Metaforum - mars 2020

NORSK FOREN IN G FOR FA M ILIETERA PI

Ã… RGA N G 3 7

1

M ars 2 0 2 0

ISSN 2 5 3 5 -7 4 6 8

INNHOLD

2

Redaktørens røst

03

Leder NFFT

06

Podcast

10

Presentasjon av styret

12

Systemisk Kafè Oslo - Wendel Ray

14

Førjulskonferansen Gamle Logen

24

Praksisnær narrativ konferanse i Bergen

28

Første årskonferanse i NFFT - lokallag Vestland

32

Systemisk Kafè Ørland

46

Systemisk Kafè Kristiansand

52

Anbefalte bøker

56

Mine filmfavoritter

58

Megisamspill-modellen

60

Hyllest til Per Jensen

78

En årskonferanse blir til , siste del

82

A Proclamation of Ethical Living

84

Familieterapi må få sin plass i psykisk helsevern!

90

Mange vil ta master i familiebehandling

94

Musikk

96

Hva skal vi snakke om?

100

Metaforum - Mars 2020

Redaktørens røst Mars. Vår. Naturen våkner til liv etter vinterdvalen. Sola varmer og tiner frosne sjeler. Jeg liker det halvåret vi har i vente. Forventninger om solrike dager gir liksom automatisk påfyll av god energi.

Straks er det årskonferanse i Kristiansand.

Jeg håper å se flest mulig av dere der. Tema for konferansen i år er den filosofien og de verdiene som ligger til grunn for våre ulike familieterapeutiske praksiser rundt om i landet ? det tankegodset som vi alle har felles. Vi dykker altså litt dypere inn i møtet mellom mennesker, både hvordan vi forstår hverandre i selve møtet og hvordan vi kan få kunnskap om slike møter på et mer overordnet plan. Foreleserne vil nærme seg temaet fra litt ulike vinkler og ståsteder, og vi tror at til sammen vil dette bli både nyttig, tankevekkende og interessant enten du arbeider med familieterapi eller ikke. For dere som skal dit så er det bare å glede seg.

På årskonferansen velges også nytt styre.

Kristin Breda og Kristin Dahl har vært henholdsvis leder og nestleder i foreningen i flere år. Det kommer til å bli rart og uvant å ikke være sammen i styrearbeidet. Jeg vil takke dere veldig for raushet og evne til inkludering. Det har vært en fryd å bli kjent med dere. Når noe avsluttes startes noe nytt, og det skal også bli fint å bli kjent med

de nye som kommer inn i styret. Dere lesere vil bli presentert for hele det nye styret utover året.

Denne utgaven av Metaforum er som vanlig allsidig om vi får si det selv. Dere tas med til Bergen hvor lokallag Vestland har hatt årskoferanse med rikholdig program, innom Logen for glimt fra førjulsseminaret, reisebrev fra Canada sammen med selveste David Epston, og glimt fra medlemmenes praksis fra deler av vårt landstrakte land.

Lindis Courtney Jaatun er masterstudent på siste året. Nå har hun skrevet og gitt ut bok helt på egenhånd. Les hva hun skriver om prosessen. Vi har referat fra systemisk kafe i Kristiansand, Ørland og Oslo. I juni kommer Jaakko Seikkula til Bergen. Han skal samtale med Øyvind Kalsås på systemisk kafe. Book inn i kalenderen allerede nå.

Med ønske om ei god leseøkt ? og husk nå på at dere er veldig velkomne til å skrive fra deres arbeidssted. Nyt våren!

Er n a Hen r iet t e

Metaforum - Mars 2020

3

Metaforumredaksjonen Er n a Hen r iet t e D. Tysk ø (redaktør)

T

Nytt materiale sendes til: metaforum@nfft.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no Ørland

An dr eas Br eden (redaksjonsmedlem)

T

479 22 03 andreas.breden@metaforum.no

Formater: Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

Trondheim

Siv Sæver aas (redaksjonsmedlem)

T

951 85 350 siv.severaas@metaforum.no Bergen

Annonsepriser: -

1/1 side: 5000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1250,1/8 side: 675,-

Svein År dal (layout & produksjonsansvarlig)

T

988 11 444 svein.ardal@metaforum.no

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Oslo

Kontakt: metaforum@nfft.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer: 01.05.2020

Neste nummer kommer: 15. m ai 2020

4

Metaforum - Mars 2020

Norsk Forening for Familieterapi Kr ist in H. Dah l

Kr ist in S. Br eda

(nesteder & styremedlem)

(leder og web-ansvarlig)

T

T

469 36 842

402 91 243

kristin.breda@nfft.no

kristin.dahl@nfft.no

Halden

Skien

Pet t er M yh r er -Næss

Cam illa Jen sen Oan es

(styremedlem)

(styremedlem & forskningskontakt)

T

T

413 82 045 petter.ness@nfft.no

camilla.oanes@nfft.no

Bergen

Kristiansand

Vibek e Lor en t zen

Tor alf Tr on st ad

(styremedlem)

(varamedlem)

T

T

908 49 704

988 94 498

toralf.tronstad@nfft.no

vibeke.lorentzen@nfft.no

Kristiansand

Horten

Sar i Lin dem an

Joh n Gu st avsen

(varamedlem)

(varamedlem)

T

957 24 601

T

952 62 925

975 28 863 sari.lindeman@nfft.no

john.gustavsen@nfft.no

Bergen

Drammen

Medlemskap & priser Personlig:

890,-

Medlemskap inkluderer:

www.nfft.no

-

Metaforum Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer

Bli medlem her

Metaforum - Mars 2020

5

Metaforum - den fjerde dig Bladet har flott innhold og moderne layout. Redaksjon og produksjon har gjort en stor og god jobb! Du kan lese artiklene og i tillegg finne linker til mer informasjon hvis du vil. Vi vet jo ikke helt hvor ivrige lesere dere medlemmer har vært av Metaforum gjennom tidene.

Mange har sagt at de titter gjennom bladet, noen leser utvalgte artikler og andre leser hele bladet grundig.

Kr ist in S. Br eda Leder i NFFT

Fordelen med digital produksjon er at vi kan følge med på hvor mange som åpner bladet. Det var ganske mange som åpnet det første vi ga ut,

så har det blitt litt færre de senere utgavene. Det kan ha med flere ting å gjøre: Vi har sendt ut mail og lagt info på nettsiden og FB når bladet ble publisert. Medlemmer har fått en mail med navn og passord for hvert blad. Vi mistenker at det har blitt for kronglete for dere å finne fram til bladet. Det er ikke bra, vi vil jo at alle våre medlemmer skal få lest bladet, og lett finne det igjen for senere anledninger. På styremøtet i desember besluttet styret og redaktør derfor at bladet legges åpent på nett for dere. Det har blitt litt flere som har sett bladet, men langt fra så mange som vi ønsker. Vi tenker at Metaforum er en veldig god kilde til informasjon om systemisk tenkning og familieterapi, samt hva som foregår rundt i landet på dette området.

Gnist ? er en APP som alle medlemmer av

6

Metaforum - Mars 2020

NFFT får tilgang til. Det er sendt ut invitasjon til alle som har rett e-postadresse registrert hos oss om å laste ned og logge seg inn som bruker av Appen. Her legger vi ut informasjon om arrangementer i regi av NFFT sentralt og ting som skjer lokalt. Vi håper Gnist kan bli en god informasjons- og kommunikasjonskanal for styret og medlemmene. Den kan også brukes av medlemmene til å oppdatere kontaktinformasjonen om dere selv. Vi oppfordrer dere til å gå gjennom dette og ajourføre informasjon slik at vi til enhver tid har rett kontaktinfo om dere. Det er viktig feks ved utsendelse av kontingent, Fokus på Familien og informasjon om Metaforum.

Styreweb ? er et digitalt styringsverktøy for foreninger som vår. Styret inngikk i januar 2020 avtale med Styreweb og Styreweb regnskap om bruk av deres tjenester. Dette for å lette systematikk i styrets arbeid. Vi får god oversikt over medlemsmassen og kan støtte lokal aktivitet bedre. Gjennom Styreweb kan vi

gitale utgaven nå på en enkel måte feks hjelpe dere med å sende ut invitasjon til medlemmene om små og store arrangementer lokalt ? så sant det er med NFFTs logo og etter foreningens formål.

Foreningens arbeid er med på å sette fokus på familieterapi og systemisk praksis.

NFFT har tradisjonelt drevet sitt arbeid gjennom å arrangere våre to årlige konferanser, systemiske kafeer i Oslo og å rapportere i Metaforum fra norske og utenlandske konferanser. Vi ser at det går opp og ned med antall deltakere på Førjulsseminaret og Årskonferansen. Vi lurer på om det er økende vanskelig å få anledning til å reise på slike konferanser; at arbeidsplassene på forskjellige måter må prioritere hardt hva deres ansatte skal delta på av kompetansehevingstiltak.

Det rapporteres også at det kjennes vanskelig å få gjennomslag for å arbeide systemisk og familieterapeutisk på mange arbeidsplasser. Vi tror at det er svært viktig at våre medlemmer samler seg der de bor og arbeider og støtter og styrker hverandre i å finne måter å arbeide systemisk på, gi hverandre tips og ideer. Derfor mener også NFFTs styre at det er viktig å støtte lokale initiativ som feks Systemiske kafeer arrangert over hele landet, og det er etablert et lokallag i Bergen. Vi tror at det å samles uten at det koster så mye og tar så mye tid er viktig.

mange år virkelig ønsket at NFFT skulle være en aktør i samfunnsdebatten rundt systemisk tenkning og praksis. For styret har det ikke vært lett å rekke over mer enn den daglige driften av foreningen. Men ? vi ser at dere medlemmer, tidligere styremedlemmer og andre, er i ferd med å ta tak i dette selv. Flere har nå skrevet artikler og kronikker i media for å sette familieterapi og systemisk praksis på dagsorden som viktige måter å tenke og arbeide på i møte med mennesker og familiers utfordringer av forskjellig karakter. Det er veldig bra! Fortsett med det.

Jeg takker nå av fra 6 år i styret, hvorav 3 år som leder. Det har vært spennende, lærerikt og fint å bli kjent med så mange flotte personer over hele landet med interesse for systemisk tenkning og praksis. Styrearbeidet er frivillig arbeid og tiden kan jo være knapp.

Det er flere som nå går ut av styret etter lang og kortere innsats. Jeg vil særlig takke Kristin H. Dahl for solid innsats gjennom 6 år i styret, og med en særlig god hånd på gjennomføringen av Årskonferansene. Camilla Oanes, som er hovedansvarlig for årets Årskonferanse i Kristiansand gir seg etter 4 år i styret. Petter Myhrer-Næss og Toralf Tronstad takker av etter 1 år. Tusen takk til dere alle for hyggelig bekjentskap og morsomt og godt samarbeid!

Jeg har sagt det før og sier det igjen ? vi blir ikke bedre enn det vi er sammen. Det er dere medlemmer som vet hva dere trenger fra NFFT, og det er dere som er NFFT. Så hvis dere har ideer til lokal aktivitet tas det imot med takk. Vær i dialog med styret nasjonalt slik at vi sammen finner gode løsninger. Det er veldig viktig å inspirere hverandre faglig!

Vår daglige leder gjennom 4 år, Joe Sowerby, varslet i desember at han avslutter sitt engasjement. Han har fullført regnskapsåret 2019 og bidratt med å overføre viktig informasjon i Styreweb. Jeg vil også her takke Joe for en flott innsats for foreningen. Han har bidratt veldig godt til oversikt og systematikk i arbeidet med medlemslister og regnskap. En helt uvurderlig bistand til frivillig styrearbeid.

Et blikk bakover og framover Styret og generalforsamlingen har gjennom

Det nordiske og internasjonale fellesskapet vi er del av gjennom EFTA (European Family

Metaforum - Mars 2020

7

Therapy Association) er noe jeg har blitt kjent med gjennom styre- og lederarbeidet. Det er faktisk veldig mange i Europa som arbeider etter en systemisk tenkning. Vi har mye å lære og mye å lære bort. Så hvis dere får mulighet til å delta på en internasjonal konferanse er det mye å lære og inspirerende å høre enda flere forskjellige stemmer. Anbefales!

Første mulighet er Verdenskonferansen i Basel i Sveits 12.-14.mars 2020.

IFTA 2020

NOU 2019: 20. En styrket familietjeneste En gjennomgang av familieverntjenesten.

Den neste muligheten er å delta på Nordisk Familieterapi kongress i København 18.-21. august 2020; Missions&visions2020 I den perioden jeg har vært i styret har det skjedd en betydelig dreining fra at styret i stor grad var Oslo-basert, til at det de senere årene har vært styremedlemmer fra de fleste landsdeler. Det har vært en ønsket og planlagt utvikling. NFFT er en interesseforening for medlemmer over hele landet, og det er viktig å få fram stemmene fra flere steder. Slik representasjon kan bidra til at medlemmer skaper egne lokale aktiviteter og engasjement rundt systemisk praksis. Det syns jeg vi ser skje. Styret har også stått i spissen for at Årskonferansen drar på reise rundt i landet. I år blir det 3.år den er på tur utenfor Oslo; først Trondheim, så Bergen og i år Kristiansand. Med lokale komiteer som arrangerer sammen med det nasjonale styret skapes også mer lokalt engasjement. I 2021 skal Årskonferansen igjen arrangeres i Osloområdet.

Miljøet i Bergen ønsket selv å etablere et lokallag, og det har fungert som en pilot i 2019. Erfaringen med lokallag skal drøftes på Generalforsamlingen 2020, så får vi se hva som skjer videre. Jeg tror det er veien å gå for å støtte og styrke faget og medlemmene.

På

8

generalforsamlingen

i

Metaforum - Mars 2020

medlemmer fremmet (ny) sak om å arbeide med å etablere en sertifiseringsordning for familieterapeuter. Det foreslås å nedsette en arbeidsgruppe som kan utarbeide konkret forslag som presenteres på neste generalforsamling. Dette er en sak som har vært oppe flere ganger tidligere på NFFTs generalforsamlinger uten at det har blitt konkludert. Siden temaet stadig er aktuelt for medlemmene er det viktig å ta stilling enda en gang til hva som bør gjøres. Jeg ser fram til diskusjon og vedtak på generalforsamlingen.

år

har

noen

21.11.19 ble familiemeldingen lagt fram. En av NFFTs medlemmer, Tor Johan Ekeland, satt i utvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon.

Han er professor i psykologi ved Høgskulen i Volda, og kjenner familieterapi- og systemisk arbeidsfeltet godt. NFFT ble ikke bedt om å gi uttalelser til utvalgets arbeid, men både FO og psykologforeningen har uttalt seg.

Utvalget omtaler i all hovedsak Familieverntjenesten som en god tjeneste. De foreslår at den bør bevares som en forebyggende lavterskeltjeneste med høy relasjonsspesialisert kompetanse, og med en ikke-diagnostiserende tilnærming.

Tjenesten har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Det anbefales at tjenesten endrer navn til Familietjenesten.

Tjenestens kjernevirksomhet bør være tilbud til familier og par med barn. Det utadrettede arbeidet bør styrkes, spisskompetansetiltakene bør reduseres eller overføres til andre spesialiserte tjenester. Parterapi, familieterapi og foreldreveiledning bør prioriteres.

Meklingsordningen bør ses på; foreldresamtale for alle foreldre som skiller lag, mekling for de som er uenige, og 6 timer mekling for de som vil til retten. Utvalget ønsker å lovfeste barns rett til å delta i samtale med familievernet. De ønsker å begrense bruk av eksterne meklere og mener at det ikke er

behov for regulering av hvilke utdanninger som gir grunnlag for meklingsbevilling: det avgjørende er god kompetanse på familievernfag og juridiske spørsmål.

Utvalget setter fokus på kulturkompetanse og gode tolker. De vil etablere en nasjonal rådstelefon. De ønsker også en økt kontorkapasitet slik at brukere kan få tilgang på familietjenester der de bor. Utvalget har laget et forslag til ny lov om familietjenesten.

NOU 2019:2 om familieverntjenesten er nå på alminnelig høring med høringsfrist 01.04.20.

NOU 2019:2

andre arenaer.

En kvalitativ forebyggende familietjeneste lavterskelprofil bør Norge fortsatt ha.

god med

Det arbeides for tiden politisk med flere familieorienterte dokumenter og signaler.

Regjeringen lager en likeverdsreform hvor hensikten er å gjøre hverdagen enklere for familier som venter eller har barn med behov for sammensatte tjenester. 6.februar la autisme- og tourettutvalget fram sin NOU 2020:1 om Likeverdige tjenester for alle.

Familiers hverdagsstrev er en betydelig faktor for utvikling av relasjonsproblemer ? og vice versa. Delta i debattene og forsøk å påvirke der dere kan til beste for folket!

Her kan alle som ønsker gi innspill. NFFTs styre skal gå gjennom dokumentet og gi sine kommentarer.

Takk for meg!

Familieverntjenesten er arbeidsplass for mange av NFFTs medlemmer og det er en viktig samarbeidspartner for mange fra

Vennlig hilsen Kristin S. Breda

Som medlem i NFFT holder du deg oppdatert på ditt fagmiljø.

REGISTRER DEG HER

Metaforum - Mars 2020

9

Presentasjon av styret I 1995 var jeg ferdig psykolog fra Universitet i Bergen. Min første jobb var ved alderspsykiatrisk poliklinikk i Kristiansand, der familiefokus på demensutredning var framtredende.

Cam illa Oan es Styremedlem & forskningskontakt Vi dro på hjemmebesøk, snakket med familie og viktige andre rundt den demente, og med hovedpersonene selv. Det var en svært lærerik tid. Seinere jobbet jeg i PPT og som kommunepsykolog, og alle steder var det et ønske om å se hele familien, og hele konteksten. Og da jeg i 2005 fikk jobb på Familiepoliklinikken i Kristiansand var det som å komme hjem. Både den praktiske arbeidsdagen med reflekterende team og speilarbeid i alle saker, og den teoretiske overbygningen passet meg svært godt.

Så kom de store omorganiseringenes tider og hjemsøkte vårt land, og jeg kjente at jeg måtte finne på noe annet enn å lengte tilbake til de gode gamle dagene med mindre individfokus og dokumentasjonskrav. Jeg ville prøve å finne ut av hva det gjorde med oss terapeuter å nærmest holde på med systemiske praksiser i smug i et system som var opptatt av at vi holdt frister og satte diagnoser. I 2011 startet jeg på en forskerutdanning ved Universitetet i Bergen, og fikk satt alle disse tankene inn i et system der jeg virkelig kunne gå dypere inn i slike spørsmål. Etter å ha vekselvis holdt på med forskning og klinikk i flere år hadde jeg endelig min PhD i handa i 2016. Veiledet av Norman Andersen, Bengt Karlsson og Marit Borg, og med Carina Håkansson og Per Jensen som opponenter.

Temaet for forskningsprosjektene jeg har vært involvert i og igangsatt selv har alle dreiet seg om menneskers opplevelser av ulike aspekter

10

Metaforum - Mars 2020

av livet sitt. Terapeutrollen var en stund et stort tema, nå er det opplevelsen av å være i en behandlingsprosess. Hva skjer i en familie når ett av barna arbeider med å bli kvitt angsten sin? Hvordan er man støttespiller?

Hvor henter ungdommene kreftene fra til å orke å endre seg? Hva kjenner man på når behandlingen ikke fungerer? Hva trenger skoler for å være gode arenaer når man skal våge noe man har blitt kjempegod til å unngå?

Dette er spørsmål jeg syns det er interessant å stille til de som er i slike situasjoner og har førstehånds kjennskap til fenomenene.

I det siste har jeg blitt veldig opptatt av å ta med mennesker som har slik førstehånds kjennskap inn i forskergruppa og trekke veksler på deres kunnskap også i utforming og gjennomføring av forskningsprosjekter. Det gir andre perspektiver og ideer, og det gjør forskerhverdagen min svært givende.

Når jeg ser tilbake på 25 år som psykolog er det tydelig at det er en rød tråd der. Folks opplevelser, relasjoner, kontekster, det å høre historier, lære noe av dem jeg kommer i kontakt med. Lene seg til prosesser og vite av erfaring at det er prosessene som bærer oss, ikke omvendt. Sånn holder jeg på. Og kommer vel til å fortsette med å holde på. Til det dukker opp en ny uimotståelig ide jeg blir begeistret av. En ide som utfordrer terapihjertet og skrivehodet akkurat så mye at jeg må hoppe på. Vi kan jo snakkes da?

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt i å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem?

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet.

Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet.

Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt.

Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet.

Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI M EDLEM NÅ

Metaforum - Mars 2020

11

Metaforum anbefaler

Nor ges m est popu lĂŚr e podcast

12

Metaforum - Mars 2020

Ber gen

Jaak ko Seik k u la

Caf é Oper a

i samtale med Øyvin d Kalsås

Torsdag 11.6 kl 19.00

Hvis man snakker om den faglige tilnærmingen «Åpen Dialog», skal det godt gjøres å ikke nevne Jaakko Seikkula i samme åndedrag. Undertegnede, Øyvind Kalsås, ble kjent med navnet hans andre året på familieterapiutdanningen, da jeg traff en medstudent fra nordligere deler av Norge. Hun sa de arbeidet litt slik som Seikkula skrev om, i boken Åpne samtaler. Javel, tenkte jeg, det sier meg ingenting. Så hadde vi et rollespill hvor hun stilte meg noen spørsmål som fikk meg til å tenke og se på ting fra helt nye synsvinkler. Javel, tenkte jeg en gang til ? her er det kanskje noe jeg burde sette meg mer inn i. Så jeg leste boken, uten at den gjorde sterke umiddelbare inntrykk. Det var først senere, da jeg erfarte krevende faglige problemer i mitt arbeide, at jeg så hvordan denne tilnærmingen ga helt andre muligheter enn hva vårt eksisterende system og måte å møte mennesker på gjorde.

Siden har jeg vært fascinert, inspirert, og imponert over hvordan Jaakko Seikkula beskriver tilnærmingen og hvilke erfaringer og resultater de har gjort med den. Jeg har også forstått bedre hvordan Åpen Dialog både er en etisk og faglig holdning, i tillegg til en måte å organisere psykososiale hjelpesystem. Samtidig utfordrer Åpen Dialog sterke faglige og kulturelle diskurser og strukturer, og et arbeid for å fremme tilnærmingen internasjonalt er derfor alt annet enn enkelt. Ingen har bidratt mer til dette enn Jaakko Seikkula.

I år gjennomfører vi i Bergen for første gang et kurs i Åpen Dialog og nettverksmøter, i regi av Helse Bergen og Øygarden kommune. I den forbindelse kommer Jaakko selv, professor emeritus i Jyväskylä universitet, til oss. Torsdag 11. juni er det åpent for alle å høre ham i samtale med meg, på systemisk kafe i Bergen. Dette er virkelig en spesiell anledning. Vi skal gjøre vårt for å ta vare på den, og vi håper alle kjenner sin besøkelsestid og kommer til systemisk kafe i Bergen 11. juni!

Pr is 130,for medlemmer av NFFT 100,Betaling via VIPPS. Mat og drikke kan kjøpes.

Velkom m en !

NORSK FORENING FOR FAM ILIETARAPI Metaforum - Mars 2020

13

Wen del Ray

Et historisk tilbakeblikk på Palo Al Han har jobbet med familieterapi siden 1980-tallet.

Nå er Wendel Ray en av vår tids fremste terapeuter.

I samtale med høgskolelektor Hans Christian Michaelsen tok den amerikanske terapeuten oss med på en reise til familieterapiens arnested, Palo Alto, USA. Tek st : Kristine Warholm Dr. Ray skapte da også i høyste grad samhold mellom foredragsholder, intervjuer og tilhørere den halvannen timen han delte av sine tanker og erfaringer på Litteraturhuset.

Her var en amerikaner som åpenbart ikke bare er en god terapeut; han kunne også kunsten å formidle kompleksitet på en mesterlig enkel måte ? uten å forenkle.

Fra Litteraturhuset til California Det var mørkt og fuktig denne kvelden i Oslo, like før jul. Kontrasten ble derfor stor da Wendel Ray tok oss tilhørere med på en reise tilbake til 1980-tallet, til den aliforniske solkysten. Det var her de mange kloke hodene var samlet for å utvikle noen av familieterapiens fremste idéer og teorier.

14

Metaforum - Mars 2020

Som ung student på 80-tallet hadde Ray et praksisopphold i korttidsterapi i Palo Alto.

Denne lille byen som ligger en kort bilreise like syd for San Francisco, og som også er kjent for å være selve livsnerven i Silicon Valley; innovasjonsverkstedet der globale merkenavn som Apple og Google oppstod.

Her møtte Ray blant annet John Weakland, Paul Watzlawick og Dick Fish ? som var hovedlærere ved Mental Research Institute (MRI).

