24 minute read
Quiz og tidens ånd
by NATT&DAG
QUIZMASTER ANDREAS DAHL KRITIKK DAHL@NATTOGDAG.NO INSTAGRAM @ANDREAS_DAHL_
Hva er mer1 kenavnet på en type etikettskriver som har produsert en rull med tekst svært sentral i rettssaken mot Laila Bertheussen?
Advertisement
Brannstiftelse er også en sentral del av saken. Hva 2 er navnet på 1996-hiten av det britiske bandet The Prodigy som omhandler en person som stifter branner? (Trolig i overført betydning).
3
Vi holder oss i det herrens år 1996. I hvilken norsk såpeserie som hadde premiere det året ble vi kjent med familien Shah?
Spillkonsollen Nintendo 64 ble lansert i 1996, som 4 en del av den femte generasjonen av spillkonsoller. Den kjempet om markedsandeler med (primært) to andre konsoller, Playstation (1995), og en tredje konsoll, laget av Sega (1994; jeg hadde denne og den var helt elendig, quizm. anm.). Hva heter Segas konsoll?
5
Tilbake i 2020: På hvilken gresk øy ligger/lå flyktningeleiren Moria?
Moria er også et 6 sted i Ringenes Herre. Hva slags mektig skapning er det Gandalv beseirer i Moria ifølge boken Ringens brorskap?
I en nylig publisert 7 pre-print mener forskere at de har funnet tegn til liv på en annen mektig skapning, en naboplanet av oss som ikke heter Mars og som visstnok lukter hvitløk og fisk (vet ikke om dette hintet hjelper, bare synes det var en rå diss av forskerne). Hva heter denne planeten?
8
Hvitløk gir ofte dårlig ånde. Hva er det latinske navnet på denne tilstanden?
FOTO: OSKAY, FLICKR / WIKIMEDIA COMMONS
FOTO: MARKUS RÖNCKE / WIKIMEDIA COMMONS
FOTO: NASA/JPL-CALTECH / WIKIMEDIA COMMONS
Swaziland byttet navn i 2018. Hva heter landet nå?
9
En anonym leser gjorde meg oppmerksom på at 10 denne quizspalten regelmessig inneholder typiske «guttequizer» og at jeg burde tilstrebe å ha mer kjønnsnøytrale spørsmål. Jeg bøyer meg naturligvis for dette og har derfor googlet «gender neutral quiz google help me». Det første fornuftige som kom opp var et slags internt notat fra en tysk tenketank. Notatet bidrar med følgende spørsmål: Hvilket år fikk Venezia sin første offisielt lisensierte kvinnelige gondolfører? (Gondolist? Gondolør?) Slingringsmonn: Tre år.
2010. 1p10 Eswatini. 1p 9 Halitose. 1p 8 Venus. 1p 7 Balrog. 1p 6 Lésvos. 1p 5 Saturn. 1p 4 Familiesagaen De syv søstre. 1p 3 «Firestarter». 1p 2 Dymo. 1p 1
SVAR
POENGSCORE
10 p 6-9 p 2-5 p 0-1 p
Alle på Litteraturhuset dabber i respekt når du snubler inn døra. Du er en stødig gondolfører på quizens farvann. Du er for quiz det Sega Saturn var for spillbransjen - mislykket. ¯\_( ツ)_/¯
1 SAKER SOM LURER DEG TIL Å TRO AT DU KAN SPARE DEG TIL LEILIGHET I OSLO
Jorda rekker knapt å snurre sju ganger rundt sin egen akse uten at det dukker opp sponset innhold i feeden – fra banker eller andre som vil at man skal bruke MYE penger – som forklarer dumme mennesker i 20-årene at det faktisk er lett å komme seg inn på boligmarkedet. Det eneste man trenger å gjøre er å spare litt og være kreativ! Også, som det ofte står litt lengre ned i saken, er det klart at det hjelper å ARVE MANGE MILLIONER KRONER, eller å FÅ EN LEILIGHET AV FORELDRE. Åååja, så det er bare det vi må gjøre? Ja, da skal vi slutte å klage og begynne å spare! Den er grei, vi går fra å leve livet som en evig kamp mot mastercardregningene til å kjøpe leilighet til tre millioner! Takk!
