Observér, kryss av og bli en vandrende bingolegende.
Morten Ramm møter Morten Hegseth til kulhetskamp.
17 år gamle Halie fra Bergen er klar for sin første festivalsommer.
Hkeem er mer enn bare «han Fy Faen-karen».
Sofie Tollefsbøl er bare en enkel Toto-fan fra Toten. Vi spurte noen folk fra Tønsberg om deres forhold til byens festival. Capish?!
Influenceren. Bryggepersonen! Musikkdemonen DVD-Aspargo 6001!!! Disse møter du på årets festival.
Slott-, fjell- og Slottsfjellbasert kunnskapslek.
Våre utvalgte program-perler. MØ blir «mega-pisse-føkkings-nervøs» før konserter.
Vi minnes lokalet som brant ned, og ser frem mot en ny Kastellnatt-æra.
Cover: Maria Pasenau
Special Guest: PLUS SPECIAL GUESTS
TIR 29. MAI 2018
5. JUNI 2018 OSLO SPEKTRUM
PARKTEATRET WITH
21.JUNI SENTRUM SCENE
6. J U N I – R O C K E F E L L E R
Damien Jurado (US) Kulturkirken Jakob
Josh T. Pearson Band Parkteatret 6. juni
4. september, 2018
OSLO SPEKTRUM 25. OKTOBER 2018
12. JUNI ~ SENTRUM SCENE
O N S DAG , 13 . M A R S 2019
7. OKTOBER
OSLO SPE K TRUM
PARKTEATRET 12. NOVEMBER
SPECIAL GUEST: AMBER MARK
ROCKEFELLER
27. OKTOBER
Noe av det fine med Slottsfjell er at det er ny musikk i en velkjent ramme. Vi har sannsynlighetsregnet oss frem til en del greier som kan skje i år, og hvis du ser alle vinner du en selfie med Morten Ramm!
Amerikansk rapper som mislykkes med å få publikum med på å hate politiet
Stuntreporter som kvier seg litt for å lage det mellomledelsen kaller «godt, viralt innhold»
Gruppeselfie med verdens verste gutter
Paradise Hotel-deltager som speider forventningsfullt rundt seg etter jentegjenger som ønsker å ta bilde
Full mann med hendende på ryggen som småsnakker med snuten for å signalisere moralsk plettfrihet
Norsk rapper som demonstrativt ikke beveger på en finger på konsert med internasjonal rapstjerne. Dette er jobb. Research...
Morten Ramm som på en uhøflig måte avviser selfies
Morten Ramm som på en uhøflig måte inviterer til selfies
Noen som akkurat innså at de var for gamle til å være på festival
Madeleine McCann!
En god grunn til å stemme på Venstre
P3-Line som filmer seg selv med mobilen
Denimshorts hvor lommene er lengre enn shortsen
Samtale om at blomsterkrans er veldig 2014
Samtale om at samtaler om at «blomsterkrans er veldig 2014» er veldig 2016
«Its so great to be here in … *leser på innsiden av hånda* … SLUTSFJØLL in TONSBØRG!»
Få med deg alt om årets
SLOTTSFJELLFESTIVAL
Prøv oss i 5 uker for 5 kroner Gå inn på tb.no/bestill
Intervjuer, bildeserier og reportasjer. Vi tar festivalen på pulsen!
Foto: Hanne Cathrin Olsen
HALIE (17) har fått tre anmerkninger: Én for å komme for sent fordi hun hjalp en gammel dame med kofferten på flybussen, én for å diskutere med en konservativ lærer, og én da hun fikk telefon om at hun skulle spille på Slottsfjell.
Les intervju på side 8
Del
t e v i l g r e
b s n ø t #
ditt du også!
400 konserter og show
30 naturreservater
871 – året da Tønsberg ble en by
200 øyer i skjærgården
1000-vis av festivalglade mennesker
220 butikker og spisesteder
8000 overnattende båtgjester årlig
30 prosent av norske økologiske grønnsaker dyrkes i fylket vårt
130 prosent arbeidsdekning i sykkelavstand
«Jeg har kanskje tenkt litt mer på å droppe ut enn jeg tør å innrømme»
I likhet med fellow bergenser Aurora Aksnes (AURORA) ble HALIE oppdaget gjennom et videoklipp. Hun sang «Wicked Games» av Chris Isaak på Mandagsklubben på Lille Ole Bull i Bergen, en opptreden som ble filmet og siden delt på Facebook. Dagen etter ble hun kontaktet av MADE management, som har stjerner som Lars Vaular, Sigrid, Sushi X Kobe OG Aurora Aksnes i stallen. – Han som i dag er manageren min så videoklippet, og kontaktet meg. Så tenkte jeg over det, og takket veldig fint ja. Siden den gang har jeg, og folkene rundt meg, bygget oss oppover og oppover. Og det er helt sjukt, de andre artistene i MADE er så talentfulle. Det er selvfølgelig litt skummelt også, men presset som kommer med det er et bra press. I hvert fall nå, sier HALIE, som egentlig heter Hannah Emilie Grung, på telefon fra Bergen. Du la ut bilde av et tre på instastory i dag. Når får du SoMe-agent? – Hehe. Jeg var på vei til Griegakademiet for å øve, og så så jeg det treet. Altså, jeg er så obsessed med trær. Jeg tegner trær, jeg maler trær, jeg har en fascinasjon for trær. Knausgårdsk. Hvordan øver du? – Jeg har tre flinke gutter rundt meg som faktisk går på Griegakademiet, så vi sitter ofte der og planlegger, finpusser på ting, ler. Det er ikke alltid det blir så veldig mye øving. I dag øvde vi på settet vi skal ha i festivalsommeren. Til Slottsfjell, for eksempel? – Ja, herregud. Jeg gleder meg som en liten unge. Jeg fikk vite det på skolen, jeg satt i en time og så fikk jeg anmerkning fordi telefonen ringte. Det er den sykeste nyheten jeg har fått. Fikk du fjernet anmerkningen? – Nei, den er der fortsatt. Stopp verden! Jeg vil av! – Haha.
Er generell studiekompetanse så viktig når du har en artistkarriere som generelt går ganske bra? – Jeg har vurdert å droppe ut, noe som jeg tror alle ungdommer på skolen tenker en eller annen gang, men jeg har kanskje tenkt litt mer på det enn jeg tør å innrømme. Men jeg går på en veldig god skole som tilrettelegger sånn at det går an å kombinere. Hva er det verste med å være artist? – Hva er det verste med å være artist… ugh. Det er alle flyplassene. Flyplassene i seg selv, eller mer hva det ofte innebærer: at man skal ut å fly? – Nei, å fly i selve flyet altså. Jeg foretrekker å kjøre bil. Jeg tror vi skal kjøre bil til Slottsfjell. Det er jo en veldig fin kjøretur over vidden. Så når du får giger i Øst-Asia så kommer du til å tenke sånn… Det er jo egentlig en veldig fin kjøretur over kontinentet. – Ja. Det er det jo. Hva handler låtene dine om? – «Echo» handler om en konservativ lærer som jeg diskuterte med, som bare repeterte seg selv og aldri kom med noen nye argumenter: Echo. «Youth» handler om mye forskjellig. Drikkepress, fortid er fortid, om å lære stå opp for seg selv og tenke at alle er like mye verdt og sånn. Fortell noe om barndommen din! – Jeg har ikke hatt en veldig gøy barndom. Jeg vokste opp med mange søsken i et hjemsøkt hus på Minde. Det var et lite hus med dører som smekket igjen og folk som gikk i gangen. Jeg har til og med en liten video av det. Når jeg viser det til folk så er de sånn «det er bare lyset». Nei, det er faktisk husånden. Vi kaller ham det. Utrolig kjedelig barndom! Vi må videre. Hvorfor heter du HALIE? – Jeg har komprimert navnet. «Ha» fra Hannah og «lie» fra Emilie.
Neida, men alvorlig? – Ja, men det gikk fint. Jeg hadde bare en fra før. Den ene er en anmerkning for å komme for seint, da hjalp jeg en eldre dame med å bære kofferten til flybussen. Så jeg er veldig fornøyd med alle anmerkningene mine.
I STORE BOKSTAVER. Hater alle artister minuskler om dagen?! – Haha, jeg bare synes det så kulere ut enn Halie.
Har du mye lekser? – Ja. Masse lekser. Jeg sitter og gjør de nå.
Som du tilsetter i kokende vann slik at det blir te…? – Hahaha. Nei. Jeg spiser det bare rett fram, jeg skreller sitronen som en appelsin og så knasker jeg litt på ingefæren. Mange blir sånn «shit, jeg har aldri sett en skrelt sitron før». Og da blir jeg sånn… «Ja, men kan jeg få tilbake sitronen min». Jeg digger smaken.
Akkurat nå? – Nei, akkurat nå blir jeg intervjuet. Jeg vet det. –…
Hva har du på rideren din? – Der har jeg to ting. Sitron og ingefær.
