NATT&DAG, Oslo, april 2015 by NATT&DAG

OSLO 04 – APRIL 2015 // KONSPIRASJON

WWW.ND.NO

NESODDEN

VAKSINESKEPSISENS MØRKE HJERTE EN ILLUMINATIØGLE SNAKKER UT BARNEBØKER FOR

KONSPIRASJONSFORELDRE

48 TIMER I ZION

RASTAENES HELLIGE LAND

JOSHUA OPPENHEIMER

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

BESTIALITETENS HISTORIER

POLITIKK + SEX + MUSIKK + FILM + MOTE + LITTERATUR + SAMFUNN + UTELIV + KUNST

OSLO APRIL 2015

Sjefredaktør MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nd.no Redaksjonssjef DANIEL RAMBERG ramberg@nd.no Musikk- og nettredaktør MALIN KULSETH kulseth@nd.no Filmredaktør MARTIN ØSMUNDSET osmundset@nd.no Fotoredaktør CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nd.no Art director KARIANNE NYGÅRD nygaard@nd.no

Markedsavdeling ANDERS BROCHMANN JOHNNY JENSEN ALEKSANDER RIIS salg@nd.no NATT&DAG Event JAN CHRISTIAN FORTHUN forthun@nd.no Administrasjon okonomi@nd.no

Utgiver NATT&DAG AS Trykk MEDIA NORGE TRYKK OSLO Opplag 60 000 distribusjon@nd.no

Tekstredigerer SARA HAMMER hammer@nd.no

REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL

Skribenter AKSEL KIELLAND ALINA LARSEN ATLI BJARNASON DANIEL RAMBERG EMIL FINNERUD JON SÆTER KAMILLA RØNNESTAD KARIMA FURUSETH KRISTOFFER JAKOBSEN LARS GJESVIK LARS OLE KRISTIANSEN MALIN KULSETH MATHIAS RØDAHL MARCO REINERTSEN MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN MARTIN PARKER MARTIN ØSMUNDSET NORDIS SEEL TENNES PELLE BAMLE RAGNHILD BROCHMANN RASMUS HUNGNES SARA HAMMER SARAH WINONA SORTLAND SIREN LØKAAS SVEIN STRØMMEN SVEINUNG WÅLENGEN TORA MYKLEBUST OPTUN TROND GAUSDAL VICTORIA ØVERBY STEINLAND VILDE IMELAND

NATT&DAG Oslo Strandgata 19 N-0152 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 NATT&DAG Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen

TIDENS ÅND OG OVERHØRT ............................................................................................................................................... SMIL & GIFT MØTER DAG SØRÅS ...................................................................................................................................... DI HEIL ZAYT............................................................................................................................................................................. MULIGHETEN AV EN HALVØY ............................................................................................................................................. BLIR VI FORTALT SANNHETEN? ......................................................................................................................................... 48 TIMER I ZION ...................................................................................................................................................................... REPTILTAKSLØS....................................................................................................................................................................... FRIHETEN TIL Å VELGE SIN EGEN SANNHET ................................................................................................................. GIS BORT MOT HENTING ..................................................................................................................................................... BESTIALITETENS HISTORIER .............................................................................................................................................. TEGNESERIE ............................................................................................................................................................................ UTELIV: KLUBB, KONSERT, BAR ........................................................................................................................................ MAT ............................................................................................................................................................................................. KUNST ........................................................................................................................................................................................ SCENEKUNST .......................................................................................................................................................................... MUSIKK ...................................................................................................................................................................................... FILM ............................................................................................................................................................................................ TV ................................................................................................................................................................................................ LANSERINGSFEST ..................................................................................................................................................................

NATT&DAG Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim

For tips og presse: film@nd.no musikk@nd.no uteliv@nd.no mote@nd.no kunst@nd.no scenekunst@nd.no restaurant@nd.no litteratur@nd.no WWW.ND.NO

OSLO 04 – APRIL 2015 // KONSPIRASJON

WWW.ND.NO

NESODDEN

VAKSINESKEPSISENS MØRKE HJERTE EN ILLUMINATIØGLE SNAKKER UT BARNEBØKER FOR

KONSPIRASJONSFORELDRE

Foto CHRISTIAN BELGAUX JETON KACANIKU MADS TEGLERS

JOSHUA OPPENHEIMER

POLITIKK + SEX + MUSIKK + FILM + MOTE + LITTERATUR + SAMFUNN + UTELIV + KUNST

Cover: Christian Belgaux Modell: Benjamin/Pholk og Florian

Ø M E R KE T ILJ

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nd.no

RASTAENES HELLIGE LAND

Trykkeri

Illustrasjon AMINA SYRAH CONSTANCE TENVIK MARTA BRAVO TORD TORPE

48 TIMER I ZION

BESTIALITETENS HISTORIER

MÅNEDENS MEDARBEIDERE Hans første intervju var med Erlend Elias, det andre var med Arcade Fire. Hva blir det neste, Lars? Feite brasilianske menn i solnedgang? Lars Gjesvik (25) debuterte i NATT&DAG som en del av den riktige og viktige Søndag Summarum-redaksjonen. Nå skriver han dyptpløyende om fotball-VM, men trives aller best i det journalistiske krysningspunktet «utenriks/ lol». I denne utgaven av NATT&DAG har Lars besøkt rastafarianernes hellige land i Etiopia, sammen med kollega Pelle Bamle. En gang holdt ateisten Lars, uforberedt og våt av febersvette, en preken for tre hundre dypt religiøse ghanesere. Det endte med lukkede øyne og strake hender mot himmelen, mens «Praaaaise the lord!»-utrop ruget som et ekko mellom ham og et dansende publikum. Riktig, så langt er Lars villig til å gå for ikke å fremstå som sånn døv Dawkins-ateist. Insta: @kaffelars

04/2015

Dette bildet av illustratør Tord Torpe (29) er fra den gangen han ble fersket av tre bola ungarske dørvakter i å tagge ned et toalett i «kreativ rus» på nattklubb i Budapest. I stedet for å gi Tord juling, bestemte de seg for å gjengjelde forbrytelsen. Tord ser forresten litt ut som han er fra Balkan, men det er han ikke, for dette er snakk om en ekte vestlandsgutt oppvokst blant plommetrær i Hardanger. Tord liker å tegne hårete menn i truser og lage animasjonssnutter av julenisser uten truse. Ellers deler han tiden sin mellom kunsthøyskolen i Bergen og helgeskiftarbeid på smelteverket Bjølvefossen i industribygda Ålvik. Sa vi ekte vestlandsgutt?

08 10 12 14 18 20 24 26 28 30 35 36 42 44 46 48 54 60 62

AD: Neue Design Studio Illustrasjon: Magnus Voll Mathiassen / ByHands

paleet.no

Karl Johans gate 37-43, Oslo

VÅR VÅR

Nå serverer 412 vårstemte fagfolk mote, mat og livsstil på Paleet. Kom og se og prøv og smak!

Adam og Eva / Aphru / Apotek 1 / Ben & Jerry’s / by TiMo / Cornelias Hus / Det Lille Under / Egon / El Gordo /

Enzo Poli / Escape / Floriss / Follestad / Gullsmed Heyerdahl / Ilse Jacobsen / JohnnyLove / Kicks / Kiman Woman / Krogh Optikk / Lara / Lindt / Phase Eight / Pizza Crudo / Public Gastropub / Riccovero / Sabaki / Svean / Tanum / Taqueria / The Room / Timberland / Trent & Trent / United Bakeries / Urmaker Bjerke / Yme

TIDENS ÅND

OVERHØRT

SMÅSTOFF

TIDAL

1 1

Vi har allerede glemt hva dette er.

FEMINISTISK INITIATIV Det gikk bare to uker fra lederen i svenske Feministisk Initiativ var på besøk i Bergen, til den norske utgaven var klare for høstens kommunevalg. «Tiden er moden for et feministisk parti som setter likestilling og antirasisme (endelig!! red. anm.) i fokus», uttalte leder Cathrine Linn Kristiansen, før hun umiddelbart ble bedt om å skjerpe seg og slutte å ødelegge for en allerede utvannet venstreside. Mulig det siste norsk venstrefløy trenger er enda et bittelite knirkeparti, men hei: La dem få prøve, a! I verste fall får vi en politisk diskusjon som er mye mer underholdende enn det venstresidetenketankene har klart å få til.

2 1

VASKINESKEPSIS Det finnes så utrolig mye annet å være skeptisk mot, så hvorfor velge vaksiner? Hvorfor velge noe som ikke bare setter barnet ditt i fare, men som også setter andres barn i fare? Åja, fordi hun dama til han skuespilleren sa det i VG. Joda, men da skjønner vi jo at det ligger noe i det. Du har lest en artikkel på nettet om det også? Jasså gitt, da beklager vi. Hva sa du der, mellom hostene og den leie tendensen til å trekke benet etter deg og miste kroppsdeler i en stadig akselererende fart? Du kjenner «en som ble nøsi på av ei som nylig hadde tatt ei vaksine» og vedkommende døde av kreft tre år senere? Vi kondolerer, men du vet: Man kan ikke skrive kondolerer uten *ler*, så se det fra den positive siden: Vi skal alle dø en dag. Du også. LES SAK PÅ SIDE 14

3 1

DEN NYE HØYREPOPULISMEN «Ecstasy … for all!» twitret kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, etterfulgt av link til artikkel om en innsamlingskampanje for å få produsere ecstasy og psyedelika lovlig. Hadde vært chill det, Torbjørn! Samtidig tar Unge Høyre for n’te gang til orde for døgnåpne utesteder. Hadde også vært chill, ass! Så kanke dere som faktisk har makt her i landet ta åsså gjøre noe med det, a?

4 1

DOREMUS SCHAFER Årets før-påskekrim handlet om pseudonymet Doremus Schaefer og det tilsynelatende tyveriet av berettiget anonymitet. Anklagere var blant annet den hardbarka privatdetektiven og Twitter-kronikøren Anne Holt og VG-kommentator og Hastings-figur Anders Giæver. På andre siden? Den flamboyante détective privé og Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås (uttales Åmå´) og den rufsete politimannen og Journalisten-redaktør Helge Øgrim. Kult persongalleri, men så JÆVLA dårlig prosa, da! Debatten foregår først og fremst i stotrende og fork. setninger på Twitter, før en og annen luring (Femme fatale Anine Kierulf, blant annet) dukker opp og oppsummer på en av de riksdekkende debattsidene. Det er greit at en god påskekrim også inneholder sin dose humor, men når Simen Sætre topper det hele med et famlende intervju med den mystiske Doremus Schaefer, er det nesten så vi slår av norsk offentlighet og skrur på en film.

5 1

GAMLE NØRDS Det tok oss faen ikke mer enn en tur ned for å sjekke ut de gamle lokalene til Rock&Rolls før det smalt: Knut Schreiner, vår gamle venn og kompisen til premissleverandør Happy-™ på NRK1, hadde erklært at «praten er den nye rocken»? Saaaaaklig! Ikke før hadde vi rukket å sette oss ned utenfor de gamle lokalene til Head On for å ta en pust i bakken, før en eller annen sullis av en forlagsredaktør slipper bomben om at flere norske forlag nå kommer med fargeleggingsbøker for voksne, og at det kan sees som «et opprør mot de digitale samfunnet som omgir oss». Hva slags halvhjerta forsøk er det på å habilitere at man lager tegnebøker for gamle dønkere/kulturugler? Og så kom Tore Renberg og fortalte oss at papiravisa var den nye vinylen? Og Mot i Brøstet-skaper Tore Ryen skal fortelle oss at «reality-TV på sikt vil bli borte»? ALT blir borte på sikt, Tore! Unntatt gamle nørds, tydeligvis.

6 1

SHAKE IT OFF! En norsk fremadstormende artist, som for tiden er bosatt i USA, skal være involvert i et trekantdrama med ingen ringere enn Taylor Swift. ET SKUP En anerkjent featurejournalist med sixpence ble observert dansende på noens skuldre på journalistkonferanse. TEKST OG BILDE En av De Nye Stemmene i riksmedia filmer visstnok alle damene han ligger med. NØRD MUNCHIES En tilkortkommen fotograf og levemann skal ha valset forbi en gjeng lassiser som røyket en joint på nedre Grünerløkka, og ble umiddelbart fristet til å selv smake på det gode, grønne. Etter å ha forsynt seg rikelig, sjanglet han inn på Lime for å kjøpe seg en enkel paprika. LOL, SERR? En australsk popstjerne har visstnok datet sjefen for Securitasvaktene på et kjøpesenter på Østlandet. MANEATER OG SKJØRTEJEGER En kjent feminist og hennes skriveføre ektemann er angivelig i et åpent forhold.

TRONSMO-GATE Hele landets hobbykommunister vasser i krokodilletårer når senkapitalismen som daglig fucker oss alle endelig går utover deres helligste ku. Trist opplegg, ass! Tenk om vi var så heldige å ha et bybilde vi selv hadde en innvirkning på ’a? Tenk om dette var et ansvar vi alle deler? Det hadde vært rare greier, du … I mellomtiden: Pass på å holde de røde strømpene ute av maskinen når du hvitvasker din egen samvittighet.

7 1

OPERERE KJØNNSLEPPENE Vi skrev om dette i 2013, men siden det er blitt reaktualisert med en rekke artikler i både norske og utenlandske medier, og fordi en klok ting tilsynelatende ikke kan sies ofte nok, tar vi oss friheten av å sitere Hanna Stoltenberg fra NATT&DAG-artikkelen Plastelinavagina: «Den bilaterale samfunnstendensen til å fortelle jenter at de kan, og bør, være superseksuelle og frigjorte, men at de rent kroppslig må holde seg innenfor de aksepterte rammene – hårløse, stramme, glatte, delikate – bidrar til å normalisere og opprettholde en moderne variant av seksuell undertrykkelse. Når den vestlige verden selvgratulerende fordømmer «primitive› og kvinnefiendtlige skikker, som fotbinding og kjønnslemlestelse, kaster vi bautasteiner i det universale glasshuset.»

8 1

GRÅTT HÅR Folk, ass. Vet du hva som er mer gammelmodig enn å referere til Lille Lørdags sketsj om gamlisungdommene? Å farge håret sitt grått. Det er sikkert en tanke bak, men dét er egentlig mest skremmende: Unge, friske hoder som i det reneste alvor (kanskje litt for mye alvor) bestemmer seg for at de skal farget håret i samme farge som besteforeldrene sine. Det ligger mye viljestyrke og bestemt tankekraft bak et sånt valg, og der er vi kanskje ved kjernen: Er dette den estetiske kulminasjonen av Generasjon Alvor? Er det en sosial markør ment som et motsvar til Paradise Hotels tribal-tatoveringer? Blir hentesveisen Generasjon Alvors variant av den halvt barberte Rihanna-sveisen i 2015?

9 1

NICKERS Rapport fra påskefjellet: Unge mennesker bruker lærnickers. Vi spurte i opptil flere butikker, men fikk ikke svar på et enkelt spørsmål: Hva er fordelen med buksene som bare går til litt under knærne? Piratbukser kan man til en viss grad forstå, all den tid de er en sval erstatning for bukser i sommerhalvåret (hvis du hater shorts, selvsagt), men halve bukser om vinteren? Og attpåtil halve bukser som koster 4–5000 kroner? En tanke, som ingen av nickersforhandlerne luftet, er at fraværet av buksens siste tredjedel bidrar til økt bevegelighet, men det poenget må jo ha vært mer legitimt i gamle dager, og ikke nå, i sportsutstyrets gullalder? Uansett ser det rimelig døvt ut med lærnickers, så der har du et enkelt argument for å droppe det.

10 1

BOLIGANNONSER OFF THE HOOK Er det ikke events, er det faen meg eiendomsmeglere som plasserer seg selv i sine egne prospekter, sittende på do eller lengselsfullt stirrende ut av takluka og bort mot det minimale sjøgløttet man kan se om man stiller seg akkurat i riktig vinkel oppå en kommode. Ok, det er sikkert vanskelig å være megler i et vanskelig marked og alt det der, men ikke putt deg selv i annonsen. Megler trenger ikke være et yrke hvor deltagelse i sosiale medier og synlighet over flere flater er et must.

1 11

Boblere: Skjeggestopp, vaginalstat, fly som styrter, mediedekningen av Snapchats nye smileyer, farget hår-trendens siste dager, parykkbruk på afterski, strømmetjenesters negative innvirkning på påskekrimmen til NRK, kyssesyken, hjernetesting på morfin, @guttetriks, Twin Peaks-forviklinger.

04/2015

DET KOSTER SKJORTA Denne kjører vi bare rett ut, uten Overhørt-filter: Trond Giske ble observert på utestedet Fisk & Vilt med spandérbuksene på. Hvorvidt det faktisk handler om reelle spandérbukser, om det er snakk om i overhørt betydning, eller om det i det hele tatt var benklær involvert, sier ryktet ingenting om. RØDT I GLASSET Dørvaktene på et av Youngstorgets verste etablissement for kultur og IPA skal angivelig ha sagt følgende om Norges mest profilerte hverdagsalkoholiker og hyperaktive samfunnsdebattant. Dørvakt 1: «Han er så søt han (....). Jeg gleder meg til å kaste ham ut klokken 24». Dørvakt 2: «Sånne kommunister skulle ikke sluppet inn i utgangspunktet». VÅRFLØRT En norsk popsangerinne skal ifølge sikre kilder være helt sinnssykt god i senga, noe treningsinstruktøren hennes angivelig også har nytt godt av.

Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons

NÅ FÅR KOKAINOG CANNABISBRUKERE GI BLOD Reglene for rusbruk blant blodgivere er ikke så strenge som før. TEKST JON OLSEN I Danmark deler Blodbanken nå ut PS4-spill for å tiltrekke seg friskt blod. Blodbanken på Ullevål vil helst ikke lokke med premier, men reglene for rusbruk blant blodgivere er ikke så strenge som før. Vi tok en prat med Vibeke Svenningsen, Fagleder og bioingeniør ved Blodbanken ved Oslo universitetssykehus.

Hvordan går arbeidet, får dere inn mye blod om dagen? – For øyeblikket har vi et godt lager, men i påsken har det vært vanskeligere å få tak i folk. Ullevål Sykehus er et regionalt traumesenter, det vil si at vi tar imot pasienter fra alle store ulykker på sør- og østlandsområdet. Men den aller største gruppen som bruker blodprodukter er kreftpasienter, og sykdom tar ikke ferie. Blodet vi trenger til pasientene er ferskvare, og særlig små nyfødte trenger helt ferskt blod. Heldigvis har vi også givere som kommer på påskeaften. Mange cannabisbrukere skulle ønske de kunne gi blod, vil dette være i orden? Hva med brukere av andre narkotiske stoffer? – All narkotika eller steroider som injiseres ekskluderer fra blodgivning. Når det gjelder stoffer som inntas nasalt så var dette med sniffing av for eksempel kokain mye strengere før. Kokainbrukere får nå lov til å gi blod, men hvis de har brukt rusmidlene mye og hyppig må de gjennomgå to års karantene etter siste bruk. Når det gjelder hasj og annen cannabis så er det ett års karantene fra siste bruk. Vi må være på den sikre siden. Hva med folk som bare har eksperimentert litt med rusmidler, må de vente et helt år? – Alle nye blodgivere får veiledning, og her bruker vi skjønn. Folk som er aktive rusbrukere må vente, men ellers er det bare å komme og spørre. Vi må ta våre forhåndsregler, men dømmer ikke. I København har blodbanken GivBlod og PlayStation Danmark inngått i et samarbeid, blant annet for å tiltrekke seg flere unge, mannlige bloddonorer. Her vil nye blodgivere få tilbud om å få en kopi av spillet Bloodborne til PS4. Kunne dette vært noe for norske blodbanker? – Vi fikk en forespørsel om å delta på den norske lanseringen, men vi hadde ikke daværende ressurser til det. Dessuten var vi litt usikre på om det var innenfor regelverket. Blodgivning skal være altruistisk, det skal gjøres fordi man ønsker å hjelpe pasientene, ikke fordi man ønsker å få et spill i gevinst. Bortsett den gode følelsen man har når man går fra blodbanken! Det er den beste gevinst. Et er det noen som er helt utelukket som blodgivere? – Alle som er friske kan gi blod, men det er noen restriksjoner på hvor man er født og oppvokst. Homofile menn har egne krav, som er ganske strenge. Hvis man kommer fra enkelte afrikanske områder, eller har bodd i Storbritannia mer enn ett år i perioden 1980-1996, er dette også problematisk. For pasientene skal det være en menneskerett å få så sikkert blod som mulig. Men vi gjør intervjuer for alle nye blodgivere, så det er bare å ta kontakt for alle som er i tvil. Hvorfor bør alle donere litt av blodet sitt til sykehusene? – Blod er en ferskvare, og alt brukes, ikke én dråpe går til spille. Blod er en av de viktigste gavene man kan gi, og givere har grunn til å være stolte av seg selv. Særlig for unge mennesker bør det være naturlig å inkludere på CV-en at de er blodgivere, for dette forteller arbeidsgiver tre ting: De har god helse, de har empati og de tar ansvar. Hvem vil vel ikke ansette slike folk? Gå inn på GiBlod.no for å bli blodgiver.

‘‘

Det er alt for tidlig å dø i 20-årene. Takket være blodoverføring har jeg fått muligheten til å leve videre! Anniken (28) fikk lymfekreft i 2009.

’’

Bli blodgiver – redd liv!

Foto: Blodbanken

www.blodbanken-oslo.no Tlf: 22 11 89 00

www.oslo-universitetssykehus.no

Billetter til alle dager i salg!

OVERHØRT

KONKURRANSE

EPLET FALLER IKKE LANGT OSV Slekten til en profilert artistmanager og TVdommer var etter sigende slavehandlere.

Onsdag 12/8

Torsdag 13/8

Mastodon The War On Drugs Belle & Sebastian Sondre Lerche

Florence + The Machine Flying Lotus Ride

Enslaved Caribou Foxygen At The Gates Songhoy Blues Courtney Barnett Years & Years

Father John Misty Tyler, The Creator Sunn O))) Run The Jewels Team Me Silvana Imam Daphni

Fredag 14/8

Lørdag 15/8

Beck Alt-J

Susanne Sundfør Thåstrøm Emilie Nicolas deLillos

Future Islands Lars Vaular Jaga Jazzist Ida Jenshus ILoveMakonnen Taake Hookworms Amenra

Sturgill Simpson Torche Få billette The Julie Ruin til lørdagr Natalie Prass Trondheim Jazzorkester & Kristoﬀer Lo Fat White Family Ibeyi Møster! Bjørn Torske Bendik Pharmakon Benjamin Booker

11.–15. AUGUST

Ikke plassert på dag: Anna of the North, Broen, Drippin Thea Hjelmeland, Krakow, Låpsley, Siri Nilsen, Sauropod Oral Bee & Da Playboy Foundation, Slutface, Silja Sol Spectral Haze, The Switch, Torgeir Waldemar, Fay Wildhagen 8

04/2015

Billettservice.no | 81533133 | oyafestivalen.no

JE SUIS RUSA En muslimjævel i en kommersiell TV-kanal elsker angivelig å drikke Cosylan, det vil si morfin, på fest. «Det er driiiiiiiitdigg», skal han ha uttalt. IKKE RÅD TIL CDG NÅR MAN NAVER En av initiativtagerne bak en high-end klesbutikk i Oslo skal angivelig ha blitt «permittert». Bakgrunnen vites ikke, men alle synes uansett han er en douche. DÅRLIG NÆRINGSINNHOLD En av Norges mest anerkjente aviser frister visstnok med kake til de journalistene som evner levere saker før deadline. Incentivene i gravejournalistikkens høyborg er åpenbart tuftet på glasur. GRORUDDALEN ER PASSÉ En norsk rapper fra Oslo Øst, for denne anledningen ganske bedugget, skal angivelig ha stoppet folk på gaten for å spørre hvor de kom fra. Da de perplekst ikke ville svare, skal han ha skreket: «VÅÅÅÅÅLEEEERÆÆÆÆÆNGAAAAA». Ære være. FLANEUR En profilert humanist ble observert utenfor Litteraturhuset ikledd en veldig detaljrik dress, vest med lenke til monokkel, diger flosshatt, en bukett hvite roser og en eske konfekt under armen. I sekstiden på en hverdag. DER HADDE DU IKKE HELLET MED DEG En kjent samfunnsdebattant med et feministisk horn i siden skal visstnok ha sagt dette til en kjent feminist og programleder på byen: «Så tjukk du er blitt». Feministens svar? «Når du blir eldre så må du enten velge å vedlikeholde ræva eller trynet, og du har åpenbart valgt ræva». Touché. I KNEW YOU WERE TROUBLE En påtroppende sjef i en gratisavis skal angivelig ha ødelagt sofaen til den avtroppende sjefen under et vors da han hoppet i sofaen til en Taylor Swift-låt. Også en måte å hevde seg på. ODDE PÅFUNN En norsk komiker, «forfatter» og skådis og hans kjæreste skal snart slås i hymens lenker, og har angivelig sett seg ut deres faste vannhull Angst Bar som åsted for bryllupsfest. Kan bli både trangt og klamt, ikke minst fordi Sølvguttene visstnok er leid inn som underholdning.

VINN BEGLOMEGPARFYMEN Den lukter mellomkrigstid, snipp og frijazz på klubbsju og er laget av ekstrakt av Oslonoia, pulver fra avdøde danseben og pretensiøs ungdomskjertel. Svar på spørsmålet nederst i saken for å vinne et eksemplar. Beglomeg tar lanseringstyren ved hornene – eller kanskje ved kinnene og i halsen, og smører den inn med godlukt – i forbindelse med singelslipp av låta «Eau de Cologne». Hva er greia med det, Beglomeg? – Verden lukter i utgangspunktet så rart. En nesens åpenbaring ble oss gitt. En slange steg ned til oss og sa: «Nasusfantamister jeg bringer ord om en bedre tid. Der alle innhylles i et lett slør av neroli og sandaltre på varm hud. Vi vil være med dere alle dager inntil flaskens ende.»

Hva er parfymen laget av? – Tårene fra bedehuspoetens onde øye. Edelveis. Hårvann fra den gyldne brønn. Ekstrakt av Oslonoia. Pulver fra avdøde danseben. Pretensiøs ungdomskjertel. Tinktur av morgensol og svimegang. Baklommepepsi fra 50 år gamle hestehalemenn. LSD og sed. Rituelt foredlede dråper fra intersfæriske utskeielser. Fra gulvet, det siste du husker, til oppvåkningen ved lysets kilde og frelsen. Hva lukter den? – Den lukter mellomkrigstid, snipp og frijazz på klubbsju. Bensin og potetkjeller. Myrra, vannliljer og nylonstrømper. Morgendagens lukt i dag. Hvilke anledninger passer parfymen for? – Etter barberingen på søndagskvelden. Og hver torsdag efter fullmaane. En stille stund med ballongglass av plommer og bær. Peisen gløder fremfor en og langt der bak høres livets sang. Livets klang i all sin forsiktighet. Andre bruksområder? Kan den drikkes? – Å neineinei. Om ikke stemmen skulle være høy nok sier vi atter en gang: nei. Den bør ikke drikkes, selv om den inneholder en del alkohol. Vi blir skikkelig sure om du drikker den. Vi har jobbet skikkelig hardt med dette. Fin som luktesalt da. Bortsett fra parfymen, hva er deres yndlingslukt? – Grønn skjorte, tøymykner, innerøyking og medisiner. Selvsagt. For å vinne parfyme, svar på følgende spørsmål og send til redaksjon@nd.no Hvilket instrument spiller Sgt. Eugene Tackleberry i Politiskolen-filmene? Første som svarer riktig vinner. Mmmmmmmmmmmmmm.

Vi blir skikkelig sure om du drikker parfymen. Vi har jobbet skikkelig hardt med dette.

SLOTTSFJELL.NO

E N R E J F E D & P ONKL E N E G N I N T K E L S AUS) ( E N O ST ) A S I ( L U D J E & REFUS IST ANGUS A

FREDAG TORSDA

) K U ( E L L BASTI ) S U ( Y L L O M G N FLOGGI

ZZ L P JAG A JA $ $ (US) A D M I R A V E S (UK) DA A A W B A Y C E R O I J C (UK) (S) S M T A E E Z T RMO A M DEATH S A L Y (S) O E C S I O N B E EINA S EMILI ) R E OL (UK) S SENTER E E L A R J G P L N S I S (UK) JU OBO S ( D N O E M S RD LAR SLEAFO M A R I T L L I N (S) CO N E L L I M (UK) A R U SH E TEAM M ) GT L O S T U S O( NB! : G A D TOVE L R (UK) LØ TØNES

AUROR CAT E R E M CASH (UK) X C X I L CHAR GEN A H D L I FAY W SS OSLO E

G N I D L U ) O X O G B E N I O L M E D EL S M R O F PER ( O H C Y S P R O T MO ARIF O I L A AU T M Z (UK) SI (UK) E LITTLE V A R HE B T Y L E LON ORANGO ) S OA K (IE T E N ST RÖ M (S) S S A M O H T ENI R G N I E ØYST

LERE F E G N +MA ANNA Of THE NORTH DARK TIMES

KUUK K I D A S T R AY

KIMICHI SIGRID RAABE SIV JAKOBSEN

SLUTFACE THE LAST 24 THE PINKERTONS

SAMFUNN INTERVJU

DAG SØRÅS Hvorfor gikk Dag Sørås over veien? For å sparke inn åpne dører på andre siden. FOTO JETON KACANIKU Vi tenkte vi skulle starte enkelt. UT MED DET: Hva hendte deg på veien hit? – Minimalt. Jeg unngikk øyekontakt med mine medpassasjerer på t-banen, det var vel det mest spennende. Det er lite potensiale for spenning på den veien jeg har fra huset mitt til t-banestasjonen, såfremt det ikke skjer noe jævla ekstraordinært på banen så er det en kjedelig tur. Jeg gjorde ingenting. Stirra ut i lufta.

Vi har hørt at du søker på deg selv på internett hver eneste dag, så vi ga faen. Du vet jo hva som skjer. Hva er siste nytt om Dag Sørås? – Det begynner å bli noen år siden – jeg søkte opp meg sjøl sånn hvert fall tre ganger i uka i ganske mange år, men jeg tror det stoppa i 2011 eller noe sånt.

1 6 1

Var det på grunn av én ting som dukket opp da eller?

Sa noen noe slemt? – Nei, det var bare det at jeg merket at jeg tok meg mye mer nær av det negative enn jeg hadde trodd. Ikke i den forstand at jeg ble såra, men at det gikk og kvernet i hodet mitt. Jeg leser jo ikke engang mine egne anmeldelser. Jo, det gjør du! Vi har sett sitatene i promovideoen til showet ditt! – Det er ganske gamle sitater. Ingen av dem er fra seinere enn 2011.

Du har fått skryt for showet ditt av Joacim Lund og Marie Simonsen, hvordan føles det ’a? Er det ikke det litt som når rektor kaller deg inn på kontoret sitt og spør om du kan vaske bilen hans? – Så vidt jeg husker ble jeg veldig glad da jeg leste den greia Joacim Lund skrev, det var mens jeg gjorde Fringe-festivalen i Skottland med et gjennomsnittspublikum på tre stykker.

6 1

TELL ME ABOUT IT! Tre stykker og Joacim Lund er en av dem? Hvor mye mørkere kan det bli? –Nei, han var ikke der, men han skrev et eller annet om standup-festivalen. Han visste jo ikke hvor ræva det gikk, men det var et lite lyspunkt i en mørk måned i Edinburgh.

1 6 1

Men NÅ ’a, Dag? Du aner ikke hvilken respons du får?

Kanskje publikum HATER TRYNET DITT og du bare virrer rundt og tenker «Jaja … »? – Nei, for all del, hvis det ikke hadde vært noe negativt ville noe vært galt. Men det er mer og mer uinteressant for meg. Det er det samme

04/2015

pisset, enten er det: «Åh, det var veldig bra» eller «Du sugde» og «Det er ikke humor». Noe av det siste jeg fikk med meg, var noen på Twitter som skrev «Det er mye trist som foregår på norsk stand-up, men Dag Sørås må være det verste». Det er godt mulig han hadde et poeng. Det var noe på Dattera til Hagen, og der prøver man ut ting. Det kan være en miserabel affære for alle involerte. Apropos Twitter, så har du skrevet «jeg beundrer NATT&DAG-inspirerte gutter som har et ironisk forhold til alt, inkludert sin egen eksistens» … – Ja, jeg holder det virkelig mot dere. Om ikke direkte, så føler jeg at dere er med på inspirere en ny gjeng med komikere som gjør at jeg føler meg gammel, for jeg forstår faen ikke hva de holder på med. Det virker som om det å ta standpunkt til noen verdens ting er det siste de vil. Dette her tar virkelig ironi til nye nivåer. De klarer å gjemme seg bak en fasade, hvor det er sånn: «Dette er det jeg gjør på scena, og hvis dere flirer så er det fordi jeg er morsom, og hvis dere ikke flirer så er det fordi alt var ironisk». Jeg hater det der, det er noe ulidelig fake med det.

Du liker ikke ironi? – Nei, ironi på ironi på ironi, hvor du er ironisk til din egen jævla opptreden? Da er du bare en fake faen.

Hold opp ‘a! Vi blir triste! Folk som snakker dritt om ironi, det er det eneste vi blir oppriktig lei oss for! Faen ass Sørås, har du et lommetørkle? Begynner å bli litt snufsen i nebbet her … – Jeg har ikke noe imot ironi, men ironi og sarkasme brukes ofte for å få frem et eller annet standpunkt. Men hvis du bruker ironi til å ironisere over at folk tar et standpunkt, da faller jeg av.

6 1

Apropos gammalt, ironien er jo fra 90-tallet, så den begynner å bli litt sånn retro, litt sånn som stilen din? HÆ HÆ! Men du, vi har hørt at du er «Norges viktigste komiker». Hvorfor det? – Det er vanskelig å svare på. Det må vel være fordi jeg gjorde noe som var annerledes i starten.

1 6

Men du har sluttet med det nå eller? – Nei, jeg gjør det jeg bestandig har gjort, men det begynner å bli så mange år nå at det er jo ikke noe nyskapende. Det var en stund jeg var alibiet som Stand-Up Norge kunne trekke frem i den årlige debatten om at «det er ikke noe politisk humor i Norge,» da kunne de si: «Ja, men se, vi har han her fyren».

1 1

Du fikk en pris slengt etter deg i 2013, jeg husker ikke i farten hva den heter …

– Nei, det er ikke så mange som har hørt om den. Stå opp-prisen?

det en fyr på etterpå og folk elsker det, men jeg skjønner ikke en gang hva som foregår. Dette er jo Erlend Mørch vi snakker om! – Sikkert! Jeg har ikke noe i mot ham, altså! Det må komme frem. Han er sikkert verdens hyggeligste. Men han får meg til å føle meg gammel. Kanskje det er det som er problemet. Publikum digga ham. Jeg var den eneste det gikk til helvete med.

6 1

Ja, det tok deg 13 år å bli Tommy Steine. – Det lover jo godt for fremtiden min, for Tommy Steine holder fortsatt på. Det går vel greit med ham? Han har vel sitt publikum? Jeg pleier å lese NATT&DAG av og til og han er jo deres «go to guy» når dere for eksempel skal gjøre narr av Latter Live. Jeg synes programmet sugde pikk jeg også, men han er liksom … Oppdater referansene deres på hva som er harry humor, for det er andre å ta av.

