NATT&DAG Trondheim oktober 2010 - kriminalitet

TRONDHEIM 09 - OKTOBER 2010 - KRIMINALITET

MANNEHORENE RØMLINGEN BANKRANER’N DE NORMALE PØBLENE

WWW.NATTOGDAG.NO

22

+++

NORGES TOPP 10 KRIMINELLE

& MØTER JUSTISMINISTER STORBERGET Bromstd Billionaires / Foto: Thomas Sørgård

Natt&Dag - Siden 1988

TRONDHEIM OKTOBER

INNHOLD

Sjefredaktør CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no

Illustrasjon KRISTOPHER HERNHOLM ANDREAS TYLDEN

Redaksjonsjef MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no

Publisher ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no

Redaksjonsassistent EMMA CLARE GABRIELSEN emma@nattogdag.no

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN

69

Salgsjef PHUONG CEDRIK VAN PHAN

Redaktør Bergen HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no

Markedsavdeling BJØRN AUNE KATJA BRÖMS ANDERS B. HANSEN JOHNNY JENSEN PHUONG CEDRIK VAN PHAN MARIUS SOMMERFELDT TORGEIR TELLE salg@innovationmedia.no

Redaktør Trondheim CAMILLA TORP torp@nattogdag.no Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no

Økonomi NETLEDGER

Skribenter TORE ANDVIG WENCHE BENDIXVOLD BJØRNAR BERGEM ARNE BORGE GAUTE BROCHMANN ANDREAS FALKENBERG CHRISTIAN FORSBERG EMMA CLARE GABRIELSEN INGER LISE HAMMRSTRØM STURLA HAUGSGJERD SUNNIVA HAVSTEIN KARI KRISTENSEN TETE LIDBOM MARIA FOSHEIM LUND SYNNØVE MACODY LUND ERLEND MOKKELBOST JØRGEN NORDENG ULRIKKE NORDSETH LINDA NGUYEN HÅVARD RINGEN MATHIAS RØDAHL JOHANNA SIRING VEGARD SKJERVHEIM HANS CHRISTIAN SKOVHOLT ANDREAS TYLDEN MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN JULIE ØSTENGEN

70

Utgiver INNOVATION MEDIA AS

JOHNNY LOVE .................................................................................................................................................. 10 RØMLINGEN ..................................................................................................................................................... 14 BANKRANER`N ................................................................................................................................................. 16 DE NORMALE .................................................................................................................................................... 19 MANNEHORENE ............................................................................................................................................... 23 NORGES TOPP 10 KRIMINELLE ....................................................................................................................... 29 PØBLENE .......................................................................................................................................................... 33 TORGNY AMDAM .............................................................................................................................................. 40 MOTE ................................................................................................................................................................. 42 UTELIVSENQUETE: HVA ER DET MEST KRIMINELLE DU HAR GJORT? ......................................................... 44 22 ...................................................................................................................................................................... 46 UTELIV ............................................................................................................................................................... 49 KUNST ............................................................................................................................................................... 50 SCENEKUNST ................................................................................................................................................... 51 KLUBB ............................................................................................................................................................... 53 MUSIKK: GLASSER SUFJAN STEVENS, GNAW THEIR TONGUES ................................................................... 55 FILM: NAIV:KATASTROFAL, KVINNER UTEN MENN, NOKAS ......................................................................... 61 NATT&DAG MØTER JUSTISMINISTER STORBERGET ..................................................................................... 70

Trykk MITT MEDIAPRINT Opplag 72.500 REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Telefaks: 92 17 52 42 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen

Fotografer STEPHEN BUTKUS RICHARD ERIKSEN EMMA CLARE GABRIELSEN LENA JOHNSEN INGRID POP JOHANNA SIRING

23

Natt&Dag Trondheim Munkegata 39-41 N-7011 Trondheim WWW.NATTOGDAG.NO redaksjonen@nattogdag.no

DETTE HØRTE VI PÅ

42

Hertz Trondheim tilbyr gode priser til alle studenter hele sommeren!

Student?

Ring: 73 50 35 00

LES AVISEN DIGITALT

WWW.NATTOGDAG.NO 2

9/2010

61

OVERHØRT

...

BREV TILBAKE TIL VIRKELIGHETEN Gateavisa anmelder Natt&Dag hemningsløst Natt&Dag pleide å være et av de verste møkkabladene som ble utgitt her til lands. Hver gang jeg nORGe eR dIn dOPdeaLeR plukket med meg et eksemplar nY nORSK for å lese i en park eller på en IndIefILm trikk, ble jeg regelrett deprimert: OSLO GIRLS Var dette tingenes tilstand? Det var verre enn å lese VG, DagblanaTT&daGS føRSTe mOTenummeR: det og Ny Tid til sammen. Hos Natt&Dag syntes alt liv å være På Randen sugd gjennom en ironisk-steril umenneskelig medie-uvirkeliggjort bevissthetsoppløsning, der ingen verdier, og følgelig ingenting ekte levende, fikk puste. Hos Natt&Dag fantes ingen livsgnist, bare referanser på referanser til en medievirkelighet som ble stadig klammere jo mer distansert Natt&Dag forsøkte å gjøre oss.

For å forklare ordentlig: Fenomenet mote, i utvidet forstand, har lenge opptatt meg. Jo lenger jeg trer inn i kunst- og idehistorien, jo mer får jeg ut av å tolke små tegn i tidas skiftende estetikk som pekere mot ideenes myldrende assosiative sam- og motspill. Slik kan et øvet øye lese seg frem til hvor ideers sprengkraft ligger, hvilke bevissthetsendringer som (potensielt) er på gang til enhver tid. Dette gir meg alltid håp, for det viser med all tydelighet hvor langt en kulturell transformasjon til det bedre kan gå (og hvor langt den allerede (på visse områder) har kommet). Verdienes utvikling, altså, slik de speiler seg i musikken, i kunsten, i litteraturen, i estetikken som omgir oss.

Men hva om et tegn i tida er nettopp at vi ikke ønsker å gå inn på verdier? Hva om det ekte livet med alle sine idealistiske fordringer f.eks. skremmer oss – og vi flykter langs en minste motstands vei? En vei som kan holde oss vekk fra alt dette vanskelige? Ja, sannelig om ikke en utvei gis i selve moten, i selve de estetikkens omskiftninger som syntes oss å uttrykke menneskenes (ofte ubevisste, ofte overflatiske, men like fullt) befatning med verdiene. Altså: Moten selv som erstatning for verdiene.

Moten som selve den siste verdi.

Hvilket synker like til bunns i slavemoralsk moteslaveri: Å gi opp livet, å resignere fra enhver stillingtagen, fra å noensinne måtte gå i seg selv.

Men i stedet for å bare sette seg ned og råtne, etteraper man endring og utvikling. Man inngår i tidsånden uten å bryne den mot sin egen livsfølelse.

Slik var Natt&Dag da jeg for tre-fire år siden helt sluttet å lese den.

Anmeldelser hang stadig fast i om dette var hipt lenger eller om artisten hang etter i fjorårets trend. En film fikk slakt på grunn av de gammelmodige møblene i rommet til den gamle einstøingen av en hovedperson.

Bandet Gåte ble avfeid med at fioliner og rock sammen er utprøvd før.

Motstand mot Irak-krigen ble ansett som kjedelig etter et knapt år. Osv.

Dette forsøket på å heve seg over virkeligheten ved ikke å røre ved den blir ikke bare ynkelig, det blir også uredelig kjepphøyt og usympatisk. Alle som har forstått poenget med krigsmotstand, vet at den ikke er særlig mye verdt om den gir seg allerede etter første bølge. Å følge moten kun fordi den er mote, fører uvegerlig til at alt må utskiftes til enhver tid - slik at ingenting lenger kan danne bakgrunn for noen som helst utvikling, noen som helst faktisk livsopplevelse. Det er som når et politisk parti ikke lenger står for sitt eget program, men først må konsultere meningsmålingene for å finne ut hva det selv står for. Altså: Håpløshet, entropi, (faktisk) stillstand.

Så om jeg for noen år tilbake ble spurt om det fantes noen publikasjon jeg virkelig mislikte, var det Natt&Dag jeg først nevnte, før jeg kom inn på f.eks. hjernetom høyrepopulistisk propaganda eller snikmyrdende venstreintellektuell virkelighetsfornektelse.

Hva fikk meg til å satse humøret og lese gratisavisa igjen? Et intervju med Vigrids grunnlegger og profet Tore Tvedt, Norges fremste naziideolog med svære rasistiske slagarmer, ekkelt rasistisk flir og villfarne rasistiske drapsdisipler som stikker etter vennene dine med kniv. Aldri har jeg blitt så positivt overrasket over et blad! Dette var skikkelig saftige saker. Her kom vi innunder vesten på selveste profeten Tore, vi lærte faktisk noe om hans livsholdning og om fenomenet han representerer.

Natt&Dag leverer! Jeg ble sittende og måpe. Ikke bare er dette noe annet enn moteslaveri, det er riktig tøft gjort, og noe f.eks. jeg og Gateavisa kan lære av. Ikke bare er dette god journalistikk, det er midt på nerven, akkurat hva som gir ei blekke som Natt&Dag livsberettigelse! Kunne det virkelig være, at det var i Natt&Dag, denne mest deprimerende av alle publikasjoner, at utfordrende personlig journalistikk, norskingsvaret på Tom Wolfe og Oriana Fallaci, ville blomstre?

Så måtte jeg le, og sjekke ut de kommende numrene av Natt&Dag, også. Og jammen, bladet har virkelig kommet seg. Her er faktisk et flertall av artikler verdt å lese. Rune Rudberg-intervjuet er morsomt, Sponheim kommer med en avslørende godbit i legaliseringsdebatten, rekke på rad med bidrag som glatt hadde blitt funnet verdige i Gateavisa: «Starcraft for den nye verdensorden» (om «elektronisk sport» i SørKorea), intervju med TV Carnages Pinky, intervju med en fotballgroupie, «Maratonøvelsen» (om å avsløre Oslo halvmaraton på flein og speed), «Fotnoter om Harvey» (Pekar), «Sportokalypsen» (sportssatirisk tegneserie). Bare få spor av den gamle kjepphøye eklingen, og da først og fremst når redaksjonen prøver å være uforpliktende morsom («30-årskrisen», om norsk musikk gjennom 30 år fullstendig ureflektert, og den uspiselige «Har du en Pedotrener»). En langt mer sprelsk og åpenhjertig fyr danser frem i stedet. Ikke akkurat noen idealist og romantiker, kanskje, men en god ironiker som søker inn i virkeligheten. Når jeg etterspør verdihensyn, betyr jo ikke dette (overhodet) at jeg krever klare ideologiske valg. Det betyr (nesten tvert imot): Å våge å la seg utsette for idéer og livsuttrykk, å ikke skjule seg bak dårlig ironi for å distansere seg fra fenomener man ikke makter kjenne på. For all del, flere av de mest sympatiske folkene jeg kjenner er fullstendig apolitiske: Gi meg heller det menneske som instinktivt reagerer mot slaveri, lemlestelse og uverdighet, enn den som sorterer urett ut fra abstrakte kriterier.

Kan det være at Natt&Dag virkelig har oppdaget den gode ironien? I så fall jubler jeg himmelhøyt. Denne måten å forholde seg til den stadig skiftende idekamp og -symbiosen på er absolutt kjærkommen, og også i et politisk interessert blad som Gateavisa.

Nå leser jeg Natt&Dag uten å vemmes. Selv motespalten har forunderlig lite motepress. Flere av anmeldelsene bygger sine dommer på virkelige poenger. Det verste ved bladet slik det nå fremstår er faktisk bilreklamene, og ikke noe av det skribentene utgyter.

Jeg aner ikke hva som er grunnen til dette skiftet. Er det nye medarbeidere, har de gamle modnet? Går natt mot dag og fuglan vis vei og mykje lys osv? Er tidsånden i endring? Om den gledelige utviklingen fortsetter, blir det kanskje påtrengende å finne ut mer...

OSLO 08 - SEPtEMBER 2010

Se&Hør mener at Norge trenger flere kjendiskriminelle. Aller helst en ny Toska. Sladderbladet tok angivelig kontakt med en notorisk kjeltring og tilbydde vedkommende et større beløp mot å følge med på fest. Kjeltringen takket høøflig nei og mente at «penger har jeg nok av».

Dette er svaret Kids Love Bass fikk da de altfor sent leverte teknisk rider til Chateau Neuf i forbindelse med Den Store Festen i august: «Siden vi dessverre ikke har mottatt noen rider fra dere, stiller dere sist i køen og får derfor en tokanals Numarkmikser (to bånd), en Denon diskotek cd-spiller samt en beltedrevet grammofonspiller.» Klassiker!

Rikskonserten byr på en klubbaften med noen av landets fremste utøvere fra disko- og elektronikascenen.

diskJokke Band(live) Svarte Greiner(live) + DJ’s diskJokke Band. diskJokke er Joachim Dyrdahl, respektert og ettertraktet dj, remixer og plateartist.

Han har gitt ut to kritikerroste album, Spellemann-nominerte Staying In (2007) og årets dansegulvvinner En fin Tid. Med diskJokke Band spiller han live diskohouse som garantert får fart på dansefoten.

Larvik Kristiansand Grimstad Hammerfest Tromsø Bergen

14.10 15.10 16.10 19.10 21.10 22.10

Nordfjordeid Trondheim Oslo

23.10 29.10 30.10

Svarte Greiner er aliaset til Erik K. Skodvin. Han er den ene halvpart av duoen Deaf Center og driver plateselskapet Miasmah. Live improviserer han frem klanger og atmosfærer med laptop, gitar og stemme. Bygdediskos publikum inviteres inn hans drømmeverden av mørk elektronika.

Kulturhuset Bølgen (Blå Boks) + dj (tba) Mølla på Grim + dj (tba) Bluebox + dj (tba) Arktisk Kultursenter + Dj Rock Dan Insomnia Festivalen + Djs: Klaus B, Mad S & Fergus Ekko Festivalen Kim Hiorthøy(Live) + Djs: Asel & Skatebård Gymmen + dj (tba) Blæst + Dj Captain Charisma John Dee + Djs: Spykidelic & Indiana Ross

www.rikskonsertene.no

4

9/2010

Rockheim har omsider åpnet dørene for folket etter mye styr, bråk og sprell. Serena Maneesh fikk æren av å rocke inn museet, noe som selvsagt endte i et introvert støyhelvete foran fintfolk i dress og ballkjole med lommeboka fulle av støttepenger. Gitaristen – nei, ikke han med shangri-la-skjerfet rundt huet, han andre – gikk deretter stille ut på scenen igjen og informerte forsamlingen om at han gledelig tar imot et musikerstipend.

Kjære kulturelite: La nå guttungen få spella musikken sin!

Flybillettene til et utvalg kjente bergensartister (som skal forbli unevnt her) som skulle vises frem på festival i utlandet (en festival som skal forbli unevnt her), ble kjøpt som såkalt tyvgods-billetter - billetthaier videreselger flybilletter kjøpt med stjålne kredittkort. I og med at Bergen kommune spyttet inn halvparten av det de trodde skulle være fullprisbilletter er det neppe nødvendig å legge til at dealen ble svært gunstig for bergensartistene...

VOE / Foto: Richard Eriksen

WWW.NAttOGDAG.NO

Natt&Dag - Siden 1988

Bjarne Benjaminsen redaksjonsmedlem i Gateavisa Hei Bjarne, Dette må være den mest inspirerende tilbakemeldingen vi har fått siden Carew trua en av journalistene våre på facebook. Tusen takk til deg og Gateavisa. Vi turer av gårde på vår lille sti mens resten tar seg av lanseringsjournalistikken.

– Red.

Gode avtaler for deg som er student Som studentmedlem av et LO Forbund vil du få tilgang til produkter og tjenester vi har forhandlet spesielt for deg. Avtalene vil gi deg en tryggere studietid og mange fordeler som du kan ta med deg videre i livet. Med 865 000 medlemmer får vi til langt bedre avtaler enn du klarer alene.

Les om innboforsikring, lån, feriereiser, juridiske avtaler og mye mer på: lofavør.no/ung

OVERHØRT

TIDENS ÅND: OKTOBER

...

N 90-TALLSMOTE Vi så nettopp en re-run av Angela («My So-Called Life») og trodde et øyeblikk det var en ny serie.

1 1

BJARNE TREHOLT Arne er uskyldig. USKYLDIG! For vi i NATT&DAG har nemlig funnet ut at det var Bjarne, Arnes ukjente halvbror, som stod bak forræderiet mot kongeriket Noreg i 1984. Bjarne selv var henholdsvis dobbeltagent for den norske etterretningstjenesten på starten av 80-tallet, trippelagent for Sovjetunionens sikkerhetspoliti KGB, fjerdedommer i det finske rikskrimoratet, det femte medlemmet i Emerson, Lake & Palmer, sex-spaltist i Varme Gleder, obstruksjonsterapeut i CIA, markedavføringssjef for KLM og konditorisk miljørådgiver for IOC før han rømte landet til fordel for thailandske Tahmina og hennes gode venninne Nafiseh.

2 1

OLD SCHOOL To eldgamle etterforskningsledere fra 80-tallet – Ørnulf Tofte (88) og Jostein Erstad (også 88) – er for tiden Norges mest ettertraktede menn. Sammen med Joralf Gjerstad (84). Den så vi ikke komme.

En del av Gemini Corpulenti bestemte seg for å holde en verbal hyllest til Olanskii på Sunkissed-nachspielet etter Øya. Ryktene forteller om 0.1 tonn mann oppå et glassbord og tildels spent stemning for å se om bordet kom til å briste like mye som stemmen…

3 1

HØST: TID FOR TV Inne er det nye ute.

4 1

DO IT YOURSELF Marianne Aulie gjør som Demi Moore og Helle Vaagland gjør som Marianne Aulie. Er det INGEN i dette landet som har noe nytt å komme med?

5 1

LUKSUSGAVER Har dagspressen virkelig ikke noe annet å gjøre enn å mase om gullklokker og persiske tepper overrukket norske statsråder? Er det virkelig så fælt at landets utenriksminister Jonas Gahr Støre – Norges mest fremragende politiker noensinne? – fikk og beholdt tre av fem persiske tepper av den Afghanske presidenten på fredsbesøk i denne krigsherjede regionen (ikke et ord i pressen om hva han faktisk GJORDE der borte).

Også denne Navarsete da, stakkar, som fikk en gullklokke av Kjell Inge Røkke for å døpe en eller annen drittbåt for fire (!) år siden. Vi i N&D er av impuls for underdogsa og mot kapitalistsvina, men dette blir bare klemming av helt feil kvise, ass.

1 6

John Cleese forelsket seg i Deli De Lucas takeaway-lunsj da han var i Bergen. To ganger var han innom filialen ved Hotel Norge for å kjøpe seg den identiske menyen. Erkebrite, indeed.

NYMORALISME Se over.

7 1

SKREKK OG GRU TEKST REDAKSJONEN En filmfestival dedikert til horror, kult, sleaze, exploitation og andre lugubre filmer, sier du?

Ja, takk.

Selveste Ruggero Deodato besøker festivalen – mest kjent for den kontroversielle kannibal-filmen Cannibal Holocaust. Kultfilmen som skapte så mye oppstyr at Deodato selv måtte bevise for retten at skuespillerne faktisk levde. Christina Lindberg fra filmen Thriller, En Grym Film kommer også til hovedstaden for anledningen. I denne filmen spiller hun den enøyde Frigga som søker blodtørstig hevn etter å ha blitt sperret inne, dopet ned og voldtatt – en film Quentin Tarantino lot seg inspirere av i Kill Bill-filmene.

SELVRETTFERDIG PATOS Se over den over.

8 1

SKATTEOPPGJØRET FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE Ring Politiet. De tar i det minste telefonen.

9 1

HOLD KJEFT Sutrekjerringa Maria Eliseussen griner fordi hun ble sent ut av Robinson-ekspedisjonen altfor tidlig, men har, ifølge Dagbladet, «gitt ut sang hun har jobbet med lenge». Kristian Valen river av seg den ihjelbleka Beckhamsveisen (hei til deg, 2001) og mener kamerateamet bak 4-stjerners Reise ødela sofaen hans (våre kontakter der i gården hevder de ikke engang tok på sofaen hans).

10 1

Onde tunger påstår at alle medlemmene i bandet 22 er heterofile gutter. Hahahaha. Og George Michael suger kukkk, liksom. Eller, vent. Det gjør han jo.

Vi har hørt at en Tore Ryen-assosiert skuespiller er ivrig deltager i hovedstadens swingermiljø.

11 1

BRANSJE Lettere inspirert av et møte mellom redaksjonen i NATT&DAG og salgsavdelingen oppstod spørsmålet «Hvem er egentlig bransje?» Hva er det bransjen holder på med? Hvor holder de til hen?

12 1 13 1

Boblere: Spritbilag, bransjen, tissen til Frank?, skinnjakke og tights, Svart Framtid, Saltön, Hipstomatic-backlash, luemannen, striper i do, den kalde krigen, Didrik Solli-hvem?, koffert-klistremerker, nazi-tatovør, svensk omvalg, cupfinale-gjesp, tomme hotel, rosa.

6

9/2010

Oslo Fright Fest arrangeres på Oslo Studentersamfunn og Cinemateket i Oslo 19. – 23. oktober.

NATT&DAGS ØLBAROMETER FOR TRONDHEIM Enkelte serveringssteder opererer med stamkundepriser, happy hours, sperregrenser, kostyme-rabatt og gud vet hva. Her går vi basic og ignorerer all mikk-makk. Dette er streite ølpriser som ikke forutsetter flørting eller noe i garderobeveien. Som halvliterentusiaster har vi regnet om prisene når folk serverer pingle-øl (* betyr 0,4) eller bierfest-øl (** betyr 0,6). Prisene tar utgangspunkt i ukas vakreste time: Fredag klokka 22:00.

HJELP, JEG HAR BLITT BESTJÅLET! Å stjele nasjonalskatter som Skrik tilhører fortiden.

Den nye nå er å stjele laptopsa til kjendiser med ønske om å omsette pikante nakenbilder av halvkjente folk berømte for, ja, hva er de egentlig kjent for? Sosialpornoen er den nye amatørpornoen er den nye glossypornoen er det nye nye. Hjelp.

TIDENS DÅRLIGE ÅND Tom for Sprit, sier du? Fni-his. Skjerpings.

Oslo Fright Fest har også en finfint kortfilmprogram der norske regissører bak filmer som Rovdyr, Død Snø og Fritt Vilt viser amatørkortfilmer de lagde før de trådde inn i den mer proffe verdenen. Utover dette blir det effektoppvisning på scenen, foredrag, Q&As, diskusjonspanel, skrekkrollespill, quizer og gjensyn med klassikere som Army of Darkness, Don’t Look Now, Plan 9 From Outer Space, Blood Simple og Videodrome på storformat.

Vi er stolte av å kunne ære en subsjanger her i Norge som ellers blir ganske oversett, til tross for godt publikumsbesøk, sier en av bakmennene, Runar Pettersen.

Og lover mengder med blod og gørr.

Flere prominente personer i utelivs-Oslo har fått tekstmelding fra kona til, hm, en kjent programleder og vokalist i Norges klammeste band. Bare så du vet det, kona di – og nå halvparten av utelivs-Oslo – veit at du cheater...

Mormors stue .................................... 37

Blæst ................................................. 64

Fru Lundgreens .................................. 37

Olavs Pub .......................................... 65

Ricks ................................................ * 39

Bær & Bar ......................................... 66

DownTown ....................................... * 39

Brukbar .............................................. 67

Crash ............................................... * 49

Supa .................................................. 67

Familien ............................................. 49

Pair’a’Dice ......................................... 67

Bakgården Bar og Spiseri ................. 58

Frakken ............................................ * 67

Barmuda .......................................... * 62

Krambua ............................................ 68

Vista ................................................. * 62

Den Gode Nabo ................................. 69 Lille London ....................................... 69

proudly done by UREDD | foto: Hilde Holta-Lysell

DNA | Konkret | BRIZ | H&M | WOW | ONLY | SWAG | Maud Mellow | NILLE | H2 Frisør| Urban | Telehuset Jack & Jones | Nikita | Mamoz | Rookie | Økonomisko | Fretex Unika | Glitter | Bik Bok | Big Bite | Bertoni Carlings | Narvesen | Tulla Fischer | Mester Grønn | Demand And Supply | Pryd Pop-Up | SOUK

www.hg80.no

FEM TING SOM BURDE VÆRT ULOVLIG TEKST BJØRNAR BERGEM Å SKYTE JØDER PÅ ÅPEN GATE Si hva du vil om jødeproblemet i Europa, men dette er å gå langt over grensen. Ingenting løses med en revolver og et løfte til tyskeronkelen din om en god, gammaldags jødeomelett til søndagsbrunch. Vi krokneser kan ikke sove i skuffer og klosetter med åpne øyne i tilfelle noen tar oss for å være jøde. Kanskje banker de på feil dør.

Anne, Frankly – we’re sick of it. Politisk reform og nasjonal kroknesedag må til. Forslag: Gjør noe som fenger for penger. «Kroknesedagen er en annerledes innsamlingsaksjon. Både fordi vi bruker humor og fordi alle kan være med!

I hele november kan du ta på deg rød nese og gjøre morsomme, tullete og tøysete ting til inntekt for Redde Nesebarn.»

1 1

HERMELINSKINN Det går fort med flere hundretusener av røyskatter når teltduker og setetrekk sys av hermelinskinn til sosieteten eller hobbyhermelinere. Hermelinslaktere burde prøve å amputere sin egen lanke, så kan de selv se hvor vondt det gjør. Dårlig gjort, særlig med tanke på at røyskattene har kommet for å bli. Se dem inn i røynene, og du vil bli kristen.

1 2

MR. PRO - EN OPPLYSNINGSSPALTE OM NARKOTIKA Norsk natur har mye vakkert å by på. Den kanskje aller vakreste naturskatten vår er imidlertid kun til glede for en svært liten prosentandel av befolkningen. Først og fremst er dette fordi få mennesker kjenner til den, og de som gjør det har ofte svært forutinntatte holdninger. I tillegg er det kun enkelte subkulturer som tør å dra nytte av den, for denne naturopplevelsen er nemlig ulovlig, og de som velger å erfare den kan vente seg juridiske sanksjoner.

Ved første øyekast ser denne lille skatten ganske vanlig ut. Ved nærmere undersøkelse derimot, åpner den opp grenseprengende nye dører i bevisstheten, og gir ordet naturopplevelse en langt dypere betydning. Vi snakker her om Spiss fleinsopp (Psilocybe Semilanceata).

Spiss fleinsopp er en naturlig del av norsk natur. Den vokser i ustelt gress, på naturlig gjødslede beitemarker over hele landet. Soppen tilhører psilocybeslekten, en soppslekt som er kjent i eldgamle stammekulturer, urbane subkulturer og vitenskapelige kretser verden over for å produsere de psykoaktive alkaloidene psilocin og psilocybin.

Soppartene har blitt konsumert for deres psykoaktive effekter i hundrevis, kanskje tusenvis av år, primært i Sør-Amerka under amazonindianernes sjamanistiske ritualer. Ved hjelp av disse små vekstene har såkalt primitive mennesker åpnet skjulte dører i bevisstheten, utforsket virkeligheten og studert spiritualitet og psykologi lenge før den moderne vestlige sivilisasjon eksisterte.

Psilocybesoppene ble oppdaget av vesten gjennom botanikeren Gordon Wasson på midten av 50-tallet, og de aktive alkaloidene ble først isolert og syntetisert av den kjente sveitsiske kjemikeren Albert Hofmann noen år senere. Psilocybin har senere blitt brukt innen psykiatrien med svært interessante resultater.

I kroppen omdannes psilocybin til psilocin, og psilocin fungerer så ved å binde seg til serotoninreseptorer i sentralnervesystemet.

Ved å etterligne serotonin endrer psilocin måten nervecellene kommuniserer på, og gir så brukeren en ekstraordinær opplevelse som

varer kun få timer, men som kan ha betydning resten av livet.

Stoffer som dette kalles gjerne hallusinogener, noe som gir en svært begrenset forståelse av deres potensiale. Visuell stimuli utgjør kun en brøkdel av opplevesen, som i langt større grad er en opplevelse av radikalt endret bevissthetstilstand, overveldende komplekse tankemønstere, dyp selvinnsikt, og følelsen av en sterk kontakt med universet. Det er vanlig å oppleve at psykologiske knuter og sperrer brytes ned, og mange opplever å få en ny og frisk innfallsvinkel på livet. Opplevelsen kan også være forvirrende og skremmende, alt etter som hvilken situasjon man befinner seg i. Alkaloidene er ikke fysisk skadelige, og til tross for at soppen klassifiseres som en giftsopp, er den ikke i nærheten av å være giftig innenfor de doseringer som anvendes.

Det kan imidlertid oppstå psykologiske skadevirkninger hos et lite antall brukere som ikke er i stand til å takle opplevelsen, eller å integrere den i hverdagen. Dette gjelder primært individer som er predisponerte for å utvikle psykiske problemer. Med bakgrunn i dette kalles soppen i dag giftig, og vi har valgt å kriminalisere tusenvis av mennesker som benytter seg av norsk natur med den hensikt å oppnå større selvinnsikt. Istedenfor å informere og veilede, har vi valgt å forby vår egen natur, og dermed gitt fra oss muligheten til å sørge for at bruken, som uansett vil forekomme, utarter seg så forsvarlig som mulig.

All veiledning skjer i dag gjennom subkulturer og over internett, og veiledningen er ofte mangelfull. tillegg er det stor fare for å plukke feil sopp for uerfarne plukkere, noe som kan være direkte livsfarlig.

Alle som vurderer å prøve fleinsopp bør foreta grundig research først. Dette er et kraftig verktøy, ikke en erstatning for helgefylla. Det finnes masse informasjon der ute for de som er interessert, både i faglitteratur, elektroniske oppslagsverk og diverse debattfora. Er man usikker på noe, for eksempel egen psyke, så venter man. Og man plukker selvsagt aldri sopp man ikke er 100% sikker på.

– Mentalmelt

”Ved første øyekast ser denne lille skatten ganske vanlig ut. Ved nærmere undersøkelse derimot...”

8

9/2010

SALG AV BRUS TIL MINDREÅRIGE Vi kan ikke drikke salt uten vann, vi kan få feber uten pest og vi kan ikke sove uten hjelp. Barn kan heller ei ruse seg uten kullsyre. Den boblende giften i plastflasker de heller i seg mens foreldre er intetanende og naive supply-guys. Kul Syre.

Smak på ordet.

3 1

KLITORIS Hva kaller man kjøttet rundt klitoris?

Kvinnen. HAHAHA! Neida. «Skam» er det rette ordet på et pikebarns lepper.

For hva er egentlig samfunnsnytten ved at kvinnen nyter samleiet? Ikke bare promoterer det utroskap og klamydia, men det er også skikkelig ekkelt. Fullfør skamleiet og la dritorisen forbli tappen til alt vondt. Vi lever 2010 nå, og det er snart på tide at vi låner øret til radikal islam.

4 1

HJEMLØSE Hvor mange ganger har du vel ikke knust iPhoneskjermen fordi du snubla over en hval av en rumenerrøy som breier seg utover Torggata i en sliten sovepose og som klynker klagende i søvne? Hvorfor sopes ikke disse gråsteinene av gårde med resten av grusen når feierbilen kjører den sedvanlige mårrarunden? Om de «vanskeligstilte» bare hadde laget middag til hverandre og hadde en kommode med rene klær, hadde de i hvert fall kommet seg i arbeid litt oftere. Tette i pappkruset er’em, hele gjengen.

5 1

HÅKAN HELLSTRØM PÅ ROCKEFELLER TEKST REDAKSJONEN Dovre gir bort både billetter og klær til Håkan Hellstrøm-konserten på Rockefeller.

Etter at den svenske popartisten i sommer ble bitt av flått og pådro seg den alvorlige sykdommen borrelia, har materialet hans tatt en uventet vri. Plutselig er de svulstige vakre sangene om tapt ungdom erstattet med obskøne og bisarre liveopptredener. Type en rablende ”GG” Allin i preppy bukseseler som kaster ekskrementer på Buddy Holly, om det ga deg et smakfullt bilde av hva du har i vente. Vi her i redaksjonen har konferert med musikkre-

daktøren og i sann journalistånd kommet opp med vår nye favorittsjanger: borreliapop™.

Håkans nye album ’Två steg från Paradise’, som kanskje heller burde hete ”Två steg från död”, kommer ut den 13 oktober i Sverige, akkurat 10 år etter debuten ”Känn ingen sorg för mig Göteborg”. (Vi føler med deg Håkan, men skal prøve å ikke føle noen dyp sorg for deg her i Oslo heller) Om du vil vinne billetter og klær fra Dovre: send navn og nummer til konkurranse@ nattogdag.no (husk å skrive Hellstrøm eller borreliapop i emnefeltet).

Bayer, Bayerkorset, CONTOUR; GLUCOFACTS og simplewins er Bayers varemerker

TEST

Vi introduserer: Bayers CONTOUR® USB. Det første blodsukkerapparat med Plug & Play diabetes management software. + Få kunnskapen du trenger på en enkel måte for å senke din HbA1c. + Plug & Play-teknologi for umiddelbar tilgang til resultater og trender

+ Bayers GLUCOFACTS™ DELUXE diabetes management software kan gi deg verdifull kunnskap + Kunnskap du enkelt kan dele med din lege eller sykepleier

Kople til en helt ny måleopplevelse. For det er det enkle som vinner – simple wins.