Hvem er den kuleste du har møtt? – Oi. Hvis jeg må si bare én, så var det en jeg møtte i Berlin. Typisk! – Haha, nei, det var random. Jeg skulle i møte med en fet fyr, og så kom det inn en jente som heter Sara. S-A-R-A. Vi snakket engelsk med hverandre i en evighet, og så tok hun opp telefonen og snakket plutselig norsk. Hun var sykt fet. Og så fortsatte dere å snakke engelsk til hverandre? – Nei, norsk. Var hun fetere enn Ari Behn? – Jeg er faktisk fan av Ari Behn. Jeg møtte han jo da jeg skulle opptre på Skavlan, men jeg var et nervevrak så vi hilste bare veldig raskt. Jeg husker bare at jeg sa «hei» og så stakk jeg. Hvem inspirerer deg? – Har du en time? Jeg klarer kanskje å få sagt alle som inspirerer meg da. Den første er mamma. Og resten av familien, men spesielt mamma. Hun er amazing! Jeg elsker Elias og Novo Amor. De er ikke helt den musikkstilen jeg lager sånn sett, men elsker friheten de lager. Jeg leste i et intervju at din mor pleier å sende deg quotes. – Ja, mamma pleier ofte å si «du er født med to ører og én munn, så lytt før du snakker». Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter den regelen.
VG+ 1 år
695,-
VG GIR DEG MER UT AV DIN OPPLEVELSE PÅ CAMPEN Kjøp VG+ pakken på ticketmaster.no, så spanderer vi telt og frokost hver dag* *Tilbudet gjelder for to personer og så lenge beholdningen rekker
Fieh synes mye popmusikk låter for likt, og hun elsker Toto. Men ikke kall henne flinkis.
På et kaffested i nærheten av Musikkhøgskolen lufter unge folk føttene i en skofri sone med macen godt plantet i fanget. De sitter på en stor, trappeliknende kryssfinérkasse med seter på tre forskjellige nivåer og skriver på noe som helt sikkert er veldig viktig.
I hear the drums echoing tonight… Du var ikke på Toto i Spektrum? – Nei, fy faen, det skulle jeg ønske jeg var. Jeg skulle gjerne hørt «Africa» live, ass. Ingen skam i å elske Toto. Dritbra låter! «Africa»… Oufff…
Levels. Er det slik det var i det antikke Roma? Er det dette som er Cosmo Kramers uoppnåelige drøm? Vi setter oss i den andre enden av rommet, langt vekk fra palledekorasjonen og de andre skumle gründer-påfunnene. Jeg starter samtalen som jeg pleier: med å søle masse kaffe utover et vaklete high-top-bord.
Enig. Når kommer albumet deres? – Jeg vet ikke datoen, dessverre, men…
– Jeg tror egentlig litt på karma, sier Fieh, som egentlig heter Sofie Tollefsbøl.
Dere vet jo når dere har spilt inn… – Prosessen tar ikke akkurat ni måneder, da. Eller, det gjenstår å se. Det er ferdig spilt inn, så… Er september måneden før oktober?
– Jeg lurte på om jeg skulle ta en hårspray som lå igjen backstage her om dagen, men fryktet konsekvenser i form av dårlig karma. To i bandet overtalte meg til å ta den, så nå venter jeg på sanksjoner. I en musikkindustri regjert av gutteromsprodusenter med V-utringning, luksuscaps og parfymert snus fremmer Sofie Tollefsbøl verdien av realt musikalsk håndverk. Vi som er tilbøyelige for å like noe såpass gudsforlatt som for eksempel Vulfpeck er takknemlige for at hun tilbyr noe for oss som IKKE er utrolig døvt. For Fieh er vel ikke FLINKIS? – Jeg assosierer uttrykket med noe negativt. Jeg tror det er et godt ideal å kunne ting, å være flink, men jeg tror ikke det er bra hvis musikkens hovedbudskap skal være å vise hvor flink du er. Se på meg, her er noen kvintoler, liksom. Det er litt jantelov kanskje, men det er vel forskjellig fra folk til folk. Så du er ikke spesielt glad i Dirty Loops, for eksempel? – Hooofff, de greiene der ja. Jacob Collier er jo litt samme greie. Det er ingen som kan benekte at han har masse kunnskap og ferdigheter, ingen kan ta fra ham det… Du kan ty til vold? – Ja, men han vil fortsatt være flink, da. Selv om jeg synes han er helt forferdelig. Men du har selv et jævlig bra band! – I know! Det har du rett i. Fiehs låtutvalg har hittil vært begrenset til et par singler, men de er såpass kule at interessen stadig holdes ved like. Fjorårets «Glu» er ennå ikke er ferdig med å gå sin seiersgang: Nylig ble den fremført på Lindmo etter en varm anbefaling av Elton John i januar. Hvem har skrevet beaten på den låta? – Jeg tror vi lagde den låta på en øving. Jeg skal ikke påta meg full credit for den ass, det er skummelt. Men jeg tror kanskje jeg ba ham om å spille noe, også spilte han det bare at mye fetere, fordi han er genius. En beat-genistrek nesten på nivå med «Rosanna», vil noen kanskje påstå! – Å, fy faen. Det er vel et kompliment, det!? Han er helt ekstrem, Ola (Øverby, red. anm.) på trommer.
Lag en termin, da, som man gjør når man skal ha barn? – Når man skal ha barn veit man jo kanskje når man gjorde… Greia. Og så kan man regne ut…
Ja. – Da tipper jeg september. Men jeg tror inni meg at det blir oktober. Etter Tollefsbøl fikk satt sammen et fast band blir flere og flere av låtene til på øving fremfor i hjemmestudioet. Skissene kommer imidlertid ofte fra Tollefsbøl selv. Tror man ofte at arrangementer vil bli bra i virkeligheten fordi det høres bra ut alene, på PCen? – Ingenting høres bra ut på Sibelius (komposisjonsprogramvare, journ. anm.), ass. Men ja, det er grenser for hva man kan om hvordan andre skal spille instrumentene sine. Oppstod det noen problemer under innspillingen? – Forsåvidt ikke, men vi innså jo masse vi ikke visste på forhånd ettersom vi gikk inn i plateinnspilling med cirka null kunnskap om hvordan man spiller inn en plate, og hva man gjør når den er ferdig. Er det noen andre i bransjen som vet hva de driver med, da? – Jeg tviler ikke på at folk som lager pop veit hva de driver med! Men i mine ører kan noe pop ha en tendens til å låte likt. Likt lydlandskap, nesten som om samme person har laget låtene til mange forskjellige artister… Men nå er ikke jeg fan eller kjenner av akkurat den type pop, så det kan være derfor jeg ikke ser eventuelle nyanser. Så hva er du fan av? – Det aller første jeg har minne av å like er Ray Charles og andre soul-greier. Broren min viste meg Blues Brothers. Sent på barneskolen begynte jeg å digge Kanye West og Karpe Diem. Men musikk var ikke alt jeg brydde meg om, jeg spilte jo mest fotball. På ungdomsskolen ble jeg liksom den personen som likte rock. Så da ble det Arctic Monkeys, The Doors, Led Zeppelin… Gamle rocketing, men også litt indie. Så du har ikke avskrevet ting du likte da du var ung? – Jeg har gått gjennom perioder der jeg har hatt ekstremt kick på én ting, så smaken min er vel et resultat av alle hangupene mine til nå, da. Så kom videregående og jeg ble interessert i jazz.
Jazzen, ja, jazzen… Forstår du jazzens språk…? – Ja, det er jo litt, hehe, vanskelig musikk… Jeg vet ikke helt hva det vil si å skjønne jazz, jeg vet ikke om jeg skjønner det ennå. Du innser plutselig at det er så mye teori du ikke kan. Jeg kunne ingenting av det da jeg begynte på videregående. Var mangelen på kunnskap noe av appellen, eller var det det rent estetiske som tiltrakk deg? – Jeg tror jeg fikk mer kick av hvordan det låt, istedenfor å bli fascinert av at det er vanskelig, som jo mange får. Det hender jeg får det, men jeg tror ikke det var hovedgreia for meg. Det var først og fremst følelsen. Å høre Billy Holiday for første gang, liksom. Wow! Du har sagt at du ikke er noen ordsmed. Tror du man kan øve på tekstskriving på samme måte som man øver på et instrument? – Ja, jeg tror det handler om mengdetrening. Tar du inspirasjon fra et spesielt sted når du skriver? – Hodet mitt! Hehehehe, nei, men jeg skriver jo bare ting jeg tenker på da. Eller ting jeg ser ute i verden. Observasjoner… Ikke ulikt en standupkomikers beskjeftigelser. – Ååå, fytti katta. Jeg hadde hatt ekstreme problemer med alt det innebærer å være standupkomiker. For eksempel å takle hecklers, og det å skulle være morsom sånn generelt. Tenker faktisk overraskende ofte på hvorfor folk utsetter seg selv for å være standupkomiker. All tenkelig cred til dem, særlig de som ikke er så morsomme, men fortsetter kampen. Da er det tryggere på SoundCloud! – SoundCloud er en befriende plattform, det føles ikke så viktig at det du legger ut skal være perfekt. Det var der jeg begynte å legge ut ting, hvertfall. Jeg er ikke så mye der lenger, men det skjer nok mye der ennå. Hvor er det kuleste stedet du har spilt? Det er lov å si utenfor Norge. – Hmm… «Utenfor Norge» er et sted… – Litt som Syden? Nei, men jeg har ikke spilt så mye i utlandet uansett. Jeg tror det må bli på Geilo, på den isfestivalen. Det er en fyr som lager instrumenter av is og arrangerer konserter. Det var en surrealistisk opplevelse. Peak cool jazz! – Det låter… Eget… Spesielt. Bassen skiftet hvertfall tonalitet hvert minutt. Man måtte stå og stemme mens man spilte. Men jeg tror det kan være greit å spille hvis temperaturen er stabil. Hva er det verste med å være musiker? – Arbeidstidene er jo litt ute av kontroll, de ser egentlig ut til å være alltid. Men det er ikke bare en hobby, it’s a lifestyle, vettu!
