NATT&DAG, Vestlandet, desember 2015 by NATT&DAG

VESTLANDET – DESEMBER 2015

! E T S R E ÅRETS V

(OG BESTE)

2015s BESTE STEMMER, BØKER, ALBUM, FILMER, TV, ILDSJELER, UTESTEDER, LIVE, RESTAURANTER, KUNST, SCENEKUNST +++

NIKE, Air Max Thea

1099,-

FØLG OSS PÅ Facebook: Urban Norge • Instagram: @urbannorge • Snapchat: urbannorge

M O T E H U S

VESTLANDET DESEMBER 2015

Sjefredaktør DANIEL RAMBERG ramberg@nd.no Redaktør NIKOLAI KLEIVAN kleivan@nd.no Musikkredaktør KARIMA FURUSETH furuseth@nd.no Filmredaktør MARTIN ØSMUNDSET osmundset@nd.no Fotoredaktør CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nd.no

Markedsavdeling ANDERS BROCHMANN JOHNNY JENSEN ALEKSANDER RIIS salg@nd.no NATT&DAG Kreativ JAN CHRISTIAN FORTHUN forthun@nd.no Administrasjon okonomi@nd.no

Utgiver NATT&DAG AS Trykk MEDIA NORGE TRYKK OSLO

ÅRETS MEDARBEIDERE ........................................................................................................................................ 06 ÅRETS ÅND .............................................................................................................................................................. 08 ÅRETS VERSTE SCREENSHOTS ............................................................................................................................ 12 ÅRETS STEMME ...................................................................................................................................................... 14 SMIL & GIFT MØTER BJØRNAR MOXNES .......................................................................................................... 16 SMIL & GIFT MØTER LUCA DALEN ESPSETH..................................................................................................... 18 SMIL & GIFT MØTER WARSAN ISMAIL ............................................................................................................... 20 ÅRETS VERSTE STEMME / ANUNDSEN-PRISEN .............................................................................................. 22 ÅRETS LITTERATUR ............................................................................................................................................... 24 ÅRETS MUSIKKUTGIVELSE .................................................................................................................................. 26 ÅRETS FILM ............................................................................................................................................................. 28 ÅRETS TV ................................................................................................................................................................. 32 ÅRETS ILDSJEL ....................................................................................................................................................... 34 ÅRETS UTESTED ..................................................................................................................................................... 36 ÅRETS LIVE .............................................................................................................................................................. 38 ÅRETS SPISESTED ................................................................................................................................................. 40 ÅRETS KUNST ......................................................................................................................................................... 42 ÅRETS SCENEKUNST ............................................................................................................................................. 44 SMIL & GIFT MØTER 2015 .................................................................................................................................... 46

Opplag 60 000

Debattredaktør VILDE IMELAND imeland@nd.no

distribusjon@nd.no

Art Director KARIANNE NYGÅRD nygaard@nd.no

REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL

Journalist PELLE BAMLE bamle@nd.no

NATT&DAG Oslo Strandgata 19 N-0152 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo

Foto CHRISTIAN BELGAUX CHRISTIAN TUNGE

Telefon: 22 41 94 41 NATT&DAG Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen NATT&DAG Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim NATT&DAG App app@nd.no For tips og presse: film@nd.no musikk@nd.no uteliv@nd.no mote@nd.no kunst@nd.no scenekunst@nd.no restaurant@nd.no litteratur@nd.no WWW.ND.NO

Illustrasjon KARIANNE NYGÅRD SVEINUNG SUDBØ

Ø M E R KE T ILJ

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nd.no

Trykkeri

Skribenter ALISA LARSEN ANDREAS DAHL ATLI BJARNASON BENDIK AUNAN DANIEL RAMBERG EMIL FINNERUD ERLEND MØRCH JON OLSEN KAJA BETTINE KIRSEBOM GIFT KARIMA FURUSETH MARIUS SVALENG MATHIAS MOLLESTAD MARI HULT MARTIN ØSMUNDSET NIKOLAI KLEIVAN PELLE BAMLE SMIL SVEIN STRØMMEN SVEINUNG WÅLENGEN TORGEIR HOLLJEN THON TORA MYKLEBUST OPTUN VILDE IMELAND!

OSLO – DESEMBER 2015

ÅRETS VERSTE!

(OG BESTE)

2015s BESTE STEMMER, BØKER, ALBUM, FILMER, TV, ILDSJELER, UTESTEDER, LIVE, RESTAURANTER, KUNST, SCENEKUNST +++

Foto: Christian Belgaux

DESEMBER 2015

ÅRETS SELVSKRYT

ÅRETS MEDARBEIDERE Tusen takk for i år fra alle oss klin kokos gærninger i NATT&DAG-skyskraperen!

Teaterskribent Tora Optun (29) er riktignok svært lite teatrealsk til vanlig, selvsagt med unntak av teaterblodet hun bærer rundt i veska og mellomnavnet «Teatrimus», som hun tok da hun fylte 18.

NATT&DAG har i 2015, om vi så får si det selv, blitt en tydelig stemme i den offentlige debatten, og det er mye takket være redaktør for våre debattsider, Vilde Sagstad Imeland (26). Uredd, syyykt skarp, og med en særegen evne til å bære nag til teite folk i offentligheten. Likevel er hun kontorets blideste. I en redaksjon full av gifttryner trengs også en smilegubb.

Karianne Nygård (27) er verdens beste AD, bor utenfor Oslo og har en hund med menneskenavn, men dessverre ikke en samboer med hundenavn. Går konstant med en svært liten Arsenal-hatt på hodet, og pleier å skryte av å være kretsmester i snøball, men det tror vi er ljug.

Patrick Skevik (28) er Norges peneste dataprogrammerer og var dermed et naturlig valg da NATT&DAG skulle lage dataopplegg (?) for å være tilstede i 2015. På jobben sitter han rolig og skaper digital magi og forsvinner inn i et slags Matrixlandskap eller noe, hva vet vi, vi lager fortsatt PAPIRAVIS.

Guttene vil være ham, jentene vil være med ham, bassgitarer landet over er desperate etter å bli spilt på av ham. Vi snakker selvfølgelig om Pelle Bamle (25), stjernereporteren som er så allsidig at han her om måneden skrev reportasjer fra både tidenes FN-fest i Kongo og fra mørkets hjerte på Wallmans salonger – i ett og samme nummer.

Torgeir Holljen Thon (26) har et så koselig og lite truende vesen at det er skremmende. Etter master i litteraturvitenskap var det ikke annet å forvente enn at han dro alene til London for å dekke en Taylor Swift-konsert. Torgeir fungerer også som NATT&DAGs ikke-hipster-alibi med sitt brennende engasjement for kontemporær listepop, selv om han ofte beskyldes for å kokettere. Men det gjør han ikke! Kokkelerer, derimot …

Avtroppende filmredaktør Martin Øsmundset (27) og påtroppende sjef for hele jævla Ås, så vidt vi forstår. Har alltid på seg en mynt i et snøre rundt halsen, i tilfelle han møter på et sånt gammelt myntapparat man brukte for å se filmer på 30-tallet. Vi kommer til å savne deg, Øssi. (Og beklager at vi ikke ga deg et kallenavn før nå.)

DESEMBER 2015

Kaja Kirsebom (22) AKA DJ Lille Lenin AKA Unge Ulrikke Meinhof fra Moss kommer antageligvis til å lede et statskupp en dag. Det blir i så fall nok en yacht-relatert pinlighet for kongehuset og Dronning Sonja, som beklageligvis lot seg avbilde med terrortalentet på en båttur i sommer.

Man trenger ikke ovner når sjefredaktør Daniel Rambergs (27) varme vesen entrer skyskraperen – og godt er det, for vi har ikke sett stjerten av elektrisitet siden bunnen falt ut av hasj- og content-marketingmarkedet medio september. Daniels lidenskap for fugler og norsk fotball gjør ham til en av kontorets fineste karakterer, men det sier mer om NATT&DAG-kontoret enn noe annet. En verdig og verdifull sjef over alle sjefer.

Hvis man skulle beskrevet Kasper Häggström (27) med ETT ord, måtte man gitt opp og brukt fem: Høy og veldig, veldig dyktig. Kasper har sammen med programleder Lars vært NATT&DAGs viktigste brikke i sommerens massive festivaldekning, og jo, du har helt rett. Det ER han som sitter i baksetet på Du er henta!

Hva Svein Strømmen (33) liker best av katter og brus er uvisst, men trolig ligger svaret et sted midt i mellom. Etter å ha forlatt Fyllingsdalen og videregående skole satte Svein seil mot Oslo, og har siden intervjuet både sinte katter og en voldelig Kamel. I år har han også rukket å skrive en jævlig fet bok om Mayhem, og blitt oppdaget som illustratør.

Fotoredaktør Christian Belgaux (30) jobber også for Morgenbladet, men det snakker vi aldri om. Joda, han er en magiker med kamera, men få vet at han også er en magiker til utlåns til barnebursdager og kwanza-feiringer. Har tattovert «AV FRANSK AVSTAMNING» i Garamond på venstre lår.

Andreas Dahl (94 katteår) er en slags hjernekatt, og trives best i samvær med andre katter. Passer perfekt inn på N&D-kontoret, men har grunnet ekstrem høyde store vanskeligheter med å passe inn i sitt eget hjem. Trygg i eget skinn, da. Uvurderlig ressurs og hjernekatt. Av alle eks-proffer i basketball er Bendik Aunan (25) mest sannsynlig verdens morsomste. Nå har han endelig fått sitt eget bilprogram, hvor han kjører kjentfolk rundt i bil. Sjekk ut Du er henta! med Bendik Aunan! SJEKK DET UT!

Alle sitter stille på kontoret og arbeider. Musikkredaktør Karima Andrea Furuseth (26) sitter med headset og fniser. Alle er stille. GREIT. Hva ler du av, Karima? Scenen er hentet fra skuespillet En helt vanlig dag på NATT&DAG, som kun består av denne scenen repetert 150 ganger, kun avbrutt av irriterende korrekte svar i team-bulding-quizen på fredager. Hun har ifølge ryktene takket nei til å være gjest i Nytt på nytt. Men frykt ikke, TV-mogulene spør nok igjen, for Karima er både sykt morsom og kvalmt pen (tør vi foreslå QuizDan. QuizDAMN!)?

Er Emil Finnerud (32) Norges olmeste kunstskribent? Sikkert ikke, men han hadde sikkert slått Morgenbladets Tommy Olsson i en artfight. For alt vi vet har han slått Morgenbladets Tommy Olsson i en artfight. (Han har det, og Tommy: Anse dette som en direkte trussel.)

Nikolai Melamed Kleivan (27) forlot heldigvis VG for å bli redaktør i NATT&DAG. Kanskje kommer ønsket om å være sin egen sjef av at han liker å surfe på nettet etter Ajax-drakter fra 90-tallet i fred og ro, uten å få kjeft av Biff Malibu? Katastrofeturistjournalisten savner nok dagspressen, men kompenserer med alltid å gå jævlig fort rundt på kontoret, øyensynlig for å se viktig ut. Ellers finner du ham på Den Glade Munk, nytende trapmusikk mens han tenker på Richard Ben Cramer. Kanskje den første – og beste – NATT&DAGredaktøren som hater uteliv.

Det kreative, lille dritt-geniet Erlend Mørch (21) er den beste på internett i hele NATT&DAGskyskraperen, en bygning og en redaksjon som fra før er fylt med bælfeite WoW-justitiariuser og avdankede veteraner fra vgd-forumene. Når han ikke administrerer sitt onde imperium av falske internettpersonligheter med sekssifret antall følgere, skriver han kritiske lollesaker som antageligvis kommer til å få ham kastet ut av Westerdals. Kjipt for dem!

Christopher Helberg (26) har vært en viktig bidragsyter i NATT&DAGs videoprosjekter dette året. Einsteins lover oppheves når hurdalsgutten redigerer, og resultatet blir like strålende hver gang. I tillegg til ski- og snowboardfilmer og arbeid for NATT&DAG har han blant annet laget musikkvideoen til Vanilje av Unge Ferrari.

ARTGARDEN //

Vennetreff

julemusikk

FØRJULSTREFF

gløgg

hvile

Ole Bull Scene -alt det beste under samme tak!

Unn deg en julepause… Kom til oss på Bocca restaurant & bar - vi sørger for julestemning!

PROGRAM OG MER INFO PÅ OLEBULLHUSET.NO

irish pinnekjøtt Julemat

svineribbe

Booking: birte@olebullhuset.no 55 32 11 45

TIDENS ÅND

ÅRETS ÅND

I løpet av årets mange papirutgaver har NATT&DAG forsøkt å sette fingeren på det som rører seg i samfunnet og/eller kommentere det Konfuscius kalte «den rare væla vi lever i». Noen steder feilet vi, andre steder traff vi. Stort sett var vi inne på noe, men noen ganger bommet vi grovt. Tidens Ånd er NATT&DAG-spalten som har åndset seg gjennom snart 28 år, og her har vi plukket ut noen av årets betimeligste tidsmarkører.

Januar UBER Billigtaxiselskapet Uber er kommet til Norge! Vi er personlig konkurs innen en måned, men skal leve som om vi er Gaddafi og Huneish Nasr frem til det. Februar

JE SUIS FERDIG To ting alle kan slutte med nå: Å lage vitser på «Je suis …» samt si at noe eller noen er eller ikke er Charlie. Det toppet seg med parlamentarisk leder i Frp Harald T. Nesviks sutrete kommentar «Skriv mer Marie!» om Marie Simonsens påståtte «valgkamp for Jonas og Arbeiderpartiet». Ikke bare skriver Nesvik «Hun er ikke, og har aldri vært Charlie», men Dagbladet trekker også poenget opp i bildeteksten og vrir det om til at Simonsen «aldri har vært noe Charlie». Vi setter strek der.

HVIT MÅNED ER OVER Din hvite måned er over, uten at du dævva. Så hva skal en gjørra? Skal en legge seg ned? Eller slå ut håret, og stikke ut et sted? Januar er over, og det er på tide å skru hedonismenivået opp til elleve igjen etter at du har kastet deg på den mest forutsigbare og selvdestruktive trenden i verden, bare for å kunne føle på det

DESEMBER 2015

syltynne samholdet av det å være en del av denne slepphendte gjenoppfinnelsen av selvet. Det hjelper faktisk ikke å kutte ut alkohol én måned om du er på druen resten av året, bare sånn at det er sagt. STANDUP Hva er egentlig greia med at så mange begynner med stand up for tiden? Kan det ha noe med at norske medier tilsynelatende er gærne etter humor for tiden? TV 2 er svanger med en 24-timers humorkanal, TVNorge fortsetter å støvsuge NRK og TV 2 for humorister, og NRK satser knallhardt med humorsatsningen Latter Live, hvor seeren har gleden av å se at norske humoristers bakromspassiar er like umorsomt som det de leverer på Norges største stand up-scene. Likevel: Hva skjer med at alle står stand up? Samtlige småscener tiltrekker seg nykommere, og selv beske stand up-kritikere kryper til scenen. Mars

BYPLANLEGGING «Her skal byen ligge, og her skal den utvikle seg i tråd med omskiftelige trender og innfall» sa Kong Christian IV og tok seg en lugn gourmetburger en gang etter bybrannen i Oslo 1624. Noe mindre hybris har ikke Norges nyutdannede byplanleggere, som hveser «her skal det faen meg legges by» gjennom IPA-våte fortenner i små hjørnekontorer litt utenfor de mest urbane områdene i Norges storbyer. Fjølspekemat, Yo! Sushi og grovbrygget kaffe fra Abu Dhabi på «Ø» i lokalene til gamle Østbanehallen; ur-okser, luftballonger, gentrifisering OG fargerikt fellesskap har blitt foreslått i noen av de mange skissene plan- og bygningsetaten har fått inn som fremtidsvisjoner for Hovinbyen – hvor skal vi egentlig ende opp?

EEEEH … VENT. Den digitale transformasjonen setter mediehusene under press, og vi tar oss friheten til å la denne teksten fra Kampanjes sak om Aftenposten nye satsning på det stadig voksende eventmarkedet stå for seg selv, som et virrende fyrtårn i et frådende hav av nyvinninger og dårlige ideer fra mediehusenes markedsavdelinger: A-magasinet går live: Blant ideene Aftenposten jobber med er «A-magasinet live» der innholdet fremføres på en scene, og hvor annonsørene blir en naturlig del av eventet. Publikum skal kjenne igjen elementene fra papirutgaven, men vi tar i bruk virkemidler som musikk, «live» portrettintervju, lyssetting, film, for å nevne noe. Og kanskje vi kan kjøre vinsmaking «live» med vinspaltisten Ingvild Tennfjord, eller la skuespillere gjøre annonsene live? Her finnes det mange kreative muligheter, også for annonsørene.

VELDIG KONKRETE UTESTEDER De popper opp som barer som spesialiserer seg på paddehatter: Utesteder som alle følger noenlunde samme formel: [bydelsnavn] + [navn på offentlig etat eller fordums arbeidsplass] + [innhold]³. Torgata Kennel Klubb. Oslo Mekaniske. Det begynner å bli så mange at det kan være vanskelig å finne på nye navn for de som alltid har ønsket å åpne sin egen Oslo-bar. Og hvor langt er et shuffleboard? Hvor komplisert burde en IPA være? Hvor mange kilo pulled pork får du på én gris? Og ikke minst, hva skal baren hete? Sjekk NATT&DAGs bar-generator på ND.no, så kanskje det blir litt enklere. Obs: Jordal Hattemakeri, med fokus på bærekraftig utvikling, diskriminerende dørvakter og Pogs-byttekvelder, er ifølge generatoren allerede en greie, så der må du tenke nytt. April TRONSMO-GATE Hele landets hobbykommunister vasser i krokodilletårer når senkapitalismen som daglig fucker oss alle endelig går utover deres helligste ku. Trist opplegg, ass! Tenk om vi var så heldige å ha et bybilde vi selv hadde en innvirkning på ‘a? Tenk om dette var et ansvar vi alle deler? Det hadde vært rare greier, du… I mellomtiden: Pass på å holde de røde strømpene ute av maskinen når du hvitvasker din egen samvittighet.

