Karriere trn oktober

Illustrasjon: Ingunn Dybendal

Natt&Dag - Siden 1988

INNHOLD 4

LEDER 10

13 6

Det har blitt enda mer attraktivt å bli i Trondheimsregionen etter studiene.

MED HUMANIORA I BAGASJEN Veien til arbeidslivet er ikke nødvendigvis brolagt med «harde» realfag. ................... 4-5

APP-ETITT FOR UTVIKLING Kan mobiltelefonen bli for Trøndelag det oljen er for Rogaland og fisken er for Nord-Norge? .....................................................................6

25 MINUTTER TIL JOBB! Det var aldri noe diskusjonstema om vi skulle bli igjen i Sør-Trøndelag, sier Øyvind Smogeli. Han og kona valgte Skaun kommune. ...........................................8

FREMOVERLENT «Flere arbeidsgivere kan være mer frampå.» Hans Petter Wenngren er 29 år gammel og allerede Finanssjef i TrønderEnergi. ............................................... 10

SNARVEIEN TIL EGEN BEDRIFT Det er gode muligheter for å starte egen bedrift i Trondheim. .................................... 11

BLÅ ETTERSPØRSEL

I TRONDHEIMSREGIONEN er vi svært glade i våre mange studenter. Unge talenter fra hele Norge, og verden forøvrig, kommer hit for å ta utdanning ved våre fremdragende utdanningsinstitusjoner. Mange drar fra regionen når de er ferdig studert. Sånn skal det være. Vi deler gjerne med resten av nasjonen og verden.

Det vi er opptatt av, er at ingen skal føle at de må dra herfra fordi det ikke fins muligheter for dem her.

I kampen om de gode hodene banker stadig flere fra nasjonens arbeidsliv på døren til våre utdanningssteder, på jakt etter talenter som kan bidra. Kanskje ikke så rart at vår egen regions arbeidsliv dermed kan bli litt usynlig for studentene i Trondheim. Paradokset er at halvparten av den årlige veksten på 4000 nye innbyggere er arbeidsinnvandrere og deres familier.

De kommer fordi våre virksomheter trenger dem. Det viser at det er mange muligheter for talenter her i regionen.

VI ER ALLER mest kjent for våre teknologimiljø og våre teknologibedrifter. Teknologibedriftene vokser raskt både i antall og omsetning, og god rekruttering er avgjørende. Men det er ikke bare de som rekrutterer. Her i regionen har vi mange bransjer som er i vekst og som trenger påfyll av kompetanse. Akkurat nå er det ca 950 ledige stillinger ute på Finn.no.

I denne utgivelsen møter du noen av de unge talentene som har sett mulighetene og valgt å bli her, av mange forskjellige grunner. Noen fordi de ønsker å fortsatt være trøndere, noen fordi jobben var så spennende at de ikke kunne si nei, noen fordi karrieremulighetene her ble ansett som større enn andre steder, og noen fordi totalpakken her var bedre enn den de kunne få andre steder i Norge.

Vi skal kunne leve det gode liv utenfor jobben også.

I Trondheimsregionen er det mulig for nyutdannede å kjøpe seg sin første bolig, eller komme seg ut av en liten leilighet og over i en familiebolig uten å bli ruinert. Og best av alt, fremdeles med kort avstand til jobb og fritidsaktiviteter.

Her kan du stå opp hvor som helst i regionen, ha kort reisetid til jobb, og samtidig rekke å dra en tur i fjell og mark eller oppleve kultur, alt på samme dag.

I en ny undersøkelse kommer det frem at Trondheimsregionen er den storbyregionen i Norge hvor folk bruker minst tid på pendling til og fra bolig og jobb. Billig er det også!

VI VIL PÅSTÅ at det nå er enda mer attraktivt å bli i Trondheimsregionen etter studiene. Vi har totalpakken. Og husk, vi tar gjerne i mot de som har vært utenfor regionen en periode også.

Jon Hoem Daglig leder Trondheimsregionen

Ingen skal føle at de må dra herfra fordi det ikke fins muligheter for dem her.

Trondheim er veldig bra på teknologi, men vi trenger også blårussen, sier Øystein Skiri i Boost Communication ................................................................... 12

FINAST PARFYMEN VA LUKTA TA OLJE OG SJØ Ung og lovende i oljebransjen. ......................................................................................13

EN GLAD LAKS De tidligere NTNU-studentene i Havtek svømmer med gründerstrømmen. ................14

2

Redaktør Håvard Nyhus Skribenter Martin T. Johannessen Anders Tangenes Marius Svaleng Andresen Art Direction LOAD AND CLEAR AS

Foto Signe Fuglesteg Luksengard Eivind Skorstad Ingunn Dybendal Økonomi Martin Espeland Utgiver NATT&DAG AS

Trykk Media Norge Trykk Oslo Opplag 8500 NATT&DAG Trondheim Postboks 4410 7418 TRONDHEIM www.nattogdag.no

Trondheimsregionen Trondheimsregionen

Visste du at det finnes over 1000 ledige jobber i Norges mest attraktive storbyregion?

www.trondheimsregionen.no

MYKE FAG

Veien til arbeidslivet er ikke nødvendigvis brolagt med «harde» realfag.

TEKST MARTIN T. JOHANNESSEN FOTO SIGNE FUGLESTEG LUKSENGARD HAR DU NETTOPP begynt å studere på Dragvoll? Følt på mindreverdighetskompleksene allerede? Kanskje tenkt at det du lærer på campusområdet langt oppi huttiheita ikke kan måle seg med kunnskapen som formidles til studentene

RUNE HÅKONSEN Rune Håkonsen, 27 år, kommer opprinnelig fra Skien og flyttet til Trondheim i 2004.

I baklomma har Håkonsen en bachelorgrad i filmvitenskap fra Dragvoll. I dag jobber han som journalist i NRK P3, blant annet som spill- og filmanmelder. Telemarkingen forteller at det var tilfeldighetene som førte ham til Sør-Trøndelag. Håkonsen forventet militæret, men ble av en eller annen grunn aldri innkalt til tjeneste. I panikk rømte han til Trondheim og Dragvoll.

– Jeg tenkte at et år med filmvitenskap kunne vært interessant. Jeg har alltid vært veldig interessert i film og hadde tidligere jobbet som kinomaskinist i Skien, sier han.

Hvordan ble filmvitenskap relevant for videre jobb?

– Det er nok ikke bare utdanningen på Dragvoll som har ført meg til den jobben jeg har i dag. Den relevante kunnskapen er nok like mye knyttet opp mot studentradioen og det frivillige arbeidet jeg la ned der. I Radio Revolt (tidligere Studentradioen i Trondheim) gjorde jeg mange praktiske erfaringer, både organisatorisk og journalistisk. Samtidig ga filmvitenskapen meg en viktig faglig ballast i møte med filmer og spill.

Har du noen gang angret på at du studerte på Dragvoll?

– Jeg ville aldri byttet ut tiden på Dragvoll med noe annet. Fagene var kjempespennende og det var et veldig godt miljø på linja.

I kombinasjon med studentradioen var det helt topp. Min far har alltid sagt at det å gå

på Gløshaugen – Trondheims Galtvort – der de virkelig kloke hodene studerer?

Se deg i så fall i speilet én gang til.

De finnes nemlig: «myke» humaniorastudenter som slo seg på brystet og fikk jobb i Trondheim etter endt studietid.

NATT&DAG møtte tre stykker som har lyktes på arbeidsmarkedet.

på universitetet ikke handler om hva du lærer, men at det er en dannelsesreise. For meg handlet det mye om hvordan man faglig kan argumentere for seg på en god måte.

Hvordan opplevde du det faglige nivået på studiet?

– Svært bra. Jeg tror at mange av studentene ikke er klar over det internasjonale kaliberet til mange av foreleserne på Dragvoll. Samtidig skjønner jeg at mange kan føle seg litt «lost» i sine første dager på Dragvoll. Jeg husker for eksempel min første forelesning med Stig Kulseth (en slags levende legende på Dragvoll, red. anm.). Han kom deisende inn i forelesningssalen med et flagrende skjerf rundt halsen, satte seg på kateteret, og begynte å puste demonstrativt – lenge! Så sa han, endelig: «Hva ER film?» Akkurat da tenkte jeg: «Oh, shit, nå har jeg kommet til høytflygende akademia.» Jeg følte meg mildt sagt fortapt.

