19 minute read
om NOE? Deprimert og angsty? Kanskje du bør prøve psykedelia
PSYKEDELIARENESSANSEN TEKST MARCO REINERTSEN FOTO KRISTINE WATHNE
Advertisement
Journalisten Michael Pollan tok LSD, sopp og DMT fra en padde for å lære mer om psykedeliaens terapeutiske effekter.
Å 60-TALLET fant man ut at LSD og annen psykedelia kunne brukes til mye annet enn å gi deg selvtilliten til å danse naken på Woodstock. Psykedelia kunne også forandre liv i positiv retning. Forskning på behandling med psilocybin og LSD tydet på overraskende effektiv behandling mot behandlingsresistente mentale lidelser som angst, alvorlig depresjon og avhengighet. Så kom forbudet. Tross lovende forskning ble det vanlig å høre skrekkhistorier om psykedelia i aviser og i holdningskampanjer. Amerikanske myndigheter lanserte krigen mot narkotika og forskning på psykedelia stoppet. Blant våpnene var totalforbud, lange fengselsstraffer og aggressiv etterforskning. I USA er det nå klassifisert blant såkalte schedule 1 drugs, i selskap med blant annet heroin, kategorien som gir svært høy straff for bruk og salg. I det P
Michael Pollan (f. 1955) Amerikansk journalist, professor ved Harvard og forfatter, mest kjent for bøker om menneskers forhold til mat. Svogeren til Michael J. Fox. Ligner litt på Trond-Viggo?
Psilocybin Det psykoaktive virkestoffet i psilocybinsopper (for eksempel fleinsopp). siste har imidlertid holdninger endret seg og forskning på psykedelia er gjenopptatt. En som har gjort mye for å øke folks bevissthet om psykedelias behandlingspotensiale er amerikanske Michael Pollan. Han har skrevet bestselgeren How to Change Your Mind: What the New Science of Psychedelics Teaches Us About Consciousness, Dying, Addiction, Depression, and Transcendence. Nå er boka ute på norsk under den like kronglete tittelen Psykedelisk renessanse – Hva ny forskning på psykedeliske stoffer lærer oss om depresjon, bevissthet, avhengighet, dødsangst og transcendens (Flux Forlag, 2019).
OM DU HAR tatt opp masse fag på Sonans for å komme inn på psykologi og er redd for at narkotika skal gjøre deg arbeidsløs (igjen) kan du slappe av. Det er nemlig ikke bare å ta masse LSD, dra ut i skogen og komme frisk ut igjen. Om behandlingen skal være effektiv må pasienten følge et omfattende program med terapi og støtte fra såkalte guider, psykologer eller psykiatere som er erfarne psykedeliabrukere. Med andre ord: Fortsett på studiet, men skaff deg riktig type relevant erfaring. Etter noen bli-kjent-timer hjelper guiden pasienten med å finne ut hva terapien skal fokusere på. Guidene er også til stede under det som kan være opp til 10-12 timer lange tripper. Målet er å la pasientens sinn gå dit «det trenger å være», og gi forsiktige dytt i riktig retning om pasienten skulle føle at ting begynner å gå galt.
– Mange opplever bad trips fordi de kjemper imot opplevelsen. I stedet for bør man omfavne den. Ser du et monster, ikke prøv å løp fra det, men gå bort til det og spør hva det kan lære deg.
Denne måten å bli guidet på er ifølge Pollan en av grunnene til at man i kontrollerte tester med psykedelia-assistert terapi ikke har dårlige erfaringer. En psykedeliatripp kan, uansett hvor godt man kommer overens med et monster, være forvirrende. Dagen etter turen møter du derfor guidene igjen og har noe som kalles integration session. Her prøver man sammen å finne ut hvilke deler av trippen man kan bruke videre i livet, hva man har lært og hva man bør gjøre videre. I tillegg må man ta hensyn til det Timothy Leary på 60-tallet beskrev som set and setting, holdningen du har når du har når du går inn i en trip og det fysiske stedet du er på. Skal du bli kvitt depresjonen din bør du altså ikke ta LSD på vors under fadderuka rett etter at du har slått opp med kjæresten.
