NATT&DAG, Vestlandet, desember 2016 by NATT&DAG

VESTLANDET – DESEMBER 2016

DET BESTE OG VERSTE FRA

2016s BESTE STEMMER, BØKER, ALBUM, FILMER, TV, UTESTEDER, RESTAURANTER, LIVE, KUNST, SCENEKUNST +++

FOTO MARIA PASENAU

DET VERSTE ÅRET!

MAZDA CX-3

DRIVE TOGETHER

M{ZD{ CX-3 MAZDA CX-3 ER MER ENN EN BIL. Den er fellesskapet på vei ut av byen, til stranden, fjellet eller til flyplassen. Den er designet for å skape det perfekte samspill mellom bil og fører. Mazda CX-3 har også rom for nye typer samspill, som når Bendik tar med gjester i serien ”Du er henta”. DRIVE TOGETHER gis en ekstra betydning. Følg med! www.mazda.no

DU ER HENTA! PRESENTERT I SAMARBEID MED MAZDA CX-3

LARS VAULAR ER HENTA! Programleder Bendik er ferdig med første sesong av det nå prisvinnende bil- og henteprogrammet Du er henta! – nå er det på tide å komme seg videre. Denne gangen skal vi virkelig klare det. Denne gangen skal vi lage et program som er der oppe med de store. Men hvordan? Det skal vi forsøke å finne ut av i løpet av sesong 2, men én av mulighetene er å tenke mindre «episode» og mer «virale spalter». TVmediet er tross alt dødt, hipp hurra for den virale kongen! Her er derfor noen kasserte forslag til spalter, som dere kan tenke på mens dere får med dere første episode (?) av Du er henta! – med Lars Vaular i passasjersetet – på ND.no/duerhenta.

Bendiks hjertebarn og spaltefavoritt «Surmuleren» hadde ingen andre tro på, så den måtte ut. Ikke si noe til Bendik.

I «Smil, du har kjørt en god bil!» var tanken at Bendik og Lars kjører hele strekningen Bergen – Oslo med et smil om munnen fordi det er gøy å kjøre Mazda CX-3. Denne ble droppet på grunn av Bendiks hang til melankoli.

Klippet med spalten «Speil, speil på bilveggen der» ble faktisk laget, men ble kuttet i postproduksjon da det viste seg at et latviske produksjonsselskap hadde stor suksess med samme spalte. Spalten «Capsen i førersetet» er enkelt og greit ALT vi filmet sett gjennom et lite kamera som fokuserer på Mazda-capsen til Bendik. Denne spalten har vi valgt å sende inn som N&Ds bidrag til kortfilmfestivalen i Haugesund. (Spoiler alert: Kortfilmfestivalen holdes i Grimstad!)

Spalten «Det brenner, det brenner!» går enkelt og greit ut på at Bendik og Lars finner ut om ting brenner. Det viste seg at det meste brenner, så opplegget ble rett og slett for dumt – selv for oss.

«Mitt navn e Bernt Hulsker, og dette e MI spalte».

DESEMBER 2016

Sjefredaktør DANIEL RAMBERG ramberg@nd.no

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nd.no

Redaktør NIKOLAI KLEIVAN kleivan@nd.no

Markedsavdeling JOHNNY JENSEN salg@nd.no

Filmredaktør MARCO REINERTSEN reinertsen@nd.no

NATT&DAG Kreativ JAN CHRISTIAN FORTHUN forthun@nd.no

Fotoredaktør CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nd.no

NATT&DAG Event event@nd.no

Utgiver NATT&DAG AS

Art Director TORUNN SOLLI solli@nd.no

Trykk AMEDIA TRYKK AS

Journalist PELLE BAMLE bamle@nd.no

Lesertall 127 000 distribusjon@nd.no

SKRIBENTER ANDREAS DAHL ANDREAS VEIE-ROSVOLL DANIEL RAMBERG EIVIND EIDE SKAUFJORD EMIL FINNERUD ERLEND MØRCH GIFT IDA WAMMER JON OLSEN JON SÆTER KAJA KIRSEBOM KRISTOFFER JAKOBSEN KRISTINE TINGVIK AAS LUDVIG FURU MADS WØLNER VOSS MARCO REINERTSEN MATHIAS MOLLESTAD MATS THORSEN MARCO REINERTSEN NIKOLAI KLEIVAN PELLE BAMLE RAGNHILD BROCHMANN RASMUS HUNGNES SILJE ISELIN BØYUM SMIL SVEINUNG WÅLENGEN TROND GAUSDAL TORA MYKLEBUST OPTUN TORGEIR AANES TORGEIR HOLLJEN THON VILDE IMELAND

REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Besøksadresse Strandgata 19 N-0152 Oslo Postadresse Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo

ÅRETS ÅND............................................................................................................................................................... 08 ÅRETS OVERHØRT.................................................................................................................................................. 12 ÅRETS VERSTE......................................................................................................................................................... 14 ÅRETS BESTE STEMME.......................................................................................................................................... 16 ÅRETS VERSTE STEMME........................................................................................................................................ 20 PÅ VISNING HOS DE RIKE...................................................................................................................................... 24 QUIZ............................................................................................................................................................................ 27 FOTOREDAKTØRENS UTVALGTE.......................................................................................................................... 28 ÅRETS BESTE: LITTERATUR................................................................................................................................. 38 ÅRETS BESTE: MUSIKKUTGIVELSE..................................................................................................................... 40 ÅRETS BESTE: FILM................................................................................................................................................ 42 ÅRETS BESTE: TV.................................................................................................................................................... 46 ÅRETS RESTAURANT.............................................................................................................................................. 48 ÅRETS UTESTED...................................................................................................................................................... 50 ÅRETS BESTE: LIVE................................................................................................................................................ 56 ÅRETS BESTE: KUNST............................................................................................................................................ 58 SMIL & GIFT MØTER 2016..................................................................................................................................... 62

For tips og presse: film@nd.no musikk@nd.no uteliv@nd.no mote@nd.no kunst@nd.no scenekunst@nd.no restaurant@nd.no litteratur@nd.no debatt@nd.no WWW.ND.NO

Ø M E R KE T ILJ

COVER MARIA PASENAU

Trykkeri

FOTO CHRISTIAN BULGAUX CHRISTIAN TUNGE ISELIN TARA RATHKE MARIA PASENAU

Administrasjon okonomi@nd.no

Debattredaktør VILDE IMELAND! imeland@nd.no

ILLUSTRASJON ANDREAS DAHL

DESEMBER 2016

Norges stĂ¸rste formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!

ÅRETS SELVSKRYT

ÅRETS MEDARBEIDERE Tusen takk for i år fra alle oss klin kokos gærninger i NATT&DAG!

Hele NATT&DAGs pappa Daniel Ramberg (28) ble i år pappa på ordentlig, til et ekte menneske. Gratulerer! Vi skjønner ikke hvordan vi skal få tak i mat, varme klær og syrlige tilbakemeldinger på førsteutkast når han til våren skal ut i pappaperm.

Først etter at hun var blitt ansatt, fikk vi vite at Ida Wammer (21) holder på å utdanne seg til ekte journalist. Vi sier som skandalebefengte politikere: Det skjedde, det skulle ikke ha skjedd. Heldigvis er hun så ung at vi håper å fortsatt kunne vinne henne over til mobbemedia. I år tok det menneskelige \m/tegnet Per Bamle (26) endelig steget og byttet offisielt navn til det vi alle allerede kjenner ham som: Pelle. Om det skjedde på nachspiel en tidlig søndags morgen vil vi ikke spekulere i. Når han ikke setter rockehjerter i brann med sin bassgitar skriver han saker om homofile asylsøkere og kristne vekkelsesmøter. Get you somebody that can do both ;) At en skilpadde med absurd humor klarte å kapre jobben som filmredaktør er egentlig utrolig, men heldigvis er ikke Marco Reinertsen (27) som alle andre skilpadder.

Champagnesosialisten Kaja Kirsebom (24) er sannsynligvis den eneste i Norge under 30 år som elsker konseptet vinlotteri, og garantert den eneste som elsker det så mye at hun har gått til anskaffelse av en tombola.

Hvis én mann kan hate så mye, hvordan kan Nikolai Kleivan (29) være elsket av så mange? Nikolai hater å ha bursdag så mye at han sletter gratulasjonsinnlegg på Facebook-veggen sin, men bak den strenge fasaden skjuler det seg en snill gutt.

Bendik Aunan (26) er verdens eneste programleder av Du er henta! og definitivt redaksjonens råeste til å ghostride whippen. Bonus: Bendik Aunan!

Vï änër ikkë hvörför Kasper Häggström (28) här så mängë tödlër i nävnët sitt, mën vi vët ät dët ër slitsomt å skrivë. Kasper har fortsatt ikke oppdaget at han er alt for flink til å jobbe for NATT&DAG.

Som spedbarn ble Torgeir Holljen Thon (27) lagt igjen i Kjuttavika i Kristiansand dyrepark, og der ble han oppdratt av Formoe-familien og skuespillere med sesongkontrakt. Det kan kanskje forklare hvorfor han er så hyggelig, men det forklarer ikke hvorfor han mangler dialekt.

DESEMBER 2016

Ida Gøytil (22) ville så gjerne bli værende i NATT&DAG da praksisperioden fra ungdomsskolen Westerdals var ferdig, at hun håpte ingen merket at hun fortsatt var her. I begynnelsen var det litt slitsomt, men etter at vi skjønte hvilket photoshopgeni vi hadde med å gjøre, har vi ikke sluppet henne ut.

Hele verden er en scene, men det er feil, for bare en scene er en scene, som vår scenekunstskribent Tora Optun (30) pleier å si.

Christopher Helberg (27) har filmet og klippet alt fra Unge Ferrari-musikkvideoer til Eyvind Hellstrøm-programmer for Tv3. Og hva finnes egentlig der, mellom Unge Ferrari og Eyvind Hellstrøm? NATT&DAGs Du er henta! med Bendik Aunan, vel!

Hvis du slår opp «Torunn Solli (28)» i ordboka finner du selvsagt ingenting, for det er ikke sånn ordbøker fungerer, din diot! Heldigvis er Torunn verdens beste til å jobbe utenfor den berømte boksen, så om hun måtte ville hun sikkert ha redesignet hele den fordømte ordboka så du får det som du vil.

I løpet av det siste året har debattredaktør og Sørlandsekspress Vilde Sagstad Imeland (27) deltatt i tilnærmet alle norske debattpaneler, og vært på trykk i alle landets aviser. Er vi i ferd med å miste henne, eller er hun i ferd med å miste seg selv?

Da Emil Finnerud (33) var 14 år gammel ferierte han alene langs solkysten på utkikk etter samtidens mest kontemporære kunst. Tror det sier nok.

2016 ble året NATT&DAGmaskot Erlend Mørch (22) endelig skulle vokse ut av tenårene og inn i TV2. Nå er det bare reggisen igjen, Erlend ;)

Menneskekatten Andreas Dahl (26) er redaksjonens egen Trine Aalborg og ekspert på geografi, nærmere bestemt elver, nærmere bestemt Donau. Han er også NATT&DAGskyskraperens offisielle drinkoppskrift-forfatter. Lite kjent om Andreas’ norsk offentlighets-drinker er at de faktisk er testet og drikkbare!

Alt vi noen gang kan håpe på, er å finne noen som elsker oss like mye som ruskommentatoren vår Jon Olsen (31) elsker å skrive om rus, og som hater oss like mye som Jon Olsen hater Actis.

Fotograf, kunster og brasiliansk jiu-jitsu-entusiast Christian Tunge (27) er ansvarlig for de fleste av årets NATT&DAG-forsider. Han er også med-driver av galleriet og bokhandelen Melk på St. Hanshaugen, hvor ingen noen gang har vært, men hvor de sikkert har masse bra kunst.

Maria Pasenau (21) har blant annet tatt coveret og en hel masse bilder i utgaven du holder i hånda. Hun er også fra Mjøndalen, men vet ikke hvem Mjøndalens store sønn Martin Ødegaard er. De to tingene gjør henne til Mjøndalens store datter, i våre øyne.

Erlend Lunde Holbek (23) er vår nyeste klippemaskin, og da mener vi ikke at vi har fått egen husfrisør, men enda en videomann. Det ryktes at etternavnet hans er en ujålete fornorskning av det franske Houellebecq, og det er et rykte vi ikke har noe ønske om å avkrefte.

Ragnhild Bøhler (26) er klassens feminist, elevrådsrepresentant og OD-jente, når hun ikke redder Afrika steller hun dreadsene sine. Dette sto det om Ragnhild i årboken fra Ski vgs, og nå står det i NATT&DAG.

Vi får litt klump i halsen og hale i håret når vi snakker om avtroppende fotoredaktør Christian Belgaux (31), så vi holder dette ganske kort og gir ham heller 10 sider senere i magasinet.

Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet. Les mer om hvordan vi gjĂ¸r din studiehverdag enklere pĂĽ samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012

TIDENS ÅND

ÅRETS ÅND Et tilbakeblikk på hva som har vært zeitgeist 2016. Bortsett fra det liberale vestens fall, selvfølgelig.

Februar UNTRUE CRIME

du på Facebook. Skam! Her har jo du handlet hummus og oliven minst én gang i måneden helt siden du flyttet hit fra Vestfold for tre år siden! Du kommer aldri til å glemme kurderen (?) bak kassen og de stuttjukke døtrene hans i fetadisken. Utrolig bittert at kapitalismen skulle komme akkurat hit! BLOGGIS

April 2,90 ANARKI Ja, hver gang det ser ut til at vi har klart å stable et rimelig sofistikert samfunn på bena så kommer dagligvarebransjen og velter hele greia. Prisen 2,90 på smågodt var nok til at folk gikk skumbananas, kjøpte 70 kg og tillot at desperate evolusjonspsykologer for første gang siden Hjernevask fikk litt TV-tid til å fortelle oss om at det er viktig at vi lagrer store mengder skolekritt i hulen vår og at kampen om å finne sorte krokodiller på mange måter representerer kampen våre forfedre hadde mot faktiske sorte krokodiller. DRØYE DOKUMENTER

I løpet av romjula ble tusenvis av nordmenn over natta eksperter på det amerikanske rettsvesenet og unisone rop om justismord kunne høres på Facebook. Som om vi her i Norge skulle ha hatt noen evne til å påvirke saken, ble det til og med laget en norsk støttegruppe for de to hovedpersonene i Netflix-produksjonen Making a Murderer. Akkurat i det halvparten av rettskraftige norske dommer var på vei til å bli true crime-saker (Var det egentlig Northug som kjørte den Audien?) kom det for dagen at Making a Murdererskaperne hadde tatt seg sine friheter og diskusjonen skle ut i et norgesmesterskap i å sakse kritisk informasjon. NOT ATTENDING Det nyeste på facebookalgoritmefronten er at du nå til enhver tid blir oppdatert på hvilke evenementer dine venner er interessert i, være seg Birken eller Melgaard+Munch. Halve kongeriket meldte seg kjapt på tulleopplegg som «klapp en glassmagnet» og «telepati med grønnsaker» for å vise vennene sine at de har en uovertruffen humoristisk sans, men like kjapt viste det seg at det bare var reklame for en under middels humorside. Another one bites the døll. Mars GENTRIFISERING? I MITT NABOLAG?! Ja, det er leit når innvandrersjappene som ga det adopterte nabolaget ditt litt autentisitet og sprezzatura må legge ned til fordel for store kjeder. Tragedie, skriver

DESEMBER 2016

SEX-PROFILER PÅ INSTAGRAM Det positive med at sexbotsene har inntatt Instagram: Masse nye følgere! Masse nye likes! Masse oppmerksomhet! Et innblikk i et liv du aldri kan leve! De negative tingene: Vi er ikke helt sikre. KRONIKKEN ER DEN NYE MOTORSYKKELEN At middelaldrende menn som for eksempel har drevet med humor eller rock begynner å MENE ting i offentligheten det øyeblikket de runder 40-ish, har vært en greie lenge. I det siste har denne impulsen spredt seg til både rosabloggere, politimenn og advokater, og her om dagen markerte en nyskilt bekjent av redaksjonen sin retur til dating-arenaen, med å begynne å skrive halvkokte og åpenbare resonnementer på NRK Ytring! Hvorfor er plutselig kronikk blitt det ypperste av selvrealisering? Og hva blir det neste? Folkehøgskoler for offentlig debatt? Friår i kommentarspaltene? Rags to Riches-historier om slumbarn fra Aleppo som med kløkt, pågangsmot og Den hvite manns godhet karrer seg helt til å få være anklagende part i en mansplainingsdebatt på Dagsnytt 18? PS: Vil du mene noe i NATT&DAG? Det fortjener du! Ta kontakt med debattredaktør Vilde på imeland@nd.no.

376 journalister! 11,5 millioner dokumenter! 2,6 TERRAbyte data!! Disse forvirrende tallene utgjør bare litt av regnestykket #PanamaPapers, AKA Tidenes Største Journalistiske Graveprosjekt (siden pressens egne, uferdige grav), en skandale så stor at den veltet statsministeren i Island – i hvert fall i et døgn! I skrivende stund er det fortsatt noen dager igjen av lekkasjen, så håpet lever om en epokegjørende avsløring eller to. Men hittil har hovednyheten, så vidt vi kan skimte gjennom jungelen av distraherende og uforståelig grafisk design, vært nyheten i seg selv. Dokumentene! Drit i hva det står i dem, det visste du fra før, men bare tenk på dokumentene! Faens til dokumenter, sykt mange, jævlig hemmelige! Vi snakker journalistikk, med trykk på journ!

Mai NKVO PÅ HELIKOPTERKRASJ

«Varm kaffe, ferske hjemmelagde vafler og medbragt jordbærsyltetøy i Lyngen på Misje. Vår fantastiske kollega Linda Ekelund har kommet helt ut til oss i felt som filmer Helikoptervraket for å traktere sultne og trøtte fotografer og journalister. Utrolig! Stor takk til Linda!» skrev TV 2-fotografene på insta. Må da være lov å kose seg litt på helikopterkrasj, selv om et titalls mennesker ligger døde i skjærgården! Hva med å ta med Linda på en liten tur på Lysverket når dere er tilbake i Bergen, gutta? Der sitter nemlig VG-journalistene og poster anmeldelser på instaprofilene sine: «Lysverket leverer #Bergen». Aaaahh, lite som slår et godt rykk med gode kolleger! Har ikke vært så god kok i felten siden Lærdal ‘14, kanskje ikke siden Sundvolden tjue elleve! BERLIN ER FERDIG

DAGBLADET AVSLØRER

Det beste vi som allerede har vært russ kan håpe på å få ut av russetiden er noen skikkelig lolle dekknavn, konsepter og russelåter. Trist, men sant. I tillegg til Tix, som leverer jevnt og trutt, var det i år Nesbrubussen Berghain 2016 som smeltet flest hjerter på NATT&DAG-kontoret.

Hver gang det ser ut til at vi har klart å stable et rimelig sofistikert samfunn på bena så kommer dagligvarebransjen og velter hele greia.

Utrolig bittert at kapitalismen skulle komme akkurat hit!

I et intervju med oss fortalte Asker-jentene entusiastisk om «en helt syyyyyk klubb i Berlin», og nevnte også at læreren deres sa «Jeg tviler på at dere spiller musikk som Berghain spiller». (Av de to tingene, å kalle russebussen sin for Berghain, og å påstå at elevene dine ikke kommer til å spille «EKTE» techno i russetiden, er det sistnevnte som kommer desidert dårligst ut.) Vi tar uansett dette som et påskudd for peak Berghain og erklærer den gamle sadoen død. Og det akkurat i det musikkredaktøren vår bestemte seg for å flytte til Berlin!

40-noe-åringer med et uavklart forhold til sin egen livsglød. Ettersom Norge røk ut mot de mektige magyarene fra tysk 3. divisjon har vi ingen forpliktelser når det gjelder heiing og vi kan dermed konsentrere oss om det som virkelig er viktig: Timelange podcasts om innoverkanter og hvilke Skam-karakterer de forskjellige lagene representerer. August SEX ER UT

Juni & juli FRA PIZZA TIL ILDEN

Brannvesenet i Oslo melder om svartmuskede Dr. Oetker over hele byen, så mange at vi faktisk har satt NY REKORD i antall pizzabranner til nå i år! (Har de en egen person som teller dette? Regnes calzonebranner med i statistikken? Er den fortsatt grei så lenge så lenge du skraper av toppen? Så mange spørsmål, så få kontakter i brannvesenet). Vi har vel lært på Blindern en eller annen gang at korrelasjon ikke nødvendigvis medfører kausalitet, men det er jo litt BESNÆRENDE å tenke at denne voldsomme forekomsten av pizzabranner kan skyldes Oslo kommunes tvangsinnføring av tidlig stengetid for kebabsjappene?? En mulig konsekvens vi påpekte da vi skrev om kebab-stengningene i november i fjor??! EUROPAMESTERSKAPET I FOTBALL Ah, endelig er tiden kommet hvor 30-noeåringer kan reise seg fra Y-stolene sine og innrømme at de liker å se på menn sparke ball uten å måtte assosieres med

Jepp, sex er ut nå, ifølge en ny studie publisert i Archives of Sexual Behavior. Det konkluderes med at hvis du er født på 90-tallet er det dobbelt så stor sannsynlighet for at du er seksuelt inaktiv tidlig i 20-årene, sammenlignet med den eldre generasjonen. Alle piler peker nedover for sex, det er mindre tenåringssex, mindre sex i 20-årene og antall seksuelpartnere er lavere nå enn i 1991. Og vi som trodde sex var ut OG inn hehe.

verst av alt, MOBILAVHENGIGHET. Gullmedaljen i kategorien Pokémon-kronikk går til Kjetil Røed som disket opp med følgende setning: «… Om spillets virkelighet blir enerådende lærer det opp brukerne i verdien av rå kapitalisme og krig». Hjelp! September ASTMA Det interessante med astma-gate er ikke at det norske langrennslandslaget driver med kvasi-doping, det interessante er at privat salg av astmautstyr angivelig gikk opp både etter avsløringen og i ukene før Birken. Her har vi altså tilsynelatende oppegående menn og kvinner som er villige til å bruke tid og penger på et kostbart medisinsk apparat, KUN for å slå Jørgen på retailavdelingen. De er attpåtil så fjerne fra virkeligheten at de velger å anskaffe seg dette apparatet på samme tid som det a) pågår en debatt om hvor moralsk nedrig det er å bruke denne type utstyr, og b) brorparten av astmaeksperter sier det har null effekt whatsoever. Vi kan tilgi våre menn og kvinner i snøen som faktisk lever av uteaktivitet, det er greit at det ryker en blodpose her og en inhalator der, men dere andre, dere er nå svartelistet fra NATT&DAG-kontoret og kommer IKKE til å få wienerbrød hvis dere kommer på fredagsquiz.

