Metaforum - november 2019

NORSK FOREN IN G FOR FA M ILIETERA PI

Ã… RGA N G 3 6

4

N ovem ber 2 0 1 9 ISSN 2 5 3 5 -7 4 6 8

INNHOLD

2

Redaktørens røst

03

Leder NFFT

06

Presentasjon av styret

08

#sefamilien

10

Status videreutdanning

14

Reiebrev fra Napoli

22

Anbefalt podcast

34

Familievernkontoret i Vest Agder

36

Foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse

40

Systemisk Kafè Tønsberg

44

Anbefalte bøker

48

Anbefalt musikk

50

Anbefalt film

54

Stor interesse for familiterapi

56

Lokallagskveld i Bergen

62

Ny terapimodelle for familievernet

66

Landsomfattende nettverksarbeid i Bergen

72

Nettverkssamling

80

Velkommen til årskonferransen

84

En årskonferansen blir til

88

Program årskonferansen i Kristiansand 2020

91

Vi er foreldre

92

Metaforum - November 2019

Redaktørens røst Advent, snart jul, og ett år som går mot slutten. 2019 var det året Metaforum ble digitalt. Vi er fortsatt i en etableringsfase tenker jeg.

Leter litt etter form og struktur og utvikler oss underveis.

Vi har som dere har sett valgt å presentere våre bidragsytere. Flere skriver mer jevnt, og de presenteres kun en gang. Ønsker du å vite mer hvem skribentene er, så gå tilbake til tidligere nummer. Fortsett gjerne å send oss stoff og tips til hva vi skal skrive om.

Førjulstid betyr Førjulsseminar i Gamle Logen. Dette skjer allerede 5 - 6 desember, og er blitt som en tradisjon å regne. Tema er ?Hva er det med ungdom?? Er du rask er det fortsatt ikke for sent å melde seg på. Jeg gleder meg! Årskonferansen nærmer seg også, og vedlagt følger program for denne.

Konferansen holdes som skrevet tidligere i

Kristiansand 5 ? 6 mars 2020. Tittel på dagene er «Fra filosofi til systemisk praksis: hva inspirerer oss i dag?». Sjekk ut programmet, og velkommen til spennende dager.

I denne utgaven kan dere som vanlig bli kjent med familieterapeuter og systemiske praktikere rundt om i vårt langstrakte land.

Vi håper du finner mye spennende å lese. Ønsker dere alle ei fin høytid, og håper dere får mulighet til å fylle den med det som gir dere energi og glede.

Er n a Hen r iet t e

Metaforum - November 2019

3

Metaforumredaksjonen Er n a Hen r iet t e D. Tysk ø (redaktør)

T

Nytt materiale sendes til: metaforum@nfft.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no Ørland

An dr eas Br eden (redaksjonsmedlem)

T

479 22 03 andreas.breden@metaforum.no

Formater: Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

Trondheim

Siv Sæver aas (redaksjonsmedlem)

T

951 85 350 siv.severaas@metaforum.no Bergen

Annonsepriser: -

1/1 side: 5000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1250,1/8 side: 675,-

Svein År dal (produksjonsansvarlig)

T

988 11 444 svein.ardal@metaforum.no

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Oslo

Kontakt: metaforum@nfft.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer: 15.02.2020

Neste nummer kommer: 8. m ar s 2019

4

Metaforum - November 2019

Norsk Forening for Familieterapi Kr ist in H. Dah l

Kr ist in S. Br eda

(nesteder & styremedlem)

(leder og web-ansvarlig)

T

T

469 36 842

402 91 243

kristin.breda@nfft.no

kristin.dahl@nfft.no

Halden

Skien

Pet t er M yh r er -Næss

Cam illa Jen sen Oan es

(styremedlem)

(styremedlem & forskningskontakt)

T

T

413 82 045 petter.ness@nfft.no

camilla.oanes@nfft.no

Bergen

Kristiansand

Vibek e Lor en t zen

Tor alf Tr on st ad

(styremedlem)

(varamedlem)

T

T

908 49 704

988 94 498

toralf.tronstad@nfft.no

vibeke.lorentzen@nfft.no

Kristiansand

Horten

Sar i Lin dem an

Joh n Gu st avsen

(varamedlem)

(varamedlem)

T

957 24 601

T

952 62 925

sari.lindeman@nfft.no

john.gustavsen@nfft.no

Bergen

Drammen

Daglig leder, økonomi- og medlemsansvarlig

975 28 863

Medlemskap & priser Personlig:

890,-

Joe Sow er by T

416 79 801 joe.sowerby@nfft.no Hakadal

www.nfft.no

Medlemskap inkluderer: -

Metaforum Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer

Bli medlem her

Metaforum - November 2019

5

Den nødvendige tilliten Tjenester og tjenesteytere i offentlig sektor er i medias og folkets søkelys. Det er for tiden 34 saker fra norsk barnevern under behandling i den Europeiske menneskerettighetskommisjon /domstol. Er Norge i utakt med Europa i disse sakene?

En stor skandale knyttet til NAVs og norsk rettsvesens tolkning av regelverk for mennesker med trygderettigheter er rullet opp.

Norge har brutt med europeiske avtaler som vi er forpliktet til. Det Kr ist in S. Br eda har gitt alvorlige leder NFFT konsekvenser for mange mennesker; vi kjenner enda ikke det totale omfang og konsekvenser.

Norsk skolevesen og norske lærere er under hardt press - ideologiske, faglige og organisatoriske temaer er under lupen. Får alle våre barn et likeverdig skoletilbud som gir dem de mulighetene for utvikling og dannelse som de har rett på?

I psykisk helsevern løftes temaet bruk av makt og tvang stadig fram som noe brukerne og politikerne er misfornøyde med i tjenestene.

Unge i BUPP med omfattende vansker opplever seg ikke møtt og forstått på en slik måte som de opplever hjelpsomt.

Somatiske helsetjenester nyter i all hovedsak stor tillit i befolkningen, men også her er det store utfordringer knyttet til uenigheter om fag, ressurser og organisering.

UDI fatter beslutninger om hjemsending av

6

Metaforum - November 2019

mødre til spedbarn ? helt utenfor hva man må oppfatte som barns beste.

Det har slik jeg ser det, over lang tid utviklet seg til en tillitskrise mellom politikerne, den lovgivende myndighet, befolkningen og de offentlige tjenestene som gir borgerne i landet vårt de tjenestene vi har blitt enige om at vi skal ha.

Ofte henger det sammen med ressurssituasjonen ? fagmiljøene ønsker mere ressurser for å kunne gi enda bedre tjenester ? og lovgivende og bevilgende myndigheter stiller både krav til tjenestene og gir rammer for dem.

Brukerne, politikerne og folket mener at tjenestene ikke klarer å utnytte ressursene godt nok, ikke klarer å samarbeide godt nok på tvers og ikke gir et faglig godt nok tilbud i rett tid.

Stortinget ønsker gode og tilstrekkelige tjenester og kommuner, fylkeskommune og helseforetak setter rammer for ressursbruk og krav til omfang av ytelser.

Dette er svært komplekst ? jeg skal ikke late som noe annet.

I forbindelse med den siste tidens hendelser kan man også spørre seg om vi som er fagfolkene i tjenestene må være mer våkne for om de rådende politiske strømningene går på tvers av folkerett og menneskeverd og om det nedfeller seg i de store og tunge tjenestene som skal være til beste for befolkningen. Det

kan ikke være bare barneombudet som skal være barns ombud eller pasientombudene som verner om pasientenes rettigheter.

Det er alvorlig hvis folket ikke tror de får de tjenestene de har krav på til rett tid og med den kvaliteten de mener de bør ha.

Enda alvorligere er det selvfølgelig hvis borgerne faktisk ikke får gode og riktige tjenester.

New Public Management skulle «hjelpe» forvalterne slik at tjenestene holdt tydelig fokus på mål og retning og gi bedre styring over tjenestene. Det har i noen grad virket; bedre oversikt, synliggjøring av likheter og ulikheter i tjenestetilbudet osv.

Men den alvorlige bivirkningen er at hard styring reduserer ansattes og lederes opplevelse av faglig autonomi, handlingsrom, kreativitet, faglige utvikling, det å kunne ta sjanser og risiko når tjenester skal utvikles. Og alle de tjenestene vi snakker om er HELT AVHENGIG av den enkelte ansattes kunnskap, kreativitet, mot og trygghet.

Kunnskap og kompetanse er ikke statisk, det er dynamisk og utvikles i det daglige arbeidet hvor deling og erfaringsutveksling er sentrale bærebjelker sammen med støtte, trygghet og tillit.

Vi som er medlemmer i NFFT og har kompetanse på systemisk og relasjonell tenkning og praksis, jobber veldig mange forskjellige steder; i offentlig tjenesteyting innenfor spesialisthelsetjenesten (DPS, TSB, BUP), kommunale helse- og sosialtjenester, NAV, kommunalt barnevern, Bufetat, fengselsvesen, grunnskole og videregående skole.

Noen jobber også i utdanningsinstitusjonene med formidling og forskning.

Den enkelte av dere kan nok ? på samme måte som klientene våre ? ofte kjenne seg maktesløs og at arbeidet er lite verdsatt i hverdagen.

arbeid som gjøres og det må vi snakke om og skrive om.

Og det er stadig mye vi trenger å lære og utvikle ? det må vi også etterspørre og bidra til.

Hva kan vi gjøre for at tilliten til tjenestene gjenreises hos folket, politikerne og øverste myndigheter? Vi må dele gode fortellinger ? jeg tror på eksemplenes makt. Når medias eksempler er de negative historiene preger det alle. Så la oss fortelle om de gode erfaringene, vellykkede tiltak, pasienters positive opplevelser og glitrende resultater. Vi skal ikke utlevere pasienter og klienter - den yrkesetiske fanen skal holdes høyt. Men ? vi skal være stolte over det som fungerer, heie på hverandre og fortelle høyt om det. Og ta opp og sette ord på hvordan ting bør være når det ikke tas på alvor eller får nødvendig fokus.

Jeg heier på alle som tar pennen fatt og skriver om fagene våre i det offentlige ordskifte.

Lennart Lorås og Jan Stokkebekk, begge tidligere styremedlemmer i NFFT, har det siste året skrevet flere kronikker om verdien av og mangelen på fokus rundt familieterapi og familieterapeuter i tjenestene. Veldig bra!

Eksempel til etterfølgelse. Og så kan vi håpe på respons og diskusjon i det offentlige rom.

Vi kan alle gjøre litt hver dag for å gjenreise tilliten - vår egen tillit til oss selv, tilliten til vårt eget fag og befolkningens gode erfaringer.

Slik som andre snakker om vellykkede prosjekter på sin jobb ? fortell om dine!

Fagpersoner med systemisk og familieterapeutisk kompetanse har godt faglig grunnlag for å åpne dialogene på tvers av og i tjenestene og bidra til et reelt samarbeid mellom ansatte og befolkningen slik at tjenestene blir gode og kan utvikles i gjensidig tillit.

Vær modige, ta ansvar og gjør hverandre trygge!

Dette er det viktig å aktivt motvirke.

Vi må både løfte hverandre fram og løfte fagene våre fram. Det er så utrolig mye bra

Vennlig hilsen Kristin

Metaforum - November 2019

7

Presentasjon av styret "Her serveres nytrukket samarbeid, i halvknuste kopper på reparerte skåler. Rutete duker på smijernsbord fasiliterer for nye muligheter. Hva som bringes til bords er muligens uklart men dårlig stekt kakebunn kan også bli konfekt."

Joh n Gu st avsen Styremedlem, Min vei inn i familieterapiverden startet som ekstravakt på døgnenhet i barne- og ungdomspsykiatrien. Her var det svært annerledes enn i voksenpsykiatrien som jeg hadde vært innom. Jøss, her er jo foreldrene også tilstede og innlagt. Noen ganger store frokoster i helgene med mange tilstede.

mange ganger i kontakt med ungdom og foreldre at dette her, denne måten å snakke om, denne holdningen til å det være til hjelp.

Det funka for meg. Terapi var jo kult og gøy.

Selv med svært alvorlig problematikk var terapien noe annet enn det jeg hadde tenkt om den.

Ungdommene var der fordi de av en eller annen grunn hadde kanskje uttrykket ønske om å ikke leve lenger. Det jeg ikke visste på den tiden var hvor mye arbeid som nettopp ble lagt i å unngå innleggelse. Ved å bruke familiesystemet aktivt i det terapeutiske arbeidet. Dette fikk jeg ta del i når jeg ble tilbudt muligheten til å bli behandler. Jeg forpliktet meg faktisk samtidig til å starte opp med familieterapiutdanning. Kontraktfestet og underskrevet, i 2008.

Lete i historien, lete i ryggsekken, fasilitere for at folk finner gode løsninger for seg selv og sine. Være medvandrer i folks liv. For en gave det kan være, og for et slit det kan være. Som livet for øvrig. Har møtt utrolig mye fine mennesker i kraft av denne jobben, både fagfolk og de som har ønsket hjelp til noe.

Møte med feltet gjennom å bli student på VID, den gang Diakonhjemmet Høyskole ble på mange måter sjelsettende. Fra å oppleve ganske mye i systemene som firkantet og byråkratisk fikk jeg et annet språk. Et språk som sa, ting kan være sånn eller ting kan være sånn. Det finnes flere måter å tenke om en ting på. Sosialkonstruksjonisme der altså.

Med kjempeiver og glød tok jeg med meg lærte måter å snakke på som ble raskt avslørt som noe nytt fra skolen. Jeg testa det ut hjemme med mindre hell men jeg opplevde

8

Metaforum - November 2019

Viktige refleksjoner etter alle disse møtene er at enhver av oss bringer jo noe nytt inn i denne verden som aldri har vært der før. Å møte folk som det, har blitt viktig grunntanke.

Reisen som familieterapeut har gått via spesialisthelsetjenesten i to omganger til nå å jobbe som familieterapeut i kommunen. I tillegg roter jeg med master i familieterapi og systemisk praksis. Forhåpentligvis ferdig våren 2020.

"Jeg tror egentlig at veien min til familieterapiens verden og dermed også til foreningens styre, er en salig blanding av tilfeldigheter og gode menneskemøter."

Sar i Lin dem an Varamedlem, Hadde jeg ikke blitt kjærlighetsmigrant på begynnelsen av 90-tallet, så hadde jeg sannsynligvis fortsatt vært en rimelig godt betalt journalist i Finland. Hadde jeg ikke valgt sosionomutdanningen når jeg måtte finne på noe nytt i Bergen, så hadde jeg heller ikke møtt Øyvind Kalsås, som tilfeldigvis var medstudent i sosionomklassen. Øyvind igjen var en sterk pådriver for at jeg valgte å ta videreutdanningen i familieterapi. Vi jobbet begge to i rusfeltet i Bergen, og den skjebnesvangre dialogen gikk noenlunde slik: Øyvind: Er det ikke på tide at vi tar en videreutdanning?

Sari: Ja. Har du kanskje allerede bestemt hva vi skal ta også? Øyvind: Ja. Systemisk familieterapi.

Sari: Systemisk familieterapi??? Hvorfor familieterapi? Hvorfor ikke noe med rus- og psykisk helse? Øyvind: Systemisk familieterapi kan du bruke overalt, og det er mye mer givende.

Sari: Okei da. Øyvind hadde rett. Systemisk familieterapi kan brukes overalt, og yrkesårene etter videreutdanningen har vært svært givende. Jeg har blant annet fått muligheten til å kombinere mitt engasjementet i rusfeltet med familieperspektiver, både klinisk og de siste årene også akademisk.

Igjen disse tilfeldighetene. Hadde ikke Lennart

Lorås begynt som kollega på Høgskulen på Vestlandet, hadde jeg sannsynligvis aldri begynt på doktorgradsstudiene. Det blir mer mulig å ta noen skumle nye skritt når man kjenner andre som har gjort det før og som mener at du kan klare det Nå er jeg fjerde års student ved Tavistock Portman instituttet, og tema for doktorgradsarbeidet er «Hvordan lever familier med rusutfordringer med bekymringer og redsler relatert til rusmiddelavhengighet?».

Som veileder for mange fagpersoner og studenter, privatpraktiserende familieterapeut og fagansvarlig for videreutdannelser i familieterapi og parterapi på Høgskolen på Vestlandet, har jeg stor glede og nytte av faget mitt hver dag. Familieterapi har også gitt meg muligheten til å bli kjent med mange flotte folk. Det siste tilskuddet er lokallaget Vestland, som jeg har fått anledningen til å være med å starte.

Det bor mange engasjerte familieterapeuter på Vestlandet, og mange har lyst å bidra og delta. Det er rett og slett kjekt.

Jeg er nok i overkant mye opptatt av arbeidet mitt, men jeg klarer også å være helt oppdatert på alle Netflix - og Hbo-serier. Og ikke for å skryte, men jeg har vært på Nick Cave konserter i fem forskjellige europeiske byer. I tillegg sørger en tålmodig samboer og tre direktetalende unge voksne barn for at det også blir familiemiddager, kinomaratoner (minst fire filmer på kino i løpet av en dag) og påfyll av besøkte land i been-appen.

Metaforum - November 2019

9

#sef am ilien

#sk r ivom det f am Vi har i flere kronikker i den senere tid forsøkt å synliggjøre familieterapeuters kompetanse og tatt til orde for: (1) sertifisering og autorisasjon av familieterapeuter og at (2) familieterapi er en viktig og nødvendig del av psykisk helsevern. Gjennom kampanjen #sefamilien på facebook og i våre kronikker har vi henvendt oss til helseminister Høie og familieminister Ropstad; for å rette søkelyset på at familieterapi ikke er et prioritert område og at flere familieterapitilbud innen psykisk helse nedlegges.

Tek st : Jan Stokkebekk & Lennart Lorås

Vi har også lansert en #skrivomdetfamilieterapeut kampanje for å heie frem skriftlige bidrag av familieterapeuter hvor det synliggjøres hvor det er behov for vår kompetanse.

Den anerkjente familieterapeuten og forskeren Alan Carr har imidlertid beskrevet nødvendigheten av å innføre statlige sertifiseringsordninger dersom familieterapi som fagfelt skal bli anerkjent (Carr, 2018, p.

179).

Norge er faktisk et av de få land i verden som ikke har sertifiseringsordninger for familieterapi.

Norge er faktisk et av de få land i verden som ikke har sertifiseringsordninger for familieterapi. I Sverige og Finland så er tittelen psykoterapeut lovregulert og beskyttet, (Håndbok over regulerte

10

Metaforum - November 2019

helsepersonellgrupper i Norden? :Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe Nordisk gruppe for helsepersonell, 2016).

For å bli tatt opp som student ved en psykoterapiutdanning i Sverige (og spesialisere seg i familieterapi) kreves det utdanning som lege, psykolog, sosionom eller annen relevant profesjonsutdanning med minst 120 høgskolepoeng. Stockholms läns landsting har beskrevet par og familieterapi på denne måten: «Den vanligaste formen av par- och familjeterapi bygger på så kallad systemteori. Enligt den hänger en persons problem ihop med övriga familjen eller partnern. Då behandlas paret eller familjen som grupp. Ibland kan två terapeuter delta under samtalen. Denna terapiform har visat sig särskilt effektivt vid relationsproblem, vid psykiska problem hos barn och ungdomar och vid missbruk och våld inom familjen.»

I USA har de to ulike tradisjoner «Marriage and Family Therapist» (MFT) som en rendyrket

m iliet er apeu t

Jan Stokkebekk

relasjonell utdanning mot par og familier og en videreutdanning i familieterapi for praksisutøvere i sosial og helseutdanninger (Shields, Wynne, McDaniel, & Gawinski, 1994).

Samtlige stater i USA har en statlig lisens /autorisasjonsordning for både for MFT utdanninger og familieterapi utdanningsløp for helsepersonell (Chen, Austin, Hughes, & May, 2019).

I Storbritannia og Irland har de etablert familieterapi som en profesjon med egne stillinger i psykisk helsevern. I disse dager er også Irland i ferd med å få statlig autorisert tittel som familieterapeut. The Association for Family Therapy and Systemic Practice in the UK (AFT) har laget kriterier, omtalt som bluebook, for utdanning av systemiske psykoterapeuter for barn, voksne, par og familier samt systemiske praktikere. Disse vilkårene er anerkjent og beskyttet av myndighetene. En lignende organisering som (i likhet med bluebook) følger EFTA anbefalingene er nå i ferd med å gjennomføres på VID gjennom master med

Lennart Lorås

fordypning i systemisk familieterapi/ psykoterapi eller utøvere av systemisk praksis.

Nasjon al f or en in g f or f am iliet er apeu t er og f am iliet er api Den europeiske familieterapi foreningen (EFTA) har utarbeidet en minimumsstandard for krav til utdanning, praksis, veiledning og kreditering som familieterapeut (Clinical training in family and systemic therapy). EFTA foreslår at kreditering/registrering ivaretas av den nasjonale familieterapiforeningen, dersom familieterapeut-tittelen ikke er beskyttet av lov eller innehar krav om autorisasjon.

Vi tenker derfor at det er på høy tid at NFFT, Metaforum - November 2019

11

Vi tenker derfor at det er på høy tid at NFFT, fra kun å være en «interesseforening» blir en nasjonal fagforening for familieterapeuter og et interessefellesskap for familieterapi. fra kun å være en «interesseforening» blir en nasjonal fagforening for familieterapeuter og et interessefellesskap for familieterapi. Vi vil derfor foreslå at det utredes nærmere hvordan NFFT kan tilrettelegge for å få på plass en medlemskreditering slik at fagutøvere i fremtiden kan få synliggjort sin kompetanse.

Det er mulig å tenke seg en «både og løsning», der det er mulig til å være et «kreditert familieterapeut medlem etter EFTA standard» eller slik som nå; et «interesse medlem med tilgang til et fagfelleskap i familieterapi» (dersom man ikke har behov eller ønsker kreditering). Det neste trinn vil være at foreningen kjemper for at vi får en autorisasjon som familieterapeuter i Norge.

Fr em t iden er m ast er !

Mye tyder på at fremtidens praktikere og terapeuter har kompetanse på masternivå. I den pågående «masterdebatten» innfor psykologi-faget, fremgår det hvordan en beskyttet tittel og den særnorske «practioner-researcher» modellen (integrert profesjonsmaster på 6 år) har bidratt til å gi norske psykologer en særskilt status som europeiske kollegaer misunner dem. Bufdir har forslått at innen 10 år så vil 80% av ansatte i barnevernsansatte inneha mastergrad. Det skjer også en gjennomgang av hvordan familievernet skal organiseres i fremtiden, med en gjennomgang av kompetanse.

12

Metaforum - November 2019

Det er nå 19 år siden lovkravet videreutdanning i familieterapi ble fjernet (lov om familievern). Dette har medført at det i økende grad ansettes terapeuter, i en spesialtjeneste for relasjonelle vansker, som mangler basiskompetanse i par- og familieterapi!

Vi frykter at dersom vi som forening ikke

Vi frykter at dersom vi som forening ikke bidrar til å snu utviklingen så vil familieterapi marginaliseres ytterligere bidrar til å snu utviklingen så vil familieterapi marginaliseres ytterligere. Det er behov for et NFFT som får i mandat å synliggjøre kompetansen til krediterte familieterapeuter/ systemiske psykoterapeuter og argumentere for behovet for familieterapi i psykisk helsevern og andre relevante områder.

Dersom ikke familieterapi/systemisk psykoterapi er en fremtidig del av psykisk helsevern, så vil det ikke være grunnlag for at NFFT består som et tverrfaglig bredt fagfelleskap. Vi frykter at dersom NFFT ikke tar grep så vil det systemiske perspektiv i terapi og praksis forsvinne, og bli erstattet av individualistiske, intrapsykiske tilbud og med strukturert foreldreveiledning som eneste familiestøttene tiltak.

Det er på tide å erkjenne at endring må til, for at NFFT skal kunne bidra til å sikre at familieterapi og systemisk psykoterapi blir en naturlig del av tilbudet i psykisk helsevern andre relevante tjenester.

Jan St ok k ebek k , Stipendiat i familieterapi

ved Bergen og omland familiekontor og Phd kandidat ved psykologisk fakultet, Universitet i Bergen Len n ar t Lor ås, Førsteamanuensis Høgskulen på Vestlandet og Vitenskapelige Høgskole

ved VID

Lorås, L, Stokkebekk, J (2019) Glem ikke familiene, Ropstad og Høie !, Vårt Land, Debatt innlegg i O1.11.19.

ver didebat t en .n o Stokkebekk, J., & Lorås, L. (2019,). Unge trenger motgift mot alenegjøringen, Dagsavisen. Kronikk. 30.09.19.

dagsavisen .n o

Lorås, L., & Stokkebekk, J. (2019).

Familieterapeutene mangler. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 56(9), 2.