Har du en ambisjon om å erobre det publikumet? Eller drar du på de stedene i et forsøk på å knipe til deg litt ekstra kredibilitet eller noe sånt? – Nei, det er rett og slett bare lavterskel. Ingen er der for å se meg og jeg kan gjøre nye ting. Jeg kan tryne uten at det har noe å si. Jeg er relativt regelmessig på alle de små klubbene rundt omkring.

Noe sånt! Vi la merke til at du fikk den i 2013 mens Tommy Steine fikk den i 2000. Altså … – Jeg har omsider blitt Tommy Steine, er det det det du sier?

6 6

Jeg så ikke den episoden, men jeg så Stian Blipp … Stian Blipp som snakket om at folk går deg på nervene når du bor i kollektiv. – Men han er jo 21, han har vel bodd i

kollektiv. Komikerfruemannen snakket om at når du har vært sammen med en dame i ti år er det ikke det samme som da dere først ble sammen. – I alle disse vitsene hvor de liksom skal angripe stereotype kvinnefigurer, føler jeg meg som en dame. Jeg har aldri hørt en «vi gutta»-vits som jeg kjenner meg igjen i.

Apropos GUTTA, hvem er publikumet ditt egentlig? – Det er en overraskende god fordeling på kjønn, må jeg si. Jeg har bestandig bare trodd at det er typer som kommer alene …

… og som drar alene! – Ja, som ble mobba i tenåra. Det er hyggelige folk, enkelte ganger. Midten av tjueåra til midten av trettiåra vil jeg tro er aldersgruppa jeg drar. En del arbeidsledige.

1 1 6 1

Så det er NAV som holder deg i live? – Ja, uten tvil. Subsidiert av staten, indirekte. Skakke kimse av det der ass, det er mye penger der!

Men du, Dag, vi har hørt at du driter deg ut på Sawol til stadighet. – Åja, det er der jeg begynte å hate NATT&DAG-publikumet. Det er der det skjedde. Jeg fikk ingen respons, og da hadde jeg faktisk forberedt meg og tenkte at noe av det var morsomt. Helt totalt jævla stille. Så kommer

Vi har hørt en story om en kveld det gikk riktig så ille for deg på Teaterkjelleren. Du skal ha kommet opp og dratt noen jokes om å ha barn, og etter det så gikk det bare til helvete og du sto og murret i mikrofonen: «Ja, dere vet at jeg er dårlig»? – Jeg vet ikke om jeg sa «dere vet at jeg er dårlig», men jeg har egentlig aldri hatt noen bra kvelder på Teaterkjelleren. Det er jo Lars Berrum sin alternative humorsamling, hvor det kommer folk og gjør mye rart, og det har gått dårlig med meg hver gang. Problemet er å selge sitt eget materiale når du ikke nødvendigvis syns det er morsomt sjøl ennå. Da blir det mumling.

1 1

Så den ene storyen er ikke en kveld som utmerker seg? – Nei, på ingen måte.

Dette skjer med deg HELE TIDEN? – Den er veldig beskrivende for hvordan det har gått med meg på Teaterkjelleren. Jeg tror ikke jeg har hatt ett bra show der.

Apropos å ikke le, vi fant en joke om deg på Twitter fra en fyr som heter @halvard97, som skrev at du er «personifiseringen av kommunale graffitivegger». Du svarte at du skulle gjerne ledd, men forsto ikke vitsen. Dette skjedde i fjor, har du fått tid til å tenke over hva han mente? – Hm … Personifiseringen av kommunale graffitivegger … Jeg skjønner fortsatt ikke. Halvard eller hva han heter går åpenbart over hodet på meg, men jeg syns han skulle forklart det til meg. Jeg fikk ikke noen oppklaring.

Vi må snakke litt om skjegget ditt. Hvordan får du det til å vokse helt loddrett? – Nå har jeg bare ikke gjort noe, minimalt med trimming. I ytterst sjeldne øyeblikk, og med det mener jeg én gang i måneden, kanskje annenhver måned, så gjør jeg noe sånn overfladisk trimming. Nå er det bare en del av meg. Sønnen

Jeg har bestandig trodd at publikumet mitt er typer som kommer alene.

Jeg har aldri hørt en ‘vi gutta’-vits som jeg kjenner meg igjen i.

Dag Sørås (f. 1978) Standup-komiker og skribent fra Narvik, med mastergrad i engelsk fra NTNU. Vant prisen for beste nykommer under Komiprisen 2007 og Stå opp-prisen i 2013. Du har sett ham på VGTV, «Showman» på TV 2 Zebra og hørt ham på radioprogrammet «Sannhetsministeriet» på NRK P2.

04/2015

SAMFUNN KOMMENTAR

DI HEIL ZAYT* *«Den lyse siden» på yiddish, ifølge Google Translate.

Umiddelbart kan vissheten om at vi styres av Den Internasjonale Jødedommen og reptilene i Illuminati være ubehagelig og overveldende, men kanskje det ikke er så dumt likevel? TEKST MARCO REINERTSEN ILLUSTRASJON MARTA BRAVO ETTER AT JØDENE i samarbeid med CIA forfalsket Holocaust og startet den store jødiske sympatibølgen som kulminerte i staten Israel, surfet de videre på sympatien blant annet ved å snike seg til nærmest total kontroll over vestlige medier og finansielle institusjoner. Ved første øyekast virker det problematisk at jødene på tross av å være så få, sitter på så mye makt. Men så begynte jeg å tenke meg litt om. Først gikk tankene dit de alltid går, nemlig på hvor tjukk jeg er, men så begynte jeg å tenke tilbake på jødene igjen. Gjør det egentlig så mye at jødene har så mye kontroll? Jeg synes det går ganske bra, jeg.

JØDISK KONTROLL over finansinstitusjoner har tradisjonelt sett stått klart sterkest i Vesten, og også i senere tid i Israel. Skal man være litt kynisk på vegne av oss selv, så kan man vel nesten være litt stygg og si: «og godt er det!». Industrialiseringen og de økonomiske konsekvensene av Første og Andre Verdenskrig (som jødene startet) løftet de finansielle musklene til Europa og Nord-Amerika og skapte en velstand vi ikke har sett maken til noensinne. Pengene og mulighetene de har gitt oss har gjort hvert tiår siden 1950 i Vesten til bedre enn det forrige, som har gjort at vi har fått mer og mer fritid som vi kan bruke på ting som dart, dusjing og depresjon. Når vi den siste tiden har havnet i finanskriser og økonomisk uføre, må dette sees i lys av den stadig krympende jødiske befolkningen i Europa. Det kommer vel knapt som noen overraskelse at Israel, som kryr av jøder, klarer seg bemerkelsesverdig bra i omtrent alle målbare positive parametere som likestilling, rikdom, teknologi, forsvar og lykke. DU MØTER liten motstand om du hadde påstått at film og TV-mediet er et erkevestlig fenomen, perfeksjonert under jødisk kontroll i USA. Dette er egentlig ganske utrolig. Ikke nok med at Vesten de siste 100 årene har vært verdens rikeste område i menneskehetens historie, den har også vært en gullgruve av film og tv-serier, nok en gang takket være jødene! Man skulle tro at med den enorme kontrollen jødene sitter på i media og Hollywood, ville de stort sett produsert underholdning av erkejødisk karakter. Dette er feil. Jødene lar andre raser og religioner slippe til, de tillater også i stor grad at underholdningen rakker ned på deres stolte jødiske arv. Tenk bare på Mel Gibson og Walt Disney. Når jødene derimot får lov til å la sin jødedom flyte fritt, er det vel ikke overraskende at de produserer kanskje det ypperste vi har fra underholdningsbransjen.

04/2015

Jeg trenger vel bare å nevne navn som Stanley Kubrick, Billy Wilder, Jerry Seinfeld, Larry David, Groucho Marx og Woody Allen. ALT DETTE ER vel og bra. Hurra for jødene, tenker du sikkert nå. Men hva med landene uten store jødiske befolkninger? Tallene er klare. Jo mindre jøder i et land, jo dårligere går det med underholdningen og økonomien:

Vi har riktignok en god økonomi her til lands fordi vi red på den jødiske bølgen etter Andre Verdenskrig og fordi jødene plantet olje utenfor kysten vår, men det er med bekymring jeg ser den nesten totalt judenfreie norske underholdningsbransjen tabbe seg ut gang på gang med kalkuner som «Mammon», «Halvbroren» og «Beatles». Ikke nok med det, når jødene først slipper til her til lands, er de så få at de ikke får konspirert nok til at de får brukt sin jødiske magi. For eksempel er hjernen bak program som «Komikameratene» og «Latter live» jøden Elina Krantz, og vi har vel alle lest en kronikk av Suzanne Aabel. JØDEN TRIVES best når de kan konspirere med hverandre. Derfor foreslår jeg at Norge starter en masseimport av jøder, selvsagt i skjul, så de kan virke sin jødiske magi i det skjulte. Vi lar jo teknokrater som Mario Monti styre Italia og store deler av EU, hvorfor ikke bare omfavne det uunngåelige og gi makten til livets teknokrater, jødene? DESSVERRE HAR til og med overmenneskene jødene sine begrensninger. Når et folk med så få medlemmer dedikerer seg til alles beste i enkelte bransjer som jødene gjør, går det selvsagt ut over andre ting. Jødene kan ikke være alle steder på en gang, og dessverre er de ikke like sterkt

tilstede i politiske institusjoner, de nøyer seg med rådgivningsroller. Heldigvis er vi velsignet med et førerfolk i politikken også, nemlig Reptil-Illuminati. Wikipedia gir oss en kort oppsummering av hvordan reptilene i Illuminati opererer, ifølge ekspert David Icke: Mange av lederne i verden har blod eller slekt som gjør dem «vibrasjonsmessig kompatible» til å bli «overskygget» (tatt over) av en form for krypdyr (reptiler) eller øgler som lever i en annen dimensjon, «den lavere, fjerde dimensjon». Icke påstår at de fleste av verdens ledere er i slekt med disse reptilene, også tidligere president George W. Bush, dronning Elizabeth II og musikeren Kris Kristofferson.

JASSÅ! FOR MANGE virker det kanskje skummelt å oppdage at man hele livet har vært styrt av øgler fra en annen dimensjon som har kledd seg ut som statsledere. Dette var også min umiddelbare reaksjon, men så tenkte jeg på jødene igjen. Illuminati-øglenes kontroll er også et fenomen med sterke røtter i Vesten. Om dette skyldes at Vesten lenge har sittet øverst på maktens trone, eller om det er nettopp på grunn av øglene i Illuminati at Vesten har denne privilegerte posisjonen, er uklart. Det er uansett liten tvil om at øglene, i form av å være omtrent samtlige vestlige statsledere de siste århundrene, har stått ved roret mens Vesten har seilet mot toppen. Man skulle ærlig talt tro at en organisasjon som Øgle-Illuminati hadde gjort det dårligere. Det er mange muligheter for maktmisbruk, da de har liten til ingen oversyn eller kontrollmekanismer fordi de selv styrer alle bransjer av alle styresett i hele verden. Og på tross av enkelte feilskjær som slavehandelen og Andre Verdenskrig (som var igangsatt av jødene og som viste seg å være bra på sikt), har det de siste årene foregått en stille revolusjon i hvordan verden styres. TENK ET LITE øyeblikk på hvor mye fantastisk øglene i Illuminati har stått bak: FN, velferdssamfunnet, likestilling … Ifølge psykologiprofessor Steven Pinker og hans mange grafer og diagrammer er realiteten at vi i 2015 har en levestandard som aldri har vært høyere, fattigdom og sult er nesten utryddet, krig mellom stornasjoner finnes ikke lenger og vi lever lengre enn noen gang.

Men det er ikke bare internasjonalt Illuminati gjør det stort. Bare tenk på alt det gode de har gjort i Norge. For eksempel da Eli Hagen kjørte ned trappa på Slottet, da Terje Søviknes ble arrestert for sin sexkriminalitet, Mokkamannkontroversen eller da SV bare fikk 4,1 prosent av stemmene i Stortingsvalget i 2013. Det var også gøy med Max Hermansen, men det var ikke Illuminati. ILLUMINATI SKAL åpenbart ha mye av æren for hvor bra det går. Men Illuminati kan også bli bedre. Derfor tror jeg vi ved å akseptere Illuminatis rolle og posisjon, vil gjøre dem åpne for konstruktiv kritikk og reform. Om så mange øgler kan gjøre så mye bra i skjul, tenk så mye bra vi kan gjøre sammen! Derfor er mitt andre forslag å komme Illuminati i møte og jobbe for et bredere og mer effektivt samarbeid på tvers av rasene. Tenk på alle fordelene! Ved å godta at Illuminati har mest erfaring med å styre (de har tross alt styrt verden sammenhengende i tusen år) og la dem gjøre det de er best på, kan vi oppmuntre til reformer innad i Illuminati som på sikt vil føre til et bedre politisk klima, og øglene kan danne virkelige partier, i stedet for å late som om de deltar i valg! Hva med partier som «Det reformerte Illuminati», «Kristelig Illuminatiparti» eller «Miljøpartiet Illuminati»? Ikke akkurat feil, spør du meg. VI VIL OGSÅ effektivisere ved å spare tid og penger Illuminati nå bruker på å kle seg som mennesker. I stedet kan pengene brukes på sterke varmelamper til Stortinget og parlamenter verden over, som vil gjøre øglene mer våkne, mer kreative og gi dem raskere reaksjonsevner. Dette er selvfølgelig bare ydmyke forslag. Jeg er dessverre verken jøde eller en øgle som jobber i Illuminati, og min vanlige hjerne er ikke i nærheten av å kunne tenke ut de genistrekene jødene og øglene har stått for i historien. Det er uansett mitt håp at både jøder og Illuminati blir værende her i Vesten i all evighet! Skribenten har tidligere tatt oppdrag for Illuminati og Den Jødiske Konspirasjon, blant annet var han leder da Illuminati avdeling Arendal var på rafting. Skribenten har vært helt åpen om dette og sier han er 100 prosent habil, og vi i redaksjonen finner ingen grunn til å tvile på dette. – Red.

Jeg foreslår at Norge starter en masseimport av jøder, selvsagt i skjul, så de kan virke sin jødiske magi i det skjulte.

04/2015

SAMFUNN REPORTASJE

MULIGHETEN

AV EN HALVØY Staten forgifter oss med hemmelige ingredienser, og vi har bare godt av en runde meslinger. Velkommen til Nesodden kommune, vaksinasjonsmotstandens høyborg. TEKST VILDE SAGSTAD IMELAND // ILLUSTRASJON AMINA SYRAH

USA, 2015: På nettsiden Jenny McCarthy Body Count har det siden 2007 foregått en telling av dødsfall. Tallet er på 8973, og dødsfallene skyldes, ifølge nettsiden, manglende vaksinering. Kampanjen holder skuespiller og modell Jenny McCarthy ansvarlig for dødsfallene. For ett år siden gikk Hollywood-profilen ut og oppfordret foreldre til å slutte å vaksinere barna sine. McCarthy mener nemlig at autismen til sønnen Evan ble utløst av en vaksine. Siden teller også antallet tilfeller av autisme som direkte er linket til vaksinasjon. Tallet er på 0.

NORGE, 2015: I et kommentarfelt på Facebook-siden Nesodden debattforum diskuteres det hvorvidt det er greit at kommunen ringer privatpersoner og ber dem slette kommentarer som angår meslinger og annet vaksinerelatert stoff. Et medlem av forumet har hevdet at et barn nylig har dødd av meslinger på Nesodden. Kort tid etter har hun fått telefon fra kommuneadministrasjonen, med en anmodning om å fjerne det feilaktige innlegget. «Er det riktig at kommunen ’overvåker’ facebooksaker?», spør en bekymret debattant. SITUASJONEN: Mens resten av landet har en vaksinasjonsdekning på opp mot 95 prosent har Nesodden kommune lenge ligget på 84 prosent. Det er den laveste andelen for noen kommune i landet, og en såkalt «vaksinasjonslomme» i befolkningen. Et problem, fordi det gir manglende flokkimmunitet, sier kommuneoverlege Roar Johansen. Ordfører Nina Sandberg på Nesodden vil ikke spekulere i årsaker, men erkjenner at Nesodden er spesiell.

– Vi er en kommune med høyt utdanningsnivå. Jeg tror det korrelerer med vaksinemotstanden, fordi høyt utdannede ofte stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlag og etablerte sannheter. Så har vi også Steinerskolen her ute, men jeg er ikke interessert i å fordele skyld. En tjue minutters båttur unna Aker Brygge, og vi er plutselig på landet. I beste bygda-stil blir vi plukket opp av en bil, og får skyss et lite stykke. Sjåføren får høre at vi skriver om vaksinasjonsmotstand, og nikker mot et rammeverksted langs veien. – Se der! Veldig, veldig alternativt. Det er ikke tilfeldig at det kryr av sånne steder her ute. Selv om datteren hans er lærer på Steinerskolen inne i byen, er hun selvfølgelig vaksinert. Det samme er han, kona hans, og barnebarna deres. Vi slippes av på et busstopp, like ved Rudolf Steinerskolen. Den ligger som en svær Kardemommeby-koloss, med bygninger i gult, blått, rosa og grønt. Over veien reklameres det for homeopati og naprapati. Det er søndag, og ikke en sjel å se. I DEN GRAD Nesodden er vaksinasjonsmotstandens høyborg, er det kanskje Steinerskolen som utgjør bærebjelkene i festningen. Så mange som fire av ti barn mangler vaksiner på Steinerskolen, ifølge et anslag fra helsesøster ved skolen. På oppslagstavlen ved hovedinngangen henger plakater som informerer om kommende arrangementer. Eurytmifestival 2015 går av stabelen i neste uke. Eurytmilærer Anne Marit Jensen stikker hodet ut av et vindu i andre etasje. Hun har fått øye på oss, der vi lusker rundt i den tomme skolehagen. – Det er skikkelig Steiner, sier Jensen som ler litt når vi spør hva hun holder på med.

Så mange som fire av ti barn mangler vaksiner på Steinerskolen. 04/2015

Hun bruker søndagen på å stryke silkekjoler som skal være klare til neste uke, når åtte andre steinerskoler kommer til Nesodden for å delta på eurytmifestivalen. Selv valgte Jensen, den gangen hun fikk barn, ikke å vaksinere dem. Hun har et antroposofisk menneskesyn, og etter råd fra sin antroposofiske lege ble hun overbevist om at det var naturlig for kroppen å gjennomgå de barnesykdommene som vaksinasjonsprogrammet skal forhindre. – Men jeg ville nok ikke gjort det samme i dag. I så fall ville jeg satt meg bedre inn i situasjonen, sier Jensen. DET ANTROPOSOFISKE selskap stiller seg først uforstående til slike råd når vi kontakter dem. Deres medisin legger mer vekt på å forstå sykdom og helse i stedet for ensidig å fokusere på bekjempelse av sykdom, ifølge nettsidene deres. – Vi fraråder ikke vaksiner, sier antroposofilege Anette Bender. Hun mener det er en feiloppfatning at selskapet har frarådet noen å vaksinere barna sine på noe tidspunkt. – Ha det bra, sier Bender og legger på røret. En time senere ringer hun tilbake. – Jeg var defensiv i stad. Men situasjonen er så tilspisset at det ikke er mulig å stille noen spørsmål. Det kan tenkes at barnet ikke vil tåle å få en meslingsykdom. Men forskning viser at barn som har hatt meslinger har færre allergisykdommer. Barn som har gått gjennom meslinger har for eksempel sjeldnere astma. Foreldre bør få vite dette. De skal ikke føle seg tvunget til å vaksinere barna sine, men ta informerte valg. EN AV DE som vil «stå opp mot hjernevasken», er personen bak Facebook-profilen «Nina Hansen». Hun mener det vil være et resultat av vrangforestillinger og fryktspredning dersom man lykkes med å høyne vaksineringsprosenten på Nesodden. – Vaksiner gir konkret fare for sykdommer som astma, allergier og hjer-

nesykdommer som autisme. Ingrediensene fører til kaskader av inflammatoriske prosesser i en menneskekropp. Hansen, som sier hun jobber som lærer i grunnskolen, vil bare snakke med oss via Facebook-chat, men legger til at hun uttaler seg med «hjertet i halsen». Hun kjenner til meningsfeller som fysisk har blitt oppsøkt av sinte, truende mennesker, og er redd det samme kan skje med henne. Hun mener vaksinasjonshysteriet i hovedsak handler om én ting, – Penger! Folk ramler helt av pinnen og nærmest krever tvangsvaksinering. Det er helt skrullete at folk sluker agnet så rått. Legemiddelindustrien prøver via stråmenn å spre fryktporno i aviser. Det er skremmende å se hvor lett den lykkes. IFØLGE HANSEN var det ikke vaksiner, men økt levestandard, i form av bedre boforhold og ernæringsstatus, som gjorde at dødeligheten fra barnesykdommene ramlet ned til bunns før vaksinene kom på markedet. – Så vi begynte i bunn og grunn å vaksinere helt unødvendig.

Legemiddelindustrien prøver via stråmenn å spre fryktporno i aviser. Det er skremmende å se hvor lett den lykkes.

Selv var Hansen for sent ute til å «redde» sin eldste datter. – Hun gjennomgikk hele vaksineprogrammet, slapp autisme og mentale skader, men har astma og allergi. Min yngste sønn er ikke vaksinert, og han er helt frisk. PÅ ET BUSSTOPP, like ved Steinerskolen, sitter to menn med brune strikkeklær og tova luer. En av dem spiller på en trefløyte, mens kameraten, som holder et maleri og en drømmefanger i armene, lytter med lukkede øyne. Å være vitne til opptrinnet kjennes nesten urettferdig overfor alle som hevder at Nesodden er et helt normalt sted. Sola er i ferd med å gå ned over Nesoddtangen. Båten tilbake til byen er nesten tom for passasjerer. I tillegg til oss, er det bare et lavbudsjetts filmteam som har brukt ettermiddagen på å skyte noen scener i fjæra. Selv om vi har fått et visst inntrykk av motstanden som rører seg her ute på øya, har vi ikke lykkes med å få tak i the man innenfor vaksinasjonsdebatten. Homeopat og akupunktør Andreas Bjørn-

VAKSINER • Ved vaksinasjon tilføres kroppen enten en svekket mikrobe, deler av en mikrobe, eller noe som likner den mikroben det ønskes beskyttelse mot. • Vaksinasjon foregår på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Den begynner vanligvis når barnet er 6 uker gammelt • Det nasjonalt anbefalte vaksinasjonsprogrammet inneholder vaksiner mot elleve forskjellige sykdommer, deriblant kikhoste, meslinger, kusma og røde hunder.

omtales som motstander, men sier selv han er «skeptisk». – Det er så mange synspunkt som burde bli belyst, men som ikke blir det. Når det gjelder barnevaksinasjonsprogrammet er det et stort problem at industrien holder tilbake informasjon. Det gjør det vanskelig å skille gevinst fra bivirkninger. Hvilke bivirkninger? – Det er umulig å svare på. Tom Jefferson, ved forsknignssenteret Cochrane, er en av verdens fremste forskere på området. Han har brukt minst et tiår på å få tak i informasjon, men legemiddelindustrien nekter å gi ham det.

Kilde: Folkehelseinstituttet

dal behandler pasienter fra tidlig morgen til sent på kveld, og har bare tid til en prat på telefonen. – Vaksinene virker, uten tvil, men spørsmålet er hva vi ofrer, sier Bjørndal, på telefon påfølgende uke. Han vil ikke

OVERLEGE MARIANNE Bergsaker ved Avdeling for vaksiner hos Folkehelseinstituttet kommer Bjørndal i møte på ett punkt. Hun mener man godt kan ha i bakhodet hvem som har finansiert forskningen. Men det er egentlig ikke så rart at industrien står bak en god del forskningspublikasjoner. For at et legemiddel skal

bli godkjent må det testes omhyggelig, og det er produsentene som påtar seg denne oppgaven. Bergsaker refererer til det som kalles «forebyggingsparadokset»; vaksinene er så effektive at sykdommene forsvinner, og man glemmer hva de kan føre til. – Fokuset beveger seg fra selve sykdommen og over til hva slags bivirkninger den forebyggende behandlingen kan gi. Det er forståelig, men likevel uheldig, fordi sykdommene kan gi komplikasjoner som er lagt mer alvorlige enn bivirkningene. Selv om vaksinasjonsdekningen på Nesodden nå nærmer seg 90 prosent, som følge av omfattende informasjonskampanjer og utvidede vaksinasjonsmuligheter, er det fremdeles mange som nekter å gi opp kampen. – Mange av dem er hissige. De avskriver alt av helsemyndigheter og skolemedisin så fullstendig at det ligner en slags konspirasjonsnoia. Da er det ikke til å unngå at det fort blir harde fronter, sier Espen Dysvik Hagen, initativtaker til facebookgruppen Nesodden vaksinasjonsdekning.

04/2015

SAMFUNN REPORTASJE

« ETTER AT GRUPPEN Hva skjer på Nesodden så seg nødt til å be vaksinasjonsdebattantene flytte seg over i et eget debattforum fordi diskusjonene overskygget andre, mindre betente tema, som vaffelsteking, merking av turløyper og åpning av kunstverksted, startet Dysvik gruppa Nesodden vaksinasjonsdekning som et forsøk på å holde en saklig debatt mellom «vakserne» og «antivakserne». Dysvik tror vaksinasjonsdekning engasjerer særlig mye fordi folk på Nesodden er vant til å tro på det de vil, uten at noen legger seg opp i det. – Men plutselig har det noe å si hva folk mener, fordi det er snakk om sykdommer som kan smitte. Dysvik Hagen er nær ved å gi opp Facebook-diskusjonen med «antivakserne». Han mener noen av dem rett og slett må beskyttes mot seg selv. – Det blir nesten som å diskutere religion. Det går ikke, sier han. I TILLEGG TIL skepsis, og mer eller mindre begrunnet motstand, finnes det enda mer ytterliggående retninger. På nettmagasinet Nyhetsspeilet kan man lese om Folkehelseinstituttets egentlige motiver, i en artikkel kalt Den norske mafiaen. Artikkelen omtaler også en viss Heiberg-slekt som roten til alt ondt. «Heiberg-familien dominerer fullstendig norsk medisin, politikk og rettspleie», er alt vi får til svar fra redaktør Maarit Mantila Hanssen i Nyhetsspeilet, når vi spør hva som er koblingen mellom Heibergfamilien og vaksinasjonsmotstanden. Den norske mafiaen er ikke skrevet av Mantila Hansen, men av en anonym forfatter, og gir en fyldig oversikt over medlemmene av Heiberg-familien.

Slektstavlen omfatter både Kaci Kullmann Five, Fabian Stang, Alexander Cappelen, Gerhard Heiberg, Marie Simonsen og Camilla Stoltenberg. Sistnevnte er leder av Folkehelseinstituttet. Alle bør ta med i betraktning at Rockefeller finansierte Folkehelseinstituttet. Rockefellerformuen ble etablert ved å selge crudeolje (råolje, journ.anm.) i små flasker med en pen etikett på, som skulle virke mot ALL sykdom.

Dette skriver artikkelforfatteren, som også mener det er kort vei fra Heibergene til finansieringen av Hitlers tredje rike. EKSPERT PÅ konspirasjonsteorier og professor ved NTNU Asbjørn Dyrendal stønner overbærende i telefonen. Han har en klar mistanke om hvem som har skrevet artikkelen, og mener egentlig at vedkommende, i likhet med flere andre konspirasjonsteoretikere, bør beskyttes mot seg selv. – Heiberg-familien er et norsk påfunn som kan inngå i en mer internasjonal variant av de såkalte superkonspirasjonsteoriene. Teorien dukker opp når det er snakk om vaksiner på norsk jord, men på et tidspunkt går den over fra å handle om vaksiner til å dreie seg om religion, universet, og en kaotisk kamp mellom gode og onde krefter. – Heiberg-familien utgjør, sammen med andre slekter, kjernen i en verdensomspennende sammensvergelse som tjener penger på å herske over og skade andre mennesker. Kontroll over farmasøytisk industri og helsemyndigheter er et av flere felt, forteller Dyrendal. – I antivaksinasjonsteoriene vektlegger man også tilknytninger til Folkehelseinstituttet, gjennom leder Camilla Stoltenberg.

Høyt utdannede stiller ofte spørsmål ved kunnskapsgrunnlag og etablerte sannheter. 04/2015

Som i alle konspirasjoner bygger teorien på elementer av sannhet.

Som i alle konspirasjoner bygger teorien på elementer av sannhet. Heibergslekten har en imponerende slektstavle av medlemmer, og Folkehelseinstituttet ble opprettet etter en donasjon fra Rockefeller-stiftelsen. – Rockefellerfamilien blir videre knyttet til andre slekter, og slik blir Stoltenberg og Folkehelseinstituttet gjort til del av en verdensomspennende finansiell og maktpolitisk sammensvergelse, sier Dyrendal. Han forklarer den konspiratoriske vaksinasjonsmotstanden som én av flere kamparenaer der den personlige friheten trues av regulering og tvang fra myndighetene. – Det er en gjennomgående mistillit til vitenskapen. Alt sees som en sammensvergelse, og all informasjon fra autorisert hold er løgn. Vaksiner gjør det motsatte av å hjelpe. De skader de som blir utsatt for dem, og myndighetene holder det skjult. Mange av vaksinemotstanderne virker ikke helt ute å kjøre? – Det skulle bare mangle. Intelligente og velutdannede mennesker er flinke til å lage forklaringer på hva de mener. Det er også stor forskjell på de som er tvilende eller engstelige ut fra noe de har lest, og den delen av landskapet som er sterkt ideologisk imot. DET ER I DEN siste gruppen man finner de mest konspiratoriske trekkene, ifølge Dyrendal. Skepsis mot grådig og løgnaktig industri, og uvitende eller inkompetente kontrollmyndigheter kan være velbegrunnet, men det kan også være mer av en refleks som brukes som selvforsvar når man møter motbør. – Så er det en del som er skeptiske fordi de tenker at vaksiner inneholder så mye «kunstig» og «kjemisk». De vil leve rent og naturlig og har ofte et litt tilfeldig forhold til at naturen allerede er nokså mye kjemi.

HVA SKJER PÅ NESODDEN, PÅSKEN 2015: Til tross for streng beskjed til de over 5000 medlemmene om å ta vaksinedebatten et annet sted, blusser diskusjonen opp igjen. Blant tips til trefellingsfirma og etterlysning av en mistet støvel, skriver Lars Dalen et innlegg om hyttepåsken som ser ut til å gå fløyten fordi sønnen hans på elleve år har fått kikhoste. Det er ingen tvil om at økningen i kikhostetilfeller skyldes vaksinemotstanderne, skriver Dalen, som er bekymret for sønnens holdninger. Han er en oppegående fyr, med stor sans for vitenskap, og fra før av hoderystende til mediekåte kvakksalvere som sprer svadalære om vaksiner. Jeg håper han ikke oppfatter raseriet inne i meg når jeg forteller ham om hvor viktig det er å akseptere og ha toleranse for andre mennesker på halvøya der vi bor, selv om de har helt andre virkelighetsoppfatninger enn oss.

Sammen med kommuneoverlege Roar Johansen, og representanter fra Folkehelseinstituttet arrangerte ordfører Nina Sandberg et informasjonsmøte for skeptiske nesoddinger i begynnelsen av mars. Hun mener møtet gikk bra, og har ingen tro på at det er behov for noen vaksinasjonsplikt. – Den nasjonale debatten har hjulpet oss å øke bevisstheten. Vi har også hatt et forhøyet kikhoste-antall, som har gjort at folk nok har tenkt at det kan være en god idé å vaksinere seg. Selv om folk mener de gjør det beste for sine egne barn kan det likevel få uheldige konsekvenser for andre, mener Sandberg. Hun mener Nesodden har et felles ansvar. – Derfor appellerer jeg til det individuelle valget. Vi er en flokk og må ta hensyn til de svakeste i gruppa. Det har vist seg å være en god strategi.

R E T S O NÅ K T E D N E PIZZA A D M O S E M M SA T E T T E R P P O U D ! E C A P S Y M P L I F O R P

ALLTID 20% STUDENTRABATT PÅ ALT. FRA 7. APRIL. GJELDER IKKE ALLEREDE RABATTERTE PRISER.

SAMFUNN ENQUÊTE

BLIR VI FORTALT Fly faller ned fra himmelen, avistegnere og synagoger blir angrepet og vaksiner er laget av kyllingfostre og gir barna våre autisme. Hver dag blir vi matet en rekke mer eller mindre sannsynlige historier om hvordan verden henger sammen og hvem som styrer den. Men blir vi fortalt hva som egentlig foregår, eller en rekke intrikate løgner skapt med et eneste formål – å lure deg og meg? Vi spurte en rekke eksperter og offentlige personer om hvorvidt vi EGENTLIG blir fortalt sannheten. TEKST LARS GJESVIK

INGER ANNE OLSEN Journalist/kommentator i Aftenposten – Selvfølgelig blir vi ikke fortalt sannheten. Og selvsagt finnes det konspirasjoner. Men langt færre enn mange tror, tror jeg. Sannheter finnes i flere versjoner, ofte ender vi opp med bare én sannhet som blir stående som den offisielle. Det er vel dette som får noen til å snuble ned i konspirasjonsmyra. Konspirasjoner er hverken bra for den enkeltes mentale helse, eller for den tilliten som bør finnes i et godt samfunn. Streng kildekritikk og å sjekke – eller etterspørre – primærkilder kan hjelpe på noiaen. Men som kjent: Å lide av forfølgelsesvanvidd utelukker ikke at man faktisk blir forfulgt.

RAPHAEL SCHUTZ Israels ambassadør – Vi israelere har et uttrykk: «Bare fordi vi er paranoide, betyr det ikke at ingen jager oss». Dette kan forklare at min umiddelbare reaksjon når Aftenposten avslørte at noen hadde installert sofistikerte antenner i nærheten av Stortinget og Slottet, var at vi kommer til å bli nevnt som en av de antatt mistenkte. Som en trent diplomat er min neste tanke: Hva kommer jeg til å si til media? Det første, automatiserte pilot-byråkratsvaret er den ru-

04/2015

tinemessige fornektelsen – vi vet ingenting om dette, vi har ingen kommentar blabla. Problemet med slike rutiner er at de leder til tapte muligheter. Kanskje var det flaks at jeg nettopp hadde ankommet Norge og hadde et behov for å gjøre noe annerledes – noe som kanskje, bare kanskje, kunne få noen til å tenke to ganger om listen over de «antatt mistenkte». Derfor, når spørsmålene uunngåelig kom fra media, var vi klare med en kommentar om at Israel faktisk sto bak antennene, samt finanskrisen i 2008, global oppvarming og så videre. Det var et svar som, til tross at det var kort, inneholdt humor, ironi og til og med elementer av dekonstruerende anarkisme, ting man ikke forbinder med «seriøse» ambassader. Samtidig var underteksten tydelig – «Sions vise protokoller» er den mest ikoniske antisemittiske teksten som «beviser» at jøder styrer verden, og dette er vår måte å forholde oss til den på. Altfor ofte gir ikke media oss sannheten, men en ferdig innrammet fortelling, et moralsk spill hvor hver side har sine roller. Fakta som ikke passer inn i denne rammen holdes utenfor. Det er slik falske stereotypier skapes. Konspirasjoner bidrar vanligvis til denne virkeligheten og det virker ikke som om å bekjempe dem med fakta fungerer. Humor kan være et bedre verktøy, det er i alle fall et mer fornøyelig et.

