Ketamin og politifolk som ruser seg

TEKST LUDVIG FURU ILLUSTRASJON ANE BARSTAD SOLVANG

I LØVENS K-HOLE

«

Du kommer hjem fra jobben og har lyst til å ta deg et glass vin, hvorfor ikke ta 40 mg ketamin i stedet for, liksom.

Vi spurte en ansatt i politiet som elsker ketamin om politiet selv pleier å bruke ulovlige rusmidler. Spoiler: de gjør det.

– Første gangen jeg ble kjent med ketamin var på et sånt forsøk på Rikshospitalet. Da fikk jeg det intravenøst i armen, og hadde en helt fantastisk nær døden-opplevelse.

Du havnet i et K-hole på Rikshospitalet? – Ja, jaja, absolutt, hehe.

Mannen vi prater med, som er ansatt i politiet, har lang fartstid med alternative rusmidler. Han ble spesielt glad i dem da han fikk avsmak for alkohol etter å ha slitt med avhengighet.

Etter episoden på Rikshospitalet fikk han øynene opp for ketamin, og tar det i perioder hver dag. Det funker mot søvnproblemene hans.

– Aldri høye doser over tid, da. Men jeg bruker det for å få en rus også, i hverdagen. Du kommer hjem fra jobben og har lyst til å ta deg et glass vin, hvorfor ikke ta 40 mg ketamin i stedet for, liksom. For meg er det mye bedre. I tillegg har det en veldig antidepressiv effekt for meg, som også varer over tid.

POLITIET, SOM DE fleste vet, hater narkotika. Faktisk så mye at de er villige til å straffe folk for å bruke det. I desember, da Rusreformutvalget la frem utredningen sin som sa at rusavhengighet bør møtes med helsevesenet fremfor justissektoren, var politidirektør Benedicte Bjørnland tidlig ute med stille seg kritisk til en legaliseringspolitikk.

Faktisk såpass tidlig ute at hun ikke hadde lest rapporten ennå. Den ble ikke offentliggjort før tre dager etter innlegget hennes på NRK Ytring. Motviljen til forandring skapte reaksjoner, blant annet hos jurist i Civita, Torstein Ulserød. Han svarte med en kronikk der han skrev at « Det er utenfor politiets mandat å mene noe om hvor mye rusbruk samfunnet tåler».

En sta direktør er én ting, men hva er de individuelle politibetjentenes holdning til ulovlige rusmidler? Finnes det rusliberale konstabler, som på dagtid løper etter fjerne tenåringer på Vaterland og på kvelden slapper av med en joint?

– Det er ikke bare jeg som bruker, for å si det sånn. Det er mange. Haha.

Hvordan vet du det? – Vi diskuterer det i lunsjen i kantina, selv om politifolk i utgangspunktet ikke kan snakke om det. Det er et tabu. Men hvis man er åpen først, så kommer det folk og betror seg. Det første man får høre er at det er mange politifolk som røyker cannabis når de først er på tur i Nederland og Spania, for eksempel.

Hva er det mest av? – Det er nok mest cannabis. Noen bruker amfetamin … Så er det urinprøver i politiet, da, så det legger litt bånd på hvor Ketamin

Utviklet i USA i 1962. Brukt som dissosiativ bedøvelse på dyr, og mennesker under Vietnam-krigen. Popularisert som rekreasjonelt rusmiddel i Europas klubbkultur på 90-tallet. Det regnes nå som et nisjedop. Blir i hovedsak importert til Europa fra Kina og India, selv om det også er oppdaget produksjon i Nederland. Ble rundt år 2000 oppdaget at gir store og raske effekter mot depresjon, og ble 16. januar godkjent som legemiddel i Norge. Har visstnok hatt sinnssyke kallenavn som: «mauve», «jet», «super acid», «1980 acid», «super C» og «special LA coke». Normal dose er 20- 50 mg (sniffet), i følge Rusopplysningen.

Politiet

Fanger tyver, o.l.

mye de kan kose seg med.

Er det mye stjeling fra bevislagere eller? – Hahaha, ja. Hehehe.

Sånn som på film?? – Haha. Ja.

Ja, det er det? – Jaja.

Så det skjer på ekte. – Det skjer.

AVHENGIG AV DOSERING kan ketamin gi vidt forskjellige effekter. I lave doser kan det virke som en stimulant. Tar man mer kan det ha hallusinogene, og antidepressive effekter. Tar man enda mer blir hallusinasjonene så omfattende at du «forsvinner», og havner i et såkalt K-hole. Legemidlet var i utgangspunkt et bedøvelsesmiddel for mennesker og dyr på 60- og 70-tallet. På 90-tallet ble det til en viss grad popularisert som et nytt og spennende motedop, og var i følge flere Dagbladet-oppslag fra 1999 «livsfarlig». Men det ble aldri like viktig for ravere som ecstasy, selv om mange ketaminbrukere ser på seg selv som en del av den demografien.

Ketamin har altså et bredt bruksområde. I januar ble det legalisert som antidepressiva i Norge, og venter bare på å bli markedsført.

Hva med skadevirkninger? EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, red.anm.) mener det er skadelig for hukommelsen ved regelmessig bruk. – Skadevirkningene er ekstremt overdrevet. Jeg har lest mye forskning på dette her. For å få skader etter bruk må man bruke ekstremt høye doser over lang tid. Det kan ha en avhengighetsskapende virkning, i alle fall for min del, men den er psykisk, ikke fysisk.

Kan ketamin brukes til hva som helst? – Noen ganger tar man seg en øl eller to for å slappe av, og andre ganger drikker man fordi man er furten og har lyst til å koble av. Noen ganger drikker man til og med på jobben. Jeg foretrekker å bruke andre rusmidler til det.

