NATT6DAG Bergen august 2013 by NATT&DAG

BERGEN 08 - AUGUST // KROPP

WWW.NATTOGDAG.NO

EN EKS-PORNODRONNING SKRIVER ROMAN

SASHA GREY

Sasha Grey // Foto: Christian Belgaux

Natt&Dag - Siden 1988

BERGEN - AUGUST 2013

INNHOLD

Sjefredaktør/daglig leder CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no

Salg- og markedsjef CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nattogdag.no

Redaktør MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no

Markedsavdeling ANDERS BROCHMANN JOHNNY JENSEN ALEKSANDER RIIS MARIUS SOMMERFELDT salg@nattogdag.no Økonomi MARTIN ESPELAND okonomi@nattogdag.no

Redaksjonssjef HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no Fotoredaktør: CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nattogdag.no Redaksjonssekretær AGNES MAARJA agnes@nattogdag.no Nett og sosiale medier DANBY CHOI danby@nattogdag.no

Utgiver NATT&DAG AS Trykk MEDIA NORGE TRYKK OSLO Opplag 69.000 distribusjon@nattogdag.no

Skribenter CHRISTIAN BELGAUX TORGEIR BLOK MARTE OLEA BORG RAGNHILD BROCHMANN THOMAS COOK LIVE Ø. DANIELSEN JORUNN MARIA DJØNNE KARIMA A. FURUSETH ISABELL EL-MELHAOUI TROND GAUSDAL MARTIN GEDDE-DAHL ANDERS GOGSTAD STURLA HAUGSGJERD RASMUS HUNGNES MARTIN T. JOHANNESSEN LENA JOHNSEN SIREN LØKAAS AKSEL KIELLAND LARS OLE KRISTIANSEN SIREN LØKAAS STEPHAN MEIDELL KARSTEN MEINICH JØRGEN NORDENG HÅVARD NYHUS MATHIAS RØDAHL KAMILLA RØNNESTAD GULLI KRISTINA SEKSE SVEIN STRØMMEN GØRAN THENGS MARTIN ØSMUNDSET MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN

REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL

MÅNEDENS ANSATTE............................................................................................................................................................ STERK ER DET NYE GAMMEL............................................................................................................................................... TUNNELSYN.............................................................................................................................................................................. KROPPSKONTROLL ............................................................................................................................................................... FRIHETENS SKANSE............................................................................................................................................................... LITTERÆRT CUMBACK........................................................................................................................................................... MOTEGUIDE.............................................................................................................................................................................. KLUBB ........................................................................................................................................................................................ BYGUIDE .................................................................................................................................................................................... KUNSTGUIDE............................................................................................................................................................................ SCENEKUNSTGUIDE............................................................................................................................................................... LITTERATUR.............................................................................................................................................................................. MUSIKK ...................................................................................................................................................................................... FILM............................................................................................................................................................................................. TV & SPILL.................................................................................................................................................................................. NATT&DAG MØTER LINN SKÅBER.....................................................................................................................................

Natt&Dag Oslo Strandgata 19 N-0152 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen Natt&Dag Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim For tips og presse: film@nattogdag.no musikk@nattogdag.no uteliv@nattogdag.no mote@nattogdag.no kunst@nattogdag.no scenekunst@nattogdag.no restaurant@nattogdag.no litteratur@nattogdag.no

10 12 19 22 23 24 27 32 34 43 44 46 53 59 68 70

WWW.NATTOGDAG.NO

Ø M E R KE T ILJ

Fotografer CHRISTIAN BELGAUX STEPHEN BUTKUS ØYSTEIN GRUTLE HAARA FRANCISCO MUNOZ MAGNES RISNES NIKITA SOLENOV ESPEN COOK

Trykkeri

Art direction ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no

DETTE HØRTE VI PÅ

0 61

8/2013

hju’mac?

ju’makk?

hu’mækk? hju’mæc?

Uansett hvordan du sier det er vi snart din lokale Apple-ekspert Vi er Humac.

Besøk shop.humac.no Din lokale Apple-ekspert. www.shop.humac.no • www.humac.no • T 23 40 70 00 • E kundesenter@humac.no

OVERHØRT … 100 METER STORSJARMØR En av verdens mest kjente friidrettsutøvere skal under sitt norgesbesøk tidlig i sommer ha vært ivrig på nachspiel. Managementet sendte ut en etterspørsel via norske kontakter om å få samlet en bukett med minimum seks vakre, villige norske jenter, slik at friidrettstjerna kunne velge fritt.

HODERYSTING

Dette rystet vi på hodet av forrige måned. Sjekk #hoderysting på twitter og instagram.

HELT KONGE En sjarmerende skuespiller fra Østfold bruker etter sigende fraser som «fuck yeah» og «fuck that pussy» i fullt alvor når han koser med pikene.

FLY TO brisbane Fr 5.650 kr One WaY 15% OFF WOrking sTarTer packages 15% OFF aDVenTUre TOUrs 10% OFF WhiTsUnDaYs anD Fraser isLanD aDVenTUres

HESTEHANDEL En kjent journalist, partyfikser, mediegründer, pr-mann og Stordalen-venn fra Otta, som i sin tid skrev en selvhjelpsbok om hvordan «komme seg opp og fram», har de siste månedene galoppert gjennom sosiale medier på hesteryggen. Er dette oppskriften på et nytt yrke som hesteproff i Spania mon tro? SLEAZY TAKTER FRA NORSK PLATESELSKAP En prosjektleder fra markedsavdelingen i et norsk plateselskap skal i sommer ha benyttet en konkurranse arrangert av selskapet som en anledning til å skaffe seg sex – uten hell. Mannen sendte ut privatmeldinger til mulige konkurransevinnere med en lite subtil henvisning til at det var mulig å stikke av med seieren, i bytte mot at de respektive jentene besøkte ham på hotellrommet. Sleeeeeeazy.

21. JULI: Stopp pressen! En artist spør publikum hvordan de har det. Sommerens kanskje ALLER tynneste sak. Gratulerer VG!

VG, 19. JULI: Hvordan var det igjen? Life imitating art, eller art imitating art? Uansett spør vi: Hvor er politiførstebetjent Hamre?

TRINNY OG AINA Frp-politikeren som bidro i voldtektsdebatten ved å løpe naken ned Karl Johan, skal være med på tvprogrammet Trinny og Susannah. LOVE TRAP En russisk-norsk supermodell skal ha blitt sammen med vokalisten i The Temper Trap. LEGENDARISK VEMMELIG En norsk sanger og musiker i femtiårene var gjest på et norsk tvprogram. På backstagen skal han – ifølge kilder tilstede – ha skrytt til alle om hvordan han nylig hadde fingret en tenåringsjente på spillejobb. Episoden er blitt beskrevet som «legendarisk vemmelig».

TELEN, 27. JUNI: Desken tok tidlig ferie hos Telen.

STORE BALLER En norsk middelaldrende NRK-programleder skal ha så store baller at han må få spesialsydde bukser.

eNter Here

23 31 61 00

www.statravel.NO

TREKANTSMELODRAMA Redaktøren for et norsk motemagasin og kulturblogg brakte kjæresten og en av Norges største bloggere sammen til en god, gammel trekant. BERGENSAVISEN (BA), 30. MAI: Å jo da! Kun morsomt!

8/2013

950,s s a p al Festiv 60,6 t n e Stud

stemme 18.-22.09.2013 Kapittel Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet

stĂ¸tter Kapittel

www.kapittel.no

TIDENS ÅND SPRENGT EGO Kanye West – sammen med kunstbransjen/Marina Abramovic – sprengte flauhetsbarometeret denne sommeren med den ustyrtelig pretensiøse performancen «Picasso’s baby» på Pace Gallery i New York. Vi sier som en klok mann på internett: «Corporate capitalists do the funniest things». Det fremsto omtrent like flaut som DetNyes Charlotte Thorstvedt-prosjekt, der sistnevnte figurerer som moteredaktør, forsidepike og fast modell i hver bidige utgave av magasinet. Å ikke legge bånd på sitt ego mot kroner tjent, står skrevet i tidens ånd.

1 1

P-PILLER P-pillen skaper for tiden vanskeligheter for såvel kjente som ukjente i Oslo. Apotekene gikk tomme og forble det i ukesvis, noe som førte til at travle og ambisiøse småjenter helt uten interesse for typiske gutteaktiviteter måtte bytte og handle med pillebrett som om de var fotballkort. Det er umulig å ikke felle en tåre i sympati. Samtidig ble det meldt om at p-pillen kludrer til hormon-balansen for damer. Dermed, når de går av pillen for eksempel med tanke på å formere seg, vil det være med en viss risiko for å oppdage at «Faen, jeg liker jo ikke din naturlige kroppslukt, vårt forhold er basert på en kjemisk løgn!». På tide å ta seg sammen før kondom blir dagligdags igjen, lille pille.

2 1

SENSUR DEL 2 Yahoo har kjøpt opp Tumblr og bygget en sensurmur rundt alt #NSFW-materiale (inkludert, uforståelig nok, taggene #lesbian, #gay og #bisexual). Facebook og Instagram kan, som alle vet, utestenge deg for å poste aktfotografier fra 1920-tallet. Vine ønsket i utgangspunktet å føre en mindre streng «anstendighetsprofil» enn de andre puritanske sosiale mediene, men måtte stramme inn reglementet ettersom videodelingstjenesten tilbys gjennom Apples iStore. Så, gjør det egentlig noe, tenker du kanskje? Er det ikke bare å skru av filtrene eller la være å poste innhold som bryter med de stadig ekspanderende reglementene skrevet i liten skrift? Vel, for vår del får vi en vond smak i munnene av internettsensuren ettersom vi setter pris på å leve med en viss følelse av frihet. Det er en såkalt prinsippsak. Hvor skal grensen gå? I Tumblrs tilfelle omfatter sensuren ikke bare porno i streng forstand, men helt uskyldig nakenhet (samt legning, tilsynelatende). Vi synes det er all grunn til bekymring når internasjonale selskaper har større makt over internett enn staten, og opererer med en strengere definisjon av hva som er «støtende» (forøvrig en mildt sagt vag betegnelse) og «pornografisk» enn myndigheter flest. Nykonservatismen og internettkapitalismen rår, hånd i hånd.

3 1

BLACK FLAG-T-SKJORTER Hollywood omfavner punken. Black flag-tee er blitt den nye Che Guevara’en. I mellomtiden har de gjenstående medlemmene saksøkt hverandre over hvem som har rettighetene til logoen. Nervous Breakdown!

4 1

SOVEVOLDTEKT Noen enkle tommelfingerregler til alle som er nervøse etter sommerens debatter, og som ønsker å unngå å bli beskyldt for en såkalt sovevoldtekt: Ser din utvalgte mann/kvinne ut som han/hun sover (lukkete øyne, jevn pust eller snorking), så gjør vedkommende nettopp det, derfor: dropp det. Mottar du oralsex, så er vedkommende du vil ligge med mest sannsynlig ved sine fulle fem. Er du fortsatt i tvil, spør gjerne (fortrinnsvis på en sexy måte) om personen vil ha sex med deg. Får du et «ja» tilbake: fortsett. Gratulerer, du er ingen voldtektsmann/-kvinne.

5 1

LIGGEEPIDEMI Stadig flere personer blir observert liggende rundt omkring i bybildet: på lekeplasser, gressplener, utenfor villaer og fortauskafeer. Er det et nytt dop i byen som gjør folk narkoleptiske? Stabilt sideleie er den nye heroknekken.

6 1

VARG TIL KNES Joda, Filosofem var en genial skive, men la oss holde mannen adskilt fra kunsten et øyeblikk: med trehjulssykkel-kamuflasjen, Tolkienhangupen, Vikingland-armbrøstet og den uinteressante Front National-promoen, fremstår Vargulf stadig mindre kul og stadig mer som en desperat førtiårskriserammet mann. La oss glemme ham (men ikke artisten).

7 1

OVERHØRT … FRA BATTLE TIL HÅNDGEMENG En eldre norsk rapper skal ha slått til en fyr under en battle, hvor hele poenget er at man skal kunne slenge dritt uten at det blir fysisk. Det snakkes også om backstagesamtaler med medlemmer av overnevntes gruppe, som hovedsakelig handler om hvordan tjene mest spenn. Ble det underholdning over holdning til slutt, da? Særlig klassisk pasifist-rød tilnærming til battles innehar i hvert fall ikke én av medlemmene.

BLACK METALSMILEYS En famøs black metalmusiker som i sommer ble arrestert i et land i midt-Europa, skal angivelig flittig benytte «lol» og smileys i eposter. HEDONISTISK BANKDIREKTØR Direktøren i en av Tysklands største banker skal ifølge våre Berlinbosatte kilder være stamgjest på technoklubben Berghain. Der nyter han angivelig mengder med dråger og guttesex, og ved en anledning håndhilste han på vår kilde mens han … ble tatt bakfra, intet mindre. Direktøren virker som er festlig og openminded kar, og vi kunne ønske vi hadde flere bankdirektører som ham her i Norge.

SPRINGBREAK MED HJELM En regissør kjent for å ha laget flere kultfilmer på nullnull- og nittitallet, deriblant Kids, i tillegg til et filmprosjekt der han lot seg banke opp av tilfeldige mennesker på gata, har blitt mer sikkerhetsbevisst med årene. I sommer ble han observert gatelangs i New York med sykkelhjelm på hodet.

8 1

9 1

BOBLERE: Dubai-boikott, tanlines, X-art, Miley Cyrus, Magnus Carlsen-baris, The Canyons, «negerballer», mørke sommernetter, Syrian Electronic Army 8

8/2013

Vi har fått fire råfrekke totes fra våre venner i Lot Lot, og de er vi hypp på å dele ut! Designet er laget av All Tomorrow’s og Kristian Hammerstad, som vant pris for sitt arbeid med fjorårets Lot Lot-plakater. Totsene er av 100% økologisk bomull og kan romme alt fra tre melkekartonger til din favoritt Chez Damier 12”er. Vi spår det kommer til å treffe Øyafestivalens accessoir-avdeling i år, like hardt som militærjakken gjorde i fjor. Alt du trenger å gjøre for å sikre deg en tote er å sende en e-post med navnet ditt til konkurranse@nattogdag.no, hvor du svarer på følgende spørsmål: Ådne Meisfjord, tidligere i

120 Days, spiller i Control Voltage Khomeini på lørdagen under Øyanatt. Hvilken by kommer han fra? Merk e-posten «Lot Lot totes». Få med deg Øyanatt med Lot Lot på Dattera Til Hagen 8. til 10. august. BONUSSPØRSMÅL: Du kan vinne gratis liste ALLE DAGER for deg og en venn under Øyanatt med Lot Lot om du kan grave frem innslaget der 120 Days får gratis cruise av Dorthe Skappel, for deretter å laste det opp på youtube. Send så linken til konkurranse@nattogdag.no

ØLBAROMETERET

HÅRD OG BARALD To av Norges mest anerkjente humorister skriver angivelig under pseudonym på det satiriske nettstedet 5080.

TWERKING Det kan virke som hele USA rister rumpene sine i takt og utakt om dagen. Miley Cyrus, Iggy Azelia, Labanna Babalon, Brooke Candy og en hel bråte andre hvite artistjenter prøver alle å stjele en bit av black girl-swag med mer eller mindre vellykkede rumpeferdigheter og twerking-konkurranser på scenen. Året 2013 står i wobble and jiggles’ tegn. SPEEDO Mange trendsensitive unge menn er blitt observert i tettsittende speedos denne sommeren. Vi vet ikke om det er et ønske om å etterlikne den britiske stupehunken Tom Dalay, eller om det rett og slett er de mange tropenettene som har gått til hodet på dem og inspirert dem til å omfavne denne latinske trenden, men det som er sikkert er at vi er ambivalente. Det som også er sikkert, er at alt er bedre enn knelange blomstermønstrede badebukser.

KONKURRANSE: VINN AUGUSTS HETESTE ACCESSOIR!

KONGELIGE SKUDD En tenåring på slottet skal ifølge kilder angivelig ha skutt en gardist i øyet med softgun for noen år tilbake. Gardisten måtte på sykehus, men hendelsen ble dysset ned.

Kaos ....................................................... Tidi........................................................... Kafe Kippers ......................................... Brød og Vin ........................................... Kafe Spesial .......................................... Apollon ................................................... Hulen ...................................................... Kvarteret ................................................ Feliz ........................................................ Henrik Øl & Vinstove ........................... Folk & Røvere ....................................... No Stress ............................................... Fotballpuben ......................................... Hectors Hybel ....................................... Husets Pub (Gjestehuset) .................. Victoria Pub & Cafe ............................. Bar Barista ............................................ Dr. Wiesener ......................................... Naboen .................................................. Elefanten ............................................... Biskopen ................................................ Ujevnt .....................................................

29,34,39,39,42,43,46,47,49,50,51,52,52,53,53,54,54,54,57,58,58,58,-

Pingvinen .............................................. Don Pippo ............................................. Legal ....................................................... Inside ..................................................... Onkel Lauritz ........................................ Cafe Opera ............................................ Nobel Bopel .......................................... Garage ................................................... Finnegans .............................................. Barfot ..................................................... Dråpen bar ............................................ The Scotsman ....................................... Privaten ................................................. Frille ....................................................... Roll & Rock ........................................... Wessel Bar ............................................ Kontoret ................................................. Madam Felle ......................................... Dickens .................................................. Børskjelleren ........................................ Terminus Whiskybar ............................ Contra Bar ............................................. Loge Haven ...........................................

58,58,58,59,61,62,62,62,62,64,67,67,68,68,69,70,71,72,73,74,76,76,79,-

tenk hvis han aldri ringer... Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DEM

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

MÅNEDENS MEDARBEIDERE

Ny måned, nye tryner. Dette er menneskene som skal pleie dine små grå de neste 65 minuttene*. *Gjennomsnittlig tid våre 140.000 lesere bruker på NATT&DAG.

«Bolle i ovnen og mange baller i lufta!» var ingressen da Smil & Gift møtte Malin «Kaos» Kulseth (25) for halvannet år siden. Nå har sannelig bolla kommet ut av ovnen og en av ballene landet hos oss. Vi er nemlig så heldige å ha fått denne dyktige dama som vår musikkredaktør. Den nye jobben skal Malin sjonglere med å være pressesjef i By:Larm, jobbe i Kompetanseformidlingen, i tillegg til å oppdra sønnen sin sammen med Lars Vaular. Puh. Hadde Synnøve Finden-logoen vært en ekte person, hadde hun trolig sett ut akkurat som Malin, men ikke la deg lure: hun er nemlig lavmælt og skikkelig stor i kjeften samtidig. Akkurat som de skumleste James Bond-skurkene. Claim-to-fame: Var i Big Brother-huset i 24 timer sammen med Kong Halvor og Tommy Olsson og et par journalister i 2011. Twitter: @malinkaos

VI TILBYR STUDENTBOLIGER FRA 2470,- PER MÅNED. Strøm kommer i tillegg.

Vi har boliger i ulike prisklasser og i nærheten av de fleste studiestedene. Internett og kabeltv er gratistilbud i alle våre boliger. Søker må være tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Martin Gedde-Dahl (24) er hos oss på lån fra den Fritt Ord-ignorerte tenketanken Nakenroting.com. Mange vil kanskje kalle ham skribentenes Bård Hoksrud – det er allikevel mer presist å si at «Gjedda» er for SkribentNorge det Berlin er for Europa: et sted folk skryter av å ha vært ofte i. Oppdiktede homorykter til side, denne svaktarbeidende jusstudenten er faktisk Norges mest kritiske ginger. Og når han ikke bruker tid på å irritere seg vilt over samtiden, liker han å være med venner. Twitter: @nakenroting

Det hender vi hører Sturla Haugsgjerds (31) stemme, snur oss rundt, og så står det en HELT annen person der. Sturla har nemlig den egenskapen at han virker allestedsnærværende, i alle fall for alle som jobber med «noe i media». Dette er en gutt som går raskt, pitcher raskt, tekster enda raskere, har enhver medieredaksjon på speed dial, såvel som en lillefinger med i spillet i enhver «betydelig» sosial interaksjon. Det er ikke alltid lett å vite hva Sturla vil, men det som er sikkert er at han alltid har en plan. Mest kjent er Sturla som en av hjernene bak Trygdekontoret, kronikk-skribent, den famøse internettpersonligheten Zordan Cosmoboy, og for å inneha Oslos mest idiosynkratiske klesstil, som nylig har tatt en interessant vending med en intellektuell-lesbe-over-førti-fase. En moderne byoriginal. Twitter: @zordan4ture Instagram: @zord4n

Studentsamskipnaden i Bergen Villaveien 10, NO-5007 Bergen, Norway Tlf.: +47 55 54 50 00 www.sib.no

8/2013

Hvis Louis CK er komikernes komiker, og Bjørn Ali fra Hele Norge baker er reality-deltagernes reality-deltager, er vitterlig Svein Strømmen (31) skribentenes skribent. I likhet med alle gode disipler av Aune Sand, løfter ikke Svein en finger – andre enn den som er klistret til knappen på fjernkontrollen merket «Viasat 4» – for å tilegne seg ny input. Sist gang han gjorde noe slikt var da Aftenposten Oslopuls forgiftet ham med kloroform, bandt ham fast i en kjeller og tvang ham til å høre på det nye Kvelertakalbumet. Blødende fra begge ører fant vi ham (mens vi spiste en Bigmac™) livredd og forpint på et iskaldt gulv ute av stand til å gjøre rede for seg. I håp om å redde stumpene av sjelen til det som en gang var en lovende ung dønker fra Fyllingsdalen, klippet vi av ham alt håret og ga ham en (slags) jobb: å rapportere fra Tysklands erotiske knutepunkt, nemlig Köln. Twitter: @leadingtherats

Uriks.no

Dagbladet

Aftenposten Sunnmørsposten

Moss Avis

STAND UP NORGE PRESENTERER:

TERJE SPORSEM Bildedesign: Svein Finneide

PREMIERE 7. NOV PÅ RICKS TEATER

BILLETTER PÅ TELEFON: 55 21 61 50 / 815 33 133

Billettsalg på nett: www.billettservice.no

HVA ER KROPP?

Norges eldste aktive kroppsbygger, Gunnar Bråthen (65), ofrer livet til treningen for å beholde en ung kropp til siste slutt. TEKST MARTE OLEA BORG FOTO CHRISTIAN BELGAUX Hei, Gunnar Bråthen! Som 65-åring er du Norges eldste aktive kroppsbygger. Hva får du ut av å trene så mye som du gjør? – Jeg får hele livet. Målinger jeg gjør hos legen viser at jeg har et hormonnivå som en god 40-åring. Målet mitt er å holde meg så ung til jeg sier takk og farvel. Evig førtiårskrise, altså. Og det går fint, å holde på til siste slutt? – Faren til kona mi vant gull i veteran-EM i vektløfting da han var 75. Jeg kan holde på til jeg dør, jeg. Kona vil at jeg skal stå på scenen når jeg er 70. I Frankrike og Italia har jeg møtt flere 70-åringer som konkurrerer. Hvordan er kroppsbygger-miljøet? – Alle kjenner hverandre. Vi møtes nesten bare under konkurranser. I Frankrike og Italia er kroppsbygging en kultur. Men i Norge kan ikke kroppsbyggere kle av seg på stranda, da blir du sett ned på og stigmatisert. Går du på stranda i Frankrike og er i knallform, blir du beundret. Der heter kroppsbygging culturisme. Folk kommer bort til deg på gata og hilser på deg og synes du er fin. Der er det en helt annen kultur. Dette er jo nabolandene til de greske guder. Aha, grekerne oppfant jo kroppsbygging, det er den opprinnelige middelhavsestetikken? – Ikke sant. I Norden blir kroppsbyggere

8/2013

umiddelbart plassert i en dopingbås. Forutinntattheten er at alle som driver med dette, driver med doping. Bare du drikker proteinshake blir du stigmatisert. Kona og jeg bruker proteinshake både til frokost og etter trening. Hva annet spiser du? – Jeg spiser ikke hvetemel. Hvis hvetemel hadde blitt oppfunnet i dag, så hadde det blitt kriminalisert. Kona baker rugbrød og det spiser vi lørdag og søndag. Til frokost spiser vi Bjørns havregryn og blander det med vann og proteinpulver. Er det godt? – Nei! Det kan jeg si med en gang, det er ikke alt som er godt. Er det sant at menn kan få kvinnepupper av junkfood? – Ja, når menn får for lave testosteronnivåer kan det bli resultatet. Junkfood og lavt aktivitetsnivå gjør noe med hormonbalansen. Mat er ekstremt komplisert, og det er dårlige matvaner som gjør at vi får disse problemene med dårligere testosteronproduksjon og lavere fertilitetsalder hos menn. Menn mister rett og slett evnen på grunn av kostholdet! «Strong is the new skinny», hører vi stadig vekk for tiden. Har du merket økt interesse for styrketrening, også blant jenter? – Nå handler det om å se bra ut. Du skal være sterk, det skal synes at du har en god helse eller en god kropp. Det er veldig bra. Hadde jeg ikke drevet med kroppsbygging, kunne jeg godt tenke meg å ha drevet med

crossfit. Det er et mye mer kroppslig funksjonelt arbeid, mens her i kjelleren blir du bare pen. Sterk og pen. Kroppsbygging i seg selv handler bare om å bygge muskler for å se bra ut når du står på scenen. Det er en ganske selvsentrert affære? – Veldig mange kroppsbyggere er ekstremt selvopptatte. Det er det eneste de holder på med. En av kameratene mine i Frankrike har holdt på sånn hele livet. Han gjør ikke annet enn å poste gamle bilder av seg selv på facebook, og lever for bildene av seg selv og ikke noe annet. Når du da slutter eller blir skadet, så mister du grunnlaget for hele selvbildet ditt. Det er den skumle siden av slike ekstremsporter. Du blir så opptatt av kropp. Men det betyr ikke at folk som driver med dette er dumme. Mange tror at sånne som holder på nede i kjellere som det her er skrullinger. Men jeg kjenner både statsvitere, leger og prosjektledere som holder på slik som meg. Smarte fyrer. Hvordan er det å leve med skrullingstempel? – De som får det stemplet føler at det er greit, de er blant sine egne. Andre tror hele verden synes kroppsbygging er fint. Men da hadde jo Oslo spektrum vært fullsatt under konkurranser.