Carr, A. (2018). Family therapy and systemic interventions for child-focused problems: the current evidence base. Journal of Family Therapy, 0(0). doi:10.1111/1467-6427.12226 Chen, R., Austin, J. P., Hughes, A. C., & May, S. E. (2019). The Way In: Most Effective Ways to Draw Potential Applicants to MFT Master?s Programs. Contemporary Family Therapy, 41(1), 47-55. doi:10.1007/s10591-018-9478-6 Håndbok over regulerte helsepersonellgrupper i Norden? :Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe Nordisk gruppe for helsepersonell. (2016). Retrieved from Copenhagen:

n or den .diva-por t al.or g Shields, C. G., Wynne, L. C., McDaniel, S. H., & Gawinski, B. A. (1994). THE MARGINALIZATION OF FAMILY THERAPY: A HISTORICAL AND CONTINUING PROBLEM. Journal of Marital and Family Therapy, 20(2), 117-138. doi:10.1111/j.1752-0606.1994.tb01021.x

psyk ologt idssk r if t et .n o

Stokkebekk, J., & Emery, R. (2019). Vi må anerkjenne barnas motstandskamp i skilsmissekonflikter, Dagbladet, Kronikk13.07.19.

dagbladet .n o

Ref er an ser

Metaforum - November 2019

13

San dn es

St at u s vider eu t dan n in g og m ast er i Videreutdanningen og masterprogrammet i familieterapi og systemisk praksis ved VID har gjennomgått mange revisjoner sine oppstart i 1990 ved det som da het Diakonhjemmet høgskole. Siste store endringer ble gjennomført fra høst 2018. I det følgende vil jeg si noe om disse endringene, begrunnelse for endringene og hvordan det nye studieprogrammet er tatt imot av studentene.

Tek st : Randi Frieda Bagge - studeieleder på VID Studieprogrammet er bygd opp som en 1+1 modell. Det vil si at de to første årene på master i familieterapi og systemisk praksis er like videreutdannings- programmet. Det betyr at de studenter som har tatt videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis 60 studiepoeng kan søke seg direkte inn på 3. studieår master. I dag er det ca 320 studenter i systemet fordelt over fire studieår.

14

Metaforum - November 2019

Begr u n n else f or r evisjon og n yu t vik lin g Studieplan for master i familieterapi og systemisk praksis ble godkjent av Nasjonalt Organ for kvalitet i Utdanningen (NOKUT) i 2003 og revidert i 2013. Det er fra 2018 gjennomført vesentlige endringer, noe som begrunnes i evalueringer fra studenter, erfaringer med programmet, tilbakemeldinger fra praksisfelt,

Oslo

i f am iliet er api og syst em isk pr ak sis oppsummeringer fra referansegruppe, nye retningslinjer fra NOKUT, nye retningslinjer på VID og et ønske om å kvalitetsheve studieprogrammet, slik at det kan godkjennes av European Family Therapy Association (EFTA). Studenter og ulike praksisfelt ønsket at studiet i større grad kunne utdanne kandidater med spesialisert

kompetanse i systemisk par- og familieterapi og kandidater som kunne arbeide ut fra systemiske perspektiver i ulike sammenhenger som barnevern, NAV, rusfelt, barnehager og ulike typer kommunalt arbeid.

Metaforum - November 2019

15

In n spill f r a r elevan t e m iljøer i in n lan d og u t lan d - Fortsette vektlegging av grunnlagsforståelse og systemisk perspektiver som basis i utdanningen - Fortsette tverrprofesjonell profil - Knytte praksis og teori tettere sammen ved blant annet å veilede studentene på samlinger - Styrke den kliniske delen av programmet (praksis og veiledning) - Større grad av spesialisering av par- og familieterapeuter - Utvide studieprogrammet til også å omfatte systemisk veiledning og arbeid i ulike sammenhenger I tillegg krevde EFTA at Studieprogrammet skal godkjenne studentenes praksissted og studentenes veiledere skal være tilknyttet studiet med tettere oppfølging enn det som

har vært fram til nå. Videre var det krav om at ca 1/3 av veiledningen skulle legges inn i utdanningen på studiestedet.

Ran di Fr ieda Bagge Førstelektor, studieleder familieterapi og systemisk praksis Fakultet for sosialfag

16

Metaforum - November 2019

Vesen t lige en dr in ger som ble gjor t f r a 2018 er

Oslo - Studiet er delt inn i to studieretninger. En som utdanner -

-

-

-

«systemiske praktikere» og en som utdanner «systemiske par- og familieterapeuter» Studentene har mye felles undervisning og pensum, i tillegg til særskilt pensum og fordypning i studieretningene gjennom praksis, veiledning og personlig og profesjonell utvikling Studieprogrammet fyller EFTA standard med hensyn til å gi studentene et visst antall timer veiledning på samlinger, kontroll med studentenes arbeidspraksis og tettere kontakt med veilederne.

Enkelte nye temaer er tatt inn i studiet som EFTA krever: teori om utvikling av identitet, teori om tilknytning, psykopatologi, diagnosesystemer og orientering om andre terapi- og praksisformer i samfunnet.

Mappestruktur for skriftlige refleksjoner over personlig og profesjonell utvikling gjennom hele studieforløpet.

Litteraturgrupper som stimulerer og inspirerer til lesing av både fag- og annen litteratur.

Vi skriver nå høst 2019 og har prøvd nytt studieprogram ett år. Erfaringene så langt er svært positive. Studentene har i all hovedsak likt at de i større grad er i smågrupper, at de får veiledning på samlingene knyttet opp til den kontekst de har sin praksis, at de i større grad bes om å reflektere skriftlig over egen prosess, samt inspirerer hverandre til lesing.

Utfordringen for lærerne er at de i større grad må bevege seg mer inn i systemisk praksis sammenhenger, ikke kun innenfor terapikontekst. Intensjonen med endringene

var å styrke de delene av studiet som retter seg inn i mot at studentene har sitt arbeid på mange ulike arenaer, alt fra helse arbeid i organisasjoner, til psykososialt arbeid i skolen, til familievern, barnevern og rusfelt.

Det er i dag to ulike forskningsprosjekter i gang på VID, der vi utforsker studentenes opplevelse av studieprogrammet over tid og hvordan studiets innhold reflekterer og kan bidra til deres hverdags utfordringer i arbeidslivet.

Metaforum - November 2019

17

Sam t alesen t er et Studieprogrammet har også etablert et Samtalesenter på VID. Det er en praksis- og veiledningsarena for studenter og et samtaletilbud til ulike grupper. Senteret er et gratis, ikke-diagnostisk, forebyggende, lavterskel samtaletilbud til enkeltpersoner, familier, par og grupper som kan ha nytte av et slikt tilbud. Samtaletilbudet tar utgangspunkt i menneskers opplevde problemer og ønsker om hjelp. For å favne kompleksiteten i menneskers liv og problemer, benyttes ulike relasjonsorienterte tilnærminger, i tråd med grunnlagsforståelsen og de systemiske tilnærmingene det undervises i på studiet.

Samtalene skal være en anledning for studenter til å sette teori ut i praksis under direkte veiledning. Samtidig skal samtalene ha en faglig høy standard og være nyttig for brukere av tilbudet.

Samtalesenteret vil knytte utdanning, praksis og forskning sammen. Gjennom veiledning og deltakelse i praksis vil studentene få erfaringer og utvikle ulike samtaleferdigheter. I tillegg til

praksis vil studentene kunne innhente forskningsdata, både kvalitative og kvantitative.

Studentene vil kunne observere medstudenters arbeid, delta i arbeid med erfarne klinikere, delta i forskning og fagutviklingsprosjekter.

Brukere av samtalesenteret tilbys samtaler.

Det kan være brukere som henvender seg på egen hånd eller blir vist til samtalesenteret av andre instanser. Det kan være unge over 18 år, enslige voksne, par, foreldre og familier.

Samtalesenteret samarbeider med interne og eksterne organisasjoner for at tjenesten skal nå mennesker som har behov for et samtaletilbud og hvor hjelpetilbud har vanskelig for å nå fram.

Opprettelsen av samtalesenteret er et bidrag til å utvikle, styrke og heve kvaliteten på studiet. Å ha aktive praksisarenaer knyttet til profesjonsutdanning kan ses som et bidrag til å skape ?et attraktivt lærings- og studiemiljø?og et ?godt tilgjengelig utdanningstilbud?.

VID

Vit en sk apelig, In t er n asjon al & Diak on al.

18

Metaforum - November 2019

SYSTEMSPRENGEREN

Benni er en «systemsprenger» ? en person som ikke passer inn i noen institusjon eller ordning. Hun vil bare bo hjemme hos moren, som avviser ønsket hennes. På diverse anstalter utagerer hovedpersonen mildt sagt kraftig; med vold, ødeleggelse, selvskading, og primale skrik som vil runge i publikums hoder lenge etter at kinosalen er forlatt.

Kan den nye oppasseren ? selv et tidligere problembarn ? gjøre tilværelsen lettere for henne? Er ro og friluft mer effektivt enn impulsdempende medisiner?

Spørsmålene fungerer bare tilsynelatende som filmens motor, det er viktigere for filmskaperne å la oss komme tett på et barn som Benni enn å drive fortellingen fremover. Skildringen, ofte med løpe-håndholdt kamera, er effektiv og varm, ved å følge hovedpersonen så tett og nært, får vi en unik varme og omsorg for henne. Filmen anstrenger seg ikke for at vi skal forstå den rosakledde hovedpersonen, men anerkjenne henne og situasjonen hun er i, og at institusjonene umulig fanger opp alt, det må eksistere alternative måter å gi problembarn trygghet på.

Slik blir Systemsprengeren et godt diskusjonsutgangspunkt, og ikke minst en film barn og ungdom ville ha godt av å se. I balansegangen mellom realisme og monoton elendighetsbeskrivelse mister den tidvis likevekt og får en ørliten slagside mot det tragisk-sentimentale.

Filmfans vil uansett få mye ut av niårige Helena Zengels oppsiktsvekkende innsats i hovedrollen.

Einar Aarvig

Metaforum - November 2019

19

Bokanm eldelse Håndbok i familieterapi er en fagbok av den solide sorten. Både i form og innhold. Med sine 495 sider og 32 kapitler ruver den i bokhylla. Eller aller helst: på skrivebordet. I alt har 42 fagpersoner bidratt med sin kunnskap og sine erfaringer. De fleste er norske.

Tek st : Vikbeke Lorentzen

I tillegg finner vi en del kjente utenlandske, som Harlene Anderson, Paolo Bertrando, Alan Carr, Johan Sundelin, Elspeth McAdam, Arlene Vetere, og Stephen Madigan. Boken er skrevet i et lettfattelig, hverdagslig språk, uten det akademisk snobberiet faget av og til beskyldes for å dyrke.

Boken er delt i to. Del en gir en bred introduksjon, mens del to presenterer ulike familieterapeutiske tilnærminger og foreldrestyrkende programmer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boken er også utstyrt med et praktisk stikkordsregister og med presentasjon av (og e-postadresse til) samtlige forfattere.

Del 1 In t r odu k sjon en Bokens første del gjør rede for grunnleggende temaer som hva familieterapi er, dens historie og utvikling. Deretter tar denne delen av håndboken for seg spørsmål som hvordan man blir familieterapeut og viktigheten av veiledning, samt hvordan man som familieterapeut privat blir påvirket av

20

Metaforum - November 2019

den profesjonelle rollen. Til slutt presenteres forskning på familieterapi.

Hvis du noen gang som praktiker skulle være i tvil om hvor viktig veiledning er, anbefales et dypdykk i bokens første del. Den illustrerer veiledningens forebyggende faktor, og tar blant annet for seg veiledning av studenter.

Billy Hardy skriver blant annet: Den viktige prosessen med å vite hvem du er i ferd med å bli i verden som familieterapeut, vil til dels hjelpe deg til å svare på spørsmålet: hvordan lærer og praktiserer jeg, og hva tenker jeg om hvordan andre lærer noe slikt som å praktisere familieterapi?

Personlig sitter jeg også igjen med en nysgjerrighet på hva klinisk praksis gjør med meg som privatperson, som Lorås og Dahl Tyskø skriver om. Som en systemisk familieterapeut, anser jeg meg som en del av det terapeutiske systemet. Arbeidsdagene mine består av samtaler med mennesker som opplever emosjonelt utfordrende situasjoner, og jeg blir berørt og forandret gjennom arbeidet mitt. Fører dette til at jeg

søker støtte hos mine nære når arbeidsdagen er ferdig, eller har jeg behov for å trekke meg vekk? Fremstår jeg som en ekspert i egne relasjoner, og er det en styrke eller en utfordring. Og motsatt, som Per Jensen skriver om, hvordan påvirker mine personlige erfaringer min terapeutiske praksis? Det er spennende temaer som jeg syns det er godt å finne i en håndbok i familieterapi.

Deretter blir de ulike tilnærmingene presentert:

Del 2 Tiln ær m in gen e Bokens andre del har fått overskriften tilnærminger.

Her presenteres 22 familieterapeutiske tilnærminger, samt et kapittel som gjør rede for de fleste foreldrestøttende programmene i Norden.

Denne delen gir langt på vei et kart over de mest sentrale familieterapeutiske retningene som brukes i Norden. De fleste er velkjente, som løsningsfokusert korttidsterapi, reflekterende prosesser, funksjonell familieterapi, Milanomodellen med mer. Men også andre, nyere retninger som ikke er så kjente, blir presentert i denne delen. Som for eksempel Gottmans familieterapi. Selv om jeg har lest min Gottman har jeg ikke sett på hans tanker som familieterapeutiske. Jeg blir kjent med at Gottman-parets interesser også alltid har inkludert familieterapi, og at deres tanker har røtter tilbake til generell systemteori.

-

Hans Christian Michaelsen presenterer den strukturelle tilnærmingens opprinnelse og historie. For som han skriver ?Uten grunnleggerens egen livshistorie ville terapiformen han skapte aldri bli formet som den ble.? Jeg får ny kunnskap om den gamle tilnærmingen, og eksemplene som blir brukt, viser at tilnærmingen med fordel kan brukes i vårt kliniske arbeid i dag.

-

Milano modellen

-

MRI korttidsterapi

-

Løsningsforkusert familiterapi

-

Narrativ familieterapi, Samarbeidende-dialogisk familieterapi Intensiv familieterapi Systemisk-anerkjennende familieterapi systemisk-dialogisk familieterapi

-

-

Tilknytnings- narrativbasert familieterapi

og enda mange flere.

Innholdet i del to er nær det kliniske arbeidet og binder det teoretiske til praksisfeltet. De mange detaljert beskrevne kliniske eksemplene, tar oss med inn i terapirommet, inn i samtalen hvor det teoretisk beskrevne bli omsatt i praksis. Gamle og velkjente tilnærminger fremstår i både kjent drakt, men også i litt ny som passer til den kliniske konteksten vi kjenner igjen.

En håndbok skal inneholde grunnleggende og sentrale fakta om et emne, og være organisert som et oppslagsverk. Håndbok i familieterapi lever opp til dette, og vil være til nytte både for erfarne fagfolk og for studenter.

Noen kapitler er bedre skrevet enn andre, og mitt inntrykk er at det er de norske forfatterne som kommer best ut av det.

Skulle jeg kommet med et lite ønske så er det at bokens sider ikke var inndelt i to kolonner.

Leseflyten blir bedre med flere ord per linje, og mindre akademisk snobbete vil det kanskje også være. Når dette er sagt, syns jeg boken er god og nyttig, og det er bra at den står på pensumlistene både i Norge og Danmark (alt oversatt).

Og for de som lar seg skremme av bokens tykkelse: Kapitlene står godt hver for seg.

Start lesingen der nysgjerrigheten er størst.

Metaforum - November 2019

21

Reisebr e

Vi hadde tenkt på det i lang tid ? at vi ville reise til Napoli i september for å delta på den europeiske kongressen i familieterapi ? EFTA-SIPPR Napoli 2019, 11.-14.september.

Tesk t : Kristin Breda Dette er vårt siste år i styret i NFFT ? 5 ½ år i tjeneste for familieterapeuter i Norge ? vi tenkte at vi kunne unne oss dette - delta i en stor internasjonal kongress med interesserte og interessante fagfeller over hele Europa.

invisible: Bordering Change in Systemic Family Therapy»

Sist vi var med på samme kongress var i Hellas i september 2016, da dro nesten hele styret i NFFT for å få inspirasjon og kunnskap. Denne gangen reiste vi 2 stk Kristin som representerte foreningen vår.

Deltakerlisten var imidlertid full av glade og spente nordmenn som både skulle være deltakere og bidragsytere på kongressen.

EFTA samarbeider alltid med lokallandets medlemsorganisasjon ved disse kongressene, og SIPPR er den italienske foreningen, The Italian Society of Psychology and Relational Psychotherapy.

Temaet for kongressen var «Visible and

22

Metaforum - November 2019

EFTA står for European Family Therapy Association, og styret er ansvarlig for kongressen.

ev f r a Napoli

Vi - Kristin Dahl (nestleder) og Kristin Breda (leder) dro av gårde fra Gardermoen grytidlig onsdag 11.september og ankom Napoli til sol og deilig varme midt på dagen.

Programmet startet kl.14, så vi rakk akkurat å installere oss på vakre Grand Hotel Santa Lucia som ligger helt nede i Napolibukten, før vi satte kursen mot konferansen med registrering, velkommen, hilsener fra fjern og nær og de første hovedtalerne i plenum.

Denne første dagen foregikk alt i Teatro Augusteo, et av Napolis vakreste teater. Helt unnselig utenfra, men vakkert inne. Her fikk vi det første møte med konferansens mylder av mennesker og språk; alle som ønsket kunne få hodetelefoner hvor alt som ble sagt i salen ble simultantolket på forskjellige språk. Norsk ingen valgmulighet, men engelsk med italiensk accent fungerte ganske greit. Konferansen hadde 1500 deltakere, så det er en stor og viktig begivenhet i europeisk

Teatro Augusteo familieterapisammenheng. De fleste var selvfølgelig italienske, men vi traff mennesker fra nesten alle verdenshjørner.

Det var også denne gang et meget omfattende program. Plenumsforedrag med hovedtalere, inviterte talere, symposier og workshops. Vi erfarte at konferansen har tatt et nytt skritt inn i den moderne teknologiske verden; i tillegg til et flott programhefte i Metaforum - November 2019

23

bladformat som alle deltakerne fikk, hadde arrangørene utviklet en APP hvor vi kunne finne alt i programmet, tider, steder, og hvem som skulle snakke om hva, og til og med lage vår egen prioriterte liste over hva vi ville delta på.

Det hele ble innledet med en høytidelig og respektfull minnemarkering av EFTAs president Rudolfo de Bernart som døde i februar, og hans liv og virke ble verdig minnet og takket.

Rudolfo de Bernart Les minneord HER EFTA-styret måtte etter hans død raskt legge en ny plan for det videre arbeid. Monica Whyte (Irland) overtok som president og EFTAs styre har gjort en stor jobb med å planlegge og gjennomføre årets EFTA-konferanse. Monica Whyte var leder for NFTO, sammenslutningen av nasjonale familieterapiforeninger i EFTA og satt i EFTA styret som NFTOs representant. Når hun ble bedt om å trå inn etter Rudolfo de Bernard overtok vår egen Hans Christian Michaelsen lederskapet i NFTO fram til generalforsamlingen på EFTA ? konferansen.

24

Metaforum - November 2019

Plenumsforedragene første dag må jeg innrømme at ble litt tunge å fordøye etter en lang reise, sittende dypt nede i store dyprøde plysjkledde teaterstoler med itali-engelsk på øret.

Så her har vi dessverre ikke så mye å melde.

Dessuten måtte vi etterhvert ha litt mat og drikke ? og fant et fint spisested i en av sidegatene.

Underveis traff vi også på flere av de norske deltakerne, og mange skulle bidra med eget

Kristin Dahl & Kristin Breda fagstoff på konferansen. Vi var en stor kontingent fra Norge.

Det er flott med flinke folk som har lyst til å dele sine kunnskaper!

På en så stor kongress kan man ikke få med seg alt det som serveres av fag ? det er bare å velge ? det du tror kan interessere deg mest ? og som ikke krasjer med andre ting du ønsker å delta på...

Alle foredragene og programmet torsdag og fredag foregikk på University of Naples «Perthenope».

Torsdag morgen gikk jeg på en presentasjon som het «Changing the relationships: Focus

on parenthood» Her var det både gresk, fransk, ungarsk, portugisisk og belgisk bidragsyter. Spennende tema og innhold, og jeg fikk med meg ganske mye, men det er krevende både for den som foreleser og den som lytter når det ikke er på eget morsmål, så referat blir det ikke.

Innimellom ble det servert kaffe og noe søtt å bite i. Men lunsj må man jo også ha, og det var det opp til oss selv å finne og kjøpe. Vi fant oss en hyggelig taverna rett nede i gaten ? en av byens eldste ? med god mat og god service.

Torsdag formiddag fikk vi med oss et symposium med Maria Borcsa, tidligere president i IFTA, Peter Rober og Bernadetta Janusz. Temaet var «IPR as a Tool of reflective

Det er veldig hyggelig at «våre egne» - Erna Dahl Tyskø fra Ørland og Lennart Lorås, Bergen var inviterte foredragsholdere til konferansen.

De holdt torsdag ettermiddag kl.16.30-18.30 (det er ikke noe snakk om å ta det rolig på ettermiddagen her dere!) Invited Dialogue med tema «Torn between many lovers, acting like a fool? Multi ? epistemological systemic therapists and community workers collaborating to challenge borders of change» sammen med Desa Markowic som snakket om «Catching up with sex and sexual diversity»

Hvorfor de hadde havnet i samme dialog lurte nok flere på. Det kan hende Lennart hadde falt for sin egen lek med ord her....

For vi kan trygt si at innleggene var veldig forskjellige; det siste handlet om sex ? og var informativt og godt om det temaet. Det Erna Dahl Tyskø og Lennart Lorås første handlet om epistemologi og systemisk Insight into therapeutic Process in Family praksis i kommuner. Veldig interessant og bra det også! and Couple Therapy» .

Maria Borcsa snakket om klienters og terapeuters erfaringer i parterapitimer; ekko av kognisjoner og følelser. Veldig bra og interessant

Torsdag kl.18.45 ? 19.45 var det Symposium EFTA- NFTO med tema «Keeping our inner balance in the face of the stormy external world: What can therapists do?»

Peter Rober snakket om terapeutens indre dialog i veiledning ? Dyktig, klok og inspirerende.

Symposiet ble ledet av Hans Christian Michaelsen i samarbeid med sentral personer i NFTO-styret: David Amias, Ilona Busa, Julia Hardy, Radmila Vulic-Bojovic og Henk Pijnenburg.

Bernadetta Janusz snakket om parterapeuters kapasitet for refleksiv innsikt i sine intervensjoner i løpet av den første par og familieterapitimen.

På forhånd hadde vi fått tilsendt en mail med en abstract og oppfordring om å bidra i symposiet:

Metaforum - November 2019

25

«When irrational destructive forces are all around us - when hatred, racism and aggression are stirred up even by our own political leaders, when concerns about ecological damage through climate change have never been higher - it is hard to keep our inner balance, maintain hope in the future and retain a feeling of security. If we as family therapists start to feel despondent how does this affect us, our own families and our therapeutic work with clients? This symposium offers an opportunity to consider the stormy conditions around us in the socio-political context and what can be done to mitigate these forces. We would like to reflect together on how we in the EFTA/NFTO community can support each other in these endeavors.

We would like to ask you ( if you feel up to it) to bring with you a symbolic object that makes a statement about your experience of crisis and insecurity. Otherwise, just come and share your ideas.»

må kjempe for og holde høy bevissthet om hver dag. Min fortelling ble tatt godt imot av forsamlingen. Mange delte forskjellige tanker og symboler. En fin samling.

NFTOs gen er alf or sam lin g t or sdag 12.09.

Fra kl. 20.00-21.00 (!) var det generalforsamling og valg i de forskjellige kamrene i EFTA. Som leder møtte jeg på NFTOs generalforsamling sammen med Joe Sowerby og Kristin Dahl.

Vi hadde jobbet på forhånd for å mobilisere de nordiske landene til å nominere og stemme på Hans Christian Michaelsen til NFTOs styre i håp om at han kunne få flest stemmer og bli NFTOs neste leder. På målstreken viste det seg at Monica Whyte og Hans Christian hadde fått like mange

Når jeg, Kristin B, fikk denne mailen, visste jeg med en gang hvilket symbolsk objekt jeg skulle ta med til dette symposiet: det skulle være en rose/en blomst som for meg symboliserte hvordan vi i Norge som folk og borgere reagerte og handlet etter landets verste krise i nyere tid; angrepet på regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya 22.juli.

Jeg fikk kjøpt en blomst og fortalte gruppen om det som hendte og hva vi som folk gjorde.

Jeg siterte AUF-eren Helle Gannestads utsagn «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen» som ble hele nasjonens reaksjon og holdning etter den grufulle hendelsen og tapet av så mange unge uskyldige mennesker.

For meg er det fortsatt noe av det sterkeste vi har vist som nasjon. Men det er verdier vi

26

Metaforum - November 2019

Hans Christian Michaelsen stemmer, og hva det ga for resultat fikk vi ikke vite den kvelden...

I symposiet «It doesn?t just affect the addicted person» fredag 13.09. på formiddagen snakket Lennart Lorås om «Familiy matters also in crises and in recovery», Øyvind Kalsås holdt presentasjonen «Connection: essential but not opposite of addiction», Joe Sowerby,fra Hakadal snakket om «Changing the way we

meet the affected family» og Sari Kaarina Lindeman holdt presentasjonen «We have to dare to explore the brutality together».

