR TELLE salg@innovationmedia.no Økonomi NETLEDGER Utgiver INNOVATION MEDIA AS

Skribenter GAUTE BROCHMANN TETE LIDBOM RAGNHOLD T. BROCHMANN HANNA BO DOKSRØD ANDREAS FALKENBERG MARTINE FLATLIE CECILIE AURSTAD SIRI C. BROCKMEIER MARI AAKRE KARLSSON EIRIK KYDLAND ODA FAREMO LINDHOLM SYNNØVE MACODY LUND LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG EMILIA HÅDÉN GLENN OLSEN MATHIAS RØDAHL MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN CHRISTINE ØIEN Fotografer BJARNE BARE KARI TØNSETH MARTE KONRADSEN PÅL LAUKLI JENNY SOLEM VIKRA STEPHEN BUTKUS ANTON SOGGIU JENNY VIKRA ALEXANDER WORREN

60

50

Trykk SCHIBSTED TRYKK AS Lesertall 132.000 PR. MÅNED REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Telefaks: 92 17 52 42 Natt&Dag Bergen Strandgaten 6 N-5013 Bergen

TIDENS ÅND .................................................................................................................................................... 12 MY LITTLE PUNANI ......................................................................................................................................... 17 BARNEHAGEBOOGIE ....................................................................................................................................... 21 KRONPRINSESSIELT: METTE-MARIT .............................................................................................................. 26 SEXY JENTER OG SLIBRIG PORNO ............................................................................................................... 32 SYNDENS PÅLE ................................................................................................................................................ 36 KVINNESAKSMANNEN: AUDUN LYSBAKKEN ................................................................................................ 38 PELBO .............................................................................................................................................................. 44 UTELIVSENQUETE: DITT NAVN OM DU VAR EN SUPERHELT? ...................................................................... 47 MOTE ................................................................................................................................................................ 50 UTELIV .............................................................................................................................................................. 52 KUNST .............................................................................................................................................................. 54 SCENEKUNST .................................................................................................................................................. 56 KONSERT ......................................................................................................................................................... 58 MUSIKK: BURZUM, SLASH, NAVIGATORS ..................................................................................................... 60 FILM: SNØHULEMANNEN, FATTER´N, PROFETEN ........................................................................................ 69 NATT&DAG MØTER TOR MED HAMMEREN .................................................................................................... 78

Postboks 646 N-5807 Bergen WWW.NATTOGDAG.NO redaksjonen@nattogdag.no

DETTE HØRTE VI PÅ

26 21

LES AVISEN DIGITALT

WWW.NATTOGDAG.NO 14

6

3/2010

OVERHØRT

...

BREV Hei hei, Leste forleden dag deres artikkel ”Det gode, det onde, det grusomme” i februar-utgaven av bergens nattogdag. Må tIMER I si at artikkelen som ved BOMBAY første øyekast kunne se ROLV WESENLUND JAZKAMER ut til å være en fin ide viGASPAR NOÉ ser seg å være det mest & MØtER DEt GODE, ONDE pompøse og usmakelig ÅGE StEN & DEt GRUSOMME NILSEN drittet jeg noen gang har lest. Her er fakta: norsk film har ALDRI hatt større markedsandeler på norsk kino, aldri vært vist mer i utlandet og uttrykket ”norsk film” er ikke lenger et drittstempel! ALLIKEVEL velger denne 100% ekte nobody-en av en filmkritiker å slakte tiåret! Gaute Brochmann, hva f... skjer??? Er det ingen i redaksjonen som leser det dere gir ut?? Er ikke janteloven litt for etablert for at selve bedreviteren av bedrevitere skal så inderlig trykke den til sitt fuglebryst? Toppen av isfjellet synes virkelig når Brochmann velger å fremheve nittitallet som bedre enn sist tiår, dette er jo en manifestasjon av hans uvitenhet! Ikke nok med at nittitallet feilaktig er illustrert som et tiår med få filmer, men ok kvalitet i mikke mus-grafikken deres, når resten av den sovende norske befolkning er så smertelig klar over at det ble produsert omtrent like mange, LITT research bør en få kreve. Og det at Reprise og Den Brysomme Mannen er de ENESTE filmene på 2000-tallet som er verdige på den lille tilbakestående topp 3-listen er jo bare nydelig. Det er jo klart at nittitallets Kjærlighetens Kjøtere, Eggs og Insomnia er gode, det er jo de eneste nittitallsfilmene Brochmann antakelig har sett, og da trolig med øynene igjen for dette er virkelig toppen av pinlighet i filmform. Og den anmeldelseshatoraden kunne så absolutt vært sløyfet, vær så snill! Ta deg sammen!!! I JØDENS NAVN: TA DEG SAMMEN! – M. OSLO 02 - FEBRUAR 2010

WWW.NAttOGDAG.NO

72 Den siste kongen

Studér kunst og design i Bergen billedkunst fotografi grafikk keramikk lydkunst møbel- og romdesign/ interiørarkitektur tekstil visuell kommunikasjon

Søknadsfrist alle bachelorstudier 15. april www.khib.no Karina Nøkleby Presttun, “Blomst og Blekenberg”. BA-utstillingen 2009

bess* retro

Vintage Redesign og Systue

brattørgt. 1 v Olavshallen 8

3/2010

Petter Northug ble observert midt i gata utenfor utestedet Circus med brorens russebukse, bar overkropp, pilotbriller og en utstillingsdukke under armen tidligere i år. Old news for noen av oss, men litt artig, da!

Sladderbladet Her&Nå (uke 7) har nådd nye journalistiske høyder ved å regelrett stjele intervjuet sjefredaktør Tylden gjorde med Rolv Wesenlund i forrige nummer. Dere hører fra oss…

En i N&D-alliansen overså nylig vår venn Per Heimly få tilsnakk av bartenderen på Robinet, fordi han hadde røyka hasj der ved en tidligere anledning. ”Oppfører du deg ikke nå, er det rett ut!”

Faen, er ikke DET heller lov nå...

CD-platens død:

Sentimental sadist

Filmens tilstand 2000-2010:

Natt&Dag - Siden 1988

Kjære M, I hedens navn: Jeg var personlig med å godkjenne, utforme og illustrere saken. Ideen var vel nettopp å skape reaksjoner, slik som du kommer med her. Jeg tror man skal se humoren i saken fremfor å ta det så jævla seriøst. Jeg personlig synes det er jævlig funny. Det rettferdiggjør derimot ikke at vi kan/skal slenge dritt om, i dette tilfellet, norsk film. Brochmann er en meget kompetent fyr, han vet hva han holder på med og har min fulle tillit. Han ga riktignok drittfilmen 2012 terningkast fem, med da fikk han en stram knyttneve midt i kardangen.

– Andreas Tylden

Peter Mueller liker visst å vise bilder av seg selv på nach. Egentlig ingen overraskelse… … og sagaen om WESCs nyinnkjøpte van fortsetter. Her om dagen klarte de faen meg å parkere bilen i en gate som er under tung ombygging. Dette resulterte i at bilen ble tauet inn av Onkel Politi. For dere som følger med, kan vi også informere om at lederen av denne rotløse gjengen er godt i gang med å ta førerkort klasse C1. På kurs nylig klarte han å rope ut til hele klassen hvor kjipe politiet er, og at de er de siste han ville ringt ved et nødstilfelle. Lite visste han at resten av klassen nettopp var snut på oppgraderingskurs…

Hei, Jeg viser til Natt&Dag nr. 10 2009 hvor dere har artikkelen Arnfinns Bøffeskole. Vi hadde med oss denne avisen på vårt siste butikkledermøte og flere av butikkene ønsker å bruke den i egne butikker. Her er det mange gode tips til hvordan man kan ta tyver også. Er det noen mulighet for at jeg kan få artikkelen tilsendt på mail?

Med vennlig hilsen Kondomeriet.

Nå var saken egentlig en guide for tyver, ikke butikker, men hyggelig vi kan hjelpe til! Apropos kondomer, sjekk intervjuet på siste side. Tror vi alle har en ting eller to å lære der i gården.

– Red.

ARTIC 5606

I DAG BLIR ALT VELDIG FORT VELDIG LENGE SIDEN

2010

10

R E I V E D E R E L AL e t s e n t t i d å p d u b Ti l

: d n å b d b re

For ti år siden ble NextGenTel etablert med et mål om å levere fremtidens bredbåndsløsninger. Med vårt jubileumstilbud gir vi deg god kapasitet med ADSL 2+ og VDSL2, med uthastighet inntil 5 Mbps avhengig av hvor du bor. Trådløs ruter er inkludert. Mobilt Bredbånd, telefon og en av Norges beste TV-løsninger leverer vi også. Vi ønsker deg velkommen til ti nye år med de beste løsningene og mulighetene.

Sjekk hva du kan få på våre nettsider.

www.nextgentel.no

07979

!

R Å

inntil N s IN 10 Mbp s UT 5 Mbp

Ku n

, 0 1 et t pr dag i

*

år

47,7 3 r å e t ris førs rste år 304,-lefon, p l a t o T * pris fnød. Prisen forutsetPterisr featstetter 1 år: s d e n å M . Bindingstid 12 mog montør 699,-. L2. ,d DS Frakt 99 79,-/mn 29,-/mnd for V 4 jetillegg ellers lin for ADSL2+ og nd 379,-/m

KUNST/LITTERATUR

FILMKLUBBEN

Ordet på gaten TEKST REDAKSJONEN I mars slipper Kontur forlag – de som tidligere har gitt ut klassiske Hip Hop America i norsk oversettelse, og de mye omtalte skissebøkene der man på papiret kan perfeksjonere graffiti-streken på t-banevogner – en samling med verker av Norges mest spennende gatekunstnere. Street Art Norway byr på 192 sider med fargefoto av mer eller mindre kjent gatekunst fra hele landet – her er det blant annet bidrag fra bergensbaserte Dolk, trønderen

Pøbel og Oslo/Kristiansand-konstellasjonen Muskelpust. Martin Berdahl Aamundsen og Øivin Horvei står bak boka, som tar for seg kunstformens utvikling fra 1990-tallet og fram til i dag: Fra ulovlig, hærverksstemplet uttrykk til et en stadig mer anerkjent og verdsatt del av bybildet.

Street Art Norway er tilgjengelig i flere butikker fra 18. mars, og feires samme dag med slippefest på Galleri 69, Toftes gate 69 i Oslo.

NATT&DAGS FILMKLUBB Som fan av N&D-pagen på facebook vil du få muligheten til å bli med på eksklusive visninger, førpremiérer og vinne masse DVDer. Som fan av pagen vil du bli invitert (alle som er attending vil stå på kinolista). Først ut er Mr. Nobody (premiere 19. april) på Filmens Hus, mandag 15. Mars kl 21:00.

I løpet av mars trekker vi fem venner fra pagen som vil få tilsendt månedens filmtitler: A Serious Man og The Hurt Locker. facebook.com/nattogdag

MUSIKK

KONKURRANSE

STILLHETSANARKI TEKST REDAKSJONEN Fra 25. februar til 30. mai tar Henie Onstad på Høvikodden nok et modig skritt inn i musikkens verden. De setter rett og slett opp den største John Cage-utstillingen siden komponistens død i 1992, en utstilling som består av hele 200 verk av Cage selv og andre kunstnere han samarbeidet med. Selv er John Cage kanskje mest kjent for stykket ”4’33” – et stykke for en pianist som skal sette seg ved et piano i en konsertsal i fire minutter og 33 sekunder uten å spille, for så å reise seg og gå. I tråd med Cage sitt fokus på tilfeldigheter er det selve lyden i konsertsalen som er musikken i ”4’33”. Utstillingen på Henie Onstad vil belyse Cage sin

10

3/2010

betydning innen flere ulike kulturfelt, særlig musikk, dans og billedkunst. Siden mange av Cage sine verker er heller vanskelige å spille inn på plate, er det sannsynligvis duket for flere once in a lifetime-opplevelser på Høvikodden denne våren. Utover Cage sine egne komposisjoner er det bestilt flere musikalske verk fra komponister som Deathprod (Helge Steen), Robin Fox og tidligere Sonic Youthmedlem Jim O’Rourke. Så er du interessert i å utfordre dine egne fordommer for hva musikk egentlig er, anbefales The Anarchy of Silence på det varmeste i tiden fremover.

Henie Onstad Kunstsenter. Utstillingen startet 25. februar og varer helt frem til 30. mai.

Vinn Cliniderm hudpleieprodukter!

TEKST REDAKSJONEN Bla om til side 38 og skriv din egen ”Kitty”-dialog (ta gjerne også tegnebordet til bruk). Send inn forslag til konkurranse@ nattogdag.no De beste bidragene legges ut på nattogdag.no og premieres med Cliniderm hupleieprodukter til ansiktet (verdi: 620 kr).

Frist for innsending: 31. mars

Cliniderm er ny generasjon avanserte hupleieprodukter, utviklet spesielt for å tilfredsstille de høye kravene som den nordiske livsstilen og det nordiske klimaet stiller til huden.

Hvert produkt inneholder en flerfunksjonell komposisjon av aktive ingredienser, Skin Protection System ™, som styrker og beskytter hudbarrieren. Ansiktskremene i Cliniderm inneholder også en optimal sammensetning av fuktighetsbindende ingredienser, en såkalt klimablanding, som gir ekstra beskyttelse.

timebestilling 73 53 05 50

Velkommen til vår salong i Dronningensgate 28 - Stiftsgårdsparken Med dyktige stylister og markedets mest eksklusive og innovative produkter presenterer Stars & Bangs et konsept unikt for Trondheim, for deg og for håret ditt!

Velkommen til en ny og forbedret frisøropplevelse.

www.starsandbangs.no

smykket er fra SUUZ

C-system texture spray.

Denne saltvannssprayen med UV-filter gir deg den rocka looken som varer hele kvelden (..og natta)

styling Kjell Arvid Hansen

chic rock organic style

foto Lars Brønseth

Hair MakeUp Backstage blog Greenroom - Grønne alternativ Din stylist

by

modern organic products

nå 2 for kr 222 (veil.pris kr 410)

OVERHØRT

TIDENS ÅND JOBBKLUBB Prøvd frilanstilværelsen i et halvt års tid uten hell, du også? Da har du nok fått tilbud om vårens storsatsing fra NAV: Jobbklubb! En årelang tradisjon som i disse trykkende tider har fått ny vind i seilene. Seks ukers frydefullt samvær med resten av finanskrisens vinnere, outsourcet fra NAV til et knippe av Norges fremste kompetansebyråer. Forvent deg informasjonsspekkede, dog noe langdryge, presentasjoner om CV-skriving (”CV skrives på hvitt papir i skriftstørrelse 12, i en enkel font som for eksempel Times New Roman, Arial, Verdana eller Helvetica”), søknadsproblematikk (hvordan forklare hull i CV-en/de fire årene du røyket hasj og/eller spilte i band) og om hvordan du fyller ut meldekort. Jobbklubben baseres kanskje på minste felles multiplum, men kan friste med vannkoker, toalettfasiliteter med lås og gratis internett.

Men husk! Lever jobbloggen i tide! For som de sier på jobbklubb: ”sulten og tørst, jobblogg først”!

SNUSTEST

...

1 1

MIN SKAM Noen bør fortelle Knausgård at absolutt ærlighet ikke er en dyd. Blakk? Arbeidsledig? Knaus har altså tjent seg søkkrik på å utlevere seg selv, familien og resten av gutteklubben han vokste opp med. Men både du og vi vet at vi hver helg hører om verre ting enn at du en gang kysset en 13-åring da du selv var 18. Vi kjenner tross alt en 40-åring som er sammen med en 18-åring. Så hvorfor kan ikke du peise på med ditt eget mesterverk: Min skam? Vi drømmer særlig om sidelange erotiske skildringer fra AUF-leir på Utøya. Eller fra korpsleir i Moss. Hvor er for eksempel den store språkreiseromanen? Men for all del. Knausgårds hyllest til herstory er spennende den og, altså. Litt som Fittstim uten politisk brodd. Glitterfitter, med andre ord.

2 1

4 Ryktene vil ha det til at vinneren av Årets bergenpris, konsertarrangør og ildsjel Line Ira, er junior-norgesmester i sjakk. Det forklarer kanskje hennes strategiske evner og mystiske, Magnus Carlsen-aktige innadvendthet.

White Catch - Porsjon

Seriøs bisnus.

Breial betong.

6

The Lab Series 01 - Porsjon

MUSLEM? Vi aner en klar eskalering i trusselbildet som presenteres i nyhetsnarrativet. Kort oppsummert: Pakistanere kommer til Norge som gjestearbeidere --> Tommy Sharif trekker pølser på tv --> Tomme Tønner --> Mohyeldeen Mohammad --> Selvmordsbomber på Spellemann?

3 1

GRAVIDITET Hoi hoi! Det er vårløysing i hipstereggstokkene!

Nok en generasjon utelivsungdom har blitt (nesten) voksne og tar ”ny vår”/”nytt liv”-klisjeen på fullt alvor.

Natt&Dag gratulerer og sier som Ivar Aasen: Lauvet fell um Hausten av, um Vaaren atter det spretter.

Dauden herjar um Land og Hav, men Livet kjem alltid etter.

4 1

Hva er det med denne Jesse Jones? Det sies at flere ansatte på et visst utested i hovedstaden, rett ved en viss elv, mener at ”ikke i faen om han får spille på XXX enda en kveld”.

5

The Lab Series 02 - Porsjon

Lasse Snus er gull.

Lykke til!

SOSIALPORNOGRAFI Du trodde kanskje bunnen var nådd da VG.no begynte å tilby minutt for minutt-oppdateringer fra kjendisbegravelser à la VG-LIVE: 12.05: Presten åpner.

12.15: Tale blir holdt. Gjestene gråter. 12.42: Kisten bæres ut. Men, neida! Etter jordskjelvet i Chile ble det faktisk åpnet for timevarsel for når de påfølgende tsunamiene skulle treffe forskjellige stillehavsnasjoner, kombinert med overskrifter som ”Dro døde familiemedlemmer ut av ruinene”. Verden har tydeligvis fått 24-timers nyhetsnoia, så vi avslutter bare med å si: DETTE ER GAAAALSKAAAAP!

5 1

LANDETS VERSTE KJENDIS Det nye realityfjernsynet fylles ikke lenger opp av pr-kåte idioter fra distriktene, men av pr-kåte C-kjendiser. (Mange av disse er riktignok tidligere pr-kåte idioter fra distriktene, som har forvillet seg inn i en slags kjendistilværelse, men nok om det). Vi spådde i høst en reaksjon på alle ”C-kjendiser laget fet mat og drikker masse vin”-programmene. Og nå kommer det også; et ”glemte kjendiser går lange turer på fjellet og sover ute i telt”-program på TVNorge. Selv om headingen er ”Norges tøffeste kjendis”, ser dette først og fremst ut til å bli en god sjanse til å kåre Norges verste og mest irriterende kjendis. Tommy Steine var lenge en sterk kandidat, men ser plutselig ut til å bli slått av både Kjersti Grini, Harald Martin Brattbakk og Lillian Müller. Håper bare ikke Lars Barmen mister sin shine på denne leirskolen av forvokste unger.

6 1

ISHOCKEY Den hjemlige fimbulvinterens ypperlige is-forhold, kombinert med kanadiernes smittende entusiasme under OL, bør være med på å vekke hockey-interessen også blant langrennsnissene her i landet. NHL-matchene fra NordAmerika er enkle å følge på nett, og det holder ikke å vri seg unna med et ”jeg ser jo ikke den der vesle ballen”.

Gleden ved hockey ligger først og fremst i å følge tempoet, taklingene, skøyteskills og god gammeldags aggressivitet. La puck være puck, og google opp hulken Alexander Ovechkin, så skjønner du hva vi mener. Snart er det dessuten VM, og da blir de norske hockeygutta de nye curlinggutta.

7 1

Boblere: ”Erik-musikk”, S-M No 2: Abyss In B Minor, bandy, curling vs. køling, PS3-bug, jordskjelv, Buddy Blog, Chatroulette, Rockband – 0 Boyband – 1, The Villa feirer 3 år, ”Du er amatør og vet ikke hva du prater om!”, omvendt-omvendt psykologi, innspurt, sjauing i snøstorm, konsentrasjonsfeil, band med dobbeltnavn, dobbeltnavn.

12

3/2010

You can´t handle the tooth.

Da kulturminister Anniken Huitfeldt ble spurt av Bylarm om hvilke to konserter hun ønsket å se i løpet av festivalen, skal hun ha svart Denga Denga og Masselys.

Her gjelder det å smi mens jernet er varmt, og sende inn søknader i lassevis, nå!

Årets bergenpris-utdeling var full av opp- og nedturer. A-Laget, Blood Command og Black spilte i stummende mørke (det hørtes i alle fall fantastisk ut!), sikringene røk hvert kvarter, og vi går fortsatt med pepperspray på innerlomma i frykt for å møte Klubb Kannibal på gaten. I løpet av noen kaotiske øyeblikk på backstagen ble dessuten to kjøleskap brutt opp og knust, og kasser med øl båret ut og knabbet av noen av byens mest kjente kulturpersonligheter. Men det var det vel ingen som så uansett?

3

Skruf - Porsjon

Snusfornuft TEKST REDAKSJONEN For den nikotin-nødne nestemann i køen bak deg går røykepausen fort opp i... ja, røyk, da en etter ti minutter med venting bak pølsespisende Dagbladet entusiaster stepper ut av Narvesen og skal til å fyre opp en kondom, eller et barberblad. De oljede fettfaenskapene av noen halvfeite grisepikker ligger og ruller seg bak nyseskjoldet ved siden av alskens

SKJERPINGS Uten energien til å finne opp det nye barhjulet samt med en snøstorm som kontinuerlig pisket oss i trynet, valgte vi turen innom det tilsynelatende sikre kortet Hells Kitchen i hovedstaden da vi torsdag kveld den 18. februar fikk veldig lyst på en deilig Bloody Mary. Hutrende steppet vi opp til bardisken i det nesten tomme lokalet og bestilte høflig våre blodige forfriskninger. Tro det eller ei, men dette var altså scenariet som faktisk utspilte seg, ofte gjenkjennbart som ”bestille en drink i en bar av en bartender”. For etter den mannlige engelsksspråklige kortklipte barntenderens ansiktsuttrykk å dømme skulle man tro at vi hadde tatt frem en pistol, tatt ladegrep, satt munningen mot tinningen hans og spurt om vi vennligst kunne få voldta han i munnen med selleristengene. Etter flere stønn, ork og lange utpust tok han demonstrativt

1

Nidar-E-stoffer, ChupaChups og skrikende portrettintervjuer om interiør, treningsrutiner og spiseforstyrrelser, men røyken og snusen, den skal vekk, og gjemmes bak lås og slå.

Eller som vår mentor, forfatter og tidligere nikotinbruker, Bård Torgersen sa; Alt skal vekk.

NATT&DAG slår et slag for de glade rusfornuftige som fortsatt sverger til de farlige nytelser, og tester hvilken snus som skjules best bak røde lepper.

frem ingrediensene og nesten kastet tomatene på bordet. Dette var virkelig tungt. Men ikke nok med det. Mens vi ristet oppgitt på hodet over amatørbyen Oslo, snudde en jente seg på barkrakken (antakeligvis en venninne av vår stakkars barjockey) og skjelte oss ut for den forskrekkelige bestillingen. Truman Show? Skjult kamera? Hva faen er det som skjer? Bartendernes Robin Hood påminnet oss om at vi ”faen ikke hadde jobbet som bartendere” at vi dermed ikke visste hvor umåtelig vanskelig det var for en drinkmann å lage to drinker minst en time før stengetid. ”Diskusjonen” utviklet seg forstålig nok med et slik vesen til god gammal drittslenging og vi kom dessverre til skade for å kalle vedkommende for en ”søppelperson.” Og takk, men nei takk til Hells Kitchen, neste gang tar vi heller en Bloody Mary på toppen av en søppelhaug.

Studieprogram for studieåret 2009/10 HiMolde Bachelor

Grunnstudier

HiMolde Master

• Vernepleie • Sykepleie • IT og logistikk • IT-basert bedriftsutvikling • Logistikk og Supply Chain Manag.

• Internasjonal logistikk, Ålesund • Petroleumslogistikk, Kristiansund • Sport Management • Jus og administrasjon • Siviløkonom 1. avdeling • Økonomi og administrasjon • Revisjon

• Bedriftsøkonomi, 1 år • Økonomi og administrasjon, 2 år • E-handel og innkjøpsledelse, 1 år • Petroliumslogistikk, 1 år • Idrett, 1 år • Juridiske fag (Jus), 1 år • Statsvitenskap, 1 år • Informasjonsbehandling, 1 år

• MSc Logistics/Mastergrad i logistikk • MSc Logistics and Supply Chain Man. • Master Samferdselsplanlegging, deltid • Master Samfunnsendring, org. og ledelse • Master Anvendt informatikk

Søknadsfrist 15. april

Videreutdanning • Psykososialt arbeid - barn og unge • Praksisveiledning

For noen av våre studier gjelder annen søknadsfrist, se www.himolde.no

Velg Høgskolen i Molde du også!

Maiken Halse

Kleive

Aleksander Pires Ferreira

Trondheim

Vernepleie

Sport Management

Jeg synes det er spennende å jobbe med mennesker og HiMolde har et godt rykte innen helsefagene

Det som fristet mest var ledelsesfokuset i studiet ved HMolde

Reidun Røberg

Hardanger Sport Management Jeg valgte HiMolde fordi skolen er den eneste i Norge som tilbyr denne utdanningen, med ledelsesprofil

Ingvild Nistad

Vidar Wold

Molde

Molde

Samfunnsendring, org. og ledelse

Økonomi og adm.

Jeg valgte HiMolde fordi skolen har høy kvalitet på utdanningen og gode lærere

Kompentente lærere og god fagsammensetning var viktigst for meg når jeg skulle velge studiested

www.HiMolde.no

Lyder fra bordellet ”Jeg forsøkte å lage et bilde på det ekstreme i mennesket. ”

Over hjemmelagde pannekaker med jordbærsyltetøy snakket vi med Susanne Sundfør om bordellaktiviteter og menneskets mørkeste drifter.

TEKST ODA FAREMO LINDHOLM FOTO ANTON SOGGIU Forventningene til 23 år gamle Susanne Sundførs andreskive gikk i taket etter slippet av singelen ”The Brothel” for noen uker siden. Haugesund-musikeren som i 2007 vant Spellemann for sitt selvtitulerte debutalbum, hadde plutselig beveget seg i en ny og mye mørkere retning. Men kanskje var det bare å vente at Sundfør tok en helomvending, vekk fra familievennlige pianoviser mot episk og dyster kammerpop?

album rundt temaet The Brothel, og samtidig ville jeg at det skulle være et samarbeidsprosjekt. Jeg tenkte egentlig at albumet skulle bli selve resultatet, men det endte nok mer opp som delresultatet av en installasjon Kristin Austreid og jeg hadde på Galleri Fisk i Bergen.

Føler du selv at du har blitt satt i bås og gitt en ”kvinnerolle” med gitte rammer over forventninger i musikk-Norge?

– Jeg syntes det før, men ikke nå lenger.

Jeg tror det også hadde noe å gjøre med perioden jeg slapp det forrige albumet mitt på.

”Jeg har aldri tenkt at dette skulle bli en feministisk plate.”

Etter at hun ble tildelt Spellemannprisen for Beste kvinnelige artist, oppstod det i alle fall kontrovers rundt Sundfør. Kombinasjonen av en aversjon mot kjønnsdeling i priskategoriene og de to prisutdelerne Henning Kvitnes og Thomas Felberg sin spøk om hvilken kvinnelig artist de skulle havne til sengs med, resulterte i at Sundfør ytret ”Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne”.

Etterpå raste debatten rundt kvinneartistbegrepet, og Sundførs uttalelser ble omtalt som både gretne og forbilledlige.

Da Natt&Dag gikk trappene opp mot leiligheten til Sundfør for å prate om hennes nye album, var det derfor ikke helt uten nerver.

Kunne det ende i en noe blasert prat? Ville Sundfør være et kverulerende og vanskelig intervjuobjekt? MHeldigvis forsvant all frykt idet vi kjente pannekakelukten sive ut av ytterdøren. Vi ble bedt inn på intet mindre enn te og hjemmebakst hos artisten!

Du har uttalt at ditt andre album, The Brothel, har ”en teatralsk tematikk gjennom hele albumet”, og at du har hele sett for deg at du har laget musikk til en film. Samtidig er albumet et resultat av et samarbeid med billedkunstner Kristin Austreid. Hva kom først? Ideen om albumet eller bildene?

– Det kom vel egentlig samtidig. Jeg hadde fått det for meg at jeg ville lage et 14

3/2010

Akkurat da var det veldig mange andre kvinner som også slapp sine album, og det ble mye fokus på det. Det syns jeg var problematisk. Jeg vil bare være artist, ikke kvinneartist.

Det blir feil fokus. ”Hun framsto som en bitter og gretten feminist fra 70-tallet, humørløs og forulempet.

Hadde hun i det minste artikulert seg med glimt i øyet og vist litt glede, så hadde hun nådd lenger med sitt budskap”, skrev Dagbladet etter Spellemannsbråket. Tror du det er tilfeldig at jenter i høyere grad en gutter må ”stå inne” for tingene de sier og gjør, og helst smile samtidig?

– Jeg tror at med en gang du sier noe politisk, så må du stå for det. Jeg ønsket aldri å få den rollen, men at det kunne bli følgen av en slik ytring burde jeg kanskje ha tenk over før jeg gikk ut og kritiserte noe. Men jeg smilte, jeg! Etterpå.

Man kan snakke masse om hvor konseptuelt The Brothel-prosjektet er, men man kommer ikke unna at bordellet som tema i seg selv er ganske belastet, sett fra et kvinneperspektiv...

– I utgangspunket var det ikke noe politisk budskap som lå til grunn for dette albumet. Men altså, jeg er jo jente selv og bordellet som tematikk er absolutt tett knyttet opp mot det patriarkalske samfunnet.

Noen av låtene har titler som ”Father, Father” og ”O, Master”, og det er jo mannlige termer, så sånn sett er det et snev av feminisme her.

Men jeg har aldri tenkt at dette skulle bli en feministisk plate. Det er egentlig litt vanskelig å forklare, men jeg forsøkte å lage et bilde på det ekstreme i mennesket. Et bilde på drifter og følelser som ikke alltid kommer til syne.

Hvordan har du jobbet med tekstene dine denne runden, satt opp mot debuten din som tilsynelatende er mer selvbiografisk?

– Jeg var veldig mye grundigere denne gangen, i og med at jeg måtte skape den rammen som tekstene faller innenfor. Også har jeg faktisk funnet en del inspirasjon og referanser hos andre – man kan vel si at jeg har stjålet en del enkeltlinjer. Jeg studerte amerikansk litteratur frem til i fjor høst, og da falt jeg veldig for Emily Dickinson, så jeg har stjålet litt fra henne. Og fra T. S. Elliot og litt fra Cormac McCarthy’s The Road. Og fra Foucaults Pendel av Umberto Eco! I tillegg har jeg blitt inspirert av filmer – faktisk forsøkte jeg å lage en av låtene på platen som en film noir, i tekstlig og musikalsk utforming! Det har blitt en del stjeling, kjenner jeg.

Jeg leste at innspillingsprosessen gikk over et halvår. Det må jo ha vært et relativt dystert halvår dersom du konstant gikk rundt og levde deg inn i situasjonene du skriver om?

– Nja. Ikke under selve innspillingsprosessen. På det personlige plan så var det skriveprosessen som var tyngst, stemningsmessig.

Selv om konseptet ikke ligger nær min egen virkelighet, så er jo alle følelsene jeg skriver om følt på min egen kropp, og uavhengig av tematikken er de fremdeles veldig personlige. Selvfølgelig har jeg ikke opplevd alle situasjonene jeg har skrevet om, men jeg har registrert dem og forsøker å skape et bilde inni meg på hvordan det må føles.

Lydbildet og stemning på singelen skiller seg også ganske ekstremt fra det man finner på debutalbumet. Er den nye sounden et resultat av samarbeidet med Lars Horntveth, eller var det sånn du så for deg at skiva skulle bli i utgangspunktet?

– Jeg hadde ikke sett for meg at det skulle bli så arrangert. Så sånn sett har jo Lars hatt stor innflytelse på platen. Jeg

tenkte i utgangspunktet at det skulle være mye elektronikk. Egentlig så jeg for meg at kun vokalen skulle være akustisk, men sånn ble det ikke. Lars dro musikken i en annen retning igjen. Han er jo veldig glad i stryk og større arrangementer. Dermed har det endt opp med å bli en både elektronisk og akustisk plate. Det er mye variasjon i låtene. Men jeg var i utgangspunktet veldig klar for å gjøre noe helt annet enn det jeg gjorde på Susanne Sundfør, og jeg søkte etter et nytt uttrykk. Det var sikkert både fordi jeg var litt lei av det uttrykket jeg hadde, samtidig som jeg hadde behov for å finne en annen måte å formidle de nye tekstene på.

Ordet ”produsent” kan bety så mangt. Hva var egentlig Horntveths rolle i det hele?

– Han har nok vært en ganske utradisjonell produsent, i og med at han har vært så intenst med i den kreative prosessen. Jeg har aldri jobbet med en produsent før som også har vært musiker på det vi lager. Han spiller jo faktisk veldig mye på skiva, samtidig som han har arrangert mye av musikken.

Deler av vokalsporene er spilt inn i Emanuel Vigelands mausoleum på Slemdal i Oslo.

Det må jo ha vært ganske ekstremt rom å spille inn musikk i, særlig med tanke på klangforhold. Hvordan løste dere det?

– Vi hadde med oss Helge Sten (blant annet kjent fra Supersilent. Red.anm.), en produsent som er utrolig god på lyd. Han plasserte en mikrofon nært meg, og to andre lengre unna, så da fikk vi bort mye av den klangen som støyet. Men på ”The Brothel”singlen er det for eksempel bare naturlig klang. På den siste låten på skiva prøvde vi først å spille inn et sakralt korparti i mausoleet, men det ble rett og slett for grøtete, så da måtte vi bruke kunstig klang. Rommet funket veldig bra på de låtene med lange passasjer uten for mange stemmer, men det ble fort grøtete. Vi spilte bare inn vokalen der, for instrumenteringen hadde blitt umulig å løse i det rommet.

Susanne Sundførs andrealbum The Brothel slippes 15. mars på EMI.

eating cake with UREDD | foto: Hilde Holta-Lysell

dna | gief | briz | h&m | wow | only | swag | oasis | nille | h2 | urban | telehuset | jack & jones | nikita mamoz | rookie | økonomi sko | fretex unika | glitter | bik bok | pryd pop-up | zaphari | bertoni | carlings narvesen | tulla fischer | mester grønn | demand and supply | big bite

www.hg80.no

Bayer, Bayerkorset, CONTOUR; GLUCOFACTS og simplewins er Bayers varemerker

Ta kontroll over DIN diabetes.

Oppdag Bayers CONTOUR® USB – Apparatet kommuniserer med meg. Kvinne, med type 1-diabetes

TEST

Bayer Diabetes Care lanserte i desember 2009 et nytt blodsukkerapparat – CONTOUR® USB til personer med diabetes. Dette apparatet gir deg med diabetes en UNIK OPPLEVELSE av å måle blodsukker og gir deg mulighet til å følge resultater og trender direkte på apparatets skjerm eller på PC. All tekst i displayet er norsk i tillegg til 4 andre valgfrie språk.

Det er: + ENKELT å bruke + LITEN I størrelse + Trenger LITE BLOD + Har “RÅTT” DESIGN + OPPLADBART batteri + Har OLED fargeskjerm + Ingen Koding™-teknologi + Lagrer 2000 blodsukkerresultater + Norsk FORKLARENDE tekst – ingen feilkoder + 500 mb lagringskapasitet for annen informasjon

Apparatet er for DEG som måler ofte, og trenger å bedre DIN blodsukkerkontroll.

Plug in – Know more – Take action

+ Første apparatet i Norge med integrert + + +

programvare – Bayers GLUCOFACTS™ DELUXE. Gir deg en UNIK opplevelse av å måle blodsukker Umiddelbar tilgang til resultater og trender Hjelper DEG å dele dine blodsukkerresultater med helsepersonell på en enkel måte: via e-post, PDF-utskrift eller ved å kople til apparatet ved besøk

Pris kr. 699,-.

GRØSET™

05.10.A.NO

For bestilling og mer informasjon, gå inn på www.bayercontourusb.no Kontakt: diabetes@bayer.no, Tlf. 24 11 18 00

3/2010

17

Alle har en, er en, eller har lyst på en. No punani intended.

NATT&DAG penetrerer bollemus, knekkebrødmus, knoke-poker og geiper’n.

TEKST MARTINE FLATLIE ILLUSTRASJON MARTE ALSTAD HANSEN Vinteren går mot slutten, og det er snart på tide å få musa ut av trusa. Natt&Dag guider deg til våryrheten ved å prate med en gjeng gutter i målgruppen, sexolog Margrethe Wiede Aasland og gynekolog XXXX Dyrkorn.

Første tema ut: Bollemus.

– Bollemus er chill!

– Ikke akkurat noe jeg trakter etter.

– Jeg har aldri sett det. Tror det er lettere å se hvis en jente går i tights.

Guttepanelets kommentarer står i sterk kontrast til gynekolog Dyrkorns svar: – En såkalt bollemus, et ord vi gynekologer for øvrig ikke bruker, er rett og slett bare en fyldig ytre kjønnsleppe. En bollemus er når tissen danner en bue sett fra siden, eller en slags bolle-med-strek-i når man ser den bakfra.

Sexolog Margrethe Wiede Aasland har dette å si om bollemusa: – Jeg så et program engang om jenter som sprøytet inn silikon i kjønnsleppene for å få bollemus. Det synes jeg ikke var så veldig elegant, altså.

Har bollemus vært trendy?

– Ja, men det er vel ikke like hot lenger.

Pornovarianten fra Hollywood har tatt bollemusens plass, så å si. Ofte ser jeg folk som ”lager” bollemus. De har på seg døvebukser og drar de opp i tissen. Døvebukser er bukser man får munn i, forresten.

Tenker du på cameltoe?

– Hva er det?

Når det ser ut som en kameltå?

– Ja. Har du hørt om knekkebrød-mus?

– Det har vel med tørrhet å gjøre, det?

Vel. Gutta vi har snakket med definerer knekkebrødmusa sånn: – Noen kaller den for ”knekkebrødmusa”, andre kaller den for ”den vanlige”. Den har mindre kjøtt og går skrått ned når man ser den i profil. Akkurat som et knekkebrød. Den er vel den mest normale.

Definer ”en geiper”, da?

– Dette er en tiss med større indre kjønnslepper enn ytre. Man får et inntrykk av at tissen geiper.

Dette ordet beskriver kun utseendet?

– Ja, det forklarer hvordan den ser ut, ikke hvordan den er å pule. Den kan godt være digg å pule selv om den geiper.

Ok, men hva er det som gjør en tiss digg å pule?

– Da er det tranghet, fuktighet og mykhet som spiller inn.

Men er det bra å ha en geiper?

– Det er i hvert fall morsomt.

Hva med knoke-pokern?

– Det er en tiss med lite fett og mye ben.

Den er vond å pule. Det er skikkelig tynne jenter som har det. Blir også kalt anoreksiatiss.

Har dere noen gang prøvd det?

– Ja, det var mye ben og lite orgasme.

Dere nevnte at ”frosk” var en variant, kan dere utdype det uttrykket?

– Det er den artigste varianten. Den tissen er disponert for å lage mye lyd. Lyden blir på folkemunne kalt ”fittefis”. Det er like morsomt hver gang.

Hva synes sexologen om disse ordene?

– Jeg synes alle ordene er kjempemorsomme og kreative. Det er bare å slippe fantasien løs, sier Aasland.

Gynekolog Dyrkorn rynker pannen og tenker.