P3-personligheten P3-personligheten kan finnes overalt på festivalområdet mens hun spiller inn sitt nyeste P3-program. Programmet handler gjerne om noe som var dagsaktuell for et par år siden, og gjøres spiselig for P3publikummet ved at programlederen får emnet til å handle om seg selv og de mange problemene det fører meg seg å tjene dritmye penger på å jobbe i P3.
Er det noe som er like sikkert som at vi kommer til å være unge i alle evighet, er det at du kommer til å møte en del karakteristiske typer på Slottsfjell i sommer.
Mikrofonen Foto: Biusch, wikimedia commons
Insektet
Bruker du all tiden på festivalen til å løpe vekk fra enorme Converse-sko og stilriktige støvler som tråkker på lokalmiljøet ditt og dreper familie og venner? Da er du sannsynligvis Insektet! Heller enn å henge med venner, spise burger og dra på konsert, foretrekker du å være livredd for å bli tråkket i hjel.
Ligger helt stiv og bruker all energi på å forsterke artisters stemmer. Vil under røykepause sladre med andre mikrofoner om artister og hvordan de behandlet dem, hvor mye de spytter når de synger og hvor nære munnene deres er.
Bryggepersonen
Den tidsreisende personen som kommer fra fremtiden for å drepe en fremtidig diktator Servitøren fra biffrestauranten som har gått seg vill Servitøren vil forvirret gå rundt i sort skjorte og sorte bukser mens hen forgjeves forsøker å ta bestillinger på biff og brus fra folk på festivalen, eller spørre om de vil ha mer brød.
Vil ikke klare å nyte noe av festivalopplevelsen fordi hen alltid går rundt med en futuristisk laserpistol og skriker HVOR ER BABY NEBUKANEZAR. Hvem er Baby Nebukanezar, spør du? Våre kilder mener det er barnet som om 30 år vil styre hele galaksen og deler av Tønsberg med jernhånd – om han ikke stoppes sommeren 2018.
Bryggepersonen vil ikke delta på selve festivalen, men sitte stille i en fortauet båt ved brygga i Tønsberg og drikke øl hele dagen mens hen (men stort sett han) blir stadig fullere og fullere. Heller en livemusikk foretrekker bryggepersonen Spotifyplaylisten RUSS 07 (tolv låter + jingelen til Grandiosas «Lørdagspizza») og vil etter hvert som rusnivået stiger bli stadig sintere over at jentene han liker foretrekker å dra på festivalen de har kommet til Tønsberg for å se istedenfor å høre anthemen til KRONPRINS COCKON 2018 én gang til.
Slottsfjellet
Musikkdemonen DVD-Aspargo 6001 Aspargo DVD-6001 er den i vennegjengen som alltid vokser seg større og større av live musikk til han er så stor at han sluker alle artistene og gjør festivaldeltakerene til slaver. Også den i gjengen som drikker mest og sovner først. «Haha, klassisk Aspargo!» skriker de andre festivalgjengerene idet de lenkes fast og renses av Aspargos lojale assistenter fra helvetes porter.
Møter du en flere måter høyt fjell med en gammel borg på toppen? Da er det stor sannsynlighet for at du har møtt Slottsfjellet. Vedkommende kjennetegnes ved at det ikke beveger seg særlig til musikken, men heller står helt stille og bruker all sin energi på å være fjellet som gir navnet til selve festivalen. Respekt!
Jentegjengen Korte denim-shorts, runde solbriller, kanskje en hatt? Drikke øl, ta selfier eller danse med armene i været mens de ser på hverandre og synger … hvem FAEN vet hva de gærne jentene på Slottsfjell kan finne på!? Om stemningen blir god nok vil jentene smelte sammen til enheten Jentegjengen, et slags flerhodet monster som vil ødelegge alt i sin vei mens den skaper gode minner og kaster opp.
Har et femsifret antall følgere på Insta og bruker derfor hele festivalen på å snappe ting i samarbeid med Ostepop, Burger King eller Selvaag. Er ikke redd for å være herlig ærlig og utleverende om ting som mens, sex og kroppspress. Så bra, det er akkurat det vi trenger nå! :)
Artisten
Den utbrente komikeren som lager content marketing Var med med på den greia som gikk på TVNorge eller var det TV2 for noen år siden, den greia som alle så på, vet du? Men side har han ikke hatt en eneste idé og nå har han i desperasjon takket ja til flere titalls tusen fra One Call eller Ticketmaster så han kan spørre om folk har det fett på Tønsberg-brygga.
Vil til forskjell fra de aller fleste festivalpublikummere stå PÅ scenen istedenfor FORAN. Vil ofte synge eller lage andre lyder i mikrofonen over en lang periode. Får i motsetning til festivaldeltakere betalt for å være med på festivalen. De bittesmå menneskene som bor inni ølet som drikkes på festival Menneskene inni ølet på Slottsfjell vil ikke være like høye som vanlige mennesker, men vil i stedet ha en slags ølformet kropp og skrike desperat, men lydløst idet de drikkes.
Foto: Ashley Deason, Flickr
Influenceren
Personen som bare er der for Kastellnatt Denne personen vil åpenlyst kjede seg under alle konserter eller aktiviteter i dagslys, og vil når det begynner å bli kveld forstyrre de dritbra konsertene dere er på med å si ting som «blir fett etterpå da», «faen hadde vært godt med en Red Bull og vodka nå, ass» og «skal vi stikke bort snart, eller?». Forteller kjedelige historier om hvor hen var når Kastellnatt brant (hjemme).
Derfor skrur MØ av mobilen, kyler i seg en vodkashot og tar et slag røvhul før konsert. I forkant av intervjuet med Mø fikk jeg vite at vi hadde 15 minutter til rådighet, og fikk derfor beskjed om å «gå rett på sak og få så mye ut av henne som mulig». På ingen måte uoverkommelig, tenkte jeg, og var i beste fall bekymringsverdig godtroende: Telefonsamtalen ble alt annet enn ukomplisert, med en kombinasjon av latterlig dårlig dekning på mobilen og en språkbarriere som ble ytterligere forsterket av førstnevnte problem. Vi, som i utgangspunktet ikke hadde et sekund å miste, mistet flere dyrebare minutter med dialog. Her er absolutt hele intervjuet: Hei, det er NATT&DAG! – Hei! Så fint at du hadde tid til et intervju! Jeg skjønte at vi bare har 15 minutter, så vi får vel bare kjøre på. – Sorry. Hva sa du nå? Jeg hører deg så vidt? *fikling* Her går tre minutter tapt i forsøket på å iverksette noen tiltak som kan bedre situasjonen. Jeg ender opp med å måtte trykke meg inntil et vindu for å bedre signalet (som egentlig ikke blir nevneverdig bedre av dét) og blir enige om å snakke sinnsykt sakte, høyt og tydelig – og slå over til engelsk der det trengs. For å være ryddig har vi oversatt engelsk dialog til norsk, og utelukket de passasjene hvor jeg måtte gjenta spørsmålet tre ganger. Vi starter rolig. Gleder du deg til å spille på Slottsfjell? – Wow, ja! Det kommer til å bli fantastisk. Det blir vel nice å spille i et land der vi faktisk klarer å uttale navnet ditt! – Haha. Jeg har hørt ekstremt mange variasjoner av navnet mitt. Det blir sånn i land som ikke har Ø i alfabetet, de skjønner overhodet ikke hvordan man skal uttale det. MØ! :) Har du vurdert å bytte? – Nei, jeg hadde lyst på noe litt personlig, en fusjonering av navnene mine. Marie og Ørsted. Jeg kan tydelig huske den gangen jeg fant på navnet. Jeg gikk jeg gjennom en liste med forskjellige ting,
og jeg ville veldig gjerne ha noe personlig og som hadde forbindelser til mitt egentlige navn, men som ikke helt var mitt egentlige navn. Jeg syntes det var kjedelig å bare hete det man heter. Hva hvis man skriver det i store bokstaver? Det er en utbredt trend i dette landet. EMIR. SJUR. HALIE. AURORA. ASTRID S. You name it. – Ja, det er jo et fett design. Hvis jeg skulle byttet så kunne det ikke vært noe megafusionaktig eller crazy. Jeg er egentlig veldig fornøyd med MØ.
Mens i den virkelige verden kan man være begge deler samtidig! Jaja. Hva har du på raideren din – i tillegg til vodka og kortstokk? – Haha, dét selvfølgelig. Grey goose vodka, avocado, kombucha, kokosnøttvann, te og andre lekre, lekre ting som er bra for stemmen.
Er det noen trender i Danmark du kan rapportere om? – Jeg har nesten ikke vært i Danmark på et halvt år, så jeg er veldig lite oppdatert. Jeg aner faktisk ikke hva som er trendy i Danmark akkurat nå.
Hvorfor bør man komme å se deg på Slottsfjell? – Fordi hvert show er sin helt egne ting, det er det der med at man vet aldri helt hva som skjer. Jeg er dårlig på å gjøre rutine, det er en føkkings ny dag hver gang. Jeg vet aldri hvordan publikum er, jeg er alltid nervøs så ting bare skjer. Det er mye energi.