(Saris presentasjon var den samme som hun holdt i Bergen på årskonferansen, se tidligere omtale i Metaforum) Kristin D var der og forteller litt fra Joes og Øivinds innlegg annet sted.

Fredag kl.9 gikk vi på en samling som het «Beyond the four walls: when the systemic meets the social services» Her fikk vi innblikk i arbeidet til tre grekere og to fra Bosnia Herzegovinia.

Fredag fra 11.30-13.30 var det «Invited dialogue» med Jim Sheehan og Viola Sallay.

Hans Christian ledet det hele på en god måte og Valerie O?Brien utfordret dem med

costs».

Viola Salley, psykolog, familieterapeut og ass.professor ved psykologisk institutt ved universitetet i Szeged, Ungarn, snakket om «Emotional Map of the Home Interview: theory, research and clinical applications» Hun og mannen hadde i lengre tid jobbet med og forsket på en tilnærming hvor familier rett og slett tegnet sine hjem, på en slik måte som du ser av tegninger av etasjer i hus, med de forskjellige rommene plassert i forhold til hverandre. Og så benyttet de disse tegningene i samtaler med familiemedlemmene, og hvordan de hadde det i de forskjellige rommene, hvor mye de oppholdt seg hvor, hvorfor de ikke ville være i enkelte rom, hvor i huset de hadde det bra, om det handlet om hvor de andre i familien

Representanter fra NFTO-styret: fra v. Ilona Busa, Radmila Vulic-Bojovic, David Amias Hans Christian Michaelsen og Julia Hardy i samtale om familiterapeuters tanker om og erfaringer med kriser og usikkerhet spørsmål og kommentarer.

Jim Sheehan, som jobber ved VID, holdt, som alltid, en flott og tankevekkende presentasjon ? uten en eneste powerpoint ? med følgende tittel: «The life-cycle of post ? separation/divorce family conflict: what family therapists can do to control the

oppholdt seg osv. En veldig interessant presentasjon hvor jeg personlig fikk med flere tips til arbeidet der jeg jobber for tiden.

Fredag ettermiddag fra kl. 16.30-18.30 var det annonsert et symposium med tittelen «Systemic therapy in an expert oriented world»

Metaforum - November 2019

27

Viola Salley, Hans Christian Michaelsen og Jim Sheehan Her holdt Ellen Syrstad, Oslo, et flott innlegg med tittelen «To navigate the normative and the not-normative in systemic therapy».

Jan Stokkebekk, Bergen snakket godt og klart om «Aiding chold positions of healthy resistance in entrenched family conflicts».

Bård Bertelsen, Aust-Agder familievernkontor, holdt innlegg om «The parent as subject under the objectifying gaze of «parenting science»».

Stolt av alle de norske bidragsyterne!

Lørdag 14.september våknet vi til nok en vakker dag med sol og varme.

Vi fant rett og slett ut at kongressmusklene var veldig slitne.

Og dessuten: Vi måtte jo se litt av Napoli når

28

Metaforum - November 2019

vi først var kommet dit.

Så vi spiste en rolig frokost, dro ned til havneområdet, fant en båt som tok oss ut på en fin rundtur i Napolibukten. Vi slappet av og nøt livet en god times tid.

Vel inne på landjorden igjen var det snart på tide med lunsj. Men hvor skulle den inntas?

En lokal forbipasserende hyggelig dame ga oss gode tips om hvor vi burde dra. Vi stoppet en drosje som kjørte oss til Napolis tak, fant en nydelig restaurant med fantastisk utsikt over hele Napoli og bukten utenfor.

God mat, god vin, og hyggelig samtale med en god NFFT-venn gjennom flere år.

Nå har vi sett Napoli! ? og kan reise hjem igjen.

NAPOLI

Metaforum - November 2019

29

«It doesn ` t ju st af f ect t I symposiumet «It doesn` t just affect the addicted person» var fokuset rettet mot relasjonelle perspektiver i arbeid med rusrelaterte utfordringer. Symposium startet med to forskningsbaserte innlegg.

Lennart Lorås innledet med å beskrive hvilken betydning familier har i kriser og i recovery, og Sari Lindeman presenterte hvordan rusutfordringene kan påvirke nære familiemedlemmer og familierelasjoner.

Deretter flyttet Joe Sowerby og Øyvind Kalsås fokuset over på det kliniske arbeidet. Nedenfor følger utdrag fra de to sistnevnte sin presentasjon.

Joe Sowerby fortalte fra sitt arbeid i organisasjonen voksne for barn. Han presenterte deres ROM prosjekt. «ROM» er et upartisk møte hvor det er fokus på å tilrettelegge for en god dialog mellom pårørende, personer som er berørt av en vanskelig livssituasjon, foreldre og profesjonelle.

Intensjonen er å bistå hjelpeapparatet med å etablere et godt samarbeid/tilbud mellom de som er berørt av en vanskelig livssituasjon og hjelpeapparatet. For å tilrettelegge for dette har «ROM» mange ulike personer fra det profesjonelle hjelpeapparatet som deltar på møtene. Det vil variere hvem som deltar, avhengig av sted og tematikk.

Joe Sowerby

30

Metaforum - November 2019

t h e addict ed per son »

«ROM» står for:

erfaringer. Dette fordrere tillit og alt som deles innenfor gruppen er konfidensielt.

Hvert møte varer i 2 1/2 time og arrangeres 3-4 ganger i semesteret. Du velger selv hvor mange møter du vil delta på og betyr at det ikke er faste grupper gjennom hele semesteret. Hvem som helst kan delta og melder seg selv på til møtene.

O i logoen representerer deltagernes posisjon i møtet og viser til en sirkulær interaksjon. Dialog, likeverdighet, deling av erfaringer og kunnskap er viktige stikkord for å skape utvikling og vekst. Alle som deltar i møtet, enten en er berørt eller jobber som profesjonell vil dele sine personlige

Møtet er organisert ved at de profesjonelle møter 30 min før øvrige deltagere. Her drøftes møtets tema og hvilke erfaringer de selv har ift tema. Møtet er ikke en terapi gruppe og det er dialogen som er i sentrum.

Etter formøtet samles alle og hilser på hverandre over en kopp kaffe før selve møtet starter. I selve møtet introduseres dagens team av en av ROM lederne. En deltager og en profesjonell har på forhånd forberedt en

Metaforum - November 2019

31

kort presentasjon av det som er i fokus i dag og introduserer det for resten av gruppen.

Dialogen åpnes og alle er invitert til å delta med sine tanker og refleksjoner knyttet til tema. Alle stemmer er like viktige.

Joe formidlet at utfordringen med å skape rom for en trygg og konstruktiv dialog kan ved noen anledninger utfordres av vanskelige relasjoner mellom deltagerne, emosjonelle reaksjoner, profesjonelle som strever med å være åpne om egne erfaringer eller frigjøre seg fra rollen som terapeut.

Hvert møte avsluttes med en refleksjon blant de profesjonelle hvor det lages et «notat» hvor man skriver ned hvilken ny kunnskap de har fått og som sendes til organisasjonen-voksne for barn.

I dag t ilbys «ROM » f or ; -

-

Personer med psykiske og rusrelaterte vansker Foreldre og familier med barn som trenger tilpasset bistand Foreldre/ekspartnere med felles barn, hvor den ene forelderen har et rusproblem Foreldre og unge mennesker som har en vanskelig livssituasjon Fosterforeldre

Joe Sowerby formidlet at tilbakemeldingene de har fått fra «ROM» møtene har vært at dette har representert en forskjell som gjør en forskjell og at opplevelsen av å dele erfaringer og refleksjoner i gruppe med berørte og profesjonelle har vært hjelpsomt for det livet utfordrer en på.

Det var åpenbart at dette var et tilbud som vakte interesse blant workshopens deltagere og mange var nysgjerrig på innhold, form og erfaringene fra prosjektet. For egen del var det fint å høre hvordan man hadde lykkes med å lage et møte hvor polyfonien var i sentrum og hvor den enkeltes stemme ble likeverdig.

32

Metaforum - November 2019

Øyvind Kalsås Øyvind Kalsås fra Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, presenterte deres prosjekt som har til hensikt å implementere Åpen dialog i tilbudet til pasienter med rusutfordringer.

Tema for dagens workshop var «Connection - essential but not opposite of addiction» Han formidlet at seksjonen de siste årene har blitt mer oppmerksom på familiemedlemmene og øvrig sosialt nettverks betydningen i sitt arbeid med pasientene. De har utviklet et sosialt nettverksmøte som en del av deres behandlingstilbud. Neste steg vil være å utvikle et tidlig intervensjonstilbud basert på Åpen dialog tilnærming, hvor en vil forsøke å inkludere sosialt nettverk fra det første terapeutiske møtet ved Akuttposten.

Forskning og erfaring viser at det er en stor andel (ca 1/3) av dagens pasienter ikke møter til behandling (Nasjonal kompetansetjeneste TSB 2016). En av

hypotesene er at det er lang tid mellom henvisning og tilbud om behandling. Det er også lite samarbeid med andre betydningsfulle personer i pasientens nettverk.

50% dropper ut av behandlingstilbudet før prosessen er sluttført (international studies, Brorson 2013). Kalsås formidler at det er nødvendig å raskere kunne tilby pasientene en oppfølgning som inkluderer betydningsfulle personer i det private og offentlige nettverket og således koordinere hjelpen bedre. Åpen dialog er en måte og organisere det psykiske helsetilbudet på som innebærer øyeblikkelig hjelp. Her ønsker man betydningsfulle personer i pasientens nettverk med fra første samtale og dialogen er både middel og mål for behandlingsprosessen. Alle som deltar i dialogen skal bli hørt og er velkommen til å delta med sine synspunkter. (Seikkula 2012) Kalsås viser hvordan Åpen dialogs tilnærming kan implementeres i en sykehuskontekst: -

-

De ønsker å tilby pasientene med rusutfordringer en mulighet til øyeblikkelig hjelp og videre oppfølging med Åpen dialog og nettverksmøter etter en akuttinnleggelse.

Etablere samarbeid mellom kommune og spesialist helsetjenesten

Tilbudet er pr i dag i støpeskjeen, og seksjonen har begynt å bearbeide ideene, tankene og mulighetene et slikt tilbud vil kunne innebære.

Herunder ulike utfordringer knyttet til nye måter å organisere og tenke om hvordan tilby hjelp i en etablert organisasjon. Hierarkier, hvem skal bestemme hva og på hvilken måte? Hva innebærer egentlig behandling for avhengighetsproblemer og hva er avdelingens kapasitet?

De har opprettet et prosjektteam hvor Kalsås er prosjektleder og ca 45 stykker skal nå delta på opplæring i Åpen dialog. Det er mye optimisme å spore i Kalsås presentasjon og det er godt håp om at dette er et tilbud de kan lykkes med å etablere ved seksjonen. Det var spennende og høre om prosjektet og er et tema som også drøftes ved andre sykehus i landet. Ser frem til å følge prosessen med å implementerer dette.

«A problem like this is not owned by an individual» ?The medical storyline is revealed as being insufficient to deal with the problems associated with substance use? it needs to be extended by family-involving storylines facilitating processes of reintegration and repositioning within families.?

Metaforum - November 2019

33

Metaforum anbefaler

Nor ges m est popu lĂŚr e podcast (n ov. 2019) 1

34

3

Metaforum - November 2019

6

7

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til metaforum@nfft.no så sender vi boka.

Affekt og kognisjon «Affekt og kognisjon» handler om å forstå hvordan mennesker dras mellom ulike hensyn og noen ganger ender opp med å ta beslutninger som kan virke uforståelige. Det handler om å belyse menneskets irrasjonelle sider. Hvordan vi noen ganger kan la oss styre av følelser snarere enn fornuft. Hvordan vi kan ta beslutninger som virker kloke der og da, men som virker ubegripelige for andre, og senere kanskje også for oss selv.

Forfatteren viser hvordan affekt kan hjelpe oss til å huske mer, løse problemer mer effektivt og ta bedre beslutninger. Vi får innblikk i hvilken rolle tankene spiller i emosjonelle reaksjoner, og hvordan kognitive mekanismer kan brukes for å regulere affekt. Forfatteren drøfter også temaene bevissthet og intuisjon.

Boken er skrevet for psykologistudenter og studenter som tar emner i psykologi, og er relevant for, psykologer, leger, lærere og økonomer.

Boken er av verdi for alle som vil lære om samspillet mellom tanker og følelser.

Sosialpedagogisk e per spek t iver På hvilken måte kan sosialpedagogiske perspektiver bidra til å forstå ulike fenomener, spør forfatterne av denne boken for studenter i barnevern og sosialt arbeid.

I denne boken viser forfatterne hvordan sosialpedagogiske perspektiver kan få betydning for hvordan barn, unge og deres oppvekst forstås.

Hva skiller sosialpedagogiske perspektiver fra psykologiske, sosiologiske og spesialpedagogiske? Og på hvilken måte kan sosialpedagogiske perspektiver bidra til å forstå ulike fenomener? Kapitlene i denne boken viser bredden i slike forståelser og hva sosialpedagogiske perspektiver tilfører forskningen. Her er forskningskapitler om familieformer, spiseproblemer, relasjoner, integrering, aktiviteter og inkludering, hva som hemmer og fremmer læring og fornying av kunnskapsgrunnlaget i sosialpedagogikken.

Bokens forfattere er Arvid Lone, Terje Halvorsen, Amela Pacuka, Erik Paulsen, Erik Sørensen, Gro Jensen, Hege Simensen, Hilde Berit Moen, Hilde Larsen Damsgaard, Inger Kjersti Lindvig, Ingunn Studsrød, Kari Søndenå, Kjetil Steinsholt, Mira Aurora Marlow, Monica Bjerklund, Ramona Bernard og Randi Juul.

Metaforum - November 2019

35

Familievernkontoret i Vest-Agder Det var en gledelig overraskelse da Metaforum sende meg en hyggelig melding en høstdag i oktober, med oppfordring om å fortelle om Familievernkontoret i Vest-Agder.

«Det vil jeg jo veldig gjerne», svarte jeg!

Hvilken gylden anledning til å fortelle om alle de engasjerte og dyktige ansatte, og ikke minst fortelle om vår spennende arbeidshverdag - på Familievernkontoret i Vest-Agder!

Tek st : Sandra Elizabeth Furset Vi er til sammen 20 ansatte ved våre to avdelinger, de fleste arbeider ved vår største avdeling i Kristiansand, og så er det 3 terapeuter og en kontorleder som arbeider i Farsund. Kontorene dekker alle kommuner i Vest-Agder fylke, fra Kristiansand til Flekkefjord.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått lede kontoret de siste 4 år! En reise i et noe variert terreng, hvor «kartet» har blitt omskrevet på flere store fagområder, men for en reise det har vært!

Familievernet har de senere år vært et familiepolitisk satsningsområde i Norge, med stadig økte bevilgninger, og som følge av dette har vi vokst i antall ansatte. Med en slik satsning følger det mer krav til tjenesten, både i form av å levere resultater der vi viser at vi når ut til enda flere mennesker, og ikke minst, at vi videreutvikler våre tilbud til befolkningen.

Her nevnes blant annet våre nye nasjonale faglige veiledere på familievernets arbeid med høykonflikt, og arbeidet med vold i nære relasjoner. Det er også utarbeidet nasjonale veiledere på foreldrestøttende tiltak, samt at

36

Metaforum - November 2019

det satses på tilbud til foreldre som er fratatt omsorg for egne barn. Fagutviklingen skjer mye i regi av familievernets egne spisskompetansemiljø, som er lokalisert i ulike regioner, og i Region sør er spisskompetansemiljø på foreldrestøttende tiltak lagt til Familievernkontoret i Drammen.

I tillegg til nasjonal fagutvikling har det skjedd mye med meklingsordningen de siste 3 år, med det resultat at vi i dag kan tilby et differensiert meklingstilbud til befolkningen, med tilhørende digitale løsninger som forenkler inntaksprosessen. Dersom foreldre ved bestilling oppgir at de har utfordringer med å bli enige om samvær, bosted eller foreldreansvar, møter de i dag hovedsakelig 2 meklere til den den første obligatoriske meklingstimen.

Meklerne inviterer da foreldrene til å komme tilbake til flere frivillige timer, hvor både individuelle samtaler, barnesamtaler og undervisning er sentrale elementer.

Det legges med andre ord større vekt på mer

bruk av tid, hvor vi tror at prosessen som oppstår underveis kan muliggjøre at foreldre kommer til enighet om store, vanskelige avgjørelser som gjelder barnas bosted/samværsløsninger. Den differensierte/ digitale meklingsordningen er utviklet av interne ressurser i familievernet, og min subjektive mening er at denne meklingsfaglige utviklingen har vært preget av involvering, og god informasjon/opplæring til ansatte.

Som leder for et middels stort kontor, blir ansvaret mitt å sikre at alle endringene implementeres, og at nasjonale faglige føringer etterleves. Lederoppgavene handler da mye om å delegere ansvar, fordele ressurser og rapportere resultater.

Heldigvis består lederhverdagen min av mer enn rapportering og planlegging, handlingsrom for nytenkning finnes fremdeles, og ved familievernkontoret i Vest-Agder er det mye engasjement og sterk tilhørighet til systemisk teori og fag. Hverdagen til en familieterapeut ved kontoret er variert, og består av både meklingstimer, parterapi og foreldresamarbeid, samt gruppeledelse.

Vi har et rikt gruppetilbud ved Familievernkontoret i Vest-Agder. Her er smørbrødlisten lang. Vi har blant annet et gruppetilbud til foreldre som er fratatt omsorg for egne barn, vi har et gruppetilbud til familier som strever med høy konflikt over tid; «Barn ut av foreldrekonflikten», og vi tilbyr gruppeterapi for kvinner som har levd med vold i parforhold. Vi har også et flerfamiliegruppe- tilbud for barn som har vært vitne til vold eller direkte utsatt for vold i nære relasjoner. Videre tilbys sinnemestringsgrupper (i Farsund), gruppeterapi for mennesker som strever etter vanskelige samlivsbrudd, ICDP-kurs, COS-kurs og bufferkurs (kurs for par som ønsker å styrke sitt parforhold).

Gruppetilbudet, «Barn ut av foreldrekonflikten», er et tilbud som kontoret vårt, sammen med Familievernkontoret i Aust-Agder, er alene om å kunne tilby i vår region. Det finnes et tilsvarende prosjekt i Lister, som barneverntjenesten og kommunalt familiesenter drifter, hvor vi deltar direkte i prosjektet med terapeutressurs. Målgruppen Metaforum - November 2019

37

Fr a ven st r e: Familieterapeut/mekler Ronny Fyllingen Johnsen, kontorleder Aud Nilsen, Familieterapeut/mekler Roy Araya Pedersen og Familieterapeut/mekler Gunvor Christine Thorkildsen Bratli er foreldre som over tid strever med høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd. Begge foreldre

Fr a ven st r e: Mekler/familieterapeut Tom Åge Besteland, Psykologspesialist Inger Ulrikke Møller og Psykologspesialist Odd Axel Aronsson.

og barna deltar i et 8 ukers intensivt gruppeprogram, sammen med andre foreldre og barn. Foreldrene og barna deltar parallelt i foreldregruppe og barnegruppe.

Tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet Sykehus avd.

ABUP, Familievernkontoret i Vest-Agder, den lokale tingretten og kommunal barnevernstjeneste.

38

Metaforum - November 2019

Tingretten og den lokale barnevernstjenesten er representert ved et samarbeidsmøte pr. semester.

Familievernkontoret i Vest-Agder har gjennomført «Barn ut av foreldrekonflikten»grupper siden 2012. Dette tidvis krevende arbeidet gir så mange positive gevinster for oss! Vi får en bedre kompetanse på høykonflikt generelt, samt styrker vi våre samarbeidslinjer mot barnevernstjeneste, tingrett og spesialisthelsetjeneste. Erfaringer av selve tiltaket vil vi vite mer om etterhvert, da Forskningsrådet i fjor innvilget midler til en offentlig doktorgrad.

Forsker og psykologspesialist Bård Bertelsen (ansatt ved Familievernkontoret i Aust Agder) er godt i gang med sin avhandling.

Flerfamiliegruppe for barn som har vært vitne til eller utsatt for vold i nære relasjoner er også et flott tilbud vi har hatt ved vårt kontor i nær 15 år! Modellen kombinerer fellesskap, likemannsarbeid og familieterapi med moderne traumeorientert behandling.

Samlingene gjennomføres ukentlig over 20 uker, hvor barnet møter sammen med sin

Gruppebilde av terapeuter/meklere fra avdeling Kristiansand

omsorgsperson (forelder/foresatt som ikke har utsatt barnet for vold). Barnets nettverk (for eksempel kontaktlærer og/eller andre viktige ressurspersoner i barnets liv) inviteres til egne nettverksmøter.

Tiltaket ledes av familieterapeuter fra Familievernkontoret og Sørlandet sykehus ABUP. Gjennom lek, rollespill, samtaler, nettverksmøter og tilpasset undervisning skapes nye historier, og vonde erfaringer bearbeides sammen med andre barn/voksne i gruppa. Barna og foreldre som deltar får økt kunnskap om vold og hvordan det påvirker følelser, tanker og barnets utvikling. Tilbakemeldingene fra deltakerne etter gruppa er svært positive, de forteller blant annet at de lettere kan snakke sammen om det vonde de har opplevd, og at det blir lettere for dem å se fremover og fokusere på livet «her og nå».

Jeg kunne skrevet så mye om øvrige grupper/kurs vi tilbyr, men det får bli ved en senere anledning. Avslutningsvis vil jeg trekke frem den imponerende innsats som hver enkelt medarbeider ved familievernkontoret i Vest-Agder leverer på jobb, hver eneste dag.

Det er virkelig en gjeng vitale, nysgjerrige, og modige medarbeidere, som får til løsninger i krevende meklinger, som er trygge medvandrere for mennesker som må finne nytt fotfeste, som tør å spørre om vold - og snakke med barna det gjelder.

Og jeg er så innmari stolt av dem!

San dr a Elizabet h Fu r set Leder familievernkontoret i Vest-Agder

Sandra Elizabeth Furset Metaforum - November 2019

39

Foreldreoppfølging ette familievernet Oppfølging av foreldre i etterkant av omsorgsovertakelse skjer i dag både i barnevernet og familievernet. Grunnleggende epistemologiske forskjeller i de to hjelpeinstansene, gir imidlertid to helt ulike tilbud om oppfølging. Det er det systemiske perspektivet som setter retning i familievernet.

BAKGRUNN FOR FAM ILIEVERNETS OPPDRAG

I 2015 fikk familieverntjenesten i oppdrag å tilby foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse ved alle landets familievernkontor. Oppdraget ble gitt politisk fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD).

Bakgrunnen var kunnskap om at mange i denne foreldregruppen vegret seg for å ta imot hjelp av barnevernet etter omsorgsovertakelsen. Samtidig viste flere norske studier at foreldrene kunne ha omfattende behov for hjelp og støtte etter flyttingen av barnet.

Gjennom å imøtekomme foreldrenes behov for oppfølging i en vanskelig livssituasjon, ønsket man også å bidra til en best mulig situasjon for barnet i plasseringstiltak. Dette var en uttalt politisk målsetting. Eller sagt med tidligere statsråd Solveig Hornes ord: «Mange barn i barnevernet bekymrer seg for om deres biologiske foreldre blir ivaretatt i en vanskelig situasjon. Det gjør inntrykk. Barn skal ikke

Barn skal ikke plages med bekymringer om foreldrene blir tatt vare på.

40

Metaforum - November 2019

plages med bekymringer om foreldrene blir tatt vare på etter en omsorgsovertakelse.

Foreldrene skal også få støtte og hjelp.»

Familievernets tilbud er frivillig og supplerende til barnevernets oppfølgingsplikt. Gjennom å styrke innsatsen overfor foreldregruppen på denne måten, signaliseres også et politisk ønske om å knytte familievernet og barnevernet tettere sammen i disse sakene.

FAM ILIEVERNETS SPISSKOM PETANSEM ILJØ Familievernet har etablert et Spisskompetansemiljø (SKM) som er delegert et nasjonalt ansvar for implementering, opplæring og veiledning av faglig standardisert praksis på fagfeltet Foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse i egen tjeneste. Etter 5 år med fag- og praksisutvikling ser vi nå resultater av arbeidet.

Det er u t vik let en veileder på om r ådet som gir f aglig r et n in g på det k lin isk e ar beidet .

er omsorgsovertakelse i

Cat h r in e St ef f en sen & Hege Helliesen Hadlan d Familievernets Spisskompetansemiljø for Foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse

Denne veilederen samler retningslinjer for oppfølging både i barnevernet og familievernet. Retningslinjene kommuniseres til de ulike familievernkontorene via regionale ressursmiljø på fagfeltet. Ressursmiljøene samarbeider tett med spisskompetansemiljøet, og tilbyr erfaringsutveksling, veiledning og opplæring til familievernkontorene i sin region. I tillegg er det utnevnt 1-2 kontaktpersoner for fagfeltet ved hvert familievernkontor, som har et særlig ansvar for å holde oppe fokus på foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse ved sitt kontor, og som

Terapeutene blir lyttende til historier om oppfølging og omsorgsovertakelse i en annen del av hjelpeapparatet som gjerne inneholder både lidelse, krenkelsesopplevelser og avmaktsfølelse. blir prioritert ved kompetansehevende tilbud i regi av ressursmiljø eller spisskompetansemiljø. Så langt, så bra? !

