Svalbardfugler by LOFF

Svalbardfugler EN ENKEL FELTHÅNDBOK

LoFF

Svalbard Birds A BASIC FIELD GUIDE

ÆRFUGL

Somateria mollissima

Den mest tallrike andefuglen. Forekommer over hele øygruppen i sommerhalvåret. Noen få overvintrer.

Bestanden er trolig på mer enn 20 000 par.

Kjennetegn: 60-70 cm. En kraftig dykkand (1,6 til 2,8 kg).

Ulikt utseende mellom kjønn, alder og drakter gjennom året gir stor variasjon. Ungfuglene likner hunnen, men er mer ensfarget mørk og mangler hvitt i vingespeilet. Det er ikke lett å skille unge hanner fra voksne hanner i eklipsedrakt (sen sommerdrakt). En del av ærfuglhannene har draktkriterier som hos underarten borealis. Hos denne har voksne hanner ensfarget lyst gult nebb og seil (fjærtopper) på ryggen. Hannene hos nominatunderarten mollissima mangler seil og har som regel gulgrønt til blågrå nebb.

Svalbardbestanden er derfor en blanding mellom mollissima og borealis (intermediær).

Hekking: De fleste hekker i kolonier på øyer og holmer uten fjellrev. Eggene legges oftest i en grop og fôres med lysgrå dun og materialer den finner på stedet.

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

Foto, øverst: Hann av den arktiske underarten borealis.

26

Andefugler

The most numerous duck species, found throughout the whole island group in the summer period. Some few overwinter. The population is probably more than 20,000 pairs.

Features: 60-70 cm. A hardy and robust duck (1.6 to 2.8 kg). The difference in appearance regarding sex, age and plumage through the year leads to great variation. The young birds resemble females, but are more uniformly dark and lack the white wing speculum. It is not easy to separate young males from adult males in eclipse plumage (late summer plumage). Some of the male Common Eiders have plumage features as in the subspecies borealis. In these the adult males have uniformly yellow bills and have a sail (feather tips) on the back. The males of the nominate subspecies mollissima lack the sail and as a rule have a yellowish-green to blue-grey bill. Consequently, the Svalbard population is a mix between mollissima og borealis (intermediate).

Breeding: Most nest in colonies on islands and rocks where there are no foxes. The eggs are most often laid in a hollow and lined with pale grey down and material found at the site.

Top photo: Male of the arctic subspecies borealis.

Ducks and Geese

COMMON EIDER

Somateria mollissima

♀ ♂

♂ ♀

♂ Eklips (juli - september) ♂ Eclipse (July - September)

Ung ♂ 1. vinter Young ♂ 1st winter 27

SNØSPURV

Plectrophenax nivalis

Den eneste vanlige spurvefuglen på Svalbard. Mest tallrik i frodige områder, spesielt på Vest-Spitsbergen, i fjordstrøk og vegetasjonsdekte deler av SørøstSvalbard og på Bjørnøya.

Kjennetegn: 15,5-18 cm. Litt større enn en gråspurv. Lett gjenkjennelig på store, hvite felt på vingene, noe som vises spesielt godt i flukt. Kan egentlig ikke forveksles med andre arter på Svalbard, men vær oppmerksom på drakten til unger som nylig har forlatt reiret. I hovedsak den eneste syngende spurvefuglen på Svalbard, med sang fra tidlig i mai til juli. Under flukt høres en enkel kontaktlyd «pjui», ofte etterfulgt av en karakteristisk kort boblende trille.

Sangflukt er vanlig.

Hekking: Reiret bygges godt gjemt i hulrom, oftest i steinurer og bergsprekker. Består av strå og andre plantedeler. Reirskåla isoleres med dun (ofte fra rype) og hår fra fjellrev og rein. To kull kan forekomme.

I bosetningene hekker den ofte i menneskeskapte konstruksjoner, inklusive fuglekasser.

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

Foto: Hanner (øverst) og hunn med reirmateriale.

104

Spurvefugler

The only common passerine species on Svalbard. Most numerous on fertile ground and particularly on west Spitsbergen, in fjord areas, and vegetated parts of south-east Spitsbergen and on Bjørnøya.

SNOW BUNTING

Plectrophenax nivalis

♂

mai/juni May/June

Features: 16-17 cm. In size slightly larger than House Sparrow. Easily recognizable by the large white wing patches, seen well in flight. Can hardly be confused with other species on Svalbard, but note that young birds that have recently left the nest are mainly brown. The Snow Bunting is almost the only singing passerine on Svalbard.

Sings from early May until July. The song is short with clear flute-like and twittering sounds. In flight a single contact call «pyui» often followed by a characteristic short bubbling trill. Display flight is common.

Breeding: The nest is built well hidden in cavities, often in screes and crevices in rocks. It is built of straws and other parts of plants. The nest cup is insulated with down (often from Ptarmigan) and hair from foxes and reindeer.

♀

mai/juni May/June

♀ nylig utfløyet

recently left nest

♂ høst

autumn

♀ ung young

Photo. Males (top) and female with nesting materials.

Passerines

105

B

li kjent med fuglene på Svalbard! Boka omhandler alle hekkefuglene på øygruppa, samt de mest vanlige gjestende artene. Gjennom bilder, illustrasjoner og tekst vil du kunne artsbestemme fuglene under oppholdet ditt.

Til sammen 81 arter er gjengitt. Tekst på norsk og engelsk. Kvalitetspapir, spiralrygg og lommeformat gjør boka perfekt å ha med seg på tur.

G

et acquainted with the birds of Svalbard! This book describes all the breeding birds of the island group, and also the most common visiting species. By means of photographs, illustrations and text you will be able to identify the birds during your stay. A total of 81 species are described with up-to-date status and occurrence. Text in Norwegian and English. High quality paper, spiral binding and pocket format make the book perfect for field trips.

LoFF