Metaforum - Desember 2022

INNHOLD

Lederstemmen 06

Sertifiseringsordningen 08 Lokallag og systemisk cafè 10

Tilbake til virkeligheten 12 Hvordan har jeg blitt meg? 16

Studentstemmen 32

Bokanmeldelse 36 Dikt 42 NFFTs generalforsamling 2023 45 Philippe Caillé 46

Redaktørens røst

Jeg bor på Ørland. Ørland er et lite sted, av de fleste kalt «ei bygd». Ei bygd hvor alle«kjenner alle»,hvor naboen ser deg og hvor du ikke skal tro du er bedre enn andre. På bygda vet de eldste hvem mine besteforeldre var, hvem jeg er «unna» som det heter her. «Unna» betyr at de vet hvor jeg «kommer fra», hvem slekta mi er, hvor jeg hører «til».Hvem«jeg»er.

Ørland er bygda hvor jeg utfordret lærerne med mine mange spørsmål og noen ganger med min atferd Bygda hvor jeg som 18 åring var lokalpolitiker og senere havnet i kommunestyret. Bygda jeg planla å rømme fra fordi alt var så lite spennende. Bygda hvor jeg likevel ble boende. Hvor jeg fortsatt bor 30 år senere Hvor jobben min som enhetsleder er å sørge for at innbyggerne får gode og forsvarlige helse og omsorgstjenester. I en bygd hvor jeg er den første offentlige Ph.d.-stipendiaten. Ph.d-livet er ikke som jeg så for meg. Jeg ser meg over skuldratil stadighet Følermeg beglodd Åforske i egen «bakgård» gjør mye med meg Bygda trengerdoktorersomkanlindresmerterog skrive resepter. Det er slike doktorer det er mangel på. «Sånne» som meg skules det på, eller gjør det

egentlig det? Tankene du nettopp har lest er mine

Jeg forsker på medvirkning av kommunale helse og omsorgstjenester Informantene mine er pårørende, brukere og ansatte. De er naboene mine. Det er spennende og krevende. Fremover vil jeg ta dere med på noen vandringer i bygda mi Jeg skal bare mote meg litt opp først Nå holderdet dereharlest somenslagsinvitasjontil å bli med på å få litt innsikt i hvordan et Phd liv påbygdakanseut.

Somvanlig harvi myeåbypåi denneutgaven av Metaforum også. Velkommen ? sett deg ned litt i førjulstiden eller i vinter å bli litt bedre kjent med oss

Varm e klem m er fra Erna Henriet t e

Metaforumredaksjonen

Erna Henriet t e D Tyskø (redaktør) 416 83 175 erna tysko@metaforum no Ørland

Nytt materiale sendes til: erna.tysko@metaforum.no

T

deg? (redaksjonsmedlem) 000 00 000 ?@metaforum no ?

T

Arnst ein Søvik (redaksjonsmedlem) 970 90 219 arnstein sov@hotmail com Volda

T

Svein Årdal (layout & produksjonsansvarlig) 988 11 444 svein ardal@metaforum no Oslo

T

Annonser: pdf Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf Bilder/logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd

Formater: Annonsepriser: - 1/1 side: 5000,1/2 side: 2500, 1/4 side: 1250, - 1/8 side: 675,-

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer Kontakt: erna tysko@metaforum no Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer: 20.02.202 3 Neste nummer kommer: 06 03 2023

Norsk Forening for Familieterapi

Sari Lindem an (Leder >2024)

T 975 28 863 sari lindeman@nfft no Bergen

Sigurd Rist e Andersen (styremedlem >2024)

T 900 82 701 sigurd andersen@vid no Oslo

Arne Olaussen Norm ann (styreedlem >2023)

T 454 87 117 arnehoennormann@hotmail com Færder

Mirjam Øst evold (varamedlem >2023)

T 482 15 172 mirjam ostevold@helse bergen no Bergen

Daglig leder,økonomi- og medlemsansvarlig

Krist in S. Breda

T 469 36 842 kristin breda@nfft no Halden

www.nfft.no

Vibeke Lorent zen (styremedlem >2023)

Bent e Barst ad (styremedlem >2024) T 918 49 236 bente barstad@modum bad no Vikersund

Arnst ein Søvik (varamedlem >2023) T 970 90 219 arnstein sov@hotmail com Volda

T 988 94 498 vibeke lorentzen@nfft no Horten Ingrid Heggelund (varamedlem >2023) T 905 77 001 Ingrid k heggelund@outlook com Modum

NFFTharovertusen

Medlemstallet for Norsk forening for familieterapi er i vekst, og i midten av november passerte NFFT det runde tallet med tusen medlemmer. Det er svært gledelig, og vi i styret håper at alle med interesse for familieterapi finner veien til foreningen og får glede av de medlemsfordelene som Fokus på familien, Metaforum, Videobiblioteket, rabatter, webinarer og rimeligere priser til arrangementer. NFFT skal også være en forening som påvirker og er en synlig aktør i samfunnet, og styret skal aktivt arbeide for saker som opptar medlemmene. En slik sak er sertifiseringsordningen som skal være en av de sakene som tas opp i neste Generalforsamling. Generalforsamling skal avholdes i forbindelsemed årskonferansen 2023i Sandvika.

Deltagelse på Generalforsamlingen forutsetter medlemskap i NFFT, mens konferansen er åpen foralleinteresserte Allemedlemmenekansende inn saker som er relevante for NFFTs formål til generalforsamlingen Sakene skal sendes til styret minst tremånederførgeneralforsamlingen, så det som skal behandles i neste generalforsamlingen må meldes til styret innen 9desember

NFFT har et ønske å arbeide aktivt for statlig autorisasjonsordning for familieterapeuter Som et ledd for å oppnå en slik ordning, kan en sertifiseringsordning for familieterapeuter og systemiske fagpersoner være viktig. Derfor fikk styret i sist generalforsamling en oppgave å arbeide videre med et konkret forslag for sertifiseringsordning, som ivaretar en faggruppe med forskjellige utdanningskombinasjoner En slik mangfold stiller et krav for godt gjennomtenkte sertifiseringsordninger Det er også viktig for oss å lytte til erfaringer og forventninger for den europeiske familieterapiforening (EFTA), slik at den ordningen vi eventuelt får til også er i tråd med internasjonale forventninger Dette blir nok en viktig sakforgeneralforsamlingenimars

Sari Lindem an Leder i NFFT

medlemmer!

Gruppen som skal lede forberedelsene til den Nordiske konferansen 27 30 august 2024 har vært i Bergen for å se på lokalene og for å aktivere planleggingen Det er lenge siden en like stor familieterapikonferanse ble arrangert i Norge, og da også var Bergen vertsbyen for Nordisk konferanse «Vind og Bølger - familie og identitet i forandring», august 2008. Jeg var der som ganske så nybakt familieterapeut, og husker fortsatt både følelsen av felleskapet med den stor forsamlingen og mange av de flotte workshops fra hele Norden Det er virkelig et ønske for oss som skal stå for arrangeringen at 2024 konferansen skal lykkes åskape en ny engasjerende samlingspunkt for familieterapeuter og systemisk orienterte fagpersonerog skapegodeminner.

Men først skal vi forhåpentlig møtes på Årskonferansen til NFFT 9 11mars 2023 i Sandvika To internasjonalt viktige stemmer i familieterapifeltet skal ha hovedforedragene Jacob B. Priest sitt foredrag har overskriften ?Old Prophetsand Emerging Science:Thenew terrain requires better maps?og Inga Britt Krause sitt foredrag ?Systemic Psychotherapy Now? Disse to viktige stemmene i

familieterapifeltet skal gi sine perspektiver og refleksjoner til tema «Kart og terreng» ? familieterapi og systemisk praksis i utvikling I tillegg harstyret mottatt mange påmeldinger til workshops, så dette blir et spennende program, For første gang skal vi også arrangere en prekonferanse, som har fokus på forskning. Der skal hovedtalerne være Katharina Herlofson som vil presentere forskning omkring familien med overskriften «Hva betyr familien for oss i dag, er det ulikheter mellom hvordan generasjonene tenkeromfamilie»og RuneZahl Olsen somvil snakke om utviklingen innen forskningen på par- og familieterapi, og et mulig paradigmeskifte innen dette feltet. Konferansen markerer også foreningens 40 årsjubileum,såvihåperpåengod fest Det er fortsatt mulig å melde seg på, så se på påmeldingsinformasjonpånettsidenevåre

dikt

Arbeidet med sertifiserings

På generalforsamlingen 2022 fikk styret i oppgave å arbeide videre med sertifiseringsordningen for familieterapeuter og utøvere av systemisk praksis.Generalforsamlingen vedtok etnytt punkt til formålsparagrafen i NFFT sine vedtekter, lydende «Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overensstemmelse med EFTA Training standards». Denne formålsparagrafen har gitt en viktig ramme for styretsarbeid med sertifiseringsordningen.

Styret bestemte etter generalforsamlingen å opprette en arbeidsgruppe som skulle arbeide fram et konkret forslag for en sertifiseringsordning. Dette forslaget skal behandles i styret, og videre presenteres til foreningens medlemmer i januar, før saken tas opp på generalforsamlingen som avholdes 10 mars i forbindelse med årskonferansen 2023 i Sandvika. Der kan alle medlemmene i NFFT stemme over forslaget tilsertifiseringsordning. Bakgrunnen for arbeidet er en lang diskusjon om familieterapeutenes plass som yrkesgruppe i samfunnet. Hverken familieterapeut eller systemisk praktiker er beskyttede yrkestitler, og flere fagpersoner i løpet av NFFTs historie har løftet fram behovet for en ordning som kan styrke posisjonen for yrkesgruppen i samfunnet Generalforsamlingen vedtok i 2020 at et arbeidsutvalg bestående av Jan Stokkebekk, Lennart Lorås, Kristoffer Whittaker og Helge Eliassen skulle arbeide fram en kunnskapsoversikt og et forslag til

sertifiseringsordning for familieterapeuter i Norge.Det grundigearbeidet gruppenlaned har gitt kunnskap og konkrete forslag for videre arbeid med sertifiseringssaken i foreningen Arbeidet med sertifiseringsordningen sees i sammenheng med en fremtidig nasjonal autorisasjon. Etablering av sertifiseringsordning av familieterapeuter i regi av NFFT vil kunne bidratilenstyrking avfagfeltet og foreningen, og være viktig del av arbeidet mot nasjonal autorisasjon

Autorisasjonsordninger er statlige ordninger, somi dag erforbeholdt til helsepersonell.Det er kun leger og psykologer som har selvstendig behandlingsansvar (psykologisk/medisinsk behandling) i kraft av egen profesjon, på bakgrunn av autorisasjon fra helsepersonelloven Veien til en slik autorisasjon for familieterapeuter er lang, og avhengig av politisk velvilje Likevel kan en tydelig og godt gjennomtenkt sertifiseringsordning i regi av NFFT være en viktig del av dette arbeidet og uansett være

Tekst: SariLindemanog Ingrid Heggelund

sordningen er godt i gang!

med på heve familieterapeuters posisjon i samfunnet Gruppen som arbeider videre med sertifiseringsordningen ledes av

styreleder Sari Lindeman og består av følgendemedlemmer:

? Jan Stokkebekk, somogsåer en avpådriverne avrapporten og forslaget som ble presentertigeneralforsamlingen2022.