DEN SYSTEM ISKE TERAPEUTEN I M ØTE M ED FORTELLINGER FRA BARNEVERNET En av utfordringene den systemiske terapeuten møter i foreldreoppfølgningen, er å komme så tett på fortellinger om barnevernet.

Terapeutene blir lyttende til historier om oppfølging og omsorgsovertakelse i en annen del av hjelpeapparatet som gjerne inneholder både lidelse, krenkelsesopplevelser og avmaktsfølelse. I en nylig kartlegging av erfaringskunnskap i familievernet, finner spisskompetansemiljøet at det er viktig for terapeutene å ha tillit til det faglige arbeidet som skjer i barneverntjenestene. Samtidig rapporterer flere om synkende tillit til barnevernet etter å ha arbeidet med foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse i familievernet. Kan dilemmaet forstås ut fra epistemologi?

Det finnes ulike teorier om kunnskap, og de ulike systemene virker å ha ulike kunnskapssyn som virker inn på hvordan foreldreoppfølgningen tar form.

Der terapeutene i familievernet først og fremst er opptatt av hvordan foreldrene konstruerer forståelse og mening i sin livssituasjon, vil sosialarbeiderne i barnevernet tilby hjelpetiltak med utgangspunkt i hva som er «faktum» om Metaforum - November 2019

41

foreldrenes omsorgsevne.

På denne måten ligger barnevernet innenfor et mer ekspert-orientert paradigme enn familievernet, som lener seg på ideen om at forståelse skapes i kontekst og at det finnes flere versjoner av «virkeligheten». Ut fra dette kunnskapssynet tilpasses tilbudet i familievernet den enkeltes klients behov. Her arbeider man etter en dialogbasert tilnærming hvor klienten anses som ekspert på eget liv.

Dette gjelder også i sakene med foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse.

Når terapeuten i familievernet blir uforstående til foreldrenes beskrivelser av krenkelse og dårlige menneskemøter i barnevernet, kan det handle om hvilke epistemologiske briller de har på. Tilsvarende har vi erfaring med barnevernsansatte som stiller spørsmål til hvordan terapeuten i familievernet kan velge å fokusere ressurser og mestring, når foreldrene har åpenbare mangler knyttet til omsorgsevne.

TO ULIKE TILBUD I TO ULIKE SYSTEM For å etablere et supplerende tilbud til barnevernets oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse, må man forstå grunnleggende forskjeller mellom de to ulike systemene. Oppfølging som knyttes til direkte foreldreveiledning rettet mot spesifikke

foreldreferdigheter og bedret omsorgsevne, vil stadig finne sted i barnevernet. Tilsvarende vil oppfølging i familievernet være knyttet opp mot foreldrenes opplevelse av egen livssituasjon, mestring og deres eget ønske om hjelp og støtte.

Samarbeid blir vesentlig. For å skape forståelse for arbeidet som foregår ved de ulike instansene, må fagpersonene vite hvilket kunnskapsgrunnlag det arbeides ut fra. Dette kan gi økt tillit og fremme et godt samarbeid.

Det er ikke snakk om en konkurranse om beste epistemologi, men heller økt innsikt om hvordan kunnskap konstrueres.

For å styrke foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse er det sentralt at det gis to ulike tilbud om oppfølging ved de ulike instansene. Sånn som vi ser det, utfyller i dag tilbudene hverandre og mange foreldre vil ha god nytte av oppfølging i begge hjelpeinstanser. Samtidig er det fortsatt en vei å gå for å optimalisere tilbudet. Vi mener meningsdannelse og forståelse for ulikheter mellom systemene er et skritt på veien i riktig retning.

Hege Helliesen Hadlan d

Cat h r in e St ef f en sen

Podcast Spotify

42

Metaforum - November 2019

Vil du anmelde denne boka?

Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til metaforum@nfft.no så sender vi boka. u n ge og m edvir k n in g Det finnes ingen snarveier til medvirkning selv om retten til å medvirke er klar. Forfatterne formidler kunnskap og erfaringer det kan være godt å ha med seg enten du skal medvirke på vegne av flere eller i egen sak. Eksemplene er hentet fra ulike hjelpetjenester som nav, barnevern og psykisk helsevern, og fra politisk medvirkning i råd og utvalg.

Medvirkning er mer enn et ord.

Medvirkning må læres og gjøres i praksis.

-

Medvirkning er en rettighet.

Medvirkning handler om å gjøre noe bedre.

Medvirkning er medbestemmelse.

Medvirkning er makt.

Men først og fremst er medvirkning samarbeid.

Medvirkning og medbestemmelse gjør at unge som mottar hjelp bidrar med sine erfaringer og meninger for at tjenester og behandling skal fungere bedre. Noen ganger gjør unge det som representant for en brukerorganisasjon. Andre ganger bare i kraft av seg selv.

Unges deltakelse i råd og utvalg er en forutsetning for demokratiet vårt.

Erfaring med ulike former for medvirkning er grunnlaget for denne boken. Både unge medvirkere og voksne som skal samarbeide med dem har behov for mer kunnskap. Det finnes ingen snarveier til medvirkning selv om retten til å medvirke er klar. Forfatterne formidler kunnskap og erfaringer det kan være godt å ha med seg enten du skal medvirke på vegne av flere eller i egen sak.

Eksemplene er hentet fra ulike hjelpetjenester som nav, barnevern og psykisk helsevern, og fra politisk medvirkning i råd og utvalg.

Metaforum - November 2019

43

Systemisk Kafè - Færde Praksisnær familieterapi med Lennart Lorås

Noen kaller det?sunn fornuft satt i system?, andre kaller det familieterapi. Til tross for svært gode resultater over tid, så kjemper fortsatt familieenheter om egen overlevelse i psykisk helsevern. Familieterapeut Lennart Lorås har reflektert mye over dette.

Tek st : Charlotte Kalager Mjelde Det er duket for den niende systemiske kafeen i Tønsberg. Førsteamanuensis og familieterapeut Lennart Lorås er fløyet inn fra Vestlandet for å snakke om familieterapi på en lettfattelig og praksisnær måte. Det er nemlig ukomplisert formidling av familieterapiens dokumenterte effekt og praksis, som ligger hans hjerte nærmest.

- Forskning viser at familieterapi er en kostnadseffektiv tilnærming med svært

44

Metaforum - November 2019

gode resultater. Det er likevel en kamp å være opptatt av familieterapi i psykisk helsevern. Jeg tror det skyldes at vi ofte nakker om faget på en utilgjengelig måte. Vi må bruke et språk som gjør at folk skjønner hva vi driver med, sier Lorås.

Psykologspesialist Annette Klavenes Syverstad sitter klar med mikrofonen.

er bibliotek - Tønsberg

FRA FASCIN ASJON TIL HÅN DBOK I FAM ILIETERAPI Helt siden 10 års alder har Lorås vært interessert i menneskelige relasjoner.

- Tanken om at jeg skal jobbe med disse tingene har alltid vært med meg. En blir aldri utlært, og det fascinerer meg, sier Lorås.

Lorås har gjennom sin karriere latt seg inspirere av flere retninger innenfor familieterapifeltet.

- Personlig er jeg fascinert av det gamle Milanoteamet og Paolo Bertrando, som har utviklet Milanos ideer videre. Jeg er også veldig inspirert av forskningsmiljøet ved Universitetet i Leeds, hvor de blant annet har utviklet Leeds Systemic Family Therapy Manual som er et rammeverk og retningslinjer for implementering av systemisk familieterapi og som bl.a. muliggjør at effektiviteten av systemisk terapi kan evalueres.

Dette rammeverket hjelper meg blant annet med å holde et systemisk fokus i kaotiske samtaler, sier Lorås.

Konkrete råd og praktisk veiledning har også vært viktig for Lorås.

- Jeg husker spesielt én gang hvor jeg var svært fortvilet over en hektisk og sint mor.

Hun fortalte meg gjentatte ganger den samme historien uten at jeg opplevde å slippe til eller få til noe som helst bevegelse.

Psykolog Gerdt Henrik Vedeler ga meg ett råd: ?Hvis vedkommende du snakker med stadig gjentar seg, så er det fordi det er noe du ikke har hørt?. Det ble et gjennombrudd for meg, forteller Lorås.

Mange studenter opplever det teoretiske faget forferdelig komplekst og lite praksisnært .

Metaforum - November 2019

45

Det var imidlertid i veiledning og undervisning av studenter at Lorås og Ottar Ness fikk ideen til Håndbok i familieterapi.

- Mange studenter opplever det teoretiske faget forferdelig komplekst og lite praksisnært. Med utgangspunkt i dette ønsket vi å lage en bok om familieterapi hvor all kunnskap knyttes til praksis, og hvor oppdatert forskning og kunnskap om familieterapi presenteres på en lettfattelig måte, forklarer Lorås.

FOR EN INTEGRATIV TILNÆRM ING Familieterapi som felt utfordres stadig av mer individorienterte retninger, slik som kognitiv terapi.

- Da jeg jobbet på Familieenheten i Levanger var vi hele tiden under press for å kunne bestå. Individualterapeutiske metoder vokste stadig frem og vokste fra oss, selv om vi hadde gode resultater, forklarer Lorås.

Lorås tror det blant annet handler om manglende fokus på forskning blant familieterapeuter.

- Mye forskning støtter familieterapi, men resultatene snakkes ikke frem eller er kjent for mange av familieterapeutene. I tillegg har det nåværende forskningsfokuset hovedsakelig vært kvalitativt. I psykisk helsevern har det vært et annet foretrukket språk, nemlig kvantitativ forskning.

Familieterapeuter bør bli kjent med begge deler og vi bør legge til rette for å bygge «bro» mellom ulike kunnskapssyn.

- De fleste familieterapeuter kaller seg selv sosialkonstruksjonister, men uttrykker seg ofte som om de sitter med sannheten om hvordan mennesker skal møtes. Hvis vi som familieterapeuter ikke anerkjenner at også individualterapi og somatikk har noe å tilby fremsår vi som alt annet enn nysgjerrige og sosialkonstruksjonistiske, sier Lorås.

VEIEN TIL ENDRING Når Lorås møter nye familier, går han strukturert til verks for å understreke den systemiske tilnærmingen i behandlingen.

- Jeg er svært nøye med å snakke med én person av gangen. Jeg henvender meg sjelden til «dem», men fasiliterer at de settes i aktive tale- og lytteposisjoner, forklarer Lorås.

Ved å etablere en tydelig familiekontekst

Dersom holdingen til familien er at det finnes én skyldig person i rommet, så er min jobb å legge til rette for at nye ideer kan slippe til under samtalen, så håper Lorås å formidle betydningen relasjoner har for individet.

- Dersom holdingen til familien er at det finnes én skyldig person i rommet, så er min jobb å legge til rette for at nye ideer kan slippe til. Ideer som ikke har til hensikt å identifisere skyld, men heller å frem ulike måter å forstå vanskene på og at det isteden blir et felles anliggende. Det er lett å bli fanget av individet, både for familiene og for terapeuten, men jeg fokuserer på at det er familien som best kan løse vanskene selv. Jeg er bare med på reisen og stiller spørsmål som forhåpentligvis kan få frem styrker, ressurser, unntak og håp de kanskje ikke har kjent på en stund, sier Lorås.

Veien til endring tenker Lorås kommer når familien åpner opp for at det finnes flere sannheter.

- Når folk forstår at det ikke finnes én sannhet i familien, men at alle opplever problemet på vidt ulike måter, så bidrar det til mer respekt for hverandre, og igjen til endring, sier Lorås.

Men Lorås er også opptatt av å utfordre egne

46

Metaforum - November 2019

forforståelser for å behandlingsprosessen.

skape

endring

i

- Vi kan også bli fast i våre oppfatninger om hvordan ting skal være i en familie. Dette må vi være bevisst ? hvilke kjepphester har vi og er de til nytte eller til hinder, sier Lorås.

Lorås

understreker

videre

at

Endringer skjer nødvendigvis ikke under samtalen, men starter en prosess som fortsetter utenfor. familieterapeuter ikke må være redd for å starte viktige prosesser i terapirommet.

- Tanken om at ethvert tema må lukkes før vi skilles i terapirommet ? hvor kommer den fra? Endringer skjer nødvendigvis ikke under samtalen, men starter en prosess som fortsetter utenfor. Vi må tørre å sette noe i gang, og vi må stole på at folk kan håndtere det, sier Lorås. Om de mot formodning ikke klarer det, så er vi uansett der for dem.

DE ULIKE HATTENE Lorås fremhever transparens som spesielt viktig i eget arbeid, særlig når en som terapeut både skal undrende og nysgjerrig, men samtidig også har rollen som «sosial kontrollør».

- Det kan være utfordrende å sitte med ulike hatter. Selv er jeg svært opptatt av å være transparent i alle faser av behandlingen, sier Lorås.

Dette innebærer blant annet full åpenhet om egne hypoteser og bekymringer.

- Jeg snakker alltid med brukeren om hvordan vi skal snakke sammen. Når jeg får en bekymring, så sier jeg det rett ut, men på

en respektfull måte. Brukeren/ne gis deretter mulighet til å lese en eventuell bekymringsmelding, forklarer Lorås.

Lorås erfaring er at ubehaget ved å melde noe vanskelig tilbake til familien er størst hos en selv.

- Familien vet allerede at de har det vanskelig. Gi folk verdighet ved å ta de med på hvert steg av prosessen, og kanskje også gi dem muligheten til å melde selv til, for eksempel Barnevernet, sier Lorås.

NÅR DET BUTTER IM OT Lorås er ikke redd for å innrømme at også han kan miste fokus og tre ut av rollen som systemisk terapeut.

- Jeg er ikke bare en nøytral observatør, men alltid en del av systemet. Når det er mye følelser, som tristhet og sinne, så kan det være vanskelig å strukturere samtalen. Blir det kaotisk, er det lett å miste kontrollen og gå inn i en undervisningsrolle, sier Lorås.

Lorås er likevel varsom med å gi råd.

- Jeg vil ikke være normativ, og gir sjelden råd. I så fall gir jeg ikke bare ett, men flere råd. Jeg ønsker heller å spørre frem hva familien har prøvd, og om det har virket. Hva de selv tror kan være til hjelp, osv. I en kriseperiode er jeg imidlertid nærmere å gi råd, enn i andre situasjoner, forklarer Lorås.

Når det gjelder å omtale seg selv som en ekspert har Lorås blandede følelser.

- Jeg tenker ikke at jeg er ekspert på folks liv, men jeg kan mye om prosesser som kan legge til rette for endring. Hva den ønskede endringen skal være er det imidlertid familien som er ekspert på. Jeg vet at jeg ikke vet, derfor stiller jeg spørsmål, avslutter Lorås.

Metaforum - November 2019

47

BØKER Jeg heter Arne Olaussen Normann og er en 31 år gammel mann bosatt i Færder med min kone Cathrine, to barn og dalmatineren Betty. Jeg er barnevernspedagog og har en mastergrad i systemisk familieterapi fra VID vitenskapelige høgskole. I det daglige jobber jeg som familieterapeut i et psykisk helseteam for barn, ungdom og familier. Jeg er glad i fagbøker og har valgt å presentere noen av bøkene som har opptatt meg det siste året.

Sen sor im ot or Psych ot h er apy (2015) - Av Pat Ogden , Jan in a Fish er Sensorimotorisk psykoterapi er en modalitet som vektlegger kroppens betydning i terapi. Boken er stor og omfattende, men gir viktige perspektiver på hvordan traume- og tilknytningsproblemer kan sees utfra et sanse- og kroppsperspektiv. I møte med vonde historier og komplekse relasjoner kan kroppen ha en viktig stemme. I boken finnes det mange ideer omkring hvordan man kan sanse og gjøre seg nye opplevelser sammen, fremme trygg tilknytning og finne sine foretrukne historier.

Lisa Spiegel (2017) Tuftet på samme metodikk som boken nevnt ovenfor, beskriver Spiegel hvordan man kan jobbe med barns indre familie. Boken henter inspirasjon fra systemisk teori, lekterapi og narrativ terapi, der barn får hjelp til å eksternalisere og samarbeide med de forskjellige delene av seg selv. Boken fremhever at «all parts are welcome» (alle deler er velkomne), noe som minner leseren på at alle sidene ved et barn fortjener en stemme og har en funksjon som er ment til å hjelpe barnet, familien og de andre nettverkene den er en del av.

NJA-gr u ppen - Balladen om Olsson Løsningsfokusert kognitiv- og systemisk terapi er en metodikk utviklet av den nylig avdøde Luc Isebaert. Boken tar for seg en spennende kombinasjon av tankesett og kliniske virkemidler og belyser hvordan dette kan forståes utfra fellesfaktorene for god psykoterapi. I boken finner man et rikt repertoar av kasuseksempler og ideer som har vært nyttige i min arbeidshverdag.

Hope & Resilien cy (2005) Håp og resilens (oversatt) er et av mange forsøk på å oppsummere arbeidet og tankene til den myteomspunne legen, hypnotisøren (og tør jeg påstå familieterapeuten) Milton H. Erickson. Arbeidet til Erickson var en inspirasjon i utviklingen av familieterapien, spesielt for MRI-teamet og Milwaukee-teamet. På lik linje med dagens store helter i psykologi- og relasjonsfeltet var han a-teoretisk. Selv om en kan se for seg kraftige gemytter fra epistemologene og vitenskapsfilosofene, beskjeftiget ikke Milton og hans etterfølgere seg med teorier om utviklingsstadier eller personlighet. Det handler om å se håp, ressurser og hjelpsomme tilstander i menneskene man jobber med. Jay Haley og Weakland skal en gang ha sagt at alle familieterapeuter bør lære litt om hypnose! Weakland skal en gang ha sagt at alle familieterapeuter bør lære litt om hypnose!

48

Metaforum - November 2019

Em ot ion Focu sed Fam ily Th er apy w it h Ch ildr en an d Car egiver s (2018) Foroughe mfl. var den første av en større gruppe fagfolk som dedikerte en egen bok til emosjonsfokusert familieterapi. Emosjonsfokusert parterapi har vært i vinden i de siste år og flere har etterspurt hvordan tilnærmingen kan brukes med familier og barn ? her finner man (delvis) svaret. Tuftet på systemisk teori, humanistisk teori, tilknytningsteori og traumepsykologi er boken en nyttig veiviser for fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier i «risikosonen». Jeg har selv hentet mye inspirasjon i arbeid med tenåringer og deres familier, der hvor følelsesuttrykkene er kraftfulle og tidvis vanskelige å stå i sammen.

In t er n al f am ily syst em s t h er apy - Sch w ar t s + Sw eezy Internal family systems therapy (IFS) er en metode utviklet av en amerikansk familieterapeut ved navn Richard C. Schwartz. Metoden postulerer av vi har et indre bestående av mange deler. Ikke ulikt andre filosofer og teoretikere, betraktes menneskers indre verden som mangfoldig og sammensatt. Målet med tilnærmingen er å hjelpe klienten å få et indre lederskap, på lik måte som en «ytre» familie trenger det samme.

En spennende tilnærming som kan gi familieterapeuter et språk og en tankemåte som gjør det mulig å bevege seg mellom menneskers «indre» og «ytre» systemer.

Em ot ion s an d t h e t h er apist - Paolo Ber t r an do

Bertrando har skrevet en viktig og tankevekkende bok som omhandler emosjoner i systemisk terapi. Han trekker frem kritikernes røst som hevder at systemisk terapi ikke beskjeftiger seg med følelser og emosjoner. Med inspirasjon fra dialogisme, forskning på emosjoner og perspektiver fra det systemiske fagfeltet ber Bertrando oss om å huske på det relasjonelle aspektet ved følelser. Følelser er i seg selv et uttrykk for et behov som kan dekkes i den relasjonelle kontekst. Som In t egr at ive Syst em Th er apy Integrativ systemisk terapi er en samlebetegnelse eller et rammeverk som gjør det enkelt tilgjengelig for terapeuter å kombinere terapeutiske modaliteter både i og utenfor det systemiske paradigme. Boken er skrevet av erfarne forskere og klinikere og gir leseren et innblikk i hvordan å kartlegge, jobbe med og evaluere sitt arbeid sammen med klienter ut fra et systemisk utgangspunkt. Mitt eksemplar er gjennomlest to ganger og lånt bort til flere kolleger. Skulle jeg ønske meg en bok oversatt til norsk, hadde det vært denne!

Fam ily Th er apy an d t h e Au t ism Spect r u m - M ar ilyn J. M on t eir o Monteiro har skrevet en spennende og viktig bok der hun fletter sammen ideer fra narrativ terapi og kunnskap om autisme. Boken presenterer fire «kjernemål»; Fra maktesløshet til kapable voksne og barn, fra uregulerte til regulerte voksne og barn, fra tett oppfølging til mer autonomi i familien og fra en autisme «forstyrrelse» til en hjerne-stil. Begrepet «hjerne-stil» blir dominerende og er ment som en motvekt til det patologiserende språket som barn og familier kan bli møtt med i hjelpesystemet.

Metaforum - November 2019

49

M USIKK Stein Roger Brønseth Jobber på familievernkontoret i Trondheim, klinisk barnevernspedagog, familieterapeut og sexologisk rådgiver og kommer her med sine musikkfavoritter.

Th e Beat les: Th e Wh it e Albu m Noe av det jeg husker best fra oppveksten på 60-tallet er at jeg fikk«tillatelse» av min favorittonkel til å snoke i mine to søskenbarns singelsamlinger (singelplate: 45 omdreininger i minuttet, ofte en låt på hver side) og bli kjent med det hotteste i popmusikkverdenen på den tida.

Jeg nevner i fleng: The Rolling Stones The Kinks,The Who, og ikke minst, The Beatles. Dette er lenge siden. Men det var etter krigen!

I 1968 kom The Beatles ut med «The White Album», et av rockens mesterverk og et av de første dobbelalbum som ble utgitt. Bob Dylans «Blonde on Blonde», en annen milepæl i rockehistorien, var det første i dette formatet.

En liten historie knyttet til Beatlesplata: Jeg var 11 år og hadde fått med meg at denne plata nettopp hadde kommet ut. Det jeg også hadde fått med meg var at plata i sin helhet skulle spilles på NRK landsdekkende radio (det var nok den eneste kanalen) en kveld midt i uka. Siste programmet før dagsnytt klokka 23.00.

Det var helt utenkelig å spørre om å få sitte oppe så seint, det var skole dagen etter, så jeg fant ut at her måtte jeg se an muligheten utover kvelden. Etter å ha kjempet mot søvnen i en evighet hørte jeg endelig at mor og far tok kveld.

Jeg listet meg opp, slo på radioen og hørte den velkjente stemmen til Paul McCartney synge den siste låten på side fire, nemlig «Goodnight»! Og det var det!

Bob Dylan : Blon de on Blon de Når denne kom var jeg 10 år gammel og kan ikke skryte på meg at jeg hørte den da. Dylan kom som en kule tidlig på 60-tallet og ble jo «the voice of the generation».

Men det var vel en voice for de som var litt eldre enn meg. Jeg hadde en nabo på 80-tallet, eller VI hadde en nabo. Jeg hadde stiftet familie som det heter, og Kurt (naboen) hadde en sterk tilbøyelighet til å spille Dylan OG synge med på låtene.

«Sad eyed lady of the lowlands» som Dylan skrev til sin Sarah er på 10 vers.

Så det var en prestasjon. På denne måten fanget ordkunstneren Dylan meg, så takk til den gode nabo Kurt.

50

Metaforum - November 2019

Yes - Close t o t h e edge Denne plata ble introdusert til meg det året den kom ut, i 1972.

Selvfølgelig ikke mere enn tre hovedspor, og med underspor med titler som: «The solid time of change», «I get up, I get down», «Cord of life» osv bidro dette antagelig sterkt til at jeg kom til å bli familieterapeut. Uansett en fantastisk plate, som etter alle disse årene fremdeles leverer noe nytt til lytteren hver gang. Fakta!

Pr u den ce - Tom or r ow m ay be van ish ed Vict or ia (så ber r e pass dæ) Prudence fra Namsos! Ja både Åge og Terje var med der. Dette var deres første LP, og gjennombruddet for bandet som var både beryktet og berømt i store deler av Namdalen allerede før skiva kom. En kreativ blanding av tøff rock a la Led Zeppelin og Jethro Tull, ispedd noe som kalles folkemusikk med trekkspill og mandolin sentrale i lydbildet og en utrolig heftig trønderengelsk. Fjellstøtt opplegg!

Joh n n y Cash - Live at San Qu en t in Rektor på ungdomsskolen i gruvebyen het Karlsen. En prinsippfast herre som bodde i funksjonærbolig og kjørte en Volvo 144 deluxe. Datteren gikk i samme klasse som meg, og det hendte at klassen ble invitert hjem til i deres bolig. Vi var die.hard prog-rockere som sagt, vi gutta, og Johnny Cash var ikke stuerent.

Jeg prøvde å uttrykke dette synet til Karlsen på et tidspunkt, men da fikk jeg svar på tiltale. Alt fra Johnnys integritet som artist og det modige med å spille i dette fengselet som huset mange av de farligste fangene i USA. Og disse fangene satte virkelig pris på tekstene og musikken. Det er få livealbum der man til de grader kan høre og føle intensiteten i rommet.

