AKTUELT | Epigenetikk
Epigenetikk
–en vitenskap om hvordan miljøet styrer genene våre. Biologiens sentrale dogme er – troen på at livet kontrolleres av genene våre. Gener oppfattes som skjebne, hvor genene og uttrykket deres betraktes som forutbestemt. AV STINE RØTHING | CAND SCIENT I BIOLOGI | REKTOR SIRIUS NATURTERAPEUTISK SKOLE HAUGESUND
Omkring år 2000 varslet imidlertid en gruppe forskere at et nytt og revolusjonerende biologisk felt var under oppseiling. Det ble kalt epigenetikk – som helt bokstavelig betyr «over genetikk». Dette endret fullstendig forståelsen av hvordan livet styres eller kontrolleres. I de seneste årtier har den epigenetiske forskning slått fast, at det grunnleggende mønsteret eller matrisen i DNA som gis videre igjennom genene til avkommet, ikke er sementert ved fødselen, men avslører at gener konstant omdannes som reaksjon på valg vi foretar og forandringer vi erfarer igjennom livet. Epigenetikk er studiet av molekylære mekanismer som regulerer i hvilken grad gener uttrykker seg. Organismer som mennesket svarer på endringer i miljøet ved å tilpasse seg uten å forandre den genetiske koden i arvematerialet vårt. De signalene vi mottar fra endringer i miljøet, både indre og ytre, gir nye instruksjoner til et gen om å «slå seg på», slik at det blir aktivt og koder for proteinet sitt, - eller genet kan slå seg av. GENER ER IKKE SKJEBNE Miljømessige påvirkninger, blant annet ernæring, stress, tanker og følelser, kan modifisere og endre uttrykket til genene våre uten å endre i selve grunnplanen & matrisen deres. Epigenetikerne har oppdaget at disse modifikasjonene kan gis videre til kommende generasjoner like så
48
Naturterapeuten nr2 - 2020
sikkert som selve DNA strukturen gis videre gjennom dobbeltspiralen. Så lenge en endret miljøfaktor, enten fysisk eller energimessig opprettholdes, opprettholdes også modifikasjonen og genets endrede uttrykk. Det er ikke genene som har kontroll, men miljøfaktorene i omgivelsene eller på den annen side, - de uheldige overbevisningene våre. I et større perspektiv blir livet vårt ikke bestemt av genene våre, men ut fra hvordan vi velger eller er i stand til å reagere på signaler fra omgivelsene. DEN EPIGENETISKE ARVEN Både leg og lærd har diskutert hva som har størst betydning for karaktertrekkene våre – arv eller miljø. Troen på at det bare er genene som styrer vår biologi, fikk en alvorlig knekk da man ved årtusenskiftet begynte å kartlegge menneskets arvemateriale (genomet). Basert på antall kjente proteiner i kroppen vår, ble det forventet at man skulle finne minst 120 000 gener, men kartleggingen av menneskets arvemateriale viste at vi kun har ca.25 000 gener, og altså langt fra nok til å produsere alle proteinene som kroppens milliarder av celler trenger. Det er all grunn til å spørre hva det er som styrer menneskets utvikling, og hvorfor vi ikke har flere gener enn en rotte eller en rundorm? Forskning et par årtier tilbake gav ny innsikt som
gjelder den genetiske koden. Store deler av DNA – molekylet ble til inntil da, slettet som junk - DNA når molekylet ble lest på det tradisjonelle språket med bokstaver og ord. Søppel-DNA var altså ikke lesbart, men den epigenetiske forskningen kunne forklare spørsmål knyttet til «søppel DNA» og proteinmangel, idet ett gen kan gi opphav til mange ulike proteiner med varierende egenskaper avhengig av hvilken informasjon genet mottar fra andre gener i arvematerialet, fra cellenes indre miljø eller fra ytre miljøfaktorer. Valg av mat, miljø, tanker og følelser preger genene våre, og dermed også den neste generasjonen. Denne programmeringen begynner derfor allerede før