– Det er vanskelig å ta stilling til disse ordene. For alle tisser er litt forskjellige.

Er jentetisser like unike som fingeravtrykk?

– Ja, nja... du kan nesten si det sånn, men man kan jo sånn cirka dele de opp i kategorier. Jeg skjønner hvorfor ord som disse oppstår. Det viktigste er at man ikke setter merkelapper på hva som er pent eller stygt.

Men av ren nysgjerrighet, Dyrkorn, hvordan ser den perfekte tissen ut?

– Det har jeg ingen kommentar på. Det viktigste er at den er frisk og at den fungerer slik den skal.

(GJESP)

Vi spurte gutta: Hvordan ser den perfekte tissen ut?

– Ikke fan av hår.

– Ikke for mye kjønnslepper.

– Ingen indre lepper som henger utenfor de ytre kjønnsleppene.

– Hårstripe er best, ikke helt clean. Da får jeg assosiasjoner til barn, det er ikke kult.

Har dere noen gang prøvd en perfekt tiss?

– Ja, jeg har hatt en jeg syntes var perfekt. Den var stram.

– De fleste jeg har hatt har holdt et bra nivå. Noe rusk innimellom må man regne med. Da er det bare å kjøre egoløpet og tenke på å bli ferdig.

– Dama mi har den beste. Den passer perfekt til min.

Men hvis en jente har en stygg tiss, hva kan hun gjøre for å få seg et ligg?

– Man kan gjøre mye med alt det andre, da. Altså kroppen og trynet er jo viktig. Jeg velger ikke kjæreste bare ut i fra fitta. Men det er et pluss hvis den er digg.

– Det er ikke så ofte man legger merke til detaljer på en one night-stand. Så man kan komme langt med litt voksing og en bra rengjøring, ass.

For inspirasjon til våren, se våre punani-musthaves for denne sesongen.

Menstruasjonssmerter? Smertefulle samleier?

Problemer med å bli gravid?

Fordøyelsesplager?

DA KAN DET VÆRE ENDOMETRIOSE

Endometriose er en av de mest vanlige kvinnesykdommene, men er allikevel ukjent for mange.

18

3/2010

For mer info: www.endometriose.no post@endometriose.no Telefon: 452 15 555

Geiper´n

Bollemus

Sunshower liker best å vise frem det hun har. Stilen hennes kan beskrives som laidback. Den er inspirert av fransk finesse og Tusen og en natt.

Lickety-Split viser frem bolla si når sjansen byr seg. Hennes retro-stil har gjort henne til et ikon. De varme fargene er hennes signatur.

Piercingen vil rette oppmerksomheten rett mot leppene.

Haremsbukser lar leppene henge fritt, noe som kan være deilig på en varm sommerkveld.

Barberhøvelen brukes for å barbere en såkalt donut. Denne frisyren vil forsterke buen.

Tights er et must for deg! Kombiner dem med hva du vil. Kjøp de trange slik at bolla kommer til sin rett.

Hvetebollen fungerer som et mykt innlegg som både er behagelig, fremhever fasongen og gir den mer fylde.

Buepikken passer for deg. Den kommer seg forbi bollen og deretter inn. Enjoy, girls.

NB: Den svamplignende formen trekker til seg mye fuktighet og er spesielt utsatt for soppdannelser. Se ned for Clamydia.

Tampongens tråd tilføyer et nytt element som understreker leppenes flagring.

NB: De hengende indre leppene gjør det vanskelig å lukke slusa. Knip igjen for overraskende utfloder og endometriose.

Bindet bør du bruke til din fordel.

Legg det langt frem i trusa.

Rakett-pikken trenger seg gjennom leppene og rett inn. Det er viktig at denne er ekstra hard.

Fransk-åpning-trusen er kul og praktisk.

ville illus du også t på de rert en p nne Stude måte enis det d rer du Gra n u som fisk D ? esig bes Be søk o ss

på ww

temm n er ove hos oss e r r det visue als.no lle. /o

w.we sterd

pptak

rød Knekkeb

Knokepoker Morning Glory – er stolt eier av knekkebrød. Kjent for sin lekne stil hvor hun mikser fargerike elementer med rene linjer.

Wind Whistler er bokstavelig talt i vinden for tiden. Stilen er både kreativ og miljøvennlig! Whistler bruker kun produkter som er resirkulerbare og som tar vare på miljøet.

En ettersittende, firkantet bukse fremhever din form.

Knekkebrød i trusa vil fremheve det du allerede har. Work it!

Den prikkete trusa er laget i økologisk bomull. Prikkene fremhever det knudrete på tissen.

Kjør på med prikker i alle varianter denne sesongen.

Krølljernet lager du krøller med.

Dette gjør tissen enda mer ujevn.

Det er gøy med krøller.

Hårspennene bruker du for å holde håret flatt. Jo flatere du får håret, dess tydeligere blir formen. Det er morsomt å variere med ulike farger og mønster på spennene.

Piercing-bolten gir tissen enda flere ”knoker”. Jo flere, jo bedre for deg som har denne varianten.

Man må lide for skjønnheten, chicas!

Ølmage-pikken passer perfekt til knekkebrødet.

Siden tissen heller skrått, er det ekstra plass til magen.

NB: Den flate og tørre konstruksjonen er i faresonen for dyspareuni. Hold deg unna røyk og anabole steroider for å sikre behagelig sex etter overgangsalderen.

Tangatrusa blir som en ramme med knekkebrødet i fokus. Bær den med stolthet.

NB: Denne fettfattige og benete formen er spesielt utsatt for brannsår og hevelser ved friksjon og slag. Spis godt, eventuelt få partneren til å bruke badering under samleie.

Tjukkepikken passer perfekt til deg som ikke har så mye fett selv. Denne tåler en støyt.

Druene vil gi et mer humpete uttrykk på tissens overflate. Og hvis du blir fysen så… ja, en lett lunsj? Økologiske vaginakuler?

3/2010

19

Foto: GT

*

H K Reklamebyrå

Ser du

verden med Barns øyne?

Ser du lek der andre ser støy, læring der andre ser feiling og løsninger der andre ser problemer? Da har du sannsynligvis det som skal til.

Bli førskolelærer. Søk innen 15. april på dmmh.no

”Når du har akseptert deg selv i en litt for stor, eller enda verre, litt for liten termodress, da tåler du det meste.”

Barnehageboogie

Sannsynligheten er stor for at du på et eller annet tidspunkt har fått bleia skifta av en ung kar med langt hår, Kurt Cobain-komplekser og et satans musikkmojo. Muligens het han Frode og var trommis i et middels kjent 80-tallsband. Kanskje ble morra di litt ekstra klam når hun henta deg i barnehagen, litt på samme måte som du to tiår senere blir småtent av å tenke på at en bråtøff musiker faktisk kan være like flink med barn som han er med sin Fender Stratocaster. Natt&Dag har pratet med musikermenn som jobber med unger.

TEKST CECILIE AURSTAD & MARI A. KARLSSON FOTO/AD MARTE KONRADSEN & JENNY SOLEM VIKRA

Ådne Meisfjord Spiller i: Fulltids barnehageonkel, DJ og frontfigur i 120 Days. Spiller nå også fast i plateaktuelle Serena Maneesh. Pendler mellom spillejobber i New York og barnehagejobbing i Oslo. Arbeidsplass: Sofienbergparken Barnehage.

Hvorfor begynte du å jobbe i barnehage?

– Musikere er kjent for å tjene jævlig lite penger, så det var hovedsakelig derfor, men jeg ble glad i de derre ungene og det er en ganske kul jobb. Også tror jeg det er veldig sunt. Som musiker blir man fanga i en sånn boble, der man tror det er det som er hele virkeligheten. Barnehagejobben er en grounding experience. Ungene driter i hvilket band

du spiller i bare du kan ”Bæ bæ, lille lam” på gitar.

Hva liker du best å gjøre i barnehagen?

– Det kommer an på dagsformen. Noen dager er det digg å sitte og tegne med jentene, mens andre dager vil jeg herje. Jeg pleier å synge også, men liker best å sette på musikk og danse med dem. Jeg er DJ i barnehagen også.

Hva går det mest i?

– Mye 60-talls girl-groups, som Martha Reeves & the Vandellas og Shangri-La. Og ambient når vi skal roe ned.

Går det andre veien? Inspirerer barna deg i musikken?

– Njæ. Kanskje neste plate blir en sprudlende barnesak. Det er sånne tanker som kommer når man ikke får sove om natta: ”Kanskje jeg skal lage en barneplate.”

Du kan ikke være spesielt selvhøytidelig som barnehageonkel?

– Det gjelder bare å komme over termodresskneika. I forhold til coolness, er det en slags breakthrough. Når du har akseptert deg

selv i en litt for stor, eller enda verre, litt for liten termodress, da tåler du det meste.

Hvis barna er grinete, har du noen knep?

– Det beste trikset er om du kan spille munnharpe, det blir litt sånn: ”Åååh, jeg savner mammaen min... Hva faen er det som skjer? Det kommer lyd ut av munnen din!?”

Er det noen ganger du holder på å klikke?

– Det skjer oftere at jeg later som om jeg er sint enn at jeg faktisk er det.

Går det an å ikke like et barn?

– Er du anlagt for ikke å like folk, kan du ikke jobbe i barnehage. Hvis du begynner sånn med unger, er du litt borderline -psykotisk.

Når er barna på sitt søteste?

– Jeg liker treårsalderen veldig godt.

Er ikke det trassalderen?

– Jo, men når de ikke trasser i treårsalderen. Man begynner å se personlighet i ungen, konturene av noe annet enn en baby som er avhengige av andre.

Tipper det blir en del sene kvelder som musiker. Har du vært bakfull på jobb?

– Det er to grunner til at man ikke er bakfull på jobb. Det er ikke lov, og det er helt jævlig. Tenk deg skallebank med 17 unger du må ta deg av og skifte på, som hyler og skriker og begynner å grine. Det går ikke.

Har du lyst på barn selv?

– Ikke i år.

Har du tenkt på noen navn om det skulle skje?

– Familien min har tradisjonelle norske navn, så jeg må bare slenge meg på det kjøret og kalle dem Ask eller Embla.

Vil du ha barn i byen eller på landet?

– Tror begge deler kan funke. Har sett eksempler på at det har blitt folk av begge.

Har du gjort deg opp noen tanker om oppdragelse?

– Hahaha! Jeg trodde aldri jeg skulle komme til å si dette, men: Klar grensesetting er viktig i barneoppdragelsen. Ellers tror jeg på kjærlighet og omsorg.

3/2010

21

”Barna blir ganske gira når du sier at vi skal tenne på noe. ”

E dEnn skapEt? R E v ud HE FREM unnEn b ss, er re.

R os o t skal væ e sign h bakg gsde n interiør a d onerin r Eksp mer hvo m rer du k Stude som beste /oppta u als.no d det esterd k oss Besø

Morten Myklebust Spiller i: Myklebust har vært ”ferdig” med debutplata si i et par år, men noen utgivelse har det ennå ikke blitt. Nå skal den være ferdig på ordentlig og skal etter planen komme i løpet av 2010. For å holde hjula i gang har han skrevet for blant annet Christel Alsos og Susanne Sundfør, pluss jobba på diverse SFO-er. Arbeidsplass: Nøkkelvann SFO.

Designcontainer.no

Trives du på SFO? – Ja, fordi arbeidstidene er 12-17. Å?

– ...

Hva med barna?

– Jeg trodde jeg skulle være glad når jeg var ferdig hver dag, men det begynte å bli slik at jeg tenkte på om det gikk bra med dem, for eksempel når de skulle ha prøver, og det var en del av dem som sleit, man begynner å tenke på hvordan de har det hjemme, om de har det bra. Og så tar det litt over livet ditt.

Er det noen barn du har blitt spesielt knytta til? Har du favoritter?

– Nei, men det er noen som er mer irrite-

22

rende enn andre. Det er noen som er tydelige mobbere, som kommer på skolen sånn ”i dag skal jeg ta lua hans, og kaste den i søla.” Da må man si ”Det kan man ikke gjøre!” på en noenlunde ok måte, selv om man har lyst til å filleriste de.

Hva liker du best å gjøre med barna?

– Det beste er torsdager i skogen, da vi lager mat på bål. Barna blir ganske gira når du sier at vi skal tenne på noe.

Føler du mye kjærlighet fra barna?

– Jaaa... Det er så få gutter som jobber der at man blir litt idol. Når du kommer på jobb, er det litt sånn ”Hurra! En kar som ikke er dame!”. Alle vil bli båret rundt og alle vil vise fram ting. Men jeg jobba med to andre gutter. De var enda mer typisk helte-aktige og større enn meg, de kunne bære fire av ungene på én gang.

Tar du med musikken på jobb?

– Ikke så mye, men jeg vurderer å ta med noen bra skiver. For det går stort sett bare i Sesam Stasjon, Best of 1995 og Smurfehits. Jeg føler det er et dårlig sted å begynne musikalsk i livet.

Tre plater?

– Første skiva til Guns’n Roses, og bare

på ww

w.w

for å se hvordan det hadde gått; den første til The Shins. Og The Beatles, helt klart. Eller kanskje noe John Mayer i stedet for The Shins.

Har barna inspirert deg i musikken?

– Ikke en gang bittelitegrann. Det var fra begynnelsen ment som en atskilt greie. Jeg vil ikke bli den erketypiske tv-film-musikeren som tar med seg musikken på jobb og lager revolusjon.

Du vet sannsynligvis mer om barn enn den jevne Natt&Dag- leser. Hvordan er unger i dag?

– Det er mye større emulering av det å være voksen nå. De kommer på skolen med Ipod og mobiltelefonen. Når jeg har bedt dem legge bort telefonen, svarer de i erketypisk voksent vent-jeg-er-i-et-viktig-møte-tonefall, typ: ”To sek, la meg snakke ferdig, jeg spør mamma om Joakim kan få være med hjem fra skolen.”

Skal du ha barn selv?

– Når jeg er 37, jeg er 23 nå. Det blir ikke med en gang.

Hadde du blitt sur hvis det hadde skjedd nå?

– Litt irritert og grinete.

Hvordan ser du for deg moren til dine barn?

”Jeg har tenkt på et navn, og det er Tintin. ” – Yngre.

Har du tenkt på noen navn?

– Overhodet ikke. Men det må jo bli noe overkunstnerisk douchebag-aktig, eller noe fra en tegneserie. Tintin, for eksempel. Tintin hadde vært et fantastisk navn. Jeg tar det tilbake, jeg har tenkt på et navn, og det er Tintin.

Hvordan vil du oppdra barna dine?

– Det viktigste er tydelige rammer og tydelige valg. Det virker som en god idé å la de tenke selv. Opplæring i ansvar og hard konsekvensforfølgelse. Også skal de ha en form for husdyr. Det er stor forskjell på de som har dyr, og de som ikke har det. De som har dyr er mye snillere med alt rundt seg.

Ingen av de erketypiske mobberene har så vidt jeg har registrert kjæledyr.

Føler du deg bedre forberedt til farsrollen?

– Overhodet ikke. Jeg vil presisere at jeg ikke vet noe om barn.

KJØP VALUTA FØR DU DRAR

Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd 3/2010

”Blir det for mye sukker, blir det anarki. ”

Arne Kjelsrud Mathisen Spiller i: Trommeslager og perkusjonist i Heroes & Zeros, Pay-per-frog, YTO Solreiser.

Arbeidsplass: NVH Barnehagen.

”Barn er rocka. De er mye mer rocka enn oss. ” Hvordan trives du i jobben?

– Veldig godt. Det er den morsomste jobben jeg har hatt. Jeg liker å jobbe med totalt uavhengige folk som gjør akkurat det de vil. Det er morsomt å se utviklingen deres fra baby-stadiet og oppover, og jeg synes det er spennende å være med på å oppdra de.

Hva liker du best å gjøre med barna?

– Skifte bleier. Haha. Neida. Men det er ikke så ille som man skulle tro, man tar på

seg barnehageonkelmaska. Men det er bare fett å være med dem, leke med dem, spille lufttrommer og ake. Man blir litt kid sjøl av å være der. Barn er rocka. De er mye mer rocka enn oss. De gjør akkurat det de vil.

Hvordan er kidsa i dag?

– Det som er fett med de kidsa jeg jobber med, er at de stort sett er seg selv. De har ikke rukket å bli påvirka av alt dritet. Det er en av oppturene ved å jobbe der. Jeg er veldig glad for at det ikke er en Hanna Montana– bølge blant ettåringene.

Hører dere mye på musikk i barnehagen?

– Jeg jobber sammen med et metallhue som setter på en del. Ellers går det mye i Drømmehagen. Og Torbjørn Egner! Vi synger de samme sangene som da jeg var liten.

De er store fans av Karius og Baktus og Nøtteliten, sistnevnte i kombinasjon med en ekornfigur.

Henter du noe musikkinspirasjon i barnehagen?

– Ikke foreløpig. De to første platene til Heroes & Zeros var ganske dystre, men det

ligger an til at neste plate blir muntrere, så kanskje i underbevisstheten.

Tenker du på barna utenom arbeidstiden?

– Nei, ikke så mye, men hvis jeg har vært borte en stund, gleder jeg meg til å komme tilbake. Det er ikke sånn at jeg går rundt og tenker på dem på fritida, men av og til kommer jeg på en morsom episode og bryter ut i spontan latter.

Går du i crocks?

– Hva er det?

Stygge gummisko med hull i.

– Nei, det gjør jeg ikke, ass. Hjemmestrikka tøfler. Tjukke, tova ulltøfler.

Husker de deg hvis du har vært borte lenge?

– Ja, men de får nye favourites hvis du har vært borte lenge. Da stikker det litt.

Er det sant at det ikke er lov med kake i barnehagene?

– Det kommer veldig an på barnehagen.

Vår barnehage er ikke sukkerfri, men når det er bursdager tar vi kontroll over snacksen, sånn at ikke en kid får med seg en feit bløtekake og en annen noen stusselige muffins.

Jeg er i utgangspunktet pro mindre kaker. Blir det for mye sukker, blir det anarki.

Skal ungene dine får drikke brus?

– Ja, de skal få lov til ved spesielle anledninger.

17. mai?

– Ja, og julaften, og bursdager.

Så du har lyst på barn selv?

– Ja. Så mange jeg har råd til.

Når da?

– Jeg tenker ikke så mye på det, men hvis det plutselig skjer, legger jeg meg ikke ned og griner.

Ville du meldt barna dine inn i musikkskolen?

– Ja, det hadde vært fett med en trommis, men det er ingen nedtur om det ikke skjer.

Hvor vil du la dem vokse opp, i by eller land?

– Det er faktisk et sted på landet som står og venter på oss til det passer seg.

www.forex.no

3/2010

23

”De løp rundt og ropte ”RONKE, RONKE” når de ble henta.

Det er vanskelig å overbevise foreldrene om at det ikke kom fra meg. ”

Kenneth Ishak Spiller i: Mossekråke og frontfigur i smått legendariske Beezwax. På egenhånd har han klart å gi ut tre soloplater, og jammen har de ikke slått an i Japan, Spania og USA også.

Parallelt har Ishak jobbet fem år i barnehage.

Arbeidsplass: Midtstuen Barnehage Hvordan trives du i barnehageyrket?

– Dritbra. Jeg hadde arbeidsuke i barnehage på ungdomskolen, og jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med barn. Jeg så opp til de som jobbet der, og syntes det var en fantastisk ting å gjøre.

Hva liker du best med jobben?

– Innimellom får man til en sinnssykt bra stemning, og man kan få barna til å tro absolutt alt du sier. Jeg hadde ofte egne fortellestunder hvor jeg skapte en karakter som jeg kalte Kaptein Svart. Også har jeg et flytriks som jeg gjør, sånn at det ser ut som 24

3/2010

jeg flyr. Jeg improviserte rundt Kaptein Svart, og sa at hvis de sa noe om ham, så fikk de ikke høre mer om ham. Det var en hemmelighet.

Spilte du musikk i barnehagen?

– Ped-ledere fra høyskolen hadde fått beskjed om hva barn likte å høre, så jeg prøvde hardt å motbevise det. Jeg er veldig glad i musikk som Flaming Lips, innimellom satte jeg på hiphop.

Noen morsomme barnehistorier?

– En periode begynte de av en eller annen grunn å rope ”ranke” rundt hentetiden – da jeg var alene med dem. Også gikk det over til ”ronke”. De løp rundt og ropte ”RONKE, RONKE” når de ble henta. Det er vanskelig å overbevise foreldrene om at det ikke kom fra meg.

Har du tenkt over at du er med på å forme barnas liv?

– Det er en spennende tanke. Det var for eksempel flere barn som ikke hadde sett en mørkhudet person før. Hvis jeg kan gi et godt

førsteinntrykk, er det fint. Det var dessuten spesielt å være mann i barnehage. Yngre jenter var først redde for meg, men da vi ble kjent og de ble trygge, ville de ofte ikke hjem igjen. Mange av jentene var også beskjedne og forsiktige, jeg prøvde å gjøre de tøffere og mer selvsikre.

Har barnehagejobben inspirert deg i musikken?

– Nja. Jeg jobbet sammen med andre musikere, og brukte mye av tiden på å prate om musikk. Men jobben tvinger deg mye ut, og det er veldig friskt for kreativiteten. Jeg går ikke så mye tur ellers.

I hvilken alder liker du barna best?

– Fire til fem er favorittalderen, før de begynner å bli frekke og smarte nok til å ta deg på ting. ”Men du sa det forrige uke, jooo...”.

Vil du ha barn selv?

– Ja, men først må jeg få det jeg driver på med nå på stell.

Men navn har du vel tenkt på?

– Lupé, syns jeg er ganske fint. Og Olivia.

Jeg har lyst på jenter, tydeligvis. Hvis det blir en gutt, må det bli Nemo.

Hvor mange barn skal du ha?

– To, i hvert fall. Hvis jeg har råd, kan jeg kjøre på. Har man først har fått to, kan man like gjerne få fire.

Hva tenker du om oppdragelse på byen kontra på landet?

– Det kommer egentlig mest an på foreldrene og ikke hvor de bor. Jeg ser ofte foreldre med kaffe i den ene hånda mens de snakker i telefonen og skal inn på bussen med barnevogn samtidig. Og så er det de som kaster barnet på armen og skravler og er til stede. Jeg tror det er bra om barna ikke kun har sett Frognerparken før de er fem.

Føler du deg forberedt til farsrollen?

– Jeg er sikkert bedre forberedt enn kompiser som ikke har tatt i en baby. Men man har heldigvis ni måneder å forberede seg på.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

ER DU TØFF NOK? Det å jobbe i barnehage krever utholdenhet, styrke og en god porsjon mot. Et sterkt engasjement og et ønske om en aktiv og spennende hverdag er en fordel. Har du det som trengs?

Vi trenger flere dyktige førskolelærere! Vi kan tilby en trygg jobb med flotte kolleger, god lønn og mange utviklingsmuligheter.

Les mer på www.baerum.kommune.no/barnehage

KJØP VALUTA FØR DU DRAR

www.forex.no

Designcontainer.no

Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd

TEKST HANNA BO DOKSRØD & CHRISTINE ØIEN FOTO PÅL LAUKLI Da Natt&Dag bestemte seg for å lage en hyllest til kvinnen, var det liten tvil om hvem vi ønsket oss på coveret; Sørlandsjenta som for ni år siden kapret prinsen og steg inn i rollen som prinsesse i verdens rikeste land.

26

3/2010

Gjennom våre flittige frilansere fra skolen Westerdals fikk vi audiens og lov til å bli med på ett av hennes mange engasjementer; skidag for barna på Hvalstad asylmottak.

Der var vi vitne til kronprinsesse Mette-Marits hverdag på jobb, kombinert med et pressetivoli av pariserhjul-blitser, fotografstylter og generell klovneoppførsel. Men hovedattraksjonen selv var tydelig mer opptatt av barna enn elefantene i rommet. Natt&Dag sto på

sidelinjen og spiste sukkerspinn, vel vitende om at vi var invitert hjem til kronprinsessen dagen etter.

Den offisielle delen av Skaugum: En stor hall, videre innover er det fem rom på rekke og rad, fint innredet med gamle, ærverdige møbler. ”Det er viktig å gå stille i gangene her,” sier Sven, Slottets assisterende kommunikasjonssjef, trofast gjennom ni år. I den ene salen er veggene dekket av litteratur. Den

store Dior-bibelen, Tidløse tiaraer, Hamsun, Snorres kongesagaer, Fatso og en barnebok som heter Mette-Marit blir prinsesse. ”Dette er altså Kronprinsparets bibliotek,” sier Sven.

Så; første møte med Mette-Marit etter skidagen på Hvalstad. Hun kommer løpende ned trappa i skjorte og jeans. Hun er barbent. ”Jeg lurte egentlig bare på om det var noe spesielt jeg skulle ta på, må jeg pynte meg?”

Hun går opp trappa som Mette-Marit, og

”Jeg tror det er lett å forholde seg til kongehuset med en viss ironisk distanse.”

kommer ned igjen som Kronprinsesse, i sort kjole og Christian Louboutin-sko.

Hvordan føler du at du som person kommer frem gjennom klesvalget ditt?

– Det prøver jeg å fokusere minst mulig på. Jeg håper at folk tenker på meg for det jeg gjør, ikke på grunn av de klærne jeg har på. Hvis man tror at klær er det eneste som skaper mennesker, så tror jeg man har gått litt i feil retning. Er det noe jeg ønsker at jen-

ter skal huske på, så er det at de er viktige, uavhengig av form og alle prestasjonskravene de føler på. Spesielt tenker jeg at det er viktig i dagens samfunn – med så mange krav.

Du er veldig moteriktig kledd, og blir ofte sett på første rad under de store moteshowene. Så på et plan har du vel et forhold til mote?

– Ja, det har jeg. Jeg prøver å følge med på det som skjer, spesielt her i Norge. Jeg

tror det er viktig at jeg prøver å løfte frem nye designere som er med på å skape en næring.

Samtidig har jeg tatt et bevisst valg på at jeg ønsker å bli verdsatt for det mennesket jeg er, ikke bare for hvilke klær jeg har på meg.

Hvorfor tror du vi valgte deg som intervjuobjekt for Natt&Dag? – Jeg tror det er lett å forholde seg til kongehuset med en viss ironisk distanse. Det tror jeg mange unge gjør. Jeg tror dere var

nysgjerrige på meg fra deres ståsted. Det forstår jeg. Dere hadde vel lyst til å bli bedre kjent med meg. Se hva jeg gjør i hverdagen min og hva rollen egentlig består av.

Så hvor stor forskjell var det fra livet du så for deg som Kronprinsesse, til det du opplever nå?

– Jeg så nok for meg et liv som var mer fylt av form. For det er ofte dét man ser utenifra. Men formen blir veldig lite viktig 3/2010

27

www.accessorize.no

når man er inne i det. Da er man opptatt av innhold. Jeg vil fylle rollen min med innhold, sånn at det blir verdifullt for andre. Og dermed verdifullt for meg. Derfor har jeg valgt å sette fokus på noen områder som jeg synes er spesielt viktige. I Norge har jeg jobbet mye med inkludering, psykisk helse og ungdom.

Internasjonalt har jeg jobbet lenge med hiv/ aids-problematikken.

Har du måttet legge noen visjoner og fremtidsplaner på hylla?

– Egentlig ikke. Jeg har alltid vært veldig opptatt av mennesker. Helt siden jeg var liten har jeg hatt en forkjærlighet for dem som har vært annerledes og stått litt utenfor. Det føler jeg virkelig jeg har fått tatt med meg inn i denne jobben.

Om du ikke hadde kapret prinsen, hva hadde du drevet med?

– Vet du hva, jeg har lært meg en ting i løpet av de siste ni og et halvt årene...

– Åtte og et halvt, skyter Sven inn fra sidelinjen.

– Åtte og et halvt årene. Det er at jeg ikke svarer på hypotetiske spørsmål. Det har mannen min lært meg. Han har sett det på The West Wing, fortsetter Mette-Marit.

Mens vi er inne på Kronprinsen, har han noen hverdagslige uvaner du kan fortelle om?

– Du, han har en forferdelig dårlig uvane som passer veldig dårlig til meg. Det er at hver gang vi flyr, vi reiser jo ganske mye, så sovner han. Og jeg har flyskrekk. I tillegg kan han være ganske fjern, men det er vel sånn ganske mange menn er.

Hva med deg selv? Er det noe du føler at du...

– Er misfornøyd med? Med meg selv, tenker du på? Nei, det har jeg hvert fall ikke tenkt å flagge i offentligheten.

Hvor mye blir forhåndsbestemt og tilrettelagt for deg, må alle ytre forandringer godkjennes?

– Hvem skulle de blitt godkjent av? Nei, men jeg tror at hvis jeg hadde klippet meg og farget håret mitt mørkt, så ville det ha blitt litt oppstyr. Det er selvfølgelig jeg som tar alle valgene om hvordan jeg skal se ut, og hva jeg gjør med håret mitt. Det er viktig å ikke legge for mye i formen.

Følger du noen retningslinjer for kosthold og trening?

– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er veldig glad i å gå på ski. Og veldig glad i sjokolade. Men jeg synes det er viktig at vi tenker på det, spesielt i forhold til hva slags kosthold barna har. Jeg er opptatt av at ungene skal være i aktivitet. At de ikke sitter foran en pc eller er inne hele dagen. Jeg tror det ligger mye mestringsopplevelse i å gå på ski eller å dra ut og ake.

Kronprinsessen forteller om sitt engasjement rundt skidagen, hvor hun akte med barna og lærte dem å gå på ski. Hun poengterer viktigheten av å støtte opp om lokalsamfunnet, og passe på så ikke asylmottaket blir fremmedgjort for folk i nærområdet: – Det å vise solidaritet og gi folk som kommer fra en vanskelig situasjon en utstrakt hånd, er viktig.

Etter at du ble en del av kongefamilien, har mediene gitt deg hard medfart, hender det du får lyst til å utagere og hyle?

– Ja. Jeg tenker at i et hvert menneskeliv møter vi motgang, og det er helt greit. Jeg tåler det fint, men ja, jeg får av og til lyst til å... hyle. Jeg tror jeg gjør det også, av og til.

Nå kommer snart Se&Hør-filmen En helt vanlig dag på jobben, kommer du til å se den?

– Jeg kommer ikke til å se den filmen. Vet du hva? Jeg har tatt et viktig valg i mitt liv. Og det er at det er jeg som definerer hvem jeg er, så må jeg leve ut fra det. Jeg tror jeg ville blitt

veldig sliten hvis jeg skulle forholde meg til det alle sa eller skrev om meg.

”Jeg har aldri følt meg som en trofékone.”

De dagene du ikke vil stå opp av sengen, hva gjør du da?

– (Mette-Marit ler) Det svarer jeg bare på hvis det ikke kommer på forsiden. Det må dere love meg. Da skal jeg gi dere et svar. Jeg prøver rett og slett å være i senga så lenge jeg kan. Og hvis ikke det lar seg gjøre, hvis jeg må, så står jeg opp. Det svaret er egentlig ett av de svarene som virkelig sier noe om meg, tror jeg. Hvis jeg må, så må jeg. Da gjør jeg det. Jeg tror det er noe jeg har lært om meg selv de siste årene; at hvis det virkelig brenner, så bretter jeg opp ermene og gjør noe med det. Det tror jeg er en evne som kommer godt med i denne rollen.

Føler du deg til tider som en trofékone?

– Overhodet ikke. Jeg har aldri følt meg som en trofékone. Jeg har fått lov til å lære veldig mye i rollen min. Det at man ikke har noen formell makt betyr ikke at man ikke har et godt utgangspunkt for å si sin mening om viktige verdispørsmål. Jeg føler virkelig at jeg kan sette søkelys på mange saker som er viktige i det norske samfunnet. Og det er jeg veldig glad for.

Men er det ikke vanskelig å måtte være så objektiv, i forhold til at du ikke kan ytre dine personlige meninger offentlig?

– Jeg føler jeg sier ganske mye jeg, da.

Hvor går egentlig grensa for hva dere vil dele med offentligheten?

– Jeg er opptatt av at barna mine skal få vokse opp skjermet for offentligheten. Jeg er opptatt av at barna får oppleve barne- og ungdomstiden sin uten konstant overvåkning.

Det har vært veldig viktig for både Kronprinsen og meg.

Bak Skaugums hoveddør løper en liten prins, kun iført pysj, rundt i gangene med guvernanten i helene. ”Det er gøy å løpe baklengs. Ikke følg etter meg. Jeg vil løpe baklengs.” Begge forsvinner opp en trapp.

Var det den yngste sønnen din som løp rundt i gangene?

– Hehe, ja, det var det. Han er en veldig skjønn liten mann. Så dere har møtt halvparten av familien dere, da? Hunden og alt mulig.

Det var ikke meningen.

Hvilke av dine kvaliteter vil du helst at dine barn skal ta med seg videre?

– Det var et fint spørsmål. Egentlig håper jeg de blir flinkest til å bruke sine egne kvaliteter. De er tre veldig forskjellige barn.

De er noen små mennesker som jeg har stor respekt for. Jeg håper virkelig at de greier å beholde det genuine som er deres eget.

På slottets hjemmesider bruker dere titler som ”kammertjener” og ”guvernanter”, hvordan forholder du deg til at dere fortsatt har så gammeldagse titler? Det er en ganske fascinerende verden for oss.

– Det er egentlig en ganske fascinerende verden for meg også. Jeg har heldigvis ikke kammertjenere. Jeg er enig i at titlene er litt gammeldags. På Skaugum har vi valgt å skifte titlene. De som passer på barna våre kaller vi for barnepedagoger. Jeg synes vi er veldig heldige som har så utrolig mange flinke folk som jobber for oss, og som kan ta vare på barna når vi er ute og reiser.

Ja, du har jo en hektisk hverdag med mye offisielt program. Får du tid til å møte venninner, ta en jenteprat?

– Ja, jeg er mye sammen med vennene mine. Jeg har vokst opp med å ha venner av begge kjønn. Jeg føler meg veldig heldig som

har så mange gode venner som jeg fremdeles har mye kontakt med.

Hvem er din beste venninne?

– (Kronprinsessen begynner å fikle med en penn) Det har jeg egentlig ikke så lyst til å snakke om.

Er det kleint å bli titulert av vennene dine?

– Vennene mine pleier ikke å titulere meg. Heldigvis. Men hvis vi er ute i en offisiell sammenheng, så må de det. Selvfølgelig har det vært en modningsprosess både for meg og for dem. Men slik er livet mitt nå. Jeg er veldig komfortabel både med rollen og det livet jeg lever i forhold til mine nærmeste.

Hva gjør dere når dere skal ha det gøy?

– Når vi skal ha det gøy... Når vi skal ut å ha det gøy, eller når vi skal ha det gøy? (latter) Når jeg skal ha det gøy, så danser jeg. Så tror jeg at noe av det gøyeste jeg gjør er å være sammen med ungene mine. Jeg tror nesten aldri jeg har det så gøy som når det er fullt show her hjemme, og det er det ganske ofte.

Også koser jeg meg veldig når Kronprinsen koser seg. Når han ler og er i veldig godt humør, da blir jeg automatisk i godt humør også. Han liker veldig godt, har dere hørt om Chris Rock-show? Da ler han masse, og da ler jeg og selvfølgelig. Men jeg liker altså veldig godt å danse.

Et av Natt&Dags faste tema er uteliv, så vi lurer på hva slags steder du anbefaler å snuse på?

– Du, det er et veldig morsomt spørsmål, for jeg har ikke vært ute på mange år. Så nei.., jeg går jo av og til ut, men det er mest på restauranter og sånn. Det er veldig rart å bli... nå er jeg jo blitt seksogtredve. Før visste jeg alltid hvor det var bra å gå ut. Det aner jeg ikke lenger. Derfor føler jeg meg kanskje litt satt, det er kjedelig, men nei – jeg går ikke så mye ut her hjemme. Når jeg er ute og reiser, kan det hende jeg går ut av og til.

Har du mulighet til å dra på spontanfylla?

– Hva? Åhh, spontanfylla... hehe. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg hadde sikkert hatt mulighet hvis jeg hadde hatt lyst, men jeg hadde nok ikke gjort det ute på byen i Oslo. Tror ikke jeg har så lyst heller.

Hva er den beste nattmaten du får etter en god fest, savner du ikke å bare gå og ta en kebab?

– Vi pleier å servere pølser som nattmat når vi har fest på Slottet. Gjør vi ikke det?

(Kronprinsessen henvender seg til Sven).

– Jo. Det ble det jo også i bryllupet, svarer Sven.

– Ja… for åtte og et halvt år siden, ler hun.

”Jeg har en sånn utrolig evne til å snuble overalt.”

I dusjen da, eller?

– Eh… nei. Ikke i dusjen.

Hva er det flaueste du har gjort i en offentlig setting?

– Du, jeg har en sånn utrolig evne til å snuble overalt. Og det synes jeg er litt kjedelig. Snuble og gå av meg skoene, det gjør jeg nesten uten unntak når jeg er ute på jobb.

Jeg er litt klumsete.

Hvor er det beste gjemmestedet på Slottet, og er det noen steder selv du ikke har tilgang til?

– Det spørsmålet tror jeg rett og slett Marius kan svare bedre på enn meg, for jeg aner ikke. Jeg har ikke gjemt meg så mye der.

Jeg tror jeg har tilgang til alle stedene, men har nok ikke vært overalt. Det er veldig stort, så i begynnelsen kunne jeg kanskje gått meg bort. Men jeg har faktisk veldig god retningssans som kommer godt med. Jeg tror at Kronprinsen kanskje kunne gått seg lettere vill på Slottet.

”Også er det selvfølgelig Knausgård da, som berørte meg veldig.”

Da er vi kommet til kjappisene, er du klar?

– (Kronprinsessen tar frem et ark) Jeg synes det er så gøy å bli spurt om beste musikk, bøker og beste film, så jeg lagde til og med en egen kategori. Beste TV-serie. Hehe.., jeg har alle her på rams og rekke.

Beste album?

– Da tror jeg at jeg sier min store heltinne

”Nå sitter Marius og lærer seg keyboard.

Han øver inn ”Halo” av Beyoncé” Så hva slags musikk hører du på når du spiser pølser bak lukkede dører?

– Det er morsomt at du spør, for jeg tror du spør den dama med rarest musikksmak.

Hvert fall som jeg kjenner. Jeg hører på veldig mye av den musikken som Marius hører på: Kayne West, Beyoncé, Rihanna, Ne-Yo og masse R&B. Men Marius har nok litt mer mainstream musikksmak enn jeg har. Da jeg traff Kronprinsen, hørte jeg mye mer på hip hop. Han er veldig glad i det, og spesielt den mer avanserte typen. Jeg prøver å holde meg litt oppdatert, men ikke på langt nær sånn som jeg gjorde før. Jeg er heldig som får inn litt gratis med Marius, da. Nå sitter han og lærer seg keyboard – som han fikk til bursdagen sin. Han øver inn ”Halo” av Beyoncé, så nå har vi musikkverksted på kjøkkenet. Men så har jeg en helt annen type musikksmak i tilegg til det. Jeg hører mye på salmer. Jeg liker å høre på Hans Børli som leser opp egne dikt, det er radioinnspillinger fra 70–tallet, tror jeg. Sondre Bratlands tolkninger av Olav H. Hauge sine dikt. Jeg er veldig glad i Prince.

Eurythmics var en stor del av ungdommen min. Annie Lennox er jeg stor fan av. Hun hører jeg kanskje ikke så mye på nå lenger.

Bugge Wesseltoft, Anja Garbarek og Mari Boine. Så jeg har en veldig variert musikksmak.

Synger du selv?

– Nei, altså, jeg synger, men jeg har ikke noen sangstemme i det hele tatt. Jeg synger med, men ikke så det kan høres offentlig.

Kate Bush, det siste albumet hennes A Sky of Honey. Det er en av mine favorittplater.

Har du Spotify?