U2 - Th e josh u a t r ee U2 har laget noen virkelig gode plater. Dette er en av dem. I noen kretser er det ikke helt stuerent å like U2. Det kan ha noe å gjøre med Bonos i overkant pretensiøse og politisk korrekte engasjement i forhold til verdens problemer. Hva vet jeg? Jeg husker at jeg så dem på Valle Hovin under Achtung Baby-turneen. Da ringte Bono fra scenen, til daværende fiskeriminister, the late Jan Henry T Olsen for å si hva han mente om Norges hvalfangstpolitikk!

The Joshua tree oser av trøkk og kreativitet helt fra åpningslåten «where the streets have no name», til «I still haven't found what I'm looking for», den tunge 70-tallsaktige «Bullet the blue sky» med Hendrix-versjonen av «star spangled banner» som intro. En plate for både kropp og sjel som det heter.

Forøvrig har jeg aldri glemt at min kjære far, da han noen år senere, i 1970, hadde hørt på nyhetene at Beatles var oppløst kunne fortelle meg dette med et utrykk som jeg tolket som et triumferende smil.

Metaforum - November 2019

51

Th e Clash - Th e Clash og Th e Sex Pist ols: Never m in d t h e bu llock s Begge disse fra London 1977, The Queens silver jubilee ble feiret, og punkerne markerte seg! Jeg bodde noen dager hos Ben. Han var innvandret fra Jamaica og bodde i en blindgate som het Transept Street, ikke langt fra Edgeware Road station. Ben viste meg steder i London jeg ikke hadde funnet selv, for å si det sånn. Alle som var sinte hadde startet band, og det var fantastisk hva de fikk til uten å kunne spille. Jeg hadde jo som sagt vært opptatt av de lange Prog-rock stykkene en god stund. Noe som betydde at musikken skulle være så så komplisert og utfordrende som mulig. Det var tøft og fascinerende med energien og trøkket i de to, maks 3 minutter lange sinte takrasene av noen låter som punken representerte..

I'm so bored with the USA......God save the Queen!

Neil You n g - Ragged Glor y Når denne kom var jeg 10 år gammel og kan ikke skryte på meg at jeg hørte den da. Dylan kom som en kule tidlig på 60-tallet og ble jo «the voice of the generation».

Men det var vel en voice for de som var litt eldre enn meg. Jeg hadde en nabo på 80-tallet, eller VI hadde en nabo. Jeg hadde stiftet familie som det heter, og Kurt (naboen) hadde en sterk tilbøyelighet til å spille Dylan OG synge med på låtene.

«Sad eyed lady of the lowlands» som Dylan skrev til sin Sarah er på 10 vers. Så det var en prestasjon. På denne måten fanget ordkunstneren Dylan meg, så takk til den gode nabo Kurt.

Em er son , Lak e an d Palm er : Pict u r es at an Exh ibit ion Senhøsten 1971. Den lille gruvebyen i fjelltraktene i indre Namdal. En kompisgjeng, alle med langt hår (og da snakker vi langt) har vært på postkontoret til fru Gudding og hentet det vi kan kalle datidens flatpakker. Disse kom fra England, fra «Tandys Records», og inneholdt LP plater med spennende og grenseoverskridende musikk laget av unge ambisiøse musikere som spilte i band som Yes, Jethro Tull, Genesis og så videre. I min pakke lå Led Zeppelin IV og Emerson, Lake and Palmers «Pictures at an Exhibition». Snakker om julaften på forskudd!

Listepop var ikke noe for oss, og selv om det var noen «Guilty pleasures» som man mange år etter tør å bekjenne, var vi nok rimelig kompromissløse i vår tilnærming til musikken.

«Pictures» er for meg en bauta innenfor sjangeren «progressiv rock», musikk som bryter med alle konvensjoner og oppskrifter, går på tvers av sjangere samt representerer et musikalsk og teknisk nivå av høy klasse. «Pictures» bidro til å åpne meg mot klassisk musikk, da den er hentet fra russeren Mussorgskijs verk «Pictures from an exhibition».

Jeg var så hekta på Keith Emersons tangentspilling at jeg «malte» med tusj klaviatur og tilbehør tilsvarende et Hammondorgel på et skatoll på gutterommet. Jeg har det enda. Noe for Rockheim?

52

Metaforum - November 2019

Nor sk For en in g f or Fam iliet er api

GENERALFORSAM LING 5. M ARS 2020 I KRISTIANSAND

Sak er som m edlem m en e øn sk er beh an dlet på NFFTs gen er alf or sam lin g 2020 m å vær e st yr et i h en de in n en

4. desem ber 2019 År sk on f er an sen gjen n om f ør es i Kr ist ian san d 5.- 6. m ar s 2020

Nor sk f or en in g f or f am iliet er api

Metaforum - November 2019

53

FILM Stein Eilertsen er familieterapeut på Bjørgvin familiekontor i Bergen og viser her er et knippe av sine gromfilmer.

God f or n øyelse!

Par is Je Taim e f r a 2006 18 kortfilmer om kjærlighet i romantikkens hovedstad fortalt av 21 internasjonale filmskapere. Et stjernegalleri av skuespillere som Natalie Portman, Juliette Binoche, Steve Buscemi m.fl. Min favoritt filmsnutt er nr.7, Le Bastion.

Tilvær elsen s u u t h oldelige let t h et f r a 1988 Vinner av 2 Oscars og 2 Golden Globe priser. Filmen er basert på Milan Kundera sin bok med samme tittel og er en film om kjærlighet såvel som meningen med livet. Filmen er tar oss med til urolighetene i Tsjekkoslovakia rundt 1968 og forteller historien om Teresa (Juliette Binoche) og Tomas (Daniel Day-Lewis), deres kjærlighet, lettvinthet, sjalusi og svik.

Lar s an d t h e r eal gir l f r a 2007 En romantisk komedie om autisme. Filmen handler om Lars (Ryan Gosling) som bor i sin brors garasje. Både hans bror og svigerinne forsøker hardt å hjelpe Lars til å bli mer sosial. Så en dag overrasker Lars alle med sin nye kjæreste fra Russland, som viser seg å være en sexdukke. Nydelig fortalt om et skandinavisk miljø i Minnesota med et

En gan g var vi k r iger e f r a 1994 En sterk og rystene film om voldskulturen hos maorene på New Zealand, Filmen har høstet en rekke priser og beskriver en urbefolkning i krise, identitet, uten stolthet, alkoholisert og med en voldskultur som sterkest rammet kvinnene. Filmen igangsatte en debatt som medførte et langt større fokus på partnervold og seksualisert vold mot kvinner på New Zealand.

54

Metaforum - November 2019

Th e Hou r s f r a 2003

Filmen fikk en rekke priser, bl.a. Oscar, Golden Globe og Bafta. Den beskriver tre kvinneskjebner i tre ulike tidsepoker. Alle rollene beskriver identitetskrise og tar bl.a. utgangspunkt i Virginia Woolf når hun skrev boken om Mrs.Dalloway på 1920 tallet. På rollelisten kan vi finne Meryl Streep, Nicole Kidman, Julianne Moore m.fl.

Th e Lobst er f r a 2015 Svartkomedie i et bisart parallelt univers hvor det er forbudt å være ensom. Mellommenneskelig omgang er sterkt regulert av innfløkte regler hvor entusiasme og spontanitet er fraværende. Filmen starter med at David (Colin Farrell) skjekker inn på et hotell etter et samlivsbrudd og han får 6 uker på seg til å finne en ny partner.

An ot h er year f r a 2011

Filmen mottok en rekke priser og er et drama om familie, vennskap og aldring. Vi følger det aldrene ekteparet Tom og Gerri gjennom 4 årstider og gir en nydelig skildring av et par som på tross av omstendighetene bevarer kjærligheten. Vakkert.

Rest en av dagen f r a 1993 Vinner av flere priser, bl.a. BAFTA og Golden Globe. Handler om Stevens som er den perfekt butler, alltid korrekt i sin pliktoppfyllenhet, uten snev av å vise følelser. Det oppstår imidlertid konplikasjoner når det den nye husbestyrerinnen ankommer, som tydelig tilkjennegir at hun har følelser ovenfor Stevens. Filmen burde vært obligatorisk på EFT utdanningen og når i tillegg hovedrolleinnhaverne er Antony Hopkins

Ildk r igen f r a 1981 Filmen mottok både Oscar og Golden Globe priser og utspiller seg for 80 tusen år siden. Vi følger en gruppe neandertalere som er på jakt etter ilden. Filmen er helt uten språk og underveis møter de på en gruppe Homo Sapiens og det oppstår kjærlighet over artsgrensene.

Fasinerende.

Metaforum - November 2019

55

Stor interesse for fam

Familieterapistudiet blir stadig mer populært. Både i Oslo og Bergen var søkertallene til videreutdanningen rekordhøye i år. Metaforum var tilstede da ferske familieterapistudenter fra Vestlandet hadde sin første samling i september.

Tek st & f ot o: Siv Sæveraas Geilo i september. Dr. Holms Hotel har tatt imot 44 forventningsfulle studenter fra Høgskulen på Vestlandet (HVL), til sitt første møte med et fagfelt som forhåpentligvis vil gjøre en forskjell som gjør en forskjell i eget og andres liv. På hotellet har kokkene slipt knivene, sengene er redd opp, dukene er nystrøket. I konferanseavdelingen er Øyvind Kalsås og Sari Lindeman klare til å ta imot et nytt kull.

Flere av studentene uttrykker lettelse og glede over å ha kommet inn på studiet. Det var ingen selvfølge i år, da mer enn to av tre

56

Metaforum - November 2019

søkere fikk avslag. Det har aldri vært så mange søkere til studiet i Bergen som i år.

Ifølge tall fra opptakskontoret ved HVL var det i år 154 søkere til 44 plasser, det høyeste søkertallet til familieterapistudiet noensinne. Til sammenlikning var det i 115 søkere til 41 plasser i 2018, og 87 søkere til 25 plasser året før.

Også i Oslo er interessen for familieterapi rekordstor (se tabell). Tilsammen 368 søkte videreutdanningen i 2019, hvorav 178 til studieretning systemisk praksis, og 190 til studieretning parog familieterapi.

milieterapi

For ven t n in gsf u lle HVL-st u den t er på f ør st e sam lin g på Geilo. Fra venstre: Ann-Helen Vetås, Tonje Eri Norevik, Tone Steinsrud Hagevik, Mari Lorentzen Amundsen og Kristina Wester Breistein Videreutdanningen har fordelt på to klasser.

60

studieplasser

De fire dagene på Geilo er mettet av inntrykk. I konferanserommet flyr begreper som kart og terreng, kontekst og punktuering, sirkulær og systemisk gjennom luften og treffer notatblokken. Grupper blir samlet, historier deles. Noen gråter. Det er

sterkt å fortelle om seg selv til fremmede.

Som vanlig er mennene i mindretall, men de er der, de og. Det knyttes kollegiale bånd.

Vennskapsbånd. Det nytes. God mat og god drikke til frokost, lunsj og middag. Alle ler.

Har noen sett spøkelset på rom 320, tro?

Metaforum - November 2019

57

HVL-studentene Ton je Er i Nor evik (32). Pedagogisk leder Jeg jobber som pedagogisk leder, så jeg jobber tett med barn og deres familier. Jeg er gjerne med i starten når andre instanser blir involvert. Jeg ser hvordan det berører foreldre, og erfarer at det ofte mangler støtteapparat rundt dem. Jeg er veldig opptatt av å ivareta pårørende mer enn vi gjør i dag.

Ikke bare i barnehagen, men i alle instanser som involverer barn og deres familier. Jeg ser viktigheten av å stille gode spørsmål, slik at de skal føle seg hørt og møtt.

Jeg har gått på veiledning før jeg begynte på familieterapi, og der ble jeg interessert i nettverksarbeid med familier. Studiet i familieterapi vil gi meg kunnskaper og verktøy som jeg kan ta rett inn i jobben min. Jeg har lært mye denne uken. Perspektivet om at barnet ikke er problemet, men at problemet et symptom som må sees i relasjon til konteksten, gjorde inntrykk på meg. Jeg er så enig, vi må finne ut hva det er som gjør at barnet strever, og hvordan nettverket kan jobbe sammen for at barnet skal få det bedre. Jeg har store forventninger til dette studiet, og gleder meg til å lære å stille gode, undrende spørsmål

M ar i Lor en t zen Am u n dsen (36): Jobbspesialist i tiltak for Nav «Jeg var spent på første samling. Hvem jeg kom til å møte av medstudenter og forelesere, og hva jeg kunne forvente av faglig innhold. Den første uken på Geilo har overgått forventningene. Det har vært en god blanding av forelesninger og introduksjon til pensum, men det har også vært lærerikt å sitte sammen i grupper hvor vi har fått trene litt på hvordan det er å jobbe som familieterapeut. Det har gitt meg mersmak!

I dag jobber jeg med oppfølging i tiltak for NAV, der jeg i hovedsak har individuelle samtaler med enkeltpersoner. Det relasjonelle perspektivet er noe jeg kan ta i bruk i jobben umiddelbart. Jeg gleder meg allerede til neste samling og veien fremover, og ser frem til å få nye verktøy og flere faglige knagger. Dette virker som et veldig lærerikt studie som man kan bruke i mange ulike sammenhenger.»

58

Metaforum - November 2019

Ton e St ein su n d Hagevik (38) Prosjektleder Nye Muligheter, NAV Bergen sør.

Jeg har tenkt på denne utdanningen helt siden jeg avsluttet sosionomstudiet i 2003, men har valgt å arbeide og etablere egen familie før jeg nå endelig har startet på studiet. Jeg har videreutdanning i psykisk helse og i veiledning og tenker at familieterapiutdanningen er en brikke jeg mangler. Som sosionom faller den systemiske tankegangen naturlig. I sosialtjenesten møter vi jo nettopp individet og deres systemer, både familie og også andre instanser. Jeg driver et prosjekt som heter Nye Muligheter, for mennesker i alderen 18-30, med nedsatt psykisk helse. Målet med deltakelse er helsefremming og sysselsetting, og prosjektet inkluderer både gruppesamlinger og individuell oppfølging. Et enda tydeligere fokus på den enkelte sitt nettverk og systemer vil øke kvaliteten på prosjektet. Jeg gleder meg til å lære mer som jeg kan anvende i min praksis. Jeg vet ikke hva fremtiden bringer for min egen del på lang sikt, men jeg tenker at det systemiske tankesettet og praksisen kunne fått en enda større plass i NAV enn den har i dag. Jeg vil gjerne bidra til det.

Denne uken på Geilo har satt i gang mange prosesser i meg. Jeg ble særlig inspirert av Lennart Lorås sin forelesning hvor han viste til David Campell sitt utsagn: « There is always another way» . Jeg har tro på en tilnærming som hele tiden handler om å bevare evnen til å undre seg og se etter alternative måter å forstå den andre og situasjonen på. Det bor alltid så mye mer i et menneske enn hva som har vist seg før. Min oppgave som veileder er å være en person som den andre kan få øye på sine ressurser og muligheter sammen med.

An n -Helen Vet ås barnevernsinstitusjon

(40)

Miljøterapeut

i

Jeg er utdannet barnevernspedagog og har jobbet i barneverntjenesten som vikar i ulike tjenester. Nå jobber jeg i barneverninstitusjon. Jeg har en venninne som er familieterapeut, hun har delt mye av sin kunnskap med meg og inspirert meg til å ta denne utdanningen. Jeg har alltid likt å jobbe med foreldre og barn, og har fått tilbakemeldinger på at jeg er god på å skape relasjoner og å trygge mennesker. Jeg ønsker å videreutvikle kompetansen min slik at jeg kan jobbe med det jeg virkelig brenner for. Det handler om å løfte mennesker opp og hjelpe dem videre. Kunnskapen om den sirkulære forståelsen har satt spor denne uken. Jeg er veldig enig i relasjonsfokuset i endringsprosessen. Denne uken har vært fantastisk lærerik. Jeg ser frem til fortsettelsen, og gleder meg allerede til neste samling.

Metaforum - November 2019

59

Kr ist in a West er Br eist ein (38). Pedagogisk leder Denne første studieuken har overgått forventningene. Jeg har sittet ytterst på stolen og slukt hvert ord. Det har vært mange faglige aha-opplevelser, men også mange bekreftelser på tanker jeg allerede hadde. I tillegg til teori har vi hatt fantastiske gruppearbeider der vi har fått en smakebit på hva jobben som familieterapeut innebærer. Møtet med alle medstudentene har vært givende. Vi er jo like typer, og har hatt mange interessante samtaler.

Jeg har jobbet som pedagogisk leder i mer enn ti år. De siste årene har jeg hatt lyst til å bruke andre sider av meg selv. Jeg har alltid hatt en stor interesse for barn og oppvekst, men også etterhvert relasjoner. Jeg fikk kjennskap til studiet gjennom en tidligere kollega, en venninne og en annen bekjent. Å snakke meg dem om dette faget tente en gnist i meg. Jeg har mange år igjen av yrkeslivet og dette er retningen jeg har lyst til å gå. Den grunnforståelsen som førskolelærerutdanningen har gitt meg vil være en ressurs i arbeid med barn og deres familier, og på sikt håper jeg at jeg skal få jobbet mer med voksne også.

Jeg ble så glad da jeg kom inn på studiet. Det har jeg hørt flere si: Tenk at vi er her. Tenk så heldige vi er!

Sar i Lin dem an kan tilfreds konstatere av familieterapiens fremtid er i gode hender.

60

Metaforum - November 2019

Søker t all t il f am iliet er apist u diet ved VID i Oslo og San dn es 2015-2019 St u diu m

2015 2016 2017 2018 2019

Videreutdanning Oslo

162

229

211

275

*

-

97

-

93

-

Masterutdanning, hele studieløpet

91

102

104

126

*

Masterutdanning, 3-4 studieår

53

64

38

45

65

Videreutdanning Sandnes

* I 2019 ble m ast er og vider eu t dan n in gen e delt i t o st u dier et n in ger : Antall studieplasser (like hele perioden 2015-2019) Videreutdanning Oslo: 60 studieplasser fordelt på to klasser Videreutdanning Sandnes: 30 studieplasser (opptak annet hvert år, 2016 og 2018) Videreutdanning, studieretning systemisk praksis

178 søkere

Videreutdanning, studieretning par- og familieterapi

190 søkere

Masterutdanning, studieretning systemisk praksis

84 søkere

Masterutdanning, studieretning par- og familieterapi

80 søkere

Metaforum - November 2019

61

Systemisk lokallagskvel Et av målene til det nyetablerte lokallaget NFFT Vestland, er å bidra til økt engasjement og aktivitet under den systemiske paraplyen i kommende Vestland fylke. Bergen er en egnet by for aktivitet under en paraply, men denne kvelden var det i sjeldent solskinn at Styret og familieterapi-foretaket «Fri dialog» tok imot rundt 20 interesserte for en kveld med sosialt og faglig påfyll.

Tek st : Siv Sæveraas og Øyvind R Kalsås Først ut denne kvelden var sosionom og familieterapeut Øyvind Kalsås som fortalte om et prosjekt i startgropen i rusfeltet i Bergen. Øyvind har jobbet i rusfeltet siden tusenårskiftet, og arbeider nå i Avdeling for rusmedisin, den delen av Helse Bergen som driver med «Tverrfaglig spesialisert rusbehandling» - TSB. Prosjektet han fortalte om, bygger på det som for de fleste lesere vil være godt kjent systemiskog nettverksrelatert teori, i tillegg til praksiserfaringer og forskning på viktigheten av sosiale relasjoner i bedring ved rus- og psykososiale vansker.

problemerkjennelsen melder seg, og at behandlingen fra første stund har et sosialt nettverksperspektiv.

Han beskrev at dagens system har en nokså lang og tungvint henvisningsog vurderingsprosess før første møte med en

Han refererte blant annet til den britiske journalisten Johann Hari som i en mye sett Tedtalk fremsetter påstanden «The opposite of addiction is connection» . Øyvind viste hvordan rusbehandlingssystemet slik det er organisert i dag, ikke imøtekommer noen sentrale aspekter ved rusproblemers natur, og hva som kreves for å «komme seg ut» av et rusproblem. Hovedelementene som må suppleres til dagens system, var ifølge Øyvind muligheten til å få et raskt møte med kompetente terapeuter når Øyvin d Kalsås

62

Metaforum - November 2019

ld nummer 2 i Bergen!

terapeut, og deretter en behandling som i stor grad er sentrert rundt individet med samtaler «en-til-en». Han viste til at det er

nesten 1 av 3 møter ikke til første behandlingskonsultasjon! mange (nesten 1 av 3!) som ikke møter til første behandlingskonsultasjon ? noe som sannsynligvis har sammenheng med tid og fysisk avstand mellom problemopplevelse, til det å uttrykke sitt problem til noen, til det å få en henvisning sendt og vurdert, så få en innkalling, og så møte og uttrykke sitt

Tilby behandlingsstart umiddelbart når en person er åpen for å snakke om problemet, og at behandlingsystemet forsøker å inkludere det sosiale nettverket fra første stund.

problem til en ny fagperson. Øyvinds forslag til løsning på problemet, er å tilby behandlingsstart umiddelbart når en person er åpen for å snakke om problemet, og at behandlingsystemet forsøker å inkludere det sosiale nettverket fra første stund. Han viste til godt prøvet og beskrevet praksis av behandlingstilnærmingen som har fått navnet Åpen Dialog (Open Dialogue ?

OD), den faglige tilnærmingen som skal brukes i prosjektet. Nylig startet de opp en kursrekke på til sammen 10 dager slik at fagpersoner som skal involveres i det kliniske arbeidet får den nødvendige opplæringen. Øyvind avsluttet med å vise en skisse hvor målet i fremtiden er å gi umiddelbar behandlingsstart med en god balanse mellom de individuelle og sosiale prosesser i behandlingen ved rusproblemer.

Presentasjon nummer to denne dagen, var av en annen person som også har lang erfaring i rusfeltet, men de siste åtte årene har jobbet privat. Lene Lerche Raadal er utdannet sykepleier og familieterapeut. Hun fortalte om prosessen med å etablere et privat foretak og hvordan hun arbeidet i sin Metaforum - November 2019

63

Lene beskrev hvordan hun arbeidet for å vekke en nysgjerrighet hos paret for hvordan samspiller jeg med min partner, og Hva er jeg interessert i å endre ved meg selv for å bedre vårt samspill og komme nærmere min partner?

Hun beskrev også hvordan hun de siste par år har hatt samarbeid med en psykolog hvor hun en gang i uken tilbyr parsamtaler med 2 terapeuter i rommet - én med fokus på individuell tilnærming og én med fokus på samspill. Dette ga gode tilbakemeldinger fra parene, og en fantastisk veiledning for terapeutene!

Len e Ler ch e Raadal

praksis.

Lene etablerte «Lerche Familieterapi» i 2011, selv om hun aldri hadde tenkt tanken å starte for seg selv. Hun beskrev den reisen det har vært å bygge opp en praksis som hun elsker, er stolt av og aldri angret på at hun startet. I løpet av de 8 årene hun har jobbet, har hun en imponerende oversikt over de sakene hun har hatt og en ryddighet på hvordan hun jobber: Hun har jobbet med 792 ulike par, og bruker ca. 80 % av tiden på par, ca 15 % med individuelle saker og ca 5 % med hele familier. Lene fortalte at hun hadde en klar tanke da hun startet som har fulgt henne hele veien og signaliseres av nettsiden: «Ønske om å jobbe så konkret og løsningsrettet med relasjoner som mulig». Og da blir det viktig med en forventningsjustering som står i forhold til «Hva kan vi endre på og hva må vi faktisk leve med?». Lene var tydelig på at en ting kan vi alltid endre på, og det er hvordan vi samspiller med andre mennesker.

64

Metaforum - November 2019

Lene beskrev det å starte et privat foretak som et stort sprang til det ukjente, men som har gitt henne mye. Hun var også klar på at det kan være ensomt å ha et enkeltmannsforetak. Så det å jobbe i et fellesskap med andre private foretak som deler lunsjrom, har vært veldig verdifullt både sosialt og faglig. Hun fortalte også at det tar tid å finne «passe» rammer for hvordan en vil jobbe, og utfordringene med må sette grenser i tillegg til å vurdere sin egen kompetanse opp mot problemstillingene en møter. Noen ganger er det riktig å viderehenvise klienter, og noen ganger er det riktig å si stopp. Det å finne disse grensene kan være en vanskelig prosess, og de valgene man gjør i begynnelsen er ikke nødvendigvis de man fortsetter å gjøre.

Systemisk lokallagskveld Vestland nr 2 er historie. Neste punkt på programmet under systemisk bergensparaply blir årskonferanse og årsmøte fredag 31. januar 2020.

Arbeidstittel: «Fra bygd til by». Vi satser på å få besøk fra nord i vårt nye fylke!

Følg med!

...din annonse her?

Visste du at det er gratis å annonsere her i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer?

Sende oss tekst og kanskje et bilde, så skal vi lage en fin annonse.

Send oss en forespørsel og du vil få rask tilbakemelding.

Lyst til å lage Podcast?

NFFT har teknisk utstyr for å lage podcast du kan publisere her i Metaforum.

Ikke allerede medlem?