TIDAL Vi har allerede glemt hva dette er.

NOK SKJEGG NÅ Venninner diskuterer hvordan hinte til fyren de hooker opp med/kjæresten at han kler tredagers bedre enn fullskjegg. (OBS: Turnoff dersom fyr tar skjegget for fort etter hint, man skal jo ikke være pussywhipped heller. I en perfekt verden skal mannen selv innse at helskjegg er helnørd, fjerne det, og gå videre. Aldri se seg tilbake).

VASKINESKEPSIS Det finnes så utrolig mye annet å være skeptisk mot, så hvorfor velge vaksiner?

Hvor langt er et shuffleboard? Hvor komplisert burde en IPA være? Hvor mange kilo pulled pork får du på én gris?

Normcore har nådd mannekroppen.

Hvorfor velge noe som ikke bare setter barnet ditt i fare, men som også setter andres barn i fare? Åja, fordi hun dama til han skuespilleren sa det i VG. Joda, men da skjønner vi jo at det ligger noe i det. Du har lest en artikkel på nettet om det også? Jasså gitt, da beklager vi. Hva sa du der, mellom hostene og den leie tendensen til å trekke benet etter deg og miste kroppsdeler i en stadig akselererende fart? Du kjenner «en som ble nøsi på av ei som nylig hadde tatt ei vaksine» og vedkommende døde av kreft tre år senere? Vi kondolerer, men du vet: Man kan ikke skrive kondolerer uten *ler*, så se det fra den positive siden: Vi skal alle dø en dag. Du også. Mai

DAD BOD Da har det skjedd, folkens. Normcore har nådd mannekroppen. Nå synes jenter «vanlige» overkropper er diggest. WTF, når skjedde det, spør du kanskje, mens du står der og rører i proteinshaken din. Etter at teksten «Why Girls Love The Dad Bod» gikk viral, vel. Rart med det! Nå er det digg med pappakropp. Nå har menn bæsj i skjegget. Nå har de det ikke. Ting endrer seg kjapt, folkens, her er det bare å nyte den økte selvtilliten så lenge det varer. Juni/Juli DAD BOD 2.0 Det var egentlig en greie i mai etter at teksten «Why Girls Love The Dad Bod» gikk viralt, men det er nå i sommermånedene vi ser virkningen av medias fokus på den kroppslige varianten av normcore (hvis noen husker dét). Den pløsete og vanlige kroppen er overalt, og det er vel og bra og fint mot kroppspresset og viktig å elske seg sjøl og alt det der, men: Det er lov å ta på seg t-skjorta selv om kroppen din er

selve prakteksempelet på en mediahype. Vi i N&D skrev at «Ting endrer seg kjapt, folkens, her er det bare å nyte den økte selvtilliten så lenge det varer», men nå kan vi slutte å nyte, folkens.

PEAK GOURMET BURGER «Oslo har fått en ny burgerhimmel» skrev Aftenposten om nyåpnede Kverneriet på Majorstua. Det må isåfall bli byens syvende burgerhimmel? Eller syttisyvende? Eller sekshundreogsekstisjette?! Snart finnes det ikke serveringssteder i Oslo som IKKE steker «hjemmekværna» kjøtt på kullgrill og serverer det i kurv. Ser ikke Jan Vardøen-aspirantene at sommeren 2015 vil bli husket som sommeren da burgerbobla sprakk? Som en overmoden kvise i trynet på gentrifiseringsmonsteret!!! Neida, men det holder nå. Høøørt om ramen-burger, eller? ;) PEAK AUTENTISK OSLOBAR / BRUN PØBB REVIVAL Apropos gentrifiseringsmonsteret, her er en gladnyhet: Mens det stadig blir flere ekstremt jålete påtatt ujålete konseptbarer (siste tilskuddet er Heimkok i Youngs gate, som har som konsept at menn i apotekerfrakker skal servere deg lite øl av gangen), flokker alt fra toneangivende hipsterungdom til HiOA-studenter seg rundt jukeboksene på byens bruneste buler. Og de synger i kor: «We don’t need no IPA tasting / we don’t need no quality control / no dark lager in the classroom / bartender, leave those kids alone» August KLAGEMUREN Det er sommer, det er sol og køene foran skranker, kasser og disker over hele landet fylles opp av folk som hevder de vet hva de har krav på. Men foran enhver forulempet kunde står en kundebehandler som drømmer om hevn.

Tenk litt på dem, oppi all viraken. Tenk på dem som plukker opp søpla di, og søpla til familien din.

PLAGIAT Plagiat (fra senlatin: plagium, som opprinnelig betegnet «tyveri av mennesker» eller «menneskerov») er urettvis imitasjon, etterligning eller kopiering av et åndsverk som hevdes og fremstilles, enten i sin helhet eller deler av, som noe man har skapt selv; litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk tyveri. Etter åtte uker på reisefot (fra senlatin det også, seff) for å dekke sommerens festivaler oppdaget vi i NATT&DAG noe merkelig i en DN-artikkel. Artikkelen så ut til å hente sentrale poenger og sitater fra The New Yorker? Endelig! Fritt frem for å naske til seg av det beste fra utlandet. Skjønt: Med litt kløkt og fordekkelse blir det tyvlånte mye bedre.

SKYT FØRST, RØR ETTERPÅ Først skjøt de løven Cecil, så skjøt de broren Jericho, og så skjøt de faen meg

en sjiraff som ikke har navn, men som kanskje kalles noe på sjiraffsk som vi ikke klarer å uttale. Hvem vet? Det får vi vel heller aldri vite, nå som medieoppstyret tar av som det gjør.

JORDBÆRMUS Vi har ikke lest boka til Aune Sand (venter på filmen!), men vi har lest i riksavisene at jordbærmus er en greie. Det er egentlig ikke stort mer å si om det, annet enn at jordbærmus er en greie. Godt jobba, Aune. Du får til ting.

KYGO I ALLE KANALER Det er like greit å si det: KYGO er større enn Jesus. Ikke bare har den sykt tropiske unggutten lagt verden for sine føtter,

DESEMBER 2015

TIDENS ÅND

Først skjøt de løven Cecil, så skjøt de broren Jericho, og så skjøt de faen meg en sjiraff som ikke har navn, men som kanskje kalles noe på sjiraffsk som vi ikke klarer å uttale.

Endelig! Fritt frem for å naske til seg av det beste fra utlandet.

han har også bedehusmiljøet i sin hule hånd: Judith Moi fra Søgne i Vest-Agder vant nemlig både juryens og publikums pris (i bibelen kalles dette en «double whammy») i lovsangskonkurransen En ny sang, i regi av Mediehuset Dagen og lovsangsmiljøet Impuls. En ny sang fikk bidrag fra over 70 låtskrivere, men det var altså Moi som stakk av med seieren med «en KYGO-inspirert lovsang mot slaveri». Seff! Det er 2015, folkents, du vinner ikke EN DRITT hvis du ikke er KYGO-inspirert.

FIZZEN UT AV BUZZEN DN legger ned Bizzbuzz, VG legger ned TLDR, og vi skrinlegger vår høstsatsning HIPSBUZZ. Det tok ikke lang tid før alle slags nørds hadde skrevet ræva kommentarer om at dette var en sier for ulne begreoer som «den gode journalistikken» og «samfunnsoppdraget», «rollen som vaktbikkje». Hvis dét er det som kommer etter buzzen, så foretrekker vi en god listesak om briller du ikke skulle tro eksisterte. September VALG / VALGVIDEOER Ajajaj! Valg igjen. Mye fint er sagt om Anundsens herlig tetosteronladede skrytevideo (pang, boom), men hele A-laget av pinlige politikere ruller som en evig blooper-reel over nettavisene. Per Sandberg stormer av

DESEMBER 2015

scenen fordi en Raga Rockers-cover ble for sterk kost, Arbeiderpartiet og Høyre konkurrerer om å ha mest glimt i øyet rundt egne skrivefeil, og Trude Drevland får ikke engang være med. Men glem hva som stjeler showet, det er på Snapchat valgkampen virkelig holder lavt nivå. Ikke snakk til oss om politikerforakt og likegyldighet før du har sett videoer fra innsiden av en Arbeiderpartietbuss på stemmesanking i Trøndelag.

UNGDOMMENS VALG Apropos valg: Hvor lenge kan ungdom gå med på at NRKs eneste måte å formidle vanskelige temaer på er å sette Leo Ajkic inn i alle settinger? Hva ER egentlig TVsatsningen Diktaturet? Et elevrådsprosjekt fra ungdomsskolen satt til et dystopisk samfunn hvor kringkastingspenger kastes etter hva som helst? En smart kommentar om fallgruvene ved for sterk statskanal? Uansett må noen la Leo slippe snart. Alle programmer kan ikke innledes med «ke det går i folkens?». Oktober MILJØPARTIET DE GØNNE PÅ Politikkens svar på en femtenåring som for første gang har kommet inn på bar med falsk legitimasjon turer videre og flørter med det som er av politiske retninger. Er vel ikke så nøye om du samarbeider med FrP (et parti som fortsatt ikke er helt sikre på om miljøet finnes) så lenge du får gjennomføringskraft til å innfri kule løfter som kjøttfri mandag (faen da, mandag er den dagen vi virkelig TRENGER kjøtt) og forbud mot reklame (Hva skal vi med bachelor i digital markedsføring til kr. 209 700,– gjøre nå, MDG?).

HIPSTERE Vi har mistet litt oversikten over dette også, men det startet altså med at tre av Oslos ypperste hipstere fikk spørsmålet «hva synes dere egentlig om at vi synes at dere er så kule at vi har invitert dere til å være med i en hipster-episode» fra MinMote-Martine på VGTV, før de surret seg gjennom et innslag om bøttehatter, normcore og et alltid uavklart forhold til egen benstilling. Når MinMote-Martine tenker på hipstere, tenker hun ifølge innslaget på «saker vi har skrevet om på MinMote», men vi vet ikke hva vi skal tenke om noen ting lenger. Jommen får vi ikke dokumentarserien «Hipsters» på NRK1 også. Godt vi ikke behøver å være stråmann-representanter lenger, i hvert fall. November POESI PÅ SOSIALE MEDIER Ikke fortell oss om «Instgram-mediets iboende kraft» eller «det uendelige i Twitters utilstrekkelighet». Hva er galt med den gode gamle papirboka, da? Nørds.

STUDENTOPPRØR MED SØT BISMAK Westerdals-eierne er visst skurker, og westerdølene er naturligvis rasende. Men til tross for en alvorlig situasjon, kan man skimte små smil hos studentene, som aldri har fått føle på opprør før nå. Det er lite å klage på for norsk middelklasseungdom, kanskje vil denne muligheten til å oppleve samhold, engasjement, opprør mot makta og kampen om rettferdighet gjøre at elevene får noe ut av Westerdalsoppholdet likevel. Boblere: farvel bokhyller, «alle» elsker satire, sad-boys-miljøet i Norge er skikkelig trist, matkassen er den nye TV-serien (hehe, neida), Hvor er alle Charliene?, hevnporno, Facebook-statuser av kulturugler på 40+, Instagram-kronikker av journalistspirer på 25+, «raske» shades, øvre Twitter, nedre Twitter, bæsj i skjegget, ikke bæsj i skjegget likevel, #ndfestival, drittsommer, Premier League, et oppgjør med overforbruket av «nå snakker vi», Varg Vikernes sitt rollespill, Deez Nuts, flyktningkrise, oljekrise, børskrise, mediakrise, Trude Drevland (-krise), SMS-anmeldelser, snart jul, Mayhem i alle kanaler, snu noen kalde backlash, Pepsi Max cherry, BLODMÅNE, Sport 33 – genuine sportspub, Sport 33-capsen, podcast til ALLE!, drømmetrekning, kritikk av IPA-kritikk, fraping, content marketing, native advertising, bla bla bla, farvel til Bieber, Bieber-spekulasjoner.

NORGESPREMIERE FREDAG 25. DESEMBER SF Kino Stavanger / Sandnes

NORGESPREMIERE FREDAG 16. DESEMBER SF Kino Stavanger / Sandnes

NORGESPREMIERE FREDAG 8. JANUAR SF Kino Stavanger / Sandnes

ÅRETS VERSTE

ÅRETS VERSTE SCREENSHOTS Screenshots er jo tross alt den nye romanen, og noen få bilder sier mer enn 1000 forferdelige ord.

ÅRETS VERSTE ENDORSMENT. ÅRETS VERSTE TILBAKEKOMST.

ÅRETS VERSTE ROCKEDENIM.

ÅRETS VERSTE HIPSTERKJEKS.

DESEMBER 2015

ÅRETS VERSTE JEG VEIT DA FAEN

ÅRETS VERSTE FREDAG.

ÅRETS VERSTE RUMPEFREDAG.

ÅRETS VERSTE TIMING.

ÅRETS VERSTE MEME SOM LIKEVEL GJORDE OSS GLADE.

ÅRETS VERSTE MEME.

ÅRETS VERSTE LØK.

ÅRETS VERSTE HACK.

DESEMBER 2015

ÅRETS STEMME

LUCA DALEN ESPSETH Mange tenker sikkert: Transpersoner har det bra i Norge i 2015. De får lov til å være seg selv, akkurat som cispersoner. Man kan endre kjønn hvis man vil. Men vent litt. I loven står det at man må tvangssteriliseres hvis kjønnet skal endres juridisk. Cirka. Så en fyr som Luca Dalen Espseth, som har eggstokker og er mann, får ikke lov til å være mann, fordi han har eggstokker. Riiimelig reaksjonært i 2015, sier du? Det synes heldigvis Helsedepartementet også, som ordna en ekspertgruppe som tidligere i år la frem sin rapport, der de foreslår at vi kvitter oss med det steriliseringskravet. Så den kampen er forhåpentligvis snart vunnet. Men om den hadde blitt det hvis ikke det var for en fyr som Luca Espseth, er slett ikke sikkert. Han satt nemlig i ekspertgruppa selv, og har på mange måter vært sakens ansikt utad. Ellers er han masterstudent i tverrfaglige kjønnsstudier. Og jobber på ungdomsklubb, som vel er noe av det kuleste man kan gjøre. Og det var ikke sarkastisk.

WARSAN ISMAIL Warsan Ismail har lenge vært en av de mest fornuftige stemmene på spørsmål om integrering, feminisme og spesielt krysningspunktet mellom disse. I sine faste spalter i Klassekampen og Morgenbladet argumenterer hun tålmodig, åpent og kunnskapsrikt, og selv om meningene ikke alltid er så sterke, er de alltid grundig gjennomtenkte. I en offentlighet som mer og mer preges av at veien fra tweet til Dagbladets debattspalter er kortere enn pannene i kommentarfeltene deres, i en samfunnsdebatt som drives av den lynraske, affekterte instinktposisjoneringen heller enn den konstruktive diskusjon, er det forfriskende med noen som tar leserne litt på alvor og tør å innrømme at hun ikke har svar på alt. Godt år for en god stemme, som vi håper har et ironisk skjær når den sier at hun vurderer å forlate samfunnsdebatten snart for å fokusere på fritid og legestudier. Fritid og legestudier kan jo ikke omsettes i likes og shares!

DESEMBER 2015

BJØRNAR MOXNES Å nominere en politiker til Årets stemme kan kanskje virke kjedelig. De gjør tross alt bare jobben sin. Men Bjørnar Moxnes’ posisjon i norsk politikk er på ingen måte en selvfølge. I et år der partiet SV later til å ha opphørt å eksistere, har Moxnes – som vel mer eller mindre må sies å være partiet Rødt – seilt opp som ikke bare den fremste, men eneste ordentlige venstresideopposisjonen til den cowboy-regjeringen vi har i detta landet. I høst ble han dessuten frikjent i Oslo tingrett etter i 2014 å ha blitt anmeldt av sine kolleger i bystyret for å ha lekket dokumenter i den såkalte Lindeberg-saken, der kommuneledelsen hadde tilbakeholdt informasjon som avdekket forholdene rundt en feilaktig overgrepsanklage. Moxnes har hele veien kjempet for innbyggernes rett til innsyn i forvaltningen, og mot hemmelighold i politikken. Det er synd Rødt aldri kommer inn på Stortinget, for Moxnes hører hjemme på en større arena enn Oslo-politikken.

- s책 rett og s책 vrang

- s책 rett og s책

- bestill i dag hos din grossist

710734 280013

3 6 1 0 2 2

ÅRETS STEMME INTERVJU

BJØRNAR MOXNES Han er både sexsymbol og ytringsfrihetsmartyr, men som hvit cis-mann mener Bjørnar Moxnes han har dårlig utgangspunkt for å vinne Årets stemme. FOTO CHRISTIAN BELGAUX

6 6

Gratulerer med nominasjonen til Årets stemme! – Tusen takk!

1 1

Du vil gjerne være i hans selskap, det er jo forståelig. – I all beskjedenhet.

Du har jo vært mye i vinden i det siste, og med dommen i tingretten føyer du deg inn i en stolt tradisjon av varslere: Dr. Stockmann, Vanunu, Snowden – og nå deg? – En ubrutt rekke, ja, det er akkurat sånn jeg ser på det selv. Men dere glemte kanskje Nelson Mandela? Han var jo en slags varsler om apartheidregimet?

av mine kollegaer gjennom en politisk prosess. Det er mange som har påpekt at dette vitner om en svak demokratiforståelse blant Oslo-politikerne. Men nå tror jeg ikke Høyre eller Arbeiderpartiet kommer til å prøve seg på sånt tull med oss igjen. Det slo jo litt tilbake på dem selv. Har du gjort deg opp noen store tanker om ytringsfrihet? – Nei, men jeg har lært mye om offentlighetsloven. Det er en vanvittig god lov, hvis det finnes politikere lokalt som forsvarer lovens prinsipper, også når det koster dem noe selv.

Snart jul, Mox. Helt ærlig: Lager du julegavene dine selv? – Nei, det gjør jeg ikke, jeg shopper de fleste julegavene siste uka.