Hvorfor ble du igjen i Trondheim?

– Å studere i Trondheim var først og fremst fint fordi miljøet var magisk bra. Jeg flyttet hit med en tanke om å bli i byen ett år, men miljøet gjorde at jeg nå har blitt værende i ni. Trondheim er en utrolig trivelig by og spesielt de siste årene har jeg blitt veldig glad i den. Dragvolltiden var kjempeflott, men jeg tror det er smart å ha et realistisk perspektiv på hva man forventer av utdanningen sin.

Husk at filmvitenskap ikke er en yrkesutdanning. Jeg legger ikke skjul på at jeg var på rett plass til rett tid, og at det jeg har mye å takke tilfeldighetene for at jeg har den jobben jeg har i dag.

Jeg tenkte å være i Trondheim i ett år, men miljøet gjorde at jeg nå har blitt værende i ni.

4

MYKE FAG

THOR RICHARD ISAKSEN Thor Richard Isaksen er 30 år og fullførte i 2009 en mastergrad i statsvitenskap ved Dragvoll. Isaksen kommer opprinnelig fra Gursken i Møre og Romsdal, men har bodd i Trondheim siden 2003. I dag driver han sitt eget selskap: Isaksen kommunikasjon.

Etter endt studietid flyttet Isaksen til Oslo og relevant jobb, men reiste tilbake til Sør-Trøndelag bare et halvt år senere. Han og hans samboer bestemte seg for å satse i Trondheim, og kort tid etterpå fikk Isaksen tilbud om å være daglig leder i reklame- og kommunikasjonsselskapet Tibe PR. I 2012 bestemte Isaksen seg for å satse selv.

Hvorfor tror du mange studenter på Dragvoll frykter at de ikke vil lykkes på arbeidsmarkedet?

– Jeg tror at instituttlederne og administrasjonen på Dragvoll må ta på seg mye av skylden for det. For få er flinke til å fortelle studentene at de har gode muligheter på arbeidsmarkedet etter endt utdannelse. På Gløshaugen er det annerledes; der er man flinke til å motivere studentene sine. Mange av studentene på Dragvoll får nok en sjokkopplevelse når de skjønner hvor godt de kan gjøre det på arbeidsmarkedet.

Når skjønte du selv at du kunne få det til?

– Da jeg gikk på gründerskole i Boston skjønte jeg at jeg hadde gode muligheter.

Jeg gikk i klasse med studenter fra indøk og studenter fra NHH, og innså at de ikke var noe flinkere enn meg. De hadde imidlertid et helt annet syn på arbeidsmarkedet enn det jeg var vant med. De var fremoverlente og uredde. Det var svært verdifull erfaring.

Jeg skulle bare ønske at instituttlederne på Dragvoll fikk hue ut av ræva og begynte å fortelle studentene sine at de faktisk er verdt noe.

Mener du at Dragvoll har et ufortjent dårlig rykte?

– Ja, og jeg mener at det ikke er studentene sin feil. Jeg tror at mye av feilen ligger hos administrasjonen, som ikke er opptatt av å selge kompetansen de tilbyr. De er heller ikke aktivt opptatt av å utveksle informasjon om hvordan tidligere studenter klarer seg på arbeidsmarkedet.

Men kompetansen er der?

– Så absolutt. Jeg kjenner veldig mange flinke folk som har Dragvollutdannelse. Det er likevel bemerkelsesverdig at de som klarer seg best i næringslivet, også er de som ikke har kjøpt den pakken som de ble servert av instituttet. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn. De er fryktelige flinke på Gløshaugen til å fortelle studentene at de er flinke. Det var aldri noen på Dragvoll som fortalte meg at jeg hadde gode muligheter på arbeidsmarkedet.

Hvorfor er Trondheim en fin by å studere i?

Og hvorfor er det fint å bli igjen etter endt studietid?

– Du har muligheten til å synke inn i et fag eller et fagområdet som interesserer deg. Det er en kjempemulighet om du har funnet din greie. Det er dessuten et veldig høyt nivå på de faglige ressursene. Du kan være trygg på at du serveres det siste fra start til slutt. Jeg anbefaler også alle å delta aktivt på siden av studiene. Bli med på Samfundet! Det er gull verdt, og er noe jeg har hatt like mye omsetning på som mastergraden min senere i arbeidslivet.

Mange studenter får nok en sjokkopplevelse når de skjønner hvor godt de kan gjøre det på arbeidsmarkedet.

AKSEL TJORA Aksel Tjora dro fra hjemstedet Eidsvoll i 1986, for så å havne i Trondheim. Han begynte å studere data på NTH (datidens Gløshaugen) – et semester han minnes som det verste i sitt liv.

– Alle som var i kullet var enere fra sine klasser på videregående og var vant til å ha full oversikt. Samlet i et stort auditorium ble det et utrolig kjør og jeg mistet helt inspirasjonen. Ingen turte å stille de dumme spørsmålene, fordi alle var så jævla stressa på at man måtte ha kontroll på absolutt alt.

Det negative inntrykket av Trondheim endret seg da Tjora ble mer involvert på Studentersamfundet. Og ikke minst da han endret linje fra data til industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk). I 1991 var Tjora ferdig utdannet sivilingeniør. Han jobbet med systemutvikling i Telenor, men gikk lei og fikk tilbud om en stipendiatstilling ved NTH (etter å ha invitert seg selv til intervju). Samtidig begynte han å studere sosiologi, og tok deretter en doktorgrad i dette. I dag er Tjora sosiologiprofessor. Han forklarer at fagovergangen handlet mye om at han trivdes mer med å jobbe med mennesker enn med teknologi.

Hvorfor tror du at mange på Dragvoll føler seg usikre i møte med arbeidslivet?

– Sosiologifaget, i likhet med mange andre fag på Dragvoll, er et veldig privilegert fag, siden det er så stort og bredt. Men denne bredden er for mange studenter et problem. Man vet at man kan jobbe med mange forskjellige ting, men ser ingen eksplisitt retning. Jeg mener at man tidligere i studieløpet bør finne ut av hva man kan gjøre senere. I sosiologien er det for eksempel verdt å spørre seg selv: hva kan sosiologien løse? Skal man jobbe med fattigdomsproblematikk, helse eller miljø, eller kanskje teknologi eller byutvikling? Det er viktig å være litt løsningsorientert, og ut i fra det tenke en framtidig jobb.

Hvordan kan denne trenden endres?

– Studentene må være mer på hugget.

For få er engasjerte og tør å stille de kritiske spørsmålene. Hvis man virkelig tror på noe og brenner for noe, står det hovedsakelig bare på om man tør å formidle dette, også i en faglig sammenheng.

Hva er positivt ved det å studere på Dragvoll kontra Gløshaugen?

– På mange av linjene på Gløshaugen går du veldig fort inn i et tradisjonelt, strømlinjeformet mønster. Jeg tror dette kan ha noen uheldige sider, der studenten aldri stopper opp for å tenke: «Hva er det jeg jobber med nå? Har jeg egentlig lyst til jobbe i Kværner eller Statoil?» Dette skjer i mindre grad på Dragvoll. Relasjonen til arbeidslivet er ikke den samme, ikke like tilrettelagt, og man må tenke mer selvstendig over hvordan man kan få brukt seg selv og sitt fag senere på arbeidsmarkedet.

Noen gode råd til nye studenter i Trondheim?

– For min egen del var det utrolig viktig å bli en del av Studentersamfundet. Jeg tenker at Samfundet, Uka og Isfit – det som er knyttet til studentfrivilligheten – har mye av æren for det gode studentmiljøet i byen. Å bruke tid sammen med andre i slike sammenhenger er enormt mye verdt.

Du ble igjen i Trondheim. Hvorfor det?

– Jeg synes Trondheim er en fin by å bo i, og det handler mye om at det er en akkurat passe stor by. Jeg er i Oslo innimellom – det er veldig fin by, det. Hovedstaden har for eksempel noen uteplasser man gjerne kunne hatt i Trondheim. Men når det kommer til stykket, er det ikke så ofte man får besøkt alle disse kule plassene. Det koker ned til at det er mer enn nok plasser i Trondheim til den tiden man har. Det er også deilig at man ikke trenger å bruke altfor mye tid på å transportere seg selv fra et sted til et annet.

