2011-november-trondheim by NATT&DAG

trondheim 10 - november 2011 // ego

Livid Jeans om sine denimdrømmer

WWW.NAttOGDAG.NO

& MØTER sveinung sundli natt&dag anmelder The Devil´s Blood Hanne Kolstø Sommerland Contagion Björk Drive

48 timer i hell(as)

Linnea Myhre om hvilken sjampo som kurerer depresjon

natt&dag møter Andreas Øverland Lars Vaular Dromedar Ron Mann Lemâitre Envy

Sveinung Sundli / Foto: Oscar Stoltenberg Johansen

egostripp

Hva har du i bagasjen, jonas forsang?

Natt&Dag - Siden 1988

tenk hvis han aldri ringer...

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE.

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

natt&dag tilbake i tOppfOrm - øker lesertallet med 10.000 til 145.000 per utgave. bOOk dine kampanjer fOr 2012 hOs Oss nå. kOntakt Oss på: salg@nattOgdag.nO

OslO lOkal

OSLO 01 - FEBRUAR 2011

N&D ANMELDER:

JAMES BLAKE JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN ENTER THE VOID DESTROYER BLACK SWAN FJELLET 127 TIMER +++

ODDA ER SUPERDUPER

bergen WWW.NATTOGDAG.NO

48 TIMER I EN UTOPI

& MØTER ANDERS DANIELSEN LIE

16 SIDER MOTESERIE

lOkal

BERGEN 9 - OKtOBER 2011 // HORROR

& MØtER ERLEND HORN

n&d MøTer: AzRA HALiLOViC SON OF LiGHt StiG SætERBAKKEN HANNE KOLStØ

WWW.NAttOGDAG.NO

Machine Birds Leif and The fuTure Burning god LiTTLe ungdoMskuLen kjeTiL MøsTer LiarBird MeTeor 2011 forza 1982 Bone shakers +++

PERFECt SOUNDS FOREVER

KALD OG VARM PÅ SAMME tiD

Odd Magnus Williamson / Foto: Richard Eriksen

Natt&Dag - Siden 1988

NATT&DAG OSLO

OSLO 06 - JUNI/JULI 2011 // SOMMER & FESTIVAL

MUSIKK

TYLER, THE CREATOR EDDIE & SUZANNE HOPE I DIE VIRGIN PSTEREOFILOSOFI WOLVES LIKE US BIG DIPPER FEBER +++

POTENT VOYEUR, ULRICH SEIDL NEDERLAGETS

VERSTIVALGUIDE PLAYBOY MANSION

Per Ciljan Skjelbred / Foto: Thomas Sørgård

NATT&DAG TRONDHEIM

Natt&Dag - Siden 1988

NATT&DAG BERGEN

ger/ stavan es sandn

im trOndhe

lOkal

Verk / Foto: Øystein Grutle Haara

WWW.NATTOGDAG.NO

GJØR COMEBACK DESPERADO

SLUT O´HOI! - EN GROUPIE ANMELDER MUSIKERSEX

& MØTER LILLEPER

lOkal

STAVANGER/SANDNES 09 - OKTOBER 2010 - KRIMINALITET

NORGES TOPP 10 KRIMINELLE RØMLINGEN BANKRANER’N MANNEHORENE DE NORMALE PØBLENE +++

WWW.NATTOGDAG.NO

SOCIAL SUICIDE JULIE RUSTI

FEBERFANTASIER

RADIO PÅ TRYKK MUSIKKANMELDERNES HVISKELEK

Natt&Dag - Siden 1988

& MØTER JUSTISMINISTER STORBERGET

Sondre Haug - Social Suicide / Foto: Vegard Haug

NATT&DAG STAVANGER/SANDNES

Natt&Dag - Siden 1988

TRENGER DU JOBB?

Eﬀect bemanning søker kandidater til deltidsstillinger hos en rekke bedrifter. Vi har mange forskjellige type jobber å tilby - akkurat nå har vi ekstra behov for kandidater som kan tenke seg å jobbe med salg og markedsføring! Legg inn din CV på nett – eller besøk oss i Munkegata 35(rett nedenfor Platekompaniet)!

TRONDHEIM - NOVEMBER 2011 Sjefredaktør CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no Redaktør Bergen & Stavanger HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no Redaktør Trondheim KARI KRISTENSEN kristensen@nattogdag.no Redaksjonsjef MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no Redaksjonsmedarbeider EMMA CLARE GABRIELSEN emma@nattogdag.no Redaksjonsassistent THEA ØSTERBERG osterberg@nattogdag.no Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no AD-Assistent Andreas Tylden tylden@nattogdag.no Skribenter Ole-Morten Algerøy Tore Andvig Wenche Sundt Bendixvold torgeir blok ragnhild brochmann Børge Bruteig Andreas Dahl Christian Forsberg Emma Clare Gabrielsen Inger Lise Hammerstrøm Rasmus Hungnes Thomas Kenworthy Aksel Kielland Kari Kristensen Siri Kaldal Kari Kristensen Knut Martin Kristensen Joakim Langfjæran tete lidbom Lars Kristian Midtsjø Jørgen Nordeng Ulrikke Nordseth Håvard Nyhus Kristoffer P. Rambøl håvard ringen Mathias Rødahl Elise Skogrand Hans Christian Skovholt Oda Solberg Pil Cappelen Smith Andreas Tylden Marie-Alix Isdahl Voisin Thea Østerberg Julie Østengen Camilla Torp

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

INNHOLD

Fotografer andrew amorim stephen butkus Ole Aleksander Ekker jørgen gomnæs julie aida graf øystein grutle haara Oscar S. Johansen jeton kacaniku Siri Kaldal ingrid pop sjursjur Elise Skogrand jonas meek strømmen

Illustrasjon Andreas tylden Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nattogdag.no Salg- og markedsjef PHUONG CEDRIK VAN PHAN phuong@nattogdag.no

Markedsavdeling BJØRN AUNE ANDERS B. HANSEN JOHNNY JENSEN Aleksander Schei MARIUS SOMMERFELDT salg@nattogdag.no

Denimdedikasjon ......................................................................................................................................... 12 Hva har du i bagasjen, Jonas Forsang? ............................................................................................... 14 48 timer i Hell(as) ........................................................................................................................................ 20 Når bibliotekarer marsjerer ................................................................................................................. 25 Less is more ................................................................................................................................................... 28 Uskylden er tapt ......................................................................................................................................... 30 Fotoserie: Zuckerzeit ................................................................................................................................ 32 Klubb ............................................................................................................................................................... 44 Shopping & mote .......................................................................................................................................... 46 Bakerus .......................................................................................................................................................... 48 Litteratur: Cappelens Forslag til lesning ........................................................................................ 50 Musikk: Mestertakter ............................................................................................................................... 52 Konsert .......................................................................................................................................................... 56 Musikkintervju: Lars Vaular ................................................................................................................... 61 Musikkintervju: Envy ................................................................................................................................. 62 Musikk: Hanne Kolstø, Björk, The Devil’s Blood .............................................................................. 64 Film: Drive, Sommerland, Contagion ..................................................................................................... 68 TV & Spill ........................................................................................................................................................ 74 NATT&DAG møter Sveinung Sundli ......................................................................................................... 78

Økonomi Netledger Utgiver NATT&DAG AS Trykk Media Norge Trykk Oslo Opplag 66.000 Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo

Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen Natt&Dag Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim For tips og presse: film@nattogdag.no musikk@nattogdag.no uteliv@nattogdag.no mote@nattogdag.no kunst@nattogdag.no scenekunst@nattogdag.no restaurant@nattogdag.no litteratur@nattogdag.no

www.nattogdag.no Takk til Heartbreak

DETTE HØRTE VI PÅ

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 6

10/2011

Check-in – fordeler for deg som er 18-28 år Check-in er et eget kundeprogram tilpasset de som er 18-28 år. Meld deg inn i programmet idag og få en rekke fordeler, enten du studerer eller jobber.

For mer informasjon og innmelding, ring oss eller besøk nordea.no/check-in Gjør det mulig

Kongensgt 18 Trondheim Tlf.: 06001 nordea.no

OVERHØRT

LESERBREV Kjære Emma!

...

Når Operafestivalen skal rette seg mot ungdom gønner de på med «Hans og Grete på Kjøret». Fra hasj til herroin, liksom. En av VGs sportsjournalister har visstnok pælma ølflasker på en TV 2-bil Norges sjette rikeste butikk-konge var på restauranten St. Lars, hvor det hang et bilde av ham selv som så på et maleri av seg selv (metalol), og plutselig var bildet tatt ned fra veggen og lå i et hjørne …

Takk for sist. Syntesen av Burroughs og Barnas Gård (jeg har direkte erfaring med begge) syntes meg påtagelig dugelig fortellermessig, og subversiv, idet den som dagsrevyscene gir sikre sjokk uten at rikets mektige journalister (av typen: «Nå skal vi ha debatt, måtte den tyngste bekymring vinne!») skulle koke offerproblematikk av skildreriet; det yndige bruddstykket av dine ungdomsminner, i fin flukt mellom det billedrike susjettet til en totalforbudt kortfilm (eller langfilm eller dukkefilm) og utlegningen av en lovtekst. Det var derfor jeg tenkte: «Endelig en skrivende som vet å misbruke leserens hjerne. Hvem er den dama?» Da dukket du opp som en fe. Etter det har jeg lest videre i artikkelen («Animalplassert kjærlighet», artikkel om bl.a. dyresex i aprilutgaven, red. anm.) og fått med meg sjelene i helpels. Og så tenker jeg litt mer: For en tid tilbake var det diskusjoner om hvorvidt dommere skulle få lov til å gå med islamistskaut, og dermed utrykke identitet av religiøs karakter. Men hvorfor begrense seg til det religiøse, hvorfor ikke la dommerens drakt uttrykke identitet av karakter X? Og man kan jo kalle seg for hva som helst nå til dags, som Espen Værsågod Takkskalduha, Faen Jansen, Myggfrid og Gud Vet Hva. Og vips, på dommerse-

tet sitter Lille Kanin Wergeland, en blodtørstig moralist. Med den hellige gjenoppstandelse av en slags sodomiparagraf vil man således risikere forvaring for «avskyelig omgang med en ussel harepus» (sitat L. Kanin, dommer og kandidat til Høyesterett). Hvor blir det av våre felles verdier i det ville dyreland? Nei, takke seg til et godt, gammeldags skap, eller Pandoras eske, som det også heter, skjønt man risikerer å bli arrestert av en skaphamster. Når man har kjent lovens lange skaphamsterpote på ens skulder vil man vel nødig vise fingeren til purken en gang til. Eller hva? – Simen Kjære Simen. Kroken på Café 33 blir liksom ikke den samme uten den gnostalgiske samtalen med deg. Beklager smyginga rundt midnatt, men jeg tror ett glass til av Den Røde Fare ville ført til mer skade enn fryd. Regner med at du klarte å drikke opp, så får vi heller ta en raincheck på vinflaska. Og takk for mailen! Lov meg at du ikke holder sånt inne mer, a. Jeg trykker brevet i ego-utgavens ånd. <333 PS: Jeg regner med at det var fe som i at jeg er ei ku. Da saken du viser til handler om … dyr. – Emma

er ramla Forlaget Oktob SKJERPINGS seskriv signert es tenker pr jeg et k k bo no en ok Ooog r denne uka: «N vå rglund en Be ks bo ne ail Ru inn i m gs lesere: g ssere Natt&Da m forelsker se so nt at bør intere de stu g un Handler om en parti hvor de v. et ali i rilj tiv Ge ak ns Stee er politisk aktiv pga ed rasta som (han blir selv i en jente m g av cannabis …). Berrin sj se ha ali ot leg m » mun arbeider for at han er «im tirasisfor An i ss tro lig ar til sv forelskelsen, munikasjonsan være til daglig kom llen. Kan det ro e nn de i glund Steen er ne ofte å se i avise r.» er de og un er ka nt bo se tisk info om ervju her? Mer aktuelt med int

En velstående nordmann fra VGTV skal ha sendt sms til en av gutta bak Snoop Doggbookingen for å sikre seg listeplass til seg og sin nye jente. Tilsvaret var: «Ok, om du sender oss mms med bilde av jenta di». No, he didn’t. Yes, he did. Et stykk dragehode og et pinnedyr forsvant sporløst fra NATT&DAGs redaksjonslokale etter nachspielet etter N&Ds Kunsthall Oslo-/Jaegerfest. Tips som fører til oppklaring belønnes med bonger ved neste lanseringsfest.

5 i bag’en med Roland Lifjell

3 1 Roland Lifjell holder til daglig til i DJ-sjappa Filter i Skippergata, men er kanskje mest kjent for å være en av Oslos mest erfarne DJ-er. For tiden arbeider han i tillegg med nye låter under navnet Audibelle. Han anbefaler disse fem låtene i november:

Vril «UV» (Ostgut Ton) Knalltøff låt, med omtrent alle elementene liggende høyt i mixen. Slekter på klassisk stab-techno à la Basic Channel, men produksjonen er mer moderne som betyr mer rett-i-ansiktet miksing og lydvalg. Godt gjort av en relativt ny artist. Dette burde være tekstbok-techno for den nye skolen.

1 1

Et stykk dragehodeforsvinning oppklart da kompisen til NATT&DAGs eventansvarlig våknet med bilder fra nattens furryaction. En sporty journalist kjøpte kola på et utested i Oslo og ble hustla for en tusenlapp av en 18 år-gammel jente. Etterpå tok han tilbake tronen ved å rappe (!?) om den borderline-rapesexen han praktiserte på jobbtur i Midt-Norge. Real men don’t rap...

10/2011

G-Man «Quo Vadis» (D.Diggler Remix) Nok en ny remix- og utgivelsesrunde på denne underkjente klassikeren. Gez Varley også kjent fra LFO (tidlig Warp Records), har gitt ut en mengde plater på egenhånd, men denne låten er fortsatt et av hans største verk, og evigaktuell i sin minimalistiske form. D.Diggler lykkes i å gjøre respekt på originalen samtidig som han tilfører sin mykere dub-stil.

Slam «Area 51» (Drumcode) De skotske gamlegutta har funnet formen de siste årene og gjør det de kan best, lage musikk for store rom. I tillegg har de blitt husvarme på Adam Beyer sin stødige etikett Drumcode. Dette er et av høydepunktene, med et endeløst og enkelt delay-basert tema og primitiv perkusjon som doseres likedan.

2 1

Gus Gus «Arabian Horse» (Kompakt) Det finnes omtrent ikke ett dårlig øyeblikk på Gus Gus sitt åttende album. Den islandske gruppen er mestere på technopop, og bør nevnes i samme åndedrag som Fever Ray/The Knife. Temaene er enkle og fengende, uten å bli for banale. Vokalføringen og tekstene har samme kvaliteter, samtidig fungerer det på dansegulvet. Et nydelig technokinderegg!

4 1

Robert Babicz «I Am Here» (Babiczstyle) Mye elektronisk dansemusikk om dagen bærer preg av for mye loopbasering og derav manglende låtstruktur og generelt lite kreative idéer. Denne låten er strengt tatt et ypperlig eksempel på denne kritikken, men lydmester Babicz greier likevel å balansere på riktig side og holder interessen oppe i denne ti minutters lange hypnoselåten.

5 1

im . no n dh e a o eV o g a tr m V e da w. a m og w w da e r de : a l l si 0e 0 6 bo o k 7 51 ce : 73 r fa . f tl Vå på g på g li n li n til aVde s be e ime r n y t å r V fo aV en gen m in om lk bygg e V lg fø

TIDENS ÅND Verandaleppe Jeg husker faktisk da venninna mi tryna på bigjumpen i Vassfjellet og fikk så til de grader verandaleppe (i tillegg til hjernerystelse) at hun ikke kunne gå ut på flere dager. Nå betaler faktisk både jenter og gutter for å få det permanent, og de blir jo bare større og større for hver måned som går. WTF? Som Jenny Skavlan sa på Twittern: Når restylanenebbet ditt ankommer festen en halvtime før deg, er det på tide å kjøpe matrosjakke og gå kommando.

UlturkUKA Kommer konsertbillett-salget vil stupe etter studenter har fylt sin konsertkvote for to år, altså fram til neste UKA? Vi takker i alle fall for tre uker med mange topp konserter, blant annet Robyn, Crystal Fighters, Antony&The Johnsons, Highasakite, Team Me&Pelbo og Fucked Up for å nevne noen. Og nå kan trøndere endelig senke skuldrene og nyte musikk uten pensumdiskuterende unggfoler som gulper opp vitenskapelige utsagn. Lenge leve et sivilisert publikum. Eller juger vi nå? For hvem er det siviliserte publikumet, er det arbeiderne eller studentene? Og hva er god kultur? Trondheim er i alle fall delt inn i flere deler når det gjelder hva som er god kultur og ikke. I den ene delen er det Maria Mena, jazz og rødvin, den andre delen sigøynermusikk, den tredje ballerock og punk, mens den fjerde delen gangstarap og reggae. Hæ, hva mener dere med at vi slår dere alle over en kam nå? Det er jo akkurat det dere gjør om hverandre når dere gneldrer etter kulturstøtten deres. Vi ser fram til Yelawolf med KORK over nyttår – helst med Maria Mena på backup vokal og Admiral P til oppvarming. Så lenge Guetta ikke kommer til vår by igjen, er vi fornøyde. Og det gjelder Skrillex også, du treng itj å ta turen du heller.

Gymbag Unge Venstre foreslår å fjerne gym i skolen, det vil si ”gi muligheten til å velge vekk gym”. Nå begynner vi å dra litt på årene, men kan godt se oss tilbake til både Ringve, Brundalen, Øien og Katta og med sikkerhet si at da vi gikk på videregående var de som ønsket å velge vekk gym de som ikke foretok seg noe som helst fysisk utenom dette heller. Men nå skjønner jo ikke vi gamlingene noe som helst lenger, ungene har jo bytta ut kristendom med livssyn, salmeversene med youtube, bordbønn med rap, matpakke med twitter, hasj med snus og gitar med tuba. Hjelpe og bevares. På Natt&Dag-kontoret har vi fremdeles gym hver torsdag, hvor vi konkurrerer mot de andre vi deler kontor med. Og det er ikke Herman Ekle Lund fra Trondheim Kultur&Næring som får bestått i de gymtimene – ugyldig fravær hver torsdag grunnet rødvin og jazzmusikk hver onsdagskveld. Skjønner dere det unger? Dere må ha gym! Og spise riktig! Punkere, anarikister, jazzister, narkiser og annet gøy kan dere være etter skoletid.

Fjordmen og Teatime Det finnes ikke bare én Fjordman, vi har observert opptil flere rundt om kring i vår lille by som sitter gjemt bak pcen sin (Fåtall av de har mac), sinna på den nye verdenen vi lever i med sushi, kebab og hijab. Med virkelighetsoppfatninger kun basert på overskriftene på db.no, vg.no og Gates Of Vienna-bloggen mener de at de har nøkkelen til en bedre verden. Så hvordan skal vi bekjempe de? Det aller siste vi skal gjøre er å ekskludere, de skal tvinges fram i lyset og ta del i verden på samme måte som alle oss andre. Vår gode venn og glad-muslim Galvan fra rapduoen Donz&Gello inviterer alle tvilende nordmenn på te i leiligheten sin. Der lærer vi om alt det forferdelige muslimer bedriver tiden sin med; blant annet det å høre på Drake og spille FIFA12. Skjelver i buksene allerede – maybe attending.

VOLDTA EN VOLDTEKSTMANN Vi spår en ny folkebevegelse i november.

LAVKARBO Hvor behagelig blir egentlig tilværelsen din om du drikker fløte til frokost, spiser bacon til lunsj, og til stadighet må unnskylde deg for at du ikke spiser opp poteten din på familiemiddager? Ja, det er flaut og du må belage deg på å kjempe flere kamper enn den for en tynn kropp! Du burde pugge i hvert fall én forklaring på hvorfor det har seg slik at karbohydrater fører til fettlagring, pugge minst én liste over glykemiske indekser og sørge for ALLTID å ha en boks med cottage cheese på fanget (=sosial awkwardness). Lavkarbodiettens tyranni har til og med nådd hamburgersjappa MAX, der de tilbyr en hamburger med to jævla salatblader rundt kjøttet, istedenfor brød. Men hvis folk blir tynne av det, la dem få holde på, og ta deg en bolle.

SCREENSHOTTING I hele sommer har Oslos stumper vært klistra til barkrakken, men denne høsten har sommerflørten blitt kjæreste og alkoen legges på hylla en stund. Nå er alle klistra til pcskjermen. Screenshotting er den nye vodkashoten.

EPLEBUTIKK I biografien om Steve Jobs forteller den avdøde Applesjefen at å ta LSD var «en av de viktigste tingene jeg gjorde i livet». Uten LSD ingen iPad? Samtidig, 45 år forsinket, kommer omsider Beach Boys’ SMiLE i butikkhyllene, et vitnesbyrd om at utstrakt LSD-tripping ikke nødvendigvis munner ut i revolusjonerende frukter likevel.

10/2011

OVERHØRT

MUSIKK

... Michi Murakami, barsjefinne på Blæst har samlet venner og startet band hvor hun selv spiller el-fiolin. Vi gleder oss til å høre, men desto mer til å se Michi i en video. Spillutviklingsfirmaet Ablemagic fra Trondheim vant designprisen Designspirer på 100 000 kroner. Hurra! Departure vant Sparebank1’s TÆLstipend på 50 000 kroner, mens Overdoseteamet i Trondheim vant hedersprisen på 100 000. Gratulerer og vel fortjent til begge! Dyreelskeren Erik Tidemann har laget maskene til Röyksopps verdensturné, Johnny Love og Stargate leker med Jay-Z, Jens Stoltenberg har endelig møtt Barack Obama og sammen bomber vi hele verden for demokratiet. USA+Norge altså, så utrolig romantisk på så mange måter! Da kongen av autotune og hit-sampling var på nachspiel etter konserten i Bergen, la han seg ned for å sove og dro ned buksa. En College Dropout-venninne av redaksjonen ble spurt om hun ville «ta på den»? «Are you looking at it?», spurte han med sin Beautiful Dark Twisted Fantasy. Hun: «Yes, it is a very nice penis, Mr. Golddigger. But you know that’s not the way to pick up girls?» «Yes, I know», sukket han Heartless. «I was just really tired and lonely». Det endte med at hun pakket ham inn i dyna, strøk ham forsiktig over hodet (altså der hjernen sitter), og ønsket ham god natt. Der ingen skulle tru at nokon drove thru: Bassisten i et norsk band med forkjærlighet for pirater sies å være den ukjente sønnen til en av Norges største kunstnere. I can be your hero, baby! Aner vi en ny eksentrisk kleskolleksjon? En velstående nordmann fra VGTV skal ha sendt sms til en av gutta bak Snoop Doggbookingen for å sikre seg listeplass til seg og sin nye jente. Tilsvaret var: «Ok, om du sender oss mms med bilde av jenta di». No, he didn’t. Yes, he did. En av VGs sportsjournalister har visstnok pælma ølflasker på en TV 2-bil. En sporty journalist kjøpte kola på et utested i Oslo og ble hustla for en tusenlapp av en 18 år-gammel jente. Etterpå tok han tilbake tronen ved å rappe (!?) om den borderline-rapesexen han praktiserte på jobbtur i Midt-Norge. Real men don’t rap. Vi vet hvor du bor!

Crystal Canyon Studio feirer ti år! Det blir konserter og fest når Crystal Canyongutta med venner drar i gang med jubileum. Det legendariske Oslo-studioet har det siste tiåret huset Kåre & The Cavemen, Turboneger, Ulver, SUNN O))), 120 Days, Paperboys og mange flere, og ettersom studiodrift er en kostbar affære ønsker de å invitere til dugnadsfest.

På scenen finner du Kåre & The Cavemen, Ulver og Paperboys, samt en hemmelig overraskelse for kvelden! Bla opp 350 spenn i støtte og få med deg en sjelden Oslo-kveld i Kanonhallen på Løren torsdag 8. desember. Billetter og nærmere info finner du på billettservice.no

NATT&DAGS ØLBAROMETER Enkelte serveringssteder opererer med VIP’s, gullkort, kompiskort, søster- og familiepriser, happy hours, sperregrenser, kostyme-rabatt, Band Aid, dj-foran-navnet-ditt-rabatt and the list goes on and on. Her går vi basic og ignorerer all mikk-makk. Dette er streite priser om ikke forutsetter flørting, toalettvisitter eller noe i garderobeveien. Som halvlitersentusiaster har vi regnet om prisene til 0,5 når noen serverer pingle-øl (*0,4), øl i shotglass (0,33) eller pappa-øl (**0,6). Prisene tar utgangspunkt i ukas vakreste time; fredag klokka 22:00. Etter dette dobler noen prisen og setter på en covercharge på en hundrings, mens andre fortsetter med det samme hele kvelden – men nå vet du i alle fall hva du får servert ute akkurat når Skavlan er på tv-en inne.

Mormors stue .................................... 37

Brukbar .............................................. 67

Fru Lundgreens .................................. 39

Supa .................................................. 67

Ricks ................................................ * 39

Pair’a’Dice ......................................... 57

DownTown ....................................... * 31

Frakken ............................................ * 67

Crash ............................................... * 61

Krambua ............................................ 68

Familien ............................................. 49

Den Gode Nabo ................................. 69

Bakgården Bar og Spiseri ................. 68

Lille London ....................................... 71

Barmuda .......................................... * 62

Bari .................................................... 69

Vista ................................................. * 62

Bar Circus .......................................... 45

Cafe Løkka ......................................... 61

Kos ..................................................... 72

Blæst ................................................. 66

Raus .................................................. 69

Olavs Pub .......................................... 65

Vega ................................................... 84

Bær & Bar ......................................... 66

Lille London ....................................... 71

Livid Jeans er Jens Olav Dankertsen og Tommy Rise og holder til i Kjøpmannsgata 29. Det blir med det første åpent for salg i studioet deres hver søndag fra klokka 14.00.

To dedikerte menn, en systue og mange meter denim. Livid Jeans er oppe og går i Trondheim. Tekst Kari Kristensen Foto Ole Aleksander Ekker I det vi kommer inn i lokalene til Livid Jeans i Kjøpmannsgata er det som å ha tatt en tidsmaskin langt tilbake i tid; foran oss er det en antikk systue med gamle symaskiner og det lukter kaffe med kardemomme. To denimnerder forteller oss om hva ekte dedikasjon er. Jeans Olav: Det gir ekstra inspirasjon når man faktisk ser at en klarer å skape de tingene man har lyst til å skape. Vi er ikke utdanna mønsterkonstruktører eller designere på noen måte, vi prøver bare å skape ting utifra det ideer som dukker opp i hodet. Tommy: Jeg tror til en viss grad at det kan være en fordel for oss at vi ikke har noen relevant utdanning innen faget, da det gjør at vi ikke har noen naturlige begrensninger. En utdannet mønstermaker hadde nok stoppet oss for lenge siden og rista bra på hodet over det vi gjør, men så lenge jeansen sitter bra, er det det viktigste for oss. Jens Olav: Ja, for oss er det viktig å prøve tusen ganger. Når vi holder på med én modell og syr om, så lærer vi av den prosessen også. Det er kjempegøy å kunne jobbe med denim, og avslutte kvelden med at hendene er blå av indigo. Tommy: Det som vi anser som perfekt, trenger ikke nødvendigvis å være det i andres øyne. Men når vi er i mål med en modell, er den prøvd og feilet fram, og absolutt å anse som perfekt i våre øyne. Blir det både gutte- og jentemodeller? Skreddersyr dere? Jens Olav: Altså, vi skreddersyr ikke til folk. Vi har våre basismodeller som vi har utarbeidet. Men så er det jo sånn at vi har åpent på søndagene framover, og da kan folk komme innom å kjøpe ei jeans fra sortimentet vårt, og vi kan gjøre eventuelle modifikasjoner for at de skal sitte perfekt. Tommy: I utgangspunktet er det fire modeller vi jobber med å få på plass – også med stretchkvaliteter som vil funke til jenter. Vi håper jo at behovet for modifikasjon blir så lite som mulig, rett og slett for da vet vi at modellene våre fungerer. Men litt av greia med sjappa er jo akkurat det at folk skal kunne komme innom og få reparert, lagt opp jeansen sin eller lignende. Og det trenger ikke nødvendigvis være en Livid Jeans. Satser dere i Trondheim fordi det er present 12

10/2011

occupation, eller er det fordi at denim er en classic i denne byen? Tommy: Det er jo naturlig at vi starter opp her, siden det er her vi bor nå, men jeg synes jo også at det er ganske riktig by å starte opp i. Trondheim er en jeansby, og det å starte ferden her trenger absolutt ikke være feil. Jens Olav: Vi merker jo det at å starte i Trondheim også har vært en stor fordel for oss på andre områder. Trøndere er jo glade og joviale folk, og nesten alle vi har vært i kontakt med har strakt ut ei hånd til oss og hjulpet oss med ting. Korriger meg om jeg er feil; men dette er vel da den tredje jeansen som er startet i Norge, og også i Trondheim? Jens Olav: Du har flere jeansmerker; Fusa Jeans, Mardou&Dean og Anti Sweden er bare noen blant flere. Men det vi driver med er nok en litt særegen greie. Bortsett fra å utvikle sine design og passformer, er det ikke mange som kan skryte av å sy sin egne jeans, lommebøker og vesker i Trondheim. Hva gjør dere spesielle? Jens Olav: Det vi driver med er veldig nisje. Denimen kommer fra Italia, USA og Japan, ellers lages alt her i Trondheim, og vi er veldig kresne på hva vi tar inn av denim. Vi bruker bl.a. selvage kvaliteter fra Amerikanske Cone Mills, som f.eks. Levis bruker til vintagekolleksjonene sine, og som var den største denimveveren i USA på tidlig 1900-tallet. Selvage som er tettvevde materialer vevd på gamle shuttlelooms er noe vi bruker mest av. Japanske selvage denim er også noe vi vil ta inn mer av, men dette er noe vanskeligere å få tak på. Tommy: Vi har veldig høye krav når det kommer til kvaliteter; fokus på kvaliteter og godt gammelt håndverk går hånd i hånd. Vi lager ikke bare jeans på den lille fabrikken vår, men også produkter av lær, f.eks lommebøker som vi syr for hånd. Dette er noe vi gjør fordi det er moro å jobbe med lær som materiale, i tillegg til at denim og lær på mange måter hører sammen. Etter en lang stund med overprisa jeans fylt opp av glitter og litt for mange detaljer, kom det merker inn som laget enkle jeans til under femhundrelappen. Gjorde dette noe med tankegangen til forbrukeren? Hvor mye skal vi betale for denim og hvorfor skal vi betale mye for noe vi bare skal slite i stykker? Jens Olav: Det som er greia med denim, er at den blir finest over tid. Når du skal sette din signatur på jeansa vil jo det si at jo bedre

kvaliteten er, jo lengre holder den, og da får du også preget dem bedre. Og det er jo derfor vi satser så sterkt på gode kvaliteter og stoffer, fordi de skal vare og for å få fram karakter i jeansen. De har jo fått det til på sin måte. Tommy: Vi er nok mer opptatt av å jobbe med jeans, slik den var ment som, altså et slitesterkt stykke tøy som skal vare lenge, i tillegg til at den sitter bra. Men uansett hvilken prisgruppe en jeans ligger i, så er det all honnør til de som har fått det til før oss i denne bransjen. Hva er levetida til en jeans da med tanke på hygiene? Jens Olav: Hehe, du spør jo de rette folka … Men vi lever jo med jeansa våre hver dag, og våre små gleder handler om de små slitasjene som dukker opp etterhvert som jeansen slites. Og jo lenger vi bruker dem før første vask, jo flottere blir de jo. Tommy: Ens jeans levetid har jo med hvilken kvalitet jeansen er av i utgangspunktet, og selvfølgelig bruken. Men om jeansen din takker for seg etter noen få måneders bruk, kan det være greit å legge litt ekstra i anskaffelsen av en jeans neste gang. Det er ganske så trist når favorittjeansen virkelig synger på siste verset. Etter å først ha slitt den ned fint over et års tid eller mer, blir det jo som et lite vennskap nærmest. Jens: Det er kanskje å regne som noe sært å gå med en jeans i over et år uten å vaske den, men det er jo det som er hele greia for å skape den mest naturlige vasken som finnes. Det er jenter som leser denne avisa også … Jens: Det finnes jo jenter som er like opptatt av å slite denim og. Men det finnes flere knep for å holde hygienen innafor det forsvarlige, eksempelvis å slenge jeansen i fryseren, henge den ute under tak i fuktig vær, eller dynke den i bakepulver. Tommy: Så er det jo viktig å få med, at vi vasker jeansa våre vi og … til slutt! Hva med de mikroskopisk små dråpene av urin? De er jo ikke til å komme vekk i fra … Jens Olav: Det var en student i USA som gjorde et forsøk på dette. Han gikk femten måneder uten å vaske jeansene og tok deretter en prøve av inne i buksa. Det var ikke farlig på noen som helst måte. Men tilbake til det å bruke jeansene sine lenge – folk kjøper jo seg vasker og de er laget for å passe en ideell kropp. Det er ikke alltid de slitasjene blir riktige. Det er det som er så fint med å slite din egen jeans i rådenim, er at den blir helt iden-

tisk med deg – og det er jo den fineste jeansen du kan få. Kjøp deg en jeans i august og gå i den til mai, så får du lyse jeans i mai. Tilbake til prispolitikken – ønsker dere å bli en naturlig motvekt til havet av bruk- og kastklær til lavpris, som til slutt ender med å bli dyre likevel, i og med at forbrukeren må kjøpe dobbelt opp siden de er så lite slitesterke? Tommy: Vi er i alle fall ikke en bevisst motvekt – vi fanger nok et helt annet publikum. Vi fanger den mer bevisste kunden som er mer opptatt av kvalitet og passform. Vårt mål er å lage en jeans som gjør at du kun trenger den jeansen. Som du skal kunne bruke uansett hvilket humør du er i, eller hvilken anledning det måtte være. Hvordan skal dere da overbevise om det motsatte? Tommy: Vi ønsker selvfølgelig å selge litt mer enn et produkt. Folk må faktisk til tider vente på å få jeansene sine her, har ikke vi størrelsen din inne, så må vi sy den opp til deg. Og da kan det jo være hyggelig å prate litt denim over en kopp kaffe mens man venter. Jens Olav: Det er jo litt av det Livid Jeans handler om, at her er alle velkomne så lenge vi er på plass. Uansett om du er ute etter en ny jeans eller annet, eller bare er nysgjerrig på hva vi driver med. Jens Olav: Det handler om å følge våre preferanser på hvordan vi ønsker at jeansen skal være. For å være ærlig, så går vi ikke inn i dette med tanken om å selge drøssevis av jeans. Vi elsker å drive med dette, og vi vet at det mange andre som er like interesserte i den nisjen vi befinner oss i, og klarer vi å fange en liten brøkdel av denne gjengen, så er det nok for oss. I alle fall der vi er nå. Etter hvert blir vi nok å produsere større kvantum, men vil fortsatt følge de samme preferansene vi gjør nå. Jens Olav: Det er en tøff bransje vi har kastet oss inn, men mange har klart det før oss, og så lenge vi har det moro med det vi gjør, er jo verdt å holde på! Tommy: Vi har jo fått hint fra en del hold om at det nærmest er dødsdømt å gå inn i dette i utgangspunktet, man vil kun tape penger på det og så videre. Men vi vil heller sitte om fem år, være ruinert og tenke «Faen heller, vi prøvde i det minste». De som inspirer oss er folk med den samme passion for denim, ikke nødvendigvis tanken på å bli store fashionbrands, men kun det å elske. Denim i den enkleste form overlever alle slags trender.

ATOMIC SOUL PROUDLY PRESENTS:

ONE NIGHT - ONE STAGE - ONCE IN A LIFETIME

David Garrett o e V e t S Folketeateret 19. NoV.

Folketeateret

21. Nov.

EKSTRAKONSERT!

10. DESEMBER

FOLKETEATERET

11. NOVEMBER

SIVERT HØYEM SENTRUM SCENE

22. OKTOBER UTSOLGT

BACKSTREET BOYS NEW KIDS ON THE BLOCK

OSLO SPEKTRUM MANDAG 14. MAI

cSS

FRi

al DE Rs gR

bill. i s a lg nå !

En sE !

MoNSter MaGNSetot

DoPe INFINItY toUr roCkeFeller 15. NoV.

+ IS TrOpIcal

rOckefeller

20. NOV.

WITH SPECIAL GUESTS:

SENTRUM SCENE 20. NOV.

OSLO SPEKTRUM 20. FEBRUAR

JAMIE WOON Rockefeller, 24. november

BILLE T TER KJØPES PÅ W W W.BILLE T TSERVICE.NO / 81533133 / NARVESEN / 7-ELE VEN. MER INFO: W W W.ATOMICSOUL.NO

Jonas Moksnes Forsang (30) kom til verden på julaften og vokste opp på Bekkelaget i Oslo, i følge ham selv «et identitetsløst sted å vokse opp». Som nittenåring signerte han som første norske rapper med labelet Universal og gjorde stor suksess med enmanns-ensemblet «Apollo». Deretter ble han låtskriver/ gitarist i det selverklærte skrangleorkesteret «Yoga Fire» med gutta fra Klovner i Kamp. Det siste året har han jobbet i mannebladet Alfa under tittelen «stjernereporter» der han hovedsaklig har jobbet med omfattende dokumentarsaker.

10/2011

NATT&DAG kler av en Alfa-hann.

Dette er saken: Stina Brendemo Hagen ble som syttenåring pågrepet sammen med to andre norske jenter på flyplassen i Cochabamba i mai 2008, med det som først ble meldt å være 22 kilo kokain i bagasjen. Dommen ble på 10 år og åtte måneder. Stina flyktet etter at hun var løslatt mot kausjon av en «anonym giver» etter over tre år i boliviansk fengsel. Ifølge Alfa fikk hun hjelp til flukten av leiesoldater fra et internasjonalt selskap, en organisering og gjennomføring som skal ha kostet to millioner kroner, og nok en gang, betalt av en anonym giver. Forsang publiserte saken om Stinas fødsel i første utgaven av Alfa i 2010. Reportasjen skapte debatt rundt bladets og journalistens rolle i saken, og det ble stilt kritiske og etiske spørsmål ved deres initiativ til å betale en jordmor for å reise ned og bistå Stina ved fødselen. I magasinets siste utgave, som kanskje blir det aller siste siden utgiver Magnum Media er slått konkurs, ble reportasjen om Stinas flukt fra Bolivia trykket. Nok en gang ble det reist spørsmål rundt sakens hendelsesforløp og bladets og journalistens rolle i saken. Jonas Forsang har hittil ikke kommet med noen uttalelser i media. NATT&DAG er de første han snakker med.

Tekst Emma Clare Gabrielsen Foto Jørgen Gomnæs Jonas: Tror du det faktumet at vi har pult kommer til å påvirke intervjuet? Jonas Forsang har diktert åpningsreplikken høyt for fjerde gang. Han har hatt tretti år på å forberede sitt aller første portrettintervju og humrer tilfreds hver gang han gjentar replikken. Jonas: Nei vent, kanskje et annet ord enn «påvirke». Mens andre Oslo-karer legger ut bilder av seg selv i baris med en Vodka Redbull og en skabbete kattunge på Kreta i høstferien, er Jonas på hemmelige oppdrag med hamrepuls og svetteperler i den ensomme hårlokken i panna. I alle fall om man ser på track-recorden hans det siste året. Han har fått en spesiell karakter og posisjon i norsk journalistikk ved å kaste seg ut i heavy settinger som både NATT&DAG og andre magasiner drømmer om å gjennomføre. Det siste året har han blant annet skrevet om torpedomiljøet, blitt invitert på innsiden hos Hells Angels og Outlaws, og vunnet «Årets feature» under Nordiske Mediedager for en artikkel han skrev om Arne Treholt. Ja, også må vi ikke glemme at han oppklarte et mord. Jonas: Dude: stryk at det er et «faktum» at vi har pult. Det er så Natt&Dag-ete med kvasismarte ord. Hør på denne: Tror du det at vi har pult vil påvirke intervjuet? Det er for så vidt et faktum at den såkalt undertegnede har skrevet for både Alfa og intervjuobjektet. Det skal også nevnes at det lønnet seg mer med sistnevnte enn mannebladet. N&D: Nei. Alle har pult på kontoret. Vi sitter hjemme i den halvtomme stua til Jonas Forsang. Sofaen er varm av ræv. Her har han sittet mye den siste tiden etter han henta Kokain-Stina hjem til Norge og Magnum Media havarerte. Den dominerende stemmen hans fyller leiligheten og renner over i en eller annen historie fra en eller annen strippeklubb i Berlin under MTV-Awards. Ja, for Jonas er aldri så tilnærmet lykkelig som når han vinner en pris …

– … eller er i ferd med å pule en modell, ja. Sånn går sitatet. Hør på det, a! Jeg kaster opp i munnen min av at jeg har sagt det. Det er satt på spissen, men har en kjerne av sannhet i seg. Dessverre. Til å være en kjekkas som har gjort så mange bragder virker det som du legger jævlig mye jobb i akkurat den dame-delen. Veldig mye effort og veldig mye tid. Hvorfor det? – Hadde jeg hatt svaret på den type spørsmål hadde jeg ikke trengt en psykolog. Men det bunner nok i to ting: Én: et behov for å alltid ha et prosjekt, og to: et grunnleggende behov for å bli likt. Vi kommer tilbake til de behovene. Men først: Går det bra? Det har vært noen røffe måneder? – Ikke spill det sympatikortet, a. Jeg har fått mange meldinger fra folk som synes synd på meg etter oppslagene i kjølvannet av Stina-saken. Det er faktisk litt provoserende. Oppstyret rundt Stina-saken har vært formidabelt, men det har først og fremst vært gøy. Ingen grunn til å sende bekymringsmeldinger foreløpig. De hentyder til en naivitet; om at jeg ikke visste hva jeg gikk til – og det vil jeg ikke ha på meg. Men det ligger vel en naivitet rundt hvordan dere har drevet Alfa? – Det kan du si. På godt og vondt. Vi har nok tenkt litt for mye på hva som er gøy. Litt mindre på konsekvenser. Og det har nok vært en økonomisk naivitet der. Det har vært veldig mye JA og nesten ingen NEI. Ingen bremser. Men Alfa lever fortsatt. Bladet ligger riktignok i koma med noen folk som jobber døgnet rundt med CPR, men det står et par karer der som er villige til å donere nyra si, liksom. Hva tenker du om oppmerksomheten rundt Stina-saken? – Oppmerksomheten som er viet saken viser til at jeg har gjort noe galt og noe som aldri burde blitt gjort. Jeg føler det jo ikke sånn, og jeg veit med meg selv at jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har gjort det eneste riktige.

