Metaforum - Mars 2022 by NFFT Metaforum

NORSK FOREN IN G FOR FA M ILIETERA PI

Å RGA N G 3 9

M ars 2 0 2 2 ISSN 2 5 3 5 -7 4 6 8

INNHOLD Leder

Appell Vettre

Det er bare troverdige relasjoner som er utviklingsfremmende

Bokanmeldelser

Elins hjørne

Webinar

Studentstemmen

Poet-terapeuten

The Gap finder

Christines tankerekker

Årskonferansen Vettre

Dikt

Vil du anmelde...

Fra arkivet

Metaforum - Mars 2022

Redaktørens røst Det kjennes i lufta. Den mildner liksom litt. Fuglene kvitrer og til og med i Trøndelag titter sola oftere og oftere frem. Den varmer fjeset og får oss til å myse. Vårtegn. I skrivende stund er årskonferansen på Vettre akkurat over. Nærmere 200 stykker av oss har vært samlet i to hele dager. Det var fint å endelig kunne være sammen. Tilbakemeldingene så langt tyder på at dagene ga rom til ettertanke og glede over å møtes. Det ga også påfyll og inspirasjon

til å fortsette å spørre hvor vi er og hvor vi skal. Metaforum ønsker å være med i den debatten. Har du tanker du ønsker å dele etter konferansen så send de gjerne til oss. Kos deg med denne utgaven!

Er n a Hen r iet t e

Metaforum - Mars 2022

Metaforumredaksjonen Er n a Hen r iet t e D. Tysk ø (redaktør)

Nytt materiale sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no

Formater:

Ørland

Siv Sæver aas

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

(redaksjonsmedlem)

951 85 350 siv.severaas@metaforum.no Bergen

Ar n st ein Søvik

Annonsepriser:

(redaksjonsmedlem)

970 90 219 arnstein_sov@hotmail.com Volda

Svein År dal (layout & produksjonsansvarlig)

1/1 side: 5000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1250,1/8 side: 675,-

988 11 444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer:

01.05.2022

Neste nummer kommer: 16.05.2022

Metaforum - Mars 2022

Norsk Forening for Familieterapi Sar i Lin dem an

Vibek e Lor en t zen

(Leder >2024)

(styremedlem >2023)

975 28 863 sari.lindeman@nfft.no

vibeke.lorentzen@nfft.no

Bergen

Horten

Sigu r d Rist e An der sen

Ben t e Bar st ad

(styremedlem >2024)

988 94 498

(styremedlem >2024)

900 82 701

918 49 236

sigurd.andersen@vid.no

bente.barstad@modum-bad.no

Oslo

Vikersund

Ar n e Olau ssen Nor m an n

Ar n st ein Søvik

(styreedlem >2023)

(varamedlem >2023)

454 87 117

970 90 219

arnehoennormann@hotmail.com

arnstein_sov@hotmail.com

Færder

Volda

M ir jam Øst evold

In gr id Heggelu n d

(varamedlem >2023)

482 15 172

Ingrid.k.heggelund@outlook.com

Bergen

Modum

Daglig leder, økonomi- og medlemsansvarlig

M edlem sk ap & pr iser Personlig:

Kr ist in S. Br eda T

905 77 001

mirjam.ostevold@helse-bergen.no

M edlem sk ap in k lu der er :

469 36 842 kristin.breda@nfft.no Halden

850,-

www.nfft.no

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

Bli medlem

Metaforum - Mars 2022

Takk for godt Endelig kunne vi treffes fysisk i regi av NFFT. På toget hjem til Bergen kjente jeg bare glede: årskonferansen på Vettre ble som vi i styret hadde håpet på. Mange medlemmer var med; konferansen var faktisk fullbooket. Programmet, fra systemisk kafe på torsdagskvelden til siste konferansedagen på lørdag, rørte og ga inspirasjon? slik vi i styret hadde ønsket. Systemisk kafe ga en mulighet til å minnes Tom Andersens betydningsfulle rolle i Norsk familieterapi.

Sar i Lin dem an Leder i NFFT Hovedtalerne Anne Øfsti og Lennart Lorås ga mye til ettertanke. På toget på vei hjem snakket jeg med en av deltagerne på konferansen, og vi begge hadde tatt med oss Anne Øfsti sin påminnelse om betydningen av den ufullkomne flokken. Jeg har også tatt med meg Lennart Lorås sin utfordring til å ta et arveoppgjør med det systemiske tankegodset: 6

hva tar vi med oss, hva bør vi tydeliggjøre og omformulere og hva kan vi forlate. Styret har allerede bestemt at vi skal legge til rette for digitale møteplasser, hvor disse dialogene kan fortsette. Det var både gledelig og interessant å oppleve mangfoldet og kvaliteten i workshopene som var i programmet på Vettre. Programmet bestod av både det nyskapende, vitaliseringen av kjente verktøyer, som reflekterende team, samt presentasjoner som minnet oss om betydningen av selvrefleksivitet. Årets nykommer var dialoggrupper, hvor medlemmene fikk muligheten til å samles rundt felles tema, og bli kjent og snakke sammen med andre fagpersoner som var opptatt av det samme arbeidsområde. Mitt inntrykk var at denne muligheten til dialoger ble tatt godt imot av medlemmene. I forbindelse med konferansen ble også første Årets familieterapeut kåret. Gratulerer med Vigdis Wie Torsteinsson for velfortjent pris! I tradisjonen tro ble også foreningens viktigste møte generalforsamlingen gjennomført i forbindelse av Årskonferansen, både fysisk og digitalt, og trygt dirigert av Hans Christian Michaelsen. Det var et historisk møte, fordi generalforsamlingen bestemte å legge et nytt

Metaforum - Mars 2022

lag på Vettre! punkt til i formålsparagrafen i NFFT sine vedtekter, lydende «Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overenstemmelse med EFTA Training standards». Interessegruppen for sertifiseringsgruppen hadde utarbeidet en grundig rapport og et forslag for sertifiseringsordningen, som fremmet enda mer viderekomne endringer i foreningens lover. Etter den engasjerte diskusjonen i generalforsmalingen, var det tydelig for styret at medlemmene har behov for bedre tid og grundige diskusjoner om sertifiseringsordningen. Styret har forpliktet seg til å utarbeide konkrete forslag samt legge til rette for medlemsmøte og høringsrunde av disse forslagene. Dette skal gjøres i løpet av styreåret, og jeg ser fram til dette arbeidet sammen med resten av styre. Et nytt styreår er altså i gang, og jeg tar i tak i mitt andre toårs periode. Jeg har fått med meg mange fortsettende styremedlemmer i dette styreåret. De fortsettende og gjenvalgte medlemmene i styret er Bente Barstad, Sigurd Riste Andersen, Arne Olaussen Norrman, Vibeke Lorentzen, Mirjam Østevold og Ingrid Heggelund. Vi takker av Kim Haugan Andersen som avtroppende styremedlem. Tusen takk for en flott innsats! Ny medlem i styret er Arnstein Søvik fra Volda, klinisk barnevernspedagog og familieterapeut med fordypning i barn- og unges psykiske helse. Arnstein arbeider som familieterapeut i BUFETAT og «individual» terapeut for studentsamskipnaden i Volda, og han er allerede kjent for medlemmene som redaksjonsmedlem i Metaforum. Velkommen til deg! Det er godt å ha et erfarent styre med meg, når vi skal ta tak i mange viktige oppgaver som arrangering av konferanse i foreningens jubileumsår 2023, Nordisk kongress 2025, samt å legge til rette for dialogene om

sertifiseringssaken. Det er også en glede og trygghet at både daglig leder Kristin Breda og Metaforum redaktør Erna Dahl Tyskø fortsetter med sine oppgaver også framover. Innsatsen til Kristin og Erna er særdeles viktig for foreningen, og uten dem hadde hjulene og informasjonsflyten i foreningen stoppet opp. Jeg vil også rette en stor takk til hele redaksjonen i Metaforum, Siv Sæveraas, Arnstein Søvik og Svein Årdal. Takket for dere har NFFT et medlemsblad vi kan være svært stolt av. Styret skal også fortsette med aktiviteter som vi har erfart som viktige. Første intervju er allerede filmet til Videobiblioteket, og det er en samtale med Randi Bagge. Videobibliotek er NFFTs digitale prosjekt som styret i NFFT har startet. Videobiblioteket skal bli en rik database av samtaler med personer som har vært betydningsfulle for familieterapifeltets utvikling. I tillegg har vi allerede samlet filmer av arrangementer, systemisk kafeer og webinarer i dette videobiblioteket. Styret ønsker også å fortsette arbeidet med å støtte lokale aktiviteter og samlingspunkter. Jeg minner om støtteordningen vi har opprettet for medlemmer som ønsker å starte et lokallag, og at styret gjerne bidrar med at oppstarten av systemiske kafeer og lokale aktiviteter skal være lettere. Vi fortsetter også med de populære webinarene, og det første skal være allerede i siste torsdag i mars. Da skal Mwamiini Ali-Sivertsen snakke om flerkulturell mekling og terapeutisk arbeid. Velkommen! Husk også at hvis du selv bli inspirert til å holde en webinar, ta gjerne kontakt med NFFTs styre.

Metaforum - Mars 2022

NYTT STYRE I NFFT På årsmøte i NFFT ble vår egen Arnstein Søvik valgt inn som varamedlem i styret. Kim Haugen ble takket av. Ellers består styret av samme medlemmer som før. Vi t ak k er Kim f or in n sat sen !

Kim Hau gen

Ar n st ein Søvik

Metaforum - Mars 2022

HVA E R D U O PPT A T T A V?

M et af or u m vil gjer n e vise f r em t em aer som st u den t en e er oppt at t av. Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!

Metaforum - Mars 2022

Appell NFFT År sk on f er an se 2022 Han s Ch r ist ian M ich aelsen

Vi er samlet her etter 2 år med pandemisk isolasjon, og for første gang på nesten 80 år er det krig i Europa. Russland ? eller rettere sagt Putin og hans krets ? har med våpen angrepet selve demokratiet i Europa. Ukraina er invadert og satt i brann. 10

Metaforum - Mars 2022

Atomkraftverk er nesten satt i brann, og Europa kan igjen brenne. Dette er ikke Ukrainas krig alene. Vi er alle angrepet. Det er foreløpig Ukraina som kjemper og blør for oss. Metaforum - Mars 2022

Det kan komme millioner av flyktninger , mødre og barn som har måttet forlate sine menn og fedre. Vi skal ta imot dem, fordi de er vår utvidete flokk. Noen har formulert vårt ?fredskapende handlinger?.

arbeid

som

Det er nå vi trenger å øke og styrke nettopp det. I 2003 var jeg i Ukraina sammen med bl.a. Helge Eliassen. Vi hadde workshops og deltok i den første internasjonale konferansen i familieterapi og forskning i landet. Det internasjonale innslaget var det Helge og jeg som representerte, som de eneste fra utlandet. For å kunne få penger til å samle terapeuter og forskere fra hele Ukraina og ikke bare fra Kyiv, måtte konferansen smykke seg som internasjonal.

Vi møtte åpne, søkende, nysgjerrige og svært generøse mennesker som syntes omgitt av rigide og gammeldagse forestillinger om psykisk helse og psykoterapi, noe de ønsket seg bort fra og søkte sterkt mot Europa og nye impulser. Jeg tenker mye på dem jeg møtte og hvordan det er med dem nå. Vi ser at Europa plutselig står mer samlet enn på lenge og helt annerledes enn under den forrige flyktningkrisen. Det er nå vi trenger hverandre. For et par dager siden kom jeg fra styremøte i EFTA i Barcelona. Endelig etter 2 år på Zoom, kunne vi samles fra Storbritannia, Irland, Tyskland, Tsjekkia, Latvia, Frankrike, Belgia, Italia, Spania, Portugal, Serbia, Ungarn, Hellas, Macedonia, Montenegro og Norge. Vi besluttet denne uttalelsen:

We, The European Family Therapy Association, are appalled at the violence and aggression perpetrated by President Putin in the invasion of Ukraine. We call upon President Putin to withdraw his troops immediately. This flagrant violation of the human right to safety and emotional well-being will have a traumatic impact on people caught up in the fighting on both sides for many generations to come. We call upon all members of the family therapy community to offer their services to the families of all those affected by this conflict and help facilitate a dialogue for peace and security at every opportunity.

Metaforum - Mars 2022

Jeg vil spille en sang fra 1981-82, fra den kalde krigens tid, og den slår både mot øst og vest i protest mot eskalerende våpenkappløp. Den minner oss om våre europeiske idealer: Demokrati, rettferdighet, fred og solidaritet. For dette skal vi både kjempe, og tenne lys.