Trondheim er en fin by å bo i, og det handler mye om at det er en akkurat passe stor by.

5

SPILL- OG APPUTVIKLING

APP-ETITT FOR UTVIKLING Kan mobiltelefonen bli for Trøndelag det oljen er for Rogaland og fisken er for Nord-Norge?

TEKST ANDERS H. TANGENES ILLUSTRASJON ANETTE MOI APP-OSTLENES GJERNINGER I august passerte mobilspillet Fun Run over 30 millioner nedlastninger, og tronet en stund øverst på App-stores liste over de mest populære gratisapplikasjonene i USA. Spillet, som med det danket ut alle de store internasjonale spillselskapene, så verdens lys på en lesesal på NTNU. Gjengen bak spillet heter Dirtybit.

Fra å være prosjektet til de to datateknikkstudentene Nicolaj Broby Petersen og Erlend Børslid Haugsdal, har Dirtybit etter hvert blitt en bedrift med åtte ansatte i Trondheim.

Men Dirtybit og deres løpende dyr er ikke den eneste mobilapp-suksessen i Trondheim.

Byen huser blant andre Wordfeud-gründer Håkon Bertheussen og app-giganten Zedge.

Sistnevnte har blitt lastet ned over 75 millioner ganger, har ligget på topp 20-listen til Google Play i tre år og ble inkludert i Times sin liste over de 50 beste appene i 2013. I tillegg er selskapet en av samarbeidspartnerne i NTNU sitt utviklingsprogram Applab, som har som mål å skape et fagmiljø for apputvikling i Trondheim. Det kan virke som om byen har funnet ut hva den skal leve av når sodden tar slutt.

TOK VOLDSOMT AV Zedge-gründer Tom Arnøy forteller at han for åtte år siden så en åpning i mobilmarkedet.

– Folk hadde stadig mer lyst til å gjøre telefonene sine personlige. Før kunne man jo bare kjøpe ringetoner og lignende, men vi

innså at det kom til å endre seg i fremtiden.

Derfor lagde vi mer eller mindre Youtube for mobilt innhold, hvor brukerne kunne laste opp ting. Zedge er altså en oppdagelsestjeneste og distribusjonsplattform for spill, ringetoner og bakgrunnsbilder, sier han.

Zedge ble fort populært og da Androidtelefonene kom, klarte de å bryte gjennom på det amerikanske markedet også.

– Ja, da tok det av noe voldsomt. Men vi er populære over hele resten av verden også, spesielt i India, sier Arnøy.

I dag har selskapet 27 ansatte i Trondheim, samt kontorer i New York med fem ansatte og én person i San Fransisco. I tillegg har de planer om ti nye ansettelser i Trondheim i løpet av det kommende året.

I STARTFASEN Trondheimsselskapet Bizgames Studios, som ble startet i 2012, håper en dag å kunne forsyne seg fra det samme bordet som Zedge og Dirtybit nå spiser av. De lanserte i sommer sitt første mobilspill, Factory Biz. – Factory Biz er et forretningsspill, eller et såkalt tycoon-spill. Det går ut på at man driver en fabrikk, og produserer varer for å skape profitt. Man konkurrerer med venner om å bli mest verdt, sier Espen Arnøy, som for øvrig er broren til Zedge-Arnøy.

Så langt har spillet blitt lastet ned i overkant av 20 000 ganger og Arnøy sier tilbakemeldingene har vært gode. Factory Biz har til nå kun vært tilgjengelig på Iphone, men om to uker kommer Ipad-versjonen. Spillet er gratis å laste ned, men brukerne betaler ved å kjøpe produkter inne i spillet. I dag består

Trondheim er på høyde med Silicon Valley på det teknologiske, men mangler mye markedskunnskap, erfaring og risikokapital.

6

Bizgames av tre personer, men Arnøy håper å kunne utvide virksomheten.

– Målet er å skape arbeidsplasser i spillbransjen i Trondheim. Miljøet er veldig lite i byen, så om man vil ha arbeidsplasser, må man lage dem selv, sier han.

TRONDHEIM SOM APP-BY Tom Arnøy i Zedge tror Trondheim kan bli et senter for app-utvikling og sammenlikner byen med Silicon Valley i California.

– Det tar tid å skape et miljø, men det er gode muligheter i Trondheim. Byen har en viktig ingrediens: menneskelig kapital. Det er riktignok begrenset i antall, men hodene vi har er gode. Trondheim er på høyde med Silicon Valley på det teknologiske, men mangler mye markedskunnskap, erfaring og risikokapital.

Han peker på manglende penger som den største utfordringen.

– Det er ikke lett å få tak i kapital i Trondheim. Det er veldig få fond som skyter penger inn i prosjekter i sine tidligste faser, og de som finnes har ikke historie for å investere i mobil- og nettbaserte prosjekter, sier han.

STADIG TRANGERE NÅLØYE Zedge-Arnøy tror ikke at det er noe fare for at app-forbruket er en boble som kommer til å sprekke med det første.

– Nei, det er ingen fare for at behovet for apper kommer til å forsvinne. Folk vil fortsatt ha spill, musikk og andre produkter. Men nåløyet blir trangere og trangere. Stadig flere store aktører bruker mye midler for å markedsføre sine produkter, noe som gjør det vanskeligere å slå gjennom når man er liten.

Det er Bizgames-Arnøy klar over at blir en utfordring for hans nyoppstartede selskap.

– Det er veldig vanskelig å bli synlig i App Store når det er så mange om beinet.

Etter hvert håper jeg å få nok inntekter til å markedsføre oss slik at flere skal få opp øynene for oss. Og til å lage nye spill, naturligvis.

LAST NED UTEN WIFI I det stille har Apple doblet grensen for hvor store apper det er mulig å laste ned utenom wifinettet til iOS-enheter. Tidligere var grensen på 50 MB, men i den nye iOS 7, som ble tilgjengelig for brukerne 17. september, er grensen hevet til 100 MB. Inntil mars i år var grensen på 20 MB, noe som var til ergrelse for en del utviklere.

Blant annet fikk den norske kjøtt-giganten Gilde problemer med en av sine iOS-apper. Bransjebladet Kampanje.com meldte at «Gilde gikk i app-fella». Den gangen var grensen på 20 MB, noe som kjapt ble overskredet på apper med Retina-tilpasset grafikk og mye funksjonalitet.

Også for spillutviklere har begrensningen vært et problem. En del av app-nedlastingene skjer spontant, og ofte mens brukeren er utenfor rekkevidden av et trådløst nett. Men ved å tvinge brukeren til å laste ned ytterligere nivåer i spillene, har flere utviklere kommet seg rundt begrensingen.

HAR DU BEHOV FOR Å HENTE UT TALL OG RAPPORTER NÅR DU ER BORTE FRA KONTORET? Med tjenesten Regnskapsinfo blir regnskapet ditt oppdatert daglig, hvor du enkelt får tilgang via vår nettside. På denne måten har du full økonomisk oversikt, og kan følge bedriftens regnskap etter hvert som nye tall og bilag legges inn.

I Regnskapsinfo er alt tilgjengelig: • Resultatregnskap • Bankoversikt • Kunde og leverandørreskontro • Fakturaer/dokumentarkiv mm Ta kontakt med våre engasjerte rådgivere for mer informasjon.

DET ER BARE FORDELER MED Å SKANNE BILAGENE TIL OSS REGNSKAPSFOKUS Med engasjerte og kompetente medarbeidere, både i Trondheim og på Hitra, leverer vi regnskapstjenester, økonomisk rådgivning og ledelse.

Selskapet er autorisert og jobber med både små og store virksomheter.

HAR DU BEHOV FOR Å HENTE UT TALL OG RAPPORTER NÅR DU ER BORTE FRA KONTORET?

– engasjement bak tallene

“

Med tjenesten Regnskapsinfo blir regnskapet ditt oppdatert daglig, hvor du enkelt får tilgang via vår nettside.

På denne måten har 1. Du mottar post og faktura. du full økonomisk oversikt, og kan følge bedriftens regnskap etter hvert som nye tall og bilag legges inn.

Gjør hverdagen litt enklere.

FåDET økonomisk oversikt –Å uansett tidBILAGENE og sted.

DET ER ER BARE BARE FORDELER FORDELER MED MED SKANNE Å SKANNE BILAGENE TILTIL OSS OSS 2. I stedet for å sette bilagene i en perm som senere skal leveres til din regnskapsfører, skannes bilagene rett til Regnskapsfokus.

