2012-01-akademia

Temaavis - Jobb&Utdanning - 01/2012

Studentforsikring: «Du kan bli overrasket over hvor mye du faktisk eier.»

Podkasting og nettstudier: Du trenger ikke lenger være immatrikulert for å følge forelesninger ved universitetet.

SIDE - 8

SIDE - 15

Med nettstudier får du muligheten til å arbeide fulltid ved siden av et fullverdig studium.»

SIDE - 4

Jo Røislien:

om den store matematiske vekkelsen som (kanskje) har hjemsøkt vårt land.

SIDE - 6

STUDIER PÅ NORSK ROMA • BALI BARCELONA

Utenlandsstudier: I 1994 var det femti norske studenter i Australia.

Nå er det drøye fire tusen.

SIDE - 12

AKADEMIA - LEDER

Kjære leser Du holder nå i den første utgaven av temaavisen Akademia, den første i en serie aviser som vil distribueres gjennom NATT&DAG. Hensikten med serien er å gi relevant informasjon om jobb og utdanning til NATT&DAG-leserne som er studenter eller planlegger å ta veien tilbake til skolebenken. Avisen vil avdekke og belyse behov og løsninger som du som student kan benytte deg av.

I den første utgaven av Akademia møter du programleder i NRK, Jo Røyslien som blant annet snakker om (den mulige) effekten av det populærvitenskapelige programmet Siffer. Han forteller også at han tror folk er mer opptatt av matematikk og realfag enn det som ellers kommer frem i media i dag. Videre så har vi tatt en prat med knippe eksperter som snakker om relevante problemstillinger i forhold til arbeid, økonomi og forsikring under studietiden. Vi har også satt søkelyset på kvalitetsnivået innenfor nettbaserte studier, og tatt en prat med en student som fullførte et årsstudium i journalistikk via nettopp denne utdanningsformen. Bakerst i avisen titter vi på teknologiens vilkår i fremtidens studier og peker blant annet på den økte populariteten for podkasting av forelesninger.

Vi håper at avisen byr på en god leseropplevelse, og at du samtidig finner informasjon som du kan dra nytte av. Husk at vi gjerne hører fra deg – være seg ris, ros eller andre innspill. I neste utgave introduserer vi deg for ulike karrierevalg, samtidig som vi undersøker arbeidsmarkedet for de som er i ferd med å avslutte utdanningen.

Inntil videre, god lesning!

Phuong C.Van Phan phuong@nattogdag.no Prosjektleder, Akademia

2

Prosjektleder Phuong C. Van Phan phuong@nattogdag.no

Redaksjonsmedarbeider Petter Røysland petter.roysland@gmail.com

Coverfoto Håkon Jacobsen haakon@fotojacobsen.no

Redaktør Håvard Nyhus nyhus@nattogdag.no

Art Direction LOUD AND CLEAR AS www.loudandclear.no

Marked Phuong C. Van Phan Johnny Jensen Petter Nordhaug

Opplag 68.500 Distribusjon Oslo Bergen Trondheim Stavanger

Ansvarlig utgiver Innovation HOLDING AS Postboks 266 Sentrum 0103 OSLO Tlf.: 22 41 94 41 www.innovationmedia.no

8679_0 Inhouse NO Foto: If Inhouse NO

annonse Solbriller

2000 kr

g For de m mello r!

0å 3 g o 18

Øredobber

550 kr

il

b Mo

r k 0

0

20

Topp

r Ringe

700 kr

2000

Armbå

nd

kr

Klo

1150 k

kke

20

r

00

kr

Jakke

700 kr

e Vesk

kr

r

Lap

0k 0 0 2

to

0 209

120 p 00 k r

iPod

Solbriller Mobil Topp Klokke Smykker Jakke Veske Laptop iPod Jeans Sko

2 000,2 000,700,2 000,3 700,700,2 000,12 000,2 090,1 200,700,-

Totalt:

29 090,-

Jeans

1200 kr

Sko

r

700 k

Du eier mer enn du tror!

Som mange andre studenter har du sikkert tenkt at det du eier ikke er så mye verdt. Men legger du sammen verdien av alt du eier av stort og smått, blir det fort mye penger.

if start – alt i én pakke!

For å gjøre det enklere for deg mellom 18 og 30 år har If samlet basisforsikringene du trenger. Forsikringene i pakken dekker blant annet innbo, ulykke og reise.

Bestill i dag så er forsikringene i orden. Ring 02400 eller gå inn på if.no/ifstart

r k 0 16 nd. per m

AKADEMIA - Nettstudier

Tenk deg antall timer du kaster bort på nettet. Multipliser dette med tre, og du vet hvor mange timer du kaster bort på nettet. Tenk deg så hvor mye av tiden som blir brukt til noe læringsrikt.

Divider dette på fire, så vet du hvor mye av tiden som blir brukt til noe læringsrikt.

Deretter kan du stille deg spørsmålet: Hva om jeg hadde brukt noe av tiden jeg tilbringer på internett til læring?

Morten Flate Paulsen, en av nestorene innenfor nettstudier i Norge og seniorrådgiver i NKI, er en av dem som virkelig brenner for utdanningsformen:

– Med nettstudier kan du studere akkurat hvor og når det passer deg, sier han.

– Det er først og fremst vi i NKI som tilbyr de forskjellige studiene, men vi har også samarbeid med høyskoler og universiteter.

I år feirer NKI 25-årsjubileum. Paulsen forteller at de allerede i 1987 utviklet en læringsportal som studenter kunne koble seg opp mot med modem (!).

– Jeg var selv den første læreren som underviste i grunnleggende databehandling, sier han.

I flere av studiene følger lærebøker med i prisen, og alt av undervisningsmateriell ligger på web.

– Du gjør obligatoriske oppgaver og leverer på nett når det passer deg, forklarer Paulsen.

– Studentene våre er opptatte av å få en høy kvalitet på tilbakemeldinger fra lærere, og det skal gå raskt. I snitt bruker vi to dager på å levere tilbake en oppgave.

En skole i den digitale verden medfører en rekke fordeler, sier Paulsen.

– Gjennom vår type pedagogikk, blir nettstudenter gode på å uttrykke seg skriftlig gjennom digitale medier og andre former for kommunikasjonsteknologi.

Han tror imidlertid at det er selvstendigheten ved et nettstudium som blir satt aller mest pris på.

– Slik kan flere arbeide fulltid eller ha familieforpliktelser ved siden av et fullverdig studium.

Petter Røysland @petterland

Nettstudier er mer sosialt enn klasserommet, sier Christina Thommesen.

Skribent Petter Røysland @petterland

– Jeg valgte nettstudier fordi det passet situasjonen jeg befant meg i på det tidspunktet, sier Christina Thommesen, som tok årsstudium i journalistikk på NKS. Med fulltidsjobb, og en frilansjobb på siden, hadde hun allerede masse på plakaten da hun hev seg på studier i journalistikk.

– Det var et veldig konsentrert år, med innføring i emner som kriminal- og lokaljournalistikk. Gjennom et og et halvt år hadde jeg tre forskjellige veiledere, som alle hadde sin måte å kommentere obligatoriske oppgaver på.

Sosialt samvær Den store forskjellen på tradisjonelle studier og de digitale, er selvfølgelig at det

sosiale samværet med studenter faller vekk, og at forelesninger som sådan ikke fungerer på samme måte. Likevel, i 2012 går det an å være sosial også på nettet, tro det eller ei.

– Vi var spesielt flinke til å holde kontakt med hverandre i starten av studiene, gjennom en Facebook-gruppe og en ukentlig chat via de digitale portalene til NKS, sier Christina.

– Til en viss grad var dette kanskje til og med mer sosialt enn å sitte i et klasserom, fordi man kan snakke med sidemannen eller veilederen når som helst, og dele erfaringer og spørsmål med hverandre, sier hun.

– Stor forskjell Christina mener hun fikk stort utbytte av studiet.

– Jeg kunne ikke på forhånd forestille meg at jeg skulle sitte igjen med så mye, sier hun.

– Det kan jeg skrive under på, for jeg har sett forskjellen på artikler jeg har skrevet før og etter endt studium.

NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, holder for tiden på med en rapport om kvalitet på nettbasert utdanning. Den er ikke ferdigstilt, men det er likevel viktig å påpeke at både NKIs og NKS’ nettstudier er godkjent av Lånekassen.

– Jeg kan svare på mine vegne, sier Christina Thommesen på spørsmål om kvaliteten på studiet. Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg gjennomførte. Uten hadde jeg ikke kunnet levert artikler med like høy kvalitet som jeg gjør i dag.

AKTUELLE STUDIER: Teknisk fagskole - Linje Bygg og Anlegg, fordypning bygg og treteknikk Treindustriens Bedriftskole AKTUELLE KURS: Yrkesteori Tømrerfaget | Yrkesteori Taktekkerfaget Yrkesteori Trelastfaget | Yrkesteori Betongfaget

Norges Byggskole er en privat stiftelse med offentlig godkjenning. Formålet med skolen er å tilby komplette utdanningsløsninger innen treindustri, byggenæring og byggvarehandel.