Jeg fødtes som barn av et skjendet Europa. Ruinen som blødde ihjel. Kulturen fra Weimar og Startford-on-Avon ble knust som et gresk kapitél. Og Heine og Goethe og Platon og Sokrates byttet vi gladelig mot Sinatra og Cola og soft-ice og peanuts og yankee'ers skramlende skrot. Men våre levende lys brant i Europa, ett i Berlin, ett i Athen, ett i Paris. Ett fra Voltaire, ett fra Pascal, ett fra Spinoza. De flammet og brant før de forsvant ved Hitlers forlis. Men Panthéons guder har våknet av Pentagons gudløse lek med en ild. Marsjerende kvinner - vår tids vestalinner - vil trosse tyrannenes spill. Men hjertene fryser. Triumfbuen lyser så kaldt over ukjent soldat. Mens Place d'Etoile er en blomst av Chagall. Hør den synger så sårt desperat: Tenn dine levende lys over Europa, tenn Sacre Coeur, tenn Notre Dame, hver katedral. Lys i Belfast, Roma og Reims, Wien og Warszawa som vern mot Moskva, mot USA, mot hver vandal. En gang var du ammen som vugget hver greker og romer så blidt på ditt skjød. Men så falt du sammen. Hver slaver og kveker erklærte deg nærmest for død. Men Akropolis lever. Fugl Phoenix som svever av asken på ny og på ny skal fly i protest - dels mot øst, dels mot vest - som vil fylle ditt hjerte med bly. Tenn dine levende lys, barn av Europa, barn av Berlin, barn av Athen, barn av Paris. Gå ikke ensomme og frys rundt i Europa, vi er en hær av mennesker som er levende lys. ?Levende Lys over Europa? av Dag Frøland

Metaforum - Mars 2022

Det er baretroverdige utviklingsfremmende En samt ale om vanskelige, men vik t ige samt aler med bar n og familier.

Tek st : Arnstein Søvik

Av Arnstein Søvik og Haldor Øvreeide - gjengitt av Arnstein Søvik Jeg skal ikke forsøke å skryte på meg at husker så veldig mange bøker fra den gangen jeg tok bachelor i sosialt arbeid. Men det er en bok jeg husker spesielt godt. Akkurat den boken står fortsatt i bokhyllen, og jeg kan den dag i dag ta meg selv i å både lese i den og referere til noen sitater fra denne boken. Blant annet den viktige setningen; «Det er bare troverdige relasjoner som er utviklingsfremmende». Sitatet er hentet fra boken «Samtaler med barn» av spesialist i klinisk psykologi, Haldor Øvreeide. Mer om mitt forhold til det sitatet senere.

Øvreeide har i flere tiår betydd mye for mange. Både som kliniker i arbeid med barn, ungdom og familier, og som fagperson hvor Øvreeide har bidratt i undervisning, offentlige utredninger, sakkyndigarbeid og ikke minst mange viktige bidrag som forfatter og redaktør for flere fagbøker. I år er det faktisk 50 år siden Haldor hadde sin første samtale med barn og foreldre til stede. I anledning dette «50års jubileet» er det en stor ære for meg å få lov til å intervjue, og kanskje bli bedre kjent med, denne fagpersonen, Haldor Øvreeide.

Metaforum - Mars 2022

relasjoner som er

Metaforum - Mars 2022

Haldor Øvreeide 15

Metaforum - Mars 2022

Haldor, 50 år! Gratulere med jubileet. Jeg har fått sett over bibliografien din over ting du har skrevet og alle ulike vervene, arbeidsoppgavene og rollene du har hatt. Det er jo en imponerende alt du har bidratt med. Når du ser tilbake på alt du har gjort disse 50 årene, hva er det du sitter igjen med som har vært viktigst eller mest lærerikt for deg? 50 år, det er jo en lang tid så en får jo gjort ganske mye. Det er kanskje ikke så imponerende dersom en ser det over tid. Men jeg har vært heldig. Jeg har fått jobbe med ting som har interessert meg. Jeg fikk gå fra studiet og rett over i arbeide med et perspektiv som har engasjert meg, og fortsetter å engasjere meg i dag. Det er alltid noe nytt. Jeg treffer fortsatt nye mennesker som har interessante liv og som er villig til å dele det med meg.

Det at jeg de siste 35 årene har fått jobbe på samme stedet og med samme perspektiv har gjort at jeg har kunnet fulgt generasjoner og fått sett litt av betydningen av å kunne vært med å åpne opp noen fortellinger som har hatt betydning for neste generasjon. For eksempel når tidligere barneklienter kommer tilbake som foreldre og har referanser til samtaler vi hadde og forteller at de har vært viktige for dem. Det er jo ofte slik at vi treffer familier som har komplekse problemer og disse kan ikke løses med en samtale eller to, men når jeg opplever at på tross av en kompleks situasjon, så har det blitt skapt en relasjon til meg og mitt arbeid som de har hatt nytte av, da betyr det noe. Jeg hører at du putter inn ordet «generasjoner» her, det betyr at du har fått følge opp familier over flere ledd? Ja, det tenker jeg at jeg har vært veldig heldig som har fått anledning til å oppleve.

Da har jeg også sett hvor mye av skam og skyld som transporteres over generasjoner, samtidig som jeg har fått sett hvordan selvrespekt og selvfølelse også transporteres til nye generasjoner. Og ikke minst at der utviklingsstøtte kanskje var svak i en generasjon, så forbedres den i neste generasjon. Det å kunne være med å bryte den negative generasjonstransporten har vært veldig spennende og lærerikt å få ta del i. Ja, dersom en skal få mulighet til å arbeide med familiene over generasjoner, da må en holde ut noen år? Akkurat, og der har jeg vært heldig som har fått lov til å ta del i det. Dersom vi skulle se dette fra et annet perspektiv. Du sier jo at det er du som heldig som har fått mulighet til å ta del i dette, men hva tenker du på vegne av dem som har hatt slike komplekse vansker og har åpnet opp om det for en fagperson. Hvordan kan det ha vært for dem å få mulighet til den kontinuiteten, å treffe igjen den samme fagperson, noen som kanskje ser mer enn bare et øyeblikksbilde av en situasjon? Absolutt. Det tenker jeg, at de har vært heldige òg. At de har hatt ett sted å gå der de har kunne blitt sett med noen ressurser som de kanskje ellers ikke ville oppleve å bli sett med. Samtidig har jeg ikke noen sterke tanker om at det nødvendigvis er sånn det burde være. Ofte må det være slik at våre tiltak eller innsatser er «her og nå», i en kort periode, og så vet vi ikke noe om hvordan det gikk etter på. Annet enn hva vi eventuelt kan lese ut fra forskning på gruppenivå. Men den innsikten vi får når vi treffer enkeltmenneske, barn og unge, og er direkte i deres vansker ? da er det ikke sikkert vi ser endringene i det korte perspektivet. Men vi må ha tiltro til at disse

Metaforum - Mars 2022

autentiske menneskemøtene har en verdi som går ut over det ene øyeblikket. Stemmene våre kan få større betydning enn det vi kanskje tror. Jeg liker denne formuleringen din «stemmene våre kan får større betydning enn vi kanskje tror». Dette er jo noe relasjonelt, mellom mennesker. Det vil også måtte bety at alle disse møtene også har betydd noe for deg. Hva tror du det har gjort med deg? Nei, hva skal en si? Det gjør godt! Og det gjør det spennende. Jeg så i spørsmålene dine at du hadde ett spørsmål om jeg noen ganger grudde meg til samtaler ? det har jeg sjeldent opplevd. Jeg tror faktisk ikke jeg har opplevd å grue meg til noen samtaler. Å treffe et nytt barn eller en ny familie er som å få en ny pakke, en bursdagspakke og da våkner nysgjerrigheten. Jeg har vel også en tiltro til

barn og familier klarer å ta vare på seg selv. De kan selvsagt ha det vondt og vanskelig, men det en respekt for den kraften som også er i barnets evne til å beskytte seg og ta vare på seg selv. Barnet søker støtte der de kan få det når det trenger det, men det er ikke alltid støtten blir den barnet trenger. Men dersom vi ser karrieren din i en tidslinje, da du startet med disse samtalene, for 50år siden. Bare det å velge seg temaet «barn i vanskelige livssituasjoner» er jo en ting. Men hadde du noen ambisjoner eller ideer om at det var dette du skulle drive med, at dette var et felt der du skulle ende opp med å få en så stor betydning som fagperson? Jeg ser spørsmålet ditt, men jeg vil presisere at jeg har ikke vært alene om dette. Jeg har vært gift med min beste kollega, Reidun og jobbet sammen med henne helt siden 1972.

Metaforum - Mars 2022

Vi jobber fremdeles sammen og har terapier sammen. Så det er kanskje feil å si at jeg har oppnådd dette, selv om det kanskje er jeg som mest formulerer ting frem og står fremst, så er alle tankene og erfaringene bearbeidet sammen med Reidun. Når du spør meg om jeg valgte dette feltet «barn i vanskelige livssituasjoner», så er svaret nei. Jeg gjorde ikke det. Jeg kom bare inn i det. Rett og slett fordi vi, jeg som leder, fikk i oppgave å bygge opp et pedagogisk psykologisk distriktssenter i Vesterålen i 1972. Nord Norge var ganske tomt for psykiatrisk og psykologisk ekspertise den gangen, dette var et nytt felt som skulle etableres. Det var tiden for store sosialfaglige endringer. Barn skulle ikke eksporteres bort til store spesialskoler, men barna skulle få anledning til å vokse opp i sine nærmiljø. Det var at vi kom inn i denne bevegelsen og at jeg fikk anledning til å delta i utviklingen som

gjorde at vi havnet i samtaler der vi måtte drøfte hvordan vi skulle løse denne situasjonen, og der var barna med i samtalene. Etter hvert ble det for meg en måte å arbeide på, det å få barna engasjert i sin egen situasjon. Du sier flere interessante ting her, Haldor. Du sier både noe om en utvikling i samfunnet som både høres politisk og faglig ut, samtidig med et sterkt fokus på at barna skal være med. Det høres ut som dette også handlet om spørsmål knytt til verdier? Ja det var det i den tiden, midt i EU-kampen. Verdien av familien. Verdien av tilknytning og nærmiljøet. Barnet skulle ivaretas innenfor de rammene og relasjonene som de var født inn i. I denne perioden gjorde jeg vel kanskje noen ting som var litt galt også. For eksempel tok jeg med foreldre når jeg skulle teste barna

Metaforum - Mars 2022

deres, fordi jeg var opptatt av at foreldrene burde få vite hva som skjedde der inne. Jeg var vel opptatt av at det vi gjorde skulle være transparent og åpent. Vi skulle ikke jobbe inne i en «blackbox», jeg ble tidlig opptatt av det fagetiske og makten i det lukkede rommet. Det ble tidlig et viktig oppmerksomhetspunkt for meg. Vi har alltid flere relasjoner enn en, og i det øyeblikket vi lukker inne en relasjon så er det en relasjon som står utenfor og lurer på hva som foregår inne i det lukkede rommet. Så du kan si at det ligger alltid et fagetisk perspektiv i å ikke isolere inne et barn eller en voksen for den del. Selv når vi arbeider med voksne så er det ofte andre komparenter som kan bli med inn i samtalene og bidra slik at det blir gruppe- eller familiesamtaler. Min erfaring, etter å ha jobbet både i barne- og ungdomspsykiatri, familievern, barnevern og ulike institusjoner så opplever jeg at systemene våre ofte er konstruert slik at vi har lett for å dele opp barn, foreldre og familier. Kanskje nøler vi også litt med å ta med inn andre enn den som er definert som den primære klienten eller brukeren. Hva tenker du kan være årsaken til at det ofte blir slik? Nei, jeg vet ikke. Det er vel kanskje fordi noen 20

har sagt at det er slik vi skal gjøre det da. Eller at vi er redde for at det blir forstyrrelser, dersom vi har med en relasjon til inn. Jeg har valgt å ikke polemisere så mye med andre perspektiver og fagtradisjoner. Jeg ønsker ikke å bruke tiden min på det. Jeg har heller brukt tiden på å gjøre ting på min måte. Både gjennom å undervise, skrive og veilede om det. Så argumenterer jeg heller for verdien av det triangulerte, systemiske og åpne perspektivet. Jeg tror på å finne løsningene innenfor disse perspektivene. Det er selvsagt fint å høre, for en som selv tror på de åpne og systemiske perspektivene. Nå har jeg lyst å være litt personlig med deg. Som jeg nevnte i innledningen, så ble jeg veldig inspirert av boken din «samtaler med barn» da jeg kom over den som student. Den praktiske tilnærmingen, presisering av viktige begreper som triangulering, medopplevelse, identitet og selvsagt utviklingsstøtte. Dette ble viktige stikkord for min utvikling som fagperson, og var med å gi meg en slags trygghet, eller plattform i samtalene jeg skulle ha. I forberedelsen til denne samtalen så bladde jeg gjennom boken din, på jakt etter et konkret sitat som jeg husker at jeg lærte mye av; «Det er bare troverdige relasjoner som er

Metaforum - Mars 2022

utviklingsfremmende». Jeg vet at jeg har sitert deg flere ganger på dette, men nå finner jeg ikke igjen sitatet i boken din. Kan du huske at du har skrevet det, eller er det jeg som bare har eltet sammen denne setningen selv, etter inspirasjon fra boken og ditt fokus på utviklingsstøtte?

på. Noe som gjør at sitatet ditt må forståes på nytt og i flere kontekster. Som regel er det slik at vi fagpersoner oftest treffer barna med ett mandat, noen alvorlige bekymringer, noe vi skal utrede, forstå eller kanskje til og med behandle. Ser du noen dilemmaer mellom dette?