? Hans Christian Michaelsen,norsk representant i EFTAog lederforEFTA NFTO,somer kammeavnasjonalefamilieterapiorganisasjoner.

? Randi Bagge, som har lang fartstid som medlem av NFFT og styrearbeid, og som har ogsåvært viktig bidragsyterforformingenavfamilieterapiutdanningeriNorge

? Øyvind Kalsås,lederavLokallag Vestlandet,og doktorgradsstudent iHVL

? Fra styret deltar Sigurd Riste Andersen, som arbeider på familieterapiutdanningen på VID, Ingrid Heggelund som er masterstudent i familieterapi og styreleder Sari Lindeman, somogsåarbeiderpåHVLsinfamilieterapiutdanning.

Familieterapeuter og utøvere av systemisk praksis har i dag forskjellige grunnutdanninger og videreutdanninger eller mastergrader Et slikt mangfold stiller et krav til godt gjennomtenkte sertifiseringsordninger, og gruppen har allerede hatt mange viktige diskusjoner.

Gruppen bygger sitt arbeid på standarder av den europeiske familieterapiforening (EFTA), slik at den ordningen NFFT eventuelt får til også er i tråd med internasjonale forventninger.

Det var til sammen 12stykker med på det medlemsmøte om lokallag og systemisk kafe som ble arrangert digitalt tirsdag 1. november. I presentasjonsrunden kom det frem at noen har lang erfaring med lokallag og å arrangere systemiske kafeer, andre er i startgropa med konkrete planer og atter andre er interesserte i å se om det er mulig å få til der de bor. Etter en gjennomgang som tok for seg informasjonen om temaene, fortalte Øyvind Kalsås og Siv Sæverås hvordan de har gikk frem da de var med på å starte Lokallag Vestland, og om de ulike aktivitetenedehar hatt der.

Lokallag

De tre ulike modellene for etablering av lokallag ble kort presentert. Siv og Øyvind kom med tips om blant annet å registrere lokallaget i Brønnøysundregistrene og om etablering av bankkonto for lokallaget Kristin Breda, daglig leder i NFFT, informerte om muligheten lokallagene til å koble seg på styretsfaktureringssystem.

Lokallag Rogaland har etablert seg etter Hub mobellen,someren enklerelokallagsmodell enndentradisjonelle.

Lokallagene har fokus på lokal fagkunnskap og møtes på ulike måter Lokallag Vestland har feks arrangert lokallagskvelder, systemisk quis,Systemiskkafeog annet Nåret lokallag etablereskan lokallaget beom å få en oversikt over medlemmer som bor i området forlokallaget. Henvendelsen sendes tilstyret

Systemisk kafe

Systemisk kafe er et treffpunkt midt i uka der fagfolkkanmøtestiluformellesamværog kan mingle omkring faglige spørsmål Strukturen går ut på at en fagperson blir intervjuet av en annen, foran et publikum og publikum inviterestilsamtaleog refleksjon.

NFFT har et eierskap til konseptet Systemisk kafe og det er dermed også noen retningslinjer som ligger til grunn for å kunne arrangere disse kafeene Retningslinjene er å finne på hjemmesiden til NFFT. Det er mulighet til å reklamere for systemiske kafeer på foreningens hjemmeside, Facebook og Instagram Det kan også det være lurt å lage en egen Facebook side til lokallaget hvor arrangementeneleggesut.

Det komspørsmålompenger Systemisk kafe eret godt innarbeidet konsept for familieterapeuter, dermed erdet ogsåkjent at

DIGITAL

01.11.22

det ikkeerenbetalt opptreden.Men,reiseog overnatting er det flere arrangører som har betalt familieterapeuten som blir intervjuet på kafeen for På medlemsmøtet var det noen som fortale om lokaler de får låne gratis eller til redusert leie, mens andre har erfaring med åbetale dyrt for leie. Det komtipsomålegge arrangementet til en dag utesteder er lite besøkt, slik at stedet får inntekter de ellers ikke ville hatt I tillegg er det reklame for stedet dersom man skriver litt om det i referatet, i tillegg til at å arrangere Systemisk kafetrekkertilseg folk somkanskjeellersikke harvært pådetteutestedet.

NFFTkangi enengangsøkonomisk støttepå 2000 kroner, gitt visse forutsetninger. Forutsetningene er å finne på NFFTs hjemmeside. Pengene kan brukes til å betale for reise og overnatting, leie av lokale med mer

Temaet «hvordan få tak i fagfolk», kom også opp Det kom tips om å bruke det private og profesjonelle nettverket, spør andre som kjenner noen eller har gjort det før Eller spør oss i NFFT. Det er lurt å være en liten gjeng med folk, slik at arbeidet kan fordeles og det erflereåtaav.

Og kanskje det viktigste som kom frem i det digitale møtet: Dette er gøy! Det er faglig og utviklende,og hyggelig åværesammen.

Ut denne styreperioden er det Sigurd Riste Andersen og Vibeke Lorentzen som er kontaktene i NFFT opp mot lokallag og systemiskkafe.

Vil du st art e et lokallag? NFFT kan bidra!

Lokallag får2000, iengangstøtteforoppstart avlokalaktivitet/systemisk kafe.

- Zoom-møtehvorviinvitererlokallagslederetilådeleerfaringerom å starteopp systemiskkafeog lokalaktivitet. Roll up forbrukpåarrangementer. Intervjumalforsystemiskkafé Vibistårgjernemed forslag tilfolkifeltet

- Annonsering NFFT.no og Metaforum.

- Presentersammendrag iMetaforum.

- Mulighet forènpersonfralokallaget åfågratisinngang tilNFFTS årskonferanse.

Tilbake til v irkeligheten

Gert Biesta

Rolf Sundet

3. og 4. november arrangerte Universitetet i Agder

seminaret

Encountering reality: Responding to the World in therapy and mental health practices. Seminaret var et initiativ fra Tore Dag Bøe, Odd Kenneth Hillesund, Per Arne Lidbom og Bård Bertelsen fra UiA, som sammen med Rolf Sundet fraUniversitetet i Sørøst-Norge samarbeider i prosjektet «Return to Reality ? what does the world ask uf us?» Prosjektet tar sikte på å undersøke ulike spørsmål om sammenhengen mellom virkelighet, subjekt og profesjonell praksis i terapeutisk virksomhet og psykisk helsearbeid.

Seminaret var motivert av en bekymring: i flere tiår har systemisk og narrativ familieterapi og dialogisk informert psykisk helsearbeid fungert som vitale språk for å uttrykke begrunnelser for terapeutisk handling Ved å låne begreper fra andre fagfelt, blant annet filosofi, antropologi og kybernetikk, har tenkere innenfor disse fagtradisjonene bidratt til å utvikle nye, noen ganger tilsynelatende revolusjonerende, praksiser Men har disse vokabularene begynt å miste noe av sin frigjørende kraft? Blir de, som så mange andre

vokabularer og arbeidsformer, ofre for den nyliberale driften mot effektivitet og forutsigbarhet? Har de dermed begynt å bidra til en forståelse av livet som en serie teoretiske problemer som skal løses? Og forhindrer det forståelser av livet som en realitet som skal oppleves?

Til seminaret hadde arrangørene invitert tre utenlandske tenkere, som hver for seg representerer et annet perspektiv enn det systemiske, narrative, og dialogiske:

Tekst: Bård Bertelsen

i betydelig grad bidratt til utviklingen av det som ofte kalles sosialkonstruksjonisme

Gert Biest a er professor i pedagogikk ved University of Edinburgh i Skottland og Maynooth University i Irland, og har nylig vært professor II ved UiA Arbeidet hans har satt søkelys på pedagogisk praksis som eksistensiell virksomhet

Tim Ingold er professor emeritus i antropologi ved University of Aberdeen i Skottland Ingold har gjennom de siste 50 årene gitt viktige bidrag til hvordan vi kan forstå forholdet mellom persepsjon, kunnskap og fantasi. Hans arbeid har også bidratt til å introdusere et økologisk og fenomenologisk perspektiv i humaniora og samfunnsvitenskap

Sammen med om lag 25 inviterte deltakere fra praksisfeltet i Norge og Danmark, og akademikere fra ulike fag og disipliner, brukte foreleserne to hele dager i langsom samtale om

Et sem ist rukt urert sem inar

Sammen med om lag 25 inviterte deltakere fra praksisfeltet i Norge og Danmark, og akademikere fra ulike fag og disipliner, brukte foreleserne to hele dager i langsom samtale

spørsmål som kretset rundt hva som står på spill i familieterapi, psykoterapi og psykisk helsearbeid

om spørsmål som kretset rundt hva som står på spill i familieterapi, psykoterapi og psykisk helsearbeid

Er profesjonell praksis innen psykisk helsearbeid og familieterapi i ferd med å vende seg bort fra, eller miste kontakten med, det virkelige? Er en tilbakevending til det virkelige nødvendig? I så tilfelle: hvordan kan en slik tilbakevending bli mulig?

Sheila McNam ee er professor emerita i kommunikasjon ved University of New Hampshire, og medgründer og visepresident for the Taos Institute I sitt arbeid har hun konsentrert seg om dialogisk endringsarbeid innenfor en rekke sosiale og institusjonelle kontekster. Arbeidet hennes har

Sheila McNamee

Tim Ingold

Etter introduksjonen holdt McNamee, Ingold og Biesta hver sin 40 minutters presentasjon

Der forsøkte de å adressere disse spørsmålene med utgangspunkt i sine respektive ståsteder og bakgrunner Deretter ledet Rolf Sundet en samtale med de tre inviterte foredragsholderne, der også alle deltakere som ville ble invitert til å komme opp på podiet og gi refleksjoner eller stille spørsmål. Første seminardag ble avsluttet med en plenumsamtale der alle fikk komme til orde og si noe om hva de var blitt opptatte av i løpet av dagen, og hva de kunne tenke seg å bruke tid på neste dag.