DET ER BARE FORDELER MED Å SKANNE BILAGENE TIL OSS Thoning Owesensgt. 35 C, 7044 Trondheim. Telefon 09567, mobil: 915 50 100.

1. Du1. mottar Du mottar post og post faktura. og faktura.

IBARE Regnskapsinfo er alt tilgjengelig: DET ER FORDELER MED Å SKANNE BILAGENE OSS DET ERAvd. BARE FORDELER MED Åwww.regnskapsfokus.no SKANNE BILAGENE TILTIL OSS Hitra: Fillan Kai, 7240 Hitra.

• Resultatregnskap • Bankoversikt • Kunde og leverandørreskontro • Fakturaer/dokumentarkiv mm

2. I stedet å sette bilagene i en perm 2. I stedet for å for sette bilagene i en perm som som senere skal leveres din regnskapsfører, senere skal leveres til dintilregnskapsfører, skannes bilagene til Regnskapsfokus. skannes bilagene rett tilrett Regnskapsfokus.

Ta kontakt med våre engasjerte rådgivere for mer informasjon.

2. I stedet å sette bilagene i en perm 4. Bilag 4. Bilag som er som skannet er skannet arkiveres arkiveres i en kasse i en kasse 2. I stedet for å for sette bilagene i en perm som 3. som Vi behandler bilagene omgående, slik atslik at 3. Vi behandler bilagene omgående, senere skal leveres din regnskapsfører, og kan ogmakuleres kan makuleres etter etter at årsoppgjøret at årsoppgjøret er ferdig. er ferdig. senere skal leveres til dintilregnskapsfører, regnskapet ditt tilditt enhver tid ertid oppdatert. regnskapet til enhver er oppdatert. skannes bilagene til Regnskapsfokus. skannes bilagene rett tilrett Regnskapsfokus.

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE. DET ENKLE ER OFTE DET BESTE.

Du mottar og faktura.

1. Du1.mottar post post og faktura.

4. Bilag som er skannet arkiveres i en kasse og kan makuleres etter at årsoppgjøret er ferdig.

2. I stedet forlegger å legger sette bilagene i enDetperm som RevisorRevisor Om duOm ønsker du ønsker Du harDu tilgang har tilgang til et til et er Det kostnadser kostnadsmottarmottar bilag bilag ANDRE ANDRE vi dine vi mottatte dine mottatte faktura faktura oppdatert oppdatert regnskap regnskap fra fra besparende, besparende, ved at ved at elektronisk elektronisk skal leveres til din regnskapsfører, Med engasjerte og kompetente medarbeidere,DET ENKLE ER OFTEsenere DET tilBESTE. betaling til betaling i din bank i din bank både PC, både smartbrett PC, smartbrett både du både og vi dubruker og vi bruker FORDELER: FORDELER: skannes(remittering) bilagene rett tilogRegnskapsfokus. både i Trondheim og på Hitra, leverer vi regn(remittering) og smarttelefon smarttelefon mindremindre tid tid 3. Vi behandler bilagene omgående, slik at regnskapet ditt til enhver tid er oppdatert.

1. Du mottar post og faktura.

REGNSKAPSFOKUS

skapstjenester, økonomisk rådgivning og ledelse.

Om du ønsker Du har tilgang til et Selskapet er autorisert og jobber med både legger vi dine mottatte faktura oppdatert regnskap fra og store virksomheter.

4. Bilag er skannet arkiveres i en kasse Vismå behandler bilagene omgående, slik at 4. Bilag som som er skannet arkiveres i en kasse 3. Vi 3. behandler bilagene omgående, slik at

“

Det er kostnads-

ANDRE besparende, ved at og makuleres kan makuleres at årsoppgjøret ersmartbrett ferdig. regnskapet til enhver er oppdatert. til betaling og kan etter etter at årsoppgjøret er ferdig. regnskapet ditt tilditt enhver tid ertid oppdatert.

Gjør hverdagen litt enklere. i din bank både PC, både du og vi bruker FORDELER:DET DET – engasjement – engasjement bak bak tallene tallene ENKLE ER OFTE DET BESTE. (remittering) og smarttelefon mindre tid ENKLE ER OFTE DET BESTE. – engasjement bak tallene

ANDRE ANDRE FORDELER: FORDELER:

Revisor mottar bilag elektronisk

Få økonomisk oversikt – uansett tid og sted.

du ønsker har tilgang er kostnadsRevisor Om duOm ønsker leggerlegger Du harDu tilgang til et til et Det erDet kostnadsRevisor mottarmottar bilag bilag dine mottatte fakturaoppdatert oppdatert regnskap besparende, elektronisk vi dinevimottatte faktura regnskap fra fra besparende, ved atved at elektronisk til betaling i din bank både PC, bådesmartbrett PC, smartbrett både du både og vi bruker til betaling i din bank og du vi bruker (remittering) og smarttelefon tid (remittering) og smarttelefon mindremindre tid

4. Bilag som er skannet arkiveres i en kasse 3. Vi behandler bilagene omgående, slik at og kan makuleres etter at årsoppgjøret er ferdig. regnskapet til enhver tid er oppdatert.

– engasjement bak tallene – engasjement tallene – engasjement bakbak tallene Thoning Owesensgt.

35ditt C, 7044 Trondheim.

Telefon 09567, mobil: 915 50 100.

Avd. Hitra: Fillan Kai, 7240 Hitra. www.regnskapsfokus.no DET ENKLE ER OFTE DET BESTE.

ANDRE FORDELER:

Om du ønsker legger vi dine mottatte faktura til betaling i din bank (remittering)

Du har tilgang til et oppdatert regnskap fra både PC, smartbrett og smarttelefon

Det er kostnadsbesparende, ved at både du og vi bruker mindre tid

Revisor mottar bilag elektronisk

BOLIG

25 MINUTTER TIL JOBB! Det var aldri noe diskusjonstema om vi skulle bli igjen i Sør-Trøndelag, sier Øyvind Smogeli.

Han og kona valgte Skaun kommune.

TEKST MARTIN T. JOHANNESSEN FOTO PRESSE I 2007 GJORDE ØYVIND Smogeli (36) fra Ås i Akershus trønder av seg. På alvor. I 2002 fullførte østlendingen en master i marin teknikk (sivilingeniør) på NTNU, etterfulgt av en doktorgrad i 2006. Året etter, for seks år siden, slo han seg ned i Skaun kommune sammen med kona, 25 minutter fra jobben på Tiller.

– Det var aldri noe diskusjonstema om vi skulle bli igjen i Sør-Trøndelag. Vi hadde lyst til å bli igjen begge to, sier han.

De er på ingen måte alene. Skaun vokser raskest av kommunene i Trondheimsregionen og folketallet hadde en vekst på 2,9 prosent første kvartal i 2013. Mange av innflytterne

er tidligere NTNU-studenter og en påfallende stor andel av befolkningen tilhører det man kan kalle den unge, velutdannede og høykompetente middelklassen.

– Det er veldig mange i Skaun som er i samme situasjon som oss, og jeg opplever miljøet i kommunen som utrolig inkluderende. Vi har en stor vennekrets her, bestående av folk i samme aldersgruppe, uten forhåndstilknytning til Buvika.

GODT BOLIGMARKED I tillegg til miljøet trekker Smogeli fram de gode pendle- og bussmulighetene i Trondheimsregionen som årsak til at kona og han bestemte seg for Skaun. Ikke minst var bopel i kommunen ideelt grunnet det tøffe boligmarkedet i Trondheim.

Skaun vokser raskest av kommunene i Trondheimsregionen.

– Jeg har 25 minutter til jobb samt alle fordelene ved det å bo på landet. Sistnevnte er selvfølgelig en smakssak, poengterer han og ler.

Smogeli jobber i dag i Marine Cybernetics, et selskap startet av fire professorer fra NTNU i 2002. Selskapet spesialiserer seg på testing og verifikasjon av softwaresystemer på oljeplattformer, basert på egen avansert teknologi.

– Den ene av professorene var min veileder på masterstadiet og jeg ble hyret inn helt fra starten av. Siden den tid har jeg på sett og vis gått gradene. Det første året var jeg konsulent. I dag sitter jeg i ledergruppa og er ansvarlig for alle prosjektleveransene til selskapet.