Hans Christian Michaelsen, kveldens intervjuer og møteleder, spurte vår gjest: «Du er kanskje det nærmeste vi noen gang kommer mange av familieterapiens pionerer?» Wendel Ray nikket litt ydmykt og

Oslo Litteraturhuset 22. november 2019

Alto-miljøet

Dr . Wen del Ray i sam t ale m ed h øysk olelek t or Han s Ch r ist ian M ich aelsen .

Dr. Wendel Ray & Høyskolerlektor Hans Christian Michaelsen.

?We live in relationships. We don´t live in isolation, necessarily. Even if we are by ourselves, we are usually remembering and thinking in regard to other people with whom we live. We are so social as a species. Things make relational sense. I think that people protect oneanother.?

Metaforum - Mars 2020

15

smilte, og fortalte om sine relasjoner og samarbeid med resten av Palo Alto-gruppen.

En gruppe med terapeuter som også inkluderte navn som Gregory Bateson, Don D. Jackson, Jay Haley, Virginia Satir og William Fry ? sentrale navn, og blant familieterapiens pionerer. Ray kjente mange av disse menneskene personlig. Ikke bare dét; han jobbet sammen med dem.

siden har han tatt imot og arkivert nye tilskudd til arkivene. Arkivene inneholder blant annet store mengder av Weakland, Fisch, Bateson og Satir sine arbeider. For eksempel over 400 timer med lydfiler av Virginia Satir som underviser studenter. Iblant tar han med seg utvalgt materiale på sine reiser, slik at andre også kan få gleden av å få innblikk i de verdifulle arbeidene.

Don D. Jackson-arkivet Praksisoppholdet i korttidsterapi førte til mye, blant annet til en doktorgrad. Men det startet med at Ray leste alt han kom over. Ray har brukt store deler av sitt liv på å dykke ned i og organisere Don D. Jackson-arkivet som han opprettet ved MRI i 1987. Arkivet består av et tusentalls lydfiler, videoopptak, bøker, artikler m.m., fra MRI sine arbeider i Palo Alto. For ham ble dette en lidenskap.

Teorier og tanker som lever videre Hans Christian trakk frem at Ray minner oss på at alt dette ikke er tilbakelagt historie, men levende historie. Ray fortalte at han liker å tenke om disse skattene som teorier og måter å tenke som fortsatt inspirerer og lever et liv i dag. ?It´ s amazing that we have so much material available.? Helt tilbake til Bateson og Margareth Mead.

?I read everything I could get hold of. It´ s like eating peanuts. You gotta go back for more!?

Han fortalte at han fikk tilgang til kjelleren der bøker, lydfiler og annet materiale fra MRI var samlet. Nøklene fikk han av John Weakland. Én dag nevnte Weakland for Ray at de skulle hatt et arkiv. Denne oppgaven tok Ray fatt på, og

16

Metaforum - Mars 2020

Hans Christian spurte nysgjerrig videre hva Ray tenkte var de viktigste bidragene fra disse pionerenes arbeider, som vi har med oss inn i terapirommet i dag. Ray svarte at Jay Haley sammenfattet noe av den viktigste slik: ?There is absolutely nothing wrong with the client.?

Dette hadde Haley fra sin mentor, Don Jackson. Ray fortalte at denne grunnleggende idéen handler om et ikke-normativt syn. Det finnes flere måter å se verden på. Wendel Ray trakk også frem Don Jackson sin idé om at vi mennesker gjør så godt vi kan.

?We are all doing the best that we can. Why would it be otherwise?I love that idea.?

Hvis vi virkelig tar alt dette til oss, at vi mennesker gjør så godt vi kan, da vil det ikke være nyttig å snakke om skyld, sier han engasjert. Det vil gjøre det lettere for oss å ikke skylde på andre. Disse var noen av grunntankene som blant annet korttidsterapi, strategisk familieterapi (etter Jay Haley og andre) og Satir og Jackson bygde sine arbeider på. Alle er inspirert av denne idéen om at vi gjør så godt vi kan og at vi kan snakke sammen uten å legge skyld på andre, sa Wendel Ray.

?There are ways to talk that don´ t emphasize blame or fault. Models can be made of that, and were made.?

I samtalen kommer Ray inn på en historie om hvordan boken Pragmatics of Human Communications ble til. Dette er en bok han er begeistret for. Han fortalte hvordan Watzlawick og Janet Beavin Bavelas praktisk talt fulgte etter Don Jackson og skrev ned alt han sa. Til slutt hadde Jackson blitt litt irritert og spurt dem om de ikke bare ville skrive en bok. I 1964

skrev Jackson sitt bidrag til boken, og disse notatene finnes også i arkivene som Ray har vært med på å konservere. Hans Christian la til at Peter Stratton også fortalte hvordan han etter en lang periode leste denne boken på nytt og ble slått av hvor aktuell og ?to the point?den fortsatt er.

?I love that book. It will mess you up. Because it´ s just so clear.?

Wendel Ray bekreftet på spørsmål fra Hans Christian at han selv fortsatt er inspirert av Milano. Gianfranco Ceccin skrev en artikkel som heter Curiosity, og en oppfølger noen år senere. Ray omtalte Gianfranco med fornavn.

De kjente hverandre godt. Idéen om denne nysgjerrigheten er i kjernen av det Ray fortalte at han fikk fra Milano. Ray ble inspirert av deres ?hopefullness? og tanker om at terapeutene kunne takle veldig vanskelige saker. Ray var påpasselig med å poengtere at terapeutene ikke var respektløse. Men de omfavnet virkelig de umulige situasjonene ? slik de var. Det samme gjaldt også MRI sin korttidsterapi.

Korttidsterapi endret ting så drastisk at folk ikke trengte å komme tilbake. Han la til at heller ikke disse metodene innebar spor av patologisk tenkning.

Metaforum - Mars 2020

17

?I truly miss the Milan-team.

All four of them. They could scare a problem right out of the room.It was beautiful.?

Uærbødighet og terapeutens rolle Wendel Ray er medfortatter av boken Irreverence A Strategy for Therapists? Survival som på norsk kan oversettes til uærbødighet.

Ray skrev denne boken sammen med Gianfranco Ceccin og Gerry Lane. De møttes jevnlig i Atlanta for å studere den systemiske familieterapien fra Milano. Boken ble et resultat av disse møtene. Gianfranco fortsatte å komme til USA for å treffe Ray, og de to hadde blant annet klienter sammen i terapi.

Ray fortalte at han og Gianfranco gjerne satt oppe og pratet om kveldene - over en sigar og en cognac. Han humret litt, og fortalte at da var Gianfranco i sitt ess. ?Kanskje kan man ikke være uærbødig uten også å ha ærbødighet??, spurte Hans Christian videre.

Samtalen handlet videre om viktigheten av at terapeuten ikke er så ærbødig at han eller hun stopper opp og ikke er bevegelig. Samtidig kom Ray og Hans Christian inn på eksempler hvor uærbødighet også kan virke provoserende. Ray bekreftet at han også tenker slik. At det er noen ting man ikke gjør.

Ray kom med et eksempel på en uærbødighet som han tenker har noe for seg. Terapeuten kan for eksempel åpne opp en samtale med å si: jeg vet ikke hva du kommer til å gjøre. Det er på en måte forferdelig å si det, sa han, men det er klienten som skal finne det ut. Det er genuint. Terapeuten prøver ikke å late som, men sier det som det er. ?Hva vil du si til de som utdanner seg til terapeuter, med tanke på uærbødighet??, spurte noen i salen.

Ray svarte at han underviser unge masterstudenter. Ray fortalte at han tror at vi

18

Metaforum - Mars 2020

alle glemmer å puste av og til. ?Vi må huske å puste. Det gir oss mulighet til å lytte og virkelig følge med.?, forsatte han. ?Tom Andersen?, får Hans Christian såvidt sagt, før Ray nikker og bekrefter. Ray fortalte oss at han skulle ønske han kunne vise oss en film av Dick Fisch da han gjorde korttidsterapi. Hvis noen sa noe og Fish ville vise dem at det var viktig, da skrev han i notatblokken sin. Han la ned pennen og stoppet når de snakket om noe som bidro til å opprettholde problemet. ?That´ s sofisticated!?, legger Ray begeistret til. Da Fish skulle si noe viktig til klientene sa han alltid: ?This may not be important...?

?I love watching these people. It´ s like watching a great chef. They really know what they are doing. A pinch of this, a pinch of that.?

En historie om korttidsterapi Da det hadde gått godt og vel en time avsluttet Astrid Kleppe Flacké med å takke Ray for denne fantastiske kvelden. ?Vi kunne nok hørt på deg i timesvis!? . Ray hadde mye han ville dele og flere historier. Det er spesielt én historie som har gjort inntrykk på ham, og som han også bruker i undervisning. Denne historien har han fra Jay Haley.

Milton Ericson gikk foran huset sitt med sin sønn Robert og konen. Sønnen faller og slår seg stygt. Ericson joiner sønnen i smerten og sier: ?That hurts awful, Robert! That hurts terrible!?. Dette handler om timing, fortalte Ray. Ericson snakker til sønnen når han trekker pusten og ikke kan snakke. Så fortsetter han og konen å snakke om blodet, og om det er mye blod, slik at Robert blir nysgjerrig på om han blør. Gutten slutter å gråte og sammen går de inn for å se etter blod i vasken på badet. ?That´ s brilliant?, fortsatte Ray. Han nevnte dette som et tidlig eksempel på det som skulle utvikle seg til korttidsterapi. Terapeuten

beveger seg ikke inn i spørsmål som handler om hvorfor eller for eksempel hva som har skjedd før som var med på å gjøre at Robert reagerte slik han gjorde. Historien er ifølge Ray et eksempel på hvordan man kan hjelpe mennesker til å håndtere problemer - raskt og effektivt.

- Ray tok oss med tilbake i tid, til personlige møter med pionerene vi alle har hørt om, og han tok med disse tankene inn i nåtiden og fremtiden. I en elegant og avslappet samtale, ledet av Hans Christian.

Kr ist in e War h olm

Nokre refleksjonar etter Systemisk kafè med Wendel Ray

Knut Hunnes & Wendel Ray

I samband med at Norsk Forening for Familieterapi arrangerte Systemisk kafè med Wendel Ray tirsdag 26. november 2019, som eg var så heldig å få vere med på, er det fristande å kome med litt utfyllande kommentarar og tankar som forhåpentlegvis kan vere interessant for nokre av lesarane.

Tek st : Knut Hunnes Min bakgrunn for å gjere dette er at eg i perioden 1997-2009 hadde ein omfattande kontakt med Korttidsterapiteamet på Mental Research Institute (MRI) der Wendel Ray ein periode var med (i samband med at han var direktør på Instituttet frå årtusenskiftet og nokre år utover). Kontakten med MRI starta opp ved at fagpersonalet ved Familiekontoret

i Nordfjord (der eg var leiar på denne tida) hadde årlege studieturar til MRI, der vi hadde rettleiing og undervisning frå Korttidsterapiteamet (Dick Fisch, Paul Watzlavick, Karin Schlanger). Vi var og med på terapisamtalar som teamet hadde ? då vi sat som co-terapeutar bak spegelen, og fekk vere med på drøftingar kring terapien. Kontoret

Metaforum - Mars 2020

19

Min bakgrunn for å gjere dette er at eg i perioden 1997-2009 hadde ein omfattande kontakt med Korttidsterapiteamet på Mental Research Institute (MRI) der Wendel Ray ein periode var med (i samband med at han var direktør på Instituttet frå årtusenskiftet og nokre år utover). Kontakten med MRI starta opp ved at fagpersonalet ved Familiekontoret i Nordfjord (der eg var leiar på denne tida) hadde årlege studieturar til MRI, der vi hadde rettleiing og undervisning frå Korttidsterapiteamet (Dick Fisch, Paul Watzlavick, Karin Schlanger). Vi var og med på terapisamtalar som teamet hadde ? då vi sat som co-terapeutar bak spegelen, og fekk vere med på drøftingar kring terapien. Kontoret hadde og to besøk av Fisch og Schlanger i samband med kurs i terapimetoden som teamet hadde utvikla.

I samband med denne kontakten skreiv eg boka «Der og då ? og her og no» (2003), der eg intervjua Dick Fisch, Paul Watzlavick, Karin Schlanger og Wendel Ray om utviklinga av MRI Korttidsterapi, samt at eg fekk løyve til å ha med eit lengre intervju som Karin Schlanger og Wendel Ray hadde med John Weakland (som døydde i 1995, og som eg dessverre aldri fekk møte).

Wendel Ray er professor ved Northwest University i Monroe, Louisiana, var ein periode President i Louisiana Association for Marriage and Family Therapy, og har site i Redaksjonsutvalet for Journal of Systemic Therapies. Når eg har vore på konferansar i Europa og USA har han ofte vore ein av talarane frå hovudscena. Han er t.d. ein av hovudtalarane på International Family Therapy Association sin kongress i Basel, Sveits 12-14.mars i år, så det er klart at Ray er ingen kven-som- helst innan familieterapi-feltet ? og då særleg i USA. I samtalen med Hans Christian Michaelsen snakka Ray ein del om Don Jackson, og trakk han fram som ein svært framsynt og kreativ terapeut. Dei fleste kjenner naturlegvis til at

20

Metaforum - Mars 2020

Jackson var med i Gregory Bateson sitt forskarteam i perioden 1953- 1959. Når dette teamet vart nedlagt, tok Jackson med seg to av dei andre team-medlemmene ? Jay Haley og John Weakland og starta opp Mental Research Institute, der Jackson var direktør til han døydde i 1968.

I intervjuet eg hadde med Wendel Ray fortel han om ein terapisamtale som Jackson hadde med ein kvinneleg klient med schizofreni-diagnose i 1955 saman med ein annan psykiater (Dr. Shelby). I arkiva som Ray har frå MRI er det lydopptak frå denne samtalen (det eldste opptaket ein har av Jackson sitt kliniske arbeid). I denne klientsamtalen brukar Jackson det Ray kallar ein refleksjon saman med Dr. Shelby, og som Ray samanliknar med Tom Andersen sitt arbeid med reflekterande team. Ray trekk dette dømet fram for å vise at det som skjedde i MRI-miljøet ikkje var særleg gamaldags (som enkelte ville ha det til i diskusjonane på 80-talet kring diskusjonane om 1. ? og 2. ordenskybernetikken), men tvert imot svært framsynt. Poenget til Ray var at Jackson allereie på midten av 50-talet brukte ein teknikk som Andersen vart kjent for midt på 80-talet , og som då vart rekna for å vere svært kreativt og i tråd med 2.ordens kybernetikken. I denne samanhengen kan det og vere verdt å nemne at MRI og hadde eit nært forhold til ? og var svært inspirert av Heinz von Foerster, som var ein av dei store tenkarane innan Konstruktivismen og «oppfinnaren» av 2.ordens kybernetikken (og som Paul Watzlavick vert rekna for å vere den som introduserte denne tenkinga til familieterapifeltet). von Foerster var og ein av dei som deltok på MRI- konferansen i 2002.

Under seansen på Litteraturhuset snakka Ray ein del om Gianfranco Checcin. Dei to har hatt eit nært samarbeid, og har skrive bøker ilag.

Det er og verdt å merke seg at Checcin og har hatt eit nært forhold til MRI, sidan Paul Watzlavick på 80-talet fungerte som Milano-teamet sin rettleiar og nære

samarbeidspartner. Det var difor og heilt naturleg at Checcin vart invitert til konferansen «On the shoulder of Giants» som MRI arrangerte arrangerte sør for San Francisco i 2002, og der han hadde ein viktig rolle i programmet.

har hatt klientsamtalar med prosjektet, og ein av dei tinga som særmerkar Fisch sin stil er at han gir seg svært god tid i samtalane, til ettertanke, til å finne gode spørsmål som skal hjelpe klienten til å finne nye vegar ut av vanskane sine.

Wendel Ray framstiller seg under samtalen med Hans Christian Michaelsen som ein Arkivar. Han har fått ansvar for eit svært omfattande og spennande materiale, som inneheld alt som er skrive og produsert (også lydband, filmar osv.) ved instituttet sidan det vart opna, og dessutan mykje materiale frå Bateson-teamet sitt arbeid.

Fisch har i samtale med meg sagt at teamet angra mykje på at dei kalla prosjektet sitt «Korttidsterapi-prosjektet», då dette med korttids- etter kvart ikkje var så viktig for dei, og fordi det har skapt eit inntrykk av «kjappheit» i samtalane som er misvisande for korleis desse foregår. Innanfor denne modellen legg dei stor vekt på å fylgje klienten sitt tempo, og er svært påpasselege med å ikkje fokusere på «å ligge foran klienten og dra» i samtalane.

Ray skildrar sjølv dette som ei gullgruve han har fått ansvaret for. Ein gong vårt team hadde ein samtale med han, viste han oss eit filmopptak som han same dag hadde vore og henta hos Californa Academy of Science i San Francisco. Opptaket viste ein slags reklamefilm for MRI der Fisch spelte klient, og Virginia Satir, Jay Haley, John Weakland og Janet Beavin Bavelas spelte behandlarteam.

Filmen viste dei på den tida revolusjonerande nye metodane som ein arbeidde etter ved MRI. Dette opptaket hadde vore gøymt bort på eit lager sidan 1965, og vi var dei første som fekk sjå denne filmen saman med Ray etter at den dukka opp igjen på MRI. Vi fekk og presentert eit lydbandopptak (som var transkribert) av Bateson-teamet (med Bateson, Haley, Weakland og Jackson) som drøfta eit brev dei hadde fått frå Milton Erickson på ei hendvending dei hadde sendt til han, vedrørande mulegheitene for samarbeid.

Wendel Ray nemner og Dick Fisch i samtalen med Michaelsen. Dick Fisch var initiativtakaren og leiar for Korttidsterapiteamet.

Utgangspunktet for dette prosjektet var at ein ville prøve å få terapi-prosessar til å kunne vere kortare enn det som var vanleg på denne tida (prosjektet starta opp midt på 60-talet, og på denne tida kunne terapiforløp ofte vare i årevis).

Eg har vore med som co-terapeut når Fisch

Men sidan prosjektet allereie var kjent som Korttidsterapi-prosjektet» synes dei at dei måtte halde seg til dette namnet. Hadde dei kunna valgt namn på nytt ville dei heller ha kalla det for «Problemløysingsterapi» (Problem Solving Therapy) seier Dick Fisch.

Den kjente terapeuten Milton Erickson vart og nemnt i samtalen med Wendel Ray på Litteraturhuset. I kontakten eg har hatt med Dick Fisch har han stadig vekk trekt fram Erickson som den som prosjektet først og fremst har henta inspirasjon og idear frå når det gjeld klinisk tilnærming. Dette gjorde at deler av fagstaben ved Familiekontoret i Nordfjord bestemte oss for å reise til Phoenix for å ta del i kurs i Ericksoniansk hypnose i Milton Erickson Foundation sin regi. For min del førte desse to kursa som eg deltok i til at eg synes eg forstod MRI Korttidsterapi på ein heilt ny måte. Dette gjaldt mellom anna det å fokusere på klienten sitt kroppsspråk, å fylgje klienten sitt tempo i samtalane, korleis formulere spørsmål som gir klienten høve til å tenke nytt rundt problema han/ho slit med («omramming»).

Den siste personen eg vil trekke fram frå den spennande seansen på Litteraturhuset er terapeuten John Weakland, som Ray omtalte i svært rosande vendingar. Utifrå intervjuet Metaforum - Mars 2020

21

som Karin Schlanger og Wendel Ray hadde med Weakland, og som eg har fått løyve til å gi ut i boka mi, kan eg ikkje anna enn å understreke denne oppfatninga.

I dette intervjuet viser Weakland til at mange som las det MRI-teamet gav ut oppfatta det som at teamet hadde funne det endelege svaret (og at teamet sjølve også oppfatta det slik). Dette var iflg. Weakland absolutt ikkje tilfelle, då teamet stadig justerte sine idear og meiningar.

Han framstiller det slik at tankar dei hadde ei veke justerte dei sjølve gjennom å kritisk vurdere desse, slik at dei neste veke hadde ein annan og ny tanke utvikla og basert på det dei tenkte i forrige veke. Fisch seier noko av det same i min samtale med han når han forklarar at teamet i byrjinga var litt fascinert av homeostasetenkinga og Double-Bindteorien, men at dei ganske raskt forlot desse ideane -ikkje fordi dei tok avstand frå dei, men fordi det ikkje var relevant i høve det dei fokuserte på. Weakland understrekar at prosjektet har vore veldig opptatt av å bygge opp tenkinga si nedanfrå og opp, på den måten at i staden for å lage ein fancy teori som dei leitar etter stadfesting på, så samlar dei data ? og utifrå desse prøvar å finne eit mønster som gir meining.

I arbeidet i teamet har dei hatt ein svært systematisk og vitskapleg tilnærming ? også i terapien, dei har samla data (alle klientsamtalar som teamet har hatt er lagra på tape, video eller dvd), dei studerar desse opptaka før neste samtale for å sjå om der er noko dei har gått glipp av under samtalen, og går vidare i neste samtale med å bygge på denne nye informasjonen.

Det at dei er lite opptatt av fancy idear kan eksemplifiserast ved at Dick Fisch i sin omtale av modellen deira konsekvent snakkar om at løysingsforsøka som klienten har overfor problemet er med på å oppretthalde dette. På spørsmål frå meg om ikkje dette er likt teorien

22

Metaforum - Mars 2020

om positiv feedback, stadfestar han dette. Men når ein les det som teamet har gitt ut av litteratur om metoden er dette knapt nemnt i det heile. Ellers var arbeidet med å oversetje intervjuet som Ray og Schlanger hadde med weakland ein aldri så liten utfordring, fordi han konsekventv ikkje brukar faguttrykk, men i staden snakkar om «ting» («things»).

Det som etter mi oppfatning er typisk for dette teamet (Weakland, Fisch, Watzlavick) er høg mental kapasitet (innsikt ? teoretisk og praktisk/klinisk) kombinert med ned-på-jorda-tenking. Watzlavick var nok svært opptatt av teori (eg omtala han i boka mi som teoretikaren og Fisch som praktikaren). Men det vert feil å seie at Fisch og Weakland ikkje var opptatt av teori, dei var nok alle tre opptatt av å anvende teorien i praktisk/klinisk arbeid.

Utviklinga av modellen sin skjedde nok med ein vitskapleg tilnærming der usemje og diskusjonar dreiv dei fram til å studere det som skjedde i klientsamtalane, og utifrå desse fann dei fram mønsteret om at løysingsforsøka til klientane var med på å oppretthalde problema. Eit godt døme på dette kan vere den kjente «klientsaka» med Jeppe og Nille, der Jeppe løyser problemet med at Nille slår -med å drikke. Nille på si side løyser problemet med at Jeppe drikk ? med å slå. Og vi som kjenner denne historia veit at ingen av desse to løysingsforsøka løyser problemet, heller tvert i mot.

Takk for ein Litteraturhuset.

spennande

kveld

på

Ør lan d

Din a von Heim bu r g i samtale med Er n a Hen r iet t e Dah l Tyskø

«Fr au k jeller ` n » på Hovde går d Tirsdag 14.4 kl 19.00

Dina von Heimburg har lang erfaring fra folkehelsearbeid i kommunesektoren, og har gjennom både praktisk og akademisk arbeid vært opptatt av sosial rettferdighet, relasjonell ansvarlighet og sosial inkludering i et systemisk perspektiv. Hun er ansatt som folkehelsekoordinator i Levanger kommune og universitetslektor ved NTNU, og er for tiden ph.d.-stipendiat i sosiologi ved Nord universitet. Doktorgradsarbeidet, som er en offentlig PhD i samarbeid med Levanger kommune, handler om samskaping av helsefremmende og inkluderende fellesskaper med utgangspunkt i barnehagen som møteplass for familier i lokalsamfunnet. Dina har også bidratt til å utvikle flere kurs og publikasjoner om lokalt folkehelsearbeid, relasjonell velferd og samskaping, har bred erfaring som kursleder, underviser og foredragsholder.

Pr is 130,for medlemmer av NFFT 100,Betaling via VIPPS. Mat og drikke kan kjøpes i «Fjøset»

Velkom m en !

NORSK FORENING FOR FAM ILIETARAPI Metaforum - Mars 2020

23

Førjulskonferansen i Gamle Logen 5 - 6. desember 2019 kunne styret i Norsk forening for familieterapi (NFFT) ønske velkommen til det 22. førjulsseminaret i stemningsfulle lokaler og historiske omgivelser i Gamle Logen. Seminaret har for mange blitt en viktig tradisjon i julestria.

