2011-februar-oslo

OSLO 01 - FEBRUAR 2011

N&D ANMELDER:

JAMES BLAKE JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN ENTER THE VOID DESTROYER BLACK SWAN FJELLET 127 TIMER +++

ODDA ER SUPERDUPER

Odd Magnus Williamson / Foto: Richard Eriksen

WWW.NATTOGDAG.NO

48 TIMER I EN UTOPI

& MØTER ANDERS DANIELSEN LIE

16 SIDER MOTESERIE

Natt&Dag - Siden 1988

STAVANGER 47 20 20 50 KVADRAT 47 20 20 51 BERGEN 47 20 20 52 HAUGESUND 47 20 20 53 SARPSBORG 47 20 20 54 OSLO CITY 47 20 20 56 STRØMMEN 47 20 20 57 TRONDHEIM 47 20 20 58 KRISTIANSAND 47 20 20 59

ANDREAS WIIG DANNY LARSEN ERIK J. BOTNER EIRIK HAUGO DINA TRELAND FREDRIK AUSTBØ J.P. SOLBERG MADS JONSSON MIKKEL BANG STIAN SOLBERG STAALE SANDBECH TORGEIR BERGREM TORSTEIN HORGMO KARI OPSAL KJERSTI BUAAS MARIUS OTTERSTAD CHRISTIAN FARSTAD CHRISTOFFER NILSEN EIRIK BALLO EIRIK SVENSEN FREDRIK NAERLAND GABRIEL ENGELKE GUSTAV TØNNESEN JAN HENRIK KONGSTEN JON ARNE AARHOUG JON KAARE SKIPLE KARSTEN KLEPPAN KIM OTTERMO KIM P. KARLSEN MAGNUS BONSEMO NAVID NAVID SEBASTIAN RAFEN STEFFEN AUSTERHEIM STU GRAHAM KVELERTAK PURIFIED IN BLOOD

WEBSHOP 47 20 20 60 SKIEN 47 20 20 61 KVADRAT GIRLS 47 20 20 62 AMANDA 47 20 20 64 SARTOR 47 20 20 65 ALESUND 47 20 20 66 STEINKJER 47 20 20 67 BUSKERUD 47 20 20 68 LAGUNEN 47 20 20 69

Join us on facebook.com twitter.com vimeo.com

MIKKEL BANG BS 7, Whistler BC. Foto: Dean Blotto Gray

session88

OSLO FEBRUAR Sjefredaktør CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no Redaksjonsjef MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no Assisterende redaktør ANDREAS FALKENBERG falkenberg@nattogdag.no Redaksjonsassistent EMMA CLARE GABRIELSEN emma@nattogdag.no Redaktør Bergen/Stavanger HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no Redaktør Trondheim KARI KRISTENSEN torp@nattogdag.no Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no Skribenter TORE ANDVIG TORGEIR BLOK GAUTE BROCHMANN ANDREAS FALKENBERG CHRISTIAN FORSBERG EMMA CLARE GABRIELSEN INGER LISE HAMMERSTRØM SUNNIVA HAVSTEIN AKSEL KIELLAND SYNNØVE MACODY LUND LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG JØRGEN NORDENG ULRIKKE NORDSETH HÅVARD RINGEN MATHIAS RØDAHL VEGARD SKJERVHEIM HANS CHRISTIAN SKOVHOLT MARIE-ALIX VOISIN ISDAHL RICHARD ØIESTAD JULIE ØSTENGEN Fotografer STEPHEN BUTKUS RICHARD ERIKSEN MARIE-ALIX VOISIN ISDAHL INGRID POP Illustrasjon KINE JEANETTE SOLBERG ANDREAS TYLDEN

INNHOLD Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN

17

Salg- og markedsjef PHUONG CEDRIK VAN PHAN Markedsavdeling BJØRN AUNE ANDERS B. HANSEN JOHNNY JENSEN PHUONG CEDRIK VAN PHAN ALEXANDER SCHEI MARIUS SOMMERFELDT TJERAN VINJE salg@innovationmedia.no Økonomi NETLEDGER Utgiver INNOVATION MEDIA AS Trykk SCHIBSTED TRYKK AS Opplag 72.500

22

REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL

NATT&DAG-PRISEN 2010 ................................................................................................................................

MTVS REALITY REVOLUSJON ..........................................................................................................................

ODDA HOS PROGRAMLEDERPSYKOLOGEN ...................................................................................................

48 TIMER I BANGKOK ......................................................................................................................................

48 TIMER I EN UTOPI .......................................................................................................................................

SAKTE LEKER VI OSS INN I MØRKET ..............................................................................................................

BY:LARM AKTUELLE DEATHCRUSH ................................................................................................................

TILBAKE TIL FREMTIDEN – MOTE FRA ET JENTEROM ...................................................................................

MOTESERIE: SURVIVAL OF THE FITTEST ........................................................................................................

KLUBB & KONSERTGUIDE ...............................................................................................................................

MAT ...................................................................................................................................................................

MOTE .................................................................................................................................................................

DESIGN .............................................................................................................................................................

KUNST ...............................................................................................................................................................

SCENEKUNST ...................................................................................................................................................

ENQUÊTE ..........................................................................................................................................................

MUSIKK: JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN, JAMES BLAKE, DESTROYER ....................................................

FILM: FJELLET, BLACK SWAN, 127 TIMER, ENTER THE VOID ........................................................................

NATT&DAG MØTER ANDERS DANIELSEN LIE .................................................................................................

Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Telefaks: 92 17 52 42 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen Natt&Dag Trondheim Munkegata 39-41 N-7011 Trondheim WWW.NATTOGDAG.NO redaksjonen@nattogdag.no Takk til GRAND HOTEL ARTESIA SPA WHITELIGHT STUDIOS MONTGOMERY AS

12 14 17 22 25 30 33 34 36 56 60 62 62 64 66 68 71 76 86

76

DETTE HØRTE VI PÅ

71

Condis Fredensborg tilbyr rimelig squash & trening!

Thor Olsensgt. 5 - Tlf: 22 88 60 00 www.condis.no/fredensborg

36 www.bislet.no - Telefon: 22 60 00 00

4

1/2011

SELECTEDBR ANDS.COM

OVERHØRT

...

BREV

OSLO 11 - DESEMBER 2010

VERDENS BESTE BAND:

PETER BERRY AND THE SHAKE SET

WWW.NATTOGDAG.NO

& MØTER PITCH FRA P3

NATT&DAG GUIDER

TIL VELDEDIGHET

NORGES ELDSTE NISSE ESKIL VOGT KJERSTI ANDVIG JAEGER +++

Vår største kultrelle eksportvare siden ostehøvelen, Madcon, er blitt superstars i Jerusalem!

Titalls groupier med uzier i bukselinningen står linet opp utenfor hotellrommet hver gang våre stolte brune sønner gjester den hellige by … så mye for Thomas Seltzers avsløring om at Madcon er et hologram designet av rasister.

Noe av det mest underholdende vi leste i den ellers dørgende kjedelige kulturdebatten i 2010 var hipsterintellektuelle, magasinfeinsmecker og eks-N&D-redaktørs slakt av Norges mest flammende forlag.

Hevnen skal ha kommet i form av beinhard baksnakking. Tøft.

Vi håper ironiske påmeldinger til Robinsonekspedisjonen og pokekrig på Facebook er hipsterdødens ALLER siste krampetrekning.

En god N&D-venn, kjent for å ryke i konflikt med kjendiser som blant annet Mary Kate Olsen, klarte å yppe på seg en av NRKs utenrikskorrespondenter i Asia og hans deiligere halvdel.

Det utslagsgivende overtrampet var kommentaren «Skype… ja, hvis du vet hva det er?». Brillemann la ut på en indignert tirade i to timer, før den blonde armpryd kom til unnsetning og glattet over opptrinnet med en kanapé.

REMASTERED Radioresepsjonen ble slaktet av egne fans og vil tilbake på radio, Erlend og Steinjo ble slaktet av Radioresepsjonens fans og vil aldri mer lage radio. zzZzZZZzzzz…

Vi lurer på hvor langt Norges mest kjente kjæreste til Norges mest kjente ulovlige nordmann er kommet på oppfølgeren…

www.oslospektrum.no www.oslospektrum.no/facebook www.oslospektrum.no/twitter www.oslospektrum.no/nyhetsbrev

6

1/2011

Kokainnytt: Den norske «artisten» som ble «narkotatt» i VG, er visstnok P3-ansatt.

Artist? På P3??

Vi hører Skavlan-brødrene er glade i å feste Eyes Wide Shut-style …

Kristin Kirkemo / Foto: Stephen Butkus

JULEVERKSTED MED

KRISTIN KIRKEMO

Natt&Dag - Siden 1988

Yes! Jeg er ikke helt ute Jeg er kun ufrivillig morsom, nå middelaldrende og har falt av trender, men da jeg leste deres beskrivelse av Sigrid Bonde T i ND i går, følte jeg at jeg fortsatt er litt med. Hun er omtrent like sexy og morsom som Tommy Steine.

Mvh Bjarne

Kjære Bjarne, Veldig hyggelig å høre! Og hyggelig at du la merke til en av de få trendene vi orket å registrere i 2010.

At norsk humor er omtrent like morsom som puppene til Siggy B. T. den gang Odda tok bilder av dem på nachspiel og twitret de til VG. Det vil si omtrent like morsom som deg.

Stå på!

Mvh, – Red. Kjære Natt & Dag. Etter sigende har vi ikke annet til felles enn ett viktig trekk: Vi er begge noen riktig ynkelige krek. Jeg vet at dere i redaksjonen ikke er spesielt begeistret for programmet vårt ”Torsdag Kveld Fra Nydalen”.

Det er greit. Jeg er enig i at noen elementer har vært litt skralle. Omtal det som trailertrash-komikk.

Såpass får vi tåle. Problemet for min del er bare alle de fordømte groupiene deres, som støtt og stadig ødelegger byturer for meg. I går kom det bort en kar på Tilt og slang no greier som jeg vet han har tilrøvet av Aksel Kielland. Og da ble jeg skikkelig lei meg. Ikke fordi han fyren var no mer spissfindig eller treffende enn Aksel. Men fordi jeg hadde så sinnsykt lyst til å knekke nesa på både han og hun lille fitta i anorakk han stod med, og ikke kunne gjøre det.

Så i og med at dere er det indirekte opphav til denne frustrasjon og dermed har litt av dette ”uspilte” blodet på deres hender, ønsker jeg en minimal oppreisning fra deres side. I magasinet som kommer krever jeg derfor et portrett av meg selv på forsiden med billedtekst: ”Odda er superduper”. Jeg ønsker også en billedserie i bladet hvor jeg fremstår fordømt tiltrekkende. Kanskje no pretensiøse turtleneck-greier i sort hvitt og noe i mere Terry Richardson style. (men ikke for vulgært) Jeg vil også at dere retusjerer dobbelthaken min, og bildene skal tas i Nobel-suiten på Grand. (der hvor Obama bodde) Om ikke dere innfrir disse ydmyke krav, sitter jeg på følgende informasjon: Ansatt xxxxxxxxxx i Natt og Dag har ved ett tilfelle, påvirket av alkohol og piller hatt sex med en mindreårig jente (uvitende red. anm.).

Skribent xxxxxxxxxx har ved flere tilfeller kjøpt og distribuert coke og mdma. I tillegg til denne informasjon har jeg sporet opp telefonnummerne til de overnevntes foresatte. Så dersom ikke denne mail svares på med positiv tone innen 24 timer, kommer jeg til å ta en bekymringstelefon til vedkommendes foreldre og spørre i en bekymret men pedadogisk retorisk tone om ”dette er noe de har lært hjemmeifra”.

Klokka går fittetryner Odd-Magnus Williamson

Hei Odd-Magnus Vi tar dette over telefon.

– Red.

SKJERPINGS Nå er det nok! Plagen må opphøre! Til frokost, lunsj og kvelds blir nordmenn terrorisert av denne nesten fatale nye epidemiske sykdommen som skreller våre sarte smaksløker tomme for alt liv.

Det er vi som griner. Innbydende ligger de der – røde juveler i Rimidisken – klare for å bli hakket i en deilig suppe, eller skåret i skiver som siste ingrediens i den perfekte Club Sandwich. Men død, fordervelse og menneskelig rasekrig, så jævlig smakløse tomatene ikke-smaker for tiden. Bleke, bløte, pappbiter med vannsmak. Til alle tomatimportører: Skjerpings!

1

ad i das bj Ăśrn borg b o xfres h capric e c larks cl o u co nv e rse de pe c h e doc ke rs fred perry g- star gabor g ant humm e l h u sh pu ppie s ke ds l aco s te marc me rre ll n ike n ilson no rberto costa osc aria p ari s i enne playboy pu ma repl ay ri e ke r roc kport tamaris ti g er to mmy h ilfige r vag abo nd van s

Va ga bo n d 999,-

S a n d v i k S v e i e n 1 7 6 , S a n d v i k a . b y h av e n , t r o n d h e i m . J e S S h e i m S t o r S e n t e r , J e S S h e i m . k a r l J o h a n S g at e 1 4 , b o g S ta d v e i e n 3 - 5 , S t e e n & S t r ø m m a g a S i n , o S l o . w w w. n i l S o n S h o e S . c o m

OVERHØRT

TIDENS ÅND: FEBRUAR

...

MER NYÅNDELIGHET Vanskelig å skrive Tidens Ånd uten å nevne den enorme pedofanten som strekker den ekle gamle rynkete snabelen sin ned mot skrittet ditt mens du prøver å formulere et uskyldig innlegg om den nye stupide poketrenden på facehook. Nå, etter at saken er rullet ut i all sin grusomhet og apparatet bak verdensmesteren Norge har vist sin skremmende udugelighet, er ett av de mest urovekkende momentene vi sitter igjen med dette: healing i barnevernet.

Nyåndeligheten seiler igjen opp i åndslivet som vår tids lobotomerende kraft. Oftere og oftere ser vi at håndspåleggelse og energibalansering lokker frem og rettferdiggjør det verste i mennesker med anlegg for det onde. At en barnevernansatt ikke reagerte på urobrevet om pedofile barneovergrep fordi brevet angivelig «avga negative vibber», må selvsagt regnes som en straffbar handling. Nyåndeligheten er en epistemologisk sykdom. Vår kollektive misere.

BY:LARM

1 1

KLEM ER KULT Stadig flere vektlegger <3 på facern og high-5 på byen. En mildere tone og et ønske om at andre skal ha det bra overskygger selviskheten, og opp og frem-mentaliteten er blitt passé. Når virkeligheten blir mer og mer kaotisk, blir også konkrete godhetsholdepunkter desto viktigere for det forvirrede individ. Men godheten har også blitt mer kompleks, ambivalent og tvetydig.

2 1

DEBUTPLATER Skuespillere og modeller som vil bli ordentlige musikere bør se å skjerpe seg litt. Det holder ikke å sitte på Aku Aku og mimre om tiden da verden fortsatt virket som et spennende sted, man må ut i skogen og tenkte seg om litt innimellom også.

Plateselskaper fortviler over at debutartiststanden er «tilbakestående» og «autistisk». Med andre ord: De skriver om seg selv som fem(ten)åringer da de drev med onani, drakk saft og ble stukket av en veps. Alt dette er behørig dekket i Lars Saabye Christensens Beatles.

3 1

REVOLUSJON Egypterne har endelig tatt til gatene mot Hosni Mubaraks kleptokrati og i Tunisia er det Wikirevolusjon. Vi gleder oss til Ski-VM :)

4 1

KONGEN AV QUEENS’ NYE KLÆR Krisen fortsetter og den jevne amerikaner lever i en mer og mer desillusjonert virkelighet. Arbeidsledigheten holder seg stabilt rundt ti prosent, men siden man bare teller arbeidssøkende og ingen som har vært uten jobb i mer enn tre år, er det reelle tallet et sted mellom 16% og 17%. Den jevne amerikanske arbeidstaker har samme lønn i dag som han hadde i 1980 justert for inflasjon, altså ingen reallønnsvekst og bare negativ vekst i formuen. Allikevel produserer amerikaneren tre ganger så mye. Den amerikanske økonomien har vokst mangfoldige ganger. Så hvor forsvinner pengene? Til toppen. Og da snakker vi ikke om de ti prosent rikeste, selv om det drypper fint på dem også, nei, det aller meste av veksten går til den ene topprosenten. Én prosent av befolkningen eier nå 34% av landets verdier og det er her all veksten de siste tretti årene har endt. Den amerikanske drøm rakner og skyves over på en smoke screen av celluloid. Slik kan Doug, som jobber i budbilfirma, og Leah, som er advokatsekretær, fremdeles ha råd til å bo i et townhouse i Queens.

TEKST REDAKSJONEN

Det verserer rykter om at onkel hip-hop Torstein Holen, som vi nettopp fikk vite at ikke var det norske navnet for Thirstin Howl, en gang i tiden har gitt ut en rap-skive sammen med Bad Spit.

Natt&Dag betaler langt over hoinnerpris for å få tak i denne ASAP.

NYE TÔGSINGELEN GRATIS Det samme gjelder utgivelser av bandet Scratch med Sveinung Sundli, aka DJ Tech som dengang var et technoband som spilte tidlig eurodance.

5 1

GRUPPESEX Det er en kjent sak at kjønnsdriften blir sterkere i nedgangsalder, og i denne bitende vinterkulda har det resultert i et midlertidig cumback for god, gammaldags gruppesex. Bare velg dine partnere meg omhu, og husk at det alltid er morsommere i starten enn mot slutten.

6 1

ZOMBIEVÆR Utenfor regner det. Ikke småjævler, som man sier når det høljer, men sånne fine regnkorn som henger i februarkulda, så små at det ser mer ut som om det er tåke ute. Et tynt, florlett spindelvev som vokser mellom bygatene hvor menneskene er grå og smilene ikke sitter så løst lenger når de sier til seg selv og alle de konverserer med at nå må jo dette zombieværet lette snart.

7 1

8

1/2011

Da er det tid igjen for den årlige bransjefesten. Drivende, drømmende gitarer og lavmælt trance-preget take-off går igjen blant mange av de unge bandene på plakaten. Foruten ulike avarter av shoegazing finner vi, nytt av i år, en rekke interessante og varierte hardcoreband. Kvinnelige singer songwriters som tar lydbildet sitt i mer eller mindre elektroniske retninger virker fortsatt populært. For øvrig er det kanskje påfallende lite elektronika i år foruten mer fra den utvidede discobølgen.

Unge Proviant Audio virker svært lovende.

Av etablerte artister med antatt mer potensial for det utenlandske markedet, finner vi for eksempel svartmetallerne 1349 og Ulver (foto). Årets by:Larm hadde for øvrig rekordstor pågang av demoartister og bærer preg av fin geografisk spredning, med band fra hele vårt fordervede Noreg. Vi gleder oss.

P3-prinsesse og HoetellDJ Christine Dancke har flyttet til Trondheim for å sexe opp musikken som sendes fra Tyholt.

Vi tipper hun er her for å få litt Raw Manjuice også.

NATT&DAG gir vekk den nye Tôg-singelen «Pusten fra» til sine lesere.

Gå inn på www.brilliance.no/pustenfra og tast inn passordet ’nattogdag’ og vips: Sporet er ditt. Til odel og eie. Ikke noe streaming eller andre restriksjoner.

NATT&DAGS ØLBAROMETER FOR OSLO Ifølge VG så er MGPaktuelle Carina Dahl Paris Hiltons nye BFF. Gratulerer, det er huuuge...

En kjent blond milliardær som hater norske medier fordi de henger ut finanseliten, skal nå bli hengt ut. Eller rettere sagt: gratulerer, barna dine har vunnet månedens Kvalmingpris! Det har nemlig kommet oss for øret at milliardærens avkom var på Kvitfjellhytta i desember da de plutselig fikk lyst på litt velsmakende sushi. I stedet for å bestille maki og nigiri fra den lokale sjappa, fikk pubertetssnørrungene fløyet opp et utvalg fra Alex Sushi med helikopter.

Det ryktes om en hip-hopduo med postadresse 7040 som jobber med en EP kalt Greatest Knips. Vi gjetter at plateselskapet heter MDA...

Enkelte serveringssteder opererer med stamkundepriser, happy hours, sperregrenser, kostyme-rabatt og gud vet hva. Her går vi basic og ignorerer all mikk-makk. Dette er streite ølpriser som ikke forutsetter flørting eller noe i garderobeveien. Som halvliterentusiaster har vi regnet om prisene når folk serverer pingle-øl (* betyr 0,4) eller bierfest-øl (** betyr 0,6). Prisene tar utgangspunkt i ukas vakreste time: Fredag klokka 22:00.

Choice .............................................. 34,-

Fisk & Vilt ........................................ 62,-

Evergreen ...................................... * 38,-

Revolver ............................................ 62,-

Tullins Cafe ...................................... 42,-

Mono ................................................ 62,-

Stargate ........................................... 42,-

Emil & Samuel .............................. * 62,-

QBA ................................................. 46,-

Dattera Til Hagen .......................... * 62,-

Parkteatret ....................................... 52,-

Jacob Aal ....................................... * 62,-

Luna Park ........................................ 52,-

Nighthawk Diner .............................. 62,-

Elm Street ........................................ 52,-

Oslo Mekaniske verksted ................. 62,-

Fru Hagen ...................................... * 56,-

The Scotsman ................................ * 62,-

Horgans ......................................... * 56,-

Saras telt ....................................... * 63,-

Olympen .......................................... 58,-

Sosialen ........................................... 64,-

Hells kitchen .................................... 58,-

Onkel Donald ................................... 64,-

Café Sør ........................................... 58,-

Pan .................................................. 66,-

Fuglen .......................................... ** 60,-

Skaugum .......................................... 66,-

Blå ................................................... 61,-

Bjørungs .......................................... 68,-

Gloria Flames .................................. 62,-

Den gamle major ............................. 68,-

Bonanza ........................................... 62,-

Mona Lisa ........................................ 68,-

Tilt ................................................... 62,-

Latter ............................................. * 69,Beer Palace ..................................... 72,-

OSLO LIVE 23, 24, 25 JUNI

KONTRASKJÆRET 2011

EARLY BIRD DAGSPASS* TIL NOK 200,- + AVG OG EARLY BIRD FESTIVALPASS* TIL NOK 600,- + AVG TIL SALGS PÅ WWW.BILLETTSERVICE.NO 815 33 1 33, POSTEN, 7-11 OG NARVESEN I EN BEGRENSET PERIODE. * “Early bird” billetter er til salgs frem til Torsdag 21 April eller frem til det er solgt 60% av kapasiteten til festivalen. Det som inntreffer først. Etter dette vil dagspass koste NOK 300,- + avg og festival pass vil gå opp tilsvarende. I døren, dersom det er noen billeter igjen, koster dagspass NOK 400,-

LUDACRIS FLORRIE FRED FALKE FR DJ FINAL N DE N TENSNAKE JUICY US

UK

OFW: KUNSTEN Å GÅ BAKVEIEN TEKST REDAKSJONEN Hei kjære leser! Her er en steg for steg guide til hvordan du effektivt penetrerer den trange bakveien på Oslo Fashion Week.

BRUK HODET De fleste fashionistaene er enige i at bakveien kun fungerer dersom man er veldig desperat, og ser helst at man har en invitasjon og et sete med navnelapp. Trikset er å føle seg i modus for å prøve noe ekstra frekt.

1 1

VÆR FORBEREDT På mange nettsteder står det at man bør ta klyster før man entrer den røde løperen; tull. Gå på toalettet før du håndhilser på fiffen og vask deg godt på hendene - det holder i massevis.

2 1

TENK ALTERNATIVT KOSTYME Til han: sjokkrosa onepiece, Vaular-sveis og Raybans og high-fives.

Til henne: klassisk/ rocka. Piff opp antrekket med tunge boots, spennende stiletter eller store statement-smykker. Har du ikke utseende med deg, tenk vågal, rar, sprø og krejsi fargesprakende.

Tre på deg en kjøttbukse, blomstrete alien-boots, bodypaint på overkroppen, bleika pottesveis/ halvskinna og en cupcake på hodet som prikken over ehhh’en.

3 1

SLAPP AV Mange vil oppleve Oslo Fashion Week som smertefullt de første gangene, men dersom dere gjør det riktig trenger det ikke gjøre så vondt.

Det viktigste er at du selv har lyst til å prøve, og at du føler deg trygg på din partner in crime.

4 1

SKRITT FOR SKRITT Når dere er klare for å prøve dere, la kvinnen ta hele og fulle styringen.

Slik kan hun føre mannen inn noen centimeter om gangen, kanskje trekke ham ut og deretter føre ham enda litt lenger inn, helt til dere begge er inne i Kongressenteret.

5 1

LES OG LÆR Mange bekymrer seg likevel for at det skal komme «uhumskheter» av pesende bransjepenetrering.

Men sannheten er at jo mer dere vet om hvordan motebransjen fungerer og hva som kan skje, jo tryggere vil dere føle dere i situasjonen.

Gå inn på www.oslonights.no for inspirasjon.

6 1

VIKTIG HYGIENE Infeksjoner og irritasjoner etter moteuka fjerner litt av gleden ved å kile seg inn på Kongressenteret. Ha milde og nøytrale våtservietter for hånden.

7 1

Jobb med å legge ord i munnen på Skavlan Ta en bachelor i Tekst & skribent på Westerdals Høgskole for idè og kommunikasjon Vi tilbyr bachelorutdanning som gir spennende jobber. Etter endt utdanning kan du for eksempel jobbe med å skrive for TV og radio, skape reportasjer med alvor eller humor, lage reklame eller skrive manus.

Eller med andre spennende ting. Se westerdals.no for mer informasjon.

10

1/2011

G-SPOTIFYLISTE

TEKST REDAKSJONEN Kjærlighet og knull i kjønn forening: Vi snakker Valentine’s Day. Selve dagen. Vi gjør derfor et hederlig forsøk på å patentere oss som De Store Valentins Dag-viterne med et knippe penetreffsikre pulelåter til deg og din utkårede.

Velbekomme.

KORT REALITETSORIENTERING TEKST VEGARD SKJERVHEIM ”Det blir jo som å diskutere hva som er best av kamskjell og indrefilet” sa en bekjent til meg mens han spiste sin egen maske. ”Det blir jo alt for subjektivt.” Ja, kom hit da, lille harepus, så skal vi ha det gøy med å diskutere noe objektivt. Hele dagen sitter du

der med fiskesmilet ditt og søker felles grunn med din poliosyke venn Timmy på temaer så abstrakte at Jesus Kristus selv ville ristet på hodet og bedt deg bruke færre ligninger og være mer konkret. Samtidig vrir du av deg fraser om hvordan subjektiviteten må forstås og ivaretas og ikke minst RESPEKTERES, for den er skikkelig viktig. Min mening er min

mening, og den har jeg RETT til, så ikke kom her og kjør trikk med vinduene åpne.

Du bruker hele dagen til å analysere teksturen i indrefilet og sette den opp mot kamskjellets rene smak, så neste gang du kommer med utsagn som ”Dette lar seg ikke gjøre å diskutere” kommer jeg til å vansire deg med en objektiv form for knyttneve.

1. Teen Porn - Living End 2. Holy Other - Yr Love 3. Woodsman - Insects 4. oOoOO - Burnout Eyes 5. Salem - OHK 6. Blue Hawaii - Blue Gowns 7. Cold Cave - Double Lives In Single Beds 8. Coolrunnings - When I Got High With You 9. Al Stewart - Turn Into Earth 10. Takkhalha - Play With Fire

Jobb med å lage maSkotten til ol 2014 Ta en bachelor i Grafisk Design på Westerdals Høgskole for idè og kommunikasjon Vi tilbyr bachelorutdanning som gir spennende jobber. Etter endt utdanning kan du for eksempel jobbe med å designe skateboard, lage cd-cover eller som webdesigner. Eller med andre spennende ting.

Se westerdals.no for mer informasjon.

1/2011

11

NATT&DAG-PRISEN 2010 26. FEBRUAR /NATT&DAG-PRISEN SORIA MORIA / KL. 21:00 VOGTSGATE 64 / 0477 OSLO -

Studenter reiser for halv pris.

Gjelder ungdom t.o.m. 20 책r og studenter fra 21 t.o.m.

31 책r, mot fremvisning av gyldig legitimasjon.

12

1/2011

VIS HAN HVORDAN HAN KAN FÅ MYKERE HUD – PERFEKT FOR DE ROMANTISKE ØYEBLIKKENE

Gillette Energizing Moisturizer tilfører fuktighet og hjelper til med å beskytte nybarbert hud mot fuktighetstap.

8766_V-day_NO_Natt&Dag_241x360mm_incl4mmbleed_manipulation.indd 1

12/21/10 9:36 AM

Mens alle så en annen vei gjennomførte MTV en revolusjon. På en måte.

TEKST AKSEL KIELLAND ILLUSTRASJON KINE JEANETTE SOLBERG For noen år siden ble det i visse kretser ansett som noe av en borgerplikt å beklage seg over MTVs begredelige forfatning. Kanalen som på dette tidspunktet i den rosenrøde etterpåklokskapens lys ble tillagt æren for alt fra sovjetkommunismens kollaps og apartheidregimets fall til oppdagelsen av poliovaksinen og oppfinnelsen av internett, ble ansett for å ha sunket til bunns i en hengemyr av endeløst repetitivt realitysøppel. Klageropene var mange, og MTV svarte på kritikken ved å lage enda en spin-off av Laguna Beach. I dag er det få som bryr seg om MTV; det er kun når Kanye West gjør noe eksepsjonelt uoverveid eller et av prisutdelingsshowene deres virkelig slår på stortromma at menigmann tar seg bryet med å heve øyenbrynene og kanskje plukke opp fjernkontrollen.

MTV er i 2011 en dumpingplass for de mest lavpannede av lavpannede gameshowideer, de mest hjernedøde realitykonsepter («Ok, ok – hva med denne? En serie om datteren til Hulk Hogan?») og noen av de billigste fjernsynsproduksjonene som noensinne har fått æren av å få internasjonal distribusjon.

Tiden da kanalen sto i heroisk motvind og talte makta midt i mot ved å vise Dire Straits’ «Money for Nothing» – koste hva det koste ville! – fremstår i dag som en nærmest mytisk, førhistorisk tidsalder.

Men dette betyr ikke at kanalen ikke lenger utfører arbeid av største samfunnsmessige betydning. Det hele startet med The Real World i 1992, men det var ikke før suksessen med The Osbournes ti år senere at MTV øynet en reell mulighet til å droppe musikken og heller satse på at det raskt voksende antallet vestlige joggebukseforbrukere ville være villige til å holde liv i en kanal hovedsakelig viet

til billige realityproduksjoner og reklame for overprisede mobiltjenester. Siden den gang har MTV gravd seg stadig lenger ned i et hull av serier som gir seg ut for å skildre virkeligheten, men som åpenbart er manusbasert og regissert. Og det vil tilsynelatende ingen ende ta.

For et drøyt år siden besøkte jeg New York for første gang, og benyttet da anledningen til å overvære en innspilling av The Late Show med David Letterman1. Talkshowet er en sjanger som alltid har stått i en mellomposisjon når det gjelder begreper som fiksjon og virkelighet; dets viktigste byggeklosser er mennesker som opptrer som seg selv, men samtidig finnes det ingen krav om at det man ser skal være ekte. Gjestene spiller idealiserte utgaver av seg selv; i tillegg til å være sminket og frisert etter alle kunstens regler, er alle anekdoter og hele deres opptreden også forhåndsgodkjent. Også som publikum får man på The Late Show streng instruks om hvordan man skal oppføre seg: I tillegg til at jubel, applaus og andre overdrevne reaksjoner er forventet i henhold til talkshowets dramaturgi, advares man mot å reise seg fra setet sitt eller på annen måte bryte med ens tradisjonelle rolle som entusiastisk gjest.

Sikkerhetsvaktene følger godt med og vil slå hardt ned på alle overtredelser. Det hele er en veloljet maskin2 som produserer høystemt pseudovirkelighet på løpende bånd. Men likevel, det er jo bare show.

Da jeg noen dager senere kvalm og kraftesløs tilbrakte hel en dag på hotellrommet, ble denne pseudovirkeligheten imidlertid aktualisert på ny, ettersom MTV hadde funnet det for godt å programmere inn en The Hills-maraton akkurat den helgen. Liggende halvtufs i tolvte etasje på det sydlige Manhattan, halvdøste jeg meg gjennom en syv-åtte timer med konstruerte og usedvanlig godt koreograferte intriger i Los Angeles3.

Ser jeg en en realityserie med fiksjonselementer eller en fiksjonsserie med realityelementer?”

Jeg hadde selvsagt sett alle episodene før, men The Hills’ intrikat presenterte og estetiserte «dokumentarisme» besitter en nærmest hypnotisk kraft. Hvordan greier de å lyssette scenene? Hvordan greier skuespillerne å høres så naturlige ut? Og hvordan greier noen å leve med at de definerende øyeblikkene i livene deres er dramatiserte og innøvde?

Spørsmålene blir bare flere det mer en ser.

Samtidig presses det på fra den andre siden av barrieren mellom fakta og fiksjon.

Man kan si hva man vil om Entourage – og det bør sies at den har vist seg langt mer levedyktig enn hva noen noensinne hadde grunn til forvente av en serie hvis grunnpremiss er «hadde det ikke vært skikkelig, skikkelig kult om du og alle barndomsvennene dine bodde i Hollywood og alt gikk skikkelig, skikkelig bra hele tiden?» – men det er liten tvil om at den vil bli stående som en serie hvis bidrag til å bryte ned skillet mellom fiksjon og virkelighet er av avgjørende betydning. Entourage er ikke bare den fremste kanalen for berømtheter som vil presentere karikerte utgaver av seg selv, den byr også fordekte versjoner av virkelige personer som Jeremy Pivens Ari Emanuel-stand in Ari Gold og Stellan Skarsgårds Werner Herzog-avatar Verner Vollstedt. Det er først og fremst småfiffig og internvitsete, men det tøyer – i likhet med disse MTV-programmene – rammene for hva som betraktes som «ekte». Forskjellen er imidlertid at der Entourage konsekvent gjør et poeng av sin lemfeldige omgang med virkelige personer og institusjoner, går MTVs arsenal av billig samlebåndsunderholdning for den diametralt

motsatte tilnærmingen. Består Disaster Date4 og Room Raiders av manus opplest av vanlige mennesker eller av manus opplest av struggling actors5? Er My Life as Liz en realityserie med fiksjonselementer eller en fiksjonsserie med realityelementer? Er The Hills og The City 70%, 50% eller 30% ekte? Er det noen som bryr seg?

Følgende øvelse er velegnet til å illustrere hva MTV har gjort med mediebildet:

Sett deg ned en formiddag og se tre timer med MTV. Skru av TVen og spør deg selv om det du har sett var dokumentarisk («ekte») eller konstruert («fiktivt»). Spør deg så hvorvidt dette egentlig har noen ting som helst å si, og du vil innse hva MTV har brukt de siste ti årene på: Å fullstendig bryte ned skillet mellom fiksjon og virkelighet.

Dette er ikke en barriere som er brutt ved elegante kunstneriske grep, snarere er det et resultat av en vedvarende og utrettelig prikking med det sløveste våpenet som finnes – lett underholdning. Gjennombruddet kommer som et resultat av at MTV har funnet en perfekt formel av banalitet, kjedsommelighet og produksjonsvolum, og representerer dermed heller ikke noen omkalfatrende innsikt eller fiksjonsfilosofisk revolusjon. Snarere handler det, som så ofte er tilfelle med disse tingene, om å tøye strikken så sakte og så lenge at ingen legger merke til at den er røket før et par år etter at det har skjedd.