Oktober #MINHELSEMINISTER Helseminister Bent Høie tar til orde for at personer som tas for narkotikabruk bør håndteres av helsevesenet, og ikke justissystemet, slik det er i dag. Høye mener straff og bøter for narkotikabruk- og besittelse gjør mer skade enn gagn. Ved å ta opp dette kontroversielle poenget mens han fremdeles er landets helseminister, bryter Høie en vond trend som har vært til irritasjon for de som vil endre ruspolitikken. Høie sier imidlertd fortsatt nei til avkriminalisering, og mener forbudet skal bestå. Men hvordan bevare et forbud uten sanksjoner? *Finner frem popcorn* VIRKELIGHET OG LITTERATUR Elena Ferrante er doxxet, Aftenposten graver i Vigdis Hjorts familiehistorie for å etterprøve en roman og Aschehoug reklamerer for en bok med å si at «[f] ortellingene i denne boka minner mer om tatoveringer enn litteratur: For du blir ikke kvitt dem». Er det dette som er bokhøsten nå? Da blir det TV-serier på oss fremover. Ses til våren! JAZZEN ER TILBAKE <3

SEKK PÅ FEST

POKÉMON GOTH

Skal vi se. Her kommer det en app fra over dammen som får lubne kids til å a) gå 10km om dagen, b) få øynene opp for arkitektur og kunst i nærområdet og c) sosialisere. En skulle tro at dette ville medføre et snev av positivitet i det offentlige ordskiftet, men nei, i følge alltid engstelige 40-år gamle menn kan Pokémon Go kan føre til KRIG, KAPITALISME, BRÅ DØD og,

Garderobefolkets manglende villighet til å gå over til ikke-fysiske betalingsformer gjør at bruksarealet til norske utesteder i stadig økende grad må brukes til å akkommodere folks ryggsekker. Våre verste estimater plasserer Kånken-til-m²-ratioen et sted rundt 2:5. Hva i helvete er det folk drasser rundt på hele tiden?

November VISJON NORGE AND CHILL Gud har fått én milliard kroner av Visjon Norge, men hva har han fått til for den summen? Ingen verdens ting! Alt forsvinner i byråkratiet der oppe. Vi hadde i det minste håpet på et kult nytt pattedyr eller haglstorm av ild, men neida. DOPING (IGJEN)

1 DESEMBER 2016

TIDENS ÅND

EKSTREMT pinlig, løy den ene siden om å mene, her følte folket seg lurt! HELT uproblematisk, løy den andre siden om å mene.

Har ikke vært så god kok i felten siden Lærdal ‘14, kanskje ikke siden Sundvolden tjue elleve!

SAMLEI

Sexinspirator (?) Cecilie Kjensli hevder klassikeren «penis i vagina» er litt bakstreversk. Det som er trendy nå er å stimulere klitoris. For å selge dette argumentet nevner hun at, sitat, «klitoris går like langt innover som penis går utover». HVORFOR er det alltid penis som brukes som referanse når man snakker om kvinners seksualitet? For det første er det et upresist mål på lengde ( ;) ), for det andre så klarer vi fint å se for oss kvinnelig anatomi uten å måtte mentalt manipulere peniser hele tiden. Vi gjør nok av det på fritiden. Desember OFFENTLIGHETEN ER ENDELIG ØDELAGT

afghansk gutt og Sylvi Listhaug, som hadde bejublet den syv år gamle guttens New York Times-rapporterte tragedie som «god PR» for Norges asylpolitikk. LIK og DEL, sa Sylvi. Donér penger til Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i Listhaugs navn, sa Joner. Folket adlød. Men så var det visst ikke bare Joner, men også et av flere og flere helt jævlige, Trigger-aktige reklamebyråer, som sto bak. Snurr metadebatt! Aftenposten kunne melde om at Folket ville ha pengene tilbake fra NOAS, dokumentert med hele TRE kommentarer på Facebook-siden deres (hvorav den ene eksplisitt IKKE ba om pengene tilbake, men bare ga uttrykk for mild skuffelse). EKSTREMT pinlig, løy den ene siden om å mene, her følte folket seg lurt! HELT uproblematisk, løy den andre siden om å mene. Man kan jo for eksempel spørre seg: Hvorfor lyver de alle sammen? og hva fikk vi, som samfunn (inkludert både altrightere og asylsøkere) ut av denne debatten? Jo, forresten! Det hele kulminerte i at den salafistiske islamisten Fahad Qureshi delte en kronikk av reklameguru Ingebrigt Steen-Jensen på Facebook. DET er vi takknemlige for å ha fått oppleve. FORTSATT INTERESSE FOR AUTISTLUDO Ikke kom her og si at du kjenner til noen andre sjakkspillere enn Magnus Carlsen, Anand og Karjakin, og at fascinasjonen din for spillet stikker dypere enn I Fucking Love Sciences interesse for vitenskap. POST-TRUTH

Deilig å runde av året med en debatt hvor absolutt alle parter er løgnere og idioter! Det hele startet da Pax-stjerne Kristoffer Joner valgte å miste status-jomfrudommen sin til fordel for en syv år gammel

DESEMBER 2016

KOLLEKTIV SVAKHET *Chugger femti liter proteinpulver* STOP BEING A LITTLE BITCH. Neida, men hvor går egentlig grensen mellom fetisjerende sosialporno og retting av oppmerksomhet mot svakerestilte? Psykologer advarer mot å «rydde seg i hjel», Lene Wikander klager over at sykdommene hennes ikke har like høy status som kreften hun (heldigvis?) ble kurert for, NRK skriver side opp og side ned om søvnparalyse og snart får vi vel det årlige RASET med kronikker om ensomhet i jula. Samtidig klarer hverken jukseren Therese Johaug eller jukseren Martin Johnsrud Sundby å snakke om seg selv uten å begynnne å grine. Det er godt å bli pakket godt inn i dyna ved leggetid, men man blir på et tidspunkt for gammel. Det finnes nok av tabloide medier som har «snakker ut om den vanskelige tiden»-siden av offentligheten dekket allerede. Når skal VI få lov til å snakke ut om at vi synes media er teite? :’( FASCISME Men parallelt med oppblomstringen av den kollektive svakheten vi skrev om i forrige punkt, registrerer vi også fremveksten av faktisk fascisme i Vesten. Forstemmende. SKAM-FANS I ALLE SOSIALE LAG, FOREN EDER Hvorfor er ikke MIN opplevelse av ungdomstiden representert i Norges eneste ungdomsserie?? Hvorfor går ikke Jonas og Isak rundt og samler flasker for å få råd til å kjøpe Seidel? Årets stemme-nominerte Mímir Kristjansson har endelig fått sett Skam, og er rasende for at den ikke handler om fattigere kids. «Har noen i denne serien noensinne hatt en jobb? Hatt dårlig råd? Hatt foreldre i det minste?» Vi er alltid for å injisere litt klassebevissthet i blendahvirkeligheten vi kaller norsk offentlighet, men ærlig talt, Mímir, Isak spiser boller og drikker Litago til lunsj i første episode. Definitivt høy nok yrkesfag-faktor til å kunne unne seg et hotellopphold i ny og ne.

ANTI-SELFIESTANG Aftenpostens teknomagasin coiner dette spenstige begrepet i en litt vel dyptpløyende analyse av Snap (som det nå heter) sine nye kamerabriller, en mer gimmicky og mindre funksjonell type Google Glass. Samtidig, i den andre enden av landet, sier kommunikasjonssjefen ved UNN at sykehusets egne Snap-telefon, «Snaper’n» (no joke), «har fått positive tilbakemeldinger fra flere ansatte – og at de alltid setter pasientsikkerheten først.» Kanskje ikke heelt alltid-alltid? Ikke like sexy som nakenbilder, ikke like Spectaculært som Wikileaks, men fortsatt verdt å merke seg at sykepleieren på universitetssykehuset mentalt har beina på bordet med en kald en godt plassert i hånda idet hen tar deg imot på akutten. Ahh, tenk så lett det blir å lekke pasientinfo med Spectacles! Boblere Frans, Vilde, Mogens, den reelle apokalypsen, Delicatoboll hur är det möjligt…, Du er henta! er tilbake!, DMT, 42?!, Karjakin er søøøøt, folk som har transcendert, ingen er født i 1993?, ABBA, sigg, The Musical Slave.

Det som er trendy nå er å stimulere klitoris.

OVERHØRT

OVERHØRT I 2016 En høyrøstet sladrespalte har etter sigende klart seg i et selvironisk hipstermagasin i snart 30 år fordi vi aldri går tom for sladder, og fordi dere tilsynelatende aldri blir lei av å lese sladder. Her er noen utvalgte Overhørt-er fra 2016.

Februar KORTVARIG BRUK AV VELDIG LITE JULETRE En NRK-ansatt overhørt-kjæledegge med ufordelaktig mye makt over radiospillelistene, kjøpte et VELDIG lite juletre kun for å ha det én dag. Det grønne, glitrende skulle visst være så lite som overhode mulig. For en psycho! Samme herlige fyr presterte også å si “Det er imponerende at du har kommet dit du er med ditt utgangspunkt”, til en av våre kvinnelige medarbeidere. DAMERADARMANNEN En krakilsk hyperaktiv hotelleier skal ha proklamert at han har en helt unik «dameradar», som innebærer at han kjenner det på kroppen når en digg dame er i nærheten. Da han illustrerte dameradaren brukte han en lydeffekt som gikk omtrent sånn her: «Bzzzzz», mens han snudde hodet frem og tilbake. Rart, men helt sant.

April

SILVERFOX HOTLINE Skilegenden med Nord-Europas kraftigste unibrow har en «enten så trener jeg, eller så er jeg i dusjen»-telefonsvarer. Mars SKAM(LØS) Det opplyses at en venstreradikal Klassekampen-journalist og tidligere ungdomspartileder skal ha hatt for vane å ta med seg unge, samfunnsengasjerte jenter til landsfaderen Einar Gerhardsens grav for å kline og kanskje «heise et par brannfakler».

Mai SKUESPILLEREN SOM MÅTTE SKATE En drita full Himmeblå-skuespiller betalte en tidligere hjemløs og NATT&DAG-affiliert kunstner 12 shots for å stjele et skateboard (som befant seg på Subway) til ham. TI KNIVER I HJERTET En norsk regissør skal formodentlig ha HOOKA med en av Lørenskogs største stjerner (nei, vi snakker dessverre ikke om den fysisk største hverken i høyde (John Carew) eller i bredde (Abu Hussain), men om den som sannsynligvis er biggest i Japan), på et nylig nachspiel i filmbransjen.

FORSØK PÅ Å BESKRIVE DET UGJENNOMTRENGELIGE Månedens mest sublime overhørt er også den minst utbroderte. Vi presenterer den slik vi fikk den, uoppløst og utilslørt: Dag Solstad spiste kanelbolle. KALLER ALLE KAMERATER Da en oppmerksomhetssyk kommunist nylig var insane drita (som vanlig), tok han en ikke navngitt person på puppene og sa «bip bip».

MICHEL DE MONTHEEEY BABY NATT&DAG-prisvinner og kanskje Norges mest lærde skjørtejeger forsøkte å kurtisere en sykt drita Dax18-programleder på Robinet her om dagen. Dessverre gikk det ikke helt veien – trolig fordi han var ikledd fuckings bukseseler. MORDERE FORETREKKER BLODFARGET LITAGO En krøllete kvinne som i 2001 ble dømt for overlagt trippeldrap ble observert på Sandaker Senter hvor hun mesket i seg jordbær-Litago. Folk flest foretrekker sjokko-litago, men så er kanskje ikke drapskvinner som folk flest heller da ;PP Samme dame har forøvrig nesten tre mastergrader. La oss inderlig ikke håpe at en av de er i jus. Ellers er det fort gjort at det blir justismord;)))

DESEMBER 2016

DAGEN DERPÅ Norsk politikks tristeste og mest resignerte regjeringsstøttespiller ble nylig observert foran den tomme smågodthyllen på Rema 1000 Torshovdalen, hvor han sukket sedvanlig tungt og sa «Det ser ut som om festen er over.» BARNEROVRENN Det ryktes at landets mest populære fyllekjører for tiden lærer bort stakeferdighetene til en konvensjonelt attraktiv og snaut lovlig eks-MGP deltaker. Husk smøring! BOOM BOOM POW Gudfaren av litteraturintervju-i-bil var DJ forleden, og svekket sin egen kulturelle pondus betraktelig da han besluttet å spille TO Black Eyed Peas-sanger etter hverandre. LIKTE DERE ARTIKKELEN MIN?? Norges mest skamløse og hudflettede musikkjournalist henger visstnok i et hjørne i kaffesjappa Fuglen mens han avventer folks reaksjoner på den seneste spalteartikkelen hans.

FIREBURN Nei, det er ikke lenger bare medvind for hele landets gutteromsgutt. Her om dagen ble han også nektet inngang på et Øyaarrangement av en Øya-medarbeider. Men venninna hennes kom inn!

EN EKSTREM UNNSKYLDNING Da en komiker med kjempefalsk Jon Almaas-instakonto ba en annen komiker (more like «komiker»;)) om å slette det som må være en av den cenozoiske periodens aller dårligste memes, gjorde sistnevnte det (sannsynligvis fordi han trodde det var den ekte Almaas), med en påfølgende lang DM der han la seg paddeflat for at han «tøyde strikken litt vel langt» og postet noe «såpass ekstremt» (meme var bilde av et bankran med tekst ala: Når du drakk opp alle pengene dine i helga og leia skulle vært betalt for fire dager siden). Vi krysser fingrene for et spennende møte mellom den unnskyldende profilen og den ekte Jon Almaas. RULLENDE FITTEPRINS En nesten-royal fuckboy er russ om dagen, og nekter seff å rulle med andre

En legendarisk langhåret sprinter kan et litt artig partytriks …

Det opplyses at en venstreradikal Klassekampen-journalist og tidligere ungdomspartileder skal ha hatt for vane ...

gutter. Dét stopper visst ikke jentene fra å rulle med den lille som eneste guttepassasjer, med livvaktene i følgebil.

sin sønn. Hva han kjøpte? To par shutter shades og en lekepistol. Det kan være fare på ferde i norsk offentlighet.

Juni & juli RETTER SEG Norges mest kjente krølltopp gjennom de siste fire tiårene har visstnok egentlig rett hår.

August EI KRASFAREN VAPEBU Vokalisten i et FUCK IT DENNE ANONYMISERER VI FAEN IKKE! Vokalisten i HELLBILLIES satt på Herregårdskroen i Frognerparken og pattet på en fuckings E-PIPE!

ODDE GREIER En billedkunstner med liten penis … Nei, det kan jo være veldig mange … En maler med et lemfeldig forhold til skattebetaling … Nei … En skikkelig raring som også tegner … OK: En fyr i kjortel sies å ha en elsker som han besøker i livkjole.

hipsterplanter i stua. Det er lenge siden 90-tallet.

overhørt, men stikk denne: iført knelange Bula-badebukser UTEN undertøy.

VENSTRE Den norske skuespilleren/komikeren som synes det er aller morsomst å være klin sprø og høylytt, er på Tinder til tross for at hun er gift. Der har hun forøvrig sånn utfordring akseptert-bilde fra barndommen MED Je suis Paris-filter!

PULFARER En forlegger og eventyrer skal ha håpet på et eventyr da han visstnok prøvde å sjekke opp ekssamboeren til en komikermogul på toalettet på et utested i Oslo, hvor de var på hver sin date.

Oktober KONSERVATIV FARTSBØLLE En eldgammel eksstatsminister passerte broren til en NATT&DAG-skribent i Tåsentunnelen. I 160 km/t! SPRINTER MED OK PARTYTRIKS En legendarisk langhåret sprinter kan et litt artig partytriks: Han legger henda på ryggen, griper glasset med gjeften og fører overkroppen bakover mens han styrter. Helt fint, det! Man kan ikke være europamester i ALT. KJEDELIG CAPRING En norsk, kvinnelig modell med succsex i utlandet var ute med en Romeo som ENDELIG vant Oscar nå nylig. Her er dommen: Dårlig til å kline, stokk dum og sexistisk.

MEDIAMYTER En av sjefene i Norges aller mest glansede papirutgave skal på et redaksjonsmøte ha blitt oppmerksom på at dinosaurer fantes på ordentlig. Ekte dinosaurer altså, ikke analoge journalister. Hun skal helt til da ha vært fast i troen på at våre enorme forgjengere bare var en myte, og brukte det som innvending mot en pitch.

September INVITERER IKKE Norges sureste kjendiskokk er visstnok med i den ulekre «organisasjonen» Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). INVITERER LIKEVEL Samme kokk skal ha vært årsaken til at kona til en mannsrollefokusert TV-komiker og showmann forlot ham for noen år siden.

TILBAKE PÅ HOTELLET Apropos Kongehuset: En selvutnevnt konge av et kjent kompleks i Ytre Syden har to oppsamlingsdommer på seg, blant annet for kokain, hasj, kjøre rusa uten lappen og å ha importert testosteron fra Italia! Haha! Han skal visstnok også være på god vei mot en tredje. Og vi som faktisk trodde på at folk ble grundig bakgrunnsjekket på disse greiene her. GULLPENNEN SIGNERER UT SJEKKER Vi gidder ikke anonymisere denne her: Kjetil Rolness ble nylig observert på en av Youngstorgets juggelboder sammen med

THE CULT IS ALIVE En metal-legende som er intervjuet i dette magasinet sa først ja til å intervjues på en lørdag, men hadde glemte at han egentlig skulle se på damefotballkamp. Den samme metal-legenden har sånne

NOE DØVT I GLASSET Vinimportør og metallraljør omtaler seg selv i tredjeperson. Med artistnavn. Greit å ta seg en klunk av det røde gull, men kanskje ikke så ofte? DRONNINGENS NEI En slagkraftig Dagbladet-spaltist, «Oksen»arvtager og grunnen til at Christian Tybring-Gjedde ble syk for to år siden, synes etter sigende at alle som jobber i avisen er håpløse folk som ikke kan noen ting, noe hun gjerne slenger høylytt om seg med mens hun venter på visumintervju på den amerikanske ambassaden. RULLING, MINUTT FOR MINUTT NRKs peneste unggutt siden Tande P var vakker skal visstnok ha fått fyken, og ikke gått frivillig, fra NRKs største ungdomshit siden Asylet på Midt i Smørøyet. ER EVENTYRER En norsk forlegger, trønderrock-entusi… Fuck it. Frode Saugestad har etter all sannsynlighet skrevet sin egen engelske wikipedia-side, der han blant annet kaller seg selv «adventurer». Men det går bra, Frode. Du er ikke den eneste. November TVERRSLØYFE, MEN IKKE UNDERTØY Hele Norges moralistiske fyrtårn trener på Domus Athletica. Bare dét er jo en

«VAPE ER DET?» En reisevant humorgründer har ifølge ordet på gata gått til innkjøp av det kvasseste innen elektronisk weed-røykeutstyr. Desember HELT KONGE Nasjonens øverste leder (sånn grunnlovsmessig i hvert fall) skal ha sluntret unna sine plikter ombord på en partyjolla, hvorpå mannskapet sa i fra og han irritert repliserte «jeg er konge for faen». MAN MÅ STARTE ET STED For flere år siden, back stage etter et show på Ole Bull scene i Bergen, skal hele Norges favorittkomiker, skuespiller, artist og songwriter fra Stavanger helt sober ha outet en tilfeldig og uskyldig ung dame som undercover politi. Våre kilder sier at hun etter sigende der for å «ta ham», uten at vi helt vet hva det betyr. HVORFOR KAN IKKE JEG HEALE NÅR … Vokalisten i et norsk band som har jaktet høyt og lavt på internasjonal suksess siden 1982 skal visstnok fått mikrofonen og seg selv healet før Live Aid-konserten på 80-tallet. ENESANG PÅ GRENSEN Og ikke nok med det! For noen år siden sang/øvde han på bandets største hit (med ørepropper) da han trodde han var alene på gate 37 på Gardermoen. Eller så viste han frem stemmen. En av to. Eller begge – de er like fine, synes vi.

DESEMBER 2016

ÅRETS VERSTE

ÅRETS VERSTE Brexit, Trump, Listhaug, Syria, Marie Simonsens selfie med Kjetil Rolness på Aschehougs hagefest… 2016 har vært som et dårlig og altfor langt nachspiel. Her er noe av det vi skulle ønske ikke hadde skjedd.