Det har vært en ære å kjøre denne sjørøverskuta raka vegen til helvete.”

Hva mener du er det riktige? – Ikke alle aspektene med denne saken er uproblematiske sånn presseetisk. Og det må vi tåle å få høre. Men til slutt sitter jeg her og vet at jeg har gjort en forskjell i livet til en jente som trengte en forskjell. For meg veier den medmenneskelige etikken tyngre enn den presseetiske. Det gjør at de andre elementene ikke tar fra meg nattesøvnen. Det er ikke noe naivt i dette, jeg har visst akkurat hva jeg har gjort og gått inn med helt åpne øyne og tatt en avgjørelse. Hvilken avgjørelse? – På å ha den type rolle for henne. Hvilken rolle? – Utgangspunktet er at jeg er en journalist. Du er åpenbart mer enn det nå? – Jeg er en journalist som har vært til stede under to av de største øyeblikkene i livet hennes: fødselen og hennes møte med frihet etter fire år i fengsel i Bolivia. Det påvirker selvfølgelig forholdet. Hvor mener du som journalist at den presseetiske grensa går? – Hvis jeg skulle fulgt de presseetiske retningslinjene burde sikkert kontakten mellom oss ha opphørt etter at jeg kom tilbake fra Bolivia første gangen. Men det er en medmenneskelig etikk jeg liksom ikke kan se bort i fra her heller, og som for meg veier tyngre enn den presseetiske. Jeg kunne redde livet til en jente og barnet hennes, og det angrer jeg ikke et sekund på at jeg gjorde. Men jeg kan ta selvkritikk på at jeg ikke burde ha skrevet den andre saken. Selv om jeg forteller leseren klart og tydelig at jeg har et forhold til Stina … ikke kutt setninga mi der. Et MEDMENNESKELIG forhold til Stina. Jeg ser at det er diskusjon her, det finnes gråsoner. Jeg har gått inn som medmenneske og gjort en forskjell. Har Alfa skapt nyheten selv? – Det er diskusjonen, nei, det er PÅSTANDEN, ja. Alfa har i hvert fall blitt nyheten. Noe som for så vidt er greit da det tar en del av trøkket vekk fra Stina. Hva tenker du om forholdet til Alfa og det som har skjedd? – Jeg er veldig stolt av det vi har fått til med Alfa. Vi har vært et konstant uro-moment i norsk media. Urokråka i klassen med en helvetes stor sprettert, enorme baller og enda

større planer. Vi fikk ikke til alt vi ville, men vi fikk til veldig mye på veien. Du må huske at alle sakene vi har levert, og som har blitt diskutert i media, har blitt gjort i løpet av kun ett år. Det er jeg stolt av, selv om det selvfølgelig er irriterende å tenke på alt vi kunne fått til på ti år. Men når man satser alt må man tåle å tape også. Putter du alt du eier og har på rødt i rullett, kan du ikke begynne å grine når kula ender på svart. Det har vært en ære å kjøre denne sjørøverskuta raka vegen til helvete. I skrivende stund er det knapt et par uker siden Jonas møtte Stina igjen. Denne gangen på den aller siste etappen på vei mot Norge. Hvor møtte du Stina? – Jeg møtte henne i Brussel. Jeg reiste med henne og de hun reiste med over fire grenseoverganger gjennom Europa, før vi til slutt ankom Norge. Kontaktet Stina deg for å treffes? – Nei, jeg har ikke hatt kontakt med Stina under flukten, med unntak av de to gangene jeg har møtt henne. Hva snakket du med Stina om? – Under store deler av turen prata jeg lite med henne, annet enn hverdagslig småprat og generell fleiping. Den siste kvelden satt vi oss ned og pratet, bare oss to. Det var første gang vi var i et rom alene noensinne. Da prata vi om hele det siste året. On record. Det var en bra samtale. Både hun og jeg gråt. Hvordan var reisen? – Reisen var hektisk, men den gikk fint. Til slutt ankom vi Oslo med Kiel-fergen. Da hun kom løpende mot familien som stod og ventet, da tenkte jeg at dette … … «skal jeg ha filmrettighetene på». – DETTE er det ikke mange som får oppleve. Dette er et syn som ikke likner på noe annet jeg har vært borti. Hvilke tanker gjorde du deg på reisen? – Det er rart med det, men jeg blir veldig fokusert når jeg er midt i en slik situasjon. Jeg kan være veldig nervøs på forhånd, men så fort jeg er i gang forsvinner alle sånne tanker, og jeg blir bare fokusert. Det er det samme når jeg spiller konserter. I det jeg tar skrittet opp på scenen forsvinner all nervøsitet, og jeg blir kun fokusert på oppgaven jeg skal gjøre. Jeg var helt rolig gjennom hele turen, og konsentrerte meg kun om å skrive ned notater til artikkelen. 10/2011

10/2011

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en drøm om å bli portrettintervjuet.” Hvilke forventninger hadde du til å komme i land i Norge? – Mitt eneste fokus var å skrive en så god sak som overhodet mulig. Jeg tror ikke jeg tenkte på hva som ventet i Norge i det hele tatt. Etter at jeg kom til Norge dro jeg rett på kontoret og jobbet, så det var heller ikke så mye å ha noen særlige forventninger til. Hva tenker du om at hun har oppkalt sønnen sin etter deg? – At det er en ære. Og at det er et godt navn. Det har i hvert fall fungert utmerket for meg i 30 år. Forhåpentligvis funker det bra for ham også. Reiste hun uten pass? – Jeg kan ikke svare på detaljer rundt de tingene. Dagbladet fant ut at Jonas hadde vært i Bolivia to ganger tidligere og spekulerte i om Jonas kunne være barnefaren: Én gang var åpenbart under fødselen til Stina i 2009. Den første gangen derimot, var i 2003. Jonas var på surfetur med en kompis. Ni år gamle Stina tassa rundt på Skjedsmokorset. Seks år senere står en litt eldre Jonas Forsang inne på kjøkkenet på en fest og lepjer i seg spansk rødvin. Bermudashortsen er på loppis. Stemmen hakket dypere. Bolivia-saken har akkurat rulla opp i media og praten dreier seg rundt hvor tjukke i huet man må være for å bli tatt for å smugle kokain fra Bolivia. Han jatter med. Utpå morgenkvisten snubler han hjemover mot sin egen leilighet på Torshov. Det går opp for ham at han ikke vet en dritt om saken. – Det plaga meg at jeg bare hadde jattet med, og det slo meg at skyldspørsmålet ikke var i nærheten av å være så interessant som det den menneskelige historien var. Hun var 17 år da hun ble arrestert. På andre siden av verden, borte frar alt som føltes trygt. Fra venner. Fra familie. I tillegg hadde hun blitt gravid. Hele Medie-Norge prøvde å få henne i tale, men hun nektet. Det var så mange aspekter ved den saken som jeg syntes var interessante. Det knaker i huet på Jonas i sofakroken. Han er snurrete i øya etter kvelden før. Vi var ute og spiste middag sammen. Chirag fra Karpe Diem ramla inn og ble raskt instruert til å fortelle meg det døveste han visste om Jonas, av Jonas selv. Selv skulle han ut og rusle noen runder ute i regnet. Et par røverhistorier senere finner jeg herr Apollo utenfor, i full gang med å sjekke opp to fnisende venninner. Er du taktisk? – Til en viss grad er jeg ganske taktisk. Jeg har alltid et mål. Enten det er en sak eller damer eller (…) det er ikke så mange ting som opptar meg, egentlig. Hehe. Det er jo en veldig trist ting å si om meg selv. Men det er en kynisme i taktikk som jeg ikke kjenner meg igjen i. Som treåring fikk jeg vite at jeg skulle få en lillesøster. Da ble jeg livredd for å ikke skulle bli elsket like mye av mamma og pappa. Derfra vokste et stort ønske om å bli likt, og jeg observerte nok hvordan folk som ble likt oppførte seg sosialt. Jeg er jævlig analyserende, men ikke taktisk. Altså, om du analyserer en setting og handler deretter er det ikke uhørt å kalle deg taktisk. – Jo. Ja. Ok. Å være taktisk og sensitiv er to av de tingene jeg minst vil være. Jeg hater tanken på at jeg er taktisk og en jævla sensitivitets-Kjell, for det gir så forbanna døve assosiasjoner. Å være «sensitiv» er så veikt. Kynismen i å være taktisk kjenner jeg meg ikke igjen i heller. Men jeg er nok begge deler skal du se. Alle vi prater med av vennene dine trekker fram damehistoriene dine. Hvor mye taktikk ligger i sjekkingen din? – Det ligger ikke mer taktikk i det enn at jeg fra jeg var barn brukte mye energi på å bli likt, og sånn sett ubevisst sikkert har lagt til meg en væremåte som jeg på sett og vis vet

at funker sosialt. Dette er helt ulidelige kleint å prate om. Som journalist vil jeg med andre ord anbefale at dere fortsetter å spørre meg om det. Hvordan var «ferieuka» di i Paris a? – Hahaha. Saklig spørsmål. Er det ikke litt påfallende at stjernereporteren fra Alfa, Jonas Forsang, AKA «The Modelhunter» reiser til moteuka i Paris for å «flykte» fra norsk presse? – Hva faen skal man si på det a? Det var ingen som hadde sagt til meg at modellene i Paris bare hang med Hollywood-stjerner og rockestjerner fra band man faktisk hadde hørt om. Haha. Men det er faktisk sant. Jeg trengte en liten pust i bakken. Det ble litt mye pressetrøkk i Oslo en liten stund der. De siste seks åra har det stått «Jonas» på ringeklokka. Nå er navnet dekket over med hvit teip. De siste månedene har han vært jaktet på av aviser over hele landet. Historien om Stina Brendemo Hagen har endt opp med å bli like mye historien om Jonas. En dag i august sitter han på trikken på vei til psykologen. Mannen på setet ovenfor flakker med blikket og prater lavt i en mobiltelefon. «Det var noe med den duden som gjorde at jeg satt og observerte ham. Jeg satt bare og tenkte på hvor lav selvtillit han hadde som kroket seg sammen. Han der får ikke pult mye, tenkte jeg». Jonas går av på Solli plass. En overdrevet autoritær stemme roper «JONAS FORSANG». – I det jeg snur meg skjønner jeg greia. Og la meg si det med en gang: Han mangler ikke selvtillit lenger. Haha. Det er en VGjournalist som har fulgt etter meg fra Torshov. Jeg går videre uten å si en dritt. Han beiner over veien, bildekk hviner og fyren holder på å dø. Men Dagbladet har vært de mest skamløse. De utga seg for å være budmenn, kun for å komme inn døren på kontoret og begynne å fotografere alle som satt der. Så ja, jeg tok meg en tur til Paris. Alfa erklærte seg som «Norges eneste manneblad», sikret seg presseoppslag da de Hjernevasket Ole Martin Ihle med løfter om en million kroner i året som redaktør, hentet inn profilerte bransjekjendiser til underredaktørstillinger, og nå sist, starter sjefredaktør Rønningen tilsvaret med «dette er journalistisk barnemat» på spørsmål vedrørende Stina-saken samtidig som han har kjørt Alfa-magasinet og et helt mediehus i grøfta. Man ber vel om å få det tilbake i trynet når man blir smelt opp på coveret som stjernereporter. Du har for vane å kaste deg ut i tunge, ofte farlige saker hvor den journalistiske rollen i utgangspunktet er utsatt, og i tillegg plasseres du midt i saken, og i søkelyset som sådan. Hvilke tanker gjør du deg om dette? – Vi har hele tiden hatt et ønske om å pushe grensene. Ikke for at vi på død og liv skal skille oss ut, men fordi det oppstår noe svært interessant i det man begynner å utfordre satte rammer. Også innenfor journalistikk. Men jeg skal innrømme at jeg ved et par anledninger har tenkt at jeg ikke er skapt for dette. Jonas forteller at han liksom ikke er skapt for noe særlig. Han er livredd for å fly. Han er livredd for å mislykkes. For å ikke bli likt. Lenge ble han plaget av panikkangst. Beiner ned trappa fra Emil&Samuel når brannalarmen går. – Hadde det vært tusen mennesker foran meg, hadde jeg spist meg gjennom dem for å komme først ut. Det er faktisk det aller flaueste jeg kan si om meg selv. Jeg løp ned fra sjetteetasje slik ingen har løpt ut av en bygning før, og jeg kom selvfølgelig først ut. Først da jeg kom ned, husket jeg at lillesøsteren min var igjen der oppe. Jeg klarer ikke tenke meg om i sånne situasjoner, der tar angsten over hele kroppen fordi jeg ikke er forberedt. Men: Så lenge jeg er forberedt

blir jeg overraskende fokusert i kaotiske situasjoner. Neste gang brannalarmen går på Emil&Samuel vil jeg garantert reagere helt annerledes. Og jeg har et behov for å konstant utfordre min egen feighet og frykt. Men jeg har ikke noe behov for å være macho. Du har nok hår på brøstet fra før? – Psykologen min sier at jeg er en sosialadrenalin junkie. Hun sier at jeg omgir meg med konstant støy som er så høyt at det overdøver støyet inni meg. Da hun sa det var det som når nøkkelen går inn i døra og passer. Jeg klarer ikke sitte stille hjemme alene. Hva gjør man egentlig når man ikke er på fylla eller intervjuer russiske nynazister i fengsel? Det høres ufattelig dust ut, men jeg mener det faktisk helt ærlig. Jeg takler ikke å bare sitte her. Det er en rød tråd i at jeg er nesten livredd for alt, enten det handler om en dame, en sak eller å stå på scena. Jeg vil mestre noe. Gjøre det umulige. Handler det om kontroll? – Jeg føler at jeg er veldig åpen og prater om mye personlig, og jeg er ikke redd for å si disse tinga jeg prater om nå i en sosial setting. Men da kan jeg kontrollere det og se an hvor mye jeg kan fortelle, ut i fra reaksjonene og tilbakemeldingene jeg får. Jeg kan tilpasse infoen når jeg er i en dialog med noen. I dette intervjuet blir det presentert uten filter for masse folk jeg ikke kjenner. Jeg har ikke kontroll på mottakeren. Det skremmer meg. I sløyden på barneskolen snekra han en Gibson Les Paul. Han så i hjel Michael Jacksonvideoer, pauset hvert sekund og tegnet hver eneste bevegelse for å kopiere det så riktig som mulig. Hvert år under Operasjon Dagsverk «moonwalka» han på Karl Johan. «Jeg har alltid drømt om å stå på scena», sier Jonas. Da klassekameratene Henrik Thodesen og Finger’n fikk platespillere i åttendeklasse, begynte å DJ’e og ble bedre og bedre, fikk Jonas panikk og begynte å rappe. Nitten år gammel ble «Apollo» (som i solguden, ja) spådd en lysende fremtid. I årene etter var han hiphoper og bodde i et rapkollektiv på Bryn, der det ble røyka bønner, drukket øl og plotta ut lyrics som: «Pikken min er et borr og dama di trenger en rotfylling.» Universal fornyer ikke kontrakten i 2006. Sammen med gutta fra Klovner i Kamp danner han det katastrofale skranglerockebandet «Yoga Fire». 90 prosent av bandmedlemmene kan ikke spille. Jonas kan «Hey Joe» sånn halvveis. Han legger seg i selen for å bli rockestjerne, kutter alko første nyttårsdag 2006 og begynner på antabus. Åtte timer hver dag går til å øve på gitar. Så vinner minsanten Yoga Fire MTV EMA Award i 2009 og Spellemann i 2010. Thomas Seltzer forteller Jonas at han er en rå gitarst etter å ha sett en konsert i Trondheim. Jonas blir aldri den samme igjen, ifølge venner. – Jeg satt her om dagen og så på et liveopptak av Coldplay og tenkte «hadde jeg bare hatt DET publikumet, da hadde jeg vært fornøyd.» Men så skjønte jeg at når Chris Martin sitter hjemme og ser på U2-liveshowet, tenker han akkurat det samme. Jeg er jo helt ekstremt ambisiøs. Og for å være helt ærlig kan man bli litt sliten av det. I sommer kom han i prat med en ung jente med skuespillerambisjoner på Aku Aku. Jonas spør hvor mange timer hun øver hver dag. «Cirka tre», svarer hun. «Det holder faen ikke.» Jonas dundrer neven i bordplata. Hun begynner å grine. Jonas går hjem. – Det er faktisk litt urettferdig å dra inn hun ungjenta stakkars. Jeg prøvde bare å hjelpe. Men det irriterer meg at så mange har store drømmer, men ikke arbeidslysten til å forfølge dem. Det dummeste jeg vet er folk som påpeker at jeg er heldig som kan leve av hobbyen min. For det første er det ikke hobbyen min, det er jobben min. For det andre er jeg ikke heldig. Det er som at de pisser på alle de timene med hardt arbeid som ligger til grunn for det man har oppnådd. Når var du sist fornøyd? Han nikker mot TV-skjermen. På hylla ved siden av kneiser fire priser, deriblant en fettmerket Costume Awards for best kledde mann som ikke er hans.

– La du merke til at jeg automatisk så på prisene? Notér det. Den Costume-prisen er den desidert døveste. Daniel Franck glemte den igjen på nachspiel. Enten er han ikke hypp på den, eller så føler han at jeg trenger den mer enn ham. Du kan godt gå bort og ta på den. Jonas sitter rakrygget helt i enden av sofaen. Han spør om jeg legger merke til omrisset av en svett jentekropp i vinduet. Joda. Han dytter en porsjonssnus oppunder leppa, lukker øya og tar en laaaang slurp av pulverkaffen, som for å poengtere at det er godt med en kunstpause i hverdagen. Hendene foldes. – Vet du, selvtillit handler om at man er klar over at man er flink til en del ting. Selvfølelse er noe man har eller ikke har. Barn har selvfølelse. En god del voksne sliter med det. Jeg har et unormalt stort gap mellom selvfølelse og selvtillit. Det handler vel om å være fornøyd med den jeg er. På den ene siden er jeg jo det. Men på en annen side vil jeg bare rusle rundt på Løkka og drikke kaffe og intervjue popstjerne-damer uten bekymringer, uten å være nervøs, redd og uten å hele tiden bevise at jeg kan gjøre ting jeg egentlig ikke er komfortabel med. Han unner seg nok en kunstpause i hverdagen. – Jeg visste ikke engang at det var noe som het selvfølelse før psykologen min forklarte meg det her forrige dagen. Hva er problemet ditt? – Ofte kan jeg gjøre noe jeg egentlig ikke har lyst til kun for å ha en god historie på byen. Jeg har en ekstrem dualitet med meg selv i forhold til hva jeg vil være og hvem jeg er. På den ene siden er jeg livredd og bekymra og analyserende. Ser jeg en spade, begynner jeg å grave meg ned, liksom. Jeg er utrolig grublende og følsom. Men så er jeg også ekstremt løsningsorientert og det plager meg for eksempel ikke i det hele tatt at jeg har mistet jobben min nå som Magnum Media er konkurs. Det er jeg over for lengst. Hvorfor plager ikke det deg? – Jeg vet ikke. Jeg tenker automatisk på alle muligheter en slik forandring åpner for. Men når det er sagt: hadde Yoga Fire gått konk nå, hadde jeg blitt helt fra meg. Har du tenkt på at du har dratt den for langt? – Av og til. Det var en gang Stina ringte meg og fortalte at hun kom til å ta livet sitt. Da satt jeg drita på fest hos en kompis. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg ringe moren hennes? Fengselet? Og samtidig bryte tillitten? Eller skulle jeg vente og håpe hun kom på bedre tanker? Den type situasjoner er liksom litt vel i overkant for en kar som er livredd for å få isklumper i hodet når han går ute om vintern. Han går bredbeint gjennom stua og pisser med døra åpen. Roper fra badet noe om at jeg må legge merke til at den dyprøde splætten på denimskjorta, for det ser ut som blod og det hadde ikke vært overraskende om det var blod, men det er altså ikke det. – Jeg skal innrømme at det er en god porsjon ego her også. Jeg vil ha navnet mitt på sakene jeg skriver. Faen, dette er flaut. Nå føler jeg meg som en jævla dust. Men selvfølgelig er det jo det. Ta sakene jeg skriver: Datsik (altså Vjatsjeslav Valerjevitsj Datsik, MMA-utøver som rømte til Norge fra russisk psykiatrisk, jou. anm.), for eksempel. På et menneskelig plan er jeg interessert i å høre hva han sier og hvordan han er. På en annen side er det en kul sak. Jeg vil være han karen som leverer de kuleste sakene. Og så er det et aspekt til, og det er det jeg får ut av å stikke på byen etterpå og fortelle hva jeg har gjort. Jeg må ærlig innrømme at jeg føler et press på å hele tiden ha noen gode historier å fortelle. Det er ganske mange som sier at de skulle gitt hva som helst for å være meg i én dag. Men vet du hva problemet med den setningen er? Det er de to siste ordene. For det er ingen som har sagt at de skulle ønske de var meg hele tida. Det er det ingen som vil. 10/2011

Det er ganske mange som sier at de skulle gitt hva som helst for å være meg i én dag.” Vil du det da? – På den ene siden synes jeg ikke det er så verst å spille i rockeband og pule modeller. Haha. Men på den andre siden: Jeg veit ikke. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde behov for å jage etter noe hele tiden. At jeg ikke hadde en så stor frykt for ensomhet og behov for at det alltid kiler i magen. Det er skremmende å kjenne at jeg ikke klarer å kue behovet for anerkjennelse og adrenalin. Jeg VIL være han karen som har de kuleste historiene. Men jeg tenker ofte på at jeg er utenfor min egen komfortsone. Bare jeg står opp om mårran, tenker jeg det, egentlig. Han legger vekt på at dette ikke er en emosjelegranskning («den har jeg på Delicatessen rundt midnatt på torsdager»), men at de aller, aller beste intervjuene kommer av å tørre å være helt, helt ærlig. Dagen før intervjuet sa det ping! fra ærlighetens mester på Facebook. Nederst på skjermen har Jonas Apollo Forsang like så greit skrevet inn nummeret til Ole-Martin Ihle i chatboksen. «Dude! Spør Ole-Martin hva min største svakhet som menneske er». Ping! «Jenny Skavlan har noen ganske skarpe observasjoner på meg. Bare så du vet det … Og du? Har du prata med Odda eller?» En poke og 30 minutter senere: Ping! «Husk å ta med det at jeg ikke hadde kjøleskap i et fuckings år, a’! Og at jeg er homo(sapiens)». – Jeg er redd nå. Jeg merker at jeg er så ærlig at det gjør vondt. Jeg føler at jeg er like ærlig nå som jeg er hos psykologen min. Og mye mer ærlig enn det jeg ville være i en hvilken som helst sosial setting. Jeg føler at jeg er på tynn is her. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en drøm om å bli portrettintervjuet. Når det skjer ting i livet mitt, for eksempel det CP-hysteriet (Norges Handicapforbund raste da Jonas og kompisen lagde russelåta «Dans som om du har CP», jou. anm.) fleiper jeg med at det til slutt bare blir en god historie til portrettintervjuet. Den brutalt ærlige sannheten er at et portrettintervju er den ultimate måten for meg å dytte fram den karakteren jeg prøver å være. Er du et talende portrettintervju i hver sosiale setting du befinner deg i? – Auch. Den var på kornet, ass. Fra en journalist til en annen: ta med den formuleringa i intervjuet. Den karakteren jeg egentlig vil være, innrømmer jo ikke dette jeg sitter og snakker om her. Jeg har alltid hatt den filosofien om at de aller beste intervjuene blir til når man er helt ærlig. Derfor prøver jeg å være det nå. Men nå forstår jeg hvorfor intervjuobjekter ikke forteller sannheten. Jeg kunne gitt deg «den karen», og da hadde det ikke vært et problem om folk ikke likte han. En iscenesatt Jonas-karakter. Men idet jeg åpner de dørene her, så er jeg dritredd for at jeg skal bli lei meg hvis de ikke liker det. Og dette handler ikke om å utfordre frykten, det er en mer hudløs greie jeg ikke kan gjemme meg bak med action-adrenalin. Det kjenner jeg på nå. Intervjuet er mye verre enn jeg trodde det kom til å bli. Jeg blir helt shaky. Dette hadde jeg ikke turt å gjøre med noen andre. Selv om dette kommer i NATT&DAG. Du har tidligere sagt at du har hatt et horn i siden til NATT&DAG og mentaliteten i det såkalte hipstermiljøet. – For det første er alle hipstere usikre nørds. Historien viser at aldri ender opp med å utgjøre en forskjell. Det er grenser for hvor mye man utretter når man bare sitter på nachspiel på MDMA mens man prater om de «mange lagene» i fotografiene til Terry Richardson hele uka, liksom. Så fuck dem. Jeg så et intervju med Gaute Dravdal (Gaute Drevdal, SMUG-redaktør, jou. anm.) hvor han sa at hipsterne alltid hadde rett. Da bør man kjøpe seg en historiebok eller ta noen enkeltemner 18

10/2011

eller noe. Hipsterne er nok den kunst- og kulturmeningsbærende gruppa som har flest skivebom gjennom tidene. Det irriterer meg grenseløst. De har klart å opparbeide seg en posisjon som viktige meningsbærere, og NATT&DAG er et eksempel på det. Den jålete kvasi-smartheten som egentlig er et forsøk på å skjule egen usikkerhet på, den har jeg lite til overs for. Å slenge dritt for å opphøye seg selv, liksom. Jeg hater få ting. Ikke det at jeg er en positiv gla’laks som flyr rundt med jazz-hands og er onkel-Helge på juletrefesten og bare vil finne på morsomme sprell – sånn vil jeg ikke alle skal være heller – men jeg har et stort problem med å bruke negativitet som sosial krykke. På en annen side er det en form for bitterhet ovenfor NATT&DAG. Hvorfor er du bitter ovenfor NATT&DAG? – Personlig har jeg fått relativt gode anmeldelser, men så å si ALLE kompisene mine har blitt driti ut gang på gang. Hver gang jeg åpnet avisa stod det noe dritt om en av vennene mine. Hver gang jeg leste NATT&DAG følte jeg meg dårlig. Det er en eller annen knarker med hipp sveis som sitter på en opphøyd hest og bruker all tid og energi på å fortelle om hvor dritt alle andre er. NATT&DAG hadde en liste over Oslos døveste karer. Hva er poenget med det? Å såre ti karer som holder på med sitt? Jeg husker Finger’n (Thomas Gullestad, også kjent som DJ Goldfinger, jou.anm.) var på den lista, og fløy på Audun Vinger på byen. NATT&DAG var en gang i tida den kuleste blekka jeg visste om, fordi de tok tak i subkulturer som jeg som kid var opptatt av, og de fronta ting ungdommer ikke fikk andre steder. De var de første som hadde intervju med taggere, for eksempel, uten å være negativt vinkla. Men så ble det bare en oppgulp-blekke som skulle TA alle hele tiden. Og nå sitter du her med avisa du hater … – Det er en sekstenåring i meg som jubler ved at NATT&DAG endelig kommer til meg. Så er det en treogtjue-åring i meg som tenker at «fy faen, dette er rettferdigheten, nå kommer de fuckersa og jeg skal være stor nok til å la dem få prate med meg.» Tredveåringen Jonas tenker bare på kvaliteten på intervjuet. Dere er flinke. Jeg vet det blir behandla bra. Så hva er kvalitet for deg? – Kvalitet er et begrep jeg ikke bryr meg så mye om fordi det er så individuelt. Kvalitet kan strengt tatt kun bedømmes i teknikk. Alt annet handler om følelsen man gir en annen person. Den eneste måten man objektivt kan anmelde en plate på for eksempel, er på de tekniske aspektene. Man kan høre om noen synger falskt eller ikke. Men så er musikkhistorien full av vokalister som synger jævlig falskt, men som har et eller annet annet – noe udefinerbart som vi liker å kalle sjel, som man ikke klarer å naile helt, men som gjør at én akkord kan få deg til å begynne å grine. Den eksakt samme akkorden kan gå deg hus forbi om den spilles av en annen, som godt kan være TEKNISK bedre. Det gjelder tekst også. Så akkurat begrepet kvalitet er jeg egentlig ikke så opptatt av, fordi teknikk er jeg ekstremt lite interessert i. Hadde jeg vært opptatt av det, vel. Da hadde jeg ligget veldig dårlig an, for jeg har ikke noe teknisk skolering på noe av det jeg driver med. På vei ut døra klager jeg innstendig over en hamrende hodepine. Jonas gir meg to Paracet og spør om jeg trenger vann. Det går bra. Jeg svelger. (Stillhet) – Jeg har tenkt på en bra avslutning til deg. To setninger som sier sjukt mye om meg: Når jeg møter nye mennesker holder det ikke at de forteller meg at jeg er en kul fyr. Jeg skal være den aller kuleste karen de noensinne har møtt. Fikk du med deg det?

Fingern og jeg i en heis på et hotell i Norge på turné en gang tidlig på 2000-tallet. Vi var utrolig fornøyd med dette bildet på den tida, og sverget på at det skulle bli cover hvis vi noengang skulle lage et album sammen.

Dagen før konserten vår på Roskilde røyk jeg to leddbånd i beinet i et slags euforisk fylleslag. Timingen var under enhver kritikk, pleien var upåklagelig.

Min aller beste venn fra jeg var to år gammel, og nå manager for Yoga Fire, den levende legenden Johnny Trebein. Det er to ting man bør legge merke til med dette bildet: Én: At jeg presser overarmen mot brystet for å oppnå størst mulig biceps. To: Jeansene til Trebein.

Det bildet som er tatt av meg som er minst meg. Tatt på fisketur. Med VG Sporten-caps og liggeunderlag og det hele. Tatt med her for å vise deler av redaksjonen i Natt&Dag at jeg har flere «lag».

Dette bildet ble tatt rett etter at jeg fikk vite at Stina var trygt på plass på Kiel-ferga. Da hadde jeg fulgt henne gjennom fire land i Europa. Jeg tok det bildet for å huske følelsen.

STUDENTER! Kjøp lærebøkene for neste semester nå og utsett betalingen til 21. januar rente- og gebyrfritt. Du kan også velge vår rente- og gebyrfrie avbetaling fra kr 200,- pr. måned (gjelder ordre over kr 750,-). Mange av våre lærebøker har ekstra rabatter - se etter tilbudsprisene.

JULEGAVETIPS! Kjøp julegavene nå og utsett betalingen til 21. januar - rente og gebyrfritt. Velg betalingsutsettelse i“kassen”. Flere tusen tilbudsbøker med opptil 90% rabatt. Se våre kataloger og lagersalg på nett. Se flere gavetips på nettsidene!

BE SØ K OS S PÅ

haugenbok.no FO R M ER IN FO

Nå også på mobil

mobil.haugenbok.no

Norges raskeste nettbokhandel Haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no

Gammel gubbe vs. ny anarkisme.

Denne søte studenten var snill og tok av seg svømmebrillene så vi kunne ta bilde av øyene hennes.

Hvorfor kan man ikke kalle en spade for en spade og si ”penisforlenger” istedenfor ”politiuniform”?

N&D har vært i Athen og lært hvorfor krise er et gresk ord. av Marie-Alix Isdahl Voisin «Vi drukner, la oss senke dette råtne skipet!». Det er en maskert, svartkledd gutt som roper. Vi skjønner hva han mener, der vi står klemt i midten av den største demonstrasjonen i gresk historie siden militærjuntaen regjerte. Det er råttent, indeed. Innbill deg den kvalmende, stikkende lukten av 3000 tåregassbomber, blandet med stanken av brennende søppel fra hvert gatehjørne i en seks-millioners-by. Som er på sin andre uke med sanitærstreik. At demokratiets vugge, Athen, lukter usivilisert, er et understatement. Men så er vi også de eneste uten gassmaske. Syntagma-plassen foran parlamentsbygningen er omgjort til en kampsone. 100 meter foran oss kjemper svartkledde gutter side om side med menn som startet opprørskarrierene sine under revolusjonen i 1974. Bolede, Starship Troopers-antrukkede politimenn svarer med batonger og enda flere ladninger tåregass, selv om den tykke, grå skyen over plassen allerede gjør det umulig å puste uten å få et par tuberkuløse hosteanfall på kjøpet. Anarkister, kommunister, fascister, folk med oransje flagg, folk med greske flagg, arbeidere med motorsykkelhjelmer, bestemødre og studenter protesterer uvanlig unisont i dag. Og opprørspolitiet, som ifølge rykter liker å skrible gamle fascistsymboler på hjelmene sine, er de minst populære barna i skolegården. Det hjelper ikke at de snart skal klubbe ned en kvinnelig journalist. Det er et utbredt, og dels bekreftet rykte at politiet har tilknytninger til fascistgruppen Chrysi Avyi. Andre påstår at de har infiltrert anarkistgruppene med agent provocateurs for 20

10/2011

å orkestrere opptøyer og avskrekke majoriteten fra å delta i demonstrasjoner. Om det er sant, har det virket mot sin hensikt i dag. 80-årige damer med gassmasker heier på ungdom med Mistfit-patches – når de ikke tar seg protestpauser for å mate livredde duer. Det er den første dagen i årets viktigste generalstreik. Regjeringen skal vurdere en ny pakke sparetiltak, som alle regner med at vil gå igjennom. De har ikke annet valg. Og den mest brutale økonomiske og kulturelle restruktureringen av et samfunn man har sett i moderne Vest-Europa, skal fortsette. Nå følger 48 timer der Hellas simultant går inn i total stillstand med streiker i alle sektorer, og samtidig går amok. Flygeledere streiker, advokater streiker, journalister streiker, finansdepartementet streiker, offentlige ansatte streiker, arbeidere streiker, nonner streiker. Universitetet streiker på den sjette måneden. 97 prosent av butikkene i Athen holder stengt i sympati med de streikende. Vi skulle egentlig ta et fly samme dag, men kommer oss av åpenbare grunner ingen steder. Det var ikke annet å ta seg til enn å få med seg en flik av history in the making. Ufrivillig slutter vi oss til den type utlendinger som har begynt å valfarte til det greske parlamentet for å glane på opprørte indignados og byen de har sett brenne på TV. Vi ser imidlertid ikke mange blodtørste opprørsturister, der vi står omringet av 200 000 sinte grekere væpnet med molotov coctails, biter fra knuste Ferrari-butikker og franske banker, brostein, malingsbomber, og hauger av søppel som anarkistene har tatt initiativ til å kaste tilbake «der det hører hjemme». «Eneste faren med å gjøre det er at søppelet kan finne på å samle seg sammen og gjenoppstå. Som nye politimenn!» En smakebit på humoren det går i blant greske anarkister.

Bak den lysegule fasaden til parlamentet, koker Papandreou og resten av regjeringen med troikaen* hengende over skuldrende, videre på sitt sosialpolitiske eksperiment. Ingen utenfor har lenger tro på at noen der inne er interessert i å hjelpe dem. Kollapsen av representasjoner er total. En pen frue med hvitt hår og grå drakt plukker opp noen klumper marmor fra en ramponert butikkvegg, og går med besluttsomme skritt gjennom en gruppe med svartkledde gutter. Sikter. Og pælmer, ja damen pælmer, steinene med all sin kraft mot en politimann. Fra før hadde demonstrantene den notoriske, men nå avdøde maskoten «Loukinakos, The Riot Dog» – løshunden som dukket opp på alle demonstrasjoner i to år og trofast gikk løs på politiet hver gang. Imponerte anarkister erklærer nå «The Riot Granny» som sitt nye symbol på opprør og håp. Vi tenker at det sier sitt om Hellas. På den andre siden unner vi dem et velkomment comic relief i den kaotiske, flytende, uforutsigbare situasjonen de befinner seg i, der ingen kan se for seg utkommet. Bare at det ikke vil bli bedre. På lenge. En middelaldrende mann sier til oss at den eneste suksessen Papandreou-regjeringen kan skryte av er å ha avskaffet det gamle politiske høyre-venstre-skillet, og erstattet det med et skille mellom eliten og folket. Med eliten mener han politikerne – de siste 40 årene hovedsakelig hentet fra fire familier – bankfolk, rikinger og mediabaroner. Med folket mener han alle de andre. Hundretusener av grekere har demonstrert foran Parlamentet flere ganger i måneden hittil i år. Flere som tidligere irriterte seg over meningsløs vold, har ikke funnet appellerende alternativer andre steder og sluttet seg til demonstrasjonene.

– Politikerne hadde en spesiell sosial kontrakt med folket. Vi skulle la eliten drive på med sin dirty business uforstyrret, mot at de ikke sa noe om at offentlige tjenestefolk var late på jobben, tok penger under bordet, eller elektrikerne snyltet litt på skatten. Men nå legger de all skylden på folket. Det er sant at mange grekere ikke er uskyldige. Mange levde over evne. Men det er vi som må betale. Ingen har stilt politikerne ansvarlige for sine handlinger, forteller studenten Eleni, bak en overdimensjonert gassmaske og et par Speedo-svømmebriller. Eleni demonstrerer fordi utdanningsministeren vil avskaffe gratis offentlig universitetsutdannelse. – Politikerne benytter krisen som en anledning til å rasere velferdsstaten, som de selv gjorde ineffektiv. Unge grekere står uten fremtid. Vi skjønner hvorfor unge folk er sinte. Det hadde vi også vært om halvparten av kompisene våre var uten jobb, og resten fikk kuttet lønnen ned til 600 euro måneden, i en by med europeisk prisnivå. Samtidig som stadig nye skatter på mange ganger månedslønnen blir innført. Siste nytt er at strømselskapene har begynt å kutte strømmen til de som ikke klarer å betale den nye strømskatten. Anarkistgrupper allierer seg med elektrikere for å hjelpe folk med å ulovlig koble husene tilbake på nettverket. Vi hører at det akademiske asylet (at politiet ved lov ikke får gå inn på campus, innført etter militærdiktaturet for å sikre fri tenkning og meningsutveksling) ble avviklet i sommer. Staten har ennå ikke bestilt bøker til skolebarna. Selvmordsraten har økt med 40 prosent siden i fjor. Den gode nyheten er at gateprisen på crack er falt til fem euro dosen. – EU og de greske politikerne leker med ild her, sier den unge, arbeidsløse advokaten

Fakta desember 2008-opprøret: Utløst da to politimenn skjøt og drepte 15-årige Alexandros Grigoropoulos i ”anarkistbydelen” Exarchia i Athen, 6. desember 2008. Ungdomsopprøret var i gang allerede én time etter drapet, og i dagene som fulgte snøballet bevegelsen til en størrelsesorden Hellas ikke hadde opplevd siden revolusjonen i 1974; det var massive voldelige konfrontasjoner med politiet, massedemonstrasjoner, forsøk på å ta over TV-og radiostasjoner, okkupasjon av offentlige bygninger, og vandalisering av store mengder eiendom - særlig banker, upscale-butikker og andre symboler på kapital.Ungdommene søkte tilflukt fra opprørspolitiet på campus mellom kampene, beskyttet av det akademiske asylet (som ble innført etter militærjuntaens studentmassakre på Athens Polytechnic i 73, og var gjeldende inntil august 2011). Noen døpte ungdommene ”€ 700-generasjon”, en referanse til den månedslønnen de kan forventer at gradene deres vil gi dem (ca 5500 kr). Ble likevel stemplet som ”meningsløs” vold og ”håpløs lovløshet” av flere politikere og i mainstream-media, selv om det var åpenbart utløst av et undertrykt sinne over dype sosiale problemer – problemer som følge av den globale økonomiske krisen, økende sosial ulikhet, stigende arbeidsledigheten blant unge, og flere korrupsjonsskandaler blant politikere. Opptøyene spredte seg til alle de store greske byene, og et tjuetalls solidaritetsdemonstrasjoner dukket opp internasjonalt.

