Metaforum - September 2022

INNHOLD

Leder 06 Webinar 08

Noen tanker om selvivaretakelse versus selvmedfølelse 10

European Family Therapy Association 22

NFTO i Montenegro 24 Hvilke muligheter kan narrativ praksis gi 30

Om terapeutens nøytrale posisjon i terapirommet 40

XII Missions And Visions 2022 København, Danmark 46 Når tenkte jeg sist en ny tanke og hvor kom den fra? 48

Ord som gir tanker og bilder som gir følelser, ambivalente følelser 52

NFFT årskonferanse 2023 54

Studentstemmen 60

Elins hjørne 66 Dikt 68

Bøker til anmeldelse 72 NFFT` s fond 77

Redaktørens røst

Tidenes mest regnfulle sommer er over i Trøndelag. Dette var sommeren som aldri kom men som bare så vidt nesten ubemerket var innom. Det er kontraster fra bilder vi har sett fra Europa i sommer. Hetebølger og varme som er uutholdelig. Den årstiden jeg liker best er forbi uten å stoppe midt i landet.Høsten er her med alle sine overganger, nye begynnelser, nye bekjentskaper og «ny start» der det er mulig.

NFFThar rukket og vært påNordisk konferanse i København. Det kan du lese mer om inni bladet. Om 2 år er det vi som arrangerer i Bergen 2 år går fort, og vi skal være klare til å ta imot våre nordiske venner Vi gleder oss Men før det skal vi igjen arrangere årskonferanse Den er i ferd med åtaform.

Siv har takket for seg i redaksjonen og vi vil rette en stor takk til henne for hennes bidrag disse årene Siverhelt unikog henneskompetansehar vært ekstremt viktig for oss Ikke barer er hun familieterapeut, men hun er også journalist Tusen tusen takk Siv Har du lyst til å være med påålageMetaforum?

Send en mail eller en melding på Facebook da vel. Arnstein, Svein og jeg ser frem til å høre fra deg

I denne utgaven byr vi på tekst fra fordypningsoppgave, masteroppgave og en tekst om selvivaretakelse Vi håper du finner både inspirasjon og faglig påfyll Kanskje får du lyst til å bidra med noe fra egen praksis? Vi vil gjernehørefravårelesere Med ønske om en inspirerende høst fra oss i redaksjonen.

Erna Henriet t e

Metaforumredaksjonen

Erna Henriet t e D Tyskø (redaktør) 416 83 175 erna tysko@metaforum no Ørland

Nytt materiale sendes til: erna.tysko@metaforum.no

T

deg? (redaksjonsmedlem) 000 00 000 ?@metaforum no ?

T

Arnst ein Søvik (redaksjonsmedlem) 970 90 219 arnstein sov@hotmail com Volda

T

Svein Årdal (layout & produksjonsansvarlig) 988 11 444 svein ardal@metaforum no Oslo

T

Annonser: pdf

Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf Bilder/logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd

Formater: Annonsepriser: - 1/1 side: 5000,1/2 side: 2500, 1/4 side: 1250, - 1/8 side: 675,-

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer Kontakt: erna tysko@metaforum no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer: 21.11.2022

Neste nummer kommer: 05 12 2022

Norsk Forening for Familieterapi

Sari Lindem an (Leder >2024)

T 975 28 863 sari lindeman@nfft no Bergen

Sigurd Rist e Andersen (styremedlem >2024)

T 900 82 701 sigurd andersen@vid no Oslo

Arne Olaussen Norm ann (styreedlem >2023)

T 454 87 117 arnehoennormann@hotmail com Færder

Mirjam Øst evold (varamedlem >2023)

T 482 15 172 mirjam ostevold@helse bergen no Bergen

Daglig leder,økonomi- og medlemsansvarlig

Krist in S. Breda

T 469 36 842 kristin breda@nfft no Halden

www.nfft.no

Vibeke Lorent zen (styremedlem >2023)

T 988 94 498 vibeke lorentzen@nfft no Horten

Bent e Barst ad (styremedlem >2024) T 918 49 236 bente barstad@modum bad no Vikersund

Arnst ein Søvik (varamedlem >2023) T 970 90 219 arnstein sov@hotmail com Volda

Ingrid Heggelund (varamedlem >2023) T 905 77 001 Ingrid k heggelund@outlook com Modum

Nordiskkonferanse

Dansk forening for systemisk terapi og konsultasjon (STOK) var vertkap for nordisk konferanse i familiterapi i august. Seinsommerlige København tok imot deltagere fra alle nordiske land, riktig nok med mindre delegasjoner fra Finland og Island enn fra de tre resterende skandinaviske land. Programmet bestod av presentasjoner med fokus påbåde klinisk arbeid og forskning i god familieterapeutisk ånd. For meg ble denne konferansen en påminnelse av hvor viktig og givende nordisk samarbeid kan være, også for familieterapifeltet. Det lett å bli kjent og snakke sammen,uansett om praten går på skandinavisk eller på engelsk. Det er også lett å forstå konteksten for arbeidet,og bli inspirert av depraksisenesomutøvesrundt Norden.

Norske familieterapeuter og systemiske praktikere var godt representert i konferansen, både som foredragsholdere og som publikum De norske foredragene forsterket inntrykket mitt om at det er mange forskningsprosjekter på doktorgradsnivåpågang iNorgeomtemaersom errelevanteog interessanteforfamilieterapifeltet. En slik interesse lover godt for kommende forskningsaktivitet i Norge Familieterapeutisk og systemisk forskning erviktig blant annet foråvise betydningen av relasjonelt arbeid for forskjellige helse og sosialetjenester Individualisert hjelp er ikke alltid tilstrekkelig, og blir i flere sammenhengerforensidig.

Det viktige skandinaviske samarbeid viser seg også i tidsskriften Fokus på Familien, som har 50 årsjubileet i 2023 Det er virkelig en bragd at en slik kvalitetstidskrift sompublisererinnhold på skandinaviske språk snart hareksistert i femti år I tillegg er jubilanten i strålende form, og inneholder viktige og aktuelle artikler i hvert nummer. Det ligger mye arbeid bak slik kvalitet, og vi i styret er stolte av å kunne tilby Fokus på Familien som en medlemsfordel for alle medlemmeneiNFFT

Sari Lindem an Leder i NFFT

e2024iNorge

Men før vi har kommet så langt, så skal vi forhåpentlig møtes på Årskonferansen vår 9.-11.mars 2023 i Sandvika. Styret har denne gangen invitert to internasjonale foredragsholdere, Jacob B. Priest og Inga Britt Krause Disse to viktige stemmene i familieterapifeltet skal gi sine perspektiver og refleksjoner til temaet «Kart og terreng» ? familieterapi og systemisk praksis i utvikling I tillegg skal konferansen by på kjent innhold som workshops, dialogmøter og sosialt samvær med kolleger fra hele landet. Konferansen markerer også foreningens 40 års jubileum, så vi håper på en god fest Programmet blir annonsert i både Metaforum og pånettsidenevåre

Vi i styret skal ogsåfortsette ålegge til rette for digital fagformidling gjennom hele året. Styret skal også denne høsten invitere dere til flere webinarer, som er en digital verson av workshop Her ønsker vi kontakt med medlemmer, som ønsker å holde webinar Det er en nyttig og kjekk måte å få fram ider, inspirasjon og gode praksiser Hvis du er

inspirert til å holde en digital workshop, ta gjerne kontakt med NFFTs styre. Husk også at mange allerede avholdte NFFTarrangementer, somwebinarersamlestil videobiblioteket,hvor deertilgjenglig tilmedlemmerogsåietterkant. Høsten byr altså på mange spennede faglige aktiviteter Såsatt avdagene Det erogsålurt å følge med på NFFT nettside, Metaforum, Instagramog Facebookforinformasjonomalle NFFTaktiviteterog medlemsfordeler.

Hva er NFFT?

Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk somjobber aktivt for åutbre kunnskap om og anerkjennelsefor familieterapi og familieorientert tenkning.Itillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellomenkelt personer og grupper somer engasjert i familieterapi,undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid.Vi støtter ogsåforskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Sommedlem i NFFTfår du faglig oppdatering gjennomdet anerkjentetidsskriftet Fokuspåfamilien,somutgisav Universitetsforlaget.Ikkeminst får du...