Alle våre tilbud er utviklet i nært samarbeid med disse næringene. Hos oss får du fagopplæring

4

og 2-årig teknisk fagskole på hel- eller deltid. I tillegg har vi en rekke kortere etter- og videreutdanningsmoduler du kan sette sammen til en fullverdig utdanning over tid. Vi kan også bistå i utvikling av skreddersydde opplæringspakker ved behov.

Norges Byggskole, Bjørnsonsgate 35, Postboks 293. 2001 LILLESTRØM Telefon: 63 89 25 60 /// Telefaks: 63 80 35 00 /// e-post: post@byggskolen.no

ARBEIDSERFARING - AKADEMIA

Foto: Thor Bendik Wider

Hvordan skaffe seg relevant arbeidserfaring underveis i studiene?

Skribent Petter Røysland @petterland

Studietiden er for mange ens betydende med … jo da, masse moro, men også Konstant Dårlig Råd. Svindyre leiepriser, dyr mat, dyr alkohol, dyre kjærester og et uerfarent forhold til hverdagsøkonomi kan stå i veien for det gode liv. På samme tid melder NHO at altfor mange studenter ikke er godt nok rustet til å gå inn i arbeidslivet ved endte studier. Løsningen på begge problemer er enkel: Relevant arbeidspraksis underveis. Spørsmålet er hvor og hvordan.

De fleste studenter jobber deltid for å spe på en skrantete studentøkonomi.

Og én ting kan vi slå fast med det første: arbeidserfaring i seg selv er alltid et gode for en fremtidig arbeidsgiver. Det vitner om at du mestrer å håndtere hele to ting om gangen: jobb og studier. Selv menn kan klare dette. Tall fra SSB viser at flere og flere studenter jobber ved siden av studiene og at godt over halvparten har en inntekt over 1G (Folketrygdens grunnbeløp (G): 78 024 kr). Studentarbeidet bidrar ikke bare til at du kan slippe å kjøpe First Price-toalettpapir, det bidrar til AS Norge: Hele 15 milliarder kroner betalte studentene i skatt i 2008, og tallene øker.

Og du som sier at det er umulig å finne deltidsjobb, vel, den må du kortere inn

i byen med, for mulighetene finnes, og kanskje i større grad enn du skulle trodd.

Deltidsjobb Det finnes flere rekrutteringsbyråer, Manpower, Kelly Services og Top Temp kan nevnes. Et enkelt søk på deltidsjobb på finn.no viser over 3500 ledige stillinger, og de fleste av disse krever lite eller ingen arbeidserfaring. Dette er vel og bra for deg som bare ønsker en deltidsjobb – samme hva. Men hva med studenter som er enda mer kresne? Hils på Academic Work.

Academic Work så dagens lys i Sverige i 1998. Bak organisasjonen sto tre gutter som studerte og jobbet ekstra ved siden av. De fikk ideen om å starte et foretak for studenter og nyutdannede på jakt etter relevant arbeidserfaring og en mer fleksibel arbeidstid.

– Vi finner og blir kontaktet av ambisiøse studenter og nyutdannede, eller personer med opp til fem års arbeidserfaring som ønsker å sette fart på karrieren sin, sier Ulrika Linnersjö, administrerende direktør i Academic Work Norge.

– Vi kaller denne gruppen for Young Professionals, og vår misjon er å matche disse kandidatene med bedrifter som søker arbeidskraft. Vi vet at relevant arbeidserfaring ofte er viktig for denne målgruppen og i tillegg tilbyr vi muligheten til å prøve seg i jobber utenfor det man studerer.

Hva er fordelene ved å gå via dere og ikke andre bemannings- og rekrutteringsportaler?

– Hos oss jobber vi fokusert med vår egen nisje, nemlig Young Professionals.

Vi har en solid målgruppekjennskap som kommer til syne i rekrutteringsprosessen, både overfor kandidat så vel som bedriftskunde. NHO uttalte for et par uker siden at studenter mangler arbeidserfaring og at de gjerne vil ha mer praksis i studietiden.

Det er vi enig i, og det er på dette området vi er best: å finne den arbeidserfaringen studentene ønsker.

Hva slags tilbakemeldinger får dere for arbeidet deres gjennom studenter og kunder?

– Dette er noe vi spør våre konsulenter og kunder om hver eneste måned, for å forsikre oss om at vi beveger oss i riktig retning, og for å identifisere forbedringsområder. Svarene er overveiende positive, og det er veldig morsomt for oss. Det er særlig fleksibiliteten studentene setter pris på, for eksempel at vi sørger for en mindre arbeidsmengde rundt eksamensperiodene.

Og kundene?

– Kunder våre forteller oss at konsulentene våre er ambisiøse og nysgjerrige, noe som viser seg i stå på-vilje, fleksibilitet og evnen til å lære raskt. En annen tilbakemelding vi ofte får, er at personen de sysselsetter gjennom oss er en veldig god match med det de i utgangspunktet så etter. Det er noe vi er stolte av, og som forteller oss at vi gjør en god rekrutteringsprosess og forstår kundens behov.

Hvem vil du anbefale AW til?

– En Young Professional, som er vår hovedmålgruppe, kan komme fra en hvilken som helst studiebakgrunn. Mange vet ikke sikkert hva de vil arbeide med når de er ferdig med studiene og derfor ekskluderer vi ingen. Jeg vil anbefale Academic Work til alle som har ambisjoner om å skaffe seg arbeidserfaring, som vil prøve seg på nye utfordringer i en ny jobb, eller som bare vil jobbe ved siden av studiene.

Christiania friAkademi er alene om å tilby et fullstendig studium unnen tradisjonell klassisk kunst. Studiet er metodisk og måretter, med en prosessrettet undervisning. Vi vektlegger faglig dybdeforståelse, grundighet og solid håndtverksmessig kvalitet.

tegning og maling, søker du opptak til arkitektur eller design ved høyskoler i inn- og utland, kan vårt studie gi deg et solid konkurransefortrinn.

Skolen tilbyr del- og heltidsstudium, med fortløpende opptak, samt en rekke kveldskurs i

www.friakademiet.no

Bemanningsbyråene i Norge rek rutter arbeidstakere til de fleste bransjer, både deltids- og heltidsarbeid. Thor Bendik Wider, konserndirektør i Manpower, peker på en rekke fordeler ved å skjøtte en deltidsjobb:

– Slik vi ser det, er det en svært verdifull erfaring å ha med reell erfaring fra arbeidslivet videre. Det viser at du har kapasitet til å gjøre flere ting, at man takler både studier og arbeid. Det er noe arbeidsgivere liker, sier han.

– I tillegg gjør det CV-en ditt mer allsidig, særlig hvis du har jobbet med noe som er relevant for studiet ditt. Arbeidet ved siden av krevende studier viser at du har litt guts, at du kan stå på ved en eventuell ansettelse.

Hva er medaljens bakside?

– Man må jo selvfølgelig passe på at arbeidet ikke går utover studiene. Det er ikke positivt å ha brukt særlig mye lenger tid enn normert studietid. For å si det på en annen måte: det er bedre å ha studert de vanlige fem årene og hatt en jobb ved siden av, enn at studiet har tatt syv år på grunn av arbeidet. Arbeidsgivere er fortsatt litt konservative, de liker høy kapasitet.

Hvordan er arbeidsmarkedet for studenter?

– Jeg tror det er ganske godt. Mange studenter er i arbeid, og særlig deltid innenfor serviceindustrien. Gjennom bemanningsbyråene, som oss i Manpower, er det mye kundebehandling, for eksempel i callsentere og lignende.

Hva er fordelene med et bemanningsbyrå?

– Du får ordnede arbeidsvilkår, og er garantert en kontrakt. I tillegg vil våre kunder oppføre seg ordentlig, eventuelt så vil vi kunne ordne opp i det. Vi jobber for at de flinkeste vikarene hos oss enkelt skal skaffe seg ny jobb når dørene åpnes for et nytt oppdrag eller en ny stilling. Det er viktig å huske på at det er midlertidige jobber, som ofte går over kortere perioder.

Vi er alltid på utkikk etter bedre vikarer, og du får en egen konsulent som hjelper deg videre i jobbsøkingen din.

Petter Røysland @petterland

for informasjon: tlf 9546 0259

5

AKADEMIA - PORTRETTET

Jo Røislien om den store matematiske vekkelsen som (kanskje) har hjemsøkt vårt land.

Skribent Håvard Nyhus @havardnyhus

Da det siste programmet av Siffer gikk på lufta, benket 677.000 seere seg ned foran tv-skjermen.