– Nei, det har jeg ikke, men det har jeg skjønt at jeg må få meg. Jeg har hørt det er fantastisk. Men må du ikke ha en stasjonær pc for å ha det? Dette må jeg rett og slett skaffe meg. Så du kan faktisk bære det med deg, men du kan ikke overføre det, sant?

Du kan, men det er ikke lov.

– Da kan i hvert fall ikke jeg gjøre det.

Beste bok?

– Å, jeg har så mange, men en av mine favorittbøker er en bok som heter Sweetness.

Jeg vet ikke tittelen på norsk, siden jeg har lest den på engelsk, men det er en svensk forfatter som heter Torgny Lindgren. Han er en av mine favorittforfattere, har skrevet veldig mange fine bøker, så de må dere lese.

The Wild Sheep Chase, den er jeg veldig glad i, også er det selvfølgelig Knausgård da, som berørte meg veldig.

Beste TV-Serie?

– The West Wing.

Beste film?

– Vi har lister over hvilke vi synes er de beste filmene, men de forandrer seg hele tida. The Hours er jeg veldig glad i, det er en sterk film og jeg syns noen av skuespillerne – som Claire Danes – spiller veldig godt i den.

3/2010

29

”Ja, jeg får av og til lyst til å... hyle.

Jeg tror jeg gjør det også, av og til.”

Er du glad i jentefilmer?

– Ja, spesielt når jeg er gravid. Love Actually liker jeg, den har jeg sett mange ganger.

Vi har faktisk en årlig tradisjon: Hvert år har vi en julefest, og dagen etter ser vi alltid Love Actually.

Beste nettside?

– Da må jeg nesten reklamere for Kongehuset.no. Også liker jeg Fora.tv, den burde dere ta en titt på.

30

3/2010

Favoritt-Disney-prinsesse?

– Jeg har aldri vært så opptatt av Disneyprinsesser, men jeg lekte mye med Barbie da jeg var liten. Men hvis jeg får velge, sier jeg Ronja Røverdatter, hun var en tøff jente.

Antall tiaraer?

– Tre Dyreste kjøp?

– Flatholmen.

Hvordan føles det å være så rik at du kan

kjøpe deg det du vil?

– Hvordan føles det å være så rik? Jeg føler meg privilegert, det gjør jeg. Jeg er veldig heldig som har få økonomiske bekymringer.

Helt til slutt, er det noe du vil si til leserne av Natt&Dag? – Det må være at alle kan bidra med noe, vise engasjement for saker de er opptatt av. Vi har alle et ansvar for å skape det samfunnet vi ønsker oss. Spesielt tror jeg det er viktig at

unge mennesker har tro på at deres mening er viktig. Alle har noe å bidra med. Dere har ikke flere spørsmål, ikke noe mer dere lurer på?

Idet hun reiser seg for å bryte opp, setter hun fast skohælen i gulvet, og ler.

– Der kan dere se, hvor klumsete jeg kan være.

ANNONSE

FARVEL KUNSTIG VIPPEFORLENGELSE MAX FACTOR INTRODUSERER LASH EXTENSION EFFECT MASCARA Drømmer ikke alle kvinner om lange, dramatiske vipper?

Kanskje dette er årsaken til at mange nå velger å få påsatt profesjonelle, dyre, kunstige vipper. De fungerer, men det er kostbart, holder bare i tre måneder, og kan faktisk skade dine egne, naturlige øyevipper. Nå finnes det en ny mascara som er et enestående alternativ til dette – Lash Extension Effect fra Max Factor.

HEMMELIGHETEN BAK LANGE, DRAMATISKE VIPPER LIGGER I HJØRNENE… Det som virkelig gir øynene effekt, er å fremheve vippene i hjørnene. Det er derfor profesjonelle makeupartister bruker en kombinasjon av mascara og kunstige vipper i øyekroken, hvor de naturlige vippene er kortere og vanskeligere å nå. Lash Extension Effect kan gjøre dette på en helt naturlig måte, og gir dine øyne en vakker, panoramalignende vifte av vipper som du helt enkelt ikke trodde var mulig.

HVORDAN FUNGERER DET? Grunntanken bak Lash Extension Effect er inspirert av profesjonelle, kunstige vipper, med en formula som faktisk inneholder bittesmå, forlengende nylonfibre – utrolig, ikke sant? Den andre hemmeligheten er selve børsten. Den lange og lett buede utformingen gjør at den kan nå hver eneste vippe og gi dem lengde. Det er akkurat som kunstige vipper i flytende form, og de holder hele dagen!

SKAP MAKSIMAL LENGDE KUN VED BRUK AV MASCARA!

”BLIKKFANG” – DRAMATISKE ØYNE PÅ 5 MINUTTER! Her er fokuset på vippene. Øyeskyggens delikate gyldne og brune nyanser gir en fantastisk kontrast til den sorte Lash Extension Effect-mascaraen.

Slik skaper du denne looken selv:

NYHET

“Start med et jevnt lag Second Skin Foundation i hele ansiktet for en lett og naturlig look.

Påfør Colour Perfection Duo Eyeshadow Supernova Pearls # 420, den lyseste fargen, til hele øyet – over og under.

Legg deretter den mørkeste fargen i globallinjen, og dra den ut litt ved kantene for å løfte øyet. Det er viktig å blande de to øyeskyggene litt i hverandre for å få en jevn og naturlig overgang. For å gi ekstra lengde til hver eneste vippe, bruker du sort Lash Extension Effect Mascara. For å fremheve kinnbena, kan du bruke Flawless Perfection Blush Subtle Amber # 245.

Avslutt med å gi leppene et strøk med Lipfinity Colour & Gloss Glowing Sepia # 600.”

Jan Thomas, Ansvarlig Makeup Artist Max Factor

RÅD: “For å få mest mulig ut av din mascara, bør du først påføre den på oversiden av vippene, og deretter nedenfra og opp.

Dette sikrer at hver vippe dekkes helt og får ekstra lengde og volum.”

WWW.MAXFACTOR.NO

1862_LEE_Adv_241x360+4_NO_k1.indd 1

15/02/2010 10:18

SEXY JENTER OG SLIBRIG PORNO! Tabloidoverskriftenes Gudfar

Sexologer, sex-arbeidere, SSB-undersøkelser og PK-feminister. Alle maser om 00-trenden og jenters nye forhold til pornografi. Blir de grovt utnyttet av industrien eller begynner de faktisk selv å penetrere voksenunderholdningen med sine egne verdier? I vår egen banebrytende studie samlet vi noen kule, smarte venninner for å snakke litt om den dumme, deilige og forglemte kua på syndenes bondegård; PORNO. TEKST ANDREAS FALKENBERG Ok, her er en konstatering – satt på spissen – som også kan funke som et første tankeeksperiment: Når heterofile gutter skal tenne på porno, ser de på villige, slutty, silikoninfiserte, glattbarberte, solariumsbrune bimboer med silkehår og kritthvite tenner. Så tankeeksperiment nummer to; at veldig mange jenter faktisk også ser på den tilsvarende usømmelige utgaven av homo sapiens som har sex på dataskjermen. Om du benekter dette, prøver du bare å gjøre et poeng ut av å hate alt som er mainstream.

Om du benekter dette, vennligst sjekk din egen eller andres internetthistorie. Om du benekter dette, velger du bevisst å holde fast ved en falsk forfinet virkelighet. Nei, okay, så en kjapp avlastning for deg er bustete, søte hipster-hårsveiser, blek hud, secondhand-klær og lange samtaler om obskure polske filmer fra sekstitallet? Særlig. Et enkelt poeng, mer for å erkjenne den usofistikerte og ukompliserte, men samtidig kjapt avviste, instinktive reaksjonen av porno.

Når det er sagt. Grunnen til at vi ender opp med å se på disse knulledokkene er vel strengt tatt basert på utvalg, fordi de er de eneste jentene og guttene som forekommer på pornoens scene. Fordi dette er pornoens kommersielle virkelighet. Og alle med litt samvittighet dør nok en smule inni seg etter pornoassistert selv-elsk i denne HD-klare realiteten. Skamfølelsen er selvsagt underbevisstheten som klandrer deg for at du dro frem dine edle deler i en penissalute til seks

Jeg tror en del unge jenter kan se på porno av nysgjerrighet, for å vite hvordan ting funker. Når man blir eldre og mer erfaren, er det kanskje ikke så interessant lenger.

6

Jeg ser på porno enda, jeg. Vi har alltid vært veldig åpne om sex i min vennegjeng, i hvert fall. Mitt inntrykk et at porno er ganske vanlig.

6

Jeg tror jeg er en pornonovise i forhold til dere. Jeg har sett veldig lite porno. Jeg tror aldri jeg har sett porno på internett.

6

Jeg så en del porno med en kjæreste jeg hadde da jeg var 16-17 år. Og fikk vel med meg litt her og der på fjortisfester. Når jeg har blitt eldre har jeg vel egentlig glemt litt at det finnes.

6 6 6

Er det sant? Det kunne aldri jeg gjort.

Sett porno med en kjæreste.

For min del har jeg et ambivalent forhold til porno. Man tenner kanskje fysisk på det man ser, og jeg tror jenter tenner vel så mye på det som gutter gjør, men samtidig så føles det problematisk intellektuelt sett. Man vet jo at det er en pill råtten milliardindustri.

Jo da, men sex generelt er forbundet med den type skyldfølelse. Jeg irriterer meg over jenter som kaller seg feminister og er 100 prosent imot all porno uansett hvordan den er laget, nesten som om sex i seg selv er kvinneundertrykkende. Det er jo en total selvmotsigelse. Jeg tror det er flere

6 32

3/2010

tribal-tatoverte rednecks fra Arkansa som presser pikkene sine ned i munnen på en utnyttet ung stripper med spermtårer i øynene.

For som feministen Andrea Dworkin påminner oss, ordet pornografi, stammer fra det greske porné og graphos, som betyr ”å skrive om horer”. Porné betyr ”hore”, spesifikt den laveste klassen av horer i det Gamle Hellas.

Den billigste, minst ansette, minst beskyttede av alle mennesker, inkludert slaver. Hun var enkelt og greit og absolutt en sexslave.

Menn har kreert horer, konseptet, tilnavnet, krenkelsen, misbruket og industrien. En av verdens største industrier. Dworkins ekstreme feministiske analyser er etter mine begreper treffende. Det er egentlig ikke så mye grått her, det er temmelig sort/hvitt. ”Jo, men det er vel mange måter å se det på da, LOL!” Ja, og dette er en av måtene. At industrien er fundert på kvinnenedverdigelse. Og i en forlengelse av det, at det ikke er en kognitiv sudoku at kvinner reagerer hardt mot kvinnenedverdigelse. Ja, kvinner er kanskje på full fart inn i pornoindustrien, pornobransjen selv har erklært kvinnene som sitt nye satsningsområde, de unge nye feministen vil kreve orgasmer, amatørpornoens fremmarsj, hipsterporno bla bla bla Newsflash! Hverken jenter eller gutter er interessert i porno laget for jenter.

Jeg vet ikke om du setter på Barry Whitekassetten og tar på deg rørleggerantrekket før du lirer av deg ømme ord om ”å fikse plomberingen hennes”, men min antagelse er at jenter har langt mer skitne fantasier enn å ha samleie til en nydelig ballade om å få barn

og kjøpe ny skinnsofa på Ikea. Og Sasha Grey, den nye ”frigjorte” pornoskuespillerinnen og heltinnen. Den perfekt innøvde akrobatiske fremførelsen som underkastet, nedverdiget mannsideal. Blir vel snart den nye OL-grenen etter at pole dancing får innpass. ”Men hun får jo betalt mer enn mennene, og hun digger Godard-filmer og spiller i noise-band, LOL!” Ok, hun er en luksushore som liker film og musikk.

Porno er digg fordi det er skittent, ulovlig og tabu. I kjølvannet av Haitis hundretusener av døde skal vi heller skrive om det selvforskyldte, rasismen og det idiotiske selvstyret, fordi det er det motsatte av ”save-the-wo rld”-politisk korrektheten. Fordi det er tabu.

Fordi det andre er kjedelig. Fordi vi er enkle, nihilistiske vesener i et land i periferien av alt, med altfor mye tid og altfor mye penger. Vi er alle en gjeng med bortskjemte kynikere, og det er det vi er. Først og fremst bryr vi oss om oss selv, vår egen selvtilfredshet. Alle som sier noen annet, lyver. Jeg hadde engasjert meg mer i kvinners undertrykkelse, men jeg er så bizzy med andre idiotiske prosjekter som bare gagner meg.

Men porno er også uintendert funny. Når folk skriker ut at ironien er død, glemte de at stupide ting som porno kan være fantastisk morsomt. Jeg vet ikke om det er slemt eller ironisk, men når du først innser at dårlig er bra, da blir verden langt mer tålelig. Akkurat nå ruller en ”lesbefilm” (egentlig bare masse typiske heterofile pornodamer) på TV-en bak meg. På en svart silkedrapert scene mot en bakgrunn av rød velur ligger omtrent seksten

nakne damer og slikker hverandre i en nøye koreografert formasjon som minner om et hudfarget fikenblad. Symbolikken treffer ballsdeep. Til sammen stønner de en symfoni av ”Oh! Ah! Yeah! *Giggle* Fuck! Yeah!” så hjerteskjærende idiotisk at jeg må holde igjen for ikke å sprute kaffen rett i trynet på den stakkars intetanende TV-en. ”Jeg bare spiller det du ber meg om, Master!” Oi, nå har de lagt seg oppå hverandre i en type hamburger/ pyramide-oppstilling mens kamera ”elegant” tilter oppover og avslører herligheten som om det skulle være avdukingen av verdens største diamant eller den nye iDildo i hendene på Steve Jobs. Lag på lag med fitter mens Beethoven pompøst durer i bakgrunnen, wow, god dag på jobben, Tommy! Ooooh kaaaye.

Men uansett, vår kulturs påtvungne sentimentalitet, selvmedlidenhet og fordekte egalitarisme er like skitten som dens perversjoner.

Vi går alle rundt og unnskylder, og omtenker i det stille de intolerante og sneversynte første instinktive tankene vi har om verden rundt oss. Porno eksisterer som en konsekvens av dette. Pornografiens idealtypiske dramaturgi er en type pragmatisme som ikke trenger dramatisering eller rasjonalisering. En brutal eleganse. Det er derfor det eksisterer. La oss heller være ærlige. La oss heller anerkjenne porno som et onde i samfunnet, noe som ikke er rettferdig, noe som ikke er moralsk, som ikke ”blir bedre”. Og som vi allikevel ser masse på, alle sammen!

som velger å gå inn i bransjen rett og slett fordi de liker sex. Dessuten tjener jentene mer penger enn mennene.

Ja, det er sant. Men er det ikke menn som også er mest opptatt av det?

Hm, det skal jeg sjekke ut. Jeg tror hovedgrunnen til at jeg aldri har vært tiltrukket av porno er at det er så utrolig harry.

Jenter tjener som regel mer enn menn i bransjer med fokus på sex og utseende. Modellbransjen, for eksempel.

6

Det er et faktum at de fleste som havner i bransjen kommer fra dårlige kår, og at de i 80 prosent av tilfellene har vært utsatt for overgrep som barn.

6 6 6

Det er mye mulig.

Av det jeg har sett av porno synes jeg det er særlig to ting som er problematisk i et likestillingsperspektiv, da tenker jeg ikke på hvordan bransjen er, men hvilke verdier som formidles i selve pornoen, om man kan kalle det det. For det første at det selvsagt først og fremst er fokus på menns tilfredsstillelse. For det andre at mennene er så mye styggere enn damene.

6 6

Mye styggere!

6

Men de er jo også valgt ut fordi de har store peniser.

Den vanlige mannen i gata skal liksom kunne identifisere seg med ham og leve seg inn i rollen som ”han som får pule hun deilige dama”. Og det må man jo si er the male gaze per definisjon.

6 6 6 6 6 6

Vel…

Jeg leste for ikke så lenge siden at pornoindustrien begynner å lage porno som er mer rettet mot jenter.

Og hvordan er det?

Mer fokus på jenters orgasme, for eksempel.

Helt ærlig, jeg synes porno som er laget for jenter er ganske kjedelig.

Myten om at jenter foretrekker at porno skal ha en historie og følelser, er bare tull.

Jeg så en jentepornofilm laget av en nederlandsk dame en gang, og det var den rareste, mest syrete new age-pornoen jeg noen gang har sett. Bare en masse farger og psykedelia og litt lesbesex her og der, og så enda mer farger og psykedelia. Ikke særlig hott.

Har dere sett jentepornofilmene til Lars von Trier? Jeg har ikke sett de selv, men har lyst til å sjekke ut.

Diskusjonen rundt de filmene var visstnok hovedårsaken til at porno ble legalisert i Norge.

Det er hardcore-filmer, men siden innholdet ikke er kvinnediskriminerende mente man at de måtte legaliseres.

6 6

6

6 6

Enig.

6 6 6 6

Jo, men det kan jo være skitten og ”ikke lov”, men likevel være estetisk?

Jo, det er harry, men hvis det blir for fint og for polert så er ikke det så mye poeng lenger, spør du meg. Sex og fantasier skal jo være skittent og ekkelt og litt ”ikke lov”. Jeg synes porno skal være porno.

Hva mener du egentlig når du sier at det er harry?

Solbrune bimboer med falske negler og silikon, og tyskere med hockeysveis også videre?

Sex i seg selv er jo harry. Man trenger ikke blomstrete tapeter og hvite skaisofaer i tillegg. Jeg kunne gjerne tenke meg å se skitten, harry sex i kule, estetiske omgivelser.

Før, da porno gikk på kino, så var det jo dyrere produksjoner og mer fokus på at pornoen skulle være både film og sex. Men med VHS og internett er det blitt mer og mer fokusert på bare selve sexen.

Wham, bam, thank-you-ma’am, rett på sak, liksom.

6

6 6

Vel, for å være ærlig. Når jeg ser porno, så er ikke det for å se porno.

Det er for å get off!

Jeg lurer på hvordan porno påvirker unge gutter. Jenter leser jo veldig mye om sex i magasiner, i tillegg til å kanskje se porno, men mitt inntrykk er at mange unge gutter mer eller mindre lærer seg sex utelukkende ved å se porno. Jeg tror de får en rimelig forkludret oppfatning av forskjellen mellom porno og fantasi og den som er virkelig sex. Ta analsex, for eksempel, det er jo så utrolig mye analsex i porno. Man finner jo omtrent ikke en scene uten analsex.

Jeg tror noen gutter får inntrykk av at de bare kan kjøre på med det når som helst. Pornoskuespillere har jo som regel tatt klyster og bleket rumpehullet og gudene vet hva.

6 6 6 6

Ser ikke ut som hun har det så veldig deilig.

Her ser man det igjen: pen dame, stygg mann.

Herregud, han stønner som en bavian.

Ja. Ikke veldig opphissende. Next!

6 6

Mitt inntrykk av jenters forhold til porno er at man kan se på det, som vi gjør nå, og le av det. Eller man kan se på det for å bli tent. Men man er i alle fall veldig klar over at det er fantasi. Kanskje man bevisst ser på noe som er litt ekstremt eller noe som er ganske langt unna den sexen man har i virkeligheten. Men det er jo fordi det nettopp handler om fantasi.

6 6 6

For alle utenom de som faktisk spiller i filmen.

Det er sant. Det er absolutt en balansegang der man kan gå fra å være opphisset til å synes det er direkte frastøtende og ekkelt. Hvis man ser at jenta bare faker eller har det direkte vondt eller er dopa. Da er porno bare vondt å se på.

”Oida, spagaten!

Og hun kan suge i bro.

Imponerende. ”

MAINSTREAM PORNO ”Amateur, Anal, Asian, BBW, Big butt, Big tits, Bisexual, Blonde, Blowjob, Brunette, Coed…wild and crazy” Her var det mye. Oi, kommer det flammer ut av rumpa hennes???

6 6 6

Hvem er det som har lyst til å se på GRANNY-porno? Æsj!!

Det er sprøtt hvor mange visninger klippene har. Over 200.000 på det der, og det er lagt ut i går. Folk er

freaks.

6 6 6

Ok, så dette er for de med fetisjer for flexi jenter. Hun tøyer og bøyer.

Hun skal jo bare showe off hvor myk hun er.

Oida, spagaten! Og hun kan suge i bro. Imponerende.

Versatile, gitt.

De bruker kondom. Sjelden man ser det i heteroporno.

Dere, jeg blir ikke særlig tent av det her.

Nei, ikke jeg heller.

”Det må jo bare gjøre vondt. Med neglene der inne altså. ”

Det er så flaut med gutter som er altfor tydelig inspirert av porno. Som oftest har de ikke peiling på hvordan en jentekropp egentlig fungerer. Jeg hadde særlig en episode, jeg måtte nesten le, det var så tydelig at han trodde han spilte hovedrollen i en pornofilm. Jeg bare lå der og lurte på hva i all verden han trodde han drev med.

Jeg tror en del unge gutter får seg en liten overraskelse når de begynner å ha et aktivt sexliv og faktisk skjønner at de må gjøre mer for at jenta skal ha det deilig enn å jokke løs i alle slags pornolærte stillinger.

6 6 6 6 6

Oi, de bytter på!

6 6

Det er tydeligvis hipt med tatoveringer.

Likner mer på rockabilly-jenter enn hipstere, spør du meg.

(Begynner å se et klipp fra Burning Angel).

6 6 6 6

Oi, tydeligvis et venstrepolitisk budskap her.

Hva er greia, hun puler Obama?

Ser sånn ut. Haha.

”Hipster vote for Obama”. Nerd.

Hehe.

HOMOPORNO Hva er det der??

6 6 6 6 6 6

Glory holes.

Hvorfor slikker han utenpå buksen?

Det er kanskje spennende, det.

Forspill?

Er det bare meg, eller er homoene kjekkere enn de heterofile pornoskuespillerne?

Stygge på håret, men kjekkere. Dette er jo menn for menn, så da er det vel større fokus på at de skal være tiltrekkende.

6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 (spoler)

Mye forspill her.

Mye kyssing. De jo nesten søte med hverandre.

Viktig å ta på sine egne brystvorter…

Er brystvorter en erotisk sone for menn, egentlig?

Ja.

Det er litt forskjellig, min erfaring er at det er det for noen.

Ikke like mye som for jenter kanskje, men jo, dumt å overse.

LESBEPORNO For å være ærlig synes jeg det er bedre med jenter.

6 6 6

Ja, faktisk.

Jeg har en heterofil venninne som nesten bare ser lesbisk porno for menn. Jeg tror det er en erotisk fantasi for mange jenter.

Jeg har en venninne som er lesbisk, og det som er påfallende er at det nesten ikke finnes noe lesbisk porno for lesbiske. All lesbeporno er lesbeporno laget for menn. Med lange falske rosa negler og rosa undertøy og superfemine klisjeer. Og lesber tenner jo ikke på det.

6 6 6 6 6

Her er neglene igjen.

Med neonoransje neglelakk. Er det 90-tallet eller no?

Ser sånn ut.

Det må jo bare gjøre vondt. Med neglene der inne altså.

(ser på en stund)

6

Det blir egentlig litt boring i lengden også, når det bare er jenter.

Mye forspill her. De kommer jo aldri til saken. (spoler) Ironisk at den mest virkelige og søte sexscenen vi har sett så langt er homosex. Kanskje de er kjærester?

Hahaha. Herregud, den var god.

Kjærester!!

Veddemål: hvem er giver og hvem er reciever?

Han største gir.

HIPSTERPORNO Hipsterporno skal være et indiealternativ til mainstreamporno. Altså mer vanlige jenter som ikke har blitt misbrukt av pappa og onkel, som bare syns at ”porno er gøy”. Bare ren ekshibisjonisme, de får nesten ikke betalt.

6

SASHA GREY Hva synes dere om Sasha Grey?

6 6 6 6

Hvem er Sasha Grey?

Lest om henne, men aldri sett filmer hun har spilt i.

Om det finnes noe som heter hipsterporno, må jo Sasha Grey være en del av det. Selverklært eksistensialist som siterer Nietzsche i intervjuer, spiller i noiseband og lager filmer på eget produksjonsselskap. Hun begynte da hun var 18, men har visst sluttet allerede, er vel 22 nå.

Det var hun som var med i den American Apparel-aden. Hun spiller også i den siste Soderbergh-filmen.

6 6

Var det hun som var på Tyra Banks?

Ja, der Tyra viste seg som den fordomsfulle, selvgode heksa hun er.

Men ja, Sasha fremstår som oppegående og kul. Men hun skiller seg vel kanskje først og fremst ut fordi hun er i pornobransjen. Hadde hun vært en vanlig, kul jente og student fra New York, hadde det vel knapt vært oppsiktsvekkende. Jeg har ikke sett noe av filmenes hennes, det skal visst være ganske drøye greier… (setter på Sasha Grey, Fucked and Bound)

6 6 6 6 6

Oi, dette er S/M, jo.

”Wink for me” – åja, han får henne til å blunke med rumpehullet. Jøss.

Brystpinches ser så vondt ut.

Auuu.

Å, han skal dra i dem også.

3/2010

33

Kunnskapen og nskapen og Kunnskapen og opplevelsen venter Kunnskapen og på deg opplevelsen venter pplevelsen venter opplevelsen venter Kunnskapen og opplevelsen ve Kunnskapen og Kunnskapen og nnskapen og unnskapen og Kunnskapen og opplevelsen venter på deg på deg på deg på deg opplevelsen venter opplevelsen venter pplevelsen venter opplevelsen venter på deg opplevelsen venter SE MOT NORD!

SE MOT NORD!

NORD! MOT NORD!

SE NORD! SE MOT NORD!

SE MOT NORD!

Har du lyst til lære mer om markedsføring og ledelse i kombinasjon med kunnskap om reiseliv, kultur og samfunn? Vi har reiselivsutdanning i Alta, Tromsø og på Svalbard.

• Bachelor i Reiseliv og turisme (Alta) • Bachelor i Hotelladministrasjon (Alta) • Master i Reiseliv (Norges høyeste reiselivsutdanning) (Alta) • Årsenhet i Reiseliv (Tromsø/Alta) • Årsenhet “Arctic Nature Guide” på Svalbard

Har du lyst til lære mer om markedsføring og ledelse kunnskap om reiseliv, kultur og samfunn? Vi har r i Alta, Tromsø og på Svalbard.

Har du lyst til lære mer om markedsføring og ledelse i•kombinasjon med Bachelor i Reiseliv og turisme (Alta) kunnskap om reiseliv, kultur og samfunn? Vi har reiselivsutdanning • Bachelor i Hotelladministrasjon (Alta) Hos oss får du: Har du til mer om markedsføring ogogledelse i kombinasjon med i Alta, Har du lyst lyst til lære lære om markedsføring ledelse i kombinasjon medTromsø og på Svalbard. • Master i Reiseliv (Norges høyeste reiselivsutdanning) ( Utenlandsopphold i Spania. duHar lystdu til lyst læretilmer om markedsføring og ledelse imer kombinasjon med lære mer om markedsføring og•reiseliv, ledelse i kombinasjon med kunnskap om kultur og samfunn?

Vi har reiselivsutdanning Har du lyst til lære om markedsføring og• ledelse i kombinasjon • Årsenhet i Reiseliv (Tromsø/Alta) kunnskap ommer kultur og samfunn?

Vi har Bachelor i reiselivsutdanning Reiseliv ogmed turisme (Alta) •reiseliv, Mulighet for praksisbasert bachelor i Rica kjeden. unnskap om reiseliv, kultur og samfunn?

Vi har reiselivsutdanning kunnskap om reiseliv, kultur og samfunn?

Vi har reiselivsutdanning ikultur Alta, Tromsø og på Vi Svalbard. kunnskap om reiseliv, og samfunn? har reiselivsutdanning • Årsenhet “Arctic Nature Guide” på Svalbard Alta, Tromsø og på Svalbard.i Hotelladministrasjon • Bachelor (Alta) • Tett ikontakt med reiselivsnæringen og lærerne. i Alta, Tromsø og på Svalbard. i Alta, Tromsø og på Svalbard. i Alta, Tromsø og på Svalbard.

• Master i Reiseliv (Norges høyeste reiselivsutdanning) (Alta) • Bachelor i Reiseliv og turisme (Alta) Hos oss får du: • Bachelor i Reiseliv og turisme (Alta) i Reiseliv og turisme (Alta) chelor i Reiseliv og turisme (Alta) • Årsenhet iMer Reiseliv (Tromsø/Alta) • Bachelor i Hotelladministrasjon (Alta) • Bachelor i Reiseliv og turisme (Alta) informasjon?

• Utenlandsopphold i Spania.

• Bachelor i Hotelladministrasjon (Alta) i Hotelladministrasjon (Alta) • Årsenhet “Arctic Nature Guide” på Svalbard chelor i Hotelladministrasjon (Alta) Master i Hotelladministrasjon Reiseliv (Norges høyeste (Alta) • •Bachelor (Alta)reiselivsutdanning) Det finner du på www.hifm.no • Mulighet for praksisbasert bachelor i Rica kjeden.

• Master i Reiseliv (Norges høyeste reiselivsutdanning) (Alta) Reiseliv (Norges høyeste reiselivsutdanning) (Alta) Årsenhet i Reiseliv (Tromsø/Alta) ster i Reiseliv (Norges høyeste reiselivsutdanning) (Alta) • •Master i Reiseliv (Norges høyeste reiselivsutdanning) (Alta) • Tett kontakt med reiselivsnæringen og lærerne.

Hos oss får du: • Årsenhet i Reiseliv (Tromsø/Alta) i Reiseliv (Tromsø/Alta) Årsenhet “Arctic(Tromsø/Alta) Nature Guide” på Svalbard • •Årsenhet i Reiseliv enhet i Reiseliv (Tromsø/Alta) • Utenlandsopphold i Spania. Årsenhet “Arctic Nature Guide” på Svalbard “Arctic“Arctic NatureNature Guide” på Svalbard ••Årsenhet “Arctic Nature Guide” på Svalbard enhet Guide” på Svalbard Mer informasjon?

• Mulighet for praksisbasert bachelor i Rica kjeden.

Hos oss får du: Det finner du på www.hifm.no Hos oss får du: • Tett kontakt med reiselivsnæringen og lærerne.

Hos oss får du: • Utenlandsopphold i Spania. du:får du: oss •• Utenlandsopphold i Spania.

• Utenlandsopphold i Spania.

Mulighet for praksisbasert bachelor i Rica kjeden. opphold i Spania. nlandsopphold i Spania.

Mer informasjon?

• Mulighet for praksisbasert bachelor kjeden.

• Mulighet for praksisbasert bachelor i Rica kjeden.

• Tett kontakt reiselivsnæringen ogi Rica lærerne. or praksisbasert bachelor i Rica kjeden. ighet for praksisbasert bachelor i Ricamed kjeden.

Det finner du på www.hifm.no • Tettkontakt kontakt med reiselivsnæringen og lærerne.

• Tett med reiselivsnæringen og lærerne.

pådeg deg deg påpådeg degpå

Har lyst til lære markedsføring ledelse i kombinasjon med yst til lære Har mer omdu markedsføring ogom ledelse i kombinasjon medi kombinasjon du lyst til lære mermer om markedsføring og og ledelse med kunnskap om reiseliv, og samfunn?

Vi har reiselivsutdanning skap om reiseliv, kultur og Vikultur harogreiselivsutdanning kunnskap omsamfunn? reiseliv, kultur samfunn?

Vi har reiselivsutdanning i Alta, Tromsø Svalbard. i Alta, Tromsø og påi Alta, Svalbard.

Tromsø og og på på Svalbard.

•ogBachelor i(Alta) Reiseliv turisme (Alta) eiseliv turisme • Bachelor i Reiseliv og og turisme (Alta) • Bachelor i Hotelladministrasjon (Alta) otelladministrasjon (Alta) • Bachelor i Hotelladministrasjon (Alta) • Master i Reiseliv (Norges høyeste reiselivsutdanning) (Alta) seliv• (Norges reiselivsutdanning) (Alta) Master ihøyeste Reiseliv (Norges høyeste reiselivsutdanning) (Alta) •(Tromsø/Alta) Årsenhet i Reiseliv (Tromsø/Alta) eiseliv • Årsenhet i Reiseliv (Tromsø/Alta) • Årsenhet “Arctic Nature Guide” Svalbard Arctic Nature Guide” påNature Svalbard • Årsenhet “Arctic Guide” på på Svalbard

HosHos ossoss får får du:du: Mer informasjon?

Mer informasjon?

Mer informasjon?

Utenlandsopphold i Spania.

Det finner du på www.hifm.no phold• Utenlandsopphold i •Spania. i Spania.

Mer informasjon?

Mer informasjon?

DetDet finner du på www.hifm.no finner du på www.hifm.no Det finner dufor på www.hifm.no Det du på www.hifm.no • Mulighet praksisbasert bachelor i Rica kjeden. praksisbasert bachelor i Rica kjeden.

• Mulighet forfinner praksisbasert bachelor i Rica kjeden.

• Tett kontakt med reiselivsnæringen lærerne. med •reiselivsnæringen og lærerne.

Tett kontakt med reiselivsnæringen og og lærerne.

ktkontakt med reiselivsnæringen og lærerne. med reiselivsnæringen og lærerne.

mark n i Finnmark 09 Alta 00 45 05 00 838 43 44 38

Høgskolen i Finnmark 9509 Alta Tlf. 78 45 05 00 Faks 78 43 44 38

informasjon?

Mer informasjon? MerMer informasjon? finner www.hifm.no Det finner du på www.hifm.no DetDet finner du du på på www.hifm.no

Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Finnmark 9509 Alta 9509 Alta Høgskolen i Finnmark Tlf. Tlf. 7878 4545 0505 0000 9509 Alta 38 Faks 78 43 Faks 78 43 4444 38

Høgskolen i Finnmark 9509 Alta Tlf. 78 45 05 00 Faks 78 43 44 38

Tlf. 78 45 05 00 Faks 78 43 44 38

Høgskolen i Finnmark 9509 Alta Tlf. 78 45 05 00 Faks 78 43 44 38

Olafiaklinikken Byens beste sjekkested

Høgskolen i Finnmark kHøgskolen i Finnmark 9509 9509 AltaAlta 78 05 45 00 05 00 Tlf. Tlf. 78 45 78 44 43 38 44 38 FaksFaks 78 43

DU KAN HA CHLAMYDIA

UTEN Å MERKE DET

BESTILL HJEMMETEST FOR

CHLAMYDIA PÅ RIKSHOSPITALET.NO -en del av Oslo universitetssykehus HF

6 6 6 6 6 6 6 6

Ai. Uff. Det ser jævlig vondt ut.

Det der kan jeg aldri tenke meg å gjøre.

Herregud, hun holder jo på å spy.

Han fyren er virkelig ekkel.

Hun ser så ung ut.

Ok, dette er bare disgusting å se på.

6 6 6 6 6

Herregud, for en merkelig stønning.

Jeg lurer på hvem som dubber disse filmene.

Så det er plottet, hun blir pult i alle kroppsåpninger av tentakler?

en ny film av joel og ethan coen skaperne av bl.a. ”no country untry ffor untr or o old ld men”,”fargo” og ”the big lebowski”

Inn i puppene også??

bt Japanerne er syke når det kommer til sex.

side 2 Dette er omtrent så langt fra opphissende som jeg klarer å tenke meg. En håndmalt stratosfære av usexy.

”Jeg skjønner ikke hvorfor den ikke brekker. ”

Slå av. Jeg blir dårlig.

vg aftenposten

Slå av!

dagsavisen adressa THE BIGGEST CUMSHOT EVER OK, jeg må bare vise dere noe veldig morsomt jeg så her om dagen. Vi snakker den største penisen jeg har sett i hele mitt liv.

6

natt&dag

(Søker opp ”the biggest cumshot ever”) FEMDOM Ok, female domination, dette er liksom menn som blir dominert av kvinner. Dette kan vel ikke være kvinnediskriminerende?

6

(blar gjennom kategoriene)

6 6 6

Damer med strap-on!

Men ikke så veldig appellerende heller, vel? Jeg tenner ikke på dette.

Jeg har en kompis som sier han bare ser på femdom.

(finner et klipp av en fyr bundet fast i en seng, to damer som kiler han)

6 6

Jaha?

Ok, det skjer jo ingen ting.

(mer kiling)

6

Next.

6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6

Herregud, den er jo en halv meter!

6 6 6 6

Ja, synes det er litt fishy. Hvorfor får man aldri se ballene hans?

Det ser ut som en arm. En lang, tynn negerarm.

Jeg visste at svarte generelt er større, men ikke SÅ store.

Se når han kommer! Jeg har aldri sett så mye sæd noen gang. Han må jo ha verdens største baller.

Er det mulig??? Hun dusjer i sæd!

Og det kommer bare mer og mer.

Godt hun har på seg briller.

Hvordan kan det være ekte?

Jeg synes den ser veldig ekte og livaktig ut, jeg. Men jeg skjønner ikke hvorfor den ikke brekker.

Haha. Det ser ut som hun ler.

Jeg trodde han med verdens lengste penis, 55 centimeter eller noe, aldri kunne få den opp fordi han ville dødd på grunn av blodmangel i resten av kroppen.

HENTAI

6 6

Her er det i hvert fall ingen individer som blir utnyttet.

Men hvem tenner på tegnefilm?

Herregud, det der var drøyt.

Noen ganger innser man at sex egentlig er veldig, veldig komisk.

Når man ikke er i, ehm, modus, så er porno ganske komisk, ja.

I salg 17.mars!

Eller forhåndsbestill den på www.platekompaniet.no i dag! www.sfnorge.no

3/2010

35

I stereotypiens ånd ba vi Audun se så tøff, hardbarket og mandig ut som overhode mulig.

Dette ble resultatet.

”Et hurpefritt samfunn handler om å få vekk pekefingrene og de trange rammene.”

36

3/2010

KVINNESAKSMANNEN NATT&DAG møtte likestillingsministeren til en prat om fitte-ordets ideologiske betydning, hans nye harem av utvalgte damerådgivere, og hvorfor det bør være et likestillingspolitisk mål å kvitte seg med alle landets hurper.

TEKST MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN FOTO STEPHEN BUTKUS I et stort kontor, bak en enda større pult, tar han oss imot, SVs store sønn og norgeshistoriens andre likestillingsminister: Audun Lysbakken. Vi er blitt innvilget audiens hos den blåøyde, skarrende, smalslipsede eks-kommunistiske statsråden i anledning NATT&DAGs jentespesialutgave, som du til opplysning nå sitter og holder i hendene. Det for å prøve å sette lys på likestillingsspørsmål utenfor den, i våre øyne, ellers så dørgende gjespefremkallende norske likestillingsdebatten: bitre menn med pornopung som sutrer om kapp med skoshoppende Manolo Blahnik-tredjebølgefeminister om hvorvidt det er jenter eller gutter som har det verst i verdens mest likestilte land. Ispedd en og annen teoretisk kjønnsmotstander som ikke er fornøyd før vi har oppløst biologien og nådd en likestillingsfundamentalistisk utopi av kjønnsløse avatarer. Vi skulle gjerne hørt mer snakk om frihet. Likefrihet til å være hvem og hvordan man vil – som gutt og som jente. Det er med det i tankene, pluss et ønske om å teste ut teorien vår om at de snilleste guttene har de største spøkelsene i skapet*, vi møter Audun. Iakttatt av en myndig, stoppeklokkeutstyrt kommunikasjonsrådgiver kaster vi ikke bort tiden på smalltalk, men går rett til sakens kjerne: * Teorien ble behørig testet ut med sexprat og konfrontasjoner med det lille av sladder vi klarte å oppdrive, men retorikkskolert politiker som han er, snodde Audun seg unna all aggressiv kvinnelist. Tips som kan bekrefte teorien tas vel imot.

for menn å stige til topps, enn det er for kvinner. Fordelingen av omsorg i familier er også forbausende tradisjonell. Når ekteskap går i stykker er det nesten alltid mor som får foreldreansvar, og menn sin status som omsorgsperson er fremdeles lav. Vi har også et skremmende stort samfunnsproblem med menns vold mot kvinner.