Du får ikke vond smak i munnen når du går og kjøper ting? – Nei, jeg gjør ikke det altså.

Men spørsmålet er jo: Tok du egentlig noen risiko da du publiserte den rapporten, eller var det en enkel måte for deg å bli martyr og få oppmerksomhet på? – Nei, jeg kunne jo blitt dømt i tingretten, og et samlet bystyre utenom SV og Rødt mente jo at jeg hadde brutt loven. Det samme mente kommuneadvokat Hanne Harlem, som er tidligere justisminister. I et notat til bystyret skrev hun at Moxnes har brutt loven. Så det var åpenbart risiko for å bli dømt. Men tingretten var jo enig med oss da, og ikke Fabian Stang & co.

6 1

Har det vært noen kleine forsoningsforsøk fra folk i bystyret i ettertid? – Det kleineste var da Live Nelvik prøvde å forsone meg og Fabian Stang i forbindelse med opptakene til Dama til. Hun tok meg med til en luksusvilla på Oslo vest, der jeg fikk champagne, massasje og par-yoga. Så ringte det på, og Fabian Stang kom inn. De ville filme at vi skværet opp. Det ble veldig pinlig. Det ble ikke tatt med i programmet heller.

Ja, apropos alternativ: Med MDG har det jo nå kommet noen nye gærninger i bystyret. Er det kjedelig å ikke lenger være de radikale bajasene som sier oppsiktsvekkende ting? – Nå går jo de Grønne inn i maktposisjon i mange kommuner, og blir fort en del av etablissementet. Jeg tror vi kommer til å beholde vår friske rødfarge, mens de kommer til å falme.

6 1

Det skulle vi gjerne sett!

Hvordan er stemningen mellom deg og Carl Ivar, har dere skværa opp? – Vi var ikke akkurat bestevenner fra før. Da bystyret gikk inn for anmeldelse i mars 2014 sa han fra talerstolen at han følte seg sveket, fordi jeg hadde brutt internjustisen politikere imellom om hemmelighold. Han ble sint og lei seg.

Kan du komme med noen nye, saftige, eksklusive avsløringer her og nå? – Nei ikke her og nå. Men jeg sier ifra, jeg har jo vist at jeg lekker som en sil. Det er forskjellen på meg og Deep Throat i Watergateskandalen, at jeg står fram.

Er kapitalismekritikk noe du gjør på fritiden, mens du er på løkkalørdag, Bondens marked og spiser kortreist syltetøy? – Det virker som om noen tror at det å være venstreradikal handler om livsstil. Men jeg tror ikke livsstilsmarkører er viktigst, det er heller hva du står for og gjør politisk. Jeg syns det er viktigere å ha en alternativ politikk enn alternativ livsstil.

Men Lan Marie Nguyen Berg er en muldvarp fra Rødt som skal sabotere MDG? Hun gjør jo i så fall en god jobb så langt. – Var ikke hun fra SV opprinnelig? Jeg tror hun var med i SU.

6 1 6 1

Så hun jobber ikke for dere i skjul? – Nei, hun er jo i byrådet nå, og det blir spennende å følge henne videre. Det der var dårlig skjult sarkasme, Mox. – Er det ikke sånn politikere skal svare da? Joda, kjempeflink er du.

Må dere mene enda mer radikale ting for å kompensere nå da? – Ja, legalisere heroin for eksempel? Dele ut gratis på apoteket? Jeg har i hvert fall liten tro på å «outgreen the greens». Vi får heller holde oss til de sakene som er viktige for Rødt, tenker jeg.

Men du er blitt en fanebærer for ytringsfriheten nå? Er du blitt den nye Per Edgar Kokkvold? – Å herregud, det håper jeg ikke. Nå har han jo begynt å etterlyse høyrevridd satire. Men jeg er altså den første folkevalgte som blir politianmeldt

Det er jo ingen som kjenner til noen andre Rødt-politikere enn deg. Finnes Rødt bare for din skyld? – Nei, når Rødt får 15 prosent i Tromsø, 10.2 prosent i Bodø og 16 prosent i Kragerø er det ikke på grunn av mitt navn eller ansikt. Vi har mange politikere lokalt som er godt kjent blant folk, men vi må også bygge opp flere nasjonale

Du er til og med modigere enn Deep Throat! – Jeg vet ikke helt, det var vel fare for verre represalier fra FBI enn fra Fabian Stang, sånn tross alt.

1 16

DESEMBER 2015

profiler. Det blir nok litt lettere når vi kommer inn på Stortinget om to år. Men hvis du gir deg så kollapser hele partiet? Hvem skal liksom ta over sjappa etter deg? – Nei, vi har mange flinke folk.

Men du har ikke egentlig lyst til å fremheve de tullingene i Tromsø som bare snakker om Mao? – Altså Jens Ingvald Olsen er en veldig folkekjær politiker i Tromsø og sa noen rare ting om Mao i et intervju i Dagbladet. Men jeg tror folk i Tromsø kjenner han såpass godt at de vet hva han står og ikke står for. Og det virker ikke som det hadde så mye å si for valget der oppe.

1 6 1 6

Hvis godteriet Fox og Nox skulle fått selskap av Mox – hva ville smaken vært? Rettferdighet? – Det må være en bitter smak. Det krever jo så mye arbeid å få rettferdighet.

En rettferdig frukt? – Som i rettferdig handel da? Da er jo sjokolade uaktuelt, fordi kakaobønner … det er et eller annet der. Samme med soyabønner.

1 6

Veldig presist!

Nå er du jo inne på dette med livsstil da? – Ok, da sier jeg skikkelig juicy hubba bubba-smak, som eksploderer i kjeften. Og så kommer det en jævlig vond, bitter smak etterpå. For å minne om smerten som trengs for at rettferdigheten blir oppfylt. Rettferdighet kommer aldri gratis.

Når Rødt kommer til makta, får vi da Marx hamburger? Eller kommunistepakke i barnehagen? Hva med TV-kanalen MARX, der du kan lede din egen versjon av Luksusfellen, med planøkonomi for alle deltakere? – Er det ikke det allerede da? Er ikke det hele poenget, å få en plan for bruken av penger. Det kalles budsjett.

Nå snakker du som en ekte Luksusfellen-programleder. Du hadde gjort det bra. Det er noe å tenke på når Rødt nok en gang ikke kommer inn på Stortinget om to år. – Jeg kommer åpenbart til å trenge en jobb da, ja. På et eller annet tidspunkt må jo du stå til ansvar for at resultatene uteblir? – Ja, da må jeg ta min hatt og gå. Og det er få andre heltidsjobber i politikken for meg. Fabian Stang ble komitéleder i bystyret etter at han gikk av som ordfører. Så han har sikret seg lønn et par år til. Mens jeg må søke jobb hos TV3.

6 1 1 1 6

Litt bittert å ikke få ham ut helt? – Ja, han er til og med blitt min komitéleder! I kampen om å bli kåret til Årets stemme kjemper du mot Luca Dalen Espseth og Warsan Ismail.

Har egentlig du – en hvit cis-mann fra Nordstrand – noe å stille opp med mot disse? Du ville jo kvotert ut deg selv, ville du ikke? – Cis, hva betyr det?

Nå må du skjerpe det kjønnspolitiske begrepsapparatet ditt, Mox! Det er det motsatte av trans. Poenget er at du er kjedelig! – Nei, det ville jo være en seier for A4-personen da! I NATT&DAG-universet stiller jeg jo 100 meter bak startstreken sammenliknet med Warsan og Luca. Er ikke det litt fint at også vi kjedelige folk kan gjøre noe bra en gang i blant?

6 1

Jo, det er akkurat det offentligheten trenger, flere kjedelige, hvite menn. – Det trengs i hvert fall flere som tar opp kampen mot hemmelighold, og for innbyggernes innsyn – og for ytringsfriheten, ikke minst. Det vil vise at til tross for at jeg er heterofil, og hvit, og fra Nordstrand …

1 1 1

OG mann! – Ja, så kan jeg likevel gjøre noe riktig.

Vi har også en kåring av Årets verste stemmer. Der er de nominerte Mina Gerhardsen, reklamebyrået TRIGGER og Fahad Qureshi. Hvem er verst av disse? – Mina Gerhardsen er jo leder i en organisasjon som skal bekjempe rus, så hun gjør vel bare jobben sin? Synes du hun gjør en god jobb? – Det er vel ikke en jobb man gjør for å bli kul og likt av NATT&DAG, kanskje. Men Qureshi bør vel bli årets verste stemme. Han preker jo salafisme, og inviterer foredragsholdere som støtter selvmordsbombing, som mener at jøder er etterkommere av aper og griser, at kvinner er mindre verdt enn menn og at homofili bør straffes med døden. Han er med på å legitimere en ideologi som har mye til felles med IS. Han har også lyktes i å få mange til å tro at det er viktig med toleranse for den typen standpunkter, at det er det som kjennetegner et sivilisert samfunn.

6 1

Så sånne som han må vi få bort fra offentligheten?

Et utsagn årets stemme verdig!

Og hva med ytringsfriheten da, Mox? – Vi skal jo ikke ha sensur, men i Dagsnytt 18 fikk han uimotsagt påstå at IslamNet er en del av det demokratiske mangfoldet, selv om målet deres jo er å innskrenke demokratiet, og at det ikke skal gjelde for grupper som de ikke liker. Han sier at IslamNet bekjemper ekstremisme, samtidig som de inviterer høyreekstreme hatpredikanter til Norge. Det er jo en sammenheng mellom ideologiske standpunkter, det å argumentere for dødsstraff for homofile – og det at noen faktisk gjør det. Vi må skjerpe den ideologiske beredskapen mot den typen grupperinger som fremmer ekstremisme.

Live Nelvik prøvde å forsone meg og Fabian Stang i forbindelse med opptakene til Dama til. Det ble veldig pinlig.

Bjørnar Moxnes (f. 1981) er bystyrerepresentant i Oslo og leder (og den eneste noen vet hvem er) i partiet Rødt. I 2014 ble han anmeldt av kollegene i bystyret for å ha brutt taushetsplikten og lekket dokumenter i forbindelse med den såkalte Lindeberg-saken, der en hjelpepleier var anklaget for overgrep mot pasienter. Tidligere i høst ble han frikjent i Oslo tingrett.

DESEMBER 2015

ÅRETS STEMME INTERVJU

LUCA DALEN ESPSETH Transfeminist Luca Dalen Espseth har tatt til seg mannssjåvinismen, men har fortsatt mye å lære om å være gutt. FOTO CHRISTIAN TUNGE Skal du liksom være interessant i 2015 bare ved å være transperson? Har vi ikke kommet lenger? – Jeg lar meg fascinere av det samme. Jeg har prøvd å snakke om ting jeg bryr meg om, som for eksempel generell politikk. Men som regel vil folk bare snakke om at jeg er meg og at jeg var dame før, og om kroppen min.

Vi har prøvd å finne noe informasjon om hva du driver med utenom transaktivisme, men vi har ikke klart å finne NOE? – Hvis du hadde gjort et ordentlig grundig googlesøk ville du funnet ut at jeg en gang spilte innebandy på ganske høyt nivå på damesida. Men ellers er nok resten trans, ja. Organisasjonsarbeid, henvendelser fra media og fra andre transpersoner har tatt opp mye tid i livet mitt. Nå tar jeg en master i kjønnsstudier og skal levere i mai.

6 1

Apropos det! Vi har hørt rykter om at du ble kjønnsdiskriminert av en transfobisk lærer på kjønnsstudier?

Haha, kjønnsdiskriminert på kjønnsstudier, velkommen som mann! – Ja, det stemmer. Jeg meldte det inn til Si fra, UiOs internrapporteringssystem, og det endte med at han måtte si unnskyld og at jeg fikk en annen sensor på eksamen. Veeeent litt. Dette STEMMER? – Det som skjedde var at vi hadde besøk av en australsk kjønnsteoretiker som heter Raewyn Connell og som er trans. Hun har egentlig endret navnet sitt.

Til Raewyn? – Men det er ikke lov å endre navnet sitt i vitenskapelige publikasjoner, så hun har valgt å beholde navnet sitt når hun skriver akademisk. Professoren min feilkjønnet henne konsekvent, og jeg sa fra om at folk skal omtales som det kjønnet de mener er.

You go, guy! – Han forsvarte det med at han ikke hadde spurt henne, men jeg mener man må kunne anta det på bakgrunn av hvordan folk ser ut og hva de heter. Jeg kaller deg hun hvis du ser ut som en dame og heter Berit. Det ble til en krangel der jeg sa at jeg vet dette fordi jeg jobber med dette og har kompetanse på området. Jeg synes uansett at det å ikke være ydmyk i sånne situasjoner blir helt feil. Jeg fikk en unnskyldning, men er ikke overbevist om at det har vært noen reelle holdningsendringer.

Apropos holdningsendringer: I den P3-dokumentaren er det en scene der du sitter og snakker med broren din, og snakker om kvinner som en ekte mannssjåvinist! – Ja, det er helt sant, det tar jeg selvkritikk på.

1 18

DESEMBER 2015

Står du for det? Du sier jo blant annet at «kvinner mister hodet litt mer» enn menn? – Jeg snakker vel mest på vegne av meg selv, og mine erfaringer som kvinne. Jeg ble emosjonelt helt fucka. Men jeg vil ikke si det generelt om kvinner. Men hvis man ikke har helt oversikt over menstruasjonssyklusen så kan man fort bli overrasket over sin egen uforutsigbarhet, det tror jeg. Men jeg er enig i at det jeg sier i dokumentaren er sjåvinistisk.

Føler du at du må overkompensere som mann? – Jeg føler i hvert fall at jeg ofte blir dømt utfra hvorvidt jeg overkompenserer eller ikke, og at alt jeg velger å gjøre blir tilbakeført til det at jeg var dame før. Så hvis jeg sier eller gjør noe veldig maskulint så er det fordi jeg overkompenserer, og hvis jeg sier eller gjør noe feminint så er det fordi jeg «egentlig er» eller har vært kvinne. Så hvordan jeg opptrer i kjønnsrollen min står alltid i fare for å bli diskreditert.

1 6

Ok, her er sjansen din til å imponere. Vi har laget en manneprøve til deg!

Du kommer hjem en søndag kveld. Hvordan modder du Grandisen? a) chilinøtter, b) ekstra paprika, c) modder ikke grandisen, det er gay! – Jeg tar av paprikaen, jeg! Det er vel ganske maskulint å ikke spise grønnsaker?

1 2

Jeez …

1 6 1 6 1

Foretrekker cider, kanskje?

Hvor mange metaforer for pils kan du? Når du skal ut og kvæle noen bjørnunger … – Øl, halvliter … jeg kommer ikke på flere.

Jürgen Klopp vs. Pep Guardiola. Hvem får overtall på midtbanen? – Er det noe med fotball? Jaja, du pleide jo å være dame.

Hvis du får barn – blir du mamma eller pappa?

Eller noe helt tredje? Og så har man det gående … – Det kommer jo litt an på hva slags familiekonstellasjon jeg får barn i.

6 1

Du er åpen for ulike kombinasjoner?

Her skal man ha i pose og sekk, ja … – Ja, så mange som mulig! Men akkurat nå er jeg i et forhold med en cis-dame, og hvis vi skulle fått barn så hadde nok det mest nærliggende vært å bruke donor og at hun gikk gravid, da ville jeg blitt juridisk registrert som med-mor, fordi jeg juridisk sett er kvinne. Men jeg ville blitt pappa.

Har du sett den filmen hvor Arnold Schwarzenegger blir gravid? Den er jo helsprø! – Ja, den er helt jævlig.

1 6

Hvor mange kjønn finnes det totalt? – Så mange som folk har behov for å benevne.

Dine topp tre kjønn da? – Jeg holder vel en knapp på de som er mest normbrytende. Hvis man for eksempel er lesbisk transkvinne OG drag. Det er originalt og jævlig kult. Vi har hørt at opplegget for å få behandling og hormoner osv på Rikshospitalet er ganske fucka: Det er tre personer som bestemmer, og man er nødt til å overbevise om at man likte traktor og Batman da man var liten for å bli akseptert som mann. – Ja, jeg har vært gjennom dette systemet selv, og gjennom jobben min i LLH kjenner jeg også til mange andre som har vært det. Det systemet er en såkalt landsfunksjon som man har når diagnoser er veldig sjeldne. Det er nok ikke alle som søker kjønnsbekreftende behandling som bør få det. Man har noen ekstremt få diagnoser som utelukker en fra kjønnsbekreftende behandling. Det handler om schizofreni og psykose eller å hate kroppen sin uten at det har noe med kjønn å gjøre. Men det er garantert flere enn de 20–30 prosentene som blir innvilget. I hvert fall rundt 90 prosent.

Så mange transer! – Uansett er det sånn at man har en litt rar tanke om at man skal klare å objektivt måle folks kjønnsidentitet for å avgjøre behovet for kjønnsbekreftende behandling. Selvfølgelig må man stille folk spørsmål. Men jeg ble for eksempel spurt om hva slags klær jeg hadde på meg når jeg onanerte. Det er ekstremt personlig og dessuten irrelevant. Grunnen til at man spør om det er fordi man vil utelukke fetisjistisk tranvestittisme – en diagnose vi ikke har i Norge lenger. I mitt tilfelle ville det innebære at jeg burde blitt kåt av å ha på meg gutteklær. Og det kan hende jeg gjør, men da er det bare fordi jeg føler meg kulere.

Hva tenker du om Joacim Lund? Han fikk mye tyn for en kommentar hvor han fortalte om en kompis som løp ut i skrekk etter å ha oppdaget at en dame han tok med hjem fra byen hadde penis. – Etterspillet av den saken viser hvor jævlig dårlige menn er til å ta kritikk og til å si unnskyld. Joacim Lunds unnskyldning var den mest patetiske jeg har hørt på lenge. Det holder ikke å si at folk må ha litt humor, og beklage hvordan folk oppfattet det. Han brukte en utbredt og ræva vits, der transpersoner liksom er erkeeksempelet på

å bli lurt. Alle vet at det finnes transfolk. Jeg har ikke meldeplikt på at jeg er trans hvis jeg sjekker opp noen ute på byen.