2 LØPE FRA REGNINGEN PÅ UTESERVERINGEN TIL LITTERATURHUSET
Etter å ha blitt fullstendig overveldet av alle inntrykkene fra Høstutstillingen drasset vi de utslitte og inntrykksmettede kroppene våre bort til Litteraturhuset for å trøkke ned litt mat og drikke i snakkeog spisehølet (munnen). Her blir vi oppsøkt av en av servitørene, som uoppfordret begynner å fortelle oss at de taper omtrent 15 000 hver dag på at litteraturinteresserte sultne kunder stikker av fra regningen, og at det allerede den dagen var åtte stykker som hadde forlatt stedet uten å betale. Hadde vi bare visst hvor lett det var å stikke av før vi betalte 300 kroner for en pastrami-sandwich …
3 GRUE SEG TIL CHATLOGG-APOKALYPSEN
David Runciman i podkasten Talking Politics mener det eneste som kan stoppe big tech er at de driter seg så mye ut av det ender i en katastrofe som er så omfattende at vi ikke lenger har noe annet valg enn å gripe inn. Innerst inne vet vi akkurat hva denne katastrofen kommer til å være: at alle chatloggene til alle mennesker i hele verden blir tilgjengeliggjort på internett. Ikke bare vil folk (inkludert politikere med makt til å faktisk regulere bedriftene) bli så flaue at de vil ønske å straffe noen for å avsløre deres egen dumskap, det vil faktisk få oss til å innse hvor dumt det er å skrive alt man tenker på internett. Vi gleder oss selvsagt til den kommende chatlogg-apokalypsen, men gruer oss veldig til alle får vite hva vi har skrevet og IKKE satt på trykk.
4 BERHEUSSEN-RETTSAKEN Det er lenge siden vi har hatt et så vilt rettsdrama her i Norge at det nesten uavhengig av situasjon er det mest naturlige å starte en samtale med. Det dukker nemlig opp så mange utrolige detaljer hver dag at det er vanskelig å holde følge. Urin på det ene trusselbrevet, ekteparet Wara-Bertheussen lager og selger pretzler(!) fra garasjen, gruppechatten til Frp-kvinnene het «hækaveh» og for ikke å glemme totebag-forsvarstalen (vi aner konturene av … et eller annet!). Denne rettssaken har alt, og ennå har ikke dommen falt. *Fotballkommentator-stemme*: FOR en høst vi har i vente!
5 NOMINERE TRUMP TIL FREDSPRISEN FOR Å FÅ SKRYT
Etter at Christian Tybring-Gjedde nominerte USAs verste president siden Andrew Jackson til fredsprisen, fikk han belønningen han ønsket: masse omtale i pressen og en telefonsamtale med Dr. President Donald Trump. USAs presidents forhold til andre mennesker er, ifølge de titalls bøkene om presidentskapet hans, som om han er deres voldelige far eller kjæreste. Man er aldri bedre enn det siste man har gjort for Trump, og nå har jammen meg Kushner og co. fått en ny konkurrent: Tybring-Gjedde vil bli med i den innerste sirkelen han òg! Men nå er det flere dager siden samtalen, Christian, hva har du gjort for president Trump i det siste?? Hvordan skal du følge opp dette? Og hva skal du gjøre når Trump blir rasende på deg fordi noen andre enn han vinner prisen?
6 #BRUKERJAKT Da Møre- og Romsdal politidistrikt nylig twitret stolt at de hadde anmeldt en mann i Åndalsnes for besittelse av Narkotika, måtte de skru av svar-funksjonen. Det skyldes en kampanje for tiden der folk svarer på politi-tweets med hashtaggen #brukerjakt. Målet er å vise at det politiet ofte sier til media, at de slettes ikke driver og plager vanlige brukere av ulovlige rusmidler lenger, ikke stemmer. For politiet gir seg ikke. Det håper vi at heller ikke de digitale aktivistene gjør.