Jo visst har Revolusjonen blitt TV-overført; det var bare det at ingen forstod at det var dét som var på gang – og at ingen brydde seg når de omsider fant det ut.

1. Vi hadde uflaks. Ikke bare fikk vi sitteplasser på bakerste rad på balkongen; David Beckham er dessuten – uavhengig av forhåndsgodkjennelse – det kjedeligste intervjuobjektet i verden. 2. Noe overraskende egentlig, siden hele operasjonen tilsynelatende er styrt av interns kledd i matchende collegejakker. Kontrasten til NBCs Rockefeller Plaza og dets armé av uniformkledte heisbestyrere er med andre ord stor. 3. En fjerdedel av bildene jeg tok på denne turen er forøvrig avfotograferinger av TVen under en særs følelsesladet samtale mellom Heidi og Spencer. 4. Skjult kamera-program hvor man kan vinne opp til 60 dollar. 5. Og gjelder dette i så fall også Room Raiders Texas?

14

1/2011

Alle vennene dine, og alt de driver med, samlet på ett sted

no

tc h / m o ok.c o b e c a f

Du har mange venner, på mange ulike steder. Hvorfor ikke holde enda bedre kontakt med dem? Få vist alles Facebook®-, Twitter™- og Flickr™-oppdateringer som én samlet feed. Og når det ringer får du også vist den siste statusen deres fra Facebook®!

HTC Wildfire. Du har aldri hatt vennene dine nærmere deg.

HTC Wildfire

htc.com

natt&dag 31.01.11:visittkort

01-02-11

15:12

Side 1

! t e Nyh

Fra

49,TRONDHEIM

DOVRE

OSLO

STAVANGER

Oslo - Dovre Trondheim Oslo Olavsgård Gardermoen Hamar Brumundal Moelv Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu RØROS Vinstra Kvam Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Lundamo Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim

KRISTIANSAND

Gratis trådløst internett og strøm ombord

God benplass og justerbare seter • Alternative seteløsninger • WC og 220 volt

Oslo - Røros Trondheim Oslo Olavsgård Gardermoen Romedal Myklegard Elverum Rena Koppang Atna Hanestad Alvdal Tynset Tolga Os Røros Glåmos Ålen Haltdalen Singsås Kotsøy Støren Lundamo Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim

sbuss– s e r p E k s – R ø ro s O s lo h e im Trond

Oslo - Kristiansand Stavanger Oslo Sjølyst Lysaker Høvik Drammen Fokserød Torp lufthavn Skjelsvik Kragerø Risør Fiansvingen Arendal Grimstad Lillesand Dyreparken Håneskrysset Bjørndalssletta Kristiansand Mandal Vigeland Lyngdal Kvinesdal Flekkefjord Moi Egersund Ålgård Kongeparken Sandnes Stavanger

Fast holdeplass fra Oslo Fast holdeplass fra Stavanger og Kristiansand Fast holdeplass fra Trondheim

For bestilling og ruteinformasjon:

Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant

TORSDAG KVELD FRA PSYKOLOGEN MED ODDMAGNUS WILLIAMSON TEKST CHRISTIAN FORSBERG FOTO RICHARD ERIKSEN FOTOASSISTENT SIRIN WINGE TAKK TIL DJ FUNKSJONSEMMA I et varmt loftsrom med store vinduer og duftlys på bordet ligger Odd Magnus Williamson anspent i en sort og hard resepsjonsstol og tvinner ti pekefingre. Vi har blitt med kjendiskomikeren til TV2’s programlederpsykolog, nærmere bestemt hos Montgomery AS i Parkveien 51, og skal være flua på veggen den neste timen

mens Odda får tømt egoet sitt ut over designbordet og inn på spillelista på iphonen vår.

Daglig leder og psykolog, Hedvig Montgomery, ber han stirre kjendisbeistet rett i hvitøyet: Hvorfor er du her Odd-Magnus?

Odda: Fordi jeg truet meg til coverbilde.

Og etter samtale med redaktøren ble vi enige om å gjøre et litt annerledes intervju. Nemlig gjennom en konsultasjon med deg. Det at vi har tilbud om egen kanalpsykolog i TV2 sier jo litt om min virkelighet, og virkelighet er visstnok tema for denne utgaven.

Det er ikke over før Erna Solberg synger,

... jeg setter pris på konstruktiv raljering og velformulert agg. Det er kult å møte brighte folk som dissekerer det du driver med.”

Odda. Vi gir deg coverbildet, den teite coverteksten, Nobel-suiten på Grand og en klapp på skulderen. Hva vi tjener på det? Du plukket da opp blekka. Du, din uregelmessige leser, valgte å raske med deg akkurat denne utga-

ven av avisa, kanskje og nettopp på grunn av forsidebildet. Hva er dette, tenkte du kanskje, har dævelen blitt blaut? Vi trenger kjendiser.

NATT&DAG benekter ikke fakta, vi fiksjo… unnskyld, transcenderer de.

1/2011

17

Psykolog Montgomery: Hvorfor truet du deg til coverbilde?

Odda: Ehh…egentlig som et fuck you til NATT&DAG som ved gjentatte ganger har skrevet negativt om programmet jeg medvirker i. Jeg følte vel det var på tide å få en slags oppreisning eller hevn. Hva er vel bedre enn å få dem til å skrive noe så dumt som ”Odda er superduper” på forsiden. Virker som noen fra desken til Plan B har steppa inn haha!

Psykolog Montgomery: Hva tror du er grunnen til at du bryr deg om hva NATT&DAG mener?

Odda: På ordentlig? Basic Maslow. Jeg har vel et indre ønske om aksept og anerkjennelse fra det holdet. Jeg kommer fra samme bakgrunn og har de samme popkulturelle og litterære referansene som mange i N&D. Føler naturligvis nok en slags skuffelse over 18

1/2011

at de ikke synes det jeg driver med er bra.

Men fuck, det er prisen for å gå fra sub til mainstream og det kan jeg leve med. Mitt hovedproblem er jo at N&D er premissleverandør for Do`s n Donts, og når man ender i Dont-kategorien må man forholde seg til så mange rasshøl som adapterer holdninger og parafraserer ting folk i N&D har skrevet.

Psykolog Montgomery: Hvor møter du disse fordommene?

Odda: Først og fremst i bybildet der det inntas alkoholholdig substans. Og la meg være tydelig på en sak: jeg setter pris på konstruktiv raljering og velformulert agg. Det er kult å møte brighte folk som dissekerer det du driver med. Folk som kritiserer er ofte folk som vil skrive selv og det har hendt jeg har tilbudt dem jobb som ghostwritere i programmet. Da blir de så søte og beskjedne!

Psykolog Montgomery: Det kan være lurt… man må finne en balanse.

Odd: Men det er når man må forholde seg til dumskap jeg merker at tålmodighetskjelen fort koker tørr. Når avskum fra VG-debatten har drukket seg til mots for eksempel.

Psykolog Montgomery: Hva vil du gjøre med det?

Odda: Hvis man på en dannet måte har bedt vedkommende om å dempe seg eller gå, og det ikke blir tatt til etterretning så føler man jo på lysten til å ta en lighter i hånda, for å få mer impact i slaget, og klinke til. Men det kan man ikke gjøre.

Psykolog Montgomery: Nei det kan du ikke.

Odda: Så hva skal jeg gjøre i slike tilfeller?

Psykolog Montgomery: Du må gå hjem.

Odda: Gå hjem? That’s it? Bare gå? Selv om det er de som er assho’s?

Psykolog Montgomery: Altså. Du vil alltid tape. Uansett. Regelen er enkel. Du må gå.

Det er vanlig for kjendiser å kjenne på dette.

Det er alltid du som vil dumme deg ut. En kjendis har ikke lenger friheten til å forsvinne i mengden. Sniker du i køen, eller lar deg hisse opp og reagerer aggressivt er det du som får konsekvensene de neste ukene. Ikke motparten.

Odda: Ja det er jo ofte konsekvenstankegang i forhold til avisoverskrifter som hindrer meg å ty til nevene. Orker ikke den ”Tommy Steine amok på brygga i Tønsberg” baggen.

Men er det noe man kan gjøre for å forebygge?

Psykolog Montgomery: En enkel kjendis-

Vet du hvem jeg ble mest starstrucked av?

Tore Torell”

leveregel er at du må kjenne på dagsformen.

Føle på om du har kapasitet til å være sosial og takle masing. Dette er noe du må jobbe med. Å være kjendis innebærer å velge bort noe samtidig som man får igjen. En tommelfinger regel er å holde seg unna utesteder og barneskoler på dine dårlige dager.

Odda: Og jeg som synes barn er så sexy.

Psykolog Montgomery: Ta det på alvor.

Odda: Unnskyld.

Psykolog Montgomery: Men hvilke fordeler vil du si at har du fått av situasjonen din?

Odda: Off…det er kleint å snakke om.

Men selvfølgelig ekstremt masse positiv oppmerksomhet som igjen genererer selvtillit, penger, masse bra bekjentskap og punani.

Psykolog Montgomery: Punani?

Odda: Jenter lizm.

Psykolog Montgomery: Nettopp. Men

føler du at du kan du være like åpen og fritenkende nå som før? Ta jenter til eksempel?

Odda: Ehm. Tja. På en måte føler jeg at jeg har blitt litt mer ydmyk og døll. Man blir mer bevisst på hva man sier og gjør og begrenser seg vel kanskje når du vet at folk spisser ørene.

Psykolog Montgomery: Du er i en ansvarsposisjon. Ovenfor deg selv og kjendisstatusen din. Du er nødt til å ta med et nytt og kritisk element i vurderinger du gjør. Være seg jenter eller annet. Alt du gjør nå vil ha større og kanskje mer dramatiske konsekvenser for deg enn om du ikke hadde vært kjent.

Odda: Ja. Vi snakket jo litt om folk som tar kontakt i fylla for å kritisere. Så er det jo også de som ”roser” men som egentlig bare vil ha noe av deg. En act-out av en karakter eller den og den joken servert. Og når du da

står på Fisk & Vilt og høflig forklarer at du synes det er litt flaut å skulle dra en ”Tina og Betina” akkurat der. Da blir enkelte folk faen meg sure ass!

Psykolog Montgomery: Det du snakker om nå kalles gjensidighetsprinsippet. Har jeg fått noe av deg, vil jeg gi noe tilbake, og da vil jeg gjerne ha noe tilbake igjen. Det er grunnlaget for all sosial interaksjon og den første måten babyer kommuniserer med foreldrene på.

Odda: Jeg kjenner meg jo igjen i følelsen.

Jeg blir jo også starstruck av folk.

Psykolog Montgomery: Av kjendiser?

Odda: Nja ikke kjendiser, men av folk man ser opp til ut ifra personlighet eller arbeid. Jeg var i julelunsj hos Åse Kleveland i jula. Mye kultur og power. Gahr Støre, Håkon Gullvåg og mor Åse seff. Men vet du hvem jeg

ble mest strucked av? Tore Torell. Det å kunne høre om hvordan duer funker versus kaniner.

Jeg finner det mer spennende enn grenselinjen i Barentshavet.

Psykolog Montgomery: Men det er de samme mekanismene som fungerer her. Du finner en person spennende og identifiserer deg med han eller henne. Det er derfor man som kjendis ofte opplever at folk sier ”det er jo som jeg kjenner deg”. Gjennom identifiseringen gir man seg selv carte blanche i forhold til å ta kontakt.

Odda: Men litt tilbake til NATT&DAG. De har jo nærmest hatt et paradigmeskifte i avisen de siste to årene. Kjendiser på forsiden, kjendiser inni bladet. Før skrev de om ep`n til Montee før den var produsert. Nå er det Alex Rosen og Voe og Paradise-Carl!?

1/2011

19

Psykolog Montgomery: Det er vel for å øke opplaget. Tror du ikke de er mer avhengig av kjendiser enn noen gang?

Odda: Jo. Samtidig som de omtaler folk som Paradise-Carl som rotter et annet sted i bladet. Men sånn er det NATT&DAG: Rotta han må til i økosystemet, han. Dere derimot…

Psykolog Montgomery: Alle er en del av dette, men du må tenke på deg selv.

Odda: Ja akkurat nå tenkte jeg om jeg skulle laste ned barneporr på hovedserveren til NATT&DAG og tipse snuten. Men de hadde vel kommet unna med at det var lastet ned i en kunstnerisk kontekst til et eller annet intervju med en fiktiv barnemorder. Cunts.

Psykolog Montgomery: Hvor kommer denne aggresjonen fra?

Odda: Oi! Vet ikke. Alltid vært der. Da jeg gikk på Westerdals hadde vi i oppgave å besøke et miljø vi ikke hadde vært i. Jeg besøkte scientologi-kirken og tok en personlighetstest.

De kunne også fortelle at jeg var aggressiv.

Men det er vel det som er eksistensgrunnlaget til både terapeuter og scientologer, hæ?

På død og liv finne en sprekk i fasaden til folk som dere kan fuge og fuge og fuge i årevis til 800 kroner timen.

Psykolog Montgomery: Har du kanaler hvor du får ut alt dette?

Odda: Jada. Jeg bruker Twitter til å lufte ut demonene.

Psykolog Montgomery: Klokt.

Odda: Ikke alltid dessverre. Før jul var 20

1/2011

jeg så dum å publisere et toppløsbilde av venninnen min Sigrid (Bonde Tusvik red. anm.) og legge det ut der.

Psykolog Montgomery: Så hvorfor gjorde du det?

Odda: Det var da hun hadde programmet Sigrid søker kjæreste I denne middagen flasha hun tits på et tidtspunkt. Eller tits-punkt, om du vil. Og jeg tok et bilde som jeg la ut med overskrift ”Sigrid søker BH”. Hva var motivasjonen? Bare et godt ordspill egentlig.

Psykolog Montgomery: Med moderne teknologi kan man kommunisere både mye og fort. Noen ganger fortere enn det man rekker å tenke. Du må passe på å ha hodet med deg.

Odda: Ja jeg vet. Og jeg har lært at sosiale medier pluss rus er ikke-kompatible enheter. Men edru er dette også litt av utfordringen med Twitter. Det er en helt egen kontekst med en helt egen diskurs. Når late journalister bruker ytringer der inne for å skape høy click-rate kan ting fort bli stygt.

Jeg retweeta no greier om at Susanne Sundfør trakk seg fra Spellemannsprisen fordi hun var shemale. Når journalister ikke dechiffrerer joken ender de heller opp med å skape et doxa hvor innholdet bare blir misogynt og hetsende. Det er litt synd.

Psykolog Montgomery: Skriv tydeligere vitser.

Odda: Jeg vil spørre om noe. For disse kjendisgreiene er ganske nytt for meg og mye synes jeg er døvt, men noen ting synes jeg

... når bør varsellampene begynne å blinke på at du er i ferd med å bli en attention whore?” er ganske kult. For eksempel å være med på Fangene på fortet som jeg drømte om da jeg var barn.

Psykolog Montgomery: Ja?

Odda: Men jeg merker at jeg blir litt slukt av dette også. I starten da vi begynte med programmet (Torsdag kveld fra Nydalen, red. anm.) var jeg veldig bevisst på å alltid la arbeidet tale for seg og ikke gjøre noe bare for oppmerksomhetens skyld. Den grensen har man jo kanskje passert når man claimer førstesider, men når bør varsellampene begynne å blinke på at du er i ferd med å bli en attention-whore? Hvordan unngå å bli mer opptatt av omtalen enn mitt virke?

Psykolog Montgomery: Når ethvert ledig sekund gir deg uro i stedet for ro.

Odda: Så om jeg er rastløs må jeg ta meg sammen?

Psykolog Montgomery: Når du hele tiden trenger input for å føle at du fungerer, er det et varselsignal, ja.

Odda: Ja ok. Skjønner. For jeg er jævlig rastløs, men det handler nok mer om outputdelen. Må skrive en sketsj, et spillefilmmanus, en tweet. Det er kanskje bare classic ADHD. Jævlig skummelt det der tweet-greiene, forresten. Hvis man har formulert to-tre bra

greier på en dag så føler man liksom at man har gjort et dagsverk.

Psykolog Montgomery: Ja, og det blir man ikke rik av.

Odda: Nei. Jeg prøvde å selge en vits til kransekake-vitse fabrikken. Men de ville ikke ha.

Psykolog Montgomery: Hva var vitsen?

Odda: ”Vet du hva legen sa til den homofile psykologen? Du har Aids”

Psykolog Montgomery: Da var timen over. Jeg setter deg opp på lista jeg Odd Magnus, så blir du innkalt til en samtale til.

Men neste gang blir uten NATT&DAG, ok?

Odda: Ok. Det er for øvrig ikke jeg som har funnet på den vitsen. Det er Thomas Seltzer. Vil ikke at du skal ha feil etterlatt inntrykk av meg heller. Hvor ofte er det vanlig å gå til en programleder psykolog egentlig?

Psykolog Montgomery: Det dekkes vanligvis til to konsultasjoner i året.

Odda: To timer i året? Er det nok til å endre mental adferd?

Psykolog Montgomery: Det er nok til å ta en fot i bakken og se hvor man står.

Odda: Hvor står jeg?

Psykolog Montgomery: Superdupert.

Får pupper nok plass i samfunnet?

Hvordan hadde samfunnet sett ut om det hadde vært flere vitenskapskvinner enn vitenskapsmenn? Ville det vært noen forskjell? Har du lyst til å gjøre en forskjell? Utviklingen i samfunnet avhenger mye av hvem som skal finne løsninger og tenke nye tanker.

vi et rikt fagtilbud innen samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag.

Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen.

I dag er det store flertallet vitenskapsfolk menn. Dette preger teknologien og ditt liv. Samfunnet trenger både jenter og gutter som studerer realfag. NTNU gir deg muligheten til å være med på å forme fremtidens teknologi.

Vi trenger flere gode hoder som har lyst til å flytte grensene for hva vi kan forstå og skape. Sjekk nettsidene våre, så finner du helt sikkert noe du har lyst å studere.

Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har

Vi leter etter de gode hodene overalt www.ntnu.no/studier

48 TIMER I BANGKOK Thailand er kjent for sine vennlige blikk og utstrakte hender.

I virkeligheten er disse løgnaktige buddhakopiene vel så fulle av hat og undertrykt raseri.

AV VEGARD SKJERVHEIM Hvis det er en ting jeg kommer til å huske med Bangkok er det at jeg mistet skoene mine på Haad Yuan. De var gode sko, selv om kløvede tunger vislet noe om at de var stygge uansett og at jeg burde være glad for å bli kvitt dem. Jeg fikk dem av faren min en uke før jeg dro til Thailand, og faren min er en snill og god mann. Derfor er jeg lei meg for dette med skoene. Det er langt verre enn med passet, som jeg mistet helt selvforskyldt da jeg etter fem valium fant det for godt å legge igjen håndbagasje med kredittkort, pass og alle viktige papirer på en rutebåt. Jeg kan ikke komme på noen annen forklaring enn at jeg mente det hadde vært en ærlig rutebåt som ikke ville stjele pass utenom i den ytterste fattigdom, og denne båten så utvilsomt ut til å være født rik. «Har ni käkat benzo?» var det noen frekke svensker som sa, men etter at vi hadde gitt dem onde (om enn sløve) øyne i et par minutters tid sluttet de å lefle med den slags utsagn.

Det kunne forresten være det samme med hele passet, jeg hadde informasjon fra pålitelig hold om at i Bangkok vokste det pass på små busker med røde bær, og at det bare var å forsyne seg hvis man hadde lyst.

Til min forferdelse oppdaget jeg at virkelighetens Bangkok og mitt Bangkok var to forskjellige byer. I mitt Bangkok var thaiene et smilende folk med dårlige tenner, men måtte Herren slå meg i bakken med både lyn og klubbe hvis jeg noen gang har sett surere gatefeiere. Dette gjaldt forresten nesten alle arbeidsgrupper. Det var bare fabrikkeiere og horer som trakk på munnvikene en gang iblant. Myten om smilets land er herved henrettet av blodtørstige bangkokboere med grådighet og apati i øynene samt et åpenbart ønske om å spenne ben på tilfeldige turister.

Hva vet jeg, men kanskje rødskjortene har foret folket med så mye brød og entusiasme at de har blitt mette på turister også. Hvem skulle trodd at en påstått demokratisk bevegelse med støtte i folket skulle frembringe så mange sure ansikter bare ved å preke om

måtte Herren slå meg i bakken med både lyn og klubbe hvis jeg noen gang har sett surere gatefeiere.”

22

1/2011

brød til alle og kanskje dele ut ett eller to. Jeg vet jo at det er en kynisk tanke som kanskje ikke passer i NATT&DAG, men kanskje gatefeierne ikke smilte så mye i treognitti heller?

Vi ankom Bangkok med tog fra Surat Thani, en opplevelse i seg selv hvis du forestiller deg at du er jøde på vei til Dachau i møte med tyske voktere som proklamerer leggetid klokken åtte. Mindre nytter ikke når du må i seng så tidlig. De som tenkte på trivielle ting som Krimkrigen og bombingen av Dresden tror jeg hadde en kjedelig natt.

Det er utallige hoteller i ulik prisklasse i Bangkok, jeg vil ikke fornærme dere med å fortelle hvor vi bodde. Da er det bedre å berette om at vi tok med oss en fotograf for en titt på Bed Supperclub, som visstnok skulle være blant de beste stedene i byen.

Mer high brow, mindre horer, dyrere drinker og gjennomført design. Vi kom dit like over elleve og gikk igjen like over tolv. «Det her er jo helt Stravinsky», sa en jente jeg hadde blitt kjent med, og selv om jeg aldri har vært på Stravinsky og knapt vet i hvilket område det ligger, så er jeg sikker på at hun hadde rett. Vi kjedet oss veldig.

Egentlig skulle jeg skrive en anmeldelse av Bed Supperclub, men jeg føler ikke at det var så mye spennende å si. Det mest bemerkelsesverdige som skjedde var at vi fikk gratis inngang fordi vi var journalister fra Norge og forberedte en femsiders sak om stedet

Kroppsspråk er et mektig sverd, som de sier på Bårdar Danseinstitutt.” og driften og blandingen av drinkene og alt sammen. Det er en av oss som kan det med å lyve, men jeg sier ikke hvem.

Etter hvert som vi begynte å kjede oss mer og mer – enda vi ble fullere og fullere – dukket det opp en gammel kjenning som foreslo at vi skulle ringe en interessant dame han kjente og kjøpe noe thaispeed, og det syntes vi hørtes mye mer gøy ut. For de som ikke skulle inneha denne basiskunnskapen er thaispeed små røde piller som inneholder en blanding av opium og amfetamin. Vi gikk tilbake til hotellet og ringte henne, og før det var gått førti minutter hadde vi det mye heftigere enn på den oppskrytte lepra-klubben.

Detaljer om rus har vi visst en annen spalte til, så jeg begrenser meg til å si at det var en sosial og behagelig opplevelse. Det morsomste var likevel damen vi hadde selskap av, som satt som knyst da vi prøvde å snakke engelsk til henne, men som på bemerkelsesverdig vis lo på alle de riktige stedene når vi

TLF.: 23 31 61 00 STATRAVEL.NO

THE BACKPACKER TWIST FRA KR. 16.850,COLOMBIA PERU BRASIL DUBAI AUSTRALIA BALI

THE TRENDY FRA KR. 12.990,DUBAI SINGAPORE AUSTRALIA FIJI HONG KONG KINA

JAPAN AUSTRALIA ARGENTINA BRASIL PERU COSTA RICA USA

THE ULTIMATE JOURNEY FRA KR. 19.850,snakket norsk til hverandre. Ikke en eneste subtil vits gikk hun glipp av. Kroppsspråk er et mektig sverd, som de sier på Bårdar Danseinstitutt.

Vi koste oss sammen i noen timer, før en av oss bestemte seg for å bryte opp, mens vi andre på dyktig vis deduserte oss frem til at Facebook på speed syv timer i strekk midt på natta når alle sover i Norge måtte da være et konstruktivt prosjekt.

I dag har vi spist valium, det var en nødvendighet og jeg skammer meg ikke selv om det er meget umoralsk, og ved den nåværende fellesmiddagen jeg straks er på vei til å ta del i ender våre 48 timer i Bangkok. Jeg har ikke sagt så mye om han tatoverte lastebilsjåføren fra Sverige, men det skyldes at han var like spennende som hjulene på lastebilen han påstår at han kjørte. Selv tror jeg han var gatefeier, for han hadde et temmelig morskt blikk.

Forøvrig hadde jeg et helvetes slit med å kaste thaihora med thaispeeden ut av rommet mitt den dagen jeg skulle sjekke ut. Hun bannet og raste og kastet flasker og nektet meg å åpne munnen helt til jeg gjorde noe så atypisk for min personlighet som å gå fullstendig fra konseptene. Da ble hun veldig rolig, pakket tingene sine og håpet jeg kom tilbake til Bangkok snart. Lærdommen i det hele skal jeg bruke til det fulle når jeg

kommer tilbake til Norge. Da skal jeg rase og skjelle mot alle, og som et resultat bli behandlet med den ytterste respekt.

Den siste kvelden i Bangkok ble jeg så full at jeg ramlet i en busk, men det gjorde ingenting, for jeg fikk smake stekt kakerlakk, og det er noe jeg har drømt om siden jeg var seks år gammel. Jeg hadde riktignok forventet mer smak og mindre skall, men er det noe verden har lært meg så er det at er det noe man må regne med når man spiser, så er det at skallet har en tendens til å ta overhånd.

Jeg skal reise om to dager og har fortsatt ikke noe pass.

Epilog: Dagen før jeg skulle reise dro jeg til politistasjonen for å skaffe meg en politirapport for det tapte passet. Deretter ba jeg en hyggelig dame i resepsjonen finne adressen til den norske ambassaden. Hun skrev villige thaibokstaver på en søt liten papirlapp, men når taxien jeg tok videre ankom adressen viste det seg ikke bare at ambassaden var britisk, men at det norske motstykket lå på motsatt side av byen. Jeg kom fire minutter for sent. Dagen etter dukket jeg opp ti minutter før åpningstid for å få reisepapirene mine i god tid før flyet mitt gikk, men da satt det femten kåte nordlendinger som skulle gifte seg med snille og sympatiske thaidamer og blokkerte veien. Det tok to timer før jeg fikk hjelp. Jeg rakk aldri flyet.

DISCOVER THE WORLD PRIS GJELDER ALLE FLYSTREKNINGER INKL. SKATT I RUNDREISENE

VERDENS STØRSTE

REISEBYRÅ FOR UNGDOM OG STUDENTER

1/2011

23

R A U R B E F .

1 7 1 1 0 2 S R A M .

5 – NÅ KAN DU BESTILLE BØKER FRA ÅRETS MAMMUTBOKSKRED Bestill nå, motta bøkene like etter startskuddet 17. februar!

Husk at noen av titlene har begrenset opplag.

Det lønner seg derfor å være tidlig ute med din bestilling!

Bruk kupongen på baksiden av katalogen eller internett: haugenbok.no Der finner du den samme bestillingskupongen, pluss hele katalogen med utfyllende omtale og kjøpsknapp. Søk og kjøp hos haugenbok.no Bestill før 1o. februar, og vi sender bekreftelse på hvilke bøker du vil motta.

Du kan også bestille på telefon, faks eller e-post: Telefon 70 07 45 00 • Faks 70 07 45 50 • epost@haugenbok.no

JOHN STEINBECK 1–15 Før 698,–

Nå 248,– Spar 450,–

901 Den store amerikanske fortelleren og Nobelprisvinneren samlet i 15 bind: • Dagdrivergjengen • Paradisets enger • Den røde folen og andre fortellinger • Vredens druer • Om mus og menn • Øst for Eden 1–2 • Natt uten måne • Til en ukjent gud • Cannery Row • Turen med Charley • Alle tiders torsdag • Perlen • Det ukuelige sinn • Vår misnøyes vinter. • 3.386 s. Ib.

Historisk ATLAS 900 Verdenshistorien i kart, tabeller, bilder og tekst, presentert i spennende oppslag. Inndelt i seksjoner etter historiens epoker. Også norske forhold er dekket. Rikt illustrert i farger.

• 238 s. Ib. • Stort format. • Kunnskapsforlaget.

9,–

9 Før 1.4

8,– Nå a3r 19.101,– Sp

haugenbok.no

,–

98 Før 1.2

8,– Nå 3ar9900,– Sp

Engelsk–norsk/ norsk–engelsk ORDBOK 902 Kunnskapsforlagets store dobbelte ordbok. Det overlegent største og beste hjelpemiddel du kan ønske deg.

Bøkene er utviklet i Norge og inneholder til sammen 218.000 oppslagsord og uttrykk – og 523.000 oversettelser.

• 2.197 sider • Stort format • Innbundet.

Flere + Sespesialtilbud vår onlinekatalog! www.haugenbok.no bestillingskupong på baksiden!

Slik ser en utopisk by ut. Speisa plantegning laget av arkitektfuturist Roger Anger. På 60-tallet var dette skikkelig avantgarde.

Vi testet virkeligheten i verdens største spirituelle fornøyelsespark.

TEKST A. FALKENBERG / M-A. I. VOISIN FOTO MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN I en tett jungel nord-øst for Puducherry, langs Coromandel-kysten i den sørindiske staten Tamil Nadu, ligger byen Auroville. I senteret av byen finner man, omgitt av velpleide hager, en 30 meter høy og 36 meter i diameter gullforgylt golfball.

Golfballen heter Matrimandir, eller Modertempelet, og er byens sjel. Inni ballen har noen Stanley Kubrick-fans med alt for mye penger fått installert en enorm 70cm2 150000€-krystallkule omringet av marmorsøyler og anatomisk formede meditasjonsmatter, i en ellers klinisk hvit velurkledd hall.

Fra et fugleperspektiv (et gudeperspektiv) over byen, ser man innbyggernes sirkelrunde futuristiske privathus ligge spredt rundt i jungelen i en spiralgalaktisk formasjon med golfballtempelet som sentrum. Byens nabolag bærer navn som Aspiration, Certitude, Discipline og Grace. Fra de offentlige drik-

Deppa? Ta et glass iskald Mozart!

kevannstasjonene pipler «dynamisert vann» som er blitt gjort sunnere med gjennomlytninger av Bach og Mozart.

Velkommen til verdens største utopi. Ofte en betegnelse for en perfekt men urealistisk, eller ugjennomførbar virkelighet, i Auroville derimot, har tusenvis av utopisøkere, siden 60-tallet, bygget og bosatt seg for å overkomme sitt ego og endelig fri seg fra vestens moralske, sosiale og materialistiske tvangstrøye. Her finner du ingen av the usual suspects; verken alkohol, drugs, politikk,

De tror de skal bli overmennesker.

Du vet, de venter på det supramentale lyset som skal bringe dem videre i evolusjonen.”

religion eller penger. Men til gjengjeld masse kjærlighet, samhold og velintenderte handlinger. De hevder de ikke er en sekt. Så er dette Utopia?

NATT&DAG er ankommet Auroville i det vi håper er passende utopisk bekledning (for ham: løs, ustrøket, grønnmønstret skjorte, kakishorts, sandaler. For henne: rødt sjal knyttet rundt hodet, haremsbukser, dingleørdebobber og sandaler). Etter besøket i golfballtempelet, går vi til gjestesenteret for å sjekke inn og handle diverse new-age-bøker av årvåkne, hjelpsomme aurovillianere med milde stemmer som ber om SALVATION. Søknaden vår om å få bo to netter i byen er godkjent, og vi har fri tilgang til den ellers avsondrede kjernen av utopien. Vi skal bo i gjestehuset Gaias Garden, Auroville-gartnernes tropiske tolkning av Edens hage, med fire-stjerners bostandard for prisen av fire kroneis.

I et jungelholt bak huset finner vi en café.

En tynn ku gresser og to tamilbarn tigger ved inngangen. Det snakkes fransk. En familie, noen dreadsjenter, to pene jenter, resten enslige voksne, alle sammen spiser de lunsj.

Vi setter oss på hver vår barstol etter å ha bestilt omelette og crêpe fromage av en tamil ved navn «André». En annen tamil koster gulvet. Utenfor løfter tiggerjenta opp kjolen sin i dét en vestlig mann passerer henne.

Han ignorerer barnet. En eldre blond dame

som spiser pommes frites, bærer en liten rosa ryggsekk med påskriften «A WAVE OF LIGHT». På nabobordet sitter en barføtt italiener i turkis tribalsinglet og blar i Auroville Today. Han avbryter den eldre damen og spør, på gebrokkent fransk: hvilke dager hun går kledd i svart.

– Jeg går kun i farger. Ulike farger hver dag … torsdag er blå, fredag rød, lørdag er det regnbue …

– Ok, men svart?

– … søndag er det gull. Som solen. Lyset!

– Du må jo gå i svart også.

– ….

– ….

– Auroville er ikke vel ikke et sted for svart?

Italieneren tenner en sigg. Det er ikke lov til å røyke i Auroville.

– Du vet ukedagene er konstruert? Det er ikke en naturlig syklus, parerer italieneren.

– Om alt var naturlig ville vi vært nakne.

– Hm.

– Hva gjør du her egentlig?

– Skulle bare ta en sigg.

Damen med ryggsekken forlater bordet og tar med seg det halvpiste fatet med pommes frites for å gi restene til tiggerbarna.

Espressoen vi får servert er utsøkt. Klokken er 14.30 og lunsjtid er over. Á la francaise pakkes hele cafeen ned.

1/2011

25

AUROVILLE Auroville er en eksperimentell utopisk by som ligger i Villupuramdistriktet i Tamil Nadu-delstaten i Sør-India.

1 1

Byen ble grunnlagt i 1968 av Mirra Alfassa a.k.a. Mirra Morisset a.k.a.

Mirra Richard (1878-1973), også kjent som The Mother.

1 2

Ideologien er i stor grad basert på skriftene til Sri Aurobindo (1872-1950), en indisk nasjonalist, frihetskjemper, filosof, mystiker, yogi, guru og poet.

1 3

Med integral yoga tror aurovillianerne at de kan oppnå et nytt nivå av supramentalitet, som ved neste steg i evolusjonen skal gjøre dem til Den Nye Supramentale Rase.

1 4

Byen er tegnet av det kjente franske futuristiske arkitekten Roger Anger (1923-2008), og mottar støtte fra UNESCO og indiske myndigheter.

1 5

Byen er utformet som en spiralgalakse. Byens senter, tempelet Matrimandir, er omgitt av fire sektorer (den internasjonale, kulturelle, industrielle og til slutt beboelsessonen), samt et omkringliggende grønt belte.

1 6

Pedohimmel? Her går angivelig sexmisbrukte tamilbarn på utopisk skole.

Her finner du ingen av the usual suspects; verken alkohol, drugs, politikk, religion eller penger.”

Aurovilles visjon og ideologi er skrevet av den egyptisk-franske grunnleggeren Mira Alfassa, kalt Mother, og den indiske guru Sri Aurobindo. En fusjon av evolusjonsteori og indisk yogafilosofi med vestlige hippieovertoner, som traff sekstiårenes tidsånd av space age-optimisme og kjærlighetsrevolusjon midt i hjertet. Med integral yoga tror aurovillianerne de kan oppnå et nytt nivå av supramentalitet, som ved neste steg i evolusjonen, skal gjøre dem til Den Nye Supramentale Rase.