Akkurat da utgjorde det mer enn 40 prosent av alle nordmenn som så på tv. Hva i alle dager? Var ikke dette et program om tallknusing og regning, om andregradsligninger og brøker som plent nekter å la seg faktorisere? Blir vi ikke hele tiden fortalt at matte er et slags nødvendig onde som nordmenn helst skygger unna? Og sliter kanskje ikke realfagene med rekrutteringen?

Så, hva skal alt dette bety? Var det bare en myte at nordmenn ikke liker tall? Lå det kan hende en latent lengsel i det nor-

ske folk etter noe mer konkret og håndfast enn humaniora-debatter i vekselsvis Dagsnytt 18 og på Aftenpostens kronikksider? Et ønske om klare og bestandige svar i en tid med stadige humørsvingninger?

Som hovedperson selv, programlederen Jo Røislien, er innom: «den matematiske kunnskapen er uforanderlig: et kjempehøyt tårn av absolutt, uforanderlig kunnskap». Kanskje er vi på sporet av noe. Akademia fikk iallfall audiens hos hele Norges lykketroll, Jo Røislien. Noen svar ble det, da.

Hei, Jo! Hvordan startet det? Hvordan oppdaget du matematikkens velsignelser og gleder?

– For meg var matematikken en del av den store sausen av ting jeg var opptatt av.

Jeg likte matematikk fordi det var kunnskap man ikke kunne fratas. Hadde man løst oppgaven, så hadde man løst den. Og ingen kunne ro seg unna ved å være kjapp i kjeften og snakke rundt grøten. Det likte

jeg. Matematikk er ikke avhengig av tid og sted. Den har ingen paradigmeskifter. To pluss to er fire, samme om du var en gammel greker eller er en hipster i Bushwick.

Summen av vinklene i en trekant er 180 grader. Når man begynner å legge stein på stein av slik kunnskap, får man et overraskende høyt tårn av absolutt kunnskap.

Det er derfor andre fag lener seg så tungt på matematikk når de skal prøve å forstå sine egne fag.

Ifølge Are Turmo, kompetansedirektør i NHO er det en negativ sammenheng mellom et lands velstandsnivå og hvor mange som velger å studere ingeniør- og realfag. Som han sier til

Jeg tror folk er mer opptatt av matematikk og realfag enn det som kommer fram i media.»

vizuelli.no

FRIGJORT OG SUPERGIRA Elisabeth Aspevoll (22) Leder i Studentparlamentet

bryggekanten, svært godt Fantastisk beliggenhet ytterst på student. Et sted der du synes er/ læringsmiljø, kor t avstand lær rimelige boforhold. www.hih.no og får faglig oppfølging. Gode og Bachelor: • Barnevernspedagog • Sykepleier • Vernepleier

(Harstad – heltid/Bodø – deltid)

• Handel, service og logistikk • Revisjon og regnskap • Økonomi og ledelse m/fordypningsmuligheter i 3. år: - Økonomistyring - Travel and Tourism - Advanced Marketing

• Internasjonal Beredskap

VI FRIGJØR DITT POTENSIAL 6

Aftenposten: «Det kan se ut til at jo bedre man har det, jo mindre opptatt er man av å ta en utdanning som leder til gode, trygge jobber. Dette er en dyp kulturell utfordring.» Enig i en slik analyse? Premisset synes å være at realfag er kjedelig, og at vi derfor er for bortskjemte til å studere slike fag?

– Nei, nå roter du det litt til for deg selv. Analysen er basert på faktisk innsamlet informasjon. Tall. Veldig rett fram.

Premisset du legger til på slutten er ren spekulasjon, og for meg høres det ut som total skivebom. Informasjonen Turmo baserer seg på sier ingenting om «kjedelig» eller «bortskjemt». Så spekulasjonen du legger til på slutten er strengt tatt direkte frekk. Du degraderer store deler av befolkningen ved å si at matematikk og naturfag egentlig er kjedelig, men at noen har valgt det likevel.

Årsstudium: • Økonomi og ledelse Master: • Ledelse • Logistikk og krysskulturell ledelse • Funksjonshemming og deltakelse • Økonomi og administrasjon (Siv. Øk.)

PORTRETTET - AKADEMIA

Jo Røislien (født 1972, Lillehammer) er matematiker, biostatistiker, forfatter og forsker innen medisin. Røislien er utdannet sivilingeniør i industriell matematikk fra NTNU og har doktorgrad i geostatistikk fra samme sted. Han var programleder for det populærvitenskapelige TV-programmet Siffer som gikk på NRK 1 høsten 2011.

Foto Observatoriet

Jeg hevder ingenting. Jeg bare spør jeg …

– Jeg kjenner massevis av folk som jobber som fysikere og ingeniører og lager datasystemer og finner olje og sånn.

Ingen av dem syntes matematikk og naturfag var kjedelig. Tvert imot. De har alle valgt å studere og jobbe med det fordi de synes det er utrolig moro. At man faktisk tjener gode penger på det og får jobber kastet etter seg, er en veldig hyggelig bieffekt. I land som USA står matematikere og statistikere øverst på listen over ettertraktede medarbeidere.

La oss bli venner igjen. Kan den store Siffer-begeistringen vitne om at interessen for matte og realfag blant den norske befolkningen egentlig er mye større enn det som det kanskje har vært vanlig å anta? Var dette kanskje selve premisset for tv-satsingen?

– Som god nordmann er det kulturelt korrekte svaret å si at man ikke liker matematikk. Det er så forutsigbart at det kjeder vettet av meg. Da jeg i ulike sosiale settinger fortalte folk at jeg jobbet med å lage et underholdningsprogram om matematikk, så måtte alle på død og liv fortelle meg at de ikke likte matematikk.

Men: Når de først fikk sagt at «jeg likte ikke matematikk», «læreren var dårlig» og lignende, så, nærmest uten unntak, begynte folk å snakke varmt om at de liker sudoku, at de har en onkel som var fysiker som de digget å snakke med, og at de syntes matte var gøy helt til det dukket opp noe de ikke skjønte. Så, ja, dette lå i bunn av hele Siffer-prosessen. Jeg tror folk er mer opptatt av matematikk og realfag enn det som kommer fram i media. Jeg har gjort relativt mange intervjuer i forbindelse med Siffer, og alle journalistene vil starte med å snakke om matteangst.

Tatt i betraktning hvor mange økonomer og ingeniører og andre som jobber med tall og matematikk til vanlig, så er dette en katastrofal skjev fordeling av synspunktet og holdningen til befolkningen som helhet.

Betyr det at det er formidlingen av matte som har vært problemet? Hadde du sånn sett noen betenkeligheter ved å kle opp matte i et mer sexy og salgbart antrekk – og slik akseptere infotainment-språkets makt?

– Jeg skjønner spørsmålet, men jeg skjønner ikke hvorfor det er et interessant spørsmål i 2012. Innhold og formidling er

to separate, men like viktige elementer.

En god historie, men der formidleren eller formidlingsformen ikke funker, funker ikke. Et godt manus regissert av en dårlig regissør blir en dårlig film. Innhold og form går hånd i hånd. Selv synes jeg infotainment er helt kanon. Å få lære noe mens jeg hygger meg. Som å sitte å diskutere over en flaske rødvin med en kompis.

I februar skrev Adresseavisen at det mangler rundt 16 000 ingeniører og IKT-arbeidere i Norge, en dobling i løpet av ett år. Til tross for at alle har snakket om at realfagene henger etter i flere år, utdannes det ikke flere ingeniører nå, enn det gjorde i 2005.

Hva tror du er hovedårsaken til at rekrutteringen svikter? Kan det tenkes at Siffer-effekten kan gjøre en positiv forskjell?

– Haha! Ja det hadde vært kjempestas!

Det er ikke viktig for meg at alle blir matematikere, men samfunnet trenger flere som kan mer om matematikk. Og det handler ikke bare om naturfagene. Matematikk er en sentral del av en hel haug med fag, og med dårlige matematikkunnskaper blir mange fag lidende. Jeg tror noe av problemet er at folk ikke vet hva

folk som kan mye matematikk og naturfag driver med. Vi ser alle disse bildene av ingeniører med hjelm. Noe jeg synes ser dødsteit ut. Og er grunnen til at jeg selv i lang tid hadde store problemer med å fortelle folk at jeg var utdannet sivilingeniør. Faktisk er det ingen av studievennene mine som går med hjelm og bygger broer og veier, selv om jeg altså er utdannet sivilingeniør i bunn. Selv har jeg endt opp i medisinsk forskning, går i jeans og t-trøye, og løser kreftgåten og prøver å forbedre den akuttmedisinske behandlingen og sånn. En annen kompis jobber i finans, og går i sort dress på jobben og har nettopp kjøpt seg en ny Audi. En annen har vært med på å lede oljeletingen i Nord-Norge, og ukependler til Boston og Denver. Vi hadde en diskusjon i Norsk statistisk forening forleden, om problemet med rekrutteringen til statistikk. Men, det er jo klart, dersom folk tror at vi driver og pugger store tabeller fulle av tall: hvem i alle dager har lyst til å bli statistiker da? Hadde de visst at vi løser kreftgåten, finner olje, og legger markedsstrategier for de store selskapene, vel, da hadde det kanskje vært flere som søkte i retning realfag.