ULF LEIRSTEIN FrP-politiker – Det vi blir fortalt, vil jeg anta i stor grad er sannheten. Spørsmålet da blir om vi – folket – blir fortalt alt? Og det blir vi nok ikke. Det er fortsatt hemmeligheter knyttet til etterretning og sikkerhet som gjør at alt som myndighetene sysler med ikke kan være offentlig. Men storstilte konspirasjonsteorier har jeg ikke tro på. Vi ser stadig at informasjon som skulle være hemmelig lekker ut til allmenheten, og skulle det være hold i en rekke av konspirasjonsteoriene så hadde det også kommet ut. Dog er jeg stor tilhenger av filmer og dokumenterer som har basis i konspirasjoner. Litt mystikk må vi kunne unne oss, uten at verden går under av den grunn.

het bli tatt til inntekt for viktigheten av dette personlige instinktet som for noen åpenbart overgår metastudier på tusenvis av mennesker. Vi blir fortalt sannheter, men selve sannheten har verden ,meg bekjent, til gode å bli fortalt av noen. (Med unntak av ulike profeter, vel å merke, men sannhetsgehalten i dét kan mildt sagt diskuteres). Vi blir også fortalt usannheter. Det avgjørende er ikke hva vi blir fortalt, men hvordan vi forholder oss til det. Å være kritisk er bra, så lenge den første man er kritisk til er seg selv. Er det egentlig sannsynlig at Telemarksavisa inngår i en konspirasjon for å lure foreldre til å injisere døde kyllingfostre i barna? INGEBORG SENNESET Journalist i Aftenposten – Det er ikke alltid alt som blir fortalt av mediene er sant. Når det skjer, får konspiratorikere vann på mølla. Nylig hadde Telemarksavisa en sak om mesling-utbruddene som har preget nyhetsbildet siden flere titalls ble smittet i Disneyland. Ifølge journalisten var saken hovedsakelig basert på en Aftenposten-sak, men den hadde blitt gitt en «lokal vri». Den vrien var at ett barn i Oslo hadde dødd av meslinger. Dette stemte på ingen måte: Det var i Berlin barnet hadde dødd. Feilen ble selvsagt plukket opp av en blogger som skrev innlegget «Når avisene lyver, hvem skal man stole på da?». Den opprinnelige artikkelen er rettet, men i bloggen er den screenshottet, og er blitt plukket opp av atter andre som sier at «endelig kommer sannheten frem». Og da mener de ikke sannheten om meslinger – men «sannheten» om mediene som løgnaktig propagandaapparat. Internett har gjort alt mye lettere – inklusive det å skli ned en slippery slope. Det som i mine øyne er verre enn å ta feil, er relativiseringen av hva som er riktig. Et eksempel er når prinsesse Märtha Louise bidrar i markedsføringen av en som påstår å snakke med døde. Da legitimerer, fronter, fremmer og profitterer prinsessen på å fremme ukritisk tenkning – og nører slik opp under hverdagskonspiratorikernes mantra: «Det er sant for meg». Konsekvensene spenner fra at man sløser bort penger på homeopati til at man dropper vaksiner for barna. Om «sant for meg» blir gangbar valuta vil enhver usann-

DIDRIK SØDERLIND Forfatter – Nei. Dersom du tror at det massemedia og politikere forteller deg er den hele og fulle sannheten, er du passe naiv. Redaksjonene består av mennesker, med sine svakheter og skylapper, og politikere har en egeninteresse i å vri på sannheten. Men det er uendelig mye mer naivt å tro at du finner sannheten på nettsider som også maser om «chemtrails», frimurere og jøder. Å rote seg bort på nettet er vår nye folkesykdom. Ikke bli smittet du også. Og hvis du tror du får sannheten fra TV-kanaler finansiert av russiske myndigheter, vil jeg gjerne fortelle deg at jeg representerer en afrikansk prins som vil flytte sin formue på tre millioner dollar til Norge. Du kan få en solid bit av kaka! Bare send meg kontonummeret ditt.

Å rote seg bort på nettet er vår nye folkesykdom.

SANNHETEN? «

ASBJØRN DYRENDAHL Professor ved instituttet for Filosofi og Religionshistorie NTNU – Den som eventuelt måtte tro at vi alltid blir fortalt alt, finnes neppe i de voksnes rekker. Realpolitikk er uskjønt. Propaganda er hverdagsnyheter. Det er mange skitne hender som skal tildekkes og tunge interesser som skal beskyttes. Noen få av de siste er legitime. Flere er det ikke. Men det er et stykke fra normal kynisme til tro på tøv. Interessebasert mistillit og propaganda for vås basert på et luftig forhold til bevisføring og sviktende logikk, gjør selv den beste sak en bjørnetjeneste. Heldigvis er det neppe mer av dette enn før. Det er bare blitt mer synlig, og flere ser det for hva det er.

Det er forskjell på et åpent sinn og høl i huet.

være i fornektelse. Personen kan være kriminell, eller har fordommer og hat mot «din type». Noen kan forsøke å beskytte deg fra en sannhet så grusom at han eller hun frykter du ikke vil takle den. For som T.S. Elliot sa: «Mennesket tåler ikke for mye virkelighet» og, hvis det som står i Johannes Evangelium stemmer, at «sannheten setter fri», og sannheten er så smertefull og ydmykende, eller utslettende, eller kompleks, eller uforståelig, så vil vi forbli fanger av løgner og illusjoner som fangene i Platons hule. Til tross for dette må vi forsøke å løsne på kjettingen. Den svarte befolkningen i USA måtte gå gjennom helvete og tilbake for å slippe unna løgnene som omringet deres historie og opprinnelsen til deres undertrykkelse. Samtidig kan følelsen av at vi ikke blir fortalt sannheten få katastrofale konsekvenser når de leder til paranoide konspirasjonsteorier. Nazistene ble oppildnet av – og nøret opp under – paranoia om de dypere årsakene til Tysklands tap i første verdenskrig og kanaliserte det til Holocaust. Islamisme blir drevet av en utbredt følelse blant muslimer om at Vesten har laget et helt verdenssystem basert på anti-Islamske verdier og fornekter de høyere sannheter. Så neste gang du har en følelse av at noen ikke forteller deg sannheten, sjekk en gang til. Det kan være dem. Men det kan være deg.

henger imidlertid alt sammen med alt, og ting som skjer er neppe tilfeldige. Alle dramatiske hendelser, enten det er Sandy Hook-massakren, som man hevder ikke fant sted, 911 eller blodbadet på Utøya, tilskrives andre og ondere årsaker enn de som er de mest sannsynlige. Verden styres av onde krefter som står bak alt som er fælt. Vi kan le av antivaksine-gjengen når de tror at myndighetene chipper oss eller kontrollerer hjernene våre med nanoteknologi, men faktum er at i Pakistan går Taliban rundt og skyter helsearbeidere som vaksinerer barn – fordi de tror vaksiner er en del av en sammensvergelse. Nazistene som drepte Benjamin Hermansen trodde på konspirasjonsteorien om at verden styres av ZOG, barnemorderen fra Utøya trodde på Eurabia. Sannheten er at konspirasjonsteorier dreper. Å fremme kildekritikk og kritisk tenkning er noe av det viktigste vi kan gjøre, eller for å si det mer folkelig: lære folk at det er forskjell på et åpent sinn og høl i huet.

for en ET-gruppe, zetaene, som på sin side hevder de har vært her på Jorden ca. 8 ganger lengre enn Homo sapiens. Den informasjon zetaene presenterer om et utall vitenskapelige og politiske emner er original og har et høyt nivå av integrasjon. Deres kommentarer er intelligente, skarpe, presise og treffende. Deres misjon med ZetaTalk er å varsle om et kommende nærmøte mellom Jorden og en kjempeplanet som sumererne kalte for Nibiru, og som astronomene på 1980-tallet siktet til da de snakket om «Planet X». Nærmøtet vil resultere i en jordskorpeforskyvning, som innebærer globale kataklysmer. Ifølge zetaene er fellesnevneren for de tre flystyrtene en plutselig svikt i kommunikasjons- og navigasjonsutstyr, som skyldes sterke elektromagnetiske pulser (EMP) som noen ganger kommer fra Nibiru og noen ganger fra Jordens indre. Av plasshensyn må jeg dessverre begrense dette interessante og komplekse emnet til zetaenes kommentar til styrten av Malaysia Airlines Flight 370. Hva kunne forårsake MH370, et stort og stabilt fly, til plutselig å forsvinne? I klart vær, med en svært erfaren pilot, som flyr en pålitelig flytype med et nærmest prikkfritt rulleblad hva sikkerhet angår? Likevel forsvinner flyet fra radaren. Satellittrapportene sier ingenting om eventuelle meteorstormer eller ildkuler som kan ha kommet inn i atmosfæren. Mekanisk svikt ville ha gitt fly-mannskapet lang nok tid til å sende ut et nødsignal. Mobiltelefoner blant passasjerene synes ikke å ha blitt aktivert. Ergo, noe forstyrret flyets elektriske systemer. Når flyvraket under sjøen en dag blir funnet, vil enhver teori om en bombe ombord bli avvist da vraket vil vise at dette ikke var tilfelle. Så hva forårsaket katastrofen? Det har vært flere tilfeller av at elektromagnetiske

ROGER GRIFFIN Professor i historie ved Oxford Brookes University og fascisme-ekspert – Selve spørsmålet er paranoid, men som en paranoid schizofren en gang sa: Du kan være paranoid, men noen kan være ute etter å ta deg. Idet vi sliter med å få rasjonell kontroll og klarhet i et hav av irrasjonalitet og ambivalens må vi først slå fast at det finnes ulike grunner til at det vi leser og blir fortalt på radio av ulike talspersoner, ikke er den hele sannheten. Det kan være en villet og systematisk dekkoperasjon. Den som snakker kan

TOR BACH Journalist Vepsen.no – Nå kan jo ingen av leserne vite om jeg virkelig sitter og svarer på dette. Kanskje er det en robot som skriver svaret, kanskje er det produsert av Sions Vise eller Illuminati. For alt vi vet står ikke dette svaret på trykk, det er bare alle vaksinene dere har fått som får dere til å TRO at dere leser det. Sammensvergelser finnes. Politikere lyver. Vi har en justisminister som mildt sagt ikke informerer Stortinget så godt som han burde. Saddams masseødeleggelsesvåpen fantes ikke, men de førte likevel en rekke nasjoner inn i en krig som fortsatt har blodige konsekvenser i dag. For konspirasjonsteoretikeren

ROLF KENNETH MYHRE Medredaktør Nyhetsspeilet (Myhre presiserer at han ikke snakker på vegne av nettstedet i dette svaret, red.anm.) – Siden sommeren 2009 har det vært tre merkelige, nærmest uforklarlige, flystyrter som verken skyldes menneskelig svikt, terrorhandling, tekniske feil, eller ekstremvær. Air France Flight 447, styrtet 1. juni 2009. 228 døde. Malaysia Airlines Flight 370, styrtet 8. mars 2014. 239 døde; flyvrak ennå ikke funnet. Germanwings Flight 9525, styrtet 24. mars 2015. 150 døde. Mens dette skrives, er hovednyheten i media at de tyske flymyndigheter har konkludert at styrten til Germanwings Flight 9525 var intensjonell. Andrepiloten skal ha benyttet anledningen til å styrte flyet mens flykapteinen var på toalettet! Motiv ukjent. Denne konklusjonen avvises, og i stedet fremmes her påstandene til zetaene, som trenger en kort introduksjon. Web-basen ZetaTalk ble opprettet i 1995 av Nancy Lieder, som hevder hun er kontaktperson

pulser har affisert både hydroelektriske dammer og fly siden Planet X nådde den indre del av vårt solsystem i 2003. I hvert tilfelle har vi gjort detaljert rede for årsaken, men menneskeheten trasker videre som om deres teknologi ikke vil bli berørt av et magnetisk monster som har nådd frem til nærmeste dør. Air France 447 hadde en total elektrisk svikt da det passerte over den svært magnetiske atlantiske midthavsryggen. Så kraftig er effekten av en elektromagnetisk puls fra den magnetiske kjempen som for tiden svinger sin magnetiske nordpol mot Jorden. Hva kan Jorden forvente? Både dramatiske strømbrudd og overspenninger vil oppstå. Overspenninger vil utløse automatiske utkoplinger for å beskytte sensitivt elektronisk utstyr. Ødeleggelse av elektronisk utstyr kan forventes, sprengte transformatorer, og stekte kretskort. Satellitter er sårbare, og graden av satellittsvikt vil overgå menneskets evne til å sende opp erstatninger. Å reise med fly vil bli tiltagende risikabelt, og menneskelig utstyr som er basert på elektronisk eller magnetisk styring vil i tiltagende grad svikte. Alt dette vil tilta frem til timen for jordskorpeforskyvningen.

04/2015

SAMFUNN REPORTASJE

48 TIMER I ZION De røyker ganja fra tiårsalderen, tror homofile kan få fly til å styrte og lever i landet som er gitt dem som en personlig gave av Gud og Messias selv. TEKST OG FOTO PELLE BAMLE OG LARS GJESVIK

VI BEFINNER OSS på hellig grunn. For 60 år siden valgte Gud å donere dette landstykket til sine tilbedere – foreldrene og besteforeldrene til ungdommene som nå sitter rundt oss og røyker feite joints til ære for Ham. Røyken ligger tett i tempelet. De grønne, gule og røde veggene er dekorert med Davidstjerner, kors og halvmåner. Løver og engler, Gud og Jesus. En av guttene – han kan ikke være stort eldre enn 14 – legger jointen i munnviken, former en trekant med hendene, snakker mot maleriet av Gud på veggen. – Hans majestet, keiser Haile Selassie, kongenes konge. Vi er hans utvalgte folk.

ZION Jamaica, 1920-tallet: Journalisten og borgerrettighetsforkjemperen Marcus Garvey snakker lidenskapelig om hvordan de svarte på øya blir holdt nede av de hvite. Snart skal det krones en svart konge i Afrika som skal sette dem fri. Tilfeldighetene skal ha det til at Haile Selassie ti år senere blir kronet til keiser av Etiopia, det eneste afrikanske landet som aldri hadde vært under europeisk koloniherredømme. Han gir seg selv den prangende tittelen: Conquering Lion of the Tribe of Judah, His Imperial Majesty, King of Kings of Ethiopia, Elect of God. Ideen om den svarte Messias, og religionen skapt for å hylle ham, er født. I 1948 velger Haile Selassie å belønne sine tilhengere med to kvadratkilometer av sin private eiendom. I 1955 ankommer de første jamaicanerne den lille byen Shashemene, fortroppen som skal leve ut sin tro i landet gitt dem som en personlig gave av Gud selv. De kaller det, naturlig nok: Jamaica. JAMAICA Vi har så vidt hoppet av bussen før en fyr med dreads og posete lue kommer småløpende i vår retning. 20

04/2015

RASTAFARIANISME Religion som oppstod på Jamaica på 30-tallet, etter at den politiske aktivisten Marcus Garvey kom med en profeti om at en svart Messias skulle bli kronet i Afrika. Har som hovedlære at keiser Haile Selassie av Etiopia (1892–1975) er den svarte Messias og Gud, at han skal frigjøre svarte mennesker over hele verden, og hjelpe dem tilbake til Afrika. Religionen spredde seg globalt med Bob Marleys suksess på midten av 70-tallet. I dag anslås det å være omkring en million som identifiserer seg med rastafaribevegelsen. Tradisjonell rastafarianisme forbyr alkohol og oppfordrer til vegetarianisme og cannabis blir brukt som religiøst sakrament.

– Ey! Yo! What’s up, my brothers? Han gir oss knuckles, introduserer seg som «Happy». Happy er i midten av tyveårene, født og oppvokst i Shashemene, med dominikansk far og etiopisk mor. Han tilbyr å vise oss veien til Jamaica, området i utkanten av byen der rastaene bor. I likhet med alle afrikanske småbyer kløyves også Jamaica i to av en asfaltert hovedvei. Et par hundre intense meter med utsalgsboder, esler, rickshaw-taxier som tuter på esler, busser som tuter på taxier, og ikke minst alle menneskene som til enhver tid befinner seg midt i veien. Alle, babyer inkludert, gir oss knuckles og sier «yo» (uttales «jo»). Langs veien står det oppført store, rastafargede skilt. «Black Lion Museum». «Zion Train Lodge». «One Love Restaurant». – Haha! Battiman! Happy bryter plutselig sammen i latterkrampe. Peker på et esel som i et forvirret øyeblikk forsøkte å parre seg med kompisen. Han rister smilende på hodet.

Selv har han to jentekjærester, en i Shashemene og en i nabobyen Hawassa. TEMPELET Vi ble ettertrykkelig advart før vi forlot hovedstaden Addis Abeba: «Rastaene i Shashemene kommer ikke til å ville snakke med dere. De hater turister. Dere burde ikke dra, det er bortkastet tid». De ekte rastaene er angivelig vanskelige å finne – de er visst folkesky og unngår besøkende, men vi har bare gått et par hundre meter fra hovedveien da vi støter på noe som virker å være et vaskeekte tempel. Utenfor porten er det satt opp et stort skilt. Strengt forbudt å: Fotografere. Menstruere. Forsøple. På plenen utenfor tempelet sitter ungdom og røyker, barn leker. Tempelet er formet som et sirkustelt og tilhører Nyabinghikirken, den eldste og mest konservative retningen innen rastafarianismen. En eldre mann, godt innpakket i en diger hettegenser, påkaller oss med streng stemme. Han presenterer seg som Ras Bambi, lederen av tempelet. Vi får ikke lov til å oppholde oss på området før vi har fått en historieleksjon av ham. I det som likner et klubbhus henger bilder og plakater tett i tett. De fleste bildene viser Haile Selassie i ulike settinger. Han er ofte portrettert sammen med en løve, ridende på en løve, eller rett og slett som en løve. – Da Italia angrep Etiopia var Haile

Selassie nødt til å flykte til London, som et lam. Derfra ledet han Etiopia til seier, og kunne returnere til moderlandet som en seirende løve, sier Ras Bambi. Han forteller at Haile Selassie red på løver allerede som syvåring, og at dette må tolkes som et bevis på hans guddommelighet. Vi sier at vi forstår. – Her sier vi ikke understand, vi sier overstand. Hvis man virkelig har forstått et konsept eller en idé så er man ikke under det, man er over, sier Bambi. Vi sier at vi overstand. Bambi viser oss et portrett av Marcus Garvey, profeten som «forutså» kroningen av Haile Selassie. Garvey finansierte Black Star Line, en skipsflåte som skulle bringe den afrikanske diasporaen fra det hvite Vesten, «Babylon», tilbake til moderlandet, «Zion». – Da Garvey møtte lederen for Ku Klux Klan var de helt enige. Svarte burde dra tilbake til Afrika, der de hører hjemme, forklarer Bambi. Garvey døde i 1940, uten å noensinne ha sett Afrika. Vi står foran det som ser ut til å være en samling kvinneblader fra 60-tallet. Bambi holder entusiastisk opp en kollasj av en ulastelig antrukket keiser. – Hans majestet ble kåret til «Verdens best kledde verdensleder» – over 100 ganger! BANANKUNSTNEREN Jamaicas største turistattraksjon er Banana Art Gallery. Her bor og jobber Ras Hailu Tefari, som lager kunst av blader fra banantrærne han har i hagen. Tefari slo seg opp som banankunstner i London på

Hvem kan motstå så mye penger for noen støt i rumpa? Det varer kanskje i fem minutter. Money buy bottom.

Happy poserer utenfor Baba Ashanti-kirken, en av tre retninger innen rastafarianisme.

04/2015

SAMFUNN REPORTASJE

Bandy Paine, eller Ras Hailu Tefari, utenfor Banana Art Gallery, der han bor og lager kunst av tørkede bananblader.

Alle, babyer inkludert, gir oss knuckles og sier ‘yo’.

80-tallet, den gang under sitt egentlige navn Bandy Paine, før han flyttet til Etiopia i 1996. Banankunsten hans har blitt stilt ut i New York, London og Vancouver. Ronald Reagan hadde visstnok banankunst hjemme i stua. Bandy er en kjekk eldre mann, med grått skjegg og grå, nesten hvite dreads. Rundt ham lusker en hund med en lei kikhoste. Overalt henger banankunst til salgs. I et hjørne av huset sitter en kvinne som han omtaler som sin protegé. – Jeg ble valgt ut til å leve dette livet. Mange føler seg kallet til å være rasta, men bare noen få blir valgt ut til å sitte ved Gud. Vi er hans trofaste tjenere, sier Bandy. Det var for et halvt århundre siden, da han skulle kjøpe marihuana hjemme på St. Vincent i Karibien, der han vokste opp, at Bandy ble rasta. De som solgte varene var rastaer, og preket budskapet til Bandy, fortalte ham at cola og sigaretter er helseskadelig, at man må være forsiktig med hva man putter i kroppen sin. – Jeg ble rasta på grunn av maten, ikke reggae-musikk, sier han. Selv brukte Bandy lang tid på å forstå hva det vil si å være rasta. – Jeg visste ingenting om Haile Selassie. Jeg kunne ikke akseptere at han var Gud bare fordi en rastamann sa det! Jeg måtte finne ut av det selv, og leste i årevis for å skjønne hva det betyr å være rasta. MYTENE Hvis Bandy brukte årevis på å skjønne hva det betyr, er det ikke rart at vi ikke

04/2015

På vei til skolen med hest og kjerre. I Shashemene finnes det to skoler finansiert av rastafarisamfunnet. Skolene har ikke eget rastafari-pensum, men drives som vanlige etiopiske barne- og ungdomsskoler.

SHASHEMENE By i Oromia-regionen i Etiopia, mest kjent for rastafarisamfunnet som har eksistert der siden midten av 50-tallet, etter at keiser Haile Selassie i 1948 donerte et område i utkanten av byen til rastafarianere og etterkommere av karibiske slaver. Etter keiserens besøk på Jamaica i 1966 økte innvandringen til en foreløpig topp på over 1000 innflyttere. Avsettelsen av Haile Selassie og befolkningsvekst har ført til at rastafarisamfunnet blir stadig mer presset. Det anslås at det per dags dato er mellom 300 og 500 bosettere. Tallet er minkende.

skjønner så mye etter bare noen timer i Det hellige land. – Religionen er veldig løst organisert og har få dogmer, sier Espen Utaker, en av få i Norge med akademisk rastakompetanse. Utaker gjorde feltarbeid på Jamaica i Karibien på slutten av 90-tallet, og har skrevet hovedfagsoppgave om rastafarianisme. Nå roper han gjennom en sprakete telefonlinje mens han suser på ski nedover påskefjellet. – Det eneste man må tro på er at Haile Selassie er Messias. Professor Rex Nettleford, den første som studerte rastakultur i Karibien på 60-tallet, setter opp to kriterier for å kjennetegne en rasta: Det ene er anerkjennelse av Haile Selassie som Gud, det andre er kravet om tilbakevending til Afrika.

– Rastafarianismen er bygget opp av myter skapt av egne tolkninger av bibeltekster. De er veldig kreative, kanskje på grunn av at de røyker mye ganja og ofte er arbeidsledige. Det gir dem mange muligheter til å produsere myter, sier Utaker. GANJA For rastaene er det å røyke cannabis en spirituell handling, de ser på planten som et sakrament som renser kropp og sjel og bringer dem nærmere Gud. Det finnes mange referanser til det i Bibelen ifølge rastaene, for eksempel: «Thou shalt eat the herb of the field» (Første mosebok 3:18). Må man røyke ganja for å være rasta? – Ganja er for hele verden! Gud har gitt deg tillatelse til å eksperimentere med hvilket som helst tre, med hvilken som helst blomst. Ganja er for deg. Det er din rett, sier Bandy, som mener det etiopiske forbudet er et skalkeskjul for å få råd til militære goder. – 20 rastaer i fengsel gir militæret én tanks, sier han, uten å ville utdype hvorfor. Rastaene synes ikke det er overraskende at cannabis er ulovlig i de fleste land, all den tid «ganja forteller Sannheten» – noe «Babylon» ser på som uheldig. – Ganja er for mennesket det samme som gress er for dyrene. Det er Guds gave, sier Ras Bambi. Han mener man må være klok for å røyke ganja. Han stiller seg skeptisk til at vi kan få noe ut av det. – Jeg tror dere mangler klokskap, sier han.

DE HVITES UNDERLEGENHET – Hudfarge har ikke noe å si! Er du rasist!? Vi står ved siden av en eldre, hvit mann og en kraftig, svart kvinne, som krangler heftig om hvorvidt vi skal få lov til å stå nettopp her. Vi befinner oss innenfor murene til 12 Tribes of Israel, en annen av de tre rastaretningene. På grunn av vår umiddelbare nærhet har krangelen hvisking som utgangspunkt, men glir stadig over til ren skriking. – Dette har vi snakket om! Det er det som er på innsiden som teller! Mannen roper damen i ansiktet. – De er ikke velkomne her!, skriker hun tilbake, snur på hælen og går vekk fra oss med aggressive skritt. Forskeren Leonard Barret, som har skrevet boka The Rastafarians. Sounds of Cultural Dissonance, hevder at et annet fellestrekk ved de ulike retningene innenfor rastafarianismen er at hvite mennesker oppfattes som underlegne svarte. Fra naturens side er svarte skapt mer fredelige enn hvite, fordi de er nærmere naturen, hevder rastaene. I de mer ekstreme formene for rastafarianisme snakket man om den svarte manns rett til å herske. Larry, mannen som forsvarte oss, er fra New York, kom til Shashemene for første gang for 37 år siden og har bodd her

Vi er hans utvalgte folk.

Ganja dyrkes i åsene over byen. Kiloprisen ligger på rundt 1000 etiopiske birr, som tilsvarer rundt 400 norske kroner. Kirkesamfunnene kjøper inn kilovis av gangen. Kommer man fra en rastafamilie, er det vanlig å begynne å røyke ganja når man er rundt ti år gammel, ifølge Happy.

Veggmaleri av familien Makonnen. Haile Selassie lengst til høyre, hånd i hånd med sin far, Ras Makonnen Wolde Mikael. Som barn ble han kalt «Lij» Tafari Makonnen. «Lij» betyr «barn». «Ras» kan oversettes til «prins», men brukes som betegnelse på en som styrer.

En av guttene tilknyttet Nyabinghi-tempelet poserer foran et veggmaleri av Haile Selassie. Tegnet han viser er karakteristisk for rastaer, og ble også brukt hyppig av Haile Selassie på bilder. Blant rastaene er det ulike oppfatninger av hva det symboliserer. Noen mener det står for treenigheten Gud, Jesus og Haile Selassie, andre mener det er en halv Davidstjerne og symboliserer Haile Selassies direkte forbindelse med kong David.

Ganja er for mennesket det samme som gress er for dyrene. Det er Guds gave.

fast de siste ti. Han unnskylder den lille «disputten» med at kvinner ikke alltid er så enkle å ha med å gjøre og gapskratter så det rister i de falleferdige dreadlocksa. Larry viser oss rundt på et stort, grønt område. Langs de rastafargede murene strekker det seg en allé av granatepletrær. Noen ungdommer spiller cricket med granatepler, andre sitter og spiller ludo i skyggen fra trærne. Med aktivitetene følger en konstant distraksjon i form av rulling og røyking av joints. En ung gutt med blinkende «Happy Birthday»-tiara kommer bort for å informere oss om at han har bursdag. Kvinnen som ikke ville ha oss her, sitter sammen med en gruppe eldre kvinner og skuler olmt på oss. Syndefallet kom inn i verden med den hvite mann, hevder rastaene. Siden har han fortsatt å synde ved å skape det industrielle samfunn: et grotesk eksempel på den hvite manns overmot og mangel på respekt for Guds skaperverk. Men det er ikke bare hvite som blir mistenkeliggjort av rastaene. En langt mer utsatt gruppe er de homofile, bedre kjent under den nedsettende termen «battiman». MONEY BUY BOTTOM – Rastaer er ikke en del av den homogreia! Hvordan kan to damer få barn, spør

Bandy Paine retorisk. Tilbake i Banana Art Gallery har han begynt å legge ut om homofile, et tema vi kom inn på litt tilfeldig etter at han i en bisetning nevnte at «de» aldri kom til å klare å fange ham. Bandy hadde tidligere nevnt at han tilbringer all sin tid bak eiendommens høye gjerder, at han får protegéen sin til å handle mat for ham og at han aldri besøker kona og barna sine i Addis Abeba. Nå skjønner vi hvorfor: Han er redd for homser. – De har teknologi som vet hvor jeg er. Jeg reiser ikke ut av Etiopia igjen. Hvis jeg forlater huset og setter meg på et fly tenker de: «Yes, han er på et fly. La flyet forsvinne». – De kommer som misjonærer, som korsfarere. Tar med menn opp i fjellet, der ingen kan høre skrikene. Homser voldtar rastaer? – Nei, de kjøper deg med penger! De flasher 20.000 dollar. Hvem kan motstå så mye penger for noen støt i rumpa? Det varer kanskje i fem minutter. … 20.000 dollar! Tenk hva det kan gjøre for en fattig familie. Money buy bottom! Bandy blir mer og mer engasjert, han roper nærmest. Han mener dette har skjedd med flere han vet om. Selv tar han alle forhåndsregler.

DEN FEILSLÅTTE TILBAKEVENDINGEN Man regner med at det finnes over én million rastaer i verden. Burde ikke Etiopia – paradis på jord, «Zion» – være proppfull av dem? De mest optimistiske tallene estimerer rastapopulasjonen i Shashemene til 300400 mennesker, et tall som har fortsatt å synke siden det peaket i 1974, da det var over tusen settlere. Til sammenligning har over én million svarte emigrert fra Karibien til USA. Ikke engang Bob Marley flyttet (men han besøkte Shashemene i 1978). De største rastasamfunnene finner man i London, Manchester og New York. – Noe av repatrieringen går nok sakte fordi man venter på at Haile Selassie skal komme tilbake, men mye av det er nok på grunn av fattigdom, sier Utaker. Utaker forteller om hvordan de mest religiøse rastaene ofte er fattige utskudd i de karibiske statene og ikke har råd til turen over. De av rastafarianerne som bor i vestlige land og har mer midler å reise for, får ofte vannet ut overbevisningene etter lengre tids opphold i «Babylon». – I Vesten er nok mange kulturelle rastaer, man synes det ser kult ut og kjøper til en viss grad ideologien, men det er tømt for religiøst innhold. De få som tar valget om å reise, møter også en rekke hindre – fra de mer irrasjonelle (å ikke ville sette seg på et fly på grunn av paranoid homofobi) til det faktum at den etiopiske regjeringen gjør det vanskelig for rastainnvandrere å få statsborgerskap. Rastaene kommer for

å tilbe en gud den etiopiske ortodokse kirke ikke anerkjenner, mens de bruker et ulovlig rusmiddel. I tillegg motsetter mange rastaer seg konvensjonelt arbeid og utdanning. Bøker blir sett på som annenhånds-erfaringer fra andre menneskers liv. Rastafariene, særlig den eldre generasjonen, er derfor stolte over å være godt utdannet i livets skole, selv om denne utdannelsen ikke blir godt mottatt verken i Etiopia eller i det hvite Babylon. De har ikke tid til å jobbe. De har ikke tid til å lese. Som Ras Bambi sier til oss: – Jeg har ikke tid til å meditere. Gotta smoke the herbs! «BABYLON-BOYS» Tilbake i Nyabinghi-tempelet har en gjeng ungdommer samlet seg på terassen til Ras Bambi. Joints sendes i sirkel, medsols. Ved siden av guttene sitter en gammel etiopier med svarte solbriller. Han drikker sprit rett fra flaska, mens han forsøker å nappe ut joints fra pattende munner. Mannen har bodd hele sitt liv i Shashemene, også under Haile Selassies styre. Han kan styre sin begeistring for både paradis og Gud. – Han var ingen messias. Haile Selassie var en feiging, sier han og roper mot guttene. – Går dere på skole?! Dere gjør ingenting! En av dem er raskt fremme med karakterboken. Knopper med weed detter ut når han åpner den. Alle ler.

04/2015

SAMFUNN INTERVJU

REPTILTAKSLØS I Oslo Reptilpark bor Illuminati-øglene som forsøker å styre Norge. De lykkes ikke i like stor grad som sine utenlandske kolleger. TEKST PELLE BAMLE FOTO JETON KACANIKU OSLO REPTILPARK ligger bortgjemt til nederst på St. Hanshaugen i Oslo. Her – rundt en sving, bak et hjørne, inn en bygård, ned en trapp – lever slanger i alle størrelser, edderkopper, silkeaper og en liten krokodille. Og en gjeng med øgler. Av en anonym kilde har jeg fått et tips om at øglene som bor her egentlig er fra verdensrommet. De er del av en verdensomspennende konspirasjon for å kontrollere menneskeheten. En av dem skal være villig til å snakke med NATT&DAG. Damen i billettluken svarer kort og avvisende på spørsmålene mine.