Nå har jeg ikke lett etter det sitatet direkte og det er flere utgaver av den boken og der står vel litt forskjellig i dem. Kanskje står sitatet der ett sted, men indirekte er det en ganske god oppsummering av en vesentlig del av min tilnærming til barn.

Jeg skjønner spørsmålet, men jeg forstår ikke problemet.

Det må være en autentisitet i det. Både i situasjonen og ikke minst i den «ansikt til ansikt» relasjonen du får til barnet. Det skal ikke være noe tillagt i det, men en autentisk interesse for barnet og barnets situasjon, som også matcher det vi tror er i de relasjonene som gir et barn støtte og utvikling. Det må være en gjensidighet i relasjonen som ikke kan punktueres på den ene eller andre siden. Det må være en interesse på begge sider for at relasjonen skal oppstå, utvikle seg og finne ut av ett eller annet. Dette synes jeg er interessant og viktig. Samtidig er det noe med vår måte å treffe barn

Dersom du skal ha en respons fra barnet, som kommer fra barnet selv og du ønsker at barnet skal åpne seg til deg. Da må barnet oppleve at du har en genuin interesse for barnet, altså at det er noe som utløser denne responsen. Derfor er det ingen motsetning å møte barnet med en viss struktur, med noe vi skal gå igjennom og noe vi skal frem til. Men innen den strukturen må det være et element av gjensidighet ? visst ikke kan du fort bli i tvil på om det du har fått i fra barnet, virkelig er det barnet vil, eller kan, vise deg. Eller om det kan være en form for strategisk unnvikelse barnet kommer inn i, fordi barnet ikke opplever deg som trygg og interessert i seg.

Metaforum - Mars 2022

Så strukturer, troverdighet og utviklingsstøtte må altså ikke være motsetninger, men en må ha på plass begge deler. Ja, eksempelvis der en skal ta fatt i en situasjon som vi tenker er viktig for barnet. Enten det er som fagperson eller forelder, så er vi nødt til å gå opp ett hakk, ta ansvar og se utover det øyeblikket som barnet står i. Slik er det også i samtaler der vi har en faglig oppgave. Vi må ta ett annet perspektiv på barnets situasjon enn barnet selv har. Vi må ha en ide om at det vi skal gjøre, ut fra den posisjonens vi har, skal resultere i at noe blir bedre for barnet ? men koblingen til barnet, den må være autentisk. Da blir jeg litt nysgjerrig. Hvor transparent, eller åpen er du med tanke på å redegjøre settingen og begrunne hvorfor du snakker med barnet? Når jeg kommer inn som fagperson kobler jeg meg alltid til det systemet barnet står i. Da går jeg inn i det systemet med å koble meg til den

posisjonen og det ansvaret som foreldrene har.

Jeg er veldig åpen og direkte med foreldrene, gjerne med barnet som tilhører, på hva som er oppgaven eller utfordringen som er årsaken til at vi har kommet sammen. Jeg bruker da gjerne åpenheten på et nivå som barnet nødvendigvis ikke kognitivt kan overskue enda, men det må være en åpenhet med omsorgspersonene ? slik at omsorgspersonene opplever at det jeg lurer på som fagperson går inn den rekken av ansvar som omsorgspersonene har. Dette må være åpent slik at det også er hørt av barnet, der barnet fornemmer at foreldrene er trygge og fortrolige med den åpenheten. Så når det gjelder åpenhet så går jeg nok kanskje lenger enn hva som enda er vanlig å gjøre med å være veldig direkte med hva som er hensikten med samtalene. Jeg gjør ofte dette med en

Metaforum - Mars 2022

gang, men det rettes til foreldrene slik at barnet bare kan være lyttende. Da slipper både barnet og foreldrene å sitte å bli ventende mens vi «kosesnakker» og blir gode venner - før vi åpner for de vanskelige temaene. Jeg tar nok det vanskelige først, så vi får åpnet opp de temaene. Så kan jeg heller trekke meg litt tilbake, se på reaksjonene som kommer og arbeide med å få nivået av følelsene ned på et nivå som gjør at vi kan håndtere situasjonen sammen. Det du sier nå treffer meg litt. Jeg kan vel selv føle på at jeg trenger litt tid, for å bruke dine ord, på å «kosesnakke» litt før jeg skal inn i vanskelige tema. Rett og slett fordi jeg har lyst til å prøve å gå litt forsiktig frem, bygge litt tillit og ikke være for direkte. Kanskje blir vi fagpersoner av og til litt mer redde, eller forsikte, enn hva vi egentlig trenger å bli? Ja og ja. Men husk at dette alltid dreier seg om gjensidighet. Du må alltid ha kontroll på deg selv, over dine egne følelser og egen uro. Jeg

får alltid bedre kontroll over meg selv dersom jeg har åpnet opp først. Eksempelvis; «Din far har gjort (det eller det) og sitter nå i fengsel. Det er nok trist for dere. Men velkommen hit». Da har jeg fått frem det som må være realiteten for barnet, noe som ikke er til å komme seg bort fra, og jeg er ferdig med det for min egen del. Da kan jeg være mye mer til stede i de reaksjonene som familien måtte ha i den situasjonen de står i. Da blir det nok enklere å leve opp til idealet om å være autentisk i den videre samtalen? Det er en nettopp det. En viktig del av å være autentisk er å være åpen om hvorfor jeg er her sammen med dem. Godt poeng. Siden du har inspirert meg, og sikkert ganske mange andre fagpersonen inne dette feltet. Da blir jeg nysgjerrig på hvor du har hentet din egen inspirasjon fra. Hvem er det som har vert viktige inspirasjonskilder for din utvikling? Alle som har en begynnelse, er også i en

Metaforum - Mars 2022

utvikling. Min faglige utvikling startet på universitetet, slik det kanskje er for de fleste. Der var jeg heldig og fikk være tett inn på to viktige professorer. Ragnar Rommetveit, som var språk-psykolog og Jan Smedslund som var veldig inspirert av Jean Piaget og utviklingspsykologien. De to sammen hadde løpende forskningsseminarer som inspirerte til teoretisk fordypning. Begge hadde også en markert selvstendig fagkritisk holdning, uavhengig av de sterke ideologiske strømningene som var på den tiden. Eksempelvis kan en teori være både interessant og nyttig, men det er alltid noe som den teorien ikke ser og ikke tar inn, og interessen for det som da står utenfor. For meg har det vært veldig viktig. Det allmenne vi kan ta ut av forskning og erfaring er et spennende ståsted for nettopp å se det unike for det øyeblikket du møter mennesker i. Det er alltid en større diversitet i ett menneske, noe som ingen teori alene klarer å beskrive.

Det var vel derfor jeg brukte metaforen om å åpne en ny pakke hver gang jeg møter nye mennesker, nettopp fordi det alltid er en variasjon der. Noe nytt å oppdage i måten vi mennesker møtes på. Dette gir alltid et inntrykk og en slipper dermed å føle at alt vi gjør er en repetisjon. Vi var litt innom fagetikk tidligere, noe som også er et viktig felt for deg. Samtidig så handler dette om samtaler, gjerne da litt vanskelige samtaler. Noe jeg av og til har kjent på er når vi møter barn og vi kanskje har fått en bestilling om å snakke med barnet om noe konkret. Men så opplever vi at barnet ikke vil, vegrer seg eller vrir seg litt unna. Hva er Øvreeide sitt «go-to» svar der? Nei altså, det barnet som ikke vil snakke ? skal slippe å snakke. Det barnet som trekker seg unna skal få trekke seg unna. Det finnes alltid

en logikk i det barnet gjør. Så blir jeg kanskje nysgjerrig på barnet sin logikk. For det barnet som trekker seg unna så er det viktig å ha en annen person i rommet så du kan snakke med om det temaet, slik barnet bare får lytte. Jeg får ofte mye hjelp av den voksne som er med i samtalen i de øyeblikkene jeg må gå inn i tema som jeg vet er vanskelig for barnet. Eksempelvis der jeg forstår at barnet trekker seg unna fordi det gjerne er skyld og skam hos barnet som er knytt til disse tingene vi snakker om. Da blir oppgaven å snakke om disse temaene med den andre som er i rommet, på en måte som kan redusere følelsen av skyld og skam hos barnet. Veldig ofte kommer da barnet med en replikk eller kommentar etter hvert. Så det å respektere barnets taushets og tilbaketrekning er en viktig del av prosessen.

Når barnet beskytter seg selv eller sine relasjoner så er det ett tegn på at du er inne på noe betydningsfullt. Av og til er de interessante øyeblikkene der hvor du får en respons som er defensiv. Det gir meg noen assosiasjoner på hvordan jeg prøver å tenke i slike situasjoner. Jeg har en overbevisning om at alle spørsmål blir besvart, om ikke verbalt så hvert fall kognitivt. I tillegg har vi vel alle en indre dialog med oss selv. Slik prøver jeg å bruke tid til å assosiere rundt, og

Metaforum - Mars 2022

snakke om temaer, uten å legge presse eller ansvar på at den andre må delta i dialogen. Men forsøke å gjøre dette på en slik måte at jeg kanskje kan skape noen assosiasjoner hos den andre, bare med å «tenke høyt» selv. Ja, og kanskje fornemmer barnet empati i det du da gir. Jeg kan vel også snakke med meg selv; «Da tenker jeg at du har hatt det vanskelig og det er fint å se kraften du viser når du ikke vil snakke mer om dette her». Da gir vi også en respekt til det defensive. Ikke minst å anerkjenne det barnet viser, ja. Akkurat der tror jeg vi fagpersoner av og til kan være litt for raske med å «putte på» barnet noen forsvarsmekanismer som på en måte skal rettferdiggjør situasjonen. Eller kanskje til og med bli litt for insisterende på hvor vi vil med samtalen. Jeg vet ikke hva du tenker Haldor, men selv kan jeg vel noen ganger føle på presset, eller ubehaget for å ikke være en dårlig terapeut. «Dette er noe jeg burde få til og åpne opp eller komme noen vei med». Ja, men så er en kanskje en god terapeut når en får til en slik reaksjon? Du har jo et poeng der, ja. Vi har snakket litt om utviklingsstøtte, triangulering og fagetikk. Noe du også har løftet frem er barnets medopplevelse, og da tenker jeg spesielt i kompliserte sammenhenger, der også barnets stemme kan ha få noen reaksjoner og konsekvenser. Hvilke tanker har du om dette?

Medopplevelse, slik jeg forstår det, handler om den intersubjektive erfaringen som barnet får med deg.

Det at du ser samme verden som barnet ser seg selv ut ifra. Det er en del av det den voksne må ta utgangspunkt i når en skal ta beslutninger, om det så er gode eller dårlige for barnet. Da må forståelsen av hvordan barnet faktisk har det integreres i en større forståelse av hele situasjonen. Ofte må en da hjelpe, eksempelvis foreldrene, til å ikke bare agere ut fra medopplevelsen de har med barnet ? men agere ut fra et mer overordnet blikk på barnets situasjon og ikke minst barnets fremtid. Det kan bety, noen ganger, å stå imot det barnet ønsker. «Jeg forstår at du ønsker å gjøre det slik, men vi kan ikke gjør det slik». Så også der må vi etterleve ambisjonen om å være transparent og ærlig om situasjonen. For meg er dette også noe som av og til kan bli utfordrende. Spesielt når jussen og faget influerer hverandre. Det springer frem begreper som «barnets beste». Eller barnets rett til å uttale seg og mene noe om sin situasjon, samtidig som barnet også skal ha rett til å ikke si noe eller uttale seg. Hva tenker du står på spill i slike situasjoner? Det er bare å at den siste formuleringen der at «barnet har også rett til å ikke si noe» ? da opphever vi samtidig barnets rett! Så dersom barnet er litt engstelig og ikke vil si noe, «ja nei, da skal du slippe å si noe». Det en snedig måte å komme seg unna voksne sitt ansvar på. Barn skal ha rett til å reagere på det som har med deres liv å gjøre, så er det vi voksne som må forstå den reaksjonen barnet viser. Når barnet ikke vil si noe så må også det fortolkes som et valid uttrykk fra barnet om de omstendighetene som står i.

Metaforum - Mars 2022

Du sier det egentlig tydelig og fint der. Barnet har rett til å reagere og den reaksjonen burde kanskje verdsettes like mye som det barnet sier eller ikke sier. At barnet skal ha en formulert og begrunnet mening om alt, er å «voksen-gjøre» barnet på en måte som barn ofte ikke er i stand til å ta. Så jeg har nok mange tanker om jussens forhold til utviklingspsykologi. Den står egentlig ikke så sterkt der. Hva er dine tanker om det? Nei, jeg har jo jobbet mye med barnehusene for eksempel. Der har jeg vel sett at politiet har en veldig problematisk måte å introdusere rollen sin på når de skal møte barn. Barnet skal først belæres med at de må snakke sant og det kan jo lukke noen barn når det er knytt skam og skyld til den historien de har med seg. Det blir lagt ned noen juridiske rammer for barnet som barnet ikke kan matche. Noe av det samme tenker jeg skjer i meklinger og slike prosesser.