BEDRE ARBEIDSMARKED. Smogeli tror at flere studenter enn før velger å bli igjen i Sør-Trøndelag fordi arbeidsmarkedet har gjort et betydelig byks de siste årene. Han påpeker at tilgjengeligheten på

arbeidsplasser har økt fordi flere bedrifter har innsett verdien i å etablere seg i Trondheimsregionen.

– Tidligere flyttet nok mange fra Trondheim fordi det manglet relevante arbeidsplasser i byen og i distriktene. Jeg kjenner mange som studerte sivilingeniør, som rett og slett måtte flytte ut av byen for å få jobb.

Hvorfor vil du anbefale å bli igjen i SørTrøndelag kontra det å flytte til Bergen eller Oslo?

– Personlig så trives jeg veldig godt i Trondheim. Tilbudet er godt og byen er passe stor. Dessuten er det mange spennende jobbmuligheter her for den som er villig til å kikke litt. Altfor mange antar at det ikke er jobbmuligheter i Trondheim. Det er feil. Ta en ordentlig sondering på hva som finnes før du bestemmer deg for å flytte en annen plass.

Det er kanskje mitt beste tips.

Les mer på www.skaun.kommune.no og www.marinecybernetics.com

OM SKAUN SKAUN ER EN kommune i Sør-Trønd lag. Kommunen grenser mot Orkdal i vest og Melhus i sør og øst. I nord har Skaun felles grense med Trondheim i Gaulosen, ei sidearm av Trondheimsfjorden der elva Gaula har sitt utløp. Kommunen ble dannet i 1965, da de tidligere kommunene Børsa, Buvik og Skaun ble slått sammen. Skaun kommune ligger på E39-aksen Trondheim – Orkanger med korte avstander til store arbeidsmarkeder. Sentral beliggenhet, fine tomteområder, godt utbygde kommunale tjenester, aktivt kultur- og friluftsliv gjør kommunen til en attraktiv bokommune med raskt voksende folketall. Gjennom aktivt planarbeid legger kommunen til rette for fornyelse og nyetablering av næringsvirksomhet. Offensive reguleringsplaner med angivelse av nye næringsarealer er nylig utarbeidet for kommunens to tettsteder - Børsa og Buvika. Kommunen har store friluftsområde, det fins 46 fiskevatn, hovedsakelig med ørret og røye. Det er laks i elvene Børselva og Vigda.

Innbyggertall: 7 192 (1. april 2013) Areal: 223 km² HUSABY: Kommunens tusenårssted er Husaby, som er et gårdsanlegg med gamle kirkeruiner, hvor Einar Tambarskjelve bodde. Husaby er kanskje mest kjent fra Sigrid Undsets roman om «Kristin Lavransdatter». Romanfiguren «Kristin» bodde her sammen med sin husbond «Erlend». Hvert år arrangeres kulturarrangementet Kristin på Husaby i Skaun, med blant annet teaterforestillinger, litteraturseminar, turmarsj, utstillinger, kirkekonserter og økumenisk gudstjeneste.

BAUTASTEINENE: På Naustan i Børsa står fire bautasteiner, som er brukt som symbol i Skaun sitt kommunevåpen. Historien til bautasteinene er man usikre på. Men man vet at de tidligere har stått nede i flomålet på Naustan, og at de ble flyttet til stedet der de nå står på begynnelsen av 1900-tallet. Dette arbeidet ble utført av skytterlaget i bygda.Hva steinen har vært brukt til, eller hva de har symbolisert, er det stor usikkerhet omkring. De har trolig sammenheng med et større gravfelt fra perioden 500 – 1000 e.Kr. I folketrua er det derimot en allmenn oppfatning om at steinene fra gammelt av, da de sto nede i vannkanten, skal ha vært brukt som båtfester for Einar Tambarskjelve når ha la til land i Børsa. Denne teorien om bautasteinene ser man imidlertid helt bort fra i dag.

8

Tekna_0110_8800_N&D_241x360_Blyant_outl.indd 2

06-01-10 13:23:04

FINANS OG ØKONOMI

TrønderEnergi TrønderEnergi har tre forretningsområder: Energi, Nett og Marked. Konsernets omsetning er på rundt 1,7 MRD og de har anslagsvis 450 ansatte.

Konsernsjef Ståle Gjersvold er daglig leder av konsernet. TrønderEnergi eies av 24 kommuner i Sør-Trøndelag og Nordmøre Energiverk AS. Besøksadresse: Klæbuveien 118, 7031 Trondheim.

Les mer på tronderenergi.no

FREMOVERLENT Hans Petter Wenngren er 29 år gammel og allerede Finanssjef i TrønderEnergi Flere arbeidsgivere kan være mer frampå og vise hva de har å tilby de nyutdannede, sier han.

TEKST SAMUEL S. NYHUS FOTO PRESSE INNFLYTTER Hans Petter Wenngren (29) er født og oppvokst i Mo i Rana. I 2005 flyttet han til Trondheim på grunn av studier. Og siden ble han værende.

– Jeg startet studiene mine gjennom Handelshøgskolen i Bodø, som hadde en nyopprettet avdeling på Mo i Rana. Tanken var enkel: Jeg kunne fortsette å bo billig hjemme og ta samme utdanning som jeg kunne gjort i Bodø eller andre plasser. Men ett år senere innså jeg at jeg ønsket noe mer ut av studenttilværelsen.

Høres ut som en klok erkjennelse! Men hvorfor Trondheim?

– Det var et naturlig valg. Jeg hadde allerede et godt inntrykk av byen, og jeg hadde flere bekjente her inne som pratet varmt om studiemiljøet. Studietiden er en periode i livet man bør være med på mest mulig og skaffe seg mange gode minner.

Dessuten er det en god periode for etablere nettverk med andre som kanskje også vil være framtidens ledere. Jeg har aldri vært i tvil om at valget om å flytte til Trondheim var rett for meg. Jeg fullførte en bachelor i økonomi på TØH (Trondheim Økonomiske Høgskole) samt en master i finansiell økonomi ved NTNU. 10

Har du hele tiden visst hva du – som det heter – «skal bli»?

– Jeg må innrømme at ikke alle utdanningsog karrierevalg har vært like klare, og at ting på en måte har gått seg til underveis. Men jeg har alltid hatt interesse for tall og analytiske øvelser, så jeg er ikke overrasket over de arbeidsoppgavene jeg har i dag, for å si det sånn.

Hvordan forløp din overgang fra studenttilværelsen til arbeidsmarkedet. Var det en «smooth» overgang, eller en mer omstendelig prosess ad omveier?

– Jeg har alltid vært flink til å jobbe ved siden av studiene. Jeg jobbet for eksempel som møbelselger. Selv om det kanskje ikke er direkte relatert til det jeg utdannet meg innenfor, var det en veldig fin måte å lære seg salg og det å omgås kunder på. Etter hvert var jeg så heldig å få jobbe med mer relevante ting innenfor bank. Der fikk jeg blant annet prøvd meg som rente- og valutarådgiver i det som til tider er veldig hektiske omgivelser. Jeg er sikker på at den mer praktiske erfaringen jeg fikk under studiene har hatt mye å si for overgangen til arbeidslivet, i den forstand at jeg enklere har klart å sette meg inn i nye situasjoner. Min første fulltidsjobb fikk jeg i TrønderEnergi innenfor risikostyring. Mest motiverende er det at jeg har fått muligheten til å være med på mange ulike prosjekt på tvers av avdelingene, noe som har gitt meg en bratt læringskurve innenfor hele verdikjeden.

Undersøkte du jobbmuligheter også utenfor Trondheimsregionen?

– Ja, det føltes veldig naturlig med den utdanningen jeg har. Det er vel fortsatt slik at utvalget av stillinger innenfor finans er størst i hovedstaden, og kanskje spesielt for nyutdannede. Jeg hadde vel på en måte allerede innstilt meg på at jeg kanskje måtte flytte til Oslo etter studiene, og de fleste jobbintervjuene mine var nettopp der – i Oslo. Det var først mot slutten av jobbsøkerfasen at jeg kom over en stilling i Trondheim, som jeg følte jeg måtte søke på. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg fikk muligheten til å bli i Trondheim.