Tek st : Erna Henriette Dahl Tyskø Styreleder Kristin Breda åpnet og ønsket velkommen før vi fikk innblikk i bakgrunnen for teaterforestillingen «Utafor» gjennom en samtale mellom Tor Itaí Keilen og Carl-Ove Fæster.

Finn Skårderud holdt dagens andre plenumsforedrag.

Skårderud er stifter av og administrerende direktør for Finn Skårderud Villa SULT, Stiftelsen Institutt for Spiseforstyrrelser, et senter for forebygging, behandling, forskning og kulturformidling. Han er en internasjonalt anerkjent ekspert på spiseforstyrrelser, og medgründer av Institutt for mentalisering.

Han er også tilknyttet Norges Idrettshøgskole, Seksjon for Marthe Opsal kroppsøving og pedagogikk, lese fenomener ut fra både som professor II. humanistiske, kulturelle, Skårderud er videre engasjert estetiske og medisinske i tverrfaglige tilnærminger til tilnærminger. psykisk helse, med vekt på å Skårderud er en kjent

24

Metaforum - Mars 2020

stemme for mange og hans engasjement var noe som tydelig «grep» tilhørerne.

Marthe Opsal er psykologspesialist, og godt i gang med spesialisering i psykoterapi. Hun jobber som kommunepsykolog for barn og unge i Tønsberg kommune ved Familiehuset. Tidligere har hun jobbet ved ulike seksjoner innenfor spesialisthelsetjenesten med barn, ungdom og voksne. Fra 2012 til 2014 jobbet hun ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Rikshospitalet og hadde samtaler med barn, ungdom og voksne for vurdering og utredning av transseksualisme og kjønnskorrigerende behandling.

Marthe har lenge vært opptatt av overgangen fra barn til ungdom, og identitetsutvikling.

På

Styreleder Kristin Breda bakgrunn av erfaringen med arbeidet ved Rikshospitalet har Marthe fått en unik erfaring ved å snakke med hundrevis av ungdom og deres oppfattelse av identitet og kjønnsidentitet.

Hun ga oss praksisfortellinger og ett innblikk i at det i dag ofte er trange rom, som barnet, familien, miljøet eller vår samfunnskultur er med å påvirke i ulike grader.

Fredag holdt Anne Stærk og Thilde Westmark fra Danmark dagens første plenumsforedrag.

Redaksjonsmedlem Siv Sæveraas har delt sine betraktninger fra dette på de neste sidene.

Elisabeth Harnes jobber til daglig ved RVTS Vest som spesialkonsulent inne tvungen migrasjon og flyktningehelse, og er koordinator for arbeidet med radikalisering og voldelig ekstremisme, prosjektleder for arbeidet med negativ sosial kontroll og TVE. Hun er

Elisabeth Harnes fast medlem i TOT Radikalisering, Bergen kommunes tverretatlige operative konsultasjonsteam om radikalisering og voldelig ekstremisme. Hun har lang internasjonal og transnasjonal erfaring fra sosialt, pedagogisk og terapeutisk arbeid med sårbar og marginalisert ungdom fra USA og Kenya og i arbeid med nyankomne etnisk minoritetsungdom og foreldre i Norge.

Elisabeth ga tilhørerne innblikk i mange nyanser av radikalisering og nye perspektiver på migrasjon.

helsesykepleieren har blitt tildelt ti priser for sitt arbeid, blant dem er Redd Barnas Rettighetspris i 2017 og Tabuprisen 2018.

Selv verdsetter hun høyest meldinger fra ungdom som forteller at de på grunn av hennes arbeid har våget å be om hjelp.

«Helsesista» sin energi synes å smitte over på deltagerne som hadde mange inntrykk med seg tilbake til sin egen praksis.

Tale Maria Krohn Engvik

Seminaret ble avsluttet med Tale Maria Krohn Engvik aka «Helsesista». Den digitale Metaforum - Mars 2020

25

Narrativ praksis er en middelaldrende dame Utsagnet fra scenen traff meg med voldsom kraft, der jeg satt i ærverdige i Gamle Logen i Oslo. Høytidsstemt var jeg allerede, etter å ha steget opp de brede trappene adelsmannen og politikeren grev Wedel-Jarlsberg innviet allerede i 1839, og benket meg under prismekroner i den staselige ballsalen for aller første gang.

Tek st : Siv Sæveraas (58)

Brått ble jeg dog revet ut av mine fantasier om fordums storhet. Ned på jorden bar det, til dagens ungdomskultur som handler om alt annet enn storband, silke og sjakett.

Mange unge opplever en følelse av å stå alene, og vi terapeuter står i fare for å bomme på målet ? ja kanskje endatil gjøre vondt verre - hvis vi bruker gammel oppskrift i en ny kultur.

Det har oppstått et gap mellom våre intensjoner og hvordan terapien blir mottatt.

Mind the gap!

Advarselen kom fra de danske psykologene Anne Stærk og Thilde Westmark, som antydet at narrativ tilnærming er i utakt med tiden og trenger

26

Metaforum - Mars 2020

utvikling og fornyelse, spesielt i arbeid med unge. De to var opptatt av samspillet mellom våre praksisformer og samtidskulturelle kontekster, og understreket at kulturen må være prismet som danner grunnlaget for praksis, snarere enn lærebøker forfattet i en annen tid. Lykkes vi ikke med dette i arbeid med dagens unge, risikerer vi å havne «i nettet av nyliberale normer, og bli liggende der å sprelle», som Thilde Westmark uttrykte det.

I en tid preget av sterk individualisering må vi utvikle ideer om hvordan vi snakker med unge om deres liv, uten at vi forsterker et allerede plagsomt press for å lykkes og å for å ta ansvar for sitt eget

liv, sa de danske psykologene.

Jeg ble ikke mindre høytidsstemt av ordene som falt fra scenen. Denne gang fordi jeg opplevde å være med på noe betydningsfullt.

Noe jeg selv var opptatt av, men ikke hadde våre danske gjesters kloke ord på. Det mange unge trenger i dag, hevdet de, er praksisformer med større fokus på de unges deltakelse og tilhørighet i fellesskapet (kikke ut) og mindre på identitet (kikke inn).

Mange unge opplever å stå alene, ikke minst som resultat av at de står i et kontinuerlig redigeringsforhold til omverdenen, og kan miste fornemmelsen av et vanlig liv.

Anne Stærk og Thilde Westmark, De unge trenger begreper om livet vi har til felles. Det innebærer at vi som terapeuter må justere oss ved å lytte mindre med identitetsører og mer med systemiske ører, og stille spørsmål som handler om episode.

Den assosiative tenkningen må gå foran den selvrefleksive. En læresetning for oss er «først episode, deretter identitet».

Presentasjonen til Anne Stærk og Thilde Westmark fikk meg til å tenke på en artikkel jeg leste i danske Politiken i fjor, skrevet av psykologen og forfatteren Svend Brinkmann.

Den bar tittelen «Du behøver ikke at være den bedste version af dig selv hele tiden.

Du kan også bare være et

menneske.»

I innlegget påpeker Brinkmann at vi i vårt individualiserte samfunn har en tendens til å undervurdere verdien av det allmenne. Han trekker paralleller til det Søren Kierkegaard i « Enten-eller» kaller det etiske og det estetiske i mennesket. Det estetiske refererer til det særegne, det etiske til det allmenne. Ifølge Kierkegaard er idealet for et samfunn en likevektig balanse mellom det estetiske og det etiske.

alle livstrær. Det å høre til er en sterk identitetsmarkør i seg selv. Jeg opplever at beboerne der, og i andre kollektivistiske kulturer, har en forankring, tilhørighet og trygghet som er mangelvare i vår individfokuserte kultur.

Har de kanskje noe å lære oss?

Artikkelen til Svend Brinkmann kan du lese her: Sven d Br in k m an n

De senere årene har jeg arbeidet narrativt med Livets tre i slummen i Nairobi, Kenya. Mye kan sies om kulturen der, men gang på gang blir jeg berørt av hvordan fellesskapet vektlegges og reflekteres på Metaforum - Mars 2020

27

Pr ak sisn ær n ar r a 6. - 8. m ai 2020 ar r an ger es den f ør st e r en e Nar r at ive Kon f er an sen i Ber gen . Pr of iler t e m en n esk er m ed m ye pr ak siser f ar in g f r a det n ar r at ive m iljøet f lys in n f r a in n - og u t lan d t il Ber gen , og det t e på selvest e 950 år s ju bileet f or den vak r e og f u k t ige byen på Vest lan det .

Tek st : Cecilie Kristiansen Røde terrakottafargede mursteinvegger og skeive gulv i Litteraturhuset i hjertet av Bergen skal huse konferansen, der det vil være plass til opptil 200 mennesker.

Akkurat nå, midt i mørke, kalde november, sitter en liten arbeidskomite i Bergen. Klokken er 20:00 norsk tid. På den andre siden av jorden, i British Colombia-distriktet i Canada, er klokken 11:00. Vancouver School for Narrative Therapy har videomøte med Bergen Narrativ Praksis, der det drøftes og diskuteres. Det lages planer, oppfølgingsansvar fordeles, og tidspunkt for nye møter blir satt. Programmet

28

Metaforum - Mars 2020

er fastsatt, men det er fortsatt mange brikker som skal på plass.

Konferansen i mai har et praksisnært program som strekker seg over tre dager. På prekonferansen onsdag 6. mai forteller Nina Tejs Jørring (Danmark) og David Nylund (USA) om terapeutisk bruk av narrative brev. Todd May (USA) kobler filosofene Foucault og Deluze til narrativ terapi, mens Stephen Madigan (Canada) og Erling Fidjestøl (Norge) demonstrerer narrativ teori og praksis live.

Dagen avsluttes med fremvisning av filmen «For vi er Gutta», etterfulgt av et intervju med

at iv Kon f er an se i

Ber gen

Gunnar Martinsen (Norge), som deltok i filmen.

På hovedkonferansen 7. og 8. mai blir det foredrag med kanadierne Jennifer White og Johnny Morris (om selvmord), Todd May (om selvbedrag), danske Helene Grau (om relasjonelle responser til sorg) og David Nylund (om «queer theory» narrativ praksis). I tillegg kan deltakerne velge mellom 12 ulike workshops (tre før og tre etter lunsj begge dager). Workshopene tar for seg narrative praksiser i forhold til temaer som mobbing og utestengning, sorgarbeid, selvmord, psykiske lidelser, barn og familier, voldsutsatte kvinner,

dysfunksjonelle parforhold, Livets tre i krysskulturell terapi, utvikling av terapeutiske spørsmål m.m.

Hvor dan gik k det t e t il, egen t lig?

I April 2019 ble den andre Narrative konferansen holdt i Trondheim. Etter å ha hatt konferanse en gang før, ble Trondheim igjen fylt med enda flere folk fra flere nasjoner. Flere fra Bergen deltok, og ble blåst av banen av dyktige forelesere, lange dager med mye inntrykk som kjentes på kroppen, etterfulgt av sosiale sammenkomster på de nydeligste barene i Trondheim. Det finnes ikke maken til barene i Trondheim! For en reise, for en Metaforum - Mars 2020

29

konferanse. En narrativ konferanseboble er noe helt spesielt, jeg myser svakt og drar på smilebåndet av å tenke tilbake på de 3 dagene i april.

Vi må dykke enda litt til tilbake i tid, for å finne ut av den narrative roten. I 2017, satt en sliten gjeng i utkanten av Bergen og jobbet med par i høykonflikt. Som veiledningstiltak skal en jobbe med det en får i hendene, og dette ble gjort, men dessverre sjelden med vellykkethet, og energien var totalt fraværende. Det ble tipset om en mann, Stephen Madigan, som skulle komme til Bergen og forelese på Høyskolen om par i høykonflikt i september 2017.

Madigan kalte dette for relasjonelt intervju.

Forhåpningsfulle og svært mottakelige for metoder, ideer, tips, hva som helst, satte en gjeng seg i salen, og lot seg begeistre av en helt ny ide om hvordan en kan samtale i et narrativ terapilandskap, med teoriopphav fra Michael White. Tre dager på skolebenken skapte energi, engasjement, positivitet og ikke minst håp over å ta med noe helt annet å fylle terapirommet med, i jobben mot konflikten.

Etter dette dro en gjeng fra Bergen til Oslo, deltok på workshop i samarbeid med Robust og Madigan, denne gang med tema spørsmålsutvikling, med live demonstrasjoner.

Noen fra Bergensgjengen klarte ikke å stoppe, og dro like etter til Canada for å delta på Workshoper der. Like magisk, boblete, inspirerende og unikt som en kvalitetskonferanse er. Nye narrative bølger spredte seg, og inspirerte, skapte positiv energi og kraft, og januar 2018 ble Narrativ Praksis Bergen-gruppen startet. Formålet med gruppen ere å samle Narrative interesserte, og skape rom for praksis, øving, inspirasjon etc. I januar 2020 er det gått 2 år, og det har blitt holdt 8 samlinger for fagfolk, studenter og alle de som ønsker å delta. Som narrative terapeuter er det de magiske spørsmålene som driver oss. Med et fellesskap kan vi få ta del i hverandres vakre spørsmål; det du gjemmer i et smykkeskrin, eller det som ligger

30

Metaforum - Mars 2020

krøllete i lommen på en gammel bukse. Det som punkterer samtalen som en tom ballong, eller det som åpner opp en hel skog - med ti stier en kan gå. Det spørsmålet som du tygger på, eller kommer ut rotete, eller knotete, eller det som flyr i luften og treffer mottakeren som magi fra en tryllestav.

Så, vil du høre og lære om ideer, opphav, politikk, diskurser - le og gråte, bli provosert, inspirert, bli beveget over kunsten narrativ terapi, er du varmt velkommen. Reisen fortsetter, og det er med stor ydmykhet vi akkurat nå sitter i førersetet og får være med på å styre dette konferansetoget.

Det er plass til deg også, hvor ønsker du å sitte?

PROGRAM

Cecilie Kr ist ian sen

Metaforum - Mars 2020

31

Det spir er i

Første årskonferanse i NFFT - lokall

Tek st : Siv Sæveraas

Mer enn 50 vestlendinger med entusiasme for familieterapi trosset bergensregnet for å delta på historiens første årskonferanse med påfølgende årsmøte i NFFT, lokallag Vestland, fredag 17. januar. På programmet spente temaene vidt, som det vil fremgå av referatene som følger.

Fellesnevneren var lokalt forankrede familieterapeuter som stilte opp gratis og presenterte egne prosjekter.

32

Metaforum - Mars 2020

vest !

lag Vestland

Håvar d Sæt r e & An n gu n n M jøs

Konferansen var også gratis for deltakerne, og ble avholdt på Høgskulen på Vestlandet fredag etter lunsj. På kvelden var det middag og sosialt samvær.

På årsmøtet ble Øyvind Kalsås valgt til styreleder for foreningen. Også Siv Sæveraas og Cecilie Kristiansen ble med videre fra interimstyret til det nye styret, mens Sari Lindeman og Petter Myhrer-Næss gikk ut.

Charlotte Johannessen og Christoffer Thunes Hansen ble valgt inn i det nye styret, i tillegg til May-Liss Kvitne og Håvard Sætre som varamedlemmer.

Det nye lokallaget er i full sving. Narrativt nettverk har hatt årets første møte, og det skal arrangeres systemisk lokallagskveld torsdag 12. mars. Programmet for denne er i skrivende stund ikke fastsatt. Det er derimot systemisk kafé med Jaakko Seikkula 11. juni.

Vi gleder oss!

Metaforum - Mars 2020

33

«SEXLIV» sexolog. Hun bryr seg lite om kategorier og sier at alt kan være seksuelt bare det er samtykkende og nytelsesfullt. Hun har som mål å være fordomsfri og åpen. Hun er opptatt av porno, barn, menn og vaginaer.

Liv Golt en

Hennes spisskompetanse er på vaginaer, hvordan de virker, hva som kan forårsake ulike smertetilstander i vaginaen og hvordan kvinner kan bli kjent med sin egen vagina og sin seksualitet.

Tek st : Cecilie E. Lærkerød Førstemann ut var Liv Golten, som har tatt det fengende domenenavnet sexliv.life. Hun jobber til daglig på PPT i Øygarden kommune. Hun er utdannet familieterapeut og sexolog og har spesialisert seg i vaginaterapi, som er en alternativ utdanning med blanding av alternativ og medisinsk tilnærming og viten I et lite kartlagt felt. Det er en holistisk tilnærming.

Det ble en «PANG» start på dagen, med et tema som fylte rommet med latter, humor, flauhet og interesse. Liv snakket på en naturlig lett og direkte måte om et tema som berører alle mennesker, men som mange, inkludert terapeuter, kan kjenne på utfordringer i å bringe inn i samtaler. Liv begynte med å snakke om hennes naturlige forhold til sex som hun mener kommer av hennes oppvekst på gård, der hun har vært tett på dyrenes naturlige seksualitet uten hinder av tabuer, skam og sjenanse.

Liv sier hun ofte blir sett på som en liberal

Alt kan være seksuelt bare det er samtykkende og nytelsesfullt.

34

Metaforum - Mars 2020

Vaginaterapi handler om å fjerne smerte eller lindre smerte. Det har en historisk tilnærming, som sammenfatter godt med familieterapien.

Hva er vagina terapi?? Interessen var vekket hos deltakerne. Liv parerer med stolthet og åpenhet at vaginaterapi handler om å gi øvelser til å slappe av, hun viser oss en øvelse hun har lært i yoga som hjelper vaginaen til å slappe av. Vagina terapi handler om å fjerne smerte eller lindre smerte. Det har en historisk tilnærming, som sammenfatter godt med familieterapien. Alt påvirker alt. Hun har kvinner og par i terapi hvor seksualitet og smerter i vaginaen blir snakket om, hvordan dette påvirker parforholdet og kvinnens forhold til egen kropp.

Liv slår fast med en morsom tone at vaginaterapi ikke er en yoni massasje som gir nytelse under behandling, i hvert fall er ikke det målet. Hun slår dermed i hjel myten om at man får orgasme av vaginaterapi.

Hun jobber med å avdekke og kartlegge tilstanden. Når startet det? Hvor gjør det vondt? Når gjør det ikke vondt? Hvordan er ditt sexliv? Hvordan er ditt forhold til deg selv? Hva ønsker du å oppnå med å komme hit? Hun henviser videre dersom det er nødvendig.

til å gjøre sine seksuelle erfaringer fri fra tvang, diskriminering og vold, uavhengig av seksuell orientering? .»

Det kan være mange tilstander som kan gi smerter i vagina, både infeksjoner, kjønns sykdommer, endometriose, laserbehandlinger, revninger etter fødsel, inkontinens, bekkenbunnssmerter eller stress.

Tema som ofte går igjen i parsamtaler er lyst.

Hva vekker lyst hos hver enkelt? Noen opplever spontan lyst, andre bruker tid og lysten må «vekkes». Andre har ulike «fetisher», som porno.

Noen få ganger kan det også handle om overgrep. Ofte ser hun at kvinner kan ha

«Hvis vaginaen din kunne snakke, hva ville den fortelle deg?» nedsatt kontakt mellom vaginaen og resten av kroppen. Hun kan vekke kvinner med å spørre; «Hvis vaginaen din kunne snakke, hva ville den fortelle deg?»

Liv gir uttrykk for viktigheten av å tåle historien, legge til rette for åpenhet, bekrefte, avdekke og normalisere.

På en leken og direkte måte ga Liv oss en innføring i sexologi og hvordan hun jobber med disse temaene i sitt arbeid med par og enkeltmennesker. Hun ga oss forståelsen av hvor viktig det er å formidle et naturlig og uanstrengt forhold til egen seksualitet og kropp, og ikke gi næring til tabuer, skam og sjenanse I terapirommet.

Vi ble etter SEXLIV sitt foredrag litt mer bevisst på viktigheten av å åpne opp for tematisering av seksualitet i terapirommet.

Når er det aktuelt med sexolog? Er problemet seksuelt relatert? Blir problemet opplevd som et problem, og hvem eier problemet?

Liv sin rolle som sexolog er å normalisere. Hva er normalt for hvem? Så lenge det er samtykkende og nytelsesfullt (og ikke rettet mot barn eller grupper som ikke kan samtykke reelt) er det normalt.

Hun trekker ofte frem konvensjonene (SRHR,2015)

menneskeretts-

Seksuell helse blir på lik linje som reproduktiv helse definert som: «? .tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære knyttet til seksualitet? » Dette krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle relasjoner og forutsetter muligheten Metaforum - Mars 2020

35

Når du er på 180 m et er s d Dette er en autorisasjon for å tjenestegjøre på en ubåt. Delfinemblemet synliggjorde din kompetanse om det systemiske, så når du så dette hos din medmenige eller offiser, kunne du senke skuldrene dine også ved 19 atmosfærers trykk.

Jan St ok k ebek k

Det er like livsavgjørende ting vi familieterapeuter jobber med, i konteksten av et lite kontor. Det kommer folk og gir livet sitt og sine sosiale relasjoner i våre hender.

Tek st : Øyvind Reehorst Kalsås

«Oi - det høres alvorlig ut, har du vært i kontakt med en familieterapeut?»

Familieterapeut og doktorgradsstipendiat Jan Stokkebekk sitt innlegg «Oi - det høres alvorlig ut, har du vært i kontakt med en familieterapeut?» handlet om behovet for reposisjonering av familieterapeuten. Han beskrev oss som litt spesielle folk, med en annen profesjon i bunn, med det felles at vi jobber med relasjoner.

Er det så spesielt da, at det krever en autorisasjon?

Men er det så spesielt da, at det krever en autorisasjon?

Stokkebekk sveipet urviseren tilbake til sin egen vernepliktstjeneste på ubåt. Når du er på 180 meters dyp, hva trenger du da? Du trenger å stole på dem som er rundt deg, ellers kan du dø. Et spesielt merke, en delfin, blir tildelt når du har fått kunnskap om og har kompetansen til å operere ubåtens vitale deler under en nødssituasjon.

36

Metaforum - Mars 2020

familierelasjonene og sosial tilknytning, har mest betydning for livslengde og helse. Mer enn røyking, trening og drikking.

Store kvantitative og longitudinelle studier viser at det er disse tingene som vi jobber med, familierelasjonene og sosial tilknytning, som har mest betydning for livslengde og helse. Mer enn røyking, trening og drikking.

Hvor er familieterapeutens «delfin»-merke?

Det finnes ikke! Familieterapi har derfor samme status som alternativ behandling, dersom man ikke har en helseprofesjon i bunn. Vi stiller i samme klasse som sjamanen Durek.

Sverige og Finland har autorisasjonsordning som legitimert psykoterapeut.

Stokkebekk ber oss se til vår naboland. Både i Sverige og Finland har man autorisasjonsordning som legitimert psykoterapeut.

dyp ? h va t r en ger du da?

Han viste også til Allen Carr fra Irland som beskriver tre sentrale punkter for anerkjennelsen av den familieterapeutiske kompetansen i Irland:

-

Få t il en f or sk n in gsst r u k t u r (dok u m en t er e ef f ek t av par -f am iliet er api) Ut vik le en k ar r ier est r u k t u r i psyk isk h elsever n (f am iliet er apeu t som en h elsepr of esjon ) In n f ør in gen av st at lig au t or isasjon sor dn in g.

Stokkebekk understreket at vi har et ansvar for å skrive dette behovet frem på offentlige arenaer!

Han viste til kronikker i landsdekkende aviser siste måneder av ham og Lennart Lorås.

Vår t Lan d

Dagsavisen

Tidssk r if t f or Nor sk psyk ologf or en in g

Ch ildr en an d You t h Ser vices Review

Dagbladet

Ber gen s Tiden de

Hvem skriver den neste?

#Sk r ivom det f am iliet er apeu t

Metaforum - Mars 2020

37

Tro, håp & sommerfugler - Mange kvinner med minoritetsbakgrunn kan kjenne på utenforskap. Føle at de ikke høre til eller oppleve at de ikke får innpass. En del har dessuten problemfylte historier med seg, sier Mwamini.

M w am in i Ali-Siver t sen Tek st : Siv Sæveraas Mwamini Ali-Sivertsen har et navn som betyr håp på swahili. Hun har tro på at den frivillige organisasjonen Papillon kan gjøre en forskjell for jenter og unge kvinner med krysskulturelleller migrantbakgrunn i Bergen. Papillon er fransk og betyr sommerfugl.

- Jeg har lang erfaring med å være minoritetskvinne, sa Mwamini, som har sine røtter i Tanzania.

Hun er familieterapeut ved Bjørgvin Familiekontor, med mer enn ti års erfaring med flerkulturelt arbeid. Hun kom til årskonferansen for å presentere Papillon, der hun er styremedlem. Papillon er et frivillig lavterskeltilbud som ble etablert av fransk-marokkanske Leila Rezzouk Rossow i 2016.