Artistlivet! – Ja, det er kanskje det verste med artistlivet. At vi kommer hjem igjen og så har hele landskapet endret seg. Eller, nei. Det verste er faktisk å være borte fra dem man elsker. Hva er det beste? – At jeg får lov til å gjøre det jeg elsker, får reise verden rundt og møte folk som er så bra. Jeg får en connection med folk jeg aldri har møtt. Vi møtes gjennom musikken. Er du nervøs før du går på scenen? – Ja, jeg blir alltid mega-pisse-føkkings-nervøs før jeg skal spille et show. Man blotter jo seg selv fullstendig, men samtidig er det den mest fantastiske følelsen i hele verden, fordi det føles så godt å overkomme den frykten. Å gi seg selv til dette publikummet og det øyeblikket. Men det er noe jeg synes er litt underlig når jeg tenker på hvor mange ganger jeg faktisk har opptrådt. Har du noen ritualer for å roe nervene? – Jeg og bandet mitt pleier å ta en liten vodkashot før vi går på scenen, bare for å fjerne tuppen av nervøsiteten. En time før show pleier vi også å sette oss ned, skru av telefonene og spille kortspill for å komme i sonen. Vi spiller som regel «Røvhul», et kortspill der man enten blir røvhul eller president.
Og du skal spille med Diplo! – Wow, ja, det blir sinnssykt gøy! Vi har gjort det mange ganger, og hatt mange collabs. På en eller annen måte minner det meg om en tid med mange fete minner. Hvem er den ideelle, musikalske samarbeidspartneren? – Oi. Det er så mange. Grimes, Solange, Kim Gordon, Santigold. Jeg tenkte kanskje, siden vi er en norsk avis og når ut til norske folk, at du helt til slutt kunne få komme med en valgfri hilsen. – Yes. I så tilfelle vil si at jeg er vilt lykkelig over all den støtten jeg får fra Norge og norske fans. De er så flinke til å følge med, jeg føler meg alltid så sinnsykt velkommen. Det er et samhold i Norge, og personlig har jeg et veldig godt forhold til Norge. <3
LEDIGE BILLETTAR DESEMBER 2018 OG VÅREN 2019!
VG
FÆDRELANDSVENNEN
AFTENPOSTEN
DAGBLADET
DET NORSKE TEATRET PRESENTERER
Billettar og gåvekort: detnorsketeatret.no / 22 42 43 44
DAGSAVISEN
… Men Slottsjells infamøse klubbprogram gjenoppstår selvfølgelig i ny drakt.
When the club is LIT: Lars Hvidsten-produsert meme, hentet fra Kastellnatts Facebook-side
Siden oppstarten i 2008 har Kastellnatt holdt hus i en gammel rørfabrikk på Kaldnes i Tønsberg. Hallen huset to digre dansegulv, det var høyt under taket, asfalt på bakken, det var grått og goldt, men det var også strober, laser, vanvittige lydsystemer, et digert uteområde, separert med sånn plastikkforheng man finner i noen kjøttdisker… Kort fortalt: Fire dager i året var det mulig å få den kontinentale klubbfølelsen i Tønsberg. Det var derfor med stor sorg alle som har et forhold til Kastellnatt mottok nyheten den 24. august i fjor, om at hallen stod i fyr og flammer, uten mulighet til å reddes. De 361 dagene av året det ikke er Kastellnatt, fungerte bygningen som lager for festivalens rekvisitter. Dette dreide seg blant annet om 200 til 300 sofaer samlet inn fra loppemarkeder og 30 til 40 paller med egenproduserte skilt. «10 års arbeid er borte», uttalte festivalsjef Christoffer Rød til Aftenposten. Lars Hvidsten, ansvarlig for Kastellnatt siden 2014, var ute og drakk øl da han fikk beskjeden. – Ouff. Jeg tror ikke du kan skrive hva jeg egentlig følte da jeg fikk vite det, sier han på telefon fra Trondheim, der han nettopp har åpnet landets andre minigolf-utested. – Det var selvfølgelig veldig trist, har masse gode minner fra den gamle rørfabrikken.
Foto: Jonathan Vivaas Kise
Hva var det som var så bra med det lokalet? – Det er ikke flust med industrielle haller i Norge man får lov til å bygge klubb i. Det er jo en sentral del av den eldre klubbkulturen, å finne nedlagte steder og gjøre de om til en fet klubb. Kastellnatt var et av de få stedene i Norge jeg vet om der man gikk inn i noe nedlagt og gammelt, og gjorde noe midlertidig og gøy ut av det som var. Kastellnatt har siden oppstarten i 2008 huset over hundre artister og DJs. I starten var programmet mer eklektisk: På den første Kastellnatt i 2008 stod for eksempel black metal-bandet 1349 side om side med den svenske 8-bitsgruppa Slagsmålsklubben på plakaten. Etter hvert fikk Kastellnatt en mer rendyrket elektronisk- og hiphop-profil. Todd Terje spilte første gang i rørfabrikken i 2010, Cashmere Cat i 2012.
2014 ble et høydepunkt med Diplo. Todd Terje returnerte i 2015, Unge Ferrari og Madi Banja i 2016, før Cezinando satte hele hallen på hodet i fjor. Så, hva nå? Ifølge Hvidsten skal det settes opp et digert telt på en slette nedenfor den nedbrente hallen, lenger ned mot elva. – Vi bygger et jævlig svært telt. Det kommer til å gi den samme feelingen, jeg tror det blir veldig fett. Det blir uteområde og hele pakka, som før. Hva blir annerledes fra den gamle rørfabrikken? – I år blir det én stor scene. Det er litt vanskeligere med to scener når man skal separere lyd og sånn i et telt. Men teltet er fra Nederland, og det ser bedre ut en et kjipt, hvitt telt. Mer clubvibey enn et vanlig telt. Du kommer ikke til å stå der inne og tenke «nå er jeg i et telt».
Hva ser du frem til på årets program? – Så langt har vi bare lansert NORA Collective-kvelden. Gleder meg veldig til den, tror det blir ganske episk. Og så blir det gøy å få med seg Tommy Cash! Hva er gøyest av å drive minigolf-utested 361 dager i året eller Kastellnatt fire dager i året? – Haha. Jeg tar ferie for å lage Kastellnatt. Ferie er jo diggere enn jobb, men samtidig er det veldig gøy å drive minigolf-utested. Men det er to vidt forskjellige ting!
Får du egentlig med deg noe på programmet selv? Her sett en ganske utslitt utgave av deg noen sene kvelder i hallen, febrisk kommuniserende på samband mens du bærer på et gjerde eller noe sånt. – Det er et bilde av meg der jeg ser faktisk 20 år eldre ut. Får egentlig ikke med meg noen ting. Men jeg gleder meg til stemninga!
Hva er likhetene? – Musikk og…
Du får vel ikke med deg noe særlig fra selve festivalen heller? – Jeg har ikke vært mer enn 15 minutter sammenhengende på festivalområdet siden 2014.
Hva gjør dere hvis klubben blir litt for lit igjen? – Vi fjerner teltet etter avvikling, sånn sett er det et mer brannsikkert event! Men hvis det blir brann tror jeg at jeg slutter, da er den en forbannelse som hviler over meg.
Så hva er ditt personlige høydepunkt fra disse fem årene du har jobbet med festivalen? – For meg blir det alle gangene jeg ser lokalet er stappa, lyset funker, lyden funker, det er en stemning man ikke finner så ofte. Det høres kleint ut, men når det er helt stappa og det ser fett ut, så får man en god følelse. Bortsett fra brannen, hva er det mest dramatiske som har skjedd? Når har du vært mest stressa? – Det har vært ganske udramatisk egentlig. Eller, den gangen det nederlandske lydfirmaet fant ut at de hadde glemt noe i Nederland, som vi trengte for å få opp lydanlegget, dagen før vi skulle åpne…
Golf? – Haha. Begge deler innebærer mye folk, og det er alkohol inne i bildet. Jeg jobber med folk som har det gøy!
Hvordan tror du publikum kommer til å motta det nye teltet? – Jeg håper de har forståelse for at vi må finne på noe nytt. Og du kommer ikke til å savne gamle Kastellnatt når du står der inne. Det skal vi sørge for.
Kastellnatt avholdes i det nederlandske partyteltet til Lars fra 19. – 21. juli. Da denne avisen gikk i trykken var bekreftede artister Arif, LotionBoyz, Newkid, Philip Emilio, Nor, Unge Ferrari, Tommy Cash og Not3s.
DJ, driver klubbkonseptet KOSO, klubbansvarlig på Blå
DJ, Sandefjording
DJ, A&R i Universal
Hva er dine beste minner fra den gamle rørfabrikken? – Beste minnet er i fjor da jeg opplevde en magisk back to back med Kingdom & Total Freedom dagen etter jeg hadde spilt. Deres selection var upåklagelig.