Informasjon omvidereutdanning i familieterapi og systemisk praksisog omseminarer,kurs,videoer og litteratur bådefraNorge og utlandet.

Muligheter for åpresenteredeg og selv gjennomfagartikler i Metaforum,eller påden velkjenteårskonferansen.Der kan du også knyttekontakter med fagpersoner og fagmiljøover hele landet. -

Fortrinnsrett og rabatter ved ulikearrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støttetil egneinitiativer innen fagfeltet. -

Mulighet til åholdeSystemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

LESMERHER

Utgangspunktet for denne refleksjonen er Per Isdals glimrende og tankevekkende bok; «Smittet av vold ? Om sekundær traumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelpeyrket» (Isdal,2017).

Boken handler i hovedsak om de vansker og vondter vi som arbeider i hjelpeyrker kan komme ut for For mitt vedkommende, etter over 30 år i hjelpeyrket, er dette gjenkjennende Det som har vært særlig tankevekkende for meg er det budskapet jeg har«utsatt»mineklienterfornårdet gjelder selvivaretakelse, eller det å ta vare på seg selv.

at når du er sliten, nedfor, redd, trist, stresset, fortvilet og maktesløssåskyldesdet baredeg selv Ikke flink nok, eller bra nok. Ikke bare har du det dårlig, men du er dårlig til å ta vare på deg selv også.

Det florerer gode råd og budskap, om hvordan individet burde ta vare på seg selv og hvor viktig det er at individet bør gjøre det Sentralt her er ordene, bør og burde. Det blir sagt at den fremste trosretningen i Norge og den vestlige kultur, ikke er protestantismen, katolisismen, eller andre religiøse ismer, men «burdismen». Det vil si alt vi burde gjøre, eller skulle hagjort Vi kjenner vel alle til ordtaket; «Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det» Dette gjelder særlig alle de gode og velmente rådene om å ta vare på seg selv. Når vi, og våre klienter, allikevel ikke lykkesmed åtagodt nok vare påossselv- så liggerdet implisitt et budskap i det.Budskapet sier

St yrerepresent ant er Mirjam og Ingrid St yreleder Sari

Nårdet ersagt,såerdet ikkenoegalt med ågjøre godeting foråivaretaseg selv Men,somPerIsdal skriver, så er det grenser for hva vi kan forebygge og forhindre ved egen hjelp Isdal lanserte begrepet «hverandreivaretakelse». Dette er et begrep som umiddelbart vekker en gjenklang i meg.Mennesket eret sosialt vesenog vi erment å støtte og vise omsorg for hverandre. Uten disse egenskapene hadde menneskeheten trolig ikke overlevd Jerome Kagen, en pensjonert barnepsykolog ved Harvard universitetet, sa en gang i en samtale med Dalai Lama at for hver grusomhet som begås i verden, er det hundrevis av gode handlinger og forbindelser. «Å være velvillig, snarere enn ondskapsfull, er antakelig et særtrekk ved vår art». Den avgjørende faktoren er gjensidighet Det åvirkelig bli sett av menneskene rundt oss og føle at vi har plass i en annens hjerte og sinn og vice versa For at fysiologien i oss skal kunne roe seg ned, heles og vokse, trenger vi en indre følelse av trygghet. Ingen lege kan skrive ut en resept på vennskap og kjærlighet. (Bessel van der Kolk, 2020). Hverandreivaretakelse er trolig

Budskapet sier at når du er sliten, nedfor,redd,trist,stresset, fortvilet ogmaktesløssåskyldes det baredegselv.

Ikkebarehar du det dårlig,men du er dårligtil åtavarepådeg selv også.

akkurat like viktig som selvivaretakelse Vi trenger støtten og tryggheten fraandre somhar vært i mer eller mindre grad samme situasjon som en selv, som forstår. Som en kollega av meg bruker å si; «øynesomser,menikketyvtitter».

På min arbeidsplass, Stiftelsen Fossumkollektivet som er et behandlingssted for unge mennesker med rusproblemer, har vi et omfattende pårørendearbeid Vi driver det som kan kalles flerfamiliegrupper. Der møtes pårørende i familiehelger, familie samlinger, foreldresamlinger og pårørende uker. I disse samlingene deles det inn i fedregrupper, mødregrupper og søskengrupper og disse gruppene arbeider så i plenum Det er nesten magisk å oppleve det som skjer i disse gruppene Mennesker som er i samme, eller nesten samme situasjon, finner hverandre i gjensidighet, forståelse og respekt. Der begynner de å åpne seg og snakke om det som har vært og er vondt og vanskelig. Det blir gjerne hevdet at menn ikke snakker om følelser. I familieteamet på Fossumkollektivet opplever vi at dette er myter som ikke stemmer overens med virkeligheten Vi harhøstet de erfaringen gjennom vårt pårørende tilbud i mer enn 35 år Vi erfarer, at når forholdene legges til rette for det, så viser menn følelser. De snakker om skyld, skam, dårlig samvittighet og redsel for at sin sønn eller datter,

broreller søsterskal døaven overdose Mange av våre pårørende former vennskapsbånd somvarer i tiår etter at familiearbeidet påFossumkollektivet er avsluttet. Mennesket erbiologisk utstyrt foråfinne samhørighet og trygghet i samvær med andre mennesker Forfatteren av boken; «Hjertet er en ensom jeger»skal en gang ha sagt at; «The most fatal a man can do is try to stand alone»(McCullers, 2017) Slik uttrykkes det av barnepsykiateren Bruce D Perry og journalisten MaiaSzalavitziboka«BornForLove»;

«To reproduce and to keep our vulnerable infants alive, we need one another. The resulting ability to read other people?s intentions and to care about their plight ? to empathize ? helped us to become themost successfulspeciesonearth,theonlyone with the capacity to control its own environment Human kind would not endured and cannot continue without the capacity to form rewarding, nurturing, and enduring relationships. We survive because we can love. And we love because we can empathize that is, to stand in another?s shoes and care about what it feels like to stand there?(Perry& Szalavitz,2010)

Teknisk ansvarlig Arne St yrerepresent ant Bent e

Når jeg i dag reflekterer over hvor ofte jeg har sagt til pårørende (og pasientene også) at nå må dere ta vare på dere selv, passe påå få nok hvile, spise sunt, tadere fri, tapausermed mer såerdet med

enn vissbismak i munnen Alt detteerjo sagt i den aller beste mening og med de aller beste intensjoner. Men som vi vet, så er ikke et budskap bare det somblir sagt, men ogsådet somblir hørt. Pårørende vet selvsagt at det er viktig å ta vare på seg selv! Veientil helveteersomkjent brolagt med gode intensjoner Kanskje hadde det vært mer hjelpsomt om jeg hadde snakket litt mindre om selvivaretakelse og mer om selvmedfølelse, et begrep som jeg skal komme tilbake til litt senere Som sagt tidligere, det ikke noe galt i selvivaretakelseog (nesten) mot bedreviten vil jeg si noe kort om selvivaretakelse. I familie-arbeidet på Fossumkollektivet bruker vi en metafor fra sikkerhetsrutinene før «take off»påfly, du måtapå din egen surstoffmaske før du hjelper en annen Med andre ord, skal du være i stand til å hjelpe en annen må du først sørge for at du er i stand til å ta varepådeg selv.En annen metafor er«HALT»som står for Hungry, Angry, Lonely og Tired, som jeg i sin tid på Trasoppklinikken oversatte med TESS, Trett, Ensom, Sulten og Sint. Eller ganske enkelt ta vare på egen fysiske og psykiske helse Manglende oppmerksomhet i forhold til flere av disse faktorene kan regnes som varselsignaler til tilbakefall Dette gjelder både pasientene selv så vel somdepårørende.Likevel erdet oftevanskelig åmotiveremenneskertilågjørenettopp dette,åta vare på eget velvære. Årsakene til dette er trolig mangeog sammensatte.

Hva kommer det av, spør Isdal, at vi er så mye dårligere på å ivareta oss selv enn på å ivareta andre?