Leila har selv erfart hva det vil si å komme til Norge som minoritetskvinne uten nettverk.

Hun bodde i Frankrike med norsk kjæreste som familien hennes nektet å akseptere, og trosset sin families ønsker om å bryte med ham. Da konflikten med familien eskalerte, flyktet hun til Norge. Overgangen var vanskelig for Leila. Til tross for et velvillig hjelpeapparat følte hun seg ensom. Hun savnet familien og et nettverk som var hennes eget.

38

Metaforum - Mars 2020

Franske Leila kom i etterhvert kontakt med andre kvinner med liknende erfaringer, og forsto at hun ikke var alene om å ha det slik.

Resultatet ble Papillon, som i dag er en lavterskel møteplass for jenter mellom 15 og 30 år med krysskulturelleller minoritetsbakgrunn. I 2019 ble organisasjonen tildelt «Jenteprisen» av Plan International Norge. Tanken bak navnet Papillon er at organisasjonen skal bidra til at deltakerne skal kunne ?forme seg?og fly den veien de selv vil.

I dag driver Papillon blant annet individuell veiledning, undervisning, chattetjeneste og gruppesamlinger. Mwamini får nyttiggjort seg sine kunnskaper om og erfaringer med narrativ tilnærming.

- Noe av det vi vektlegger er å lytte frem historiene om hvem de var, hvem de er nå, og hvem de ønsker å bli. Videre vil vi bidra til at jentene gjenfinner sine styrker, verdier og mål i livet, og bruker sine erfaringer og kunnskap til å bli trygg på sin identitet. Ikke minst ønsker vi å styrke deres tro på at de kan ha innflytelse i sitt eget liv, forteller Mwamini.

Bruk av femilieterapi i barnevernstjenesten husker mye fra samtalene da tegningene ble laget. Jane og Kristin omtaler det som systemisk familiearbeid over tid.

Jan e Hesjedal og Kr ist in M idt går d Tek st : Angunn Trovåg Mjøs Jane Hesjedal og Kristin Midtgård var invitert til å fortelle om sitt arbeid i barneverntjenesten i Gulen og Masfjorden kommuner. Disse kommunene har siden 2016 hatt felles barneverntjeneste med fem ansatte og kontor på Hosteland. Gulen kommune har 2288 innbyggere og Masfjorden 1695 som bor spredt over store areal. Barneverntjenesten har en generalistmodell, noe som betyr at de ansatte følger sakene fra begynnelse til slutt.

De tenkte tidligere mye på problemstillinger knyttet til det å være både hjelper og kontrollør, nå skjønner de ikke lenger hvorfor de tenkte det som så problematisk.

Som en liten barneverntjeneste i små kommuner opplever de å måtte tenke nytt, tilpasse tiltak og finne opp tiltakene selv i stor grad. De benytter sin familieterapikompetanse under hele prosessen og har mye familiesamtaler der hele familien får snakke, får samme informasjon og får delta i hele prosessen. De er spesielt opptatt av narrativ terapi og skriver gjerne narrative brev til barna allerede i starten av en undersøkelsessak. De tegner også med alle barn i løpet av en undersøkelsessak og bruker tegningene i familiesamtaler. Barna blir så stolte av dette og

Barneverntjenesten har tett samarbeid med alle de syv skolene og syv barnehagene i kommunene. Det at de stadig besøker disse og at alle vet hvem de er tror de bidrar til å gjøre det lettere for ansatte å melde bekymring for barn. De har lav terskel for å gå inn i saker, de ønsker å jobbe forebyggende med familier som opplever at livet blir vanskelig.

I tillegg til egen kompetanse i systemisk arbeid kjøper barneverntjenesten tjenester fra Askele familieterapeuter i form av veiledning til dem selv og parterapi. Å jobbe som både saksbehandler og familieterapeut i en liten barneverntjeneste i distriktsnorge krever at en tenker nytt, våger å prøve nye måter å tenke på og jobbe på, har en positiv og kreativ tilnærming og en tro på at dette får vi til. Da trengs mennesker som Jane og Kristin. De ble ferdig utdannet familieterapeuter i henholdsvis 2012 og 2011.

An gu n n T. M jøs

Metaforum - Mars 2020

39

Hva skjer med familien når kreften rammer?

M ir jam Øst evold Tek st : Cecilie Kristiansen Spørsmålet ble belyst av Mirjam Østevold, som er sykepleier og familieterapeut ved Vardesenteret, kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. Vardesenteret er et møtested for kreftpasienter og pårørende.

Til tross for at Vardesenteret er underliggende sykehus der ofte lineær tenking er gjeldende, bruker familieterapeuten sirkulær tenking i møte med kreftpasienter og pårørende.

Samtaler hos familieterapeut Mirjam er et supplement til medisinsk behandling. Mirjam snakket om sin arbeidsplass, sine erfaringer fra samtaler med kreftrammede par.

Mirjam fortalte at når en person i familien får kreft, er det fokus på den syke. Den syke opplever en omsorgstsunami i starten. Mirjam møter partnere og pårørende til den kreftsyke som er utslitt, og ofte er i fare for depresjon.

De arrangerer nettverksmøter, og tilbyr støttesamtaler til og med pårørende.

Mirjam fortalte om «håpet». Hvordan håpet om å bli frisk står sterkt, men at det kan være behov for å jobbe med endringer av håpet, der målet til pasienten og familien om at den syke blir frisk, blir byttet ut med viktige steg, gjøremål, betydningsfulle handlinger i påvente av døden, eller i retning av å bli frisk.

40

Metaforum - Mars 2020

Par som er rammet av kreft, får tilbud om samtaler der det gis rom for å snakke om hva som er viktig for dem, hva gir paret energi og påfyll, om nærhet og intimitet, og hvordan det er for dem å være par der kreften kommer imellom. Vardesenteret ved Haukeland Universitetssykehus er et av syv senter nasjonalt.

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie.

Send mail til metaforum@nfft.no så sender vi boka.

Bar n og r elasjon sbr u dd del 1 & 2 Relasjonsbrudd mellom barn og foreldre eller andre omsorgspersoner kan omtales som to forskjellige, men delvis overlappende fenomener. Én form for brudd finner sted når barnet og omsorgspersonen er fysisk atskilt fra hverandre. Da snakker vi om makroseparasjoner. Men atskillelser kan også være mer subtile og vanskelige å få øye på. Barnet og den voksne er i fysisk nærhet av hverandre, men det har likevel funnet sted et brudd i relasjonen fordi omsorgspersonen av en eller annen grunn er mentalt fraværende.

Det er slike fenomener vi har kalt mikroseparasjoner.

Forfatterne av dette tobindsverket er anerkjente fagpersoner innenfor skandinavisk tilknytningspsykologi. Her trekker de opp historiske hovedlinjer på tilknytningsfeltet og skaper en syntese av teori, behandling og samfunnsmessige implikasjoner. Bøkene behandler både de bakenforliggende forhold knyttet til separasjon og tap som kan ligge til grunn for skjevutvikling hos barn og ungdommer, og de nærliggende faktorene som avdekkes i samhandling mellom omsorgsperson og barn.

Forfatterne deler rikelig fra sine erfaringer med forskning og tilknytningsbasert arbeid med psykoterapi, barnevern og forebyggende helsevern.

De to bindene kan leses uavhengig av hverandre, men for å få en dypere forståelse av problematikken, anbefales det at tobindsverket gås gjennom i sammenheng. Ved først å lese bind 1 om makroseparasjoner og dernest bind 2 om mikroseparasjoner, vil leseren få en forståelse av den bevegelse som i de senere år har funnet sted innenfor tilknytningspsykologien.

Lars Smith, som er professor emeritus ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, er en av pionerene i norsk spedbarnspsykologi og har publisert bredt innenfor feltet utviklingspsykologi.

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson er kliniske psykologspesialister og fagbokforfattere med omfattende erfaring fra arbeid ved blant annet Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus. De er også ledere for Tilknytningspsykologene, Utdanningssenter og klinikk.

Metaforum - Mars 2020

41

Fost er bar n og psyk isk h else 71 historier og refleksjoner Alle barn har behov for trygge og gode voksne rundt seg. Voksne som gir dem omsorg, trygghet og nærhet, og som bidrar til en hverdag med utvikling og etter hvert mestring. Noen barn opplever at deres biologisk nærmeste ikke greier å gi dem denne omsorgen, og andre barn kan ha alvorlige erfaringer med vold eller seksuelle overgrep. For en del barn blir en fosterfamilie en ny mulighet, men i mange tilfeller vet fosterforeldrene lite om hva barnet har erfart så langt i livet. Når barnet kommer, kan det ha negative samspillsmønstre eller uhensiktsmessige mestringsstrategier, noe som igjen kan gi utfordringer i familielivet, på skolen, i nærmiljøet eller i relasjoner generelt.

I denne boken får vi presentert 71 historier som viser hvordan fosterbarn og fosterforeldre møter og håndterer ulike situasjoner på en rekke arenaer i hverdagen. Historiene er fortalt til og skrevet ned av psykolog Mona Hoseth, som så reflekterer over tematikken i en påfølgende tekst. Sammen gir disse tekstene eksempler på hva som kan kalles terapeutisk fosterhjemsomsorg. Vi ser at for barnas utvikling er det viktig at de i det nye hjemmet får praktisk og emosjonell støtte, og at fosterforeldrene opplever sosial støtte i nærmiljøet.

Boken har et innledende forord og en avsluttende ordliste skrevet av Lars Smith, og er relevant for fosterforeldre og andre som møter fosterbarn i privat eller profesjonell sammenheng.

M on a Hoset h er psykologspesialist og ansatt i Barne- og familietjenesten, Omsorgsenheten, i Trondheim kommune. Hun har 20 års erfaring fra arbeid med fosterbarn.

Tjen est eu t vik lin g ved u lik e f or m er f or sam ar beid Det er et politisk mål at våre velferdstjenester er i kontinuerlig utvikling. For å få til det må mye av fagutviklingsarbeidet foregå lokalt og i samspill mellom profesjonsutøvere, brukere av tjenester og forskere.

Kunnskapsproduksjonen må være kontekstdrevet, problemorientert og tverrdisiplinær.

Denne boken skal gi både studenter i sosialfaglige og helsefaglige utdanninger, og praktikere ideer, inspirasjon og metoder til å jobbe med slikt lokalt utviklingsarbeid. Samarbeid og brukermedvirkning, og at kommunale tjenester selv har et ansvar for å bidra til innovasjon, er også viktige temaer i utdanning av fremtidige profesjonsutøvere.

42

Metaforum - Mars 2020

Un gdom og psyk isk h else Ungdomstiden er intens, spennende og overveldende. Psykisk helse i ungdomstiden er uløselig knyttet til de utviklingsmessige utfordringene som all ungdom opplever. Unge nå til dags har utfordringer og belastninger som er like gamle som menneskeheten, men de har også vansker som er preget av den unike tidsånden og kulturelle virkeligheten de vokser opp i. Denne boken beskriver de mange endringene ungdomstiden bringer med seg, både kroppslig, psykologisk og sosialt, og hvordan ungdommene som vokser opp i dag, forteller at de har det. Den vil også belyse faktorer som påvirker sårbarhet og robusthet blant unge i en kulturell kontekst, samtidig som de vanligste psykiske vanskene beskrives i sammenheng med endringsmodeller og praktiske rammer for behandling. Boken vil være aktuell for helsearbeidere og lærere som er i kontakt med unge, men også for foreldre og ungdommer som selv ønsker å forstå denne livsfasen bedre.

Lar s Ravn Øh lck er s er psykologspesialist og psykologfaglig rådgiver ved Klinikk for barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger. Han har jobbet som kommunepsykolog i Randaberg kommune og er leder for fagutvalget for barne- og ungdomspsykologi i Norsk psykologforening.

Ove Her adst veit har ph.d. og er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) i forskningsselskapet NORCE og ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) ved Helse Stavanger. Han har tidligere jobbet blant annet som kommunepsykolog og leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). I sin forskning har han ungdom, rus og psykisk helse som sitt spesialfelt.

Liv San d er psykologspesialist med ph.d. og poliklinikkleder for BUP Hinna ved Klinikk for barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger. Hun har skrevet doktorgrad om kroppsbilde og spisevansker hos barn og unge, og jobber nå med et forskningsprosjekt om perfeksjonisme og psykisk helse blant ungdommer som et postdoktorprosjekt finansiert av Helse Vest.

St yr in g av sam ar beid i of f en t lig sek t or Samarbeid på tvers av organisatoriske grenser har vokst frem som en viktig strategi i offentlig sektor for å utnytte samfunnets samlede ressurser.

Interkommunale samarbeid, samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og samarbeid mellom kommuner og eksterne aktører er eksempler på dette.

Slike samarbeid finnes innenfor en rekke tjenesteområder. Erfaringer viser imidlertid at det å få til godt samarbeid og god samhandling kan være vanskelig i praksis. Det er derfor behov for å høste erfaringer fra eksisterende samarbeid for å forstå hvordan styringspraksis utvikles.

Sentrale spørsmål i boken er: Hva får samarbeid til å fungere? Hvordan organiseres samarbeidene? Hvilke styringsutfordringer vokser frem?

Metaforum - Mars 2020

43

Helsef aglig yr k eset ik k i daglig k lin isk pr ak sis Yrkesetikk handler om å vekte hensyn. Det kan dreie seg om hvordan helsepersonell møter pasienter, pårørende og brukere, hvordan pasientens behov vektes mot lovbestemte rettigheter og politiske prioriteringer, og om taushetsplikt mot informasjonsplikt. Det handler også om helsepersonells egne behov og rettigheter mot brukernes forventninger og om samarbeid mellom faggrupper.

I dag arbeider helsepersonell i tverrfaglige team der mange deltar i beslutningsprosessene. Det bør også prege tilnærming til etiske problemstillinger.

Helsefaglig yrkesetikk i daglig klinisk praksis henvender seg til alle yrkesgruppene innen helse- og omsorgstjenesten. Hovedhensikten med boken er å vise hvordan etiske problemstillinger kan diskuteres på en systematisk måte. Det illustreres med utgangspunkt i kliniske situasjoner som bør være gjenkjennelige og relevante for de fleste helsearbeidere. Det er også et mål at boken skal inspirere til etisk refleksjon og fruktbare diskusjoner.

Tr on d M ar k est ad er barnelege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Han har lang og bred klinisk og forskningsmessig erfaring fra universitetssykehus i USA og Canada, og fra Haukeland universitetssykehus og lokalsykehus. Han har også erfaring som helsesjef, kommuneoverlege, helsestasjonslege og skolelege. Han var i 16 år medlem av Rådet for legeetikk i Den norske legeforening, de siste åtte årene som leder. Han har i en årrekke undervist, og underviser fortsatt, leger, sykepleiere og annet helsepersonell i barnesykdommer og yrkesetikk.

Podcast Spotify

44

Metaforum - Mars 2020

Blik k f or bar n Blikk for barn bygger på et tverrfaglig og multimetodisk forskningsprosjekt hvor ulike sider ved kvalitet i barnehagen ble studert. I denne antologien presenteres prosjektresultater og utfordringer barnehagesektoren står overfor i møte med de yngste barna, og drøftes det hvordan barnehagen kan være et sted for fellesskap, omsorg, lek og læring ? et meningsbærende og vitalt hverdagsliv, også for barn under tre år.

Antologien handler om hvordan kvaliteten på innholdet i barnehagen er avgjørende for barns trivsel, utfoldelsesmuligheter og læring, og kvaliteten i norske barnehager handler ifølge denne forskningen primært om tre faktorer: 1.

personalets nærvær og barns forhold til hverandre i det daglige,

2.

kvalifisert personale til stede i barnehagen, og

3.

barnehagens rom og organisering.

Leif Her n es er koreograf og professor ved OsloMet. Han har gjennom årene koreografert for både store og små scener nasjonalt og internasjonalt, og har medvirket i en lang rekke bøker om barn og kunst. Hans forskning har i stor grad rettet seg mot kunst for barn under tre år.

Tor ill Vist er professor i musikkpedagogikk ved institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet. Hennes forskning har vært rettet mot musikk og følelser, forskningsmetodologi og ulike former for begynneropplæring i musikk. I Blikk for barn har hun særlig konsentrert seg om estetisk læring og kunstbasert forskning i møte med de yngste barna.

Nin a Win ger er førsteamanuensis i pedagogikk ved OsloMet. Hun har publisert flere artikler og fagbøker nasjonalt og internasjonalt, om både barns rettigheter og barns posisjoner i pedagogiske institusjoner. I Blikk for barn retter hun særlig oppmerksomheten mot kvalitetsforskning i norske barnehager.

Metaforum ønsker deg "god lesing".

Vi må ha din anmeldelse senest 1. mai.

Metaforum - Mars 2020

45

Ru n e Nit t er Den uærbødige psykiateren Mens en av de mange høststormen herjet var det klart for den fjerde systemiske kafe på Hovde gård, Ørland. Lennart Lorås var på Ørland da han sammen med undertegnende hadde hatt ca 90 ansatte i «Nye» Ørland (Ørland og Bjugn ble slått sammen til en kommune 1.1.20) på «grunnkurs» i systemiske ideer over to dager. Han hadde derfor fått det ærefulle oppdraget å samtale med Rune Nitter. Rune Nitter er psykiater og familieterapeut med lang erfaring som lege og psykiater fra allmennpraksis, familievern og psykiatri. Han jobber i dag som psykiater ved Fosenteamet.

Tek st : Erna Henriette Dahl Tyskø Rune er i en alder av 76 (!) år fortsatt i full jobb og fortalte at han i alle fall skulle jobbe til 2020 før han avsluttet sin karriere. Selv definerer han jobben som «Jobby», og med det mener han at jobben også er hans hobby. Hans tydelige engasjement for familieterapi og systemisk praksis preget samtalen i stor grad.

Rune fortalte at han tidlig ønsket å bli lege og psykiater. I feriene jobbet han på et

46

Metaforum - Mars 2020

psykiatrisk sykehus. Han fortalte at han i den perioden ble svært opptatt av hva pasientene reiste hjem til (og hva de kom fra) etter at de hadde fått behandling. Imidlertid så opplevde han at det var lite fokus på dette. Han viste til «reparasjonsmodellen» hvor pasientene kommer på sykehus og blir «reparert», før de så blir de sendt tilbake dit de kom ifra. Ofte, etter ganske kort tid kom de tilbake til sykehuset igjen. Rune ble opptatt av det ensidige individuelle fokuset,

Ørland «Fraukjelleren» Hovde gård 22. oktober 2019 Len n ar t Lor ås i sam t ale m ed Ru n e Nit t er

og ønsket isteden å arbeide med individets relasjonelle og kontekstuelle utfordringer på samme tid.

Runes interesse for det systemiske har ført til at han ser på sin rolle som psykiater som en «bi-ting». Han fortalte i den anledning at han aldri har kjent på noe sterkt slektskap til andre psykiatere/psykiatri miljøet. Isteden har han likt å samarbeide med andre yrkesgrupper for å på den måten få inn nye

Hvorfor skal jeg «rotte» meg sammen med de som tenker likt? forståelser. Forståelser som ofte utfordret den forståelsen han selv satt med. Som Rune sa: «Hvorfor skal jeg «rotte» meg sammen med de som tenker likt», et utsagn som ble tydelig applaudert fra publikum.

Lennart viste i den anledning til den kjente Metaforum - Mars 2020

47

Erna Henriette Dahl Tyskø psykiateren Tom Andersen som også samarbeidet tett med andre yrkesgrupper, men hvor dette ikke hadde blitt tatt så godt imot av psykiatrifeltet.

Rune fortalte imidlertid at dette ikke var noe han personlig kunne kjenne seg igjen i og at han aldri hadde følt at han har blitt sett ned på. Som Rune sa: Kanskje handler det om at han selv hadde følt på å ha en integritet og ha blitt lyttet til.

På spørsmål om hvem som hadde inspirert han mest var Rune rask med å trekke frem Maturana som den store inspiratoren. Rune hadde blitt sterkt grepet over på hvilken måte Maturana snakket om mennesker som ensomme i egne liv, og at vi aldri helt og fullt kan vite hvordan den andre har det.

Samme hva menneskene gjør så er de «innkapslet» i seg selv, og kan aldri forstå hvordan et annet menneskes opplevelse av seg selv.

Samme hva menneskene gjør så er de «innkapslet» i seg selv, og kan aldri forstå hvordan et annet menneskes opplevelse av seg selv.

Vi kan bare anta, høre hva de sier, observere

48

Metaforum - Mars 2020

og prøve å forstå. Rune fortalte at det var en viktig oppdagelse for han når han leste Maturanas ideer om hvor alene vi egentlig er og betydningen av å skape noe sammen.

Som for eksempel relasjoner. Relasjoner kan man skape sammen, og det er så viktig!

Hvordan kan vi se at de systemiske ideene har influert deg, spurte Lennart. Rune svarte at dette nok spesielt kom til syne i forhold til hvordan han forholder seg til andre menneskers opplevelse av virkeligheten.

Som individ så konstruer vi vår egen virkelighet. Vi kan ha tanker om at det eksisterer en objektiv virkelighet, men det gjør det ikke. Det er umulig.

Som individ så konstruer vi vår egen virkelighet. Vi kan ha tanker om at det eksisterer en objektiv virkelighet, men det gjør det ikke. Det er umulig. Det bør derfor ikke være noen konkurranse om hvem som har rett. Alle har rett på sin måte. Men, det er ingen virkelighet, eller opplevelse av virkeligheten som er gjeldende for alle. En slik tenkning for meg, blir en tenkning for hele livet, fortalte han. Det handler om måten man møter folk på. Å respektere at de

man møter har sin virkelighet. Som Rune sa: Hva om vi heller møter menneskers opplevelse av virkeligheten med nysgjerrighet, og si noe sånt som: «oi, så så spennende. Slik har jeg ikke tenkt om det før, det vil jeg gjerne høre mer om». En mer undrende og nysgjerrig måte å se verden på kan bidra til mer utviklende samtaler som kan gi nye ideer og en utvidet forståelse av hvor mange måter det er å leve livet på.

Rune hevdet også at han tror at den andre vil oppleve seg mere møtt med en slik holdning i bunnen.

Rune ble også spurt hvordan han håndterer å jobbe systemisk, i en kontekst som ofte forventer at selv komplekse utfordringer skal kunne forstås og «repareres» raskt? «Nei, det ene er at jeg kan bli nokså forbannet og si ifra, og at det er lov til å tilpasse pålagte føringer de ikke går på bekostning av det relasjonelle som må ligge i bunnen», svarte Rune kjapt, til latter fra salen. Han fortalte videre at det er såpass «åpent» i Fosenteamet at han kan si hva han tenker til ledelse og sammen med kollegaer, og i samtalene han har så kan han bestemme hva han spør om, samtidig som han tilpasser i forhold til de lovpålagte kravene og retningslinjene.

I psykiatrien som Fosenteamet er en del av,

så henvises alle som kommer dit som individ.

Depresjon og angst, og forså vidt de fleste andre psykiske vansker handler ofte om relasjonelle utfordringer. Ikke noe «i» individet. Selv om det er individet som er henvist, så kan og bør det jobbes systemisk hevdet Rune.

Hvordan tenker du at familieterapi som fagfeltet har endret seg spurte Lennart videre. Den sentrale tenkningen er mye likt, og den relasjonelle tenkningen ligger i bunn.

Systemisk tenkning er ikke en teknikk. «Systemisk» er en tenkning som får betydning for din måte å leve livet på.

Det er likevel mye ulikt. Systemisk tenkning er ikke en teknikk. «Systemisk» er en tenkning som får betydning for din måte å leve livet på.

Hvis man bruker manualer, som det er en utvikling mot, kan det gjøre praksis til å bli en teknikk. En teknikk som ikke nødvendigvis er tilpasset den du møter. Den siste utviklingen nå er at de som skal møte til samtale også skal få tilsendt et spørreskjema før de møter til den første timen. Skjemaet skal fylles ut før det første møtet. Dette er forferdelig, slik Metaforum - Mars 2020

49

jeg tenker, sier Rune. Dette med å manualisere og bruke skjema er for meg en type umenneskeliggjøring.

En umenneskeliggjøring som blir valgt fordi det gjerne skal forskes på praksis.

Grunnlaget for forskningen fører til at det må gjøres likt. Alle må spørre om det samme. Men, når mennesker er forskjellige, må dette bli helt galt, ifølge Rune.

Rune fortalte likevel om et behov for å tilpasse seg «den nye tiden». Et eksempel er f.eks. i møte med NAV systemet. Et system som i enkelte tilfeller «krever» diagnoser og «døde» beskrivelser av mennesket han har hjulpet. Rune må da forholde seg til at han må samtale med mennesker på «bestilling» fra NAV som innebærer at har henvisninger som skal munne ut i en diagnose. Men, understreket han, det skal ikke gå på bekostning av den systemiske tenkingen.