KRONIKKER SOM STARTER MED «KJÆRE …» Årets mest irriterende kronikktrend (grøss). Denne ekstremt patetiske hersketeknikken har vært i bruk lenge, men etter at Espen Egil Hansen adresserte «Mark» på dette viset, tok det helt av, og i løpet av én dag, onsdag 21. september, fant vi sju – SJU! – kronikker som startet med «Kjære… ». Kjære vene! SKAM-DEKNINGEN Fra voksenmedias oppdagelse av serien i kjølvannet av første sesong, til Senkveld-parodien «SKAM – 25 år etter», der vi er nå, via utallige kronikker og tendenssaker, fra nasjonal moralsk fordømmelse av William til «Skamtinget: Her er politikerne i Skam». Da det sto på som verst under andre sesong fremstod hele den norske offentligheten som en dårlig utgave av Si ;D. Tenk at noe så bra kan føre til noe så forferdelig. POKÉMON GO-KRONIKKENE Også i dette tilfellet ble mange veldig opptatt av noe i løpet av kort tid, og ting spant dermed ut av kontroll i avisspaltene: Aftenpostens Kjetil Røed mente for eksempel at Pokémon Go lærte opp spillerne i «verdien av rå kapitalisme og krig», mens VGs Catherine Gonsholt Ighanian glemte at ingen, ikke noen, er interessert i hva hun mener om noe som helst.

KJÆRE MARK At Facebook nektet Aftenposten å poste bildet fra Vietnamkrigen var det beste som kunne skje Aftenposten. En gyllen mulighet til å nok en gang få en potensielt viktig sak til å handle om dem selv, akkurat som de gjorde med Panama Papers. Denne gangen dedikerte redaktør Espen Egil Hansen hele forsiden til seg selv og sitt åpne brev til «Mark». Så kunne melkingen/runkingen begynne. Hadde han bare tatt tak i noen av de virkelige problemene Facebook representerer (se nominasjonene for Årets verste stemme), men neeeeeida, bare durer på med det helvetes symbolkjøret.

Skjermdump hentet fra den engelske Aftenposten-saken «The Story of Espen Egil Hansen», med undertittelen «This is the man who is challenging Zuckerberg».

TRUMP Det eneste som er verre enn Trump er Tore Renbergs Trump-sang. TORE RENBERGS TRUMP-SANG Knappe to uker før presidentvalget slapp Renberg protestvisa «Jimmy Carter for president», for å gjøre det klinkende klart hva han mente om Donald Trump. «Hvis Trump vinner, frykter jeg at vi står overfor en galaktisk tragedie», uttalte Renberg til Dagsavisen. Så slipp låta litt før enn TO uker før valget, da! Selv du klarer ikke å endre en hel nasjon på så kort tid!

KONGENS NEI Årets mest overvurderte film, toppet med stor offentlig runkering i Slottsparken, med kongefamilien tilstede. KRIGEN I SYRIA OG ALEPPOS NÆRT FORESTÅENDE FALL Helt klart noe av det verste som har skjedd i år! BREXIT Ikke bra i det hele tatt! SYLVI LISTHAUG Skjerpings!

DESEMBER 2016

VG DEKKER PRESIDENTVALGET Anders Giæver og Eirik Mosveen i Trump-capser og sprø skjorter sover en natt på Trump-hotellet i Las Vegas, intervjuer hverandre om opplevelsen og kaller det journalistikk.

KOMIKERKRONIKKER «Hva med at vi filmer norske standup-komikere som leser opp kronik… » Nei, Aftenposten! Please!! Dere trenger ikke gjøre dette! «For sent… Zahid Ali har allerede ropt ut sin religionskritikk i hawaiiskjorte, en standup-komiker fra Drammen var kritisk til kroppspresset og vi fikk god respons i sosiale medier.» NNNEEEEUTELIVSPOLITIKK I OSLO Næringsetaten inndro skjenkebevilgninger over en lav dansesko, men ble stoppet av Folket da de prøvde seg på moderskipet Blå. Byråd Geir Lippestad lovet i en NATT&DAG-arrangert debatt samme sted at de skulle roe seg fremover. Vi får se.

«DEKNINGEN» AV TYRKIAS «NYE» «LOV» OM SEKSUELL LAVALDER Sommerens viralsak om at Tyrkia senker seksuell lavalder til 12 år, og den langt mindre virale kontrasaken om at de ikke gjør det og aldri hadde planer om å gjøre det, er norske medier på sitt mest patetiske. Ingen tar seg til til å sjekke noe som helst og alle er opptatt av å være først, selv med ting som ikke er nytt, så hele pressenorge klarer hver for seg å spre samme grove feil samtidig, basert på en misforståelse i en flere måneder gammel artikkel i en tyrkisk avis. Man kan gjerne skylde på NTB, men hvordan er det mulig at INGEN tar seg tid til å sjekke når eneste kilde er en mer eller mindre tilfeldig dansk journalist? Hvor vanskelig er det å finne retningskoden til Tyrkia?! Isteden tar de seg tid til å innhente reaksjoner til oppfølgersaker og skrive sentimentale fordømmelser i sosiale medier. I det lille tidsrommet fra de hadde spredd en ren tullenyhet til det ble oppklart at den var tull, rakk masse mediefolk å bli veeeeeldig emosjonelle og se diverse endetidstegn i denne lille biten virkelighet de omtrent hadde funnet på selv. På et eller annet vis hadde dette plutselig noe med statskuppet og Erdogan å gjøre, en feil som ikke en gang fantes i den opprinnelige feilkilden. Dagsavisen skrev til og med leder om det: «Omgjøringen av denne loven er nesten ikke til å tro». HAHA!

Kulturkjerringa døde og kom til himmelen, og der finnes det noe som heter Aftenposten events!

Knappe to uker før presidentvalget slapp Renberg protestvisa «Jimmy Carter for president», for å gjøre det klinkende klart hva han mente om Donald Trump.

INSTAPOESI

DENNE DAGBLADET-TEKSTEN OM KARPE DIEM

MARIE SIMONSENS SELFIE MED KJETIL ROLNESS PÅ ASCHEHOUGS HAGEFEST

POLITISKE MEMES

FILMER SOM SLAKTES TIL TERNINGKAST TRE AFTENPOSTEN EVENTS Kulturkjerringa døde og kom til himmelen, og der finnes det noe som heter Aftenposten events! Finn Skårderud møter Per Fuggeli til en samtale om livet! Matfestival på Youngstorget, med ølsmaking! A-magasinet live, for faen! Eller hva med Panama Papers Live, der man for bare 179,- kunne stille Aftenposten-journalister spørsmål om hvor mange dokumenter som ble lekket, og hvor mange journalister som deltok i arbeidet!

EIVIND TRÆDAL Norsk offentlighets herpessår. MORGENBLADETS CLICKBAIT GRÜNDERKOLLEKTIV Kill it with fire!! KARPE DIEM Overflødig siden Si ;D ble funnet opp.

Boblere: Espresso House, Lindmo, Birkelunden mannskor, Fru Hjort-MASET, #etikk24, burkini, Postkontoret på Tøyen, Gutten i plastposen, P3 Gull, Don Martin, Gunnar Stavrums blogg, Honningbarnas Sylvi-Listhaug-i-niqab-backdrop på Slottsfjell, «Dette vet vi og dette vet vi ikke»-saker, boksedebatten, Andreas Slettholm, Black Friday, Black Friday-kritikk, «Røpealarm», at Grei kafé måtte stenge, Jan Hanvold, TV2 Nyhetens deletekster på facebook, Håkon Moslets ufortjente selvtillit på grunn av Skam, åpent brev-sjangeren, podcast, Razika, Rossavik i USA, reaksjonene på David Bowies død, reaksjonene på de andre kjente som døde, kritikk av blå hvitvin, Westerdals, Åmås sin kommentar om dårlig service på restaurant i Norge vs. New York, Henrik Thodesens Rislunsj-reklame, Nationaltheatret-gate i Morgenbladet, at Oslo nå har TRE sykkelbarer.

DESEMBER 2016

STURLA HAUGSGJERD 2016 har vært året hvor det endelig har skjedd substansielle ting på rusfeltet. Og Sturla Haugsgjerd er kanskje den enkeltpersonen som har bidratt mest til å snu debatten når det kommer til narkotikapolitikk den siste tiden. Så solid og intens har hans innsats vært at han på under ett år gikk fra å være en ukjent person i offentligheten – en oppvigler og masekopp i hipstermedia – til å bli på fornavn med og en slags go-to-person for helseminister Bent Høie. I april ble Sturla også sendt til New York for å representere norske brukerorganisasjoner under FNs toppmøte om narkotika (UNGASS). Sturla har fortalt oss, som samfunn, at de tyngste rusbrukerne, de som jages rundt av politiet for å være i besittelse av brukerdoser med heroin, er en liten gruppe av rusbrukerne i Norge. Han har forklart at hasj og heroin er to veldig forskjellige rusmidler, og at førstnevnte kan være nokså uproblematisk hvis man regulerer det på riktig måte. Han har tatt til orde for en mer human ruspolitikk som konsentrerer seg om å ivareta helse fremfor å straffe folk for besittelse av brukerdoser. Kanskje kan vi, takket være blant andre Sturla, om ikke altfor mange år, slutte å nøre opp under den internasjonale, totalt feilslåtte krigen mot narkotika, og i stedet begynne å bruke politiressurser på en mer fornuftig måte. Sturlas engasjement har skapt ringvirkninger på alle plan. Han har bidratt med sin egen historie, ved blant annet å skrive ting som «Jeg deltar i samfunnsdebatten, og så går jeg rett bort i sentrum etterpå og knarker på en dass». Han har røsket i alle deler av norsk narkotikapolitikk. Han har pekt på alternative modeller, som Portugal og Uruguay, har fått folk, og kanskje til og med folk flest, til å tenke over hva rusavhengighet faktisk er, og kanskje enda viktigere, hva det ikke er. Han har fått internasjonale stjerner på feltet, som Ethan Nadelmann og Johann Hari til å komme til Norge, ens ærend for å snakke om hvordan de vil få slutt på krigen mot narkotika. Når det kommer til tanker og visjoner for en ny og bedre ruspolitikk har han alliert seg med noen av de skarpeste tenkerne vi har på feltet i Norge, som Bård Standal, Thorvald Stoltenberg, Aksel Braanen Sterri, NATT&DAGs egen ruskommentator Jon Olsen, og Ina Roll Spinnangr. Da helseminister Bent Høie i september i år gikk ut og sa at vi må hjelpe, ikke straffe narkotikabrukere, og slo fast at «det er helsetjenesten, ikke justissektoren, som skal ha ansvar for oppfølgningen for dem som tas for bruk og besittelse av narkotika» var det som et ekko av alt Sturla har kjempet for. I 2017 kan vi vente oss flere bidrag fra den nye koalisjonen Foreningen for tryggere ruspolitikk (FTR) som Sturla har gått inn i sammen med den også utrettelig klartenkte Ina Roll Spinnangr. Det er en av få grunner til å glede oss til neste år.

DESEMBER 2016

SISTER-HOOD.COM Det norskledede, internasjonale nettmagasinet/ meningskollektivet Sister-hood har vært en skinnende stjerne på en deprimerende integreringshimmel i år. I tillegg til å være et imponerende velorganisert nettmagasin med godt innhold, har de klart å skape et debattklima rundt spørsmål om likestilling og islam vi aldri har sett makan til. Magasinet favner nå over hundre kvinner med muslimsk opprinnelse fra ulike land, og det er noe vidunderlig deilig i at denne oppnåelsen også kommer som en feit finger til Listhaug, Trump, Le Pen og de andre med vind i seilene som later til å tro at alle muslimske kvinner er underdanige og pålagt munnkurv. Sister-hood.com er derimot ikke et pity-party, men en plattform der kvinner med muslimsk bakgrunn får en tydelig og selvfølgelig stemme i den offentlige samtalen. Et nettverk av rå, progressive damer som skriver skarpt om alt fra homofili og fuckboys, til terror og æresdrap. Gjennom sitt skribentmangfold viser de at ideen om én «muslimsk kvinne» ikke finnes, og det gjør heller ikke én vei til et mer progressivt kvinnesyn i islam. Sister-hood ble opprinnelig startet av den norske filmskaperen og aktivisten Deeyah Khan som en internett-mixtape for kvinnelige, muslimske rappere, men ble i år relansert som nettmagasin. På sine relativt få måneder i drift har de vunnet flere priser og velfortjent, internasjonal anerkjennelse, deriblandt et samarbeid med Beyoncé og Salma Hayeks kvinnenettverk «Chime for Change», sponset av Gucci. Det er bare en liten indikator på hvor lite smal tematikken her er. Skribentene stiller med forbilledlig mange ulike og sterke meninger, uten at det surner debatten, og gir et mangefasettert bilde av islam fra et bredt geografisk felt. Sister-hood er en drømmevisjon av hva ikke bare muslimsk diskurs, men hele jævla samfunnsdebatten kunne og burde ha vært. Det er akkurat det vi trenger nå.

MÍMIR KRISTJANSSON For mange er han elitisten med arbeiderklassealibiet. For andre er han en provokatør, en kommunist, en fyllik, en middelmådig standupkomiker med misogynistisk humor. For atter andre er han bare en drittsekk på fest. Alle disse tingene er sant om Mímir Kristjanssson. Mímir er en vandrende selvmotsigelse. Han klager over mastersyken, og spør implisitt hvorfor ikke alle bare kan gjøre som ham: Droppe høyere utdanning og bli mellomleder i en avis. Han hyller Brexit og mener Norge bør fryse EØS-samarbeidet for å bremse arbeidsinnvandringen (håndverkere) samtidig som han hyller tekniske ferdigheter. Han idylliserer og romantiserer klassekamp så mye at man kan mistenke ham for å være en nostalgiker som egentlig lengter tilbake til den gangen smelteverkene, sølvgruvene og fyrstikkfabrikkene fremdeles var i full drift. Han har en irriterende trang til å løfte fram den sterke, stille, hemingwayske typen i enhver sammenheng, og ler rått av feministenes valg av symbolske kampsaker. Som om han ikke får nok oppmerksomhet gjennom å kontrollere venstresidens strøm som nyhetsredaktør i Klassekampen måtte han også gi ut en «røverroman» med politisk satire for og om venstresiden på sensommeren. En bokslakt har sjelden vært mer betimelig. Men midt oppi alt dette er Mímir også en slags fornuftens stemme. Han holder hodet kaldt under kollektive opphisselser, ved for eksempel å spørre om Kristoffer Joners Facebook-innlegg hin dagen bidrar til å overtale noen som ikke allerede er enige med ham. Han er sjelden kontrær bare for å være det, som så altfor, altfor mange andre. Han vet hvor han snakker fra, og er en klartenkt motstemme når regjeringen prøver å rævkjøre velfungende sosiale ordninger. Han insisterer på systemkritikk i et land med for lite systemkritikk, og kvesser sjelden pennen uten at det han angriper, kommenterer eller analyserer handler om noe større enn enkeltskjebner. Han er konsekvent, men sjelden forutsigbar. At Mímir finnes er rett og slett et større gode enn det også, utvilsomt, er et onde. Offentligheten ville ikke bare vært kjedeligere uten hans evinnelige innvendinger, den ville også vært mindre kritisk, mindre kompetent, mindre konsekvent og mindre lydhør, ikke bare for de som befinner seg utenfor Ring 2, men også for de som sørger for at Ring 2 faktisk går rundt som den skal. Denne nominasjonen er litt vond å gi, men den er fortjent.

DESEMBER 2016

reload.no

n e o n t a å p t e t n a g r e t e e te s l s r e ø d f i l t k t s De i e r k y m s y p k e n b e r r e e ha t s e m r æ n e d

TIDLIGE TEGN // isolerer seg // sover dårlig // angst // tristhet // konsentrasjonsvansker // forsømmer hygiene, jobb eller skole // ekstremt opptatt av temaer som // døden, politikk eller religion // store humørsvingninger // tankene høres ut som stemmer // snakker usammenhengende // føler seg forfulgt eller styrt av andre

Mennesker uttrykker seg og reagerer ulikt. Spesielt kan ungdom til tider ha en oppførsel som gir grunn til bekymring. Psykiske problemer rammer alle aldersgrupper, men alvorlige lidelser starter ofte i tenårene. Tidlig hjelp og behandling er viktig for å bli frisk. Psykoser kan forebygges. Dersom du sliter eller er engstelig for at noen du kjenner har psykiske problemer, bør du søke råd og veiledning. Kontakt oss og snakk med våre erfarne medarbeidere, så får du den hjelpen du behøver.

SØK HJELP SÅ RASKT SOM MULIG, DA ER SJANSEN STØRST FOR Å BLI FRISK

55 95 85 85

STURLA HAUGSGJERD Hva er det beste som har skjedd i 2016? At Bent Høie snudde i synet på ruspolitikk i praksis, som førte til at det ble en konkurranse mellom partiene om å nevne «Portugal-modellen» flest ganger i løpet av av en setning. Forhåpentligvis vil vi imidlertid til slutt få en Norge-modell å være stolte av. Portugal-modellen er tross alt 15 år gammel og vi som verdens rikeste land bør kunne lage en modell som er enda bedre enn Portugal sin! Hvem har imponert deg mest i 2016? Bent Høie og hans rådgivere, som har vist politisk vilje og mot. Det koster å innrømme at man har tatt feil, når man har gjort det såpass lenge, og med det voldet så mye skade. En slik helomvendig er egentlig det samme som å si at jeg har skadet mitt eget folk men jeg vil heller snu nå og gjøre opp for meg som best jeg kan i den tiden jeg har igjen, enn å tviholde på gamle dogmer fordi det ta seg bedre ut å stå på at man har hatt rett hele veien. Kudos!

MÍMIR KRISTJANSSON Hva er beste som har skjedd i 2016? – BrexitX2. I løpet av en kort uke i sommer meldte britene seg ut av EU, før Island sendte England hjem fra EM i fotball med 2-1 i bagasjen. Det første betyr forhåpentligvis at vi kan gå fra et overnasjonalt EU mot et nasjonenes Europa, der folkevalgte parlamenter tar makta tilbake fra teknokratene i Brussel. Det andre var rett og slett jævlig fett.

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets stemme, og hvorfor? Arild Knutsen har stått på for å få til dette i 15 ganger så mange år som meg, selv når det har vært på sitt aller mest uhippe å mase om narkopolitikk, og det med sprøyta i den ene og pilleglasset i den andre hånda. Redaktøren for boka han nettopp ga ut, Anders Solli Sal, burde også hedres posthumt, av flere grunner, han var en uredd filosof som talte de svakes sak og som pløyet ukjent mark om enn uten å rope så alt for høyt om det. Men over dem troner selvsagt Peter Amdam, min beste venn som gikk så alt for tidlig bort. Pappa sammenlignet hans kapasitet vel på et tidspunkt med James Joyce og jeg synes ikke det er en dårlig parallell. Han burde litt kåret til årets stemme hvert eneste år, spør du meg. Alle de tre bør i hvert fall få den før meg!

Hvem har imponert deg mest i 2016? – Senterpartiet. De har reindyrket profilen som agrarpopulistisk parti som forsvarer den lille mann mot embetsmannsstaten og de som bestemmer inne i Oslo. Ikke minst er det bra at de har ledet an i kampen mot kommunereformen. Nylig så jeg noen tall fra «Brille» som viser at bare ti prosent av Sp-velgerne sier at de «føler seg bedre enn andre». Tipper den prosenten er en del høyere blant NATT&DAG-leserne. Hvem har vi glemt? – Han fyren som legger ut for Sylvi Listhaug på Facebook. Han engasjerer flere folk enn resten av det norske Stortinget til sammen. Jeg vet ikke hva han heter, men jeg legger en lapp med påskriften «His masters voice» i forslagskassen. Hva skal du gjøre i 2017? – Først og fremst skal jeg bli far til en liten Mímisdóttir. Så skal vi gi ut en antologi med kritikk av liberalismen til høsten. Liberalismen har nærmest fått et totalt hegemoni i vårt samfunn, alle partier fra SV til Frp konkurrerer jo om å bli frihetspartiet. Konservatisme, kommunisme, sosialdemokrati, sosialisme, religiøse ideologier – det er nesten borte alt sammen. Nå er det på tide å starte motstandskampen. Hvem bør skjerpe seg i 2017? – Den liberale eliten. På et tidspunkt som var perfekt for en venstrepopulist som Bernie Sanders, stilte de med Hillary Clinton som presidentkandidat, fordi det var «hennes tur». Nå står vi foran minst fire år med Trump. Og hva gjør den liberale eliten? De drømmer om Michelle Obama som presidentkandidat, Chelsea Clinton skal stille til kongressen og Tony Blair gjør comeback. Har de ingenting lært? Det ser nesten ut som de har utviklet et dødsønske. Hvem bør bli årets verste stemme, og hvorfor? – Facebook. De underminerer økonomien i norske medier og bidrar til en offentlighet der folk stenger seg mer og mer inne i sine private ekko-kammere. Dessuten unndrar de seg skatt i stor stil. Dersom vi ikke gjør noe for å regulere dem, kommer «Årets stemme» i 2056 til å holde mye lavere kvalitet enn det nydelige trekløveret dere har nominert denne gangen. Hva er det beste og verste med norsk offentlighet? – Det beste med norsk offentlighet er den rike floraen av små og store medier som gjør at vi som samfunn kan føre en felles nasjonal samtale. Det verste er at veldig mange menneskers hverdagsliv ikke speiles i kulturen. Folk flest er nesten blitt noe eksotisk. Mens vi med kirurgisk presisjon passer på at det nok innvandrere, homofile og andre minoriteter å se på skjermen, gir vi blaffen i arbeiderklassen. Og når noen (det vil si: meg) påpeker det, skriker folk opp om kunstens frihet og hvor dølt det hadde blitt å se en serie om fire lærlinger på Oslo Øst. Som om folk må ha stort hus for å ha store følelser, liksom.