7 HÅNDDESTILLERT OSLO BREWING DESINFEKSJONSMIDDEL
Kårvid har ført til store omveltninger i samfunnet, men heldigvis har vi en regjering med oppheng i gründere, og dermed er det mange firmaer som står klare til å profittere på pandemien. En av dem som gnir seg i hendene nå er Oslo Brewing Company, som har lansert hånddesinfeksjonsmiddelets svar på Aesop-såpe: slight design, hand crafted og får deg til å føle deg mye bedre enn hva du er.
8 JOURNALISTER SOM SNAKKER MED JOURNALISTER OM Å MØTE VEGGEN
Er det noen som elsker å skrive om seg selv er det influensere og journalister. Vi registrerer derfor med skrekk at journalister har tatt selvfokuset til nye høyder og begynt å snakke i podkaster om at de har møtt veggen og begynner å bli utbrent! Dette er, som alt annet vi skriver, farlig nære å bli en Johan Golden-vits, men hvorfor skal vi bry oss om at dere har blitt utbrent av å intervjue kjendiser som har blitt utbrent? Hvor skal dette ende? Vi vet ikke, men vi foretrekker å gjøre det på gamlemåten: Bli utbrent og møte veggen i stillhet.
9 FÅ DÅRLIG FINN. NO-RATING
Det er mange negative sider ved delingsøkonomien. Uforutsigbare arbeidsvilkår, firmaene tar en større del av profitten og folk blir generelt utslitt. Et annet underkommunisert problem er at man blir vurdert av andre mennesker hele tiden. Dette er åpenbart fordi man skal fortsette å jobbe hardt i frykt for å få slemme ting skrevet om seg på internett, men selv om det ikke er personlig, bare business, er det fremdeles vondt å få kritikk :( Da en i redaksjonen solgte noe (hen nekter å si hva) på finn.no, oppdaget vedkommende senere at hen bare fikk ¾ på parameteret «kommunikasjon». Samme person hadde også 4.1 av 5 i rating som passasjer på Uber, noe man skulle tro var vanskelig å ikke få full score på, så det kan selvsagt være noe i det. Det tør vi selvsagt ikke å
påpeke (fordi hen er så skjør).
Boblere: rasistiske Twitter-algoritmer, glassbord, være omringet av kjempekrabber, ta med alkohol fra byen hjem rett før stengetid, barn som hater kunst, RGB-gaming stol, RBG!, salatbaren på Prix ved Tingretten, føle seg levende på en søndag, «fuh-teh-gri-sehn», uorganisert arbeidsliv(™), hamburgerdebatt, Flash-døden, upassende merch, rave på Dagsrevyen, soft launch av ny kjæreste, debutanter om omsorgssvikt, omsorgssvikt generelt, sonisk hærverk, «ta face reveal, da!», ironisk face reveal, pretzler heter brezel, feire bursdagen til dyr, Espa boller-capsen (igjen!), frivillig høre på podkast om Arbeidslivet, sure oppstøt (igjen), kjefte på underskog i retten, ironien lever, VNMS, Tenet var mindfreak (og dårlig?), Soapkills - Enta Fen, Alexander Sørloth, den brasilianske fotballspilleren Somália,
Kan du tjene penger på likestilling?
Definitivt. Vi kaller det:
Rapporter viser at land taper milliarder av kroner ved å ikke utnytte potensialet som ligger hos kvinner. Samtidig viser flere studier at selskaper med god kjønnsbalanse og høy kvinneandel i ledelse og styrer gjør det bedre enn tilsvarende selskaper med dårlig balanse mellom kjønnene.
Derfor investerer vi i selskaper som tror på likestilling. Fordi det kan lønne seg, og fordi vi tror på et mer rettferdig arbeidsmarked.
Les mer om Gode penger på storebrand.no/gode-penger
Kilder: «Investing in Gender Equality», PWC for CARE og Storebrand, 2019. «Women in Business and Management: The business case for change», International Labour Organization, 2019
Er du full nå, eller er det forsvarlig å fortsette intervjuet?