GRØSET™

15.09.A.NO

Kjøp ditt apparat i dag. Kun på www.bayercontourusb.no

”Jeg liker business-delen, jeg”

ALL YOU NEED IS LOVE Johnny Love stjeler ikke, men likte det Hedi Slimane gjorde for Dior.

TEKST LINDA NGUYEN FOTO LENA JOHNSEN Det vesle butikken går nesten i ett med de grå fasadene der den ligger langs den støvete Innherredsveien. Men døm ikke etter omslaget, Norges største designer har nemlig et svært lite eksponeringsbehov.

John Erling Vinnem er derfor lite glad i pressen, han er imidlertid glad i å prate. Flaks for oss, tenkte vi. Og putta på en femmer.

”Vi er ikke et superfashion merke som snur seg etter vinden” Vi har hørt rykter om USA og Stargate.

Fortell!

– Det som skjer i USA er at Mikkel Eriksen og kona har kjøpt seg inn på eiersiden. Vi gjør derfor en satsning der akkurat nå, som vi ikke hadde gjort uten dem. Man kan si at vi jobber med en slags lansering i USA, men vår lansering er ikke en sånn multi-corporate lansering. Vi er et lite firma, så det eneste vi har gjort nå er å stille ut på et par gode messer.

Men det er en del amerikansk presse som ser på oss. Sports Illustrated har for eksempel tatt kontakt, så vi får se om det skjer noe der.

Hvordan er markedet der for tiden?

– Jeg var i New York nettopp, og det virker kanskje som om det er litt bedre marked der enn i Europa akkurat nå. Sikkert mest på grunn av størrelsen, men Amerikanere er også kanskje litt mer positiv av natur enn en del europeere. Vi har allerede fått 12 butikker i USA og Canada.

Har Mikkel sin bakgrunn vært med å dra oppmerksomhet rundt merket?

– Nei, og ja. Det kommer nok til å til å ha en effekt senere, men vi har ikke kommet til det stykket at vi benytter oss av det. Vi har en 10

9/2010

del stjerner som går med klærne, men vi har ikke gjort noe utav det. Du får bare minimal effekt så lenge du ikke har store utsalgssteder. Hvis plutselig for eksempel Bloomingdales eller Barneys hadde kjøpt inn, så kunne man få en direkte effekt av å blogge om de tingene her. Men en av grunnene til at vi ikke har vært så aktiv på nett er rett og slett mangel på kapasitet. Vi har mange historier å fortelle, men vi må ha tiden til det óg. Vi trenger en fulltidsstillings-potet som er et ordensmenneske og som kicker på å få ting gjort. To-do-listene er ganske lange om dagen, noe som gjør at man lett glemmer ting, og det bør ikke skje. Vi er veldig i vekstfasen og trenger å få en del systemer på plass. Når ting begynner å bli såpass stort, må det en god orden og nøyaktighet til. Så det er både glede og smerte med å vokse.

For de som ikke kjenner dere fra før, hvilken plass har dere okkupert på motekartet?

– Vi skiller oss ut fra de andre typiske skandia-merkene. Stilen vår er trendy, men litt mer klassisk. Vi er ikke et super-fashion merke som snur seg etter vinden. Vi er mer konsistente og kjører egen stil. I Tyskland kaller de oss en «sporty Hugo Boss».

Dessuten er viktig for oss å lage klær som man kan eie lenge, så vi prøver hele tiden å finne fram til løsninger som gir bedre kvalitet og samtidig lengre holdbarhet for et plagg. Det er ikke alltid like lett å finne fine stoffkvaliteter som tåler hverdagsbruk. Ta for eksempel silke eller fin ull, det må behandles med forsiktighet og det er mange forbrukere ikke klar over. De fleste tror at om man betaler 4000 for en jakke så skal den tåle absolutt alt. Kjøp deg heller en allværsjakke da, mener jeg. Men vi prøver så godt vi kan.

Vi bruker kun Europeiske tekstiler, her finnes det fortsatt innovative tekstildesignere, som for eksempel leverer naturtekstiler som tåler regn slik de vi bruker i jakkene, mens alt som kommer fra Kina bare er dårlige kopier. Og jakkene våre produseres på samme fabrikk

som Burberry, så vi har svært lite reklamasjoner.

En del kreative folk har en uvilje mot kontorarbeid og det å drive business, hvordan har du taklet det?

– Jeg liker business-delen, jeg. Men akkurat nå jobber jeg 70 prosent kontor og kanskje bare 30 på produkt. Og det er litt lite. Spesielt når man skal utvikle ny type produkter. Da vi starta med strikk i fjor for eksempel, viste jeg ingen ting. Aldri strikket i hele mitt liv, hverken for hånd eller maskin.

Da måtte jeg sette meg grundig inn i alt fra strikke-tension til garnkvalitet. Slikt tar tid.

Neste år skal jeg lage med skinn- og dunjakker, så det er litt derfor vi trenger en person til også. Men det har egentlig gått fint til nå. Å se ting vokse og gå fremover er et kick i seg selv! Dessuten får jeg et stort overblikk og det er mentalhygene for meg det. Jeg sover bedre da.

Du er en kontrollfrik altså?

– Ja, deluxe! Det må man være, hvis ikke så kan du bare glemme det. Altså, i denne jobben lærer du deg uansett å bli det. Produksjon for eksempel, der blir jeg bare mer og mer kontrollerende. Det er så lett at det skjer fuck-ups hvis man ikke passer på. Man må sørge for å vite alt. Akkurat der gjør jeg alt selv. Stoler ikke på noen andre.

Du virker ganske lugn og rolig, du mister ikke hodet så lett, gjør du?

– Tja, jeg kan være en ganske stresset når det går hektisk for seg, men det går fort ned. Jeg tar det ikke med meg stresset hjem.

Men du skulle vært her på kontoret de gangene produksjonen tuller med meg. Det kan gå hett for seg på telefonen, jeg kan miste temperamentet så taket løfter seg. Jeg har et ganske eksplosivt temperament til tider.

Men det har med at som nordmann er man opplært til å være straight med hverandre, vi er rettskaftne og ærlige og innrømmer når vi har gjort feil. Mens i Sør- Europa er det en annerledes, de lyver deg rett i trynet og prøver å legge skylda på deg selv når det er dem som

har feil. Da klikker det for meg. Altså jeg har ropt i telefonen til agenten min: Shut the fuck up you stupid idiot! Det er ikke noe behagelig.

Jeg syns ikke sånt er gøy, men noen ganger må det til. Man lærer det.

Hva bringer fremtiden?

– Jeg har en solid stayer-evne, og vi har klart å få til veldig mye med veldig lite. Vi har sterke produkter, det er sikkert. Fram til nå har det vært designet og kvaliteten som har solgt klærne. Vi har bevisst latt være å bruke penger på reklame, og jeg har så godt som mulig holdt en lav profil. Jeg takker nei til en god del presse og er kjemperedd for overeksponering. I utgangspunktet skulle jeg nok ikke sagt ja til å stille opp her… hehe, no offense! Men det er nettopp den innstillingen som gjør at vi fortsatt sitter med flere uspilte kort i handa, på pr, presse og imagebygging blant annet. Akkurat dét gjør meg optimistisk.

Den første linja du startet, Zaishi, var noe ganske annet. Kommer du noen gang i fremtiden til å jobbe med konseptuel mote igjen?

– Jeg håper så klart at sjansen byr seg!

Jeg har jo fortsatt de store ideene, det er de som ligger bak det jeg gjør nå også, men i forenklet form. Man nå tenke kreativt stort, også kutte det ned til det som er gjennomførbart. Det er slik jeg jobber.

Hvilken stil kunne du tenke deg å stjele om du ikke hadde hatt din egen?

– Hmm… ingen jeg kunne tenke meg å stjele, men jeg liker det Hedi Slimane gjorde for Dior. Eller, ikke passformen, den var altfor trang og smal, men uttrykket og designet var utrolig fint.

Han lagde jo smale klær fordi han var som en strek selv, du har jo gjort noe lignede du også, har du ikke?

– Hahaha, det stemmer. I begynnelsen var mine x-Large som Medium i andre merker. Sånn går det når man ikke har noe formell utdanning, da begynner man med å ta utgangspunkt i seg selv!

ANTONIO

JOSH

ANTHONY

GEMMA

FREIDA

LUCY

NAOMI

BANDERAS

BROLIN

HOPKINS

JONES

PINTO

PUNCH

WATTS

WRITTEN AND DIRECTED BY

WOODY ALLEN

NORGESPREMIERE 22.OKTOBER! 7018_YouWillMeetATallDarkStranger_Ad_194x269.indd 1

28/09/10 15.37

SNUSKETE NIKOTINÅRINGER TESTER CATCH PURE MINT

Therese (19): Har smakt bedre, men den var god på smak.

Karro (18): Jeg liker den lang og tynn.

DEBUTANTEN Ida (19): Får jeg snustillegg for å stille opp på dette?

Hasse Hoper han blir anerkjendis.

TEKST EMMA CLARE GABRIELSEN FOTO RICHARD ERIKSEN

Johanne (17) + Vilde (18): Oi. Det smaker friskt jo, som tannkrem.

Victoria (20): Fin boks. Ikke sånn plastikkræl som de andre.

Visste du at: Snuseren har generelt sett høyere utdanning og inntekt enn den jevne sigarettrøyker. Snus har aldri inneholdt glass som mange tror. Det selges mer en hundre tusen bokser snus hver dag. Sigaretter er minimum 90% farligere enn snus.

Du ser jaggu fornøyd ut, har du akkurat sluppet en fis?

– HAHAHA! Jeg er fornøyd fordi jeg snart skal få mitt helt eget program på VGTV. Jeg skal hjem til Norges mest kjente kjendiser og snoke på Facebookprofilen deres. Jeg tror alle, med unntak av de over sytti år, er interesserte i hva kjendiser gjør - særlig hva de gjør på Facebook. Det vet vi foreløpig alt for lite om.

Hvorfor er det så interessant å vite hvordan kjendiser bruker sosiale medier?

– Helt siden kjendisene ble oppfunnet for 500 år siden - Martin Luther er den første kjendisen vi kjenner til – har vanlige folk vært interesserte i å vite hva kjendiser gjør. Det er fordi vi ser på dem som overmennesker, og derfor har vanskelig for å fatte at de har det samme livet som oss. Å se at Leif Ove Andsnes også vet om Farmville er et enormt kick for mannen i gata, inkludert meg selv.

Hvem er du egentlig?

– Hasse Hope er en fyr som plutselig fant ut at han kanskje var morsom nok til å være mer offentlig enn han hadde vært før. Tilfeldigvis, kjente han noen mennesker som var enige, og da fikk han sjansen til å prøve seg. Han har god selvtillit selv når han ikke er full, liker å lage ordspill på direkten, og kan fremstå som arrogant når man leser hvordan han beskriver seg selv.

Hvordan fikk du jobben i ”@home”?

– Godt spørsmål. Svaret på det, er ganske enkelt at jeg twitret om hvor dårlig jeg syns det stod til med VGs dekning av kjendisers Facebookbruk. Det tok ikke lange tiden, én dag faktisk, før jeg ble kontaktet av VG Nett som lurte på hva mitt forhold til sosiale medier var. De var på utkikk etter en slags Facebookekspert som kunne fortelle folk om hvordan kjendiser bruker sosiale medier. Jeg sa ja med en gang.

Så man er ekspert hvis man twitrer noe surmaget om kjendiser?

– Man er ekspert hvis man er på twitter.

Hvorfor kler du deg som en gammel mann?

– Jeg identifiserer meg med andre verdenskrig. Ofte skulle jeg ønske jeg levde i 1942 bare så jeg kunne gå med nikkers.

Det må da være en nikkers og tvist i serien. Hvor mye skal dere kødde med kjendisene a?

– Det vet vi ikke ennå, men utgangspunktet er at det ikke skal bli en blanding av Cribs og Jackass. Hvis du vil se Nils Ole Oftebro bli lurt oppi en luftballong, anbefaler jeg ”Komplottet” på TV3.

Vår filmanmelder har kalt VGTV en ”digital svulst som gir fenomenet ’dårlig TV underholdning’ en helt ny dimensjon.”- Hva tenker du om det?

– Den anmeldelsen er som en analog blindtarmsbetennelse som verken vokser eller gror i det gamle medie-

Norge. Jeg vet ikke helt hva jeg mener med det, men det virker for meg som at hvis man utbroderer metaforene sine tilstrekkelig, vil det se ut som man har rett. For å sitere twitter-kontoen min (@ hassehope, red. anm.) Dårlige metaforer er som ting.

”Jeg vil heller bli anerkjent enn kjent.”

Har du planer om å bli kjendis og lede Grand Prix 2013?

– Jeg kan godt bli kjendis, men det er ikke noe mål i seg selv. Hvis jeg skal bli det, vil jeg bli noe mellom C og Bkjendis.

Det er venner som sier til meg ”hva skal du gjøre når du er kjendis”, men jeg tror de overvurderer hvor lett man kan bli det selv i Norge. Jeg vil heller bli anerkjent enn kjent. Jeg har ofte lurt på hvorfor ingen bruker ordet ”anerkjendis”. En person som ikke alle vet hvem er, men de riktige menneskene vet hvem han er. Nå pøver jeg å finne på et ordspill på ”aner”…

Bavianer! Hahaha!

– Du vant denne runden, Clare.

Like I Clare.

– I sure Hasse Hope not.

Hva hadde du sagt på dødsleiet?

– Jeg hadde sagt ”jeg kjeder meg, kan noen dødsleie en film til meg?”

Dette var dødsleit.

9/2010

13

Nyhet

14

9/2010

RØMLINGEN «Jeg er fri… Jeg har rømt fra Norges eneste rømningssikre fengsel.»

TEKST TORE ANDVIG FOTO STEPHEN BUTKUS NATT&DAGs utsendte entrer en leilighet sentralt på Oslos beste østkant. Døren har nylig blitt slått inn av politiet, og nesten litt unnskyldende gjør «Kristian» oss oppmerksom på at dette ikke er hans leilighet, og at han kun har bodd der natten i forveien. Vi blir tilbudt røyk og noe å drikke. Før vi får høre historien til Kristian understreker han et par viktige momenter han tydeligvis synes vi er nødt til å ha i bakhodet. Det første han klargjør er at rømningen hans ikke er en klassisk «jailbreak». Den involverer ingen tunnel eller klatring over murene. Hans rømning er et resultat av noe ganske annet, nemlig en konkret innstilling kombinert med et sett av muligheter. Kristians innstilling til å være fanget er: «Når du er fanget så er det din fordømte plikt å prøve og rømme. Vi skal være fri og ikke fanget. Jeg hadde ingen stor plan, men jeg var alltid på vakt og oppmerksom på muligheter, og det var sånn jeg også rømte, jeg utnyttet den muligheten jeg hadde – og det lyktes».

hadde nylig operert bort blindtarmen og da han antydet at jeg kanskje hadde blindtarmbetennelse begynte noe som lignet en plan å utvikle seg. Jeg skjønte at dette var min sjanse til å komme meg ut derfra. Nå ville jeg kanskje få muligheten til å komme meg ut fra fengslet og dermed øke sjansen for å rømme, for å rømme fra Ringerike er umulig hvis man ikke først kommer seg ut. Etter at vi hadde stått en liten stund og pratet kom en vakt bort til oss. Han spurte hva som var galt og kompisen min svarte at han trodde jeg kanskje hadde blindtarmbetennelse. Igjen hadde jeg flaks, for det viste seg at også vakten hadde hatt blindtarmbetennelse så han så på situasjonen min med et sympatisk blikk. Han sendte meg tilbake til cella der jeg straks ryddet i tinga mine og forberedte meg på legebesøk. Jeg gav alle papirene mine til karen i nabocella og bad ham ta vare på dem hvis jeg måtte på sykehus.

På veien til legen (i Ringerike fengsel har de egen lege slik at de innsatte ikke trenger å forlate fengslet ved legebehov, jou.anm.) møtte jeg igjen kompisen som hadde hatt blindtarmbetennelse. «Nå får du finger’n»,

”Den eneste sjansen jeg hadde var dassen…

Hvis jeg hang meg fra vinduet der var ikke fallet på mer enn halvannen til to etasjer.”

«Jeg hadde akkurat kommet av brev-og-besøk (brev og besøksforbud, jou.anm.) og hadde begynt å trene. Vi spilte fotball, men jeg var støl etter forrige dags styrketrening. Jeg var spesielt støl her [Kristian peker på nederste del av magen]. Hadde tatt for mange situps og var så støl at jeg tok meg selv av banen.

En av gutta kom bort til meg. Han hintet til at det kanskje kunne være blindtarmen. Han

sa han. «Det gjør jævli vondt.» Da jeg kom til legen og undersøkelsen begynte, så jeg at reaksjonene mine var gale, fordi jeg skrek hver gang legen presset inn, men var stille når hun slapp. Jeg så på ansiktet hennes at dette var feil og begynte å endre reaksjonene mine. Hun var fortsatt i tvil da det var tid for den beryktede fingeren. Da den kom jubla jeg. Det virket. Selv om hun fortsatt var i tvil

sendte hun meg av gårde til sykehuset.

På sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg måtte vente på en anestesilege som skulle ta noen blodprøver for å se om jeg hadde blindtarmbetennelse. Faen, tenkte jeg, nå er det rett tilbake igjen. Men igjen hadde jeg flaks for et eller annet gjorde at anestesilegen ble forsinket og kirurgen kom først. Han tok de samme testene som fengselslegen hadde gjort tidligere, men nå visste jeg hvordan jeg skulle reagere. Vi opererer ham klokka åtte var konklusjonen til kirurgen, og som sagt så gjort. Tidligere hadde jeg hatt to operasjoner.

Begge gangene hadde jeg våknet opp tidlig og så for meg en mulighet for å rømme her.»

Her bryter NATT&DAGs utsendte inn: «Så du ofret en frisk blindtarm for en mulighet til kanskje å rømme?»

«Ja. Det var min eneste sjanse, og som jeg sa tidligere så ser jeg det som en fordømt plikt å prøve å rømme når du er fanget. Også denne gangen våknet jeg tidlig, men hver gang jeg prøvde å ta av meg ledningene hylte alarmer og jeg ble bestemt tvunget tilbake i seng igjen. Til slutt våknet jeg på intensiven, motløs og sikker på at forsøket mitt hadde feilet. Det var to sivilpoliti som satt på rommet. Etter intense forhandlinger gikk de etter hvert med på å flytte seg ut. Resten av dagen gikk med til å opparbeide tillit hos politimennene som holdt vakt. Jeg fikk ordnet meg en gåstol jeg kunne humpe rundt med; jeg fikk rekognosert og jeg fant ut at jeg var plassert i fjerde etasje uten mulighet for å hoppe ut av vinduet. Den eneste sjansen jeg hadde var dassen. Den lå rett over hovedinngangen og over den var det et tak. Hvis jeg hang meg fra vinduet der var ikke fallet på mer enn halvannen til to etasjer. Det var telefon på rommet, men for å bruke den måtte man ha telefonkort, noe jeg ikke hadde. Til slutt fikk jeg ordnet en trådløs telefon og tillatelse til å ringe familien. Jeg ringte barna, men etter at samtalen var over latet jeg som den fortsatte og ringte bestekompisen min utenfor. Han

skjønte hva jeg planla med en gang og jeg fikk formidlet nummeret på korttelefonen på rommet. Han ringte en time senere. Da avtalte vi at han skulle ha en bil ventende utenfor klokken 01.00. (…)

Jeg tar en blund, men da jeg våkner synker håpet betraktelig. Jeg har helt glemt å tenke på at det er vaktbytte. Nå må jeg igjen gjøre alt jeg kan for å vinne de nye politimennenes tillit. Etter hvert lyktes også det, men idet jeg begynnere å få troa tilbake så legger en av de to politimennene seg i nabosenga.

Han trenger tydeligvis en hvil. Jeg tester ham hele tiden; flytter meg rundt i senga, men ingen reaksjon. Da jeg ved elleve-tolvtiden ringer på en sykepleier for å få mer smertestillende, reagerer han heller ikke. Jeg trenger mer smertestillende for å ha en sjanse til å tåle fallet senere. Etter å ha fått en sprøyte med morfin bruker jeg all energi og viljestyrke på å holde meg våken. Så, ti på ett ringer jeg etter en sykepleier. Håpet mitt er at ved å si at jeg er dårlig til bens, og at jeg trenger hennes hjelp, vil politimannen som sannsynligvis vil følge etter, stoppe sammen med henne utenfor doen, i stedet for å følge meg helt inn.

Heldigvis har jeg rett. Jeg kommer alene inn på do. Jeg ser en bil utenfor med motoren gående. Jeg kjenner den ikke, men tenker: Faen heller. Jeg er nødt til å ta sjansen!

Jeg setter meg på dassen, tenker meg om, men tar meg fort sammen. Jeg har ikke tid til å tenke nå. Jeg åpner vinduet, tar tak i vinduskarmen og slipper meg ned på taket over hovedinngangen. Det gjør mindre vondt enn forventet, og jeg sender morfinen et par varme tanker. Men jeg har fortsatt ingen tid å miste og sjekker raskt at ingen står under meg før jeg slipper meg ned fra taket over hovedinngangen. Jeg ser kjente fjes i bilen og trekker et lettelsens sukk. Jeg er fri. Jeg har rømt fra Ringerike. Jeg har rømt fra Norges eneste rømningssikre fengsel.»

Slow food, served faster.

9/2010

15

Skikkelig middag på bare 4 minutter. Ønsker du deg en rask og enkel, men skikkelig middag? Prøv en av våre nye retter.

De varmes i mikrobølgeovn, og kan spises rett fra skålen.

16

9/2010

BANKRANER`N «Vi lot oss lede av rusen, og vi lot veien bli til mens vi gikk.»

TEKST VEGARD SKJERVHEIM FOTO STEPHEN BUTKUS Ola Hoelsether er en kreativ type. Når vi ankommer Post 6 medisinsk avdeling Lovisenberg, der han burde ha ligget pent i sengen sin og hatt lungebetennelse som vanlige folk, er han ikke å finne noe sted. Rundt en time etter avtalt tidspunkt for intervjuet ramler han ut av heisen med blikket fullt av 50/50 benzodiazepiner og uskyldsren forvirring, en kombinasjon som er nødt til å være unik for ham. Han har bare vært ute en tur og handlet piller og speed, han. Når han ikke har lungebetennelse eller ruser seg skriver han ulike former for tekster, fordyper seg i litteratur og pusser på sitt til 20-åring å være enorme vokabular. Da han var atten år gammel deltok han i et væpnet ran av Glomdalen Sparebank.

Du slår meg ikke som den klassiske typen bankraner. Hvordan havnet en belest og intellektuell fyr som deg utenfor Glomdalen Sparebank med forlokkende tanker om raske penger?

– Hvorfor drikker alle forfattere? Det er eksempler på spørsmål jeg ikke tror det finnes noe svar på. Veldig mye av det som har brakt meg på avveier fra den identiteten jeg egentlig har og over til det kriminelle, det narkomane, ja til og med utprøving av det homoseksuelle, tror jeg har med tilfeldigheter å gjøre. Videre har jeg inntrykk av at mange av de som hører historien om bankranet får inntrykk av en mer massiv kriminell handling enn hva som var tilfelle. Filialen var på størrelse med en veikro på Dombås, og dama som satt i skranken hadde egnet seg perfekt til å selge wienerpølser. Og jeg personlig gikk

ikke en gang inn i banken, men stod utenfor.

Det vi gjorde var krumspring. Vi lot oss lede av rusen, og vi lot veien bli til mens vi gikk.

Hadde du et spesifikt monetært behov eller ville du bare kjøpe roser til kjæresten din og kjøre tømmerrenne i fornøyelsespark?

– Alle trenger jo penger i større eller mindre grad, og alle kan vel relatere til lysten på en bonus en gang iblant. I tillegg så er jeg en svært spenningssøkende person, og prøver det meste bare for å prøve det. Jeg synes egentlig at det bankranet har blitt blåst opp i forhold til andre ting jeg har vært med på som har vært mye mer spennende.

Du var ikke alene om ugjerningen. Har du lyst til å si et par ord om din medsammensvorne? Bare vær ærlig, NATT&DAG har et utmerket vitnebeskyttelsesprogram.

– La oss kalle ham knivmannen. Bankranet var hans lyspære, men det var jeg som skrudde på lyspæra og monterte på rammer osv. Han er en veldig laidback fyr, men hadde ikke funnet seg selv helt på den tiden, og var en kombinasjon av en hip-hoper og en hippie.

Han sa flere ganger under rettssaken at han skyldte penger og at dette var en viktig motivasjon for gjennomførelsen, men om dette er sannhet eller sagt for å slippe straff vet jeg ikke.

Du sier at rus var en vesentlig del av opptakten til selve handlingen. Kan du fortelle litt om din ruskarriere og om hva rus er for deg i dag?

– Rus har gjort ting med både hjernen min og kroppen min i de fem årene jeg har holdt på med det. Noen ganger har den vært problemet mitt, andre ganger tenker jeg at hvorfor i helvete skal jeg fokusere på det as-

pektet ved det bare fordi samfunnet gjør det.

Jeg synes ikke rus er noe problem. Det er, som alt annet, en kunst. Jeg har problemer med nervene, med depresjon, og bruker det mange ville kalle minste motstands vei for å håndtere dette. Det er riktig fokus. Narkotika er ikke problemet, nervene mine er problemet.

Dostojevskij skriver i Forbrytelse og Straff blant annet at en hver forbrytersk handling hos et høysinnet menneske vil ledsages av en slags sykdom. Hvordan var det for deg?

Noe feber å spore? Mani, nervesykdom, et lite infarkt?

– Hele hendelsen ble ledsaget av en følelse av at jeg gjorde noe riktig ved å gjøre noe galt, at dette var unntaket som bekrefter regelen. Greit, rus har kanskje et par leie bivirkninger, kverker noen hjerneceller en gang iblant.

Du ligger for øyeblikket på sykehuset med lungebetennelse. Har du gjort noe galt i det siste?

– Lungebetennelsen kom faktisk som en infeksjon i etterkant av at jeg trakk opp vann fra en sølepytt når jeg skulle mekke meg et skudd amfetamin, det var vel ikke helt riktig gjort. Ellers har jeg sneket på trikken.

Hadde oppholdet i fengsel noen innvirkning på valgene dine etter at du slapp ut? Tror du livet ditt hadde sett særlig annerledes ut hvis bankranepisoden aldri hadde forekommet?

– Jeg er glad for at jeg ranet banken slik at jeg fikk oppleve å sitte i fengsel. De kjedeligste menneskene er de som bare lever i en etasje når de har en hel blokk å utforske.

Oppholdet gjorde nok at livet mitt samlet fart

i en bestemt retning, men jeg var på vei dit uansett. Når man sitter inne blir man stort sett utsatt for negative impulser, og litt bordtennis og backgammon da.

”Vi prøvde å grave ned pengene i snøen.”

Du og din partner in crime var på rømmen i hele elleve minutter. Vil du fortelle litt om hvilke tanker du gjorde deg i løpet av denne korte tiden?

– Det var ikke mye rasjonelt. Vi holdt i pengebunkene bare for å holde dem. Det er akkurat som man ser på film, en blir overveldet av primitive følelser.

Hvor mye forlot dere banken med? Klarte dere å snike unna noe eller ble dere tatt med hele byttet?

– 117 000 kroner. Vi prøvde å grave ned pengene i snøen. Skulle grave dem opp om noen år. Det ble aldri.

Hva med fremtiden, Ola? Ser den lys ut?

Skal du holde deg på den smale sti og den riktige siden av loven?

– Jeg velger å se på alt som har skjedd som et undercover-oppdrag der jeg har gjort research for å skrive verdens beste bok.

Du var svært ung da det hele inntraff. Helt til slutt, har du lyst til å si noen ord til andre unge som går med tanker om å rane sin lokale sparebank?

– For guds skyld barn, kom dere hvertfall inn i banken, der er det mye varmere.

9/2010

17

Manpower Communication_1010

Manpower er din døråpner til jobbmarkedet.

Hvert år finner vi jobb til 20 000 mennesker i Norge Vi tilbyr både heltids- og deltidsstillinger. Fast og midlertidig. www.manpower.no

DE NORMALE Veien fra kos til slakt er kortere enn du tror.

TEKST A. FALKENBERG & T. ANDVIG ILLUSTRASJON KRISTOPHER HERNHOLM KOS

1 1

Endelig kan vi kose oss. X ser bort på kona som smiler med hele ansiktet.

Han smiler tilbake og håper at tom-

heten han føler ikke synes. Pizzaen står på bordet og to glass av den halvdyre italienske rødvinen er skjenket. X vet han burde ha det hyggelig, nyte den hjernedøde underholdningen på TV’en. Han vet at å sitte her i sofaen krøllet opp sammen med kona han burde elske er en situasjon som burde fylle han med

en følelse av tilfredshet, av lykke. Koser han seg med underholdningen? Egentlig ikke. Han føler seg som et utskudd som ikke reagerer riktig. Hele situasjonen fyller han med en frustrasjon han ikke greier å sette fingeren på. X er ikke i stand til å nyte noe som helst.

Han føler bare en dyp altoverskyggende

[ingenting]. Ham smiler til kona og skjenker opp mer vin.

SØVN

1 2

Et postapokalyptisk landskap brer seg langs horisonten til X. Et goldt, Marsaktig landskap uten tegn til liv.

9/2010

19

Han er redd, men vet ikke hvorfor. X løper fordi han er redd. Han vet ikke om han løper til eller fra det som han frykter. X vet bare at løpingen gir han noe å gjøre. Det er en handling. Å handle føles bedre enn å stå stille i en tilstand av pur horror. Naken løper X bortover det brente jordet nå med en blodtørstig barbar etter seg. Hjertet dunker, blodsmaken brer seg i munnen. Plutselig blir drømmens stillhet avbrutt av ”When the Saints Go Marching in” spilt på et intergalaktisk trekkspill.

X våkner og ser ut av vinduet. Der sitter sigøyneren og spiller de første akkordene av den tradisjonelle New Orleans-låta, om og om igjen. Den samme dagligdagse iskalde tyktflytende smoothien av aggresjon, misnøye og frykt sprer seg i systemet og etterlater han, som hver morgen, trett og utslitt.

Kanskje Alex, den kjekke sørlendingen med sixpack og tatoveringer, kan holde henne i hånda, sier moren mens hun smiler flørtende i kamera og Linn blir flau mens kjekken gliser fornøyd og snor seg unna bak ryggen på kompisen og publikum til stede hoiier og skråler og plystrer. X hater alle og alt han ser i dette innslaget.

reduserer samfunnet til en endimensjonal totalitet. En totalitet som umuliggjør sosial endring. En intern perversjon av demokratiet.

En postdemokratisk politikk som eliminerer reel uenighet ved å anta at alle allerede er inkludert i politikken og at gjenværende problemer kan løses av eksperter, eller systemer av eksperter.

landet? Bytte jobb? Mens han prøver å tenke på løsninger kjemper han en parallell kamp mot alle de trivielle tanker som stadig sloss om hans oppmerksomhet. Som på søken etter et reddende mantra som kan ta han ut av denne tristessen, prøver han febrilsk å blokke ut ideer om ny båt, feriemål, sigøynere, blonde jenter med silikonpupper, sigøynere, ærend. Uansett hvor mye han prøver klare han det ikke. Han klikker frem VG.no for igjen å føle en ussel tilhørighet til menneskeheten og pulsen roer seg mens han leser om en ny type rotte med vinger som visstnok skal ha dukket opp rundt Sofienbergparken (X tenker på sigøynerne) Noen har sendt inn et uskarpt bilde av det som skal forestille en flygende rotte. Bildet er tydelig manipulert, men X føler seg litt bedre.

JOBB

FEST

Livet til X er modellert etter formene ØKONOM og BANKANSATT. Hver dag han entrer banken og setter seg bak skjermen påminnes han at det tilsynelatende frie livet er støpt av disse blytunge formene.

Samtidig tilstreber livets flytende karakter alltid å overvinne disse permanente strukturene og X tilbringer mesteparten av tiden med å ønske seg til andre former, misunne andre livsformer, være misfornøyd med sin egen låste situasjon. Hver dag må han tvinge seg selv til å møte opp. Tvinge seg selv til å ta på dressen, slipset og skjorta. Han vet ikke hvorfor han gjør det, men vet det forventes av ham. Vet at jobben burde gjøre han lykkelig, men vet at den ikke gjør det. Nylig var X forespeilet en forfremmelse, et steg oppover i hierarkiet, men også her ble X forbigått. Han fikk ikke forfremmelsen han allerede hadde kringkastet til venner og kona at han nesten helt sikkert ville få.

I kveld sitter X med kona i Operaen og skjønner ingenting av hva som skjer på scenen foran seg. Kultur er viktig. Men X irriterer seg over det han ser på scenen, irriterer seg over en handling han ikke forstår, over en musikk han ikke forstår, over merkelige og pompøse kostymer, over de andre publikummerne som enten forstår eller later som de forstår. Et sinne bygger seg opp hos X når han resolutt ser bort på sin egen kone som åpenbart later som om hun, forstår og nyter, den postmoderne skildringen av de siste dagene av Don Giovannis liv. Aggresjonen vokser og vokser inntil han på veien ut blir konfrontert med en intetanende sigøynertigger. X spytter i hans retning og føler seg litt bedre.

