NRKs 22. juli dissekerer det norske samfunnet

For å fortelle sannheten om 22. juli måtte serieskaperne Sara Johnsen og Pål Sletaune ta seg friheter.

FEM MILLIONER SANNHETER

or å komme seg til Norges høyeste takterrasse må man først ta heisen opp 25. etasjer, skyve til side en tung metalldør og klatre opp en parkeringshusaktig metalltrapp ytterligere to etasjer. Så står man der, på toppen av Postbygget, tidligere kjent som Postgirobygget og er for første gang likeverdig med Oslo Plaza. F

VI DELER utsikten med Sara Johnsen og Pål Sletaune, skaperne av NRKs 22. juli-serie. De hadde som mål å fortelle en sannhet om 22. juli og måten de valgte å gjøre det på var å gjennomføre en seksepisoders disseksjon av det norske samfunnet. Og kanskje er det derfor vi har tatt dem med opp hit, selv om Johnsen har høydeskrekk – dette må jo være stedet i Oslo man ser mest av dette Samfunnet. I tillegg var det i dette bygget Aftenposten, arbeidsplassen til seriens hovedperson (jada, Anine Welsh er hovedpersonen), holdt hus den sommerdagen for snart ni år siden.

Utsikten er pretty sweet.

«… man kan ikke late som at alt skal toppstyres og så går det fint.

«Vi kan ikke egentlig smykke oss med å ha vært så enormt samfunnsengasjerte i noen av våre andre pro sjekter. Veldig mye av det kom da vi begynte å intervjue folk.

OVER ÉN MILLION nordmenn har sett den mest sette episoden. Også kunstnerisk har serien vært en suksess. Den beste om 22. juli hittil? Ja!

Der Pauls Greengrass’ Netflix-film 22. July fremstod platt og overfladisk sett med norske øyne, og Erik Poppes Utøya: 22. juli fremstilte terroren som en ubegripelighet, der mantraet var «vi vil aldri forstå», prøver Johnsen og Sletaune på det helt motsatte, nemlig å prøve å forstå. Hvordan kunne det skje her? Hvorfor skjedde det akkurat da?

Pål Sletaune tror folk har hatt behov for å tenke ordentlig gjennom det en gang til.

P: – Hele idéen vår er å fortelle om de rundt. Han utdyper: – Det vi prøvde å gjøre tok vi fra The Wire, den journalistiske måten å jobbe på. Å ta utgangspunkt i virkeligheten. Vi tenkte ikke på hvilke serier vår serie skulle ligne på. Det kan ikke være slik at film- og TV-serier blir en evig selvrefererende greie som bare går og går av seg selv, uten input fra virkeligheten.

I MANGE AV lanseringsintervjuene duoen har gitt, har hovedfokuset vært på dette, altså «prosessen». De har snakket med folk i nødetatene, folk på sykehusene og i politiet – ja, generelt sett vært så grundige i research-arbeidet en nesten må være når en skal lage drama basert på 22. juli. Men er det en fare for at dette fokuset på arbeidsprosess gjør at vi går glipp av noe av det serien forsøker å formidle? Sagt rett ut: at det er sterke strømninger i det norske samfunnet som direkte eller indirekte førte til terrorangrepet? Burde vi ikke snakket om de hatefulle idéene som ulmer der ute – fortsatt? Bør vi ikke skrote New Public Management en gang for alle?

Den er de ikke med på, Johnsen og Sletaune, som forresten også er et gift ektepar, med det innebærer av handleposer med julegaver som skal byttes, lune spørsmål, små dult og smil underveis. Det karakterene bryr seg om og er frustrerte over – innsparingstiltak, stoppeklokke-omsorg, overtid og sviktende kommunikasjonslinjer – kommer fra nettopp prosessen.

S: – Vi kan ikke egentlig smykke oss med å ha vært så enormt samfunnsengasjerte i noen av våre andre prosjekter. Veldig mye av det kom da vi begynte å intervjue folk. Da kom disse historiene som man ble veldig overraska over. S: – I begynnelsen ble vi veldig opptatt av konsulentbyråer og hvordan de påvirker politiske prosesser. Hvordan konsulentbyråer har vært involvert i den fusjonen ved Ullevål. Det fikk vi høre om fra legene. Det var ikke noe vi visste om på forhånd. Vi var kanskje litt blåøyde, kan man si?