Som Scientologene med sine E-meters, og den t-bane-gassende japanske kulten Aum Shinrikyo med sine hjernebølgesynkroniserende hjelmer, sverger også aurovillianerne til ulike former for spirituell teknologi. I Auroville sentrum finnes derfor et EVOLUTION LABORATORY. Ulike typer teknologisk healing tilbys av byens 50 healingpraksiser, og det serveres solenergidampet «pur» mat i Aurovilles store felleskjøkken Solar Kitchen. For ikke å glemme den «solnedkjølte» iskremen i kiosken på hjørnet. Innbyggerne kjører rundt på hydroelektriske, dynamiserte motorsykler.

Solenergidrevne gåstoler for Aurovilles kommende eldrebølge er under utvikling.

I 1968 var Auroville et øde utarmert ørkenplatå med ett eneste bayantre. Landskapet har siden utformet seg som en gjenspeilning av utopiens idémessige mindscape.

Arkitektvisjonær Roger Angers plantegning for Auroville som en galakseformet by, er en direkte arkitektonisk overføring av Aurovilles visjon om å bli kosmosets første samfunn i autentisk mental enhet. En rekke av 60- og 70-årenes avantgardearkitekter strømmet i sin tid til Auroville for å delta i det utopiske prosjektet. Auroville ble til under modernismen, med dens mer utpregede sosiale bevissthet og tydelige skille mellom borger og konsument. Det i motsetning til de mer estetiserte ikonbygninger skreddersydd for individuell utopisme, adskilt fra alle sosiale realiteter, som vi ofte ser i dag. Ved innvielsen av byen ble jordsmonn fra alle verdens land samlet i en urne under golftempelet. 20 millioner trær er siden plantet for passende mengde «urørt» natur.

Da vi på kvelden spaserer rundt i bydelen Auromodele og trekker inn drag av den medbrakte himalayanske Malana Cream, spør vi oss imidlertid hvor mye samhold man kan observere i og rundt de store villaene. Gule sveitseraktige residenser med hager pepret av modernistiske eggformede skulpturer, soppformede hus som springer opp av jorden ved siden av turkise bassenger – alle adskilt fra hverandre av palmer, slyngplanter, høye hekker og vakthunder. Ikke en eneste aurovillianer å se, bare et dusin indiske gartnere, og noen veldig morsomme apekatter.

26

1/2011

I dag driver Aurovilles arkitekter primært med dreamcatching, som innebærer å motta arkitektoniske visjoner gjennom meditasjon.

Få nye bygg har kommet til etter Angers død.

Dagen etter, midtveis i en velsmakende vegetarbuffet til tolv kroner på restauranten Aurolec, spør en blid fransk tannlege i 40-årene om han kan slå seg ned ved bordet vårt. Bruno har vært aurovillianer i 18 år.

Mediterer du mye?

B: Aldri.

Ikke? Vi trodde integral yoga var påbudt for alle aurovillianere?

B: Non non, dette er et fritt sted. Det er poenget. Man kan gjøre hva man vil. Det er derfor jeg er her. Jeg kan jobbe sånn som det passer meg. Jeg slipper å betale regninger.

Får jeg lyst til å gjøre noe annet ett år, er det ingen som stopper meg. (Kikker seg rundt, setter seg på andre siden av bordet og fyrer opp pipen han hadde på innerlomma). … Men du har noen som er fanatiske. De gjør Auroville til en religion, og tilber Mother som en gudeskikkelse (legger håndflatene mot hverandre og ser opp mot himmelen, før han himler med øynene). Mother selv ønsket jo ikke at dette skulle være en religion, en sekt. De er fundamentalister. Som islamistene.

Hvordan er de, fundamentalistene?

B: De tror de skal bli overmennesker. Du vet, de venter på det supramentale lyset som skal bringe dem videre i evolusjonen. Selv om det ikke har skjedd på 41 år, så mister de ikke håpet. De prøver i hvert fall å skjule desillusjonen. Det er som regel de eldste, de som var her fra begynnelsen og fikk møte Mother.

De snakker om at sinnene deres «went blank» da de så inn i øynene hennes, og hevder å ha fått spirituelle tilkallelser fra Mother før de kom hit. De tror man kan forme sjelen til sine ufødte barn gjennom meditasjon. Dere vet, slike ting.

Det er etter hvert veldig mye som kan fikses med meditasjon. Men må man ikke hengi seg til Aurovilles filosofi for å bli godtatt som beboer?

B: Jojo, klart du må memorere tekstene til Mother og Sri Aurobindo, og lire av deg noen fraser under opptaktseansen. Men så lenge du jobber, bidrar til fellesskapet og ikke gjøre noe galt, så er det ingen som plager deg. Det er få felles spirituelle samlinger her,

folk holder på med sitt hver for seg. Man slipper stort sett å forholde seg til andre hvis man ikke ønsker det …

Angrer du noen ganger på at du reiste hit?

B: At jeg kunne gjort noe annerledes? Jeg lever i nuet. Selv om tannlegelaben min ikke er i topp stand. Lyset går hele tiden. Det er innsekter og mygg. Jeg holder meg for meg selv, jeg er ikke så begeistret for alle som bor her … Men det er en frihet.

Det er vakkert her. Veldig god mat. Må være utrolig å slippe regninger. Hender det at du besøker Frankrike?

B: Hvert femte år kanskje. Maks.

Det er bare tre ganger det, siden du kom hit.

B: Hva har jeg der å gjøre? Jeg har jo ikke annet enn familie å besøke. Jobben min og livet mitt er her nå.

Hva vil du anbefale oss å gjøre i Auroville?

B: Hva kan vel være interessant for dere?

La meg tenke. Ikke så mye egentlig. Dere kan jo sjekke ut Matrimandir og Auromodele. Fin arkitektur. Men den er jo egentlig ikke så imponerende lenger. Når jeg er i Europa og ser avantgarden i dag, ser dette ganske gammeldags ut. Dere må forresten passe dere for å gå ut om nettene. Da er det en del uvedkommende her, som drikker og lager faen. Ikke aurovillianere så klart, de er jo bare (løfter fingrene i et lite entusiastisk piecetegn), men fra de omkringliggende byene. En aurovillaner ble drept for et par år siden. Blind vold.

Vi er ikke de eneste gjestene i Auroville.

De rundt 50 gjestehusene tar imot turister som kan vise til «de rette intensjoner», og et genuint ønske om å sette seg inn i Aurovilles visjon og idealer. Et tilbud som skapt for de senere års trender av antiturisme, et såkalt motsvar til den neoimperialistiske, overfladiske og konsumdrevede vestlige turismen.

Men utopien Auroville fremstår for oss stadig mer som en fransk-italiensk riviera med utsøkt økologisk mat og indisk tjenerskap. Som et hippienes Disneyland, virker Auroville som en komplett eksistensiell fornøyelsespark for spirituelt orientert vestlig middelklasse. En disney-virkelighet der man luker ut det ubehagelige, og programmerer inn det positive og hyggelige.

– Aurovillianere møtes ikke så ofte lenger.

Jeg sosialiserer ikke utenom i forbindelse med praktisk arbeid, sier en aurovilliansk ingeniør vi møter på stranden, «Repos». Han har vært med fra begynnelsen.

– Diskusjoner … diskusjoner. Det er så knyttet til folks spesifikke mentale formasjoner. Ord er når alt kommer til alt ikke så betydningsfulle. Auroville har for meg nå blitt noe mer internalisert. Jeg trenger ikke møte andre aurovillianere for å føle samhold.

Beboere, gjester og skolelærere skal ha kjøpt sex av lokale tamilbarn for den nette sum av 5 rupi (50 øre).”

Over 2000 innbyggere fra mer enn 30 land, hovedsakelig vestlige, bor i Auroville i dag. I tillegg er cirka 6000 tamiler ansatt i byen.

1 7

Innbyggerne er engasjert i forskjellige aktiviteter som jordbruk, helsevesen, handel og administrasjon, men arbeider frivillig og får i stedet et månedlig beløp å leve for.

1 8

Skal være et totalt ikke-hierarkisk samfunn, og alle store beslutninger blir gjort på allmannamøter der alle har lik rett til å uttrykke seg.

1 9

1 10

I tillegg til å bli overmennesker, er målet å realisere menneskets enhet.

TING Å GJØRE SPASERTUR I AUROMODELE Det fineste området av byen.

Kardemommebyfeeling. Små stier sirkler seg rundt imponerende arkitektegnede hus. Minner om den franske og italienske riviera, og det er vel egentlig det dét er. Auroville a.k.a Riviera Française d’Extrême-Orient™. Spis lunsj på Roma’s Kitchen.

1 1

SPIS MAT Maten i Auroville var konsekvent utsøkt. Urter, grønnsaker, fisk, skalldyr og kjøtt av ypperste kvalitet. Perfekt symbiose av indisk, fransk og italiensk. Siden de ikke serverer alkohol blir du også juiceekspert. Organisk druejuice funker til fish tikka for eksempel. Rødbete, eple og agurkjuice mixer harmonisk med mye sørindisk og bengalsk.

2 1

LEI SCOOTER OG BURN RUNDT Vi må innrømme at vi aldri leide scootere. Indisk trafikk er livsfarlig og vi er generelt trafikkpingler.

Men det så veldig gøy ut. Kanskje nøkkelen til utopiet står i tenningen på en gammel Vespa?

3 1

AUROVILLE BEACH «REPOS» Do you ever do summer beach reading? I’d rather take poison, I’d rather chew ground glass – J. C. Oates. Allikevel, for de som liker strender (where dirt meets water), var den vel fin nok.

4 1

SHOPPE Oljer, såper, sjal, new age-bøker, røkelse, røkelsesholdere, duftputer, telys, belys, se-lyset-lys, nøkkelringer, Om-kjeder, organisk peanøttsmør, øredobber, nesedobber, keramikk, parfyme, langermete tunikaer, syltetøy og håndlaget papir.

5 1

Som du kanskje skjønner, var det ikke all verden å finne på i Auroville.

Utopiens paradoks: ulykkelige enkeltmennesker i den lykkelige utopien.â&#x20AC;?

Inni golfballtempelet har noen Stanley Kubrick-fans med alt for mye penger fĂĽtt installert en enorm 70cm2- 150000â&#x201A;Ź-krystallkule.

1/2011

27

Fancy hus i nabolaget Auromodele, der folk lever i kjærlighet og enhet med indiske tjenere. Bassenget er på baksiden.

De hevder de ikke er en sekt.”

Utopiske samfunn har en tendens til å støte på et paradoks: en dobbel fremmedgjøring.

For å skape en praktisk utopi må en gruppe intendert fremmedgjøre seg fra resten av samfunnet. Men ofte leder dette også til en individuell fremmedgjøring. Ulykkelige enkeltmennesker i den lykkelige utopien.

Konflikt og misnøye med at ting ikke er blitt slik man håpet, vaker også under overflaten i Auroville. Selv den søteste jenta forvandles til en medusa når hun begynner å jobbe i Aurovillebyråkratiet, forteller ingeniøren. Folk får ikke den lønnen de er lovet, selv om det i god kommunistisk ånd normalt skal utbetales en fast månedsrasjon til hver beboers aurovillekonto. Etter å ha viet et år av livet sitt for å bestå prøvetiden som aurovillianer, har folk opplevd å få avslag uten begrunnelse. En dame ble kastet ut fordi hun tilbrakte tre måneder utenfor Auroville for å være i Tyskland med sin døende far.

Ego er det mest fornærmende skjellsordet i Auroville. Daglig gjør aurovillianerne et psykologisk og emosjonelt arbeid for å bekjempe sine egoer. Alle yrker, tjenester og varer som produseres inngår i et system av total strukturert altruisme – en etisk doktrine som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener andre. Aurovillanernes høyeste overordnete hensikt er å gjøre godt.

Restaurantene er sunne og gode, forskningen er økologisk og utelukkende velintendert, tannlegen er elskverdig, healingen er i hvert fall god, keramikken er organisk, røkelsen er beroligende, papayaen er koselig og de lokale IT-firmaene vil fremstille snille datamaskiner.

De har til og med utviklet og patentert en mildere sementtype og det eneste plateselskapet i Auroville heter selvsagt; Sunshine Music. De 6000 lokale inderne, ansatt innen gartnervirksomhet, kjøkkentjenester og renhold, får betraktelig høyere lønn enn de ville fått ellers i India. Fransk baccalauréat tilbys gratis til barn fra de seksten omkringliggende tamilske landsbyene.

Liten ripe i lakken hva gjelder skolene.

I 2008 viste BBC et nyhetsinnslag som anklaget Auroville for å ha blitt en pedofiles utopi. Beboere, gjester og skolelærere skal angivelig ha kjøpt sex av lokale tamilbarn for den nette sum av fem rupi (50 øre). Den samme ettermiddagen besøker vi New Creation School. Det eneste som møter oss er et idyllisk skue av barn som ler og sparker ball, foran gullfiskdammer og hvite skolebygninger som likner kubistiske tolkninger av bestemors hagestoler. Men vi ser ikke så nøye heller.

28

1/2011

So this is utopia, It is? Well – I beg you pardon; I thought it was Hell – Max Beerbohm

Vi går gjennom skogholtet på vei hjem til Edens hage. Blikket vårt beveger seg konstant. Det finnes nemlig skorpioner i Auroville-jungelen. Det lønner seg å være på vakt. Mulig pedofilianklagene er blåst opp.

Hvem vet. En lærer ble i hvert fall sendt hjem av Auroville-ledelsen, etter at indisk politi hadde avdekket seksuell omgang med flere mindreårige barn. Men er det urettferdig å skylde på Auroville for noe et enkeltmedlem har gjort? Eller blottlegger pedofiliripen kanskje en egentlig degenerert utopi?

For hva er egentlig motivasjonen til mennesker som har konstruert sin virkelighet på basis av å gjøre det «gode»? Sett at motivasjonen i seg selv, for å gjøre det «gode», ikke nødvendigvis er ondsinnet, er det kanskje en stupid vei å gå? Hva om et slikt strukturert altruistisk prosjekt rett og slett er et feilslått og ikke minst umulig prosjekt? En håpløs blindvei forkledd som en opplyst paradegate?

Hva om vi faktisk lever i et dystopi? Det er kanskje en myte at historien tar oss fremover, oppover og gjør tilværelsen «bedre». Bedre i forhold til hva? Det første du tenker er selvsagt: bedre enn en fattig inder. Men har du det egentlig så bra? Er du ikke nevrotisk, ulykkelig, deprimert og overarbeidet? Tamilene i Auroville fremstår faktisk lykkeligere enn de vestlige aurovillianerne selv. Kanskje vesten har blitt et dystopi?

Og choo-choo! her kommer The Cluetrain. I en forlengelse av dette: hva om den eneste løsningen er å omfavne dystopiet? Den faktiske virkelighet. Hva om du må lære deg å elske dystopiet for å overleve? Elske alt søppelet: reklame, porno, reality-tv, blogger, krig, død, fordervelse, Radioresepsjonen. Konfrontere det, og le av det. Som en klok mann en gang sa: «It’s no longer about taking the time to stop and smell the roses – it’s about stopping to smell the neurosis.» Det nytter ikke å gjemme seg bort i en utopisk by og jobbe for det «gode», når din egentlige motivasjon for denne strukturerte altruismen er selvopptatthet og overlegenhetsfølelse, to komponenter som dystopiet har satt i deg.

Mens vi satt der i Mahindraens baksete på vei til flyplassen og gomlet på hver vår lille dvergbanan, leste vi The Mothers tekster i et forsøk på å hente ut noen forsonende svar som kunne gjøre oss litt mildere stemt overfor en aurovilliansk verdensorden som synes å bestå av amoralsk slump og utvanna hippiepremisser. Kanskje vår generasjons redsel stikker så dypt, at det later til at vi ubevisst har formet nye forsvarsmekanismer mot mer idealistiske prosjekter? Studentopprøret

i 1968 var vel et alvorlig opprør mot urett og krig, og den samme opprørsgnisten ble tent blant de utopiske ideologene som brukte Auroville som en radikal spirituell remøblering av forbrukersamfunnets eksistensielle tomrom. Kanskje det er noe der, som vi kan bruke. Hva da? Alle slike samfunnsoppskrifter er på drift. De svømmer målløst omkring.

Utopisk tenkning, eller mer presist, enhver tenkning som prøver å etablere en eller annen form for satt oppskrift på et fremtidig samfunn, slik aurovillianerne gjorde det allerede i 1968, projiserer bare dagens, eller datidens, paradigmer på morgendagens egentlige åpne sfære. Her ligger nøkkelen til å forstå alt som er boring. Ved å sette opp en fiks ferdig oppskrift på et fremtidig samfunn, en fremtidig tilstand, en fremtidig sannhet, blir man fanget i denne oppskriftens nåtidige virkelighet.

På denne måten er aurovellianerne fanget i en reaksjonær og intetsigende 68-virkelighet som ikke lenger drømmer. Og på grunn av dette vil den aurovillianske utopien aldri overleve som noe annet enn det den er nå.

Kanskje denne samme mekanismen ligger til grunn for de evinnelige motsigelsene som alltid dukker opp når riktig ettersyn utføres på en sekt? Langt mer interessant enn hippignålet om det «universelle», «enhet», «harmoni», er motsigelsen: aurovillianernes anti-humane spiritualisme. Det gjennomgripende pessimistiske bakteppet til denne tilsynelatende naive 68er-utopien. Flere av The Mothers tekster beskriver nemlig en nådeløs kosmisk ensomhet og en voldsom, nesten manisk, erkjennelsestrang etter tilværelsens innerste gåter. Ooops, hva skjedde med det «gode»?

Menneskene – som i den lune og fredelige infodesk-brosjyren skulle finne samme i en universell enhet – blir skildret som vannskapninger, dømt til hvileløs søken i angst og ensomhet, destruert av ego, storbyene, forbrukersamfunnet, patriotisme, teknologi og politikk. Den moralske optimale størrelsen på verdenspopulasjonen ser ut til å være NULL. Ikke-eksistens er bedre enn eksistens. «Skal vi kunne snakke om en mening med våre liv som sådan, kan ikke meningen selv være betinget av våre liv». Menneskehetens triumf er i seg selv ikke noe mål. En livsmening må stå over livet for å kunne gi mening til livet, og det er her de utvalgte aurovillianerne skal bli plukket opp av en Overmenneskelig kraft mens vi andre forblir på jorden i en virkelighet av evig her og nå. Thank you, forgiving Mother, for all those options.

Avgangshallen på Chennai International Airport. To unge gutter stjeler et magasin fra den intetanende butikkansatte som ser Two and a Half Men på STAR World India.

Vi spiser popkorn og drikker, viser deg seg, alkoholfri Becks. Utenfor en enorm sammenhengende glassflate brer seg en udefinerbar horisont av bysilhuett og stjernehimmel.

MATTIPS ROMA’S KITCHEN Ligger i Auromodele, midt i jungelen. Fantastisk italiensk mat.

Serverer også deilig bengalsk og nordindisk. Prøv sitron-/kaffe-/sjokoladesouffléne. Folk reiser langveis for en lunsj hos Roma. Dyreste spisested: all maten cirka 60 spenn for to personer.

1 1

AURELEC Kafeteria drevet av den alltid smilende Franz. Perfekt spis-så-myedu-vil vegetarmatbuffé. Utsøkte råvarer. Fin utendørs terrasse. Latterlig billig: tolv kroner per pers.

2 1

NEW CREATION CORNER Ligger langs med Auroville Main Road. Liten populær restaurant.

Veldig god pizza. Vi fikk servert nyfisket perfekt tilberedt Dorade. Beste matopplevelsen i 2010.

3 1

AUROVILLE BAKERY Sofistikerte italienere og franskmenn har de siste 40 årene trent opp tamiler i respektive lands bakekunst. Smaker nå nesten like godt som Le Grenier à Pain i hjertet av Monmartre.

4 1

EN NORSK AUROVILLIANERS 15 FAVORITTFILMER: 1. DMT: The Spirit Molecule 2. The Secret Life of Mushrooms 3. What On Earth? Crop Circle Documentary 4. Waking Life 5. What the Bleep: The spiritual connection between quantum physics and consciousness.

6. Patch Adams 7. Living Matrix: Film on the New Science of Healing 8. What in the World Are They Spraying? Chemtrails Documentary 9. Requiem for a Dream 10. The War You Don’t See 11. Owning the weather: Weather Modification Documentary 12. Loose Change: 9-11 Documentary 13. Living Without Money 14. Shadow Government 15. The Quantum Activist

Kjøp valuta før du drar

Designcontainer.no

Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd

TRONDHEIM SENTRALSTASJON OSLO SENTRALSTASJON • ØVRE SLOTTSGATE 12 • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 • BRUGATA 8 • LILLESTRØM ST. • STAVANGER KLUBBGATA 1 www.forex.no

SAKTE LEKER VI OSS INN I MØRKET Overvåkning forkledd som spill – en virkelighet som er kommet for å bli.

TEKST TORE ANDVIG ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN Vi lever i en tid der utviklingen av ny teknologi går raskere enn noen gang.

Dette fører stort sett til store fremskritt i hverdagen, men vi har gjerne en tendens til å ta teknologien i bruk før vi har reflektert over mulige skyggesider. I dag tar spill i økende grad i bruk elementer fra virkeligheten, og dermed fusjonerer spillets virtuelle verden med den virkelige. Typiske eksempler er spill som Mafia Wars og Farmville på Facebook, der du spiller mot og med dine virkelige venner og betaler med virkelige penger for å oppnå fordeler slik at du kan slå dem. Neste skritt som vil føre oss enda nærmere en spillifise-

30

1/2011

ring av virkeligheten, er utviklingen av såkalt utvidet virkelighet. Teknologi som benytter smarttelefonenes mange sensorer og økte prosessorkapasitet til å supplere virkeligheten med elementer som ikke er der hvis du sanser virkeligheten gjennom telefonen. Denne teknologien kan brukes til å få kjedelige aktiviteter til å bli morsomme ved å integrere dem i spill, men ikke alt ved utvidet virkelighet er nyttig og uskyldig moro. Teknologien øker mulighetene for at både spillutviklere og andre kan overvåke deg.

Min påstand er: Norges befolkning, denne horden av naive, navlebeskuende, prinsippløse pragmatikere, er på god vei til frivillig å gi fra seg sin frihet. Og med spillifiseringens avvæpnende effekt vil vi stolt

løpe rett i overvåkningens klamme favntak uten selv å skjønne det. Bakgrunnen for denne triste skjebnen er intrikat og unik, og vi ser tendenser som peker i samme retning over hele Vesten, men å overbevise nordmenn om overvåkningens farer har vist seg å være en ekstremt vanskelig oppgave. Manglende interesse for ideer og samfunnets komplekse strukturer, den høye graden av tillit til dette samfunnet, verdsettingen av åpenhet og mistenkeliggjøringen av nesten alle forsøk på hemmelighold, er nok de viktigste grunnene til at befolkningen fullstendig har kjøpt argumentet til pådriverne: ”De som ikke gjør noe galt har ingenting å skjule, eller noe å frykte.” ”Jøss, det var spennende og ny informasjon, da er det bare å kjøre på:

Overvåk i vei!” Konsekvensen av at vi kollektivt har kjøpt dette argumentet, sier nesten mer om refleksjonsnivået vi utviser enn noe annet.

Ikke bare bærer uttalelsen bud om en dyster og ufri fremtid, den demonstrerer det lite reflekterte og nærmest ignorante forholdet vi har til demokratiet generelt og personvern og overvåkning spesielt.

Narrativ 5.0 Du laster ned den nyeste treningsappen til iPhonen din. Skammer deg litt, for treningsapper er ikke akkurat det kuleste du kan tenke deg, men vissheten om at de er det eneste som greier å motivere deg til å trene, er akkurat sterk nok til å overvinne stoltheten. Mens du tar på deg joggeskoene blir du presentert

UTVIDET VIRKELIGHET (eng. Augmented Reality): Betegner programmer og app-er, primært for smartelefoner, som bruker sensorteknologi til å justere på noe i virkeligheten, gitt at vi iakttar virkeligheten gjennom smartmobiltelefonen. Allerede mye brukt, spesielt i museer for å gi objektene mer liv. Ikke like utbredt i Norge ennå, men et eksempel er Den Hemmelige Parken-iPhone-appen, der en tur i Frognerparken blir til et rollespill med deg i helterollen. De mange dataene man legger igjen gjennom å benytte disse programmene volder bekymring når det kommer til personvern. OVERVÅKNING PÅ INTERNETT: Bruker du Gmail, vit at Google ikke bare leser all mailen du får og sender. De skanner og lagrer den også. Både Facebook og Google benytter informasjonen du gir fra deg til å skreddersy reklame du sannsynligvis vil være interessert i, datalagringsdirektivet – omstridt EU-direktiv som tvinger nettleverandøren din å lagre alle trafikkdataene dine i minst seks måneder – innbærer for første gang at vi i Norge går bort fra at skjellig grunn til mistanke må påvises og godkjennes før dataen tilknyttet privataktivitet blir lagret. SPILLEFISERING (ENG. GAMIFICATION) (nerdehipsterslang): Betegner alle tilfeller der typiske mekanismer normalt forebeholdt spill blir brukt utenfor spillrammen. Jesse Schell er spillutvikler og direktør i firmaet Schell Games, i tillegg til å være professor ved det prestisjetunge universitetet Carnegie Mellon, og blir ofte regnet som ikke termens far, så i alle fall den som introduserte termen for den store offentligheten. Det er også hans idé om Spillokalypsen (eng. Gamepocolypse) som inspirerte denne artikkelen.

Hver pakke røyk du kjøper gir minuspoeng og må matches av tilsvarende mengde helsebonuspoeng for å unngå og gå i underskudd i livsførselsregnskapet i år igjen.” rer ikke bare ved å forstå, men også gjennom å praktisere.

“Vi formes av praksiser på en annen måte enn vi formes av teser eller påstander.

Praksisforming setter seg som måter å se på eller som vaner i kroppen. Det betyr at når vi lærer på denne måten, deltar vi i en forming av oss selv som vi ikke kan overskue” – Harald Fossheim, post doc i filosofi på ifikk ved UIO

for dagens oppdrag og rute. Hånlig flirer du av deg selv, full av selvforakt; ”Her er du godt over tjuefem år og for at du skal greie å trene, trenger du et dataprogram som gir deg en helterolle i en fantasi!?” Oppdraget fullføres ved at du løper som en tulling mellom noen tilfeldige steder, innen visse tider, mens du samtidig løser noen enkle oppgaver på veien.

De kan løses via enkle kommandoer som du spytter i handsfree’en mens du hikster etter luft. Det er bare det faktum at selv om det er banalt, er det moro. ”Faens, nerdejævel”, mumler du til deg selv i det du svinger ut døra.

Spesielt har teknologien som tar i bruk utvidet virkelighet et stort potensial. Spill er en særs effektiv måte å lære på fordi du læ-

Det er nettopp dette som gir grunn til bekymring, at det er en prosess vi har lav kognitiv tilgang til. Den endrer vår adferd ubevisst, samtidig som den benytter seg av mekanismer som hjernen vår er formet til å like. Det er derfor det er så viktig å ha en debatt om hvilke kjøreregler vi skal ha når det kommer til hvilke reguleringer som skal knyttes til teknologien. Hvis vi ikke finner måter å beskytte oss på, vil vi være ekstremt sårbare overfor alle typer aktører som vil fremme en type adferd, uten at vi tar en bevisst avgjørelse om vi ønsker denne adferden, eller om vi ønsker å la denne aktøren styre vår egen vilje. Problemstillingen må frem i offentligheten, og vi trenger en bred og grundig debatt om teknologi, overvåkning og personvern, men foreløpig er det som nevnt svært lite kunnskap om farene ved overvåkning, og hvor omfattende den kan bli med ny teknologi.

Nå skal ikke folket klandres for mye, de lever hektiske liv og er avhengig av god og lett tilgjengelig informasjon. Den moderne norske dagspressen, derimot, med sin manglende kompetanse, bærer en større del av skylden.

For nordmenn har alltid vært og er fortsatt et avislesende folk, men pressen greier ikke lenger å være i nærheten av å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Det finnes sikkert unntak, men ingen forekommer i de avisene folket leser. Tydeligvis har ikke dagspressen sett det som sin jobb å opplyse befolkningen om de mange iboende farene som ligger i den stadig ekspanderende overvåkningen. Pressen har ganske enkelt unnlatt å illustrere den grunnleggende motsetningen mellom det flertallet forbinder med norske verdier, ”mot – ærlighet – demokrati – frihet – likhet - rettferdighet”, og det intrikate fenomenet en utstrakt overvåkning er, og det samfunnet som vil følge i overvåkningens kjølvann: Grunnen til at vi trenger et engasjert folk, er at et engasjert folk er det eneste som kan tvinge frem resolutt handling hos politikere, og virke som en effektiv motvekt til mektige interesseorganisasjoner, som vil være for økt overvåkning:

”Personvern er viktig for mange politikere, men dessverre ikke for velgere. Til syvende og sist må vi politikere først og fremst bry oss om det velgerne bryr seg om” – Rotevatn, leder av UV, til N&D.

En presse med den selvtilliten, som kommer med vissheten om at man har solid faglig kunnskap, god formidlingsevne og journalistisk kompetanse, er den mest plausible måten å få en massemobilisering i tilknytning til mer komplekse problemstillinger eller abstrakte verdier. Men hvordan kan befolkningen tvinge frem en nasjonal og offentlig refleksjon rundt overvåkning, teknologi og fremtidens demokrati, uten at de vet at deres verdier og deres identitet kan bli truet og kanskje fullstendig underminert ved å fortsette ufortrødent videre? Trommevirvel… med en ordentlig kompetent presse.

Narrativ 6.0 Du har dårlig tid, og småjogger i retning av jobben. – En fanfare kommer fra en av lommene dine. Hva er det nå da? Dritt-telefon!”

Stressa og forvirret fortsetter turen opp bakken i retning av bussholdeplassen, mens du kløner rundt i lommene dine på jakt etter den triumferende telefonen. Du får i aller siste liten slengt deg på bussen, i det den begynner å kjøre. Alt dette stresset for å unngå å komme fem minutter for sent på jobb og dermed unngå minuspoengene arbeidsgiveren har begynt å dele ut i forbindelse med forsinkelser. ”Slave!” mumler du irritert. Du får endelig sjekket telefonen, fanfaren var fra helsedirektoratet fordi du ved å stresse på vei til bussen, hadde fått høy nok puls til at det kvalifiserte til bonuspoeng, og pga. joggingen tidligere på dagen blir poengene tidoblet. Du fører umiddelbart bonuspoengene over på røykefondet. Hver pakke røyk du kjøper gir minuspoeng og må matches av tilsvarende mengde helsebonuspoeng for å unngå og gå i underskudd i livsførselsregnskapet i år igjen.

Da får du økt egenandel ved legebesøk, eller eventuelt en økning i skatt det påfølgende året. Du rister på hodet og tenker: ”Moralnazier, hele gjengen. For en hjernedød gjeng med zombier vi er som godtar dette!”

Når kampen mot overvåkningen så går fløyten, hvilke andre karakteristikker er det ved dagens norske samfunn som peker i en totalitær retning? Vi mangler utvilsomt et populistisk venstreorientert arbeiderklasseparti. Høyresiden derimot, de har FRP. FRP rekrutterer stort sett den klassiske arbei-

derklassevelgeren, med et folkelig språk og en klar, direkte analyse som stemmer med den virkeligheten ”folk flest” kjenner seg igjen i, og med løsninger som appellerer til dem. Selv om de av og til kan mistenkes for at dette kun er et dekke for den Ayn Rand inspirerte libertanerfacsismen som utgjorde partiets ideologiske utgangspunkt.

Utover en vaklende venstreside og FRP, lider Norge under utpreget konformitetspress.

Vi er også nasjonalistiske og selvgode. ”Best i verden, rikest i verden, snillest i verden”, ja vi er ikke langt i fra å være godheten reinkarnert som nasjon. Sportsmenn er heltene våre.

Våre helter er altså en gjeng helsefanatikere som dyrker seg selv og kroppen sin, men aldri bruker hodet til noe mer mentalt krevende enn å fokusere på ”arbeidsoppgavene”.

Uansett, fascister er glad i sport, dyrkning av fysisk dominans, og er stort sett skeptiske til åndsverk. Andre egenskaper ved det norske folk som styrker pessimismen min er at vi er selvtilfredse og lite nysgjerrige. Vi har stor tillit til at politi og makten generelt holder seg godt innenfor det akseptable i maktbruken de er nødt til å uttøve. Nordmenn ser særdeles lite velvillig på avvikere, og hvis du selv kan klandres for egen nød, om du for eksempel er rusavhengig, da er det nesten ingen som er så nådeløse og jernhardt fordømmende, foraktfulle og kyniske som oss. Bare se på hvordan det norske samfunnet er i sitt møte med de narkomane, hvilke forhold de tvinges til å leve under og hvor dårlig og moralistisk det lille av behandling de får er.

Når vi i fremtiden, ved at spillifiseringen tar av, tydeligvis kommer til å bli massivt overvåket og kontrollert, når vi verken har en presse eller populistisk venstreside, og fra før av har en hang mot nasjonalisme og en lang tradisjon for mye konformitetspress og antiintellektualisme, ser jeg ikke mange hindringer på veien mot et fremtidig totalitært Norge.

Kanskje er det eneste håpet vårt den store krisa som rammer deler av Europa og USA. Håpet er at krisa, ettersom den er den eneste økonomiske nedgangen på lang tid som for alvor treffer middelklassen, og da spesielt godt utdannete, tenkende unge, vil kunne fasilitere en fornuftig radikalisering; En oppvåkning fra den neoliberale søvnen, en åpning for noe nytt og bedre, noe mindre overfladisk, selvsentret og hyklersk, og et håp om at vi unngår totalitarismens gjenfødsel.

STØY? “Det finnes mer effektive måter å bevare hørselen på” Støypropper bevarer lydbildet perfekt, men demper de høye lydene (støyen) som skader hørselsen. Kom innom resound-nettbutikk.no eller vår butikk i Pilestredet 7 så finner du støypropper i alle varianter. Ønsker du personling støpte støypropper eller musikerpropper?

Bestill time i dag på tlf 22 47 75 30 / info@gnresound.no.

Musikerpropper ER 15

www.resound-nettbutikk.no www.resound.no 1/2011

31

Foto: Bakgrunn Julia Savchenko, 1&3 Thor Renslemo, 2 Katja Govorushchenko © Iconogenic

STUDIER I MAKEUP OG MOTE VISAGIST Visagist-studiet er utformet for

MOTEKONSULENT Studiet til motekonsulent utdan-

MAKEUPARTIST Makeupartist-studiet inneholder

alle som ønsker å jobbe med makeup i forhold til skjønnhet, brud, foto, fashion, video og tv.

ner fagpersoner innen mote, trender og styling, og behandler både kreative og merkantile fag.

emnene til visagist, i tillegg til sminke for teater, kroppsmaling, spesialeffekter, spillefilm etc.

www.makeart.no

www.fashionart.no

www.makeart.no

Imageakademiet har tilbudt et bredt spekter av utdanninger i over 20 år, bl.a. gjennom Make Up Artistskolen. Studiene til visagist og motekonsulent tilbys som dagskole over ett semester (1/2 år) eller kveldsskole over to semestre.

Studiet til Makeupartist tas som dagskole over to semestre. Studiene er godkjent for Statens lånekasse for utdanning.