Kan det skyldes at vi aldri har lært om selvivaretagelse? Eller at vi kan ha hatt en barndomsrolle som den som skulle ta omsorg for andre? Det kan også handle om kjønn og forventninger,tid og krefter,økonomi med mer Det kanskyldesgamleellernyetraumer

Fra psykiatrien vet vi at i forhold til depresjon så kan mosjon/trening være en effektiv metode for å lette på depresjonen, samtidig er det depresjonen i seg selv som gjør at en nettopp ikke makter å begynne med trening/mosjon Mye kan tyde på at det ogsåerdesammemekanismenesomgjørseg gjeldeneiforhold tilselvivaretakelse

Selvivaretakelse må trenes inn, sier Isdal. Akkurat som Kongens garde trener inn de imponerende

drilløvelsene igjen og igjen til de blir til automatiserte handlinger. Mye mer kunne vært sagt omviktighetenavselvivaretakelse,menjeg vil nåoverpåtemaet selv-medfølelse.

Da min kone ble kreftsyk i 2016 og til slutt døde i august 2020, møtte jeg en sorg som var hinsides avhvajeg kunnehaforestilt meg Jeg troddeat jeg hadde sørget før dødsfallet gjennom det som gjerne blir benevnt som ventesorg Ventesorg er i utgangspunktet et begrep som blir brukt i forbindelse med den den sorgen som foreldre ofte opplever ved å ha et barn med en sykdom der utgangenpået sykdomsforløp ergitt Jeg tenkerat det er et begrep som er relevant for andre også Vi visste jo allerede tidlig i sykdomsforløpet at det barevaret spørsmål omtid Jeg varoverhodet ikke forberedt Når min kone til slutt gikk bort, var det i perioder som å bli sugd inn i et sort hull av sorg. Når jeg ble møtt av en mengde gode råd om å ta vare på meg selv, gitt i aller beste mening, hadde jeg med Per Isdals ord i mente, mest lyst åskrike « F?ck selvivaretakelse» Eller til helvete med selvivaretakelse Selvivaretakelse kan ikke kurere kreft og hellerikkesorgen,smertenog savnet etter en livspartner gjennom 32 år! Den som jeg hadde planlagt å bli gammel sammen med. Det er ikke dette vi trenger i situasjoner som denne. Eller når angsten, fortvilelsen og håpløsheten tar overhånd og vi føler oss små, hjelpeløse og svake. Når dette er sagt, var jeg og er jeg så privilegert at jeg har både familie, venner og gode kollegaer sommøtte meg med empati,varmeog omsorg

Det er likevel verdt å merke seg det psykolog Atle Dyregrov har uttalt om hva man bør og ikke bør si tilmenneskerisorg (og kriser,mintilføyelse).

ingen støtteverdi

"Legg det bak deg og gå videre i livet"

"Du har jo de andre barna"

"Du kan jo få flere barn"

"Jeg vet hvordan du har det"

"Tenk om hun hadde overlevd med de store skadene"

"Tenk på alt han blir forskånet fra videre"

"Det kunne ha vært verre"

"Livet må jo gå videre"

"Alt har en mening Det er Guds vilje"

"Nå går det vel bedre"

"Tiden leger alle sår"

"Nå må du ikke grave deg ned i sorgen"

støtteverdi

"Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan dette er for deg"

"Det er ikke mye jeg kan gjøre, men jeg kan lytte til deg og vil være der for deg om du ønsker det"

"Jeg vet at det å miste noen er det verste som kan hende oss og at sorgen er langvarig, men husk at du har meg og mange andre som vil støtte deg"

Dyregrov, i NRK livsstil 2011 www nrk no

Det vi trenger i slike situasjoner er medfølelse. Jeg likerdefinisjonentilPerEinarBinder; «Medfølelsekandefineressomå møtelidelseoppmerksomt og med vennlighet og med et ønske om,viljeog innsatsforålette dennelidelsen» (BinderiIsdal,2017)

Et eksempel somjeg ikke erhelt sikker påhvorjeg harifraerdette:

«Hvavillejeg gjøreomengod vennringtemeg og helt knust sa, «duvet jo at jeg hatersykehusog haddedenneskrekkelig opplevelsendernårjeg var mindreog nåmåjeg haenviktig operasjonimorgen.Jeg klarer det ikke!»

Ville du da ha kjeftet på denne vennen og sagt at han må ta seg sammen og at det kommer helt sikkert til ågåbra, såskjerp deg. Dette er ikke noe å være redd for! Nei trolig ville du ha gitt denne vennen medfølelse og støtte og kanskje hadde du sagt noesånnsomat

Plenum foreleser

Lennart

«det erikkerart at dufølerdet sånnmed denneopplevelsendu haddesist duvarpåsykehus»

Du ville bekreftet angsten, trøstet og gitt omsorg og kanskje hadde du også tilbudt deg å bli med vennendinpåsykehuset

Spørsmålet er, hvorfor er det så vanskelig å gi seg selv denne medfølelsen som vi så fritt ville gi til en god venn?Erdet fordi vi erreddeforåbli oppfattet som selvmedlidende og at vi synes synd på oss selv.Det måviforgudsskyld ikkegjøre!

Selvmedfølelse handler ikke om selvmedlidenhet Selvmedlidenhet gir oss tunnelsyn skriver Isdal Det er tanken om at jeg er den eneste som har det sånn, eller at det er noen annens skyld at jeg har det slik. Selvmedlidenhet forsterker smerten istedenforålindreden.

Selmedfølelse handler om tre ting sier Dr. Kristin Neff(Neff,2011): - Åakseptereog bekrefteminegen smerte.At vondt ervondt.

- At jeg hardennesmertenfelles med mangeandresomerisamme ellerliknendesituasjon.

- Et ønskeomågjørenoemed det.

«Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» Dette sitatet somoftetilleggesHippokrates (460 ?377fKr), selv om de lærde strides om dette (Tidsskriftet Den norske legeforening, 2003, 123:3577-8) .

Plenum foreleser Anne

Selv om sitatet opprinnelse er omdiskutert, så er ordene«alltid trøste»likeaktuellei dag,somdevar for hundrevis av år siden Tar vi innover oss det budskapet fra Petter Myhrer Næss sin workshop på Norsk Forening for Familieterapi på Vettre i år (2022) om at en stor del av de klientene som kommer til oss for hjelp, også har traumer med i bagasjen, vil budskapet fra gamle tider om trøst gi ny mening Trøst i den forstand å vise empati og medfølelsemed det våreklienterståri Og kanskje viktigst av alt lære vår klienter og gi seg selv medfølelse

Per Jensen og Inger Ulleberg minner oss på å be om tilbakemelding på forholdet til klienten(e). Det samme gjør den internasjonalt anerkjente psykiater og forfatter Irwin D Yalom i «Terapiens gave» Det kan gjøres ved å stille et enkelt spørsmål som «Når jeg/vi oppfordrer deg til å ta vare på deg selv, hva blir du opptatt av da/hva tenker du da?» I Mellom ordene presiseres viktigheten av at vi gir klientenes erfaring forrang og at den profesjonelle medfølelse og evne til å bygge allianse er det som kjennetegner og forklarer et vellykket klinisk arbeid (Jensen og Ulleberg,2011,s 47)

Hvordan så begynne å fokusere mer på selvmedfølelseog mindrepåselvivaretakelse?

Vel,et sted åstartemed ossselv Begynneågi oss selv medfølelse når livet butter, når arbeidet sliter oss ut, når vi føler at vi begynner å se oss rundt i samtalerommet og lure på om det ikke er en familieterapeut her? Med andre ord når tvilen på ossselvog følelsen av maktesløshet kommer. Noe vi ofte legger vekt på i familiearbeidet på Fossumkollektivet når det gjelder følelser er å snakke i «jeg form» Ikke si du, vi, man når jeg snakker om egne følelser Det er riktig, tenker jeg, men ikke når det gjelder å begynne å gi seg selv medfølelse Daerdet riktig åsnakketil seg selvi 2 personentall.ProfessorEthanKrossved University of Michigan skriver følgende i boken: Chatter. The VoiceinOurHead and Howto Harnessit.