6 1 6 1

Men vi må snakke om begrepet cis.

Det er ingen som skjønner hva det betyr. Vi måtte gå en lang runde med Bjørnar Moxnes. Har du forslag til andre kallenavn på cis?

Hva med … tradseksuell? – Altså, det var først da homobevegelsen begynte å kalle seg selv homo at de innførte begrepet hetero. Før det var det ingen som kalte seg hetero, folk sa normal, eller ingenting. Skal man kategorisere minoriteten, så skal man også kategorisere majoriteten. Og trans og cis er et like opplagt ordpar som homo og hetero, det er bare fordi det er nytt at folk ikke forstår det. Men synes du heterofile cis-menn har en reaksjonær seksualitet? – Nei, de fascinerer meg som gruppe. Hvis du legger til hvit, middelklasse, funksjonsfrisk …

1 1 6

Så dølt!

Det sa vi til Moxnes, og han la seg flat. – Man får i hvert fall mange privilegier når man er innenfor normen. Men samtidig får du kanskje også mindre spillerom. Du blir nødt til å være innenfor normen for å beholde privilegiene dine. Vi andre kan gjøre litt mer som vi vil. Men du drømmer egentlig om at det skal bli tabu å være cis? – Nei nei, herregud, jeg synes cispersoner er fine folk, jeg! Men jeg tror det å på en eller annen måte oppleve å være i minoritet er berikende. Men det har jo også de aller fleste gjort.

Til slutt tenkte vi å spørre deg om hva du synes om våre nominerte til prisen Årets verste stemme. Hvem er verst: Fahad Qureshi fra IslamNet, Mina Gerhardsen fra Actis eller reklamebyrået Trigger. – Når jeg hører Trigger tenker jeg bare på trigger warning, og hvis du tenker at du er en trigger er du jo rævva. Ellers er jeg veldig for rus. Men siden jeg er engasjert i kjønn og likestilling og sånt må jeg jo gå for dem som er mest rævva på det, så da blir det Qureshi.

Steining av homofile er vel ikke helt din greie? – Nei, jeg vil helst kysse homofile! Det er mye bedre.

Jeg ble for eksempel spurt om hva slags klær jeg hadde på meg når jeg onanerte.

Jeg har ikke meldeplikt på at jeg er trans hvis jeg sjekker opp noen ute på byen.

Luca Dalen Espseth (f. 1987) er aktivist i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og medlem av Helsedirektoratets ekspertgruppe på transhelse. Han har vært aktiv i kampen for å la transpersoner få skifte juridisk kjønn uten å måtte gjennomføre kirurgiske inngrep, et forslag som har vært oppe til høring i høst.

DESEMBER 2015

ÅRETS STEMME INTERVJU

WARSAN ISMAIL

Warsan Ismail gidder ikke å delta i samfunnsdebatten så mye lenger nå. FOTO CHRISTIAN BELGAUX

6 1

Gratulerer med nominasjonen til Årets Stemme!

Juryens begrunnelse lyder: «Fordi hun kjemper for Norge og for de undertrykte. Hun tør stå opp mot det som truer vårt demokrati, noe ingen andre i dette landet tør gjøre.» – Hehe. Gjør jeg det? Det var litt sånn … pompøs beskrivelse av meg, men ok, greit!

1 6

NEIDA! Det var Hege Storhaugs nominasjonstekst til Årets Navn i VG. – Haha! Å.

Hva synes du om Hege Storhaug egentlig? – Må jeg svare på det? Nei, jeg liker henne ikke. Jeg figurerte på nettsiden hennes denne måneden. Jeg hadde tydeligvis misforstått henne så grundig at det var belegg for å si en del ting om meg, da. Alle disiplene hennes laid it on me i kommentarfeltet. Det var veldig mye fint der. Jeg hadde visst misforstått. Hun var ikke muslimfiendtlig, men det jeg, derimot, var, var en muslimfascist.

1 6

Hvor muslim ER du egentlig? – Haha, hva inngår i spekteret? Hender det at du hiver hijaben på gølvet, slenger beina på bordet og jekker deg en pils?

– Ja.

6 1

Er det pes å ha en fast spalte og skulle mene noe hele tiden? – Ja, dritt.

For ofte skriver du tekster i Dagbladet som begynner med en historisk anekdote, så fortsetter den med noen tall og sånn, litt drøfting og litt mer anekdote og så munner det ut i INGEN meninger. – Hahaha!

1 6

Skulle du egentlig ønske du bare skrev kulturessays på Wikipedia?

Er det vanskelig å finne ting å mene? – Jeg mener egentlig ingenting, jeg. Altså for meg handler skriving om å finne ut hva man selv tror, det er en prosess der jeg klargjør hodet mitt. Noen ganger har jeg ingen konklusjon. Det er sjeldent jeg har meninger. Sjeldent jeg tror veldig sterkt på noe. Men spalter har du! – Spalter har jeg. Men det er jo Norge, velkommen til norsk offentlighet! Jeg er brun, jeg har fått noen spalter her.

1 6 1

Hvorfor har du ikke blogget siden januar? – Har ikke tid.

Men hva har skjedd med «den forløsende, spontane og forventningsløse bloggingen»?

Litt for opptatt med å valse inn i spaltene på rød løper? – Nei, mer opptatt av å lære om forskjellige typer hjernebehandlinger.

DESEMBER 2015

– Ååå, dere har lest meg! Nei, nevrologi oppsto som et fag jeg måtte forholde meg til. Nå kan jeg masse om subdural blødning og epidural blødning og intra-cerebrale blødninger og jeg vet at hvis du har en epidural blødning, så er det bare å bore et hull i kraniet.

1 1 6

Hersketeknikk! – Er det det? Masse ord vi ikke forstår.

Og boring i kraniet! – Også har jeg lært at hvis en person setter noe i halsen og Heimlich ikke går, så skal du lage et hull i halsen, og da skal man bruke en penn eller en kniv!

6 1 6 1 6 1 6

Sånn som de gjør i filmen Anaconda! – Gjør de det? Hvordan klarer anakondaen å blokkere luftrøret? … Det er et godt spørsmål.

Ja, det er et jævlig godt spørsmål.

Jeg tror det er en fisk som vedkommende får i seg når han bader. Jøss. Så problemet er ikke anakondaen, det er fisken?

Ja. Det kan du si … – Jeg tror problemet er anakondaen. Jeg så den på en syrisk kino, jeg. I Damascus da jeg var seks år.

6 1

Hang du i Syria da du var seks?! – Ja, broren min studerte der. Og da så jeg Anaconda med masse syriske menn.

6 1

Det er sånn … Hva synes du er den verste fienden: Er det patriarkatet eller den kjønnsbinære tvangen?

Malapropos fallossymboler i populærkulturen: Er du transfeminist eller sånn vanlig feminist? – Transfeminist er det sånne som driver med sånn queer-spørsmål og sånn?

Eller er det Jøden? – Hahaha, I see what you did there! … Hmmm. Nei, det var et godt spørsmål. Jeg vil si patriarkatet. Men for å være ærlig har jeg ikke helt satt meg inn i det. Jeg har fått med meg at radikalfeministene og transfolk krangler og sånn, men utover det så har det liksom ikke brydd meg hva greia er. Det er jo kjipt at folk skal presses inn i tradisjonelle kjønnsroller. Men hvis en transperson som er født mann gjennomfører en kjønnsoperasjon og blir kvinne, har hun da like stor rett til å klage over patriarkatet som en som har hatt kvinnekropp hele livet? – Jeg føler du prøver å snike meg inn i en pågående debatt her nå så jeg havner midt i kryssilden, men vet du hva: Nei, faktisk ikke. Jeg tror ikke en mann som har blitt en dame, eller som alltid var en dame, men som nå har

fått ytre trekk som en dame, på samme måte forstår erfaringen kvinne i verden. Det mener jeg. Kvinne er en sosial konstruksjon, det er jeg med på, men det betyr også at man møter sosiale begrensninger som en tidligere mann ikke møter. Tror du cis-kvinner møter større sosiale begrensninger enn transkjønnede? – I Norge i dag: Nei. Det mener jeg ikke, jeg tror det er mer tabubelagt å være transkvinne enn å være cis-kvinne. Men, som sagt, jeg kjenner ikke så mange transseksuelle og har begrenset både teoretisk og praktisk erfaring med det. Plis ikke putt meg i den debatten.

1 6 1

Kanskje du møter noen på Årets bestefesten! – Ja, men da lærer jeg nok da!

Du har sagt til Universitas at barne-TV for deg var «CNN og Wolf Blitzer». Er du ikke rett og slett bare en utrolig døv person? – Hahaha, jeg er det. Derfor ble jeg utrolig overrasket over at NATT&DAG nominerte meg til Årets stemme, jeg bare what the fuck liksom, jeg er streit.

Kommer du til å gidde å delta i samfunnsdebatten etter at du er ferdig utdannet lege? – Nei, tror ikke det. Jeg tror ikke jeg gidder å delta så mye lenger nå heller egentlig. Jeg ser at jeg ikke har tid.

Du kan jo gjøre som Doktor S fra Klovner i Kamp, som har halv praksis på Tåsen i tillegg til rockestjernelivet. – Det er ikke det at jeg skal bruke all min tid på medisin, men jeg har andre interesser. Jeg begynte på noen språkstudier som jeg aldri ble ferdige med, for eksempel. Eller lese en bok! For en gangs skyld. Jeg vil ha en periode i livet mitt hvor jeg ikke gjør noe. Ta lappen, eller.

Hvordan tror du Norge ser ut om 20 år? – Helt muslimsk. Neida, jeg er ikke helt Houllebecq heller.

Hvor Houllebecq er du egentlig? – Nei, jeg er ikke så kynisk. Jeg er ikke nihilist heller. Jeg er muslim, det er liksom motsatt av Houllebecq.

Du gikk ut mot Sanna Saaromaarasist-vitsen. Kan du noen gode rasistvitser selv? – Jeg delte en rasistvits. Det var den med borrelåshår. «Hvordan holder afrikanske foreldre styr på barna sine? De monterer borrelås på taket.» Det er ikke så morsomt. Jeg er ikke morsom.

Du lo heller ikke av revysketsjen på det FrP-møtet, da ordførerkandidat Johnny Olaussen spilte muslimen Abdullah i blackface som bare ville «stikke rumpa i været fem ganger om dagen, gifte bort datteren og sette neven i kona». – Altså, jeg er ikke morsom, men jeg kan sette pris på god humor. Og det var ikke god humor, ikke sant.

lebecq.

1 6

Jeg synes det høres SYKT morsomt ut, jeg. – Synes du det? At en hvit, priviligert mann i Nord-Norge sitter og spiller afrikansk mann, med hijab forresten, det skjønte jeg ikke helt. Han het Abdullah og hadde på seg hijab. Nei, jeg syntes ikke det var så morsomt.

1 1 6

Er ikke DET morsomt?

6 1 1 6 1

Fyr løs! – Hvem oppfant hjernen?

Det er jo litt morsomt at det er morsomt for dem. Meta-morsomt. – Det transcenderer meg. Jeg er ganske banal av meg. Å, jeg kan en vits, forresten!

… – Hvem oppfant ordet hjernen? Det er jo en gåte. – HJERNEN! Å ja! Ja. Det er en medisinsk vits. Når man skal sprite opp medisin-seminaret med en vits. CNN og Wolf Blitzer!

Er Houllebecq det motsatte av en muslim? – Ja, det vil jeg si. Han er liksom djevelen i islamsk teologi.

Hvor mye tid fikk du til å lese bøker, sa du? – Haha! Ok, jeg har ikke lest noe Houl-

6 1

Breaking news! Warsan Ismail har ikke lest Houllebecq!

6 1

Breaking news! Warsan Ismail slutter i samfunnsdebatten for å røyke weed! – Haha, hvorfor ikke.

I tillegg til Årets stemme, har vi prisen Årets verste stemme. Hvem synes du er verst av Mina Gerhardsen, Fahad Qureshi og reklamebyrået Trigger? – Har Mina Gerhardsen gjort noe bemerkelsesverdig i det siste? Jeg vet ikke helt hvem det er. Jeg er for legalisering.

Hva med vederstyggeligheten Trigger? – Oh my god. Jeg føler ikke at jeg kan si noe, for jeg samarbeidet med dem i sommer, da jeg var vikar i Dagbladet. Forræder. Hva med Qureshi fra IslamNet? – Hehe. Fint skjegg! Jeg synes det er viktig å fremme det positive ved ham, og han har jo fint skjegg. Men som stemme, nei, ikke så veldig samfunnsoppbyggende.

Har du vært på noen av vekkelsesmøtene til IslamNet noen gang? – Ja, jeg var på det aller første. Da var de ganske små, og det var en lang greie på Høgskolen i Oslo og Akershus om at det var jøder som sto bak alt. Jeg bare gikk.

Ok, jeg har ikke lest noe Houllebecq.

Velkommen til norsk offentlighet! Jeg er brun, jeg har fått noen spalter her.

Warsan Ismail (f. 1990) skriver faste spalter i Klassekampen og Dagbladet ved siden av medisinstudiene. Hun er også kjent som Twitterprofilen @somalieren.

DESEMBER 2015

TRIGGER PR- og kommunikasjonsbyrå «Sosiale medier har revolusjonert måten vi kommuniserer på». Setningen er provoserende, selvfølgelig, men for den såkalte kommunikasjonsbransjen er floskler som dette gullgruver. «Kommunikasjon» og «sosiale medier» er magiske ord som ved et trylleslag kan åpne lommeboken til et uendelig hav av inkompetente, norske bedrifter. I dette landskapet har Trigger utmerket seg som den mest høylytte aktøren. Enten det har vært tvangsekteskaps-kampanjer for Plan Norge eller «pimping» av boligannonser for FINN.no (i samarbeid med Per Heimly!), har byrået lykkes med å nå kundens mål: «Synlighet i sosiale medier». Det er noe enestående patetisk med en bransje basert på et Trine Grungmantra, men problemet er selvsagt ikke at Trigger hjelper kunder med dette. Problemet er den ekstremt irriterende måten de gjør det på, og i enda større grad: måten de markedsfører seg selv på. Ved å ta på seg de jobbene som potensielt sett kan generere de mest patosbefengte kampanjene, som Plan Norges tvangsekteskapskampanje, har Trigger blitt PR-byrået som markedsfører godhet. De som vet aller best at dette bare er bullshit er selvfølgelig Triggers medievitenskapsutdannede ansatte, som brukte tre år på å lese kritisk teori før de endte opp i verdens minst konstruktive yrke, men det er ikke sikkert resten av befolkningen er like kyniske. Derfor er det uheldig når for eksempel Trigger-sjef Preben Carlsen får spalteplass i Dagbladet for å kritisere sine konkurrenters dårlige merking av content marketing, og skryte av sin egen. Påfallende all den tid Trigger er kjent for å være gode til å kamuflere reklame som noe annet. Ekstra patetisk fordi Dagbladet er kunde hos Trigger. Altså: Egenreklame forkledd som kritikk av VGs manglende åpenhet rundt content marketing, lurt inn i debattsidene til DB via et ikke-opplyst kommersielt samarbeid. Som bransjeveteran Hans Geelmuyden selv sa det for et par år siden: «Kanskje bransjen vår er blitt en floskelmaskin? Kanskje vi er storprodusenter av klisjeer og tomprat? Kanskje journalister har rett når de skriver at kommunikasjonsfolk lever av å kamuflere, ikke av å kommunisere?» Kanskje det, du. Utvilsomt en av årets aller verste stemmer.

DESEMBER 2015

MINA GERHARDSEN Generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan Eksemplene på Mina Gerhardsens negative innvirkning på samfunnsdebatten er mangfoldige. I våres skrev en anonym politiker en kronikk på NRK Ytring om sin opplevelse med MDMA, og påpekte at slike erfaringer er tabu i politikken. I sitt tilsvar «Nyfrelst MDMA-bruker» benyttet Gerhardsen hele spalteplassen til å beskrive hvordan rusbrukere ofte opplever ruseffekt som positiv, men at de negative effektene kommer over tid. Responsen tok ikke tak i den politiske dimensjonen, og understreket kronikkforfatterens poeng: Om en snakker om ruserfaringer, blir en ikke tatt på alvor. Da tidligere =Oslo-redaktør Anlov P. Mathiesen nylig ba om en granskning av rusfeltet, svarte Mina med å kalle ham, utrolig nok, «respektløs og kunnskapsløs i sin framstilling av rusfeltet». I samme presseopptreden ønsket Gerhardsen en kunnskapsgjennomgang av rusfeltet hjertelig velkommen, men med et «annet fortegn enn det Mathiesen har». Men har kunnskap om rus, kunnskap i det hele tatt, ulike fortegn? Uttalelsen gir inntrykk av at de steile frontene på det norske rusfeltet bør forbli uforsonlige, og slikt bidrar ikke til god debatt. For Gerhardsens kompromissløshet fremstår lite gunstig for debattklimaene hun opptrer i. Da Gerhardsen stilte hos NRKs Debatten i januar i år, forsøkte programleder Ingunn Solheim å oppsummere ved å spørre om et alkoholforbud kan være aktuelt. Gerhardsen svarte at det neppe er «rom for å ta en sånn debatt i Norge», og begrunnet dette med historiske årsaker. Et rom hun selv er med på å begrense. Actis’ generalsekretær er en forkjemper for at samfunnsdebatten om rus kun skal foregå innenfor visse, tradisjonelle rammer. Gjennom denne holdningen forsterkes de steile frontene i den norske samfunnsdebatten om rus, som fremdeles befinner seg på et irriterende lavt nivå.