Programmet for dag 2 ble lagt med utgangspunkt i dette, og fikk form som en hel dags plenumssesjon der først Gert Biesta, Tim Ingold og Sheila McNamee responderte på de spørsmålene fra første dag som var adressert direkte til hver av dem. Derfra beveget samtalen seg i de retningene den måtte, med spørsmål, innspill og betraktninger fra alle deltakere Dag 2 ble avsluttet med en sesjon

der alle ble invitert til å si noe ? ikke om hva de hadde «lært», men om hva de trodde de kom til å ta med seg fra disse to dagene, og hva de kunne tenke seg å legge igjen, eller la passere.

Ut byt t e ut en læring Innholdsmessig var dette et seminar (eller «et klassisk gresk symposium ? bortsett fra fraværet av alkohol», som en av deltakerne kalte det) som ikke lett kan oppsummeres uten å gjøre vold på det. I sin form var seminaret en kollektiv viljeshandling som viste at selv om livet både i terapifeltet og akademia leves under lupen til New Public Management, er det fullt mulig å tenke, føle og handle på måter som bryter med premissene som styringen setter. Ved å være radikalt nærværende, rette oppmerksomheten mot verden som vi er del av og hva det som er der krever av oss (for å bruke begreper fra de tre inviterte foredragsholderne), oppløses kanskje mange av de problemstillingene som dominerer terapi og psykisk helse feltet i dag Det gir både håp og lyst til å arbeide videre

NFFT digit alt

inviterer deg til å holde webinar

NFFTwebinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av! Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det. Det t e er det vi t renger å vit e for å vurdere dit t forslag:

- Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel)

- Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord. Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT Legg ved bilder av de som skal holde webinaret

Informasjonen sendes til Mirjam Østevold

Du kan også gjerne ta kontakt med Bente om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner

Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere! Hilsen St yret i NFFT

St or oppslut ning om året s konferanse

Hvordanhar je

Tekst: Marit IreneVie

I store deler av mitt yrkesliv har jeg jobbet med personer med funksjonsnedsettelse og deres nettverk Jeg harsett hvordandet påvirkerfamilier a? ha barn med funksjonsnedsettelse I møter med barn og foreldre har jeg blitt spesielt opptatt av søsken i familier med flere barn I tillegg har et av mine barn et sjeldent syndrom, som gjør meg ekstraengasjertog opptatt avtema.

Da jeg startet pa? masterstudiet jobbet jeg som rådgiver pa? Signo kompetansesenter Underveis i masterprosjektet byttet jeg arbeidsplass, og begynte som seniorrådgiver pa? Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde. Målgruppen er den samme pa? begge sentrene,og girtjenester til personermed et kombinert sansetap/døvblindhet og deres nettverk Tjenesten har en systemisk tilnærming og gis til hele nettverket rundt personene med et kombinert sansetap/døvblindhet Som for eksempel familie,venner,lærere,ansattei boliger og andre nærpersoner og pårørende Det kreves ingen henvisning og det kan tas direkte kontakt. Tjenesten ersåledeset lavterskeltilbud og gisi et livsløpsperspektiv.

Minopplevelseerat søskenhar behovfora? snakkeomhvordan det harvært fordemåvokseopp med et søskenmed funksjonsnedsettelse.

Når de møtes med nysgjerrighet og undring om hvordandehardet,sa? fortellerde Deflestesier at det kanværevanskelig a? haet søskensomer annerledes. Noen forteller at de kan oppleve sjalusi, og kan kjenne pa? en urettferdighet. Mange forteller ogsa? at de føler seg ensomme bådeifamilienog ihverdagen

Som familieterapeut er mitt særlige engasjement rundt historier som blir fortalt og kraften som finnes i samtalene for fa? frem ressursene og potensialet hos den enkelte. Samtidig er jeg opptatt av at vi mennesker er en del av systemer, dervigjensidig påvirkerhverandre.

Menneskerkanikkesesisolert,og viutviklerossi et kontinuerlig samspill med våre omgivelser Våre valg gjøres ut ifra de mulighetene og

begrensningene vi opplever at vi har. Min nysgjerrighet er mot søskens beskrivelser av seg selvog sinidentitetsutvikling

Jeg eropptatt av

søskenfortellingeneog pa? hvilkenmåtedet

pregerderes livsverdenog dendeer

Alle intervjupersonene forteller om et ansvar, bådesomenfølelseog handling.Betydningenav økt ansvar i familien har preget deres identitet i retning av selvstendighet gjennom a? ha tatt ansvar både i andre nære relasjoner og for seg selv Studiens funn viser til erfaringer i oppveksten i sammenheng med valg og handlingsmønstre senere i livet Materialet har vist et særlig funn i sammenhengen mellom studie- og yrkesvalg, alleharvalgt jobb og studierder dejobbermed mennesker.Deres historieog levdelivbleverdsatt og anerkjentiyrkeslivet.

De fire intervjupersonene i studien har bidratt med refleksjoner og tanker rundt tema I diskusjonen har jeg sett pa? likheter og forskjeller mellom teori, tidligere forskning og intervjupersonenes uttalelser Jeg har søkt a? fordype meg i søskens opplevelser og refleksjoner av identitetsutvikling. Den unike og spesifikke kunnskapen søsken forteller om eget liv kan representere rike kilder til kunnskap og kan gi mye informasjon om deres identitet. Min forforståelse var at søsken til barn med funksjonsnedsettelse kommer i skyggen av sin brorellersøster

Forforståelsen har jeg hovedsakelig med meg fra samtaler med søsken i jobbsammenheng og mitt eget engasjement sommortil trebarn,derenhar funksjonsnedsettelse. Studien har til dels bekreftet min forforståelse når det gjelder hvordan søsken setter seg selv til side i søskenrelasjonen,også? relatert til a? ikkevære ytterligerebelastning forforeldrene

St or oppslut ning om året s konferanse

Jeg har , og har al l t i d f øl t , at j eg måt t et vær e den posi t i ve kr af t en i hver dagen. Den som er upr obl emat i sk. Den som gj ør det

Den som sm i l er

den som spr er gl ede på en måt e. For di t i ng har vær t så vanskel i g r undt oss.

Søsken viser også? til positive sider ved erfaringene, gjennom beskrivelser og egenskaper de fremhever. Jeg finner det interessant at de anser seg a? være mer selvstendige enn andre pa? samme alder En mulighet kan være at søsknene har etablert en kunnskap som gjør dem mer rustet til a? ta selvstendige valg og ta ansvar både for seg selv og iandrerelasjoner.

Alle intervjupersonene forteller om et ansvar, både som en følelse og i handling Betydningen avøkt ansvari familien harpreget deresidentitet i retning av selvstendighet gjennom a? ha tatt ansvar både i andre nære relasjoner og for seg selv Minefunn viserat søsken setteregnebehov til side for a? hjelpe til. Det kan ha sammenheng med ansvaret gjennom oppveksten, og forstås som en livsoppgave slik Tøssebro et al. (2012) beskriver

Denne livsoppgaven kan således forstås som en ressurs i møte med sosiale systemer og i relasjoner generelt i livet Studien har vist at søsken har en god selvfølelse, og at erfaringene de har med seg både blir anerkjent av dem selv, menogså? imøtemed andresosialesystemer.

Jeg finnerdet interessant hvordan flereavintervjupersoneneønsket a? væredenpositivekrafteni relasjonerogså? utenforfamilien. Detarrollensomden uproblematiske,og densomer derforandre.

Flere beskriver at de tilpasser seg andres behov i relasjoner i dag, noe somkan ses i sammenheng med beskrivelsene av a? ikke være til bry i familien

Det kan forståssomat søskneneoverfører denne måten a? være i verden pa? til andre sosiale systemer Jeg mener de har tatt bevisste valg der kvaliteten i vennerelasjoner er viktigere enn antall venner. Samtidig savnet flere søsken a? fa? hjelp til a? snakke om hvordan det var a? være demi oppveksten,og dedelteikkemed vennene hvordan de hadde det For søsken i denne studien er det interessant om det ville gjort en forskjell om de hadde blitt støttet i retning av a? møte andre i samme situasjon, der de kunne delt erfaringer med andre søsken. Det er i samsvar

som t r engs.

,

med Tøssebro et al (2012) som påpeker at søsken har stor glede av a? møte andre søsken. Dette kan også? ses i sammenheng med Helsepersonelloven § 10a som omhandler ivaretakelse av barn som er pårørende til syke familiemedlemmer (Helsepersonelloven, 1999, § 10a)

Defremhevesherat barnsom pårørendeharenøkt risiko fora? opplevebelastninger,og det bør værestørrefokuspa? søskens ivaretakelse.

Det sammenfaller med mine refleksjoner i diskusjonene om at det kan bidra til en positiv identitet dersom søsken får hjelp til a? sette ord pa? det som kan være vanskelig Det vil kunne gjøre det lettere a? forstå? egne reaksjoner i sammenheng med erfaringer og opplevelser, og dermed også? gi opplevelsen av god selvfølelse gjennom a? være en ressurs i møte med omgivelsene

Søskens ser erfaringer i oppveksten i sammenheng med valg og handlingsmønstre senere i livet. Materialet mitt har vist et særlig funn i sammenhengen mellom studie og yrkesvalg

Allemineintervjupersonerrelaterer sammenheng mellomstudie- og yrkesvalg og egenerfaring.Dehar allevalgt jobb og studierderde jobbermed mennesker.

Dette funnet skiller seg ut fra tidligere forskning som ikke ser spesiell sammenheng mellom erfaring som søsken og yrkesvalg Intervjupersonene beskrev at de har fordeler i yrkeslivet nårdet gjelderomsorgsyrkerog viseret spesielt engasjement i møte med andre pårørende. Det kan dermed se ut til at det er viktig a? gjøre en forskjell i andres liv Anna beskriversitt engasjement pa? dennemåten:

St or oppslut ning om året s konferanse

?Jeg br uker m i ne er f ar i nger i møt e med pår ør ende. Jeg pr øver a? f a? gj or t noe f or at de i kke skal ha det sånn som meg. Det er l i ksom hj er t esaken m i n det ?.