Imageakademiet_NattDag0211.indd 1

Imageakademiet Fredensborgveien 24L 0177 Oslo Telefon 22 11 03 03 post@imageakademiet.no

01.02.2011 16:18:33

Vokal/gitar/bass: Linn Nystadnes (26) Vokal/gitar/bass: Åse Bredeli Røyset (26) Trommer: Andreas Larssen (29)

TREKANTDRAMA 1 gutt + 2 jenter = doedsoenske.

TEKST EMMA CLARE GABRIELSEN FOTO INGRID POP

Se her ja. Veggismat og kaffe! Er dere egentlig litt streite?

Linn: Vi er ikke streite. Vi er bare så fyllesjuke i dag at vi oppfører oss pent.

Dere ble booket til by:Larm og SW20 (SXSW, red.anm) bare et halvt år etter deres første konsert. Hvor kommer dere fra egentlig?

Åse: Internettet. Hehe.

Linn: Det har kun vært musikk etter videregående. Alt falt på plass da jeg kjøpte en el-gitar, men før det hadde jeg en kassegitar som jeg tørka støv av for at det skulle se ut som jeg spilte på den. Så dro jeg til England for å studere lydteknikk, og overtalte Åse til å ta bachelor i management for å fortsette å spille i band med meg. Da vi flyttet tilbake til Norge, så vi Andreas spille konsert med gamlebandet sitt, og døde litt, så flytta vi til Trondheim der denne ukjente trommisen bodde – etter én øvingshelg.

Andreas: Jeg skulle egentlig aldri spille band igjen. Jeg har alltid spilt i band og var lei av å ikke ha penger til mat … Men så går det én måned, og så savner du det.

Linn: Da vi først begynte å spille live gikk det slag i slag. Vi var veldig heldige å bli booka til by:Larm i det første heatet med artister, og Lydverket fikk øynene og ørene opp for oss. Rett i fanget, tusen takk! Men ennå er vi helt nye.

Det er obvious å tenke Mayhem som referanse og inspirasjonskilde?

Linn: Vi har hørt mye på Deathcrushplata deres, som jo er en av de beste platene i verden. Så helt tilfeldig er det ikke. Vi ville jo ikke kalt oss Deathcrush om vi spilte black metal. Vi er ikke et black metal-band – heller no’ wave/støyrock.

Dagens slappeste vits: Har du hatt en (Death-)crush på en av jentene, Andreas?

Andreas: Hehe. Nei. Jeg har kjæreste.

Linn: Vi passet på å bli venner med dama hans med en gang. Hun sitter ikke hjemme

Hvor mange band kan få plass i et tre i Sofienbergparken?”

og kaster darts på bilder av oss, tror jeg. Vi passet på å inkludere henne i alt, spiste middag og drakk øl med henne.

Er det noe album på trappene?

Åse: Vi brenner ikke inne med en plate nå. Vi har så vidt rukket å øve i høst, så det blir en stund til et helt album. Men vi har en syvtommer på vei: En split som vi skal gi ut med The Paranoid Critical Revolution fra New York.

Linn: Vi har også en remix-serie gående.

Det er helt sinnsykt; jeg tar meg selv i å gå å synge på min egen låt på gata, for det føles ikke som meg lenger!

Ja, dere fikk en haug med artister til å remikse «Lesson #1 from»-serien deres. Blant annet 120 Days/Bygdin, Masselys/Salvatore, Fjorden Baby!, Next Life, Munn til Munn Metoden, Telephones og Anand Chetty. Hva var tanken bak det?

Linn: Dette er en av de få låtene våre som jeg faktisk skrev hjemme, og tok med på øving. Der kom den sammen fort, men jeg så alltid mange andre muligheter til å tolke den.

Det er derfor veldig kult å gi den fra seg, høre hvordan andre oppfatter den.

Andreas: Det er gøy å høre musikken din gjennom ørene til artister du liker. En fin komme sammen-greie.

Skal dere ta dette «Lesson #1 from»-formatet videre?

Åse: Ja!

Andreas: Vi har teorietisk sett ti lessons.

Det føles naturlig å dedikere dem til folk vi har sett opp til. Jeg kjenner folk som blir fornærmet på vegne av dem vi har dedikert dem til, og tar det som en lærepenge og tror vi mener vi er bedre enn dem. Det er ikke det som er poenget.

Hva er greia med pressebildet deres, forresten? Liksminke i dust og romantisk lys?

Linn: Vi var veldig bevisste på hvordan det skulle tas, hvordan lyset og fargene skulle være. Men det er ikke fordi vi prøver å være dust mot alle de andre som har den looken for tiden, det er litt cheeky bare.

Andreas: Man må jo ha et pressebilde, og bandbilder er det kleineste i hele verden.

Hva skal vi gjøre? Stå foran en murvegg?

Intensjonen var å gjøre det kleint.

Åse: «Vi ser tøffe ut foran jernbanesporet». Hvor mange band kan få plass i et tre i Sofienbergparken? Haha.

Linn: Nå tråkka du på alle vi kjenner i én setning.

Aktuelle på by:Larm (18. og 19. februar) og på JaJaJa i London 24. februar.

1/2011

33

TILBAKE TIL FREMTIDEN KRONIKK LARS KRISTIAN MIDSJØ Du blir oppringt av en fjern slektning.

Hvilket bare kan bety én ting.

De trenger en vakthund for sin lille prinsesse. Du kan ikke si nei. Men du kan lyve. Du kan si at du skal i en koselig parmiddag med ditt favorittpar. Du skal stå for en tre-retter du ble inspirert til å lage etter forrige weekendtur til København. Både trøfler, kamskjell og jordskokk. Venneparet har kjøpt seg ny leilighet, den er gjennomgående … Du kan fortsette i flere minutter om venneparet ditt. Men faktum er at både du og dine fjerne slektninger ikke ville klart å overbære en slik løgn.

Faktum er at klokka er 15.30 på fredag ettermiddag, og du fortsatt står i underbuksa. Faktum er at du ikke har noe vennepar, eller ambisjoner nok til at det ville vært en plausibel løgn. Faktum er at du ikke har andre planer enn å drikke øl og spille Playstation med gutta. Og slikt vet fjerne slektninger.

Derfor ringer de deg. Forespørselen kommer så bardust at du ikke klarer å komme opp med en bedre løgn enn: «Ja, høres jo veldig hyggelig ut! Dette er jo en fin mulighet til å bli bedre kjent med min yndlingskusine». Derfor ringer de deg.

Derfor sitter du lenket fast som vakthund for din femten år gamle kusine, 20 minutter utenfor Oslo på en lørdagskveld. Din jobb er å passe på at hun ikke går ut på grøftefylla slik som du gjorde da du var femten år. Og hennes jobb er å gjøre din jobb vanskeligere.

Hennes jobb er å lure seg rundt porten (altså deg) for å dra på grøftefylla. Ingen av dere vil være der. Dere er cellekamerater.

Sofaen føles langt mer behagelig enn i et vanlig fengsel. Den er laget for komfort, og ikke boligannonser. Den er laget for hjemmekvelder med pizza, Pepsi Max og apestreker på TV. Den er laget for virkeligheten. Som min yndlingskusine ser ut til å omfavne virkeligheten på sin egen måte. Store bilder av hester på veggene, pastellfarger omfavnet av filmstjerner hvor enn blikket måtte finne på å hvile. Og ikke minst; en svært aktiv datamaskin som kommuniserer med hele ungdomskolen gjennom forskjellige sosiale medier. Samtidig som hun leter etter bilder fra nyttårsaften. Fingrene hennes jobber flittig over tastauret: «For om jeg ikke er tagget på noen bilder fra nyttårsfesten har jeg praktisk talt ikke vært der.» Det materielle beviset er langt viktigere enn minnene fra en fest som av logiske årsaker allerede er glemt.

34

1/2011

Ikke bare har kusinen min fått pupper siden sist jeg så henne, men hun har tydeligvis også filosofert litt om virkningen av Facebook og grensesnittet mellom fiksjon og virkelighet. Nysgjerrigheten i meg våkner. Kanskje kusinen min faktisk er ganske kul? Hvem vet, kanskje vi har noe felles? Hva driver egentlig ungdommen med om dagen?

Det viser seg at hun er svært interessert i mote og musikk. Det er jo spennende. Jeg inviterer meg selv inn i hennes virtuelle verden.

Inn I en verden av moteblogger, youtubeklipp, nettbaserte realityserier og «behind the scenes» fra en helt ny motesfære for en ny generasjon av moteinteresserte. Hennes favorittblogg er laget av en svensk jente som viser hva hun tar på seg om morgenen og hvilke aktiviteter hun bruker kostymet til. Som regel er det cafébesøk. Min kusine sitter rett og slett å ser på en jente som er svært lik henne selv, på et vanlig pikerom som er nesten identisk med hennes eget pikerom. Det hele føles veldig virkelig.

På samme måte som kusinen min har falt pladask for dette svenske forbildets måte å kommunisere på, har moteindustrien også trykket realismen til sitt bryst. Ikke bare sitter den tretten år gamle jenteromsbloggeren Tavi på første rad under Marc Jacobs sine visninger, men styrelederen for merket twitrer hver eneste time i to uker av forberedelsene til showet for ivrige «followers». Informasjonen som tidligere var forbeholdt en lukket elitistisk sfære har blitt hverdagskost for tretten år gamle jenter med internettilkobling. Ifølge Stefano Tochi, redaktøren i motemagasinet «W», har aldri mote vært så populært som nå. Industriens bakmenn har blitt superstjerner. Stylister, fotografer og skribenter blir tatt bilde av og forgudet i like stor grad som de «vanlige» kjendisene. Moteindustrien har valgt en langt mindre diskret strategi enn tidligere.

Den evige fortellingen om en drøm har blitt til fortellingen om virkelighet, gjennom virkelige og brukergenererte medier. Alt skal av. Ingen ting skal skjules. Av med trusa.

Siden Burberry første gang livestreamet A/W 09-visningen i Milano har de fleste andre store motehus og designere diltet etter. Det er unison enighet. Mote har blitt demokratisk.

Tilgangen på informasjon har blitt så stor at lekmannen har muligheten til å se visninger direkte fra Paris samtidig som Vouge sine redaktører. Under forrige Burberry-visning var det også tilpasset et «shoppingvindu», slik at man kunne handle klærne direkte fra internett to minutter etter at visningen hadde funnet sted. Et teknologisk framskritt som er skreddersydd til nye hjelpemidler som ipad, iphone og hvem vet hva. Og ikke minst skreddersydd for kapitalens harde krav om at varene til slutt skal ut fra et lager og over på en menneskekropp. Så fort som overhode mulig.

Virkeligheten selger. Slik som herrekolleksjonene de to siste sesongene. Dries Van Noten S/S 11 viste frem en mutasjon av 80-talls «Brooklyn B-boy» og forskjellige variasjonen av «mod looken» i en nedtagget kjeller i Paris. Lanvin A/W 10 dro oss inn i en verden av militærinspirerte plagg i et apokalyptisk univers. I januar bugnet det over av herretøy inspirert av tømmerhuggere, og tradisjonelle arbeidsklær for herrer under moteuka i Paris.

Konsensus: Man skal være et ekte menneske.

De trange kårene som moteindustrien har gått gjennom de senere årene har gitt forretningsaspektet ved mote en høyere kraft. Det hjelper ikke lenger om kolleksjonen har aldri så mange forskjellige kulturelle referanser fra art noveau, gamle svart/hvit filmer eller annet konseptuelt vissvass. Kapitalens harde krav er like ærlige som de er virkelige. Og da trenger man kjøpere. Og fjorten år gamle jenter har jo ikke penger til en YSL jakke til 14000,- kroner. 40 år gamle kvinner har penger til slikt, og disse representer den største andelen av kjøpere i luksus-segmentet. Et mulig svar på hvorfor modeller i slutten av 30-årene har dukket opp som kampanjepiker igjen. Ganske enkelt fordi det taler direkte til kundegruppen som varene er tiltenkt, slik som all annen reklame. Som en direkte konsekvens har Claudia Schiffer blitt gjenintrodusert gjennom Chanel, Christy Turlington ble Escada sitt ansikt utad, og Naomi Campbell ble YSL sin nye muse. Samtidig har «full size» modellenes kurver fått sin renessanse gjennom V-magazine og andre diltendaltere. De store motehusene må tjene mer penger, og da er det nye skjønnhetsikonet blitt realistisk.

Og på mange måter langt mer ærlig.

Blant herrene har tilnærmingen til virkeligheten en annen vri. Herrer er som kjent, mindre interessert i selve plaggene, og mer interessert i historien bak plagget. Historien om noe maskulint – som tømmerhuggere, bilmekanikere, dekadente arvinger eller cowboyer selger alltid. Sånn sett er herrenes drøm langt mer forankret i virkeligheten. Modeller fra sportsverdenen og skuespillere har blitt brukt flittig, og nå også sjakkspilleren Magnus Carlsen. Ironien her er at de slett ikke er vanlige mennesker, disse menneskene er jo «superhumans» i utgangspunktet. Forskjellen er bare at de ikke er profesjonelle modeller, men mennesker fra den «virkelige» verden.

Inne på pikerommet er tilværelsen fortsatt veldig ekte. Kusina mi har vært ute og smugrøyket to ganger, og invitert (noe jeg mistenker at er) en lettere brisen venninne inn på pikerommet. Alt forgår på internett.

Vi har surfet oss gjennom det som har vært å oppdrive av nye bloggere og realitystjerner.

Vi har gått gjennom en moderne historie som er så kort at vi begge kan dele den til tross for vår tretten års store aldersforskjell. Vi har sett alle døgnfluene dø og gjenoppstå i nye varianter. Fra «Big Brother» til «Big Blogger».

Vi har sett uheldige skjebner søke lykken. De som trodde at om de bare kom seg på tv’en så ville alt ordne seg. Og de kom ganske langt på tv, men i livet ble de stemt ut. Til den tøffe og brutale virkeligheten.

Fortreffeligheten av virkelighetstemaet i motebildet kan ikke mistolkes. Den er like tydelig som da Nas og Mobb Deep sin filosofi ble etterlignet av fashionistaene på midten av 90-tallet. Som Nas formulerte i sitt manifest: «Fake thugs, no love».

Jonathan: Jakke Jean TV Hettegenser Dior/Follestad T-shirt Surface to air/Freudian Kicks

36

1/2011

Mote Lars K. Midtsjø Foto Steffen Oftedal Sminke Therese Dombek/Dior Hår Bia Camilla Eggum/Adam & Eva Hår assistent Sølve Haugereid Moteassistent Julianne Fjørtoft Fotoassistent Stephen Butkus Sminkeassistent Marthe Kroondijk Modeller Gustav, Marie, Jonathan, Liam, Warsame/Heartbreak

1/2011

37

Gustav: Jakke Opening Ceremony Genser Uniforms for the dedicated Bukse Fift avenue shoe repair Marie: Jakke Henrik Vibskov/Henrik Vibskov Boutiqe Skjørt Acne

38

1/2011

OSLO: BOGSTADVEIEN / PALEET BERGEN: KLØVERHUSET

www.timberland.no

NATURE NEEDS HEROES

Timberland, , Nature Needs Heroes and Earthkeepers are trademarks of The Timberland Company or its affiliates. ion-mask is a trademark of P2i Limited. Bionic is registered with Return Textiles, LLC. © 2011 The Timberland Company. All rights reserved.

S11 EK_boot_N&D.indd 1

2/2/11 11:51 AM

Jonathan: Skjorte Woolridge Jeans Whyred T-shirt T. Michael Caps Jean TV Warsame: Jakke Uniforms for the dedicated/Freudian Kicks Piquet Whyred Joggebukse Dries Van Noten/Voga Skjerf Dior/Follestad Liam: Jakke Woolridge Jeans Acne Longsleeve Ann Demeulemester/Voga

40

1/2011

1/2011

41

Maria: Ull tunika Henrik Vibskov/Henrik Vibskov Boutiqe Kjole Acne Belte Dries Van Noten/Voga Sko Acne Smykke Sys Bjarnhoff/MA 09 Hatt Reinhart Plank/MA 09 Gustav: Genser Whyred Skjorte D&G/Follestad Bukser Tiger of Sweden/Follestad Sko Whyred

42

1/2011

Jonathan: Genser Fifth Avenue Shoe Repair Jeans Acne Smykke Stone by Marie et Vanessa/MA09

1/2011

43

Nå har du enda flere grunner til å elske Mac-en din.

Nye iPhoto, iMovie og GarageBand. Alt sammen inkludert i iLife ’11. Og på enhver ny Mac. Med en Mac er det enkelt å gjøre utrolige ting med bilder, film og musikk. Del bildene dine på nye måter, og sett dem sammen i elegante bildebøker. Lag en trailer i Hollywood-stil. Spill inn dine egne låter, og ta piano- eller gitarleksjoner. Stikk innom Humac, og se alt du kan gjøre med nye iPhoto, iMovie og GarageBand.

* Produktvilkår

Handlekonto via Apple pr.

Financial Services Produktvilkår Handlekonto 1.9.2010

Du får rentefri betalingsutsettelse i 4 måneder mot et gebyr på kun 120,-* (normalpris 275,-) ved kjøp tom. 28. februar 2011.

Rentefri betalings u

i 4 mnd (g

Handlekonto Handlekonto er en kontokreditt med tilhørende kredittkort. Kredittkortet kan benyttes i alle butikker med BankAxept-terminal eller ved uttak av kontanter i alle landets minibanker. Handlekonto oppretter du hos en av våre samarbeidspartnere.

Enkelte butikker kan også tilby kampanjer med betalingsutsettelse mot et gebyr. Kredittvurdering gjøres umiddelbart ved søknad.

tsettelse

ebyr 120,-

)*

Kontobetingelser • Kontokreditt inntil kr 50 000 1,75 % • Månedsrente • Nominell rente 21,0 % p.a.

• Periodegebyr kr 45 • Periodegebyr kr 0 ved saldo under kr 1 000 • Etableringsgebyr kr 0 • Gebyr minibank kr 20 + 1 % av uttaksbeløp • Gebyr varekjøp kr 0 • Årlig gebyr kr 0

• Manuell overførsel via Kundeservice kr 25 • Maks uttak i minibank pr. 7 dager kr 9 000 Minste månedlig betaling er 3 % av det du skylder, begrenset nedad til kr 199.

Effektiv rente ved kreditt over 12 måneder kr 1 000 - 23,1 % kr 10 000 - 33,9 % kr 20 000 - 28,9 %

Eksempler på månedlig nedbetaling og kredittkjøpspris ved 12 og 24 måneder.

Vi minner om at lang betalingstid med lave månedsbeløp kan gi høye kredittkostnader.

Kontantpris 3 000 5 000 10 000 20 000 50 000

Kredittkjøpspris 12 mnd.

24 mnd.

3 767 6 044 11 673 22 887 56 408

7 135 13 376 25 745 62 743

Månedlig betaling 12 mnd.

24 mnd.

314 504 973 1 907 4 701

297 557 1 073 2 614

Vilkår for avtale om kontokreditt med tilhørende kredittkort finnes i avtalen, på www.gemoney.no og kan fås ved henvendelse til GE Money Bank. Produktet reguleres av finansavtaleloven.

Rentesats, gebyr og andre kredittkostnader kan endres med seks ukers skriftlig varsel.

Vi er din lokale Apple-ekspert.

Drammen: Bragernes Torg | Oslo: Dronning Mauds gt. | Oslo: Oslo City, 4.etg | Oslo: Ullevaal Stadion | Ski: Ski Storsenter www.humac.no | shop.humac.no | Tlf: 23 40 70 00

Kampanjen varer tom. 28. februar 2011. Vi tar forbehold om utsolgte varer, pris- og trykkfeil.

TM og © 2010 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes.

Fingrene dine må se det for å tro det.

Kom inn og prøv den magiske, nye iPad. iPad er den beste måten å oppleve Internett, e-post, bilder og video på. Den utrolig tynne og lette iPad har en skjerm på 9,7 tommer med IPS-teknologi og LED-bakbelysning – perfekt for å surfe på nettet, se på bilder og filmer og mer.

På den ekstremt responsive Multi-Touch-skjermen kan du styre alt med lette fingerbevegelser. Stikk innom Humac, og prøv en iPad.

Gustav: Jakke Norwegian Rain Genser Acne Piquet Whyred Bukse Surface to air Hansker Fingerman/Follestad Sko Whyred Maria: Jakke Rick Owens/MA 09 Bluse Surface to air Bukse Surface to air Sko Hope Veske Whyred Liam: Camojakke M65 T-skjorte Wu Tang Clan Jeans Levis 501 Boots Whyred Jonathan: Jakke Timberland Genser Dior Bukse Raf Simons Boots Timberland Warsame: Jakke Dries Van Noten Genser Hope Jeans Surface to air Sko Diemme Caps Jean TV

46

1/2011

1/2011

47

Maria: Bluse Hope Halskjede Bjørg/Voga

48

1/2011

Crocker Pep! Jeans fra 399.– Se på jc.no!

Gustav: Genser Gant Bukse T-Michael Sko Acne Maria: Jakke Ann Demeulemeester/MA 09 Genser Acne Bukser Balenciaga/MA 09 Sko Acne

50

1/2011

Gustav: Jakke Norwegian Rain Genser Acnea Piquet Whyred Bukse Surface to air Hansker Fingerman/Follestad Sko Whyred Maria: Jakke Rick Owens/MA 09 Bluse Surface to air Bukse Surface to air Sko Hope Veske Whyred

1/2011

51

Jonathan: Jakke Jean TV

52

1/2011

Crocker Pep! Jeans fra 399.– Se på jc.no!

NATT&DAGS JULEFEST LØRDAG 18. DESEMBER 2010 - DANSENS HUS

NESTE NATT&DAG FEST: NATT&DAG-PRISEN, SORIA MORIA LØRDAG 26. FEBRUAR

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!

54

1/2011

VU is Oslo Fashion Week’s Official After Party place.

VU includes a pleasant courtyard, a main room and a separè. The special courtyard and its mature clientele makes VU the most jovial place in the area. VU is located between Horgan’s and Kamikaze in Hegdehaugsveien 24. www.vu-oslo.no

Annonse_NattDag_partyOFWblå_241x360_8mmBleed.indd 1

02-02-11 09:58:47

EL GUINCHO Blå, onsdag 9. februar Spanskebølgen er altså et faktum. Delorean, Crystal Fighters (som også spiller på Blå i februar) og nå El Guincho. Men et annet, for oss musikkdetektiver, like slående geografifaktum er 2010-låter som bærer navnet Bombay/ Mumbai: El Guinchos Bombay, oOoOOs Mumbai… ja det var vel de jeg fant. Men empirien ligger i hvert fall til grunn for en konklusjon om at de underliggende krefter som skjuler seg bak den nye verdensordenen (Kina, India, Russland, Brasil) nå blusser opp i vestens mest hellige virkelighet, nemlig indiemusikken. Kulturevolusjon er i gang.

2 1

UTELIV KTL (US/UK) Blå, fredag 25. februar KTL er en musikkduo bestående av Stephen O’Malley (Sunn O)))) på gitar og Peter Rehberg (Pita) på computer og synthesizers.

Bandmedlemmene kom først sammen da de skulle lage musikken til teaterproduksjonen Kindertotenlieder (Songs on the Death of Children), av dramatiker Gisèle Vienne og forfatter Dennis Cooper. KTLs ekspanderende, metallrefererende lybilde ble en vesentlig ingrediens i det marerittaktige totalkunstverket, og gruppa har holdt det gående siden. Vienne, som nylig satt opp den dystopiske og svært solide (funny var den også) forestillingen ”Jerk” på Black Box, er forøvrig tilbake under Marstrand volum III på nevnte Black Box med forestillingen ”I Apologize”.

Vi gleder oss til hele denne beksvarte pakka.

1 1

BJÖRN TORSKE & RUNE LINDBÆK Nomaden, fredag 18. februar I 1995 lanserer Microsoft Internet Explorer som en del av Windows.

Dermed får alle PCer for første gang lett tilgang til Web. Teknologien bygger ut virkeligheten. I 1995 produserer Bjørn Torske, bak aliaset Ismistik, albumet Remain, som blir plukket opp av det legendariske nederlandske Djax-Up-Beats. Trippy, delikat, melodisk og sitrende vakker melankolsk techno. Klassisk lydmateriale arrangert på en direkte, men original måte. Nå 16

3 1

r e w o Sexy fl! porn

LIVE AT ROBERT-JOHNSON: ATA OG OLIVER HAFENBAUER Jaeger, fredag 11. februar Takk O kjære Partygud, for at du frelste oss da vi vandret alene rundt i denne trøtte klubbløse kjedsomheten, uten noe håp. Vi var så alene, så såret og plaget,

6 1

GOLDSTAR CAPITOL CLUB Revolver, fredag 25. februar Goldstar Capitol Club på Revolver har fortonet seg som meget trivelige aftener indeed. Som spirende løvetann på vei gjennom den gråe Klubbasfalten er Capitol Clubs fokus på mer klubbvennlig moderne pop og rock, både frodig og fruktbart. Apropos blomster; visste du at en blomst – hele den affæren i enden av stilken – bare er et forplantningsorgan? Ikke noe mer. Velkommen etter sier du, Illustrert Vitenskap sier jeg. ”Det var sommer, der var sol, da en henrykt Tobias løp ut i eng av kjønnsorganer!”

4 1

år senere mens vi hurtig nærmer oss teknologisk singularitet og ulike former for transhumanisme, føles atmosfæren på Remain mer vedvarende betegnende enn noen gang. Men samma det, i kveld blir det disco!

NAPALM DEATH Sub Scene, onsdag 9. februar Grindcore-legendene til Sub Scenen. Den hardere delen av Rock ’n’ Rollen (for å unngå en lang sjangeroppramsning), har den siste tiden opplevd den ene legendebookingen etter den andre. Ildsjeler brenner tappert og skal ha all ære, men kanskje også resesjonen som vi aldri så noe til, har gitt norske promotører mer cashmoney enn sine rivaler i utlandet? For en som kan dick om bandmanagement virker dette plausibelt.

Anbefaler for øvrig: www.homeofmetal.com. En nettside som de siste årene har samlet inn kuriositeter og memorabilia fra band som Black Sabbath, Led Zeppelin, Judas Priest, Godflesh og Napalm Death.

Alle band er tilknyttet Birmingham og Black Country, av mange regnet som metalens fødested. Hele samlingen stilles ut i et Birminghammuseum senere i år.

5 1

lik en kanarifugl i bur som ingen vinger har…

Seriøst. Gratulerer igjen.

Nå renner det også på med internasjonale navn. Vi får bare håpe bartenderne kan flekse smilebåndet bittelitt mer enn en trist Auschwitz-fange på vei inn i ovnen. (Foto: ATA)

VU: OFFISIELT AFTERPARTYSTED UNDER OFW Perioden 15. – 18. februar.

Det er lett å gjøre narr av Oslo Fashion Week, på same måte som det er lett å gjøre narr av hva som helst. Men for hver Fam Irvoll, B-kjendis eller, gud bedre, kulturkjendis tilstede; er det ett par hundre modeller av begge kjønn som bare henger rundt, sipper champagne og kjeder seg. Og det er her du, lille romanseridder, kommer ridende inn på din hvite hest. Trekk frem den mest nørde interessen du har – 70-talls funkskiver fra Benin, paragliding, Kyoto-skolen – og kast ut, som et håpefullt fiskenøre, en samtale om nevnte tema. Om lykken smiler, blir nettopp din hjemmespikka syntese av zenbuddhisme og peanøttsmør, det reddende fyrtårnet i en tykk tåke av posisjonering, nettverking, sosialisering og annet stupid horeri.

Lykke til med å være bedre enn alle mennesker som går ut på byen i Oslo.

7 1

56

1/2011

CLUB:LARM 17. – 19. februar Club:larm skal inngå i det offisielle by:larmprogrammet. Dette fordi by:Larm stadig har utvidet sin kjernetid slik at flere av scenene nå kjører program helt frem til skjenkeslutt. Av den grunn har visstnok ikke club:Larm lenger noen funksjon som sådan. Følgende scener blir nå tatt i bruk som offisielle scener: Dattera til Hagen, Gloria Flames, Last Train, Revolver, Gamla, Internasjonalen og Fisk & Vilt. I skrivende stund finnes liten oversikt over klubbaftenene, men det ser altså ut som de primært blir scener for det fastsatte by:larm-programmet.

Vi får bare håpe at dette ikke innebærer at klubbmusikken faller helt bort.

8 1

www.citroen.no

S R E N N I W R E V NE BACK K O LO O R T E R I T AN CITROËN DS3 HDi 90 DSTYLE LEASINGPRIS FRA KR 990,- INKL. MVA. PR. MND.*

Formen på Citroën DS3 peker fremover i tid – ikke bakover. Dette, i kombinasjon med bilens innovative teknologi, har så langt resultert i hele fem titler: “Folkets Favoritt” i “Årets Bil”-kåringen organisert av Dagbladet og Vi Menn, og “Årets Småbil” av Hegnar Online Motor. Magasinet Top Gear kåret Citroën DS3 til “Car of the Year 2010”, TV-programmet Fifth Gear fulgte opp med tittelen “Small Car of the Year”, samtidig som den ble “Årets Bil” SE FILM PÅ SMARTPHONE

i fransk presse (“Voiture de l’année”). Opplev en vinnerbil. Prøv Citroën DS3.

NYHET: 3+2 ÅRS EKSTRA GARANTI ved kjøp eller leasing av en ny Citroën i januar og februar 2011.

CITROËN DS3 INTERNASJONAL TOPPSCORER CRÉATIVE TECHNOLOGIE

Drivstofforbruk ved blandet kjøring: 3,8 l/100 km. CO2: 99 g/km. Garantien gjelder 3+2 år (100.000 km) ved kjøp eller leasing av en ny Citroën innen 01.03.11. *Leasingeksempel: Etablerings- og tinglysningsgebyr kr 3.990,- + mva. Termingebyr kr 85,+ mva. er inkludert i månedlig leasingpris. 4,75 % nominell rente. Minimumskostnad kr 52.874,-. Totalkostnad kr 75.672,-. Leasingbetingelser: 36 mnd. og 36.000 km. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr og farger kan avvike. Vi tar forbehold om trykkfeil.

GLADENGVEIEN 9 • 0661 OSLO • TELEFON 24 07 41 00 • WWW.AUTOELITE- OSLO.NO

INTRIGUE Lørdag 5. februar, John Dee Endelig er de tilbake i byen! Gutta som skapte begrepet ”heavyjoik” er det eneste bandet i verden i sin sjanger! Med fengende rockejoiker og melodiøse ballader har bandet fått fans i både nord og sør! Kvelden før samefolkets dag inntar Karasjoks store sønner hovedstaden for å lage fest! Kjenn din besøkelsestid!

9 1

SPIS PÅ ROYAL REVOLVER! TIRS-LØR:15.00-22.00 SØN:12.00-20.00 (MAN: STENGT!)

PROGRAM FEBRUAR LOVER!(US) THE ALCOVES KL. 21.00 CC. 100 KR

FRE 4. FEB SLIPPFEST: BULK KL. 21.00 CC. 80 KR

LØR 5. FEB

PSYCH WARD CLUB PRES: TORQUEFLITE & HIGH TENSION GIRLS KL. 21.00 CC. 100 KR

TIR 8. FEB

LA SERA (US) KL. 21.00 CC. 100 KR

TOR 10. FEB INDIESEKSUELL KL. 21.30 CC. TBA

FRE 11.FEB

THE MIDNIGHT BOOGALOO & ALL THE ISLANDS KL. 21.00 CC. 80 KR

LØR 12. FEB

THE MIGHTY STEF (IR) THEE MONO SAPIENS KL. 21.00 CC. 100 KR

ONS 16. FEB

BY:LARM KICKOFF: MUNN TIL MUNN-METODEN KENNETH ISHAK HIAWATA KL. 21.00 CC. 80 KR

TOR 17.FEB

BY:LARM: COLD MAILMAN RETRO STEFSON (ICL) LARS WIIK LITTLE MARBLES (S) FIREFLY EFFECT KL. 20.00

TOR 24. FEB

SUBCONSIOUS DUBSTEP NIGHTS KL. 22.00 CC. 50 KR

FRE 25. FEB

COLDSTAR CAPITOL CLUB PRES: THE FHANTOM BAND (UK) BUNGALOW RANCHSTYLE KL. 21.00 CC. 100 KR

LØR 26.FEB

KLUBB POPLOGG KL. 21.30 CC. TBA

FRE 18. FEB

BY:LARM: MYRULL SURFERS LINGO FRENCH FILMS (FIN) BLACK CITY (DK) YOUR HEADLIGHTS ARE ON KL. 20.00

LØR 19. FEB

BY:LARM: ANANA MISTY RANGE CHRIS HOLM PHAEDRA NIVE NIELSEN & THE DEER CHILDREN(GRL) KL. 20.00

ONS 23.FEB

TIR 1.MARS

COCKTAIL SLIPPERS (N) PALMYRA DELRAN (US) KL. 21.00 CC. 100 KR

2-5.MARS

EMERGENZA FESTIVAL

ANDRE BRAVO (BROKESTEADY) Suzy wong, fredag 11. februar: En klassisk FB-joke går som følger. Sett opp din egen bursdagsklubbkveld med kompisdjer (NUHHH og ANDROID) på en beachklubb i Den dominikanske republikk. Sørg for at flyeren tydelig uttrykker alle beachklisjeene: palmer, neon fonts, søte jenter, billig paraplydrinks, strålende tropisk sol. Deretter; inviter over 1000 av dine norske nedfrossede, vinterdeppende venner til arrangementet, og klag åpenlyst, skuffet over hvor få som melder seg attending. ”Skjer med the love liksom??” Typisk sadistisk klimahumor signert vår egen, Mathias Rødahl.

MAN 7.MARS

10 1

SHIVA AND THE DEADMEN (FR) KL. 21.00 CC. 80 KR

ANNENHVER SØNDAG: MR.SHANKLYS SOCIAL CLUB ELLER ANDRE NERDETE KLUBBER PÅ KJØKKENET.

CONSTRUCTORS COLLECTIVE KL. 21.00 CC. 80 KR

WWW.REVOLVEROSLO.NO MØLLERGATA 32

design: www.christinmalen.com

ONS 2. FEB

Kvitfjell i mars og april Weekend for

kr. 355,-

pp/natt

DJ HOOKER Lørdag 19. Februar, Illegal Burger Vi synes Illegal Burger fortjener en ekstra porsjon 2010-skryt for den utsøkte kombinasjonen: deilige hamburgere, kult interiør og sexy klubbkvelder. Sist gang vi var en tur innom burgerklubben, drakk vi pils med Necrobutcher og hørte Kaman spille Britney Spears, mens alle dansa hemningløst. Perfekt tilberedt klubbaften. Thomas fra Bitch Boys snurrer skiver 19. februar, dagen da Hjalmar Andersen ble olympisk mester på 10.000 meter skøyter i 1952. Det skal selvsagt feires. Skål «Hjallis»!

Nye moderne 7-sengs leiligheter med ski in/ski out på Kvitfjells solside.

11 1

Anlegget har egen sportsbutikk, bar og innendørs parkering.

CARMEN VILLAIN Mono, lørdag 19. februar kl. 21:00 NATT&DAG elsker supermodeller. Carmen «Villain» Hillestad er en av få norske supermodeller som har gjort det stort i utlandet.