Det er fortsatt en subkultur? – Det er en subkultur. En ekstremt kroppsfiksert subkultur. Jeg har mange motforestillinger til sporten også. Det å konkurrere handler egentlig ikke om kroppsbygging, men om hvor anorektisk du har klart å være de siste månedene før konkurransen. Det er en anorektikerkonkurranse. De musklene man har klart å bygge opp i løpet av året skal du klare å bevare i tillegg til at du må ha bort fettet. I konkurranse har du som regel under fire prosent fett igjen på kroppen. Og det er per definisjon anorektisk. Er det en del spiseforstyrrelser i miljøet? – Det er klart. Spesielt de som konkurrerer i Body Fitness eller Bikini Fitness-klassene. De burde aldri stått på en scene. De har jo ikke muskler i det hele tatt. Det eneste de gjør er å stå med rumpa til publikum og baken i været, driver med Gatebil-posering. De er veldig opptatt av å være tynne. Har du da anlegg for å tenke i de banene der, så er det lett å ramle utpå. Jeg ville aldri oppfordret noen til å begynne med Bikini fitness. Og de jentene som bygger muskler, de blir jo til slutt mannfolk. Det finnes de som er midt i mellom, men noen tar helt av. Og så vil de samtidig være kvinner – og det går jo ikke. Gunnar Bråthen har gitt ut boken Styrketrening og kosthold for voksne mannfolk. Han gir ut boken Styrketrening og kosthold for voksne kvinnfolk i august.

Hvis hvetemel hadde blitt oppfunnet i dag, så hadde det blitt kriminalisert.

un d

ge s

Direkte fra Haugesund

feir

LAVPRIS

er 1

0 å r m e d Ry a n a

ir i

Flyfra t/r

258,NY!

Pisa

Foto: Croatian Nation al Tourist Board, Milan Babić

Z a d ar 4* H 3n. FREotell M fra kr. AN

1290,-*

4* HotellAN 3n. FREM fra kr.

1490,-* Mallorca 4* Hotell 7n. MANMAN fra kr.

Alicante

1890,-*

4* Hotell IR 3n. LØRT fra kr.

990,-*

M ala g a 4* H 3n. FREotell M fra kr. AN

Foto: © Malaga City Tourist Board

London

1190,-*

Breme n

3* Hotell N Ø 3n. TORS fra kr.

5* H 3n. TO otell R S fra kr. ØN

1290,-*

1190,-*

* Priser gjelder i lavsesong pr. person i dobbeltrom m/ frokost.

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud! Guri

Mette

Pia

Silje

Venke

Haugesund Travel/goTO og Ryanair Service Desk, Tlf: +47 52 85 78 00, post@goto.no

DIN REISEPORTAL

inne? g.no. a d g o t t Lei av 책 sitte a n 책 p telivet u l i t g e d r e d Vi gui

SAMFUNN

KULTUR + POLITIKK + INTERVJU + KOMMENTAR

Du blir emosjonelt distansert av å se for mye på porno. – SASHA GREY, LITTERÆRT CUMBACK, S.

Frihet for mannen, frihet for barisen!

– FRIHETENS SKANSE, S.

At du selv bestemmer over din egen kropp er en illusjon. – KROPPSKONTROLL, S.

En del ungdommer snek seg inn på Koengen denne veien, ved at de gikk under hele byen – TUNNELSYN, S.

8/2013

20.000 Titler på lager

Kjøp dine lærebøker på haugenbok.no Kjapt, trygt og enkelt.

980 10 0

LOUD AND CLEAR AS - Foto: iStockphoto

1020 10

1060 108

mb mb 9

* Ingen tillegg - uansett betalingsmåte * Portofritt - på alle ordrer * Rabatt - på mange lærebøker

DINE STUDENTFORDELER

Norges beste bokhandel 2013

RENTE - OG GEBYRFRIE BETALINGSMÅTER * Betalingsutsettelse - kjøp bøkene nå, utsett betalingen til 21. oktober * Avbetaling - fra kr. 200,– pr. mnd. (ved kjøp over kr. 750,-) * Faktura - 21 dagers betalingsfrist

haugenbok.no - Norges raskeste nettbokhandel haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no

Den kjappeste måten å komme seg fra den ene siden av byen til den andre på er ved å gå under og gjennom den: I tunnelene.

8/2013

I Tunnelene, I Tunnelene, I Tunnelene I Ekko, Ekko, Ekkoene I Tunnelene, I Tunnelene, I Tunnelene I Ekko, Ekko, Ekkoene – Fjorden Baby!, «Tunnelene» (2011)

TEKST THOMAS COOK FOTO ESPEN COOK MIDT INNE I den nedlagte togtunnelen, et sted under byens gater, skjer det: Mobilen går tom for batteri. Flashlightappen har slukt strøm, og vi er avspist med én enkelt lommelykt, som også er på gyngende grunn hva gjelder batterilevetid. Det drypper fra taket, og flammen fra lighteren kneler mot den ene siden. En fjellvettregel kommer opp i hodet, hva heter det – meld fra hvor du går? NATT&DAGs utsendte tunnel-utforskere er et sted midt under Bergen by, og de begynner å få dårlig tid. Der sitter man en kveld, og tar seg i å surfe formålsløst rundt på nettet, og plutselig – og tilfeldigvis – er man inne på en nettside som heter freakforum.no, via en umotivert kjede av klikk. På Norsk Freakforum finner man chatforum som spenner over temaer fra vitenskap, politikk og web-utvikling, til rusmidler (herunder «Legal highs», «research chemicals» og rus på legemidler) og pyrooppskrifter. Den formålsløse klikkingen har sendt oss inn under fanen «Urban exploring», der eventyrlystne byungdommer diskuterer forlatte bygninger, bunkere, tunneler og andre mer eller mindre godt bevarte hemmeligheter man kan ta seg inn i. Én tråd lyser mot oss: «Tunnel fra Møhlenpris til legevakten i Bergen», postet av brukeren Ziggity, 21. januar 2012.

Noen kompiser av meg har vært i denne tunnelen som dere ser en artikkel om her: [BT-link] Noen som har erfaringer med denne tunnelen og eventuelt hvorfor den er laget? * INDUSTRIHUSET på Møhlenpris, bygget på 1960-tallet, lever opp til navnet sitt. Den høyreiste blokken med den skittenhvite blikkfasaden forsøker liksom ikke på noen måte å tilsløre at den rommer haug på haug med 18

8/2013

bedrifter. Marits Kantine der inne sørger da også for at de utallige bedriftene som holder til i huset får sin tilmålte ukentlige dose traktekaffe og påsmurte baguetter med reker og majones, skinke og ost, roastbiff og sprøstekt løk. En tid jobbet vi her som telefonintervjuere («nei, ikke telefonselger: telefon-intervjuer!» fastholdt vi desperat de gangene vi ble konfrontert med vårt mer enn tvilsomme deltidsvirke); i dag er minnet låst inne i en av hodets mørke avkroker, vi forsøker å slette all hukommelse knyttet til det forferdelige stedet av konstant summing, datamaskiner (man kalte det heller ikke for datamaskiner, men for «tynne klienter», av en eller annen uforståelig grunn) og en stor ansamling mer eller mindre udugelige telefonintervjuere utstyrt med høretelefoner og mikrofon, i konstant oppringing til uskyldige «respondenter». Alltid midt i middagstiden. Man har sine svin på skogen, alle som én. THE DOCKS. Takterrassen i byggets tiende etasje (eller der omkring) byr på en utsikt over hele havneområdet på Dokken, containerhavnen på Dokkeskjærskaien med sine utallige containere. Enorme blikkbokser fra Europa rundt, verden rundt, i alle farger; de avtegner seg skarpt mot omgivelsene som et forstyrrende element i fjordkanten: Hyundai på hvit bakgrunn, Kuehne + Nagel på mørkeblått, Hapag-Lloyd på oransje, Maersk på selskapets visstnok patenterte nyanse av lyseblått. En gaffeltruck kjører noen paller utover, en mann i refleksvest og hjelm dirigerer en lift, en vakt sitter på en stol og døser i sommersolen, han skal vokte inngangen mot uønskede inntrengere. Det hele ligner en tannløs miniatyrversjon av miljøet som skildres i annen sesong av den amerikanske tv-serien The Wire, der handlingen foregår på havnen i Baltimore, og de korrupte arbeidskarene innenfor portene stikker til seg noen tonn tyvegods for et godt ord. Fra havnen og ut under metallgjerdene («terrorgjerdene», kalles disse upopulære gjerdene som utilgjengeliggjør havnen populært, etter at de en gang etter 11. september 2001 ble satt opp med den hensikt å skulle

beskytte mot terror) strekker det seg et togspor: En skinnegang baner seg vei ut fra containerkonglomeratet og ut i det åpne; skinnene krysser bilveien, og forsvinner, innelukket bak gjerder, inn i en tunnel under Industrihuset. Bak gjerdet er skinnene overgrodd med høyt gress, man kan skimte graffiti i tunnelåpningen. Og så blir det svart, frem til tunnelen atter munner ut på andre siden av Nygårdshøyden etter noen hundre meters utstrekning inne i fjellet, ved Legevakten. – Tunnelen fra Dokken ble vel muligens bygget etter krigen, den er litt «moderne» i forhold til andre slike tunneler. Og togskinnene fortsetter ut på det som er dagens godsterminal, der bussene og trailerne står, sier Ole Erik Allmenningen i Jernbaneverket. Vi ringer ham opp etter å ha blitt kastet frem og tilbake i kommunens kontorsystem via den stadig mer utålmodige sentralborddamen, bare for til slutt å få vite at det ikke er Bergen Kommune som eier disse tunnelene, men Jernbaneverket. («Og hvis Jernbaneverket sier at det er oss, ja da får du heller ringe tilbake igjen», sier en av byråkratene på linjen, som altså likevel ikke helt utelukker kommunalt eierskap.) PUNKTLIGHET OG PRODUKTIVITET. Heller ikke Jernbaneverket er fremmed for å kaste rundt seg med tidsriktige intetsigelser som «kompetanse og kultur», «sikkerhet, punktlighet og kundetilfredshet», og «produktivitet og kvalitet» når de på sine nettsider skal forklare omverdenen hva det er de egentlig driver med, men kort sagt er de ansvarlig for at hele tognettet i Norge fungerer som det skal. Fra rutetabeller og infrastruktur til, altså, eierskap av slike nedlagte togtraseer som vi plutselig befinner oss i en sløv sommerdag. For der står vi. Inne i den hemmelige tunnelen. Luften er kald og rå, og vi må bruke lommelykt for i det hele tatt å kunne se noe som helst i det totale mørket der inne. Selv da får vi ikke øye på annet enn akkurat det som befinner seg midt i lyskjeglen. Vi går korte skritt på trestokkene mellom de rustne togskinnene, de få lydene vi avgir reflekteres som ekko i

den romslige tunnelen: Det er omtrent fem meter høyt under taket. De grove steinveggene avløses iblant av felter med betong – disse flatene er generøst dekket av graffiti. På bakken ligger noen spraybokser henslengt, sammen med en ølflaske hist og her. En skitten sofa står inntil noen paller. Ellers: stillhet. Og et altomfattende mørke. Sporet fra havneområdet til Dokken er i dag en spøkelsesetappe, men det er ikke lenge siden den har vært i bruk. – Det gikk jo faktisk containere ut der, helt frem til … la oss si frem til år 2000. Så den har blitt brukt frem til nyere tid, sier Allmenningen, som fremholder at vi egentlig burde snakke med noen andre, infosjefen, banesjefen, jeg vet ikke, men at disse andre befinner seg på ferie. – Kan jeg ikke få mobilnummeret hans, da, så ringer jeg ham kjapt opp? Det tar jo ikke noe lang tid, dette. – Altså, han er jo på ferie, og da tror jeg at han setter pris på å ha litt … – … ferie? – Akkurat. GRATISBILLETTER. I årene fra etterkrigstiden og frem til et stykke inn i dette århundret gikk det altså jevnlig godstog fra Dokken mot sentrum. Men tunnelen fra Industrihuset til Legevakten er bare ett av en rekke steder der byen er perforert av tunneler av forskjellig slag, steder i dag fratatt sine opprinnelige bruksområder og etterlatte. Foruten transporttunneler ligger det også offentlige tilfluktsrom parat under byen, klar til å romme tusenvis av mennesker i tilfelle krig eller annen katastrofe. Og disse er det mange av: Haukeland, Nygårdshøydetunnelen, Rothaugen, Teknikerkroen, Holbergsallmenningen, Dokken, Florida – det er bare noen av dem. En artikkel i BA for en stund tilbake, kalt «Byen under byen», tar for seg noen av disse, som – utenom krisetid – blant annet brukes til å huse skytterlag. Andre brukes som underjordiske parkeringsanlegg. De har imidlertid alle til felles at de må kunne ryddes helt ut i løpet av 72 timer, for å gjøres klar til storinnrykk.

ÂŤ

Det drypper fra taket, og en svak vind blĂĽser gjennom, nesten umerkelig.

8/2013

Det er som i tv-serien Lost, vi har funnet «the hatch».

Da vi ikledd hjelm og vernesko jobbet som sceneriggere under somrenes storkonserter på Koengen – Metallica, Neil Young, Rihanna, Anastacia, Coldplay, Bon Jovi: Det var ikke den nyanse i spekteret av big business-artistene vi ikke sto der og hamret og løftet og svettet for – la vi plutselig merke til en jernbanelinje som gikk inn på konsertområdet på Bergenhus festning. Den så ut til å komme fra havneområdet på Bontelabo, fra Skoltegrunnskaien, og strakk seg et stykke innover på området, før den ble borte i en tunnel. Hva var dette? Hvor gikk den? Når stammet den fra? En garvet truckfører med rusten røst og solid vom fortalte at tunnelen gikk inn til togstasjonen, og at en del ungdommer snek seg inn på konserter denne veien, at de gikk under hele byen for å snike seg inn ubemerket på konsert. Innsatsen de la ned var såpass imponerende, mente han, at han unnet dem gratisbilletten. Langsetter fjellveggen på festningsområdet, i en liten forsenkning, går sporet mot tunnelåpningen. Blant parkerte tilhengere, containere, brakker og sperregjerder har to romfolk funnet seg et oppholdssted med tak over hodet. Åpningen i fjellet er avsperret, med et høyt metallgjerde med skarpe tagger på toppen. Her ønsker man å holde ubudne gjester ute. Togtunnelen fra Skolten er lengre enn den andre godstunnelen, og beveger seg under bakken hele veien inn til jernbanestasjonen, en distanse på omtrent halvannen kilometer. – Denne tunnelen er jo den eldste, og den ble vel bygget i forbindelse med Amerikabåtene, på den tiden, etter at Bergensbanen var åpnet, på 1900-tallet en eller annen gang, forteller Allmenningen. DEN AMERIKANSKE DRØMMEN. Amerikabåtenes avganger og ankomster var populære begivenheter, og folkemengder stimlet sammen for å vinke fartøyet farvel på sin ti dager lange reise over Atlanterhavet, mot New York. Kapteinen med nypussede mansjettknapper, et ærefullt, ja, et definerende øyeblikk, der han står bak roret på DS Kristianiafjord eller DS Bergensfjord, og skuer ut over havnen, folkene, kanskje for siste gang, er det som om han tenker. På kaien står folk tett i tett, en nervøs summing i luften, en mor løfter sønnen sin opp så han kan vinke til faren, nå vinker vi adjø til far, skjønt det er umulig å skjelne ham i mylderet av folk som står på dekk, stolte, og med hatten i hånden, hevet til hilsen, ser sin fødeby svinne hen til synet av hundrevis av viftende hvite lommetørkler. Drømmen om Amerika. I år er det sågar 100 år siden Den norske Amerikalinjens jomfrutur, en milepæl av et slikt kaliber at såvel kongen som medlemmer av regjeringen hadde anskaffet seg lugar. Avgangsdatoen var dessuten symbolladet – 7. juni var også datoen for Norges selvstendighet fra Sverige. Amerikalinjen ble den viktigste forbindelsen mellom Norge og et USA der det bodde hundretusenvis av nordmenn og norskættede. Avgangen mot New York skjedde alltid ved midnatt, slik at båten kunne ta med de siste passasjerene som kom med Oslo-toget. – For selv om toglinjen mellom Bontelabo og Jernbanestasjonen primært var bygget for gods, ble også personvogner kjørt helt ut til kaien for å levere eller hente passasjerer: Det kom jo dessuten også en masse turister til landet, og da de kom i land steg de om bord i toget på kaien, tok toget gjennom festningsområdet, inn i tunnelen og videre østover, fortsetter Allmenningen. Det er likevel en stund siden det har hvinet i togskinner over Koengen nå. – Siste gangen den ble brukt i nyttesammenheng var vel da vi tok en båt med pukk på 1990-tallet, kan jeg tenke meg. SJØVANN TUR-RETUR. Inne i tunnelen drypper det fra taket, her er konstant vått, og en svak vind blåser gjennom, nesten umerkelig, men likevel ikke til å ta feil av, idet 20

8/2013

flammen fra lighteren umiddelbart kneler mot den ene siden. Lyden av skrittene våre, og når vi stopper opp («hørte du noe?») er det som fjellets få lyder forvrenges til det uvirkelige: Fottrinn fra etasjen over, som da man som barn lå våken i sengen og hørte høyhælte sko mot parketten i stuen i andre etasje når foreldrene hadde fest. Et skilt på veggen informerer om at vi er kommet 250 meter inn i tunnelen, kan hende står det som et slags advarsel, et point of no return, eller, hit, men ikke lengre. Et rustent sykkelskjellett ligger urørlig på bakken, og like bortenfor ligger store steiner midt i skinnegangen. Vi kikker opp, og finner hullet i veggen steinene har rast ut fra, og føler oss litt mindre trygge, men fortsetter likevel. Bæreposer med matavfall, spraybokser, ølflasker: Tunnelen frekventeres tilsynelatende jevnlig av mennesker. – Du har ikke noen røverhistorier fra disse tunnelene fra perioden de har vært avstengt? – Nei, nei, nei, avviser Jernbaneverkets mann diplomatisk. Turen fortsetter, den virker endeløs, kanskje går vi rett under Støletorget nå, Vetrlidsallmenningen, tidvis er det som avstanden fra taket i tunnelen til bakken der oppe ikke er så stor, er det lyden av trafikk vi hører? Lyset fra lommelykten treffer to tykke rør – «sjøvann tur», «sjøvann retur», står det på dem – de fortsetter inn i et rom med gitter foran, en sjakt som går noen titalls meter oppover, og en stige, det ligner en brannstige, som gjør det mulig å klatre opp. Kan hende kommer man opp i et av byens kumlokk om man klyver opp. SKREKKFILM. Tanken på å skulle møte på noen her inne er ubehagelig, en halvparanoid følelse overskygger opplevelsen, vi kaster stadige blikk over skulderen, nytteløst (svart, svart, svart), naturligvis. En jerndør, eller, mer presist: En hvelvdør, slike som man finner i tilfluktsrom, som kan stenges hermetisk, står på gløtt, midt i den rå fjellveggen. Et rom? Skal vi gå inn? Hva hvis noen stenger den bak oss (plutselig går tankene mine til skrekkfilmen Saw, jeg minnes en torturscene fra en nedlagt undergrunnslinje under byen), har vi meldt fra til noen og sagt hvor vi er, sånn i tilfelle? Vi går inn, jeg kjenner på den halvåpne døren og den vil ikke rikke seg, vi går inn. En korridor, veggene er nedtagget, på gulvet ligger stoler strødd. Vi kommer inn i et slags kontrollrom, det er som i tv-serien Lost, vi har funnet «the hatch». Et kontrollpanel eller et slags sikringsskap, fullt av knapper, står åpent. En rekke rom forgrener seg i alle retninger. Her et toalett og en vask (det kommer ingen vann når vi skrur på springen), der et kontor, på en pult ligger gamle papirer strødd, i mange av rommene ligger det madrasser på gulvet. – Hvem er det som bruker denne tunnelen? – Brannvesenet har jo brukt tunnelen til øvelser og så videre, de har en vogn stående der inne. – Det bærer jo også preg av menneskelig aktivitet på en annen måte, som om folk bor der, eller i alle fall oppholder seg der innimellom. – Det er ikke helt usannsynlig at det finnes folk som har tatt i bruk tunnelen til slike ting. Så selvfølgelig skulle det ha vært bedre avstengt, men det har vi ikke hatt økonomi til å gjøre. Men hvis du mot formodning skulle skrive at det er oppholdsrom og så videre der inne, vil det virke tiltrekkende, advarer Allmenningen. Det er mørkt, hvor kom vi fra, dette er en labyrint, kom, vi stikker. Og så: Batteriet på mobilen er tomt, flashlight-appen har slukt strøm, vi er avspist med en enkelt lommelykt, som også er på gyngende grunn hva gjelder batterilevetid. Hurtig gange, vi repeter våre bevegelser fra vi kom inn, bare speilvendt, som om vi nøstet inn igjen et garnnøste vi hadde lagt ut, og vi er ute igjen i tunnelen. Vi kan se. Vi ser åpningen. Vi er ute. Det er lys i enden av tunnelen.

Foto: Samferdselsfoto

g o l i t g n o e l i i e t v n ø j e SSjøvei n e g r e n B e g a r r ffra Be Høy reisekomfort

Mat om bord

Vakker natur

Gratis internett

Reis raskt, komfortabelt og vakkert til og fra Bergen med Ekspressbåten. Gangavstand til utesteder, hoteller og butikker ved ankomst. Bestill din reise i dag på norled.no Stavanger - Bergen Sogndal - Bergen Florø - Bergen

fra 240 kr fra 313 kr* fra 321 kr*

På våre ekspressbåt ruter i Sogn og Fjordane kan du i tillegg få rabatter for minigrupper (25%) og familie (opptil 50%). Mer informasjon om våre rabatter på norled.no. Vi tilbyr også faste lavpris billetter på Flaggrutens avganger mellom Stavanger og Bergen. *

Oppgitt pris er for student.

norled.no • 5186 8700 • booking@norled.no

MEH-GUBBEN

Hvem bestemmer egentlig over kroppene våre? Tempel for den hellige ånd, offer for kynisk kommersialisme og arena for statlig regulering. #Sommerkroppen2013 trekkes i mange retninger, ifølge vårt panel med kroppsfikserte synsere

– Hvem bestemmer egentlig over kroppen din?

TOR ERLING STAFF Høyesterettsadvokat – Det kan nok høres overlegent og bortskjemt ut, men: Jeg føler på mange måter at jeg selv bestemmer over egen kropp. Det er en skjør situasjon. Hvordan kan man i verden i dag tenke seg at man bestemmer over egen kropp. Ett svar: Man hører til i et land som Norge i en tid som vår. Man lever ikke i en slavealder. Det som «tar» kroppen bestemmer selvfølgelig ytre sett. Det er en utvendig situasjon. Sjelen blir ikke på samme måte tatt. Jeg kan selv komme til ubevisst eller uaktsomt å skade min kropp. Jeg kan selv bestemme å ta kroppens liv. På et vis er selvdrap det ultimate bevis for at mennesket selv bestemmer. Uansett om jeg ønsker å ha min kropp som en levende kropp kan dens liv få sin avslutning ved andres tilfeldige eller planlagte handling. Skjebnen, den høyere makt som måtte forfinnes, en gud, vil rent faktisk kunne bestemme over kroppen. Min kropp. DAG ØISTEIN ENDSJØ Professor i religionsvitenskap ved UiB og forfatter av bl.a. Sex og religion – I denne sammenhengen kan det være relevant å vise til Samantha Fox’ klassiske uttalelse, «Touch me (I want your body)». Akkurat som henne, vil de fleste ha kroppen din på en eller annen måte. Religionene vil at du ikke bruker kroppen til sex eller bare til sex på en viss måte. Norsk lovgivning forbyr deg å fylle den med de fleste rusmidler, og definerer deg som et kriminaloffer hvis du leier den ut. Og når du tror du selv bestemmer over kroppen din, trener du den, kler den opp og dytter i den mat etter hvordan du har blitt indoktrinert av ulike kommersielle aktører, trendsettere og andre bedrevitende. At du selv bestemmer over din egen kropp er slik langt på vei en illusjon. Når noen andre bestemmer det meste uansett, er det kanskje like greit å bare gi opp for frøken Fox. Om hun da virkelig mener hva hun synger.

8/2013

GYRID GUNNES Prest, forfatter og doktorgradsstipendiat ved Diakonhjemmet høyskole – Å ha rett til å bestemme over sin egen kropp er å erfare sitt eget menneskeverd. Slaveriets kjennetegn er dypest sett mangel på kroppslig autonomi: slavens kropp er konstant tilgjengelig for herrens seksuelle eller fysiske behov. Rester av en slik mangel på autonomi finnes i samfunn og kulturer hvor kvinner ikke har rett til å bestemme over sin egen seksualitet: Å selv kunne velge når man vil ha sex og barn. For meg kjennetegnes sivilisasjon av en offentlig samtale om rommet rundt autonomien. En slik samtale kvalifiserer selvbestemmelsen. Anti-røykkampanjer og veiledning om å spise sunt er eksempler på forsøk på å gi folk muligheten til å ta informerte valg om helse og unngå å bli utnyttet av den delen av matindustrien som lager sukkerog fettholdige produkter og skader økologien. En offentlig samtale om kroppslig autonomi diskuterer også den ofte tynne linjen mellom selvbestemmelse og krenkelsen av andres kroppslige autonomi: Surrogati er et eksempel på hvordan den autonome kroppen aldri lever i et maktfritt rom. Slik kan norske par kjøpe tilgang på fattige kvinners kropper, uten å tvinge dem fysisk til det. Jeg mener at samfunnet bør holde menneskers rett til kroppslig autonomi høyt. Derfor vil jeg kjempe for retten til å bruke kort skjørt hvor jeg vil – og hijab. NINA KARIN MONSEN Filosof og forfatter – Hvem bestemmer over kroppen? Først og fremst er det naturlovene og skaperen. Det dreier seg om gener. Det er mye i våre kropper ingen av oss har kunnskap eller kjennskap til. Det finnes millioner av slaver i verden. I vår tid kan menn selge sæd, kvinner egg, og leie ut livmor til bruk for kvinner som ikke kan eller vil føde selv. I Polen selges nå spedbarn på internett til snille personer. De koster noen tusen. Barnemarkedet er et av verdens raskest voksende markeder. Kvinner bestemmer over fosteret. Nå kan en enkel blodprøve av en gravid kvinne i åttendeniende uke av svangerskapet bestemme barnets DNA. Noen filosofer fra Oxford ønsker å innføre abort etter fødselen, inntil seks måneder. De mener spedbarn ikke har moralsk relevans. Større barn kan begynne med tidlig misbruk. Voksne over 18 år kan stort sett gjøre hva de vil med kroppene sine. Synet på kroppen som en alminnelig ting man eier og kan bestemme over, strider mot personbegrepet. Personbegrepet understreker menneskets moralske dimensjon og gjensidig forpliktelse. Moderne frihetstenkning tingliggjør oss alle.