Det er som tidligere påpekt, gjennomgående at søsknene har tatt mye ansvar. Deres historie og levdelivbleverdsatt og anerkjent i yrkeslivet,noe som igjen kan føre til at de har ?det lille ekstra? som skal til for a? fa? en jobb som innebærer a? være der for andre Det kan vise at søsknene innehar spesielle kvalitet gjennom sin personlige

erfaring, og somansessomverdifull kompetanse som verdsettes i arbeidslivet. Det samsvarer med mine antakelser i starten av studien Jeg finner det interessant at søsken ikke har reflektert over dette tidligere Flere ble mer bevisste gjennom samtalenrundt valg og livsveier

Videre forskning

Sett i sammenheng med studiens formål kan tema gi gjenklang hos søsken og nettverk rundt familier med barn med funksjonsnedsettelse. I tillegg kan funn bidra til at nettverk og fagpersoner blir mer bevisste sin rolle om a? være den som spør Søsken vil ha nytte av a? snakke om seg selv og hvordan det er a? være dempa? flerearenaer;i familien,blant vennerog i møte med søsken i tilsvarende situasjon. Jeg er stadig undrende til søskens livsverden og deres opplevelse av egen identitet, noe som bestemt kanbelysesvidere.Videreforskning pa? temavil

være interessant, ut fra ulike perspektiver for a? utvide identitetsforståelsen. Den narrative tilnærmingen belyser historien omeget livi lysav flere versjoner, noe som fremstår interessant a? undersøke nærmere, eksempelvis betydningen avhvormanerisøskenflokkenrelatert tilidentitet Noen søsken snakket om livet «før og etter» barnet med funksjonsnedsettelse noe som ikke ble vektlagt i studien, men som fanger min nysgjerrighet ibetydning avidentitetsutvikling

Jeg håper studien har bidratt til et økt fokus pa? søskenfortellingene og hvordan erfaringen har påvirketderesidentitetsutvikling

Dette sammendraget bygger på en Masteroppgave i familieterapi og systemisk praksis ved VIDsombleavsluttet våren2021.

En kvalitativ studie om søskenfortellingene ? søsken til barn med funksjonsnedsettelses beskrivelseravegenidentitetsutvikling.

Studien setter lys påsøskens livsverden. Studiens formål er åfåtilgang til søskens refleksjoner rundt identitet og haet søskenmed enfunksjonsnedsettelse

Marit Irene Vie, Seniorrådgiver og familieterapeut hos Eikholt Nasjonalt Ressurssenter for personermed syn- og hørselsnedsettelse(www.eikholt.no).

Egenpraksissomfamilieterapeut iVieDialog www.vie dialog.no

IFTA2023World Fam

Malaga 30.3 - 1.4 2023

Den 31. verdenskongressen for familieterapi avholdes 30. mars ?1. april 2023 i Malaga, Spania. Vi inviterer deg til å bli med kolleger fra hele verden på kongresshotellet ILUNION,nær Malagaskatedral.

mily Therapy Congress

Kongressen i 2023 vil utforske hvordan familier overlever immigrasjon, krig og pandemier. Keynote-talen, gitt av Dr. Pauline Boss,vil taopp temaet tvetydig tap. Kongressen vil også fokusere på interaksjonelle metoder for å jobbe med familier og hvordan disse endringene påvirker familiene som terapeuter jobber med 2022 kongressen, som alle IFTA-kongresser,vil også inneholde mange tilnærminger til en rekke problemer og måter å takle dem på. Kongressen har som mål å hjelpe til med å helbrede sårede par og familier i ulikekulturer.

International Family Therapy Association var en utvekst av East West Bridging Congress som ble gjennomført i Praha i 1987. Siden den gang har IFTAs mål vært det samme:Fremme familieterapi over hele verden ved å fremme forskning, utdanning og god praksis samtidig som det fremmer internasjonalt samarbeid og utveksling av kunnskap og ideer som støtter helse og velvære til familier og personer rundt om i verden

DRPaulineBoss

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, bådeøkonomisk og ikkeminst faglig! Enten du er student eller aktiv terapeut,vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempefor deg somterapeut.

Bli med ossi dag!

Her ser du hvaNFFTgir sinemedlemmer i dag:

Gnist

50%EasyPractice booking og journalsystem (årsavtale)

15%på alle produkter i Fiken regnskap 10 30%Akademikabokhandel pånett og butikk

Tilgang til NFFTsvideobibliotek med blant annet webinarer,opptak av systemisk kafè,samtaler med fagfolk,opptak frakonferanser og annet materiell. Fagtidsskriftet Fokuspåfamilien fireganger i året .

Rabatter påårskonferansen,systemisk kafèog andrearrangementer

Gratisdeltakelsepåfaste webinarer i regi av NFFT Informasjon omseminarer,kurs,videoer og litteratur bådefraNorgeog utland

Muligheter for fagligepresentasjoner for kolleger,enten skriftlig i Metaforum / FokusPåFamilien eller muntlig påden velkjente årskonferansen En viktig arenafor åknytte bådefaglig og sosiale kontakter

Praktisk og økonomisk støttedersomdu ønsker åstarteopp lokal aktivitet eller lag

Klikk for å bli medlem

ÅRSKONFERANSE Norsk Forening for Fam iliet erapi

-

«Kart og t erreng»

Fam iliet erapi og syst em isk praksis i ut

vikling

Er familieterapi og systemisk praksis i takt med behovene og kravene i samfunnet? Er vi blitt for smale i vår bredde? Kanskje systemisk tenkning og praksis er integrert i så mange fagfelt og samfunnsområder at vi ikke ser hvilken innflytelse fagområdet faktisk har. Eller trenger vi å videreutvikle våre egne kart ? våre ideer om terrenget? Under Årskonferansen presenteres ulike stemmer og perspektiv i plenumsforedrag,workshops, dialoggrupper og roundtable samtale

9. 11. m ars 2023 Thon Hot el Oslofjord Les m er i Met aforum sept em ber 2022

Sosialantropolog og konsulent systemisk psykoterapeut i Tavistock & Portman NHSFoundation Trust, Storbritannia, hvor hun leder doktorgraden i systemisk psykoterapi Britt har utført antropologisk feltarbeid i Nepal og Storbritannia, har vært med på å sette opp tverrkulturelle tjenester for barn og familier og var i mange år Training & Development Consultant for Race and Equity i Tavistock & Portman NHS Foundation Trust Hun er for tiden gjesteprofessor ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo, hvor hun jobber med prosjektet ?Shrinking the Planet?Hun konsulterer flere andre etnografiske forskningsprosjekter.

Førsteamanuensis og direktør for programmet for par og familieterapi ved College of Education ved University of Iowa Han har også en sekundær ansettelse i Institutt for psykiatri og Institutt for indremedisin ved University of Iowa Carver College of Medicine Jacob fikk en B S i familiestudier fra Weber State University, en M S i ekteskaps og familieterapi fra Purdue University, og en Ph.D. i ekteskaps og familieterapi fra Florida State University. Han leder LGBTQ Counseling Clinic i College of Education, er forfatteren av The Science of Family Systems Theory and Systemic Diagnosis: An Application of Family Systems Theory Jacob har en privat terapipraksis ved Counseling Center i Iowa City Han bor i Cedar Rapids, Iowa med kona Chelsea, barna hans, Keenan og Birdie, og fire katter.

Inga Brit t Krause

Jacob B Priest

Torsdag 9 m ars Pre konferanse 09 30 Registrering og kaffe

10 00 Velkommen ved Norsk forening for familieterapis leder Sari Lindemann

10 05 10 45 Katarina Herlofsen hva betyr familien i ulike faser av livet?

11 00 11 45 Workshop/symposium 11 45 12 30 Lunsj 12 30 13 15 Workshop/symposium

13 30 14 15 Presentasjon av postere

14 15 15 00 Workshop/symposium

15 15 16 00 Rune Zahl Olsen

Fredag 10 m ars Årskonferansen

Tema: «Kart og terreng» Familieterapi og systemisk arbeid i utvikling 08 30 Registrering og kaffe 09 30 Velkommen og kulturelt innslag 09 45 Plenum v/ Jacob Priest 10 45 Pause 11 10 Plenum fortsetter 12 15 Lunsj 13 15 Plenum fortsetter 14 15 Pause 14 45 Workshop 16 30 Pause 19 00 Festmiddag og 40 års jubileumsfeiring

Lørdag 11. m ars 08 30 Registrering og kaffe 09 00 Dialoggrupper 10 00 Pause 10 15 Plenum v/ Britt Krause 11 45 Lunsj 12 45 Plenum fortsetter v/Britt Krause 13 45 Pause 14 00 Round Table 14 50 Avslutning og vel hjem

HVA E R D U O PPT A T T A V?

Met aforum vil gjerne vise frem t em aer som st udent ene er oppt at t av.

Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!

Sitatet,hentet fraEdvard Munchs dikt «Intet er liteintet er stort ?i oser verdener»,gjenspeiler at vi er i bevegelse,i ossselv,mellom hverandreog omgivelsenevåre.

Vi lever i og presenteres for bådeden indre og den storeytreverden,gjennom allevåre sanser og kanaler Ofteoverveldende,langt unna,fjernt Og påsammetid nært Som mennesker og fagpersoner Iosser verdener!

Detteer kongressensoverordnedetema Dette blir en spennendekongressdager som du ikkebør gåglipp av!

Sett av dagenealleredenå. Mer informasjon kommer

Heidi Margareth Norbye

Petter Næsje

Kirsti Linaker Sylvarnes

Morten Hammer

Lennart Lorås

Samtale med Jeanne Maria Holm Jensen, studieleder i familieterapi ved RBUP

Etter å ha blitt presentert for forslag til spørsmål som samtalen kan dreie seg rundt begynner Ingrid med følgende kommentar: Noen av spørsmålene er en del av de prosessene jeg selv står opp i, og noen av spørsmålene har jeg ikke tenkt på, så da er de sikkert nyttige. Ingrid forteller om sin vei inn i familieterapifeltet på følgende måte: Min fagbakgrunn er på mange måter også min vei inn i familieterapien. Jeg startet som lege på BUP for ca. 3 år siden. Som LIS lege er det nyinnført at vi må velge en terapiretning som en del av spesialiseringen vår. På denne måten kommer terapiutdanningen ganske tidlig i forløpet i motsetning til mange av mine medstudenter som har både 10, 20 og 30 års arbeidserfaring med barn og unge.