Er du feminist?

– Ja. For meg handler det om å erkjenne at vi lever i et samfunn der makt er skjevt fordelt mellom kjønnene. Hvis du er enig i det, så er du feminist. Jeg vil understreke at menn har like stor interesse av likestilling som det kvinner har. Det handler om mer frihet til hver enkelt av oss. Vi lever i et samfunn der kjønnsrollene fremdeles oppleves som trange.

Det er jo en del glitterfittejenter der ute som erklærer seg likestilt og ferdig med det fordi det passer dårlig inn i deres moderne kvinneideal; å se på seg selv som «offer» for diskriminering. Vil du si de stikker hodet i sanden, og overser de sannhetene du snakker om?

– Det kan hende det er sånne jenter, og det er veldig viktig å få frem at dette ikke handler om å se på kvinner som ofre. Det handler om å innse at vi lever i et samfunn som i århundrer har vært dominert av en patriarkalsk måte å bygge opp samfunnet på, der mennene har hatt makten. De siste 30-40 årene har vi hatt en likestillingsrevolusjon og kommet fantastisk langt, men det sier seg selv at mange århundrer med tradisjoner ikke utviskes på noen få tiår. Derfor er jeg opptatt av å si til unge kvinner at vi må være tøffe og bevisste, hvis ikke kan vi oppleve at ting går tilbake. Vi ser politiske forslag fra høyresi-

”Alle menn har et ansvar for å diskutere problematiske sider ved mannskulturen.”

Hvorfor ble det å oppnå et hurpefritt samfunn satt på den likestillingspolitiske dagsorden?

– Det var et forslag som ble fremmet i det nye kvinnepanelet jeg har nedsatt. Av Christine Koht, for å være mer nøyaktig. Det var veldig kult fordi hun understreket at det å være hurpe er uavhengig av kjønn. Det jeg tror hun mente er at vi må skape et samfunn der det ikke er så trange rammer for hvordan hver enkelt av oss skal leve, der man slipper de som står med pekefingeren og fordømmer alle andre måter å leve på enn deres egen – det er veldig hurpete, ikke sant? Et hurpefritt samfunn handler om å få vekk pekefingrene og de trange rammene som gjør at vi til tross for at vi er formelt frie til å ta de valgene vi vil, ikke alltid er reelt frie til det. Og det synes jeg er et supert mål.

Så du og jeg er formelt, men ikke reelt likestilte?

– Ja. Det er en lang vei igjen til full likestilling i Norge. Det er fortsatt en god del barrierer i livet du som kvinne møter, og jeg som mann ikke møter. Og så er det noen barrierer menn møter, som ikke kvinner møter.

Når folk sier at vi ikke lenger har behov for likestillingskamp i Norge, tenker jeg at det er en del åpenbare sannheter som i stor grad blir oversett. Hvis vi ser på hvordan makten er fordelt i Norge, så er det menn som har 2/3 av lederstillingene, menn eier de største verdiene på børsen, og kvinnedominerte yrker tjener systematisk mindre enn mannsdominerte. Den politiske makten er også ujevnt fordelt, for eksempel er det mange flere mannlige ordførere enn kvinnelige. Så både økonomisk og i forhold til makt er det lettere

den, for eksempel å avskaffe fedrekvoten, som med sikkerhet vil føre til at ting går i feil retning igjen. Det er særlig når man får barn, den fasen mange unge kvinner ikke er kommet til enda, at vi ser det er et stort likestillingsproblem. Da begynner kvinner å jobbe mindre, menn å jobbe mer, og forskjeller i lønn og muligheter i arbeidslivet øker.

Jeg er også opptatt av at vi må få gjort noe med seksuell trakassering som mange jenter opplever, men som vi snakker lite om, i tillegg til det kommersielle presset og trange kroppsidealet jenter opplever mer av i dag enn før.

Forskning viser at norske jenter ser stadig mer på porno, hva tenker du om det?

– Næh, altså, jeg er for det første ikke så opptatt av hva folk ser på hjemme, det skal de få lov til å holde på med i fred. Men pornoindustrien har såpass mange negative trekk og er et sted der det foregår mye utnyttelse av mennesker, så det er vanskelig for meg å se på det som noe form for frigjøring.

At det foregår en seksuell frigjøring der også jenters og kvinners seksualitet på egne premisser har fått en sterkere posisjon generelt sett, er det ingen tvil om, og det er jo utrolig bra, men vi har fortsatt et stykke å gå, for eksempel i forhold til hva slags bilde av sex som formidles til unge. Og der kan pornoindustrien være et problem fordi det ofte gir et ganske stereotypt bilde av hva sex er.

Ironisk nok er Likestillingsdepartementet et av de minst likestilte departementene, med kun 34 prosent menn. Og så går du hen og lager et panel med enda flere damer. Du vasser jo i damer om dagen! Blir det ikke vel mye damer på deg?

– Heh, det er mye damer, ja! Det er klart

at jeg gjerne skulle hatt flere menn i dette departementet. Det illustrerer problemet vårt at jeg er den andre mannen i historien som styrer dette departementet og at Kristin Halvorsen nettopp var den første kvinnen som styrte finansdepartementet. Det er nettopp derfor jeg synes det er viktig å være her, for å vise at likestilling ikke er en liten krok av politikken som kvinnene kan holde på med.

Det er viktig for oss alle. Dersom vi skal sikre framtiden for vår befolkning har vi ikke råd til å sette halve befolkningen på sidelinjen. Når det gjelder kvinnepanelet, så ble det satt ned fordi jeg som mannlig likestillingsminister trenger råd fra kvinner og kjennskap til det å være kvinne i Norge i dag, som jeg med nødvendighet ikke kan kjenne til. Akkurat som vår forrige likestillingsminister, en kvinne, trengte råd fra et mannlig panel jeg også satt i.

Et det sant at du brukte John Arne Riisemetoden for å invitere damene til panelet?

Med andre ord sms?

– Hehe. Njaaa, nei, vi ringte de, altså. Alle har blitt ringt og fulgt opp. (Frk. Kommunikasjonsrådgiver viser seg plutselig som mindre stram i maska enn antatt og bryter ut i latter.

Audun klør seg nervøst bak øret) Men Christine Koht sa det på tv, at hun hadde fått forespørsel fra ministeren på sms?

– Ja, jo. Det er mulig hun fikk en sms først.

Hva var kriteriene for å få være med i panelet? Høyde, midjemål, hårfarge?

– Det er en samling kvinner med veldig ulik bakgrunn. De kommer fra ulike deler av landet, fra majoritetsbefolkning og minoritetsbefolkning, fra ulik religiøs bakgrunn og ulike yrker: vi har en lærer, en elektriker, en hjelpepleier, folk fra fagbevegelsen og noen kjendiser. Alle har med seg masse kunnskap og ulike erfaringer, men sannsynligvis også noen felles erfaringer av hvordan det er å leve som kvinne i Norge i dag. Nettopp fordi vi fortsatt har langt igjen til likestilling trenger vi kvinner som deler erfaringer, formulerer og skaper debatt rundt hva som er de viktigste likestillingskravene for kvinner i dag.

NATT&DAG har et saksforslag til panelet!

I språksosiologien snakker man ofte om hvordan språket avspeiler og konserverer strukturer i samfunnet, for eksempel ideologier og forestillinger om kjønn. Det sier jo en del at et av de mest brukte norske banneord er et ord for det kvinnelige kjønnsorgan, du vet, det som begynner på f og slutter på e med to t-er imellom. Burde det ikke være et likestillingspolitisk mål å bli kvitt de negative konnotasjonene ordet ”fitte” har? Eller gå inn og innføre et nytt og mindre belastet ord?

(Nytt latterutbrudd fra Frk. Kommunikasjonsrådgiver. Men nå ler Audun med) – Hehe. Heldigvis er det sånn at hva slags ord folk skal bruke ikke er noe vi som politikere kan gå inn og vedta. Men det er et godt poeng, for det er sant at det er sånn. Det er en utfordring å spille inn til kvinnepanelet.

Men samtidig, jeg vet ikke hvor mye tro jeg har på å konstruere nye ord, språket er noe som er vanskelig å styre for oss politikere.

Men det at språk avspeiler holdninger og ting ved samfunnet vårt, det er det ingen tvil om.

Hva synes du egentlig om at NATT&DAG har laget et jentenummer? Man utdefinerer jo jenter som noe annet, som noe som ikke er ”normalen”?

– Ja. Men jeg tror det fortsatt er bra å gjøre av og til. Jeg mener som sagt at likestillingskampen er en felles kamp for kvinner og menn. Samtidig er det nødvendig fordi det er sånn at kvinner møter flere hindringer i livet enn menn, og det kan være nødvendig med

krafttak for at kvinner formulerer krav og virkelighetsbeskrivelser på egne premisser. Det er derfor jeg nedsatte kvinnepanelet, og det er derfor det er positivt at dere nå gjør den øvelsen dere gjør. Jeg har jobbet i avis selv og vet at dersom man ikke er veldig bevisst på at man skal ha kvinnelige kilder, så blir avisen dominert av menn.

Ja, og hvorfor det? Er det sånn at jenter bør ta litt av skylda for ikke å ta nok plass og snakke høyere?

– Av og til tror jeg jenter kan holde hverandre tilbake. Kvinnefrigjøring har jo alltid kommet fra kvinner selv og det er viktig hva slags kvinnekultur man har. Akkurat som det er viktig hva slags mannskultur man har. Alle menn har et ansvar for å diskutere problematiske sider ved mannskulturen. Selv om ikke alle menn bruker vold, er det et problem som angår alle menn. På samme måte har kvinner et ansvar for å ta grep om å bygge en kvinnekultur som er tøff, som hjelper tøffe jenter fram. Vi ser at dette allerede er i endring.

Universitetene er fulle av jenter, der de før var dominert av menn, politikken har også mange flere kvinner. Vi ser det i filmmiljøet også, der jenter begynner å sette på dagsorden at det er så mange filmer som er laget av menn, for menn, om menn. Da vi vedtok loven om at det måtte være 40 prosent kvinner i styrer i allmennaksjeselskap, var det et smertehyl i bransjen, men i dag er det ingen som snakker om det og ikke ett selskap som er blitt oppløst fordi de ikke har klart det. Disse tingene krever bevisstgjøring og det krever kamp. Og så er det viktig at det ikke er en kamp mot menn, men en kamp mot et samfunn der det fortsatt er sånn at menn lettere stikker seg fram enn damer.

Har du selv opplevd å bli diskriminert? Du er ikke den minst tiltrekkende mannlige politikeren vi har, har du for eksempel følt deg objektivisert i media eller opplevd uønskede tilnærmelser fra damer?

– Jeg tror nok objektivisering fremdeles i stor grad er et kvinneproblem, og at veldig få menn føler seg krenket av hvordan sånne ting omtales. Men at det finnes diskriminering av menn på flere områder er det ingen tvil om. Jeg skal bli pappa til sommeren og får en masse spørsmål fra pressen om det er mulig for meg i min stilling å ta permisjon, og det ville man tatt for gitt om jeg var kvinne.

Menn er fremdeles ansett som annenrangs omsorgspersoner i Norge og opplever ofte at det ikke er forståelse fra arbeidsplassen om å være hjemme med ungene. Det er derfor vi også jobber masse for at menn skal komme inn i barnehagene, og det skal bli en arena der menn også trives. At man ikke bare sitter og perler med ungene, liksom, men gjør ting som også menn synes er gøy. I friluftsbarnehagene er halvparten av de som jobber der menn, det er ikke tilfeldig. Det vakre i likestillingspolitikken er at alt dette henger sammen med hvordan vi skal sikre kvinners rettigheter og muligheter i arbeidslivet også. Det illustrerer at vi har noen veldig sterke fellesinteresser i likestilling.

Helt ærlig, tror du det er mulig å oppnå full likestilling? Er vi ikke dømt til en evig kamp mellom kjønnene?

– Det som er fantastisk er at vi lever i et land som beviser at det nettopp er mulig. Det har skjedd så enormt stor fremgang bare fra da våre foreldre vokste opp. Når jeg ser på hva vi har fått til, så tenker jeg bare: hva er det vi da ikke kan få til? Vi må bekjempe de som sier at det vi har fått til er nok, for det er feil. Det vi har fått til beviser at vi bør – og kan – få til mer.

3/2010

37

Art direction Andreas Skaranger & Even Moseng Illustrasjon Emilia NĂŚsvik

Hva i all verden preikes det om her?

Lag din egen tegneserie og send inn til oss (detaljer pĂĽ side 10).

38

3/2010

Sko fra MiuMiu (3500,-) Kardigan H&M (499,-) Ă&#x2DC;redobber Gina Tricot (159,-) Kjole BikBok (299,-)

3/2010

39

Sjekk ut ukentlige bildeserier pĂĽ www.nattogdag.no Og synes du vi er rĂŚvva pĂĽ bilder kan du sende inn ditt bidrag til oss.

Jakke fra Gestuz (2999,-) Smykke fra Gina Tricot (249,-) Tights fra BikBok (99,-) Singlet fra Gestuz (399,-) Sko fra DinSko (499,-)

VILLE DETT DU OGSÅ E MOTE UTRYKK VALGT ET I E SERIE Stude N ? det d rer du Art u D

som b ir estem ection hos o mer o på ww ver de ss er w.we t visu sterd elle u als.no ttrykk /oppta et. k

Besø k oss

42

3/2010

Student?

STUDENTKONTO

gjør det lettere for deg å handle bøkene akkurat når du trenger dem.

Fagbøker er en av våre spesialiteter, samtidig som vi har 60.000 titler av all slags litteratur å velge fra.

BETALINGSUTSETTELSE Kjøp bøkene nå, betal 21. mai. Betalingsutsettelse er både rente- og gebyrfri som alle våre betalingsmåter.

Samlefaktura ettersendes med frist 21. mai.

AVBETALING Rentefritt og uten pristillegg fra kr 200,– pr. mnd. på kjøp over kr 750,– FAKTURA følger sammen med bøkene – 21 dagers betalingsfrist.

Uansett betalingsmåte – ingen pristillegg.

Vi gir rabatt på mange norske lærebøker utgitt før 2009. Bøker vi har på lager sendes samme dagen som vi får ordren din.

Ordrer fra og med kr 249,– fraktfritt i Norge.

På ordrer under kr 249,– er det porto kr 39,– Din bokhandel på nett – haugenbok.no

ILIOS kommunikasjon AS

Haugen Bok Postboks 175, 6101 Volda epost@haugenbok.no Tlf 70 07 45 00

.NO

ÅR!

haugenbok.no

E NB O K

12

T T B U TI K K E E N N

UG A H

Fullstendig tuba

”Det er en uhørt lyd, helt enkelt.”

Du trodde kanskje tuba var tabu i rockemusikk?

Da tar du feil. Møt Pelbo.

TEKST EMILIA HÅDÉN FOTO KARI TØNSETH En trio med tuba og masse trykk.

Trondehimsbandet Pelbo skaper et nytt lydbilde i musikknorge. Å høre dem live er som å få et lydsmell i trynet. Så opp med garden, og vær beredt på å bli PELBOisert. Natt&Dag tar utfordringen og møter vokalist Ine Kristine Hoem over en het kaffe på en kald vakker vinterdag.

Dere er jo to gutter og en jente. Hvem er den egentlige mannen i bandet?

– Verken Kristoffer Lo (tuba) eller Trond Bersu (trommer) er den typiske mannen, men jeg er definitivt kvinnen. Jeg er en følelsesladet jente, og som mange andre uroer jeg meg og stresser over ting som ofte aldri blir et problem til slutt. Gutta er mer rolige, trekker på skuldrene og tenker: det ordner seg

kjønn, og jeg er glad for at jeg ikke omtales som ”hun jenta i Pelbo”. For meg er det viktig å være en sterk kvinne i et mannsdominert miljø. Det er få jenter i jazz, og denne delen av musikkverdenen kan med fordel styrkes, spesielt på instrumentsiden.

Jazz vs. rock, har vi hørt dette før?

– Pelbo har blitt sammenlignet med alle mulig artister og band, alt fra Björk og Evanescence til afrikanske trommeslageret. Men det svenske bandet Wildbirds and Peacedrums er en av mine store inspriasjoner. Vi begynte med et jazzakustisk opplegg og improviserte med elektronikk og rockinnslag. Vi merket fort at kombinasjonen rock, hissige trommer, jazzstemme og den tunge tubaen med innslag av elektro kjentes helt rett for oss. Men det er også en stor utfordring å gå bort fra standardoppsettning med bass, gitar, trommer og vokal. Det å

”Å produsere noe for at det skal bli en hit, er ikke noe for oss.” alltid. Det er en ren tilfeldighet at jeg er jenta med blomster i håret og kjole på scenen, og at gutta kjører den hardere stilen med naggelbelter og rockebukser. Jeg har prøvd rockestilen på noen konserter, men det føltes rart og feil å kle seg annerledes for bandet.

To av tre rekker. Jeg ser ikke på musikk etter 44

3/2010

våge noe nytt har vært dritgøy, og vi står på hver dag for å levere bra musikk. Alle vi tre har jo ulike bakgrunner og referanser, og det er en utfordring å beskrive vår musikk. Det er en uhørt lyd, helt enkelt.

Fra uhørt lyd til Zoom, Urørt og konsert på Bylarm. Hvordan har dere kommet dit?

– Det har vært en lang vei dit. Etter tre år som band har alt dette ført oss til et helt nytt publikum og nye muligheter. Dattera til Hagen på Bylarm har aldri vært så stappa som da vi spilte. Man måtte bane vei fram. For å sammenligne med da vi spilte på John Dee i høst foran 90 personer, var det her noe helt annet, det var show det, men ikke samme følelsen av fullt. Å spille live er det vi liker best, og vi har øvd veldig mye og er perfeksjonister når det gjelder konserter. På scenen vil vi levere intensitet og trygget, vise at vi vet hva vi gjør og utstråle selvsikkerhte. Det er viktig.

Vi liker stemningen som skapes når vi spiller, spesielt på rockeklubber, der folk ofte står med en øl i hånda og slenger en kommentar eller synger med. Også har vi jo tubaen også, som absolutt har blitt en snakkis.

Ja, hva er det med den tubaen, egentlig?

– Det ble uttalt av Zoom Urørt-juryen, etter vi hadde vunnet delfinalen i Trondheim, at vi hadde gjort tuba sexy i samband med rockeriff og jazzjuveler. Kristoffer har tatt et tradisjonelt instrument og lagt til fuzzpedaler og dermed skapt en ny lyd. Det gjør den tydeligvis sexy. Men utover det så har vi nok ikke mer sexappell på scenen enn noe annet band.

Debutplaten deres slippes 1.mars. Hva kan vi forvente oss?

– De som aldri har hørt oss før, som ikke har noen forventninger, blir nok overrasket. Det er en fin balanse mellom å være en hitmaskin og være original. Det er en liveplate der vi har hatt fokus på å skape et

nytt lydbilde i en mix av rock, jazz og elektro.

Målet med skiva er å ha samme trykk i lyden på plata som når vi står på scenen. Det skal være som å stå foran scenen når man hører på plata. Vi er et band som skal vokse på deg jo mer man hører på plata, og noen låter kommer til å behøve mer tid enn andre. Det er en fin balanse mellom å være en hitmaskin og være original. Å produsere noe for at det skal bli en hit, er ikke noe for oss. Å spille for kunsten og ha det kult, er det vi setter pris på. Vi har virkelig tro på at dette er en bra skive, og står hundre prosent bak hvert spor.

Det er jo vår første plate, og forhåpentligvis ikke den siste, men alt står ikke og faller på det her. Så vi skal forsøke å være tjukkhudet og håpe på god respons.

Platen skal ut i butikk og Pelbo ut på turne.

Hvordan skal dere leve turnélivet?

– Det er viktig å være organisert og ta konflikter med en gang. Det er tøft å være med hverandre så intensivt. Men vi har gjort turneer tidligere og har derfor erfaringer i bagasjen som gjør at det vil bli mer kult enn vanskelig. Vår releaseturné i Norge drar vi igang nå i mars. Vi har bil med sjåfør som også er lydmann og turnéleder. Tidligere har vi reist alene, så det skal bli gøy å dele opplevelsene med to stykker til. På turen blir det én jazzklubb og resten rockescener, så det er er vi trives best. Energien er magisk, og vi håper på mye dans, svette og tårer.

Pelbo slipper sin debutplate 1. mars på RhinoProd Records/Musikkoperatørene.

SOAKED IN LUXURY, PART TWO, INWEAR, TIGER OF SWEDEN, DESIGNERS REMIX COLLECTION, SAINT TROPEZ.

Companys Trondheim Torg,2 etg 7013 Trondheim www.companys.com Ann_241x360 Trondheim.indd 1

01/03/10 14:43:30

Europas beste fotobok!

*Priseksempel for CEWE FOTOBOK „liten“ Grunnpris pr ordre fra kr 49,-

støtter

Europas Europas beste beste fotobok fotobok k Prisbelønnett kvalitet Enkel å lage Kjempeutvalg Kj t l

Godt kjøp!

CEWE FOTOBOK

Beste fotokjede på fotobok!

Japan Photo

Japan Photo Fotografi - oktober 2009

Beste fotobok! Beste

akam.no - 8/12-2008

Din Side / TV2 Hjelper deg - 13/9-2007

BEST

Samle dine personlige fotominner. Kombiner dine bilder med flotte bakgrunner, egen tekst og individuell tilpasning av hver side i en CEWE FOTOBOK – fra kun 79 kr.* ES IT T

fotobok

PC World - 21/11-2008

www.japanphoto.no OSLO: Akersgata 43 • Byporten Shopping • Hegdehaugsvn. 36 • Manglerud Senter • Tveita Senter • BERGEN: Øvre Ole Bulls Plass 7 • DRAMMEN: Nedre Storgt. 10 • FREDRIKSTAD: Farmannsgt. 1 HAUGESUND: Haraldsgt. 94 • KRISTIANSAND: Markensgt. 42, inng. Christian IVs gt. • MOSS: Prinsens gate 6 • PORSGRUNN: Storgt. 101 • SANDNES: Langgaten 15 • SANDVIKA: Claude Monets Allé 24 SKI: Torgveien 4, vis a vis Ski Storsenter• STAVANGER: Søregt. 21 • STRØMMEN STORSENTER: Stasjonsveien 6 • TRONDHEIM: Munkegata 35 • TØNSBERG: Fayes gate 5

IVER Crash – Superstrandis.

THOMAS Crash – Erik Huseklepp.

IDA Crash – Jason Statham.

CATHARINA Crash – Catwoman

AINO Crash – Super Berntson.

ROBERT Crash – Macho Singstad.

KRISTER Crash – Snake.

STINE Crash – Superfly.

DITT NAVN, OM DU VAR EN SUPERHELT?

AV: JOHANNA SIRING

MUHAMMAD Crash –Ladies Man.

MORTEN Circus – Mike Tyson.

SILJE Circus – Johanna Ay Caramba.

TRINE Circus – SuperPonde.

RICKARD Circus – Superstrandis.

STINE MARIE Circus – Mamma’n min.

PER Circus – SuperSonicMan.

YERKO Circus – Circus.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!

3/2010

47

FØRT M O N T U GJE EMENTE D E som KUNN ARRANG et du .

E s, er d nomføres T s o T s n o DE vent h ter skal gje E ? & fi RE nogra rrangemen BEdD u Sce a erer d vordan tak

OSLOPRISEN 2009

rh Stu mme beste

på ww k oss Besø

sterd w.we

TORSDAG 11. FEBRUAR 2010 - MÅNEFISKEN

Årets utested - Emil & Samuel Årets film - Engelen Årets scenekunst - Jesus Christ Superstar Årets kunstutstilling - Shocked Into Abstraction Årets skive - Nekropsalms Årets restaurant - Brasserie France Årets klubbkonsept - Brokesteady Årets Oslopris - Juicy

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!

48

3/2010

/opp als.no

MOTE Litteraturkritiker og filosof Roland Barthes (1915-1980) mente at fotografiet er som en liten dødsseanse, et stillbilde som fryser nåtidens øyeblikk og tar det videre til uendeligheten.

Der det etterligner stillheten til et lik. Siden Helmut Newton (1920 – 2004) helt sikkert aldri har lest Barthes sine filosofiske tanker om fotografiet, brydde han seg sikkert heller ikke så veldig mye om disse tankene. Kan likevel selve livsverket av de mange erotiske bildene til Helmut Newton sees som en refleksjon av disse tankene? Bildene ser i alle fall ganske livløse ut, og modellene ser faktisk døde ut. Eller som Helmut Newton selv sa: ”A slice of life”.

Grensen mellom tusseladd, myk mann og mannsjåvinist er hårfin, og Helmut har både blitt kritisert for å vise et nedverdigende syn på kvinnen, så vel som rost for å hylle kvinnens kropp på en elegant og kraftfull måte. Mannen stod bak trenden med ”the powerwoman” på 80-tallet, blant annet ved å vise frem store og kraftige modeller som Grace Jones. Det var også han som tok Thierry Mugler-kampanjene på 80-tallet. Etter en livslang karriere med voyeurisme,

1 1

Her er jeg, kjekk og grei! Et <3-lig velkommen til de sosiale medier fra meg. Man kan skrive lange essayer om fraværet av tilstedeværelse, grenseskillet mellom fiksjon og virkelighet, virtual reality og viktigheten av å være på Twitter.

Nylig ble en venn av meg tvunget inn på Facebook i en alder av 35 år, fordi arbeidsgiveren hennes hadde fått med seg viktigheten av sosiale medier, takket være valgkampanjen til Obama. Så nå sitter hu der. Med et profesjonelt portrett av seg selv, tre venner og 70 friend request fra barne-, ungdoms- og videregående skole som hun ikke vil være venner med. En ekte taper i den nye sosiale hverdagen, klar for å se gjennom andres bilder av middager, gjøglete

1 2

sex og surrealisme, S&M, bondage, Amazone-kvinner og kunsten å manipulere musklene i kvinnekroppen, ble han beskyldt for å nedverdige kvinnens idealer og gjøre det hele til sadomachosisme. Men

egentlig så han på kvinnen som langt sterkere menneske enn mannen. Selv sa han en gang: ”The American women have no tits, no nipples, doesn’t eat, or have sex. It´s sick, the society is sick! That is

how they show it, and it sadens me”. Månedens fotografi heter ”Self-Portrait with June and Models” og er tatt i Paris 1981. Legg merke til hvor liten Helmut er i forhold til kvinnene i dette selvportrettet.

Når nordisk design først overlever, så overlever merkevaren i mange år. I hvert fall i 50 år!

Kanskje er det fordi nordboerne er konservative, men svært trofaste når noen først har klart å vinne vår kjærlighet? Eller er det rett og slett fordi nordisk design som regel holder en viss standard for håndverksmessig kvalitet?

Månedens utstilling holdes på kunstindustrimuseet, der Marimekko viser frem farge-

glade tekstiler, moteplagg og accessoirer frem til mai. En god unnskyldning til å ta familiemiddagen ut av kontekst, og la mutter mimre tilbake til den tida hu ligna på Jacqueline Kennedy. Slikt kan redde en hel familie. Les deg opp på sen-modernismen, abstrakt ekspresjonisme, pop-art, og bare nyt søndagen.

1 3

– Hva jobber du med?

– Nei, jeg er fotograf, modell, make-up-artist, stylist, designer, danser, singer/songwriter og blogger.

Det er noe irriterende ved folk som skal gjøre ”alt”. Mangelen på ydmykhet ovenfor alle som jobber rassen av seg for å kunne mestre ett av disse fagfeltene, er ofte større enn mengden av kunnskap som ligger bak selve fagfeltet. Og med mindre du heter Karl Lagerfelt, kommer du aldri til å lykkes, kjære venn. Månedens kampanje heter Latin Lover fra Chanel, og er skutt av sjefsdesigneren sjøl som så mange andre Chanel-kampanjer. Som fotograf har Lagerfelt gjort moteserier for Vouge og Numero, han har tatt bandbilder og advertorials for store navn som for eksempel Dior.

Jeg får fortsatt følelsen av å være med på grunnkurs i fotografi hver gang Lagerfelt skyter en kampanje for Chanel. Men etter denne kampanjen må vi kunne si at den merkantile mannen har kommet inn på VK2. Kampanjene blir bare bedre og bedre.

Som en leksjon til alle som sitter i studioet sitt og perfeksjonerer lyssetting, viser Lagerfelt hvordan man kan gjøre en god kampanje ved hjelp av et knippe dyktige assistenter, et godt team og penger nok til å bruke verdens beste modeller og retusjører.

Mangelen på ydmykhet har tatt fokuset bort fra selve fotograferingen, og frem til selve formidlingen, samt følelsen av merkevaren.

Denne kampanjen føles veldig Chanel. Bildene av Claudia Schiffer, Freja Beha Erichsen og Baptiste Giabiconi er tatt i Buenos Aires og ser ut som om de er tatt rett ut fra Madonnas musikkvideo ”Take a bow” fra 1995. Elegansen og de melodramatiske poseringene treffer en nerve som gjør at jeg ser at dette er Chanel ved første øyekast.

utkledningsfester, spillelister og en daglig oppdatering på hva hun driver med akkurat nå.

Det var da jeg måtte forklare min ”teknologisk tilbakestående” venn om Twitter. ”Enda en nettside der du skal fortelle folk hva du driver med akkurat nå, helst gjennom en iphone, som arbeidsgiveren din snart tvinger deg til å bruke”. Hun ble oppriktig lei seg. Hva skjedde med å bare ha det morsomt med vennene sine uten å vise det til hele verden? Hvor har det blitt av tilstedeværelsen som alle disse nyvinningene ironisk nok skal hjelpe oss å effektivisere? Er ikke dette snarere et tegn på fravær av tilstedeværelse?

Hva skal man si? Even The Mona Lisa is falling apart...

Månedens tweet går til fakekarl (som jo er den ekte Karl Lagerfelt):

”I looked into the mirror today and noticed i had no soul. nevermind.”

Marimekko – mote og design på Kunstindustrimuseet 14. februar - 9. mai.

1 4

50

3/2010

Gud skapte kvinnen.

Brigitte Bardot. En helt egen sjanger innen skjønnhet og sex-symbol.

Utpekt av Jeanne Moreau som ”den ekte moderne revolusjonære kvinnen” på 60-tallet. Og en av de svært få menneskene som kan få en høyhalset ”beatnick”-genser til å bli så sexyfisert, men likevel på en nonchalant og elegant måte. Med sine fyldige rosa lepper og skyggete øyne, linjert av en eyeliner, har hun vært til inspirasjon i over 50 år.

Med en veldig ”effortless” stil iverksatte hun en trend da hun aldri gikk med sokker i skoene i noen av filmene sine, og hun kunne få en hvilken som helst fridrettsutøver til å begynne å røyke 20 sigg om dagen. Månedens ikon kan du se i gamle klassikere som Le Mépris og Et Dieu... créa la femme.

5 1

Mote og teknologi har vært et viktig tema helt siden 30-tallets moteinteresserte spådde hvordan vi skulle se ut i år 2000.

Moteskaperne har sjelden rett i sine spådommer om arkitektoniske plagg med tekniske og funksjonelle oppfinnelser. Dog, det stopper ikke fremtidsvisjonene. Nødvendigheten av å se inn i fremtiden ligger i motens natur. Ettersom streben etter å skape noe nytt, revolusjonere, sjokkere og ikke mist treffe tidsåndens nerve, er fremtiden alltid et viktig element for en moteindustri som konstant ser mot morgendagen. I s/s 2010-visningene kommer dette spesielt godt frem, store navn som Burberry Prorsum, Rodarte, Alexander Wang og Marc Jacobs hadde tatt i bruk internett og live-streamingens teknologi for å vise frem kolleksjonene direkte fra catwalken. Sistnevnte hadde også en live-twitter (om det går an?) som ble oppdatert under hele forberedelsen og selve visningen – via selskapets styreformann Robert Duffy sin

1 6

egen twitterkonto.

Som teknologisk nyvinning måtte man ha 3D-briller for å få fullt utbytte av Burberry sin live-streaming. Inspirert av kioskvelteren Avatar der temaet naturen vs. teknologien setter spørsmålstegn ved måten vi lever på i dag (selv om hele filmen ender med at katastrofen blir hindret av den hvite mann, som i utgangspunktet skaper katastrofen).

Store boksveltere har alltid en enorm kraft på vår felles underbevissthet, noe som kom frem gjennom couture-visningene der både Valentino og Jean Paul Gaultier var inspirert av Avatar-temaet. Dette var nok bare starten på en rekke åndsverk som er inspirert av naturen vs. mennesket fremover i tiden som kommer (nylig avdøde Alexander McQueen var inne på det samme). Jeg ser for meg mange moteserier, designprosjekter, kunstutstillinger og fotografier inspirert av Avantar i løpet av det kommende året.

Månedens visning. Ann Sofie Back sin s/s 2010 er

også inspirert av avatarer, dog ikke filmen, men avatarer i onlinespillet Second Life. Hun startet opp en profil i spillet for å samle sammen research til det som skulle bli stereotypen i Second Life, men endte opp som en ensom stripper. ”We created “me” in this game and as it turns out, nobody wants to be friends with me!

I make money through stripping. This is the easiest and quickest way of making money in this game. ... It’s a really crap game, not very well programmed and it’s very slow. Nothing much happens.

What’s interesting there is the fashion – it seems to me, most people are there buying things for their avatar person. And what people mostly want to do is to look like a Page 3 girl which was quite surprising but fascinating. So the collection is inspired by the ”people” that I meet there.”, forteller Ann Sofie Back til Dazed & Confused.

Altså en kolleksjon basert på vår egen kroppslige utopi på internett.

Paul Cézanne: Girl at the Piano (Overture to Tannhäuser)

Året er 2006. Kate Moss er midtpunktet i ethvert sladderblad med respekt for seg selv (og ingen andre), der hun blir hetset av hele verdens presse på grunn av sitt kokainmisbruk.

Mentalt steinet av hele verden ble modellkontrakten hennes brutt, og millioner av kroner forsvant mellom hendene hennes og opp i nesebora. Som ved et brutalt vindkast ville ingen ha noe med henne å gjøre lengre. Dumpet av verden. Da tok Alexander McQueen i bruk et hologram av Kate Moss, noe som minnet hele verden på hvordan man hadde reagert så kraftig og drastisk på noe man tidligere hadde forgudet.

Og ikke minst, han viste frem hvordan Kate Moss-skandalen faktisk var ganske menneskelig. Det var jo veldig mange som visste om misbruket før bildene ble publisert, men straks det ble kjent offentlig ble Kate Moss frosset ut. Det overfladiske mennesket fikk føle hennes nærvær gjennom et hologram der omverdenen

8 1

Det er noe eget ved å sette seg ned i en sal sammen med pent pyntede mennesker og lytte til eller se et verk som varer i flere timer. De fleste tenker nok tilbake på barndommens plikter, der du for en gangs skyld skulle tilfredstille mamma og pappas underholdningsbehov. Sjansen for å bli pinlig berørt var ofte langt større enn sjansen for at du skulle huske noe fra selve stykket. Det er ingen garanti for at du vil huske så mye mer om du tar turen tilbake i litt eldre alder, men sjansen for at du vil få noe ut av det er langt større. Plutselig reflekterer man; Hvorfor sang man så rart på 1800-tallet? Hvordan oppstod denne gestukileringen? Hva synger hun om? Stirrer hun på meg?

Eller er det et gjennomarbeidet triks hun bruker for å få alle i salen til å føle seg spesielle? Hvem av oss kan stirre lengst på hverandre?

Eller så kan man lene seg tilbake i stolen og nyte opplevelsen av å konsentrere seg om noe annet enn sosiale medier og dårlig nettverkstil-

7 1

kobling. Enten du drømmer deg vekk fra scenen og bare bruker ørene, eller følger nøysomt med på skuespillerne vil jeg tro at du vil få en opplevelse. Gjennom hele mars kan du oppleve månedens inspirasjon, Wagners Tannhäuser på Operahuset. Stykket fremføres på tysk, men tekstes på norsk, og er regissert av den norske superstjernen Stefan Herheim, som forleder oss gjennom venusberget, elskovens verden, Roma, døden og himmelen. Om du har brukt opp alle pengene dine på skrapelodd og Spotifymedlemskap, kan du taste inn ”Tannhäuser” i søkefeltet, sprette opp en god flaske vin, legge beina på bordet og sette av tre timer til ekstrem hedonisme, mens ”brillegjøk” og ”innflytterbart” tar bilder av hverandre på Fisk & Vilt.

Tannhäuser kan oppleves på hovedscenen fra 6. -27. mars

kunne se seg selv som en ekte Judas. Månedens tilbakeblikk går til Alexander McQueens a/w 2006-visning.

McQueen revolusjonerte motevisningene slik vi en gang kjente de, og han skapte noe nytt og progressivt i en ellers tradisjonstro moteverden. I den samme salen som Yves Saint Laurent tidligere hadde vist frem sine klassiske plagg, tok McQueen publikum videre til en virkelighetsflukt og fantasiverden med et innhold og budskap som traff følelseslivet så vel som hjernen. Med teknologiske nyvinninger, som roboter på scenen, laget han de aller mest unike motevisningene i historien. I et magisk øyeblikk i 1999 viste han hvordan maskinen kan lage et mesterverk: Sammen med Shalom Harlow, som var ikledd en hvit tyllkjole som ble nedsprutet av maling fra robotene: Creating a masterpiece s/s 1999. En visning som gir gåsehud, selv på et dårlig filmklipp på Youtube. Teknologien skapte en helt ny interesse og

tiltrakk seg et nytt publikum.

Plutselig satt en tjukkas med langt fett hår i hestehale, iført Star Wars-t-skjorte, og fulgte med på visningene i Idaho via internett. Og dermed har mote og teknologi blitt gjenforent.

En samlet motepresse verden over har de siste ukene blitt tvunget til å skrive reflekterte tanker rundt motefenomenet, nettopp fordi hans kreasjoner krever dette. Og McQueen vil stå som et navn som aldri kommer til å glemmes, både på grunn av det melankolske i hans kreasjoner, og på grunn av hans sørgelige død. Motehuset vil fortsette produksjonen av visningen i Paris, og Gucci Group kommer til å fortsette å produsere i hans navn. Ikke så rart, med tanke på at plaggene hans økte 1400 prosent i verdi etter hans død.

Om du er heldig, kan du finne noen plagg på Studio Scarpa i Kirkeveien 47 i Oslo, eller så kan du holde din egen lille private minnestund på Youtube: Alexander McQueen s/s 1999 Creating an art piece http://www.youtube.com/ watch?v=reK0A1XIjKA Alexander McQueen a/w 2006 – Kate Moss hologram http://www.youtube.com/ watch?v=8p6N_Ow5xRg Hvil i fred Lee Alexander McQueen 17. mars 1969 – 11. februar 2010

MOTE: LARS KRISTIAN MIDTSJØ

3/2010

51

UTELIV

RESTAURANT

BANGKOK CAFE Dronningensgate 23 Er du like lysten som oss på en gang å kunne teleportere deg selv?

Prøv å gå inn på Bangkok Café rett fra en isglatt og forblåst Dronningensgate nå i mars, da vel. Da befinner du deg plutselig i Thailand, nemlig. I en uhøytidelig, men koselig familierestaurant med mat fra himmelen. På Bangkok Café får du servert thaiog annen asiatisk mat, som til og med imponerer de mest bereiste ungkarene fra Smøla. Maten skaper nemlig en fantastisk følelse av å være hjemmelaget, og tar du en titt inn på kjøkkenet, ser du at både mor, barn og bestemor er med på matlagingen. Da er det fint at det er så billig at du kan tipse godt til alle som har hjulpet til på kjøkkenet.

