NATT&DAG Bergen oktober 2010 - kriminalitet

Page 1

BERGEN 09 - OKTOBER 2010 - KRIMINALITET

NORGES TOPP 10 KRIMINELLE RØMLINGEN BANKRANER’N MANNEHORENE DE NORMALE PØBLENE +++

WWW.NATTOGDAG.NO

SOCIAL SUICIDE JULIE RUSTI

& MØTER JUSTISMINISTER STORBERGET

Sondre Haug - Social Suicide / Foto: Vegard Haug

Natt&Dag - Siden 1988


THE OVERLANDER FRA KR. 12.950,LONDON DUBAI AUSTRALIA SØR-AFRIKA KENYA

THE TRENDY FRA KR. 12.990,DUBAI SINGAPORE AUSTRALIA FIJI HONG KONG KINA

DISCOVER THE WORLD MACHU PICCHU, GALAPAGOS, SAFARI, SURFING, SHOPPING, HIKING, DYKKING, VULKANER...

TA KONTAKT MED EN AV VÅRE JORDEN RUNDT SPESIALISTER


TLF.: 23 31 61 00 STATRAVEL.NO

THE CLASSIC FRA KR. 12.970,THAILAND SINGAPORE AUSTRALIA NEW ZEALAND FIJI USA

QATAR INDIA SRI LANKA THAILAND BALI

SOUTHEAST ADVENTURE FRA KR. 8.970,-

THE 7 WONDERS FRA KR. 19.450,BRASIL PERU MEXICO USA KINA INDIA JORDAN ITALIA

WITH STA TRAVEL PRIS GJELDER ALLE FLYSTREKNINGER INKL. SKATT I RUNDREISENE

VERDENS STØRSTE

REISEBYRÅ FOR UNGDOM OG STUDENTER


BERGEN OKTOBER

INNHOLD

Sjefredaktør CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no

Illustrasjon KRISTOPHER HERNHOLM ANDREAS TYLDEN

Redaksjonsjef MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no

Publisher ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no

Redaksjonsassistent EMMA CLARE GABRIELSEN emma@nattogdag.no

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN

Redaktør Bergen HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no Redaktør Trondheim CAMILLA TORP torp@nattogdag.no Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no Skribenter TORE ANDVIG BJØRNAR BERGEM ARNE BORGE GAUTE BROCHMANN ANDREAS FALKENBERG CHRISTIAN FORSBERG EMMA CLARE GABRIELSEN PER B. GRANDE INGER LISE HAMMRSTRØM STURLA HAUGSGJERD SUNNIVA HAVSTEIN MARIANNE JENSEN MARIA FOSHEIM LUND SYNNØVE MACODY LUND ERLEND MOKKELBOST JØRGEN NORDENG ULRIKKE NORDSETH HÅVARD NYHUS HÅVARD RINGEN MATHIAS RØDAHL VEGARD SKJERVHEIM KAROLINE SKUSETH ANDREAS TYLDEN MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN MARIA LYNGSTAD WILLASSEN Fotografer STEPHEN BUTKUS ØYVIND GANESH EKNES RICHARD ERIKSEN VEGARD HAUG ØYSTEIN FYXE EMMA CLARE GABRIELSEN MARIANNE JENSEN INGRID POP

69

Salgsjef PHUONG CEDRIK VAN PHAN Markedsavdeling BJØRN AUNE KATJA BRÖMS ANDERS B. HANSEN JOHNNY JENSEN PHUONG CEDRIK VAN PHAN MARIUS SOMMERFELDT TORGEIR TELLE salg@innovationmedia.no Økonomi NETLEDGER

70

Utgiver INNOVATION MEDIA AS

I GREVENS TID ................................................................................................................................................. 12 RØMLINGEN ..................................................................................................................................................... 16 BANKRANER`N ................................................................................................................................................. 18 DE NORMALE .................................................................................................................................................... 21 MANNEHORENE ............................................................................................................................................... 25 NORGES TOPP 10 KRIMINELLE ....................................................................................................................... 30 PØBLENE .......................................................................................................................................................... 32 SOCIAL SUICIDE ............................................................................................................................................... 40 MOTE ................................................................................................................................................................. 42 UTELIVSENQUETE: HVA ER DET GROVESTE LOVBRUDDET DU HAR GJORT? .............................................. 44 MAT ................................................................................................................................................................... 46 KUNST ............................................................................................................................................................... 48 SCENEKUNST ................................................................................................................................................... 50 KONSERT .......................................................................................................................................................... 52 KLUBB ............................................................................................................................................................... 53 MUSIKK: GLASSER SUFJAN STEVENS, GNAW THEIR TONGUES ................................................................... 55 FILM: NAIV:KATASTROFAL, KVINNER UTEN MENN, NOKAS ......................................................................... 61 NATT&DAG MØTER JUSTISMINISTER STORBERGET ..................................................................................... 70

Trykk MITT MEDIAPRINT Opplag 72.500 REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Telefaks: 92 17 52 42 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen

25

Natt&Dag Trondheim Munkegata 39-41 N-7011 Trondheim WWW.NATTOGDAG.NO redaksjonen@nattogdag.no

DETTE HØRTE VI PÅ

42

LES AVISEN DIGITALT

WWW.NATTOGDAG.NO 61

4

9/2010



OVERHØRT

...

BREV TILBAKE TIL VIRKELIGHETEN Gateavisa anmelder Natt&Dag hemningsløst Natt&Dag pleide å være et av de verste møkkabladene som ble utgitt her til lands. Hver gang jeg nORGe eR dIn dOPdeaLeR plukket med meg et eksemplar nY nORSK for å lese i en park eller på en IndIefILm trikk, ble jeg regelrett deprimert: OSLO GIRLS Var dette tingenes tilstand? Det var verre enn å lese VG, DagblanaTT&daGS føRSTe mOTenummeR: det og Ny Tid til sammen. Hos Natt&Dag syntes alt liv å være På Randen sugd gjennom en ironisk-steril umenneskelig medie-uvirkeliggjort bevissthetsoppløsning, der ingen verdier, og følgelig ingenting ekte levende, fikk puste. Hos Natt&Dag fantes ingen livsgnist, bare referanser på referanser til en medievirkelighet som ble stadig klammere jo mer distansert Natt&Dag forsøkte å gjøre oss. For å forklare ordentlig: Fenomenet mote, i utvidet forstand, har lenge opptatt meg. Jo lenger jeg trer inn i kunst- og idehistorien, jo mer får jeg ut av å tolke små tegn i tidas skiftende estetikk som pekere mot ideenes myldrende assosiative sam- og motspill. Slik kan et øvet øye lese seg frem til hvor ideers sprengkraft ligger, hvilke bevissthetsendringer som (potensielt) er på gang til enhver tid. Dette gir meg alltid håp, for det viser med all tydelighet hvor langt en kulturell transformasjon til det bedre kan gå (og hvor langt den allerede (på visse områder) har kommet). Verdienes utvikling, altså, slik de speiler seg i musikken, i kunsten, i litteraturen, i estetikken som omgir oss. Men hva om et tegn i tida er nettopp at vi ikke ønsker å gå inn på verdier? Hva om det ekte livet med alle sine idealistiske fordringer f.eks. skremmer oss – og vi flykter langs en minste motstands vei? En vei som kan holde oss vekk fra alt dette vanskelige? Ja, sannelig om ikke en utvei gis i selve moten, i selve de estetikkens omskiftninger som syntes oss å uttrykke menneskenes (ofte ubevisste, ofte overflatiske, men like fullt) befatning med verdiene. Altså: Moten selv som erstatning for verdiene. Moten som selve den siste verdi. Hvilket synker like til bunns i slavemoralsk moteslaveri: Å gi opp livet, å resignere fra enhver stillingtagen, fra å noensinne måtte gå i seg selv. Men i stedet for å bare sette seg ned og råtne, etteraper man endring og utvikling. Man inngår i tidsånden uten å bryne den mot sin egen livsfølelse. Slik var Natt&Dag da jeg for tre-fire år siden helt sluttet å lese den. Anmeldelser hang stadig fast i om dette var hipt lenger eller om artisten hang etter i fjorårets trend. En film fikk slakt på grunn av de gammelmodige møblene i rommet til den gamle einstøingen av en hovedperson. Bandet Gåte ble avfeid med at fioliner og rock sammen er utprøvd før. Motstand mot Irak-krigen ble ansett som kjedelig etter et knapt år. Osv. Dette forsøket på å heve seg over virkeligheten ved ikke å røre ved den blir ikke bare ynkelig, det blir også uredelig kjepphøyt og usympatisk. Alle som har forstått poenget med krigsmotstand, vet at den ikke er særlig mye verdt om den gir seg allerede etter første bølge. Å følge moten kun fordi den er mote, fører uvegerlig til at alt må utskiftes til enhver tid - slik at ingenting lenger kan danne bakgrunn for noen som helst utvikling, noen som helst faktisk livsopplevelse. Det er som når et politisk parti ikke lenger står for sitt eget program, men først må konsultere meningsmålingene for å finne ut hva det selv står for. Altså: Håpløshet, entropi, (faktisk) stillstand. Så om jeg for noen år tilbake ble spurt om det fantes noen publikasjon jeg virkelig mislikte, var det Natt&Dag jeg først nevnte, før jeg kom inn på f.eks. hjernetom høyrepopulistisk propaganda eller snikmyrdende venstreintellektuell virkelighetsfornektelse. Hva fikk meg til å satse humøret og lese gratisavisa igjen? Et intervju med Vigrids grunnlegger og profet Tore Tvedt, Norges fremste naziideolog med svære rasistiske slagarmer, ekkelt rasistisk flir og villfarne rasistiske drapsdisipler som stikker etter vennene dine med kniv. Aldri har jeg blitt så positivt overrasket over et blad! Dette var skikkelig saftige saker. Her kom vi innunder vesten på selveste profeten Tore, vi lærte faktisk noe om hans livsholdning og om fenomenet han representerer. Natt&Dag leverer! Jeg ble sittende og måpe. Ikke bare er dette noe annet enn moteslaveri, det er riktig tøft gjort, og noe f.eks. jeg og Gateavisa kan lære av. Ikke bare er dette god journalistikk, det er midt på nerven, akkurat hva som gir ei blekke som Natt&Dag livsberettigelse! Kunne det virkelig være, at det var i Natt&Dag, denne mest deprimerende av alle publikasjoner, at utfordrende personlig journalistikk, norskingsvaret på Tom Wolfe og Oriana Fallaci, ville blomstre? Så måtte jeg le, og sjekke ut de kommende numrene av Natt&Dag, også. Og jammen, bladet har virkelig kommet seg. Her er faktisk et flertall av artikler verdt å lese. Rune Rudberg-intervjuet er morsomt, Sponheim kommer med en avslørende godbit i legaliseringsdebatten, rekke på rad med bidrag som glatt hadde blitt funnet verdige i Gateavisa: «Starcraft for den nye verdensorden» (om «elektronisk sport» i SørKorea), intervju med TV Carnages Pinky, intervju med en fotballgroupie, «Maratonøvelsen» (om å avsløre Oslo halvmaraton på flein og speed), «Fotnoter om Harvey» (Pekar), «Sportokalypsen» (sportssatirisk tegneserie). Bare få spor av den gamle kjepphøye eklingen, og da først og fremst når redaksjonen prøver å være uforpliktende morsom («30-årskrisen», om norsk musikk gjennom 30 år fullstendig ureflektert, og den uspiselige «Har du en Pedotrener»). En langt mer sprelsk og åpenhjertig fyr danser frem i stedet. Ikke akkurat noen idealist og romantiker, kanskje, men en god ironiker som søker inn i virkeligheten. Når jeg etterspør verdihensyn, betyr jo ikke dette (overhodet) at jeg krever klare ideologiske valg. Det betyr (nesten tvert imot): Å våge å la seg utsette for idéer og livsuttrykk, å ikke skjule seg bak dårlig ironi for å distansere seg fra fenomener man ikke makter kjenne på. For all del, flere av de mest sympatiske folkene jeg kjenner er fullstendig apolitiske: Gi meg heller det menneske som instinktivt reagerer mot slaveri, lemlestelse og uverdighet, enn den som sorterer urett ut fra abstrakte kriterier. Kan det være at Natt&Dag virkelig har oppdaget den gode ironien? I så fall jubler jeg himmelhøyt. Denne måten å forholde seg til den stadig skiftende idekamp og -symbiosen på er absolutt kjærkommen, og også i et politisk interessert blad som Gateavisa. Nå leser jeg Natt&Dag uten å vemmes. Selv motespalten har forunderlig lite motepress. Flere av anmeldelsene bygger sine dommer på virkelige poenger. Det verste ved bladet slik det nå fremstår er faktisk bilreklamene, og ikke noe av det skribentene utgyter. Jeg aner ikke hva som er grunnen til dette skiftet. Er det nye medarbeidere, har de gamle modnet? Går natt mot dag og fuglan vis vei og mykje lys osv? Er tidsånden i endring? Om den gledelige utviklingen fortsetter, blir det kanskje påtrengende å finne ut mer... OSLO 08 - SEPtEMBER 2010

känd för sina trevliga gäster Neumannsgate 20 55 90 02 90

känd för sina trevliga gäster

Se&Hør mener at Norge trenger flere kjendiskriminelle. Aller helst en ny Toska. Sladderbladet tok angivelig kontakt med en notorisk kjeltring og tilbydde vedkommende et større beløp mot å følge med på fest. Kjeltringen takket høøflig nei og mente at «penger har jeg nok av». Dette er svaret Kids Love Bass fikk da de altfor sent leverte teknisk rider til Chateau Neuf i forbindelse med Den Store Festen i august: «Siden vi dessverre ikke har mottatt noen rider fra dere, stiller dere sist i køen og får derfor en tokanals Numarkmikser (to bånd), en Denon diskotek cd-spiller samt en beltedrevet grammofonspiller.» Klassiker!

Neumannsgate 20 55 90 02 90

Rockheim har omsider åpnet dørene for folket etter mye styr, bråk og sprell. Serena Maneesh fikk æren av å rocke inn museet, noe som selvsagt endte i et introvert støyhelvete foran fintfolk i dress og ballkjole med lommeboka fulle av støttepenger. Gitaristen – nei, ikke han med shangri-la-skjerfet rundt huet, han andre – gikk deretter stille ut på scenen igjen og informerte forsamlingen om at han gledelig tar imot et musikerstipend. Kjære kulturelite: La nå guttungen få spella musikken sin! Flybillettene til et utvalg kjente bergensartister (som skal forbli unevnt her) som skulle vises frem på festival i utlandet (en festival som skal forbli unevnt her), ble kjøpt som såkalt tyvgods-billetter - billetthaier videreselger flybilletter kjøpt med stjålne kredittkort. I og med at Bergen kommune spyttet inn halvparten av det de trodde skulle være fullprisbilletter er det neppe nødvendig å legge til at dealen ble svært gunstig for bergensartistene...

6

9/2010

VOE / Foto: Richard Eriksen

WWW.NAttOGDAG.NO

Natt&Dag - Siden 1988

Bjarne Benjaminsen redaksjonsmedlem i Gateavisa Hei Bjarne, Dette må være den mest inspirerende tilbakemeldingen vi har fått siden Carew trua en av journalistene våre på facebook. Tusen takk til deg og Gateavisa. Vi turer av gårde på vår lille sti mens resten tar seg av lanseringsjournalistikken. – Red.


ARTIC

G LØRDA T 30. OK

UM ARE.1N 9.30 KL

. fra gaten e n e t n e j og er. n guttene yr på flotte artist e j g i e f f e Vi b u tr Nå kan d ing til Laksevåg. ? g å v e s Lak nytn koene på alle som har tilk s e n r a b u r Tråkket d n store festen fo e d eres. r s og serv Dette bli e g l e s e rikk o Mat og d gfesten.n å v e s k a .l på: www Les mer

M U G G JA N E R A

E M E H EP N Ekeland E S E R D N E Linda enius R O T nette G A N E S rnes) L e I B r N a HELGE JOHN” (John Magn INGERS me d og

RY “HUNG EN” G G U L “P

ST R fra THE

E E RG E N V D E K S 9) USIK AL M E fra 196 D t a e r fr o k ms

HAUG N Ø (Ungdo R 9 G 6 E E I G X vin) d T DI HEL n E R u O H K d POP ral dd H a O ( ” T erg “BEINE ken” B k o m S “

n f ferda med Ja O M d A n i E v T ERSEY sier: Øy n a r e f T HE M s kon

n

n. estkante &Papir V vn og k o B g å v a og Lakse 765 eller oppgi n 0.! letter nå 0 5 5 33 133 Bestill bil lettservice tlf 81 425, Erna tlf 900 2 923. Bill. pris kr 4 il 7 7 B 6 2 5 1 lg 0 1 a tlf 9 528 Fors kontonr. 9 ll hos Gerd Eller besti sett inn beløpet på o g esten.n f adresse o kr 25.-) g å v e . å laks (bill. avg mme p

te Gi din s

Hovedsponsor:

»

Arr: Laksevågfesten/LTI

Kvelde

l


OVERHØRT

TIDENS ÅND: OKTOBER

...

N 90-TALLSMOTE Vi så nettopp en re-run av Angela («My So-Called Life») og trodde et øyeblikk det var en ny serie.

1 1

BJARNE TREHOLT Arne er uskyldig. USKYLDIG! For vi i NATT&DAG har nemlig funnet ut at det var Bjarne, Arnes ukjente halvbror, som stod bak forræderiet mot kongeriket Noreg i 1984. Bjarne selv var henholdsvis dobbeltagent for den norske etterretningstjenesten på starten av 80-tallet, trippelagent for Sovjetunionens sikkerhetspoliti KGB, fjerdedommer i det finske rikskrimoratet, det femte medlemmet i Emerson, Lake & Palmer, sex-spaltist i Varme Gleder, obstruksjonsterapeut i CIA, markedavføringssjef for KLM og konditorisk miljørådgiver for IOC før han rømte landet til fordel for thailandske Tahmina og hennes gode venninne Nafiseh.

2 1

OLD SCHOOL To eldgamle etterforskningsledere fra 80-tallet – Ørnulf Tofte (88) og Jostein Erstad (også 88) – er for tiden Norges mest ettertraktede menn. Sammen med Joralf Gjerstad (84). Den så vi ikke komme.

En del av Gemini Corpulenti bestemte seg for å holde en verbal hyllest til Olanskii på Sunkissed-nachspielet etter Øya. Ryktene forteller om 0.1 tonn mann oppå et glassbord og tildels spent stemning for å se om bordet kom til å briste like mye som stemmen…

3 1

TEKST REDAKSJONEN

HØST: TID FOR TV Inne er det nye ute.

1 4

DO IT YOURSELF Marianne Aulie gjør som Demi Moore og Helle Vaagland gjør som Marianne Aulie. Er det INGEN i dette landet som har noe nytt å komme med?

5 1

LUKSUSGAVER Har dagspressen virkelig ikke noe annet å gjøre enn å mase om gullklokker og persiske tepper overrukket norske statsråder? Er det virkelig så fælt at landets utenriksminister Jonas Gahr Støre – Norges mest fremragende politiker noensinne? – fikk og beholdt tre av fem persiske tepper av den Afghanske presidenten på fredsbesøk i denne krigsherjede regionen (ikke et ord i pressen om hva han faktisk GJORDE der borte). Også denne Navarsete da, stakkar, som fikk en gullklokke av Kjell Inge Røkke for å døpe en eller annen drittbåt for fire (!) år siden. Vi i N&D er av impuls for underdogsa og mot kapitalistsvina, men dette blir bare klemming av helt feil kvise, ass.

1 6

John Cleese forelsket seg i Deli De Lucas takeaway-lunsj da han var i Bergen. To ganger var han innom filialen ved Hotel Norge for å kjøpe seg den identiske menyen. Erkebrite, indeed.

NYMORALISME Se over.

7 1

SELVRETTFERDIG PATOS Se over den over.

8 1

SKATTEOPPGJØRET FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE Ring Politiet. De tar i det minste telefonen.

9 1

HOLD KJEFT Sutrekjerringa Maria Eliseussen griner fordi hun ble sent ut av Robinson-ekspedisjonen altfor tidlig, men har, ifølge Dagbladet, «gitt ut sang hun har jobbet med lenge». Kristian Valen river av seg den ihjelbleka Beckhamsveisen (hei til deg, 2001) og mener kamerateamet bak 4-stjerners Reise ødela sofaen hans (våre kontakter der i gården hevder de ikke engang tok på sofaen hans).

10 1

Onde tunger påstår at alle medlemmene i bandet 22 er heterofile gutter. Hahahaha. Og George Michael suger kukkk, liksom. Eller, vent. Det gjør han jo. Vi har hørt at en Tore Ryen-assosiert skuespiller er ivrig deltager i hovedstadens swingermiljø.

HJELP, JEG HAR BLITT BESTJÅLET! Å stjele nasjonalskatter som Skrik tilhører fortiden. Den nye nå er å stjele laptopsa til kjendiser med ønske om å omsette pikante nakenbilder av halvkjente folk berømte for, ja, hva er de egentlig kjent for? Sosialpornoen er den nye amatørpornoen er den nye glossypornoen er det nye nye. Hjelp.

11 1

BRANSJE Lettere inspirert av et møte mellom redaksjonen i NATT&DAG og salgsavdelingen oppstod spørsmålet «Hvem er egentlig bransje?» Hva er det bransjen holder på med? Hvor holder de til hen?

12 1

TIDENS DÅRLIGE ÅND Tom for Sprit, sier du? Fni-his. Skjerpings.

13 1

Boblere: Spritbilag, bransjen, tissen til Frank?, skinnjakke og tights, Svart Framtid, Saltön, Hipstomatic-backlash, luemannen, striper i do, den kalde krigen, Didrik Solli-hvem?, koffert-klistremerker, nazi-tatovør, svensk omvalg, cupfinale-gjesp, tomme hotel, rosa.

8

9/2010

SKREKK OG GRU

Flere prominente personer i utelivs-Oslo har fått tekstmelding fra kona til, hm, en kjent programleder og vokalist i Norges klammeste band. Bare så du vet det, kona di – og nå halvparten av utelivs-Oslo – veit at du cheater...

En filmfestival dedikert til horror, kult, sleaze, exploitation og andre lugubre filmer, sier du? Ja, takk. Selveste Ruggero Deodato besøker festivalen – mest kjent for den kontroversielle kannibal-filmen Cannibal Holocaust. Kultfilmen som skapte så mye oppstyr at Deodato selv måtte bevise for retten at skuespillerne faktisk levde. Christina Lindberg fra filmen Thriller, En Grym Film kommer også til hovedstaden for anledningen. I denne filmen spiller hun den enøyde Frigga som søker blodtørstig hevn etter å ha blitt sperret inne, dopet ned og voldtatt – en film Quentin Tarantino lot seg inspirere av i Kill Bill-filmene.

Oslo Fright Fest har også en finfint kortfilmprogram der norske regissører bak filmer som Rovdyr, Død Snø og Fritt Vilt viser amatørkortfilmer de lagde før de trådde inn i den mer proffe verdenen. Utover dette blir det effektoppvisning på scenen, foredrag, Q&As, diskusjonspanel, skrekkrollespill, quizer og gjensyn med klassikere som Army of Darkness, Don’t Look Now, Plan 9 From Outer Space, Blood Simple og Videodrome på storformat. Vi er stolte av å kunne ære en subsjanger her i Norge som ellers blir ganske oversett, til tross for godt publikumsbesøk, sier en av bakmennene, Runar Pettersen. Og lover mengder med blod og gørr. Oslo Fright Fest arrangeres på Oslo Studentersamfunn og Cinemateket i Oslo 19. – 23. oktober.

NATT&DAGS ØLBAROMETER PRISENE TAR UTGANGSPUNKT I UKAS VAKRESTE TIME: FREDAG KLOKKA 22:00. KAFE SPESIAL ..........................

(0,4)

42,-

INSIDE ......................................

VAMOOSE .................................

(0,4)

44,-

BAR BARISTA ............................ (0,5) 58,-.

BRØD & VIN .............................

(0,4)

45,-

LOGEN BAR ..............................

HULEN ......................................

(0,4)

46,-

KVARTERET ............................... (0,5) 59,-.

KROHN PUB .............................

(0,4)

46,-

DR. WIESENER .......................... (0,4) 59,-.

VICTORIA PUB & CAFE ............

(0,4)

49,-

BARFOT ..................................... (0,4) 59,-.

ASPENDOS ...............................

(0,4)

50,-

STRÆDET PUB .......................... (0,5) 62,-.

CACTI ART CAFE ......................

(0,5)

50,-

ROLL & ROCK ...........................

BARAN ......................................

(0,4)

52,-

HUSETS PUB (GJESTEHUSET) . (0,5) 62,-.

HECTORS HYBEL .....................

(0,4)

52,-

FOLK & RØVERE ........................ (0,5) 62,-.

HENRIK ØL & VINSTOVE ..........

(0,5)

53,-

WESSEL BAR ............................. (0,4) 64,-.

BISKOPEN ................................

(0,4)

53,-

PRIVATEN .................................. (0,4) 64,-.

FOTBALLPUBEN ......................

(0,45)

54,-

TERMINUS WHISKEYBAR ......... (0,4) 67,-.

FINNEGANS .............................

(0,4)

54,-

THE SCOTSMAN ........................ (0,4) 67,-.

ELEFANTEN ............................... (0,4) 54,-.

ALTONA VINBAR ........................ (0,4) 67,-.

ONKEL LAURITZ .......................

(0,4)

54,-

CAFE KIPPERS .......................... (0,4) 68,-.

LEGAL .......................................

(0,4)

(0,4)

(0,4)

(0,5)

56,58,-

62,-

54,-

MADAM FELLE ........................... (0,4) 69,-.

UJEVNT ..................................... (0,4) 54,-.

DICKENS ................................... (0,4) 69,-.

PINGVINEN ..............................

54,-

LOGEN HAVEN .......................... (0,4) 69,-.

LANDMARK ............................... (0,4) 55,-.

CONTRA BAR ............................ (0,4) 72,-.

VÅGEN FETEVARE ..................... (0,4) 55,-.

FELIZ ......................................... (0,4) 72,-.

CAFE OPERA ............................

(0,4)

55,-

BOCCA BAR ............................... (0,4) 74,-.

NABOEN ...................................

(0,5)

56,-

FRILLE ......................................

(0,4)

GARAGE ..................................... (0,4) 56,-.

(0,5)

75,-


Gode avtaler for deg som er student Som studentmedlem av et LO Forbund vil du få tilgang til produkter og tjenester vi har forhandlet spesielt for deg. Avtalene vil gi deg en tryggere studietid og mange fordeler som du kan ta med deg videre i livet. Med 865 000 medlemmer får vi til langt bedre avtaler enn du klarer alene. Les om innboforsikring, lån, feriereiser, juridiske avtaler og mye mer på: lofavør.no/ung


FEM TING SOM BURDE VÆRT ULOVLIG TEKST BJØRNAR BERGEM Å SKYTE JØDER PÅ ÅPEN GATE Si hva du vil om jødeproblemet i Europa, men dette er å gå langt over grensen. Ingenting løses med en revolver og et løfte til tyskeronkelen din om en god, gammaldags jødeomelett til søndagsbrunch. Vi krokneser kan ikke sove i skuffer og klosetter med åpne øyne i tilfelle noen tar oss for å være jøde. Kanskje banker de på feil dør. Anne, Frankly – we’re sick of it. Politisk reform og nasjonal kroknesedag må til. Forslag: Gjør noe som fenger for penger. «Kroknesedagen er en annerledes innsamlingsaksjon. Både fordi vi bruker humor og fordi alle kan være med! I hele november kan du ta på deg rød nese og gjøre morsomme, tullete og tøysete ting til inntekt for Redde Nesebarn.»

1 1

HERMELINSKINN Det går fort med flere hundretusener av røyskatter når teltduker og setetrekk sys av hermelinskinn til sosieteten eller hobbyhermelinere. Hermelinslaktere burde prøve å amputere sin egen lanke, så kan de selv se hvor vondt det gjør. Dårlig gjort, særlig med tanke på at røyskattene har kommet for å bli. Se dem inn i røynene, og du vil bli kristen.

1 2

MR. PRO - EN OPPLYSNINGSSPALTE OM NARKOTIKA Norsk natur har mye vakkert å by på. Den kanskje aller vakreste naturskatten vår er imidlertid kun til glede for en svært liten prosentandel av befolkningen. Først og fremst er dette fordi få mennesker kjenner til den, og de som gjør det har ofte svært forutinntatte holdninger. I tillegg er det kun enkelte subkulturer som tør å dra nytte av den, for denne naturopplevelsen er nemlig ulovlig, og de som velger å erfare den kan vente seg juridiske sanksjoner. Ved første øyekast ser denne lille skatten ganske vanlig ut. Ved nærmere undersøkelse derimot, åpner den opp grenseprengende nye dører i bevisstheten, og gir ordet naturopplevelse en langt dypere betydning. Vi snakker her om Spiss fleinsopp (Psilocybe Semilanceata). Spiss fleinsopp er en naturlig del av norsk natur. Den vokser i ustelt gress, på naturlig gjødslede beitemarker over hele landet. Soppen tilhører psilocybeslekten, en soppslekt som er kjent i eldgamle stammekulturer, urbane subkulturer og vitenskapelige kretser verden over for å produsere de psykoaktive alkaloidene psilocin og psilocybin. Soppartene har blitt konsumert for deres psykoaktive effekter i hundrevis, kanskje tusenvis av år, primært i Sør-Amerka under amazonindianernes sjamanistiske ritualer. Ved hjelp av disse små vekstene har såkalt primitive mennesker åpnet skjulte dører i bevisstheten, utforsket virkeligheten og studert spiritualitet og psykologi lenge før den moderne vestlige sivilisasjon eksisterte. Psilocybesoppene ble oppdaget av vesten gjennom botanikeren Gordon Wasson på midten av 50-tallet, og de aktive alkaloidene ble først isolert og syntetisert av den kjente sveitsiske kjemikeren Albert Hofmann noen år senere. Psilocybin har senere blitt brukt innen psykiatrien med svært interessante resultater. I kroppen omdannes psilocybin til psilocin, og psilocin fungerer så ved å binde seg til serotoninreseptorer i sentralnervesystemet. Ved å etterligne serotonin endrer psilocin måten nervecellene kommuniserer på, og gir så brukeren en ekstraordinær opplevelse som

varer kun få timer, men som kan ha betydning resten av livet. Stoffer som dette kalles gjerne hallusinogener, noe som gir en svært begrenset forståelse av deres potensiale. Visuell stimuli utgjør kun en brøkdel av opplevesen, som i langt større grad er en opplevelse av radikalt endret bevissthetstilstand, overveldende komplekse tankemønstere, dyp selvinnsikt, og følelsen av en sterk kontakt med universet. Det er vanlig å oppleve at psykologiske knuter og sperrer brytes ned, og mange opplever å få en ny og frisk innfallsvinkel på livet. Opplevelsen kan også være forvirrende og skremmende, alt etter som hvilken situasjon man befinner seg i. Alkaloidene er ikke fysisk skadelige, og til tross for at soppen klassifiseres som en giftsopp, er den ikke i nærheten av å være giftig innenfor de doseringer som anvendes. Det kan imidlertid oppstå psykologiske skadevirkninger hos et lite antall brukere som ikke er i stand til å takle opplevelsen, eller å integrere den i hverdagen. Dette gjelder primært individer som er predisponerte for å utvikle psykiske problemer. Med bakgrunn i dette kalles soppen i dag giftig, og vi har valgt å kriminalisere tusenvis av mennesker som benytter seg av norsk natur med den hensikt å oppnå større selvinnsikt. Istedenfor å informere og veilede, har vi valgt å forby vår egen natur, og dermed gitt fra oss muligheten til å sørge for at bruken, som uansett vil forekomme, utarter seg så forsvarlig som mulig. All veiledning skjer i dag gjennom subkulturer og over internett, og veiledningen er ofte mangelfull. tillegg er det stor fare for å plukke feil sopp for uerfarne plukkere, noe som kan være direkte livsfarlig. Alle som vurderer å prøve fleinsopp bør foreta grundig research først. Dette er et kraftig verktøy, ikke en erstatning for helgefylla. Det finnes masse informasjon der ute for de som er interessert, både i faglitteratur, elektroniske oppslagsverk og diverse debattfora. Er man usikker på noe, for eksempel egen psyke, så venter man. Og man plukker selvsagt aldri sopp man ikke er 100% sikker på. – Mentalmelt

”Ved første øyekast ser denne lille skatten ganske vanlig ut. Ved nærmere undersøkelse derimot...”

10

9/2010

SALG AV BRUS TIL MINDREÅRIGE Vi kan ikke drikke salt uten vann, vi kan få feber uten pest og vi kan ikke sove uten hjelp. Barn kan heller ei ruse seg uten kullsyre. Den boblende giften i plastflasker de heller i seg mens foreldre er intetanende og naive supply-guys. Kul Syre. Smak på ordet.

3 1

KLITORIS Hva kaller man kjøttet rundt klitoris? Kvinnen. HAHAHA! Neida. «Skam» er det rette ordet på et pikebarns lepper. For hva er egentlig samfunnsnytten ved at kvinnen nyter samleiet? Ikke bare promoterer det utroskap og klamydia, men det er også skikkelig ekkelt. Fullfør skamleiet og la dritorisen forbli tappen til alt vondt. Vi lever 2010 nå, og det er snart på tide at vi låner øret til radikal islam.

4 1

HJEMLØSE Hvor mange ganger har du vel ikke knust iPhoneskjermen fordi du snubla over en hval av en rumenerrøy som breier seg utover Torggata i en sliten sovepose og som klynker klagende i søvne? Hvorfor sopes ikke disse gråsteinene av gårde med resten av grusen når feierbilen kjører den sedvanlige mårrarunden? Om de «vanskeligstilte» bare hadde laget middag til hverandre og hadde en kommode med rene klær, hadde de i hvert fall kommet seg i arbeid litt oftere. Tette i pappkruset er’em, hele gjengen.

5 1

HÅKAN HELLSTRØM PÅ ROCKEFELLER TEKST REDAKSJONEN Dovre gir bort både billetter og klær til Håkan Hellstrøm-konserten på Rockefeller. Etter at den svenske popartisten i sommer ble bitt av flått og pådro seg den alvorlige sykdommen borrelia, har materialet hans tatt en uventet vri. Plutselig er de svulstige vakre sangene om tapt ungdom erstattet med obskøne og bisarre liveopptredener. Type en rablende ”GG” Allin i preppy bukseseler som kaster ekskrementer på Buddy Holly, om det ga deg et smakfullt bilde av hva du har i vente. Vi her i redaksjonen har konferert med musikkre-

daktøren og i sann journalistånd kommet opp med vår nye favorittsjanger: borreliapop™. Håkans nye album ’Två steg från Paradise’, som kanskje heller burde hete ”Två steg från död”, kommer ut den 13 oktober i Sverige, akkurat 10 år etter debuten ”Känn ingen sorg för mig Göteborg”. (Vi føler med deg Håkan, men skal prøve å ikke føle noen dyp sorg for deg her i Oslo heller) Om du vil vinne billetter og klær fra Dovre: send navn og nummer til konkurranse@ nattogdag.no (husk å skrive Hellstrøm eller borreliapop i emnefeltet).