KLIKK HER

Metaforum - November 2019

65

En ny terapimodell for familievernet Gjennom Single-Session Family Therapy (SFT) ønsker jeg å utvikle og introdusere en ny arbeids- og terapimodell for familievernet. En modell som er mer eksplisitt klient-sentrert med fokus på et annet sett å tenke og møte klienter og par på, enn korttidsterapimodeller over flere timer.

Tek st : Bjørn Hesla Modellen har til formål å redusere ventetiden og skape høyere «produksjon» i form av økt behandlingskapasitet og færre avbestilte og ubenyttede timer.

Dette vil kunne representere et innsparingspotensiale på titalls millioner kroner, ut ifra beregninger foretatt på bakgrunn av tallmateriale innhentet fra Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat). En modell som samsvarer med helseminister Bent Høies «Den gylne regel» for psykisk helse, hvor et av målkriteriene er redusert ventetid.

In n ledn in g Single-Session Family Therapy representerer en videreutvikling til familieterapifeltet av Single Session Therapy (SST), entimes-terapi med dokumenterte resultater. Terapien fokuserer på den utfordring klienten møter akkurat nå, og hvordan situasjonen kan løses ved å redusere alvorlighetsgraden og samtidig redusere og svekke symptomer. Det vil øke klientens evne til å håndtere sine presente problemer på en mer eksplisitt klient-rettet måte, enn hva tilfelle er med mer tradisjonelle terapimodeller (Ewen et al., 2018, s. 587).

66

Metaforum - November 2019

Hist or ik k «Single Session Therapy» refererer til planlagte entimes-sesjoner og har røtter tilbake til 1970-tallet og ble praktisert på «walk-in» rådgivningsklinikker i USA. Terapiformen tok mer form slik vi gjenkjenner den i dag, for 25 år siden da psykolog Talmon (1990) forfektet ideen om at entimes- terapi kanskje kunne være alt som trengs, og det er nå over 20 år siden evaluering av SST tok fart (Boyhan et al., 1996). I løpet av de siste 10 årene er det spesielt i USA blitt stadig flere rådgivningsbyråer som tilbyr SST. Dette er en trend som også sees rundt i verden og er et svar på reduserte ressurser kanalisert til psykisk helse, samtidig som entimes-terapi både er kostnadseffektivt og kan vise til gode kliniske resultater (Hymmen et al., 2013 og Söderqvist, 2018).

M et odik k Innen SST litteraturen er det spesielt tre typer entimes-terapier som er omtalt (Paul & Ommeren, 2013).

1: Bruk av semistrukturerte spørsmål for en avklaring om denne terapiformen er den rette

metoden som «matcher» klientens behov.

2: Utarbeidelse av egne manualer designet for spesifikke problemer. Det kan være med bruk av entimes kognitiv atferdsteori rettet mot avgrensede fobier, posttraumatisk stress lidelse (PTSD) og debriefing for å redusere eller forebygge traumatisk stress.

3: Oppfølging av drop-outs fra tidligere terapiløp.

Jeg vil i den videre fremstillingen fokusere på den førstnevnte typen innenfor entimes-teori.

Fordeler ved Single-Session Family Therapy Klienten og en erfaren terapeut begynner timen med å ta utgangspunkt i klientens utfordringer slik de fremstår for personen selv. Det lages planer for hvordan klienten kan løse utfordringene vedkommende står i, og

Ved å ta i bruk SFT sikrer man å komme tidlig til i terapiprosessen og unngår at klienter og par uten barn faller ut av systemet ved inntak, og ikke gis prioritet til eksempelvis parterapi.

klienten får med det nyttige verktøy for å løse fremtidige lignende situasjoner. Ved å ta i bruk SFT sikrer man å komme tidlig til i terapiprosessen og unngår at klienter og par uten barn faller ut av systemet ved inntak, og ikke gis prioritet til eksempelvis parterapi.

Dette som en følge av at de ikke oppfyller de stadig strengere formelle kravene fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) for inntak i det offentlige familievernet.

SFT er på linje med andre terapiformer ikke hensiktsmessig for alle klienter i familievernet, men kan være nyttige intervensjoner og samtidig spille en signifikant rolle med hensyn til å forebygge forverring av situasjonen og skape gode familierelasjoner og bedre fungering i hverdagslivet (Ewen et al., 2018, s.

586).

Terapimodellen har som formål å redusere ventetiden og skape høyere «produksjon» i form av økt behandlingskapasitet og færre avbestilte og ubenyttede timer.

Vi trenger derfor å tenke nytt når det gjelder samtaler med par, hvor utgangspunktet er hva paret vil, ønsker og behøver ved å være Metaforum - November 2019

67

Vi har denne ene timen, la oss bruke den muligheten det gir til å utgjøre en forskjell, som er en tilstrekkelig forskjell til å skape en endring. strukturerte og konkrete ut ifra her-og-nå-situasjonen.

Dette må styre samtalen, istedenfor teorier og modeller som ofte betoner lengre kontakter og tid for bearbeiding. Vi har denne ene timen, la oss bruke den muligheten det gir til å utgjøre en forskjell, som er en tilstrekkelig forskjell til å skape en endring.

Ellers fremstår Single-Session Family Therapy som både kostnadseffektivt og behandlingseffektiv ved å redusere behovet for antall timer. Dette understøttes blant av forskningsresultater fra Sverige, hvor bruk av «Ett samtal i Taget» viser en minimal frafallsprosent på 2,5 %, jamført med familierådgivning generelt der 25-30 % uteblir

68

Metaforum - November 2019

fra den første samtalen. Avbestillinger og omgjøring av timer ligger også lavt (9 %), jamført med familierådgivning generelt (20-25 %) Söderqvist (2018).

Tim ebest illin g Bestilling av time kan foretas både noen dager til måneder i forkant, ved at det i kalenderen i familievernets registreringsog rapporteringssystem, FADO, settes av time for første sesjon. Eller ved at det gis tilbud til klienter på kort varsel ved ledige timer. Dette vil da gjelde personer som har meldt sin interesse for å stå på venteliste for SFT, i påvente av avbestillinger eller ledighet. I tillegg kan man også se for seg at det utvikles elektroniske løsninger med timebestilling via nett, med godkjenning av Datatilsynet.

Kar t leggin g Forut for timen, og som forberedelse til samtalen, kan det foretas en kartlegging.

Aktuelle tema kan eksempelvis ta utgangspunkt i kartleggingsskjemaet til Dialogavdelingen ved Diakonhjemmet Omsorg (se hjemmesiden):

1: Hvor er den største utfordringen du står i nå?

2: List opp hva du trenger bistand til.

3: Hva har du konkret forsøkt for å løse utfordringen du står i?

4: Hva er dine indre styrker og ressurser?

5: Hva gir deg styrke og motstandskraft?

6: Hva er det første, konkrete tegnet på at du beveger deg i riktig retning?

Dette skjemaet kan være et godt utgangspunkt på vegen mot en løsning på de utfordringene klienter står i.

For elektronisk innhenting av opplysninger på nett, som er til hjelp for å kunne strukturere og tematisere samtalen, er det utviklet trygge dataløsninger godkjent av Datatilsynet. Slike løsninger tilbys blant annet av SurveyMonkey, leverandør av nettbaserte spørreundersøkelser. Spørreskjemaet kan være fullstendig anonymt og gjennomføres digitalt ved hjelp av BankID, hvor navn, IP-adresse og andre personopplysninger ikke vil fremgå.

Ut ifra erfaringer med bruk av SST ved Diakonhjemmet Omsorg kan vi hente ut noen data som er overførbare til Single-Session Family Therapy.

Terapeutiske variabler studier har identifisert

to behandlingsvariabler av særskilt betydning relatert til entimes-terapi, nemlig problemtyngden i form av lettere problemer og klientens egenmotivasjon eller handlingsberedskap. Hymmen et al. (2013) konkluderer ut ifra dette med at det gis holdepunkter for at entimes-terapi gir best resultater og er mest effektivt i forhold til behandlingsmotiverte klienter, med god allmenn funksjonering og lettere hverdagslige problemer (op.cit. s. 67).

Hva egn er Sin gle-Session Fam ily Th er apy seg t il?

SFT utelukker ingen tema for behandling og kan omfatte alt fra mindre utfordringer til større kriser. Gjennom timen blir det tydeligere hva utfordringen handler om og hvordan klienten kan komme seg videre.

Hvordan fører en terapitime til en løsning?

Single-Session Family Therapy fokuserer på de prinsippene som maksimaliserer effekt av hvert enkelt møte. Gjennom en tydelig struktur i samtalen, kan løsninger på det klienten står i bli tydeligere i løpet av en time.

Hvis en samtale allikevel ikke oppleves tilstrekkelig, kan det settes opp ny time eller starte opp et samtaleløp for en periode, samtidig som det også kan åpnes opp for at entimes-terapier kan kombineres med andre terapiformer.

Metaforum - November 2019

69

Kan en terapitime være nok?

De siste 30 års forskning på bruk av en terapitime, viser at ett eneste møte i mange situasjoner er tilstrekkelig for at klienten skal kunne bevege seg mot en konstruktiv måte å håndtere utfordringen sin på.

Forskningen presiserer imidlertid at en terapitime ikke utelukker flere samtaler ved behov, eller når klienten ønsker det selv.

Poenget er at hver enkelt time legges selvstendig opp for å kunne være tilstrekkelig, noe som ofte viser seg å stemme. Alternativt kan den første timen restruktureres og brukes som en kartleggingssamtale for eventuell videre rådgivning.

Ter apeu t isk t iln ær m in g - Etablere en rask terapeutisk relasjon.

- Innta klart fokus i timen, da dette er den eneste samtalen man har.

- Forståelse for at en terapitime har potensiale til å skape og stake ut en ny kurs, ut ifra en forståelse av at når noe i familiesystemet endrer seg, så endres hele systemet.

- Innta en nysgjerrig ikke-vitende-posisjon.

- Være aktivt nærværende overfor klienten.

- Arbeide samarbeidsorientert og kontinuerlig sjekke ut klientrelasjonen.

- Ta i bruk forskjellige evidensbaserte tilnærminger og teknikker i møte med klienten.

- Forsikre seg om at de terapeutiske tilnærminger og teknikker er kultursensitive og tilpasset klientens kultur og kontekst.

- Holde klienten fokusert på hva som skjer her og nå i terapirommet.

Ha klart for seg at en samtale er bra for noen klienter, men ikke nok for mange.

(Paul & Ommeren, 2013, s. 18).

Kon k lu sjon og oppf ølgin g Resultatet av å tilby Single-Session Family Therapy innen familievernet vil bety bedre bruk av terapiressursene, samtidig som det kan redusere behovet for flere klientsamtaler.

Dette innebærer mindre behov for bruk av terapiressurser på enkelte klienter, slik at det kan frigjøres klienttid og bidra til høyere «produksjon» i form av økt behandlingskapasitet og økt gjennomstrømning av klienter. Samtidig som det gis tilbud om familierådgivning til flere klienter, redusert ventetid og færre avbestilte, ubenyttede og tomme terapitimer.

Dersom man ser på tallene i familievernets registrerings- og rapporteringssystem, FADO, bakover i tid, så fremstår 25-30 % av sakene å være ubenyttet og tomme. I følge Bufetat region Øst offisielle tall fra 2018 utgjør de samlede konsultasjonene i vår region 55.935, hvor kliniske saker og meklinger utgjorde henholdsvis 44.431 og 11.504 konsultasjoner.

I tillegg utgjør 2.038 ubenyttede timer (1.600 kliniske og 438 meklinger), som følge av at klientene har uteblitt til timen.

Foruten ubenyttede timer, som følge av at kontoret har reservert timer for nye meklinger for både mekler og co-mekler, for å holde tidsfristen på tre uker. Av de 13.245 omberammede timene (10.980 kliniske og 2.265 meklinger), anslås det at et sted mellom 40-60 % av omberammingene kommer så sent (få dager før eller samme dag), at de ikke blir erstattet. Dette er timer som ikke godskrives familievernet på annen måte, og kan dermed betraktes som ressurssløsing i form av et stort økonomisk svinn i størrelsesorden flere titalls millioner kroner.

Dette er beregninger foretatt ifra ovenfornevnte data innhentet fra Bufetat, hvor den samfunnsøkonomiske kostnaden for en time i familievernet anslås litt avhengig av beregningsmåten, på mellom 2.800-3.500 kroner.

Ut ifra dette tallmateriale vil SFT altså kunne

70

Metaforum - November 2019

representere et betydelig innsparingspotensiale og kostnadseffektivisering for familieverntjenesten på millioner av kroner, bare innenfor Bufetat region Øst, noe de svenske forskningsresultatene også gir en indikasjon på. Her dokumenteres det at entimes-terapi har en frafallsprosent på 2,5 %, mens avbestilling og omgjøring av timer ligger på 9 % (Söderqvist, 2018).

the effect on mental health symptoms and functioning.

Social Work in Mental Health 2018, 16 (5), 573-589.

For å utrede og utprøve nytteverdien av Single-Session Family Therapy i familievernet foreslås det at Bufetat setter i gang et pilotprosjekt, for innhenting av mer informasjon og utprøving av metoden.

Paul, K.E. & van Ommeren, M. (2013). A primer on single session therapy and its potential application in humanitarian situations.

Intervention, 11 (1), 8-23.

For på den måten å få erfaring fra praksisfeltet om hvordan SFT kan frigjøre ressurser og gi et bedre tilbud til familievernets målgruppe, ved at flere klienter får tilbud om familieterapi og færre blir avvist, gjennom en bedre utnytting av ledig behandlingskapasitet.

Bjør n Hesla

REFERANSER Boyhan et al., (1996). Client? perception of single session consultations as an option to waiting for family therapy. Australian and New Zealand Journal of Family Therapies, 27 (4), 75-79.

Hymmen, P., Stalker, C.A. & Cait, C.-H. (2013).

The case for single-session therapy: Does the empirical evidence support the increased prevalence of this service delivery model?

Journal of Mental Health, 22(1), 60-71.

Söderqvist, M. (2018). Coincidence favors the prepared mind. Single Sessions with couples in Sweden. In M. Hoyt, A. Slive, M. Bobele, J. Young, & M. Talmon (eds.), Single Session Therapy by Walk-In or appointment. London: Routledge.

Talmon, M. (1990). Single Session Therapy: Maximising the Effect of the First (and often only) Therapeutic Encounter. San Francisco, CA: Jossey-Bass Publishers.

Diak on h jem m et s h jem m eside

Ewen, V. (et al.) 2018. Single-session therapy in outpatient mental health services: Examining Metaforum - November 2019

71

Lan dsom f at t en d n et t ver k sar b I ganske mange år, mer enn 10, har det vært tradisjon for at fagpersoner engasjert i Åpen Dialog og nettverksmøter har samlet seg et eller annet sted i Norge, og hatt fokus på akkurat dette: Hvordan jobber vi med nettverksarbeid og Åpen Dialog i våre tjenester? Og hvordan kan vi utvikle dette arbeidet videre?

Tjenestene det har vært snakk om, har i hovedsak vært psykiske helsetjenester, men også tjenester for barn- og familie samt rusog avhengighetstilstander har stort sett vært representert hvert år.

Tek st : Øyvind Reehorst Kalsås Åpen Dialog er en tilnærming som opprinnelig ble utviklet innen psykisk helsevern i Finland, og mange av ideene som denne tilnærmingen bygger på kan vi kjenne igjen fra systemisk teori og familieterapi. Fra samlingen «Nettverk som viktig aktør» i Trondheim i 2018 gikk stafettpinnen videre til Bergen i 2019, og over 100 fagpersoner inkludert mange erfaringskonsulenter og brukerrepresentanter var tilstede da konferansen «Å tilrettelegge gode menneskemøter» startet på Bryggen den 24. oktober.

Konferansen ble åpnet og ledet av sosionom og familieterapeut Regine Frisch og leder i

72

Metaforum - November 2019

erfaringspanelet i Helse Bergen, Ove Vestheim. Etter en nesten synkronisert velkomst, gav de ordet videre til direktør Eivind Hansen ved Haukeland Universitetssjukehus. Haukeland sjukehus, Avdeling for rusmedisin, sto som hovedansvarlig for arrangementet, i samarbeid med Bergen kommune, Fjell kommune og NAPHA ?

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.

Denne «på tvers»-heten ble særlig påpekt av direktøren ? en konferanse på tvers av faggrupper, på tvers av etater og tjenester, og på tvers av forvaltningsnivå er sjelden vare. Både sosialarbeidere, psykologer, leger,

e kon f er an se f or beid i Ber gen ! psykisk helse og rus: implikasjoner av erfaringskompetanse, pårørendeperspektiv og forskning på utviklingen av gode tjenester». I sedvanlig tempo loste hun oss gjennom satsningen som er og har vært på erfaringskompetanse i Avdeling for rusmedisin og psykisk helsevern ved Haukeland.

Ove vestheim

Else-Marie Løberg

sykepleiere, ledere og ruskuratorer, borgere med bruker- eller pårørendeerfaring, erfaringskonsulenter og andre, fra både kommune og spesialisthelsetjeneste, hadde funnet plass ved de runde bordene i salen.

Direktøren fremhevet videre Haukeland Universitetssjukehus sitt ønske om å fokusere på helheten i pasientenes livssituasjon i tjenestene, som også innebærer å se og inkludere nettverket. Han vektla at helsetjenestene tradisjonelt har tenkt mye individ, men at bevegelsen til også å se og inkludere nettverket er en viktig dreining.

Etter åpningen tok direktør for Avdeling for rusmedisin (AFR) Else-Marie Løberg over stafettpinnen, med sin presentasjon «Viktigheten av miljø, nettverk og mening for

Videre viste hun til viktigheten av «mening» i all behandling, og at mening springer ut fra de relasjonene vi er en del av. I tillegg har mange mennesker med rusog psykoselidelser opplevd alvorlige traumer i sitt liv, og utviklingen av lidelsen kan henge tett sammen med slike traumer. Å ha fokus på at heling fra denne type sår skjer gjennom gamle og nye relasjoner er viktig. Videre at behandling og tilfriskning ikke bare handler om den nærmeste familien eller vennekretsen, men at også formelle nettverk for å reintegreres i samfunnet er viktig ? gjennom jobb og ulike strukturer som gir

det er viktigere å ta vare på dine sosiale relasjoner enn å slutte å røyke hvis du ikke ønsker å dø.

Metaforum - November 2019

73

Øyvind Kalsås

Svein Nygaard

mulighet for å bidra og delta på vanlige arenaer i samfunnet.

Nummer tre i rekken denne dagen var sosionom og familieterapeut Øyvind Kalsås, som fremhevet at det er viktigere å ta vare på dine sosiale relasjoner enn å slutte å røyke hvis du ikke ønsker å dø.

Det vil si, det kan være en fordel å gjøre begge deler, men forskning som er gjort med utgangspunkt i over 300 000 mennesker, viser at det er grad av sosial integrasjon, kvalitet på sosiale relasjoner og sosial støtte som er aller viktigst, når det gjelder både overlevelse og livskvalitet.

Aud Eli Waage

Frode Ravli

helsetjenestene legges opp med tanke på å ivareta, regulere, styrke og eventuelt utvide de sosiale relasjonene vi er en del av. Han presenterte videre prosjekt «Tidligere rushjelp», et prosjekt som blir beskrevet også annet sted i denne utgaven av Metaforum og derfor ikke vies mer plass her.

Etter første pause rocket «Hermetisk Frukt» godt opp stemningen med klassikere fra blant annet Nirvana og Queens of the Stone Age, og la godt til rette for hovedpunktet på programmet denne dagen: en samtale med fire borgere som har deltatt på nettverksmøte enten som «hovedperson» eller pårørende, i tillegg til erfarings-

Han vektla derfor at det burde være logisk at

«Hermetisk Frukt»

74

Metaforum - November 2019

God stemning på kveldens festmiddag

konsulent Svein Nygaard ved Kronstad DPS. Samtalen ble ledet av psykiatrisk sykepleier Aud Eli Waage og erfaringskonsulent Frode Rivli.

hans erfaring med nettverksarbeid var fravær av nettverksarbeid.

Svein Nygaard, som har tidligere erfaringer med å få behandling i psykisk helsevern, tilkjennega at hans erfaring med nettverksarbeid var fravær av nettverksarbeid. Han beskrev at det tok lang tid før de som sto ham nær ble invitert til samtaler og opplæring som pårørende, og at det først var etter det at de fikk et slags felles språk omkring de problemene som han slet med.

«Alma», «Bodil» og «Fredrikke», en mor sammen med sine to voksne døtre, fortalte om deres erfaringer med nettverksmøte og nettverksarbeid. Bodil hadde et alvorlig avhengighetsproblem og familiemedlemmene tok tur på å se til henne og

følge med at hun var i live fra dag til dag og uke til uke. Fredrikke var med fra første konsultasjon på AFR, og hun fortalte om et hjelpesystem som hadde vært vanskelig å finne ut av. Til denne konsultasjonen hadde hun forberedt seg godt og ville understreke at hun var en person som «ikke bare lar ting passere»: Bodil skulle ha hjelp nå! Gjennom samtalen og «forhandlinger» med terapeuten ved AFR hadde de likevel kommet frem til en felles prosess som de kunne ha tillit til.

Vel, det jeg vel egentlig tenkte da jeg hørte om det, var at det der er ikke noe for meg!

Etter en poliklinisk innledning, og deretter en lengre innleggelse ved et behandlingssted, hadde Bodil sin terapeut foreslått å invitere til et nettverksmøte kort tid etter utskrivelse.

På spørsmål om det var noe terapeuten hadde sagt som gjorde at hun tenkte at dette kunne være noe for henne, svarte hun:

Metaforum - November 2019

75

Vel, det jeg vel egentlig tenkte da jeg hørte om det, var at det der er ikke noe for meg!

forskningsprosjekt innenfor sosial støtte ved kreftsykdom: «PEPSONE» nettverksmøter ? psykoedukativt program for sosiale nettverk.

Likevel hadde hun valgt å gjennomføre det sammen med sin utvidete familie. Hun fortalte at hun aldri hadde kvidd seg så mye til noe i sitt liv tidligere. Så hadde det likevel blitt veldig bra.

Bakgrunn for prosjektet var kreftsykdom hos barneforeldre, og hvor den friske forelderen ofte blir en «strukket seigmann» - men likevel utilstrekkelig.

når familien var samlet var det alltid snakk om det familiemedlemmet som ikke var der.

«Randi» fortalte også om rusproblemer i familien, men hvor det var de som ikke brukte rusmidler som trengte hjelp til å snakke sammen. Hun fortalte om hvordan det over tid hadde skjedd en «dreining» i kommunikasjonen når familien var samlet, og at det alltid ble snakk om det familiemedlemmet som ikke var der.

Gjennom hennes egne bekjentskaper i hjelpeapparatet, klarte hun å få hjelp fra en ekstern terapeut til å lede et nettverksmøte for henne og familien, selv om familiemedlemmet som ruste seg ikke deltok.

Dette beskrev hun at hadde vært til stor hjelp for dem, de fant et felles språk på de vanskene som de hadde.

Etter lunsj Senneseth

presenterte erfaringer

forsker fra

Mette et

Hun beskrev det som en vedvarende krise hvor den friske forelderen ofte får dobbelt opp med oppgaver og gjør alt de kan for å opprettholde en normal hverdag for barna.

Hun viste at den «friske forelderen» ikke nødvendigvis er helt «frisk» i en slik situasjon, men har flere besøk hos fastlege og har høye nivåer av psykiske symptomer som angst og depresjon.

I PEPSONE inviterer familien sine støttepersoner, og det legges opp til både undervisning og deretter åpen kommunikasjon om tilpasset støtte til familien. Forskningsundersøkelsen viste at involveringen av nettverket økte den opplevde sosiale støtten, økte foreldrekapasiteten og beskyttet mot psykisk stress hos den friske forelderen gjennom et kreftforløp.

nettverksmøtene bør spisses med hensyn til barnas behov og gjerne repeteres.

Derimot virket ikke nettverksmøtene å gi noen varig effekt på livskvalitet. Barna opplevde bedre familiefunksjon etter nettverksmøtene, og en konklusjon var at nettverksmøtene bør spisses med hensyn til barnas behov og gjerne repeteres.

Som avslutning på første dag ledet Solrun Steffensen oss gjennom Verdenskafé hvor deltakerne jobbet i grupper med spørsmål rundt sine erfaringer med nettverksarbeid og nettverksmøter.

Mette Sennseth

76

Solrun Steffensen

Metaforum - November 2019

Dag 2 startet med en nydelig god morgen sang fra Kristian Lindseth og Eskil Løland.

Sjelden eller aldri har jeg og de andre hørt Roy Orbisons «Crying» fremført bedre eller sterkere.

Høgskolelektor Birthe Napsholm entret så scenen og fortalte om erfaringer fra nettverksarbeid da hun tidligere jobbet i kommunen.

Nettverksråd skulle implementeres som metode, og det fungerte bra. Alle syntes det fungerte bra, både tjenesteytere, brukere og familie. Så skjedde en omorganisering, en ansatt sluttet, og snart sluttet man å bruke det, og det svant hen. Hvorfor det? Hun utfordret alle grupper til å se på seg selv med tanke på hva de gjør eller ikke gjør for å bidra til involvering av nettverk i tjenestene.

Sover studentene i timene?