TRYGGE OMGIVELSER til tross, tar du nok LSD kommer du til å se mye rart. I boka skriver Pollan om en nikotinavhengig dame som under en psykedelisk trip fløy gjennom flere hundre år med europeisk historie og døde tre ganger. Etterpå innså hun at å ta livet av seg selv med sigaretter er dumt når man har så mange muligheter. Dette er kanskje ikke innsikt man trenger LSD for å forstå, men kombinert med terapi kan det være svært virkningsfullt. Ifølge Pollan sluttet hun på dagen.
– Psykedelia får innsiktene til å virke som dype sannheter i stedet for å virke banale. Røykere vet at nikotin ikke er bra for dem, men de klarer ikke å stoppe. Plutselig tenker de: «nei, dette er virkelig sant, jeg MÅ stoppe». Så klarer de det. William James skrev om den mystiske opplevelsen, som er veldig lik den psykedeliske, og kalte det the noetic quality, altså at innsikten man får underveis ikke oppfattes som meninger, men som sannhet og kunnskap.
Man har fremdeles bare veldig delvis kunnskap om hva som skjer i hjernen under en psykadeliatrip. Vi vet at det er reseptorer i hjernen som er involvert og at hjernens standardnettverk (stedet som forbindes med selvrefleksjon, fortid, fremtid og dagdrømming. journ. anm.) er mindre aktivt under en trip. Men vi vet ikke hva som skjer med reseptorene, eller hvorfor standardnettverket blir mindre aktivt. Pollan understreker at vi ikke vet helt hvordan antidepressiva fungerer heller.
HVORFOR PSYKEDELIABEHANDLING viser spesielt stort behandlingspotensial mot nettopp depresjon, angst og avhengighet kan virke merkelig fordi de fremstår som tre ganske ulike lidelser. Pollan mener derimot de har mye til felles. Psykiateren Thomas Insel mener de tre kunne være manifestasjoner av en lignende sykdom og at man må tenke på dem som symptomer i
stedet for kilden til problemer. Det ga mye mening for Pollan.
– Alle tre fører til en besatt måte å tenke på. Man er ikke i stand til å bryte ut av tankemønstre, og man grubler konstant. Psykedelia er veldig gode til å endre mentale vaner, og alle disse lidelsene handler om vanemessig tenking. Det er veldig vanskelig å få et perspektiv som bryter denne onde sirkelen.
I boka skriver Pollan om egne opplevelser under guidede turer på psilocybin, LSD og alles favoritt: 5-MeO-DMT, et stoff fra giften til Colorado-padden(!). Det går som det må gå: Han snakker med døde familiemedlemmer, flyr gjennom dataanimerte byer og ser en foss med vakre diamanter komme ut av tissen.
Mange forbinder LSD med folk som hopper ut av vinduet, bad trips og folk som blir gale. Er det ikke veldig farlig å ta psykedelia? – Det er ingen dødelig dose for hverken psilocybin eller LSD. Psykedelia er heller ikke vanedannende som metamfetamin, kokain og lignende stoffer. Risikoene er psykologiske. For mennesker som er disponert eller i faresonen for å utvikle schizofreni eller andre psykoselidelser, kan psykedelia være utløsende. Men det kan også trigges av å drikke mye alkohol eller av cannabis. Derfor sjekkes medisinsk historie og eventuelle diagnoser hos både pasient og familiemedlemmer nøye før pasienter får psykedeliabehandling.