Kan noen av reptilene i reptilparken forvandle seg til mennesker? – Nei. Styrer reptilene deres verden? – Nei. Er du eller noen av de andre ansatte her egentlig reptiler? – Nei, vi er mennesker. DET VAR DEN tidligere fotball-keeperen og sportsjournalisten David Icke som først introduserte teorien om Illuminatiøglene. I sin bestselgende bok The Biggest Secret fra 1998, argumenterer Icke for at bloddrikkende, menneskekjøttspisende, pedofile øgler fra stjernen Alpha Draconis styrer verden, ved å forvandle seg til mennesker. De mektigste personene i verden er egentlig øgler, ifølge Icke. De mest kjente er George W. Bush, dronning Elizabeth (El-lizard-birth) og musikeren Kris Kristofferson, men nesten alle kjente politikere, næringslivstopper, skuespillere og artister tilhører reptilianer-ordenen. Hvordan har Illuminati-øglene gjort det i Norge? DET ER TIRSDAG ettermiddag og foringsshow i Oslo Reptilpark. En skokk med unger følger spent med mens en død mus løftes inn bak glassruta til en lysegrønn og skrubbsulten øgle. – Som dere ser så er musa altfor stor for øgla, så han må rive den i stykker. Det blir moro for han som skal vaske glasset i morgen, sier reptilpasseren til barna. Øgla kaster seg over byttet, river og sliter og rister den lille musekroppen. Etter noen intense minutter revner den, magesekk og innvoller renner ut. Øglen ser ut på

04/2015

sitt publikum, slikker seg om den blodige munnen. Reaksjonene spenner fra hysterisk latter til krampegråt. Etter å fått summet seg følger barna etter reptilpasseren til neste glassmonter og neste splatter-scene. – Jeg er så lei av dette dobbeltlivet, sier en stemme plutselig. Jeg ser på øgla. Den beveger ikke munnen, men den snakker til meg. ØGLA FORTELLER at den planlegger å bryte ut av Illuminati, og derfor er villig til å stå frem anonymt i media. Etter et langt yrkesliv som en av sjefene i Statens Vegvesen, vil den nyte sine siste år som pensjonist med ren samvittighet. Den ber meg om å late som ingenting, så de andre øglene ikke skal fatte mistanke. Så begynner den å fortelle. – Reptilianer-ordenen har styrt verden i tusenvis av år. Fra Adam, den første reptilianer, til Jesus, og videre opp gjennom historien, til Bush og Obama. Hva har dere fått til i Norge? – Vi innførte sosialdemokratiet. Marcus Thrane var den første Illuminati-øgla i Norge. Han ledet den norske arbeiderbevegelsen, den første organiserte politiske massebevegelsen her til lands. Thranes ideer førte til den sosialdemokratiske velferdsstaten vi kjenner i dag. Så dere styrer Arbeiderpartiet? – Ikke nå lenger. Ved et uhell ble det innført reptilforbud i Norge i 1977. Etter det ble det mye vanskeligere å leve som øgle her, vi måtte pendle fra de underjordiske basene våre til Oslo hver dag. Det ble for slitsomt for mange. Sakte, men sikkert forsvant vi ut av Arbeiderpartiet. På grunn av de vanskelige arbeidsforholdene i Norge, bestemte Illuminati seg for å konkurranseutsette de norske arbeidsplassene, forteller den. Baltiske øgler ble satt til å styre Norge – fra utsiden. Prosjektet var en fiasko. Ved årtusenskiftet styrte øglene fra Alpha Draconis rekordlite på norsk sokkel. – Internasjonalt fikk vi til masse. Se på USA og 9/11! Og se på Norge. Hva har vi fått til her? Vi har tapt EU-avstemningen TO ganger! Vi har vi hatt én statsråd de siste ti åra! Hvem da? – Helga Pedersen. Forkledd som samisk kvinne kjempet Helga – eller Cerxez, som hun egentlig heter – seg til fiskeri- og kystministerposten. Vi var på vei til toppen av Arbeiderpartiet, igjen, men så kom hun

Tadia og tok over som nestleder. Snart styrer vel utlendingene alt … Hadia Tajik? Er det ikke dere som står bak snikislamifiseringen av Norge? – Nei, det er Arbeiderpartiet. Hva står dere bak, egentlig? – Vi styrer musikknettstedet HISS!G og filmnettstedet HEFT!G, som har Hank von Helvete som redaktør. Waleed Ahmed er øgle … Fyren som svindlet til seg rettighetene på Justin Bieber-konserter i Norge, og kødda med at han hadde funnet opp mobildeksel med solcellepanel? Er ikke han i fengsel i USA? – Jo. Apropos mobiler så holder jo Idar Vollvik fortsatt på. Skal vi se … Vi har et par stykker i KrF. Han som driver Megazone er reptil … Bertine Zetlitz. Bendik Wold. Redaktøren i Flamme Forlag? – Stemmer. Forlaget ble opprinnelig opprettet som et forsøk på å spre marxistisk propaganda etter finanskrisen i 2008. Det har ikke gått så bra, den siste «boksingelen» solgte vel 70 eksemplarer eller noe, jeg har selv hele det resterende opplaget på 700 000 på bakrommet her. Det er jo ikke veldig imponerende jobb av Bendik Wold, eller X344, som han egentlig heter. Hvorfor får dere til så lite? – Norge er et av de mest attraktive landene å jobbe i. Øgler fra verdensrommet står i kø for å få komme hit og jobbe. Problemene oppstår når det blir mer fristende å ha fritid enn å lobbe for å undertrykke menneskeheten. Hvorfor stresse med å styre verden i skjul når alternativet – å spise mus på statens regning her i reptilparken – er mye mer behagelig. Jeg mener, vi får masse støtte av Fritt Ord bare vi skriver i søknaden at vi prøver å gjøre menneskeheten til våre slaver. Hvordan er det mulig at dere får støtte av Fritt Ord? – Stiftelsen Fritt Ord støtter spennende prosjekter som tør å ta tak i ting som beveger seg utenfor mainstream sam-

funnsdebatt. Reptilianer-ordenen er i så måte et spennende innslag i debatten om hvordan et samfunn kan styres. Det burde helt klart forskes mer på vår modell. David (Icke, red. anm.) har snakket om dette i årevis, men ingen bryr seg. Jeg trodde dere ville holde det skjult? – Vi skal styre i det skjulte, men vi hadde også hatt nytte av å lese forskning på hvor effektivt vi jobber. Dette er uansett ikke noe folk flest kommer til å begynne å tro på med det første. At verden styres av pedofile reptiler fra verdensrommet som kan forvandle seg til mennesker, høres jo ganske koko ut. Er du pedofil? – Nei. Pedofili-greia er mer en gimmick. Hva gjør en vanlig Illuminati-øgle i Norge i 2015? – Mange jobber med kommunikasjon, PRrådgivning og sosiale medier. Man trodde sosiale medier skulle ta av, og det har det jo gjort for så vidt, men de sitter bare der og administrerer kontoene til mellomstore bedrifter. Og hvem er det som følger mellomstore bedrifters Facebook-sider? Jo, de ansatte. Så nå sitter hundrevis av øgler og poster Illuminati-ideologi i form av memer for egen underholdning. Tjener jævlig bra, da. Høres kjent ut. – Elefanten i rommet er jo at vi lever så bra her, at vi ikke trenger, langt mindre har lyst til, å endre på den dominerende ideologien. Det er ironisk. Protestantisme, demokrati, blandingsøkonomi … Alt vi har innført i Norge har kommet tilbake og bitt oss i halen. Vi har det for bra her! Menneskene kan vel ha det kjipt, selv om dere har det bra? Er ikke det poenget? – Vi bruker menneskelig frykt, skyldfølelse og aggresjon som energikilde. Norge er et av de landene med minst frykt i befolkningen, lavest skyldfølelse og roligst sinnelag i verden. Klart det blir slappe øgler i et sånt klima. Orker så vidt å skifte til menneskeham for å stikke på Izakaya, den japanske baren rett over veien her.

Norge er et av de landene med minst frykt i befolkningen, lavest skyldfølelse og roligst sinnelag i verden. Klart det blir slappe øgler i et sånt klima.

… Vi har et par stykker i KrF. Han som driver Megazone er reptil … Bertine Zetlitz. Bendik Wold.

04/2015

SAMFUNN GUIDE

FRIHETEN TIL Å VELGE SIN EGEN SANNHET Hva gjør du når du vil gi barna dine litt deilig sannhet, men den eneste åpne butikken er Samfunnets Sannhetsmonopol? TEKST MARCO REINERTSEN ILLUSTRASJON CONSTANCE TENVIK

Doktor Proktor mister legebevilgningen fordi legemiddelindustrien er redd for homøopatiens beviste virkning. Etter å ha sett pasientene sine få lite ut av såkalte medisiner som ikke gjør stort annet enn å forgifte kroppen, bestemmer Doktor Proktor seg for å lansere et nytt alternativ: Doktor Proktors homøopatiske pulver. Big Pharma og deres lojale hund, Legeforeningen har andre planer.

En pingles kronikk blir refusert av politisk korrekt venstrevridd media. Etter å ha skrevet for seg selv i dagboka si, bestemmer Greg seg for å sende inn to kronikker, en om innvandring og en om feminisme. Selv om kronikkene har gode poenger, våger ingen av kommunistene i norsk presse å trykke dem.

Albert Åberg sloss mot Big Pharma. Etter å ha fått en ny lillebror, Autisme Åberg, bestemmer Albert Åberg seg for å nøste opp i trådene.

Fantorangen oppdager sannheten om Holoca$h Fantorangen er en snabelrar liten fyr. Men det betyr ikke at han er en jævla idiot.

Mormor og de åtte ungene avslører FNs klimapanel. Det er godt å ha en mormor som kan svare når man lurer på ting. Hvorfor er det for eksempel så kaldt når FN har bestemt at vi er midt i en menneskeskapt global «oppvarming»? Et så godt spørsmål kan ikke engang mormor svare på.

En pingles dagbok blir overvåket av CIA og NSA. Av og til stinker det å være liten. Og ingen vet dette bedre enn Greg Heffley. Hans eneste form for privatliv er dagboken hans. Eller er det det?

Karsten og Petra legger merke til at jødene kontrollerer mistenkelig mye av verdens pengereserver. Karsten og Petra blir med bestefaren til Karsten for å åpne sin første bankkonto! Hvem eier egentlig alle bankene og alle pengene, spør Karsten. Det er jødene det, svarer morfar og spytter på bakken. Jødene? Spør Petra. Hvordan kan de eie alle pengene og bankene? Jo, nå skal du høre, svarer morfar.

Rampete Robin elsker landet sitt, og han elsker rasen sin. Derfor er han nødt til å gjøre noe grusomt, men nødvending. Karsten og Petra avslører rektors forbindelser til Frimurerlosjen. Karsten og Petra begynner i tredjeklasse. Den første dagen holder rektor velkomsttale. Se på den fine ringen, sier Karsten. Er det en giftering spør Petra. Karsten og Petra ler. De er nemlig barn og synes ting som sex, kjærlighet og giftemål er flaut. Nei, den ringen symboliserer noe enda mektigere enn ekteskap, sier lærerinne Larsen og tar et dypt trekk av sigaretten sin.

Muldvarpen som ville finne ut hvem som hadde bæsjet på hodet hans og fant ut at det var Illuminati. Den lille muldvarpen stikker hodet opp av jorda for å se om sola har stått opp, og akkurat da lander en bæsj rett på hodet hans! Han bestemmer seg for å finne synderen. Først går han til kaninen, men den nervøse kaninen bønnfaller Muldvarpen om å bare la det ligge og sier han ikke må grave mer i det. Muldvarpen finner raskt ut at det er større krefter enn først antatt som står bak.

Rampete Robin gjør det han må for å bekjempe Eurabia. Rampete Robin elsker landet sitt, og han elsker rasen sin. Det kan nesten virke som om han er den eneste. Derfor er han nødt til å gjøre noe grusomt, men nødvending.

04/2015

Pippi Langstrømpe og The New World Order. I utkanten av den lille byen lå en gammel, forfallen hage. I hagen lå et gammelt hus, og der bodde en jente på ni år helt alene. Hun hadde ingen foreldre som bestemte over henne. Den eneste som bestemte over henne var de korrupte monstrene i The New World Order.

Tassen oppdager at flybensin ikke smelter stål. Tassen elsker frihet og demokrati. Men han elsker ikke at myndighetene prøver å skjule sannheten. Etter lange netter på internett finner Tassen ut at Bush-administrasjonens forklaringer om 9/11 ikke henger helt på greip.

Kaptein Supertruse blir forgiftet av chemtrails. Kaptein Supertruse kjemper for sannhet, rettferdighet og alt som er krympefritt og bomullsmykt. Den siste tiden har han imidlertid ikke følt seg så bra. Han blir fort sliten, og ligger mye ute på plenen og synes synd på seg selv. Hva kan det være, spør han seg selv og titter opp på himmelen.

Harry Potter og snikislamifiseringen Når Harry fortsetter på Galtvort etter ferien, har det skjedd flere rare forandringer. Hermine har dekket til det vakre håret sitt for å ikke «støte noen», Humlesnurr har innført ytringsansvar og kantina serverer bare halalkjøtt fordi det er «praktisk».

KULTUR INTERVJU

GIS BORT MOT HENTING I Victoria Durnaks roman Torget behandler Finn.no-avhengige Elin mennesker og ting som om de er like mye verdt. TEKST NORDIS SEEL TENNES FOTO JETON KAÇANIKU – TORGET ER en visjonær modell. På et torg skal alle kunne kjøpe det de trenger, møte de de kjenner og bare ha et sted å henge ut. Finn.no-torget er et sosialt sted, en møteplass uten inngangsbillett, med visse regler for hva du kan og ikke kan gjøre. Og som på et fysisk torg er det mye aktivitet der, sier forfatter og kunstner Victoria Durnak. I hennes andre roman, Torget, som lanseres i disse dager, tar hun for seg det moderne torget: Finn.no – mulighetens marked. Hvert år tilbringer vi i gjennomsnitt 21 timer og publiserer i overkant av fire millioner annonser på Finn.no. Nettstedet har et eget «torg» hvor det til enhver tid er rundt 25 000 annonser. Her finner du blant annet gamle campingvogner, overraskende mange tredemøller, gratis vedkubber og masse bøker. Tilstand: brukt. Pris: gratis mot henting. Du kan bli kvitt den gamle, slitne ørelappstolen eller du kan få deg en ny, sliten ørelappstol, det eneste du må gjøre er å møte et annet menneske. – Jeg er interessert i avgrensede relasjoner, forhold som har gitte rammer og bare er gyldig i angitte tidsrom. Ved å skrive om noen som systematisk møter andre gjennom Finn.no, har jeg tenkt gjennom akkurat den relasjonen hvor noen gir og noen tar, sier hun.

I TORGET TILBYR den halvt arbeidsløse gartneren Elin (25) å hente og bringe det folk gir bort på Torget. Hun blir et slags ulønnet, frivillig bud som ingen egentlig trenger eller har bedt om. Folk blir kvitt det de ikke vil ha, andre får de trenger og Elin får en sårt etterlengtet følelse av å ta plass i andres liv. Men hvem er det egentlig som får hjelp? – Elin fyller ikke et behov, de menneskene hun møter fyller hennes behov. Det er sånn Finn.no-torget fungerer, de som gir bort og de som får ting er både snille og egoistiske på samme tid. Det er vanskelig å bli klok på hvem som hjelper hvem. Elin innser på et tidspunkt at flere bruker Finn.no til å kvitte seg med sine gamle liv, og kanskje prøver hun på det samme selv? sier Durnak. DET PERFORMATIVE, reiser og nye steder, ligger ofte forut for Durnaks litteratur. Da hun flyttet til Stockholm for å studere kunst skrev hun diktsamlingen Stockholm sier. En roadtrip i USA med besteforeldrene førte til romanen Deep shit, Arkansas. Da Durnak flyttet til Amsterdam for å studere enda mer kunst, utga hun diktsamlingen Natt på museet. Høsten 2013 flyttet hun tilbake til Oslo for å fullføre en master i kunst ved KhiO. – Jeg hadde få møbler og brukte veldig mye tid på Finn.no. Jeg ble fascinert av tanken på alle menneskene som møtes der inne hver dag. En dag innså jeg at jeg ikke var forpliktet til å ta med meg det jeg hentet hjem. Jeg kunne også gi det bort til noen andre, hvis jeg ville. Så jeg begynte å hente og levere ting. Jeg leverte en dokumentmappe, badebalje, TV, et grafikkort ….

04/2015

De som gir bort og de som får ting er både snille og egoistiske på samme tid. Det er vanskelig å bli klok på hvem som hjelper hvem.

– Jeg er interessert i den menneskelige utvekslingen som nettsiden oppfordrer til. Og det at det er så selvdrevent. Jeg ville sette koblingen mellom de ukjente inn i et system, og for Elin får det konsekvenser. Hun bruker mesteparten av sin våkne tid på å gjøre ting for andre. Det fører til at det er så mye annet hun ikke får med seg. Hun er så fokusert på å ta plass i ukjente folks liv, at hun glemmer noen av sine nærmeste, sier Durnak. ELIN SLÅR OPP med kjæresten og gir bort en essensiell del av deres samliv, en filmplakat av Woody Allens «Interiors», signert av Ingmar Bergman, til et loppemarked. Etter bruddet føler Elin seg som en «fin stråkurv i lyst materiale, lagd av barnehender og solgt på en travel markedsplass til en mett og uinspirert turist». Forholdet

mellom mennesker og ting er flytende. Elin behandler begge deler som om de er like lite eller mye verdt, og hvis hun kunne ville hun jo ha byttet inn kjæresten Isak mot en «ny versjon med oppdatert programvare». – Blikket hennes på mennesker og ting er noen ganger helt jevnt. Sånn kan det jo bli på nettet generelt, når vi klikker mellom nettsider, blogger og profiler. Jeg var nysgjerrig på hva som skjedde hvis en person tok med seg det blikket utenfor skjermen, sier hun. TINGENE OG MENNESKENE Durnak møtte gjennom Finn.no ble til dikt og etter enda mer tid til en roman og avgangsutstilling. Etter selv å ha levd som ubetalt bud for tilfeldige mennesker samlet hun til sammen 16 små og store bord og stilte dem ut på Kunstnernes hus på Kunsta-

kademiets avgangsutstilling våren 2014. Under utstillingen avtalte hun hjemlevering av samtlige bord. Er det performative, den målrettede prosjektjobbingen, en måte å unngå det selvbiografiske klisteret på? – Det er en forskjell mellom å gjøre noe for å skrive om det, og tilfeldigvis ha opplevd noe, og så skrive om det. Jeg benytter meg nok av begge strategier. Jeg klarer for eksempel ikke å stenge ute andres samtaler hvis jeg sitter på bussen. Men å velge noen rammer i forkant gjør at jeg kan finne ut av noe bestemt. Det er forresten rart for meg å tenke at det som skjer med eller rundt meg er selvbiografisk. Ofte har det jo skjedd med andre også. Torget (Flamme Forlag) er ute nå.

F책 mer ut av byen din med NATT&DAGs byguide p책 mobil. Last ned din essensielle guide til Oslo i dag!

KULTUR INTERVJU

BESTIALITETENS

HISTORIER

I 2012 brøt dokumentaren The Act of Killing stillheten om folkemordet i Indonesia ved å la gjerningsmennene fortelle sine historier. I The Look of Silence skifter regissør Joshua Oppenheimer perspektiv. Ofrene – og stillheten som omringer dem – kommer i fokus. TEKST KAMILLA RØNNESTAD FOTO MADS TEGLERS DET SKULLE EN utenforstående til for å bryte stillheten. I 1965 og 1966 ble mellom 300 000 og tre millioner påståtte kommunister drept i Indonesia. Gjerningsmennene beholdt makten, og folkemordet har ikke stått i de indonesiske historiebøkene som annet enn gladpropaganda. Werner Herzog (utøvende produsent på The Act of Killing og The Look of Silence) har uttalt at dette til en viss grad kan sammenlignes med at nazistene fortsatt skulle ha sittet med makten i Tyskland i dag. Da tilfeldighetene brakte amerikaneren Joshua Oppenheimer til Indonesia på starten av 2000-tallet, brukte han filmkameraet til å ta tak i det fortrengte, nasjonale traumet. Over flere år filmet han noen av gjerningsmennene, som mer enn gjerne skrøt av – og rekonstruerte – de grusomme drapene de hadde begått. I 2012 kom dokumentarsuksessen The Act of Killing, som følger gjerningsmennenes absurde virkelighet. I fjor kom oppfølgeren The Look of Silence, som viser en annen side av virkeligheten, nemlig ofrenes. Regissør Joshua Oppenheimer følger Adi Rukun, som kom til verden to år etter at broren hans ble henrettet under massemordet, og som har vokst opp i et samfunn hjemsøkt av de fatale hendelsene på sekstitallet. Ofre og gjerningsmenn bor i dag side om side i små landsbyer, og fortiden ties ihjel. Adi

04/2015

bestemmer seg for å konfrontere mennene som drepte hans bror, i håp om at de vil innse at det de gjorde var galt. Først da vil han være i stand til å tilgi dem, og løfte familien sin ut av fengselet av frykt, slik at de kan leve ved siden av gjerningsmennene som medmennesker, i stedet for som offer og morder. VI MØTER Joshua Oppenheimer i hans nåværende hjemby, København. Han kaller sin nye film, The Look of Silence, et dikt. Der The Act of Killing var flamboyant, absurd og sjokkerende, er The Look of Silence stillferdig og poetisk. – Jeg ønsket at seeren skulle lytte til stillheten som følger grusomhet. Jeg ville lage en film, et dikt, som sto imot den klassiske fristelsen i en menneskerettighetsdokumentar, som er å avslutte med håp – hvor publikum forlater kinoen og kanskje skriver under på noe eller donerer litt penger, og føler at de har gjort en forskjell, for så å glemme alt om det. I stedet ville jeg at seeren skulle fortape seg i disse livene som ikke kan gjenoppbygges. Ved første øyekast har The Act of Killing og The Look of Silence store formmessige ulikheter, men Oppenheimer mener at filmene komplimenterer hverandre. The Act of Killing har lange, surrealistiske passasjer som kulminerer med et brått kutt inn i stillheten – til tomme, hjemsøkte landskap. I disse øyeblikkene endrer filmen perspektiv, forteller han, fra gjerningsmennene til de fraværende døde.

JOSHUA OPPENHEIMER Født i Austin Texas i 1974, men bor nå i Danmark. Han studerte film ved Harvard University, og har en Ph.D fra University of the Arts i London. I tillegg til å lage filmer har han skrevet bøker, blant annet om cinematografi og vold. The Act of Killing Dokumentarfilm regissert av Joshua Oppenheimer, Christine Cynn og en anonym medregissør. Er blitt beskrevet som en historisk og filmhistorisk begivenhet. The Act of Killing fikk økonomisk støtte fra Norge, Danmark og Storbritannia. Den ble spilt inn mellom 2005–2011, og hadde premiere i 2012. Etter å ha sett klipp fra filmen, ble de anerkjente regissørene Werner Herzog og Errol Morris medprodusenter. The Look of Silence Dokumentarfilm fra 2014. Joshua Oppenheimers oppfølger til The Act of Killing, produsert av Werner Herzog, Errol Morris og Andre Singer. Har vunnet en rekke priser, blant annet juryprisen under Venice International Film Festival, International Film Critics Award, Best World Documentary under Busan International Film Festival, Human Rights Nights Award og det danske kulturrådets pris for fremragende filmskaping.

Det er her The Look of Silence fortsetter. – I denne filmen ville jeg at det skulle føles som om vi trådde inn i de stille landskapene som avbrøt The Act of Killing, og at vi skulle føle på kroppen hvordan det er å leve femti år i stillhet og frykt. Hvordan det er å måtte bygge opp livet sitt på nytt, omgitt av mennene som drepte de du elsket. Mange anmeldere har bitt seg merke i optometri-metaforen i The Look of Silence: Adi jobber som optiker, og i flere scener snakker han med de involverte i massemordet mens han tester øynene deres – hjelper dem med å se klarere. – Denne metaforen er slående og viktig, men den er faktisk underordnet den sentrale metaforen i filmen, nemlig den overlevende som gjør noe utenkelig i et samfunn preget av straffefrihet: Å konfrontere overgriperne mens de fortsatt sitter ved makten. I EN AV FILMENS første scener sitter Adi foran TV-en sin og ser på klipp av glisende menn som legger ut om hvordan de drepte hans bror. Kameraet går tett på, prøver å lese følelser i ansiktet hans. Nærbildene gjør at vi får med oss hvordan ting «havner ut av kontroll», som Oppenheimer kaller det – det kan være bitte små ting, som at Adi svelger hardt for å undertrykke en følelse. Det blir en filmatisk begivenhet, sier Oppenheimer. – Det kjedeligste du kan gjøre i en dokumentarfilm er å be mennesker late som om du ikke filmer dem. Dét fungerer

ÂŤ

Jeg ville lage en film som sto imot den klassiske fristelsen i en menneskerettighetsdokumentar, som er ĂĽ avslutte med hĂĽp.

04/2015

KULTUR INTERVJU

Det som foregikk i løpet av innspillingen overgikk alt vi kunne forestille oss. Vi var alltid overveldet. når karakterene lykkes i å late som om du ikke er der, men det er kjedelig fordi ingenting noen gang havner ut av kontroll. I stedet prøvde vi å fremtvinge situasjoner hvor folk ikke kan oppføre seg normalt, fordi det ikke finnes noen normal. Vi har beveget oss forbi det normale. For å overskride det normale, konstruerer Oppenheimer trygge omgivelser hvor ting kan utspille seg. Adi i stuen, massemorderne i musikalkulissene. I en annen scene i The Look of Silence sitter Adi og moren i hagen. Han forteller henne at hans onkel, hennes bror, var involvert i drapet på sønnen hennes. Morens reaksjon er stillferdig, men hjerteskjærende, og vi ser Adis øyne flakke – tydelig tvilende om hvorvidt han burde ha fortalt det. – Følelsene er større enn Adi som karakter, enn meg som filmskaper, og vi

04/2015

mister alle kontrollen i dette veldig stillferdige øyeblikket. Scenene havner også ut av kontroll på langt mer dramatiske måter. Det som foregikk i løpet av innspillingen overgikk alt vi kunne forestille oss. Vi var alltid overveldet. MOT SLUTTEN AV The Look of Silence kommer en scene som fremstår utypisk for Oppenheimer som filmskaper. Han og Adi er hjemme hos en familie, hvor den nå avdøde faren var involvert i folkemordet. Oppenheimer insisterer på å vise familien klipp av faren som skryter av drapene, til tross for at familien tydelig føler ubehag og bønnfaller ham om å stoppe. Til tross for at både The Act of Killing og The Look of Silence er særdeles ukomfortable filmer, virker dette som første gang Oppenheimer åpenlyst utfordrer grensene og tilliten til

de han filmer. Regissøren presiserer at han hadde snakket med familien om dette mange ganger tidligere, og til og med vist dem klippene før. Men da han kom dit med Adi og kameraene, nektet de for å kjenne til denne siden ved sin far. – Grunnen til at vi besøkte dem var tanken om at Adis datter en gang kunne komme til å gifte seg med denne mannens barnebarn. Hvordan skal disse familiene kunne leve sammen? Denne samtalen kunne aldri finne sted, fordi familien ikke ville anerkjenne det som har skjedd. Det syntes jeg var galt. Jeg prøvde å komme forbi fornektelsen, slik at denne samtalen kunne starte, og det var derfor jeg fortsatte å presse dem. Hadde det skjedd, ville det nok blitt en mye mer håpefull scene. I stedet etterlater scenen oss med en erkjennelse av hvor ødelagt og ustabilt alt sammen er. Vi forstår hvor inderlig Indonesia trenger sannhet og forsoning. Oppenheimer er ikke helt sikker på hvorfor de nektet å snakke med Adi, men han tror en forklaring kan være at de visste hvem han var. Både moren og den avdøde faren jobbet som lærere på skolen

hvor Adi og broren gikk, før de begge ble forfremmet – som en belønning for drapene faren begikk. Adis bror er det mest kjente offeret i regionen, og folk snakker fortsatt om drapet på den unge gutten. Kanskje de var redde for at Adis familie kunne la seg provosere av folkesnakket, og ønske å ta hevn? – Forbrytere er redde for hevn – det er en av grunnene til at de må holde fast på makten. Det er ikke bare de overlevende som lever i frykt, men også overgriperne. Det er en del av måten slike grusomheter ødelegger et samfunn på. Alle lever i frykt i årtier, helt til man har konfrontert fortiden. DA ADI FØRST kom med idéen om å konfrontere gjerningsmennene, avviste Oppenheimer det blankt. Det ville bli altfor farlig. Til slutt ble Oppenheimer likevel overbevist. De skisset opp en plan A, B og C i tilfelle Adi og familien skulle havne i fare, og dessuten satset de å gjøre konfrontasjonene så trygge som mulig, ved å starte med å møte de som var lengst nede på rangstigen. Dersom de slapp unna med én, kunne de gå videre til neste,

og så neste igjen. Hadde de startet på toppen og det hadde gått galt, måtte de ha forlatt landet og avbrutt filmingen. Men én ting hadde Adi glemt, eller bevisst latt være, og det var å fortelle sin kone om planene. I filmen får vi se hvordan hun frykter for livet hans idet hun får vite at han har begynt å møte gjerningsmennene. At det var galt av Adi å ikke fortelle henne om det, erkjenner både Oppenheimer og Adi, men førstnevnte ville ikke dekke over sistnevntes feiltrinn ved å ta scenen ut av filmen. Og selv om Adis kone allerede samme kveld fikk se klippene fra Adis første møte, og umiddelbart støttet ham, ville ikke Oppenheimer ta det med i filmen – den scenen ville bare ha blitt sentimental, tror han. – Jeg er ikke en filmskaper som prøver å flykte fra rotet jeg har skapt. Samtidig er jeg også et menneske som prøver så godt jeg kan å ikke såre andre mennesker. Selv når scener i filmene mine fremstår ukomfortable, har jeg som regel gjort noe for å forhindre at noen kommer til reell skade. I The Act of Killing trodde folk at vi hadde brent ned en by og fått barn til å gråte.

Faktum er at barna var skuespillere, og byen var et filmsett. Men jeg vil helst ikke lage en film om hvordan vi dekker våre spor, jeg vil heller vise kompleksiteten. Som en konsekvens av filmen har Adi og familien hans flyttet til en annen del av landet, noe de har vært forberedt på hele veien. Joshua Oppenheimer har tidligere bemerket ironien i at Adis ønske om å bidra til forsoning har ført til at han har blitt flyktning i eget land. Selv om The Act of Killing og The Look of Silence har fått bred distribusjon i Indonesia (til tross for liten begeistring hos sensurmyndighetene), og har ført til en tiltrengt debatt, har landet fortsatt en lang vei å gå før sårene fra fortiden er helet. Et lite skritt på veien er kanskje at landet i fjor valgte en ny president, den første indonesiske presidenten uten bakgrunn fra eliten, militæret eller Suharto-ugjerningene. Han har uttrykt ønske om å ta tak i menneskerettighetsbrudd fra fortiden. – Jeg ville elsket å tro at han vant valget på grunn av The Act of Killing, men det er jeg sikker på at han ikke gjorde. Men jo, det er delvis på grunn av The Act of

Killing at det nå er mulig å snakke om alt dette, og at han har satt det å adressere folkemordet i 1965 på agendaen, sier Oppenheimer. Han er likevel ikke sikker på om den nye presidenten har nok politisk støtte til å skape endring: – Det er opp til folket å forsikre seg om at han får gjennomført de gode intensjonene. THE ACT OF KILLING og The Look of Silence gjør det smertelig tydelig at Indonesia trenger å ta et oppgjør med historien. Nå er stillheten brutt, og indoneserne må gjøre sitt beste for at fortiden ikke skal forties igjen. Vi må likevel ikke tro at vi kan vandre fornøyde ut av kinosalen

av den grunn. Også vi i Skandinavia og Vesten trenger å ta et oppgjør med oss selv, mener Oppenheimer: – Vi trenger aktivisme! Historien skaper ikke seg selv, den formes hver eneste dag gjennom valgene vi tar. Når vi kjøper en mobiltelefon, betaler vi ikke hele prisen for telefonen dersom produksjonen innebærer at en landsby blir ødelagt for å åpne en gruve som skal levere mineraler til den. Om vi vil fortsette å skade andre mennesker gjennom hver eneste ting vi kjøper, og vi vil fortsette undertrykkelse, lidelse og isolasjon, kan vi la være å gjøre noe som helst. Da trenger vi bare å fortsette å leve som vi gjør nå. Les vår anmeldelse av The Look of Silence på side 54.

Forbrytere er redde for hevn – det er en av grunnene til at de må holde fast på makten. Det er ikke bare de overlevende som lever i frykt, men også overgriperne. 04/2015

- s책 rett og s책 vrang

- s책 rett og

- bestill i dag hos din grossist

710734 280013

3 6 1 0 2 2

TEGNESERIE KOMMENTAR

JENTEBLYANT!

Stil, sjanger eller skjellsord? Det er spørsmålet. TEKST AKSEL KIELLAND I FJOR UTGA det svenske forlaget Kartago boka Kvinnor ritar bara serier om mens. Utgangspunktet for antologien er oppfatningen om at kvinnelige serieskapere utelukkende produserer serier med et monomant fokus på menstruasjon og andre private og selvbiografiske anliggender. At et forlag som Kartago velger å satse på et slikt prosjekt, er i seg selv et tegn på at fordommene er i ferd med å svinne hen, men prosjektet er likevel en påminnelse om hvor lett det er å sortere kvinnelige serieskapere i samme bås. Selv om stadig flere kvinner tegner, utgir og lovprises for sine tegneserier, er tegneserien som kunstform, hobby og kultur bygget på så mange generasjoner av tung, ureflektert mannsdominans at kvinner fortsatt defineres som et fremmedelement.

I DAG KOMMER denne kulturelle ballasten først og fremst til uttrykk i fenomenet jenteblyant. Jenteblyant brukes både som sjangerbenevnelse, stilbeskrivelse og skjellsord, og favner i prinsippet alle former for tegneserier som er laget av kvinner og utført i blyant – uten å tusje eller fargelegge dem i etterkant, slik profesjonelle tegneserieskapere tradisjonelt har

gjort siden mediet fant sin moderne form mot slutten av 1800-tallet. Videre er det en utbredt oppfatning at jenteblyantserier er naivistiske i form og innhold, at de kretser rundt spørsmål om oppvekst, utenforskap og andre vanskelige følelser, og at de på tross av tidkrevende skyggeleggingsarbeid er mindre forseggjorte enn tegneserier laget av menn. Dykker man enda lenger ned på fordomsnivå, er det underforstått at kvinnelige tegnere burde skaffe seg noe tusj, slutte å være så selvopptatte og lære seg å lage ordentlige tegneserier. Selv om det er lett å avfeie dette siste som surmulende, patriarkalsk vanetenkning, lar det seg vanskelig benekte at kvinnelige tegneserieskapere har en statistisk abnormal forkjærlighet for å tegne med blyant. Og det mest problematiske med disse blyanttegningene er at de så til de grader synes å underbygge klisjépregede oppfatninger om det typisk feminine. Hvordan skal man egentlig tolke det faktum at kvinner uttrykker seg i myke, forsiktige blyanttegninger, mens menn sverger til harde konturlinjer i tusj?

Frances av Joanna Hellgren

ferdige arbeider. Da tegneseriemediet har denne lange tradisjonen med mannsdominans – for ikke å si kvinneforakt av både den aktive og passive, bevisste og ubevisste sorten – og den mannlige majoriteten i over hundre år har sverget til én måte å tegne tegneserier på, er det bare naturlig at kvinner ønsker å gjøre ting på en annen måte. Man skal ikke mer enn et par tiår tilbake i tid før det både i Norge og NordAmerika var vanlig å trykke tegneserier på så dårlig papir og med så uforutsigbar trykkekvalitet at man var nødt til å bruke harde tusjlinjer for å være sikker på at det man tegnet ble gjengitt i leselig form. I et makroperspektiv begynte kvinner for alvor å strømme til tegneseriemediet etter at den trykketekniske utviklingen gjorde det uproblematisk å gjengi blyanttegninger i alle sine nyanserte gråtoner.

DEN MEST åpenbare forklaringen er at jenter tegner med blyant fordi menn tradisjonelt ikke ser på blyanttegninger som

Når man da betrakter feltet og ser den store, mannsdominerte gruppen som gjør ting «ordentlig» og den mindre enklaven som bruker nye teknologiske forutsetninger for å etablere en ny tradisjon – upåvirket av de klamme kjønnsstereotypiene som har så dype røtter i tegneseriekulturen – er det ikke unaturlig at den ene appellerer mer enn den andre. DET VIRKELIG bekymringsverdige ved fenomenet jenteblyant er at det i det hele tatt oppfattes som oppsiktsvekkende. En kunstform som så vidt har maktet å tilrane seg et snev av respektabilitet burde ta imot alle nye stilretninger og bevegelser med åpne armer. I 2015 er det ingen grunn til at tegneserier skal tegnes med harde konturlinjer eller i henhold til andre nedarvede oppfatninger om hvordan ting skal gjøres.

STA TRAVEL

– Verdens største reisebyrå for ungdom og studenter SABBATSÅR

FRIVILLIGHETSARBEID

STUDERE I UTLANDET

SPRÅKKURS

JORDEN RUNDT REISE

DANNELSESREISE

Hos STA Travel hjelper vi mange ungdommer og studenter med spennende reiser, med forskjellige destinasjoner i hele verden. Så uansett hvilken opplevelse du er ute etter kan STA Travel hjelpe deg på vei. Nedenfor finner du litt inspirasjon. Les mer på www.statravel.no

Fra 22.995 kr

Språkkurs i Spansk, Thai, Japansk, Russisk, Hindi portugisisk eller koreansk.