?When you?re trying to work through difficult emotions use your name and the second person «you» to refer to yourself Doing so is linked with lessactivationinthebrainnetwork associated with rumination and leads to improved performance under stress, wiser thinking, and less negative emotion. ? Another way to think about your experience from a distance perspective is to what you would say to a friend experiencing the same problem as you Think about the advice you?d give that person, and then apply it to yourself» (Kros, 2021, s162) For meg og min egen sorg, er dette

St or oppslut ning om året s konferanse

en tilnærming som har fungert bra Det har også fungert for mange av de menneskene jeg har møtt i mitt arbeid Slik jeg gjorde det og fortsatt kan gjøredet nårdet trengs,ersomfølgende:

1. Legger en hånd på hjertet samtidig som jeg sier til meg selv: «Ja, Svein nå har du det vondt» Eller,«nåerdet vondt åværedeg Ikkerart at du har det vondt, du har jo mistet din kjære, din elskede»

2 De fleste som er i, eller har vært i samme situasjonsomdeg vilkjennedet slik.

3. Men husk at jeg er der for deg og vi vil kommeossigjennomdette

Her bekreftes smerten uten at vi henfaller til å synes synd på seg selv Det kobler oss på menneskeheten gjennomdet fellesmenneskelige i åhadet vondt.Og et ønskeomålindresmerten.

Det er med selvmedfølelse som med selvivaretakelse den må øves inn Denne evnen kommer ikke av seg selv I boka Mindfulness og medfølelseskriverforfatternefølgende

«Evnen til å være tilstede i nåtid og gi seg selv støtte og medfølelse kan øves opp»(Salvesen og Wästlund, 2017 s. 12,76-77). Denne boken anbefalesfordemsomvil hafleregode forslag om

hvordan selvmedfølelse eller indre medfølelse kan trenesinn

Konklusjon

Det kunne vært sagt mye mer om selvivaretakelse. Jeg vil utfordre eventuelle lesere til å søke videre i litteraturen Her er det mye spennende og tankevekkende å finne Om jeg skulle våge meg på en konklusjon så ville det være at det ikke er noe galt eller feil ved å påpeke viktigheten av selvivaretakelse. Men, kanskje burde vi som «hjelpere» bli litt mindre opptatt av å formidle viktigheten av bør og burde, når det gjelder selvivaretakelse, og mer opptatt av å hjelpe våre klienter til selvmedfølelse Det ville være bra både for våre klienter så vel som for oss selv Og så avslutter jeg med et sitat som ofte blir tillagt Ole Brum, men som han visstnok aldri egentlig har sagt, likevel passer det fint her: «Ja takk, begge deler».Kanskjeskaldet ikkealltid såmyetil?

Vi bøyer oss vet du, vi bøyer oss, fordi vi ikke gjør nok, fordi vi ikke kan nok, fordi vi er for gamle, fordi vi er for unge, fordi vi ikke er produktive nok bøyer vi oss

Vi bøyer oss vet du, vi bøyer oss, fordi vi ikke er kreative nok, fordi vi ikke engasjerer oss nok, fordi vi ikke er effektive nok, fordi vi er for følsomme, fordi vi ikke gjør nok, fordi vi er for kalde, fordi vi er for effektive, fordi vi er for alvorlige, fordi vi er for blide bøyer vi oss

Vi bøyer oss nesten helt ned fordi vi spiser for mye, fordi vi trener for lite, fordi vi spiser for lite, fordi vi er for sinte, fordi vi trener for mye, fordi vi ikke passer godt nok på barna våre, på mannen vår, på huset vårt, på jobben vår, på vennene våre og fordi vi ikke klarer å ha kontroll på alt, bøyer vi oss og slutter nesten å puste

Men så skal det kanskje bare en bitteliten blå fugl til, eller tre ord på snei jeg glemmer ikke deg, eller en underlig gammel melodi fra et nedstøvet piano, ei varm hand som stryker oss over kinnet, så retter vi oss opp igjen

Kanskje raskt som ei smidig selje, eller saktere som ei sterk bjørk eller ei knudrete fjellfuru, vi retter oss opp vet du og borer røttene ned i den fuktige næringsrike jorda og puster djupt inn, kjenner regnet mot ansiktet, tenker: Jeg er god nok.

St or oppslut ning om året s konferanse

- Rikke Marie Mjøen - 2013

Personinfo og Litteraturliste

Erna deg? Arnstein Svein

EuropeanFamilyTherap

European Family Therapy Association (EFTA) er en stor organisasjon. Medlemmene teller nesten 1000 individuelle familieterapeuter, 130 undervisningsinstitusjoner og 29 nasjonale familieterapiforeninger. Totalt representerer EFTA 30 land i Europa. Formålet med EFTA er øke kontakt, inspirasjon og utveksling mellom familie og psykoterapeuter og systemisk praktikere i Europa, og med kontakter i resten av verden, så vel som mellom undervisningssteder og nasjonale foreninger som organiserer familieterapeuter og systemisk praktikere i sine hjemland.

3 underkamre

EFTA CIM (Chamber for Individual Members), EFTA TIC (Training Institutes Chamber) og EFTA NFTO (National Family Therapy Organisations). NFFT er medlem av NFTO sammen med 28 andre nasjonaleforeningeriEuropa

VID Vitenskapelig Høgskole er medlem av EFTA TIC, som det eneste medlemmet i Norge foreløpig Mankanværemedlemavett,to elleralle trekamrenesamtidig ommanoppfyllerkriteriene.

Hvert av de 3 kamrene har 7 ordinære styremedlemmer, slik at hele EFTA styret (EFTA General Board) teller 21styremedlemmer Det sier seg selv at møtene oppleves som et mangfoldig multikulturelt fenomen, både i form, innhold og struktur

kammer har sin Chair person, Vice Chair, sekretær og kasserer President og visepresident for hele EFTA velges blant styremedlemmene fra de tre kammer

Historikk

St

Valg på styremedlemmer holdes hvert 3. år i forbindelse med EFTAs Europeiske Kongress som holdes hvert 3 år I september 2022 (7 1909) holdes kongressen i Ljubljana, Slovenia Hvert

yrerepresent ant er Mirjam og Ingrid St yreleder Sari

EFTA har sine røtter fra 1975 da en liten gruppe idealistiske psykiatere og psykologer i Europa inspirerte hverandre til å ville forandre de sosiale strukturene knyttet til psykoterapi ?Anti psykiatrien?, en demokratisk psykiatri uten det tradisjonelle psykiatriske sykehuset, oppstod med pionerer hovedsakelig fra England, Italia og noen mellom europeiske land med R.D. Laing, David Cooper,Franco Basagliaog MichelFoucault i spissen Noen fra denne gruppen, bl a Luigi Onnis, Italia og Mony Elkaïm, Belgia, startet i 1981 ?Network of Family Therapists?i forbindelse med en konferanse i Roma. Hensikten var å skape et nettverk for terapeuter som hadde utviklet et systemisk perspektiv, og i 1990 ble EFTA etablert

Tekst: BenteBarstad

pyAssociation

som en offisiell organisasjon. Den bestod av individuelle medlemmer, men har siden utviklet seg og blitt utvidet til å inkludere undervisningssteder og nasjonale foreninger DenneutvidelsenskjeddeiBudapest i2001

EFTA var med på å etablere «European Association of Psychotherapy» (EAP), er fortsatt medlem og samarbeider nært med bl.a for å få anerkjennelse for psykoterapi som en godkjent yrkesprofesjon i Europa, og særlig familieterapi Tidligere presidenter i EFTA, Mony Elkaïm og Rodolfo de Bernart, har også vært presidenter i EAP

EFTA skal i alle deler være et korrektiv til marginalisering, et opprør mot sosial urettferdighet, en inspirasjon til å få ny kunnskap, ny erfaring og utvidet perspektiv på vår egen praksis EFTA er talerør for det systemiske perspektivet, for praksisbasert forskning og for stadig å høyne innsikt, forståelse og kvalitet i terapeutiskpraksis

EFTA-NFTO, der NFFT er medlem, arbeider hovedsakelig med fagutvikling, kontaktskaping, utveksling av synspunkter på praksis, etikk og forskning og påutfordringersomfamilieterapifeltet møteriderespektiveland

EFTA er en ideell organisasjon med følgende mål

1 Å koble sammen og koordinere europeiske nasjonale foreninger, institutter og individer innen familieterapiog systemiskpraksis

2. Å fremme høy kompetanse og kvalitet i praksis, forskning, veiledning og undervisning innen familieterapiog beslektedefelt.