JØRGEN LORENTZEN Kjønnsforsker ved UIO, litteraturviter og forfatter – Retten til å bestemme over egen kropp burde være absolutt, og verken religiøse, moralske eller andre styrende mekanismer burde ha mulighet til å gripe inn i andre menneskers kropper. Av moralsk art kan man tenkte seg ideen om å nekte kvinner å ta abort, som kun vil være et overgrep mot kvinners kropper. På samme måte kan men tenke seg religiøse systemer som går inn og skjærer i barns kropper, som for eksempel omskjæring av guttebarn. Dette er like forkastelig og burde være en bestemmelse ethvert menneske eventuelt må ta når han er en voksen mann. Likevel er ideen om at vi bestemmer over våre egne kropper noe naiv, fordi i en kultur sterkt preget av kommersielle interesser, er ideen om selvstendighet svært komplisert. De fleste vil inkorporere en eller annen forestilling om seg selv fra omverden (reklame, idealer, forestillinger om vellykkethet, perfekte kropper osv.) og ofte la det styre hvem man er og hvem man vil bli – og kanskje ta helt over styringen av kroppen. Likevel går vi rundt og tenker at vi styrer over oss selv. Denne form for makt over menneskene er en langt mer effektiv enn et autoritært diktatur. Kropp og sjel henger nøye sammen, og det å leve et autonomt liv i en såkalt fri verden er en stor utfordring, men vi kan ikke annet enn å prøve å leve både i en etisk og en estetisk balanse med oss selv. AKSEL BRAANEN STERRI Statsviter og leder i tankesmien Progressiv – I noen år nå har jeg vært fri fra foreldrenes autoritære «ikke gjør ditt og ikke gjør datt». Men nå er andre kontrollører synlige. Kall dem Staten, Loven og Institusjonene. Ikke får jeg sniffe kokain og gå på horehus. Ikke får jeg spille fotball på biblioteket eller komme naken på jobb. Det er likevel ikke sikkert det er de ytre begrensninger, som egentlig bestemmer. Husker du den barnlige friheten til å ta overdose godteri en lørdags kveld, eller skulke skolen når det var fint vær? Nå har jeg all formell kontroll i verden. Likevel drar fornuften og kroppshysteriet meg på jobb og vekk fra chipsposen på fest. Det er nesten så en henfaller til Albert Camus eksistensialistiske drøftelser. Summen av indre og ytre påvirkningsfaktorer etterlater ikke rom for mine frie valg. Men er ikke det egentlig en ganske behagelig tanke; fullstendig frihet i ufriheten?

EIVOR ØVREBØ Manager Team models – Ja, hvem bestemmer? Et godt spørsmål. Vi burde jo få bestemme over vår egen kropp, og på en måte gjør vi jo det. Men noen ganger må vi mennesker beskyttes mot oss selv. De fleste av oss lever et langt og normalt liv, bestemmer over kroppen så langt det lar seg gjøre – og er fornøyd med det. Andre går til ytterligheter, og må derfor ha hjelp til å beskytte den. I modellbransjen slår dette ut begge veier. Vil man være modell, må man følge de kravene som stilles til kroppen. Man blir fortalt at man skal være «så og så» slank, ha spesielle mål - både når det gjelder høyde, byste, liv og hofte. Har man ikke dette, blir man fortalt hva man bør gjøre for å passe inn i den riktige støpeformen. Da er det andre som bestemmer over kroppen din. Så har vi de tilfellene hvor man er anorektisk (eller for tynn). Da kommer helsevesenet inn (heldigvis), og man får plutselig ikke bestemme selv lenger. Vi mennesker lar oss påvirke i alle retninger på godt og ondt. Det være seg av religiøse årsaker, moralske grunner, samfunnsmessige grunner, og i alle fall: Hvordan skal vi se ut? Tenk hvor kjedelig det vil bli hvis alle mennesker skulle gå rundt å være kopier. Vi er langt på vei! Men heldigvis – innimellom møter vi personer som har valgt å bestemme selv – så langt det er mulig, før myndighetene griper inn.

Meh-gubben søker svar på det alle lurer på, men ingen tør spørre om. Hver måned vil meh-gubben i sokratisk ånd be et knippe Dagsnytt 18-aspiranter, og spaltetrålere - AKA the usual suspects - om å redegjøre for fenomener og begreper du er avhengig av å forstå for å kunne holde hodet over vannet i det stadig mindre gjestmilde meningsdeltaet.

Yes, it’s fucking political. Den mannlige baris har politisk potensial. TEKST MATHIAS RØDAHL FOTO CHRISTIAN BELGAUX I SKRIVENDE STUND har den norske sommeren velsignet Sør-Norge med en drømmeaktig lang periode av sol og varme. I sedvanlig stil har Ola Dunk gått mann av huse i søken etter strand, park, flørt, Corona, grilling og ikke minst den etterlengtede bruken av baris. En siste skanse av mannlig frihet, som siden klærnes inntog i det moderne menneskets liv har vært gjenstand for både misunnelse og kritikk fra hunkjønnet. Og jeg forstår misunnelsen, for hva kan vel være mer irriterende enn å være fanget i en klam og stram BH i solsteiken, mens menn av variert størrelse sprader rundt med sine respektive kulemager/sixpacks med et smil som signaliserer den ypperste form for glede? Men i tillegg til misunnelse, føler tydeligvis enkelte også skam når det kommer til ønsket om å uttrykke seg i bar overkropp. «Er det bare jeg som blir flau?», spurte Aftenposten-journalist Mari Lund Wictorsen nylig i et angrep på den mannlige barisbruken (16. juli). I innlegget skisserte hun en 50-metersregel. 50 meter er, i følge Wictorsen, avstanden hankjønnet kan ferdes fra sitt utvalgte rekreasjonsområde før bar, frihetlig overkropp går fra hyggelig sommerbevis til harry, skamfullt overtramp.

DET ER VANSKELIG å ikke forstå hva Wictorsen mener, og teoretisk sett kan jeg både være enig i, og ha full forståelse for, å ville begrense bruk av bar overkropp i bybildet. Samtidig – som årelang baris-junkie – må jeg også innrømme at lysten ofte overkjører vettet når blandingen av øl og marinerende solstråler har transformert meg fra innesluttet nordmann til fyrrig europeer. Den varme, betryggende sommerluften mot bart bryst gjør noe med en mann. Sannsynligvis det samme det gjør med en kvinne når hun endelig kan sprade rundt i bikinitoppen. Men der mannens bare hud stemples som harry, heies kvinnens rett til luft mot brystet frem. Og misforstå meg ikke – det bør det også. Frihet for brystet, frihet for kvinnen, frihet for mannen, frihet for barisen! MEN SÅ VAR det disse brystvortene da. Den skremmende grensen mellom påkledd og naken. Grensen som skiller akseptabelt fra uakseptabelt i offentlighetens siviliserte øyne, og som barisentusiastene blant oss får føle på, ja visst, kroppen. Den mannlige barisen er jo en kompleks greie, sier Asbjørn Slettemark, ledende forbruker av både passende og upassende baris. – På den ene siden er det et primitivt og usivilisert fysisk uttrykk hvor man fjerner den lekre Ralph Lauren-piqueten for å vise frem svett hud; på den andre siden er det et jordnært, mykt og neste filosofisk ønske om å

demonstrere total frihet og glede. Eller #totalfreedom, som det også heter. Denne dualiteten gjør det problematisk å forstå, helt klart. SLETTEMARK ER UTVILSOMT en av Norges sterkeste representanter for «feelingbarisen». En sjarmerende, modnet, kvalitetstatovert og ofte kulturbevisst variant av bar overkropp, som gjerne slipper unna med langt mer enn sin muskuløse motpart, nemlig «flekse-barisen». «Flekse-barisen» observeres ofte på langt yngre og ennå ikke helt innlevde guttefasader, som (i likhet med undertegnede) bruker over gjennomsnittet mye tid på Elixia, og som gjerne tjuvstarter barisen allerede ved første tegn på vårsol. Eller som i den unge og fremadstormende rapperen Kaveh Kholardis veltrente eksempel – på scenen. – Nå er det ikke sånn at jeg drar av meg skjorta på hver konsert, men noen ganger føles det riktig. Når stemningen er på sin plass og siste låta treffer, så hvorfor ikke? Litt som å score hatrick på fotballbanen. Det kommer nesten helt naturlig.

KAVEH (SOM BLE BARISKJENDIS) under årets by:Larm og hans trente med-brødre er de som langt på vei lider mest under baris-kritikkveldet. En bulete sixpack møtes nemlig påfallende ofte av norsk jantelov og påfølgende latterliggjørelse. Ja, hvis du ikke er på Huk da … eller Instagram. Til tross for dette ønsker rapperen likevel å åpne for felles forståelse, hvor det både er plass til den trente fleksebarisen og den enkeltes ønske om barisskjerming i for eksempel Bunnpris-køen. – Jeg synes det bør være på rett sted til rett tid, sier han, og oppsummerer et viktig poeng i barisdebatten, hvor gjensidig respekt for bar hud, sommerlig glede og individets rett til selv å velge hvor harry han/hun ønsker å være er alfa og omega. ELLER SOM SLETTEMARK presiserer, vi må ikke la dette bli en kamp mellom kjønnene. I stedet kaster han inn en brannfakkel, og peker på markedskreftene som mulig motstander for den bariselskende mannen. – Jeg tror ikke det er noen kjønnsagenda her. Jeg tipper heller det er Ralph Lauren og Lacoste som er livredde for å miste overkroppsmarkedet sitt. Først fikk Lacoste et skudd på baugen fra ABB, og nå er de vel redde for å miste enda mer av salget sitt. We gotta fight the power!

Ralph Lauren og Lacoste er livredde for å miste overkroppsmarkedet sitt. 8/2013

Sasha Grey (25): Eks-pornostjerne, skuespiller, modell, musiker og bokdebutant. Heter egentlig Marina Ann Hantzis. Kunstnernavnet Grey er inspirert av Kinsey-skalaen («The Grey Scale») og Oscar Wildes roman Bildet av Dorian Gray. Har i etterkant av pornokarrieren hatt roller i filmer som The Girlfriend Experience og den indonesiske grøsseren Shrouded Corpse Bathing While Hip-Shaking, samt i TV-serien Entourage. Livnærer seg også som DJ og av eventjobber som har inkludert å kjøre rallybil på tvers av Russland. BDSM: Paraplybegrep for seksuelle legninger som innefatter bondage og disiplin (BD), dominans og underkastelse (DS) og sadisme og masochisme (SM).

8/2013

Sasha Grey (25) revolusjonerte pornobransjen før fylte 21. Nå har hun skrevet den ærlige versjonen av Fifty Shades of Grey.

TEKST/FOTO CHRISTIAN BELGAUX DEN SPANSKE JULIVARMEN griller gatemusikantene på Santa Ana-plassen i Madrid. Jeg sitter på Cerveceria Alemana og drikker Fanta-utvannet øl, mens jeg kikker på to spanjoler. De sitter ved barens eneste bord som har hvit marmoroverflate. Bordet var Ernest Hemingways stambord i en årrekke, og jeg lurer på om de to døsige mennene aner noe om hva slags helligbrøde de lener armene på. Jeg lurer også på hva Ernest hadde tenkt om en tidligere pornostjerne som har skrevet en roman om en hemmelig sex-sekt. Han hadde nok spandert en drink på henne, i alle fall. En time senere, på motsatt side av plassen, banker jeg på døren til en suite i toppen av Hotel ME. Noen roper «Kom inn!», og innenfor står hun jeg har sett hengende i tau fra taket med ballgag, hun som ba Rocco Siffredi slå henne i magen mens hun gav ham en blowjob. Nå står hun der med nytrimmet Singapore Airlines-aktig bob. «Hei, jeg er Sasha», sier hun og smiler. PORN VALLEY. Sasha Grey var akkurat fylt atten år da hun på eget initiativ hadde spart opp nok penger til å flytte fra sin katolske mor og hjemstedet Sacramento, til San Fernando Valley, bedre kjent som Porn Valley, pornoindustriens svar på Hollywood. Etter en suksessfull karriere sluttet hun brått i 2011, bare 21 år gammel. Da hadde hun spilt i 271 filmer og etter manges mening revolusjonert kvinnens rolle i pornofilmer ved selv å ta kontrollen i scener hvor kvinnen tidligere var blitt fremstilt som undertrykket. Via skuespill i filmer (Soderberghs The Girlfriend Experience) og TV-serier (Entourage) skal Sasha nå gjøre sin litterære debut med romanen The Juliette Society. Hittil er boken solgt til 24 land. – Før jeg sluttet med porno prøvde jeg å starte opp et eget produksjonsselskap. Jeg ville lage porno som var kunst. Filmer som kanskje ikke var for alle, men som jeg kunne masturbere til, sier hun. – Partneren min ville derimot ikke følge opp det vi hadde diskutert innledningsvis, og prosjektet falt sammen. MANGE MENER LIKEVEL at pornobransjen er i endring. Nye produksjonsselskaper som for eksempel X-Art, har stor suksess med å lage produksjoner rettet mot kvinner

og par. Forretningsideen med dust Valenicafilter-lys og skuespillere som like godt kunne vært American Apparel-modeller, har utvidet sjangerens appell. X-Art hevder skuespillerne de bruker er kjærester i det virkelige liv, noe som har gjort at intimitet i porno ikke lenger er en undersjanger. Er filmene X-Art lager relevant for deg? Indikerer det en interessant vending i bransjen? – Jeg har et problem med disse filmene, og det er at det fortsatt er basert på samme formel som i mainstreamporno. X-art lager kanskje skarpere og renere filmer, men når forplayet er over, får du det samme du har sett før. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så interessant om filmene er laget fra et såkalt mannlig eller kvinnelig synspunkt. Fremover tror jeg det vil handle om hvordan det er filmet. Jeg tror det finnes andre måter å lage porno på. Da jeg planla å lage mine egne filmer, diskuterte jeg konsepter og ideer med kunstnervenner, og hvordan man kunne gjøre en kunstrettet pornofilm tilgjengelig for allmennheten. Det er vanskelig – idet du presenterer porno som kunst vil folk si at de ikke kan runke til det. SASHA-EFFEKTEN. Flere går i Sashas fotspor og populærkulturen ser stadig i pornoens retning etter nye stjerner. Florida-jenta Jessie Andrews startet sin karriere, akkurat som Sasha, den uken hun fylte 18. Jessie er nå 21 og har allerede egne smykke- og kleskolleksjoner, en populær blogg, og hun er modell for American Apparel. I tillegg har hun en suksessfull DJ-karriere – alt dette mens hun fortsatt jobber i pornobransjen. Den nye generasjonen pornoskuespillere, som Sasha og Andrews, kommer fra vanlige middelklassefamilier. Hipster Porn er en term som har dukket opp i en post-Sasha pornoverden. De nye «hippe» ansiktene utad, uten misogynistiske stefedre eller crackavhengighet, fungerer nok som en beleilig fasade for en bransje i nedgang. Når jenter som Sasha fremstiller pornokarrieren som et frigjøringsprosjekt, hisser mange seg opp over at det tilslører det faktum at pornoen fortsatt er en grumsete bransje. – Under den andre scenen jeg noen gang filmet, gjorde jeg en double penetration og makeup-jenta kom bort til meg og sa: «Hva driver du med? Hvem tvinger deg til dette?». Jeg svarte at jeg ikke skjønte hva hun mente,

og at jeg gjorde dette frivillig. «Du burde spare det, og spørre om mer penger for det siden». Så det var punk-rocken i meg som fikk meg til å gjøre akkurat som jeg ville, uansett konsekvens. Hadde jeg forsøkt å tilpasse meg en form som allerede var etablert, ville jeg ikke vært den samme personen jeg er i dag, da hadde jeg har vært noen andres produkt, erklærer Sasha. Og mindre suksessfull? – Definitivt. Jeg ville ikke ha grenser, hele poenget for meg med å gjøre porno var å leve uten grenser, men samtidig være veldig bevisst mine valg. Til tross for at deler av bransjen har blitt mer «kvinnevennlig», får pornoen, og spesielt hardcore-filmene, stadig skylden for unge menneskers skjeve blikk på seksualitet. Den økte tilgjengeligheten gjør for eksempel at unge gutter blir lei av «vanlig porno» og avanserer til fetisjer og fremstillinger av mannlig dominans, gjerne før sin egen seksuelle debut? – Du kan bli emosjonelt distansert av å se for mye på porno, sier Sasha. – Det burde være foreldrenes ansvar å ikke ignorere det faktum at porno eksisterer. Det finnes ikke et bedre tidspunkt å fortelle unge at det er OK å se på porno når de oppdager det i tolv-trettenårsalderen, men samtidig diskutere det, slik at de har et solid, realistisk grunnlag som utgangspunkt. Istedenfor blir det ignorert og fordømt. Det er ganske forvirrende for unge jenter. Jeg så en jente på Instagram i går, en jente som venninnen min pleide å passe som barn, hun publiserer trutmunn-selfies av seg selv, og hun er faen meg bare fjorten år! Da jeg var fjorten gikk jeg i hettegenser og baggy bukser. Nå seksualiserer jenter seg tidligere enn noensinne, det er forventet at de skal representere seg selv visuelt på en viss måte, samtidig som sex fortsatt er sett på som noe skittent og ekkelt. Og dette er grunnen til at vi har så mye slutshaming og jenter som tar selvmord, når noen utnytter dem og poster bilder på nettet etterpå.

FEMTI NYANSER AV SASHA GREY. Romanen The Juliette Society blir naturligvis sammenlignet med Fifty Shades of Grey. Etter E.L. James’ massive suksess, har det blitt et vanlig syn å se tanter på 12-trikken uanfektet lese om bondage. Fifty Shades har åpnet opp for en dialog om sadomasochisme og seksuelle maktforhold, uavhengig av kjønnspolitikk. Istedenfor å diskutere om bokens protagonist blir nedverdiget fordi hun er kvinne, er heller den sentrale diskusjonen rollen til BDSM i samfunnet. Da boken kom ut, var det flere som trodde at nettopp Sasha hadde en finger med i spillet, at hun hadde skrevet den, eller at den var basert på henne. Det var den selvsagt ikke. – Moren min ringte meg etter å ha lest om Fifty Shades i avisen. Hehe, jeg tror faktisk hun var litt skuffet over at boken ikke handlet om datteren sin! Kort tid etter fikk Sasha en stresset telefon fra manageren om at hun straks måtte lese Fifty shades of Grey og skrive et utkast til et eget manus. Tiden var inne. Sasha leste boken, men var ikke spesielt imponert. – Jeg er ikke noen fan, sier Sasha. – Jeg er glad for at det har åpnet opp en dialog om BDSM, det er viktig at kvinner nå har muligheten til å diskutere dette gjennom popkultur og i offentligheten generelt. BDSM har alltid vært en subkultur og blitt stigmatisert. Boken i seg selv kan jeg derimot ikke relatere til. Som de fleste andre erotiske verk i samtidslitteraturen bør den heller bli kategorisert som en romantisk novelle; erotikk synes jeg ikke den kan kalles. BASERT PÅ EN SANN HISTORIE? Pornostjerner som skriver bøker er ikke noe nytt. Jenna Jamesons bestselger How to Make Love Like a Porn Star var det man forventet og håpet på av Sasha Grey: En memoar om den alternative amerikanske drømmen, om det å bygge en industri rundt seg selv fra et vanskelig utgangspunkt, om en skitten industris mørke bakside. Sasha har derimot andre ambisjoner. Selv om romanen er ujevn, er den veldig lesbar og ikke minst ambisiøs.

Idet du presenterer porno som kunst vil folk si at de ikke kan runke til det. 8/2013

Her finner du politiske konspirasjoner, Eyes Wide Shut-aktige sexsekter, selvmordstanker og en referansetung, filmstuderende protagonist som er en pornohipster verdig. Sasha selv gir sjelden intervjuer uten å namedroppe Jean-Luc Godard, og grensen mellom fiksjon og selvbiografi kan til tider virke tynn. – Catherine (bokens protagonist, red.) er basert på meg selv som attenåring. Jeg var i pornobransjen og samtidig i et forhold. Catherine er derimot ulik meg fordi hun ikke har noen måte å uttrykke eller leve ut fantasiene sine på. Så hun kunne vært deg om du ikke hadde blitt pornoskuespiller? – Definitivt. Hva med de passasjene hvor Catherine prøver å rettferdiggjøre valgene hun har tatt, er de også basert på dine erfaringer? – Ja, men jeg prøver likevel å gi henne en unik stemme. Det ville vært for enkelt kun å bruke mine egne meninger. Dessuten, hvis jeg noen gang skal skrive en selvbiografi, vil jeg ikke ha noe materiale igjen. Mange av opplevelsene er nye for Catherine, hun er redd for fantasiene og begjæret hun plutselig føler. Hvordan har du forholdt deg til dine egne fantasier? – Jeg var tretten første gang jeg fantaserte om BDSM. Jeg følte meg ekstremt usikker. Jeg hadde venninner på samme alder som visste at de var lesbiske, og jeg dømte dem og ertet dem fordi jeg ikke var komfortabel med det, selv om jeg innerst inne visste at jeg var tiltrukket av kvinner. 26

8/2013

Når endret det seg? – Alt endret seg da jeg hadde sex for første gang. EN PORNOSTJERNES MØYDOM. Sasha var nesten fylt sytten år. Det skjedde kun ett år før hun debuterte som pornoskuespiller. – Det var som om en bryter ble skrudd på inni hodet mitt, forklarer Sasha. – Jeg var den siste av vennene mine som mistet jomfrudommen. Det var det siste året på high school og vennene mine sa ting som «den første gangen er ikke så bra, det tar litt tid å bli vant til det». Forventingene mine var deretter. Det skjedde med en gutt jeg hadde kjent siden jeg var tretten. En dag sa han «vil du være kjæresten min?». Jeg svarte «OK, samme for meg». Vi hadde det gøy sammen. Vi hadde drukket litt og røyket weed. En kveld skjedde det bare. Jeg var klar for det, og det var fantastisk. Jeg ble forbauset over hvor godt det var. I ÅRET SOM FULGTE gjorde Sasha ferdig skolen, var så vidt innom college og begynte å utforske BDSM med en kjæreste. – Jeg elsket det og ville ha mer. Det var et gi-ta-forhold hvor vi vekslet på å teste ut ting på hverandre helt til jeg ville ta det videre til et nivå han ikke var komfortabel med. Forholdet tok slutt, og da hun fortalte venninnene sine om grunnen, svarte de med å spørre om hun var gal. Sasha begynte å se mer på porno og så at noe manglet. – Jeg ville tilføre noe nytt i pornofilmen og så alt for mange stereotyper i bransjen som jeg ville endre på.

Det var vanskelig å ha sex uten et kamera tilstede. Det var skikkelig fucked up.

Hva slags stereotyper? – Ideen om at porno er en mannlig styrt fantasi. Mange av mine seksuelle fantasier var veldig intense, selv før jeg så på porno. Jeg hadde fantasier som blir ansett som mannlige, og jeg ville vise at en ung kvinne kunne nyte slike ting uten å bli tvunget til det. Jeg ville også ta kontroll og vise at en kvinne ikke bare kunne ha sex, men ha meninger om hva hun gjorde og verden rundt henne. Føler du at du oppnådde det? – Ja og nei. Helt klart som skuespiller. Det faktum at jeg så på hver enkelt scene som et kunstnerisk uttrykk, var noe nytt. Jeg tror også jeg var i bransjen på riktig tidspunkt. Nå er det meste som produseres internettklipp og parodier. Timingen var perfekt. POST-PORN SEX. Solen går ned over verandaen i Madrid, og vi må skyte bilder før det blir for sent. Assistenten styler håret til Sasha mens hun prater om en shoot de hadde dagen før med spanske Rolling Stone. Livet som eks-pornostjerne er travelt. Til tross for lange dager med presse, er hun glad for oppmerksomheten. Det er bedre å bli omtalt for å ha skrevet en bok, enn å kjøre rallybil på tvers av Russland, i et forsøk på å rekonstru-

ere Vladimir Putins heroiske reise fra Vladivostok til Moskva. Eller å spille i filmer som den indonesiske grøsseren Shrouded Corpse Bathing While Hip-Shaking, hvor hun under presseturen i Jakarta måtte ha femti livvakter rundt seg til enhver tid fordi hun ble truet på livet. Hvordan er det egentlig å ha sex etter pornoen? – Da jeg sluttet var det vanskelig fordi jeg hadde en streng rutine på sex. Jeg masturberte alltid før en scene. Du har liten tid til å bli tent, spesielt når du har hektiske dager med filming, så jeg vendte meg til å ha sex på et sett gitte måter. Når man tar bort alle forberedelsene og har sex i sitt vanlige liv, er det vanskelig. Det var merkelig ikke å ha et kamera der. Det var det som var mest fucked up, det var skikkelig vanskelig. Og nå? – Etterhvert gikk det over. Jeg har virkelig gjenoppdaget sex, jeg liker det enda bedre nå. Det er dritbra. Jeg kan nyte det som en normal person igjen, uten kameraene. The Juliette Society slippes på Aschehoug i september.

MOTE

XXX

BLOGG: FASHIONEATERS

DINGS: BITCHCORD

KONSEPT: HIPSTERS IN STONE

Bare innrøm det. Du har allerede gått til innkjøp av sommerens fjerde solbrille og det er ennå en liten rest av sommeren igjen. Men hva skal man gjøre da, når man går rett fra parken og på bar? Å ha på solbriller inne kan du bare drite i, for det er det bare narkomane, drittsekker og folk som gjemmer seg fra loven som gjør. Oslojenta Julie L Parisi er utdannet designer i Milano og står bak smykke-kolleksjonene «Gold», «The New Gold» og «Tie Me Up». Hun viderefører sine flettede verker i «Hurpesnor/ Bitchcord», en hendig liten sak som fungerer både som smykke og som solbrillesaver. www.julieparisi.com

Fotograf Léo Caillard og retusjerer Alexis Persani har i sitt nye samarbeid tatt utgangspunkt i udødelige ikoner meislet i stein. De greske statuene er kledd opp i reneste hipsterstil, her snakker vi oppbretta jeans, flanell og shades og resultatet ser overraskende bra ut. www.leocaillard.com

TEE: DIVISIOM OF LABOR Vil du ha en blogg kjemisk fri for sponsede innlegg om iste og maxiyatzy, så er det verdt å ta turen innom The Fashioneaters. Tine

og Eric er kjærester, bor i Sverige og er begge tilhengere av second hand mikset med design, og av å låne litt klær av hverandre. Sammen har de

denne avslappa bloggen hvor de deler antrekk, interiør og bilder av det som inspirerer dem. www.thefashioneaters.com

TEKNOLOGI: 3D-PRINT

Under Paris Fashion Week fikk designer Iris van Herpen stor oppmerksomhet for sine 3D-printede sko. Visningen gikk under navnet «Wilderness Embodied» og hele tolv par sko, et resultat av et samarbeid mellom Van Herpen og skodesigner Rem D Koolhaas fra United Nude ble presentert. Iris Van Herpen har tidligere uttalt at alle burde få kroppen sin scanna, og så bare bestilt klær som passer perfekt. Og nå er det vel ikke så lenge før det blir en realitet. www.irisvanherpen.com

I juli ga Altru Apparel oss en liten forsmak på sin nyeste kolleksjon «Division of Labor». Kolleksjonen består av sorte og hvite tees, og er dekorert av fotografer som Ted Emmons, Niel Krug og Mandy-Lyn, samt illustrasjoner fra den «norske» kunstneren Magnus Gjoen. www.altruapparel.com

8/2013

WEIRD WOODS / AUTUMN 2013 SHOT BY ANTON RENBORG FOR FULL STORY PICK UP THE SUPERLATIVE CONSPIRACY No.8 AVAILABLE IN STORES or at WeSC.COM

WeSC_Natt&Dag.indd 1

2013-08-07 11:27

l o o h c s o t k

Bac

s s e r p im o t s s e Dr

n o i ibit

20 Live3 d I 0 0 . t fra kl 22 0 Småstrandg g a d s r 0 ver to 30 71 Aall in h cobaall.no 55 @ja

bergen

ACO WWW.J

BAALL

SERIE

.NO

SERIE

WWW.J

ACOB

SERIE

AALL.N

.NO

BAALL

Ett ste

ACO WWW.J

anledn Alle ing d.