Skjønnheten var bare 17 år gammel da hun hoppet av andregym på Stabekk videregående skole for å prøve seg som modell i utlandet, og har etablert seg som et av modellverdens mest populære stjerneskudd. Etter ti år i bransjen kan Carmen velge og vrake i jobbtilbud, og har nå signert milliardkontrakt med by:Larm. Neida. Joda. Neida.

12 1

www.dg-trykk.no

Les mer på www.studioh.no og www.kvitfjell.no

58

1/2011

Fredag 04/02 (2 etg)

Lørdag 05/02 (1 etg)

(2 etg)

(1 etg)

(2 etg)

Emma1212 & Prinsen Paulista (Balkan WTC Beat Party)

Torsdag 10/02

Fredag 11/02

(1 etg)

(2 etg)

Yé Yé & Go Go (2 etg)

Karl Ivar Refseth Trio PROVIANT AUDIO Lørdag 19. februar, Dattera til Hagen Mathias Stubø aka Proviant Audio er bare 18 år ung, men mekker allerede ypperlige sløye eksotiske undergrunnshybrider av nydisko, beatjazz og neofunk. Den glade blonde Tønsberg-helten har også nylig signa kontrakt med BBE Records og skal i den kommende tid, gi ut drøssevis med skiver på ulike labels, til det discokåte publikum i det svære utland. Enda en stjerne surfer av gårde på den norske fjorddiskobølgen og vi roper Ship O’hoi!

13 1

Torsdag 17/02

Fredag 18/02

(2 etg)

(2 etg)

by:Larm

Fredag 25/02

(2 etg)

(2 etg)

Dj Sin

Lørdag 12/02

Øreåsen Sellouts!

(1 etg)

Dj Harmony

Olle Abstract

Lørdag 19/02 (1 etg)

(2 etg)

(1 etg)

(2 etg)

by:Larm Thee John E + Moonlighting (Øyvind Morken)

Torsdag 24/02

Nr.1 Station TOMMY TIRSDAG Tirsdag 22. februar, Fisk&Vilt Det viser seg at Fisk&Vilts uendelig kreative bookinggruppe har kommet opp med enda et freidig ordspill på et nytt tirsdagskonsept og har fått Oslos hiphop-ansikt utad, Tommy Tee, til å sprite/ølle opp den andre dagen i uka di. En liten fisk kvitret i øret vårt at drabantboy Jesse Jones har rettsak dagen før for å ha sparket et barn under en konsert på Rådhusplassen i fjor, og kvelden vil markeres ut i fra dommen. Noen som sa «guilty pleasure»? Tee-hee. Vi gleder oss forøvrig til konseptet Henie Onsdag.

Baba Raku Orchestra

(1 etg)

Espen Haa

(1 etg)

by:Larm Dj Muriazz + Dj Mathias Stubø (Proviant Audio) Lørdag 26/02

Simon Lee TBA (Faze Action, UK)

(1 etg)

Fyah Vibes

21:00:

Shaun Bartlett 23:00:

Prins Thomas

1 14

Tirsdager

Onsdager

(2 etg)

(2 etg)

Impro

Dattera til Hagen

Prøverøret

Februar

www.myspace.com/ datteraklubb

Dattera_Februar.indd 1

2/1/11 10:37 PM

HOS OSS VARER STUDIELÅNET DITT LENGER DJ HVER FREDAG OG LØRDAG

CAFE TLF.: 22 20 46 16 TULLINSG. 2, 0166 OSLO 21 ÅR ETTER KLOKKEN 22:000 MIDDAG PÅ BLÅ M/MOTOR CITY DRUM ENSEMBLE (DE) Blå, fredag 25. februar Et sikkert tegn på at man begynner å bli gammel er når man oppdager nye purunge talenter som dukker opp bak en hver stein en snur. Hvem ligger så under denne spesifikke steinen? Ingen ringere enn Danilo Plessow. I en alder av 24 år har han med sitt Motor City Drum Ensemble blitt anerkjent av de aller største navnene innen housemusikk. Med et lydbilde så fett at selv setersmør blir for lett og en groove så dyp at selv Stillehavet blir for grunt. Altså: en booking så fet at Blå blir for trang. God middag!

15 1

NATT&DAG-PRISEN Lørdag 26. februar, Soria Moria Vi i NATT&DAG skal, sammen med våre lesere, kåre det beste av det beste av det byen vår hadde å by på i 2010. En heidundranes fest med blod, snørr og gledestårer er i vente på Soria Moria lørdag 26. februar. Skumpa og tapas til folket!

UKEDAGER FREDAG LØRDAG SØNDAG

10:00 - 02:00 10:00 - 03:00 11:00 - 03:00 12:00 - 01:00

OPPTATT AV HELSE OG HELHET?

NORSK AKADEMI FOR NATURMEDISIN

16 1

• Grunnstudium integrert medisin • Homeopati • Naturopati/Ernæring • Veteropati Søknadsfrist 15. april. SMS: NAN navn + adresse til 1980 og få tilsendt studiekatalog!

www.nan.no

UTELIV: A. FALKENBERG/E. CLARE

1/2011

59

MAT MITSU SUSHI Møllergata 42 Møllergata begynner å bli en riktig bra spisegate (Hells, Illegal, Revolver, Sosialen, Mitsu). Japanske Mitsu har et relativt shabby lokale, men topp sushi. De serverer også Sake og Japansk øl – Kirin og Asahi. Mye større biter enn hva man er vant med fra andre steder. Her får du alt fra ål og rå reke, til standardlaks.

Ok priser og godt utvalg. Denne scorer høyest blant de billige sushibarene, og de fleste kjennere er enige.

5

JAMESON-KVELD MED 1920-TALLSTEMA THE NIGHTHAWK DINER Seilduksgata 15A Vi var innom Nighthawk diner for en speakeasy-kveld inspirert av 20og 30-tallets alkoholforbud i USA, alle vinduer var tildekket med gråpapir og «closed»-skilt, noe som fikk tilfeldig forbipasserende til å gispe. Speakeasy var slang for steder som opererte i skjul for loven, og utrykket kommer av at stedene ble hvisket om. Det var under denne tiden at cocktailkulturen vokste opp med behovet for å bruke mindre sprit og blande det ut for å få det til å smake godt. Topp kveld, Jameson spanderte cocktails og billige drinker basert på deres

6

OLIVIA Hegdehaugsveien 34 Odeon, som med sine supertirsdager og finans-slåsskamper var en viktig institusjon, er blitt erstattet av kjederestauranten Olivia. Prøvde en pizza Parma med cremè fraîche, smakte veldig godt. Relativt rask service og koselig interiør. Ok, priser, rundt 150,- for en pizza. Grei pasta-meny, ser ut som de tar italiensk mat relativt seriøst, noe som er en mangelvare i Oslo.

4

Whiskey. Celebre gjester var mulig å se, blant annet Steven Van Zandt var innom, kjent fra Sopranos og Bruce Springteens E-street band. Generelt hadde folk tatt oppfordringen med å kle seg tilnærmet tyvetalls noe som betydde en bra atmosfære.

Litt utpå kvelden dukket to burlesque dansere opp på bardisken med et show som bar preg av en søt klumsete illegalitet – helt i tråd med det generelle opplegget. Nighthawks egne bartendere mikset tidsriktige drinker og besørget en aften med gjennomgående kvalitet.

Fin kveld, synd dere ikke får oppleve det.

NY RESTAURANT: MAAEMO Restauranten Maaemo har nettopp åpnet i Schweigaards gate 15, og har potensial til å bli en restaurant i toppklasse all den tid kokken, vin-smakeren og de dessertansvarlig er rekruttert fra nettopp den hyllen. Denne gleder vi oss til å teste. Ved å følge med på bloggen deres, kan man se hvordan et totalt restaurantkonsept utarbeides. Restauranten kjører et totalt økologisk konsept, og henter superråvarer utelukkende fra Norge, men fra alle dets avkroker. http://maaemo.wordpress.com/

SAN LEANDRO TAPAS BAR Thorvald Meyers gate 76B Nederst på Grünerløkka i nærheten av Delicatessen. Middelmådig tapasbar med lunken mat. Kjøp heller en øl og vent de ekstra tretti minuttene på Delicatessen.

2 MÅNEDENS DRINK

MÅNEDENS LUNSJ & FROKOST

BRAMBLE 40 ml Tanqueray 30 ml sitronjuice 15 ml sukkerlag 10 ml bjørnebærlikør

BANANER FORSVINNER

Glass: Old Fashion Metode: Bygd Knust is Likøren helles i til slutt Garnityr: 2 bjørnebær

LIEBLING Øvre Foss 4 Relativt nytt sted i Fossveien øverst på Grünerløkka, kontinental mat med inspirasjon fra bavaria. Prøvde B-tallerken med forskjellige råvarer og muligheten for egenkomponerte brødskiver.

Fin atmosfære med egen butikk som selger litt av hvert.

5 60

1/2011

En type sopp som vokser i bakken, ødelegger bananer over hele verden. Den dødelige soppen, som gjør at bananer lukter søppel, er forventet å nå MellomAmerika, hvor vi selvfølgelig får de fleste bananer fra. Det finnes tusenvis av typer banan, men det er én type som står for 99 prosent av eksporten: Cavendishbananen – favorisert fordi den

klarer seg lenge uten å råtne og at den ikke så lett får merker.

Et problem ved å basere seg på én banantype verden over er at en slik sykdom kan ødelegge alle bananer i verden. Den har allerede utslettet Cavendish i Asia og Australia og kalles allerede for bananplantasjenes HIV. Et lignende problem som gjør at vi i dag har Cavendish, skjedde på

50-tallet med det som den gang var den regjerende banantypen.

Denne kompisen – mindre og mer leken – var angivelig mer smakfull enn den vaianten vi spiser i dag. Fakta! Spør bestefar!

MAT: RICHARD C. G. ØIESTAD

NYE BOLIGER I EKEBERGÅSEN

Trygg oppvekst i gode omg ivelse r

P R AKT F U LL UT S I KT OVER BYEN; NÆ R BAR N E HAGE , SKOLER OG F R IO M RÅDE R - KOM OG SE!

Familievennlige boliger i Ekebergåsen med grøntarealer rett utenfor døren.

Under bygging nå - innflytting fra 4. kvartal i år.

Kun ca 200 m til en av Oslos flotteste og nyeste barnehager, flere skoler rett i nærheten.

Her i Konowsgate 83 selges de siste 3-roms leilighetene nå, det er også noen 2- og 4-roms leiligheter igjen. Priser fra kr. 1.990.000,SE WWW.KONOWS83.NO FOR VISNINGSTIDER ELLER TA KONTAKT PÅ TLF 971 53 693!

Mor ten Briskelid mor ten@sagamegling.no Tlf: 971 53 693

Stian Holst Johansen stian@sagamegling.no Tlf: 970 75 700

MOTE

DESIGN

NEWS/BUTIKK: SECRET SOCIETY Fanny Jahre, innehaver av Secret Society, meldte nylig at butikken som huser navn som Martin Margiela, Rick Owens, 18th Amendment, Pierre Hardy, Visvim, Common Projects og Junya Watanabe tar en pause fra februar 2011. På ubestemt tid. På samme måte som butikkens beliggenhet i Lallakroken på Briskeby er relativt hemmelighetsfull kan Fannys melding om «pause» oppleves likedan.

– Vi tar en pause fra Secret Society på grunn av for lite action. Vi hadde så «flaks» at vi åpnet butikken akkurat da finanskrisen inntraff, og vi har egentlig aldri kommet opp av det sorte hullet. Jeg innser at dette også kommer til å vare en stund til og derfor er det best for både butikken og meg at vi tar en pause. Vi beholder riktignok lokalet og starter et kreativt rom.

Her vil vi drive med design, både grafisk, interiør og fashion. Det blir utrolig spennende. Det blir en liten SECRET family!

Tror du vi nordmenn snart setter mer pris på kvalitet, eller kommer vi oss aldri ut av high street-gjørma?

– Jeg ser en trend i eksklusive basisplagg. Vi vil bruke mer penger på garderobens basisklær enn på high fashion. Det er veldig synd at alle de «små» butikkene

MÅNEDENS INTERIØR Den fattige designavhengiges guide til tilfredsstillelse kan nå kjøpes for en relativt billig penge online.

Miniversjoner av originale designmøbler har nemlig blitt en hit for samlere. Disse må ikke forveksles med dukkemøbler, da det er en eksklusiv “guilty pleasure” for voksne, og langt ifra barneleker.

Møblene kan kjøpes på Vitra, mens “The Mini Designer Chair Collection”, hver kolleksjon på 9 stoler, totalt 5 kolleksjoner, kan kjøpes billig på www.japantrendshop.com. Modellene kommer i skala 1:12, med elegante detaljer som hedrer de mest ikoniske møblene og møbeldesignerne i det 20. århundre; Charles Eames,

1 1

1 1

sliter nå, mens de som ender opp med å være synlige og i drift er high street som H&M, Zara, Lindex og den slags. Det er ikke bra!

Mens dere tar pause, hvor skal vi shoppe?

– Jeg synes de beste butikkene i Oslo er MA, Voga, Hunting Lodge og Freudian Kicks. MA

MÅNEDENS DESIGNERE, ARKITEKTER OG KREATØRER NEVNES I FLENG: Snøhetta, JDS Architects Monica Bonvicini, Herreros Arquitectos, Space Group, Lund Hagem Arkitekter, Atelier Oslo Renzo Piano. Oslo er nemlig kåret til den fjerde beste byen i verden av Wallpaper. Det betyr respekt innen “design, interior, fashion, art, lifestyle” som det heter seg på trendspråket, og hva mer kan man egentlig ønske seg? Applaus til byen vår!

2 1

2 1

3 1

62

1/2011

aldri vet hvilke stoler man får, da alle ligger i samme innpakning, slik som 70-tallets fotballkort eller 90-tallets pogs. Bare du ikke driter deg ut med å bytte en Arne Jacobsen mot en Eames Ottom er du safe. Velkommen i klubben!

og Voga har store eksklusive brands, mens Freudian og Hunting har mindre, sære brands, pluss en fin miks av stash, sko, klær, kunst og bøker. Vi, Secret Society, håper å komme sterkere tilbake når markedet tillater det.

Imens er vi, familien Secret, fremdeles Lallakroken. www.secretsociety.no

KAMPANJE: CÉLINE PREE-FALL 2011 Phoebe Philo for Céline er som kjent helt fabelaktig. Likevel har flere tvilt på om hun makter å fortsette suksessen med Philoistisk utrykk i fornyet form for videre sesonger. Presset var stort på Philo, men hun har levert nok en gang. Célines pre-fall-kampanje, med sin sofistikerte friskhet, lukker munnen på kritikerne. Enn så lenge.

MAGASIN: PAPER PLANES Den fjerde utgaven av det spanske magasinet Paper Planes er ute i hyllene. Hvert nummer av dette engelskspråklige bladet lar en sangtittel diktere tema, og denne gangen setter Amy Winehouse sin «Back to Black» tonen. Vi får den sorte fargens motehistorie i

Mies van der Rohe, Le Corbusier med flere. Sammenliknet med skattene fra Vitra, er de japanske av nevneverdig lavere kvalitet, men allikevel flotte nok til å tilfredsstille enhver stolfetisjist. En stor del av moroa ligger i at man

MÅNEDENS KONSEPT: Will love tear us apart?

“LOVE DESIGN” er et prosjekt som handler om det ambivalente forholdet mellom positive følelser slik som hengivenhet, lidenskap, nytelse og romantikk, og negative følelser slik som sjalusi, avstand, smerte og ensomhet.

LOVE DESIGN er et samarbeid mellom 20 forskjellige designere, og presenterer et utvalg uvanlige sexleketøy og erotiske objekter, alle designet for å styrke eller forstyrre våre lystbetonte følelser av samvær og kjærlighet på alle mulige- og umulige måter.

Målet bak konseptet er å besvare spørsmålet om hva som binder oss sammen- og skiller oss.

Arbeidene er nå samlet i en bok med samme navn, utgitt av forlaget Daab Publishing, og kan kjøpes på www.amazon.com.

Enjoy!

3 1

intervjuet med motekurator på Fashion Institute of Technology, NY-Valerie Steele, mens ASVOFFgrunlegger Diane Pernet på sin side forteller om å kle seg utelukkende i sort over flere tiår.

Motedesigneren Damir Doma forteller at han kler seg i sort for ikke å gi ut for mye informasjon om seg selv.

Magasinets lay-out er klassisk og simplistisk, akkurat som fargen sort. Bildeseriene oser at godt håndverk og god tids- og stedssans. Et av de to coverne er hentet fra serien «Black Crystal» med (plus-size) model Crystal Renn av Derek Kettela. Stylist Andreas Kokkino har ikledd Renn en blanding av sexy 50-tall og moderne bombshell. Smukt.

Serien «Monte Carlo Star» er absolutt en severdighet, her er Monacos glamour og 90-tallets tilbakekomst i motebildet nedfelt i vakre foto av Matthew Frost og Celine Marioni.

Min personlig favoritt er likevel serien «In the Mood for Love» av Hilary Walsh og Brett Bailey. En ekstremt gjennomført moteserie – over hele tyve sider – der alt fra location til modeller og rekvisitter bare stemmer. De tre kinesiske modellene Sonny, Soo Joo og Xiao er iført sort eleganse, smakfullt undertøy, glamorøse gulldetaljer med chanel-ish attitude. www.paperplanes.com

FILM: THE TOURIST The Tourist, med Angelina Jolie og Johnny Depp, har forståelig nok blitt temmelig dårlig mottatt av filmanmeldere verden over.

Moteverdenen har imidlertid tatt i mot filmen med åpne armer.

Neppe på grunn av filmens kvaliteter, men dens kvaliteter som et tidsmessig stildokument.

Vi tenker særlig på Jolies mange fantastiske antrekk. Alle disse er laget spesielt til rollen, bortsett fra en grå vintagekjole fra Charles James anno 1950. Sistnevnte kombineres med nude pumps og lange hansker med liten splitt på innsiden av håndleddet som muliggjør en titt på klokken. Det er den slags små, men fantastiske detaljer som får alle vintageelskeres hjerte til å slå ett ekstra slag i det Jolies slanke håndledd kommer til syne på lerretet.

Filmen er ellers spekket med fantastiske smykker, og Jolie bærer en helt enestående choker full av diamanter – denne er signert Robert Procop, og laget av en antikk tiara. Fashion heads greier fint å lide seg gjennom en film som dette for å nyte slike vakre kostymer. Dessuten drar den lett Åse-Klevelandske fremtoningen til Jolie opp.

4 1

MOTE: SUNNIVA HAVSTEIN

MÅNEDENS TYPOGRAFI Alfabetet den London-baserte designeren og illustratøren Malika Favre, fra byrået Airside, designet i 2009 for Wallpapers sex-issue, står fortsatt som 00- tallets mest sexy typografi; to lettkledde franske

4 1

pin-uper som lager typografi kun ved hjelp av hverandres kropper.

Ultrafranske Favre har en grad i grafisk design fra Olivier de Serres i Paris, og sier om seg selv at hun kun inntar kaffe, croissanter og sigaretter til frokost og ost til middag. Designet faller ikke langt

fra designeren altså. Se hele alfabetet og flere sexy arbeider på www.malikafavre.com.

DESIGN: ULRIKKE NORDSETH

ACCESSOIRER

KOSMETIKK

MOTE

BARN

BOLIG

SPORT

CAFE & RESTAURANT

VELVÆRE

MOTEVISNING 4. ETASJE LØRDAG 19. FEBRUAR KL. 14, 4. ETASJE Steen & Strøm Magasin samarbeider med Henne Design Awards 2011 og Nåløyet og inviterer til motevisning i 4. etasje med spennende merker fra både internasjonale og norske designere. Bli fristet av alle de nye vårvarene i 4. etasje. Vi gir 20% på alle fashion & brands varer i 4. etasje en time før visningen.

Meld deg inn som Steen & Strøm Venn på steenogstrom.no/venn, og bli invitert til visninger og andre spesielle arrangementer før alle andre!

by Ti Mo www.ti-mo.com

Oslo - Norway

LØR DAG 19

20% . FEB

RUA R

KL.

13

ALL

E FA S VAR HION & ER I 4. ET BRAND S ASJE

STEEN & STRØM MAGASIN

NEDRE SLOTTSGATE 8

ÅPNINGSTIDER: 10-19(18)

STEENOGSTROM.NO

When a Painting Moves…

Something Must Be Rotten!

KUNST ROD BIANCO John Duncan Think of me as you will til 20. februar Kunstnerskap litt utenfor allfarvei. Av Duncan vises blant annet «Blind date» fra 1980, der han gjennom en obduksjonsassistent i Mexico får mulighet til å ejakulere i et kvinnelik for deretter å sterilisere seg slik at hans siste potente dråper havner i en død kropp.

Dog består arbeidet kun av lydopptak. Et annet lunefullt verk presentert er «Scare» fra 1976, der Duncan banker på hos to intetanende venner (den ene Paul McCarthy), for så å avfyre en pistol med løskrutt mot hodet til vedkommende i det han åpner døren. I det hele tatt blir hans kunstnerskap beskrevet som en ofte konfronterende eksistensiell undersøkelse.

1 1

GALLERI BRANDSTRUP Øystein Dahlstrøm 10. februar – 6. mars Dahlstrøm forholder seg til visuelle og romlige omgivelser, og ved gjenbruk av materialer iscenesetter han sine landskaper som sømløse montasjer. Et slags grenselandskap i spennet mellom det fysiske og mentale; en fusjon mellom indre og ytre rom, natur og kultur.

– Jeg jobber med en form for landskaper, jeg bygger montasjer og setter sammen bilder, sier han.

– De er sydd sammen til å bli sømløse kan du si. Fotografiene består i en utforskning av rom og tid, sted og landskap.

2 1 Tim White-Sobieski, Sunset Blues, 1999.

14. januar – 13. mars

MONIKA BRAVO, ALEXEY BULDAKOV, IVAN CANDEO, MYRITZA CASTILLO, RAÚL CORDERO, RAPHAEL DILUZIO, CHUS GARCÍA-FRAILE ORI GERSHT, JOSÉ MAÇÃS DE CARVALHO, FABIÁN MARCACCIO, ENRIQUE MARTY, KRISDY SHINDLER, SAM TAYLOR-WOOD, MARIANA VASSILEVA, BILL VIOLA, TIM WHITE-SOBIESKI, A K DOLVEN OG CRISPIN GURHOLT.

Just Loomis ~As We Are

GALLERI K Bodil Furu - Misty Clouds 11. februar – 6. mars Bodil Furu jobber primært med dokumentariske videoverk, på K avduker hun en ny film: – Jeg skal vise en dokumentarfilm som jeg har lagd fra provinshovedstaden Taiyuan i Nord-Kina som handler om unge studenters forhold til miljø, og om kullenergi og luftproblemer. Det er en film på 52 minutter, først blir det premiere på Frogner kino, etter det vil den bli vist på galleri K.

3 1 Just Loomis, Los Angeles Car Show, 2005

11. februar – 3. april

FOTOGALLERIET Trine Lise Nedreaas 10. februar – 6. mars I likhet med Bodil Furu er Nedraas vidt kjent for sine videoverk. For sin separatutstilling på Fotogalleriet viser Trine Lise Nedreaas deler av sitt research-materiale så vel som skisser, foto og filmer som dreier rundt det uforklarlige. En serie tegninger og fotografier samler et broket spekter av buktalerdukker, illusjonister og monstre. De henger side om side med studier av spirituelle ledere og deres evangeliserte tilbedere. Fan er et kjeltringregister – en samling av kunstnerens passerende besettelser. Fotografier med beskjeder fra underverdenen, usannsynlige polaroider og en entomologs redegjørelse for ideen om evig liv er blant arbeidene representert i utstillingen.

4 1 Åpningstider:

Tirsdag og torsdag: 11-19; Onsdag, fredag, lørdag og søndag: 11-17; Mandag: Stengt

Gratis inngang.

Munkedamsveien 15, Oslo www.stenersen.museum.no

64

1/2011

GALLERI F15, MOSS No one should call you a dreamer til 20. mars Skulle man ha lyst på en liten ekskursjon er denne gruppeutstillingen kuratert av Kjersti Solbakken et godt utfluktsmål. Utstillingen søker å «utforske spørsmål knyttet til begrepene deltakelse og isolasjon, konstruerte og reelle bilder», med bidrag fra en god blanding yngre kunstnere det er verdt og holde et øye med om dagen. Så vidt vi vet vil den inneholde et bredt spekter av uttrykk i alt fra installasjon til tegning og bokutgivelse. Med: Azar Alsharif, Cecilia Jiménez Ojeda, Cristina David, Donkey & Punch, Hanne Grieg Hermansen,

5 1

Mercedes Mühleisen, Richard Alexandersson, Silja Leifsdottir,

Stian Gabrielsen, Tora Dalseng og Øyvind Aspen.

HENIE-ONSTAD KUNSTSENTER Terje Nicolaisen - Paperwork 3. februar – 1. mai 2011 – Det stemmer at jeg har utstilling på Kunstnerforbundet ja, men vet jeg ikke så veldig mye om den ennå fordi jeg jobber nå med en annen utstilling som åpner uken før på Henie-Onstad som er en mye større separatutstilling.

Aha, kanskje du kan si noe om den?

– Ja, det er basert på hundrevis av forskjellige rare forslag jeg har laget til offentlige rom, både til kunstverden og Oslo som by. Ikke nødvendigvis så veldig saklige forslag, men med en del slapstick, samtidig som de også kan være alvorlige. I 2002 ga jeg ut en bok med 45 urealiserte prosjekter for Oslo by, de tegningene har aldri blitt vist før, det blir også noe tilleggsmateriale som er dobbelt så mye, så totalt blir det kanskje rundt 200 verk som kretser rundt den boken. Når det gjelder Kunstnerforbundet har jeg foreløpig en heading som heter Unge Melankolikeres Samfund, forøvrig et av forslagene fra boken; et samfunn uten noen medlemmer, kanskje bare meg. Som bare er helt umulig hvor man kanskje jobber for retten til ikke å ha noen meninger, retten til å være i fred uten å måtte mene noe om alt. Men det er bare en vag heading, og inne i der er det foreløpig ganske åpent. Men det blir i hvert fall en masse tegninger der også.

Ellers er Nicolaisen aktuell med utstilling på Kunstnerforbundet 10. februar – 6. mars, i samme tidsrom huser forbundet også utstillinger av Ole Martin Lund Bø og May Bente Aronsen.

6 1

Fremtidens mest etterspurte utdanninger

Universitetet for miljø- og biovitenskap Det levende universitet i Ås UMB har studier innen: • Teknologi • Økonomi

TINO SEHGAL KUNSTNERNES HUS Tino Sehgal 29. januar – 6. mars Kurator for utstillingen Ruth Hege Halstensen har skrevet sin masteroppgave i kunsthistorie om nettopp Sehgal: – Man offentliggjør ikke verkets tittel før utstillingen er åpen, så på det nåværende tidspunktet kan jeg ikke si så mye konkret om hva som kommer til å skje på Kunstnernes Hus. Men jeg kan fortelle litt generelt om hans kunstnerskap; Tino Sehgal er en tysk-britisk kunstner som har bakgrunn fra studier innen dans og politisk økonomi, og skiller seg på den måten litt ut fra en del andre kunstnere som gjerne har utdannelse fra kunstakademi eller lignende. Han gjør motstand mot en type økonomi som baserer seg i materiell produksjon, og velger derfor å jobbe med objektløs immateriell kunst. Alle hans kunstprosjekter involverer kun mennesker som utfører instrukser som han har gitt. I alle prosjektene så får menneskene som tolker disse instruksene et veldig stort spillerom til å improvisere, så deres egne meninger og erfaringer spiller en vesentlig oppgave i verket. Hans praksis har gradvis gått fra å være skulpturell og koreografibasert til å bli mer samtale og diskusjonsbasert. De siste årene har han begynt å inkludere besøkeren mer og mer inn i verket, isteden for å være passiv betrakter blir du en deltaker i verket. I forbindelse med at jeg skrev masteroppgaven min reiste jeg rundt i verden og så flere av verkene hans. Det var ganske interessant å se hvor personavhengig opplevelsen er, ut i fra de ulike personene som går inn og gjør verkene, det kan være og gå inn og se en av utstillingene hans i en time, og så besøke den igjen senere på dagen. Da er det gjerne et annet menneske som utfører instruksene til Sehgal, så det vil alltid være en ny opplevelse. Hvert verk Tino lager har gjerne egne utfordringer i det å finne mennesker, hvis det er et verk som inneholder dans, så vil han jo gjerne at det skal være mennesker som kan bevege seg. Er det sang så bør man kan kunne synge, men så er det også verk der man skal drøfte temaer på et relativt høyt intellektuelt nivå, da er det gjerne akademikere eller mennesker som opptar seg daglig med den type tankevirksomhet. Så det er stort sett mennesker som opptar seg med én type problematikk som gjengår i det aktuelle verket. Man spiller aldri noe, man er alltid seg selv i verket, noe som er veldig viktig når man forbereder personene som skal gå inn i verket, at de ikke tar på seg en rolle, de skal være seg selv slik at deres egen bakgrunn og erfaring spiller inn. På kunstnernes hus blir det en relativt stor stab av mennesker som vekselvis sirkulerer og utfører instruksene.

En mulig unik kunstopplevelse på Kunstnernes Hus denne måneden altså. Ellers kan det nevnes at institusjonen har fått ny kunstnerisk leder, svenske Mats Stjernstedt som omtales som toppmotivert og kvalifisert, så det blir spennende og se hva som skjer i tiden fremover.

(Handelshøgskolen ved UMB)

7 1

ASTRUP FEARNLEY MUSEET FOR MODERNE KUNST Dan Colen - Peanuts til 24. april Frem til slutten av april kan man oppleve kunsten til den unge amerikanske kunstneren Dan Colen på Astrup Fearnley. Museet forteller: – Han tilhører New Yorks ’downtown’-kunstmiljø sammen med blant annet Nate Lowman, Terence Koh og Ryan McGinley.

Basert på massemedia, opplevelser fra samtidens omgivelser og et subkulturelt språk, søker Dan Colen gjennom sin personlige ’remix’ å løfte frem det vakre og magiske som finnes i det undervurderte og alminnelige.

Hans kunstneriske produksjon favner både foto, maleri og skulptur, og består blant annet av malerier basert på tyggegummi eller Disney-motiver, samt malte skulpturer med utgangspunkt i lavkulturelle referanser, grafittiinspirerte tekstmalerier, og større installasjoner med performative innslag.

• Lærer realfag • Landbruk • Utvikling • Urban design • Miljø

• Bioteknologi • Fornybar energi • Dyr • Biologi • Mat og helse • Landskap • Eiendom • Økologi

8 1

Søknadsfrist 15. april mer studieinformasjon, se umb.no

KUNST: HANS CHRISTIAN SKOVHOLT

1/2011

65

SCENEKUNST

Natt&Dag og Oslo Nye Teater inviterer til før-premiere på Dickie Dick Dickens.

Vi gir bort 150 billetter.

Gå inn på facebook.com/nattogdag Tid og sted: 15. mars kl 19:00 på Oslo Nye Centralteatret.

Natt&Dag inviterer til fest i Teaterkjeller'n rett etter forestillingslutt. Dj og hyggelige priser i baren.

DICKIE DICK D Johannes

JONER

TIL VALLHALL!

ICKENS Monica

HJELLE

FINANSSVINDEL FOR DUMMIES TEKST JULIE ØSTENGEN FOTO L-P LORENTZ Er du en av dem som begynner å skjelve i buksene når du hører ord som «hedgefond» og «subprime»? Fortvil ikke. Du trenger ikke å ha forlatt NHH med en master i siviløkonomi for å henge med i svingene i Det norske teatrets utgave av Enron. Gjennom hele forestillingen, via små drypp, gir ensemblet oss en elegant innføring i økonomiens roteloft.

Og morsomt er det også! Når man makter å få en hel sal til å bryte ut i unison latter av en hedgefond-vits, da er man dyktig.

I samarbeide med

BOBLEN SOM SPRAKK Enron er stykket om energigiganten ved samme navn, som i løpet av 90-tallet vokste til å bli et av USAs mest toneangivende selskaper. Magasinet Fortune kåret blant annet selskapet til «Amerikas mest innovative selskap» seks år på rad. Men Enron var slett ikke den mønstereleven alle skulle ha det til: I virkeligheten dumpet selskapet – via «kreative regnskapsmetoder» – enorme kvanta med gjeld over på skyggeselskaper.

I 2001 sprakk boblen. Talltriksingen ble avslørt. Enrons gigantiske gjeld ble avdekket, og innen året var omme hadde bedriften gått konkurs. Tusenvis av ansatte i selskapet gikk med i dragsuget. De hadde blitt oppfordret til å investere i selskapets aksjer, som nå var verdiløse. Ledelsen ble dømt for bedrageri, og fikk alt fra ti til 45 år i fengsel.

GRÅDIGE FINANSVERSTINGER Enron er først og fremst en historie om altoppslukende, fortærende og løpsk grådighet.

Mads Ousdal portretterer den administrerende direktøren Jeffrey Skilling, en kald fisk som ikke skyr noen midler for å øke profitten.

Han nedprioriterer familien, dolker kollegaer i ryggen og går bak sjefens rygg for å tjene mest mulig penger. Slik pusher han ustanselig på – for å deregulere salg av strøm for derigjennom å øke inntjeningen. Dereguleringen fører til en omfattende strømkrise i California. Flere områder blir mørkelagt, og strømmen forsvinner midt under operasjoner på sykehusene.

Akersgt. 38 22 34 86 80/815 33 133 www.oslonye.no

66

1/2011

Ousdal fremstiller Skilling som en person gjennomsyret av kynisme. Han formelig strutter av selvtillit og arrogant ro. I korte glimt får vi se den mer fragile siden av ham i interaksjon med datteren. Hun blir et symbol på den absolutte uskyld, à la Solveig i Peer Gynt.

Datteren står i sterk kontrast til den moralsk forkvaklede faren. Det er synd at vi som publikummere ikke får se mer av dette. For her touches det så vidt borti sider ved Skilling som gjør ham mer kompleks og interessant.

Det er symptomatisk for forestillingen i sin helhet at vi får se så mye kynisme og minimalt med anger. Hvor er menneskene bak gjerningene? Publikum fortjener å komme litt mer under huden på karakterene. Ikke sånn Gordon-Gekko-i-Wall-Street-2-som-plutseligskifter-totalt-personlighet-og-blir-en-softie-ish.

Det tror vi ikke på. Men skuespillerne kunne med fordel utfordret rollefigurenes dominante trekk noe mer, så karakterene ikke blir så enfoldige.

SOLID RAMMEVERK Det samspilte ensemblet danner et solid rammeverk rundt fortellingen. De avbryter hovedhandlingen med små danse- og musikalske innslag, og har en slags kommentarfunksjon – type Brecht – gjennom hele stykket. Det er fra dem vi hører de kritiske røstene. Ensemblet proklamerer utsagn fra folkeopinionen om hvordan Enron har stjålet strømmen fra folket, samtidig som de veiver med elektriske Star Wars-sverd. De personifiserer finanssjef Andy Fastows svin på skogen ved å være raptorer (av velociraptorer, kjøttetende dinosaurer) som tærer på Fastows sinn så vel som på bedriften. Enkelte brudd fungerer så godt at de skaper en underfundig, absurd, nesten Lynch-aktig stemning på scenen.