Hva er ditt beste minne fra Kastellnatt? – Mitt beste minne fra Kastellnatt var å få lov til å spille techno og acidhouse i fjor. Cezinando kjørte Kastellnatt etterpå og det var en megapacked fest hele tiden. Alle årene jeg spilte der var det dødsgod stemning backstage. Jeg har fått mange gode venner på Kastellnatt. Jeg så også et dødsfett sett av André Bratten året før det. Funfact: Pappa har jobbet to bygg nedenfor i over 20 år og fortalte meg om brannen :(
Hva er ditt beste minne fra den gamle rørfabrikken? – Har så mange gode minner fra Kastellnatt. Da Silje & Christine spilte Medina – «For Altid» fra tårnet i bakgården, da Diplo stod og filmet hele settet til Sophie og da Arif reiv ned hele sjappa med en av de feteste gigene jeg har opplevd ham på. Men selvsagt først og fremst alle de gangene jeg har fått lov til å spille der selv – den morsomste var nok kvelden Philip Emilio, Unge Ferrari og Madi Banja joinet og vi hadde litt av en fest i det lokalet!
Hva vil du savne mest med den gamle rørfabrikken? – Jeg savner å gå inn i fabrikken å høre ting jeg aldri hadde klart å tenke at fantes. Produksjonen var stor og Lars Hvidsten gjorde en enorm jobb. Jonathan Vivaas Kise har knipset mye bra bilder fra Kastellnatt også. Skikkelig trist at det brant ned, men hva kan man gjøre når klubben er LIT?
Hva vil du savne mest med de gamle lokalene? – Det er et eller annet helt spesielt med lagerfeelingen i rørfabrikken. Følelsen av at man egentlig ikke skal være der, at det hele er littegrann ulovlig, men at man er tilstede på noe som aldri kommer til å skje igjen noe annet sted.
Hva vil du savne mest med de gamle lokalene? – Jeg vil savne den industrielle viben. Selv om du egentlig befant deg i Tønsberg, kunne du likesågodt vært i Berlin. Hvordan tror du «Nye Kastellnatt» i nye lokaler blir? – Basert på hva jeg har sett av interiør på Kastellnatt tidligere, så vil jeg tro det blir seende kult ut inne uansett hvilke lokaler det blir!
Hva er ditt håp for «Nye Kastellnatt» i nye lokaler? – Jeg håper Kastellnatt fortsetter å gjøre alternativ klubbmusikk og fortsatt gutser med nye spennende elektroniske artister. Det har alltid vært mye edge selv om det har vært sjangre som er relativt store. RIP RØRFABRIKKEN
Hva er ditt håp for «Nye Kastellnatt» i nye lokaler? – Jeg håper de klarer å videreføre den spenningen første gang man drar dit et år – hvordan skal det se ut i år, hva er det som venter meg? Dette blir første året jeg ikke skal på Kastellnatt på så lenge jeg kan huske, men er helt sikker på at Slottsfjell-gjengen klarer å lage noe fantastisk likevel.
Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!
Han ene er en kjent komiker som driver smalt humornettsted sammen med Vegar Tryggeseid, han andre er VGTV-programleder og podcast-prater sammen med Vegard Harm. Begge skal opptre pĂĽ Slottsfjell med henholdsvis Humornieu og Harm & Hegseth. Men hvem er egentlig kulest av Morten og Morten?
Hva er den mest spilte sangen på telefonen din om dagen?
First Aid Kit «Fireworks». Siden dette ikke er et smalt indieband med opprinnelse fra en rønne i New York, Berlin eller Afrika, regner jeg med det er stryk fra Natt & Dag. Bring it, bitches. 0
Usikker, men om vi snakker om de tre siste dager, så er det «The Sign of Times» – Harry Styles. 1
Det stemmer, sånn folkelig hipsterkritikk kommer du ingen vei med, Hegseth!
Hva gleder du deg mest til å se på Slottsfjell i år?
First Aid Kit vel. Og Sondre Justad. Slurp. Sliter fremdeles med en svakhet for anemiske, androgyne lefties. 0
For å være ærlig, så har jeg ikke sett så veldig mye på lineupen der ennå, men vet at French Montana kommer, så da holder det for meg. Jeg fikk tips av broren min for ca syv, åtte år siden om å sjekke ut en ny rapper i N.Y.C, som het French Montana, som kom til å bli svær, og det gjorde jeg. Jeg føler jeg har fulgt ham fra starten, så det er det viktigste å få med seg der i år for meg. Funfact: Bestekompisen hans Chinx Drugz ble skutt i pappen på 17. mai for tre år siden. 1
Anemiske, androgyne lefties < Bestekompisen til Chinx Drugz
Hvem er Norges morsomste person?
Markus Neby. 1
Liker ikke å svare én person, da. Liker egentlig folk som er morsomme på privaten, og ikke sånne sylproffe komikere som får folk til å le på scenen, men har surnebb backstage. Folk driver jo med humor i mange forskjellige former og sjangere, så det finnes jo mange som er tonangivende i hver sin klasse. Jeg er svak for alle i Humornieu. Vegar, Erlend, Martin, Victoria Ormel og Marianne Jespersen. Steinar. Peder Birkelund er opp og ned, men når han er i slaget, og treffer, så er det ikke så mye som er artigere enn det. Men så har jeg mange kollegaer på min egen alder jeg liker godt, så jeg orker ikke plukke ut en person. Bård Tufte har jo klart å levere skrattpaket over tid, og på flere arenaer. Det liker jeg. 0
Ikke for å være surnebb, men vi spurte om én person, ikke hvem du jobber med!
Beskriv klesstilen din.
Aner ikke. Men en dame som vil se meg død sendte meg denne messenger-meldingen på nattestid for en måned siden: «Du ligner Breivik med gigantisk panne. Homsepatruljen fra 2003 ringte og vil ha tilbake de døøøve genserne sine. Rens huden din og skalper pannen din fem meter så ser du litt akseptabel ut». 1
Vanlig mann i gata med stil. En i mengden med den lille touch. Jeg har egentlig prøvd å ikke gjøre alt for mye ut av meg på klesfronten. Glir inn i bybildet. Kle seg for alderen. Jeg vil oppsummere med å si at klesstilen min er anonym og ryddig, med hint av både Carlings og Versace. 0
Hegseth-hateren er harsh, men Ramm klarer faktisk å disse seg selv enda hardere.
Hva var det siste du bestilte i en bar?
Hahaha. Apperol Spritz. Jeg er en parodi. 0
Min egen dRamm, på Komikameratene-visning vi hadde på Christiania Teater. Du skal vel ikke «get high on your own supply», men jeg betalte jo som alle andre, så da er det vel greit. Den er litt dyr, eller? 1
Apperol er digg det, men sikkert ikke like digg som å trolle til seg en verdensmestertittel i likør.
Hvis du måtte ta en tatovering NÅ – hva ville du tatt, og hvor?
Tribal over hele arma. Hatt lyst på det i 20 år, men vennene mine sier «NEI, NEI, NEI». Jeg kommer til å gjøre det snart. Elsker for øvrig også menn med billig parfyme og for mye hårgele i luggen. #harry4life. 1
Familien von Ramm har et eget våpenmerke, så jeg hadde kjørt den. Rett på. skulderen. 1
Vi sier JA, JA, JA, og premierer begge for å oppmuntre til å gjennomføre.
Hvis du hadde vært bookingansvarlig for Slottsfjellfestivalen med ubegrensede midler, hvem hadde stått øverst på plakaten?
Beyonce. 1
Får bli French Montana da, siden jeg snakket så varmt om han tidligere. Jeg er ikke så flink til å dra på konserter, men kunne vi fått noe sånn som Dinosaur Jr, eller noe så hadde jeg møtt opp. Eller de var i Oslo i 2016. Dro ikke. Usikker. Kommer aldri til å bli bookingansvarlig på Slottsfjell. 0
Soleklar!
Hva ligger på nattbordet ditt?
På står en lampe. I ligger dildoer, Kleenex, en gammel flaske poppers og bunadssølv. 1
Har ikke nattbord. 0
Reddet av skuffen, Hegseth!
Hvem er Norges beste rapper?
OnklP! 0
Det er litt vanskelig å si. Her kommer det litt alder og generasjon inn. Er jo ganske mange unge, nye rappere som dukker opp nå, så vi får vente et år med å svare. Unge Ferrari og Arif er jo ikke nye lenger, men lajker. Av de «gamle» gutta, har jeg alltid hatt sansen for OnklP og Lars Vaular. Vi krysser fingra for at Larsiveli fra Horten får orden på sakene og noen hits på radioen. Funfact: Unge Ferrari var den første som var avbildet på Instagram og FB med min dRamm i hånda. Tidlig på’n med å skjønne hva som gjelder tydeligvis. 1
Larsiveli og Horten trenger alle poeng de kan få!
Beskriv det siste nachspielet du var på.
Det var et heidundrende kalas på Skeive Ski. Du kan si mye om oss homser, men feste kan vi. 0
Hjemme hos meg. Jeg la meg, så Anette, min kone, måtte kaste ut Snowboys og Admiral P, pluss en rappkjefta dame som var tysen i attituden. Beklager til alle. 1
Premierer generelt ikke folk som omtaler nachspiel som «heidundrende kalas».
Sum:
Hegseth: 5
Ramm: 6
Karrieren min starta ikke med «Fy Faen», den starta etter det, sier Hkeem.