PAIR-A-DICE Kongensgate 23 Trondheims eneste diner har servert oss deilige burgere i over et år nå, men nå har de tatt burgeren til et helt annet nivå; heimlaga burgers! Cheese Lousie, Big Boppin’ Bacon, Blue Moon, Nacho Libre, The Magic Mushroom, Dine Hard og resten av burgerballetten finnes nå med en saftig håndkjælt kjøttklump som utgangspunkt.

Applaus! Sett av en fredag, finn deg en bås, spis en burger, nyt en bourbon-milkshake, fortsett med en amerika-øl, før du hiver i deg lokale hælvinger natten lang. Så krever vi til slutt at du hever en skål for en av de flotte, og alltid nytatoverte ansatte i baren!

KAFÉ

4 1

1 1

sjeldent tilbake. Av og til kanskje like greit?

UTELIV

LILLE LONDON Carl Johans gt. 10 Midt mellom de store uteplassene i sentrum finner du trønderpuben Lille London. En brun pub som tilbyr god mat og drikke, biljard, dart, tipping og fotballkamper.

Av egen erfaring er det en snodig opplevelse å spille biljard etter at du har sett bunnen av en del ølglass og bestilt en forfriskende shot. Da kan det nevnes at dart er en dårlig idé. Som mange andre uteplasser er Lille London en av de som ”setter pris” på studentene, og de tilbyr derfor quiz og livemusikk hver torsdag for å suge stipendpenger ut av stressa og leseleie studenter.

Makan, skal de ikke på skolen fredag, ’a?

4 1 BAR CIRCUS Olav Tryggvasonsgt. 27 Denne beryktede kjellerbaren har vært en av de mest populære uteplassene i Trondheim de siste fire åra. Konseptet er en vorspielplass med fri cover hver eneste dag. Selv om konseptet sies å være vorspiel, så varer festen helt til stengetid. Ut av høytalerne oser det gamle og nye rockeslägere som alle kan teksten til.

Allsang mellom bordene til låter fra AC/DC, Foo Fighters, Guns’n Roses, Jokke, Dumdum Boys og Jimi Hendrix gir denne plassen en særegen stemning, og det skåles i billig øl (33,-) og synges for full hals. Skål for rock og billig øl, mann!

1 1

RICK’S CAFE Nordre gate 11 Rick’s er kafeen som i de sene nattetimer forvandles til en av de største uteplassene i barteby. Det skal ikke skyves under en stol at denne plassen hadde sin glanstid for en tid tilbake, og at de i senere tid har slitt med både bøter og færre besøkende. Ryktene om nedlegging surret, men Rick’s Cafe er fortsatt oppe og går. Med studentkvelder hver torsdag og mange events på kalenderen er dette plassen å sjekke ut om du er student i byen og hypp på å boltre deg på plattformene som er plassert rundt på det store dansegulvet. Stripperstyle, sier du? NB: Kjøttmarked. Flott om du er hypp på napp.

CAFÉ DUBLIN Kongensgate 15 Café Dublin er kanskje mest kjent som en av de bedre stedene i byen om du vil se internasjonal fotball, men de har også et par ess i ermet når det gjelder mat. Hver tirsdag kan man nemlig gampe ned så mye spareribs man orker for 179 sleis. Og når ribsa også er gode på smak og blir servert med rikelig med bbq-saus, er det ingen grunn til å nøle. Se for deg dette scenarioet; det er tirsdag, Champions League, favorittlaget seiler gjennom kvartfinalen samtidig som du fyller på din femte runde med spareribs. Perfekt, ikke sant?

2 1

KYOTO Dronningensgate 26 Det er mye som gjør Oslo til en mer interessant by enn Trondheim for en matglad innbygger. Og det er ingen tvil om at hovedstaden alltid kommer til å ha mye mer å by på enn det vi har her oppe i bernaise-land. Men at det er så utrolig mange flere (og bedre?) sushi-restauranter i Tigerstaden, kan være tungt å tenke på i vinterkulden. Derfor er det godt å vite at Kyoto fortsatt er best på pris og service når det gjelder sushi her i byen, selv om det har dukket opp et par alternativer de siste årene. Og sushien er jo fortsatt knallgod, så da gjør det ingenting at konkurrentens makiruller kanskje ser mer fancy ut.

Fancy har i hvert fall ikke mettet vår mage. Love-you-long-timespicy-tuna-maki!

5 1

2 1

STUDENTERSAMFUNDET Elgeseter gt. 1 Det runde, røde ærverdige huset ved navn Studentersamfundet feirer i år sitt 100-årsjubileum.

Innenfor disse veggene finner du uttalige konserter, kulturarrangementer, barer og kafeer.

Det stopper aldri. Enten det er hverdag eller helg. Alt fra store utenlandske navn til lokale band står på en av de mange scenene i dette svære huset. Og ja, det er stort. Og kronglete. Og jækla bra, egentlig. Pass på at du har med deg en dreven Samfundetgjenger første gang du skal utforske huset en fuktig lørdagskveld.

Stor gå-seg-vill-fare. Mister du kompisene dine, finner du de

3 1

52

3/2010

KAFÉ MORMORS STUE Nedre Enkeltskillingveita 2 Hekleduker, gamle bilder, slitte møbler og lun stemning gir deg en følelse av at du virkelig er på besøk hos din kjære mormor.

Her mangler det bare kamferdrops. Heldigvis ligger øl og vin i en trivelig prisklasse, så det er bare å kose seg. Klientellet er på alderen til mormors barnebarn.

Med 18-årsgrense er denne plassen et av få alternativer for de litt yngre. Alle er jo velkommen hos mormor, vet du. Men mormor legger seg tidlig, så barnebarna må pent gå hjem før midnatt.

1 1

KAFE FILTER Ilevollen 32 Denne lille kafeen ved trikkeskinnene på Ila er et lite sjarmtroll. Ikke det at kafeen i seg selv er så innmari lun og koselig, men folka som driver plassen gjør den til noe spesielt. Et smil når du kommer, og et smil når du går. Kjøp deg en økologisk øl og se den slitte trikken knirke seg forbi mens du leser dagens avis. Eller kanskje du vil delta på quiz, kose deg på intimkonsert eller nyte en utstilling?

2 1

VEGA Thomas Angells gt. 12 Har ikke vært på Vega personlig. Tror jeg er for ung av alder. For avslappa i stilen. Litt for ”løs i snippen”. Kanskje for rølpete.

Liker å sluke Dahls, ikke nippe Moët. Går i jeans, ikke kjole. Men jeg har ikke vært der. Så dette er noe jeg tror. Ikke vet. Er ryktet på gata. Og de litt eldre som liker å pynte seg når de drar på byen trives innmari godt på Vega, de.

Og topp er det. Når jeg sier eldre, mener jeg 26+. Ingen alder det, altså. For all del. Men litt over gjennomsnittet på de andre utestedene er det jo. Hvis jeg velger å dra på meg kjole en kveld og har ekstra cash i lomma, skal jeg trippe innom Vega, nippe Moët og danse til de høye hælene tar knekken på meg. Rimelig tidlig, altså.

5 1

I et skeivt og knirkete trehus, som tidligere skal ha vært en skysstasjon og vognmannsforretning, kan du sitte og nyte omgivelsene. Titter du ut vinduet ser du Domkirken vår, og Gamle Bybro ligger få meter unna. Selv om sola sjeldent trenger inn i bakgården, er den en perle. Det er som å være på en nedslitt og sjarmerende gård der malingen på veggene synger på siste verset. Maten må du prøve. Enten det er Baklands-masala eller varmrøkt reinsdyrsbog, men det mest nostalgiske du finner på menyen er Klappkak. Anbefales!

EDGAR Elgeseter gate 1 Det er på denne kafeen studentene samles. Et flertall av disse studentene er med i forskjellige gjenger på Studentersamfundet, og de bruker derfor mye tid inne på huset. Da er det selvsagt at mat, drikke og sjokoladekake går for en billig penge. Er man ikke med i en av gjengene på Samfundet, kan man kanskje føle seg litt utenfor. Miljøet er nokså tett.

Edgar er ikke en kafé jeg setter meg ned på for å møte nye mennesker. Men er jeg på Samfundet og trenger no sukker og koffein så stopper jeg gjerne innom, jeg. Burde jeg melde meg inn i Samfundet? Næh, jeg stikker på en annen kafé, jeg.

4 1

COFFEE ANNAN Prinsens gate 44 Coffee Annan ligger i kultursenteret ISAK, og sies å være selve hjertet i huset. Kafeen skal være en plass der unge kreative sjeler kan utfolde seg, og det oppfordres til å bidra med det man måtte ønske. Utstillinger, musikk og hva det nå skulle være. For de under 25 år er prisene på mat og drikke billigere. Men det betyr ikke at maten er dyr for de over 25 heller. Vil du ha nachos med kjøtt koster det 40 kroner for de yngste og 50 for de ”gamle”.

Lokalet bærer særpreg takket være kreative unge mennesker som liker det gamle.

5 1

AISUMA Kjøpmannsgata 57 AiSuma, ah! Smak litt på det ordet, Aii Suuuu-mmm-ah! Skulle nesten tro de har kalt opp restauranten sin etter gjestenes reaksjon etter det første inntaket av den krydderstekte lammefileten. Den smelter på tunga. At kjøkkenet alltid leverer på AiSuma, har vi begynt å venne oss til, i tillegg er interiøret er fortsatt lekkert og kjeveslippende. Der er de utvilsomt i en egen klasse her i byen, man blir liksom aldri lei av å snakke om toalettene mens man lepjer i seg italienske oster til dessert. Vår anbefaling; dette er et perfekt sted for å imponere svigers, husk bare å få de til å spandere en vin du ikke har råd til selv.

3 1

BAKLANDET SKYDSSTASJON Øvre Baklandet 33 Som navnet tilsier, Baklandet Skydsstasjon ligger i Trondheims fineste bydel, nemlig Bakklandet.

3 1

KUNST MINIMALEN KORTFILMFESTIVAL Nova Kinosenter, 5.-9. mars Den 22. Minimalen Kortfilmfestival byr på både norsk, nordisk og internasjonal kortfilm. I sideprogrammene rettes blikket mot fiksjon i grenselandet mot eksperiment og kunstfilm, og siden avdelingen for Intermedia ved Kunstakademiet feirer sitt 20-årsjubileum i år, er det til og med satt opp et eget program for videokunst søndag 7. mars. Her kan du få med deg en fin samling av det beste som har kommet ut av fra akademiet de siste tiåra!

1 1

NARVE HOVDENAKK RE-KRIMINALISERT Trondheim kunstmuseum, Gråmølna, 4. februar -2. mai Narve Hovdenakk har studert ved Kunstakademiet i Trondheim og Kunstakademiet i Malmö. Han har markert seg gjennom å rekonstruere myter og stereotypier rundt mannsrollen, ofte med et sterkt selvbiografisk innhold.

Hans bidrag til Høstutstillingen i 2006, videoarbeidet “Neomann” skapte blandede følelser hos publikum, og det endte med en 18-årsgrense på visningen.

Gråmølna viser en serie korte konseptfilmer som handler om en kriminalisering av følelser, og med denne utstillingen tar de for første gang i bruk de nye spesialdesignede rommene for filmvisning i den nye paviljongen.

Det funger overraskende bra!

PS! I tilknytning til utstillingen arrangerer kunstmuseet et seminar om iscenesettelse og selvportretter, onsdag 3. mars kl 12. 00 på Gråmølna!

3 1

KUNSTAKADEMIETS SEMESTERUTSTILLINGER Galleri KiT, Kunstakademiet, 4.- 21.mars Torsdag 4. mars åpner den første av i alt tre semesterutstillinger ved Kunstakademiet. Det er første-, andre- og fjerdeårsstudenter som stiller ut sine eksamensarbeider.

En variasjon av teknikker, utrykk og media er involvert. Akkurat hva som dukker opp forblir en hemmelighet, men det blir helt sikkert både gøy og spennende!

Vin og saltstenger på åpningen!

2 1

SMAL-I-HOVE SMALKUNSTFESTIVAL Studentersamfundet, 2.- 5. mars Smalkunstfestivalen Smal-i-Hove 2010 er en oppfølger til Siv Jensen-festivalen i 2008, og som det så flott er formulert på nettsidene er ”dette en hyllest til originalitet og kunstnerisk ambisiøse kulturuttrykk”. Mitt i fleisen på Frk. Jensen, altså! Ta turen innom og opplev tre dager bestående av scenekunst, billedkunst, kortfilmer, teater, lyd, lys! Stikkord; Feite menn i skjørt, kuriøs klassisk, bonanza på nynorsk og dataspillprosa. Hele huset tas i bruk!

4 1

UNDERSENTRALEN MONSTROUS LITTLE WOMAN Trondheim senter for samtidskunst, Lørdag 6. mars kl. 19.00 ”Monstrous Little women” er en live videoforestilling hvor kvinnelige stereotyper undersøkes med intensjon om å følge dem bokstavelig talt rett til helvete.

Forestillingen undersøker representasjonen av ”det onde” i kvinnelige roller i horrorsjangeren. I forestillingen er et utvalg av klipp fra skrekkfilmer klippet, redigert og satt sammen i kategorier som alle berører hverandre og har liknende fremstillinger. Resultatet er en improvisatorisk live video-

5 1

54

3/2010

fremførelse, styrt ved hjelp av et video- og lydavviklingssystem til tre store projeksjonsflater.

Kunstnerduoen Undersentralen, bestående av Kjersti Sundland og Anne Bang-Steinsvik, har tidligere fremført forestillingen ved Netmage live Media festival i Bologna (netmage.it), Unge Kunstnernes Samfunn i Oslo og Landmark, Bergen Kunsthall.

Foretillingen er en del av festivalen “Gender now!” som arrangeres i forbindelse med 8. mars!

to fraksjoner som ikke skyr noen midler for å oppnå sine mål, der enkeltmennesker ofres på de store idealenes alter.

SCENEKUNST LADYEN AV BURMA Det norske teatret, premiere 11. mars Ladyen av Burma er en monolog om Aung San Suu Kyi, ”The Lady”, nobelprisvinneren som i årevis har kjempet for demokratiske reformer og frie valg i Burma. Aung San Suu Kyi er datter av Burmas nasjonalhelt, Aung San, som kjempet for Burmas uavhengighet fra britene og senere japanerne. Aung San Suu Kyi er tilhenger av Mahatma Gandhis prinsipper for ikke-vold, og hun har ledet en rekke fredelige demonstrasjoner for demokrati i Burma. Hun har sittet tjue år av livet sitt i husarrest, og burmesiske styresmakter holder fortsatt et stramt grep om livet hennes. I Ladyen av Burma møter vi Aung San Suu Kyi i et fengsel i Rangoon. Der mediterer hun – maner frem bilder av huset sitt, hagen og sjøen. Hun fremkaller farger, lukter og lyder fra det vakre landet sitt. Slik holder hun motet oppe.

1 1

DON CARLOS Det norske teatret, premiere 12. mars Don Carlos, kronprinsen av Spania, er forlovet med Frankrikes vakre prinsesse. Men av storpolitiske årsaker er det Carlos far som til slutt gifter seg med henne. Det som begynner som et strategisk ekteskap, utvikler seg til å bli et gigantisk sjalusidrama mellom far og sønn. Politiske opponenter ser sitt snitt til å utnytte splittelsen i kongehuset. Nye krefter, som kjemper for mer frihet og demokrati, støtter Don Carlos, mens kongens menn på sin side forsøker å beholde makten.

Og det hele ender selvfølgelig med snørr og tårer. Don Carlos handler om et maktspill mellom

2 1

MARSTRAND VOLUM II Black Box Teater, 17.-21. mars ...akkurat passe smal?

For andre gang arrangerer Black Box Marstrandfestivalen – en fem dagers minifestival for samtidskunst. I år har de klart å hanke inn en imponerende liste med bidragsytere – med aktører fra blant annet Belgia, USA, Argentina, Tyskland og Japan. Marstrand volum II gir oss således en unik mulighet til å sjekke ut hva som foregår på samtidsscenene på flere kontinenter. Det blir dokuteater, installasjonsteater, bokteater og indonesisk perkusjon, samt en hittil ukjent blanding av hardcorepunk og dataspillmusikk. Noe for enhver smak, med andre ord.

4 1

DEN STYGGE Det norske teatret, premiere 19. mars Større pupper. Digrere muskler. Smalere midje.

Fastere lår. Rakere holdning. Rynkefri hud. Mindre porer.

Fyldigere lepper. Lengre øyevipper. Og så videre. Listen med utseendemessig forbedringspotensial er lang som et vondt år.

Ikke tro at du er pen. Hvis du føler deg vakker, da har du misforstått (…). I forestillingen Den stygge drives det gjøn med kosmetikkbransjen – en industri som har løpt løpsk i et heseblesende profittritt der ingen noen sinne ser ut til å passere målstreken.

Stykket handler om oppfinneren Lette, som gleder seg til å presentere sin siste oppfinnelse 2cK, en sterkstrøms-stikkontakt med innebygd overslagssikring, på en kongress. Men oppdraget blir gitt videre til assistenten hans.

Hvorfor? Fordi oppfinneren er stygg. Lette oppsøker derfor en plastisk kirurg, og han er nesten ikke til å kjenne igjen etter å ha lagt seg under kniven. Han blir det perfekte ansikt utad. Både stikkontakten og Lettes utse-

5 1

ende blir gjenstand for voldsom popularitet. Folk hiver seg på kirurgibølgen, og snart er det flere som går rundt med Lettes nye ansikt…

(IM)POTENCIA Black Box Teater, snikpremiere 20. mars Buenos Aires, 2001: Økonomisk kollaps.

Tusenvis av mennesker legger seg med sparepengene sine i banken, for så å våkne opp uten. Over natten har innbyggerne i Argentina gått fra å føle seg beslektet med vesteuropeiske land til å bli sett på som en del av ”den tredje verden”.

Fremtidsplanene går rett i vasken, selvrespekten likeså.

Hva gjør dette med Argentinas innbyggere? Skaper det frykt? En følelse av tapt identitet? Når alt annet virker ustabilt, er kanskje drømmene det eneste man kan stole på? Volumen Express (DE/ AR/NO) er dokuteater basert på intervjuer med innbyggere i Buenos Aires, samt forfatternes og utøvernes egne erfaringer.

Stykket har offisiell premiere i Berlin den 22. april, men har snikpremiere i Oslo under Marstrandfestivalen.

6 1

HOW DO YOU LIKE MY LANDSCAPE Black Box Teater, premiere 20. mars I forestillingen How do you like my landscape har den belgiske duoen Manah Depauw og Bernard Van Eeghem våget seg ut på et ambisiøst prosjekt: I løpet av en time skal de ta oss med på en 8000 år lang reise i verdenshistorien.

Forestillingen er delt opp i fire episoder som omfatter jordens tilblivelse, menneskets fødsel, udyret og apokalypsen. Bernard Van Eegheim er utdannet arkitekt, og jobber i grenselandet mellom teater, performance og billedkunst. How do you like my landscape utspiller seg på innsiden av en gjennomsiktig tank. Publikum blir presentert for et landskap i tilsynelatende rolige omgivelser. Men hele tiden aner vi udyrets nærvær – alltid beredt til å vekke begjæret i oss. (Foto: Maya Wilsens).

7 1

Nick Cave & The Bad Move.

STOPPESTADEN Riksteatret, premiere 23. mars I slutten av måneden gjester Sogn og Fjordane teater Nydalen. Stoppestaden er en psykologisk thriller fra jazzmiljøet i New Orleans på 1920-tallet. I det ene øyeblikket står den rike jazzsamleren Joe og blar i jazzseksjonen i en bokhandel i New York. I det neste våkner han opp på et shabby hotell i New Orleans. Han aner ikke hva som har skjedd, eller hvordan han har kommet seg dit. Joe har blitt kidnappet. Og ikke nok med det: kidnapperne vet alt om Joes lidenskap for den legendariske jazzklarinettisten Leon Roppolo.

Og så gir de ham et tilbud han ikke klarer å avslå…

8 1

ROMEO AND JULIET Black Box Teater, premiere 17. mars Det amerikanske teaterkompaniet Nature Theater Of Oklahoma gjester Black Box under Marstrandfestivalen. Ifølge den amerikanske gratisavisen The Village Voice, som omtaler Nature Theater Of Oklahoma som et av New Yorks mest talentfulle kompanier, er teatertruppens forestillinger ”...smarte, vittige, høyst fysiske, og ivrige etter å snu på sedvanlige oppfatninger om det teatralske”. Med andre ord: Ikke forvent deg en tradisjonell oppsetning av Romeo og Julie. Forvent deg alt annet. Forestillingen er basert på telefonsamtaler med åtte personer, som ble bedt om å gjenfortelle det de husker av kjærlighetsdramaet. Og det åpner jo for litt av hvert. Originale tolkninger. Bruddstykker man utelater. Finner på. Ikke husker. Eller tror man husker, men egentlig blander sammen med andre historier. Tropp opp og la deg overraske. (Foto: Kerstin Joensson).

3 1

56

3/2010

SCENEKUNST: JULIE ØSTENGEN

SCENEKUNST

Hjørdis Potter og Rita Malfoy fant endelig tonen.

Fruenes herre I mars slippes menneskets indre demoner løs på Nationaltheatret – med forestillingen Fluenes herre. Alle rollene spilles av kvinner.

TEKST JULIE ØSTENGEN FOTO ALEXANDER WORREN Beelzebub betyr Fluenes herre, og er et av djevelens mange kallenavn. Romanen Fluenes herre, skrevet av nobelprisvinneren William Golding, handler om mennesker som havner i en så ekstrem situasjon at de gradvis avsiviliseres, brutaliseres og dreneres for empati.

Dette er historien om en gjeng veloppdratte skolegutter som blir sendt vekk av sine foreldre på grunn av en nært forestående katastrofe. Men flyet havarerer, og tenåringsguttene er de eneste overlevende. De strander på en øde øy. Der velger de seg en leder, Ralph, og legger en slagplan: De tenner et bål som de må holde liv i til enhver tid. Røyken fra bålet kan være deres redning – hvis forbipasserende båter oppdager den.

– Hvis monsteret er der oppe, kan vi lage bål her nede, sier Ine Jansen.

Hun spiller Ralph, den demokratisk valgte lederen. Så stopper det opp. Hun ser bort på suffløren, som kjapt leser opp fortsettelsen av Jansens replikk. Det er ennå tre uker til premiere. På den nakne prøvescenen på Nationaltheatret er den eneste antydningen til scenografi en sølvgrå aluminiumstrapp i det venstre hjørnet. Den leder opp til en annen del av øya, hvor ukjente farer truer. Midt på scenegulvet sitter ensemblet. Denne gang er det damer fra noen-og-tjue til noen-og-førti som gestalter rollene som pubertale smågutter. En av dem leker med en trepinne – studerer den nøye, lener deretter hodet på den, før hun pirker borti kompisene sine med den. En annen har knyttet slipset sitt rundt hodet.

– Også kan vi danse, sier Andrea Bræin Hovig, som spiller Jack, Ralphs opponent.

Jentene stivner. Ser usikkert på Jack. Så på Ralph. Tilbake på Jack igjen.

– Dere kommer til å danse. Jeg vet at dere kommer til å danse, sier Bræin Hovig overbevisende.

Så prøver hun å lokke de andre til å bli med på grisejakt. For det er jo så mye mer spennende med grisejakt enn bare å sitte og passe på bålet. Dessuten trenger de mat. Og de er sultne. Veldig sultne. I bakgrunnen står Piggy, spilt av Tone Mostraum, med armene i kors. Han er en outsider – en overvektig brillenerd. Piggy forsvarer Ralph, men blir fort satt på plass av Jack: – Hold kjeft, din feiting!

Demokratiet er i ferd med å rakne. Når som helst kan det bryte ut full krig. Det hele er en absurd blanding av Hjemme alene, Apokalypse nå! og Robinson. Så avslutter regissør Marit Moum Aune prøven. Berømmer ensemblet for dagens innsats.

– Du skal være glad vi ikke er gutter, for da hadde vi vært mye verre å ha med å gjøre, flirer Mari Maurstad.

– Vet du, i dag, før jeg skulle på prøve, tenkte jeg: Jeg må kanskje ta på meg litt maskara. Jeg har aldri pynta meg så lite på øving som nå – jeg har jo ingen å pynte meg for! repliserer Moum Aune.

Men hva er egentlig tanken bak det å sette damer til å spille pubertale smågutter? Ine Jansen, som spiller Ralph, tror det kan tilføre forestillingen noe annet enn hvis menn hadde spilt de samme rollene.

– Menn har sin mannlighet. Vi er nødt til å finne den – og begrunne den. Og da kan det hende vi trekker frem andre aspekter ved en karakter enn det en mann ville gjort.

Hun synes det er fascinerende å spille en karakter av motsatt kjønn.

– Vent litt, nå må jeg tenke meg om, jeg spilte jo så mye rart på Teaterskolen… nei, det er faktisk første gangen jeg spiller en gutt. Det er sjelden vi får sånne utfordringer.

Vanligvis spiller jeg roller som står mye nærmere meg selv. Du er nødt til å gjøre et helt annet karakterarbeid når du skal spille gutt.

Du må jobbe med kroppen på en helt annen måte – og stemmen.

Tone Mostraum spiller Piggy, stykkets brillenerd og mobbeoffer.

– Det er klart at det å spille det motsatte kjønn gir ekstra utfordringer. Og ikke nok med det: Det er et stort alderssprang mellom Piggy og meg. Og på toppen av det hele befinner vi oss på en øde øy, sier hun.

Mostraum synes det er interessant å tilnærme seg rollen som mobbeoffer på en ny måte.

– Som jente får man ofte veldig emosjonelle roller. Og jentene er ofte ofre. Men nå er jeg nødt til å spille offer på en annen måte. Jeg kan ikke ta til tårene – jeg må finne en annen måte å løse det på. Og det er litt deilig å slippe å grine, sier hun og trekker på smilebåndet.

– Vi har fulgt noen gutter på Marienlyst skole i researchfasen, fortsetter hun.

– Spilt rugby med dem i gymtimene. Og da er de ganske rå – de går rett i kroppen på hverandre.

Guttene har også vært innom og sett på prøvene på Nationaltheatret.

– Da sa de: ”Dere må ikke sitte så tett!

Vi sitter aldri så nærme hverandre”, sier Mostraum og imiterer ivrige guttestemmer.

– Jeg observerer gutter på 12-13 år med argusøyne for tiden, sier Jansen.

– De befinner seg på et interessant stadium i livet, hvor de verken er barn eller voksne. Det er en rastløshet i kroppen deres som jeg må streve hardt for å gjenskape.

Selv om Fluenes herre omhandler en guttegjeng på 12-13 år, understreker Jansen at forestillingen passer like bra for en 14-åring som spiller fotball som for en 50-årig finansmann.

– Stykket sier noe om samfunnet vi alle lever i. Hva er det som egentlig er rett og galt? Hvordan oppstår ondskap? Må man ha regler for å kunne leve i frihet? Fluenes herre handler om hva vi trenger for å opprettholde et demokratisk samfunn. Og det er jo interessant for flere enn gutter på tolv år.

Fluenes Herre har premiere på Nationaltheatret 6. mars. tør spille fri fremfor tvungen.

”Vi har spilt rugby med dem i gymtimene.

De går rett i kroppen på hverandre.”

3/2010

57

KONSERT

KARAOKE HVER

TORSDAG! Åge Aleksandersen & Sambandet

KONSERT HUSBRÅK-FESTIVALEN Blæst, 3b og Familien, 24. - 26. mars Husbråk har vært en av de viktigste aktørene for å få Trondheims-band og -artister opp og fram på scenen de siste åra. På Husbråks hjemmeside kan de informere om at de bare i fjor hadde 22 arrangementer på seks forskjellige scener. Gratulerer, sier vi!

Heldigvis ser husbråket ut til å øke volumet enda mer i 2010.

For 24-26. mars smeller de likeså godt til med en egen Husbråkfestival. Tre dager og tre scener med ni spennende trondheimsband til folket. Fortsatt blakk etter By:Larm, sa du? Ikke no stress, 100 spenn for festivalpass er jo på grensen til tullete.

1 1

MUSIKKBAR PIANOCLUB NATTKLUBB

selvutnevnte kongene av Tromsøs hardcoremiljø til byen for å feire sin siste plate At The End Of The Day, som slippes 26. mars.

Turdus Musicus er et fyrverkeri du ikke er hypp på å gå glipp av.

De har turnert Skandinavia, USA og Kina. Bare sjekk ut diverse filmbevis på nettet hvor de blant annet rocker et ellevilt kinesisk publikum på en enorm scene.

Support denne kvelden er byens egne hardcore-prinser Disko Violente, som den 15.mars slipper singelen ”Panic In The Face Of The Wounded”. Dette kan bli en av de våteste kveldene på Fru Lundgreen på lenge! ÅGE ALEKSANDERSEN & SAMBANDET Samfundet, Storsalen, 26. mars For deg som setter pris på lightere og nostalgi, framfor horns og framtid, er det ingen bedre måte å feire fredagslivet på enn å overvære Åge denne vinterkvelden. Glem John Olav Nilsen og Gjengen, glem Bjørn Hellfuck(ed). Det er ingen her i landet som har konserter med mer allsang enn Åge Aleksandersen og Sambandet. Er du hypp på å forføre den lekre huseieren din eller den hotte mora til studiekameraten din? Vår anbefaling er å by vedkommende opp til dans når Åge lirer av seg den legendariske ”Dains me dæ”. Da blire klinings, vi låve!

3 1

DRONNINGENS GT.12

7011TRONDHEIM

TELEFON: 73 80 95 50 FLEMMING@FRAKKEN.NO

WWW.FRAKKEN.NO

58

3/2010

TURDUS MUSICUS + DISKO VIOLENTE Fru Lundgreen, 20. mars Den gamle rockefrua som ligger gjemt under Olavshallen har virkelig imponert N&D-redaksjonen med bookingene så langt i år.

Nivået er ekstremt høyt, og sjangerbredden større enn noen gang. Den 20.mars kommer de

2 1

av Seigmens mørke avskjed kom latex-kledde Zeromancer med svart, glamorøs, synthrock. I fjor slapp de Sinners International – deres mest kritikerroste plate hittil. Har du latt lærpisken fra 90-tallet støve ned til fordel for nymotens vibratorer og buttplugger, er det bare å ta den fram og tre inn i trikoten igjen. Usikker?

La oss bare sitere ”It sounds like love (but it looks like sex)”, fra nevnte Sinners International: ”Damned if you do, damned if you don’t, that’s what the slut in you wants”.

ZEROMANCER Blæst, 24. mars Ti år har gått siden Seigmen la inn årene til en av norgeshistoriens mest suksessrike rocke-skuter. Ut

4 1

DOES IT OFFEND YOU YEAH? (UK) Brukbar, Supa 30.mars Hipster-alarm! Dansealarm! Fly-alarm! Dette er en booking som garantert får Lydverket-redaksjonen til å gråte gledestårer av blod.

Does it offend you yeah? (som har tatt navnet sitt fra et The Office-sitat) er en av flere ambisiøse bookinger på Supa denne våren.

Har du noe som helst forhold til vakre elektroniske melodier og hissig dansepop, har du nok ikke annet enn å møte opp på dette.

Reading-bandet slapp en plate i 2008 som ble hyllet av Rolling Stone og NME (selvfølgelig), de har spilt på Jimmy Kimmel Live! og BBC, de har også åpnet for blant annet Bloc Party, NIN og Prodigy. Nå skal de svinge seg nede på Supa, det skal vi og!

5 1

KLUBB

Endelig er Paradise Hotel-sesongen igang.

Just Say Noa: Mars 2010 Time & Space: Husker du den låten fra ’96 som var så feit? Spørsmålet kommer fra kompisen min Glen, idet han gir meg headsettet og ipoden sin. Ja, klart jeg husker den. Hadde den på vinyl. Har den faktisk fortsatt, og jeg kan ta på den. Ikke verst bare det. Noen spurte meg forleden om jeg kunne skrive en Topp 3-liste over de beste låtene for 2009. Jeg begynte å tenke, og jeg tenkte litt mer. Men what the fuck?

Det ble gitt ut så mye musikk i året som gikk at jeg hadde store problemer med å finne noe å skrive tilbake. Så hva har skjedd med eierskapet til musikk man elsker? Har det bare forsvunnet i dragsuget av et musikkvolum som bare øker og øker for hvert år som går? Er det ikke overgangen fra et håndfast produkt til den digitale verden, som er medaljens store bakside? It’s the way of the future, sier de. Vel, mulig det. Men faen, jeg savner å gå i platesjappa. Det blir ikke det samme å gnukke med laptopen time etter time og snorkle etter musikk på nettet. Jeg savner gutta på platesjappa som nettopp hadde silt ut en bunke nye skiver som de visste du ville like. Men å lytte igjennom flere tusen møkkalåter for å finne ti gode, det er enkelt og greit for jævlig boring. Ok, nok syting. Hva er egentlig poenget mitt? For å være helt ærlig så har jeg vel bare en veldig todelt begeistring for den teknologiske utviklingen som preger musikkbransjen. Jeg savner duden på platesjappa. Men hvem gjør ikke det? Dessverre jobber han ikke på nettet.

En kompis hadde vært i Tokyo forleden og var innom en bar for å ta noen drinker. En haug japanere var ute for å nyte en etter-jobbpils mens popmusikken ble blåst ut av anlegget. Det han stusset over, var at alle låtene var kuttet ned med over 50 prosent i lengde i forhold til sine vanlige 3,5 minutter. Han syntes det var snodig, og spurte betjeningen om hvorfor. Barfolka kunne fortelle at barens klientell jobbet så hardt og så lenge hver dag at de hadde liten tid når de først kom innom stedet. Derfor vil de ha mest mulig ut av musikken. Med andre ord: Rett til refrenget med en gang, og om det ikke gikk fort nok ifra før, så gjorde det i hvert fall det nå. Er det dette

vi er på vei til her i Norge også? Skal det evige maset om effektivisering og maksimering på jobbfronten trykke hverdagslig kos rett ned i den dypeste gjørma, og med diagnosen utbrent som nærmeste nabo?

”Det er knyttet en historie til de fleste av platene i samlingen min...”

Jeg leste nettopp et langt intervju med Carl Cox i DJ Mag, der fortalte han at hovedgrunnen til at Danny Rampling gav han en gig på legendariske klubben Shoom på slutten av 80-tallet, var hans enorme platesamling.

Dette bør være til ettertanke for alle de som skal bli DJ og tror de kan shoppe de ti mest solgte låtene på Beatport og trykke på syncknappen i DJ-softwaret Traktor, and that’s it. Shit, nå hørtes jeg ut som en ordentlig gammel grinebiter. For all del, jeg elsker også det teknologien har bidratt til når det gjelder å utvikle yrket vårt. Den har nesten gjort mulighetene uendelige. Men man må bare ikke glemme hva DJ-ing i bunn og grunn handler om, nemlig søken etter den beste musikken.

Man kan faktisk trekke en parallell til filmverdenen. Da computergraphics-utviklingen gikk igjennom taket på 1990-tallet, ble alt fokus lagt på det visuelle, mens man ofte glemte essensen, historien. Selv om teknologien har gjort det ”enklere” å være DJ, så har den også ført til at mange tar shortcuts like ofte som man bytter undertøy. Mange sier at vinylen deres har sjel, noe jeg har brydd meg lite om, selv om min vinylsamling er voksen.

Musikk er musikk, men det er knyttet en historie til de fleste av platene i samlingen min, det gjelder dessverre ikke for den digitale samlingen min. Der ligger forskjellen, eller sjelen. Samme det, du kan kalle det hva du vil, forskjellen er der.

Hilsen en stadig eldre og noe bitrere Nils Noa.

3/2010

59

KLASSIKER

SKIVER BLACK REBEL MOTORCYCLE CLUB Beat the Devil’s Tattoo (ABSTRACT DRAGON/TUBA)

Hva skjedde med rocken deres, gutter?

Det er vel forholdsvis enkelt å ta ned Black Rebel Motorcycle Club. San Francisco-bandet ble viklet inn i den der nye rockebølgen på starten av 2000-tallet. Og mens The Strokes var smarte og opptatt av New York-punk, og The White Stripes konsentrerte seg om Detroit-rock og blues, holdt BRMC seg nærmere Storbritannia rent musikalsk. Stemningene var like mørke som bandmedlemmenes skinnjakker, som var like mørke som solbrilleglassene, som igjen var mørke som dopvanene. De musikalske forbildene var Spacemen 3, The Verve og The Jesus & the Mary Chain, og førsteplata var også ganske så kul. Men med årene forsvant BRMC mer eller mindre, til tross for at de nå har gitt ut seks fullengdere – dobbelt så mange som for eksempel The Strokes. Så er det sikkert heller ikke så lett å frigjøre seg fra hype-stempelet fra ti år tilbake, særlig ikke når man har slått igjennom med en låt med følgende refreng: I fell in love with the sweet sensation/I gave my heart to a simple chord/I gave my soul to a new religion/Whatever happened to you?/Whatever happened to our rock’n’roll? Hah, gjett om de linjene skulle komme til å bli brukt i mot dem…

Den likegyldige smilegubben er likevel ikke en umiddelbar reaksjon på at dette ikke er nytt og friskt og hipt. Få ting er mer gledelig enn å se et opphypet band som kommer seg levende gjennom NME-forsidene og beviser at de faktisk har noe å fare med på lang sikt. Men det gjelder dessverre ikke for BRMC. Alt høres i og for seg sjangertro og ”riktig” ut. Gitarer og fuzzpedaler er skrudd som de skal, trommelyden er tørr og fin mens vokalen henger passelig langt bak i lydbildet. Men det hjelper ikke å ha godt grep om effekter og musikkens ytre skall når det mangler gode ideer og kreativt overskudd. For oss som elsker Jason Pierce, føles derfor mye av dette nesten som en fornærmelse.

Spesielt grusomme er to britpop-låter – ”Bad Blood” og ”Evol” – to spor jeg ikke kan skjønne at noen vil ha glede av å høre, så fremt du ikke fortsatt

3

60

3/2010

MEGET BRA

mener at Oasis er verdens beste band og at et nytt soloalbum fra Richard Ashcroft må karakteriseres som en viktig hendelse. Tekstmessig tråkkes også gamle stier ned. Vi får narkoromantiserende språkbilder like utkjørte som Nick Jagos nachspill-blikk: Det går i verkende kropper, nedturer og skygger som lurer i hjørnene.

Likevel åpner Beat the Devil’s Tattoo ganske bra – med en liten, nedstrippet blueslåt. Det er nesten, men bare nesten, så det høres ut som sterkt savnede My Midnight Creeps. Boogielåten ”River Styx” og den nesten i overkant sentimentale Stonesaktige balladen ”Sweet Feeling” fungerer også. Sistnevnte gjør nok ekstra sterkt inntrykk fordi teksten kan tolkes som en nesten ubehagelig ærlig selvinnsikt fra bandets side: ”The sweet feeling is gone!”

Et par gode øyeblikk er det altså, men tretten sanger blir for mye – nesten halvparten burde vært kuttet bort – og det som kunne blitt et energisk og frampå rockeplate, er i stedet blitt uoversiktlig, rotete og utsvevende. På den gale måten. Næsj, det er like greit å vente på en ny Spiritualized-plate, eller følge utviklingen til våre egne og tross alt mye mer interessante forvaltere av rufsete, blues-inspirerte støyrock: Serena Maneesh og Kitchie Kitchie KiMe-O. Eirik Kydland BROKEN BELLS Broken Bells (COLUMBIA/SONY)

Lyden av knuste bjeller.