Ofte holdes barnet utenfor informasjon om hva som egentlig foregår i parforholdet mellom foreldrene, eller hva som er den direkte årsaken til at en familie løses opp. Da blir barnet overlatt til sin egen fantasi om hvem det er synd i og hvem som har skyld i situasjonen. Så skal barnet uttale seg på et grunnlag hvor de egentlig er for lite informert. Barna må være nok informerte og må få anledning til å reagere. Videre må en sikre seg at foreldrene får hjelp til å forstå barnets reaksjon. Slik at når de går videre så har de med seg et bilde av hvordan barnet har forstått den situasjonen det er i, og hvordan de skal forstå disse reaksjonen. I samtalen med deg, så opplever jeg veldig at du har ett tydelig perspektiv der du ser nøye på barnets intensjoner, reaksjoner og behov. Før 26

dette intervjuet var jeg så heldig at jeg også fikk lese en artikkel du skriver på om barnets godhet. En artikkel som jeg har forstått skal bli publisert i tidsskriftet «Fokus på familien» senere i år. Der beskriver du barnets utvikling, særlig barnets iboende godhet og viktigheten av å anerkjenne disse intensjonene. Vil du si noe om tankene bak denne artikkelen? Altså dette er et tema jeg har tumlet med i lang tid.

Jeg har lenge sett hvor mye barn bidrar til å bevare og beholde relasjoner og til å gi vitalitet til sine nærmeste. Særlig når ting blir vanskelig ser jeg at disse egenskapene til barnet blir stresset, fordi barnet opplever å ikke nå frem med sine bestrebelser. Barnet får da reaksjoner på at «mine evner til

Metaforum - Mars 2022

selv og barn forventer visse typer svar for at de skal kunne bruke oss. Det er ett forsøk på snu disse perspektivene her, noe som jeg også tror har vært viktig for min måte å nærme seg barn på - altså med en tillit til at barn selv «kjører sine løp». Du har jo noen fine eksempler i den artikkelen på barnets behov for å også få vise omtanke eller «godhet» også overfor den som har påført dem noen vondt. Så opplever jeg at du vil at vi skal anerkjenne disse intensjonene og samtidig tenker jeg at det i seg selv også kan støtte barnet i å ikke bare få en identitet eller rolle ut fra den ene episoden som kanskje har ført oss sammen. Barnet er skapt for å binde og ikke for å løse opp.

å bidra til mine relasjoner når ikke frem» og det blir ett stress og en påkjenning for barnet. Da er vi tilbake til Piaget, noe som har vært med meg hele tiden. Dette med at vi er selvsentrerte, men samtidig tror at vi ser og forstår andre sine reaksjoner. Men evolusjonen har lagt ned noen premisser i oss som gjør at vi kan reagere på nivåer vi selv ikke helt forstår. Spesielt når vi kommer i emosjonelt vanskelige situasjoner kjører disse reaksjonen slik at vi blir forvirret, usikre, lei, såret og så videre. Dette er iboende og grunnleggende egenskaper i oss som vi ikke forstår selv. Det kan eksempelvis handle om sosial trygghet; tilhørighet, tilknytning og relasjonell nærhet. Artikkelen er et forsøk på å gå litt dypere i akkurat det som jeg synses å ha sett i mange år; hvor mye barn søker etter å bidra til å opprettholde relasjoner. Vi har ofte et perspektiv på at det er vi som gir barnet utvikling, men da glemmer vi at det er barnet som har disse utviklingskreftene i seg

Når jeg leser denne artikkelen din, så tenker jeg at dette kan få noen praktiske implikasjoner også, for hvordan vi forstår og til rettlegger for barn som har opplevd negative livserfaringer. Eksempelvis tenker jeg at vi ofte kan bli for opptatt av å beskytte barnet, slik at vi samtidig står i fare for å ta fra barnet noen opplevelser som kunne vært gode og utviklende. Selv opplever jeg at selv om traumefeltet har vært viktig for å øke forståelsen av negative livserfaringer, samtidig har det kanskje ført til at selv vi fagpersoner har blitt litt «traumatiserte» av alle traumene, kanskje det har gjort oss litt for forsiktige? Ja, jeg har noen tanker knyttet til hele traumefeltet som jeg ikke har tatt helt ut i denne artikkelen. Igjen, så ønsker jeg ikke å polemisere i slike debatter, men det har vært en utvikling der vi har funnet traumer over alt og det kan begrense barnets frihet. Det er et eksempel på at fagspråk som kommer ut av kontroll. Traumer tenker jeg skulle vært forbeholdt de opplevelsene der barnet har vært i en av disse flykt, frys og sloss responsene. Jeg har i alle år arbeidet med barn som ville kunne blitt kategoriserte som sterkt traumatiserte dersom en tok den inn i den terminologien. Men jeg har nok aldri møtt

Metaforum - Mars 2022

dem som traumatiserte, tror jeg. Jeg har møtt dem som mennesker med evner til å ivareta seg selv, beskytte seg selv og til å ivareta sine relasjoner ? i hvert fall at de prøver så godt de kan. Men også alltid med en aksept for at noen av dem har opplevd overskridelser som en må leve med som den del av historien ? men noe de faktisk har overlevd. Du kan si det slik at jeg arbeider med å lage historier om det sterke barnet. Fra traumer og over til noe annet. Vi nærmer oss slutten av dette intervjuet og det har vært veldig hyggelig og lærerikt å få lov til å snakke med deg, Haldor. Jeg opplever deg som både åpen, direkte og modig, på en positiv måte. I den anledning kommer jeg også på en liten historie jeg har hørt fortalt om deg, fra en som hadde hatt deg som veileder for mange år siden. Episoden skjedde en gang du skulle veilede en gruppe fagpersoner. Du kom inn i rommet der hvor dere skulle ha veiledningen og de som var der la merke til at du hadde med deg noe under armen. Når veiledningen skulle begynne ? da klasket du en bunke med, jeg tror det var Cupido blader, rett ned på bordet. Og slik denne personen fortalte historien, så var liksom oppgaven at nå skal vi snakke om dette, nå skal vi bruke begrepene ? nå skal vi snakke om sex! Er dette en vandre historie eller kjenner du det igjen? Ja, den er sann den historien der. Jeg hadde faktisk en bunke Cupido-blader som jeg brukte en periode. Det var i forbindelse med undervisning om hvordan snakke med barn om vanskelige tema. Dette med seksualitet var på den tiden, og det er det vel fortsatt det, vanskelig for folk å 28

Metaforum - Mars 2022

benevne på en direkte måte. Oppgaven deres var å lese høyt fra Cupido til hverandre. Å bruke disse seksuelle ordene og formuleringene. Jeg tror jeg har den bunken liggende på loftet enda, men det er en stund siden jeg har brukt den. Det høres både modig, viktig og lærerikt ut. Jeg husker selv da jeg begynte å jobbe med barn, hvor vanskelig det var å selv være trygg når en skulle inn på disse temaene. Da ender vi opp med noe av det vi snakket om tidligere også, det å være i kontroll over egne følelser, egen uro og klare å si ting på en tydelig og åpen måte ? og nettopp hvor viktig det er i slike samtaler. Det kan jo også hende at disse bladene dine har fått en øket verdi med årene, det er kanskje ikke like mye av slike blader igjen nå, men det er en digresjon. Helt avslutningsvis, Haldor. Er det noe du selv har lyst til si før vi avslutter? Jeg håper intervjuet kan være en påminner om det vi snakket om tidligere, det autentiske. Dersom vårt arbeid skal være til nytte for andre, så må alle teorier og alle metoder være

plassert i en autentisk relasjon. Det gjelder uansett om det er i relasjon til et barn eller en voksen. Dette handler også om den diskusjonen som har vært om betydningen av relasjon i terapi og samtaler. Jeg tror barn kan lære oss en god del, nettopp om betydning av autentisert. Der du startet innledningen din, med en setning som du trodde jeg hadde skrevet; «Det er bare troverdige relasjoner som er utviklingsfremmende», den samlet egentlig mye av essensen her. Hvordan kan vi ha faget med oss og gjøre det til noe nyttig for klientene våre. Jeg tror det først blir nyttig når det blir presentert i et autentisk møte. Da må vi kanskje se litt nøyere på hvordan vi faktisk fremfører noen av metodene, slik at ikke de metodiske anvisningene hindrer oss med det autentiske møtet. Det ble en fin avslutning, Haldor. Det oppsummerer mye av det jeg selv kjenner på som viktig å få frem, for alle typer samtaler. Tusen takk for at du tok deg tid til å stille opp til dette intervjuet med meg og Metaforum ? medlemsbladet til Norsk forening for familieterapi. Ikke minst, takk for bidragene

Lyst til å lage Podcast? NFFT har teknisk utstyr for å lage podcast du kan publisere her i Metaforum.

Ikke medlem?

KLIKK HER

Metaforum - Mars 2022

Bokanmeldelser Jeg hadde store forventninger til denne boken, og disse ble mer enn innfridd. Innenfor fagområdet familieterapi og systemisk praksis, oppleves «Samtaler i relasjonelt arbeid» som særlig konkret, lettlest og klinisk relevant.

Tek st : Ingrid Heggelund, student i familieterapi og systemisk praksis ved VID. Boken har to deler: del en omhandler teoretisk grunnlag for relasjonelle samtaler, og i del to blir ulike tilnærminger blir presentert. Det er i alt 13 kapitler som alle omhandler teorigrunnlag og/eller spesifikke tilnærminger til relasjonelle samtaler som for eksempel samtaler med par, familier, nettverk og gruppesamtaler. Disse er skrevet av både bokens redaktører og flere faglige kapasiteter på familieterapi og systemisk praksis-feltet, som for eksempel Hans Christian Michaelsen og Haldor Øvreeide. Første kapittel handler om ulike perspektiver på kommunikasjon; systemisk, sosialkontruksjonisme og meningskoordinering og dette blir toneangivende for boken. Kapitelet skaper et godt bakteppe når begreper som meningsskaping, fokus på systemet, kontekstens relevans, ressurser og unntakshistorier løftes frem i boken. Viktigheten og mulighetene ved å jobbe systemisk og med relasjoner kommer også tydelig frem. Grunnleggende begreper innen systemisk praksis, slik som for eksempel kontekst, blir satt i sammenheng med praksis i de ulike kapitlene 30

på en god måte. Dette er en av bokens største fordeler; at mange av de samme begrepene og holdningene til klient og system, og posisjoner som «ikke-vitende», går igjen i flere av kapitlene, og at de settes i sammenheng med praksis på ulike vis. Dette gjør begrepene både enklere å forstå og å ta i bruk. I kapittelet om faser i relasjonelle samtaler, får man nærmest en forskningsinformert oppskrift på hvordan et samtaleforløp kan gjøres hvor både teori, forskning og praksis integreres. I tillegg oppleves kapittelet om systemiske spørsmål i relasjonelle samtaler som en særlig grundig inngang til systemisk spørsmålstilling som jeg ikke har funnet i andre bøker på pensum. Her presenteres også Karl Tomms opprinnelige modell for systemiske spørsmål i en ny og oppdatert form med en mengde eksemplifisering av hvordan spørsmål ut ifra de ulike kategoriene kan stilles. Kapittel 6 handler om triangulerte samtaler og er skrevet av Haldor Øvreeide. Dette kapitlet var for meg særlig inspirerende; både fordi at jeg lærte noe nytt, og fordi jeg fikk plassert tidligere uuttalte eller ubevisste holdninger og

Metaforum - Mars 2022

Jacob Cilius Vinsten Christiansen

Lennart Lorås

handlinger jeg gjør i egen praksis. Jeg fikk umiddelbart lyst til å implementere dette i større grad i egen kliniske praksis. Mitt sykepleierhjerte banket også litt ekstra hardt når jeg leste kapittelet om samtaler med eldre, ett område som kanskje får for lite oppmerksomhet i vårt fagfelt.

første studieår av familieterapi og systemisk praksis. Dette er en informativ og lærerik bok om relasjonelle samtaler i en klinisk sammenheng.

Dette er en bok hvor kapitlene står seg godt alene, og som samlet sett utgjør en relativt bred og praksisnær bok. Samtidig konkretiseres og gjøres et tidvis komplekst og tungt stoff mer forståelig og lettere å lese. Etter mitt syn burde denne boken være på pensum, og allerede i

Metaforum - Mars 2022

Bestilling

Kapitteloversikt

Så er det da slik at hun st år der som

Hun t øyler sine t re hest er vel.

«Pust dypt inn nesen ? og la pusten sakte flyte ut av munnen din!». Stillheten er som et et st røm førende gjerde. hoder Hva er Begjæret vibrerende ekko av tanketomme ogpå kropper i Lidenskapen, forfall. «Når du kjenner at duog er klar for ferde? Lykkest øt st røm m er, m en Eiert rangen. Han er som det, åpne øynene sakte og ta inn omgivelsene igjen litt om gangen!». Stemmen varservert akkurat passe innbydende. Akkurat passe slepen. Egnet til å ta drepen på tanke vas og hverdagens ingen røm m er. En kaskade av henne ret t i fanget , hennes helt kjas. egen

euforisk lykke som t ikker Nåsmil. Et fange. engel, hennes En etter en sendte de hverandre småinn. skjeve nikk her.Hennes Et klikk der. som hun ernettopp i livet shadde skyggedal. m aest Hvorfrahun harhodene. lengt etDe . Nå Tankene som pulsert iFarger rommet. Alle de små ro. klodene de små falt den vakker. Den dalen som er den endelig forst o. Hun m å t rå m ed igjen på plass i den indre galakse. Hver kjente tyngden på sin aksel. sist e,klær densto som får alle brist varsom m e st eg,den så ene, han så ikke er Med frimodighetens de der såe. nær. Snudde seg først mot denflykt andre. avst ed.rundt hverandre for å bli stadig DetTenk handler interaksjon må vite! Deigjen dreier seg i dansen hunomskulle få kjenne det bedre terapeuter. Den terapeutiske dansen, må vite, krever sin kvinne og sin mann. Sin hen og en sist e gang! St øt ene som gir skudd Slik en lykke kom i m øt e m ed ham . sin venn. t il pulserende åndedrag av liv like innt il det absurde. Mer enn hva hun burde. Burde t illat e seg. Så er hun ikke ferdig. Hun er igjen verdig. Hun blir st um . Let t vaiende i vinden, kjenner prikkingen der ned i bena, der hvor gresset er grønt og skjønt .