Foto: Ida Bjørvik
– Er det virkelig ingen ledige bord her? Vi befinner oss på Kulturhuset i Oslo, et tre-etasjers utested som på kveldstid fungerer som debattarena, konsertscene og pub, og som er noe beryktet for sitt ekstremt dølle klientell. På dagtid fungerer det som oppbevaringsanstalt for Mac-eiere uten varig tilknytning til arbeidslivet, og de er det mange av – tydeligvis. Vi går gjennom et uendelig antall rom med liksomautentiske mursteinsvegger, opp og ned trapper … Det er virkelig ingen ledige bord. Vi ser på hverandre. Fuck it. Vi går ned i første og setter oss ved baren, selv om de høye barkrakkene ikke er spesielt gode å sitte i. En som sitter godt i det, derimot, er Abdulhakim Hassane, også kjent som Hkeem. I 2017 ga han ut
låten «Fyfaen» sammen med kompisen Temur. Bare litt over ett år senere har han vunnet Spellemann for årets beste låt, vært nominert til P3 Gull og ikke minst blitt streamet over 50 millioner ganger – bare på Spotify. Er det digg å være Hkeem om dagen? – Mer stressende enn man tror! Jeg er mye i studio, spiller mange konserter. Det er litt her og der. Men det er positivt. Jeg får gjøre noe jeg liker, jeg får utfordre meg selv. Men – teknisk sett jobber jeg hele tiden. Til og med på fridager, for da må jeg fortsatt svare på mails, snakke med deg… Helt forjævlig kan det ikke være. Da vi noen minutter tidligere kom inn i lokalet ble vi øyeblikkelig vinket bort til et bord av to afrikanske menn, den ene med lange dreads, begge med caps. Vi utveksler handshakes.
– Big up, man! Big up, my man, Hkeem! We’re proud of you! Salute. Er det ikke digg å få så mye skryt? – Jeg begynner å bli vant til det, men jeg synes fortsatt det er veldig digg. Men mora mi har oppdratt meg godt, så jeg holder føttene på jorda. Det virker ikke som han har mistet bakkekontakten helt enda. Abdulhakim bor fortsatt hjemme på Stovner sammen med moren og tre søsken. Moren er fra Ghana, mens faren er fra Niger («det er rett ved Nigeria»). Hkeem er fra Stovner. – Alle på Stovner blir inspirert av hverandre. Hadde jeg ikke vokst opp på Stovner hadde jeg laget musikk på en helt annen måte. Det har påvirket hvilke melodier jeg lager, hvilke ord jeg velger… alt!
Hva annet inspirerer deg? – For tiden hører jeg mye på britisk musikk, grime, afroswing… Lotto Boyzz, for eksempel! Afroswing, afrobashment, afro-trap – i 2018 har kjært barn mange afro-baserte navn. De siste årene har afrikansk musikk virkelig blitt in. Det blåser det en afrikansk fønvind over den hiphopdominerte populærmusikken. Spesielt nigeriansk musikk har tatt av med artister som WizKid, Mr. Eazi, Davido og Tekno i spissen. Til og med etnisk norske rappere har begynt å lage musikk med et afro-inspirert lydbilde. – Det synes jeg er veldig bra! Det er fett. Du synes ikke det er litt rart? – Nei, eller… Hehe, nei egentlig ikke. Hehe! – Det er veldig bra for kulturen. Jeg liker å se hvordan kulturen forandrer seg. Det var ikke sånn for bare to år siden, folk er mer åpne nå. Rappere synger, det er ikke så mange regler lenger. Det er bare positivt at ulike kulturer påvirker musikken. Nå begynner latinsk musikk å komme inn i den viben også. Nå trenger man ikke å skjønne språket lenger, man trenger bare å skjønne viben. Det er bare positivt. Hva slags musikk jobber du med om dagen? – Det er mye forskjellig, ass. Jeg er åpen for alle sjangre. Jeg tar det som det kommer, jeg ser an viben, jeg ser an hva jeg vil gjøre. Det er spennende. Forresten: Som research til denne saken har jeg hørt på «Fy faen» kanskje fem ganger. Bra sang! – Haha! Det har jeg hørt før, faktisk. Føler du at du må jobbe for å komme ut av «Fy faen»-skyggen? – Nei, egentlig ikke. Jeg føler jeg har kommet med flere låter som har gjort det bra nå. Men ja, «Fy faen» var en MEGA-hit. Den er TIDENES «bla-bla-bla-bla», ikke sant? Men jeg føler ikke at jeg trenger å bevise ting lenger. Jeg vet hvor nivået mitt er, jeg vet at jeg leverer bra musikk. Det er sånn jeg har bygget fanbase. Karrieren min starta ikke med «Fy faen», den starta etter det. Det er da jeg måtte bygge fanbase, det er da jeg måtte begynne å bevise ting. Nå har jeg kommet til det punktet der jeg er «artisten Hkeem». Men selvfølgelig er det noen som ikke er så fan som fortsatt kaller meg «han Fy faen-karen». «Fy faen» var jo ganske stor før den ble spilt i Skam… – Haha, du er en av få som har fått med deg det! Men Skam ga den et stor boost… – Ja, den fikk en liten boost etter det, ja.
P3 har fått en del kritikk for å ha for stor definisjonsmakt på norsk popmusikk. Er det for vanskelig å slå gjennom som artist i Norge uten NRKs anerkjennelse? – God musikk snakker for seg selv. Om du leverer god musikk hele veien så kommer du til å slå gjennom uansett. Det er ikke andre som styrer om du skal blowe opp eller ikke. Hvorfor har du blitt en stor artist mens Temur har forsvunnet? – Jeg vil ikke si at han har forsvunnet. Han er en av de mest talentfulle artistene vi har i Norge. Men han har tatt seg tid til å jobbe med musikk. Nå venter han bare på den dagen han kommer til å sprenge. Du hørte det her først: Temur kommer til å sprenge. Vi skal garantert jobbe mer sammen i fremtiden. På barneskolen var Hkeem den tullete og rampete gutten som alltid pratet litt for høyt uten å skjønne det selv. På ungdomsskolen havnet han litt utenfor. Sluttet å bli invitert med på ting. Han ble usikker på hvem han var, hva han ville og hvem han ville henge med. I tiende klasse endret alt seg. Abdulhakim begynte å spille basket og møtte bestekompisen. Endelig begynte han å få mer selvtillit igjen. – Når du blir god i en sport begynner folk å respektere deg, av en eller annen grunn. Det kan kan kanskje virke som at Hkeem er preget av en grunnleggende rastløshet. At han alltid vil videre. Oppover. I løpet av videregående byttet han skole tre ganger. – Jeg er ikke rastløs egentlig, bare når det kommer til skole og sånt. Når det kommer til musikken tar jeg meg god tid og er nøye. Men jeg har lyst til å sjekke ut mange sjangre, da. Hkeem har alltid forsøkt å være et positivt forbilde, og han har engasjert seg i kampen mot rasisme. Den siste singelen hans «Ghettoparasittt» åpner med stemmen til tidligere innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Senere rapper han: «Føler meg fortsatt som en fugl fanget i et bur / Erik og Kriss kom seg ut, når er det min tur?», men han påstår at han ikke sikter til en viss legendarisk bærumsduo. – Nei, nei, nei! De navnene valgte jeg bare fordi det er to typiske norske navn. Men jeg setter pris på alle som lager bra musikk. Erik og Kriss lager bra musikk, så jeg setter pris på dem. Hva prøver du å si med låta? – Noen mennesker ser på oss med minoritetsbakgrunn som parasitter. Enten vi er taxisjåfører, leger eller rappere. Jeg prøver å få dem til å få et nytt syn på oss. Få dem til å se at vi er som dem. Vi snakker samme språk, har samme kultur. Jeg laga låta for å fjerne fordommer.
– Jeg vil ikke angripe noen. Men noen politikere bør kanskje ikke alltid si det de tenker på. Det kan bli et helvete for folk. Jeg vil ikke angripe Listhaug, men sånne som henne bør vite at det hun sier faktisk sårer. Har du blitt såret? – Jeg vet ikke om jeg har blitt såret. Jeg er født i Norge og føler meg hjemme her. Men jeg har blitt såret på andres vegne. Hvordan kan verden bli et bedre sted? – Ved at man sier fine ting til hverandre, motiverer hverandre og gir positiv energi.
«Noen politikere bør kanskje ikke alltid si det de tenker på» Er du redd for å bli for politisk korrekt, for døll? – Husker du den hendelsen på McDonalds, der to gutter ble ransaket og fotografert av politiet inne på McDonalds bare fordi de var brune? Det var bestekompisene mine. Så nei. I fjor spilte Hkeem på Camp Total under Slottsfjell. I år er han booket til selve festivalen. Det kommer til å bli veldig hyggelig, skal vi tro ham selv. – Slottsfjell i fjor var helt fullt og veldig bra stemning! Jeg gleder meg skikkelig til å spille i Tønsberg igjen, det er bare positive vibes og positive mennesker. Hvordan er publikum på konsertene dine? – De er ganske ville, ass. Det spørs hvor man drar, men i det siste har det vært veldig bra. Uansett om det er Oslo eller Mo i Rana. Jeg merker at jeg har begynt å få en fanbase. Publikum kan ikke bare «Fy faen», liksom. Hva er målet ditt som artist? – Å bygge en veldig lojal fanbase. Det skal jeg gjøre ved å levere god musikk som mennesker kan kjenne seg igjen i. Tenker du utlandet? – De som vet de vet – de som ikke vet få’kke vite enda. Engelsk? – Det jeg kan si er: Jeg er fortsatt ung… Forresten, siden du virker som en som har funnet ut av «det»: Hva er meningen med livet, sånn eeeegentlig? – Meningen med livet er å jobbe med det man vil drive med, ta vare på familien, være tro mot seg selv – og spise halalpepperoni-pizza.