FAHAD QURESHI Leder i IslamNet Ok, det skal IslamNet ha, Imran Ibn Mansur AKA Da’wah Man var en helt rå booking. Den britiske gerilja-forkynneren er noe av det lolleste salafismen har bragt til internett, og hadde det ikke vært for at han var så koko dogmatisk skulle vi gjerne booket ham til et eller annet selv. Det er heller ikke mangel på lol-effekt som gjør Fahad Qureshi spesielt kvalifisert til nominasjonen for Årets verste stemme/Anundsen-prisen, for akkurat som med prisens fraværende stefar Anders, er det nok å le av i Qureshis framtreden også. Problemet er heller at han stadig prøver, og tilsynelatende lykkes med, å overbevise offentligheten om at den ultrakonservative og hatefulle doktrinen han og IslamNet plager kids med, hører hjemme et eller annet sted nær midten av det opplyste samfunnet. Problemet er at han får lov til å sitte på Dax18 og skravle om «toleranse» og «mangfoldig samfunn», og påstå at «de fleste moskémiljøer» er enig med ham, uten å møte annet enn komisk spak motstand fra folk som Fredrik Solvang og Åsne Seierstad. La oss være tydelige her: Qureshi er ikke nominert fordi han på noen måte er en trussel mot demokratiet, det er han ikke. Han er heller ikke nominert fordi det marginale sølet hans øker fordommer mot norske muslimer – det er tross alt ikke hans ansvar å rydde opp i. Han er ikke engang nominert fordi han korrumperer og radikaliserer unge muslimer, for vi tror på folks evne til å vokse fra seg og drite ut det de eventuelt måtte svelge av idiotiet hans i ung alder. Fahad Qureshi og IslamNet fortjener bemerkningen Årets verste stemme fordi bullshitten deres gjør livet vanskeligere å leve for, for eksempel, en ung homofil muslim. Qureshi vil aksepteres som en del av samfunnets mangfold, men aksepterer ikke selv mangfoldet. Hvorfor trenger vi dette i offentligheten? Vi gjør jo ikke det.

Husleietvistutvalget behandler tvister om leie av bolig. Utvalgets alminnelige geografiske virkeområde er Oslo/Akershus, Hordaland og Trøndelag. Fra 1. januar 2016 utvider Husleietvistutvalget sitt geografiske virkeområde til å gjelde hele landet. I de nye områdene er klageadgangen begrenset til å gjelde leietakere som klager inn næringsdrivende utleiere. Hensikten med utvidelsen er at alle forbrukere skal ha en mulighet til å få løst sine tvister utenfor rettsapparatet.

Husleietvistutvalget forsøker å løse sakene ved å mekle mellom partene. Hvis partene ikke blir enige, kan utvalget avgjøre tvisten. Der hvor utleieboligen ligger utenfor utvalgets alminnelige geografiske virkeområde, kan en leietaker sende inn klage mot en næringsdrivende utleier til Husleietvistutvalgets kontor i Trondheim.

Se nærmere på htu.no/no/forbruker

DESEMBER 2015

www.htu.no

Å R E T S L I T T E R AT U R

L I T T E R AT U R

ELINE LUND FJÆREN Klokken og sengen Vi skulle gjerne latt være å nominere Eline Lund Fjæren til Årets bok igjen, etter at hun vant prisen for debuten Ung jente, voksen mann i 2013. Hadde hun bare sluttet å skrive så bra bøker! I likhet med debutromanen er nærhet, sårbarhet, det kroppslige og det uutholdelige ved egen eksistens noe av det Lund Fjæren berører i Klokken og sengen. Hun har en sterk bevissthet rundt sin egen kropp og kroppen i samspill med omgivelsene rundt henne. Kroppen preges av det stadig mer fremtredende forfallet og kroppens avfall tar stor plass i historien: hårrester i dusjen, eksem, oppkast og blod. Jeg-personer flytter til Bergen for å starte et nytt liv. Men boken blir snart en slags omvendt dannelsesroman hvor kroppen søker seg ned: helt ned i dypet og inn i seg selv. Bokstavelig talt: Inn i ettromsleiligheten. Hovedpersonen stenger seg til slutt inne og slutter å ta telefonen. Mister håret, mister rutinene og er til slutt i ferd med å miste seg selv. Språket er fritt for overflødige ord og beskrivelser. Hun bruker ofte korte setninger, noen ganger bare ett ord, for å plassere handling og tid. Vi beveger oss kjapt frem og tilbake i fortid og nåtid, Oslo og Bergen, ulike gater og steder, kropper og stemmer. På samme måte som hovedpersonens kropp alltid ligger foran hjernen, ligger selve teksten et hestehode foran leseren: «Det var synet av kroppen som tilpasser seg stedet, den bølgende, hurtige bevegelsen, som satte en støkk i meg, og slik er det med oss: Kroppen og jeg, hun er alltid foran, uten å være klar over det, nesten gjennomsiktig, hjernen må bare slepe seg etter, akseptere og holde seg på plass». Til tider er både hun og teksten så langt unna og nesten ubegripelig, alt skjer fort og uten at hun eller leseren egentlig har kontroll. Klokken og sengen er krevende å lese, men her er det ment som et kompliment.

DESEMBER 2015

MAZDAK SHAFIEIAN Det urgamle materialet Mazdak Shafieian er norsk litteraturs eldste 35-åring. Få, om noen, norske forfattere, i hvert fall blant de som tross alt kan kalles unge, er like bevisst den litterære og filosofiske tradisjonen. Etter to diktsamlinger kom den etterlengtede essaysamlingen Det urgamle materialet i år, og skuffet ikke. For Shafieian er kartleggingen av skriftens forbindelser gjennom århundrene en livsnødvendighet, og ingen steder er dette så sentralt som i essaysjangeren. Essayet blir «emblemet for en tenkemåte som ikke bare betrakter historien som en bok uten paginering, men som også forstår skriftkulturen som en serie bøker i konstant fare for å forvandles til andre bøker». Shafieian skaper sin egen litterære kanon, der samtidige norske forfattere – Svein Jarvoll og Ole Robert Sunde – plasseres side om side med den glemte danske forfatteren Elsa Gress og sentrale iranske forfattere: Sadegh Hedajat, Ahmad Shamlo og Mahmoud Dowlatabadi. Shafieian skriver essays om essayister, et tilsynelatende snevert forehavende. Men det er nettopp her den historiske bevisstheten er sterkest. Det er her «refleksjonen over fortiden slår ned som et lyn i et kritisk øyeblikk», som Shafieian siterer Walter Benjamin. Fienden er den «borgerlig radikale», som Shafieian i et intervju med oss kalte en «ambassadør for alt som er godt, og ‘vet’ hva som er bra og hva som er umenneskelig. Han er flink til å snakke om nazismen som noe barbarisk slik det var, og om de andre tingene som det er «kjekt» og riktig å snakke om. Det er kjekt å kritisere et tidsskrift for at det ikke er så mange «kvinnelige» skribenter. På samme måte som det lyder kjekt å fordømme holocaust og forsvare «minoritetene» i samfunnet vårt i dag. Men evnen til å finne koordinatene for historiens sjelevirus og dens vandrende spøkelser i vår tid er han blottet for. Fortiden for den borgerlig radikale er en serie hendelser slik de var». Å være lærd er Mazdak Shafieians fremste dyd. Leser du tekstene hans kommer du et godt stykke på vei.

IDA HEGAZI HØYER Fortellingen om øde Det er ikke hva boka handler om som gjør Ida Hegazi Høyers Fortellingen om øde så bra. Den handler om mennesker på en øde øy, et robinsonsk motiv vi kjenner fra, vel Robinson Crusoe. Det er måten det gjøres på. Her er ingen inderlig og pompøs utforsking av ensomhet. Menneskets patetiske og ubetydelige tilværelse i møtet med den overveldende, brutale og likegyldige naturen fremstilles akkurat så morsomt som det burde. Carlo Ritter er en desillusjonert tannlege som bestemmer seg for å trekke seg tilbake fra menneskene, og leve resten av sitt liv i ensomhet, i «harmløshet og harmoni, naken og på grønnsaker, og i pakt med andre skapninger». Øya omtales i boka som «hun»: «Hun hadde fulgt med på ham, og fulgte med ham ennå. Han var den første nakne, og av alle dem hun hadde sett, definitivt den dummeste». Det tar ikke lang tid før Carlo angrer på det skjebnesvangre livsvalget: «Da maurene ga seg til å bite ham, begynte han å banne. Da fuglene ga seg til å kretse rundt ham, begynte han å gråte. Og da fuglene viste seg ikke å være fugler likevel, da ba han til Gud. Kjære Gud, hikstet Carlo, la meg bare overleve denne første natten. Og slik, som et hvinende førtiårs foster, kollapset han til slutt». I lengselen etter menneskelig kontakt begynner han å skrive rapporter fra oppholdet, som på mirakuløst vis finner veien tilbake til sivilisasjonen. Dette skaper nysgjerrighet, og plutselig har Carlo selskap på øya. Menneskenes mislykkede opphold på øya fungerer som et sterkt forsvar for byer, sivilisasjon og industri. Og de som sier at norsk litteratur ikke er morsom, burde kanskje lese mer. I hvert fall burde de lese mer Ida Hegazi Høyer.

DESEMBER 2015

TODD RUNDGREN, EMIL NIKOLAISEN & HANS-PETTER LINDSTRØM Runddans Albumformatet er i en kontinuerlig drakamp mellom liv og død sies det, men av og til kommer det utgivelser som sementerer påstanden om at det aldri har stått bedre til med langspilleren. Og i tilfellet Runddans er det vanskelig å ikke si seg enig. For samarbeidet mellom Todd Rundgren, Emil Nikolaisen og HansPetter Lindstrøm, som egentlig bare er én lang sang, har ikke bare frarøvet Erik Poppes ufortjente enerett på en HawaiiOslo-connection, men også overbevist oss om at psykedeliske sirkelkomposisjoner er ekstremt gangbart rammeverk for en musikkutgivelse. Da legenden og rabulisten Todd «The God» Rundgren ble hanket inn til å remixe Lindstrøms «A Quiet Place to Live» i 2012, og følgelig landet pladask midt i Oslogryta, ville skjebnen det til at de tre visjonære musikerne skulle legge hodene i bløt. Tre år senere var Runddans et faktum, og norsk musikkhistorie ble med ett litt rikere. Og selv om mange sikkert tok nyheten om utgivelsen med reservert entusiasme i frykt for at tre musikalske ponduser, fra tre forskjellige – dog overlappende leire, skulle bli et møte som ville implodere i ren fiasko, er Runddans antitesen og intet mindre enn en oppvisning i samstemt presisjon. Da NATT&DAG anmeldte albumet til en sekser, mente vi at det var som å «begi seg inn i et ormehull av nyvinninger og totalt ukjente rom». Vi fikk åpenbart umiddelbart fot for Runddans, men etter et halvt års rotasjon er fortsatt albumet, som av uransakelige grunner ikke ble en kioskvelter, en av redaksjonens absolutte toppnoteringer fra i år.

DESEMBER 2015

BEGLOMEG Eurokrjem «2015 er fødselsåret for musikksjangeren «eurohåp» – en vulgær form for New Age», skrev vokalist Raymond Teigen Hauger i ENO-årboken. Slik lyder den kortfattede beskrivelsen av «eurohåp». Et begrep Beglomeg selv har myntet, og som har avstedkommet et slags manifest som forsøker forklare hvordan musikksjangeren skal fremprovosere en følelse av ubetinget kjærliget – og i ytterste konsekvens kurere depresjon. Et betimelig mandat, skulle vi mene, ettersom Eurosonen – om ikke hele verden – er preget av kriser av så uhåndgripelig natur at det eneste vi kan gjøre er å knuge oss til håpet. For Eurokrjem er ikke bare håp og optimisme satt i musikalsk system, det er også «en øvelse i sjangeroverskridende musikk, som står i opposisjon til alt hva angår sjangerkonvensjoner», som vår anmelder skrev da han premierte utgivelsen med det gjeveste terningkastet. Den livsbejaende septetten har med Eurokrjem laget vår generasjons Scandinavia – et saksofonbefengt lydspor til alle villfarne krek som krabber gatelangs, og hvis eneste misjon er å heve den enigmatiske undergrunnens fane høyt nok til at dølle streitinger kanskje får øye på den. – Norge har ingenting å bidra med, men det er ikke en kjeft som har forstått det. Folk orker ikke tenke nytt, de er for daffe og mette. Det er enklest å følge en oppskrift som selger. Beglomeg er imot absolutt alt og alle, sa Raymond Hauger til NATT&DAG da vi intervjuet dem. Det må være vanskelig å være bandet hans når Hauger er så jævlig on point som enkeltperson, men mest av alt må det være vanskelig å være Norge med et band som er så herlig unorsk.

SUSANNE SUNDFØR Ten Love Songs Av og til konfronteres man med album som er så helvetes briljante at man rett og slett ikke kan gjøre stort annet enn å måpe, for å så komme med slepphendte formuleringer som «helvetes briljant». For Susanne Sundførs fjerde album Ten Love Songs får deg til å innse at det vanlige begrepsapparatet ikke strekker til, noe NATT&DAG-skribent Svein Strømmen også fikk erfare da han sto lengst fremst under Sundførs konsert på Øyafestivalen i sommer. Vi sakser fra Klassekampen som sakset Twitter-paraden til Strømmen i sommer:

Sundfør, det er saker. Det er trehodet flygende enhjørning på kvadruppel regnbue fra klar himmel. En påfugl som treffer en avlfugl, hund og katt som sykler tandem, kjærligheten som seirer under bomberegnet, lammet og geita som fusjoneres.

Med den kritikerroste Ten Love Songs har Sundfør ikke bare satt en ny standard for hvordan en popplate bør høres ut, men også hvordan ambulerende musikkskribenter kan og kanskje bør ordlegge seg. Da hun debuterte i 2007 med Susanne Sundfør var det åpenbart at Sundfør var en unik artist, men det var nok ingen som kunne se for seg at stigningskurven skulle være så bratt. Det er ikke en eneste av hennes utgivelser som preges av lavvannsmerke, og hennes besnærende popteft har gitt henne anerkjennelse langt utenfor Norges grenser. Susanne Sundfør er rett og slett en usedvanlig ambisiøs artist som det mildt sagt er vanskelig å matche – selv om det er mange som forsøker bidra med lunkne innspill. Og om du som leser skulle være så full av vrangvilje at du ikke er Sundfør-troende, diagnostiserer vi deg herved vederlagsfritt med lidelsen «dust» og gir deg en god dose skjerpings som medisin. Susanne Sundfør er nemlig Norges eneste enhjørning. DESEMBER 2015

KVINNER I FOR STORE HERRESKJORTER Regi: Yngvild Sve Flikke Det ble mange firere på terningen for Kvinner i for store herreskjorter, filmatiseringen av Gunnhild Øyehaugs roman Vente, blinke (2008). «Ufarlig» og «enkel» ble brukt som argumenter i det som i utgangspunktet var positive kritikker, som om norske filmer automatisk ikke er gode nok hvis tonen er for lett. Kvinner… er dessuten ikke bare «lett», selv om en av filmens hovedstyrker er den rødvinssjanglende humoren i grenseland mellom rølp og nevrose. Filmen behandler sine karakterer og deres kriser med dypeste respekt, det er bare at det formidles så upretensiøst. Klisjeene tas på alvor, som møtet mellom litteraturstudenten Sigrid (Inga Ibsdotter Lilleaas) og den eldre forfatteren Kåre Tryvle (Hallvard Holmen). Måten de tilnærmer seg hverandre på er komisk og flau, og oppleves som troverdig og gjenkjennelig. Filmen er kanskje ingen audiovisuell fest, men Trondheim får utfolde seg i de elegante bybildene. Kåre Chr. Vestrheims musikk er perfekt og fengende. Alle skuespillerne er helt i tråd med universet; selv tilskuere som ikke er spesielt begeistret for Henriette Steenstrup, vil risikere å bli overrasket over sine egne latterhikst når hennes høygravide kunstnerkarikatur treffer tonen. Som et feministisk filmverk er Kvinner… befriende, smart og selvransakende. Regissør Yngvild Sve Flikke har ikke laget banale portretter av «sterke kvinner»; de tre vi møter i filmen er både reflekterte og menneskelige, der frigjøring og nederlag er tett forbundet. Lagerarbeideren Agnes (Anne Krigsvoll) ga fra seg sitt barn i bytte mot et uavhengig forfatterliv, men angrer på sine eldre dager. De eksistensielle krisene henger sammen med en feministisk fellesidé om «frihet», som kvinnene i filmen følte de burde følge. Hva når denne ideen ikke lenger passer med virkeligheten, eller glir over i parodien? Kvinner i for store herreskjorter er en nydelig film. Rørende og morsom, og klok i sin lettsindige livsvisdom. Og ikke glem at dette er en debutfilm – nå må alle veier legges til rette for Yngvild Sve Flikkes videre regikarriere!

DESEMBER 2015

LOUDER THAN BOMBS Regi: Joachim Trier Louder Than Bombs var første norske film i hovedprogrammet i Cannes siden Anja Breiens Arven i 1979. Og hurra for det, men Cannes er og blir en merkelig verden å lansere film i, hvor det går sport i å være raskest på Twitterlabben, og hvor kritikkene kommer ut før de er ferdigtenkt. Vi så eksempler på det da et par norske filmkritikere la seg på den trygge firer’n til Louder Than Bombs: Jon Selås i VG mente Triers film «gaper over for mye», mens Dagbladets Inger Merete Hobbelstad mente det var i overkant å «utforske tungsinnet i fire filer samtidig». Kanskje er det mer presist å påstå at det kan være i overkant for selv en erfaren filmkritiker å påstå at hen har klart å fordøye en filmrikdom som Louder Than Bombs bare timer etter påsyn. Det var riktignok tonedøvt av distribusjonsselskapet å henvende seg til de lunkne kritikerne i etterkant med det gjennomskuelige budskapet «nå har vi justert klippen noe, så kanskje dere vil vurdere filmen en gang til?», men: Om Hobbelstad og Selås hadde gått med på idiotien, kunne den hatt noe for seg, for Louder er en skattekiste av detaljer, nyanser og tvetydighet; et univers hvor en oppdager nye ting for hvert besøk. Tidligere har den filmhistorisk bereiste Trier lent seg tydeligere på sine mangfoldige inspirasjoner, men med Louder orkestrerer han et familiedrama som ikke kan anklages for å være noe annet enn rendyrket Trier; et assosiativt, genuint og innsiktsfullt verk gjennomsyret av regissørens betingelsesløse kjærlighet til hver og en av sine karakterer. Triers største oppnåelse med Louder er at han med stø hånd åpner for flerfoldige lesninger. Filmen vil simpelthen ikke bety det samme for to mennesker som går på kino sammen, fordi de vil lese situasjoner, blikk og replikker forskjellig og kjenne seg igjen i forskjellige karakterer, basert på hva de selv har erfart i livet. Flere filmer som gaper over for mye, takk.