For det første synes jeg størrelsen på byen er veldig passende, og samtidig har man tilgang på alt man forventer av en storby. I tillegg var det et ønske ut ifra familiære forhold. For det tredje er jeg aktiv og veldig glad i å være ute i naturen. I Trondheim har man kort avstand til sjø, mark og fjell, så forholdene ligger veldig godt til rette, uansett om man ønsker å gå på ski, gå en fjelltur, eller sykle en tur i marka.

Ser du for deg en lang tilværelse i Trondheim med familieetablering og det hele?

– I utgangspunktet har jeg ikke hatt så

langt perspektiv på slike ting og vært veldig åpen for hvordan ting utvikler seg. Men nå har jeg etter hvert blitt samboer og mer etablert, så jeg ser nok for meg å bli værende i Trondheim, ja.

Forslag til hvordan regionen kan bli enda flinkere til å holde på sine talenter? Hvordan hindre «hjerneflukt»?

– Jeg tror vi er flinke til å selge Trondheim.

De som har studert her vet jo hva Trondheim har å by på. Men noen aktører må kanskje være enda mer frampå og vise hva de har å tilby. De må tørre å skryte av seg selv slik at man framstår som et spennende og interessant selskap å jobbe i. Jeg tenker at talenter ofte ønsker å jobbe sammen med andre talenter, og da må selskapene sørge for å fremstå som attraktive selskap å jobbe i – med mange kompetente medarbeidere.

Videre må man få frem at man kan by på lærerike arbeidsoppgaver, som i seg selv er motiverende, i tillegg til at man utvikler seg faglig. Denne utfordringen er kanskje større for noen bransjer enn andre. Trondheim har jo et stort miljø for teknologi og ingeniører, mens finans- og meglermiljøene er mindre.

De må tørre å skryte av seg selv slik at de framstår som spennende selskap å jobbe i.

GRÜNDERVIRKSOMHET

SNARVEIEN TIL EGEN BEDRIFT Det er gode muligheter for å starte egen bedrift i Trondheim. NATT&DAG spurte leder i Start Hist, Christian Fjeseth og leder i Start NTNU, Erik Waaler om hvordan de kan hjelpe til på veien.

TEKST MARTIN T. JOHANNESSEN

CHRISTIAN FJESETH START HIST

SPØRSMÅL

ERIK WAALER

START NTNU

Start HiST er en frivillig, partipolitisk uavhengig studentorganisasjon bestående av studenter fra forskjellige campuser ved høgskolen. Organisasjonen skal arbeide for at flest mulig studenter ser på det å starte egen bedrift som en mulig karrierevei. Samtidig tilbyr Start HiST en tverrfaglig arena for samarbeid, kunnskapsutvikling og nettverksbygging innenfor nyskaping slik at flere forretningsideer realiseres.

HVA ER START HIST/NTNU?

Start NTNU er en frivillig studentorganisasjon på NTNU som jobber for at flere studenter skal bli gründere og at innovasjon og nyskaping skal bli en større del av miljøet på NTNU. Vi vil at flere skal se på det å starte bedrift som en mulig karrierevei. Norsk bedrifter, enten privat eller offentlig, trenger engasjerte studenter som både tør og vil tenke nytt og innovativt.

Organisasjonen ble opprettet for å skape et tilbud til kreative og nytenkende studenter som vurderer å starte egen virksomhet, eller som ønsker å knytte nettverk og lære mer om innovasjon.

HVORFOR BLE ORGANISASJONENE OPPRETTET?

Organisasjonen ble opprettet fordi vi følte dette var noe som manglet på universitetet. NTNU hadde mange studenter som var interessert i innovasjon og nyskaping, og det var viktig å bringe dette budskapet også til andre studenter.

NTNU sier de samler Norges beste hoder. Da er det viktig at disse tenker nytt og innovativt.

Start HiST jobber aktivt med høyskolen for å legge et best mulig grunnlag for studenter ved høgskolen som ønsker hjelp i en tidlig fase.

HVA GJØR DERE?

Start NTNU arrangerer cirka ti arrangementer årlig, og disse er noen av de aller største på NTNU. Vi har stor variasjon i arrangementene, og det varierer fra over 2000 til 30 besøkende. Flere arrangementer er fullbooket allerede før vi starter annonseringen.

Vi blir primært kontaktet av studenter som ønsker hjelp til å komme i kontakt med riktig personer, men også av studenter som er nysgjerrige og benytter våre arrangementer som en viktig inngangsport til å knytte nettverk og tilegne seg nødvendig kompetanse for å gå videre på egen hånd. Vi kan bidra med kurs, seminarer, foredrag, nettverk og i enkelte tilfeller også distribusjon av informasjon. Vi har et stort nettverk og har naturlig nok gode kontakter i miljøer som er naturlige å oppsøke i en tidlig fase av et prosjekt.

HVEM SØKER DERES HJELP? HVA KAN DERE HJELPE MED?

Det varierer veldig hvem som søker vår hjelp. Det varierer fra studenter med egne ideer til studenter som ønsker å være med på oppstart. Vi kjenner nyskapingsmiljøet på NTNU så vi kan bidra med å sette studenter i kontakt med riktig personer. Idé, studieretning og hvor langt en er i utviklingen er alle elementer som spiller inn på hvilken hjelp vi kan gi studentene.

VÅGER MANGE STUDENTER Å SATSE SELV I TRONDHEIM?

Det er veldig mange studenter som tør å satse i Trondheim, og det er kult.

Dessverre ser vi altfor ofte at studenter har veldig gode ideer de ikke tør å satse på. Det kan være fordi de er redd for å mislykkes, eller at de føler at ikke de har nok tid. På Gløshaugen er det også et problem at de aller fleste vet at de er sikret jobb. Da blir terskelen høyere for å tørre å satse på egne ideer. Egentlig burde det vært motsatt. Man bør våge å stase siden man har noe trygt å falle tilbake på.

Trondheim har en unik tilgang på kloke hoder og praktisk talt alle fag er representert i byen. Med tettheten av forsknings- og utdanningsinstitusjoner er også tilgangen på kompetanse unik. De siste årene har også viljen til samarbeid om innovasjon økt mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjonene.

HVORFOR ER DET SMART Å STARTE EGEN BEDRIFT I TRONDHEIM?

Det er smart å starte bedrift i Trondheim fordi miljøet for nye oppstarter her er veldig bra. Du har flere gode aktører som kan hjelpe deg og flere bra venturecapital-bedrifter som er villig til å investere i gode ideer. I tillegg kryr det av engasjerte studenter med både kunnskap og skapervilje som kan være med på laget. Man har også flere aktører som kan hjelpe: NTNU Entreprenørskolen, NTNU Technology Transfer, NTNU Entreprenourship Centre(NEC), Partnere for nyskaping og Spark.

Det skal jeg si deg! Stian Botnan som jobber med animasjon og webdesign i Creatur Media er et godt eksempel.

HAR DERE NOEN EKSEMPLER PÅ STUDENTER SOM HAR LYKKES ETTER AT DE VAR I KONTAKT MED DERE?

Et godt eksempel her er gutta fra Dirtybit. De laget spillet FunRun og var med i vår krets og vant vår konkurranse Norwegian Game Awards 2012. Det var også et medlem fra Start NTNU som var med her. Dette var starten på et eventyr som utviklet seg til at de i dag har de tretti millioner brukere i verden, og lå på 1.plass(!) på App Store i USA.

Vårt inntrykk er at flere og flere studenter våger å ta sjansen ettersom tilgjengeligheten på informasjon om innovasjon og entreprenørskap har økt. Stadig flere i det offentlige rom omtaler innovasjon og nyskaping som det Norge skal leve av etter oljen, et budskap vi stiller oss bak. Som organisasjon har vi sett en økning de siste fire-fem årene i studentaktivitet i forhold til stipender, oppstarter og deltakelse i nasjonale konkurranser og videresatsning. Det synes å være en klar sammenheng mellom økt tilgang på kurs/seminarer og oppstarter/entreprenørskap.

11

TELEKOMMUNIKASJON

Fra venstre: Øystein Skiri, Kjetil Kristensen og Morten Wiese.

Trondheim er veldig bra på teknologi, men vi trenger også blårussen, de som er gode på salg og marked, sier Øystein Skiri i Boost Communication.