Garantert billig strøm

for studenter Garantert blant de 5 billigste strømavtalene* Du betaler for strømmen du bruker + et fast beløp på kun 39,- i måneden Send sms student til 06100 eller bestill på fjordkraft.no/student

* Den totale strømprisen for et kalenderår skal være en av de fem billigste, målt mot en representativ referanseliste over landets største leverandører.


I GREVENS TID PÅ TOKT: Fra venstre: produsent Jan Aksel Angeltvedt, Nokas-raner og regissør Erik Skjoldbjærg.

Filmen er her! Omsider kan vi få NOKAS-ranet ut av systemet. TEKST HÅVARD NYHUS FOTO ØYSTEIN FYXE 5. april 2004: De fleste kjenner selv detaljene i forløpet. 03.30: Syv eller åtte ranere blir hentet i et rekkehus i Skjeneholen og skysset til oppmarsjplassen i et skogholt i nærheten av Tennisland. Varebilen returnerer så til Skjeneholen og henter de resterende ranerne – samt madrasser og sengetøy som skal dynkes med brennbar væske og påtennes i lastebilen som sperrer utkjørselen fra politikammeret. 06.55: Kjell Alrich Schumann observeres på Domkirkeplassen. Det som trolig er Ridvan Halimi kan skimtes i Forden. En hvit lastebil med overbygd plan blir observert ved Brødrene Kvernelands gamle lokale på Lagårdsveien. På sett og vis er det nesten snodig at ingen har funnet på å lage en film om dette tidligere. På den annen side, når den først foreligger føles det litt rart også. Litt fremmed. Som en uventet gjest som dukker opp med drikkevarer og forteller gode historier gjennom hele middagsselskapet: Kjærkomment, men også litt, tja, invaderende? For tåler den norske bluferdigheten NOKAS-filmen?

begynte å dukke opp etter fire-fem år), og at traumer adresseres best om vi gjør nettopp det – adresserer dem. NOKAS-filmen er med andre ord nødvendig — ikke bare av hensyn til Norsk film, men Den norske folkehelsa. Som produsent for filmen, Jan Aksel Angeltvedt i Bergen-baserte Alligator Film sier: «Vi må begynne å pleie våre sår i offentligheten». Nå kreves det ikke tillatelse fra de etterlatte hver gang det skal lages film om virkelige hendelser, men på et sted setter kanskje en menneskelig impuls inn — man vil helst ikke tråkke folk på tærne heller. Hvordan balanserte dere hensynet til (den delte) Klungland-familien med ønsket om å realisere NOKAS-filmen? – Allerede på embryo-stadiet definerte vi tre grupper vi måtte snakke med før vi kunne gå i gang: Familien, politiet og de ansatte i NOKAS. Via familiens bistandsadvokat kom vi i kontakt med Kjetil Klungland – sønnen til den drepte politimannen. Vi hadde lange samtaler og la vekt på å fortelle hva slags film dette ikke skulle være. Slik kunne vi definere noen rammer og styre klar av to opplagte grøftekanter: Det skulle ikke være

”Nå har vi allerede engasjert og opprørt, og det synes jeg er et privilegium vi med tilgang til filmmediet bruker altfor sjeldent.” Sommerfugl i vinterland Juryen er fremdeles ute på denne, men i den grad motstand er en forutsetning for at den store kunsten skal spire – og helst slå ut i full blomst – synes NOKAS-filmen å være velsignet med særdeles gode vekstforhold. Stavanger har, i den grad noe har tatt seg bryet med å telle, virket delt; og det samme gjelder familien Klungland. Som om ikke det var nok slo været seg vrang også. Midt i innspillingsperioden ble plutselig Stavanger en vinter-by der snøen nektet å smelte. Et tegn fra oven? Motstanden har ellers samlet seg under to faner: (1) Det er for tidlig, og (2) det er for traumatisk. Tilhengere av filmen har gjerne svart med å påpeke at Ranet har rukket å bli seks år gammelt (9/11-filmene 12

9/2010

noen actionfilm på to hjul i svingene; og det skulle ikke være noe sentimentalt helteepos om Klungland. Slik fant vi – sammen – en plattform som begge kunne leve med. Så, ett år senere, oppsto en konflikt som etter min oppfatning ble initiert av Stavanger Aftenblad. I forbindelse med at Filmkraft ga oss noen midler, gikk avisen ut med en påstand om at familien hadde «godkjent filmplanene». Det var en ulykkelig formulering – skapt hundre prosent av Aftenbladet – som utløste voldsomme reaksjoner hos andre i familien, særlig hos søsteren til Kjetil. Renate Klungland, som hun heter, gikk rett i strupen på oss og reagerte kraftig på at hun angivelig «hadde godkjent prosjektet». Men igjen, det var altså Aftenbladet sin formulering. Vi, for vår del, hadde aldri bedt om en «godkjen-

nelse» og heller aldri påstått å ha fått det. Vi presiserte hele tiden at vi kommuniserte og lå i dialog med familien. Så den fikk vi i trynet så det smalt. Virkningene av denne tiden – april 2008 – har hengt ved filmen siden. Det er mange som stadig tror at vi overkjørte familien, noe som, hva skal jeg si … tidvis har forsuret arbeidsklimaet. Har motgangen gjort filmen mer robust? Bedre? – Det er skjerpende å forholde seg til mennesker som har opplevd dette på ordentlig. Det gjør at du tar en ekstra runde med faktasjekk og hele tiden tenker gjennom de grepene du benytter deg av. Og blir man fristet til å dra det for langt finnes et godt korrektiv i de innledende samtalene vi hadde i starten. Nå, ved slutten av den tre-og-et-halvt år lange buen som denne filmprosessen har vært, kan vi derfor stå med rak rygg og vite at vi har hatt buksene på hele veien. Det er godt å vite. Det er ingen behagelig film, men det er en anstendig film. Filmproduksjon er et økonomisk spleiselag og koster gjerne et halvt NOKAS-utbytte. Med så sensitivt materiale – hvordan har du opplevd dugnadsånden? – Jeg synes Stavanger og Rogaland er inne med for lite penger i forhold til den næringseffekten som filmen har. Av et budsjett på 24 millioner er regionen inne med fem-seks hundre tusen, altså et par prosent. Det er lite målt mot hva tidligere filmproduksjoner i byen har fått, slik som Jernanger og Mannen som elsket Yngve. Stavanger har vært, på et plan … skeptiske. På grunn av oppslagene i Stavanger Aftenblad? – Nå skal jeg ikke være konspiratorisk, men lederne og oppslagene skapte et klima som gjorde det tyngre for oss. Vi kom litt som ubudne gjester for å dokumentere en historie mange der nede ser på som deres. Materialet er jo dessuten slik at det lett kan spinnes noe vemmelig på det, og mange med beslutningsmyndighet har nok hatt en motvilje mot prosjektet basert på sine antagelser om hva filmen skulle være. Du sier «deres» historie. Opplever du at siddisene har appellert til eiendomsretten? – Ja, det har vært litt sånn: Hvem er dere til å komme her? Hva slags intensjoner og forutsetninger har egentlig dere? La meg si

det slik: Det har vært tider jeg skulle ønske jeg hadde en annen dialekt. NOKAS-ranet er antagelig Norges-historiens mest omtalte i sitt slag. Den totale mediedekningen teller angivelig noe sånt som 40.000 oppslag. Hva er det som gjenstår å fortelle? – Det handler om å gjenfortelle på en annen måte. Arbeidsmetoden har vært arkeologisk, vi har forsøkt å ta hendelsen tilbake; grave den frem igjen. Premisset er at historien er blitt befolket av mytiske størrelser som Mesterhjernen, Sleggemannen og Skyggen. Vårt ønske har i stedet vært å avmystifisere hendelsen, og i stedet fortelle den så nøkternt, rått og brutalt som den utspilte seg. Vi vil ta dette [Angeltvedt gestikulerer noe på størrelse med en badeball] og komprimere det ned til noe slik [viser en håndball]. Heri ligger også en kritikk av media som hele tiden fortalte om det eksotiske og det uvesentlige. Hos oss blir ingen større helter – eller større skurker – enn det de har gjort seg fortjent til. Hvorfor kicket du på ideen til denne filmen? – Jeg må være så ærlig å si at jeg først tente ut fra det jeg vil kalle feil forutsetninger. Den første attraksjonen var knyttet til omfanget og hva det medførte av faglige produsentutfordringer. Men så må du lete dypere, du kan ikke bare gjøre det for gøy. Der fant vi at jo mer vi konsumerte av info rundt ranet, jo mer fascinert og hektet ble vi. Og det å finne ut av denne tiltrekningen – hvor den kommer fra, hva den består i … det synes jeg kunne rettferdiggjøre prosjektet. Det er også givende for en filmskaper å kunne gå inn i samtiden; å kunne være i dialog med krefter som strekker seg utover det underholdningskonsumerende publikum. Nå er vi i inngrep med storsamfunnet på en måte du bare kan drømme om når du lager grøsser eller en blott-til-lyst-film. Nå har vi allerede engasjert og opprørt, og det synes jeg er et privilegium vi med tilgang til filmmediet bruker altfor sjeldent. Vi er ekstremt unnvikende når det kommer til å pleie våre sår i offentligheten. NOKAS er regissert av Erik Skjoldbjærg (Insomnia, Prozac Nation). Filmen har premiere 1. oktober. (Full disclosure: journalisten jobbet i Alligator den gang selskapet produserte Filmplaneten for NRK.) Les Natt&Dags anmeldelse av filmen på side 71.




SNUSKETE NIKOTINÅRINGER TESTER CATCH PURE MINT

Therese (19): Har smakt bedre, men den var god på smak.

Karro (18): Jeg liker den lang og tynn.

DEBUTANTEN Ida (19): Får jeg snustillegg for å stille opp på dette?

Hasse Hoper han blir anerkjendis. TEKST EMMA CLARE GABRIELSEN FOTO RICHARD ERIKSEN

Johanne (17) + Vilde (18): Oi. Det smaker friskt jo, som tannkrem.

Victoria (20): Fin boks. Ikke sånn plastikkræl som de andre.

Visste du at: Snuseren har generelt sett høyere utdanning og inntekt enn den jevne sigarettrøyker. Snus har aldri inneholdt glass som mange tror. Det selges mer en hundre tusen bokser snus hver dag. Sigaretter er minimum 90% farligere enn snus.

Du ser jaggu fornøyd ut, har du akkurat sluppet en fis? – HAHAHA! Jeg er fornøyd fordi jeg snart skal få mitt helt eget program på VGTV. Jeg skal hjem til Norges mest kjente kjendiser og snoke på Facebookprofilen deres. Jeg tror alle, med unntak av de over sytti år, er interesserte i hva kjendiser gjør - særlig hva de gjør på Facebook. Det vet vi foreløpig alt for lite om. Hvorfor er det så interessant å vite hvordan kjendiser bruker sosiale medier? – Helt siden kjendisene ble oppfunnet for 500 år siden - Martin Luther er den første kjendisen vi kjenner til – har vanlige folk vært interesserte i å vite hva kjendiser gjør. Det er fordi vi ser på dem som overmennesker, og derfor har vanskelig for å fatte at de har det samme livet som oss. Å se at Leif Ove Andsnes også vet om Farmville er et enormt kick for mannen i gata, inkludert meg selv. Hvem er du egentlig? – Hasse Hope er en fyr som plutselig fant ut at han kanskje var morsom nok til å være mer offentlig enn han hadde vært før. Tilfeldigvis, kjente han noen mennesker som var enige, og da fikk han sjansen til å prøve seg. Han har god selvtillit selv når han ikke er full, liker å lage ordspill på direkten, og kan fremstå som arrogant når man leser hvordan han beskriver seg selv.

Hvordan fikk du jobben i ”@home”? – Godt spørsmål. Svaret på det, er ganske enkelt at jeg twitret om hvor dårlig jeg syns det stod til med VGs dekning av kjendisers Facebookbruk. Det tok ikke lange tiden, én dag faktisk, før jeg ble kontaktet av VG Nett som lurte på hva mitt forhold til sosiale medier var. De var på utkikk etter en slags Facebookekspert som kunne fortelle folk om hvordan kjendiser bruker sosiale medier. Jeg sa ja med en gang. Så man er ekspert hvis man twitrer noe surmaget om kjendiser? – Man er ekspert hvis man er på twitter. Hvorfor kler du deg som en gammel mann? – Jeg identifiserer meg med andre verdenskrig. Ofte skulle jeg ønske jeg levde i 1942 bare så jeg kunne gå med nikkers. Det må da være en nikkers og tvist i serien. Hvor mye skal dere kødde med kjendisene a? – Det vet vi ikke ennå, men utgangspunktet er at det ikke skal bli en blanding av Cribs og Jackass. Hvis du vil se Nils Ole Oftebro bli lurt oppi en luftballong, anbefaler jeg ”Komplottet” på TV3. Vår filmanmelder har kalt VGTV en ”digital svulst som gir fenomenet ’dårlig TV underholdning’ en helt ny dimensjon.”- Hva tenker du om det? – Den anmeldelsen er som en analog blindtarmsbetennelse som verken vokser eller gror i det gamle medie-

Norge. Jeg vet ikke helt hva jeg mener med det, men det virker for meg som at hvis man utbroderer metaforene sine tilstrekkelig, vil det se ut som man har rett. For å sitere twitter-kontoen min (@ hassehope, red. anm.) Dårlige metaforer er som ting.

”Jeg vil heller bli anerkjent enn kjent.” Har du planer om å bli kjendis og lede Grand Prix 2013? – Jeg kan godt bli kjendis, men det er ikke noe mål i seg selv. Hvis jeg skal bli det, vil jeg bli noe mellom C og Bkjendis. Det er venner som sier til meg ”hva skal du gjøre når du er kjendis”, men jeg tror de overvurderer hvor lett man kan bli det selv i Norge. Jeg vil heller bli anerkjent enn kjent. Jeg har ofte lurt på hvorfor ingen bruker ordet ”anerkjendis”. En person som ikke alle vet hvem er, men de riktige menneskene vet hvem han er. Nå pøver jeg å finne på et ordspill på ”aner”… Bavianer! Hahaha! – Du vant denne runden, Clare. Like I Clare. – I sure Hasse Hope not. Hva hadde du sagt på dødsleiet? – Jeg hadde sagt ”jeg kjeder meg, kan noen dødsleie en film til meg?” Dette var dødsleit. 9/2010

15


Nyhet

16

9/2010


RØMLINGEN «Jeg er fri… Jeg har rømt fra Norges eneste rømningssikre fengsel.»

TEKST TORE ANDVIG FOTO STEPHEN BUTKUS NATT&DAGs utsendte entrer en leilighet sentralt på Oslos beste østkant. Døren har nylig blitt slått inn av politiet, og nesten litt unnskyldende gjør «Kristian» oss oppmerksom på at dette ikke er hans leilighet, og at han kun har bodd der natten i forveien. Vi blir tilbudt røyk og noe å drikke. Før vi får høre historien til Kristian understreker han et par viktige momenter han tydeligvis synes vi er nødt til å ha i bakhodet. Det første han klargjør er at rømningen hans ikke er en klassisk «jailbreak». Den involverer ingen tunnel eller klatring over murene. Hans rømning er et resultat av noe ganske annet, nemlig en konkret innstilling kombinert med et sett av muligheter. Kristians innstilling til å være fanget er: «Når du er fanget så er det din fordømte plikt å prøve og rømme. Vi skal være fri og ikke fanget. Jeg hadde ingen stor plan, men jeg var alltid på vakt og oppmerksom på muligheter, og det var sånn jeg også rømte, jeg utnyttet den muligheten jeg hadde – og det lyktes».

hadde nylig operert bort blindtarmen og da han antydet at jeg kanskje hadde blindtarmbetennelse begynte noe som lignet en plan å utvikle seg. Jeg skjønte at dette var min sjanse til å komme meg ut derfra. Nå ville jeg kanskje få muligheten til å komme meg ut fra fengslet og dermed øke sjansen for å rømme, for å rømme fra Ringerike er umulig hvis man ikke først kommer seg ut. Etter at vi hadde stått en liten stund og pratet kom en vakt bort til oss. Han spurte hva som var galt og kompisen min svarte at han trodde jeg kanskje hadde blindtarmbetennelse. Igjen hadde jeg flaks, for det viste seg at også vakten hadde hatt blindtarmbetennelse så han så på situasjonen min med et sympatisk blikk. Han sendte meg tilbake til cella der jeg straks ryddet i tinga mine og forberedte meg på legebesøk. Jeg gav alle papirene mine til karen i nabocella og bad ham ta vare på dem hvis jeg måtte på sykehus. På veien til legen (i Ringerike fengsel har de egen lege slik at de innsatte ikke trenger å forlate fengslet ved legebehov, jou.anm.) møtte jeg igjen kompisen som hadde hatt blindtarmbetennelse. «Nå får du finger’n»,

”Den eneste sjansen jeg hadde var dassen… Hvis jeg hang meg fra vinduet der var ikke fallet på mer enn halvannen til to etasjer.” «Jeg hadde akkurat kommet av brev-og-besøk (brev og besøksforbud, jou.anm.) og hadde begynt å trene. Vi spilte fotball, men jeg var støl etter forrige dags styrketrening. Jeg var spesielt støl her [Kristian peker på nederste del av magen]. Hadde tatt for mange situps og var så støl at jeg tok meg selv av banen. En av gutta kom bort til meg. Han hintet til at det kanskje kunne være blindtarmen. Han

sa han. «Det gjør jævli vondt.» Da jeg kom til legen og undersøkelsen begynte, så jeg at reaksjonene mine var gale, fordi jeg skrek hver gang legen presset inn, men var stille når hun slapp. Jeg så på ansiktet hennes at dette var feil og begynte å endre reaksjonene mine. Hun var fortsatt i tvil da det var tid for den beryktede fingeren. Da den kom jubla jeg. Det virket. Selv om hun fortsatt var i tvil

sendte hun meg av gårde til sykehuset. På sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg måtte vente på en anestesilege som skulle ta noen blodprøver for å se om jeg hadde blindtarmbetennelse. Faen, tenkte jeg, nå er det rett tilbake igjen. Men igjen hadde jeg flaks for et eller annet gjorde at anestesilegen ble forsinket og kirurgen kom først. Han tok de samme testene som fengselslegen hadde gjort tidligere, men nå visste jeg hvordan jeg skulle reagere. Vi opererer ham klokka åtte var konklusjonen til kirurgen, og som sagt så gjort. Tidligere hadde jeg hatt to operasjoner. Begge gangene hadde jeg våknet opp tidlig og så for meg en mulighet for å rømme her.» Her bryter NATT&DAGs utsendte inn: «Så du ofret en frisk blindtarm for en mulighet til kanskje å rømme?» «Ja. Det var min eneste sjanse, og som jeg sa tidligere så ser jeg det som en fordømt plikt å prøve å rømme når du er fanget. Også denne gangen våknet jeg tidlig, men hver gang jeg prøvde å ta av meg ledningene hylte alarmer og jeg ble bestemt tvunget tilbake i seng igjen. Til slutt våknet jeg på intensiven, motløs og sikker på at forsøket mitt hadde feilet. Det var to sivilpoliti som satt på rommet. Etter intense forhandlinger gikk de etter hvert med på å flytte seg ut. Resten av dagen gikk med til å opparbeide tillit hos politimennene som holdt vakt. Jeg fikk ordnet meg en gåstol jeg kunne humpe rundt med; jeg fikk rekognosert og jeg fant ut at jeg var plassert i fjerde etasje uten mulighet for å hoppe ut av vinduet. Den eneste sjansen jeg hadde var dassen. Den lå rett over hovedinngangen og over den var det et tak. Hvis jeg hang meg fra vinduet der var ikke fallet på mer enn halvannen til to etasjer. Det var telefon på rommet, men for å bruke den måtte man ha telefonkort, noe jeg ikke hadde. Til slutt fikk jeg ordnet en trådløs telefon og tillatelse til å ringe familien. Jeg ringte barna, men etter at samtalen var over latet jeg som den fortsatte og ringte bestekompisen min utenfor. Han

skjønte hva jeg planla med en gang og jeg fikk formidlet nummeret på korttelefonen på rommet. Han ringte en time senere. Da avtalte vi at han skulle ha en bil ventende utenfor klokken 01.00. (…) Jeg tar en blund, men da jeg våkner synker håpet betraktelig. Jeg har helt glemt å tenke på at det er vaktbytte. Nå må jeg igjen gjøre alt jeg kan for å vinne de nye politimennenes tillit. Etter hvert lyktes også det, men idet jeg begynnere å få troa tilbake så legger en av de to politimennene seg i nabosenga. Han trenger tydeligvis en hvil. Jeg tester ham hele tiden; flytter meg rundt i senga, men ingen reaksjon. Da jeg ved elleve-tolvtiden ringer på en sykepleier for å få mer smertestillende, reagerer han heller ikke. Jeg trenger mer smertestillende for å ha en sjanse til å tåle fallet senere. Etter å ha fått en sprøyte med morfin bruker jeg all energi og viljestyrke på å holde meg våken. Så, ti på ett ringer jeg etter en sykepleier. Håpet mitt er at ved å si at jeg er dårlig til bens, og at jeg trenger hennes hjelp, vil politimannen som sannsynligvis vil følge etter, stoppe sammen med henne utenfor doen, i stedet for å følge meg helt inn. Heldigvis har jeg rett. Jeg kommer alene inn på do. Jeg ser en bil utenfor med motoren gående. Jeg kjenner den ikke, men tenker: Faen heller. Jeg er nødt til å ta sjansen! Jeg setter meg på dassen, tenker meg om, men tar meg fort sammen. Jeg har ikke tid til å tenke nå. Jeg åpner vinduet, tar tak i vinduskarmen og slipper meg ned på taket over hovedinngangen. Det gjør mindre vondt enn forventet, og jeg sender morfinen et par varme tanker. Men jeg har fortsatt ingen tid å miste og sjekker raskt at ingen står under meg før jeg slipper meg ned fra taket over hovedinngangen. Jeg ser kjente fjes i bilen og trekker et lettelsens sukk. Jeg er fri. Jeg har rømt fra Ringerike. Jeg har rømt fra Norges eneste rømningssikre fengsel.»

Slow food, served faster. 9/2010

17


Skikkelig middag på bare 4 minutter. Ønsker du deg en rask og enkel, men skikkelig middag? Prøv en av våre nye retter. De varmes i mikrobølgeovn, og kan spises rett fra skålen.

18

9/2010


BANKRANER`N «Vi lot oss lede av rusen, og vi lot veien bli til mens vi gikk.»

TEKST VEGARD SKJERVHEIM FOTO STEPHEN BUTKUS Ola Hoelsether er en kreativ type. Når vi ankommer Post 6 medisinsk avdeling Lovisenberg, der han burde ha ligget pent i sengen sin og hatt lungebetennelse som vanlige folk, er han ikke å finne noe sted. Rundt en time etter avtalt tidspunkt for intervjuet ramler han ut av heisen med blikket fullt av 50/50 benzodiazepiner og uskyldsren forvirring, en kombinasjon som er nødt til å være unik for ham. Han har bare vært ute en tur og handlet piller og speed, han. Når han ikke har lungebetennelse eller ruser seg skriver han ulike former for tekster, fordyper seg i litteratur og pusser på sitt til 20-åring å være enorme vokabular. Da han var atten år gammel deltok han i et væpnet ran av Glomdalen Sparebank. Du slår meg ikke som den klassiske typen bankraner. Hvordan havnet en belest og intellektuell fyr som deg utenfor Glomdalen Sparebank med forlokkende tanker om raske penger? – Hvorfor drikker alle forfattere? Det er eksempler på spørsmål jeg ikke tror det finnes noe svar på. Veldig mye av det som har brakt meg på avveier fra den identiteten jeg egentlig har og over til det kriminelle, det narkomane, ja til og med utprøving av det homoseksuelle, tror jeg har med tilfeldigheter å gjøre. Videre har jeg inntrykk av at mange av de som hører historien om bankranet får inntrykk av en mer massiv kriminell handling enn hva som var tilfelle. Filialen var på størrelse med en veikro på Dombås, og dama som satt i skranken hadde egnet seg perfekt til å selge wienerpølser. Og jeg personlig gikk

ikke en gang inn i banken, men stod utenfor. Det vi gjorde var krumspring. Vi lot oss lede av rusen, og vi lot veien bli til mens vi gikk. Hadde du et spesifikt monetært behov eller ville du bare kjøpe roser til kjæresten din og kjøre tømmerrenne i fornøyelsespark? – Alle trenger jo penger i større eller mindre grad, og alle kan vel relatere til lysten på en bonus en gang iblant. I tillegg så er jeg en svært spenningssøkende person, og prøver det meste bare for å prøve det. Jeg synes egentlig at det bankranet har blitt blåst opp i forhold til andre ting jeg har vært med på som har vært mye mer spennende. Du var ikke alene om ugjerningen. Har du lyst til å si et par ord om din medsammensvorne? Bare vær ærlig, NATT&DAG har et utmerket vitnebeskyttelsesprogram. – La oss kalle ham knivmannen. Bankranet var hans lyspære, men det var jeg som skrudde på lyspæra og monterte på rammer osv. Han er en veldig laidback fyr, men hadde ikke funnet seg selv helt på den tiden, og var en kombinasjon av en hip-hoper og en hippie. Han sa flere ganger under rettssaken at han skyldte penger og at dette var en viktig motivasjon for gjennomførelsen, men om dette er sannhet eller sagt for å slippe straff vet jeg ikke. Du sier at rus var en vesentlig del av opptakten til selve handlingen. Kan du fortelle litt om din ruskarriere og om hva rus er for deg i dag? – Rus har gjort ting med både hjernen min og kroppen min i de fem årene jeg har holdt på med det. Noen ganger har den vært problemet mitt, andre ganger tenker jeg at hvorfor i helvete skal jeg fokusere på det as-

pektet ved det bare fordi samfunnet gjør det. Jeg synes ikke rus er noe problem. Det er, som alt annet, en kunst. Jeg har problemer med nervene, med depresjon, og bruker det mange ville kalle minste motstands vei for å håndtere dette. Det er riktig fokus. Narkotika er ikke problemet, nervene mine er problemet. Dostojevskij skriver i Forbrytelse og Straff blant annet at en hver forbrytersk handling hos et høysinnet menneske vil ledsages av en slags sykdom. Hvordan var det for deg? Noe feber å spore? Mani, nervesykdom, et lite infarkt? – Hele hendelsen ble ledsaget av en følelse av at jeg gjorde noe riktig ved å gjøre noe galt, at dette var unntaket som bekrefter regelen. Greit, rus har kanskje et par leie bivirkninger, kverker noen hjerneceller en gang iblant. Du ligger for øyeblikket på sykehuset med lungebetennelse. Har du gjort noe galt i det siste? – Lungebetennelsen kom faktisk som en infeksjon i etterkant av at jeg trakk opp vann fra en sølepytt når jeg skulle mekke meg et skudd amfetamin, det var vel ikke helt riktig gjort. Ellers har jeg sneket på trikken. Hadde oppholdet i fengsel noen innvirkning på valgene dine etter at du slapp ut? Tror du livet ditt hadde sett særlig annerledes ut hvis bankranepisoden aldri hadde forekommet? – Jeg er glad for at jeg ranet banken slik at jeg fikk oppleve å sitte i fengsel. De kjedeligste menneskene er de som bare lever i en etasje når de har en hel blokk å utforske. Oppholdet gjorde nok at livet mitt samlet fart

i en bestemt retning, men jeg var på vei dit uansett. Når man sitter inne blir man stort sett utsatt for negative impulser, og litt bordtennis og backgammon da.

”Vi prøvde å grave ned pengene i snøen.” Du og din partner in crime var på rømmen i hele elleve minutter. Vil du fortelle litt om hvilke tanker du gjorde deg i løpet av denne korte tiden? – Det var ikke mye rasjonelt. Vi holdt i pengebunkene bare for å holde dem. Det er akkurat som man ser på film, en blir overveldet av primitive følelser. Hvor mye forlot dere banken med? Klarte dere å snike unna noe eller ble dere tatt med hele byttet? – 117 000 kroner. Vi prøvde å grave ned pengene i snøen. Skulle grave dem opp om noen år. Det ble aldri. Hva med fremtiden, Ola? Ser den lys ut? Skal du holde deg på den smale sti og den riktige siden av loven? – Jeg velger å se på alt som har skjedd som et undercover-oppdrag der jeg har gjort research for å skrive verdens beste bok. Du var svært ung da det hele inntraff. Helt til slutt, har du lyst til å si noen ord til andre unge som går med tanker om å rane sin lokale sparebank? – For guds skyld barn, kom dere hvertfall inn i banken, der er det mye varmere.

9/2010

19


Manpower Communication_1010

Manpower er din døråpner til jobbmarkedet. Hvert år finner vi jobb til 20 000 mennesker i Norge Vi tilbyr både heltids- og deltidsstillinger. Fast og midlertidig. www.manpower.no


DE NORMALE Veien fra kos til slakt er kortere enn du tror. TEKST A. FALKENBERG & T. ANDVIG ILLUSTRASJON KRISTOPHER HERNHOLM KOS

1 1

Endelig kan vi kose oss. X ser bort på kona som smiler med hele ansiktet. Han smiler tilbake og håper at tom-

heten han føler ikke synes. Pizzaen står på bordet og to glass av den halvdyre italienske rødvinen er skjenket. X vet han burde ha det hyggelig, nyte den hjernedøde underholdningen på TV’en. Han vet at å sitte her i sofaen krøllet opp sammen med kona han burde elske er en situasjon som burde fylle han med

en følelse av tilfredshet, av lykke. Koser han seg med underholdningen? Egentlig ikke. Han føler seg som et utskudd som ikke reagerer riktig. Hele situasjonen fyller han med en frustrasjon han ikke greier å sette fingeren på. X er ikke i stand til å nyte noe som helst. Han føler bare en dyp altoverskyggende

[ingenting]. Ham smiler til kona og skjenker opp mer vin. SØVN

1 2

Et postapokalyptisk landskap brer seg langs horisonten til X. Et goldt, Marsaktig landskap uten tegn til liv. 9/2010

21


Han er redd, men vet ikke hvorfor. X løper fordi han er redd. Han vet ikke om han løper til eller fra det som han frykter. X vet bare at løpingen gir han noe å gjøre. Det er en handling. Å handle føles bedre enn å stå stille i en tilstand av pur horror. Naken løper X bortover det brente jordet nå med en blodtørstig barbar etter seg. Hjertet dunker, blodsmaken brer seg i munnen. Plutselig blir drømmens stillhet avbrutt av ”When the Saints Go Marching in” spilt på et intergalaktisk trekkspill. X våkner og ser ut av vinduet. Der sitter sigøyneren og spiller de første akkordene av den tradisjonelle New Orleans-låta, om og om igjen. Den samme dagligdagse iskalde tyktflytende smoothien av aggresjon, misnøye og frykt sprer seg i systemet og etterlater han, som hver morgen, trett og utslitt.

Kanskje Alex, den kjekke sørlendingen med sixpack og tatoveringer, kan holde henne i hånda, sier moren mens hun smiler flørtende i kamera og Linn blir flau mens kjekken gliser fornøyd og snor seg unna bak ryggen på kompisen og publikum til stede hoiier og skråler og plystrer. X hater alle og alt han ser i dette innslaget.

reduserer samfunnet til en endimensjonal totalitet. En totalitet som umuliggjør sosial endring. En intern perversjon av demokratiet. En postdemokratisk politikk som eliminerer reel uenighet ved å anta at alle allerede er inkludert i politikken og at gjenværende problemer kan løses av eksperter, eller systemer av eksperter.

landet? Bytte jobb? Mens han prøver å tenke på løsninger kjemper han en parallell kamp mot alle de trivielle tanker som stadig sloss om hans oppmerksomhet. Som på søken etter et reddende mantra som kan ta han ut av denne tristessen, prøver han febrilsk å blokke ut ideer om ny båt, feriemål, sigøynere, blonde jenter med silikonpupper, sigøynere, ærend. Uansett hvor mye han prøver klare han det ikke. Han klikker frem VG.no for igjen å føle en ussel tilhørighet til menneskeheten og pulsen roer seg mens han leser om en ny type rotte med vinger som visstnok skal ha dukket opp rundt Sofienbergparken (X tenker på sigøynerne) Noen har sendt inn et uskarpt bilde av det som skal forestille en flygende rotte. Bildet er tydelig manipulert, men X føler seg litt bedre.

JOBB

FEST

Livet til X er modellert etter formene ØKONOM og BANKANSATT. Hver dag han entrer banken og setter seg bak skjermen påminnes han at det tilsynelatende frie livet er støpt av disse blytunge formene. Samtidig tilstreber livets flytende karakter alltid å overvinne disse permanente strukturene og X tilbringer mesteparten av tiden med å ønske seg til andre former, misunne andre livsformer, være misfornøyd med sin egen låste situasjon. Hver dag må han tvinge seg selv til å møte opp. Tvinge seg selv til å ta på dressen, slipset og skjorta. Han vet ikke hvorfor han gjør det, men vet det forventes av ham. Vet at jobben burde gjøre han lykkelig, men vet at den ikke gjør det. Nylig var X forespeilet en forfremmelse, et steg oppover i hierarkiet, men også her ble X forbigått. Han fikk ikke forfremmelsen han allerede hadde kringkastet til venner og kona at han nesten helt sikkert ville få. I kveld sitter X med kona i Operaen og skjønner ingenting av hva som skjer på scenen foran seg. Kultur er viktig. Men X irriterer seg over det han ser på scenen, irriterer seg over en handling han ikke forstår, over en musikk han ikke forstår, over merkelige og pompøse kostymer, over de andre publikummerne som enten forstår eller later som de forstår. Et sinne bygger seg opp hos X når han resolutt ser bort på sin egen kone som åpenbart later som om hun, forstår og nyter, den postmoderne skildringen av de siste dagene av Don Giovannis liv. Aggresjonen vokser og vokser inntil han på veien ut blir konfrontert med en intetanende sigøynertigger. X spytter i hans retning og føler seg litt bedre.