Flagget er egentlig rødt.

Hva trenger man mest i krisetider? Utopier. Hva er det mest av i Athen? Søppel.

Anarkistene erklærer ”The Riot Granny” som sitt nye symbol på opprør og håp.” Vassilis. Han deltar i demonstrasjoner for første gang. – Situasjonen er så spent. Selv en veldig liten hendelse kan forårsake en eksplosjon. Demonstrasjonen har historisk oppslutning i dag, men protestene er foreløpig for usammenhengende og anarkistiske til å stå for et reelt alternativ til regjeringen. Men dersom det skjer en hendelse, liknende den som utløste opptøyene i 2008 da politiet drepte Alex, tror jeg det vil bli en massiv forent bevegelse. Man kan ikke forutsi hva som vil komme ut av noe sånt. – Hvordan tror du staten vil reagere på økt sosial uro? – Det vil bli voldelig. Hvis regjeringen på et tidspunkt ser at denne bevegelsen virkelig truer deres eksistens, vil de prøve å undertrykke den. – Er det virkelig ingen opposisjonsbevegelser eller politiske grupperinger som står for et alternativ til de som er i makten nå? – Ingen med ideer jeg vil stille meg bak. Løsningen på krisen, når den kommer, vil komme fra EU. Greske politikere er handlingslammet. Min personlige oppfatning er at EU har en koherent, uutalt plan for Hellas. Jeg tror de ønsker å senke levestandarden her til Balkan-nivå, og gjøre Hellas til en mer attraktiv destinasjon for utenlandske investeringer. Hellas lider og vil lide mer. Hvis jeg kunne satt meg på et fly herfra i morgen, ville jeg gjort det. – Vil Hellas oppleve braindrain fremover? – Det skjer allerede. Alle utdannede unge

folk som kan dra, drar. Åtte av vennene mine har flyttet til utlandet i år. Han tenker seg om, og legger til: – Hellas har aldri vært Europa. Dette er Midtøsten. Staten prøvde å innføre palmetrær i Athen før de olympiske lekene i 2005. Det er ingen palmer der nå. Den greske drømmen om å ta del i den globale kapitalfesten og «endelig bli vestlige» hadde vokst til olympiske proporsjoner på midten av 2000-tallet. Det var nære på å bli en realitet. I hvert fall for noen. Så gikk illusjonene i minus 350 milliarder knas. Politiet dreper 15-årige Alexander Grigoropoulos i desember 2008. Massivt opprør. Glemte historier om en sosial krise med røtter i 70-årene, gjemt blant nye biler og ferske, fete forbruksbudsjetter, traff grekerne midt i ansiktet, som noe som alltid hadde vært en del av nåtiden. Den økonomiske krisen som fulgte det voldsomme desemberopprøret, kastet bensin på det ulmende bålet. – Hellas ble stemplet som et råttent eple. Det første landet som opplevde innstrammingstiltak, og fikk IMF på besøk. Men det var bare det svakeste leddet i det som nå viser seg å være en svak europeisk kjede. Flere land fulgte oss. Irland. Portugal. Spania og Italia nærmer seg, legger Vassilis til. Foran Parlamentet eskalerer kampene. Politiet og anarkistene leker katt-og-mus. Folkemengden bølger i takt. Enda mer søppel blir fyrt opp. Røyken hjelper å klare opp luften for tåregass, blir vi fortalt. Vi går inn i en sidegate, og befinner oss plutselig i den

ubehagelige situasjonen som det er å se en gruppe svartkledde demonstranter foran oss. Og bak, en marsjerende hær av 40 ruvende politiroboter med hydrogenpistoler. Vi løper sikksakk gjennom mengden og rekker akkurat å smette ut før sammenstøtet. Med dundrepuls bestemmer vi oss for at det har vært nok krigsjournalistikk-lek for nå. Vi bestemmer oss for å besøke de mer perifere bydelene, mens kampene fremdeles er konsentrert i sentrum, og før den mest utagerende, nihilistiske plyndringen tar til i gatene i løpet av kvelden. Vi reiser til Exarcheia. Den avpolitiserte bydelen, og senteret for gresk anarkisme. Det sies at Exarcheia er et sted folk blør i hjel på fortauet uten å få medisinsk hjelp, men for oss fremstår det som et hyggeligere, om enn veldig mye mer radikalt Willamsburg. Nå er det rolig, solen skinner, de fleste er i sentrum og demonstrerer. Et politihelikopter sirkler over bydelen. En eldre, livserfaren tyrker spyler søppelberget utenfor kiosken sin med vann i forkant av kveldens branner. Vi registrerer at søppelet i Exarcheia, til forskjell fra andre bydeler, består nesten utelukkende av flasker. Inkludert en pose med … dritt? Vi tar oss i å ha fått en ny interesse for søppel. I tiden etter opprøret i desember 2008 tok anarkistene initiativ til å okkupere nedre del av Syntagma-plassen, og danne nye direkte-demokratiske, horisontale politiske enheter for anarkister og andre sinte, desillusjonerte borgere. Etter hvert ble folkesamlingene flyttet til parkene i Exarcheia. Vi er kommet i kontakt med en gjeng anarkister med tilknytning til anarkistgrupperinger i London, og som siden opprøret i 2008 har blogget jevnlig om den greske krisen som en alternativ nyhetskilde til den «korrupte» mainstreamspressens bagatellisering og svartma-

ling av gresk opprør. De har utgitt en bok om desember 2008-opprøret på AK Press, der mange av essayene kretser rundt den franske filosofen og marxisten Alain Badious teorier om revolusjon. De har høflig sagt til oss at de er «ganske opptatte disse dagene», men gjerne vil snakke med oss når generalstreiken er over. Vi hadde håpet på å snuble over noen andre snakkesalige anarkister i Exarcheia, men finner ingen. I stedet møter vi en gjeng tilsynelatende krise-uaffekterte unge skatekids og Athens mest eksentriske moteikon, Holy Mustache. Han ser ut som modellsønnen til Jesus og Aristoteles, med en vegan-avmagret kropp presset inn i et par trange hvite shorts og en liten orientalsk vest. Han regisserer en promovideo for det økovennlige hipstervintage-butikkkonseptet «Holy Mustache», som også fungerer som leiligheten hans. Vi prøve å spørre Holy, som han insisterer på å bli kalt, om krisen, men får en uforståelig blanding av Gandhi-sitater, nyspiritualisme, økologi og kvantefysikk til svar. En ung gutt av ikke-gresk opprinnelse dukker plutselig opp fra ingensteds og rapper med seg kameraet til fotografen. Lynsjestemning. Alle agerer. Holy står igjen. «Selv om staten stjeler og lyver, skal vi ikke gjøre det mot hverandre», får vi oversatt av eieren av kameraet etter at han og skaterne er ferdige med å gi gutten grisebank. Så mye for at øye-for-øye vil gjøre verden blind. Senere på kvelden, i en dokø på en gresk bar (den eneste vi finner som ikke er stengt), klokka 02.00: – Hva slags sjampo bruker du? – Hva slags hva …? – Håret ditt lukter så godt, hva slags sjampo bruker du? 10/2011

Fakta opprør vs. revolusjon: Den negative kraften er karakteristisk for opprøret, og tar som regel form av rent negative, destruktive handlinger. Den forhatede makten kollapser, om sjelden praktisk, så symbolsk. Opprøret stiller spørsmål ved makten, og eksponerer den for politisk endring i form av å vise muligheten for maktens kollaps, men uten å selv å inneha innholdet til denne endringen: hva som skal endres er ikke prefigurert i opprøret. Det er hovedforskjellen mellom opprør og revolusjon, som i seg selv vil tilby et alternativ. Har historisk vært knyttet til overgangsperioder (”interval periods”), preget av mye sosial uro, men før nye ideer har dukket opp som gjør det mulig for gamle systemer å bli overvunnet av nye. Misnøye finnes, men den kan ikke struktureres fordi man ikke samler kraft fra en felles idé. Siden nye alternative disposisjoner enda ikke er utformet, vil mange hevde at alt er gått tilbake til normalen etter opprøret, og at ”ingenting” kom ut av det. Opprør utløses som regel av en hendelse (“event”), som bryter med normaliteten og hverdagen som hittil har vært, og med det åpner opp et symbolsk og materielt rom for sosial restrukturering. I Fukuyams tese om ”the end of history”, hevdes det at revolusjonære ”events” med utgangspunkt i opprør, ikke lenger vil skje med dagens allianse av parlamentarisk demokrati og markedsøkonomi. Kilde: Badiou/Fischer

Papirlommetørkle vs. månelandingsdrakt. Hva er tøffest? Du er litt tilgitt hvis du driver med streetart i Athen fordi du ikke lenger har råd til å studere på kunstakademiet.

Selv skilpaddene slåss!? Nei, forresten. Tror de puler...” – Eh, Redken? Men hei, hvorfor lukter du på håret mitt?! – Oh no, er det en tysk sjampo? Grekere er ikke så fan av tyskere, lærer vi, og klarer altså ikke legge skjule på det, selv om det skulle havarere et allerede fåfengt sjekkeforsøk. De massive tyske pengeoverføringene skal ikke få booste tysk økonomi til gjengjeldelse. Stolte grekere boikotter følgelig tyske produkter når de kan. Redken er forøvrig amerikansk, tror vi. Men som historien har vist, er det aldri dumt med litt nasjonalisme å spille på i vanskelige tider. Eller å ha minoriteter i befolkningen man kan ta ut aggresjonen på. Taxisjåføren som kjørte oss fra flyplassen til Athen, klaget over at jødene hadde ført landet hans ut i uføre. Han siktet til Goldman Sachs. Når vi besøker den «alternative» galleribydelen Metaxourgeio dagen etter, for å høre hvordan den greske kunstscenen er påvirket av krisen, møter vi en kunstner som klager over at innvandrerne i Athen er av «verste sort». – Hva er en innvandrer av verste sort? – En som stikker deg ned. – Aha. Hun må ha siktet til episoden i 2010 da en greker i 40-årene ble ranet og drept av en gjeng av utenlandsk opprinnelse. Hun forteller ikke noe om at de lokale nynazistiske gruppene benyttet anledningen til å ta initiativ til en god gammel progrom. De slo og knivstakk alle innvandrere – eller som så ut som innvandrere – de støtte på i uken som fulgte. Myndighetene satte inn ekstra politistyrker i de mest utsatte bydelene etter 22

10/2011

22/7, i frykt for at det norske angrepet ville inspirere nynazistene til en ny runde. – Det er tabu å si det blant venstrefolk, men det er et problem. I nabolaget her ser vi økende vold, mer doplanging, mer ulovlig prostitusjon. Det er ikke grekere som står bak, sier Rebecca, gallerist i Metaxourgeio, og pådriver for diverse sosial-økologiske prosjekter i nabolaget. – Krisen er først og fremst sosial. Den økonomiske krisen er av nyere dato, men den sosiale krisen har vært der i mange år. Det er ikke mange som snakker om dette. Vet du hvorfor? Det er crazy. Det er fordi folk bryr seg mer om penger enn sosiale verdier. Folk snakker plutselig om en krise fordi folk de ikke har penger i banken. Men krisen stikker dypere. – Vi leste en sak i New York Times der man hevdet at krisen har vært «en muse» for den greske kunsten. Stemmer det? – Vel, selv i konsentrasjonsleierne sluttet man ikke å lage kunst. På Mac-skjermen bak ryggen til Rebecca går et liveopptak av Syntagma-opptøyene. Det zoomes inn på fire politimenn som denger løs på en mann. – Det er ikke annet man kan gjøre enn å produsere. Og krisen tvinger folk til å tenke nytt, være kreative uten å ha mye penger. Kunstmarkedet har selvsagt blitt dårligere, men flere folk kommer på utstillingene. Jeg er opptatt av at galleriet mitt også skal være en sosial arena. Den mest merkbare nye tendensen i kunsten som jeg har lagt merke til, er grafitti art.

Grekere er kanskje late, men ingen kan anklage de utenlandske gateselgerne for å ikke være markedstilpassingsdyktige. Ut med tomatsprettballer og svidde kastanjer, inn med vann, alkalisk spray og gassmasker.

– Street art? – Ja, street art. Jeg er ikke fan av det. Men det er det nye. Vi håper NY Times-journalisten fikk mye skryt for sin kreative kulturvinkling på Hellaskrisen. Planen er en ny runde med demonstrasjoner. Tåregassen fra gårsdagen henger fremdeles som en grå stinkende, stikkende masse over byen. Ingenting som ikke kan smadres eller brennes, er usmadret og ubrent. Som alle forventet har regjeringen besluttet å gå inn for de nye sparetiltakene. I løpet av de tre-fire kilometerne det tar å gå til parlamentet, ser vi ikke én eneste åpen butikk. Tre kafeer. De første levende vesenene vi møter er to skilpadder i en veikant som også ser ut til å … sloss? Vi bruker 30 sekunder på å snakke om at Hellas virkelig har gått av hengslene når det til og med koker over for skilpaddene, før vi innser at det de holder på med er å pule. Greit nok, et hyggelig avbrekk før det som skal møte oss senere. Foran parlamentet er det noe som har endret seg. Samholdet fra dagen før sprekker opp, og kompleksiteten i den greske situasjonen slår oss i trynet. Anarkistene og kommunistene barker sammen. Noen med sans for sensasjonalisme erklærer borgerkrig. En eldre bygningsarbeider som protesterte med kommunistpartiet faller ned fra en balkong og dør. Anarkistene hevder han er offer for politiets kjemiske våpenføring (les: tåregass). Ryktene begynner å gå om tilhørigheten til de svartkledde, maskerte guttene som startet konflikten. Var det egentlig anarkister? Eller fascister? Bøller? Hooligans? Infiltratører? Grekerne holder pusten i redsel for gjengjeldelser fra kommunistenes side. Istedenfor hendelsen som forener frontene, fikk de en som potensielt utløser blodbad blant egne. Kommunistene går ikke til angrep. De

samler troppene og forlater demonstrasjonen. – Hellas nå? Dum og dummere, sier en 30-årig dame vi møter på kafé, da vi tar en pause fra opptøyene. – Det er falske anarkister som er krisen. Brenner ned butikkene til uskyldige mennesker og banker opp unge politimenn. Det eneste jeg har å si til dem er at de kan ta med seg molotovene og kaste dem inn på soverommet til mødrene sine! Damen har varmet seg opp nå. – Det greske populærraseriet stammer bare fra vulgær latskap og nasjonalisme. Grekerne har hoppet på den minste sjanse til å bli sine egne mikrotyranner i livene sine. De har grepet enhver mulighet for makt, enn hvor ubetydelig, for å føle seg litt overlegne for et øyeblikk. Ingen formål, ingen edle visjoner, kunne riste dem ut av rollen som smålige, misantropiske, selvsentrerte kopier av hva en samfunnsborger bør være. Og vet dere hva grunnen er? – Nei? – Grekere er bortskjemte familiebarn. De bor hjemme alt for lenge, og foreldrene lærer ikke barna sine opp til å være selvstendige og ansvarlige. Hvordan kan du ha ansvarlige borgere hvis du ikke oppfostrer ansvarlige barn? Det du får er et samfunn av uansvarlige mammadalter og umodne, opprørske bøller. Vi takker for kaffefølget, og den originale sosialpsykologiske forklaringsmodellen på den greske krisen. Obduksjonen viser senere at bygningsarbeideren som falt ned fra balkongen døde av hjertestans. Han hadde ikke klart mer av intensiteten. Les vårt intervju med greske anarkister i neste nummer av NATT&DAG. Takk til Siren Løkaas for bidrag til denne artikkelen.

MEDLEMSKVELD MED EKSKLUSIVE TILBUD 24. NOVEMBER KL. 20-23 MELD DEG INN PÅ TRONDHEIMTORG.NO

50%

30%

70%

Kundeklubb

Sculptra

poly-L-lactic acid

• FRAKSJONERT LASERBEHANDLING MOT RYNKER OG ARR Vi har to nye maskiner som effektivt fjerner rynker og arr. Vi har CO2 og Pro-Fractional teknologi.

• SCITON BBL - EFFEKTIV BEHANDLING AV RØDHET OG PIGMENTFLEKKER Avansert IPL-maskin med kraftig kjøling som gjør behandling smertefri og sikker. Prøv Photofacial med Sciton BBL, fjerner effektivt aldringstegn og fine rynker.

• STORT UTVALG I FILLERE SOM BLIR TILPASSET DINE BEHOV Vi har Sculptra (og var først ute med dette i Norge). Radiesse, Juvederm, Stylage m.m. Vi har også en ny teknikk som heter My•Cells der man bruker kroppens egne vekstfaktorer for bedre hud.

• HÅRFJERNING MED SCITON CLEAR ALX RASK, EFFEKTIV OG SMERTEFRI BEHANDLING Prøv Trondheims nyeste hårfjerningslaser. Effekten kan ikek sammenlignes med IPL eller eldre maskiner. Nye kunder 50% rabatt i juni og juli. Studenter fast rabatt 25%.

• INJEKSJONSBEHANDLING MOT SVETTE OG RYNKER MED BTX-A Effektiv behandling av dynamiske rynker (sinnarynke, kråketær og pannen) samt svette i armhuler.

• CANDELA VBEAM FARGELASER FOR BEHANDLING AV ROSACEA OG SYNELIG RØDHET/BLODÅRER I ANSIKTET Samme type som brukes på landets fleste hudavdelinger.

• LASER OG SKLEROBEHANDLING AV BLODÅRER PÅ BEINA ALL INJEKSJONS- OG LASERBEHANDLING UTFØRES AV LEGE MED LANG ERFARING Hårfjerning med laser utføres av kvinnelig sykepleier.

DR. RØRDAMS KLINIKK www.dermatologi.no spesiallege@gmail.com | SMS: 99030031 Fjordgata 50 (inngang kanalsiden), 7010 Trondheim

Hva forteller Occupy Wall Street-bevegelsen oss? Vi ble med på demo i Washington DC. Tekst/foto Julie Oestengen Illustrasjon Andreas Tylden Washington, 9. oktober: Det er søndag ettermiddag. En dame i midten av tyve årene sitter på en sortmalt benk på McPherson Square, et torg som ligger midt i byens finansdistrikt. Håret hennes er en smule uflidd, klærne sitter løst rundt kroppen hennes, og hun virker så avslappet som det går an å bli. Hun sier hadet til en venn av henne som forlater parken for kvelden, før hun tar et dypt trekk av røyken sin. Bak henne ruver statuen av James B. McPherson, en generalmajor som kjempet under den amerikanske borgerkrigen. Han sitter oppå en hest, og vrir seg en smule til høyre for å

få oversikt over slagmarken. Under ham har hundrevis av mennesker stimlet sammen, klare for å utkjempe en krig av en ganske annen sort. «Jeg ville legge en stemme til koret av stemmer som trenger å bli hørt», sier Heather, 23, mens hun stumper røyken sin. Hun ble med i Occupy D.C-bevegelsen fredag 7. oktober, i bevegelsens spede begynnelse, fordi hun ville forenes med andre likesinnede i kampen mot bedrifters innflytelse over den amerikanske regjeringen. Hun har slått leir på McPherson Square, og har overnattet her siden den gang. «Jeg har ingen andre forpliktelser. Derfor har det vært mulig for meg å delta på alt som har foregått her de siste dagene», sier Heather. Hun har blant

annet deltatt i flere demonstrasjonstog og generalforsamlinger som har blitt holdt på torget. I tillegg har hun meditert og gjort yoga på gresset i parken. Det hele startet i New York 17. september. Occupy Wall Street-bevegelsen ble initiert av den canadiske aktivistgruppen Adbusters. Aktivistene var inspirert av Den arabiske våren, en revolusjonær motstandsbevegelse som ifølge en bloggpost på Adbusters.com «succeeded in large part because the people

of Egypt made a straightforward ultimatum – that Mubarak must go – over and over again until they won.» Den kanadiske aktivistgruppen hevder at det amerikanske politiske etablissementet for tiden ikke er en demokratisk definisjon verdig. I de revolusjonære egypternes ånd krever de at Barack Obama utnevner en kommisjon som skal jobbe for å motvirke innflytelsen forskjellige bedrifter har over politikerne i Washington.

Demonstrasjonene uttrykker en bred frustrasjon blant amerikanerne.” - Barack Obama 10/2011

Opplev mer i ferien

Designcontainer.no

veksle før du reiser!

psst!

Husk å veksle gebyrfritt hos FOREX Bank før avreise og når du kommer tilbake. God tur!

Last ned valutaappen til iPhone.

Velkommen til filialene våre for veksling eller tilbakeveksling, med åpningstider som passer deg.

STAVANGER KLUBBGATA 1 • TRONDHEIM SENTRALSTASJON • LILLESTRØM ST. • OSLO SENTRALSTASJON • ØVRE SLOTTSGATE 12 • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 • BRUGATA 8

Jeg har ikke konkrete fakta å støtte meg til, men jeg mener at disse demonstrasjonene er orkestrert for å lede oppmerksomheten bort fra Obamaadministrasjonens fallitt” - Herman Cain Allerede etter noen uker hadde Wall Streetdemonstrantene inspirert likesinnedeover hele landet til å organisere søsterbevegelser. Per dags dato finnes det Occupy-bevegelser i Boston, Chicago, Los Angeles. San Francisco og en rekke andre byer. Bevegelsen har også høstet støtte på andre kontinenter. I Norge har bevegelsen Okkuper Stortinget demonstrert i protest mot verdens politiske og økonomiske elite. I likhet med i Egypt har sosiale medier spilt en sentral rolle i spredningen av bevegelsen. Gjennom Facebook har bevegelsen mobilisert horder av mennesker til å delta i demonstrasjonstog og andre arrangementer ved å poste eventer på bevegelsens wall. 23. oktober hadde Facebook-gruppen Occupy Wall St. 264 895 tilhengere. Omtrent 200 mennesker har samlet seg i et av hjørnene av McPherson Square. De skal straks sette i gang med å demonstrere. Planen er å demonstrere opp 15th og 16th Street opp mot Meridian Hill Park. Flere av demonstrantene er i ferd med å hente plakatene sine. «End this corporocracy», står det på en plakat. «The 1 % has milked us for too long», står det på en annen. «You know things are bad when librarians march», står det skrevet på en tredje. Den tilhører en dame i matchende t-skjorte. En middelaldrende mann i dress har en dobbeltsidig plakat tredd over hodet sitt. Den dekker hele overkroppen hans. «Two kids. Nice house. Captive government», står det på plakaten. Noen demonstranter har tatt med seg barna sine. Andre har tatt med hundene sine. En gjeng med hippier samler sammen instrumentene sine; gitarer, banjoer og trommer. Idet de begynner å gå, starter slagordene å penetrere gjennom luften. Noen av beboerne i 15th Street står ferdig oppstilt i hagene sine, utstyrt med kameraer og mobiltelefoner, klare til å knipse snapshots av de passerende demonstrantene. Andre blir tatt fullstendig på senga, og fomler i lommene sine etter en elektronisk dupeditt som kan forevige dette øyeblikket. «The people united will never be defeated! The people united will never be defeated!», roper demonstrantene. Litt etter litt går slagordet over i sang. En fyr i tyve- eller tredveårene tar på seg rollen som forsanger. Han har på seg en gulblek t-skjorte, en brun sixpence og et par slitte, sorte jeans med hull på det ene kneet. Rundt nakken har han et løst knyttet, rødt skjerf med hvitt og sort mønster på og en gitarreim. Stemmen hans er høy og klar. Den akkompagneres av hans egen gitarklimpring, og av den syngende massen av demonstranter. Ved siden av ham går en jente ikledd et langt batikkskjørt og synger av full hals.

Når demonstrantene ankommer Meridian Hill Park, støter de på en gjeng med jazzmusikere. De har tatt med seg instrumentene sine ut i parken på denne solrike søndagen i oktober. Demonstrantene slutter seg til jamsessionen deres. De benytter seg av hva enn de har tilgjengelig som instrumenter. En mann bruker en tom vanncontainer som tromme, en annen hamrer i vei på sykkelsetet sitt. Demonstrantene nærmer seg musikerne ved å klappe i hendene og ved å hengi seg til frigjort dans. Musikken og dansen eskalerer stadig, og det hele kulminerer i et ekstatisk klimaks som kan minne om et bakkanal. Ikke alle ønsker demonstrantene velkommen til Meridian Hill Park med like stor hjertelighet som musikerne. Selv om Occupy-bevegelsen fronter seg selv som ikkevoldelig, har demonstrasjonene flere ganger resultert i massearrestasjoner. 1. oktober gikk folk i demonstrasjonstog over Brooklyn Bridge i New York. De okkuperte bilfeltene og stanset all trafikken over broen. Ifølge Paul Browne, en talsmann for the New York Police Department, ble demonstrantene gitt flere muligheter til å flytte seg til fotgjengerfeltene for ikke å blokkere gatene, og ble først arrestert når de nektet å rikke seg. New York Times rapportere om mer enn 700 arrestasjoner. Seks dager senere ble seks menn og fem kvinner arrestert for å trenge seg inn på Bank of Americas eiendom da de satte seg ned i filialenes lobby i Los Angeles. 11. oktober, ble 129 personer arrestert i Boston etter å ha nektet å dra fra the Rose Kennedy Greenway Conservancy. I Meridian Hill Park, derimot, er det ingen som blir arrestert. En politibetjent henvender seg diskré til en av arrangørene av demonstrasjonen, og eskorterer folkemengden rolig ut av parken. I 16th Street blir de møtt av fire politibiler. Bilene sørger for at et av de tre bilfeltene forblir åpen for trafikk ved å skvise demonstrantene inn i de to andre feltene. «The street is ours!», roper en av demonstrantene. «Well, it’s their street too!», svarer en annen demonstrant. Og dermed starter de å gå sakte nedover den skrånende gaten, omringet av politibiler. Flere av bilene som kjører forbi demonstrasjonstoget, tuter i solidaritet idet de kjører forbi. Andre ruller ned vinduene sine, lener armene ut og gjør peace-hilsener. Idet Occupy D.C. er tilbake på McPherson Square, sprer demonstrantene seg utover hele torget. En del av demonstrantene går bort til matbodene for å berolige de kranglevorne magene sine. Det tilbys gratis mat, vann og sigaretter. Det har også blitt satt opp en provisorisk bokhandel med politisk littera-

tur. En dame har laget sitt eget utendørs-atelier, og sitter på gresset i dyp konsentrasjon og maler. Flere av demonstrantene har lagt seg ned oppå soveposene sine for å samle krefter etter toget, og kanskje ta en ørliten blund for generalforsamlingen under statuen av James B. McPherson. Andre er oppslukt i heftige diskusjoner. McPherson Square har blitt et miniatyrsamfunn; et sted hvor du kan spise, sove og sosialisere. Jim, 28, jurist og patenteksaminator, er fortsatt kledd i jobbklærne sine. Han står midt på torget i dress og blankpussede sko, og debatterer med seg selv om han burde dra hjem eller ikke. Han har kommet hit etter jobb hver eneste kveld siden onsdag 5. oktober. «Jeg kommer hit så ofte jeg kan», sier han. Jim er opprørt over hvor stor påvirkingskraft de store amerikanske bedriftene har på politikken i Washington. «Slik forholdene er i dag, har bedriftene alt for mye politisk innflytelse. Det er grunnlovsstridig», sier juristen. Jim håper at demonstrantene får til å fremsette noen konkrete legislative krav. «Jeg skulle likt å se noen nye lovforslag som kunne forhindre den type påvirkning vi ser i dag. Jeg håper at Occupy D.C. vil få økt momentum, og at vi fortsetter å demonstrere til kongressen starter å høre på oss», sier han. Noen dager før befinner Bob Schieffer, 74, ankermannen for nyhetsprogrammet Face the Nation, seg på the American University i Washington. Han holder foredrag for noen studenter om den politiske og økonomiske situasjonen USA befinner seg i. «Vi befinner oss i en veldig alvorlig økonomisk situasjon akkurat nå. Det påvirker ikke bare Wall Street, det påvirker hver og en av dere som sitter i dette rommet nå», sier Schieffer. Etter hans mening befinner USA seg i en situasjon hvor regjeringen fremstår som impotent, så godt som ute av stand til å konfrontere de enorme problemene landet er i akkurat nå. «Og hvordan startet det hele?», spør han studentene. «Jeg tror det startet med måten vi velger representantene vi sender til kongressen på», fortsetter han. «Vi har delegert bort alle jobbene rundt valgprosessen til profesjonelle politiske konsulenter. De har bygget opp et enormt apparat rundt den politiske valgprosessen. I mange tilfeller blir valgkampanjen viktigere enn det faktiske produktet», sier Schieffer. Ifølge journalisten driver politikerne nå med politikk bare i tiden mellom kampanjene, ikke omvendt. «Det koster nå så mye penger å bli valgt inn i kongressen at man er nødt til å finansiere valgkampanjen sin ved hjelp av pengestøtte fra en rekke interessegrupper. Når du endelig har lyktes i å velges inn i kon-

gressen, har du allerede forpliktelser overfor så mange organisasjoner at de politiske standpunktene dine er skrevet i stein når du kommer til Washington», sier Schieffer. Dermed er kongressmennene ute av stand til å inngå kompromisser, noe som resulterer i at forhandlingene går i stå gang på gang. Ifølge Michael A. Memoli fra Los Angeles Times sa Barack Obama under en pressekonferanse 6. oktober at de landsdekkende demonstrasjonene gir «uttrykk for en bred frustrasjon» blant amerikanerne over hvordan det amerikanske økonomiske systemet fungerer. «Vi har nettopp vært igjennom største økonomiske krisen siden den store depresjonen på 30-tallet, og den har fått massive ringvirkninger over hele landet. Det amerikanske folket reagerer når de ser at de samme personene som opptrådte uforsvarlig under finanskrisen nå prøver å motkjempe tiltakene som skal forandre de kritikkverdige forholdene som brakte oss inn i krisen», sa Obama. Den amerikanske presidenten har selv fått kritikk av Occupy Wall Street-bevegelsen for å ha gitt redningspakker til amerikanske bedrifter på randen av konkurs under finanskrisen. Den republikanske presidentkandidaten Herman Cain, på den andre siden, kritiserer demonstrantene. I et intervju med The Wall Street Journals Alan Murray 5. oktober, kalte han demonstrantene både anti-amerikanske og motstandere av kapitalisme. «Jeg har ikke konkrete fakta å støtte meg til, men jeg mener at disse demonstrasjonene er planlagt og orkestrert for å lede oppmerksomheten bort fra Obama-administrasjonens fallerte politikk. Skyld ikke på Wall Street, skyld ikke på de store bankene; hvis du er arbeidsledig og du ikke er rik, skyld på deg selv!», sa Cain under intervjuet. Flere har tvilt på Occupy-demonstrantenes evne til å utøve en reell innflytelse på det nåværende politiske systemet i USA. Journalisten Jerry Kammer, som vant en Pulitzer for avsløringen av hvordan den republikanske politikeren Randy Cunningham tok imot skyhøye bestikkelser under sin periode i the House of Representatives, uttrykker en forsiktig optimisme. Han hevder at politikere vil respondere på alt som øker sjansen deres til å bli gjenvalgt. «La oss håpe at det vil velle opp nok sinne i det amerikanske folket til at politikerne vil gjøre noe for å forbedre situasjonen. Jeg tror det finnes en god del sinne der ute på grunn av den økonomiske kollapsen på Wall Street, som skattebetalerne endte opp med å betale for», sier han. Etter Kammers mening har de som klarer å kanalisere dette sinnet over i produktiv, kreativ, politisk aktivitet, en mulighet til å ha en reell innvirkning på det nåværende politiske systemet. På McPherson Square finnes det i alle fall håp. Idet Heather reiser seg opp fra benken for å delta på dagens generalforsamling, sier hun at hun tror at utholdenhet til slutt vil føre til faktiske resultater. «Vi er kommet for å bli», sier hun. «Vi kommer til å bli her så lenge det kreves.» 10/2011

Thomas Kenworthy (f. 1964) er leder i Tea Party Norge. Han håper at Ron Paul (libertarianer fra Texas) blir den neste amerikanske presidenten. Neste tefest her hjemme er utenfor Norges Bank 16. februar neste år. www.tea-party.no

Løsningene som Occupy Wall Street foreslår, er bare mer av det som skapte problemene i første omgang, skriver lederen i Tea Party Norge. TEKST Thomas Kenworthy To politiske bevegelser som representer diametralt ulike syn på samfunnet har vokst frem i USA den siste tiden. Det dreier seg om Tea Party som ønsker å begrense statsmakten; og «Occupy Wall Street» som ønsker å øke den. Kort fortalt: Det handler om opportunisme mot landsfedre, reguleringer mot kontraktsfrihet, fellesnytten mot retten til å søke lykken, ekspropriasjon mot eiendomsrett, sentralplanlegging mot spontan organisering, plikter mot retten til å leve i fred, forskrifter mot bondevett, byråkrater mot entreprenører og overtallet mot grunnloven. Occupy Wall Street mener krisen skyldes bedriftenes innflytelse i politikken. Helt feil, mener vi i den norske avdelingen av Tea Party-bevegelsen. Den skyldes tvert om politikernes innflytelse over bedriftene. Problemene er konsekvenser av omfattende inngrep i næringsfriheten. Jo kortere statsfingre, jo bedre. Som det heter: «Less is more». 28

10/2011

Bankvesen og pengeproduksjon Bankvesenet er en god illustrasjon: Staten har gitt seg selv monopol på pengeproduksjon for å finansiere statsutgiftene ved å vanne ut valutaen. Staten garanterer for innskudd og redder bankene når de går konkurs. Pengemengde og rente fastsettes ved dekret utstedt av sentralbanken – en institusjon som ble programfestet i det kommunistiske manifest. Statlig planøkonomi er årsaken til finanskrisen. Løsningen er et bankvesen fundert i eiendomsrett og kontraktsfrihet. Occupy Wall Street hevder at én prosent av befolkningen undertrykker de resterende 99 prosentene med sin grådighet. Vi vil hevde at denne ene prosenten har bygget opp sine virksomheter ved å tilby produkter som folk vil ha. Fortjenesten har de over tid pløyd tilbake i produksjonsmidler slik at de kan lage enda bedre produkter. Det bør snarere applauderes, enn kritiseres. La meg illustrere med et eksempel: Steve Jobs har i en årrekke produsert applikasjoner som folk ville ha. Hans formue bestod

i hovedsak av hans selskaper. Dette er ikke virksomheter han alene yter godt av. Tvert om, svært, svært mange har nytt godt av Steve Jobs’ formue, uten å eie den, men ved å hygge seg med iPoder, iPader, iPhoner, Mac-er og andre produkter som de finner nyttige. Dessuten har Apple vært arbeidsplassen til tusenvis av mennesker. Dersom flertallet konfiskerer selskapene til den rikeste prosenten, så dreper de så å si høna som legger gulleggene. Slik undergraver de sin egen eksistens som er basert på produktene og jobbene som selskapene sørger for. Ansvar og tilspissing Hvem har egentlig ansvaret for at vi har kommet ut i et slikt uføre? Det er byråkratene som treffer de daglige beslutningene på ett detaljnivå og i en størrelsesorden som politikerne ikke har mulighet til å sette seg inn i. Den enkelte innbyggere har i praksis overlatt kontrollen over mange sider ved sine liv til folk som de – selv ikke indirekte, via «sine» politiske representanter – har kontroll over.

Politikerne kan ta store grep og redusere byråkratiet kraftig. Men de – og velgerne – vil ikke. Velgerne ser staten som løsningen på alle problemer og tror de får mer ut av staten enn de putter inn. Velgerne vil øke statens omfang. Men nå presser realitetene seg på. Staten kveler økonomien og vi ser reell tilbakegang. Løsningene som Occupy Wall Street foreslår, er bare mer av det som skapte problemene i første omgang. De er sinte. Dess større politisk gjennomslag de får, dess større blir problemene; og dess sintere vil de bli. Demonstrantene er således absurde. Men de formidler holdninger som mange deler. Mange bør gå i seg selv og ta ansvar for sitt liv og sine problemer – og gjerne andres problemer, om de ønsker det. Hvorom allting er, de bør slutte å forvente at moder stat skal løse dem. Det er ikke bedriftene som trenger strengere lovregulering, det er politikerne.

FORD – 5 ÅRS NORGESGARANTI

Kverneland Bil har ﬂyttet inn i nytt og ﬂott anlegg på Tungasletta 8.

Moment Kommunikasjon

- siden 1921!

Kom og opplev det nye anlegget og få gode tilbud på alle våre ﬂotte modeller!

Oppdag hvor gunstig det er å kjøpe ny Fiesta nå. Inneholder blant annet: • Kollisjonsgardiner • Nødbremseassistanse (EBA) og ESP • Isoﬁx fester • “Følg meg hjem lys” • Tåkelys foran • El. vinduer med ett trykks opp/ned • El. oppvarmet frontrute • Nakkestøtte i midten bak • Gummimatter • Skvettlapper • Vinterdekk på alu.

• Komfortpakke: Radio/CD spiller med 6 høyttalere USB og Aux inngang Manuelt klimaanlegg Bluetooth og Stemmestyring Nå til kampanjepris kr

189 000,-* Med forbehold om trykkfeil.

*Vinterhjul på alu. er inkludert i prisen. Ford 5 års garanti forutsetter maks 100 000 km kjørelengde. Drivstofforbruk (kombinert kjøring) 0,37-0,66 l/mil.

Frakt og leveringskostnader er alltid inkludert i våre priser! Trondheim (Tunga) Tungasletta 8 Tlf: 73 99 25 00

Åpningstider: Mandag - fredag 08.00 - 17.00 Torsdag 08.00 - 19.00 Lørdag 10.00 - 14.00

Steinkjer Bomveien 7 Tlf: 74 17 06 00

Åpningstider: Mandag - fredag 08.00 - 16.00 Torsdag 08.00 - 18.00 Nå også lørdagsåpent! 10.00 - 13.00

TRONDHEIM

•

STEINKJER

•

OSLO

•

DRAMMEN

NORGES STØRSTE FORD-FORHANDLER

www.kvernelandbil.no •

STAVANGER

•

SANDNES

Vi tar ansvar! •

BRYNE

•

BERGEN

Når ingen liker deg lenger, blir du nødt til å leke med deg selv. PETIT Lars K. Midtsjø – Unnskyld, kan du flytte deg litt? Jeg skal bare ta et bilde av hun du snakker med, sier en ivrig fotograf på sidelinjen. En forfjamset herremann blir nødt til å ta to flaue steg vekk fra samtalen for å gi albuerom til den ivrige fotografen. Det tilfeldige møtet har blitt forvandlet til en «fashion shoot» på plassen utenfor Marcel Cerdan. Den fargerike kvinnen legger rutinert den ene hånda på hofta mens hun lener seg tjue grader til den ene siden. Fotografen fyrer løs i skytterstilling. Slik fortsetter de på repeat i noen sekunder, før de begge ser over resultatet: Et bilde av en velkledd, vanlig person utenfor en motevisning under Paris Fashion Week. Designeren Rick Owens holder visning for sin s/s 2012-kolleksjon, og en flåte med gatemote-fotografer har ankommet fra alle verdens hjørner til den lille plassen for å ta del i begivenheten. Ikke for å se på selve visningen inne i hallen på Marcel Cerdan, men for å holde sin egen fest for de uinnvidde utenfor bygningen. Mens dansen mellom den nyantatte «modellen» og «motefotografen» er i full sving, kommer en ny dansepartner med kamera rundt halsen. Han har oppdaget «motefotografens» leopardmønstrede sko, og iverksetter et skuddraid i retning leopardføttene. Plutselig har rollene skiftet. «Motefotografen» har blitt modell han også. Straks han oppdager sin nye rolle, avbryter han fotoopptaket og vender trutmunnen sin rutinert mot kameraet. Den moteriktige kvinnen blir anvist tilbake til den forvirrede herremannen som fortsatt står på sidelinjen, og er i ferd med å observere sin andre «fashion shoot» på to minutter. I bakgrunnen står fashionistaer på huk med kikkertsikte og tilfeldig poserende motemennesker så langt øyet kan se. Anslagsvis 150 forskjellige fashionistaer svirrer rundt med blitzkanoner og målsøkende raketter i det krigsherjede området, som kan minne om et meta-rollespill for urbane «livere» med moteriktige klær. Om så mye som bare ett av disse kameraene hadde vært ladet med dumdum-kuler ville hele plassen vært destruert for lenge siden.