– Kjør på!
Neida, det er vel bare en myte at journalister er fulle hele tiden. Men hvor mange ganger drikker du i uka?
– Det varierer selvfølgelig, men det er sjeldent færre enn to ganger i uka. Dessverre!
Hvor mye effektiv arbeidstid har du i løpet av en dag?
– Det kommer helt an på. Om det er stille og jeg har lite på blokka kan det være snakk om én time eller to i løpet av en hel arbeidsdag, mens andre ganger kan jeg sitte tre timer på overtid og jobbe intenst.
Hvorfor fortjener du høyere lønn enn sykepleiere?
– Det gjør jeg nok ikke, men de egenskapene man tilegner seg som journalist er det ganske lett å bruke i langt mer innbringende jobber, så det er nok derfor lønna er såpass høy. Det sagt: det er altfor høyt lønnsnivå (men ikke kutt lønna mi)!
Fullfør denne setningen: «Journalister flest er … »
– Selvhøytidelige.
Skjønner du hvor hatet for journalister og norske medier kommer fra?
– Til en viss grad, ja, men jeg har også inntrykk av at dette hatet ikke er så intenst/vanlig som man gjerne tror. Særlig i Norge.
Hvor langt til venstre er du?
– Til venstre for Arbeiderpartiet.
Når man fisker etter rage på SoMe, hvordan føles det å uthule demokratiet én deletekst av gangen?
– Jeg ser for meg at de som driver med sånt synes det er litt tilfredsstillende.
Tror du på objektivitet? Dette er et ja/nei-spørsmål.
– Ja.
Tror du på demokratiet? Også et ja/nei-spørsmål.
– Tja.
Hva er det mest uredelige du har gjort på jobb?
– Jeg har løyet på meg en kilde for å få bekreftet informasjon jeg anså som svært sannsynlig at stemte. Det funket ikke.
Hvor ofte plagierer du?
– Jeg har aldri begått direkte plagiat, men det hender at jeg bruker språklige vendinger jeg vet at jeg har lest andre steder, uten at jeg husker hvor jeg har det fra. Dessuten er det nok mange ganger jeg kunne vært flinkere på å sitere andre medier, men det skyldes oftere slurv.
Har du noen gang skrevet noe som ikke er heeelt sant?
– Det har jeg garantert, men aldri med vilje!
Ok, har du noen gang utelatt vesentlig informasjon for å få en bedre story?
– Det hender nok ganske ofte, men aldri på nivå med romkvinnesaken til NRK.
Har du noen gang hatt sex med et intervjuobjekt?
– Én gang har jeg intervjuet en person jeg hadde ligget med tidligere.
Hva er den minst politisk korrekte meningen du har om journalistikk?
– At VG kom ufortjent dårlig ut av Sofie-saken.
Hvorfor er journalister så opptatt av å skrive om sitt eget yrke og seg selv? Litt som vi gjør nå!
– Jeg tror det handler mye om at journalister har anledning til det. Det er mange yrker som, dersom jobben gikk ut på å skrive om samfunnet, ville benyttet anledningen til å skrive om seg og sine.
Var du en sladrehank på skolen?
– Litt.
Hva er det sykeste du eller en kollega har opplevd på jobb?
– Vanskelig spørsmål! Det er etter hvert en del av oss som har blitt lurt av NRK Satiriks på jobb, uten at det nødvendigvis er så sykt. De sykeste tingene er det nok Midtøsten-korrespondenter som opplever. En kollega ble tilbudt sladder om en prominent offentlig person mot at hen ble med vedkommende på hotellrommet.
Har du mange sjokkerende hemmeligheter om offentlige personer som du ikke kan skrive om? Hvis ja: nå har du sjansen!
– Det er jo noen ting man får vite, ja. Jeg kan avsløre at listen over personer som truer med selvmord for å få saker stoppet er lenger enn man skulle tro.
Hvorfor skrives det så mye selvsagte og dårlige kommentarer og ledere?