Spennende prosjekt over hele verden.

2 ukers basiskurs i India inkl. opphold 8.700 kr

14 dager i Argentina inkl. fly og opphold fra 15.170 kr

Hos STA Travel tilbyr vi utrolig mange superkule halve og hele jorden rundt flyreiser. Nedenfor kan du se to av våre mest populære.

Thailand, Cambodia, Vietnam og Laos

Opplevelsesturen inkluderer: Fly T/R Oslo. Transfer fra Bangkok flyplass. 30 dagers opplevelsestur gjennom Thailand, Kambodsja, Vietnam og Laos. Alle overnattinger. Transport. Lokal Engelsktalende guide. Enkelte måltider og utflukter. Internasjonalt ungdomskort. Avgang: nesten daglig Varighet: 31 dager – reisen kan forlenges

FRIVILLIGHETSARBEID

HELE OG HALVE JORDEN RUNDT FLYREISER

OPPLEVELSESTUR - INDOCHINA DISCOVERY

Reis sammen med andre unge fra hele verden. Underveis møter dere lekre strender, spennende storbyer, mange kulturelle oppleveleser, vennlig befolkning og en helt utrolig natur.

SPRÅKKURS

THE CLASSIC Thailand, Malaysia, Singapore, Australia, New Zealand og USA. Fra 17.500 kr

THE BEST OF THE BEST Oslo, Kenya, Tanzania, Mozambique, Sør Afrika, Forente arabiske emirater, Thailand, Filippinene, Australia og Japan. Fra 19.55O kr 04/2015

23 31 61 00

post@statravel.no

www.statravel.no

UTELIV ANBEFALT

CASHMERE CAT + DRIPPIN + HASTA Vulkan, 24.april Ja, er det noen som er the cats meow om dagen, er det Cashmere Cat. Heheeeee. Med produsentkreditering på Kanye Wests kommende plate, samarbeid med Ariana Grande og spillejobber over hele verden, personifiserer han Gro Harlem Bruntlands munnhell: det er typisk norsk å være god. Og god er’n, jøss som han er god! Han er Norgesmester i turntableism, det vil si platemiksing, og har lenge fungert som DJ-en til Lido Lido. Cashmere har gitt ut en knippe EP-er, blant annet den bejublede Mirror Maru (et pek til Maru The Cat, formoder vi), og bor for tiden på Manhattan for å meske seg med den musikalske eliten. En annen norsk spennende og fremadstormende produsent som også har satt fotavtrykk i New York, nærmere bestemt etiketten Lit City Trax, er Drippin, som altså også spiller denne kvelden. Helaften, får’n si! CC: 280,– // ID: 20 ÅR

ANNELI DRECKER SLIPPFEST Parkteatret, 21. april «Hvorfor kan ikke jeg drikke, når Anneli Drecker?». Man kan trekke frem mange gullkantede bedrifter fra Anneli Dreckers langstrakte karriere, men de fleste vil nok enes i at det er denne knallbra vitsen hun forfattet som er hennes formtopp. Det er imidlertid ikke en gøyal vitsebok med ytterligere gullkorn som skal slippes på Parkteatret, men albumet Rocks and Straws på kvalitetsetiketten Rune Grammofon. Drecker ble først kjent på midten av åttitallet i duoen Bel Canto, en gruppe som høstet internasjonal suksess. I perioden 2006–2012 var hun Röyksopps live-vokalist, og ved siden av har hun gitt ut to soloalbum, i henholdsvis 2000 og 2005. Er du forstatt i tvil? Ta i så fall Tungtvanns ord på at hun er bra: Ho Anneli Drecker e smekker så vær sekker/ Ring opp han Lars, «e du klar førr en dobbeldekker»? CC:350,– // ID: 20 ÅR

Lørdag 11.04

Tirsdag 14.04

Frøkedal & Familien

The Subways

kl. 21.00 cc: 180 kr

kl. 21.00 cc: 215 kr

Torsdag 16.04

Søndag 19.04

Bushman’s Revenge

(UK)

Classic Album Sundays

CSNY – Déjà Vu

kl. 21.00 cc: 150 kr

kl. 18.00 cc: 100 kr

Lørdagsgodt 25.04

Torsdag 30.04

Atlantic Someone

Beezewax

kl. 18.00 GRATIS

kl. 21.00 cc: 115 kr

+ Support: Saturday City

HJERTESLAG Parkteatret, 7. mai Hjerteslag er det bandet i Norge som er best egnet til å ha sin egen linje med actionfigurer – eller playmofigurer for den saks skyld, slik at man kunne gått rundt med Hjerteslag i brystlommen til enhver tid. Bandet er så bra og har en så voldsom tiltrekningskraft at de nesten får det til å virke som en god idé å kanskje reise til Bergen en helg for å spise skillingsbolle på Oasen. «Verdens beste band», «tidenes gjeng», blir det hvisket når bransjen gnikker albuer med hverandre. «Bedårende fyrer» sier entusiastiske fans vi har snakket med. De har en uttalt forakt for sandaler, er elsket av alle kritikere og enkelte medlemmer i bandet besitter den utenomjordiske evnen til å snakke om Kristin Clemet i mer enn tre sekunder uten å bli daulei. CC: 200,– // ID: 20 ÅR

Onsdag 06.05

Chuck Prophet 36

04/2015 kl. 21.00 cc: 150 kr

(US)

Billetter: billettservice.no For mer info: cafemono.no

GUIDE

DANIEL KVAMMEN John Dee, 17. april, Samfundet, 24. april Det er ikke ofte vi velsignes med artister som får unison hyllest av kritikerne, men Kvammen har gitt fornyet håp til både norsk musikk og anmeldestandens totale synkronisering. CC: 200,– // ID: 18 ÅR JONAS ALASKA Samfundet, 18. april Mannen under den store hatten fortsetter å sjarmere med sitt lemfeldige sinnelag og sin umiskjennelige gitarklimpring. CC: 150,– / 200,– // ID: 18 ÅR DJEVEL SLIPPFEST: SAA RAA OG KALD Checkpoint Charlie, 29. april Medlemmer fra Orcustus, Koldbrann, Enslaved, Kvelertak og Nettlecarrier utgjør Djevel, som nå slipper sitt tredje, diabolske album. Flust av heksehyl og iskalde grøss – forhåpentligvis null lunkne mottakelser. CC: 150,– // ID: 18 ÅR

PARRIS MITCHELL Jaeger, 16. april Utgivelser gitt ut på etiketten Dance Mania Records’, originalt startet av en av housemusikkens mange gudfedre Jesse Saunders i ‘85, har fått en monumental oppsving de siste årene, etter at folk født med god smak fikk en nyvunnen interesse for ghettoog acid house. En interesse som skyldes mange faktorer, men i stor grad at Strut nylig slapp to retrospektive samleplater med gullkorn fra Dance Manias heydays, og at toneangivende DJs som Nina Kraviz – i dag regnet for å være en pionér innen sjangeren ghetto house – er uttalte fans av etiketten . Parris Mitchell, også kjent som Victor Romeo, er en av Dance Manias gallionsfigurer og anses for å være en substansiell del av DNA’et i etiketten. Kjent for rå, melodiøse, harde og helt sinnsykt ufine språklige vendinger, er produksjonene til Mitchell noe av det lekreste etiketten har fostret. CC: 100, – // ID: 20 ÅR

HIGHASAKITE Sentrum Scene, 1. mars Det er nok mange stonerrockere som sitter med det møllspiste skjegget i postkassen etter at Highasakite rappet det ultimate bandnavnet foran nesen på dem, men det har ikke forringet suksessen hos alle andre. Bandet er så populært at to konserter må til for å dekke behovet hos publikum. CC: 300,– // ID: 18 ÅR CHAIM + CHARLOTTE THORSTVEDT The Villa, 30. april Chaim er en israelsk DJ – signert til blant annet Ellen Alliens BPitch Control – som har en nese for all things jacking. L’chaim, folkents! CC: 130,– // ID: 20 ÅR ROMAN FLÜGEL Jaeger, 30. april Flügel spiller ikke flygel, men regnes likefremt for å være en klassisker. En DJ-enes DJ, og en helt fantastisk produsent. IKKE SOV BORT FØRSTE MAI-NATTA! CC: 100,– // ID: 20 ÅR SEIGMENN USF Verftet, 17. april Seigmenn er åpenbart like vanskelige å ta av dage som navnet tilsier: Nesten tyve år etter at de egentlig sa takk og farvel er de FORTSATT på turné, men denne gang med flunkende nytt album. CC: 400,– // ID: 18 ÅR

GROUPER Landmark, 26. april. Harru blitt blurba av Pitchfork som «best new music», er mye av promojobben gjort for deg – og det helt gratis. Dette er trolig et opplegg Grouper anser for å være ganske så solid, siden hun har en så spak og vàr stemme at hun neppe kan stå for så mye skriking over sin egen fortreffelige profil selv. Liz Harris har, tross liten stemme, gjort det stort med albumet Ruins, som har en ambient, fuzzy, lo-fi og særdeles atmosfærisk affære. Albumet ble spilt inn i det søvnige landet Portugal, fortrinnsvis bacalaoens hjemland, og Harris har latt alle «forstyrrende» lydkilder, som for eksempel lyden av en mikrobølgeovn som plinger i det fjerne (litt stusselig å spise mikrobølgeovnmat når man er i bacalaoens hjemland, kanskje?), spille en elementær rolle. CC: 200,– // ID: 20 ÅR

J. COLE Sentrum Scene, 4. mai Nas-emulasjonen J. Cole fra byen Fayetville, ellers kjent for Cross Creek Mall, har siden mixtapedebuten i 2007 blitt fast innslag på Billboard-listene. I løpet av året slipper han et samarbeidsalbum med Kendrick Lamar. CC: 350,– // ID: 18 ÅR KARIMA ANDREA FURUSETH

2015

VÅR /SOMMER 15. mai / Pokalen

11. april / Pokalen

DEAD MAN(SE)/HJORTENE(DK) VEDERKAST 14. april / Vulkan Arena

TOVE LO(SE)

16. april / Pokalen

GRIEVED(SE)

17. april / Pokalen OSLO INTERNASJONALE POWER POP FESTIVAL

KURT BAKER (US) / PSYCHOTIC YOUTH (SE) / THE YUM YUMS 24. april / Vulkan Arena

CASHMERE CAT/DRIPPIN’/HASTA

16. mai / Vulkan Arena

DUNDERBEIST/YUMA SUN PIL & BUE 17. mai / Pokalen

THE DICTATORS NYC (US)

KOSMIK BOOGIE TRIBE / THE YUM YUMS 22. mai / Pokalen

OBLITERATIONS (US) 29. mai / Pokalen

18. april / Pokalen

DANIEL ROMANO (CA)

25. april / Vulkan Arena

LA DISPUTE (US)

INCULTER / PURPLE HILL WITCH THE SADIES (US) / MUDFOG 29. april / Vulkan Arena

DORO (DE) /SPITFIRE /SCREAMS OF SCARLET 30. april / Vulkan Arena

U.D.O. (DE) / SISTER SIN (SE) / GARAGEDAYS 2. mai / Vulkan Arena

SOILWORK (SE) 7. mai / Vulkan Arena & Pokalen

ØYA OPEN: MUDHONEY (US)

BARTON CARROLL (US) /SAUROPOD Pokalen: THE FADEAWAYS (JP) 8. mai / Vulkan Arena

SWANS (US) / OKKYUNG LEE (KR) 8. mai /Pokalen

DINA SAEL 14. mai / Pokalen

KARATE/EXIT VERSE (US)

UNNVEIG AAS / DOWN SOUTH 5. juni / Pokalen 5. juni / Vulkan Arena

BOYS NOIZE (DE) 30. juni / Pokalen

EVERY TIME I DIE (US) 4. august / Pokalen

ELDER (US) MOS GENERATOR (US) MUSIKKQUIZ

HVER FREDAG PÅ POKALEN!

PREMIER LEAGUE / CHAMPIONS LEAGUE / NFL / BUNDESLIGA / TIPPELIGAEN / ADECCOLIGAEN / SPORT OG DRIKKE / 10 SKJERMER / TRE SONER / BRA LYD / DIGGE SOFAER / GODT DRIKKE 04/2015 Maridalsveien 13

37 vulkanarena.no

Bill.: Billettservice.no og i døra

UTELIV KOMMENTAR

DEN BLÅ TIMEN

Få mer ut av byen din med NATT&DAGs byguide på mobil. Last ned din essensielle guide til Oslo i dag!

JA til utvidede åpningstider på utesteder i Oslo og ny skjenkepolitikk. Men bare ikke stem på Høyre. TEKST KARIMA ANDREA FURUSETH JEG KAN IKKE UTSTÅ HØYRE. Men hvem kan egentlig det? Forventningene til politisk innovasjon i partiet er strengt tatt ikke så store når idrettsledere kan bli kulturministere. Men nå som valgflesket begynner å fylle papptallerkene på livets sørgelige buffet, må jeg rett og slett klype meg i armen. Det er nemlig noe ved Unge Høyres kommunevalgprogram jeg kan sympatisere med. Et Guds mirakel! Unge Høyre ønsker enkelte døgnåpne utesteder i Oslo. For den norske klubbkulturen er det en nødvendighet som ikke kan komme fort nok.

DANSTILLSTÅND. Da det britiske musikkmagasinet Fact skrev en reportasje fra Oslos uteliv og Øyafestivalen i fjor sommer, var konklusjonen slående: Nissene på bjerget er først og fremst drikkfeldige tullinger med en nese for kokain, og den korte tiden et utested er åpent skaper dårlige forutsetninger for klubbmusikk. Hvordan i all verden kunne det ha seg at denne degenererte enklaven hadde fostret internasjonalt anerkjente artister som Prins Thomas, DJ Strangefruit, Lindstrøm og Todd Terje? You’re constantly clock-watching, trying to cram everything – drinks, fags, dancing, chatting, loo breaks, a bit more dancing – into just a couple of hours. Looking at the logistics of it, you can see why these eclectic, disco-rooted sets have dominated – no one’s got the time to lose themselves in a session of deep, dark techno with only the odd hi-hat for company,

04/2015

skrev Fact. Egentlig er dette strengt tatt noe alle har pratet om lenge, og observasjonen har vært gjenstand for en debatt eller to. Facts utenforstående blikk kaster ytterligere lys over den norske klubbkulturen. Mellom linjene fastslår artikkelforfatteren at alkohollovgivningen og åpningstidsreglene spenner ben på en sjanger hvis identitet er forankret i et continuum, det vil si en jevn strøm av musikk uten en angitt slutt, og ikke en satt tidsramme som vi har nå. Det er saktens en grunn til at fenomener som «all-nightere», det vil si (illegale) raves som går over flere dager på hemmelige lokasjoner, er så uløselig knyttet til musikken. Like boltet til sjangeren er moralpanikkens stramme kvelertak som siden slutten av åttitallet gjentatte ganger har forsøkt ta klubbkulturen av dage. I Sverige har ravere fått motsand fra den hardt kritiserte politienheten Ravekomissionen og den absurde loven «danstilstånd», hvor klubber må søke om lov til å ha et dansegulv. I Storbritannia med loven Public Order Act (1994) hvis uttalte mål var å slå ned på «anti-sosial» oppførsel – i realiteten et påskudd for å slå ned på raves. La oss for all del ikke glemme medienes ensidige svartmaling. «For oss er det også bedre at drikking foregår på offentlige steder hvor politi og sikkerhetsvakter kan passe på at det ikke blir vold heller enn at det skjer i det private hvor man mangler oversikt», skriver Unge Høyre. Man kan jo spekulere i at selv skjenketidspolitikken til de blå styres av et maktkåt ønske om en politistat. Men den reelle bakgrunnen for dette ønsket om utvidede åpningstider er

nok snarere deres sedvanlige sterke ønske om økt liberalisering. Om man skal kunne lykkes i forsøket på å liberalisere uteliv og skjenkepolitikk er det likevel lurest å pakke det inn i et dragélag av formynderi. Unge Høyre mener utvidede åpningstider er med på å senke alkoholrelatert kriminalitet, og den pragmatiske innpakningen kan for alt jeg vet holde vann, men jeg er langt mer investert i musikkens ve og vel. Noe ulikt avholdsorganisasjonen Juvente, som mener det er et «skikkelig dårlig forslag fra Unge Høyre». MEN HAR DU VÆRT I BERLIN ‘A? Dersom vi tar på widescreen-brillene er det enkelt å se at utvidede åpnings- og sjenketider kan være synonymt med andre ting enn mer drekka. Man trenger ikke dra langt ned på kontinentet for å erfare at dette medvirker til en langt sunnere, og ikke minst mer interessant klubbkultur. Stockholm, blant annet, har nå flere utesteder som stenger både fem og seks om morgenen. Det resulterer i at folk kommer og går som det passer dem. Det er ikke om å gjøre å bøtte ned på mest mulig på kortest tid. «Peak time» defineres av helt andre faktorer enn en klokke som tikker raskt ned mot stengetid. Det febrilske jaget etter impromptou nach hos en som kjenner en som kjenner en, eksisterer ikke. DJen slipper føle seg kuet av tidspress.

Bør det ikke åpnes for å gi klubbkulturen albuerom?

I for eksempel Malmö har ildsjeler klart å skape et miljø parallelt med det som er lovlig klubbdrift. En rekke «illegale» klubber, eller medlemsorganisasjoner, har av ren og skjær nødvendighet tatt undergrunnsmusikken tilbake i undergrunnen fordi lovlige klubber ikke fasiliterer levbare vilkår for klubbmusikken. Enn hvor spennende og fantastisk frigjørende disse klubbene er – og utopiske, ikke minst – føles det i 2015 regressivt å skulle forfekte bakdør-løsninger når man ved enkle, og lovlige grep kan skape grobunn for en musikkultur som fortjener å bli tatt på alvor. Setter man kurs mot metropolene, erfarer man dessuten umiddelbart at det er DJ-ene på plakaten som er utslagsgivende for oppmøte, og ikke at det er en arena utelukkende myntet på alkoholkonsum. At DJ-er her til lands ofte klager på at de spiller «bra musikk for folk som gir faen», er nok med tiden blitt en sannhet med modifikasjoner. Den påstanden undervurderer publikum. Likevel stemmer det nok at DJ-er har et langt mer takknemlig publikum andre steder. Hvor har det gått galt? Norsk populærmusikk, fortrinnsvis pop og rock, er for lengst gjort til en lett fordøyelig bestanddel i den kommunale og nasjonale kultursatsningen (Popsenteret, Rockheim). Bør det ikke åpnes for å gi klubbkulturen samme albuerom, da i form av at det tilrettelegges for bedre forutsetninger som ikke struper kulturen? At lengre åpningstider kan fungere som en substansiell byggekloss for musikkens del bør være et like sentralt moment i debatten om lengre skjenke- og åpningstider.

REVOLVER TORSDAG 2

20 År 01.00

APRIL

FREDAG 3

INFERNO NACHSPIEL: DOOMRAISER (IT)

20 År 01.00

INFERNO NACHSPIEL: SHEOL (UK)

LØRDAG 4

20 År 01.00

INFERNO NACHSPIEL: SECTU (SE) 18 År 21.00 100/150kr

TORSDAG 9

KULTLYD: SASSY KRAIMSPRI + MONDO TRASHO 20 År 23.00 50kr

FREDAG 10

KLUBB: TRVLS + Amund Grepperud + Kyrre LØRDAG 11

20 År 21.00 120 Kr

THE APRICOT + PSYCHWARD CLUB

TORSDAG 16

20 ÅR 20.00 50 Kr

FJELLPARKUTTAK OSLO - Shot At Dawn / FOAMMM / Gjörme / Radioclowns / Hepatit-X / Pappasaft / Georgia Follett FREDAG 17

20 ÅR 21.00 150 Kr

HELLISH OUTCAST / MANIFEST / SIBIIR KLUBB: SYNDENS PØL LØRDAG 18

20 ÅR 21.00 150 Kr

ANDRE HOLSTAD & THE SAINTS KLUBB: TUAN KHAN OG NADDA NOOR FREDAG 24

20 ÅR 21.00 150 Kr

SHORT SKIRTS KLUBB: JOZI NIGHTS LØRDAG 25

20 ÅR 20.00 200 Kr

ARC # 3 : AIMING FOR ENRIKE (kjellern) HÅKON KORNSTAD (st.edmunds church) KLUBB: NOBLE DANCER TORSDAG 30

20 ÅR 20.00

INDIESEKSUELL - BEGLOMEG KLUBB: INDIESEKSUELL

04/2015

hoopla.no

Spis på Mission Taco: Man - Tors 14-22, Fre 14-23, Lør 13-23, Søn 13-21 Drikk på Revolver bar hver dag 18.00-03.00 (Fre & Lør 16.00-03.00)

SPIS, DRIKK OG LE PÅ LATTER!

SPIS

DRIKK

UTELIV FEM I BAGEN

Feelgood presenterer

Bård Tufte Johansen

snakker om følelser, flom og bark fra Plantasjen

DRAMMENS TIDENDE

AFTENPOSTEN

“En festlege som kurerer” - Aftenposten

VARDEN

Spilles nå og frem til 24. oktober

Spilles fra 9. april til 9. mai

Et standupshow med Hans Morten Hansen!

“Norges morsomste mann” - Rogaland Avis

PREMIERE: 1. oktober

Spilles 25. og 26. september Stand Up Norge presenterer:

STANDUP

PÅ UTESCENEN HVER KVELD ONSDAG TIL LØRDAG

FOTO INGER LISE HØLTO

DAGBLADET

“Dr. Bergland burde fås på blå resept” - Dagbladet

- Stand Up -

på KLUBBSCENEN

4 KOMIKERE HVER UKE

Hver tirsdag, fredag og lørdag på Latter.

5 KOMIKERE PER SHOW!

FRA 27. MAI TIL 11. JULI

Kun kr. 130,- (+ avgift)

Fra 27. mai til 11. juli

Hver tirsdag, fredag og lørdag!

Velkommen til middag og show. Fra kr. 865,-

Billetter: 23 11 88 00 / 815 33 133 - www.latter.no / www.billettservice.no

KRINGKASTINGSORKESTRET

FINN BERNHARD TELLEFSEN Med bare en krøllete femtilapp i lomma og en hel haug med ambisjoner, satte den opportunistiske Finn «Rulefinn» Bernhard Tellefsen seg på Sørlandsekspressen opp til Oslo en gang på midten av totusentallet for å bli DJ. Og det var ikke lange veien fra busstopp til formtopp, for nå er den selvutnevnte tullebukken bookingansvarlig på Ingensteds, disco-ekspert og en helt sinnsykt kompetent musikkdoktor som spyr ut den ene friskmeldte disco-editen etter den andre. Nå er’n dessuten brennaktuell med en edit på den kommende Kiss You All Over-EP-en gitt ut på Whiskey Disco. Det har også sikret Kristiansands største sønn en billett over dammen hvor han snart skal gjøre sin USA-debut som DJ. Han er ikke sønnen til Arve Tellefsen, men fytti fela som han kan spille plater. FOOLISH, FRIENDLY & FORGETFUL «The Drive»

”En symfoni er ingen spøk!” Johannes Brahms

(RECYCLED RECORDS)

Aulaen tirsdag 28. og onsdag 29. april

BRAHMS SPESIAL

FIRE SYMFONIER PÅ TO DAGER !

To fantastiske disco-edits fra 1996 som jeg ble tilsendt med en feil i en større discogs-bestilling for et par år siden. Har knapt vært ute av bagen siden da. MINAKO YOSHIDA «Town»

MIGUEL HARTH-BEDOYA DIRIGENT

Tirsdag: Symfoni nr. 1 & 2 Onsdag: Symfoni nr. 3 & 4

(ALFA RECORDS, INC)

Japansk euforisk discoproduksjon. Låter som Chaka Khan, storby og svette. TRAVEL SEX «Sexiness» (DISCOMAGIC RECORDS)

Bærum kulturhus torsdag 16. april kl. 19.30

TORSDAGSLIVE MUSIKK FRA STANLEY KUBRICKS FILMER INGAR BERGBY, DIRIGENT

2001 A Space Odyssey The Shining, Eyes Wide Shut A Clockwork Orange, Barry Lyndon

Massiv Italo Disco-låt jeg gjerne bruker til å snu stemninga i settene mine mot litt mørkere greier. Morsomt hvordan den klarer å holde på det, selv med den gebrokne vokalen (ven I tøsh maseeef en I låååk et joo I vånt jå seksiness) og tøysesynth. WALDEMAR SCHWARTZ «La Taza De Oro» (GOLF CHANNEL RECORDINGS)

Tung og fin basslinje på begge sider, og en potet man kan putte i et hvilket som helst sett. En av fjorårets aller beste utgivelser.

Fetteren til Åge Aleksandersen dediserte en hel låt til sitt hat for diskoteket og alle dets gjester. Slikt blir det bra diskotekmusikk av.

KORK.NO

04/2015

TODD TERJE «Inspector Norse / Swing Star (Pepe Bradock Mixes)» (OLSEN)

Disse versjonene er selvfølgelig ikke så instant catchy lystige som Olsenoriginalene, men er det noen som kan ta det meste smakfullt ut på skeivganget dypvann er det Bradock, som her lager undervannstronika av norske hyggeklosser. ROMAN FLUEGEL «Sliced Africa» (DIAL)

En etnotekno stomper av det spretnere slaget fra en av teknostompernes ypperste producere. Kosmika møter tropene i et elektronisk dalføre av urrobotiske medisinmenn. BUFIMAN «Bonobeat» (VERSATILE)

Bufiman aka Wolf Müller er i siget om dagen, og leverer her en av flere trommetunge godbiter. «Bonobeat» er rett og slett en blytung slo-mo voodoorytme som hamrer og går uten at den gjør eller trenger å gjøre så mye ut av seg. JACKY BEAVERS/BRILLSTEIN «Mr. Bump Man – Theo Parrish Edit (Ugly Edits) / How About No» (DECONSTRUCTION )

Tar meg friheten til å putte inn to utgivelser i én, da de hver for seg baserer seg på Jacky Beavers sin to og et halvt minutt lange funkklassiker fra 1974. Theo Parrish sin versjon fra noen år tilbake er en klassisk Ron Hardy-influert old skool-edit, og Brillstein sin noe mer modernisert i formen. Riffet, hooket og vokalen er så downright funky at jeg fint kunne spilt disse om hverandre i en halvtimes tid. JOSS «Tune DownChris» (TERAPHONIC)

FRANK ALEKSANDERSEN «Cirkus Diskotek» (EMI)

BILDE: © WARNER BROS. ENTERTAINMENT INC.

DJ STRANGEFRUIT Er du lei av Hamar, er du lei av livet! Du har kanskje hørt om Vikingskipet, men Vikingskipet Motell og Vandrehjem? DET er saker! Men Hamar har ikke bare fasilitert en jevnt strøm av trøtte turister, men også den særdeles prominente DJ-en Pål «Strangefruit» Nyhus, som er for «the originator» å regne i norsk klubbhistorie. Hadde ikke tretten år gamle Pål brukt lommepengene på platespillere i stedet for TOY, hadde Oslo-discoen eller Mungolian Jetset kanskje aldri sett dagens lys.

Som foreviget i innbruddssekvensen i syvende episode av Better Call Saul, og derav et perfekt stykke cinematisk, retro loungemusikk. Det gjør ingenting når det låter så bra som det gjør her, og er således deilig å lande nedpå, når discoen er over.

MAT GUIDE

RENAA XPRESS SØLVBERGET Breitorget 6, Stavanger Tidligere har mesterkokken Sven Erik Renaa åpnet restauranter som bød på topp mat for matsnobber. Denne gangen har han bevist at han er en ressurs for det bredere lag i matbyen Stavanger, og åpnet opp restaurant med mat av topp kvalitet, som alle har råd til.

Knallgod burger og digg milkshake

dognvillburger

www.dognvillburger.no

BON LIO Fredensborgveien 42, Oslo På Bon Lio får du Tapas uten kjøttboller. Heldigvis! Bon Lio er en ny type tapasrestaurant, en slags gastrobar som sprer haute cousine til folket, i små doser og derfor til folkelige og overkommelige priser.

LYSVERKET Rasmus Meyers allé 9, Bergen Lysverket er kanskje det nærmeste man kommer en Michelin-stjerne i Bergen noensinne. Barmenyen deres er for øvrig alene en grunn til å tilbringe en hel kveld her, uten å nødvendigvis jobbe seg gjennom en niretter.

BARE PÅ 13 Torgallmenningen 13, Bergen Bare på 13 har jævlig mye sjel, og baller til å gjøre hva de vil, enten det betyr kompromissløse viner eller å servere de mest underlige kombinasjoner. Og det til 200 spenn for en treretters lunsj eller femretters middag til 500 – sjelden kost!

Maridalsveien 13 H 0178 Oslo

SMIA Opplandsgata 19, Oslo Smia er sannsynligvis det beste stedet å ta med en date her i byen – det er utenfor allfarvei, men likevel sentralt plassert midt på idylliske Vålerenga. Smia legger ambisiøst opp til å både servere á la carte og ha to menyer med en tre- og en femretter hvor alt holder høyt nivå. Det som er litt ekstra spennende med Smia er at det er den eneste av Oslos bedre restauranter som utelukkende blir drevet av kokker med x-kromosomer.

FAUNA Solligata 2, Oslo Leken tilnærming til mat pakket inn i en streng moderne nordisk innpakning. Fauna forbløffer anmeldere ved å være umulig å plassere i bås, ved at den tvinger deg til å ta stilling til det som faktisk møter deg på tallerkenen. Restauranten leverer topp mat, rettene er teknisk avanserte – ofte lekne overraskelser kamuflert i ny-nordisk drakt. Når du attpåtil kan slippe unna med å betale femten hundre spenn for magien, inkludert vin, er det nesten ingenting å utsette på Oslos heiteste nykommer.

FEDORA Frognerveien 22, Oslo Skal du unne deg en ordentlig amerikansk frokost i Oslo, har du inntil nylig måttet lage den selv, men med Fedora har Oslo endelig et sted der verdens beste og mest usunne start på dagen kan nytes i hele sin overdådige åre-fortettende herlighet. For selv ikke på Nighthawk, Oslos presumtivt autentiske diner, har det vært mulig å få tak i den høyt elskede og dypt savnede kaloribomben av en frokost.

DØGNVILL Skagen 16, Stavanger Mens så godt som alle restaurantene i Stavanger serverer burger med ost, bacon og pommes frites – til frekke priser – har Døgnvill tatt sjansen på å lage en burgersjappe med et variert utvalg burgere akkompagnert av topp tilbehør.

EGON Byporten, Oslo Et skrekk-kabinett. Egon Byporten er restauranten med høyest omsetning i Norge, men opplevelsen er påtatt hjemmekoselig, masseprodusert, dyr og fullstendig smakløs. Kombinasjonen av falsk hjemmekos og effektiv butikk blir så fremtredende at stemningen ikke er til å holde ut.

post@dognvillburger.no 21 38 50 10

SOT BAR & BURGER TMV-kaia 3, Trondheim I en tid der interessen for lokalprodusert mat og øl kan vippe over i tilgjort snobbete tapaskonsepter og overpriset pilsner, er Sot Bar & Burger ikke bare østbyens, men også en av Trondheims hotspots for en matopplevelse uten dilldall og overdreven etikette.

TIJUANA KJØKKEN & TIKI BAR Thorvald Meyers gate 61, Oslo Det rikholdige romog tequiladominerte drinkkartet – servert i mugger – på Tijuana Kjøkken & Tiki Bar imponerer. Tacoen når imidlertid ikke helt til topp.

TO ROM OG KJØKKEN Carl Johans gate 5, Trondheim Om man spør seg frem for å finne «byens beste restaurant», er det ikke rent sjelden at To Rom og Kjøkken blir nevnt. En restaurant med velbegrunnet god selvtillit og god matkunnskap, trenger tydeligvis ikke mer enn to rom og et kjøkken for å overbevise.

04/2015

ARAKATAKA Mariboes gate 7, Oslo Arakataka har lenge vært den restauranten i Oslo hvor du får best mat per krone. Dette stemmer fortsatt, selv om Fauna, Lokk og Le Benjamin puster Arakataka i nakken. Arakataka leverer. Alltid.

reklame

hans o J l r a K a T med e K a b l i T e gaT

COLONIALEN  Kong Oscars gate 44, Bergen Der nytt nordisk har blitt en dominerende retning i mat-Norge, klarer Colonialen å mane fram et slags «best of both worlds». Vinkartet er spredt, men sommelieren synes å ha en forkjærlighet for Burgund og Østerrike. Det beste med Colonialen har alltid vært den kjærlige, men bestemte servicen, og den er fortsatt en av byens beste, akkurat som restauranten.

KAMPEN BISTRO Bøgata 21, Oslo Oslos hyggeligste restaurant. Så hyggelig at de kommer seg unna med å ha Van Morrisons gladkristne låter på repeat. Kampen Bistro serverer rustikk husmannskost med gode norske råvarer, men med inspirasjon fra franske bistroer og italienske familierestauranter.

RUCCOLA CAFÉ & RESTAURANT Vetrlidsallmenningen 7, Bergen En skulle nesten tro at Ruccola Café & Restaurant siktet seg inn mot Tinder-markedet, et sted der unge mennesker med nøktern økonomi kan gjøre sine sonderinger uten at det koster for mye. Men de var før vi smakte på maten, som bærer vitnesbyrd om at Ruccola også henvender seg til et kjøpesterkt og kresent publikum.

5 TANGO BAR&KJØKKEN Nedre Strandgate 25, Stavanger Bestill tre retter, eller tre retter med ost, samt vinpakke; resten overlater du til kokker og servitører. Er det ikke tid og anledning til den store festmiddagen, så anbefaler vi byens beste pizza som de passende nok serverer i baren.

BRYGGEN ASIAN COOKING Øvre Bakklandet 66, trondheim Med sin eksklusive innredning og sans for kvalitetsvarer fra Asia kombinert med kortreiste godsaker, har Bryggen klart å etablere seg som en av de beste restaurantene i Trondheim, både når det kommer til tradisjonelle asiatiske retter og ikke minst byens beste sushi.

UNA PIZZERIA E BAR  Beddingen 14, Trondheim Der majoriteten av restauranter med italienskklingend navn preges av boksemat-topping, mistenkelig mange oppføringer på menyen og et rødvinsutvalg i krisetilstand, er Unas meny uten de vanlige skrivefeilene, pizzaen kommer fra en sentralt plassert steinovn og kelnernes vinkunnskaper er overbevisende.

PIZZA 28 Industrigata 1, Stavanger Pizza 28 har siden 1973 vært et herlig alternativ til de store pizzakjedene som satser mest på pappbeger og utkjøring – her satses det stort på både på kjøkken og bar. Drinkene i baren setter en spiss på besøket, og trekker deg tilbake til nåtiden med like gode cocktails som på Harry Pepper rett oppe i gaten.

5 LE BENJAMIN Søndre gate 6, Oslo Fantastiske råvarer, teknisk perfekt og til og med noen originale vrier på den gourmetpimpa klassiske rustikke franske maten. En definitiv favoritt blant byens beste kokker. Kunnskapsrike og hyggelige servitører leverer hovedstadens beste service.