DESEMBER 2015

DEMNING «En dramathriller like nervepirrende som den er gripende»

«Veldig bra og rørende» - svt

¨ - nojesguiden

EN FILM AV MAGNUS VON HORN

ETTERSKJELV PÅ KINO NÅ «Imponerende» - new york times

«Intens, intelligent og dypt rørende» - pop matters

MIDDELHAVET EN FILM AV JONAS CARPIGNANO

PÅ KINO FRA 22. JANUAR

NY FILM. GOD FILM. MER FILM. 30

DESEMBER 2015

merfilm.no

Regi: Paul Tunge Om vi ser bort fra noen få festivalvisninger og en bitteliten kinolansering i Oslo i desember, har Demning knapt vært tilgjengelig for publikum. Det er synd, for den er også en de mest særegne og velfortalte filmene som har blitt laget her på bjerget på lenge. Premisset er enkelt: To unge menn som er tiltrukket av hverandre, men knapt kjenner hverandre, bestemmer seg for å campe sammen på vestlandsvidda. Begge har vanskelig for å åpne seg og vise sine sanne følelser, men de bobler til overflaten likevel, og kommer til uttrykk i en sår og opprivende maktkamp. Dette er en film hvor mye forblir usagt, men regissør Paul Tunge sørger for at bildene taler sterkere enn ord, og han gjør det med en forbløffende presisjon. Noen ganger iakttar kameraet de to mennene på avstand, og rammer dem inn blant trær og busker; en sjelden gang beveger det seg inn for et intimt nærbilde; fra tid til annen glir det rundt dem, og da er det som om det er selve rollefigurenes som setter det i bevegelse, som om de er uløselig knyttet til hverandre. Demning er fremfor alt en usedvanlig ekspressiv film. Filmen kan imidlertid ikke vurderes uavhengig av Jørgen Hausberg Nilsen, som spiller den mest frustrerte og dominerende av mennene. Han dominerer også filmen med sin intense tilstedeværelse. Dessuten mestrer han kunststykket å anlegge en fasade av poserende maskulinitet – til tider komisk, andre ganger nesten skremmende – og samtidig blottlegge rollefigurens dype sårbarhet. Små filmer som dette inneholder som regel ikke slike enorme rolleprestasjoner. Demning er brygget på rent talent – her er det ingen flinkisfakter, og definitivt ikke noe nevneverdig budsjett. Derimot er det takket være Tunges imponerende formidlingsevne at ut fra filmens særdeles enkle premiss vokser en kompleks og gripende historie.

DU ER HENTA! PRESENTERT I SAMARBEID MED MAZDA CX-3

IBEN AKERLIE ER HENTA

Ekstramateriale! I tredje utgave av vår bil- og samtaleserie Du er henta! henta vi Iben Akerlie. Du kan se hele sulamitten på nd.no/duerhenta, men nå som vi har deg her i papiravisens lune klør: Hvorfor ikke lese litt om hva Iben mener om hint og pist, og så sjekke ut episoden? Vi har stilt noen oppfølgingsspørsmål som vi ikke fikk tid til å stille på veien.

Har du noen skjulte talenter? Og i så fall, hvorfor skjuler du dem? – Du spør så dumt. Jeg har ingen (skjulte) talenter.

Har du en morsom historie du pleier å fortelle om du virkelig skal prøve å imponere noen med en morsom historie? – Jeg pleier å fortelle om da jeg demonstrativt stilte meg opp på bassengkanten på Tøyenbadet og tisset i vannet og alle jublet fordi det var på den tiden man trodde tiss var en slags antibiotika.

Når var forrige gang du gråt av glede? – Da jeg lagde julefestinvitasjoner.

Fyll ut de blanke feltene: Jeg gleder meg så fælt til jul, for da skal jeg _____ ribbe, _____ julegaver og ______ Love Actually! Her kan du være kreativ, Iben! Slå deg løs. – Nei. Gidder ikke.

Hva synes du om folk som forteller om drømmene sine? At de i går for eksempel drømte at de var på en parkeringsplass og ingenting skjedde, og så med jevne mellomrom var det reklamepauser i drømmen, ikke ekte reklamer men reklamer som de drømte opp, før det bar tilbake til parkeringsplassen der ingenting skjedde – er det interessant for deg å høre? – Jeg kjenner ikke så mange som forteller om drømmene sine på den måten du beskriver, men hvis jeg hadde gjort det, så hadde jeg nok irritert meg over det. Så må jeg jo spørre: er du en sånn en?

Er åpne spørsmål en spørsmålstype du liker? – Jeg liker ikke spørsmål, og kanskje spesielt dårlig «åpne spørsmål». Retoriske spørsmål, derimot, er kult og edgy.

Hva er ditt verste minne fra da du ble henta? – Mitt verste minne var at dere var forsinket. Jeg ble veldig lei meg, og ikke minst irritert. Et annet ganske dårlig minne var da Bendik sa at jeg hadde plukket klærne mine opp fra søppelkassen; da følte jeg at han selvpromoterte på bekostning av meg, og det minnet meg om «mobbing».

Foto: kristoffer Kumar

UAKTUELT MED AMIR OG ODIN VG

VGTV har sluttet med humor – i hvert fall tilsiktet humor – men de gikk ut av gamet med hodet hevet. Odin Eiriksson og Amir Asgharnejads Uaktuelt med Amir og Odin fikk to sesonger på VGTV, og var et absurd lite mesterstykke. Ikke bare klarte de kunststykket å lage VGfrontvennlige innslag ved å bruke (relativt gamle) YouTube-fails og virale videoer, de klarte også å sy sammen et helhetlig, interessant og utfordrende humorprogram som lekte med flere former. Programmet er produsert av Jørgen Høst og Erik Solbakken fra Norsk fjernsyn, og bruker Christian Valeur og Magnus Rye fra blant annet Karl Johan som henholdsvis manusredaktør og regissør. Sterke navn, og det synes: Som et streit sketsjeprogram var det ypperlig, som en bissar talkshow-pastisj var det ypperlig, og som tidvis rørende drama var det faktisk også ypperlig. Særlig scenene som handlet om Asgharnejads bror traff hjerterota (søk det opp, det er det internett er laget for!). Asgharnejad og Eiriksson, som blant annet har «stått på» i flere år i stand up-miljøet i Oslo (og også gjort sketsjeserien Vaniljepels sammen med Anders Lahn, Jim Swann og Francisco Briceno for NATT&DAG i 2013), kunne med ytterligere backing fra VG utviklet Uaktuelt til en norsk humormilepæl. Dessverre ble det med to sesonger, noe som ble feiret med en Seinfeld-parodi, hovedpersonenes groteske endelikt og et påfølgende selvmord av morderen: Den noe mer folkelige Kasim fra Kasim Bæder. Tolk det som du vil, men vis oss ETT humorprogram som kunne gjort noe lignende, og vi skal vise deg døren, for du, din skabbete luring, er en løgner. Uaktuelt med Amir og Odin får en fortjent nominasjon og et ønske om at de lager noe enda bedre neste gang.

DESEMBER 2015

SKAM NRK

Kan du se for deg en NRK-produsert ungdomsserie der karakterene er utstyrt med falske Facebook- og Instagram-profiler – UTEN at det er kleint eller påklistret? Ikke vi heller! Men det er akkurat det Skam er. Eva går i første på Nissen i Oslo. Hun er sammen med Jonas, men har ikke så mange venner ellers. Ingrid i Pepsi Max-gjengen hater henne. Ting forandrer seg når hun blir kjent med Noora, Vilde, Sana og Chriss. Temaene er typiske: Åssen skaffe penger til russebussen, og hvem hooka med hvem på bussvors? Hvordan skaffe nye venner på videregående? Som i fjorårets mesterverk av en film, «Natt til 17.», ligger mye av styrken i Skam i et lite rigid manus, der skuespillerenes mulighet til selv å forme replikkene er med og styrker troverdigheten. Sentralt i serien er jentene som utgjør kanskje den kuleste vennegjengen i en norsk tv-serie noensinne. Eva er fantastisk som døll og usikker tenåring. Noora er hun som er for kul for alt – samtidig som hun er søt og sjarmerende. Sana er hun sjefete og egenrådige med hijab, mens Vilde er den nervøst eksentriske russebussjefen med fullstendig oversikt over det sosiale hierarkiet. Gutta er til gjengjeld litt kjipe – men er ikke det typisk gutter i den alderen? Serien bruker sosiale medier, musikk (Young Thug! The Weeknd! Lana Del Rey!) og ungdommelig sjargong på en relevant måte, og med daglige videoklipp, meldingsutvekslinger og Instagramoppdateringer er serien tilpasset dagens medievirkelighet på en smart, gjennomført og avhengighetsskapende måte. NRK går hardt inn for å hype sin Unge lovende som «det alle snakker om». Men der serien om irriterende folk i slutten av tjueårene prøver litt for hardt å være ikonisk, treffer NRK blink når de sikter seg inn på tenåringene.

Foto: Daniel McStay

Sølvbjørn Berlin filmfestival Beste skuespillere CHARLOTTE RAMPLING TOM COURTENAY

NETTKRIGERNE VG

VGTVs og Kyrre Liens Nettkrigerne er skutt med relativt beskjedne midler og tilgjengelig utstyr, men det skulle man ikke tro etter produksjonsverdien å dømme. I motsetning til de fleste TVproduksjoner fra norske og internasjonale nettaviser, er dette visuelt spennende og presist. Det samme gjelder innholdet, hvis utgangspunkt er grunnleggende sympatisk. Folk som har vært sinte på internett møtes med en annen tålmodighet enn i andre forsøk på å konfrontere fenomenet. Nettkrigerne er fritt for vulgære grep som sjokkonfrontasjon eller den utslitte sittepå-en-benk-langt-borte-sammen-medjournalisten-tropen. I stedet for å stille dem til veggs, møter Lien dem heller med genuin nysgjerrighet, og gir dem mulighet til å utvikle resonnementene sine, slik at de ofte selv kommer fram til de åpenbare innvendingene mot egne standpunkter. Der andre har møtt dette fenomenet med klar, sosialpornografisk avstand, ligger denne serien langt tettere og mer respektfullt på menneskene. Med utgangspunkt i innlegg de har skrevet, får krigerne selv mulighet til å presentere omstendighetene, i egne, hjemlige omgivelser. Her er Scott Johansen som skriver sinte innlegg om NRKs «propaganda» med en fin, liten katt sittende på bordet. Eddy Jacobsen som gir penger til gatemusikanter når han ikke ber innvandrere «DRA TIL HELVETE UT AV NORGE». Og klimaskeptiker Anders Fjäll Stenstad, som sitter rolig i sofaen og leser kommentarene sine, deriblant den illsinte «VERDEN VIL BEDRAS!!!!!!!!». Kontrasten i fremtoning mellom virkeligheten og internett er tilsynelatende stor. Men like etter ser vi ham sitte i sitt normale norske arbeiderklassehjem og snakke om hvordan «de flyr med jetsettene sine jorda rundt og snakker om at vi ikke skal forurense», og man blir nok en gang tvunget til å innse at meninger ofte har mer med synsvinkel å gjøre enn noe annet.

Foto: Kyrre Lien

45ÅR EN FILM AV ANDREW

HAIGH

«Et lite, følsomt mesterverk» Natt&Dag

«Et bevegende, oppslukende drama – nydelig spilt» The Guardian

«Full av ekte følelser – en triumf!» Time Out

DESEMBER 2015

PÅ K I N O F RA 25. D ES E MB E R

THOMAS COOK & ESPEN VAULAR Thomas Cook & Espen Vaular har siden oppstarten i 2009 bygget opp bydelskafeen Nobel Bopel på Møhlenpris til å bli et naturlig møtested, ettertraktet turistattraksjon (faktisk) og midtpunkt for en by- og bydelsentusiasme som vi sjeldent har sett maken til. Møhlenpris har historisk ikke vært et spesielt kafe- eller kulturtungt sted, men det blir stadig bedre, og da Cook og Vaular i sommer åpnet en uteservering på 930 kvadratmeter fikk bydelen et kraftig hopp. «Vi har et kontinuerlig fokus på å skape liv på Møhlenpris, både gjennom kulturarrangementer, og rett og slett ved å være et sted folk kan stikke innom for en pils, en kaffe, en lunsj og en preik over bardisken», fortalte Cook til utetrend.no tidligere i år. Det er et fokus som merkes.

SIRI BORGE Sørgelig få Stavanger-kunstnere flytter tilbake til byen etter endt kunstutdanning utenbys. Heldigvis finnes det noen som fortsatt har troen på Stavanger som kunstby. Siri Borge har siden hjemkomsten markert seg som en viktig pådriver i Stavangers unge kunstmiljø. Borge er opptatt av de unge kunstnerne som velger bort Stavanger. Hun mener de er mange, og at byen trenger dem. Samtidig må det være noe å komme tilbake til. Dette er en viktig del av drivkraften hennes, både når det gjelder prosjekter som «Occupy Landscape» – der Borge tok initiativ til å fylle den tomme sokkelen utenfor Kunsthall Stavanger – og vervet i Studio 17 på Nytorget.

DESEMBER 2015

Foto: Stephen Butkus

Foto: Nabovarsel

EMILIO SANHUEZA Sanhueza er er blant annet mannen bak Nabovarsel, som ble startet som et klubbkonsept på utestedet Miles Ahead for elleve år siden, men som nå har blitt et slags medieimperium. Nabovarsel-labelet har noen av Norges mest interessante band, og når de ikke driver vanlig label-arbeid, produseres det horder av podcaster, intervjuer, festivaler, essays og generelt framifrå greier døgnet rundt. Ikke bare har Sanhueza bidratt til å berike det bergenske (og det nasjonale!) musikkmiljøet, han har også bidratt til et kulturelt rikere Bergen (og internett!) generelt gjennom mange år. For noen år siden hørte vi rykter om at han skulle trappe ned arbeidet, men heldigvis ser det ut til at det bare blir mer som kommer fra Nabovarsel og Emilo Sanhueza.

CHARLOTTE MYRBRÅTEN Når NATT&DAG gjennom året snakker med folk fra Bergen om denne prisen er det ofte et navn som går igjen. Gullars. Neida. Det er selvfølgelig Charlotte Mybråten. Født i Drammen, men nå bosatte i Bergen, hvor listen over det hun har jobbet med og jobber med er lang som et deilig år: Debattredaktør for det feministiske tidsskriftet Fett, programansvarlig på Bergen Offentlige Bibliotek, skribent i Klassekampen og Bergens Tidende, #hastagmaker (sommerens #jegharopplevd friskt i minne), arrangør av blant annet Full Pop på Landmark i Bergen, skribent, debattant, Twitter-fantom … Det spørs egentlig hvem du prater med. Myrbråten er en tydelig skikkelse i Bergen, og står for de riktige endringene i byen, på de riktige barrikadene og i de riktigste debattene.

TORBJØRN RØDLAND Torbjørn Rødland har bodd i Los Angeles siden tidlig i tyveårene, men gjennom sitt virke som internasjonalt anerkjent fotograf og billedkunstner (jepp, det stemmer, folkens!), har han bidratt til å sette Stavanger på det internasjonale kunstkartet. Rødland stilte sist ut i Stavanger i 2014 og 2015, der sistnevnte ONSutstilling var det eneste bidraget som ble nevnt i Norsk kunstårbok. Det er viktig at byen kan skilte til store navn som Rødland, som inspirasjon for den yngre generasjon Stavanger-kunstnere.

PAUL TUNGE Den 29-årige såkalte «indieregissøren» har nylig kommet med sin andre film, Demning, som er nominert til Årets Film av den såkalte «indieavisa» NATT&DAG. Sitatet fra en omtale av hans første film Kano er noe av det vakreste som har blitt skrevet om norsk film noensinne – «en film med produksjonsteknisk og estetisk slektskap til de mange amerikanske ultralavbudsjettsfilmene fra de siste årene som noe vagt kan oppsummeres som såkalte mumblecore-filmer» – men det er ikke det viktigste her. Tunge er den siste – og først i – en rekke av unge, talentfulle filmskapere fra den såkalte «indieoljebyen», og er et navn som endelig kan sette Stavanger på kartet vi skal leve av etter olja.

DESEMBER 2015

MUSKEDUNDER Endelig – en-de-lig – slo Joar Nicolaysens høyst påventede hjertebarn, cocktailbaren Muskedunder, dørene opp etter lang tid i emning. Du kjenner den kanskje som «Bedre Føtter», da skiltet fra helseskobutikken som tidligere holdt til i lokalet stadig henger utenfor. Rommet har stått under renovasjon over lang tid, og når det endelig åpnet var det med en mer voksen vibb og et lekker tre-interiør som kledde konseptet. Ja, rommet er cirka hundre prosent stiligere enn storebroren Ujevnt, men resten av ligningen er den samme, og det er også noen av fjesene bak baren. Cocktailmenyen er resultatet av endeløs eksperimentering og nerding, og gjør at enhver drink kommer med en liten anekdote eller historie på siden. Om man vil ha. Ujevnt er baren som lærte Bergen å drikke drinker, og Muskedunder er baren som rendyrker det. Barens venner og bekjente fra land og strand kommer ofte for å gjestebartende eller bare for å spille plater. PANG!