Hva skal du gjøre i 2017? Prøve å få gitt ut boka jeg har jobbet med i snart tre år, sammen med min gode venn og tidligere kollega fra nettopp deres avis, Martin Gedde-Dahl.

GRATTIS!

Hvem bør skjerpe seg i 2017? Martin Gedde-Dahl. Blitt litt mye TV og litt lite bok i 2016. Neida, jeg bare tuller. Hm, i og med at jeg er inne i det monogame ruspolitiske sporet pluss at det er gøy med litt temperatur får det vel bli min konkurrent til denne prisen Mimir, og hans mentor Braanen Sr. De fronter i likhet med fjorårets nominerte Bjørnar Moxnes et utdatert og vrangtenkt venstrepolitisk syn på ruspolitikk som trenger en grundig internrevisjon. Det er ikke solidaritet med de svakeste å putte dem i fengsel og gi dem bøter for å utvise symptomer på egen sykdom. Hvem bør bli årets verste stemme, og hvorfor? Så lenge Zucmydickenberg ikke bryr seg om Espen Egil Hansens åpne brev, tror jeg ikke NATT&DAG-fyndord hjelper noe særlig heller, så det er nok mer fruktbart å kaste negativt lys på NNPF. Det kan bidra til å få folk til å forstå hva de faktisk er og hva de driver med. For det tror jeg dessverre ikke så mange har fått med seg, så kudos til dere for å ha snappet opp hvilke kjipinger de er.

Hva er det beste og det verste med norsk offentlighet? Det beste er vel at den er veldig enkel å ikke forholde seg til, man kan reise til Mars og tilbake og de samme tingene blir garantert diskutert på Facebook-veggen til Rolness og i Morgenbladets kulturessays når du returnerer ti-femten år senere. Så det er veldig liten FOMO-potens i norsk offentlighet, selv om man kan lure seg selv til å frykte at det er det og dermed bli fanget i å følge med. Men som min gode venn Ole Martin Moen vel sa: du blir MINDRE oppdatert av å lese (norske) aviser enn å IKKE gjøre det, noe vel også Rosling og hans sønn har bevist med et eksperiment der det viser seg at aper som har en høyere treffprosent når de skal analysere samfunnet (de får velge mellom tre bananer som skal representere tre ulike analyser, det vil si totalt random) enn skandinaver. Apene var over dobbelt så treffsikre som svensker, dansker og nordmenn. Det verste med norsk offentlighet er vel at den er så veldig norsk? Alt handler om Norge og nordmenn, noe rusdebatten er et tydelig eksempel på. 260 overdosedødsfall i året er tross alt ikke verre enn 100.000+ drepte sivilister i Mexico, men når man følger den norske debatten kan det virke som det er tilfelle.

DESEMBER 2016

SKJERMDUMP NRK.NO

JAN ERIK BRESIL Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Jan Erik Bresil er kanskje best kjent fra NRK-dokumentaren Politi og røver, der han i sivil «leker katt og mus med hasj-selgende ungdommer», som det heter på NRKs nett-TV-sider. Som frontfigur for justisminister Anundsens nye skolekampanje mot hasjrøyking, fremmer Bresil skremmende og sensasjonelle påstander om risikoen ved cannabisbruk til nok en generasjon VGS-ungdom. Det er påfallende at det ikke er helse- og sosialarbeidere som tar seg av slike oppgaver, men heller politifolk og justispolitikere. I tillegg fikk han oppmerksomhet i mai i år, som politimannen som spanet på, arresterte og avhørte det psykedelikaforkjempende forskerparet Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs. Bresil og hans kolleger vurderte situasjonen som at Krebs var ruset, noe som førte til arrestasjon foran parets barn, samt ransakelse av deres bolig. Prøvene som ble tatt viste senere at vurderingen var feil, Krebs var edru. Bresil er et profilert medlem av NNPF, som har fått sterk kritikk for å blande politiets profil med egen organisasjonsdrift. Han er ivrig på å diskutere i sosiale medier, der han iblant karakteriserer sine meningsmotstandere på lite flatterende vis. De siste årene har Bresil også deltatt i den offentlige narkotikadebatten, der hans bidrag innebærer å avfeie etterlengtet cannabisforskning med at man «stort sett [finner] støtte for det man ønsker hvis man bruker skylapper». Forskere kan mene hva de vil, men ekte politifolk vet hva som virkelig er sant. Mye tyder på at Bresil mener det godt, men han viser samtidig liten interesse for å trekke frem de mer komplekse sidene av rusdebatten, som hvorvidt dagens ruspolitikk er den mest velegnede. Slik fremstår hans stemme som representativ for en selvrettferdig og uheldig ukultur innad i politiet, der narkotikapolitiet omsider er i ferd med å miste sitt hegemoni, der langt viktigere saker lenge har blitt nedprioritert. Det hever ikke nivået på den offentlige narkotikadebatten hvis alle politifolk som skriver kronikker har et like ensrettet syn på ruspolitikkens kurs som Bresil uttrykker i sine bidrag.

DESEMBER 2016

NETTAVISEN

FOTO IDA GØYTIL

Nettavis At Nettavisen har fått 300.000 kroner av Fritt Ord til å lage nyheter på polsk og arabisk må være det dårligste integreringstiltaket siden kontantstøtten og Migrapolis! Neeeida. Det er selvfølgelig mye verre. Det er en fremtidig polsk Nettavisen-overskrift og betyr «Slik overrasker du typen på biff- og blowjobdagen!» Eller hva med, Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum

en arabisk Google Translate-oversettelse av den faktiske overskriften «Tilfeldig uke i Oslo tingrett: Av de 35 tiltalte har bare 8 personer norske eller nordiske navn». Dette er det journalistiske nivået Nettavisen legger seg på, når de gidder å prøve. Stort sett er det avstemninger på Facebook og «Friske meninger» fra deres hær av hvite, middeladrende mannebloggere som står i fokus. Som 22. juli i år, da Nettavisen nok en gang valgte å markere med å omtale Eskil Pedersen som en sviker. Hadde det bare vært den hvite, middelaldrende mannebloggeren som var leder i AUF 22. juli 2011! Redaktør Gunnar Stavrum forsvarer journalistikken og de friske meningene sine med at «Det er spennende å ta det motsatte synspunktet av alle andre. Ikke bare for å gjøre det, men fordi det trengs». Realiteten er at stoffet som formidles ikke utfordrer noe som helst, tvert imot nikkes det anerkjennende til Nettavisen av hele koko-høyre så vel som regjeringen. Alle aviser må ikke utfordre det etablerte, det er bare så grenseløst patetisk når de tror at de faktisk har en slags vaktbikkjefunksjon. Ser man bort fra NRK og TV 2 er Nettavisen Norges fjerde største nettavis, ifølge TNS Gallups undersøkelse for 2015. Og den desidert verste, ifølge oss.

FACEBOOK Sosialt medium/den offentlige debattens gravplass Da Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen skulle «ta» Facebook fordi de ikke tillot publisering av det berømte bildet fra Vietnamkrigen, var det ved hjelp av en «Kjære Mark»-meme og en video av seg selv med engelsk tekst. Budskapet var at Facebook måtte være sitt ansvar som verdens største kommunikasjonsplattform bevisst, og dermed tillate bilder av nakne jenter så lenge de var av historisk betydning. Da Facebook omsider la merke til at dette i det hele tatt var en greie, tweaket de simpelthen sensur-algoritmen til å overse dette ene bildet. Det tok dem sikkert en halvtime, og Aftenposten kunne innkassere seieren på vegne av ytringsfriheten. «The Story of Espen Egil Hansen: This is the man who is challenging Mark Zuckerberg». Det er til å bli gal av. Her har man muligheten til å utnytte en symbolsak til å få tatt en ordentlig prat om Facebooks rolle i ordskiftet. Én meningsløs bagatell senere er samtalen over. Ingenting hadde skjedd med Facebooks reelle politiske sensur, som fjerningen av bilder av den kurdiske aktivisten Abdullah Öcalan eller manipulasjonen av hvilke nyhetssaker som «trender». Ingenting hadde skjedd med de helt åpenbart skadelige algoritmene som automatisk kuraterer feeden etter likes og reaksjoner, og som låser folk inne i sine egne ekko-kammere av tull, falske nyheter og meninger de allerede mener selv. Mekanismer som ifølge visse kommentatorer har vært med på å tippe årets epokedefinerende folkeavstemninger. (Ironisk nok er det kanskje nettopp disse mekanismene som gjorde at Aftenpostens «Kjære Mark»-idioti i det hele tatt kom for dagen – i Espen Egils ekkokammer hjallet det sikkert høyt fra både Medier24-Gard og krimforfatter Tom Egeland om at Vietnam-jenta var verdens viktigste sak.) Forøvrig hadde heller ingenting skjedd med Facebooks og Googles nærmest totale kontroll over medieannonsemarkedet, som struper journalistiske budsjetter over hele verden. Ingenting av dette vil Facebook ta ansvar for. Ikke vil de være med på at sensur og falske nyheter er noe problem som påvirker demokratiet, ikke vil de sørge for bedre fordeling av annonsemidler, aller helst vil de i ikke engang uttale seg. Facebooks ambisjoner på mediemarkedet kan oppsummeres slik: De vil ha alle pengene, all makten og ingenting av ansvaret. Facebook har ødelagt internett. Og ærlig talt håper vi de dør.

Premiere 26 januar, kl. 19:00 Spilles til og med 11. februar. Hver dag, unntatt søndag og mandag, kl. 19.00

billetter@grusomhetensteater.no Tlf. 22203095 og v/ inngang. Bill. Kr. 200/150,Adresse: Grusomhetens Teater, Hausmannsgate 34. Hausmania, Oslo

grusomhetensteater.no DESEMBER 2016

Støttet av Oslo Kommune og Fond for Utøvende Kunstnere.

UTELIV ENQUETE

HVA ER DET VERSTE SOM HAR SKJEDD I ÅR? 2016 har vært et FORFERDELIG år. NATT&DAG dro på byen for å finne ut hvorfor, men kom kanskje ikke noe særlig nærmere, egentlig. Ses på byen til neste år.

EMILIE (22) – At skaprasister har kommet ut i lyset

PER ARNT (43) – At Magne ikke fridde til Elin.

MAX (25) – At Hillary nesten vant.

IDA (26) – At jeg har blitt student og ikke fått meg jobb.

LASSE (24) – At Kanye havnet på sykehus.

CHRISTOFFER (31) – At Donald Trump har blitt president.

CAMILLA (33) – At jeg ble dumpa.

JON DIDRIK (27) – Hele året har vært ille. Mange gode musikere døde, og Trump vant.

YASMIN (21) – At jeg har blitt så blakk.

FOTO ISELIN TARA RATHKE

JOHANNA (26) – At jeg forelsket meg i min gifte sjef.

DESEMBER 2016

Support: RIA MAE

SYNNE (25) – At jeg tok vakta på rumpa.

Special guest: EMIL STABIL

Rockefeller - Fredag 27. januar

SØNDAG 29. JANUAR ROCKEFELLER

Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

Bill. kr. 350,-. 18 år leg.

SOFI (18) – At jeg ble dumpa etter tre måneder.

JOSÉ GONZÁLEZ with the string theory ROCKEFELLER • 6. FEBRUAR Bill. kr. 460,-. 18 år leg. Unummererte stå- og sitteplasser.

GRETHE (24) – At jeg har måtte begynne på nytt i en ny by.

ROCKEFELLER FREDAG 10. FEBRUAR Bill. kr. 320,-. 18 år leg.

ARY

PETTER (22) – Donald Trump.

ROCKEFELLER • FREDAG 17. FEB. Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

ROCKEFELLER

14. FEBRUAR TORGEIR (27) – At mamma fikk kreft.

EIRIK (27) – At moren til Torgeir fikk kreft.

BILL. KR. 265,-. 18 ÅR LEG.

MEYHEM LAUREN PIATTO D’ORO TOUR

JOHN DEE 12.12

Bill. kr. 225,-. 18 år leg.

TUNGEVAAG RAABAN

JONAS (28) – At det dessverre ikke har dukket opp i en delfin i Oslofjorden.

MOE (26) – Trump.

SENTRUM SCENE Lørdag 18. februar Bill. kr. 300,-. 18 år. leg.

JOHN DEE - 12. JANUAR - BILL. KR. 320,-. 18 ÅR LEG.

DESEMBER 2016

Forsalg: www.rockefeller.no, Narvesen, 7-Eleven, tlf. 815 33 133. NB! Bill.avg.

SAMFUNN REPORTASJE

TEKST VILDE IMELAND, TORGEIR HOLLJEN THON, IDA WAMMER

PÅ VISNING HOS DE RIKE Den beste måten å forstå Norges rikeste bydel på, er å komme innenfor husets fire vegger. Vi dro på visning i Norges eneste parallellsamfunn: Frogner. Det er vanskelige tider i Norge. Arbeidsledigheten er skyhøy, olja er alt for billig, og vi har brukt for mye penger. Vi har pusset opp for mange bad, lagt varmekabler i for mange rom, sprengt ut for mange kjellere, servert for dyrt kjøtt og for mange retter når vi har hatt for mange venner på middag. Vi har tatt imot for mange mindreårige asylsøkere, vært for dårlige til å ta NAVsvindlerne og tatt for lav egenandel i helsevesenet. Vi har oversubsidiert kinobilletter og kommunale svømmehaller. Vi har betalt PT-timene, vaskemaskinen og sydenturene på kreditt. Vi har kjøpt, leid, leaset og lånt oss inn i en veldig, veldig vanskelig situasjon. Nå slår kreditorene gjelds-alarm og oljefondet vil tømmes, litt etter litt. Krisestemningen brer seg. Som om situasjonen ikke var ille nok fra før, har vi i Oslo også fått et fullstendig overopphetet boligmarked i fanget. Siden oktober i fjor har prisveksten på bruktboliger i byen vært på hele 22 prosent, ifølge Eiendom Norge. Om det er snakk om en boligboble eller et nytt og varig prisnivå, er det ingen som klarer å slå fast. Situasjonen er uansett den samme for vanlige, unge folk uten rike foreldre: Drømmen om en leilighet innenfor Ring 2 blir stadig fjernere. For de som fremdeles nekter å godta realitetene, begrenses muligheten for å kunne kalle seg eier av noe som helst, til en 35-kvadratmeters ettroms på Tøyen. Hvis man er heldig. Samtidig, på Finn.no: Hvis du manøvrerer deg inn på seksjonen for boligannonser, velger deg Frogner som bydel og begynner å scrolle nedover, vil du raskt oppdage at bolig-Norge kan se ganske annerledes ut enn den verdenen som beskrives i de ulykkelige klagesangene og de dårlige prognosene over markedet. Det finnes en verden hvor alle problemer som angår lokkepriser, lånerenter og egenkapital tilsynelatende er helt fjern. Frogner er bydelen i Oslo flest rike flytter til. Det er her du finner de største leilighetene, med den beste utsikten, den flotteste beliggenheten, det mest attraktive nabolaget og de mest vestvendte balkongene. Det er som om disse leilighetene, som varierer i pris mellom ti og 20 millioner bare ler av hele boligboble-problematikken.

DESEMBER 2016

«MÅ OPPLEVES!». Den implisitte oppfordringen fra eiendomsmeglerfirmaet lyser mot en, som om det å tre inn i en dyr leilighet vil gjøre noe med deg for alltid. Det man etter sigende har å gjøre med er «usedvanlig lekkert», har en «unik utsikt» eller er «særdeles påkostet». I den ene annonsen, en leilighet med prisantydning på 11.900.000, blir det største soverommet omtalt som «Masteravdeling». I masteravdelingen er det en enorm dobbelseng og det er tilknyttet et eget bad med innmurt badekar og walk-in dusj. Når dørene åpnes til visning neste søndag vil det utvilsomt være mange av kjøperne som lar seg sjarmere av denne fløyen. Den som bare kunne sett det med egne øyne. Heldigvis er de rikes verden bare 20 minutter unna ett-romsen din på Tøyen. I Oslo handler alle på Vinmonopolet, alle solbader på Huk om sommeren og alle, selv sønnen til Kronprinsessen, bruker finn.no. Selv om mange rike bor på samme sted, har vi Allemannsretten som gjør at vi – i hvert fall i prinsippet – kan ferdes hvor vi vil. Sånn sett blir hovedstaden og landet nesten å anse som et slags utopisk side-om-side prosjekt, en enorm kontrast til land som USA eller andre europeiske storbyer, hvor de rike gjerne bor i gated communities, møtes på egne restauranter, handler på egne butikker og ferierer på egne resorts. I Norge er vi alle Petter Stordalen og Kjell Inge Røkke like mye som vi er gitarlærere på kulturskolen eller konduktører i NSB. Nettopp derfor er vi også hjertelig velkomne på visning – i hvert fall ifølge annonsene. Selv i disse spinnville leilighetene som ingen av oss noen gang vil komme i nærheten av å få råd til, er det bare å møte opp. Er det egentlig noe annet enn nysgjerrighet som stopper oss fra å bruke hver eneste søndag på å fordype oss i en del av boligmarkedet vi på ingen måte tilhører? Fritzners gate. Prisantydning: 10 900 000 Det er første søndag i advent og vi møtes av en hellelagt gangvei som leder opp til en julepyntet inngangsdør og en liten trapp hvor det brenner små fakler. En eiendomsmegler, med fordypning i fast håndtrykk fra eiendomsmeglerskolen og stram dress, hilser oss lystig velkommen. Vi

bes høflig om å tre på oss blåfargede poser over fottøyet, for å skåne de beisede 1-stavs eikegulvene – før vi trer inn i det som ser ut til å bare være et tomt rom med en peis og en lenestol. I det (leie)boligsjiktet vi kommer fra, er man heldig om man har et kott til oppbevaring av kofferter, men her finnes både omkledningsrom, og altså, et rom i sin helhet dedikert til å sitte foran peisen. Et peisrom. I denne leiligheten er det tydelig at noen virkelig har gått inn for å leve et ungt, urbant overklasseliv. Veggene i stua er tapetsert med kunstverk signert norske storheter som Sverre Bjertnæs, og på en liten puff ligger en bok med den utrolige tittelen Creative Space. Urban homes of artists and innovators. Den artistiske aspirasjonen til tross – denne leiligheten gir først og fremst assosiasjoner til pengebruk. Chanel-speil på badet, et tårn av ananaser på kjøkkenbenken, og som om ikke det var nok, er det også her vi finner den ettertraktede masteravdelingen. Og herregud, for en masteravdeling det er. Badet tar helt av med spa-effekter som massasjedusj, boblebad og skiferstein. På soverommet står en bugnende dobbeltseng, det er speil på alle vegger og mykt vegg-til vegg-teppe på gulvet. Det eneste som kanskje bryter litt med idyllen er en gigantisk flatskjerm som ruver i andre enden av rommet, i perfekt høyde til at man kan ligge i sengen og se på TV. Det kan vel umulig være bra for et ungt, urbant overklasseliv å gi seg hen til idiotboksen? Men i Norge ser vi alle på Mesternes mester. Men hvorfor vil noen egentlig flytte fra dette stedet uansett? Hvem er det som bor her nå? Spørsmålet får eiendomsmegleren til å trekke sammen øyenbrynene i en trist grimase. – Han er investor og hun driver en liten, uavhengig butikk. De selger fordi de skal gå hver til sitt. Elisenberg. Prisantydning: 15 900 000 kroner Klokka er bare halv tre på ettermiddagen, men sola står allerede lavt og kaster et aldeles nydelig, varmt lys inn over takene og maler oransje flekker på de allerede nymalte veggene. Vi befinner oss i en loftsleilighet i Odins gate. Det er fyr i den marmorbelagte peisen, og fra et godt skjult stereoanlegg siver klassisk musikk på lavt volum. Det putrer og koker av mennesker, de siver inn av den åpne døren, unge som gamle, alle med sultent blikk der de inntar de to hundre kvadratmeterne med eikeparkett. I entreen står en eiendomsmegler, en mann i 50-årene med mørkt, bakoverkjemmet hår, firkantede sko

DESEMBER 2016

Det finnes en verden hvor alle problemer som angår lokkepriser, lånerenter og egenkapital tilsynelatende er helt fjern.