10/2011

Om det bare hadde vært så vel, kunne den forvirrede herremannen og den moteriktige kvinnen ført en samtale utenfor plass Marcel Cerdan. Men armeen av «streetstyle»-fotografer på jakt etter en velkledd motekjendis står i veien. Starten på denne nye kategorien av motefoto begynte i utgangspunktet som en måte å fange «gatas mote» på. Den fremste innovatøren var Bill Cunningham i New York Times på slutten av 70-tallet. Senere kom rene magasiner med bilder av de demokratiske motebildene, som japanske «Fruits» på slutten av 90-tallet. På den tiden ble gatas mote i stor grad brukt av designere, stylister og motefotografer til å hente en slags inspirasjon til nye prosjekter. Det samme kan sies om den populære fotobloggen til «Sartorialist» som ved hjelp av egen kunnskap og dedikasjon var med på å skape egne «streetstyle ikoner» som Anna Dello Russo, Simone Righi eller Lappo Elkan gjennom siste halvdel av 2000-tallet. Fotografenes idé var bygd på moteindustriens «outsidere»: De sto utenfor og ville gjerne inn på festen.

«Streetstyle»-fotografene har beveget seg stadig nærmere den elitistiske catwalken, der de priveligerte livene blir fortalt. Det som en gang var en demokratisk – og noe opposisjonell – anretning for å vise mote uavhengig av vekt, alder eller inntekt, har endt opp utenfor cawalken, med mål om å ta bilder av det som allerede er i moteindustrien. Fra uavhengig til avhengig, altså. Geriljaen utenfor Marcel Cerdan minner mer om en type tilspisset paparazzi-fotografi for motekjendiser, enn det uttrykket som har underholdt Times faste lesere siden 1978. Jakten på spennende silhuetter og argesammensetninger har måttet vike for jakten på neste sesongs IT-girl eller supermodellen med høyest kurs. De glamorøse menneskene som man allerede kan se og lese om i store påkostede publikasjoner som Vogue, GQ og Numéro har blitt en inkorporert del av det «nye» streetstyle-fotografiet. Vil det si at «streetstyle»-fotografiet har mistet sin rolle? Når den nye generasjonen av fotografer bare er opptatt av å ta bilder av Anna Dello Russo sin nye fjærkreasjon, har det naturligvis lite med et gatas motebilde å gjøre. Folket har verken tilgang til plagget, eller en passende anledning til å bruke den aparte kreasjonen. Hvor mange vil vel egentlig gå med en kondom på huet på vei til jobb uansett?

Hvordan kan en vanlig dilettant med fotokamera og internett-tilgang konkurrere mot Conde Nast sine tungvektere? Bilder av kondomkreasjonen kan man se på style. com, tatt av en dyktigere fotograf med bedre access. Amatør-bloggene kan heller ikke konkurrere med Cathy Horyns gjennomtenkte tekster på nettsidene til Herald Tribune. Og heller ikke hastigheten til nowfashion.com som «streamer» alle bildene direkte opp mot nettsiden. Så hva er funksjonen til de hundretalls fotografene som svetter utenfor motevisningene? For de hardtarbeidende «streetstyle»-fotografene som thesartorialist. com og jakandjil.com, har dette vært et springbrett til godt betalte motekampanjer og spalteplass i Conde Nast-systemet. Som en logisk refleksjon av dette, har bloggene deres blitt stadig dårligere vedlikeholdt. Slik outsidersjarmen har fått unngjelde, har interessen for bloggene deres blitt ditto mindre. I det bloggerne skrev under på denne Faust-avtalen – og ble en del av moteindustriens mektigste spillere – ble uskylden tapt.

Ikke bare er det inflasjon av de samme motekjendisene som figurerer rundt på nettet, men en inflasjon av blogger som prøver å imponere de store publikasjonene. Om disse bloggene hadde tatt bilder av vanlige påkledninger, ville kilden vært utømmelig. Men om målet er å ta bilder av den lille sfæren av motepersonligheter, er kilden straks mer begrenset. Og ikke minst lite tilgjengelig for en menigmann som kun er utrustet med et digitalkamera og internett-tilkobling. Det er få innvidde som kan spasere inn på en visning under Paris Fashion Week, og enda færre som har en reell kjendisposisjon. Av verdens samlede motekjendiser kan man regne omtrent like mange mennesker som står og fotograferer utenfor visningen. Det er rett og slett ikke nok motepersonligheter til å brødfø alle de sultne fotografene. Og da ender man jo opp med å ta bilder av hverandre. Det nye meta-nivået av blitzregn utenfor visningene kan minne om en kannibalisme-ring: De tygger på hverandre.

Tilbake på plassen utenfor Marcel Cerdan jobber alle på overtid. Visningen skulle startet for ti minutter siden, og fotografene sirkulerer rundt som sultne hyener på jakt etter et siste måltid før de kan avslutte arbeidsdagen. Den nervøse stemningen ute på plassen er i ferd med å fordufte. Helt til en gentleman kommer løpende frem fra et hjørne med en konvolutt i hånden. Som den eneste på plassen med invitasjon til selve visningen blir han et lett bytte for fotografene, som ønsker ham velkommen med et arsenal av blitzkanoner. Dessverre, viser det seg, var han bare en vanlig innkjøper eller journalist uten kjendisfaktor. Han var bare på jobb. Ilddåpen betraktes som et kollektivt vådeskudd, og roen kan igjen senke seg ute på plassen. Inntil videre …

ZUCKERZEIT

Foto Ingrid Pop H책r/makeup/styling Julietta la Doll Modell Julietta la Doll

10/2011

// VINTER

AD: Andreas Tylden // Foto: Oslo Ess

04. november DJERV 05. november SÄKERT (S) 05. november FILTHY DUK 08. november PØKK! m/ Strid/de Heney/ Nørstebø-trio 11. november FRI RE 12. november CLOUDBUSTING 17. november CHRONICLES 18. november F 19. november CRAZY NIGHTS med Asbjørn Slettemark 19. november LARS 22. november PØKK! m/ Hana/Grydeland-duo og Hans Hulbækmo solo 24. n 02. desember MØSTER! 08. desember JULETURNE med Little Hands of Asp 15. desember HOIST- 15.DESEMBER 16. desember FETTE NAIS med Jørg1 Fullt program og DJs på www.blaest.no

RPROGRAM // 2011

KES DJ-SET (UK) 07. november MANDAGSGRILLEN Musikkquiz ESONANS 2011- Your Headlights Are On, eRikm og Group Inerane (NIGER) FIRE WALK WITH ME TOUR VOL. 1 S VAULAR 21. november MANDAGSGRILLEN Musikkquiz november Wall of Voodoo Mastermind STAN RIDGWAY & The Neon Mirage phalt, My Little Pony og Einar Stray 10. desember RUB’A’DUB 29. desember OSLO ESS

lanseringsfest

Ahead, fredag 07. Oktober med BraLars&Juri Gagarin

NESTE NATT&DAG FEST: følg med oss på vår facebook!

Maria Virgo is in a relationship with Josef Jacobsen. Like

Comment

See friendship

12 people like this. Engelen Gabriel jeij! :)) KOz

Write a comment...

10/2011

Long time ago near Trondheim

Det utspiller seg et historisk drama på Facebook!

Følg med på www.facebook.com/ mercursenteret

EVENTYR BLIR IKKE STØRRE ENN DETTE! ”…SCENESHOWET OG STORSKJERMEN I BAKGRUNNEN, SOM SKAPER EN TEGNESERIEAKTIG 3D-DYBDE, ER

SPEKTAKULÆRT” VG

BATMAN LANDER I BYEN AFTENPOSTEN

KUNlin4ger!

OPPLEV BATMAN ”LIVE” PÅ SCENEN EN NYSKREVET HISTORIE MED STUNTS, MAGI, KAMPSPORT, LUFTAKROBATIKK OG EN FLUNKENDE NY BATMOBILE

OSLO SPEKTRUM 11 - 13 NOVEMBER E

ND VE PÅOM LE ER LIVE.C SE LDATMAN BWIWW.B

Billetter: 815 33 133 eller 815 11 211 | Gruppesalg (min 10 pers.): 815 11 211 Hotellpakke: 815 52 400 | www.billettservice.no www.oslospektrum.no | www.batmanlive.com

BATMAN and all related characters and elements are trademarks of and © DC Comics.

(s11)

forestil

klubb Hoetell BrukBar, lørdag 5. november Foruten å jobbe som musikkprodusent og ha eget show på P3, samt å anmelde i Lydverket, er Christine Dancke glad i å lage leven på dansegulvene rundt i landet vårt også. Her er forresten hennes tre skittensexye låter du kan forvente å høre i november:

Rustie «After Light» Azelia Banks «212» Skream feat. Sam Frank «Anticipate» (Cassius remix) Ja, og apropos det å lage leven. Når Christine slår seg sammen med Silje Borgan blir det ganske horete og skittent, og disse to utgjør (Paradise) Hoetell. Som de sier: «frekk rapp, litt pop og masse bass». Alt fra Riff Raff og RyeRye til Robyn, Rustie, Doctor P, Donae’o og Dillon Francis. Skjønner du? For å være sikker på at dette er noe for deg, så sjekk ut programmet til Christine på P3. Hoetell er kjent for kø og stappfullt dansegulv og mye kliningz, så her lønner det seg jaggu å dra tidlig. No bli det liv, Rye Rye.

Egyptrixx (CAN) Supa, fredag 4. november Gjør deg klar til en underjordisk kveld sammen med vetter og troll, og ja, siden dette er like utenomjordisk som underjordisk – sikkert et par Star Wars-figurer også. Egyptrixx har høstet god kritikk fra storheter som Sinden, Mary Anne Hobbs og Drop The Lime, samt viktige magasiner som The Fader, XLR8R og The Wire. I tillegg er de blitt hyppig spilt på BBC den siste tiden. Albumet Bible Eyes er en fin blanding av techno, house, dubstep og pop, og inneholder akkurat de rette elementene som balanserer dette pent mellom verdensrommet og potetkjelleren. Ze Futurez, kan man godt si – og ja, litt lett hestegalopp må til. Dette blir en skikkelig dansekveld på SUPA hvor Egyptrixx spiller live.

Alex Barck (Jazzanova) Diskoteket, lørdag 5. november Ja, hva er egentlig jazzanova? Et lekent samspill av ny og gammel jazz, soul og funk. Diskoteket som per dags dato har den varmeste plassen musikkmessig i Trondheim tett på lik linje med Credo, inviterer Alexander Barck, som er et av medlemmene i den tyske kvintetten Jazzanova. Kall gjerne denne gjengen fra Berlin innovatører, da de har influert mange med nujazz, dancefloor, broken beat til moderne folk og soul. Kjent for remixer av Masters At Work, Fat Freddys Drop og 4Hero, men har i tillegg satt jazzen i respekt ved å legge igjen en velkjent signatur i sine samarbeid med Lenny Kravitz, Common og Calexico. YEAH, sier vi. Dette varmer mer enn gløgg.

Inity Autumn Jam Cafe 3B, lørdag 5. november Fire ganger legger majoriteten av Trondheims reggae/ dancehall-DJ’s hodene sammen i bløt og grøt og lager haraball på henholdsvis Kafé Skuret på sommerstid, og 3B på vinterstid. Nå som vi er inne i det som kalles høst, men virker som vinter, stiller disse godkara opp på 3B denne lørdagen og kjører to dancefloors (høres mer rasta ut enn «dansegulv») fra klokka 21.00. De som er med denne gangen er: Lambsbread Sound, DJ Børek (G.O.D.S), DJ Chizzy, Redemption Sound, Lick It Sound, DJ Gunnar Øra, Selecta Jahnken og TRHM. Her skal det glemmes at Norge er medlem av Nato og var med på å skyte huet av Gadaffi – her skal vi ha det trivelig, dere.

Cloudbusting Blæst, lørdag 12. november Margaret Berger og Marie Curie er like barn av regnbuen som før og kan godt regnes som light-versionen av Hoetell.

1 44

10/2011

Der Hoetell hyller bassen og skitner det til, rydder Berger og Curie opp og gjør dette lett og lekent. De siste gangene disse to jentene har stått bak spillerne på Blæst, har de trukket fulle hus – og det med majoritet av jenter, gitt! Det er ingenting som er så fint som når det er fullstappet på Blæst, og det i tillegg ikke er metall/hardcorekonsert. Cloudbusting setter pris på de små ting i livet som såpebobler, glowsticks og regnbuer og gir deg et snev av solskinn på en ellers så kald høstkveld. Og husk dansesko – det er dansekrav. Jim&Juri Diskoteket, lørdag 18. november Eller gjerne radioheads om du vil – både Jim Nastyckz og Juri Gagarin er godt vokst opp i lokalene til Radio Revolt, hvor Jim aka Ali hoppet over til P3, og etter dette har de fylt opp dansegulvene i Trondheim med negro spiritual music. Når disse to setter hodene sine sammen kan du vente deg alt fra blaut rnb, funk,

disco, hip hop og masse boogie. Og når du bestiller Brandy, får du ikke Armagnac, men Afrodasiac. La Mirage Diskoteket, lørdag 26. november Speil, speil på veggen der, hvem er deiligst og alt det der. Mens resten av Norge står i kø for å få trutmunn i følge Dagbladet, jobber disse to herlige mennene her med å sørge hardt for at funken ikke blir faket. Thom Brodda er senior senior, og Fella er junior senior og gir deg en god blanding av yo, disko og funk. Og siden vi er analog og ikke digital, kan vi ikke linke opp youtubeflyeren her, men om du søker på «La Mirage 22 okt» på youtube, ja, da kan vi love deg noe gøy. Og det er nok det som overbeviser deg til å turen.

Raw Juice BrukBar/SUPA, lørdag 26. november Det er noe ekstravant med Raw Juice – forrige gang var det jaggu meg publikumzrekord. Deres svenske venn Schmecken tar over oppe på BrukBar – en mann som i de siste måneder har underholdt på spredte plasser som Mexico City, Vancouver og sitt hjemsted Østersund. Pure Vybez, som tøyzeguttene selv sier. På SUPA kommer Slick Shoota og Skawr til å holde det nede med UK funky, house, tropical, dubstep og generelt bassmusikk. Som du sikkert har skjønt får du ikke spille i Raw Juice med mindre du har x, z, w, eller c i navnet ditt. Hashtags for kvelden er #vybezgalore og #zexytime

klubb: kari kristensen

kakaO

NS G!

4.00

musikk presenterer

pa En Torsdag 1 hosten 2011 6/10 Bendik 20/10 like spinning 3/11 Angelicas Elegy 24/11 Jonas Alaska

KOS DEG PÅ CHOCO BOCO MED

STUDENTVENNLIGE PRISER! Ta en pause fra hverdagsstresset! På Choco Boco treffer du venner i hyggelige omgivelser, og du kan lene deg tilbake med dagens avis. La deg friste av en av våre kaffedrikker – eller kanskje et stykke kake?

CHOCO BOCO SOLSIDEN

CHOCO BOCO NORDRE

CHOCO BOCO BAKKLANDET

Elvehavn TMV-Kaia 3 Telefon 73 60 03 00 man-ons: 07.45–23.30 tor-fre: 07.45–01.00 lør: 10.00–01.00 søn: 11.00–23.30

Olav Tryggvasonsg. 29 Telefon 73 92 33 00 man-ons: 07.45–23.30 tor-fre: 07.45–02.00 lør: 10.00–02.00 søn: 12.00–23.00

Nedre Bakklandet 5 Telefon 73 50 43 35 man-fre: 09.00–01.00 lør: 10.00–01.00 søn: 10.00–24.00

shopping De gamle er eldst. Gjenbruk er ikke til å spøke med, og i den kjære byen vår finnes det et utvalg ålreite antikvariat der du kan handle interiør til leiligheten din, eller bare skaffe en ring til fingeren din. Vi tok runden. Antonio Arenas Møbeltapetserer og Antikk Elgesetergate En liten tur ut av sentrum, men verdt det! Her er det en hel del antikk, for det meste møbler, som for eksempel gullbelagte rokokko-speil og Biedermeyerstoler. Denne Antonio er nok litt over gjennomsnittet opptatt av lysekroner, og inne i butikken henger prakteksemplarene. I tillegg til å selge antikviteter, gjør Antonio det stort på møbeltapetsering, og han tilbyr et vell av stoffer å velge i, om du tilfeldigvis skal ha noe trukket om. Og det hender jo, eller hva? Også er han en morsom fyr, da!

Dagens forrett Dagens kjøtt Dagens fisk Charcuterie og ost Ost Dagens dessert

fra

kr. 80,kr. 150,kr. 150,kr. 150,kr. 65,kr. 70,-

Vi setter gjerne sammen måltidet til en 3-retters meny. Pris kr. 285,-

Nyhet

MAT PÅ LØRDAGER! Credo Bar tar nå imo t gruppebestillinger (min 10 stk ) på lørdager kl. 19.00-21.00. Dette må forhåndsbestilles 2 dager i for veien.

Konserter

01/11 Jennie Abrahams son

09/11 Molly Thomas

10/11 Richmond Fontaine 18/11 Richard Buckner

Riibe Mynthandel Dronningens gate 46 Riibe er en gullgruve for de som synes vintageringer, -armbånd og -smykker er interessant. Og om du, mot formodning, ikke synes det,

er det likevel verdt å ta turen. Riibe har den beste servicen, og du får utfolde deg og prøve alt du vil. Her finnes skatter fra fjern og nær, og utvalget er det ingenting å si på. Prisene er ikke skyhøye heller, undertegnede har

handlet en hel del gullringer her fra 200-300 kroner per stykk. Og er det kanskje ikke mye mer fascinerende med smykker som er autentiske og har betydd noe for noen en gang i tiden? Du vet, one of a kind og det der.

Anderssen Antikvariat Kongensgate 8 En oase for deg som liker å finne små skatter, være seg et sigarett-etui fra trettitallet, kopper og kar, klokker, smykker, radioer eller møbler; her inne kan du bruke flere timer. Betjeningen er hyggelig og kunnskapsrik, og det litt uryddige preget er mer sjarmerende enn uoversiktlig. Det kan bli litt slitsomt med oransje retroting etterhvert, så det er deilig å se en butikk med en litt annen profil. Dessuten er de veldig flinke til å prise tingene sine.

Ordning & Reda Jomfrugata Litt random med en sånn type butikk I denne guiden, sier du? Det er det kanskje. Men uansett tema, må man alltid ha orden I sakene, og da er denne butikken plassen. Hilde startet opp I 2002, og har hjulpet trøndere med alt fra gratulasjonskort til kalendere til scrapbooking siden da. Her får du også masse

snasent kontorutstyr du kanskje ikke hadde tenkt på før, alt I en deilig, ren skandinavisk design, selvfølgelig. Trenger du etui til Ipad, mobilen, eller laptopen, har de også et kjempebra utvalg, og Hilde kan by på kompleks ekspertise innen det meste.

22/11 Justin Townes Ea rle 01/12 Ida Jenshus

Klubb

19/11 Rhythm pleasure

DJ Thom Brodda & DJ SuperChris

og Dupree med venner.

26/11 Big dipper night

Torgeir Lund og Trond Frønes har

en fin vinylsamling.

Facebook: se Credo update

10/2011

Shopping: elise skogrand

mote

vårfornemmelser av Elise skogstrand Week rundt omkring i verdens 1 Fashion byer er vel overstått, og de ledende designerne har gitt oss en sneak preview på tendenser vi kan forvente oss i motebildet neste sommer. Når det er sagt, er det en viss time delay mellom «verden» og Trondheim, foruten et par butikker som liker å holde seg oppdatert. Og har man ikke flust med cash så tar det ikke så lang tid før highstreetbutikker som Zara og H&M lager kopier til en adskillig billigere penge. Det virker opplagt at motebildet er mer variert enn tidligere, og det er rom for mer individualisme. Likevel ser man klare trender i farger og materialer, og dersom du trodde du var ferdig med for eksempel metallisk, kan du tenke om igjen. Isabel Marant viste sterke metalliske strukturer blandet med myke feminine gensere, og det er jo nettopp det mote handler om: kontraster. Topshop viste også metalliske stoffer, tynn metallisk strikk og en hel del gull, tenk Cleopatra slengt inn i 80-tallets hip-hop-New York. Den tynne trenchcoaten a la Carrie Bradshaw er å se på flere runways, sammen med vide bukser, lengre skjørt og en hel del nye friske prints. Acne viser block colours, eksempelvis toxic yellow kombinert med hvitt og sort, mens Whyred viser rette silhuetter og spiller på heritagelooken. Felles for alle de ledende motehusene, er de vide buksene til damene, iskremfarger, blått i alle nyanser, og en hel del krageløse jakker. Nye tekniske stoffer blir implementert i skjørt til damene og bukser til herrene. Skjortene skal kneppes helt opp, og helst skal du, som nevnt, implementere noe metallisk. For å summere opp, kan man memorere den gamle bryllupsregla: Something old, somet-

hing new, something metallic, something blue. Slik er du med i gamet. Hvis du i tillegg lurer på hva du skal ha på deg på julebordet denne vinteren, kan du safe med «den lille sorte» eller en annen mørk nyanse, og gjøre det hele enda mer interessant med å velge en kjole med en interessant struktur, legge til en oversized clutchveske, og kanskje noen sorte, oksiderte øredobber fra smykkedesigneren Alex Monroe. Noen ting må man alltid være påpasselig med, for eksempel at kåpa er lengre enn kjolen, dropp de hudfargede strømpebuksene til fordel for sorte, og hvis du er formfull, som de fleste av oss er, kan du klemme deg inn i en Spanx hold in under den tettsittende kjolen, så slipper du å holde inn magen hele kvelden. Det kan også være lurt å kjøpe et par silikonputer til de høye hælene, så slipper du å slite på slutten av kvelden. Og pass på trusekanten! Hvis du skulle finne på å krølle håret med krølltang, er det essensielt å børste igjennom før du sprayer, det finnes ingenting – ingenting! – verre enn de sammenklistrede korketrekkerne. Har du fremdeles ikke funnet den perfekte kåpa, sier du? En ny trend på kåpefronten er en kokong-fasong, som gir en interessant silhuett, og er topp å kombinere med litt mer feminine plagg for å gi antrekket en edge. Whyred og Alexander Wang var tidlig ute og startet med denne fasongen i fjor, men jeg så også noen fantastiske versjoner på Zara nylig. Som en selvproklamert coat-a-holic synes jeg det er viktig å investere litt i en god kåpe. Seriøst, den er tross alt ditt ytre skall når du beveger deg rundt omkring. Alt i alt er det store poenget at du bærer klærne, og at ikke de bærer deg. Tenk effortless chic, tenk helhet, og tenk understated sexy. Notert?

10/2011

uteliv

VideoSpace

3.10.2011

03.11–31.12.2011

Dronningensgate 4, Oslo · Ons–søn 12 –17 · www.afmuseet.no facebook.com/astrupfearnley · twitter.com/astrupfearnley

bakerus Klinten skal skilles fra hveten når Dromedar tar sikte på å bli det beste bakeriet i byen TEKST Camilla Torp FOTO SIRI KALDAL

Utsalget skal være der for å gi deg som er på farta en god nytelse på veien – enten du er på jakt etter en bakerus eller du strever med å bli kvitt bakrusen. Gi beng i karbodietter og Dagbla’ Det finnes noen få bakerier i Trondheim overskrifter. For å bli det beste bakeriet som satser på håndverk, ellers selges det for i Trondheim satses det på lidenskapen for det meste industribakst. håndverket. Alt er hjemmelaget fra bunnen av, – Vi har hentet inn en konditor som er en med kjærlighet og omsorg. Dromedar vant av Norges beste, og satser på håndverk hvor alt prisen for Årets Beste Kaffebar i 2011, og skal være bakt fra bunnen av, sier Oosterhof. bakeriet skal angivelig ikke bli noe dårligere. – I tillegg har Margrethe Rinnan, som – Dette er en fullending av en gründerdriver kafeen på Bakklandet, hoppet over på tanke jeg har hatt siden vi startet opp, sier Dromedarbakeriet. Målet er å kunne presenPreben Oosterhof, daglig leder ved Dromedartere produkter som byen har savnet siden bakeriet. Erichsen forsvant. – Nå har vi blitt store nok og dermed er Lokalet til Dromedar ligger dog ikke i det også på tide å ta grep om egen produkNorde, men i Apotekerveita. Kanskje ikke den sjon; en mulighet til å være i førersetet på å mest trafikkerte gaten, men Oosterhof tror lage unike produker. Det skal også etterhvert kombinasjonen av «navn, rykte og kvalitet» vil være et brenneri i lokalet, slik at vi kan sørge for godt besøk likevel. brenne unike partier og arrangere kurs hvor – Med muligheten for å parkere bilen deltagerne kan få brenne egen kaffe. Dronningensgate 4, Oslo ·sin Ons–søn 12 –17 · www.afmuseet.no utenfor vil det være enkelt å springe inn for å facebook.com/astrupfearnley Bakeriet skal ikke bare produsere for · twitter.com/astrupfearnley knabbe med seg en godsak. Det er basert på ta kafeene, men også etablere et eget utsalg: med, men vi har i tillegg uteservering året rundt. en stor kjøledisk med mange delikatesser.

Surrounding

Bacon & Warhol Dronningensgate 4, Oslo · Ons–søn 12 –17 · www.afmuseet.no facebook.com/astrupfearnley · twitter.com/astrupfearnley

10/2011

05.05–23.10.2011

VideoSpace

03.11–31.12.2011

DESIGN

Made to pleasure Dette er nettbutikken som lar deg skreddersy din egen nytelse. Kunder kan designe sine egne sexleketøy ut ifra en standardmal, og endre størrelse og form avhengig av personlige preferanser. Leketøyene utformes i luksuriøst materiale, elegante former og de er utsøkte å bruke (visstnok). Enhver kvinne har individuelle ønsker og forskjellige anatomiske ønsker; her er det ingen «one-size-fits-all»-alternativer. Measure is pleasure. Design din helt egen venn på: www.madetopleasure.com

Hundreårsmarkering Det er 100 år siden tidenes første, norske tegneserieutgivelse. I den anledning får fire norske tegneseriehelter sitt eget frimerke. Heltene som hylles er Pondus, Nemi, Hold Brillan og Jason. Knoll og Tott var de første som kom ut på eget album, og siden har nordmenn angivelig blitt det mest tegneserieelskende folk i verden, ved siden av Japan. Frimerkene er tilgjengelige på postens nettbutikk.

Fellesverkstedet Etter mye om og men, bytting av lokaler og lange dugnadstimer har Fellesverkstedet fått støtte av blant andre Norsk Kulturråd til sitt forprosjekt: initiativ for et fellesverksted i Oslo. Tanken er et verksted der diverse kunstnere, designere og håndverkere kan produsere og arbeide uten å være innenfor en institusjon som skolevesenet, eller måtte bruke eksterne, kostbare trykkerier. Fellesverkstedet tilbyr kunstnerne rimelige verkstedfasiliteter, og tilgang til profesjonelt verktøy, utstyr, maskiner og assistanse. Ildsjelene bak prosjektet har alle stor kompetanse og årelang erfaring på sitt område, være seg trykk, grafikk, billedkunst, design

eller foto. Verkstedmestere vil være behjelpelige og assistere innen alle fagområder. Pådriverne for Fellesverkstedet har siden 2008 drevet pilotprosjektet Automaton, et åpent verksted med fokus på silketrykk. Automaton har vært drevet på frivillig basis uten statlig eller kommunal støtte. Et uttalt forbilde er Kulturwerk i Berlin, som er et velfungerende verksted bygget over samme lest. Trange kår: Noe av motivasjonen bak Fellesverkstedet er bevisstheten om den trange økonomiske situasjonen til mange kreative utøvere. Et annet moment er viktigheten av å holde selve håndverkskunsten og fysisk arbeid i hevd. I disse digitale tider er det kanskje enda viktigere med et initiativ som tar

vare på eldre teknikker. Et atelier eller kontor er ofte bare utstyrt med en datamaskin, og plassmangel gjør at den praktiske erfaringen rundt bruk av verktøy og maskiner forsvinner. Med samarbeidspartene som UKS ser imidlertid fremtiden lys ut for Fellesverkstedet. Fra utsiden later det til at det hovedsakelig er de praktiske tingene som gjenstår. Dersom alt går etter planen vil derfor verkstedet være oppe å gå i 2012. Verkstedet vil være åpent for alle – uansett fagfelt – med veiledning fra dyktige fagfolk. www.fellesverkstedet.no

DESIGN: Ulrikke Nordseth

RØVERKJØP Vis medlemskortet og få din TOBB-rabatt hos over 20 medlemsbedrifter Forsikring • Sportsutstyr • Bad og garderobe • Byggevarer og trelast • Strøm, Kjøkken • Telefoni og Internet • Konserter • Boligtakst • Rørlegger • Bank • Tannlege Trafikkskole • Teater • Advokat • RBK • Dekk, felg og dekkhotell • Flis og murprodukter Elektriker/ tele- data • Omsorgstjenester • Eiendomsmegling • Kabel-TV • Optiker

Vær TOBB-medlem — gjør røverkjøp! Se www.tobb.no

Selvsagt har TOBB-medlemmer også forkjøpsrett til 72 000 boliger i Trondheim • Stavanger • Bergen • Tromsø • Oslo (Storbysamarbeidet)

Følg oss på Facebook! www.facebook.com/TOBBinfo

TRONDHEIM OG OMEGN BOLIGBYGGELAG, PB 2424 - Sluppen, 7005 Trondheim Besøksadresse: Krambugata 1, 7011 TrondheimTlf.: 73 83 15 00, e-post: medlem@tobb.no • www.tobb.no 10/2011

LITTERATUR

SESONGKAFFE - HØSTEN 11 Mellom-amerika på topp og dromedarkaffen El Socorro er det aller beste fra Guatemala i år! La oss håndbr ygge for deg, eller ta med bønnene hjem. Dromedar Kaffebar - sporbar kvalitetskaffe fra hele verden Besøk Dromedarene her: • Bakke Bru • Nedre Bakklandet 3 • Olav Tr yggvasons gt 14 • Nordre gt 3 •

www.dromedar.no Batavia’s Graveyard

Cappelens Forslag til lesning: Hvor la jeg selvet mitt igjen? Tekst Pil Cappelen Smith Kobo Abe: The Face of Another (1959) Sett at du bokstavelig talt mister ansikt, slik historiens navnløse hovedpersonen gjør i en laboratorieulykke. Du lever med en samling arrvev skjult bak bandasjer, og går i ett med tapetet både på gaten og i hjemmet. Fraværet av en gjenkjennelig, utvendig identitet er det som definerer deg, så du slutter i grunnen å eksistere i fellesskapet som foregår utenfor bandasjene. Noe må skje. Du samarbeider med en lege om å konstruere en maske som er til forveksling lik et ekte ansikt, men valget faller på et annet fjes enn det du mistet, nå når du først kan velge. Først elsker du friheten som din nye anonymitet gir deg. Men når masken for alvor begynner å påvirke valgene dine, tvinger spørsmålet seg fram: Når du er en annen for resten av verden, hvor mye av deg selv har du egentlig i behold? Og når kona di ligger med den, for henne, fremmede du er nå, er hun da utro? Kobo Abes roman fra 1959 er en fortelling om identitet og spørsmålet om hva som forankrer den. Det riffes på både Jekyll & Hyde og Dorian Gray her, men The Face of Another er en egen, bisarr, japansk plante. Lesverdig. Og hvis du er en av dem som lever av trynet sitt: få copyright på det, asap! Mike Dash: Batavia’s Graveyard (2002) Batavia’s Graveyard er navnet på en atoll, egentlig lite mer enn et korallrev, som stikker opp av havet nordvest for Australia. I 1629

10/2011

ble revet redningen for rundt 250 overlevende fra det hollandske handelsskipet Batavia, som ble seilt på grunn av gjengen med udugelige dandyer som hadde kommandoen ombord. Eller, redningen; en av underoffiserene som gikk i land var Jeronimus Cornelisz, og han skulle koste flere av de skipbrudne livet enn selve forliset. Den konkursrammede apotekeren Cornelisz hadde stukket av fra Amsterdam for å slippe unna et dårlig rykte som involverte syfilis og et dødt spedbarn. Med seg hadde han et sosiopatisk sinnelag og tankegods fra Rosenkorsordenen, samtidig som han åpenbart var en karismatiker av Jim Joneskaliberet. Han lykkes med å etablere seg selv som øverste leder på revet, og foreslo å myrde brorparten av de andre overlevende for å strekke forrådet lenger. Snart var Cornelisz en proto-solkonge omgitt av lydige bødler og med en absolutt tro på egen ufeilbarlighet. Andelen døde i forhold til totalt antall skipbrudne oversteg Titanics i månedene før hjelpen ankom og Cornelisz ble henrettet. Grundig research i en dramatisk historie gjør at Batavia’s Graveyard blir et skremmende bilde på hvordan kollektivets vel kan ødelegges fullstendig av ett ego som får operere uten korreks fra fellesskapet. Fluenes herre i overdrive. Lesverdig. … og apropos korreks til egoet: Ingen vedstår seg selvbedrag. Vi er alle kritiske, tenkende mennesker som gjennom skarp selvinnsikt vet nøyaktig hva som motiverer oss. Vi er ikke lojale til merkevarer. Reklame virker bare på de andre. Vi tar alle avgjørelser basert på rasjonell analyse. www.youarenotsosmart.com

TEGNESERIE

Johnny Ryan er mest kjent for sin diaré-er-etsynonym-til-satire-serie Angry Youth Comics; en serie hvis sensibilitet nådde et høydepunkt med den relativt obskure bokutgivelsen Klassic Komix Klub, som tok satiren til et punkt hvor all humor var møysommelig vridd ut av den, og det eneste som gjenstod var en patologisk parodi som mer enn noe annet var utmattende og jævlig – men på et konseptuelt nivå, som sier noe viktig om intertekstualitet som fenomen (selv om jeg ikke er helt sikker på hva). Men Ryan er, om ikke allsidig, så i alle fall tosidig. Og når tredje bind av hans voldsepos Prison Pit nå er ute fra Fantagraphics, er det på tide å kjenne sin besøkelsestid. Prison Pit er slåssetegneserier av enkleste sort. Cannibal Fuckface – også han en mann Per Egil Hegge ynder å kalle en ’badass motherfucker’ – befinner seg på en gold og øde planet han må slåss, myrde og voldta for å unnslippe. I sin enkelhet kan Prison Pit minne om Yoshihiro Tatsumis thriller Black Blizzard – bare med mer blod, ekskrementer, knuste knokler, oppflerret kjøtt og uelegant voldtektshumor. Men man får da en viss sympati for her Fuckface. Prison Pit vol. 1-3 er tilgjengelige fra Fantagraphics.

VOLD!

TEKST Aksel Kielland Fingrene mine er seige, føttene kleber seg til gulvet, lukten av jern er så sterk at jeg kan kjenne den på tunga, og alt er forferdelig. Benjamin Marra er ute med andre nummer av sitt egenpubliserte Gangsta Rap Posse, som handler om en gjeng gangsterrappere ved navn ’Gangsta Rap Posse’ (joda) i Los Angeles tidlig på 90-tallet. Ved siden av å være Californias mest populære rappere, har GRP en lukrativ sidegeskjeft som det Siss

Vik og Truls Lie ynder å omtale som ’bad ass motherfuckers’, hvilket først og fremst innebærer en uhorvelig mengde pistolvold. Gangsta Rap Posse er, som alt Benjamin Marra lager, uapologetisk enkle voldstegneserier uten noen som helst form for refleksivitet eller ironisk distanse utover den leseren selv tillegger dem. Ser ut som de er tegnet av semiautistiske ungdomsskoleelever gjør de også. Løp og kjøp! Gangsta Rap Posse #1-2, Night Business #1-3 og The Incredibly Fantastic Adventures of Maureen Dowd er tilgjengelige fra www.benjaminmarra.com

Når man har en tegneserierspalte er man vel før eller siden nødt til å snakke om X-Men. Problemet med å snakke om X-Men er det samme som problemet med å snakke om The Cure: Har man ikke utviklet et sterkt forhold til det innen en viss alder – X-Men: 16; The Cure: 18 – kommer man aldri til å forstå. Ikke burde man forsøke heller. Men innimellom – det vil si: ytterst, ytterst sjelden – dukker det opp X-Men-relaterte produkter som tåler allmennhetens lys. Et slikt produkt er Uncanny X-Force: The Apocalypse Solution. Siden relanseringen for noen år tilbake er X-Force X-Mens hemmelige snikmorderavdeling bestående av det Språkrådet har brukt helgeseminarer på å bli enige om at skal refereres til som ’bad ass motherfuckers’. Det viktige i denne

sammenhengen er imidlertid at The Apocalypse Solution er tegnet av Jerome Opena, som får Wolverine, Archangel, Deadpool & Co. til å se ut som om de er hentet straigt outta Heavy Metals velmaktsdager. Rick Remenders historie om en gjeng med mutanter bevæpnet med pistoler og skarpe gjenstander som skal drepe en sju år gammel gutt er ok, men det sentrale er med hvilken eleganse og detaljrikdom volden presenteres. Ingenting X-relatert har sett bedre ut siden Frank Quitely tegnet New X-Men. Uncanny X-Force: The Apocalypse Solution er tilgjengelig fra Marvel Comics.

That ass so fine they should put a giftshop – Johan Galtung up in there.” Siden dette nå en gang er voldsspessialen kan det være verdt å nevne at den lille blå Red Lantern-katta fortsatt flyr rundt i verdensrommet og spyr blod på folk i Red Lanterns – det burde, om ikke annet, få de fjorten-femten menneskene som legger ut kattebilder på Underskog til å smile, – og at Frank Miller ser til at muslimer får bank i Holy Terror (den velvillige sosialdemokratiske desinteressen kan med fordel legges igjen i garderoben). Ellers er Craig Thompsons Habibi – oppfølgeren til alle indiejenters favorittegneserie Blankets – ute fra Pantheon; James Robinson følger omsider opp sin (rettmessig) bejublede Starman med den nye maksiserien The Shade; Chris Ware har laget en tegneserie du må kjøpe McSweeney’s-app’en for å lese, og for de som ikke liker å bruke penger finnes det nok lesestoff på whatthingsdo.com til å holde det gående til arvemillionene kommer rekende. Spesielt interesserte kan sjekke ut Josh Bayers antologi Suspect Device. Den er rar.

20.000 TITLER I

LO M M A

Den raskeste måten å bestille bøker mobil. haugenbok.no Installer en Barcode skanner og skann for direktetilgang til boken. Er du kunde hos haugenbok.no bruker du samme innlogging.

Les mer og bestill på mobil.haugenbok.no

Norges raskeste nettbokhandel Haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no

10/2011

MUSIKK olavshallen.no JS Artist presenterer:

Indie-electro-duoen Lemâitre består av to ungfoler på snaue tjue år, Ulrik Denizou Lund og Ketil Jansen fra Oslo. Duoen ble dannet sommeren 2010, og samme året slapp de EP-en «The Friendly Sound». Lemâitre jobber nå med nytt materiell, holder konserter, i tillegg til å planlegge både Europa – og verdensturné. Musikken er deres er inspirert av blant annet Justice, Daft Punk, Noisia, Ratatat og Röyksopp.

MESTERTAKTER Lemâitre har nesten dobbelt så mangefans som Natt&Dag på Facebook. Hvem faen er de, og hvordan har de blitt så populære? The Real GRoUP 29/11

JS Artist/Lifeline Entertainment presenterer:

BOKASPERS.COM

Bo KasPeRs oRKesTeR 16/12

OlavsHallens billettluke: 73 99 40 50 | åpent: 11-17(15) Billettservice: 815 33 133 Posten, Narvesen, 7-Eleven, Trondheim Torg 52

10/2011

Tekst Thea Østerberg Foto Stephen Butkus Hei, Lemâitre! Og takk for sist! Forrige gang vi møttes var for fem år siden på Majorstuatrappa, og jeg var på fjortisfylla med venninnegjengen min. Hvordan har dere gått derfra til nå å ha nesten 10 000 fans på Facebook og være aktuelle med en låt på Kitsuné-samleskiva? Hva skjedde? – Vi har kjent hverandre siden ungdomsskolen, og drevet med musikk hver for oss, så vi har vel opplevd en ganske bratt læringskurve siden den gang. Etter videregående begynte vi å teste ut hvordan det var å lage musikk sammen, og ble fornøyde med det vi produserte, så vi bestemte oss for å danne Lemâitre sommeren 2010. Etter det har musikken vår spredt seg på nettet via blogger og andre steder. Dere er så vidt gamle nok til å gå på byen, hvordan er det da å spille klubbmusikk i Oslo? – Hovedmålet vårt er ikke egentlig å lage klubbmusikk, men musikk som passer i flere settinger, og som man kan høre på iPoden hvor som helst. Vi er ikke så mye ute på byen egentlig, og vet ikke navnet på halvparten av de trendy utestedene. Akkurat nå driver vi bare med musikk, og spiller minst en gang i uka, så det er ikke tid til så mye annet. Hva tenker dere om Oslos klubb - og konsertscene? – De gigsa vi har gjort i Oslo har gått veldig bra, og vi føler oss godt mottatt, selv om vi ikke tenker på oss selv som en del av noe musikkmiljø i det hele tatt. Vi jobber 10-12 timer med musikk hver dag, søndager og alt, så vi føler at vi har nok med oss selv egentlig. Et fåtall av folka i vennekretsen vår driver med musikk, og det nærmeste vi har kommet noen form for kontakt med Oslos klubb- og konsertscene har vært gjennom festivalene vi har spilt på, og det har vært kult, det.