I kveld tar X ”en fredagspils” med jobbkolleger. Straks han blir full vil han, som alltid, spre ulykke rundt seg selv ved å gjøre andre menneskers liv like jævlige som sitt eget. Han kommer med sexistiske nedsettende bemerkninger til de unge kvinnelige kollegene, han skryter av turen sin til Galdhøpiggen i helgen og han legger ut om sin forrakt for sigøynere. De fleste reagerer med vantro, men mange er enige med han. De som er enige er like fulle som han og er kledd i den samme stripede skjorten og de samme spisse skoene.

X drar hjem i følge med de stripede skjortene. Den høylytte skrikende samtalen består nå utelukkende av stereotype bilder av ”den andre”: sigøyneren, kvinnen, utlendingen.

Sigøynernes blodige historie opp gjennom historien, særlig nazistenes folkemord – et sivilisatorisk NULLPUNKT – blir brukt som materiale for en endeløs rekke med forsøk på morsomheter som hele gjengen uansett ler av. X er henrykt over situasjonen. Han holder rundt de stripede skjortene mens han gliser og oppmuntrer til drøyere og drøyere, mer grotesk [frihet]. Selv noen av de stripede skjortene forlater etter hvert i avsky.

Til slutt møter den resterende gjengen en haltende tiggende sigøyner, med krykker.

En ung, atletisk og ulastelig antrukket stripet skjorte kaller han en jævla slave og sparker krykken så mannen faller i bakken. Alle ler.

Noen andre spytter på han. X blir ustyrlig, vill, desperat av å se den gamle mannen ligge på bakken og ynke seg…

1

1

7

3

TV X ser på TV. En mann har kaldblodig drept sin familie. En massemorder har stukket ned og drept fire mennesker, mens politi og media gir handlingen et formildende skjær gjennom uttrykkene ”familietragedie” eller ”personlig tragedie”.

Bildet av morderen, som tok sitt eget liv like etter likvideringen, vises på TV og X ser inn i mannens øyne og føler tilhørighet til denne ”personlige tragedien”. Han selv føler han lever et tragisk liv. Han puster tungt.

Neste innslag tar for seg sigøynerbander og brutale hjemmeran hos eldre mennesker.

Ifølge politiet står rumenske statsborgere nå bak 80 prosent av vinningskriminaliteten som blir begått i Oslo og rumenske statsborgere er den raskest voksende kriminelle gruppen i Norge. Gjennom hele innslaget tenker X på de degenererte, asosiale, evneveike, skitne individene som truer uskyldige gamle mens de forsømmer barna sine og arrangerer ekteskap blant mindreårige. Tristessen omforvandles til aggresjon.

De neste innslagene handler om massevoldtekt mot kvinner og barn i Kongo og Xs nyhetsfavoritt: de islamistiske fundamentalistene i Al-Qaida. Ifølge eksperter er det nå indikasjoner på at det i fremtiden er grunn til å vente nye typer terroraksjoner som vil overraske og sjokkere langt mer enn 9/11.

Angrep med enkle, relativt ineffektive men DØDELIGE kjemiske, radiologiske og kanskje biologiske våpen fordi disse virkemidlene skaper enorm frykt og oppmerksomhet, som jo er terroristorganisasjonens hovedanliggende i kampen mot vesten. X er fascinert og smiler.

Til slutt vises et 10 minutters innslag om deltagerne fra Paradise Hotel som alle skal dra på en arrangert ferie til Tenerife der de skal ligge med hverandre og kjøre Ferrari og bli brune og drikke seg ”søppeldrita”. Siste halvdel av innslaget handler om at den ene av deltagerne gruer seg til flyturen fordi hun har flyskrekk, men moren til vedkommende, som er til stede for å si adjø, forsikrer journalisten om at Linn kan klare å overvinne skrekken.

1 4

20

9/2010

JOBB II Hitler skrev i Mein Kampf at velbehag og velstand ville være det verste av alt for det tyske folket, tenker X for å dempe selvhatet som bygger seg opp mens han hører på sjefen igjen DISKUTERE med en kollega. X hater å diskutere. På jobben diskuteres det hele tiden. På TV og i avisen debatteres det hver dag. På radioen diskuteres det. På nettet diskuteres det.

Alt diskuteres, politiseres, men bare på en diplomatisk, uforpliktende, unnvikende måte og som en ikke-konflikt, ved å holde absolutte avgjørelser på avstand. Tilstanden er forbi venstre og høyre. Tilstanden er en politikk uten reelle fiender. Alt bekrefter det samme hegemoniet. Den overdøvende permanente DISKURSEN manifester seg for X som en anmassende mørk sky av ”politikk og mennesker” som konstant omfavner og truer han.

Alle er blinde for det han selv føler.

Samfunnet snakker ikke lenger til tapere som X, men det er mange andre taper-kollektiver der ute i verden som klarer å mobilisere den latente energien i disse fortapte sjeler. Det være seg religiøse eller politiske doktriner, nasjonalistiske, kommunistiske eller rasistiske sektlignende organisasjoner.

Organisasjoner som liker å smykke seg med titler som frigjørere eller rebeller eller andre revolusjonære attributter, men som egentlig bare består av masse tapere – som X.

Mens kona sover blir X sittende på internett og lese norske og amerikanske rasistiske chatforum. På Hegnar Online poster han bilder av sigøynere med billedtekst om å utslette den nomadiske rasen. Mange bekrefter hans innlegg med nedverdigende kommentarer. De samme synes Anna Anka og Marianne Aulie er ”sexy knulledokker”. X er enig. Resten av kvelden sitter han og ser på torturporno mens han hater de Unge, Vakre, Sterke som knuller hemningsløst.

5 1

POLITIKK DDe radikale spørsmålene til den sosiale tilstand er umulige. Såfremt politikk skal være en kontinuerlig kritikk av virkeligheten, oppleves denne som tapt. Isteden står man ovenfor en kapitalisme og sosialdemokratisk nymoralisme som

6 1

X sitter på jobben. Han prøver å tenke på løsninger til sine mange problemer mens han svetter. Skal han gjøre noe dramatisk? Noe drastisk må skje. Flytte til utlandet? Flytte på

100 % HAT

FASETT

Du kommer langt med et kort Få deg et kort hvor det du betaler, er det du betaler.

Eller det du tar ut av kontanter er det som blir trukket av din konto. Her i byen, i København eller hos Zara i Kensington High Street. ps: Visa beregner et valutapåslag i utlandet som ikke har noe med oss å gjøre

Ring oss på 03260 og få deg et kort.

Haakon VIIs gt 7, Romsøegården. www.sandnes-sparebank.no

”Sannheten er at de fleste gutter, foruten noen få erkeheterofile, får den opp uansett bare de får en god nok blowjob først.”

HORENE NATT&DAG kjøpte tre mannlige prostituerte til deg. Velbekomme.

TEKST MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN FOTO INGRID POP Et sted mellom Lilja 4-ever-tristesse og Pretty Woman-glorifisering finnes det rasjonelle aktører som av fri vilje har valgt å bruke sex som den kapitalen det er. Folk som vet hva de gjør, ikke er ofre for

menneskehandel, ikke pådro seg HIV som 13-åringer da de solgte seg for å finansiere heroforbruket, og ikke er i en spesielt prekær økonomisk situasjon, heller tvert imot.

Individer som med tilfreds kynisme sper på den norske gjennomsnittsinntekten sin med noen ekstra titusenkroner til luksusforbruk og generell livsnytelse. Og som synes det er helt

ok å selge seg til ensomme, nærhetssøkende, fetisjistiske, noen ganger desperate, noen ganger stygge mennesker. Fordi det bare er sex.

Mens NRK låner dramaturgiske grep og dyster ambientmusikk fra FBI Files når de skal avdekke den «grusomme», «hjerteskjærende» norske mannlige prostitusjonen1,

gjorde vi det enkelt og kjøpte møter med tre helt vanlige, norske, 20-årige deltidshorer over internett. Møt fysikkstudent «SebwantsYOU», aspirerende musiker «Punkslut» og selger «Slave-4-U».

1. Ref. Brennpunkts dokumentar «Menn er også horer»

9/2010

23

Forskning på guttehorer: Det er mange ganger flere norske gutter (mellom 2,1% og 5,4%) enn jenter (0,6%) som oppgir å ha solgt eller selger sex.

Mindreårige gutter har generelt en mer positiv holdning enn jenter til å selge sex og til at andre gjør det.

Motivasjonen som oppgis er som oftest spenning, penger og utforskning av seksualitet.

Gutter og menn som selger sex har mer sporadiske salgserfaringer og kortere prostitusjonskarrierer enn kvinner.

Politiets innsats retter seg kun mot den delen av det norske prostitusjonsmarkedet der kvinner selger sex til menn.

Kilde: ”Et usynlig marked?”, en feltstudie av sexsalg blant gutter, menn og transpersoner i Norge utarbeidet av Pro Senteret i Oslo.

N&D: Hva er det med å være hore som appellerer til deg?

SeblikesYOU: Penger. Sex. Spenning.

Det er tre gode ting. Et kinderegg for voksne.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor det ikke er flere av oss. Andre bruker studietiden sin på å sitte i kassa på Rimi, jeg har bedre timelønn enn den beste advokat, og har masse sex.

Punkslut: Jeg leste en gang et intervju med en mannlig prostituert der han beskrev seg selv som opportunistisk seksuelt orientert. Det synes jeg er treffende. Det er lønnsomt, kinky og tabu. Jeg tenner på hele pakken. Utvekslingen penger–sex. Møtene med kunder som alltid er ulike og bisarre.

Slave-4-U: Pengene. Generelt tror jeg gutters motivasjon er femti-femti sex eller penger. Som regel tjener jeg 10.000-20.000 i måneden. I høysesongen fra juni-august kan jeg tjene opp mot 35.000. Mest kommer det an på hvor mange kunder jeg gidder å ta. I dagjobben min tjener jeg allerede 30.000 i måneden, så jeg kan være selektiv og sier ofte nei til 10-12 kunder om jeg for eksempel er på ferie. Jeg søpler ikke bort pengene på dop eller annet unødvendig, men investerer i leilighet, smykker og designerklær. Jeg spiser på high end-restauranter med kjæresten min hver kveld og reiser utenlands minst en gang i måneden. Til Europa, Amerika, Asia – vel, hele verden egentlig.

N&D: Hva koster du?

SLY: 2000-2500 kr. Jeg må ta noe lavere priser nå som jeg er blitt 27, enn da begynte som 18-åring. Men det er ok, jeg er mindre avhengig av det økonomisk ettersom jeg er ferdig med studiene og begynner å få meg en karriere innen akademia.

PS: 1000-2000 kr.

S4U: Spørs hva du vil ha, men mellom 15005000 kr.

N&D: Hva er det som gjør en god hore?

SLY: God fysisk form. Diskret. Omgjengelig. Gjerne god i senga. Men det er ikke så avansert. Det er jo bare sex. Det fordrer selvsagt et visst syn på sex. Du må like sex.

For min del ville jeg, om ikke akkurat med de personene som er kundene mine, uansett hatt mye uforpliktende sex. Tenker du som meg, tror jeg ikke den psykiske belastningen kan være så stor.

PS: Oppfylle det kunden ønsker uten fordommer. Dette er et serviceyrke. Det hjelper selvsagt å tenne på det, som jeg gjør.

S4U: Imøtekommende, forståelsesfull og føyelig til egne grenser.

N&D: Hvor mange vet at du er hore?

SLY: Bestevennen min, eksen min, som også solgte sex, og så har jeg fortalt det til noen få venner jeg stoler på. Øyebrynene går i taket først, men kommer fort ned igjen. Og blir der. Jeg vurderer faktisk å gå ut med det og være åpent hore. Det er litt som 2.0-versjonen av å komme ut av skapet.

PS: Ingen.

S4U: De vennene av meg og kjæresten min som også selger sex.

N&D: Mer enn dobbelt så mange gutter som jenter selger sex, viser undersøkelser. Hvorfor er tror du det er sånn? Er det et endelig bevis for at gutter innerst inne er mer horete enn jenter?

SLY: Sikkert. Og det tror jeg skyldes flere ting. For det første en kulturell faktor. Det er større press mot jenter om ikke å være lause, ikke være horete - mens det å være seksuelt

Designcontainer.no

”Jeg vurderer faktisk å bli åpent hore - 2.0-versjonen av å komme ut av skapet.”

24

avholdene for gutter ikke akkurat regnes som en spesielt attraktiv dyd. Og for å følge Eia, selv om det er upopulært å si det, tror jeg også det ligger en evolusjonsbiologisk faktor til grunn. At kvinner har biologisk anlegg for å være mer kresne på hvem de har sex med når de blant annet skal bruke ni måneder av sitt liv på å gå gravide, mens menn, for å sikre mye avkom, har mer anlegg for å ligge rundt.

PS: Det er vel intet nytt under solen. Men det har nok også å gjøre med at gutter har bedre arbeidsforhold. Markedet er flatere enn for kvinne-til-mann, man opererer stort sett som enkeltpersonsforetak og har mer kontroll. Jeg kjenner ikke til organisert salg i hvert fall.

S4U: Gutter ser nok mindre problemer med å selge sex, de tenker de er sterke og ikke tar psykisk skade av det. Når man snakker om kvinnelige prostituerte så tenker også jeg med en gang at det er synd på henne, stakkars, at det sikkert er bakmenn og en trist historie som ligger bak. Jeg tror det er tøffere psykisk fordi jenter har et mer følelsesmessig forhold til sex. Samtidig har jeg flere venninner som er nymfomane, så det gjelder nok ikke alle.

N&D: Nekter å tro at man forblir helt uberørt av det kun fordi man er mann. Har du aldri tenkt at dette kan endre forholdet ditt til sex? Eller forholdet til deg selv?

SLY: Nei. Hvordan man takler å selge sex avhenger helt og holdent på hvordan man ser på sex. Om man mener sex hører følelser og forhold til, så er det nok ikke så greit. Dersom man synes uforpliktende sex er helt ok, så ser jeg få grunner til at det ikke skal være greit å gjøre det – og i tillegg få penger for det? To fluer i en smekk. Det er klart det er stigmatisert og tabu, men utover det har det alltid vært uproblematisk for meg.

PS: Noen ganger tenker jeg at jeg bør slutte fordi jeg ikke kan stå for det jeg gjør ovenfor andre. Likevel fortsetter jeg, fordi jeg

ennå nyter det. Så moralen stikker ikke så dypt.

S4U: Nei. Jeg føler ikke at det går inn på meg psykisk, det er uansett helt vanlig for meg å ha sex med mange menn. Men jeg er innstilt på å trappe ned når jeg har fått spart meg opp nok penger.

N&D: Hvilke gutter er mest ettertraktet på markedet?

SLY: Unge, slanke gutter. Det er en veldig alderskløft. 18-23 år er gullalderen, både i og utenfor prostitusjon. Dersom du er 40-45 år og vil ha sex med jevnaldrende ordner du det på egenhånd, men om du liker unge gutter, så må du betale for det. De fleste jeg vet om er norske, men i det siste er det kommet en del fra Øst-Europa og Polen.

PS: Modellpene, slanke, litt feminine gutter. Gjerne utenlandske, pakistanske eller thai. De fleste er unge, men jeg har hørt om en fyr som har holdt det gående i 20 år.

S4U: Unge gutter. Ikke pedofili, men de som er eller ser ut som de er 15-16 år. For guttene er det en måte å utforske og skaffe seg erfaring. I den alderen er det enklere å komme i kontakt med eldre menn enn jevnaldrene. Asiatiske og gutter fra Midtøsten er ettertraktede, det samme gjelder heterogutter.

De fleste homofile har en fantasi om å ha sex med heterofile gutter. De tenner på å være passive, og heterogutter er som regel aktive.

Jeg vet det er noen heterogutter som selger i Norge, men det er mer tabu her enn for eksempel i Sør-Amerika, der det ikke er uvanlig at streite gutter i tillegg til jentekjærester har en «snill onkel» som hjelper dem med penger eller gaver mot sex.

N&D: Men de må vel være litt bi- eller skaphomo om de har sex med menn?

S4U: Det har jeg også lurt på. Hvordan de får den opp. Men sannheten er at de fleste gutter, foruten noen få erkeheterofile, får den opp uansett bare de får en god nok blowjob først.

Kjøp valuta før du drar

Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd 9/2010

d

”Det er jo bare sex.”

Så ikke hjelpemidler?

S4U: Viagra? Aldri, det er det ingen som tar. Men det er faktisk ikke så vanskelig å få streite gutter med på guttesex som mange tror. Selv uten penger involvert. I hvert fall ikke for én kveld. Man må bare vite fremgangsmåten.

Og den kan du?

S4U: Jeg har gjort det mange ganger.

Byen er det beste utgangspunktet. Først må du tilnærme deg dem som en kompis. Spandere drikke, introdusere dem for de pene venninnene dine. Det vanlige. Så tar du frem klørne litt etter litt og viser dem hva du egentlig vil ha. Dagen etter får de alltid noia. «Dette kan aldri skje igjen!», «ikke fortell om det til en sjel!» osv. Haha. Så får jeg telefoner kl 0330 lørdagen to uker senere. Det har hendt minst fire ganger at venninner har introdusert meg for typer de holder på med, og så har jeg allerede vært der.

”I Iran og Irak sier man at man ikke er mann før man har gjort det.”

N&D: Hva er legningen din?

SLY: Homo.

PS: Jeg kan tenne på det meste, men synes menn er enklest å forholde seg til. Mindre følelser.

S4U: Homo. Men det er viktig å ikke tenke for mye på kategorier i forhold til legning. Det er en typisk europeisk ting å gjøre.

Det er mer kulturelt betinget enn man tror.

Mange tror det er veldig tabu i land som Midtøsten og Sør-Amerika, men sannheten er at det egentlig er større, stille aksept for at legning ikke er så fastsatt. Jeg har møtt flere gutter fra Midtøsten, både streite og skeive, som har sex med gutter. I Iran og Irak sier

man at man ikke er mann før man har gjort det.

N&D: Hatt sex med en mann?

S4U: Du får jo ikke røre jentene før etter ekteskapet, hvilken 15-16-åring gidder å vente på det? De har masse sex. Dette er ikke noe nytt da, gå tilbake til det gamle Hellas og menn hadde sex med menn hele tiden. Hva tror du Platon og Aristoteles drev med? De filosoferte. Og ejakulerte.

N&D: Haha. Du støtter teorien om at folk flest er litt skeive?

S4U: Jeg tror alle, med den rette stemningen, den rette personen og riktig tidspunkt, kan ha sex med en annen person uavhengig av kjønn. Det er ikke kjønn det handler om.

N&D: Kjøper du selv sex?

SLY: Ja, i Asia. Jeg har vært på begge sider, både før og etter jeg selv begynte å selge sex. Det er nok et fundamentalt skille mellom menn og kvinner det, jeg vil tro det er relativt få kvinnelige prostituerte som kjøper sex av menn.

PS: Jeg har gjort det et par ganger. Men det var med damer. I Amsterdam.

S4U: Det hender. For eksempel i natt tok jeg en telefon til en venn og tilbød han noen lapper. Jeg har hatt sex med han før uten betaling, men nå gjorde vi det sånn fordi han trengte penger. Vi hjelper hverandre. Særlig hvis jeg er på reise i en ny by og ikke kjenner til stedene man må gå, tar jeg heller en telefon til det lokale eskortebyrået. Det er en rask og effektiv måte å møte gutter når man ikke har tid eller gidder å gå ut på byen og jakte i timevis. Det er som å bestille delivery, middagen kommer på døra.

N&D: Har du sex med andre uten å ta betalt for det? Hvordan skiller du business og pleasure?

SLY: Ja. Nå er jeg singel, men jeg har hatt kjærester. Det har aldri vært et problem å skille. En skuespiller klarer helt fint å skille mellom det å stå på en scene sammen med

medskuespillere, og det å henge ut med vennene sine.

PS: Jeg jobber mye for tiden og får dekket mine behov gjennom kundene. Men jeg har aldri tenkt på det som et potensielt problem.

S4U: Jeg har tre kategorier å forholde meg til: kjæreste, elskere og kunder. Kjæresten min elsker jeg, enkelt og greit. Elskerne handler bare om lyst. Wham-bam-pell-degvekk, liksom. Kundene har jeg et mer distansert forhold til. Det er ikke alltid jeg tenner på dem, men jeg blir aldri kvalm av kunder. Jeg ser på dem som mennesker.

N&D: Ok, gi oss en trinn-for-trinn-guide til hvordan går frem for å selge sex. Antar det ikke innebærer å sitte på café og snu kaffekoppen opp ned?

SLY: Da må du nok sitte en stund. Det er utesteder og saunaer i både Bergen og Oslo du kan gå på, for eksempel London eller Herkules. Men jeg gjør alt over nett, gjennom chattetjenester eller nettsamfunn . Mange vil ikke betale, men ca en fjerdedel går med på det og det holder mer enn nok. Jeg avtaler alltid hva vi skal gjøre på forhånd. Så hotell, sex, kjapp kattevask og cash i hånda.

PS: Aldri testet kopp, det er nok en urban myte. Jeg logger på chattesider og venter på at menn tar kontakt med meg. Mange er useriøse og kun ute etter en runkechat eller nakenbilder, men halvparten er villige til å betale. Vi avtaler pris og opplegg, og så kommer jeg på besøk på hotellet, i leiligheten eller i bilen deres. Jeg har på meg helt vanlige klær, jeans og t-skjorte, men gjerne en stram truse under eller uten undertøy. Starter med å håndhilse, litt småprat, så rett på sak. Det hele er unnagjort på maks en time.

S4U: Via chattekanaler, eskortesider eller nettsamfunn - der er det som regel ikke lov å annonsere for sex, men legger du ut et deilig bilde får du mye henvendelser. Se etter snille onkler, gavmilde og sjenerøse menn. Du kan også få napp ute, men det er mindre sikkert.

Tjuvholmen har vært bra i sommer. Det var et par utesteder på Frogner som pleide å være veldig bra, men de er nedlagt. Frognerparken er en klassiker, men mest for dogging og ikke så bra for penger. Jeg avtaler alltid hva vi skal gjøre på forhånd, og møter kunder enten hjemme hos han, på hotell eller hjemme hos meg. Jeg pleier å ta et glass først for å bli litt kjent, men gifte forretningsmenn vil som regel ha det overstått kjappest mulig.

N&D: Hvorfor begynte du å selge deg?

SLY: Helt tilfeldig. Jeg var 17 år og en jeg chattet med tilbød meg penger for sex. Han var åtte år eldre. Jeg sa ja på impuls, satt igjen 2500 kroner rikere og lurte på hva i all verden jeg hadde gjort. Jeg måtte dra rett hjem til bestevennen min for å diskutere det og kom, selvsagt, frem til at jeg hadde gjort min horedebut. Jeg valgte å fortsette. Jeg var student og det kom godt med å kunne spe på studielånet.

PS: Det var tilfeldig. Via en chattetjeneste for tre år siden, da jeg var 18, ble jeg tilbudt 1200 kr for å suge en fyr. Jeg hadde aldri møtt noen på den måten før, kun for sex. Jeg likte det. Og så var det jo penger i tillegg, som jeg trengte.

S4U: Tilfeldig. Som 16-åring ble jeg og kompisen min, som jeg pleide å ha sex med på den tiden, tilbudt 2500 kroner hver for sex da vi satt på chat. Vi møtte fyren, ga ham litt massasje, men han var så nervøs at han ikke klarte å gjennomføre. Likevel fikk vi pengene.

Vi tenkte bare, wow, er det alt man trenger å gjøre for 5000 kroner? Den påfølgende uken møtte vi masse menn. Ofte betalte de bare for å se oss ha sex. Han var aktiv og jeg var passiv. Etter hvert begynte vi å gjøre det hver for oss. Jeg fikk mye forespørsler fordi jeg var ung. Siden det har det vært mye i perioder, mindre i andre.

N&D: Hender det du er redd?

SLY: Noen ganger har jeg valgt å ikke fullføre fordi jeg mistenker kunden for å ikke være helt god.

www.forex.no

9/2010

25

Student?

RENTE- OG GEBYRFRIE BETALINGSMÅTER hos haugenbok.no Betalingsutsettelse - kjøp bøkene nå, betal 21. januar.

Avbetaling - fra kr 200,– pr. mnd. (ved kjøp over kr. 750,-) Faktura - 21 dagers betalingsfrist.

DINE STUDENTFORDELER hos haugenbok.no Ingen pristillegg - uansett betalingsmåte.

Fraktfritt - på ordrer over kr. 248,-.

20 000 titler på lager klar for utsending.

RASK LEVERING! Bøker på lager sendes samme dag vi får din ordre.

LES MER OG BESTILL på haugenbok.no - velkommen som kunde.

www.haugenbok.no - epost@haugenbok.no - tlf: 70 07 45 00

© iStockphoto - Layout FineArtMedia

Rabatt - på mange lærebøker.

Kjøp valuta før du drar

www.forex.no

Designcontainer.no

Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd

Jeg har klart å unngå dårlige opplevelser til nå. Jeg tar forhåndsregler. Jeg snakker med personen over telefon først, og gjør det aldri hjemme hos kunden, kun på hotell. Jeg har aldri hatt så dårlig økonomi at jeg har vært tvunget til å selge sex, så jeg har kunnet velge bort de jeg ikke stoler på.

PS: Av og til. Jeg tenner på uvante og stressende situasjoner, så det hender jeg tar risker som jeg kanskje ikke burde ta. Det har nok aldri vært direkte farlig.

S4U: Sjelden. Du har noen få personer, men ikke de ekstreme miljøene du finner i Tyskland, Amsterdam, England eller Asia. Der er kundene hardere, forlanger mer og betaler mindre. Der hører man om gutter som blir dopet ned, mishandlet og holdt fanget på hotellrom i flere uker, eller tatt til fange for å bli frastjålet organer. Jeg har aldri hørt om slike ting i Norge.

”Ofte er jeg mer hobbypsykolog enn hore.”

N&D: Hvem er kundene dine?

SLY: Det er langt fra den stereotype forestillingen om en sær, egoistisk, brutal mann som har fetisj for å slå guttunger. Det er en divers forsamling. De fleste er relativt ressurssterke og har godt betalte, respekterte yrker.

En del er gifte, en del må kjøpe sex fordi de ikke får så mye av det av fysiske grunner. Noen kunder får jeg relasjoner til. Ikke følelsesmessig, men vennskapelig. En kunde pleier jeg å gå på café med. En annen sender meg en vinflaske hver jul, som en kollega.

Ofte er jeg mer hobbypsykolog enn hore.

PS: Det er overvekt av toppledere, forretningsmenn og leger. 90 prosent er bifile gifte menn i alderen 40-65. 10 prosent er homser.

Noen er kjekke, noen er stygge. Jeg vil helst treffe de gifte, da er det mindre sjanse for å møte dem ute på byen senere. Jeg har en del faste kunder jeg treffer flere ganger i måneden.

S4U: To ting kjennetegner norske kunder: De betaler bra. Og de er ofte ensomme.

Foretningsmenn. Menn som lever alene eller i dårlige ekteskap. Det er faktisk ikke så ofte kunder forespør full sex, det er først og fremst nærhet og noen å snakke med de vil ha. I det siste er jeg blitt mer opptatt av å være ekstra snill mot de kundene. En av mine faste kunder, en middelaldrende mann med en god, respektert jobb og en kone han hater, er som et barn når han er sammen med meg.

Først syntes jeg det var ubehagelig, men jeg har fått en slags medfølelse for han med tiden. Jeg håper jeg aldri blir ensom selv når jeg blir gammel, men om jeg gjør det ville jeg møtt noen som oppførte seg bra mot meg.

Så jeg prøver å tenke på det som karma.

N&D: Hva med kjendiser?

SLY: Ingen kommentar.

PS: Det har hendt.

S4U: Mange. Fra kulturlivet, kjendisverdenen, politikken og forretningslivet. Jeg er alltid diskret og later som jeg ikke ser på TV. Noen er åpne homofile, mange gift.

”Poppers er for halvgamle lærerhomoer som ikke får den opp.”

N&D: Er tjenestene dine relatert til egne fantasier, eller tilbyr du det som blir etterspurt?

SLY: Det er overlappende. Jeg nyter som regel sexen. Men det er klart jeg gjør ting jeg selv ikke tenner på. For eksempel har jeg en kunde som er glad i føtter. Jeg er ikke det.

Men det er ikke akkurat en hard jobb å få kysset føttene sine i en times tid. Det kiler litt bare.

PS: Jeg tilbyr det som blir etterspurt.

Jeg gjør S/M og bondage passivt, men det er ikke så mange som etterspør det. Stort sett vil menn suge meg, bli sugd eller knulle meg. Innimellom treffer jeg flere på samme dag, og da prøver jeg å ikke komme med den første kunden. Da er det enklere å få ereksjon med neste, og nyte sexen. Jeg har alltid stå sammen med kunder.

S4U: Jeg tilbyr det kundene vil ha inntil mine grenser. Nordmenn er enkle å ha med å gjøre og alltid åpne for forslag. Jeg bor

sammen med en annen som ikke vet at jeg selger sex, så jeg pleier å få kundene over når han er ute på byen, men det hender han kommer hjem når vi er midtveis i møtet. Da pleier jeg å foreslå at det kanskje hadde vært «spennende» å knulle på loftet eller i kjelleren, eller ta en kjøretur i bilen hans. Og de dilter med! Hehe.

N&D: Ruser du deg sammen med kunder?

SLY: Har gjort poppers et par ganger, men poppers er egentlig for halvgamle lærerhomoer som ikke får den opp. Har sett en del yngre bruke det i det siste. Om man liker å sniffe noe som lukter vondt og gjør deg kvalm, så velbekomme. Jeg holder meg unna både det og annet dop.

PS: Ellers ja, men ikke så mye sammen med kunder. Kun poppers.

S4U: Mange spør om poppers, men jeg er ikke så fan av det. Kola hender. Aldri speed. Etter å ha hatt tidenes nedtur da jeg var 17 år og hadde tatt alt for mye, med halliser og den verste depresjonen i mitt liv, bestemte jeg meg for å aldri gjøre det igjen.

Generelt holder jeg meg unna drugs.

N&D: Faker du?

SLY: Aldri.

PS: Det er sjelden nødvendig.

S4U: Masse. Noen kunder faller i smak, andre ikke. Men da er det bare å lukke øyene og prøve å tenke på andre ting.

”Jeg ble en gang tilbudt å bli tatt av min kundes hund, men takket pent nei.”

N&D: Hva er det drøyeste eller pinligste du er blitt spurt om?

SLY: Vel, folk tenner på hva som helst.

Gummistøvler. Mat. Barneleker. Få fantasier overrasker meg lengre. Jeg gjør ikke tung S/M og annet voldsrelatert, men igjen er inntrykket mitt at det er en del stereotypier ute og går. Det handler mindre om voldelige demoner som tenner på tortur, enn om et psykologisk spill med to involverte parter.

PS: Jeg ble en gang tilbudt å bli tatt av min kundes hund, men takket pent nei. Gjør heller ikke scat. Snuff finner du ikke på eskortefronten, det gjør folk som regel frivillig.

S4U: Jeg har en kunde som bare vil spise tånegler, slikke sko, lukte på skitne sokker og ligge sammenkrøket innerst i hjørnet av dusjen. Kun ydmykelse, aldri sex. Om du så han, kjekk IT-sjef i 30-årene, eller villaen hans på beste vest, ville du aldri trodd det. Jeg har fundert en del på hvorfor. Det går vel tilbake til barndommen hans. En annen fast kunde, en vellykket, rik forretningsmann - som for øvrig er veldig betatt av meg - tar så mye speed at han aldri får stå, men betaler gjerne 2000 kr for bli pisket og slått. Jeg hadde en artig episode med han for noen dager siden. For første gang inviterte han meg hjem til seg, og da jeg kom inn på soverommet så jeg kona hans ligge fastbundet til sengen. Hun snudde på hodet, så godt det lot seg gjøre der hun lå, og kom med et jovialt «heihei!», som om jeg var en rørlegger som var kommet på besøk.

N&D: Hehe.

S4U: Så ville de at jeg skulle piske og slå mannen mens den fastbundne kona så på.

Etter hvert ville han også at kona skulle bli pult, men jeg nektet, selv ikke for 10.000 kroner. Så måtte jeg ringe rundt for å finne noen som kunne være villig til å gjøre det. Klokken 0700 fikk jeg en kompis til å stå opp og gjøre jobben.

N&D: Hva er det du absolutt ikke gjør?

SLY: Damer. Jeg har aldri hatt sex med en jente. Men nå lyver jeg. Det er bare et spørsmål om pris. Jeg er overbevist om at nesten alle mennesker går med på å selge seg om de bare får nok penger. Om en dame hadde lagt 50.000 på bordet ville jeg gjort det. Men jeg måtte tatt i bruk hjelpemidler og hadde nok ikke gjort noen god jobb.

PS: Tynne menn. Merkelig greie. Jeg tar heller en feit gubbe enn en puslete, tynn mann. Jeg er generelt ikke fan av flaming homos heller.

S4U: CBT? (Cock and ball torture, red. anm.).

N&D: Kjenner dere gutter som selger seg til kvinner?

SLY: Nei. Jeg jobber kun på det homofile markedet.