Hvorfor vente til høsten når du kan starte studiene nå?

Stu d

ie

sta n sø å rt ki da

g!

Glem samordna opptak - med fleksible nettstudier fra eCademy kan du starte studiene allerede nå - selv om du jobber eller er ute og reiser! Velg mellom 15 godkjente utdanninger som gir lån i Lånekassen. Søk i dag!

Les mer og søk på ecademy.no 7

AKADEMIA - FORSIKRING

Én av fem studenter mangler innbo og reisefors … «Turn around, motherfucker!».

Du ble akkurat robbet mens du leste denne ingressen.

Skribent Petter Røysland @petterland

Ja, slik kan det altså gå. Hva gjør du nå, egentlig? Angrer du litt på at du satt på fest sammen med fem gjennomforsikrede BI-studenter og lo godt? «Hva fader skal jeg med forsikring, jeg eier jo ikke nåla i veggen, engang!» For det første: hvorfor har du en nål i veggen? Og for det andre: du eier ofte mer enn du er klar over. En sofa, en tv, en pc, en telefon, en klokke, en sparegris,

en brødrister og en ostehøvel. Til sammen kan et innbrudd slå bena under stolen på en dårlig studentøkonomi.

Alle som har blitt ranet har minst én, og gjennomsnittlig fire ganger, sagt dette: «Jeg blir aldri ranet! En gang gikk jeg dritings gjennom hele Karl Johan, snubla over en gjeng sigøynere på Jernbanetorget og ba dem dra til helvete. Jeg har ikke sett dem siden, for å si det sånn.» Dessverre er det ikke slik, og det vet du. Det er fint at du er flink til å passe på verdisakene dine når du er ute, men det er enda bedre med en andrepart som kan trå til når det virkelig gjelder.

– En reiseforsikring gjelder i prinsippet med en gang du er på en reise. Det vil

si i det du forlater din egen eiendom, sier Anna Stake Løvdahl, produktsjef i Gjensidige.

– Den dekker skade på deg selv, det du har med deg på reisen, avbestilling, ulike typer forsinkelse og så videre. Og forsikringen dekker mer enn det man i utgangspunktet skulle tenke på. Det være seg et tyveri på tog eller buss, på vei til butikken, skole, jobb eller for eksempel ved et uhell på en dagstur i slalåmbakken.

En reiseforsikring er likevel mest aktuell i utlandet, sier Løvdahl, der et sykdomstilfelle eller ulykke kan koste deg dyrt. Den dekker også ran, med visse begrensninger på beløp, inntil 2000 kroner i kontanter. Ved tap av mobiltelefon, ka-

mera, pc og lignende dekkes beløp tilsvarende 15 000 kroner per person. Blir man skadet under ranet, dekkes også utgiftene til eventuelt legebesøk.

– Egenandelene er på 500 kroner ved erstatning av reisegods, avbestilling av reise på grunn av sykdom og lignende, sier hun.

– Eller ved etterbehandling etter en ulykkesskade, det være seg fysioterapi eller annen type opptrening.

Hvor er brødristeren min?

Det er også andre scenarioer som kan oppstå. Har du for eksempel hørt om en tørrkokt kjele? Følg @politiops på Twitter, de skriver om det hele tiden. Eller så

Vanskelig å lese Vanskelig pensum? å lese pensum?

Få studielitteratur som lydbøker fra NLB. Et gratis tilbud for alle som har problemer med å lese vanlige bøker. Sjekk ut www.nlb.no for mer informasjon!

Få studielitteratur som lydbøker fra NLB. Et gratis tilbud for alle som har problemer med å lese vanlige bøker. Sjekk ut www.nlb.no for mer informasjon!

NLB - biblioteket for lyd og punkt tlf: 22 06 88 10 e-post: utlaan@nlb.no

Vanskelig Vanskelig å lese å lese pensum?

NLB - biblioteket for lyd og punkt tlf: 22 06 88 10 e-post: utlaan@nlb.no 8

FORSIKRING - AKADEMIA

Det er ikke bare de store gutta i If og Gjensidige som har forsikringer for unge. NSO, Norsk studentorganisasjon, tilbyr forsikringer som er skreddersydde for studenter. Som student er du nemlig ikke beskyttet av Arbeidsmiljøloven, eller om det skulle skje noe utenfor organisert undervisning på lærestedet. De tilbyr blant annet en skadeforsikring, som inkluderer ulykkes-, innbo-, og reiseforsikring i én og samme pakke. Den koster deg 1230 kroner i året, altså omtrent en snusboks i måneden.

sitter du på nachspiel med en ukjent kar som plutselig begynner å snakke om sin fascinasjon for flammer. Og dagen etter, så kommer du hjem og må hilse på en brannmann, og kanskje får du hentet ut et bilde eller to, mens resten av leiligheten er borte. Hvor er TV-en? X-box-en? Brødristeren? Verdens beste ostehøvel!?

– Mange studenter mangler innboforsikring og satser på foreldrenes bistand hvis det skulle skje noe, sier Jon Berge, informasjonssjef i If. – Det fungerer som regel dårlig. Hvis du får leiligheten eller hybelen skadd, er det en veldig stor fordel med innboforsikring, for du er selv ansvarlig for ditt innbo.

Han forteller at en innboforsikring som hovedregel vil dekke alt som stryker med.

– Et sentralt poeng er imidlertid at du har satt et korrekt beløp på innboet ditt.

Det er viktig med en stor nok ramme, og det er viktig å gå nøye gjennom det du

har. Når man ser igjennom alle klær, elektriske artikler som PC og TV, kan du bli overrasket over hvor mye du faktisk eier.

Individuelle vurderinger De samme gjelder ved innbrudd, sier Berge.

– Så fremt at huset var sikret, at dører og vinduer var låst ved ranstidspunktet.

Vi gjør likevel individuelle vurderinger av hvert tilfelle, og du vil som regel få erstattet tapte eiendeler i et innbrudd, selv om døren var åpen, men beløpet vil gjerne bli litt lavere i disse tilfellene.

Hva anbefaler du for studenter?

– Vi en pakke som heter If Start, som dekker både innbo, ulykkes- og reiseforsikring, og ansvars- og rettshjelpsdekning, skulle du havne i en situasjon der du trenger advokathjelp. Gjennom denne pakken dekkes verdier opp til 100 000 kroner, et beløp som skulle være nok for de fleste studenter, med mindre du har et lass med ski eller sykler.

En av de verste tingene som kan skje et moderne menneske, er å bli ufør. Ja, sannelig sies det ikke lenger at penger er roten til alt ondt, det er arbeidsledigheten. Og det er kanskje ekstra ille for en student med livsgnist, pågangsmot og et helt arbeidsliv foran seg. Er du over 26, har du ikke krav på mer enn 2G, eller 158 432 kroner i året, og livet som minstepensjonist begynner altfor tidlig.

For de under 26, er beløpet litt høyere grunnet spesielle regler for «ung og uføre». Likevel, ikke noen beløp å skrive hjem om. Men det finnes råd som gjør at du kan få litt bedre … eh, råd.

Kanskje er du i fast jobb, kanskje er du student, eller på vei inn i tilværelsen.

Uansett er det én ting du kan forsikre deg om. Nemlig forsikringer.

– Vi har, i samsvar med en lege, plukket ut 22 forskjellige diagnoser som gir deg utbetaling, sier Jon Berge, informasjonssjef i If. – Vi har også to forskjellige alternativer til uføreforsikring. Det ene fører med seg en engangsutbetaling på mellom 500 000 og to millioner kroner.

Prisene varier etter ønsket beløp, og vil koste deg mellom 1300 og 1400 kroner i året, og vil dekke de aller fleste sykdommer, sett bort ifra muskel- og skjelettlidelser.

Det andre alternativet er noe mer fleksibelt, og gir deg som ufør et månedlig utbetalingsbeløp på tre, seks eller ni tusen kroner så lenge du er sy-

Foto: Jon Berge

kemeldt. Blir du frisk, avsluttes utbetalingene, og du kan fortsette på forsikringen. Dette alternativet er litt dyrere, og vil typisk koste deg 3500 kroner i måneden, men vil på den andre siden dekke alle typer sykdommer.

– Med engangsbeløpsalternativet, vil du få en utbetaling på 100 000 med en gang du blir diagnostisert med for eksempel epilepsi, hjerteinfarkt eller kreft, sier Berge.

– Det er en sum som hjelper deg godt i starten av sykdommen.