Kvalitet i alle ledd og et fokus på drinker og meksikansk mat med en tvist i storbyens ånd, gjør at Taqueria skiller seg ut i nabolaget. Taqueria er definitivt meksikansk, men ikke helt som de andre meksikanske restaurantene som har poppet opp overalt i byen de senere årene. Konseptet legger mindre vekt på en streng dogmatisk autentisitet enn de øvrige stedene. Taqueria har tatt til seg at vi befinner oss i en europeisk hovedstad og bestemt seg for å benytte seg av alle storbyens fordeler – inntrykkene, impulsene, kulturene og de ulike mattradisjonene – og likner sånn sett mer på et konsept som stammer fra New York enn en landsby i Chiapas. Utgangspunktet for drinkene er stort sett mescal og tequila, og rettene som serveres er primært tacos og quesadilla, med ingredienser som syltet kål, pulled pork, portobello-sopp og trøfler. Kvalitet, kompetanse og kunnskap og lek kombineres med en respekt for smakene og tradisjonene til det meksikanske kjøkkenet. Det er deilig å være på et sted der denne respekten ikke utvikler seg til et oppheng i å jakte det autentiske. Du vil ikke få en 100 prosent autentisk meksikansk matopplevelse utenfor Mexico: det er mer enn bare maten som skaper opplevelsen, det er alle de, om enn små, aspektene ved maten du ikke vil kunne gjenskape andre steder. Du vil aldri greie å bli noe mer enn et godt coverband. Taqueria vil forhåpentligvis bli oslofolks entrehake for en lokal gjenerobring av landets paradegate. For det er foreløpig liten tvil om at Taqueria er en frodig oase i omgivelser med kommersielle restaurantkjeder. Oppskriften er enkel: originale og gode variasjoner basert på det fantastiske meksikanske kjøkken. Og når sommeren kommer, kan du sitte og kose deg ute på gateplan.

ÅPningsTider: man – ons: 11 – 23 // Tors – lør: 11 – 00 // søn: stengt 04/2015

KUNST INTERVJU

ÅLESUND KUNSTFAGSKOLE FOR DEG SOM VIL Vil du … · arbeide med kreativ kommunikasjon · jobbe med kunst eller design · spesialisere din utdanning · lære å jobbe i prosesser 2-årig · foredle dine evner fagskoleutdanning · bli noe stort? Godkjent av Statens lånekasse

Søknadsfrist 15. mai To år hos oss gir deg: · Erfaring med materialer, teknikker og prosesser · Kunnskap om kunsthistorie, arkitektur og teorier · Innsikt i visuell kommunikasjon og samtidskunst · Opplevelser fra studiereiser og møter med kunstnere · Utfordringer som utvider horisonter, ferdigheter og karrieremuligheter · Minner . . . .

LEVER VIDERE

Ryktene om Tom Sandbergs død kan synes overdrevet. Kunsten hans lever i alle fall i beste velgående.

TEKST EMIL FINNERUD VINNEREN AV NATT&DAGs Oslopris for Årets kunst, Tom Sandberg, har denne våren en stor utstilling på Kunstnernes hus – post mortem! Tatt dette litt uvanlige premisset i betraktning, undret vi på hva slags utstilling detta kom til å bli. For å få litt mer klarhet i saken huket vi tak i Sandbergs venn og kurator bak utstillingen, Sune Nordgren.

Hei Sune! Hva er motivasjonen for gjøre denne utstillingen nå? – Etter hans store utstilling på Lillehammer Kunstmuseum i 2011, snakket jeg ofte med Tom om å gjøre noe i Oslo. Han hadde hatt noen gallerivisninger, som på Galleri Riis i 2001 og 2004, men det var nesten femten år siden han hadde en stor utstilling ved en institusjon i hovedstaden. Sist det skjedde var på Astrup Fearnley i 2000. Kunstnernes Hus var alltid det stedet han selv hadde mest lyst til å stille ut. De to parallelle utstillingsrommene med naturlig overlys tiltrakk oss begge. Jeg er veldig glad for at det nå blir noe av, men på samme tid er jeg selvfølgelig trist over at Tom ikke får være til stede og se resultatet. Derfor unngår vi å gjøre en vanlig minneutstilling. Det skal være en type utstilling som Tom kunne være involvert i å lage selv. Men hva slags utstilling blir det? Retrospektiv? Salgsutstilling? – Verken eller. Det blir en stor utstilling, men sikkert overraskende og kanskje kontroversiell? Som Tom ville ha gjort det. Salget må andre ta seg av. Etter hva vi vet skal det stilles ut cirka 60 bilder. Kan du som kurator fortelle oss litt hvordan utvelgelsen har foregått? – Antallet bilder kan jeg ikke uttale meg om akkurat nå. Men vi har et stort og rikt materiale, både lånt fra museer og private samlere, samt fra Toms dødsbo. Det endelige utvalget gjør jeg med min cokurator, Ida Kjerulf på Kunstnernes Hus, i uken før åpningen.

nett: alesundkunstfagskole.no 44

04/2015

facebook: alesund.kunstfagskole instagram: KUNSTSKOLEN #åkf

Han stilte ikke ut hyppig, men tok likevel veldig mye bilder. Hvor har alt blitt av? – Tom var en ettertraktet utstiller, spesielt i utlandet. I løpet av det siste året dukket bildene hans opp i blant annet København, Stockholm, Helsinki, Paris, Berlin, Boston og Madrid. Spesielt etter den store utstillingen på MoMA/PS1 i New York i 2007 økte interessen for hans kunst. Mange av hans bilder har endt opp hos samlere og museer i disse landene. Personlig fikk vi dessverre ikke møtt Sandberg, men inntrykket vi sitter igjen med fra venner av ham, er utelukkende positive. Kan du prøve å forklare hva det var med Tom som gjorde han så likanes? – Tom var en veldig ærlig person. Han hadde en karakter som gikk hjem hos de fleste. Han hadde en fremragende evne til å komme overens med alle typer mennesker. Han bevegde seg like gjerne i undergrunnen som hos fiffen i «kunstverdenen». Det har blitt sagt at Sanderg klarte å få noe helt hverdagslig som en sølepytt til fremstå som subtilt. Mulig spørsmålet rommer for mye, men finnes det noen god forklaring på hvordan man som kunstner får til noe sånt uten å bli pretensiøs? – Forskjellen mellom stor kunst og pretensiøs kunst handler ikke om motivene. Sølepytter, skyer eller luftfartøy spiller ingen rolle, det kommer an på hvem som holder kameraet. Fremfor alt merker man det på Toms portretter av både kjente og ukjente mennesker. Uansett hvem det måtte være, så behandler han dem med respekt, empati og innlevelse. Til slutt, kan du dele et par gode røverhistorier om Tom med oss? – Nei, det kan jeg ikke. Tom var en elskverdig og sjenerøs person, så langt fra «røver» som jeg kan forestille meg. Minnene jeg har av ham er av en profesjonell og empatisk artist. De mer personlige historiene foretrekker jeg å holde for meg selv. Utstillingen Diptyk / Tom Sandberg vises på Kunstnernes hus fra 24. april til 15. juni.

ANBEFALT

GUIDE

KUNSTSKOLEN I BERGEN

FOTO KRISTINE DRAGLAND

RAPE OF THE MASTERS Tom Sandford Galleri S.E., 11. april – 13. mai Sandford har fått lagd kopier av kjente oljemalerier i Kina og maler over motivene i etterkant.

OSLOOPEN 12. april – 19. april Kunstens vei er lang og tornefull, sa en eller annen fyllik en gang. Med tanke på at en utdannet kunstner tjener minst av absolutt alle yrkesgrupper i Norge (gjennomsnitt 89 000 kroner årlig) kan man undre seg om det egalitære prosjektet har gått litt vel langt? Det er et tankekors at en stor andel kunstnere med høy utdannelse og enda høyere studielån går på NAV eller tjener langt mindre enn en dasstømmer. Hvis du på toppen av dette sper på med en haug av intrikate makt- og kapitalstrukturer, snodige institusjonelle spilleregler og minimale utstillingsmuligheter, begynner vi å nærme oss det glamorøse livet som kunstner. Det mest perverse er at alle rundt kunstneren tjener penger på kunstnerens kunst, men ikke kunstneren selv. Øy, Marx! Sånn sett ønsker vi alle nye ideer som kommer kunstneren til gode, velkommen. OsloOpen setter kunstnere i direkte kontakt med velrenommerte gallerier, kuratorer, presse og publikum, fra inn- og utland, slik at de slipper unna noen av de oppkonstruerte og unødvendige omveiene til målet om å kunne leve av det de driver med. Arrangementet varer fra 12. til 19. april, og i løpet av den tiden vil de ha cirka 9000 besøkende! Publikum vil få muligheten til å møte kunstneren på atelierene deres, enten alene eller i guidet tur – man bruker et enkelt GPS kart for å navigere seg rundt. Det blir kunsterstyrte workshops for barn, filmprogram, arkitekturprogram konserter, cafe, performanser, fester og mer.

FREDRIK VÆRSLEV STANDARD (OSLO), 17. april – 16. mai Markisegutten er het potet på markedet, si. Vi så nylig at et av maleriene hans gikk for nærmere 1,3 millioner på auksjon i New York! Grattis med det! For de som ikke kjenner til Værslevs kunst fra før – er kort fortalt mange av maleriene hans nøysomme og gjennomarbeidete abstraksjoner av gjenkjennelige ting, som for eksempel markiser eller prikkene i et terassogulv. Hva han skal stille ut denne gang, er foreløpig ikke kjent.

FOTO COURTESY OF STANDARD (OSLO)

MATHIJS VAN GEST Tag Team Studio, 25. april – 10. mai Hollenderen vil benytte seg av både WC, kjøkken, gallerirom, kontor/ resepsjon og inngangsparti som utstillingsrom. BLACK HOLES AND OTHER PAINTED OBJECTS Leweis & Taggert Entrèe, 24. april Galleriets siste utstilling i Nøstegaten 42. Den bergensbaserte kunstnerduoen stiller for anledningen med en serie av nye arbeider. TRYGVE GOA Sandnes Kunstforening 19. mars – 26. april Forevent rene svarte flater og et asketisk uttrykk fra mannen som etter sigende er blitt kalt «forenklingens mester». MAIKEN STENE, PETTER HEPSØ, KAREN KLIM Hå gamle prestegard, 28. mars – 31. mai Prestegården stiller ut arbeider av trekløveret Stene, Hepsø og Klim. På menyen står maleri, skulptur og glass.

Toårig fagskole for visuelle fag

SØKNADSFRIST

15.MAI

www.kib.no

SUMMER THOUGHTS Sven Augustijnen Kunsthall Trondheim, 12. mars – 19. april Kunsthall Trondheim byr på blant annet foredrag om Hannah Ryggen og obskure historier om en belgisk nazioffiser. HELE VERDEN ER ET NOTEARK Cecilie Bjørgås Jordheim Kunstmuseet Nord Trøndelag, 18. april – 7. juni Jordheim, som arbeider innenfor ulike sjangre, deriblant poesi, musikkomposisjon, billedkunst, scenografi og film viser en utstilling som består av både installasjon, performance, lyd og video.

DIPTYCH Tom Sandberg Kunstnernes Hus, 24. april – 14. juni Den nylig avdøde fotografen er uomtvistelig en betydelig skikkelse i Norges kunstverden. Han var i tillegg en slags kunstnernes kunstner, norsk fotopioner i og særdeles godt likt av alle som møtte ham. Spesielt av unge kunstnere, som han uoppfordret hjalp og samtalet med. Nå presenterer altså Kunstnernes Hus en stor utstilling med han og det hviskes om nærmere 60 utstilte bilder. I følge huset vil de anvende overlyssalenes speilvendte arkitektoniske kvaliteter for å understreke dualiteten i Sandbergs kunstnerskap; spenningen mellom det henvendende og det bortvendte, mellom fravær og nærvær, mellom lys og mørke.

HÅKON BLEKEN Galleri Brandstrup, fra 9. april På datoen for den tyske okkupasjonen åpner grand old chief utstilling med et helt sett av nye malerier. Bleken er per dags dato mer aktiv enn mange av sine purunge kollegaer. Dette til tross for at var 11 år i 1940! UNDRENS VERLD Kaja Leijon MELK, 10. april – 2. mai Et gjentagende element i Leijons arbeider hennes er observasjoner av karakterenes innlevelsesevne og deres forhold til fiksjon. EMIL FINNERUD

04/2015

THE PRINCESS OF DANCEHALL

SCENEKUNST KOMMENTAR

SPICE Support: JAH ARK MANIFEST M/VENNER

JOHN DEE 16.4.

BILL. KR. 295,-. 18 ÅR LEG.

JOHN DEE

Lørdag 23.5.

Bill. kr. 225,-. 18 år leg.

ROCKEFELLER fredag 17.4 Bill. kr. 275,-. 18 år leg.

ANTHONY B

Special guest: NICO D Support: JAH ARK MANIFEST M/VENNER

JØDEFORFØLGELSE OG SHOWDANS Sound of Musics suksessoppskrift er kombinasjonen av folkemord og musikal.

Support: CARY BROTHERS

”Skyggebokser” ute nå! ROCKEFELLER

Rockefeller 28.4

Torsdag 23. april

Bill. kr. 300,-. 18 år leg.

Bill. kr. 320,-. 18 år leg.

TEKST TORA OPTUN MUSIKALER ER EN sjanger mange elsker å hate. Det er ikke bare det at folk synes musikaler er frastøtende – det fungerer også som en slags identitetsmarkør. Ved å påpeke at du ikke er typen som liker musikaler, signaliserer du at du er kvalitetsbevisst, og ikke går for tankeløs, lett underholdning. Men linjen som skiller hat og kjærlighet er – som kjent – nokså tynn, og det er sannsynlig at selv den mest innbitte hateren blant oss liker enkelte musikaler: Når selveste David Byrne, mesteren av punk og smartingmusikk, har komponert en musikal med den litt korny tittelen Here Lies Love, er kanskje tiden kommet for å argumentere for musikalens legitimitet? Uansett, musikalsesongen står for døren, og vi vil ikke sende deg inn i dette uoversiktlige landskapet uforberedt. Musikalen forsøker å balansere kunstighet og autentisitet. Det er drama, men med innslag av sang og dans. Det å leve seg inn familien Von Trapps flukt fra nazistene er utfordrende når du vet at de når som helst kan bryte ut i sang og dans. Jødeforfølgelse og koordinert showdans virker i utgangspunktet som to uforenelige elementer, men mange vil påstå at The Sound of Music får det til å både høres og se fantastisk bra ut. Det er femti år siden filmen ble sluppet, og i utgangspunktet var kritikerne skeptiske. Pauline Kael kalte den en sukkersøt løgn, og gremmet seg over hvordan filmen transformerer oss til «emosjonelle og estetiske evneveike», der vi nynner med på de kvalmende «goodygoody»-sangene. Men den gemene hop (og Lady Gaga) har talt, og musikalen er blitt en klassiker. Grunnen til dette er kanskje at det innimellom er deilig å la seg underholde av sødmefull sang og

ROCKEFELLER TORS. 30. APRIL BILL. KR. 250,-. 18 ÅR LEG.

NB! FÅ

BILL!

Support: SASHA SIEM

SENTRUM SCENE TORSDAG 30.4.

GT!

UTSOL

FREDAG 1.5

BILL! NB! FÅ BILL. KR. 300,-. 18 ÅR LEG. I HOVEDSAL. FRI ALDER PÅ GALLERIET.

Releasekonsert:

BANDET BAK SUPERHITEN ”RUDE”!

SUPPORT: KENNETH ENGEBRETSEN

Rockefeller • lørdag • 23.5 Bill. kr. 250,-. 18 år leg. 46

04/2015

Magic! « Rockefeller // 24. mai Bill. kr. 265,-. 18 år leg.

Forsalg: www.rockefeller.no, Narvesen, 7-Eleven, tlf. 815 33 133. NB! Bill.avg.

et crazy plott – som faktisk er basert på virkelig historie! – om en nonne som gifter seg med en jødisk forretningsmann og flykter fra nazistene. Er du skamløs nok kan du ta turen til Trøndelag Teater hvor The Sound of Music nå spilles. Musikk er et effektivt middel til å manipulere frem emosjonelle reaksjoner. Noen musikaler går lengre enn andre i å utnytte dette, for eksempel det uhyrlig effektfulle melodramaet Les Misérables, som gjør Victor Hugos roman og dens skildringer av de elendige sosiale forholdene som ledet til revolusjonen i Frankrike, om til en patosfylt musikalopplevelse. Men revolusjoner avhenger kanskje mer av ubetenksomhet og patos, enn ettertenksomhet og refleksjon? Dersom du ikke liker å skru av intellektet for å hengi deg til ren emosjonalitet, finnes det likevel musikaler som passer for deg. Den universelt elskede komponisten Stephen Sondheim greier å snike inn avangtardistisk fandenivoldskhet i musikalsjangeren. Det er ikke fullblods pling-plong musikk, men han konstruerer likefullt et komplekst musikalsk univers fylt med snodige vendinger. Historiene er vittige, underholdene og så deilig mørke at til og med Tim Burton har laga film av én av de, nemlig Sweeney Todd, som i disse dager er å se på Det Norske Teatret. The Sound of Music spilles på Trøndelag Teater 10. april – 20. juni. Stephen Sondheims Sweeney Todd kan du se på Det Norske Teatret 10. april – 13. juni. Er du litt finere på det, og foretrekker musikalversjon av opera anbefales Torhovteatrets oppsetning av en opera av Henry Purcell, Dido + Aeneas 21. april – 2. mai.

Filmen transformerer oss til ’emosjonelle og estetiske evneveike’.

ANBEFALT

GUIDE

BUILT TO LAST Meg Stuart/Damaged Goods & Münchner Kammerspiele Dansens Hus, 25. – 26. april Ifølge Wiener Zeitung er denne danseforestillingen en sykt bra iscenesettelse av menneskets lengsel etter evigheten.

LEONCE OG LENA George Büchner Trøndelag Teater, 24. april – 16. mai Den tyske dramatikeren Georg Büchner kunne blitt like stor som Goethe og Schiller, om det ikke var for hans altfor tidlige tufusdød. I dette satiriske lystspillet møter vi Leonce, en prins som skal overta farens totalitære regime, men som er skeptisk til å inngå i et arrangert ekteskap med the princess next door, Lena. Hun er heller ikke særlig keen på opplegget, så uavhengig av hverandre beslutter de begge å rømme rømme fra sine respektive kongeriker med de humoristiske navnene popo (bæsj) og pipi (tiss). I henhold til de fastslåtte reglene for farse møtes de to og forelsker seg i hverandre. Men stykket er ikke bare fryd og gammen. Det handler også om seriøse tema som totalitære regimer, revolusjon, suicidal kjedsomhet, pessimisme og desperasjon. Dette er diplomarbeidet til regissør Johannes Dahl som snart er ferdig på KhiO, og som allerede før han er ferdig utdannet, har blitt tilbudt regioppdrag ved Dramaten i Stockholm. Så få med deg Dahl før svenskene tar ham.

KLASSIKERE FOR KIDS: TIL FYRET Hildur Kristinsdottir Teaterhuset Avant Garden, 25. – 26. april En fantastisk teaterversjon av Virginia Wolfs Til fyret. Egentlig beregnet for barn, men også fin for voksne. THERE Jo Strømgren Trøndelag Teater, 14. – 17. april Tre dissidenter strandet mellom øst og vest, sliter med nostalgi, psykologiske skavanker og undertrykte sosiale behov. THE SOUND OF MUSIC Richard Rodgers Trøndelag Teater, 21. mars – 20. juni Musikal om en nonnes eksistensielle krise, som leder henne til en Alpene hvor hun tar seg jobb som barnepike. HAUGTUSSA Arne Garborg Det Norske Teatret, 18. mars – 30. april En brilliant og vakker oppsetning av en diktsyklus om menneskesinnets mange irrganger. Sjå den folkens!

++ Black Box Teater, 12. mai Black Box rommer mer enn bare scenekunst. I tillegg til å ha opparbeidet seg et mer enn decent dansegulv, arranger teateret innimellom tverrkunstneriske samlinger, også kjent som ++. Her kan billedkunstnere, performancekunstnere, musikere, poeter og andre kunstnerisk anlagte mennesker vise frem prosjektene sine, og samtale om kunstnære og kunstfjerne tema. Kuratorene bak ++ er dyktige folk, som har god peiling og som ønsker å bringe ukjente og interessante prosjekter frem i lyset. Stemningen på arrangementene er særdeles god, og arrangørene skryter av at ++ er «visuelt, auditivt, taktilt og definitivt stimulerende».

KINO VICTORIA ° OSLO ° ARABISKEFILMDAGER.NO

16. – 19. APRIL 2015

SE DE BESTE FILMENE FRA VERDENS MEST AKTUELLE OMRÅDE Fire dager med en god blanding av komedier, fengslende dokumentarer, engasjerende debatter, spennende gjester, konserter og fest. STUDENTTILBUD 350,- (Ord. pris 470 .-)

Festivalpasset kjøpes på Victoria kino og Saga kino og studentbevis må fremvises. Passet gir inngang til alle visninger, debatter og arrangementer og inngang til den legendariske festen Arabian Nights.

Se programmet på www.arabiskefilmdager.no

9.–12. april kl. 19.00

1880 AMERIKA Rogaland Teater, 24. – 30. april En slags norsk versjon av Gudfaren. En utvandrerfamilie kriger om lutefisk, protestantisme og norske familieverdier i syndens pøl, Chicago.

«Eit humoristisk og gruvsamt innblikk i ein heilt annan røyndom» – Klassekampen

DIDO + AENEAS Henry Purcell Torshovteatret, 18. april – 12. juni Dido + Aenas ble urfremført på en pikeskole, sikkert fordi moralen er at unge kvinner ikke må gi etter for unge menns avansement. LA TRAVIATA Guiseppe Verdi Den Norske Opera og Ballett, 24. april – 18. Juni Basert på livet til en real-life kurtisane (en slags vittig prostituert), som visstnok kurtiserte komponisten før hun døde en tragisk død. Saftige greier.

TRE SØSTRE Anton Tjekhov Nationaltheatret/Riksteatret, 8. april – 9. mai Hanne Tømtas versjon av denne Tjekhov-klassikeren tar sikte på å vise at vi privilegerte olje-garker ikke er så forskjellige fra Russlands privilegerte overklasse anno 1800. For har ikke også vi her i Norge for mye tid, for mange penger og for lite reelle problemer? Virrer vi ikke omkring i en verden uten faste holdepunkter fordi vi allerede har fått alt vi ønsker oss? Vel, noen ganger mistenker vi at folka på Nationaltheatret har overbevist seg selv om at problemene til overklassefolka som frekventerer teatret deres gjelder for alle, men vi er storfan av Tjekhov, og tror denne oppsetningen er verdt å få med seg også for de av oss som har dårlig økonomi.

SKYLIGHT David Hare Nationaltheatret, 20. mars – 27. mai Kapitalisme versus sosialisme. Et kjærlighetsdrama med politiske undertoner utspiller seg mellom en ung idealist og en gammel riking. TORA OPTUN

www.blackbox.no #blackboxteater @blackboxteater

04/2015

MUSIKK ANMELDELSER

NOCTURNAL SUNSHINE S/T

KJÆRT BARN Ikke la lyset ta oss

I/AM/ME

NMG/G-HUSET

Slipp den rette inn At pseudonymer eller aliaser ofte fungerer som en betingelse for at musikere skal få fullstending utløp for hele aksen av sin kreativitet, er en kjensgjerning. Musikkhistorien formerlig bugner over av artister som har erfart at deres musikalske identitet er så boltet til navnet at et pseudonym må til, nær sagt for å rettferdiggjøre – eller skille mellom – sjongleringen av forskjellige musikalske beskjeftigelser, som på en eller annen måte gir en annen karakter til kjenne enn det man i utgangspungtet forbinder med artisten. Den britisk-japanske produsenten og DJ-en Maya Jane Coles har siden 2010 vært en av de mest spennende ansiktene utad for ny, britisk house. Som Nocturnal Sunshine, hennes langt mørkere dubstep-alter ego, slipper hun nå sin andre fullengder. Det nye albumet tegner imdlertid ikke opp en enorm kløft for hvordan vi ellers kjenner henne. Debutalbumet Comfort fra 2013 var tross alt også et slags musikalsk veiskille, hvor hennes tidligere EP-utgivelser og DJ-sjargong som en four-tothe-floor-entusiast ble avløst av et noenlunde mer hjemmevennlig og melankolsk lynne.

Uforløst ironi Det nyeste tilskuddet i NMG/G-huset, prosjektet til kokk, rapper og produsent Petter Beyer, Kjært barn, dukket opp fra intet med låten og musikkvideoen «Lang tid» tidligere i år. En underlig liten låt, hvor den skyggefulle musikkvideoen passet som en hvit silkehanske inn i det tettpakkede lydbildet. En hul og ufullendt vokal gled naturlig inn og ut av bevisstheten min, messingen var hypnotiserende, låta var fin – så var den glemt. Ikke la lyset ta oss åpner med et lignende lydbilde. En sløy gitar bringer tankene til The xx, og på andresporet, «Feberen» letter lydbildet gradvis, selv om det fortsatt er en sår lengsel der. Når en akustisk gitar blir akkompagnert av snerten perkusjon og nynning på «På Knærne», blir kontinuiteten i albumet utfordret, men Kjært Barn løper foran deg med en rød tråd og forteller at det er en organisk reise du er med på. Så dukker «Lang tid» opp igjen, og nå fanger den plutselig oppmerksomheten min på en helt annen måte, enn da jeg hørte den første gang. Når man hører hele albumet skjønner man plutselig mer av hva prosjektet Kjært Barn handler om, eller hva man velger å tro det handler om, og det åpner

Nocturnal Sunshine beveger seg likevel lenger inn i natten, som understreket av albumcoveret, designet av Coles selv, som minner om et slags destillat av alt det grimme emo-oppgulpet Deviant Art noensinne har fasilitert. Gloomy og kjølige arrangementer, ispedd dempede vokalbidrag fra blant annet Coles selv, Chelou og Catnap,

vrir albumet inn i en slags sedat flyt. Løst i snippen er det ikke nødvendigvis, snarere eget og introvert. Lydbildet springer ut av det distinkte London-soundet Coles har levd og åndet i hele sitt liv og musikalske virke, og om enn genuin og troverdig, føles platen tidvis noe distansert og kalkulert. Det er vanskelig å virkelig komme

under huden på låtene, og viljen til å gjøre en innsats for å engasjere seg avtar etterhvert som platen går mot slutten. Med noen nydelige momenter på platen i mente, virker det likevel som om Coles, tross åpenbart talent og kyndige øre for produksjon, ikke har planer om å invitere oss inn med det første. Karima Furuseth

MIN SOMMER SEIGMEN Enola

INDIE RECORDINGS

La meg fortelle om mitt beste Seigmen-minne, som er den gangen de spilte en kort konsert sammen med Haakon Magnus på kronprinsens 40-årsdag på Skaugum i 2013. Vår kommende regent hadde invitert til storslått fest over flere sensommerdager på kongsgården, og artister fra både nær og fjern var invitert for å underholde. Thomas Dybdahl kom. Anne Grete Preus kom. Biffy Clyro kom. Calvin Harris kom. Seigmen, et stadig turnerende, men egentlig oppløst gothrock-band fra badebyen Tønsberg, kom. Et naturlig valg, for så vidt. Bandet hadde sin storhetstid på midten av 90-tallet, samtidig som kronprinsen begynte å vokse opp i offentligheten, og de var etter sigende ett av Haakons favorittband. Kuriøst nok vraket Seigmen Quart-festivalen i 1996, samme år som Haakon Magnus begynte sine årlige (seks på rappen!) sommerturer til sørlandsfestivalen. Seigmen avslo konserttilbudet på grunn av noen misforståelser og fillegreier («Dagslys passer oss ikke»), men nå, endelig, så mange år etter, Krompen og Seigmenna, nå skulle det skje, sammen på scena, sol eller ei, for hjernen er kanskje alene, men jo mere vi er sammen! Kronprinsen fikk presangen han ville ha, med svart gavepapir og lærremser som bånd. Så ble det altså konsert på utescenen på Skaugum, og kronprinsen fikk ta med

KARIMA ANDREA FURUSETH

JAM CITY Dream A Garden Den diametrale motsetningen av det vanskelige andrealbumet. MARIE DAVIDSON «Excès De Vitesse» Je ne parle pas francais, men den låten her – med det lille je ne sais quoi – er knallbra. COURTNEY BARNETT «Depreston» «Now we got that perculator. Never made a latte greater. I’m saving $23 a week». ARMANDO «Pleasure Dome» Acid-housens Kalif. Han er dævv for lengst, stakar, men «musikken lever videre», som man sier. DOLLY PARTON «Jolene (Todd Terje Remix)» Glem radbrekkingen The White Stripes sto for; hør på denne én million dollars-remixen. Kan, paradoksalt nok, lastes ned gratis på Soundcloud!

04/2015

el-gitaren og spille med, sommerlig kledd i rosa cargoshorts og en grønn t-skjorte med bilde av en kake og teksten «KEEP CALM YOU’RE ONLY 40». Selv om han tydelig skilte seg ut fra de svartkledde bandmedlemmene, passet han liksom også så godt inn: Han var en av dem, kanskje var han mer enn en av dem, kanskje var kronprins Haakon Magnus selve seigmannen den julidagen i 2013 – fargesprakende og glad med et dårlig utført meme på t-skjorta. Kronprinsen viste både Seigmen og seg selv noe den julikvelden på Skagum. Kanskje kunne man lese mellom gitarstrengene: Som kronprins er verden min scene, gutter. Slipsknuter, rekecabaret og offisielle plikter er jo egentlig ikke det jeg vil, men jeg må spille rollen min, spille med, fordi det er det folk forventer av meg. Men her oppe, på scenen sammen med dere, gutta boys i Seigmen, her kan jeg endelig være meg selv. Den fargerike rockeprinsen. Her kan jeg slutte å spille, og begynne å spelle.

Der har dere det: Mitt beste Seigmen-minne. Hvorfor det betyr noe som helst? Når det nye albumet Enola er såpass forglemmelig som det er, blir antageligvis minnene man allerede har det viktigste. Seigmen gjør nok uansett jobben sin på konsertene utover våren og sommeren, for de som skal dit. For meg slår uansett ingenting den julidagen i 2013. Daniel Ramberg

Kanskje var kronprins Haakon Magnus selve seigmannen den julidagen i 2013.

seg opp et større landskap hvor lyder og sinnsstemninger flyter over i hverandre. «Si meg er det tårer eller er det regn? Er samvittigheten din blitt rein?», synger han på «Såpen», som er et av platas absolutte høydepunkter. Det låter pompøst, nedtonet og grandiost på en og samme tid. Kjært Barn kanaliserer avmakt og lengsel. «Den røde mil» gjør meg plutselig irritert. Det er noe med distansen i stemmen. Tittelen får meg til å tenke på Tom Hanks. Ikke at jeg i utgangspunktet har noe imot Tom Hanks, men dette er hverken tid eller sted. «Det var bensin i håret ditt». Jeg følger ikke tankerekken, og jeg er ikke sikker på om jeg vil være med lenger. «Ro» gjør det heller ikke for meg. De pitchede stemmene i bakgrunnen, den litt rotete synthen, for jovial gitar. Fine trommer, da. På «Dreamland» er vi igjen tilbake til det messende og repetetive. En verdig avslutning. Langstrakte og mørke synth-akkorder. Ifølge Kjært Barn er dette svart popmusikk. Popmusikk med ironisk distanse og uten humor, står det i presseskrivet. Jeg synes det hele virker helt uironisk, og mistenker at det muligens ble skrevet fordi det var en tøff beskrivelse. Ikke la lyset ta oss er et kløktig, tidvis sexy, og vekselvis lettbeint og mørkt album. Det vil forferdelig mye, og det er kanskje det som gjør at prosjektet føles noe uforløst. Kristoffer Jakobsen

Billetter til alle dager i salg!

SARAH WINONA

KENDRICK LAMAR To Pimp A Butterfly Kanskje ikke like umiddelbar som Good Kid, M.A.A.d. city, men herregud som Lamar leverer på To Pimp A Butterfly. BEST COAST «California Nights» Bethany Cosentino fortsetter fortellingen om sine to største lidenskaper – weed og California – og det høres bedre ut enn noen gang. Gleder meg til albumet. SUFJAN STEVENS Carrie & Lowell Så trist, men herregud så vakkert. The age of adz er definitivt over.

Onsdag 12/8

Torsdag 13/8

Mastodon The War On Drugs Belle & Sebastian Sondre Lerche

Florence + The Machine Flying Lotus Ride

Enslaved Caribou Foxygen At The Gates Songhoy Blues Courtney Barnett Years & Years

Father John Misty Tyler, The Creator Sunn O))) Run The Jewels Team Me Silvana Imam Daphni

Fredag 14/8

Lørdag 15/8

Beck Alt-J

Susanne Sundfør Thåstrøm Emilie Nicolas deLillos

Future Islands Lars Vaular Jaga Jazzist Ida Jenshus ILoveMakonnen Taake Hookworms Amenra

Sturgill Simpson Torche Få billette The Julie Ruin til lørdagr Natalie Prass Trondheim Jazzorkester & Kristoﬀer Lo Fat White Family Ibeyi Møster! Bjørn Torske Bendik Pharmakon Benjamin Booker

11.–15. AUGUST

Billettservice.no | 81533133 | oyafestivalen.no

MUSIKK ANMELDELSER

SHLOHMO Dark Red TRUE PANTHER

Piknik med apatien Til å være fra det solfylte California er Henry «Shlohmo» Laufer overraskende melankolsk. På andrealbumet Dark Red har lydbildet blitt mer industrielt. Nesten som om han var fra Detroit og stod igjen i noen forlatte fabrikkruiner, forlatt av statssubsidier, kjæresten, og alle vennene sine. Enda mer enn å være industri-

3 HJERTESLAG Møhlenpris motell Tenk at mellom all masingen min om hvor jævlig bra Hjerteslag er får jeg til og med tid til å høre litt på bandet. Da blir det gjerne til at jeg tenker «Faen, ass! Denne tiden kunne jeg brukt på å snakke om hvor bra Hjerteslag er!!!» Er det rart jeg sliter med «tidsklemma» her jeg sitter, dette spiser seg ganske grundig inn i kalenderen! ALAIEN «Kald som is» Hva om jeg bruker det at Alaien har en ny låt ute som et lite påskudd for å holde et lite foredrag om at du burde høre på den gamle låta «Den slemmeste tøs»? Ikke at «Kald som is» ikke er knall, men … Altså den er KNALL som is, men … «Den slemmeste tøs» er faen meg OFF THE CHAIN! Sett’n på loop! Spill dem fem hundre ganger! (Språktips 2015 q2, btw: «off the chain» gjør en hard retur.) DØDHEIMSGARD «A umbra omega» Apropos retur, ‘a gitt! Dødheimsgard er sykt knalle greier når de spiller JÆVLA fort og roper JÆVLIG høyt. Det gjør de over en lav forbanna sko på «A umbra omega». Kjøp to! Stirr på de fine pyramidene på koveret! Tygg noe Bugg! BRITA WALLEVIK Utav skallet Google «Brita Wallevik utav skallet». Thank me later. Snakkas, tjallabais, klikketiklikk, pling pling, gode greier.