Forfatter
Sjakk- og fotballspiller
Skuespiller, teatersjef, tidligere kulturminister
Du er fra Tønsberg, Harald, blir det Slottsfjell på deg i år? – Jeg er alltid litt av og på i forhold til Slottsfjell. Har ikke alltid bestemt meg, litt avhengig av hvordan sommeren går. Og så ender jeg jo opp med å dra nesten hvert år.
Du bodde jo de første årene av ditt liv i Tønsberg, regner med du skal på Slottsfjell i år! Hva gleder du deg mest til å se? – Håper å se Unge Ferrari fremføre «Vanilje» og «Lianer». Bortsett fra det vet jeg ikke helt. Kanskje Cashmere Cat. Alltid litt fint å se en som liksom har skippa hele P3-labyrinten returnere til norske festivaler etter å ha laget musikk for Kanye West.
Ellen! Hva skal du se på Slottsfjell i år? – Jeg er ihuga Daniel Kvammen-fan og vil gjøre alt jeg kan for å få med meg ham!
Hvilken artist hadde garantert fått deg opp på fjellet? – Sufjan Stevens, The Cure, Francis and the Lights og DePress hadde fått meg på fjellet uansett! Som Tønsberg-gæmlis og tidligere elev på Slottfjellskolen hadde Depeche Mode med originalbesetninga vært det største som kan bookes på Slottsfjellet, uansett. Ellers er jo det å gå på vorspiel i et trygt hjem på Trelleborg verdt hele Tønsberg-turen uansett. Beste Slottsfjell-minne? – Motorpsycho i vinden på fjellet var utrolig fett. Echo And The Bunnymen med påfølgende fanmøte med Ian McCulloch på Haugar var en annen høydare. Kan ikke gå gjennom høydepunkt uten å nevne blodsbrødrene i Seigmen. De leverer alltid noe spesielt på fjellet. Ellers leste jeg fra bøkene mine i campingvogna på veien opp på fjellet samtidig som Volbeat spilte på hovedscenen rett nedafor. Det var en ganske tøff kamp. Noe jeg helst vil glemme.
Enig! Hvem hadde vært din drømmeartist å se på fjellet? – Måtte blitt Lil Wayne. Men vet ikke hvor god form han er i. Kanskje best hvis han hviler. Hva er ditt beste Slottsfjell-minne? – Susanne Sundfør i 2016.
Drømmeartist på fjellet? – Paul McCartney. Beste Slottsfjell-minne? – No. 4 og maten.
Magnus Lagabøte er død, men det er heldigvis flere kjendiser som kommer fra Tønsberg. Vi spurte noen av de gjenlevende om deres forhold til festivalen på fjellet.
Likørgründer og leksehjelp for unga
Skuespiller
Forfatter
Hva gleder du deg mest til på Slottsfjellprogrammet i år? – Humornieu.
Regner med du skal på Slottsfjell i år, du er jo fra Tønsberg! Hva gleder du deg mest til å se? – Ja, jeg gjør vel det. Har ikke lagt planene for sommeren helt enda, men det er absolutt en mulighet! Om jeg tar turen skal jeg garantert se Silvana Imam og First Aid Kit.
Som tønsing er man pliktet til å dra på Slottsfjellfestivalen, hva gleder du deg mest til å se? – Sløtface er jo søte da (eller sier vi «sløte» i dag (du er så «sløt», er det blitt et ok kompliment å gi hen i 2018?)?).
Drømmebooking på Slottsfjell? – Humornieu. Sukk. Beste Slottsfjell-minne? – Humornieu.
Det er jo ikke HELT sikkert du skal på Slottsfjell bare fordi du kommer derfra! Men hvilken artist hadde garantert fått deg opp på fjellet? – Gutta fra Karpe får meg hvor som helst, når som helst. Er blodfan og crusher en smule på Chirag… Hva er ditt beste Slottsfjell-minne? Mitt beste minne er nok fra Karpes konsert i 2013. Det var rimelig sykt og mitt første år på festivalen!
Ville ikke satset på det! Hvilken artist hadde garantert fått deg opp på fjellet i år? – Daniel Kvammen er antageligvis en fjern slektning så han ville jeg nok luktet på, selv om jeg tilhører seniorsegmentet nå og festivalen ikke akkurat er skreddersydd for meg. Så jeg snakker deg egentlig litt etter munnen nå… MEN Amen Dunes, som slipper plate i disse dager etter den fantastiske Love (!!), ville garantert fått meg til å gripe etter rullatoren og oksygenmaska for å karre meg opp skrenten. Hva er ditt beste Slottsfjell-minne? – Beste, men kaldeste, minne må være fremførelsen av Demon Box i sin helhet og komplett Motorpsycho-besetning i 2015.
Vi skal frem til en bok om slottsorgier skrevet av en fyr som satt fengslet i et slott. Boken ga senere navn til et norsk band som spilte på Slottsfjell i det herrens år 2012.
Hvem dabbet på Slottsbalkongen 17. mai 2017?
Kan du navnet på ett av de tre torturinstrumentene som ble benyttet i Tower of London?
Skuffende nok har kun ett band med ordet «Castle» i bandnavnet spilt på Slottsfjell. Det hendte i de dager i juli 2011. Denne duoen var svært trendy i sin tid og vi har en snikende mistanke om at det finnes t-skjorter fra dette bandet dypt inne i diverse norske kulturklesskap. Hva heter bandet?
Vår hus-quizmaster ble instruert til å lage en Slottsfjell-quiz, men ettersom han kun kommuniserer via vardebrenning og aldri tidligere har hørt på musikk så trodde han at Slottsfjell er en festival for Slott og Fjell. Vi beklager.
Alle vet at tårnet er den feteste sjakkbrikken, men kan du sette kongen sjakkmatt med to tårn alene, eller vil den alltid sno seg unna?
Foto: Wikimedia Commons
Annapurna er verdens tiende høyeste fjell (*nikker anerkjennende*), det er også verdens dødeligste fjell. Spørsmålet lyder: hvor mange prosent av de som forsøker å nå toppen stryker med underveis? Mine tall er fra 2012. Slingringsmonn: 10%.
Vi har ikke så dødelige fjell her i Norge, men på proviantlagrene i de selvbetjente hyttene til den Norske Turistforeningen finnes det mat du trolig kunne drept noen med. Vi skal frem til navnet på tre av de åtte hermetikkrettene som finnes i sortimentet til DNT Oslo & Omegn. Her er både middag og … «dessert» … inkludert.
POENGSCORE 10 riktige: Bruk koden «Annapurna» i baren på Slottsfjell og få halv pris på pils. Neida. Joda. 6-9 riktige: Godt jobbet! Quizgudene dabber for deg.
Tilbake i Himalaya finner vi et lite dyr som hopper rundt 6700 meter over havet - trolig det dyret som har det mest høyestliggende permanente bostedet av alle dyr. Hva slags type dyr er det vi snakker om her?
2-5 riktige: I min uutgitte roman The 120 Days of Quiz-Sodom så er det de med 2-5 riktige som dør først :( 0-1 riktige: Et par timer til på strekkbenken så skal vi nok få noen bedre quiz-svar ut av deg.
Faksimile Youtube
På de åtte Mariokart-spillene som har blitt gitt ut til nå har tre baner båret et navn med ordet «mountain» i seg. Nevn én av de.
Alan Walker spiller på årets Slottsfjellfestival. Videoen til hans låt «Alone» be spilt inn på toppen av Ulriken, men han er IKKE den første musikeren som har vært der oppe, for i 1790 drev Johan Nordahl Brun og jazzet rundt oppå der. Brun ble så gira at han skrev en liten låt om opplevelsen. Spørsmålet lyder: Hvilket nystemt instrument var det Johan tok i sine hænde der oppe?
1: The 120 Days of Sodom (av Marquis de Sade) 2: Sverre Magnus 3: Strekkbenk/ pinebenk, Scavengers datter og henging etter armene (manacles). 4: Crystal Castles 5: Jepp det kan du 6: 34% 7: Kjøttkaker, Pizzafyll, Lapskaus, Joika reinsdyrskaker, Trondheimssodd, Ananasringer, Fersken og SIST MEN IKKE MINST Fruktcoctail. 8: Himalayisk hoppeedderkopp. 9: Choco Mountain, Rock Rock Mountain, DK Mountain 10: En «Cithar». Trolig refererte han til klimpreinstrumentet «siter» og ikke en indisk «sitar», men vi tror vi alle kan være enige om at det hadde vært sykt fett om han faktisk hadde en sitar. SVAR
Alan Walker Arif Cashmere Cat Diplo First Aid Kit French Montana Galantis Sondre Justad Two Door Cinema Club Unge Ferrari US
SE
US
SE
UK
Daniel Kvammen Fanny Andersen EMIR Lauv Hkeem Ila Auto Kakkmaddafakka Kjartan Lauritzen Lil Xan Milky Chance Silvana Imam Sl tface Jon Olav Confidence Man Ezzari Fieh Halie US
US
SE
AU
www.slottsfjell.no
DE
Les mer pĂĽ nd.no
NATT&DAGs yngste medarbeider (en nepotisk ansatt, ulønnet 1,5-åring med ansvar for trendanalyse og utelivsstoff) har én video han ikke klarer å scrolle vekk fra når han sitter med iPaden, og det er EMIRs «Faller». Om det er dansingen, rappingen eller det at han aner at EMIR er på vei til å bli noe stort er usikkert, men at det er noe som skiller EMIR fra resten av bermen er sikkert. Foto: Renee Altrov
TOMM¥ €A$H er det som skjer når et rusavhengig og desillusjonert østeuropeisk technohue får barn med en rusavhengig og desillusjonert prostituert – og det barnet oppdager amerikansk hiphop første året på Prosjektskolen/Einar Granum. Og ja, det er akkurat like rart som det høres ut som. Med legendariske låter som «Winaloto», «Pussy Money Weed» og «Euroz Dollaz Yeniz» på samvittigheten er det ingen tvil om at den estiske raringen er verdt å få med seg på årets festival. Tidligere i år leverte den 27 år gamle Mr. Pimp-Lotion-favoritten og Youtube-views-grossisten til terningkast seks på Røverstaden i Oslo. Og det er jo synd å gå glipp av en artist som får så høyt terningkast. Det er jo det.