Den monumentale scenografien – en kald, ruvende og minimalistisk kontorbygning, underbygger kynismen i stykket. Bygningen rommer plass til jappeaktig finansfyll, intriger og et og annet sidesprang. Ikke minst gir den husrom til «de smarteste guttene i klassen» og deres spekulative beskjeftigelser. Gå og se Enron for å bli underholdt, sjokkert og engasjert – og kanskje for å bli litt klokere.

Når en hel sal bryter ut i unison latter av en hedgefond-vits, da er man dyktig.”

SCENEKUNST USKYLD Nationaltheatret, spilles i hele februar Uskyld er Six Feet Under ispedd en dæsj Sanger fra andre etasje. Det er historien om mannen som elsker et lik mer enn han elsker sin egen kone. Det er fortellingen om en blind kvinne som stripper for å bli sett. Det er beretningen om to illegale innvandrere som blir vitne til at en ung dame går ut i sjøen for å drukne seg, og som ikke griper inn i frykt for å bli kastet ut av landet. Det er et stykke om meningsløshet. Men det er også en forestilling om håp. Vi møter en kjederøykende ekskommunist med et amputert ben, som nekter å gi opp drømmen om å drive sin egen bensinstasjon. Med en stor dose svart humor presenteres vi for elleve tragikomiske karakterer som alle søker etter sin tapte uskyld.

1 1

TRÆR SOM FALLER Nationaltheatret, spilles i hele februar Trær som faller er historien om et måltid som skal bli vanskelig å fordøye. Hovedpersonen i stykket har akkurat blitt teatersjef.

Han vil benytte sin nyervervede posisjon til å fortelle sannheten om menneskene han omgås.

Publikum skal få et innblikk i det kunstneriske miljøet rundt det beryktede ekteparet Auersberger – en rikmannsdatter som egentlig ville bli sanger, og hennes mann – den forfyllede og mislykkede samtidskomponisten.

De skal få smake på avskyen han har kjent for sine kunstnervenner i flere år. Middagsbordet er dekket, og skuespillerne venter på instruksjonene hans … Det er duket for en helvetes oppvask.

Thomas Bernhards Trær som faller tok opprinnelig plass i Wien, og var et oppgjør mot den østerrikske kultureliten. Noen av Bernhards tidligere venner kjente seg kanskje hakket for godt igjen, noe som førte til at boken faktisk ble forbudt i Østerrike i en periode. I Nationaltheatrets oppsetning av

2 1

stykket er kultureliten forflyttet fra Wien til Oslos beste vestkant.

Og skuespillerne kommer ikke fra Wiens Burgtheater, men fra Nationaltheatret.

ENDELIG SKJER DET NOE – KOMILAB NR. 2 Torshovteatret, premiere 5. februar Joakim er en vestlig backpacker som går og venter på at noe skal skje. Han har gått seg vill, både geografisk og psykologisk. Og så – endelig? – skjer det noe.

Joakim blir tatt til fange av gisseltagere tilhørende verdens mest beryktede terrororganisasjon. I Endelig skjer det noe blir vi med en desillusjonert backpacker med kjærlighetssorg inn i fangenskap, og får et innblikk i både hans, kidnapperens og fangevokterens liv. Joakim lengter etter å bli sett, kanskje aller mest av eksen. Da han innser at døden er en mer sannsynlige utgang av situasjonen enn redning og berømmelse, er han nødt til å ta et oppgjør med seg selv. Joakim må kvitte seg med selvforakten.

Hvis ikke kommer han til å gå til grunne.

4 1

INNSIRKLING Det norske teatret, spilles til og med 19. februar Innsirkling er historien om David – mannen uten minne. Siden han har mistet hukommelsen, må personene rundt ham fortelle om livet han har levd. Silje, Davids ekskjæreste fra ungdomstiden, presenterer sin versjon av Davids liv. Hun er nå gift med en velstående forretningsmann, og kjenner tomheten sige innover seg. Mye har forandret seg siden ungdomstiden, da hun var den i vennegjengen som kom fra det mest spennende, kunstneriske hjemmet. Jon, som var Davids beste venn og elsker, forteller sin variant av historien. Han spiller i band, og hater å dra på turné til «avsideliggende drittsteder».

Arvid, presten som giftet seg med Davids mor, skisserer sitt bilde av David. Arvid blir ledd av i sognet sitt, da Davids mor har en forkjærlighet for den kjekke organisten. David blir altså skildret vidt forskjellig av de tre personene. De presenterer ham gjennom scener fra livene deres, og gir oss dermed like fullt et innblikk i deres egne liv.

5 1

THE PRODUCERS – DET VÅRES FOR HITLER Oslo nye, premiere 3. februar The Producers – Det våres for Hitler er en harselerende musikalkomedie om en skakkjørt Broadwayprodusent og hans alternative produksjonsløsninger.

Produsenten Max Bialistock er desperat med stor D, E, S, P, E, R, A og T. Han har gått på en real smell etter å ha satt opp musikalversjonen av Hamlet; Funny Boy, en storsatsning som av en eller annen merkelig grunn floppet totalt. Revisoren hans kommer opp med en kreativ løsning på problemet: De skaffer en million til neste musikalproduksjon, bruker 100 000 på et stykke som er så elendig at det er nødt til å floppe, og stikker av med resten av pengene. Dermed starter jakten på New Yorks dårligste stykke. Duoen ender opp med å sette opp musikalen Det våres for Hitler – en musikal skrevet med forsett om å gi Hitler en oppreisning (?!!). På toppen av det hele ansetter de byens mest ubegavede regissør. Men resultatet er ikke helt som forventet: Forestillingen får kultstatus og blir en gedigen suksess. Hvordan skal producerduoen komme seg ut av den uventede knipen?

5 1

PSEUDONYMET Centralteatret, spilles til og med 12. februar Det er ikke så mange som skriver under pseudonym lenger. Da forsvinner jo liksom hele poenget med å skrive – å oppnå personlig berømmelse, kjendisstatus og alt det der. Ja, å skrive under pseudonym for å anonymisere seg selv er faktisk i direkte strid med nåtidens rådende Knausgårdmentalitet. Like forbannet er det fremdeles noen som velger anonymiteten. I Pseudonymet møter vi en ung forfatter som har skrevet en bok om livet sitt under pseudonym. Nå står han foran den store boklanseringen, men har gått seg vill i forfattertåken.

De tre damene som arbeider på det lille forlaget – tilsynelatende velfungerende kvinner – er i realiteten minst like forkomne som forfatteren. I et forsøk på å fremstå som mer vellykkede enn det de egentlig er, underkommuniserer de alvorlige temaer, og hverdagslige plattheter opphøyes til en slags kunstart.

7 1

MARSTRAND VOLUM III Black Box, 25. februar – 5. mars For tredje året på rad arrangeres Marstrandfestivalen – en akkurat passe smal scenekunstfestival – på Black Box. I år som før er både norske og internasjonale friteatergrupper representerte. Fra England kommer gruppen Forced Entertainment, et kompani som har holdt koken siden midten av 80-tallet. Forced Entertainment regnes som pionerer innen britisk avantgardeteater. Teaterkompaniet baserer forestillingene sine på én grunnleggende tematikk: hva teater og performance kan si om samtiden. De kommer til Oslo med forestillingen Void Story, hvor to karakterer geleider oss gjennom restene av en moderne kultur. Oppsetningen fremføres som om det var et radioshow, hvor skuespillerne/radiovertene lager stemmene og legger på lydeffekter som pistolskudd, regn og sprakende telefonlinjer. Fra Frankrike kommer dukkemakeren Gisèle Vienne med forestillingen I Apologize. Vienne iscenesetter rollespill mellom dukker og mennesker hvor forbudte fantasier som pedofili, dødslengsel, seksuelle avvik og mord tematiseres.

Profilerte norske scenekunstnere, som Henriette Pedersen og Mette Edvardsen, er også hanket inn – i tillegg til teatergrupper fra Canada, Tyskland og England.

Med andre ord: anse det som obligatorisk å stikke innom Black Box i slutten av februar!

8 1

Jg har kreft;)

FRØKEN ELSE Det norske teatret, spilles til og med 12. februar Frøken Else er en 19 år gammel jente som har vokst opp i en velstående bankfamilie. Hun lever en beskyttet tilværelse, helt til faren plutselig er på randen av konkurs. Elses mor ber henne om å redde familien fra sosial så vel som finansiell ruin ved å søke lån hos en rik, aldrende forretningsmann, som også er en venn av familien.

Forretningsmannen vil gi henne lånet – på den betingelse at hun kler seg naken for ham og lar ham se på henne i et kvarter. Else står med ett overfor et nærmest umulig valg: Skal hun takke nei til tilbudet, og gi slipp på verdigheten sin? Eller skal hun akseptere tilbudet for å redde farens skinn?

3 1

URPREMIERE 5. FEBRUAR

Torshovteatret Med Thorbjørn Harr, Jan Gunnar Røise, Kai Remlov og Mariann Hole.

Regi: Thomas Seeberg Torjussen. Scenografi og kostymer: Tuva Hølmebakk og Camilla Lindbråten. Lysdesign: Ryan Bourne.

Masker: Greta Bremseth. Dramaturg: Gerd Stahl.

Tlf. 815 00 811 / www.nationaltheatret.no

SCENEKUNST: JULIE ØSTENGEN

1/2011

67

STEPHEN Fotograf/transvestitt, Løkka – Rullings og sofa.

EVEN Gatevandrer, Løkka – Å puste.

FRODE Butikkeier, Youngstorget – Gjøre ting. Bidra. Være fysisk. Eh. Shit.

ROLF Dekkmontør, Youngstorget – Å være ærlig. Ikke at jeg er det, men.

Hehehe.

VEGARD Tidligere Shell-medarbeider, Ytre Enebakk – Virkelighet er et upresist begrep som fører til dårlige veier og Jesu død.

AMINA Butikkmedarbeider, Arkaden – Å sminke seg.

JOSEFINE Student, Arkaden – Festing og seff skole.

JAKOB Webdesigner, Karl Johan – Det som skjer inne i mitt hode. Det er en veldig personlig greie, dette med virkelighet.

HVA ER VIRKELIGHET?

AV: EMMA CLARE GABRIELSEN

LINDA BikBok-modell, Karl Johan – Ka dokke trur?

NELLY Butikkmedarbeider, Karl Johan – Surrealistisk, men fantastisk!

XIAO LEI Student, Karl Johan – Å leve livet som om det ikke var noen morgendag. Å ha et mål. Å kjenne seg selv.

REMI Kristen, Karl Johan – Å komme så nært innpå Gud som mulig.

Kjenn ditt kall!

ODA Skoleelev, Karl Johan – Gå livets landevei med venner.

ALAIMORA Danser, Karl Johan – Virkeligheten er urettferdig. Spesielt for mennesker uten hender som har blitt forlatt.

CRISTINA Jobber på Nordli, Nationaltheatret – Jeg skulle ønske jeg hadde mer spenning i livet mitt. Alt er preget av rutiner.

FILIP Reisende student, Nationaltheatret – Helse, familie og en glad, homofil elsker.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!

68

1/2011

Vi gratulerer Rockefeller med 25 viktige år i musikkens tjeneste! ...og vi har vært med på notene.

Til alle som liker student-rock: Sjekk ut

og deres knallsterke debut-EP Nutty Professor.

Denne får du råd til! Ute på Spotify nå!

Her får du bedre råd: www.07040.no/kunde

Send STUDENT til 07040

JON&G Natt&Dag 20110202.pdf 02.02.2011 10:18:31

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

SKIVER AGNOSTIC FRONT My Life My Way (NUCLEAR BLAST/WARNER)

Verden er i stadig forandring.

Utviklinga, og fremskrittet lar seg ikke stoppe.

Crunkcore? Post-dubstep? Blackened shoegazer?

Trendene skifter raskere enn sin egen skygge. I det du klarer å klikke «read more» på hjemmesida til The Fader er det allerede for seint. Er ikke lett å henge med i svingene. Da er det godt å ha et trygt og godt sted å komme tilbake til, der tida bortimot står stille, og alt er akkurat som det var i fjor. Som den brune puben på hjørnet. Sånn er Agnostic Front. De fremste fanebærerne for den mest macho delen av NYHC har holdt det gående siden det ikke var noe som het NYHC (30 år, eller?), og viser ikke tegn til å sakke tempo. Hverken på utgivelse- og turneringsfrekvens eller i selve tempoet på den smått metallifiserte primalhardcoren sin. My Life My Way er utgivelse nummer … faen, hvem teller, og inneholder ikke overraskende ingen overraskelser.

Som Motörhead. AF er vel også kommet så langt i karrieren sin at om man har et par-tre låter som setter seg og glir rett inn i live-repertoaret så er det egentlig greit. Låter man kan ta med videre. «For My Family» fra forrige fullengder Warriors er et sånt øyeblikk, en av høydarne fra hele katalogen av mosheanthems. Er det noen sånne her? Tja, tittelsporet, både i spansk og engelsk versjon er vel det nærmeste vi kommer. Tror kanskje heller jeg vil anbefale lillebrødrene i Madball sin siste utgivelse fremfor My Life My Way, om du bare trenger en brukerdose av moshmiddelet til NYC-gutta. Men som jeg ser har du den allerede, eller så er du egentlig bare litt under middels interessert. Da holder det med Victim In Pain og Set It Off. Hvis ikke: Du får det du vil ha, posserefrenger, gaterespekt, moshpartier, ølpunktendenser, litt spanske gloser og flere døde homies enn på et South Central Cartel-album.

Jørgen Nordeng

4

Såååå stor er tissen min!

Foto: Rune Bendiksen

DEN NATURLIGE ANDREPLATA JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN Det Nærmeste Du Kommer (VOW/VME)

Det prates ofte om vanskelige andreplater. Det er vel en av musikkterminologiens mest brukte klisjéer, uten å overdrive. Det er også veldig ofte sant: andreplater er vanskelige å naile. De høres gjerne litt tvungne ut, som om maskineriet bare går, uten den nødvendige oljinga. Men når det er sagt, så vil jeg bare få påpeke først som sist, at andreplata til John Olav Nilsen & Gjengen, ikke bærer nevneverdige spor etter en vanskelig unnfangelsesprosess. Det Nærmeste Du Kommer føles som en så naturlig videreføring av debuten som mulig. Det høres litt voksnere ut, litt mere sofistikert, ikke fullt så rått, men fortsatt uhyre bra og spennende.

Det merkes allerede på førstesporet, «Lengsel I Luften». Det innledende trommesporet og de skingrende gitarene kan få en til å tro at man blir servert noe prepubertalt Broder Daniel-aktig, men i stedet utvikler låten seg til noe mye mer delikat: northern soul-trommer, New Order-gitarer, britisk eleganse og bergensk føleri. Akkurat dette er et nøkkelgrep ved Det Nærmeste…, det hadde vært så enkelt for Nilsen & Co og dyrket det rå føleriet, bare smørt tykt på med emosjonelle floskler og melodiøse banaliteter. Det hadde sikkert funket også. Men de velger den høye veien: Utrykket poleres heller og umiddelbarheten tones noe ned. (Radiosingelen

5

«Skrekkfilm» er et unntak). Og det er et meget klokt trekk, for om lytteren hadde blitt servert nøyaktig det samme som på debuten, så ville levetiden på denne plata blitt drastisk forverret.

Når det er sagt, så er det ikke noe revolusjonerende nytt man blir servert her. Det er heller en dreining i retning sofistikert pop på bekostning av rå rock. Kremeksemplene på dette er «Emilie» og «Hundeår». Førstnevnte drives av et delikat akustisk gitarparti, og slentrer ufortredent av gårde i bedagelig og tilbakelent tempo. Den nekter liksom å skli ut, men opprettholder hele tiden en enorm emosjonell tilstedeværelse. «Hundeår» er vel så delikat, med sine Durutti Column-aktige gitarer og sine svevende Manchester-synther og all sin lengtende melankoli. For alle connoisseurer av britisk 80-tallspop burde dette stå igjen som et av årets tidlige høydepunkter.

Men nå skal jeg ikke bli for panegyrisk her, dette er tross alt ikke et perfekt album.

Selv om det er nært. Noe av det som forhindrer det i å bli dét, er det som blir regnet som John Olavs største styrke: tekstene. Han nekter å gå på akkord med sin egen fortellerstil, og i sine beste øyeblikk er det fantastisk og hjerteskjærende, men når det ikke funker, når han presser inn syv stavelser der det bare er plass til fire, da står det i fare for å ødelegge for musikken. Heldigvis funker det oftere enn ikke.

Håvard Ringen

TRIST

spesielt godt å si om en gjeng med såpass laidback og chille karer. Denne gangen fortsetter gutta der de slapp med fjorårets Nokke Feita 2, og serverer enda en samling med vittige tekster og latterlig bra flows over en imponerende samling av utvalgte instrumentaler. Hvem andre i norsk hiphop kan for eksempel flyte like naturlig over Lil Waynes «I’m Singel» («Altfor ute»), club-beats fra Lil Jon («Nokke pong på det»), klassiske R&B-instrumentaler fra Jodeci («Milliondrømmen» som forøvrig er så genial at jeg nesten ikke kan tro det) og TLC («Eg e han der fyren»), samt en haug med feite sørstats-bangere, og med den oversikten og forståelsen til å velge ut et såpass random knippe produksjoner som musikalsk bakgrunn? Du vet det ikke er snakk om spesielt mange, og hvis du ikke forstår hvorfor dette betyr mye, så kommer du nok heller aldri til å forstå hvorfor Eminem ikke er verdens beste rapper(!). Og jeg vet jeg ofte kan virke som en kåt fjortisjente når jeg omtaler A-Laget, men jeg har rett og slett vanskelig for å holde tilbake iveren når det er snakk om et såpass enestående fenomen i norsk rapsammenheng.

Som Vågard nylig slo fast i et intervju med Kingsize, faller ikke Laget og deres grisete og ærlige tekster inn under det man vanligvis forbinder med norsk rap (som jo har en tendens til å enten være veldig snilt eller veldig flaut), de har derimot klart å finne sin helt egen greie uten bli dårlige kopier av amerikanske helter. At innflytelsene fra den amerikanske sørstatene er tilstede er dog åpenbar, men gjøres hele veien hundre prosent troverdig, noe som er imponerende i seg selv. En del av meg ønsker å se A-Laget blowe opp, men innerst inne håper jeg likevel at de for alltid fortsetter å holde seg på den regionale og interne bølgen de håndterer så utrolig bra. Og hva skal man vel med nasjonale groupies når tøsene i Bergen tydeligvis er så talentfulle at de inspirerer til norsk rapmusikk av denne overlegne kvaliteten?

Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

GINUWINE FT. TANK Heaven (WARNER MUSIC)

Gamlegutta vet best, og her har du oppskriften på hvordan en R&B-ballade skal høres ut.

A-LAGET Milliondrømmen

NMG/G-HUSET

5

jeg blir raskt utslitt og forvirret, for plater som hopper mellom sub-sjangre som det var sølepytter syns jeg er skikkelig slitsomt.

Det vil si, jeg må tenke litt på den der. Hotel Shampoo har en merkelig innbydende effekt. Det har en varme i seg, som er vanskelig å forklare. I bunn og grunn må Hotel Shampoo karakteriseres som frittgående psykedelia, men det er veldig mye mer enn dét også. Det spriker jo, som sagt. Vi finner masser av folk-influenser, litt spor av sør-amerikanske toner og en god del kammerpop, pluss en hel del andre små krumspring som jeg ikke engang vil begynne å definere, men eksentrisk, det er det.

Noe av appellen kan nok ligge i det at Rhys’ låter oppleves som små versjoner av noe større. De er, som regel, ekstremt detaljerte. De er også veldig egenrådige, i den forstand at de ikke lar seg diktere av gitte normer for popkomposisjon. Som tilfelle er på «Honey All Over», en låt som inneholder mangfoldige taktskifter, meloditvister og lekre detaljer. En annen fascinerende side ved Rhys er måten han evner å være en fullkommen hippie i det ene øyeblikket («Sensations In The Dark»), for så å servere sofistikert, nesten Bacharach-aktig kammerpop i neste («VitaminK»).

Hotel Shampoo kan kanskje best beskrives som et uhyre vennlig album. Det beveger aldri lytteren i nevneverdig stor grad, det er ikke ryggmargsmusikk. Men det føles trygt, koselig, likandes. Som ei hytte, fyr i peisen, sensommer, sånne ting.

Håvard Ringen

MATHIAS RØDAHL

A-LAGET Nokke Feita 3 Bergenserne som fortjener å blowe opp, men som jeg håper aldri gjør det.

At dagspressen anmelder en norsk rapmixtape på lik linje med offisielle album betyr enten at vi har å gjøre med noe jævla hipster-hypet opplegg, eller at det er snakk om en samling med sykt rå låter.

I A-Lagets tilfelle er begge deler tilfelle. Lars Vaulars undergrunnsregjerende kompiser begynner for alvor å motta den respekten de fortjener fra den etablerte bransjen, men er nok fortsatt for uinteresserte i å runke bransjekuken til at de kan oppnå et gjennombrudd på lik linje med kollegaen. Dette er likevel det som gjør gutta så interessante i en sjanger der stadig flere forsøker så godt de kan å hore seg inn i rampelyset med diverse pinlige bidrag. Det blir som kjent best når man ikke prøver for hardt, og A-Laget prøver ikke i det hele tatt.

De ER det nitti prosent av landets rappere skulle ønske de kunne bli, og leverer låt på låt med knusende ro og skyhøy selvtillit.

Nokke Feita-serien har bevist at A-Laget er blant de beste, om ikke den aller beste rapgruppa Norge har å by på, noe som føles

FAIL! KISS LOL

(NMG/G-HUSET)

GRUFF RHYS Hotel Shampoo (TURNSTILE MUSIC/VME)

Bll. Mrk. Eksentrisk.

Hotel Shampoo er Rhys’ første album siden 2007. Tittelen spiller på hans mani for å samle på hotellrom-remedier, da spesielt små shampoflasker. For Rhys har disse små flaskene blitt klenodier som minner ham om sine femten år som turnérende artist, hver flaske har et mer eller mindre solid minne festet til seg. Således kan nok dette albumet leses som en kontemplasjon over egen karriere, uten at det er overdrevent sentimentalt – verken musikalsk eller tekstlig. Det er likevel visse oppsummerende tendenser, i den forstand at plata toucher innom det meste av musikalske krumspring Rhys’ har begitt seg ut på, solo såvel som med Super Furry Animals.

Og for et karnival denne plata er. Virkelig, fullstendig all-over-theplace. Og mot all formodning, så funker det ganske bra. Jeg pleier å foretrekke plater som er mer fokuserte. Det er kanskje det at

5

Og dere lurer fortsatt på hvorfor jeg hyper A-Laget som en Justin Bieber-fan?

ELIZABETH Ain’t Ready (WWW.KINGSIZE.NO/ELIZABETH)

Hvis ingen i «bransjen»gir denne dama en sjanse, gir jeg opp og blir snekker (eventuelt rørlegger). Våkn opp ’a, trendnisser!

DJ KHALED FT. RICK ROSS, PLIES, LIL WAYNE OG T-PAIN Welcome To My Hood (WARNER MUSIC)

We The Best-kompisgjengen ruller inn på 28”-felger med enda en sertifisert nabolagsanthem.

BOBBY V I Like (EMI)

Det ble liksom ikke noe særlig mer etter «Slow Down», men Mister Valentino har fortsatt slowjam-magien i seg når alt klaffer.

1/2011

71

When a Painting Moves…

Something Must Be Rotten!

Ei nok i angstens sved å bades; du må igjennom martrens ild.

Tim White-Sobieski, Sunset Blues, 1999.

14. januar – 13. mars

MONIKA BRAVO, ALEXEY BULDAKOV, IVAN CANDEO, MYRITZA CASTILLO, RAÚL CORDERO, RAPHAEL DILUZIO, CHUS GARCÍA-FRAILE ORI GERSHT, JOSÉ MAÇÃS DE CARVALHO, FABIÁN MARCACCIO, ENRIQUE MARTY, KRISDY SHINDLER, SAM TAYLOR-WOOD, MARIANA VASSILEVA, BILL VIOLA, TIM WHITE-SOBIESKI, A K DOLVEN OG CRISPIN GURHOLT.

Just Loomis ~As We Are

Just Loomis, Los Angeles Car Show, 2005

11. februar – 3. april Åpningstider:

Tirsdag og torsdag: 11-19; Onsdag, fredag, lørdag og søndag: 11-17; Mandag: Stengt

Gratis inngang.

Munkedamsveien 15, Oslo www.stenersen.museum.no

72

1/2011

JAMES BLAKE James Blake (ATLAS/A&M / UNIVERSAL)

Årets beste album? Årets beste album.

Det er ikke ofte man blir målløs av musikk lenger.

Som ung skjedde det hele tiden, at man hørte musikk som hadde en substansiell fysisk effekt. Men etter hvert som man hører mer og mer musikk, og mer og mer nybrottsarbeid er unnagjort, så blir det fryktelig sjeldent. Men av og til, en sjelden gang, så dukker det opp slike artister som James Blake, som påfører en det ene stendahlsyndromet etter det andre. Sette seg ned, lytte til Blake, det føles som et privilegium.

James Blake har møysommelig og perfekt timet bygget opp sin egen status før dette slippet. Via flere ep’er og singler som hver for seg har vist de forskjellige sidene ved hans kunstneriske talent (tenker særlig på vokal-manipulasjonen på CMYK, bruken av stillhet og den klassiske sensibiliteten på Klavierwerke – og den hjerteskjærende popteften på «Limit To Your Love»). James Blake skulle være albumet som sveiset sammen alle disse sidene til et helhetlig uttrykk. Og det gjør den, så til de grader.

James Blake skal ikke hylles for at han gjør noe fullstendig nytt, men han skal hylles fordi han gjør det han gjør helt avsindig bra. I korte trekk er Blakes musikk en slags hybrid mellom dubstep og soul, men å avstumpe det til dét, blir lettere idiotisk.

I sentrum for utrykket står Blakes litt enkle, men ekstremt følsomme vokal, klangfulle og rene akustiske instrumenter, samt delikate dubstep-rytmer. Men vel så spennende er det som foregår i kulissene: Blake er en mester i bruken av klang og tilfeldigheter, måten stillheten i låtene blir vektlagt for å skape emosjonell tyngde er verdt å notere seg.

Samtidig låner han mesterlig fra My Bloody Valentine når det kommer til å legge lyd på lyd for å skape klimakser (bare hør «Wilhelms Scream»).

6

Disse elementene alene burde vært nok til å genierklære Blake, men guttungen har enda flere attributter det er verdt å skryte av. Hans evne til å holde igjen er en av dem; Blake behersker antydningens kunst til fingerspissene. Melodiene hans drives ofte frem av enkle repetitive hooks, som vokser og vokser i løpet av sangen og som til slutt ikke gir lytteren noe annet valg enn å bli beveget, som nevnte «Wilhelms Scream» er et eksempel på. På sitt mest engasjerende skaper Blake mye av den samme rå, emosjonelle nærheten som Antony & The Johnsons, noe mindre teatralsk riktignok. Det føles ekte, personlig og spesielt å lytte til James Blake, og det på en måte som er sjelden. Dette er i sannhet en unik lytteropplevelse.

Håvard Ringen DIDDY/DIRTY MONEY Last Train To Paris (BAD BOY/UNIVERSAL MUSIC)

Du er ganske retard hvis du fortsatt hater på Diddy.

På slutten av 90-tallet var det en selvfølge for mange å hate på Sean «Diddy/Puff Daddy» Combs.

Som lederen av «the shiny suit»bevegelsen ble Bad Boy-sjefen sett på som hiphopens antikrist, og på lang vei gjort personlig ansvarlig for den ekstreme kommersialiseringen som sjangeren gikk gjennom på den tiden. I dag er du derimot én av tre ting hvis du fortsatt hater på Diddy; stuck in the 90’s, du er en håpløs hiphop-nerd eller musikalsk sneversynt (eventuelt alt sammen på en gang). Ikke det at Diddy er noen glimrende artist. Tvert i mot, alene er han ganske så uinteressant. Men i motsetning til en rekke av verdens «stjerner», har Diddy innsett sine egne begrensninger, og i stedet tatt i bruk sin kontinuerlige strøm av makt, penger og nettverk til å skape hyggelige album ved hjelp av mer talentfulle venner og bekjentskaper. Hans forrige «solo»album Press Play overbeviste i stor grad undertegnede da det kom i 2006, så jeg er egentlig ikke overrasket over at Last

5

Train to Paris ble bra. Likevel, jeg hadde ingen anelse om at den skulle bli SÅ bra. I likhet med Press Play har han også denne gangen fått med seg en haug av kjente navn, men der han for fire år siden leflet med både det ene og det andre, byr Last Train to Paris på et mer helhetlig lydbilde.

Vi snakker glimrende rap og R&B som er akkurat kommersielt nok til å fenge massene, men samtidig frir til «de med peiling».

Som vanlig er Diddy skivas «weakest link», men det ødelegger ikke det ferdige produktet siden han heldigvis har gitt over store deler av rampelyset til sin nøye utvalgte stall av gjesteartister.

Ja, også Kallena og Dawn da, som selvfølgelig utgjør gruppa Dirty Money sammen med vår gode venn. Sistnevnte er kjent fra Diddys Making the Bandgruppe Danity Kane, og skinner fortjent over store deler av Last Train to Paris. Skinner gjør også stjernelaget bestående av blant annet Usher, Chris Brown, Swizz Beatz, Wayne, Drake, Rick Ross, Notorious BIG (RIP), Wiz Kalifah og Trey Songz. Sammen skaper de en knakendes god samling av grommusikk. Med unntak av den forferdelige Skylar Grey-gjestede «Coming Home», er så godt som alle sporene minneverdige opplevelser, men spesielt «Yeah Yeah You Would» med gamlemor Grace Jones, fest-anthemet «Ass on the Floor», Chris Browns hjertevonde «Yesterday», «Loving You No More» med Drake, og selvfølgelig den Usher-sexy «Looking For Love» (som er alt Atlanta-sangerens eget album burde ha vært) må nevnes. Skal jeg peke på noe som helst annet enn det nevnte makkverket «Coming Home», må det bli at man faen meg har å gi Bilal mer ansvar enn å være bakgrunnssanger når man først skal ha med soul-geniet på skiva si. Dette er likevel ikke noe som hindrer Last Train to Paris i å være en av de absolutt beste skivene fra 2010.

Og det er jo også årsaken til at vi velger å ha med denne anmeldelsen, selv om det har rukket å bli 2011.

Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

I-OCTANE My Life.. The Next Chapter (IMPORT)

Befriende lite retro.

Moderne reggae med rastabudskap har ikke hatt sin aller beste periode på Jamaica de siste årene.

I hvert fall av det litt mer rufsete slaget, artister som Tarrus Riley og Romain Virgo har ledsaget en etterlengta revitalisering av tradisjonell reggae. Etter en ekstremt bra start på det nye årtusenet med artister som Buju Banton, Capleton, Sizzla og Anthony B i spissen ble det nesten for mye av det gode ei stund. De var selvsagt egentlig overlevninger fra 90-tallet, og avlet igjen en generasjon med rastaartister med noe varierende livsgrunnlag. Hvor er Fantan Mojah og Mr. Perfect i dag?

I-Octane er uten tvil den viktigste artisten i sjangeren på mange år.

Han har enda ikke fått den store hypen i Europa, men det er stort sett fordi at han i motsetning til for eksempel Fantan Mojah er gigantisk på Jamaica, og ikke trenger å overleve på pigmentfattige reggaeprodusenter med euro på innerlomma. For det er det en stor del av de såkalt kulturelle artistene gjør. Ikke at det er noe galt i det, nøyaktig samme ting skjer i og for seg i hiphop. I–Oc-

5

INGER LISE HAMMERSTRØM ARIEL PINK’S HAUNTED GRAFFITI Before Today I mangel av flere eksentriske pønkfolk utgivelser tar jeg med meg denne inn i 2011 også.

THE LIONHEART BROTHERS Matters of Love and Nature O jævlar, hvilket comeback!

CROSBY, STILLS & NASH Crosby Stills & Nash Endelig fikk jeg en riktig inngang til dette stjernelaget.

«Helplessly Hoping» gikk rett hjem, og ga meg ståpels og tårer i øyekroken.

STINA STJERN Days Like Waves Singelen «Even So» lover godt for den kommende plata. Produsert av et par løvehjerter, så jeg setter min lit til at Stinas vakre støypop kommer til sin rett.

tane er likevel noe annet. Det er noe befriende lite retro over det I-Octane gjør. Riddimsene som benyttes er dagsferske, og ikke bare gjenskapte gamle Studio 1-rytmer, og selv om han har en slags Jah Cure-aktig stemme, høres han også hjemme ut mellom dagens største dancehallartister. Vybz Kartels hovedprodusent Russian sin emofiserte r’n’b-dancehall passer han som dreads i rastalue, og han har en slags atonal post-Mavado-dreis som er melankolsk, frastøtende og innbydende på samme tid.

My Life er hans første album, eller slik det gjerne er med 99 prosent av reggae, hans første samling av låter. I-Octanes låter har en type subtil melodiføring som gjør at det ved første gjennomlytting fremstår lettere anonymt og monotont. Lar du det synke inn avdekker imidlertid noen knallsterke låter seg. Jada, det mangler flere av hans store hits her. Jada, det fins et kjedelig øyeblikk eller to. Neida, det har ingenting å si. Som introduksjon til I-Octane som artist funker det mer enn bra nok, og karakteren gjenspeiler mere I-Octanes kvaliteter som artist en My Life som nøye sammensatt albumopplevelse.

Jørgen Nordeng

BRODER DANIEL Cruel Town Ettersom det lovende norske plateåret ennå ikke har kommet i gang, søker jeg tilfredsstillelse i en gammel klassiker fra søta bror.

GHOSTFACE Apollo Kids (DEF JAM)

Sterkeste kort i stokken.

Han er Wu-Tang Clan sitt desidert sterkeste kort på nyere tid, og er noe så sjeldent som en lyricist som konsekvent leverer solide album – år etter år. For mens det legendariske rapkollektivet i sin helhet ikke har klart å holde seg relevante, og de hver for seg slipper album som verken lever opp til gammel storhet eller hva som forventes av et album som er sluppet etter 2007, viser Ghostface Killah gang på gang at han ikke bare kan konkurrere låtmessig mot dagens hotteste rappere, men også gjenskape magien vi husker fra skiver som Iron Man, Supreme Clientelle og Bulletproof Wallets. Der hans forrige skive, Ghostdini: Wizard of Poetry in Emerald City var et R&B/ soul-inspirert stykke moro, tar Ghost det denne gangen tilbake til rap i sin reneste form med Apollo Kids, som ustrategisk nok dukket opp i butikkhyllene da de fleste var ferdig med å ramse opp musikkåret 2010. Dette førte til et marginalt førsteukesalg på bare 13.000 eksemplarer i USA, men hvem bryr seg vel om det når Ghost har vært så hyggelig å samle en overveldende gjeng med kjente og kjære rapvenner som Killah Priest, GZA, Busta Rhymes, Cappadonna, Joell Ortiz, The Game, Jim Jones, Black Thought, Sheek Louch, U-God, Raekwon, Redman og Method Man på tolv glimrende hiphop-låter? Og i en verden hvor kjedelige tekster har blitt regelen framfor unntaket i den kommersielle delen av rap, sørger Ghostface selvfølgelig for at du trekker på smilebåndet gjennom hele albumet med sine alltid like lættise linjer («Yeah, I cheat and I fuck other bithces/ Ya’ll just lame, sucka for love ass niggas»). Hvis ikke Apollo Kids hadde blitt sluppet helt på tampen av 2010, skal jeg love deg at denne hadde vært på flere favorittlister.