Teknisk ansvarlig Arne

3 Å legge til rette for europeisk samarbeid og utveksling av ideer og erfaringer mellom foreninger, institusjoner og enkeltpersoner

angående medisinske, juridiske, sosiale, psykologiske, kjønnsmessige, kulturelle, økonomiske, åndelige og andre aspekter ved menneskelige erfaringer i forhold til systemisk tenkning og praksis

4 Å spre informasjon om familieterapi og systemiske tilnærminger over hele Europa til enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner som er opptatt av helse og utvikling av familier og menneskeligesystemer

5 Å fremme forskning, konferanser, publikasjoner, audiovisuelle verktøy og annet vitenskapelig materiale på dette feltet gjennom møter og alle andrehensiktsmessigekommunikasjonsmetoder.

6. Å styrke opplæringen av systemiske fagpersoner og familieterapeuter på regionalt, nasjonalt og europeisk nivå ved å organisere og legge til rette forutveksling mellomenkeltpersoner og profesjonellesentre

7 . Å opprette forbindelser med andre organisasjonersomharfellesellerkompatiblemåli og utenforEuropa.

Aktivitetene for å nå foreningens formål er

? Regelmessigeinternasjonalemøter

? Konferanserog seminarer

? Internasjonalekongresser

? Denårligeutgivelsenavenmedlemsliste

? Spredning av informasjon med alle egnede midler

? Faglig utveksling mellom familieterapisentre og terapeuter i opplæring og trenere fra forskjellige europeiskeland

? Etablering av passende forskjellige komiteer (sometikk,opplæringskriterier)

? Og alle andre aktiviteter som vil fremme foreningensmål.

St yrerepresent ant Bent e

NFTOiBar,Montenegro 26.-

Hvert år arrangerer NFTO et medlemsmøte for alle de nasjonale medlemsorganisasjonene,som sender sine representanter.Her vil medlemmene utveksle og utarbeide forslag til praksis både innen faget og foreningsvirksomheten. I mai var det duket for det årlige møtet, et fysisk møte for første gang på tre år. NFFT var representert med to styret medlemmer, Bente Barstad og Sigurd Riste Andersen. Møtet var arrangert av familieterapiforeningen i Montenegro.

Tekst: BenteBarstad

Bakteppet formøtet vartydelig alleredefrastart Vi lever i en tid med krig og krise i Europa og må stå sammen i solidaritet Møte deltagerne, bestående av representanter fra ulike land i Europa, startet konferansen med å sammen synge John Lennons «Imagine», før den faglige delen av konferansen startet. Gjennom dagene var det flere som fortalte om erfaringer frakrig i eget land, og delte hvordan krisen i Ukraina oppleves både geografisk og emosjonelt nært I løpet av konferansen ble det arrangert video møte med den Ukrainske familieterapiforeningen, der de ble tilbudt medlemskap iNFTOutenkostnad.

For den montenegrinske foreningen var det spesielt viktig og betydningsfullt å være vertskap for NFTO møtet Bakgrunnen for dette var at psykoterapi ikkeharvært anerkjent somendisiplin i landet, heller ikke familieterapi eller systemisk arbeid. I en av åpnings presentasjonene vektla styremedlem Jolanta Dojic viktigheten av å etablere psykoterapi og familieterapi som fagfelt og disiplin i landet. Landets helseminister deltok under åpningen, og det var viktig å bruke anledningentilåløftedettefrem Vedtaket på generalforsamlingen i mai var en liten revolusjon: Beslutningsprosessene i EFTA er blitt forenklet.

Det var et svært spennende og viktig valg påårets generalforsamling Hittil er beslutningsprosesser i

EFTAs styre blitt forsinket og forhindret ved flere anledninger på grunn av organisasjonens vedtekterpådettepunkt Vedtektenekrevdeat det måtteværeflertalli hvert avdetrekamreneforat et vedtak som omhandlet hele EFTA skulle kunne fattes. På den måten kunne ett av de tre kamrene stoppe beslutningsprosessen. Begrunnelsen for en slik ordning låi intensjonene fragrunnleggerne av EFTA Organisasjonen ble til som en protest mot det bestående og med et ønske om å spre et systemisk perspektiv Det var om å gjøre at organisasjonen stod samlet og ikke ble splittet i fraksjoner.Det blederforviktig åsikreat ikkeett av de tre kamrene ble overkjørt eller ble nedstemt av deto andre.Idealet varat manmåttediskutereseg fram til enighet Etter hvert er det blitt tydeligere at slike beslutningsprosesser kan bli både tungrodd og dysfunksjonelle

Etter lang tids forhandlinger og arbeid kunne de tre kamrene og generalforsamlingen i EFTA endelig vedta statuttendringer som endrer på dette. Styrevedtak som angår hele EFTA skal heretter fattes med simpelt flertall av de som er til stedepåmøtet Hvert enkelt kammerharautonomi i saker som kun angår eget kammer, slik som medlemskap, finanser og formål Vedtaket innebærer en helt ny og potent dynamikk for EFTAsbeslutningsprosesser

St yrerepresent ant er Mirjam og Ingrid St yreleder Sari

Foruten et svært viktig valg, og fine faglig presentasjoner, var samtalene med terapeuter fra

Presidenten i EFTA Monica Whyte, styremedlem i Montenegriske forening Jolanta Dojic og Sigurd Riste Andersen

Det montenegriske Styret og gode medhjelpere for et strålende arrangert NFTO møte, sammen med NFTO leder Hans Christian Michaelsen

ulike land og kontekster betydningsfullt, og berørende,idenneuroligetideniEuropa.Stortakk til den montenegrinske familieterapiforeningen som på alle måter la til rette for gode rammer for åretsNFTOmøte.

Til slutt vil vi dele utdrag fra Jolanta Dojics presentasjonunderåpningen:

The story of Family Systemic Therapy in Montenegro.

Once upon a time, not so far away, there was a beautifulcountry?

Without FamilySystemic Therapy

Year 2010? Condition of psychotherapy in Montenegro was rather poor. There were several individuals who practiced psychotherapy, mainly Gestalt and Psychodynamic modes. Those few people studied psychotherapy in Germany, Serbia orCroatia

Then Institute of Mental Health from Belgrade (Serbia) started education of Family Systemic Therapy with the first group. Trainees were just about to finish their education, they were excited, but also anxious with the new beginning. When a friend of one ofthe traineesheard about the group of newly graduated family systemic therapists in Podgorica, he said that it reminded him of a shoemaker who moved from The Netherlands to Macedonia (the former Yugoslav Republic of Macedonia and from 2019 North Macedonia). He could only speak Dutch so nobody could understand him and he could understand nobody as others spoke Macedonian But he knew how to makeand repairshoes And peopleneed shoes

So the beginnings of family systemic therapists in Montenegro were just like that Nobody could actuallyunderstand us.But theyneeded usand we knewhowto do familypsychotherapy.

Data from survey provided in 2014 (Dojic, J) showed that a significant majority of respondents (84%) believe that psychotherapy services are not sufficiently developed in Montenegro and moreovertheyarenot familiarwithFamilySystemic Therapy,just 5%responded theyhaveheard about FamilySystemic Therapy. So imagine the paradox, they see that their shoes need fixing but they fail to notice a new Dutch shoemakershop

In 2014 we founded our Association of Systemic

Family Therapy of Montenegro in Podgorica Two generations of trained family psychotherapist from the first group trained by Institute of Mental Health in Belgrade and the second group who gained then counselor level that were trained by AST gathered together in this warm day of July in Podgoricaand officiallyregistered at thestatelevel with a Board, Statute and with 28 members It was abig step forward forourprofessionalcommunity

Well, we were so excited, that in the same year, we organized our first scientific conference in Podgorica: ?Why choose Systemic Family Therapy today?? It was widely presented in the national media Profdr Nevena Caloska Hercog was our guest ofhonor

In 2015 was the next big step for our Association We became member of NFTO family!!! We started to join EFTA congresses and NFTO meetings around Europe.