Den skal uansett ligge som et fundament.

Rune ble spurt hvor han så for seg familieterapiens plass i psykisk helsevern om 10 år? Så lenge psykiatrien er så legestyrt så vil ikke familieterapien finne innpass, hevdet Rune. Det man bør håpe på er at den systemiske tenkningen gis en plass i legestudiet slik at studentene blir kjent emd tenkningen.

I dag handler det hovedsakelig om somatikk og diagnoser. «Problemer» som skaper diagnoser og som trenger medisiner. Samtalen har lite innpass.

Men, i dag handler det hovedsakelig om somatikk og diagnoser. «Problemer» som skaper diagnoser og som trenger medisiner.

Samtalen har lite innpass.

Når det nærmet seg slutten av samtalen

50

Metaforum - Mars 2020

spurte Lennart: Hva er det som inspirer og motiverer deg når du har jobbet så lenge som du har? Jeg jobber med en fantastisk gjeng, fortalte Rune! Det hjelper også at Fosenteamet har en relasjonell tenkning i bunnen. Jobben oppleves derfor som meningsfull. Både gjennom å samtale med kollegaer og å treffe de menneskene jeg samtaler med klinisk svarte Rune.

Men hva med de sterke historiene ? hvordan har du taklet å høre alle de historiene gjennom så mange år, ble Rune spurt? Igjen, er kollegaene avgjørende.

Vi snakker sammen når det er vanskelig. Terskelen for å samtale med en kollega er lav hos oss.

Vi snakker sammen når det er vanskelig.

Terskelen for å samtale med en kollega er lav hos oss. I tillegg har vi i Fosenteamet noe som blir kalt «Runden». Da tar vi «runden» og alle gis mulighet til å si noe om hvordan uken har vært. Der er det rom for å fortelle om tøffe møter i terapi eller ting som måtte være i privatlivet. Det gjør noe med teamet og det blir lettere å slå av en prat ellers.

«Runden» har foregått i mange år, og det gir mening å kunne dele og skaper en samhørighet i teamet. Noe av dette har bidratt til at jeg ønsker å fortsette. Utover mine gode kolleger, så har jeg også hatt mye glede av musikken. Musikken har for meg vært viktig for å bearbeide tøffe opplevelser.

Rune ble spurt om å gi ett råd til fremtidige systemiske praktikere? Rune svarte at det er avgjørende at det er samsvar mellom liv og lære. At det er samsvar betyr at vedkommende ikke har en tenkning som gjelder i jobben og en annen tenkning for livet utenfor. Det bør være en sammenheng

rundt tenkningen som gjelder begge steder.

De samme verdiene bør gjelde i privatlivet som på jobben.

Han gjentar igjen at systemisk praksis ikke bare er en teknikk.

Systemisk praksis ikke bare er en teknikk. Systemisk praksis er en grunntanke om hvordan vi møter mennesker.

av hvem du spør, var svaret. Men om vi da hadde hatt dine kollegaer her. Noen er jo her, hva vil du at de skal huske best av Rune som terapeut og hans bidrag, spurte Lennart videre. Hva håper du at de ville ha svart.

Etter å ha tenkt seg om i noen sekunder så svarte Rune: Jeg håper at de vil si noe sånt; «Rune var alltid opptatt av relasjoner». Han likte å være litt ulydig i forhold til system og krav som ble forventes av oss. Han likte å skape passelige forstyrrelser.

Systemisk praksis er en grunntanke om hvordan vi møter mennesker. Systemisk praksis krever da heller ingen forberedelse før en samtale starter. Det holder å være interessert i hva den andre sier og at utgangspunkt i det.

Terapeuter og systemiske praktikere kan i større grad se på seg selv som kunstnere.

Ved å være kreativ kan man legge til rette for den terapeutiske dansen, skape en felles dans. En felles dans, hvor terapeuten kanskje plutselig tar et skritt til siden. Tar et skritt som skaper ubalanse.

Ved å være kreativ kan man legge til rette for den terapeutiske dansen, skape en felles dans. En felles dans, hvor terapeuten kanskje plutselig tar et skritt til siden. Tar et skritt som skaper ubalanse. En ubalanse som gjør at systemet må gjenfinne balansen, kanskje strukturere seg på nytt. Med andre ord, skape en passelig forstyrrelse. Når noen går ut fra kontoret mitt, og sier «at det har jeg ikke tenkt på før», da tenker jeg at jeg har fått til en slik, passelig forstyrrelse.

Hva vil du bli husket av i karrieren din da spurte Lennart til slutt? Det er vel avhengig Metaforum - Mars 2020

51

Hilde Sir n es

mor til tre, sjømannsprest og fami Verdenshistoriens aller første systemiske kafe i Kristiansand!

Vi i komiteen var veldig spente ? kommer det noen folk til dette? Vi har jo sendt ut invitasjoner i øst og vest ? kanskje det kommer alt for mange? Det kom akkurat passelig mange og det ble en veldig fin opplevelse. Gjesten var sprudlende, intervjueren eller samtalepartneren var engasjert, rammen var perfekt. Dette lover godt for å arrangere systemiske kafeer flere ganger i byen vår.

Tek st : Camilla Oanes Hilde Sirnes: mor til tre, sjømannsprest og familieterapeut.

Arbeider nå som sjømannsprest for norske studenter i Østeuropa. Tidligere har hun jobbet 10 år på familiekontor før hun fikk jobb som sjømannsprest i Bankok da hennes to

Hun hadde nettopp fått sitt tredje barn da tsunamien kom og hun dro ut for å hjelpe. daværende barn var 2 og 4 år. Etter en tid i denne jobben kom Tsunamien, og hun trådte naturlig inni både krisearbeidet og i

52

Metaforum - Mars 2020

oppfølgingen etter dette.

Hun hadde nettopp fått sitt tredje barn da tsunamien kom og hun dro ut for å hjelpe.

Hun forteller at hun hadde sin datter på armen og gikk bort til en liten familie som sto og holdt rundt hverandre. Hun trodde de var alle og var glad for at de hadde hverandre, men så viste det seg at de hadde mistet ett av barna. Hilde forteller at det første hun tenkte var at hun måtte plassere sin egen datter hos noen slik at hun kunne være til hjelp, men så sier de: kan vi få låne datteren din? Kan vi holde henne litt? Og hun forteller at hun rekker dem datteren sin og vet med

Kristiansand Club 21, Caledonien Skybar 20. november 2019

ilieterapeut.

Par Ar n e Lin dbom i sam t ale m ed Hilse Sir n es Han s Ch r ist ian M ich aelsen .

Hilde Sirnes, Per Arne Lidbom

seg selv at nå er hun ferdig med å tro at det finnes en setning som er den rette slik at mennesker finner trøst. Den setningen finnes ikke. Likevel kjente hun at hun sto stødig i krisen og at hun ikke trengte å finne svaret. Folk har svar.

Hilde forteller at noe av det viktigste hun har med seg fra familieterapien inn i sitt nåværende arbeid er å ikke være redd for å spørre hvordan folk har det og hvordan det står til med systemet rundt. Dette har hun hatt bruk for i alt sitt arbeid ? fra Palliativt tverrfaglig team, til personalarbeid og samtaler som bestyrer på flere

Sjømannskirker, og ikke minst arbeidet her hjemme som prost. Nå, som sjømannsprest for studenter med over 600 avtalte terapisamtaler årlig bruker hun familieterapeutbakgrunnen daglig.

«Jeg elsker å være samtalepartner for vanlige folk midt i dager da livet utfordrer oss litt ekstra» sier hun.

«Jeg elsker å være samtalepartner for vanlige folk midt i dager da livet utfordrer oss litt ekstra» Metaforum - Mars 2020

53

Fra venstre: Ane Bjørknes, Toralf Tronstad, Per Arne Lidbom, Camilla Jensen Oanes og Alfred Røyksund

«Og da er jeg så heldig å ha et budsjett i min jobb som gjør at jeg kunne reise til den byen i det landet han var i og sette meg på den avtalte kafeen og se om han ville dukke opp.»

Hun forteller også at hun må like de hun snakker med, etablere en relasjon med dem.

Og hun tror at det er det samme for de som kommer til henne, de må like henne også. De hun snakker med er studentene som opplever kjærlighetssorg, spiseforstyrrelser, angst for professoren, har nettopp flytte ut av kollektivet, gruer seg for eksamen, opplever ensomhet, ruser seg mm. Og hun forteller en historie om en student som var svært langt nede og trist og ikke ville leve lenger. Han ville ikke snakke med noen, og nettverket hans var bekymret for ham. Noen venner kontaktet Hilde og ba om at hun kunne snakke med ham. «Og da er jeg så heldig å ha et budsjett i min jobb som gjør at jeg kunne reise til den byen i det landet han var i og sette meg på den avtalte kafeen og

54

Metaforum - Mars 2020

se om han ville dukke opp.» Og det gjorde han. Og hun fikk en relasjon med ham og fikk mobilisert nettverket og det gikk bra. Og han kom til henne noen år seinere og sa at det viktigste han hadde lært i studiet sitt var erfaringen fra den gangen han hadde vært så langt nede og følt seg så liten og hadde møtt henne. Og den erfaringen ville han ta med seg inn i sin jobb i helsevesenet ? å vite

noe åpnet seg da hun var med på et utkledningsparty med temaet white trash og hun stilte som den utflippa bestemora til tre av studentene. om hvordan det er å være så liten og føle seg så fortapt.

Hilde er full av historier og vi i salen ler og blir ettertenksomme og berørte i tur og orden av det hun forteller. Og hun sier at det hun stoler mer og mer på kraften i det å kjenne seg sett og løftet opp. Og latter. Slik hun ser det kommer latter fra et sted dypt inni oss, og inneholder noe frigjørende. Hun

opplevde at strategien med å være litt tilbaketrukket og alvorlig og stille ikke åpnet opp for at studentene tok kontakt med henne. Derimot var det som om noe åpnet seg da hun var med på et utkledningsparty med temaet white trash og hun stilte som den utflippa bestemora til tre av studentene.

Med tatoveringer og dongerishorts. Dagen etter var det 12 studenter som bad om samtale!

Til og med på en minnestund etter et selvmord kan det være på sin plass med lun og lavmælt humor. En god liten historie om hvordan vedkommende som er død var, fortalt på en måte som gjør at de som kjente vedkommende kan nikke gjenkjennende. Og

slike gode små opplevelser midt i alt det alvorlige gjør at det veier litt opp og bidrar til at man holder ut og finner krefter og glede og vilje til å fortsette. Både i sitt arbeid og i sitt vanlige liv.

Etter denne samtalen sitter jeg igjen med et inntrykk av at Hilde Sirnes, sjømannsprest for studenter i Øst-Europa, er rette kvinne på rette stedet. Jeg ville kjent det trygt å sende min sønn eller datter til utlandet for å studere når jeg vet at det finnes en som henne der ute ? en som ser, lytter og er der.

Tusen takk, Hilde, for en inspirerende kveld!

Som medlem i NFFT holder du deg oppdatert på ditt fagmiljø.

REGISTRER DEG HER

Metaforum - Mars 2020

55

BØKER Dette blir noe annet enn en anbefaling av årets påskekrim, og muligens noe psykologisk, men det er, etter jeg har kastet et nytt blikk på mine favoritter, tydeligvis det som treffer meg best i litteraturens verden. God lesing!

Reidun Kvitvik Nostdahl er psykolog og jobber på Familievernkontoret i Trondheim.

Pan - Kn u t Ham su n Denne boka har jeg lest en gang i ungdommen og en gang i voksen alder.

Det er likevel ikke nok og den må leses igjen. Den er en underlig liten sak der handlingen foregår i livet og tankene til Thomas Glahn. Det er noe spesielt med måten Hamsun skriver på og jeg blir dratt inn enten jeg vil eller ikke.

Handlingen husker jeg lite av, men følelsen av noe langt tilbake en sommernatt i nord sitter igjen.

Tor a-t r ilogien - Her bjør g Vassm o Bøkene handler om en hemmelighet som Tora ikke klarer å dele, og hvordan det å holde på hemmeligheter skaper vansker i livet, for den psykiske helsen og for nære relasjoner. Bøkene til Vassmo inneholder sterke psykologiske tema som i alle fall jeg blir dratt mot.

Jeg lovet deg aldr i en r osen h age - Han n ah Gr een Jeg var kanskje 14 år da jeg leste denne boka. Den handler om en jente som hadde diagnose schizofreni, og jeg husker jeg var opptatt av hennes indre verden og hvordan hun møtte og ble møtt av omgivelsene. Jeg likte spesielt godt hvordan hun ble møtt av dr. Fried i boka. Jeg husker allerede da hvordan jeg hadde en helt tydelig erkjennelse om at det er viktig å møte psykiske lidelser med omsorg, interesse og åpenhet i stedet for frykt og isolering. Fun fact fra denne boka er at dr.Fried som hovedpersonen (forfatteren) gikk til er Frieda Fromm-Reichmann (kjent psykiater).

M in Kam p (1-6) - Kar l Ove Kn au sgår d Det tok litt tid før jeg startet på Knausgård på grunn av all den negative medieoppmerksomheten som pågikk lenge rundt spørsmålene om bøkenes utlevering av de han skrev om, deriblant sin tidligere kone. Det er mulig dette er betimelige spørsmål for andre, men for meg handler denne serien om Knausgård selv, hans demoner og hans indre liv, som på nydelig vis blir beskrevet i en fortelling om oppvekst, usikkerhet, drømmer, feilgrep, flauhet, overmot, vakling og så innmari innmari mye skam. Da jeg starta på serien var jeg singel og uten barn. Kanskje kan serien gi meg en ny dimensjon nå etter jeg har fått familie. Jeg merker meg iallefall at jeg skal lese de igjen.

Snart

56

Metaforum - Mars 2020

Hist or ie om et ek t esk ap - Geir Gu llik sen Denne boka ble for meg et magisk møte med en jeg ikke visste var forfatter.

For meg var Geir Gulliksen forlagsredaktøren som ga ut Karl Ove Knausgård.

Denne boka flytta jeg inn i en dag og kom ikke ut før jeg hadde lest den ferdig. Det handler om et ekteskap. Om den fascinerende begynnelsen, om det rolige, etablerte trygge ?toet?, som på et slags umerkelig vis plutselig forsvinner. Umerkelig selv om det er der, rett foran nesen. Jeg ble helt bergtatt av denne boka, av den hverdagslige tonen og beskrivelsen av kjærligheten og menneskene i den. Jeg vet ikke hva det var, men det var noe veldig spesielt, og nå som jeg skriver dette skal jeg lese den igjen.

Den Opn e Han da - PJ Har vey & Seam u s M u r ph y Jeg har kjøpt hver eneste plate PJHarvey har kommet ut med siden jeg oppdaget henne i 15/16 års-alderen. Jeg har aldri vært noe god på å lytte til tekst sammen med musikk, men har fått med meg at hun har noen deilig rare og viktige tekster. Hun kom ut med sin første poesisamling i 2015 og da stod den øverst på ønskelista. Boka er et samarbeid mellom Harvey og Seamus Murphy (fotograf), hvor de reiser sammen i Kosovo, Afghanistan og Washington DC. Hans bilder, hennes tekster. Nydelig.

Fu glan e - Tar jei Vesaas Denne boka elsker jeg. Det er den vakreste og såreste fortellingen om de to søsknene Mattis og Hege. Det er en fortelling om uroen til Mattis når det plutselig kommer en mann inn i livet til Hege. Hvordan man snakker forbi hverandre og ikke helt forstår selv om man prøver så godt man kan. Det er en bok med mye symbolikk. MIn absolutte favoritt.

Havbok a - M or t en A. St r øk sn es Når jeg leser denne boka kan jeg kjenne saltsmaken i munnen, og opplevelsen av å være på Vestfjorden i en liten båt føles helt virkelig. Det er jo noe veldig fascinerende med havet. Det er så svært og svart. Hva finnes der nede? Og hva er det vi driver med som kan skade det. Etter å ha lest boka fikk jeg behov for å snakke med alle kjente og ukjente om miljø, jeg følte jeg hadde forstått noe helt vesentlig som jeg måtte forkynne.

M on st er m en n esk e - Kjer st i An n esdat t er Sk om svoll Denne boka er så underlig og rar. Boka handler om ei som har ME og jeg syns det er godt beskrevet. Det som likevel fenger meg mest er skrivemåten til Skomsvoll, og jeg tar meg ofte i at tenke at hun (forfatteren) må jo være det rareste menneske. Rar på en positiv måte. Jeg har lest flere bøker av samme forfatter etter denne boka og det bildet blir bare forsterket.

Metaforum - Mars 2020

57

«M in e f ilm

Jarle Svardal gir her sine filmfavo familieterapeut ved Homansbyen f

Å skulle velge ut noen få filmfavoritter er ikke bare lett. For å luke bort noen kategorier er «drama» den sjangeren som for meg står igjen med flest filmperler. Det har kanskje noe med langsomheten, personskildringene og følelsene den type filmer kan vekke, selv om en god action eller komedie heller ikke er å forakte. Noen av favorittene har rukket å eldes, men sees igjen og igjen. Det blir gjerne slik at enkelte regissører settes høyere enn andre og forventningen litt ekstra stor når en ny film slippes.

En av disse filmskaperne er spanske Pedro Almodovar. Bortsett fra «mageplasket» av en film fra 2013, Amorøse passasjerer (Los amantes pasajeros), står han bak en rekke helt fantastiske produksjoner. Her vil jeg trekke frem to av disse. Den ene er «Alt om min mor» (Todo sobre mi madre) fra 1999.

Den andre, og hans siste, fra 2020, «Smerte og ære» (Dolor y gloria), en selvbiografisk film med Antonio Bandereas i sin beste hovedrolle noen gang. Begge filmene ble hedret med Oscar for beste utenlandske film. Vil også nevne en tredje film, «Dårlig oppdragelse» fra 2004, som en av hans morsomste.

Handlingen i «Alt om min mor» starter i min yndlingsby, Madrid. 17. årige Esteban og moren Manuela har vært på teater og venter på Huma Rojo, stjernen i oppsetningen av? En sporvogn til begjær?.

58

Metaforum - Mars 2020

Men gutten blir påkjørt og mister livet.

Manuela bestemmer seg for å dra til Barcelona, som hun forlot da hun ble gravid 18 år tilbake, for å finne guttens far. I Barcelona blir hun på mange vis konfrontert med sin egen fortid.

Filmen spiller på alle livets sinnsstemninger og gir utløp for både latter og tårer. Et «must» av en film.

I «Smerte og ære» ser vi en aldrende filmregissør, Salvador, med både fysiske og psykiske helseplager, som etter hvert døyves med heroin. Han har ikke laget film på lenge og tar kontakt med rolleinnehaveren i en av de gamle filmene som nå skal restaureres. Dette utløser en rekke hendelser der Salvador husker tilbake til barndom og oppvekst og sin første lidenskap og sin store kjærlighet.

m f avor it t er »

oritter til Metaforums lesere. Jarle er familievernkontor i Oslo.

Penelope Cruz spiller hans mor i filmen.

En annen veldig god regissør er tyrkisk-tyske Fatih Akin. Hans fjerde film «Mot veggen» (Gegen die Wand) vant Gullbjørnen i 2004. Filmen skildrer kjærlighetsforholdet mellom to tyskere av tyrkisk opprinnelse, som inngår et

skinnekteskap for å komme hennes foreldres moralforestillinger i møte. Akins påfølgende film, «Den andre siden» (Auf der anderen Seite) fra 2007, er også verdt å se.

Fra samme mann kommer dokumentaren «Crossing the Bridge: The Sound of Istanbul» (2005). Filmen er en reise gjennom musikkscenen og det kulturelle

Metaforum - Mars 2020

59

livet i det moderne Istanbul. En feelgood for oss som elsker byen ved Bosporusstredet.

Når vi først er i Istanbul må jeg ta med «Hamam» fra 1997, av regissør Ferzan Ozpetek. Francesco og Marta er et italiensk par som driver et lite designfirma. Francesco mister interessen for Marta, og hun innleder en affære med forretningspartneren deres.

Francescos tante Anita, familiens sorte får, dør i Istanbul, der Francesco drar for å prøve å selge eiendommen han har arvet så raskt som mulig.

Familien

som

hadde

administrert

Brødrene Cohen har gitt oss utallige kvalitetsfilmer. Ethan og Joel Cohen står bak genistreker som «Big Lebowski» (1998) og «O Brother where Art Tou?» (2000). Men for meg er nok «Fargo» fra 1996 den beste.

Bilselgeren Jerry Lundegaard trues av konkurs, men får ingen hjelp fra sin styrtrike svigerfar. Så Jerry leier to hardbarka kriminelle til å kidnappe hans egen kone for å få løsepengene som skal redde ham. Men under kidnappingen kommer skurkene "i skade" for å drepe en politimann og to vitner. Det hele utvikler seg til et drama der alt som kan gå galt, går galt.

Liker du denne, så er Netflix-serien med samme navn et must. Den går over 3

60

Metaforum - Mars 2020

eiendommen under Anitas tilsyn og ledelse ønsker ham velkommen med sin gjestfrihet, men er bekymret for hva fremtiden bringer. Deres unge sønn Mehmet er spesielt ivrig etter å vise gjesten rundt.

Når Francesco oppdager at eiendommen inkluderer en forlatt hamam, et tyrkisk bad , bestemmer han seg i stedet for å pusse opp og åpne den for publikum. Under restaureringen innleder han et forhold til Mehmet.

I mellomtiden ankommer Marta til Istanbul for å få en rask skilsmisse fra Francesco, men hun blir overrasket når hun innser

sesonger og har mye av den samme stemningen og humoren som i filmen.

Jeg skal ikke begynne å ramse opp alle de fantastisk franske filmene som burde vært med her. Må bare nevne «Nøkkelen til Provence», som består av 2 deler: «Min fars ære» og «Min mors slott» (1990).

En annen nydelig fransk film er «Veronicas to liv» (La double vie de Véronique) fra 1991. Krzysztof Kie?lowski laget denne, blant mange andre perler. Irène Jacob spiller både den polske jenta Weronika, som bor i Kraków i Polen, og Véronique, som bor i Clermont-Ferrand i Frankrike. Selv om de aldri møtes, med unntak av et lite glimt under en politisk protest i Kraków, der

Véronique er på besøk som turist, lever de parallelle liv og deler til en viss grad personlighet. Filmen viser hva som skjer når Weronika velger å ofre alt for en karriere som sanger, og tilsvarende hva som skjer når Véronique velger å avslutte sin karriere som musiker for i stedet å forfølge kjærligheten.

Til slutt, og for de som likte «Prasitt», som nå går på kino, vil jeg ta med «Castaway on the moon». Dette er en fantastisk sør-koreansk

film fra 2009. Mr. Kim har nådd bunnen.

Han hater jobben sin, har blitt dumpet atter en gang og skylder en stor sum penger til helt feil type mennesker. Med ingenting igjen å leve for hopper han fra en bro, men selv ikke det velkomne selvmordet går etter planen. Han driver i land på øya bropilarene hviler på, ute i elven. Han er strandet midt i sivilisasjonen. En ung kvinne i byen er også fanget, men hennes isolasjon er av det mer frivillige slaget. Så får hun øye på en

Metaforum - Mars 2020

61

Ar n e Kal

M egi sa m

nĂĽr brik

? Hvor f or h ar in gen f or t alt m eg det t e n ür vi f ør st ser det - sam m en h en h vor dan v

M egisam spill-m odellen ? er et v k om m u n iser e h vor dan sam

62

Metaforum - Mars 2020

llek leiv & Lise Aar øe

am spi m ode en kkene faller på plass

e f ør ?? Det er så en kelt og in n lysen de gen m ellom h va vi h ar opplevd og vi h ar det .

ver k t øy f or å f or st å, besk r ive og m spill i r elasjon er f u n ger er .

Metaforum - Mars 2020

63

En an n er ledes t iln ær m in g i m øt e m ed et par Megisamspill-modellen oppstod i møte med Jon og Elisabeth på familievernkontoret.

De hadde blitt oppfordret av distriktspsykiatrisk senter (DPS) om å ta kontakt. Hun hadde vært syk lenge, i perioder innlagt på grunn av alvorlig depresjon. Jon fortalte at de hadde møtt hverandre på videregående.

I begynnelsen var forholdet til Elisabeths mor godt. Hun var fornøyd med Jon fordi han var hyggelig, snill, forståelsesfull og hjelpsom og han flyttet raskt inn til Elisabeth som hadde leilighet i underetasjen hos sin mor. Forholdet snudde imidlertid da de ventet barn og ønsket å flytte nærmere hans familie.