PS: Jeg kjenner ingen andre horer enn meg selv.

S4U: Jeg vet om heterofile gutter som

selger sex til menn, som ofte prøver å annonsere etter damer, men det er ikke så stort marked for gigoloer i Norge. Kun en og annen henvendelse, ikke noe å leve av. Det er best å plukke dem opp på byen og det er tidkrevende. Norske damer reiser også ofte heller til utlandet. Tyrkia, Egypt, Gambia. Jeg har sett det selv. Norske damer på 35 pluss som trekker rundt på lokale gutter fra 18-25.

Med damer er salget alltid mer indirekte, de betaler sjelden cash, men foretrekker å gi gaver, reiser og klær.

N&D: Blir man sex-ekspert av dette her?

SLY: Vel. Ja. PS: Hver kunde og situasjon er ulik og opplegget blir alltid avtalt på forhånd, men du blir vel god til å lese signaler.

S4U: Du bli i hvert fall menneskekjenner.

N&D: Ser du på deg selv som prostituert?

SLY: Ja. Men ikke før. Det var som da jeg sto frem som 14-åring med at jeg likte gutter, men ikke så på meg selv som homo for det. Før tenkte jeg at jeg selger sex, men at jeg ikke er prostituert for det. Men det er jo det jeg er, dog selvsagt bare en av mange merkelapper jeg går under til daglig.

PS: Nei. Selv om jeg jo selvsagt ser at jeg er det. Nå er det mange som egentlig burde se på seg selv som prostituerte som ikke gjør det, spør du meg. Gutter og jenter som ligger med eldre menn for gaver, klær og middager.

10 prosent av ekteskapene på Oslo vest.

Prostitusjon er mer enn sex mot betaling.

S4U: For noen år siden var det en venn av meg som skulle kødde med meg og utbrøt: «din prostituert!» Jeg ble helt satt ut, jeg hadde aldri tenkt på det. Meg, prostituert?

Jeg foretrekker eskorte, selv om jeg nå for lengst har innsett at jeg er en hore altså.

N&D: Har kriminaliseringen av horekunder påvirket markedet eller arbeidsforholdene deres?

SLY: Det er blitt helt klart dårligere forhold for de som selger. Det er ikke så vanskelig å tenke seg til. Nå er kundene kun de som er villige til å bryte loven for å kjøpe sex, og de mest harmløse kundene våger ikke lenger.

Det er blitt mer konkurranse blant de som selger, prisene presses nedover og gutter gjør

mer risikable ting. Det er mange som burde være mer forsiktige.

PS: Det er noen kunder som ikke tør å kjøpe lenger. Synd.

S4U: For oss som selger sex spiller det ingen rolle, det er lovlig, så vi holder selvsagt bare på. Det selges mest sex over nett uansett, og det har jeg ikke oppfattet at har endret seg. Gatemiljøet har nok blitt mindre.

Men man ser fremdeles unge gutter som selger seg på Oslo S mens de venter på toget.

Du kjenner dem igjen, alle fra Midtøsten, sier ingenting, men speider etter gjensidige blikk.

Utenfor London har det vært en del rumenske gutter den siste tiden. Ikke sigøynere, men de som tilhører klassen over, veldig kjekke og velstelte gutter.

N&D: Hender det du blir lei av jobben?

SLY: Nei. PS: Nei. S4U: Da tar jeg bare færre kunder.

N&D: Hvor lenge kan man få noe ut av å være hore? Når har du planer om å pensjonere deg?

SLY: Hadde det bare vært opp til meg ville jeg gjerne fortsatt en god stund til, men det blir mindre lukrativt jo eldre man blir.

Færre forespørsler, lavere priser. Jeg sliter ikke med tanke på avhengighet, og har egentlig innfunnet meg med at jeg snart kan legge karrieren på hylla. Jeg begynner jo å få meg en annen karriere, og har mindre tid til å chatte og sjekke opp kunder på nettet.

PS: Så lenge det byr på seksuelle utfordringer jeg synes er spennende og kinky, kommer jeg til å fortsette.

S4U: Det er noe jeg har jeg tenkt en del på i det siste. Når man tjener godt nok andre steder er det en god anledning for å slutte.

Den største «psykologiske» faren med det her er å bli avhengig. Du ser det på de eldre som fortsatt selger seg. Noen gjør det for sexens skyld og de har det nok som plommen i egget. Men det er mange som rett og slett er blitt for grådige til å klare å slutte, selv om de har en feit eiendomsmeglerjobb de tjener mer enn nok med penger på fra før av. I Norge er det mange horer med luksusproblemer.

9/2010

27

MAMUT SEEKS INTERNATIONAL SALESTRAINEES Mamut seeks international candidates for each of the Dutch, English, Danish, Swedish and Norwegian markets it operates in. Successful candidates will have high ambition together with the understanding that sales experience is key to an exciting career in business.

Sales is a broad field where is it important to choose a company with a professional approach. Mamut has the goal of becoming the best “sales/consultancy school” in Europe.

In Mamut we emphasise the following benefits: • • • •

• •

•

•

•

Six month traineeship Continual training, evaluation and develoment Personal follow-up with your assigned mentor Training in telephone techniques, relationship sales, business consultancy, presentation techniques and project management.

Gaining experience by attending business conventions and fairs.

We work towards the business to business market, and you will receive a broad understanding of all business sectors.

You will deal with business owners, financial officers, purchase managers and hired consutants, all of whom demand a professional countepart.

You will build up your own client portfolio, where relationship development with existing customers is just as important as new sales.

Strong results will bring excellent earning opportunities.

During the course of 2-3 years the candidates that stand out will get the opportunity to take on sales leadership positions or develop themselves in other parts of the organisation.

You will work in a dynamic, international environment with employees from all over Europe.

Mamut has over 450 employees, with an average age of 31. The long term career prospects in the organisation are extensive and exciting.

Further information on Mamut and the company’s products can be found at www.mamut.com

Qualifications: • Higher education • Results oriented, personal initiative, outgoing personality • Sales experience is an advantage • Ambition to succeed through hard work in an exciting and inspiring environment.

• Fluency in a customer market language.

• Application deadline: Immediate • Work location: Bislett, Oslo

For further information on the position or to discuss the opportunity with no further obligation, please contact Steinar Svenningsen, Senior Consultant Human Resources 23 20 36 68 / 93 01 45 23

Mamut Alliance Partners

Register your application and CV to http://career.mamut.com/

DE NOTORISKE NORGES TOPP 10 KRIMINELLE «Jeg kan noe som ikke du kan…»

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN Dette er ikke lista for dårlige men nesker. Du kan ha banket kona di hver dag i femogtredve år uten å vurderes

her. Rovmord og mishandling er ikke kriminalitet, det er bare helt gærent. Nei, de vi løfter frem, er folk som utmerket godt vet hva som er lov. Og hva som ikke er det. Og som i valget mellom de to, går for sistnevnte. Igjen og igjen og igjen. Grunnene er mange, stayer-

evnen har de felles. Vi har kanskje ikke noen Bond-skurker eller en Danny Ocean her på berget, men like forbanna: Det finnes nordmenn som har gjort forbrytelser til livsstil. Og vi hyller dem ikke. La oss heller si at vi deler den fascinasjonen dere alle går og bærer på.

Her hever vi oss over hverdagskriminaliteten og gir dere menn med særpreg, visjoner og en kriminell bevissthet som har tatt lovbruddene fra hobby til karriere til livsverk.

Hold dere fast, dette er kongerikets ti mest notorisk kriminelle.

9/2010

29

RICHARD RINGHEIM AKA Svindleren. En på alle måter forunderlig karakter som blander vinningskriminalitet med en type sprell du ikke hadde trodd var mulig. Å lure til seg millioner fra naive bergensere ved å late som du er russisk diplomat er én ting. Å selge falske norske statshemmeligheter til Syria noe ganske annet. Det er jobben. Hobbyen inkluderer påfunn som klassikeren fra 2003: Da ringte han til den amerikanske ambassaden, latet som han var Bondevik og diskuterte Irak-krigen i det vide og det brede. Richard var på dette tidspunktet beskjedne 21 år. Det virkelig pikante er imidlertid at gutten allerede hadde tette bånd til sikkerhetstjenesten, som assosiert frilanser og sentral aktør i en rekke store politiaksjoner av internasjonalt format. Godt å ha når du skal fikse strafferabatt for å holde tredve(!) ansatte i ett helt år(!) uten å betale en krone. I sannhet et kuriøst menneske, for mer info kontakt ham på svindlern@hotmail.com.

We kid you not.

TERJE LARSEN AKA Vandreren. Dømt for 664 innbrudd, og kan ikke beskrives som annet enn en legende. Siden starten av 1980-tallet har Terje holdt ordensmakt og menigmann for narr ved å labbe kongeriket på kryss og tvers for å ta litt av de rike for å gi litt til seg selv. «Jo mer vi leter etter spor, desto vanskeligere innser vi at det skal bli å ta ham. Han har dyrets instinkter og kjenner terrenget ut og inn», sukket politioverbetjent Arne Erik Håkonsen. Vi snakker om en mann som stjeler beskjedent, skaper store overskrifter og simultant vekker bred sympati og voldsom forargelse i en nasjon der det å labbe alene rundt i skauen er som en folkesport å regne.

1 1

3 1

JAN PETTER ASKEVOLD AKA Benny Bankboks. Skapte navnet sitt ved å raske med seg innholdet i 143 bankbokser i Kreditkassens hvelv i Rosenkrantz gate tilbake i 1978. Siden har det gått slag i slag, og Benny er tatt for å stjele omtrent alt det er mulig å bli dømt for å ta uten å spørre. Pluss på besittelse av all dopen som det finnes navn på (og enda noen til); samt mange yrkesaktive år på toppen av pornobransjen, så står man igjen med et slags renessansemenneske som kan alt – og ikke lar seg styre av noe eller noen.

2 1

4 1

MARTIN PEDERSEN AKA 3xNorgesmester i bankran.

Født med sølvskje i munnen: overbeskyttet, matlei og med daglig tilholdssted på teaterlinjen ved Tønsberg Gymnasium. Våknet en natt og følte livet som så uforløst at han bare måtte ut å rappe seks Munch-bilder. Deretter ballet det på seg. I perioden 1974–1980 begikk han 19 bankran i beste b-gjeng stil, utkledd som henholdsvis narkis, dame, skiløper og engelsk sportsfisker. Alt for å stable på beina et liv på solsiden som big spending-kunsthandler med høyt forbruk og rene hender. Salute!

6 1

TOPP 10 NORSKE KRIMINELLE ERIK ANDERSEN AKA Lommemannen. Ja, vi vet at det ikke skal drives harselas med barneovergripere, men det er noe med fremtoningen og fremgangsmåten til pengemannen fra Bergen som ikke kan forbigås i stillhet. Du har alt du kan ønske deg, og så labber du rundt med hulleboksene i år etter år, land og strand rundt.

Tro mot eget konsept, men neppe stolt av det i retrospekt. Styrer nok unna fellesrom og fengselsgård så godt det lar seg gjøre under soningen.

SHAHID RASOOL Maestro i Young-Guns og AGjengen. Noe så sjeldent som en fullblods norsk gangster. Siktet for medvirkning til drap allerede i 1989, men først snaue ti år senere havnet han på tiltalebenken – for 157 lovbrudd. Vi snakker hele registeret: vold, trusler og kidnapping.

Han ble dømt for 108 av dem, og branda som Norges farligste mann. Må ikke forveksles med en hel haug andre Rasooler som sist var i medienes søkelys etter en litt for gunstig eiendomshandel i Brasil. Vi snakker mafia, lilla Mercedeser og en «live by the sword, die by the sword»-holdning som få – om noen – andre nordmenn kan vise maken til i fredstid.

5 1

Wonderboy

Big money

Oceans 11 – tilsnitt

Big Guns

Drugs

Sex

Rotnorsk

Corleonefaktor

Tydelig ute av kontroll

Scum

PÅL ENGER Vi snakker selve Munch-tyven.

Ikke de som labbet inn på museet på Tøyen, men B-gjengens ukjente fetter som gikk fra A-lagsspiller hos Vålerenga tidlig på 80-tallet til kjeltring, Tveita-gjengmedlem og kunsttyv.

Spøkefuglen som under åpningsseremonien til Lillehammer-OL satte en stige mot Nasjonalgalleriet og fløy inn for å plukke med seg sjølve nasjonalskatten - sjølveste «Skrik». Domfelt for alt fra trafikkforseelser til heroin til juveltyveri. Begrensede tegn på anger. Enda færre på forbedring.

KAROLI-FAMILIEN Det er ikke politisk korrekt og kalle sigøynere for tjuvpakk, men her får vi svelge oppdragelsen å gjøre et unntak. De kan blånekte selv, men Karoli-klanen er og blir en stat i staten der de ruller rundt i Mercedesene sine med storskala-tyverier, våpen og blodhevn øverst på agendaen. Historiene er mange, men en absolutt favoritt er den gangen Kong Polykarp Karolis undersåtter ruslet inn i selveste Norges Bank med en koffert full av glassperler og juggel – og en liten stund senere hadde vekslet inn herligheten mot 25 mill skattebetalerkroner, pakket i sløyfe og silkepapir. Det kaller vi skills.

8 1

TROND KRISTOFFERSEN Finance Credit-bakmann. Norgeshistoriens frekkeste svindler. Å sone ni år for hvitsnippforbrytelser er én ting – å idømmes et erstatningskrav på 1,2 milliarder noe ganske annet. En ekte lurifaks som ved hjelp av falske regnskaper og en frekkhetens nådegave maktet å lure syv respektable norske banker til å cashe ut 1.400.000.000,- kroner. Ikke verst for en landsens gutt fra Hammerfest.

7 1

30

9/2010

10 1

DAVID TOSKA AKA Mesterhjernen. Hvor smart du må være for å spille sjakk kan diskuteres, men som det heter: «In the land of the blind, the one-eyed man is king», og så videre. Det meste er sagt allerede, og med spillefilmen på kino kommer alt til å bli sagt enda en gang til, så vi holder likegodt igjen akkurat her. Smart trekk det med lusekofta, forresten.

9 1

inne? g.no. a d g o t t Lei av 책 sitte a n 책 p telivet u l i t g e d r e d Vi gui

tsmesse

mber 2010

Norges eneste og europas største vintersportsmesse tors. 4.- søn 7. november

møt

TEAM kjørere

Møt de største vintersportsstedene i Norge og utlandet - premiere på årest råeste ski -og snowboardfilmer

besøk de kuleste ustyrsleverandørene og se neste års modeller // snakk med fotografer, nettsider og blader // møt PRO og Team kjører som signerer brett /ski // innendørs Big Jump (Big Air Bag) konkurranser med $$$-premier // publikum try-outs // afterski med Hemsedal Café // salg av rabatterte årskort // showrenn med kjente langrennsløpere // seminarer, foredrag og pressekonferanse

Norges Største Vinter-Outlet

opptil 80% rabatt på restlager og fjorårets modeller

Norges Vintersportsmesse Lillestrøm 4.-7. november 2010

Norges Varemesse, Lillestrøm - vwww.vintersportsmesse.no

FOTO ANONYM INNSENDER

9/2010

33

34

9/2010

9/2010

35

THE OVERLANDER FRA KR. 12.950,LONDON DUBAI AUSTRALIA SØR-AFRIKA KENYA

THE TRENDY FRA KR. 12.990,DUBAI SINGAPORE AUSTRALIA FIJI HONG KONG KINA

DISCOVER THE WORLD MACHU PICCHU, GALAPAGOS, SAFARI, SURFING, SHOPPING, HIKING, DYKKING, VULKANER...

TA KONTAKT MED EN AV VÅRE JORDEN RUNDT SPESIALISTER

TLF.: 23 31 61 00 STATRAVEL.NO

THE CLASSIC FRA KR. 12.970,THAILAND SINGAPORE AUSTRALIA NEW ZEALAND FIJI USA

QATAR INDIA SRI LANKA THAILAND BALI

SOUTHEAST ADVENTURE FRA KR. 8.970,-

THE 7 WONDERS FRA KR. 19.450,BRASIL PERU MEXICO USA KINA INDIA JORDAN ITALIA

WITH STA TRAVEL PRIS GJELDER ALLE FLYSTREKNINGER INKL. SKATT I RUNDREISENE

VERDENS STØRSTE

REISEBYRÅ FOR UNGDOM OG STUDENTER

38

9/2010

9/2010

39

A D DA D M I DA M

A

Fra Amulet i svart magi til Amulet i kitsch–kommers utsmykning til Trier og Tom&Jerry sceneshow.

Selvsikker ekshibisjonist eller en villfaren schizosjel?

TEKST ERLEND MOKKELBOST FOTO STEPHEN BUTKUS Norge har matpakkerockere som øver før klokka ti om morgenen, vi har primus motorer som holder kontakten med omverdenen, slackere som røyker en liten tjall mellom slaga og hobbymusikerne som skal rett hjem til kona og ”Greys Anatomy”. Og så har vi Torgny Amdam.

Torgny, hva er bakgrunnen for at du har laget dette albumet?

– Altså, når Amulet var over så ble det en stor omstilling for meg, uten at jeg skjønte det før etter en god stund. Det var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Man har vært i et band på et visst nivå lenge, og så er det plutselig over. Jeg begynte å lage musikk med Anders Møller (fra Euroboys/Kitchie Kitchie Ki Me O etc.) under navnet The Demagogues, men vi fikk ikke jobbet like mye som jeg hadde behov for. Jeg fikk meg jobb i Ny Musikk, og selv om det var en musikkrelatert 40

9/2010

jobb så skapte jeg ikke noe musikk selv. Det kom til et tidspunkt der jeg skjønte at jeg ikke var ferdig med musikk.

Du har et konsept gående, selv om det er vanskelig å sette fingeren på hva det faktisk er for noe. Dette har ingenting med den ordinære mannlige popartisten å gjøre, være det seg Morten Abel eller Thomas Dybdahl?

Du driver med noe mer kunstnerisk?

– Jeg har tenkt mye på det der. Uten at jeg har blitt så mye klokere, hehe! Jeg identifiserer meg ikke med så mange andre mannlige artister. Jeg driver med en form for undersøking og forsøker å bruke alt jeg har i meg selv.

Er det fordi du var mannemann på scenen i så mange år med Amulet?

– Jeg vil heller si guttegutt, i så fall! Ja, jeg har nok hatt den Black-Flag/ ung-Henry Rollings-aktige krigeren-i-front-attityden som en del av meg i alle disse årene med turneer, bandlederskap, skriking og stagediving. Jeg har den fortsatt i meg, men samtidig har jeg

”Avklart karslighet blir ofte litt dølt nettopp fordi den later til å inneha full kontroll...” alltid hatt en feminin side. Jeg føler at begge sidene er kraftig nedfelt i meg.

Hvordan da?

– Jeg føler meg ikke som noen karslig type, ihvertfall. Staut karslighet blir ofte litt døllt nettopp fordi den later til å inneha svar.

Jeg tro ikke på disse svarene.

Du holder deg ikke rundt kuken på scenen, med andre ord?

– Jo gjerne det, men da skal det være med et ambivalent ønske om å bli kastrert eller noe. Det holder i hvert fall ikke med en endimensjonal hyllest til pikken.

Kanskje en liten finger i rasshølet?

– Tja, kanskje det? En pisk rett opp i shmatta ala Robert Mapplethorpe? Haha! Men for å komme til poenget: jeg ser ingen grunn til å ikke benytte meg av alt det jeg måtte ha

i meg av temperament, være det seg vemod, aggresjon, angst, brunst, usikkerhet, resignasjon og så videre. Blir handlingsrommet for lite får jeg klaus, og sånn har det alltid vært.

N&D så deg på Øya, og det var en spesiell affære, for å si det mildt. Ganske outrerte saker. Selv vi som har kjent deg i mange år har av og til problemer med å forstå hvilken konflikt det er som ligger i bunn av det du holder på med. Er du en hardcoredude som leter etter ny musikk, eller er du en kunstner som bruker musikken som en installasjon?

– En slik form for tåke er for meg velkommen. Jeg har ikke et behov for å definere det jeg gjør innenfor så veldig rigide rammer – jeg ser heller på det jeg driver med som en diskursiv prosess der jeg hele tiden ønsker

”For meg er den musikalske utviklingen min kun en naturlig videreføring av et sterkt uttrykksbehov.”

meg videre. Jeg håper jeg aldri finner ”hjem” i musikk. Jeg er ikke opptatt av å ha et ”sound”. Man vrenger det man lager én gang, og så fortsetter man å vrenge og vri til man har nådd en fornemmelse av at det er noe substansielt der. Sånn er det for meg i hvert fall. Men tilbake til dette med de forskjellige rollene som utspiller seg i musikken, så er det noe som er veldig naturlig for meg. Slik er jeg i det sivile livet også – refleksiv i det ene øyeblikket og så totalt øsende i det andre.

Ja, det skjer på ett sekund.

– Og jeg forstår at den kan sette ut en del folk, men for meg er denne dynamikken viktig for å overleve. Heidegger og Adorno i det ene sekundet, kraftig opp- eller nedgiring i det andre, og så videre. Jeg synes ikke dynamikken mellom erkjennelse og utagering bør undervurderes… som en vei til ny erkjennelse av et eller annet slag.

Bryr du deg om hva folk synes?

– Det spørs hva du mener med ”folk”. Jeg håper selvfølgelig at det jeg lager har en verdi.

Min jobb er å si ”hør på det her, se på det

her, reager på det her”. Og er folk interessert, så er jeg supertakknemlig. Når jeg tenker etter, kan jeg forstå at noen synes det er rart at at denne ex-”hardcorefyren” nå lager en annen type musikk, som på ”The Only Game” eller ”Big Day”, der jeg i tillegg synger en duett med en jente (Maria Due). Men jeg har ikke ofret dette så mye tankevirksomhet. Jeg opplever den musikalske utviklingen min som en naturlig videreføring av et sterkt uttrykksbehov. Det er hardcore, basically.

Businessmessig hadde det vel vært mer forsvarlig å starte et nytt rockeband?

– Selvfølgelig, men det du gjør må som kjent være backet opp av en stor indre integritet - hvis ikke har man tapt før man er i gang. Jeg kan si ”jeg sto der, men nå står jeg her”. Og jeg håper jeg vil flytte meg igjen.

Folk har en tendens til å tro at musikere eller artister er mye mer agendadrevet enn det vi egentlig er. ”Åja, du skal prøve å tjene penger på den pakka der nå, du. Åja, du skal lage sånn musikk nå, du. Åja, du prøver å passe inn der, du”. NEI. Dette er den musikken jeg

har å komme med, etter en masse jobbing.

Det er på mange måter så enkelt.

Du jobber for det meste alene. Hvordan tar man da avgjørelser rundt sin egen musikk?

Det står jo i sterk kontrast til din gamle bandtilværelse med grining i øvingslokalet og hyppige gutteturer.

– JJeg har en del sparringspartnere underveis som driver med andre former for kunst eller gjør helt andre ting i samfunnet.

Jeg går i psykoanalyse fire ganger i uka, det spiller nok inn på et vis det også. Og så er jeg så heldig å kunne benytte meg av musikere som jeg har stor respekt for og som kan gjøre ting jeg ikke klarer selv. Ole-Henrik Moe og Kari Rønnekleiv, Marius Simonsen, Tore Ylvisaker, Mathias Eick, Bill Gould, Jan Martin Smørdal, for å nevne noen. Jeg er jo ingen instrumentalist i en klassisk håndverksnmessig forstand. Anyway, det er vanskelig å snakke om, men musikken man kommer med må jo på et vis ha en forankring i noe…

Du må føle materialet, rett og slett?

– Ja, det er én måte å si det på, men det

må han en kvalitet utover at bare jeg ”digger” det og forfekter en smak. Hmm, dette er ikke lett å snakke om.

Du er en nybakt far. Hadde du klart å gå igjennom denne ensomme prosessen uten kjæreste og barn ved din side?

– Det er et jævlig interessant spørsmål.

Men faen, jeg vet ikke. Jeg har sittet mye i studio alene. Det er i spennet mellom å føle meg ensom og ha behov for ensomhet jeg for det meste befinner meg.

Ok, nok preik. Hva låter det som?

– Jeg pleier å si det er ”klubbmusikk for begravelser”.

Så når Headon-folk stryker med så er det Torgny som spilles over anlegget?

– Nei, heller som når et hardhouse-rave i skogen blir lagt dødt av feberdøsige geriljasoldater. Da kan musikken min komme inn. ”Chameleon Days” slippes på VME 18. oktober.

9/2010

41

MOTE FILM L’Amour Fou («Den gale kjærligheten», eller noe sånt på norsk) – en flunkende ny dokumentarfilm om den store motedesigneren Yves Henri Mathieu-Saint-Laurents liv og virke. Han var den første designeren til å sende ut fargede modeller ned på catwalken, han revolusjonerte måten man tenker dress på ved å innføre dobbeltspenner og har lagt igjen utallige andre legendariske plagg som smokingjakker og lårhøye støvletter. Yves Saint Laurents stormfulle samliv, depresjoner, narkotikamisbruk og episoder der han har blitt støttet ned catwalken av sine egne modeller for å kunne ta imot hyllesten

1 1

blir behørig omtalt i filmen, men regissør Pierre Thoretton understreker at det er kjærligheten, galskapen og den euforiske lykken han forbinder med YSL som inspirerte han mest til å lage denne filmen. Kjærligheten mellom Saint Laurent og hans elsker, businesspartner og livsledsager gjennom mer enn 50 år, Pierre Bergé, er et bevegende

ledemotiv. Filmen har så langt bare blitt vist på sporadiske pressevisninger blant annet i Belgia, Brasil og Sverige og beskrives som både intim og personlig. Det er fortsatt uvisst om filmen blir vist i Norge, men i så fall må vi vente helt til januar 2011. La oss håpe et norsk distribusjonsselskap leser dette. www.ysl.com

DESIGNER Foto: Oda Berby for Cecilie Melli Cecilie Melli er en veletablert norsk designer og mange kjenner nok til butikken hennes i Theresesgate 32, på Bislet i Oslo. Der finnes det både brudekjoler og finkjoler, pret-a-porter. Den nye equiperingsbutikken åpnet nylig i Nedre Slottsgate og inneholder egne reproduksjoner av vintage smykker og masse vintageinspirert tilbehør. Alt signert Melli selv.

Få designere finner, eller ønsker, den balanse mellom kvalitet og pris som Cecilie gjør; smykkene består av swarovzkykrystaller, zirkoner, kirurgisk stål, glass, akryl, gull- og rhodium-legeringer, og likevel ligger prisene for det meste mellom 150 og 650 kr. For ordens skyld må det legges til at undertegnede er å finne her fra tid til annen. www.ceciliemelli.com

2 1

MAGASIN PURPLE FASHION MAGAZINE er like mye begivenhet som magasin, og nå skjer det igjen. Magasinet, som i bunn og grunn er redaktør Olivier Zahms monstrøse livsverk, har gjort fotograf Terry Richardson til den profeten han er i dag, og Zahm er vel, nå, femten år etter at han startet uavhengige Purple Fashion, en av moteverdenens mektigste menn. Høstens PURPLE er på 482 sider – nærmest ett leksikon.

I tillegg til alle disse sidene finner vi diverse inserts, en artist book av Vincent Darré og en fin liten portefølje hvor Oliver Zahm tolker Chanels Cruise collection 2010/11 i Saint-Tropez – like sleazy og artsy som man kan forvente av 46-åringen. Vi finner også makeup-artist Aaron De May, skuespiller Chloë Sevigny – som for øvrig pryder omslaget og 32 sider inne i magasinet, Sonic Youths alltid like smashing Kim Gordon, avantgardefilmskaper Romain Gavras, stylist Venetia Scott, hårstylist og modell Luigi Murenu, modell Raquel Zimmermann, musikkmogul Rick Rubin og filmskaper, produsent og screenwriter Harmony Korine (Gummo). Og kanskje enda hundre (minst) interessante folk. Noe av det flotteste med Purple er at de er ikke redde for å bruke mange sider på verken moteserier eller intervjuer. Personlig favoritt: Et tolv sider langt intervju med den NYC-baserte kunstneren Banks Violette. En fantastisk, dyster og minimalistisk kunster som for ikke så lenge siden var på Norgesbesøk. Jeg hadde endatil den store gleden av å tilbringe en aften med den sjarmerende kunstneren og hans kompaniskap. www.purple.fr

3 1

PRODUKT På Guldknappen – Sveriges største motepris (i regi av Damernas Värld) – ble Acnes sjefdesigner Jonny Johansson observert og fotografert i sorte lakksko med sløyfe på – ballerinasko for menn(!), altså. Vi er vant til å se både lakksko og bow ties på menn, men det er kombinasjonen av disse to og den lave skjæringen på vristen som gir de en edge. Ved første øyekast vil nok mange avskrive disse skoene som for feminine, men benytter man dette skotøyet bekymringsløst, som om det var en hvilken som helst herresko, vil antrekket få en moderne og ganske tøff vri. Johanssons sko er ikke fra Acne, men fra Trickers. George Clevery produserer lignende modeller. www.trickers.com + www.gjclevery.co.uk

4 1

BUTIKK I høst feirer Bergensbutikken Pepper 15 år. Pepper er flinke innkjøpere og fører merker som A.P.C, T by Alexander Wang, Comme des Garçons PLAY, Carin Wester og mye mer. Vi tok en prat med de ansatte: Hvilke merker selger best?

– Vi er spesielt stolte over å føre franske A.P.C, noe vi er alene om i Bergen og som vi synes er

5 1

42

9/2010

ett av de fineste på en veldig understated måte; ett unikt merke!

Ellers selger vi mye Carhartt, Acne, Filippa K, T By Alexander Wang, Cheap Monday.

Hva burde man kle seg med nå i høst?

– I høst kan vi kanskje anbefale Skin- eller Flex-jeansen fra Acne sammen med en stripete longsleeve fra A.P.C eller silkeskjorte fra Filippa K. På bena er Pistol Short fra Acne obliga-

torisk. Til gutt har vi verdens beste parkas fra Carhartt som er perfekt over en strikkegenser fra Filippa K og New Cure-jeans fra A.P.C. På bena skal det selvsagt være Common Projects, blant de beste skoene som finnes! www.pepper-bergen.blogspot.com

MOTE: SUNNIVA HAVSTEIN

DESIGN Månedens interiør er bordet «Snowflake», designet av den svenske trioen Claesson Koivisto Rune.

Bordet ser ikke bare ut som et snøfnugg; det ter seg som ett også. Som vi alle fikk høre om og om igjen da vi klippet og limte papirsnøfnugg på vinduene i barnehagen, er alle verdens fnugg unike. Vel, det gjelder også bordene! Takket være avansert teknologi, muliggjøres den individuelle tanken bak designtrioens konsept: Samtlige bord er annerledes enn det neste, til tross for masseproduksjon – akkurat som ekte snøfnugg. Hipp hurra for nordisk innflytelse!

1 1

Månedens typografi lyser mot oss: United Visual Artists. De britiske kunstnerne og designerne jobber utelukkende med lys som media: De lager installasjoner, har show og sto blant annet bak New York

1 3

Fashion Week 2010. De gjør dessuten lyssettingen for diverse anerkjente artister, og har nå i tillegg fått den gjeve oppgaven å pryde jubileumsnummeret til The New York Times Style Magazine med sin lysende typografi. De

Det virker logisk å introdusere «design-siden» med Dieter Rams som månedens designer, all den tid mannen er den mest innflytelsesrike personen bak funksjonalistisk design slik vi kjenner det i dag.

Synes du din nye iPhone er hot? Send en takk til den 88 år gamle tyskeren, hvis designprinsipper er Apples største guide til god design. Rams er nok allikevel mest kjent fra Braun, hvor han var sjefsdesigner i nesten 30 år. Drømmer du om samme suksess? Følg guiden nedenfor til punkt og prikke, og husk: «Less, but better»!

ser stadig etter nye internshipkandidater innen grafisk design, industridesign og arkitektur. Om det frister. Mer info på nettsiden: www.uva.co.uk

2 1

Good design: is innovative makes a product useful is aesthetic makes a product understandable is unobtrusive is honest is long-lasting is thorough down to the last detail is environmentally friendly is as little design as possible

Føler du deg for fiff til å innta Skippergata på nattestid? 21st Century Bordello er navnet på det siste prosjektet til arkitektene bak Concrete. De Amsterdam-baserte designerne og arkitektene har

1 4

inngått et samarbeid med Amsterdam Historiske Museum og skapt et fremtidsbordell. Idéen til installasjonen er hentet fra aktuelle problemstillinger blant bordelleiere, kunder og prostituerte: (1) de skal hjelpe bordellet

å overleve; (2) de skal oppfylle kundens ønsker; og (3) de skal være innovative innen bordellvinduer. Alle er relevante faktorer som har spilt inn i designet.

21st Century Bordello er presentert med et minimalistisk vindu som inviterer nysgjerrige besøkende til å ta en titt.

Rommet er dominert av runde former, som referer til kvinnelige kurver, og dermed bryter med de typiske, stramme bordellene av den gamle skolen. For ordens skyld har motefotografene Petrovsky og Ramone studio i andre etasje, og med ett ble «working girls» hverdagskost for designere og andre fasjonable gjester. Månedens konsept. Lett.

DESIGN: ULRIKKE NORDSETH

WayBack er en stiftelse som jobber for å lette overgangen fra soning til et liv i frihet.