Tenker vi at vi skal redde verden én og én person?

trakk frem, var at det ikke alltid er den nærmeste familien som man kan eller vil ha kontakt med i den første tiden når en oppsøker hjelpetjenestene. Noen ganger vil det være for vanskelig og heller ikke ønskelig å involvere mennesker hvor det har skjedd ting som ikke er bra eller hvor manglende forståelse har dominert relasjonen. Da må en heller vente, eller finne andre sosiale støttepersoner som kan bidra.

Etter en ny verdenskafe; «Slik kan det gjøres!

Veier til nettverksinvolvering og nettverksmøte», var siste del av dagen viet psykisk helsevern, og erfaringer med nettverksmøter i både åpent og tvungent psykisk helsevern.

Spesialsykepleier Jorunn Sørgård ved Akershus universitetssykehus, avdeling Spesialpsykiatri, har jobbet med nettverksmøter for pasienter som er dømt til behandling i deres system. Hun beskrev en

Blir vi ansatte i tjenestene for komfortable våre samtaler én til én, og vil vi ikke ut av komfortsonen?

Hvordan bidrar tellekulturen og «New public management» - tankegangen til det samme?

Hvorfor etterspør ikke brukere av tjenestene involvering av nettverk mer?

Hun oppfordret oss alle til å gå i oss selv, og i dialogen med sosionom Leni Huus Hovden og etter hvert flere deltakere i salen, kom det frem mange viktige synspunkter og erfaringer å ta med seg videre.

det er ikke alltid den nærmeste familien man kan eller vil ha kontakt med i den første tiden når en oppsøker hjelpetjenestene.

Et viktig poeng som en erfaringskonsulent

Jorunn Sørgård

kontekst hvor pasientene utredes og behandles for psykoselidelser, ofte i kombinasjon med vold og rusproblematikk, har kompliserte forløp, og ofte er alvorlig selvskading en del av bildet.

Nettverksmøter har siden 2010 inngått som en del av avdelingens tilbud om behandling, for å øke brukermedvirkning og nærme seg en mer relasjonell og dialogbasert praksis.

Hun fortalte at pasienten inviterer til møtene,

Metaforum - November 2019

77

og sykepleiere og miljøterapeuter med kompetanse på å lede nettverksmøter leder møtene.

Ansvarlig behandler deltar også på møtene.

Nettverksmøtene gjennomføres så lenge pasienten og familien ønsker ? uavhengig symptomtrykk, og nettopp i krisen er det viktig å møtes.

Det er skrevet tre artikler om dette arbeidet, som kan finnes på nettsiden

http://www.psykologisk.no

Funnene fra pasienter og pårørende var sammenfallende; blant annet at nettverksmøtene var annerledes enn alle andre møter, hvor andre historier får plass og god tid. Flere ser også muligheter og håp om bedring og framtidsutsikter.

Behandlerne har også mange gode opplevelser og erfaringer med Åpen dialog, hvor de opplever at pasient og nettverk får snakke sammen midt i en krise, ressursene og nyansene kommer tydeligere frem, og pasientene fremstår annerledes enn ellers i avdelingen. Et viktig poeng for møteledere å ta med seg, er at usikkerheten hos behandlere øker når møtelederne oppleves vage, usikre og uerfarne.

Psykiatrisk sykepleier Per Nilsen og psykolog Siri Omdal fra Kronstad DPS var sist ute på podiet. Kronstad DPS tilbyr pasienter i

78

Metaforum - November 2019

kortidsprogrammet «Dag 1» nettverksmøter som en del av behandlingen.

De har gjort forskning på dette tilbudet underveis, og kunne vise til foreløpige resultater fra denne. Noen av funnene var at pasientene og nettverket opplevde møtene som nyttige og var tilfreds med hvordan de ble gjennomført, men det syntes ikke å være forskjell i endringer mellom dem som hadde ett og dem som hadde to nettverksmøter i løpet av behandlingstiden.

Fredag ettermiddag, og hele konferansen ble avsluttet i en «Fishbowl». En liten sirkel mennesker i midten av salen var i dialog om hvordan vi kan fortsette å utvikle nettverksarbeid, nettverksmøter og Åpen Dialog i hjelpetjenestenes praksis. Ikke en indre og eksklusiv sirkel hvor bare noen stemmer blir hørt, men en sirkel hvor ulike deltakere satt seg inn og gikk ut etter hvert som man hadde noe man ønsket å si eller lytte til.

Hvem tar så stafettpinnen videre til neste år?

Det gjør Solrunn Steffensen og NAPHA! Kanskje blir det ikke en landsomfattende konferanse neste år, men NAPHA vil ta ansvar for å samle ressurspersoner til å planlegge hvordan vi skal fortsette å utvikle dette fokuset og fellesskapet.

To gode dager til endes, masse inspirasjon til videre arbeid, og Bergen setter seg på kartet når det gjelder nettverksarbeid og Åpen Dialog!

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til metaforum@nfft.no så sender vi boka.

Din anmeldelse må være klar innen 15. februar 2020 :-) In n f ør in g i h else og sosialpolit ik k Denne boken gir både en bred innføring i helse- og sosialpolitikk og basiskunnskaper om velferdsstatens utvikling og oppbygning, om NAV, sosialtjenesten og helsevesenet.

Du får kunnskap om de utfordringene som helse- og sosialarbeidere møter: Arbeidslinjen, sterkere rettigheter for pasienter og klienter, større etnisk mangfold, og krav om samarbeid mellom ulike profesjoner.

Blant temaene er staten og familiens rolle i økonomisk forsørgelse og omsorg, betydningen av politiske ideologier og prosesser, EUs rolle, sosiale og helsemessige problemer og hvordan velferdsstaten møter disse. Forfatterne drøfter utfordringer for velferdsstaten i en tid med omfattende endringer når det gjelder økonomi, migrasjon, befolkningsaldring og globalisering.

Denne nye utgaven er ajourført med endringer i velferdspolitikken under regjeringen Solberg, og tall og statistikk på ulike områder.

Selvin n sik t og pr of esjon alit et Selvinnsikt er en forutsetning for å kunne gjenkjenne og forstå hvordan egne tanker, følelser og handlinger henger sammen. Dette danner grunnlaget for vår evne til å regulere egne følelser, håndtere stress, kontrollere impulser og holde ut i møte med utfordringer. Videre er selvinnsikt også avgjørende for vår relasjonelle kompetanse i form av hvordan dette påvirker vår kapasitet til å utøve bevisst kommunikasjon, være aktivt lyttende og gi presise tilbakemeldinger, samhandle og samarbeide, motstå sosialt press, forholde oss konstruktivt til konflikter og søke hjelp og hjelpe andre når det er nødvendig.

Denne boken presenterer teori, forskning og praksis knyttet til fenomenet selvinnsikt i ulike profesjonelle kontekster. Forfatternes mål er å belyse dette sammensatte og mangefasetterte begrepet gjennom kritisk drøfting av den betydningen selvinnsikt har for hvordan vi mestrer, lærer og utvikler oss, både personlig og relasjonelt.

Målgruppen for boken er bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og rådgivningspedagogikk, i veiledningsutdanninger, lærerutdanning, sosialt arbeid, barnevern, sykepleie, vernepleie og psykologi. Boken passer også for praktiserende rådgivere i offentlige etater, skoleverket og spesialpedagogiske fagteam, lærere i grunnskolen og videregående skole, karriererådgivere, barnevern og psykisk helsevern.

Metaforum - November 2019

79

Net t ver k sam lin g f or par - og

Nettverk for par og familieterapiforskning hadde den 5. og 6. september samling, og denne gangen var samlingen lagt til VID i Oslo ? etter å ha besøkt vakre Kristiansand de to foregående gangene. Nettverket er åpent for alle som har interesse for og jobber med par- og familieterapiforskning, og er ment å være et forum hvor man kan få faglig input og drøfte sine egne ideer med likesinnede.

Tek st : Andreas Breden På programmet den første dagen var det satt av tid til «Metode: Samproduksjon i forskning» av professor Inger Marie Lid ved Senter for diakoni og profesjonell praksis ved VID og den nye professoren i familieterapi ved VID, Ulf Axberg, og Terje Tilden fra Forskningsinstituttet ved Modum Bad skulle snakke om «RCT studier i par og familieterapi; hva kan vi lære og hvordan kan det gjøres?» Terje Tilden foreleste om kvalitativ forskning i par- og familieterapi.

Disposisjonen for hans forelesning var premisser for forskning, kunnskapsbasert praksis og om kvalitativ + kvantitativ forskning = sant. Svaret på sistnevnte regnestykke er ifølge Tilden «Ja takk, begge

80

Metaforum - November 2019

deler!». Etter at denne konklusjonen var dratt, kom Ulf Axberg med eksempler som viste i praksis hvordan Tildens tilnærming kunne forstås.

Resten av denne teksten er basert på Inger Marie Lid sitt foredrag om etiske utfordringer i samproduksjon av kunnskap i forskning.

Hun er for øvrig aktuell med boka «Samproduksjon i forskning. Forskning med nye aktører.» som er skrevet sammen med Askheim og Østensjø, og er utkommet på Universitetsforlaget.

«Sam pr odu k sjon i f or sk n in g.

For sk n in g m ed n ye ak t ør er .»

g f am iliet er apif or sk n in g

Ulf Axberg

Inger Marie Lid

Lid forklarer at dersom man skal forske sammen med brukere, må det foretas et modusskifte i kunnskapsproduksjonen, med skifte fra modus 1 til modus 2. Modus 2 er samarbeid med brukere om forskning, og modus 1 er der forskeren sitter i sitt elfenbenstårn og driver forskning og observerer selv. Historisk sett har forskning og praksis konstruert den andre som fremmed. Begrunnelse for å samarbeide i forskning er: -

Demokratisere forskningen Relevans og brukbarhet Kvalitet Empowerment

Terje Tilden

I tillegg blir gapet mellom forskning og praksis redusert, og kanskje også dermed gapet mellom undervisning og praksis. To reviewstudier viser at det er mer ressurskrevende med samforskning, og det gir ikke nødvendigvis mer kvalitet. For å vurdere kvalitet, må det også foreligge kriterier for å vurdere kvalitet.

Forskningsetikklovens §5, «Krav til forskningsinstitusjoner», slår fast at forskningsinstitusjonen har ansvar for nødvendig opplæring i forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvar for «at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske

Metaforum - November 2019

81

normer». Forskeren har ansvar for personer som involveres i forskning. Forskeren står til ansvar for institusjon og samfunn. I tillegg har institusjonen ansvar for å gi god nok opplæring til alle som skal forske. Dette krever en systematisk forskningsetikk og opplæring hos institusjonene.

Hvilke forskningsetiske utfordringer som ligger til forskjellige prosjekt er vanskelig å forutse, og kan følge kontekst. For eksempel kan noen personer i en sårbar gruppe være interessert i å påvirke forskning i en retning med sin deltakelse.

Lid stilte en rekke spørsmål i foredraget sitt.

Når er det samproduksjon og ikke? Hvor går grensa, eller er grensa en gråsone? Det finnes ingen omforent norsk definisjon på forskning, og avklaringer som må gjøres er: -

Hva er samproduksjon i forskning?

Hvem skal delta og hvem skal eventuelt ikke delta?

Hvordan delta?

Makt: Når er en samarbeidsrelasjon likeverdig?

Hvordan ivaretas forskningsinstiusjonens ansvar?

Samproduksjon science) krever tilrettelegging.

(«folkeforskning»/citizen i følge Forskningsrådet

r ed. an m .: Les n ot at et f r a For sk n in gsr ådet

Det er flere dilemma med samproduksjon i forskning, og disse kan blant annet være: -

Asymmetriske relasjoner Økonomi Kunnskap Tid, og makt Rekruttering Tidsbruk Rolleavklaring Taushetserklæring Empirisk overskuddsmateriale Opptak og transkripsjon Samtykkekompetanse

Samtidig kan samproduksjon være ressurskrevende, og det kan også være ekstra utfordrende å søke om NSD-godkjenning.

Dessuten kan språkbruken være med på å sette makt, og reise spørsmål som «Hvem er hjemme og hvem er gjest?»

Samtykke for forskningsdeltakelse kan være en prosess for å vurdere samtykkekompetanse, hvor man over tid og flere møter ser på ønsket deltakelse eller ikke. For eksempel i en forskningssirkel, hvor samme gruppe møtes flere ganger for å snakke om et tema. Det er da ikke til hindre at deltakere kan være utviklingshemmede.

Det er dessuten flere grader av samproduksjon. Det å sende ut og få et besvart spørreskjema er liten grad av samproduksjon, men dersom de som besvarer også deltar i utformingen av spørsmålene så blir det større grad av samproduksjon.

Inger Marie Lid avslutter foredraget sitt med å si at all forskning som er samforskning bør være open access, fordi personer utenfor akademia ikke nødvendigvis vil ha tilgang til forskningen.

82

Metaforum - November 2019

Looking

Looking byr på de usensurerte opplevelsene til tre nære venner i dagens San Francisco.

Vennskapet knytter dem sammen, men alle tre er på ulike stadier i livet. Trioens historier flettes sammen og rives fra hverandre idet de leter etter lykke og kjærlighet i en tid med større muligheter ? og rettigheter ?for homofile menn enn noensinne.

Ser iesk aper : Michael Lannan M edvir k en de: Frankie J. Alvarez, Murray Bartlett, Jonathan GroffSted HBO n or dic

Redaksjonen tar gjerne imot tips fra leserne om filmer & serier det er vedt å se.

Metaforum - November 2019

83

Velk om m en t il år skon f er

«Fra filosofi til systemisk praksis: hva inspirerer ossi dag?»

Temaet denne gangen er den filosofien og de verdiene som ligger til grunn for våre ulike familieterapeutiske praksiser rundt om i landet ? det tankegodset som vi alle har felles. Vi dykker altså litt dypere inn i møtet mellom mennesker, både hvordan vi forstår hverandre i selve møtet og hvordan vi kan få kunnskap om slike møter på et mer overordnet plan. Foreleserne vil nærme seg temaet fra litt ulike vinkler og ståsteder, og vi tror at til sammen vil dette bli både nyttig, tankevekkende og interessant enten du arbeider med familieterapi eller ikke. Og på Systemisk kafe kvelden før vil Anne Øfsti snakke om sine tanker rundt samme tema og litt til.

In vit asjon t il Wor k sh op Dersom du ønsker å holde en workshop - send inn en kort presentasjon på maks 150 ord innen 15.Januar 2020.

Her beskriver du kort hva du ønsker å presentere, hvorfor dette er interessant for familieterapifeltet og hva slags teorier, praksis eller annet presentasjonen vil bygge på.

Denne presentasjonen vil bli lagt ut på nettsiden og trykket i programmet dersom du blir valgt ut som workshopholder. Det er derfor lurt å forme den som en liten reklametekst for det du vil formidle.

I år har vi valgt å slippe til 10 workshopholdere som hver får 45 minutter. Tidspunktet er torsdag 6. mars kl 13.30-15.30. Det betyr at vi 84

Metaforum - November 2019

kjører 5 parallelle workshops fra kl 13.30- 14.15, deretter 5 nye workshops 14.30-15.15. Da får deltagerne anledning til å få med seg to presentasjoner, og du som presentør får oppleve en av de andre.

For slaget sen des t il kristin.helene.dahl@gmail.com Deltagelse som workshopholder på konferansen forutsetter enten medlemskap i NFFT eller de nordiske familieterapiforeningene.

Deltagelse på årsmøtedelen av konferansen forutsetter medlemsskap i NFFT. Deltagelse på konferansen forøvrig er åpen for alle.

PRINT PROGRAM HER

an sen 2020 i Kr ist ian san d

Påm eldin g på w w w.n f f t .n o

Hot ellet t ilbyr f ølgen de pr iser

Påmelding in n en 15.01.20: 3600,- for medlemmer NFFT eller en av de andre nordiske foreningene, 4100,- for ikke-medlemmer.

Caledonien, Kongen: Enkeltrom: kr. 995,- pr rom pr natt inkludert frokost

Påmelding et t er 15.01.20: 4100,- for medlemmer og 4600,- for ikke-medlemmer.

Påmelding til konferansen gjør du HER Bestilling av tre retters festmiddag torsdag kveld gjøres separat i påmeldingen. Denne koster Kr 595,-

Dobbeltrom: kr. 1 195,- pr rom pr natt inkludert frokost Caledonien, Dronningen: Enkeltrom: kr. 745,- pr rom pr natt inkludert frokost Dobbeltrom: kr. 945,- pr rom pr natt inkludert frokost

Medlemskap i NFFT: 890,- pr år.

Oppgi til hotellet at du skal delta på Årskonferansen til NFFT

St ed : Radisson Blu Caledonien Hotel

Syst em isk k af e

Vestre Strandgate 7 , 4610 Kristiansand

Det blir holdt Systemisk kafe på konferansehotellet onsdag 4. Mars!

Tel: +47 38 11 21 00

Metaforum - November 2019

85

For eleser e på år skon f er r an s Å tro på møtets kraft - en måte å være i verden på Ansatt i halv stilling som førsteamanuensis ved VID Vitenskaplige høgskole, institutt for sosialt arbeid og familieterapi. Hun har også sin egen privatpraksis som familieterapeut og veileder, og arrangerer kurs i samarbeidsorientert dialogisk praksis. Anne Hedvig er inspirert av det John Shotter beskriver som "medhets-tenkning", det å møtes som med-mennesker uten ?rang?. For Anne Hedvig handler det om stadig å utforske måter å være sammen på, der profesjon og posisjon ikke får forrang over den enkeltes opplevelse av å orientere seg i verden.

An n e Hedvig Vedeler

Hva er det med møtet med den andre som gjør terapi til noe mer enn identifisering av problem og tilpasning av tiltak?

"Vad innebär det att ta manniskor på allvar?"

Født i 1959 och uppväxt med en dansk mor och en svensk far i den gamle norske provinsen Båhuslen i Sverige. Han har studerat (och sedermera disputerat på en avhandling om den franske filosofen Paul Ricoeur) vid den svenska universitetet i den gamla danska provinsen Scania (Lunds Universitet) och har siden 2005 vært ansatt som professor i filosofi, kultur och företagsledning ved Finlands svenske universitet Åbo Akademi. Han är dosent i tros- och livsåskådningsvetenskap ved Uppsala Universitet och har i tillegg tidigare bland annat vært rektor for IFL (Institutet för Ben gt Kr ist en sson Uggla företagsledning), prefekt for Institutionen för samhälle, kultur och lärande ved Lærerhøyskolen i Stockholm og gästprofessor vid en lång rad akademiska lärosäten. I september 2019 utkom hans senaste bok En strävan efter sanning: Vetenskapens teori och praktik (Studentlitteratur), en bok som redan rönt stor uppmärksamhet genom sin plädering för vetenskapen som ?en strävan efter sanning? bortom såväl objektivism som relativism, absolut kunskap som godtycklighet. Författaren framställer vetenskapen som ett projekt som bärs upp av praktiker i form av tolkningslaboratorier, som man måste investera en bit av sig i för att förstå hur vetenskap fungerar.

Hjertelig velkommen!

86

Metaforum - November 2019

sen i Kr ist ian san d 2020 "Stemmen og ansiktet. Om dialog og sanselighet i menneskemøter" Tor e Dag Bøe

Per Ar n e Lidbom

Tor e Dag Bøe er førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder (UiA). Han har lang erfaring fra arbeid med psykiske helsetjenester i kommunen og på sykehus. Han arbeider nå med undervisning; videreutdanning og master i psykisk helsearbeid. Han er også leder av forskningsgruppen for dialogiske praksiser ved UiA. I Tore Dag Bøes Ph.D-avhandling fortalte ungdommer med ulike psykiske vansker om sine opplevelser av endring. Han fant at ungdommenes fortellinger i stor grad handlet om kroppens muligheter for bevegelse, og mer presist om kroppens bevegelser i samspill med andres bevegelser. Han foreslår på bakgrunn av dette at endringer kan forstås som kroppslig-etiske hendelser. I rådende profesjonalitet som setter kunnskapen (epistemologi) først, spør han om ikke livet som kroppslig bevegelse og responsivitet (ontologi og etikk) tapes av syne.

Per Ar n e Lidbom er psykologspesialist og familieterapeut. Han er Ph.D stipendiat og ansatt som førstelektor ved Universitetet i Agder (UiA), og forsker og underviser ift. psykisk helse.

Per Arne Lidbom driver gruppebehandling av sedelighetsdømte og har i tillegg en privat praksis.

Han er opptatt av det relasjonelle og kontekstuelle mennesket, og det vi kaller «terapeuten» som medmenneske og samtaleperson. Spesielt er han opptatt av samspillet mellom den indre og ytre dialogen både hos terapeuten og familiemedlemmene i den familieterapeutiske samtalen.

Inspirasjon har han blant annet hentet hos Jaako Seikkula, Peter Rober og John Shotter.

Nor sk f or en in g f or f am iliet er api Metaforum - November 2019

87

En år skon f er r an se blir t il noen gløtt bak kulissene - del 2 Det arbeides i rykk og napp! Lokalkomiteen har hatt noen utskiftninger, men har holdt seg godt flytende og består nå av fem dedikerte medlemmer. Og vi er inne i siste fase av ketsjup-effekten: du vet når du har holdt glassflaska opp-ned og dunka i bunnen med stigende frustrasjon over at det ikke kommer noe ut ? og så kommer alt på en gang.

Vi er der. Når alt faller på plass etter lengre tids dunking.

La oss presentere dunkingen, i tur og kronologisk orden: Tek st : Camilla Oanes Hot ellet To av herrene i lokalkomiteen har vært rundt på de ulike aktuelle hotellene i byen og forhandlet om alt fra rom-priser til lydanlegg og pausemat. Og de har tatt med alt tilbake til oss andre til diskusjon.

Valget har falt på Raddisson Blu Caledonien Hotel i sentrum av Kristiansand. Dette har vist seg å være et lykkelig valg ? maken til hyggelig og engasjert salgssjef skal du lete lenge etter.

Hun har alltid et rom ledig til oss for komitemøter, og favoritten vår er blitt Skybaren på toppen av hotellet. Der står kaffien klar når vi kommer, der er det en fantastisk utsikt som inspirerer til å tenke store og lange tanker. Faktisk har vi blitt så inspirert av denne Skybaren og atmosfæren der at vi har bestemt oss for at desserten og torsdagskveldens avslutning blir der oppe. Det samme gjør den Systemiske kafeen onsdag kveld før konferansen starter. Og siden ingen av oss egentlig ikke frekventerer denne Skybaren i det daglige har vi bestemt oss for å se om dette vil fungere med å arrangere en prøve-systemisk-kafe nå i November.

Dette har ikke vært gjort før i Kristiansand, og vi gru-gleder oss til å gjennomføre et

88

Metaforum - November 2019

sånt arrangement. Kommer det noen og hører på? Kommer det for mange? Vil det fungere praktisk? Hvem skal vi intervjue og hvem skal intervjue henne? Den velkjente ketsjup-effekten svikter ikke nå heller, og i dag, ei uke før, er det meste på plass. Rapport følger i neste episode ? og som referat annet sted på nettsida når arrangementet er vel overstått.

Så altså - kontrakt med hotellet er i boks og den løpende kontakten med hotellet er utmerket. Utrolig mange detaljer som skal på plass, (nesten) alt må tenkes på på forhånd. Heldigvis er denne fantastiske salgssjefen fleksibel og foreslår løsninger på våre problemstillinger, så dette kommer til å bli aldeles prima! Igjen er jeg glad for at Kristin Dahl i styret har gjort dette før og minner vennlig på det som mangler, helt til ingenting mangler lenger.

Kontrakten er underskrevet og dette ser strålende ut! Og hvis dere kan holde på en hemmelighet så tenker jeg salgssjefen, som heter Anette, kanskje skal få en aldri så liten oppmerksomhet dersom dette blir like bra i praksis som det nå ser ut i teorien.

For edr agsh older e Å finne de rette til å snakke om det temaet vi vil utdype ? nemlig våre filosofiske røtter ? har vært en interessant prosess.

Det slår meg hvor velvillige de fleste er til å delta. Og det slår meg hvor vanskelig det kan være å finne tilstrekkelig ulike innfallsvinkler til noe vi i utgangspunktet trodde var et stort tema, men som for andre ikke er så veldig stort. Det konkrete arbeidet med å faktisk snakke med foredragsholderne om hva de kunne tenke seg å vektlegge har vært givende, og slik programmet nå er blitt tror jeg vi har funnet en fin balanse. Gled dere!

Men så er det det praktiske rundt da. Vårt råd til neste komite som skal lage årskonferanse er å legge opp til tett oppfølging i den fasen der man skal få tilsendt tittel, kort omtale av seg selv, bilde av seg selv, og underskrevet kontrakt! Ofte er de foredragsholderne man gjerne vil ha til konferansen svært travle folk, og har i varierende grad behov for påminning og slikt.

Men nå ser lista sånn ut: -

Foredragsholdere er kontaktet - OK Foredragsholdere har sagt ja -OK Foredragsholdere har sendt oss en beskrivelse av seg - OK Foredragsholdere har sendt tittel på foredraget - OK Foredragsholdere har sendt bilde av eller godkjent et nett-bilde av seg selv -OK

· Foredragsholdere har returnert signert kontrakt med NFFT ? nesten OK Dette er innafor!