DET SOM SJOKKERTE aller mest, var å oppdage at Norge har veldig mange systemer der de på toppen egentlig ikke vet noe om hva dem under dem driver på med. Politimestre er ikke politi lenger. Det heter bare sjef nå. Og sjefe kan man gjøre hvor som helst. Denne måten å organisere institusjoner gjør det vanskeligere å snakke sammen, mener Johnsen.

S: – Det finnes offentlige systemer der du ikke kan krangle med sjefen uten å få en følelse av at okei, da får jeg ikke den stillingen. Det var litt overraskende for meg.

S: – Jeg syntes også det var veldig rart å høre om rapporteringen. At leger på traumestua må skrive rapport om hvilke kanyler som er brukt, liksom. Fordi det er en økonomi! Man tenker at et sted, i visse situasjoner, så oppløses den økonomiske tankegangen, at det gjelder det å redde, da er det liv og død. Det er ikke sånn at man lurer på om man skal sende helikopter til Utøya fordi det koster penger. Man tenker at sånn er det ikke. P: – Men sånn er det. S: – Ikke så enkelt da! P: – Neida. Det er spissformulert. De økonomiske modellene som McKinsey (konsulentbyrå journ.anm.) bruker, ble utviklet i bilfabrikkene i Detroit på 30-tallet. Akkurat de samme prinsippene som er laget for å lage en Ford raskest mulig, brukes for å få et sykehus til å bli lønnsomt. Man skal ikke være så veldig smart for å skjønne at det kanskje er feil tankegang.

REGNESTYKKENE SOM ble gjort for å finne ut hvor mye Ullevål sykehus var verdt, var helt ned til bestikket. Man telte gafler, skjeer og kniver. Hva vil det lønne seg å gjøre med 8000 skjeer, mon tro? Det kan jo tenkes at gaflene bør legges ut på anbud, mens knivene bør være helseforetakenes ansvar. Så får fylkeskommunen styre med skjeene. Ja, det er lett å harselere med markedstenkningen som Johnsen og Sletaune tar et oppgjør med i 22. Juli, men det er grunn til at New Public Management slo gjennom i utgangspunktet. Det offentlige behøver koordineringsmekanismer.

P: – Det er jo egentlig verdens beste innsalg. Vil vi få mer ut av våre felles penger? Ingen vil si nei til det. Skal vi drive ting mer effektivt? Ja, selvfølgelig! Men hvis man bruker en modell som viser seg å gjøre det motsatte, så må man også tørre å si det.

S: – Og det er viktig å lytte til de menneskene som faktisk jobber der ute. Hva er det politimenn føler de ikke får gjort? Man må lytte til de menneskene, man kan ikke late som at alt skal toppstyres og så går det fint.

P: – Det blir som om Blücher kommer inn Oslofjorden og man tenker «mja, de er så dyre disse kulene, vi venter».

Dere har sagt at dere er opptatt av at sannheten om 22. juli ikke skal bli forvrengt. Men hvor sikre er dere på at det dere viser er sannheten? P: – Hva er sannhet? Ikke sant. Dette er en dramaserie, det er viktig. Det er ikke en dokumentarisk gjengivelse av det som skjedde. Men vi har beholdt faktaene i bunnen. Virkeligheten i seg selv er utrolig rotete, hvis man skal lage film av den så må man uansett ta valg. Det er viktig at folk leser seg opp, ser dokumentarer og fyller ut vårt bilde.

Fiksjonalisering åpner for en klarhet. Er fiksjonene sannere enn virkeligheten? P: – 22. juli har fem millioner forskjellige sannheter. Vi kan ikke påberope oss en sannhet, men det er en dramatisk sannhet, og vi har etterstreba å få det så sant som man får det.

Så tar vi heisen ned til gateplan igjen. Vinduene ut mot rundkjøringa mellom Postbygget og det forhatte Galleri Oslo-bygget kaster sterke refleksjoner. To menn som ser ut til å være østeuropeere bruker glasset som speil. De barberer seg og tar gelé i håret og bryr seg ikke om at vi trasker forbi. Norge fortsetter. Sara Johnsen (f. 1970) Regissør og manusforfatter Kjent for: Upperdog (2009), Rosemari (2016) Aktuell med: serieskaper NRKs 22. juli

Pål Sletaune (f. 1960) Regissør og manusforfatter Kjent for: Budbringeren (1997), Naboer (2005) Aktuell med: serieskaper NRKs 22. juli

22. juli

Dramaserie, NRK Premiere 05.01.2020 Serieskapere: Sara Johnsen og Pål Sletaune Regi: Pål Sletaune Medregi: Gjyljeta Berisha Manus: Sara Johnsen (hovedforfatter), Pål Sletaune, Kjersti Wøien Håland og Gjyljeta Berisha Produsent: Elisabeth Tangen Eksekutiv produsent: Ivar Køhn

6Vi har hørt et rykte om at ingen av sønnene dine stemmer på Arbeiderpartiet.