Han ble m ed et t en Mann.

Han kast er på det lange håret . Grå i t inningen, blå i linningen. Blikket rakt m ot henne, en solgudinne der i hekken. Mon t ro hva hun har i sekken? Hun m erker blikket hans varm t i ryggen, der han lener seg m ot veggen m ed den usynlige sekken. 32

Metaforum - Mars 2022

hjør ne Gr igor yan

Den m ind fulle terapeut

Aller mest må du være din aller beste venn. I nær allianse med hver den skanse av følelsesmessig sjenanse der du møter deg selv i døren og ønsker blidt «velkommen tilbake du min umake!». Slikt krever en raus rake. En slik skikkelig stor en hvor du kan rake rakt og stå der i mot følelsenes vinder og se eventyrets tinder. Vel. En ny øvelse står for tur. Terapeutene toer sine hender i fanget og puster lydig inn nesen. Lett lut i ryggen, men med indre pondus og håp i blikket. I hvertfall så det slik ut i siste nikket hvor øyner møttes der i det svale rommet. Vibrerende nesevinger. De puster og kjenner tyngden av livene de bærer med seg i hjertene. De kjenner lengselen og trengslene. Noen går snart av hengslene. Enn så lenge er de her fortsatt. Pustende. Rystende rustne. Lev og la leve. Liv å leve. Leven.

Metaforum - Mars 2022

M ARS 22

Mwamini Ali-Sivertsen

Åshild Fuglestad

APRIL 22

Fler k u lt u r ell m ek lin g og t er apeu t isk ar beid, et pr osjek t ved Bjør gvin f am iliek on t or . Mwamini Ali-Sivertsen, Familieterapeut ved Bjørgvin Familiekontor. Åshild Fuglestad, Psykologspesialist ved Bjørgvin Familiekontor. Mwamini Ali-Sivertsen og Åshild B. Fuglestad, begge med mange års erfaring fra flerkulturelt arbeid, våren 2021 ferdigstilte de prosjektet «Flerkulturell mekling». Mekling ved samlivsbrudd er en særnorsk ordning som kan være vanskelig å forstå for foreldre generelt. For foreldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk med enten kort botid eller som ikke er kjent med det norske systemet, kan det være ekstra utfordrende å forstå formålet med mekling. Terapeuter kan også bli usikre på hvordan de skal møte foreldre med en flerkulturell bakgrunn best mulig. Hvor skal man begynne? Hva skal man forklare om Norge, det norske barnesyn og foreldresamarbeidsavtale? Hvordan og når bør man bruke tolk? Hvor mye kan man gå utenfor den vanlige rammen for at mekler og foreldre skal oppnå en felles forståelse for det som skjer i mekling? Fuglestad og Ali-Sivertsen vil gjennom webinaret presenterer resultatene og hvordan man kan møte foreldre med en annen etnisk bakgrunn enn norsk i terapi.

St an dar diser in g og pr of esjon elt sk jøn n som k valit et i f aglig ar beid Vibek e Sam son sen , Førsteamanuensis i sosialt arbeid, Institutt for velferd og deltaking, Høgskolen på Vestlandet, vibeke.samsonsen@hvl.no Hilde Kåst ad, familieterapeut og daglig leder ved Bjørgvin familiekontor i Bergen, hilde.kastad@bufetat.no

Standardisering og profesjonelt faglig skjønn er sentrale begrep når myndigheter og profesjonsutøvere diskuterer kvalitet i tilbudet til brukerne. Er dette motpoler eller kan standardisering og faglig skjønnsutøvelse spille på lag? Dette vil vi reflektere om på webinaret. Vibeke Samsonsen

Vi søker å belyse hva som skjer med erfarne fagfolks opplevelse av faglig autonomi når deler av arbeidet blir standardisert, samt på hvilken måte standardisering erfares å være til hjelp eller hinder for faglig skjønnsutøvelse. Vi vil også trekke inn brukerperspektivet. Presentasjonen tar utgangspunkt i en artikkel vi har skrevet om dette tema basert på endringer i høykonfliktmekling i familievernet, som ble publisert i Fokus på familien 4- 2021.

Hilde Kåstad

Vi håper funn og diskusjon knyttet til denne studien kan ha relevans for fagfeltets diskusjoner om forholdet mellom standardisering og skjønn i arbeid med fagutvikling og kvalitet i tilbudet til brukerne.

Metaforum - Mars 2022

M Ai

" En f or sk jell som gjør en f or sk jell v.2.0" Ter je Tilden , PhD, klinisk sosionom, familieterapeut, seniorforsker ved Modum Bads Forskningsinstitutt.

Terje Tilden

«Å gjøre en forskjell» har blitt en del av dagligtalen, og begrepet er sannsynligvis betegnende som motivasjonskraft for mange profesjonelle hjelpere. Teoretikerne Gregory Bateson og Tom Andersen har vært inspirasjonskilder til fokus på forskjeller i klinisk praksis og referansen til dialektikk er nyttig for å anerkjenne at forskjeller og motsetninger er nødvendig for at utvikling skal skje. Jeg vil i denne presentasjonen diskutere hvilken betydning tenkning om forskjeller kan ha for de faglige kompass vi orienterer oss etter. Spesielt er jeg opptatt av hva dette har å si for våre valg av kunnskapsreferanser og hvordan dette bidrar til ytterligere kunnskapsgenerering. Dette har relevans for vårt fagfelts posisjon opp mot det øvrige psykoterapifeltet. Noen begreper, slik som evidens og empiri tydeliggjøres slik at vi ikke misforstår hverandre. Videre er forskning på fellesfaktorer og endringsmekanismer hjelpsomt fordi vi i større grad får fokus på det som forener, ikke det som er forskjellig.

LINKER & DETALJER PUBLISERES PÅ n f f t .n o

Metaforum - Mars 2022

Drømmer, visjoner og fremtidshåp ? Om oppdagelsen av systemisk tenkning og dens muligheter i NAV

Da jeg høsten 2005 startet på videreutdanning i systemisk familieterapi hadde jeg ingen anelse om hvilken vei jeg hadde startet på. Jeg var relativt ny som sosionom og hadde akkurat begynt å danne meg et bilde av hva sosialt arbeid innebærer i praksis. Jeg var ansatt ved Trygdekontoret i Mo i Rana og jobbet med familieytelser. Jeg visste to ting: Jeg skulle jobbe med sosialt arbeid, og jeg ønsket å bety en forskjell for de menneskene jeg møtte. Samtalen og dialogen har, for meg, vært det bærende verktøy for å skape endring og nye historier for mennesker. Siden jeg ikke hadde evner i retning realfag, sa jeg til mine ingeniørvenner at jeg, jeg skal bli «samtaleingeniør». Forståelig nok dro de fleste på smilebåndet. Så da jeg kom inn i rommet på, den gang, Diakonhjemmets høyskole ble jeg fylt med en slags euforisk lykke da jeg møtte Håkon Hårtveit og Per Jensen første gang. Jeg forstod at mine drømmer om å bli samtaleingeniør slett ikke var uoppnåelig. Jeg kom inn i en verden av sosiale konstruksjoner, fikk oppleve hvordan mening konstrueres gjennom samhandling og kommunikasjon. Jeg fikk første synlige bevis 36

for at det jeg egentlig hadde i tankene, var den sosialkonstruksjonistiske ide om hvordan vi som mennesker innretter oss og finner mening i verden. Det skjer gjennom språklig, sosial eller kulturell samhandling. Mening dannes i sosiale samspill mellom mennesker og er kontekstavhengig og i kontinuerlig endring. Språket og samhandling mellom mennesker er viktig i konstruksjon av et samfunn. ? Herlig! Jeg var bergtatt. Studiet avsluttes etter det første året, men drømmen bar jeg i meg. For meg var det i årene som kom bare et spørsmål om når det kunne passe å fortsette på veien mot å bli samtaleingeniør - For å gi deg min egen definisjon: Å gjennom samtale og dialog utforske, konstruere og montere ny mening og endring for familier i alle livssituasjoner. Omtrent slik en sivilingeniør forholder seg til

Metaforum - Mars 2022

Ch r ist er Hagen M ast er i f am iliet er api og syst em isk pr ak sis VID Oslo

konstruksjoner i metall, tre eller jern. Det skulle gå tretten år før jeg ved en tilfeldighet møtte en teologistudent over en kaffekopp på flyplassen i Tromsø. Gjennom vår samtale ble det snakk om hva vi jobbet med, og jeg nevnte at jeg hadde startet på systemisk familieterapi, men ikke fullført. Da kom det kontant fra dama over bordet: Christer, du må søke nå! Du kan jo fullføre master, jeg har hørt at det er et kjempeopplegg! Oy tenkte jeg, og tre måneder senere hadde jeg plass hos VID. Siden jeg jobbet som familiekoordinator i Nav tenkte jeg at dette kanskje kunne la seg kombinere. Da jeg en senhøstdag i 2019 kom inn i klassen, kjente jeg en overveldende mottagelse. Det var nesten som å komme

fra sjøen etter 6 måneder i bensinfrakt med hele familien på kaia. Ettersom tiden gikk så jeg at en systemisk utdanning passet som hånd i hanske til det jeg jobber med i Nav. Min jobb handler om samarbeid med familier og hjelpere for å skape stabilitet og endring for familier med utfordringer på livsområder som arbeid, bolig, økonomi eller barns situasjon. ? Omsatt betyr dette: individ og familiesystemer, relasjoner, samarbeid, kommunikasjon og samhandling. Da jeg i studiet fikk møte engasjerte og dyktige lærere og veiledere som viste meg veien inn i en verden av diskurser, narrativer og systemteori ble jeg sikker på at min visjon kunne bli virkelighet. Drømmen blir til når du får jobbe systemisk i Nav. Målet til slutt er å myndigjøre familien, gjennom familiens egne drømmer og deres

Metaforum - Mars 2022

resurser ? Samtalen skaper veien. Det at jeg jobbet i et prosjekt hvis resultater viste blandet effekt for de familiene som hadde fått tilbudet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i Nav (HOLF), gav meg trygghet og jeg besluttet å bruke masteren min til å fortsette arbeidet. Samtidig finne ut mer om hva familiene «våre» mente om den oppfølgingen de hadde fått gjennom samarbeid Nav. Siden det også var hentydninger i nasjonal presse om at HOLF prosjektet ikke hadde fungert, var grunnlaget lagt. Når du leser dette, kan det være at du stusser ved min visjon ? For å være mer konkret vil jeg gjennom min master forsøke å bringe systemisk arbeid tydeligere inn i Nav. For å understreke det: Jeg mener Nav gjør svært mye godt sosialt arbeid allerede, men det var da jeg fikk definisjon på systemisk terapi presentert av blant andre professor Lennart Lorås, at jeg virkelig så muligheter og likheter mellom systemisk arbeid og arbeid med mennesker i Nav. «Systemisk terapi baserer seg på forståelsen av at menneskers utfordringer og vansker best kan løses innen det relasjonelle systemet og den kontekst de oppstår. Klientens egne erfaringer og historie anses å være det beste utgangspunktet for å finne nye løsninger på fastlåste problemer. Et grunnleggende terapeutisk mål er derfor å mobilisere familiens relasjonelle styrker for å gjøre uhensiktsmessige symptomer overflødige

eller mindre problematiske» (Lorås, Bertrando og Ness, 2017 ). Det systemiske perspektivet i Nav tydeliggjøres for meg særlig med bruk av elementer fra Løsninsgsfokusert terapi. Der er spørsmålet et nøkkelverktøy sammen med fokus på løsninger, og nåtids- og fremtidsperspektiv har god effekt på alle familiesystemer. Mestring, egne ressurser og fokus på hva som virker vil ofte kunne med føre at mennesker kommer videre i ellers fastlåste mønstre. Det siste jeg bringer inn er Nav veileders posisjon overfor klient, eller bruker. Min erfaring har vist at vi ofte sitter i «allvitende» posisjon og med et nokså normativt perspektiv som utgangspunkt for hjelp. Slik jeg ser det, ville vi også i Nav kunne komme lengre med en tydeligere alliansebyggende kommunikasjon og et ikke-vitende utgangspunkt, der familien og enkeltmennesket selv forteller sin historie og bygger egne løsninger. At samtalen er brukerstyrt og vektlegger brukerens evaluering vil dessuten fremme viktig grunnprinsipper for dagens velferdsordninger ? Brukermedvirkning og myndiggjøring. Vi oppnår sammen de beste løsninger for familien dersom vi går de små skritts vei med klart definerte mål, og har fokus på fremgang, løsninger og ressurser for de vi skal hjelpe. Tro meg, det virker, og vi har akkurat begynt.