Dere er på god vei til å bygge en stor fanskare både her hjemme og internasjonalt. Har dere en hemmelig strategi? – Vi har ikke vært spesielt aktive på promoteringsfronten, det eneste vi har gjort er å være tilgjengelige. Alle sangene våre hittil har ligget ute gratis, og dermed har vi blant annet blitt plukket opp av blogger som i stor grad har hjulpet til med å spre musikken vår. I tillegg har en god musikkvideoprodusent, Johannes Greve Muskat, som har vært med hele veien og hjulpet oss å bygge den visuelle stilen vår, og bidratt til at vi har fått en del treff på YouTube. Å ha kule videoer er nok mye av hemmeligheten bak spredning av musikk nå om dagen. Fansa deres over hele verden maser om turné, hvordan vil dere gå frem for å få gjennomført det? – Vi planlegger en Europaturné og en tur til USA før jul, i hvert fall. Vi har begynt å få en del kontakter i utlandet nå, så vi har store planer om å få turnere verden rundt neste år! Hvem skal bestemme bandets fremtoning? Skal dere ha noen spesielle drakter eller hjelmer? Og hva med sceneshowet? – Vi prøver akkurat nå å finne gode ideer, finne noe som passer oss, og som faller naturlig for vår musikk. Vi jobber også med å utvikle et kulere live-show med lys og effekter, men vi vet ikke helt hva det blir ennå. Vi ser opp til det Deadmau5, Daft Punk og Justice har gjort, så noe à la deres stil, på et litt lavere nivå, er jo drømmen. Hva betyr det egentlig at dere er en indieelectro-duo? – Det var en blogg som kalte oss det, og vi syntes det var veldig kult akkurat da, og tenkte ikke så mye mer over det før vi skrev det i bioen på nettsiden vår. Vi vil ikke binde oss til noen merkelapp, så det er ikke så nøye hva vi kaller oss. Foreløpig er vi jo uavhengige, så vi kan kalle oss indie med god samvittighet. Dere er blant de første som er booka til By:larm, hva kan vi vente oss fra scenen? – Vi har utviklet en kul rigg, og vi skal prøve å ta sceneshowet til et nytt nivå visuelt sett. Nøyaktig hvordan det blir, er foreløpig uklart, og vi er som sagt inne i en brainstormingprosess akkurat nå. www.lemaitremusic.com

designtorget.se

diXi ressurssenter Arbinsgt 1, 0253 Oslo

har du vært utsatt for voldtekt? eller kjenner du noen? DIXI arbeider for å hjelpe voldtektsofre og deres pårørende, spre informasjon om skader og skadefølger samt drive holdningskapende arbeid. Vi gir informasjon og støtte til utsatte og familien deres så tidlig som mulig. DIXI er også et tilbud til gutter og menn. De fleste ved senteret har opplevet voldtekt eller lignende opplevelser. Hos oss vil du ikke møte noen krav, men bli møtt med forståelse. Ta kontakt!

22 44 40 50/mob: 930 58 070 Se våre nettsider for mer informasjon:

www.dixi.no Vi hjelper deg med

gratis advokathjelp!

www.dixi.no

Tilbudet er gratis! Vi har taushetsplikt!

lina leth-olsen, 27 år Barmuda – Jeg er så bedagelig at jeg hadde hvilepuls på fødestua. Ser ellers sykt bra ut photoshoppa.

kari utstrand, 29 år Barmuda – Jeg snakker før jeg tenker. Eller jeg tenker før jeg snakker. Det høres bedre ut.

mette mari leseth nilsen, 29 år Barmuda – Jeg har vært med på idol. Kom til semifinalen. Men det pleier jeg aldri si til noen.

lene stellander larsen, 29 år Barmuda – Har regnbuehinnebetennelse på øyet. Blir derfor ofte sett med solbriller innendørs.

hva er det som er spesielt med deg?

FOTO: siri hovland kaldal

stian eklund, 24 år Utstilling Norsk Fotofagskole – Jeg er fin. Kødda. Trivelig type.

åsta skjervøy, 22 år Utstilling Norsk Fotofagskole – Jeg kjenner ikke smaken av sprit. Jeg ken drikke hva som helst.

erik drabløs, 24 år Utstilling Norsk Fotofagskole – Vet alt. Eventuelt motsatt. Jeg vet ingenting, kan alt. Jeg går for den siste, mer

eirik johnsen, 24 år Brukbar – Bruker ikke klær når jeg er ute.

chris fuglem, 24 år Brukbar – Jeg liker Arsenal.

per spjøtvold, 28 år Blæst – Danseteknikken. Den tror jeg er særegen.

håkon (28) + christer (34) Blæst – Vi vurde beskyttes mot oss selv.

jørgen schjølberg, 27 år Barmuda – Det er ingenting spesielt med meg. Veldig vanlig. HELT vanlig faktisk.

Det utspiller seg et historisk drama på

Maria Virgo

Facebook!

På tjukken! :-O Like Comment

14 minutes ago near Trondheim, Norway

Engelen Gabriel likes this.

Følg med på www.facebook.com/ mercursenteret

Josef Jacobsen WTF??

Write a comment...

10/2011

konsert Millencolin Samfundet, 5. november Dette var musikken som fulgte mange av oss gjennom fjortisåra – godt fulgt opp av Urge og Fruit Of The Loomhoodies. Småflaut å tenke tilbake på, men ingen grunn til å ikke få med seg denne konserten. Svensk skatepunk er noe alle har et forhold til, og Millencolin har holdt på den melodiøse ska-punken gjennom sin lange karriere. De ble raskt store i Skandinavia, og noe av det som skiller dem fra andre skandinaviske band er at de også ble store i resten av verden. Slik sett stiller de i samme kategori som Blink 182 og Green Day. Neste år fyller Nicola, Eric, Mathias og Larzon tjue år som band – etter hele åtte albumutgivelser, samt et par soloutgivelser av Nicola og Mathias. De er nok en gang klar for å gjeste Norge – denne gangen i Trondhjems storstue. Dette er tøft, og det er nok ikke bare vi som gleder oss. De tidligere konsertene de har gjort i Norge har fort blitt utsolgt, og det blir nok denne også. Dette blir like bra som på Veita i ’97, så sett av tid til et nostalgisk must på konsertkalenderen i november. Leona sa at noen kunne få slippe inn for free – for resten av dere koster dette et par hundringser.

Richard Buckner Credo, 18. november Richard Buckner debuterte allerede i 1994 med albumet Bloomed, en fin miks av amerikana, folk og country. Han dro det i retning lo-fi tre år senere med Devotion+Doubt, og har med dette influert en større del av singer/songwriters både i Ameriken og Europa. Buckner har likevel styrt klar av rampelyset, og i stedet konsentrert seg om å levere stødige album i terningkast 5-klassen. Til å være en viktig amerikana-artist, har Buckner også klart å ikle seg moderne og mer kontemporære gevanter. For de som er genuint opptatt av country og amerikana, anbefales i tillegg Justin Townes Earle – sønnen til legendariske Steve Earle – på samme plass helgen før.

Kvelertak Samfundet, 11. november Da de var nominert til Årets Urørt var det få som visste hvem de var, og gudskjelov vant de heller ikke. I stedet for å dra på NRK-sponset turné, spilte de inn plate og ble headlinere på Europaturneer. Smart trekk. Kvelertak kommer nok en gang på besøk til Trondheim, og denne gangen har de med seg tre amerikanske supportband: Doomriders, The Secret og Toxic Holocaust. Noen vil si at dette er hardcore for folk som ikke liker hardcore, og det kan godt være, men vi er likevel ikke redde for å si at vi elsker det! Med fokus på sterke låter, like beinharde som catchy, med melodiøse, illsinte punk-/hard-rock og metalltendenser. De kaller det selv «et koldtbord av riff» og bandet regnes som et av Norges absolutt beste live-band. Vi er enige.

Djerv Blæst, 4. november Hvis du ikke allerede har sett dem live, så kan vi fortelle at dette er bra folk som har gjort bra ting. Trioen består av Agnete fra Animal Alpha, Erlend fra Stonegard og Stian fra Trelldom. Deres musikk ligger et sted i landskapet mellom deres tidligere bedrifter, men har ny, frisk og tydelig energi. Dette er rock som treffer i mellomgulvet på første forsøk. Selv beskriver de resultatene av arbeidet som «nedstrippet, grooveorientert og melodiøst». De første demolåtene har sirkulert litt blant kjennere og bandet har allerede vært anbefalt i britiske Metal Hammer. Zillo Magazine i Tyskland utropte innspillingen til «Månedens demo». Da de slapp debutplata si i juni gikk de, ikke overraskende, rett inn på VG-lista og ble værende der en god stund. De skal nå ut på turné, og bandet lover en skikkelig fest. Fest? Vi kjem.

Clutch Byscenen, 21. november Sist vi så Clutch i Trondheim var på Pstereo 2008, og det glemmer vi ikke! Det er tre år siden, og for de av oss som ikke har sett dem siden kan vi si at vi gleder oss masse til en herlig rockeuke på Byscenen. Og

Like Rats From A Sinking Ship – Avskjedsturné Samfundet, 12. november Det var ikke med glede at vi i oktober kunne annonsere at Like Rats gir seg etter fire år. Bandet ga ut sin eneste fullengder i april 2011, som høstet strålende kritikker fra alle hold i både innland og utland. Ikke lenge etter Europaturneen i høst fikk vi vite at bandet skulle ut på Norgesturné, avskjedsturné. Siste mulighet for å se dem live er på Samfundet i november, og denne blir av godt, gammelt kaliber. Like Rats er et av Trondheimshistoriens viktigste hardcoreband, og de trenger strengt talt ingen introduksjon. Det de vil servere oss er en herlig buffet av den urbane typen; utradisjonell instrumentering i form av synther og null bass kombinert med masse screamovokal. Det blir fullt hus, dette er ikke kvelden for å være treg.

10/2011

ikke av den dårlige sorten! Clutch er nå inne i sitt 21. år som band, men rustne er de langt ifra, heller ikke rocken. Med en gang Clutch spilles ut av stereoen kommer den gode feelingen fra 70-tallet og band som Led Zeppelin og Black Sabbath pøsende på. Livemessig er det utrolig deilig å

oppleve et band som konsentrerer seg fullt om musikken, i stedet for å rote seg bort i masse pyro, konfetti og scenekostymer. Musikken holder i massevis og jeg kan love deg at det ikke blir kjedelig av den grunn. Her er det bare å nyte hvert sekund, dette er ekte vare, rett fra Maryland!

Danko Jones Byscenen, 24. november «You won’t understand how it is as a knight in Satan’s Service», synger mannen som har gneldret de beste (og verste) kjærlighets- og rockeklisjéene i en årrekke nå. Og det er akkurat det han er også: Satans ridder med den lengste tunga i rockehistorien siden Mick Jagger – kåtere på miccen enn noen. Danko Jones, som mange oppdaget med storhiten Lovercall i 2002, har gjestet Trondheim en del ganger tidligere – og trukket fulle hus hver gang. Siden de slo gjennom med Bounce og I Want You, har de gått mange veier og vist at de mestrer alt fra punk til hardcore; alt fra powerrock og rock’n’roll. I det ene øyeblikket fremstår Danko som et slags Metallica; i det neste viser de snev av Foo Fighters. Enkelte (onde tunger?) har anklaget Natt&Dag for å være aktivister mot ballerock – vel, de ryktene er feil.

Sigurd Julius Samfundet, 19. november Dette blir mest sannsynlig en av de mest joviale kveldene i november. Dette er kvelden hvor alle kan samles for å høre fin musikk, for musikken er like fin for bestefar som den er for tjueåringer, og tredveåringer for den saks skyld. Fra intet (eller Melhus, om du vil) dukket plutselig dette sjumannsorkesteret opp. Sigurd Julius slapp nylig plata Gi et lite pip, som har fått svært gode kritikker, både lokalt og nasjonalt. Dette er fin singer/ songwriter-pop som er svært allsidig, men ikke så allsidig at den bikker over i kjedelig. Verdt å få med seg, det skjer mye bra i Musikk-Trøndelag om dagen!

av: w. s. bendixvold / K. kristensen

natt&dag 02.08.11:visittkort

02-08-11

13:45

Side 1

Fra

49,TRONDHEIM

DOVRE

OSLO

Oslo - Dovre Trondheim Oslo Olavsgård Gardermoen Hamar Brumundal Moelv Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu Vinstra Kvam Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Lundamo Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim

STAVANGER

KRISTIANSAND

Gratis trådløst internett og strøm ombord

God benplass og justerbare seter • Alternative seteløsninger • WC og 220 volt

Oslo - Kristiansand Stavanger Oslo Sjølyst Lysaker Høvik Drammen Fokserød Torp lufthavn Skjelsvik Kragerø Risør Fiansvingen Arendal Grimstad Lillesand Dyreparken Håneskrysset Bjørndalssletta Kristiansand Søgne Mandal Vigeland Lyngdal Kvinesdal Flekkefjord Moi Egersund Vikeså Ålgård Kongeparken Sandnes Stavanger Fast holdeplass fra Oslo Fast holdeplass mot Oslo

For bestilling og ruteinformasjon:

Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant

scenekunst Sommeren ligger godt bak oss, og høsten konkurrerer med vinteren om hvor lenge den får lov til å bli. Når man innser at det egentlig aldri er noe bra på TV, og man trenger unnskyldninger for å utsette julegaveshoppinga litt til, kan jeg anbefale tre små perler som kan oppleves fra komfortable stoler i magisk atmosfære. Mistero Buffo av Dario Fo Spilles til 17. november på Trøndelag Teater Billetter fås kjøpt på teateret og på www.trondelag-teater.no   Dario er den italienske teaterlegenden og nobelprisvinneren som blant annet brukte teateret for å utdype sitt politiske syn. Mistero Buffo er en samling gjøglermonologer fra middelalderen, som Fo samlet og bearbeidet. Gjøgleren står

KUNST sentralt i teaterets historie, en karakter som skulle kunne spille flere roller. Alle rollene. Dette gjør aktør Hans Petter Nilsen strålende i Trøndelag Teaters oppsetning av stykket. Det hadde premiere for snart et år siden, og har blant annet spilt under Olavsfestdagene, der jeg var så heldig å få sett mesterverket. Hvis du tenker at teater er en haug skuespillere i en storslagen scenografi som leker med utallige rekvisitter og effekter, da skal du ta med deg din beste venn og se Nilsens Mistero Buffo. I regi av teater- og tv-helt Terje Strømdahl har de to skapt en helaftens forestilling man sent glemmer. Strippet ned til det rent nødvendige er det kun én mann på scenen, med dialekter, lyter, energi, karakterer og et univers av bilder som blir malt fram under forestillinga.

Michael Day + Nikola Uzunovski Babel, 11. – 27. november Månedens gjestekunstnere på Lademoen Kunstnerverksted er fra henholdsvis Storbritannia og Makedonia. Vi huket tak i Michael Day: – Mitt første besøk i Norge var da jeg ble invitert til å delta i Piksel-festivalen i 2009. Til tross for at jeg bare hadde vært i Bergen et par dager, følte jeg meg virkelig inspirert av skarpheten og klarheten i lyset der, og jeg klarte å få tid til å produsere noen nye arbeider i tiden mellom montering av min egen utstilling og deltakelse på festivalen. En annen kunstner ved studioet mitt (Bloc Studios i Sheffield, England), hadde ett opphold på LKV i fjor, og syntes det var flott. Han oppmuntret meg til å søke. Jeg var virkelig glad for å bli valgt. Fortell litt om kunsten din! – Kunstverkene mine har en tendens til å se på samtalen mellom kunst og teknologi, og dette utspiller seg ofte i bevegelige bilder eller i mediabaserte kunstverk. Jeg har jobbet med digitale medier siden tidlig 90-tallet, og har nylig vært på vei bort fra rene digitale arbeid og mot presentasjonsstrategier som er mer avhengige av plass, sammenstilling og sekvensering enn det er av ren teknologi. Jeg er veldig interessert i måten tiden forløper seg på i opplevelsen av å betrakte kunst, og jeg har nylig jobbet med å filme landskap – så vel som andre ting – for å utforske dette. En av de tingene jeg håper å utforske under oppholdet, er det distraherende aspektet av teknologien: Hvordan den hele tiden krever

Bye og Rønning – redder verden! Spilles 16. november i Olavshallen Sjekk olavshallen.no for billetter, eller gå innom Olavshallen på dagtid Imitering og parodi er to vidt forskjellige ting, men når man ser Bye og Rønning i aksjon blir linjen så å si hvisket ut. Du tar deg selv i å tro at kjente tv-personligheter er på skjermen, før du innser at ansiktet ikke er helt likt. Og de mestrer til og med det musikalske – så til de grader. Dette er et musikalsk show der eget materiell er blandet med parodier av landeplager og kjente klassikere. Bye og Rønning har etablert seg i Norge som helter innen komikken med både eget tv-program og radioshow. Både Madcon og Queen skal i ilden når Rønning og Bye redder verden, og de som ikke har fått nok av Fanthomas, får se karakteren redde samfunnet for farlige cellulitter. Forestillingen vant tidligere i år komiprisen for «Årets beste nummer». De har med seg et samkjørt band som bygger under det musikalske, og regissør Vemund Vik har tydeligvis funnet kjemien med et av Norges fremste humorpar. Hvis det er for kaldt til å ta den daglige joggerunden, får du heller gi lattermuskelen en økt i høstmørkeret.

Et juleeventyr Spilles fra 12. november Billetter fås kjøpt på teateret og på trondelag-teater.no For noen er ikke jula den samme uten ribbe/pinne-

kjøtt. Enkelte trenger en småsær mann som dubber en filmatisering av en gammel skatt. Mange samler seg rundt guttekoret som synger jula inn, mens de yngste ikke kan leve uten Disney eller

juletreet med alle sine skatter. Vi er alle avhengige av tradisjoner for å overleve jula, og for å komme i den riktige stemninga. Et juleeventyr er nettopp dette: tradisjon. Fortellinga om Ebenezer Knug er historien om en innbitt sint og sur mann, som blir tatt med på en reise i tid, før han innser sannheten om seg selv – og så til slutt redder jula. Jeg håper jeg ikke røpet noe her, men jeg mener det blir litt som å se Reisen til julestjerna. Det er ikke twisten på slutten som gjør at du blir sittende. Trøndelag Teater leverer alltid med hovedforestillinga før jul, og dette blir neppe noe unntak. Det kommer til å bli storslagent, morsomt, skummelt og rett og mest av alt … fint. Dickens skrev gode fortellinger, og Trøndelag Teater, her med Trond-Ove Skrødal i hovedrollen, har vist at de kan gjøre historiene levende. Jeg er enig i at jula ikke kommer før i desember, men med en god dose pepperkaker og ekte brun julebrus, kan forestillinga nytes når som helst i november også. Ta en pause fra stresset, og nyt tradisjonene.

scenekunst: børge bruteig

10/2011

Endre Tveitan + Nicolas Woche – Mot bølgene Blunk, 11. – 13. november – Vi skal vise to forskjellige videoverk, begynner Endre. – Et som heter Anti Suicide Device, som er laget av meg og Nicolas. Det er en tre-kanals videocollage som viser et panorama av Tromsø-broa. Broa hadde en del selvmord tidligere, så det ble satt opp et kjempehøyt gjerde som dekker veldig for utsikten, men som sikkert forhindrer mange selvmord. Den andre filmen heter Mot bølgene, og er et kort videoverk hvor vi prøver å jobbe med kvinnens forhold til elementene, en har jo hørt mange historier og fortellinger om mannens forhold til havet og elementene, et litt klisjéfylt forhold. I denne videoen bruker vi en kvinne og prøver å finne ut om det forholdet er annerledes, og hva som skjer når man setter en kvinne – og ikke en mann – i den hovedrollen. Mot bølgene er laget av meg selv, Nicholas, Ylber Garci og Katja Eide Jakobsen.

vår oppmerksomhet, og hvordan dette kan dele eller punktuere vår opplevelse av verden. Hva håper du å få ut av oppholdet? – Jeg har blitt støttet av Arts Council England til å gjøre oppholdet som en forsknings- og utviklingsmulighet for to separatutstillinger i Storbritannia neste år, og jeg håper først og fremst å produsere noen nye interessante verk. Jeg er også opptatt av å skape forbindelser med kunstscenen i Trondheim, og å finne ut litt om arenaer, høyskoler og sammensetning av kunstnere som er aktive i byen. Jeg håper at landskapet rundt Trondheim vil være med i det nye arbeidet jeg skal produsere. Forhåpentligvis vil været være godt og gi meg mange gode dager med mulighet for filming! Noe du ønsker å endre i kunstverdenen? – Det er ganske mange ting i kunstverdenen jeg ville ha endret dersom jeg hadde sjansen, selv om det finnes en rekke ulike kunstscener som kunstnere kan operere innenfor i dag. Arbeidet jeg gjør har en tendens til ikke å være så lett salgbart, så jeg er heldig som kan jobbe med interessante prosjekter uten å ha press fra en gallerist som trenger å selge mitt arbeid for å overleve. Slik jeg ser det er den største trusselen mot kunstverdenen at midlene til kunst kuttes over hele Europa. Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men mange kunstinstitusjoner og høyskoler i Storbritannia står overfor en svært usikker framtid på grunn av kutt i finansieringen. Dette påvirker alle i kulturfeltet, ettersom mulighetene for morgendagens kunstnere påvirkes av beslutningene som tas i dag.

Erik Friis Reitan  25. – 27. november – Jeg jobber med utstillingen akkurat nå, så det er litt vanskelig å si noe konkret. Men generelt kan jeg si at det er et landskapsprosjekt, jeg jobber med foto og det er vel en slags utforskning av landskapsbildet og naturbegrepet og hvordan det henger sammen med teknologisk formidling av verden. Hva skjer med naturen når vi opplever den gjennom medier eller teknologi? Og hvordan endrer det måten vi opplever den på?

Intimitetsprosjekt Galleri KiT, 11. – 20. november Elizabeth Higson Galleri KiT, 25. – 27. november Lasse Årikstad Galleri KiT, 2. – 4. desember Lasse er det som gjerne kalles proaktiv, og ringer oss for å fortelle om hva som skjer på galleri KiT fremover: – Nå skal dere høre: Først blir det «Intimitetsprosjekt» med Christel Sverre og Wenche

Mulheisen i samarbeid med studenter fra KiT og forskere fra NTNU 11. – 20. november. Elizabeth Higson jobber med fotografi og installasjon og stiller ut i perioden 25. – 27. november. Og til slutt litt (skamløs) selvpromo: Lasse Årikstad og jeg holder utstillingen «whatever floats my boat» fra 2. – 4. desember. Utstillingen vil inneholde maleri, skulptur, collage, installasjon, tegning, foto og video. Jeg jobber blant annet med temaer som arkitektur, transformasjon, humor og populærkultur. Åpningstidene til galleri KiT (Innheredsveien 7, ved Solsiden) varierer noe, men ta utgangspunkt i 12.00 – 18.00.

kunst: hans christian skovholt

ET JULEEVENTYR NattogDag

19-10-11

16:04

Side 1

ET JULEEVENTYR av Charles Dickens

Dramatisert av Kjersti Haugen og Irina Malochevskaja

Premiere på Hovedcenen 12. november Spilles man - fre 18.30, lør 18:00 Regi Kjersti Haugen Scenografi og kostymer Per Kristian Solbakken Koreografi Erlend Samnøen Lysdesign Eivind Myren Komponist Trygve Brøske Trond-Ove Skrødal spiller den griske grinebiteren Ebenezer Knug

Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no

Student? RENTE- OG GEBYRFRIE BETALINGSMÅTER Betalingsutsettelse - kjøp bøkene nå, betal 21. januar. Avbetaling - fra kr 200,– pr. mnd. (ved kjøp over kr. 750,-) Faktura - 21 dagers betalingsfrist. DINE STUDENTFORDELER Ingen pristillegg - uansett betalingsmåte. Fraktfritt - på ordrer over kr. 248,-. Rabatt - på mange lærebøker.

Velkommen som kunde.

20.000 titler p å l a ge r

Nå også på mobil

mobil.haugenbok.no

Norges raskeste nettbokhandel Haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no

GRANDPEOPLE.NO

FULL POTT, YLVIS!

BT STUDVEST

PREMIERE3.NOVEMBER EDDERKOPPEN TEATER ONSDAG—LØRDAG INSTRUKTØR: ARVID ONES

MUSIKK

Du og jeg og v i t o Laus Vaular flytter til Oslo, men holder det ekte. TEKST Mathias Rødahl FOTO Andrew Amorim På Lars Vaulars nye album, Du betyr meg, samler han store deler av sin oppsiktsvekkende talentfulle kompisgjeng, som har vist seg å være alt annet enn den håpløse samlingen med unggutter som de selv trodde for noen år tilbake. Men selv om Lars elsker kameratene, byen sin og selvhatende bergensere, elsker han kjæresten enda mer. Det må han ta konsekvensen av. En av Blodbyens største fanebærere melder flytting til Oslo. Når dette nummeret av Natt&Dag er på gatene, har du mest sannsynlig blitt Osloinnbygger. Hvordan tror du det blir? – Eg tror det blir fint. Eg gleder meg til å flytte til Oslo, selv om eg gruer meg til å flytte fra Bergen. Blir Bergen skuffet fordi du flytter? – Det er jo ingen hemmelighet at det blir sett litt ned på å flytte til Oslo der eg kommer fra, og eg har jo sjøl kjent meg dolket i ryggen av folk som har flyttet østover. Samtidig skjønner jo folk at eg flytter for å kunne være med kjæresten min, det e jo ikkje som om eg flytter for å spille høyreback på VIF. Er du redd for å bli separert fra kompisgjengen din, som jo blant annet har skapt både deg, John Olav Nilsen & Gjengen, Fjorden Baby! og A-Laget? – Nei, de siste årene så har jo eg – og resten av gjengen – vært inn og ut av byen hele tiden, og eg kommer ennå til å være en del i Bergen. Selv om eg får adresse i Oslo, så betaler eg ennå leie i Bergen Kjøtt (kulturhus i Bergen, jou. anm.), og det e jo et samlingspunkt som eg skal fortsette å bidra til og nyte av. Anand e uansett så viktig for lyden min at eg e helt nødt til å jobbe med ham, hehe. Om noe, så tror eg det musikalske kommer til å bli bedre, og øktene våre blir kanskje mer konsentrert når vi først e sammen. Stopper du noen gang opp og tenker over hvor sykt dominerende den klikken deres har vært i norsk musikk de siste årene på så

vidt forskjellige områder? Det er jo et veldig enestående fenomen … – Det er litt sprøtt, men det gleder meg at vi har fått bidratt med vårt de siste årene. Og for å være ærlig så blir eg av og til forbløffet over kor mange av vennene mine som har markert seg på forskjellige arenaer. Det gir jo meg troen på at vi kanskje ikkje e så håpløse som vi til tider har følt oss. Gutta er mye mer tilstedeværende denne gangen, fra mange flere Anand Chetty-produksjoner til gjesteopptredener fra Vågard og Store P (A-Laget), Wang og Nam (Fjorden Baby!), og ikke minst John Olav. Var det godt å samle gjengen på skive? – Albumtittelen spiller litt på at dette er noe som er større enn bare meg, og at jeg gjennom tekstuniverset og stemmen min egentlig bare er limet som får de forskjellige låtene til å henge sammen. Det er både mange tanker og mennesker som har vært med å skape denne skiven, og det er så klart gøy å ha den gjestelisten som jeg har, både fordi det er kule musikere og venner av meg. De fleste av dem har jo vært med før på forskjellige kanter, men det er fint å ha med nesten alle på en gang. John Olav Nilsen-samarbeidet «Som i en siste dans» har blitt grundig omtalt i et annet norsk og flott magasin, og da spesielt usikkerheten ved å endelig skulle gi ut musikk sammen. Nå som låta har vært ute en liten stund, føler du at dere fikk til det dere ønsket med den? – Ja, veldig. Det virker som om låten har fått fokus på at denne platen, eller egentlig ikke bare denne platen, men også meg som artist, ikke kan snevres inn til å være en enkel produsent av «russelåter». Det å gi ut en sånn låt som første singel har gjort en del folk nysgjerrige, merker jeg. Eg e glad i den låten, den fins jo ikke masete. Utifra dagens standard har du nærmest holdt deg helt borte fra åpenbare hits denne gangen. Har det blitt noen negative reaksjoner fra «the man» på akkurat det? – Nei, jeg er the man, så hva jeg gir ut er det ikke så mye diskusjon om.

Det e jo ikkje som om eg flytter for å spille høyreback på VIF. ”

Tror du at du kommer til å miste mye av fansen som liker «Rett opp og ned»-Vaular? – Nei, egentlig ikke. Så klart, du vet jo aldri, men jeg tror ikke at jeg mister folk, jeg tror det heller blir til at forskjellige folk liker forskjellige sanger. Jeg tror publikum er sulten på musikk som ikke er altfor åpenbar, men bare gode sanger rett og slett. Liker du deg i rampelyset? – Veldig vanskelig spørsmål, trenger kanskje mer tid på dette. Når er deadlinen din? Den var vel strengt tatt i går. Synes du radio undervurderer lytterne sine da? – Ja! Er du en ensom tenker i norsk rap? – Er dette et lurespørsmål? Jeg er en ensom tenker, men mener du å spørre om jeg er den eneste tenkeren i norsk rap? I så fall, er jeg kanskje ikke den eneste, men farlig nærme. La meg tenke på det. Tekstene dine kan til tider være litt kryptiske. Tenker du noen ganger på om det du skriver kan gå over hodet på lytterne? – Nei, ikke i det hele tatt når vi lager sangene. Jeg vil heller si at jeg ikke bekymrer meg om det skulle gjøre det, og har spesielt på dette albumet bare kjørt på med alt mulig som datt ut av hodet. Jeg har inntrykk av at dette er den mest absurde samlingen av tekster jeg har gitt ut, men jeg begynte ikke å reflektere over dette før lanseringen av platen var godt i gang. På låt kan du ofte være både hard og konfronterende, men når man treffer deg ansikt til ansikt er du en veldig rolig og behagelig fyr. Hvor viktig er det for deg å ha et sånt sted hvor du får den typen utløp? – Det er digg å være rolig og behagelig, eg vil helst være det. Jeg er heldig som skriver tekster og lage sanger. På denne måten slipper jeg å lage en sånn anonym sinna twitterbruker som virker som den er laget av noen som tar en pause fra planleggingen av Reunionfesten for Westerdahls-kullet 04/05. Hah! «Frykten er den eneste som gir meg evig oppmerksomhet», rapper du på Du betyr meg sitt sistespor. Er paranoiaen viktig for deg som artist? – Ja, det er jo noe som alltid går igjen, en slags eksistensiell angst om du vil. Også tror jeg stedet man skriver på har mye å si for hvilke tanker som trigges. Med dette albumet har jeg først og fremst skrevet tekstene på tre steder, på rommene til Anand og Thomas,

eller i leiligheten min. Dette er små, trange rom, der du ofte føler at noen, eller kanskje bare veggene, henger over skulderen din for å lese hva du skriver. Kanskje dette har vært med på å forme en del av tekstene? På «Tåken» trekker du linjer mellom dagens fremmedfrykt og hvordan våre egne besteforeldre benyttet seg av terrorisme for å forsvare landet under krigen. Har nordmenn glemt egen historie når man fordømmer terror i muslimske land? – Nei, å fordømme terror må vi jo gjerne gjøre, terroren er jo forferdelig uansett hvem som står bak den, men det er mange som glemmer vår egen historie når det gjelder å sette seg inn i andres historie. Selv om verden har endret seg sinnsykt siden 2. verdenskrig, er det ikke sååå lenge siden Norge var i en helt annen forfatning som nasjon, uten verken olje, rikdom eller frihet. Tror vi at vi er litt godere enn det vi egentlig er? – I mange tilfeller, ja. Med all denne oljen, bøssebæringen og velferden, så er det vanskelig å tro noe annet. Det er kanskje litt norsk å slå seg på brystet i midten av fakkeltoget og si «… no koser vi oss, no e vi gode mennesker», uten helt å vite om man går der for å bidra eller for å bli sett. Samtidig som det fins selvgodhet i oss, virker det for meg som om mange går rundt uten følelser av tilhørighet og identitet, og jager til daglig etter dette på feil steder. Apropos selvgodhet, hvor seriøst er egentlig det derre berømte bergenske egoet? – Myten om det bergenske egoet er sterkt overdrevet. Det er faktisk ingen som slenger mer dritt om Bergen enn bergensere selv. Ja, Bergen er en karaktersterk by med en lang historie som etter tradisjonen har blitt fortalt fra far til sønn i hundrevis av år, og ja, det var vi som fant opp bukser med lommer, oppskjært brød og musikk, men det er også noe særpreget selvironisk over det bergenske egoet som folk andre steder i landet ikke får med seg. Min favorittbergenser er han som sitter på puben og ser Brann-kampen og er spydig mot sitt eget lag i nitti minutter, helt til vi scorer to minutter på overtid, og du får høre primalbrølet i det vi drar i land en uavgjort kamp. Lars Vaulars fjerdealbum, «Du betyr meg» er ute nå (NMG/G-Huset og Cosmos Music). 10/2011

MUSIKK

Stopp pressen! Rapduo uten skjelletter i skapet! TEKST Mathias Rødahl FOTO jonas meekstrømman Hei, Nico og Vinz i Envy! Hvor gamle er dere nå egentlig? Knapt tyve? Er det ikke litt urettferdig at dere er så sabla flinke i så ung alder? Hva skjedde med å slippe den elendige førstedemoen? Slik alle andre norske rappere har gjort. – Med tanke på hvordan vi hørtes ut da vi startet å rappe, så er det faktisk ikke så urettferdig. Det var ikke spesielt bra. Men øvelse gjør mester, og hardt arbeid og tålmodighet betaler seg til slutt. Vi føler begge at vi har potensial til å komme oss dit vi vil, så det handler bare om å forbedre seg hele veien. Men den elendige demoen finnes der et sted, den har bare ikke lekket ut enda! Haha. Hvis vi hadde vært på deres alder og mottatt så mye skryt som dere har fått dette året, hadde vi garantert opparbeidet oss et 62

10/2011

vemmelig stort ego. Hvordan klarer dere å være så irriterende ydmyke og joviale? – Jeg tror det er fordi vi ikke føler at vi har noen grunn til å være noe annet en irriterende ydmyke og joviale. Vi har hatt et utrolig år så langt, og tatt noen store steg, så vi er stolte av det vi har fått til. Samtidig er det jo slik at vi fortsatt har veldig mye ugjort. «One Song» er ute og har gjort det veldig bra, vi har spilt en del og fått gode kritikker for liveshowet vårt, men i det store og det hele er det enda en lang vei dit vi vil. Det å være i den posisjonen vi har vært i år, med all den hypen vi har hatt, er det veldig mange andre som har gjort før oss. Det er ikke dermed sagt at den hypen ikke plutselig kan dabbe av og havne på neste mann hvis man ikke jobber hardt nok. Og da ville det jo vært ganske teit om vi hadde gått rundt og følt oss som verdensmestere allerede nå. Så bakkekontakt har vi fortsatt!