– Det skyldes dels at det er enormt krevende å skulle mene noe smart regelmessig i flere år, og dels at Aftenpostens lesere elsker middelmådighet.
Hva jobber de dårligste journalistene med? Sport?
– Haha, ja. Og kjendisstoff.
Har det hendt at en sak har blitt stoppet av utenrikspolitiske grunner? Kina, USA etc.
– Ikke som jeg kjenner til.
Og sist, men ikke minst: Trump er en skikkelig dust, eller hva?
– Ikke helt god han der Trump, nei!
B-en står for «Blindern»!
Hva gjør man etter å ha mistet både tilliten fra sine ansatte og jobben som redaktør? Man tar etterutdanning, selvfølgelig! En tidligere medieleder som også har jobbet i denne avisen har nemlig begynt å studere idéhistorie på Blindern. Hva hun håper å få ut av det vet vi ikke, men det er vel som alle andre på UiO: få tiden som arbeidsledig til å gå, eller legge grunnlaget for en ny karriere som ender med mediesirkus.
Alkoholmulighet
Omtrent samme dag som vi endelig fikk bekreftet at vi hadde en søsteravis i Danmark, prøvde vi å komme i kontakt med en sentral person fra en annen søsterpublikasjon i et annet skandinavisk land. Det viste seg vanskelig da vedkommende hadde satt seg på pub allerede klokken 16, og derfor var utilgjengelig.
Åstedsprezler
Ikke nok med at et visst Frp-par lager saltkringler aka brezel i GARASJEN, de selger dem også på internett og er dermed gode eksempler på det som skal redde oss: gründervirksomhet! Ifølge dem selv har de til og med fått «solid opplæring fra en av Tysklands mange gode brezelbakere». Man kan til og med bestille saltkringler i forskjellige fasonger! Men ikke hakekors, da ;)
Vi er tre
Det eneste vi kan si er: klarer du å være fem, klarer du også å være tre. Da har du faktisk veldig lyst til. Å være tre. Veldig.
Er du hypp på å bli paranoid
En artist som har laget kunst om rus som ble så populær at han mistet jobben (!), har fått noe å fylle tiden med, nemlig å spre konspirasjonsteorier om alt fra 9/11 til Epstein på sosiale medier. Men hvem som egentlig kontrollerer alle medier i hele verden, inkludert denne avisa, har han fremdeles ikke funnet ut!
Scenenekt
Etter å ha fått kjeft fra både redaktør og politisk redaktør i en stor avis fordi vi påpekte hvor selvsagte lederne deres var, ble vi invitert til å diskutere saken på Dagsnytt 18. Det var bare et problem: de nektet å stille! Det er akkurat som om det er vi som hadde rett …?
Ekkokammeret
Om man er en så stor motstander av statlig støttet kunst gjør det garantert enda vondere å få avslag når man først prøver å få støtte selv. Eller kanskje det bare gjør motstanden enda mer innbitt? Om landets mest omtalte jurist-kone faktisk endte opp med å sende inn en søknad til Høstutstillingen eller ikke, er vi litt usikre på, men hun får jo uansett frem budskapet sitt via andre uttrykk, som for eksempel tote bags. Og skulle ikke staten ønske å støtte kunsten sin får man bare tjene penger til å finansiere det selv. For eksempel på pretzel/ brezel/saltkringle-salg!
NATT&DAG OM HØSTUTSTILLINGEN
«Snart er det igjen duket for høstutstillingen. Det blir spennende å se hvem som har snudd en type frukt eller et møbel opp ned i år, eventuelt bare gjort noe veldig drøyt som involverer dverger.» – August 2011.
«Gymnasiaster, Westerdals-elever, modeller som skal bevise at de er kultiverte, bokklubb-medlemmer og annet skum kommer til å gå rundt med Kunsternes hus-merke på jakkeslaget i månedsvis fremover og vi elsker å hate skiten. Men du verden, det er herlig dere.» – November 2001.