Mange hos oss har selv klart overgangen fra fengsel til et liv i frihet og kan hjelpe de som ønsker å leve et liv uten kriminalitet.

Vi har avdelinger i Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand. I Bergen har WayBack en egen juridisk gruppe som kan rådgi i en rekke problemstillinger.

www.wayback.no

Henning Sommerro

Bilelienanki (Polen)

Gjermund (t.v.) og Einar Olav Larsen

Kirsten Bråten Berg

Trondheimsolistene

Sven Nyhus

Le Vent du Nord (Canada)

Arve Tellefsen

Sheldon Blackman (Trinidad)

Håvard Gimse, Torill Aasegg, Martin Myhr, Flukt og Quintus og flere...

9/2010

STEINKJER

www.hilmarfestivalen.no

HILMAR ALEXANDERSEN FOLKEMUSIKKFESTIVAL 2010

11. – 14. november 2010

HILMARFESTIVALEN lyser opp i novembermørket med nesten 60 små og store arrangement over fire fullpakka dagar

43

JANY, 22 ÅR – Ligget med dama utenfor Schønning skole.

ELENA, 17 ÅR – Jeg sprang fra purken en gang…

I Russland er det forbudt å være ute etter klokka 22 om du er under 18år!

PER CHRISTIAN, 21 ÅR – Skal du ha hele lista? Ok, vold mot offentlige tjenestemenn tre ganger, syv fyllekjøringer derav to uten førerkort. Og 47 voldssaker.

JANET, 75 ÅR – Som barn i speideren lekte vi indianere og fant ut at vi skulle ’bortføre’ noen barn fra nabocampen, helt uskyldig. Endte med politiettersøkning og styr!

ANNE MARTHE 19 ÅR – Jeg rev ned all lysdekorasjonen hos Urban en gang, det ble litt av et kaos.

MARION, 17 ÅR – Jeg har smelt ned både gutter og jenter opptil flere ganger.

KRISTER, 21 ÅR – Da jeg var liten tok jeg en pastillpakke på en bensinstasjon, det var dritskummelt.

IBRAHIM, 16ÅR – Klina med halve festen en gang, nærmere bestemt 15 stk, det kan vel kanskje ansees som kriminelt uakseptert? Straffet seg i hvert fall med kyssesyka og bronkitt.

HVA ER DET MEST KRIMINELLE DU HAR GJORT?

AV: JOHANNA SIRING

IRINA, 16 ÅR – Jeg klarte å kræsje scooteren til venninna mi, uten førerkort.

KIM ANDRÉ, 23 ÅR – På to av skolene jeg har gått knuste jeg flere vinduer, brøt meg inn og gjorde rampestreker. Rota til slik at stedet så trash ut.

Jeg var skolelei…

MAGDA, 16 ÅR – Vel jeg har jo tatt en hundrelapp og litt sigg fra mi mor nå og da.

KAROLINE, 16 ÅR – Hmm jeg har stjelt godteri…

GRY HEGE, 20 ÅR – Stjælt utstyr fra skolen, sånn tegnesaker og sånn. Men hvem har vel ikke det?

LINN, 19 ÅR – Sprang fra politiet, hvorfor kan jeg ikkesi.

NORA, 16 ÅR – Stjelt kaffe med påfyll hos Jordbærpikene…

EIRIK, 26 ÅR – Jeg slo ned en fyr en gang.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!

44

9/2010

ET NUMMER I REKKA 22 spørsmål til bandet 22.

TEKST TETE LIDBOM FOTO PRESSE 1. Hvem er 22?

– Menneskelige medlemmer: Fox - Vokal, Magnus Børmark - Gitar, Vokal, Mats Paulsen - Bass,Vokal, Andreas Kjøl Berg - Trommer, Vokal. Digitale medlemmer: HAL 22000 - SensorSampler.

2. Dere slipper debutplaten Flux 22. oktober, hva får lytterne?

– De får et sonisk unikt vesen som stimulerer hinsides hørselsorganet.

3. Hvem kommer til å like Flux best; Trond Giske, Eivind Hellstrøm, Egil Drillo Olsen eller Marianne Aulie?

– Alle fire vil kunne finne noe som resonnerer med den enkelte.

4. Sist dere turnerte Norge så reisen ut som et 2-tall på kartet, hvorfor er tallet 22 så viktig for dere?

– 22 er tall som Magnus alltid har sett overalt, og har et sterkt spirituelt forhold til.

Istedenfor å bli paranoid på åpenbaringene som kom igjennom tallet, så bestemte han seg for å konvertere energien i tallet om til musikk. Det har vist seg at 22-fans fort får 22-basillen, og ser tallet overalt og begynner å erfare synkronisiteter og se mønstre og sammenhenger i tilværelsen.

46

9/2010

5. Noen sier at dere høres ut som alt fra Tool og Mew til Queen, Rush og Yes. Hva sier dere?

– Folk hører det de vil høre i musikken vår, og det tar vi som et kompliment på at 22 er rik og ladet musikk.

6. Dere har spilt en del akustiske konserter, og i forbindelse med plata spilt akustisk på RadioRevolt og P3. Kommer det noen gang en akustisk 22-plate?

– Muligens, det kan også komme en kaustisk, og kanskje en kausal en også.

7. 22-konserter blir ofte snakkiser, hva er det som er så spesielt med konsertene deres?

– Vi elsker å utnytte konsertformatet til det fulle, og vi er utrolig takknemmelige for hver enkelt publikummer som kommer for å se oss. Den respekten for publikum gjør at vi alltid strekker oss maksimalt for at hver konsert blir den beste konserten vi spiller.

8. Hvem i 22 er den beste kokken?

– Mats delt på Magnus i andre.

9. Hva hører dere på i turnebussen?

– Vi hører på Andreas som snorker.

10. Det sies at dere er et flinkis-band, hvem av dere har mastergrad i musikk?

– Ingen av oss har noen som helst musikalsk utdannelse, to av oss har ikke artium engang.

”Med klær i bildet blir man med en gang satt i bås stilmessig og imagemessig.”

11. Dere er mye nakne på pressebildene, hvorfor det ?

– Med en gang man får klær inn i bildet, så begynner man å sette i bås stilmessig og imagemessig. Vi vil heller ned til det rene uttrykket.

12. Ryktene sier at det allerede finnes 22-cover band?

– Det stemmer. Det er en utrolig ære for oss. Vi har også en offisiell fanklubb, kalt «22numerotropes», der folk utveksler info om hvordan låtene spilles, og der de knekker 22-relaterte koder.

13. 22 er utvilsomt et ambisiøst prosjekt, hvor ender det?

– Vi skal spille konsert foran 22.222 publikummere på én gang. Veien er målet.

14. Hvilket band skal supporte dere på stadionturné?

– Et skikkelig bra band.

15. Keep of Kalessin har gjort det, får vi se 22 i Grand Prix?

– Ja, i kjappe fargede formel-1 biler, som går på vann eller statisk elektrisitet.

16. Dere spilte på «God Morgen Norge» på TV 2 på releasedagen til Flux, hvorfor?

– Fordi morgenen er den vakreste tiden på døgnet.

17. Har dere pilatesmatter på raideren?

– Nei, men vi har yoGain på ampene.

18. Når folk ikke hører på Flux, hvilken norsk plate skal de høre på da?

– Noe skikkelig bra noe.

19. Hva er favorittfargen til 22?

– Rogbiff.

20 . Dere har hatt bra gjennomtrekk på vokalistfronten, er Fox kommet for å bli?

– Når Fox kom inn, så ble 22 22.

21. Hva er verst, dub-step, symfonisk-metall eller reggea?

– Hva er verst, å svare på det, eller å svare med den setningen her ?

22. Hva gjør 22 om 22 år?

– Vi ser tilbake på en god karriere, der vi fikk uttrykt visjonen vår for flest mulig mennesker.

22 sin første langspiller, Flux, slippes 22. oktober.

VI HAR ÅPNET PÅ SOLSIDEN! Vår meny består av kosegodt som oster og skinker, spesialiteter med masse snadder i form av gryter som kan deles mellom 2 eller flere, hovedretter for både fisk- og kjøttelskere, og deilige friske desserter. Vi bruker ferske råvarer fra lokale produsenter, og likevel, det beste av alt; det koster ikke mer en ferdigmatkonseptene, - det bare smaker mer!

Vårt sted er ditt sted, uten spiseplikt. Kun koseplikt.

(Vi har også trådløst nettverk) Velkommen til oss!

Bli tilhenger av Manna Brasseri på Facebook og få gode tilbud. facebook.com/manna-brasseri Manna Brasseri • SolsidenTmv Kaia 9 • 7014 Trondheim • Tlf: 73 600 500 • post@manna-brasseri.no • www.manna-brasseri.no

99

Kr.

,-

After Work fredagsbuffèt

Hver fredag kan du med dine venner og kolleger forsyne dere fritt fra et stort utvalg småretter og snacks fra bardisken.

Kun kr. 99,- inkludert en valgfri drikke.

(Gjelder ikke brennevin)

Solsiden | Tmv kaia 9 | 7014 Trondheim | Tlf: 73 600 510 | post@barmuda.no | www.barmuda.no

KAFÈ

laget fra KAFFA, og de kan også skilte med en franske limonader.

Stedet er lite, sjarmerende og interiøret kan minne om et lite pikerom. Perfekt til shoppingpause, catch-up med venner eller for deg som rett og slett vil ha noe søtt. Hver cupcake koster lusne 35 kroner, og kjøper du flere blir det billigere! Lønnsomt å ha på spandertrusa hver sin gang med andre ord!

Cupcake med sjokolade og bringebær: 35,-

DROMEDAR BAKKE BRU Nedre Bakklandet 77 I <3 COFFEE. Dromedar har skjønt det. Noen må lage kaffe for kaffeelskerne. Her finner du alt fra dagens kaffe fra Sri Lanka til Sweet Chili-kaffe. Take Away, eller «Drink Here». Ved siden av kaffe har de et enkelt lunsjutvalg og smoothies. Det er ikke stort mer å si, de er overlegne på kaffe. Du vet hvor du skal gå.

Dagens kaffe: 23,-

2 1

TULLA FISCHER Mercursenteret, Kongens gt. 8 Det man ofte forventer av kafeer på kjøpesentre er barnevogner, unger som leker og pensjonister som spiser karbonade med ertestuing. Tulla har ingen av delene.

Heldigvis! De har en stor meny, godt kaffe- og vintilbud og studentpriser på øl. Tulla kan skilte med byens eneste steinpizzaovn, kanskje derfor de har himmelsk pizza? Rolig og avslappet atmosfære, perfekt for møter eller kaffeslaberas. Her kan du like gjerne drikke kaffe på dagtid som øl på kvelden. 23. oktober er det lanseringsfest av HG80 #5, med goodiebags, sprudlwasser og liflig musikk!

Dahls 0,5: 65,Student: 49,-

3 1

FAIRYTALE CUPCAKES Repslagerveita 2b Cupcakes. Enten elsker du de, eller så er du drit lei alt dette maset om de. Uansett, på Leutenhaven finner du den sukkersøte kafeen Fairytale Cupcakes, som selger CUPCAKES med flere kombinasjoner av smaker enn du trodde var mulig. Kaffen får de

1 1

BAR BARI Munkegt. 25 Bari er et av byens få steder med høyere aldersgrense enn 20, og det ser man på gjestene. Med dempet belysning, sval musikk og dype farger i lokalet er det tydelig at alt er lagt til rette for seriøs sjekking. Reklamebransjens får, forfattere og skuespillere representerer en stor del av klientellet her. Bari har åpent alle dager bortsett fra søndager, og det fungerer like bra som kafé som utested. Menyen er enkel, og ligner på mange andre i byen, prisene er litt høye i forhold til porsjonene.

Dahls 0,5: 69,-

1 1

100-lappen. På veggene finner du foto/kunst av up and comingartister fra byen, og i helgene kjører de djs som trekker folk så det suser! Vivaldi byr også på et nytt konsept; Wok & Roll sundays, der du får suppe og wok fra Wok Away til snaue 150 kr. Med sofaer så myke som bløtkaker, er det fort gjort å drukne i drinker etter hvert.

Vivaldis Famouse Irish Coffee 96,-

BAR

MIKROBRYGGERIET Prinsens gt. 39 Vi snakker øl. Cerveza, ale, bier, pivo. Så, vil du drikke god og fersk øl, er dette stedet for deg. Totalt har bryggeriet åtte typer øl, som alle koster det samme for 0,45: 49 kr! En løsning mange gjerne faller for, er brettet med små glass med hver type og et ølkart som beskriver hver sort. Ikke bare har de øl, men de har også mat. Mat som passer til øl! Sammen med båsene, den brede barddisken og menyen får man en litt amerikansk feeling. Spesielt burgeren med Selbublå og Ribbeburgeren har fått mye oppmerksomhet.

Gode priser og store porsjoner.

Av klientell finner du alt, men det er særlig populært hos studenter og «voksne». Bli-kjent-fester, julebord og lønningspils. Øl: 49,-

3 1

SJEFEN OVER ALLE SJEFER TEKST KARI KRISTENSEN Én ting kan ikke engang staute dørvakter skjerme de ansatte for: kriminelt dårlige sjekketriks.

Helga er på hell og jeg er så heldig å få nyte en kopp kaffe med to av Trondheims kanskje mest ettertraktede ungkarer. Bytryner er de i hvert fall blitt som deleiere og bartendere på Bar Circus, enten de liker det eller ei. På grunn av dette har vi sett oss ut Erling Wiig Strengen og Andreas Borgen som perfekte intervjuobjekter. Kjekke bartendere, det sier vel seg selv at de automatisk blir ofre for ulidelig dårlige sjekkereplikker?

Erling og Andreas veksler et blikk og flirer, jo da, de har hørt og sett mye rart.

Tidenes no-no er i følge Erling å komme bort med telefonnummeret til venninna di…

«Da vet man jo ikke hvem som prøver å få oppmerksomheten din engang!». Eller når de er ute av døra før lappen lander på bardisken, skyter Andreas inn.

Disse lappene er imidlertid noe uskyldige i forhold til hva en bartender-kompis av Erling opplevde en gang. Han drev og dekorerte Irish Coffee glass med brunsukker da ei dame i baren klarer å slenge ut «Kan ikke du ta å dyppe kuken din i brunsukkeret? Og helst ikke vask den først, det hadde vært kult.»

Gutta flirer høyt i kor og Andreas rister på hodet. Apropos sære sjekkreplikker begynner han: «En fyr som satt i baren en gang var så fryktelig betatt av ei tidligere kollega av oss, og klarte å prestere og si: Det fins bare en ting som er vakrere og villere en Lise, og det er gaupa.» Latteren sitter løst rundt bordet igjen. «Men den var i hvert fall original!» legger han til.

Originalitet, det er vel kanskje et stikkord når det kommer til vellykket sjekking? Eller er det kanskje beste med enkle klisjéer? Jeg lurer på hva gutta mener skiller et bra sjekketriks fra et dårlig. I følge Erling kan man i hvert fall glemme klisjéer som å by på kaffe, man bør heller vekke nyskjerrigheten litt!

«Inviter meg på bilbingo på … og jeg er med med en gang!» sier han med et lurt smil om munnen. Men gutta er enig om at sjekking på norsk er vanskelig, balansen mellom og original og direkte usjarmerende er ganske så tynn. Ei venninne av gutta fikk en gang høre av en meget sørpa fyr i baren: «Du er så fin at jeg kunne drukket morrapisset ditt». Say what? Jaja, man får vel håpe noen ganger at fylla faktisk har skylda.

Eller for ikke å glemme hva sjefen over alle sjefer, nemlig barne-tv guru Asgeir klarte å lire av seg til Circus-ansatt Pia: «Du er så søt at jeg kunne stoppet deg ut og satt deg som pynt i stua!». Vel Asgeir, æsj.

VIVALDI Thomas Angells gt. 10b Mellom kondomeriet og ei alkisbule får du servert byens beste Irish Coffee! Hvis du er på utkikk etter

2 1

MAT

avslappet stemning og gode (!) cocktails er dette stedet du bør starte en helaften på. De har en liten meny som fungerer kjempebra som sen middag eller kveldsmat, til priser under

etasje tilbyr de tre- og femretters som kokkene setter sammen for hver dag, etter hvilke råvarer som finnes. Ingen ala carte gjør det ekstra spennende og fint. I andre etasje kjører de fine matkonsepter som er mer uformelle, og du trenger ikke ha på pængtrusa for å spise et kjempemåltid! Det holdes ofte konserter og andre åpne events her. Varierende klientell, men er du ute etter orgier på dansegulvet og Borg til 20 kr, er ikke dette stedet for deg. Herlig avslappet stemning som bygges opp utover kvelden. Du har kanskje vært her på pølsefest?

Dahls 0,5: 64,CAFÉ LØKKA Dokkgt. 8 Alkisbula Ørens Kro er historie. I vår fikk den brune bula nytt interiør og nytt navn. Café Løkka kjører ikke bare interiør og musikk fra 60-tallet, men menyen er også inspirert fra de glade dager. Med Trondheims største uteservering er det ingen tvil om at stedet utkonkurrerer den masete rekka på Solsiden. Her slipper man i tillegg høylytte, single damer i

2 1

CREDO Ørjaveita 4 Det flotte med Credo, er at du kan selv velge hva du ønsker. I første

1 1

40-åra og glatte sørlandsstudenter. Chill stemning og fine priser.

For ikke å glemme; Løkka har byens beste Cheeseburger og milkshake!

Dahls 0,5: 61,Student: 54,RAMP Strandveien 25 På rættsia tå byen ligger en av de desidert koseligste stedene i byen.

På Ramp kan du komme når du vil, hvordan du vil og som deg sjøl. Er det mat, kaffe eller pils du skal ha så spiller det ingen rolle, de har alt. Kaffe får du fra presskanne, Dahls 0,5 får du til snaue 50-lappen og maten er økologisk, for ikke å snakke om det gode vegetar- og vegantilbudet de kjører. På kveldene er det både konserter, musikkquizer, poesislam og boklanseringer.

Trivelige folk, topp stemning, basse og aldeles uformelt! Slik det bør være!

Dahls 0,5: 52,-

3 1

KAFÉ/MAT/BAR: WENCHE BENDIXVOLD

9/2010

49

KUNST META.MORF 2010 - NEW. BRAVE.WORLD! Biennial for art and technology, 7. oktober – 7. november Byens visningssteder samler seg for å gi plass til META som kommer til å prege byen med sitt massive program i oktober måned. Som slagordet deres lyder: «1 måned – 25 nasjoner – 125 kunstnere, musikere, forfattere og forskere!»

Espen Gangvik ved Trondheim Elektroniske Kunstsenter sier: «Akkurat nå sitter jeg nedlesset i logistikk her, frakt og fly og alt mulig, men kort fortalt: Denne biennalen som heter Meta.Morf, den er Trondheim Matchmakings etterfølger. Grunnen til at vi gikk over til å lage en biennale, altså annet hvert år, er at Matchmaking ble såpass populært og interessant å jobbe med, men med bare ett års tid til å områ seg på, med så liten stab og så liten administrasjon som vi er, så oppdaget vi at det ikke ble noe tid til å gå i dybden, eller prøve og fornye det, sette seg ned og se hvor man er pr. i dag – i forhold til samfunn og kunst, kritikk og alt mulig. Så det begynte på en måte å bli litt ’business as usual’. Tanken er å løfte kvaliteten og prøve å gå dypere, lage en biennale samtidig som vi utvider til å ta med flere aktører og arenaer i byen. Så nå har vi utstillinger tre steder, konferanser flere steder, konserter flere steder, vi prøver og involvere flere folk og flere kulturaktører eller kulturarenaer. Men ellers er det fremdeles det samme, det er

kunst og teknologi som er kjernen, den utviklingen som foregår der. Blant annet ser vi nå at forskning og grunnforskning har

mye til felles med en del av den kunstneriske virksomheten som også foregår innenfor fagfeltet teknologi. Det prøver vi å gå litt

inn på i konferansene og det som ellers vil bli vist frem under biennalen. På konsertsiden så har vi for eksempel Karl Bartos som

har vært medlem i Kraftwerk i femten år. I tillegg åpner vi med opera for hundre elektroniske kaniner, samt en gruppe fra Ca-

nada som spiller på en teslacoil, en åpen høyspent coil som de bruker som synthesizer, det er råtøft!»

ET LITE UTVALG AV BIENNALENS UTSTILLINGER: ANNINA RÜST eRice Cooker Babel – Visningsrom for kunst «eRice Cooker» er en installasjon som blant annet består av et kokekar som automatisk blir tilført ris – hele tiden avhengig av intensiteten på verdens rishandel. Risen koker når kjelen er full.

Til slutt sender installasjonen ut epost med invitasjoner til en rismiddag.

1 1

ANDY GRACIE Fish, Plant, Rack Trondheim Kunstmuseum – Gråmølna En elefantfisk i et akvarium vanner planter via en robot.

2 1

JONATHAN SCHIPPER – A slow collision into the white Trøndelag Senter for Samtidskunst En bil kræsjer ekstremt sakte – farten er 7mm i timen – og med 18 tonns kraft inn i galleriveggen til bilen er deformert. Installasjonen baseres på hydraulikk.

3 1

I tillegg finner diverse foredrag og konserter sted, se metamorf.no for fullstendig program.

KUNST: HANS CHRISTIAN SKOVHOLT

50

9/2010

SCENEKUNST

SCENEKUNST Snabbgrabben från Flåsåddan.

FUGLANE Trøndelag teater, premiere 30. oktober Forestillingen Fuglane er basert på romanen ved samme navn av Tarjei Vesaas. Stykket handler om Mattis – også kalt Tusten – og hans blikk på menneskene og hendelsene rundt seg. Mattis bor i utkanten av bygda med søsteren Hege. Hege har tatt vare på den autistiske broren helt siden foreldrene døde. Mattis er arbeidsledig, og får dagene til å gå ved å være i naturen, kaste stener på vannet og være ute i robåten sin. Han har forsøkt å skaffe seg en jobb ved flere anledninger, men hver gang kommer tankene og dagdrømmene i veien for arbeidet. En dag treffer Mattis på to damer, og ror dem inn til handelsmannen. Det er da han bestemmer seg: Han skal bli ferjemann. Den første passasjeren er tømmerhoggeren Jørgen.

Jørgen trenger et sted å bo, og flytter inn på loftet til Mattis og Hege. Og det forandrer alt …

1 1

liten jente, og hvordan den har preget henne i ettertid – først som flyktning, og deretter som norsk statsborger med minoritetsbakgrunn. Gjennom 1000 zašto 1000 zato leter Halilovic etter krigens bakenforliggende mening – dersom den i det hele tatt finnes.

DET NASJONALE TEATER Avant Garden, 30. oktober Nå som den sagnomsuste improgruppen Ramp har takket for seg, står Trondheims improtrone tom.

Denne tronen har det nyoppstartede improkompaniet Det nasjonale teater tenkt å overta.

Improtruppen har satt seg som mål å lage teater av høy kvalitet – som samtidig er uhøytidelig! I oktober skal Det nasjonale teater spille gorillateater. Det går, kort fortalt, ut på at improvisatørene konkurrerer om å bli kveldens beste regissør. Dette er det publikum som bestemmer. Etter en spilt scene kan man rope enten straff! eller belønning!.

Dersom størsteparten av salen roper belønning!, får scenens regissør en banan. Dersom de fleste roper straff!, må regissøren trekke en lapp og utføre straffen som står på den. Den som har flest bananer når kvelden er omme, vinner gorillateatret. Vil du være med på å bestemme hvem som vinner? Finne ut om Den nasjonale teater går Ramp en høy gang? Eller rett og slett bare riste av deg høstmelankolien? I så fall er Det nasjonale teater en effektiv kur.

4 1

HEI, NY DAG! Studentersamfundet, 1. – 16. oktober Studentersamfundets interne teater, bedre kjent som SIT, fyller 100 år i år. Dette skal selvsagt feires med brask og bram… og en jubileumsforestilling i ekte trøndersk ånd. Knutsen og Ludvigsenmusikalen Hei, ny dag! handler om et virus som sprer seg fra et studentkollektiv i Trondheim til resten av byen, landet, ja, kanskje til og med verden?! Viruset er like smittsomt som svineinfluensa, men symptomene er heldigvis langt ifra så dølle. Her er det ikke snakk om feber, hosting og pustevansker. Viruset gir nem-

2 1

DEN STORE FINALEN – HVORDAN OVERLEVE DOMMEDAGEN Avant Garden, 21. – 28. oktober Det er ikke bare bare å takle selveste dommedagen. Når apokalypsen inntreffer i byen Skjønnesund, blir innbyggernes idylliske tilværelse med ett snudd på hodet. Hver og en blir nødt til å gjennomgå en selvransakelse: Vil

5 1

lig utslag i plutselige utbrudd av Knutsen og Ludvigsen-sanger, og før noen rekker å reagere er verdens morsomste pandemi i ferd med å spre seg…

1000 ZAŠTO 1000 ZATO Avant Garden, 7. – 10. oktober Forestillingen 1000 zašto 1000 zato (1000 hvorfor 1000 derfor) er basert på Azra Halilovics erfaringer fra krigen i Bosnia og Hercegovina.

Hun har tatt utgangspunkt i historier fra sine egne dagbøker, både fra perioden under krigen og da hun kom som flyktning til Norge. Slik har forestillingen blitt til en beretning om hvordan Halilovic opplevde krigen som

3 1

jeg bli sendt opp himmelstigen, og bli mottatt med jubelbrus og englesus? Eller bærer det andre veien, til et inferno av katzenjammer og evig pinsel? Fotografen Belcampo blir grepet av akutt panikk. Holder hans noe kaotiske livsførsel mål?... Det nederlandsknorske teaterkompaniet Teater Fusentast dramatiserer historien om Belcampo ved hjelp av skyggeteater, figurteater og levende

skuespillere. Fortellingen rulles opp ved bruk av forskjellige typer projeksjonsapparater: Laterna Magica-apparater fra 1800-tallet, lysbildefremvisere fra 1950-tallet og liveoverføring via videokanon fra 2000-tallet.

SELVMORDSBOMBEREN FRA FURUSET TEKST JULIE ØSTENGEN FOTO ANTONIA PAMBOU Radioteatrets omdiskuterte hørespill FlavaLaden av Ole Asbjørn Ness er nå sluppet på nettet. Stykket handler om Eirik, en rapperspire fra Furuset. Siden han var liten har han rømt til bestevennen Muhammed hver gang moren holder fest eller drar et nytt mannfolk i hus. Når Muhammed dreper en fyr som skylder ham doppenger, er det Eiriks tur til å stille opp. Han tar på seg skylden for Muhammeds forbrytelse. Siden Eirik ikke er tidligere straffedømt, vil han få kortere straff enn kompisen. Det er i fengselet han oppdager islam.

Knestående

– Eirik kommer fra et hardt miljø. Han sliter med mye innestengt aggresjon, og mangler retning her i livet, sier skuespilleren Tom Styve.

Styve er stemmen bak rapperen. Han forteller at det er B-gjengen som vekker Eiriks religiøse interesse.

– Når Eirik sitter inne, tenker han: Wow! Hva er dette her, liksom? Religion kan få selv B-gjengen til å knele, fortsetter Styve.

Imamen Arapovic blir det mannlige forbildet Eirik aldri har hatt.

– Eirik tenker: Oi! Kult med en fyr som har sterke meninger. Nå vil han selv finne styrke i troen, sier Styve.

Imamen er på vei til å få Eirik inn på riktig spor. Men så tipper gudstroen over i fanatisme.

• FlavaLaden handler ikke bare om radikal islamisme, sier Styve.

• Det kunne like gjerne handlet om en hvilken som helst annen trosretning. Fanatisme er livsfarlig, uansett religion.

Eirik kanaliserer frustrasjonen og sinnet sitt gjennom rapen.

– Det er hans uttrykksmåte, hans måte å få det ut på, sier Styve.

Eirik og Muhammed starter rappeduoen FlavaLaden. De rapper om hvordan 11. september har fått ufortjent mye oppmerksomhet. Om hvordan amerikanerne fortjente en på trynet, og hvordan de fundamentalistiske tekstene vinner terreng i Norge. Eirik får napp hos et plateselskap. Produsentene vil imidlertid ikke ha med Muhammed på laget. Han er for ustabil – har dopproblemer og narkogjeld.

Eirik ofrer vennskapet for karrieren, noe han vil komme til å angre bittert på. Og så står han der, på en scene i Oslo Spektrum, mer rasende enn noen gang før. Utstyrt med en solid ladning sprengstoff.

Oppvekker • Eirik har blitt systematisk sviktet, sier Styve.

• Av foreldrene, skolen… hele apparatet. Han er inne i en svært destruktiv prosess, men det er ingen som griper inn. Det er så mye lettere å bare snu ryggen til.

Styve tror hørespillet kan være en oppvekker i så måte:

– Gjennom FlavaLaden får man et lite innblikk i hvor galt det kan gå dersom man ikke tør å bry seg. Man må tørre å ta signaler på alvor, gripe inn tidligere. Før det er for sent.

Hør og les mer om FlavaLaden på www.nrk.no/ programmer/radio/radioteatret

”Når Muhammed dreper en fyr som skylder ham doppenger, er det Eiriks tur til å stille opp. ”

SCENEKUNST: JULIE ØSTENGEN

9/2010

51

SHOPPING KRIMINIMINIMINELL Fem ting vi inj-trøndere hadde gjort oss til kriminelle for, hadde vi hatt ballene til Winona Ryder.

Hva: Saueskinnsjakke fra Acne, 12.000,- på Retro, Carl Johansgate.

Fordi: Vi vil henge med, og da er det visst saueskinn som gjelder i vinter, men mest fordi å bruke en månedslønn på en hvit vrengt sau er litt dårlig gjort mot barna i Somalia som verken henger helt med, har tolv tusen, eller en sau de kan vrenge.

1 1

2 1

Hva: Hvite Ray-ban Clubmaster, 1299,- på Synsam Solsiden Senter.

Fordi: Vi har Wayfarern og piloten fra før, og man kan ikke få nok av Ray-bans. Aldri!

Hva: Mullberry Alexa veska, 7900,- på Cosmo, Thomas Angells gate.

Fordi: Dette er it-veska akkurat NÅ, derfor tar vi heller sjansen på å snekre paller i 21 dager på Verdaln enn å være syv måneder på venteliste.

3 1

Hva: La Prairie ansiktspleie-serien, ca.

10.000,- på Estetique, Trondheim Torg Fordi: Vi ser jææævlig slitne ut og vi vet det. Dessuten er det harry å flashe penger, status kommer best innenfra, innenfor baderomsskapet that is.

4 1

SHOPPING: LINDA NGUYEN

52

9/2010

KLUBB

1 1

FOTO

Yaniv Cohen

4 1

5 1

Reaktor |

LA MIRAGE + FADERN & SØNNEN BrukBar & Supa 8. oktober Thomas Brodda ser kanskje ut som en 18 årig kjekkas på Drillos, men er i virkeligheten en 43 år gammel tysker som har gitt sitt til klubb-Trondheim gjennom legendariske aftener på gamle Dali og Blæst i gamleda’r. Fella er en litt yngre kjekkas som har gitt

POESI SLAM Ramp, tirsdager Borte i Hamsterdam aka Svartlamon foregår det mye økologisk rødvinsdrikking og økologisk det ene og det andre, men det er også der hip-hoperne liker å holde seg for å skrive hymner til Trondheim og danne femtedivisjons bedriftsfotballag. Innimellom dette har de klart å stelle til en kjempegreie ved navn Poesi Slam, der alle får lov til å stille med egen poesi. Innslagene kan være alt fra allsang med Svartlamon Hardkor til småjenters rop om å bli forstått. Innimellom dette spiller Trondheim djs kjent og kjær hip-hop fra 1990 og fram til nå. Børek er fast inventar. Det er stappfullt fra starten av allerede i åtte-tida, og veldig lun og god stemning. Koseyoing på tirsdager heier vi på.

LAYOUT

2 1

3 1

www.orangeriet.no |

CLOUDBUSTING Blæst 16. oktober P3-prinsessene og barna av regnbuen Marie Curie og Margaret Berger spiller toppen av popen og viser deg akkurat hvordan man jager skyer og klatrer på regnbuer med ballettsko. Jentene lover å spille alle vinterdepresjoner ved å servere deg den aller deiligste electropopen. Jeg tipper Chromeos nyeste kommer i fokus, og at du kommer til å danse deg gjennom regnbuer og gå på damp, som er enda mer behagelig enn å gå på

JURI GAGARIN BrukBar 9. oktober og 25. oktober Juri spiller alt fra hip hop, funk, soul, breaks, tropical, uk funky kwaito (sør-afrikansk house) og kuduro (angolansk shit). Dette er da kopiert rett ut fra facebookchatten og Juri har vært så real og skrevet sjangerbeskrivelser i parentes, slik at jeg slipper å bruke 900 ord på å prøve å forstå for så å forklare deg og du slipper å bruke wikipedia. Av erfaring kan jeg trygt si at disse kveldene er verdt å få med seg.

Om du er hardbarka hip-hopper som ønsker de beste låtene fra ungdomstida som ikke var på topp20-lista, om du er en musikkhipster som laster ned album to uker før det slippes offisielt, eller om du rett og slett bare liker å gå på byen og høre «god musikk man kan danse til», bør du sjekke ut dette. Og kom tidlig for å få med deg godbitene!