En ting dere derimot ikke er like flinke på, er Twitter. Når skal dere slutte å være så glad-promoterende, og heller begynne å skrive litt mer darkness-tweets fra fylla og sånn? – Twitter er et vanskelig sted å være. Altfor mange kule folk. Føler oss litt løsere i skuldrene på Facebook. Tror dessuten at «fylla»-tweets er morsommere å lese enn å skrive. Til tross for at dere er et forholdsvis ny gruppe, har dere allerede vært ute og reist en del. Har alle i crewet deres klart å oppføre seg like prikkfritt som dere selv virker å gjøre? – Ja … nei, men det har som regel gått greit! Med tanke på alder, så begynner det å bli et ganske markant skille mellom den yngre og den eldre garde i norsk hiphop. Kan dere forstå at noen begynner å bli litt nervøse for

den pop-kommerse veien som mye «ung» rap tar om dagen? – Ja, jeg tror det kan forstås. Men vi tror det handler mer om at vi ikke er så interessert i å bli satt i en boks og at vi kanskje i større grad lar musikken bli inspirert av andre typer sjangere og artister enn andre hiphop-artister. Vi har ikke noe problemer med å høre på Rihanna og tenke «wow, for en kul poplåt-oppbygning. La oss lage en sang med samme type arrangement og se hvordan det funker». Når alt kommer til alt, synes vi det handler om å lage god musikk og musikk en selv liker. Ikke minst det å kunne utfordre seg selv og forholde seg fritt til sjangere og «kred». Vi er definitivt en del av den nye bølgen. Envy slipper sin debut-EP på Universal Music i januar neste år.

www.4sOund.nO

OslO MOss Gjøvik sandefjOrd MOlde BerGen TrOndheiM TønsBerG krisTiansund hauGesund sandnes sTavanGer

MUSIKK KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

TRIST

FAIL! LOL

SKIVER fortsatt svake låter, dødpunkter og unødvendigheter. Så for all sin annerledeshet, ender Metals opp med å være en klassisk Feist-plate, en plate som er bedre enn brorparten av det som blir gitt ut, men som fortsatt ikke når helt opp. Håvard Ringen J-BOOG Backyard Boogie (WASH HOUSE HAWAII/IMPORT)

DALEY Those Who Wait (A&M)

Innenfor godkjentstreken. Han er kanskje en tynn, hvit fyr med nogenlunde samme sveis som Hoetell-Christine, men Manchester-sangeren Daley, som først ga lyd fra seg på Gorillaz-singelen «Doncamatic» i 2010, levde på ingen måte opp til Bernhof-stereotypen da han i midten av juli slapp sin 10-spor lange mixtapedebut, Those Who Wait (hvor det forøvrig dukker opp en Harry Love-remix av nevnte «Doncamatic»). 21-åringen innehar på ingen måte den mest mandige stemmen der ute, noe som blir spesielt tydelig på Marsha Ambrosious-samarbeidet «Alone Together», forøvrig mitt første møte med Daley, og hvor jeg ved første lytt faktisk ikke helt fikk med meg at det var Daley som sang førsteverset (Jeg skylder på MacBook-høytalerne …). Men til tross for sitt relativt feminine stemmeleie, flyter Daleys toner ut som en stødig strøm av høykvalitetsfløte, og fungerer perfekt sammen med det tidligere Floetry-medlemmet. Marsha er forøvrig den eneste gjesteartisten her, men jammen dukker det ikke opp en nordmann i form av produsent/musiker Kim Ofstad, som sammen med sin Elementkollega Hitesh Ceon står for låta «Game Over», hvor Daley betrygger sin kjære med linjer som «Don’t listen to people’s doubts, listen to me, just me/It’s you I chose, and I’m doing everything I can to make you believe me». De romantiske tekstene tar derimot en særdeles brå vending når Daley ruller ut sporet «Smoking Gun», der han synger det mange nok har tenkt i en breakup-situasjon, men av åpenbare grunner ikke ytrer offentlig. «If we’re gonna be over, then you gonna be over». Med andre ord, hvis du ikke vil være sammen med meg, så må du dø. Ok, jeg trekker forresten tilbake det jeg sa om brå vending og romantiske tekster, for hva er vel egentlig mer die hard-romantisk enn tekstlinjer som «Now a smoking gun is all that stand between us/I tried to make you understand, and now there’s blood on my hands». Vakkert. Rent soundmessig kan man vel plassere Daley trygt i neo soul-båsen, noe han jo også legger ganske opp til på egenhånd ved å covre en av sjangerens viktigste sangere, Maxwell. Valget faller også naturlig med tanke på begge artistenes myke og lyse stemmer, og selv om Daleys akustiske versjon av «Pretty Wings» ikke tangerer originalen, befinner den seg langt innenfor godkjentstreken. Akkurat DET vet jeg ikke om Madonna-fansen sier om sistelåta, «Track 10», som rett og slett er en cover (akustisk den også) av «Like a Virgin». Nå har ikke jeg noen enorm respekt

10/2011

for Madonnas samlede karriere, så jeg har ingen problemer med en slik cover, men jeg må innrømme at jeg enda ikke har hørt akkurat det sporet ferdig i sin helhet. Men Daley er altså en riktig så lovende, ung mann, noe som er mer enn jeg kan huske å ha sagt om en britisk sanger på lang, lang tid. Those Who Wait kan lastes ned gratis fra Daley.tv, og det burde du definitivt gjøre. Mathias Rødahl FEIST Metals (INTERSCOPE/UNIVERSAL)

Hvorfor så alvorlig? Det kan virke som om det har skjedd noe med Leslie Feist, iallfall om en skal prøve å analysere denne høyst etterlengtede plata. Det virker som om hun prøver å bearbeide en god del dritt, rett og slett. Med andre ord: Det er en relativt mørk og ganske trist plate Feist har produsert. En lettvint måte å forklare hvordan Metals låter, ville være å beskrive dette som en mykere og søtere versjon av PJ Harvey. Dette i alle tilfeller noe annet fra den canadiske sangeren: Der vi på tidligere plater har blitt drapert i sukkerspinn, bossa-nova og Bee Gees-covere, får vi her hjertesorg, råhet og mer kompleks låtskriving. Og det er på samme tid befriende og frustrerende. På den ene siden så var Feist på sine to første album så idiosynkratisk i sin måte å angripe singersongwritergenren på, at man lærte seg å like henne på hennes veldig egne premisser. Disse premissene eksisterer ikke lenger. Men noe nytt har kommet til: Borte er følelsen av Feist som en slags novelty-artist; Metals er musikk på ekte. Denne plata kan nesten leses som en programerklæring: Feist ferdig med å leke, nå har hun noe ganske viktig å fortelle. Hva det egentlig er, kommer ikke så tydelig frem, men det er noe i retning av at kjærligheten er vanskelig og at verden er et kaldt og mørkt sted. Relativt perfekt for den norske høsten altså. Man må altså innstille seg på at det er en annerledes Feist vi blir servert på Metals, men selv om man gjør det, er det ikke en enkel plate å ta. Det er ikke slik å forstå at dette er vanskelig musikk. Det er ikke en fryktelig eksperimentell Feist vi får servert, men i kraft av å være så forskjellig fra tidligere, så blir det litt vanskelig. De første par gjennomlyttingene er verst, man lurer på om det er noe her som en ikke forstår, eller om låtene rett og slett er svake. Ved videre lytting så viser det seg å være en slags mellomting. Sannheten er at Metals er en plate helt på det jevne, egentlig verken dårligere eller bedre enn tidligere utgivelser. Den tar bare lenger tid å sette seg inn i. Den får pluss i margen for å ta et oppgjør med katalogen, men den inneholder

Straight outta Compton? Altså la meg se. Samoan (hva heter det på norsk? Samoer? Samo? Samosk?), fra Hawaii, men vokst opp i Compton, LA? Så rett at vi får godta det i alle fall. Uansett: gutten befinner seg i snublesjangeren moderne reggae. En sjanger så full av begredelig, selvparodisk musikk at det grenser til humor. En sjanger som likevel huser noen av de sterkeste nålevende stemmene, uansett musikkstil. Tarrus Riley. Morgan Heritage. Den slags. Samt et par lovende røster for fremtida. Romain Virgo. Såpass. Enter J Boog. Suksessen til J-Boog kan sammenlignes med den Bermuda-gutten Collie Buddz fikk for snart fem år siden med ganja anthemet «Come Around»: Umiddelbar og øredøvende. J-Boog fikk sitt gjennombrudd med låta «Let’s Do It Again», spilt inn for Don Corleon på Major-rytmen fra i fjor. Har han noe han kan backe det opp med? Ikke så rent lite, egentlig. Boogern (tipper jeg ikke tør å kalle han det i trynet hans) har valgt å legge seg inn i lover’s rock-segmentet. På den ene siden er det mye lettere som ikke-jamaicaner å slippe unna med jentetematikk enn med tung, rastakulturell «visdom». På den andre siden fordrer det at man virkelig kan synge. Og dette er hovedgrunnen til at europeiske og amerikanske reggaesangere sjelden slår an på Jamaica. De er ikke gode nok å synge. Nivået der er enormt høyt. Drøyt. J Boogs kommer fint ut av det, selv når han duetterer med nevnte rootshelter Riley og Morgan. Han har et øre for melodier som bærer preg av hans r’n’b-påvirkede oppvekst på den amerikanske vestkysten. En ekstra styrke i så måte, all den tid resirkulering av jamaicanske standardmelodier er noe jamaicanerne gjør best selv. Diksjonen er upåklagelig, fraseringene egenartede, og med låter som «Mystery» og «Give Thanks» og produksjoner fra de beste i bransjen har J Boog en ganske bra sak gående for seg selv. Et av årets viktigste reggaealbum ved siden av debutplata til Protoje. Backyard Boogie er en betegnelse på skikkelig dårlig marihuana. I alle fall trodde jeg det. I så fall er det en ekstremt misvisende tittel. Jørgen Nordeng

Jonas V 21 gram (HYPEBEATS)

Bergen keeps on taking it. Enten er jeg en vandrende klisjé når det kommer til min forkjærlighet for Bergensrap, eller så er det virkelig noe i vannet der borte på andre siden av fjellet. For nå har Blodbyen jammen meg klart å produsere enda en strålende raputgivelse, denne gangen fra 21 år gamle Jonas V. Et relativt kjent undergrunnsnavn på de vestlige sidene av ting, men ikke like mye i hovedstaden, noe jeg håper forandrer seg etter at unggutten

Shine on u kreisi diamond! BJÖRK Biophilia (UNIVERSAL)

Musikklassen på Nauma videregående skole, 1998: Jeg var såpass søkende og alternativ til at vi bør gå for mye i detaljer. Vi skulle presentere en artist som påvirket oss musikalsk. Jeg hadde anstrengt meg for å vise det særeste jeg hadde. Heldigvis hadde Björk nettopp sluppet den forræderske kombinasjonen symfoni og techno, med Homogenic. Til min opprørske store glede, hatet både musikklæreren og rockegutta det. Björks musikk har et konstant elsk eller hat-aspekt ved seg. Smart, musikalsk og popkulturelt nok til at en utgivelse ikke går tabloidene forbi, og utilgjengelig nok til at den syndefulle popkulturen aldri vil kunne dissekere henne. Som en beskyttet samtidskunstner turer hun fram som hun vil. Alltid forut for sin tid. Biophilia lever opp til sine forventninger. Med hele platen tilgjengelig på spotify (ja, det skal du ikke ta for gitt), og som en interaktiv app for iphone og ipadbrukere har hun nok en gang skrevet seg inn i historiebøkene. Jeg har verken iphone eller pad, men konseptet er gjennomført nok

nylig slapp den 16-spor lange mixtapen, 21 gram. De som har lest litt av mine anmeldelser vet hvor høyt jeg setter genuine rappere og tekster, og unge herr V representerer definitivt den rette siden av målestokken med sine hverdagslige, dog interessante og finurlige tekster, levert via en helstøpt flow. Den hornbaserte «G-Siden» sparker i gang 21 gram, som jo er vel så mye en maktoppvisning fra bergenprodusenten Hkons side, mannen bak ti av skivas produksjoner, og som også har gitt ut godbiten via sitt Hypebeats Records. Med produksjonsjobber for respekterte amerikanske artister som Devin The Dude og Jim Jones, samt en rekke rappere fra hele Norge, er hans renommé allerede befestet, men blir i alle fall sertifisert med denne utgivelsen. Vi snakker klassiske vestkyst/sørstats-beats som er så bra at jeg ikke forstår hvorfor norske rappere ikke løper mann av huse for å sikre seg. Men norske rappere anno 2011 er som kjent et eget kapittel, og der mange ser på kommersielle

til at det skal tas med i betraktningen. Musikken står seg nok definitivt best sammen med den gjennomførte appen, som hun visstnok har brukt tre år på å utvike. Likevel, Björk er rutinert nok til å skrive et todelt verk som står seg godt, også alene. Biophilia består av elleve spor med titler som henspeiler til både kosmos, sjeleliv og fysikk. Ja, det er et typisk Björk-album, forankret i samtiden. Ikke så ulikt M83 i oppbygningen, med et par definitive lytterfavoritter, og en stor andel konseptrelaterte spor. Både «Crystaline» og «Cosmogony» har popkvaliteter så det holder, mens «Virus» representerer Björks beundringsverdige metaforiske evner. «Like a virus, pacient hunter, i’m wating for you, i’m starving for you». En vakker kjærlighetserklæring innpakket i et fryktinngytende onde. Og slik går platen, svevende på et kosmologisk plan med en høyst tilstedeværende, menneskelig kraft. For når alt kommer til alt forsøker hun som alle oss andre å forstå vår tilværelse på det intime plan og i den store sammenhengen. Innpakket i en stor dose skamløs galskap. Den islandske skrulla leverer som forventet. Inger Lise Hammerstrøm

radiosingler som eneste mulige løsning for karrieren, er Jonas V en naturlig arvtaker etter de på alle måter fortsatt aktive indiegutta i A-Laget, som virkelig har satt standarden når det kommer til å gjøre akkurat det de vil, og samtidig skape både glimrende og velrespektert musikk. I likhet med den nevnte trioen, har Jonas dessuten den raphistoriske referansene på stell, noe han beviser ved å ikke plukke åpenbare og nymotens (les: billig gimmick) instrumentaler, men heller personlige 90-tallsfavoritter, inkludert Scarface-klassikeren «Mary Jane», Jim Jones-singelen «Summer Wit Miami» (hvor Trey Songz er byttet ut på en særdeles vellykket måte med Bergenscrooneren Black), og ikke minst Telas magiske «Sho Nuff», og Bizzy Bone-låta «Way Too Strong», laget om til de to glimrende sporene «Tung» og «Drabantpy», som begge gjestes av den sterkt undervurderte Freakshow-veteranen turned mesterkokk, Petter Beyer. Sistnevnte låt tar oss med på rangletur i respektive Lod-

defjorden og Fyllingen, hvor de to rapperene forgjeves forsøker å komme seg hjem etter en fuktig utflukt, og er et perfekt eksempel på bergensrappernes geniale og troverdige bruk av egne bydeler, slang og hverdagshistorier, som i mine øyne gjør de hakket mer interessante enn mange av sine kolleger i resten av landet. Andre standout-låter er den Ralph Myerz-remiksede «Fredag», hvor Jonas går i detalj om sitt outsider-liv som øldrikkende og weedrøykende helgeridder, «18. april», som byr på en av skivas beste produksjoner og feteste linjer («Eg har sett at gamle helter har blitt nasjonale stjerner/det er fett å se at ikke bare fitter tjener penger» – selvfølgelig et nikk til Lars Vaular), slacker-anthemet «Sofa», knullelåta «Æsj» hvor han kanaliserer «I Just Wanna Love You» («Gi meg de funkye, klissete, nastye, ekle greiene … æsj!») over en særdeles porno Hkon-beat, og ikke minst gladlåta «Si ka de vil», hvor Jonas setter ord på forventningene han gjennom hele 21 gram har gitt uttrykk for å

MUSIKK slite med («Min mor sa eg måtte vokse opp og bli stor snart/ Samme gamle leksen, Jonas ta deg sammen/Festen er over, du aner ikke hva du skal med resten/av livet ditt»). Dessverre er det mulig at moren hans har rett, siden denne typen glimrende og troverdig norsk rapmusikk ikke akkurat blir pushet av landets radiostasjoner eller annen presse, Men hvis A-Laget klarer å ta steget ut av undergrunnen med sine grisete undergrunnshistorier, ser jeg ingen grunn til at unge Enkelt V ikke skulle kunne gjøre det samme. Og når det i tillegg ryktes om et samarbeid mellom de to, så ser jo framtiden lys ut … i alle fall for de av oss som digger gatemusikken som heldigvis fortsetter å strømme ut fra Bergen. Mathias Rødahl M83 Hurry up we’re dreaming (NAIVE/PLAYGROUND)

Jappetidsymfoni. Du skal ha et sabla godt utvalg låter kombinert med et mindblowing konsept for å komme unna med en dobbelplate på 74 minutter. Eventuelt hete Pink Floyd og være omgitt av en lovprisende fanskare. M83 har ingen av delene. Anthony Gonzales skal derimot ikke tilskrives stormannsgalskap, for Hurry Up we´re dreaming er en plate med over gjennomsnittet gode kvaliteter. «Intro» åpner med det etter hvert umiskjennelige grandiose lydbildet. Synth pader som går herfra og til de fjerne galakser, trommemaskiner kombinert med 80-talls trommer som ville fått selv Phil Collins til å kreme i buksene, og en melodi som treffer cravingsnerven. Coveret, en Lolita light møter «Where The Wild Things Are» er et stereotypt bilde av hipster anno

2011, men det gjør ikke noe, for plata har mer enn nok nerve til å løfte seg fra hypesausen. HUWD er jappetiden møter Carl Sagan møter rebelsk shoegaze, med en snert rockekomponist a la Mozart. Passe pop, søkende, universelt, edgy og flinkis. Fransk indie pleier sjeldent å slå feil. I motsetning til sine landsmenn i Justice har M83 gradvis bygget seg opp til å bli et respektert varemerke for seriøs musikk, før det ble offer for den forgudende, men nådeløse hypen. Nå er det derimot ingen vei tilbake. Det har spotifys stykketilbud sørget for. Heldigvis for Gonzales, så blir dette 22 spors musikkeposet tilgjengelig for de danseglade massene. For etter at drønnet fra den slående introen og førstesingelen «Midnight City» har lagt seg, blir det et stort gap med drømmende og eksperimentelle sekvenser, før den funky saken, «Claudia Lewis» gir seg til kjenne. Siden går det ti låter før «Steve Mc Queen» tar tak i deg. Heldigvis er det er det opp til deg å velge eller svelge. Live blir nok M83 vintermånedenes og festivalsommerens store høydare. Er det i tillegg sant som ryktene sier at Gonzales trakterer mange av instrumentene selv, kan vi sette vår lit til at denne musikalske franskmannen gjør konsertsesongen 2011 verdt å huske. Inger Lise Hammerstrøm GUCCI MANE OG WAKA FLOCKA FLAME Ferrari Boyz (WARNER BROTHERS)

Sinna-musikk fra Atlanta. Enkelte har forsøkt å sammenligne det nye samarbeidsskiva til Gucci Mane og Waka Flocka med Watch The Throne, men kom igjen folkes … selv de mest innbitte Gucci/Waka-fans må kunne innrømme at det er en

relativt usakelig sammenligning. Ikke fordi gutta er ræva i forhold til Jay-Z og Kanye, men fordi det er Gucci Mane og Waka Flocka. Rapscenens svar på to trøtte typer om du vil, versus typ … Batman og Robin. To karer som til tider kan være selve betegnelsen på ufrivillig komedie, men som samtidig også er i stand til å lage noe av den feiteste rapmusikken der ute. Men selv om Ferrari Boyz ikke er sørstatenes svar på årets mest hypede raputgivelse, er det derimot mange som har sett fram til å høre de gamle kompisene gå hardt over et helt album sammen. Og hardt går det selvfølgelig for seg. Dette er mean-muggin’, albuekastende musikk for the hood og alle som har hooden i seg når de drikker seg opp på Patronen. Og selv om det er noen år siden jeg hadde nok temperament i kroppen til å høre på denne typen rap hele dagen lang (noe jeg forøvrig også gjorde … hver dag), merker jeg aggroen kommer snikende når Gucci og Waka drar på med godspor som «Break Her», «Mud Musik» (med 2 Chainz … tidligere kjent som Tity Boi), «Pacman», «Stones» og «Young Niggaz», hvor man (kanskje litt tankeløst, men selvfølgelig veldig populært) hyller de unge D-boygutta som gjør råarbeidet på gata («My pants saggin low like a young nigga/I’m twistin up the drough like a young nigga/I’m in the club thirty deep like a young nigga/I’m still in the streets like a young nigga»). Men samma hvor fett det blir på enkelte spor, klarer Ferrari Boyz aldri å ta det til noe nytt nivå, heller ikke innenfor sin egen sjanger, noe som resulterer i at man enten må være jævla forbanna, drita full eller høy for å orke 15 spor av dette hardcore-kaliberet. Mathias Rødahl

TLF.: 23 31 61 00 STATRAVEL.NO

jORDEN RUNDT OSLO – DUBAI – BANGkOk – SYDNEY – AUCkLAND – LOS ANGELES –OSLO FRA kR. 10.950,OSLO – SALVADOR/BUENOS AIRES – DUBAI – BANGkOk – SYDNEY/BRISBANE – MANILA – TAIPEI – TOkYO – OSLO FRA kR. 18.950,-

OZ, NZ OG FIjI AUSTRALIA

FRA kR.

8.750,-

NEw ZEALAND

FRA kR.

9.950,-

FIjI

FRA kR.

10.450,-

wORkING hOLIDAY STARTPAkkE I AUSTRALIA ELLER PÅ NEw ZEALAND 2, 4 ELLER 7 DAGERS OVERNATTING FRA kR. 1.350,-

LATIN-AMERIkA ARGENTINA

FRA kR.

7.600,-

BRASIL

FRA kR.

6.500,-

PERU

FRA kR.

8.650,-

TRADITIONAL INkA TRAIL 4 DAGER, FRA kR. 2.590,CUZCO kARNEVALPAkkE 7 NETTER, FRA kR. 5.950,RIO DE jANEIRO

AFRIkA

Sympati for djevelen THE DEVIL’S BLOOD The Thousandfold Epicentre (VAN RECORDS/IMPORT)

Episk. Ikke som i «serr lite episk vors i går, ass». Episk som i spektakulært, dramatisk, storslått, majestetisk. Sjelden er ordet mer på sin plass enn når man skal beskrive nederlenderne i The Devil’s Blood sin andre langspiller. I en ny bølge med okkult rock som mer og mer fortoner seg som en tsunami av mer eller mindre generiske satandyrkende hippier er The Devil’s Blood langt mer enn bare én i mengden. Detaljrikheten og finessen er overveldende. Nye finurligheter avdekker seg for hver gang, og du håper nesten det aldri skal ta slutt. I tillegg må stemmen til F. The Mouth of Satan sies å være et helt eget kapittel, og enda en ting som setter TDB i en annen kategori enn resten. Herre Gud, jeg mener, Satan ho dama kan synge. Djeveldyrkerne gjør det ikke enkelt for seg selv på The Thousandfold Epicentre. Langt der i fra. Du må virkelig dykke inn i materien. Ingen lettkjøpte Roky Erickson-

covere denne gangen, og noen stadionvelter a la The Battle Of No Evermores «Christ Or Cocaine» utmerker seg heller ikke ved første gjennomlytting. Eller andre. Men sakte men sikkert utkrystalliserer det seg en solid bunke vinnere. Hva har skjedd ellers siden sist? Vi kan notere oss litt mer bukk og nikk i retning 80-tallet, i hvert fall sånn lydmessig. Hakket mer progressivt som nevnt. The Thousandfold Epicentre er også ei langt mørkere plate enn forgjengeren, som faktisk var ei skikkelig gladplate, all den tid den var skapt for å lede oss inn i den falne engels lære. Herfra er det lettere å plassere The Devil’s Blood i en sammenheng med sine åndsfrender og sjelevenner, black metal-konstellasjoner som Watain og Necros Christos. Selv «Die The Death» med sitt na-na-na refreng og Stonestamburiner har noe mørkere, noe mer subtilt og iskaldt over seg. Vi har plass til lengre, dronende partier, langsomme oppbygginger og enda flere utskeielser på tvillinggitarfronten. Det er ikke morsomt lenger, la moroa begynne. Jørgen Nordeng

kENYA

FRA kR.

5.700,-

SØR-AFRIkA

FRA kR.

6.250,-

TANZANIA

FRA kR.

5.850,-

SAFARI NAIROBI-ZANZIBAR FRA kR. 8.750,ADVENTURE 10 DAGER SAFARI jOhANNESBURG – CAPE TOwN 20 FRA kR. 10.650,DAGER

ASIA

INDIA

FRA kR.

4.750,-

VIETNAM

FRA kR.

6.550,-

BALI

FRA kR.

6.550,-

jOBB FRIVILLIG MED ORANGUTANGER OG ELEFANTER PÅ BORNEO 11 DAGER FRA kR. 10.950,-

VERDENS STØRSTE

REISEBYRÅ FOR UNGDOM OG STUDENTER

PRIS PÅ FLY ER INkL. SkATTER OG AVGIFTER MED FORBEhOLD OM LEDIG PLASS. GjELDER kUN FOR UNGDOM UNDER 26 ÅR, STUDENT OG LæRER. VILkÅR OG BETINGELSER GjELDER FOR REISEPERIODE PÅ NOEN AV FLYPRISENE.

10/2011

MUSIKK SCARLET CHIVES Scarlet Chives (RIOT FACTORY/MUSIKKOPERATØRENE)

Gin Fuzz. Sekstetten fra Bornholm, tidligere Majorian, har sluppet sitt selvtitulerte debutalbum, og danske kritikere har allerede skapt stor ståhei rundt bandet ved å introdusere dem som noe av det viktigste som skjer i Danmark for tiden. Vel vitende om at Biran Batz (Sleep Party People) er en del av vennegjengen har jeg store forventninger til skiva før jeg setter den på. Det første jeg legger merke til er stemmen til Maria Mortensen. Stemmen hennes minner om både Kate Bush og Elizabeth Fraser, uten at jeg får noen videre assosiasjoner til de to nevnte, og bra er det. Man opplever ofte at vokalister i shoegazeband har en stygg tendens til å forsvinne blant all støyen, men det er ikke tilfellet her. Alt er lagt til rette for at vokalen skal komme frem, og stemmen hennes spiller en like viktig og tydelig rolle gjennom hele albumet. Det som interesserer meg veldig med skiva er at den beveger seg over et stort spekter, og likevel er det ingenting som oppleves upassende eller som faller ut av dens kontekst. «The Horror» og «Somethings Never Change» er låtene som bemerker seg mest i form av den melodiøse og støyete delen av plata. Her er kommer også referansene til My Bloody Valentine og Cocteau Twins tydelig frem i lydbildet. Ingen krangler, det er plass til alle og det hele flyter fint sammen til en melankolsk enhet. De mer nedpå låtene som «Scarlet Chives» og «Sisters Playing In The Yards» oppleves som en tydelig motvekt, og det er her man virkelig får oppleve hvor bra vokalen faktisk er. Dens kaliber er av den sjeldne sorten, og oppleves som veldig klar og sterk rundt alt støyet. Gjennom hele plata er det mye som foregår, og du merker at både produksjon og miksing er jobbet godt med for å få et godt samspill mellom de ulike linjene, utført av Paul Schroeder (The Verve, The Stone Roses) og Brian Batz. Scarlet Chives fortjener mer enn å bli omtalt med samme setning som de andre

Bilde: Munch-museet

Munch’s Laboratorium

Veien til Aulaen 4. sept. 2011- 8. jan 2012 Munchs Laboratorium – Veien til Aulaen gir et unikt innsyn bak scenen i den arbeidende kunstnerens Edvard Munchs møte med en helt ny og enestående utfordring: det prestisjefylte oppdraget med å dekorere den nye Aulaen i Oslo. Utstillingen åpner dørene til Munchs laboratorium for å vise hans idé- og motivutvikling og eksperimentelle teknikker. Bildene hører til de mest eksperimentelle vegg-maleriene i Europa. Munchs fullskala skisser til veggmaleriene i Aulaen vises nå for aller første gang i Munchmuseet.

REAL ESTATE Days (DOMINO/PLAYGROUND)

Utstillingen gir samtidig et fascinerende innblikk i den intense og spennende konkurransen mellom to av datidens mest profilerte norske billedkunstnere, Edvard Munch og Emanuel Vigeland.

For mer info: www.munch.museum.no 66

10/2011

Days of our lives. La oss bare ha det klart med en gang, Days – Real Estates andre album – er milevis fra noen spektakulær lytteopplevelse. Albumet er nærmest klinisk fritt for wow-øyeblikk; følelsene blir sjeldent utfordret i løpet av albumets beskjedne varighet. Allikevel er det noe av det bedre som er gitt ut av amerikansk indiepop i år. Days er en plate man vil spille om igjen og om igjen, uten helt å skjønne hvorfor. Det pressende spørsmålet blir da: Hvor ligger storheten? Vel, den ligger i all hovedsak i to aspekter ved Days. Det første er Real Estates antikvariske og uhyre selvbevisste relasjon til sin egen historie og måten de bearbeider og formidler denne,

typiske shoegazebandene: «en coctail blandet av drømmende støypop». La oss omtale de som et av de mest spennende bandet innen sjangeren det siste tiåret. Wenche Sundt Bendixvold STEEL PANTHER Balls Out (UNIVERSAL REPUBLIC/UNI)

Prima Ræva. Does Humour Belong In Music? Spurte Frank Zappa for mange herrens år siden, og var vel kanskje en av de få som virkelig har klart å få de to fenomenene i samme rom uten at det ble flau stemning. Jeg vet, dårlig innstilling når man skal entre Steel Panthers hysteriske verden, men dog. Er det noe som virkelig ber om å bli parodiert er det 80-tallets hårmetallscene. Medlemmene i Steel Panther har tidligere blant annet vært innom L.A. Guns og Rob Halford’s Fight, samt spilt i Van Halen tributeband. De kan dette. Det er nesten så man er tilbøyelig til å tro at all humoren og ironien er et skalkeskjul for å kunne fortsette å spille så ekstremt enkel, formelbestemt og klisjefyll hårsprayboogie som de gjør – og komme unna med det. For sjangeren, den behersker de til fulle. De har alle klisjeene i sin hule hand, og tekstmessig tar Steel Panther heile jævla bøttestafetten på kornet. Noe så grassat også. Men uten det spektakulære sceneshowet, og hysterisk morsomme mellomlåtpassiarene de visstnok har … ja, da blir det litt som å høre hårmetallutgaven av Tom Mathiesen og Herodes Falsk. Jeg veit at masse folk, seriøse metalfolk, finner Steel Panther hysterisk morsomt, og lovpriser dem som band. Det har jeg store problemer med. Steel Panther er ikke Mötley Crüe, eller første Van Halen. De er Rough Cutt, Britny Fox og Winger. En tro kopi av andresorteringa av 80¬-tallets mest sleazye grupperinger. Eller enda bedre, de som aldri kom seg så langt, men ble dømt til å henge rundt Viper Room og Whiskey A Og Go og bomme drinker. Selvsagt er tekstene morsomme. Spesielt kanskje på «Tiger Woods» eller «I Like Drugs (They Don’t Like Me)» og «17 Girls In A Row».

en måte som ikke er direkte ulik Girls sin måte å angripe den store amerikanske låtskrivertradisjonen på, selv om det musikalske riktignok har klare distinksjoner. Real Estate er trygt forankret i en form for forstadsestetikk, hvor den grå og kjedelige hverdagen er det fremtredende, og hvor det vakre ligger i de øyeblikkene før stillstanden brytes i små glimt av hverdagsmagi. Og nettopp dette er det andre punktet som gjør Days til en feiende flott plate, måten de fanger og krystalliserer de hverdagslige øyeblikkene som kanskje virker vanlige, men som viser seg å være riktig så substansielle. Little did we know … Days er en rundere plate enn den selvtitulerte debuten fra 2009, både musikalsk og intellektuelt. Den er også mer eller mindre skoleeksempelet på hvordan en andreplate bør høres ut: Dypere, voksnere, smartere og litt mere

Humring på gutterommet. Men det betyr ikke at jeg orker å sitte og høre på dette oppgulpet. Mer enn den ene gangen på vorspiel. Nei, da var det morsommere med bandene fra 80-tallet som faktisk var ufrivillig morsomme. Nå, hvor er intervjuet med Chris Holmes fra W.A.S.P. fra Decline of Western Civilization-filmen? Det var morsomt det. Jørgen Nordeng STYLES P Master of Ceremonies (D-BLOCK/E1 MUSIC)

Tradisjonstro gatemusikk fra Yonkers. Det er snart ti år siden Styles P solodebuterte med A Gangster And A Gentleman, et album som også inneholdt hans første (og foreløpig siste) kommersielle hitlåt, «Good Times». Men Yonkers-rapperen som har holdt det gående siden 90-tallet med gruppa The Lox, er på ingen måte irrelevant av den grunn. Legger man fokuset på Billboard-hits til side, har 36-åringen nemlig alltid vært en av rapgamets dødligste mikrofonkjemper, hele tiden med en trofast following på gata. Og det er også for dette klientellet at S.P. nå slipper sitt fjerdealbum, Master of Ceremonies, hvor han fortsetter å stadfeste sin stødige posisjon i raphierarkiet. Over et velfungerende arsenal av beats fra produsenter som Supa Stylez, AraabMUZIK, Pete Rock, Statik Selektah og Phonix, får Styles rapkunsten til å virke enkelt, der han uanstrengt lirer av seg linjer med høy kaliber («The moon stay quiet but the sun spoke/Still can’t blow away the pain with the blunt smoke/Tryin to give my daughter and my son hope/The shit get rough, when you breathin in the gun smoke/Do it all for a pile of the cash, funny/But I’m rarely known to smile when I laugh»). Som vanlig dukker også Styles’ lojale Lox-brødre Jadakiss og Sheek Louch selvfølgelig opp for å tilby sin ekspertise, i likhet med andre lyriske høydare, inkludert G-Units MC-alibi Lloyd Banks («We Don’t Play»), Pharoahe Monch («Children»), samt Rick Ross og Busta Rhymes på albumets førstesingel og definitive bestespor, «Harsh». Her får

utviklet; det er litt mindre slacker og litt mere musiker på ordentlig. Real Estate er fortsatt posisjonert et sted mellom vestkystens lange strender og slentrende surf-rock, og øst-kystens forsteder og universitetsrock. Dick Dale møter Galaxy 500 liksom, men ikke helt. Days er uanstrengt. Den er vakker uten å egentlig prøve, den er sørgmodig uten å være trist; og den er viktig, samtidig som den føles triviell. Og når jeg skrev at den ikke inneholder wowøyeblikk, så var det en liten løgn for dramatisk effekt. For «Wonder Years» er et lite mesterstykke av en låt. Den er ikke bemerkelsesverdig, men den er bare fryktelig, fryktelig vakkert; den er den fineste låten Camper Van Beethoven aldri skrev. Den låten, denne plata, kommer til å spilles mye utover vinteren. Men jeg skjønner fortsatt ikke helt hvorfor. Håvard Ringen

MUSIKK

Stille etter stormen HANNE KOLSTØ Riot Break (KARMAKOSMETIK/MUSIKKOPERATØRENE)

Det er ikke ofte man tar seg tid til å tenke over tittelen til ei plate, men med Hanne Kolstøs debutplate er det verdt å dvele litt. Den heter Riot Break, og det er akkurat det den føles som. Plata er – på overflaten – relativt rolig og stillferdig, men etter endt gjennomlytting føles det som om en har vært igjennom en dramatisk opplevelse. Riot Break er på mange måter stor dramatikk sett på avstand, og bearbeidet gjennom tid, og man føler virkelig at det er noe viktig man blir fortalt – man lytter når Kolstø synger. Men det er mer enn tittelen som imponerer ved debuten til Hanne Kolstø. Riot Break gir følelsen av et visjonært prosjekt, mer eller mindre fullstendig realisert. Kolstø er også litt vanskelig å plassere, noe som gjør plata bare mer interessant. Hun har en fot i jente-med-gitar-og-mye-på-hjertet-leiren, men samtidig er det klare eksperimentelle og populærmusikalske pretensjoner her. Kolstø er verken redd for å være tilgjengelig eller utforskende. Ikke minst er det befriende

den sertifiserte raptrioen det til å gå kaldt nedover ryggen med sine forskjellige stiler over en fantastisk Phonix-beat, som burde få enhver MC til å plukke opp remix-pennen. Sangfugler som Avery Storm, Bad Boy-veteranen Rell og Pharrell Williams bidrar dessuten til å gjøre Master of Ceremonies til en enda mer variert affære, og med kun étt unødvendig spor (Den smått stillestående «Keep Faith» med sin irriterende demoaktige og falske vokal fra sangerinnen Aja), står albumet igjen som Styles P sin beste fullengder etter debuten fra 2002. Mathias Rødahl Maya Vik Chateau Faux-Coupe (Oslo Records/Musikkoperatørene)

Chateau Faux Pas. Maya Vik blir beskrevet i sitt eget promoskriv som mangefasettert, og det er ingen underdrivelse. Denne vinteren er hun aktuell med kunstbok, utstillinger i Oslo, London og LA og denne plata, hennes debut som soloartist. Og siden det er nettopp debuten hennes, og siden hun spiller bass i Norges fineste poporkester, skal jeg være litt snill. For her er

det vel og merke mye dårlig, fra den flate produksjonen, via det utdaterte lydbildet, til den svake låtskrivinga, men det finnes også ett og annet lyspunkt. Det første lysglimtet kommer i form av tredjesporet, «Oslo Knows», kun om man klarer å stenge ute teksten riktignok. Teksten – som er et gjennomgående negativt aspekt ved denne plata – er en selvopptatt og ganske flau fortelling om at hun, og Oslo, er klar over at en gutt liker henne. Men musikalsk, så fanger den på fremragende vis denne følelsen av å være forelsket og å vite at du faktisk har en sjanse. Den er fem minutter med sommerfugler i magen. Den påfølgende låten, «Every Singel Day», begynner i det samme fine melodiøse sporet, men klarer å gjøre mye ugang i løpet av sine åtte og et halvt minutt med hvit datafunk. Først av alt er åtte minutter en halv evighet for lenge, og disse platte jazz-pastisjene burde vært luket langt bort. Men en fin melodi, det er det. Sistesporet er en liten perle, «Daydreaming» er en søt, liten r’n’b-flørtende ballade, hvor hvitmannsfunken og florlettheten funker bedre enn ellers på plata. Men to og en halv god låt er langt i fra nok til å redde

helhetsinntrykket. Bunnoteringen kommer på andresporet, hvor en av samtidens mest interessante rappere (ST 2 Lettaz fra G-Side) sender tankene i retning Infinity. Slik er vanskelig å tilgi. Château Faux-Coupe er, i følge Vik, et overskuddsprosjekt. Hun har arbeidet på det innimellom plateutgivelse og turné med det som for guds skyld bør være hovedbeskjeftigelsen hennes, Montée. Og plata inneholder flere elementer som overskuddsprosjekter normalt sett inneholder. En utpreget følelse av hastverk, dårlig dømmekraft og en overliggende useriøsitet. Men i all rettferdighet så virker det som om det har vært gøy å spille inn denne plata. Det er lek i musikalsk form det her, og det er fint, men det er forskjell på løkkefotball og Champions League. Maya Vik er en fremragende musiker, i Montée er hun integral. Basmo Family, som står for produksjonen her, er også blant de bedre i landet. Det skorter ikke på talentet til de andre bidragsyterne heller, Mimi Blix, Chris Lee, ST 2 Lettaz og Erlend Mokkelbost. Men her er det ingen som er på sitt beste, langt i fra. Håvard Ringen

THE WEEKND Thursday (INDIE)

Ny dose med destruktiv kjærlighet fra Canada. Det er ikke lenger enn et halvt år siden kanadiske The Weeknd forandret R&B-gamet på noen få dager sammen med Frank Oceans genistrek nostalgia/ultra, og selv om sistnevnte utgivelse overbeviste meg hakket mer enn House of Balloons, var det fortsatt stor fest i stua da The Weeknd slapp oppfølger-mixtapen, Thursday i midten av august. Sangeren har fått mye velfortjent oppmerksomhet siden mars-debuten, blant annet via kompisen Drake, som blant annet har avslørt at han har jobbet med sin yngre kollega på det kommende andrealbumet, Take Care. Og selv om Drake selvfølgelig fikk mange av oss til å sette kaffen i halsen med fantastiske So Far Gone i 2009, har jeg vært litt redd for at koblingen ville komme til å dra The Weeknd bort fra sitt rå og über-sexy sound, med tanke på hvilken retning Drakes egen musikk har tatt etter den nevnte killer-mixtapen. Men allerede fra åpningssporet «Lonely Star» blir det klart at unggutten på ingen måte har latt seg friste av å fri til

at Kolstø ikke er redd for å være seg selv, Riot Break gir aldri følelsen av imitasjon. Så kan vi også plusse på i ligninga at Kolstø skriver veldig flotte og emosjonelt engasjerende låter. På åpningssporet «Don’t Want To Be Happy In The Moment, I Want It To Last» og på «The City» viser hun en imponerende forståelse for dynamikk. Begge låtene har refrenger som treffer hjertet som en missil og som brer seg rundt i kroppen, og disse refrengene er bygget opp av vers som fungerer som perfekte varsler for hva som kommer. Dette spillet med to sinnstilstander spilt opp mot hverandre går igjen gjennom plata, hvor man på den ene siden har mørke og illevarslende vers, og på den andre siden har melankolske og sødmefylte refrenger. Platas sterkeste spor er ironisk nok en låt som ikke preges av denne dynamikken. «Black Hand» er en vakker akustisk ballade, som skiller seg ut i sin normalitet, men også i sin skjønnhet. Riot Break er, for å oppsummere, en veldig imponerende debut. Men mer enn det, så er den en av de vakreste platene undertegnede har hørt denne høsten, kanskje i år. Håvard Ringen

det kommerse publikummet, og heller kan man vel si at han har tatt et enda lenger steg bort fra den etablerte R&B-scenen. Og ja, jeg kaller det fortsatt R&B, men jeg kan forstå de av dere som utfordrer den påstanden. For Weeknd er vel så mye downtempo electronica, og sikkert mye annet også som jeg ikke skal prøve å gå nærmere inn på. For eksempel andresporet «Life of the Party», en mørk og industriell «Ompa til du dør»-sak, som i sin tur sklir inn i det som vel må sies å være den ni spor lange mixtapens desiderte høydepunkt, nemlig tittelsporet «Thursday». Her tar Weeknd oss nok en gang tilbake til den sktine sexmusikken som førte til at undertegnede måtte ta turen til Lydverket for å debattere om sangerens kvinnesyn kanskje er en smule drøyt. Med linjer som «I’ve been here for too long, baby don’t cry» og «I don’t need to know what you’re feeling when I’m free» frir han ikke akkurat happy-go-lucky-lytterne, men det er ingen tvil om at Weeknd har funnet en nisjé med sine destruktive låter som absolutt fungerer. La oss bare innrømme det først som sist, vi elsker denne darknessen fordi vi kjenner oss igjen i den … spesielt når vi er drita klokka

04:36 natt til søndag … eventuelt torsdag da. Og når «Thursday» skifter til omtrent like flotte «The Zone», blir det klart at Weeknd på langt nær er ferdig med den kjærlighetsløse knullemusikken fra House of Balloons. «I’ll give you what you called for/Just let me get me in my zone/I’ll be making love to her through you/So let me keep my eyes closed» synger han, og burde vel nå være sertifisert i rollen som posterboy for post breakup-sex. Nydelige greier. At han i tillegg har med et vers fra Drake, som man ikke bare har unnlatt å nevne på bookleten, men som også leverer et av sine bedre vers på lang tid, skader heller ikke. Nå har Thursday også spor som kanskje ikke står like mye ut, men inneholder i likhet med House of Balloons såpass perfekte musikalske og følelsesmessige øyeblikk, at den definitivt er en av sommerens mest spennende utgivelser. Og det beste av alt, nå har vi ikke bare én, men to sex-soundtrack å sette på repeat under løgnaktige og selvforaktende elskovsakter. Mathias Rødahl

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

Det utspiller seg et historisk drama på Facebook!

Maria Virgo

Følg med på www.facebook.com/ mercursenteret

Men æ si jo at æ har ALDRI vært borti hain Gabriel-duden!! æsj. Veit jo itj kæm hain e engang! :-/ Serr Maria. KOr naiv trur du æ e... Det går itj at at d e æ som e faren å d veit du! Vi ha jo itj engang. Assa vi har jo knapt holdt hender ! ! ...