1Ikke engang dine egne BARN vil ha deg som statsminister! – I min familie er det veldig respekt for at det du stemmer er et privat valg og jeg er godt overens med mine barn i diskusjonen om viktige samfunnsspørsmål. Og det var for øvrig en nyhet.

1Så godt overens virker det ikke som dere er. 6 Hva er planene deres for å unngå at alle potensielle Ap-velgere lekker til partier med en mye tydeligere appell til ungdommen, som MDG, Rødt eller SV? – Nå er jo Ap det største partiet i skolevalgene, selv i et år hvor vi ikke gjorde det så godt som vi ønsket. Og jeg har tro på at Ap og Auf med et sosialdemokratisk budskap om rettferdighet og at vi der skal nå klimamål samtidig som vi skaper jobber, at det kan treffe unge mennesker.

1Dette spørsmålet stiller vi på vegne av … hmm … ALLE. Hva gjør du hvis du skal gå bananas? – Da skreller jeg en banan.

1Herregud. 1 … Du vet at ingen bryr seg om at politikere er snille eller slemme lenger? Og at du kan si HVA du vil? Du er fri! Du kan si banneord og du kan være kriminell. Ingen bryr seg! Du er fri!!!!! – Jeg kan nok være en del friskere i private lag hvor jeg er fri for sånne som dere. Og da kan jeg være privat.

1Hva betyr det? Si banneord? Karakteristikker av folkegrupper? – For eksempel, det kan skje. Men den åpne følelsen av sånn helt frihet for meg er å stå ned på ski i stor fart.

6Hva roper du til folk når de står i veien i skisporet? – Når man møter bikkje i sporet og sånn må man bare rope høyt nok, gi lyd fra seg.

6Hva roper du da? – Hoi! 1 Nørd. 6 Men kunne du ikke ropt «Nå kommer Jonas Gahr Støre her!». Er ikke det mer effektivt? – Det er for lang setning, jeg kjører så fort at det går ikke. Jonas Gahr Støre (f. 1960) er Arbeiderpartiets leder, og er sammen med Reiulf Steen den eneste lederen av partiet siden krigen som ikke har vært statsminister. Han elsker ski, yoga og å snakke om Nord-Norge, men er ikke like glad i å mene noe om ruspolitikk. Smil & Gift møtte ham dagen etter at Frp gikk ut av regjering.

JONAS GAHR STØRE

6Da vi intervjuet Jan Bøhler sa han, under sterkt press, at favorittminoritetsgruppen hans i Norge er tamilene. Hva er din? – Eh … Jeg tror jeg vil si samene. Det er et urfolk og det har Norge et særlig ansvar for. Jeg kommer akkurat fra et besøk i Nesseby hvor jeg besøkte en samisk skoleklasse som jeg ble veldig rørt over å møte. Barn som lærte samisk som førstespråk i dagens Norge, det er et viktig spørsmål for identitet og kultur.

1Hva synes du om sangene til Jan Bøhler? – Jeg liker bildene bedre enn lyden.

6Hvorfor liker du ikke lyden? – Jeg er veldig glad i Jan Bøhler. Både det politiske engasjementet og hans gutteaktige evne til å i komme i kontakt med unge mennesker, fra mange kulturer.

6Vi må snakke om det borgerlige kaoset. Gikk Frp ut av regjering av taktiske årsaker? – Ja.

6Hvorfor? – De orket ikke ansvaret det var å styre et land. Og ville ha fri posisjon til å si bramfritt hva de mener, velge budskap som kan splitte og høyne temperaturen. Det klarer de ikke i regjering, og da måtte de ut.

6Har de ventet på en mulighet? – Det er NATT&DAG jeg møter nå, er det ikke?

1Haha. – Jeg tror Siv Jensen ikke klarte å stå imot trykket fra deler av partiet om å få snakke i store bokstaver, hoppe på enkle løsninger og profilere seg, som er det motsatte av å måtte ta ansvar for vanskelige saker.