og rutete skjorte. Han står i entreen og smiler til alle som kommer inn. Til en eldre mann og en ung kvinne som presenterer seg som far og datter, blunker han til faren og sier at han nesten trodde kvinnen var kjæresten hans. Den andre megleren, en kvinne på rundt 35, har plassert seg like ved et overdådig adventsbord i den åpne kjøkkenavdelingen. Bordet flyter av stearinlys, kongler, servietter og glitrende hjerter. Selv om tallerkenene er tomme, føles det som om brunchen når som helst kan komme seilende inn på et serveringsbrett. Finnes det mennesker som tenker at denne typen borddekking er fint? Kongler ligger forøvrig strødd, ikke bare på spisebordet, men også her og der i resten av leiligheten. Det rare med å være på visning i dyre, oppussede leiligheter på Frogner er at i motsetning til stort sett overalt ellers i byen, er det umulig å si hva som er huseiernes vanlige innredning og hva som er eiendomsmeglerens styling. Skal vi ha et par kongler liggende i en skål på stuebordet? Eller hva med å kjøpe inn 200 svære, gullbelagte kongler, og spre dem rundt om i hver eneste krik og krok i leiligheten? Eller hva med et helt rosa rom, der alle vegger og alle kosedyr og alle ting er rosa, på samme måte som de gjør på Ekstrem oppussing når de får vite at favorittfargen til den yngste datteren er rosa. Hvem er de som bor her da? – Hahahahaha, nei, du, denne leiligheten ble kjøpt for å pusses opp og selges. Jeg husker ikke sist noen bodde her, jeg. Men det er uansett ganske lenge siden. Det er som om den mannlige megleren ikke kan lolle nok av tanken på at noen liksom skulle bodd her nå. Dette er ikke noe hjem, men en pengemaskin, må vite. I det han snur seg for å svare en annen visningsgjenger på et spørsmål angående den ene av de to balkongene, høres en skingrende kvinnestemme fra toppen av en slags hems, som egentlig ligner mer på en ekstra leilighet i leiligheten: «Magnus, kom opp og se, her kan du ha gaming-rom!». Kort tid etter er visning nummer to ferdig. Vi har virkelig fått smaken på Frogner. Gimlehøyden: Prisantydning: 19 900 000 kroner På den siste visningen går det nesten galt. Allerede i oppgangen merker vi den illevarslende lukta som ikke er til å ta feil av. Det lukter gammel mann. Og ganske riktig – idet megleren geleider inn oss i dagligstuen, blir vi introdusert for huseieren – en olding. Hvorfor er han her? Det sier han ikke noe om, men derimot forteller han at han skal skal selge leiligheten fordi han har kjøpt seg passivhus på Fornebu, som er nærmere barnebarna. Det er bare oss her. Hvor er alle andre? Én person til er på vei, men forsinket. Leiligheten er enorm, og det er visst huseier, ikke megler, som skal vise oss rundt. Vi tasser fra rom til rom over de persiske teppene som sikkert har blitt vedlikeholdt av tre generasjoner au pairer. Vi loses gjennom soverom én, to, tre, innom to balkonger,

DESEMBER 2016

gjestebad og «ordentlig» bad. I biblioteket står bøker som Don Quixote, Hamsun og Hemingway – og Nina Karin Monsen. Spisestuen alene er på cirka 30 kvadratmeter. Gjennom hele omvisningen står megleren i gangen og holder en lav profil. Hva slags triks er dette? Har han gjennomskuet oss? Det må ha vært mangelen på relevante kjøper-spørsmål, som interesse for parkeringsplass, bod og varmtvannsbereder – eller bare de flakkende blikkene og de bøyde nakkene, tynget av uro eller fattigdom, som gjorde at megleren til slutt fikk nok. Det er i hvert fall akkurat idet den gamle mannen viser oss den flotte gammelmannsløsningen for oppbevaring av skittentøy, et innfelt skap i veggen på badet, at megleren kommer spaserende inn og vil vite om vi har «fullmakt til å kjøpe?». Er dette et lurespørsmål? Er fullmakt det det høres ut som, eller er det noe annet i denne sammenhengen? Det er stille akkurat litt for lenge, før en av oss trekker pusten og sier: – For å være ærlig, så er det bare litt sånn kikking foreløpig. Megleren hever brynene og nikker på en måte som kommuniserer en uforståelig forståelse. Akkurat hva slags forståelse – om han caller bullshit eller om han faktisk tror på det vi sier og gir uttrykk for en slags diskresjons-kodeks, er umulig å skjønne. Det er uansett best å takke for seg og komme seg ut. HVA KJENNETEGNER egentlig boligmarkedet på Frogner? Martin Brusletto jobber i Nordvik og Partners – det som av mange omtales som meglerfirmaenes Rolls Royce. Ifølge ham har det siden forrige rentekutt vært en betydelig økning i kjøpere som er interessert i å kjøpe det han kaller «strøkne» leiligheter. – For et halvt års tid siden ville alle ha oppussingsobjekter. Men på grunn av den lave renta er det mange som ikke gidder å pusse opp lenger. De som kjøper er alt fra eldre folk som vil ha heis og parkeringsmuligheter, til bloggere og finansmenn. Hender det at dere får turister på visning? Altså folk som ikke er i nærheten av å ha råd til å kjøpe, men som vil ha et innblikk i «strøkne» leiligheter? – Vi har omtrent femti leiligheter til salgs på Frogner hver uke. Mange kommer fordi de skal pusse opp og leter etter inspirasjon og tips. Man får sikkert mellom ti og tyve interessenter på Frogner-leiligheter, men som regel bare to eller tre budgivere. Brusletto snakker om hvordan det, når prisene på ett- og toromsleiligheter går opp, er naturlig at prisene på fire-og femromsleiligheter øker tilsvarende. Han blir stille litt, før han sier: – Den gangen jeg skal kjøpe et hus er jeg redd for hva som vil skje.

QUIZ + ÅRETS DRINK

ÅRETS DRINK «2016» Møkkaår! Bare å bli drita fortest mulig, folkens. Slik gjør du det, ifølge VITENSKAPEN: • Sterkest mulig ren vodka • Sodavann uten sukker. Kullsyre og kunstige søtningsstoffer gjør at spriten tas opp raskere (Marczinski & Stamates, 2012; Roberts & Robinson, 2007) • Unngå stress. Personer utsatt for elektriske støt eller grafiske videoer føler seg mer edru (Breslin, Hayward, & Baum, 1994; Frankenhaeuser et al., 1974) • Ikke spis (Sadler & Fox, 2011) Sees i 2017!

QUIZ! 2 3

POENGSCORE

Sjakk er i vinden (igjen), hvilken kjent konspirasjonsteori var det sjakklegenden Bobby Fischer forfektet mot slutten av sitt liv?

6-9 poeng - Gratulerer! Du er over gjennomsnittlig flink, pass på så du ikke møter veggen. Evt. møt veggen, skriv en bok om det og BLI RIK!

Hadde Jesu fødsel vært i dag, ville trolig en av de vise mennene sendt en liten snap av barnet. Hvor mange daglig aktive brukere har Snapchat? (Slingringsmonn: 25 millioner)

2-5 poeng - Intelligens er ikke din styrke. Lag en kul papirhatt av denne avisen for å vise at du kompenserer med humor. 0-1 poeng - *Nynner Everybody Hurts*

Sjakkpartier er ofte lange. Hva er den estiske oversettelsen av det norske ordet «lang»?

Tre vise menn deltok på jesus sin babyshower. Hvilke gaver bar de på?

4 5

10 poeng - Burde ha vært FIRE vise menn si ;) ;) ;). Evt. tre vise menn og én vis kvinne, men ørkenvandring er en sånn mannegreie.

Gull var utvilsomt den beste gaven. Ville du ha fått plass til alt gull utvunnet i 2015 i en 60m2 treroms på Etterstad med takhøyde på 2,4 meter?

Apropos chille gaver, i november ble et armbåndsur solgt på auksjon for ca 92 millioner kroner, en ny verdensrekord. Hvilket merke er klokka?

USAs kommende visepresident Mike Pence har tidligere uttalt at han ønsker at kreasjonisme skal undervises på offentlige skoler. Ifølge ung-jord-kreasjonister: Hvor gammel er jorden?

9 10

SKAM-SPOILER: Ser jaggu ut til at Even har bipolar lidelse. Hvilket grunnstoff brukes for å behandle denne tilstanden?

Apropos grunnstoffer, hvilket grunnstoff er det ofte mindre av i «naturvin» sammenlignet med vanlig vin?

Hva er det offisielle blandingsforholdet for rødvinsgløgg ifølge etiketten til norges mest solgte gløgg?

SVAR 1. Holocaust-benektelse. 2. Pikk. 3. Gull, røkelse og myrra. 4. Nei, det ble utvunnet 155.6m3 gull i 2015. Leiligheten tar 153,6m3. 5. Patek Philippe. 6. 150 millioner. 7. Maks 6000 - 10.000 år. 8. Litium. 9. Svovel. 10. 1 del gløgg til 2 deler vin.

Ikke tro du er så smart. Bevis det!

DESEMBER 2016

BILDESERIE

FRA VIVA LA DIVA FOTO CHRISTIAN BELGAUX UTGAVE MARS 2012

FOTOREDAKTØRENS UTVALGTE Fotoredaktør Christian Belgaux tar med seg kameralinse og hestehale og går, men ikke før vi får skviiiiiist noen sider med gode bilder ut av ham.

Christian Belgaux har vært i NATT&DAG siden 23. juli 2011, og fungert som fotoredaktør siden sommeren 2012. Nå forlater han oss for voksenmedia, så vi ba ham velge ut noen perler fra de siste årene. Det har ikke alltid vært enkelt å jobbe i NATT&DAG, hvor fotobudsjettet sjeldent har karret seg over det VG betaler for et leserbilde fra en rørlegger som tilfeldigvis er på plass når det flommer over på NAV Horten, men som en langhåret magiker har Belgaux gjort det KLART beste ut av det han har rådet over. På sitt beste har NATT&DAGs forsider, bildeserier og portretter vært milevis over hva man kan se andre steder, og på sitt verste har det vært milevis verre – og det mener vi på best mulig måte. Lykke til i den kreative tvangstrøyen man kaller voksenjobb, Belgaux! Det går sikkert fint.

DESEMBER 2016

SMIL&GIFT MÃ&#x2DC;TER AKSEL BRAANEN STERRI FOTO AMINA SYRAH UTGAVE NOVEMBER 2014

DESEMBER 2016

FRA KODAK MOMENTS FRA PARADISET FOTO EMIL FINNERUD PUBLISERT 6. JUNI 2014

OSLO 06 – JUNI/JULI 2014 // POSØRUTGAVEN

WWW.ND.NO

OSLO 10 - NOVEMBER 2012 // KAPItAL

BORAt hAR BLItt MILLIARDæR GUIDE:

HVORDAN AVSLØRE EN POSØR

6 & 1 MØTER

PER FUGELLI BAK FASADEN MED NINA KRAVIZ

SHANZHAI-INDUSTRIEN FUCKER MED VESTENS MOTEBRANSJE

– EN AV VERDENS BESTE DJ-ER

FILM SKyFALL PALME FAUSt DE ANDRE LOOPER +++ PLAtER NILS BEch IDA JENShUS BRANDy FLyING LOtUS +++ 10 PROSENt EIER 3/4-DELER AV NORSK FORMUE: hVORFOR ER DEt Et PROBLEM?

LOVLIGE PYRAMIDESPILL

WWW.NAttOGDAG.NO

48 tIMER I DEN AMERIKANSKE DRøMMEN

INtERVJUER MARGREth OLIN VIctOR LIND PEEPING tOM +++

HERBALIFE OG NORSKE EQOLOGY LURER DEG TIL Å TRO AT DU KAN BLI RIK PÅ Å SELGE HELSEKOST.

32 SLOT SIDER TSFJ BILAG ELL-

Foto: Christian Belgaux // Modeller: Mona & Linda // Styling: Jostein Wålengen

– Siden 1988 Sophie Elise / Foto: Stephen Butkus

MODELLER MONA & LINDA STYLING JOSTEIN WÅLENGEN FOTO CHRISTIAN BELGAUX UTGAVE JUNI/JULI 2014

DESEMBER 2016

SOPHIE ELISE ISACHSEN FOTO STEPHEN BUTKUS UTGAVE NOVEMBER 2012

Natt&Dag - Siden 1988

SMIL&GIFT MÃ&#x2DC;TER LARS VAULAR FOTO CHRISTIAN BELGAUX UTGAVE DESEMBER 2014

DESEMBER 2016

FRA IBSEN, GRIEG, MUNCH OG MAYHEM FOTO CHRISTIAN BELGAUX UTGAVE AUGUST 2014

DESEMBER 2016

SASHA GREY FRA PORNODRONNINGENS CUMBACK FOTO CHRISTIAN BELGAUX UTGAVE AUGUST 2013

KAMELEN FOTO ARNE PEDERSEN UTGAVE AUGUST 2015

OSLO – OKTOBER 2015

OSLO WORLD MUSIC FESTIVAL BILAG

KONGO-REPORTASJE

– FN ER I KONGO FOR Å

FESTE OG LIGGE

MED HORER 6 & 1 MØTER KÅRE WILLOCH

NATT&DAGs augustutgave 2015 tok utgangspunkt i en utgave fra The New Yorker fra 22. februar 1958 og plagiatskandale sommeren 2015 med utgangspunkt i en plagiert The New Yorker-tekst i Dagens Næringsliv. Forsiden ble laget med redskaper som penn, teip, saks og fotoapparat.

DESEMBER 2016

FOTO ARNE PEDERSEN

BERGENSRAPPER PÅ RØMMEN FRA POLITIET

FOTOMANIPULASJON CHRISTIAN BELGAUX, KARIANNE NYGÅRD, NIKOLAI KLEIVAN OG DANIEL RAMBERG UTGAVE AUGUST 2015

AKSEL HENNIE

PRINS THOMAS

PATRICIA LOCKWOOD

BEN WHATLEY

MODELL KARINE FK/HEARTBREAK STYLING JOSTIN WÃ&#x2026;LENGEN FOTO CHRISTIAN BELGAUX POSTPRODUKSJON EVEN RYGG UTGAVE MAI 2014

DESEMBER 2016

FRA CHELSEA GIRL FOTO CHRISTIAN BELGAUX UTGAVE SEPTEMBER 2013

DESEMBER 2016

FRA GUD ER DØD. LENGE LEVE GUD STYLING GLORIA AÚMA FOTO CHRISTIAN BELGAUX UTGAVE DESEMBER 2012

DESEMBER 2016

KAJA GUNNUFSEN Hva var det verste med 2016? – Politisk sett, alt. Hva var det beste med 2016? – All tid jeg har tilbrakt med sønnen og kjæresten min, spille inn og gi ut album, Frank Ocean og stand-upjulebord med bandet mitt. Hva blir 2017 året for? – Fedorahatter.

KRISTINE REFFSTRUP Jeg, Unica Jeg, Unica er en punktroman som like gjerne kan leses setning for setning som i ett strekk. Så bra er denne boka at det faktisk ikke er så viktig om du får med deg handlingen. Det er rett og slett bare en bra bok å være i. Historien er løst basert på livet til den tyske kunstneren og forfatteren Unica Zürn som levde fra 1916 til 1970. Handlingen finner sted på midten av 1900-tallet i både Paris, Berlin og den lille franske byen Ermenonville. Unica lever sammen med sin kjæreste Hans – også han løselig basert, på Hans Bellmer som var Zürns store kjærlighet (red. anm!!!! sjekk for øvrig ut Hans Bellmers fotografier Unica tied up). Deres kjærlighet er intens, altoppslukende, men tvetydig: «Hans stryker hånden gjennom håret mitt, først langsomt, så raskere. Han snurrer noen hårstrå rundt fingeren min og trekker til, et kort rykk så hodet mitt beveger seg». Sånn fortsetter det, gjennom hele boka. Vi blir aldri kloke på noen av dem. Reffstrups skrivestil er en uvanlig kombinasjon av svevende og presist. Hun har stålkontroll over språket, bruker friske metaforer, uforutsigbare assosiasjoner og vendinger. Det er hele tiden er slags uhygge over Unicas tilværelse. Maten står og råtner på bordet, huseier trenger seg inn i leiligheten, det skjer vemmelige ting med kroppen hennes, og mye av det som skjer fremkaller følelser av klaustrofobi og forvirring. «Huset trekker seg sammen omkring meg, det utvider seg, og jeg er omgitt av de tomme rommene, gulnet tapet.» Boken drar deg inn i en verden hvor du kan utforske sted for sted, rom for rom og følelse for følelse. Det er litt som Google Street View, du føler deg fri til å gå hvor du vil, men det er på andres premisser. Definitivt en av årets beste bøker.

DESEMBER 2016

VICTORIA KIELLAND Dammyr I motsetning til veldig mye norsk samtidslitteratur, der blikket ofte er rettet innover, har Victoria Kiellands andre bok Dammyr blikket vendt utover, mot verden. Eller det er riktigere å si at den «åpner munnen og slipper hele verden inn», som det heter om to av personene i boka, Aurora og Ingeborg. Aurora er en 14-åring som lever, drikker, røyker og onanerer i nåtidens Fredrikstad. Ingeborg er hentet fra den virkelige historien, Ingeborg Køber, et spiritistisk medium som ble anklaget for å ha drept sin far, byfogden i Fredrikstad, på 1930-tallet. Dette er to av mange fortellinger som flettes sammen i løpet av boka, de glir inn og ut av hverandre, på samme måte som sigaretter og fingre og alt mulig annet glir inn og ut av munner og andre kroppsåpninger, gjennom hele den 130 sider lange romanen: «Myke lepper mot munnen, salte og våte, helt fra seg av sukker, alkohol og håp om en bedre fremtid.» Alt er så sanselig og kroppslig, alt er vått. Det surkler hele veien, i hav og myrer, i spytt, svette og andre kroppsvæsker. Kielland er god til å vise hvordan tenåringers hormoner gjør dem både vemmelige og vakre på samme tid. I motsetning til mange av sine forfatterkolleger, vet Kielland at virkeligheten ikke kan gjøres til litteratur uten at den blir forvandlet – og derfor omfavner hun forvandlingen. Historien, naturen, kåte og voldelige kropper, Kielland frigjør alt sammen, og slipper sansene løs, i et suggererende språk.

LARS SANDÅS Narkoatlas – Oslo I sommer var det 50 år siden noen unge mennesker begynte å røyke hasj i Slottsparken. Hippiene som hang der utgjorde Oslos første åpne rusmiljø, et miljø politiet aksjonerte mot for første gang i 1972. Siden har hasj blitt byttet ut med heroin og amfetamin, og hyppige politiaksjoner har jaget miljøet fra sted til sted. Dette er utgangspunktet for Lars Sandås’ bok Narkoatlas – Oslo. Ved hjelp av tekst, håndtegnede kart og tresnitt tar Sandås systematisk for seg historien til Oslos åpne rusmiljø, fra Slottsparken på 60-tallet til dagens Brugata. Atlasformatet passer perfekt til å fortelle historien til en gruppe menneskers forflytning innenfor et avgrenset geografisk område. Språket er objektivt og nøkternt, nærmest leksikalsk, supplert av fine og oversiktlige kart. Dette står i sterk kontrast til Sandås’ tresnitt som går igjen gjennom hele boka, dystre og fulle av nød og fortvilelse. Narkoatlas – Oslo tviholder på et objektivt ideal, men det er lett å trekke egne konklusjoner. Historien gjentar seg nemlig på grensen til det komiske: Det klages over et åpent rusmiljø, omtales som et kosmetisk samfunnsproblem i aviser og debattprogrammer, og politiet aksjonerer. År etter år etter år. For brukerne er imidlertid situasjonen minst like håpløs i dag som den var på Egertorget på 80-tallet eller på Plata på 2000-tallet. Alle som har et forhold til Oslo har et forhold til byens rusmiljø. Med Narkoatlas – Oslo har Lars Sandås levert et annerledes og viktig innlegg i rusdebatten.

ØNSKER DU INFORMASJON OM UTDANNING OG YRKESVALG?

BESØK UTDANNINGSMESSEN LILLESTRØM 9.-10. JANUAR HALDEN 12.-13. JANUAR KRISTIANSAND 16.-17. JANUAR SANDEFJORD 19.-20. JANUAR STAVANGER 23.-24. JANUAR BERGEN 26.-27. JANUAR ÅLESUND 30.-31. JANUAR TRONDHEIM 2.-3. FEBRUAR BODØ 6.-7. FEBRUAR TROMSØ 9.-10. FEBRUAR OSLO 15.-16. FEBRUAR

Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs. Foredrag med aktuelle tema. Motta gratisbillett! Gå inn på vår nettside for å hente gratisbillett til messen. Her finner du også åpningstider, utstillerliste og seminarprogram. www.tautdanning.no

DESEMBER 2016

FOTO ANDRÉ LØYNING

BJØRNAR MOXNES

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

Hva var det verste med 2016? – Donald Trump. Hva var det beste med 2016? – Bernie Sanders. Hva blir 2017 året for? – Popvenstre 17. juni! Og at Rødt kommer inn på Stortinget.

EMILE THE DUKE Aasen tar helg Det er en utbredt misforståelse at Emile the Duke på en måte er artisten og at Aasen er en karakter han spiller. Det er vel snarere motsatt. Aasen ER Emile the Duke. Det ble kanskje litt forvirrende. Aasen er altså fyren. Emile the Duke er karakteren. Aasen bare er seg selv – Aasen. En vanlig fyr som jobber i kommunen og er tørst i helgene. Noen nevner Odd Børretzen, andre nevner Jan Erik Vold. Prince, sier dem. Funk, disco og old school hiphop. Joda, alt dette er på sin plass, men hvorfor nevner ingen Lars Kilevold? For Emile the Duke er, i sitt Aasenske alter ego, det viktigste som har skjedd norsk snakkerappesynging siden Ute til lunch. Kilevolds linje «jeg liker Zappa, men Zappa liker sikkert ikke meg» – tidenes beste norskspråklige enkeltlinje i en låt – har hertugen muligens til gode å overgå, men Aasen tar helg er likevel full av minneverdige onelinere. Viktigere er det kanskje at Emile the Duke, i motsetning til Kilevold, har klart å lage mer enn én fet låt. Og musikken er heller ikke et PR-stunt for et særdeles offensivt og jappete reklamebyrå. Tror vi. Kanskje Aasen egentlig ikke jobber i kommunen? Nei, det blir for dumt. Hvordan hadde han ellers klart å skildre det så jævla ON POINT? Aasen tar helg kommer til å stå igjen som det viktigste tidsbildet av en generasjon voksne hipstere som nekter å helt gi opp ungdomsdrømmen om de helgeutskeielsene onde tunger mener dere er for gammel til. Husk å SNU i tide!