Metaforum - Mars 2022

Hvordan går det hjemme? Fam ilieliv er ik k e allt id en k elt - og det h ar vi laget podk ast om ! Sammen med eksperter fra familievernet, Jarle Svardal, Pia Aursand og Jartrud Sofie Frafjord, snakker vi om viktige tema som krangling, sex og samlivsbrudd.

Pia Aursand

Jarle Svardal

Jartrud Sofie Frafjord

I første episode av "Hvordan går det hjemme?" er det duket for parterapi. Alle episodene er tilgjengelige, og man finner de der man vanligvis hører podkaster, blant annet på Spotify og Apple Podcasts. God lytting!

Metaforum - Mars 2022

POET Når jeg skriver dikt fanger jeg essensen i noe som er vanskelig

Det kan gi lindring Tek st og f ot o: Siv Sæveraas

Familieterapeut Cecilie Erichsen Lærkerød ved Bjørgvin Familiekontor fanger ord og stemninger i terapirommet. Rett som det er, får klientene dem tilbake i diktform.

Metaforum - Mars 2022

TERAPEUTEN Det gjør så uendelig vondt, tar opp all plass Kjennes som et blytungt lass Likevel en stor kraft, kjærlighet til han som er borte Og de tre som fremdeles holder fortet Finne en vei sammen, uten å drukne For kjærligheten de har for hverandre vil aldri slukne Bruke kraften til å vokse, finne sin stemme Stå opp for seg selv, slik han sa jeg aldri måtte glemme.

Linjene er skrevet til en familie som strever med sorg, skyld og skam etter at familiefaren gikk bort. Diktet heter "Kjærlighet som deles, gir sorg som heles." Mor og to voksne barn sørger på ulike måter og strever med å forstå hverandre. Det fører til mye smerte. Etter flere samtaler med de tre i terapirommet ved Bjørgvin Familiekontor ble Cecilie inspirert til å skrive et dikt til dem. Det er ikke første gang hun skriver dikt til klientene. Det hender rett som det er, men det er ikke noe jeg bestemmer meg for på forhånd. Jeg får av og til en kroppslig

fornemmelse av at klientene er fanget i sin oppfattelse av virkeligheten. Noe stenger for forståelsen og videre fremdrift. Det kan for eksempel være skam og skyld de er fanget i. Det kan inspirere meg til å forsøke å få tak i kjernen av dette, og gi det tilbake til dem uten å bruke for mange ord. Det kan hjelpe klienten til å innta meta-perspektiv og se seg selv på nye måter. Hvordan reagerer klientene når de får dikt fra deg? Det er ikke alltid godt å si. Det fine med dikt er at det kan treffe på mange ulike måter. Mottakerne kan velge hva de vil ta med seg. Mange føler seg beæret. Jeg opplever at jeg kommer tettere på dem, at vi knytter sterkere bånd.

Metaforum - Mars 2022

Cecilie skrev sitt første dikt da hun hadde kjærlighetssorg på ungdomsskolen. Siden har denne uttrykksformen fulgt henne. Hun skriver ofte dikt til venninner eller familiemedlemmer ved spesielle anledninger, og krydrer hver eneste forelesning hun holder med et dikt. I 2015 skrev hun sitt første terapeutiske dikt. Hun oppdaget at den ordknappe og direkte måten å uttrykke seg på hadde en unik effekt på klientene. Ord kan fort drukne i for mange ord. Når budskapet er strippet for overflødige ord og vendinger forsterkes det. Når jeg skriver, bruker jeg klientenes egne ord i mest mulig grad. Men jeg skriver ikke hvis jeg ikke er inspirert. Hvor henter du inspirasjon fra? Anne Øfsti snakker om «det tredje språket» som et alternativt språk å snakke gjennom. Jeg er veldig inspirert av narrativ teori og praksis, og skriver også ofte narrative brev. Tilhørigheten til fagmiljøet i Narrativ Praksis Bergen er viktig for meg. Første gang jeg våget å lese et dikt offentlig var da jeg leste «Undringens kraft» på NFFT sin årskonferanse i Bergen. Da var det godt å ha dem i ryggen. Er det fortsatt sårbart å dele diktene dine? Både ja og nei. Jeg skriver nært og personlig om noe felles menneskelig. Det er

sårbart. Man blir jo avkledd på et vis. Jeg har en selvkritisk stemme inni meg som redigerer meg og til tider kan være litt streng. Men jeg har også en annen stemme som er sterkere, som sier at jeg skal være tro mot inspirasjonen og intuisjonen. Ikke legge bånd på meg. Jeg tror vi skaper et bedre samfunn hvis vi tør å vise hvem vi er. På kontoret har Cecilie en egen perm der hun har samlet sine narrative brev og dikt. Hun har ikke uttalte ambisjoner som poetterapeut, utover å fortsette å skrive dikt og brev når det føles rett. Hun er ikke i tvil om at det er virkningsfullt. Jeg hadde kontakt med en ungdom her på Bjørgvin som drev med selvskading. Hun hadde store problemer med å sette ord på hvordan hun hadde det. En dag kom det frem at hun skrev dikt, og at hun hadde skrevet om selvskadingen i diktene sine. Det skjedde en endring da vi begynte å utveksle dikt som en del av terapien. Hender det at du bruker samme diktet flere ganger? Ja, faktisk! Jeg husker for eksempel et par jeg hadde jobbet med en stund uten at det føltes som vi kom av flekken. Vi kom liksom ikke opp av myren. En dag leste jeg diktet «Vi» for dem, og jeg opplevde at hele atmosfæren endret seg. Det traff noe.

Metaforum - Mars 2022

Kjær ligh et som deles, gir sor g som h eles. Det gjør så uendelig vondt, tar opp all plass

Dette på toppen av sorgen som ligger under og skaper smerte

Kjennes som et blytungt lass

Likevel en stor kraft, kjærlighet til han som er borte Og de tre som fremdeles holder fortet

Skyld feier over, var det vår feil at han døde? Nei, det var kjærligheten til dere som ga han livets føde.

Finne en vei sammen, uten å drukne

Fin familie er dere fire, som nå er tre

For kjærligheten de har for hverandre vil aldri slukne

Han som er borte er også med, hvis dere våger å se

Bruke kraften til å vokse, finne sin stemme Stå opp for seg selv, slik han sa jeg aldri måtte glemme

Finne min vei, ta tak, skrive og skinne Han mente at det var slik jeg kunne vinne

Vinne over skyld og sorg som rammer Treffer Så hardt som en dundrende hammer

Han som er mistet, lever i dere tre, han støtter og hjelper dere på vei til fred.

Vi er der for hverandre i vanskelige tider Det har vi alltid gjort, sørger for at ingen alene lider

La ikke sinne og skyld komme mellom dere Historier om samhold og kjærlighet er mange flere.

Sinne forvirrer, sender adrenalin gjennom deres hjerte Metaforum - Mars 2022

Un dr in gen s k r af t Jeg er ute og rusler, stopper opp ved et gammelt eiketre med dype røtter som tvinner seg under bakken. Jeg senser at det er noen der, jeg snur meg men kan ingen verken se eller høre. like fullt er den der, auraen av noen, noen av betydning, noen av kraft. Av nysgjerrighet spør jeg ut i luften; hva er viktig for deg? Hva står du for? Jeg holder pusten, nesten som jeg snakker høyt til meg selv.. Etter noen minutters stillhet hører jeg en hvisken; «det er viktig for meg å bety noe, være synlig for noen » Jeg gisper etter luft, kan fremdeles ikke se hvem som hvisker. Jeg sitter meg ned og lar bena hvilke på treets røtter mens jeg full av undring utbryter; Hvor kommer den ideen fra, det å bety noe? Stillhet....etterfulgt av en tydeligere hvisken; Jeg har vært her i hundrevis av år, jeg har sett sånne som deg komme og gå, noen fulle av liv og latter, andre tynget av sorg eller bekymring Ingen før har stoppet opp og spurt MEG et spørsmål. Det har fått meg til å undre meg over om jeg egentlig har noe verdi, om jeg eksisterer på ordentlig. Interessert spør jeg videre, Hva ville vært annerledes dersom synlighet og betydning skulle være egenskaper du kunne smykket deg med? Da ville jeg med sikkerhet vite at jeg har en verdi bare fordi jeg er meg selv og at jeg eksisterer på ekte. Jeg ble sittende å gruble.... Så hvisket stemmen, takk for at du stilte meg et spørsmål. Det endrer alt.

Metaforum - Mars 2022

«VI» Vi et, hvor ble du av?

Vi som var et godt team

Nå er alt bare fylt med tunge krav

Vi et erstattet av du og jeg Som ser hver vår vei

Vi, mer enn summen av meg og deg En stødig fyrlykt som kan vise vei

Nå er flammen svak Krangler om enhver sak

Hadde du bare forstått Forståelse forduftet brått

Harde ord og vonde krav Lurer på hvor det gode ble av?

Ja som engang hadde et felles lim

Ga næring til deg vårt VI Og håpte at du for alltid ville bli

VI trenger næring Slipp taket, se på det som læring

Fyll meg opp med tillit og respekt Så vil jeg gi tilbake noe helt perfekt

Husker bare krenkelse og ubehag

Gjemt ligger det gode under mange lag

Klarer bare se alt som er feil Navigerer stormer helt uten segl

Metaforum - Mars 2022

Kjær ligh et ssor g Bekken sildrer sakte gjennom steiner og jord. Den er fylt med gode minner om kjærlighet og fine ord

Snart er bekken på vei uti havet Der bekken ikke lenger teller som kjærlighetens gave

I det store havet er bekken kun en av «mange bekker små» Minnene blekner og blir til dråper ingen lenger kan nå

Jeg gråter en stille tåre, den renner Og blander seg med bekken vi begge kjenner

Bekken tiltar i styrke og drar av sted Den har nå fått selskap av sorg, lengsel og et hjerte utren fred

Bekken setter kursen ut mot havet Etterlater kun en fornemmelse av en stjålen gave

Den har satt dype spor i mitt hjerte Og etterlatt seg mye smerte

Minner om kjærlighet mellom oss vil jeg aldri glemme Kanskje en dag vil vi møtes igjen, langt der fremme....

Metaforum - Mars 2022

Far vel k jær e k jær leik sf or h old Vi bygga deg opp med dei beste intensjonar Fylte deg med kjærleik, glede og ro

Eg viste deg alle gode sider eg veit bur i meg, mitt aller beste, eg smykka meg med sjarm og ynde, viste deg omsorg og kjærleik.

Eg tore meg til å vise mitt aller såraste og svakaste, når eg kjende meg liten. Eg kjende meg trygg i di favn.

Du, med lovnad om å halda oss begge, var ein bauta vi kunne rekna med.

Slik vart det ikkje, det gjer so inderleg vondt.

Det var ikkje sånn eg draumde det skulle bli Kjærleiken skulle jo haIde liv i oss begge Saman skulle vi klare livet

Gå der krokrygga og væra stolt over det vi hadde byggja

Vi skulle være eit sterkt lag, sjå frukta av vårt forhold vekse te, sjå dei breie seg ut i verda.

Når livet bretta seg ut i all si prakt, slutta vi å gje deg næring. Vi trudde du talte det, at du kunne væra stabil og trygg sjølv utan næring. Deg tok vi for gitt. Vi trudde du tålte alt, uvær, frost, lyn og torevære.

Ein dag brast det, du fekk nok. Reisa saman endte her.

Du etterlet meg med ei tyngande smerte, ei stor kjærleiksorg over det som eingong var og det som no aldri vil kome...

Farvel mitt kjærleiksforhold, det kjennst nakent å stå her utan deg.

Vi skulle verte gamle i lag

Metaforum - Mars 2022

THE GAP The Gapfinder er et visuelt hjelpemiddel for å identifisere sårbare områder I en persons dagligliv. Den ble laget da jeg jobbet på døgnenheten ved Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RESSP), Nordlandssykehuset.

Tek st : Steven Mambra Jeg var opptatt av opprettholdende faktorer for psykiske lidelse, og hadde merket hvordan enkle livsfaktorer kunne spolere bedring etter omfattende og kostbare behandlingsopphold. Gapfinder ble brukt i samtaler med pasienten i forkant av utskrivingen, ofte i samsvar med individuell plan. Sammen så vi på bildet og diskuterte hvor det var mulige problemer. Deretter drøftet vi hvordan problemene kunne bli håndtert og hvem ville være gode støttespillere for å få ting gjort. Støttespillere kunne være personer i deres familie, slekt, nabolag, vennekrets, arbeid/utdanning og i de ulike offentlige tjenester. Det var større sannsynlighet for at oppgaver ble tatt hånd om når de var

knyttet til personer. En vesentlig del av utskrivingsprosessen handlet om aktivisering av nettverket. Gapfinder er også blitt benyttet i familiesamtaler i multifamiliegrupper og den har fått gode tilbakemeldinger. Den kan være til hjelp ved ulike problemstillinger og Gapfinder presenteres her for at andre kan har nytte av den.