Mathias Rødahl

5

THE LIONHEART BROTHERS Matters Of Love And Nature (RACING JUNIOR 2011)

Ut av Kirsebærdalen.

Med Dizzy Kiss etablerte The Lionheart Brothers seg som et sofistikert poporkester i et Beach Boysmøter My Bloody Valentineslandskap. Den var snill nok for hitlistene og farlig nok til å vekke respekt i de musikalske kretser. Uttrykket beveget seg likevel aldri utenfor den varme Kirsebærdalens grenser. Til det måtte det til to års inspirasjonskarantene før løslatelsen kom og Matters of Love and Nature var et faktum. En seks spors plate med kompromissløs, uforutsigbar og manipulerende dommedagspop som reflekterer et band med høye ambisjoner og stor kreativt kapasitet. Den store variasjonen i låtene, kombinert med vekslingen mellom et melankolsk og dystert lydbilde og den snille løvehjertepopen viser et band som tør å nærme seg de farlige grensene, og utforske nye landskap. Og akkurat som Astrid Lindgren med Brødrene Løvehjerte ble anklaget for å ha gitt ut en uansvarlig og forferdelig bok som oppfordret til selvmord, risikerer nok The Lionheart Brothers også å støte fra seg en del tidligere fans.

MoLaN er en plate som hensynsløst bryter kontrakten med discopopfansen fra Dizzy Kiss.

Den åpner lett og gjenkjennelig med «In the woods», en klassisk oppbygd poplåt i Lionheart-style,

6

og etablerer med det lytteren i landskapet, men det er først når den avløses av ti minutter lange «The Drift» at den rister av seg tvilerne. Med et lett og manipulerende poparrangement i bunnen trekkes de gjenværende motvillig inn i en drøm som de ikke kan avgjøre om er et mareritt eller ikke, men som de velger å bli i.

«Singing Aura Lee» omfavner deg med den klaustrofobiske følelsen av å være fanget i et vakuum mellom to drømmeplan. Det et vakkert, apokalyptisk, og skremmende, men du er for nysgjerrig på hva som venter bak neste riff til å backe ut her. Og som en belønning eller straff, alt ettersom, trekkes du ned på et tredje plan, og selv om det er uutholdelig, og du lengter tilbake til den trygge virkeligheten, vinner du nytt mot, og lar deg berolige av det trygge og vakre løvehjertekoret.

Siden avløses du av singelen «The Desert» som like gjerne kunne vært å finne på den siste Serena Maneesh-plata, og løfter deg med lett 3.50 pop. For så å belønne deg med den vakreste avslutningen i «You should never have looked» som like gjerne kunne vært avslutningssporet på en dommedagsfilm som overraskende nok ender godt. MoLaN er et bevis på at The Lionheart Brothers har å holde seg til hverandre i fremtiden og fortsette å føde fedrelandet musikk som det kan være stolt av i internasjonal sammenheng. Jeg heier på spellemannpris!

Inger Lise Hammerstrøm

Nå tennes tusen julelys. Hver gang du kjøper et produkt fra Nitedals går mellom 3 og 10 øre til et humanitært formål gjennom Hjelpestikkefondet.

1/2011

73

Hvem fant på det ræva ordspillet i tittelen?

Suck my ass.

BEHARGELIG ALVOR DESTROYER Kaputt (MERGE/IMPORT)

Tilværelsens veldig så fornøyelige letthet.

Destroyer er sånn et artig bandnavn, det gir noen assosiasjoner som er så langt ifra det faktiske musikalske produktet som det går an å komme. Det er et fint metall-navn, men Destroyer lefler ikke med denslags. Faktisk lefler de med det absolutte motstykke, så smooth pop som det går an å forestille seg – Kaputt er en odyssé av silkemyke lyder. Fra 70-tallets fm-rock, via smooth jazz, og til slutt innom fløyelsglatt new romantic-pop, Dan Bejar – som er Destroyer – behersker det hele til fingerspissende.

Nå har nok denne anmeldelsen allerede fremmedgjort en del lesere. Dessverre er det mange som deler Will Sheff fra Okkervil River sitt syn på denne musikken, det at den er djevelens eget produkt, og at den er soundtracket som spilles i det helvetes flammer puster deg i nakken. Vel, hvis dette er galt, så

6

88 8, 01

Oslo

nd 1

nla Grøn

Fredag 4. Feb Dj Joao Caveira Lørdag 5.Feb Dj Julie Forschammer

74

1/2011

vil jeg ikke være god. Destroyer er gjerne det glatteste på denne siden av Sade, men det er så mye, mye mer til Kaputt enn balsammusikk som stryker deg medhårs. Bejar har en vanvittig forståelse av musikkhistorien og en fantastisk evne til å kontekstualisere denne. Når han denne gangen tar fatt på den smoothe musikken, så er det i homagens øyemed. Dette er en utilslørt hyllest til romantikken, til håndverket, til et uhemmet føleri som liksom virker malplassert i en moderne kontekst, men som Bejar formidler upåklagelig. Og det er gjort uten ironi, uten distanse, og i fullt, beundringsverdig alvor.

Kaputt innledes av singelkuttet «Chinatown». En fantastisk fm-rock pastisj som nesten fremstår som en sedat versjon av Gerry Raffertys «Baker Street», bare bedre.

Bejar tematiserer et forhold som ikke kan vare: «I can’t walk away, you can’t walk away», crooner han, akkompagnert av dekadente saksofoner og en kvinnelig kumpan ved navn Sibel Thrasher, som synger kliss likt (vår egen)

Fredag 11. Feb Dark On Tuesdays Keep It in The Family Lørdag 12.Feb Heidi Marie Vestrheim cc:100 Torsdag 17.Feb By:larm Wolves Like Us Honningbarna Roncho relaxo

Elvira Nikolaisen. «Chinatown» er et mesterlig åpningskutt, det setter tonen for resten av plata, hinter om hva vi kan forvente, og pirrer interessen til det maksimale. «Blue Eyes» tar det litt ned igjen, i den forstand at det bare er en strålende poplåt. På «Savage Night At The Opera», viser Bejar litt av bredden på lerretet sitt. Her er det en tydeligere 80-tallsfølelse, det kanaliseres ABC og ny-romantikk, men fortsatt på en sedat og destroyeresk måte, det tar aldri av. Bejar utforsker alle kvalitetene som ligger i denne musikken han elsker, men på sin egen, idiosynkratiske måte. Han benytter seg glitrende av de triksene som funker, men dropper de som ville gjort prosjektet for åpenbart.

Det føles nesten fåfengt å skulle peke ut høydepunkter her, i den forstand at plata er et eneste stort ett. Men singelkutt nummer to, «Kaputt», kan muligens fremheves. Den er vel den låten som tydeligst artikulerer det som må sies å være platas overordnede tematikk. I Pitchfork ble den beskrevet som

en moderne versjon av Leonard Cohens Death Of A Ladies Man. Og det stemmer, dette er en playboys siste dekadente svanesang, «Kaputt» tydeliggjør dette. «Waisting your days, chasing some girl, okay, chasing cocain, through the backrooms of the world, all night», synger Bejar innledningsvis, og følger det opp med linjer om forloren popstjernestatus og svunne drømmer. Det er en fantastisk fortelling om ting som ikke gikk som det skulle.

Kaputt føles på mange måter fjern, all den tid den formidler historier om dekadente kjærlighetsforhold og popstjerner som ikke får det til. Men Bejar formidler det på en måte, og i en kontekst, som får det til og føles så menneskelig, han gjør på mange måter det samme som Kanye West gjorde på sist album: Han formidler og setter lytteren inn i en absurd livsstil og virkeliggjør den på en måte som gjør at den (mot alle odds) sier noe pregnant om våre egne liv. Det føles viktig, og substansielt å lytte til Destroyer.

Håvard Ringen

Fredag 18.Feb By:larm Treefight for Sunlight(dk) Departure Lovecult

Lørdag 26. Feb The One Night Stand Symphony + Hello Britney Fri Entré

Lørdag 19.Feb Jonny Hancocks Figurines(dk) Kommode

Tors. 3 mars Rest Of My Life Youth Pictures Of Florence Henderson cc: 70,-

Fredag 25. Feb Djs Lars og Skraphaugen

www.gloriaflames.no

BEST AKKURAT NÅ

treer til en svak firer. Beklager om jeg sådde splid i bandet nå jenter, men dere er vel først og fremst artister og ikke drama queens? Ehhh. Og med det ønsker jeg Norma Sass lykke til på ferden, og håper forbannelsen snart opphører.

Inger Lise Hammerstrøm MOGWAI Hardcore Will Never Die But You Will

JØRGEN NORENG KILLER MIKE Burn Han har en klassiker i seg, bare Big Boi eller noen gir han sjansen.

SHY FX FEAT. KANO ETC Raver (MJ COLE REMIX)

This is England.

TECH N9NE Bad Season Mixtape Din favorittrappers favorittrapper får snart respekten han skal ha. Takk til XXL og Whoo Kid for å hjelpe til.

CHAN DIZZY Strange Face, No Sell Out, Hello Badmind Ikke kjempemye spennende på dancehallfronten, men han her var funniest nykommer i fjor.

BRUNO MARS/DAMIAN MARLEY Liqour Store Blues Jada, begynner å bli gammel, men hvorfor er ikke dette den største reggaelåta siden «Come Around»?

NORMA SASS Hunting for Treasures (BAUTA/TUBA)

Potensialforbannelsen.

Med to sterke plater på anmeldersamvittigheten denne måneden kan jeg ikke unngå å anmelde Norma Sass i lys av dem. Spesielt ikke uten å se bort fra våre landsmenn i The Lionheart Brothers. Jentene har siden Zoom-seieren i 2009, blitt omtalt som et lovende band med stort potensial, og når de nå kommer med debutalbumet, er det på tide at det forløses.

Hvilket det for så vidt gjør. Med sjarmerende, inviterende og sommerlige poplåter fremført med The Glenton Raknes sensuelle og sterke vokal har «Hunting for Treasures» et låtmateriale som kommer til å gå rett hjem hos festivalfolket denne sommeren.

Hadde de bare hatt en mer ferdigutviklet kritisk sans, og kuttet fra elleve til åtte-ni spor, og puttet de resterende låtene i potensialboksen, kunne dette vært en langt sterkere debut.

Mens «So hip they’re hopeless», «Japan», «Robbery» og tittelsporet fremstår som sterke poplåter med stor publikumsappell blir de andre å regne for fyllstoff. Og seks av elleve låter er i overkant mye fyll. Problemet er egentlig ikke at de ikke er gode nok, men at det blir for likt, og med det avslører de en uutviklet musikalske selvinnsikt de kunne spart seg for ved å kutte noen låter. Men nå skal ikke jeg forsvare plata for det den burde hatt, og hvor bra den hadde vært da. Som alle andre debuterende unge band, må Norma Sass stå for det de har levert, og da kan de ikke få påtaleunnlatelse bare fordi de er unge og lovende, for det var også Lionheart Brothers, Sissy Wish og Susanne Sundfør, for å nevne noen, den gangen de debuterte, og sanket toppkarakterer i landets musikkredaksjoner. Dette betyr på ingen måte spikeren i kista for jentene, jeg kommer til å følge med dem enda noen år, og det er jeg sikker på at fansen også vil gjøre. Som nevnt har de tross alt en fantastisk vokalist som kan hevde seg mot de fleste av våre kvinnelige vokalister, og med henne løftes plata fra en

4

(ROCK ACTION / VME)

Døv-metall.

Ved første øyekast virker det som om alt er ved det gamle her hos Mogwai. Coveret er nydelig, plata er bedre titulert enn noen i 2010 og låttitlene varierer fra det gode til det hysterisk morsomme. Nå er det mange herrens år siden sist gang jeg gledet meg over en Mogwai-utgivelse, men dette virker oppriktig talt veldig lovende.

Og det starter bra, i klassisk Mogwai-stil. Førstesporet, «White Noise», er alt annet enn tittelen hinter om. Her er vi umiddelbart tilbake til gamle dager, fullstendig blottet på forsøk på «å gjøre noe nytt», og det høres veldig bra ut. Låten evner aldri å være fullt så emosjonell som Mogwai på sitt beste, men den gir forhåpninger om at plata kan være av gammel klasse. Dessverre kommer den første fallgruven allerede på andresporet. Her blir vi servert et slags kraut-oppkok som kanskje aldri burde blitt servert. God kraut er en kunst, fortreffelig når det mestres, dørgende kjedelig når det ikke gjør det – som «Mexican Grand Prix» dessverre er et eksempel på.

Det skal sies at Mogwai gjør en hel del riktig på Hardcore Will …, men ofte går de seg også litt vill. Det skurrer for eksempel når de på mer eller mindre smakløst vis prøver å illustrere at de har noe som helst form for baller. Det henger tungt, men det er grotesk og føles nærmest overgripende («San Pedro»).

Men heldigvis er det ting som er ved det samme gamle også her: Mogwai har alltid mestret kontrasten mellom det stygge og det vakre, og denne teften viser de at de fortsatt besitter.

Denne kontrasten er best når den blir utspilt i løpet av én låt, men det fungerer også i spennet mellom «San Pedro» og «Letters To The Metro». Den sistnevnte blir stående tilbake som vakrere og mer substansielt emosjonell enn den egentlig er, kontrastert opp mot brutale og stygge «San Diego». Men én fantastisk låt (og et par gode) er ikke nok til å redde Hardcore Will … Summa summarum så ender platen opp med å fremstå som den kommer fra et band som sliter med å produsere friske idéer, og som samtidig er motvillige til å ty til de gode de hadde tidligere i karrieren. Det er jo klart at et band skal utvikle seg, og vokse, men det må ikke skje på bekostning av den musikalske kvaliteten. Og det er et gjennomgående tema her: Mogwai fremstår som best når de ser seg bakover og som verst når de prøver «å gjøre noe nytt».

Håvard Ringen

3

SOCIAL DISTORTION Hard Times And Nursery Rhymes (EPITAPH)

Intet nytt under solen.

Ingenting er overraskende med Social Distortions nye utgivelse. Ikke platetittelen som nok en gang reflekterer rockelivets beinharde sider, ikke låtoppbyggingen med drivende, tunge og skitne gitarer i bunnen av vers, refreng, vers og en dæsj «yeah, yeah», ikke de selvmedlidende låtene om knuste hjerter, bitterhet og livet i arbeiderklassen, ikke den obligatoriske countrycoverlåten, denne gangen Hank Williams «Alone and Forsaken». Det eneste som kan tilskrives av nytt til deres syvende plateutgivelse er at det er mer rock og mindre punkrock. Der Sex, Love and Rock ’n roll og White Light, White Heat,

4

White Trash var hakket hvassere med både låter og tekster, føles Hard Times and Nursery Rhymes som den henger litt bakpå og aldri klarer å komme opp til det nivået. At tempoet er roet ned, er jeg sikker på at er et bevisst valg, men med det kommer tekstene bedre frem, og når de preges av ukriktiske rim og klisjéfylte historier blottstiller Mike Ness og co sin akilleshæl, eventuelt styrke, døm selv: «Put he pedal to the metal, baby turn the radio on, we can run to the far side of nowhere». Når det er sagt, så skal man ta Social D for hva det er, pur rawk ’n roll. De har holdt dette rockelokomotivet gående i snart 30 år, og akkurat som sin åpenbare inspirasjonskilde, Bruce Springsteen, har de lyktes å opparbeide seg en trofast fanskare som bare fortsetter å vokse. Nettopp det kan de nok takke den trygge forutsigbarheten sin for. I en god blanding fengende låter med nerve treffer de alt fra gamle rockegubber til pønkejenter og gutter, og fyller store konsertarenaer. De skal ikke beskyldes for å ha funnet opp kruttet, men de har funnet en rockeformel som ikke krever fornyelse. Hard Times … oppfyller den formelen på alle måter, med bad ass-røsten bærer Mike Ness deg gjennom nok en klassisk rockeskive. Er du en svoren Social D fan, kan du trygt investere i denne utgivelsen, vær imidlertid forberedt på at den trenger et par runder ekstra i spilleren før den sitter. Etter det vil nok «Diamond in the rough», «Machine gun Blues» og «Bakersfield» få sine fortjente ekstrarunder. Som ekte rockelåter treffer de hjerterota og frister deg til å spille de om att og om att. Har du ennå ikke blitt introdusert for bad assene fra California, er nok de to foregående platene å anbefale som inngangsport. Skulle du bli hekta, er det ingen grunn til å frykte at utgivelsene stopper med denne plata. Som mr. Ness lover på siste låt («Still Alive»): «I’ve been to hell and back/I ain’t fallin off this track». Her kommer det flere leveranser av selvmedlidende Californiarawk så lenge det er liv i skrotten. Intet nytt under solen der, altså.

Inger Lise Hammerstrøm

Armen min er ikke så tynn, det er bare en optisk ”illusjon”.

BEST AKKURAT NÅ

HAHAHAHA JAA9 & ONKLP Lasse (SONY MUSIC)

HÅVARD RINGEN JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN Hundeår (VOICES OF WONDER / VME)

Heroin + kjærlighet + pop = magi, viser det seg.

JAMES BLAKE James Blake (ATLAS/A&M / UNIVERSAL)

Stendahlsyndrom! Jeg får ikke puste!

THE GLUE Still Loving You (HTTP://SOUNDCLOUD.COM/ THE-GLUE)

Hvem faen er The Glue?

DESTROYER Kaputt (MERGE / IMPORT)

Hvis ikke James Blake er årets album, har vi jo alltids Destroyer.

HERCULES & LOVE AFFAIR My House (MOSHI MOSHI / TUBA)

Oioioi, tilbake i god form gitt. Fin video og.

Skratten sitter løst, men det hadde vært kult med litt alvor også.

I år har Jaa9 og OnklP bestemt seg for å gjøre noe så 2011-ish som å slippe to EP-er i stedet for et fullt album. De to utgivelsene heter Lasse og Geir (kommer i mars), og er selvfølgelig inspirert av Wam og Vennerød-filmen med samme navn fra 1976, som de to gladgutta fra Lillehammer mener å kjenne seg igjen i. Men selv om «stuntet» med å gi ut to korte utgivelser for å drøye album-feelingen for de mer og mer musikalsk historieløse og illojale kidsa tilhører en ny del av musikkindustrien, er det ikke noe særlig annet ved Lasse som tilsier hverken trendy eller nyskapende. Og for mange er nok akkurat det en positiv ting. Spesielt Jaa9 & OnklP-fansen som har fulgt de to kompisene siden deres legendariske Bondegramatikkmixtape i 2003, og som ikke kunne ha brydd seg mindre om den stadig mer utbredte technobeat-trenden norsk rap er inne i. I likhet med forrige skive, er det nok en gang den hyggelige Mossingen Mats «Slipmats» Lie Skaare som sørger for størsteparten av beatsa, som på store deler av Lasse byr på et ganske 80-tallsinspirert funk-sound (tenk «Partysvenske»). Personlig kunne jeg ha vært

4

forruten akkurat det, siden det blir litt for mye tjo og hei-feeling over denne biten av skiva, og siden jeg ikke er spesielt glad i «tøyserappingen» som norsk hiphop merkelig nok alltid har virket å være veldig tiltrukket av. Ikke at Jaa9 og OnklP tøyser med musikken sin, men med tanke på spesielt sistnevntes overlegne talent på mikrofonen, hadde det likevel vært stor stas å se gutta steppe opp med litt mer voksne og reflekterte låter framover. Et godt eksempel på at gutta mestrer nettopp dette, er jo den fantastiske singelen «Konfliktsky» fra fjorårets Sellout!, og vi får dessuten også en liten smakebit på Lasse-sistesporet «Du eller jeg», men ellers blir det for det meste fest, røverhistorier og skratting. Og det synes jeg er litt synd. Alle som kjenner Pål, vet at fyren har en historie det hadde vært sykt interessant å høre i en litt mer alvorlig og utleverende sammenheng, så dette får være en oppfordring til å bruke det udiskutable raptalentet til å vise fram nettopp den siden ved seg selv, i stedet for å safe med mer party-orientert musikk.

Altså, jeg forstår at ralle-anthems som «Ut av byen» og «Partysvenske» sikkert er morsomt for vorspiel og P3, men det er likevel først på det nevnte sistesporet, og ikke minst den Nasty Kutt-produserte bangeren «High Five» at 9 & P virkelig viser fram hvorfor de tilhører toppen av det norske raphierarkiet. Mer av det hadde vært kult.

Mathias Rødahl

1/2011

75

FILM 127 TIMER Regi: Danny Boyle I rollene: James Franco, Kate Mara, Amber Tamblyn Det er ikke ofte man nøler med å anbefale en film som er såpass toppkalibrert som denne, men altså, her risikerer du å sitte igjen med noen nasty bilder på netthinna som er vanskelige å bli kvitt. Ikke så mye fordi Boyle spekulerer i sjokket, men fordi det er alt for vanskelig å fortrenge at dette er gjenfortellingen av historien om Aron Ronstons skjebnesvangre canyon-utflukt i Utah i 2003.

Milevis fra folk faller Ronston neddi en sprekk, og ender med høyrehanda godt kilt fast under en urikkelig stein. Øyeblikket der det går opp for vår helt hvor totalt kjørt han er, er så fenomenalt gjengitt av James Franco at ståpelsen ikke legger seg før rulleteksten og de 127 timene er tilbakelagt.

«En actionfilm hvor helten ikke beveger seg», slik lyder regissørens egen tagline, og sammenligningen med fjorårets Buried er opplagt, selv om 127 timer på ingen måte sverger til en misforstått uttrykksmessig minimalisme. Vi plasseres fra første stund i et univers av penetrerende sanseinntrykk, ikke minst i et effektivt overdrevet lydbilde, og suspensen bygges rundt minimale detaljer som viser seg avgjørende for liv og død. Som vanlig med Boyles prosjekter, oser det av sjelden filmisk krea-

5 Sammenlignet med sine kolleger av attentatmenn og snikmordere er Jack en mester i faget.

Når en jobb i Sverige

tivitet og visuelt overskudd, og ganske mye desperat humor. Noe som ikke bare blir en emosjonell trykkventil, men som holder monotonien milevis unna i de 94 minuttene med forventingsterror i Francos selskap.

Maria Moseng Premieredato: 11. februar BURLESQUE Regi: Steven Antin I rollene: Christina Aguilera, Cher, Kristen Bell Bland Showgirls med litt Chicago, Cabaret og en flau smak av selveste Coyote Ugly, og strippingens svar på Haute Couture har fått sin hyllest i Burlesque (kle og te deg som en dansende glamourmodell uten å miste integriteten). Filmen er likevel mest laget for at Christina Aguilera («that slut with the mutant lungs», som hennes rivalinne sier det) skal kunne få debutere som skuespiller i en rolle der hun kan spille seg selv. Filmen åpner også for et comeback for Cher, som vanlig komplett umulig å bestemme alderen på. Her: en blanding av gammel horemamma og Angelica Houston i Adams Family. Cher og Aguilera henholdsvis smyger og vrikker seg over lerretet som to voksede, plastisk opererte dragqueens i en amerikansk mor/datter- konkurranse. Det dypeste øyeblikket mellom de to er scenen der Cher sminker Aguilera og konkluderer med innsikten «det kosmetiske ansiktet er et kunstverk» – en scene så mettet med ufrivillig ironi at den nysminkede måpingen til stygg/pene Aguilera gjør deg så deppa at du får lyst til å kauke «Beautiful» med autotune.

Hovedproblemet er likevel det totale fraværet av en engasjerende historie. Ingen virkelig konflikt,

antatt, gjør han det klart for sin kontakt at dette oppdraget vil bli hans siste.

Å så sinna!

6

PÅ BLU-RAY OG DVD! LEIE 9. FEBRUAR / KJØP 23. FEBRUAR

Bli fan av SF Norge på Facebook!

76

1/2011

www.sf-film.no

BEST AKKURAT NÅ

2

får et tøffere utløp enn

ENTER THE VOID Regi: Gaspar Noé I rollene: Nathaniel Brown, Paz de la Huerta, Cyril Roy Mind-blowing! I mangel av et dekkende norsk ord. Og mye mer det egentlig ikke vits i å si. Så kan man jo spørre seg om dét er synonymt med at filmen er så viktig. Eller dyp. Eller i det hele tatt bra. Vel. Kanskje ikke. Uten at det spiller all verdens rolle. For bare helt sjelden er det så lett å anbefale en filmopplevelse som når Gaspar Noé inviterer oss med ned i avgrunnen.

I enda større grad enn i Alene mot alt og Irreversible ligger her en banal og melodramatisk historie i bunn: To små søsken mister foreldrene som barn og sverger å holde sammen – for alltid, uansett! Men om handlingen har eskalert, er formen sprengt ut

ingen viktige mennesker, ingen stor kjærlighet og hold deg fast: INGEN sex. Burlesque-parolen «Se men ikke røre» skaper vitterlig en klam, urørlig hånd som hviler én centimeter fra hjertet ditt til siste finale i pupper, vrikk og sang.

Synnøve Macody Lund Premieredato: 28. januar

av alle proporsjoner: Psykedelia møter barokk møter noir sentrert rundt sex og dop i voldsomme kvanta.

Som du kanskje har registrert, befinner vi oss på toppen av karakterskalaen. Og om du spør deg om det bare er fordi det er så mye av alt, så vel: Ja, langt på vei. I en tid hvor alle tror de har sett alt, hvor det nærmest er vitenskaplig bevist at mediet var tømt for muligheten til å overrumple, sparker altså Gaspar inn en vegg og viser at vi tok feil.

Hvilket han fortjener all mulig heder for. Og når det er sagt: Det krever en ekstrem beherskelse å lage en så ballstyren film som dette spetakkelet. En personlig triumf for Noé – og en fest for alle oss andre.

Gaute Brochmann Premieredato: 27. januar (Cinematekene)

SYNNØVE MACODY LUND BLACK SWAN Regi: Darren Aronofsky You won’t know what hit you.

KONGENS TALE Regi: Tom Hooper Britene gjør det igjen. En klassiker fra første flimmer.

FJELLET Regi: Ole Giæver Jeg sier det igjen; takk Gud for Ellen Dorrit Petersen.

EN MANN SOM SKRIKER Regi: Mahamat-Saleh Haroun I rollene: Youssouf Djaoro, Diouc Koma, Djeneba Kone, Heling Li Vi er ikke akkurat bortskjemte med afrikanske dramaer på kino her på berget, så man kan jo fristes til å legge velviljen til, men til det står denne filmen for støtt på egne ben. Om enn litt shaky, mest fordi dialogen veksler mellom å være minimalistisk og autentisk noen ganger, og andre ganger teatral. Langt på vei forløper imidlertid det stille dramaet i sin egen distanserte, fortellermessige eleganse. Vi er i Tsjad, hvor den aldrende svømmemesteren Adams stolte jobb som badevakt er truet av hotellets nye kinesiske eiere. Hva som verre er, sønnen Abdel seiler opp som konkurrent, og et kjærlighetsfullt far-sønn forhold muterer i en sørgelig historie om svik og misunnelse. I gatene truer borgerkrigen, og når myndighetene etter hvert krever enten cash eller muskler, er det fristende for Adam å melde sønnen inn. Og det er etter hvert som nettet knyter seg, og familiedrama blir til krigsdrama, at den distanserte fortellerstilen rett og slett blir litt for nøktern for sitt eget beste. Karakterene forsvinner under vår emosjonelle radar, og den tragiske forsoningen blir dermed for påtatt sentimental.

Det som starter som en elegant analyse av mannlig stolthet, ender dermed som en klønete, og ganske selvsagt, kritikk av krigens vold på folkevettet.

Maria Moseng Premieredato: 18. februar

4

KONGENS TALE Regi: Tom Hooper I rollene: Colin Firth, Helena Bonham Carter, Geoffrey Rush, Derek Jacobi, Robert Portal Filmen som omsider skal besørge «Mr. Darcy» med en overmoden Oscar, er en noe besynderlig forening av sportsfilm og kostymedrama. Og, naturligvis, en sann historie! Vi er i 1930-tallets England, gradert i kledelig gråblå palett, og Albert, den aldrende monarkens sønn, sliter med et sosialt handicap som er av den kjipere sorten. I sær når radiomediet har gjort sitt inntog og tvunget monarkiet til å omfavne verbal promovering.

Med sin hjelpeløse stamming er prinsen tvunget til å holde seg i kulissene, og siden han ikke er fremst i arverekka, er ikke det et egentlig problem. Helt til kongen dør, og storebror truer med å

5

TITS or GTFO

REDTÅSPISSGEFUHL BLACK SWAN Regi: Darren Aronofsky I rollene: Natalie Portman, Mila Kunis, Winona Ryder, Vincent Cassel Når Aronofsky byder på varene er konfekteska full av mektig, sentimental elendighet, som fort kan parkere seg et sted mellom svelg og drøvel. Likevel, eller kanskje nettopp på grunn av det totale fraværet av subtilitet, er mannens produksjoner ofte gjenstand for hype, og Black Swan er intet unntak. Selv om man kan mistenke at gylne glober, gubber og andre fabeldyr denne gangen først og fremst står i gjeld til Portmans utrettelige dedikasjon til endeløse økter med ballettrening, en autisme nærmest kun overgått av (nei, nei ikke karate-kidden, men) Mark Wahlberg, som visstnok boksa rundt i bakhagen i samfulle fire år som oppvarming til den kommende The Fighter.

All eventuell gnål over skuespillkunstens fallitt er da likevel poengløst her, hvor Portman faktisk presterer betydelig mer enn en presisert plié eller to: Hun holder den gradvis rablende ballerinaen på knivseggen mellom gråtkvalt monotoni og overspill, og er i all sin nærmest aseksuelle perfeksjon helt glimrende castet. Heldigvis. For dette kunne fort blitt en banal affære som påkalte lite annet enn gamle, kjeie minner. Jeg er blant de som syntes junkie-musikkvideoen Requiem for a Dream er en av tidenes oppskrytte, og plasserer lett det sensasjonalistisk trauste melodramaet The Wrestler i samme kategori.

At den aktuelle «fortolkningen» av Svanesjøen, om man må bruke regissørens egne ord, er både stilmessig svulstig, tematisk overtydelig, og omtrent like tilbakeholden som en tåkelur, er derfor ingen overraskelse.

Premisset er heller ikke påfallende originalt: Den skjøre ballerinaen får drømmerollen, men strever noe voldsomt – ikke bare med prestasjonspress, kontrollerende mor, streng trener og kompetitivt miljø. Men med å slippe løs libidoet uten å slippe ånden ut av flaska, og spøkelsene ut av hjørnene. Det handler om å finne balansen mellom engel og djevel, sort

5

abdisere for å dyrke det frivole livet med sin gudeløse amerikanske elskerinne. Inn med en uærbødig talepedagog som skal coache kongsemnet frem mot rene konsonanter – den umulige oppgaven med velkjent suspens.

Og en fornøyelig rad av scener, som i stedet for sportsfilmens

svane og hvit svane, virkelighet og fantasi, frisk og gæren, og så videre. Symbolikken er tilsynelatende enkel, og det er absolutt noe pompøst over filmens insistering på det voldsomme dramatiske potensialet i en strengt tatt ganske konvensjonell konflikt, hvor livet på scenen speiler seg i livet bak scenen, og vice versa, helt til det hele går rundt i tull.

Diagnostiseringen av kunstnerisk disiplinering med morskomplekser er gjort atskillig mer særpreget forstyrrende i Hanekes Pianolærerinnen, og vår Portman-ballerina nærmer seg her mer den stumt androfobe Catherine Deneuve, for de som har sett Polanskis Repulsion, et åpenbart forbilde for Aronofskys psykothriller. Dialogen er sjelden god, den er faktisk til tider ren såpe. Samtidig er det egentlig ingen grunn til å tro at realisme her står øverst på Aronofsky liste over ambisjoner, og dette er for så vidt ingen snakkefilm, men heller en film som skriker og stønner i filmspråk – lys, skygge, rytme, her er det ikke minst påkalt å nevne kinematograf Matthew Libatiques heftige paranoiafoto.

Og der ligger jammen også filmens solide substans: Ren, rå og spekulativ ekspresjonisme som ikke analyserer et psykologisk tilfelle, men menneskelige drifter manifestert i en kompleks kunstform: Mange har sagt at dette ikke er en film om ballet, men det er nøyaktig det det er – en filmatisk konsekvens av ballettens grunnleggende motsetningsfulle estetikk. Romantiserende: Det disiplinerte apollinske mot det ukontrollerte dionysiske, lidenskap formidlet gjennom beherskelse, spontanitet der enhver bevegelse inngår i et predeterminert mønster. Og eksistensielt: Ballettstudioets endeløse speilsal, reduksjonen av identitet til kropp, kropper til synkronisert elitisme. Billedliggjort med en konsekvens som er drevet like langt utfor stupet som den stakkars plagede ballerinaen.

Dekadent, pretensiøs – men likevel rett så uimotståelig og overraskende underholdende – galskap.

Maria Moseng Premieredato: 4. februar

sedvanlige pompøsitet, spiller på underfundig komikk, rødglødende kjemi, og ikke minst, Colin Firths underbare sårhet i rollen som stolt, men knekt, prins.

Her videreføres den elegante britiske tradisjonen for å plassere karakterer og individpsykologisk drama i en større kontekst, hvor

skildringen av historiske hendelser tjener som annet enn pittoreske, dramaturgiske kulisser.

En ganske nydelig og oppriktig inkluderende filmopplevelse, som forsøker å gjøre mye, og som gjør det godt.

Maria Moseng Premieredato: 11. februar 1/2011 nattogdaghousemaid.indd 1

77 27.01.2011 13:44:19

– Er vi framme snart?

– Nei.

VOI VOI FJELLET Regi: Ole Giæver I rollene: Ellen Dorrit Petersen, Marte Magnusdatter Solem Mye er allerede sagt om Fjellet, ikke minst i herværende avis – symbolet på den nye norske dugnadsånden, de nye kreftene mot etablissementet, opprøret mot kvalitetstradisjonen, disse ting. Det er ikke måte på. Få av disse ordene er nok Giævers egne, han er bare en fyr som ikke gadd vente fem år på å lage film. Og som i stedet tok med en liten flokk med dertil egnende kvalifikasjoner opp på Norefjell, for å lage filmen om to kvinner som forsøker å nøste opp floker fra fortida.

Umiddelbart er det heller ikke noe særlig opprørsk over Fjellet, ingen ikonoklasme eller avslørende angrep mot hegemoniet, heller tvert imot – den bare er, i hele sin kompletterte minimalisme. Uten å mane frem den vante velvilligheten som gjerne sniker seg inn

5

78

1/2011

på en stakkars filmanmelder når det kommer til vår nasjonale filmarv.

To av norsk filmhistories fineste eksemplarer er laget på fjellet: Arne Skouens Kalde spor (1962) og Erik Løchens Jakten (1959).