I kveld tar X ”en fredagspils” med jobbkolleger. Straks han blir full vil han, som alltid, spre ulykke rundt seg selv ved å gjøre andre menneskers liv like jævlige som sitt eget. Han kommer med sexistiske nedsettende bemerkninger til de unge kvinnelige kollegene, han skryter av turen sin til Galdhøpiggen i helgen og han legger ut om sin forrakt for sigøynere. De fleste reagerer med vantro, men mange er enige med han. De som er enige er like fulle som han og er kledd i den samme stripede skjorten og de samme spisse skoene. X drar hjem i følge med de stripede skjortene. Den høylytte skrikende samtalen består nå utelukkende av stereotype bilder av ”den andre”: sigøyneren, kvinnen, utlendingen. Sigøynernes blodige historie opp gjennom historien, særlig nazistenes folkemord – et sivilisatorisk NULLPUNKT – blir brukt som materiale for en endeløs rekke med forsøk på morsomheter som hele gjengen uansett ler av. X er henrykt over situasjonen. Han holder rundt de stripede skjortene mens han gliser og oppmuntrer til drøyere og drøyere, mer grotesk [frihet]. Selv noen av de stripede skjortene forlater etter hvert i avsky. Til slutt møter den resterende gjengen en haltende tiggende sigøyner, med krykker. En ung, atletisk og ulastelig antrukket stripet skjorte kaller han en jævla slave og sparker krykken så mannen faller i bakken. Alle ler. Noen andre spytter på han. X blir ustyrlig, vill, desperat av å se den gamle mannen ligge på bakken og ynke seg…

1

1

7

3

TV X ser på TV. En mann har kaldblodig drept sin familie. En massemorder har stukket ned og drept fire mennesker, mens politi og media gir handlingen et formildende skjær gjennom uttrykkene ”familietragedie” eller ”personlig tragedie”. Bildet av morderen, som tok sitt eget liv like etter likvideringen, vises på TV og X ser inn i mannens øyne og føler tilhørighet til denne ”personlige tragedien”. Han selv føler han lever et tragisk liv. Han puster tungt. Neste innslag tar for seg sigøynerbander og brutale hjemmeran hos eldre mennesker. Ifølge politiet står rumenske statsborgere nå bak 80 prosent av vinningskriminaliteten som blir begått i Oslo og rumenske statsborgere er den raskest voksende kriminelle gruppen i Norge. Gjennom hele innslaget tenker X på de degenererte, asosiale, evneveike, skitne individene som truer uskyldige gamle mens de forsømmer barna sine og arrangerer ekteskap blant mindreårige. Tristessen omforvandles til aggresjon. De neste innslagene handler om massevoldtekt mot kvinner og barn i Kongo og Xs nyhetsfavoritt: de islamistiske fundamentalistene i Al-Qaida. Ifølge eksperter er det nå indikasjoner på at det i fremtiden er grunn til å vente nye typer terroraksjoner som vil overraske og sjokkere langt mer enn 9/11. Angrep med enkle, relativt ineffektive men DØDELIGE kjemiske, radiologiske og kanskje biologiske våpen fordi disse virkemidlene skaper enorm frykt og oppmerksomhet, som jo er terroristorganisasjonens hovedanliggende i kampen mot vesten. X er fascinert og smiler. Til slutt vises et 10 minutters innslag om deltagerne fra Paradise Hotel som alle skal dra på en arrangert ferie til Tenerife der de skal ligge med hverandre og kjøre Ferrari og bli brune og drikke seg ”søppeldrita”. Siste halvdel av innslaget handler om at den ene av deltagerne gruer seg til flyturen fordi hun har flyskrekk, men moren til vedkommende, som er til stede for å si adjø, forsikrer journalisten om at Linn kan klare å overvinne skrekken.

1 4

22

9/2010

JOBB II Hitler skrev i Mein Kampf at velbehag og velstand ville være det verste av alt for det tyske folket, tenker X for å dempe selvhatet som bygger seg opp mens han hører på sjefen igjen DISKUTERE med en kollega. X hater å diskutere. På jobben diskuteres det hele tiden. På TV og i avisen debatteres det hver dag. På radioen diskuteres det. På nettet diskuteres det. Alt diskuteres, politiseres, men bare på en diplomatisk, uforpliktende, unnvikende måte og som en ikke-konflikt, ved å holde absolutte avgjørelser på avstand. Tilstanden er forbi venstre og høyre. Tilstanden er en politikk uten reelle fiender. Alt bekrefter det samme hegemoniet. Den overdøvende permanente DISKURSEN manifester seg for X som en anmassende mørk sky av ”politikk og mennesker” som konstant omfavner og truer han. Alle er blinde for det han selv føler. Samfunnet snakker ikke lenger til tapere som X, men det er mange andre taper-kollektiver der ute i verden som klarer å mobilisere den latente energien i disse fortapte sjeler. Det være seg religiøse eller politiske doktriner, nasjonalistiske, kommunistiske eller rasistiske sektlignende organisasjoner. Organisasjoner som liker å smykke seg med titler som frigjørere eller rebeller eller andre revolusjonære attributter, men som egentlig bare består av masse tapere – som X. Mens kona sover blir X sittende på internett og lese norske og amerikanske rasistiske chatforum. På Hegnar Online poster han bilder av sigøynere med billedtekst om å utslette den nomadiske rasen. Mange bekrefter hans innlegg med nedverdigende kommentarer. De samme synes Anna Anka og Marianne Aulie er ”sexy knulledokker”. X er enig. Resten av kvelden sitter han og ser på torturporno mens han hater de Unge, Vakre, Sterke som knuller hemningsløst.

5 1

POLITIKK DDe radikale spørsmålene til den sosiale tilstand er umulige. Såfremt politikk skal være en kontinuerlig kritikk av virkeligheten, oppleves denne som tapt. Isteden står man ovenfor en kapitalisme og sosialdemokratisk nymoralisme som

6 1

X sitter på jobben. Han prøver å tenke på løsninger til sine mange problemer mens han svetter. Skal han gjøre noe dramatisk? Noe drastisk må skje. Flytte til utlandet? Flytte på

100 % HAT


Forbrukerøkonom Magne Gundersen fra Luksusfellen og SpareBank 1 Gratis seminar om studentøkonomi. Hvordan unngå luksusfellen som student?

I
#llegg
gir
jurist

 Alexander
Lindal
fra
 Leieboerforeningen
sine
 #ps
om
dine
re8gheter
 som
leietaker.

Onsdag 27. oktober kl. 18.15 Sted: Egget, Studentsenteret. Gratis pizza etter arrangementet. Norsk Tjenestemannslag


Foto: Øivind Hjelmen

Hver time, hver eneste hverdag, hver uke – uansett vær!

t å! La bilen s

Tenk miljø – reis sammen! Alle hverdager og søndager kjører vi én gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg! Rutetabell, priser og annen informasjon finner du på www.kystbussen.no. Der finner du alltid de aller billigste billettene.

w w w. k y s t b u s s e n . n o


”Sannheten er at de fleste gutter, foruten noen få erkeheterofile, får den opp uansett bare de får en god nok blowjob først.”

HORENE NATT&DAG kjøpte tre mannlige prostituerte til deg. Velbekomme. TEKST MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN FOTO INGRID POP Et sted mellom Lilja 4-ever-tristesse og Pretty Woman-glorifisering finnes det rasjonelle aktører som av fri vilje har valgt å bruke sex som den kapitalen det er. Folk som vet hva de gjør, ikke er ofre for

menneskehandel, ikke pådro seg HIV som 13-åringer da de solgte seg for å finansiere heroforbruket, og ikke er i en spesielt prekær økonomisk situasjon, heller tvert imot. Individer som med tilfreds kynisme sper på den norske gjennomsnittsinntekten sin med noen ekstra titusenkroner til luksusforbruk og generell livsnytelse. Og som synes det er helt

ok å selge seg til ensomme, nærhetssøkende, fetisjistiske, noen ganger desperate, noen ganger stygge mennesker. Fordi det bare er sex. Mens NRK låner dramaturgiske grep og dyster ambientmusikk fra FBI Files når de skal avdekke den «grusomme», «hjerteskjærende» norske mannlige prostitusjonen1,

gjorde vi det enkelt og kjøpte møter med tre helt vanlige, norske, 20-årige deltidshorer over internett. Møt fysikkstudent «SebwantsYOU», aspirerende musiker «Punkslut» og selger «Slave-4-U».

1. Ref. Brennpunkts dokumentar «Menn er også horer»

9/2010

25


Forskning på guttehorer: Det er mange ganger flere norske gutter (mellom 2,1% og 5,4%) enn jenter (0,6%) som oppgir å ha solgt eller selger sex. Mindreårige gutter har generelt en mer positiv holdning enn jenter til å selge sex og til at andre gjør det. Motivasjonen som oppgis er som oftest spenning, penger og utforskning av seksualitet. Gutter og menn som selger sex har mer sporadiske salgserfaringer og kortere prostitusjonskarrierer enn kvinner. Politiets innsats retter seg kun mot den delen av det norske prostitusjonsmarkedet der kvinner selger sex til menn. Kilde: ”Et usynlig marked?”, en feltstudie av sexsalg blant gutter, menn og transpersoner i Norge utarbeidet av Pro Senteret i Oslo.

N&D: Hva er det med å være hore som appellerer til deg? SeblikesYOU: Penger. Sex. Spenning. Det er tre gode ting. Et kinderegg for voksne. Noen ganger lurer jeg på hvorfor det ikke er flere av oss. Andre bruker studietiden sin på å sitte i kassa på Rimi, jeg har bedre timelønn enn den beste advokat, og har masse sex. Punkslut: Jeg leste en gang et intervju med en mannlig prostituert der han beskrev seg selv som opportunistisk seksuelt orientert. Det synes jeg er treffende. Det er lønnsomt, kinky og tabu. Jeg tenner på hele pakken. Utvekslingen penger–sex. Møtene med kunder som alltid er ulike og bisarre. Slave-4-U: Pengene. Generelt tror jeg gutters motivasjon er femti-femti sex eller penger. Som regel tjener jeg 10.000-20.000 i måneden. I høysesongen fra juni-august kan jeg tjene opp mot 35.000. Mest kommer det an på hvor mange kunder jeg gidder å ta. I dagjobben min tjener jeg allerede 30.000 i måneden, så jeg kan være selektiv og sier ofte nei til 10-12 kunder om jeg for eksempel er på ferie. Jeg søpler ikke bort pengene på dop eller annet unødvendig, men investerer i leilighet, smykker og designerklær. Jeg spiser på high end-restauranter med kjæresten min hver kveld og reiser utenlands minst en gang i måneden. Til Europa, Amerika, Asia – vel, hele verden egentlig. N&D: Hva koster du? SLY: 2000-2500 kr. Jeg må ta noe lavere priser nå som jeg er blitt 27, enn da begynte som 18-åring. Men det er ok, jeg er mindre avhengig av det økonomisk ettersom jeg er ferdig med studiene og begynner å få meg en karriere innen akademia.

PS: 1000-2000 kr. S4U: Spørs hva du vil ha, men mellom 15005000 kr. N&D: Hva er det som gjør en god hore? SLY: God fysisk form. Diskret. Omgjengelig. Gjerne god i senga. Men det er ikke så avansert. Det er jo bare sex. Det fordrer selvsagt et visst syn på sex. Du må like sex. For min del ville jeg, om ikke akkurat med de personene som er kundene mine, uansett hatt mye uforpliktende sex. Tenker du som meg, tror jeg ikke den psykiske belastningen kan være så stor. PS: Oppfylle det kunden ønsker uten fordommer. Dette er et serviceyrke. Det hjelper selvsagt å tenne på det, som jeg gjør. S4U: Imøtekommende, forståelsesfull og føyelig til egne grenser. N&D: Hvor mange vet at du er hore? SLY: Bestevennen min, eksen min, som også solgte sex, og så har jeg fortalt det til noen få venner jeg stoler på. Øyebrynene går i taket først, men kommer fort ned igjen. Og blir der. Jeg vurderer faktisk å gå ut med det og være åpent hore. Det er litt som 2.0-versjonen av å komme ut av skapet. PS: Ingen. S4U: De vennene av meg og kjæresten min som også selger sex. N&D: Mer enn dobbelt så mange gutter som jenter selger sex, viser undersøkelser. Hvorfor er tror du det er sånn? Er det et endelig bevis for at gutter innerst inne er mer horete enn jenter? SLY: Sikkert. Og det tror jeg skyldes flere ting. For det første en kulturell faktor. Det er større press mot jenter om ikke å være lause, ikke være horete - mens det å være seksuelt

”Jeg vurderer faktisk å bli åpent hore - 2.0-versjonen av å komme ut av skapet.”

avholdene for gutter ikke akkurat regnes som en spesielt attraktiv dyd. Og for å følge Eia, selv om det er upopulært å si det, tror jeg også det ligger en evolusjonsbiologisk faktor til grunn. At kvinner har biologisk anlegg for å være mer kresne på hvem de har sex med når de blant annet skal bruke ni måneder av sitt liv på å gå gravide, mens menn, for å sikre mye avkom, har mer anlegg for å ligge rundt. PS: Det er vel intet nytt under solen. Men det har nok også å gjøre med at gutter har bedre arbeidsforhold. Markedet er flatere enn for kvinne-til-mann, man opererer stort sett som enkeltpersonsforetak og har mer kontroll. Jeg kjenner ikke til organisert salg i hvert fall. S4U: Gutter ser nok mindre problemer med å selge sex, de tenker de er sterke og ikke tar psykisk skade av det. Når man snakker om kvinnelige prostituerte så tenker også jeg med en gang at det er synd på henne, stakkars, at det sikkert er bakmenn og en trist historie som ligger bak. Jeg tror det er tøffere psykisk fordi jenter har et mer følelsesmessig forhold til sex. Samtidig har jeg flere venninner som er nymfomane, så det gjelder nok ikke alle. N&D: Nekter å tro at man forblir helt uberørt av det kun fordi man er mann. Har du aldri tenkt at dette kan endre forholdet ditt til sex? Eller forholdet til deg selv? SLY: Nei. Hvordan man takler å selge sex avhenger helt og holdent på hvordan man ser på sex. Om man mener sex hører følelser og forhold til, så er det nok ikke så greit. Dersom man synes uforpliktende sex er helt ok, så ser jeg få grunner til at det ikke skal være greit å gjøre det – og i tillegg få penger for det? To fluer i en smekk. Det er klart det er stigmatisert og tabu, men utover det har det alltid vært uproblematisk for meg. PS: Noen ganger tenker jeg at jeg bør slutte fordi jeg ikke kan stå for det jeg gjør ovenfor andre. Likevel fortsetter jeg, fordi jeg

ennå nyter det. Så moralen stikker ikke så dypt. S4U: Nei. Jeg føler ikke at det går inn på meg psykisk, det er uansett helt vanlig for meg å ha sex med mange menn. Men jeg er innstilt på å trappe ned når jeg har fått spart meg opp nok penger. N&D: Hvilke gutter er mest ettertraktet på markedet? SLY: Unge, slanke gutter. Det er en veldig alderskløft. 18-23 år er gullalderen, både i og utenfor prostitusjon. Dersom du er 40-45 år og vil ha sex med jevnaldrende ordner du det på egenhånd, men om du liker unge gutter, så må du betale for det. De fleste jeg vet om er norske, men i det siste er det kommet en del fra Øst-Europa og Polen. PS: Modellpene, slanke, litt feminine gutter. Gjerne utenlandske, pakistanske eller thai. De fleste er unge, men jeg har hørt om en fyr som har holdt det gående i 20 år. S4U: Unge gutter. Ikke pedofili, men de som er eller ser ut som de er 15-16 år. For guttene er det en måte å utforske og skaffe seg erfaring. I den alderen er det enklere å komme i kontakt med eldre menn enn jevnaldrene. Asiatiske og gutter fra Midtøsten er ettertraktede, det samme gjelder heterogutter. De fleste homofile har en fantasi om å ha sex med heterofile gutter. De tenner på å være passive, og heterogutter er som regel aktive. Jeg vet det er noen heterogutter som selger i Norge, men det er mer tabu her enn for eksempel i Sør-Amerika, der det ikke er uvanlig at streite gutter i tillegg til jentekjærester har en «snill onkel» som hjelper dem med penger eller gaver mot sex. N&D: Men de må vel være litt bi- eller skaphomo om de har sex med menn? S4U: Det har jeg også lurt på. Hvordan de får den opp. Men sannheten er at de fleste gutter, foruten noen få erkeheterofile, får den opp uansett bare de får en god nok blowjob først.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 26

9/2010


”Det er jo bare sex.”

Så ikke hjelpemidler? S4U: Viagra? Aldri, det er det ingen som tar. Men det er faktisk ikke så vanskelig å få streite gutter med på guttesex som mange tror. Selv uten penger involvert. I hvert fall ikke for én kveld. Man må bare vite fremgangsmåten. Og den kan du? S4U: Jeg har gjort det mange ganger. Byen er det beste utgangspunktet. Først må du tilnærme deg dem som en kompis. Spandere drikke, introdusere dem for de pene venninnene dine. Det vanlige. Så tar du frem klørne litt etter litt og viser dem hva du egentlig vil ha. Dagen etter får de alltid noia. «Dette kan aldri skje igjen!», «ikke fortell om det til en sjel!» osv. Haha. Så får jeg telefoner kl 0330 lørdagen to uker senere. Det har hendt minst fire ganger at venninner har introdusert meg for typer de holder på med, og så har jeg allerede vært der.

”I Iran og Irak sier man at man ikke er mann før man har gjort det.” N&D: Hva er legningen din? SLY: Homo. PS: Jeg kan tenne på det meste, men synes menn er enklest å forholde seg til. Mindre følelser. S4U: Homo. Men det er viktig å ikke tenke for mye på kategorier i forhold til legning. Det er en typisk europeisk ting å gjøre. Det er mer kulturelt betinget enn man tror. Mange tror det er veldig tabu i land som Midtøsten og Sør-Amerika, men sannheten er at det egentlig er større, stille aksept for at legning ikke er så fastsatt. Jeg har møtt flere gutter fra Midtøsten, både streite og skeive, som har sex med gutter. I Iran og Irak sier

man at man ikke er mann før man har gjort det. N&D: Hatt sex med en mann? S4U: Du får jo ikke røre jentene før etter ekteskapet, hvilken 15-16-åring gidder å vente på det? De har masse sex. Dette er ikke noe nytt da, gå tilbake til det gamle Hellas og menn hadde sex med menn hele tiden. Hva tror du Platon og Aristoteles drev med? De filosoferte. Og ejakulerte. N&D: Haha. Du støtter teorien om at folk flest er litt skeive? S4U: Jeg tror alle, med den rette stemningen, den rette personen og riktig tidspunkt, kan ha sex med en annen person uavhengig av kjønn. Det er ikke kjønn det handler om. N&D: Kjøper du selv sex? SLY: Ja, i Asia. Jeg har vært på begge sider, både før og etter jeg selv begynte å selge sex. Det er nok et fundamentalt skille mellom menn og kvinner det, jeg vil tro det er relativt få kvinnelige prostituerte som kjøper sex av menn. PS: Jeg har gjort det et par ganger. Men det var med damer. I Amsterdam. S4U: Det hender. For eksempel i natt tok jeg en telefon til en venn og tilbød han noen lapper. Jeg har hatt sex med han før uten betaling, men nå gjorde vi det sånn fordi han trengte penger. Vi hjelper hverandre. Særlig hvis jeg er på reise i en ny by og ikke kjenner til stedene man må gå, tar jeg heller en telefon til det lokale eskortebyrået. Det er en rask og effektiv måte å møte gutter når man ikke har tid eller gidder å gå ut på byen og jakte i timevis. Det er som å bestille delivery, middagen kommer på døra. N&D: Har du sex med andre uten å ta betalt for det? Hvordan skiller du business og pleasure? SLY: Ja. Nå er jeg singel, men jeg har hatt kjærester. Det har aldri vært et problem å skille. En skuespiller klarer helt fint å skille mellom det å stå på en scene sammen med

medskuespillere, og det å henge ut med vennene sine. PS: Jeg jobber mye for tiden og får dekket mine behov gjennom kundene. Men jeg har aldri tenkt på det som et potensielt problem. S4U: Jeg har tre kategorier å forholde meg til: kjæreste, elskere og kunder. Kjæresten min elsker jeg, enkelt og greit. Elskerne handler bare om lyst. Wham-bam-pell-degvekk, liksom. Kundene har jeg et mer distansert forhold til. Det er ikke alltid jeg tenner på dem, men jeg blir aldri kvalm av kunder. Jeg ser på dem som mennesker. N&D: Ok, gi oss en trinn-for-trinn-guide til hvordan går frem for å selge sex. Antar det ikke innebærer å sitte på café og snu kaffekoppen opp ned? SLY: Da må du nok sitte en stund. Det er utesteder og saunaer i både Bergen og Oslo du kan gå på, for eksempel London eller Herkules. Men jeg gjør alt over nett, gjennom chattetjenester eller nettsamfunn . Mange vil ikke betale, men ca en fjerdedel går med på det og det holder mer enn nok. Jeg avtaler alltid hva vi skal gjøre på forhånd. Så hotell, sex, kjapp kattevask og cash i hånda. PS: Aldri testet kopp, det er nok en urban myte. Jeg logger på chattesider og venter på at menn tar kontakt med meg. Mange er useriøse og kun ute etter en runkechat eller nakenbilder, men halvparten er villige til å betale. Vi avtaler pris og opplegg, og så kommer jeg på besøk på hotellet, i leiligheten eller i bilen deres. Jeg har på meg helt vanlige klær, jeans og t-skjorte, men gjerne en stram truse under eller uten undertøy. Starter med å håndhilse, litt småprat, så rett på sak. Det hele er unnagjort på maks en time. S4U: Via chattekanaler, eskortesider eller nettsamfunn - der er det som regel ikke lov å annonsere for sex, men legger du ut et deilig bilde får du mye henvendelser. Se etter snille onkler, gavmilde og sjenerøse menn. Du kan også få napp ute, men det er mindre sikkert.

Tjuvholmen har vært bra i sommer. Det var et par utesteder på Frogner som pleide å være veldig bra, men de er nedlagt. Frognerparken er en klassiker, men mest for dogging og ikke så bra for penger. Jeg avtaler alltid hva vi skal gjøre på forhånd, og møter kunder enten hjemme hos han, på hotell eller hjemme hos meg. Jeg pleier å ta et glass først for å bli litt kjent, men gifte forretningsmenn vil som regel ha det overstått kjappest mulig. N&D: Hvorfor begynte du å selge deg? SLY: Helt tilfeldig. Jeg var 17 år og en jeg chattet med tilbød meg penger for sex. Han var åtte år eldre. Jeg sa ja på impuls, satt igjen 2500 kroner rikere og lurte på hva i all verden jeg hadde gjort. Jeg måtte dra rett hjem til bestevennen min for å diskutere det og kom, selvsagt, frem til at jeg hadde gjort min horedebut. Jeg valgte å fortsette. Jeg var student og det kom godt med å kunne spe på studielånet. PS: Det var tilfeldig. Via en chattetjeneste for tre år siden, da jeg var 18, ble jeg tilbudt 1200 kr for å suge en fyr. Jeg hadde aldri møtt noen på den måten før, kun for sex. Jeg likte det. Og så var det jo penger i tillegg, som jeg trengte. S4U: Tilfeldig. Som 16-åring ble jeg og kompisen min, som jeg pleide å ha sex med på den tiden, tilbudt 2500 kroner hver for sex da vi satt på chat. Vi møtte fyren, ga ham litt massasje, men han var så nervøs at han ikke klarte å gjennomføre. Likevel fikk vi pengene. Vi tenkte bare, wow, er det alt man trenger å gjøre for 5000 kroner? Den påfølgende uken møtte vi masse menn. Ofte betalte de bare for å se oss ha sex. Han var aktiv og jeg var passiv. Etter hvert begynte vi å gjøre det hver for oss. Jeg fikk mye forespørsler fordi jeg var ung. Siden det har det vært mye i perioder, mindre i andre. N&D: Hender det du er redd? SLY: Noen ganger har jeg valgt å ikke fullføre fordi jeg mistenker kunden for å ikke være helt god.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 9/2010

27


Bayer, Bayerkorset, CONTOUR; GLUCOFACTS og simplewins er Bayers varemerker

TEST

Vi introduserer: Bayers CONTOUR® USB. Det første blodsukkerapparat med Plug & Play diabetes management software. + Få kunnskapen du trenger på en enkel måte for å senke din HbA1c. + Plug & Play-teknologi for umiddelbar tilgang til resultater og trender

+ Bayers GLUCOFACTS™ DELUXE diabetes management software kan gi deg verdifull kunnskap + Kunnskap du enkelt kan dele med din lege eller sykepleier

Kople til en helt ny måleopplevelse. For det er det enkle som vinner – simple wins.

GRØSET™

15.09.A.NO

Kjøp ditt apparat i dag. Kun på www.bayercontourusb.no


Jeg har klart å unngå dårlige opplevelser til nå. Jeg tar forhåndsregler. Jeg snakker med personen over telefon først, og gjør det aldri hjemme hos kunden, kun på hotell. Jeg har aldri hatt så dårlig økonomi at jeg har vært tvunget til å selge sex, så jeg har kunnet velge bort de jeg ikke stoler på. PS: Av og til. Jeg tenner på uvante og stressende situasjoner, så det hender jeg tar risker som jeg kanskje ikke burde ta. Det har nok aldri vært direkte farlig. S4U: Sjelden. Du har noen få personer, men ikke de ekstreme miljøene du finner i Tyskland, Amsterdam, England eller Asia. Der er kundene hardere, forlanger mer og betaler mindre. Der hører man om gutter som blir dopet ned, mishandlet og holdt fanget på hotellrom i flere uker, eller tatt til fange for å bli frastjålet organer. Jeg har aldri hørt om slike ting i Norge.

”Ofte er jeg mer hobbypsykolog enn hore.” N&D: Hvem er kundene dine? SLY: Det er langt fra den stereotype forestillingen om en sær, egoistisk, brutal mann som har fetisj for å slå guttunger. Det er en divers forsamling. De fleste er relativt ressurssterke og har godt betalte, respekterte yrker. En del er gifte, en del må kjøpe sex fordi de ikke får så mye av det av fysiske grunner. Noen kunder får jeg relasjoner til. Ikke følelsesmessig, men vennskapelig. En kunde pleier jeg å gå på café med. En annen sender meg en vinflaske hver jul, som en kollega. Ofte er jeg mer hobbypsykolog enn hore. PS: Det er overvekt av toppledere, forretningsmenn og leger. 90 prosent er bifile gifte menn i alderen 40-65. 10 prosent er homser. Noen er kjekke, noen er stygge. Jeg vil helst treffe de gifte, da er det mindre sjanse for å møte dem ute på byen senere. Jeg har en del faste kunder jeg treffer flere ganger i måneden. S4U: To ting kjennetegner norske kunder: De betaler bra. Og de er ofte ensomme. Foretningsmenn. Menn som lever alene eller i dårlige ekteskap. Det er faktisk ikke så ofte kunder forespør full sex, det er først og fremst nærhet og noen å snakke med de vil ha. I det siste er jeg blitt mer opptatt av å være ekstra snill mot de kundene. En av mine faste kunder, en middelaldrende mann med en god, respektert jobb og en kone han hater, er som et barn når han er sammen med meg. Først syntes jeg det var ubehagelig, men jeg har fått en slags medfølelse for han med tiden. Jeg håper jeg aldri blir ensom selv når jeg blir gammel, men om jeg gjør det ville jeg møtt noen som oppførte seg bra mot meg. Så jeg prøver å tenke på det som karma. N&D: Hva med kjendiser? SLY: Ingen kommentar. PS: Det har hendt. S4U: Mange. Fra kulturlivet, kjendisverdenen, politikken og forretningslivet. Jeg er alltid diskret og later som jeg ikke ser på TV. Noen er åpne homofile, mange gift.

”Poppers er for halvgamle lærerhomoer som ikke får den opp.” N&D: Er tjenestene dine relatert til egne fantasier, eller tilbyr du det som blir etterspurt? SLY: Det er overlappende. Jeg nyter som regel sexen. Men det er klart jeg gjør ting jeg selv ikke tenner på. For eksempel har jeg en kunde som er glad i føtter. Jeg er ikke det. Men det er ikke akkurat en hard jobb å få kysset føttene sine i en times tid. Det kiler litt bare. PS: Jeg tilbyr det som blir etterspurt. Jeg gjør S/M og bondage passivt, men det er ikke så mange som etterspør det. Stort sett vil menn suge meg, bli sugd eller knulle meg. Innimellom treffer jeg flere på samme dag, og da prøver jeg å ikke komme med den første kunden. Da er det enklere å få ereksjon med neste, og nyte sexen. Jeg har alltid stå sammen med kunder. S4U: Jeg tilbyr det kundene vil ha inntil mine grenser. Nordmenn er enkle å ha med å gjøre og alltid åpne for forslag. Jeg bor

sammen med en annen som ikke vet at jeg selger sex, så jeg pleier å få kundene over når han er ute på byen, men det hender han kommer hjem når vi er midtveis i møtet. Da pleier jeg å foreslå at det kanskje hadde vært «spennende» å knulle på loftet eller i kjelleren, eller ta en kjøretur i bilen hans. Og de dilter med! Hehe. N&D: Ruser du deg sammen med kunder? SLY: Har gjort poppers et par ganger, men poppers er egentlig for halvgamle lærerhomoer som ikke får den opp. Har sett en del yngre bruke det i det siste. Om man liker å sniffe noe som lukter vondt og gjør deg kvalm, så velbekomme. Jeg holder meg unna både det og annet dop. PS: Ellers ja, men ikke så mye sammen med kunder. Kun poppers. S4U: Mange spør om poppers, men jeg er ikke så fan av det. Kola hender. Aldri speed. Etter å ha hatt tidenes nedtur da jeg var 17 år og hadde tatt alt for mye, med halliser og den verste depresjonen i mitt liv, bestemte jeg meg for å aldri gjøre det igjen. Generelt holder jeg meg unna drugs. N&D: Faker du? SLY: Aldri. PS: Det er sjelden nødvendig. S4U: Masse. Noen kunder faller i smak, andre ikke. Men da er det bare å lukke øyene og prøve å tenke på andre ting.

”Jeg ble en gang tilbudt å bli tatt av min kundes hund, men takket pent nei.” N&D: Hva er det drøyeste eller pinligste du er blitt spurt om? SLY: Vel, folk tenner på hva som helst. Gummistøvler. Mat. Barneleker. Få fantasier overrasker meg lengre. Jeg gjør ikke tung S/M og annet voldsrelatert, men igjen er inntrykket mitt at det er en del stereotypier ute og går. Det handler mindre om voldelige demoner som tenner på tortur, enn om et psykologisk spill med to involverte parter. PS: Jeg ble en gang tilbudt å bli tatt av min kundes hund, men takket pent nei. Gjør heller ikke scat. Snuff finner du ikke på eskortefronten, det gjør folk som regel frivillig. S4U: Jeg har en kunde som bare vil spise tånegler, slikke sko, lukte på skitne sokker og ligge sammenkrøket innerst i hjørnet av dusjen. Kun ydmykelse, aldri sex. Om du så han, kjekk IT-sjef i 30-årene, eller villaen hans på beste vest, ville du aldri trodd det. Jeg har fundert en del på hvorfor. Det går vel tilbake til barndommen hans. En annen fast kunde, en vellykket, rik forretningsmann - som for øvrig er veldig betatt av meg - tar så mye speed at han aldri får stå, men betaler gjerne 2000 kr for bli pisket og slått. Jeg hadde en artig episode med han for noen dager siden. For første gang inviterte han meg hjem til seg, og da jeg kom inn på soverommet så jeg kona hans ligge fastbundet til sengen. Hun snudde på hodet, så godt det lot seg gjøre der hun lå, og kom med et jovialt «heihei!», som om jeg var en rørlegger som var kommet på besøk. N&D: Hehe. S4U: Så ville de at jeg skulle piske og slå mannen mens den fastbundne kona så på. Etter hvert ville han også at kona skulle bli pult, men jeg nektet, selv ikke for 10.000 kroner. Så måtte jeg ringe rundt for å finne noen som kunne være villig til å gjøre det. Klokken 0700 fikk jeg en kompis til å stå opp og gjøre jobben. N&D: Hva er det du absolutt ikke gjør? SLY: Damer. Jeg har aldri hatt sex med en jente. Men nå lyver jeg. Det er bare et spørsmål om pris. Jeg er overbevist om at nesten alle mennesker går med på å selge seg om de bare får nok penger. Om en dame hadde lagt 50.000 på bordet ville jeg gjort det. Men jeg måtte tatt i bruk hjelpemidler og hadde nok ikke gjort noen god jobb. PS: Tynne menn. Merkelig greie. Jeg tar heller en feit gubbe enn en puslete, tynn mann. Jeg er generelt ikke fan av flaming homos heller. S4U: CBT? (Cock and ball torture, red. anm.). N&D: Kjenner dere gutter som selger seg til kvinner? SLY: Nei. Jeg jobber kun på det homofile markedet. PS: Jeg kjenner ingen andre horer enn meg selv. S4U: Jeg vet om heterofile gutter som

selger sex til menn, som ofte prøver å annonsere etter damer, men det er ikke så stort marked for gigoloer i Norge. Kun en og annen henvendelse, ikke noe å leve av. Det er best å plukke dem opp på byen og det er tidkrevende. Norske damer reiser også ofte heller til utlandet. Tyrkia, Egypt, Gambia. Jeg har sett det selv. Norske damer på 35 pluss som trekker rundt på lokale gutter fra 18-25. Med damer er salget alltid mer indirekte, de betaler sjelden cash, men foretrekker å gi gaver, reiser og klær. N&D: Blir man sex-ekspert av dette her? SLY: Vel. Ja. PS: Hver kunde og situasjon er ulik og opplegget blir alltid avtalt på forhånd, men du blir vel god til å lese signaler. S4U: Du bli i hvert fall menneskekjenner. N&D: Ser du på deg selv som prostituert? SLY: Ja. Men ikke før. Det var som da jeg sto frem som 14-åring med at jeg likte gutter, men ikke så på meg selv som homo for det. Før tenkte jeg at jeg selger sex, men at jeg ikke er prostituert for det. Men det er jo det jeg er, dog selvsagt bare en av mange merkelapper jeg går under til daglig. PS: Nei. Selv om jeg jo selvsagt ser at jeg er det. Nå er det mange som egentlig burde se på seg selv som prostituerte som ikke gjør det, spør du meg. Gutter og jenter som ligger med eldre menn for gaver, klær og middager. 10 prosent av ekteskapene på Oslo vest. Prostitusjon er mer enn sex mot betaling. S4U: For noen år siden var det en venn av meg som skulle kødde med meg og utbrøt: «din prostituert!» Jeg ble helt satt ut, jeg hadde aldri tenkt på det. Meg, prostituert? Jeg foretrekker eskorte, selv om jeg nå for lengst har innsett at jeg er en hore altså. N&D: Har kriminaliseringen av horekunder påvirket markedet eller arbeidsforholdene deres? SLY: Det er blitt helt klart dårligere forhold for de som selger. Det er ikke så vanskelig å tenke seg til. Nå er kundene kun de som er villige til å bryte loven for å kjøpe sex, og de mest harmløse kundene våger ikke lenger. Det er blitt mer konkurranse blant de som selger, prisene presses nedover og gutter gjør

mer risikable ting. Det er mange som burde være mer forsiktige. PS: Det er noen kunder som ikke tør å kjøpe lenger. Synd. S4U: For oss som selger sex spiller det ingen rolle, det er lovlig, så vi holder selvsagt bare på. Det selges mest sex over nett uansett, og det har jeg ikke oppfattet at har endret seg. Gatemiljøet har nok blitt mindre. Men man ser fremdeles unge gutter som selger seg på Oslo S mens de venter på toget. Du kjenner dem igjen, alle fra Midtøsten, sier ingenting, men speider etter gjensidige blikk. Utenfor London har det vært en del rumenske gutter den siste tiden. Ikke sigøynere, men de som tilhører klassen over, veldig kjekke og velstelte gutter. N&D: Hender det du blir lei av jobben? SLY: Nei. PS: Nei. S4U: Da tar jeg bare færre kunder. N&D: Hvor lenge kan man få noe ut av å være hore? Når har du planer om å pensjonere deg? SLY: Hadde det bare vært opp til meg ville jeg gjerne fortsatt en god stund til, men det blir mindre lukrativt jo eldre man blir. Færre forespørsler, lavere priser. Jeg sliter ikke med tanke på avhengighet, og har egentlig innfunnet meg med at jeg snart kan legge karrieren på hylla. Jeg begynner jo å få meg en annen karriere, og har mindre tid til å chatte og sjekke opp kunder på nettet. PS: Så lenge det byr på seksuelle utfordringer jeg synes er spennende og kinky, kommer jeg til å fortsette. S4U: Det er noe jeg har jeg tenkt en del på i det siste. Når man tjener godt nok andre steder er det en god anledning for å slutte. Den største «psykologiske» faren med det her er å bli avhengig. Du ser det på de eldre som fortsatt selger seg. Noen gjør det for sexens skyld og de har det nok som plommen i egget. Men det er mange som rett og slett er blitt for grådige til å klare å slutte, selv om de har en feit eiendomsmeglerjobb de tjener mer enn nok med penger på fra før av. I Norge er det mange horer med luksusproblemer. 9/2010

29


DE NOTORISKE NORGES TOPP 10 KRIMINELLE «Jeg kan noe som ikke du kan…» TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN Dette er ikke lista for dårlige men nesker. Du kan ha banket kona di hver dag i femogtredve år uten å vurderes 30

9/2010

her. Rovmord og mishandling er ikke kriminalitet, det er bare helt gærent. Nei, de vi løfter frem, er folk som utmerket godt vet hva som er lov. Og hva som ikke er det. Og som i valget mellom de to, går for sistnevnte. Igjen og igjen og igjen. Grunnene er mange, stayer-

evnen har de felles. Vi har kanskje ikke noen Bond-skurker eller en Danny Ocean her på berget, men like forbanna: Det finnes nordmenn som har gjort forbrytelser til livsstil. Og vi hyller dem ikke. La oss heller si at vi deler den fascinasjonen dere alle går og bærer på.