Han presiserer at man må være registrert som 100 prosent ufør for å få maksimalt ut av forsikringen, og minimum 50 prosent, og at beløpet regulerer seg i samsvar med uføregraden.

– Etter tolv måneders sammenhengende sykemelding, kommer det store engangsbeløpet, eller de månedlige utbetalingene begynner å rulle.

Petter Røysland @petterland

9

AKADEMIA - SPARING UNDER STUDIETIDEN

Én ting som er så sikkert som banken, er at vi har pratet med dem. Dette er deres tips til deg og sparebøssa di.

Skribent Petter Røysland @petterland

Tall fra SSB viser at kun tre av ti studenter sparer, altså like man ge som bruker tanntråd hver dag.

Her er det altså to områder du kan gjøre det bedre på, både som student og medmenneske. Selv om det ikke er slik at du kan spare én krone her og én krone der, og vips være millionær, så finnes det spareløsninger også for studenter. Men hvordan, og hvor kan man spare?

1. Studenten lager budsjett Ja da, ja da, alle har fortalt deg hvor smart det er. Nå er det på tide at du gjør noe med det.

– Personlige budsjetter er selve nøkkelen til økonomisk sparing, forteller Thomas Sevang, informasjonssjef i Nordea.

– Problemet er at mange har lyst til å lage et budsjett, men det kan være vanskelig. Flere banker, som for eksempel Storebrand, DnB, og vi i Nordea, tilbyr budsjettering gjennom nettbanken. I vår løsning får kunden et budsjettforslag helt automatisk, basert på siste års forbruk. Da kan man se eget faktisk forbruk, og lettere undersøke hvor man kan stramme inn. Bruker du for eksempel noe i en butikk eller

Vi ser i dag at en full BSU-konto sjelden er nok til å dekke egenkapitalkravet for bolig.»

betaler leie, går beløpene automatisk inn i budsjettmodellen, henholdsvis under Mat og Bolig. I tillegg kan man opprette egne kategorier, og det automatiske budsjettet vil huske og lære hvor, og i hvilken kategori kostnadene skal føres.

2. Studenten bedriver mikrosparing Hvis du betaler med kontanter, bruk sedler, og spar kronestykkene. Få tak i en sparegris som bare en øks eller banken din kan åpne. Sevang forteller imidlertid at Nordea tilbyr en moderne versjon av småsparing, nemlig en elektronisk sparebøsse for å spare vekslepengene ved kortbruk, kalt Mikrospar.

– Det fungerer slik at hver gang du bruker kortet ditt så spares et lite beløp.

Man kan velge mellom avrunding opp til nærmeste 10’er, eller et fast beløp, for eksempel 10 eller 20 kroner.

Ifølge Thomas Sevang har 35 000 brukere til sammen spart 180 millioner siden 2009.

KALKULATOR SPARING

Aksjefond (8,00%) kr 25 337

24 000 22 000

Bank (3,50%) kr 22 034

20 000 18 000

Totalt innskudd kr 19 750

16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000

2013

2014

2015

2016

Grafen viser forskjellene ved sparing i bank og i fond med et engangsinnskudd på 5000 kroner, og et fast månedlig innskudd på 250 kroner. Ca-chiing!

10

2017

SKAGEN Fondene

3. Studenten er smart Skriv lister. Før du går i butikken, ta en titt i det slitne kjøleskapet ditt, og tenk: Hva trenger jeg? Hva trenger jeg ikke?

Vær konkret, ikke skriv: taco, men heller: tomater, mais, kjøttdeig, ost og fiskepudding (eller hva det nå er kidsa har i tacoen for tiden).

Bruk en billig butikk. Vær oppmerksom på undersøkelser, og velg den billigste butikken.

Innse livets omstendigheter. Du er student, og må innse at du ikke kan velge fra øverste hylle. Så får du kjøpe First Priceprodukter i noen år, og trøste deg med at utdannelsen din får deg i en jobb som gjør at du med tiden kan kjøpe ferskpresset appelsinjuice i stedet for fra konsentrat.

Vær mett før du går inn i butikken.

Serr.

Kjøp mer øl i butikken. Ja, vi innser at alkoholinntaket ditt ikke kommer til å begrense seg, men et godt tips er å kjøpe nok øl til å være i god form før du kommer på byen, så du slipper å betale 60–70 kroner for en øl, eller 90–150 kroner på en fancy drink. Og bli spandert på av eldre menn.

Eller yngre kvinner, eller hva du foretrekker.

4. Hvor skal studenten spare penger?

A: BSU Boligsparing for ungkalver mellom 18–33 år. Kanskje verdens beste, i hvert fall tryggeste, spareløsning. Alle norske banker tilbyr denne tjenesten.

Du kan spare så lite du vil, men forsøk å nå det årlige taket på 20 000 kroner, det er gjennomsnittlig litt over 1600 kroner i måneden. Det kan føles som et vådeskudd i økonomien din, men bærer fantastiske frukter. Markedets beste rente, og skattefordeler som de på 34 bare kan drømme om. 20 prosent av det oppsparte beløpet inneværende år, trekkes av på skatten, som du vanligvis får tilbake rett før sommerferien. Det er altså i beste fall 4000 kroner som du enten kan bruke på restskatt, eller du kan unne deg en ferie, eller hvis du vil imponere mor: sette dem inn på kontoen igjen. BSU-kontoen har et tak på 150 000 kroner, så det er bare å sette i gang å spare så tidlig som overhodet mulig. Det finnes få skyggesider ved sparing i BSU. DnB mener imidlertid at taket er for lavt.

– Vi ser i dag at en full BSU-konto sjelden er nok til å dekke egenkapitalkravet for bolig. Derfor har vi kjempet en liten kamp for å få myndighetene til å øke ta-

SPARING UNDER STUDIETIDEN - AKADEMIA

Gratis lån til kjøp av bøker!

Bestill lærebøkene ved studiestart og få betalingsutsettelse helt til 21. oktober.

Du kan også velge månedlig nedbetaling.

Fra kr. 200 pr. måned.

ket til 300 000 kroner, altså en dobling, både fordi reglene har blitt strengere, og fordi boligprisene har økt såpass mye. Vi har innført ordningen BSU 2.0, som gir samme rente som vanlig BSU, men åpner for det dobbelte sparebeløpet, sier informasjonssjef i DnB, Thomas Midteide.

B: Sparing i fond «Børsen, ass!», sier BI-studenter. Og det er noe i dette uttrykket. For selv studenter kan spekulere i aksjer. John Petter Tollefsen er daglig leder i organisasjonen AksjeNorge, som har som mål å skape økt interesse og forståelse for fondssparing hos et bredt publikum.

– Det er flere fordeler ved sparing i fond, sier han.

– Selv med begrensede midler, kan man få tilgang til sparing i hele aksjemarkedet, som bidrar til redusert risiko i forhold til det å spare i ett enkelt selskap.

Du kan velge å spare i geografiske områder, og i forskjellige markeder. Gjennom å spare over tid, vil investeringene dine, som kan være så lave som 500 kroner i måneden, utjevne de svingningene som alltid vil være i aksjemarkedet. Da slipper du å tenke på timing, og når det måtte være gunstig eller ugunstig å kjøpe eller selge aksjer. Man overlater pengene sine til kunnskapsrike analytikere og forvaltere som skal gi god avkastning i de forskjellige porteføljene. Og alle kan være med, uten spesifikk kunnskap om enkeltselskaper eller aksjemarkedet generelt Hva er fordelene for unge sparere?

– Aksjemarkedet gir deg blant annet mulighet til å spare i det du selv forventer å være fremtidige vekstområder, for eksempel kan du spare i den industrien du utdanner deg til. Unge er litt mer kreative, har mer vilje og guts når de tenker på årene som kommer. Man kan satse på emerging markets, for eksempel, eller voksende økonomier som for eksempel Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Og da kan det bli morsomt å følge med på egen fondssparing, med tanke på nyheter og utvikling i regionen. Det er ikke som å investere i IT-fond, der risikoen og svingningene er betydelig høyere.

Hvor ligger ulempene?

– Det er jo ikke noen free lunch, dette.

Det koster penger, men det sier seg selv.

Man må betale et honorar til forvalteren, blant annet. I tillegg så gir ikke sparing i aksjefond noen form for eierskap til kunden, man kan for eksempel ikke være med på styremøter, som andre aksjonærer kan. Men fondssparing har til syvende

og sist mange flere positive enn negative sider.

Hva er ditt beste tips til nysgjerrige, unge aksjefondspekulanter?

– I aksjefond får man en antatt prosentvis avkastning, uansett hvor mye du har investert, det være seg 10 millioner eller 10 000 kroner. Men selv små beløp kan bli store over tid. Det gjennomsnittlige sparebeløpet i Norge er 690 kroner i måneden, og forvaltere bryr seg ikke om du bare vil spare 500 kroner i måneden, tvert i mot setter de stor pris på småsparere. Et godt eksempel er å spare barnetrygden i aksjefond; det er omtrent 900 kroner i måneden, og i løpet av 18 år, altså så lenge man har barnetrygd, vil det gjennomsnittlig kunne dekke de påkrevde 15 prosent i egenkapital ved kjøp av ny bolig.