Brian Burton, bedre kjent som Danger Mouse, har etter hvert jobbet seg opp en innholdsrik og variert merittliste. Etter at han gjorde seg bemerket på imponerende vis ved å spleise Jay-Z med The Beatles på The Grey Album, har han blant annet gjort produsentjobber for Gorillaz, Sparklehorse, The Rapture, The Black Keys og Beck, for ikke å snakke om suksessen han har hatt sammen med Cee-Lo Green under navnet Gnarls Barkley. Med dette i mente er det likevel ikke spesielt vågalt å påstå at Broken Bells sitt selvtitulerte debut-album representerer et foreløpig karrierehøydepunkt. Prosjektet er et samarbeid med The Shins-vokalist James Mercer, og har vært under oppseiling helt siden de to møttes på festivalfylla i 2004 og oppdaget en gjensidig beundring for hverandres musikk. At det har blitt så vellykket, er dog ingen stor overraskelse, tatt i betraktning Burtons utvilsomme talent for delikate pop-arrangementer, og det faktum at Mercer virker ute av stand til å skrive en dårlig låt. Duoens albumdebut er tuftet

5

BRA

på den samme pop-sensibiliteten som Mercer har vunnet så mange hjerter med i The Shins, men er samtidig gitt et luftigere og mer moderne lydbilde som kler de melankolske tekstene og sommerlige melodiene godt.

Indie-konservative har liten grunn til å frykte Danger Mouses hip hop-kredensialer, her er ingen pinlige rap-innslag – hverken fra de involverte selv eller gjester.

I den grad det gis noen nikk til sjangeren, er det i måten Mercer snakkesynger over tilbakelente synthbeats på deilige ”The Ghost Inside”. Denne kan med litt godvilje vekke assosiasjoner til DMs tidligere samarbeid med Damon Albarn, Gorillaz og The Good, The Bad and The Queen, men Broken Bells har heldigvis for god smak til at de forsøker å skape crossover-potensial ved hjelp av rapping eller tegneseriealias. I stedet later formålet til å være å lage pop-musikk i ordets mest positive forstand, leken og eksperimentvillig, men med gode tekster og melodier i sentrum. Blant albumets mange høydepunkter finner vi blant annet sjangerspleisende ”October”, som fusjonerer postpunkgitar og krautrockrytmer med solskinnsharmonier, slik det kunne ha blitt gjort om medlemmer av Can, Gang of Four og Fleet Foxes fikk det for seg å gå i studio sammen, samt rørende ”Mongrel Heart” som tar seg tid til å brekke opp en nydelig melodi med et forløsende, Ennio Morriconeinspirert instrumental-crescendo som kunne ha glidd rett inn i en Sergio Leone-western. Venner av The Shins bør absolutt kjenne sin besøkelsestid, det samme bør egentlig en hver person med sansen for god pop. Sommeren kommer tidlig i år!

Glenn Olsen IMMOLATION Majesty And Decay (NUCLEAR BLAST/WARNER)

Dødsorkester inntar tronen.

Mens Obituary lever på gammel bragder, Morbid Angel er mer opptatt av å airbrushe bilder av seg selv på internett, og Cannibal Corpse spyr ut album på samlebånd, råder det ingen tvil om at New York-baserte Immolation endelig er i ferd med å overta tronen som et av verdens desidert feteste death metal-band. For merkelig nok har de aldri helt fått til det store kommersielle gjennombruddet (ja ja, du skjønner hva jeg mener) trass en vanvittig sterk backkatalog gjennom en årrekke.

Etter uttallige runder med Majesty And Decay kan det konstateres at Immolation til min store skrekk har tatt et skritt tilbake, noe som selvsagt ikke betyr at de har blitt noe dårligere,

4

SKEPTISK

bare at det ikke låter like ballefett som man forventer av et dødsorkester som dette. Musikken til Immolation er kompleks og krevende, med et definitivt særpreg, takket være Robert Vignas unike gitarriff, et slags trademark, om du vil. Det er detaljrikt, masse smart melodibruk, catchy hooks, god dynamikk, tydelige refreng (wtf?!) og en låtskriverteft vi sjelden finner i denne evige utpulte sjangeren.

Mitt problem med Majesty And Decay, noe som også tidvis er bandets store fallhøyde, er når de høres ut som et hvilket som helst annet band, når særpreget og sounden til Immolation likeså godt kunne vært Morbid Angel eller Cannibal Corpse, når Immolation rett og slett høres ut som en kopi av seg selv. Da tar jeg meg selv i å kjede meg, og setter heller på Here In After, Close To A World Below eller Harnessing Ruin. Likevel låter Majesty And Decay herlig apokalyptisk og majestetisk som bare Immolation kan, brutalt og mørkt som faen. Anbefales på det sterkeste – tross en aldri så liten nedtur.

Andreas Tylden JAHEIM Another Round (WARNER MUSIC)

Ghetto-kjærligheten har tapt seg.

Det var noe helt magisk ved Jaheim da han debuterte med den fantastiske skiva Ghetto Love tilbake i 2001. Til dels hadde han en råhet og seksualitet rundt seg som minnet om D’Angelo (som jo slapp den episke utgivelsen Voodoo året før), men musikalsk hadde New Jersey-sangeren en mye tydeligere R&B-approach enn soul-kongen fra Philadelphia, og rent stemmemessig hørtes han ut som en soul-crooner som var atskillige eldre enn de 22 årene han var på den tiden.

Han har også alltid hatt en forkjærlighet for old-school R&B, noe som har fulgt ham gjennom alle de fire albumene hans, som til sammen har solgt over 4,5 million kopier. Dette gjelder også hans nye album, Another Round, som best kan beskrives som en ujevn berg-og-dalbane av forskjellige musikkstiler og nivåer. I en alder av 31 år har han nemlig fortsatt ikke helt funnet en klar musikalsk sti, og det blir derfor altfor vinglete når han i det ene minuttet skal glad-soul’e seg til med den The Whatnautssamplende (kjent fra De La Soullåta ”Ring Ring Ring”) singelen ”Ain’t Leaving Without You”, for så å leke Persey Sledge med ”Impossible”, og deretter forsøke seg med en moderne klubbhit på albumets tittelspor. Remiksen av ”Ain’t Leaving Without You” duk-

3

TRIST

ker dessuten opp som bonusspor med gjestevers fra kompisen Jadakiss, og så bra er den rett og slett ikke. ”Utdatert” er dessuten et adjektiv som dukker opp i hodet når man hører akkurat den låta. Det meste av magien er med andre ord borte, selv om stemmen fortsatt er like imponerende som før, noe som fører til at det fortsatt fungerer svært bra når Jaheim først treffer blink.

Men dessverre er ikke flotte spor som ”Finding My Way Back” og ”Bed Is Listening” nok til å ta oss tilbake til Ghetto Love-dagene.

Mathias Rødahl BEST AKKURAT NÅ

EIRIK KYDLAND A-LAGET For Mye For Meg (NMG/G-HUSET)

Månedens mest siterte. Det blir for myehh!

SERENA MANEESH S-M No 2: Abyss In B Minor (SMALLTOWN SUPERSOUND / VME)

Norges beste rockeband akkurat nå.

IZAKAYA HEARTBEAT Ancient Asobi/In Arcadia (HANDMADE RECORDS)

Ikke glem denne!

PETTER BEYER Ute Av Meg Sjøl (MP3)

Helt ute, men inne på noe.

BLOOD COMMAD Party All The Way To The Hospital (DIGER/MUSIKKOPERATØRENE)

Spilte så sikringene røk på Bergenprisen.

THE KNIFE Tomorrow, In A Year (RABID/TUBA)

Evolusjonsteori som opera.

For de av dere som sitter forventningsfullt og venter på oppfølgeren til Silent Shout er dette sannsynligvis alt annet enn gode nyheter. Tomorrow, in a Year er faktisk en elektro-opera og et bestillingsverk fra den danske performance-gruppen Hotel

5

:(

Pro Forma, fremført for første gang 2. september 2009 på Det Kongelige Teater i København.

Nå slipper The Knife hele verket i plateformat, med Mt. Sims og Planningtorock som musikalske samarbeidspartnere.

Verket er basert på Charles Darwins Artenes opprinnelse, men inspirasjon er også hentet fra diverse annenhåndskilder som omtaler Darwin og hans evolusjonslære. Opera er kanskje ikke det første som slår deg når du tenker på The Knife, så med seg på vokalpartiene har de mezzosopran Kristina Wahlin, skuespiller Lærke Winther og sangeren Jonathan Johansson.

Musikken er altså et forsøk på å tonesette artenes utvikling.

Pretensiøst, ja, men også utrolig spennende.

Verket er delt i to skiver (hvorvidt dette er akter, står det ingenting om), der den første er preget av det mange nok forbinder med ”typisk” samtidsmusikk; pling plong-lyder, elektronisk droning og dissonans. Sammen med Wahlins klokkerene sang presenterer The Knife et heller kjølig bilde på hvordan det må ha vært her på jorden for nesten fire milliarder år siden, da livet først begynte å utvikle seg. Det starter med knitrende elektronikk og minimalistisk lyd, men med metamorfosisk teknikk utvikler musikken seg, lag for lag, til noe mer komplekst, til noe større og mer sammensatt. Tekstene er som oftest utformet som en observatørs skildringer, i Darwins ånd, kanskje best eksemplifisert i sporet ”Variation of Birds”, med linjer som ” So that there are three sorts of birds which use their wings for more purposes than flying. The steamer as paddles, the penguins as fins and the ostrich spreads its plumes like sails to the breeze.” Og når vi først er inne på fuglearter, er det verdt å poengtere at Wahlin selv har en stemme en nattergal verdig. Det er også utstrakt bruk av lydsampling på Tomorrow, in a Year, og på ”Schoal Swarm Orchestra” har Olof Drejer tatt turen med båndopptaker til regnskogen i Brasil for å skaffe det nødvendige backdroppet for den majestetiske lyden evolusjonsprosessen trenger. Man blir brutalt minnet på storheten i jordens natur, og det hele kjennes både overveldende og nesten ensomt ut.

Over på disk to lander man i et noe mer gjenkjennelig musikalsk landskap, i hvert fall med tradisjonelle The Knife-utgivelser som referansepunkt. Her slipper akustiske elementer tydelig til, som den gråtende fiolinen på åpningssporet ”Annies Box”, og kombinert med pauker og min personlige favoritt; regnstav,

Den polske egyptologen Andrzej Niwinskji siste funn.

DEN HVITE GUDEN BURZUM Belus (BYELOBOG PRODUCTIONS/TUBA)

Varg på berget i en tidskapsel.

Mye har skjedd i black metal-verden siden Varg Vikernes herjet landet – uten at vi trenger gå nærmere inn på den saken nå. Elleve år har gått siden Vikernes gav ut sitt siste offisielle album Hliðskjálf. I retrospekt vet vi alle, i alle fall vi som liker å følge med på slikt, at hundrevis av band har prøvd å kopiere både Burzum og de andre norske black metal-banda (hovedsakelig Mayhem, Darkthrone og Emperor) som på den tiden snudde en sjokkert musikkverden på hodet.

5

Først som sist; jeg kommer aldri til å glemme aha-opplevelsen jeg hadde da jeg hørte den selvtitulerte debutplata over et tåkelagt, snødekt og dunkelt Sognefjell sommeren 1993 på en pill råtten Sony Walkman. CD-en hadde jeg kjøpt på butikken Helvete og kopiert over på kassett. Jeg hadde hørt Bathory og Venom år før det igjen og var godt inne i death metal, men takket være dette uhyggelige scenarioet sendte låta ”Channeling The Power Of Souls Into A New God” (ironisk nok en av hans ikke-metallåter) nå kalde frysninger nedover ryggen min, og det gikk opp for meg hvilken mektig kraft black metal kan ha på et dypt personlig og åndelig nivå. Black metal er mer enn posing i skogen med liksminke, black metal er mer enn opp-ned-kors og flåsete budskap om hvor teit Jesus er (var), og når det er sagt er Belus også så mye mer enn bare black metal.

Belus åpner med den langdryge og seige ”Leukes Renkespill (Introduksjon)”, som brutalt og umiddelbart setter stemningen og standarden for resten av plata. Det er mange som aldri ville trodd det, men Varg Vikernes har med Belus laget et klassisk Burzumalbum ikke langt unna hans tidligere evige klassikere som Filosofem og Hvis lyset tar oss.

Han har klart å gjenskape mye av magien og den samme følelsen jeg fikk på Sognefjellet for 16 år siden.

Låtene er lange og tunge, nærmest droneaktige, og jeg tar meg selv i å falle inn i transer til Belus´ depressive musikalske univers. De ambiente låtene som Burzum ble kjent for på sine senere album har her mer eller mindre blitt utelatt. ”Metal or no metal at all”, som Manowar sa en gang. Lyden er som den skal, og som seg hør og bør spilt

inn i Grieghallen, der Vikernes gjorde alle sine innspillinger før han måtte inn i kasjotten.

Gitaren er spiss som barberblad, trommene primitive, kontante og hardtslående presise, mens bassen buldrer solid av gårde og binder det hele sammen i et kaldt, ubehagelig lydbilde uten unødvendig staffasje. Den eneste markante forskjellen i 2010, er Vargs vokal. Hans enestående torturaktige hyl (det eneste elementet ved Burzum ingen har klart å kopiere) låter mer standardisert enn ved tidligere affærer. Synd. Sånn sett kan Belus minne noe om legendariske finske Beherits ”reunionskive” Engram fra 2009. Solid som faen, men fellesnevner for de begge er at de mangler den fandenivoldske primitive, art by accident-følelsen, den mest-mulig-jævlig, improviserende holdningen begge hadde da de laget musikk rundt tiårsskiftet i 1990. Pirater på nettet hyller dog allerede Belus som et mesterverk, og da må man spørre seg; Hadde skiva vært signert av et annet band, hadde den da vært like godt mottatt?

Samtidig er det et faktum at det tross alt er Varg Vikernes det er snakk om her, ikke en eller annen fjott på 17 år som lager Burzuminspirert black metal på gutterommet. Han vet hva han holder på med, selv om han har rota seg bort i mye rart de årene han satt i fengsel. Man kan kanskje være så naiv å si at det er bra mannen har vært innelåst så lenge og unngått musikalske innpulser utenfra, for hadde han ikke begått det han har begått, hadde han kanskje i dag spilt i et dølt kristent deathcore-band eller vært avdelingsleder på Sub Scene? Eller enda verre; jobbet i NATT&DAG som sjefredaktør (vent, det hadde faktisk vært helt konge). Hvem vet? Man kan også spørre seg om han i det hele tatt har noe som helst kjennskap til kontemporære fanebærere som Deathspell Omega, Funeral Mist eller Katharsis? Men det er kanskje like greit at han ikke har det, for det råder ingen tvil om at samtlige i det minste har hørt på han, og det er her hele poenget ligger: Utgangspunktet, sjangeren, estetikken, budskapet, levestilen eller hva det nå måtte være.

Det er mange spørsmål som popper opp i hodet mens man hører gjennom Belus, og vi har dessverre ikke lykkes å få Vikernes i tale, forståelig nok. Vi nøyer oss derfor med å glede oss over at Burzum endelig har gitt ut et nytt album og at det faktisk er jævlig bra – fullstappet av klassisk ekstremmetal, slik vi liker det. Hill kongen! Hill Burzum!

Andreas Tylden

3/2010

61

blir de teatralske elementene i musikken intet mindre enn en apokalypsefilm verdig. Den mer angripelige rytmen er nok også kjærkommen for mange. Spor som ”Seeds” og ”The Height of Summer” kunne definitivt ha kvalifisert som låter på en ”vanlig” The Knife-utgivelse, men vi er nå også i ferd med å nærme oss slutten på reisen med Tomorrow, in a Year.

Tomorrow, in a Year krever innsats fra sitt publikum, men har langt i fra endt opp som en uangripelig affære. Det er stor dramatikk i stykket, og slikt kan selvfølgelig bli noe utmattende i lengden, særlig kombinert med det som grenser mot nesten kjedelig monotoni i noen partier.

Men for all del! Gi det en sjanse!

Så får man diskutere videre hvorvidt The Knife sitt lydformat virkelig er ytterpunktet i den skandinaviske elektronika-evolusjonen.

Oda Faremo Lindholm

BEST AKKURAT NÅ

det likevel virker som om det råder en sunn nysgjerrighet og fordomsfri innstilling innad i bandet. På Like Iron I Rust kan vi også finne referanser til det absolutte postrock-mesterverket, nemlig skotske Mogwais Come On Die Young fra 1999. Tittelsporet og ”Stille før stormen” er spesielt preget av denne lumre følelsen, lyden av stillestående luft før det braker løs. Og når det braker løs, er det med en voldsom energi, uten av det går på bekostning av de gode melodiene. Bodøbandets kombinasjon av sinne, melankoli og sans for melodier, gjør at Like Iron I Rust både låter FETT, som man sier, og veldig vakkert.

Tekstmessig dreier det seg om undergangsmotiver, alvorstunge skildringer av isolasjon og kulde. Noe som vel ikke kommer som noen overraskelse når vi har med å gjøre et band som har hentet navnet sitt fra den tyske kunstneren Käthe Kollwitz – kjent for sine naturalistiske skildringer av barn og kvinner som lider i fattigdom og nød. Det må dessuten nevnes at Fysisk Format fortsetter å levere omslagskunst – ja, i dette tilfellet er faktisk en cd-plate kunst – som gjør at man overseer Wimp-invitasjonen i innboksen i ennå noen dager.

Glimrende plate!

Eirik Kydland LIL WAYNE Rebirth (UNIVERSAL MUSIC)

ANDREAS TYLDEN FREEWAY & JAKE ONE The Stimulus Package (RHYMESAYERS)

Helt streit affære, men fy for en fet innpakning!

NAVIGATORS The Straight And Narrow (EMI)

Ringrever viser vei med flott debutskive.

BORN AGAINST/ UNIVERSAL ORDER OF ARMAGEDDON Split 7” (GRAVITY RECORDS)

Essensiell hardcore/punk.

Finnes ikke mange igjen av denne, så løp og kjøp.

BURZUM Hvis lyset Tar Oss (MISANTHROPY RECORDS)

Les anmeldelsen av Belus på side XXXX. JAGA JAZZIST Live At Cosmopolite DVD (SMALLTOWN SUPERSOUND)

Legendarisk konsert forherliget på film.

KOLLWITZ Like Iron I Rust (FYSISK FORMAT/MUSIKKOPERATØRENE)

Moderne Bodø-blues.

Dette er jo blues, tenkte jeg etter å ha hørt Bodø-bandet Kollwitz sitt debutalbum Like Iron I Rust. For selv om dette på overflaten kanskje kan oppleves som ”nok en plate i skjæringspunktet mellom hardcore og black metal” (ja, det har faktisk blitt en del av de etter hvert), så er det noe mer ved dette albumet enn oppskriftsmessige, beksvarte stemninger og en voldsom energi. Kollwitz har nemlig en god, gammeldags følelse av blues i kjernen av gitarøset – noe som virkelig treffer deg som lytter. De mørke lydveggene er gjennomsyret av, ikke bare sinne og aggresjon, men også lett gjenkjennelig depping. Og dette er ment i positiv forstand.

Kollwitz kjører sakte og seigt, instrumentalpartiene er mange, og lydbildet er bygget ut med fioliner, cello og gode strykerarrangement. Og selv om dette vel ikke kan kalles spesielt originalt – det minner kanskje litt om amerikanske Isis, bare minus de kjipe emo-refrengene – virker

5

62

3/2010

At man liker rock, betyr ikke at man kan lage rock.

Etter at Rebirth har blitt kuttet opp på slakterbenken av et samlet kritikerkorps fra både inn- og utland, er det selvfølgelig en klisjé å nok en gang skulle henge denne gjøkalven av en skive opp på Gilde-kroken, men det er nå bare en av disse tingene som må gjøres. Så hva er egentlig ingrediensene her? Vel, vi har selvfølgelig et stykke rapstjerne som åpenbart føler at han er et grenseløst musikalsk geni, og som dermed tror han kan skape hva det nå måtte være. Deretter har vi nok en haug med JA-menn uten nok baller til å fortelle sjefen at dette var en dårlig, dårlig idé.

Og sist, men ikke minst, har vi en musikalsk ignoranse som nærmest mangler likestykke, samtidig som Wayne også viser en total arroganse ovenfor både sine egne fans, samt rocke-sjangeren i sin helhet. Var det virkelig ikke én eneste person som kunne fortelle Wayne at man ”ikke reparerer noe som ennå ikke er ødelagt”? Jeg er en av dem som ser på Lil Wayne som en genial rapper, med en lyrikerhjerne som ligger milevis over hodene til mange, samt et flow-repertoar som mangler sidestykke. Men vil jeg virkelig høre hans mangelfulle rocketolkninger? Nei, det vil jeg så absolutt ikke. Altså, det var sjarmerende da han gnukket i vei på én gitarstreng i begynnelsen av rocke-besettelsen sin, men nå som han faktisk tror at han kan spille, blir dette rett og slett en tragedie å oppleve. Sorry, Wayne, du er en rå rapper og allting, men hvis jeg vil høre på denne typen musikk, går jeg heller til Black Flag og Bad Religion. Og selv om du tydeligvis synes det er stas med punk og rock, så er dette mer som en spytteklase i trynet å regne enn en hyllest til sjangrene. På en måte forstår jeg likevel greia, siden en av de kjedeligste liveopplevelsene man kan overvære ofte er en rapkonsert. Det er klart at det er moro med gitar rundt skulderen og band i ryggen, men hvem bortsett fra The Roots har klart å overføre magien fra sampling og beats til trommer og gitar? Det stemmer…nobody! Vel, kanskje Snoop, da, men så er han også nærmest for old school-R&B å regne. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette da jeg hørte den Eminem-gjestede førstesingelen ”Drop The World” for første gang, men dette er låta som langt på vei er høydepunktet til Rebirth sammen med andresingelen

2

”On Fire”, som også noenlunde holder Wayne innenfor sitt rette element. La oss nå bare håpe at hans kommende år i fengsel ikke fører med seg flere galskapsprosjekter som dette.

Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL LADY GAGA FT. BEYONCE Telephone Remix (UNIVERSAL MUSIC)

Den eneste grunnen for en remiks burde være at den gjør en låt bedre, noe som absolutt er tilfellet her. Helvete for en funky basslinje!

A-LAGET Ishele (NMG/G-HUSET)

WTF, hvordan har disse arrogante og cocky bergensj√¶vlene klart å bli så helsikkes bra?! Last ned ”Nokke Feita 2” så fort du bare kan!

Borgs ”Morgan Cane var hans navn” slår meg plutselig som naturlig referanse. Stemningene er i Andreassens ånd, selvsagt noe dunklere enn hos Benny Borg, men instrumentering og utforming har likevel festlige fellesnevnere.

Fra og med den fantastiske førstesinglen ”Wall og Stone”, spor nummer ni, er vi heldigvis over i særdeles trygt farvann.

En annen høydare er den tydelig fransk-inspirerte visen ”To the End”. Litt som om Navigators møter Piaf til en overraskende vellykket date. Nerven i Andreassen sin stemme kler det bedende, lengtende lydbildet, og du kan formelig se ham glippe taket i hånden din i det han gråtende faller lenger og lenger vekk fra deg og ned i den mørke avgrunnen. Her lykkes Navigators som historiefortellere og formidlere, og jeg sitter rørt tilbake.

Navigators faller for sin noe ekstreme dyrking av konseptet, og det er når de beveger seg bort fra det tradisjonelle rootsformatet at dette funker best.

De hadde hatt godt av å ta noen større sjanser, samt leke litt mer med eget låtmateriale. For med Andreassen som frontfigur er det lite sannsynlig at de ikke blir tatt på alvor.

Oda Faremo Lindholm

BEST AKKURAT NÅ

ERYKAH BADU Window Seat (UNIVERSAL MUSIC)

God, gammel Baduizm fra den supersoniske fruens kommende herlighet av et album.

8BALL & MJG Ten Toes Down

B.O.B FT. ASHER ROTH Fuck The Money (WARNER MUSIC)

For alle som savner den gamle Kanye. Ikke det at jeg gør det da, men låta er fortsatt sykt rå.

NAVIGATORS The Straight and Narrow (COLUMBIA/SONY MUSIC)

På vei mot smult farvann.

Trond Andreassen sin stemme svever ut av høytalerne mine som et kjærkomment svøpe midt i den verste vinterkulda Norge har opplevd siden krigen (helt sant!).

Da er det også en smule kjipt å slå fast at jeg måtte tråkle meg gjennom sju av tretten spor før The Straight and Narrow virkelig ble verdt å lytte til.

Majesteten Andreassen er altså tilbake på den norske musikkscenen med sitt nye bandprosjekt Navigators. Det var nok mange brumlebasser der ute som tørket en tåre eller tre da Ricochets ble lagt på hylla, men om disse nå planlegger å søke trøst i Navigators står nok dessverre nok en smell for tur. For det musikalske landskapet er betydelig endret siden sist, noe som egentlig kun er å forvente med en flunkende ny bandkonstellasjon. Navigators baserer seg på et americana-/roots-uttrykk, som for så vidt kler Andreassen sin stemme utmerket. Det er heller ikke i fremførelsen eller i uttrykket problemene ligger, men heller i bandets låtmateriale. Den første halvdelen av The Straight and Narrow fremstår som en traust og pregløs affære. Alle slitne country-must haves er med: munnspill, sløy gitar, diverse orgler og banjo. Tumbleweed, de kvistballene som blåser rundt i westernfilmer, er til og med tilegnet en egen sang. Benny

4

ikke minst når de første tonene strømmer ut av høytalerne. De samme tonene slår dessuten fast at Dronningen av sorgmodighet ikke har hatt noen som helst planer om å skuffe fansen, men at hun fortsetter i det tunge og vakre sporet som har gjort henne til Storbritannias mest suksessfulle sangerinne gjennom tidene. Åpningssporet ”The Moon and the Sky” har den samme tidløse sounden vi kjenner igjen fra resten av Sades 26 år lange platekarriere, og sporet fungerer som en perfekt innledning til den flotte førstesingelen ”Soldier of Love”. Men så blir man også nødt til å ta et valg – om man vil fortsette inn i den mildt sagt sørgmodige, vakre og overveldende reisen som Soldier of Love er eller ikke. Med ”Morning Bird” skal det nemlig mye til for å ikke bli slått loddrett i bakken av Adus magiske vokal, og selv om den fenomenale og veltrengte gledessprederen ”Babyfather” en kort periode løfter oss opp, gjør hun det igjen klart hvor landet ligger med ”Long Hard Road”. Ingen enkle snarveier til trygg og glad listepop, altså, men det visste vi jo allerede fra før. Derfor er det også hyggelig å se at Soldier of Love i skrivende stund ligger an til å åpne med et førsteukesalg i USA på nærmere en halv million. Et bevis på at bra musikk i enkelte tilfeller faktisk lønner seg. Noe som også lønner seg, er å anskaffe seg Soldier of Love så fort som mulig, siden dette er en moderne klassiker du rett og slett er nødt til å ha liggende på iTunesen din, eller stående i CD-hylla. Og da er jeg egentlig ferdigsnakka…

Mathias Rødahl FREEWAY & JAKE ONE The Stimulus Package (RHYMESAYERS)

GLENN OLSEN

(E1 MUSIC)

Snakker vi årets tyngste låt?

Jeg gir dessuten raust med bonuspoeng for å ta det tilbake til ”Lay It Down” i den like tunge musikkvideoen.

Altfor fett!

ne Jordan Blilie, Mark Gajadhar og Morgan Henderson har brukt adskillig mer tid på sitt nye band, Past Lives. Noe ironisk er de nå gjenforent med Devin Welch, som spilte gitar i en tidlig utgave av The Blood Brothers. Av den grunn er det selvfølgelig fristende å tro at Past Lives er en retur til røttene, men Tapestry Of Webs er faktisk omtrent så langt fra Seattle-bandets fargesprakende og frenetisk skrike-punk som det er mulig å bevege seg. Blilie var i sin tid den av vokalistene i The Blood Brothers som leverte de mest gutturale, intense brølene, og om han ikke har den vakreste og mest iørefallende sangstemmen, er det likevel imponerende å høre hvordan han har lykkes i å omstille seg til et annet register.

Musikalsk er det ingen tvil om at Past Lives henter det meste av sin inspirasjon fra epoken 1977 til 1980, men deres tapning av post-punken er fjernt fra foregående års dansegulv-orienterte variant, og i så måte et digert fuck off til Franz Ferdinand og deres like. Past Lives har valgt seg et relativt klinisk uttrykk, med tydelige gjenklang av Wire og PiL, men de er ikke redd for å inkludere uortodokse elementer som blåsere og fløyter. Signatursporet ”Past Lives” høres nesten ut som et At the Drive-In som covrer The Mars Volta, mens åpningssporet ”Paralyzer” får meg til å tenke på et mindre deprimert Joy Division.

At dette allikevel blir stående igjen som en lovende og litt underveldende debut, må tilskrives et noe magert låt-materiale, og dessuten Jordan Blilies relativt begrensede repertoar som vokalist nå som han ikke har Johnny Whitneys outrerte ”Snipp & Snapp”-vokal å sparre imot.

Glenn Olsen

4

IGGY & THE STOOGES Raw Power (Deluxe Edition) (SONY)

Julaften kommer veldig tidlig i år, når tidenes beste album omsider får en etterlengtet deluxe-behandling. Bare MÅ ha den!

FOUR TET There Is Love In You (DOMINO/PLAYGROUND)

Kieran Hebden gjenoppfinner vel ikke akkurat kruttet, men lykkes i det minste med å gjenoppfinne seg selv. På en meget overbevisende måte.

LIARS Scissors (MUTE/PLAYGROUND)

Dramatisk, schizofren og veldig appetittvekkende smakebit fra Liars kommende album.

TITUS ANDRONICUS The Battle Of Hampton Roads (XL/PLAYGROUND)

Titus runder av skiva si med et episk mesterverk som gjør at du formelig kan kjenne lukten av kruttrøyk rive i nesa.

JJ jj no. 3 (SINCERELY YOURS/INDIE)

Kanskje ikke helt på høyde med toeren, men fremdeles upåklagelig deilig pop fra svenskene.

PAST LIVES Tapestry Of Webs (SUICIDE SQUEEZE/IMPORT)

Reinkarnerte blodsbrødre.

Da The Blood Brothers ble oppløst i 2007, fikk man bekreftet den mistanken man lenge hadde hatt om at det fantes en intern fraksjon i bandet. Allerede i 2008 debuterte vokalist Johnny Whitney og gitarist Cody Votalato med sitt nye prosjekt Jaguar Love, de resterende medlemme-

4

Årets omslag, i det minste.

Før vi i det hele tatt skal gå inn på musikken, er det rett og slett umulig å ikke nevne den fantastiske CD-innpakningen til The Stimulus Package. Vi snakker nemlig om en bunke sammenbrettede dollarsedler (der all låtinformasjon er skrevet ned) som igjen er brettet rundt et cover som ligner på en lommebok. På innsiden av denne lommeboka finner man diverse kredittkort, visittkort og ikke minst CD-en, og deretter kan du i tillegg legge sedlene i denne lommeboka. Vanskelig å forklare, så sjekk ut moroa på YouTube. Vi snakker muligens tidenes cover her. No joke. Men så var det musikken, da, lever den opp til coveret sitt, og ikke minst hypen som har omsvermet dette prosjektet siden Freeway og produsent Jake One begynte å prate om det for et par år siden? Sammenslåingen av disse to karene kan kanskje virke random for enkelte, men selv om den hvite, Seattle-baserte (byen jeg kun forbinder med døll backpacker-rap) Jake One på overflaten virker å være milevis fra en street-dude som Free, har han i flere år faktisk vært en del av produksjonstemaet rundt Dr. Dre og G-Unit. Litt av hvert, med andre ord, noe han også viste på sitt eget soloprosjekt White Van Music (2008), der han fikk rimhjelp fra ulike rappere som De La Soul, Brother Ali, Young Buck, MF Doom og Keak Da Sneak. The Stimulus Package består fra Jake One sin side av femten sterke produksjoner, som alle kommer til å glede elskere av solide hip hop-beats. Likevel mangler denne skiva de helt spektakulære bakteppene, og kanskje er dette også meningen.

Jeg forventer meg ikke akkurat et overdådig album fra backpackerlabelet Rhymesayers. Kvalitet derimot, og det så det holder.

Men så var det Freeway, da.

Denne glimrende lyrikeren, med sin Philly-flow og pinte stemme… som av en eller annen grunn ikke er der lenger. Og det irriterer meg, fordi det alltid har vært greia hans. Smått animert, men likevel et element som gjorde at man følte hver linje han kom med. Denne gangen pitcher

SADE Soldier Of Love (SONY MUSIC)

Moderne klassiker fra dronningen av sorgmodighet.

Et musikalsk opphold på ti år er mer eller mindre for karriereselvmord å regne, men hva når vi snakker om et av våre få gjenlevende ikoner? Da Sade (som egentlig er navnet på et helt band, men selvfølgelig forbindes med frontfigur Sade Adu) ga ut sitt forrige studioalbum i 2000, var hun med sine 41 år allerede ”gammel” i øynene til dette syke monsteret vi kaller musikkbransjen, men fortsatt en av de vakreste sangerinnene verden har beskuet. På den tiden hadde hun også funnet tilbake til plateindustrien etter en uvanlig lang pause (åtte år), men slo alle kritikere til side ved å avløse klassikere som Smooth Operator (1984), The Sweetest Tabu (1985), Paradise (1988) og No Ordinary Love (1992) med en ny rekke tidløse sanger (”By Your Side”, ”King of Sorrow” etc). Spenningen har med andre ord vært til å ta og føle på blant musikkelskere verden over, når denne kanskje siste gjenlevende musikkgudinnen bestemte seg for å komme ut av dvalen og velsigne oss med et siste (?) pust av sitt sørgmodige, dog så enormt fortreffelige geni. 51 år gammel har alderen begynt å vise seg i ansiktstrekkene til den Nigeria-fødte sangerinnen, som med sine over 50 millioner solgte skiver har satt britisk soulmusikk på kartet som ingen andre.

Likevel blir man fortsatt bergtatt av coveret til Soldier of Love,

6

Cafe 3B feirer 25 år,

og hver onsdag og torsdag feirer vi jubileumsåret!

Brattørgata 3B, åpent alle dager 20.00 - 02.00

www.cafe3b.no

NorwayRock_Inferno2.psd @ 25% (RGB/8)

Tenk om han aldri ringer...

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

HVOR ER KULISSENE?

Event hos oss, er det du Studerer du Scenografi & en scene skal se ut. som bestemmer hvordan erdal Besøk oss på www.west

s.no/opptak

Didgeridildo.

Titus Andronicus

Freeway det på en måte litt ned, og låtene er laget såpass mye i det ”ekte” hjørnet at det til tider blir litt for mye… eventuelt for lite. Og det merkes ekstra mye når mer karismatiske rappere som Young Chris og Raekwon bidrar med gjestevers, og løser opp i det litt monotone lydbildet.

Jeg er med andre ord litt skuffet, og synes ikke at Freeway leverer helt slik jeg hadde håpet på, men likevel er The Stimulus Package en rapskive som holder seg godt over gjennomsnittet, og ligger nærmere fem enn tre.

Mathias Rødahl TITUS ANDRONICUS The Monitor (XL/PLAYGROUND)

Intens historietime.

New Jersey-gruppas to år gamle debut levnet ingen tvil om at vi hadde med et særdeles ambisiøst band å gjøre, og det sier derfor litt om omfanget av disse ambisjonene, for ikke å snakke om bandets evne til å realisere dem: Etter første gjennomlytting av andre-albumet The Monitor, blir man sittende igjen og hive

6

etter pusten: Med en salig følelse av utmattethet og et digert glis om munnen, fordi det fremdeles finnes noen som har baller nok til å lage musikk, og ikke minst ALBUM, av det her kaliberet. Det er bare å konstatere at dette er en plate som kommer til å bli stående igjen blant årets aller beste. Ballet åpner med et sitat av selveste Abraham Lincoln, som låner bandet en svært passende intensjonserklæring når han sier at ”We Will Live Forever/ Or Die By Suicide”. Albumtittelen er en referanse til det første armerte amerikanske krigsskipet, USS Monitor, og plata har et løselig konsept basert rundt den amerikanske borgerkrigen.

Dette høres kanskje knusktørt ut, men det er ingen grunn til å frykte at dette er en historietime.

Titus Andronicus trekker nemlig borgerkrigen og dens mange ringvirkninger inn i nåtiden, og utforsker hvordan de utløsende konfliktene fremdeles preger dagens USA både på et nasjonalt og personlig plan. Frontmann og vokalist Patrick Stickles markerer seg med tidvis helt fantastiske tekster, og han har et særlig

talent for anthem-store strofer av typen ”I am Covered In Urine and Excrement/But I’m Still Alive” eller ”When They See What Kind Of Person You Are/You Won’t Be Laughing So Hard”, som han synger på singelen ”Four Score and Seven”, før han bryter ut i kampropet ”It’s Still Us Against Them”. Tekstene er preget av en gjennomgående fremmedgjorthet og ”oss-mot-dem”-mentalitet, noe som kler Stickles såre, desperate stemme særdeles godt. Ofte minner han om Conor Oberst/Bright Eyes, uten at likheten blir altfor påtrengende, til det stjeler musikken for mye av oppmerksomheten. Her finnes nemlig knapt et kjedelig øyeblikk, og Titus A. veksler mellom sår, nedstrippa americana, ravende bar-punk, sekkepiper, marsjorkester, spoken word-samples og god gammeldags rock n’ roll. Det hele levert med så mye desperasjon, attityde og råskap, at man nesten forledes til å tro at plata ble spilt inn i skyttergravene mellom slagene under borgerkrigen.

Forestill deg at Thurston Moore og Conor Oberst gikk sammen med The Hold Steady om å lage

et nytt soundtrack til Gangs of New York, innspilt live på CBGBs, og du har en viss pekepinn om hvordan dette låter. Her finnes forøvrig referanser i fleng, til folk som Springsteen, Dylan, Sonic Youth og The Pogues, men det spørs om ikke Titus Andronicus har tatt Oscar Wilde på kornet, og lært seg at mens talent låner, så stjeler genier som ravner. The Monitor er uansett gjennomsyret av så mye intensitet, overskudd, musikkforståelse og desperat nerve som freser ut av høytalerne at en hver sammenligning blir urettferdig. Her har vi nemlig å gjøre med en av de mest ambisiøse, velformulerte og stilsikre amerikanske indierock-platene siden Sonic Youths Daydream Nation. En ren maktdemonstrasjon!

Glenn Olsen UNLEASHED As Yggdrasil Trembles (NUCLEAR BLAST/WARNER)

Middelmådig død over falsk metal.

Sammen med legendariske Entombed, Dismember og Grave oppstod Unleashed i 1989, etter

4

at det enda mer legendariske Nihilist kastet inn håndkleet og delte seg inn i overnevnte band.

Her snakker vi altså om klassisk svensk death-metal, men der Unleashed dessverre aldri kom på høyde med sine kontemporære, og det av en enkelt grunn: De var rett og slett ikke like bra, noe selv presseskrivet overraskende nok innrømmer ved å utelate hele 20 år av bandets karriere (det snakkes heller ikke høyt i gangene om intervjuer med og artikler om bandet i diverse nasjonalsosialistiske tidskrifter på midten av 90-tallet, noe de selv ikke er spesielt stolte av i ettertid heller).

I motsetning til de ”tre andre store”, har Unleashed mer eller mindre holdt stødig kurs hele veien, de har turnert verden fram og tilbake, gitt ut ok skiver, holdt seg unna stilskifter og andre fristelser, og sett seg fornøyd med det. Nå er snubbarna altså klare med bandets tiende skive med klassisk death metal pakket inn i skummel nordisk mytologi.

Når det er sagt, så låter As Yggdrasil Trembles mer variert og dynamisk enn tidligere affærer.