Pr ogr am Med foredragsholderne på plass var det tid for finsnekring av program. Det er lett å ville for mye! Vi kan røpe såpass at det programmet som foreligger er endret flere ganger som følge av diskusjoner om hvor mye tid hver enkelt foredragsholder skulle få, hvor lenge panelsamtalen skulle holde på, hvor mange og hvor lange workshops vi skulle ha denne gangen, hvor lang tid en forsamling av familieterapeuter egentlig trenger på å bevege seg fra A til B, og hvor

Metaforum - November 2019

89

mye tid en eventuell reflekterende person utenfra skulle få til oppsummering underveis eller etterpå og hva vi skulle gjøre dersom denne reflekterende personen ikke kunne komme likevel. I skrivende stund er alt annet enn dette siste avklart og vår løsning på dette vil komme som en fin overraskelse når vi treffes i Mars. Litt ekstra ketsjup der altså.

En av postene på programmet vi har brukt litt tid på er panelsamtalen. Vi har lyst til å dra det filosofiske ut i det praktiske ? hvordan kommer våre faglige verdier til uttrykk i arbeidshverdagen? Hvem kan snakke klokt om dette? Hvem kan lede en sånn samtale? Hvor lang tid er passelig for en slik samtale? Når på dagen skal den ligge? Nå som programmet foreligger kan dere selv se hva vi har landa på, og vi har svært interessante navn på blokka.

An n on ser in g Bilder. Kan det være så vanskelig å finne et greit bilde av Kristiansand? Neida, bildene ligger jo der, men å finne ut av opphavsrett og få tillatelser og deretter få bildet tilsendt i det rette formatet slik at det yter både motivet og fotografen rettferdighet ? se det er en annen sak. Men av og til kan man godt ha litt flaks, og jeg hadde til stadighet blitt invitert til å være med i en gruppe på face book som kaller seg Vakre Kristiansand. Kanskje på tide å gidde å se hva dette egentlig var for noe? Og så viste det seg at her var det jo en overflod av fine bilder! Og for å gjøre en lang historie kort: administrator for gruppa viser seg å være en av byens fotografer som velvillig låner ut noen av bildene til konferansen! Både til annonsering og som pauseinnslag på storskjerm. Herlig!

Så var det å forfatte en liten tekst til annonseringen, og etter at styret over lengre tid har arbeidet med ulike nettløsninger for deling av dokumenter og slikt var det ikke så vanskelig å endre litt på teksten fra i fjor og sette inn de riktige tider og steder.

Så nå begynner det å lage seg en aldri så

90

Metaforum - November 2019

liten ketsjup-effekt her! Nettredaksjonen arbeider med å gjøre annonsen fin og vi i komiteen kan fordele resten av arbeidet og krysse det vi har av armer og bein for at MANGE melder seg på konferansen! Og til å holde en workshop!

I neste episode får du vite mer om hvordan vi løser det med kulturelle og kunstneriske innslag, og hvordan det går med den lille spiren av entusiasme for å lage systemiske kafeer og kanskje et lokallag her i byen som følge av blant annet arbeidet med å stelle i stand årskonferansen. Ting skjer!

For komiteen.

Pr ogr am år sk on f er r an sen i Kr ist ian san d 2020 On sdag 4. m ar s 19.00

Systemisk Kafè

Tor sdag 5. m ar s 08.30

Registrering

09.30

Velkommen og musikalsk innslag

10.00

Bengt Kristensson Uggla - "Vad innebär det att ta manniskor på allvar?"

12.30

LUNSJ

13.30

Workshops

15.30

PAUSE

17.30

Generalforsamling

18.00

PAUSE

19.30

Velkomstdrink med nye medlemmer

20.00

Festmiddag

Fr edag 6. m ar s 09.00

Åpning av dagen

09.05

Anne Hedvig Vedeler - Å tro på møtets kraft - en måte å være i verden på

10.45

PAUSE

11.00

Panel

12.00

LUNSJ

13.00

Per Arne Lidbom & Tore Dag Bøe - "Stemmen og ansiktet. Om dialog og sanselighet i menneskemøter "

14.30

Oppsummering

15.00

Vel hjem

Nor sk f or en in g f or f am iliet er api

Metaforum - November 2019

91

«Vi er f Å utvikle et samarbeid mellom tjenester for å senke terskelen for å snakke om familieliv på godt og vondt ble til «Vi er foreldre» i Rana kommune.

Tjenestene samlet seg for å sette sammen sine kunnskaper og erfaringer og lage et gruppetilbud der familieterapeuter får anledning til å møte familier på helsestasjonen for å snakke om barndom, foreldrerollen foreldrerollen og parforholdet og parforholdet medmed et nyfødt et barn i familien.

92

Metaforum - November 2019

foreldreÂť

Metaforum - November 2019

93

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Helsedirektoratet (Hdir) hatt ansvar for å gjennomføre et treårig prøveprosjekt med systematisk samarbeid mellom sine tjenester. Prosjektet ble utformet med mål om et styrket og tidligere tilbud til småbarnsforeldre i fem norske kommuner.

familieverntjenestene står i en særstilling når det gjelder mulighet til å bidra til gode parforhold for å fremme barnas beste.

Ønsket var å bedre barns oppvekstsvilkår gjennom å bidra til gode og lett tilgjengelige tjenester for å styrke kvaliteten i samliv, samt forebygge samlivskonflikter og samlivsbrudd.

Helsestasjonene og

Familieterapeuter fikk dermed anledning til å møte familier på helsestasjonen for å snakke om barndom, foreldrerollen og parforholdet med foreldre med en nyfødt liten baby i familien.

94

Metaforum - November 2019

I Rana kommune ble det naturlig nok Familietjenesten, som i tiår har tradisjon på å samarbeide med helsestasjonen og det lokale Familievernkontoret som samlet seg om å lage et gruppetilbud.

Susann Rødseth

Justin Smith

Fam liet er apeu t er på h elsest asjon en «Gratulerer så mye med den lille», er åpnings replikken når Susann Rødseth og Justin Smith samler grupper av 10 uker gamle barn ? både fedre og mødre og baby til foreldregruppen «Vi er foreldre».

Vi er begge er familieterapeuter, den ene fra Familievernkontoret i Mo i Rana og den andre fra Familietjenesten i Rana kommune.

Vi holder jevnlig denne kurs- og gruppevirksomheten på Rana helsestasjon.

Helsesøstrene inviterer og sørger for at alle nybakte foreldre i Rana får tilbud om å delta. Det er nye foreldre som kommer hver gang ? og babyene har de med. Det setter et unikt stempel på akkurat disse møtene med par- og foreldre. Innholdet og formen på denne timen ved helsestasjonen har vi laget selv.

Det akutte og alvorlig arbeidet med barn og familier som strever må alltid bli prioritert, sånn må det være. I våre tjenester opplever vi at det forebyggende arbeidet ofte forsvinner i det alvorlige og akutte. Hvordan skal vi beholde fokus på å nå alle familier tidlig og arbeide forebyggende?

Vi når ikke alle eller får til en endring i alle familier som har behov. Likevel, hvis ingen får slik hjelp kan det bli akutt og alvorlig.

Endringsarbeid sammen med foreldre og familier vil alltid ta lang tid. Vi når ikke alle eller får til en endring i alle familier som har behov. Likevel, hvis ingen får slik hjelp kan det bli akutt og alvorlig. Kurset vi har laget er utviklet som en del av arbeidet med å forebygge vold og overgrep mot barn.

En h elt n y scen e f or n ybak t e f or eldr e og f am iliet er apeu t er .

En forelder med en liten baby på venterommet spurte en gang: «Er det dere som er babyhviskerne?» Ryktet om at det foregår noe for nybakte foreldre i Rana har vokst på de snart tre årene siden «Vi er foreldre» ble startet.

Metaforum - November 2019

95

Vi ønsket å skape noe helt nytt når vi startet arbeidet med tilbudet etter en lang prosjektperiode med Tiltak 26. Vi ønsket et tilbud som ikke var i tjenestene våre fra før. Dette skulle Ikke bare være en ny arena for å gjøre det vi allerede gjør i våre tjenester, men en ny scene for familieterapeuter og for familiearbeid.

Vi følte at vi trengte et universelt tilbud som kunne bringe inn en type opplæringsmulighet for foreldre og par om noe de står midt opp i. Det fine var at vi fikk muligheten til å gjøre dette arbeidet på helsestasjonen hvor de aller fleste små barn og foreldre i kommunen er innom.

Når babyene er med har foreldrene mye av oppmerksomheten på barnet og barnets behov. For oss familieterapeuter som skal snakke med foreldrene krever det at vi tilpasser oss dette i gruppesettingen. Fra første stund får de vite at det hører med til gruppetimen at de aller yngste deltakerne må tas hensyn til. Vi er vant til at det kan bli

skriking. Ettersom naturen har sørget for at barnets lyder ikke skal overhøres er det stor takhøyde for det i gruppene.

...det er viktig at de får møte andre i samme situasjon og erfare at det er vanlig å oppleve utfordringer i parforholdet i småbarnsfasen.

Da snakker vi litt høyere. Barnets behov det første leveåret er i seg selv et eget tema i gruppen. Erfaringene viser at når det er store grupper går det mer stille og rolig for seg. Når foreldrene kommer inn og har fått satt seg ned med barnestoler, babyer og barnevogn på plass, går vi rundt og håndhilser på alle foreldrene og spør hva barnet heter. Fra første stund er vi opptatt av å få god kontakt med alle som kommer.

Noen er kanskje litt nervøse fordi de ser at det er mange på gruppa og da sier vi at de ikke skal prestere noe, bare være tilstede.

Mange foreldre opplever det som nyttig og informativt og det er viktig for dem at de får møte andre i samme situasjon og erfare at det er vanlig å oppleve utfordringer i parforholdet i spe- og småbarnsfasen.

Det var viktig for oss i planarbeidet at gruppetilbudet ble utformet på en sånn måte at de lokale tjenestene hadde muligheten til å møte mange foreldre på en arena der det var naturlig for dem å komme og naturlig å snakke om de tema vi ønsket å formidle kunnskap om.

Det var viktig å ha et sted de kunne føle seg trygge på. Det aller viktigste vi ønsket var å skape tillit til tjenestene, vise at her er det muligheter for å finne god hjelp og støtte og samtidig bringe inn familieterapeutiske perspektiv allerede før familien har behov for slike intervensjoner.

96

Metaforum - November 2019

sammen med kjennskap til og kunnskap fra tjenestene om hva disse unge foreldre kan trenge og erfaringer som er samlet om hva de kan oppleve som vanskelig.

Vi møter foreldre som kan ha urealistiske forventninger til hva hverdagen som nybakte foreldre krever av dem.

Helsesøstrene ønsket at foreldre med nyfødte barn som kommer på helsestasjonen erfarer at de kan lære noe av familieterapeutene om foreldrerollen og parforholdet.

For t ellin ger & bilder f r a f or eldr eh ver dagen

Innhold og form er utviklet med tanke på at foreldrene er ganske opptatte med barnet sitt i timen. Det er blanding av bilder som visualiserer og understreker tema og overganger, fortellinger fra en foreldrehverdag med kunnskapsformidling om tilknytning i parforhold, foreldrerollen og betydningen det kan ha for barns utvikling.

Det er ikke lagt opp til at foreldrene skal være engasjert i kompliserte og krevende gruppeprosesser, men snarere kunne delta på barnets premisser. Utvalget er satt

Som familieterapeuter kan vi ruste dem bedre til å forstå hva det å få et lite barn kan gjøre med de nære relasjonene og familiesituasjonen med de utfordringene og forandringene det innebærer.

foreldre opplever det som nyttig at det er en mann og en dame som møter Er f ar in ger m ed br u k av f or t ellin ger Mye av kunnskapen vi har om gruppene er basert på observasjoner og samtaler som er gjort underveis og i etterkant av gruppetimene. En gjenganger er at foreldre

Metaforum - November 2019

97

opplever det som nyttig at det er en mann og en dame som møter foreldrene. Dette er en vesentlig faktor både under utvikling av presentasjonen, og i selve gjennomføringen av gruppetimene. Det at vi bruker egne erfaringer og har ulike måter å fortelle på tror vi bidrar til variasjon i hvordan kunnskapen enten kjennes igjen eller gir ny innsikt eller utvider perspektivet om den andre.

Ju st in

3 barn «Det største i livet», å være med på fødselen. Tok ut alt som gikk an å ta ut av permisjoner, også redusert stilling 25%. Husker tilbake på det med stor glede, men husker også at det virket veldig avslappende å komme tilbake på jobb i etterkant.

Su san n

«Min livs viktigste oppgave, ikke like lett bestandig» Når vi samarbeider på tvers av tjenestene skjer det også endringer i systemene våre.

Det å jobbe sammen og måten vi arbeider på endrer foreldrene sine muligheter for å tilegne seg kunnskap om våre tjenester.

Samtidig som vi kan bidra med kunnskap, erfaringer og forståelse for situasjonen, har vi i tillegg med oss ulike erfaringer om hvordan vi opplever de utfordringer familier søker bistand for i tjenestene våre. Det som kjennetegner forskjellene på våre tjenester er kanskje hvordan vi kan arbeide med vanskene familiene beskriver når de oppsøker hjelp. Begge tjenestene møter foreldre som strever før, under og etter

98

Metaforum - November 2019

brudd. Dette gir oss en unik kompetanse til sammen å formidle de fortellingene som kan være til hjelp når ideen om familielivet ikke står i stil med realiteten. Livet med små barn består sjelden bare av idylliske hverdager. Vi ønsker at fortellingene skal motivere til en bedre form for kommunikasjon og samspill mellom foreldre før det ender i brudd, eller før det ender i en høykonflikt i retten etter samlivsbrudd.

En far kom bort til Susann etter gruppetimen fordi hun forteller om en hendelse der hun ble veldig skremt, engstelig og redd fordi hun mistet barnet sitt i bakken utenfor svigermors hus. Det gikk bra med barnet, men fordi hun var så oppskaket var det ikke så lett å trøste barnet. I ettertid skjønte hun at det hadde vært bedre å la barnefaren trøste barnet for han var helt rolig. Denne faren kom bort og fortalte at det var godt å høre. Han og moren hadde hatt en episode som lignet. I situasjonen hadde det ikke vært så enkelt for paret å snakke rolig om hva som var best å gjøre. Han opplevde det som nyttig å høre fagfolk dele erfaringer med foreldrene.

Som mannlig og kvinnelig fagpersoner kan vi utfylle hverandre og vekselvis fange oppmerksomheten hos foreldrene fordi vi kan representere både fedre- og mødre perspektivet på ulike måter.

" For eldr er ollen & sam liv "

" En god bar n dom var er livet u t "

Gjennom de systemiske brillene var vi opptatt av hva et slikt kurs kan bidra til. Vi valgte ut sentrale tema som var viktig for oss å si noe om.

Dette var tema som helsesykepleiere også var opptatt av. Det var tema vi kunne kjenne oss igjen i fra eget liv som småbarnsforeldre og hva vi som fagpersoner opplevde at familier sto i når de oppsøkte våre tjenester.

Vi hadde en ide om at vi skulle by på ekte fortellinger fra eget liv. Vise oss frem for å gjøre kunnskapen nær og gjenkjennelig for foreldre. Vi ønsket også å normalisere utfordringer, gjøre det hverdagslig og litt morsomt.

På denne måten ønsket vi å senke terskelen for å snakke om familielivet på godt og vondt. Det var klart at vi måtte snakke om den type utfordringer som er knyttet til praktiske konsekvenser av det å få barn. Mange av oss er ganske uforberedt på hvordan det å få barn legger føringer på livsførsel og prioriteringer. Dermed kan det å få barn nesten sammenlignes med en naturlig livskrise knyttet til faser i livet.

Vi snakker mye om hvordan følelser påvirker kroppen og hva som skjer med oss når vi er fulle av egne følelser. Vi snakker også om hvordan følelsene våre stadig endrer seg.

Spesielt etter mangel på søvn, og etter mangel på den oppmerksomheten og forståelsen vi kanskje trenger. Vi trenger andre, men vi trenger også at andre trenger oss. Vi viser til hvordan vi alle jakter på en gjensidig tilknytning, en kontakt og en type

mestring av livet sammen med andre. For mennesket er mangelen på en slik kontakt faktisk helsefarlig. Det gjelder både for voksne og barn. Vi snakker om forventninger som ikke slår til. Der forventninger om familielykke og idyll i de første årene fort kan bli litt mer utfordrende enn man hadde sett for seg.

Vi ønsket selvsagt å tematisere parforholdet, men også andre relasjoner. Samspillet i familien forandres når det kommer et nytt familiemedlem. Det var viktig for oss å si noe om hva som kan skje med følelsene våre i denne tiden. Da ble det fint å hente frem egne fortellinger om det å bli overveldet av alle krav og behov. Av erfaring vet vi at dette er vanskelig å sette ord på når man står i det og følelsene tar overhånd. Da blir det lett å misforstå og små ting kan bli forferdelig stort og vanskelig.

Noen eksempler på tilbakemeldinger fra foreldre: «Morsomme bilder. Kjenner meg så igjen i det dere snakker om» «Det er fint å bli bevisst på disse tingene.

Fikk litt trua på at vi kan klare det vi og» «Fint å være her, dette er sååå viktig, greit å høre at kjærestebiten blir satt på prøve og at det er normalt» «? og jeg som bare trodde at kjerringa var blitt gærn!»

«Alle som blir foreldre burde fått dette» «Jeg synes at alle som har barn burde fått dette kurset» «Her burde mannen min også vært med» Hvor mye av det vi presenterer for foreldrene som faktisk sitter igjen etter gruppetimen er vanskelig å vite. Størst utbytte tror vi det har når begge foreldrene er med. Det kan variere hvor godt den enkelte helsesøster har informert at gruppetimen er for begge. Det kan se ut

Metaforum - November 2019

99

som det over tid kommer flere fedre til, noe som i seg selv er en positiv effekt både for foreldrene, helsestasjonen og for våre tjenester.

Vi sier om de skulle glemme hva vi har snakket om her, så ikke glem at våre tjenester finnes. Vi tror at det ikke er noen tvil om at både vi og foreldrene er engasjerte i disse gruppetimene. I en gruppetime med små babyer må vi forvente sånt som at noen er trøtte og gjesper underveis, noen må ut på gangen for å trøste barnet eller andre må skifte bleie.

I tjenestene våre har vi sett både forebyggende effekter som kanskje kan tilskrives gjennomføring av «Vi er foreldre» over tid, og at de henvender seg til tjenestene i etterkant av et oppmøte. Det har dreid seg om hjelp til ulike typer tema som, parforholdet, grensesetting, ønske om hjelp til å forstå barnet sitt bedre, men også konflikter som vedvarer mellom foreldrene.

Noen har ønsket hjelp for vold i parforholdet.

Bedre kjennskap til hverandres tjenester fører også til at vi bedre kan veilede foreldre til riktige og flere typer tjenester. Mer systematiske undersøkelser av effekt og utbytte krever langt mer ressurser enn tjenestene råder over i dag. Det viktigste er å sikre at gruppene blir gjennomført og at vi skaffer oss erfaring med å drive utadrettet virksomhet i det forebyggende og oppsøkende arbeidet.

«Dette var så nyttig. Godt å høre at det kan gå bra, selv om vi strever litt med kommunikasjonen» «Vi tror fort at vi er de eneste som er trøtte og sliten og at alle andre synes at livet med babyer er bare digg» «Jeg skulle faktisk ønske at dere snakket enda mer om parforholdet og relasjonen

100

Metaforum - November 2019

mellom oss. Vi hører så mye om barnets beste, men lite om hva som skjer mellom oss».

«Så fint at vi fikk høre om dette i lag. Nå er i hvert fall jeg litt tryggere på at vi kan tåle å snakke litt sammen om det som er vanskelig også» «Det var så deilig at dere sa det med at kan da ikke føle det samme for hverandre hele tiden. Jeg må ærlig innrømme at jeg har tenkt: Hjelp jeg stikker, dette blir bare ball» «Fikk ikke med meg halvparten av de hjernegreiene, men det var godt å høre på de historiene dere forteller. Kjente meg igjen der.

«Jeg likte det med hjernen og alt som skjer med ungen i så tidlig alder. Nå er det bare hjem og å pøse på med gode erfaringer».

«Dette var lærerikt. Jeg vil ha mer».

Hvorfor fikk vi ikke dette da jeg ble mor for første gang?»

Det vi kan si noe om er at vi legger merke til at det skjer noe med foreldrene i løpet av tiden de er i gruppetimen. Vi ser blant annet at en god del av mødrene bærer babyene med seg inn, men når de går ut er det flere av fedrene som bærer ungene ut. I presentasjonen snakker vi om både fars- og morsrollen.

Vi snakker også om at familielivet har endret seg mye og hva det kan bety for oss og hva det kan bety for barn som vokser opp i dag.

Vi kommer ikke med noen pekefinger eller fasitoppskrift, men sier noe om at det finnes mange måter å innrette et familieliv på. Alle har sin unike opplevelse av å bli en familie.

Så snakker vi om hvordan vi mennesker forsøker finne ut av oss selv i nye roller, og om behovet for oversikt, kontroll og trygghet. Vi snakker om hvordan både farsrollen og morsrollen har vært i stor

forandring de siste tiårene. Det er ikke så lenge siden at fedre sto bak et vindu på fødestuen og frem til i dag der de kan være med på fødselen sammen med mor og barn.

Vi snakker også om mobilbruk og tilstedeværelse.

Dette er noe helsesykepleierene også ønsker at foreldre i dag bør få veiledning på. De ser et økende problem knyttet til foreldres mobilbruk. For at dette heller ikke skal oppleves som en pekefinger, viser vi bilder familien kan kjenne seg igjen i. Så vi kan le litt, men samtidig minne oss selv på hvordan de digitale apparatene vi eier stjeler tiden vår og faktisk påvirker våre relasjoner.

De små barna trenger øyekontakten og de trenger foreldrenes tilstedeværelse. Vi snakker om barnets behov for øyekontakt og nærhet og hvordan erfaringer barnet får bidrar i deres videre utvikling.

Bidra til å bygge tillit til våre tjenester og vise ansikt.

Det er fort gjort for foreldre å begynne å tvile på sin foreldrekompetanse og hva som er viktig å ha fokus på i en økende strøm av blogger, småbarns-mote og nye trender utenfra. I våre tjenester opplever vi en økt usikkerhet rundt det å være foreldre i dag.

Mange føler at de ikke strekker til. De vil gjerne at noen andre skal snakke med barna når noe er vanskelig i familien.

Samtidig som vi tar for oss foreldrerollen i vår tid snakker vi om hvordan denne generasjonen av foreldre mer enn noen annen generasjon tidligere må forholde seg til et ekspertveldet og jakten på det perfekte liv.

Det er fint å få jobbe forebyggende med noe som er så oppsøkende og universelt.

Mange flere får vite om oss og hva vi byr på.

Familiene blir opplyst om hvilke muligheter til hjelp som finnes lokalt. Vi viser dem et ansikt og tror det senker terskelen for å oppsøke hjelp ved behov og gjør dørstokkmila mye kortere. Det fikk oss også

Metaforum - November 2019

101

til å spørre oss selv om gruppetimene i seg selv kan være en intervensjon?

Vi hadde også et ønske om å bruke denne anledningen til å gi foreldre tro på at foreldre er barnas viktigste ressurs, gode nok og gode for barnet sitt uten nødvendigvis å være avhengige av eksperter. Det er nytt med foreldrekurs i Mo i Rana. Dette er en industriby og det er ikke kultur for å delta på foreldrekurs. Dette var derfor en mulighet for oss til å la familier bli kjent med lavterskeltilbudet der de bor. At vi finnes og at vi kan hjelpe.

Vi ønsket å bidra til en endring i kulturen. I stedet for at mødre oppsøker tjenester med et ønske om å få far på banen, eller at fedre oppsøker tjenesten fordi de tror mødre har

alle rettigheter. Det å skape en kultur der det er naturlig for begge å møte og arbeide frem et felles fokus for hvordan de kan samarbeide til barnets beste. I så tilfelle kan en endring i måten å oppsøke endring påvirke både familiene og våre tjenester.

Et eksempel på en slik endring i kulturen skjer når det oppstår en normal forventning hos familiene, på helsestasjonen og i våre tjenester, at begge foreldrene er med. En slik endring i kulturen kan igjen føre til at i andre typer forebyggende arbeid for barn og familier deltar begge foreldrene.

Det ryktes om at dette er noe begge foreldrene skal på. Vi ser at det blir flere og flere grupper med overvekt av deltakelse der begge foreldre møter.

Jordmor,-helsesøster, -familie & barnevernstjenesten i Rana Kommune

102

Metaforum - November 2019

Metaforum - November 2019

103

Snipp, snapp...

Så har vi kommet til siste side for denne gang.

Vi håper du har likt det du har sett og lest.

Neste nummer kommer....

8. mars 2020

Alle i Metaforumredaksjonen vil gjerne ønske alle våre lesere en riktig fin advent, jul & et godt nytt år. ...i mellomtiden kan du følge oss på Facebook. (lik oss gjerne -:)

Metaforum

NFFT

Ikke allerede medlem?

REGISTRER DEG HER

104

Metaforum - November 2019