«Jeg er litt ambivalent til Høstutstillingen. Det er greit at den skal være folkelig, men det blir litt for ille av og til. Altfor masse slapt der, litt for mye vaginakunst. Nå søker jeg med et gedigent naturalistisk broderi av Dolly Parton, det er vel folkelig nok? - Kunsteren Stefan Govasti om hvorfor han trodde han kom med i årets høstutstilling. – Juni 2003.
«Hvis du absolutt må vite det fikk jeg mer igjen for å se Harley Davidson and The Marlboro Man (Med Mickey Rourke og Don Jonhston) på video.» - Kunster og Nerdrumelev Anniken Lien på spørsmålet om hva hun fikk ut av Høst utstillingen i 1992. – November 1992.
«Kritisert fra alle hold og erklært døende, men stadig like populær i media.» – Oktober 1995.
«Jeg holder med Odd Nerdrum. Go Odd! Nei, det er bare OL i kunst som holdes hvert år.» - Hank von Helvete i intervju med NATT&DAG i april 1996, hvor han blir bedt om å komme med en assosiasjon til Høstutstillingen.
Bittert oppgulp fra refusert kunstner eller en genial oppskrift på å bli invitert til årets viktigste kunstevent? Det er opp til dere å prøve!
Ti år før vi hatet utstillingen mest, hatet vi de som gikk dit enda mer. Det er fascinerende hvordan ting forandrer seg! Hva vi synes om Høstutstillingen i år kan du lese på side 27.
I juni 2003 stilte NATT&DAG seg opp på Postkontoret for å intervjue kunstnere som sendte inn søknadene sine i siste liten. Vi finner ingen tegn på at Govasti kom med, hverken da eller senere :/
Ikke engang kunstnerne liker utstillingen! I samme saken fra november 1992 kan man forøvrig også lese at Lien begynte å male «etter en bilulykke hun var utsatt for en kveld hun hadde vært på Waterfront». Kunstens veier er jammen uransakelige!
Tidens ånd 2020!
Vi fant i alle fall noen som forbinder noe positivt med utstillingen til slutt.
Snus og sneip du kaster på bakken ender i hav og sk. Bruk avfallsdunken.
Tilsvar fra Gaute Drevdal: – GRUNNPREMISSET FOR ARTIKKELEN «NATT&DAG I VITNEBOKSEN» ER FEIL
ARTIKKELEN «NATT&DAG I vitneboksen» i septembernummeret av Natt&Dag fremstod ved første øyekast som et ønske om å granske avisens sjel og historie i en metoo-kontekst, med saken mot meg som referansepunkt. Det går likevel ikke mange setningene før teksten gjør noe helt annet: Den maler videre på et oppkonstruert bilde av meg og leter med lys og lykte etter noe å ta meg på i mine ni år som sjefredaktør. Den siste jobben overlates til mine gamle venner og kolleger.
Det hele utvikler seg til en slags gjettelek hvor man i fellesskap søker etter noe som kan tas til inntekt for at jeg hadde et dårlig kvinnesyn, eller at jeg kanskje var ekskluderende i forbindelse med invitasjoner til arrangementer. Jeg klarer først ikke å ta det helt seriøst og må le. Men så kommer jeg på at fremstillinger som dette kan bidra til dommer på 13,5 års fengsel, i straffesaker uten håndfaste bevis. Noe av det som ble feil i artikkelen må derfor korrigeres.
Det er ille nok at Natt&Dag ser ut til å ta utgangspunkt i at alle anklagene mot meg er riktige, noe jeg har vært klar på fra dag en at de ikke er. Før en dom er rettskraftig skal man heller ikke skrive konkluderende om skyldspørsmålet. Men også grunnpremisset for artikkelen er direkte feil: «Alle overgrepene, bortsett fra ett, skjedde ifølge dommen mens Drevdal var overordnet de fornærmede.» Dette står ikke i dommen, men baserer seg på en passasje hvor dommerne mener at det å være eldre og «ha goder å tilby» automatisk gir makt og dermed utløser strengere straff. Her må jeg rydde opp på to fronter: 1) Moralske vurderinger som dette har ingenting i en alvorlig straffesak å gjøre. Og det å være gammel i et festmiljø som domineres av folk i 20-årene gir ikke makt, tvert imot. 2) Selv om dette hadde vært riktig gir det ikke dekning for å skrive at jeg var overordnet. «Overordnet» innebærer at anklagerne var mine ansatte, eller at jeg hadde en eller annen formell makt over dem. Dette er veldig langt fra sannheten.