18 er

Onsda

Tirsdag

Manda

Fredag

g Torsda

Sønda

Lørdag

Ett ste

t s u g Au

BYGUIDE

KLUBB + KONSERT + BAR + MAT + SCENE + KUNST

KLUBB: Avstanden Loddefjord – Lagos er faktisk ganske kort. – N&D MØTER GEIR SVENSSON I KLUBB KANNIBAL, S.

FOTBALL: Vi trenger en fotballens Nina Karin Monsen før det er for seint. – GØRAN THENGS DEBUTERER SOM N&DS FOTBALLSKRIBENT, S.

MÅNEDENS SINGLER

UTELIV: Ny stor guide i regi av Thomas Cook.

MÅNEDENS PLATE

– KROPPSKONTROLL, S.

MÅNEDENS HAPPENING

UTAKK Ole Bull 2.0 Første smakebit fra plata En pause fra evigheten som slippes i slutten av august. Innen den tid: Husk å sjekk ut videoen som er laget av Kjell-Gunnar Hjartholm Knudsen. We like! Platen er mikset av den australske lydteknikeren Marty Brown og mastret av Iver Sandøy i Solslottet. Den blir gitt ut av Still a Virgin records 30. august. www.stillavirginrecords.com

1 1

DIVISJONEN Seks fot Det er etter hvert helt opplagt at Divisjonen er blant bergensbandene med høyest standing innad i bergensredaksjonen. Denne singelen bare sementerer posisjonen, og har fått utallige runder på kontoranlegget. Låten er mikset av Kristian Tvedt (Lovedance). Video av Chris Aadland. www.facebook.com/divisjonen

2 1

Bergen Assembly er Bergens nye internasjonale triennale for samtidskunst. Triennalen (slå det opp) begynner 31. august med utstillingen Monday Begins on Saturday. Utstillingen vil finne sted på elleve forskjellige visningssteder i Bergen, deriblant Bergen Kunsthall, KNIPSU, KODE1 (Kunstindustrimuseet/permanenten), KODE 4 (Lysverket), og USF. Høytid! www.bergenassembly.no

HER ROYAL HARNESS Unseen Enda et nytt og lovende bergensband! Første singel fra debutalbumet The Hunting Room, som ble sluppet i juni. Gleder oss til fortsettelsen! soundcloud.com/ herroyalharness

3 1

NYTT PLATESELSKAP I BERGEN

Maylen Rusti Bergenshåpet, undertiden bosatt i Køben, leverer et nesten helstøpt album. Ikke at det var så uventet. Bare som forventet det! Debutalbumet er delvis spilt inn i New York med produsenten Brad Albetta (Martha Wainwright etc.), og delvis i Bergen, sammen med artist og produsent Odd Martin Skålnes (Alexandria Quartet). Først singel ut var «Changing». Vi sier som selveste Martha Wainwright: «Maylen Rusti has a beautiful voice, and her melodies are enchanting!» www.made.no

A New Direction Music er et flunka nytt selskap her i Bergen. N&D applauderer foretaksomheten! – Vi fokuserar på elektronisk musik och indiepop, uttaler Walter Berge, en av tre foretaksomme. De to andre er Johannes og Magnus. – Vi har hittills haft två släpp. Mercimer som är svensk

electronica med pop och RnBinfuenser uppblandad med brittisk dansmusik, och Lead vilket är färgglad nu disco med italorötter. Vi vill bli en plantskola för lokal och internationell talang och i vår roll som ett lokalt bolag. www.andm.no

8/2013

KLUBB

Avstanden Loddefjord – Lagos er faktisk ganske kort, sier Geir Svensson i Klubb Kannibal. TEKST ANDERS GOGSTAD FOTO FRA BOKA UTSIKTER FRA BERGEN HVORDAN STÅR DET egentlig til med våre forestillinger om det afrikanske kontinentet? Vi setter bestandig pris på musikken som har en afrikansk touch i seg. Men knapt noen vil ha noe mer med Afrika å gjøre. Oppdagelseshungrige ryggsekkturister forteller riktignok om hvor eksotisk det er, om hvor vennligsinnede menneskene er, og de henter gjerne frem en anekdote om danseseanser de har vært med på ute i bushen. Men ellers handler nyhetene fra Afrika stort sett om militærkupp, sult og tørke, voodoo-magi, omskjæringsritualer, diamantsmugling, tvilsom bruk av bistandsmidler og korrupte myndigheter. Bongo fra Kongo. Sånne ting. Listen er lang. Det tintinske Afrika lever i beste velgående. Fremdeles. Men det finnes også et funky Afrika, slik vi så i filmen The Rumble in the Jungle, som handler om bokseoppgjøret mellom Muhammad Ali og George Foreman. Der ble selveste A-laget med afro-amerikanske artister fløyet inn til det som den gang het Zaire, på Mobutus regning. OG DET ER KANSKJE nettopp denne vibben som kjennetegner de kveldene der Svensson spiller, noe han og Klubb Kannibalkollektivet kan finne på å gjøre hele fire ganger i uken. Slik er pågangen. Men stemmer det at Afrika-kjenneren knapt har satt sin fot på kontinentet? – Vel, vi har laget en Loddefjord-Lagostur til Nigeria. Da var vi på Felabration, en

8/2013

festival som barna til Fela Kuti arrangerte, hvor de inviterte alt fra kremen av nigerianske artister, utenlandske, samt mye forskjellig med alt av underholdere. Men det er vel den eneste turen til Afrika så langt. Man trenger ikke reise til Afrika for å spille afrikansk musikk. Hva er det med afrosoundet? De fleste kjenner jo Fela Kuti som en slags representant for afrobeaten, men i ettertid er det vel kommet masse annet også? – Javisst, afrobeaten er jo noe helt spesielt. I motsetning til hva mange folk tror, er det en helt spesifikk sjanger. Det er «afro», men også «beat», i en slags mod-forstand. Den ble en voldsomt populær sjanger, hovedsaklig i Vest-Afrika, men var samtidig bare en liten sjanger blant utallige andre. Jeg kan jo nevne bandet T.P. Poly-ritmo du Cotono fra Benin, en av de mest produktive bandene i Afrika noensinne, som har gitt ut over femti plater. Som mange andre, måtte man spille det som var populært og ha litt av hvert på repertoaret. På begynnelsen av syttitallet måtte liksom alle spille litt James Brown og Beatles, og til og med Elvis. «Afro-beat» må heller ikke forveksles med den nye moderne sjangeren afrobeats, som er litt mer houseinspirert med autotune og greier. Men hva med afrosoundet? – Jeg vet ikke helt, men det som dro meg inn var nok å høre Tony Allens instru-

mental Afro-Disco-Beat på slutten av nittitallet i en house-sammenheng. Rytmeoppbygging og tempo var veldig moderne på et vis. Med veldig tydelige likhetstrekk med house og annen programmert dansemusikk. Små rytmiske ostinater som gjentas og gjentas, går og går. Jeg synes det var ufattelig spennende. Et digert band som spilte house på syttitallet, liksom. Noen vil hevde at «afrobeaten» er uttrykk for en imperialistisk forestilling; at den representerer en vestlig forestilling om hvordan vi ønsker å oppleve Afrika og det sydlandske? Med på den? – Nah, ikke egentlig. Tror Fela følte han lagde noe nytt og originalt. Helt klart noe nigeriansk ment for nigerianere, men han hadde også blikket utover landegrensene. Mange tror at afrobeaten er en paraplyterm, men sannheten er at det er en spesifikk sjanger oppfunnet av Fela. Mange var naturligvis inspirert av James Brown og ting som ble spilt på radio, og brukte det siste av instrumenter, teknikker og studiomuligheter. Bootsy Collins skal ha sagt at James Brown beordret bandet til å høre hva Feal Kuti egentlig drev med, for å finne ut hva som groovet sånn, og som deretter kunne sammenfalle med Browns «Funky drummer» i form av lange og jam-pregede komposisjoner. Hvem som inspirerte hvem er derfor ikke helt klart. Hva det med den «sydlanske vibben» som appellerer i Bergen? – Vi prøver å presentere musikk som funker i en slags moderne klubbsetting

inspirert av jamaikansk og britisk klubbkultur. Vi kan spille førti år gammel musikk fra Kongo eller Kenya for et fullpakket dansegulv, og reaksjonen fra tjueåringer er den samme som om vi hadde spilt noe helt nytt. Den gamle er ikke egentlig så veldig ulik den nyere musikken. Tanken er den samme. Avstanden Loddefjord – Lagos er faktisk ganske kort på et moderne anlegg. Det handler om sensibiliteten i musikken. Klubbmusikk trenger ikke bestå av monsterhits og anthems. For meg kan det gjerne være helt ukjente ting, så lenge det er noe umiddelbart ved det, noe som får gulvet til å boble Forleden ble vi anbefalt en skive fra Etiopia med Mulatu Astatqé, Tèsfa-Maryam Kidané, Bahta Gèbrè-Heywèt, fra den franske labelen L’Arôme Productions. Kjenner du til noe av dette? – Akkurat den plata er nok en samling instrumental-hits. Knallbra saker som produsenten Mulato gav ut. Det etiopiske skiller seg fra Vest-Afrika. Det er et særdeles stolt folkeslag og et land som aldri har vært kolonisert, og med en litt klønete beliggenhet oppe i høylandet. Derfor har de en særegen musikk basert på pentatone skalaer. Når de adapterte moderne instrumenter kom en helt spesiell symbiose. Mye låter kjent og gir mening, men noe låter også temmelig fjernt. Det harmoniske og rytmiske er så annerledes. Svensson spiller på Teglverket (Kvarteret) 17. august. Soudcloud/klubbkannibal Mixcloud/klubbkannibal

Man trenger ikke reise til Afrika for å spille afrikansk musikk.

UTELIV

DELASOUL

MÅNEDENS BAR: KRYSTALL BAR Kong Oscars gate 16 Den forhenværende gour metrestauranten Kafé Krystall – ett av få spisesteder kjendiskokk og riksklyse Eyvind Hellstrøm kunne gå god for i Bergen – er ikke lenger stedet for tiretters og hvite duker. Men fremdeles er det liv i baren (er det? Vi håper det. Det er noen måneder siden vi var innom, og vi forsøkte oss jo for ikke så lenge siden, men måtte snu i dørstokken da det var stengt) og det er mer enn god nok grunn til å ta turen til Kong Oscars gate. Bak byens fineste fasade av lakkert teak er det ubergenske barlokalet med to særegne etasjer («dette føles jo nesten som Berlin, jo!», kan de si) et bra sted å starte kvelden. Vil man gjemme seg bort kan man gå ned i den grottelignende kjelleren og konversere seg til bunnen av glasset over levende lys. Hadde vi bare fått grep om Krystalls åpningstider, ville vi langt oftere tatt turen til den kanten av byen for et glass eller tre.

ROCKEFELLER LØRDAG 13. APRIL

“Traces of You” ute nå! AFTENPOSTEN

ROCKEFELLER FREDAG 22. MARS

ROCKEFELLER ONSDAG 14 . AUGUST

BILL. KR. 350,- . 18 ÅR LEG.

TROND-VIGGO TORGERSEN TORE SAGEN ROCKEFELLER

TORSDAG 29. AUGUST BILL. KR. 250,- / 200,(STUDENT). 18 ÅR LEG.

“PALE GREEN GHOSTS” UTE NÅ! DAGSAVISEN, GAFFA, VG

ROCKEFELLER SØN. 8. SEPT. BILL. KR. 250,-. 18 ÅR LEG.

ROCKEFELLER

Søndag 18. august Bill. kr. 300,-. 18 år leg.

TOPP 3 KLUBBEVENT:

LIDOLIDO “BATTLE POETRY” UTE NÅ!

VG, AFTENPOSTEN

ROCKEFELLER FREDAG 30.8.

BILL. KR. 250,-. 18 ÅR LEG.

MOJO WORKOUT: ALL NIGHT SLEAZE PRESENTERER: THE MENTALETTES (DE) Fredag 9. august Garage // 22.30 Skulle man innimellom ta seg i å bli lei av minimal techno, house og slike ting (og det hender jo, det, det skal vi være de første til å innrømme) er Mojo Workout en sprelsk redning, med fast tilhold på Garage. Mojo Workout inviterer en artist de liker – denne gang en spansk-svensk-amerikansktysk garagegruppe ved navn The Mentalettes, og etterpå fortsetter festen i rockeklubben i Nygårdsgaten med Mojo DJ-ene som har platebunken full av godbiter innen blant annet garagerock, soul, rockabilly og surf. Eller, som de sier selv: «Her blir det jawdropping boppers, greasy soul stompers, r’n’b ravers, fuzz-fuled garage og twisted tittyshakers ut i de seine nattetimer.» CC: TBA,-

1 1

“IV PLAY” UTE NÅ! DAGSAVISEN, DAGBLADET

ROCKEFELLER SØN/15/9

BILL. KR. 320,-. 18 ÅR LEG. WWW.THE-DREAMMUSIC.COM

KLUBB KANNIBAL (HELHUS: DISASTER IN THE UNIVERSE, KLUBB KANNIBAL, MARTIN VINJE, FREDDIE CAUSED PAIN) Lørdag 17. august // 21.00 // Det Akademiske Kvarter Liker du eksotiske rytmer – i vid forstand – er det langtlevende og grenseløse klubbkonseptet Klubb Kannibal noe for deg. Kulturkannibalene spiller svett dansemusikk, og har gjort det helt siden 2008. Og det er jo ingenting som å svinge seg i svansen til noe heftig afrobeat, jungeldisko og nigeriansk funk. Frem med danseskoene! Resten av huset byr også på konserter og greier, siden det er Helhus. CC: 50,- // ID: 20 ÅR (studenter: 18)

2 1

JUBILEUMSFEST: NOBEL BOPEL 3 ÅR! DJS: HENNING & HÅVARD Lørdag 17. august 20.00 // Nobel Bopel Her er vi jo litt inhabile, naturligvis, men altså: Har man holdt liv i en liten bydelskafé i tre samfulle år føles det liksom innenfor å anbefale egne greier. Så – kom til Møllaren! Dette er jo liksom sesongstart også, år etter år: I byens mest sympatiske bydel byr vi på bursdagsfest ut i noen av de små timene. Gulvet ryddes for respatexbord og rørstoler (her blir det sild i tønne!), og godlyd skal strømme ut av høyttalerne når våre gode venner i den gode, gamle DJ-duoen Henning & Håvard gjenoppstår som musikalsk dream team for anledningen, og sikrer svett intimklubb på byens minste dansegulv. Mer kake! CC: 0,- // ID: 20 ÅR

3 1

SUPPORT: GUARDS

SENTRUM SCENE MANDAG 30. SEPTEMBER

BILL. KR. 320,-. 18 ÅR LEG.

ROCKEFELLER

FREDAG 4. OKTOBER

Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

Forsalg: www.rockefeller.no, Posten, Narvesen, 7-Eleven, tlf. 815 33 133. NB! Bill.avg. 34

8/2013

UTELIV TOPP 3 KONSERT: NEIL YOUNG & CRAZY HORSE Lørdag 10. august // 19.99 // Bergenhus Festning - Koengen Hver sommer blir gressplenen på Koengen inntatt av horder av folk med øl i plastglass som er kommet for å se favorittartisten sin, endelig (eller, kanskje like ofte: for n-te gang): Bon Jovi, Muse, Sting, REM. Men også noen godbiter, som i bittelitt større grad klarer å motivere billettkjøpet på en 6-700 kroner. Den forestående konserten med grand old man (sånn generelt) Neil Young kan muligens være en av disse. Sist vi så Neil Young var også på Koengen, faktisk, da han avsluttet med Beatles-låten A Day In The Life og heftig elgitarbråk på en måte kun gamle grinebitere kan få til. Så dette kan også bli et slikt øyeblikk med forbrødring på tvers av generasjoner, der brisne sekstiåringer står arm i arm med tjueåringer og synger med på «Heart of Gold». Og det kan jo fort bli … ja, et av de øyeblikkene man husker, i alle fall. CC: 650,- (+ bill. avgift) // ID: 18 ÅR

PREMIERE 29. AUGUST 2013 Amfiscenen

1 1

UNKNOWN MORTAL ORCHESTRA Søndag 11. august // Landmark Gjengen i Perfect Sounds Forever har det med å booke spennende navn, og denne gangen er det amerikanske Jagjaguwar-bandet Unknown Mortal Orchestra som står for tur. Vi har lenge håpet på å se labelkollegene The Besnard Lakes her i byen, men Unknown Mortal Orchestra – som tidligere i år slapp platen II: Sommerens soundtrack, og en av årets beste utgivelser så langt – er uansett et høydepunkt og en bra start på høstens konsertsesong. Den fuzzete halvpsykedelisk indiepopen til den California-baserte trioen gjør seg nok godt på Landmarks teppegulv. Og så på en søndag, da! CC: 200,- // ID: 20 ÅR

2 1

LULU PANDORAS ESKE EN MONSTERTRAGEDIE av Frank Wedekind

PERIFERIFESTIVALEN Fra fredag 23. august // 17.30 // Glesvær, Sotra Men festivalsommeren var slett ikke ferdig. Ytterst i havgapet på Sotra, en times busstur fra Bergen sentrum, holdes årlig Periferifestivalen i vakre omgivelser (og av en eller annen grunn er Morten Abel på programmet hvert eneste år). Med noen av disse festivalene er det som om ikke programmet har så mye å si, det er uansett flott å stå med en pils, lytte til hvemdetnåer som står på scenen og la blikket forsvinne utover havet, skjærgården. Skjønt, man skal da saktens kunne finne musikalsk alibi for å trekke ut i strileland også, det er ikke det: Lars Vaular og Frode Grytten fremfører et bestillingsverk, kronprisyndlingene i Kvelertak skal rocke løs, og popperfeksjonistene i Young Dreams skal øse av symfoniske arrangementer, vokalharmonier og synthekstravagansa. Hør bare festivalens slagord: «Der havsus møter populærmusikk». Det er nok for oss. CC: 1245,- (+ bill. avgift, for festivalpass) // ID: 18 ÅR

3 1

Oversatt av Hege Randi Tørressen og Uwe Englert. Bearbeidet av Victoria H. Meirik og Gerd Stahl. Med Mariann Hole, Trine Wiggen, Bjørn Floberg, Håkon Ramstad, Hermann Sabado, Igor Necemer, Torgeir Reiten, Anne Marit Jacobsen, Elvira Cranner von der Lippe/ Rosa Røger. Regi: Victoria H. Meirik.

Tlf. 815 00 811 / www.nationaltheatret.no

8/2013

An International Art Exhibition 31/08-27/10/2013

Opening Hours: Tue–Sun: 11 am–5 pm Mon: closed

& Symposium 31/08-01/09/2013

Tickets: FREE ADMISSION for art students, youth with Kulturkortet, children up to 16 Exhibition pass (unlimited entrance to all venues for the entire duration of the exhibition): 100 NOK Students & seniors (honnør): 80 NOK

in Bergen

www.bergenassembly.no

FOTBALL

Herregud. Nå begynner det igjen. TEKST GØRAN THENGS I CAN RESIST anything but Fantasy Premier League. – Oscar Wilde. Kollektivet brytes ned. Individualismen brer om seg. Verdier som fellesskap, samhold, lojalitet er i ferd med å forvitre. I den rådende zeitgeisten er det enerne som fremelskes. Time Magazine kaller oss «Generation Me». Og så videre og så videre. Dette kunne vært de forutsigbare ordene til en venstreorientert skribent, speidende utover det kriserammede Europa. Men denne teksten skal handle om fotball og forbudte følelser. Ikke om homofili, altså, men heller en farlig fantasering som rokker ved selve fundamentet i forholdet mellom supporter og fotballklubb. Idet man har valgt en klubb – eller omvendt – skal man jo liksom forbli gift inntil døden inntreffer.1 Bare spør fotballmannemannen Eddie Thompson2: «You can change your wife, your house, your car, but you can never change your team. Chairmen come and go, boards come and go, but the fans remain. They are the one true constant.» KONSTANT? MON DET. Mitt 20-årige samliv med Manchester United holder fortsatt stand, men jeg har begynt å fantasere om andre spillere. Rett som det er sitter jeg og heier på de elleve spillerne jeg har på fantasylaget mitt. Jeg håper at Carlos Cuellar skal score og holde nullen for Sunderland, at Robert Snodgrass skal fikse noen assister for Norwich og at Bale skal gå bananas for Tottenham. Dette er lag jeg egentlig driter i. Men en United-seier på en bra fantasy-dag blir da bare én opptur på linje med de andre. Jeg har fornektet disse følelsene for lenge. Hva fotballsosialismens Bill Shankly ville sagt, tør jeg ikke tenke på. Denne egoismen ville i førfantaseringens tidsalder være totalt uakseptabel i alle fotballkretser. Vi trenger en fotballens Nina Karin Monsen før det er for seint. Fantasy Premier League er nemlig en postmodernistisk lek med fotballens bærebjelke. Den uforbeholdne støtten fra supporter til klubb dekonstrueres til en popularitetskonkurranse hvor enkeltspillere fremelskes på tvers av klubbgrenser. Skal man fordele litt skyld her, har vel stjernespillere som Robin van Persie, Carlos Tevez og Fernando Torres bidratt til å undergrave ideen om klubblojalitet ved å gjøre det unevnelige: Gå til en rivaliserende klubb.3 Fantasy Premier League blir da bare en naturlig følge av utviklingen: Man shopper de spillerne man vil ha til laget man selv har skapt. Fotballsupporting 2.0 blir en brukertilpasset tjeneste på enkeltindividets premisser. Det er neppe tilfeldig at man ikke velger managere til fantasylaget sitt – det gigantiske JEG-et har jo okkupert både benken og VIP-losjen. Dette er det ikke lett å snakke om for en del supportere. Men superenkle kvalitative studier i den fotballinteresserte delen av min omgangskrets tyder på at tesen om fantaser-

VI TILBYR STUDENTBOLIGER FRA 2470,- PER MÅNED. Strøm kommer i tillegg.

Vi har boliger i ulike prisklasser og i nærheten av de fleste studiestedene. Internett og kabeltv er gratistilbud i alle våre boliger. Søker må være tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Studentsamskipnaden i Bergen Villaveien 10, NO-5007 Bergen, Norway Tlf.: +47 55 54 50 00 www.sib.no

8/2013

ingens eroderende effekt på supporterånden, har noe for seg. Vi sitter der og later som om det viktigste i verden er at lagene våre vinner, men tar oss selv i å juble i feil situasjoner. Penger og personlig prestisje er jo investert i de fordømte fantasyligaene. Juble når Mata scorer for Chelsea? Herregud. FØR NOEN INNVENDER at tesen min er strengt anekdotisk, henviser jeg til Fantasy Football Scout – nettforumet som livnærer seg av dem som er fortapt i fantaseringen. Nettsida tar attpåtil betalt for eksklusiv adgang til fantasyrelevant statistikk og analyser. Man kan omtrent høre den desperate søkenen etter bekreftelse i innleggene: «RMT! Rate My Team please!» har blitt fotballvommenes parallell til karaktersystemet på deiligst.no. Voksne menn sitter på jobben, på puben, i sofaen – egentlig alle tre – og svetter over om laget er klart til helga, ispedd noen dagligdagse bekymringer over at jobben suger og at kona klager. «Hey guys, is my team ready for this weekend? RMT please.» «Evening fellas, you think Rooney will play tomorrow? I saw Colleen tweeting that they were staying up late watching a movie!?» «Should I accept this new job offer, and BTW: Who will score most out of Aguero and Tevez the next couple of months?» «BRB the wife is nagging me.» «Fuck, I got drunk last night and tinkered with my team.» Det kreves et visst refleksjonsnivå for å begripe disse beintøffe problemstillingene. Derfor er det neppe tilfeldig at den eneste norske skildringen av fantaseringens angst har kommet i den fotballintellektuelle blekka Josimar. Hans Christian Heyerdahl beskrev der hvordan han lå søvnløs om nettene fordi han bekymret seg for om Liverpools – og hans – Daniel Sturridge skulle bli spilleklar i tide til West Bromwich-kampen. SELV HAR JEG prøvd å undertrykke avhengigheten i våken tilstand. De absolutte lavmålene har derfor presset seg fram i den søvninduserte underbevisstheten. Mareritt om fantasering: Tenk å drømme om hvorvidt Charlie Adam kommer til å starte for Stoke på søndagen. RMT i R.E.M-tilstand, altså. «Losing my religion» har vel aldri vært mer treffende. For jeg beveger meg inn mot neste sesong med den utroskapsdrevne elendige samvittigheten overfor et Manchester United som står foran et av klubbhistoriens viktigste veiskiller. Etter 26 år har Ferguson – selve symbolet på kontinuitet – gitt seg. Var avgangen et tegn i tida? Smuldrer klubben opp nå? Er Moyes rett mann til å ta over? Men samtidig: Hvilken spiss fra den andre Manchester-klubben skal jeg satse på i Fantasy Premier League? Hvem blir årets Michu? Skal jeg gå for billige keepere fra Hull og Crystal Palace? Vil Nicholas Anelka vise seg å være et røverkjøp for West Bromwich? OG HVA SLAGS statement vil jeg at lagnavnet mitt skal få fram om meg selv? Herregud. Nå begynner det igjen.

FANTASY PREMIER LEAGUE: Et nettspill modellert etter den virkelige Premier League. Man har 100 millioner til å sette opp et eget lag med 15 spillere, som alle er priset ut fra forventede prestasjoner. I hver av de 38 serierundene får man poeng for hvordan ens egne spillere presterer i virkeligheten, gjennom å score eller assistere mål, holde nullen og lignende. Over 2,5 millioner mennesker spiller det offisielle, engelske spillet. I tillegg finnes det en rekke andre engelske spill samt nasjonale varianter. 1. Eller inntil Malcolm Glazer kjøper klubben din – da kan du visstnok starte en ny. // 2. Styreformann i Dundee United fra 1991 fram til sin død i 2008. // 3. Men glem heller ikke Jan Derek Sørensens skjellsettende overgang fra Lyn til Vålerenga.