En av aksjefondaktørene, Skagen Fondene, er enig med Tollefsen.

– Selv små summer blir store over tid!, sier kommunikasjonsansvarlig Margrethe Vika.

– Historisk sett har aksjefond gitt høyere avkastning enn en høyrentekonto i banken. Men aksjefond har høyere risiko, og du må tåle at verdien på sparingen din kan svinge. Til gjengjeld vil premien være høyere enn forventet gjennomsnittlig årlig avkastning på kronene du har investert.

Nettopp på grunn av svingningene anbefaler vi at du sparer i fem år – minst. Husk at jo lenger du sparer, jo lavere risiko løper du. Synes du det er vanskelig å velge fond, kan en gratis rådgivningssamtale avklare hva som passer for deg.

Hvor mye avkastning kan en forvente?

– SKAGENs sparekalkulator tar utgangspunkt i finansiell teori som sier at en kan anta å få en avkastning på åtte prosent ved å investere i aksjefond. Avkastningen kan bli både høyere og lavere enn dette i perioder. Det er viktig å minne om at det kan være store svingninger i aksjemarkedet, med både oppgang- og nedgangsmarkeder. Det er enkelt å opprette en spareavtale, og fordelen er at man kjøper både når det er dyrt og billig. Det øker sannsynligheten for at du kjøper andeler på en god gjennomsnittskurs.

Hva er minstegrensen for sparing?

– Hos oss er minimumsbeløpet for en spareavtale 250 kroner. Hvor ofte du vil spare, månedlig, kvartalsvis eller årlig er opp til den enkelte. Det er også mulig å sette inngangsbeløp, og da er 1000 kroner minstesum. Jo lenger du sparer, desto større er muligheten for solid avkastning på pengene dine.

Betalingsmåtene er helt rente- og gebyrfrie.

Du får bøkene fraktfritt tilsendt fra haugenbok.no.

Velkommen som kunde!

20.000 T I T LER P Å L A GE R

Nå også på mobil

mobil.haugenbok.no

Norges raskeste nettbokhandel haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon: 70 07 45 00 E-post: epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no

11

AKADEMIA - UTELANDSSTUDIER

Landstrykere i alle land foren dere.

Hva med Australia? Bali?

Skribent/Foto Håvard Nyhus @havardnyhus

To ord. Det er antallet norske ord som Kieran O’Brien, direktør ved Queensland University i Australia, kan. Ordene er: «Lånekassen» og «Kristin Clemet». I 1994 var det femti norske studenter i Australia. Nå er det drøye fire tusen – fire tusen unge studenter som kan glede seg over storstilte 17. mai-feiringer og Salmer fra Kjøkkenet på kinoen i Brisbane.

Hva i all verden var det som skjedde?

For å si det enkelt: Liberaliseringen av Lånekassens regler for hvilke land man kunne få støtte til å studere i, kombinert med en knallhard offensiv fra markedsliberale australske universiteter. Siden har «surf ’n study» – den litt devaluerende termen som både kritikere og tilhengere har lagt sin elsk på – bare akselerert som fenomen. Nå også langs andre strender, andre steder i verden. Fremdeles gjelder imidlertid regelen om beach credentials fremfor university ranking.

– Folk går på location, mer enn på fag, medgir Carl Christian Andersen. Han er markedssjef i studieformidleren GOstudy som tilbyr søknadshjelp, fly, henting på flyplassen, kost, losji og tilrettelagte opphold – i det hele tatt: full pakke til «sine» studenter. Siden 1999 har de sendt 2500 norske studenter til BAMA-landene (Bali, Australia, Mexico, Brasil, i tillegg: Cuba og Hong Kong) og kan skilte med tidligere høydehopper Steinar Hoen som «idrettskoordinator». Når vi treffer Carl Christian, eller Calle, er det noe sånt som ti kuldegrader ute. Der og da er det ikke til å underslå at ideen om et par semester i Sydney ikke høres så dumt ut likevel.

Ex.phil på Bali … rent imagemessig oppfatter vi det som en slags mellomting mellom syden-ferie og språkskole i Brighton. Er vi inne på noe?

Eller henger vi igjen i en gammeldags forestillingsverden der studier er en typisk inneaktivitet?

– Hovedfokus er utdanning. Vi har obligatorisk oppmøte på all undervisning og det viser da også eksamensresultatene, vi har lavere strykprosent enn de fleste universiteter og høgskoler i Norge. Men det er klart det at opplevelser og fritid også er en viktig del av det og studere i utlandet. Studentene skal ikke føle at de bor i Norge under studieoppholdet. Om det var inntrykket de satt igjen med, ville jeg vel sagt at vi hadde mislyktes helt.

12

Det er alltid de søteste jentene «som skal ut å realisere seg» på disse utenlandsoppholdene sine. Født sånn – eller blitt sånn?

– Vi også opplever at åtte av ti er jenter. Jeg tror det er så enkelt som at jentene ofte trenger ex.phil og ex.fac i forbindelse med studiene sine, den typiske kunden vår skal kanskje begynne på psykologi eller på sykepleien etterpå. I tillegg, hvis jeg får lov til å spekulere litt …

Ingenting vil glede oss mer! … i tillegg kan det tenkes at jenter er flinkere til ikke å knytte seg til ett sted, at de har et litt videre perspektiv, i forhold til det med studieprogresjon og i det hele tatt. Guttene er jo dessuten gjerne i militæret det året det for mange er mest aktuelt å reise ut.

Likevel, er det en policy å forsøke å utligne forskjellen litt?

– Ja, vi startet opp sportslinjen nettopp for å justere balansen litt. Vi har da også økt gutteandelen litt. Bare ikke så mye som vi kanskje hadde ventet. Eller håpet.

Andre ting, annet enn at de gjerne er kvinnelige, som definerer de med utferdstrang?

– Vel, det vi ser er at mange av dem ikke kommer fra byen. De kommer fra mer perifere strøk med mindre støy … i betydningen mindre input. Jeg tror mange av våre studenter har vokst opp med en appetitt som hjemstedet kanskje ikke har vært i stand til å mette. De har derfor hatt større behov for å komme seg ut og vekk.

By-ungdommen er muligens bedre vant,

sånn sett. Noe som kanskje kan temme reiselysten …

Ok, la oss si at de er sultne på impulser. Så lander de i Bali. Og så? Fest og soling? Er det definisjonen på at «noe skjer»?

– Det skal jeg si deg, det skjer faktisk en hel del. På Bali, for å ta det eksempelet, så har vi blant annet en gruppe som er med og driver et barnehjem. I tillegg arrangeres det hele tiden turer og ekskursjoner. Det er ikke noe stille liv i ly av en parasoll dette her. Langt i fra.

Jeg er bekymret: Hva skjer når landsens ungdom løsriver seg fra de sosiale kontrollmekanismene som har definert oppveksten deres? Utnytter de seg av sin nyvunne frihet? «Tar de den helt ut?»

– Tja, noen gjør vel kanskje det, men de aller, aller fleste oppfører seg slik man kan forvente. Vi har dessuten implementert en del kontrollrutiner for å fange opp de som måtte bli litt vel ivrige. Det skal være trygt og godt å reise med oss.

Hvorfor skal nordmenn på død og liv ut for å studere? Hva er galt med Blindern, Gløshaugen og Nygårdshøyden?

– Jeg mener at alle nordmenn har godt av et semester utenlands. Det handler blant annet om å komme seg ut av den trygge boksen som Norge er. Jeg mener, Norge er jo absurd …

Ja vel?

– Jeg mener det bør være en helt annen bevissthet om våre privilegier. Jeg

kan for eksempel bare gå å si opp jobben min nå, rusle ned på sosialen og ta meg et års pause. Poenget er: vi er så privilegerte at vi knapt vet det. For min del gikk det først opp for meg da jeg bodde et år i Costa Rica. Vi er heldige i Norge. Det ser du best når du står på utsiden.

Så vi bør ut for å eksponeres for verdens grusomhet?

– Nei, vi skal reise ut for å oppleve verden; få litt avstand og perspektiv på hjemlandet. Vi er en liten prikk på kartet. Dessuten er det en fordel om det ikke alltid er bare å ringe hjem til mor når kjøleskapet er tomt.

Martine Vik Magnussen og Pernille Marie Thronsen, to norske utvekslingsstudenter som begge er blitt drept i utlandet – til voldsom mediedekning her hjemme. Har disse tragiske hendelsene hatt noen betydning for dere? Har folk blitt mer engstelige?