All of these years and meetings represented one great journey for us We grew as professionals, as humansand asashoemakersofSystemic Therapy The education is ongoing every two years, our community grows, and our services are needed in different areas. We have ambitious goal to regulate psychotherapy as a profession in Montenegrin law, because we have been challenged with an awkward government regulation (from 2014) that labels psychotherapy as a branch of ?alternative medicine?hand in hand withAyurvedaand Chinesemedicine

Having respect for traditional and alternative medicinal practices, we nevertheless feel that psychotherapy with its generally recognized modalities, as a peer reviewed, scientifically proven discipline does not belong with alternative medicine and spirituality and cannot be regulated assuch

I would like to go back to that story of Dutch shoemaker in Macedonia? How does this fit our situation now? Well, we realized, that if we want to change something for the better in the world that surrounds us and have comfortable ground, it is a nonsense to pad streets everywhere with carpets We realized that it is much more effective to make shoesforourselvesand teachotherpeoplehowto make them for themselves. So that is why ever since we became a member of NFTO, we had one dream:to bethehost ofNFTOchambermeeting in Montenegro And ourdreamcametrue

NFFT digit alt

inviterer deg til å holde webinar

NFFTwebinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av! Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det. Det t e er det vi t renger å vit e for å vurdere dit t forslag:

- Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel)

- Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord. Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT Legg ved bilder av de som skal holde webinaret

Informasjonen sendes til Mirjam Østevold

Du kan også gjerne ta kontakt med Bente om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner

Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere! Hilsen St yret i NFFT

St or oppslut ning om året s konferanse

...din annonse her?

Hvilkemuligheterka i psykisk helsetjene

Studentlivet har helt klart krevende utfordringer, noe som kan føre til psykisk helseutfordringer for mange. Men; er mer behandling eneste løsning? Parallelt med at vi ser en mer åpenhet om psykisk helse i samfunnet er søkelyset på psykisk uhelse blitt større. Hva da med fokus på helsefremming og hva som gir god psykisk helse? Hva er det som bygger oss opp og gir oss mening og opplevelse av glede i livet? Å kartlegge omfanget av studenters psykiske helsebelastninger kan være noe enklere enn å undersøke årsaker til studenters helsebelastninger.

Jeg jobber som samtaleterapeut i en studenthelsetjeneste i Bergen med fokus på psykisk helse og helsefremming Underveis i min videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis har jeg utviklet en nysgjerrighet på hvordan psykisk helsetjeneste kan jobbe med å styrke studenters egen identitet og forstå deres problemer i en mer relasjonell og kulturell kontekst Narrativ tilnærming har gitt meg et forfriskende blikk på en terapiform som operer utenforden vanligeløsningen hvorrett behandling til gitt forstyrrelser kan råde (eks CBTE til spiseforstyrrelse eller CBT til depresjon) I denne artikkelen forsøker jeg å vise hvordan narrativ praksis kan være nyttig i både individuelle samtaler,igrupperog påsystemnivå. Artikkelener en forkortet versjon av min fordypningsoppgave i systemisk familieterapi og nettverksarbeid ved HøgskolenpåVestlandet,våren2022

Innledning

«Vi blir ikke klienter av å møte problemer i livet, tvert om;problemergirossanledning til åbli rikere identiteter»(Grøver,2016).

St yrerepresent ant er Mirjam og Ingrid St yreleder Sari

Tall fra både internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at studentenes psykiske helse i løpet av de siste 15 20 årene blitt markant dårligere (Larovici, 2014; Knapstad et al , 2021) Antall henvendelser til psykiske helsetjenester har økt kraftig i samme periode og andelen som har lettere psykiske plager og lidelser er høyere blant studenter enn blant resten av befolkningen (Hageskal & Torvik, 2014; Ugreninov & Vaage, 2005) Dette har følgelig gitt store overskrifter og økende offentlig interesse for studenters psykiske helse Psykiater Sivi Haugen Rosendahl uttaler i et intervju i Bergens Tidende (publisert 11 april, 2022) at for mange pasienter blir henvist for det hun kaller generelle livsproblemer og at dette er utfordringer som bør håndteres uten å oppsøke

Tekst: Berit Christine Nestås

annarrativpraksisgi este for

helsevesenet Slik Rosendahl vurderer det, er det en tendens til å kalle alt for psykiske lidelser, selv om det handler om normale reaksjoner på generelle livsproblemer. Studentlivet har helt klart krevende utfordringer, noe som kan føre til psykisk helseutfordringer for mange. Men; er mer behandling eneste løsning? Parallelt med at vi ser en mer åpenhet om psykisk helse i samfunnet er søkelyset på psykisk uhelse blitt større Hva da med fokus på helsefremming og hva som gir god psykisk helse? Hvaer det som bygger oss opp og gir oss mening og opplevelse av glede i livet? Å kartlegge omfanget av studenters psykiske helsebelastninger kan være noe enklere enn å undersøkeårsakertilstudentershelsebelastninger

Bakgrunn for valg av tema Minbakgrunnforvalg avtemakansporestilbaketil dajeg lesteet debattinnlegg i dagsavisen Bergens Tidende (publisert 11.02.20), med tittelen: «Familieterapi er undervurdert». Familieterapeutene, Siv Sæveraas og Øyvind R. Kalsås, skriver som motsvar til BTs leder innlegg at det er ikke nødvendigvis flere avtalespesialister som er løsningen på den økte pågangen innen psykisk helsehjelp Slik de ser det behandler helsevesenet ofte psykiske lidelser og avhengighetsproblematikk som individuelle problemer.

Forfatterne etterlyser er mer relasjonelt helsevesen hvor familie og nettverk i større grad blir involvert når man oppsøker hjelpeapparatet. Satsning på ?relasjonell helse?i psykisk helsevern blir i så måte ofte oversett, noe Lorås og Stokkebekk også tar opp i sitt debattinnlegg i Dagsavisen (publisert 30 0919) Forfatterne hevder at den sosiale kontekst pasientereren del avbliroversett i terapi Pasientene blir ofte alene med ansvaret og de etterspør hvor fokus blir på de sosiale forhold som opprettholder uhelsen Lorås og Stokkebekk skriver i debattinnlegget at ?det er laget et system som er blind for kontekstuelle og sosiale forhold og med et haukeblikk på utilstrekkeligheten hos den enkelte? Lorås konkluderer med i sin kronikk i Dagens Medisin (publisert 2608 21) at ?familieterapi er nødvendig i psykisk helsevern? Han anser fagfeltet som en manglende, men nødvendig, spesialistkompetanse hvor kompleksitet og relasjonelt arbeid gir effektive hjelpetiltak.

Narrativ praksis: en invitasjon til samarbeid Lundby (2009) skriver at litteratur om menneskers psykologiske og sosiale problemer og lidelser, og behandling av disse, er og har vært fullstendig dominert av profesjonell forståelse, kunnskap og perspektiv Slik han ser det er brukermedvirkning og samarbeid honnørord i psykisk helsearbeid, og opplevelsene om manglende inklusjon og selvbestemmelse fra klientene er fremdeles mange

St

«Og nårdet psykiskehjelpeapparat skalreddefolkénog énavgangen, med sineindividuelleproblemerog løsninger,risikererviågjøreflere avhengig avprofesjonellehjelperei stedet foråhjelpedemtilåhjelpe hverandre».

om året s konferanse

or oppslut ning

Menneskerharimidlertid et behovforåfinnemening ilivet gjennomidentitetsskapende fortellingerviharomossselvog tilværelsenrundt.