VERDENS BESTE KAFFEBRYGGER Nei vi tar ikke munnen for full. Vi tok den halvfull av utsøkt traktekaffe og rett og slett konstaterte. Presisjon er toppmodellen og den andre bryggeren i SVART-serien, laget i samarbeid med baristaverdensmeter Tim Wendelboe. I motsetning til andre traktere, sørger Presisjon for kort traktetid, jevn vannfordeling og riktig temperatur fra første til siste dråpe.

nordiccoffeeculture.com

@NordicCoffe

wilfa.no

Med rent vann fordi det fylles i den avtagbare vannbeholderen og ikke via en skitten kolbe. Derfor, og av mange flere grunner vi ikke skal gå inn på her, sier vi det gjerne igjen: Verdens beste traktekaffe lages med Presisjon. SVART Presisjon.

Scan denne koden med telefonen din og se filmen om Svart Presisjon på nordiccoffeeculture.com

UTELIV: BYTIPS RED BULL OLABILLØP Fredag 25. august Nygårdsparken Altså, Red Bull er blant de aller største merkevarene der ute, og på mange måter ett av de minst tiltrekkende (idet man ser noen kjøre forbi i en av de bilene som har en gigantisk Red Bull-boks veltet over bagasjerommet – er det firmabil, har de vunnet den, er det et slags stunt? – er det så man mister troen på verden). Red Bull holder visstnok såkalte olabilløp verden over, hvor glade amatører kappkjører i selvbygde kjøretøyer: «et løpsk piano, en gigantisk barnevogn, en rodeoklovn, en diger maiskolbe, en rullende fengselscelle og Golden Gate Bridge med hjul har blitt dyttet over startstreken», står det å lese på nettsiden. Fra toppen av Nygårdsparken skal det lages til en bane med hopp og andre utfordringer, og arrangørene satser på å klare å trekke 280 deltakere og et publikum på over 10 000 (!), så det står ikke på ambisjonene. Hva ellers har man å gjøre på en søndag?

1 1

BERGEN ØLFESTIVAL Fredag 6. + lørdag 7. september Bryggen Etter en braksuksess av en debut i fjor er det igjen duket for humlesus og formiddagsbris innerst på Bryggen. Her kjøper du noen bonger, får tildelt et glass, og

3 1

BERGEN MATFESTIVAL Fredag 6. + lørdag 7. september // Bryggen Saltmat, søtmat, penger og gull! Bergen Matfestival er liksom selve moderfestivalen til nyvinningen nevnt over, og er som en Bondens Marked gone wild. Matmarkedet består av rundt 100 utstillere – alle lokale produsenter av diverse delikatesser. Forskjellige fiskevarer fra rakfisk til klippfisk, spekekjøtt, ost og andre melkeprodukter, honning, frukt og syltetøy … alt fra en gård i nærheten, som driver i sympatisk skala og hvis livsverk går i arv fra generasjon til generasjon. Kjøp et helt fenalår, så har du litt å spikke på når småsulten melder seg. Gilde fortjener dessuten ikke pengene dine – det gjør bøndene på Matfestivalen.

2 1

8/2013

kan gå rundt og smake på deilig mikrobrygg, skjenket av bryggerisjefene selv. Dette er et sted for alle med sans for øl, og her får man også høre foredrag om man også er i beit for litt faglig påfyll. De «fem store» mikrobryggeriene Nøgne Ø, Kinn, Haandbryggeriet, Lervig og Ægir er selvsagt på

plass, men i år er det også større spenn i programmet. På den ene siden er makro-bryggeriet Ringnes invitert over fjellet, men også nyoppstartede Austmann Bryggeri og Voss Bryggeri kommer, for å vise noe av det ferskeste mikrobryggerifloraen har å by på. Skål!

Edvard Munch, Skrik, tusj på papir, udatert.

Opplev

GRATIS INNGANG HVER TORSDAG FOR ALLE STUDENTER

RASMUS MEYERS SAMLINGER Bergens egenartede Rasmus Meyers Samlinger har gjenåpnet i ny drakt og med flere verker utstilt enn på lenge. Se glemte skatter, en eventyrlig samling nordisk gullalderkunst, historiske bergensinteriører og en unik samling av Edvard Munch, presentert i en egen avdeling – Bergens første “Munch-museum”. Les mer og se bilder på kodebergen.no

Rasmus Meyers allé 3, 7 og 9. Nordahl Bruns gt. 9 | kodebergen.no facebook: kodebergen | twitter: kodebergen | instagram: kodebergen

KUNST FRYNSETE PARASITT-SATELLITTAR ALTERNATIVE ROM – FØLG MED PÅ INTERNET Perioden 23. august til 27. oktober I samband med avviklinga av den fyrste utgåva av kunst-festivalen B.Ass. (eller den internasjonale mega-utstillinga, sidan festivalomgrepet har for vensæle konnotasjonar for ein samtidskunst-event med respekt for sitt fag – noko ingen med respekt for seg sjølve bør ha), fordi denne okkuperer brorparten av dei sedvanlege visningsromma, kjem det til å finne stad ei rekkje utstillingar og prosjekt i utkanten av det ordinære, m.a.o. på grensa til det ekstraordinære. Ordet på gata seier at ein handfull aktørar planlegg ein serie happenings, utstillingar og events i ein villa i Kalfarlien, ei hending vil kan hende på Tag Team Studio, mang eit øvrig studio kjem til å halde dørene opne, og eit friskt pust frå Bergens undergrunn – the freshmaker – virvlar opp støvete rykte om ei mørk utstilling ein kan søkje tilflukt i, i tilfelle kataklysmiske hendingar skulle hende medan alle desse hendingane hender.

MONDAY BEGINS ON SATURDAY Nesten overalt // 31. august til 27. oktober Ting tar tid i kunstinstitusjonen, men etter ei lang årrekke med diskusjon, konferanse og debatt har samtidskunst-triennalen fått namnet Bergen Assembly (fork. B.Ass.), og B.Ass. si fyrste utgåve har passande nok fått namnet «Monday Begins on Saturday». Laurdag kjem jo fem dagar etter måndag, og tittelen tematiserer slik tregleiken som har spelt slik ein prominent rolle i soga om denne utstillinga. Nøkkelordet for B.Ass. er utopisk litteratur frå ein av dei forrige sovjet-statane – Sovjetunionen – og tek (immateriell) form av ei parafrasering av eit stykkje spekulativ fiksjon av denne typen, forfatta av Strugatsky-brørne, dei same vi alle kjenner frå Roadside Picnic, inspirasjonen til filmen Stalker. Pass endeleg på å få med deg symposiet som går av stabelen 31. august og 1. september.

UTSTILLINGS GUIDE FOR BERGEN Plukkast opp på galleri og intitusjon Utkjem annankvar måned www.utstillingsguide.no Endeleg har nokon sett sitt snitt til å ta opp konkurransen med NATT&DAG sine viljuge kunstaktualitetssider, så no let det seg faktisk gjere å få tak i ein brukbar guide til kunstbergen: Kunstguide for Bergen er nemleg reinska for den subjektive synsinga – som ofte er gjennomført på syltynt grunnlag – ein må greve seg gjennom i denne audmjuke spalta. I Kunstguide for Bergen får ein lese visningsstadane sine eigenproduserte tekstar, utan redigering, utan sarkasmar, utan (mine) flosklar, utan korrekturlesing. Berre Kunstguide for Bergen passar på å designe kartsidene på nytt, slik at det blir mogeleg å navigere mellom utstillingane utan å allereie vite kvar stadene er frå før, kan dette vise seg å bli eit essensielt element i Kunst-Bergens infrastruktur.

JONAS IB JENSEN OG DAVID RIOS, «SVIKT» Visningsrommet USF 10.-17. august Ib Jensen og Rios samar beider og jobbar kvar for seg med utgangspunkt i idéen om svikt: Svikt i systemet, eit sviktande system, systemsvikt osv osv. Dette er den typen kunstnarar som sjeldan sviktar, så lat oss vone at publikum heller ikkje sviktar utstillinga, for der vil hopen få høve til å lære om korleis eit sviktande Westinghouse luftbremse-system (U.S. Patent 144,006) førte til skade på person og eigedom då toget utstyrt med dette idiotsikre bremsesystemet brasa gjennom (endestasjon) Paris’ Montparnasse Station presis klokka 16:00 ein haustdag i 1895. Seks blei skadd, ein avisseljar vart drepen av flygande brotstykkar, og ein kringsjåar døydde av den emosjonelle påkjenninga ved synet av at ekspresstog nummer 52 penetrerte stasjonsveggen og deiste ned på gata nedanfor. Leksa vi alle kan lære her er at alt kan gå galt – alltid, så set aldri din lit til systemet.

GARDAR EIDE EINARSON, «VERSUCHSTATION DES WELTUNTERGANGS» Bergen Kunsthall // Til 15. august Nesten samanfallande datoar og andre manglande samanhengar har vore kjelde til fascinasjon for mang ein aktør i samtidskunstfeltet den siste tida, og nøyaktig tjue dagar etter at Pelle Politibil på Sporet hadde hatt premiere på norske kinoar, opna Festspillutstillingen på Bergen Kunsthall. Dette var litt av eit samantreff, for begge skulle dei vise seg å ha tatt i bruk visuelle uttrykk som for det meste er svart, og litt kvitt, og med dimensjonar, samstundes som både den nye Pelle Politibil-filmen og den siste Gardar Eide Einarsson-utstillinga drista seg til å eksperimentere med enkelte meir fargesterke innslag i paletten enn det ein tidligare har sett i deira respektive oeuvres. Som om dette ikkje var nok, er politibilar gjerne laga av metall, i likskap med bronseavstøypingane Einarsson har laga med utgangspunkt i ein HP LaserJet: Dei er nemleg støypt i metallet bronse. Kva er oddsa?

KUNST: RASMUS HUNGNES

8/2013

SCENEKUNST KING DOM 14. – 15. september, Studio USF, USF Verftet, kl. 19.00. Teater. Manah Depauw var sist i Bergen med forestillingen «Eden Central» på METEOR 2011. Dette var en fantasiforestilling i Edens hage laget av plast hvor karakterene i en sciencefiction-verden legemliggjør sitt syn på kampen om å bli menneskelige og siviliserte.

I King Dom møter vi et gotisk og burlesk miniatyrslott med dukker og levende karakterer hvor alt er pill råttent. I en Game of Thrones-aktig tragedie har kongen og hans prinsesse ingen grenser i sitt spill, og har drept de fleste av innbyggerne i sin grusomhet. Etter fråtseriet er en kvalmende apati det eneste de sitter igjen med. Ti år senere krever det resterende kongedømmet å få ta prinsesse

Gertrude i nærmere øyesyn. Hun vaskes og vises å være svært vakker bak rustningen av skitt. Men galskapen har grepet henne, og skjønnheten fremstår som en fornærmelse mot det groteske. «King Dom» spiller på to akser; det gode og det onde, det skjønne og det stygge, gjennom tragedie og farse. www.margaritaproduction.be

MEET ME Urpremiere 25. mai, 7. – 21. september // Lille Scene, DNS // kl. 19.00 (18.00 på lørdager) // Teater. Fikk du ikke med deg denne forestillingen på DNS før sommeren, får du muligheten utover høsten. I Meet Me blir livet satt på vent. Du kan ikke planlegge mer enn en dag om gangen, og du kan ikke tillate deg å ha noen mål for tilværelsen. Dette er hverdagen for mange asylsøkere i Norge, og det er dette Liv Heløe skriver om i det nyskrevne dramaet som handler om unge asylsøkere som lever i limbo i påvente av svar på søknaden. Vi får følge tre unge mennesker gjennom et intenst døgn på et asylmottak i Bergen. De klamrer seg til håpet om en bedre fremtid i Norge og strever med å skape seg et liv i mellomtiden. Ungdomsforestillingen Meet Me lover raseri, frykt, ungdommelig vitalitet og pågangsmot. Videre lover den engelske forestillingen et solid lydkontentum, mange SMS-er og et tett scenemøte. www.dns.no

LA BOHÉME 14. – 18. og 21. – 23. august, Markusplassen Kl. 21.30 // Sommeropera. Liker du opera eller har du bare lyst på en fin opplevelse utendørs? Opera Bergen viser akustisk sommeropera på Markusplassen rett nedenfor St. Markus kirke. De arrangerer sommeropera for trettende gang og har tidligere brukt arenaer som Bergenhus Festning, Solheimsviken, Koengen og Espeland Fangeleir. Med fullt symfoniorkester, Bergen Operakor, Opera Bergens eget barne- og ungdomskor, og store internasjonale navn, skal akustiske stemmer fylle Markusplassen med velskapende lyd og drama. Bergens kunstneriske leder Anne Randine Øverby skal dirigere forestillingene. www.operabergen.no

PRØVEROMMET 2. september, TRYKK:trykK/Frantz:Navle // kl. 20.00 // Multikunsterisk aften 16. september, Nobel Bopel // kl 20.00 // Multikunstnerisk aften Prøverommet åpner dørene igjen i september, og forsetter med sine aftener annenhver mandag. Arrangementet inkluderer mange forskjellige kunstneriske uttrykksformer på samme kveld. Først ut er mandag 2. september på Trykk:trykK, i visningsrommet Frantz:Navle. To uker senere, mandag 16. september, får du en intim kaféaften på Nobel Bopel med forskjellige innslag på en liten scene. Program kommer. Følg med og hold deg oppdatert på facebook.com/proverommet.

YOU (LISA ÖSTBERG & KIM HIORTHØY (NORGE/SVERIGE) 5. – 6. september, Studio USF, USF Verftet, kl. 19.00. Dans. Multikunstneren Kim Hiorthøy er for de fleste kjent gjennom sin virksomhet innenfor billedkunst og musikk. Han har designet cover for Motorpsycho, turnert som DJ, og laget musikkvideoer. Videre har han skrevet bok, illustrert bøker, fotografert filmer og smykket ut sykehusfløyer og hotellrom. Så fant han ut at det var på tide å omskolere seg og ta en koreografiutdannelse i Stockholm. Nå har han sammen med danser, koreograf, regissør og manusforfatter, Lisa Östberg, laget danseforestillingen YOU. YOU omhandler store ideer og fantastiske prosjekter som burde finnes i verden og settes ut i livet. Med denne forestillingen åpner også BIT Teatergarasjen sin sesong høsten 2013. www.bit-teatergarasjen.no

SCENEKUNST: GULLI KR. SEKSE

8/2013

LITTERATUR I 2013 er det hundreårsjubileum for utgivelsen av Marcel Prousts første bind av På sporet av den tapte tid – ofte omtalt som en av de største mesterverkene i litteraturhistorien. I den anledning har Proust-kjenneren Karin Gundersen foretatt en språkligbearbeiding av Veien til Swann (undertittelen på det første bindet) som for første gang ble oversatt til norsk av Anne-Lisa Amadou i 1963. Karin Gundersen er også aktuell med Kunsten eller livet (Gyldendal).

Prousts På sporet av den tapte tid gjenoppstår i ny drakt i anledning hundreårsjubileet. TEKST ISABELL EL-MELHAOUI FOTO STEPHEN BUTKUS Det heter seg at Madeleine-kaken i Prousts fortelling er «verdens mest berømte kakesmuler». Kaken har blitt opphøyd og gjort til selve symbolet på den berømte, franske forfatteren. Men i Kunsten eller livet – hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er skriver Proust-kjenneren Karin Gundersen at altfor stor respekt for Proust kan få oss til å overse at han også parodierer seg selv. I Kunsten eller livet skriver du at den første boken i På sporet av den tapte tid, altså Combray, har to begynnelser, den ene er førstesetningen som du har revidert fra den opprinnelige oversettelsen, og den andre er erindringen som utløses idet helten dypper en Madeleine-kake i te. Hvorfor to begynnelser? – Den franske førstesetningen, «Longtemps, je me suis couché de bonne heure», er litt på kanten av hva man kan tillate seg å si innenfor den franske grammatikkens lover og regler. Da mente jeg at «lenge gikk jeg tidlig til sengs» ville bli tilsvarende på norsk, i stedet for «lenge pleide jeg å gå tidlig til sengs». Den setningen er litt rar på norsk også, akkurat slik den er litt rar på fransk. Derfor problematiserer den tiden: Hva er tid,

8/2013

hvordan opplever vi den, hvordan blir den borte og hvordan finner vi den igjen? I det hele tatt er hele På sporet av den tapte tid en problematisering av tidens bevegelighet og tvetydighet. Den første begynnelsen er en ouverture. Og så er det det han kaller «mitt leggetids drama», godnatt-kysset hver kveld med moren, som er det eneste han greier å huske, fordi det var så traumatiserende og sårt. Men da han får Madeleine-kaken av moren en dag han kommer hjem og er deprimert, da kommer hele erindringsverket opp: byen Combray, omgivelsene og alle de andre menneskene rundt. Er det på grunn av det litterære grepet han gjør der, at det alltid er snakk om Madeleinekaker når det kommer til Proust? – Mange har vært inspirert av Proust, og skrevet bøker om seg selv, med utgangspunkt i sitt eget liv, og på den måten må det jo være veldig interessant å lese Proust om igjen, ettersom han var en av de første som brukte sitt eget liv veldig tydelig. Men billeddynamikken i På sporet av den tapte tid blir også utviklet fra mangetydigheten i Madeleine-kaken. Den blir utgangspunktet for hans uendelige billedskapende skriving. Det blir utviklet analogier, paralleller og kontraster som skaper forbindelseslinjer på kryss og tvers, gjennom hele dette universet og verket.

Samtidig er det en tendens at det blir forenklet når du forteller om det: Proust ja, det var han som dyppet kaken i te … Er Madeleine-kaken bare en kilde til erindring? – Proust gjør en nærmest karnevalistisk og parodierende sammenligning når han skriver i Swanns kjærlighet at Madame Verdurin ler beruset av klanmedlemmenes vitser og av fellesskapsfølelsen med dem, og at hun svaier fra side til side, likesom en fugl som har fått dyppet kjeksen sin i rødvinstoddy. Dette er det eneste stedet hvor mat dyppes i væske, ved siden av Madeleine-kaken. Det som dessuten er utgangspunktet for denne dyppingen er nattverden. Denne parallellen er en total omveltning og detronisering av to hellige ting: Madeleine-kaken, som han først har fremstilt og opphøyd som noe veldig transcendent, og som han for første gang fikk av tanten sin da han var barn, like før han skulle til messe for nettverd. Det er mesterlig og frekt gjort. Dette er Proust når han ikke bare er forfinet, men her er han på sitt råeste og avslører de verste tendensene i menneskene. Hva annet kan Proust lære oss om tvetydigheten? – Erfaringene vi har, som Proust gir mange eksempler på, vil alltid være tvetydige.

De kan både være gode og dårlige samtidig, avhengig av perspektivet. Ulykke og sorg, som vi helst vil unngå, viser seg å være tvetydige når erfaringen kan bli til glede på et annet nivå idet vi forstår sorgen. Våre erfaringer kan gjøre at vi på ett tidspunkt tolker noe på én måte, mens vi kanskje senere må snu om på det hele og tolke det omvendt. Dette fører jo da forskjellige emosjoner med seg – vi blir glade og triste om hverandre. Finnes det noe som ikke er tvetydig hos Proust? – Den gleden som aldri går tapt, er gleden ved kunnskap og erkjennelse. Det finnes ett sted der det er noe som er stabilt og utvetydig, og da er vi oppe i Prousts himmel, eller på det høyeste nivået av hans kunstteori. Det som ikke går tapt og det som alltid er stabilt er, ifølge ham, kunsten og de sannheter som kunstverket kan si. Det er kjærligheten som bedrag, og det er en sannhet. Proust er ikke veldig optimistisk, han tror ikke selv på kjærligheten. Karin Gundersen (f. 1944) er professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hennes bearbeidete versjon av Veien til Swann er ute nå.

Dette er Proust når han er på sitt råeste og avslører de verste tendensene i menneskene.

TEGNESERIE

Om jeg bare hadde gjort ting annerledes...

Intertekstualitet representerer en av de store trivialiserende faktorene i vår samtid.

Hollywood er inne i en sjeldent uambisiøs og konservativ periode - og alt er tegneserienes feil. TEKST AKSEL KIELLAND DEN STØRSTE KUNNGJØRINGEN som fant sted under årets Comic-Con i San Diego var at Zack Snyder skal regissere en film hvor Supermann møter Batman. Det begynner å bli en stund siden tegneserier skapte de store nyhetsoppslagene fra San Diego, men med tanke på at vi fortsatt befinner oss i superheltfilmenes æra, påvirker tegneseriene likevel i aller høyeste grad den globale populærkulturen. Jeg har lenge forsvart superheltfilmene – og da hovedsakelig Marvel Studios’ filmer – mot kritikk, ettersom shared universe-tilnærmingen til filmserier og enkeltfilmer innebærer en form for intertekstuell historiefortelling som er ny i vestlig underholdningsfilm. Imidlertid begynner det etter hvert å bli ganske deprimerende å se hva filmstudioene og filmskaperne velger å bruke denne intertekstualiteten til. Tanken om at intertekstualitet i seg selv har noen form for en egenverdi er en av de mest seiglivede mytene postmodernismen har gitt opphav til. Og i kjølvannet av den voldsomme oppvurderingen av populærkulturen som har funnet de siste tiårene, er det lett å argumentere for at intertekstualitet – i form av selvbevisste, publikumskjælende referanser – representerer en av de store trivialiserende faktorene i vår samtid. SAMTIDIG UTGJØR DEN altomfattende intertekstualiteten en av de aller mest sentrale kvalitetene ved amerikanske superhelttegneserier. I Marvel og DCs fiksjonsuniverser – som strekker seg over 70 år tilbake i tid – flettes figurer inn og ut av historier som fortelles på kryss og tvers av ulike serier og publikasjoner. Superhelter fødes, glemmes, og plukkes så opp igjen etter et tiår eller to i obskuritet, før de enten overeksponeres eller marginaliseres tilbake til limbo, hvorpå syklusen begynner på nytt. Hvis de da ikke altså finnes der i et eller flere nye tegneseriehefter hver måned, hvert eneste år. Det sier seg selv at når man samlebåndsproduserer tegneserier i samme volum som den amerikanske tegneserieindustrien, ender man opp med en vanvittig mengde middelmådige og dårlige arbeider. Men det som isolert sett fremstår som deprimerende trivielle og uinspirerte fortellinger reddes ofte av det faktum at de inngår i den store konteksten; deres plass i den offisielle kontinuiteten gir dem et snev av verdi som en brikke i den store overgripende fortellingen. NÅR MAN BETRAKTER de fiktive livene til tegneseriefigurer som gjennom tiår på tiår har opptrådt i flere hundretalls fortellinger, får man noe av den samme følelsen som når man studerer livene til historiske personer: I makroperspektiv fortoner ikke de mange dumme og inkompetente enkelthistoriene seg som et resultat av forlagenes profitthunger og tegneseriepublikummets bisarre luner – snarere er det som å betrakte epoker av et liv som preges av de samme tilfeldighetene og uoversiktlige konsekvensene som kjennetegner publikums egen tilværelse. Kontinuiteten – denne store, overgripende makrofortellingen som alle superheltenes små eventyr går opp i – er et element ved amerikanske tegneserier som er vanskelig

å forstå dersom man observerer fenomenet fra sidelinjen. Flere hundrevis av middelmådige små fortellinger går opp i en høyere enhet og danner noe som – når man legger til tidsdimensjonen og følelsen av at man år ut og år inn befinner seg inni selve historien – er så stort og omfattende at det er vanskelig å få tilstrekkelig overblikk til å kvalitetsbedømme helheten. DENNE TYPEN HISTORIEFORTELLING er noe amerikanske tegneserier er relativt alene om (såpeoperaer driver med noe av det samme, men de mangler den særegne distribusjonsstrukturen og de estetisk sprikende uttrykkene), og utgjør det mest misforståtte aspektet ved superheltfiksjonen. Og det er denne formen for intertekstualitet vi de siste årene har sett spor av i Marvel Studios’ filmer: Det finnes én stor fortelling som snirkler seg inn og ut av Iron Man-, Captain America-, Thor- og Avengers-filmene, og som man utvilsomt vil kunne skimte spor av i studioets kommende filmserier. Saken er imidlertid den at det ikke finnes nok penger i denne verden til å produsere tilstrekkelig mange av disse filmene til at man får den samme svimlende mengden sammenflettede historier som man finner i tegneseriene. Dette innebærer at det vi i praksis får i disse dyre blockbusterproduksjonene er banale action- og eventyrfortellinger uten noen form for dypereliggende tematikk eller metaforiske ambisjoner. Til dags dato er Christopher Nolans to siste Batman-filmer de eneste superheltfilmene som virkelig kan sies å handle om noe mer enn hva de kostymekledte figurene på lerretet foretar seg. Selv en relativt sett vellykket film som Iron Man er når alt kommer til alt substansløst fjas som løftes av karisma, timing og et solid grunnkonsept. I SOMMER HAR man på norske kinoer kunnet se Iron Man 3, Man of Steel, R.I.P.D. og The Wolverine. De fire har det til felles at de er estetisk konvensjonelle, tematisk banale og generelt sett lite minneverdige filmer som er skreddersydd for å avstedkomme stadig flere oppfølgere. Filmatisk sett er Hollywood inne i en sjeldent uambisiøs og konservativ periode – og alt er tegneserienes feil.

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DEM

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

PEOW STUDIO (peowstudio.com) Årets overraskelse på Oslo Comics Expo var det finfine svenske risografforlaget og -trykkeriet PEOW.

1 1

DECADENCE COMICS (decadencecomics.com) Sammen med Mould Map-gjengen er Decadence det mest interessante undergrunnstiltaket i Storbritannia. Se opp for dyr porto.

2 1

YOUTH IN DECLINE (youthindecline.com) Ryan Sands har endelig gitt forlagsdriften sin et navn – og utgitt Uno Moralez på papir.

3 1

8/2013

ROAR JOHANSEN, 68 Pensjonist – Går på tur i marka, viktig det.

ZANE, 21 Arbeider ved TGI Friday’s – Spa. Trying to eat healthy. Jogging. Doing my nails.

MÅLFRID, 55 Byguide – Passer på hva jeg spiser, prøver å gå mye.

ARNT, 37 Bussjåfør – Tatt slankeoperasjon. Eter sunt og mye mindre. Trener mer.

STEIN ERIK, 42 Guide – Sykler på jobb hver dag. Ski om vinteren.

JAN, 77 Pensjonist – Mye tur på fjellet. Føler meg sprek da.

JAN, 51 Ingeniør – Går mye tur med hunden, er veldig aktiv.

KIM, 23 Arbeidsledig – Trener, spiser sunt.

HVA GJØR DU FOR Å TA VARE PÅ KROPPEN DIN?

AV: NIKITA SOLENOV

ARMAN, 23 Danser – Spiser usunt. Så lenge jeg beveger på meg, går det fint.

MARGRETE, 30 Student – Jogger, prøver å spise sunt.

BRITTA, 15 Skoleelev – Trener mye og spiser sunt.

SARA, 22 Student – Prøver å holde meg i form med varierte aktiviteter.

INGA MARIE, 55 Sykepleier – Spiser sunt, det er viktig for meg.

HEGE, 34 Lærer – Trener litt og spiser sunt.

KENNETH, 27 Barista – Gjør ikkje en dritt.

PETER, 28 Daglig leder – Trener.