Her hever vi oss over hverdagskriminaliteten og gir dere menn med særpreg, visjoner og en kriminell bevissthet som har tatt lovbruddene fra hobby til karriere til livsverk. Hold dere fast, dette er kongerikets ti mest notorisk kriminelle.


RICHARD RINGHEIM AKA Svindleren. En på alle måter forunderlig karakter som blander vinningskriminalitet med en type sprell du ikke hadde trodd var mulig. Å lure til seg millioner fra naive bergensere ved å late som du er russisk diplomat er én ting. Å selge falske norske statshemmeligheter til Syria noe ganske annet. Det er jobben. Hobbyen inkluderer påfunn som klassikeren fra 2003: Da ringte han til den amerikanske ambassaden, latet som han var Bondevik og diskuterte Irak-krigen i det vide og det brede. Richard var på dette tidspunktet beskjedne 21 år. Det virkelig pikante er imidlertid at gutten allerede hadde tette bånd til sikkerhetstjenesten, som assosiert frilanser og sentral aktør i en rekke store politiaksjoner av internasjonalt format. Godt å ha når du skal fikse strafferabatt for å holde tredve(!) ansatte i ett helt år(!) uten å betale en krone. I sannhet et kuriøst menneske, for mer info kontakt ham på svindlern@hotmail.com. We kid you not.

TERJE LARSEN AKA Vandreren. Dømt for 664 innbrudd, og kan ikke beskrives som annet enn en legende. Siden starten av 1980-tallet har Terje holdt ordensmakt og menigmann for narr ved å labbe kongeriket på kryss og tvers for å ta litt av de rike for å gi litt til seg selv. «Jo mer vi leter etter spor, desto vanskeligere innser vi at det skal bli å ta ham. Han har dyrets instinkter og kjenner terrenget ut og inn», sukket politioverbetjent Arne Erik Håkonsen. Vi snakker om en mann som stjeler beskjedent, skaper store overskrifter og simultant vekker bred sympati og voldsom forargelse i en nasjon der det å labbe alene rundt i skauen er som en folkesport å regne.

1 1

3 1

JAN PETTER ASKEVOLD AKA Benny Bankboks. Skapte navnet sitt ved å raske med seg innholdet i 143 bankbokser i Kreditkassens hvelv i Rosenkrantz gate tilbake i 1978. Siden har det gått slag i slag, og Benny er tatt for å stjele omtrent alt det er mulig å bli dømt for å ta uten å spørre. Pluss på besittelse av all dopen som det finnes navn på (og enda noen til); samt mange yrkesaktive år på toppen av pornobransjen, så står man igjen med et slags renessansemenneske som kan alt – og ikke lar seg styre av noe eller noen.

2 1

4 1

MARTIN PEDERSEN AKA 3xNorgesmester i bankran. Født med sølvskje i munnen: overbeskyttet, matlei og med daglig tilholdssted på teaterlinjen ved Tønsberg Gymnasium. Våknet en natt og følte livet som så uforløst at han bare måtte ut å rappe seks Munch-bilder. Deretter ballet det på seg. I perioden 1974–1980 begikk han 19 bankran i beste b-gjeng stil, utkledd som henholdsvis narkis, dame, skiløper og engelsk sportsfisker. Alt for å stable på beina et liv på solsiden som big spending-kunsthandler med høyt forbruk og rene hender. Salute!

6 1

TOPP 10 NORSKE KRIMINELLE ERIK ANDERSEN AKA Lommemannen. Ja, vi vet at det ikke skal drives harselas med barneovergripere, men det er noe med fremtoningen og fremgangsmåten til pengemannen fra Bergen som ikke kan forbigås i stillhet. Du har alt du kan ønske deg, og så labber du rundt med hulleboksene i år etter år, land og strand rundt. Tro mot eget konsept, men neppe stolt av det i retrospekt. Styrer nok unna fellesrom og fengselsgård så godt det lar seg gjøre under soningen.

SHAHID RASOOL Maestro i Young-Guns og AGjengen. Noe så sjeldent som en fullblods norsk gangster. Siktet for medvirkning til drap allerede i 1989, men først snaue ti år senere havnet han på tiltalebenken – for 157 lovbrudd. Vi snakker hele registeret: vold, trusler og kidnapping. Han ble dømt for 108 av dem, og branda som Norges farligste mann. Må ikke forveksles med en hel haug andre Rasooler som sist var i medienes søkelys etter en litt for gunstig eiendomshandel i Brasil. Vi snakker mafia, lilla Mercedeser og en «live by the sword, die by the sword»-holdning som få – om noen – andre nordmenn kan vise maken til i fredstid.

5 1

Wonderboy

Big money

Oceans 11 – tilsnitt

Big Guns

Drugs

Sex

Rotnorsk

Corleonefaktor

Tydelig ute av kontroll

Scum

PÅL ENGER Vi snakker selve Munch-tyven. Ikke de som labbet inn på museet på Tøyen, men B-gjengens ukjente fetter som gikk fra A-lagsspiller hos Vålerenga tidlig på 80-tallet til kjeltring, Tveita-gjengmedlem og kunsttyv. Spøkefuglen som under åpningsseremonien til Lillehammer-OL satte en stige mot Nasjonalgalleriet og fløy inn for å plukke med seg sjølve nasjonalskatten - sjølveste «Skrik». Domfelt for alt fra trafikkforseelser til heroin til juveltyveri. Begrensede tegn på anger. Enda færre på forbedring.

KAROLI-FAMILIEN Det er ikke politisk korrekt og kalle sigøynere for tjuvpakk, men her får vi svelge oppdragelsen å gjøre et unntak. De kan blånekte selv, men Karoli-klanen er og blir en stat i staten der de ruller rundt i Mercedesene sine med storskala-tyverier, våpen og blodhevn øverst på agendaen. Historiene er mange, men en absolutt favoritt er den gangen Kong Polykarp Karolis undersåtter ruslet inn i selveste Norges Bank med en koffert full av glassperler og juggel – og en liten stund senere hadde vekslet inn herligheten mot 25 mill skattebetalerkroner, pakket i sløyfe og silkepapir. Det kaller vi skills.

8 1

TROND KRISTOFFERSEN Finance Credit-bakmann. Norgeshistoriens frekkeste svindler. Å sone ni år for hvitsnippforbrytelser er én ting – å idømmes et erstatningskrav på 1,2 milliarder noe ganske annet. En ekte lurifaks som ved hjelp av falske regnskaper og en frekkhetens nådegave maktet å lure syv respektable norske banker til å cashe ut 1.400.000.000,- kroner. Ikke verst for en landsens gutt fra Hammerfest.

7 1

10 1

DAVID TOSKA AKA Mesterhjernen. Hvor smart du må være for å spille sjakk kan diskuteres, men som det heter: «In the land of the blind, the one-eyed man is king», og så videre. Det meste er sagt allerede, og med spillefilmen på kino kommer alt til å bli sagt enda en gang til, så vi holder likegodt igjen akkurat her. Smart trekk det med lusekofta, forresten.

9 1

9/2010

31


Vi var frie som fengselsfugler, nür vi fløy gatelangs

32

9/2010


PØBLENE TEKST UTDRAG FRA JOHN OLAV NILSEN-TEKSTER FOTO ØYVIND GANESH EKNES

9/2010

33


Komman, kom igjen vi lurer oss sjøl igjen ü bare boom...

Sniker meg ut stinn i kinn Helt aleine i ein virvelvind

34

9/2010


Knuser du speilet, s책 setter eg seilet

9/2010

35


Den første boke studiene er en

Få en god start på semesteret m

Kjøp en Mac, og få med en LaCie 8GB minnepinne på kjøpet. Tilbudet gjelder kun studenter og så langt lageret rekker.

Minnepinne er formet som en nøkkel, slik at du alltid kan ha med deg 8GB på nøkkelknippet.

La EDBergen vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du tr Med iLife kan du være enda mer kreativ

dimensjon.

Enhver Mac leveres med iLife, Apple’s prisbelønte samling av kreative verktøy. Det er enkelt å være kreativ med bilder og musikk eller bruke filmer og podcaster til å gi skolearbeidet en ny

Kom i gang, raskere

En Mac kjører Mac OS X, verdens mest avanserte operativsystem, som det er lett å komme i gang med, er enkelt å bruke og inneholder en rekke nyskapende funksjoner som gjør læring og sosialisering enklere.

Bruk Microsoft Office

Du kan bruk Mac og dele er. Du kan f slags filtype noe som gjør det enkelt å u studerer sammen med.

EDBergen AS

Strandgaten 64 - i begynnelsen av Gågaten | 5004 Bergen | 55 36 30 50 |post@edbergen.no | edbergen.no

TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, MacBook Pro, iLife 09, Mac OS X, iChat og iSight er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Microsoft Office selge


edbergen

en du trenger til MacBook Pro.

Apple-forhandler siden 1981

med våre studentpriser og tilbud.

med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til renger for å forbedre studiearbeidet– og like viktig – ditt sosiale liv.

e og del med PC-er

ke Microsoft Office på din e dokumenter med PCfaktisk dele nesten alle er mellom Mac-er og PC-er, utveksle ideer med de du

De riktige kontaktene

En Mac er laget for rask og enkel tilkobling til ethvert Wi-Fi-nettverk. Det er også enkelt å koble til de fleste kameraer og skrivere - du trenger ikke å installere drivere.

Vær sosial fra første stund

Med en Mac er det enkelt å holde kontakten med nye venner på skolen - og med familien hjemme. Med iChat- programvaren og innebygd iSight-kamera kan du videochatte fra første stund. Og hvis du har tid til å gi en liten hilsen til foreldrene dine, er det bare å sende en e-post.

es separat. Navn på andre produkter og selskaper som nevnes her, kan være varemerker for sine respektive firmaer. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.


Som å knuse flasker Fortauskanter Nærmeste eg kommer Diamanter

Eg kjenner det på pulsen at det nærmer seg

38

9/2010


Eg g책r frem og tilbake gaten opp og ned og lengter etter noe som kan ta meg

9/2010

39


APOSTLENES GJERNINGER Et band er aldri større enn når det kneler. TEKST HÅVARD NYHUS FOTO VEGARD HAUG – Aner ikke, sier Sondre Haug, vokalis ten i Social Suicide. Vi har spurt hvorfor det heter «Tabernaklet» her. Han stumper røyken og retter på luggen. Sånn lang type med helt kort hår under. Han er skummelt lik John Olav Nilsen. Kunne vært lillebroren. Det er han da også, på mange måter. – Sånne ting har jeg ikke peiling på.

”Jeg ble fort ferdig på tentamen og slapp en røykbombe i heisen…” Vi er i øvingsstudio til Social Suicide. Her øver de, altså – Norges tøffeste hardcore-band siden, tja, JR Ewings velmaktsdager? Her; i kjelleren til Pinsekirken i Bergen. Denne filialen heter Tabernaklet og ligger midt i Marken, ved siden av Den Ene – et noe alternativt 40

9/2010

«Kompetansesenter for livskvalitet». Sondre spør noen omstreifende kids til råds. De er nettopp ferdig med det som har vært et ungdomsmøte i regi av menigheten. – Vet du ikke det?, sier de. Litt forbauset. – Tabernaklet er navnet på det fineste teltet som Moses og jødene hadde med seg da de gikk gjennom ørkenen. Det er der De Ti Bud ble oppbevart. – Hm, burde jeg kanskje visst, sier Sondre. La oss ta det med en gang. Social Suicide – nettopp ute med debutskiva Broken Pilgrims – er et religiøst band. Tre fjerdedeler av bandet vokste opp i Levende Ord-menigheten («kanskje særlig jeg», som Bjarte sier) og selv om de har slutta å gå akkurat der og i stedet har meldt overgang til Pinsekirken, har de «bare gode følelser» for det som i dag er en skandaleridd menighet etter at tidligere enehersker Enevald Flåten fikk fyken. Mer utgjort da, at både Sondre og Bjarte, bandets kreative leder, har møtt til intervju i helt maken t-skjorte (Purified in Blood-motiv). – Du går virkelig med den t-skjorta litt for ofte, sier Bjarte. På armen bærer han tatoveringen «For

meg er livet Kristus og døden en vinning». Også Remi har fått armen tatovert: «En mann er aldri større enn når han kneler», står det der. – Det var egentlig bare noe jeg fant på og som jeg var fornøyd med, men etterpå var det en kompis som sa at det var en filosof som hadde sagt det. Kan det være Konfucius, tro? – Nei, det var ikke en kineser. Jeg tenker på en ny tatovering nå, om et par uker. Det skal være Jomfru Maria, selv om jeg ikke er katolsk. Det er mer fordi Maria er et symbol på en god mor. Nei, for katolikker er dere så visst ikke? Det skal dere ikke ha på dere? – Det er ikke noe galt i det, altså, sier Remi. – Det er ikke det jeg mener. – Alle må få tro det de vil, sier Esteban. – Faktisk så har jeg mange katolske venner. Kanskje var det nettopp én av disse vennene som engang ledet Esteban ut i fristelse og rett inn i kasjotten: – Det var jeg og en kompis, begynner han. – Han er litt syk i hodet. Vi var utenfor en

barnehage med noen sånne plast-gunnere. Så kom det en liten unge bort. Kom deg vekk ellers dreper jeg deg, skrek kompisen min. Ti minutter senere hadde vi politiet etter oss med hunder og allting. Hvorfor tok dere med gunnere til en barnehage? Hva var tanken? – Tror ikke det var noen tanke. – Vi har ofte dumme grunner for det vi gjør, sier Sondre. – En gang ble jeg fort ferdig på tentamen og slapp en røykbombe i heisen slik at hele skolen måtte evakueres. Forresten, det burde jeg ikke si. De fant aldri ut hvem det var. Nå om dagen er det imidlertid færre konflikter, ja, selv om de øver vegg-i-vegg med et værelse som skal være viet andakt og saktmodig menighetsarbeid. Da er det verre med disse renholderne som går kveldsskift: – Vi får mest kjeft fra de som vasker, sier Bjarte. – Lederne her er mer interesserte. Det er ikke en type musikkstil som kan oppfattes som litt fremmed da? – Tja, jo, nei. Jeg tror vel kristne er mer åpne enn det mange går rundt og tror, sier Sondre.


”Jeg brukte ADHD’en min for hva den er verdt.”

Har noen av lederne her vært på noen av konsertene deres? – Vet ikke. Ikke sikker. Tror kanskje de har planer om det. Om vi overser sigarettene er det fort gjort å slå Social Suicide i hartkorn med straight edge-bevegelsen – eller «avholds-hardcore» om du vil. Ideologien kjennetegnes ved sin noe militante avvisning av dop, rus, alkohol, kjøtt og groupies. Livet er en serie forsakelser; man skal gå gjennom tilværelsen sulten, skjerpet og klar. Det er imidlertid en «helt totalt feil å putte vårt band i den kategorien», mener Remi. – Jeg ville vært litt varsom med å si det om jeg var deg, sier han. – Straight edge-kompisene mine hadde definitivt ikke likt om du sa det. Fordi de også er anti-religiøse? – Nettopp. Jo da, motivasjonen er nok veldig forskjellig. Men det får vel gjerne samme resultat; et sett av regler man ikke skal synde imot? – Ja, og mange av dem gjør jo en veldig svær greie ut av det, sier Sondre. Og da bikker det litt over i en slags religion? – Kanskje det, men igjen, jeg ville ikke

sagt det til dem, sier Remi. – Det er å fornærme dem. Og jeg har bare respekt til overs for straight edgerne. Hvor mange av dere er vegetarianere nå? – Det er bare meg igjen nå, sier Bjarte. – Remi sprakk. Haha. Ja vel, hva skjedde? – Eh, jeg var i Tyskland. Også var det en pølsegryte… Og den ble bare så alt for fristende? – Altså, jeg hadde faktisk bestemt meg for å begynne å spise kjøtt igjen. Jeg bare ventet på en god anledning, liksom. Var det godt ’a? – Nei. Den var jo kald. Og jeg ble dritdårlig i magen. Én EP, én LP og noen oppvarmingssett for The Gallows er ikke nok. Social Suicide er stadig fattige. Lutfattige. Halvparten av bandet bor stadig hjemme hos foreldrene. Bjarte, bussjåførsønnen, har imidlertid noe på gang, forteller han. Deltidsjobb på IKEA. – Det er no’ truckfører-greier. På lageret der. Jeg var veldig fornøyd da jeg fylte ut skjemaet der i dag. Fikk til så fine blokkbokstaver. – Du vet at du binder deg til å jobbe der?, sier Sondre. Selv er han stolt NAV-klient.

”Jeg var veldig fornøyd da jeg fylte ut skjemaet der i dag. Fikk til så fine blokkbokstaver.” – Hvis du slutter må du betale tilbake for det truckførerkurset. Du må sikkert jobbe der i ti år eller noe. Med fare for å høres ut som faren deres: Hvorfor begynner dere ikke å studere eller noe? – Nei, det har jeg ingen ambisjoner om, sier Bjarte. – Jeg ble ferdig på videregående nå før sommeren og kjenner at jeg er totalt umotivert. Dessuten tenker jeg at det kunne tatt litt fokus vekk fra bandet. Men lagerjobben vil vel stjele like mye krefter? – Spørs jo hvor mye jeg jobber, da. Har ikke tenkt å jobbe fulltid heller. Men plutselig blir dere innkalt til vernepliktstjeneste. Hva da? – Jeg viste meg fra min kjipeste side på sesjon, sier Bjarte. – Så tror ikke det er noen umiddelbar fare.

– Jeg brukte ADHD’en min for hva den er verdt, sier Sondre. Klokka er blitt halv fem. En trommeinstruktør som har okkupert musikkstudioet er ferdig. Endelig. Det er dags for øving igjen. Om det ikke er tøft nok å bli Norges beste hardcoreband, er det om mulig enda verre å holde på posisjonen. Jeg spør om ledestjerner og får, noe overraskende, Nirvana, Alice In Chains og Silver til svar. Kanskje har vi vært for raske med etikettene. Var de ikke kristenNorges Amulet likevel? En kamerat kunne sverge på at han så Desmond Tutu på magen til Sondre sist han så dem live. – Spør du om jeg har tatovert Desmond Tutu på magen? Nei, det er farfaren min. Han er helten min. Han jobbet i jernbaneverket. Broken Pilgrims er ute nå. Bandet spiller i Bergen 1. oktober; i Sandnes 2. oktober; og i Oslo 7. oktober. Senere i måneden står resten av Norge for tur. 9/2010

41


jer k s e Dett ber! o okt

i

MOTE FILM L’Amour Fou («Den gale kjærligheten», eller noe sånt på norsk) – en flunkende ny dokumentarfilm om den store motedesigneren Yves Henri Mathieu-Saint-Laurents liv og virke. Han var den første designeren til å sende ut fargede modeller ned på catwalken, han revolusjonerte måten man tenker dress på ved å innføre dobbeltspenner og har lagt igjen utallige andre legendariske plagg som smokingjakker og lårhøye støvletter. Yves Saint Laurents stormfulle samliv, depresjoner, narkotikamisbruk og episoder der han har blitt støttet ned catwalken av sine egne modeller for å kunne ta imot hyllesten

1 1

med Så mye Spennende på gAng, eR det Ikke AlltId lIke lett å holde Seg oppdAteRt på hvA Som SkjeR hele tIden. heR eR en oveRSIkt oveR Alt Som SkjeR på det AkAdemISke kvARteR I oktoBeR.

blir behørig omtalt i filmen, men regissør Pierre Thoretton understreker at det er kjærligheten, galskapen og den euforiske lykken han forbinder med YSL som inspirerte han mest til å lage denne filmen. Kjærligheten mellom Saint Laurent og hans elsker, businesspartner og livsledsager gjennom mer enn 50 år, Pierre Bergé, er et bevegende

DESIGNER Foto: Oda Berby for Cecilie Melli Cecilie Melli er en veletablert norsk designer og mange kjenner nok til butikken hennes i Theresesgate 32, på Bislet i Oslo. Der finnes det både brudekjoler og finkjoler, pret-a-porter. Den nye equiperingsbutikken åpnet nylig i Nedre Slottsgate og inneholder egne reproduksjoner av vintage smykker og masse vintageinspirert tilbehør. Alt signert Melli selv. Få designere finner, eller ønsker, den balanse mellom kvalitet og pris som Cecilie gjør; smykkene består av swarovzkykrystaller, zirkoner, kirurgisk stål, glass, akryl, gull- og rhodium-legeringer, og likevel ligger prisene for det meste mellom 150 og 650 kr. For ordens skyld må det legges til at undertegnede er å finne her fra tid til annen. www.ceciliemelli.com

ASF

2 1

01 Social Suicide, Teglverket kl. 21:00 08 Kvelertak + Purified in Blood + Wolves Like Us, Teglverket kl. 21:00 16 Helhus med Thieves Like Us og Frank (just Frank), Kvarteret - Helhus kl. 20:00 22 The Posies (US), Teglverket 21:00

RF

07 Lars Martin Myhre & Terje Johannesen, Teglverket kl 21:00 13 W.A.S.P, Teglverket kl. 22:00 22 Jack Dalton, Teglverket kl. 22:00 28 Forza, Teglverket kl. 22:00

ImmAtuRuS

06 Immaturusquiz, Speilsalen kl. 20:00 09 Eit Draumspel - PREMIERE! Tivoli kl. 19:15 11 Eit Draumspel, Tivoli kl. 20:00 13 Eit Draumspel, Tivoli kl. 20:00 14 Eit Draumspel, Tivoli kl. 20:00 15 Eit Draumspel, Tivoli kl. 20:00 16 Eit Draumspel, Tivoli kl. 20:00 For billettreservasjon, kontakt: immaturus.billett@kvarteret.no

StudenteRSAmFunnet

01 A Burmese String Puppet Show, Teglverket kl. 19:15 06 Kunstens etiske ansvar, Teglverket kl. 19:15 07 Krigsprofitøren Norge, Storelosjen, kl. 19:15 12 Vesten og resten, Teglverket kl. 19:15 13 Medias Mafioso, Storelosjen kl. 19:15 13 La vita é bella, Storelosjen kl. 21:15 14 Aktuell debatt, Teglverket kl. 19:15 15 Paul Collier on the Plundered Planet in cooperation with CMI, Tivoli kl. 19:15 19 Miljøvern versus naturvern, Tivoli kl. 18:00 28 Nasjonal narkotikadebatt, Tivoli kl. 19:15

MAGASIN PURPLE FASHION MAGAZINE er like mye begivenhet som magasin, og nå skjer det igjen. Magasinet, som i bunn og grunn er redaktør Olivier Zahms monstrøse livsverk, har gjort fotograf Terry Richardson til den profeten han er i dag, og Zahm er vel, nå, femten år etter at han startet uavhengige Purple Fashion, en av moteverdenens mektigste menn. Høstens PURPLE er på 482 sider – nærmest ett leksikon. I tillegg til alle disse sidene finner vi diverse inserts, en artist book av Vincent Darré og en fin liten portefølje hvor Oliver Zahm tolker Chanels Cruise collection 2010/11 i Saint-Tropez – like sleazy og artsy som man kan forvente av 46-åringen. Vi finner også makeup-artist Aaron De May, skuespiller Chloë Sevigny – som for øvrig pryder omslaget og 32 sider inne i magasinet, Sonic Youths alltid like smashing Kim Gordon, avantgardefilmskaper Romain Gavras, stylist Venetia Scott, hårstylist og modell Luigi Murenu, modell Raquel Zimmermann, musikkmogul Rick Rubin og filmskaper, produsent og screenwriter Harmony Korine (Gummo). Og kanskje enda hundre (minst) interessante folk. Noe av det flotteste med Purple er at de er ikke redde for å bruke mange sider på verken moteserier eller intervjuer. Personlig favoritt: Et tolv sider langt intervju med den NYC-baserte kunstneren Banks Violette. En fantastisk, dyster og minimalistisk kunster som for ikke så lenge siden var på Norgesbesøk. Jeg hadde endatil den store gleden av å tilbringe en aften med den sjarmerende kunstneren og hans kompaniskap. www.purple.fr

3 1

PRODUKT På Guldknappen – Sveriges største motepris (i regi av Damernas Värld) – ble Acnes sjefdesigner Jonny Johansson observert og fotografert i sorte lakksko med sløyfe på – ballerinasko for menn(!), altså. Vi er vant til å se både lakksko og bow ties på menn, men det er kombinasjonen av disse to og den lave skjæringen på vristen som gir de en edge. Ved første øyekast vil nok mange avskrive disse skoene som for feminine, men benytter man dette skotøyet bekymringsløst, som om det var en hvilken som helst herresko, vil antrekket få en moderne og ganske tøff vri. Johanssons sko er ikke fra Acne, men fra Trickers. George Clevery produserer lignende modeller. www.trickers.com + www.gjclevery.co.uk

4 1

BeRgen FIlmkluBB

Bergen Filmklubb hadde dessverre ikke oppdatert programmet sitt på http://www.bergen-filmklubb.no/. Dermed fikk vi ikke med programmet deres for oktober. Bergen Filmklubb har mye spennende å tilby, så følg med på Kvarteret sine hjemmesider for oppdatert program for oktober 2010! BUTIKK I høst feirer Bergensbutikken Pepper 15 år. Pepper er flinke innkjøpere og fører merker som A.P.C, T by Alexander Wang, Comme des Garçons PLAY, Carin Wester og mye mer. Vi tok en prat med de ansatte: Hvilke merker selger best? – Vi er spesielt stolte over å føre franske A.P.C, noe vi er alene om i Bergen og som vi synes er

5 1

42

9/2010

ledemotiv. Filmen har så langt bare blitt vist på sporadiske pressevisninger blant annet i Belgia, Brasil og Sverige og beskrives som både intim og personlig. Det er fortsatt uvisst om filmen blir vist i Norge, men i så fall må vi vente helt til januar 2011. La oss håpe et norsk distribusjonsselskap leser dette. www.ysl.com

ett av de fineste på en veldig understated måte; ett unikt merke! Ellers selger vi mye Carhartt, Acne, Filippa K, T By Alexander Wang, Cheap Monday. Hva burde man kle seg med nå i høst? – I høst kan vi kanskje anbefale Skin- eller Flex-jeansen fra Acne sammen med en stripete longsleeve fra A.P.C eller silkeskjorte fra Filippa K. På bena er Pistol Short fra Acne obliga-

torisk. Til gutt har vi verdens beste parkas fra Carhartt som er perfekt over en strikkegenser fra Filippa K og New Cure-jeans fra A.P.C. På bena skal det selvsagt være Common Projects, blant de beste skoene som finnes! www.pepper-bergen.blogspot.com

MOTE: SUNNIVA HAVSTEIN


DESIGN Månedens interiør er bordet «Snowflake», designet av den svenske trioen Claesson Koivisto Rune. Bordet ser ikke bare ut som et snøfnugg; det ter seg som ett også. Som vi alle fikk høre om og om igjen da vi klippet og limte papirsnøfnugg på vinduene i barnehagen, er alle verdens fnugg unike. Vel, det gjelder også bordene! Takket være avansert teknologi, muliggjøres den individuelle tanken bak designtrioens konsept: Samtlige bord er annerledes enn det neste, til tross for masseproduksjon – akkurat som ekte snøfnugg. Hipp hurra for nordisk innflytelse!

1 1

Månedens typografi lyser mot oss: United Visual Artists. De britiske kunstnerne og designerne jobber utelukkende med lys som media: De lager installasjoner, har show og sto blant annet bak New York

1 3

Fashion Week 2010. De gjør dessuten lyssettingen for diverse anerkjente artister, og har nå i tillegg fått den gjeve oppgaven å pryde jubileumsnummeret til The New York Times Style Magazine med sin lysende typografi. De

Det virker logisk å introdusere «design-siden» med Dieter Rams som månedens designer, all den tid mannen er den mest innflytelsesrike personen bak funksjonalistisk design slik vi kjenner det i dag. Synes du din nye iPhone er hot? Send en takk til den 88 år gamle tyskeren, hvis designprinsipper er Apples største guide til god design. Rams er nok allikevel mest kjent fra Braun, hvor han var sjefsdesigner i nesten 30 år. Drømmer du om samme suksess? Følg guiden nedenfor til punkt og prikke, og husk: «Less, but better»!

ser stadig etter nye internshipkandidater innen grafisk design, industridesign og arkitektur. Om det frister. Mer info på nettsiden: www.uva.co.uk

2 1

Good design: is innovative makes a product useful is aesthetic makes a product understandable is unobtrusive is honest is long-lasting is thorough down to the last detail is environmentally friendly is as little design as possible

Samsonite eller

Føler du deg for fiff til å innta Skippergata på nattestid? 21st Century Bordello er navnet på det siste prosjektet til arkitektene bak Concrete. De Amsterdam-baserte designerne og arkitektene har

1 4

leilegheit?

inngått et samarbeid med Amsterdam Historiske Museum og skapt et fremtidsbordell. Idéen til installasjonen er hentet fra aktuelle problemstillinger blant bordelleiere, kunder og prostituerte: (1) de skal hjelpe bordellet

å overleve; (2) de skal oppfylle kundens ønsker; og (3) de skal være innovative innen bordellvinduer. Alle er relevante faktorer som har spilt inn i designet. 21st Century Bordello er presentert med et minimalistisk vindu som inviterer nysgjerrige besøkende til å ta en titt. Rommet er dominert av runde former, som referer til kvinnelige kurver, og dermed bryter med de typiske, stramme bordellene av den gamle skolen. For ordens skyld har motefotografene Petrovsky og Ramone studio i andre etasje, og med ett ble «working girls» hverdagskost for designere og andre fasjonable gjester. Månedens konsept. Lett.

DESIGN: ULRIKKE NORDSETH

Skal du flytte for deg sjølv og bu i eigen koffert? Eller hadde du tenkt deg noko større? Bruk Sognepengar til eigen bustad. Då får du det berre SO BRA!

Sparebanken Sogn og Fjordane meirennbank.no

mobil.ssf.no ssf.no

9/2010

43


MARTIN DRANGE, 25 ÅR Bergen – Da jeg var fjortiss stakk jeg og kompisene ut midt på natten og knuste ruter og tente på søppeldunker.

KAJA LIAN MIDJO, 20 ÅR Levanger – Ble stengt ute av tiendeklassinger på ungdomsskolen. Endte opp med å sparke i stykker hele glassdøren.

LISE HANSSEN, 21 ÅR Oslo – Dro ut på byen med fake leg for noen år siden. Ble stoppet i døra av sivilt politi, og kjørt rett på politistasjonen. Slapp unna bot.

ROY SPRAUTEN, 19 ÅR Steinkjer – Var på fylla med noen kompiser for to år siden, og da pissa jeg på en politibil. Hadde flaks som ikke ble tatt for det.

BJØRN VIGGO NAVARRO, 22 ÅR Oslo – Havnet i rettssak etter at en kamerat ble tatt med en koffert full av falske våpen på et mentalsykehus. Det hele var et filmprosjekt på skolen, men det visste ikke politiet.

TRUNG MINH TRAN, 19 ÅR Bergen – Da jeg var 16 sto jeg og en kamerat på taket av et kjøpesenter og kasta vannballong på bilene. Ble tatt av Securitas, men slapp unna med å rydde opp etter oss.

FREDRICH KNUDSEN, 21 ÅR Bergen – Ble tatt uten billett på fergen. Endte opp med 450 kroner i bot.

JAN-ROGER DELBEKK, 25 ÅR Halden – Så porno da jeg var 17 år gammel.

HVA ER DET GROVESTE LOVBRUDDET DU HAR GJORT?

ALEKSANDER DAHL, 24 ÅR Førde – Køddet med alarmen på MacDonalds i fylla. Idet vi stakk ut løp vi rett i politibilen. Slapp unna bot.

HELGE KIRKAUNET, 36 ÅR Hønefoss – Sykla hver dag gjennom en fotgjengerundergang. Forbudet mot sykling ble til slutt erstattet av et skilt med «Vis hensyn, stig av».

HELLE EINSTABLAND, 21 ÅR Skedsmokorset – Ble tatt i fotoboks på vei hjem fra hytta da jeg var 19.

INGER ANNE TAULE, 29 ÅR Bergen – Fikk bot for feilparkering utenfor McDonalds. En sivilt kledd vakt rakk å løpe ut i løpet av de fem minuttene jeg var der inne og legge igjen bot.

SVEINUNG ØVREBØ, 28 ÅR Bergen – Kjørte i 210 i 80-sonen, men ble ikke tatt for det.

VIDAR VINJEVOLL, 26 ÅR Sunnmøre – Har tre stjålne glass hjemme tatt fra ulike utesteder.

JOHAN HARLY HEGGLAND, 22 ÅR Stavanger – Hadde arbeidsuke på ungdomsskolen, og stjal 30 dvd’er fra butikken jeg jobbet i.