Narrativ praksis ønsker å sette menneskers egne spesifikke og lokale kunnskaper og erfaringer i sentrum for alt samarbeid (Lundby, 2009) Ikke bare mennesket selv, men også familie, venner, arbeidskollegaer og andre sees som viktige bidragsytere til å utvikle foretrukne historier om menneskers identitet. White og Epston utfordret dermed fokuset på individualisering og lineær tenkning. I narrativ praksis blir oppgaven å hjelpe folk til å bearbeide fortellingen og dens virkning slikat denmistersinproblemskapendeeffekt

Et eksempel: historien om «Tussi» «Britt»hadde en forhistorie med depressive tanker og hadde strevd med virkningene av dette en stund Da hun tok kontakt, var begrunnelsen selv depresjon I det første møtet med henne bygget vi allianse og jeg intervjuet henne om hennes historie Målet for henne var å få bort depresjonens makt over henne I vårt andre møte ønsket jeg å vite mer om depresjonen og spurte: hvisikkeordet depresjonfantes,hvilket ord villedu dahabrukt foråbeskrivedet?Britt brukteord som triste og vonde tanker De kom ofte når hun følte seg alene og var sliten Videre spurte jeg henne om hvilke farger hun forbandt med de triste og vonde tankene og hvordan depresjonen så ut for henne Fargene grønn og blå representerte de vonde tankene, i motsetning til fargen svart som hun forbandt med håpløshet. Nyansene grønt og blått var for henne håpets farger da hun ikke var nedfor hele tiden Tussi, det tungsindige eselet i Hundremeterskogen, ble en metafor for de triste og vonde tankene I samtalene videre ble Tussi ikke bare sett som et problem, men også som en læremester i livet Britts forhold til problemet ble utviklet fra«en sykdomhun hadde fått»til «noe jeg selvharet eierskap til».

Målet blir ikke å endre hvem personen er, men å endre den effekt problemet har på livet

Et sentralt aspekt i narrativ praksis er at det ikke er personen som er problemet, men at det er problemet somerproblemet

Ved å innta en ny posisjon til problemet kommer personen i en ny og bedre «arbeidssituasjon». Slik eksternalisering av problemet frigjør personen fra problemet, foreksempel:?jeg erdeprimert»til «jeg plages med negative tanker? Inspirert av idehistorikeren og filosofen Michel Foucault, kan slike internaliserte oppfatninger i hovedsak sees som et kulturelt fenomen i vestens kultur med utvikling av differensiering, objektivering og normalisering. Narrativ tilnærming vil anta at tynne historier har sitt opphav i andre personer, spesielt fra personer som har definisjonsmakt (for eks helsesykepleier, psykolog, media) noe som reduserer personens egen handlekraft og utvidende perspektiv (Johnsen & Torsteinsson, 2012).

Et eksempel: historien om Angst-for-angsten «Marte» studerte rettsvitenskap og hadde i en periode strevd med dårlig søvn og konsultert sin fastlege,fullibekymring.Fastlegenbrukteord som «angst»i møtet med problemet hunpresenterteog hun haddesiden utviklet angst fordenneAngsten. Når hun tok kontakt med meg kjente hun seg svært stresset og fastlåst Angsten virket ikke bare lengre inn på bare søvn, men også på hennes sosiale liv Hun var blitt Angsten og matet Angsten ved i økende grad å unnvike sosiale hendelser og situasjoner. «Marte»befant seg i en ond sirkel som hun ikke kom seg ut av. Hun kjente seg svak og maktesløs, og sa til meg: «Når du nå har hørt min historie, hva tenker du å gjøre nå?». Studenten hadde en tanke om at hun trengte behandling av enautoritet somkunnefiksehenne

Å finne unntak gjennom historisering

Narrativ tilnærming åpner opp for at identitet er noe som kan skapes på nytt Sentralt innenfor narrativ terapi og terapifortellinger er å finne unntakene,de positiveunntakene, somviser en ny eller flere sider ved en historie. Noen eksempler kan være: «det har gått litt bedre i det siste» eller «jeg er ikke like redd hele tiden» Det er når terapeuten stopper opp ved et av disse utsagnene, og ber om å få vite mer om hva de forteller om, at de kommer på sporet av andre historier. Terapeutens intervensjoner bygger her et stillasforåutvikle flere og nyansertefortellinger og fremme flere handlingsmuligheter. En slik rik historiefortelling innbefatter også å skape rom for personen slik at de kan få en refleksiv distanse til de kulturelle normer og diskurser som utøver innflytelse i vår meningssøken (Stærk, Westmark og Lindeman,2021)

Behovet for samarbeid som en toveis-prosess i terapi - Individnivå

I SPH er tilnærmingen at vi jobber med psykiske problemer, ikke psykiske lidelser Et problem kan løses, lidelser må behandles SPH har ikke en diagnostisk tilnærming til psykiske problemer Min erfaring er at studenter først oppsøker samtaleterapi når de ikke kommer videre i livet sitt og mange sier også at de har ventet lenge før de ber om hjelp. De har ofte selv forsøkt å gjøre endringer, uten å lykkes De står fast Og med en tanke om at de «feiler noe» blir terskelen for å oppsøkeensamtalepartnerstørre Denne manglende utviklingen mente White (2009) skyldes gamle ord og løsninger på nye utfordringer. I akademia har også intellektuelle ytringer stor verdi. Det kan være vanskelig for studenter å gi slipp på sikkerheten, forklaringene og sine overbevisninger da de er med på å definerehvemdeer

Vierikketrent tilåinnrømmeat vi ikkevet.Deflesteavosser oppdratt tilåvirkesikreog overbevisende,ågiuttrykkfor meningenevåresomomdevar objektivesannheter.Vierikkeblitt belønnet foråværeforvirret,eller foråstilleytterligerespørsmåli stedet forålevereraskesvar (Wheatley,2009,s 46)

Terapeutiske prosesser presenteresaltforofte som enveis prosesser; terapi er noe terapeuter «gjør med» klienter (Johnsen & Torsteinsson, 2012, s 220).

Ord sombehandling og behandlerassosieresmed medisin, hvor en skal få behandling for sin lidelse, avenautoritet Klientenblirentilskuer

Anerkjennes imidlertid terapi som en toveis prosess, samhandling, kan kunnskaps hierarkiet tones ned og utforske de små viktige skrittene som kan ta fortelleren ut av fastlåshet og videre inn i ideer og mulighetene. I samhandling og narrativpraksisblirviminnet påat bådeden

fortellende studenten og terapeut er en del av utviklingen av de problemstillingene som vi forsøkeråendrepå Denfortellendestudent bliren aktiv deltaker Det er ikke slik at en nødvendigvis må gi slipp på alt en tror på, men vi må samtidig værenysgjerrige påhvaandrekan tenkeog mene Ingen mennesker er like og vi opplever alle livet forskjellig. Det blir derfor umulig at to mennesker ser ting på nøyaktig samme måte og det er ingen fasit til å forstå Men sammen kan dette meningsmangfoldet utforskes for å skape nye forståelserog perspektiv

Idagenssamfunnkandet også væreenutfordring åfinnerom, stillhet og pausederfortellingen og nyeforståelserkanvokse frem.

Mye kjemper om studenters oppmerksomhet, spesielt med fremveksten av sosiale media I dag tar en opp mobiltelefonen eller skrur på TV en der det før var naturlig å fortelle Jeg møter ofte studenter somforteller at de harprøvd ådistrahere bort tankene sine ved sosial media, se en serie på Netflix,væresosial,trene, osv.Deundertrykkerdet somopplevessomvanskelig og enkelte forteller at de kjenner på skam og skyld over at de tenker, følerog handlersomdegjør

Historiererdennaturligeformenåformidlenoeom hvorfor vi kommer til terapi, hvem vi er (White, 2009). Den narrative terapeut har som tilnærming å sørge for en sone for nærmeste utvikling, som representerer gapet mellom det som fortelleren kan og vet i den aktuelle situasjonen, og hva som er mulig for dem å forstå og vite om seg selv (Johnsen & Torsteinsson, 2012) Språket er her det naturligearbeidsredskapet tilen terapeut Ispråket utforskes, beskrives og analyseres menneskelige erfaringer med å finne, eller oppfinne, språklige eller narrative strukturer som kan romme erfaringer og dens yttergrenser. Med bakgrunn i narrativ tilnærming kan fortellingen derfor være et redskap for å styrke studenters identitet Gjennom fortellinger som studenter skaper om seg selv og sin rolle i verden kan de få en nyansert og større bevissthet om seg selv og sin plass i samfunnet Narrativ tilnærming gir selvfølelse, en følelse av

Plenum foreleser Anne

hvemjeg er,og ikkeavhvemjeg burdevære. Et eksempel på forum for anerkjennelse på gruppenivå:TaOrdet kurs Å skaffe seg en selvfølelse kan ingen gjøre alene. Foruten individuell samtaleterapi tilbyr SPH flere ulike kurs og grupper. Jeg har i flere år vært kursleder for Ta Ordet kurset som er utviklet for studentersomoppleverhøyt ubehag ved åsnakke foranforsamlinger

Mangeavstudenteneharet negativt selvbildeavseg selv, godt hjulpet avenstreng indre kritikerog erredd forådumme seg ut forandeandre.Endelav studenteneharutviklet unnvikelsesstrategierforåslippe åsinoeiforsamlinger.