8/2013

LANSERINGSFEST: JUNI LANDMARK, XXXXXXX

NESTE NATT&DAG FEST: SE NATTOGDAG.NO

8/2013

BERGENS RARE BUTIKKER KANDIDAT #17

KANDIDAT #18

DAAE FOTO A/S Christies gate 9 I likhet med andre som har lagt sitt forretnings grunnlag på formidling (og foredling, på en måte) av fysiske – og gjerne analoge – produkter, er også fotobransjen rammet av den digitale revolusjonen: Hvem fremkaller vel filmer i dag? Vi har aldri tatt flere bilder enn i dag, mengden av fotografier som finnes der ute er endeløs, og paradoksalt nok er fotobransjen offeret. Vi tar bilder med mobilen, eller, til nøds, med vårt digitalkamera. Selv kjedebutikken

Foto-Knudsen gikk dukken. Og da er det gledelig at anakronismer som Daae Foto holder stand, midt mellom barene Ujevnt og Garage. Inne sitter innehaveren gjemt på en stol i pauserommet, men reiser seg da, i alle fall, og yter pliktskyldig god service om man har noe fore. Tilbudsvarer er merket i sprittusj med sirlig håndskrift på pappkartong, og her får man et utvalg i brukte analoge kameraer – fra kompaktkameraer via polaroid- til speilreflekskameraer – og assortert fotoutstyr. Den fysiske æraen er ikke over. Ennå. Og godt er det.

PELS-GULLAKSEN Nygårdsgaten 1A På den tradisjonsrike pelsforhandleren Gullaksen sine noe neglisjerte nettsider står det blant annet følgende å lese: «Siden 1899 har vi tilbudt Bergen pelsprodukter, og dette gjør vi framdeles med uforminsket styrke.» [sic!] Og – selv om jeg ikke kan huske å noensinne ha sett noen som går inn eller ut av butikken – bare det at pelsbutikken i det hele tatt holder stand, i et svært lokale midt i en av byens mest attraktive gater, bærer jo bud om dét: Uforminsket styrke. Jeg har på følelsen av at det blir færre og færre pelskjøpere der ute, men Gullaksen klamrer seg da fast ikke desto mindre. Og uansett hva som måtte skje med palsbutikken: Den ikoniske feilstavelsen på skiltet utenfor («PLES») er jo blitt et landemerke, intet mindre. Det må aldri tas ned.

SMAULESING

I ekte «visste du at … »-ånd tar NATT&DAG på seg oppgaven å utdanne leserne sine, med lett byantikvariske motiver. Vi gir deg glimt inn i fortiden til alle de byens steder du frekventerer i total uvitenhet om hva som har holdt til der tidligere.

Unyttig? Joda, som så mye annet. Men der du sitter i en trang bar, lampene er røde, gir det liksom en ekstra dimensjon til glasset med øl du heller i deg: vissheten om at lokalet du sitter i tidligere var en undertøysbutikk. Det mener nå vi, i hvert fall. USF VERFTET Georgernes Verft 12 Kulturfabrikken USF Verftet har tatt med seg sin fortid inn i en ny tid. Først på 1980-tallet flyttet kunstnerne inn; før den tid har området vært åsted for verftsvirksomhet (verftet, med røtter tilbake til 1784, var i sin tid visstnok leverandør av noen av verdens kjappeste trebåter), tekstilproduksjon og sardinproduksjon. Derav forkortelsen USF, altså: United Sardine Factories. Scenene Røkeriet og Sardinen hinter da også til forhistorien sin, og den store pipen i salen Røkeriet – som før den nylige oppussingen var en torn i øyet ettersom den blokkerte sikten («hva faen bryr man seg vel om en rik kulturhistorie om ikke man ser artisten på scenen?») – bærer også bud om husets industrielle fortid. Nå må jeg sette punktum; jeg skal ut på Verftet for å bade.

8/2013

950,s s a p al Festiv 60,6 t n e Stud

stemme 18.-22.09.2013 Kapittel Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet

stĂ¸tter Kapittel

www.kapittel.no

EIRIK SVENSEN F S F L IP

CHRISTIAN FARSTAD

FREDRIK AUSTBØ

JAN HENRIK KONGSTEIN

EIRIK BALLO

FREDRIK NÆRLAND

KARSTEN KLEPPAN

EIRIK SVENSEN

GABRIEL ENGELKE

KIM OTTERMO

MICHAEL SOMMER

SEBASTIAN RAFEN

STU GRAHAM

NAVID NAVID

STEFFEN AUSTERHEIM

F O T O : L A R S G A R TÅ

KUPONG

-100KR

AMANDA BERGEN BUSKERUD KRISTIANSAND KVADRAT LAGUNEN OSLO CITY

RABATT PÅ ALLE* SKO

FÅ 100 KR RABATT PÅ SOMMERENS SKONYHETER! *GJELDER IKKE SALGSVARER GYLDIG T.O.M. 15/9-13 KUN GYLDIG VED FREMVISNING AV KUPONG (KLIPP UT)

RABATTKODE PÅ SESSION.NO: SKO100

472 02 064 472 02 052 472 02 068 472 02 059 472 02 051 472 02 069 472 02 056

SARPSBORG SKIEN STAVANGER STRØMMEN WEBSHOP ÅLESUND

FACEBOOK.COM/SESSION88 / VIMEO.COM/SESSION88 / TWITTER.COM/SESSION88 INSTAGRAM @ SESSION1988 / WWW.SESSION.NO / SESSION88.TUMBLR.COM

Vi flytter til dobbelt så store lokaler på Arkaden (Karl Johan nr. 5-7) 12. September!

472 02 065 472 02 061 472 02 050 472 02 057 472 02 060 472 02 066

MUSIKK

ANMELDELSER

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

TRIST

VG MUSIKK

Musikk til både foreplay og finale. – MATHIAS RØDAHL ANMELDER JOE, S.

Han gikk fra å være den mest lyrisk komplekse gangsteren på Jamaica, til singalongvennlig rabulist. – JØRGEN NORDENG ANMELDER VYBZ KARTEL, S.

Hårreisende dårlig.

– KARIMA FURUSETH ANMELDER ITALIENSK SALAT, S.

SKIVER

Buddy Jolly.

ALUNAGEORGE Body Music ISLAND

DROOP-E Hungry And Humble SICK WID IT/IMPORT

Lærer ikke faren din å pule Du er sønnen til noe så sjeldent som en levende legende. Som ennå er relevant og derpåtil verdens kuleste kar, en som alle som driver med hiphop i hele verden ser opp til. Du velger likevel å avstå fra å benytte deg av dette på solo-epen din ved å kalle inn et gjestevers eller tre. Du bare former coveret litt etter pappas første EP. Mr. Flamboyant. Respekt. DroopE debuterte på mikken som femåring på pappa E-40s 1993opus The Federal, og er vokst opp i Fonzarellis studio. Dette har gitt han en slags old school ballast som setter ham i en helt egen posisjon til å føre tradisjonen

videre samtidig som han trakker inn i ubesudlet terreng. En ballast resten av The New Bay-bølgen som han mer eller mindre er frivillig del av, mangler. Da vi hørte Droop-E sin «Loaded» (den gang med pappa på slep), fra den 100% Sade-samplebaserte BLVCK Diamond Life, skjønte vi at gutten hadde noe annet ved seg. Som produsent har han siden han slo gjennom med en av Hyphy-periodens ypperste øyeblikk, Messy Marvs «Get On My Hype», stått på egne ben, via haugevis av beats for både Pappa og andre storheter. Som rapper har han akkurat startet. Aldersmessig befinner Droop seg i generasjonen til New Bay-rappere som Roach Gigz og IAMSU. PostHyphygenerasjonen om du vil, og post-globalisering.

Med tanke på at vi lever i tider hvor sørstatsrappere modellerer seg etter Nas, mens østkystrappere kopierer Three Six Mafia. En verden der alt er lov. Hele denne scena er preget av utforskertrang og ei uhøytidelig innstilling. Droop-E har likevel en lekenhet som er få forunt, og selv om det til tider er seriøst, virker det hele så uanstrengt og naturlig at det aldri fremstår som alvorlig. Droop-E mikser og trikser som en svensk bartender i Rosenkrantzgate, henter fra alle avarter av hiphop, og serverer et heksebrygg som kanskje er mer spennende enn direkte nydelig. Så da skryter vi litt ekstra, og ser på det som en investering i fremtiden. Den kan nemlig fort tilhøre Droop. Jørgen Nordeng

Kieran Hebden (Four Tet) har uttalt i et intervju at fingerharpen i begynnelsen av Whitney Houstons «It’s Not Right But It’s Ok» fra tampen av nittitallet er en av hans favorittbeats. Nittitallet er gangbar mynt igjen, og Hebden er ikke den eneste som trykker en til nå tidvis ufortjent fallitterklært sjanger og dens produsenter til sitt bryst. Siden Timbaland, Neptunes og Darkchild begynte å lefle med prosjekter som ikke traff produsentspikeren på hodet i like stor grad som før, har de nå blitt – i en tid hvor ting blir kvalifisert som «throwback» over natten – en referanse å trekke frem igjen. Og nettopp dette er rammen halvdel og produsent i AlunaGeroge, George Reid, har satt for den britiske duoen med vokalist Aluna Francis. For å si ganske eksplisitt at det er nitti- og tidlig totusentall det går i, har gruppen ikke bare lagt produksjonen tett opp mot Neptunes’ (sjekk chordsa på «Outlines», aka den slappe utgaven av «Frontin’»), men også

covret nittitallsanthemen «This Is How We Do It» av Montell Jordan. AlunaGeorge er dog ikke bare slicke amerikanske parafraseringer. De har satt sitt erkebritiske avtrykk på platen og vrir det tidvis inn i garage-land («Lost&Found»). Hvis Ms. Dynamite hadde sluppet plate i dag, ville den kanskje hørt noenlunde slik ut, og om det er lov å håpe – noe av det samme nye Sugababes tar sikte på når de nå «gjenforenes» under nytt navn. Det kan virke som om AlunaGeorge har sett nevnte intervju med Hebden, for beaten på «Attracting Flies» er tydelig Darkchildesque. Likevel låter det moderne fordi det har blitt peiset på med masse hi-hats og synth, noe som ikke var så vanlig i R&B-produksjoner låten minner om. Den er seig (98.1 beats per minute, for å være eksakt), men er likefremt en dansegulvshit. Den er barnslig, men samtidig sofistikert. En dualitet AlunaGeorge behersker til gangs gjennom hele albumet, og et bevis på at nittitallsrenessansen er berettiget akkurat nå utover revitaliseringen av buffalosko og jeansshorts. Karima A. Furuseth 8/2013

MUSIKK

MORGAN HERITAGE Here Comes The Kings VP RECORDS/IMPORT

Morgan Heritage er tilbake i samlet søskenflokk etter et par år med mer eller mindre interessante solokarrierer. Mer mindre og mindre mer, kan man si. Der Morgan Heritage som band sjeldent har kunnet gå feil, har soloutgivelsene til henholdsvis ledestjerna Peetah, eldstemann Gramps og den ikke alltid like kjærkomne Mr. Mojo vært mer av en mer uforutsigbar karakter. Som med soloskivene til Kiss: Når Morgan-familien er sammen, er de gnistrende. Men selv Peetah, som på mange måter er hovedpersonen, sliter med å levere noe på egenhånd. Derfor er det gledelig å konstatere at Here Comes The Kings er nøyaktig som annonsert i førstesingelen,

The Return of Roots & Culture. Vanligvis synes jeg det er reaksjonært og kleint når band skal prøve å videreføre 70-tallsreggaen, men med jevnlige utrop av «Rockaaas» og en krystallklar produksjon, gjør Morgan Heritage det umulige. En slags videreføring av Marleyske uttrykk og verdier og rotforankra reggae med et budskap, kombinert med et moderne lydbilde og kjemisk fritt for bakstreverske hippiedogmer. Morgan Heritage er altså fem av barna til jamaicanske Denroy Morgan, som flyttet til USA på 60-tallet og hadde en mindre solokarriere på 70-tallet. Morgan Heritage er klart preget av oppveksten i USA (de bor på Jamaica nå), mest på en god måte. Ved ikke å befinne seg midt oppe i rotteracet på Jamaica: hvor trender er alt, alle stort sett

springer rundt i samme sirkler, og tradisjoner ofte glemmes til fordel for ukas mote, har de laget seg et eget uttrykk. De er i kontakt med røttene på en annen måte, samtidig som de har tydelig innflytelse fra soulmusikk. Også fra nyere soul. Så selv om Mr. Mojo kanskje ikke skal rappe, så har Morganfamilien mer velformulerte og poengterte tekster enn de fleste i reggaeverden. Ikke minst er harmoniseringen gyselig vakker, og vokalprestasjonene et sted mellom Garnett Silk (reggaehistoriens beste) og Al Green. På Here Come The Kings har de klart å holde tunga rett i munnen: klassiske reggaerytmer fra øverste hylle via Penthouse og Jukeboxx, ispedd litt soul og Steel Puls-aktige dub, gitarsolo og rockersøyeblikk. Årets reggaeskive? Jørgen Nordeng

Hey Joe

JOE DoubleBack: Evolution of R&B MASSENBURG MEDIA/RED

Til tross for at Joe sin storhetstid var i perioden 1997-2001, har mannen som blant annet ga oss de flotte R&B-skivene, All That I Am og My Name Is Joe til stadighet klart å droppe en rekke godlåter opp igjennom årene, inkludert den Mystikal-gjestede klassikeren «Stutter», «Let’s Stay Home Tonight», «More & More», «Ride With U» (m/ G-Unit) og selvfølgelig Stargate-produserte «If I Was Your Man». 40-åringen leverer noe av den mjukeste R&B-en som finnes, noe som selvfølgelig kan bli for mye av det gode for enkelte,

4 54

8/2013

men han skal definitivt ha for å bli ved sin lest, noe som har sørget for å gi ham en lojal, om enn ikke altfor gigantisk, fanskare. Tilhører du generasjonen som er lei «popifiseringen» av R&B, og samtidig trenger en dose med god, gammel kjærleiksmusikk, kan du nemlig vedde skjorta di på at Joe leverer varene, noe han også beviste med «I’d Rather Have a Love» tidligere i år. En gospelinspirert og fantastisk låt, som tar et oppgjør med hans egne playeristiske dager. «Can’t stay in this place forever/Even though I want to, I just see us together/And I’d rather have a love, than live a life alone». Singelen er utvilsomt høydepunktet på Joes tiende album, DoubleBack: Evolution of R&B, men skiva byr heldigvis på flere andre eksempler

på hvorfor veteransangeren har klart å holde i gang sin tyve år lange karriere. Også denne gangen er tidligere nevnte Stargate med om bord, og selv om basslinjen på «Compromise» minner mistenkelig mye om Chris Browns seneste singel, «Fine China», legger den seg inn i rekken av albumets mange hyggelige øyeblikk. Bortsett for den rockegitardrevne avslutningen, «DoubleBack», er det få unødvendige spor her. Joe er kanskje ikke artisten som gir ut skiver med flest standout-låter, men du kan i alle fall være sikker på at du får musikk til både foreplay og finale, og DET burde i alle fall bety noe nå i disse babymakende sommertider. Mathias Rødahl

MUSIKK

CIARA Ciara (SONY MUSIC)

Mens Beyonce og Rihanna har knekt den kommersielle koden, sliter en rekke av deres artistsøstre med å videreføre sin R&B til mainstream-markedet. En av dem som har strevet spesielt lenge, er Ciara, den en gang så lovende sangerinnen fra Atlanta. Med en relativt komplett pakke bestående av en forholdsvis god sangstemme, store danseferdigheter og ikke minst et svært tiltalende utseende, var det mange som så for seg en stor karriere da Ci-Ci debuterte med «Goodies» og «1, 2 Step» i 2004. Men selv om hun klarte å levere et par gull- og platinaselgende singler også i årene som fulgte, har det nå gått fire år siden hennes forrige store hit, «Love Sex Magic» med Justin Timberlake, til tross for at hit-duoen, The-Dream og Tricky Stewart for eksempel tok seg av hele produsentjobben på hennes forrige album, Basic Instinct (som forøvrig kun har solgt 116.000 eks. siden releasen i 2010). Nå har 27-åringen derimot blitt fri fra plateselskapet Jive Records, som hun skylder mye av sine problemer for, og funnet et nytt hjem hos Epic, hvor hennes

selvoppkalte femtealbum ble sluppet i begynnelsen av juli. At hele moroa blir sparket i gang av Nicki Minaj er ikke akkurat noen drømmeåpning i mine ører, men albumet er absolutt et lite steg opp fra hennes seneste utgivelser. På det personlige planet har Ciara slitt med det småoffentlige bruddet med 50 Cent, og etter en kort periode på armen til NBA-stjernen Amare Stoudemire, ser det nå ut til at frøkna endelig har funnet seg til rette sammen med artistkollegaen Future. Han hjelper passende nok også til på albumets to beste spor, «Body Parts» og «Where You Go», som ikke minst er produsert av Mike Will Made It, årets store nykommer på beat-fronten, og nok også fyren Ciara burde ha gikk større spillerom denne gangen, da samarbeidet dem i mellom ser ut til å fungere bra. Som vanlig klarer nemlig ikke Ciara å holde fokuset hele veien, til tross for andre fine spor som «Supert Turnt Up», «DUI» og «Backseat Love». Heldigvis holder hun det i alle fall kort med elleve spor, og dermed føles skiva mer sammenhengende, men hvis du kun skal kjøpe ett R&B-album denne sommeren, burde nok ikke dette være valget ditt. Mathias Rødahl

Hei, bloggen!

KEVIN GATES Stranger Than Fiction BREAD WINNERS ASSOCIATION

Boka, unnskyld, mixtapen var bedre Albumet klarer ikke helt å følge opp de skyhøye standardene som mixtapen satt, den vanligste klagesangen i 2013. Denne gangen er det ikke så langt unna, heldigvis. New Orleans-rapperen Kevin Gates sin Luca Brasi Story står fremdeles som årets kanskje beste rapalbum i undertegnedes øyne, uten egentlig å være et album. Kevin Gates ble kjapt soundtracket til vinteren 2013, og det føltes som en komplett artist hadde ankommet. Kevin Gates hadde sin egen stil, og hørtes mer troverdig ut enn vi kan huske fra noen andre i det siste. Han beskriver gatene og underverdenen, livet og døden med samme selvfølgelighet og tilstedeværelse måte som Scarface, og det med mer følelser enn en sesong av Dr. Phil. Z-Ro er også en naturlig sammenligning, både på grunn av det melodiske, men også fordi Stranger Than Fiction, i likhet med Luca Brasi Story, grenser til full emo. Det hviskes gjennomtrengende, det gryntes, brøles og hulkes. Kevin Gates formelig lever igjennom mikrofonen, og har en formidlingsevne som lett kan putte ham opp der på stjernehimmelen med de store gutta. Mens Luca Brasi Story var hakket mer sammenhengende, er denne runden litt mer avslappet. Skal jeg klage, så havner det på pirkenivå. Det er kun «Careful» som fremstår som unødvendig, og gjør at gåsehuden får hvilt seg. Selv «Thinking With My Dick» med renessansemannen Juicy J, kler både plata og Kevin, all den tid den egentlig er utenfor den komfortsonen vi vil ha ham. For når Kevin Gates lar deg komme under huden, så er han en av få som klarer å gi meg frysninger. Baton Rouge-rapperen står for meg som en av de vi skal knytte høyest forventninger til fremover. Når jeg nå har nevnt 2pac, Scarface, Lil Boosie og Z-Ro i samme anmeldelse, så er det ikke fordi han er der enda, men fordi det er så inderlig godt å høre noen som velger den veien, Young Money-affiliasjon til sides. Får håpe han holder seg der. Jørgen Nordeng

8/2013

ACE HOOD Trials & Tribulations CASH MONEY/YMCMB UNIVERSAL REPUBLIC/IMPORT

Stakkars Ace Hood. En av de teknisk mest habile rapperne de siste årene, attpåtil med et par solide hitsingler på cv-en. Ikke noen Busta Rhymes, akkurat, men det er ikke sjeldent ett lite høydepunkt når Florida-rapperen med den energiske fremtoningen dukker opp på posse tracks og remixer. Likevel sliter Ace Hood med å nå opp i førstedivisjonen, We The Best og Cash Money til tross. Etter at han våkna opp i en splitter ny Bugatti tidligere i år, har profilen hans steget atskillige hakk, men han har ikke maktet å utnytte dette helt. Selv om det er lett å argumentere at det er Mike Will Made It sitt treige monster av en beat, kombinert med hook fra årets refrengsjef Future og vers fra sjefsbaws Rick Ross som har mye av æra for Bugatti-sukessen. Han forsøker på flere: «We Them Niggas» faller heilt igjennom, mens «Outchea» med Lil Wayne på slep er en fin venterett til neste

blockbuster … som vi dessverre ikke finner på Trials & Tribulations. Ace Hood er allerede på sitt fjerde album, og legger nå alle kortene på i håp om at det skal ta han fra hyggelig bekjentskap til uunnværlig familievenn. Nihilistisk traprap spes ut med forsøk på å gå inn i de store guttas verden med Nas-aktig ærlighet gjennom historiefortellinger om hans avdøde barn og den slags. Han kler det faktisk av og til: Anthony Hamiltion-gjestede «The Come Up» har en soultung boombap-produksjon som kler Ace godt, samtidig som man minnes på hvor utrolig godt herr Hamilton kler lettere dramatisk, sjeleøkende hiphop. Det blir derimot mye av det gode, all den tid Ace Hood ikke er noen Biggie Smalls, ei heller Slick Rick. Faktisk er han best når han hustler hardt, ruller bekymringsløst rundt i Bugattien, og drar den ene akrobatflowen etter den andre ut av ermet. Da er det lett å like Ace Hood, men man må kanskje slå seg til ro med at han er best i små doser. Jørgen Nordeng

RICH GANG Rich Gang YOUNG MONEY/CASH MONEY REPUBLIC/IMPORT

«Without a doubt, this album is one of the best group albums to date», påstår Cash Money-grunder Ronald «Slim» Willliams. Det er feil på flere plan. Rich Gang er i teorien navnet på ei supergruppe bestående av medlemmene fra Young Money og Cash Money, YMCMB. Ei broket forsamling, for å si det mildt. Mange enorme talenter, fra Busta Rhymes via Drake til Mystikal, men å få denne gjengen til å høres sammensveisa ut på plate er en vanskelig oppgave. Det prøver da heller ikke sjefsgeneral Birdman på heller. Det virker mest som han bruker det som et redskap for å relansere egen solokarriere, eventuelt å rydde på harddiscen. Drake, Young Moneys store melkeku og kommersielle ledestjerne, glitrer for eksempel med sitt fravær. Artister som ikke har noe med YMCMB å gjøre får utfolde seg solo, for eksempel Rick Ross. Sistnevntes «50 Plates» er et mer enn greit nok spor til tjukkasen å være, men føles malplassert. Med andre ord: Rich Gang inneholder ei artig nok lita rekke med bangere med liten sammenheng, i tillegg til et par radiofrierer som i disse bitre, gamle ører høres anstrengte ut. Likevel vil kanskje Flo Rida og Limp Bizkit-assisterte «Sunshine» være nettopp det som gjør at vi husker denne skiva. Som samleplate godkjenner vi derfor under tvil, mens som gruppeplate eller hva intensjonen var, feiler den på alle felt. Rick Ross sin Self Made vol. 1 er prakteksempelet på hvordan den typen skive gjennomføres. Nå er ikke Wale, Pill og Gunplay de mest innlysende sengekameratene heller, men Rozay fikk det til å høres naturlig ut, og kombinerte det med uhørt stødig produksjon. Rich Gang mangler pondus, fokus og soleklare høydepunkter. Bare sorgen er det ikke. Den nysigna crooneren Detail gir YMCMB litt rnb-håp. Mystikal er tilbake, og er i langt bedre form enn man skulle venta seg. «Tapout» og «Panties To The Side» blir nok twerka og skålet til frem til nyttår, og det er respekt å få Lil Wayne til å høres ut som han gjorde I Carter 2/3-tiden. Men det er ikke nok. Jørgen Nordeng

MUSIKK V/A: After Dark #2 ITALIANS DO IT BETTER

Italiensk salat på tørr loff Da det italoinspirerte labelet Italians Do It Better i 2007 ga ut samleplaten After Dark, var det med fingerspitzengefhül; nesten samtlige av låtene hadde en viss forståelse av hvilke diskurser som kom til å prege den elektroniske musikken fremover, og i samme slengen, som for å si at «dette inspirerer oss – hør hvordan vi pimper det», ble både Kraftwerk og InDeep covret. I mellomtiden har mange av artistene i stallen (Chromatics, Glass Candy og Nite Jewel) rukket å bli husvarme for et bredere publikum. Nå kommer samler nummer to, og med samme formål om å gi et

dypdykk i en utvidet IDIB-katalog. Det med varierende hell, for når platen er på sitt beste, drukner det i låtmaterialet som er hårreisende dårlig. Hvis du noensinne har tatt deg selv i å drømme om hvordan T-Pain på makkanedtur i baren til Café Del Mar høres ut, gir Chromatics «Camera» en ganske god pekepinn. Eller Farahs «Into Eternity», som kan fungere som åpningskuttet til en Gaspar Noé film om menneskehandel. En må også pløye seg gjennom en nesten uoverkommelig menge tvilsom fransk-engelsk vokal, og har man fortsatt det visuelle bildet av T-Pain i baren, kan man plusse på Francoise Hardy i enden av disken med blodmarlboro i kjeften og engelskordbok i hånda («Fill In The Blanks» Appaloosa). OK, samlet er det

ikke så ille at After Dark 2 fortjener å bli massakrert, men i lys av forrige utgivelse og respektive artisters solomateriale, er det et skuffende utvalg som har blitt prioritert. Den platte produksjonen gjør at platen humper og går inn og ut av pregløs låt nummer én til pregløs låt nummer to, uten at det noensinne føles ut som potensialet (ja, det er der!) til hver låt forløses. Glass Candy er gruppen som kommer heldigst ut av det. De har i disse dager relansert en utvidet utgave av deres solide album B/E/A/T/B/O/X på vinyl, gitt ut på samme label. Skal en få et inntrykk av hva det er som er galleonssoundet til IDIB, bør man starte der, og heller ignorere det vanskelige andrealbumet. Karima A. Furuseth

Night of the Jamaican dead.