Her skal det ærlig innrømmes at

jeg ikke har hørt hele diskografien til Unleashed, men jeg må si dette er noe av det bedre jeg har hørt fra denne kanten; Velspilt metal med stor M, rotfestet i tung primitiv death metal og ubeskjeden flørting med jovial orkestrert black metal, men uten at det blir klamt på noen som helst måte. Likevel sitter jeg igjen med tanken om at dette er ”bra til å være svensk death metal” og ikke så mye mer enn det, rett og slett. Når Unleashed er på sitt tyngste fungerer det utmerket, men med en gang de setter opp tempoet låter det dessverre ikke som noe annet enn standard generisk death metal. Altså slikt vi ble lei av for nærmere 20 år siden. Samtidig burde jeg kanskje slutte å klage, og heller prise meg overlykkelig over å kunne anmelde musikk som dette fremfor all den hjernedøde drit som tross alt er der ute om dagen. Death To False Metal!

Andreas Tylden

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

KONKURRANSE • KONSERTER • SEMINARER • MESTERKLASSER • UTSTILLINGER

Menuhin Competition 2010 i Oslo 16.–25. april den ledende konkurransen for unge fiolinister Over 40 forskjellige konserter, arrangement, seminarer og mesterklasser. Byr på det meste, enten du vil høre musikk, se kjente musikere gi mesterklasser, oppleve unge talenter, bli klokere, eller rett og slett møte hyggelige folk! for billetter og detaljert program : www.menuhincompetition.org

3/2010

65

John Dee · 19 mai booka shade poster 50 x 70:booka shade poster 50 x 70

15-02-10

12:50

Side 1

ULLEVAAL STADION FREDAG 04. JUNI Billetter selges på billettservice.no/ tlf 81533133 eller Narvesen/7-eleven.

Pris kr 540/570 (+ bill. avg.) www.greenday.com

DESIGN ELLEN LINDEBERG | EXIL DESIGN

SENTRUM SCENE 25 • MARS

brian johnstown

SENTRUM SCENE 25 • MARS

Sentrum Scene 9. marS 2010

John Dee•9. mai

Blå •14. april

E

m

U Tr

EN s · rs a m 17.

N sCE

B I L L E T T E R K J Ø P E S P Å W W W . B I L L E T T S E R V I C E . N O / 8 1 5 3 3 1 3 3 . M E L D D E G P Å N Y H E T S B R E V P Å W W W . AT O M I C A G E N C Y . N O

I <3 Lenny Crapitz.

SLASHK FYR MED TOLV VOKALISTER PÅ SLEP SLASH Slash (ROADRUNNER/WARNER)

En guide til den nye Slash-plata.

A-ha! Det er altså denne gjengen Slash egentlig hadde tenkt å drasse med seg på liksom-trekkplasteret av en konsert på Quart i fjor. Slash har ”tatt en Dave Grohl” og laget et album der hver låt er skrevet med tanke på en spesiell vokalist. Og som om det ikke var nok har han sabla meg samlet sammen originalbesetningen fra en av tidenes aller største rockeplater; Appetite For Destruction. Yes, det betyr selveste Steven Adler på trommer, Duff McKagan på bass og Izzy Stradlin på gitar – inkludert seg selv i sin ikonaktige kjente figur; flosshatt, bar overkropp og Les Paul-gitar hengende langt ned på knærne.

Med seg på laget har han samlet en hær av kjente vokalister (Axl, våkn for helvete opp, din idot!) på både godt og vondt. Produsentjobben fikk Eric Valentine, kjent for blant annet å ha jobbet med Good Charlotte og Queens Of The Stone Age. Så, hvordan i all verden låter dette? La oss begynne fra starten av.

skolerock-riff som ikke en gang jeg ville brukt da jeg gikk på Riis Ungdomskole og ville bli rockestjerne. Fergie selv høres ut som en crackhore som nettopp har blitt oppdaga av en pimp av en ”produsent” bak en brakke på Venice Beach. Hun når nye høyder, nei, vent, treffer en ny bunnløs bunn når hun prøver seg på Axl Rose-aktig tøff-i-trynet-vokal, men i stedet ender opp med usexy stønning i hytt og gevær. Denne låta er så dårlig at mac-en min klikker halvveis ut i låta hver eneste gang jeg spiller platen. Mulig en og annen raggare finner refrenget ”drittøft”, men den må du altså lenger ut på landet med, for dette er rett og slett dritt fra ende til annen.

4.

Med ”Promise” og Chris Cornell i spissen lysner det noe, men bare et lite solgløtt over haugen. En helt streit låt, verken mer eller mindre, med tydelig struktur og mektig vokalarbeid. Cornell beviser at han er en stor vokalist, med det hjelper lite når låta i seg selv er altfor snill, ufarlig og ikke har noe spesielt utfordrende å by på. Neste!

3

men jeg er sikker i min tale når jeg sier at ingen, INGEN, oppegående mennesker umulig kan ha noe til overs for denne Adam Levine.

Merkelig nok klikker også denne sangen på både datamaskinen og anlegget. Utrolig irriterende. Takk skal du faen meg ha, Levine!

7.

Allright, nå snakker vi: Ut med homsen, inn med Lemmy! Slash & Co kan velge fra ypperste hylle, og når man først skal gå for rockekjøret er det både naturlig og uunngåelig å kalle inn gamlefar selv. ”Doctor Alibi” høres, naturlig nok, ut som Motörhead. Og det betyr fullt øs fra start til slutt. Har du hørt en Motörhead-låt, har du hørt dem alle. Mer er det egentlig ikke å si om den saken. Trekk for verdens billigste riff.

4

På skivas åttende spor, ”Watch This”, har gjestartist Dave Grohl droppet vokalen til fordel for gitaren. En instrumental, altså, noe som legger all vekt på skuldrene til bredbeinte rockeriff på grensen til metal. Men ikke på en bra måte. Er det dette riffmakeren over alle riffmakere har å komme med? ”Watch This” høres ut som en halvferdig skisse av en låt, og den kunne vært soundtracket på et eller annet dølt ekstremsport-spill på PS2. Eller enda verre, en låt som nådde trettifjerdeplass av vraka låter på Chinese Democracy. Låta, som på papiret kanskje har mest potensial på denne plata, ender i praksis opp i taperklubben sammen med Fergie og Adam Levine. Way to go…

1

5.

Slash åpner overveldende bra med kuttet ”Ghost” og Ian Astbury (fra The Cult) – i en slags tidløs post-glam rock’n’roll-anthem. En fengende 90-talls vs.

2010-synopse av tidlig Guns ’n’ Roses og The Cult (duh!). Her er det bare å rulle ned vindu, opp en feit en og fise nedover motorveien med vinden i den overbleika hockeysveisen din, fra SF til LA med fire nakne strippere fulle av kokain i baksetet.

Wolfmothers Andrew Stockdale fronter den tunge, skranglete 70-tallsinspirerte ”By The Sword”. Og dette kunne glatt fungert som en flott Bond-låt (eller en eller annen transatlantisk spionthriller), hadde det ikke vært for at Kent både MÅ og SKAL få den jobben ved neste film. Når man først tenker over hvem som faktisk backer opp disse vokalistene, er det en fryd for øret å høre spillegleden på ”By The Sword”, selv om låta ikke har det helt store refrenget, noe som holder øynene igjen på terningen. Forresten, hvor er munnspillet?

1

6.

10.

Idet jeg har åpnet en flaske med Jack Daniels, setter jeg whiskyen i halsen når Adam Levine (fra Maroon 5) begynner å syte ”So nice to see your face again, and tell me how long has it been since you been here. Looks so different then before, you´re still the person I adore” over et særdeles klamt komp bestående av cheesy gitarklimpring og flåsete piano. Sammen med ”Beautiful Dangerous” er ”Gotten” skivas desidert svakeste spor så langt; En sviskete ballade skreddersydd for hitlistene og kvisete fjortisjenter med piercing i øyenbrynet, som liker musikken sin ”røff” i kantene. Sorry, asa, mulig dette er en fin låt i utgangspunktet,

Åpningsriffet på ”Nothing To Say” kunne glatt vært en hvilken som helst Metallica-låt, og før man har rukket å få med seg noe som helst, er bandet og M Shadows (Avenged Sevenfold) godt i gang med en slags smørje av harry thrash metal og Iron Maiden-pastisj. Ja, du leser riktig.

Noen har tydeligvis glemt å ta nevroleptikummedisinen sin, og man må tenke seg godt om for å finne ut om dette er verre eller bedre en forrige låt. Jeg velger selvsagt alternativ nummer to. Aldeles sinnssykt, latterlig, uforståelig malplassert, men pluss for doble basstrommer, en death metal-breakdown og doompartiet mot slutten av låta.

2.

Ozzy Osbourne får gleden av å gli rett inn i hardrockballaden ”Crucify The Dead”, noe som passer denne alkoholskada, flaggermushodebitende familiemannen aller best. Også på eget format.

Tunge gitarer over hele linja, de obligatoriske akustiske versene, over-the-top soloer og McKagans ”Planet Caravan”-aktige basslinjer gjør denne sangen til en riktig så trivelig affære.

4

3.

På låt nummer tre begynner ting derimot å sprekke, noe som ene og alene skyldes vokalist Fergie. Grøss.

Den håpløst banale ”Beautiful Dangerous” kunne like godt vært en forkasta Lambretta-låt (husker du dem?) med sidrompa

1

4

2

Det er mye kred på denne skiva, men man kan spørre seg om hva slags dårlig shit Slash snorta da han kalte inn Myles Kennedy fra verdens desidert verste band ever, Creed, til å stille opp. ”Starlight” er en powerpop-låt med en fot i country og en fot i grunge (en fot i graven, med andre ord), men skinnet kan altså bedra. Til min store skrekk må jeg faktisk innrømme at Kennedy synger best av alle bidragsyterne på hele skiva. Han leverer med sjel og innlevelse, og er med på å gjøre ”Starlight” til en flott lytteropplevelse. Det er riktignok voksenrock av beste/verste sort, så forestill deg en obskøn orgie på et alter i en Harley Davidson-kirke i Tennessee, med Guns ’N’ Roses, Allman Brothers og en svett tafsende flinkisgrunger som deltakere. Kunne vært verre, eller hva?

5

8.

1.

5

11.

9.

3

Og verre skal det bli… ”I Hold On”.

Frontes av Kid Rock. Nok sagt.

12.

Skivas desidert beste låt er tildelt den noe ukjente singer/songwriteren Rocco De Luca som får æren av å synge skivas indielåt. ”Saint Is A Sinner” høres ved første lytt ut som Songs:Ohia; Sparsommelig tremologitar og følsom vokal om ”hvor ensomt livet er”, før det hele bryter løs inn i et storslått arrangement av episke proporsjoner. Så langt er ”Saint Is A Sinner” den beste sangen jeg noen gang har hørt. I hvert fall på denne skiva. En sterk femmer.

5

13. ”We´re All Gonna Die” er en passe befriende avslutning på en absurd reise gjennom musikalske oppturer og nedturer. Skivas siste spor avsluttes med et smell, og jeg kan se for meg rockeguden Iggy Pop strutte rundt i bar overkropp i studioet mens Slash&Co sitter bak kontrollromvinduet med tomlene skyhøyt opp i været og nesa dypt begravd mellom bystene på stripperne fra første låt. ”Whoa, this is rad, dude”.

Ja, ikke halvgæli, faktisk. ”We´re all gonna die, so let´s get high”, synger Pop over et midtempo rockeriff man har hørt en trillion ganger før, men la meg da påpeke følgende: Dette er Slash, Steven Adler, Duff McKagan, Izzy Stradlin OG Iggy Pop i samme rom, på samme låt. Det er tommelen opp det, og da kan de egentlig bare være så middelmådig de bare vil.

Andreas Tylden

4

3/2010

67

FRA REGISSØREN AV JALLA! JALLA! OG KOPPS

JOSEF FARES

NATT & DAG

“Vinterens udiskutabelt hyggeligste film” FILMMAGASINET

www.sandrewmetronome.no

FILM

GSÅ DET ER O U D S E N Y S RBEDRING? ROM FOR FO du s oss, er det Film & TV ho r laget.

Studerer du filmer som bli e ilk hv er m som bestem ww Besøk oss på

o/o w.westerdals.n

pptak

SJIMPANSE OG VERDIGHET APEN Regi: Jesper Ganslandt I rollene: Olle Sarri Det er nå engang ikke spesielt lett å bli stemplet som en ”filmens frelser”, og selv om Jesper Ganslandt nok ville si at han ikke bryr seg om hva folk sier, er det klart at han kjenner trøkket. Ellers hadde han jo vært Messias. Og det er han ikke. Derimot har han laget en film som ligger langt nærmere helvete – rent tematisk – slik det må fortone seg for en mann som vet at han har ført evig fortapelse over seg selv, men ennå venter på å få dommen fullbyrdet. Vi skal ikke gå inn på detaljer her, men oppfølgeren til Farvel Falkenberg er en hard, mørk og foruroligende film å bevitne.

Hendelsesforløpet er altså for sentralt til å røpes, men Apen lar oss bli med på en dag i Kristers liv; en vanlig mann som forsøker å bevare fatning og forstand i en situasjon som viser seg å være helt prekær. I en fortelling om det uforståelige og ultimat dramatiske – innenfor rammeverket av en tilværelse så ordinær som bare livet til en lokal kjøreskolelærer fra den svenske middelklassen kan være.

Dette er en kompromissløs film fra en ung mann som har fått auteur-status på rekordtid, hvilket innebærer at vi som publikum aksepterer, forventer og ønsker en sterkt personlig film – samt at eventuell tvil vil komme ham til gode: ”det skal nok være slik, har du sett Falkenberg, eller!?” etc. I den vanskelige film nummer to gis det da heller ikke ved dørene, og det er bra, det. Selv om det kan virke som om Ganslandt er så bevisst på sin nyvunne integritet, at den til tider forekommer noe hemmende, da grepene fra tid til annen bikker over i det overdrevne. Det blir så mye bakhode, så lite pusterom og en så ensidig kverning på den samme rytmen, at den til sist mister noe av effekten. Dette høres kanskje ullent ut, men det er ikke på sin plass å avsløre for mye. Dette er en film dere bør

4

se og leve dere inn i, manglende toppscore til tross.

Toppnoteringen ryker også fordi filmen er for tydelig todelt: Første omgang har et element av mysterium over seg. Der et handlingsforløp nøstes opp og informasjon deles ut slik at et bilde av en presset mann i en presset situasjon vaskes frem fra forstadsgrums og hverdagslighet.

Men halvveis ut i filmen har vi fått vite alt det vi behøver å vite, og vi går over i en mer kontemplativ fase der dagens mann stort sett loker rundt i randsonen av urban bebyggelse, menneskenes verden og sin egen åndsfriskhet. Det er ikke noe galt i dette grepet som sådan, men utførelsen er ikke bedre enn at det føles som et lite antiklimaks. Vi får ikke vite noe mer enn vi allerede visste i henhold til tørre fakta, greit nok, men stemningen og følelsen utypes ikke så mye den heller. Selv om det skal sies at det virkelig er besnærende å oppholde seg i selskap med Kristers undertrykte, indre mayhem – selv om det er litt status qou.

I sum fremstår Apen som en tett, troverdig og liten film i den forstand at den handler om hverdagsmennesker i de minst spektakulære omgivelsene som tenkes kan.

Men samtidig berører den det episke ved å la selve vår menneskelighet, intet mindre, stå på spill. Og det er såre vel. Bortsett fra at Jesper ikke klarer å innfri potensialet fullt ut.

Det skulle på en måte bare mangle. I Farvel Falkenberg var han så tett på tematikk og karakterer at selv susing i sivet ble fylt med distinkt nærvær og tydelighet. Her tar han, kloklig nok, et steg til side for eget liv og egne erfaringer som referanseramme (får vi håpe).

Den umiddelbare suvereniteten forsvinner dermed, og til tross for gode forsøk erstattes den bare delvis av empati og innlevelse med en annens skjebne.

Når det er sagt: Dette er langt nærmere en femmer enn en treer. Dette er en god, sterk og modig film som prøver på veldig Gaute Brochmann Premieredato 5. mars

ALLE MINE KJÆRE Regi: Peter Jackson I rollene: Mark Wahlberg, Rachel Weisz, Susan Sarandon, Stanley Tucci, Michael Imperioli og Saoirse Ronan Hvor mange tror egentlig at paradis ser ut som en styla, animert variant av et kitschmaleri du kunne forvente å finne i dagligstua til Saddam Hussain? Ikke jeg, i alle fall. Vi har fått noen skikkelig ugne varianter de siste årene; Bobla i Fountainhead, det ikke-jordiske i Watchmen og sluttscenen i Knowing. Men det spørs om ikke Alle mine kjære topper dem alle som én.

Utover look’en må vi også bemerke at Jacksons adapterte storyline er en riktig pussig affære. Noe forenklet handler det om tiden etter et mord. Offeret, den fjortenårige Susie, er fanget i Det Swedenborgske Rom, og plottet kan oppsummeres som hennes indre kamp mellom hevnbegjær og ønsket om sjelefred for den gjenlevende familien.

Et utgangspunkt Hamlet verdig, men behandlingen det får lever ikke akkurat opp til subtile referansepunkter: Krimhistorie, synske klassekamerater, bekjentskaper i åndeverden, tapt kjærlighet og foreldres galskap kastes inn på scenen. Uten at det gjøres all verden for å skape helhet og kontinuitet.

Og for alle som synes dette høres interessant ut: Det er ikke snakk om tvetydighet og ambivalens, bare tåke og rot. Alle mine kjære er ingen kompleks film, bare et så salig sammensurium at det tar litt tid å komme seg og samle tankene. For kun å fastslå at dette er en rimelig tom og mislykket film.

Gaute Brochmann Premieredato 5. mars

2

EDGE OF DARKNESS Regi: Martin Campbell I rollene: Mel Gibson, Danny Houston og Ray Winston Actionfilm er et spørsmål om tro. Vi vet jo at det vi ser neppe kunne hendt, men filmen kan likevel fremstå med så mye humor/ IQ/ slagkraft/ sjarm at vi lar oss forføre. På samme måte som sjangeren kan være uhorvelig uengasjerende hvis det føles som om det bare er tomt tøv bak kuler og knyttnever. Og interessant nok har de fleste actionfilmer et punkt der vi tvinges til å velge: ”Vil jeg fortsette å ta spilloppene i beste mening – eller ikke?”

I Edge of Darkness, en litt for tydelig TV-adapsjon, inntreffer fenomenet når Mel, etter allerede å ha unnsluppet fienden litt for mange ganger, omsider havner i snara. Bevisstløs slepes han inn til bandittenes hovedkvarter,

2

en fasilitet som får Fort Knox til å fremstå som et halvoppblåst hoppeslott. Lenket fast, dopa og halvdau. Og så river han seg bare løs, helt enkelt, og femten filmsekunder senere er han tilbake på utsiden som en fri mann.

Der og da var det takk og farvel til Edge of Darkness. Selv i glansnumre som Total Recall må man ty til litt smartness ved rømninger der Arnie flekser og brøyter vei i vellinga (i.e. dette er sannsynelig en drøm). Her mangler imidlertid denne dimensjonen helt. Og når dette blir tydelig en gang for alle i allerede nevnte sekvens, forsures dessverre også et anslag og en intrige som det slett ikke er noe i veien med.

Og flytter oss fra the edge of darkness og inn i et kompakt og utrivelig mørke.

Gaute Brochmann Premieredato 5. mars

Filmen har fått lunken mottakelse hjemme i øst, og litt skuffende er det nok at filmhåpet Josef Fares gjør en litt uambisiøs rulle, i stedet for å fornye seg selv. Så ja, femmeren får gå mer til farsan enn til sønnen.

Maria Moseng Premieredato 19. mars

BEST AKKURAT NÅ

SYNNØVE MACODY LUND SHUTTER ISLAND Regi: Martin Scorsese Scorsese elsker fremdeles Di Caprio. Resten skjuler seg i mørket.

PRECIOUS Regi: Lee Daniels Tung, fet og dritbra.

FATTER’N Regi: Josef Fares I rollene: Jan Fares, Hamadi Khemiri, Nina Zanjani, Juan Rodriguez, Torkel Petersson, Jessica Forsberg Å tulle med machoidealer er ikke det dummeste utgangspunktet for komedie. Det er heller ikke det mest originale, og når svenskenes egen Josef Fares returnerer til formatet, er det med en gjeng karakterer som er farlig nær stereotypene. Med fra Jalla! Jalla! og Kopps er den litt naive absurdhumoren der svenske småbyoriginaler møter flerkulturelle forviklinger og folkelig farse.

Fatter’n har dog større sjel og varme, og karakterene er ikke like potensielt irriterende, men heller ikke like overrumplende, og ideen i bunn er ikke like god.

Visst er noen scener uforglemmelige – som når tøffelen Jørgen forsøker å målbinde kona med machosalat – men dette kunne lett vært en ujevn og banal affære, hadde det nå ikke vært for, nettopp, Josefs farsa.

For Jan Fares er gudskjelov tidenes sjarmbombe, en amatør med en sjelden uforstilthet som medierer den underfundige fyrens overmot, usvikelige selvbilde og sårbare stolthet i forstokket syntaks og nysvenske begreper.

Odd, troverdig og verdig. Det alene tar filmen fra middelmådig til upretensiøs. Pinlighetene begynner når enkemannen farsan, på oppfordring fra sønnen, begynner å date, men dette er pinligheter utført med en eleganse som også ironiserer over gjenkjennelige kultur- og generasjonskløfter, uten å generalisere.

5

WHERE THE WILD THINGS ARE Regi: Spike Jonze ”Du vet, noen ganger når vi er lei oss, gjør vi dumme ting…”

GREEN ZONE Regi: Peter Greengrass I rollene: Matt Damon, Jason Isaacs, Brendan Gleeson og Greg Kinnear ”I wanted to make an action movie without politics,” sa Peter Greengrass om Green Zone.

Interessant prosjekt når regissøren er amerikansk som en stabel pannekaker til frokost, filmen basert på en sann historie og konflikten ennå ikke løst.

Uansett, med krigen i Irak som bakteppe svinger Greengrass opp nok en actionthriller. Lett og glad som en gutt på vei hjem fra skolen, og uten mer alvor enn det som sier seg selv. Men kanskje er det viktig nok?

2003: invasjonen av Bagdad og jakten på masseødeleggelsesvåpen. De som skulle ha vært der, men som USA aldri fant.

Det letes høyt og lavt. Soldatene lurer. Ingen spør. Ingen tør. Helt til offiseren Roy Miller rekker opp hånda, og dermed er spillet er i gang. Men hvem har egentlig rett når ingenting stemmer? Miller velger å gå etter magefølelsen og tar rennafart mot Pentagon.

Om du kommer til å oppleve Green Zone som en langstrakt deja vu, er ikke det så rart.

Greengrass har Jason Bourne 1, 2 og 3 på samvittigheten og bruker med raus og kyndig hånd de samme midlene i denne filmen:

4

3/2010

69

Varg Trysilnes var lite fornøyd med sølv i gammelmanns-skjegg.

IKKE HELT PÅ VIDDA SNØHULEMANNEN Regi: Fridtjof Kjæreng I rollene: Snøhulemannen ”Jaja, muselort i kaffen… Det får vi ta til etterretning” Og ned på høykant går den. I enda en beretning om Nordmannen i Naturen. Vi har våre sportshelter, polfarere, ekspedisjonsklatrere og ymse barskinger med børse, bikkjer og bållukt i barten. I tillegg til alle de som lever der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Men selv disse verdsetter et flislagt baderom som motsats til granlegger og gråstein. Og erkjenner gleden av setevarmere og Statoil-koppen etter noen uker i fjellheimen. Eller i alle fall et tørt og varmt rom uten ekskrementer i kaffen. Kort sagt: De aller fleste av oss trenger et minimum av sivilisasjon for å nyte naturen.

Og så er det noen som ikke gjør det. I alle fall én. Snøhulemannen bor på trettiende året ute i det frieste fri. Og mens en del vanlige årsaker til turtrang står listet opp ovenfor, velger vår mann en tilnæring som, litt stygt, kan betegnes som å leve som en uteligger; en

5

mann som sover på gata – rent bortsett fra at det ikke er noen gate der.

Dette er en beretning der Kjæreng over en femtenårsperiode var i kontakt med og filmet Snøhulemannen og hans liv og levnet i diverse hi, da særlig i området rundt Finse.

Som en blanding av hippie uten slengbukser, hus-okkupant uten hus og hulemenneske tre tusen år for sent ute, fremvises en livsførsel like langt unna Isak Sellanrå som det er fjernt fra Terje Håkonsen. Snøhulemannen prøver ikke å skape noe, bruker ikke naturen i fysisk forstand. På den måten er han nærmere en slags Zarathustra, en åndelig søkende person som leter etter noe han ikke kan finne blant folk i flatbygda, nydelig eksemplifisert ved hans mors leilighet i Rogalands aller tristeste boligblokk. Men åndelighet til tross; det er vanskelig å se dette som et disiplinert prosjekt i filosofisk eller religiøs forstand.

Snarere en måte å eksistere på, helt enkelt, i definert opposisjon til et normal-liv han simpelthen ikke makter.

Og da de aller fleste av oss har en relativt

aktiv friluftsnerve, er det på en måte lett å sympatisere med Snøhulemannen. Samtidig som situasjonen virker absurd og trist; dette er en outsider helt ute av takt med et samfunn som tross alt holder ham i live og som han ikke kan fri seg fra; hadde ikke andre jobbet, kunne han ikke ligget og dratt seg på fonna, da måtte han jaktet rein og rype for å leve. Filmen fremstår ikke som romantisk, til tider snarere ubarmhjertig: De små krypinnene ligner mer på uteliggerreir i Oslo-sentrum enn campen til Lars Monsen, og du skal være rimelig avsindig lei av kontorjobben din for at dette skal friste som et eksempel til etterfølgelse.

Men den lettere forslummede baksiden har altså en strålende forside: Der filmens helt troner på en snøfri plett i strålende vårsol, omfavnet av all den ensomheten og stoltheten og renheten vi andre bare får i mer avmålte doser. Her fremstår han plutselig som herre, dette er hans rike, underlagt ham helt og holdent, og det ubetinget på hans egne premisser. Og dette er filmens virkelige

styrke; fremvisningen av et radikalt valg uten stillingstakning. Den mørke siden lyssettes ikke kunstig, like lite som den lyse forblendes.

Filmen er laget utenfor støtteordningene, over en femtenårsperiode, men Snøhulemannen er allikevel en forbløffende helhetlig og disiplinert filmfortelling. Og dette er det andre som er svært vellykket: Den makter å bringe oss virkelig tett og tydelig innpå et menneske vi ellers ville være avskåret fra. Litt som med naturfoto generelt: Med tilstrekkelig tid og tålmodighet kan man fange inn fortrolighet, adferd og helt nære øyeblikk hos de mest sky individer. Og Snøhulemannen er et menneske vi ellers aldri ville kunne møtt, langt mindre forstått. En mann som ved sin blotte tilstedeværelse fremviser en spontan virkelighet som fiksjonsfilmen aldri kan klare å fange fullt ut.

En unik og sterk fortelling. Om en mann som lever på siden av systemet – av en mann som har laget filmen på tross av det.

Gaute Brochmann Premieredato 12. mars

www.ldh.no

Bli sykepleier!

70

3/2010

Lovisenberggata 15b, 0456 Oslo tlf: 22358200, e-post: admin@ldh.no

håndholdt kamera, jakt, skyting, løping, løping, løping – og Matt Damon. Jo, det er i overkant lett underholdning over ladd tema, men kanskje er det viktig nok at Hollywood fengende, greit og enkelt sier: Hei, republikanergutter og barbie-jenter – vi tok feil.

Ragnhild Toft Brochmann Premieredato 12. mars BEST AKKURAT NÅ

spirituelle spillopper og egentlig utnyttelse av de forutsetningene som finnes. Det visuelle overskuddet som løfter forgjengeren er vekk og erstattes av, vel, ingenting. Knapt med tid og ressurser er én plausibel forklaring.

En like god forklaring er at dette er et filmcrew på krabbegear som minner oss på at det å ha mulighet til å lage film ikke alltid er god nok grunn til å lage en.

Gaute Brochmann Premieredato 23. februar MARY & MAX Regi: Adam Elliot I rollene: Toni Colette, Philip Seymour-Hoffman og Eric Bana Animasjonsfilm har et stort konkurransefortrinn: Den grenseløse muligheten til å fremvise akkurat hva det skal være, på hvilken måte det skal være. Blott underlagt en enkel begrensing: Opphavsmannens fantasi og skaperkraft. Og da er vi allerede ved kjerneproblemet i Mary & Max. Uhumskhetene starter med tittelsekvensen; en helt plain gjengivelse av et helt plaint boligstrøk. Med noen ordinære hustak og ditto gateløp, toppet med to joggesko over en telefonleding. Og da får jeg angst. Et enkelt tablå som dette krever i stop-motion omtrent to årsverk.

Lagt ned for å gjenskape noe du kunne fanget ved å stikke kamera ut av vinduet og skyte i blinde i ti sekunder. Mary & Max er fra første bilde blottet for spontanitet, nyanser og innfall, og antyder at Elliot burde valgt å bruke nerdegenet sitt til å male Warhammer 40000-figurer eller gjøre annet puslearbeid som ikke reduseres ved fravær av forestillingsevne.

Resten av filmen brukes til å sementere dette inntrykket. En sånn passe sann historie om to brevvenner på hver sin side av kloden. Han er gammel, hun ung.

Forent i ensomhet og skjebnens tilfeldigheter.

For at denne tynne intrigen skulle blitt god som spillefilm, måtte ideen vært utvidet, foredlet og fått liv av finstemt skuespill.

Her forsvinner alt dette, da tiden har gått med på en møysommelig rekonstruksjon av en slags redusert virkelighet: Verden slik vi kjenner den, bare uten masse ting. Og da i all hovedsak de interessante tingene.

Gaute Brochmann Premieredato 26. mars

2 MARIA MOSENG PROFETEN Regi: Jacques Audiard Fengselsfilmens nye åpenbaring.

APEN Regi: Jesper Ganslandt Skandinavisk, historisk mørke på samtidssvensk.

FISH TANK Regi: Andrea Arnold Britisk betongrealismes stolte arvtager.

KURT JOSEF WAGLE OG LEGENDEN OG FJORDHEKSA Regi: Tommy Wirkola I rollene: Stig Frode Henriksen, Kristoffer Joner, Cecilie Mosli, Jeppe Beck Laursen, Jørn Tore Nilsen, Bjørn Sundquist Det sykeste med Kurt Josef Wagle er at han er klar for et trettitalls norske kinoer. Og det er no good! Misforstå ikke: Det er kult nok at filmen settes opp.

Herligheten er lagd på ti dager, førr knappa og glansbilda, og det at regitalent Tommy Wirkola får holdt frekvensen oppe er all right.

Nei, problemet er altså at det er filmens unnfangelse som er bajas og småsprø, mens barnet akten avføder er traust og ordinært. ”Haha, nå bæsja han ene karen han andre i ansiktet”. Umiskjennelig humor, og filmens klart sterkeste side. Den svakeste er de endeløse kvarterene mellom hver promp – der gjengen står i skauen uten å gjøre eller si det skapte grann.

Dette er en mockumentary, omhandlende Kurt Josef som tror sønnen er tatt av Fjordheksa.

Han rasker sammen en posse bestående av et synsk medium, den triggerhappy lensmannen, en bygdetulling og en pedofil lærer.

Og så bærer det ut i naturen, litt sånn Berlevåg-Heks Prosjektet.

Ingen verre idé enn Død snø, men utover det er Kurt dårligere på alt. Ingen pedo- eller mongovitser, null skyteepisoder,

2

MR. NOBODY Regi: Jacob van Dormael I rollene: Diane Kruger, Jared Leto og Juno Temple Forestill deg en lekker dag på en stranda. Du ligger og veier for og i mot noe som føles som et viktig valg, og plutselig får du en idé av kosmologiske dimensjoner – en universell forståelse som bare må tegnes ned før den glipper.

Du risser som besatt i sanden, men akk, bølgene (tiden og den helvetes evige runddansen av årsak og virkning) visker ut tegnene om og om igjen – helt til du sitter

2

oppgitt tilbake og ser solen gå ned i den rosafeite smogen av alt som ”bare-ble-sånn”.

Du kan forestile deg dette – eller du kan tilbringe to timer i kinomørket med Mr. Nobody: en kvasifilosofisk smørje av stringteori, timetravel, fantasy og surrealisme, blandet med dynger av nostalgisk teenlove og ekteskapelig misere så klassisk at vi begynner å grue oss til resten av livet. Meningen er visst det motsatte, at vi skal forstå at uansett hvilke valg vi foretar oss, vil de etter hvert oppleves som, ja, livsviktige og riktige.

Ekstrem eksistensiell tematikk på film resulterer gjerne i eksperimenterende fortellerteknikk og et påfølgende rabiat forhold til tid og rom. Hvilket kan være gøy dersom det skaper Lynch-stemning eller et aldri så lite a-ha, som i Memento, The Matrix, The Fountain, Synecdoche, New York eller en drøss av franske filmer fra 60-tallet. Her får man derimot bare den irriterende følelsen av at noen prøver å imponere deg. Mr. Nobody er kort sagt en lekkert utført øvelse i foto og kinematisk tekno, klippet ned til det helvetet det er å overhøre fem passe smarte fjortisjenter snakke i munnen på hverandre om den absurde festen ingen husker noe fra. Og mens vi er inne på det overfladiske: Jared Leto. ”Nå er han ung. Nå er han pen. Nå er han sminket gammel. Nå er han ikke pen”. Og særlig dypere kommer hverken han eller Mr.Nobody.

Synnøve Macody Lund Premieredato 19. mars BEST AKKURAT NÅ

som tar et intenst, emosjonelt strupetak allerede i første scene. Manus og filmhåndverk er solid som betong og alternerer ubesværet mellom realisme og subjektiv sansefornemmelse.

Men mest av alt er det et eksepsjonelt cast som løfter dette opp på det forjettede klassikernivået.

Tahar Rahim er en guddommelig åpenbaring i hovedrollen som Malik, med et uskyldsrent ansikt som gradvis hardner i denne darwinistiske fengselsjungelen, hvor han blant annet blir løpegutt for den korsikanske mafiareven Luciano – som gamlingen Niels Arestrup gjør både frådende, lumsk giftig og ynkelig desperat med samme forstyrrende autentisitet. Rette folk på rett plass til rett tid, altså.

Så får det være at den brutale virkeligheten innenfor murene og det intrikate sosiale systemet basert på trusler, bestikkelser og lojalitetsregler, er et mikrokosmos så selvinnlysende filmatisk at vi allerede synes vi har sett det en gang for mange. Men det var før Audiard. Luringen holder seg milevis unna klisjeene ved aldri å miste fokuset på mennesket og dets identitetssøken, samvittighet og frie valg. Og fascinerende nok tegnes fengselet opp som en mørk parallellverden hvor friheten fra båndene på utsiden gjør at du kan gjenskape deg selv, på godt og vondt. Hardt/mykt, godt/vondt, men aldri sort/hvitt.

Og for en gangs skyld setter den obligatoriske sammenligningen med Gudfaren ingen i forlegenhet.

Synnøve Macody Lund Premieredato 19. mars THE BLIND SIDE Regi: John Lee Hancock I rollene: Sandra Bullock, Tim McGraw, Kathy Bates, Quinton Aaron og Ray McKinnon Sanne historier i USA er noe ganske annet enn europeisk realisme. Litt som Bjørnson vs. Ibsen. Heltehistorier til inspirasjon vs. avdekking av livsløgner og samfunnets svakheter stilt i relieff. Vi skal ikke gjøre et polemisk krumspring og si at Bjørnstjerne var den største av de to, men vi drister oss til å påstå at han, og hans tilnærming, ikke var helt ræva. Bare for å imøtekomme fordommene deres med en gang.

17 år gamle Michael er ikke akkurat en glad gutt. Født og forsømt i gettoen. Fortapt – men ikke redningsløst. For en dag snubler den rike, ultra-vellykkete Leigh Anne over ham, hjemløs og tynnkledd i regnet. Hun spontanadopterer, hjem til mann og tenåringsbarn. Resten handler om nyfrelste samaritaner som sliper en diamant. Eller en ydmyk helgen som sendes for å frelse en åndelig forvitret familie.

Eller begge deler, selvsagt.

Moral i høgda og bredda, men absolutt ikke uten ironi og glimt i øyet. The Blind Side er amerikansk og glatt som en nylakkert Cadillac. Men filmen føles like mye som et portrett av det erkeamerikanske som en

5 RAGNHILD BROCHMANN PROFETEN Regi: Jacques Audiard Fengslende: vanskelig adjektiv på viktig film.

AN EDUCATION Regi: Lone Schefrig Klassisk kinogodt: søtt, salt og syrlig.

SWANSEA LOVE STORY Regi: Diverse En sprøyte i armen.

PROFETEN Regi: Jacob van Dormael I rollene: Tahar Rahim, Niels Arestrup, Adel Bencherif Det er vanskelig å si hva som er Audiards største kunststykke i dette lille miraklet av et fengselsdrama,

6

erkeamerikansk film.

Og det at dette er sant, suksess og kamera på stativ til tross, gjør jo ikke automatisk en god film. Men det er det altså. Sandra leverer noe helt vannvittig, som storytelling er det lytefritt og akkurat passe utfordrende.

Og du tror du ikke komme til å engasjere deg, jeg vet det, men der tar du altså feil: Du kommer til å heie og juble så popkornet spruter.

Gaute Brochmann Premieredato 12. mars

logrende figur som sekretær, Giametti er en flott fredselskende representant for det russiske folket, mens Plummer er troverdig og neddempet som mester og midtpunkt. Det er farsepreget og Helen Mirren som er steinen – litt for mye spansk flue, og litt for godt skuespilleri til å virke sant.

Ragnhild Toft Brochmann Premieredato 26. mars

BEST AKKURAT NÅ

GAUTE BROCHMANN VALHALLA RISING Regi: Nicolas Winding Refn Halvt uforståelig om det dypt menneskelige.

APEN Regi: Jesper Ganslandt Om menneskelighet og det dypt uforståelige.

SNØHULEMANNEN Regi: Fridtjof Kjæreng Forståelig og menneskelig – dypt nedi snøen.

THE LAST STATION Regi: Michael Hoffman I rollene: Sandra Bullock, Tim McGraw, Kathy Bates, Quinton Aaron og Ray McKinnon Mett og forsynt på livet som litterær supernova holder Leo Tolstoj vårrengjøring i samvittigheten. Hosj!

Vekk med alle borgerlige verdier; tittel, penger og eiendomsrett, og hosj med kona; kjærligheten, intimiteten og fortroligheten. Hun klikker i vinkel. Naturlig nok.

Portrettet av en aldrende Tolstoj handler om drakampen mellom kona som stadig elsker ektemannen og ektemannen som vender seg bort fra jordelivet og mot anarkismen, pasifismen og det russiske folk. En gang elsket han Sofya, men nære forhold virker plutselig ubetydelig når en snart skal dø og folket trenger en sterk samlende stemme for et nytt århundre.

The Last Station er et stort drama satt inn i rammen til et kammerspill. Rikets utsendinger lytter ved dørene når Sofya hyler og skriker, men det er bak dørene og under huden det skjer – ekteskapets fall og rikets sier. Fint plott det, men det er en stein i skoen.

Det er ikke skuespillerteamet som helhet: McEvoy gjør en fin,

3

VALHALLA RISING Regi: Nicolas Winding Refn I rollene: Mikkel Madsen MSom forventet: De første tjue minuttene får vi servert flere åpne kraniebrudd enn uttalte ord, sånn rent bortsett fra dødsrallingene. Men noe i tonen indikerer at volden her skal lede oss mot noe ganske annet enn en nordisk 300 der glatt CGI er byttet ut med mer taktile effekter i form av gjørme og myr i store kvanta.

Og ganske riktig: Med Pusherfilmene viste Refn at han kan action. Bronson var et skritt videre i form av voldsproblematisering, om enn innenfor et trygt format.