Flytteplanene førte til at Elisabeth havnet i en skvis mellom mor og Jon. Elisabeth forteller at hun var mye redd og alene i oppveksten. Hun hadde i liten grad hatt samvær med far etter at foreldrene ble skilt da Elisabeth var 6 år.

Elisabeths mor hadde vært mye sint og til tider voldelig mot Elisabeth. Særlig fikk hun unngjelde når hun ikke hadde utført pålagte oppgaver oppgaver som ofte var for store i forhold til at hun bare var et barn.

64

Metaforum - Mars 2020

Forholdet snudde imidlertid da de ventet barn og ønsket å flytte nærmere hans familie.

Følelser og behov ble ignorert og etter hvert lærte hun å ignorere dem selv.

«Du har ingen grunn til å sutre? »

Elisabeths verden var utrygg, og hun ble gradvis mer redd for å stole på andre. Følelser og behov ble ignorert og etter hvert lærte hun å ignorere dem selv. I den grad hun eksponerte behovene sine ble de korrigert som feil og forstyrrende. «Nei, du har ikke behov for ? » «Nei, jeg slo ikke så hardt ? » «Du har ingen grunn til å sutre? » Følelsen av ikke å være verd noe tok stadig større plass.

Elisabeth og Jon fikk en sønn.

Det var stas - også for mormor i starten, selv om hun mente at barnet fikk uforholdsmessig mye oppmerksomhet.

Elisabeth ble gravid igjen og de fikk en gutt til. Kort tid etter fikk hun diagnosen fødselsdepresjon.

Det var krevende å være en god datter, en god kjæreste og samtidig være redd for ikke å strekke til på jobben.

Depresjonsdiagnosen fulgte Elisabeth i flere år fremover og hun ble stadig dårligere på tross av medikamentell behandling og terapi. Mor ble en pågående hjelper og hadde mye kontakt med hjelpesystemet rundt datteren. Mor ble Elisabeths viktigste pårørende mens Jon ble satt til side, noe han på sett og vis opplevde som bra fordi han da kunne

konsentrere seg om barna og jobben. Elisabeth mistet gradvis kontroll over egen situasjon og avhengigheten til mor ble stadig sterkere.

Jon fortalte at mor og datter hadde et spesielt forhold, et forhold der det meste dreide seg om mor.

I t er apir om m et I samtalene med Elisabeth og Jon, ble det skapt en skisse til modell som i utgangspunktet skulle hjelpe oss å forstå, men også å forklare utfordringene, slik at de som par kunne eie forklaringen.

Senere utviklet skissen seg

til å bli fundamentet Megisamspill-modellen.

i

Som bakteppe hadde vi med oss noen antakelser basert på våre erfaringer fra tidligere møter med pårørende til mennesker med psykiskeeller rusrelaterte livsutfordringer: Metaforum - Mars 2020

65

«Nor m alf am ilien » Familen er transparent og barnas behov går foran de voksnes.

Ressursfordelingen er tilpasset behovet der de minste får mest og de voksnes evner å sette egne behov til side. Det har som regel aktive familie- og vennenettverk der familiens behov ivaretas på en god måte.

Foreledre "ser " barna og gir normal omsorg etter de behovene de har.

FORELDRE 66

Metaforum - Mars 2020

OP PM ER NE KS GA OM TI V HE RE T SP ON S

Fam ilien m ed alvor lige lan gvar ige livsu t f or dr in ger Lukket familiesystem der lite informasjon kommer ut. Foreldrenes utfordringer g책r foran barnas behov. De viktigste ressursene i familien forbeholdes den av foreldrene som har de alvorligste livsutfordringene. Lite sosialt nettverk. Ofte stort hjelpenettverk som forsterker fokus p책 den av foreldrene med utfordringer.

Mors posisjon i familien.

Elisabeth, n책r mor setter henne til oppgaver hun ofte ikke kan mestre.

Elisabeth, n책r mor ikke har behov for henne.

Metaforum - Mars 2020

67

I et «grønt» samspill får barna dekt sine behov slik at de kan bruke sin energi på lek og læring veiledet av tilgjengelige, trygge voksne. De voksne er i stand til å dekke egne behov på en god måte. «Rødt» samspill preges av at oppmerksomheten rettes mot den som har livsutfordringene for å dekke dennes behov.

Skissen utviklet seg til å bli et spennende verktøy med mulighet til å arbeide i et

strukturelt familieperspektiv med fokus på hvordan vi fyller rollene med innhold og hvordan vi forvalter rollene i samspill med andre. Modellen ga oss mulighet til å jobbe i et narrativt perspektiv med nye forklaringer, nytt meningsinnhold og nyskriving av historie. Modellen ga også rom for inngående arbeid med tilknytningsmønster basert på to hovedkategorier samspill; samspill som fremmer

utvikling (grønt) og et mer krevende samspillsmønster som kan hemme utvikling (rødt).

De fleste opplever «rødt samspill?i perioder, og det kan vi godt tåle. Når rødt samspill blir det dominerende over lang tid vil det påvirke voksenlivet.

Elisabet h s vok sen liv ble k jen n et egn et av -

-

-

-

68

Hun var svært sensitiv, utviklet tidlig evne til å lese stemninger og nonverbalt språk fordi det uttalte sjelden var til å stole på.

Sensitivitet var nødvendig for å skape forutsigbarhet i forholdet til mor, men har vært krevende i parforholdet, i familien og i forhold til kollegaer.

Hun lærte seg tidlig til å møte morens uttalte og antatte behov.

Strategien ble et mønster også i andre relasjoner og hun ble et ja-menneske, særlig på jobb. Hun var «flink jente?og strakk seg svært langt for å dekke andres behov. Utenfor familie og jobb distanserte hun seg og ønsket i liten grad å ha med andre å gjøre.

Elisabeth opplevde at hennes behov forstyrret mor. Hun kjente seg verdiløs og var lite flink til å ivareta egne behov.

Liten kompetanse på regulering av egne følelser.

Kunne reagere «unormalt» på vanlige «normale» situasjoner.

Hun hadde mental nærhet til partneren, men slet med regulering av nærhet og avstand i intimrelasjonen. Fysisk nærhet var svært krevende og hun opplevde forpliktende nærhet som en invasjon, slik mors nærhet hadde vært.

Når noe var krevende for henne lukket hun seg heller enn å søke nærhet hos partner.

Metaforum - Mars 2020

Slike utfordringer deler Elisabeth med mange som vokser opp i et «rødt» samspill.

Forklaringene de finner i modellen gir håp: det er ikke dem det er noe galt med, det er de relasjonelle erfaringene som skaper uhensiktsmessige reaksjonsmønster i voksenlivet som er problemet.

Modellen er enkel og viser at de uhensiktsmessige reaksjonene de strever med i dag henger sammen med at de samme reaksjonene var normale reaksjoner på unormale hendelser i oppveksten. Enkeltpersoner, par og familier vi har jobbet med har tatt eierskap til modellen og laget nye historier med nytt meningsinnhold basert på nye forklaringer. Den kontekstuelle forskjellen gir mening og mange utbryter: «Hvorfor har ingen sagt dette før».

Ter api m ed u t gan gspu n k t i m odellen For Elisabeth ble samspillet i familien annerledes når far og mor skilte lag. Far var den stabile omsorgspersonen.

Hans datter fra et tidligere forhold flyttet med han.

Elisabeth definerer de første 5-6 årene som «grønne» år på tross av noen?røde?hendelser. Årene etter skilsmissen definerer hun som «røde» år.

Jon fortalte om sin oppvekst at den var uten store alvorlige hendelser med trygge tilstedeværende foreldre.

Vi jobbet med rollene i samspillet mellom Elisabeth og Jon; rollen som mor/far, kjæreste, og hvordan rollene etableres.

Jon hadde med seg nyttig kunnskap om farsrollen fra måten hans far forvaltet sin rolle som far og kjæreste på.

Far var en viktig rollemodell for Jon. Elisabeth hadde ikke noe ønske om å være som sin mor.

Hun måtte være mor på en annen måte. Hennes mor var ingen god rollemodell, men hun lærte mye om morsrollen og partnerrollen ved å observere Jons mor. Resten måtte hun finne ut selv.

Tilknytning var neste viktige tema, og gjennom å snakke om barnas grunnleggende behov for trygg tilknytning får de voksne også kunnskap om egne tilknytningsbehov.

De måtte begge fylle sine roller med meningsbærende innhold for å ivareta barnas behov, men også hverandres.

5 vik t ige t em aer i sam t aler om t ilk n yt n in g -

Skape tillit gjennom å være tilgjengelig Skape kontakt gjennom å være sensitiv for den andres/barnas behov Skape opplevelse av å være verdifull gjennom å vise kjærlighet.

Skape opplevelse av å være kompetente ved å spørre om deres mening.

Skape tilhørighet mellom de to og mellom de og barna gjennom å bekrefte hverandres betydning i fellesskapet.

Metaforum - Mars 2020

69

Det å våge å være nær og samtidig tåle avstand er et viktig tema, fordi regulering av nærhet og avstand i intimrelasjonen kan være krevende. Elisabeth og Jon beskrev forholdet sitt som mentalt nært, men fysisk distansert. De ble et par som ikke berørte hverandre.

Mangel på nærhet i voksenrelasjonen kan kompenseres i relasjon med barna, og det er viktig å skille mellom barnas behov og egne behov.

Det er en lang prosess å jobbe med endring av reaksjonsmønster, men det kan være verd innsatsen.

Elisabeth gikk fra å være arbeidsufør til å bli sykepleier ? en utvikling som var mulig fordi hun forsto at hun ikke var

syk, men preget av en oppvekst som hadde lært henne at hun var verdiløs.

Vi har fått gå sammen med mange andre også som gjennom å forstå sammenhengen mellom oppveksterfaringer og opplevd dårlig livskvalitet i voksenlivet, har utviklet nye reaksjons- og adferdsmønster som har gitt dem varig forbedret funksjonsnivå og opplevelse av bedre livskvalitet.

M egisam spill-m odellen i ar beid m ed k lien t er som slit er m ed ar beidsdelt ak else

I følge Peder hadde? NAV vært hans arbeidsgiver?i over 10 år, i samme periode hadde han ?hatt klippekort på DPS? uten merkbar bedring i forhold til angst, depresjon og diagnosen

ustabil personlighetsforstyrrelse. Nå skulle han få endelig erklæring på at uføretrygd var eneste utvei.

53-åringen hadde flere gode, men korte, jobber på CV-en, hvorfor var han i denne situasjonen nå?

I arbeid med klienter som er langtidssykemeldt og/eller står i fare for varig frafall fra arbeidslivet er det interessant å høre hva slags erfaringer de har med seg fra livet generelt. I historien er vi spesielt oppmerksomme på mønster i relasjonserfaringene og hvilke roller i relasjoner som er typisk for klienten.

Oppveksten til Peder var preget av livet med en far som var voldelig og drakk mye i perioder, mor sto imellom og forsøkte å skjerme barna.

Peder lærte at han ikke var mye verdt og egne behov ble undertrykket eller forsøkt løst på egenhånd. Peder ble svært sensitiv overfor stemninger, endringer, lærte seg å lese andres behov og å ligge i forkant av situasjoner ? som overlevelsesstrategi og i et forsøk på å skape forutsigbarhet.

Illustrasjonen viser et samspill der far tar størst plass, Peder tar minst plass. Mors rolle er å gjøre det hun kan for å moderere far.

Rollemønster fra oppveksten har vi tendens til å ta med oss inn i voksenlivet, ikke bare i familiesituasjon, men også i arbeid og andre forpliktende relasjoner.

Mønsteret Peder tok med seg var å nedvurdere egne evner og egen verdi, frykt for å bli sett og hørt, og høy grad av

70

Metaforum - Mars 2020

sensitivitet for andres følelsesuttrykk som han har tendens til å fortolke i negativ retning ?? det er sikkert min skyld?.

Med et slikt utgangspunktet er det vanskelig å stå i jobb. For Peder var løsningen å si opp når forventningene fra arbeidsgiver og kollegaer føltes vanskelig å innfri. Mottoet var?

bedre å si opp enn å bli sagt opp!? Det forklarte de korte arbeidsforholdene.

Oppdagelsen av adferdsmønstrene fikk frem både glede og sorg hos Peder; glede fordi han forsto at det ikke er hans feil at det ble som det ble, og med det et håp om at situasjonen kan endres.

Sorg fordi han har kastet bort så mange år av livet på å føle seg syk og verdiløs.

Ved hjelp av modellen eksperimenterte vi med ulike scenarioer der han hadde en annen rolle i oppvekstrelasjonen, og så på effekten dette ville kunne gi.

Etter tre år med hard jobbing med fokus på å utfordre automatiske tankeog reaksjonsmønster og å prøve ut nye adferdsmønster har Peder tatt fagbrev som beste student i kullet og fått fast jobb i kommunen!

Det betyr ikke at alle problemer er løst for Peder.

Gammelt reaksjonsmønster trigges igjen og igjen.

Forskjellen nå er at han forstår mekanismene og har verktøy til å komme seg ut av følelsen som før gjorde han handlingslammet.

Det er

slitsomt, og han lurer på om gamle spøkelser noen gang vil slutte å utfordre. Svaret er at det vil de antakelig ikke helt, men erfaringene fra slike saker er at gamle reaksjonsmønster gradvis blir mindre dominerende og lettere å håndtere når erfaringer basert på nytt tankemønster tar stadig større plass.

M egisam spill-m odellen n år det er van sk elig å et abler e en var ig par r elasjon Turid hadde slitt med å finne en kjæreste som hun virkelig kunne tenke seg å dele resten av livet med. Den biologiske klokken tikket for 35-åringen som ønsket seg både kjæreste og barn. Turid hadde flere korte og noen lengre forhold bak seg, og lurte på hva som var galt med henne siden hun ikke klarte å finne seg til rette med noen når forholdet ble

seriøst og forpliktende.

I anamnesen ber vi klienten fortelle sin historie fra oppvekst og frem til nå. Turid sin historie er typisk for mange som har vokst opp med psykisk syk, rusavhengig eller voldelig voksenperson i familien.

Modellen viser hvilken plass Turid hadde i sin oppvekstfamilie, der mor var psykisk syk, far jobbet mye og Turid hadde stort ansvar både for husholdning og yngre søsken. Modellen ga Turid forståelse av hvilke mekanismer som har påvirket hennes tiltro til andre mennesker.

Mønsteret som ble synlig for Turid var at hun i oppveksten var omgitt av voksenpersoner som ikke tok ansvar, som ikke tok imot hennes signaler på at hun ikke hadde det bra og som fikk henne til å føle seg som om hun befant seg på en flåte uten motor og styringsmulighet. Turid var den lille røde, mor den store og far den friske, men fraværende voksne som i tillegg til jobben kanskje hadde mest fokus på at mor skulle ha det bra.

Metaforum - Mars 2020

71

Det gjennomgående reaksjonsmønsteret Turid hadde med seg var mistillit og frykt for avvisning. Når Turid så mønsteret ga hun uttrykk for at hun kjente seg godt igjen, og at mønsteret hennes kom tydelig fram på jobben også. Konsekvens på jobb var at hun ville ha kontroll på alt selv for å være sikker på at jobben blir skikkelig gjort, og selv da var hun livredd når arbeidet skulle evalueres, for? det er sikkert ikke bra nok?.

Mønsteret når noen pirret interessen var å surfe på en bølge av forelskelse helt til hun oppdaget sider ved den håpefulle som vekket negative tanker og følelser og frykt for å binde seg, og historien strandet med å avslutte forholdet;? Best å avslutte dette før jeg blir skuffet igjen.?

I arbeidet med modellen fikk Turid forståelse for hvorfor hun tenker som hun gjør, og hun utforsket hvordan hun kunne øve seg på å gi en

potensiell kjæreste en mulighet til å vise at hennes antagelser ikke er riktige. Hun øver seg på å gjenkjenne faresignalene og å realitetsorientere seg ved å snakke om følelsene og tankemønsteret sitt før hun gir forholdet en endelig dom.

og partnerens kommer fra.

M egisam spill-m odellen par t er api

Hva er triggeren når det grønne paret slutter å snakke sammen og krenker hverandre, hvordan kan vi forstå rollene vi tar, hva skal til for at de skal få et grønt samspill igjen?

i

Bestilling fra par dreier seg ofte om problemer med å våge å stole på partneren, vanskelig å regulere nærhet og avstand i forholdet, konflikter, frykt for å bli avvist, forlatt osv. Alle par har unike historier og erfaringer som bakteppe for problemene de har.

Allikevel er det interessant å se litt bakover, se på relasjonelle mønster som kan hjelpe oss å forstå hvorfor paret sliter med samspillet. Det handler ikke om å finne en syndebukk.

Tvert imot kan det være til stor hjelp å forstå hvor egne

reaksjoner

Vi bruker modellen og lager gjerne en? tegneserie? der ulike faser i livet før og etter de ble sammen synliggjøres, og paret skaper en felles forståelse av hvorfor ting er som de er.

Ved å jobbe på denne måten opplever vi at par får bedre eierskap til historien sin som par, og at de lettere ser hva som skal til for å få det bedre.

Tegningene er noe konkret som de tar med seg hjem og jobber videre med mellom samtalene på kontoret.

Kari kom fra en familie med godt og trygt samspill. Rollene i familien var hensiktsmessige og forutsigbare ? barn var barn og voksne voksne.

Ole kom fra en familie der far tok den store plassen. Far var psykisk syk, og mor måtte i tillegg til å passe på far passe jobben sin siden det var hun som måtte forsørge familien. Mor hadde lite tid og overskudd til å dekke Oles behov.

72

Metaforum - Mars 2020

Kari og Ole hadde det fint sammen helt til etter at de hadde fått det andre barnet for noen måneder siden.

Ole følte seg sliten og deprimert og hadde på mange måter mistet troen på både seg selv og forholdet. Rollene i familien hadde blitt snudd på hodet i denne perioden; barna fikk mindre oppmerksomhet - tok den lille plassen, Ole tok den store røde plassen og Kari forsøkte å mestre rollen som mor og ektefelle.

Hva hadde trigget Ole som gjorde at han følte seg dårlig? Hva skjdde med de andre i familien når rollene ble endret? Hva skulle til for å komme tilbake til et grønt samspill?

Slike spørsmål blir tema i påfølgende samtaler med paret.

Metaforum - Mars 2020

73

M egisam spill-m odellen kurs

i

Vi har erfart at det er effektivt å jobbe med par ut ifra denne modellen også i gruppe.

5-6 par er god gruppestørrelse. Kurset går over 8 kurskvelder à 2,5 t annenhver uke samt 2 individuelle parsamtaler.

Parene deler historiene sine, og vi ser at engasjement i de andres historier gjør det

lettere å se sin egen historie utenfra, lettere å se mønstrene som har etablert seg og hvordan samspillet preges av mønstrene. Vi jobber med modellen på samme måte som ved par; tegner historien de forteller om sin oppvekst med røde og grønne perioder og hvordan ulike faser i samlivet har vært preget av røde og grønne perioder.

Parene gir hverandre støtte og

oppmuntring i jobben med å endre uhensiktsmessige mønster. Vi inviterer vi parene tilbake til samling etter 3 mnd. og 1 år. Effekten av å følge opp er at parene holder temaene varme og fortsetter prosessen som ble startet på kurset. Endring på dette nivået tar minst ett år, og uten oppfølging faller man lett tilbake i gamle spor.

M egisam spill-m odellen i ar beid m ed f ost er h jem Hvordan kan vi forstå utfordringene fosterbarn og fosterfamilier opplever når barnet etter en stund i den nye gode, trygge familien oppfører seg som et «monster»?

Fosterforeldre vet en del om hvordan barnet har hatt det før plasseringen ? et rødt samspill der den/de voksne hadde mest fokus på sine behov og barnet tok liten plass.

Fosterbarnet flytter inn i familien og får en stor plass i familien slik som familiens andre barn har. Barnet omgis av responsive omsorgspersoner i kjernefamilien og nettverket slik det er i familier med grønt samspill.

Dette er en plass fosterbarnet er ganske ukjent med. Fosterbarnet kan godt like denne posisjonen; det blir sett og får masse god omsorg og oppmerksomhet.

Etter hvert endrer fosterbarnet adferd, og vi kan oppleve at barnet viser utakknemlighet, provoserer oss, utfordrer oss og har adferd som gjør at vi opplever oss avvist. Hvordan kan vi forstå denne adferden? Barnet får jo alt det beste vi kan gi det, og det gikk jo så bra i starten?

74

Metaforum - Mars 2020

Adferdsmønsteret barnet har tilegnet seg i oppvekstfamilien er basert på utrygghet og uforutsigbarhet, og slik barnet forstår verden og sin egen plass og identitet. Barnet kan ha utviklet en grunnleggende mistillit til mennesker der livet er en kamp for å overleve, en konkurranse om godene, en

tilværelse der et gode uten forvarsel er borte dagen etter.

Når barnet i den nye familien opplever å være omgitt av godhet og omsorg endrer ikke det automatisk barnets grunnleggende forståelse av seg selv og sin identitet, og hvordan verden rundt kan forstås. Det trygge oppleves

ikke nødvendigvis som trygt, og for å gjenopprette en form for? forutsigbarhet? kan barnet med sin adferd provosere frem reaksjoner fra omgivelsene som er?kjente?.

Fosterbarnet med sin opprinnelige identitet som? et lite rødt barn? trenger å få en plass i familien som det kan mestre ? som det er mer kjent med og har behov for å ha i en periode til det erfarer at det er trygt å ta den store grønne plassen. De voksne vil faktisk være der, de er til å stole på, de vil meg vel osv. Barnet har ikke erfaringer med hvordan man oppfører seg i en situasjon som er trygg og forutsigbar der det er nok goder til alle, og må få mulighet til å øve seg på den.

Håpet er at barnet vil lære at samspill kan være både trygt og forutsigbart og lærer å forstå seg selv som et verdifullt menneske som en del av et fellesskap.

Teor i vi len er oss på i ar beidet m ed M egisam spill-m odellen Praksis skaper teori og teori skaper praksis. Vi er selvfølgelig opptatt av teori, og er kanskje mer opptatt av å forme teori på bakgrunn av praksis enn omvendt. Vi er systemisk skolert, men har vært lite opptatt av at modellen vår skal passe inn i en retning innenfor systemteoriene. Teoretiske retninger som ligger hjertet nært og alltid inspirerer er: -

-

-

Strukturell familieterapi: Roller og funksjoner i familiesystemet er en viktig faktor for funksjon i familien. Vi ønsker å bidra til å restrukturere familiesystemet og endre dysfunksjonelle samspillsmønstre.

Tilknytningsteori: Klassisk tilknytningsteori (Bowlby/ Ainsworth) og Gillian Schofields bok «Attachment handbook for foster care and adoption» med fokus på faktorer som styrker foreldres tilknytningspotensiale. Tilknytningsfokuset har vi med oss blant annet fra arbeid med fosterhjem og barn som må etablere tilknytning i nye nærrelasjoner. Gillian Schofield har vært sentral for å bygge kompetanse i norsk fosterhjemsomsorg, med fokus på å hjelpe fosterforeldre til å gjøre seg tilknytningstilgjengelige for barna de tar ansvaret for.

Hennes arbeid har vært spesielt viktig for oss i vårt arbeid med foreldre som strever Narrativ og språksystemisk tilnærming der vi bistår familien med å skape ny mening bak utfordringene de opplever gjennom bevisst bruk av språk og historien de forteller om seg selv.

Metaforum - Mars 2020

75

Or dløse r op om h jelp Megisamspill-modellen hjelper oss til å forstå et dysfunksjonelt samspill for å kunne hjelpe paret eller familien til å utvikle et mer hensiktsmessig samspill, et samspill som gir god livskvalitet for små og store.

Det er vel og bra, men enda bedre vil det være å komme tidlig til unnsetning og å forebygge at dysfunksjonelle samspill får prege en hel oppvekst og får påvirke voksenlivet.

Barn som ikke har det bra gir uttrykk for det på mange forskjellige måter. Det vi kan se er barn med adferdsuttrykk som vi vurderer som

uhensiktsmessig i forhold til å etablere vennerelasjoner, læring og generell livskvalitet.

Barn som verbalt eller gjennom adferd og lek forteller urovekkende historier eller har kompetanse som et barn vanligvis ikke skal ha. Få barn har verbalt språk til å sette ord på komplisert samspill, psykisk maktbruk, ulikeverdige relasjoner osv.

Utfordringen for omsorgspersonene og hjelpesystemet er å forstå signalene og ha tilgjengelige metoder som hjelper barn til å formidle hvordan de har det på en måte som er hensiktsmessig for dem.