FOTO IDA GØYTIL

DESEMBER 2016

FOTO AGNETE BRUN

VILDE TUV D´meg 34 minutter med sonisk cloudy navlebeskuende pop-gull. D´meg befinner seg i et fantastisk univers mellom Grimes, en lo-fi variant av skandinavisk visetradisjon, twee-pop, og en D.I.Y kjellertechno, pakket inn i en neo-Millenium-Berghain-esque våt drøm. Det åpner litt for forsiktig med en instrumental, men fortsetter med «Ensom Cowgirl», en av platas høydepunkter, og en drøm av en låt som oppsummerer alt av det Vilde Tuv er i undertegnedes ører: Luftig og urovekkende tilbakeholden produksjon, den vare sårbare stemmen dynket i klang som svever inni hodet ditt, litt vise og litt dansegulv, og en tekst av svært høy standard. «Kjærligheten roper» er en magisk adaptasjon av Kate Bush sin «Hounds Of Love», og løst på en så nær perfekt måte som mulig (bedre enn orginalen?). Platas to siste spor trekker paralleller til det formidable svenske twee-orkesteret Väpnet, og er like formidable selv. D´meg har en urovekkende vakker og intim kvalitet over seg. I NATT&DAGs store intervju med Tuv i mars uttalte hun at det kan være slitsomt å ha rykte på seg for å lage rar musikk, så vi håper denne nominasjonen bidrar til at ryktet går om at Vilde Tuv lager bra musikk.

SPENNENDE PROGRAM FOR 2017, FØLG MED! THE SWITCH The Switch Album The Switch Album er The Switchs tredje album på tre år (i tillegg kommer EP-en We’re Fooling No One og B for the Beast – Remixes and Outtakes), og det ryktes (fra de som kjenner dem) at det er mer der det kommer fra. Takk for det, sier vi. Der tidligere sentrale verk i «Oslorocken» gjerne har vært svært sjangerbevisste og nærmest dogmatiske i referanser og inspirasjonskilder, låter … Album som en gjeng med folk som gir faen og digger det de digger. Befriende. De er bare noen geeks, ikke sant – vakkert illustrert ved blant annet perlen «Green Wonders» – og så er de glade i prog og antagelig mye annen påstått usexy musikk. Det er sprikende, men også forbausende konsist (kosmisk?) og The Switch-sk: Du får hits, fete koringer, gitarhelt-stuk, prog-pop-anthems, smarte tekster, åpenbare Fucking Åmål-referanser og mindre åpenbare referanser vi ikke har tatt ennå. Miljøet rundt The Switch og deres label Bangles & Brass koker om dagen, og de har tilsynelatende mye stilig på gang nå som vi snart er i 2017. Det er uansett et ubestridt faktum at ingen andre norske band kan vise til samme plateutgivelsesfrekvens med tilsvarende skyhøyt kvalitetsnivå, hvor årets The Switch Album plasserer seg på toppen. Inntil videre.

PROUDLY PRESENT:

C H R I S T E L A L S O S

S C O T T B R A D L E E

FRE 17. FEB KL 19.30

FRE 10. MAR KL 19.30 /LIVENATIONNORWAY

@LIVENATIONNORGE

/LIVENATIONNORGE

OSLOKONSERTHUS.NO Oslo Konserthus billettluke: 23 11 31 11 DESEMBER 2016 MAN-FRE 11 - 17, LØR 11 - 14 + 2 timer før konsertstart Ticketmaster: 815 33 133, ticketmaster.no

INVITÉR DIN MOR, DATTER ELLER VENN PÅ KINO! El Deseo presenterer

Emma Suárez

Adriana Ugarte

C A NNES 2016

AC A DEM Y AWA RDS 2017

I HOV EDKONK URR A N SEN

SPA NI A S OF F ISIEL L E O S C A R - BIDR AG

en film av

Almodóvar

«Almodóvar i storform. Varsomt og usigelig vakkert»

BURN THE PLACE YOU HIDE

- Montages

PÅ KINO 20. JANUAR

Regi: Richard Knights Det er på ingen måte en enkel oppgave å portrettere en avdød musiker. Hvordan går man frem? Hva vil familie og venner si? Og hva med fansen? Oppgaven blir ikke mindre krevende dersom man kommer fra Storbritannia, og musikeren man ønsker å lage en film om kommer fra Norge. Men det er den oppgaven filmskaperne Richard Knights og Gary Reynolds tok på seg for godt over fem år siden, da de bestemte seg for å lage en kortfilm om Thomas Hansen, kjent som St. Thomas i musikk-verden. Med et minimalt budsjett i ryggsekken reiste det britiske tospannet til Norge, der de for første gang møtte Thomas’ nærmeste og hurtig forstod at en kortfilm ville bli – tja – litt for kort. Kortfilm-idéen ble gjort om til en dokumentarfilm-skisse, og turen til Norge ble starten på en årelang ekspedisjon i det norske. I september i år kom endelig resultatet, og for en film det er! I Burn The Place You Hide viser filmskaperne stor ømhet for de pårørende, og som publikummer får man et ufiltrert og intimt innblikk i hvordan mannen og musikeren fra Oslo påvirket menneskene rundt seg, på godt og vondt. Fortellingene gir en ytterligere dimensjon til den upolerte og ærlige musikken. Filmskaperne gjør også bruk av slitte videoopptak fra Thomas’ opp- og nedturer som musiker, og den grovkornede estetikken i de forfalne klippene går hånd i hånd med det skranglete lydbildet. «Burn The Place You Hide» er en autentisk og empatisk dokumentarfilm om en av Norges mest komplekse musikere.

VILDANDEN FRITT TOLKET ETTER HENRIK IBSENS VILDANDEN

FRA PRODUSENTEN AV PIANO

KEEP YOUR FAMILY CLOSE AND YOUR SECRETS CLOSER

PÅ KINO NÅ!

DESEMBER 2016

SENSOMMER Regi: Henrik Martin Dahlsbakken Med sin uvanlig store produksjonsaktivitet til norsk filmregissør å være, har 27 år gamle Henrik Martin Dahlsbakken markert seg sterkt det siste året. Gruvethrilleren Cave kunne med fordel ha vært jobbet litt mer med, særlig siden det allerede ved fortellingens slutt ble annonsert en oppfølger. Men med Sensommer fra tidligere på året viste Dahlsbakken at han utvilsomt er i besittelse av et visst talent, med teft for hva lyd og levende bilder kan formidle – og med en finskåren humoristisk smak. Sensommer er subversivt ladd, med overdrevne detaljer og en parodisk «franskhet». Den kan minne om enkelte av de skitne småborgerskildringene til François Ozon – en regissør like sjangerbevisst og produktiv som Dahlsbakken. Bente Børsum spiller hovedrollen som den aldrende forfatteren Vivienne Noir, og filmen utvikler seg til et erotisk ladd kammerdrama når det unge paret Markus og Isabel får motorstopp i nærheten av divaens franske villa. Den uvanlige skildringen av rynkete seksualdrift kunne gjerne ha vært gjort mer dristig, men kanskje hadde det ikke kledd en ellers svært kontrollert fortalt film, som også inneholder et større alvor. Sensommer risikerer å bli en filmskoleaktig øvelse, men Dahlsbakken imponerer med sitt svært stilistiske blikk. Forhåpentligvis prioriterer han å utvikle filmspråket og sjangerbevisstheten sin fremover, i stedet for hyppige ferdigstillelser – men for all del gjerne med like høy effektivitet som han har utvist til nå.

1 DESEMBER 2016

BARNERANEREN Regi: Jon Haukeland Norge er ikke bare i beita for filmer som utfordrer helte- og glansbildet av historien. Også når det kommer til smalere filmer trenger vi å utfordre det tematiske landskapet, som altfor ofte kretser rundt eksistensielle middelklasseproblemer. Barneraneren er en akkurat hva vi trenger når det kommer til utfordrende film. Den iscenesatte dokumentaren – med noe så deilig som bare amatørskuespillere, tar for seg virkelige hendelser fra 2013, da 19 tenåringer i alderen 15 til 20 år, flesteparten av dem fra Groruddalen i Oslo, ble tiltalt for å ha ranet andre barn. Ved å true med kniv eller juling hadde barneranerne tatt mobiltelefoner fra totalt 24 ofre, solgt dem videre, og delt pengene mellom seg. Barneraneren er en lavmælt, enkel og til tider elegant utført film. Den viser tiden etter rettssaken, slik den oppleves for tre av de totalt 15 ungdommene som ble dømt i saken. Noah, Tim og Hachid spiller seg selv, og vi får hele historien fortalt fra deres perspektiv. Guttene er selvfølgelig fulle av unnskyldninger og forsøk på å rettferdiggjøre det de har gjort. Og akkurat her ligger elegansen. Ved at vi aldri får se noen ordentlig rekonstruksjon av det som må ha vært ganske brutale handlinger mot yngre barn, tvinges vi som publikum til å tenke selv. Kan vi stole på disse guttene? Lyver de om sin rolle i ranene? Fortjener de vår sympati? Barneraneren inneholder også en «typisk norsk»-dimensjon. Filmens hovedperson Noah får ekstremt mye hjelp, veiledning og tett oppfølging av både politi, sosionomer og lærere. Han deltar på utallige møter, avlegger urinprøver og snakker motvillig om fremgang og motivasjon på skolen. Det skaper en klaustrofobisk følelse av å være omgitt av velmenende voksne, og gir et sjeldent innblikk i den evigvarende prosessen med å «komme på rett kjøl igjen». Man kan ikke annet enn både å elske og hate ressurssterke Norge.

DESEMBER 2016

Julegavetips! Flere gavetips finner du hos haugenbok.no Sokker Bitta Mikkelborg Strikking hele året 52 oppskrifter

Guinness World Records 2017 Bestselgeren til barn og unge

Nå kun kr 129,-

Nå kun kr 323,-

TILBUD

129,Veil. 349,-

Kluter

Pondus

Bitta Mikkelborg Strikking hele året 52 oppskrifter

15 tenner i en pose Frode Øverli Helsprø voksenhumor

Nå kun kr 129,-

Nå kun kr 305,-

Gavetips fra høstens nyheter!

Gårdsøl

Ta vare på deg selv!

det norske ølet Lars Marius Garshol Sprudlende bok om øl

Berit Nordstrand 12 år yngre på 12 uker

Nå kun kr 332,-

Nå kun kr 349,-

Strikkekalender 2017

I støv og aske

Bitta Mikkelborg Ny oppskrift hver måned

Anne Holt En Hanne Wilhelmsen krim

Nå kun kr 218,-

Nå kun kr 332,-

BESTILL NÅ! På nett, epost eller telefon

Harry Potter

Jesperpus

og barnets forbannelse J.K. Rowling Følg Harry som voksen

En helt spesiell katt Katten som ble verdenskjent over natten

Nå kun kr 349,-

Nå kun kr 305,-

Nå kun kr 262,-

Historia om det tapte barnet

En sjøens helt - brennende skip

Den store sokkeboka

Elena Ferrante Ei kraftfull avslutning på historia

Jon Michelet Bok 5. i serien om En sjøens helt

45 unike oppskrifter Jorid Linvik Trodde du sokker var ensfarget?

Nå kun kr 262,-

Nå kun kr 349,-

Nå kun kr 305,-

Hjernen er stjernen Kaja Nordengen Ditt eneste uerstattelige organ

haugenbok.no - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no

P3 DOKUMENTAR NRK I begynnelsen av dokumentaren Spor 19 (en av P3s fem TV-dokumentarer i 2016) forklarer Hilmar at den «generelle Ola Nordmann» ikke kan forstå mobbingen han ble utsatt for fordi «den generelle Ola Nordmann var den som stod bak det.» Men P3 er allerede på ballen. De tar sitt mandat på alvor og ønsker i sin serie dokumentarer å vise «den generelle Ola Nordmann» de skjebnene «den generelle Ola Nordmann» ifølge Hilmar har vært ansvarlig for å produsere. Dette er en vanskelig øvelse og resultatet beveger seg forutsigbart nok noen ganger over i den utskjelte sjangeren «sosialpornografi». Når programleder Silje Ese tvinger Leon som nettopp har fortalt at han «kom til Spor 19 fordi han trengte nye venner» til å svare på om «det kanskje er fordi du ikke har så mange venner?», blir det litt for tydelig at serieskaperne er mindre ute etter å belyse miljøer og historier enn å finne noen som er villige til å namedroppe en eller flere av brødrene Homofili, Selvmord og Mobbing. Men dette er unntaket som bekrefter regelen. Den beste av dokumentarene er Langt til bloggtoppen, som tar for seg håpefulle bloggere som drømmer om Fotballfrue-esque suksess. Her viser Norges ungdomskanal virkelig hva de er gode for. Dokumentaren unngår både å demonisere fenomenet den behandler og å umyndiggjøre personene det gjelder. Dessuten ville selv den mest surmagede kyniker tillate seg å trekke på smilebåndet av enkelte av dokumentarens episoder, som når Fredrik og en kompis står utenfor Jan Thomas Studio og diskuterer om de skal gå inn, eller av utslagene av den særegne dynamikken som oppstår mellom to tvillinger når den ene plutselig krymper. P3s serie med dokumentarer (som i 2016 også inneholdt de mye omtalte dokumentarene om Telemarks «Nightcrawler» og NRK-journalisten som ble høyreekstrem) viser altså teft for særegne historier og god evne til formidling. Dette håper vi på mer av etter et år som lover godt for norsk dokumentarfilms fremtid.

HUMORNIEU humornieu.no, TV2 Humor I 2015 bestemte Morten Ramm, legendarisk catchphrase-generator og stuntreporter for Manshow og Torsdag Kveld Fra Nydalen, seg for å opprette en nettside sammen med Bjørn Asgeirsson. Nettsiden med det frankofile navnet Humornieu ble raskt etablert som en portal for alternativ humor og et springbrett for en del ferske oppkomlinger i norsk humor. «Hva er det»? At navn som Erlend Mørch, Martin Marki, Fredrik Kvaløy, Amanda Erlandsen, Vegar Tryggeseid, Mette Alstad og tidligere nevnte Bjørn Asgeirsson har blitt enda mer kjent for enda flere skyldes Humornieus steg inn i den knirkete og foreldede TV-verdenen. I en tid der Norge sårt trenger nye humortalenter og -konsepter, er Humornieu et av få vågale og friske pust. Så får det heller være at det var mer klassisk rølpehumor som sto bak da sketsjen «Fyllefotball», sensurert av TV 2, ble deres første internasjonale viralhit. Det beste med Humornieu er at innslagene deres ikke mister sjarmen som nettsiden ble grunnlagt på, og at de ulike aktørene har hver sin egen, unike humor. Humornieu kommer kanskje aldri til å favne ordentlig bredt, og takk gud for det. Gi oss heller flere absurde, smått interne sketsjer som «Hva er det?», «Singer Songwriter Girls», «Tid for refleksjon», «Talk American Show» og «-boys», og, ja, bare finn på mer sjæl egentlig…

Så for verdens skyld: TV2, gi folk som fortsatt ser på TV en sesong til av Humornieu.

DESEMBER 2016

Konkurranseprogrammet Cannes filmfestival EMIR HINDIC, SUSHI X KOBE Hva var det verste med 2016? – Det verste var at Harambe ble drept :( Hva var det beste med 2016? – Det beste var Young Thug på Roskilde, ikke så dett å havne på sykehus i Roskilde tho :( Hva blir 2017 året for? – Beste med 2017 blir å spille på Slottsfjell :)))))))

TRYGDEKONTORET NRK 1 Det er bemerkelsesverdig hvordan det etter hver sesong av Trygdekontoret virker som om akkurat denne sesongen var den aller beste. At serien har maktet å holde seg aktuell og nyskapende gjennom hele ti sesonger er ekstremt imponerende. Sesong 10 av Thomas Seltzers voksenjobb startet sterkt med en førsteepisode som tok for seg terror, hvor programlederen selv møtte kameratene sine i Eagles of Death Metal, bare måneder etter terroranslaget mot Bataclan. Årets episoder tok dessuten for seg temaer som drikkekultur, de ultrarike, innvandrere i lavtlønnede jobber og ikke minst selvmord. Møtet med familien Kåss Furuseth, som mistet både mor og bror til selvmord, må være et av de viktigste bidragene til å fjerne tabuet rundt temaet, og burde bli obligatorisk pensum for skoleelever over hele landet. Musikkinnslagene er selvsagt et eget kapittel i Trygdekontorets tilfelle. Der tidligere sesonger blant annet har bydd på Stephen Ackles store oppreisning som artist og Bjøro Hålands tolkning av «Wichita Lineman», viste denne sesongen oss blant annet at dansebandet Contrazt tolker Arcade Fire bedre enn de aller fleste. Som en slags grand finale tok Seltzer turen til USA rett i forkant av valget for å besøke sin kusine og fetter i henholdsvis Wisconsin og Nevada. Hun: ufør og Trump-tilhenger. Han: UPS-ansatt med fire timer til og fra jobb, men med tro på Hillary. Begge er de medlemmer av den utsatte og mye omtalte hvite middelklassen. Valgspesialen ble et småskummelt frempek på at Donald Trump faktisk kunne vinne valget, samt et tydelig bevis på at etter sju år på TV leverer Trygdekontoret fortsatt skyhøyt på både idéplan og utførelse.

En film av Maren Ade «Mrs. Doubtfire på doktorgradsnivå» Montages «Original og uimotståelig» Aftenposten «Fantastisk» Dagsavisen PÅ KINO FRA 25. DESEMBER DESEMBER 2016

RAYMOND T. HAUGER

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

Hva var det verste med 2016? – Det beste er alltid å få pult og drikki seg møkkings med riktige venner, men det er for kjedelig å skrive. Hva var det beste med 2016? – Det verste er når man har vært slem. Jeg husker ingenting mer så jeg er nødt til å være generell. Hva blir 2017 året for? – Året 2017 blir året for å sette i gang skikkelig. Det er på tide å finne Gud.for oss enkle, gentrifiserte fjollepettere fra bygden. Og det er faen skjæra meg på tide at noen dytter noen solide fjelldollars inn i Oslo internasjonale filmfestival. Takk for meg.

BASS OSLO Thorvald Meyers gate 26C Jenny Skavlan er her stadig vekk. Hva mer trenger man å vite? Ok da, kanskje litt mer. Det kan noen ganger (ofte) bli mye konsepter blant nye restauranter. «Gatemat fra hele verden». «Ekte amerikansk BBQ». «Naturvin og alle rettene bare omtales med én hovedingrediens: Flatbrød. Ku. Melk». Det er en lettvint måte å få oppmerksomhet i starten. Men faren er at folk fort blir lei, når konseptet er alt man har for å lokke gjester. Bass er derimot forfriskende konseptfritt. Det er nordisk, men det blir aldri noen begrensende tvangstrøye. Derimot er det som en enda billigere og enda enklere lillesøster til vår gamle yndling Arakataka. Det er ikke så mange steder man kan gå for å få seg et par østers, uten at man forplikter seg til fem retter med klassisk fransk. Men på Bass kan man i stedet gå fra østers og videre til en biff tartar med cæsarsalat. Eller rå kveite. Eller fritert kylling. På Bass gjør de som de vil, fordi de har skjønt at det er den enkleste og beste veien til god og original mat. Det gjelder rett og slett å ikke gjøre det så vanskelig, og ikke prøve for hardt. Det er heller ikke veldig dyrt på Bass. 50 kroner for byens beste dessert (lakrisis og kirsebær!) er det ingen som kan klage på.

FOTO MARIA PASENAU

DESEMBER 2016

KAMAI Korsgata 25 Hvis det eneste du vet er at du vil ha mat som er «asiatisk», så kan Kamai være svaret nesten uansett: Vil du ha et syvretters-måltid, med speket tunfisk, oksetunge og blodsvele? Ja, da kan du spise på den formelle restauranten i bakgården. Vil du ha kjapp sushi? Da kan du spise i kaféen. Eller ta det med deg. Vil du ha ordentlig sushi, og en flaske champagne, for å feire at du og kjæresten din har kjøpt leilighet i Cliffhanger-bygningen i Barcode – ja, så kan du gjøre dét også i kaféen. Og hvis du ligger hjemme og det er søndag, og du vil bli hjemme, men spise ute, som et visst sykkelbudfirma reklamerer med – så kan du få Kamais deilige baos med kongekrabbesalat eller pinnekjøtt og wasabikrem levert på døra. Kamais asiatiske fusion funker i enhver anledning. I tillegg er det billig. Man kan ha en helaften i den rimelige kaféen, men de tar ikke bordbestilling, si i realiteten har man faktisk ikke sjangs til å få bord der utenom i uka eller på odde tidspunkter, som lørdag klokken 17. Kanskje det er derfor de rosa syklistene farter inn og ut, stadig vekk. Aller best er det likevel å sitte i den lille og hyggelige kaféen, uansett når på døgnet man måtte klare å skaffe seg et bord.