HEM Bergen har de siste årene vært preget av en slags monoton bartilværelse, og variasjonen i stedene som har oppstått de siste syv årene har vært minimal og temmelig enkel å kategorisere. 1) Dønn alvorlig øl/cocktailbar, 2) Bar-bar (les: upretensiøs, men seriøs) eller 3) Folkets vannhule (nøkkelord: dugnadsånd, retrostemning). Hem er et viktig tilskudd. Det er en crossoverbar; kafé om dagen, salong om ettermiddagen, bar om kvelden. Det er også et av de få stedene man kan traske inn i klokken tolv på en torsdag og drikke en øl før lunsj. Dét har kulturell verdi! Det beste med Hem er kanskje selve rommet. Det føles ikke «som en stue», det er en stue. Interiøret er som en hyggelighetsfantasi realisert, med dype sofaer og stoler, og dunkel, men varm belysning. Det er ingenting særlig imponerende og nytt med en teakbekledd stue, men her snakker vi pur ambiensmagi. Kafédelen av Hem er ikke nødvendigvis deres sterkeste bein å stå på, men om kvelden blir det definitivt til et av byens beste vannhull, med et rimelig stødig fokus på øl og klientell som varierer på den gode, forfriskende måten.

VASKERIET Da ryktene spredde seg om at det skulle åpnes bar i det eminente renseriet i Magnus Barfots gate, var det neppe noen som kunne for seg monsteret av et prosjekt det kom til å bli. Vaskeriet er usannsynlig stort, men også uforventet hyggelig. Det er sted som holder seg borte fra nisjene, og dermed favner brett i forhold til klientell. Det er friskt og relativt uvanlig å ikke møte på de samme fjesene overalt i en by som Bergen. Dette er stedet for en enkel, solid gin & tonic og en generelt sett lettbeint tone. Midtpunktet er utvilsomt bordtennisbordene som holder hus bakerst i lokalet, og dermed gjør Vaskeriet til byens første pingpongbar. Endelig er Bergen en ordentlig by, folkens. Kanskje viktigere: De bruker også helgene på å løfte opp og frem lokale DJ-er, både av det erfarne og uerfarne slaget.

HANEKAM Kanskje det bare er en fase? Kanskje det er et overdrevet symbol på ungdommelig trang til å sjokkere? Kanskje det er en av de mest konforme måtene å signalisere at man tilhører et anti-konformt miljø? Ahh, vår gamle venn hanekammen, akkurat som du deler issen på en ung skalle deler du også befolkningen i to. Uansett hva du mener om hanekam: Det tiltrekker seg oppmerksomhet. Så også med det nye utestedet Hanekam i Fargegata, startet opp av Tom og Bibbi Ur Kjørsvik,, Runa Curti og Kyros Malamidis. Tom driver frisørsalongen vegg i vegg, og har være primus motor for hele gata i et tiår. De var relativt blakke da de startet opp, og sånn som kulturlivet i Stavanger går for tiden er det vel naturlig at de ikke blir steinrike med det første. Uansett, det er helt åpenbart en rekke irriterende ting med Hanekam. #Hashtagen i vinduet. Kaizers Orchestra-sjablongen. Navnet som spiller på en frisyre. Alt det der er ting du egentlig ikke skal slippe unna med. Mange vil si at Hanekam er et utested med for stort trykk på ute, eller med et altfor stort trykk på å være inne, men vi vil kun berømme stedet for å være litt annerledes, litt polariserende og veldig fargerikt. Så får vi heller se om det blir vannkjemmet oljehår når det vokser opp.

CIRKUS Denne baren hadde glatt glidd inn i både Shoreditch og Nørrebro, og folk betaler faktisk store summer for å gli rundt der. Når du først er på Cirkus har du ikke lyst til å gå igjen – og du har i hvert fall ikke lyst til å dra til Shoreditch. Cirkus bikker aldri over i latskaps-hipsterisme, og balanserer kvalitetsfokuset med folkelige aspekter som livemusikk med blant annet Sirkusdirektørene, spillekveld hver tirsdag og quiz og temakvelder. I helgene har de til og med B-kjendisfaktor! Cirkus er en herlig nyetablering i den allerede herlige Fargegata, et fabelaktig alternativ til utstedene rundt Skagenkaien. På få måneder har det klart å bli et naturlig møtepunkt for allslags folk, og det er egentlig ingen som husker hvordan det var FØR sirkuset kom til byen.

ØST Stavangers egen ølbar! ØST åpnet i september i de gamle lokalene til bryggerstuen på Tou Bryggeri, til høyre ved porten på vei inn til Tou Scene. Her er det pusset ned og bygget opp, og en fet ølbar har inntatt de historiefylte veggene. 12 øl på tapp! Lucky Jack er fast, de andre byttes ut etter humør og lager, gjerne midt på kvelden. I tillegg til disse har ØST et utrolig utvalg av øl på flaske, disse er også subject to change. Personalet er mer enn kunnskapsrikt, og hjelper deg godt på vei samme hva du er på jakt etter. Baren har masse events, som tap takeover med ulike bryggerier, lanseringer, temakveld med mat som passer til øl. Ofte mat MED øl i. Kaker med øl. I kjøleskapet hjemme er det øl, JODA, men på ØST er øl, øl, øl, kompis. ØST tør å kjøre sin egen greie. Kanskje de hadde solgt mer om de hadde Carlsberg i pint-glass og arrangert lønningspils for Jæren bilmekanikerforening, men det kommer heldigvis aldri til å skje.

DESEMBER 2015

reload.no

Vi gir mennesker hjelp til å velge livet Dessverre er det altfor mange vi aldri hører noe fra

Alle sliter i perioder av livet sitt. Noen så tungt at de vurderer å ta sitt eget liv. Vi kaller det gjerne depresjon. De fleste kommer seg gjennom krisene ved hjelp av venner, familie, fastlege eller offentlig hjelp. Men ikke alle. Noen orker ikke engang å snakke om det, eller vet ikke hvem de skal snakke med. De føler seg som en belastning for andre. Hvem forstår hvor tungt livet kan være? Det er ikke farlig å snakke om selvmord, og det er hjelp å få! Ring oss – anonymt om du vil. Vi har lang erfaring med å lytte til folk som sliter og er i en alvorlig krise. Også med de som ombestemte seg og valgte livet. Mange som har vært i det dypeste mørke, og som fikk hjelp i en kritisk situasjon, sier det samme. Hold ut – det er verd det! Ring oss. Velg å leve!

Bak ethvert selvmord ligger et ønske om å leve

TIPS 51 51 59 59 hverdager kl. 08.00 - 15.00 Haugaland/Karmøy DPS 907 61 525 alle dager kl. 08.00 - 20.30

Kirkens SOS 815 33 300 - Vi er der alltid!

BERGEN INTERNASJONALE PERFORMANCEFESTIVAL Man skulle nesten tro at det kunne bli for mye performance på ett sted, men nei ass, ikke på Bergen Internasjonale Performancefestival. 100 performancekunstnere fra inn- og utland over to intense dager på gamle Bergen Kretsfengsel, et utrolig fett lokale som ga en helt spesiell atmosfære til hele opplegget. Utrolig godt gjennomført festival på andre året, og ikke minst gratis og lavterskel. Bra jobba!

KAKKMADDAFAKKA USF Verftet Under årets turné solgte Kakkmaddafakka ut Rockefeller i Oslo, Samfundet i Trondheim og USF Verftet i Bergen. Konserten på Verftet huset 1250 ville og svette bergensere som kollektivt hadde sitt livs beste konsertopplevelse. De som var der elsket det, de som ikke var der, var dumme, eller altfor trege til å bestille billetter, og har angret i etterkant. I klassisk Kakk-stil, fremført på dårlig engelsk, og avsluttet med cover av «What is Love» <3.

VIBBEFEST Østre Sagnomsust kveld på Østre hvor Hester V75 lanserte sitt nye kreative kollektiv, Vibbefanger. Snakk om driftige karer, og heftig konsert. Faktisk den beste gutta har levert i et år hvor det meste gikk veien for Hester, og gjennombruddet ble et faktum. Ryktene skal forresten ha det til at de syv gutta spilte inn ny musikkvideo i en digger villa forrige helg, vi gleder oss.

FESTKONSERTKVELD Folken Det frivillige engasjementet rundt Folken er stort, og da sommerens oppussingen av storsalen ble feiret med en konsertkveld av de sjeldne var det med artister som Olga, Popface, Ingenting, Rub A Dubs, Slutface, Aaslandbros, Purified In Blood, Hold Fast og Skambankt. Det var lokalt engasjement, grønne vegger, fullt hus, lilla gulv, festkonsert og Stavangermål så langt øret kunne høre. Apropos mål: Siden fotballkommentatorer tilsynelatende aldri går tom for variasjoner over hvor få superlativer de har igjen, så har vi plukket frem noen her i anledning festkonsertkvelden på Folken: Høyest! Best! Folkest! Vel bekomme.

KAPITTEL15 Kapittelfestivalen valgte seg Amerika som tema i 2015, og satte med det ny besøksrekord. Vel fortjent, for i år var det spekket med kvalitetsarrangementer på menyen. Høydepunktene vi fikk med oss var samtalen mellom Steve Sem-Sandberg og Bernhard Ellefsen, salongmøtene til Madame Nielsen og sædessayet til Patricia Lockwood. Sistnevnte vitner også om en oppdatert og kreativ booking-komité, til tross for The Wire-seminaret med Erlend Loe. Det gjør også beslutningen om å erstatte Karl Ove Knausgård med den suverene forbedringen Kjell Elvis.

PERKAPELLA Da Numusic kastet inn årene så DJ og festivalsjef Tarjei Nygård raskt at det var behov for en ny elektronisk musikkfestival i Stavanger. Dermed: Perkapella arrangert på Tou-loftet. Flere klubbkvelder på ulike locations ble det utover vår og sommer, og i september (ett år etter siste Numusic ble arrangert) kom den nye festivalen i stand i glasskuppelen på Stavanger Kunstmuseum og på Tou Scene. På tre 3 dager fikk man høre og se 30 artister og fire kunstnere. I etterkant har nye klubbkvelder dukket opp, og det er ingenting som tyder på at de kommer til å gi seg. Perkapella er et idealistisk prosjekt som trenger mye frivillig arbeid for at det skal kunne eksistere til de prisene det gjør – som de har vært opptatt av å holde nede. Det er sjelden vare.

DESEMBER 2015

INVITASJON DU ER HERVED INVITERT TIL SKIFEST I HOLMENKOLLEN 4-7 FEBRUAR!

VERDENSCUPHELG I KOLLEN HOPPRENN VERDENS HARDESTE FEMMIL FYRVERKERI

AFTERSKI HOLMENKOLLSØNDAG NORSKE FLAGG GÅSEHUD VI HAR MYE MER PÅ PROGRAMMET! GÅ INN PÅ SKIFEST.NO OG BLI MED PÅ VERDENS BESTE SKIFEST.

4-7 FEB

2016 SKIFEST.NO KJØP BILLETTER NÅ!

ÅRETS BESTE SPISESTED

BARE VESTLAND Bare Vestland ble årets nye tilskudd til «Bare Inc», det tredje bladet i trekløveren som har, uten tvil, forandret matscenen i Bergen by. Med et spekter som går fra fine dining til nordisk/ asiatiske småretter, skiller Bare Vestland seg ut med sin dogmatiske oppbygning. Deres brannfakkel er comfort food laget på vestlandske råvarer, og det gjøres ved å smi nære bånd til bønder og småskalaprodusenter, så vel som å sanke selv og bygge opp et omfattende spiskammer av syltede og fermenterte saker og ting. Stygge lokaler, men det er det jo nesten overalt i Bergen. Finnes det ikke nok interiørarkitekter her i byen?

MARG & BEIN Gutta bak Smakverket har fått med seg David McCarthy, tidligere kjøkkensjef på Colonialen Literaturhuset, en fyrrig sjel som lager mat som balanserer det sofistikerte med det dypt tilfredsstillende, og åpnet ordentlig gastropøbb. Resultatet er en varm og inderlig blanding av lokale råvarer og et anglo-fransk kjøkken som minner om noen av Londons beste brasserier. Et slags River Café møter Julia Child. Det føles likevel aktuelt og moderne, med friske og modige smaker. Basen ligger i braisert kjøtt og solide stykker fersk fisk, men friskes opp av sesongens beste grønnsaker og hjemmelaget sylteri. Comfort food, atter en gang, men elegant og solid. Kjennes som en umiddelbar klassiker.

BIEN I år har det skjedd forandringer på Bien, og noen vil kalle det nødvendig etter så mange år i gamet. Den mest positive er at Bien har absorbert flere medlemmer av den opprinnelige Jacobsstaben, og det merkes. Jacobs er den nå legendariske restauranten som har oppfostret mange av byens beste kokker, servitører og matentusiaster, og hvor blant annet fjorårets «Årets Beste»vinner, Bare på 13, har sitt utspring. Spesielt merkes det at en av kokkene har tilbrakt en lengre periode i Paris på den fantastiske restauranten Le Verre Volé. Maten, og ikke minst vinene, har blitt skarpere, modigere og ganske mye mer interessante. Et lite stykke ny, parisiansk gastronomi på det stedet man minst venter det.

KITA Hvordan kan det ha seg at verdens kanskje fremste kjøkken har brukt så lang tid på å slå rot her på fjellhylla vi liker å kalle Norge? Vi snakker selvfølgelig om Japan, og vi snakker selvfølgelig ikke om sushi, et konsept som ikke lenger er et konsept, som ikke lenger har noe hjemland. Sushi er den nye tacoen, vil noen si. Sushi er den nye brødskiva, sier vi. Sushi er kjedelig, er poenget. Et poeng til: Japan har så mye mer å by på. Med Kita har Stavanger fått en ekte japansk izakaya, en bar som serverer mat.

SABI OMAKASE Finnes det noe bedre enn sushi? Det er sunt, det er friskt, det er godt. Sushi passer til alt! Men samtidig: det begynner kanskje å bli litt mye sushi? Da er det enda godt at noen er litt ambisiøse her i dette jantelovlandet. Omakase betyr «jeg overlater det til deg», altså kokken, og her får du én og én bit, som om du er en hund som må gi labb hver gang. Neida. Det er bare bra. Hver bit er så fersk at det er som i spise den i havet.

EGGET På Egget er det ingen meny, og ingen prisliste. Det er knapt noe mat! Joda, mat har de, masser av, selv om alt av råvarer er sesong- og lokalbasert, uten kompromisser. Du får småretter til du ikke orker mer. Uformelt, sympatisk og intimt. For ikke å si koselig. For vil du egentlig at en restaurant skal være koselig? Kose kan du gjøre hjemme. På Egget går du for å ha det som plommen!

DESEMBER 2015

Jeg kjøpte billett med mobil - enklere og billigere.

KJØP BILLETT PÅ FORHÅND

Med Kystbussens app søker du enkelt avgang med mobilen. Hvis du registrerer deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen. Og husk: Vi har 13* daglige avganger fra Bergen, Leirvik, Haugesund og Stavanger. Vi kjører med topp moderne busser som har gratis internett, strømuttak og WC om bord.

kystbussen.no

BERGEN

LEIRVIK

HAUGESUND

KARMØY

Kystbussen STAVANGER

* Avgangene varierer noe iht ukedag

KAY ARNE KIRKEBØ Isometric Structures Tag Team Utstillingen var faktisk Kirkebøs aller først soloutstilling etter endt mastergrad på Kunsthøyskolen i Bergen, men det er ikke første gang vi lar oss imponere over Kirkebøs tegninger, som består av ekstremt detaljrike tusjtegninger av rom og bylandskaper. Repetisjon og langsomhet er et gjennomgående tema, både i det kunstneriske uttrykket og for kunstnerens arbeidsprosess. Utstillingen ble også ledsaget av bokverket Walkthrough, som er Kirkebøs første publikasjon i bokformat. Forhåpentligvis vil nominasjonen gi et lite dytt i riktig retning av å bli den anerkjente kunstneren han fortjener å være.

STEINAR HAGA KRISTENSEN The Fundamental Part of Any Act Entrèe «Kunstoperaen» gikk opprinnelig av stabelen i kunstnerens atelier på toppen av Oslo rådhus og var patosorientert på grensen til reaksjonær. Med sitt blikk på monumentale og spektakulære freskomalerier i storformat kombinert med en slags operaoppsetning om tilblivelsen av den samme fresken, så han på originalt vis både bakover og fremover i tid, i en og samme handling. Entreè fikk dessverre bare se filmadapsjon av den samme operaen, grunnet helt opplagte begrensninger i antall kvadratmeter, men NATT&DAG berømmer kunstneren med en djerv og unik ustilling i form av en nominasjon til Årets Kunst i Bergen!

KAIA HUGIN Screening Motholic Mobble & Artist Talk Stiftelsen 3, 14 Screening Motholic Mobble & Artist Talk er en serie videoperformancer kunstneren begynte på da hun fortsatt var student ved Kunsthøyskolen i Bergen. Den består av hele ni deler og er i følge kunstneren selv et forsøk på å gripe kroppslige opplevelser vi har i drømme. Ikke i betydningen å ville gjenfortelle en drøm, men snarere å oppsøke en kroppslig erfaring som ligger i grenselandet mellom det vi opplever som rasjonelt, fremmed, irrasjonelt og kanskje til og med farlig. Som i Mothholic Mobble part 3, hvor vi i et vakkert naturlandskap finner kunstneren i et hull i bakken hun faen skjære har gravd fram med sin egen kropp gjennom å ligge i fosterstilling og spinne rundt sin egen akse! Denne strengt fysiske og psykiske krevende måten å lage kunst og stille filosofiske spørsmål tok pusten fra oss og er uten tvil verdig en nominasjon.

SANDRA VAKA OLSEN Sucking Skin Rogaland Kunstsenter I hennes første institusjonelle soloutstilling utforsket den stavangerfødte kunstneren fotografiets tekniske prosesser gjennom en uvanlig tilnærming: Solkrem og strandliv. I hennes arbeider beskytter nemlig solkremen fotopapiret fra lyset, og ikke huden. Hvor hun tidligere jobbet med fingrene i små format, tok hun nå i bruk hele kroppen, og resultatet likner på noe i grenselandet mellom frilynnet abstraksjon og figurativt maleri. Man kunne også oppleve en serie overdimensjonerte saltvannsfylte longdrinkglass med sugerør påført falske øyenvipper og et lydverk hvor Vaka Olsen forsøker å lese inn et taleopptak på telefonen sin under vann. Alt i alt var det en gjennomarbeidet og eksperimenterende utstilling med et smalsporet og lettere absurd konseptuelt utgangspunkt.