Hva synes du om den t o årige videreut danningen i fam iliet erapi ved RBUP?

Uansett hvilken profesjonsbakgrunn, jobberfaring eller arbeidsted vi kommer fra som student på RBUP, opplever jeg at alle har stor nytte og glede av undervisningen. Jeg kunne kanskje tenke at det er vanskelig å treffe så vidt med en utdanning, men jeg blir mer og mer oppmerksom på de universelle i dilemmaene vi står i som hjelpere. Det er menneskemøtenesom er jobben min, uten å neglisjere den medisinskfaglige kompetansen. Jeg har blitt oppmerksom på den «makten» det ligger i dialogen og menneskemøtene i mye større grad enn det jegvar før jegstartet studiet.

Tror du at denne endringen hadde skjedd uanset t hvilken behandlingsm et ode du hadde valgt ?

Det har jeg også tenkt på Kanskje til en viss grad. Noe som har gjort inntrykk på meg er at oppgaven vår kanskje ikke er å gi informasjon, men å hente frem ny informasjon inn i systemet, og der er systemet og familien veldig viktig. Jeg tror ikke jeg ville ha blitt oppmerksom på det hvis jeg hadde valgt en annen behandlingsmetode.

Hvordan virker dine forest illinger du hadde om fam iliet erapi før du st art et inn på det du opplever og det du st år i nå?

Jeghaddenoknoen forestillinger om at jegskulle stå litt mer i dilemmaet «lege eller familieterapeut», ogat jegsikkert kom til å streve litt med å godta den typen inntoningom å ha en ikke-vitende holdning og være helt nøytral. Det har jeg ikke opplevd har vært noe problem. Det er joikkeså svart/hvitt.

Ingrid Elisabet h Endal

2 året på videreutdanning i familieterapi ved RBUP

Hvilke ord eller beskrivelser bruker du om deg selv på jobben?

Jeg er nok mer lege enn familieterapeut. Det er jegnokfortsatt.

Du sa at du forvent et å oppleve noen st ørre m ot set ninger, og så opplevde du noe annet . Si lit t m er om det .

Jeg tror at jeg så for meg at jeg som lege skulle stå i helt andre typer dilemmaer i arbeidshverdagen enn en barnevernspedagog, sykepleier eller en pedagog. Det er der jeg opplever at disse menneskemøtene er veldig like, og det forener oss på en måte. Det er gjennom de vi kan se endring. Jeg kan være så kunnskapsrik og så flink, men hvis jeg ikke klarer å formidle noe av dette eller hjelpe familien til å få nye måter å severdenen på, så kommer jeg liksom til kort med den kunnskapen. Og det opplevesveldig likt om du

er på en skole eller en helsestasjon Det er utrolig mange kunnskapsrike folk, og vi står i mange av desammen dilemmaenei møtemedfolk.

Hva t enker du at fam iliet erapi ved RBUP m ed sit t særlige fokus på barn og unges psykiske helse invit erer t il?

Jeg har tenkt at jeg har vært imponert over hvor «spot on» klinikknært det oppleves fra dag en, og hvor relevant det er inn i det jeg opplever at vi faktisk holder på med. Måten det har vært undervist på med mye praktiske eksempler, mye øving, mye mulighet for refleksjoner har bidratt til at jeg har opplevd familieterapien som veldig relevant inn mot det arbeidet vi står i. Det har vært fint, ogdet skaper engasjement. Jegtror at det gjør at jeg gleder meg til å komme til samlingene, fordi jeg kan ta med meg noe hjem til den jobben jeg holder på med. Jeg har allerede fått en opplevelse av at dette er nyttig i den jobben jeg står i, og jeg

tror også at det er det som motiverer meg til å lesemer oggjøremer. Om det er unikt for RBUP det vet jegikke, da det kun er der jeghar vært.

Hvis noen skulle ha kom m et t il deg og sagt at de har lagt m erke t il at noe ved din m åt e å m øt e barna, ungdom m ene og fam iliene har endret seg, hva t ror du at de ville ha sagt om deg?

Jeg tror at de ville ha sagt at jeg er litt mindre rask til å konkludere, og at jeg forhåpentligvis jobber medikkeå forstå for fort. Hva gjør du i st edet for?

Jeg opplever at jeg er enda mer nysgjerrig, undersøker litt bredere og alle sin historie, får inn flere perspektiver. Det å ikke forstå for fort. Også i team-sammenheng oppleves det en endring ved å være den som stiller et litt sånn «annet spørsmål». Jeg tenker at jeg har blitt oppmerksomt på hvor farlig det er når vi blir for enige. At det er veldig komfortabelt å være enige. Jeg tror nok at mine kollegaer opplever at jeg tør å ta den stemmen hvor jeg ikke er enigmed resten mer enn før.

Hvem opplever du har m est å t ape på at du blir «m er fam iliet erapeut »?

Jegtror at det er «Sykehuset AS». Jegtenker det handler om at det tar tid å skape trygghet og relasjoner. Det virker som om at det er mindre plass for de der kronglete historiene som ikke følger pakkeforløpenei BUP.

Jeg forst år det du sier som noen lit t annerledes endringst eorier; at noen ganger kan handling kom m e først og koples på erfaringene?

Vi vet mye om at bokkunnskap, det man leser, ikke «sitter» like godt som det som erfares. Jeg tror at det å ha et undervisningsprogram som appellerer til erfaringer og klinikk, gjør noe med hvor mye du sitter igjen med til slutt. Å læreogerfaretenker jeghandler om å gjøre og å ha et fora der jeg kan tenke om dette sammen med andre; å bli oppmerksom på mineindredialoger ogbli oppmerksom på den

prosessen jeg er i. Jeg tror ikke at jeg hadde kommet dit uten å få den hjelpen jeg opplever at jeghar fått gjennom RBUP.

Når disse indre dialogene har funnet st ed, hvem t ror du er de først e t il å legge m erke t il at de har funnet st ed?

Det tror jegigjen vil væremeg. Hva t ror du at de først e t egnene vil være for deg på at det har skjedd?

Igjen tror jeg at jeg legger merke til at jeg ikke forstår for fort, at jeg tolerer litt mer stillhet hosmegselvi møte med andre, ogat jeglytter til de indre dialogene fordi jegtror at de kan gi meginspirasjon eller ideer til det som skal skje videre. Jegpå det som en økt bevissthet eller et fokus. Jeg opplever at jeg har hatt den indre dialogen før, nå bruker jeg det kanskje mer aktivt til noe. Jeg reflekterer enda mer over hvorfor jeg tar de valgene jeg tar som terapeut. Å bli oppmerksom på de valgene som jeg gjør hele tiden synes jeg har vært veldig spennende og at jeg har utrolig mange retninger å velge imellom; hvorfor velger jeg det spørsmålet, oghvorfor valgte jegikke dette spørsmålet, og hvorfor valgte jeg å spørre den personen og ikke den personen?Og prøve ut i veiledningsgruppene hva som kunne ha skjedd hvis jeg tok det valget, og hva ville ha skjedd hvisjegtokdet?

Hvordan opplever du at det har vært for deg å svare på disse spørsm ålene?

Det har vært spennende midt opp i alt mulig annet som skjer. Det er litt på samme måte som jeg har opplevd at RBUP har gitt meg en liten pause til å tenke litt over hvorfor jeg gjør det jeg gjør og eventuelt hvorfor jeg ikke gjør mange andre ting Det gir rom for refleksjonen som jeg tror at vi får mindre tid til i en travel BUP-hverdag. Det er veldigverdifulle samlinger som jegkommer til å svane når de er der mer. Jeg opplever at vi har litt for lite tid til å reflektere ogstoppe opp. Jeghar tenkt rommet imellom samlingene er så utrolig verdifullt for

hva jeg får ut av det. Der var underviserne det første året eksepsjonelle. Ting gikk litt sånn treigt på et vis. Det var mye rom til indre dialog ogmyerom til refleksjon.

Invit erer du også t reghet en inn i t erapirom m et m ed forbindelse t il det du sa t idligere om at din ut vikling kanskje ikke blir bra for «t ellesyst em et » i BUP?

Det virker som en veldig fin sammenligning med treigheten inn i terapirommet. Jeg er en person som liker å ha det veldig strukturert og liker å ha en plan. Og samtidig har jeg sett verdien av når ting stopper litt opp på andre steder enn det jeg hadde tenkt eller går litt treigere enn det jeg kanskje hadde håpet Det blir veldigoverførbart til terapirommet, ja. «Når legen invit erer t reghet en inn i t erapirom m et i spesialist helset jenest en» blir kanskje den nye overskrift en?

Jegtror det.

Over så kom m er underoverskrift en «? og da kanskje vi lykkes lit t oft ere, kanskje»?

Jegtror at hvisvi bare hadde tatt osslitt bedre tid så kunne vi ha hindret rehenvisninger. Jeg tror at vi forhaster oss ganske ofte. Vi får jo ofte tilbakemeldinger om at vi skriver barna og ungdommene ut selv om de eller foreldrene

sier at de ikke er klare for å bli skrevet ut. Jeg opplever en forventning om at ting skal skje veldig fort. Jeg tror at endring skjer jo over tid og gjerne lang tid. Og jeg tenker at den viktigste endringen jo ikke nødvendigvis skjer sammen med hos oss. Jeg opplever at tid er essensielt i dette arbeidet.

Jeg blir sittende å tenke på spørsmål om at hvis vi benytter oss av en treighet hva får jeg som terapeut lyst til å bruke den ekstra tiden til? Hva inviterer treigheten til? Hva gjør vi med den ekstra tiden og dette rommet sammen med familiene? Jeg opplever at dine refleksjoner om hva du vil bruke denne tiden til, kanskje litt indirekte, har kommet frem i det du har fremhevet i din beskrivelse av din foretrukne faglighet og beskrivelse av din kliniske praksis

Jim Wilson sitt skille mellom å planlegge og være forberedt har gjort inntrykk på meg. Det er noe jeg tar med meg. Jeg liker å være litt forbered og få lov til å være det, samtidig som jegikkenødvendigtrenger å gå rett på et tema. Det er noe som har vært veldig befriende for meg å kunne være forberedt i stedet for å planlegge.