The Artist Formerly Known As Onge $ushimane har det siste året meislet ut en imponerende solokarriere, og i tillegg gjort det stort med blant annet bandkonseptet Softcore untd. Til Slottsfjell kommer han alene, men det skulle ikke forundre oss om for eksempel Verdensrommet-vokalist Andreas Høvset aka Charlie Skien dukker opp. Og du. Du burde definitivt dukke opp.
Alene på det store havet som er Slottsfjellprogrammet? Se hitover! Vi er fyrtårnet som loser deg trygt inn i festivalhavna.
Det siste tiåret har den Marokko-fødte New York-rapperen French Montana, gjerne i samarbeid med den legendariske produsenten Harry Fraud, laget hiphop som oftere enn ikke har vært straight fire – som det visstnok heter der borte i Amerika. Og det er egentlig ikke så rart, all den tid 33-åringens musikalske prosjekt befinner seg midt i den moderne hiphopens branntrekant: dop, pop og trap. Men det er likevel liksom noe som skurrer med French Montana. Han er en rapper som de fleste liker, men som ingen egentlig har som favoritt (bortsett fra Morten Ramm, se anbefalingene fra Tønsingene et annet sted i blekka). Skjønt, det var i det minste fram til sommeren 2017 da låta «Unforgettable» sammen med Swae Lee ble nettopp det. Fin fyr er’n tydeligvis òg: inntektene fra monsterhiten gikk til bygging av sykehus i Uganda :) På Slottsfjell ser vi selvsagt frem til «Unforgettable», men vi gleder oss også stort til «Shot Caller», «Pop That» og «Lockjaw», for å nevne noen få. I det siste har han vært aktuell med å kle seg ut som russ i Stavanger, og ikke minst rope det han har ropt i mange år allerede – men kanskje er det først nå vi virkelig hører etter? Nemlig signatur-adliben: «Haaaaaaan!»
Foto: Michael Ray VC Angeles
Diego Leanos er 21-åringen fra Redlands, California som gikk fra liten til stor på et blunk med «farvel til benzo»-låta «Betrayed» i fjor, og har siden den gang blant annet gitt ut et album og måtte flykte fra illsinte Tupacfans etter å ha kalt musikken til den avdøde rapperen for «kjedelig». Ja ja, sånn er vel beefs i internett-rappen for tiden! Det er mye man kan si om den emosjonelt-tettpakkede-mensamtidig-avstumpede sad-rap-musikken til Lil Xan, men at den er KJEDELIG er det vel svært få som vil si. «Betrayed» ble etter sigende spilt inn under de siste dagene av årelang periode med Xanax-avhengighet – og det høres. Det er befriende å høre en rapper som er så tett på det han skriver, og konserten på Slottsfjell blir antageligvis både feststemt og ettertenksom. Hvorfor ikke få deg en artist who can do both?
Med gullkorn som «Følelsen av å ha glemt noe varer livet ut, tror jeg» og «Sannheten er at vi trenger hverandre» har Unge Ferrari alias Stig J. Haugen markert seg som en av Twitters sterkeste leverandører av inspirational quotes. Kanskje ikke så rart, for Ferrari har åpenbart mye inspirasjon. Siden 2013 har hamaringen matet sultne norske (og noen svenske!) R&B-munner med musikk i sjangeren «urban». Romeo må dø fra 2017 var et aldri så lite mesterstykke innen «sexy musikk for folk med små og rare tatoveringer», mens MARS sammen med Arif og Karpe viste nøyaktig hvor grandios norsk rap kan være. Sannheten er at vi trenger Unge Ferrari. Vi har ikke tenkt å glemme å få med oss konserten hans i alle fall!:)
«Hvorfor er middelaldrende menn så jævlig DØLLE» var et av spørsmålene vi stilte den unge artisten Fieh da vi videointervjuet frontfigur Sofie Tollefsbøl i 2017. Selv om hun ikke sa noe om det, kan jo ett av svarene være at det er fordi de ikke hører nok Fieh? Ikke for å skjære alle middelaldrende menn over én kam, altså, men hvis det er en (av mange ting) middelaldrende menn burde skjerpe seg på i 2018 er det at de hører for lite på Fiehs svææært vellykkede blanding av R&B, soul og jazz? Det skal sies: Én middelaldrende mann med track record for god musikk har allerede kommet ut offentlig med skryt av bandet. En litt tykkfallen brite med briller som spiller piano? En liten danser og rakettmann? Sorry, vi kommer ikke til å si navnet hans, for siden vi har brukt så mye tekstplass på andre ting fortjener resten av 2018 å handle kun om Fieh. Foto: Jonathan Vivaas Kise
Da vi intervjuet den svenske rapdronningen Silvana Imam i 2016 spurte vi henne hva hun skulle rappet om hvis samfunnet var perfekt? Hvis det ikke var noe rasisme eller sexisme? «Jeg hadde fortsatt vært Sveriges beste rapper, i hvert fall», svarte Silvana. «Men jeg måtte rappet om noe annet. Sex. Jätte mye mer sex». Samfunnet er fortsatt ikke perfekt, men det er kanskje litt bedre enn i 2016? Silvana rapper hvertfall litt mer om sex og å være «helt fucked i klubbet», selv om knusingen av patriarkatet fortsatt er førstepri. Og hun er fortsatt Sveriges beste rapper.
Foto: Hanne Cathrin Olsen
Den legendariske Bergens Tidende-skribenten Einar «Engelen» Engelstad var fra seg av lykke etter å ha sett Hannah Emilie Grung aka Halie under Vill Vill Vest (Bergens svar på Bylarm) i fjor: «Hun kom, hun sang og hun vant. Blant de tusenvis av konserter jeg har anmeldt i årenes løp har jeg aldri vært borti en mer overbevisende debut,» skrev Engelstad. Og det var etter hennes FØRSTE konsert! Nå har hun litt mer erfaring og litt flere låter, og hvis du får med deg konserten kan du antageligvis si som «Engelen», som «vakna med låten «Echo» i hovudet dagen etter». En bedre resept mot fyllesyke er vanskelig å finne.
Disse norske artistene som kom og gikk og plutselig forsvinner ut av landet og ender opp i L.A. med Ariana Grande, SOPHIE, MØ, Selena Gomez og The Weeknd. Litt som vennen din i åttende som kom i puberteten og begynte å henge i miljøer der det var mer akseptert å kikke på det andre kjønn. Vemodig, men inspirerende! Det sier seg selv at du må takke ja når vennen etter mange måneder endelig spør om du vil henge på rommet og spille Mario Kart igjen.
Norsk pop-punk for millennials? På veien fra forsiden av Kerrang! til Slottsfjell har Sløtface glidd ut av emo-kjølvannet til Green Day og Paramore, og har kledd om pop-punken fra Hot Topic til SU-uniform. Bandet leverte i fjor endelig debutskiva Try Not To Freak Out, som beviser at Sløtface er mye mer enn en 8. mars-parole eller en Honningbarna-sequel. Foto: Christian Roth Christensen
Sommer i Tønsberg! Vi er stolte av å presentere tidenes sommerprogram i Foynhagen! Vi gleder oss til en sommersesong spekket med varierte arrangementer for store og små, og artister for enhver smak.
MAI 05 RÖYKSOPP DJ-SET 09 LOVE SHACK 11 SEIGMEN 19 YOUNG NEILS 26 JULIE BERGAN 30 FOKUS STORBAND JUNI 08 VIOLET ROAD 29 JARLE BERNHOFT & THE FASHION BRUISES
JULI 04 TROPICAL TUESDAY 05 BO KASPERS ORKESTER 08 PREBZ OG DENNIS 09 KARI BREMNES 10 TROPICAL TUESDAY 12 SUSANNE SUNDFØR 13 DI DERRE 14 CEZINANDO 17 TROPICAL TUESDAY
THE WATERBOYS 19 DANCE WITH A STRANGER 20 MTVPARTY 21 GARDEN PARTY 24 TROPICAL TUESDAY 25 CC COWBOYS 27 POSTGIROBYGGET 29 BJØRN EIDSVÅG 30 KIM LARSEN & KJUKKEN 31 TROPICAL TUESDAY AUGUST 02 LARS WINNERBÄCK 03 TRANG FØDSEL BOATRACE AFTERPARTY 04 KLOVNER I KAMP 11 DUMDUM BOYS 18 VALENTOURETTES 24 ÅGE ALEKSANDERSEN & SAMBANDET SEPTEMBER 15 DDE 18
Mer info/billetter finner du på foynhagen.no