Ikke er han bare en selecta av ypperste rang, han gidder faktisk å beatmikse og scratche på en mandag.

oss uforglemmelige dansegulvopplevelser som Ninjasheriff med resten av Skurk der han har servert alt fra Soul, Funk, Baltimore Club, Bassræpp and the list goes on and on. Denne kvelden får vi servert Disco, Funk, rødvins hip-hop, Soul og Boogie av og med La Mirage mens Fadern & Sønnen glaserer hele greia med ekstra mye sjel.

Faderen&Sønnen er da far og sønn (endelig DJs med politisk korrekte Dj-navn) fra Oslo som har samla vinyl helt siden 1970 – noe som er en sprek bragd i seg selv. Derfor kan det fort skje at det kommer noe roots reggae og Lee Scratch Perry på soundsystemet nede på Supa. Så vi velger å overse Fellas hatefulle uttalelser om reggae. Bring the soul, bring us the love!

DESIGN

RAW JUICE BrukBar (Supa) 22. oktober Trondheims triveligste guttekvartett Raw Juice vet hva man skal gjøre for å lage skikkelig fest. Alex Aria & Eric Melo, Skawr og Mindflow har blitt stormannsgale og oppgraderer til Raw Juice 2.0 som er bigger, longer uncut med masse ekstravaganza. Blant annet stepper HelloTypo opp med arty stuff, og det ryktes også om en fashion-del. Og når det gjelder det viktigste, altså musikken, stiller disse gutta ganske komplekst: Her blir det b-more, uk funky, hip-hop, electro, dubstep og alle andre sjangre som har blomstret frem de siste femten årene, med unntak av raggaeton. Hvis du lurer på hva alt dette er, les posten om Juri Gagarin, han gir deg svaret.

vannet. Det er det cloudbusting handler om. Og det er akkurat det vi trenger på en dyster kveld i oktober.

KLOKKA 3 OM ETTERMIDDAGEN av Ina Christel Johannessen

24. OKTOBER KL 20:00 OLAVSHALLEN TALIB KWELI-KONSERT Rockheim 21. oktober «Yo, our activism attackin the system, the blacks and latins in prison, numbers of prison they victim black in the vision.» Talib Kweli er en av få hip-hoppere jeg ikke er redd for å møte i en bakgate. Det er heller motsatt, han er den jeg helst vil møte når

6 1

jeg går på trynet i bakgata, slik at han kan hjelpe meg opp igjen og fortelle meg hvordan livet er.

Talib Kweli trenger vel ikke den største introduksjonen – lista er lang fra Quality til Blackstar-coopen med Mos Def til Liberation med selveste Madlib. Etter dette har det vært stille, men nyplaten Revolutions Per Minute kom i mai i år og det har han tenkt å

feire med oss på Rockheim 21. oktober. Hip-Hop bookerne i Trondheim kan jobben sin, og på disse arrangementene slipper vi Arve Juritzen pissende i vasken også. No homos over here!

Billetter: www.billettservice.no | telefon 73 99 40 50

Teatersjef Bruno Heynderickx | www.carteblanche.no

KLUBB: KARI KRISTENSEN

9/2010

53

Verktøyet for enhver anledning

Ti øre pr. lighter går til Hjelpestikkfondet!

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

SPRAGGA BENZ Shotta Culture (ITUNES)

Seint, men godt.

Dette er dancehallens svar på Son of Lights andrealbum (eller Detox).

Det kommer seint, men godt.

Spragga Benz er kanskje den mest undervurderte dancehallveteranen ved siden av General Degree, og har en pondus og backatalog du må opp på Bounty Killer-nivå for å matche. Etter semihiten «Oh Yeah» med Foxy Brown, og påfølgende brudd med Brooklyns femme fatale, har det vært påfallende stille fra 90-tallsmesteren. At han og Salaam Remi gjør et helt album sammen er enormt gode nyheter i disse dager hvor dancehall er techno, soca og r’n’b. Remi står bak noen av de beste dancehall/hiphop-hybridene vi har sett, i form av tidlig Fugees og sein Kardinal Offishal, samt retrobangere som Nas sin «Made U Look». Perfekt mann for jobben. Shotta Culture sitt sound er annerledes. I første rekke: oppchoppa gammel 70-tallsreggae og simplistiske, men hardtslående trommeloops.

Topp det med soundboymyrdende og klassisk rub-a-dub og litt god gammeldags boom bap, og vi snakker business.

Remi har funnet ei utappa åre i skjæringspunktet hiphop/reggae, med utgangspunkt i Just-Ice og Krs One sitt 80-tall, og en fot planta i Smif n Wessun og andre Brooklynitter sitt 90-tall.

Dette er virkelig guttemusikken.

Retro uten å være bakstreversk, hiphop men ikke for å tekkes de store radiokanalene, og rett frem uten å bli for enkelt. Apropos hiphop, når Kardinal Offishal og Swizz Beats teamer opp på «Red Dot Special» er det over. For en killer låt. Og jommen holder han ikke stilen over nesten hele linja og. «Stay The Same» med one-hit-wonder Jazmine Sullivan er ikke bare malplassert, den er grønnjævlig. Atonalheten i Spraggas toasting er i utgangspunktet sjarmerende, men her prøver han å synge på ordentlig. Og. Det. Kan. Han. Absolutt. Ikke. Det er likevel grenser for hvor mye en låt kan ødelegge, og jeg får lyst til å hive på meg Timberlandsene mine og en Champion hoodie og skrike «Bo!Bo!» mens jeg slenger en gunfinger i lufta av Shotta Culture i sin helhet. Og, du, Salaam Remi. Nå ønsker jeg meg album med Buju Banton, Capleton, Buju Banton, Baby Cham, Degree og Merciless. Takk.

Jørgen Nordeng

5

Kappahls vinterkolleksjon.

ULV! ULV! SATANIC WARMASTER Nachzehrer (WEREWOLF RECORDS/NORTHERN HERITAGE/IMPORT)

Tid for krig.

I disse tider der Dimmu Borgir og Enslaved tar opp metalplassen til dagspressen, dykker NATT&DAG nok en gang ned dypets dyp gjennom helvetets syv sirkler (skiva har syv låter om du ser bort i fra den introen, ha!) – nærmere bestemt til Lappeenranta, Finland. Her har vi gravd frem skikkelig black metal for oss som setter pris på slikt jævelskap. Satanic Warmaster spiller ortodoks black metal forevigjort av Darkthrone gjennom A Blaze In The Northern Sky for 18 (!) år siden og rævpult av millioner av svartkopier siden. Her er altså intet nytt under, eh, fullmånen: Iskald, stygg og fæl black metal mest sannsynlig tatt opp på en firesporsmikser i et øvingslokale – totalt blottet for melodi. Eller, det er ikke helt sant. Satanic Warmaster har alltid hatt et øre for melodi og for øvrig gjort en akustisk versjonen av

5

SKIVER CARL BARÂT Carl Barât (ARCADY RECORDS/PIAS/VME)

Finne seg sjæl.

Carl Barât har alltid havnet litt i skyggen av Peter Doherty, og det er jo ganske naturlig i grunn. Han tok aldri så mye dop, han var aldri særlig mye i media, rett og slett var han ikke like profilert.

Og for å være helt ærlig, så har han heller ikke fremstått som like talentfull i årene etter Libertines. Men nå er det Barâts tid til å skinne. Det første som

5

en av bandets aller beste låter «The Burning Eyes Of The Werewolf» (en forferdelig versjon, vel og merke). Ifølge tysk folklore betyr «Nachzehrer» vampyr. Og når vi først er inne på tysken, er Satanic Warmaster også kjent for å flørte med uflatterende ekstremiteter tilhørende et kapittel av historien de fleste av oss helst ikke vil ha noe med å gjøre. Likevel er det dette black metal er og skal være: kompromissløst og konfronterende, ubehagelig og avskylig. Det hadde vel ikke vært det samme om de hadde støttet seg til Røde Kors, eller hva? (Next up > militant muslimsk terror-black metal. Det hadde vært noe, det.)

Bandet har gitt ut altfor mange skiver til å sette Nachzehrer opp mot tidligere bragder diskografisk sett. Ikke har jeg hørt alt, heller.

Selv om dette er noe man har hørt uttalige ganger før, svinger det som faen og nok et solid tegn på at undergrunnen fortsatt leverer kvalitet. Satanic Warmaster spiller for øvrig på Trondheim Scene, fredag 12. november.

Ses i baren!

Andreas Tylden

slår en ved Carl Barât er hvor store likhetene er til Dohertys soloalbum fra i fjor, umiddelbart virker det nærmest som et identisk prosjekt. Men det er ikke helt tilfelle. Doherty kanaliserte sine idéer gjennom pastisjer på klassisk låtskriverkunst, som kabaretmusikk, sigøynerjazz og trubadur-tradisjon. Barât toucher innom lignende på denne plata, som på åpneren «The Magus» og «The Fall». Men det er ikke disse låtene som gjør Carl Barât til en bra plate. Barât har selv beskrevet platen som katarsisk øvelse; som en gjenoppdagelse av seg selv. Han finner terapi i å kanalisere alt det som har gjort ham til den låtskriveren han er, og det gjør han best når han ikke går for langt tilbake i tid, som på de overnevnte sporene. Dette er et glimrende (selv)-portrett av

en kunster fostret opp på stor britisk låtskriverkunst. Platen formelig drypper av storheter som Ray Davies, Paul Weller, Paul McCartney og Noel Gallagher, uten at det blir for derivativt. Barât er deilig ærlig og selvutleverende, følelsene sitter tett på kroppen musikalsk, og tekstlig går han biografisk til verks. Som på «Running With The Boys» hvor han tar tak i det problematiske ved alltid å gjøre som en vil, i den relativt selvforklarende «Je Regrette, Je Regrette» eller i den nærmest pinlig kjærlighetsproklamerende «Ode To A Girl» - kanskje platas beste låt. I skrivende stund utelukker hverken Barât eller Doherty en mulig Libertinesgjenforening, og med den formen de begge viser i øyeblikket er det slett ingen dum ide.

Håvard Ringen

BILAL Airtight’s Revenge (PLUG RESEARCH)

Triumferende tilbakekomst fra autist-soulens mester.

De siste årene har vært mildt sagt frustrerende for Bilal, den én gang forventede D’angelo-arvtakeren, som merkelig nok forsvant fra rampelyset etter å ha sluppet sin flotte debut 1st Born Second i 2001. Da han til slutt var ferdig med oppfølgeren Love For Sale fem år senere, ble skiva nemlig lekket ut på nettet lenge før offisiell utgivelsesdato, og dermed ansett å være umulig å

5

TRIST

markedsføre av sangerens daværende plateselskap, Universal Music. Resultatet var at Love For Sale ble lagt på hylla for evig og alltid. Ikke bare var dette en musikalsk katastrofe med tanke på hvilket mesterstykke albumet var (og fortsatt er), selv om den altså aldri ble noe annet enn en fantastisk samling med MP3-er der ute på verdensveven – det var også hjerteskjærende å se Bilals personlige bønn til fansen på MySpace om å ikke laste den ned, for på den måten å forsøke å redde produktet han hadde lagt ned så mye blod, svette og tårer i. Til ingen nytte selvfølgelig, for når skiva først var ute, spredde den seg som ild, og i en periode etter lekkasjen ga Bilal faktisk opp musikken, siden han ikke så noen grunn til å fortsette lenger. Heldigvis for oss varte derimot ikke depresjonen evig, og sakte, men sikkert begynte han å bygge opp et nytt album.

Fire år senere er nå tredjeskiva Airtight’s Revenge endelig ferdig, fritt for lekkasjer og store plateselskaper som krever en ny «Soul Sista» eller «Sometimes». Ja, for Bilal anno 2010 er på ingen måte 22–åringen som debuterte i den da svært hypede sjangeren neo-soul. Han befinner seg heller ikke på samme sted som Love For Sale, som i stor grad høres ut som en mer vokaldrevet skive fra Sa-Ra Creative Partners.

På Airtight’s Revenge har Bilal beveget seg en smule bort fra det tradisjonelle soul-soundet, og mikset inn en herlig blanding av pop, rock, funk, softhet, særhet, hjerte og smerte. Vi snakker om en skive som ved første lytting ikke har åpenbare standout-spor, men som fortjener å bli spilt om og om igjen uten avbrytelser.

Bygget opp med funky bassganger av typen man kun kan spille med øksa plantet godt oppover brystkassa, og selvfølgelig Bilals enestående vokal, som med sin opera-utdannede bakgrunn og imponerende spennvidde gjør albumet til en særdeles fascinerende opplevelse. Jeg holder fortsatt den enestående genistreken Love For Sale høyere enn Airtight’s Revenge, men enhver musikkelsker skylder likevel seg selv å la dette albumet smelte inn i hjernebarken og hjerterota utover høsten.

Og til tross for at mange kanskje ble skuffet av Bilal under årets OsloLive, kan jeg ikke vente med å se ham framføre denne skiva live med sin typiske sjenerte og autist-aktige sceneutstråling. Gå på Lady Gaga eller Justin Bieber hvis du vil ha show, personlig vil jeg heller oppleve gåsehud-anfall courtesy av verdens ledende soul-savant.

Mathias Rødahl CHINGY Success And Failure (REAL TALK ENTERTAINMENT)

Nei, Chingy… det er bare failure.

En av de største tegnene på at en person ikke har spesielt mye å fare med, er at han begynner å kalle alle sine kritikere for «haters». Dessverre fungerer dette overraskende bra i dagens underholdningsindustri, der du kan komme deg ganske langt med rett kombinasjon av ignoranse, manglende selvinnsikt og stor selvsikkerhet. At introen på Chingys nye skive heter «The Haters» får meg derfor til å allerede fra begynnelsen av nærme meg prosjektet med himlende øyne.

Og med tanke på det idiotiske sjakktrekket St.Louis-rapperen gjorde da han forlot og disset Ludacris og hans Disturbing Tha Peace-label rett etter at de hadde gjort ham rik og berømt, blir også tittelen på selve albumet, Success And Failure, ganske latterframkallende. For la det være klinkende klart: Chingy… du VAR en suksess, og ER en failure.

2

KISS

Etter å ha solgt over to millioner av debuten, Jackpot, i 2003, til å selge 100.000 av hans forrige og fjerde album Hate It or Love It, er det derfor ingen grunn til å rappe «Stacks so big, I out-ball Yao Ming» eller «Everywhere I go, the say get, get, get it boy».

Kall meg en hater, men noe sier meg at Chingy ikke lenger har fans «everywhere», og når du er mest kjent for one-hit-wonderet «Right Thurr», er det heller ikke en spesielt good look å prøve seg med en «Thurr They Go» syv år etter. Som 730.no ville ha sagt det; not kjut! Det blir liksom som å mene på «schpaa» uten å være sarkastisk. Men alt er ikke totalt latterlig her, og til tross for at Chingy har vært nødt til å finne seg i harde ord fra diverse rapveteraner etter DTP-bruddet (Luda og Chingy er faktisk venner igjen nå), og ikke minst de ondsinnede ryktene om diverse shemale-love (!!!), har rapperen faktisk en viss swag over flowen sin, og en stemme som vi vet funker bra med rett oppbacking.

Akkurat dét skorter det derimot på denne gangen, og med en haug intetsigende, one-in-amillion 808-beats og utdaterte tekster om «diamonds in my chain» og «get freaky, lil mama», blir hele Success And Failure en ganske så unødvendig utgivelse.

«The bitches had me gone, but the money brought me back», rapper Chingy uten et snev av ironi, og der har vi den omtalte mangelen på selvinnsikt igjen, for akkurat denne skiva kommer nok ikke til å generere spesielt mange dollar.

Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL MAYER HAWTHORNE No Strings (STONES THROW RECORDS)

Stones Throw sin funky white-boy gjør det igjen, denne gangen i samarbeid med Mazda.

THOMAS ERIKSEN Chameleon (WARNER MUSIC)

Hyggelig gutt, hyggelig låt, ikke fullt så hyggelig video.

MIGUEL FT. RAEKWON & J.COLE All I Want Is You (Remix) (SONY MUSIC)

Siden jeg av en eller annen grunn ikke fikk med meg originalen i vår, får jeg heller følge opp med denne flotte Raekwon-remiksen.

DREAMON What You Want From Me (So Easy Dreamix) (INDIE)

Norsk undergrunnsrap trenger ikke å være dårlig engelsk og ækt-hiphop. Og hvorfor er Dreamon forresten fortsatt undergrunn? #Stjernemateriale.

TREY SONGZ Please Return My Call (WARNER MUSIC)

Jenter som nekter å plukke opp telefonen er mad slitsomt. Let’em know, Tremaine!

9/2010

55

Living Colour is my favuorite black metal band. LOL!

Lyfe Jennings

FREEBASS It’s A Beautiful Life (HACIENDA/PLAYGROUND)

Flott liv – rævva plate.

Jeg vet ikke helt hva det er jeg føler når jeg setter i denne plata. Om det er ærefrykt, spenning – eller bare vanlig frykt. For her er det plenty å være redd for. Freebass kom litt bardust på meg, men prosjektet har vært i emning en god stund.

Her er litt info: Freebass består av tre prominente bassister og en fryktelig uprominent vokalist.

Hooky fra New Order/Joy Division, Mani fra Stone Roses/ Primal Scream, Rourkie (Andy Rourke) fra The Smiths og… eh, Gary, fra Haven/Stray. Mer trenger man ikke vite – og er man overmåtes glad i britisk poprock fra 80-tallet, og makter å ta Gary ut av ligningen, så er det lett å få litt høy puls av det her. Det er det imidlertid ingen grunn til.

For dette er den verste plata jeg har hørt i sin helhet siden Glenn Lyses første. Og akkurat den plata er muligens et ganske greit musikalsk referansepunkt. Mye på grunn av denne Gary som ingen har hørt om tidligere. Han synger helt forjævlig irriterende, som en britisk utgave av Jon Bon Jovi eller Scott Stapp (Creed), eller som alle douchebags som noensinne har spilt gitar på en gressplen utenfor et amerikansk college. Det er en stemme som har fryktelig lite med storheter som dette å gjøre, men ganske mye med platt føleri og kristen post-grunge å gjøre. Faktisk tror jeg Gary egenhendig ødelegger flere av sporene på denne plata.

Førstesporet begynner ok, og jeg tar meg selv til stadighet i å tenke at dette er en bra låt, men så kommer Gary inn, og det hele blir raskt uutholdelig. Plata blir beskrevet som et overflødighetshorn, men husk på at det er overflødigheten til tre stykker som spilte bass: det er all frustrasjonen deres som flyter over her. De skriver rett og

2

56

9/2010

slett fryktelig dårlige, gubbete og triste låter. Det skal sies at det ikke bare er døden her, til tider finner vi innslag av de tre bassistenes udødelige kulturarv; det er kun små glimt, men det er nok til at platen reddes opp fra det komplette helvete.

Håvard Ringen GNAW THEIR TONGUES l’arrivée De La Terne Mort Triomphante (CANDLELIGHT/TUBA)

Dødens triumf.

Tenk deg å våkne opp med tidenes fyllesyke.

Skrekk og gru. Du må løpe på do, brekker deg og spyr blod utover de iskalde flisene.

Merkelige scener fra gårsdagen sender elektriske sjokk gjennom den skamslåtte kroppen din dekket av blåmerker og ferske sår. Hva i helvete var det som hendte i går? Kaldsvetten renner ned over dine blodskutte øyne.

Panikkangsten slår inn. En umenneskelig skikkelse med geitehorn er det første du husker. I ett rom fylt av svart røyk. Mengder av nakne menneskekropper ligger spredd utover gulvet. Sexorgier.

Dyr og mennesker. Piggtrå og pisker. Klubber og kjettinger.

Tortur. Ekstase. Voldsomme orgasmer. Først nå kjenner du etter. Smerten føles godt og forsvinner i det du våkner til igjen.

Angsten, hodepinen, sårene og blåmerkene er borte. På tide å sette på l’arrivée De La Terne Mort Triomphante en gang til. Et sonisk mareritt av et deprimerende (i positiv forstand) konseptalbum, røft, bombastisk og fryktelig skummelt. Uimotståelig grusomt – umåtelig vakkert, dette.

Andreas Tylden

5

LYFE JENNINGS I Still Believe (WARNER MUSIC)

Etter å ha sonet litt over ti år i fengsel, bestemte soul-sangeren Lyfe Jennings seg for å snu om, og

3

heller leve et positivt liv, noe som i og for seg både er vel og bra. Men selv om glade og optimistiske personer som oftest er å foretrekke foran negative grinebitere, er det også få ting som kan være mer irriterende en over-positive «I’m blessed!»mennesker. Let’s face it, livet trenger litt realisme og kynisme iblant, og en person som alltid ser lyst på en situasjon er strengt tatt ikke spesielt underholdende i det lange løp (word to Bill Maher og Bill Hicks). Jennings faller absolutt inn i denne gladkristne kategorien, med sitt ofte utilslørte, smånaive og ikke minst svært selvfølgelige budskap. «You could’ve been dead. You could’ve been paralyzed, confined to a bed», synger han på «It Could Have Been Worse», og minner meg om moren min som alltid sa «tenk på barna i Afrika!» når jeg ikke ville spise opp maten min da jeg var liten. Jaada, det er alltid noen som har det verre, men noen ganger må vi mennesker få lov til å syte litt også. Jeg mener, akkurat som om alle hyperirriterende selvhjelps-statuser på Facebook ikke var slitsomt nok fra før av? En annen ting med Lyfe Jennings, er at han er typen som alltid sier akkurat de tingene en såret kvinne ønsker å høre.

«You should have treated her better», går vel igjen i ca. 50% av alle låtene hans, og selv om jeg egentlig ikke har noe i mot overromantiske tekster, avskyr jeg derimot den typen billige triks for å komme seg ned i trusene til sårbare hunkjønn. En naiv jente ser nok på Lyfe som en sjeldent bra og forståelsesfull fyr, mens en litt mer erfaren kvinne (og alle menn) gjennomskuer bullshitet etter ti minutter. Og når jeg blir sittende å tenke «C’mon son!» gjennom et helt album, ødelegger dette – ikke uventet – den helhetlige opplevelsen. Sist, men ikke minst, sliter jeg dessuten med stemmen hans, som er særdeles vanskelig å sette

Natt&Dag20100924.pdf

fingeren på. Raspete, ikke ren, ikke falsk… utydelig er kanskje den beste beskrivelsen. Som å se uten briller, hvis man bruker den slags. På I Still Belive vises dette for eksempel særdeles klart på sporet «Mama», der Rødahl-favoritten Anthony Hamilton er et etterlengtet avbrekk fra Jennnings hosteframkallende synging. Og for meg, som elsker tydelige og kraftfulle stemmer, blir det helt klart et sterkt irritasjonsmoment.

Med alt dette skurrende under – og ofte over – overflaten, hjelper det derfor ikke så mye at skiva er ganske så ok rent produksjonsog melodimessig. I stedet blir jeg bare sittende å tenke på hvor bra dette kunne ha vært hvis det for eksempel var nevnte Hamilton som sang hele veien. Drikk noe hostesaft og syng fra magen da, mann!

Mathias Rødahl BEST AKKURAT NÅ

Belgia – the land of a thousand metalcore bands. Onde tunger skal også ha det til at Dwid nylig sparket hele bandet i forkant av denne utgivelsen for å slippe å betale royalties. Hvorvidt alt dette er sant eller ikke, er ikke godt å vite. La derfor musikken snakke fremfor noe annet.

Integrity anno 2010 låter ikke så altfor gæli. Musikalsk sett har det skjedd overraskende lite det siste tiåret. The Blackest Curse oser over av bredbeint Slayerriffing, obligatoriske breakdowns, hysteriske gitarsoloer, «skumle» samples og atypiske Integrityintermezzoer. Dwids fascinasjon for det okkulte – og «holy terrorism» mer spesifikt – løfter lytteropplevelsen i motsetning til det som ellers er tilfelle hos andre «HC»-band om dagen, ja hos andre band overhode. Det skal sies at jeg for anledningen hadde hentet fram øksen for å hogge skiva i stykker, men i løpet av et par ukers tid har The Blackest Curse vokst seg til å bli en riktig så trivelig lytteropplevelse.

Andreas Tylden R. KELLY Epic (SONY MUSIC)

Prøver seg på en Hans-Erik Dyvik Husby.

Det er ingen tvil om at R.Kelly er den udiskutable Kongen av R&B, med hele ni soloalbum, utallige hits og udødelige klassikere på samvittigheten. Men i likhet med alle andre genier er mannen en svært komplisert karakter, som det noen ganger kan være vanskelig å forsvare, eller for den saks skyld forstå seg på. Én ting er selvfølgelig privatpersonen Robert Kelly, som hverken takker nei til mindreårige jenter, eller å urinere disse i ansiktet – gjerne mens han filmer det hele. Men egentlig handler krasjet mer om selve musikken, spesielt siden jeg egentlig forventer at superstjerner bør være litt fucka på privaten. På den ene siden har vi altså dette musikalske vidunderet, som egenhendig har stått for flere babymakin’klassikere enn store deler av sjangeren tilsammen. «Bump N Grind», «Sex Me», «12 Play», «Half on a Baby», «Igniton» (og remiksen!), «R&B Thug», «Fiesta» osv osv… som ofte er så frekke at det er flaut hvis foreldrene dine kommer inn i rommet, og som altså har satt flere barn til verden enn hele katalogen til Ne-Yo, Trey Songz, Usher og Chris Brown.

Sanger med herlig skamløse tekstlinjer som «There can only be one me…I’m a winner in bed», «I wanna feel you sweat, girl/ You’re so very wet» og «Tonight I’m gonna pull a switcheroo/ Do you mind if I strip for you?».

Men så har vi også Kellys andre personlighet, en slags Jesuslignende frelserskikkelse, som også krever å ha med låter på albumene, samme hvor Ten Sing-aktige de nå måtte være.

«I Wish», «I Believe I Can Fly», «The World’s Greatest» og «I’m Your Angel», låter som blodfans av Kells gjerne fniser litt flaut av og skipper forbi, men som av en eller annen grunn alltid ser ut til å havne på VG-lista. Likevel, hvis The Secret-aktige tekster som «If I can see it, then I can do it/ If I just believe it, there’s nothing to it» medfulgt av musikkvideoer med barnekor og englevinger kan få folk til å glemme det meget grafiske bildet av R.Kelly med ansiktet presset opp i rumpa til en 14-åring, ja så hvorfor ikke lage et helt album med samme type pompøse og kvasireligiøse inspirasjonsmusikk? Det er nemlig nettopp det hans nye og tiende album, Epic er – 53 minutter med bønn til Gud om å helbrede folket, landet og verden, «Hummmm»-ing, spor med titler som «Victory», «Fireworks» og «Spirit», den offisielle VM-låta «Sign of Victory», samt tre-fire andre Afrika-inspirerte låter som sikkert ble sendt til FIFA sammen med «Sign of…», og random nok også de nevnte cheezyklassikerne med fru Celine Dion

3 HÅVARD RINGEN TEENGIRL FANTASY Cheaters (TRUE PANTHER SOUNDS/VITAL)

Mørk housemagi bygget på «Cheaters Never Win» av Love Comittee. Enormt vanedannende, enormt god.

EGYPTIAN HIP HOP Moon Crooner (MOSHI MOSHI/IMPORT)

De skikkelig rare lillebrødrene til Klaxons har teamet opp med Hudson Mohawke for å lage pop, deilig skrudd pop.

KANYE WEST FT. RICK ROSS, NICKI MINAJ, JAY Z & BON IVER Monster (MP3)

Om enn bare for Nicky Minaj sitt bidrag. «In A Tanga The Collar Of Willy Wonka». Og hun ljuger ikke - det fins bilder.

SILJE NES The Glass Harp (FATCAT/VME)

Så tandert og sårbart at det nesten er med bekymring man hører på, men det går bra. Så veldig, veldig bra.

ODDFUTURE.TUMBLR. COM (Blogg) Mer rett-i-trynet-faktor enn Nicki Minaj, og det beste, friskeste og råeste amerikansk hiphop har produsert på evigheter. Ungdommelighet får en ny betydning.

INTEGRITY The Blackest Curse (DEATHWISH INC./TUBA)

Integriteten fortsatt i behold?

Integrity har gitt ut en av historiens aller beste metal-inspirerte hardcore-plater (Systems Overload) noensinne og satte standarden årevis før noen visste hva metalcore, moschore, deathcore og andre bastardiserte undersjangre var.

Helt ærlig har jeg ikke fulgt med på Integrity siden bandets tredje skive Seasons in the Size of Days, dels grunnet at bandet hadde møtt veggen kreativt sett og det faktumet at muskel-hardcore ikke lenger var spesielt kult å høre på i 1997. Rundt starten av 00-tallet florerte det av rykter rundt Integrity, ledet av den eksentriske vokalisten Dwid. Etter å ha stablet originalbesetningen på beina igjen, stakk han visstnok av med alle penga midt i en turné til

4

24-09-10

14:21:05

i spissen. Men misforstå min kritiske tone rett. Jeg hater ikke på cheezy musikk. Som selverklært elsker av Disney-ballader, innrømmer jeg til og med at nevnte Dion-duett kan gi meg frysninger på rett dag, og det går jo strengt tatt ikke an å si noe på «I Believe I Can Fly», til tross for englekoret (her er det dog mulig at min prestesønn-oppvekst gjør meg innhabil). Personlig blir det derimot problemer når R.Kelly nærmest bryter ut i Kumbaya på annethvert spor, og at han med dette albumet mer eller mindre legger inn en ny FIFA-låtsøknad for VM i Brasil i 2014. Og samme hvor mye han synger om «Peace» («Send us your peace, that’s what I pray for…all around the world. Peace for the children, peace for the land, peace for all women…»), så klarer jeg seriøst ikke å høre noe annet enn «piss».

Mitt råd er derfor som følger; Ikke vær redd for dine skitne tanker, Robert, og heller ikke de flotte gospeltonene du er så glad i, til tross for at du er en pervers jævel. Men ikke prøv å overbevise oss om at du er en engel, for både du og vi vet at det ikke stemmer.

Mathias Rødahl BEST AKKURAT NÅ

ANDREAS TYLDEN BLACK MOUNTAIN Wilderness Heart (JAGJAGUWAR/TUBA)

Litt irriterende, men for det meste sweet leaf.

INTERPOL Interpol (MATADOR/TUBA)

Høsten har ankommet.

BASTARD PRIEST Under The Hammer Of Destruction (BLOOD HARVEST RECORDS/IMPORT)

Sveriges beste band akkurat nå?

GHOST Opus Eponymous (RISE ABOVE)

Og med dette er NWOBHM offisielt på hipsteragendaen igjen. Svensker, ass…

DRUGGED SS S/T Demo (ORMEYNGEL)

Pur faenskap fra Setesdal.

SILJE NES Opticks (FATCAT/VME)

Føleri på høyt nivå.

Silje Nes’ andre plate starter fantastisk. «The Glass Harp», førstelåten, er blant det nydeligste norske stykke musikk som er laget på lenge. Låten er øm og fløyelsmyk, som den første virkelig gode sommerdagen, men ikke uten motstand. Den har nærmest noe sublimt over seg, noen som hinter om kjærlighetssorg og tristesse, spesielt når den kanaliserer «A Letter To Elise» mot slutten. Samtidig oppsummerer den i disse to aspektene det som er selve fundamentet til Opticks: En konstant kamp mellom to krefter. Det være seg sødme og vemod, eller det fløyelsmyke og motstand, harmoni og disharmoni. Det er låter som kan fremstå som lineære streite poplåter, men å se dem i dette lyset blir feilaktig. Det er først og fremst i kunstmusikkens lys disse låtene bør oppleves. Nå merker jeg at jeg trer inn i utraktet farvann, men det får så være,

5

e b m o b s k a m s s n e Dag kr. 140,- 16.00-18.00) (Gjelder mandag til fr

edag fra kl.

Hos oss får du servert det smaksrike måltidet.

Porsjonene er rause, og ingrediensene er mange.

Velkommen til Grønn Pepper!

Fjordgata 7, Tlf: 73 53 26 30, www,gronnpepper.no

9/2010

57

for musikkens skyld. Nes spiller på atmosfærer, klanger og kontraster. Sånn sett er dette mye mer Thurston Moore i ånden, enn si, Stina Nordenstam – som hun er nødt til å få mange sammenligninger med. En låttittel som «Silver > Blue» illustrerer hva det handler om. For Silje Nes er det viktigere å utforske de mange mulighetene som ligger i konseptet låtstruktur, symbolisert ved den mekaniske sølvfargen.

Viktigere enn å nødvendigvis kanalisere rene følerier – det blåe.

Hun gjør titt og ofte det også, men som en hendig effekt heller enn som et overordnet mål.

Det spørs om Nes ikke burde fokusere litt mer på den streite poplåten, for det er til slutt dette hun ender opp med å beherske best. Ofte kan de låtene som lener seg mest mot det kunstmusikalske ende opp med å fremstå som litt retningsløse; låtene går seg bort i sin egen eksperimenteringstrang og fremstår raskt som litt for skisseaktige. Det er aldri direkte dårlig, men heller aldri bra nok. Silje Nes på sitt mest følsomme derimot, som på den nevnte åpningslåten, er grinevakkert. Også «The Card House», «Branches» og «Ruby Red» har de samme kvalitetene: det er så sart og følsomt at lytteren blir fylt med noe som jeg tror er paternal kjærlighet. Man føler en omsorg for disse låtene. Hele verden burde få vite hvor bra dette er – når det er på sitt beste.