VYBZ KARTEL The Voice Of The Jamaican Ghetto WHIRLWIND RECORDS/IMPORT

Inn fra sidelinja kommer det som må være årets mest absurde utgivelse. Vybz Kartel, det største dancehallikonet siden Beenie Man, sitter som kjent inne for medvirkning til flere mord. Han er også kjent for hudblekingen sin og for å være den første jamaicanske artisten til offentlig å omfavne oralsex. Han gikk fra å være den mest lyrisk komplekse gangsteren på Jamaica, til singalongvennlig rabulist. Han stiller spørsmål ved det jamaicanske samfunnet ingen andre rører, og rokker ved deres gammeltestamentlige holdninger. Vybz Kartel kunne, og burde det vært skrevet bok om. Den jobben tok han selv straks han havnet i fengsel for et par år siden, resultatet var The Voice Of The Jamaican Ghetto. Han liker å male seg selv inn i en slags 2pac/Jesus/Bob Marley-rolle. Den politiske aktivisten, han som bryr seg om fattige og menneskerettigheter. Når han ikke packer pistol på strippeklubber. Klart, denne dualismen mellom gangster og velgjører er vanlig. På dette «albumet» har han først og fremst samlet låter fra de siste fem (!) årene. De som ikke handler om

sex og skyting. Pen liten bunke som viser andre sider av Kartel enn den megalomane villbassen vi først ble kjent med. Ikke nok til at han bør prøve å sette seg i sammenheng med Peter Tosh og Marcus Garvey, derimot. Bevismateriale A: «Hustle Di Money» kanskje litt malplassert med teksten «We Have No Time Fi No Jail Time/That A Waste Time/ Mind Pon Mi Money And The Money Pon Mi Mind»? Enda mer malplassert: for å legitimere sin rolle har han fått med seg Louis Moyston, kjent jamaicansk debattant og skribent i Jamaica Observer. Han får slippe til mellom hver eneste låt. Der raljerer han om familieverdier og argumenterer for at Kartel ikke er en gangster, men en revolusjonær og visjonær. Det lukter desperat reinvaskingsprosjekt lang vei, og gjør det vanskelig å svelge The Voice Of The Jamaican Ghetto, som i utgangspunktet kunne vist hvor overmenneskelig Kartel er. Siden han har blitt satt inn har han fortsatt hatt flere låter ute enn de fleste, og dominerer enda dancehallen med hit etter hit. Denne plata bygger videre på mytene og legenden, i det minste, men du trenger aldeles ikke høre den for å vite det. Jørgen Nordeng 8/2013

EN THRILLER FRA REGISSØREN AV NOKAS OG PRODUSENTENE AV HODEJEGERNE NÅR DITT STØRSTE EVENTYR BLIR DITT VERSTE MARERITT

AKSEL HENNIE WES

BENTLEY

STEPHEN

LANG

STEPHANIE

SIGMAN

ANE

DAHL TORP

P å B e rPÅ gen K i n o30. f r AUGUST a 30. august! KINO Følg oss på www.facebook.com/bergenkino

ANMELDELSER + INTERVJU + KOMMENTAR + TV + SPILL

FILM

Possession hører hjemme blant hovedverkene i nyere europeisk film. – LARS OLE KRISTIANSEN OM ANTICHRIST SIN FORLØPER, S.

Levende animasjon, velskrevet dialog og nok to-lags morsomheter til å holde de voksne fornøyd. – MONSTERUNIVERSITETET ANMELDT, S.

At du selv bestemmer over din egen kropp er en illusjon. – AKSEL KIELLAND SIN TV-SPALTE, S., S.

FRANCES HA Regi: Noach Baumbach Med: Greta Gerwig, Mickey Sumner, Adam Driver, Michael Zegen

I Noah Baumbachs energiske og hodestups sjarmerende nye film Frances Ha, inviteres vi til å få holde fingeren vår på pulsen til et ungt, vibrerende New York anno 2012. Hovedpersonen Frances (Greta Gerwig) er vakker, morsom, intelligent svevende – og på søken etter retning. Hun er en talentfull danser, men uten fast jobb, og skifter leiligheter i Brooklyn og på Manhattan om hverandre, mens venner og kjente beveger seg videre i sine liv. Samtidig føler Frances at hun står stille i sitt eget. Filmen portretterer ung og ambisiøs usikkerhet – i livet og kjærligheten – og føyer seg naturlig inn i en amerikansk samtidskultur som akkurat nå defineres vel så mye av «Girls»-jentene til Lena Dunham som den tonesettes av Justin Bieber eller Bon Iver. Med Frances Ha har Noah Baumbach laget en gnistrende Woody Allen-film; et mellommenneskelig og intelligent New York-portrett for vår tids kultur, som står støtt på egne ben og kan sole seg avslappet i glansen fra sammenligningen med Woody. Rent visuelt peker filmen helt bokstavelig til Manhattan – Noah Baumbach har skutt Frances Ha i sorthvitt – og regissøren anerkjente referansen på en pressekonferanse i New York i fjor høst: «Du kan ikke filme New York i svarthvitt uten å få opp motiver fra Manhattan. Det er mer enn en referanse; den filmen er i blodet mitt.» På 86 minutter klarer filmen å fortelle mer om de samme temaene som «Girls» bruker ti episoder på. Noah Baumbach har laget en gnistrende Woody Allen-film; et mellommenneskelig og intelligent New York-portrett for vår tids kultur. Karsten Meinich Premiere 23. august

8/2013

FILM

RYaN GoslinG

BRaDlEY cooper

THE PLACE ONE mOmENT DEfiNEs YOuR lifE

Eva mendes

BEYOND

aND

RaY liotta

THE PI N ES

ONE DEcisiON BEcOmEs YOuR lEgacY

ONE placE is wHERE iT all cOlliDEs

FredriKstad Blad

tØnsBerGs Blad

Hamar daGBlad

cinema

drammens tidene

sUnnmØrsposten

Østlands-posten

nrK p3

nettaVisen

daGsaVisen

BerGensaVisen

fRa REgissøREN av bLu E vALENtI N E

NOW YOU SEE ME Regi: Louis Leterrier Med: Dave Franco, Isla Fisher, Woody Harrelson, Morgan Freeman, Jesse Eisenberg, Mark Ruffalo, Michael Caine De småkriminelle magikerne Daniel (Eisenberg), Merritt (Harrelson), Jack (Franco) og Henley (Fisher) samles av en ukjent oppdragsgiver som kommuniserer via tarotkort og hologrammer. Ett år senere er de viden kjent som «The four horsemen», en supergruppe illusjonister som kan rane en bank i Frankrike fra en fullsatt sal i Las Vegas. FBI-etterforsker Rhodes (Ruffalo) settes på saken, men selv med hjelp fra Interpol-etterforskeren Alma (Laurent) og Thaddeus (Freeman), en profesjonell avslører av trylletriks, oppleves det problematisk å bevisføre storforbrytelsene, da FBIs reglementer ikke tillater fengsling på bakgrunn av forsettlig tryllekunst. Med Now You See Me går regissør Louis Leterrier (The Transporter, Clash of the Titans) noe utenfor vante landskaper av generisk,

på blu-ray, dvd og vod 14. august 60

8/2013

8050_PlaceBeyondThePines_Ad_118x360mm_NattOgDag_NO.indd 1

06/06/13 11.25

hjernedød action og byr på en oppfinnsom og underholdende heistfilm som med selvsikker og engasjerende historiefortelling slekter på filmer som Ocean’s Eleven og Smokin’ Aces, ikke minst med imponerende effektiv etablering av karakterer. «The closer you look, the less you’ll see», sier Daniel Atlas i filmens første scene, nærmest et manifest for tilskueropplevelsen. Selv erfarne kinogjengere vil kunne oppleve å bli kastet fra gjetning til gjetning på hvordan det hele henger sammen – og slite med å knekke koden. Leterrier har fått velge fra øverste Hollywood-hylle, og gjort en fordelaktig typecasting av skuespillere som uanstrengt bekler sine roller. Spesielt nevneverdig er Eisenberg (frisert som Mark Wahlberg anno Boogie Nights), som nyttegjør seg av hele sitt arsenal av sjarmerende arroganse i rollen som Daniel, et ekko av Clooneys Danny Ocean. Martin Øsmundset Premiere 26. juli

FILM

R.I.P.D. Regi: Robert Schwentke Med: Ryan Reynolds, Jeff Bridges, Mary-Louise Parker, Kevin Bacon, Marisa Miller, Robert Knepper, James Hong, Stephanie Szostak Idet Dante Alighieri følger Vergil gjennom helvetes porter, før de krysser elven Akheron og ankommer Limbo, helvetes første sirkel, ser de en stor mengde vesener som følger et banner i lang rekke mens de konstant plages av veps og klegg. Når Dante spør sin guide hvem de er, som har blitt dømt til denne skjebnen, får han vite at dette er de som aldri har syndet, men heller aldri har gjort rett. De kastet bort sine liv, så det eneste å si om dem er «non ragioniam di lor, ma guarda e passa»: La oss ikke snakke om dem. Se, og gå videre. I samme kategori finner vi R.I.P.D.. Den prøver ikke på noe som verdt å bry seg om, verdt å kritisere, diskutere eller i det hele tatt tenke på eller vie oppmerksomhet. Kort oppsummert: filmens tittel er en

forkortelse for «rest in peace»-department, en politistyrke bestående av nylig avdøde politimenn som ikke har vondt av å pynte litt på det moralske regnskapet før de får sin endelige dom, så de tilbringer hundre år eller der omkring med å taue inn «dauinger» – avdøde som er blitt værende blant de levende og forpester jorden ved å få maskineri og elektriske apparater til å havne i ustand overalt hvor de befinner seg. Filmen er verken mer eller mindre morsom enn den prøver å være (ordspillet i tittelen setter standarden), historien gir verken mer eller mindre mening enn den prøver å gi. Skuespillerne gjør en helt ok jobb med det de har å jobbe med. Regi, klipp, lyd: ingen innvendinger. Jeg kan nevne at 3D-effekten ikke bidrar med noe annet enn å gjøre filmen litt mer slitsom for øynene, men det er i bunn og grunn samme innvending som jeg har mot filmen i sin helhet, nemlig at den er så fryktelig unødvendig. La oss ikke snakke om den. Trond Gausdal Premiere 19. juli

Det eneste han kunne tenke på var «bilen» til Jeremy Clarkson.

8/2013 nattogdagohboy2.indd 1

61 04.08.2013 17:15:59

FILM Emma Clare sluttet i NATT&DAG og alt vi fikk var bøylen hennes.

MONSTERUNIVERSITETET Regi: Dan Scanlon Med: Steve Buscemi, John Goodman, Billy Crystal, Ken Jeong, Julia Sweeney, J.B. Smoove, Frank Oz, Rob Riggle, Peter Sohn Fengende fargerik monsterplakat til tross – Monsteruniversitetet bærer like fullt den ladede betegnelsen prequel, historien som går forut for den egentlige historien men som lages etter originalen. Den mindre sensasjonelle høna fra egg nummer to. Monsteruniversitetet er ikke nummer én og heller ikke Monsters Inc., men gir lykkeligvis blaffen. Sist vi møtte Mike Wazowski og Sully – øyeeplet og pastellmonsteret – var de skremmeeksperter på Monsterbedriften. Sully som

8/2013

barnas verste mareritt og alle småmonstres superhelt, og Mike som heltens coach. Toppidrettsutøveren og treneren. Men var det sånn alltid? Nei. Tilbake på campus finner vi følgende: Det var Mike som ville bli skremmer, som ville det mest av alle og som gjorde alt riktig. Og likevel ble det ikke slik. Og han og Sully? Langt fra kjærlighet ved første blikk, med hver sin overlegne ambisjon på kollisjonskurs med hverandres, og dekan Hardscrabble, hardkokte idealer. Den uforbederlige besserwisseren mot naturtalentets arrogante latskap. Dermed barker Mike og Sully sammen med hverandre, og de andre campus-gjengene, i jakten på felleskap, anerkjennelse og en varig plass på

skremmeprogrammet. Oppvekstskildring, high school-komedie og bromance i ett. Det går bra, må vite, men det er en lang vei. Slik er Monsteruniversitetet både god, klassisk Pixar-underholdning – odde, nyanserte karakterer satt inn i et handlingsmettet temporitt – men også en smått bemerkelsesverdig historie om følgende grunnleggende spørsmål: Kan man bli det man ikke alt er (i Mikes tilfelle – kan skummelhet læres?) og hvis ikke, er det ok å være en god nummer to? Med strålende humør lar regissør Dan Scanlon (ny siden sist), og resten av Pixarteamet, to ulogisk allierte finne sammen ved hjelp av levende animasjon, velskrevet dialog og nok to-lags morsomheter til å holde de

voksne fornøyd. Ikke fantastisk originalt, men fullkomment hjertevarmt og helt innforstått (som Mike) med hva rollen som en god nummer to innebærer; verdien av tross alt å spille for det beste laget. Her kan vi føye til norske dubbere Åsleik Engmark (Mike) og Even Stormoen (Sully). Langt fra Billy Crystal og John Goodman, men ikke dårligere av den grunn. Følgelig står Monsteruniversitetet vel tilpass i storebrorens skygge. Ikke fus og enestående, men sjarmerende opplagt likevel. Så får vi heller håpe at neste Pixar-prosjekt tar oss med til et nytt og enda bedre sted. Ragnhild Brochmann Premiere 2. august

FILM Løpsk ereksjon påTøyen!

PORNOPUNG Regi: Johan Kaos Skuespillere: Gitte Witt, Ingar Helge Gimle, Ole Christoffer Ertvaag, Herbert Nordrum, Anders Rydning Fans av Mads Larsens bok om barberte underliv og fyllesex, vil glede seg over at dette er en ganske så tro adapsjon. Det sjekkes og suges og fingres og knulles på høykant, og mange scener er tatt rett ut av boka. Problemet er derimot at materialet kanskje ikke var så bra til å begynne med. Skraper du vekk alle vulgære kroppssafter, sitter du igjen med en middelmådig historie om en gutt som er ulykkelig forelska. Selv om romanen skapte debatt

da den kom ut, har ti års overeksponering av The Game, The Pick-up Artist, Keys to the VIP og åtte sesonger av How I Met Your Mother, gjort den «sjokkerende» avdekningen av den kyniske sjekkescenen, til en gammel nyhet. Filmen mimrer ved noen av sjekketriksa som i sin tid gjorde boken morsom, men størst fokus får dessverre den litt uinteressante Kristian, og hans strabasiøse forhold til det motsatte kjønn. De unge filmskaperne bak produksjonen imponerer derimot stort med en film som ser og høres direkte sexy ut. Regi, kamera, klipp og musikk er til å få ereksjon av, og flere sekvenser er mer polerte enn

EN FILM AV NOAH BAUMBACH MED GRETA GERWIG

noe jeg har sett fra Norge før. Om filmen bærer preg av crewets unge alder, er det i positiv retning. Og der andre ungdomsfilmer ofte har en overdrevet forsiktig fremstilling av seksualitet, er det befriende å se utilslørt kåthet i all sin prakt. Produsentens tidligere utspill om redsel for at sexscenene skulle bli straffet med lovens høyeste aldersgrense, blir derimot avslørt som en ren markedsføringsgimmick. 15-årsgrensen den er stemplet med, passer derimot perfekt for markedsgruppen, da dette blir litt gammelt nytt for de som har glemt hvilket år de mistet jomfrudommen. Torgeir Blok Premiere 19. juli

Uuut mot havet <3

THE WAY WAY BACK Regi: Nat Faxon, Jim Rash Med: Steve Carell, Toni Collette, AnnaSophia Robb, Amanda Peet, Sam Rockwell, Liam James, Zoe Lovin I gamle folkevogner var det et ekstra sete helt, helt bakerst, vendt bort fra de andre. Det er i dette setet – «the way, way back» – vi først møter Duncan (Liam James). Han er fjorten år gammel, og sitter med ansiktet vendt mot veien som blir lenger og lenger bak dem, på vei til en sommerferie han helst ikke vil på. Det er en broket familie – Duncans mor (Toni Collette) har funnet sammen med den usympatiske Trent (Steve Carrell), og det er hans sommerhus de er på vei til. Området hvor Trent har som-

merhus, viser seg å fungere som en slags spring break for voksne – hvor de voksne kan oppføre seg så tenåringsaktig de bare vil. Og alle filmens voksenkarakterer er i overkant barnslige – det kan selvfølgelig unnskyldes med at vi opplever sommeren gjennom Duncans øyne, men det hadde muligens gjort filmen mer severdig om de voksne hadde blitt tatt litt mer seriøst. Det er overraskende kledelig at Steve Carrell og Maya Rudolph – de to skuespillerne på rollelista man forbinder sterkest med komedie – har fått tildelt ukomiske karakterer. Liam James, i filmens hovedrolle, gjør en god jobb som keitet tenåring, og man kan tydelig se tenåringssmerten i både ansiktet og holdningen hans – noen ganger kanskje litt for tydelig.

Hadde det ikke vært for enkelte kontemporære referanser, ville man trodd at filmen utspilte seg på åttitallet – både hva musikk og omgivelser angår. Den lite spesifikke tidsrammen fungerer fint, og blir en slags metafor på nostalgien Nat Faxon og Jim Rash (som står for både manus, regi og biroller) viser for sin egen barndom – de to var jo fjortenåringer på åttitallet. The Way Way Back er en ålreit regissørdebut fra Nat Faxon og Jim Rash (som vant Oscars som medskribenter på The Descendants). Den finner aldri helt den riktige balansen mellom komedie og drama, og engasjerer aldri helt. Den er litt haltende, litt forglemmelig, men ganske søt – litt som en sommer tidlig i tenårene. Kamilla Rønnestad Kinopremiere 26. juli

FRANCES HA «FILLED WITH SUCH A SWEET SPIRIT OF JOY» THE NEW YORKER

«GRAND ROMANTIC AND GENEROUS» THE NEW YORK TIMES

PÅ KINO FRA 23. AUGUST www.arthaus.no www.facebook.com/arthaus.no

8/2013

FILM Ei litta selfie i dusjen.

OH BOY Regi: Jan-Ole Gerster Med: Tom Schilling, Marc Hosemann, Friederike Kempter, Justus von Dohnanyi, Michael Gwisdek, Katharina Schüttler, Arnd Klawitter, Martin Brambach, Andreas Schröders, Ulrich Noethen, Frederick Lau Berlin er en bra by å være student i. Selv for Niko som er 27 år gammel og egentlig har hoppet av jusstudiet for to år siden. Men vi tar følge med Niko på den verste dagen i hans liv. Kjæresten dumper ham, og han må hoppe over frokosten for å komme seg til et obligatorisk møte med en psykolog, fordi han ble tatt for fyllekjøring. Før han vet ordet av

det, har han også mistet retten til å kjøre bil. Deretter gir faren ham beskjed om at han ikke lenger vil bidra med finansiell støtte. Som om ikke det var nok, møter Niko tilfeldigvis en tidligere skolevenninne på en bar. Hun forteller at hun prøvde å ta liv av seg på grunn av ham. Men det skal bli enda verre. Berlins gater er vakkert filmet og klippet i stillegående svarthvitt. En flott kontrast til det hverdagshelvetet Niko ser ut til å befinne seg i. Alt fra å kjøpe en vanlig svart kaffe, til å ta t-banen blir et mareritt. Barristaen kaller ham en boms, og autoritære kontrollører kniper ham i sniking etter at billettautomaten ikke fungerer. Og han som bare ønsker seg en kopp kaffe.

Oh boy er en vakker fortelling som balanserer mellom humor og tragedie og tar seg god tid. Det samme gjelder Niko som møter motgang med hevede øyenbryn og kan virke løsrevet fra alt som er flaut og urettferdig. Som kort spillefilm, bare 80 minutter, er dette en gripende og realistisk skildring av hverdagen til en mann som så gjerne vil ta del i livet, men som livet gjentatte ganger sparker i ballene. Siren Løkaas Premiere 16. august

JEG ER DIN Regi: Iram Haq Med: Ola Rapace, Amrita Acharia, Tobias Santelmann , Trond Fausa Aurvåg, Prince Singh, Rabia Noreen Mina er i tjueårene og alenemor til seks år gamle Felix. Hennes tidligere ektemann er en av mange hun har hatt et seksuelt forhold til, men der tosomheten ikke har fungert slik at den kan bli langvarig. Hun er skuespiller, men får ikke til det helt heller. Hun har sønnen i helgene og bruker resten av dagene sine på å finne en mann. Den store kjærligheten. En dag, i en litt for intim vintagesjappe, møter hun svenske Jesper. Jesper er i Oslo for å promotere en film som han har skrevet manus til. De deler noen perfekte dager sammen i oslosommeren, hvor de blant annet tørrpuler på graven til Henrik Ibsen på St. Hanshaugen. Dessverre må Jesper dra tilbake til Sverige. Etter noen heite runder på Skype, bestemmer Mina seg for å ta med seg sønnen og bo hos Jesper i Sverige en stund. Ikke overraskende er dét litt mer enn Jesper ønsker. Filmen gir et dristig innblikk i en kvinne som ustødige balanserer mellom de inngrodde tradisjonene man finner i Oslo sitt indisk-norske miljø, og den norske kulturen hun har vokst opp i. Regi, kamera og klipp får Oslo til å se like vakker ut som i Joachim Trier sin Oslo, 31. august. Noen litt uvirkelige Hollywood-klisjeer trekker historien ned. Som for eksempel Minas leilighet. Den er større og bedre dekorert enn Carrie Bradshaw sitt krypinn i New York. Også Mina og Jespers forhold har et preg av amerikanske romantiske komedier, med en framtvunget og forelskelsestung dialog som på norsk er litt vanskelig å svelge. Men desto mer Minas håp om kjærlighet svinner hen, desto sterkere blir historien hennes. Siren Løkaas Premiere 16. august

Det eneste hun tenke på var “gitaren” til Thurston Moore.

PACIFIC RIM Regi: Guillermo del Toro Med: Charlie Hunnam, Idris Elba, Rinko Kikuchi, Charlie Day, Ron Perlman, Burn Gorman Guillermo del Toro – regissør av t.d. Djevelens Ryggrad, Hellboy og Pans Labyrint, og i tillegg med-manusforfattar av Hobbiten – sin nyaste spelefilm tek form av ein pastisj over monsterfilmen, og utgjer ei storslege audiovisuell berg-og-dalbane iblanda eit islett menneskeleg drama – og dramatisk blir det. Det er tale om ein interdimensjonell portal, eit ope sår på Stillehavets botn som det med stadig kortare mellomrom sprett gigantiske monstrum av aukande storleik ut ifrå. Tilsvarande store maskiner utstyrt med våpen og kjennskap til kampsport har blitt utvikla av eit samla menneskeleg verdssamfunn – i sitt bilete – og lyt kontrollerast av to mentalt synkroniserte pilotar i kampen mot den vandrande apokalypsen. Slik ei sci-fi-soge gjerne gjer, trekk Pacific Rim vekslar på det som gjeng føre seg i vår tid, og projiserer sine prognoser inn i eit framtidig, spekulativt scenario.

8/2013

Filmen er dedisert til «monster-meistrane» Ray Harryhausen og Ishiro Honda, og på same måte som Ishiros Gojira (1954) – den originale Godzilla – er skodespelet utprega, og kledeleg, teatralsk, men der den destruktive øgla har oppstått som mutasjon etter atomprøvesprengingar, og åtaka på Tokyo bringer tankane til bombinga av Hiroshima og Nagasaki, gjev soga i Pacific Rim gjenklang i vår tid med sine sleivspark til klimaendring. Andre filmskaparar som mottek takk i den rullande teksten – alle passande referansar – er David «Fluen» Cronenberg, James «Terminator» Cameron og Hideaki «Neon Genesis Evangelion» Anno; Pacific Rim er mogelegvis det til no nærmaste approksimasjonen til japansk teiknefilm-acion med store robotar verda har sett i spelefilm-form. Legg til ein knivsodd 80-tals-kroppskomedie á la Min Mikropartner, alle dei sjangerklisjear og stereotypiske karaktertrekk hjartet kan attrå, og vi har med ein ny Starship Troopers å gjere – satire på steroid. Rasmus Hungnes Premiere 2. august

Guling.

SEEING IS HELL

TASTE IS KING

8/2013

FILM

Possession hører hjemme blant hovedverkene i nyere europeisk film. Omsider er Antichrist (2009) sin forløper tilgjengelig på blue-ray. TEKST LARS OLE KRISTIANSEN POSSESSION (1981) Regi: Andrzej Zulawski Med: Isabelle Adjani, Sam Neill, Margit Carstensen DET VAR SVENSKE Filmkrönikan som fortalte meg om Andrzej Zulawskis Possession, for omlag ti år siden. En mystisk og fryktelig film med Isabelle Adjani (Leieboeren) i hovedrollen, så voldsom i sin innlevelse at man tar seg i å mistenke at skuespillerinnen ikke kan ha vært riktig vel bevart under opptakene – en prestasjon som ble belønnet med prisen i Cannes. I Storbritannia ble filmen kategorisert som en søplete «video nasty» og totalforbudt. Myten og smakebitene tiltalte meg umiddelbart. Anledningen var at Possession skulle vises på SVT, men noe gikk galt hos den svenske kanalen, og dermed glapp muligheten til å se den glemte kultskatten. Nettbutikkene kunne ikke hjelpe meg – filmen hadde aldri blitt utgitt på DVD. Og den lot virkelig vente på seg. Men under en tur til Køben i 2009 kunne kom jeg ut av en støvete videosjappe med sol i ansiktet, store forventninger og en dansk utgivelse av filmen til femogtyve kroner under armen. I disse dager innlemmes den i blådiskfamilien, i en forseggjort utgave med dokumentarer, intervjuer og et kommentarspor med regissøren. En utmerket anledning til å kaste seg med på bølgen, altså. For Possession hører virkelig hjemme blant hovedverkene i nyere europeisk film.

8/2013

Mark (Sam Neill) vender tilbake til Berlin etter et spionoppdrag, men får en lunken velkomst av kona Anna (Adjani), som av uvisse grunner ønsker skilsmisse. Har hun funnet noen andre i mellomtiden? Anna insisterer på at dette ikke er tilfellet, men Mark hyrer en detektiv for å følge sporene hennes, som leder til en falleferdig bygård. Her har Anna innlosjert seg, men partneren som holder hus i sengeværelset viser seg å være noe helt annet og langt mer forstyrrende enn en elsker. Hvem er det egentlig som mister besinnelsen – er det han eller henne? Virkeligheten vaskes ut i en blodig pøl av ubehagelige konfrontasjoner og marerittaktige bilder. ZULAWSKI BRUKER KONSEKVENT lange tagninger, både med steadicam og håndholdt kamera, og holder oss tett på rollefigurene, slik at vi nærmest danser med dem, kastes mellom rommene i spasmiske bevegelser. Det hele ligner et teater, der kameraet observerer og ledsages av skuespillernes bevegelser. Effekten er kvelende. Mest kjent – og beryktet – er en scene der Adjanis rollefigur, som ser ut som et vandrende Edvard Munch-maleri, går fullstendig av hektene på en forlatt undergrunnsstasjon. Posene hun har fylt med varer på butikken kastes veggimellom, nærmest smøres ut over tunnelen, mens hun skriker av angst og smerte – så høyt og skingrende at man vrir seg i ubehag. Til slutt tyter det rød og hvit væske ut av kroppsåpningene hennes. Disse minuttene lar seg vanskelig beskrive på en måte som yter ubehaget rettferdighet – jeg har knapt sett noe mer forstyrrende på film.