GapFinder

www.relationshipoverviews.org

Metaforum - Mars 2022

FINDER

Metaforum - Mars 2022

SOM UTVI KLER OSS Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter. Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden. Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse. Vi håper du vil dele dine historier med oss.

Sen d din h ist or ie t il: er n a.t ysk o@m et af or u m .n o 50

Metaforum - Mars 2022

Å HOLDE FAST I TING & ERFARINGER!

To timer senere kom to blidfiser hjem med pappaen og en bil full av ting. Enda mer å fylle låvene, loftet og kjelleren med. - Jammen det er verktøy, skruer og ting som kan brukes sier han. En eller annen gang. Jeg skal være ærlig. Det er ikke bare han som har masse greier. Vi bor på en måte som legger opp til at vi kan spare på ting. Ting vi ikke nødvendigvis har bruk for akkurat i dag eller i morgen. Men, min offisielle forklaring er følgende; Vi har for god plass. Som om det skulle være en god unnskylding for å ikke rydde. Men, vi bor på en gård med loft, garasjer og tomme låver. Noe må man jo bruke all plassen til? For tolv år siden flyttet jeg nemlig tilbake til gården jeg kommer fra. Og når man tar over 52

en gård, er det ikke vanlig at loft og kjeller blir tømt. Så på loftet er det fremdeles gamle blendingsgardiner fra krigen,en dostol, kvinneblader fra 1940 og noen gamle norgeskart. Jeg kunne selvsagt ha ryddet. Vi kunne ha ryddet. Jeg kunne også ha latt være å fylle opp med enda flere ting ved siden av blendingsgardinene. Vært flink til å gi bort barneklær som har blitt for små. Kastet gamle bukser fra nittitallet og babysko. Men, jeg får meg liksom ikke til det. Så loftet har blitt fylt opp. Av sparkebuksene ungene hadde på seg da de kom hjem fra sykehuset(smelt). Bamser jeg selv har hatt siden jeg var liten og gamle bæresjal jeg brukte til gutta Jeg skulle ønske jeg klarte å

Metaforum - Mars 2022

tankerekker Nor dh agen Vik

-Jeg tar med ungene til et verksted som skal rives, ropte mannen min til meg. Jeg øynet noen timer for meg selv i huset og svarte fort. -Dra dere, sa jeg.

kaste litt mer. Eller gi det bort. Si til meg selv at dette har jeg ikke savnet på tolv år. Hvorfor skal jeg fortsatt ha det? Men det kan jo hende, en vakker dag at den buksa fra 1999 blir helt rå igjen. Så den blir. Enn så lenge. Jeg er god til å holde fast på ting. Når det gjelder erfaringer kan jeg også holde godt fast. Da jeg fikk mitt første barn for femten år siden opplevde vi at vi ?så lyset? etter noen uker med skriking og manko på søvn. Vi fikk tips om bæresjal. Dette gjorde at vi fikk et nytt liv. Jeg kunne plutselig gjøre ting igjen, smøre mine egne brødskiver, henge opp klær eller gå på do med babyen i sjalet. Førstemann sov i vogn kun så lenge vi var i bevegelse og sov alltid inntil meg. Han sovnet oftest ved puppen og

satt på rygg i sjal til han var tre år(minst). Da vi fikk nummer to tenkte jeg at jeg var verdensmester. Herfra og ut var foreldrerollen bare plankekjøring tenkte jeg ( så feil kan man ta) Jeg hadde en erfaring som fortalte meg at jeg hadde gått fra amatørmamma til proffmamma. (Så teit var jeg) Ammingen med andremann gikk forøvrig som en drøm, men etter fire uker brast idyllen. Minstemann sov ikke og vi hadde akuratt oppdaget at han ikke likte å ligge i sjal. Til min store fortvilelse. Vi ga oss allikevel ikke. Samsoving måtte han vel like? Sovne ved puppen måtte han vel like?Etter hele seks måneder (eller var det åtte?) innså vi at vi brukte hele kvelden på legging. Han våknet så mange ganger om

Metaforum - Mars 2022

natta og så tidlig om morgenen at vi måtte prøve noe annet enn samsoving, bæring og amming. Vi puttet han i egen seng på rommet vårt og gikk ut. Han sovnet og sov mye bedre enn noen gang. Det betyr ikke at han skrek seg i søvn. Vi hadde bare misforstått. Han trengte å være alene for å finne søvnen. Noen ganger holder vi fast i meninger, erfaringer og ting som kan stå i veien for oss. Meninger og ideer kan gjøre at vi ikke ser det vi trenger å få øye på. Jeg hadde ?misjonært? om bæring, samsoving og nattamming i fire år før jeg forstod hvor ulike barn kan være.

Og erfaringen med førstemann gjorde at jeg ikke så hva minstemann hadde behov for. For barn er ulike. Jeg tror de trenger mye av det samme. Men på ulik måte og til ulik tid. Og da må vi lytte. Være lydhøre. Og kanskje tørre å gi slipp på gamle erfaringer som kan stå i veien for nye. Noen ganger må vi kanskje også gi slipp på ideer om oss selv. Hvem vi er og hva vi gjør og ikke gjør. For tre år siden hadde jeg ikke skrevet noe særlig annet enn journalnotater, rapporter og akademiske oppgaver. Og jeg har i mange år hatt en ide om og erfaring med at jeg ikke er god til å skrive. Godt

...din annonse her?

Metaforum - Mars 2022

tankerekker hjulpet av en norsklærer på videregående som alltid brukte mine tekster som et «godt, dårlig eksempel» Nå har jeg skrevet mer enn jeg har gjort hele livet mitt til sammen på disse tre årene. Jeg blir lei meg hvis jeg ikke får skrevet ned tanker som fyker gjennom hodet mitt på tur eller mens jeg lager middag på kjøkkenet. Jeg har funnet en glede i det å skrive. Dette hadde jeg ikke oppdaget om jeg ikke hadde gitt slipp på ideen om og erfaringen med at jeg er dårlig til å skrive.

ting. Men jeg har begynt å selge og gi bort noe. Enkelte ting vet jeg at jeg ikke får bruk for igjen. Gamle gravideklær og ammeinnlegg kan faktisk kastes! Men jeg tror det er med ting som med erfaringer. Noe kan jeg ta med meg videre, men både erfaringer og ting kan også stå i veien for å se noe annet. Andre ting, nye muligheter og spennende erfaringer. Så noen ganger er det også nyttig å gi slipp. På både gamle klær og erfaringer som kan stå i veien for hva jeg kan få til, og hvem jeg kan og vil være.

Jeg kommer nok ikke til å slutte å ta vare på

Det er gratis å annonsere i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer! Sende oss tekst og kanskje et bilde, så skal vi lage en fin annonse.

Metaforum - Mars 2022

Tid for endelig å møtes. Diskutere og reflektere. Være veldig enige og veldig uenige. Tid for nyanser. Tid for alvor. Tid for god mat i godt selskap. Tid for å takke bidragsytere og styret for at konferansen kunne bli en realitet.

Metaforum - Mars 2022

Vet t r e 3 - 5. m ar s 2022

Metaforum - Mars 2022

St yr er epr esen t an t er M ir jam og In gr id 58

St yr eleder Sar i

Metaforum - Mars 2022

Tek n isk an svar lig Ar n e Metaforum - Mars 2022

St yr er epr esen t an t Ben t e 59

St or oppslu t n in g om år et s kon f er an se 60

Metaforum - Mars 2022

d ikt

Metaforum - Mars 2022

Plen u m f or eleser Len n ar t 62

Kvelden s t oast m ast er e

Metaforum - Mars 2022

d ikt

Sigu r d & Ar n e

Plen u m f or eleser An n e Metaforum - Mars 2022

Helle Kir st i Helland Sk jøn n h et en

Bit t er h et en

Uavhengig

Urgammel

Avhengig

Tåke

Blender

Herder

Den blinde

Organismene Blinder

Fryktet

Talen

Til ravnebrøl

Den truede

og Vekker

Elsket

Vreden

Den

Optimistene

Som søker

Den Modiges Magi

Metaforum - Mars 2022

ddikt ikt En som h et en

Svøp meg Myk, varm svevende

La vinden Løfte Deg kjølig

Du omfavner Mitt Til ditt.

Og Gir meg Vern

Metaforum - Mars 2022

"Norges systemiske mangfold" Metaforum ønsker å vise det fantastiske mangfoldet vi har innenfor systemisk praksis I Norge. Hvis du vil skrive om din arbeidsplass, vil vi gjerne høre fra deg. Ta k on t ak t m ed r edak t ør Er n a Hen r iet t e

Metaforum - Mars 2022

NFFT digit alt inviterer deg til å holde webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Har du eller kjenner du noen som vil holde webinar? Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av! Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det. Det t e er det vi t r en ger å vit e f or å vu r der e dit t f or slag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord. Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret. Informasjonen sendes til Bente Barstad ? ben t e.bar st ad@m odu m -bad.n o Du kan også gjerne ta kontakt med Bente om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner. Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere! Hilsen St yr et i NFFT

Metaforum - Mars 2022

Vil du anmelde èn av disse bøkene? Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka. ps. Vi må ha din anmel del se senest 1. mai 2022

Hva er au t oet n ogr af i? For f at t er : Bengt Karlsson, Trude Klevan, Anna-sabina Soggiu, Knut Tore Sælør, Linda Villje For lag: Cappelen Damm akademisk Autoetnografi er en vitenskapsteoretisk, metodisk og praktisk tilnærming innen kvalitativ metode. Ved bruk av autoetnografi forstås personers subjektive erfaringer som en sentral kilde til kunnskap. Målet med en autoetnografisk tilnærming i forskningen er å utfordre forståelser av kunnskap, samt forestillinger og praksiser, som ofte blir tatt for gitt. Autoetnografi benyttes gjerne til å granske og kritisere kulturelle forhold gjennom en linse av personlige erfaringer. Hva er autoetnografi? er aktuell for studenter og forskere på alle nivå som er nysgjerrig på autoetnografi som retning innen kvalitative forskningsmetoder.

Psyk isk e r eak sjon er ved som at isk syk dom For f at t er : Alv A. Red. Dahl For lag: Cappelen Damm akademisk I klinikken er vi vant med at somatiske og psykiatriske synsmåter holdes skarpt atskilt, selv om kropp og sinn er forente størrelser i det enkelte menneske. Integrert medisin og den biopsykososiale modellen hører vi om i festtaler, men det er sjelden vi ser det i praksis. Kan en grunn være at vi har manglet en lærebok som prøver å integrere de to synsmåtene? Dette er den første boka som prøver å sprenge disse vanntette skottene i norsk medisin. Her beskriver erfarne klinikere vanlige psykiske reaksjoner hos somatisk syke mennesker og gjør rede for hvordan helsepersonell kan tilby dem integrerte tjenester. Boka er primært skrever for studenter i helsefagutdanningene og for de som arbeider med pasienter i alle deler av helsetjenesten. Boka består av fire deler: Modeller og utredning Psykiske lidelser og symptombilder Behandlingsformer Spesielle psykiske reaksjoner ved viktige somatiske sykdommer Redaktørene Alv A. Dahl, Trond F. Aarre og Jon Håvard Loge har alle bred klinisk erfaring og er vant med å formidle medisinsk lærestoff. I denne boka har de fått med seg et utvalg av de meste erfarne spesialistene i Norge innen sine fagfelt. 68

Metaforum - Mars 2022

For st åelse, besk r ivelse og f or k lar in g For f at t er : Dag Ingvar Jacobsen For lag: Cappelen Damm akademisk Forståelse, beskrivelse og forklaring gir en innføring i metode. Den viser hvordan kvalitative og kvantitative undersøkelser gjennomføres, og redegjør for fasene i en undersøkelsesprosess. Hovedfokus er lagt på de praktiske problemene studenter står overfor når de skal gjennomføre undersøkelser, og hvordan resultater fra undersøkelser kan presenteres i form av en rapport eller oppgave. I tillegg drøftes etiske problemstillinger relevante for helse- og sosialfaglige undersøkelser. Målet med boken er å sette leseren i stand til selv å kunne gjennomføre enkle empiriske undersøkelser, og stimulere leseren til å oppsøke og anvende forskningsbasert kunnskap i sin yrkesutøvelse. Boken retter seg særlig mot studenter innen helse- og sosialfagene, men egner seg også for alle som vil ha en grunnleggende innføring i en empirisk undersøkelsesprosess.

M ellom or den e For f at t er : Per Jensen og Inger Ulleberg For lag: Gyldendal Hvordan kan vi forstå kommunikasjon mellom mennesker? Kan kunnskap om kommunikasjon bidra til å forbedre profesjonell praksis? Kan slik kunnskap bidra til å endre fastlåste situasjoner og se nye muligheter? Det finnes mange forskjellige profesjoner med ulike oppgaver i helse- og sosialfeltet og i pedagogisk virksomhet. En fellesnevner er at de yter profesjonelle tjenester samfunnet behøver. Kvalifiserte profesjonsutøvere utvikler gode relasjoner og snakker med mennesker på gode og hjelpsomme måter. I det profesjonelle arbeidet står samtalen sentralt; samtaler med brukere, klienter og pasienter, samtaler med barn og deres foresatte og samtaler mellom fagfolk og kollegaer. Del 1 introduserer et grunnleggende relasjons- og kommunikasjonsperspektiv. Del 2 fordyper seg i systemisk kommunikasjonsteori og går i dybden på begreper utviklet av Gregory Bateson. Del 3 introduserer flere teorier for profesjonell praksis, dialog, anerkjennelse og interkulturell kommunikasjon. Del 4 omfatter mer praktiske perspektiver på kommunikasjon i profesjonell praksis. Del 5 viser til et kart over kommunikasjonsteorier og handler også om profesjonell utvikling. Forfatterne henvender seg direkte til leseren og inviterer til egne refleksjoner underveis i lesingen. Boken retter seg i første rekke til grunnutdanning av de store gruppene profesjonsutøvere; sosionom og barnevernspedagog, vernepleier og sykepleier, lærer og barnehagelærer, men er også aktuell for andre utdanninger innenfor profesjonsfeltet.