TEKST ANDERS HAVDAL TANGENES FOTO PRESSE – DEL IDÉENE DERES! Det er tipset fra Øystein Skiri, som hadde alle forutsetninger mot seg da han som nyutdannet startet mobiltjenestebedriften Boost Communication i Trondheim. Nå styrer han kontorer i tre verdensdeler og tar oppdrag fra FC Barcelona, Blackberry og Al Jazeera.

– Vi hadde ingen relevant utdanning, aldri jobbet i en bedrift før, ingen penger og heller ikke noe nettverk. Det er nok lurt å ha i alle fall et par-tre av disse forutsetningene på plass før man begynner, sier Øystein Skiri.

Han og medgründer Kjetil Kristensen kom ut fra NTNU i 2000 som sivilingeniører i maskinteknologi. De var begge fascinerte av mobilbransjen, som på den tiden fortsatt var i sin spede begynnelse, og ville starte en SMS-tjeneste. 13 år senere har Boost Communication utviklet seg i en litt annen retning, men fortsatt med beina godt plantet i mobilbransjen. Nå lager Skiri og hans over 50 ansatte blant annet mobiltelefonutgavene

av hjemmesidene til fotballag som Manchester City og FC Barcelona, mobilreklamer for Pampers i De forente arabiske emirater og rutetabeller på smarttelefon for NSB. SELV OM BOOST har kontorer i London, Dubai og Johannesburg, ligger hovedsetet i Trondheim.

– De fleste av studiekameratene mine dro rett til Oslo etter studiene, og det kunne for så vidt vi også ha gjort. Men vi ble i Trondheim, og nå har rundt 35 til 40 av våre ansatte fast base i byen, sier Skiri.

Den unge bedriften har også et flertall av unge ansatte. Boost-sjefen antar at snittalderen ligger på rundt 30 år.

VIL HA FLERE GRÜNDERMILJØER I 2000 flyttet nyoppstartede Boost Communication inn på Innovasjonssenteret på Gløshaugen og fikk med det en tilholdplass ved NTNUs entreprenørsatsing. Skiri skulle imidlertid ønske at det fantes flere tilbud for unge gründere som ikke ble drevet av staten.

– For å si det slik, tror du Facebook hadde

Jeg har aldri møtt en gründer som ikke er flink på produktet sitt, men jeg har møtt mange som ikke er flinke til å selge det.

12

blitt populært dersom det var staten, og ikke studenter, som lagde det? Gründervirksomhet for unge fungerer på samme måte. Den vil ha bedre forutsetninger dersom det er de unge som tilrettelegger omgivelsene, og det fungerer på deres premisser, sier han.

Den nå erfarne gründeren viser til Mesh i Oslo og nyoppstartede Digs her i Trondheim, som er såkalte «co-working spaces» eller gründerhus. Her kan unge gründere jobbe i kontorlokaler side om side med andre som befinner seg i den samme startfasen og skape lokale innovasjonsmiljøer.

– Staten bør i større grad bidra med gode støtteordninger for å få slike foretak i gang, mener Skiri.

– IKKE VÆR ALENE. Å jobbe i fellesskap er et av de viktigste tipsene Boost-sjefen har til aspirerende gründere som går og tygger på en forretningsidé.

– Man trenger ikke å være alene og overbeskyttende med idéen sin. Oppsøk gründermiljøene og del idéene!

Skiri fremhever i tillegg en tur innom Innovasjon Norge som et viktig steg på veien for entreprenører i etableringsfasen. Også Boost Communication fikk støtte derfra da de begynte.

– De hjelper med å strukturere og syreteste idéene før man eventuelt søker om økonomisk støtte, sier han.

TRENGER BLÅRUSSEN. Trondheim har

ifølge Skiri utfordringer når det kommer til å beholde kompetansen som skapes ved NTNU og de andre utdanningsinstitusjonene i byen.

Han mener dette spesielt gjelder økonomistudentene.

– Jeg har aldri møtt en gründer som ikke er flink på produktet sitt, men jeg har møtt mange som ikke er flinke til å selge det.

Trondheim er veldig bra på teknologi, men vi trenger også blårussen, de som er gode på salg og marked. Det hadde vært interessant å se hvor mange fra for eksempel Industriell økonomi ved NTNU, en av de beste linjene, som blir igjen i byen etter studiene.

PENGEBOOST Selv går Skiri og Boost Communication en ekspansiv fremtid i møte. Investorer har skutt inn 37 millioner kroner i selskapet på under to år.

– Mobilbransjen er i hurtig vekst. Investorene våre forventer at vi får en betydelig internasjonal fremgang, så de får avkastning på investeringene sine.

Selskapet har tross suksessen ikke noen planer om å la seg kjøpe opp av internasjonale storfisk og bli fraktet vekk fra Trondheim.

– Vi har jo hatt et par beilere på døren, men ikke noe vi har slått til på, sier Skiri.

Les mer om Boost Communication på www.boost.no

OLJENÆRINGEN

STJØRDAL, SJØLVSAGT Young in Aibel skal sørge for sosialisering på tvers av generasjonsskillene. Bli med til Stjørdal.

TEKST MARIUS S. ANDRESEN FOTO PRESSE

Aibel AS Aibel AS er en av Norges største aktører innen prosjektering, nybygg, vedlikehold og oppgradering i olje- og gassindustrien. Selskapet har over hundre års historie å se tilbake på, og har vært en viktig medspiller i utviklingen av olje- og gassindustrien helt siden den første oljen ble utvunnet i Nordsjøen.

Aibel har hovedkontor i Stavanger og ingeniørkontor i Asker, Bergen, Harstad, Hammerfest, Haugesund, Kristiansund, Oslo og Stjørdal. I dag er Aibel et selvsteding selskap som eies av investorselskapene Ferd og Herkules Capital.

STJØRDAL Aibel AS er en av Norges største aktører innen prosjektering, nybygg, vedlikehold og oppgradering i olje- og gassindustrien. Det er imidlertid ikke alt. Med aktiv velferdsklubb er også det sosiale en uttalt målsetning for selskapet. Yngre ansatte har muligheten til å delta i gruppen Young in Aibel, som arrangerer sosiale og faglige sammenkomster. Hensikten er å sørge for at samholdet står sterkt på tvers av aldersgruppene, og sammenkomstene arrangeres med høy frekvens.

– Nyutdannede som blir ansatt hos oss vil få karriere- og utviklingsmuligheter og oppleve en bratt læringskurve kombinert med utfordrende og varierte oppgaver, sier Elisabeth By. Hun jobber i Aibels HR/recruitmentavdeling på Stjørdal.

– Viser man initiativ og stor lærevilje, kan det tidlig by seg muligheter som innebærer økt ansvar.

Hun mener at det høyteknologiske miljøet setter Trøndelag i en unik situasjon.

– Vi er heldige som har tilgang på et dyktig og kompetent fagmiljø som er i utvikling og som er oppdatert på siste nytt innen teknologi. Kombinert med et godt nettverk

og samarbeid inn mot bedrifter, universitet, høyskoler og fagmiljøet som er sentrert så tett i Trøndelag, er vi en region som er svært godt rustet til å være raskt ute med nye løsninger.

HET POTET Elisabeth By viser også til at nye funn i Norskehavet kan forsterke effekten.

– Dette har medvirket til at Trøndelagsregionen har blitt en het oljepotet for selskapet.

Flere oljeselskap har etablert seg i regionen, noe som skaper et dynamisk og kunnskapsrikt miljø. I tillegg er utdannings- og forskningsmiljøene svært verdifulle for regionen.

Stjørdal har etter hvert utviklet et bredt miljø innen videreutvikling og produksjon fra olje- og gassfelt på Haltenbanken.

– Stor aktivitet gjør at Stjørdal kan bli et næringslivssentrum på lik linje med større steder, sier Elisabeth By. Hvilken studiebakgrunn bør man ha for å kunne jobbe hos dere?

– Hos oss jobber det ingeniører, sivilingeniører og andre teknologer, og man kan ha svært ulike studiebakgrunner avhengig av om man jobber i felt eller med prosjektering fra land. Vi har også ansatte som har økonomisk bakgrunn, som sitter i ulike stillinger i vår prosjektstyring- og anskaffelsesavdeling.

Stjørdal kan bli et næringslivssentrum på lik linje med større steder.

FINAST PARFYMEN VA LUKTA TA OLJE OG SJØ Vi møtte to stykker som trives i oljebransjen.

Ikke minst skryter de av arbeidsmiljøet.