Om familieterapi ved RBUP

Bokanmeldelse

Først en lit en lek m ed ord; Å lese denne boken kan på flere måter sies å være en mental øvelse, mest likt «gjemsel», altså barneleken hvor formålet er at minst èn skal gjemme seg og en skal lete, og finne den andre. Faktisk er eneste helt klare og universelle regel i alle typer gjemsel at man minst må være to som leker leken sammen! Slik er det i relasjoner, og slik er det også for refleksjoner; Dersom jeg bare hadde hatt en eneste tanke ? så ville det neppe for noen kvalifisere til å være refleksjon. Når man da er to, altså en relasjon, som reflekterer sammen, altså Lennart og Jacob, da lekes det med tanker og man lever virkelig opp til undertittelen «refleksjoner om relasjoner» ? det bøyes tilbake, kastets lys, tenkes høyt og letes etter nye tanker, perspektiver og sammenhenger!

For meg som leser, så blir jeg bevisst på flere ting For det første; det finnes metervis av bøker om å vende blikket, pusten og oppmerksomheten innover ? for å finne seg selv, sitt indre Det er nok mye viktig en kan oppdage om seg selv under en slik jakt I denne boken er noe av budskapet, slik jeg tar det med meg, som tittelen sier, «Se ut!». Og når jeg ser ut, da ser jeg den andre eller de andre. Men ikke bare det. Når jeg ser en annen ? så kan jeg heller ikke ignorere det faktum at jeg ser meg selv ? gjennom det perspektivet at det er jeg som ser den andre Jeg ser en forbindelse Og alt jeg ser, vil alltid være preget av hva jeg før har sett ? eller ikke sett Samtidig både ser jeg, og ikke ser jeg, hva jeg er en del av, av mine

relasjoner kanskje ser jeg den halve siden? Og det er akkurat her at jeg leker mentalgjemsel i mitt indre. Boken trigger meg til å lete i meg selv, samtidig som jeg leser fortsetter jeg å lete i mine mangfold av relasjoner, forbindelser og mer eller mindre forutinntatte forforståelser Finn Skårderud bruker begrepet «balansekunst» i forordet for å si noe om perspektivene; alene og sammen, individ og relasjon, se ut og se inn

Når det gjelder fortetterne, Jacob Cilius Visten Christiansen og Lennart Lorås ? så burde dette være kjent navn for de fleste av oss inne dette fagfeltet Begge er familieterapeuter, forfattere og foredragsholdere. At de begge to har mye

Tekst : Arnstein Søvik

og variert erfaring både som mennesker og fagpersoner kommer også frem i boken Det er kanskje ikke det mest vanlige i en fagbok, men så er heller ikke dette en typisk fagbok Det betyr ikke at den ikke er faglig, men den lander nok mellom kategoriene og vil således kunne appellere til ett bredt publikum.

Det må også sies at dette er en kort bok, og det føles derfor deilig å åpne den og vite at jeg vil kunne klare å lese den ferdig i løpet av en kveld. Men selv om knappe 100 sider ikke er så mye, så måtte jeg legge den lille boken fra meg ? og tenke meg om, før jeg kan plukke den opp og leser videre igjen Jeg må tenke Det synes som det er dette som er bokens formål.

I første kapittel «utfordringer i moderne relasjoner» settes scenen Forfatterne forsøker å identifisere noen av de viktigste dilemmaene i våre moderne relasjoner, samtidig som det presiseres at det ikke handler om å lage en fasit eller mal Men heller åpne opp for en bevissthet rundt at vi påvirker og at vi påvirkes av våre relasjoner ? dette kan ikke sies å være noe nytt for oss med interesse for relasjoner. Men det forfatterne videre gjør, gjennom de neste kapitlene (2 9) er å utvide relasjonsbegrepet og samtidig fange opp noen myter, eller tentative ideer, som flere av oss vil kunne kjenne oss igjen i. Myter om at relasjoner bare er noe som oppstår, nærmest av seg selv, og hvordan

Jacob Cilius Vinsten Christiansen Lennart Lorås

samfunnet tar relasjonelle ferdigheter for gitte og kanskje ikke anses dette som en egen kompetanse? Hvordan vi bevisst og ubevisst kan havne i relasjoner der en må bruke xcel ark med tre desimaler for å finne «rettferdige» komperemis mellom «hvem gjør hva» Videre at all relasjonell kjærlighet må begynne med at individet elsker seg selv Totalt 8 kapitler utforsker ulike temaer innen de relasjonelle domene, før boken avsluttes med noen henvisninger til videre fordypning i litteratur

Det ulike kapitelene i boken har forskjellige eksempler, også fra forfatternes eget liv Akkurat det grepet gjør også boken levende og nær Forfatterne synes heller ikke redde for å legge opp til debatt! Eksempelvis i kapitelet «Du kan gjerne være usikker på meg Myte; Du kan ikke være sjalu» Her presenteres også et nyansert og relasjonelt perspektiv på sjalusi Det gjøres ikke for å rettferdiggjøre en destruktiv og farlig sjalusi. Men tvert imot navngi en alminnelig usikkerhet som vi alle kan oppleve i dagligdagse relasjoner Ved å alminneliggjøre usikkerheten som kan føre til sjalusi, kan det også forståes og snakkes om ? slik at begge aktivt kan medvirke til ny trygghet.

Noe annet som bokens refleksjoner også inviterte meg til å tenke, er på meg selv i et generasjonsperspektiv I nestsiste kapittel ? kapittel 9; «Relasjoner dør aldri». Kommer forfatterne inn på et historisk spor, både «gamle relasjoner» vi har hatt i våre live, men også våre avdødde slektninger ? og hvordan våre bånd over generasjoner også kan ha påvirkning på oss i dag. Jeg ble sittende å reflektere litt bakover i tid, basert på meg selv. Jeg har to foreldre som har oppdratt og formet meg, hver av dem har igjen to foreldre noe som gir meg fire besteforeldre Mine fire besteforeldrene hadde også alle sammen to foreldre hver,

det blir åtte oldeforeldre. Videre blir det 16 tippoldeforeldre, 32 tipptippoldeforeldre, i neste ledd 64 osv Tilslutt må jeg frem med pen og papir for å følge mine egne spor. Når jeg kommer ti generasjonsledd bak meg selv, altså sju ganger tippoldeforeldre er tallet blitt 1024! Jeg hadde 1024 tipp, tipp, tipp, tipp, tipp, tipp, tippoldeforeldre! Tenk så mange bursdagsgaver!!! Men igjen, når jeg tenker på at jeg trolig også måtte betalt for disse gavene, i form av diverse besøk og teselskap med alle disse gamle slektningene mine, som igjen ville hatt sine familier ? så tror jeg det passer meg veldig fint at vi ennå er langt unna å ha evig liv! For ti generasjoner siden gikk det altså rundt om lag 1024 mennesker som alle skulle vise seg senere å være i forbindelse med meg ? og da regner jeg bare med mine nærmeste i form av foreldres foreldre. Så at vi alle er forbundet med hverandre er og blir en selvfølgelighet.

Dersom jeg har regnet riktig, og dersom jeg kan anta at forfatterne av boken har rett når de sier at en generasjon vanligvis regnes til å være rundt tretti år ? da har jeg bare regnet meg 300 år tilbake i tiden Altså til rundt år 1722 ? til en tid da Norge fortsatt var underlagt Danmark ? selv da er det fortsatt mange generasjoner, ledd og relasjoner igjen til vi er på år null. Ikke for å snakke hvordan dette regnestykket hadde sett ut dersom vi gikk helt tilbake til start! Så, ledene av mennesker, forfedre og formødre før meg Dem som har krevdes for at jeg skulle bli meg ? alle de nære relasjoner som gjensidig har påvirket hverandre ? er både absurd, ubegripelig og fascinerende på samme tid! Denne refleksjonen er nok utenfor bokens innhold, men en refleksjon av å titte litt ut og litt bak likevel!

Tilbake til gjemsel Det er helt tydelig at Lennart og Jacob har lekt sammen lenge

Dersom jeg våger meg å lese mellom linjene, ser jeg to menn(esker) som overtid har moret seg med disse refleksjonene, som både er alvorlige og viktige ? men likevel lettfattelig presentert Mange av oss i målgruppen til denne boken, «vi som har relasjoner som en slags særinteresse», vil også kunne kjenne oss igjen i å ha en egen faglig forelskelse ? en trygg relasjon der vi kan få rom til å drøfte alt og ingen ting. Boken er derfor også en påminnelse om hvor viktig disse relasjonen er! Min faglige forelskelse heter Reidar Haug, og etter å ha lest boken selv ? så sendte jeg den videre til han ? slik at han kan lese den og for at vi kan drøfte noen av disse perspektivene senere. Slik sett er vel boken like mye en hyllest, som en bevisstgjøring, til alle relasjonene vi til en hver tid inngår i For

avslutte denne leken; Hele formålet med barneleken «gjemsel» er både å gjemme, å lete å finne og å bli funnet Først da er det en fullverdig lek. En lek som forutsetter relasjoner, relasjoner som tør å ha forskjellige oppgaver, men som utfyller hverandre likevel, slik at relasjonen blir større enn individet. Så, om det var forfatterenes intensjon eller ikke, vites ikke helt ? men det jeg tar med meg fra boken «se ut!»er; Jeg ser ut, for å finne ? ikke bare meg selv, ikke bare deg Men meg selv i relasjon til deg. I tillegg minnes jeg om at jeg også ønsker at noen finner meg, mine relasjoner. Dine relasjoner. Våre relasjoner. Både dem jeg ser fort og dem jeg må lete mer for å finne ? jeg påvirker og blir påvirket

SOM UTVI KLER OSS

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode,teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner,omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene,dette samværet og det unike samspillet,som vi benevner som terapeutiske prosesser,hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det Stadig er vi søkende Etter nye teorier, forståelser,perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter.

Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på,og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden.

Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene men søker etter refleksjonene,historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis,i sitt eget liv eller vår forståelse.

Vi håper du vil dele dine historier med oss.

Send din hist orie t il erna.t ysko@m et aforum .no

Det

Vi skled fra hverandre, hun lukket seg inne Hun ble mer ensom Hun kunne ikke si noe Men det kom ut, det sprengte seg ut Hun sa det Det Det sa hun Hva er «det» spurte jeg? Det er den greien med min bror, sa hun

Det er at han fanget meg Det er at han la meg i bakken

Det er at han lugget meg Det er at han satt oppå meg Det er at han låste armene mine i gulvet

Det er at vi var alene hjemme. Det er at han åpnet beltet i buksen min.

Det er at han dro buksen ned. Det er at han grafset rundt. Det er at han lugget meg der.