MIILAH KOMBAT, 21 ÅR Bergen – Kjørte fra Asker til Oslo uten lappen da jeg var 16.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 44

AV: MARIANNE JENSEN

9/2010


fac e by Kiyoshi Yamamoto The afternoon sessions E v e r y S a t u r d a y f r o m 12 : 0 0 u n t i l 18 : 0 0 - S t a r t s O c t o b e r 16 t h 2 010 Sparkling, Ice, Exotic, Passion, Elec tronica, Creation, Music, Live, Desire, Enjoy


RESTAURANT

...?

DE GAMLE ER ELDST JACOBS APARTMENTS & CAFE Kong Oscarsgate 44 Flere av byens steder er på hell. Og til helvete med dem dersom de ikke lenger holder mål. Café Opera har begynt med en makaber utspørring, foretatt på det mest tilfeldige grunnlag. Her forleden spurte en av servitørene, idet jeg sto foran disken og bestilte, om jeg ikke hadde drukket for mye. Jeg hadde knapt drukket, og da jeg konfronterte vedkommende med at jeg ikke aksepterte at jeg ble tiltalt på denne måten, sa han at jeg hadde fomlet med visakortet. Visakortet? Jeg betalte visselig kontant. Hvem var full? Til sist slo han seg til ro med at det var bedre å være føre var. Og når det gjelder Jacobs. La det være sagt med en gang: At et slikt sted havner blant BT’s utkårede restauranter, mens byens beste, Boha, ikke nevnes, får meg til å begynne tenke i kategorien russisk mafia. Eller er det et utslag av tidas hang til å dyrke alt som har med ungdom å gjøre? (Unge kokker = spennende mat.) Jacobs er i utgangspunktet en interessant restaurant, men bommer på de mest elementære rettene. Å servere svinerygg (220 kr) uten stort annet garnityr enn broccoli høres kanskje kreativt ut. Men retten er en minimalistisk misforståelse. Å skulle vise sine kulinariske evner gjennom å kutte ut basalt tilbehør (man kan bestille potet til 35 kroner ekstra!), er virkelig snarveien til kreativitet. Kan ikke disse unge kokkene vise sine evner på andre måter enn gjennom å kutte ut et klassisk tilbehør, får vi bare ignorere dem. Både svineryggen og lysingen var skuffende, mens det hele fremstilles som noe nytt & kreativt.

2

Det er mange ting du kan bekymre deg over

Nå har jeg spist en del ganger på Jacobs og forlatt lokalene, noen ganger lett skuffet, noen ganger spørrende – aldri bare fornøyd. Denne gangen forlot jeg lokalet slukøret. Først og fremst skyldtes det fullstendig feilaktige smakssammensetninger, slik som Sjokoladekrem m/hyllebærblomst granité (105 kr). Smakene passet overhodet ikke sammen. Det ville en femåring skjønt. Driver de ikke med smaksprøver? Skal de forsøke å slå seg opp gjennom sin kritikk av det klassiske? Da må de i så fall diske opp med et solid alternativ. Dette blir bare tøys. Her forsøker man å sette sammen enkelte retter uten synlig peil på smak. Jacobs krabbekaker som de serverte for en stund siden var helt mislykket, like mislykket som lammelåret som, dersom jeg ikke hadde spyttet ut bitene, fremdeles ville benyttet som tyggis. Og pølseretten som de serverte til lunsj her forleden, var like spennende som pølsene man får på en middels avansert pølsebod. Da jeg siste gangen spiste der, klagde jeg på maten. Det førte til at servitrisen forsvant mer og mer ut av bildet, som om hun ga meg medhold i kritikken. Men likevel, en servitør kan jo ikke forsvinne så fullstendig ut av bildet – selv om man sier at maten er skuffende. Det blir som en lærer som forlater klasserommet idet klassen er misfornøyd. Egentlig gidder jeg ikke å bruke flere setninger på å kritisere stedet, bare advare leserne om at dette ikke er et sted der man svir av en tusenlapp. Nei, la et dogmatisk borgerskap, bestående av de som tror at alt som er nytt og ungdommelig er bra, være alene om å hylle slike steder. Per Bjørnar Grande

HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE.

SLANKEKUR CORNELIA Vetrelidsalmenningen 2 Cornelia er en ny fiskerestaurant i det flotte Kjøttbasarbygget. Det begynner nå å bli en del restauranter i basaren; Egon i første, Basaren og Cornelia i andre. En fiskerestaurant i en kjøttbasar er jo et paradoks. Men forresten, hvorfor ikke, selv om man kan spise bedre sjømat på de beste restaurantene som ikke er rene sjømatrestauranter - for eksempel på Colonialen og Boha. Ved første øyekast er det noe tiltalende ved interiøret på Cornelia: Shabby chic og fin bordoppdekking. Likevel har ikke Corneliafolkene gjort det beste ut av lokalene. Det blir for rått og nakent. Og støyen blir deretter. Her burde man dempe det hele, både støyen og følelsen av nakenhet, med tykke gardiner, veggtepper eller lignende. Da ville gjøre stedet lunere. Vi gikk for dagens fangst, en femretter til 695 kr. Når man satser slik i gourmetklassen, burde man servert et par vente- og mellomretter – minst. Å få nøyaktig fem retter, samtidig som rettene er så små at man lusker småsulten hjem etterpå, er ikke bra. Det er trasig. Med slike pretensjoner og priser forventes det at gjestene får det lille ekstra.

3

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

46

9/2010

Her dreier det seg faktisk om priser i sjiktet Lucullus og Boha. Det beste ved stedet var servicen. Trivelig kvelden gjennom. Vi fikk til og med et besøk av sjefskokken, som plutselig sto der og smilte med sitt mektige, løveaktige smil framfor bordet vårt. Det var faktisk ikke én eneste ting man kunne utsette på servicen. Det er sjeldent. Når det er sagt, den første retten, Smørstekt krabbe med søtpotetpuré, ble for kjedelig. For lite smak og for få smaker. Det samme med Skinnstekt lysing. Godt men litt dull. Den absolutt beste retten var, overraskende nok, rødspetten. Her var smaken gjennomtrengende og raffinert. Også Gratinerte o-skjell var meget godt. Det vil si, det ene skjellet var bare fylt av en utrolig kjedelig salat. Hvorfor i all verden kunne man ikke ha sjømat i begge skjellene? Det var jo likevel alt for lite mat i femretteren. I USA blir det regnet som en ren fornærmelse dersom gjesten ikke blir mett. Og det ble vi ikke på Cornelia – etter fem retter. Konfektkaken, som var rik og god, var ikke større enn en petit fours. Slikt går ikke an. Min legevenn, som var med og spiste, fortalte at han syr igjen magesekken på overvektige. Etter et slikt restaurantbesøk er man ikke akkurat i faresonen. Per Bjørnar Grande


KAFÉ DROMEDAR KAFFEBAR Strandgaten 81 Dromedar i Strandgaten har noe så sjeldent som en stamkaféatmosfære ved seg. Her ser man, idet gjestene stiger inn, at de har vært her mer enn tyve ganger, minst. Grunnen til det er at stedet er både koselig og avantgarde. Og du verden som gjestene synes å like seg! Du ser det i øynene, på leppene, på sittestillingen. Det mest imponerende med Dromedar er kaffetilberedelsen. Her finner man en estetikk i bevegelse og utførelse som kan minne om japanske te-seremonier. Og de fantastiske hjertene/bladene på kaffens overflate minner en på at jo, det er mye skjør skjønnhet i livet, men jammen forsvinner den fort også. Sist vi spiste på Dromedar, bestilte vi Foccacia med serranoskinke (74 kr). Kvaliteten på denne var langt dårligere enn det jeg noen gang har opplevd på stedet. En liten skinkebit, en liten ostebit og et digert salatblad. Så lite ost og skinke at man måtte stadig flytte bitene for at det skulle bli noe smak til foccaciabrødet. Likevel, alt i alt er dette et sted som hever kafénivået på Nordnes. Ja, det er vel Nordnes beste kafé uten at det (dessverre) sier så mye. Og når servitørene konkurrerer om å være byens ledende på kaffe, er det ikke rart

1 1

at så mange gidder å komme innom hver morgen rundt halv åtte for å innta en inspirert kaffe før de begynner på jobben.

Veggene er stedets svakhet. De minner meg om håndmalingskrusseduller fra barneskolen. Servicen er imidlertid strålende.

EAT MY MUFFIN Småstrandgaten 3 (Xhibition) Eat My Muffin er et muffins- og kaffested. Her sitter spesielt jenter i 18-19-årsalderen, syltynne med perfekt hud mens de på kontrollert vis regner ut kalori-inntaket på en muffins og en kaffe. Stilig er EMM blitt med sine sølvfargede marrakech-lanterner og bilder av svungne svaner. Dessverre er menyen ekstremt ensporet; muffins og atter muffins til 36 kroner per stykk. Jeg prøvde det eneste ikkesøte alternativet, Bagels BLT (59 kr), og det var en stor skuffelse. Men når det gjelder estetikk og service er dette et absolutt brukendes sted til storsenter å være. Stedet har klart å redusere feelingen av storsenter til det minimale. Det er oppsiktsvekkende. Eat my Muffin har dessuten et ok uteområde.

KAFFEBOKSEN Strømgaten Sist jeg var innom Kaffeboksen hadde jeg med en hel høyskoleklasse. Vi hadde besøkt Den ortodokse kirken i Florida og var på leit etter et sted å spise lunsj. Da vi ble for mange inne på Kaffeboksen, foreslo servitøren at vi kunne spise inne på Citybox Apartments. Da vi entret, møtte vi resepsjonisten, trolig en av verdens sureste damer innenfor serviceyrket. Den negative servicen som hun ytet oss kan i grunnen kun overgås av folk i byggebransjen. Og det sier alt. Denne gangen var det helt annerledes, faktisk ba serveringsdamen meg om å passe på stedet mens hun gikk ut en tur. Det kaller jeg tillit! Den doble Sandwichen med taleggio & salami (egentlig må man velge mellom taleggio eller salami, men jeg fikk begge ved forespørsel!) var kanskje ikke så sinnrikt satt sammen som den man får på Kaffemisjonen (samme eier). Men det smakte godt og 97 kroner for sandwich og en fantastisk velsmakende kopp med sjokolade (39 kr), er det ingenting å si på. (Taleggio- og parmasandwichen på Kaffemisjonen koster til sammenligning 148 kr.) Ellers har stedet NM-gull i latte art. Det sier vel det meste om kaffen! I tillegg sitter man godt i den lange, brune sofaen. Som imidlertid begynner å få vel mange kaffeflekker.

2 1

CAFÉ BARAN Sigurdsgt. 21 Café Baran er mindre og mindre en typisk innvandrerkafé. Det virker nå som om det mest er studenter som sitter og koser seg rundt de svært uensartede bordene. Og det er mye å kose seg med på Baran. Ikke minst er det et enormt utvalg øl. De få matrettene er også gode. Her har man fulgt Hellstrøms dogme om få, men gode retter. Kyllingspydet (139 kr) var virkelig godt. Møbelvalget spriker i alle retninger, men det ser ikke tilfeldig ut.

3 1

4 1

BASAREN Vetrelidsalmenningen 2 Basaren startet opp i januar 2010 og er en avlegger av Cornelius på Holmen. Det skulle borge for sjømat. Men da vi spiste der var bare én av de fire hovedrettene fisk. Merkelig. Ettersom det

var lunsjtid gikk vi for smårettmenyen. Min venninne bestilte Grillspyd med svinekjøtt (155 kr) som var godt marinert, men porsjonen var knapt på størrelse med en forrett, knapt i stand til å gjøre den mest anorektiske mett. Min Grillet lammeburger (165 kr) var rausere i porsjoneringen. Vellykket krydring, men altfor mye farse i burgeren. Det ble mer kjøttkake enn burger. Det var i det hele tatt noe spare-på-ingrediensene iblandet tjene-så-mye-som-mulig i konseptet. Håper dette forandres idet den store åpningen av

stedet skjer nå i oktober. Foreløpig har det vært mest turister innom som ikke vet at det fins en mengde sjenerøse restauranter i byen med betydelig bedre mat til en billigere penge. Ellers var oppdekningen fin, men interiøret nokså nakent. (Bildene er ennå ikke kommet opp på veggene.) De halvhøye stolene er komfortable og utsikten kjempefin. Men jeg synes at den opphøyde nyromanske fasaden til Kjøttbasaren fortjener noe bedre enn Egon og Basaren innvendig. Tenk at denne praktbygningen var vedtatt å skulle rives i 1965!

BØLGEN & MOI LYSVERKET Rasmus Meyers Alle 9 Bølgen & Moi er en av byens fem beste restauranter, og til lunsj er de best av alle. Det beviser de, gang på gang. Denne gangen dro vi dit for å spise wienerschnitzel. En ekte schnitzel er ikke lett å komme over på skandinaviske restauranter, og nå hadde den

pinadø gått ut på Bølgen & Moi også. Men når Cæsarsalaten (159 kr) var den beste jeg noen gang har smakt, varte ikke skuffelsen lenge. Kyllingsandwichen (159) var også god, om enn ikke på samme historisk høye nivået. Og så er servicen alltid veldig bra, til og med om man får en servitør under opplæring.

Hver gang jeg er innom blir jeg overrasket over hvor bra dette stedet er. Det er akkurat som man må bli minnet på det hver gang man spiser der. Rent estetisk har portrettene bidratt til å gjøre rommet mer interessant og mindre nakent. Det passer oss som foretrekker klassisisme framfor den rådende sykehusminimalismen.

MAHARAJA Rosenkrantzgt. 5 Maharaja er nå etter oppussingen Norges peneste indiske restaurant. Jeg har jo ikke besøkt alle, men vet at man neppe finner maken. Agra, både Oslo- og Bergensversjonen kan bare gå og legge når man kommer til estetikken. Idet man stiger inn og ser de opphovnede hvite barstolene, tenker man luksus. Det samme idet man setter seg stompen ned på de nye restaurantstolene. De har tradisjonelt design, er kraftig forgylt mens det hvite læret formelig skinner av nylagdhet. Servicen har aldri vært sprudlende på Maharaja. Det var den ikke denne gangen heller. Men nå var det struktur på serveringen. Det har det ikke alltid vært. Selv om det er noe lett innesluttet over servitørene, bringer de ikke med seg samme osloarrogansen som Agra. Når man kommer til maten, er nok Agra litt bedre. Vi gikk for møre kyllingbiter. Min venninnes Maharajas Jahangiri (235 kr) og min Marajas Makhni Masala (225

kr) var middels. Men det betyr jo godt. Og Gulab Jamun desserten (85 kr) må jeg alltid få med meg. Bedre dessert enn denne får du bare på persiske Pars (renkinek) i Sigurdsgaten. Men NB, merk deg prisene på hovedrettene. 230 kroner for en hovedrett på indisk er for mye. Så dersom du går for kombinasjonen mat-pris, er kanskje den lett kitschy Arti, det beste indiske alternativet i byen.

syn – selv om jeg skjønner at de ønsker å fylle opp stedet med så mange mennesker som mulig. Samrab skal visstnok bety «mange retter». Og utvalget er virkelig stort. Men flere ganger fikk vi beskjed om at akkurat den retten manglet. Matmessig er dette stedet et typisk midt på treet sted. Det beste vi spiste var Satay kylling i peanøttsaus (49 kr). Den forretten har jeg mesket meg med så utrolig mange ganger at jeg kjente at denne var over middels. De tre frityrstekte kongerekene (59 kr) var knapt middels. Begge hovedrettene Pad prikk gaeng daeng (svinekjøtt i rød karri, 120 kr) og Gang kiew wann (svinekjøtt i grønn karri, 120 kr) var akkurat slik som forventet. Skal du smake en karri et par hakk over dette, anbefaler vi Zupperia i Nordahl Bruns gate. Pluss for at de har seks desserter å velge mellom, ofte er det bare tre på thairestauranter. Vinutvalget er elendig, mens servicen på Samrab Thai er hyggelig.

RESTAURANT

1 1

2 1

3 1

KAFFEMISJONEN Øvre Korskirkealmenningen 5 Hver gang jeg skriver om Kaffemisjonen, har jeg vært over meg av begeistring. Endelig en skikkelig kvalitetskafé i byen. Det er ikke mange av dem, og her er alt fra mat til interiør til magasiner tatt fra øverste hylle. (Eneste trekk: Det gratis vannet er for varmt og dovent.) Men hvor lenge var

5 1

Adam i paradis? De to siste søndagene har jeg vært innom sånn i ettiden på formiddagen for å avreagere og for å kose meg med søndagsfrokosten/lunsjen bestående av Sandwich med taleggio og parmaskinke (148 kr). Begge gangene har de stotrende unnskyldt seg med at de dessverre mangler ingredienser til akkurat denne retten. Ettersom jeg har prøvd andre sandwicher

som Kaffemisjonen serverer og opplevd at de ikke er like gode, blir jeg skuffet og oppgitt, og så drar jeg min vei. Dersom de ikke kan servere en rett, bør den fjernes fra menyen. Det ville imidlertid være dumt ettersom denne sandwichen befinner seg blant byens tre beste. KAFÉ: PER B. GRANDE

SAMRAB THAI RESTAURANT & TAKE AWAY Øvregaten 2 Samrab Thai har tatt over lokalene til Mekong River. Jeg så fram til den dagen jeg slapp å se de urtriste stolene som har vært dette lokalets varemerke gjennom flere årganger med restauranter. Samrab har importert møbler direkte fra Thailand. De er fine, men de blir for små til norske menn. Det blir nok en del skulderknuffing her i framtiden, ja. Da jeg inspiserte det andre rommet, så jeg plutselig at de har beholdt et bord med fire av de urtriste stolene. Det var et deprimerende

4 1

RESTAURANT: PER B. GRANDE

WayBack er en stiftelse som jobber for å lette overgangen fra soning til et liv i frihet. Mange hos oss har selv klart overgangen fra fengsel til et liv i frihet og kan hjelpe de som ønsker å leve et liv uten kriminalitet. Vi har avdelinger i Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand. I Bergen har WayBack en egen juridisk gruppe som kan rådgi i en rekke problemstillinger.

www.wayback.no 9/2010

47


KUNST TOMO SAVIC´-GEKAN: UNTITLED No. 5, 8. oktober – 2. desember Samtidig, et helt annet sted: Dette er en dobbel utstilling. Den ene delen foregår i Kunsthallens No. 5, og den andre, vel, om ikke i en parallell dimensjon, så i det minste i en tilsvarende kunstinstitusjon, nærmere bestemt i Jeu de Paume i Paris. Idéen er angivelig at de to rommene skal være identiske i utforming, utstyrt med én vegg som beveger seg, meget langsomt og i forhold til de besøkende i det andre rommet. Står du her i Bergen, vil du altså bli konfrontert med en vegg som ignorerer deg, men imidlertid justerer seg etter aktiviteten i sitt søsterrom i Paris. Hvordan det nå enn foregår. Høres umiddelbart sci-fi-politisk-poetisk ut, vi får se. Savic´-Gekan har tidligere stilt ut blant annet ved Manifesta og Veneziabiennalen. Respect. Rasmus Meyers Allé 5

1 1

BGO 1 Bergen Kunstmuseum, Stenersen, 29. oktober – 30. januar Det er noe på gang i Bergen Kunstmuseum. Smakverket ved Stenersen har blitt til teknoklubb for de unge og freshe i helgene. I høst klinkes det til med en svær gruppeutstilling med lokale og samtidig virkende kunstnere, ikkeno’ retrospektive greier – nå er det andre boller, og de er nybakte. Halvparten av rommene på Stenersen skal disponeres av museets egne kuratorer, mens det resterende arealet blir overlatt til Anne Szefer Karlsen (Hordaland Kunstmuseum), Cato Løland og Randi Grov Berger (Entrée) og Tommy Olsson (du veit). Sammenlagt skal de organisere førti ulike kunstnere, blant dem Sex Tags, Kjetil Kausland, Malin Lennström-Örtwall og Pedro Gomez-Egaña. Rasmus Meyers Allé 3

3 1

KATLA GROUP Galleri Fisk, 29 – 31. oktober Kunstnertrioen Katla, bestående av masterstudentene Ånond Versto, Mathijs van Geest og Jonas Ib Jensen, ble til på den tiden Eyjafjallajökull lagde trøbbel for internasjonal flytrafikk. Apokalypsen var nær, særlig ved tanken på hvilket helvete som virkelig ville bryte løs så snart nabovulkanen Katla ble vekket til live. Så langt ingen utbrudd, men hun ligger vel der og ulmer, som en geologiens sovende drage. Enn så lenge er trioen ved sammen navn langt mer aktive: I vår ble den gamle, tomme kiosken i Teatergaten bekledd med en lysende Katla-logo, og for en kort periode arena for daglige performancer, utstillinger og konserter. Siden den gang har de investert i en gammel livbåt («Katla Kalypso»), og duppet rundt på vestkysten i sommer. Hva som skal skje i Galleri Fisk, vil oktober vise. Kong Oscars gate 46

2 1

LYDGALLERIET OG EKKO PRESENTERER: KASSETT USF Verftet, 15. oktober – 14. november En hommage til kassetten! For et minnearkiv å ta av – walkman’en liggende i lomma, i handa, hjemmesnekra spilleliste på øret, ujevne overganger mellom sangene, spolelyden, båndet som krøller seg på vei ut av spilleren, pekefingeren inn i spolehjulet for å stramme. Ta opp improvisert radioprogram fra køyesenga. Nøye tegnet, klippet og brettet innhold til coveret, tittelen i boblebokstaver med pastellfarget tusj. Den forseggjorte mixtapen som klenodium. Men kassettformatet favner om langt mer enn personlig nostalgi: i utstillingen skal lyd, samleobjekter og relikvier gi en presentasjon av mangfoldet i norsk kassettkulturs historie. For anledningen har Lasse Marhaug satt sammen en dobbel mixtape med innflytelsesrike musikere, både klassiske og nyere bidrag, i eksklusivt opplag og til salgs under hele utstillingsperioden. Georgernes Verft 12

4 1

KUNST: MARIA LYNGSTAD WILLASSEN

48

9/2010


Global Tapas & Sushi - the complete social eating experience Bergens newest dining concept provides a diverse & varied menu of tapas style dishes in addition to our already famous sushi menu. Another new feature is the mixology bars, with some of the best bartenders in the world. Soho will provide you with the complete relaxed and informal social eating experience. We know this is a major statement, so we challange you to test us...

www.sincoas.no - 55 90 19 60


OKTOBERDANS

TEKST KAROLINE SKUSETH FOTO PRESSE Denne måneden hersker det liten tvil om hva som kommer til å fylle kalende ren til byens beboere med forkjærlighet for samtidsdans – i siste halvdel av måneden går nemlig BIT-Teatergarasjens Oktoberdans av stabelen. Programmet er en finurlig cocktail av nasjonalt og internasjonalt, eksperimentelt og «klassisk», nye og veletablerte koreografer, og later til å ha som overordnet mål å gjøre et helt selskap av tilskuere til lags. Frankrikes mye omtalte Alain Buffard kommer med sin forestilling (Not) a love song, der han mesker seg med klassikere fra musikkens verden, med en mer eller mindre anarkistisk holdning til Hollywood-klisjeer om den store kjærligheten. Han omtales ofte som fransk samtidsdans’ enfant terrible, med oppslag om ballett uten dans, men med respektiv motvekt i resitasjon, skuespill og sangnumre. Diskusjonen rundt la non-danse preges 50

9/2010

av statsfinansierte frie dansekompanier som søker å fornye den klassiske balletten, med det resultat at et av de eneste stedene man fremdeles kan overvære Ludvig 14.’s arv er ved Operaen i Paris. Buffard er altså ikke alene i sin misjon – ei heller under årets festival. Enfant terrible-sidekick Mathilde Monnier bidrar med et samarbeidsprosjekt med spanske La Ribot, kjent for sin provokative performancekunst. En annen storfisk som nærmer seg vestlandsregnet er den amerikanske danseren og koreografen Meg Stuart, i et samarbeid med kanadiske Benoît Lachambre og Par B.L.Eux, med forestillingen ~~~O oui~~~. Et av stiltrekkene Stuart er kjent for er såkalt crossbreeding, der elementer som arkitektur, teater og visuell kunst ofte er likestilt med selve dansen. I denne forestillingen får vi se et samspill mellom en erfaren danser og en filmskuespiller, og dermed snakker vi om nok et eksperiment med den klassiske sjangeravgrensningen. Belgiske Ugo Dehaes og hans kompani

Kwaad Bloed inviterer med sitt onde blod inn i en mørk verden der fundamentalkraften er verdensherre. Forestillingen Forces består av flere segmenter, med beskrivende navn som Repulsion, Attraction, Drummer, Table, Giants, Electrons, Bellies, og så videre. 33 år gamle Dehaes spås en lysende framtid som koreograf, og har allerede rukket å samarbeide med tidligere nevnte Lachambre og Stuart, samt Arco Renz, Giséle Vienne og vår egen Heine Røsdal Avdal. En ung og spennende koreograf fra mer hjemlige trakter er Therese Markhus, som kommer til Oktoberdans med sin forestilling Her shadow is named Susan. Markhus samarbeider blant annet med komponisten og jazzmusikeren Per Zanussi, som mange kjenner fra Zanussi Five og diverse samarbeidsprosjekter med Datarocks Kjetil Møster. Her shadow is named Susan handler om en kvinne og hennes oppfatning av omgivelsene rundt seg, og stiller spørsmål – i kor med eksistensialistene – om hvorvidt man kan oppleve verden som sann. For anledningen befinner vi

oss i et kulisselandskap i svart-hvitt, hvilket gjør vår heltinnes fysiske og mentale utfordringer til noe stilisert og uvirkelig. I tillegg må man selvfølgelig nevne Kenneth Flak (N), Heine Røsdal Avdal & Yukiko Shinozaki (N/JP), Harakiri Farmers (PL), Alan Øyen / Winter Guests (N), og sist, men ikke minst, Carte Blanche (N) med forestillingen Klokka 3 av Ina Christel Johannesen. Det er altså mye å få med seg under årets festival, enten man fascineres mest av dans, teater, visuell kunst eller musikk; her tilbys det nytelser for både syn og hørsel. Det kan med andre ord lønne seg å begynne å se seg om etter barnevakter og alskens andre oppofrende og sørvisinnstilte personer i god tid. // Oktoberdans 2010 / 21. – 30. oktober / Studio Bergen, Studio USF, Logen Teater, Augustin Hotell og Kunstakademiet // Festivalen tilbyr også workshops og seminarer.


21 – 30 OKTOBER

DANS INNENDøRS. DANS uTENDøRS. NORgES FINESTE DANSEFESTIvAL vISER FREm KOREOgRAFER Og uTøvERE FRA HELE vERDEN – I BERgEN! MAThILde MonnIer & LA rIBoT Frankrike | spania | sveits Ugo dehAeS | KwAAd BLoed belgia PLUMeS dAnS LA TÊTe italia JAn decorTe | cAMPo belgia heIne rØSdAL AVdAL & YUKIKo ShInoZAKI norge | Japan ALAIn BUFFArd Frankrike PAr B.L.eUx | BenoÎT LAchAMBre Canada hArAKIrI FArMerS polen Pedro góMeZ-egAñA ColoMbia | norge ThereSe MArKhUS norge [MInUS 20] norge/Frankrike/polen ALAn ØYen | wInTer gUeSTS norge cArTe BLAnche norge DANS TIL FOLKET 2 eSc UngdoMSKoMPAnI norge IngUn BJØrnSgAArd ProSJeKT norge eVA-cecILIe rIchArdSen norge IMPUre coMPAnY | hooMAn ShArIFI norge

OKT OBER DANS 2010

PrØVeroMMeT dAnS worKShoPS SeMInAr Hold deg oppdatert: facebook.com/BITTeatergarasjen | twitter.com/teatergarasjen youtube.com/BITTeatergarasjen | twitter.com/oktoberdans Last ned vår gratis applikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch i App Store. Følg med for månedens tilbud!

ginungagap.no

HØY DE PUN KTE R F RA H E LE VE RDE N | WWW.BIT-T E AT E RGARA S JE N.NO

BTkortet

HØY DE PUN KTE R F RA H E LE VE RDE N | WWW.BIT-T E AT E RGARA S JE N.NO WWW.OKTOBERDANS.NO | WWW.BIT-TEATERGARASJEN.NO

Festivalpass og billetter på www.billettservice.no eller telefon 815 33 133 | Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter | Mer inFo info@bit-teatergarasjen.no eller telefon 55 23 22 35 oktoberdans 2010 arrangeres i saMarbeid Med Carte Blanche, USF Verftet, Logen Teater, Bergen Internasjonale Kultursenter, Griegakademiet, Sundt, Bergen Dansesenter, Impulssenteret, Kunsthøgskolen i Bergen, Augustin Hotel / Grand Hotel Terminus, Sparebanken Vest, Bergens Tidende og er støttet av Fond for utøvende kunstnere, Den Norske Ambassaden i Paris, Generalkonsulatet i New York og Utenriksdepartementet. oktoberdans 2010 Mottar driFtsstøtte Fra Kulturdepartementet, Bergen kommune, Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett, Seksjon for kunst og kultur, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelingen.


KONSERT KVELERTAK + PURIFIED IN BLOOD + WOLVES LIKE US 8. oktober, Teglverket Stavanger flirer kanskje litt i Dybdahl-skjegget når hovedstadspressen maser om den nye «siddisbølgen» og viser til to – 2 – band som vitnesbyrd: Kvelertak og Purified In Blood. «Det er jo ingen bølge», sier siddisene. «Det er bare to bra band fra nesten samme område som tilfeldigvis er gode på circa samme tid». Fra vårt ståsted, her i Bergen, er det mest fristende å innta en mellomposisjon: Noe, vi vet ikke hva, men noe er det med Stavanger om dagen. Du fostrer ikke Norges to tøffeste band sånn helt uten videre. Kvelertak - «det nye Turboneger»? – har med sin patenterte

1 1

Foto: Erik Holsvik

necro ’n roll markert seg med «det beste norske debut-album noensinne», skal vi tro Asbjørn Slettemark. Bandets drivreim og dynamo – Rollands popteft og Hjelviks metal-affeksjon – evner å forene catchy og beinhardt; rått og sofistikert. Purified In Blood er absolutt en slektning, men også en litt annen skapning. Med røtter i straight edge- og veganerbevegelsen oppløste de seg selv i 2007, blant annet fordi de ikke

lenger greide å hedre forsakelsesløftet. Heldigvis fant de sammen igjen, og årets utgave av bandet – en litt mindre militant inkarnasjon – dukket i sommer opp med Under Black Skies. «Ambisiøs, episk og dynamisk metall fra blodtørstige siddiser», mente Lydverket. Eneste spørsmålet er da: «Skambankt, hvor ble det av dere i alt mylderet?»

CASIOKIDS PRESENTERER: «SHUFFLE» 15. oktober, Ekkofestivalen, USF Verftet Et viktig satsningsområde for Ekkofestivalen er tilblivelsen av nye verk, spenstige konstellasjoner og økt samarbeid mellom forskjellige kunstuttrykk. Dette er en slik konsert. I takt med at musikkfiler og streaming overtok som hovedleverandør av musikk, ble stadig mer avansert programvare lansert. Shuffle-funksjonen ble snart de facto-skaperen av mixtapes. I en uendelig strøm blir sanger satt sammen på grunnlag av antall avspillinger (eller brutale avvisninger) i iTunes, Spotify og andre avspillingsprogrammer. I denne forestillingen har «millionærene» i Casiokids tatt med seg koreograf Henriette Slorer og danser Sigrid Hirsch Kopperdal; sammen skaper de en gigantisk avspiller der de selv kan undersøke hvordan programvaren fungerer. Popmusikk møter samtidsdans. Kan bli subversivt.

2 1

MODERAT (Modeselektor og Apparat / Bpitch Control - Berlin/TY) 16. oktober, Ekkofestivalen, USF Verftet Elektronika-sjangerens Crosby, Stills, Nash & Young? Innenfor elektronisk undergrunns-musikk er dette utvilsomt å regne for en supergruppe. Sacha Ring aka Apparat og Gernot Bronsert og Sebastian Szary aka Modeselektor, bestemte seg for å slå seg sammen under navnet Moderat i 2002. Skeptikere ble snart gjort til skamme, og Moderat sto snart frem som en vehicle å regne med. Dette blir gruppens første konsert i Norge. Ikke nok med det: De sier selv at den skal være «den eneste noensinne».

3 1

4 1

THE POSIES 22. oktober, Kvarteret Vi skjønte at gullalderen var forbi da Ken Stringfellow oppsøkte Briskeby(!) for inspirasjon, men Frosting On The Beater (1993) står som en påle i musikkhistorien. 90-talls powerpop i Big Star-tradisjonen. «Flavor Of The Month» er stadig den beste låta Alex Chilton ikke har skrevet.

TOM MCRAE 21. oktober, Kvarteret Høst-musikk. Vi burde alle gråte en skvett innimellom. Det er sunt. Har vi hørt.

MARK OLSON 28. oktober, Hulen For de uinnvidde, Mark Olson var tidligere med i The Jayhawks. Hans første soloplate, The Salvation Blues (2007), er obligatorisk på enhver 2000-tallsoppsummering.

6 1 RYAN LESLIE 15. oktober, Garage Rappende vidunderbarn med ivy leagueutdannelse og gudegitte produsentskills. Denne så vi ikke komme. Stor booking!

5 1 52

9/2010

7 1

THE SHINING 4. november, Hulen Vil du bli millionær?

8 1

THE RADIO DEPT. 5. november, Hulen Labrador-indie fra Lund, Sverige.

9 1

IRA IRA PRESENTERER: NO AGE 8. november, Landmark Støy-pop fra LA, California.

10 1

KONSERT: HÅVARD NYHUS


KLUBB

DESIGN

www.orangeriet.no | LAYOUT

Reaktor | FOTO

Yaniv Cohen

KLUBB: OKTOBER TEKST ANDERS GOGSTAD I hine hårde dager var klubbing en lyssky aktivitet. Det verserte rykter om folk som bare drakk vann og danset til repetitive rytmer hele natten i lagerlokaler, men det virket mest som et gammelt sagn. Klubbmiljøet, som den gang het housemiljøet, virket som en ugjennomtrengelig sekterisk krets med noen få innvidde. Mer riktig er det kan hende å se det i et DIY-perspektiv. Det handlet om folk som ville «gjøre-det-sjøl», slik pønkerne gjorde det noen år i forveien. Klubbfolket oppsøkte nye danse-orienterte energifelt bestående av egendefinerte måter å feste på. Etablissementet svarte med straffeloven. Siden houseparties og stengetider gikk dårlig sammen, ble festene stemplet som illegale nattklubber. Først da ble dagspressen nysgjerrig på det elektroniske dansemusikkmiljøet – for å spore opp alt grumset i scenen, enten den ble kalt for house, techno, rave, jungle eller trance. Det skortet ikke på pressens krigsoverskrifter. Så fulgte TV-debatter om houseparties der DJ Strangefruit ble oppnevnt som talsmann for bevegelsen og talte politiet midt imot. Strange days, indeed! Chicago house ble slått i hartkorn acid house, selv om dette var å sammenlikne epler og pærer. Men acid handlet om mer enn bare lysergsyre og E-konsum på Ibiza. Acid (i tillegg å være en egen sjanger med selvoppholdelsesdrift) var en metodisk måte å hente lydkilder på: gjennom sampling. DJ-ene, artistene og klubbmusikerne tillot seg nemlig «å låne» musikalske «referanser» og bruddstykker herfra og derfra – som de så lekte seg med og lot få være med på ens egen låt. Også dette falt naturligvis inn under straffeloven slik den var definert. Godt da, at vinylplatene med ulisensierte samplinger på anonyme white labels vanligvis ble presset i bare noen få hundre eksemplarer og solgt gjennom lokale platesjapper. Sånn sett lå det liten risiko å få noe vederlagskrav rettet mot seg fra den tunge musikkindustrien, all den tid ingen visste hvem som sto bak låten.