ROALD & UMBERTO Schweigaards gate 56 Det åpner stadig vekk nye, gode restauranter i Oslo. De varer ikke nødvendigvis så lenge – det er mye som skal klaffe for at en restaurant skal lykkes – men de serverer ofte god mat så lenge det varer. Men det finnes også restauranter som holder det gående, år etter år. Som ikke har noe originalt konsept eller ettertraktet beliggenhet, men som klarer seg på stabilt god mat og hyggelig stemning. Også disse stedene fortjener anerkjennelse. Et av dem er Roald & Umberto, Gamlebyens italienske nabolagsrestaurant. Dukene er røde og hvit-rutete. Roald & Umberto er den typen italiensk sted hvor du og bikkja du kaller typen din kan sitte og ha et Lady og landstrykeren-øyeblikk. Alt er helt tradisjonelt – og hvem har noen sinne oppsøkt en italiensk restaurant for noe annet? Du får pizza. Du får pasta. Du får risotto. Og du får alt servert av den strenge men vennlige legenden Dino Luglio, som visstnok ble født i Napoli, har åpnet mer enn 18 restauranter og barer i Napoli, Milano og Oslo, og har stilt som kandidat til senatet i republikken Italia og til Europaparlamentet for det italienske Radikale Parti og det Grønne Parti. Som om ikke alt DETTE var nok, er sjappa oppkalt etter venn- og fiendeskapet mellom luftskipspolfarerne Roald Amundsen og Umberto Nobile. Stort greiere blir det vel ikke.

DESEMBER 2016

FOTO MATS BAKKEN

RYTMEKLUBBEN

FOTO MARIA PASENAU

Hva var det verste med 2016? – At Rytmeklubben ikke slapp ny musikk. Hva var det beste med 2016? – At Rytmeklubben ikke la opp. Hva blir 2017 året for? – Rytmeklubben.

PAUL’S BOUTIQUE Darres gate 1 Oslo-politiet hater hiphop, men det er vanskelig å hate Paul’s Boutique. Kanskje skyldes det beliggenheten: På Alexander Kiellands plass går alt litt roligere for seg. Eller kanskje det er musikken: Old school-hiphopen på Pauls tiltrekker seg heller snille, forsiktige hiphop-nørds enn folk som leter etter trøbbel. Det er noe umiskjennelig ungdomsklubb-aktig over stedet, særlig den bittelille, svette kjelleren, som alltid er overfylt i helgene. Kom tidlig og du kan til og med spille pingpong i kjelleren! På mange måter er Pauls Boutique et samlingssted for litt for hvite hiphop-gutter som forlengst burde blitt voksne, men som trenger et sted å dyrke nostalgien sin. Men heldigvis er det også mye mer. Flere av årets live-høydepunkter har foregått på Pauls. For eksempel den episke King Skurk Onekonserten i juni, der forsommer-yrende smågutter fra 612, lillebrorcrewet til 501, fylte kjelleren med kjønnshormoner. Eller omtrent hver gang pusekattene i Nova Amor har tatt over kjelleren, og da særlig på Drake-kvelden deres i oktober, da stedet var stappfullere enn noen gang. Paul’s er Oslos beste eksempel på at hiphop ikke trenger å bety bråk. Det knøttlille lokalet innbyr ikke til vold, men snarere til kjærlighet og berøring <3. Paul’s Boutique oppfyller et par helt essensielle krav til et godt utested: Hyggelig om dagen, og vasse i knust glass-fullt om natten. Også har vi flere ganger erfart at de er pragmatiske når det kommer til å få folk til å oppføre seg, det gjelder ikke nødvendigvis bare å kaste ut folk ved første overtramp. Det hjelper å snakke pent til dem først! Det er nesten så man glemmer at man er på byen på fuckings Kiellands plass.

DESEMBER 2016

BAR LARDO Møllergata 38A Googler du «gründer + tips» får du, i tillegg til hundrevis av bilder av glade menn i lyseblå skjorter, opp tipset «finn din nisje!». I Oslos uteliv manifesterer dette tipset seg ofte som konsept-barer hvor du kan drikke drinker på alskens kompliserte måter, men foreløpig er det ingen av dem som har klart å unngå det faktumet at de fleste mennesker drar ut på byen for å treffe andre mennesker, ikke for å drikke noe som serveres i en uthulet ananas. Vi skal ikke ha det på oss at vi ikke liker en god drink, men når du står der og ser på en mann i hvit frakk bruke 15 minutter på å lage GT, er det lett å tenke at noe har gått galt et eller annet sted. Det er netto 14 minutter tapt, verdifulle minutter når du kun har frem til 0300 på å føre en fornuftig samtale. Nettopp derfor fyller barene som bare er en bar, med stoler, bord og alkohol, fortsatt en viktig rolle. Bar Lardo er en slik bar. Joa, de har sine spesialiteter, som naturvin og spekemat, men de er beskjedent kommunisert og du får ikke noens skinke skjøvet opp i ansiktet med mindre det er nettopp det du vil. Baren åpnet over nyttår, helt i det stille, men vi har rukket å bli glad i stedet i løpet av året. Passe stort, passe behagelig, og med bartendere som tilsynelatende har det hyggelig på jobb, fremfor å bli torturert til 160 kroner timen. Så får det være lov å le litt av at ølen kun serveres som snitt (av «estetiske hensyn»), men det er i hvert fall vennlig både mot lommeboka og leveren. Dessuten føles det herlig eksotisk å dele litersflasker med San Miguel med gode venner tidlig på kvelden. Som å være i Syden, hvis Syden var en mildt forspansket versjon av Robinet. Oslo, agosto treinta y uno!

1 DESEMBER 2016

FOTO MARIA PASENAU

VELKOMMEN TIL OSLOS NYE NATTKLUBB

FACTORY OSLO - PULSERENDE LIV - CHILLING BEATS - MAT - RIKHOLDIG BAR - MØTEROM - EKSAMENSFEIRING - BURSDAGER ÅPENT TOR-LØR 22.00 - 03.30 UNIVERSITETSG 26 - 0162 OSLO KONTAKT@FACTORYOSLO.NO TLF 23356310 52

DESEMBER 2016

STUDIO ENOGFØRTI Bjølsen/seks fot under :( Også kjent, i seene tekstmeldinger, som «Rave på Bjølsen». I sommer begynte kunstkollektivet Studio Enogførti å arrangere fester langt utenfor skjenkeringen, i gamle industrilokaler på Bjølsen. Fra første gang vi listet oss inn i bakgården, opp en trapp og ned en trapp, til baren med billig øl og energidrikk (hva mer kan man egentlig ønske seg?) og timesvis med uvant høy BPM, var vi frelst. Som en venn av redaksjonen så presist formulerte det: «I fare for å være litt sånn faen det er fett å røyke inne og drikke billig øl og rave til klokka seks om morgen, så er det faktisk helt sykt digg å røyke inne og drikke billig øl og rave til seks om morgenen oppe på Bjølsen». Nå skal selvfølgelig lokalene gjøres om til boliger (og en Rema 1000?), så det blir ikke noe mer rave på Bjølsen, men vi krysser fingrene for at Studio Enogførti finner seg nye lokaler og fortsetter å lage fest. På avslutningsfesten ble det dratt på med to store installasjonsverk, mat(!) og Snow Boyz live, og da Scooters vakre cover av «The Logical Song» dundret over Bjølsen da det begynte å gry av dag, var alle enige om at det var en verdig avslutning på «Rave på Bjølsen»-året 2016.

Les mer pĂĽ nd.no

KOMMENTAR

APOKALYPSEN

ER DE VOKSNES

SKYLD! TEKST TORGEIR HOLLJEN THON ILLUSTRASJON ANDREAS DAHL

Den eldre generasjonen har skyld i at fremtiden går til helvete. Unge folk kan redde verden, men vi tror ikke på demokratiet og er for dårlige til å bruke vårt mektigste våpen: Internett.

Nå er alt mulig. Det var følelsen vi satt igjen med, to ganger i år, først etter britenes EU-avstemning, så etter valget av Donald Trump. Man skulle kanskje tro at en sterk fornemmelse av mulighetenes tøylesløse potensial er noe lystbetont. Men det er mer som i: Nå er det alvor. Nå skjer det. Dette er begynnelsen på slutten. Katastrofen er sjelden eksplosiv, sjelden en bygning som sprenger eller et uforutsett bombeangrep. Katastrofen beveger seg langsomt, den drar ut, sånn at dens virkninger blir akkurat så uoverskuelige at de fleste klarer å si til seg selv og hverandre at det som skjer er innenfor normalen. Sjelden er katastrofen så monumental som den var i år. I det amerikanske presidentvalget var det første gang generasjonen bestående av dagens unge utgjorde en like stor del av velgermassen som generasjonen amerikanerne kaller baby boomers, som er den store og dominerende generasjonen født i årene etter andre verdenskrig. Det er mange likheter mellom de to generasjonene: De insisterer begge på sin egen fortreffelighet, begge ignorerer egne privilegier og egen bortskjemthet og begge fastholder sin egen offerstatus. Når generasjonene nå er like store, er det enda lettere å se hva som skiller dem.

DESEMBER 2016

I VALGET VAR det ingen tvil: 55 prosent av unge stemte på Clinton, 37 prosent på Trump. Hadde bare de under 25 år stemt, hadde Clinton fått 504 av totalt 538 valgmenn. Blant de over 50 var resultatet cirka motsatt. Med andre ord kunne generasjonene vært like innflytelsesrike. Når de likevel ikke var det, skyldes det forskjellen i valgdeltakelse. Bare rundt halvparten av unge mellom 18 og 29 år stemte i det amerikanske valget. Det var færre enn mange hadde regnet med på forhånd, og det var også færre enn andelen unge som stemte på Obama, både i 2008 og 2012. Man kan kanskje si at det skyldes Obamas evne til å skape entusiasme, men man skulle jo samtidig tro at frykten for å velge den menneskelige søppeldunken Trump ville skape minst like mye entusiasme på vegne av bokstavelig talt hvilken som helst motkandidat. Mer eller mindre det samme skjedde i Storbritannias folkeavstemning om å forlate EU. Neste år er det Stortingsvalg i Norge. Er det fare for et Trump- eller brexit-skjelv fra pensjonistene her? Til tross for en litt lignende meningsløs antielitisme og sannhetsforakt blir Trygve Slagsvold Vedum neppe en norsk Donald Trump. Sannsynligvis har FrP-populismens sakte

fremvekst tatt brodden av en populistisk eksplosjon som den i USA og Storbritannia. Vi vet hvordan pensjonistenes populisme ser ut i Norge, og den ser ut som det smilende trynet til Sylvi Listhaug, som kjører rundt sammen med politiet i Lillestrøm med TV 2 på slep, på jakt etter ulovlige innvandrere. DET ER IKKE apologetisk, men snarere pragmatisk å tenke at ungdommens manglende oppslutning om valg skyldes eldre generasjoners politiske styring. En ny større undersøkelse gjort av forskere fra Harvard og University of Melbourne viser at dagens unge i både Europa og USA har betydelig mindre tro på demokrati som styringsform enn tidligere. Men den manglende tilliten til demokratiet skyldes antageligvis at så lenge de kan huske har den demokratiske styringen vært dårlig. Kan den sviktende oppslutningen blant unge skyldes mangelen på en «De Unges Kandidat»? I Norge er de unge stemmene ganske jevnt fordelt: Det finnes, som alltid, snusfornuftig venstrevridd ungdom (som stemmer Ap), det finnes, som alltid, snusfornuftig høyrevridd ungdom (som stemmer Høyre), og det finnes også unge populistiske innvandringsmotstandere som stemmer FrP.

SV har tradisjonelt vært de unges parti, men er i ferd med å bli ubetydelige. Kanskje skyldes mangelen på noen klar stemme fra de unge at man stort sett har det bra i Norge. Det er ingen partier som artikulerer de unges bekymring for fremtiden. Det eneste unntaket i så fall, er på miljøspørsmål, og det er også der man finner den klareste tendensen til noe «ungt» parti, i Miljøpartiet de Grønne, som i stortingsvalget i 2013 fikk åtte prosents oppslutning blant velgere i 20-årene, og mellom to og fire prosent i resten av befolkningen. Men også i Norge er valgdeltakelsen blant unge lav, sammenliknet med alle eldre generasjoner.

stadig oftere viser det ved å stemme på kandidaten eller alternativet som vil se verden brenne, er de unges reaksjon tilsynelatende apatisk. Vi stemmer ikke. Men unge har aldri villet stemme. Det er ikke denne unge generasjonen som skiller seg ut, det er unge generasjoner generelt. Problemet er bare at det nå er mer som står på spill enn det har vært på en stund, samtidig som forskjellene mellom generasjonene er større enn tidligere. Mange skylder på måten internett fungerer, med ekkokamre på Facebook og spredning av falske nyheter som bidrar til en post-truth-offentlighet og sammenbrudd i det offentlige ordskiftet.

HVORFOR VIL DE gamle så gjerne ødelegge for oss? De skal jo snart dø uansett. Og valgene de tar endrer ikke så mye på kort sikt, men på lang sikt er konsekvensene potensielt enorme. Begge generasjonene har en manglende tillit til det politiske systemet. Men der den eldre generasjonen

MEN OGSÅ HER gjør generasjonsforskjellene seg gjeldende: De eldre får ikke primært nyheter og informasjon fra internett, men fra gammeldags TV. Dessuten er det kanskje her et lyspunkt at de verste konsekvensene av internett ikke ser ut til å ramme unge like hardt som gamle. Alle vet at folk over 40 ikke vet hvordan de skal

bruke eller opptre på internett. Flere av dem later til å glemme hva kildekritikk er så fort kilden befinner seg på en skjerm. Bare tenk på da NRKs USA-korrespondent Gro Holm i et korrespondentbrev mente at amerikanske mediers dekning av Midtøsten-konflikten var påvirket av at det var så mange jøder som jobbet i amerikanske medier – dokumentert med en link til den høyreekstremistiske nettsiden Stormfronts oversikt over jødiske journalister og medie-eiere, med jødiske navn markert i rødt. NRKs USA-korrespondent! Der eldre generasjoner ser ut til å være utviklingshemmede når det gjelder å bruke internett, kommer det som en selvfølge for oss. Det er på internett man må være bevisst. Idéhistoriker Kjetil Jakobsen hevder i sin nye bok at ytringsfrihetens krise i vår tid skyldes at sivilsamfunnet ikke har rukket å skape ytringskulturer som henger med på den medie-teknologiske utviklingen. Kanskje er det dette ansvaret vår generasjon må ta.

Er det fare for et Trump- eller brexitskjelv fra pensjonistene her? DESEMBER 2016

JAZZ, SOUL AND WORLD LEGENDS

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

FØRSTE GANG I OSLO!

ST .PAUL & THE BROKEN BONES TOR 19. JAN KL.20:00 320/270+AVG

FRE 20. & LØR 21. JAN KL.19:00 350/300+AVG

VILDE TUV Cheese & Wine Tour på Ingensteds Sankthansaften, 2016. I Nidarosdomen sitter Kongeparet og feirer 25-årsjubileum. De er i godt humør, omringet av venner, barn og barnebarn, tenker kanskje på hagefesten som skal avslutte feiringen senere på dagen. Salmedikterbrødrene Skeie har skrevet et dikt for anledningen, som ifølge VG rører Kongen og Dronningen til tårer da det fremføres i kirken. Det starter slik: «Kan latter gå i arv?». Det er fortsatt tilsynelatende god stemning mellom Märtha og Ari, og familien har akkurat overlevd Lille Marius’ russetid. Samtidig, i Storbritannia: Folk går til urnene for å avgjøre det europeiske prosjektets fremtid. Valgdagsmålingene viser en knepen, men trygg seier for siden som vil bevare samarbeidet. En Washington Post-ABC News-meningsmåling bringer også betryggende nyheter denne dagen: Clinton 51 %, Trump 39. Det er første gangen Clintons ledelse er tosifret. Samtidig, i København: Det forberedes sankthansfest på idylliske Refshaleøen i utkanten av byen. Med havneanløpet i bakgrunnen skal artister og DJs opptre på dekk av et gammelt fiskeskip som ligger fortøyd inntil bryggekanten. På land reises skjelettet av det som skal bli et enormt sankthansbål. Solen skinner, det er helt blå himmel. Blant artistene som skal spille på båten, Vilde Tuv. Planen er å vente til skumring, og tenne bålet mens hun spiller en av de lett melankolske låtene fra det nye albumet sitt D’Meg. Men skumringen skal bringe med seg spesielt mye mørke denne dagen. På skremmende kort tid er den blå himmelen som nettopp omringet Refshaleøen, fylt med svarte skyer i alle retninger. Det «begynner å regne», eller mer presist, det slutter helt å ikke gjøre det: Ikke-regnet opphører fullstendig. Man har sjelden sett sånt regn i Skandinavia. I håpløs desperasjon tenner noen det store bålet, som for å skremme vekk uværet med trass. Andre søker tilflukt ombord på fiskeskipet, men regnet har slått ut miksebordet, og nå begynner det dessuten å lyne og tordne i det fjerne. Et av få steder som tilbyr en slags ly, er bakerst på baugen under øvre dekk, men også her kommer tordenværet nærmere, og vinden kaster både regn og faretruende bålvarme inn fra den ene siden. Vilde Tuv har imidlertid fått rigget seg til med en krakk, en gitar og en lo-fi-løsning via laptopen sin, og midt blant hutrende værflyktninger begynner hun å spille. Det er et fantastisk sett, modulert av vindkastene og akkompagnert av stadig kraftigere tordenbrak. Men så kommer det virkelig utrolige, det som for all fremtid kommer til å stå igjen som soundtracket til Europas fall. Mens tordenværet er på sitt heftigste i bekmørket, regnet pisker vannrett inn over båten og bålet ulmer flatt og utstrakt som en teppebombet by, går Vilde Tuv bort til laptopen sin, setter på et lydspor av regn og torden, og spiller, Geir Tveitts vise til Aslaug Låstad Lygres dikt «Vi skal ikkje sova bort sumarnatta». Slik endte Europa. Konserten hennes på Ingensteds i mai var selvfølgelig også kjempebra.

Lee Fields

& The Expressions «Special Night»

FRE 27. JAN KL.21:00 320/270+AVG

STEVE HILLAGE FRE 10. MAR KL.20:00 350/300+AVG

JOSÉ JAMES LØR 29. APR KL.21:00 300/250+AVG

4/2 KROKE & ANNA MARIA JOPEK 11/3 PABLO ZIEGLER, QUIQUE SINESI & WALTER CASTRO 24/3 LES FRERES SMITH 25/3 CRISTINA BRANCO -NYTT ALBUM ”ELWAN” 6/5 TINARIWEN 56 DESEMBER 2016

WWW.COSMOPOLITE.NO

DESEMBER

REVOLVER 2/12 KLUBB: Sambuca kr 50 // 20 År // 23.00

LARS VAULAR, KJETIL MØSTER, JØRGEN TRÆEN, FRODE FLATLAND, KYRRE HELDAL KARLSEN «Pyramiden» på Henie Onstad Kunstsenter Henie Onstad Kunstsenter har en lang og god tradisjon for arrangementer som pusher grenser for hva man vanligvis forventer av et kunstsenter, og årets «Pyramiden» står igjen som det mest spennende. Lars Vaular på vokal, med musikerne Kjetil Møster, Jørgen Træen og Frode Flatland og lyskunstneren Kyrre Heldal Karlsen presenterte i starten av desember et nytt elektroakustisk og audiovisuelt verk på Henie Onstad, og med mange kokker kunne det raskt bli mye elektroakustisk og audiovisuelt søl, men det eneste tåpelige med «Pyramiden» var Dagsavisens overskrift «Her blir Lars Vaular kunstner». For å parafrasere Beatles-uttalelsen til Sonie Henie: «I want Lars Vaular to play at my art center!». «Pyramiden» foregikk i et rom opplyst av en glasspyramide, og Karlsen har skapt en vellykket retro-futuristisk versjon av Miami Vice (med parkert bil!) i Henie Onstad-salen. Det synthtunge lydbildet blandes med blåsere og Vaulars nesten-rapping. For det er jo nesten rap, dette her, eller spoken word eller slam poetry eller hva du vil kalle det, men det er jo Vaular god på, og vi synes å ane at han med et snev av Torbjørn Harr-sk teatermanér ble stadig sintere og stadig mer forvirret, noe som passet den ofte absurde og assosiasjonstunge teksten. Etter forestillingene var det nok av diskusjoner om hvordan Vaular og kompani hadde «truffet noe rotnorsk» og virkelig «satt ord på det ofte ordløse i den norske folkesjela», og for all del: Floskler er greit å ty til når man skal forsøke å verbalisere en opplevelse som «Pyramiden», men vi skal ikke være altfor analytiske i tilnærmingen. Det holder å si at i 2016 er vi skjønt enige om at en svart pyramide har bosatt seg i mennesket. Så får vi gjøre det beste ut av det, og «Pyramiden» var noe av det beste 2016 hadde å by på.