1 Snekker Andersen

10/2011

FILM

Den kanadiske regissøren Ron Mann – mannen bak kultdokumentaren Grass – sørget for å teste de lokale varene under Bergen Internasjonale Filmfestival. TEKST Kristoffer P. Rambøl FOTO Øystein Grutle Haara 53 år gamle Mann besøkte Bergen og BIFF for første gang i 2000. Da var han aktuell med nevnte Grass, en kompilasjonsfilm hvor potentusiasten Woody Harrelsons stemme loser publikum igjennom arkivmateriale fra nyhetssendinger og amerikanske myndigheters skremselspropaganda om marijuana fra 1930-tallet og frem til årtusenskiftet. I år var Mann tilbake i Bergen som medlem av dokumentarfilmjuryen og ble bedt om å vise dopfilmene sine Grass (igjen) og Know Your Mushrooms. På den utsolgte visningen av tolv år gamle Grass ble mange sendt hjem uten billett. Dagen etter treffer vi en fornøyd Ron Mann over en kopp kaffe på Hotell Norge. Må man røyke pot hver dag når man er en helt i marijuanabevegelsen? – Hehe, neida. Bare når man føler for det. I kveld er jeg invitert på en slags fest rett over gata her (Bergen filmklubb feirer 50 år), og da blir det vin. Det er fint å bytte litt rundt på rusmidlene. Var det ikke forresten på dette hotellet Amy Winehouse ble tatt for oppbevaring av pot? (Det googles …) – Jo! Det var her. Sju gram. Det er jo ingenting! 68

10/2011

Er du nervøs? – Nei. Jeg har aldri blitt tatt av politiet når jeg har vært på reise med filmene mine. Jeg tar aldri med meg noe og trenger ikke kjøpe på stedene jeg besøker. Helt siden jeg lagde Grass har folk gitt meg pot uansett hvor jeg kommer. I går for eksempel, etter visningen av filmen, ble jeg med noen studenter på en reggeaklubb og de ga meg pot, og hasj. Det var bra saker, ikke BC Bud (Cannabis dyrket i British Columbia i Canda) selvfølgelig, men absolutt helt fint. Det er egentlig skuffende få problemer knyttet til å være en dokumentarfilmskaper med rykte på seg for å lage dopfilmer. En gang fikk jeg egentlig ikke lov til å komme til et canadisk universitet for å snakke om soppfilmen min Know Your Mushrooms, men da ledelsen ved universitetet så at filmen handler like mye om vanlig matsopp som hallusinasjoner, fikk jeg lov til å komme allikevel. Svært udramatisk, altså. Blir du lei av at alle vil snakke med deg om marijuana? – Nei. Jeg har laget mange filmer og alt fra tegneserier til jazz og poesi og de folka som er spesielt interesserte i det, snakker jo med meg om det, men det er Grass de fleste er opptatt av. Det er sikkert fordi de fleste som driver med noe kreativt røyker marijuana selv. Slik sett har jeg blitt en posterboy for pot kan du si. Grass er en kultklassiker. Det er

den jeg vil bli husket for og det er helt ok. Har du sett Pineapple Express med Seth Rogen og de gutta der? Åpningsscenen i filmen er en tribute til Grass. Jeg liker de filmene der, Knocked Up også videre, mye god pothumor. Og dessuten er avkriminalisering av marijuana den viktigste saken av alle, ved siden av miljøsaken. Det er absurd at det er ulovlig å bruke marijuana. Politiet bruker marijuanaloven som et verktøy for å gripe inn i folks privatliv og blande seg opp i ting de ikke har noe med. Krigen mot marijuana koster USA milliarder av dollar hvert eneste år. Hundretusenvis av folk blir arrestert hvert år for å røyke litt pot. Det er en utrolig sløsing med politiressurser og skattebetalernes penger. Narkotikabruk er en privatsak og narkotikamisbruk er et helseproblem, ikke noe for justisdepartementet. Som nevnte Seth Rogen er du fra Canada, men du lager filmer om USA? – Jeg ser ikke på meg selv som canadier. Jeg ser på meg selv som nordamerikaner. Rettere sagt som en del av den fornuftige delen av Nord-Amerika, den alternative protestbevegelsen. Egentlig er det rart å kalle det for den alternative bevegelsen, for det er vi som mener det folk flest mener i NordAmerika. Det er helt mainstream å røyke pot, Weeds er en mainstream TV-serie. Jeg ble forresten skikkelig skuffa da jeg så den norske

filmen Oslo … you know … (Oslo 31. august) i Cannes i vår. Altså, den var fint fotografert og alt det der, men jeg syntes slutten var så typisk. Han tar heroin og dør, liksom. Det var en skikkelig nedtur. Men heroin er jo livsfarlig? – Jo, men det er i beste fall en kjedelig og moraliserende slutt på filmen. Han burde heller blitt politiker og kjempet for avkriminalisering, hehe. Det hadde vært annerledes. – Det hadde vært bedre. På 70-tallet sa Nixon at dersom marijuana blir lovlig, da må all narkotika avkriminaliseres. Er du enig i det? – Absolutt. Det hadde han helt rett i, selv om han ikke faktisk gjorde det, da. Jimmy Carter er den presidenten som sannsynligvis har vært nærmest å avkriminalisere, men det skjedde et skifte under hans presidentperiode (1977-1981) hvor kokain ble mer vanlig enn marijuana, også begynte folk med crack, som er helt forferdelig, så da var det liksom ikke aktuelt å avkriminalisere noe som helst. Men de har gjort det med stort hell i andre land, for eksempel i Portugal. Forbruket øker ikke selv om det blir lovlig å bruke. Så nå vet jeg ikke hva vi venter på i USA og Canada. Hele «Grass: The History of Marijuana» (Ron Mann, 1999) kan ses på youtube.

Samlivsterapeuten som mener alle burde bo alene har motvillig åpnet døren igjen!

Sesong 2 på Blu-ray og dvd fra 23. november!

KJØP DEM HOS DIN NÆRMESTE FILMFORHANDLER www.sf-film.no

apejentene. natt og dag. ann 28.10.11 17.45 Side 1

FILM

Under huden Regi: Pedro Almodóvar Med: Antonio Banderas, Elena Anaya, Marisa Paredes, Jan Cornet Halvdype kutt. Robert Ledgard (Banderas) er en rolig, men svært plaget plastisk kirurg (cue: gal vitenskapsmann) som bor og arbeider i et digert herskapshus i Spania. Han forsøker å finne opp en ny og bedre type menneskehud og eksperimenterer på den bokstavelig talt kunstig vakre kvinnen Vera (Anaya), som han holder fanget i huset. Under huden er en dramathriller som starter og slutter i nåtid – delt opp av et midtparti bestående av tilbakeblikk som avslører hvem Vera er, og hvorfor Robert holder henne til fange. Plastisk kirurgi-temaet danner ikke overraskende et bakteppe for en historie om forvirring rundt identitet. Historien er elegant fortalt, ganske intrikat, men ikke vanskelig å henge med på. Slikt sett er det som vanlig godt arbeid av Almodóvar. Plotet er overraskende og ubehagelig, ikke bare for filmens karakterer, men også for publikum. Dessverre er ikke alle tilbakeblikkene, eller alle avsløringene like interessante og noen balanserer virkelig på kanten til å bli skikkelig teite. Filmen inneholder flere voldtekter, en god del skjæring i hud med kniv, truing med pistoler og skyting. For mye, kan innvendes. Almodóvar bare leker seg, kan

Poesi Regi: Lee Chang-dong Med: Yun Junghee, Lee David Kulturuke, kuruke! Poesi som livredning: stor klisjé, modig valg, middels resultat. Når vond og vanskelig virkelighet lukker seg om menneskene – hvor skal vi vende oss? Som tittelen indikerer, postulerer Lee Changdong poesien som én mulig løsning. Ikke evangelisk og for alle, men som protagonisten Mijas private rømningsvei gjennom, og bort fra en serie ulykker. Første hendelse: En ung jente begår selvmord etter gjentatte gjengvoldtekter. Andre

hendelse: Barnebarnet hennes er blant de skyldige. Tredje hendelse: Mija får, men fornekter diagnosen, Alzheimers. Botemiddel: Poesikurs. Profesjonell hjelp til å holde fast ved språket og skjønnheten. Til å gripe om livet slik Mija opplever, og ønsker at det skal være. Dermed går romantikeren ut for å skrive rosens pris, mens fedrene til de andre skyldige guttene diskuterer vederlagssum rundt forhandlingsbordet. Hun kommenterer ikke pragmatikken, kynismen og den patroniserende tonen via aktiv handling, men unngår konsekvent den ubehagelige, ubegripelige sannheten ved å trekke seg tilbake til en egenskapt, trygg og forsøksvis mer meningsfull sfære. Men hvor langt kommer hun egentlig? Er Mijas forsøk på å (be)gripe verden via diktningen en produktiv fortellerstrategi? Basen for en gripende personskildring eller et kritisk portrett av et stumt og stivnet koreansk samfunn? Nei. Slik Mija holder verden på en poetisk armlengdes avstand, kommer vi verken mye nærmere henne selv, sønnensønnen eller de andre involverte. Rollefigurene er for statiske, og bruken av den klisjéfylt meningsbærende poesien verken forløsende naiv eller overraskende og vesenlig. Slik uteblir også den eventuelle samfunnskommentaren. Ragnhild Brochmann Premiere 28. oktober

Sommerland Regi: Grímur Hákonarson Skuespillere: Kjartan Gudjónsson, Ólafía Hrönn Jónsdóttir Spøkelser på taket, alver i hagen og skjeletter i skapet. Óskar Óskarsson kjører rundt i en gammel kassebil med et digert plastskjellett på taket. Han bor i en turistfelle av et spøkelseshus, sammen med en kone som snakker med de døde, en sønn med usynlige venner og en pubertal datter som synes det hele er ganske flaut. Det går ikke så bra for familiebedriften. Kreditorer mener Óskarsson må tvangsauksjonere bort alt de eier, men så tilbyr to tyske turister en enorm sum for

en alvestein familien har i hagen. Problemet er bare at den synske kona mener alvene er ekte og at de er kilden til hennes overnaturlige krefter. En journalist som påstår alt bare er lureri gjør heller ikke saken bedre. Når politikere vil selge flere alvesteiner for å bygge rundkjøring, er det duket for en maktkamp mellom overtro og penger. Dette er settingen for en varm komedie fra Island, om gjenferd, ånder og andre vesener. Til motsetning av det norske effektkalaset Trolljegeren, er Sommerland en stille film med lavmelt humor og tragikomiske stikk fra originale karakterer med koselig bakgrunnsmusikk. Óskar prøver for eksempel å selge små-

steiner til tyskerne under dekke av at alver ikke er så store de heller; og hans kone har for vane å rope ut feil navn under sex-akten, for så å skylde på at det var det Óskar het i tidligere liv. Filmen har vunnet priser for manus, og flere av skuespillerne har blitt nominert på diverse festivaler. Med sine 81 minutter er det en ganske kort fornøyelse, men derfor også en stram film med få dødpunkter. Den skiller seg sådan ut fra andre islandske filmer som ofte kan være noe stillestående, og debuterende regissør Grímur Hákonarson er en mann hvis karriere det kan bli interessant å følge videre. Torgeir Blok Premiere 4. november

APEJENTENE MAKT.VENNSKAP.BALANSE.

man si. Han vet nøyaktig hva han gjør. De dramatiske scenene er overtemperert på samme måte som fargene i filmen er overdrevent klare og sterke. Skogen er så grønn så grønn. Dette er film for filmkunstens skyld! Men selv ikke en lekende mesterregissør som Almodóvar er uangripelig når noen av de avgjørende scenene ikke fenger nok. Filmen er for det meste underholdene og har mange ubehagelige (på en positiv måte) øyeblikk man ivrig diskuterer på vei ut av kinosalen. Og det er jo kult med Banderas. Men det er det. Det sprø plotet gjør ikke dypere inntrykk og filmen vil neppe bli stående blant Almodóvars aller beste. Kristoffer P. Rambøl Premiere 11. november

KONTROLL

EN FILM AV LISA ASCHAN

PÅ KINO FRA 18. NOVEMBER www.arthaus.no www.facebook.com/arthaus.no

10/2011

FILM

KJØR DEG OPP! Drive Regi: Nicolas Winding Refn Med: Ryan Gosling, Carey Mulligan, Ron Perlman Så bra at den burde være forbudt? Det var en gang da actionscener ikke ble animert på datamaskiner, da filmhelter ikke pratet som stand-up-komikere, da stereotyper hadde flere dimensjoner og et basketak kunne være mer voldelig enn et maskingevær. Nicolas Winding Refn savner denne tiden, og vil mimre med oss i form av en slags remake av Walter Hill-klassikeren The Driver. Han lar kameraet seile over et gloomy, neonglinsende bylandskap (Los Angeles) og rosa løkkeskrift forteller oss navnene til de andre involverte, mens kjølig elektropop drar oss tilbake til 80-tallet. Hoverpersonen og den lavmelte stilen er den samme som i 1978-versjonen, men handlingen er oppdatert og tatt fra en 2005-roman. På overflaten handler det om en einstøing, Ryan Gosling, som er sjåfør for ransmenn og annet pakk. Og jo da, han er naturligvis rå bak rattet, men dette er bare settingen for en

In Time Regi: Andrew Niccol Med: Justin Timberlake, Cillian Murphy, Amanda Seyfried Tidsklemma, ass. In Time har Justin Timberlake i hovedrollen som den konstant blakke 28-åringen Will Salas. Det vil si, han er 28 år i sanntid; i filmens univers slutter kroppen å aldre i en alder av 25, og fysisk forfall (iallfall på grunn av alderdom) er en saga blott. For å unngå overbefolkning, implanterer man en innretning som bestemmer hvor lenge kroppen skal holde det gående. På håndleddet går folk med en slags digitalklokke som viser hvor lang tid de har å rutte med. Tid er betalingsmiddel. Salas støter på en spandabel gamling på bar, fullt utrustet

skjør historie om forbudt kjærlighet mellom råneren og den stille alenemoren som bor i naboleiligheten. De snakker knapt, men står heller og titter på hverandre i heisen med triste smil, forutanende om at det aldri kan bli de to. Høres det noe svevende ut? Riktig, Drive er mer en kunstnerisk eskapade, enn en tanketom actionkalkun. Faktisk har den ikke så mye bilkjøring, og det lille som er, tjener ikke for å vise snaue forbikjøringer eller kreativ bruk av håndbrekk, men heller for å skape en rugende drømmetilstand av lyssky musikk og fargefulle skygger. Dette falt ikke i smak hos den amerikanske forfatteren Sarah Deming. Hun saksøkte distributøren fordi filmen ikke liknet mer på Fast And the Furious (i tillegg til at den, stadig ifølge Deming, representerer «(…) extreme gratuitous defamatory dehumanizing racism directed against members of the Jewish faith»). De som kjenner til Refns rulleblad vil derimot verdsette nettopp dette, og fryde seg over en råskap som gjenspeiler Pusher-triologien. Drive er noe så sjeldent som en remake som er like bra som originalen. Torgeir Blok Premiere 21. oktober

med livstretthet og dødsdrift, og som takk for strevet med å redde ham fra slemme tidstyver, donerer den gamle mannen i overkant av et århundre og gjør ende på sin egen kjedsommelige tilværelse i én håndvending. Dette gjør Salas i stand til å bedrive litt sosial aktivisme, men siden hans mor paradoksalt nok dør denne samme og skjebnesvangre dagen, fordi prisen på bussbilletter dobles, begir han seg ut på en dumdristig vendetta bestående av gambling og det som verre er. Filmen gjør en direkte sammenlikning av kapital og tid, eller penger og liv. Slik sett kan den minne om Michael Endes Momo, med alt dens tidstyveri og grå kapitalister som skor seg på folks dyrebare tid. Nå som

de fleste (som de sannsynligvis alltid har gjort) konstant sitter i tidsklemma, og finanskrisene strømmer på, er jo denne tematikken mer aktuell enn noen gang. Dessverre utvikler historien seg noe i hytt og gevær, karakterenes drastiske handlinger er tidvis helt ute av proporsjoner med deres motivasjoner. Filmen inneholder også en av nyere tids verste trafikkulykkespesialeffekter. Allikevel, selv om den er langt fra plettfri, går det an å finne mye i denne filmen som er verdt å ta tak i. In Time er en både interessant og underholdende film, dersom man er villig til å suspendere sin mistro. Og det er litt tøft å rane Federal Reserve. Rasmus Hungnes Premiere 4. november 10/2011 ND-annonse.indd 1

71 28.10.2011 15:32:59

FILM

Contagion Regi: Steven Soderbergh Med: Kate Winslet, Laurence Fishburne, Jude Law, Matt Damon Solid sci-fi-drama fra allsidig regissør. Steven Soderbergh er en merkverdig regissør. I det ene øyeblikket lager han oscarvinnere som Erin Brockovich og stjernespekkede Olsenbanden-kloner som Ocean’s Twelve, Ocean’s Eleven og Ocean’s whatever. I det neste caster han en pornostjerne han snubler over på myspace og insisterer på å ikke bruke

kunstig belysning (The Girlfriend Experience), eller kunstferdige nullbudsjettsfilmer der han spiller flere av rollene selv, og historien er mer fragmentert enn David Lynchs Lost Highway (Schizopolis). Han har også et imponerende produksjonstempo: Contagion er bare én av tre filmer han lanserer i 2011 og den er, som de fleste av Soderberghs filmer, veldig bra. Contagion er et science fiction-drama der en dødelig basselusk truer med å drepe folk. Og det gjør den! Basillen tar først knekken på et par folk i

Asia, deriblant Gwyneth Paltrow, som har vært på kasino i Hong Kong og tatt på steder hun ikke vet hvor har vært. Matt Damon er gift med henne, men blir med ett enkemann, og representerer sammen med sin datter ett av filmens fokuspunkter. Ellers følger vi blant andre Kate Winslet, som har hovedansvar for å spore virusets smittemønster, og Jude Law, en småparanoid konspirasjonsblogger med uovertrufne survivalist-evner. Filmen tar oss med inn i mangt et interessant dilemma som kan oppstå i en slik krisesituasjon, både på top-

politisk og privat nivå. Soderbergh er, etter hans produksjon å dømme, god til å regissere skuespillere og får mye ut av det fete laget sitt, som er spekkfullt av stjerner. Hvilke andre regissører som får så mye interessant ut av Matt Damon (og det er mye), vet iallfall ikke jeg. Det kjølige fotoarbeidet funker flott sammen med det semiminimale technosoundtracket, og setter en passende hi-tech sci-fi-stemning som står godt til denne kliniske dystopien. Rasmus Hungnes Premiere 28. oktober

De tre musketerer 3D Regi: Paul W.S. Anderson Med: Milla Jovovich, Orlando Bloom, Logan Lerman, Matthew MacFadyen, Christoph Waltz Platt brettspill i tre dimensjoner. De tre musketerer à la Rein Alexander: genreimiterende, pompøs og uinspirert familieunderholdning med bart og fippskjegg. Les Trois Mousquetaires, The Man in The Iron Mask, Dogtanian and the Three Muskehounds. Listen over Dumas-filmatiseringer er like lang som antallet minneverdige versjoner er kort. Likevel kommer ikke Paul W. S Anderson unna første populærlitterære adaptasjonsbud: å presentere en tvist som tydelig legitimerer vitsen med å gjøre det igjen. For hva vil Anderson? Stokke om på eventyrfilmkonvensjonene? Riste i Dumas-kanonen? Eller er hele motivasjonen enkelt og greit den ærlige, men ufokuserte lysten til å tegne kruseduller i den kjedelige historieboka? Richelieu med penis utenpå kappen, dronninger med skjegg og så videre. All grunn til å mistenke det siste. Foruten en håndfull hint og vink til asiatiske actionfilmer, en serie lån fra The Matrix og et par flyvende luftskip er det lite målrettet genrelek å spore i De tre

musketerer. Dertil er heltene selv ikke bare akkurat som før, men bleke kopier av sine respektive stereotyper. Det samme gjelder antagonistene, Richelieu, Buckingham og Rochefort. Halvmotivert hevnlyst på den ene siden, humørløse trusler på den andre. Når også dramaturgi og scenografi faller flatt og klosset til marken, blir det ikke mye igjen å glede seg over. Slik har det som kunne tatt formen av et fristende, nybarokkt eventyr for barn blitt til et kjedelig brettspill for voksne. Skjønt, én barnlig krusedull skal Anderson æres for, Freddie Fox i rollen som Louis XIII. Ragnhild Brochmann Premiere 14. oktober

til jævla føkkings kuk-Åmål, har Apejentene derimot ingen sjarm, humor eller nostalgisk verdi. Isteden blir vi servert et dystert oppvekstsdrama med skummel bakgrunnsmusikk og merkverdig tumbleweed som triller over grusveier. For dette skal være en moderne western mener regissøren, og gir oss utallige ridescener. Den innestengte Emma må nemlig konkurrere mot manipulerende Cassandra for å komme med på «voltige»-laget. Du vet, sporten der småjenter hopper av og på hester … Ikke det? Nei, det er nok fordi dette ikke er et hestemagasin, og «voltige» aldri har vært en stor del av westernfilmer. Men for all del, det er flott at noen prøver noe nytt. Og det er til tider småinteressant å se de to dominere hverandre sadomasochistisk, før de glir over i hengivne tilnærmelser og sensuelle berøringer. Det blir aldri noe puling, men kameraføringen av en slik art at en mannlig regissør ville blitt pedofilianklaget for liknende (Larry Clark anyone?). Castingen er god, og småungene leverer utrolige prestasjoner. «Man ska aldrig visa vad man känner, då blir man bara sårad», sier Emma med et uttrykksfullt steinansikt, og det er flott når

hennes åtte år gamle lillesøster gjemmer seg bak en plante så ingen skal se brystene hennes. Men det hjelper ikke stort når filmen til syvende og sist ikke er mer enn En kärlekshistoria och maktkamp mellan två unga tjejer i et stallmiljö. Regissøren skulle kanskje hørt på sitt eget råd når voltigetreneren sier «Du måste jobba på din utstrålning». For moderne eller ei, det skal mer enn en hest og litt tumbleweed til for å skape en western. Torgeir Blok Premiere 18. november

Apejentene Regi: Lisa Aschan Skuespillere: Mathilda Paradeiser, Linda Molin, Isabella Lindquist Keiserens nye regissør. Noen må sprekke bobla. Apejentene har vunnet priser, tatt festivaler med storm og regissør Lisa Aschan blir hyllet som det største talentet i svensk filmindustri siden Lukas Moodysson. Som Moodysson, debuterer også Aschan med en lesbeerotisk småbygdfilm om forvirrede tenåringsfrøkner. I motsetning

Jeg fatter ikke hvordan hun får det til Regi: Douglas McGrath Med: Sarah Jessica Parker, Pierce Brosnan, Greg Kinnear, Christina Hendricks Lett å elske, lettere å hate. Det dårlige først. Jeg fatter ikke hvordan hun får det til, skal være et vittig, spissfindig og tidsriktig portrett av den moderne kvinnens tidsklemme anno 2011. Manusforfatteren har flyttet Allison Pearsons bestselger med samme navn fra London til Boston, og teleportert tematikken ni år fram i tid. Hake én: Hvorfor gi Sarah Jessica Parker rollen som Carrie

Bradshaw med mann og to små barn, hvis målet er å oppdatere tidskoloritten og klemmas fjes? Hake to: Hvorfor gi uttrykk for å ville problematisere det multitaskende mor/kone/karrierelivet når finansspesialisten Reddy – listemani, supermamma-angst og forbedringsvyer til tross – egentlig har det bra? Altfor liten tid, litt for lite sex, litt for mye dårlig samvittighet og altfor lange arbeidsdager – så klart! – men usunn, nedbrutt og egentlig splittet? Nei. Pearsons alter ego er og blir en kjærlig mammavims som, to karrierer til tross, har klart å plante et solid bein i begge leire. Slik strupes samfunnskritikken momentant. Hun har det for godt. Siste ankepunkt, «From there, it all went fast forward!», sier Kates voiceover halvveis ut i filmen. Men betyr nytt jobboppdrag, ny kjekk kollega og enda høyere tempo opptakten til en dramatisk kurve (den første)? Nei. Selv ikke muligheten til å bytte ut familiesjonglering med erotisk skrewball, får Kate til å miste grepet. En pluss til slutt: Nettopp på grunn av hovedpersonens tindrende fornøyde jakt på det hun egentlig allerede har, har Pearsons bok – om ikke annet – blitt til en forfriskende lite melodramatisk chic flick. Totalt pregløs, men varm og hyggelig. Som Reddy. Ragnhild Brochmann Premiere 21. oktober Presspauseplay  Regi: David Dworsky, Victor Köhler Med: Apparat, Olafur Arnalds, Scott Belsky I ditt ansikts sved … PressPausePlay – «en film om håp, frykt og digital kultur» – er en dokumentar dominert av demotiverte, middelaldrende mennesker, gjerne litt avdankede kulturpersonligheter, som snakker om hvor mye bedre ting var før. Elektronika-artisten Moby, for eksempel, er frustrert over hvor mye enklere det er å produsere elektronisk musikk nå, i motsetning til i gamle dager, den gangen han var ung: Da måtte han kjøpe en dyr dings for hver minste effekt han ville bruke, og bruke månedsvis på å sette seg inn i hvordan de forskjellige greiene funket. Nå, i dag, kan ungdommen enkelt laste ned cracket programvare fra nettet, og alle, sies det, er musikere nå. Alt var mye bedre før. I dag er alt er middelmådig. Alle intervjuobjektene denne filmen presenterer oss for er ikke teknologipessimister på sin hals, bare de fleste. Av og til glimter noen til med klarsyn: Kanskje ikke alt var bedre før? Kanskje det er mulig å lage god musikk, god kunst, nå, i dag, til tross for at vi har flere, bedre og

billigere verktøy tilgjengelig enn noensinne? Det er mulig det går an å kjøre en fruktbar debatt rundt denne problemstillingen, men PressPausePlay lider under ønsket om å snakke med litt for mange. De færreste kommer tilstrekkelig mye til ordet. Den skraper lett på overflaten, uten å komme inn til sakens kjerne, og filmen preges av stillstand. Man kan få inntrykk av at filmskaperne har hatt en fiks idé som de har stilt ledende spørsmål ut ifra; det samme blir sagt om og om igjen med forskjellige, små nyanseforskjeller. I rettferdighetens navn skal det sies at filmen også byr på et par interessante, friske anekdoter: For eksempel forteller forfatteren Seth Godin om da han publiserte boken Unleashing the ideavirus gratis på nettet, og hvordan dette ironisk nok førte til enorme salgstall. PressPausePlay prøver seg på det samme trikset: Filmen kan lastes ned gratis i HD-kvalitet, hundre prosent lovlig, fra Internettet. Det fins det angivelig også en «interaktiv» versjon, der man kan se lengre utdrag fra intervjuene som filmen er klipt sammen av. Er det slik at filmen er ment som en halvannen time lang trailer, mon tro? Rasmus Hungnes Premiere XX Sangen i mitt hjerte Regi: Florian Cossen Skuespillere: Jessica Schwarz, Michael Gwisdek, Rafael Ferro, Beatriz Spelzini, Carlos Portaluppi Tore på berg-og-dalbanesporet. Sangen i mitt hjerte er et drama som starter da den tyske svømmeren Maria tar farvel med sin far, og gir seg ut på en reise til Chile. Ved en mellomlanding i Buenos Aires mister hun overgangen, og på flyplassen får hun tilbake en del av et minne hun har mistet: Når hun overhører en barnesang, viser det seg at hun, uforståelig nok, er i stand til å synge med på versene – på et språk hun ikke forstår. Pussig. Videre mister hun passet sitt, og blir landfast i Buenos Aires. Det er da plotet tykner og intrigene begynner å strømme på. Da hun ringer til sin far og lurer på om han vet hvordan det kan ha seg at hun kan spanske barnesanger, og at hun kjenner igjen en gammel bamse hun har snublet over i en bruktbutikk, dukker han plutselig opp med den lille kofferten sin, noe stresset i fremtoningen, på hotellet hun bor på. Det handler om familie, minner og tilhørighet, korrupt purk og kjærlighet. Utover dette er det et plot det ikke lar seg gjøre å si så mye om uten å spolere gleden ved å få det foldet ut over seg i kinosetet, som et tjukt plot-teppe. For en glede er det. Og dessuten sorg: Filmen er en emosjonell

Maria likes Awkwardly riding your donkey out of random sutuations and ''Holy Moses'' Appreciation Society 31

Maria is attending Mercur julebord m/ Wize Guys and Svangerskapskurs hos Jordmor Matja Like Comment

Det utspiller seg et historisk drama på Facebook! Følg med på www.facebook.com/mercursenteret

10/2011

Invite guests

FILM berg-og-dalbane, høvelig godt spilt og fremstilt, slik at man som tilskuer føler seg engasjert i de fleste av konfliktens parter. Vakkert fotografert, alltid lett overeksponert. Rasmus Hungnes Premiere 14. oktober Ole Brumm Regi: Don Hall, Stephen J. Anderson Skuespillere: Jim Cummings, Craig Ferguson, John Cleese (engelsk versjon) Aldri to m-er i slutten av et ord, utenom Ole Brumm. Ah! En ny Ole Brumm-filmatisering fra Disney. En historie om grådighet, massehysteri og kommunikasjonssvikter. Dessverre klarer ikke Disney å formidle A.A. Milnes ånd gjennom sin franchisering av hans episke verker, og hele affæren føles ganske platt. Disney-Ole Brumm mangler mye av selvinnsikten vi liker ham for, og i likhet med alle de andre karakterene i fortolkningen høres han ut som om han er mentalt handikapet når han snakker. Oversettelsen er dessuten et makkverk i seg selv. Ordspillene funker rett og slett ikke: «Jeg kan ikke knyte en knute» har ikke det samme potensialet for misforståelser som «I can not tie a knot», som sannsynligvis er det som sies i den engelskspråklige

originalversjonen. Det er flere eksempler på slikt i filmen, som dere får se dersom dere går og ser den. Men ikke gjør det. Unger, les heller bøkene! Det mektige Disney-konsernet makter ikke å fange den filosofiske tyngden og den dype livsvisdommen som ligger i Milnes mesterverker. Men hvis dere går og ser filmen allikevel, husk at det kommer en liten filmsnutt etter rulleteksten. Rasmus Hungnes Premiere 21. oktober Real Steel Regi: Shawn Levy Skuespillere: Hugh Jackman, Kevin Durand, Evangeline Lilly, Anthony Mackie, Hope Davis Hvitevare-voldsporno. Året 2020 er boksing en utdødd sport og overgrodde terminators har tatt over kampen. Ikke mot menneskerasen, men hverandre. Motoriserte kjempeklumper hamrer løs så skruene fyker, mens publikum jubler for hver kroppsdel som detter av. Robot Boxing er den mest populære sporten i amerikaverdenen, med TV-mesterskap, kjendismaskiner, og skitne undergrunnsdivisjoner uten regler. Hugh Jackman spiller den håpløse robotmanageren som konsekvent taper og skylder penger til alle og enhver. Han driter seg ut gang på gang, og da

det viser seg at han har en elleve år gammel sønn, selger han foreldreretten for å kjøpe en ny robot. Men før han får pengene må han passe på gutten noen uker, og har du sett Rainman så vet du hvordan dette går. Robotslåssingen lar Disney vise ekstrem vold uten blod, som gir lav aldersgrense og mulighet til å tappe et kjempemarked av voldskåte småbarn. Det kjærlige forholdet mellom far og sønn blir utviklet på en grunn og forutsigbar måte, og det legges ikke skjul på at det bare er en unnskyldning for å vise levende hvitevarer. Blikkboksene blir svimle og rister på hodet etter slag i topplokket, men selv om det er en barnefilm vil nok enhver som vokste opp med transformers på frokost-tv synes det er litt kult. Metallkrigerne kan til og med å danse. Robotdansen, selvfølgelig. Kampene flytter fra en eksotisk location til en annen, og det er åpenbart investert mye penger i dataanimasjon. Det er pent laget, men de kunne ha gjort mer ut av historien om mannen som har mindre følelser enn maskinene sine, eller den mystiske roboten som sønnen finner på en skrothaug. Men det gadd ikke manusforfatteren, så her får du klang, kræsj, boink for alle penga. Torgeir Blok Premiere 25. november

THE KENNEDYS I SALG PÅ BLU-RAY & DVD 9. NOVEMBER

SON OF NO ONE I SALG PÅ BLU-RAY & DVD 9. NOVEMBER

FROM THE PRODUCER OF

THE EXPENDABLES

På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet Regi: Steven Spielberg Med: Erik Solbakken, Kåre Conradi, Paul Ottar Haga, Anders Hatlo Catch me if you think I’m Indiana Jones. Steven Spielberg sa han aldri hadde hørt om Tintin da den første Indiana Jones-filmen kom i 1981. Om dette er sant er det en påpasselig tilfeldighet, for den animerte versjonen han nå gjengir av den belgiske tegneseriehelten fremstår som nærmest uatskillelig fra hans egen globetrottende arkeolog. Stedene hovedpersonen besøker, karakterene han møter på veien, mysteriene han må løse og musikken som spilles i bakgrunnen, er så gjenkjennelig

at det like gjerne kunne være en ung Indiana vi får være med på nye eventyr. Spielbergs fingeravtrykk ligger tykt over hele filmen, helt fra introen som minner sterkt om Catch Me if you Can. Motion capture-teknologien har blitt finpusset og leverer ansikter med porer i huden, urenheter og gamle arr som gir de rett så karikerte karakterene en absurd realisme. Det er en fryd å la øynene vandre på safari over detaljerte bakgrunner og 3Deffekter er anvendt med filmatisk kyndighet. Spielberg har også utnyttet friheten av å kunne bevege kameraet uavhengig av fysiske lover, og leker med å la oss følge Tintins hund på egne småeventyr gjennom trange kroker, såvel som lange actionsekvenser uten klipp. Når du vet det er brukt mil-

lioner for å fange ansiktsbevegelser for å oppnå fotorealisme, blir det imidlertid rart å se en munn tydelig forme «you» når den uttaler et norsk «deg». Oversettelsen går heller ikke helt på skinner, og flere engelske uttrykk – og vittigheter – mister sin mening på veien. Spielberg var selv en av de som i sin tid klarte å heve «tullesjangere» som action og sci-fi opp til det mest lukrative Hollywood produserer, og selv om Tintin ikke er like minneverdig som Harrison Ford med pisk, vil han kanskje være med å bidra til at vestlig dataanimasjon omsider blir anerkjent som noe mer enn barneunderholdning. Torgeir Blok Premiere 28. oktober

Footloose Regi: Craig Brewer Skuespillere: Dennis Quaid, Kenny Wormald, Julianne Hough, Miles Teller Som lutefisk uten Bacon. Footloose er en religiøs dansefilm om gladkristne skaphomser som vil prise herren med piruetter og rumperisting. Om religionsvinklingen er nødvendig for handlingen, eller om filmskaperne faktisk har et budskap, er ikke lett å si. Så du originalen fra 1984? Da har du sett denne også. Sekund for sekund kommer samme scener med samme karakterer som sier samme replikker. Kevin Bacon er byttet ut, men ellers ankommer den samme bygutten den samme bygda, kjørende i den samme slitne bobla med den samme bakgrunnsmusik-

ken. Det er fortsatt ulovlig å danse, men pussig nok besitter alle innbyggerne imponerende danseskills. Heller ikke denne nyinnspillingen tror filmskaperne at noen vil følge med på, så 30 minutter inn i filmen får vi igjen se en komplett oppsummering av det som har skjedd så langt. Også denne versjonen er tungt ladet med homofile ymt. Hovedpersonen lærer sin bestevenn å danse med en barbiestereo som spiller «Let’s hear it for the boys» og mener «Only assholes use words like ’gay’». Blir han frustrert drar han til en tom lagerbygning for å turne og danse ballett. Han inngår et platonisk forhold med en prestedatter som gjør alt for å omvende ham, dog med noe spekulative fremgangsmåter. Hun gir ham en bibel i håp om at han skal kline med henne som takk,

men han stritter i mot og skylder på at «You’ve been kissed plenty of times». Siden filmens religiøse budskap ikke appellerte til meg, sjekket jeg christiananswers.net for å finne ut hva troende mener om saken. De klager imidlertid på «mange scener med stramme bukser og kløft». Noen synes at prestedatteren appellerer for mye til kjødets gleder, mens andre mener filmen er rett ut satanisk, sammenlikner den med mafiavirksomhet og siterer Samuels bok, kapittel 15:23 – «For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse». Torgeir Blok Premiere 28. oktober

CHANNING TATUM TRACY MORGAN KATIE HOLMES RAY LIOTTA JULIETTE BINOCHE AL PACINO

RARE EXPORTS I SALG PÅ DVD 23. NOVEMBER

DAGSAVISEN

AFTENPOSTEN

FREDERIKSTAD BLAD

DRAMMENS TIDENDE

FILM: HÅVARD NYHUS

10/2011

Om å se TV for å få komplimenter for å ha sett på TV.

SMISKEFJERNSYN TEKST Aksel Kielland Det er ikke det at Community1 er det verste som går på TV – det finnes en lang rekke programmer som rent objektivt sett er langt verre – problemet med Community er at det er bygget på forutsetningen om at publikum fortjener – har rett til – å bli smisket med når de ser på fjernsyn. For det er hva Community er: Et TV-program som serverer forutsigbare og platte parodier på sjangre og enkeltverker, hvis hovedpoeng er å lokke frem et triumferende «hm!» i tilskueren i det hun gratulerer seg selv med å ha plukket opp referansen.

Forestill deg en reklame for Fanta eller flaskevann hvor en gjeng hvite jenter i begynnelsen av tyveårene passerer en tattoveringssjappe eller frisørsalong, og en av jentene bestemmer seg for å stikke inn og fikse seg litt opp. Forestill deg det ekkelt triumferende trekket på smilebåndet idet hun trer ut og lar gjengen betrakte resultatet, før hun strener nedover gaten mens hun febrilsk forsøker å holde sin bristeferdige stolthet under kontroll, og venninnene som svermer rundt henne holder på å forgå av himmelfallen respekt for hennes impulsive frimodighet. Det er det øyeblikket – den forkastelige oppvisningen av utilslørt narsissistisk hovmodighet – Com-

munity er ment å skulle lokke fram hos sitt publikum. Community ser deg, ser at nettopp du har brukt store deler av ditt liv på å forbruke populærkultur – og ønsker å bekrefte at du har valgt riktig. Livet ditt har ikke vært bortkastet. Det hadde ikke vært bedre å omgås mennesker, tilbringe tid utenfor huset eller befatte seg med kultur som er for vanskelig tilgjengelig til at et bredt amerikansk publikum kan ventes å fange opp referanser til det i en ukentlig halvtimelang situasjonskomedie. Community sier: Du har gjort alt riktig, og det fortjener du ros for! Alt er naturligvis Quentin Tarantinos feil. Eller rettere sagt; det er legionene av filmvitere, kulturskribenter og bachelorstudenter i medievitenskap sin skyld. Det er de som tok Tarantinos referansespekkede metode som en personlig bekreftelse på at de hadde brukt sin tilmålte fritid på riktig måte, og de hyllet ham derfor uforbeholdent, fra Reservoir Dogs til Inglorious Basterds. «Lek med klisjeer», sa de – og deretter: «intertekstualitet» og «postmodernisme». De tok seg aldri bryet med å forsøke å forklare hvorfor intertekstualiteten skulle bære på noen egenverdi, eller hva postmodernisme betød, enn si hvorfor det var noe en skulle ønske å ha noen befatning med. Det var heller ikke nødvendig, siden alle lot til å være enig i at disse var entydig positivt ladede begreper. Selv om Fremskrittspartiet ikke gjorde det særlig godt ved årets kommunevalg, fortsetter de å utøve påvirkning på den norske kulturdebatten – primært via sin kontinuerlige mistenkeliggjøring av enhver form for ekspertise. Fremskrittspartiets populisme og bisarre menasjeri av forbrytere og kuriositeter har lenge dekket over det virkelig store problemet: Det mest skremmende med Frp har alltid vært deres evige streben etter å gjøre Norge til et dummere land. Frp kan

forenkle alt. Kultur som ikke kan formidles fra en bensinstasjon har ikke livets rett; en tømrer som droppet ut av ungdomsskolen og høylytt skryter av aldri å ha lest en bok, har like mye rett til å uttale seg om tildelingen av årets Nobel-pris i litteratur som en hvilken som helst litteraturprofessor; bibliotekene bør begynne å avkreve penger av brukerne. Hvorfor? Hvorfor ikke! Bak Communitys overflate av «smart», mer eller mindre obskur intertekstualitet lurer den samme tankegangen: Publikummeren skal ikke strekke seg opp mot kulturen; kulturen skal bøye seg ned til forbrukeren. Men siden det etterhvert begynner å bli svært mange kulturprodukter som henger over forbrukeren der hun ligger lett henslengt på divanen, må man gå lenger. Community bøyer seg ikke bare ned til forbrukeren – Community påpeker hvor godt den genseren står til øynene dine, hvor vittig den kommentaren din om Doggettsesongene av X-Files var, og at det ikke var mange som ville tatt den referansen til My Dinner With André, men at man selvfølgelig burde visst at du ville ta den. Community legger de klamme hendene sine om deg og knar deg der Community vet du liker det. Community tar deg på kornet; masserer og bearbeider kornet til det begynner å væske og svulme opp. Community behager deg, smigrer deg, beroliger deg. Det eneste Community vil har tilbake er tiden din – til nøds noen skarve hundre kroner for en DVD-boks – samt at du overser det ubetydelige faktum at Community er en masete, koketterende og fundamental umorsom serie som forveksler ’humor’ med ’referanser’, og er bygget på en sentimentalitet som får Friends til å se ut som It’s Always Sunny in Philadelphia. Smiskefjernsynets tidsalder har begynt.

1. Community (2009–): Amerikansk situasjonskomedie skapt av Dan Harmon som sendes på NBC. Serien har særlig gjort seg bemerket med utstrakt bruk av metahumor og populærkulturelle referanser. I hovedrollene finner man blant andre Joel McHale, Gillian Jacobs, Danny Pudi, Donald Glover og Chevy Chase.