Det er at jeg var bare åtte år Det er smertene

Det er at jeg var et lite barn Det er at han var så mye større og sterkere enn meg Det er at han ikke hørte på meg

Han hørte ikke på meg Han hører ikke på meg Han stoppet ikke Han stopper ikke

Det er at jeg fryktet han

Det er at jeg frykter han

Det er at jeg ikke sa det til noen

Det er at jeg ikke sier det til noen

Det er at det skjedde igjen

Det er at det skjedde igjen

Det skjedde igjen og igjen

Det er at jeg ikke kunne sove før jeg hørte han sove

Det er at jeg ennå ikke sover godt

Det er at jeg ikke sa det til noen

Det er at jeg ikke snakker om det

Det er at ingen trøstet meg da.

Det er at ingen trøster meg nå.

Det er det at det er så mange år siden.

Det er det at jeg ødelegger hele familien nå.

Det er det at jeg føler meg så liten

Det er det at jeg føler meg så sliten

Det er det at jeg ikke kjenner kroppen min

Det er det at kroppen min verker

Det er det at kroppen min låser seg når han kommer

Det er at kroppen min låser seg når du vil være nær meg

Det er at kroppen min låser seg når jeg ville være nær deg

Det er skammen

Det er sorgen

Det er den greien med min bror, vet du

Erna deg? Arnstein Svein

NFFTs GENERALFORSAMLING 2023

NFFTs generalforsamling blir avholdt som planlagt torsdag 09.03 kl. 16.30. 18.30 på Thon hotel Sandvika Deltagelse på Generalforsamlingen forutsetter medlemskap i NFFT Det legges også til rette for digital deltagelse Følg med pa? NFFTs nettsider, facebook og Metaforum for nærmere informasjon.

DAGSORDEN

1 Valg av dirigent, to referenter og to medlemmer til å underskrive protokollen fra Generalforsamlingen (GF)

2. Styrets årsberetning for 2022

Styrets virksomhetsplan 2023 2025 / Handlingsplan 2023

3. Årsregnskap i revidert stand

4 Fastsettelse av budsjett 2023 og medlemskontingent 2024

5 Saker til behandling

6 Saker som foreningens medlemmer ønsker behandlet på generalforsamlingen, må sendes styret minst 3 måneder før general-forsamlingen. Generalforsamlingen skal bare behandle saker som er relevante i forhold til foreningens formål. Saker avgjøres ved simpelt flertall Lovendringer krever 2/3 flertall Saker tatt opp under "eventuelt" krever 3/4 flertall for gyldig vedtak

7. Valg av leder for 2 år.(ikke aktuelt, da leder sitter 1 år til)

8. Valg av styremedlemmer for 2 år.

9. Valg av varamedlemmer for 1 år

10. Valg av valgkomité 3 medlemmer for 1 år

11 Valg av revisor

12 Valg av fondsstyret 1 person for 2 år / Årsberetning fra fondsstyret 2018

Eventuelt

Orienteringssaker

Dokumenter til generalforsamlingen, som årsberetning med mer blir lagt ut på nfft.no innen generalforsamlingen 2023.

Årsregnskapet legges frem på Generalforsamlingen

Vi minner om at saker til behandling pa? generalforsamlingen ma? være styret i hende innen innen 9. desember.

Philippe Caillé (1933- 2022)

Philippe Caillé døde natt til 16. oktober - i sitt nittiende år. Han var født i Brest i Frankrike. Hans barndom ble sterkt preget av verdenskrigen, og han og hans familie måtte evakuere to ganger, først på grunn av tyske bombetokter, deretter av engelske Dette, sammen med tragiske begivenheter i familien, satte sterkt preg på hans barndom Som ung mann begynte han på medisinstudiet og flyttet til Paris. «Dabegynte jeg å leve!» sa han en gang. I Paris møtte han en norsk jente, flyttet til Norge, ble lege på en øy utenfor Haugesund, startet familie og ble spesialist i psykiatri Allerede fra 1973 ble han

overlege i Oslo Helseråd og leder for Sagene Familierådgivningskontor. Han erkjente straks at norsk familieterapi manglet et brukbart teoretisk rammeverk som kunne fange kompleksiteten i familierelasjoner Dette fant han hos de systemiske pionerene, Milanogruppen i Italia Han lærte seg italiensk i en fart, reiste til Milano som hospitant alt i 1974 75, og tok med seg både tenkningen- og avog tilogsåutøverne- tilbaketil Norge.

I tillegg til sin kliniske praksis ved familievernkontoret, startet han også en

forskningsgruppe sammen med kolleger. Han publiserte mange artikler i Fokus på familien og i internasjonale tidsskrifter og skrev bøker om familieterapi på både norsk, engelsk, fransk, italiensk og spansk I tillegg til dette startet han flere viktige familieterapiutdanninger for leger, i regiavNorskPsykiatriskForening

Han var også timelærer ved DIAVETT , Diakonhjemmets videreutdanning, på nittitallet. Jeg har selv gode minner fra morgenøktene i hagen på Borge hotell ved Tønsberg, hvor han i solskinn og sommervind ledet gruppen vår i Thai ChiChuan

Itillegg tilalldennefagligevirksomheteni Norge, holdt hannærkontakt med sitt opprinnelsesland. Hans vitenskapelige arbeid ble etter hvert godt kjent i Frankrike og resten av Europa, og han publiserte, underviste og veiledet stadig mer der, til stor glede og inspirasjon for mange terapeuter særlig iFrankrike,Belgiaog Italia

Philippe Caillé utforsket og dyrket mange tema innenfor det systemiske feltet, men det var to fenomener han alltid prioriterte, og som han forbletrofast mot: Det første var paret, et fenomen med åpenbare problemer i det moderne samfunnet Hans særlige fokus var ikke på de to partnerne, men den "tredje" av paret, dette ofte lite anerkjente nivået som Philippe kaller "parets absolutte anliggende", som bestemmer parlivets overlevelseog skjebne(seboka?Enog enertre? fra1992).

Det andre fenomenet var det analoge språket, som kan frigjøre terapeuter fra det digitale språketsruterog rubrikker, og somåpner dørene til større kreativitet, ikke bare for terapeuter, men for familier i terapi, og somutgjør et fascinerende og uforutsigbart territorium når det tas i bruk.Jeg har selv erfart hvor ekstraordinært nyttig dette kan være Boken "Flytende objekter" (norsk: TerapeutiskeRitualer,1995) skrevet i samarbeid med Yveline Rey har blitt et referansepunkt for alledesomeropptatt avdissemodellene

Selv om disse to tema peker seg ut som særlig sentrale, preges hans bidrag også av interessen for de to nivåer i parforhold og familier (det fenomenologiske og det mytiske), verdien av individuell subjektivitet, samt hans frigjørende arbeid for lekenhet i det mellomliggende, terapeutiske rommet Hva er så særlig aktuelt i vår tids familieterapi av den tenkning og praksis Philippe var med å utvikle? Jeg mener at hans opptatthet av epistemologisk ydmyket ; respekten for systemenes kompleksitet, og erkjennelsen av at familien eller paret dermed kjenner sin virkelighet bedre enn terapeutsystemet gjør, er det viktigste Dette skaper behovet for en nysgjerrig og dialogisk, aldri belærende eller instruktiv ? samhandling i det terapeutiske,mellomliggenderommet.

I tillegg til mange faglige bidrag, vil nok de som har hatt gleden av å møte og kjenne personen Philippe, først og fremst ha satt pris på hans etiske strenghet og hans store menneskelige følsomhet Norsk familieterapi har mye å takke PhilippeCaillé for Fred overhansminne

Einar Egenæs

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie.

Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka.

ps. Vi må ha din anmeldelse senest 20. f ebruar 2023

Håndbok i barnas sorg

Forfat t er: Atle Dyregrov,Martin Lytje

Forlag: Fagbokforlaget

Når barn opplever livstruende sykdom eller dødsfall, endres deres verden for alltid Midt i all denne usikkerheten oppstår det et sterkt behov for støtte fra de voksne som barnet har rundt seg. Uansett om man er pedagog, lærer, psykolog eller bare pårørende, kan det virke skremmende helt plutselig å skulle hjelpe et kriserammet barn gjennom sorgen

Formålet med Håndbok i barns sorg er å støtte deg gjennom denne prosessen, med kunnskap, råd og fortellinger fra praksis Gjennom boken gjør forfatterne deg i stand til både å forstå hvilke utfordringer kriserammede barn opplever, hvilke konsekvenser det har for barna, samt hvordan du konkret kan bidra til å sikre støtte til de berørte barna,både i hjemmet, på skolen og i barnets andre relasjoner Håndbok i barns sorg er skrevet av Atle Dyregrov og Martin Lytje, som begge har mange års erfaring fra forskning og samtaler med sorgrammede barn.

Professor og spesialist i klinisk psykologi Atle Dyregrov har arbeidet med barn som har mistet foreldre, søsken og venner i en årrekke og skrevet en rekke bøker om dette tema Han ledet Senter for krisepsykologi i 25 år og ble i 2014 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for «pionerinnsats innen krise og katastrofepsykologi»

Martin Lytje, PhD, er utdannet ved Cambridge University og er førsteamanuensis ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen Han har gjennom sin karriere jobbet for å inkludere barnas ønsker og innspill i den sorgstøtten og -behandlingen som gis av fagpersoner som jobber med barn i livskriser Lytje har gjennom sitt arbeid bidratt til flere artikler,manualer og bøker.

Vandringer og veiskiller

Forfat t er: Tom Andersen

Forlag: Fagbokforlaget

Tom Andersen (f 1936) var lege og professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø I hele sin karriere var han kritisk til sitt eget fags tradisjoner og konvensjoner. Han utfordret kontinuerlig etablerte praksiser og utviklet nyskapende og svært innflytelsesrike måter å jobbe og samtale på innenfor helse- og sosialfagene.