FOTO ANDRÉ LØYNING

3/12 ball em up // kr 50 // 20 År // 23.00 9/12 Arthur russell klubbkveld // kr 150 + avg, medlem 100 + avg // 20 År // 21.00 klubb: hjemme med dama // kr 50 // 20 År // 23.00 10/12 erick ellectrick + madi & bing + detdusa // kr 120 // 20 År // 21.00 klubb: cosmic oslo// kr 50 // 20 År // 23.00 16/12 aura noir // kr 215 // 20 År // 21.00 klubb: koso// kr 80 // 20 År // 23.00 17/12 sarkom + kvesta// kr 150 // 20 År // 21.00 klubb: knulldrøm // kr 50 // 20 År // 23.00 22/12 the switch julekonsert // gratis // 20 År // 20.00 28/12 die with your boots on // gratis // 20 År // 20.00

spis på mission taco: man - fre 15-22, lør 13-22, søn 15-21 drikk på revolver bar hver dag 18-03 (fre + Lør 16-03) stengt des 24 + 31

LARS BERRUM & MARTIN BEYER-OLSEN Kultureliten på Parkteatret Etter å ha klint til med den mest absurde TV-humoren noen gang sendt på norske TV-skjermer med Berrum & Beyer vinteren 2014, ventet plagiatanklager og (et tåpelig, i Dagbladet) terningkast 1 for komikerduen Lars Berrum og Martin Beyer-Olsen. Et par år senere var de tilbake med det noe streitere, mer solide Norske fordommer på NRK, terningen hoppet fra 1 til 5 og duoen Berrum & Beyer var noe folk hadde hørt om. I høst leide de Parkteateret tre kvelder på rad og kjørte live-showet Kultureliten til panegyriske tilbakemeldinger fra de som var så heldige å få det med seg. Med Emile The Duke som musikalsk sidekick og oppvigler, satte Berrum og Beyer seg på gulvet slik at de kunne sparke OPPOVER mot norsk offentlighet og kultureliten innafor ring 3. Kritikken og gjøgleriet var gjennomgående morsomt og presist, uten å bli banalt. Midtveis i showet stod Martin BeyerOlsen stiv på scenen mens en fiktiv anmeldelse av showet spiltes over høyttalerne. Anmeldelsen kunne vært reell, og gutta viste GOD EVNE TIL Å REFLEKTERE RUNDT EGET ARBEID uten at det skle over i kjedelig meta-fest. Håndverket var solid, vitsene morsomme, overgangene var overraskende og knirkefrie. Vi lurer på om ikke Kultureliten rett og slett var det aller ypperste og mest sentrale norsk humor kan få til på Venndiagrammet friskt – nyskapende – proft gjennomført. Et forfriskende humorshow i en norsk scene der de store produksjonene stort sett er revy, stand up om kollektivtrafikk og omreisende julegallaer med profilerte komikere som peaket for 15 år siden. MER, takk!

DESEMBER 2016

HESTER V75 Hva var det verste med 2016? – Sylvi Listhaug. Vi er ikke så glad i å hate eller være politiske, men hun der fortjener skikkelig hat mener vi. Vi hater rett og slett Sylvien :) Hva var det beste med 2016? – Ekte mann (Lars Vaulars nettserie) har jo vært jævlig oppsig! Og jenter og sommer og øl. Hva blir 2017 året for? – Kodak slipper jo forhåpentligvis ut <3 også kommer jo vi ut med ny plate.

JOSEFINE LYCHE The World’s Darkening Never Reaches to the Light of Being QB Gallery Utstillingen hos QB viste en sammensatt miks av Lyches umiskjennelige arbeider. Alle nye. I tillegg til utstrakt utsmykningsvirksomhet har hun de siste par årene kanskje vært mest forbundet med det inntil nylig nedlagte og velrenommerte galleriet hun drev i paviljongen i Vigelandsparken: Lynx. Det var derfor knyttet stor spenning til hva hun ville vise denne gang, post galleridrift. Og la oss først som sist bekjenne at hun til de grader innfridde! For aller første gang, og med stort hell, ble de smått ikoniske og fargerike abstrakte veggarbeidene vist som selvstendige malerier. Utover det, bestod utstillingen av en interessant sammenstilling av astronomi, glamour, psykedelisk research og Goethes fargelære. Den bød på alt fra cosplayparykker og hytta til Heidegger, til intrikat geometri og obskure Youtube-screenshots. Etter eget utsagn peker arbeidene mot en alternativ sannhet, noe annet enn det vi blir foret med. Lyche har stålkontroll på referansene sine, og som alltid ligger det lagvis av mening i arbeidene. Alt er gjennomarbeidet og man får bestandig mye igjen av å se verkene hennes, uavhengig av kunnskapsnivå og religiøst syn. Lyche overbeviste og overrasket med denne utstillingen. På plettfritt vis klarte hun både å oppsummere og stake ut kurs i en og samme håndvending. Hennes helt unike take på virkeligheten, hånd i hånd med en like unik estetikk og materialbevissthet, vil garantert gi henne en eksklusiv og glamorøs plass i norsk kunsthistorie.

DESEMBER 2016

MATTIAS HARENSTAM Svakheter, hemmeligheter, løgner Vigelandsmuseet Utstillingen i Vigelandsmuseet var den mest omfattende presentasjonen av Harenstams arbeider til nå. Det var hans første museumsutstilling og herregud som norsk-svensken leverte! Kunstnere kan ha vanskeligheter med overgangen fra galleriformatet til museum. Man tar seg ofte i å tenke at det utstilte passer bedre i et galleri. Ikke i dette tilfellet. Rommene var perfekt fylt og viste et bredt utvalg verker. Nye og gamle, i uanstrengt dialog med hverandre. Utstillingen besto i hovedsak av håndlagde skulpturer i tre og stein, men også video, tresnitt og installasjon. Tematisk sterkt var det også. Skulpturserien i tre «Jeg er vet at du er der» spiller subtilt på et ønske fra kunstneren om å bringe tilbake sin egen far som døde av selvmord. Skulpturene ligner en abstrakt blanding av trær og mennesker, og refererer til Dantes helvetesvisjoner. I den er selvmordernes sjeler for evig fanget i trær, mens kroppene deres henger fra grenene. Skulpturserien til Harenstam bærer lemmer med hår og ser man nøye oppdager man også både øyne og munn. Etter eget utsagn er han opptatt av kontrasten mellom vår streben oppover og kreftene som trekker oss nedover mot jorden igjen. Utstillingen ga assosiasjoner til noe taktilt, følsomt, psykologisert, surrealistisk og i mangel på bedre ord, noe litt horrorfilmaktig, men uten å tendere mot klisjeer og navlebeskuende sentimentalitet. Midt oppi alt dette klarte han til og med å peke nese til syvende far i urnen, Gustav Vigeland. Dette ved å bevisst lage skjøre gjennomhullede monolitter i tre og å henvise til menneskelige «svakheter», derav tittelen. Elegant.

KJERSTI ANDVIG Jeg Sverger å Fortelle den Hele og Fulle Sannheten Rogaland Kunstsenter Utstillingen var Andvigs første i Rogaland. Den presenterte i hovedsak et større prosjekt kunstneren har jobbet med siden 2010. Hun ser nærmere på Koranens musikalitet. Sentralt står tolkningen av de to Sura-ene «The Rock» (kapittel 15) og «The Clans» (kapittel 33). Sistnevnte lydskulptur besto av en ett tonns stein funnet på Jæren. Denne ble heist inn i galleriet. På intrikat vis ble de musikalske komposisjonene installert i selve steinen og ved hjelp av ubåtteknologi gjort om til en slags høyttaler! Tilsvarende oppskrift gjaldt også for «The Rock»: En lydskulptur i stein hvor lydsporet er en tolkning på orgel av en religiøs resitering. Litt som i Harenstams skulpturer er det også her besjeling av døde objekter. I Andvigs tilfelle er det lyden som er ment å gi steinene liv. Men der stopper likhetene. Det var ifølge kunstneren også et poeng å fjerne seg fra meningsbærende ord da de ofte blir tatt ut av sin sammenheng. Interessen lå snarere i å se på de meditative elementene i bønn og resitasjon. Som alltid ligger det en stor porsjon respekt og alvor i prosjektene hennes, i tilegg til massiv og årelang research. Her finnes det aldri spor av billig sensasjonalisme eller enkle utveier. Utstillingen hos Rogaland Kunstsenter var til fingerspissene forseggjort og befestet nok en gang Andvigs posisjon som en av Norges mest solide kunstnere.

PREMIERE

13. JANUAR 2017 Torshovteatret

REGI: ANGELINA STOJČEVSKA, VINNER AV NATT OG DAGS OSLOPRISEN 2015 FOR ÅRETS BESTE SCENEKUNST!

DEN FØRSTE AV SEKS SCI-FI-FORESTILLINGER PÅ TORSHOV

R.U.R. Rossums Universal-Roboter

Av Karel Čapek. Regi: Angelina Stojčevska. Med: Janne Heltberg, Herman Bernhoft, Sigurd Myhre, Håkon Ramstad, Olav Waastad og Liv Bernhoft Osa. DESEMBER 2016

www.nationaltheatret.no Tlf. 815 00 811

LISA LIE + PONR FOR ICLONI ICloni er en fantastisk fantasifull fortsettelse av en reise som begynte med forestillngen Blue Motel. Lisa Lie og PONR drar på tokt enda lenger inn i det forførende vakre, hysterisk morsomme og fryktinngytende universet. Denne etappen var minst like morsom, smart og forunderlig som den foregående. Lies assosiative tekster og refleksjoner er ettertenksomme og dype, men har en herlig uaffektert særhet ved seg. Dette rare, underfundige gjør det hele til en bemerkelsesverdig forestilling. ICloni er scenekunst som på en helt egen måte belyser og konfronterer vanskelige spørsmål og mørklagte tema, og den fantasifulle og lekne behandlingen av tema som ensomhet, død og hvor uendelig kjipt og utmattende det kan være å lete etter meningen med livet, er vel verdt en nominasjon.

ANNETTE KVITHYLL, DJ PURPURRPURPLE

FOTO ØYVIND EIDE

FOTO KJELL-RUBEN-STRØM

Hva var det verste med 2016? – Den sakte døden innvendig. Hva var det beste med 2016? – At jeg fikk igjen på skatten :) Hva blir 2017 året for? – Det blir det året jeg ikke gidder.

JONAS CORELL PETERSEN + ENSEMBLET FOR ØY Jonas Corell Petersen er en gjenganger fordi han har lagt seg for vane å produsere scenekunstslagere. Han har beveget seg fra å iscenesette storheter som Goethe og Schiller til selv å skrive og lage forestillinger som tar for seg store spørsmål. Corell Petersen lager herlig upretensiøst «meningen med livet»-teater spekket med essayistiske fabuleringer og tankeeksperimentering. Hans forestillinger er inderlige og ærlige forsøk på å forstå. De er morsomme, ironiske og latterlige fremstillinger av menneskets eksistensielle famling, men unngår å være kyniske og usympatiske til menneskets forsøk på å takle livet på jorden. ØY er et slags «sammen er vi mer alene»-teater som tar for seg ensomheten en kan kjenne på når en er sammen med andre mennesker, og greier på sitt satiriske vis å si noe om hvordan det er å leve i det 21. århundret. Corell Petersen skriver tekstene med skuespillerne i tankene og greier å utnytte deres unike potensial til det fulle, derfor nomineres både han og skuespillerne for sin fabelaktige prestasjon i ØY.

FOTO ØYVIND EIDE

DESEMBER 2016

THORLEIFUR ÖRN ARNARSSON OG MIKAEL TORFARSON + MADS OUSDAL FOR Villanden + En folkefiende – enemy of the duck. Årets Ibsenfestival på Nationaltheatret forsøkte å overbevise om at gult er kult, og det er Ibsen og! Festivalens signalgule programblad fronta ideen om at alle, selv den gemeneste i hopen, bør og kan være fan av dramatikeren. I og for seg en nobel tanke, men heldigvis greide festivalens hovedforestilling å si det kommunikasjonsavdelingen ikke sa så altfor mye om, nemlig at det å være «Ibster» ikke er en enkel sak. Er det mulig for gjennomsnittsmennesket å leve et liv i sannhet? Den Islandske duoen Thorleifur Örn Arnarsson og Mikael Torfarson var nærgående og herlig brutale når de konfrontere sitt publikum med denne sentrale Ibsenske problemstillingen. Mads Ousdals sinte tirade, hvor han på ærlig vis betrodde at troen på at scenekunst kunne forandre verden er forferdelig vanskelig å opprettholde i møte med et apatisk, selvtilfreds underholdningssugent publikum, var brilliant. Forestillingen fortjener en nominasjon for å ha kritisert Ibsen-publikummet for å være selvtilfredse livsløgnere og for å understreke at scenekunst ikke handler om å informere, men om å tvinge publikum til å måtte ta innover seg ubehagelig sannheter.

Edward albEE’s hvEm Er rEdd for virginia woolf? Premiere på Hovedscenen 12. januar man - fre 19.30, lør 18 Sjekk spilleplanen på trondelagteater.no for spilledatoer

Medvirkende: Janne Kokkin, Trond-Ove Skrødal, Mira Dyrnes Askelund og Andreas Soltenberg Granerud Regi Marit Moum Aune Scenografi og kostymer Bård Lie Thorbjørnsen Lysdesign Eivind Myren Musikk Nils Petter Molvær

Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no Følg oss på Facebook, Twitter og Instagram #hvemerreddforvirginiawoolf

Evig søndag av Linnéa Myhre

Urpremiere på Studioscenen 21. januar man - fre 19, lør 17.30 Medvirkende: Lina Hindrum og Øyvind Brandtzæg Bearbeidet av Trine Wiggen og Marit Kjelstadli Regi Trine Wiggen Scenografi og kostymer Ingrid Tønder

Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no Følg oss på Facebook, Twitter og Instagram #evigsøndag

SMIL & GIFT

mars 2016

6 6 1 6 1 6

Eh …

Hørte det av en kompis! – Vi har Cheesecake Muffin! Også har vi bagels. Hvorfor må ALT være på engelsk? – Kundene digger det! De føler de sitter på en litt cool kafé i New York, ikke sant. Litt bakpå å stjele stilen til Central Perk?

Hvilken Friends-karakter er Espresso House? – Blir vel fort en herlig blanding av sjarmen til Joey og perfeksjonismen til Monica. Men skal jeg være ærlig er det vel egentlig Rachel, som gir faen i både kaffen og kundene … Eller den apen? Nei, vent, nå som jeg skal flytte inn på Grünerløkka: Jeg eier ikke TV.

DESEMBER 2016

FOTO IDA HELEN GØYTIL SEPTEMBER 2016

ESPRESSO HOUSE Mars 2016 Hvorfor har dere ikke vanlige boller? – Så dere har vært innom?

FOTO CHRISTIAN TUNGE

2016

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

NATT&DAGs Smil og Gift har møtt aktuelle personer til en mer eller mindre aktuell prat siden NATT&DAGs spede start i 1988. Så også i 2016.

GUNNAR STAVRUM September 2016 – Det er to merkelapper jeg ikke kjenner meg igjen i. Det ene er konservativ, hvit, middelaldrende mann… Du ER jo konservativ, hvit, middelaldrende mann? – Ja, men jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg er progressiv. Og jeg er opptatt av miljø. Da passer jeg ikke inn. Hva er den andre? – Det er at man ikke kan kritisere utfordringer knyttet til innvandring og folk med annen opprinnelse uten å bli beskyldt for å være langt ute i det brune, politisk. Det må være lov å kalle en spade for en spade. Ja, for det MÅ da være lov å kalle folk neger? – Haha, altså. Hva skal man kalle de da?

1 6 1 6 1 1 6

Hvem «de»? – Nei, men altså. Folk som er mørke i huden, hvis man skal omtale dem som gruppe. Hvorfor skal man det? – Hvis man skal si noe om folk som er mørke i huden, da. Hva skal man si? Kriminelle? – Nei, haha. Du reagerer på merkelappen hvit, middelaldrende mann, men neger må være lov? – Neida, men jeg kjenner meg bare ikke igjen i det.

OKTOBER 2016

SIRI SELJESETH Oktober 2016 Hvis du måtte lage en norsk remake av en amerikansk TV-serie, hvilken ville du valgt da? – Jeg har ikke lyst til å lage en remake, jeg vil heller lage… Noe eget? – Noe eget.

6 1 1 1 1 1 1 1 6

Ja… Vi har likevel noen idéer…. – Kom med dem.

En serie om fire frigjorte single damer som bor i New York som har masse sex med menn. – Hm, ja. Eller hva med en gul familie på fem som bor i USA, faren jobber for eksempel på et kjernekraftverk. – Kjernekraftverk? Ja, og de er gule. – Du måtte ha fornorska det da. Vært noe oljegreier istedenfor. Nå prøver du bare igjen å vri deg unna at Unge lovende er en Girls-kopi… – Prøver jeg igjen? Jeg har ikke sagt det. Du vil ikke nevne Girls som inspirasjon? – Du spurte ikke om det, da. Men det er jo klart at den er det. Fordi den handler om jenter på min alder, som ikke så mye annet gjorde. Men det er først og fremst dét som er likheten, tenker du? – Ja, det er jo det. Også er jo ikke vi de mest forskjellige folkeslagene heller. Så det blir jo mye av den samme tematikken.

APRIL 2016

CHRISTIAN MIKKELSEN Mai 2016 Hvordan er det å vinne Komiprisen for årets gjennombrudd uten å ha noe nyskapende humor? – Nei, men jeg har jo ikke holdt på med dette så lenge. Jeg har holdt på med humor i to år, og føler at jeg fortsatt prøver å finne ut hva som er min stil. Jeg vet jo ikke hva jeg skal holde på med i fremtiden, kanskje jeg blir en sånn folkelig, jovial type som skal lese Den store klassefesten når det kommer igjen. Men i BMI føler jeg det er litt mer originale ting, da.

FOTO CHRISTIAN TUNGE

FOTO JETON KAÇANIKU

FOTO CHRISTIAN TUNGE MAI 2016

JUNI – JULI 2016

SILVANA IMAM April 2016 I «Svär på min mamma» synger du «Jag är rappens Liberace». Hva er det dere har til felles, annet enn at begge er forfengelige homser? – Smykker og jewelry, baby. Jeg gillar fine smykker og ting. Det er litt som en metafor for at jeg har best stil. Det som er så bra med rap er at det kan være 100 % hybris. Man kan få ut de sidene av en, som at man vil være best i verden. Hvorfor ikke, liksom. Kanskje man ikke mener det hundre prosent, men man kan si det likevel.

LARS BERRUM Juni/juli 2016 Du har arrangert stand up-kvelder med billettsalg på Teaterkjelleren, der ingen av komikerne fikk betalt. Hvor ble det av alle de pengene? – Det har ikke blitt noen penger igjen. Dette er nok en gang Berrum-booking, som alle komikere kjenner til. Jeg har gitt beskjed til Teaterkjelleren om at overskuddet skulle gå til psykiatrien. Men jeg vet jo ikke hvordan jeg gjør det. Jeg har bare sagt: Send penga til psykatrien. Men jeg har ikke fått noe svar, så jeg aner ikke hva som skjer med det. Bare «psykiatrien» liksom? – Ja, eller akuttpsykiatrisk mottak da, på Ullevål. Men det var jo ikke stappfullt hver gang, så det er kanskje ikke så mye penger igjen til psykiatrien …

FEBRUAR 2016

FOTO CHRISTIAN TUNGE

FOTO CHRISTIAN BELGAUX

NOVEMBER 2016

AUGUST 2016

RAYMOND T. HAUGER Februar 2016 Er du utestengt fra noen utesteder i Oslo om dagen? – Jeg tror ikke det. Men jeg har alltid likt å bli holdt i tøylene. Strengt reglement, liksom. Hvis ikke finnes det ikke noe rett eller galt. Du må ha noen å plage? – Ja, jeg har vært i Berlin noen ganger …

6 6 1 6 1

Woooow, kult! – … og der er det alt for fritt. Det er ikke noe vits i å være i Berlin. Fordi du ikke får kjeft der?

Det er ikke vits å sitte og rimme folk på Berghain hvis du ikke kan bli kasta ut for det, liksom? – Jeg husker jeg har tenkt den tanken én gang, da jeg var på et sted der jeg danset på bardisken i en tangatruse og røyka en joint. Og bartenderen bare står og jobber liksom og strekker seg mot meg og bare «kan jeg få et trekk?». Da tenkte jeg «dette går ikke».

FLU HARTBERG November 2016 Har du noen gang tegnet Muhammed bare for deg selv? For å kjenne på følelsen? – Jeg vet ikke hvordan han ser ut. Jeg er er så lite opptatt av islam. Jeg ser debatten, jeg ser at folk er helt opphengt i det og livredde for mye av det. Men i mitt liv er det helt fraværende. Jeg kjenner ingen muslimer, og hvis jeg kjenner dem så vet jeg ikke at de er der. Når man skal drive med satire så må man ta utgangspunkt i det som foregår rundt oss. Kontoret ditt ligger et steinkast fra en moské. – Jeg vet det er mange av dem her på Grønland, men det plager meg ikke, og det er ikke en stor del av mitt liv. Det er også andre ting som ikke er stor del av mitt liv. Som kjernefysikk… Aserbajdsjan… Sorte hull… Nebbdyr… Manikyr. Kanskje jeg burde være flinkere til å oppsøke disse tingene så jeg kan gjøre mer med det.

MINA GHABEL LUNDE AKA «FRU HJORT» August 2016 Hvordan klarer mediekritikk i ni av ti tilfeller å være mer enda mer pompøst enn media selv? – Er det det, da? Det er jo isåfall fordi den mediekritikken som slipper gjennom er tannløs. Det som kommer for en dag er jo enten postet av Sven Egil Omdahl eller Doremus Schafer. Jævla juicy… Påstander som «Journalister er selvopptatte» og «Kan bli vel mye når en kjendis dør» er begge godt inne på listen over topp ti vanligste ting å si i Norge. – Er det topp ti vanligste ting å si, eller er det NATT&DAGs definisjon på topp ti vanligste ting å si? Det er jo ikke det, hadde det vært det så hadde det ikke vært noe behov for å si det. Jeg mener personlig at måten jeg holdt på med Bowie og Anders Giæver og Lemmy og sånn gjorde at Giæver holdt helt kjeft da Prince døde! Haha. Takk!

1 1 6

DESEMBER 2016

FOTO CHRISTIAN BELGAUX