UVETTIG BRUK av psykedelia på 60-tallet samt eksperimenter i regi av CIA får av Pollan mye av skylden for stoffenes dårlige image. De negative overskriftene tok til slutt livet av den lovende researchen på psykedelia. Men så, på 90- og 2000-tallet begynte folk å gjenoppdage gammel forskning og fikk lov til å gjøre ny. Pollan mener dette skjer akkurat nå fordi USA etter 9/11 ble mer opptatt av krigen mot terror, og at støtten til krigen mot narkotika ikke lenger er like populær. I tillegg, mener Pollan, vokste folk rett og slett opp. De som ble eksponert for LSD på 60-tallet ble eldre og tok over institusjoner som FDA og EMA, Det europeiske legemiddelbyrå. Pollan nevner også manglende resultater i behandlingen av psykiske lidelser som en viktig årsak. Forekomsten av depresjon, avhengighet, angst og selvmord øker, og vi har ikke spesielt gode måter å behandle dem på. Det har ikke skjedd mye siden 80-tallet, da antidepressiva kom. Behandlere er rett og slett desperate etter nye verktøy.
– Mange av legemidlene vi har er giftige, vanedannende, har alvorlige bivirkninger
og behandler bare symptomer. Om man plutselig får medisin som er trygg for kroppen og ser ut til å gi ganske raske resultater når psykiske lidelser øker, er det spennende. Det psykiatriske miljøet har vært veldig interesserte og åpne. De er ikke nødvendigvis overbevist ennå, men de vil se mer forskning.
I og med at erfarne guider er så viktige for å få resultater, hvordan skal dette bli en del av helsevesenet i stedet for å bare bli noe for rike som kan betale? Helsetjenester i de fleste vestlige land sliter allerede med ressursmangler. –Hvis det viser seg at dette er mer effektivt mot depresjon enn antidepressiva må det dekkes av helsevesenet. Det er sånn man demokratiserer det. Man gjør det godkjent som en medisinsk behandlingsform.
Pollan påpeker at psykedelia hverken er patentert eller dyrt å produsere. Det kan ironisk nok gjøre det vanskeligere å innføre fordi farmasøyt-firmaene ikke er interessert i medisin du bare tar én gang og ikke tjener særlig mye penger på.
– Firmaet Compass Pathway tester behandling med psilocybin mot behandlingsresistent depresjon i Europa. Planen deres er å tilby en pakke til helsetjenestene. Det blir mer økonomisk enn ukentlig terapi eller en daglig dose medisiner. Å skalere dette vil bli veldig vanskelig, du trenger jo mange trente guider. Det er ikke sånn at hvilken som helst psykolog kan gjøre dette. De må forstå den psykedeliske opplevelsen, og sannsynligvis ha hatt en selv.
Du skriver også om hvordan psykedelia kan hjelpe til «the betterment of well people»? – Alle sliter til en viss grad med depresjon, angst og avhengighet, enten det er til skjermen, narkotika eller sukker. Da virker det fornuftig at psykedelia kan hjelpe også disse. Det er ikke nok å bare å gjøre dette tilgjengelig til de med kliniske diagnoser, selv om det bør være første prioritet.
Du sa at du var redd for at du ble fulgt med på etter at boka ble publisert. Det er strenge straffer for bruk og besittelse av psykedelia. Har du hatt problemer med myndighetene? – Nei. Det var grunn til bekymring siden jeg skriver at jeg gjorde ulovlige ting, så jeg fikk to advokater til å gå nøye gjennom boka. Jeg skriver aldri når eller hvor jeg tok psykedelia. Det gjør det ikke til en nyttig innrømmelse uten den informasjonen.
Det er ikke nok å innrømme at du har gjort det? – Nei, hvis de ikke tar deg innen 3-5 år kan de ikke straffeforfølge deg. De må også vite hvilken stat det har skjedd i. Generelt sett har ikke psykedelia vært en prioritet, og det er ærlig talt fordi det er hvite og rike folk som bruker dem mest. Hvis afroamerikanere brukte psykedelia mer ville det blitt slått mye hardere ned på. Det er grusomt å si det, men det er det krigen mot narkotika viser.
Er det mange som tilbyr deg psykedelia? –Det har vært noen ubehagelige øyeblikk med folk som står i kø på boksigneringer og sier at de har «en liten gave» til meg, også er det små psilocybin-gummibjørner. Jeg tar ikke i mot.
Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet.
Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag enklere på samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012
1 & 6 MØTER TROND GISKE Desember 2005
I HAR SITTET innelåst i NATT&DAG-skyskraperen og skrevet uten stopp siden 1988, og sånt blir det aviser av. Masse aviser, hvis skjebne er forseglet allerede ved trykkpressens start. Før eller siden havner de feilsortert i pose i full fart nedover kontinentet, i peisen eller forsvinner fra jordens overflate under andre, mystiske omstendigheter.
Det er ikke KUN for gøy vi har sendt ett eksemplar av hver eneste utgave til Mo i Rana siden 1988, det er fordi vi har samlet et arkiv. Og nå har vi, med støtte fra Kulturrådet, digitalisert det. Til glede for deg som leser, og sannsynligvis til total, lammende angst for alle politikere turte å si ting med substans før internett kom og ødela ALT. Du kan trykke deg inn på nd.no/arkivet for å lese alt. Lenken fungerer ikke, sier du? Nei, det er ikke så rart, for dette er en papiravis. V
Han er blitt kulturminister, og oppesen som en tispe i løpetida. Han har fått lønnsøkning! Han legger igjen kortet i baren og kjøper runder til alle! Smil & Gift møter Trond Giske.
6Du er veldig flink til å danse. Det har vi sett. Har du gått på kurs? – Jeg har gått på danseskole. Almas danseskole i Trondheim. Der lærte jeg valsetrinn, rumba og cha cha cha. Men jeg har hatt usedvanlig lite nytte av den rumbaen. Det de egentlig burde lære deg på danseskole er jo det du har bruk for. «Hva gjør man på et dansegulvklokka to om natta?»
1Klåing, heter det. 6 Vi har mistet telefonen vår, og hele telefonlista med den. Vi tenkte du kunne hjelpe oss med å fylle inn hullene. Vi begynner med P. Har du nummeret til Pia Haraldsen? – Nei, det har jeg ikke.
6Pia Tjelta? – Ja, det har jeg. Men jeg kan da ikke sette det på trykk i Natt&Dag.
6Hvordan er hun I FORHOLD TIL Gerd Liv Valla? – Det er kanskje det rareste spørsmålet jeg har fått – noensinne. Øh. Det er umulig å svare på. Begge er veldig hyggelige. På hver sin måte. For å si det mildt.
6Hvordan ble du kjent med henne? – Via felles kjente. Det vil si Ari. 1 Ha ha ha. RETT I FELLA!! Vi er veldig snedige. Og du vanker med fiffen. Hvordan ble du venner med Ari og Märtha, og hvordan kan VI bli kjent med dem? – Ari ble jeg kjent med da han var relativt ukjent forfatterspire. Så det beste tipset er nok å se seg ut en spire med potensial og satse på at han gifter seg med en prinsesse. Men oddsene er nok ikke så store for at det skjer igjen med det første.
1Det har aldri slått deg at den kongefamiliegjengen kan ha sine grunner til at du får være med i klikken? Lenin sa noe om «nyttige idioter» … – Jeg kan kanskje være en idiot. Men spesielt nyttig er jeg nok ikke. Har ikke så mye makt som de kan benytte seg av i hvert fall.
6Hallo! Du er kulturminister, for svingende! – Ja, faen. Det er sant.
1Stemmer det at du tenner på jenter i bunad? At du har utviklet en aldri så liten fetisj der? Var det derfor APbeibsa iførte seg dette kostymet? – Hæ? Eh. Nei. Det stemmer nok ikke! (Ministeren blir en anelse rødere i ansiktet – journ. anm.)
1Hvis du hadde en gønner i ansiktet, og måtte spise bæsj, hadde du da valgt å spise din egen bæsj eller noen andres? – Hmm. Etter å ha sett hvordan VG slo opp Knut Arild Hareides svar på prompespørsmålene deres, er jeg veldig lite fristet til å svare på akkurat det spørsmålet. Beklager.
6Ti hi, jeg synes jeg ser det: «Trond Giske vil SPISE SIN EGEN BÆSJ».