EGIL OLSEN «What happened» Tittelsporet på det nye albumet fra Egil Olsen får desto større dybde om man ser for seg at det er en aldrende Egil «Drillo» Olsen som synger den. Slik jeg hører det kontemplerer vår tidligere landslagstrener over karrieren som fotballspiller, det fysiske og psykiske forfallet i sine eldre dager, vanskeligheten av å være for flat økonomi i en kapitalstyrt verden, og den forvirrende perioden som sjef for Iraks landslag. Takk for alt du ga, Egil. ROBBIE DUPREE «Hot Rod Hearts» Tekstbolken «Two lips touching together / cheek to cheek, sweatshirt to sweater» – i videoen sunget av en jovialt mimikkløs Dupree som ser ut som den fjerde onkelen i «Full House» – er ganske treffende både for ung kjærlighet og soft rock fra tidlig 80-tall, synes jeg.

GRIMES «Realiti» Cue magenta-farget virredansing i nord-amerikansk ørkenlandsskap og blinkende glassbiter gjemt blant gresstustene.

ALAIEN «Kald Som Is» Den aller slemmeste tøsen er tilbake FKA TWIGS «Glass & Patron» Videoen. Låta. Alt med FKA Twigs er som en fuktig drøm. TRIST PIKE «Ingen» har hørt det enigmatiske «hevn rock»-bandet Trist Pike, men «alle» er enige i at de er verdens beste band akkurat nå.

04/2015

i Shlohmos mangefasetterte produksjon som en kameleon. Han synger og laller uforståelig, som om alt han gjør er en grov skisse. På et punkt ser han ut til å ha oppdaget at skissen har blitt til selve kunstverket i all sin røffhet, og lar det være som det er: Upolert og vakkert. På Dark Red er Shlohmo på egenhånd, og han synes å ha viklet seg inn i en uattraktiv perfeksjonisme, avbrutt av bestemte partier i noen låter hvor han lar lydbildet

få et sårt tiltrengt pusterom. Det skjer for eksempel ute i «Relentless», og gjennom hele «Remains». Mer fartsfylte bidrag som «Meet Ur Maker» treffer også en viss nerve. Den forvridde vokalen på «Fading» og «Ditch» luller oss behagelig inn i storbymørket, og gir mersmak. Til tross for de gode hensiktene forblir Dark Red noe man har i periferien av bevisstheten, og man spisser sjelden ørene eller følelsene. Kristoffer Jakobsen

JOSEFIN WINTHER Flowers

viss oppmerksomhet, og var karakteristisk for Winther: Et godt stykke låt, med et sterkt refreng, sunget av en litt ukarismatisk, men likevel interessant, vokalist. En liten seier for låtskriveren Winther, ble seier også for Carl Espen. Bare så synd at det var en fryktelig kjedelig låt, og at den solgte såpass dårlig at den ikke engang kom seg inn på VG-lista. I det hele tatt. Det er kanskje ikke så rart at Winther helst ikke vil være mest kjent som låtskriveren bak «Silent Storm». Det er kanskje stille før stormen, men det kan være desto stillere etter. Godt da at Winther går

tilbake til albumformatet og solo-karrieren.Flowers markerer en merkbar, men ikke overveldende endring fra 2011-albumet Raising Armies, hvor hun gikk vekk fra rocken på debutalbumet Be Proud Or Stay Out Of It (2008) og over i et sartere poplandskap. Denne gangen tar hun enda et steg, men holder karakteristisk nok også litt igjen: Mange av låtene er sparsommelig arrangert, og noen ganger blir tilbakeholdenheten litt for tydelig. På tittelsporet «Flowers» høres det ut som Minor Majority, Hanne Kolstø og Sister Sonny møtes i et fuktig og vårdøsig drivhus, og låta vokser langsomt frem-

over og strekker seg etter etter et refreng som aldri kommer. Noen gode refereng kommer likevel utover på albumet: I «Something» som en nesten umerkelig forlengelse av verset; plantet i et behersket, men distinkt trommebreak i «Take One»; og som et forløsende avbrekk fra det litt ordinære verset i «Last Amends». Det er ikke så rart om Josefin Winther etter hvert slutter å være mest kjent for å være låtskriveren bak en MGP-vinnerlåt, men det skjer nok ikke med Flowers. Fortsatt er det litt for pregløst, og litt for kjedelig. Daniel Ramberg

to be seen», faller det umiddelbart på plass. Crutchfield har kanskje ikke noe ønske om å bli sett, men det er umulig å ikke høre ekstra godt etter når hun åpner munnen. Kun ved et enkelt støyparti, noen enkle gitargrep og forsiktig koring bergtar hun på åpningssporet, og Ivy Tripp slipper ikke taket før de siste tonene fra «Bonfire» toner ut. Crutchfield viser seg nok en gang å være en interessant låtskriver i et univers som får det hverdagslige til å høres observant og fullstendig ærlig ut. Waxahatchee ble kanskje til etter at den verste indiebølgen hadde rast fra seg, men artisten blir en påminner om at det fortsatt går an å leke seg med enkle hjelpemidler, i en musikkhverdag som stadig pøser ut glatte, overarbei-

dete produksjoner. Som på «La Loose», hvor hun lar en lydbank fra et keyboard ta over for ordentlige trommer, eller den lavmælte «Stale By Noon», hvor vokalen kun er støttet av noen enkle akkorder. Her kommer sårbarheten hos artisten frem, og mens stemmen balanserer på en hårfin balanse av vakkert og falskt, lytter man oppmerksomt etter mens hun synger strofer som «I could see it for what it is and stop kidding myself/ We are not that alike». Det er ikke det at hun ikke kan slå fra seg; Crutchfield har tross alt en fortid fra poppunkeband. Den kommer særlig til syne på «Under a Rock», som er en av de låtene som får en til å ville kaste alt man holder på med og bare hoppe rundt i stua. «Poison» følger

tett etter, og minner om at det er godt mulig å sette pris på enkle, fengende rockeriff. «Summer of Love» forteller historien om en romanse, perfekt akkompagnert av akustisk gitar (hvis melodi minner mistenkelig mye om Savoys «Velvet») og hundebjeff. «The summer of love is a photo of us», gjentar Crutchfield, og åpenbarer nok en gang en evne til å male bilder i vakre fortellinger. På litt over to minutter har hun ikke bare tatt oss med til sommeren, men den nevnte sårbarheten har fengslet nok en gang. Slik fortsetter Ivy Tripp stadig å fengsle, og Crutchfield står nok en gang som et eksempel på at det enkle kan være det beste, og at det kan ende med å høres riktig komplisert ut. Sarah Winona Sortland

DANIEL RAMBERG

MXHXN FT. OIAM & FINESS «Gäähda» Gäähda. Gäähda. Gäähda.

MALIN KULSETH

av forvridde metalliske lyder, han har en imponerende lydteknikk. I det hele tatt har han mye gående for seg. Problemet er bare at det er for få av låtene som setter spor. Det kan virke som Shlohmo ønsker å vise frem alle triksene han kan på en gang, men sammenlignet med den uanstrengte genialiteten på førstealbumet Bad Vibes, blir det ikke fullt så imponerende. Shlohmo gjør sjelden minimalisme, og på No More EP gled ovennevnte Jeremih inn

GRO ANITA SCHØNN «Slapp av, Johan, det er lørdag» Har nok havnet litt i skyggen av mer kjente «På Ringerike trenger’u’ukke penger», men er et deep cut fra Innenfra og ut som er verdt noen minutters oppmerksomhet. Starter med nesten samme trommebrekk som Fleetwood Macs «Dreams» og handler tilsynelatende om en fyr som heter Johan som jobber i NSB. Hvis ikke det er nok til å bli solgt, så vet ikke jeg.

FOTO BJØRN MYREZE (LOL)

SVEIN STRØMMEN

ell, har kanskje Shlohmo først og fremst vært instrumentell i tilnærmingen sin til musikk. I samarbeid med andre artister oppstår det ofte en synergi som fanger oppmerksomheten umiddelbart, som for eksempel sammen med den sjarmerende sytepaven Tom Krell (How To Dress Well), eller soveromsfantomet Jeremih. Ved første lytt høres Dark Red ut som en riktig så fin plate. Sjangerblandingen av urban musikk er smakfullt utført. Shlohmo benytter seg

JOSEFIN WINTHER

Hverdagsblomster Det er kanskje ikke så rart at Josefin Winther er mest kjent som låtskriveren bak vinneren av Melodi Grand Prix 2014. Winthers to foregående album gjorde henne ikke til allemannseie, heller ikke deltagelsen som Thorild Sivertsens medhjelper i TV 2s «Det store korslaget» gjorde underverker for karrieren. «Silent Storm» derimot, sunget av familiemedlem og beint-frem-trivelig-fyr Carl Espen Thorbjørnsen, ga en

WAXAHATCHEE Ivy Tripp MERGE RECORDS

Hverdagen fanger Det har vært skranglete siden begynnelsen. I ekte indie-stil spilte den tidligere P.S. Eliotvokalisten Katie Crutchfield inn solodebuten American Weekend (2012) på soverommet under navnet Waxahatchee, og til tross for at oppfølgeren Cerulean Salt (2013) og nå Ivy Tripp har blitt lansert i proffere innpakninger, er det fortsatt noe rått og uferdig i lydbildet til Waxahatchee. Ivy Tripp åpner med et enkelt støyparti, og det fenger umiddelbart. Det er nedpå og kontinuerlig, og når Crutchfields vokal bryter inn med strofen «You see me how I wish I was / but I’m not trying

GENERALSPONSOR

STAVANGER 05.-10. MAI 2015

Månedens beste singel- og EP-slipp Noen artister leverer musikken sin – av det som for noen fremstår som uransakelige grunner – utelukkende på vinyl, med den konsekvens at musikken kan bli borte i mylderet og aldri omtales i dagspressen. Men her på huset kaster vi oss begjærlig over den sorte guggen. Vi elsker selvsagt langspilleren – uansett format – men nå setter vi den til side et lite øyeblikk for å gi rom til hurven av singler og EP-er som kun slippes på vinyl. Dette er månedens beste 12"-slipp:

V/A Soichi Terada Presents: Sounds From The Far East RUSH HOUR (LP)

Du store japaneser! Selv om jeg stort sett gjør en innsats for å ikke være spaltens format stridig, er det enkelte albumutgivelser som fortjener å skinne likevel. Det er nemlig ikke ofte østens dynamiske impulser blir viet spalteplass på vår ignorante side av kloden, men her er altså en knallbra utgivelse med låter straight outta Japan. Produsenten Hunee har kuratert en antologi med materiale fra den legendariske house-produsenten Soichi Terada fra hans Far East Recordings. Låtene stammer fra siste halvdel av nittitallet, og emulerer amerikansk deep-house på brilijant vis (men ser man litt stort på det er vel egentlig elektronisk musikk japansk).

V/A Workshop 21

PALMS TRAX In Gold

WORKSHOP

DEKMANTEL

De utsøkte Workshop-utgivelsene er som regel ettertraktede objekter de aller fleste plateentusiaster drømmer om å ha mellom de trælebefengte fingrene. Med god grunn, ettersom cirka alle utgivelsene er helt off the hook bra. Dermed er det sjeldent utgivelsene rekker å vake lenge i hyllene, og blir ofte revet bort fortere enn du kan taste inn «hardwax» i søkefeltet på Internet Explorer. Den tyske etiketten slapp blant annet Kassem Mosses råflotte album Workshop 19 i fjor, og har nå kommet til nummer 21 i rekken av nuggets. På denne lille mini-EPen med fire spor finner man både trist synth, optimistisk bass og låter som har ventet på å bli utgitt siden 1996. Bra opplegg!

Jay Donaldson (Palms Trax) har navigert seg fra den lille, men behagelige innsjøen sin Lobster Theremin, til internasjonale farvann på den litt større nederlandske etiketten Dekmantel. Og det er jo helt knall for både ham og oss! Donaldson har vært lovet en lysende karriere siden han etablerte Lobster Theremin for et par år tilbake, og har med tiden blitt fast innslag på på både Berlin Community Radio og store scener over hele verden. Og nå lyser det som bare rakker’n, for In Gold verifiserer sannhetsgehalten i spådommene så det holder. Med åpenbare referanser til Chicago og Detroit bør han sikre seg en plass i hjertet til alle – selv de som ennå har til gode å oppdage ham.

KARIMA ANDREA FURUSETH

GEORG OG SARAH RIEDEL med Bjergsted Jazz Ensemble

KARI BREMNES : EMILIE NICOLAS LARS DANIELSSON GROUP : COME SHINE MED GJESTER IBRAHIM ELECTRIC : KARIN KROG OG SCOTT HAMILTON DAVE HOLLAND PRISM : ELLEN ANDREA WANG TRIO SNARKY PUPPY MED STAVANGER SYMFONI ORKESTER BJØRN ALTERHAUG BAND : NILS ØKLAND BAND JIM BEARD BAND : VIDAR SCHANCKE PROSJEKT SIGNIFICANT TIME : JACOB YOUNG GROUP RANDI TYTINGVÅG TRIO : LISA EKDAHL MATHIAS EICK GROUP

Billettbestilling 51 53 70 00 eller billettservice.no 04/2015 51 For mer informasjon se maijazz.no

MUSIKK INTERVJU

Musikken var mye mer dyster og melankolsk før, musikk man kunne snitte pulsårene sine til. Sivas Torbati, kjent som S!vas, er en dansk rapper med iranske røtter. Han var en del av gruppen Perker 4 Life før han debuterte som S!vas med EP-en d.a.u.d.a i 2013. Ukendt Kunstner er en R&B-duo bestående av rapper Hans Philip og produsent Jens Ole McCoy. Deres andre album Forbandet Ungdom ble utgitt i mai 2014. S!vas og Ukendt Kunstner har tidligere gitt ut låten «Stein Bagger», og turnérer for tiden sammen. Nylig var de innom Oslo, blant annet for å spille på NATT&DAGs Bylarm-kveld.

DANSKEBEATEN Den nye danske musikkbølgens gallionsfigurer Sivas og Ukendt Kunstner har endelig nådd Norge. TEKST KRISTOFFER JAKOBSEN FOTO CHRISTIAN TUNGE – HVA KALLER MAN ratchet bitches på norsk? Wahid Zaferan, manager for de danske rapperne i Ukendt Kunstner og Sivas, smiler bredt mens han kjører over Grønland. Utsolgte turnéer i Danmark, dobbeltbookinger, og flystreik i Norwegian har resultert i en biltur til by:Larm for rapperne og deres entourage. Mens jeg leder oss mot Majorstuen spør Hans Philip fra Ukendt Kunstner hva operasangerinnen som lagde en låt med Warren G heter. Sissel Kyrkjebø, svarer jeg. Hans Philip og produsent Jens Ole McCoy ler hjertelig. Jeg er litt usikker på om det er hånlig eller godmodig latter. Noe med den joviale danske tonen deres gjør at jeg heller mot det siste. Sivas sitter stille bakerst i minibussen og ser ut vinduet. Hans myndige autotunerapping om kilovis med hasj gjemt i kjelleren står ikke helt i stil med den milde fremtoningen og de sympatiske øynene. Vi er på vei til et intervju på Radio Nova på Chateau Neuf. I Danmark kan man ofte se Sivas og Ukendt Kunstner på TV for tiden. De skal på turné sammen, de har solgt ut Store Vega i København to kvelder på rad. Arenaen har plass til omtrent 1500 mennesker. HP: Det har gått fort. Jens Ole og jeg spilte sammen sammen for første gang i Lille Vega for tre år siden. Nå som vi spiller sammen med Sivas, selger vi ut Store Vega to kvelder på rad. Sivas: Dere solgte ut Store Vega forrige gang dere spilte der også. HP: Ja, vi hadde greid det uten Sivas også, haha! Sivas og Ukendt Kunstner har holdt på med hver sin greie i lang tid. Hans Philip og Jens Ole begynte å lage grime

04/2015

under navnet Skørmand rundt 2010. Sivas var en del av gruppa Perker 4 Life på midten av 2000-tallet, hvor musikken var betraktelig mer mørk og gateorientert. Det er først på Ukendt Kunstners plate Forbandede Ungdom at de samarbeidet om låta «Stein Bagger», en slags hyllest til en dansk storsvindler som greide å tuske til seg rundt en milliard kroner før han ble arrestert og dømt til syv års ubetinget fengsel. Turnéen Sivas og Ukendt kunstner legger ut på heter også «Stein Bagger». Når man hører Sivas i dag er det mye festing og fokus på å nyte livet. Det er hengekøyer, damer, joints og cognac. Selv om de mørkere sidene av samfunnet og psykens negative irrganger fortsatt er til stede i musikken, virker det som om Sivas har endret sin tilnærming til rapping før og etter låta og EP-en d.a.u.d.a.. Sivas: Da jeg var med i Perker 4 Life var alt annerledes. Vi brukte mye arabisk slang og spilte på det å være utlending i Danmark. I en periode forsøkte jeg å komme vekk fra det å snakke om å være utlending, men med d.a.u.d.a. har jeg på en måte vendt tilbake til det, bare at det kommer mer rett fra hjertet. Vi bruker fortsatt mye slang og uttrykk som gjenspeiler det miljøet vi kommer fra. Musikken var også mer dyster og melankolsk før, musikk man kunne snitte pulsårene sine til. Jeg forsøker å være mer positiv nå, og ikke være bitter. Det er en del av den danske ungdommen å drikke og røyke og hygge seg, det skal også inkorporeres i musikken. Ukendt Kunstner startet på en helt annen måte. Der Sivas visstnok skal ha laget sine første raptekster på en stjålet PC med et mer amerikansk uttrykk, var Jens Ole og Hans Philip mer inspirert av musikalske strømninger fra Storbritannia. Hans Philip: Da vi begynte å lage musikk var det mange folk i København som

spilte inn musikk hjemme og la det ut på YouTube. Noen var gode, og noen var veldig dårlige, så jeg tenkte at dette kan jeg også gjøre. Jeg ringte Jens Ole og spurte om han kunne lage en instrumental, og så … Jens Ole: Og så var det sinnsykt. Hans Philip: Og så var jeg utrolig god, haha! Nei, men vi brukte to måneder på å lage en låt, og så ble den kjempestor. Da vi gikk i butikken for å kjøpe melk en gang, stod det en 16-åring og hvisket: «Der er de». Etter at vi hadde gitt ut noen flere låter sa jeg at jeg ikke gidder å lage musikk mer. Da vi ga ut låta «København», lurte folk på hva som hadde skjedd med oss. Det hørtes ikke ut som noe i nærheten av grime. Det var mer i retning av Drake og Noah «40» Shebib? Er du Danmarks «40», Jens Ole? Jens Ole: Jeg vil ikke si at jeg er den danske «40», men vi liker nok mye av den samme lydbildet. Hans Philip: Jens Ole lager også mange forskjellige type beats, men akkurat i konteksten til den låta kan man kanskje si det. Da vi laget «København» var det også mye Take Care på anlegget. Det er forresten jeg som regisserte videoen. Vi fikk tak i et kamera, en bil og en jente, og så fant vi ut av det. Suksessen til Ukendt Kunstner og Sivas har først nådd den kommersielle musikkindustrien de siste årene. Mens den mer hardbarka fanbasen til Ukendt Kunstner har sverget til deres forrige album Neonlys, har Forbandede Ungdom utvidet kretsen deres. De vant prisen «P3 Talentet» under P3 Guld i 2014 og «Årets danske gruppe» under Danish Music Awards samme år. Sivas har også utvidet fanbasen sin på tross av et noe røffere lydbilde, og vant «Årets danske urbanutgivelse», også under Danish Music Awards 2014. Sivas: d.a.u.d.a. II er ikke like uptempo som den første, men vi tenkte at vi bare hadde lyst til å gjøre hva vi ville, og så endte vi opp med et litt mørkere lydbilde igjen.

Hvem har vært forbildene deres musikalsk? Hans Philip: Jeg hater å si Kanye, men jeg må si det. Men også Kurt Cobain, Elvis og 2pac. For meg handler det mye om popkultur, om ansikter og navn. Madonna! Jeg er kjempestor Madonna-fan. Sivas: Jeg har det på samme måte, det er så mange artister som har inspirert meg. Det med å gjøre ting større, å yte sitt beste. En jeg interesserer meg veldig for er Travi$ Scott. Jeg synes han går ut av boksen. Da Future først kom var det også nytt, det var underlig. Han er en pionér, en av de første med den sounden. Det er mange i Danmark som ønsker å rappe som Sivas og Hans Philip om dagen, og man kan se en oppblomstring av mindre kjente artister som er sultne, som ønsker å skape et navn for seg selv. Gjennomgangstemaet er at de er unge, glade i festing, inspirert av relativ mainstream amerikansk hiphop og at de reklamerer for hverandre på sosiale medier. Sivas: Man bør definitivt følge med på artister som Mellem fingrene, Højer Øye, Gilli. Alle oss av den nyere generasjonen backer hverandre opp. Kanskje mer enn de litt eldre har gjort. Jeg er også litt eldre enn de andre her, og da jeg startet var det mange andre som bidro til å gjøre dansk rap stort. L.O.C., for eksempel. Det var fett å jobbe med ham på d.a.u.d.a. II. Men 100 prosent, det er et veldig godt … om ikke samhold, så hvertfall en forståelse for hverandre som det slett ikke har vært i den eldre generasjonen. I dag er folk mer opptatt av å bygge hverandre opp. Det har begynt å mørkne da vi kjører tilbake igjen mot hotellet. Alle er sultne og utmattede etter å ha sparret i radiostudioet i en time. Jeg gestikulerer mot Frognerparken og spør om de har tid til å se noen turistattraksjoner. Wahid smiler og svarer at det eneste de skal se her er jenter og flasker. Det heter forresten ratchet bitches på norsk også, sier jeg og gliser tilbake. Intervjuet er en del av et lengre intervju på Nova Amor, Radio Nova, 6.3.21015.

Norges stĂ¸rste formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!

FILM ANMELDELSER

STAMMEN Regi: Myroslav Slaboshpytskiy Med: Grigoriy Fesenko, Yana Novikova, Rosa Babiy, Alexander Dsiadevich Uten tegn til liv. Kamera forfølger en ung gutt med koffert opp trappene og inn i bakgården til første skoledag. Det er like greit at han går glipp av lærerne og elevenes livlige vibrering av hendene over hodet – de døves stumme klapping – livet tar slutt her likevel. Totalfravær av humanitet og kjærlighet – dette er døveskolen til regissør Myroslav Slaboshpytskiy. Med et fast grep om nakken bøyes hovedkarakteren med det barnlige fjeset og den upassende muskuløse kroppen inn i rollen som kuet, knekket og hardtslående gjengmedlem. Jobben er enkel. Ryggraden var fraværende fra før av, hjertet slått inn. Uten uoverensstemmelser tar han del i skolens stumpe kriminalitet, voldelige omgangsform, salg av venninnenes velvillige kropper og klanens maktutfoldelse over yngre elever. Han lærer seg å slå de gode som de onde; å

BRØDRE Regi: Aslaug Holm Med: Markus Buvarp Holm, Lukas Buvarp Holm, Tore Buvarp, Aslaug Holm Alt om mine sønner. Brødre oppleves ikke riktig som en ferdig film, men som et pågående prosjekt som forsøker å finne seg selv underveis. Ofte lover dette dårlig for en film, men ikke i dette tilfellet. Mye av gleden i Brødre ligger nettopp i filmens avslappede tempo og retningløse vandring i barndommens fotspor. «Jeg ønsker å finne tilbake til det som er tapt», sier regissør Aslaug Holm i voiceoveren. Veien mot «det tapte» går via hennes to barn, Lukas og Markus, som hun har filmet over en periode på åtte år. Det er naturlig å sammenlikne Brødre med Richard Linklaters Boyhood. De to ideene oppsto uavhengig av hverandre, i overgangen mellom analog og digital film, i årene etter årtusenskiftet. Begge filmene tar tiden til bruk for å fange det som vanskelig lar seg male med sminke eller skrives med ord. Både Linklater og Holm er avhengig av subjektenes evne til å tåle et filmprosjekt som går over lang tid. Dette tydeliggjøres i Brødre når Markus får nok av filmingen, og Holm nærmest må trygle om mer tid. Holm gir publikum en sjelden anledning til å glede seg over barns fortvilede og undrende møte med verden. Brødrenes tunge øyeblikk kan på avstand oppleves som humoristiske – ikke fordi de dummer seg ut, men fordi gjenkjennelsesfaktoren er så svimlende høy. Holm våger å gå nærme, selv når brødrene er frustrerte og sinte. «Hva tenker du på?», spør Holm, idet Lucas stormer

rasende fra fotballbanen. «Hevn», svarer han i fortvilelse. Scenen er rørende og hysterisk morsom på samme tid – slik livet kan være. Mye av Brødre er filmet i hverdagslige omgivelser, men Holm tar oss så nær at det ordinære til tider får spor av det ekstraordinære. Innimellom får vi små tilbakeblikk fra Holms egen oppvekst, illustrert med gamle foto og filmklipp. Her skulle jeg ønske at Holm holdt på filmens kjerne (som utvilsomt er brødrene), selv om sidesporene aldri blir direkte forstyrrende. Brødre klarer seg likevel fint uten en klar, rød tråd. Selv om Holms åpne tematikk til tider hindrer en klar sammenheng mellom sekvensene, får hun til gjengjeld en frihet til å plukke de beste bærene fra busken. Enkelte sekvenser oppleves som små noveller fra livet, fortalt av brødrene selv. Andre har mer snapshot-form, som når Lukas åpner en telefonsamtale med «Hei, det er Lukas. Skal vi bli venner igjen?» Holm sammenligner seg selv med kaptein Ahab i Moby Dick, som er besatt av å fange den hvite hvalen. Sammenlikningen er treffende, for det er noe jegeraktig i hvordan kameraet, lydløst og smidig, følger etter når noe skjer. Holms brennende lidenskap for prosjektet synliggjøres i flere scener, blant annet når Markus ber henne stoppe filmingen; «du har masse materiale», sier han oppgitt. «Men jeg trenger en slutt», svarer Holm. Sekvensen illustrerer hvordan tiden er i ferd med å renne ut. Holms åtte år lange vindu mot «det som er tapt» lukkes gradvis, og åpnes kanskje aldri igjen. Martin Parker Premiere 20. mars

DE NÆRMESTE Regi: Anne Sewitsky Med: Ine Wilmann, Simon Berger, Anneke von der Lippe, Silje Storstein Du skal ikke drive bror. Det er kanskje skildringen av et så tabubelagt tema som incestuøse søskenforhold som først fanger oppmerksomheten, men De nærmeste har mer interessante strenger å spille på enn sjokkeffekt. Charlotte (Wilmann) og halvbroren Henrik (Berger) innleder et seksuelt forhold når de møtes for første gang etter at Henrik flytter til Oslo med samboeren og deres lille pjokk. Med dette forholdet som utgangspunkt, tegner De nærmeste et sterkt karakterportrett av en ensom og retningsløs Charlotte, først og fremst gjennom Ine Wilmanns overbevisende rolletolkning. Fra første scene utviser hun en tilegnet tosidighet, en refleksiv maskering av sitt indre liv. «Jeg er irritert. Du irriterer meg», sier hun til terapeuten sin med et smil.

ikke stille spørsmål og å kjøpe venninnenes tjenester selv. Stammen er hermetisk ondskap: bare korrupsjon, bare moralsk ansvarsfraskrivelse, bare dehumanisering – det er vodka blandet i alt. Den er komplett klaustrofobisk, ikke på grunn av manglende undertitler og lydlig tale, men fordi vi ikke får lov til å tro på noen eller noe. Det åpnes ikke opp for medfølelse med hovedrollen; med de unge jentene som tas bakfra mot trailer-frontruta med spritsmil på leppene, eller guttene som uanfektet tukter dem. Fremtiden er enkelt og greit fjernet. Kompromissløsheten er i overkant, men også streng

og stringent nok til å ikke virke sjokkartet for sjokkets skyld. Hele tiden følger kamera etter med myke skritt og lange, renskårne tagninger. Skolens skitten-forfalne palett dirrer uhellsvangert, og ungdommenes tause og brutale språk gjaller over lerretet i fraværet av annen lyd enn joggesko mot linoleum; dører som åpnes og lukkes. Kanskje er Stammen behovet for å fortelle at ondskapens reneste kjerne er ansiktsløs og uten helter; uten filmpsykopater med også-karismatiske fakter og uten egentlig-gode ungdommer med foreldre å skylde på. Ondskap projisert som en

komplett samfunnsmulighet om samfunnet er isolert nok og korrupsjonen altomfattende; totalforfall uten tragediens menneskelige flertydighet og idé om håp og endring. Stammen er også en fortelling filmet og fortalt av en ukrainsk regissør fra Ukraina – eller fra ett Ukraina – eller et frempek til det verste ved det. En betimelig antireklame for et land med en invasjonskrig like virkelig og grim som den oppleves skremmende gammelmodig. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg like grunnleggende nedbrutt etter en film. Ragnhild Brochmann Premiere 10. april

Charlottes problematiske behov for nærhet fremstår troverdig gjennom en samtidig kontaktsøkende og distanserende væremåte. Fremfor å vise det frem, forteller filmen gjennom dialogen om det trøblete mor-datter-forholdet og oppvekstvilkårene som ligger til grunn. Charlotte blir av den grunn vanskeligere å relatere til enn ønskelig. Dette skyldes også at andre aspekter av forhistorien, som hennes relasjon til faren, forblir underfortalt. Det tar allikevel lite vekk fra karakterskildringen, og det holder for å naturliggjøre Charlottes oppførsel. Når forholdet med Henrik innledes, fremstår det forståelig fra hennes perspektiv. At Henriks motivasjoner forblir uklare, bidrar til å opprettholde en spenning de to karakterene imellom. Det er til De nærmestes fordel at filmen ikke henfaller til en sensasjonspreget skildring, men beholder sitt fokus på å tegne et komplekst psykologisk portrett. Charlotte fremstår troverdig og

fascinerende i sin uortodokse rådvillhet. De forvirrede, selvdestruktive avgjørelsene et dyptgående behov for nærhet kan føre til skildres som naturlig og selvsagt menneskelighet. Når De nærmeste ikke inviterer til den sterkeste innlevelsen, skyldes det et i overkant trygt og konvensjonelt filmspråk. Lite skjer uten at det fremstår påfallende stilistisk og narrativt kalkulert. Musik-

ken er fin, men uinspirert. Overraskelsene uteblir, og uten dem uteblir også publikumsopplevelsen som tvinger en til å forholde seg til det en ser. På tross av sine mange kvaliteter, hindrer dette De nærmeste fra å løfte seg til å være noe mer betydelig enn bare god. Det er synd, for potensialet er tydelig, og filmen oppfyller det nesten. Trond Gausdal Premiere 27. mars

THE LOOK OF SILENCE Regi: Joshua Oppenheimer Med: Adi Rukun Ille etter stormen. Et sted i The Look of Silence sitter Adi hjemme hos en far og hans datter. Faren var delaktig i drapene på blant annet Adis bror, og forteller om hvordan han drakk ofrenes blod for ikke å bli gal. Hans erindring er like vanskelig å forholde seg til som resten av denne dokumentarfilmen – dog noe enklere hvis man har sett forgjengeren The Act of Killing. Regissør Joshua Oppenheimer fortsetter sin ferd inn i Indonesias mørke historie. The Act of Killing dreide seg rundt personer tilknyttet dødsskvadronene som kidnappet og drepte minst én million mennesker på 60-tallet, mens

The Look of Silence i hovedsak følger en mann og hans familie – ofre for de forferdelige utrenskningene av påståtte kommunister. Det er mordet på Adi Rukuns bror som gås nærmere etter i sømmene, og den nevnte scenen der Adi konfronterer en mann og hans datter er et av filmens sterkeste øyeblikk. Gjennom det klaustrofobiske møtet der kameraet følger samtalen mellom de tre, får vi se hvordan et menneske (datteren) må forholde seg til to ulike virkelighetsforståelser som kolliderer med et imploderende brak. Hun gripes og forferdes av Adis fortelling, samtidig som hun har et behov for å forsvare – eller kanskje snarere unnskylde – faren. Hun reagerer instiktivt med skam og sjokk på Adis

versjon, og i denne ukamuflerte reaksjonen øynes et håp i den mørke menneskenaturen. I The Act of Killing fikk vi se hvordan det gode blant menneskene ble brutt ned gjennom et manipulerende militærdiktatur. The Look of Silence er like vond, men det gjør samtidig godt å se hvordan Adi og hans familie har beholdt kjærligheten overfor hverandre, og ikke minst å se en form for tilgivelse i sorgen. Stillhet og talende blikk preger store deler av dokumentaren, som i sitt iboende, pågående vesen blir et middel for nettopp å bryte den store stillheten. Til tross for det nedtonede uttrykket er The Look of Silence en av årets så langt mest voldsomme filmer. Sveinung Wålengen Kommer ikke på kino

04/2015

Sølfastøya, Drammen 5. — 6. juni

FAST & FURIOUS 7 Regi: James Wan Med: Vin Diesel, Paul Walker, Dwayne Johnson, Tyrese Gibson, Jason Statham, Michelle Rodriguez Pauls saga holder ikke Wan. Serien som startet med The Fast and the Furious (2001) har blitt en go-to-franchise for den action-sultne. Seriens triks er dens høye hastighet, som ikke tillater publikum å gruble for lenge over troverdigheten i sekvensene. Enten godtar du illusjonen og blir med videre, eller så hopper du av i fart og kjeder deg i to timer. Bilsekvensene serveres med solfylte strender og halvnakne damer. Cheesy? Ja, men det er dette du betaler for.

Fast-formelen fungerte i seriens to siste installasjoner, men i Furious 7 har den den kreative motoren gått tom for drivstoff. Regissør James Wan har overtatt girspaken etter Justin Lin. Wan er kjent for uhyggelige grøssere som Saw og Insidious, noe som ga undertegnede et håp om en vending i franchisen. Furious 7 følger derimot i forgjengernes hjulspor. Filmens motorvei-ryttere leverer forutsigbare stunts i lange, repeterende actionsekvenser. Høy fart mister etter hvert effekten når farten er konstant. Furious 7 har enkelte inspirerte actionøyeblikk, blant annet en fluktsekvens i Abu Dhabis skyskrapere, som bevarer den kreative action-ånden fra Fast and Furious Five. Filmen

har også viet plass til Tony Jaa fra Ong-bak-filmene, som utøver sin dødelige akrobatikk og skaper et underholdende heltskurk forhold med Paul Walker. Ellers virker Wan lite interessert i å tilføre serien noe nytt. Hullene etter Walker – som døde halvveis i innspillingen – er fylt med stand-ins fra brødrene hans og klipp fra tidligere filmer. Han leverer rollen i god Walker-ånd, med sjarmerende overspilling og et lekent, gutteaktig forhold til karakteren sin. Walker senket aldri kvaliteten på en film, noe han heller ikke gjør denne gangen. Ved siden av Dwayne Johnson, Ludacris og Vin Diesel, fremstår han som filmens mest jordnære helt. Martin Parker Premiere 1. april

Katzenjammer Black Debbath Spidergawd Siri Nilsen Casa Murilo Yuma Sun Brett Newski Exploding Head Syndrome Dingus Mudqueen Se wch.no og «Working Class Hero-festivalen 2015» på Facebook for program og flere artistslipp

IT FOLLOWS Regi: David Robert Mitchell Med: Linda Boston, Heather Fairbanks, Aldante Foster Sexempel til etterfølgelse. En tenåringsjente stormer ut av døren, setter seg i bilen og kjører vekk fra dette ubegripelige «noe» som jager henne. Jenta forsøker å overtale de onde kreftene til å spare henne, men det vises ingen nåde. I neste innstilling ligger jenta død. Det ene beinet hennes er brutalt knekt fra knehasene mot magen, slik at låret og leggen danner en rett vinkel. Bølgene slikker land i bakgrunnen, og den tussmørke natten har blitt til dag. Anslaget antyder en tradisjonell slasher, men It Follows har mer til felles med Wes Cravens snedige drømmerier i A Nightmare on Elm Street, enn Michael Myers og andre maskekledde buksprettere. En tilsynelatende uskyldig date kulminerer med at Jay (Maika Monroe) har sex i baksetet på en bil, hvorpå hun blir smittet av en fryktelig forbannelse. Denne innebærer at hun

forfølges av skikkelser som kan mishandle eller drepe henne og andre som befinner seg i nærheten. Skrømtene kan fremstå marerittaktige, eller bare opptre som vanlige fremmede – til og med venner og kjente – og på den måten kan Jay aldri vite når hun har noen i hælene. David Robert Mitchell anvender det brede Cinemascope-formatet på en snedig måte i It Follows, og sørger for å skjerme oss for all unødvendig informasjon som potensielt kan lette på trykket. Bildekomposisjonene, kamerabevegelsene, bruken av soft focus og koloritten, er tydelige nikk til slashersjangerens storhetstid på sytti- og åttitallet, båret frem av nevnte Carpenter og Craven, samt Dario Argento. Dessuten kan ideen om forbannelsen som en seksuelt overførbar sykdom knyttes opp mot bølgen av AIDS-metaforer i sykdommens «storhetstid», i alt fra den erotiske thrilleren Farlig begjær til David Cronenbergs The Fly og Abel Ferraras vampyrfilm The Addiction.