Sammenlignet med disse er Fjellet en ganske klassisk film, det vil si at den er verken teatral eller modernistisk, men realisitsk, rett og slett. Motsatt en ganske utbredt norsk fortellerform, og litt på samme måte som det gjerne er i virkeligheten, ligger det sentrale like mye i hva karakterene undertrykker, som hva de ytrer med faktiske ord. Så kan det altså se ut som Giæver utfordrer hegemoniet litt likevel. Med en usedvanlig velfungerende dialog. Noe en film med to karakterer og en visuelt begrenset location naturligvis er helt avhengig av. Faktisk er dette i stor grad en film om språket – hvordan det forråder oss, hvordan et enstavelsesord kan bære med seg flere år med frustrasjon, hvordan kommunikasjonen hele tiden bryter sammen og

bygges opp igjen i et forhold. Til å være en film om dyp sorg er dette derfor tidvis overraskende morsomt, nettopp fordi vi gripes av gjenkjennelsens komikk – når Nora og Solveig fåmælt krangler om hvordan man setter opp et telt, eller hvem som har glemt å ta med nok kaffe. Det er ofte et rent studium i passiv aggressivitet.

Dette er ikke en film om fjellet, men valget av location er alt annet enn likegyldig – fjellets folketomme åpenhet legger et klaustrofobisk press på jentenes havarerte forhold, over tregrensa er det få steder å gjemme seg. Handlingen består mest av små dramatiske mikrokurver – kjappe stemningsskift, ofte utløst av en feil replikk, mens det kinematografiske blikket på fjellheimen er langt fra Kittelsen eller Tidemand og Gude, verken særlig romantiserende eller demoniserende. Først i de siste avgjørende scenene åpner bildene seg opp, skuer utover, og gir en slags følelse av at situasjonen kanskje kan

beherskes. På toppen venter ingen snøskred, som i Ibsens Når vi døde vågner, bare utsikten. Og en mild antydning til forsoning.

Fram til da er panorama i stor grad erstattet med en nær framing, som gjør bredformatsfotografiet unormalt klaustrofobisk, og her er nok a close-up av kvinner som heldigvis kan spille. Ellen Dorrit Petersen er sedvanlig nok en av norsk films mer solide. Det kompenserer langt på vei for den truende mangelen på visuell variasjon, som det minimale oppsettet legger opp til. Bare unntaksvis tipper det over mot det monotone. Det er trist, men ikke trauig, og hovedgrunnen til det er at Giæver ikke dyrker den traumatiske hendelsen som har fått kvinnene opp på fjellet i flashback og subjektive bilder, bare gjør den til et usynlig, men ekte, spøkelse.

Da har man den minst pretensiøse, og dermed beste, norske filmen på en stund.

Maria Moseng Premieredato: 25. februar

OFFIsIElt utvalg tORONtO FIlm FEstIval

vINNER JurYENS SpESiAlpriS vENEzIa FIlm FEstIval

vINNER BESTE SkuESpillEr, ViNCENT GAllO vENEzIa FIlm FEstIval

OFFIsIElt utvalg lONDON FIlm FEstIval

JEREMY THOMAS pRESEnTER En JERZY SKOLIMOWSKI fILM VInCEnT GALLO, EMMAnUELLE SEIGnER “ESSEnTIAL KILLInG” En SKOpIA fILM pRODUKSJOn CO-pRODUSERT AV CYLInDER pRODUCTIOn, ELEMEnT pICTURES, MYTHBERG fILMS I CO-pRODUKSJOn MED CAnAL+ pOLAnD, SYREnA fILMS CO-fInAnSIERT AV AKSOn STUDIO TASK fILMS MED STøTTE fRA DET pOLSKE fILMInSTITUTT, IRSKE fILM BOARD, nORSK fILMInSTITUTT, MOTIOn pICTURE pUBLIC fOUnDATIOn Of HUnGARY, EURIMAGES SMInKE BARBARA COnWAY fRISøR GABRIELLA nÉMETH KOSTYMEDESIGn AnnE HAMRE fOTO ADAM SIKORA pRODUKSJOnSDESIGn JOAnnA KACZYnSKA LYD ROBERT fLAnAGAn MUSIKK pAWEŁ MYKIETYn SJEfSKLIppER RÉKA LEMHÉnYI KLIpp MACIEJ pAWLInSKI ExECUTIVE pRODUSEnTER JEREMY THOMAS, AnDREW LOWE, pETER WATSOn CO-pRODUSEnTER InGRID LILL HøGTUn, GAUTE LID LARSSEn, JAn-ERIK GAMMLEnG, JOZSEf BERGER, ED GUInEY MAnUS JERZY SKOLIMOWSKI, EWA pIASKOWSKA pRODUSEnT EWA pIASKOWSKA, JERZY SKOLIMOWSKI REGI JERZY SKOLIMOWSKI ©2010 SKOPIA FILM, CYLINDER PRODUCTION, ELEMENT PICTURES, MYTHBERG FILMS, SYRENA FILMS, CANAL+ POLAND. ALL RIGHTS RESERVED.

Première 25. februar!

r e t t e l l i b o n i k Vinn izzafest og p amilien*! f e l e h for familie?

Phone… home…

erne d o m t s s me iliehistorie! e g r o N Har du in sprøeste ldfaem til r og by 1 01 n, a rie, nav n 28. februar 2 Fortelnl d o t is h din ne

Send in @sfnorge.no in t på e bli lagt u il v modern e n torie * este his film.no* De sprø sider www.sftt våre ne Min senile tante så et massasjeprogram på tv og lærte seg der at hun måtte finne noe hardt og banke seg forsiktig med.

Det eneste hun fant var en hammer!

Vi var sjokkerte når vi trodde hun hadde blitt slått!

Ingrid 32 år, Hurum

Første gang pappa skulle møte kjæresten min sto han og ventet i oppkjørselen med sverd og truet med å drepe ham om han kom ut av bilen!

Isabelle 28 år, Hamar

3

Vinn p iz

zafes

Dama mi er mye eldre enn meg. Fattern er crazy, ble sammen med dattera hennes. Koko!

Kjell 24 år, Drammen

www.sf-film.no

80

1/2011

MIRAL Regi: Julian Schnabel I rollene: Willem Dafoe, Freida Pinto, Hiam Abbass, Alexander Siddig, Vanessa Redgrave, Yasmine Elmasri, Omar Metwally Dette innlegget i IsraelPalestina-konflikten er upolemisk på grensen til det intetsigende, og begynner som en slags biofilm om den velstående palestinske kvinnen Hind Husseini, som åpner et barnehjem for palestinere i 1948. Her ender Miral, omtrent 30 år senere, en opprørsk jentunge som vi etter hvert skjønner er filmens egentlige forteller – i virkeligheten basert på den palestinske journalisten Rula Jebreal. Innimellom disse to følger vi en rekke karakterer, i en springende struktur som mest av alt minner oss om at filmen en gang har vært en bok. Som episodisk ensemblefilm fungerer det aller mest følelsesmessig punkterende. Vi ser idealismen i forskjellige drakter, mens tragedier og følelser snurrer i Schabels aldri hvilende, og ofte litt ufokuserte, billeduttrykk. Fintfølende er det kanskje, men verken helt politisk eller helt personlig engasjert, og man når aldri, som i for eksempel Dykkerklokken og Sommerfuglen, helt ned i nyansene av karakterene hans.

Det å skape et historisk og sosialt drama der årene gradvis samles i en eksemplifiserende hovedrolle, ville være en eksemplarisk måte å menneskeliggjøre midtøstenkonflikten på, om ikke ungdommene hadde forblitt brikker i en konflikt som her blir skjematisert på grensen til det fordummende. Da ville jeg heller brukt tida på et gjensyn med Libanon og Vals med Bashir.

Maria Moseng Premieredato: 25. februar

t hos

Peppe

s! *Spis så my e pizza min.v du vil ann (0 + 1 st ,4l) pe 5 pers k r pers oner. . f o r inntil Kinob illetter går til SF No en av rges k inofilm er. ** Info rmer i mailen ønske dersom r din h istorie du ikk e publis ert.

ONKEL BOONMEE SOM KAN ERINDRE SINE TIDLIGERE LIV Regi: Apichatpong Weerasethakul I rollene: Thanapat Saisaymar, Jenjira Pongpas Den selvsikre thailenderen-med-det-lange-navnets seneste film er det nærmeste man kommer en drøm med åpne øyne – upålitelig som hukommelsen og tilsvarende åpen for tolking. Til å være en spøkelseshistorie er dette usedvanlig forsonende – den første døde kvinnen vi møter toner uten videre spetakkel inn på det tomme setet ved middagsbordet, i en av filmens mange uforglemmelige scener. Blant de andre finner vi et temmelig spenstig seksuelt møte mellom en prinsesse og en mallefisk, og noen litt for innpåslitne rødøyde apeånder som får en til å undre hva annet av b-filmens horrorvesener som lurer i jungelmørket.

4

Filmen er en ladet klump som siger utover i alle retninger, mer enn et narrativt transportbånd, og fortoner seg dermed uforholdmessig latterlig eller absurd ved gjengivelse. Utgangspunktet for herligheten er den titulære onkel Boonmee, med nyreproblemer og en fot i graven, som har trukket seg tilbake til barndomshjemmet i jungelen – tilsynelatende også tilholdssted for hans tidligere eksistenser, og spøkelset av hans døde kone, som beleilig toner frem for å gi råd om møtet med døden. Perspektivet er dermed forskjøvet fra mennesket, ut mot et atskillig mindre forgjengelig og begrenset observasjonspunkt. Og forutsatt at du evner å orientere hvilepulsen mot filmens rånetempo klipperytme, er det et ganske deilig sted å oppholde seg.

Maria Moseng Premieredato: 4. mars

BEST AKKURAT NÅ

binen er med andre ord litt full, hvilket naturligvis betyr: mindre plass til tilskueren. Med den konsekvens at empatien svikter, etter hvert som den ene skjebnen etter den andre nuller hverandre ut. Synd, særlig fordi prosjektet viser estetiske ambisjoner, som de statiske scenene i flykabinen ikke klarer å følge opp.

Dette en film om liv og død, som faktisk handler om det: livet. Og døden. Enten man vil dø, er redd for å dø, eller redd for at noen man liker, eller til og med elsker, skal dø. Et viktig tema, det kan man vanskelig være uenig i, og en human ambisjon man skal ha respekt for. Samtidig er det et tilnærmet kunstnerisk selvmordsforsøk å satse på en sjanger som er så mye brukt i det glade Hollywood at selv bestemor på Toten er dramaturgisk ekspert.

Katastrofefilmens læringskurve er forutsigbar, og det hjelper ikke at man ganger den med åtte. Vi har ikke lært stort annet enn at det finnes få interessante kameravinkler i et fly.

Maria Moseng Premieredato: 18. mars THE WAY BACK Regi: Peter Weir I rollene: Colin Farrell, Ed Harris, Jim Sturgess, Gustaf Skarsgård Weirs førte film på syv år er basert på boken til den polske løytnanten Slavomir Rawics: den ubegripelige historien om hvordan han og et knippe fanger rømmer fra en kommunistisk arbeidsleir i Sibir, 1941. På grunn av kommunismens lange fingre måtte de gå tusenvis av mil, gjennom Russland, Mongolia, Tibet og Himalaya-fjellene – til nøytral grunn i British India.

Sann historie? Uvisst. ’Based on a true story’ bryr meg vanligvis fint lite, men her føles det for en gang skyld viktig hvor vekten bikker i forholdet mellom fakta og fiksjon. Fordi det er den vanvittige viljen til overlevelse mot alle odds som er filmens hovedkarakter. Dersom dette faktisk ble gjennomført er det, ja nettopp, ubegripelig, og dermed hakket mer severdig.

Hovedkarakteren Janusz spilles noe anonymt av den britiske Jim Sturgess, Ed Harris er robust amerikaner, mens Colin Farrell får rølpe rundt og leke uberegnelig kriminell med russisk aksent.

Men rømlingene fra fangeleiren har ikke akkurat krefter til å leke nøtt eller sannhet rundt leirbålet, og forholdet dem i mellom forblir små prikker i store landskapsbilder av henholdsvis endeløse vinterskoger, snøvidder og ørkensand. Likevel er det hjertefølt og ekstremt velgjort. Historien fortelles voldsomt og bredpensla, med små øyeblikk som setter

4

MARIA MOSENG 127 TIMER Regi: Danny Boyle Ensomheten.

FJELLET Regi: Ole Giæver Tosomheten.

ENTER THE VOID Regi: Gaspar Noé Evigheten.

PAX Regi: Anette Sjursen I rollene: Ellen Dorrit Petersen, Anneke von der Lippe, Kristoffer Joner, Ida Elise Broch, Ane Dahl Torp, Thomas von Bröhmsen, Kyrre Haugen Sydness, Pia Tjelta Det som markedsføres som Nordens første katastrofefilm har ikke mindre enn to bilulykker, én flyulykke, én selvmordsbomber og opp til flere dødsfall. Blant karakterene finner vi en hjertesyk, en nonne, en kirurg med samvittighetskløe, en krigsfotograf, en berømt dirigent og et ulykkelig skilsmissebarn. Og har du kasta et blikk på rollelista ser du at den utelukkende består av nasjonens mer eksponerte filmfjes. Flyka-

2

Jeg må bæsje.

iansen basert på To re regi st ian Kr ist

hver fanges reise i et slags personlig perspektiv. Kanskje ikke tydelig nok, men skal man reise langt må man jo som kjent spare på kreftene.

Synnøve Macody Lund Premieredato: 25. mars TO PÅ RØMMEN Regi: Byron Howard, Nathan Greno Med et budsjett på svimlende 1,5 milliarder kroner er dette verdens nest dyreste film. Og oser av penger gjør det: Fra den rotete starten til den typisk klisjéfylte slutten, overøses du av kvalitetshåndverk fra verdens dyktigste tegnere, animatører, komponister og lydteknikere. Alt ser og høres

3

fett ut, og 3D-brillene har aldri spent større muskler. Med så stor innsats, må Disney gjøre alt de kan for å tjene pengene tilbake.

Derfor har de tenkt bredt, i en historie enda mer forutsigbar enn vanlig, møblert med erke-stereotyper som knapt fyller en eneste dimensjon på deling. Hva gjelder adapsjonen av Grim-eventyret Rapunzel, har Disney tatt seg friheter som vanlig, og fordummet det ned til noe som skal passe for alle aldre uten å støte noen.

Selvfølgelig har de også peisa på med klissete sang og dansenumre. Forhåpentligvis blir ingen av disse låtene radiohits.

For en gangs skyld er det ingen dyr som snakker. Takk!

renbergs roman Charlotte

Isabel Hansen

Isteden uttrykker de seg med overgestikulerende bevegelser som funker mye bedre, til tross for at hesten litt for opplagt er basert på en hund.

De norske stemmene gjør en grei jobb, selv om de til tider er helt usynkronisert med leppene.

Men noe av humoren forsvinner nok i oversettelsen. Og, som enhver Disney-film er også To På Rømmen stappfull av plot-hull og logiske brudd, men så er jo dette et eventyr uansett.

Torgeir Blok Premieredato: 4. februar

FILM: MARIA MOSENG

AKTUELLE KINOFILMER: FEBRUAR - MARS

6

4

2

ENTER THE VOID Regi: Gaspar Noé

EN MANN SOM SKRIKER Regi: Mahamat-Saleh Haroun

BURLESQUE Regi: Steven Antin MIRAL Regi: Julian Schnabel

KONGENS TALE Regi: Tom Hooper

ONKEL BOONMEE SOM KAN ERINDRE SINE TIDLIGERE LIV Regi: Apichatpong Weerasethakul

BLACK SWAN Regi: Darren Aronofsky

THE WAY BACK Regi: Peter Weir

1

FJELLET Regi: Ole Giæver

3

GUNNAR GOES GOD Regi: Gunnar Hall Jenssen

127 TIMER Regi: Danny Boyle

KONGEN AV BASTØY Regi: Marius Holst

WINTERS BONE Regi: Debra Granik

TO PÅ RØMMEN Regi: Byron Howard, Nathan Greno

!

PAX Regi: Anette Sjursen

på kino 11. februar www.facebook.com/jegreiseralene

HARRY POTTER OG DØDSTALISMANENE — DEL 1 Regi: David Yates

motlys presenterer

ROLF KRISTIAN LARSEN * AMINA ELEONORA BERGREM Fotograf

PÅL SVERRE VALHEIM HAGEN * INGRID BOLSØ BERDAl * tRINE WIGGEN * MARTE AARSETH * MARKO KANIC * HENRIETTE STEENSTRUP * GUSTAF HAMMARSTEN PHILIP ØGAARD Produksjonsdesign TUVA HØLMEBAKK & CAMILLA LINDBRÅTEN Kostymesjef SOFIE RAGE LARSEN Lydsjef MORTEN SOLUM Lyddesign GISLE TVEITO Komponist JOHN ERIK KAADA Klipper LARS APNESETH line producer mina holdhus produksjonsleder Rebecca Padoin eksekutiv produsent sigve endresen Manus TORE RENBERG Produsent YNGVE SÆTHER Regissør STIAN KRISTIANSEN FINANSIERT AV NORSK FILMINSTITUTT, NORDISK FILM & TV FOND, FILMKRAFT ROGALAND, FILM STORY, STORYLINE STUDIOS, NRK, SANDREW METRONOME OG MOTLYS

1/2011

Design Tank Foto helge hansen

5

81

Kjære Gud. Hvorfor er jeg så bøg?

KLARER DU Å HA FLERE FLY I HODET SAMTIDIG? Flygeledere holder styr på flyene i norsk luftrom og gir instruksjoner om blant annet høyder, retninger og hastigheter. Derfor er det viktig å kunne håndtere flere ting på en gang.

Kommer du gjennom opptaksprøvene, får du gratis utdanning i USA og lønnet praksisperiode i Norge.

Les mer og spill HJELP, JEG VIL BLI FLYGELEDER! på bliflygeleder.no

HJELP, VI ER I SLAGET

no . r e d le e g y l f bli

TEKST MARIA MOSENG Man behøver ikke være over gjennom snittet engasjert for å ha fått med seg at tonen i den norske filmdebatten er oppjustert bare en ørliten pitch. Vi er så smått i ferd med å riste av oss et lunkent tjueti med to-tre overraskende oppturer, og optimismen akkompagneres naturligvis av de allerede mye omtalte 40 norske filmene som kjemper om premiereplass i løpet av året – nesten dobbelt så mange som den matematisk formulerte filmmeldingen så mange liker å kritisere.

Vi står dermed foran sannhetens time i et kinomarked mer nådeløst enn noen gang: Så mange som 19 av de 40 titlene er produsert uten støtte fra NFI, det betyr at konkursene står i kø for den som ikke bikker over de gylne 10 000 solgte billetter som garanterer den nye formen for statskronasje, forlokkende kalt etterhåndsstøtte. - Hvem skal ut? Du, og andre 4 mill er de glade dommere.

Det får være nok tall. Mens det kommende vårsleppet av yre titler allerede er behørig kommentert i diverse av nasjonens medier, skal vi her nøye oss med utvalgte bemerkninger. Alle gleder seg naturligvis til ny eksistensiell krise i tospannet Trier-Vogts etterlengtede Oslo, 31. august. Samt ny polanskiesque pshykothriller fra Pål Sletaune, Babycall, i oktober. Før den tid blir det spennende å se om indiefilmene Fjellet, Pappa kom hjem og Brevet til Kongen klarer å velte den såkalte norske kvalitetstradisjonen – et begrep i all ydmykhet adoptert inn i Vagant-debatten om norsk film, som trekker paralleller til den frekke franske nybølgegenerasjonen på 1960-tallet, og den

82

1/2011

kjeie, konvensjonelle, livsfjerne franske filmen de opponerte mot (cinema de qualité). Historisk tyngde trykker på skuldra til filmgutta.

Og naturligvis er det gutta som fortsatt er i grotesk overtall. Om ikke annet er parallellen legitimert av at likestillinga i norsk filmbransje den samme som på 1960-tallet.

Det vi tydeligst vil merke, er imidlertid følgende erkjennelse: VHS-generasjonen har nå erobret filmbransjen, slik den gjorde på TV i 95. Ikke nok med at oppfølgeren til tidenes mest imbesile filmkonsept (jo da, Tomme Tønner) har saltet veiene i januar. Eventyrlige Tappeluft Pictures har smidd Død Snø- og Kurt Josef-lenkene, og satser med Hjelp, vi er russ og Hjelp, vi er i filmbransjen på å gjenskape 80-tallshelter som Spinal tap og Airplane. Alta møter Nydalen og masse andre kjendistryner, som forstås må med, hvis dette skal bli en ordentlig folkefest. Og igjen sitter vi med bildet på en nasjon som er såre takknemlig bare noen prøver å underholde dem. La oss bare håpe på mindre revy, mer ekte provokasjon og kanskje en aldri så liten antydning til refleksjon over det lille av norsk virkelighet som finnes bak villige amerikana-sterotypier.

Samtidig kommer meldinga om at samme selskap har tremillioners-velsignelse fra filminstituttet til å sjøsette sin Himmelblå-pastisj Hellfjord, der Wirkola har innledende regi.

Det loves røverhistorier fra Finnmark med Twin Peaks-tilsnitt. Alt sammen mens norsk films svar på kiosklitteraturen, konseptet Varg Veum, triller ut den ene krimfarsen etter den andre i ren parodi på seg selv.

Om alt annet går skeis, kan vi i det minste få feire at postmodernismen omsider har erobret filmnasjonen Norge.

UTE PÅ BLU-RAY OG DVD NÅ!

Vinn reise for 2 til Frankrike på www.sf-film.no KJØP DEN HOS DIN NÆRMESTE FORHANDLER

E V I G E URB

N

!

0 1 0 2 HET

LT U K S Å R E T ET I KÅR

DU TROR DET NÅR DU SER DET! NRK P3

SUNNMØRSFILMDAGSAVISEN POSTEN MAGASINET

BERGENS TIDENDE

GOD KVELD NORGE

UTE PÅ BLU-RAY OG DVD NÅ!

Bli fan av SF Norge på Facebook!

For konkurranser og mer info sjekk ut www.sf-film.no

Hai på dai!

NAKEN I NORD Män som simmar

Likevel, ingen festival uten skuffelser.

Det begynner å bli en stund siden vi har sett en Werner Herzog-film her på berget...”

TEKST MARIA MOSENG Det lyder kanskje litt for velkjent, når det som i britiske The Telegraph blir kalt «verdens fjerneste filmfestival», er Norges største. Det beviser vel ikke annet enn at man like gjerne kan surfe på videre på polareksotikaen som etter hvert har blitt en selvskreven strategi i brandingen av Film-Norge. I år fikk snøkinoen på Tromsø internasjonale filmfestival imidlertid konkurranse av blekrosa mannerumper fersk fra badstua. Gammelt triks, men altså et (billig) promostunt for hjerteknuseren Fortellinger fra Saunaen, hvor det stumme broderfolket etter århundrer i stillhet endelig kler av seg til skinnet. Metaforisk. Blant andre publikumsyndlinger var den svenske dokukomedien om mannlige synkronsvømmere, Män som simmar, som utfordrer det lille som måtte være igjen av macho i det svenske mannebildet, etter at de metroseksuelle fortrengte hockeyspilleren engang på 90-tallet. Finner og svensker er det fortsatt forskjell på, altså. Og nordmenn,

forstås, allting tydet på at Ole Giæver lykkes med å bli profet i egen by med Fjellet – en kvinnefilm (for alle) av en manneregissør. Det er tiden for å kle av seg og vise følelser.

Til å spille så mye på lokal og regional identitet, er filmfestivalen i Tromsø ellers påfallende lite provinsiell. Og det er ikke fordi byen er full av euforiske filmtryner og andre «søringa» som kan begeistres over kommunens midlertidige tøying av skjenkeloven, og endelig lære seg at det heter «ka du trur» med r. Det skyldes delvis at møtepunktene med festivalgjester, som i år inkluderte Oscar-aktuelle Debra Grannik, er mange. Og det skyldes mest av alt en programmering med noenlunde tillit til publikums sjelsevner.

Enkelte prestisjefilmer er selvsagte, som Black Swan, Winters Bone og 127 timer, som uansett i umiddelbar fremtid vil få muligheten til å fortrylle kinopublikummere i det ganske land, noe de med sikkerhet vil gjøre. Like selvsagt var det åpenbart at thaifilmen nå skal kalles gjenoppdaget, etter at Tim Burton og gjengen var så klin gærne å gi gullpalmen til Apic-

hatpongs meditasjonsverk Onkel Boonmee i våres. Sideprogrammet viste hans eldre titler, deriblant Syndromes and a Century, etter min mening en betydelig mer sjenerøs opplevelse enn Boonmee. Landsmannen Pen-ek Ratanaruangs filmer er like salig forstyrrende, men de har heldigvis vært «oppdaga» av norske kinodistributører før, noen husker kanskje Ploy, eller til og med Last life in the Universe.

Hvis ikke; se de! Men ikke en doven søndag.

Likevel, ingen festival uten skuffelser. Det begynner å bli en stund siden vi har sett en Werner Herzog-film her på berget, og hans Lynch-produserte My son, my son what have ye done avslørte at vi kanskje ikke har gått glipp av noe særlig. David + Werner forener det verste fra begge og avler en selvhøytidlig og absurd moderne tragedie om galskap og modermord. Med strutser, flamingoer, sabler, Chloe Sevingy, Willem Dafoe og andre banaliteter, hvordan kunne det bli så ørkesløs kitch?

Helt opp til forventningene og all Canneshypen levde heller ikke den fem og en halv timer lange Carlos, basert på livet til terrorprinsen som gikk under navnet «sjakalen».

Mektigheten, regissert av Oliver Assayas (Irma Vep), er en geopolitisk thriller med seriøse ambisjoner, men heller ikke mer. Hvem var egentlig den indignerte venezuelaneren som trente med palestinske geriljasoldater og ledet tidenes mest spektakulære gisseldramaer?

En overmodig, skyteglad idealist og trusetyv?

Ja vel. Nedklippet versjon slippes på disk denne måneden, og kan likevel være verd en kikk, om du for eksempel trenger å erstatte Boardwalk Empire med en litt mer moderne historietime.

Og så høydepunktene – i år to semidokumentarer, som beviser at vi etter seks år med youtube fortsatt ikke har gått tom for måter å fortelle virkeligheten på. Banksy-filmen Exit through the Gift Shop er enten det er sant eller ljug, en intelligent kommentar til subkulturens kommersialisering og en kunstbransje latterliggjort av sin egen hype. Ikke det at Oscarnominasjon noen sinne var garanti for mer enn litt svulstig middelmådighet, men dette er en mindføkker du ikke vil gå glipp av.

Det samme gjelder The Arbor, årets høydepunkt, og enda en britisk opptur etter fjorårets Fish Tank. Foreløpig ser den ikke ut til å nå lenger inn på kinolerretene enn festivalunntakene, men man kan jo håpe. Historien om avdøde Andrea Dunbar - arbeiderklassejente, skuespillforfatter, trebarnsmor og alkoholiker, høres kanskje ut som ditt verste kitchen sinkmareritt. Men Clio Bernards perle holder seg langt fra både sosialporno og askepott, og formidles i stedet med forunderlige metoder, der skuespillere lipsyncer venner og families virkelige fortellinger, mens Dunbars stykker spilles på gata hvor dama selv hadde bodd.

Konstruert, teatralt og like fullt 110 % sviende virkelighet. Se den også, du!

1/2011

85

&

MØTER ANDERS DANIELSEN LIE med -aktuell by:larm UTISM A t THIS IS Vilt e m u lb a Fisk & 19. feb.

Hvordan kan søte vitaminbjørner være sunne?

Hei, skuespiller, musiker, forfatter, vinkjenner, sexpert… og nå: lege Anders. Hvorfor er du så døv?

– Hvorfor jeg er så døv? Nei, det er kanskje døvt å være interessert i mange ting og bli kjent. Det er ikke lov. Så noen synes sikkert jeg er døv.

1 6 1

Vi er bare misunnelige fordi du er gift med en supermodell!

– Ja, det skjønner jeg godt.

Er det sant at misjonærstillingen blir like bra som Kvelertak?

– Det vet jeg ikke noe om. Du får spørre Kristin Spitznogle.

6 6 6 1 6

Er ikke du sex-spaltist?

– Nei.

Du skrev da en sexspalte for Dagbladet Fredag i mange år?

– Jeg sluttet med den for et år siden.

Men du har skrevet sex-spalter?

– Ja, det har jeg.

Da burde du vite NOE om sex?

– Jeg har aldri skrevet noe om hvordan folk skal ha sex.

Hva skrev du om da?

– Mye forskjellig. Men jeg vet ikke noe om hvordan folk skal ha sex. De får gjøre det de har lyst til og det de liker.

På hjemmesiden din skriver du at din kreative identitet ligger i musikken, at du har privilegiet til å spille i filmer, og legejobben inspirerer din kreative output på et intuitivt plan. Hva er det som er så intuitivt med legeyrket?

– Står det der på min hjemmeside?

6

Ja. På engelsk. Vi oversatte det fra engelsk til norsk.

– Det er viktig å bruke instinktene dine som lege, samtidig som du må resonere.

Men du må også lytte til magefølelsen. Det må du som skuespiller og musiker også.

1

Vi mistenker at du er en gladgutt som liker å kle deg ut: hva er din karnevalfetisj?

– Jeg liker å kle meg ut som en av de i KISS. Peter Chriss, den første trommisen. Mange har et ironisk forhold til KISS, men jeg synes låtene er dritbra.

6

Har du et ironisk forhold til This is Autism-plata di?

– Nei, men jeg hører at jeg aldri kunne funnet på dette nå. Musikken er preget av alt jeg hørte på tidlig nittitall.

1

6 1 6

Handler de om Anders Danielsen Selvhøytide-Lie? Neida. Jo da.

1/2011

det litt på kødd egentlig. Men jeg er interessert i mange ting og har en evne til å gå dypt inn i ting og isolere meg fra annet. Jeg får et rikt liv på den måten.

Apropos titler, hvorfor «Koselig med peis»?

– Det er egentlig hentet fra en sekvens som ble klippet bort. At de to brødrene har ulike syn på familie. I scenen brenner faren alle KISS-platene til eldstebroren, og minstebror ser dette og utbryter: «koselig med peis».

Skrev du koselig med peis som barn?

– Det skjønte jeg ikke. Det er ikke jeg som har skrevet det manuset.

Det burde vært «Koselig med bæsj».

Danielsen Lie-o-lem-ma: aldri kline med Viktoria igjen eller livsturnus på legevakta?

– Jeg har ikke lyst på livsturnus på legevakta.

Da velger jeg bort det. Kan jeg det?

1 6 1

Hahaha. Hæ?

Glem det. David Toska reddet livet ditt en sommerdag i ’88 da du holdt på å drukne. Hva har du gjort for

han?

– Veldig lite. Jeg skulle ønske jeg kunne gjengjelde tjenesten. Jeg kjøpte en tennisrackert av han da.

«Jeg elsker pretensiøse konsepter, populærkulturelle uttrykk. Alt vi gjør på denne planeten burde være pretensiøst. Å leve er kun pretensiøst.» Hvordan kan det være pretensiøst å leve?

– Det er en slags spissformulering, fordi det er ikke mer pretensiøst å stå for noe kunstnerisk enn å leve. Jeg prøver å stå for noe, rett og slett, i det jeg gjør. Enten det er film eller musikk.

6

Hva prøver du å stå for?

– Jeg er opptatt av at de prosjektene jeg blir med på, har noe av substans ved seg. At jeg har noe på hjertet der. Jeg har prøvd å gjøre prosjekter uten substans for å teste meg selv, men det synes jeg ikke var så morsomt.

6 1 1 6

Hvordan var det å bo hos Aune Sand i sommer?

– Det har jeg aldri gjort.

Hahaha

Hva er det beste med å være litt autist?

– Jeg er ikke noe autist, jeg bruker

Mange har et ironisk forhold til KISS, jeg synes låtene er dritbra.”

86

Det er en fordel at intervjuobjektet deres ikke er dødskjedelig, som meg.”

Hva er en «dumbo seducer»?

– Jeg har et intuitivt forhold til å sette titler på låter, og mange av låtene handler om en person som føler seg dum og prøver å kompensere for det med selvsikkerhet.

1 6 1

Nei, nettopp.

Ja, det er ditt valg. Når skal du være ærlig, vise alle fingeren og kjøpe deg en Porsche? «Fuck you, I fuck models!!!»

– Kanskje jeg skal prøve det. Er ikke så opptatt av bil, men kanskje en gammel Porsche?

6 6 1 6

Hank Mood-Lie!

1

Hva vil du bli i ditt neste liv? Anders Danielsen 10?

– Jeg kan godt leve dette livet en

…

gang til.

Hva tror du på?

– Jeg har ingen religion. Jeg blir mer og mer ateist.

Hvorfor det?

– Fordi jeg tror ikke det er noen større makt som har skapt oss. Jeg finner ikke noe trøst i noen religion.

6 1 6

Har du ikke TV? – Jo, men det er et analogt mellomledd som gjør at det blir veldig dårlig

kvalitet.

1 6

På innholdet, ja. Hehe.

– Nei, det blir bare litt kornete på skjermen.

6 1 6

Om pedoringer?

– Nei, om det er noe jeg er dårlig til.

Du gjør veldig mye, og får til alt. Når skal du avsløre en pedoring?

– Jeg føler ikke at jeg får til alt, jeg får alltid det spørsmålet.

Duracellkanin! Hvilken strømleverandør bruker du? Tafslund?

– Det er vel HAFslund.

Hva skal til for at du følger strømmen?

– Dette har ikke noe med strøm å

gjøre?

Kona di er ofte på farta ute i den store verden. Blir du sjalu? Er det koselig alene foran peis?

– Jeg var sjalu i starten, men ikke nå lenger.

Vi er trygge på hverandre nå.

6 6

1 6

What?

– Jeg ser ikke på TV.

Har du sett noen dø før?

– Ja, det har jeg.

Var det din skyld?

– Hehe, nei, heldigvis ikke.

Hvem er morsomst i Torsdag kveld fra Nydalen?

– Jeg har ikke sett på det.

Å gjøre det andre gjør.

– Godt spørsmål, for jeg gjør ofte det motsatte. Det har jeg litt komplekser for. Skulle ønske jeg var mer åpen og lydhør for ting som skjer. Føler meg gammeldags og parkert. Er ikke nysgjerrig på nye ting. Det skal veldig mye til for at jeg skal følge strømmen. Det var ikke et morsomt svar.

1 6 1

RealitLIE-o-lemma: delta i Dating i mørket eller Paradise Hotel?

– Dating i mørket?

6 1

Hva betyr utopi for deg?

– Et ikke-sted. Jeg tror ikke på utopi.

Det finnes ikke.

1

Er du hypp på at du var morsommere?

– Nei. Men jeg skulle ønske det.

Det er mørkt og dere må ta på hverandre for å bli kjent.

– Jeg går for Paradise Hotel. Jeg synes dating i mørket virker litt krampeaktig.

…

– Sånne situasjoner som dette jeg skulle ønske jeg var morsom. Dette er jeg så dårlig på. Sånne intervjuer som dette er bedre for Odda. Hvis det blir veldig dårlig får dere bare finne noen andre. Det er en fordel at intervjuobjektet deres ikke er dødskjedelig, som meg.

Anders Danielsen Lie (født 1. januar 1979) er en norsk filmskuespiller, lege og fagbokforfatter. Han er mest kjent for sine hovedroller i filmene Reprise (2006) og Herman (1990). Aktuell med TV-serien Koselig med Peis.

1/2011

87

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Punktum finale.

Du må prøv å kildesorter brødskivan din sjøl.

Kildesortering i Oslo er i gang. Du kan starte når du får poser levert på døra.

Matavfall i grønn pose, plastemballasje i blå. renovasjonsetaten.no