1 & 6 MØTER KNUT ARILD HAREIDE April 2005
Han er jo bare barnet. Men hey, han er tross alt miljøvernminister i Norges land. Akkurat som Gro Harlem Brundtland en gang var! Dessuten er han mye penere.
6Når var sist gang du prompa skikkelig? – Jeg har veldig god kontroll. Jeg har ingen problemer med å holde tilbake en promp i sosiale sammenhenger. Full kontroll.
1Det var ikke det vi spurte om. Vi krever svar. – Jeg husker faktisk ikke.
1Men har du prompa skikkelig i heisen noen gang? Med vilje? – Nei. Aldri.
1Vi snakket med den trivelige spirrevippen Torbjørn Røe Isaksen fra Unge Høyre for en tid tilbake, og spurte om hvem han helst ville kline med, Per Kristian Foss eller deg. Det blir dermed naturlig å spørre deg om hvem du ville klina med av de to? – Jeg må nok svare Torbjørn Røe Isaksen. Stikkordet er alder.
6Hvor mange penger brukte dette departementet på å sende ut signerte bilder av deg til fansen i fjor, you handsome devil, you? – Rolig nå. Folk skrev inn og bestilte signerte bilder av Thorbjørn Berntsen også. Det koster ikke så mye.
1Vi vil ha et eksakt tall. – Det er jo et lite regnestykke, vi har sendt ut 40-50 bilder, vi sender med A-post, så det er ca fem kroner pr bilde, og så er det papiret. Resirkulert papir, så klart. Jeg vil anslå 300,- i alt.
FORTIDA
1 & 6 MØTER ERNA SOLBERG Mai 2004
1 & 6 MØTER SIV JENSEN Oktober 2000
Hun er et fuckings stjerneskudd på den politiske himmelen. Hun er frodig som et oljemaleri fra gamle dager. Hun får ordet «kommunalminister» til å høres ut som «statsminister». Når hun går nedover gata er det karneval i Oslo! Pest eller kolera, Mrs. Statsråd?
1Hva forbinder du med ordet sanselighet? – Hmmmmmmm … mmm …
6… mmmmm … – … jeg tenker på erotikk … 1 Ååååkeeeiii … 6 Men Erna. Hva mener du om forskjellige ting? – Som hva?
6Ting! Muslimske sjal, for eksempel? – Det bør være frivillig å gå med det. Og det er et stort element av gruppepress inne i bildet, så små barn har ikke noen reell valgfrihet. Men å forby det er ikke veien å gå.
6Krigen i Irak? – Ingen i regjeringen støttet invasjonen, ikke jeg heller. USA trodde sikkert at Saddam bidro til terrorisme, men det var nok et hevnmotiv inne i bildet også.
6Hvordan mener du man skal gå fram for å få et mer kvinnevennlig og mer moderne Islam i Europa? – Noe av det viktigste er at vi klarer å få en europeisk debatt om hva Islam sier. Det er faktisk mange europeiske skriftlærde som tolker Koranen annerledes. Det står jo i Koranen at man ikke tolerer tvang, allikevel har man tvangsgifte og omskjæring i enkelte muslimske miljøer. Problemet er at det finnes mange kulturelle fortolkninger, at en kulturell praksis får et religiøst preg. Kristendommen har jo også vært gjennom, og går fortsatt gjennom, slike tolkningsprosesser. I Bibelen står det at man ikke skal ta rente, samme sted som det om homofili står, faktisk. Men vi har helt glemt det ene…
6Vi er journalister, og har gjort research. Et google-søk på «Erna Solberg bazooka» ga 18 treff. Har du bazooka? – Nei, jeg nekter. Jeg har skutt med salongrifle, men det er det hele.
6Enda rarere er det at søket «Erna Solberg kristen» ga 666 treff! Har du leflet med satanisme i ungdommen? Hvis du var ung nå, ville du vært inne i metall og darkness? – Nei nei nei. Jeg var KFUK-speider.