Han ble særlig kjent for sitt arbeid knyttet til reflekterende team og reflekterende prosesser, og fikk med boken The Reflecting Team: Dialogues and Dialogues about the Dialogues internasjonal gjennomslagskraft. Den er oversatt til ni språk, men er aldri utgitt på norsk

Da Andersen døde i 2007, etterlot han seg tre uferdige bokmanuskripter. På ulikt vis beskriver disse hvordan samtale og praksisformen reflekterende prosesser ble utviklet, eksemplifiserer i hvilke sammenhenger den har vist seg å være nyttig, og ikke minst

Barne- og ungdom spsykiat ri for helse og sosialarbeidere

Forfat t er: Pål Henriksen

Forlag: Fagbokforlaget

I denne innføringsboken redegjør forfatteren for hvordan barne og ungdomspsykiatrien er bygget opp i Norge og diskuterer når psykisk uhelse blir en psykiatrisk diagnose. Han viser videre hvordan man kan kjenne igjen de mest utbredte diagnosene og få behandlet lidelsene Noen grunnleggende begreper innen fagfeltet, som for eksempel følelsesregulering og tilknytning, blir også forklart i større detalj for å gi leserne et godt grunnlag for å forstå de noen ganger komplekse mekanismene som til sammen forårsaker psykisk lidelse. Gjenkjennelige kliniske kasus illustrerer de fleste diagnosene i fagfeltet. Målet med boken er å gi leserne et godt grunnlag for å kunne kjenne igjen psykiske helseproblemer hos barn og ungdom i alderen 6-18 år som kan trenge utredning og behandling, for på den måten å bedre deres psykiske helse ved å gi raskere hjelp Bokens målgruppe blir derfor alle i yrker hvor man treffer barn og ungdom til daglig, og studenter som utdanner seg til slike, for eksempel innenfor helsevesen, skole og barnevern Boken vil også være interessant for ledere eller trenere innenfor idrett eller andre fritidsaktiviteter, samt for interesserte foreldre som ønsker mer kunnskap om emnet. Pål Henriksen er barne og ungdomspsykiater og jobber til daglig som overlege ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Han har også lang erfaring fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og har jobbet innen privat barnevern Han holder jevnlig kurs innen barnepsykiatri og ungdomspsykiatri ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP)Øst og Sør

Sam funnsdelt akelse i først e rekke

Forfat t er: (red.) Arve Almvik,(red.) Cathrine Fredriksen Moe og (red.) Siv Grav

Forlag: Fagbokforlaget

Dersom den psykiske helsen og/eller rusbruk skaper utfordringer i livet vårt, kan vi trenge hjelp fra profesjonelle yrkesutøvere, ofte i kortere tidsrom, noen ganger over lang tid Den profesjonelle hjelpen som er organisert i helse og velferdstjenestene, er godt beskrevet i lærebøker og i andre sammenhenger. Betydningen av deltakelse i

samfunnet og et støttende fellesskap som «hjelpetiltak» har det imidlertid vært mindre oppmerksomhet rundt

Samfunnsdeltakelse i første rekke er en vitenskapelig antologi som har sitt utspring i forskningsgruppen Psykisk helse ved Nord universitet I boka beskrives aktiviteter og tiltak som kan fange opp og takle utfordringer rundt psykisk helse og rusproblematikk på ulike arenaer utenfor helsetjenesten i et lokalsamfunn Vi blir presentert for et persongalleri i det fiktive lokalsamfunnet Nordvik. Forskningsbasert kunnskap knyttes til beskrivelser av hverdagsliv og deltakelse, gir inspirasjon til å se muligheter i lokalsamfunnet og stimulerer til arbeid for økt deltakelse Boka er relevant for forskere, studenter og profesjonsutøvere innen helse og sosialfagene.

Babyblues En selvhjelpsbok til nybakte foreldre

Forfat t er: Catharina Wang

Forlag: Universitetsforlaget

Babyblues handler om at også livets lykkeligste periode kan være full av utfordringer og nedturer, og hvordan vi kan forstå og håndtere de litt mørkere skyene.

Boken henvender seg til deg som opplever det å bli mamma eller pappa som vanskelig og strevsomt. Som kanskje tenker: Hva har jeg gjort? Vil det alltid være slik? Eller kanskje tenker: Det må være noe forferdelig galt med meg som ikke føler meg lykkelig?Kanskje har du skyldfølelse fordi du ikke opplever den store kjærligheten til babyen din? Eller kanskje føler du deg bare sliten,engstelig og nedstemt?

Faktum er at så mange som 10 20% kvinner og 5 10% menn føler seg deprimerte og engstelige i barselperioden Og de forteller det ikke til noen, de er ensomme og de skammer seg.

Håndbok i individualt erapi

Forfat t er: (red ) Per Einar Binder, (red ) Lennart Lorås og (red ) Frode Thuen

Forlag: Fagbokforlaget

Individualterapi er den mest utbredte behandlingsformen innen psykisk helsevern. Den har et enkelt utgangspunkt: To personer, to stoler. En som søker hjelp, en som tilbyr hjelp. Deretter følger en samtale, fortrinnsvis om det som gjør vondt i livet, hvor partene gjerne blir enige om hvordan agendaen for timen skal være; hva man skal arbeide med, og på hvilken måte Herfra går det i utallige ulike retninger ? selv ikke i pakkeforløpet blir to forløp helt like. Det ligger i individualterapiens natur at behandlingen må tilpasses det enkelte individ

Psykoterapi handler om å frembringe ønskelige endringer i følelser, tanker, ideer, samspillsmønstre og relasjoner Terapeutiske samtaler vil nødvendigvis også handle om verdivalg og eksistensielle valg i den enkeltes liv. Psykoterapi har derfor en dyptgripende

etisk dimensjon som omfatter både terapeuten og de ulike terapimodellene eller retningene som legges til grunn: Begge får stor betydning for forløpet og utfallet Håndbok i individualterapi består av 27 kapitler fordelt på to deler Del 1 gir en bred introduksjon og tar for seg temaer som historikk, utdanning og felles virkningsfaktorer,mens del 2 presenterer 17 ulike metoder og tilnærminger som kan sorteres under hovedmodellene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk terapi, eksistensiell terapi og systemisk terapi.

Per Einar Binder, Lennart Lorås og Frode Thuen er bokens redaktører Forfatterne er Erlend Aschehoug,Tom Barth,Paolo Bertrando,Alan Carr, Jeff Chang, Roger Sandvik Hansen, Asle Hoffart, Børge Holden, Sigmund Karterud, Peder Kjøs, Vikram Kolmannskog, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Kvello, Stine Laberg, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Katharina TE Morken, Filip Myhre, Hans M Nordahl, Hanne Weie Oddli, Gunnar OR Rosén, Marit Råbu, Jan Skjerve, Finn Skårderud, Erik Stänicke, Line Indrevoll Stänicke, Jan Reidar Stiegler, Hanne Strømme, Anne Stærk, Kristine Dahl Sørensen, Terje Tilden, Siri Toven, Pål Gunnar Ulvenes,KariAnne Vrabel og Thilde Westmark

Se ut ! - Refleksjoner om relasjoner

Forfat t er: Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås Forlag: Fagbok forlaget

Vi tar alle del i relasjoner Noen i mange, andre i få, men vi er alle på en eller annen måte forbundet med hverandre ? genetisk og språklig, på kryss eller tvers. Vi puster inn den samme luften og drikker det samme vannet

En lang rekke bøker har de siste årene handlet om hvordan man kan bli mer oppmerksom på seg selv og egne behov ? hvordan vi som individer kan komme i kontakt med og kanskje til og med «finne»oss selv Denne boken har både den samme og den motsatte målsettingen Forfatterne legger til grunn at vi blir til i de relasjonene vi involverer oss i, og for å finne oss selv bør vi ikke se inn, men ut! Ut mot de relasjonene vi har og involverer oss i, og ikke minst på alle de andre som er involvert. Boken tilbyr et nyansert og tankevekkende perspektiv på relasjoner og viser hvordan vi kan gjøre mer for å pleie dem vi tar del i ? hvordan vi kan finne både oss selv og hverandre

Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås er begge familieterapeuter og erfarne forfattere og foredragsholdere

Veiledning i profesjonell praksis

Forlag: Fagbokforlaget

Veiledning bidrar til faglig og personlig utvikling. Dette vet vi. Å bruke tid og ressurser på veiledning er en god investering som kan redusere fagfolks følelsesmessige belastninger i jobben Men hvordan skal vi jobbe med veiledning i praksis? Hvordan veileder vi på best mulig måte? Denne boka bygger broer mellom teori og praksis Boka er tenkt å være en støtte for deg som jobber med barn, unge og familier i vanskelige livssituasjoner Kanskje kan den være til inspirasjon til å komme i gang eller prøve ut

Boka henvender seg til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier i utfordrende livssituasjoner Familier i krise som følge av sykdom eller rus, eller barn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep, skal få støtte og behandling av profesjonelle hjelpere. Det innebærer krevende oppgaver med høy følelsesmessig belastning, og hvor risikoen for å bli utbrent er stor Å bruke tid og ressurser på veiledning er derfor en god investering for å redusere belastningen,hevder forfatterne.

Redakt ører:

Veiledning bidrar også til faglig og personlig utvikling, og kan styrke den profesjonelle praksisen Regelmessig veiledning hjelper fagfolk å bli kjent med egne reaksjonsmønstre og holdninger, for på den måten å kunne justere disse. Veiledning kan dermed også føre til både engasjement og motivasjon.

Boken består av mange spennende bidrag og forfattere

Siv Meret e Myraer førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Fakultet for sosialfag,programområde for systemisk praksis og familieterapi

Anne Fauglier overlege,spesialist i barne og ungdomspsykiatri og arbeider som forsker ved Klinikk for psykisk helse og rus / BUPAved Vestre Viken HF

Cam illa Laurit zener professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU).

FRAARKIVET

AnneHedvig Vedeler og TerjeTilden i Drammen

Hva er NFFT?

Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk somjobber aktivt for åutbre kunnskap omog anerkjennelsefor familieterapi og familieorientert tenkning.Itillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellomenkeltpersoner og grupper somer engasjert i familieterapi,undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid.Vi støtter ogsåforskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Sommedlemi NFFTfår du faglig oppdatering gjennomdet anerkjentetidsskriftet Fokuspåfamilien,somutgisav Universitetsforlaget.Ikkeminst får du...

Informasjon omvidereutdanning i familieterapi og systemisk praksisog omseminarer,kurs,videoer og litteratur bådefraNorge og utlandet.

Muligheter for åpresenteredeg og selv gjennomfagartikler i Metaforum,eller påden velkjenteårskonferansen.Der kan du også knyttekontakter med fagpersoner og fagmiljøover hele landet. -

Fortrinnsrett og rabatter ved ulikearrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støttetil egneinitiativer innen fagfeltet. -

Mulighet til åholdeSystemisk Kafèi ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

Det var alt for denne gang!

Metaforumredaksjonen ønsker alle en fredfull vinter