6Nå kan Krf og Venstre skryte av at de har sparka Frp ut av regjering. Tror du de feirer? – Ja, jeg tror de er tosidige. Jeg tror de opplever at en spenning er borte internt i regjeringen, men de mister flertallet. Og de mister jo ikke Frp, for Frp er jo partiet de må gå til i alle saker på Stortinget. Og da må de finne en løsning med et Frp som skal være friere, friskere og rankere.

6Gjelder det også i ruspolitikken? Senterpartiets Kjersti Toppe har sagt at de er villige til å snakke med Frp om rusreformen. – Det er et behov for en reform på rusområdet. Det ligger en veldig grundig NOU til grunn for hva politikere kan velge, og den har veldig viktige vurderinger av hvordan vi kan gå fra strafferettspleie til helsepleie for de som er mest utsatte. Det er det vi i Ap arbeider med, men vi har ikke landet konkrete posisjoner i den saken ennå.

6Det er mange som er bekymret for Aps standpunkter innen rus. Mener dere politiet fortsatt skal ha anledning til å straffe?

1Og ja, tvungen urinprøve må regnes som straff. – Vi har ikke gått gjennom denne saken punkt for punkt, posisjon for posisjon. Men vi har i vårt program mål om at ruspolitikken må innrettes bedre for å hjelpe de menneskene som trenger hjelp. Vi er ikke for en legalisering av stoffer som i dag ikke er tillatt, men vi er nødt til å oppdatere politikken i forhold til det samfunnet vi lever i.

6Bør det fortsatt være anledning til å tvinge folk til å avlegge urinprøver? – Vi har ikke diskutert disse sakene i partiet, så det ønsker jeg ikke å kommentere.

6Hvor mye vil en eventuell legaliseringsbølge i USA ha å si for Norges ruspolitikk? – Ingen er isolert i sitt syn på spørsmål knyttet til rus, det er kulturelle endringer som skjer mellom land. Men hvilke vedtak som gjøres i amerikanske delstater er ikke avgjørende for hvilke vedtak som vi skal gjøre i Norge.

1Men det blir mindre press fra amerikanske myndigheter til å drive en hard ruspolitikk? – Det er fortsatt uklart, for det er et sterkt ideologisk skille mellom de føderale myndighetene og presidenten i USA og det som skjer i en del delstater. Her ligger den amerikanske modellen i et ganske stort spenn.

6Erna beskrev Trump som en «normal mann med sans for humor». Hvordan vil du beskrive ham i en setning? – Han er en mann. Og hvilken humor han har har ikke jeg erfart.

6Hihi. 1 Har du varit med en kille? – Unnskyld?

1Har du varit med en kille? – Eh, nei.

6Har du hatt lyst? – Nei. 6 Angrer du på at ikke gjorde det i ungdommen? – Nei.

1Er det mange fine damer på bikram yoga? – Mange fine damer og mange fine menn! Unge mennesker i alle aldre.

6Har du fått noen venner der? Yoga-venner? – Det er et veldig behagelig sted hvor jeg kan gå, nikke hyggelig til folk, gå på trening og gå ut igjen uten mer styr.

6Det er ingen som spør deg om hvorfor vi ikke kan legge ned oljebransjen på bikram yoga? – Nei, for eksempel. Det er det ingen som spør om.

1Si en ting du er misunnelig på Jens Stoltenberg for, og en ting du ikke er misunnelig på han for. – Ikke misunnelig på skiteknikken hans.

6Er han dårlig til å gå på ski? – Nei, men jeg er bedre. Jeg er jo egentlig ikke misunnelig på Jens Stoltenberg, men jeg må jo finne et …

1Det er en setning jeg ikke hadde trodd på nesten uansett hvem som sa det. At man ikke er misunnelig på Jens Stoltenberg. Han virker som om han har det bra. – Ja, men jeg har det jo veldig bra jeg og. Jeg sier ikke at jeg skulle hatt jobben hans, det tenker jeg at han skal få ha i fred. Han får jobbe mye utenriks som var mitt hovedfag da jeg var statsråd. Noen ganger er jeg litt misunnelig på det.

1Du var mye i tax-freen? – Nei, aldri i tax-free. 6 Hva var det siste du skrev til ham på sms eller messenger? – Det var ganske nylig, da jeg skrev «Ja, jeg er på WhatsApp»

6I mange år har det blitt snakket om Giske og Tajik som dine etterfølgere. Det ser ikke ut til at det blir noen av dem. Kan du si tre overbevisende grunner til at det blir Marianne Marthinsen. – Her er jeg konvensjonell. Arbeiderpartiet har en leder, han er motivert for jobben og har et langt tidsperspektiv.