Håvard Ringen

enn noensinne. Ja kanskje bærer The Age of Adz vitnesbyrd om en ny tid, unnskyld, en tid som har vært, da musikk ikke behøvde en setting for å lyttes til, man skulle simpelthen bare lytte.

Nettopp det har jeg gjort med denne plata. Jeg har sittet foran stereoen og gitt platen min fulle oppmerksomhet, og blitt trukket inn i det apokalyptiske universet, på en ferd til Utopia med Stevens og hans naive kor som kjemper seg gjennom et schizofrent arrangement vekslende mellom håp og dysterhet, og kommet ut av det med nok en bekreftelse på at frykten for og tolkningen av undergangens komme stadig dominerer menneskesinnet. Og, akkurat som Beethoven før han, og forkynneren før han, og de i den såkalte eldgamle tiden, må Sufjan Stevens også gjennom denne fasen. The Age Of Adz er altså ikke noe nytt, bare gammelt i ny innpakning, så frykt ikke.

Herren er med dere.

Inger Lise Hammerstrøm

BEST AKKURAT NÅ

JØRGEN NORENG

(WARNER MUSIC )

(MIXTAPE)

4

DROOP E feat E-40 «I’m Loaded» (INTERNETT)

Poden til E-40 flipper Sadesamples på en sjuk måte, og lover en hel mixtape med det samme.

(ASTHMATIC KITTY RECORDS)

En ny tid.

Kjære Sufjan Stevensfans. Dere som har falt for hans banjodraperte låter om tro, håp, familie og delstatsbetraktninger. Dere står herved ovenfor et veiskille, hvor dere enten velger å være med ham eller mot ham. Kanskje, og forhåpentligvis for hans del er dere like diplomatiske som en av hans fans på songmeanings. net: «I guess I just need to go through a grieving period over what seems to be the end of his old style, but I understand that he needs to grow as a musician and evolve in whatever direction that interests him.» The Age Of Adz er Skjebnessymfonien i møte, eventuelt krig, med en naiv og livsbejaende musikal a la «Momo eller kampen om tiden», akkompagnert av programmerte trommer, og et dryss nyteknologiske lydeffekter som sender assosiasjonene i retning Star Wars og World of Warcraft.

Ja, den krever mye av sin lytter, og ekskluderes med det fra et stort antall lyttearenaer. Fra laptopen som ikke makter å formidle den delikate sammensetningen av lydelementene, fra prostitusjonstjenesten Spotify hvor den risikerer å bli stykket opp basert på låtpopularitet, fra taffelmusikkarenaen som bare vil oppfatte dette som disharmonisk støy, fra vannhullene som vil unngå å distrahere smalltalken langs barstripa, fra dansgulvene som krever sin repeterende beat og edge. På konsertarenaen derimot vil denne platen komme til sin rett. Fra intime klubber til arenaer til festival vil The Age Of Adz fenge publikum, og fylle rommet. Sånn sett vil nok Stevens komme veldig godt ut av det i tider hvor konsertsalg er viktigere

5

58

9/2010

VOLBEAT Beyond Hell/Above Heaven

NHT BOYZ Power Triangle Forfriskende. Ekstra mye når Bay Area-kidsa rapper over beats som er eldre enn dem selv.

SUFJAN STEVENS Age Of Adz

egen vei i den ofte utskjelte R&Bsjangeren, har Virginia-sangeren for alvor begynt å nærme seg superstjerne-status, og etter å ha overbevist med fjorårets fullengder, Ready (hans mestselgende album til dags dato), er han nå aktuell med Passion, Pain And Pleasure. Og bortsett fra den ikke fullt så interessante klubblåta av en førstesingel, «Bottoms Up» (m/Nicki Minaj), fortsetter skiva i det samme soveroms-sexy sporet som Ready, men med enda flere fulltreffere. Standout-tracks verdt å nevne er åpningssporet «Love Faces», «Message», «Red Lipstick», pulelåta «Doorbell», den fantastiske andresingelen «Can’t Be Friends» og ikke minst den sykt hodesvingende og gospel-pregede «Please Return My Calls». Som på Ready, forsøker han seg også denne gangen med et par forsøk litt til siden for sjangeren sin, noe som nå fungerer mye bedre. Dette gjelder både for «Unfortunate», med sine mørke toner og emo sound, samt rocke-comp-sporet «Blind», som er en slags forbedret og mer vellykket versjon av fjorårets «Black Roses». Bortsett fra at tittelen Passion, Pain And Pleasure er en ren kopi av Sex, Love & Pain, som R&B-kollegaen Tank ga ut i 2007, bærer dette albumet likevel tegn på at Trey Songz langt på vei har funnet seg selv rent musikkmessig, og mest sannsynlig kommer til å være ett av de største, hvis ikke det største R&B-navnet ennå en del år framover.

Mathias Rødahl

CHARCOAL SUICIDE Diamond Cuts Diamond Piq Squeals! Eg lik! Takk Pyro!

ACCEPT Beat The Bastards (WARNER M;USIC)

Comebacket sitt. De trengte ikke Udo. JACKIE CHAIN Smakebiter fra ny mixtape (BLOCK BEATTAZ)

Kjøper ikke Alabama-hypen men Jackie stiller i en egen klasse.

TREY SONGZ Passion, Pain And Pleasure (WARNER MUSIC)

R&B-prinsen som er i ferd med å vinne kongeriket.

25 år gamle Tremaine Neverson har både passende, dog likevel litt urettferdig blitt tildelt rollen som R.Kellys etterfølger og uoffisielle læregutt. Passende fordi han i begynnelsen, og i midten, av karrieren ofte hørtes ut som en ren kopi av R&B-Kongen. Urettferdig, fordi han langt på vei har utviklet sitt eget R&B-sound, og selvfølgelig fordi man umulig kan være en mannlig R&B-artist på 2000-tallet uten å ha store deler R.Kelly i seg. Ser man bort fra hans egen direkte (og kopierte) inspirasjonskilde Aaron Hall, er det jo strengt tatt Kelly som har oppfunnet moderne R&B. Men siden Kongen lever i sin egen lille verden, der småbisarre album som hans nye Epic tydeligvis er helt ok å gi ut, er det strengt tatt like, hvis ikke mer, interessant å følge med på prinsen, som unektelig er – og blir – unge Tremaine, eller Trey Songz som han kalles på folkemunne. Etter å ha brukt tre album på å utforme sin

5

Guilty pleasure.

Disse danske rockedrengenes høypotente cocktail av rockabilly, metal og country i Volbeat er en sjanger for seg selv. Michael Poulsons karakteristiske stemme og melodier er blant de lettest gjenkjennelige jeg kan komme på i farta. Volbeat er Volbeat. Metallica møter rockabilly møter Social Distortion (mye av sistnevnte denne gangen) med en tung eim av Route 66 og bygdefest, Wunderbaum og Jack Daniels. Dette må ha vært drømmebandet for rånerne som kjørte rundt i Ford Granada med laksetrapp da jeg vokste opp på 80-tallet. Med en produksjon som er glættere enn sveisen til Petter Pilgård kombinert med Poulson selv, og en tredel hver av henholdsvis Glenn Danzig, James Hetfield og Elvis Presley. Klisjeer drypper av brylsleiken, og litt av sjarmen deres har vært å stjele så hemningsløst at de fortsatt høres totalt unike ut. Å fri så åpenbart til laveste felles multiplum og fortsatt ha litt baller. Nå forventes det at de skal ta steget fra Sentrum Scene til Oslo Spektrum. Ingen veit dette bedre enn Volbeat selv, som på Above Heaven/Beyond Hell prøver å tilfredsstille alle.

Svakheten deres har alltid vært at fraseringene og låtene deres i seg selv blir litt like i lengden.

Du hører liksom en ny Volbeat-låt og føler at du allerede kan den utenat. Det bøter de på med å utvide paletten, på bekostning av det totalt helstøpte soundet som gjorde Guitar Gangsters & Cadillac Blood til deres foreløpige høydepunkt. Innimellom lukter det både The Clash, Ramones og Rancid. «Heaven Nor Hell» sneier innom AC/DC, stadionheavy og munnspill, mens «16 Dollars» er en slags «Walk This Way»-pastisj, med høy hoedownfaktor og full Elvis. Fra americana-klimpring til full thrash med Mille Petrozza fra legendariske Kreator på «Shots».

Den siste der funker forresten utmerket. Alt havner uansett i Poulson-filteret og ender opp med å høres umiskjennelig Volbeatsk ut. Men dermed funker jo det meste og. Selv om det føles som en guilty pleasure å like dem av og til.

Jørgen Nordeng

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

GLASSISK GLASSER Ring (TRUE PANTHER SOUNDS/PLAYGROUND)

Herlig helhetlig.

Det virker ikke som om True Panther Sounds makter å trø særlig feil om dagen, den ene klasseutgivelsen følger den neste. De er et av de mest kvalitetsbevisste plateselskapene der ute, og kanskje et av de tryggeste provene på at et band er verdt å sjekke ut, uten at de nødvendigvis behersker seg til å operere innen én bestemt sjanger. Glasser er siste band ut og den siste syretesten på om TPS fortsatt har teften inne. Albumets tittel, Ring, spiller på dets utforming; det har over seg en følelse av at alt her hører sammen. En slags helhetsfølelse man sjelden opplever på plate nå til dags, og som fortoner seg som et solid forsvarsargument for albumformatets betydning. Det er få stand-out-låter her, men satt i system så fungerer hver enkelt låt strålende. Alle drar sin del for den større helhetens beste, uten å legge noen videre idéologisk betydning i dét.

Musikalsk opererer Glasser, eller Cameron Mesirow som hun heter, i et ganske typisk

5

post-Animal Collective-landskap. I skillelinjen mellom vakre melodier og godt lagde poplåter og skikkelig rare polyrytmiske baktepper.

Hun slekter på AC i ideologisk øyemed, ikke nødvendigvis melodisk. Glasser presenterer egne idéer og fremstår som en virkelig god låtskriver, ikke minst fremstår hun som en solid konseptualist. For det er som sagt i en helhetlig betydning at Ring virkelig fungerer, derfor blir det fåfengt å dra frem enkeltlåter. Fragmentarisk lytting til dette albumet anbefales ikke, således krever det litt av lytteren; det krever at man setter av de snaue førti minuttene Ring varer til litt oppmerksom lytting. Det er mye som skjer i løpet av platas varighet. Den baseres hele tiden på et ganske tribalt bakteppe, med flere rytmestrukturer som jobber opp mot hverandre. Over dette ligger imponerende, flotte melodier, drevet frem av sparsommelig synth-musisering og primært Mesirows kraftfulle stemme.

Musikken er drømmende, transeaktig og til tider grenser den til det episke – det er en imponerende moden debut. Glasser gjør med andre ord ingenting for å sette TPS’ gode ry og rykte i vanære – nei, tvert imot!

Håvard Ringen

++

!

M U LE I UB J S R Å 25

++++++++++++++++++++++++++++++++++++

++++++++++++++++++++++++

++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

+++++++++++++++++++++

++++

R YA N

R E Y N O L D S

“ C L AU S T RO P H O B I C , S U S P E N S E F U L A N D J U S T P L A I N AW E S O M E ! ” AIN’T IT COOL NEWS

E N T H R I L L E R AV RO D R I G O CO RT É S

VINN EN NOKIA N8!

R I N G I N N D I T T D E S P E R AT E S K R I K !

T l f . n r : 2 3 5 0 5 0 5 0

w w w. f a c e b o o k . c o m / b e g r a v e t

PÅ KINO FRA 8.OKTOBER! Buried_Ad_NO_241x360_NattOgDag2.indd 1

28/09/10 14.14

Krøll på skamleppa.

MASKEBLOMSTFAMILIEN NAIV.KATASTROFAL Regi: Petter Næss I rollene: Marcus Mathias Aarnseth, Maria Bonnevie og Eindride Eidsvold Jeg har aldri blitt utsatt for vanntortur i sin opprinnelige form, men innbiller meg at åndenøden og de distinkte kvelningsfornemmelsene må være ganske like de Maskeblomstfamilien frembringer. Så forpint smertefullt som noe kan være uten at det blir fatalt. Allikevel anbefaler jeg opplevelsen, da den gir en svært tydelig demonstrasjon av mange typiske og lite flatterende tendenser i norsk film akkurat nå.

Oslo-vest på 60-tallet. Vi møter outsideren Adrian og hans nærmeste familie. Som lever et liv i materiell velstand samtidig som desperasjon og undertrykt angst lyser ut av øynene på alle mann. Vi forstår umiddelbart at her er det noen som på et eller annet tidspunkt har sveiset fast lokket på trykkokeren og gått fra plata på lav varme.

Som mange vet, er dette en adapsjon av en Saabye-Christensen roman. En dom over ham og ymse folkekjære forfattere skal jeg ikke komme med. Men fra et filmperspektiv kan vi fastslå at regissør Næss sin naive og blokkbokstavlige tilnærming har en egen evne til å bringe frem det aller verste i dem.

Maskeblomstfamilien er fortalt i en skoleflink og poetisk-realistisk stil, og filmen oppleves som å entre en verden hvor absolutt alt er pakket inn glad-pack. Glatt, skinnende og stramt. Men uten mulighet til pust eller bevegelse. For å forsterke dette inntrykket er utvelgelsen av scener, ord og handlinger ekstremt insisterende, slik at det til enhver tid er tindrende klart ikke bare hva skuespillerne ser på, tenker og føler. Men også nøyaktig hvordan vi skal se, tenke og føle om det. Hvilket sjelden er interessant, men enda mindre enn vanlig her, da handlingen aldri rommer utfordrende elementer eller en kompleksitet som kunne forsvart en slik strategi. Sist-

2

FILM FORTELLING 52 Regi: Alexis Alexiou I rollene: Yorgos Kakanakis, Serafita Grigoriadou, Dafni Labroyanni, Argiris Thanasoulas.

Hellas er gått konkurs, togapartyet er foreløpig avblåst, og som vi vet er kultur alltid første post som ryker på statsbudsjettet. Ekstra gledelig er det derfor at vi i år har fått et par sjanser til å støtte den greske filmen ved å gå på kino.

Og mye tyder på at vi nå bør følge nøye med på landets filmproduksjon. Etter den glitrende Dogtooth har vi naturligvis skrudd forventningsnivået opp flere hakk. Da er det skuffende at ikke Fortelling 52 innfrir. Men fortvil ei! For dette er ikke en dårlig film, og med tanke på at det er

3

nevnte vil sikkert mange prøve å argumentere mot, men slik jeg ser det, er det ingen forstyrrende elementer i årsak-virkingen her: Adrian har en sum av erfaringer. Som avstedkommer en serie handlinger. Full koherens og ingen ting å lure på.

En veldig flat fortelling som kommer i en like problematisk form. Hvis man først skal drive med symbolikk, får man satse fullt og helt på det, ikke skvise den ene metaforen mer svulstig enn den andre inn i noe som skal forestille et virkelig liv. Hver replikk, hver handling, hver tildragelse serveres som ett filosofisk imperativ Ibsen verdig. Og reduserer alle deltagerne til døde talerør for en større idé. Hvilket er ok om regissøren er bevisst på at det er det han holder på med og rendyrker konseptet.

Noe Næss er usedvanlig langt fra å gjøre.

Jeg får i stedet inntrykk av at han forsøker å fortelle en medrivende historie om en familie med en mørk hemmelighet. Hvilket er fullstendig mislykket, da denne familien aldri kunne levd og deres entydige og postulerte formål ikke er kompatibelt med verden som den er. Næss er i stedet overforklarende, pompøst anstrengt og blottet for vilje til å stille spørsmålene: Hva er essensen her?

Hvordan kan jeg best mulig formidle den gjennom filmmediet?

I stedet er det nok tenkt følgende: «Her er en bok jeg liker, la meg gjenfortelle den som film». Og beklager så mye, men slik blåøydhet bør vi ikke la folk slippe unna med mindre de har prov på usedvanlig intuisjon når det gjelder å raffinere sine visjoner som lys på lerret. Og det er ikke akkurat noen passende beskrivelse på Petter Næss.

Et poeng over null som et klapp på skuldra til skuespillere tekniske avdelinger som sikkert har gjort akkurat det de ble bedt om. I enda en sørgelig forglemmelig norsk film.

Gaute Brochmann Premieredato 8. oktober

regissørens første helaftens lover dette faktisk ganske bra.

Iasonas og Penelope forelsker seg og flytter sammen i leilighet nummer 52. Iasonas er en snål fyr som plages av forferdelig hodepine og tvangstanker. Finnes det ikke noe medisin han kan ta? Æsj, ikke spør. Og på tross av Penelopes forsøk på å hjelpe går det bare verre og verre, også med forholdet, og til slutt flytter hun ut. Eller gjør hun egentlig det? Her er nemlig konseptet til Fortelling 52: Ved å spille de samme scenene om og om igjen (og om igjen), foreslår filmen at det ikke bare er én måte å forstå en situasjon på. Små nyanser kan endre både vårt inntrykk av, og mening om, hva som skjer.

Usikkerheten forsterkes av at vi ikke med sikkerhet kan skille mellom hva som egentlig foregår, eller hva som er Iasonas sine tvangstanker eller drømmer. Ja, jo, interessant i seg selv, men dessverre blir dette først og fremst en tålmodighetsprøve.

Med altfor mange repetisjoner, og

et tema som underveis fremstår som mer og mer bagatellmessig, blir dette for tynt. Dette burde rett og slett vært en kortfilm, ikke langfilm.

Maria Fosheim Lund Premieredato 15. oktober FOUR LIONS Regi: Cristopher Morris I rollene: Benedict Cumberbatch, Kayvan Novak, Nigel Lindsay og Riz Ahmed Fanatiske islamister som planlegger å myrde en bråte sivile engelskmenn. Dette lukter av beinhardt drama som går til bunns i de komplekse spørsmålene rundt integrering. Men nei! For i tillegg til sosialrealismen er humoren britens bumerke. Og bak Four Lions finnes en klar tanke om at latter er den beste kuren mot økende intoleranse.

Det å lage hemningsløs terror-komedie på dette tidspunktet i historien, er fenomenalt bra; her trenger alle parter å løsne på snippen. Desto mer beklagelig

2

er det at bare konseptet er det eneste gode påfunnet til Morris.

Vi møter en lokal fraksjon med engelske muslimer med mord i blikket og mugg mellom ørene.

Vestlig dekadens er sykdommen – Jihad kuren. Men så roter altså doktorene fælt når medisinen skal kokes sammen.

Problemet er som ofte i dårlig film at man får en lynende god idé, og så tenker at jobben er gjort. Åpningsscenen med fire fjols i Mujahedin-gevanter, hvorav en er umiskjennelig keltisk, er et fint anslag. Men langt fra nok til å bære en hel spillefilm.

Og jo lenger tid man tilbringer sammen med hule karakterer uten fremdrift, desto tyngre og traurigere blir det å forsøke å smile av vitsene de lirer av seg.

Dermed blir Four Lions en Morris uten motor: Umiskjennelig britisk look og dashing design hjelper fint lite når du vrir om nøklene i tenningen og ingenting som helst hender.

Gaute Brochmann Premieredato oktober BEST AKKURAT NÅ

GAUTE BROCHMANN THE AMERICAN Regi: Anton Corbijn Clooney + Europa = Sant.

YOU WILL MEET A TALL DARK STRANGER Regi: Woody Allen Allen + Europa = Sant.

WALL STREET - MONEY NEVER SLEEPS Regi: Oliver Stone Ja, selv Gekko + Europa = Sant, viser det seg. Stor måned for Den Gamle Verden.

GOING THE DISTANCE Regi: Nanette Burstein I rollene: Drew Barrymore og Justin Long I Dagbladet FREDAG – the Movie møter vi alt som var kult og på kanten på slutten av 90-tallet: Oh-oh, ikke no stress å snakke om sex, da, og er det ikke artig å vokse på seg en bart for alvor!? Og hvorfor er det ingen duebarn i byen? Og ha-hah for hundre andre so-so vitser fra Sterke Meninger. Og er ikke Tom Cruise i Top Gun 100 % gay, og er det ikke deilig camp å digge filmen for akkurat det!?

En artig dork finner tonen med den dodgy drømmedama.

Men au og au: Studiene på andre siden av kontinentet må fullføres.

Så hvordan skal disse ustadige menneskene holde på kjærligheten?

Kanskje burde vi hate Going the Distance for presentere gammelt som nytt, men med tanke på at standard romantisk komedie er Readers Digest á la 1963, er dette fresht nok. Ekstra heder går her til Drew som briljerer i en rolle usedvanlig tett opptil hennes sanne jeg – som bannende, hasjrøykende flyfille; usminket og herja i ansiktet. Takk til kvinnelig regissør Burstein som i en utrolig oppbrukt sjanger like greit driter fullstendig i all nyskaping på handlingsplanet.

Vitsene får hovedrollen; småskitne som i Apatow-filmene, om enn dårligere.

Pluss på med markedsgruppetenking av typen (500) Days of Summer med Cure og Catpower klint utover soundtracket, så vet du hvorfor du denne filmen er utrolig irriterende. Og ganske morsom.

Gaute Brochmann Premieredato 22. oktober

4

kvinner i sorte sjal under den persiske mannens jernhæl er en veletablert filmtypologi. Gjort langt bedre før. Om enn ikke mye vakrere.

Gaute Brochmann Premieredato 15. oktober LEGENDEN OM VAKTUGLENE Regi: Zack Snyder Stemmer: Jim Sturgess, Geoffrey Rush, Helen Mirren og Sam Neill Det kanskje mest slående med Legenden om Vaktuglene er hvor lik den er alle andre animasjonsfilmer for barn i alle aldre. Beveggrunnene og konfliktene er så velkjente at man nesten lar seg overraske over at de faktisk spilles helt ut. Ungugla Søren (noen burde utforske i hvilken grad dette er et vink til Kierkegaard og i hvilken grad dette bør tas på alvor) er naiv nok til å tro på de mytiske Vaktuglene av Ga’Hoole, sagnomsuste for sin kampegenskaper og rettferdighet. Jammen får ikke drømmeren rett denne gangen også.

Hans (over)mot og håp kommer til nytte når han kidnappes av en fascistisk bevegelse med planer om ugleherredømme for den rene, sterke rase. Denne ondskapssjablongen er grei nok – den er ofte å foretrekke framfor psykologiserende forsøk på å «forstå» ondskap.

3D’en flyter dessverre litt ut i kantene iblant og virker noe nedprioritert i denne produksjonen. Kamp- og flyvescenene er originale og tidvis spektakulære – regissør Zack Snyder låner egne knep fra 300 og Watchmen, men dette er ikke en morsom film full av poppa referanser, slik som Shrek og Toy Story. Filmen er dessuten blottet for ironi; dens styrke og svakheter er i stedet knyttet til våre (reaksjonære) drømmer om å være den sympatiske helten i et eventyrland der rett og galt er enkle kategorier.

Arne Borge Premieredato 1. oktober

3

HONNING Regi: Semih Kaplanoglu I rollene: Bora Altas, Erdal Besikcioglu og Tülin Özen Såkalt «god film» er ofte ganske langsommelige greier, og det skjønner jeg godt, særlig når det er kids i bildet. Det å få en liten tuter til å virke troverdig ved å sitte og glane ut av vinduet i ti minutter er enklere enn å koreografere komplekse handlingsmønstre eller stimulere til servil spontanitet.

Dermed ender vi opp med filmer som Honning. Gullbjørnvinner fra Berlin og utvilsomt en fin film – selv om den også har en klart uengasjerende side. Historien er gammel som grunnfjellet: En guttunge lever litt på utsiden av sine jevnaldrende, men finner trøst og tillitt hos sin birøktende far. Til pappa en dag ikke kommer hjem fra skogen som han pleier.

Honning er en sval, perfeksjonert og veldig distinkt affære.

Men som sagt: Kaplanoglu gjør det lett for seg ved å legge historien til Tyrkias lett middelalderske østgrense med et tilnærmet stumt barn i hovedrollen. I en slik setting kan det smale spektret av nyanser og nivåer forsvares, og det er virkelig rørende å se hvor enkel verden kan være. Men samtidig hadde det vært mer interessant å se regissøren overføre poesien og renheten til dagens Istanbul. Der de fundamentale problemstillingene ville fått bryne seg på den komplekse og kaotiske verdensordenen de aller fleste av oss forholder seg til.

Hadde han lyktes med dét, ville vi hatt moderne klassiker. I stedet ender vi opp med et godt og gammelmodig prosjekt som aldri vil kunne tre ut av skyggen til klassikere som Rays Apu-triologi når Honning skal skrives inn i filmhistorien.

Gaute Brochmann Premieredato 29. oktober

4

KVINNER UTEN MENN Regi: Shirin Neshat I rollene: Shabnam Toloui, Pegah Ferydoni, Arita Shahrzad, Orsolya Tóth og Mehdi Moinzadeh I en verden breddfull av urettferdighet har kvinners situasjon i Iran fått relativt betydelig oppmerksomhet i filmform. Med Perspolis og Sirkelen som eksempler på at sosial kamp fortsatt kan finne relevante kunstneriske uttrykk.

Mens nylige Soroya M med all tydelighet demonstrerte at selvrettferdig harme ikke er noen garantist for vellykkede åndsverk.

Kvinner Uten Menn legger seg et sted midt i mellom. Shirin Neshat er veletablert på den internasjonale kunstscenen som fotograf, og etter et titalls kortfilmer tar hun her steget som spillefilmskaper. Ikke overraskende er scenen et Iran i politisk kaos, for en gangs skyld ikke under Sjahens fall, men noen tiår tidligere. Hvor fire kvinner hver på sitt vis søker å frigjøre seg fra de patriarkalske lenkene.

Men sterke skjebner og historisk resonans til tross: Det er det visuelle som gjør mest inntrykk i denne filmen. På godt og vondt, der en rekke grafisk slående tablåer og pen kontroll over kamerabevegelsene oppleves tidvis smakfullt, andre ganger emment.

Når ekstrem estetisering etter hvert blandes med en litt uggen magisk-realisme, fremstår både kjønnskamp og politikk som ganske likegyldig.

Sjelfulle og undertrykte

3

BEST AKKURAT NÅ

MARIA FOSHEIM LUND KVINNER UTEN MENN Regi: Shirin Neshat Favoritt på Film Fra Sør #1.

THE HOUSEMAID (1960) Regi: Ki-young Kim Favoritt på Film Fra Sør #2.

THE HOUSE IS BLACK (1963) Regi: Forugh Farrokhzad Favoritt på Film Fra Sør #3.

PIRANHA 3D Regi: Alexandre Aja I rollene: Richard Dreyfuss, Ving Rhames, Eli Roth og Elisabeth Shue Med testamenterte referanser fra Haisommer og som remake av den goofy originalen fra 1978, er Piranha 3D selvfølgelig blodig, gørrete og tilsiktet latterlig; en skjødesløs hyllest av parringen mellom campy horror og halvhjertet CGI anno 2010.

En åpenbar møkkafilm, men likefullt en film der absolutt alle involverte er hundre prosent klar over hvilken film man skal lage: En djevelsk kalkulerende guilty pleasure av maksimum trash.

Regissør Alexandre Aja topper det hele med tidenes jævligste kill-off-sekvens, der hundrevis av festende collegestudenter gnages opp til en hel innsjø av makrell i tomat.

3

9/2010

61

snikkarboden.no

!

T K O 0.

2 D V D PÅ

En gjengs hysterisk amerikansk Spring break er altså utgangspunktet for å synge gamle sanger om igjen, samtidig som et jordskjelv slipper løs en kjøttkvernende stim Piranhas med bokstavelig talt forhistorisk sult. Richard Dreyfuss får æren av å åpne spetakkelet ved å lide samme skjebne som han led i Haisommer – her med et påklistret glimt i øyet som hyller og latterliggjør på én og samme tid. Åpningsscenen fungerer dermed som et toneangivende anslag til en film som ønsker å tilfredsstille både tradisjonelle horror-fans og nerdete B-film-entusiaster. 3Dgrepene virker derimot som en tilfeldig yndlingseffekt oppfunnet i etterarbeidet, totalt begrenset av budsjettet. Filmen kan dermed like gjerne sees uten andre briller enn de mildt ironiske – så lenge man ikke har et brennende behov for å få Piranhas, blødende pupper og sågar en halvspist pikk rett i trynet.

Synnøve Macody Lund Premieredato oktober

UTRYDDELSEN Regi: Roselyne Bosch I rollene: Jean Reno, Mélanie Laurent, Gad Elmaleh, Raphäelle Agogué, Hugo Leverdez Juli 1942 ble 13.000 jøder samlet i et innendørs sykkelstadion i Paris, hvorfra de ble sendt til konsentrasjonsleire. Ikke ett eneste bilde eksisterer fra stedet og hendelsen, og at regissør Roselyn Bosch lager spillefilm i forsøk på å forstå hva som skjedde er interessant, spesielt bruken av fiksjon for å belyse hendelser hvor fraværet av visuell dokumentasjon er total. Filmen byr på sterke skuespillerprestasjoner, særlig av Mélanie Laurent som hadde en lignende rolle i Tarantinos fantastiske krigsfantasi Inglourious Basterds, og Jean Reno. Laurent, i skikkelsen til sykepleieren Annette, blir sendt

til veldodromen for å bistå en jødisk lege portrettert av Reno. Her blir hun kjent med 11-åringen Jo, filmens andre hovedperson, og hans lekekamerater som hun etter hvert forsøker å redde.

Med dette som utgangspunkt, er det skuffende at filmen først og fremst legger vekt på patos, gjenbruker klisjeer fra andre (holocaust-)filmer, og benytter en parodisk Hitler-rolle. Verre er det at filmen nærmest fritar det franske folk for å ha hatt noe som helst slags involvering/ ansvar for det som skjedde (kun en bleikfeit bakerkone tillegges anti-semittiske meninger), alle andre utfører «kun» ordre. Og med rørende gjenforeningsscener mot slutten er dette faktisk farlig nær å bli en feelgood-film.

Maria Fosheim Lund Premieredato 1. oktober

YOU WILL MEET A TALL DARK STRANGER Regi: Woody Allen I rollene: Gemma Jones, Anthony Hopkins, Naomi Watts, Josh Brolin, Antonio Banderas og Freida Pinto Hvorfor skaper Engleskolen offentlig forargelse?

Hvorfor er Snåsamannen daglig forsidestoff i Dagbladet?

Fordi vi i vår daglige angst føler oss simultant truet og tiltrukket av dem som mot bedre vitende krysser grensa for sunn fornuft på søken etter trøst og trygghet?

Woody Allen kan eksistensielle problemer. Og lanserer her en befriende og begavet why-soserious?-holdning til feltet; formalt så vel som innholdsmessig.

Helena, ei godt voksen dame, dumpes av mannen, og søker mot og mening hos ei jovial sannsigerske. Og Helena finner roen hun, mens eks-mannen, datteren og datterens mann avfeier det hele som et irriterende knefall for en opplagt sjarlatan. Samtidig som ambisjoner, utroskap,

selvrealisering og alt det andre som hefter ved jordlivet trekker dem alle ned og suger lykken ut av livene deres.

I det som må kunne kalles en årviss kvalitetsfilm fra Woody Allen: En privilegert kunstner med fullkommen kontroll over mediet og kremen av skuespillere til disposisjon. Arbeidsmåten ligner til forveksling situasjonen til forbildet Bergman: Lettbent komedie, formeksperimenter og seriøse studier over en lav sko, så en oppstramning innimellom hvor materien virkelig bearbeides.

I Tall Dark Stranger nøyer han seg igjen med å fange livet i flukten; spontant og dramatisk poengtert på én gang. Morsomt, intelligent og forbløffende kontemporært fra en påfallende gammel mann.

Gaute Brochmann Premieredato 22. oktober

3

BEST AKKURAT NÅ

MARIA MOSENG KVINNER UTEN MENN Regi: Shirin Neshat Men ingen iransk filmkunst uten poetisk og politisk magisk-realisme.

I AM LOVE Regi: Luca Guadagnino Lidenskapen overvinner aristokratiets diskrete sjarme.

SCOTT PILGRIM VS THE WORLD Regi: Edgar Wright …og videografikken.

THE SWITCH Regi: Josh Gordon og Will Speck I rollene: Jennifer Aniston, Jason Bateman, Thomas Robinson, Juliette Lewis, Jeff Goldblum, Patrick Wilson.

Gid vi var ferdig med sæddonorkomedier. Og Jennifer Aniston. Men siden det er dette The Switch har å fare med, får man pent forholde seg til det. I beste fall er filmen med på å legge hele undersjangeren død, i så fall er jeg svært takknemlighetsorientert.

Hovedrolleinnehaverne Aniston og Bateman har fartstid i noen av 90/00-tallets beste komiserier (Friends og Arrested Development), men det skulle man ikke tru – her er de først og fremst to trøtte typer med to trøtte tryner: Kassie og Wally. Med et tilsynelatende uforklarlig ønske om å få barn befinner Kassie seg på sæddonormarkedet. Bestekompisen Wally stiller seg skeptisk til opplegget og blir beordret en time-out som straff for sin sunne fornuft. Så kommer invitasjonen til insemineringsfest(!), og Wally stiller opp som moralsk støtte. Donoren Roland er jaggu der også. Juliette Lewis, i en forferdelig birolle som filmens comic relief, er behjelpelig med å få Wally drita. Men når han oppdager koppen med Rolands små soldater er fristelsen for stor, og innholdet blir raskt erstattet.