Uærlig journalistikk er trist. Men jeg har etter hvert forstått at det å konstruere historier i møte med denne saken er en slags kollektiv impuls. Ikke bare fordi målet (å bli kvitt en «overgriper») helliger middelet, men også fordi historiene er helt nødvendige for å få anklager som fremsettes mange år senere til å gå opp. Dommen mot meg holdes oppe av en rekke slike konstruksjoner. Natt&Dag nevner en av dem i artikkelen: «I 2013 nominerte NATT&DAG Gaute Drevdal til Årets Navn, noe en av de fornærmede i rettssaken forteller at hun på den tiden leste i et eksemplar av NATT&DAG som lå på en kafé i Oslo. «De skulle bare visst hvem han egentlig er», skulle hun ha sagt til venninnen sin.» At dette er feil kan bevises. Når hun forteller dette til politiet tror hun at nummeret lå på kafébordet i januar/februar 2014. I virkeligheten var prisutdelingen i februar 2013, og nummeret lå altså på cafébordet ett år tidligere, på et tidspunkt hvor hun enda ikke hadde møtt meg. Løgnen gir bare mening dersom man tror at prisutdelingen jeg var nominert til foregikk i januar/ februar 2014, noe man fort kan få inntrykk av dersom man googler «Osloprisen 2013».
Til tross for at dette ble lagt frem i rettssaken mener tingretten at historien likevel kan være sann. Argumentet er at avisbudet ikke «nødvendigvis får med seg hvert eneste eksemplar av den forrige avisutgaven» (min utheving). At det ikke er snakk om forrige utgave, men om fjorårets, og at samme feilen da måtte ha skjedd ti ganger etter hverandre, nevnes ikke. Leseren av dommen vil dermed tro at det var forrige måneds utgave som ligger igjen på bordet. Kan en norsk domsdol gjøre sånt? Ja, det kan de.
Og der løgnen stopper tar ryktene over. I denne saken har det vært påfallende hvordan store og små medier har videreformidlet rykter og påstander uten redaksjonell filtrering. Natt&Dag er ikke noe unntak. I artikkelen blir leseren kjent med at redaksjonen skulle ha et eget kokainrom (feil: vi hadde en ansatt med rusproblemer og eget kontor) eller at vi drev med avlytting av konkurrenter (dette refererer til en ansatt og en konflikt lenge før min tid). Natt&Dag skriver riktignok ikke spesifikt at dette handler om min tid som redaktør, men siden artikkelen handler om meg blir det likevel unaturlig å tro noe annet. Ryktene er likevel bare oppvarmingen til dette: «Det samme gjaldt ryktene om at en tidligere NATT&DAG-redaktør hadde begått flere seksuelle overgrep.» Dette stemmer ikke. Det er ingen som har klart å dokumentere at disse ryktene eksisterte før to venninner startet en sms-kampanje sommeren 2015. Selv fem år etter at etterforskningen startet er det fremdeles ingen som kan fremlegge meldinger som beviser at de har tatt dette opp med en venn e.l. før sommeren 2015. Det samme gjelder dokumentasjon fra lege, psykolog, overgrepsmottak, politi e.l. i perioden 2005-2014, da overgrepene ifølge anklagerne skal ha skjedd. Det som finnes er datert til etter at de har vært i kontakt med advokat, politi eller andre i saken.
Jeg forstår at det kan være lett å huske litt feil, eller se ting i et nytt lys når det har gått lang tid og man ser på fortiden med nåtidens briller. Sett med disse brillene er det derfor betryggende at mine gamle kolleger helt avkrefter at jeg har vært en slags Oslos Harvey Weinstein. Det er likevel noen av deres betraktninger som bør kommenteres:
Septemberutgaven av NATT&DAG.