6Og er fysisk sterk? – Og er fysisk sterk og psykisk veltilpass. Så han bruker ikke tid på den type spørsmål.

6Hvis du hadde sett Trond Giske med en hund i skisporet foran deg, hva hadde du ropt da? – Hoi!

1Det spørs hva han hadde gjort med hunden, si!

1Har du noen gang stått i bar overkropp og strammet alt du kan for å se hvor sterk du ser ut? – Ja.

6Når var sist gang du gjorde det? – Hehe. Jeg går på yoga, da. Da hender det at du må gjøre det.

1Du MÅ ikke? Du velger å gjøre det. – Ja, jeg velger å gjøre det. Det er ikke veldig imponerende, da. Men det er nok til at jeg tenker at her er det noe å gå videre med.

6Haha. 1 Roper du når du gjør det? – Nei.

1Ikke «hoi» engang? – Nei.

1Hvis du skulle kjøpt hasj av noen på Stortinget, hvem hadde det vært mest sannsynlig at kunne skaffet det til deg? – Da sier jeg Jan Bøhler. For hvis det passerer hos ham har det skjedd en revolusjon. Det er en ikke-tenkelig problemstilling.

6Han har mange kontakter, men jeg tror ikke han ville … – Nei, Jan er en lov og ordenmann.

6Ehh, kunne… – Men jeg ville ikke kjøpt hasj!

6Nei. – Bare så det er … Få med det. legg som hindrer mulighet til å utvikle tjenesten hele veien.

6Dere fremstår litt på defensiven hvis dere bare vil stoppe privatiseringen og ikke nasjonalisere ting som ennå ikke er i en krise? – Nasjonalisere er et litt fremmed ord i norsk retorikk, men jeg mener for eksempel at det offentlige på sikt bør ta ansvar for Barnevernet fullt og helt.

1Kan du nasjonalisere Egon og legge det ned? – Det tror jeg er et godt eksempel på et tilbud som bør være privat.

6Hvis, eller når, det er jo hypotetisk om du blir statsminister, hvilken verdensleder gruer du deg mest til å ha møte med? – Jeg har møtt mange statsledere som jeg ikke ville hatt på privat middag før, og gruer meg ikke til å møte noen. Jeg mener det er viktig å møte folk, også de man er mest uenige med. Hvilke verdensledere som er tilgjengelige i 2021, 2022, det vet vi jo ikke helt nå. Men jeg har ikke for vane å grue meg til møter.

1Er det noen som lukter bedre enn andre blant lederne? – Jeg sniffer ikke så mye på dem.

1Det hender jo at man kjenner en liten ... dunst. – Jeg har ikke noe inntrykk av at den topplederen luktet over en annen toppleder. Men om budskapet deres stinker, det er jo en annen sak.

6Hvem er en av de du har møtt som du ikke ville invitert på middag, da? – Presidenten i Uganda som ville argumentert for dødsstraff for homofile, han er jeg ganske sikker på at jeg ikke ville hatt glede av å spise et måltid med.

6Hva hvis det ble legalisert? – Det er en hypotetisk problemstilling.

Rådgiver: Hehe. det kunne du kanskje svart nei på, eller? – Hva da? Rådgiver: Om du ville kjøpt hasj om det var lov. – Jeg har ikke kjøpt hasj og har ikke tenkt å gjøre det heller, så det må du ta med.

6Litt good ol’ Arbeiderparti er det igjen i dere, tross alt: Luftambulansetjenesten bør nasjonaliseres, har du sagt. – Den er nasjonal, men jeg mener den bør være en del av sykehusenes tjenester. Det å lyse ut noe på anbud som varer i ti år er veldig fastlåst i et opp6 Hvordan smalltalker man med en sånn person? Hva sier du? «Hva har du gjort i dag»? – Det var noen år siden jeg møtte han, om en samtale som handlet mye om det. Hvis målet er å ha en samtale så må man jo komme inn i den samtalen. Hvis målet er å slå fra deg med det du mener, også løpe ut igjen, så gjør du jo ikke noe særlig inntrykk. Så du må ha litt smalltalk. Og folk liker å snakke om landet sitt og det de er opptatt av, og det er ofte en god start.

1Forteller du hvor mye en øl koster i Norge? – Det er sjeldent det som får i gang samtaler med verdensledere, uavhengig av hva de måtte lukte.

55 « M ange fine damer og mange fine menn!

25

ved framvisning av sTUdenTBevis sTUdenTraBaTT på pizza