TRINE BRATTLAND «Det er ikke for stort og derfor har alle større ansvarsområder.»

23 år gamle Trine Brattland fra Mo i Rana er utdannet materialingeniør fra HiST. Hun forteller at jobben gir henne stort spillerom hver eneste dag.

– Det er en veldig fin plass å starte som nyutdannet. Det er ikke for stort og derfor har ansatte alle større ansvarsområder. Selv har jeg fått mange muligheter, og jeg lærer veldig mye av å jobbe her på grunn av de allsidige arbeidsoppgavene. Om man gir mye, blir man satt pris på og får muligheten til å gjøre det man har lyst til.

Solberg forteller at hun opplever arbeidshverdagen som «veldig relevant», og at et lite miljø kan innvirke «positivt på karrierestigen».

– Trøndelag byr på svært spennende jobber, og gir de samme jobbmulighetene som i større byer. I tillegg får man på mindre steder muligheten til å utvikle seg raskere karrieremessig.

Trøndelag har de siste årene opplevd en kraftig vekst innen denne næringen, hvor også nyutdannede får muligheten til å delta aktivt.

RENATE G. RINGSTAD «Velger en å bosette seg i distriktene, vil en også få mye mer hus for pengene.»

Renate G. Ringstad (26) er utdannet sivilingeniør ved NTNU, hvor hun studerte kjemisk prosessteknologi.

– Jeg jobber med akkurat det jeg studerte, og har heldigvis endt opp i en jobb hvor jeg gjør mange av de samme arbeidsoppgavene som på skolen. Det innebærer tegning av flytskjemaer, simuleringer og generell planlegging av hvordan nye felt skal fungere. Til det trengs både kjemiforståelse og forståelse av hvordan prosesser fungerer.

Ringstad, som kommer fra Ålesund, synes det å jobbe i distriktet er et godt alternativ til å jobbe i sentrum. Hun tror dessuten det kan være enklere for nyutdannede å få seg jobb i utkanten.

– I og med at storbyene ikke har mye ledig areal lenger, har det blitt til at flere store firma bygger i utkanten. For Stjørdal sin del har det økt jobbmulighetene blant annet innen olje- og gassnæringen. Både Aibel og Statoil har store avdelinger her på Tangen i Stjørdal. Velger en å bosette seg i distriktene, vil en også få mye mer hus for pengene. Og med god kollektivtransport kan en velge å dra til storbyen når en selv ønsker det.

Hvordan vil du beskrive miljøet på arbeidsplassen?

– Helt supert! Vi er en god blanding av yngre og håpefulle, og de med langt mer erfaring. Sammen gir det en optimal sammensetning, og vi yngre har fullt av muligheter til å gå i fotsporene til de erfarne.

13

HAVBRUK

FAKTA HVA? Tre av gründerne bak Havtek, Ole Andreas Lo, Sven Jørund Kolstø og Håvard Haraldsen har alle bakgrunn fra NTNUs Entreprenørskole. I fjor vant de premiepotten på 570.000 kroner under NTNUs Innovator (kjent som gründernes «oscarfest»).

HVORFOR? Laks som rømmer fra mærene sine på oppdrettsanlegg koster oppdrettsnæringen store mengder penger. Samtidig påvirker det villaksbestanden når disse gyter med rømlingene fra oppdrettsanleggene, noe som fører til at villaksens genetiske mangfold svekkes.

HVORDAN? El-Not detekterer hull og skader ved hjelp av isolerte ledninger i notlinet.

Ledningene er heklet inn i notlinet og er koblet til en overvåkningsenhet på merda som overvåker nota kontinuerlig. El-Not-teknologien påvirker ikke fiskens velferd. Datasystemet gjør kontinuerlig analyser for å avgjøre hvor alvorlig skaden er. Basert på hvilke ledninger som er skadet, tidspunkt skaden oppstod og de tre deteksjonsmetodene, gis et godt bilde av skaden og alvorlighetsgraden. For eksempel trenger ikke en gnagskade å være akutt, men tyde på at større skader vil oppstå over tid.

Oppstår det derimot hull på et større område er dette mer alvorlig, og tiltak må iverksettes umiddelbart.

EN GLAD LAKS De tidligere NTNU-studentene i Havtek svømmer med gründerstrømmen.

TEKST MARTIN T. JOHANNESSEN FOTO ELISABETH LUND LAKS SOM RØMMER fra mærene sine på oppdrettsanlegg koster oppdrettsnæringen store mengder penger. Havtek, bestående av tidligere NTNU-studenter, vet å tjene penger på den frihetskjære holdningen til fisken.

Akkurat som en brannalarm detekterer røyk, jobber Havtek med å oppdage hull og slitasje i oppdrettsnøter.

I fjor møtte vi Havtek i deres kontorer på NTNU. Nå flytter de hele bedriften ned til Digs’ nye lokaler i Olav Tryggvasons gate.

– Det er ikke snakk om bare power pointslides lenger, sier Ragnar Ranøyen Homb.

Han er teknisk sjef i Havtek.

– Nå har vi et produkt! Det er kult.

Da bedriften måtte finne sin vei ut av NTNUs kontorer i år, fantes det få åpenbare alternativer som var rettet mot innovasjon og gründervirksomhet i Trondheim. Det var helt til de oppdaget Digs.

– Det er et enklere skritt å flytte hit enn å lete etter et eget kontor. Og dessuten, vi synes det er et bedre skritt.

SAMHANDLING Digs er en type plass som har manglet i byen, mener Homb. Han viser til synergieffekten, hvordan ulike bedrifter kan samhandle på en

bedre måte dersom alle befinner seg på ett og samme sted.

– Jeg merker allerede nå hvor bra det er å arbeide i et sånt miljø. På gründerstadiet er nettverking veldig viktig. Denne plassen gjør det enklere å komme i kontakt med andre gründere. Vi trenger for eksempel ikke å spasere lenger enn noen meter for å få tak i en ny logo. Designerne sitter tross alt på den andre siden av rommet.

Han håper, i likhet med eierne, at Digs kan bli en sentral møteplass for det yrende gründermiljøet i byen.

Våger mange nok å satse selv i Trondheim?

– Jeg mener det er for få, men det er et kjempevanskelig valg rent personlig. Mange må velge mellom å starte for seg selv og fast høy lønn.

KNIPEMANØVER Han ble selv utsatt for dilemmaet: Fast jobb med pensjonspoeng og stabil, forutsigbar inntekt – eller Havtek.

– Jeg fikk et godt jobbtilbud, og jeg må innrømme at sikkerheten ved fast arbeid fristet. Jeg valgte likevel Havtek, mye fordi jeg har lyst til å prøve den veien først. Jeg tror det er lettere å gå over i gründertilværelsen nå enn om i ti år. Da er du allerede etablert, med hus, bil og høye regninger. En plass som dette forsterker mulighetene for å lykkes.

Vi trenger ikke å spasere lenger enn noen meter for å få tak i en ny logo. Designerne sitter på den andre siden av rommet.

14

Traineeordningen KystTrainee tilrettelegger karrieregrunnlaget for personer med en bacheloreller mastergrad.

AV MARIUS SVALENG ANDRESEN KYSTREGIONEN I Sør-Trøndelag er under stadig vekst, og i framtiden er det lagt til rette for utvikling av infrastruktur, flere arbeidsplasser og desto større tilflytting i distrikter og kommuner. KystTrainee streber etter å dekke behovet for fagfolk med ulik kompetanse i disse områdene, og ifølge prosjektleder Kari Mathisen, er det flere fordeler ved tilbudet: – Hos oss får man hjelp til å komme inn i arbeidslivet og overleve praksissjokket. Vi

hjelper til med å knytte kontaktnettet raskere, og legger til rette for en flott karrierestart og et fint grunnlag for videre utvikling i jobben.

TRAINEEORDNINGEN foregår over to år.

I løpet av disse årene skal traineene besøke kommuner som Hitra, Frøya, Hemne og Roan.

– Vi har kurs som går på leder- og mellomlederutvikling, og vi samarbeider med bedrifter som er opptatt av utvikling og vekst, sier Mathisen.

Les mer på kysttrainee.no

Leiligheter i Trondheim finner du her. Helt gratis!

Trondheimsregionen Trondheimsregionen

Visste du at det finnes over 1000 ledige jobber i Norges mest attraktive storbyregion?

www.trondheimsregionen.no