Metaforum - Mars 2022

In n f ør in g i k lin isk f or sk n in g og f agu t vik lin g For f at t er : Erlend Hem, Marit Kirkevold, Svein Friis og Per Vaglum For lag: Universitetsforlaget Helsetjenesten skal tilby den best dokumenterte utredning, behandling, oppfølging, omsorg og pleie. Som pasienter og pårørende tar vi det som en selvfølge, men i praksis er det ikke så enkelt. Mye av det som gjøres i en klinisk hverdag, er fremdeles basert på tradisjon og ikke på forskningsbaserte resultater. På alle områder trengs ny, holdbar kunnskap. Ingenting av det som gjøres i helsetjenesten, er naturgitt. Alt kan og må utvikles videre. Klinisk arbeid, forskning og fagutvikling går hånd i hånd. For å yte best mulig helsehjelp må helsepersonell bygge på et solid grunnlag, som må bygges opp gradvis og systematisk. I 18 korte kapitler beskriver forfatterne veien fra kliniker til forsker og fagutvikler. De avslutter på beste vis med et informativt kapittel som heter «Hva kan gå galt i klinisk forskning og fagutvikling?». Boken er skrevet for masterstudenter og andre som trenger kunnskap om klinisk forskning og fagutvikling. Boken er nyttig lesing også for ledere som ønsker å legge til rette for slik virksomhet i sine enheter.

In n f ør in g i pr ak t isk k u n n sk ap For f at t er : Kåre Red. Fuglseth For lag: Universitetsforlaget Denne boka presenterer en helhetlig fremstilling av fagområdet praktisk kunnskap. I dette fagområdet forsker man på hvordan man i praksis utvikler og lærer kunnskap, for eksempel på en arbeidsplass eller i yrkespraksis. Hensikten er å bli mer bevisst på og forstå hva som ligger bak profesjonelle beslutninger og handlinger, slik at vi både kan forholde oss kritisk til vår erfaringsbaserte kunnskap og samtidig utnytte den. Boka bygger på 20 års erfaring med undervisning om, av og i praktisk kunnskap. De ulike kapitlene systematiserer og utvikler nye konsepter som blir presentert i et lettfattelig format. Forfatterne opererer med et utvidet praksisbegrep i forhold til definisjoner som bare holder seg til at det dreier seg om praktisk klokskap. Denne forståelsen av praksisbegrepet er avgjørende for nytten av begrepet, og boken forklarer hvorfor. Grunnleggende begreper, teorier og framtredende metoder innen fagområdet som svarevne, klokskap og kunnskap, praxis og fronesis, tekne og theoria, blinde flekker, narrativitet og prøvende framstillinger blir presentert. Forfatterne viser også hvordan studiet av praktisk kunnskap angår all menneskelig aktivitet, hvordan man kan ta erfaringer på alvor (anerkjennende), vri og vende på dem (kritisk) og føre dem tilbake til yrkespraksis, til hjelp i skjønnsutøvelsen (konstruktivt). Målgruppe for boka er masterstudier i profesjonsfag, inkludert ledelsesfag og organisasjonsteori.

Metaforum - Mars 2022

Hvor dan k r en k ede bar n blir syk e vok sn e? For f at t er : Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss For lag: universitetsforlaget Tredje utgave er gjennomgående revidert for å gi plass til nye forskningsresultater, nye historier og den nyeste kunnskapen om hvilken virkning giftig barndoms stress har på kroppens fysiologi og celler. Boken handler kort fortalt om helsefølger av vond og vanskelig erfaring i tidlige år. Sagt på en annen måte handler den om samspillet mellom tre fenomener: kropp, erfaring og mening. Forfatterne spør seg om medisinfaget har den rette kunnskapen for å kunne behandle mennesker som er blitt syke av krenkelser. Boken retter seg mot studenter og praktikere innenfor helsefag, medisin og psykologi. Forfatterne håper dessuten at personer som selv er blitt krenket, kan ha nytte av boken på to måter: til selv å forstå sammenhenger i eget liv, og til å hjelpe sine behandlere til å forstå hvilke følger erfaringene har fått. Om forfatterne: Anna Luise Kirkengen er tidligere allmennlege. Hun er i dag professor i allmennmedisin ved Universitetet i Tromsø og ved NTNU i Trondheim. Ane Brandtzæg Næss er medisinstudent (ferdig 2016) ved Universitetet i Oslo. Hun har bidratt med å gjennomgå ny forskning og oppdatering av teksten (blant annet om telomerer).

Vold m ot bar n og u n ge i n ær e r elasjon er For f at t er : Margrete Aadnanes For lag: Gyldendal Kva er vold mot barn og unge i nære relasjonar? Korleis jobbar barnevernet for å førebyggje og avhjelpe vold mot barn? Kva seier forskinga og kva politikk blir ført på feltet? Vold mot barn og unge i nære relasjonar belyser korleis vold blir forstått og møtt innanfor den sosiale og kulturelle konteksten det norske samfunnet representerer. Margrete Aadnanes løftar fram kva kunnskap vi har om vold mot barn og drøftar vilkår og rammer barnevernet har i arbeidet med å førebyggje og avhjelpe problematikken. Boka har sitt empiriske utgangspunkt i ungdom og unge vaksne sine forteljingar om vold i barndommen, og i profesjonelle i barnevernet sine perspektiv på arbeid med voldssaker. Forfattaren rettar eit kritisk, reflekterande blikk på premissa for barnevernet sitt arbeid, som inkluderer både kunnskap, politikk og mandat. I forlenginga av dette ser ho på bruken av standardiserte framgangsmåtar og prosedyrar for å kvalitetssikre og effektivisere arbeidet i barnevernet.

Metaforum - Mars 2022

For ebyggen de og h elsef r em m en de ar beid For f at t er : Olav Garsjø For lag: Gyldendal Denne boka berører vesentlige spørsmål innen forebyggende arbeid, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Hva menes med forebyggende arbeid, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid? Og hvorfor bør vi satse på dette? Hva er de store utfordringene og dilemmaene i forebyggende og helsefremmende arbeid? Hvordan kan vi lykkes bedre i forebyggende og helsefremmende arbeid? Forebyggende og helsefremmende arbeid utløser og berører en rekke kontroversielle spørsmål om blant annet individets frihet versus fellesskapets interesser eller hvor langt myndighetene kan gå for at folk skal velge en helsefremmende adferd.Denne boka tar for seg forebyggende og helsefremmende arbeid ut fra et samfunnsfaglig perspektiv og ser på hvordan vi kan lykkes bedre i dette arbeidet. Målet er å utvide forståelsen av hva forebyggende og helsefremmende arbeid er, og å synliggjøre åpenbare dilemmaer og utfordringer.

Metaforum - Mars 2022

Pr of esjon elle sam t aler m ed u n gdom For f at t er : Kari Langaard For lag: Gyldendal Profesjonelle samtaler med ungdom beskriver ulike måter å forstå ungdoms psykiske vansker på. Vanskene kan forstås som noe som oppstår inne i den enkelte ungdom, eller noe som oppstår i samspill med omgivelsene. Forståelsen vi legger til grunn, får betydning for hva vi tenker er hjelpsomt. Forfatteren argumenterer for at psykiske vansker hos ungdom må forstås som livsvansker og relasjonelle vansker knyttet til ungdomstiden. For å hindre at store ungdomsgrupper sykeliggjøres, må vanskene forstås i et kultur- og samfunnsperspektiv. Boka beskriver hvordan profesjonelle hjelpere kan samtale med ungdom på måter som gjør dem bedre i stand til å mestre vanskelige følelser, relasjoner og situasjoner. I slike samtaler involveres de unge aktivt i sine egne endringsprosesser. Boka bygger på teorier om ungdoms utvikling, forskningsbasert kunnskap og egne erfaringer. Det ungdom selv sier er til hjelp når de har det vanskelig, vies spesiell plass.

Resilien s For f at t er : Anne Inger Helmen Borge For lag: Gyldendal Resiliens betyr å greie seg bra tross risiko og stress. Det handler om håp og styrke i vanskelige miljøer. Resiliens skjer ved kontrollert mestring av risiko, ikke ved å unngå det. Resiliens er normalt. Men det har ikke vært vanlig å forske på god tilpasning tross risiko, fordi elendighetsperspektivet har dominert. Boken utvider dette dominerende perspektivet. Denne 3. utgaven er oppdatert og utvidet. Innholdet er både problem- og styrkebasert. Det er nye kapitler om teori, skole og katastrofer i verden. Resiliens er global. Det angår alle. Menneskelig resiliens gjennom livsløp utforskes i studier som pågår i hele verden, og boken gir en oversikt over dette. En dårlig barndom fører slett ikke alltid til problemer som voksen. Hva gjør det mulig for barn, ungdom og voksne å manøvrere seg tilfredsstillende gjennom livet tross vonde opplevelser? Hvorfor går det bra med noen, mens andre strever. Hvilke beskyttelsesfaktorer reduserer negative virkninger? Boken oppsummerer den nyeste norske og internasjonale forskningen på feltet og svarer på slike viktige spørsmål. Boken er skrevet for alle, men er spesielt aktuell for alle helsearbeidere som møter mennesker i risiko, og for studenter innenfor psykologi, medisin, samfunnsfag, pedagogikk, spesialpedagogikk, barnevern og sosionomutdannelsen Metaforum - Mars 2022

Ku n n sk apsbaser t m iljøt er apeu t isk ar beid For f at t er : Silje Haugland (red.), Anita Gjermestad (red.), Kari Høium (red.), Jon Arne Løkke (red.) og Ulf Berge (red.) For lag: Universitetsforlaget I boka kan du blant annet lese om: tiltak for å fremme sosial tilhørighet og inkludering, etiske dilemmaer, ulike kommunikasjonsmetoder og ferdighetstrening, psykisk helse, atferdsanalytiske metoder for å forebygge utfordrende atferd, musikkaktivitet i miljøterapi, sanserom og multisensoriske miljø, komplekse og sammensatte tiltak, velferdsteknologi og tidlig intervensjon for barn med autismespekterforstyrrelser. Boka egner seg for alle som er opptatt av målrettet miljøterapeutisk arbeid, for eksempel dem som arbeider i tilrettelagte boliger og i habiliteringstjenestene. Målgruppen for denne utgivelsen vil i hovedsak være utdanninger som tilbyr miljøterapi som en del av studieløpet. Vernepleierutdanningen er den største målgruppen, men spesialpedagoger, ergoterapeuter og andre yrkesgrupper som arbeider som miljøterapeuter, kan også ha interesse av boka.

Fr a bar n ever n t il vok sen liv For f at t er : Elisabeth Backe-hansen For lag: Cappelen Damm akademisk Ettervern er barneverntjenestens siste vindu for å hjelpe unge med barnevernserfaring. Fra barnevern til voksenliv - utfordringer og mestring oppsummerer praktisk og forskningsbasert kunnskap om hvordan ettervernstiltak kan bidra til at unge voksne får et liv de opplever som verdt å leve. Forfatterene argumenterer for at et helhetlig og godt ettervern bygger på følgende fire grunnpilarer: Medvirkning: De unge voksne må kunne medvirke til valg av tiltak og utvikling og evaluering av planer på måter som gjør at de føler eierskap til det som skal skje. Relasjon: For å få til medvirkning må det være en god relasjon mellom saksbehandleren og de unge voksne. Støtte: En relasjon som ivaretar og myndiggjør de unge voksne er grunnlaget for å kunne gi nødvendig hjelp. Samarbeid: Det er nødvendig at de viktigste profesjonelle hjelpetjenestene, Nav, utdanningssektoren og det psykiske helsevernet, samarbeider med barnevernet for at hjelpen som gis, skal bli best mulig. Fra barnevern til voksenliv er skrevet for studenter på bachelorstudiet i barnevern og sosialt arbeid. Boken er også aktuell for alle som arbeider innen barnevernstjenesten.

Metaforum - Mars 2022

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du... Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet. Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet. Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet. Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

KLIKK FOR Å BLI M EDLEM

Metaforum - Mars 2022

" t e v i k r a a r F "

Metaforum - Mars 2022

/ 2002

Metaforum - Mars 2022

Snipp, snapp... Det var alt for denne gang! Neste Metaforum kommer....

16. mai 2022

Metaforumredaksjonen ønsker alle en fredfull vår. Metaforum

NFFT

M ETAFORUM DIGITAL Ikke medlem?

Metaforum - Mars 2022

KLIKK HER