Seks år senere flytter Kassie tilbake til New York fra Minnesota med en liten sønn, og gjett hvem han ligner på? Uten romantikk og uten komikk må vi så lide oss gjennom en idiotisk historie for at Wally skal innrømme følgende ovenfor Kassie: Fylla har skylda.

Maria Fosheim Lund Premieredato 1. oktober

2 SKAL DU BARE KJØPE HUNDRE DVD’ER I ÅR, BØR DENNE VÆRE EN AV DEM!

KJØPES HOS DIN NÆRMESTE KJØPEFILMFORHANDLER

62

9/2010

5

FILM: GAUTE BROCHMANN

”NÅ E DE GALNE GUTTA I GANG!” NOKAS Regi: Erik Skjoldbjærg I rollene: Tov Sletta, Frode Winther Gunnes, Geir Høiseth, Morten Larsen, Jeton Jajovski, Thomas Berhane Den sanne fortellingen. Om ranet som alle har diskutert opp og i mente fra før av, med de faktiske kjensgjerningene som det helt sentrale poenget. Og det store spørsmålet er dermed: Hva kan tidens mest dokumentarisktiske norske spillefilm tilføre en hendelse som vi alle allerede vet så å si alt om?

”Mye”, er svaret på det. Jeg snakket med Erik for et drøyt halvår siden, og ble slått av viljen til å bruke denne filmen til noe mer enn det evinnelige ”fortelle en god historie”. Her var det tvert imot: Hvordan kan filmmediet anvendes til å avmystifisere og renske en av norgeshistoriens mest omtalte begivenheter for alle rykter, illusjoner og forestillinger?

Hvordan fjerne den gode historien, så å si. ”For å oppnå hva?” spurte jeg. Og Erik svarte at det visste han ikke helt. Men at vi fikk se.

Og det får vi. NOKAS har blitt en fremragende film som innfrir potensialet ved å være helt og holdent tro mot seg selv: Vi følger alle involverte fra ranerne gjør seg klar klokken tre på natten til det fatale skuddet faller noen ganske få timer senere. Formspråket er uhyre kjølig; tydelig basert på all tilgjengelig informasjon, filmet i Stavanger med amatører i rollene. Komplett med navnetekst på lerretet hver gang en sentral karakter entrer fortellingen.

En tilnærming som på mange måter føles ganske nyskapende: I riktig gamle dager trodde folk at film kunne si sannheten om verden. Så fulgte en lang periode hvor man skjønte at sannheten ikke kan fremstilles (og at den neppe finnes i det hele tatt). Mens vi nå er på et sted hvor Erik antyder at selv om

5

Sannheten med stor S ikke er å få fatt i, er det å nærme seg så mye som mulig en verdi i seg selv.

Hvilket han demonstrerer at han har helt rett i. I NOKAS får vi, bare ved å observere det som skjedde, en helt ny opplevelse av det komplett absurde og fremmede i situasjonen.

Der en gjeng vanlige karer velger å transformere seg til et elleve-hodet troll. Et fremmedlegeme som entrer Bankplassen i Stavanger som fra en parallell virkelighet og plutselig befinner seg midt i den rotnorske virkeligheten vi alle kjenner som det tryggeste som finnes. Du kan nok tenke deg hvordan det er å være på vei til jobben en hustrig aprildag, og så med ett være i en reell krigssone. NOKAS får deg til å føle det på kroppen.

Faren ved å føre en hendelse som dette til filmen, er allikevel at man på tross av alle intensjoner om det motsatte, veldig lett romantiserer det man ønsker å avmystifisere.

Men også her klarer NOKAS seg godt. Det er mange tunge håndvåpen inne i bildet. Ting brenner. Ikonene er på plass, og med dem forutsetninger for at ranet som ble inspirert av Heat i sin tur inspirerte Heat 2. Men dette er ingen actionfilm. Til det er stilen altfor avmålt og hverdagen for ettertrykkelig til stede.

Dermed står vi igjen med årets klart beste norske: En djerv og ambisiøs film som har klart mer enn å fungere uten å tråkke noen på tærne og styre unna klisjeene. En ren triumf for Erik Skjoldbjærg som omsider trer ut av sin egen Insomnia-skygge og viser hva som bor ham. I en film som oppnår full tematisk tydelighet uten å eksplisitt si noe som helst. Til alle regi-kollegaer: Sett dere ned og ta notater.

Og glemte jeg å si at NOKAS har blitt en utrolig spennende film? For det er den faktisk!

Gaute Brochmann Premieredato 1. oktober

SAP/FIN/N/SER

ULLA PIRTTIJÄRVI MED FRODE FJELLHEIM, SNORRE BJERCK OG JOVAN PAVLOVIC GRATIS BARNETIME PÅ ISAKSENTERET URBAN TUNÉLLS KLEZMERBAND N/SER MEHREGAN INTERNATIONAL PÅ GILDEVANGEN HOTELL KJØEPR PÅ: LE VENT DU NORD CA TT L L I B E NO STURLA EIDE N SET.N . O KKHU N O E D N E SVER N BYSC

9/2010

63

FILM

IN MIND-BLOWING

3D

Lano for liten, Lano for stor.

Michael Corleone / Gudfaren

TOPP 10 FILMKRIMINELLE TEKST GAUTE BROCHMANN Film og skurker henger sammen som domfelt raner og renneløkke, så i anledning krimnummeret er det umulig ikke å gi de aller hardeste kara en liten tributt. For å presisere: Vi snakker ikke om lystmordere eller monstre.

Listen er forbeholdt ekte yrkeskriminelle: De som har valgt en løpebane på utsiden av loven og opphøyd det hele til livsstil, konsekvens og karriere..

Videre er listen nødvendigvis todelt: a) Good-bad guys og b) Bad-bad guys. Førstnevnte er de vi identifiserer oss med til tross for skurkestreken. Andre gruppe preges av dem som er mer fascinerende enn forlokkende; gutta fra den mørke, mudrete enden av den kriminelle dammen. Kort sagt de som romantiserer skyggeøkonomien vs. de som ikke gjør det.

Rom for uenighet? Egentlig ikke. Men listen ligger på nettet, så kan dere jo komme med mishagsytringene på nattogdag.no slik dere pleier.

A) TOPP-5 GOOD-BAD GUYS

Jack Foley (George Clooney) Out of Sight Ingen gjør gentlemanstyven som George. Ocean har klasse, Foley er en klassiker.

4 1

Jesse James (Brad Pitt) The Assasination of Jesse James Mange westernhelter lever på kant med loven. Jesse er fullt og helt på feil side. Men med hjartet på rette staden.

5 1

B) TOPP-5 BAD-BAD GUYS Frank Booth (Dennis Hopper) Blue Velvet Uforfalsket, utemmet galskap.

1 1

Anton Chigurh (Javier Bardem) No Country For Old Men Leiemorderen som engang for alle avskaffer myten om mennesket som rasjonelt vesen.

2 1

Neil McCauley (Robert De Niro) Heat Den ultimate banditt; yrkesstolthet, lojalitet og pur briljans.

1 1

Tuco (Eli Wallach) The Good, The Bad and the Ugly Den rabiate, grusomme er en av 1900-tallets topp-10 rolletolkninger, skurk eller ikke.

Michael Corleone (Al Pacino) Gudfaren Som en mer kynisk Don for en kaldere tid, blir Mike til klanens aller hardeste.

Brick Top (Alan Ford) Snatch Kjemisk renset for sympatiske trekk helt ned til hjertets aller innerste molekyler.

Jules Winnfield (Samuel L. Jackson) Pulp Fiction Et eget kasus. Ingen hadde sett makan da han kom. Ingen har sett noe lignende siden

Cyrus «The Virus» Grissam (John Malkovich) Con Air Hatfilmen, hat Cage, hat «The Bunny». Men betvil ikke at John henter frem det aller, aller ypperste i tolkningen av den verste av de verste.

2 1 3 1

the last piece of the puzzle... is you!

3 1 4 1 5 1

PÅ KINO FRA 29. OKTOBER! 9/2010

65

DOKUMENTAR

PÅ KINO 29. OKTOBER

KVINNER UTEN MENN [Women Without Men]

En film av Shirin Neshat

Sølvløven venezia 2009 pegah ferydoni | arita sharzad | shabnam tolouei | orsi toth

Etter romanen Kvinner uten menn av sharnush parsipur

SENSASJONELL KRIGFØRING BRØDRE I KRIG Regi: Øystein Rakkenes I rollene: Erling og Bernhard Brekke Verden går videre. Danskene lager fantastisk film fra opptøyene i Burma og krigen i Afghanistan: Samtidige konflikter fanget i samtidige uttrykk. Og selv for undertegnede, som er langt over gjennomsnittet interessert i årene 1939-45, møtes atter et gjensyn med 2. verdenskrig med en viss skepsis. Jeg har møtt Kjakan, kan Band og Brothers utenat, har Beevor på nattbordet og sa til meg selv i forkant av Brødre i Krig: Hva mer er det å hente?

Et spørsmål som er helt feil.

Finner man først en god historie, har ikke konteksten noe å si. Og Rakkenes har kommet over en fortelling som ikke kan betegnes som annet enn helt sensasjonell – krig eller ikke.

5

To brødre fra en fremtredende Trondheims-familie havner under tysk okkupasjon på hver sin side: En som frontkjemper for Wehrmacht, den andre som fange i konsentrasjonsleir. Ikke på grunn av politisk uenighet, men tvert om: På grunn av kjærlighet til hverandre, respekt for familien og episk offervilje. Utrolig, men sant. Og ikke bare det: Når historien fortelles og sammenhengene kommer for en dag, er det ikke bare publikum som orienteres.

Filmen er sentrert rundt et møte mellom de to brødrene, begge over 90 år, der de snakker seg gjennom begivenhetene sammen. For aller første gang.

Brødre i Krig er en minimalistisk og enkel film der samtalen utgjør både formal ryggrad og tematisk substans, pent drapert i essensielt arkivmateriale. Det eneste ankepunktet blir dermed

at vi ikke får mer. Dette har nok med TV-formatet og en rekke praktiske forhold å gjøre.

Filmen er stramt og vellykket strukturert rundt de sentrale kjensgjerningene – et godt valg for å kle opp 55 minutter. Men med to karakterer som dette, og en så tydelig rød tråd, hadde en ekstra halvtime med digresjoner, anekdoter og betraktinger likevel vært kjærkomment. Mens de to snakker, skinner stadig karaktertrekk og bihistorier gjennom, aspekter som lukes ut for å dyrke hovedpoengene, men som kunne tilført den avgjørende fylden og vitaliteten som hadde forsvart absolutt toppkarakter.

Til en film som i alle tilfeller ikke kan beskrives som noe annet enn fremragende.

Gaute Brochmann «Brødre i krig» kommer på NRK i oktober.

GAUMoNT oG LEGENDE presenterer

JEAN RENo

MéLANiE LAURENT

GAD ELMALEh

RAPhAËLLE AGoGUE

RosE Bosch

AKTUELLE KINOFILMER: OKTOBER - NOVEMBER

6

4

ARMADILLO Regi: Janus Metz

GOING THE DISTANCE Regi: Nanette Burstein

I AM LOVE Regi: Luca Guadagnino

SJOKKDOKTRINEN Regi: Michael Winterbottom

5

HONNING Regi: Semih Kaplanoglu INCEPTION Regi: Christoffer Nolan

TOY STORY 3 Regi: Lee Unkrich MICMACS – DET GLADE VANNVIDD Regi: Jean Pierre Jeunet SOMMERLUNCH I ROMA Regi: Gianni Di Gregorio

“Ingen av de senere Holocaust-filmene, som «Schindlers liste» og «Pianisten», klarer på samme måte som «Utryddelsen» å understreke ambivalensen i tidenes moralske kollaps."

– Haugesund Avis

SCOTT PILGRIM VS. THE WORLD Regi: Edgar Wright YOU WILL MEET A TALL DARK STRANGER Regi: Woody Allen THE AMERICAN Regi: Anton Corbijn

og

syLviE TEsTUD

I EN BEDRE VERDEN Regi: Susanne Bier

!

66

9/2010

SUBMARINO Regi: Thomas Vinterberg WALL STREET – MONEY NEVER SLEEPS Regi: Oliver Stone

GENTLEMEN BRONCOS Regi: Jared Hess SPLICE Regi: Vincenzo Natali SALT Regi: Regi: Phillip Noyce TROLLMANNENS LÆREGUTT Regi: John Turteltaub

2 MASKEBLOMSTFAMILIEN Regi: Petter Næss FOUR LIONS Regi: Christopher Morris

HONNING Regi: Semih Kaplanoglu

MARMADUKE Regi: Tom Dey

3

BURIED Regis: Rodrigo Cortés

LIMBO Regi: Maria Sødahl

PREDATORS Regi: Nimród Antal

KVINNER UTEN MENN Regi: Shirin Neshat

1

CENTURION Regi: Neil Marshall

GROWN UPS Regi: Dennis Dugan

Ute p책 DVD og ON DEMAND n책!

Ute p책 Blu-ray, DVD og ON DEMAND fra 13. oktober! www.sfnorge.no

FRISKT VILT Julie Rusti er ikke redd for rovmord, bare for Oslo.

TEKST GAUTE BROCHMANN FOTO INGRID POP «Hvorfor jeg bare spiller i mørke filmer!? Jeg har spurt meg selv om det samme mange ganger. Men det er vel fordi folk får en eller annen nytelse av å se en blond, liten jente lide…»

”Jeg er jo ny i Oslo, og dét er skikkelig skummelt! ” Julie smiler og er omtrent like mørk som en solsikke på en sommerdag. På lerretet er alt annerledes. I Varg Veums Bitre Blomster står hun for filmens eneste minneverdige øyeblikk der hun som dysfunksjonell tenåring måker

en gaffel i låret på mora si. Så ute i skauen med Kristoffer Joner i Twin Peaks-på-norsk: i Skjult. Og nå det endelige gjennombruddet med Fritt Vilt III: Dør du?

– Det kan jeg da ikke si, sant!? Jeg tilbringer mye tid oppi en dyregrav før jeg kommer meg opp og løper barbeint rundt i novemberskogen. Ikke det mest ideelle å holde på med, kan du vel tenke deg. Det var en fysisk og psykisk påkjenning å holde på med dette her.

For å si det enkelt: Det handler veldig mye om at jeg er livredd. I time etter time gjennom en lang dag. Resultatet får dere se selv.

Hvorfor liker vi så godt å se på at uskyldige mennesker blir massakrert?

– Ja, spør du meg… Du vet, døden er så tabubelagt her i Vesten, så når den først treffer deg er du helt uforberedt, så dette er kanskje en måte å nærme seg temaet på…

Jeg har begynt på Nord-Sør-studiet og reiser til Zambia i februar. Et land plaget med HIV og AIDS, forventet levealder er 38 år, og de har et helt annet forhold til de tingene…

Så Fritt Vilt kan være noe mer enn underholdning?

– Nei. Ok, angående Julie Rusti: Hva opptar deg mest akkurat nå?

– Jeg er jo ny i Oslo, og dét er skikkelig skummelt! Det er jo en veldig stor by, og jeg tror det er lett å føle seg ensom her. Jeg har gått på folkehøyskole, men det er et stort steg å flytte helt for seg selv. Det er helt annerledes enn hva jeg er vant til; veldig mange spesielle mennesker – både når det gjelder utseende og personlighet.

Her i Oslo? Hvor tilbringer du dagene dine?

– Jeg går på Høyskolen.

Aha. Vi lager krimnummer. Noen forbrytelser i Fritt Vilt III?

– Ehm, ja. Det er vel ingen bombe at det foregår noen mord her.

I virkeligheten, da: Hva slags kriminalitet provoserer deg mest?

– Religionskonflikter som baseres på overtolkning og mangel på respekt.

Og du selv?

– Meg. Ehm. Ikke noe. Eller, jo, en gang hjemme i Bergen kjørte jeg…

Jeje, det å ikke overholde vikeplikten én gang kvalifiserer ikke her. Med andre ord.

Julie Rusti er like lys og lovlydig som filmene hennes er mørke og morbide. Vi gir dere den rene og ryddige varianten her. Den skitne og sardoniske kommer først når oktobermørket har lukket seg om oss.

Fritt Vilt III kommer på kino 15. oktober.

9/2010

69

KNUT STORBERGET Knut Storberget (f. 1964) ble valgt inn på Stortinget i 2001. Han har tre barn.

Sine formative år – definert som alderen 27-31 her – tilbrakte han i Elverum kommunestyre (1991-1995).

”Det må bli fri aldersgrense på strippebar.”

& MØTER JUSTISMINISTER KNUT STORBERGET Nå må du stille deg selv ett spørsmål: Føler jeg meg heldig? Vel, gjør du, pøbel?

FOTO STEPHEN BUTKUS Vi hørte utenfor at dere hadde veldig dårlig tid. Hva er viktigere enn oss?

– Det er ikke så mye som er viktigere enn dere. Derfor har vi satt av en time til å håndtere dette.

1

Hehe. Du har bakgrunn som strafferettsadvokat. Hva er det mest kriminelle du har gjort?

– Det har ingen forbindelse med at jeg er strafferettsadvokat. Jeg er ikke straffedømt.

1 70

9/2010

1

Ikke!?

– Nei, det er jeg ikke. Jeg får si som høyesterettsjustitiarius Smith: «jeg har da bil!».

6

Tror du Treholdt maska da han satt i fengsel?

– Hva? Maska? Hva mener du med maska?

Hvor det er røyk så er det brann?

– Hvor det er tøffe påstander som kan synes å være røyk, er det viktig at vi sjekker om det brenner.

Hehe

6 1

Er det greit at politiet fabrikkerer bevis hvis de vet at personen er skyldig?

– Nei. Det er ikke greit, og det er svært farlig om politiet begir seg ut på de banene. Absolutt.

Tror du det har skjedd i Treholt-saken?

– Det har jeg ingen formening om. Jeg så at det kom påstander om det, og jeg mener det er min oppgave å komme til bunns i det.

1 6

Hva er egentlig en justisminister?

– Vel… jeg…

Vet du ikke det?

– En justisminister er en som har fått en veldig viktig oppgave i en rolle som tradisjonelt har vært preget av lite politikk, men derimot juss og embetsverk. I tillegg er han sjef hvor det er mye sterke meninger og skyttergraver, en svart/hvitt tankegang. Natt og dag. Det å bringe nyanser inn og få folk til å forstå, er en stor utfordring.

1

Det blir ikke mye tid til festing, med andre ord?

– Jeg pleier å si at jeg ikke er i en posisjon til et utagerende liv. Det får vente litt. Både sivilstatus og jobb tilsier at jeg burde holde meg hjemme eller på kontoret.

6 6

Hvorfor snakker norske statsråder så sinnsykt dårlig engelsk?

– Jeg tror flere av statsrådene kan prate

engelsk.

Hi is tålking abaot hårribel prånnousiasjon.

– Kanskje. Mange tror at justisdepartementet er et tradisjonelt innenriksdepartement som bare konsentrerer seg om norske saker, men vi er en av de statsrådene som reiser veldig mye. Om engelsken min er god, vet jeg ikke, men jeg synes jeg klarer å gjøre meg forstått.

6

Greven eller Krekar?

– Menneskerettigheter og rettssikkerheter er til for mennesker som er ute å kjøre i forhold til loven. Både Greven og Krekar utfordrer oss i forhold til det. Mange mener man kan kaste Krekar ut, men det er nettopp der menneskerettighetene settes på prøve. Da er ikke alle like overbevist om menneskerettigheter lenger. For meg er det helt avgjørende. Består du ikke prøven da, ryker noe veldig viktig.

6

Mørkt justis-o-lemma: norsk politi pålagt håndvåpen eller fri aldersgrense på strippebar?

– Eeeh…

1 1 6

Ja? – Det må bli fri aldersgrense på strippebar.

Hvorfor?

– Fordi Norge har tjent mye på ubevæpnet politi. Det bidrar til mindre konflikt. Flere skader på befolkning og politifolk i de landene som har det. Jeg er en ivrig tilhenger av ubevæpna politi.

Da får vi heller la strippebarene fyke. Fint spørsmål.

Horene vi kjenner sier det har blitt langt dårligere arbeidsforhold etter kriminaliseringen. Nå er det de desperate og slemme kundene som kjøper sex – de snille og harmløse tør ikke lenger. Er det god politikk?

– Hvis det hadde vært sånn, hadde det vært dårlig politikk. Jeg er ikke sikker på om analysen er riktig.

Et av motargumentene mot kriminalisering var situasjonen for de prostituerte. Jeg mener vi ikke har belegg for å si at det har blitt verre for de gjenværende, men det er viktig å få evaluert det.

1

Hva ville du sagt?

– «****!, hva er det du driver med!?» Og navn og telefonnummer til foreldrene hans.

Jeg hadde vært stri å ha med å gjøre.

6

Du MÅ jo kjøre Charles Bronson vigilantepakka! «It’s like killing roaches - you have to kill ’em all, otherwise what’s the use?»

– Jeg tar det veldig rolig.

6

Ikke tagga ned gutterommet hans som hevn?

– Hahaha. Ikke straffeattesten hans heller!

Jeg mener den typen forsøpling og holdning til andre mennesker må tas på alvor. Men løsningen er ikke at alle skal bures inne i fengselet.

1

Hva er det som er så grunnleggende jævlig med pøbelvirksomhet, vandalisme og tagging? Er det prinsipielt? Moralsk?

– Jeg reagerer på at man forholder seg sånn til andre mennesker og andre menneskers ting. Jeg har stor respekt for folk som tagger ned sine egne hus.

Der har vi stor frihet. Men jeg synes man mangler respekt om man går på andres eiendom.

1

Er det ikke bare en annen form for kommunikasjon?

– Nei. Det er en lykke at vi ikke er forpliktet til å kjøpe VG eller Dagbladet, selv om vi ser det på t-banen hver dag. Ytringsfrihet har vi i landet, men vi er ikke forpliktet til å ta imot alle ytringer.

6

Hvorfor er dødsstraff prinsipielt feil når eksempelvis hele den norske befolkning vil kutte av ballene til Baneheia-morderne?

– Det er jeg ikke så sikker på. Norges befolkning er mye bedre enn sitt rykte. Dødsstraff er etisk galt.

En av de største godene vi mennesker har, er livet.

Det er irreversibelt – noe som er en innmari skadelig effekt.

1

6 1

Du likestilte cannabis og heroin i 2007.

Gjør du det ennå?

– Jeg mener det er forskjell på cannabis og

heroin.

6 1

Har du betalt for litt moro? En liten massasje en gang?

– Nei. Bare bademassasje.

Hva er egentlig forskjellen på massasje og prostatamassasje?

– Det er noen av oss som oppfatter at det går en grense ved det seksuelle. At massasje er greit, for å si det sånn.

Hvilket twitter-bilde likte du best: Marianne Aulie eller Helle Vaagland?

– Jeg var ikke begeistret for noen av bildene.

Jeg synes det var privilegerte feminister. Jeg tenker andre ting om feminisme og likestilling. Å gjøre noe med all volden som rammer norske kvinner. «Den daglige terror». Som rammer så mange på en brutal måte. En tredjedel av drapene i Norge skjer i nære relasjoner. Dette er likestillingssak nummer én, og det er en katastrofe at så mange kvinner og barn i Norge utsettes for vold, trusler og overgrep i hjemmet, uten at politimyndighetene blir svette av det.

6

Vi har hørt at barn som blir utsatt for incestovergrep ofte anbefales å ta direkte kontakt med advokat og gå til sak mot overgriperen, i stedet for å gå til politiet. Man mener politiet blir handlingslammet i sånne saker.

Er du enig i det?

– Jeg er uenig i at politiet er handlingslamma. Men alt er ikke optimalt.

1

Men er det et større potensial for å få gjort noe med det ved å gå rett til advokat? Lage en sak av det?

– Hvis den advokaten er en bistandsadvokat, som vi har innført for alle barn som utsettes for overgrep, hvor man blant annet får lov til å anmelde og få rådgivning før anmeldelse inngis, så er det bra at man kontakter advokaten. Vi har gjort alt vi kan for å få barn til å komme i kontakt med Politiet, enten det er rød knapp på internett eller barnehus, eller bistandsadvokat. Jeg har ikke tro på sivile saker, men jeg har tro på at flere engasjerer seg.

6

Hvis du hadde ferska en tagger som tagga ned bilen din, hva ville du gjort med han?

– Jeg er typen som ville tatt en prat. Men jeg hadde blitt forbanna, særlig nå som jeg har fått meg ny bil.

1

Har du prøvd noen av delene?

– Nei. Jeg er avholdsmann. Jeg må begynne med vin først. Haha. Men både alkohol og marihuana er innfallsporter til å bruke andre tyngre stoffer. Effekten deres er selvfølgelig mindre enn heroin.

1

Er det ikke litt vel Vam og Vennerød å si at hasjsprøyte leder til heroinjoint?

– Det sier jeg ikke. Det kan være en innfallsport. De fleste unge mennesker tester rusmidler i alkoholrus.

1

Forvaltningen av sterk alkohol – altså sprit og vin – ble monopolisert av staten ganske kjapt. Når skal vi trekke den samme konklusjonen med narkotika?

– Jeg synes det er mer enn nok problemer når det gjelder alkohol. Det er dominerende innen kriminalitetsfeltet og sosiale problemer og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor vi skal legalisere enda et rusmiddel. Et tilleggsproblem…

6

…er det bedre med et åpent marked hvor hvem som helst, uansett alder, kan få tak i hva som helst, hvor staten konstant må jakte etter kriminelle produsenter, distributører og brukere med enorme kostnader for samfunnet, enn et kontrollert og trygt marked hvor staten har monopol og oversikt?

– Du framstiller det som om hele ungdomsgenerasjonen vår går på hasjisj. Men problemet er der. Min oppfatning er at problemet og forbruket vil bli større hvis det legaliseres. En av grunnene til at såpass få unge mennesker bruker hasjisj på regulær basis, er at samfunnet er unisont skeptisk til dette, en skepsis som bygges opp av lovgivning.

1

Mørkt rus-o-lemma: Du vil ta ecstasy.

Kjøper du av Radovan som har laget det i campingvogna si, eller på apoteket signert staten under kontrollerte omgivelser?

– Om det hadde vært slik at jeg ville tatt ecstasy og det hadde vært mulig å kjøpe på apoteket, hadde jeg kjøpt det der.

6

I Zürich og Frankfurt har man håndtert store heroinproblemer ved å kombinere radikale ideer med et liberalt sinnelag.

I Norge hever vi oss over dette av moralistiske årsaker. Vet vi, 4,5 millioner mennesker, bedre enn tyskere og sveitsere?

– Det må vi være varsomme med å si. Det er farlig å basere ruspolitikken på moralske hensyn. 60 prosent av de som sitter i fengselet sliter med betydelige rusproblemer. Vi skal ikke gå i den grøfta å diskutere legalisering eller avkriminalisering. Det holder med å ha andre typer reaksjoner. Vi har mye å lære av andre land, Portugal for eksempel. Folk har en overdreven tro på at det hjelper å putte folk i fengsel, men jeg tror på noe annet.

1

Hva er Norges desidert største kriminelle problem?

– Det avhenger om du ser det i et samfunnsperspektiv eller individperspektiv. Det som skaper mest utrygghet samfunnsmessig, er vold mot kvinner og barn. Hjemme. I løpet av en uke i Norge rapporterer 1300 unger inn til et hjelpeapparat at de har sett eller blitt utsatt for vold hjemme. Det er bare toppen av isfjellet. En stille og svært grov kriminalitet.

6

God Bless USA!

Hvorfor kan man få tilsvarende fengselsstraff for noen kilo marihuana som brutal voldtekt av en kvinne som kan bli ødelagt for livet?

– Da skal det være en del kilo marihuana. Nå øker vi voldtektsstraffen i Norge slik at du kan få fem-seks år for en voldtekt – noe jeg mener er riktig. Det er alltid vanskelig å sammenlikne straffer.

6

”Om det hadde vært slik at jeg ville tatt ecstasy og det hadde vært mulig å kjøpe på apoteket, hadde jeg kjøpt det der.”

1 6

Og alkohol er årsaken, hva?

Nailed to the X! – Vi ser at i de fleste tilfeller er alkohol med i bildet ja. Det er sånn at over 50 prosent av voldshandlingene skjer i alkoholrus, men det er vanskelig å si. Det er akkurat som med høna og egget…

Apropos. Hva kom først?

– Vanskelig å si. Altså, det kan være et flerdelt årsaksbilde. Volden knyttet til narkotikabruk er nede på 2-3 prosent. Folk tror at det er det store problemet, men skal du velge et rusmiddel i forhold til kriminalitetsbekjempelse så må du velge alkohol. Helt åpenbart.

1

Med andre ord: Alkohol ødelegger for andre mennesker, mens narkotiske stoffer ødelegger mest for en selv?

– Det er litt grovt sagt, men det er nok sånn at alkohol ødelegger langt flere mennesker enn det narkotikabruk gjør. Men, jeg må understreke, for de som blir rammet av narkotikamisbruk, familie eller venner, så er det jammen meg et stort problem.

Mens samfunnsmessig er det ikke noe tvil om når det gjelder dødsfall, vold, ulykker, så er alkohol ti ganger større.

6

1 6 1 6

Er tåregass fortsatt ulovlig å kjøpe i Norge?

– Uff. Jeg blir stressa når jeg får sånne lovlighetsspørsmål, he he.

Ha ha!

– Det er vel rimelig ulovlig.

Burde det vært pålagt for kvinner å kjøpe tåregass?

Pålagt?! Ho ho.

– Jeg vil helst slippe å bli utsatt for vold og må ta ansvaret sjøl. Jeg er veldig lite tilhenger av alle typer utstyr for kvinner, for jeg mener at vi må ha et samfunn hvor også kvinner kan få være kledd i så korte skjørt de bare vil og helst gå ut uten tåregass.

Hmmmm, kort skjørt.

– Vi forbyr ikke kvinner å ta forhåndsregler.

Vi forstår at noen gjør det og vil ta taxi hjem for eksempel. Men jeg synes vi skal være varsomme som ledere i samfunnet og si at nå må du ta taxi hjem, for vi bør sørge for at samfunnet er såpass trygt at man kan rusle seg en tur hjem.

6 6

Hva med skjenketid?

– Det er fint.

6 1 1

02 eller 03?

Eller 05?

– Jeg er tilhenger av å begrense skjenketiden.

Det er veldig lite som beviser at det gjør noe med volden.

– Det er veldig mye som beviser at det gjør noe med volden.

Det som har blitt lagt frem i det siste sier ikke det.

– Det er fordi at de som har lagt fram tingene i det siste er NHO, skjenkeindustrien – selv som er en av de største kommersielle interessene i dette samfunnet – og de politiske strømlinjer som ikke ønsker at skjenketiden skal begrenses. Vi har gode fakta fra mange politidistrikter om at det å redusere skjenketiden med én time bidrar til vesentlig nedgang i voldskriminaliteten. Jeg mistenker ikke utesteder for å ha oppe mellom 02 og 03 for å selge mindre. De finansierer ikke varmestuer for folk, de gjør det jo for å øke salget.

1

6 1 6

Det er den mest fruktbare timen for utestedene.

– Ja, det betyr jo bare at man selger.

Er ikke det poenget med å drive et utested?

– Poenget med å skrenke inn er at man ikke skal selge så mye.

Er ikke det bare moralismen som snakker?

– Det må kunne gå an å ha et politisk standpunkt uten at man blir beskyldt for å være moralist.

Jo, men allikevel. Du har helt motstridende fakta her. Noen mener det, og dere mener det. Du fører ingen tydelige beviser for meg som sier at det er mindre vold etter klokken 02 enn etter 03.

– Det er kanskje utydelig for deg, men det er tydelig for oss. Jeg ville aldri ha foreslått det. Jeg ville aldri gått inn for det hvis det ikke var sånn

1 1 1 6

…men du drikker jo ikke selv!

– Nei.

1 6 1

Mange kommer til å gå dunken.

– Forbrukerne?

Og du er ikke ute på byen.

– Man må kunne ha meninger om kriminalitet uten å ha vært ute på…

…nå ble det varmt her.

– Paradokset er at de fleste er hjemme på dette tidspunktet. En veldig liten gruppe, men det forårsaker ganske mye trøbbel fordi mesteparten av voldskriminaliteten skjer natt til søndager. Det må Politiet ta på alvor. Det er dyre timer for Politiet å være ute. Bare det å begrense er god samfunnsøkonomi. Jeg må si de som ønsker å holde oppe til 03 har også et moralsk standpunkt i forhold til å moralisere over skattebetalernes penger.

Det å begrense er heller ikke noe ragnarock i forhold til utelivet.

Ha ha!

Utestedene.

– Jeg tror Norges befolkning vil overleve fint om man stenger en time tidligere.

(Mann: Nå begynner vi å få dårlig tid.)

– Dette er fryktelig spennende, gutter! Denne debatten vi har nå er veldig viktig.

(Mann: Nå må du straks gå, justisminister.)

– Hva! Er skjenkingen slutt?

1 6 1

Krana er stengt.

Hæ hæ!

Faen. Noen som har nachspiel?

9/2010

71

K

K SJE

N

A UK

E! R SPA

AD V H

restplass.no har nå HELGALE høstpriser på Flybilletter, Storby, Cruise og Sydenreiser!