Ødeleggelsen av handleposene underbygger et sentralt tema i filmen: kvinnens brudd med hjemmet og omsorgsrollen. Når Mark går med på å la Anna beholde leiligheten og omsorgen for sønnen Bob, blir han sjokkert over å se hvordan hun neglisjerer ansvaret, og hver gang vi møter dem mellom husets fire vegger roter hun rundt, nærmest besatt av å ødelegge omgivelsene. Vi ser at Anna ikke lever opp til forventningene om kompromissløs morskjærlighet, ei heller ekteskapets forpliktende vesen – hun klarer ikke tilpasse seg rammene hun er gitt. I SÅ MÅTE MINNER Possession sterkt om Lars von Triers Antichrist, der han tester ut og leker seg med gamle myter om kjønn. Der møter vi et ektepar som har mistet sin sønn, og som opplever forskyvninger i parrelasjonen i etterkant av ulykken. Det oppstår et misforhold i den seksuelle kontakten, som leder til en voldsom konflikt – nærmest en krig mellom kjønnene – som utspiller seg rundt hytta Eden, dypt inne i en svart skog. Her viser det seg at kvinnen selv har medvirket til sønnens død ved å beholde orgasmen i et samleie – at den lille døden står i forbindelse med den store, og at hun står i ledtog med Naturen og Ondskapen. Som i von Triers film, er Adjanis rollefigur irrasjonell og plaget en destruktiv seksuell drift.

Begge er besatte av krefter de ikke rår over, som knyttes til seksuelle aktiviteter. De er det abjekte. Koblinger mellom kvinners seksualitet og destruktivitet eller død finner man også i Paul Schraders versjon av Cat People (1982) – en annen film som krysser relasjonsdramatikk med motiver fra grøssersjangeren. SLIKE VIRKELIGHETSFJERNE fremstillinger av kvinnelig seksualitet har med rette blitt kritisert av feministiske filmforskere. Likevel er det vanskelig å komme bort fra at enkelte av disse filmene diskuterer kjønn på en særdeles spennende måte, som inviterer til nærlesning og diskusjon. Possession er i all hovedsak en grusom opplevelse – dessuten frustrerende, breddfull av uforklarlige motsigelser. Men skildringen av relasjonskonflikten berører. Det er som om den vekker frem noe i tilskueren, minner oss på at det siviliserte mennesket er i stand til å overskride alt det har lært, at det bor noe vilt og utemmet bak fasaden. De blodige tentaklene som vokser ut av sengen til Anna kan være et bilde på dét. Tentakler? Ja, den legendariske effektmakeren Carlo Rambaldi (Alien, E.T.) står kreditert, og byr på en av sine mest kvalmende kreasjoner. Men nå må du se filmen. Possession kan kjøpes på Blu-ray hos Platekompaniets nettbutikk. Artikkelen er presentert i samarbeid med Montages (www.montages.no)

Filmen krysser relasjonsdramatikk med motiver fra grøssersjangeren.

SEUN KUTI

gRATIS

AyNUR

2013 RAcHID TAHA

RÅDHUSPLASSEN, OSLO

Fre 16. - søn 18. august MUSIKK KAILASH KHER

DANS

TEATER

SAMTALER

SEUN KUTI & EgyPT 80 OUMOU SANgARE

MAT

KAILASH KHER

ENVy

NILS PETTER MOLVæR OUMOU SANgARE

KUNSTHÅNDTVERK

RAcHID TAHA

MALKIT SINgH

DON MARTIN & TOMMy TEE EqUIcEz JAz DHAMI RANI TAJ FRøy AAgRE zATURNO PHIL T. RIcH AyNUR TAbANKA cREw ADIAM MENgIS

DON MARTIN & TOMMy TEE

FAREED & AbU qAwwAL SwINg LATINO ASAD qIzILbASH

JAS DAFFU KHANSSTRINgS

TARI KHAN MEETA PANDIT bASHIR LOHAR

mela.no

NILS PETTER MOLVæR Kulturetaten Oslo kommune

Magasin

M.FL.

Foto: Game of Thrones

Akkurat når det kommer til tv, har Linuxtatoverte fildelingsentusiaster faktisk gjort en god – og viktig – jobb. AV AKSEL KIELLAND SELV OM DEN nye åndsverkloven trådte i kraft 1. juli, vil det sannsynligvis ennå være en stund før rettighetshaverne makter å avskaffe ulovlig opp- og nedlasting av opphavsbeskyttet materiale. Men den nye loven gjør det lettere og mindre ressurskrevende å stoppe nettsider og privatpersoner som bryter opphavsretten, og en gjeng som kaller seg Rettighetsalliansen er allerede godt i gang med å forsøke å få Telenor til blokkere sine abonnenters adgang til The Pirate Bay. Og uavhengig av hvorvidt de lykkes, kan det se ut som om epoken da folk piratkopierte over en lav sko, uten å føle hverken skam eller medskyldighet i skapende menneskers sviktende privatøkonomi, er over. Dette skyldes først og fremst at man de siste årene har fått på plass streamingtjenester som WIMP, Spotify og Netflix som gjør omtrent det samme som torrentsidene, bare mot betaling og innenfor lovens grenser. De fleste ønsker å betale for seg – om ikke annet så for å slippe å risikere bøter – og med disse tjenestene har rettighetshaverne funnet et prisnivå publikum kan leve med, selv etter å ha blitt vant til å ikke betale noe som helst. Og dersom det å laste ned filer nå faktisk kan lede til bøter også i Norge, kan vi

8/2013

stå foran et lite paradigmeskifte hva gjelder nordmenns forhold til torrentsider. De fleste som laster ned musikk, film og annet innhold fra torrentsider handler ikke på grunnlag av noen dyp personlig overbevisning om at «information wants to be free», men utfra en tanke om at det ikke skader noen. Og en av rettighetshavernes store strategiske feil har da også vært at de har fokusert mer på det moralske aspektet ved piratvirksomheten – You Wouldn’t Steal A Car – enn på dem som faktisk blir skadelidende. Her i Norge var det faktisk ikke før TV 2 satte i gang Hver gang vi møtes – hvor noen av landets mest kjente og folkekjære artister i et vedvarende anfall av økonomisk desperasjon hengir seg til en marerittaktig orgie av forsert fortrolighet og samhold – at det brede lag av befolkningen innså i hvilken grad de sviktende inntektene fra platesalget påvirker musikernes privatøkonomi. MEN DER DET er forholdsvis lett for en privatperson å avstå fra å torrente et album fordi man ønsker å forhindre at Lars LilloStenberg skal måtte covre Alexander Rybak i full offentlighet, er det langt vanskeligere å appellere til den samme ansvarsfølelsen når det kommer til film og tv. I begge tilfeller har man å gjøre med ansiktsløse kommersielle selskaper og en komplisert fordeling av eventuelle inntekter, hvor man med rette mistenker at

de skapende opphavsmennene ikke påvirkes av den enkelte forbrukers beslutninger i noen større grad. Og mens alle er innforstått med at platebransjen og hjemmevideomarkedet har tapt store penger på piratvirksomheten, sammenfaller fjernsynets nye gullalder temmelig nøyaktig med den ulovlige nedlastingens storhetstid. Før internett og den lovlige og ulovlige nedlastingen, var tv langt mer geografisk begrenset enn musikk og film. Mens nordmenn lenge har kunnet høre på den samme musikken og se de samme kinofilmene omtrent samtidig som folk i andre land, var det helt frem til 00-tallet de norske fjernsynskanalenes innkjøpsavdelinger og sendeskjemaer som dikterte hvilke tv-serier nordmenn skulle få se og når. I mediehistorisk sammenheng er det i stor grad dvd-boksene som har fått æren for den store oppvurderingen av tv-serien som kunstform som fant sted på 00-tallet. Dvd-utgivelsene lot ikke bare publikum se hele sesonger av tv-serier på kort tid, de gjorde det også mulig for folk å se produksjoner som ikke ble vist på fjernsyn i landet de var bosatt i. Men som fysiske objekter er dvd-boksen et langsomt format, og det er vanskelig å se

hvordan Mad Men, Breaking Bad og Game of Thrones – samt en proverbial buttload av andre, mindre populære og kritikerroste serier – hadde kunnet bli globale fenomener dersom det ikke stod en legion av pirater klare til å spre dem for alle vinder bare minutter etter at de først var sendt på amerikansk tv. DET ER DEN ulovlige nedlastingens skyld at den vestlige underholdningsbransjens tilbud idag ser ut som det gjør – både på godt og på vondt. Piratvirksomheten har endret publikums syn på gunstigheten av å eie, og fremtvunget tjenester hvor man leier tilgang til innhold snarere enn å kjøpe produkter. Og selv om dette har hatt store negative konsekvenser for musikkbransjen (spesielt i skjæringspunktet mellom inntjening og anstendighet) og – i noe mindre grad – filmbransjen, er det vanskelig å se at tv-feltet har gjort annet enn å vokse på fildelingen. Det kan ofte være litt kinkig å sympatisere med de prinsipielle, fildelende hardlinerne der de sitter med sine Linux-tatoverte armer i kryss og messer om at piratkopiering av opphavsbeskyttet innhold er det eneste som står mellom oss og en orwellsk fasciststat, men akkurat når det kommer til tv har de unektelig gjort en god – og viktig – jobb.

Game of Thrones hadde neppe blitt et globalt fenomen dersom det ikke stod en legion av pirater klare til å spre filene for alle vinder.

SPILL

I The Last of Us kan du skode inn i den digitale, minnetapslidande hovudpersonen si barmfagre kløft. AV RASMUS HUNGNES NAUGHTY DOG – UTVIKLAREN som har gitt oss både i pose og sekk: Pungdyret Crash Bandicoot og den blærete Indiana Jones-aspiranten Uncharted – står bak videospelet The Last of Us (PS3), eit av dei tredjepersons action-adventure-spela som eksisterer for å minne oss om at det finst plenty med farar som trugar vårt eksistensgrunnlag. Dette er – ved sida av å mate mareritta dine slik at du kan vakne i ein pøl av di eiga, kalde sveitte og kontemplere ditt undermedvitne sin appropriasjon av monstrøse metaforar for å opplyse ditt ego om alt du gjer galt i livet ditt – eit av føremåla horrorsjangeren tener, og når ikkje zombie-liknande sjuklingar á la den litt mislukka epidemifilmen World War Z freistar å bite halspulsåra til den digitale karakteren din i filler, dukkar det alltids opp ein pyroman pedofil kannibal ein kan stri med. Heldigvis finst det utan unntak ein utveg, og den stiga, europalla eller bjelken du og din avatar treng for å forsere det postapokalyp-

tiske ruinlandskapet ligg ein eller annan stad i den umiddelbare digitale nærleiken, det kan du stole på. The Last of Us har motteke bortimot universell hyllest – iallfall på Jordi – og eg skal ikkje, sjølv om eg syns Uncharted er universelt overvurdert, hevde at det ikkje fortener det. Fordi det fortener det, for etter ein litt treg start prega av litt vel mykje knot og klaustrofobisk mørke, blomstrar det omtrent halvvegs uti opp, og aukar si brennvidd slik at ein med eitt har å gjere med eit interessant stykkje digital underhaldning som byr på mogelegheita til å gjere ei rekkje irrasjonelle val som du neppe ville gjort dersom scenarioet i spelet spegla seg i røynda. Det skuffande er at ingen av dei spelbare karakterane ender opp som infisert tulling, for det ville vore vågalt og nyskapande, dersom ein dei siste timane av spelet kontrollerte eit levande lik, lik ei mørk og dyster utgåve av simulatoren Stubbs The Zombie. DIVERRE HAR The Last of Us òg ein framifrå og svært oppslukande multiplayerdel som ein kan kaste bort tida si på, tida ein ellers kunne brukt på å sjå The Walking

Dead. Hack’n’slash-eposet Remember Me (PC, PS3, Xbox360), derimot, tar ikkje så lang tid, men moro er det. Denne dystopiske visjonen av framtids-Paris, eit studium i merksnodig byplanlegging der ein mellom hakkinga og flenginga lyt forsere kløfter i det urbane landskapet for så å skode kinematografiske sekvensar der du kan skode inn i den digitale, minnetapslidande hovudpersonen si barmfagre kløft, din vesle gris, byr på innbydande audiovisuell cyberpunk-atmosfære som kvar ein sci-fi-entusiast skulle kunne setje pris på. Meir hugsar eg ikkje, utanom at det tek for seg det allmenngyldige temaet «minner». Som Geoffrey Sonnabend (i følgje The Museum of Jurassic Technology, Los Angeles) skreiv: «We, amnesiacs all, condemned to live in an eternally fleeting present, have created the most elaborate of human constructions, memory, to buffer ourselves against the intolerable knowledge of the irreversible passage of time and the irretrieveability of its moments and events.» (Valentine Worth, 1994.) Du skjønar det, at minne med høg truskap til røynda har ikkje så mykje for seg, evolusjonsmessig. Det lønnar seg heller å kontinuerleg tilpasse dei synaptiske koplingane ein kallar minner slik at dei kan oppretthalde ein viss relevans for din eller min notidige livssituasjon. Hugs det!

NEW SUPER LUIGI U (WIIU) Mario Mario sin adoptiv- eller lillebror, Luigi Mario, har fått sitt heilt eige plattformspel, utan Mario og enda meir heseblesande og kaotisk enn før.

1 1

SHADOWRUN RETURNS (PC) Remake av gamal cyberpunk-rpg, originalt laga for di digitale underhaldning og undring på SNES og Mega Drive.

2 1

RISE OF THE TRIAD (PC) Remake av gamal gladvaldsorgie. Dei blodige augeepla som flaug rundt på skjermen fekk i si tid far min til å ynskje at eg ikkje spelte slike spel, så dette blir eit kosteleg gjensyn.

3 1

8/2013

Hun er voldsomt selvopptatt, en cougar og et vimsehue. Når har den avtroppende Nytt på Nytt-vingen også stupt mageplask inn i midtlivskrisen.

6 & 1 MØTER LINN SKÅBER

Styling: Rune Nilssen

8/2013

FOTO CHRISTIAN BELGAUX Hvorfor sluttet du i Nytt på Nytt? – Ho! Vanskelig spørsmål først … Jeg trenger tid til de lange tankene. Jeg må finne ut hva jeg skal bruke resten av livet til.

1 1

Kondolerer med førtiårskrisa, Linn.

Skal du lage talkshow på TVNorge med 13.000 seere? – Haha! Jeg har faktisk tenkt på det. Men altså, seerne følger jo ikke lykken. Det morsomste jeg har gjort var Sushi på TVNorge, som hadde 50.000 seere. Hvem er den verste gjesten du har hatt på Nytt på Nytt? – Hmm, jeg liker alle, jeg. Men en som var litt spesiell, og kanskje kunne vært den verste for noen, var Ronny Le Tekrø, som gikk fra programmet fordi han måtte pisse, som han sa. Jeg er jo fra heavy rock-miljøet, så jeg har jo hatt noen gitaristkjærester med langt hår på rumpa, som ham, opp gjennom. Og det var han veldig opptatt av å fortelle publikum, så vi måtte klippe bort masse.

Hva gjør du når du blir fornærmet da? Hvis vi sier noe frekt i dette intervjuet for eksempel? – Jeg føler at livet er mer alvorlig enn det. Det er ganske mange som fornærmer meg, og det er ikke så farlig. Det går mer på sånn hjerte/ smerte, og kjærester som er slemme mot deg.

Har du data rockestjerner? – Jeg har vært sammen med en ganske kjent gitarist som heter Tore

Er det mange menn som har vært slemme mot deg? – Bare en gang. Eller nei, bare en om

gangen. Du må lære av feilene dine. Eller har du Alzheimer? – Ja, uff. Jeg har faktisk vært innom det selv. Tror det er arvelig. Jeg satt i foreldresamtale med sønnen min hvor jeg fikk høre at han er rotete, mister ting og sånn. Så jeg kjefter på ham. «Nå må du skjerpe deg, Nils!», og sier takk til læreren. Og så, halvveis ute i skolegården, kommer læreren løpende etter meg med veska og jakka mi. Det var så ille at jeg ikke klarte å le av det en gang.

Hver vår sier du «å, nå renner det sånn fra øynene mine. Jeg skjønner ikke hva som skjer». – Ja, det er sånn. Det har ikke noe med fornektelse å gjøre. Jeg har ikke lyst til å være allergisk. Dere kjenner til indianerne oppe i Patagonia og sånn? De fornekter kulde og går nakne om vinteren. Jeg tror på det, å fornekte.

Moren.

1 1 6

Hæ? Hvilket band er det a? – Husker ikke.

Høres fett ut.

MØRKT kompis-O-lemma: Sekundere Jon Almaas på Birken eller dele ut Rødt-flyers med Knut Nærum på Birkelunden? – SELVFØLGELIG dele ut rødt-flyers med Knut på Birkelunden. Jeg prøver å holde meg langt unna det ski-miljøet der. Og Rødt-flyers er vel ikke det verste? Kan dele ut mye, jeg.

1 1 1 6 6 6

AKP(m-l)-flyers? – Ja.

Mao-flyers? – Mhm.

Saklig.

Synes du det Birken-opplegget til Jon er litt tacky? – Ja. Det er jo litt … – Bare JA.

Hvorfor MÅ han absolutt være best i alt? – Fordi han ER best. Det er sånn jeg blir når jeg er på Beat for Beat, ikke sant? Fordi jeg veit at jeg er jævlig god til å kunne sangtekster. Er det tilfeldig at du forlater prisgrossisten NpN akkurat det året dere ikke var nominert til NOE på Gullruten? Forlater du et synkende skip? – Jeg er veldig vant til å ikke vinne priser, da. Jeg tror jeg har rekord på Komiprisen – mest nominert gjennom tidene. Og jeg har vunnet én pris. Jeg satt i salen en gang da var jeg nominert til seks priser for Hjerte til hjerte, og så alle prisene gå. Da fikk jeg sånn trøstegreie for beste nyskapning på slutten. Beste skuespiller, beste regi, beste ALT – bom, bom, bom – da var jeg LITT sliten av å smile stivt etterhvert.

6 6

Hvorfor er du så hevngjerrig? – Jeg er ikke det. Jeg er langsint.

Du husker når folk har fornærmet deg? – Jajaja. Der har jeg hukommelse som en elefant.

Vi tror du bare har litt image-heimer. «Oh, se på den vimsete kunstneren Linn Skåber!» – Kanskje litt, da. Men akkurat de rotegreiene synes jeg er ordentlig slitsomt i livet. Jeg hadde mareritt da jeg var gravid med sønnen min. Hver natt drømte jeg at jeg glemte ham på trikken.

6 6 6 1 6

Eller på bryggen i Napoli? – Har jeg gjort det?

Ja. – Nei? Ikke sønnen min?

Haha, nå har du glemt at du glemte ham også.

La oss snakke om noe annet, gamla.

Vi har hørt at du er litt dårlig på praktiske gjøremål. Spesielt tekniske. Kan du printe ut et ark? – Nei, haha! Du vet, de gjør det for meg på jobben. Ja, vi hører at du liker når folk gjør ting for deg. For eksempel når du skal ha kjendismiddag og inviterer ikke-kjendisvenner til å lage mat og rydde opp? – Ja, haha! Jeg pleier å betale tilbake, da. Jeg vet ikke helt med hva, men jeg føler jeg gjør det.

Hvem får komme på disse ikke-kjendislagde 14-stjerners middagene? Charter-Svein, Lars Joachim fra Big Brother, Maria Mena, Unni Wilhelmsen? Du har ganske eklektisk vennesmak. – Haha, ja! Det er mange flere også. Jeg liker å henge med mennesker som er frekke og som jeg ser i øynene på at er snille. Snille mennesker er min favoritt-type.

Det er jo ikke akkurat Mensa dette her. Sikkert på at du ikke liker å omgås folk som er enda dummere enn deg selv for å føle deg smart? Alle vet at du er dummest i Nytt på Nytt, kanskje du kompenserer litt med å henge med intellektuelle lettvektere, hva? – Jeg er ikke klok nok til å skjønne det du sier nå engang.

Du ble hoppende glad da Petter Stordalen begynte å invitere deg til fest. Er du stupidofil? Tenner du på folk med lav IQ? Vi trodde det var cougar du var! – For det første har han aldri invitert meg …

Stemmer det! Du bare trodde du endelig var invitert til kjendisfest da en pikkolo med maske kom inn i bygården din, men så ville han bare spørre deg hvor Jon Skolmen bodde. Ouch! – Det var litt flaut at jeg hadde stått og veivet med armene for at han skulle finne meg.

« 6 6

Det er mer naturlig å drepe et menneske enn å kjøpe en veske til 30.000.

Haha! «Her er kjendisen!»

Men helt seriøst: Er du cougar? Ferskvaredisk eller frysedisk? – Det er ikke det det dreier seg om. Jeg liker å møte mennesker. Sex-O-lemma: P3-kant med Leo Ajkic og Stian Blipp, eller arabiske netter på en hvit hest i ørkenen med Magnus Rønningen? – Jeg tror nok at arabiske netter innbyr til litt mer gøy lenger utover natta. Jeg tror jeg velger den.

Humor-o-lemma: Lage en norsk versjon av Jerry Seinfelds nettserie Comedians in cars getting coffee med Tommy Steine i Auto Forum-bilene hans, eller ta over jobben til Jånni Kristiansen som konferansier på prøverøret? – Uten tvil Jånni Kristiansen! Jeg digger ham. Han er kanskje et av de kuleste og varmeste menneskene med de kuleste armene jeg vet om. Når han klemmer deg, så går de to ganger rundt ryggen din.

Tror du Harald Eia respekterer deg som komiker? – Nei. Jeg tror han liker meg, og jeg tror jeg liker ham. Men han ler nok ikke av den fjollete sminkedama mi, liksom.

Apropos sommershowmiljøet i Tønsberg … – Hold den tanken! Akkurat da jeg skulle slutte i Nytt på nytt var det noen som prøvde å drite meg ut på den måten dere gjør nå, og sa sånn: «å, hva skal du gjøre nå da? Stå å synge sånn ’Nå er det sol på bryggen, krabbene er i vannet og endelig sommer’?». Og mens hun sa det, så ble jeg så rørt av den teksten at jeg sa: «ja, det har jeg skikkelig lyst til». Det var liksom det jeg ville. Å stå i Tønsberg og synge om sommerfølelse.

Hva er ditt forhold til Carola? – Haha! Jeg har et veldig problematisk forhold til Carola. Nei. Dette kan jeg ikke snakke om.

1 1

HÆ? Har du ligget med Sjøgren? – Jeg har lyst til å snakke om det, men jeg KAN IKKE ha det på trykk.

Det sies du ikke liker å bo steder med utsikt. Er det fordi du er redd gjestene skal se mer ut av vinduet enn på vertinnen? – Jeg liker veldig dårlig utsikt. Jeg blir deprimert og føler meg litt ensom av utsikt. Da passer det jo fint å bo på løkka. Men vil du egentlig at sønnen din skal gå på skole med to norskspråklige elever og resten innvandrere? – For å si det sånn, da sønnen min ikke fikk barnehageplass, var jeg på møte i den muslimske barnehagen på Grønland, hvor Nils ville blitt den eneste norske ungen, for å melde ham inn. Fordi jeg syntes det hadde vært kult. Tenk så vidt perspektiv du får på livet av å ha muslimsk barnehage og kristen oppdragelse hjemme.

Milde multikulti! – Nå, når han kommer hjem og sier alle de vanskelige navnene så lett som ingenting, og prøver meg på: «er det han svarte det da?», svarer han bare: «Svart? Hva da?». Og jeg prøver: «Er det han Aklabadadada?» Apropos kriminelle muslimer: Du kjenner jo mange kriminelle fra din oppvekst på Oppsal. Er det noe politiet burde vist? – Jeg sitter på en del informasjon. Men det er gammelt nytt.

6 6 6

Jo! Det har du! – Nei, jeg har ikke det.

Du liker bad boys, du! – Jeg er ikke så glad i slemme gangstere, men snille gangstere er helt

Men du kjente gutta? – Ja, jeg kjente noen av dem.

Hvordan var de da? Var de hyggelige? – Ja! For å si det sånn: Hvis Tveitagjengen er i en rettsak, blir rettsaken vanskelig å holde, for de er så jævlig morsomme. Veldig artige folk, det kan ingen ta fra dem.

okei. Vi skulle egentlig spørre om det var Kristopher Schau som dro deg inn i det kriminelle miljøet da dere gikk på folkehøyskole sammen, men … – Det var jeg som dro ham inn i det.

Ifølge Klikk.no er du Norges tiende hotteste mor. – Tiende!? Da har jeg falt. Jeg var på fjerde for en stund siden.

6 1 1

Hvem er Norges hotteste far? – Kjetil Østli!

Han er hot? Han som driver det derre mannen og naturen-opplegget? – Nei, han som har skrevet …

… masse kjedelige greier, ja. Han driver også villmarksblogg. Han er så myk mann, vet du, så han kompenserer med å ha skjegg og gå på tur og sånn. – Ja, han er så god til å kompensere! Veier opp det politisk korrekte med å være barsk. Hva med Thomas Giertsen? Han har du jo vært sammen med. – Thomas er en veldig fin fyr. Hva skal jeg si om ham?

Vår erfaring er at han forlater settet litt tidlig. Er det en slags metafor for seksualprestasjonene? – Nei, du, det husker jeg ikke. Jeg var ung og dum.

Ble du noen gang satt ut av hans dyre smak? – Ja! Jeg har sagt det før og mener det enda: Det er mer naturlig å drepe et menneske enn å kjøpe en veske til 30.000.

Du skal være Komipris-programleder. Ryktene skal ha det til at du er veldig høylytt på møtene, men at alle ideene dine handler om at du skal få mer tid på scenen. Hvor selvopptatt er du på en skala fra én til én milliard? – Ehhm, jeg tipper at jeg er middels selvopptatt. Jeg har jobbet så lenge med meg sjøl at jeg tenker mer på meg selv som et konsept når jeg sitter i sånne møter. Jeg har vært så mye på tv at jeg ikke har så mye behov for så mye sceneplass.

6 1

Kjente du Tveita-gjengen? – Det er jo de jeg snakker om.

Har du data noen i Tveita-gjengen? …

LINN SKÅBER (1970): Skuespiller, komiker og tekstforfatter som har vært aktiv siden midten av 1990-tallet. Fast paneldeltaker i humorserien Nytt på Nytt på NRK1 fra 2007 til 2013. Var en del av Lompelandslaget i perioden 1993–2001. Scenedebuterte ved Oslo Nye Teater i 1997 med tittelrollen i Mirandolina, og jobbet ved teateret til hun ble frilans i 2001. Hun har også skrevet tekster for andre skuespillere, og var i 2001 redaktør av antologien Erotiske dikt. I 2006 vant hun Komiprisen for beste kvinnelige artist for sin innsats i Utlendingen på Centralteatret,og året etter Gullruten for TV-serien Hjerte til hjerte.

8/2013

Om jeg bare hadde gjort ting annerledes...

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DEM

Norges største formidler av hybler og bofelleskap