Underveis skapte klubbscenen sitt eget mikroøkonomiske system, egne labels, flyerdesign, festarrangører, musikk/klessjapper osv. Modellen liknet på den tidlige hip hop-fasens profilering som «black owned business», men kom her som en mikroindustri basert på elektronisk klubbkultur og PLUR-ideologi. Lengst kommer man uten forskrifter, det er bare å sette i gang liksom. Derfor: Ståheien omkring klubbscenen bygget på tre fundamentale punkter: (1) klubbmiljøene har behov for egne festscener – med alt det innebærer av full kunstnerisk frihet, både auditive og visuelt; (2) det sosiale fellesskapet; og (3) ikke noe styr omkring regler og forskrifter som ellers preger – og tynger – det generelle utelivet. I dag er imidlertid klubbingen blitt domestisert, Boulevardisert – kanskje ufarliggjort. Både riks- og lokalpressen skriver jovialt om miljøet. Musikken har spredt seg til helsestudioene, og flyttet seg videre ut til messehaller og sportsarenaer i form av folkefester med garantier om spektakulære lasershow. Sånn er det altså blitt. Om vi liker det er en annen sak. La oss ta en titt på noe av det som skjer i oktober. Først ut er Klubb Intim 2. oktober, på Karma. Trioklassikeren Tilt, Brute Lee og Thomas Danger gjør lyden, mens 2R er VJ. Samme dag er det Nabovarsel på Landmark. Trekkplastrene heter Final! fra Oslo, foruten Lysgaard og Action, en rapper med bosnisk bakgrunn fra Nesttun. Forvent mye samplebaserte beats og sjongleringsrim på bergensk denne kvelden. Sam Mariott kjører ukentlig Super Tirsdag hele måneden på Jacob Aall. Mye funk og soul med britisk tvist blir spilt her. Sam tar med australske Michael Barnes som spiller sax 5. og 12. oktober, og Terje Bakke blir med 19. oktober. På Victoria 30. oktober spiller Sam dessuten på Funk U, med Espen Horne fra Jassboks som gjesteDJ. Programmet til Electric Café er foreløpig ikke klart idet Natt&Dag går i trykken, men vi vet at Annie spiller 30. oktober. Det gleder vi oss til. Ellers er jo månedens store happening EKKO-festen 15. – 23. oktober. Ses der! nils@nilsnoa.no og noen korte ord om deg selv og din stil. Lykke til!

”Siden houseparties og stengetider gikk dårlig sammen, ble festene stemplet som illegale nattklubber.”

Siden houseparties og stengetider gikk dårlig sammen, ble festene stemplet som illegale nattklubber.

KLOKKA 3 OM ETTERMIDDAGEN av Ina Christel Johannessen

6.-9. & 13.–16. OKTOBER KL 20:00

STUDIO BERGEN

Billetter: dns@dns.no | telefon 55 60 70 80 | www.billettservice.no Teatersjef Bruno Heynderickx | www.carteblanche.no

Samarbeidspartner:

9/2010

53


Har du opplevd å bli diskriminert på et utested? Har du opplevd å bli diskriminerteller Avvisning, utestengning på et utested?

trakassering på bakgrunn av etnisitet, hudfarge, funksjonsevne, seksuell orientering eller kjønn er ikke lov.

Har du blitt diskriminert? Kontakt oss! www.ldo.no

Paneldebatt om utelivsdiskriminering – Har vi et uteliv for alle i studentbyen Bergen? Torsdag 7. oktober kl 1800, på Kvarteret. Gratis og åpent for alle!


KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

SPRAGGA BENZ Shotta Culture (ITUNES)

Seint, men godt. Dette er dancehallens svar på Son of Lights andrealbum (eller Detox). Det kommer seint, men godt. Spragga Benz er kanskje den mest undervurderte dancehallveteranen ved siden av General Degree, og har en pondus og backatalog du må opp på Bounty Killer-nivå for å matche. Etter semihiten «Oh Yeah» med Foxy Brown, og påfølgende brudd med Brooklyns femme fatale, har det vært påfallende stille fra 90-tallsmesteren. At han og Salaam Remi gjør et helt album sammen er enormt gode nyheter i disse dager hvor dancehall er techno, soca og r’n’b. Remi står bak noen av de beste dancehall/hiphop-hybridene vi har sett, i form av tidlig Fugees og sein Kardinal Offishal, samt retrobangere som Nas sin «Made U Look». Perfekt mann for jobben. Shotta Culture sitt sound er annerledes. I første rekke: oppchoppa gammel 70-tallsreggae og simplistiske, men hardtslående trommeloops. Topp det med soundboymyrdende og klassisk rub-a-dub og litt god gammeldags boom bap, og vi snakker business. Remi har funnet ei utappa åre i skjæringspunktet hiphop/reggae, med utgangspunkt i Just-Ice og Krs One sitt 80-tall, og en fot planta i Smif n Wessun og andre Brooklynitter sitt 90-tall. Dette er virkelig guttemusikken. Retro uten å være bakstreversk, hiphop men ikke for å tekkes de store radiokanalene, og rett frem uten å bli for enkelt. Apropos hiphop, når Kardinal Offishal og Swizz Beats teamer opp på «Red Dot Special» er det over. For en killer låt. Og jommen holder han ikke stilen over nesten hele linja og. «Stay The Same» med one-hit-wonder Jazmine Sullivan er ikke bare malplassert, den er grønnjævlig. Atonalheten i Spraggas toasting er i utgangspunktet sjarmerende, men her prøver han å synge på ordentlig. Og. Det. Kan. Han. Absolutt. Ikke. Det er likevel grenser for hvor mye en låt kan ødelegge, og jeg får lyst til å hive på meg Timberlandsene mine og en Champion hoodie og skrike «Bo!Bo!» mens jeg slenger en gunfinger i lufta av Shotta Culture i sin helhet. Og, du, Salaam Remi. Nå ønsker jeg meg album med Buju Banton, Capleton, Buju Banton, Baby Cham, Degree og Merciless. Takk. Jørgen Nordeng

5

Kappahls vinterkolleksjon.

ULV! ULV! SATANIC WARMASTER Nachzehrer (WEREWOLF RECORDS/NORTHERN HERITAGE/IMPORT)

Tid for krig. I disse tider der Dimmu Borgir og Enslaved tar opp metalplassen til dagspressen, dykker NATT&DAG nok en gang ned dypets dyp gjennom helvetets syv sirkler (skiva har syv låter om du ser bort i fra den introen, ha!) – nærmere bestemt til Lappeenranta, Finland. Her har vi gravd frem skikkelig black metal for oss som setter pris på slikt jævelskap. Satanic Warmaster spiller ortodoks black metal forevigjort av Darkthrone gjennom A Blaze In The Northern Sky for 18 (!) år siden og rævpult av millioner av svartkopier siden. Her er altså intet nytt under, eh, fullmånen: Iskald, stygg og fæl black metal mest sannsynlig tatt opp på en firesporsmikser i et øvingslokale – totalt blottet for melodi. Eller, det er ikke helt sant. Satanic Warmaster har alltid hatt et øre for melodi og for øvrig gjort en akustisk versjonen av

5

SKIVER CARL BARÂT Carl Barât (ARCADY RECORDS/PIAS/VME)

Finne seg sjæl. Carl Barât har alltid havnet litt i skyggen av Peter Doherty, og det er jo ganske naturlig i grunn. Han tok aldri så mye dop, han var aldri særlig mye i media, rett og slett var han ikke like profilert. Og for å være helt ærlig, så har han heller ikke fremstått som like talentfull i årene etter Libertines. Men nå er det Barâts tid til å skinne. Det første som

5

en av bandets aller beste låter «The Burning Eyes Of The Werewolf» (en forferdelig versjon, vel og merke). Ifølge tysk folklore betyr «Nachzehrer» vampyr. Og når vi først er inne på tysken, er Satanic Warmaster også kjent for å flørte med uflatterende ekstremiteter tilhørende et kapittel av historien de fleste av oss helst ikke vil ha noe med å gjøre. Likevel er det dette black metal er og skal være: kompromissløst og konfronterende, ubehagelig og avskylig. Det hadde vel ikke vært det samme om de hadde støttet seg til Røde Kors, eller hva? (Next up > militant muslimsk terror-black metal. Det hadde vært noe, det.) Bandet har gitt ut altfor mange skiver til å sette Nachzehrer opp mot tidligere bragder diskografisk sett. Ikke har jeg hørt alt, heller. Selv om dette er noe man har hørt uttalige ganger før, svinger det som faen og nok et solid tegn på at undergrunnen fortsatt leverer kvalitet. Satanic Warmaster spiller for øvrig på Trondheim Scene, fredag 12. november. Ses i baren! Andreas Tylden

slår en ved Carl Barât er hvor store likhetene er til Dohertys soloalbum fra i fjor, umiddelbart virker det nærmest som et identisk prosjekt. Men det er ikke helt tilfelle. Doherty kanaliserte sine idéer gjennom pastisjer på klassisk låtskriverkunst, som kabaretmusikk, sigøynerjazz og trubadur-tradisjon. Barât toucher innom lignende på denne plata, som på åpneren «The Magus» og «The Fall». Men det er ikke disse låtene som gjør Carl Barât til en bra plate. Barât har selv beskrevet platen som katarsisk øvelse; som en gjenoppdagelse av seg selv. Han finner terapi i å kanalisere alt det som har gjort ham til den låtskriveren han er, og det gjør han best når han ikke går for langt tilbake i tid, som på de overnevnte sporene. Dette er et glimrende (selv)-portrett av

en kunster fostret opp på stor britisk låtskriverkunst. Platen formelig drypper av storheter som Ray Davies, Paul Weller, Paul McCartney og Noel Gallagher, uten at det blir for derivativt. Barât er deilig ærlig og selvutleverende, følelsene sitter tett på kroppen musikalsk, og tekstlig går han biografisk til verks. Som på «Running With The Boys» hvor han tar tak i det problematiske ved alltid å gjøre som en vil, i den relativt selvforklarende «Je Regrette, Je Regrette» eller i den nærmest pinlig kjærlighetsproklamerende «Ode To A Girl» - kanskje platas beste låt. I skrivende stund utelukker hverken Barât eller Doherty en mulig Libertinesgjenforening, og med den formen de begge viser i øyeblikket er det slett ingen dum ide. Håvard Ringen

BILAL Airtight’s Revenge (PLUG RESEARCH)

Triumferende tilbakekomst fra autist-soulens mester. De siste årene har vært mildt sagt frustrerende for Bilal, den én gang forventede D’angelo-arvtakeren, som merkelig nok forsvant fra rampelyset etter å ha sluppet sin flotte debut 1st Born Second i 2001. Da han til slutt var ferdig med oppfølgeren Love For Sale fem år senere, ble skiva nemlig lekket ut på nettet lenge før offisiell utgivelsesdato, og dermed ansett å være umulig å

5

TRIST

markedsføre av sangerens daværende plateselskap, Universal Music. Resultatet var at Love For Sale ble lagt på hylla for evig og alltid. Ikke bare var dette en musikalsk katastrofe med tanke på hvilket mesterstykke albumet var (og fortsatt er), selv om den altså aldri ble noe annet enn en fantastisk samling med MP3-er der ute på verdensveven – det var også hjerteskjærende å se Bilals personlige bønn til fansen på MySpace om å ikke laste den ned, for på den måten å forsøke å redde produktet han hadde lagt ned så mye blod, svette og tårer i. Til ingen nytte selvfølgelig, for når skiva først var ute, spredde den seg som ild, og i en periode etter lekkasjen ga Bilal faktisk opp musikken, siden han ikke så noen grunn til å fortsette lenger. Heldigvis for oss varte derimot ikke depresjonen evig, og sakte, men sikkert begynte han å bygge opp et nytt album. Fire år senere er nå tredjeskiva Airtight’s Revenge endelig ferdig, fritt for lekkasjer og store plateselskaper som krever en ny «Soul Sista» eller «Sometimes». Ja, for Bilal anno 2010 er på ingen måte 22–åringen som debuterte i den da svært hypede sjangeren neo-soul. Han befinner seg heller ikke på samme sted som Love For Sale, som i stor grad høres ut som en mer vokaldrevet skive fra Sa-Ra Creative Partners. På Airtight’s Revenge har Bilal beveget seg en smule bort fra det tradisjonelle soul-soundet, og mikset inn en herlig blanding av pop, rock, funk, softhet, særhet, hjerte og smerte. Vi snakker om en skive som ved første lytting ikke har åpenbare standout-spor, men som fortjener å bli spilt om og om igjen uten avbrytelser. Bygget opp med funky bassganger av typen man kun kan spille med øksa plantet godt oppover brystkassa, og selvfølgelig Bilals enestående vokal, som med sin opera-utdannede bakgrunn og imponerende spennvidde gjør albumet til en særdeles fascinerende opplevelse. Jeg holder fortsatt den enestående genistreken Love For Sale høyere enn Airtight’s Revenge, men enhver musikkelsker skylder likevel seg selv å la dette albumet smelte inn i hjernebarken og hjerterota utover høsten. Og til tross for at mange kanskje ble skuffet av Bilal under årets OsloLive, kan jeg ikke vente med å se ham framføre denne skiva live med sin typiske sjenerte og autist-aktige sceneutstråling. Gå på Lady Gaga eller Justin Bieber hvis du vil ha show, personlig vil jeg heller oppleve gåsehud-anfall courtesy av verdens ledende soul-savant. Mathias Rødahl CHINGY Success And Failure (REAL TALK ENTERTAINMENT)

Nei, Chingy… det er bare failure. En av de største tegnene på at en person ikke har spesielt mye å fare med, er at han begynner å kalle alle sine kritikere for «haters». Dessverre fungerer dette overraskende bra i dagens underholdningsindustri, der du kan komme deg ganske langt med rett kombinasjon av ignoranse, manglende selvinnsikt og stor selvsikkerhet. At introen på Chingys nye skive heter «The Haters» får meg derfor til å allerede fra begynnelsen av nærme meg prosjektet med himlende øyne. Og med tanke på det idiotiske sjakktrekket St.Louis-rapperen gjorde da han forlot og disset Ludacris og hans Disturbing Tha Peace-label rett etter at de hadde gjort ham rik og berømt, blir også tittelen på selve albumet, Success And Failure, ganske latterframkallende. For la det være klinkende klart: Chingy… du VAR en suksess, og ER en failure.

2

KISS

Etter å ha solgt over to millioner av debuten, Jackpot, i 2003, til å selge 100.000 av hans forrige og fjerde album Hate It or Love It, er det derfor ingen grunn til å rappe «Stacks so big, I out-ball Yao Ming» eller «Everywhere I go, the say get, get, get it boy». Kall meg en hater, men noe sier meg at Chingy ikke lenger har fans «everywhere», og når du er mest kjent for one-hit-wonderet «Right Thurr», er det heller ikke en spesielt good look å prøve seg med en «Thurr They Go» syv år etter. Som 730.no ville ha sagt det; not kjut! Det blir liksom som å mene på «schpaa» uten å være sarkastisk. Men alt er ikke totalt latterlig her, og til tross for at Chingy har vært nødt til å finne seg i harde ord fra diverse rapveteraner etter DTP-bruddet (Luda og Chingy er faktisk venner igjen nå), og ikke minst de ondsinnede ryktene om diverse shemale-love (!!!), har rapperen faktisk en viss swag over flowen sin, og en stemme som vi vet funker bra med rett oppbacking. Akkurat dét skorter det derimot på denne gangen, og med en haug intetsigende, one-in-amillion 808-beats og utdaterte tekster om «diamonds in my chain» og «get freaky, lil mama», blir hele Success And Failure en ganske så unødvendig utgivelse. «The bitches had me gone, but the money brought me back», rapper Chingy uten et snev av ironi, og der har vi den omtalte mangelen på selvinnsikt igjen, for akkurat denne skiva kommer nok ikke til å generere spesielt mange dollar. Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL MAYER HAWTHORNE No Strings (STONES THROW RECORDS)

Stones Throw sin funky white-boy gjør det igjen, denne gangen i samarbeid med Mazda. THOMAS ERIKSEN Chameleon (WARNER MUSIC)

Hyggelig gutt, hyggelig låt, ikke fullt så hyggelig video. MIGUEL FT. RAEKWON & J.COLE All I Want Is You (Remix) (SONY MUSIC)

Siden jeg av en eller annen grunn ikke fikk med meg originalen i vår, får jeg heller følge opp med denne flotte Raekwon-remiksen. DREAMON What You Want From Me (So Easy Dreamix) (INDIE)

Norsk undergrunnsrap trenger ikke å være dårlig engelsk og ækt-hiphop. Og hvorfor er Dreamon forresten fortsatt undergrunn? #Stjernemateriale. TREY SONGZ Please Return My Call (WARNER MUSIC)

Jenter som nekter å plukke opp telefonen er mad slitsomt. Let’em know, Tremaine!

9/2010

55


Natt&Dag20100924.pdf

24-09-10

14:21:05

Living Colour is my favuorite black metal band. LOL!

Lyfe Jennings

FREEBASS It’s A Beautiful Life (HACIENDA/PLAYGROUND)

Flott liv – rævva plate. Jeg vet ikke helt hva det er jeg føler når jeg setter i denne plata. Om det er ærefrykt, spenning – eller bare vanlig frykt. For her er det plenty å være redd for. Freebass kom litt bardust på meg, men prosjektet har vært i emning en god stund. Her er litt info: Freebass består av tre prominente bassister og en fryktelig uprominent vokalist. Hooky fra New Order/Joy Division, Mani fra Stone Roses/ Primal Scream, Rourkie (Andy Rourke) fra The Smiths og… eh, Gary, fra Haven/Stray. Mer trenger man ikke vite – og er man overmåtes glad i britisk poprock fra 80-tallet, og makter å ta Gary ut av ligningen, så er det lett å få litt høy puls av det her. Det er det imidlertid ingen grunn til. For dette er den verste plata jeg har hørt i sin helhet siden Glenn Lyses første. Og akkurat den plata er muligens et ganske greit musikalsk referansepunkt. Mye på grunn av denne Gary som ingen har hørt om tidligere. Han synger helt forjævlig irriterende, som en britisk utgave av Jon Bon Jovi eller Scott Stapp (Creed), eller som alle douchebags som noensinne har spilt gitar på en gressplen utenfor et amerikansk college. Det er en stemme som har fryktelig lite med storheter som dette å gjøre, men ganske mye med platt føleri og kristen post-grunge å gjøre. Faktisk tror jeg Gary egenhendig ødelegger flere av sporene på denne plata. Førstesporet begynner ok, og jeg tar meg selv til stadighet i å tenke at dette er en bra låt, men så kommer Gary inn, og det hele blir raskt uutholdelig. Plata blir beskrevet som et overflødighetshorn, men husk på at det er overflødigheten til tre stykker som spilte bass: det er all frustrasjonen deres som flyter over her. De skriver rett og

2

“Man who waits for roast duck to fly into mouth must wait very very long time.”

Byens kjappeste kinamat lunsj - a la carte - take away

Vestre Torggaten 1, Bergen 55 21 85 88 Kinesisk mat og pizza

56

9/2010

slett fryktelig dårlige, gubbete og triste låter. Det skal sies at det ikke bare er døden her, til tider finner vi innslag av de tre bassistenes udødelige kulturarv; det er kun små glimt, men det er nok til at platen reddes opp fra det komplette helvete. Håvard Ringen GNAW THEIR TONGUES l’arrivée De La Terne Mort Triomphante (CANDLELIGHT/TUBA)

Dødens triumf. Tenk deg å våkne opp med tidenes fyllesyke. Skrekk og gru. Du må løpe på do, brekker deg og spyr blod utover de iskalde flisene. Merkelige scener fra gårsdagen sender elektriske sjokk gjennom den skamslåtte kroppen din dekket av blåmerker og ferske sår. Hva i helvete var det som hendte i går? Kaldsvetten renner ned over dine blodskutte øyne. Panikkangsten slår inn. En umenneskelig skikkelse med geitehorn er det første du husker. I ett rom fylt av svart røyk. Mengder av nakne menneskekropper ligger spredd utover gulvet. Sexorgier. Dyr og mennesker. Piggtrå og pisker. Klubber og kjettinger. Tortur. Ekstase. Voldsomme orgasmer. Først nå kjenner du etter. Smerten føles godt og forsvinner i det du våkner til igjen. Angsten, hodepinen, sårene og blåmerkene er borte. På tide å sette på l’arrivée De La Terne Mort Triomphante en gang til. Et sonisk mareritt av et deprimerende (i positiv forstand) konseptalbum, røft, bombastisk og fryktelig skummelt. Uimotståelig grusomt – umåtelig vakkert, dette. Andreas Tylden

5

LYFE JENNINGS I Still Believe (WARNER MUSIC)

Etter å ha sonet litt over ti år i fengsel, bestemte soul-sangeren Lyfe Jennings seg for å snu om, og

3

heller leve et positivt liv, noe som i og for seg både er vel og bra. Men selv om glade og optimistiske personer som oftest er å foretrekke foran negative grinebitere, er det også få ting som kan være mer irriterende en over-positive «I’m blessed!»mennesker. Let’s face it, livet trenger litt realisme og kynisme iblant, og en person som alltid ser lyst på en situasjon er strengt tatt ikke spesielt underholdende i det lange løp (word to Bill Maher og Bill Hicks). Jennings faller absolutt inn i denne gladkristne kategorien, med sitt ofte utilslørte, smånaive og ikke minst svært selvfølgelige budskap. «You could’ve been dead. You could’ve been paralyzed, confined to a bed», synger han på «It Could Have Been Worse», og minner meg om moren min som alltid sa «tenk på barna i Afrika!» når jeg ikke ville spise opp maten min da jeg var liten. Jaada, det er alltid noen som har det verre, men noen ganger må vi mennesker få lov til å syte litt også. Jeg mener, akkurat som om alle hyperirriterende selvhjelps-statuser på Facebook ikke var slitsomt nok fra før av? En annen ting med Lyfe Jennings, er at han er typen som alltid sier akkurat de tingene en såret kvinne ønsker å høre. «You should have treated her better», går vel igjen i ca. 50% av alle låtene hans, og selv om jeg egentlig ikke har noe i mot overromantiske tekster, avskyr jeg derimot den typen billige triks for å komme seg ned i trusene til sårbare hunkjønn. En naiv jente ser nok på Lyfe som en sjeldent bra og forståelsesfull fyr, mens en litt mer erfaren kvinne (og alle menn) gjennomskuer bullshitet etter ti minutter. Og når jeg blir sittende å tenke «C’mon son!» gjennom et helt album, ødelegger dette – ikke uventet – den helhetlige opplevelsen. Sist, men ikke minst, sliter jeg dessuten med stemmen hans, som er særdeles vanskelig å sette


fingeren på. Raspete, ikke ren, ikke falsk… utydelig er kanskje den beste beskrivelsen. Som å se uten briller, hvis man bruker den slags. På I Still Belive vises dette for eksempel særdeles klart på sporet «Mama», der Rødahl-favoritten Anthony Hamilton er et etterlengtet avbrekk fra Jennnings hosteframkallende synging. Og for meg, som elsker tydelige og kraftfulle stemmer, blir det helt klart et sterkt irritasjonsmoment. Med alt dette skurrende under – og ofte over – overflaten, hjelper det derfor ikke så mye at skiva er ganske så ok rent produksjonsog melodimessig. I stedet blir jeg bare sittende å tenke på hvor bra dette kunne ha vært hvis det for eksempel var nevnte Hamilton som sang hele veien. Drikk noe hostesaft og syng fra magen da, mann! Mathias Rødahl BEST AKKURAT NÅ

Belgia – the land of a thousand metalcore bands. Onde tunger skal også ha det til at Dwid nylig sparket hele bandet i forkant av denne utgivelsen for å slippe å betale royalties. Hvorvidt alt dette er sant eller ikke, er ikke godt å vite. La derfor musikken snakke fremfor noe annet. Integrity anno 2010 låter ikke så altfor gæli. Musikalsk sett har det skjedd overraskende lite det siste tiåret. The Blackest Curse oser over av bredbeint Slayerriffing, obligatoriske breakdowns, hysteriske gitarsoloer, «skumle» samples og atypiske Integrityintermezzoer. Dwids fascinasjon for det okkulte – og «holy terrorism» mer spesifikt – løfter lytteropplevelsen i motsetning til det som ellers er tilfelle hos andre «HC»-band om dagen, ja hos andre band overhode. Det skal sies at jeg for anledningen hadde hentet fram øksen for å hogge skiva i stykker, men i løpet av et par ukers tid har The Blackest Curse vokst seg til å bli en riktig så trivelig lytteropplevelse. Andreas Tylden R. KELLY Epic (SONY MUSIC)

Prøver seg på en Hans-Erik Dyvik Husby. Det er ingen tvil om at R.Kelly er den udiskutable Kongen av R&B, med hele ni soloalbum, utallige hits og udødelige klassikere på samvittigheten. Men i likhet med alle andre genier er mannen en svært komplisert karakter, som det noen ganger kan være vanskelig å forsvare, eller for den saks skyld forstå seg på. Én ting er selvfølgelig privatpersonen Robert Kelly, som hverken takker nei til mindreårige jenter, eller å urinere disse i ansiktet – gjerne mens han filmer det hele. Men egentlig handler krasjet mer om selve musikken, spesielt siden jeg egentlig forventer at superstjerner bør være litt fucka på privaten. På den ene siden har vi altså dette musikalske vidunderet, som egenhendig har stått for flere babymakin’klassikere enn store deler av sjangeren tilsammen. «Bump N Grind», «Sex Me», «12 Play», «Half on a Baby», «Igniton» (og remiksen!), «R&B Thug», «Fiesta» osv osv… som ofte er så frekke at det er flaut hvis foreldrene dine kommer inn i rommet, og som altså har satt flere barn til verden enn hele katalogen til Ne-Yo, Trey Songz, Usher og Chris Brown. Sanger med herlig skamløse tekstlinjer som «There can only be one me…I’m a winner in bed», «I wanna feel you sweat, girl/ You’re so very wet» og «Tonight I’m gonna pull a switcheroo/ Do you mind if I strip for you?». Men så har vi også Kellys andre personlighet, en slags Jesuslignende frelserskikkelse, som også krever å ha med låter på albumene, samme hvor Ten Sing-aktige de nå måtte være. «I Wish», «I Believe I Can Fly», «The World’s Greatest» og «I’m Your Angel», låter som blodfans av Kells gjerne fniser litt flaut av og skipper forbi, men som av en eller annen grunn alltid ser ut til å havne på VG-lista. Likevel, hvis The Secret-aktige tekster som «If I can see it, then I can do it/ If I just believe it, there’s nothing to it» medfulgt av musikkvideoer med barnekor og englevinger kan få folk til å glemme det meget grafiske bildet av R.Kelly med ansiktet presset opp i rumpa til en 14-åring, ja så hvorfor ikke lage et helt album med samme type pompøse og kvasireligiøse inspirasjonsmusikk? Det er nemlig nettopp det hans nye og tiende album, Epic er – 53 minutter med bønn til Gud om å helbrede folket, landet og verden, «Hummmm»-ing, spor med titler som «Victory», «Fireworks» og «Spirit», den offisielle VM-låta «Sign of Victory», samt tre-fire andre Afrika-inspirerte låter som sikkert ble sendt til FIFA sammen med «Sign of…», og random nok også de nevnte cheezyklassikerne med fru Celine Dion

3 HÅVARD RINGEN TEENGIRL FANTASY Cheaters (TRUE PANTHER SOUNDS/VITAL)

Mørk housemagi bygget på «Cheaters Never Win» av Love Comittee. Enormt vanedannende, enormt god. EGYPTIAN HIP HOP Moon Crooner (MOSHI MOSHI/IMPORT)

De skikkelig rare lillebrødrene til Klaxons har teamet opp med Hudson Mohawke for å lage pop, deilig skrudd pop. KANYE WEST FT. RICK ROSS, NICKI MINAJ, JAY Z & BON IVER Monster (MP3)

Om enn bare for Nicky Minaj sitt bidrag. «In A Tanga The Collar Of Willy Wonka». Og hun ljuger ikke - det fins bilder. SILJE NES The Glass Harp (FATCAT/VME)

Så tandert og sårbart at det nesten er med bekymring man hører på, men det går bra. Så veldig, veldig bra. ODDFUTURE.TUMBLR. COM (Blogg) Mer rett-i-trynet-faktor enn Nicki Minaj, og det beste, friskeste og råeste amerikansk hiphop har produsert på evigheter. Ungdommelighet får en ny betydning.

INTEGRITY The Blackest Curse (DEATHWISH INC./TUBA)

Integriteten fortsatt i behold? Integrity har gitt ut en av historiens aller beste metal-inspirerte hardcore-plater (Systems Overload) noensinne og satte standarden årevis før noen visste hva metalcore, moschore, deathcore og andre bastardiserte undersjangre var. Helt ærlig har jeg ikke fulgt med på Integrity siden bandets tredje skive Seasons in the Size of Days, dels grunnet at bandet hadde møtt veggen kreativt sett og det faktumet at muskel-hardcore ikke lenger var spesielt kult å høre på i 1997. Rundt starten av 00-tallet florerte det av rykter rundt Integrity, ledet av den eksentriske vokalisten Dwid. Etter å ha stablet originalbesetningen på beina igjen, stakk han visstnok av med alle penga midt i en turné til

4

i spissen. Men misforstå min kritiske tone rett. Jeg hater ikke på cheezy musikk. Som selverklært elsker av Disney-ballader, innrømmer jeg til og med at nevnte Dion-duett kan gi meg frysninger på rett dag, og det går jo strengt tatt ikke an å si noe på «I Believe I Can Fly», til tross for englekoret (her er det dog mulig at min prestesønn-oppvekst gjør meg innhabil). Personlig blir det derimot problemer når R.Kelly nærmest bryter ut i Kumbaya på annethvert spor, og at han med dette albumet mer eller mindre legger inn en ny FIFA-låtsøknad for VM i Brasil i 2014. Og samme hvor mye han synger om «Peace» («Send us your peace, that’s what I pray for…all around the world. Peace for the children, peace for the land, peace for all women…»), så klarer jeg seriøst ikke å høre noe annet enn «piss». Mitt råd er derfor som følger; Ikke vær redd for dine skitne tanker, Robert, og heller ikke de flotte gospeltonene du er så glad i, til tross for at du er en pervers jævel. Men ikke prøv å overbevise oss om at du er en engel, for både du og vi vet at det ikke stemmer. Mathias Rødahl

100

50

0

EKKOFESTIVALEN 2010 15. – 23. OKTOBER PÅ USF VERFTET, LANDMARK & HULEN

MODESELEKTOR, APPARAT & PFADFINDEREI (TY)

MOSHI MOSHI (SE)

SMALLTOWN SUPERSOUND (NO)

BEST AKKURAT NÅ

MOSHI MOSHI (SE)

SMALLTOWN SUPERSOUND (NO) UTUUTSTILLING AV NORSK KASSETT-KULTUR I SAMARBEID MED LYDGALLERIET MED HENRIETTE SLORER & SIGRID HIRSCH KOPPERDAL , NYPRODUKSJON - PREMIERE ALPHA PUP (US) KRANKY (CAN)

ANDREAS TYLDEN

EMI (DK) TNW (NO)

BLACK MOUNTAIN Wilderness Heart

MIASMAH (NO)

(JAGJAGUWAR/TUBA)

Litt irriterende, men for det meste sweet leaf.

BEATS IN SPACE/DFA (US) KOMPAKT (UK)

INTERPOL Interpol

AKA PIVOT, WARP RECORDS (AUS)

(MATADOR/TUBA)

Høsten har ankommet.

WARP RECORDS (UK) RUNE GRAMMOFON (NO)

BASTARD PRIEST Under The Hammer Of Destruction

N COLLECTIVE (US) FULL PUPP/UNTZ UNTZ (NO)

(BLOOD HARVEST RECORDS/IMPORT)

FYSISK FORMAT (NO)

Sveriges beste band akkurat nå?

LUNA FLICKS (NO) DIGITALO/HOT!HOT!HOT! (NO)

GHOST Opus Eponymous (RISE ABOVE)

UNTZ UNTZ RECORDS SLIPPFEST (NO)

Og med dette er NWOBHM offisielt på hipsteragendaen igjen. Svensker, ass…

EX SARAHS POSTCARD (NO) NABOVARSEL (NO) IRA IRA (NO)

DRUGGED SS S/T Demo

WWW.EKKO.NO

(ORMEYNGEL)

Pur faenskap fra Setesdal.