Europafilm aS presenterer

“beundringsverdig lett og intelligent – en komedie med alvorlige undertoner”

r Vinn tu d n til isl a

Dag Sødtholt, Film&Kino

–delta i nsen på konkurra .no g nattogda

en film av Grímur Hákonarson

PÅ KINO NÅ! 74

10/2011

Rutger Hauer

Charlotte Rampling

Michael York

SPILL

Tetris Nintendo 3DS Nå har det kommet et nytt spill til Nintendo 3DS. Det heter Tetris, og minner på mange måter om flash-spillet Hatetris som vi skrev om i forrige utgave. Det russiske puzzle-spillet Tetris har en større variasjon i brikkene man får servert enn Hatetris, men målet er det samme: Fyll opp en horisontal rad, og brikkene på raden desintegreres slik at man utsetter spillets slutt, som er når brikkene når toppen av skjermen. I Tetris er det i motsetning til Hatetris mulig å holde det gående lenge. Man kan også klare å utradere flere rader på samme tid: Maksimalt antall per trekk er fire; det er dette som kalles «tetris», og det er gjevt, for da viser man hvor dyktig og smart man er, og spillet gir deg komplimenter for din uovertrufne intelligens. Det kreves en god abstraksjonsevne for å gjøre det bra i Tetris. Man får til enhver tid se fire brikker fremover, og da gjelder det å legge kjappe planer godt, og å planlegge godt kjapt. Ingen spillplattform er komplett uten

en variant eller fem av Tetris, og spillet har alltid passet godt på håndholdte plattformer, siden man kan gå kjapt inn i det, få seg et lite selvutviklende underholdningskick – og nå er grafikken i 3D! Det har forsåvidt forekommet før, med spillet 3D Tetris til Nintendos gamle Virtual Boy-platform, som man måtte tre på hodet og stirre direkte inn i, som en VRhjelm. Her plasserer man brikkene ned i en virtuell kube, og alle de tre dimensjonene må tas hensyn til. Tetris til 3DS er tilbake til det klassiske 2D-gameplayet. 3D-grafikken funker helt fint, men har overhodet ingen funksjon, med mindre de psykedeliske bakgrunnsbildene beveger seg i mønster som er ment for å stimulere det underbevisste. Slik som musikken i Syndicate Wars fra 1996, som var spesialkomponert for å stimulere binyrene og kontrollere hormonproduksjonen, for slik å kunne forsyne spilleren med det nødvendige mentale fokus som krevdes i spillets mer kritiske situasjoner. Hvis du har eller har tenkt å kjøpe 3DS kan jeg forøvrig anbefale The Legend of Zelda: Ocarina of Time 3D. Rasmus Hungnes

The Bridge Windows + XBOX The Bridge utforsker også tema som perspektiv, gravitasjon og interdimensjonalitet. Det er en puzzleplattform med en visuell stil inspirert av M.C. Escher, spekket med umulige perspektiver og svimlende sammenhenger. Det er ganske vakkert, med et skisseaktig, håndtegnet preg, mesteparten svart-hvitt. Man spiller som en slags Isaac Newton der han sitter fordypet i stille kontemplasjon under et epletre, i det han oppdager hvordan han kan vri planetens gravitasjonspunkt og få eplene til å falle ned på sitt hode, og inspirert begir han seg ut på en psykedelisk reise i en verden med en indre logikk alternativ til den i vår egen. Som spiller kan man vri på verden

slik at opp blir ned, og ned blir opp, man kan invertere verden slik at ned blir opp og opp blir ned, man kan gå opp etter veggene, man kan skru tiden tilbake. Det minner om Braid, hvor man kan skru tiden tilbake, And Yet it Moves, hvor man kan vri på gravitasjonspunktet, om Echocrome, hvor manipulasjon av det visuelle påvirker gameplayet. Spillet er relativt kort, men dersom man etter første gjennomgang starter på nytt, får man gleden av å prøve seg på «nightmare mode», og det viser seg at designeren av spillet har vært så utspekulert at han har klart å legge til rette for to logiske scenarioer i hvert av de intrikate brettene; ett relativt enkelt et, men også et som er helt vanvittig vanskelig. Og det syns jeg er imponerende. Rasmus Hungnes

www.sf-film.no

10/2011

EVENTYR BLIR IKKE STØRRE ENN DETTE! ”…SCENESHOWET OG STORSKJERMEN I BAKGRUNNEN, SOM SKAPER EN TEGNESERIEAKTIG 3D-DYBDE, ER

SPEKTAKULÆRT” VG

BATMAN LANDER I BYEN AFTENPOSTEN

KUNlin4ger!

OPPLEV BATMAN ”LIVE” PÅ SCENEN EN NYSKREVET HISTORIE MED STUNTS, MAGI, KAMPSPORT, LUFTAKROBATIKK OG EN FLUNKENDE NY BATMOBILE

OSLO SPEKTRUM 11 - 13 NOVEMBER E

ND VE PÅOM LE ER LIVE.C SE LDATMAN BWIWW.B

Billetter: 815 33 133 eller 815 11 211 | Gruppesalg (min 10 pers.): 815 11 211 Hotellpakke: 815 52 400 | www.billettservice.no www.oslospektrum.no | www.batmanlive.com

(s11)

forestil

POLITIKK

SV har tatt for mye Møllers tran, enda en gang. TEKST TORE ANDVIG FOTO INTERNETT Hva er galt med Venstresiden i Norge? Hva er det dere tenker med? Etter historiens dårligste valg for SV, og etter at APs resultat ble reddet av AUF-sympatien, foreslår dere den mest formynderiske inngripen i privatlivet jeg har vært vitne til. Hvor skal vi røyke nå, liksom? Man kan av og til lure på om de i det hele tatt snakker med noen utenfor sin egen politisk boble. Hvor i all verden kom denne ideen fra? Denne ideen om at det vi vil ha mer politisk korrekt, sunnhetstyrannisk, snusfornuftig, middelklassemoralisme? Jeg kan ikke skjønne annet enn at Venstresiden har resignert. Alt de står igjen med av ideer, er tydeligvis å tvinge oss til å akseptere deres moralske univers. De vil sørge for at vi både er nødt til å slite med høyreorientert politikk, og et forbud mot alt som er moro og ikke inngår i det middelklassen ser på som «verdifulle aktiviteter». Verdiene er stort sett de samme i hele den øvre halvdelen av middelklassen. Det være seg alt fra SV-ere til Erna-tilhengere. Høyresiden bruker dem til booste egen overlegenhet, til å markere status og til å skille seg fra bermen. Det gjør SV-ere også, derfor slutter de seg gledelig til masochistene fra næringslivet, og jakter mer enn gjerne på heder og ære i Birken og i Oslo Maraton – og alt det andre meningsløse de gjør for opprettholde sin sosial status. SV-ere er blitt til reinkarnasjonen av Margrethe Munthe, med akkurat like mye ironi. Det hadde utvilsomt vært morsomt å få Heidi Sørensen eller Inga Marthe inn i stua, oppriktig og indignert syngende: «Nei, nei gutt. Dette må bli slutt. Ikke røyke inni stua …» Høyre nøyer seg med å vise alt fra tolerant forrakt til likegyldighet, mens SV skal tvinge synderne til å slutte å synde, igjen. Moralismen lenge leve Skjenketider, prostitusjon og strippeklubber, alt var galt, men nå har de greid å toppe seg selv. Nekte folk selv å ta ansvar for aktivitete-

ne i sitt eget hjem. Hvis du først skal innføre en regulering som vil få store konsekvenser for barn som har det vanskelige og er villig til å bevege seg til de grader inn i folks privatliv, ville en regel om at all alkohol må oppbevares i et låst skap som ikke kan åpnes uten å blåse, vært et langt mer fornuftig tiltak. Grunnen til at SV-ere aldri – aldri! – ville foreslått det, er at alkoholen er fullstendig ufarliggjort i forhold til røyken, selv om skadene på andre enn den som drikker er mye større. Røyken tilhører i dag arbeiderklassen. Alkohol nytes i stadig økende omfang og med økende aksept blant middelklassen. Dette er den egentlig bakgrunnen til lovforslaget, merkelig nok har SV-ere fått et behov for å markere egen klassetilhørighet. Jeg tror de færreste foreldre i dag røyker i stua mens de har små barn, det måtte i så fall være om det er røykende gjester på besøk, eller når noen skal kose seg litt ekstra på fredags- eller lørdagskvelden. Det er noe absurd over at vi skal forby mennesker å ta seg en blås inne i sitt eget hjem, mens luften utenfor er så farlig at mange må holde seg hjemme mange vinterdager. Jeg skjønner heller ikke hvordan loven skal håndheves. Skal vi utvikle et Stasi-aktig system med røykeinformanter som rapporterer venner og familie til politiet hvis de ser en røyk bli tent i et barnehjem? Men når det kommer til denne loven er nok barna mer et påskudd, der velmenende og intetanende dobbeltmoralister fra midten av middelklassen og oppover, ser det som sin oppgave å ikke bare fortelle oss hva som riktig og galt, men tvinge oss til å følge deres egentlig ganske absurde og pietistiske beslektede trygghetstyranni. En fjern utopisk drøm Jeg vil ha offentlig finansiert tannlege, studielån som gjør deg i stand til å være heltidsstudent. Jeg vil ha flere forskere, flere vittaser (vitenskaplige assistenter), flere doktorgradstudenter og flere oppgaver å skrive hvert semester. Jeg vil ha råd til å bo i byen min, og en bedre skole med mer kompetente og friere lærere. Jeg vil opprettholde den økono-

miske likheten, men ellers øke aksepten for forskjellige måter å leve livene sine på. Jeg vil fjerne statskirken og innføre en imamutdanning ved teologisk institutt og MF. Jeg vil ha en amerikansk universitetsstruktur, med senere spesialisering og tvunget spredning av fag. Jeg vil ha mulighet til å bytte fagfelt helt frem til fjerdeåret på den nye bachelorgraden uten at det får konsekvenser for støtten fra lånekassen. Jeg vil frata byråkratene makten i forskning og universitetssektoren, og gjeninnføre demokratiet på universitetene. Jeg vil ha en modell for progressiv tilbakebetaling av studielån. Jeg vil ha utesteder som stenger senere, så jeg kan danse til klokka seks, syv og åtte. Jeg vil ha en fornuftig og human narkotikapolitikk. Jeg vil beholde både strippeklubber og Mullah Krekar i Norge (så lenge vi ikke kan stole på at irakiske myndigheter ivaretar menneskerettene som inkluderer retten til en rettferdig rettsprosess og garantier om at dødsstraff og annen tortur er utelukket). Jeg vil ha en venstreside som stolt kjemper for å beholde verdiene vår liberale kriminalitetspolitikk bygger på. Jeg vil ha en restrukturering av kapitalismen hvor man introduserer langsiktighet i bedriftsstrukturen igjen. Der direktørenes og styrets sammenfallende interesser med store institusjonelle eiere ikke lenger er sammenfallende. Jeg vil se utbytte gå ned og investeringer i maskiner, teknologiutvikling og forskning gå opp i næringslivet. Jeg vil ha likere lønn mellom direktører og ansatte, og eiere som ikke er først og fremst vil bli rike kjapt, men være med på å produsere noe bra og tjene godt på det. Jævlige barn og foreldre Jeg tror ikke jeg er alene om mange av disse sakene, men jeg får meg bare ikke til å stemme på dere moralister lenger. Nå har dere gått for langt. Jeg tror det finnes mange unge som meg. Vi liker rettferdig fordeling, men også frihet til å røyke inne, selv om det er snørrunger tilstede. Ungene til SV-ere ville bare ha godt av å måtte bli forklart at det finnes de som faktisk er villig til å ta en risiko

for å nyte, at alle risikable valg også har noen potensielle fordeler. For dette er den siste høna jeg vil plukke med dere i denne gangen, SV: barna og barneoppdragelsen deres. Det verste er at dere har spredd det samme syndromet deres til konforme klassefrender over nesten hele det politiske feltet. Dette gjelder ikke bare SV-ere, men enn stor andel av dere unge, godt utdannede foreldre mellom 28 og 40. For all del, dere skal være glade i barna deres, men den avgudsdyrkingen dere praktiserer, er virkelig å overdrive. Det er noe morbid og narsissistisk over den liberale oppdragelsesmodellen der barna blir hørt og får være med så lenge de ikke ødelegger eller dominerer. Dette har utviklet seg til at barnet bestemmer i så godt som alle situasjoner. Jeg vet at dere synes det er fantastisk å se at genene deres videreføres, men vit at selv om du tror barnet ditt er eksepsjonelt og perfekt, så er det … vel, sannsynligvis høyst ordinært. Kjenner jeg dere rett, er vel Steiner-barnehagen neste stoppested. Bare så dere vet det, dere står i fare for å produsere en gjeng narsissistiske pyser. Ungen din er ikke spesiell, og det er ingen bragd å knulle. Det faktum at du har greid å gjøre det eneste vi kan være hundre prosent sikker på at alle dine forfedre har greid siden vi tok det foreløpig siste evolusjonære skrittet og ble homo sapiens sapiens, imponerer ikke meg. Hvis du derimot hadde greid å holde ungen unna meg når jeg sitter å leser en bok eller spiser, ville det derimot være et mirakel. Dere vil nekte meg å røyke utenfor inngangen til restauranten, men du vil selv ha rett til å ha med deg en overtrøtt, oppmerksomhetssyk unge som kjeder seg? Ja vel, røyking plager deg. Men gjett hvordan barnet i fri dressur oppleves av meg som ikke er det minste interessert i det, men ønsker å være i fred. Hver gang jeg skuler bort på de stolte foreldrene, blir jeg møtt med den samme blide latteren, uansett hvor surt jeg ser på dem. Skal vi gjøre en avtale? Siden vi begge har valgt å bo i noe som aspirerer til å fremstå som en storby – skal vi si at du tolererer røyken min; og jeg ungen din. OK? 10/2011

Punken ble jo drept i Trondheim på en fantastisk estetisk måte da Yngve Brox står på branntomta til Uffa med Høyrefanen sin og sier «dette må vi bygge opp.”

Hiphop er den nye rocken, uttalte Torstein Holen for ti år siden, mens Sveinung Sundli holdt på å slå ham ned. Hip-hop er den nye rocken, uttaler Sveinung Sundli – i 2011. FOTO Oscar Stoltenberg Johansen Foruten å ha smelt med fela si overalt, dannet og oppløst Gåte, prøvd å gjort Storås til noe annet enn en døll kommune og eid Familien i fem år, så fortsetter Sveinung Sundli med Vannspeilet som reinspikka hip-hop-festival, mens han fortsetter å booke yo acts på Familien en stund til. Drømmen er vel å møte Cypress Hill i Mexico City. Hei Sveinung! Bare så du vet det: Ti av ti svarte «Sveinung Sundli!» da vi spurte etter byens største ego. Comments? – Interessant.

6 6 1

Ja, det trenger jo ikke være negativt, LOL. – Hva er ego da? Nei, nå er det vi som stiller spørsmålene her. – Jeg er ikke så veldig egosentrisk

sjø. Så du tar ikke så mye plass? DobbelLOL. – Joda, jeg tar det som et kompliment jeg.

Jaha. Hvem i Trondheim har et større ego enn deg da? – Dæven, det er mange. Jeg tenker jo mer på en egoist som ønsker å ha alt selv, jeg da. Men hvis du tenker egosentrisk og det å ta plass; så synes jeg i grunnen det går mer i sport jeg. Både Nils Arne Eggen, Per Ciljan og lillesøstra mi. De er glade i å være i media, vet du. Det er jo faen ikke min skyld at jeg skal havne på forsida av Adressa.no for å ha mista lappen.

1 78

Jasså, var det ikke du som ringte inn selv? – Nei, det var ikke det den her gangen. 10/2011

Den her gangen … – Jeg ringer jo ikke inn noe om jeg ikke ønsker noe med saken, og det er et problem at de fokuserer mer på meg som en person enn det jeg ønsker å formidle i enkelte runder. Adressa følger jo ikke akkurat så mye med på hva som foregår lenger, det blir en del fyllstoff bare for å fylle opp. Jeg hadde to forsider på Adressa: det ene var én setning om karsk; det andre var tre voldtekter på festival. Nå vet ikke jeg om egoet mitt vil ha meg dit, men jeg synes i grunnen det er helt streit. Jeg tar det ikke så tungt. Jeg lo høyt da Adressa-journalisten spurte meg som «en som burde framstå som et forbilde om slik oppførsel». Jeg ble tatt på senga av den, jeg har aldri sett på meg selv som noe forbilde. Det er jo Per Ciljan det; spille fotball og sånn. Jeg er jo kjent for bare å ha voldtekter og faenskap rundt meg hele døgnet.

Er jo en stund siden du og lillesøster sto med fele og falset på Veita. Hva skjedde? Kort oppsummert, liksom. – Stor suksess med Gåte gjorde at jeg fikk et bra nettverk som gjorde at jeg kunne starte med både festival og uteliv; alle de tre tingene har tryna, men det har skjedd på forskjellige tidspunkt, slik at jeg har klart å holde hodet over vannet, og derfor holder jeg på med de samme tre tingene ennå, på en måte.

Havnet alt det andre under vannet da, siden du påstår at alt har tryna? – Det tryna jo med Posepilten og Jesper da jeg gikk i klinsj med eier, Gåte tryna jo siden søstersen ikke orka mer, selv om vi fora henne med venninner på turnébussen, hun ønska jo aldri å være noe stjerne. Storåsfestivalen er jo en lang historie i seg sjøl og jeg vil så klart legge hele skylda over på andre, men det tryna i alle fall, så det sang. Familien ruller sånn akkurat, men uansett hvor stort ego jeg har, så er jo jeg tydeligvis ikke så flink til å tenke egosentrisk, så vi bruker jo mye penger på tull, og det å gi

en scene til en del band rundt omkring. Det er jo det vi taper på. Er det de dere taper på? Ikke de dere betaler cava for å snakke fint om plassen? – Nei, de taper vi virkelig ikke på, ikke i det store bildet. Dessuten er det noe som heter utgift til inntektservervelse, vet du.

Ja, det lærer man tidlig i utelivet har vi hørt – Hehe, ja. Så det er nok konsertene vi taper på. Og dårlige avtaler vi lagde i startfasen.

Du nevnte klinsj. Du og klinsj, ja. Er det deg eller er det alle de andre som er problemet? – Jeg har jo innsett etter hvert at jeg ikke er verdens enkleste å samarbeide med.

Kan det oppfattes som at du har et stort ego? – Ja. Men det er jo fordi at når jeg setter i gang noe, så vet jeg hva jeg vil, og jeg vil også hvordan jeg vil få det til. Så om jeg gir den posisjonen videre til noen andre, så må de faen meg spille både på samme lag og i samme tempo til en viss grad som meg. Jeg forlanger ikke at garderobevakta på Familien skal ha de samme ambisjonene med plassen som meg, men det finnes andre settinger som er verre. Nå har jo jeg vært ung, totalt u-utdannet (Udannet? LOLZ) og uerfaren i det jeg har drevet på med, jeg tok jo artium i en alder av tjuefire fordi mamma begynte å grine over at jeg droppa en eksamen og betalte den for meg på femte året eller noe. Så alt er på en måte lært av å være med, å stole på mennesker man er med året rundt. Men nå datt jeg litt ut … Hva snakka vi om?

Klinsj. – Det har nok delvis med et ego å gjøre, fordi jeg tar plass og har

bestemte meninger. Men så har det faen meg å gjøre med at jeg gir veldig mange sjanser og muligheter til folk. Jeg begynner å bli litt mer street vice, men før fant jeg meg i å bli rundstjælt både fire og fem ganger før jeg sa stopp. Ja takk til trøbbel? – Ja, jeg elsker jo trøbbel – det er jo det som skaper kreativitet og moro. Men det spørs mye på hvilken måte og hvor hen, men man må velge sin kamp. Og det er også viktig at man kjemper de viktigste kampene felles, når man er i et team!

Nå har du jo lekt rockestjerne noen år, og du er sikkert en av de første og eneste knallharde rockestjernene i verden med fele, du er ferdig med å bade i stampen og satser nå på utested og festival med knallhard gangstarap og akustisk visesang? – Tja, jeg har tenkt å gjøre litt om på det på utestedet, for hip-hopere er jævlig dårlige folk.

Haha, er vi der igjen? Er de dårlige folk igjen nå? – De er et fantastisk festivalpublikum, og et helvete å ha på et utested. Du kan med trygghet si at Torstein Holen hadde rett da han for ti år siden utbasunerte i Natt&Dag at hip-hop var den nye rocken. Mens de på Namsos sitter og lager ressurssenter for rock, det er blitt museum av det i Trondheim, og det hele har blitt så søtt at til og med min sønns oldemor synes rock er flott, så er det klart at Torstein hadde rett. Det er definitivt mye mer spennende med hip-hop-miljøet enn med rockemiljøet.

Gode gamle amf vs heroin eller? – Næhh. Men skulle man valgt en av de to, så hadde jeg foreslått det førstnevnte.

Fordi folk ikke sovner på konserter da? – Nei, heller fordi det bor mye mer kreativitet og opprør i dem, og fordi jeg selvfølgelig synes det er mye mer interessant med folk som er bøllete og ville. Men de kan vi ikke ha på Familien …

Trodde det var parolen deres at alle var velkomne på Familien? – Joda. Det finnes en del mennesker som jeg har måttet stengt dørene for. Det finnes deler av miljøet som jeg ønsker å være mer åpen for, fordi de har en litt mer voksen holdning til det, men det som er den mest interessante delen av det, er klisjéen om at «det er mange av dem jeg kunne tenkt meg å hengt med – men på deres uteplass og ikke min».

1 1

Tok du nettopp klassikeren «Ikke slipp negern inn i stua»? Oh, snap! – Eh, neeeeii …

Jo? – En politisk kommentator i Adressa kan si at en bonde i Meldal som liker Amigo-vin og hører på Ole Ivars er så ukultivert og forferdelig – ja, det er faktisk lov å si om dagen. Det høres ut som noe fra vår avis, ikke Adressa. – Det er jo helt feil å si noe slikt om noen – å være nedlatende mot bønder som ikke drikker riktig type vin! Samtidig sier de samme folka at vi er «helt like» gutta fra Østen som har fire koner og banker dem alle om de viser frem leggen sin.

Men det er mange utlendinger som jobber hos Familien? – Her ja, her har vi hele hurven vet du. Utenlandsk arbeidskraft er topp det, vi er jo blitt så tafatte selv at vi ikke klarer å ta tak i ordentlig arbeid, så jeg har kjempebehov for et par tyrkere og noen øst-europeere som kan stille opp og gjøre en skikkelig jobb.

Får de norsk eller «spansk» lønn da? – De får absolutt norsk lønn av meg, og enkelte av dem som arbeider her har faktisk høyere lønn enn meg selv. Men så jobber de jaggu meg mye også. Men jeg hadde ikke vært imot om vi skapte litt flere forskjeller, alt er så sukkersøtt at det er kjedelig. Om vi i den politiske rosa bobla vår bare klarer å skape ihjælrøyka og sundspeeda hip-hopere som er vokst opp med krigsspillavhengighet og burger, så er det ikke mange av dem som er villig til å ta på seg skikkelig jobb. Så når de utenfra først er kommet hit, må vi sette dem i arbeid.

Hæ? Trippel-LOL! Krigsspillavhengighet og hip-hop – sammenheng? Statistikk, takk! – Hehe. Om du går på en videregående skole nå og spør etter musikalske preferanser, har jeg et inntrykk av at det knapt finnes en rocker igjen hos dem. Og alle spiller krigsspill.

Det er jo derfor vi har folkehøyskoler – der slipper ikke hip-hopen inn vet du. – Punken for eksempel, ble jo drept i Trondheim på en fantastisk estetisk måte da Yngve Brox står på branntomta til Uffa med Høyrefanen sin og sier at «dette må vi bygge opp igjen». Det er jo helt fantastisk – da drepte de jo hele opplegget. Svartlamon har jo …

6 6 6

Ryjord? – Trondheims siste punker.

Også var det deg igjen da. Er det å henge rundt med tatere, indere og andre etnisiteter en del av imaget eller handler det om genuin interesse? – Hahaha. Image ja. Blir en del kollisjoner som regel. Sist gang forsøkte jeg å bli kompis med en Elvis-imitator fra Romania, som endte med storkrangel. Tok ham med på middag hjem til mor og til slutt satt vi og krangla om hundre og femti spenn. Da tror jeg det er bedre å stikke til Romania og bli kjent med dem der. Men det skal sies at det har gitt meg store opplevelser i de riktige settingene som gjør at det blir sytti prosent image og tretti prosent glede.

De såkalte «kulturmarxistene» går jo bare rundt og sier at de ønsker solidaritet – mens du faktisk tar den helt ut. Er det derfor du booker nitti prosent hiphop nå eller? – Hiphopmiljøet i Trondheim har vært ganske inkompetent, de har jo ikke greid å levere mye, selv om det er stor pågang på å få se en del hip-hop her. Så jeg prøver bare å hjelpe dem.

Mangler de ildsjeler mener du? – Enten har de byråkraten som bare bryr seg om ja, nettopp byråkrati, eller så har du han som bare bryr seg om kredible ting og kjernen av miljøet, som gjør at han ikke når ut til en større del publikum. Og av erfaring fra tidligere, så har jeg lært at om man skal ha noe fett for de som er pådrivere, må vi også ha noe som er fett for de som henger litt etter også, fordi det er tross alt de sistnevnte som kommer til å finansiere det. Hvis jeg får det som jeg vil nå, så gjør jeg Vannspeilet om til reinspikka hip-hopfestival. Jeg har allerede tatt diskusjonen med en del av ildsjelene i miljøet i Trondheim, som synes at det er tilnærma forkastelig at jeg skal komme inn og gjøre det, men da har jobben min skifta fra da jeg jobba på Storås og brant for at alle i verden skulle danse rundt med flammer. Nå er jeg mer et verktøy for andre.

I Natt&Dag for akkurat syv år siden uttalte du at hip-hop aldri – aldri! – kom til å bli booket av deg på grunn av dårlig oppførsel blant artistene. Hvorfor helomvending? – Det er ikke en helomvending, det er en gradvis omvending over tid.

You were blind – now you can see? – Nei. Det var helt korrekt av meg på den tida, jeg hadde ingenting godt av å blande dem inn med de folkene jeg ønsket på Storås på den tiden. Dessuten hadde jeg og Torstein Holen en skikkelig klinsj der jeg skulle bevise for ham at han hadde tatt feil når han sa at hip-hop var den nye rocken. Så ok, der skal jeg innrømme at jeg var et barnslig ego.

Klarer du nå å innrømme at han hadde rett? – Han får jo rett nå, men han har jo ødelagt seg selv på å bli kommunebyråkrat å falle ut av hele greia når det virkelig teller! Så kan jeg spasere inn og ta hele kaka! Haha! Nei, men min rolle er å se hva folk ønsker, og bruke kunnskapen deretter. Jeg må være med å skape noe der jeg kan noe. Så finner jeg jo en del interesse i musikken etter hvert også. Men om jeg måtte være en fyr som røyka ti gram pot om dagen og pugga rim fra andre kredible rappere fra andre deler av verden, så har jeg antageligvis ikke sittet igjen med kunnskapen eller nettverket som gjør at jeg nå kan være med å gi noe.

Fordi det gjør de, de som rapper eller? – I hvert fall den voksne generasjonen. Nå liker jo jeg å bruke den store kammen da, hehe.

Så du tror Selzer&Hertis, Møklebust og Prepple oppførte seg bedre enn Onkl P og Vinni? – Ja, helt klart. Det er så sykt mye tull i de rockemytene. De sørga for at pressen var der den ene gangen de tok ei stripe kola eller satte et skudd, så hadde de det dokumentert før de skrev bok på bok om hvor forferdelig de hadde vært hele livet sitt. Seriøse hardtarbeidende folk var de. Skal vedde på at godeste Hank Von Helvete aldri har vært noe særlig dopa.

6 1

Haha, kuleste svaret hittil. Påskrytte heroinister.

Over til noe annet; kan du forstå at det kan være vanskelig for folk uten taterblod, bunad og hulderhale å føle seg velkomne på Familien? – Ja, men i realiteten er det mange flere som føler seg velkomne. Det var jo en stor tanke i hodet mitt engang at jeg skulle prøve å skape «by og land, hand i hand», som det sto i Nasjonen, i den grad at den gode festen bringer folk sammen. Og i Storås’ og Familiens

historie så har vi et spenn fra de sprengteste transvestittene til … Det der nevner du alltid. Er dere egentlig så annerledes enn alle andre? – Ja! Men vi dyrker det ikke så mye at det ikke blir åpent for de som anses som streitere. På siste personalmøte spurte jeg de ansatte hva som var så spesielt med Familien hvor på de svarte akkurat det.

Fordi du har hjernevaska dem? – Det kan godt hende, men de svarte at på grunn av spredninga av forskjellige folketyper blant de ansatte skapes et samhold som gjør at den mest sprengte personen føler seg velkommen her, samtidig som den streiteste personen gjør det samme.

Nå høres De jaggu ut som en sosialist, Sundli. – Vi inkluderer de fleste, men må forholde oss til norsk lov. Om noen har brutt intimgrensa gang på gang, ryker de på dør. Jeg kan godt gjøre det ubehagelig for noen som gang på gang gjør det ubehagelig for andre å være her. I stedet for å sette de største og frekkeste dørvaktene i døra, så setter vi heller en halvafrikansk jente inn til å snakke med folk og lære dem folkeskikk med et smil. Det som er så paradoksalt er at den venstrevridde sida av damer er så opptatt at man skal være åpen og fri mot fremmedkultur, men de samme damene mener de er mye bedre enn den Amigo-drikkende bonden fra Meldal. Men jeg har vært oppe i situasjoner der store grupper med menn som har null forståelse eller respekt for hvilke verdier vi har bygd opp i forhold til å være likestilt, som kaster seg over damene her. Og de største problemene jeg får når jeg kaster dem ut, er fra de venstrevridde, liksomtolerante damene som de har kasta seg over.

Hvem er de inspirert av tror du, vikingene? Vi var jo riktig til sjarmiser borti Irland år tilbake. – Jeg gir meg vel faen i hva vi gjorde for mange hundre år siden! Og jeg kan også med empati og forståelse sette meg inn i hva som skjer i en persons hode når han kommer fra totalt andre forhold – men jeg må likevel forholde meg til det. Og hva skal jeg gjøre da? Skal jeg fortelle damene som blir utsatt for noe kjipt på plassen vår at de er rasister som ikke tåler annen kultur? Godt alternativ? Nei.

Du har jo før uttalt din sympati for Frp – har du blitt medlem nå eller? – Nei, og jeg kommer aldri til å bli medlem der heller. Jeg har lekt meg med tanken om å hjelpe de stakkarene i Frp med å bli kulturpolitisk talsmann, for de forstår virkelig ikke godene med sin egen politikk der.

YEAH, CASINO? – Topp med casino – helt i orden for meg. Men så kommer redselsbildet: Ole Ivars er de eneste som turnerer her til lands, Linedanceforeninga på Å er de eneste som gir et dansetilbud. Slik er det ikke, slik vil det heller aldri bli. De mange kreative kreftene i landet her er stort sett selvdrevet allerede. Men det vil være billigere å sette opp gratis fly til Wien for de som vil få med seg eksperimentell, klassisk musikk, i stedet for å bruke syke summer på å opprettholde et helt kunstig tilbud her.

Fem år uten støtte til Familien, hører vi. Hvis du var kommunepolitiker, hvordan ville du fordelt penger til kultur da? – Nei, drit i det. Itj gi nåkka. Gjør hele greia likt for alle! De man tror får støtte, er han kompisen på Blæst som driver med jazz og Giske-festivalen, men de får da ikke en krone. Fordi de sureste gamleste utsarva kunstnerne og musikerne som skal fordele dette, kjenner de jævla byråkratene så godt, og har gjerne tretti verv i det relativt lille men pengesterke miljøet. Av alle kulturelle tilbud i landet jeg har respekt for, så er det veldig få som får noe som helst av støtte. Også må jeg snakke litt utifra meg selv. Det er jo synd at hun kunstnerdama på Byåsen ikke får stipendet sitt, og de altfor mange utdanna jazzmusikerne ikke får tarifflønna si og at det blir en omveltning, men jeg tror det vil være ekstremt oppfriskende og rett på sikt! Konkret eksempel: Det

hjelper ikke at Storåsfestivalen fikk en liten slant, når Olavsfestdagene får ti millioner fordi de kaller seg kirkefestival. Konkurransevridning, kaller jeg det. Om du aldri har spurt staten om penger, hva gjorde Giske i baren din hver helg da? – Giske digga konseptet vårt, og er et godt eksempel på en veldig god politiker i framferd og væremåte som jeg har stor respekt for.

Giske – ditt kulturmarxistiske alibi, hehe. – Nja, vi er jo stort sett uenige. Men det er uansett ikke Giske som deler ut pengene. Det er de ikke fullt så smarte folkene lenger ned i systemet som fordeler pengene, og som også definerer hvilken kultur som skal overleve i Norge. Og det synes jeg er helt feil!

Da er det vel ikke noen vits i å invitere Huitfeldt på fylla heller da? – Nei, hun hadde jeg aldri giddi å invitere på fylla, hun virker så tørr og kjedelig og trasig at.

Herrlighet, så stygt sagt. Er det fordi hun ikke har hulderhale? – For så vidt så ser hun jo ut som hun kunne vært en sånn. Perfekt dame å sette inn på en Gåte-konsert og ta en mimikk-sjekk over et glass rosévin etterpå.

Familien går femti tusen i underskudd hvert år, stemmer det? Hadde hverken Chamillionæren eller Billionærene fra Bromstad noen millioner ekstra å avse til dere, hehehehaha? – Chamillionaire spilte jo på Vannspeilet, så det har jo ikke så mye med Familien å gjøre. Bromstad derimot. De som det er lettest å være kynisk ekkel og ovenpå mot, er jo slike som dem, som har et relativt stort navn, men som er så hypp på å vise seg fram at de ikke bryr seg om hyra engang – de kasta jo ut hyra si i krølla femtilapper på Vannspeilet, og her fikk de jo ikke en krone. De bidrar sikkert ikke så mye til samfunnet ellers, men i forhold til Familien så har de jo bidratt litt, hehe.

Hvor kommer pengene fra da? – Vi tjener fett i helgene og bruker opp pengene på konsertene i ukeda-

gene. Blir det fem år til? – Jeg kommer nok til å ha en finger med i bransjen i fem år til. Men ettersom livet mitt har vært mye mer opp og ned enn vanlig, mister jeg litt fokus i ny og ne. Men nå er jeg inne i en periode der jeg har bestemt meg for å gå veldig hardt og fram. Og det er også spennende med tanke på at husleiekontrakten skal fornyes – og blir jeg ikke fornøyd, så kan det jo skje spennende ting.

God kultur – ukulele eller bling? – God kultur er det som gir folk en god opplevelse. Det er veldig moteavhengig, og jeg har hatt litt trøbbel med å forholde meg til det. Det er ikke mer avansert med The Hives enn med Ole Ivars. Det er ikke mer finesse med det, men det trekker forskjellige folk. Også har du sprengte uttrykksformer som tviholder på det eksklusive igjen, men til syvende og sist så går ting i bølger og folk vil forholde seg til det i forhold til egen bakgrunn og hva de mener. Det handler om den gode følelsen og hva du klarer å gi og formidle til de som kommer for å oppleve det. Om noen dekker rusbehovet sitt med å gå på eksklusive vinkurs og drikke vin til syv hundre kroner per flaske eller synes at det er så fantastisk med eksperimentell frijazz, så må de for all del betale for det – men jeg ønsker noe annet å dekke de behovene med.

Jazz eller Razz? – Jazz altså. Men hadde jeg måtte valgt mellom heimert og jazz, så hadde det blitt heimert, hehe.

Det er ikke en helomvending, det er en gradvis omvending over tid.”

Natt&Dag takker Eastside i Olav Trygvassons gt 23 for lån av klokke fra Storm 874,-, smykke 299,- og smykke med lås 399,10/2011

2011

program – trondheIm dokumentarFestIval 2011. 22–26 november tIrsdag 22 november, trondheIm FolkebIblIotek

lørdag 26. november dokkhuset

18.30: Bok: bJørn-erIk hansen – HveM var kirsTen HeiBerG?

13.00: Foto: kIm ramberghaug (no) | THe HearT is a lonely HunTer

Skuespiller i uskyldig underholdningsfilm – eller nazistisk propaganda

19.30: Bok: illeGal. papirløs i norGe Med NRK journalistene Janne Kjellberg og Caroline Rugedal

21.00: Bok: terror og demokratI – Filosof og forfatter Joakim Hammerlin

onsdag 23 november, nova kIno 19.00: Film: kunsTen å overleve (Jon vatne) 30 min 19.45: Film: HoMo ludens – eller 7 kapiTler frå eiT rasTlausT liv (sondre h. bJørgum) 56 min 21.00: Film: THe Black power MixTape 1967-75 (göran h. olsson) 96 min

torsdag 24. november, nova kIno 18.00: Film: man oF aran (robert Flaherty) 76 min Introduksjon ved Bjørn Sørenssen (Professor i filmvitenskap),15 min

19.45: Film: bombay FlyIng Club (kortFIlmer Fra workshop) 60 min 21.00: Film: paGe one: inside THe new york TiMes (a. rossI) 92 min

Fredag 25. november dokkhuset 18.00 Foto: espen rasmussen (no) – TransiT Espen Rasmussen - en av Norges mest prisbelønte fotografer - presenterer fotoprosjektet Transit, som har blitt til i samarbeid med Nobels Fredssenter hvor bildene også stilles ut.

19.15 Film: gaukur ÚlFarsson (Isl) – Gnarr Filmen Gnarr er den utrolige historien om Jon Gnarr, som ble borgermester i Reykjavik i 2010. Regissør Gaukur Úlfarsson presenterer filmen.

21.15 Foto: ChrIstopher morrIs (us) – My aMerica Morris er en av grunnleggerne av fotobyrået VII og har i en årrekke hatt innpass i Det hvite hus. Hos oss har han sin aller første offentlige presentasjon av sin nye fotobok My America.

22.30 Film: FredrIk horn akselsen/ChrIstIan FalCh (no) – padre Fortea – eksorsIsten (work In progress) Regissør Fredrik Horn Akselsen og produsent Christian Falch gir oss historien bak filmen om den katolske kirkens offisielle demonutdriver, med eksklusive filmklipp.

Urbane, ærlige og mystiske historier fra Trondheim og Paris fortelles i bildene til Kim Ramberghaug, som viser bilder fra sin nye fotobok på Trondheim Dokumentarfestival.

14.00: Radio: eIvInd lIe nItter (no) | varsleren En tidligere Siemens-ansatt forteller sin historie etter å ha varslet om ukultur i selskapet. Årets vinner Prix Radio for beste dokumentar under Radiodager, radiobransjens egen festival.

15.00: Film: bJørn emIlsson (no/sve) | cHinook – den flyvende BoMBen Chinook - den flyvende bomben er historien om en helikoptertur fra Stavanger til Åre i 1985, en tur som kanskje medvirket sterkt til at Lillehammer fikk vinter-OL i 1994. Regissør Bjørn Emilsson presenterer filmen.

16.00: Foto: FIn serCk-hanssen (no) | MusikkfoTo 1979-86 Fin Serck-Hanssen er en av Norges ledende portrettører av norsk og internasjonal musikk, og han presenterer sine fotografier i samtale med Dagsavisens Geir Rakvåg.

17.30: FoRtellingeR: sIssel wold (no), andré lIohn (no/bra), eskIl engdal | den araBiske våren NRK-korrespondent Sissel Wold, dokumentarist André Liohn og andre gjester samtaler om konfliktdekning, dokumentasjon og journalistikk i lys av årets fundamentale begivenheter i Nord-Afrika og Midtøsten.

18.30: Foto: paolo pellegrIn (It) Fra Hollywood til Kosovo til Darfur og tilbake igjen: Stjernefotografen Paolo Pellegrin fra Magnum Photos viser oss sin mangfoldige verden.

20.00: Film: emIl trIer/torgny amdam (no) | musIkkvIdeotrIlogI Musikkvideodokumentarfilm! Med tre korte filmer som prisbelønnes og vises på filmfestivaler i inn- og utland, har artist Torgny Amdam og filmskaper Emil Trier laget poetiske og vakre studier av norsk ungdomskultur.

21.00: litteRatuR, Foto og musikk: Åge aleksandersen/ ole JaCob hoel/marthe amanda vannebo (no) Etter å ha trukket full operaen i Bjørvika gjør Åge og Ole Jacob sin eneste andre bokpresentasjon av Åge. Marthe Amanda Vannebo viser bilder fra boka, og Åge spiller live.

22.00-02.00: Fest pÅ dokkhuset!