ROALD KYLLINGSTAD Nye Arbeider Galleri Opdahl Det er noe grunnleggende og jævlig imponerende med mennesker som uavbrutt holder fast på greia si over flere tiår. Det holder selvfølgelig ikke bare seighet – tilstedeværelsen av kunstnerisk kvalitet og intellekt er en avgjørende faktor for at det skal bli interessant. Kyllingstad har med sine hyperrealistisk pasteller huket av begge boksene i over førti år. Tegningene ledsages ofte av artige og tørre titler. En pastell fra et kjøpesenter kan for eksempel hete «interiører med figurer» eller «komposisjon i gult og svart» fordi dét er den dominerende fargevaløren i motivet. Dette lille, men viktige annerledesblikket på siden av det åpenbare, altså at et kjøpesenter også kan være et interiør med figurer, er det laget av abstraksjon som utfyller Kylligstad realisme i en subtil storslåtthet.

MARIT VICTORIA WULFF ANDREASSENS Through the Woods Stavanger kunstmuseum De gjennomgående temaene i utstillingen var kropp, kjønn, seksualitet og identitet. Ramser man det opp på denne måten kan det fort høres kjedelig ut, på grensen til floskler. Ikke det at emnene er dèt, på ingen måte, men sånne konkrete og ofte politiserte knagger kan fort begrense kunst til å bare handle om det og ikke noe annet, noe det sjeldent gjør. Spesielt i Andreassen tilfellet gjør dette seg gjeldende. Hun er kunstner vi opplever som mer fabulerende, abstrakt og surrealistisk anlagt, enn politisk. I følge henne selv har hun også en uttalt filosofisk tilnærming til emnene. La oss også tilføre humoristisk. Hør bare på disse titlene: «Lommefitte» og «Julekuk-krans»! Hennes første museale presentasjon var omfattende i antall verk og tematikk og fortjerner følgelig en nominasjon.

DESEMBER 2015

PÅL CHRISTENSEN/STAVANGER AFTENBLAD

MYE Å GLEDE SEG TIL! PÅ VÅRE NETTSIDER FINNER DU ENDA FLERE KONSERTER OG FORESTILLINGER. BILLETTER: 51 53 70 00 OG WWW.STAVANGER-KONSERTHUS.NO

THE TALLEST MAN ON EARTH

SIVERT HØYEM

ONSDAG 27. JANUAR KL. 20.00 ZETLITZ BILL.: 395,STUD.: 345,-

FÅ BILL.!

FREDAG 19. FEBRUAR KL. 21.00 I ZETLITZ BILL.: 525,-

ONSDAG 24. FEBRUAR KL. 20.00 ZETLITZ BILL.: 455,-

MELISSA HORN

TIRSDAG 2. FEBRUAR KL. 20.00 I ZETLITZ, BILL.: 735,-

BO KASPERS ORKESTER

LØRDAG 13. FEBRUAR KL. 20.00 ZETLITZ, BILL.: 500-550,-

SUSANNE SUNDFØR

TORSDAG 3. MARS KL. 20.00 ZETLITZ, BILL.: 395,- STUD.: 345,-

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

ÅRETS BESTE SCENEKUNST

HARALD EIA, NADINA BOUHLOU, THORBJØRN HARR Kafka Feat. Røyksopp Den Nationale Scene / Festspillene i Bergen I Kafka feat, Røyksopp forsøkes det å redde Kafka fra klørne til alvorstunge deprimerte unge menn og kaste lys over forfatterens lystige og humoristiske sider. I et N&D-intervjuet sa Harald Eia, mest kjent som dramatiker, at man med alderen innser at Kafkas karakterer «egentlig ikke er så veldig psykologisk dype» og at Kafka heller ikke er særlig opptatt av å kaste lys på komplekse sosiale situasjoner. «Hans spesiale er de snåle, absurde scenarioene» mener Eia, som sammen med Nadina Bouhlou, Thorbjørn Harr og Røyksopp ønsket å introdusere allmennheten i en lavterskelinnføring i Kafkas liv.

METTE EDVARDSEN We to Be BiT-teatergarasjen Den norske koreografen Mette Edvardsen har i flere år satt opp stykker og prosjekter som utforsker samspillet mellom kropp og ord, som i Black, hvor hun fikk et rom til å vokse frem ved å benevne forskjellige gjenstander i scenerommet, eller i Time has fallen asleep, hvor hun omdefinerte dansere til levende bøker og lånte dem ut på biblioteket. I We to Be sitter Edvardsen midt blant publikum og leser opp en tekst hun selv har skrevet. Forestillingen er kjemisk fri for all slags scenisk spetakkel som lar deg som publikummer kjenne på hvor deilig og givende det kan være å få lov til å få tid og ro til å konsentrere deg. Dette er stilren scenekunst som i sin tilnærmet søvndyssende nedtonethet virker intenst oppslukende.

TORE VAGN LID DUB Leviathan Cornerteateret / Festspillene i Bergen Tore Vagn Lid liker å kaste seg ut i eksperimentelle prosjekter noe han nok en gang beviste med scenekunstprosjektet DUB Leviathan. Her dro den musikalsk orienterte dramaturgutdannede scenekunstneren med seg kunstnere av diverse slag for å sammen lage det som kan omtales scenisk album. Temaet Vagn Lid & Co. tok for seg var intet mindre en naturtilstanden, slik den er beskrevet av den engelske filosofen Thomas Hobbes. Vagn Lid hentet også inspirasjon fra den reggae beslektede sjangeren Dub hvor stemmer, lyder og instrumenter som tradisjonelt befinner seg i bakgrunnen trekkes frem i lyset.

TORE RENBERG Femti flotte år med Frode Kommedal Rogaland Teater Femti flotte år med Frode Kommedal var tidvis en selsom opplevelse. Forestillingen hadde et litt overkant standardisert plott med en tvist som var smertelig forutsigbar, men fortjener likevel en nominasjon for å ha tatt oljebyen og siddiser på kornet. Fremfor alt var kanskje forestillingen en demonstrasjon av internhumorens gjennomslagskraft, og selv om det kanskje for utenforstående forble et interessant sosiologisk studie av hvor gira folk blir når gjenkjennelsesnivået er høyt, fortjener den en nominasjon til for sin oppvisning av lokalkjennskap og humoristiske skråblikk.

JOAKIM GULDBERG FUGELLI Frihet og Hat Folkenteatret I en by som ikke har veldig sterke friteatertradisjoner er det kult å se hva som dukker opp hos Folkenteatret. De har sin lille menighet som stiller på det de lager, og de vet at de ikke kan konkurrere med markedsbudsjettene til de etablerte scenene i distriktet. En anmeldelse i lokalpressen er det beste de kan håpe på. De gjør akkurat det de vil, og denne gangen gjør de det veldig bra. I Joakim Guldberg Fugellis Frihet og Hat snakker Folkenteatret om at verden er så jævlig kjip og at du ikke lenger trenger å være pensjonert boredekksarbeider på Piren Pub for å falle utfor. Misantropene er overalt. På scenen står Maja Baaserud som jenta som skal ta sitt eget liv, og Oddvar Kvaal Pedersen som pandaen som kommer inn og forstyrrer henne i grevens tid. To relativt unge talenter som vi håper å se mye mer til framover.

INGRID RUSTEN La den rette komme inn Rogaland Teater Rogaland Teaters oppsetning av La den rette komme inn var basert på en dramatisering hvor hovedmålsettingen ser ut til å være å lage stilig splatter-teater som skal få fjortiser til å hoppe litt i stolen. Ingrid Rusten, som spilte vampyren Eli, forsto at for å sette virkelig støkk i folk trenger du mer enn skummel musikk, gørr, blod og skikkelser som helt plutselig hopper ut fra skyggene. Hennes følsomme og menneskeliggjørende tolkning av vampyrjenta Eli var med på å illustrere at menneskets råskap og grusomhet overgår de mest monstrøse fantasifoster.

DESEMBER 2015

JULEGAVETIPS

Leif Ove Andsnes

og Bergen Filharmoniske Orkester TORSDAG 14. OG FREDAG 15. JANUAR KL. 19.30 I GRIEGHALLEN Leif Ove Andsnes og vår nye sjefdirigent Ed Gardner i Schumanns melodiøse klaverkonsert i kombinasjon med Brahms’ populære første symfoni. Ed Gardner dirigent Leif Ove Andsnes klaver Detlev Glanert Brahms-Fantasie Robert Schumann Klaverkonsert Johannes Brahms Symfoni nr. 1 MUSIKALSK NACHSPIEL med Leif Ove Andsnes i foajeen etter konserten

Studenter kr. 100 Voksne kr. 330 – 460 BT-kort kr. 260 – 390 harmonien.no Grieghallens billettkontor 55 21 61 50, åpent 10 – 17 (11 – 14)

Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!

ÅRETS BESTE SMIL & GIFT

MØTER 2015 FOTO CHRISTIAN BELGAUX

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

FOTO JETON KAÇANIKU

NATT&DAGs Smil og Gift har møtt aktuelle personer til en mer eller mindre aktuell prat siden NATT&DAGs spede start i 1988. 2015 var intet unntak.

ULRIK IMTIAZ ROLFSEN August 2015 Er du redd for å møte stengte dører når du skal lage filmer som ikke smaker av curry? – Egentlig er det motsatt. Etter at jeg laget Izzat laget jeg Den siste revejakta og Varg Veum. Jeg føler at jeg har mer jeg vil si. En mulighet til å snakke om de etniske miljøene på film. Men hva mitt neste prosjekt blir vet jeg ikke. Jeg har seriøst tre tv-serier i England som jeg jobber med, og to andre filmer som er i pågående samtaler. Jeg vet ikke hva som skjer videre. Den første filmen jeg skulle lage i Hollywood ble kansellert. Hvordan er det når du skal mingle i Hollywood? Er det sånn at du og Aksel Hennie går rundt og river folk i skjorta og sier «have you heard about the norwegian criminal gang called B-gjengen? They’re named after a gang in Duck Town» – Det kan være vanskelig å vite hvor seriøse de man snakker med er. Jeg har manager og advokat i LA. Du har en manager i statene som synes det du gjør er jævlig kult? – Får håpe det.

ÅSNE SEIERSTAD Juni/juli 2015 Du er veldig opptatt av hvordan du blir mottatt? – Nei. Jeg mener tvert imot at jeg er veldig lite opptatt av det. Det er dere som tværer på dette. Jeg gjør mine ting og jeg forholder meg ikke egentlig til … Jeg gjør mine ting. Men du valgte å svare på Frode Bjerkestrands kommentar i Bergens Tidende, da han kritiserte deg for den inngående beskrivelsen av hva som foregår i Breiviks hode? – Ja, men det er jeg stolt av at jeg gjorde. Da jeg så hva han hadde skrevet, tenkte jeg «er det mulig å slenge ut så mange misforståelser? Og med den nedlatende tonen?» Jeg mener jeg satte ham på plass. Du bor på Hilton og spiser dadler med Saddam. Du hever deg over det norske nisseberget, men angriper en fyr i en liten russeavis? – Det var BT. Nettopp.

DAG SØRÅS April 2015 Du har skrevet «jeg beundrer NATT&DAG-inspirerte gutter som har et ironisk forhold til alt, inkludert sin egen eksistens» … – Ja, jeg holder det virkelig mot dere. Om ikke direkte, så føler jeg at dere er med på inspirere en ny gjeng med komikere som gjør at jeg føler meg gammel, for jeg forstår faen ikke hva de holder på med. Det virker som om det å ta standpunkt til noen verdens ting er det siste de vil. Dette her tar virkelig ironi til nye nivåer. De klarer å gjemme seg bak en fasade, hvor det er sånn: «Dette er det jeg gjør på scena, og hvis dere flirer så er det fordi jeg er morsom, og hvis dere ikke flirer så er det fordi alt var ironisk». Jeg hater det der, det er noe ulidelig fake med det.

DESEMBER 2015

1 1 1 1

Du liker ikke ironi? – Nei, ironi på ironi på ironi, hvor du er ironisk til din egen jævla opptreden? Da er du bare en fake faen.

MARTA BREEN Mai 2015 Trigger warning: Dette kan være et følsomt spørsmål, men burde det ikke heller være en feministisk sak å bli mindre tynnhudet og hysterisk, enn at vi skal sette trigger warnings på absolutt alt som kan støte noen? – Jeg holder en del foredrag for unge mennesker og mener at det selvfølgelig er viktig å bygge motstandsdyktig ungdom, og lære jenter å bli mindre kritiske mot seg selv og bli mer mediekritiske. Men det kan ikke være hele svaret, for det er en veldig individualistisk løsning, og vi vet at det ikke er alle som har evner og ressurser og muligheter til å heve seg over alt man utsettes for. I tillegg er det veldig passivt, for skal vi bare la alt fare? De kommersielle aktørene får holde på som de vil, folk kan være så sexistiske i sosiale medier som de bare vil, også skal vi bare gro tykk hud og ferdig med det? Da blir det liksom en aksept for at ting har blitt verre de siste åra. Vi må prøve å påvirke samfunnet i riktig retning, vi kan ikke være så passive.

MADS A. ANDERSEN Februar 2015 Fy faen, jeg SLITER med å si dette til deg. Jeg klarer det ikke … Dette er dine egne spørsmål vi bruker nå, merker du det? – Hvorfor det? Det er jo kjempespørsmål. Sannsynligvis Norges beste spørsmål. Du spurte Sossen Krogh om når hun fikk sin siste orgasme – er det noe folk faktisk lurer på? Eller noe folk bare klikker seg inn på? Er det forskjell på det å faktisk lure på noe og det å bare klikke på det? – Det er en hårfin balansegang. Hvor går grensen? Rett før klimakset til Sossen Krogh? – Mange, mange vil hevde at grensen går et par hakk før det spørsmålet.

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

Veldig gjerne.

MARTIN BEYER OLSEN September 2015 Hvem er Norges fem morsomste mennesker? – Lars Berrum, Amir Amadeus … og så er det resten. Eller må jeg si tre til? Ja. – Ok, la oss si Henrik Fladseth da. Og en som heter Jan Tore Kristoffersen fra Bergen. Og Dag Sørås. Hehe!

6 1 1 1 6 6 6 1

Hvor på lista kommer du? – Jeg er nok nummer 4. Men dette var ikke rangert da, rekkefølgen var tilfeldig. Kan du nevne en morsom, norsk kvinne? – Sigrid Bonde Tusvik. En til? – Else Kåss Furuseth. En til? –…

FOTO CHRISTIAN TUNGE

1 6 1

LARS VAULAR Desember 2014 Vi hørte om en litt ugrei salviaepisode i Sandviken der du flippet dårlig ut, og sa «hold om meg» minst tre ganger og «ikke ta på meg» minst én gang. Hva skjedde? – Jeg friket helt totalt ut. Jeg trodde at jeg lå og pisset på meg selv eller noe, at jeg ikke taklet å ta disse psykedeliske drugsa. Jeg kom i kontakt med en av mine største frykter: å dumme meg ut foran vennene mine. De synes det var jævlig morsomt da. Så gikk de femten minuttene over, og etter tre dager i hodet mitt så gikk det fint. Men jeg skal aldri gjøre dét igjen. Du lærer.

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

FOTO JETON KAÇANIKU

HEGE STORHAUG Januar 2015 Vi lever jo som dyr i en gjennomseksualisert verden. – Jeg gjør ikke det, men jeg er kanskje litt kjedelig. Javel? Ryktene vil det annerledes. – Ja, vil dere høre ryktene om meg?

FOTO JETON KAÇANIKU

FOTO AMINA SYRAH

FOTO HANS NØSTDAHL

FOTO JETON KAÇANIKU

KJETIL ROLNESS Mars 2015 Jeg tolker deg dithen at du mener norske feminister er for selvsentrert – at de bryr seg for mye om hvite middelklasseproblemer og er for tilbakeholdne med å ta tak i de virkelige kjønnsutfordringene som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap? De risikable sakene. – Hvis det er et felt som ikke interesserer norske feminister, så er det den tredje verden, bortsett fra når de kan bruke det som eksempler i bøkene sine, på hvor forferdelig kvinner har det. «Kvinner eier 1 prosent av eiendommen i verden». Det er som vanlig helt feil. Jeg ser ingen norske feminister gå i tog for at den norske regjeringen skal stanse den forferdelige praksisen med konebrenning og medgift i India. Det er et patetisk, ynkelig svik.

KÅRE WILLOCH Oktober 2015 I et intervju med NATT&DAG sa Erna Solberg for noen år siden at du, selv hvis du tar feil, aldri kommer til å innrømme det. – Hvem sa det? Fru Solberg. Om deg. – Det er ikke riktig.

THOMAS SELTZER November 2015 Hvis du skulle laget en pornosketsj med Smil & Gift, hvordan ville den sett ut? – Dere sitter i et kontorlandskap med macer, MDMA-pulver på bordene og hører på shoegaze-musikk og leser situasjonistisk filosofi. Plutselig er det et jordskjelv, så sier han ene: Å faen, merka du det? Ja, jeg også, jeg fikk orgasme i buksa, svarer han andre, ja få se da, også tar han av buksa og så ser man at han har ejakulert, og så begynner de og slikke ejakulasjonssaftene. Og så plutselig er Per Edgar Kokkvold og Frank Rossavik der, og de begynner også å suge og slikke, så er det en salig smørje, og til slutt kommer Marie Simonsen inn og sier: Nå må det bli min tur, for dere må ikke glemme at dere er feminister og så setter de i gang og så kommer Martine Aurdal og Erling Fossen i centurionuniformer inn på en svær Segway stylet som en romersk vogn også begynner de og så etterpå ligger alle i en mølje med fårete glis og røyker rullings, cue musikken fra Gladiator og rulletekst eventuelt Vær Varsom-plakaten.

Nå har det gått 20 sekunder. Har du en til? – Nei, det holder.

DESEMBER 2015