SILJE NES Opticks (FATCAT/VME)

Føleri på høyt nivå. Silje Nes’ andre plate starter fantastisk. «The Glass Harp», førstelåten, er blant det nydeligste norske stykke musikk som er laget på lenge. Låten er øm og fløyelsmyk, som den første virkelig gode sommerdagen, men ikke uten motstand. Den har nærmest noe sublimt over seg, noen som hinter om kjærlighetssorg og tristesse, spesielt når den kanaliserer «A Letter To Elise» mot slutten. Samtidig oppsummerer den i disse to aspektene det som er selve fundamentet til Opticks: En konstant kamp mellom to krefter. Det være seg sødme og vemod, eller det fløyelsmyke og motstand, harmoni og disharmoni. Det er låter som kan fremstå som lineære streite poplåter, men å se dem i dette lyset blir feilaktig. Det er først og fremst i kunstmusikkens lys disse låtene bør oppleves. Nå merker jeg at jeg trer inn i utraktet farvann, men det får så være,

5

ONS 20. OKT PRES. I SAMARBEID MED UTMARK

STØTTET AV BERGEN KOMMUNE, HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG NORSK KULTURR ÅD

BYGDEDISKO FRE. 22. OKT PRES. I SAMARBEID MED RIKSKONSERTENE

FÅ RABATT PÅ FESTIVALPASS OG BILLETTER MED BT-KORTET

LYDGALLERIET OG EKKO ER BESTEVENNER

VÅRE ARENAER ER USF VERFTET, BERGEN KUNSTHALL OG HULEN

EKKO, FESTIVAL FOR ELEKTRONISK MUSIKK OG KUNST I BERGEN

TORS 21. OKT PRES. I SAMARBEID MED HULEN

BILLETTER SELGES PÅ BILLETTSERVICE.NO FOR MER INFO SE W W W.EKKO.NO

9/2010

57


for musikkens skyld. Nes spiller på atmosfærer, klanger og kontraster. Sånn sett er dette mye mer Thurston Moore i ånden, enn si, Stina Nordenstam – som hun er nødt til å få mange sammenligninger med. En låttittel som «Silver > Blue» illustrerer hva det handler om. For Silje Nes er det viktigere å utforske de mange mulighetene som ligger i konseptet låtstruktur, symbolisert ved den mekaniske sølvfargen. Viktigere enn å nødvendigvis kanalisere rene følerier – det blåe. Hun gjør titt og ofte det også, men som en hendig effekt heller enn som et overordnet mål. Det spørs om Nes ikke burde fokusere litt mer på den streite poplåten, for det er til slutt dette hun ender opp med å beherske best. Ofte kan de låtene som lener seg mest mot det kunstmusikalske ende opp med å fremstå som litt retningsløse; låtene går seg bort i sin egen eksperimenteringstrang og fremstår raskt som litt for skisseaktige. Det er aldri direkte dårlig, men heller aldri bra nok. Silje Nes på sitt mest følsomme derimot, som på den nevnte åpningslåten, er grinevakkert. Også «The Card House», «Branches» og «Ruby Red» har de samme kvalitetene: det er så sart og følsomt at lytteren blir fylt med noe som jeg tror er paternal kjærlighet. Man føler en omsorg for disse låtene. Hele verden burde få vite hvor bra dette er – når det er på sitt beste. Håvard Ringen

enn noensinne. Ja kanskje bærer The Age of Adz vitnesbyrd om en ny tid, unnskyld, en tid som har vært, da musikk ikke behøvde en setting for å lyttes til, man skulle simpelthen bare lytte. Nettopp det har jeg gjort med denne plata. Jeg har sittet foran stereoen og gitt platen min fulle oppmerksomhet, og blitt trukket inn i det apokalyptiske universet, på en ferd til Utopia med Stevens og hans naive kor som kjemper seg gjennom et schizofrent arrangement vekslende mellom håp og dysterhet, og kommet ut av det med nok en bekreftelse på at frykten for og tolkningen av undergangens komme stadig dominerer menneskesinnet. Og, akkurat som Beethoven før han, og forkynneren før han, og de i den såkalte eldgamle tiden, må Sufjan Stevens også gjennom denne fasen. The Age Of Adz er altså ikke noe nytt, bare gammelt i ny innpakning, så frykt ikke. Herren er med dere. Inger Lise Hammerstrøm

BEST AKKURAT NÅ

JØRGEN NORENG

(WARNER MUSIC )

(MIXTAPE)

4

DROOP E feat E-40 «I’m Loaded» (INTERNETT)

Poden til E-40 flipper Sadesamples på en sjuk måte, og lover en hel mixtape med det samme.

(ASTHMATIC KITTY RECORDS)

En ny tid. Kjære Sufjan Stevensfans. Dere som har falt for hans banjodraperte låter om tro, håp, familie og delstatsbetraktninger. Dere står herved ovenfor et veiskille, hvor dere enten velger å være med ham eller mot ham. Kanskje, og forhåpentligvis for hans del er dere like diplomatiske som en av hans fans på songmeanings. net: «I guess I just need to go through a grieving period over what seems to be the end of his old style, but I understand that he needs to grow as a musician and evolve in whatever direction that interests him.» The Age Of Adz er Skjebnessymfonien i møte, eventuelt krig, med en naiv og livsbejaende musikal a la «Momo eller kampen om tiden», akkompagnert av programmerte trommer, og et dryss nyteknologiske lydeffekter som sender assosiasjonene i retning Star Wars og World of Warcraft. Ja, den krever mye av sin lytter, og ekskluderes med det fra et stort antall lyttearenaer. Fra laptopen som ikke makter å formidle den delikate sammensetningen av lydelementene, fra prostitusjonstjenesten Spotify hvor den risikerer å bli stykket opp basert på låtpopularitet, fra taffelmusikkarenaen som bare vil oppfatte dette som disharmonisk støy, fra vannhullene som vil unngå å distrahere smalltalken langs barstripa, fra dansgulvene som krever sin repeterende beat og edge. På konsertarenaen derimot vil denne platen komme til sin rett. Fra intime klubber til arenaer til festival vil The Age Of Adz fenge publikum, og fylle rommet. Sånn sett vil nok Stevens komme veldig godt ut av det i tider hvor konsertsalg er viktigere

5

58

9/2010

VOLBEAT Beyond Hell/Above Heaven

NHT BOYZ Power Triangle Forfriskende. Ekstra mye når Bay Area-kidsa rapper over beats som er eldre enn dem selv.

SUFJAN STEVENS Age Of Adz

egen vei i den ofte utskjelte R&Bsjangeren, har Virginia-sangeren for alvor begynt å nærme seg superstjerne-status, og etter å ha overbevist med fjorårets fullengder, Ready (hans mestselgende album til dags dato), er han nå aktuell med Passion, Pain And Pleasure. Og bortsett fra den ikke fullt så interessante klubblåta av en førstesingel, «Bottoms Up» (m/Nicki Minaj), fortsetter skiva i det samme soveroms-sexy sporet som Ready, men med enda flere fulltreffere. Standout-tracks verdt å nevne er åpningssporet «Love Faces», «Message», «Red Lipstick», pulelåta «Doorbell», den fantastiske andresingelen «Can’t Be Friends» og ikke minst den sykt hodesvingende og gospel-pregede «Please Return My Calls». Som på Ready, forsøker han seg også denne gangen med et par forsøk litt til siden for sjangeren sin, noe som nå fungerer mye bedre. Dette gjelder både for «Unfortunate», med sine mørke toner og emo sound, samt rocke-comp-sporet «Blind», som er en slags forbedret og mer vellykket versjon av fjorårets «Black Roses». Bortsett fra at tittelen Passion, Pain And Pleasure er en ren kopi av Sex, Love & Pain, som R&B-kollegaen Tank ga ut i 2007, bærer dette albumet likevel tegn på at Trey Songz langt på vei har funnet seg selv rent musikkmessig, og mest sannsynlig kommer til å være ett av de største, hvis ikke det største R&B-navnet ennå en del år framover. Mathias Rødahl

CHARCOAL SUICIDE Diamond Cuts Diamond Piq Squeals! Eg lik! Takk Pyro! ACCEPT Beat The Bastards (WARNER M;USIC)

Comebacket sitt. De trengte ikke Udo. JACKIE CHAIN Smakebiter fra ny mixtape (BLOCK BEATTAZ)

Kjøper ikke Alabama-hypen men Jackie stiller i en egen klasse.

TREY SONGZ Passion, Pain And Pleasure (WARNER MUSIC)

R&B-prinsen som er i ferd med å vinne kongeriket. 25 år gamle Tremaine Neverson har både passende, dog likevel litt urettferdig blitt tildelt rollen som R.Kellys etterfølger og uoffisielle læregutt. Passende fordi han i begynnelsen, og i midten, av karrieren ofte hørtes ut som en ren kopi av R&B-Kongen. Urettferdig, fordi han langt på vei har utviklet sitt eget R&B-sound, og selvfølgelig fordi man umulig kan være en mannlig R&B-artist på 2000-tallet uten å ha store deler R.Kelly i seg. Ser man bort fra hans egen direkte (og kopierte) inspirasjonskilde Aaron Hall, er det jo strengt tatt Kelly som har oppfunnet moderne R&B. Men siden Kongen lever i sin egen lille verden, der småbisarre album som hans nye Epic tydeligvis er helt ok å gi ut, er det strengt tatt like, hvis ikke mer, interessant å følge med på prinsen, som unektelig er – og blir – unge Tremaine, eller Trey Songz som han kalles på folkemunne. Etter å ha brukt tre album på å utforme sin

5

Guilty pleasure. Disse danske rockedrengenes høypotente cocktail av rockabilly, metal og country i Volbeat er en sjanger for seg selv. Michael Poulsons karakteristiske stemme og melodier er blant de lettest gjenkjennelige jeg kan komme på i farta. Volbeat er Volbeat. Metallica møter rockabilly møter Social Distortion (mye av sistnevnte denne gangen) med en tung eim av Route 66 og bygdefest, Wunderbaum og Jack Daniels. Dette må ha vært drømmebandet for rånerne som kjørte rundt i Ford Granada med laksetrapp da jeg vokste opp på 80-tallet. Med en produksjon som er glættere enn sveisen til Petter Pilgård kombinert med Poulson selv, og en tredel hver av henholdsvis Glenn Danzig, James Hetfield og Elvis Presley. Klisjeer drypper av brylsleiken, og litt av sjarmen deres har vært å stjele så hemningsløst at de fortsatt høres totalt unike ut. Å fri så åpenbart til laveste felles multiplum og fortsatt ha litt baller. Nå forventes det at de skal ta steget fra Sentrum Scene til Oslo Spektrum. Ingen veit dette bedre enn Volbeat selv, som på Above Heaven/Beyond Hell prøver å tilfredsstille alle. Svakheten deres har alltid vært at fraseringene og låtene deres i seg selv blir litt like i lengden. Du hører liksom en ny Volbeat-låt og føler at du allerede kan den utenat. Det bøter de på med å utvide paletten, på bekostning av det totalt helstøpte soundet som gjorde Guitar Gangsters & Cadillac Blood til deres foreløpige høydepunkt. Innimellom lukter det både The Clash, Ramones og Rancid. «Heaven Nor Hell» sneier innom AC/DC, stadionheavy og munnspill, mens «16 Dollars» er en slags «Walk This Way»-pastisj, med høy hoedownfaktor og full Elvis. Fra americana-klimpring til full thrash med Mille Petrozza fra legendariske Kreator på «Shots». Den siste der funker forresten utmerket. Alt havner uansett i Poulson-filteret og ender opp med å høres umiskjennelig Volbeatsk ut. Men dermed funker jo det meste og. Selv om det føles som en guilty pleasure å like dem av og til. Jørgen Nordeng

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

GLASSISK GLASSER Ring (TRUE PANTHER SOUNDS/PLAYGROUND)

Herlig helhetlig. Det virker ikke som om True Panther Sounds makter å trø særlig feil om dagen, den ene klasseutgivelsen følger den neste. De er et av de mest kvalitetsbevisste plateselskapene der ute, og kanskje et av de tryggeste provene på at et band er verdt å sjekke ut, uten at de nødvendigvis behersker seg til å operere innen én bestemt sjanger. Glasser er siste band ut og den siste syretesten på om TPS fortsatt har teften inne. Albumets tittel, Ring, spiller på dets utforming; det har over seg en følelse av at alt her hører sammen. En slags helhetsfølelse man sjelden opplever på plate nå til dags, og som fortoner seg som et solid forsvarsargument for albumformatets betydning. Det er få stand-out-låter her, men satt i system så fungerer hver enkelt låt strålende. Alle drar sin del for den større helhetens beste, uten å legge noen videre idéologisk betydning i dét. Musikalsk opererer Glasser, eller Cameron Mesirow som hun heter, i et ganske typisk

5

post-Animal Collective-landskap. I skillelinjen mellom vakre melodier og godt lagde poplåter og skikkelig rare polyrytmiske baktepper. Hun slekter på AC i ideologisk øyemed, ikke nødvendigvis melodisk. Glasser presenterer egne idéer og fremstår som en virkelig god låtskriver, ikke minst fremstår hun som en solid konseptualist. For det er som sagt i en helhetlig betydning at Ring virkelig fungerer, derfor blir det fåfengt å dra frem enkeltlåter. Fragmentarisk lytting til dette albumet anbefales ikke, således krever det litt av lytteren; det krever at man setter av de snaue førti minuttene Ring varer til litt oppmerksom lytting. Det er mye som skjer i løpet av platas varighet. Den baseres hele tiden på et ganske tribalt bakteppe, med flere rytmestrukturer som jobber opp mot hverandre. Over dette ligger imponerende, flotte melodier, drevet frem av sparsommelig synth-musisering og primært Mesirows kraftfulle stemme. Musikken er drømmende, transeaktig og til tider grenser den til det episke – det er en imponerende moden debut. Glasser gjør med andre ord ingenting for å sette TPS’ gode ry og rykte i vanære – nei, tvert imot! Håvard Ringen


real ones

LØRDAG 30.OKTOBER/ TEGLVERKET/ DØRENE ÅPNER 21.00. CC: 280/ 220 (BT kort/ student )

&debashish bhattacharya

myspace.com/bimf2010


R YA N

R E Y N O L D S

“ C L AU S T RO P H O B I C , S U S P E N S E F U L A N D J U S T P L A I N AW E S O M E ! ” AIN’T IT COOL NEWS

E N T H R I L L E R AV RO D R I G O CO RT É S

VINN EN NOKIA N8! R I N G I N N D I T T D E S P E R AT E S K R I K ! T l f . n r : 2 3 5 0 5 0 5 0

w w w. f a c e b o o k . c o m / b e g r a v e t

PÅ KINO FRA 8.OKTOBER! Buried_Ad_NO_241x360_NattOgDag2.indd 1

28/09/10 14.14


Krøll på skamleppa.

MASKEBLOMSTFAMILIEN NAIV.KATASTROFAL Regi: Petter Næss I rollene: Marcus Mathias Aarnseth, Maria Bonnevie og Eindride Eidsvold Jeg har aldri blitt utsatt for vanntortur i sin opprinnelige form, men innbiller meg at åndenøden og de distinkte kvelningsfornemmelsene må være ganske like de Maskeblomstfamilien frembringer. Så forpint smertefullt som noe kan være uten at det blir fatalt. Allikevel anbefaler jeg opplevelsen, da den gir en svært tydelig demonstrasjon av mange typiske og lite flatterende tendenser i norsk film akkurat nå. Oslo-vest på 60-tallet. Vi møter outsideren Adrian og hans nærmeste familie. Som lever et liv i materiell velstand samtidig som desperasjon og undertrykt angst lyser ut av øynene på alle mann. Vi forstår umiddelbart at her er det noen som på et eller annet tidspunkt har sveiset fast lokket på trykkokeren og gått fra plata på lav varme. Som mange vet, er dette en adapsjon av en Saabye-Christensen roman. En dom over ham og ymse folkekjære forfattere skal jeg ikke komme med. Men fra et filmperspektiv kan vi fastslå at regissør Næss sin naive og blokkbokstavlige tilnærming har en egen evne til å bringe frem det aller verste i dem. Maskeblomstfamilien er fortalt i en skoleflink og poetisk-realistisk stil, og filmen oppleves som å entre en verden hvor absolutt alt er pakket inn glad-pack. Glatt, skinnende og stramt. Men uten mulighet til pust eller bevegelse. For å forsterke dette inntrykket er utvelgelsen av scener, ord og handlinger ekstremt insisterende, slik at det til enhver tid er tindrende klart ikke bare hva skuespillerne ser på, tenker og føler. Men også nøyaktig hvordan vi skal se, tenke og føle om det. Hvilket sjelden er interessant, men enda mindre enn vanlig her, da handlingen aldri rommer utfordrende elementer eller en kompleksitet som kunne forsvart en slik strategi. Sist-

2

FILM FORTELLING 52 Regi: Alexis Alexiou I rollene: Yorgos Kakanakis, Serafita Grigoriadou, Dafni Labroyanni, Argiris Thanasoulas. Hellas er gått konkurs, togapartyet er foreløpig avblåst, og som vi vet er kultur alltid første post som ryker på statsbudsjettet. Ekstra gledelig er det derfor at vi i år har fått et par sjanser til å støtte den greske filmen ved å gå på kino. Og mye tyder på at vi nå bør følge nøye med på landets filmproduksjon. Etter den glitrende Dogtooth har vi naturligvis skrudd forventningsnivået opp flere hakk. Da er det skuffende at ikke Fortelling 52 innfrir. Men fortvil ei! For dette er ikke en dårlig film, og med tanke på at det er

3

nevnte vil sikkert mange prøve å argumentere mot, men slik jeg ser det, er det ingen forstyrrende elementer i årsak-virkingen her: Adrian har en sum av erfaringer. Som avstedkommer en serie handlinger. Full koherens og ingen ting å lure på. En veldig flat fortelling som kommer i en like problematisk form. Hvis man først skal drive med symbolikk, får man satse fullt og helt på det, ikke skvise den ene metaforen mer svulstig enn den andre inn i noe som skal forestille et virkelig liv. Hver replikk, hver handling, hver tildragelse serveres som ett filosofisk imperativ Ibsen verdig. Og reduserer alle deltagerne til døde talerør for en større idé. Hvilket er ok om regissøren er bevisst på at det er det han holder på med og rendyrker konseptet. Noe Næss er usedvanlig langt fra å gjøre. Jeg får i stedet inntrykk av at han forsøker å fortelle en medrivende historie om en familie med en mørk hemmelighet. Hvilket er fullstendig mislykket, da denne familien aldri kunne levd og deres entydige og postulerte formål ikke er kompatibelt med verden som den er. Næss er i stedet overforklarende, pompøst anstrengt og blottet for vilje til å stille spørsmålene: Hva er essensen her? Hvordan kan jeg best mulig formidle den gjennom filmmediet? I stedet er det nok tenkt følgende: «Her er en bok jeg liker, la meg gjenfortelle den som film». Og beklager så mye, men slik blåøydhet bør vi ikke la folk slippe unna med mindre de har prov på usedvanlig intuisjon når det gjelder å raffinere sine visjoner som lys på lerret. Og det er ikke akkurat noen passende beskrivelse på Petter Næss. Et poeng over null som et klapp på skuldra til skuespillere tekniske avdelinger som sikkert har gjort akkurat det de ble bedt om. I enda en sørgelig forglemmelig norsk film. Gaute Brochmann Premieredato 8. oktober

regissørens første helaftens lover dette faktisk ganske bra. Iasonas og Penelope forelsker seg og flytter sammen i leilighet nummer 52. Iasonas er en snål fyr som plages av forferdelig hodepine og tvangstanker. Finnes det ikke noe medisin han kan ta? Æsj, ikke spør. Og på tross av Penelopes forsøk på å hjelpe går det bare verre og verre, også med forholdet, og til slutt flytter hun ut. Eller gjør hun egentlig det? Her er nemlig konseptet til Fortelling 52: Ved å spille de samme scenene om og om igjen (og om igjen), foreslår filmen at det ikke bare er én måte å forstå en situasjon på. Små nyanser kan endre både vårt inntrykk av, og mening om, hva som skjer. Usikkerheten forsterkes av at vi ikke med sikkerhet kan skille mellom hva som egentlig foregår, eller hva som er Iasonas sine tvangstanker eller drømmer. Ja, jo, interessant i seg selv, men dessverre blir dette først og fremst en tålmodighetsprøve. Med altfor mange repetisjoner, og

et tema som underveis fremstår som mer og mer bagatellmessig, blir dette for tynt. Dette burde rett og slett vært en kortfilm, ikke langfilm. Maria Fosheim Lund Premieredato 15. oktober FOUR LIONS Regi: Cristopher Morris I rollene: Benedict Cumberbatch, Kayvan Novak, Nigel Lindsay og Riz Ahmed Fanatiske islamister som planlegger å myrde en bråte sivile engelskmenn. Dette lukter av beinhardt drama som går til bunns i de komplekse spørsmålene rundt integrering. Men nei! For i tillegg til sosialrealismen er humoren britens bumerke. Og bak Four Lions finnes en klar tanke om at latter er den beste kuren mot økende intoleranse. Det å lage hemningsløs terror-komedie på dette tidspunktet i historien, er fenomenalt bra; her trenger alle parter å løsne på snippen. Desto mer beklagelig

2

er det at bare konseptet er det eneste gode påfunnet til Morris. Vi møter en lokal fraksjon med engelske muslimer med mord i blikket og mugg mellom ørene. Vestlig dekadens er sykdommen – Jihad kuren. Men så roter altså doktorene fælt når medisinen skal kokes sammen. Problemet er som ofte i dårlig film at man får en lynende god idé, og så tenker at jobben er gjort. Åpningsscenen med fire fjols i Mujahedin-gevanter, hvorav en er umiskjennelig keltisk, er et fint anslag. Men langt fra nok til å bære en hel spillefilm. Og jo lenger tid man tilbringer sammen med hule karakterer uten fremdrift, desto tyngre og traurigere blir det å forsøke å smile av vitsene de lirer av seg. Dermed blir Four Lions en Morris uten motor: Umiskjennelig britisk look og dashing design hjelper fint lite når du vrir om nøklene i tenningen og ingenting som helst hender. Gaute Brochmann Premieredato oktober BEST AKKURAT NÅ

GAUTE BROCHMANN THE AMERICAN Regi: Anton Corbijn Clooney + Europa = Sant. YOU WILL MEET A TALL DARK STRANGER Regi: Woody Allen Allen + Europa = Sant. WALL STREET - MONEY NEVER SLEEPS Regi: Oliver Stone Ja, selv Gekko + Europa = Sant, viser det seg. Stor måned for Den Gamle Verden.

GOING THE DISTANCE Regi: Nanette Burstein I rollene: Drew Barrymore og Justin Long I Dagbladet FREDAG – the Movie møter vi alt som var kult og på kanten på slutten av 90-tallet: Oh-oh, ikke no stress å snakke om sex, da, og er det ikke artig å vokse på seg en bart for alvor!? Og hvorfor er det ingen duebarn i byen? Og ha-hah for hundre andre so-so vitser fra Sterke Meninger. Og er ikke Tom Cruise i Top Gun 100 % gay, og er det ikke deilig camp å digge filmen for akkurat det!? En artig dork finner tonen med den dodgy drømmedama. Men au og au: Studiene på andre siden av kontinentet må fullføres. Så hvordan skal disse ustadige menneskene holde på kjærligheten? Kanskje burde vi hate Going the Distance for presentere gammelt som nytt, men med tanke på at standard romantisk komedie er Readers Digest á la 1963, er dette fresht nok. Ekstra heder går her til Drew som briljerer i en rolle usedvanlig tett opptil hennes sanne jeg – som bannende, hasjrøykende flyfille; usminket og herja i ansiktet. Takk til kvinnelig regissør Burstein som i en utrolig oppbrukt sjanger like greit driter fullstendig i all nyskaping på handlingsplanet. Vitsene får hovedrollen; småskitne som i Apatow-filmene, om enn dårligere. Pluss på med markedsgruppetenking av typen (500) Days of Summer med Cure og Catpower klint utover soundtracket, så vet du hvorfor du denne filmen er utrolig irriterende. Og ganske morsom. Gaute Brochmann Premieredato 22. oktober

4

kvinner i sorte sjal under den persiske mannens jernhæl er en veletablert filmtypologi. Gjort langt bedre før. Om enn ikke mye vakrere. Gaute Brochmann Premieredato 15. oktober LEGENDEN OM VAKTUGLENE Regi: Zack Snyder Stemmer: Jim Sturgess, Geoffrey Rush, Helen Mirren og Sam Neill Det kanskje mest slående med Legenden om Vaktuglene er hvor lik den er alle andre animasjonsfilmer for barn i alle aldre. Beveggrunnene og konfliktene er så velkjente at man nesten lar seg overraske over at de faktisk spilles helt ut. Ungugla Søren (noen burde utforske i hvilken grad dette er et vink til Kierkegaard og i hvilken grad dette bør tas på alvor) er naiv nok til å tro på de mytiske Vaktuglene av Ga’Hoole, sagnomsuste for sin kampegenskaper og rettferdighet. Jammen får ikke drømmeren rett denne gangen også. Hans (over)mot og håp kommer til nytte når han kidnappes av en fascistisk bevegelse med planer om ugleherredømme for den rene, sterke rase. Denne ondskapssjablongen er grei nok – den er ofte å foretrekke framfor psykologiserende forsøk på å «forstå» ondskap. 3D’en flyter dessverre litt ut i kantene iblant og virker noe nedprioritert i denne produksjonen. Kamp- og flyvescenene er originale og tidvis spektakulære – regissør Zack Snyder låner egne knep fra 300 og Watchmen, men dette er ikke en morsom film full av poppa referanser, slik som Shrek og Toy Story. Filmen er dessuten blottet for ironi; dens styrke og svakheter er i stedet knyttet til våre (reaksjonære) drømmer om å være den sympatiske helten i et eventyrland der rett og galt er enkle kategorier. Arne Borge Premieredato 1. oktober

3

HONNING Regi: Semih Kaplanoglu I rollene: Bora Altas, Erdal Besikcioglu og Tülin Özen Såkalt «god film» er ofte ganske langsommelige greier, og det skjønner jeg godt, særlig når det er kids i bildet. Det å få en liten tuter til å virke troverdig ved å sitte og glane ut av vinduet i ti minutter er enklere enn å koreografere komplekse handlingsmønstre eller stimulere til servil spontanitet. Dermed ender vi opp med filmer som Honning. Gullbjørnvinner fra Berlin og utvilsomt en fin film – selv om den også har en klart uengasjerende side. Historien er gammel som grunnfjellet: En guttunge lever litt på utsiden av sine jevnaldrende, men finner trøst og tillitt hos sin birøktende far. Til pappa en dag ikke kommer hjem fra skogen som han pleier. Honning er en sval, perfeksjonert og veldig distinkt affære. Men som sagt: Kaplanoglu gjør det lett for seg ved å legge historien til Tyrkias lett middelalderske østgrense med et tilnærmet stumt barn i hovedrollen. I en slik setting kan det smale spektret av nyanser og nivåer forsvares, og det er virkelig rørende å se hvor enkel verden kan være. Men samtidig hadde det vært mer interessant å se regissøren overføre poesien og renheten til dagens Istanbul. Der de fundamentale problemstillingene ville fått bryne seg på den komplekse og kaotiske verdensordenen de aller fleste av oss forholder seg til. Hadde han lyktes med dét, ville vi hatt moderne klassiker. I stedet ender vi opp med et godt og gammelmodig prosjekt som aldri vil kunne tre ut av skyggen til klassikere som Rays Apu-triologi når Honning skal skrives inn i filmhistorien. Gaute Brochmann Premieredato 29. oktober

4

KVINNER UTEN MENN Regi: Shirin Neshat I rollene: Shabnam Toloui, Pegah Ferydoni, Arita Shahrzad, Orsolya Tóth og Mehdi Moinzadeh I en verden breddfull av urettferdighet har kvinners situasjon i Iran fått relativt betydelig oppmerksomhet i filmform. Med Perspolis og Sirkelen som eksempler på at sosial kamp fortsatt kan finne relevante kunstneriske uttrykk. Mens nylige Soroya M med all tydelighet demonstrerte at selvrettferdig harme ikke er noen garantist for vellykkede åndsverk. Kvinner Uten Menn legger seg et sted midt i mellom. Shirin Neshat er veletablert på den internasjonale kunstscenen som fotograf, og etter et titalls kortfilmer tar hun her steget som spillefilmskaper. Ikke overraskende er scenen et Iran i politisk kaos, for en gangs skyld ikke under Sjahens fall, men noen tiår tidligere. Hvor fire kvinner hver på sitt vis søker å frigjøre seg fra de patriarkalske lenkene. Men sterke skjebner og historisk resonans til tross: Det er det visuelle som gjør mest inntrykk i denne filmen. På godt og vondt, der en rekke grafisk slående tablåer og pen kontroll over kamerabevegelsene oppleves tidvis smakfullt, andre ganger emment. Når ekstrem estetisering etter hvert blandes med en litt uggen magisk-realisme, fremstår både kjønnskamp og politikk som ganske likegyldig. Sjelfulle og undertrykte

3

BEST AKKURAT NÅ

MARIA FOSHEIM LUND KVINNER UTEN MENN Regi: Shirin Neshat Favoritt på Film Fra Sør #1. THE HOUSEMAID (1960) Regi: Ki-young Kim Favoritt på Film Fra Sør #2. THE HOUSE IS BLACK (1963) Regi: Forugh Farrokhzad Favoritt på Film Fra Sør #3.

PIRANHA 3D Regi: Alexandre Aja I rollene: Richard Dreyfuss, Ving Rhames, Eli Roth og Elisabeth Shue Med testamenterte referanser fra Haisommer og som remake av den goofy originalen fra 1978, er Piranha 3D selvfølgelig blodig, gørrete og tilsiktet latterlig; en skjødesløs hyllest av parringen mellom campy horror og halvhjertet CGI anno 2010. En åpenbar møkkafilm, men likefullt en film der absolutt alle involverte er hundre prosent klar over hvilken film man skal lage: En djevelsk kalkulerende guilty pleasure av maksimum trash. Regissør Alexandre Aja topper det hele med tidenes jævligste kill-off-sekvens, der hundrevis av festende collegestudenter gnages opp til en hel innsjø av makrell i tomat.

3

9/2010

61


snikkarboden.no

! T K O 0. 2 D V D PÅ

En gjengs hysterisk amerikansk Spring break er altså utgangspunktet for å synge gamle sanger om igjen, samtidig som et jordskjelv slipper løs en kjøttkvernende stim Piranhas med bokstavelig talt forhistorisk sult. Richard Dreyfuss får æren av å åpne spetakkelet ved å lide samme skjebne som han led i Haisommer – her med et påklistret glimt i øyet som hyller og latterliggjør på én og samme tid. Åpningsscenen fungerer dermed som et toneangivende anslag til en film som ønsker å tilfredsstille både tradisjonelle horror-fans og nerdete B-film-entusiaster. 3Dgrepene virker derimot som en tilfeldig yndlingseffekt oppfunnet i etterarbeidet, totalt begrenset av budsjettet. Filmen kan dermed like gjerne sees uten andre briller enn de mildt ironiske – så lenge man ikke har et brennende behov for å få Piranhas, blødende pupper og sågar en halvspist pikk rett i trynet. Synnøve Macody Lund Premieredato oktober

UTRYDDELSEN Regi: Roselyne Bosch I rollene: Jean Reno, Mélanie Laurent, Gad Elmaleh, Raphäelle Agogué, Hugo Leverdez Juli 1942 ble 13.000 jøder samlet i et innendørs sykkelstadion i Paris, hvorfra de ble sendt til konsentrasjonsleire. Ikke ett eneste bilde eksisterer fra stedet og hendelsen, og at regissør Roselyn Bosch lager spillefilm i forsøk på å forstå hva som skjedde er interessant, spesielt bruken av fiksjon for å belyse hendelser hvor fraværet av visuell dokumentasjon er total. Filmen byr på sterke skuespillerprestasjoner, særlig av Mélanie Laurent som hadde en lignende rolle i Tarantinos fantastiske krigsfantasi Inglourious Basterds, og Jean Reno. Laurent, i skikkelsen til sykepleieren Annette, blir sendt

til veldodromen for å bistå en jødisk lege portrettert av Reno. Her blir hun kjent med 11-åringen Jo, filmens andre hovedperson, og hans lekekamerater som hun etter hvert forsøker å redde. Med dette som utgangspunkt, er det skuffende at filmen først og fremst legger vekt på patos, gjenbruker klisjeer fra andre (holocaust-)filmer, og benytter en parodisk Hitler-rolle. Verre er det at filmen nærmest fritar det franske folk for å ha hatt noe som helst slags involvering/ ansvar for det som skjedde (kun en bleikfeit bakerkone tillegges anti-semittiske meninger), alle andre utfører «kun» ordre. Og med rørende gjenforeningsscener mot slutten er dette faktisk farlig nær å bli en feelgood-film. Maria Fosheim Lund Premieredato 1. oktober

YOU WILL MEET A TALL DARK STRANGER Regi: Woody Allen I rollene: Gemma Jones, Anthony Hopkins, Naomi Watts, Josh Brolin, Antonio Banderas og Freida Pinto Hvorfor skaper Engleskolen offentlig forargelse? Hvorfor er Snåsamannen daglig forsidestoff i Dagbladet? Fordi vi i vår daglige angst føler oss simultant truet og tiltrukket av dem som mot bedre vitende krysser grensa for sunn fornuft på søken etter trøst og trygghet? Woody Allen kan eksistensielle problemer. Og lanserer her en befriende og begavet why-soserious?-holdning til feltet; formalt så vel som innholdsmessig. Helena, ei godt voksen dame, dumpes av mannen, og søker mot og mening hos ei jovial sannsigerske. Og Helena finner roen hun, mens eks-mannen, datteren og datterens mann avfeier det hele som et irriterende knefall for en opplagt sjarlatan. Samtidig som ambisjoner, utroskap,

selvrealisering og alt det andre som hefter ved jordlivet trekker dem alle ned og suger lykken ut av livene deres. I det som må kunne kalles en årviss kvalitetsfilm fra Woody Allen: En privilegert kunstner med fullkommen kontroll over mediet og kremen av skuespillere til disposisjon. Arbeidsmåten ligner til forveksling situasjonen til forbildet Bergman: Lettbent komedie, formeksperimenter og seriøse studier over en lav sko, så en oppstramning innimellom hvor materien virkelig bearbeides. I Tall Dark Stranger nøyer han seg igjen med å fange livet i flukten; spontant og dramatisk poengtert på én gang. Morsomt, intelligent og forbløffende kontemporært fra en påfallende gammel mann. Gaute Brochmann Premieredato 22. oktober

3

BEST AKKURAT NÅ

MARIA MOSENG KVINNER UTEN MENN Regi: Shirin Neshat Men ingen iransk filmkunst uten poetisk og politisk magisk-realisme. I AM LOVE Regi: Luca Guadagnino Lidenskapen overvinner aristokratiets diskrete sjarme. SCOTT PILGRIM VS THE WORLD Regi: Edgar Wright …og videografikken.