Ar n e Kallek leiv

Vi er i utviklingsfasen av et program basert på Megisamspill-modellen, som forhåpentlig blir en metode som kan hjelpe barn og unge til å formidle vanskelig budskap på en måte som foreldre og hjelpesystem forstår.

INFO

Takk til alle de fine folka som har inspirert oss til utvikling av Megisamspill-modellen.

En særlig takk til erfaringskonsulentene som har bidratt med verdifull erfaringskompetanse.

Lise Aar øe

Lyst til å lage Podcast?

NFFT har teknisk utstyr for å lage podcast du kan publisere her i Metaforum.

Ikke allerede medlem?

76

Metaforum - Mars 2020

KLIKK HER

...din annonse her?

Visste du at det er gratis å annonsere her i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer?

Sende oss tekst og kanskje et bilde, så skal vi lage en fin annonse.

Send oss en forespørsel og du vil få rask tilbakemelding.

Metaforum - Mars 2020

77

En h yllest t il Pr of ess & ven n Per Jen sen I anledning av at Per Jensen går over i stilling som Professor Emeritus ved VID, ble det i slutten av januar holdt en sammenkomst for å markere overgangen sammen med Per. Randi Bagge, Hans Christian Michaelsen og Anne Øfsti stod i spissen for arrangementet.

Tek st : Erna Henriette Dahl Tyskø Per Jensen er et kjent navn for alle som har studert familieterapi opp igjennom årene.

Han var sågar en av de som startet hele utdanningen ved VID. Han er utdannet psykiatrisk sykepleier og har en doktorgrad fra Tavistock Institute i London hvor han undersøkte sammenhengen mellom terapeutens private liv og terapeutiske praksis. Per har skrevet en mengde artikler og bøker, og boken «Mellom ordene» og «Ansikt til ansikt» har for mange studenter vært den første introduksjonen til studiet.

Hans Christian Michaelsen

78

Metaforum - Mars 2020

Per på Geilo som åpner det familieterapeutiske landskapet står for meg som ett sterkt minne fra det første studieåret.

Hans Christian åpnet kvelden med en prolog som Metaforum har fått lov til å trykke. Mange som har betydning for Per hadde ord de ønsket å dele om vennen og mennesket de over mange år har satt stor pris på. Etter taler ble det servert nydelig tapas og avsatt tid til mingling.

Anne Øfsti

sor Em er it u s

Halvor DeFlon

Randi Bagge

Bengt Karlsson

Elizabeth Brodtkorb

Metaforum - Mars 2020

79

PROLOG Per, - du lyver??

Du skal slutte, bli Emeritus?

Vi ble vel alle litt i stuss.

Si at alt i hop er tøv og tant!

Nei, - du trenger ikke banne på at det er sant.

Men har du sett den Gjendin-eggen noen gang?

Just i år er den tretti år lang, og hvass bortetter som en ljå.

Nei, det er den egentlig ikke, men alle som har deltatt i dette studieprogrammet er sannelig ikke få!

Du skapte det, og sammen med Håkon la dere brikke til brikke, som musikk, som Paul og John.

Ikke spesifikke mål, men dere hadde ånd!

Vi har kommet en lang vei; Du eier hele dette studiet, og studiet eier deg.

Per, du er jazz, du.

Og av sanger kan du lass på lass, du.

I bilen, på hytta, på torget i Krakow og i gangene her.

Og da fikk vi følelsen av å være forunderlig nær.

Nysgjerrig-Per, globetrotter og med et hjemlig 80

Metaforum - Mars 2020

systemisk blikk for alt som skjer.

Som mor din sa: «Det kommer an på øynene som ser?.

Jeg hadde tenkt - (å si mer), men da jeg så deg der du kom, med dette gode blikk og fjerne smil, skjønte jeg at å være passe, er hva det handler om. (hilsen Tom).

Bare dette: En natt på Borge i nitti-én Med whisky i glass da natten var zén.

En betroelse jeg tør å si her: ?Inger er det beste som har hendt meg, og jeg håper at hun er hos meg i alle dager?

Så gav du meg Anne Linnet, som med sin sang løfter regnbuen over all slags kjærlighet og alle dens plager.

Per, - du viste oss Gjendin-eggen, som er mer enn hele livet lang.

Per, - du viste oss Gjendin-eggen, som er mer enn hele livet lang.

Han s Ch r ist ian M ich aelsen Metaforum - Mars 2020

81

En år skon f er r an se blir t il -noen gløtt bak kulissene, siste del Det er to uker igjen til konferansestart. På blokka ved siden av meg har jeg en gjøreliste som tidligere fylte tre A4-sider. De fleste punktene handler om mailer og ting som skulle sjekkes og avtales. Og de fleste punktene er strøket over. Det som gjenstår er sånne koselige ting som å handle inn gaver til foredragsholdere, bestemme menyen for festmiddagen og hente mapper fra trykkeriet.

Tek st : Camilla Oanes Den systemiske kafeen vi arrangerte i november ble veldig vellykket, og vi gleder oss til å arrangere den neste - kvelden før konferansen. Mange har sagt at de vil komme og høre på Anne Øfsti, noen har til og med ringt og spurt om det er mulig å reservere billetter fordi de har hørt at det er så mange som kommer! Gledelig!

Innspurten de siste ukene og dagene har vært veldig spennende ? hvor mange kommer til å melde seg på? De siste detaljene kunne ikke landes før dette var noenlunde klart. Vi hadde ikke tatt høyde for at vi konkurrerer med flere andre konferanser i inn- og utland som er innenfor det familieterapeuter interesserer seg for.

Og så går vi på systemisk kafe sammen og hører på Anne Øfsti. Halve styret går av nå, og det er fint å kunne ha denne lille stunden sammen før vi går videre til nye oppgaver ? noen skal sitte i styret videre og blant annet vurdere sertifisering og lage Nordisk konferanse. Andre skal bruke kreftene sine på helt andre ting.

Og så gjenstår det som skal gjøres på selve konferansedagene. Ønske velkommen, treffe foredragsholdere man bare har kommunisert med på mail, få det hele til å flyte godt, legge til rette for at folk trives ? .

Og vi var nok vel optimistiske da vi snakket med hotellet før sommeren i fjor. Den plenumssalen vi først hadde bestilt viser seg nå å være for stor. Antall reserverte rom var også litt i høyeste laget.

Jeg begynner virkelig å kjenne at den litt tyngende ansvarsfølelsen viker plassen for glede og forventning.

Heldigvis er vår kontaktperson på hotellet av den fleksible og løsningsfokuserte typen, så nå er alt landet og det blir veldig bra!

Vi sees!

Styret treffes dagen før og gjør unna alt det

82

praktiske som er mulig å gjøre på forhånd.

Vi fordeler oppgaver og spiser middag sammen.

Metaforum - Mars 2020

His Dark Materials

Serien følger Lyra, en tilsynelatende vanlig, men modig jente fra en annen verden.

Hennes leting etter en kidnappet venn avdekker en uhyggelig plan som involverer stjålne barn, og blir en søken etter å forstå det mystiske fenomenet kalt Støv.

Ser iesk aper : Tom Hooper, Jamie Childs M edvir k en de: Dafne Keen, Ruth Wilson, Lin-Manuel Miranda, James McAvoy, Clarke Peters, James Cosmo, Anne-Marie Duff, Will Keen, Ariyon Bakare HBO n or dic

Redaksjonen tar gjerne imot tips fra leserne om filmer & serier det er vedt å se.

Metaforum - Mars 2020

83

A Proclamation o After having had contact with Sanni Paljakka at The Calgary Narrative Collective and Tom Carlson at the North Dakota State University, a chosen ally of the Collective for some years, I was invited to attend a 4 day intensive training with David Epston in Calgary.

This article is written in English to witness and respect the persons mentioned in it.

Tek st : Andreas Breden An important matter of this and the whole reason for making it possible for me to come to Calgary, is that I received a scholarship from The Calgary Narrative Collective as part of their ongoing commitment to community building and intellectual exchange of ideas.

And for this I will forever be grateful and in debt.

This collective of women practices principled and feminist narrative therapy in their relationships with their clients and each other.

84

Metaforum - Mars 2020

The collective is run by women who practice and also live their ethics. The names of these women are Sanni Paljakka, Tiffany Saxton, Loree Stout, Larissa Szlavik, Chelsey Morton, Sarah Green and Tara Luhtanen. This collective of women practices principled and feminist narrative therapy in their relationships with their clients and each other.

Surprisingly, or perhaps not, a commitment to the poetic language of their clients, originality in thinking, a principled disregard for usual agency caste systems, and a spirit of irreverence are some of the striking ethics immediately tangible upon meeting them.

On the plane to Calgary I got in touch with the person besides me, a man from Zimbabwe called Nelson. We spoke about the situation in Zimbabwe and South Africa and he told me that he had invested in a farm with cattle in Zimbabwe. In his opinion, due to what Robert Mugabe did to the white farmers and thereby the whole country by ruining the infrastructure and farms, Zimbabwe are having trouble getting foreign investors from the western world and the Chinese are heavily investing now. Nelson told me that in his opinion the Chinese are not leaving anything but bumpy roads when they leave their projects.

of Et h ical Livin g

Venstre - foran: Andreas, Sanni. David, Tom. Venstre - bak: Larissa, Tiffany, Frank, Loree.

Colonization still has a capitalist face.

However, Nelson is optimistic since there has been an increase of emigrants from Zimbabwe investing in projects in their home country.

Arriving in Calgary, Tom picked me up at the airport and drove me to the hotel. After a little nap at the hotel I met some of the women in the collective in their office and it was a delightful reunion with both Tom and Sanni. David Epston was also attending this informal get-together. It?s not unusual to forge friendships among colleagues and professionals but I would describe my relationship to Tom and Sanni as something

more. I not only think, but I feel that we share the same ideas and thoughts regarding ethics and the value of human lives. I deeply respect them for their ability and will to work ethically informed as a counter story to the narrative of the modern and so-called evidence-based therapies. The whole night was spent discussing international politics and comparing countries. And of course, politics within therapy.

The day after, the whole of the collective met for their regular weekly supervision and warmly invited David Epston and me to observe and participate. On this day, it was Larissa?s turn to consult with

the group. Larissa presented what her client had been up against in life in a lively and detailed manner, utilizing her sessions notes, the poetic documents they had created together, and the therapeutic discoveries that had been important to the client so far.

It was particularly important to Larissa and the team to capture and come to understand the client?s current dramatic turning point in her life.

Metaforum - Mars 2020

85

It was particularly important to Larissa and the team to capture and come to understand the client?s current dramatic turning point in her life. I observed, in surprise, how everyone at the table spontaneously and thoughtfully offered questions, ideas, and words alongside Larissa in an effort to support Larissa?s endeavor to be a moral witness to the important developments in her client?s life.

I especially noted the faithful attention to the client?s own words, as exemplified by the often-repeated question, ?Are these her words or yours Larissa?

And another question, ?how did she say it??

In my opinion, the collective is wholeheartedly committed to an ethic of respect to both Larissa and her client.

Upon seeing this, David Epston spontaneously remarked that the more apt word might be ?devotion? to capture this embodied practice of respect.

Diagnoses, disembodied authoritative ways of speaking, and the usual advice and ?good suggestions? toward Larissa and her client were markedly absent. In this process, bit by bit, word by word, the person?s moral character and counter story were summoned forth by paying close attention to what was most inspiring to Larissa and the team in the details of

86

Metaforum - Mars 2020

this young woman?s life. After the consultation had run its course to some satisfaction of all present, and Larissa felt she had been given the opportunity to speak her story in full, the members of the collective dispersed to work individually on poetic documents and questions to bring back to Larissa to further support her work with this person.

Meanwhile, David invited me and Sarah to go to one of the offices and we had a long talk about ?radical respect?, a phrase he got from Arthur W. Frank whom David visited later that day. After a while everyone met again and read the poems to each other. One side of this was to give Larissa new ideas to the next conversation with the woman presented, and another side of it was to honor the life of this woman. This part is in my opinion quite unique.

The team?s action of acting to honor this woman without her being present is a way of practicing ethics on a level most teams don?t come near.

The team?s action of acting to honor this woman without her being present is a way of practicing ethics on a level

most teams don?t come near.

After the supervision we all had lunch together, and I asked David if he could tell us the puppy story that Tom wrote about in a case story he had previously published in the Journal of Systemic Therapy.

David jumped up, went back to the room we had been sitting and came back with the book Playful Approaches to Serious Problems, and he started reading ?Ben and Puppy-Boy Talk?. This is a really moving story about how David helped a young hospitalized boy fight his problem of vomiting ? a problem that had grown extremely serious and was about to inflict a seriously negative change to the boy?s future.

This experience of having heard David read his own story and thereby having his voice inside my head was quite an intimate experience.

Since David was visiting Art(hur) and the collective had their daily life and preparations for the 4-day intensive training with David, I decided to visit Glenbow Museum. This museum is presenting how indigenous life used to be before the colonization of the land, people and culture with emphasis on life circle of the Siksika people.

Why don?t we pay more interest in these ways of living with the nature instead of

Why don?t we pay more interest in these ways of living with the nature instead of living of the nature? living of the nature? The Siksika people have wrongly been known as Blackfoot Indians, a name the Europeans gave them.

Especially one part of the exhibition made me furious and nauseous. ?The Forcible Transfer of Children? by Kent Monkman depicting the kidnapping of indigenous people who were forcibly send to residential schools.

After having seen the Nightingale on the airplane and the day being 6th of February (the Sami National Day) I started to realize that this picture is not only the story of the Siksika but also the story of all indigenous people all across the world.

Siksika, Sami and Autralian Aboriginal people and many, many, many more. And it is still happening ? in the reserves in Canada and US, in Brazil and in Indonesia.

The last institution for making ?the Taters? Norwegian was closed in 1987 after having been opened by Norwegian missionaries, and the crimes being committed against humanity at Svanviken must

be spoken aloud about!

The collective is a non-profit charitable organization that offers low cost accessible therapy to clients on a sliding fee scale basis.

Sometimes this means difficult decisions in serving marginalized clients with little disposable income.

Sometimes this means difficult decisions in serving marginalized clients with little disposable income. And this is the part we in Norway should appreciate about having state funded agencies.

Metaforum - Mars 2020

87

At the same time our own agencies should be alerted and involved in the future process after the last NOU had a bureaucratic look at how the family therapy agencies work. Putting this analyzes within the restrictions of theoretical thinking in general and New (or is it about time we call it old?) Public Management might not be the best for an open, free and low threshold service.

Despite non-governmental funding

and periodically really low personal income, the collective still gives a scholarship now and then. If they can do it, so can we! This way of professional exchange and development is something we probably haven?t seen in Norway and I hereby challenge all my colleagues throughout Norway to take up this practice of solidarity.

After the first day I already understood why the training with David was called an

intensive. It is because it was.

Intensive. I have never in my whole life learned so much and been offered so much knowledge over a so short period of time. David Epston is a great combination of histories, knowledge and inspiration. After having both heard him as a presenter and meeting with him one on one, I can only recommend everyone who want to be good at narrative therapy to attend one of his courses or intensives.

?The Forcible Transfer of Children?

Ken t M on k m an

88

Metaforum - Mars 2020

Patric Melrose

Patrick, et plaget medlem av den britiske overklassen, og vi følger ham fra barndommen i Sør-Frankrike til voksenlivet i New York og London. Patrick har psykiske problemer etter å ha blitt mishandlet av faren som barn, og han kjemper mot heroinavhengighet.

Sk aper : David Nicholls M edvir k en de: Benedict Cumberbatch, Holliday Grainger, Jessica Raine, Dainton Anderson, Prasanna Puwanarajah HBO n or dic

Redaksjonen tar gjerne imot tips fra leserne om filmer & serier det er vedt å se.

Metaforum - Mars 2020

89

Fam iliet er api m å f å sin plass i psyk isk h elsever n !

Folk som sliter med psykisk sykdom må vente altfor lenge på å få hjelp, skriver BT på lederplass 28.01, og viser til lange ventelister hos psykologer og psykiatere, i tillegg til distriktpsykiatriske sentra. Som bot for problemet foreslås flere avtalespesialister, dvs. flere psykologer og psykiatere som kan ta imot henviste pasienter fra fastleger. Det kan godt hende at det er en del av løsningen på problemet, men det finnes også andre yrkesgrupper som har kompetanse til å møte mennesker i krise og krevende livssituasjoner med kvalifisert hjelp. Hva med å snakke med en familieterapeut?

For st yr et i Nor sk For en in g f or Fam iliet er api, lok allag Vest lan d Familieterapeut Øyvin d Reeh or st Kalsås , leder Familieterapeut Siv Sæver aas, nestleder En familieterapeut er naturlig å gå til hvis du og din partner tenker at «Vi må lære oss å kommunisere bedre sammen». Men hvis vi tenker depresjon, angst, rusproblemer eller lignende tilstander, dukker sjelden noen bilder av familieterapeuter opp på netthinnen.

Det er jo individuelle problemer, er det ikke? Problemer knyttet til personens kropp, hjernekjemi, eller tanker, følelser og handlinger?

Ja, slike problemer har med individet og mentale faktorer å gjøre, men en forståelse utelukkende basert på individet og intrapsykiske

90

Metaforum - Mars 2020

En familieterapeut er naturlig å gå til hvis du og din partner tenker at «Vi må lære oss å kommunisere bedre sammen».

Men hvis vi tenker depresjon, angst, rusproblemer eller lignende tilstander, dukker sjelden noen bilder av familieterapeuter opp på netthinnen.

prosesser er sjelden tilstrekkelig. Når vanskene lusker inn i sjelelivet, skjer det alltid i en sammenheng der nettverket - De andre - spiller en viktig rolle. Psykiske vansker/sykdom eller rusproblemer oppstår ikke i et vakuum, det skjer som regel sammen med en forskyvning i forholdet til de du har rundt deg.

Når du har «hemmeligheter» eller utilstrekkeligheter som du ikke klarer snakke om, når du har blitt krenket eller selv gjort noe du skammer deg over, når du ikke føler du har noen i det hele tatt i hverdagen din, når du føler du skulle mestret men ikke

mestrer lenger - er dette problemer som har oppstått i, og lever i, mellommenneskelig samspill. Hvis du i tillegg føler du ikke blir hørt eller forstått i dialogen med din partner, ditt barn, dine søsken, din far, mor, eller venner, blir dagene vanskelige. Både vanskelig for deg, og vanskelig for De andre, når du stenger av og ikke slipper dem inn. Hvordan skal De andre da forholde seg til deg?

Ole, som hadde strevd med rusmiddelproblemer i en årrekke og hadde flere behandlinger bak seg, hadde nå klart å være avholdende i lang tid. Hva sa han om hva som var viktig? Han snakket om åpenheten og involveringen av De Andre: «Det går ikke på vilje! Jeg har bevist så mange ganger at jeg ikke klarer dette alene. Derfor har det vært viktig å involvere flere i dette. Ingen klarer det alene. Når jeg kan innrømme det ? at jeg aldri kan klare det alene ? da blir det veldig enkelt».

De rundt prøver gjerne så godt de kan. Noen ganger kommer folk seg videre fra problemene. Andre ganger klarer man likevel ikke å løse utfordringene. Situasjonen og samspillet blir vanskelig og fastlåst.

«Helvete er De andre» skrev Sartre. Men det er like sant, og enda viktigere, at «kilden til et langt og godt liv er De andre». Eller kanskje rettere

sagt; samspillet vårt med De andre. Alle vet at det gjør godt å kjenne på en trygghet og åpenhet overfor de nærmeste rundt oss, uten frykt for å bli fordømt, ydmyket eller utstøtt.

Det er selvfølgelig.

Forskningen viser også dette.

Store og omfattende undersøkelser viser at hyppigheten, kvaliteten og dialogen i våre møter med

hyppigheten, kvaliteten og dialogen i våre møter med andre mennesker, og våre nærmeste især, er det aller viktigste for vår fysiske og mentale helse.

«Det psykiske» er med andre ord like mye «det relasjonelle». Ikke bare det som er «inni» oss og hjernen vår, men det som er «mellom» oss.

Ingenting påvirker vår kjemi så mye som andre mennesker gjør, og det samspillet vi har med dem.

andre mennesker, og våre nærmeste især, er det aller viktigste for vår fysiske og mentale helse. «Det psykiske» er med andre ord like mye «det relasjonelle». Ikke bare det som er «inni» oss og hjernen vår, men det som er «mellom» oss.

Ingenting påvirker vår kjemi så mye som andre mennesker gjør, og det samspillet vi har med dem.

Metaforum - Mars 2020

91

Da blir det kanskje likevel ikke så fremmed å tenke at en fagperson som vet noe om, og kan hjelpe med å bedre samspill og kontakt mellom individet og De andre, kan ha en rolle å spille innenfor helsevesenet når sykdom rammer.

Som familieterapeuter som har arbeidet og arbeider i forskjellige kontekster ? sosiale tjenester, barnevern, rusbehandling, psykisk helsevern og familievern, har vi sett hvor mye blikket for de relasjonelle utfordringene og tilretteleggingen av dialog i familie og nettverk kan bety for mennesker. Dette fokuset må vi kjempe for.

Det er dessverre uvanlig at familie og nettverk blir involvert i særlig grad når du oppsøker hjelpeapparatet.

Man blir stort sett møtt en og en, med konsultasjoner i lukkede rom. Pårørende skal involveres, men det gjøres i begrenset grad, og det skjer ofte lite strukturert. Kanskje får de pårørende informasjon om behandlingen og lidelsen til pasienten. Det kan være viktig, men det befester inntrykket av at det er én som lider, og andre som må forstå.

Pasient betyr «den som lider».

Men vi vet at ved ulike psykiske, somatiske og rusrelaterte tilstander har pårørende det ofte nesten like vanskelig som pasienten, og noen ganger vanskeligere. Har vi da bare med én pasient, én

92

Metaforum - Mars 2020

som lider, å gjøre?

Kristine, som ble behandlet for psykiske lidelser, valgte etter oppfordring å involvere sin mor til samtalene i behandlingen.

Relasjonen mellom dem var krevende, blant annet på grunn av forhold fra fortiden som var usnakket mellom dem. I en situasjon hvor Kristine var sårbar, gjorde disse forholdene det vanskelig for dem å finne støtte og nærhet i hverandre.

Gjennom samtalene kunne mor bevege seg fra å være en mor som ville være til hjelp for Kristine for hennes individuelle problemer, til å være en mor med en gjensidig fortrolighet til datteren, om både gode og dårlige erfaringer fra oppveksten.

Gjennom gjensidig forståelse ble de begge mindre alene.

Når det psykiske hjelpeapparat skal redde folk én og én av gangen, med sine individuelle problemer og løsninger, risikerer vi å gjøre flere avhengig av profesjonelle hjelpere i stedet for å hjelpe dem til å hjelpe hverandre. Å få hjelp til å snakke sammen om både de vanskelige og de gode tingene, finne ut hva som er viktig for hverandre i livet, finne ut hvordan vi kan mobilisere støtte og hjelpe hverandre i tøffe tider, er ofte det folk trenger mest.

Får du det i hjelpesystem, så dessverre, heldig.

dagens er du,

Vi trenger et hjelpesystem hvor det å få hjelp til å snakke sammen med sine nærmeste om utfordringene og løsningene er like naturlig som å ha enesamtalene i lukkede rom. Da trenger vi flere kvalifiserte, trente og gode familieterapeuter i tjenestene våre, og vi trenger et helse- og sosialvesen som anerkjenner familieterapeutisk kompetanse som viktig og gyldig.

Det vil i praksis si å opprette en autorisasjonsordning som sikrer tilstedeværelsen av kompetansen i de ulike tjenestene, og som muliggjør henvisninger og refusjon som avtalespesialister.

Slik kan denne kompetansen bli lett tilgjengelig når mennesker trenger det. Her ligger det mye uforløst potensiale til å gjøre livet til folk som sliter bedre ? sammen med dem de bryr seg om, og som bryr seg om dem.

Gösta

Gösta er en 28 år gammel barnepsykolog som får sin første jobb i en liten by på landet.

Han flytter fra Stockholm og leier en hytte midt i skogen. Gösta vil være den snilleste personen i verden og vil hjelpe alle han møter. Noen ganger går det bra, og andre ganger ikke så bra?

Ser iesk aper : Lukas Moodysson M edvir k en de: Vilhelm Blomgren, Mattias Silvell, Amy Deasismont, Clara Drake, Elisabet Carlsson, Regina Lund, Gustav Berg, Nidahl Fares, Anders Nordahl HBO n or dic

Redaksjonen tar gjerne imot tips fra leserne om filmer & serier det er vedt å se.

Metaforum - Mars 2020

93

Mange vil ta familiebe Den treårige masterutdanningen i familiebehandling (master i sosialfag) ved OSLO MET blir stadig mer populær. Ved forrige opptak var det 332 søkere til drøyt 20 plasser.