6Du er jo en frodig dame. Gruer du deg ikke litt til Otto Jespersen drar på med A-materialet sitt, og kommer med fedmevitsene sine? – Det har jeg begynt å venne meg til. Såpass må man forvente. Men jeg merker at jeg blir større og større på karikaturtegningene. Jeg bare eser ut!
6Hva er din favorittdag: 8. mars, 9. april eller 17. mai? – Jeg svarer 17. mai. Enhver bergenser vil si 17. mai.
6Har du noen planer for 17. mai? – Jeg tror jeg skal til Os? 6 Os? – Ja, det er den kommunen til Terje Søviknes.
Er Siv Jensen smigret over å bli omtalt som Stortingets sexsymbol?
6Hender det at du noen gang bare stopper opp og ikke vet hva du skal si? – Å, ja. Det verste jeg vet er å late som om jeg vet noe jeg ikke vet. Jeg liker ikke å uttale meg om ting jeg ikke har greie på.
1Du har sagt at du må smile mer, og jobber med saken. Var det derfor du så så falsk ut sist gang jeg så deg på TV? – Nei, fy så frekk du er! Jeg skal si deg en ting jeg, veldig ofte er det mye press knyttet til en TV-debatt. Jeg har så mye i hodet at jeg glemmer å tenke på hvordan jeg tar meg ut. Jeg blir så konsentrert av å konsentrere meg at jeg får en sånn dyp rynke i panna. Men egentlig er jeg veldig blid.
6Hva befinner seg innerst i hjertet ditt? – Der befinner det seg mye rart. Mye av det er veldig privat, og det får ikke dere vite noe om. Men det er viktig å understreke at en politiker har masse følelser på tross av at de skal være huggestabber og tåle kjeft i mange år.
6Enkelte kaller deg Stortingets sexsymbol, er du smigret? – He, he, he. Nei. Det er hyggelig at noen liker hvordan jeg ser ut, men jeg ble ikke politiker for å konkurrere på de premissene.
1Nå er vel ikke konkurransen på Stortinget så veldig stor, da … – Det var dine ord …
6Du er jo singel, syns du det er noen sexy menn på Stortinget? – Nei. Men nå kan det være jeg fornærmer noen. La meg si det slik: De er ikke helt i min aldersgruppe.
6Du er jo faktisk en av de få politikerne her til lands som vet å kle seg. Hvordan i huleste har du havnet i samme parti som Vidar Kleppe og Eli Hagen? – Nei, det syns jeg er dårlig gjort. Jeg er så lei av at alle journalister synes det er greit å mobbe Frp-politikere for hår og klær, mens de ikke tør å gjøre det med andre politikere. Enkeltmennesker blir såra hver dag av det.
6Hvordan er Carl egentlig, bak masken? – Han er kjempesnill, omtenksom og veldig kunnskapsrik.
1Men hvorfor er han alltid så svett i ansiktet? – Er han det?
1Ja. – Det har jeg faktisk ikke lagt merke til.
6Unnskyld! Nei, nå snakker vi heller litt om bil. Frp er jo voldsomt engasjert i bil, vei, og dieselavgifter. Hva er drømmebilen din? – Det er avhengig av hvilken livssituasjon jeg er i. Hadde jeg vært en småbarnsmor med to unger så hadde jeg vært opptatt av å kjøre dem rundt i en bil som er sikker. Men med dagens avgiftssystem har ikke barnefamiliene råd til sikre biler, men ender opp i små blikkbokser som knuses hvis de kræsjer.
1Har du sett filmen Crash? – Kræsj? Nei. 1 Det burde du. Rapperen Big Pun, som nylig døde i ung alder av fedme, uttalte i et intervju at han først begynte å legge på seg da han fikk bil. Kommentar? – Man kan forske på mye rart og finne mange sammenhenger, men jeg er ikke helt sikker på det. Da tror jeg han hadde andre problemer enn at han kjørte bil.
1Men med lavere bilavgifter blir det jo enda flere pakistanere som kjører rundt i strøkne Mercedeser og BMWer? – He, he. Nei, vet du hva, altså. Jeg syns at alle som bor i dette landet her skal ha tilgang på gode, rimelige biler.