THE SWITCH Regi: Josh Gordon og Will Speck I rollene: Jennifer Aniston, Jason Bateman, Thomas Robinson, Juliette Lewis, Jeff Goldblum, Patrick Wilson. Gid vi var ferdig med sæddonorkomedier. Og Jennifer Aniston. Men siden det er dette The Switch har å fare med, får man pent forholde seg til det. I beste fall er filmen med på å legge hele undersjangeren død, i så fall er jeg svært takknemlighetsorientert. Hovedrolleinnehaverne Aniston og Bateman har fartstid i noen av 90/00-tallets beste komiserier (Friends og Arrested Development), men det skulle man ikke tru – her er de først og fremst to trøtte typer med to trøtte tryner: Kassie og Wally. Med et tilsynelatende uforklarlig ønske om å få barn befinner Kassie seg på sæddonormarkedet. Bestekompisen Wally stiller seg skeptisk til opplegget og blir beordret en time-out som straff for sin sunne fornuft. Så kommer invitasjonen til insemineringsfest(!), og Wally stiller opp som moralsk støtte. Donoren Roland er jaggu der også. Juliette Lewis, i en forferdelig birolle som filmens comic relief, er behjelpelig med å få Wally drita. Men når han oppdager koppen med Rolands små soldater er fristelsen for stor, og innholdet blir raskt erstattet. Seks år senere flytter Kassie tilbake til New York fra Minnesota med en liten sønn, og gjett hvem han ligner på? Uten romantikk og uten komikk må vi så lide oss gjennom en idiotisk historie for at Wally skal innrømme følgende ovenfor Kassie: Fylla har skylda. Maria Fosheim Lund Premieredato 1. oktober

2 SKAL DU BARE KJØPE HUNDRE DVD’ER I ÅR, BØR DENNE VÆRE EN AV DEM!

KJØPES HOS DIN NÆRMESTE KJØPEFILMFORHANDLER

62

9/2010

5

FILM: GAUTE BROCHMANN


”NÅ E DE GALNE GUTTA I GANG!” NOKAS Regi: Erik Skjoldbjærg I rollene: Tov Sletta, Frode Winther Gunnes, Geir Høiseth, Morten Larsen, Jeton Jajovski, Thomas Berhane Den sanne fortellingen. Om ranet som alle har diskutert opp og i mente fra før av, med de faktiske kjensgjerningene som det helt sentrale poenget. Og det store spørsmålet er dermed: Hva kan tidens mest dokumentarisktiske norske spillefilm tilføre en hendelse som vi alle allerede vet så å si alt om? ”Mye”, er svaret på det. Jeg snakket med Erik for et drøyt halvår siden, og ble slått av viljen til å bruke denne filmen til noe mer enn det evinnelige ”fortelle en god historie”. Her var det tvert imot: Hvordan kan filmmediet anvendes til å avmystifisere og renske en av norgeshistoriens mest omtalte begivenheter for alle rykter, illusjoner og forestillinger? Hvordan fjerne den gode historien, så å si. ”For å oppnå hva?” spurte jeg. Og Erik svarte at det visste han ikke helt. Men at vi fikk se. Og det får vi. NOKAS har blitt en fremragende film som innfrir potensialet ved å være helt og holdent tro mot seg selv: Vi følger alle involverte fra ranerne gjør seg klar klokken tre på natten til det fatale skuddet faller noen ganske få timer senere. Formspråket er uhyre kjølig; tydelig basert på all tilgjengelig informasjon, filmet i Stavanger med amatører i rollene. Komplett med navnetekst på lerretet hver gang en sentral karakter entrer fortellingen. En tilnærming som på mange måter føles ganske nyskapende: I riktig gamle dager trodde folk at film kunne si sannheten om verden. Så fulgte en lang periode hvor man skjønte at sannheten ikke kan fremstilles (og at den neppe finnes i det hele tatt). Mens vi nå er på et sted hvor Erik antyder at selv om

5

Sannheten med stor S ikke er å få fatt i, er det å nærme seg så mye som mulig en verdi i seg selv. Hvilket han demonstrerer at han har helt rett i. I NOKAS får vi, bare ved å observere det som skjedde, en helt ny opplevelse av det komplett absurde og fremmede i situasjonen. Der en gjeng vanlige karer velger å transformere seg til et elleve-hodet troll. Et fremmedlegeme som entrer Bankplassen i Stavanger som fra en parallell virkelighet og plutselig befinner seg midt i den rotnorske virkeligheten vi alle kjenner som det tryggeste som finnes. Du kan nok tenke deg hvordan det er å være på vei til jobben en hustrig aprildag, og så med ett være i en reell krigssone. NOKAS får deg til å føle det på kroppen. Faren ved å føre en hendelse som dette til filmen, er allikevel at man på tross av alle intensjoner om det motsatte, veldig lett romantiserer det man ønsker å avmystifisere. Men også her klarer NOKAS seg godt. Det er mange tunge håndvåpen inne i bildet. Ting brenner. Ikonene er på plass, og med dem forutsetninger for at ranet som ble inspirert av Heat i sin tur inspirerte Heat 2. Men dette er ingen actionfilm. Til det er stilen altfor avmålt og hverdagen for ettertrykkelig til stede. Dermed står vi igjen med årets klart beste norske: En djerv og ambisiøs film som har klart mer enn å fungere uten å tråkke noen på tærne og styre unna klisjeene. En ren triumf for Erik Skjoldbjærg som omsider trer ut av sin egen Insomnia-skygge og viser hva som bor ham. I en film som oppnår full tematisk tydelighet uten å eksplisitt si noe som helst. Til alle regi-kollegaer: Sett dere ned og ta notater. Og glemte jeg å si at NOKAS har blitt en utrolig spennende film? For det er den faktisk! Gaute Brochmann Premieredato 1. oktober

Rikskonserten byr på en klubbaften med noen av landets fremste utøvere fra disko- og elektronikascenen.

diskJokke Band(live) Svarte Greiner(live) + DJ’s diskJokke Band. diskJokke er Joachim Dyrdahl, respektert og ettertraktet dj, remixer og plateartist. Han har gitt ut to kritikerroste album, Spellemann-nominerte Staying In (2007) og årets dansegulvvinner En fin Tid. Med diskJokke Band spiller han live diskohouse som garantert får fart på dansefoten. Larvik Kristiansand Grimstad Hammerfest Tromsø Bergen

14.10 15.10 16.10 19.10 21.10 22.10

Nordfjordeid Trondheim Oslo

23.10 29.10 30.10

Svarte Greiner er aliaset til Erik K. Skodvin. Han er den ene halvpart av duoen Deaf Center og driver plateselskapet Miasmah. Live improviserer han frem klanger og atmosfærer med laptop, gitar og stemme. Bygdediskos publikum inviteres inn hans drømmeverden av mørk elektronika.

Kulturhuset Bølgen (Blå Boks) + dj (tba) Mølla på Grim + dj (tba) Bluebox + dj (tba) Arktisk Kultursenter + Dj Rock Dan Insomnia Festivalen + Djs: Klaus B, Mad S & Fergus Ekko Festivalen Kim Hiorthøy(Live) + Djs: Asel & Skatebård Gymmen + dj (tba) Blæst + Dj Captain Charisma John Dee + Djs: Spykidelic & Indiana Ross

www.rikskonsertene.no

9/2010

63


Verktøyet for enhver anledning

Ti øre pr. lighter går til Hjelpestikkfondet!


FILM

IN MIND-BLOWING

3D

Lano for liten, Lano for stor.

Michael Corleone / Gudfaren

TOPP 10 FILMKRIMINELLE TEKST GAUTE BROCHMANN Film og skurker henger sammen som domfelt raner og renneløkke, så i anledning krimnummeret er det umulig ikke å gi de aller hardeste kara en liten tributt. For å presisere: Vi snakker ikke om lystmordere eller monstre. Listen er forbeholdt ekte yrkeskriminelle: De som har valgt en løpebane på utsiden av loven og opphøyd det hele til livsstil, konsekvens og karriere.. Videre er listen nødvendigvis todelt: a) Good-bad guys og b) Bad-bad guys. Førstnevnte er de vi identifiserer oss med til tross for skurkestreken. Andre gruppe preges av dem som er mer fascinerende enn forlokkende; gutta fra den mørke, mudrete enden av den kriminelle dammen. Kort sagt de som romantiserer skyggeøkonomien vs. de som ikke gjør det. Rom for uenighet? Egentlig ikke. Men listen ligger på nettet, så kan dere jo komme med mishagsytringene på nattogdag.no slik dere pleier.

A) TOPP-5 GOOD-BAD GUYS

Jack Foley (George Clooney) Out of Sight Ingen gjør gentlemanstyven som George. Ocean har klasse, Foley er en klassiker.

4 1

Jesse James (Brad Pitt) The Assasination of Jesse James Mange westernhelter lever på kant med loven. Jesse er fullt og helt på feil side. Men med hjartet på rette staden.

5 1

B) TOPP-5 BAD-BAD GUYS Frank Booth (Dennis Hopper) Blue Velvet Uforfalsket, utemmet galskap.

1 1

Anton Chigurh (Javier Bardem) No Country For Old Men Leiemorderen som engang for alle avskaffer myten om mennesket som rasjonelt vesen.

2 1

Neil McCauley (Robert De Niro) Heat Den ultimate banditt; yrkesstolthet, lojalitet og pur briljans.

1 1

Tuco (Eli Wallach) The Good, The Bad and the Ugly Den rabiate, grusomme er en av 1900-tallets topp-10 rolletolkninger, skurk eller ikke.

Michael Corleone (Al Pacino) Gudfaren Som en mer kynisk Don for en kaldere tid, blir Mike til klanens aller hardeste.

Brick Top (Alan Ford) Snatch Kjemisk renset for sympatiske trekk helt ned til hjertets aller innerste molekyler.

Jules Winnfield (Samuel L. Jackson) Pulp Fiction Et eget kasus. Ingen hadde sett makan da han kom. Ingen har sett noe lignende siden

Cyrus «The Virus» Grissam (John Malkovich) Con Air Hatfilmen, hat Cage, hat «The Bunny». Men betvil ikke at John henter frem det aller, aller ypperste i tolkningen av den verste av de verste.

2 1 3 1

the last piece of the puzzle... is you!

3 1 4 1 5 1

PÅ KINO FRA 29. OKTOBER! 9/2010

65


DOKUMENTAR

PÅ KINO 29. OKTOBER

KVINNER UTEN MENN [Women Without Men]

En film av Shirin Neshat

Sølvløven venezia 2009 pegah ferydoni | arita sharzad | shabnam tolouei | orsi toth

Etter romanen Kvinner uten menn av sharnush parsipur

SENSASJONELL KRIGFØRING BRØDRE I KRIG Regi: Øystein Rakkenes I rollene: Erling og Bernhard Brekke Verden går videre. Danskene lager fantastisk film fra opptøyene i Burma og krigen i Afghanistan: Samtidige konflikter fanget i samtidige uttrykk. Og selv for undertegnede, som er langt over gjennomsnittet interessert i årene 1939-45, møtes atter et gjensyn med 2. verdenskrig med en viss skepsis. Jeg har møtt Kjakan, kan Band og Brothers utenat, har Beevor på nattbordet og sa til meg selv i forkant av Brødre i Krig: Hva mer er det å hente? Et spørsmål som er helt feil. Finner man først en god historie, har ikke konteksten noe å si. Og Rakkenes har kommet over en fortelling som ikke kan betegnes som annet enn helt sensasjonell – krig eller ikke.

5

To brødre fra en fremtredende Trondheims-familie havner under tysk okkupasjon på hver sin side: En som frontkjemper for Wehrmacht, den andre som fange i konsentrasjonsleir. Ikke på grunn av politisk uenighet, men tvert om: På grunn av kjærlighet til hverandre, respekt for familien og episk offervilje. Utrolig, men sant. Og ikke bare det: Når historien fortelles og sammenhengene kommer for en dag, er det ikke bare publikum som orienteres. Filmen er sentrert rundt et møte mellom de to brødrene, begge over 90 år, der de snakker seg gjennom begivenhetene sammen. For aller første gang. Brødre i Krig er en minimalistisk og enkel film der samtalen utgjør både formal ryggrad og tematisk substans, pent drapert i essensielt arkivmateriale. Det eneste ankepunktet blir dermed

at vi ikke får mer. Dette har nok med TV-formatet og en rekke praktiske forhold å gjøre. Filmen er stramt og vellykket strukturert rundt de sentrale kjensgjerningene – et godt valg for å kle opp 55 minutter. Men med to karakterer som dette, og en så tydelig rød tråd, hadde en ekstra halvtime med digresjoner, anekdoter og betraktinger likevel vært kjærkomment. Mens de to snakker, skinner stadig karaktertrekk og bihistorier gjennom, aspekter som lukes ut for å dyrke hovedpoengene, men som kunne tilført den avgjørende fylden og vitaliteten som hadde forsvart absolutt toppkarakter. Til en film som i alle tilfeller ikke kan beskrives som noe annet enn fremragende. Gaute Brochmann «Brødre i krig» kommer på NRK i oktober.

GAUMoNT oG LEGENDE presenterer

JEAN RENo

MéLANiE LAURENT

GAD ELMALEh

RAPhAËLLE AGoGUE

RosE Bosch

AKTUELLE KINOFILMER: OKTOBER - NOVEMBER

6

4

ARMADILLO Regi: Janus Metz

GOING THE DISTANCE Regi: Nanette Burstein

I AM LOVE Regi: Luca Guadagnino

SJOKKDOKTRINEN Regi: Michael Winterbottom

5

HONNING Regi: Semih Kaplanoglu INCEPTION Regi: Christoffer Nolan

TOY STORY 3 Regi: Lee Unkrich MICMACS – DET GLADE VANNVIDD Regi: Jean Pierre Jeunet SOMMERLUNCH I ROMA Regi: Gianni Di Gregorio

“Ingen av de senere Holocaust-filmene, som «Schindlers liste» og «Pianisten», klarer på samme måte som «Utryddelsen» å understreke ambivalensen i tidenes moralske kollaps." – Haugesund Avis

SCOTT PILGRIM VS. THE WORLD Regi: Edgar Wright YOU WILL MEET A TALL DARK STRANGER Regi: Woody Allen THE AMERICAN Regi: Anton Corbijn

og

syLviE TEsTUD

I EN BEDRE VERDEN Regi: Susanne Bier

! 66

9/2010

SUBMARINO Regi: Thomas Vinterberg WALL STREET – MONEY NEVER SLEEPS Regi: Oliver Stone

GENTLEMEN BRONCOS Regi: Jared Hess SPLICE Regi: Vincenzo Natali SALT Regi: Regi: Phillip Noyce TROLLMANNENS LÆREGUTT Regi: John Turteltaub

2 MASKEBLOMSTFAMILIEN Regi: Petter Næss FOUR LIONS Regi: Christopher Morris

HONNING Regi: Semih Kaplanoglu

MARMADUKE Regi: Tom Dey

3

BURIED Regis: Rodrigo Cortés

LIMBO Regi: Maria Sødahl

PREDATORS Regi: Nimród Antal

KVINNER UTEN MENN Regi: Shirin Neshat

1

CENTURION Regi: Neil Marshall

GROWN UPS Regi: Dennis Dugan


PRESENTERER I FANTEFILM SAMARBEI D MED FILM I VÄST FILMLANDET INVEST STORYLINE STUDIOS OG ILLUSION FILM «FRITT VILT I I» IDA MARIE BAKKERUD JULIE RUSTI KIM S. FALCK-JØRGENSEN PÅL STOKKA ARTHUR BERNING STURLA VALLDAL RUI TERJE RANES NILS JOHNSON VISUELLE ENDRE HELLESTVEIT HALLVARD HOLMEN TRINE WIGGEN DENNIS NILSEN NYSTRØM KOSTYME BARON VON BULLDOG EFFEKTER GHOST SUPERVISVFXOR JEPPE NYGAARD CHRISTENSEN GRAFIDESIGSNK HANDVERK SCENOGRAF LINA NORDQVIST MUSIKK MAGNUS BEITE DESILYDGN CHRISTIAN SCHAANNING KLIPP WIBECKE RØNSETH NFK FOTOGRAF ARI WILLEY ARE V. HEIDENSTRØM MANUS PEDER FUGLERUD OG LARS GUDMESTAD PRODUSENTER MARTIN SUNDLAND KRISTIAN SINKERUD REGI MIKKEL BRÆNNE SANDEMOSE

På Bergen Kino 15. oktober Følg oss på www.facebook.com/bergenkino


Ute p책 DVD og ON DEMAND n책!

Ute p책 Blu-ray, DVD og ON DEMAND fra 13. oktober! www.sfnorge.no


FRISKT VILT Julie Rusti er ikke redd for rovmord, bare for Oslo. TEKST GAUTE BROCHMANN FOTO INGRID POP «Hvorfor jeg bare spiller i mørke filmer!? Jeg har spurt meg selv om det samme mange ganger. Men det er vel fordi folk får en eller annen nytelse av å se en blond, liten jente lide…»

”Jeg er jo ny i Oslo, og dét er skikkelig skummelt! ” Julie smiler og er omtrent like mørk som en solsikke på en sommerdag. På lerretet er alt annerledes. I Varg Veums Bitre Blomster står hun for filmens eneste minneverdige øyeblikk der hun som dysfunksjonell tenåring måker

en gaffel i låret på mora si. Så ute i skauen med Kristoffer Joner i Twin Peaks-på-norsk: i Skjult. Og nå det endelige gjennombruddet med Fritt Vilt III: Dør du? – Det kan jeg da ikke si, sant!? Jeg tilbringer mye tid oppi en dyregrav før jeg kommer meg opp og løper barbeint rundt i novemberskogen. Ikke det mest ideelle å holde på med, kan du vel tenke deg. Det var en fysisk og psykisk påkjenning å holde på med dette her. For å si det enkelt: Det handler veldig mye om at jeg er livredd. I time etter time gjennom en lang dag. Resultatet får dere se selv. Hvorfor liker vi så godt å se på at uskyldige mennesker blir massakrert? – Ja, spør du meg… Du vet, døden er så tabubelagt her i Vesten, så når den først treffer deg er du helt uforberedt, så dette er kanskje en måte å nærme seg temaet på…

Jeg har begynt på Nord-Sør-studiet og reiser til Zambia i februar. Et land plaget med HIV og AIDS, forventet levealder er 38 år, og de har et helt annet forhold til de tingene… Så Fritt Vilt kan være noe mer enn underholdning? – Nei. Ok, angående Julie Rusti: Hva opptar deg mest akkurat nå? – Jeg er jo ny i Oslo, og dét er skikkelig skummelt! Det er jo en veldig stor by, og jeg tror det er lett å føle seg ensom her. Jeg har gått på folkehøyskole, men det er et stort steg å flytte helt for seg selv. Det er helt annerledes enn hva jeg er vant til; veldig mange spesielle mennesker – både når det gjelder utseende og personlighet. Her i Oslo? Hvor tilbringer du dagene dine? – Jeg går på Høyskolen.

Aha. Vi lager krimnummer. Noen forbrytelser i Fritt Vilt III? – Ehm, ja. Det er vel ingen bombe at det foregår noen mord her. I virkeligheten, da: Hva slags kriminalitet provoserer deg mest? – Religionskonflikter som baseres på overtolkning og mangel på respekt. Og du selv? – Meg. Ehm. Ikke noe. Eller, jo, en gang hjemme i Bergen kjørte jeg… Jeje, det å ikke overholde vikeplikten én gang kvalifiserer ikke her. Med andre ord. Julie Rusti er like lys og lovlydig som filmene hennes er mørke og morbide. Vi gir dere den rene og ryddige varianten her. Den skitne og sardoniske kommer først når oktobermørket har lukket seg om oss. Fritt Vilt III kommer på kino 15. oktober. 9/2010

69


KNUT STORBERGET Knut Storberget (f. 1964) ble valgt inn på Stortinget i 2001. Han har tre barn. Sine formative år – definert som alderen 27-31 her – tilbrakte han i Elverum kommunestyre (1991-1995).

”Det må bli fri aldersgrense på strippebar.”

& MØTER JUSTISMINISTER KNUT STORBERGET Nå må du stille deg selv ett spørsmål: Føler jeg meg heldig? Vel, gjør du, pøbel? FOTO STEPHEN BUTKUS Vi hørte utenfor at dere hadde veldig dårlig tid. Hva er viktigere enn oss? – Det er ikke så mye som er viktigere enn dere. Derfor har vi satt av en time til å håndtere dette.

1

Hehe. Du har bakgrunn som strafferettsadvokat. Hva er det mest kriminelle du har gjort? – Det har ingen forbindelse med at jeg er strafferettsadvokat. Jeg er ikke straffedømt.

1 70

9/2010

1

Ikke!? – Nei, det er jeg ikke. Jeg får si som høyesterettsjustitiarius Smith: «jeg har da bil!».

6

Tror du Treholdt maska da han satt i fengsel? – Hva? Maska? Hva mener du med maska?

Hvor det er røyk så er det brann? – Hvor det er tøffe påstander som kan synes å være røyk, er det viktig at vi sjekker om det brenner.

Hehe

6 1

Er det greit at politiet fabrikkerer bevis hvis de vet at personen er skyldig? – Nei. Det er ikke greit, og det er svært farlig om politiet begir seg ut på de banene. Absolutt.

Tror du det har skjedd i Treholt-saken? – Det har jeg ingen formening om. Jeg så at det kom påstander om det, og jeg mener det er min oppgave å komme til bunns i det.

1 6

Hva er egentlig en justisminister? – Vel… jeg…

Vet du ikke det? – En justisminister er en som har fått en veldig viktig oppgave i en rolle som tradisjonelt har vært preget av lite politikk, men derimot juss og embetsverk. I tillegg er han sjef hvor det er mye sterke meninger og skyttergraver, en svart/hvitt tankegang. Natt og dag. Det å bringe nyanser inn og få folk til å forstå, er en stor utfordring.

1


Det blir ikke mye tid til festing, med andre ord? – Jeg pleier å si at jeg ikke er i en posisjon til et utagerende liv. Det får vente litt. Både sivilstatus og jobb tilsier at jeg burde holde meg hjemme eller på kontoret.

6 6

Hvorfor snakker norske statsråder så sinnsykt dårlig engelsk? – Jeg tror flere av statsrådene kan prate

engelsk. Hi is tålking abaot hårribel prånnousiasjon. – Kanskje. Mange tror at justisdepartementet er et tradisjonelt innenriksdepartement som bare konsentrerer seg om norske saker, men vi er en av de statsrådene som reiser veldig mye. Om engelsken min er god, vet jeg ikke, men jeg synes jeg klarer å gjøre meg forstått.

6

Greven eller Krekar? – Menneskerettigheter og rettssikkerheter er til for mennesker som er ute å kjøre i forhold til loven. Både Greven og Krekar utfordrer oss i forhold til det. Mange mener man kan kaste Krekar ut, men det er nettopp der menneskerettighetene settes på prøve. Da er ikke alle like overbevist om menneskerettigheter lenger. For meg er det helt avgjørende. Består du ikke prøven da, ryker noe veldig viktig.

6

Mørkt justis-o-lemma: norsk politi pålagt håndvåpen eller fri aldersgrense på strippebar? – Eeeh…

1 1 6

Ja? – Det må bli fri aldersgrense på strippebar.

Hvorfor? – Fordi Norge har tjent mye på ubevæpnet politi. Det bidrar til mindre konflikt. Flere skader på befolkning og politifolk i de landene som har det. Jeg er en ivrig tilhenger av ubevæpna politi. Da får vi heller la strippebarene fyke. Fint spørsmål. Horene vi kjenner sier det har blitt langt dårligere arbeidsforhold etter kriminaliseringen. Nå er det de desperate og slemme kundene som kjøper sex – de snille og harmløse tør ikke lenger. Er det god politikk? – Hvis det hadde vært sånn, hadde det vært dårlig politikk. Jeg er ikke sikker på om analysen er riktig. Et av motargumentene mot kriminalisering var situasjonen for de prostituerte. Jeg mener vi ikke har belegg for å si at det har blitt verre for de gjenværende, men det er viktig å få evaluert det.

1

Hva ville du sagt? – «****!, hva er det du driver med!?» Og navn og telefonnummer til foreldrene hans. Jeg hadde vært stri å ha med å gjøre.

6

Du MÅ jo kjøre Charles Bronson vigilantepakka! «It’s like killing roaches - you have to kill ’em all, otherwise what’s the use?» – Jeg tar det veldig rolig.

6

Ikke tagga ned gutterommet hans som hevn? – Hahaha. Ikke straffeattesten hans heller! Jeg mener den typen forsøpling og holdning til andre mennesker må tas på alvor. Men løsningen er ikke at alle skal bures inne i fengselet.

1

Hva er det som er så grunnleggende jævlig med pøbelvirksomhet, vandalisme og tagging? Er det prinsipielt? Moralsk? – Jeg reagerer på at man forholder seg sånn til andre mennesker og andre menneskers ting. Jeg har stor respekt for folk som tagger ned sine egne hus. Der har vi stor frihet. Men jeg synes man mangler respekt om man går på andres eiendom.

1

Er det ikke bare en annen form for kommunikasjon? – Nei. Det er en lykke at vi ikke er forpliktet til å kjøpe VG eller Dagbladet, selv om vi ser det på t-banen hver dag. Ytringsfrihet har vi i landet, men vi er ikke forpliktet til å ta imot alle ytringer.

6

Hvorfor er dødsstraff prinsipielt feil når eksempelvis hele den norske befolkning vil kutte av ballene til Baneheia-morderne? – Det er jeg ikke så sikker på. Norges befolkning er mye bedre enn sitt rykte. Dødsstraff er etisk galt. En av de største godene vi mennesker har, er livet. Det er irreversibelt – noe som er en innmari skadelig effekt.

1

6 1

Du likestilte cannabis og heroin i 2007. Gjør du det ennå? – Jeg mener det er forskjell på cannabis og

heroin.

6 1

Har du betalt for litt moro? En liten massasje en gang? – Nei. Bare bademassasje.

Hva er egentlig forskjellen på massasje og prostatamassasje? – Det er noen av oss som oppfatter at det går en grense ved det seksuelle. At massasje er greit, for å si det sånn. Hvilket twitter-bilde likte du best: Marianne Aulie eller Helle Vaagland? – Jeg var ikke begeistret for noen av bildene. Jeg synes det var privilegerte feminister. Jeg tenker andre ting om feminisme og likestilling. Å gjøre noe med all volden som rammer norske kvinner. «Den daglige terror». Som rammer så mange på en brutal måte. En tredjedel av drapene i Norge skjer i nære relasjoner. Dette er likestillingssak nummer én, og det er en katastrofe at så mange kvinner og barn i Norge utsettes for vold, trusler og overgrep i hjemmet, uten at politimyndighetene blir svette av det.

6

Vi har hørt at barn som blir utsatt for incestovergrep ofte anbefales å ta direkte kontakt med advokat og gå til sak mot overgriperen, i stedet for å gå til politiet. Man mener politiet blir handlingslammet i sånne saker. Er du enig i det? – Jeg er uenig i at politiet er handlingslamma. Men alt er ikke optimalt.

1

Men er det et større potensial for å få gjort noe med det ved å gå rett til advokat? Lage en sak av det? – Hvis den advokaten er en bistandsadvokat, som vi har innført for alle barn som utsettes for overgrep, hvor man blant annet får lov til å anmelde og få rådgivning før anmeldelse inngis, så er det bra at man kontakter advokaten. Vi har gjort alt vi kan for å få barn til å komme i kontakt med Politiet, enten det er rød knapp på internett eller barnehus, eller bistandsadvokat. Jeg har ikke tro på sivile saker, men jeg har tro på at flere engasjerer seg.

6

Hvis du hadde ferska en tagger som tagga ned bilen din, hva ville du gjort med han? – Jeg er typen som ville tatt en prat. Men jeg hadde blitt forbanna, særlig nå som jeg har fått meg ny bil.

1

Har du prøvd noen av delene? – Nei. Jeg er avholdsmann. Jeg må begynne med vin først. Haha. Men både alkohol og marihuana er innfallsporter til å bruke andre tyngre stoffer. Effekten deres er selvfølgelig mindre enn heroin.

1

Er det ikke litt vel Vam og Vennerød å si at hasjsprøyte leder til heroinjoint? – Det sier jeg ikke. Det kan være en innfallsport. De fleste unge mennesker tester rusmidler i alkoholrus.

1

Forvaltningen av sterk alkohol – altså sprit og vin – ble monopolisert av staten ganske kjapt. Når skal vi trekke den samme konklusjonen med narkotika? – Jeg synes det er mer enn nok problemer når det gjelder alkohol. Det er dominerende innen kriminalitetsfeltet og sosiale problemer og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor vi skal legalisere enda et rusmiddel. Et tilleggsproblem…

6

…er det bedre med et åpent marked hvor hvem som helst, uansett alder, kan få tak i hva som helst, hvor staten konstant må jakte etter kriminelle produsenter, distributører og brukere med enorme kostnader for samfunnet, enn et kontrollert og trygt marked hvor staten har monopol og oversikt? – Du framstiller det som om hele ungdomsgenerasjonen vår går på hasjisj. Men problemet er der. Min oppfatning er at problemet og forbruket vil bli større hvis det legaliseres. En av grunnene til at såpass få unge mennesker bruker hasjisj på regulær basis, er at samfunnet er unisont skeptisk til dette, en skepsis som bygges opp av lovgivning.

1

Mørkt rus-o-lemma: Du vil ta ecstasy. Kjøper du av Radovan som har laget det i campingvogna si, eller på apoteket signert staten under kontrollerte omgivelser? – Om det hadde vært slik at jeg ville tatt ecstasy og det hadde vært mulig å kjøpe på apoteket, hadde jeg kjøpt det der.

6

I Zürich og Frankfurt har man håndtert store heroinproblemer ved å kombinere radikale ideer med et liberalt sinnelag. I Norge hever vi oss over dette av moralistiske årsaker. Vet vi, 4,5 millioner mennesker, bedre enn tyskere og sveitsere? – Det må vi være varsomme med å si. Det er farlig å basere ruspolitikken på moralske hensyn. 60 prosent av de som sitter i fengselet sliter med betydelige rusproblemer. Vi skal ikke gå i den grøfta å diskutere legalisering eller avkriminalisering. Det holder med å ha andre typer reaksjoner. Vi har mye å lære av andre land, Portugal for eksempel. Folk har en overdreven tro på at det hjelper å putte folk i fengsel, men jeg tror på noe annet.

1

Hva er Norges desidert største kriminelle problem? – Det avhenger om du ser det i et samfunnsperspektiv eller individperspektiv. Det som skaper mest utrygghet samfunnsmessig, er vold mot kvinner og barn. Hjemme. I løpet av en uke i Norge rapporterer 1300 unger inn til et hjelpeapparat at de har sett eller blitt utsatt for vold hjemme. Det er bare toppen av isfjellet. En stille og svært grov kriminalitet.

6

God Bless USA!

Hvorfor kan man få tilsvarende fengselsstraff for noen kilo marihuana som brutal voldtekt av en kvinne som kan bli ødelagt for livet? – Da skal det være en del kilo marihuana. Nå øker vi voldtektsstraffen i Norge slik at du kan få fem-seks år for en voldtekt – noe jeg mener er riktig. Det er alltid vanskelig å sammenlikne straffer.

6

”Om det hadde vært slik at jeg ville tatt ecstasy og det hadde vært mulig å kjøpe på apoteket, hadde jeg kjøpt det der.”

1 6

Og alkohol er årsaken, hva?

Nailed to the X! – Vi ser at i de fleste tilfeller er alkohol med i bildet ja. Det er sånn at over 50 prosent av voldshandlingene skjer i alkoholrus, men det er vanskelig å si. Det er akkurat som med høna og egget… Apropos. Hva kom først? – Vanskelig å si. Altså, det kan være et flerdelt årsaksbilde. Volden knyttet til narkotikabruk er nede på 2-3 prosent. Folk tror at det er det store problemet, men skal du velge et rusmiddel i forhold til kriminalitetsbekjempelse så må du velge alkohol. Helt åpenbart.

1

Med andre ord: Alkohol ødelegger for andre mennesker, mens narkotiske stoffer ødelegger mest for en selv? – Det er litt grovt sagt, men det er nok sånn at alkohol ødelegger langt flere mennesker enn det narkotikabruk gjør. Men, jeg må understreke, for de som blir rammet av narkotikamisbruk, familie eller venner, så er det jammen meg et stort problem. Mens samfunnsmessig er det ikke noe tvil om når det gjelder dødsfall, vold, ulykker, så er alkohol ti ganger større.

6

1 6 1 6

Er tåregass fortsatt ulovlig å kjøpe i Norge? – Uff. Jeg blir stressa når jeg får sånne lovlighetsspørsmål, he he. Ha ha! – Det er vel rimelig ulovlig.

Burde det vært pålagt for kvinner å kjøpe tåregass?

Pålagt?! Ho ho. – Jeg vil helst slippe å bli utsatt for vold og må ta ansvaret sjøl. Jeg er veldig lite tilhenger av alle typer utstyr for kvinner, for jeg mener at vi må ha et samfunn hvor også kvinner kan få være kledd i så korte skjørt de bare vil og helst gå ut uten tåregass. Hmmmm, kort skjørt. – Vi forbyr ikke kvinner å ta forhåndsregler. Vi forstår at noen gjør det og vil ta taxi hjem for eksempel. Men jeg synes vi skal være varsomme som ledere i samfunnet og si at nå må du ta taxi hjem, for vi bør sørge for at samfunnet er såpass trygt at man kan rusle seg en tur hjem.

6 6

Hva med skjenketid? – Det er fint.

6 1 1

02 eller 03?

Eller 05? – Jeg er tilhenger av å begrense skjenketiden.

Det er veldig lite som beviser at det gjør noe med volden. – Det er veldig mye som beviser at det gjør noe med volden. Det som har blitt lagt frem i det siste sier ikke det. – Det er fordi at de som har lagt fram tingene i det siste er NHO, skjenkeindustrien – selv som er en av de største kommersielle interessene i dette samfunnet – og de politiske strømlinjer som ikke ønsker at skjenketiden skal begrenses. Vi har gode fakta fra mange politidistrikter om at det å redusere skjenketiden med én time bidrar til vesentlig nedgang i voldskriminaliteten. Jeg mistenker ikke utesteder for å ha oppe mellom 02 og 03 for å selge mindre. De finansierer ikke varmestuer for folk, de gjør det jo for å øke salget.

1

6 1 6

Det er den mest fruktbare timen for utestedene. – Ja, det betyr jo bare at man selger. Er ikke det poenget med å drive et utested? – Poenget med å skrenke inn er at man ikke skal selge så mye.

Er ikke det bare moralismen som snakker? – Det må kunne gå an å ha et politisk standpunkt uten at man blir beskyldt for å være moralist. Jo, men allikevel. Du har helt motstridende fakta her. Noen mener det, og dere mener det. Du fører ingen tydelige beviser for meg som sier at det er mindre vold etter klokken 02 enn etter 03. – Det er kanskje utydelig for deg, men det er tydelig for oss. Jeg ville aldri ha foreslått det. Jeg ville aldri gått inn for det hvis det ikke var sånn

1 1 1 6

…men du drikker jo ikke selv! – Nei.

1 6 1

Mange kommer til å gå dunken. – Forbrukerne?

Og du er ikke ute på byen. – Man må kunne ha meninger om kriminalitet uten å ha vært ute på…

…nå ble det varmt her. – Paradokset er at de fleste er hjemme på dette tidspunktet. En veldig liten gruppe, men det forårsaker ganske mye trøbbel fordi mesteparten av voldskriminaliteten skjer natt til søndager. Det må Politiet ta på alvor. Det er dyre timer for Politiet å være ute. Bare det å begrense er god samfunnsøkonomi. Jeg må si de som ønsker å holde oppe til 03 har også et moralsk standpunkt i forhold til å moralisere over skattebetalernes penger. Det å begrense er heller ikke noe ragnarock i forhold til utelivet.

Ha ha!

Utestedene. – Jeg tror Norges befolkning vil overleve fint om man stenger en time tidligere.

(Mann: Nå begynner vi å få dårlig tid.) – Dette er fryktelig spennende, gutter! Denne debatten vi har nå er veldig viktig. (Mann: Nå må du straks gå, justisminister.) – Hva! Er skjenkingen slutt?

1 6 1

Krana er stengt.

Hæ hæ!

Faen. Noen som har nachspiel?

9/2010

71


BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

20.- 27. OKTOBER 2010 BILLETTSALGET STARTER MANDAG 11. OKTOBER

www.biff.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.