Et tykt lag med typiske «Carpenter-synther» på lydsporet forsterker pastisj-følelsen, men etter flere gjennomsyn blir det tydelig at fanboyen Mitchell skriver sine kjærlighetsdikt for å skape en disiplinerende ramme. Ved å bevege seg vekk fra det kaotiske formspråket og de overforklarende manuskriptene som skjemmer mye av dagens generiske horror, gjenoppdager han suburbiaslasherens evne til å skape uro hos tilskueren – uten å bade i blod og umotiverte massedrap. It Follows utspiller seg i en kontemporær og gjenkjennelig setting, og preges av indiefilmens karakteristiske mumblecore – en avslappet spillestil som lar oss komme tett på rollefigurene. Ved å dyrke klassisk horror og samtidig interessere seg for hvordan levende mennesker opplever genuin skrekk, befester Mitchell sin posisjon som et av de mest lovende navnene i amerikansk indiefilm, via en sjanger som kan spenne bein på de fleste. Lars Ole Kristiansen Premiere 17. april

Følg oss også på wchfestivalen

workingclassherofestival

Working Class Kids Lørdag 6. juni kl. 11.00 Meg og Kammeraten min Yoga Kidz Bare Egil og Aslags Superpopulære Barneshow

04/2015

FILM KOMMENTAR

Én feil i rollebesetningen, og God Help the Girl ville klappet sammen som en billig strandstol.

SØT MUSIKK Belle & Sebastians Stuart Murdoch regidebuterer med musikalen God Help the Girl, et forbilledlig eksempel på hvilket pusterom som oppstår når filmer er helt uavhengige.

TEKST LARS OLE KRISTIANSEN SKOTSKE BELLE & SEBASTIAN var selve definisjonen på sussenusselig indie under nittitallet, en stil som ble strikket med jordfarget garn for å varme alle som befinner seg litt «på siden». Løvemat for ironikere? Kanskje, men i den stadig mer omfangsrike og detaljorienterte nytelseskulturen som preger middelklasse-Norge, er kombinasjoner av genuin sanselighet og nevrotisk sentimentalitet kortreist hverdagskost. Med musikalen God Help the Girl gjør Belle & Sebastians vokalist og tekstforfatter Stuart Murdoch en uventet regidebut – uten å forlate komfortsonen. Emily Browning fremfører brorparten av låtene, men melodiene og sjargongen ligger tett opp mot Murdochs tidligere arbeider. På sitt tammeste ligner God Help the Girl en jukeboks med tøysete musikkvideoer; på sitt beste er det et musserende overskuddsprosjekt, preget av ung, rastløs energi. Eve (Browning) lever for musikk, men har ingen å dele lidenskapen med. Hun er innlagt på institusjon for å få bukt med sine spiseforstyrrelser, og skjermes for impulser utenfra. Under en hemmelig tur på byen, blir Eve kjent med den

04/2015

aspirerende singer-songwriteren James (Olly Alexander). Sammen med James’ venninne og elev, overklassejenta Cassie (Hannah Murray), starter de et band. Vennskapet og arbeidet med musikken blir et veiskille for de tre medlemmene, som alle sliter med å finne sin plass i det nyoppstartede voksenlivet. ÉN FEIL I ROLLEBESETNINGEN, og God Help the Girl ville klappet sammen som en billig strandstol. Lykkeligvis har Murdoch funnet et trekløver som kan bære filmen. Emily Browning har et uanstrengt blikkfang, og imponerer med Goldfrappaktig vokal – slik hun også gjorde i Sucker Punch (Zack Snyder, 2011) og Plush (Catherine Hardwicke, 2013). Rent visuelt minner Olly Alexander om en ung Martin Gore i rollen som James; en feminisert hipsterfant på to tynne ben, nevrotisk og tvilende til det meste, på evig jakt etter anerkjennelse for sine tanker om kunsten og livet («I’ve got the constitution of an abandoned rabbit»). Murdoch kunne med hell gitt rollefiguren flere nyanser, men innenfor karikaturens tykke omriss, bidrar Alexanders tolkning med ekte farger og følelser. Hannah Murray (kjent som skrælingjenta i Game of Thrones) er bedårende

som Cassie; mimikken i det merkelig proporsjonerte ansiktet hennes er alene nok til å fange tilskuerens interesse. KAMERAET FLØRTER ustanselig med de tre skuespillerne, som responderer generøst. I det hele tatt får man inntrykk av at alle involverte har fått muligheter til å improvisere og forme resultatet underveis. Kollektivfølelsen vekker assosiasjoner til den franske nybølgen; Murdochs konvensjonelle filmspråk minner lite om Cahiers du cinéma-folkets eksperimentelle tilnærming til mediet, men Kickstarterfinansierte God Help the Girl virker akkurat like fri som Skyt på pianisten (Truffaut, 1960) eller Masculin Féminin (Godard, 1966). Den må ikke leve opp til noe, og er bare en film fordi den har lyst. God Help the Girl synger, danser og kler seg i frikete klær, av og til retningsløst, men med oppfinnsomhet og godt humør. Innimellom alle sangnumrene – der rollefigurene bryter den fjerde veggen og henvender seg direkte til oss med teatralske fakter – etterstreber Murdoch et lavmælt, autentisk toneleie. Kameraet slentrer etter rollefigurene, som utfordrer hverandre med betraktninger om hva musikk kan eller bør være, diskuterer potensielle bandnavn eller

utviser harmløs forakt for vanlige menneskers væremåte («I don’t mind people, I just can’t stand collective idiocy.») Den kunstneriske prosessen vies lite oppmerksomhet. Der filmer som Tjenare kungen (Ulf Malmros, 2005) og Vi är bäst! (Lukas Moodysson, 2013) spiller på at bandmedlemmenes vilje er større enn talentet, og anvender dette som en kilde til intriger og humor, fremstiller Murdoch Eve & Co som mer eller mindre autodidakte. I God Help the Girl er musikken en identitetsskapende møteplass for alle som savner tilhørighet – ikke en brutal konkurransearena. Glasgow fikk seg en skikkelig trøkk med Jonathan Glazers Under the Skin (2013). Her bades turistbyen i vakkert sollys; God Help the Girl er skutt på kornete 16mm, som for å imøtekomme rollefigurenes retroorienterte smakspreferanser. Den overtydelige patinaen speiler både Murdochs innlevelse og tidvis ironiske skråblikk. Visst kan sukkerinnholdet virke kvalmende, men takket være musikalsjangerens distanserende effekt, unngår God Help the Girl å bli påtatt inderlig. Den «akustiske» romantikken skildres som en forbipasserende tilstand, en forestilling. STUART MURDOCHS REGIDEBUT er et forbilledlig eksempel på hvilket pusterom som oppstår når filmer er helt uavhengige. Nye finansieringsstrategier og forvirrende parametere for måloppnåelse preger en stadig mer kommersiell filmindustri, også her hjemme. I så måte kan God Help the Girl være til inspirasjon.

KORT KRITIKK

RUN ALL NIGHT Regi: Jaume Collet-Serra Tro på Neeson! En ærlig tobarnsfar havner på feil sted til feil tid, får politistyrken og New Yorks underverden på nakken og må redde livet til sin sønn. Skuespillerne er nyanserte samtidig som de leverer replikker som «never seen a woman swallow 12 inches like she does.» med overbevisning. Vakre fugleperspektiver av nattlig gateaktivitet samler karakterene. Siren Løkaas Premiere 1. Mai

CITIZENFOUR Regi: Laura Poitras Som de ser deg. Omstendighetene rundt Snowdens avsløringer oppsummeres nøkternt og saklig. Citizenfour er først og fremst et viktig journalistisk dokument, og innholdet bærer filmen, men dette er likevel bunnsolid håndverk. Citizenfour kan være tung og tørr, men er samtidig et gripende varslerportrett og en skremmende 1984-visjon av informasjonssamfunnet. Bør sees! Atli Bjarnason Premiere 17. april

EX MACHINA Regi: Alex Garland Ugunstig intelligens. Det er mange spennende problemstillinger rundt utvikling av kunstig intelligens. Ex Machina pirker i overflaten på dem og holder utfordrende behandling av egne temaer på armlengdes avstand. Hul populærvitenskap bærer ingen film. Når karakterene også er uten troverdighet, sletter filmen seg fra minnet raskere enn du kan si «Siri, be sentient». Trond Gausdal Premiere 10. april

BALLETTGUTTENE Regi: Kenneth Elvebakk Vanesjøen. Tre ungdommer hvis liv styres av dedikasjon til ballett er et spennende utgangspunkt for en dokumentar. Visuelt og lydmessig fungerer filmen bra (med de vanlige panoreringsbildene av Oslo sentrum og Barcode), men dramatiske høydepunkter begrenser seg til skolevalg og videre satsing på dansen. Filmen føyer seg inn i rekken av litt for konvensjonelle TV-dokumentarer. Jon Sæter Premiere 17. april

JORDENS SALT Regi: Wim Wenders, Juliano R. Salgado En Wenders i nøden. Bildene til Salgado får du aldri usett – en brasiliansk gullmine; en elefant i fullt firsprang; en far bærende på sitt døde barn i Rwanda. Alltid med respekt for motivet og ønske om å vise virkeligheten som den er. Wenders klarer på stilfullt vis å gjøre dette interessant for lerretet. Jordens salt er et suggererende innblikk i fotografiets vakre brutalitet. Jon Sæter Premiere 24. april

GET HARD Regi: Etan Cohen For svarte! Rikingen James blir dømt til ti års fengsel. Da ber han sin eneste svarte bekjente om å gjøre ham hard for fengsel. Darnell (Kevin Hart) er sjarmerende og overbevisende, men James (Will Ferrell) er bare tidvis morsom, og utelukkende på en ynkelig og fysisk måte. Historien hviler på umorsomme stereotypier om fengselsvoldtekter, homofobi, maskulinitet og rasisme. Siren Løkaas Premiere 17. April

MIN NYE VENNINNE Regi: François Ozon Parykk og napp. Da venninnen Laura dør, kommer Claire nærmere enkemannen David, som liker å kle seg som sin avdøde kone. Nok en humreverdig film fra Ozon, som med fotograf Pascal Marti leverer elegante bilder som styrker en lettbeint historie om død, vennskap og fetisjisme. Crossdresser-hemmeligheten med dertilhørende tematikk formidles på en delikat og tidvis tankevekkende måte. Sveinung Wålengen Premiere 24. april

SELMA Regi: Ava DuVernay Kong King. Du vet hva du får med Selma. Martin Luther King jr. og borgerrettsbevegelsens protestmarsj for stemmerettigheter – og «Bloody Sunday»s voldsutøvelse – er i lys av justisdepartementets nylig publiserte Ferguson-rapport like relevant i dag som for femti år siden. DuVernay leverer et produkt av en bred, pågående samtid så vel som en engasjerende historietime. Trond Gausdal Premiere 20. mars

A MOST VIOLENT YEAR Regi: J. C. Chandor Tomme tønner. I 1981 forsøker oljeleverandør A. Morales å holde samvittigheten ren på vei mot å kjøpe opp en lukrativ tomt. Vanskeligere enn forventet. Oljetankerne blir ranet daglig, og kona, lastebilsjåføren og distriktsadvokaten er alle for sterke/svake til å spille rent. Gudfarens mindre dramatiske avlegger, pent motorisert av ubehaget ved alt som kanskje skjer. Ragnhild Brochmann Premiere 10. april

04/2015

FILM INTERVJU

I en film hvor tegnspråk utgjør all dialog, har langtrukne scener med høyspent sex og vold skapt reaksjoner. Men skal vi tro regissøren av Stammen, er sjokkelementene bare målløse – ikke meningsløse. TEKST SVEINUNG WÅLENGEN FOTO CHARLES MORIARTY – JEG TROR MAN kan få et feilaktig inntrykk av voldsnivået i filmen. Prosentvis er det mye mindre vold i Stammen enn i mange store blockbustere. Og mindre enn i enkelte Chaplinkomedier. Myroslav Slaboshpytskiy vil gjerne forsvare voldsbruken i sin spillefilmdebut Stammen (The Tribe). Filmen sjokkerte og imponerte kritikerne under fjorårets Cannes-festival, og vant hovedprisen i kritikeruke-programmet. Med utgangspunkt i én ny elev følger Stammen en gruppe ungdommer på en døveskole i Kiev. Hverdagen deres skildres på en naturalistisk og tidvis svært brutal måte. Stammen handler om utfordringen i å måtte tilpasse seg et beinhardt miljø, der man må gjøre det som trengs for å overleve. – Volden i filmen min er ikke i en karnevalsform, slik den fremstår i massekulturen – i Stammen ser volden realistisk ut. Virkelig vold er ikke underholdende, den er kvalmende. Derfor husker man de voldelige scenene i filmen. Når jeg ser tilbake på mine egne skoleår, særlig de siste, husker jeg at tanker om sex og det å kjempe for sin plass, utgjorde nitti prosent av det å være tenåring. Derfor opplever jeg volds- og sexscenene som naturlige elementer i Stammens historie. Hvis handlingen utspilte seg i et hjem for eldre, hadde det hadde vært noe annet, sier Slaboshpytskiy.

04/2015

DEN UKRAINSKE REGISSØREN forteller at filmteamet skjøt store deler av Stammen i det revolusjonære Kiev. Nærmere 200 000 mennesker demonstrerte i sentrum og på Uavhengighetsplassen Maidan fra slutten av 2013, etter at president Viktor Janukovitsj hadde avslått en samarbeidsavtale med EU og fornyet kontrakten med Russland. Enkelte dager måtte Slaboshpytskiy innse at det var umulig å filme i Kiev, fordi deler av byen var blokkert av politiet. – Jeg vet ikke om det finnes noen direkte refleksjon av det revolusjonære opprøret i Stammen. Manuset ble skrevet allerede i 2011, og da var det jo ingen som kunne forutse hva som skulle skje på Maidan-plassen, eller at Russland skulle invadere Ukraina. Men Stammen er, til en viss grad, en metafor for hvordan den ukrainske staten er bygget opp, i alle fall det førrevolusjonære Ukraina. Jeg har sett at enkelte kritikere leser filmen som en form for «revolusjonær hymne». DET MEST BEMERKELSESVERDIGE i Stammen er likevel hverken volden eller den mulige samfunnskommentaren, som utspiller seg i slitte og falleferdige omgivelser. Det er ensemblet med rollefigurer som oppleves som mest unikt, utelukkende gestaltet av døve. Slaboshpytskiy forklarer at sedvanlige kvalifikasjoner var uvesentlige i jakten på skuespillere, siden dialogen skulle foregå på tegnspråk. – Jeg trengte mennesker som kunne snakke på tegnspråk uten aksent – det skulle ikke bli som i Hollywood, der koreanere spiller koreanere, franskmenn

MYROSLAV SLABOSHPYTSKIY • Født i Kiev, Ukraina, 17. oktober 1974 • Filmregissør, tidligere journalist og manusforfatter for TV • Har skrevet og regissert en rekke kortfilmer, deriblant Diagnosis (2009) og Deafness (2010), som begge ble nominert til Gullbjørn under Berlinalen • Vant hovedprisen under Kritikeruken i Cannes i 2014 for sin første langfilm Stammen

spiller franskmenn, og så videre. Tanken på å lære «vanlige» skuespillere tegnspråk var utelukket fra begynnelsen av. Alle som er døve har sin egen, unike måte å snakke på. Det henger sammen med det individuelt fysiske: kroppslig mobilitet, temperament og plastisitet. CASTING-PROSESSEN varte i et år, med over tre hundre mennesker på audition. Filmteamet søkte blant annet etter skuespillere via sosiale medier – ifølge Slaboshpytskiy er døve mennesker blant de mest aktive brukerne av slike kanaler. Hvis han kom over en karismatisk person som

ikke egentlig kunne fylle en plass i manus, inviterte han personen til prøvefilming likevel. Etter dette avgjorde han om den potensielle skuespilleren var verdt å endre manuskriptet for. – Å lage en film som kan bli forstått over hele verden, uten å bruke oversettelser og undertekster, var en stor utfordring. Det var et spennende kunstnerisk valg å ta, filmspråklig sett; det ble som en miks av film, ballett og pantomime. Jeg ville skape en film som kunne bli forstått uten et eneste talespråklig ord – en moderne stumfilm. Han understreker at han ikke ville lage en stilisert imitasjon av stumfilm – slik som The Artist (2011) – selv om han kaller den «en strålende film på sine premisser». – Med «moderne stumfilm» mener jeg heller ikke europeisk, «eksistensialistisk» film, der heltene er tause halve filmen. Skuespillerne var jo ikke stille i stumfilmene, de kommuniserte aktivt med mimikk og kroppsspråk. De kunne formidle følelser uten en eneste tekstlinje! Døve mennesker er unike i så henseende, ved at de kommuniserer ikke bare ved hjelp av gester, men med hele kroppen. Stammen har norsk kinopremiere 10. april.

Jeg ville skape en film som kunne bli forstått uten et eneste talespråklig ord – en moderne stumfilm.

STA TRAVEL

– Verdens største reisebyrå for ungdom og studenter SABBATSÅR

FRIVILLIGHETSARBEID

STUDERE I UTLANDET

SPRÅKKURS

JORDEN RUNDT REISE

DANNELSESREISE

FRIVILLIGHETSARBEID

Språkkurs i Spansk, Thai, Japansk, Russisk, Hindi portugisisk eller koreansk.

Spennende prosjekt over hele verden.

2 ukers basiskurs i India inkl. opphold 8.700 kr

14 dager i Argentina inkl. fly og opphold fra 15.170 kr

HELE OG HALVE JORDEN RUNDT FLYREISER

OPPLEVELSESTUR - INDOCHINA DISCOVERY

Hos STA Travel tilbyr vi utrolig mange superkule halve og hele jorden rundt flyreiser. Nedenfor kan du se to av våre mest populære.

Thailand, Cambodia, Vietnam og Laos Reis sammen med andre unge fra hele verden. Underveis møter dere lekre strender, spennende storbyer, mange kulturelle oppleveleser, vennlig befolkning og en helt utrolig natur. Opplevelsesturen inkluderer: Fly T/R Oslo. Transfer fra Bangkok flyplass. 30 dagers opplevelsestur gjennom Thailand, Kambodsja, Vietnam og Laos. Alle overnattinger. Transport. Lokal Engelsktalende guide. Enkelte måltider og utflukter. Internasjonalt ungdomskort. Avgang: nesten daglig Varighet: 31 dager – reisen kan forlenges

Fra 22.995 kr

SPRÅKKURS

THE BEST OF THE BEST

THE CLASSIC Thailand, Malaysia, Singapore, Australia, New Zealand og USA.

Oslo, Kenya, Tanzania, Mozambique, Sør Afrika, Forente arabiske emirater, Thailand, Filippinene, Australia og Japan.

Fra 17.500 kr

Fra 19.55O kr

post@statravel.no

23 31 61 00

www.statravel.no

F RO M T H E D I R E C TO R O F ’THE LORD OF THE RINGS’ TRILOGY

På Blu-ray 3D , Blu-ray , DVD og digitalt fra 20. april! TM

OGSÅ TILGJENGELIG

THE HOBBIT

THE MOTION PICTURE

TRILOGY

NEW LINE CINEMA AND METRO-GOLDWYN-MAYER PICTURES PRESENT A WINGNUT FILMS PRODUCTION “THE HOBBIT: THE BATTLE OF THE FIVE ARMIES” IAN MCKELLEN MARTIN FREEMAN RICHARD ARMITAGE EVANGELINE LILLY LEE PACE LUKE EVANS BENEDICT CUMBERBATCH KEN STOTT JAMES NESBITT WITH CATE BLANCHETT IAN HOLM CHRISTOPHER LEE HUGO WEAVING AND ORLANDO BLOOM AS ‘LEGOLAS’ MUSIC COARMOUR, WEAPONS, CREATURES VISUAL EFFECTS AND SENIOR VISUAL EDITED PRODUCTION BY HOWARD SHORE PRODUCERS PHILIPPA BOYENS EILEEN MORAN AND SPECIAL MAKEUP BY WETA WORKSHOP LTD. ANIMATION BY WETA DIGITAL LTD. EFFECTS SUPERVISOR JOE LETTERI BY JABEZ OLSSEN DESIGNER DAN HENNAH DIRECTOR OF EXECUTIVE PRODUCED PHOTOGRAPHY ANDREW LESNIE, ACS, ASC PRODUCERS ALAN HORN TOBY EMMERICH KEN KAMINS CAROLYN BLACKWOOD BY CAROLYNNE CUNNINGHAM ZANE WEINER FRAN WALSH PETER JACKSON BASED ON SCREENPLAY DIRECTED THE NOVEL BY J.R.R. TOLKIEN BY FRAN WALSH & PHILIPPA BOYENS & PETER JACKSON & GUILLERMO DEL TORO BY PETER JACKSON THEHOBBIT.NET warnervideo.com

ENGLISH

Soundtrack Album on Decca

SDH

Bonus Material / Trailer May Not Be SDH.

THE HOBBIT: THE BATTLE OF THE FIVE ARMIES and THE HOBBIT, names of the characters, items, events and places therein, are trademarks of The Saul Zaentz Company d/b/a Middle-earth Enterprises under license to New Line Productions, Inc. © 2015 Warner Bros. Entertainment Inc. All rights reserved.

TV KOMMENTAR

Fra Broad City. Foto: Comedy Central v/ Ali Goldstein

NORGES SERIERESTER Hver dag norske TV-kanaler velger repriser av Fresh Prince fremfor Broad City er en dag norske TV-kanaler gjør jobben sin feil. TEKST AKSEL KIELLAND TV 2s LANSERING av en egen humorkanal var en gyllen anledning til å endre komediesjangerens status i Norge. Med offensive budsjetter og kvalitetsbevisst programmering kunne man ha bidratt til å gjøre TV-humor til noe folk brydde seg om og diskuterte på samme måte som den mye omtalte TVdramatikken som de siste årene har hjemsøkt vårt land. Om man lyktes med dette, kunne man på sikt også inspirert norske TV-kanaler til å heve ambisjonsnivået for egne humorprogrammer. Slik gikk det som kjent ikke. Kanalens største bidrag til den norske TV-offentligheten viste seg å være The Tonight Show, og selv om både South Park og Fresh Prince i Bel-Air er gode situasjonskomedier, er det åpenbart at TV 2 ikke har satset på den typen TV-humor som folk aktivt oppsøker, men på programmer man utvikler liggesår og dype, arbeidsledighetsrelaterte depresjoner foran.

SERIENE TV 2 Humor har kjøpt inn, har det til felles at de har nådd den magiske grensa på hundre programmer, som innebærer at de kan selges i syndication, hvilket betyr at TV-kanaler i og utenfor USA kan sende dem i reprise til krampa tar dem – hvilket de også gjør. Det er 60

04/2015

ingenting galt med denne måten å se eller kringkaste situasjonskomedier – mitt eget forhold til TV-humor er grunnlagt på å ha sett Fresh Prince og Martin på denne måten – men det innebærer at programmene endrer karakter. Når et TV-program går fra å være noe man benker seg foran en gitt ukedag – eller skynder seg å laste ned – til å bli noe som bare er der når man skrur på TVen, ender det uunngåelig opp som tidtrøyte og kulturell bakgrunnsstøy. Det går fra å være noe man aktivt følger med på til å bli noe man tar for gitt, og selv om denne måten å se TV på naturligvis har sin funksjon, er det vanskelig å mønstre noen større entusiasme for en kanal som først og fremst tilbyr taktfaste repriser av programmer målgruppen allerede har sett. Uansett hvor glad man måtte være i Jimmy Fallon – eller David Letterman, Jon Stewart eller Conan O’Brien – kommer man heller ikke unna det faktum at hele den amerikanske late night-tradisjonen er bygget på det samme pålitelige allestedsnærværet som kjennetegner reprisevisninger av Seinfeld: Uansett hvor morsomme, intelligente og håndverksmessig beundringsverdige disse programmene måtte være, er deres fremste kvalitet simpelthen at de er der – år ut og år inn. DET HØRER naturligvis med til historien at selv ikke TV 2 tar TV 2 Humor på alvor

som humorkanal: Selv omtaler de nysatsingen som en «komplimenterende sjangerkanal» og «et ledd i en strategivekst på lineær-TV», hvilket er det nærmeste man kommer en skriftlig innrømmelse av at det de egentlig ønsket seg var nok en reprisemaskin og avlastningskanal etter mønster av Viasat 4. Lineær-TV handler som kjent ikke lenger om å overbevise noen om å sette seg ned og se på TV, men om å forhindre at de som allerede sitter reiser seg opp og skrur av. Alt dette hadde imidlertid vært tilgivelig om TV 2 bare hadde benyttet anledningen til å kjøpe inn Broad City. Broad City er alt det TV 2 Humor ikke er; det er TV-humor med en agenda og et overskudd som oppleves så essensielt for øyeblikket det springer ut av, at det er mer naturlig å sammenligne det med popmusikk enn med TV. Hva gjelder tidsånd og kulturell relevans er Broad City på nivå med Chappelle’s Show, britiske The Office og den første bølgen med Girls-kronikker. Det er et program som gjør at man får lyst til å kjøpe t-skjorter og skrive bacheloroppgaver og føre lange samtaler om Abbi Jacobson og Ilana Glazers status som feministiske forbilder. SELV OM MAN i Norge har begynt å stille høyere krav til kvaliteten på TV-

serier, slipper humorsjangeren billigere unna enn noensinne. Mens dramaserier kritiseres for dårlig håndverk og lave ambisjoner, bedømmes humorproduksjoner ganske enkelt utifra hvorvidt de er morsomme, og dette anses som regel å være så subjektivt at det er meningsløst å føre seriøse diskusjoner om temaet. Det er flere grunner til at vi har havnet i denne situasjonen, men en av de viktigste er at menneskene som bestemmer hva som skal vises på TV i Norge – og som dermed definerer rammene for hva mennesker ser, snakker og skriver om – forstår humor som billig fyllstoff mellom reklamepausene. Hvis det skal være noe poeng i å lage en egen humorkanal, så må det være å tvinge viktige humorprogrammer på et passivt publikum, og utvide forståelsen av hva TV-humor kan og skal være. Når jeg så inderlig ønsker meg at en norsk TV-kanal skal kjøpe inn Broad City er det ikke fordi jeg trenger en lovlig eller engang moralsk forsvarlig måte å se serien på, men fordi jeg ønsker at fellesskapet skal forholde seg til den morsomste, mest velartikulerte diskusjonen av fremstillingen av kvinner på film og TV som er laget i dette årtusenet. For det er nettopp dem – menneskene som ikke er interessert nok til å finne det på egenhånd – som trenger det mest.

Selv om man i Norge har begynt å stille høyere krav til kvaliteten på TV-serier, slipper humorsjangeren billigere unna enn noensinne.

REDINK Foto: Jimmy Linus

SPILL KOMMENTAR

VIS AT DU FØLGER MED

KJERNEKAR

Fra Ori and the Blind Forest

VALDSALARM … og trigger warning, som dei seier. TEKST RASMUS HUNGNES PREVIEW-DEMOEN av Hotline Miami 2: Wrong Number (Win, Linux, OSX, PS3, PS4, Vita) fekk mang ein speljournalist til å gå i harnisk: Allereie i første minutt let spelet spelaren gjere seg skuldig i virtuell valdtekt, i tillegg til ei rekkje andre valdsbrotsverk, sjølvsagt – blodsutgyting er hovudtematikken i dei fleste dataspel, så det sjokkerte ingen. Når denne action paintinggeneratoren inspirert av Mark Rothko (målaren som kutta pulsårene på kjøkkenet) har kome ut på den kommersielle marknaden, får ein som spelar valet mellom å hoppe over scenene som alluderer til seksualisert vald, eller å la vere. Australia lot vere, og gjorde likegodt heile sulamitten forbode.

VALDTEKT I SPEL har vore eit gjengangstema i japansk eroge. Sjå til dømes Battle Raper, eit slossespel der spelaren lyt spele rolla som ein mannsfigur som kjemper ein kamp mot kvinner. Etter kvart som du får inn slag ramlar kleda av kvinnene, og dersom du er heldig, får du grafse på bryst i førstepersonsperspektiv. Eit anna døme er Biko 3, der ein forfølgjer kvinneskikkelsar gjennom urbane landskap for å kidnappe og mishandle dei. Heldigvis er desse spela elendige når det kjem til gameplay. Hotline Miami 2 er derimot spelbart til tusen, med sitt lynraske tempo og høge «prøv ein gong til»-faktor. Kombinasjonen av ultravald og pulserande, overmetta 80-talspallett kan framkalle kvalmande, skrekkblanda fryd. Battle Raper og Biko 3 er nokre år gamle, og spel der valdtekt er målet er ikkje lenger stuereint i Japan – visstnok av di det blei oppdaga at den vestlege verda var sjokkert. I notid, her i den vestlege verda, er valdtekt i spel eit heitt tema: I episode to* av den kvantefysiske hipster-føljetongen Life Is Strange (PC, PS3, PS4, Xbox One, 360) blir det antyda at valdtektsdop blir brukt, og i samvitssimulatoren Pregnancy (PC) lyt ein drøfte med eit gravid valdtektsoffer i tenåra korvidt ho skal gjennomføre abort. MEIR GRAVIDITET og foreldreansvar blir du utsett for i Shelter 2 (Win, Linux, OSX). I førre spelet var du grevling, her startar

du som drektig gaupemamma. Før du veit ordet av det har du fire små, glupske krapyl som du lyt jobbe hardt for å halde i livet. Livet er hardt – likeeins i Mario Party 10 (Wii U), som byr på ein spelmodus der ein spelar tek på seg rolla som Bowser og gir seg ut på tokt for å forpurre liva til Mario og venene. Dersom du kjem i overdrive livsbejaande humør av dei hypnotiske pastellfargane og muntre lydane i Mario Party 10, skulle filmane til Studio F.O.W., som lagar pornografiske variasjonar over kjende spelscenario – her får både Lara Croft fra Tomb Raider og Kasumi fra Dead Or Alive gjennomgå overgrep – kunne trigge både det eine og andre traumet. NEI, HAR EG blitt for kjenslevar for alt dette redselsfulle? Ja! Spel heller det framifrå plattformeventyret Ori and the Blind Forest (PC, Xbox One), der du tek rolla som andeleg omreisande som navigerer ei fredsæl ope verd framstilt i storfin 2D. Det er eit syn for såre auge, og etter kvart er det fare for at det óg fører til såre fingrar (du lyt trykke som ein gal på kontrollaren i enkelte heilsprø sekvensar). Det er rørande og utfordrande, dette. Knallhardt for kjenslene og auge-hand-koordinasjonen likeeins. * Episode to av den norske eventyrlege føljetongen Dreamfall Chapters (Win, Linux, OSX, PS4) er òg ute no, må vite!

TOPP TRE

1 1

Carmageddon: Reincarnation (WIN, LINUX, OSX, PS4, XBOX ONE)

Rett nok har det vore tilgjengeleg i pre-alpha-, alpha- og beta-versjon i lang tid, men 23. april er Carmageddon i ferdig utgåve, med nytt flatt tak, nytt super-deluxe-sete og nytt bilbasert ordspel.

Oddworld: New’n’Tasty

Mortal Kombat X

(WIN, LINUX, OSX, XBOX ONE, PS3, PS4)

Oppussinga av den cinematiske plattformar-klassikaren har vore ute på konsoll ei stund allereie, men er stadig new’n’tasty på PC.

(XBOX ONE, 360, PS4, PS3, PC)

Den hypervaldelege fighter-serien har altså kome til nummer X i rekkja, med verre fatalities enn ålveis. Huff!

EN KJERNEKAR FØLGER MED LITT EKSTRA GJØR DU? 40 prosent av alle anmeldte voldtekter skjer i forbindelse med fest, i situasjoner hvor begge parter er beruset. Alle kan miste kontrollen. Unngå at vennene dine gjør eller blir utsatt for noe som vil prege dem i mange år fremover. Følg med. Vis at du følger med på facebook.no/kjernekar

Spel der valdtekt er målet er ikkje lenger stuereint i Japan. 04/2015

NATT&DAG LANSERINGSFEST KONRAD 6. MARS

FOR NESTE NATT&DAG FEST FØLG MED PÅ ND.NO OG SJEKK UT NATT&DAG-APPEN! 62

04/2015

FOTO ISELIN TARA RATHKE

28.MAI-6.JUNI

EMILIE NICOLAS MARC RIBOT CERAMIC DOG REGGIE WATTS OBRA-BERGEN BIG TUNGTVANN BAND BATAGRAF ELEPHANT9 BROEN KARI BREMNES SEUN KUTI& EGYPT 80 USF VERFTET

BERGEN - 2015

’S

MARK ERNESTUS' NDAGGA RHYTHM FORCE I FINN-ERIX&FRODE GRYTTEN «VEGGEN» I MELINGO I ARILD ANDERSEN SEKSTETT SPILLER MINGUS I STEVE LEHMAN OCTET I VIJAY IYER TRIO I THE THING I THE BOW CORPSE – BIT20 & GISLE MARTENS MEYER I CORTEX I NILS ØKLAND BAND I HUMCRUSH I REFLECTIONS IN COSMO I BLY DE BLYANT FEAT. CHES SMITH I JOHANNA BORCHERT I TEAM HEGDAL I KJETIL MØSTER/JEFF PARKER/JOSHUA ABRAMS/JOHN HERNDON I DUPLEX I LUFT I AGBALAND I ARVE HENRIKSEN/HILMAR JENSSON/SKULI SVERRISON I SEAN NOONAN BROOKLYN LAGER BAVARIAN TRIO I AYUMI TANAKA TRIO I LUBY´S CAFETERIA I ANTIONIA I C FAO & THE RIOT MONKEYS I WALDEMAR 4 + + + PÅ ALLE BILLETTER FOR STUDENTER FESTIVALPASS I RABATT OG UNGE UNDER 28 ÅR OG MED BT-KORT. NATTPASS I KJØP PÅ NATTJAZZ.NO! DAGSPASS

AbOVO

@FINDINGSFESTIVAL