– Nei, jeg kan ikke si det. Det er klart at en del foreldre selvsagt er bekymret, og at de ringer for å forsikre seg om saker og ting, men jeg tror ikke at disse hendelsene kan settes i noen sammenheng med en generell vegring for å reise ut. Vi har iallfall ikke opplevd noen redusert interesse. Jeg tror folk ser på disse hendelsene i et annet lys.

Bali, på sin side, forbindes stadig med terrorbombingen i 2002 og 2005. For mange er det antagelig den første assosiasjonen som melder seg …

– Ja, det har du nok rett i, og det er en utfordring. Vi var jo tilstede der allerede den gang. Det er klart at det var traumatisk, men vi har også fått tilbakemeldinger om at vi klarte å være en god støtte for de som havnet midt oppi det. Kanskje fordi alle studentene var innlosjert på samme sted, så vi visste hvor de var. Og fordi vi har hatt de samme ansatte der i ti år, med alt det innebærer av lokal kjennskap og tilknytning.

Tidligere var studieopphold i utlandet forbeholdt de privilegerte. Tilrettelagte søknadsprosesser og lavt kostnadsnivå har imidlertid bidratt til å demokratisere virksomheten.

Har det vært et uttalt mål for dere – å bistå arbeiderklassens døtre, de som ellers ikke ville greid å komme seg ut?

– Det er vel noe som har skjedd av seg selv, som en konsekvens av økonomiske forhold. Det har aldri vært noe formulert ønske fra vår side at «nå skal vi få Norge ut, liksom». Men som sagt, jeg tror nordmenn har godt av å komme seg litt ut.

Så det er en hyggelig tendens. Jo flere, jo bedre.

Nettstudier - AKADEMIA

Venter spent på søknader fra kreatiVe entreprenører Underveisvurdering er et stikkord, sier lektor i pedagogikk ved Høyskolen i Telemark.

Skribent Håvard Nyhus @havardnyhus

– Jeg har aldri kjent studentene mine så godt som etter at vi gikk over til mer nettbaserte løsninger, sier Petter A. Kongsgården.

Han er lektor i pedagogikk ved Høyskolen i Telemark og holder for tiden på med et doktorgradsprosjekt som undersøker teknologiens vilkår i forskjellige undervisningskonsept. Tesen er at teknologi og sosiale verktøy i større grad må integreres i læringsprosessen.

– Som jeg pleier å si: «vurdering er læring». Mange henger igjen i en forestilling der studenten leverer en oppgave – som så vurderes og stemples med en karakter. Men det er nettopp i interaksjonen mellom foreleser og student – i underveisvurderingen – at den gode læringen oppstår. Målsettingen må være å etablere gode plattformer der denne interaksjonen kan spilles ut.

Skype Dagens sosiokulturelle læringsteori organiseres ved å se på læring som sosial deltakelse i et praksisfellesskap. Kongsgården har hatt befatning med en rekke forskjellige plattformer – Fronter, Wiki, Nefsis – men er også opptatt av mer kommersielle aktører: – Jeg bruker for eksempel masse Nefsis. Det er en plattform høgskolen bruker, der jeg kan «møte» studentene mine i sann tid. Via headsett og webcamera, kan jeg både se dem og kommunisere med dem via PC-en. Vi kan dele dokumenter og ulike typer filer, skrive i hverandres dokumenter og lignende.

Kongsberg forteller at han også foreleser for studentene via denne plattformen.

– Jeg bor i Kongsberg, men jobber i Notodden. Likevel, med Nefsis er jeg tilgjengelig for studentene mine nær sagt hele tiden. Enten de er i USA, Frankrike eller Bø. De sender for eksempel en melding – så svarer jeg: «logg deg på om halvannen time, da er jeg ledig».

Denne muligheten eksisterer ikke i samme grad på campus, sier Kongsgården.

– Terskelen for å ta kontakt er kanskje høyere, avstanden større og tiden knappere. Med nett kan vi plutselig ta i bruk en langt større del av døgnet, noe som kan være helt avgjørende når tidsforskjellene er store. Jeg jobber ikke mer i dag enn jeg gjorde tidligere, men jeg jobber annerledes.

Dropper faglitteraturen?

Kongsgården forteller at han legger ut undervisningsnotater og –videoer, noe som i enkelte miljø har vakt litt skepsis med den begrunnelse at enkelte studenter dropper den grundige faglitteraturen og i stedet bare skummer gjennom notatene, og i forlengelsen av det: Studentene blir svakere til å argumentere og drøfte – de reduseres til å resirkulere power point-presentasjoner. Lektoren er uenig: – Enkelte mener at studentene kommer for «lett» til det ved at forelesningene legges ut. For eksempel ved at de blir mindre opptatt av å lese faglitteratur fordi de kan «høre» på en forelesning flere ganger isteden. Jeg opplever det helt omvendt. Studentene søker ikke å slippe billigst mulig unna.

Feedback og feedforward Snarere er det slik at studentene aldri har etterspurt mer veiledning enn det de gjør i dag, hevder Kongsgården.

– Feedback og feedforward intensiveres. Gjennom nettet etablerer vi dessuten en felles forståelse for hva som er viktig, blant annet at faglitteraturen fremdeles er uvurderlig. Flere av de teknologiske verktøyene legger i tillegg opp til en godt utbygd hierarkisk struktur.

Hva med ulemper? Fort at studiene «flyter ut» når alt foregår på nett og man ikke lenger trenger å møte til gitte tidspunkt?

– Igjen er det snarere snakk om det stikk motsatte. Interaksjon over nett er snarere noe som hindrer frafall eller at studentene «siger unna». Når studenten engasjeres og integreres i en læringsportal er det større sjanse for at hun blir værende.

Fleksible studier «En viktig gruppe blant nettstudentene er dem som av ulike grunner ikke fikk muligheten til å gjennomføre høyere utdanning i ung alder, og som tar igjen dette nå.

Slik får de muligheten til å utvikle seg i jobben, og eventuelt kvalifisere seg for ny jobb i samme bedrift.» Det melder Kristin Dahl, sjef for nettstudier ved Handelshøyskolen BI.

– En stor grad av fleksibilitet i studiesituasjonen gjør det enklere å kombinere studier med jobb, familieliv og andre forpliktelser. Man trenger blant annet ikke å møte opp til faste undervisningstider, sier Dahl.

Høgskolen i finnmark Har nå åpnet for søknader til sitt 3-åige internasjonale studium ”BacHelor of rock ´n´ roll entrepreneurs”. nå Venter de på respons fra kreatiVe sjeler som ønsker å gjøre lidenskapen sin til et leVeBrød. lærer forretninger og får studiepoeng studiet er unikt i norge, og retter seg mot musikere, produsenter, festivalarrangører og personer fra andre kreative jobbfelt som for eksempel fotografer og tekstforfattere.

- det viktigste er at man ikke utdanner seg Bort fra sin lidenskap. De fleste utdanninger er lagt opp etter en norm, der alle skal gjennom et hovedsakelig ensartet pensum. i andre enden av slike utdanninger er det kanskje lettere å si hva man er utdannet til. i ”rock ´n´ roll entrepreneurs” vil studentene i stor grad legge opp sitt eget pensum, i samråd med fagveileder. den kunnskapen og de evnene man har med seg inn i studiet avgjør hva man ”blir”. felles for alle er likevel læring og utvikling av entreprenørielle verktøy og grunnleggende kunnskap for å etablere og drive kulturnæringsvirksomhet; regnskap, budsjettering, markedsføring og ledelse, samt innblikk i hvilke lover og rettigheter som gjelder i bransjen, sier marit karlsen som er prosjektleder for nyskapningen på Høgskolen i finnmark.

-Vi ønsker søkere som er dyktige innen sitt fagområde. Vi gir for eksempel ikke gitartimer til lovende rockestjerner, men studentene skal få et mulighetsrom til å videreutvikle sitt eget uttrykk og forretningsidé, enten rent kommersielt, eller også relatert til offentlig og frivillig kulturarbeid. fokus ligger på entreprenørskap, forteller karlsen. internasjonalt studium utdanningen vil foregå på engelsk og man åpner for studenter fra hele verden. Karlsen mener de har laget et fleksibelt studium der man tar hensyn til studentenes behov; - det første studieåret vil man måtte være i alta i stor grad, men videre i studieforløpet når man skal lære mye gjennom praksis, så er ikke behovet like stort. er det noen som skal ut på en turné i løpet av studietiden så skal det legges til rette for det. Vi lager et individuelt studieforløp og en plan for de tre årene som fører fram til bachelorgraden. studentene vil ha hver sin fagveileder og hver sin eksterne mentor, så her er det snakk om tett oppfølging.