Mens Valhalla er et overraskende, ukontrollert sprang videre i samme retning: På leting etter voldens innerste vesen, uredd mikset sammen med religion, menneskelighet og… ja, hva da, egentlig?

For dette er noe så sjeldent som en film som krever aktiv tolkning av den enkelte – og en god diskusjon etterpå. Vedrørende innhold så vel som kvalitet. Monumental, realistisk og artistisk om hverandre, nærmere de islandske klassikerne Ravnen Flyr/ Ravnens Skygge eller Herzogs Sør-Amerika-filmer Fitzcarralaldo og Aguirre enn dagens fremherskende tendenser.

Om Valhalla er like bra som nevnte filmer? Nei. Enkelte elementer virker helt feil, for eksempel de gjentatt heroiserende undervinklede bildene av Mikkelsens livløse ansikt. Mens andre deler er helt formidable, som galskapssekvensen i ute i elvemunningen der villfarne vikinger gir seg sine respektive psykoser i vold.

En helhjertet og hard film, over halvveis til noe helt fantastisk.

Gaute Brochmann Premieredato 19. mars

5

FILM: GAUTE BROCHMAN

3/2010

71

AKTUELLE KINOFILMER: MARS - APRIL

En film av Fridtjof Kjæreng, mannen bak TV-suksessen med Lars MonsEn

6

4

2

PROFETEN Regi: Jacques Audiard

APEN Regi: Jesper Ganslandt

MR. NOBODY Regi: Jacob van Dormael

A SINGLE MAN Regi: Tom Ford

GREEN ZONE Regi: Peter Greengras

DET HVITE BÅNDET Regi: Michael Haneke

AVATAR 2D/3D Regi: James Cameron

KURT JOSEF WAGLE OG LEGENDEN OM FJORDHEKSA Regi: Tommy Wirkola

5

CASANEGRA Regi: Nour-Eddine Lakhmari

SNØHULEMANNEN Regi: Fridtjof Kjæreng VALHALLA RISING Regi: Nicolas Winding Refn

«En unik og sterk fortelling» Natt&Dag

UP IN THE AIR Regi: Jason Reitman

THE IMAGINARIUM OF DOCTOR PARNASSUS Regi: Terry Gilliam

TIL HUTTETUENES LAND Regi: Spike Jonze

NOWHERE BOY Regi: Sam Taylor Wood

MOON Regi: Duncan Jones

3

1

THE LAST STATION Regi: Michael Hoffman

IT’S COMPLICATED Regi: Nancy Meyers

PRINSESSEN OG FROSKEN Regi: Ron Clements, John Musker

MENN SOM STIRRER PÅ GEITER Regi: Grant Heslov

DEPARTURES Regi: Yôjirô Takita

TOMME TØNNER Regi: Leon Bashir, Sebastian Dalén

OPPBRUDDET Regi: Catherine Corsini COLD SOULS Regi: Sophie Barthes

En film om dEn totalE frihEt

ALLE ANDRE Regi: Maren Ade

Bli med på en fantastisk reise i norsk natur med en helt annerledes villmarkshelt! En morsom, filosofisk og gripende film om den totale frihet.

PRECIOUS Regi: Lee Daniels

På kino fra 12. mars Tekstet på norsk

snohulemannen.com 72

3/2010

THE BOOK OF ELI Regi: Albert Hughes, Allen Hughes

FATTER’N Regi: Josef Fares

THE ROAD Regi: John Hillcoat

En film om en mann som lever på tvers av det norske a4-samfunnet og konsumkulturen, et korrektiv til utstyrsfiksert friluftsliv og en fortelling om en helt annerledes norsk villmarkshelt.

EDGE OF DARKNESS Regi: Martin Campbell

POLYTECHNIQUE Regi: Denis Villeneuve THE TWILIGHT SAGA - NEW MOON Regi: Chris Weitz

FISH TANK Regi: Andrea Arnold

omgitt av reinsdyr og brøytebilsjåfører som nærmeste naboer, nyter snøhulemannen friheten og filosoferer over livet, samfunnet og sin egen tilværelse som avviker.

MARY & MAX Regi: Adam Elliot

IN THE LOOP Regi: Armando Iannucci

THE BLIND SIDE Regi: John Lee Hancock

SHERLOCK HOLMES Regi: Guy Ritchie

snøhulemannen har levd ute i den norske Fjellheimen i 30 år. Med gamle treski på beina beveger han seg fra snøhule til snøhule. Hulene isolerer godt og beskytter ham mot kulde og snøstormen utenfor. Han har utviklet originale løsninger på å overleve i de barske omgivelsene.

ALLE MINE KJÆRE Regi: Peter Jackson

”TRIAGE -LEV ELLER DØ” Regi: Danis Tanovic

NINE Regi: Rob Marshall CRAZY HEART Regi: Scott Cooper DEN FANTASTISKE MIKKEL REV Regi: Wes Anderson

!

Film som ikke er film Z, Rushprint og Film&Kino deler mer en filminteressen.

Vi ser nærmere på landets filmagasiner.

I forrige utgave av Natt&Dag tillot vi oss å rette fokus mot den norske filmens tilstand, og vi følger denne måneden opp med et lite blikk på hvilke arenaer vi har for den sterkt etterspurte kritiske filmdebatten. Først ut er de forumene som befatter seg utelukkende med nevnte tema. Vi har faktisk en liten håndfull rene filmmagasiner her til lands. Og for å gå direkte til sakens kjerne og finne ut av hva slags publikasjoner dette er, bruker vi et gammelt psykologtriks: Nemlig ved ikke å spørre oss om hvem dette er og heller ikke hva det er. Men heller fokusere på det mer etterprøvbare; hvor det er.

Og i vårt tilfelle er svaret veldig enkelt: Dronningens gate 16, 0152 Oslo. Det er Filmens Hus, det. Norsk Filminstitutt, det vil si Statens Forvaltningsorgan for film, underlagt kulturdepartementet. Med andre ord det etablerte film-Norges høyborg og ubestridte maktsentrum.

Her har altså magasinene Z, Rushprint og Film&Kino sine besøksadresser. Litt spissformulert er dette som om VG, Dagbladet og Aftenposten skulle hatt sine respektive redaksjoner i regjeringsbygget og delt kantine med hverandre – i tillegg til Jens og Jonas.

Som også satt på lønningsposen.

Nå skal vi ikke påstå at det er rollen som den fjerde statsmakt som er disse bladenes nødvendige misjon, men i en bransje som fremstår som påfallende homogen og ikke særlig bra, hadde vi profitert på tidsskrifter som hadde et noe friere utgangspunkt. Bladene er det etablerte film-Norges plattformer, og så kan man jo si at det ikke er deres skyld at det ikke finnes dissidenter andre steder som de kan gå i klinsj med. Og det er sant nok, dessuten er det flinke, rutinerte folk som står bak de nevnte utgivelser. Men dette glatter ikke over det problemet at de ikke har noen definisjonsmakt utover det å målbære normen. I dagens klima kan vi trygt si at det er en svært begrenset utnyttelse av det potensialet som ligger i mediet.

Gaute Brochmann Neste måned: Film i dag- og ukepressen.

apen. natt og dag 118 x 360:apen. natt og dag 118 x 360

16-02-10

15:21

FILM

FRA REGISSØREN AV FARVEL FALKENBERG

OFFICIAL SELECTION

TORONTO INTERNATIONAL FILM FESTIVAL 2009

OFFICIAL SELECTION

VENICE DAYS INTERNATIONAL FILM FESTIVAL 2009

Swansea Love Story / www.vbs.tv, Viceland

Rule Britanniania Norsk film er ikke all verden.

Men er det egentlig så mye bedre ute i verden?

TEKST RAGNHILD TOFT BROCHMANN Det begynner å bli en stund siden britisk filmindustri var en bestemorsbrunsj. Den gang bordet var dekket med aspik-trist realisme, trygg bløtkake og eventyrlig Shakespearesteik. Da bransjen var et sikkert samlingspunkt med høy kvalitet og noe for enhver smak: Trainspotting, Notting Hill, Gosford Park og Stor ståhei for ingenting.

Men nå. Er det ikke litt tørt? Litt trått? Litt mye Avatar og litt lite god gammaldags spillefilm – sjangeren som britene tross alt eide på 90-tallet? Jeg blar gjennom amerikanske Filmkomment: De siste ti årene er summert og vurdert av folk fra innland og utland. Ikke ett ”UK” står bak tiårets femti beste filmer.

Ikke én eneste er nevnt under ’beste regissør’. Først nederst på nest siste side under ”nye talenter” finner vi Steven McQueen og Hunger.

Redaktøren for Sight & Sound er ikke mer entusiastisk før utdelingen av British Academy of Film and Television Arts-prisene (BAFTA) går av stabelen. Hva hjelper det at nominasjonslista kunne ha vært frisk og fin når Avatar har tatt alle plassene og favoritt nummer to, An Education, er søt og god, men verken søt nok eller god nok til å si noe nytt om hva britisk film kan være? Kort sagt – hva hjelper gode anslag når penger er alt og sponsorene satser på trygg gevinst fremfor nye talenter? Finanskrisa har stukket kjepper i hjulene her, som alle andre steder, sier redaktøren. Det er håpløse greier. Men helt mørkt kan det umulig være. Det må finnes trøfler i skogen. Norge må ha oversett noe. Jeg må ha oversett noe. Jeg tok turen til British Film Institute.

Men British Film Institute tror ikke Norge har gått glipp av noe: ”Har dere satt opp Fish

Tank og In The Loop?” spør Marc i DVD-avdelingen. Vi har det. ”Ok. Nei, da har dere ikke gått glipp av noe.”

Vi har stadig vekk ikke gått glipp av noe, helt til jeg spør om det er med Storbritannia som med USA – at filminnovasjon nå for tida like gjerne skjer gjennom pengesterke fjernsynskanaler som gjennom de klassiske filmselskapene? Da løper Mark til DVD-hylla og finner fram tre nye filmer fra BBC: Pierrepoint, The Devils Whore og The Red Riding Trilogy; tre tv-produksjoner med stjerner foran, nominasjoner bak og helsides omtaler i diverse filmfora: ’Utterly essential viewing’, ’Gobsmackingly unmissable’. Marc er glad og fornøyd. Jeg kommer på noe bedre.

For ikke lenge siden kikket jeg på Vice sine hjemmesider. Rule Britannia, sto det på en av lenkene: “our new series about the manifold wonders of Old Blighty (of) all the sorted offerings of this green and pleasant and messed-up land.” Noen klikk og et par timer senere hadde jeg funnet igjen det filmspråket og den formen som kler britene så godt; det særegne blandingsforholdet mellom makt og avmakt, overklasse og underklasse, grønn idyll og blygrått alvor. Jeg hadde funnet Swansea Love Story: et usentimentalt dokudrama om en liten by med mye rusmisbruk, lite tro, lite håp og mye kjærlighet.

Og plutselig stiller saken seg litt annerledes. Det skjer ting på tv-fronten i England.

Ikke bare severdige adaptasjoner av Austin, Dickens og Agatha Christie, men tv-filmer med nyere form, trass i gammel innpakning – som HBOs Mad Men. Dermed kan vi si at britene kan bruke de store filmenes død som gjødsel for nye spirer av andre arter.

I skarp motsetning til hjemlige forhold, hvor alt vi får i bytte mot en god filmbransje er nok en runde vammel Himmelblå.

OLLE SARRI | FRANCOISE JOYCE | SEAN PIETRULEWICZ NICLAS GILLIS | SAMUEL HAUS | EVA REXED

PÅ KINO 5. MARS

”Britene kan bruke de store filmenes død som gjødsel for nye spirer av andre arter.”

3/2010

73

Side 1

al u s la om ge s.

S H ER ER V S be tud e st r O ID em er m du M IN er F hv ilm TR F ilk & e TV ty pe ho E ILM fil s o m ss ÅR er , so er m de ? sk t d

EURODOK 2010

Be sø k

os s

på

w

w

w .w es

te r

da

ls

.n o/ op

pt ak

Viktighet av virkelighet Farewell

Om hvorfor du må få med deg Eurodok 2010!

TEKST GAUTE BROCHMAN Skjønner ikke du heller helt hva det der Avatar-maset handler om? Selvsagt gjør du ikke det. Med mindre du er en fjorten år gammel, overvektig ungdomsskoleelev fra suburben i Kentucky. Da er du prime target for denne typen filmer. Så frykt ikke, problemet er ikke deg. Og du er ikke en avviker selv om du verken liker Varg Veum eller Wolverine. Du fortjener bedre. Og bedre finnes. Problemet er bare at det ikke vises frem så ofte.

Og derfor er det en årlig plikt å klappe frem foretak som Eurodok, den europeiske dokumentarfestivalen i Oslo, som gir oss muligheten til å se film som ikke håner mentalhelsen vår ved sin blotte eksistens.

Natt&Dag har snakket med festivalens egen Marie Aubert for litt innsideinformasjon før teppet går opp.

For de som ikke vet det, hva er egentlig Eurodok?

– Eurodok er en filmfestival som viser ny, europeisk dokumentarfilm. Vi tar for oss det aller mest spennende som lages om Europa – og europeiske filmer som vender blikket utover seg selv. Nå har vi holdt på siden 2002,

74

3/2010

og hadde bare i fjor en økning på 30 prosent flere besøkende enn året før. Vi håper på å fortsette denne trenden; vi føler at det er først nå at folk virkelig er i ferd med å oppdage festivalen.

Hva er bedre med dokumentar enn klassisk spillefilm?

– For det første er det jo mye sant i den gamle klisjeen om å skildre virkeligheten.

Eller de ulike virkelighetene, om du vil. Dessuten er det noen fantastiske historier som fortelles – de historiene som ingen kunne ha diktet opp. Like spennende og utfordrende som det vi får i spillefilmen. Men plassert rett inn i vår egen virkelighet.

Er det noen spesiell virkelighet som det fokuseres på i Eurodok 2010?

– Vi har ikke noen definert agenda, men pleier å se at trender og tendenser vokser frem underveis. I år ser vi at konsumerisme, forbruk og miljø står sentralt. Og det skulle vel bare mangle, da det i så stor grad påvirker samfunnet som sådan.

Ok, hva gleder vi oss til å se?

– For det første, åpningsfilmen Pappa kom hem. Der vi møter Jack Vreeswijk, Cornelis’ sønn. I en film hvor han og musikervenn Ste-

fan Sundstrøm reiser i farens ”siste fotspor” for å holde en konsert i Tromsø. Byen der Cornelius arbeidet og levde sitt siste leveår.

Forbruk og miljø?

– Det kommer. Dreamland er en film der en ung, islandsk forfatter kommer med sine betraktinger om hvordan politikerne på sagaøya rett og slett solgte landet sitt. En skremmende beretning, presentert gjennom et helt fantastisk filmspråk.

Noe norsk i år?

– Vi hadde fire norske premierer i fjor, og vi får minst dobbelt så mange i år, kanskje flere. Blant dem kan jeg nevne Uteliggernes sang, en film om = OSLOs prosjekt for å gi ut en CD der rusavhengige selv skriver og spiller låter – med full proff oppbakking. Dette er en tett og nær film som helt unngår å bli sosialpornografisk.

Mye mørke og hardship, som vanlig?

– Nei, jeg vil heller si tvert imot; dette er en lysere festival enn det har vært de siste årene. Filmene er like alvorlige, men ikke så pessimistiske. Jeg har bare vært med ett år, så kan ikke si om dette er en tendens. Men jeg kan si at det er en festival med flere litt lysere og morsomme filmer enn fjorårets. Jeg

vet ikke hvorfor, men slik er det blitt. Og så må jeg nevne én film til, den nederlandske Farewell. En film som bruker arkivmateriale på en helt fantastisk måte i fortellingen om verdens første Zeppeliner-tur jorden rundt i 1929. To måneder før krakket, svevende over en verden på randen av mange voldsomme ting. Vi følger turen gjennom pennen til Lady Grace Drummond-Hay, plassert der av selveste avismagnat William Hearst. Som på sin side var helt uvitende om at hans utvalgte reisefølge for Ladyen var hennes tidligere elsker – en mann som hadde forlatt henne til fordel for konen noen år i forveien!

Pikant!

– Ja. Og la meg bare få avslutte med å si én siste ting.

Fyr løs!

– Jeg tror det blir en kjempefin festival med et dritbra program! Årets Eurodok går av stabelen mellom 17. og 21. mars.

made by HANDVERK

VINNER AV PUBLIKUMSPRISEN BERLIN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

Chaplin would have embraCed it hans petter moland and Stellan skarsgård is a matCh made in

Cinema heaven

screen daily – 4 stars out of 4

Tidenes beste norske komedie geir kamsvåg, nettavisen – 6

...knapt laget en norsk kanskje den beste og mørkeste

komedie som kan måle seg

feelgood-filmen du får se på kino denne våren

aftenposten – 5

humørspreder av internasjonal

klasse

en ganske perfekt film

dagsavisen – 5

morsomt, sprøtt og underholdene vil bli husket for de morsomSte

sexsCenene i norsk filmhistorie

vg – 5

norgespremiere

19.mars!

PARADOX presenterer EN GANSKE SNILL MANN med STELLAN SKARSGÅRD JORUNN KJELLSBY BJØRN FLOBERG GARD B. EIDSVOLD JANNIKE KRUSE

BJØRN SUNDQUIST KJERSTI HOLMEN JON ØIGARDEN JAN GUNNAR RØISE JULIA BACHE WIIG PER FRISCH FRANK IVERSEN HENRIK MESTAD ANDERS BAASMO CHRISTIANSEN AKSEL HENNIE KNUT JØRGEN SKARO sminke EVA RYGH kostyme CAROLINE SÆTRE linjeprodusent PER HENRY BORCH lyddesign GISLE TVEITO scenograf GERT WIBE klipp JENS CHRISTIAN FODSTAD komponist HALFDAN E foto PHILIP ØGAARD manus KIM FUPZ AAKESON produsenter FINN GJERDRUM & STEIN B. KVAE regi HANS PETTER MOLAND

PÅ KINO TIL PÅSKE!

”Det er ikke akkurat lokalteateret i Ytre Arna.”

Kruse-kontroll En ganske chill dame om rollen i En ganske snill mann.

TEKST GAUTE BROCHMAN FOTO BJARNE BARE – Typisk Norge, en liten film, og så er alle sånn: Åhh, Norges nye film-Diva.

Jeg kikker lettere beskjemmet bort på fotograf Bjarne; ok, vi er busta. Men det er grunn til å legge turen ut til idylliske Eiksmarka for å snakke med Jannike Kruse. Som etter en mangslungen karriere og definert musikerstatus gjenoppfant seg selv som, om ikke diva, så i alle fall førsteklasses filmskuespillerine.

Under vingene til Hans Petter Moland, tête à tête med Stellan Skargaard, Scandinavia’s finest, rett inn i filmens førstedivisjon.

spilte jeg Sonia i Reisen til Julestjernen på Nationaltheatret. Og det var jo en spesiell opplevelse å debutere på scenen der, kan man si, det er ikke akkurat lokalteateret i Ytre Arna. Men da hadde jeg allerede bestemt meg for å gå videre med musikken – uten at jeg hadde noen plan, egentlig. Og det var det som var min akilleshæl, trodde jeg. Nå er jeg mer sånn: Kan jeg ikke få bestemme selv, da?

Kan jeg ikke ha det slik jeg har det? Og være både skuespiller og sanger? Jeg har det helt prima, jeg!

Det forstår jeg. Hvordan fikk du egentlig rollen i En ganske snill mann?

– Jo, jeg skulle på casting til en reklamefilm, og så ble jeg spurt om jeg kjente Hans

”Jeg skulle likt å se en film der damene brukte menn for å komme seg videre, ikke omvendt.”

Jeg husker deg best som Timothy Dahles store oppdagelse i Nissene på låven. Var det hans uttalelse om at du hadde ”en million krona nedi halsen” som gjorde at du har fortsatt å skifte mellom sang og skuespill?

– Nei, nei og nei, det har alltid vært sånn.

Da jeg gikk tredje året på Foss videregående

Petter Moland, for han trengte en kvinnelig rolle, men at han helst tok inn folk han hadde jobba med før. Jaja, det ække meg, sa jeg.

Men så fikk jeg prøvefilme på et tidspunkt som gjorde at Hans Petter var til stede, og vi ble så vidt introdusert, og jeg fikk noen tips og gjorde en veldig avslappet audition til en

rolle jeg visste jeg ikke ville få … men tre uker etter ringte telefonen.

Hvordan var det å gjøre film med Norges mest rutinerte gjeng?

– Det var bare fint, det. Hans Petter går gjennom alle scenene på forhånd, og det er veldig beroligende. Han er så stor som menneske og som regissør; så dyktig og trygg at han ikke behøver å være cocky eller kjekkas i det hele tatt; veldig flink til å ta vare på andre.

Og akkurat slik er Stellan også. Og Bjørn Sundquist. Jeg ble tatt veldig på alvor.

Og Berlin, da?

– Ja, det var jo verdensberømmelse i et døgn, det: Helt surrealistisk, og veldig gøy i en dag eller to, så er det slik: Jeg vil hjem, jeg nå. Men jeg er glad i oppmerksomhet og synes det er drittgøy å stå foran kamera, jeg er ikke større enn at jeg sier det.

For dem som ikke vet det: Du har en CV preget av en rekke musikaler og dubbing av tegnefilm. I fjor spilte du inn Unni Lindellkrim for TV, gav ut CD på eget selskap og spilte inn denne filmen…

– … og kjøpte hus og fikk barn nummer to.

Og kjøpte hus og fikk barn nummer to. Hva nå?

– 2010 blir nok litt mer hverdagsliv, håper jeg. Jeg kommer til å holde ting åpent og ikke

booke meg full i huet og ræva. Jeg har masse ideer til sanger, og savner å synge mye. Folk er sånn: Kan du ikke bare ta en trall, da? Men det er ikke slik det fungerer. Og da er vi ved det dilemmaet igjen.

Ok, men hvis du fikk lov til å lage akkurat den filmen du ville, hva hadde det blitt?

– Det ville vært gøy å spille en person det har klikka helt for, det fascinerer meg. En film der fasaden sprekker, på en måte. Det er helt utrolig, i de mest respektable familier, hvis du begynner å pirke bare litt… Åja, hun har en sånn far, hun ja. Akkurat. Også er jeg jo jente, da. Og det hadde vært gøy å være med i en film der jentene bruker gutta, for en gangs skyld. Det er mange fine kvinneroller, men oftest er det slik at de trykker på noen knapper og er katalysatorer for at ting skal skje med mennene. Ikke det at det bare skal være kvinnelige trailersjåfører, og jeg er ikke en utpreget feminist, egentlig. Men jeg skulle likt å se en film der damene brukte menn for å komme seg videre, ikke omvendt.

Så dette blir neste film, da?

– Eh, neei… Jeg vet faktisk ikke. Akkurat nå føler jeg meg som rookie igjen. I serien Jannike Kruse tror hun kan alt!

En ganske snill mann har premiere den 15. mars.

3/2010

77

”Jeg husker første morgenen, litt sånn fyllesyk, håret rett til værs og en halvfeit i buksa, der satt hele familien og spiste frokost mens jeg hadde straffa dattera hele natta så sengen inne på jenterommet smalt og dundra i hele leiligheten.”

TOR MED HAMMEREN, 47 ÅR Utdannet muremester og driver eget entreprenørfirma.

Rikskjendis over natta etter en kontaktannonse på YouTube.

&

MØTER TOR MED HAMMEREN

Tor med hammeren er en av de mektigste gudene i norrøn mytologi. Tor med hammeren er også tidenes pikenes jens, bosatt vest for Oslo sentrum og kjent for en datevideo sett av 250.000 nordmenn.

Forskjellen mellom de to er at sistenevnte er 100% ekte.

TEKST REDAKSJONEN FOTO ANTON SOGGIU Hvorfor har du ennå ikke funnet deg en kone?

– Nei, det… Nei, det har ikke noe for seg. Stortrives som ungkar. Passer meg veldig bra.

6

Hvor gammel kan en ungkar være?

– Akkurat nå ser jeg ingen limit, liksom. Før tenkte jeg at når jeg blir 30 da må man sette i gang med familieliv og sånn, men så har det vært så jævla moro siden. Nå har jeg satt grensen til 50. Det er bare å kjøre på. Akkurat nå har jeg det helt

1

78

3/2010

topp og kunne ikke tenkt meg å ha det annerledes. Det er så jævlig digg å gjøre akkurat som en vil. Jeg ser kompisa mine; mye surr og rør med kjerringer og kjeft og dritt. Det verste gutta kan gjøre er å dra ut med meg.

Hvis de sier til konene sine de skal bli med meg på helgetur til Hemsedal eller noe sånt, da får gutta problemer. Når vi stikker til Thailand, må gutta si de skal til Singapore. De må booke egne billetter så kjerringene ser at det ikke har noe med meg å gjøre. Så flyr de derfra til dit jeg er.

1 6

Hva skjer i Thailand, a?

– Nei, der er det party hele tiden!

Folk kjenner deg som, kremt, Tor med hammeren. Svinger du mye rundt med slegga?

– Det har blitt en del mer nå.

Etter at du ble kjent?

– Ja. Bra markedsføring. Har fått masse henvendelser.

6

Hva slags henvendelser?

– Damer som ringer.

Tekstmeldinger. Damer som sender bilder av seg selv.

1

Har du møtt noen, da?

– Ja ja! Jeg har reist alt fra… Nei, jeg tør ikke si det i tilfelle noen leser dette…

6

Hvor i landet er de beste spikerne du kan slå med hammeren din?

– Nord-Norge. Ingenting slår nordnorske jenter. De svinger, og det har de alltid gjort. Jeg har hatt noen skikkelig sprø turer opp til Tromsø, Bodø og Narvik.

6 6 da.

Hva vil du si er det beste med jenter?

– … vel, det er jo sexen,

1 6

Eh, ja, det er jo det…

1 6

Hvem kom først, Adam eller Eva? – Må være Adam.

… kan du ha sex med en hvilken som helst dame?

– Nei, det må være en søt dame.

Pen. Fin kropp. Langt hår. Da er mye gjort.

Kort lunte.

– Ha ha!

6 1

Hva er den beste alderen?

– Nja, rundt 20.

Du er ikke into milfaction? Digg det, da!

– Nei, det synes jeg er oppskrytt. Det er bedre å lære opp damene selv.

Du som er håndverker.

Har du besøkt mange ensomme fruer mens mannen er på arbeid? Kan du bekrefte myten fra filmene? Mye sleske brutuskoner med pupper ned på knæra?

– Det har hendt ja, mye rart der ute, men da er det bare å gå for

1

”Det var kvinnfolk og stønning overalt. Når det gikk for meg, var det helt julaften, jentene jubla og klappa, ha ha” dattera. Når det er sagt, så har det jo hendt at jeg har gått for mora for å komme til dattera. En sånn slesk plan.

de venter på meg, enn at de flyr på bar og selger seg. Så kan de være med på fine turer til Devil´s Den og sånn, ha ha!

Fett! Hva er det drøyeste du har gjort noen gang?

– Hm. Jeg har to-tre damer jeg driver og roter med nedi Thailand. Jævla moro! På julaften sa jeg til kona…

Er det noe du ikke gjør?

– Jeg ville jo aldri voldtatt noen! Sånn ellers er jeg med på alt. Alt som er spennende og morsomt.

1

Kona?

– … at nå skal vi feire skikkelig og dro ned på et pervosted nedi Pattaya-sentrum, som heter Devil´s Den. Helt rått. Der stiller 20 damer seg opp, rene, pene, deilige damer uten sykdommer. Også kan man velge ut to av de, og leke med de i 90 minutter. Også er de alle bifile! Også var det rett på loom.

6

6 1

Loom?

Hasjloom?

– Nei, loom. Du vet, de klarer ikke si room.

Oppe på rommet var det speil i taket, speil på vegga, speil overalt. Rett inn i dusjen. Begge damene vaska meg mens kona satt og kikka på…

Kona?! … Inne i rommet var det en 42” flatskjerm, og da var det rett inn med en sånn Hustler-film og full rulle. Huske i taket og greier. Jentene satte i gang, med hverandre og begge på pikken samtidig mens jeg hadde en Jack Daniels i hånda og pils i den andre. Kona satt og kikka, vøtt. ”Nå går det unna her”, tenkte hu…

1

KONA???

– … først fikk jeg kona litt i gang, så opp i huska og tok hun forsiktig mens hu andre straffa venninnen med en strap on, en sånn jævla svær svart en. Til slutt stod jeg og ble sugd mens kona var i mellom dem, ble pult med strap on, foran, bak, opp, ned, inn og ut, slikking og suging mens pornoen stod på i bakgrunnen. Det var kvinnfolk og stønning overalt.

Da det gikk for meg var det helt julaften, jentene jubla og klappa, ha ha. Fy faen, for en feiring, tenkte jeg. Den beste julaften jeg har hatt noen gang. Jeg holdt på å svime av etterpå, takka jentene og gav dem 1000 bhat hver i tips.

1

Ok ok ok, spol litt tilbake nå. Hvem i all verden er denne kona?

Er du ikke ungkar likevel?

– Hun er en venninne, men kaller hun for ”kona”. Hun har jeg kjøpt en bar til, forresten. Og venninnene hennes.

1

Har du flere koner?

– Ja ja! Jenter som jeg liker. Steller litt med dem og koser oss, vet du. Bedre at

6

1

Vi har hørt at du hooka opp med en dame på 1881 en gang?

– Jeg var på vei ned til Tønsberg for å møte ei dame. Jeg måtte ringe opp 1881 for å få tak i nummeret, men hu i andre enden hørtes så jævla søt ut, så begynte å prate mer med henne i stedet og fikk veldig god kontakt.

Hun så videoen av meg på nett og synes det var en kul video.

Jeg skjønte etter hvert at hun var jævlig ensom, og siden hun jobber med telefoni ble samtalene frekkere og frekkere. Hun sendte nakenbilder til meg, fyrte opp dildo og greier, mens jeg sendte bilder av pikken min til henne.

Hu ble helt forstyrra og kom flere ganger direkte på telefonen mens jeg hadde speakeren på hos kompisene mine. Det endte tilslutt med at jeg kjørte langt pokker i vold, tok henne med på Skogstad Hotell på Hemsedal og straffa henne hele helgen.

6

Holder du kontakten med alle erobringene dine?

– Jeg har alltid vært gode venner med eksene mine. Dem må man ta vare på, for de har jo mange venninner igjen, ikke sant.

1

Legger du alle korta på bordet når du møter en ny jente?

– Jeg tar litt etter litt. Noen synes alt er morsomt å høre på, mens andre kan du ikke si noe til. En dame jeg var sammen med for et par tre år siden lurte på hvor mange jeg har ligget med. 13, sa jeg. ”13!” Ropte hun sjokkert, hu vakke gamle jenta, nei. Ni personer, måtte jeg si.

1

Hvor mange har du ligget med, da? Du kan si det til oss, vi skal ikke si det til noen.

– Nei det tør jeg ikke si.

6 1 1

Kom igjen, a!

– Veit da faen. Kanskje 700-800

…

– Jeg har levd et langt liv, da. Jeg pulte jo alle venninnene til søstra mi, og alle jentene i klassen. Da var jeg 14.

Hvem var den første?

– Jeg husker jeg var 12, hu var 13 og jævlig langt utvikla, pupper og alt som var. De hyllene. Hu insisterte på at jeg absolutt skulle bruke kondom.

Jeg var jo ikke kjønnsmoden, men fikk tilslutt pikken inn i hu og var helt med, men midt oppi

6

alt datt pikken ned. Da jeg trakk meg ut var ikke kondomet der, så jeg måtte inn med fingra for å hente den. Det vakke så jævla vellykka, ha ha.

6

Får du i det hele tatt vonde følelser i blant?

Kjærlighetssorg og

sånn?

– Jeg har hatt det noen få ganger i mitt liv, men ikke ofte. Det er fordi jeg ikke involverer meg så dypt. Jeg har en filosofi om at hvis jeg blir jævlig glad i en dame, er det om å gjøre å fort finne en dame til.

Hvorfor det?

– Så jeg ikke skal bli så jævlig forelska i hu ene. Hvis du har én til på gang, kan du heller få begge til å ville ha deg, i stedet for å legge alle kluter på en dame. Det er viktig å spille hard to get.

1

Vil du si at du skjønner deg på damer? Jeg skjønner ikke en dritt…

– Ja, det gjør jeg fordi jeg har jævlig mange venninner. Jeg er rundt jenter hele tiden, skjønner dem og vet hvordan de tenker.

1 6 1

Har du et råd til jentene? Hva vil du si?

– Slank dere!

HA HA! – Men faen da, ni av ti er tjukke. Nå har jeg kjørt russebuss i ti år. Jentebusser, altså, og da bruker jeg å kjøre bussen inn på plassen her sånn at de kan pusse opp bussene sine og ha russeparty i boblebadet mitt. Jeg har en sånn svær slushmaskin som kan lage 150 drinker i timen. Jeg heller oppi masse strawberry daiquiri og seks flasker med rein 60 prosent.

Merker ikke smaken, sant, og deler ut. Da blir det party med en gang. Uansett, det jeg skulle frem til, på en russebuss er det bare to som er fine, mens resten er feite alle sammen. Derfor er mitt råd til jenter å slanke seg.

Du er ikke redd for å bli sett på som en mannsjåvinist?

– Det er mange som synes det.

6

Hva mener du selv?

– Hm, litt. Både og.

Jeg kan være en jævla mannsjåvinist, og så kan jeg legge meg helt den andre veien.

Når jeg er sjåvinist, er det mest på kødd.

6

Har du noen gang fått sinte menn på døra?

– Nei, det har jeg faktisk ikke. Jeg blir som regel venn med både ekser, brødre og fedre, jeg. Jeg var sammen med ei litta søt frøken fra Uppsala da jeg var 39. Hu var 17. I ettertid har jeg blitt god venn med faren hennes. Han er to år yngre enn meg. Første gang jeg besøkte dem var ganske sprøtt. Hadde

1

med begge rottweilerne mine i en knøttliten leilighet, men var jævlig trivelig, da. Snakka med foreldra om 80-tallet og greier.

Men du vet, leiligheten hadde bare sånne tynne lettvegger, og jeg husker første morgenen litt sånn fyllesyk, håret rett til værs og en halvfeit i buksa, der satt hele familien og spiste frokost mens jeg hadde straffa dattera hele natta så sengen inne på jenterommet smalt og dundra i hele leiligheten. Jeg var sammen med henne i tre år og ble jævlig gode venner med mora og faren.

Jeg spilte tennis med han senest i fjor.

1 6

KONGE!

Et nærliggende spørsmål; med så mye seksuell aktivitet, hva med prevensjon og abort?

– Ja, det har det vært mye av.

1 6

DET tør du ikke si etter at alt du har fortalt?

Er det ti tusen? Femti tusen? Hundre tusen?

– Det er nok nærmere hundre. Til og med nedi Thailand der det er så billig. Jeg svei jo av hundre tusen nå i jula sist.

Devil´s Den!

1 6

Det er så utrolig digg å høre at du lever livet!

Apropos levva livet, om livet ditt skulle hatt en theme, hvilken låt hadde det vært?

– Hm, det må være Olsenbandensangen, ha ha.

1

HA HA!

Mener du likestillingen har gått for langt?

– Det har gått altfor langt. Når jeg er sammen med en dame, passer jeg på henne, gjør ting som er viktig, tar ansvar sånn at dama føler hun er avhengig av meg. Være ma… Pliiiing, pliiing! (Mobiltelefonen til Tor)

1 6

Hvem er det? Er det en dame?

– Mms. Fått kosebilde.

1 6 1

Få se!

Hå hå! Det er ikke mulig. Dette er classic.

Priceless!

FÅ SE!!

Hvor mange har du smelt på tjukka?

– Cirka 30 som jeg vet om. Fjorten av dem har jeg kjørt opp til Ullevål sjøl. Det er helt gærent, vøtt. Dem har jeg overbevist og lovet gull og grønne skoger.

1

Hvordan er det du overtaler dem? Jeg vil lære!

– Da må jeg gå dypt. Da må du helt ned i kjelleren med jentene, forklare og analysere alt det negative som kan skje ved graviditet. Det er ikke noe moro – og ti ganger verre for jentene så klart.

1

Hva er forholdet ditt til barn?

– Jeg hadde en fest en gang hvor noen hadde med unga på besøk. Vi manglet et eller annet, blandevann eller noe sånt. Da gav jeg den ene ungen på tre år en sokk med masse penger oppi, og en lapp hvor det stod ”en flaske med 7UP”. Det endte med full leiteaksjon, og jeg fikk jævla mye kjeft av foreldra forståelig nok. Så sikkert greit at jeg ikke har unger, ha ha.

6

1

Vi har fått høre at du ville lage ”Melrose Place”-bakgård her hvor

du bor?

– Ja ja! Jeg har flere svære parties i bakgården i løpet av en sommer. Jeg har jo som sagt boblebad ute, slushmaskin, grill, kjøleskap, lydanlegg, bordplass til minst 20 personer, også er det jeg som leier ut husene rundt her.

Flink med penger?

– Jeg har hatt mitt eget firma i 28 år nå. Begynner å bli lenge.

6 1 6

Hva bruker du penga dine på?

– Mye på party og reiser.

Hvor mye er det som går med på en skikkelig god partymåned?

– Nei, altså, eh, tsja, hehe. Jeg tør ikke si det, jeg.

”Hva er livet uten fitte!?”

Dutt-dutt-duru-du, DUTT-DUTT-DURU-DU! – Hæhæhææ! Med konene på slep!

6

Hvorfor er nordmenn så sure, triste, konservative og dølle folk? Du har jo skjønt det! Du har knekt koden!

– Folk blir vel det når de har en feit, halvdårlig kjerring og en jobb hvor du tjener dårlig med penger. Nordmenn ser problemer i alt. Jeg ser bare når jeg inviterer folk og kompiser på party og sånn, hvor jævla vanskelig det er å få dem til å stille opp. ”Jeg sitter med åtte fine damer og nå er vi tre mann og trenger flere her.” Da svarer dem ”Ja, jo, nei.

Passer ikke helt. Skal på jobben, vaske klær, gå på trening”, eller så er det ditten eller datten.

Folk er litt for trege til å hoppe i ting. Kommer du inn i et forhold er det sånn her i Norge at jentene tar helt over, det er jo kjent Ola Nordmann-stil. Jeg ser jo, de fleste jeg kjenner som har ei dame hjemme, hvor mye de bestemmer. Gutta gir litt opp. De bare slenger seg på sofaen og lar kjerringa fly rundt å kjefte og ta over alt sammen. Jeg skulle ønske gutta var litt mer menn.

Ta styringa og si ”hold kjeft, det er jeg som bestemmer. Nå stikker jeg til Thailand med gutta en uke”. I stedet blir man bare deppa og må juge og snike seg unna.

1

6 1

Det her er det beste intervjuet jeg har vært med på noen gang.

Fy, jeg føler meg streit nå. Uuh, hva er det hun har opp i tissen?

– Hva er livet uten fitte!?

Vi har gjort et intervju med Kronprinsesse Mette-Marit i dette nummeret. Hva synes du om henne?

– For meg ser hu ut som en hvilken som helst gammal kjerring, men hun kunne kanskje fått lov til å suge meg hvis jeg var full nok.

6

1 6 1

KLIKK! HOST! KREMT!

Synes hun er kjempeflott, jeg!

Har du noe mer å tilføye, siste tips til jentene, kanskje?

– Ja. De må være mer sexy og utfordrende. Frekke og kanskje stikke frem tunga litt. Når det kommer til sex, er det ikke mange som er flinke til å suge i hvert fall, det er helt klart. Jenter burde se mer på porno, og lære litt. tormedhammern69@hotmail.com 3/2010

79

Adam og Eva Bakklandet med to nominasjoner til Årets frisør 2010

Vinner av Årets lærling

Onlinebestilling: www.adamogeva.no Adresse: Nedre Bakklandet 1 Tlf: 73517060