«Det er klart ikke alle var invitert på festene […] Klart vi var portvoktere.» Dette er faktisk helt feil. Mailinglisten vår baserte seg på påmeldinger per e-post fra leserne selv. Det var ingen filtrering. Døra stod åpen for alle. På 10 årsjubileet vårt på Chateau Neuf i 1998 hadde vi over 6000 på gjesteliste. Få gjorde mer enn Natt&Dag for å demokratisere utelivet på 90-tallet. Ordet “portvoktere” blir derfor feil. Heller ikke når det kom til skribenter. Vi lot alle som ville skrive slippe til, noe som også fremgår av artikkelen.
Det snakkes i artikkelen også om «… gråsoner når det gjaldt ansettelsesforhold, med glidende overganger mellom personlig og profesjonell sfære, og mellom festsituasjoner og jobbsituasjoner.» Det er riktig at noen av oss både festet og jobbet sammen. Spesielt de av oss som var DJs. Men å snakke om «gråsoner når det gjaldt ansettelsesforhold» er spekulativt. Noen var fast ansatte, andre var frilansere, med faktura som kunne variere fra måned til måned.
Og så denne: «… et maskulint dominert miljø […] med unge, hvite menn av en viss generasjon […] som ikke hadde den samme brede samtalen og bevisstheten rundt ting som empati eller strukturelle ujevnheter i maktbalansen mellom kjønn». Her beveger artikkelen seg over i det parodiske. Selv har jeg alltid hatt minst like mange kvinnelige som mannlige venner, noe som så klart har ført til en kontinuerlig samtale om kjønnspolitikk. Hvis andre hadde mest gangsterrap og gutteklubb i monitor må de nesten ta det på egen kappe.
«Da vi kom inn i Natt&Dag hadde vi lyst til å skrive mer om dette (feministiske temaer journ. anm.) men det var overhodet ikke interessant.» Dette stemmer. Det var viktig for oss å være kjønnsnøytrale, og vi hadde en fast stoffmiks: musikk, film og uteliv. Vi kunne ikke plutselig begynne å skrive om «mensen, spiseforstyrrelser og at menn var dårlige i senga» (sitat fra artikkelen).
Dette, derimot, er misvisende: «… det ble litt for mye av en gutteavis. Sånn sett var det dårlig redaksjonsledelse.» Antallet kvinnelige skribenter vi rekrutterte var omtrent det samme som antallet mannlige. Dessverre var det på 90-tallet fremdeles en generell kjønnsubalanse i norsk kulturjournalistikk. Dette førte til at kvinnelige skribenter mye kjappere ble plukket opp av mainstream-media. Vi rekrutterte, andre skummet fløten. Det var frustrerende. For å undersøke om tesen var riktig lot jeg en mannlig skribent gjøre artikler under et kvinnelig pseudonym. Ganske riktig: Det tok bare et par utgaver før folk ringte og ville ha kontaktinfoen til «Anita».
Det som gjør denne rettsprosessen så fortvilende er at påstander og anklager har levd sitt eget liv siden sommeren 2015 uten å bli korrigert av fakta. Mens politiet har rotet rundt i noe de ikke har forstått, har nære venner mistet kontakten og blitt brikker i et spill. Resultatet er katastrofalt. Og det er en katastrofe som ikke bare har rammet meg.
Det er derfor ekstra viktig at jeg benytter meg av tilsvarsretten og korrigerer påstander som ikke stemmer. Det samme gjelder videreformidling av rykter og personkarakteristikker som ikke er i kontakt med virkeligheten.
Dette ender dermed opp med å bli dobbelt trist: På den ene siden er jeg vitne til at avisa jeg levde og åndet for i så mange år kaster seg inn i den kollektive jakten på meg. På den andre opplever jeg at artikkelen i seg selv skaper et uuttalt behov for å markere avstand fra en medarbeider og en tid som var med på å forme NATT&DAG slik vi kjenner den i dag.