En kompis av meg tok ketamin og sa han følte seg som Langbein, kan du kjenne deg igjen i det? – Ja! Det er jo avhengig av hvor mye man tar. Det som er vanlig er at man dissosierer og føler man mister kontakt med kroppen. Kanskje opplever man at kroppen gjør det den gjør, også er du med på turen. Derfor er det lurt å ikke gå

«Det første man får høre er at det er mange politifolk som røyker cannabis når de først er på tur i Nederland og Spania.

rundt for mye.

Har du tatt det på politifest? – Nei. Hehe. Men jeg har tatt LSD.

Er ikke det veldig noia? Løvens hule-opplegg? – Nei, assa, hvordan skal de oppdage at du mikrodoser på LSD?

Nei, hvis det er politietterforskere til stede? – Du er i en setting der ingen har kompetanse på det, og ingen mistenker deg. Og alkohol svekker dømmekraften. Så når de andre sitter og har slurpet i seg så mye vin og sprit at de begynner å bli kjipe, så går jeg og legger meg.

Du har aldri vært nære å bli tatt før? Mistenkt på jobben? – Nei, aldri.

Ikke som du vet, nei? Kanskje de har en sak på deg? – Haha. Hvem vet, kanskje, men jeg tror ikke det er noen som har meg i kikkerten. Det er såpass mange som holder på med dette her.

MANNEN SIER HAN i flere anledninger har diskutert ruspolitikk med andre i politiet. Når samtalen er god og fortrolig sier han at de fleste innrømmer at de ikke ser noen mening i straffen. Han sier det føles ugreit å jobbe i en organisasjon som promoterer disse holdningene og sammenlikner kulturen med sånn det var med homofili i liknende instanser før det ble legalisert i 1972. Alle vet de finnes, men ingen tør anerkjenne det.

– De sier det er spennende å springe etter folk, men at det er ikke noe mening i det. De føler ikke de gjør en samfunnsnyttig jobb. Samtidig vet de at hvis de uttaler seg kritisk, så er det slutt på karrieren. Det blir lagt merke til. Det er veldig synd.

Hvilke rusmidler synes du burde bli legalisert? – Alt som går an å få tak i på gata. Man burde få kjøpt det på et kontrollert utsalg. Hadde unge fått opplæring i rusmidler i konfirmasjonsalder, som en inngang til voksenlivet, så hadde man fått bukt med mye misbruk fordi folk hadde kunnet planlegge bruken. Det hadde redusert skadene også.

Tror du dagens strafferettede politikk gjør noe med menneskesynet til betjentene? – Ja. Det snakkes jo om, det å springe etter narkomane. Jeg tror rett og slett at det er noe de synes er morsomt. I stedet for å prøve å oppklare voldtektssaker, som har en mindre umiddelbar reward.

Det er noe de ler av i lunsjen? – Jaja, det har jeg snakket med flere om, som ikke vet hva jeg driver med. Det er liksom gøy, morsomt, det er litt action. Horekunder er også morsomt å ta. Da er man der og tar dem på fersken.

Patrulje kan fort bli en skam-safari, altså. – Safari er et godt ord for det. Politikken går utover menneskesynet. Når det er en idé om at noen er kriminelle, i stedet for at man gjør kriminelle handlinger … Da er veien kort til å tenke at man er født sånn, og at man fortjener straffen på grunn av det.

«Det snakkes jo om, det å springe etter narkomane. Jeg tror rett og slett at det er noe de synes er morsomt.

Hvor optimistisk er du for fremtiden? – Det er stadig flere i politiet som tør å snakke om det, men ikke åpent. Du ser jo hvor utrolig sakte det går med LEAP Skandinavia, for eksempel. De har ikke mange medlemmer, selv om de kunne hatt ganske mange om det ikke var å tabubelagt, haha.

LEAP, ELLER LAW Enforcement Action Partnership, et nettverk av tidligere justisansatte som jobber for en ny rusreform. Professor ved Politihøgskolen, Paul Larsson, er med i styret i organisasjonen. Han sier det er vanskelig å si noe om ruskulturen innad i politiet grunnet manglende data.

– Vi hadde planer om å gjøre en undersøkelse på Politihøgskolen av studentene, selvsagt fullstendig anonymisert, men det ble lagt på is. Det har blitt gjort noe liknende i Danmark, og den viste jo at bruken var forholdsvis lik normalen blant den unge delen av befolkningen.

Hva tror du, da? – Skulle du bli tatt for å bruke et slikt stoff har du sunket veldig dypt i mange politifolks øyne. Rusbrukere oppfattes gjerne som en problembefolkning. Holdninger er jo én ting, hva man gjør er noe annet. Det er innlysende at det er noen som røyker og bruker, men omfanget er det vanskelig å si noe om.

Den ketaminglade politiansatte vi har snakket med er imidlertid overbevist om at det er flere skapliberale enn man skulle tro.

Volda er særlig kjent for medieutdanningene sine, tradisjonsrike og innovative lærerutdanninger og et kreativt og godt studentmiljø med et mangfold av lag, organisasjoner og festivaler som Volda Animation, dokumentarfilmfestivalen, X2 og andre. Høgskolen i Volda tilbyr bachelor- og masterstudium innenfor: • Administrasjon, planlegging og ledelse • Estetiske fag, kunst- og musikkfag • Helse og sosialfag, sosionom og barnevern • Historie og religion • Idrett og friluftsliv • Lærer- og barnehagelærerutdanning • Medie- og journalistfag • Språk og litteratur

Les mer på: hivolda.no

SPORT

Vi utdanner deg til FREMTIDENS YRKER

Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport, juss, samfunnsfag og IT.