Tek st : Siv Sæveraas Søkertallene har økt siden starten i 2008, forteller May-Britt Solem, som er koordinator for studiet. Fra høsten av kan det være aktuelt å utvide klassestørrelsen til 25, som resultat av stor pågang og gode tilbakemeldinger fra praksisfeltet.

Har dere oversikt over hvilke studentene får når de er ferdig?

jobber

- De fleste jobber klinisk, som for eksempel i barnevernet, BUP, NAV eller familievernet.

Noen få tar videre forskerutdanning. Denne masteren er både en klinisk utdanning og en forskningsutdanning, og vi tilstreber en balanse mellom disse innenfor rammen av 120 studiepoeng. Når de har fullført master hos oss, skal studentene ha klinisk kompetanse til å jobbe som familieterapeut og akademisk kompetanse til å gå videre på en doktorgrad, forteller Solem.

Hva skiller i hovedsak dette studiet fra master- utdanningen på VID, slik du ser det?

- Vår utdanning har stort endringsarbeid i familier der

94

Metaforum - Mars 2020

fokus på barn har

problemer. Vi har derfor mye pensum blant annet om barns utvikling. Når barnet har alvorlige problemer må vi både være normative og ikke normative, så vi balanserer mellom realisme og sosialkonstruksjonisme. Vi er opptatt av at kontekstsensitiv analyse også skal inn i forståelsen rundt familien. Vi har trolig et videre og annet blikk i den forstand at undervisningen fokuserer først og fremst på større familiesystemer, og mindre på par og individer. Det er fint at disse utdanningene komplementerer hverandre og eksisterer side om side.

Studiet ved OsloMet er tredelt, og består av obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave. De obligatoriske emnene gjennomføres i løpet av studiet, mens siste semesteret i tredje studieår er øremerket skriving av masteroppgaven. Gjennom studiet er studentene også utplassert i arbeidslivet.

Der får de trening i å praktisere endringsarbeid i familier sammen med en veileder.

Denne

praksisen

får

vi

mange

gode

a master i ehandling Alicja Olkowska Universitetslektor

tilbakemeldinger på, både fra studentene og fra arbeidsgivere. I tillegg har vi praksisrettede workshops på universitetet, forteller May-Britt Solem.

Omfanget på praksis er 300 timer. I tillegg kommer workshopene hvert semester.

- Workshopene er en trening i endringsarbeid under veiledning av ansatte, forteller Alicja Olkowska, som skal begynne å undervise på masteren fra høsten 2020. Hun har selv tatt master i familiebehandling ved OsloMet (Tidligere HiOA), og understreker nytten og viktigheten av å lære både samfunnsvitenskapelige grunnlagsteorier og forskningsmetodikk, i tillegg til det kliniske

May-Britt Solem Professor

perspektivet og familieterapeutiske systemiske forståelser. Etter endt praksis studentene en videoeksamen, der de testet i begge deler. Omfanget masteroppgaven er på ca. 50 sider.

og har blir av

Olkowska synes det er bra at det tilbys mastere i familiebehandling ulike steder, og mener det trengs flere.

- Det er stor interesse og etterspørsel. Mitt inntrykk er at veldig mange sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere og andre i helserelaterte yrker er veldig interesserte og sugne etter den kunnskapen vi kan tilby. Det handler om å tenke helhetlig rundt barnet, og se sammenhenger fremfor å peke på årsaker.

Metaforum - Mars 2020

95

M USIKK Espen W Godø er familieterapeut og jobber på familievernkontoret i Trondheim.

Han gir her sine musikkfavoritter til Metaforums lesere.

Roger Wat er s Is Th is t h e Lif e We Really Wan t ?

1979, året jeg ble født. 1979, året Pink Floyd ga ut The Wall. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da jeg hørte Pink Floyd, men at det kom inn med morsmelka er jeg ganske sikker på. Jeg husker både Dark Side of the Moon og Wish You Were Here i platesamlinga til foreldrene mine som jeg av og til hørte på da jeg ble ansett som stor og ansvarlig nok til å operere platespilleren. Det var mye rart i den samlinga, men Pink Floyd, The Beatles, Marillion, Deep Purple og King Crimson var og er noe av det jeg liker best i dag. I fjor hadde jeg et av mine beste konsertår noensinne. Først så jeg King Crimson på Sentrum Scene. Jeg hadde sett dem før, men det de leverte denne kvelden var rett og slett helt strålende. Senere den sommeren dro jeg igjen til Oslo, denne gangen for å se Roger Waters. Jeg trodde aldri at det kom til å bli så bra som det ble, og

Gen esis A Tr ick of Th e Tail Glemte jeg å si at jeg sommeren 2019 også så Steve Hackett? Ja, det gjorde jeg visst. Men det burde jeg jo ikke. For igjen, for en musikk, for en gitarist, for en låtskriver! På mange måter helt i andre enden av det ekstravagante og storslåtte Roger Waters. Steve Hackett spilte to sett, det første med hans egne låter, det andre settet med Genesis? klassiske album «Selling England By the Pound». At det var Hacketts egen musikk og ikke Genesis-albumet som sto igjen som kveldens høydepunkt var for meg en stor overraskelse. Og spesielt låtene fra albumet Spectral Mornings (også det

96

Metaforum - Mars 2020

trodde aldri noe kunne matche opplevelsen tidligere den sommeren. Og etter denne kvelden, med en blanding av låter fra sistealbumet hans og Pink Floyds låter, har jeg fått et helt nytt forhold til Is This the Life We Really Want? Ikke fordi det er et så fantastisk album. Men fordi han, i en alder av over 70 år, rett og slett mener så utrolig sterkt på vegne av så mange mennesker at verden er full av jævlig mye dritt og urettferdighet. Og det er så deilig at noen bare kan rope det ut så høyt og inderlig som bare Roger Waters kan! Da jeg utpå høsten dro til London for å se Camel spille Moonmadness-skiva i Royal Albert Hall tenkte jeg at livet ikke kunne bli mer komplett. De gamle er fortsatt? ja? Forøvrig har jeg aldri glemt at min kjære far, da han noen år senere, i 1970, hadde hørt på nyhetene at Beatles var oppløst kunne fortelle meg dette med et utrykk som jeg tolket som et triumferende smil.

fra 1979) ga både frysninger, gåsehud og tårer i øyekroken. Når jeg likevel trekker fram et Genesis-album er det fordi det er et av mine definitive favorittalbum. Jeg har hørt den plata om og om igjen. Og ikke minst åpningslåta, Dance On A Volcano, må jo bare være en av verdens beste! At det til og med er første plata til et band som nettopp hadde mistet en av de mest karismatiske frontfigurene i sjangeren, Peter Gabriel, er rett og slett imponerende, og noe som kanskje sier mest om hvor fantastiske låtskrivere det bandet hadde. Og ja, og så kommer han tilbake til Oslo igjen høsten 2020 for å spille det legendariske livealbumet til Genesis, Seconds Out. Det blir garantert fantastisk!

Än glagår d - Epilog Før jeg forlater Progrocken helt må jeg nevne to plater fra to svenske band, Änglagård og Anekdoten. En kompis av meg har så lenge jeg kan huske drevet og vært redaktør for ulike musikkblader her i Trondheim. Jeg husker da jeg hver måned spent kjøpte og leste anmeldelsene i Metal Shuffle.

Det var en av kildene til å høre om ny musikk. En av anmeldelsene i 1995 var av ei plate som het Epilog med en band som het Änglagård. Jeg hadde hørt førsteplata deres, men var aldri helt overbevist. Men så, basert på den anmeldelsen i det bladet, så kjøpte jeg Epilog. Og jeg kan enda den dag i dag huske følelsen av å høre den for første gang. Jeg har aldri, verken før eller siden, blitt sittende å måpe igjennom

Devil Doll - Dies Ir ae Sa jeg at jeg skulle forlate Progrocken?

Vel, det blir enda en obskur omvei først. Via det italiensk-slovenske bandet og deres svært mystiske frontfigur Mr. Doctor, som for inntil noen år siden holdt identiteten sin skjult. Du skjønner det når du hører det, Devil Doll er for spesielt interesserte. Jeg er en av dem. Og det er ikke bare skjulte identiteter og snedige historier som gjør dette bandet til noe sært og mystisk, men musikken er også en salig blanding av mye forskjellig. Rock, opera, klassisk musikk, filmmusikk.

Alt relativt mollstemt, og frontet av Mr. Doctors hvesende, hviskende, ropende, raspende stemme og absurde tekster.

Bandet eksisterte mellom 1989, med

Elbow - Th e Seldom Seen Kid Jeg husker ikke hvilket år det var, men kanskje en gang rundt 2010. På den tiden jobbet jeg som miljøterapeut på Link, et barnevernstiltak i Trondheim Kommune. Akkurat det er for så vidt ikke spesielt relevant, men for meg vil det alltid være en slags kobling mellom det albumet og den jobben. Ca. en gang i måneden dro vi på helgetur sammen ungdommene, en historie som i seg selv

ei plate. Det er ei instrumental-skive som stort sett består av tre spor på over 10 minutter. Her får du alt det herlige fra 70-tallsproggen.

Hammondorgel, taktskifter, fløyte, nydelige melodier, dynamikk og energi.

Kun avbrutt av små pustepauser. Et band med klare røtter til både svensk folkemusikk og progressiv rock. Og i samme åndedrag, også dette i 1995, kom et annet svensk band med røtter i 70-tallet ut med ei plate. Anekdoten med albumet Nucleus. Med tydelige referanser til King Crimsons plate Red (ei plate som forresten avsluttes med verdens beste låt, Starless) står Epilog og Nucleus igjen som to av 90-tallets definitive høydepunkt for min del.

utgivelsen The Girl Who Was? Death, og 1996, med albumet Dies Irae. Og det er virkelig en verdig avslutning på et sært musikalsk kapittel i historien.

Godt hjulpet av det Slovenske Filharmoniske orkester er det en storslått komposisjon.

Du må antakeligvis lete litt før du finner Devil Doll. Platene ble trykt opp i opp imot 1000 eksemplarer, og koster noen tusenlapper hvis du er så heldig å få tak i en. Da er det kanskje lettere å spore opp det på CD. Det er verdt innsatsen, og jeg ville ikke ha tatt snarveien om Youtube! Da mister de mye av mystikken og sjarmen på veien (spør du meg). Det er og skal være litt jobb å høre Devil Doll.

kan fylle mange sider. Denne spesifikke turen var egentlig en liten tradisjon vi pleide å gjøre en gang i året. Vi kjørte over Dovre og ned til Folldal. Der bodde vi i små hytter på campingplassen der, Grimsbu tror jeg den heter. Hyttene var gamle og slitte, akkurat som du kanskje ser dem for deg. Og de var ganske små.

Etter å ha våknet på lørdag dro vi ut til en hundegård med huskyer som ventet spent på å få ta oss med på tur. Jeg har Metaforum - Mars 2020

97

noen fantastiske minner derfra. På sleden bak et lite hundespann, det å dra opp fra den skogkledte dalen, ganske bratt og hardt arbeid både for to- og firbeinte. Og så, plutselig åpnet fjellet seg opp foran oss. Jeg tror det hadde vært en sånn dag, klar og fin. Om kvelden husker jeg at vi hadde spist, og var samlet i ei eller to av hyttene. Vi voksne forsøkte å bytte på å ta litt pauser, og jeg husker jeg gikk tilbake til den hytta jeg bodde i sammen for å få et pusterom. Jeg satte på TV?en, en sånn bitteliten TV med uskarpt bilde og dårlig lyd. Men med ett spilte det ingen rolle.

TV?en kunne være så liten eller stor den bare ville, lyden likeså. Jeg ble dratt inn i

Tr iak el ? Vin t er visor Det er vanskelig å snakke om mitt personlige forhold til musikk uten å nevne folkemusikken. I all sin mangfoldighet vil jeg si. Fra de kjære barnesangene, tradisjonsmusikken fra spellemenn rundt om i landet, den klassiske musikken, rocken... ja... Da jeg helt på tampen av 90-tallet ble med et band i Trondheim som heter Lumsk var det også et band med tydelige røtter og preferanser til folkemusikken.

Samtidig drev Gåte og puslet med sine versjoner av mer og mindre kjente folketoner. Alle hørte vi nok på noen svensker som het Kjell-Erik og Emma, som sang og spilte i svenske band som Hoven Droven og Garmarna. Rock, elektronika og folkemusikk. For så vidt

Rat at at ? M agn if iqu e Da jeg gikk på ungdomsskolen, sa jeg farvel til idretten og viet livet mitt mer og mer til musikken. På den tiden skulle det være metall og tung rock. Og den skulle være bekmørk. Var det ikke ordentlig musikere så var det ikke ordentlig musikk. Med tiden slipte jeg kantene på mange områder i livet, og opplevde og opplever at det blir plass til mye mer da. Også musikalsk. De siste årene har jeg begynt å høre på mer og mer elektronika, og jeg tenkte på hvilken plate jeg hadde lyst til å anbefale. Jeg kunne ha gått helt tilbake

98

Metaforum - Mars 2020

den. Jeg hadde aldri hørt det før, det som foregikk på TV?en. Men jeg satt og så. Et band, et orkester, et kor. Det legendariske Abbey Road studio. Et lite, men entusiastisk, publikum. Det var akkurat som om jeg ante at jeg så noe helt spesielt. Jeg ble med en gang grepet av stemninga, musikken, stemmen. Det var mitt første møte med Elbow og deres album The Seldom Seen Kid (utgitt i 2008). Det er verd å sjekke ut både studioversjonen fra 2008, og innspillingen fra Abbey Road med BBC?s konsertorkester fra 2009. Kanskje er sistnevnte til og med bittelitt bedre også.

ikke noe nytt det, å blande folkemusikk og rock. Men det er få som har gjort det med en snert, humor og dyktighet som svenske Hoven Droven. Nok om det. Når jeg likevel velger å trekke fram akkurat Triakel og deres plate Vintervisor er det fordi den rett og slett fortjener litt oppmerksomhet. Spesielt på grunn av en sang, Innan Gryningen.

For når ABBA?s og hele Sveriges Benny Andersson først skulle skrive en millenniumssalme (sammen tekstforfatter Ylva Eggehorn), hvem ville han ha til å fremføre den? Jo, Triakel. Og konserten med Triakel på Kafe Ni Muser her i Trondheim, da de fremførte akkurat den sangen, er nok det nærmeste jeg har kommet og noen gang vil komme en religiøs opplevelse.

til tyske Kraftwerk, eller kunne holdt meg til Tyskland men beveget meg framover i tid. Til Nils Frahm og hans nydelige plate All Melody. Eller jeg kunne ha nevnt islandske Olafur Arnalds og hans siste plate Re:member, fantastisk lydkunst. Ja, her er det så mye å ta av. Men så endte jeg opp med Ratatat, New York-duoen som blander elektronika og rock. Det er sært, utrolig sært, og på grensa til banalt. Men det er også utrolig sjarmerende og kult. Og den versjonen av Springwaters klassiker fra 1971, I Will Return, den er rett og slett veldig stilig.

Lu m sk ? Det Vilde Kor På et område betrakter jeg meg selv som erke-norsk. Jeg skal ikke skryte av eller fremheve meg selv. Derfor sitter det langt inne å skulle skrive om, eller anbefale, egen musikk. Samtidig så kommer jeg ikke utenom det når jeg først skal være personlig. I 1999, rett etter å ha gjort ferdig to herlige år på folkehøgskole oppi Mosjøen, ble jeg med i et band her i Trondheim, Lumsk.

De drev og strevde med et svært ambisiøst prosjekt som de ikke fikk helt dreisen på. De lagde musikk til en gammel norsk folkevise. Språket var gammel-norsk og musikken inspirert av folkemusikk, Grieg, Black Sabbath, Free og så videre. 8 år senere ga vi ut vår tredje plate, hvor jeg hadde tonesatt tekster fra Knut Hamsuns fantastiske diktsamling Det Vilde Kor. Da hadde jeg opplevd det meste av det jeg drømte om som guttunge da jeg sprang rundt i stua sammen lillebroren min og lekte rockeband, Guns n´ Roses, med tregitarer, kaserolletrommer, stuegulvet som

scene. Lumsk fikk platekontrakt, vi ga ut CD, vi dro på turneer, vi spilte på store festivaler i Sverige og Tyskland, vi vant det første By:larm-stipendet her hjemme, vi spilte inn en musikkvideo på Steinvikholmen og ble intervjuet på God Morgen Norge. På en måte er det godt å ha opplevd det, men jeg har for lengst innsett at det viktigste for meg alltid handlet om det å skrive musikk.

Det å sitte med teksten foran seg, forsøke å finne rytmen og stemninga, lete seg frem til melodier og harmonier. Lukke øynene. Se om musikken treffer tilbake. Det er noe veldig personlig over det. Som å vise fram seg selv. Blottlegge seg. På en måte er det ikke ulikt det som kan skje i terapirommet. Samtaler kan noen ganger oppleves, føles, på samme måte. En slags forbindelse til noe uten ord. Et engasjement. En tilhørighet. En tilblivelse. Og hvis jeg skal trekke fram en sang på den plata så tror jeg det må bli Om Hundrede Aar Er Allting Glemt. Seks og et halvt minutt, nyanser over samme tema. God tid. En langsom utvidelse. En bevegelse.

Metaforum - Mars 2020

99

"Hva skal vi snakke om?"

Lindis Courtney Jaatun

Jeg skrev boken, «Parterapi: Gjør det Selv», fordi jeg som parterapeut møter mange par som sier: "Hva skal vi snakke om?" Mange par føler at de har blitt et velfungerende AS. Kommunikasjonen handler om å gi beskjed.

"Ikke glem å kjøpe melk", eller "Hent barna kl.

18?. Par lengter etter et mer intimt forhold, og det starter med god kommunikasjon. Body Boken var planlagt slik at de lærte ferdighetene i å kommunisere, og deretter får de syv guidede samtalene for å virkelig bli kjent med hverandre igjen og samtaler seg sammen på et dypere nivå. Skriveprosessen startet med at jeg spurte meg selv: Hva er det viktigste par trenger å vite om kommunikasjon? Svaret var å lære dem å lytte aktivt til hverandre. Virkelig lytte. Være nysgjerrig. Lete etter følelser, og bekrefte disse følelsene. Så skrev jeg det jeg mener er de 7 viktigste samtalene hvert par burde ha, for eksempel: Hvor fornøyd er du på forskjellige områder i livet ditt? Hva er dine fem viktigste verdier som driver livet ditt? Hvordan kan man være uenige og fremdeles vise respekt og vennlighet? Hvordan kan vi tilgi

100

Metaforum - Mars 2020

hverandre etter at noen har såret den andre.

Hvordan kan vi øke sex lysten? Mange av disse temaene kommer opp i terapi, så boka vil gi dem en mulighet til å utforske disse temaene ennå mer når de er hjemme mellom timene.

Jeg ønsket også at det skulle bli lett å lese og gå gjennom. I dagens Youtube-verden ønsker folk at informasjon blir servert raskt og enkelt.

Derfor er boka under 40 sider. Hvert tema er enkelt forklart og på under 2 sider. Rett etterpå er det en side for Partner 1 til å svare på noen spørsmål. Neste side finner Partner 2 samme spørsmål til å svare på. Etterpå kan de har en ?par prat? over hva de har skrevet. Hver samtale kan ta alt fra 30 minutter til en time.

Boken er skrevet med en positiv tone, slik at parene blir inspirerte til å ha i samtalene og har lyst til å komme seg videre i forholdet. Å gå gjennom boken skal være en positiv opplevelse som øker intimiteten.

Oppbyggin g av bok en Del 1 av denne boken handler om å lære å kommunisere best mulig. Par lærer de 7 nøkkelferdighetene som trengs for å bli en aktiv og flink lytter. Selv om de har motstridende synspunkter, lærer par at de kan ha en kjærlig og respektfull samtale uansett.

Del 2 av denne boken går ut på at par vil praktisere disse kommunikasjonsevnene med hverandre på ukentlig basis, hvor de sammen diskuterer ett nytt emne hver uke - 7 uker på rad.

Uk e 1: Livet

Hvor fornøyd er du i 8 livskategorier?

Uk e 2: Ver dier

Hva er dine topp 5 livsverdier og når krasjet de med partneren din?

Uk e 3: Kjær ligh et en s Fem Spr åk

Hvilket av de 5 kjærlighetsspråkene foretrekker du?

Uk e 4: Helbr edelse av em osjon elle sår

Hvordan kan du ordne opp og tilgi ved emosjonelle sår?

Uk e 5: Slu t t på k r an glin g

Hvordan kan dere diskutere motsatte idéer uten å skape konflikter?

Uk e 6: M er r om an se og sex

Hva kan dere gjøre for mer romanse og økt sexlyst?

Uk e 7: Felles visjon

Hvordan kan dere skape en felles visjon for livet videre fremover?

Metaforum - Mars 2020

101

Hvordan fungerer ?Par Prat?i boken?

Først leser par introduksjonen til hvert enkelt kapittel for å få en individuell forståelse av hvert enkelt tema, og deretter skal hver person fylle ut svarene helt på egenhånd. Etter at de har hatt tid alene til å reflektere over svarene, så skal de deretter møtes sammen for en ?Par Prat? hvor de drøfter ethvert emne og har en god samtale om hva begge tenker om tema.

Denne prosessen kan skape et sterkere bånd mellom dem ettersom begge to vil oppdage ting om hverandre som de tidligere ikke var klar over. Åpenhet og ærlighet er nøkkelfaktorer her. Ved å lytte aktivt og reagere empatisk vil begge kanskje føle for første gang at de virkelig kommuniserer skikkelig med hverandre, bedre enn noen gang før.

Hva er de Syv Essen sielle Fer digh et er f or Ak t iv Lyt t in g? ?Her er noen aktive tips fra boken som er bra for å bli minnet på selv om vi tror vi er flinke til å lytte,?: -

-

-

Hvem passer bok a f or ?

Boken passer bra for par som er allerede i parterapi fordi det kan brukes som et godt verktøy at par kan jobbe gjennom mellom timene.Boken er også midt i blinken for par som ikke vill til parterapi for en eller annen grunn. De kan lære nye teknikker til å kommunisere bedre, og begynne å ha dypere samtaler enn de kanskje er vant med.

-

-

-

Gi oppmerksomhet--Legg vekk mobiltelefonen og se på dem som faktisk snakker. Det er viktig med øyekontakt, spesielt i tidsalderen vi nå lever i hvor det er mye multi-tasking.

Man må stille åpne spørsmål--- Et eksempel; ?Kan du fortelle meg mer om det??

Still oppfølgingsspørsmål--- Det å stille spørsmål og oppfølgingsspørsmål sender et signal om du er genuint nysgjerrig og interessert i å forstå hva partneren din mener og på å få et innblikk i deres perspektiv.

Be om en avklaring--- Still spesifikke spørsmål hvis du har behov for mer informasjon.

Parafrasering - Parafrasering er når du gjengir det andre har sagt.Når du gjengir det partneren din fortalte deg, da gjør du din partner dermed oppmerksom på at du faktisk lyttet til hva han/hun fortalt deg.

Man må være åpen for følelser / reflektering av følelser--- Du må lete

Lin dis Cou r t n ey Jaat u n

102

Metaforum - Mars 2020

The Secret Life of Couples

Sexologen og terapeuten Sofia Prado leder et senter for alternativ parterapi. Men samtidig som hun hjelper andre med å takle problemer og lengsler, må hun håndtere sine egne kaotiske følelser, som hun holder skjult for alle. Samtidig som hennes pasienters intime avsløringer blir avdekket, begynner Sofias egne hemmeligheter å dukke opp til overflaten. Hun blir innblandet i etterforskningen av et innfløkt korrupsjonsnettverk styrt av Edgar Eleno Andreazza, en mektig bankmann og forretningsmann med stor innflytelse på regjeringen.

Ser iesk aper : Carlos Alberto Riccelli, Kim Riccelli M edvir k en de: Bruna Lombardi, Alejandro Claveaux, Carlos Alberto Riccelli, Leticia Collin, Paulo Gorgulho HBO n or dic

Redaksjonen tar gjerne imot tips fra leserne om filmer & serier det er vedt å se.

Metaforum - Mars 2020

103

Snipp, snapp...

Så har vi kommet til siste side for denne gang.

Vi håper du har likt det du har sett og lest.

Neste nummer kommer....

15. mai 2020

Alle i Metaforumredaksjonen vil gjerne ønske alle våre lesere en riktig fin vår & påske! ...i mellomtiden kan du følge oss på Facebook. (lik oss gjerne -:)

Metaforum

NFFT

Ikke allerede medlem?

REGISTRER DEG HER

104

Metaforum - Mars 2020