HVem kan søke? alle som brenner for sitt utrykk eller sin kreative forretningsidé kan søke. søkere må kunne dokumentere solid erfaring innen kulturbransje og enten ha generell studiekompetanse eller være kvalifisert gjennom realkompetansevurdering. Studiet starter til høsten og 30 motiverte kandidater skal velges med omhu. studiet har utvidet søknadsprosedyre, og hver enkelt søker vil få tilsendt et spørreskjema der de blant annet bes om å utdype sin erfaringsbakgrunn, motivasjon for å søke studiet og visjon for sin framtid som kulturnæringsaktør. en opptakskomité vil vurdere de innkomne søknadene, og deretter kalle inn kandidater til intervju, på høgskolen eller on-line. studiet koster ikke noe utenom den ordinære semesteravgiften ved høgskolen. søknadsfrist er 1. mars for studenter utenfor norden og 15. april for norske og nordiske studenter. I Norge kvalifiserer studiet til lån og stipend fra statens lånekasse. les mer om studiet Her: http://www.hifm.no/rnre

Subsidiert utdanning

BI har utført en omfattende undersøkelse blant sine 3.900 nettstudenter. De fant blant annet at en stor andel av nettstudentene får økonomisk støtte fra arbeidsgiveren sin. Rundt 50 prosent av studentene får dekket studieavgiften helt eller delvis. 82 prosent av de spurte mener at utdanningen vil påvirke deres lønns- og karrieremuligheter, og 92 prosent mener at de vil bli mer fornøyde med jobben etter studiene.

kontaktinformasjon: marit karlsen, prosjektleder mob. 922 22 583 marit.karlsen@hifm.no

kari jæger mob. 916 35 265 kari.jæger@hifm.no

13

AKADEMIA - PODCAST

Du trenger ikke lenger være immatrikulert for å følge forelesninger ved universitetet.

Skribent Håvard Nyhus @havardnyhus

iTunesU ble lansert i 2007 og er den delen av iTunes hvor akade mia kan dele kunnskap med omverdenen. De første til å legge ut materiale var prestisjefylte universiteter som Stanford, MIT og Yale. Andreas Brændhaugen, som studerer industridesign ved Stanford rett utenfor San Francisco, forteller at tjenesten stadig blir mer populær.

– Jeg vet om folk hjemme i Norge som følger de samme forelesningene som jeg gjør. Ikke nødvendigvis fordi de studenter, men mest fordi de bare er nysgjerrige og forelesningene gjerne holder et ekstremt høy nivå.

Brændhaugen forteller at Stanford befinner seg i front på en rekke forskningsområder, noe som betyr at det sitter en del «spesielt interesserte» rundt omkring i verden og følger forelesningene – ikke

minst på andre og konkurrerende universitet.

– Nå har jo Stanford fordelen av å kringkaste på engelsk, da. Men jeg tror det er mange på utsiden av norske universitet som ville være interessert i hva som foregår der også. Jeg kan i hvert fall tale for meg selv.

Trondheim Det er en oppfordring som sikkert finner gjenklang blant mange utdanningsministre. Det siste året har da også europeiske universiteter kommet etter. Først ute i Norden var NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS) som begge lanserte sine egne podkastingstjenester i 2009. I tillegg til mer formelle forelesninger kan studentene selv publisere filmer, studieprosjekt, workshoper, radioprogram, konserter og andre ting de måtte produsere på studiet.

– Responsen har vært overveldende, uttalte Thorleif Hallén, avdelingsingeniør ved multimediasenteret på NTNU. – Ikke bare blant studentene, men også folk utenfor campus har omfavnet tjenesten.

Studentene må møtes der de faktisk befinner seg.»

Oslo I fjor ble forelesningene til pliktfaget Examen philosophicum for første gang lagt ut i sin helhet som podkast ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Ambisjonen er å komme langt med å tilrettelegge for automatiske opptak av forelesninger ved alle fakulteter, sier Jon Lanestedt, seksjonsleder ved universitetets IT-senter (USIT).

De såkalte podkast-skeptikerne har vært bekymret for at studenter ikke lenger vil møte opp til forelesningen, og at de i større grad vil vegre seg for å stille spørsmål når forelesningen blir tatt opp. I følge Bent Kure, seniorrådgiver i Gruppe for digitale medier i læring (DML) ved UiO, er frykten uberettiget.

– Undersøkelser viser at de fleste studenter vil fortsette å møte opp på forelesning, og at de ikke vil være mer bekymret for å stille spørsmål, sier han til Universitas.

Thorleif Hallén, avdelingsingeniør ved multimediasenteret på NTNU er enig: – Vi gjorde en undersøkelse som viste at de aller, aller fleste foretrekker å møte opp og være tilstede. Podkastingen brukes som et supplement – om man vil ha noe repetert, eller hvis man har vært syk.

Atle Løkken, leder av NettOp, UiS sin enhet for nettbasert læring, har registrert det samme.

– Kun tre prosent foretrakk podkast

framfor å være tilstede på forelesninger, sier han til eCampus.

– Både denne undersøkelsen og andre tilbakemeldinger vi har fått, viser at podkast gir stor fleksibilitet i studiene og at det er et virkemiddel som tilfredsstiller andre lærestiler enn de vi tradisjonelt har basert oss på i akademia.

På samme tid viser to vitenskapelige artikler publisert i Science 2.0 og Journal of Science Education and Technology at klassiske undervisningsformer kan handle mer om forutinntatte holdninger, enn reelt kunnskapsutbytte. I begge studiene husket studentene mindre enn ti prosent stoffet – bare 15 minutter etter forelesningen.

Stavanger I Stavanger har tilbudet med podkasting særlig blitt populært blant de ferskeste studentene, forteller Karsten Tillerli på NettOp. – Unge er jo gjerne de første til å adaptere nye løsninger.

Han forteller at de også har satt opp en RSS-feed (http://podcast.uis.no) som kan brukes av studenter – ta for eksempel Linux-brukere eller Bill Gates-die hards – som ikke ønsker å knytte seg til iTunes-modellen. Tillerli forteller at han ikke er spesielt begeistret for monopolløsninger, men at det likevel var naturlig å knytte seg til iTunes, all den tid de rår over verdens største plattform.

– De har enormt store markedsandeler, og de fleste av studentene våre bruker nettopp iTunes. Så dette henger sammen med brukervennlighet. Studentene må møtes der de faktisk befinner seg. Kampen om prinsipper får vi ta en annen gang.

Bidrar til læring – Overrasket over antall nedlastinger Universitetet i Stavanger og Nor ges teknisk- naturvitenskapelige Universitetet i Trondheim er de to første og eneste norske læreinstitusjonene som podkaster digitale læremidler via iTunesU. iTunesU er verdens største samling av fritt tilgjengelige, digitale læremidler.

– Da UiS valgte å knytte seg til iTu14

nesU, var vår primære målgruppe om lag 80 studenter i en nettstøttet sykepleierutdanning, sier underdirektør Atle Løkken, leder av NettOp-UiS til eCampus.

– Med den ordinære sykepleierutdanningen har vi en målgruppe på om lag 600 studenter. Når vi ser på det begrensede antall studenter og at vi har et spesialutviklet innhold for podkast, er vi overrasket

over hvor stor mengden av nedlastinger vi har hatt på vårt innhold. Det overstiger flere ganger det antall studenter vi har innenfor de forskjellige fagområdene.

Samtidig opplever vi en rekke nedlastninger fra praktisk talt hele verden.

NTNU og UiS sine sider på iTunesU: itunes.ntnu.no // itunes.uis.no

UiS gjorde de en enkel undersøkelse blant om lag 100 sykepleierstudenter.

Undersøkelsen ble gjort blant de «ordinære» studentene, som følger opplegg og forelesning på campus. Disse studentene hadde ikke podkast som del av sitt pensum, men fikk disse tilgjengelig som «ekstra materiell». 76 prosent svarte at podkast i «stor» grad eller i «noen grad» bidrar til læring. Over halvparten bruker podkast under transport og ved hvile, mens 31 prosent svarte at de hørte på podkast før søvn, 27 prosent mens de gjorde husarbeid, og 27 prosent under trening. 21 prosent oppga at de brukte podkast på lesesalen. 61 prosent svarte at de foretrakk podkast framfor å lese faglitteratur, mens 51 prosent bruker podkast som et selvstendig utgangspunkt for oppgaveløsning.

Melvær&Lien Idé-entreprenør

Jepp, sparing er ikke spesielt sexy Det gir verken øyeblikkelig nytelse eller en snarvei til rikdom. Det krever litt selvpålagt disiplin og et snev av sunn fornuft. Men på lang sikt kan det gi mange muligheter og en trygghet som er verdt å spare til. www.skagenfondene.no. Telefon 04001.

Følg oss:

Kunsten å bruke sunn fornuft

PÅ MER. Sulten etter kunnskap er noe som varer livet ut. NKI har Norges bredeste tilbud innen nettstudier, og kan gi deg påfyll uavhengig av når og hvor du trenger det. Sjekk nki.no for mer info!

sulten-ad-clean.indd 1

28.02.11 10.00