Angsten har blitt holdt skjult, uten sjanse for å bli korrigert I det akademiske miljø kan individuell sårbarhet hos studenter i form av perfeksjonisme

og systemets høye prestasjonskrav være noe av forklaringen på dette Prestasjonsmotivet er sterkt og det å lykkes blir et enten/eller fenomen med liten plass til nyanser Å ville fremstå som følelsesmessig uberørt vitner også om at en har kontroll, men når hjertet hamrer, munnen er knusktørr og huden kjennes svett og rød, frykter mange at dette oppfattes som signaler om svakhet.

St or oppslut ning om året s konferanse

Ta Ordet kurset består av en gruppe på 10 12 studenter, over totalt 12 timer (tre timer i uken fordelt over fire uker) Gruppemedlemmene gis psykoedukasjon, øvelser og eksponeringstrening Studentene lærer å forstå og tåle egen kroppslig aktivering og får mentale verktøy til å håndtere det somoppleves somskummelt. Målet med kurset er ikkeåtabort nervøsitet, men ålæreåforholdeseg til sin nervøsitet på en mer konstruktiv måte Det som studentene selv evaluerer som noe av det beste med hele kurset er tilbakemeldingene fra de andre i gruppen Medstudenter har høy status og positive tilbakemeldinger fra dem vektes tungt. På hverkursdag øverstudenteneseg pååholdekorte innlegg foranhverandre,hvorpå«publikum»skalgi beskrivendetilbakemeldingerpåhvadesersomer

bra. Kontrasten mellom det synlige og det opplevdeblirtydelig

Smilet og lettelsenoveråvære «branok»og «deharmerkontroll enndeselvtenker»fører underveistilkognitiv rekonstruksjon.

På siste kursdag skriver gruppemedlemmene også små brev til hverandre for de skriver hva de tenker er gode kvaliteter hos hver enkelt Studentene tilbakemelder etter kurset om økt sosial og muntlig trygghet Læring blir her en toveis prosesshvordelæreråtåleandresblikk på seg selv.

Narrativ tilnærming tilrettelegger for gode møter mellom mennesker. White lot seg inspirere av psykologenJeromeBruneri utviklingenavnarrativ praksis Bruner var opptatt av at våre individuelle historier er i utgangspunktet relasjonelle hendelser og våre historier er felles produkt (Johnsen & Torsteinsson, 2012). Lorås &

Stokkebekk (2019) skriver at studier viser at familieterapi er en kostnadseffektiv tilnærming med svært gode resultater for en lang rekke relasjonelle og psykiske helsevansker Paradokset i psykiske helsetjenester generelt er imidlertid at individuellbehandling i lukkederomserfremdeles ut til ådominere behandling. Individet sees sterkt, og pårørende og familien kommer i bakgrunnen (Schanche Selbekk, 2016).Gapet mellomteori og praksis er stort, og en tydelig struktur for involvering av nettverk er mangelfull i psykiske helsetjeneste Som terapeut selv tenker jeg at psykisk helsetjeneste for studenter bør tilrettelegge for flere arenaer på gruppenivå hvor studenter sammen kan normalisere, bekrefte hverandre og utvikle nye måter å håndtere problemerpå.

Behovet for en mer relasjonell psykisk helsetjeneste for studenter Systemnivå

Identitet forstås i narrativ terapi som et sosialiseringsprodukt, der diskursene er de kulturelle ressursene som er tilgjengelige for oss når vi forsøker å skape mening og sammenheng i hvem vi er, og hvor vi hører hjemme De

internaliseres gjennom historiene vi forteller om oss selv, og blir vår selvforståelse (White, 2009). Den felles historiefortellingen og vår felles kulturelle kontekst legger føringer (og begrensninger) påhvordanvåridentitet skalseut.

Individualisering i den vestlige kultur gjør at vi lett misterkontekstenog historiensbetydning avsyne I media hører vi ofte: «forskning viser»og vi tenker gjerne at vi da får sikker kunnskap om noe Gjennom vitenskapelige metoder og kontroll skapes empiri som avdekker «sannheten». Men den patalogiserende bølgen av studenters utfordringer kan være til hinder for å se i hvilken grad disse er uttrykk for den sosiale og kulturelle kontekstendeleveri

Åsykeliggjørenaturligeaspekter ved det åværeet menneskekan væreet hinderforstudenters vekst og utvikling.

Psykolog Peder Kjøs har uttalt seg kritisk til hvordan tall fra SHoT blir presentert I et intervju med Universitas (2018) uttaler han at selvrapportering er greit, men at man kan ikke fortolke det på samme måte som en blodprøve. Slik han ser det er psykisk helse et subjektivt uttrykk og måtolkes ut fradet Kjøs utdyper videre poenget sitt ved åsammenligneførog nå:tidligere anerkjente man at studietiden er tøff og er vanskelig, og man er usikker påom man klarer det fordi det er så høye krav», men nå putter man den forklaringen inn i et større narrativ: studenter blir mer opptatt av at dette blir vondt for meg enn at det er en krevende og vanskelig verden. Kjøs tror denne utviklingen kan være uheldig fordi det kan invitere til en tanke om at man trenger tiltak for en rekketing

En kunnskapsoppsummering gjort av Mordal & Ness (NTNU, 2021) viser imidlertid at vi ikke vet nok om studenters psykiske helse og livskvalitet, og hvasomskapergodestudentliv.Det ergenerelt lite forskning på hva sosiale intervensjoner eller relasjonelle tiltak har å si for studenters psykiske helse Oppsummeringen viste også at det er generelt få studier som ser på de sosiale og relasjonelle aspektene ved studentenes livskvalitet ellerpsykiskehelse.

Årsakene til studenters psykiske helsebelastninger er til dels de samme som en finner i resten av befolkningen, men i tillegg finner man også spesifikke belastninger som studenters studieforhold, sosiale forhold og økonomiske situasjon (Mordal & Ness, 2021) De er mindre robuste når det gjelder selvbilde, klare framtidsplaner og struktur i hverdagen Kanskje ikke så rart, da studenter befinner seg i en livsfase hvor de bruker mye fokus på å klare krevende arbeidsoppgaverog væreselvstendig.

Studenter flest tilhører aldersgruppen ung voksen. De er på vei fra ungdom til voksenliv Studentene kommer til universitetene og høgskolene fra forskjellige geografiske steder og sosiale miljøer Det store innslaget av utenlandsstudenter forsterker disse ulikhetene Mange studenter har ikkeoppholdt seg påstudiestedet tidligere,og har heller ikke kjente der. De mister den daglige kontakten med hjemstedet og kommer inn i et miljø der de på mange måter må begynne på bar bakke

Brukermedvirkning:«InMyExperience»

St or oppslut ning om året s konferanse

Blikket for kulturen: kjennetegn ved studentlivets utfordringer

Studentenes stemme er viktigere enn noen gang Studentlivet er mer enn tall, og vi må undersøke hvasomligger bak tallene og hvasomskaper god livskvalitet.Spørsmålenemåfokuserepåhvadet er som gjør at studenter har det bra, trives, mestrer og opplever mening (ref. god studenthelse). For at vi skal kunneforebyggepsykiskehelseutfordringer og styrke studenthelse er det derfor viktig å få kunnskap om mer enn bare problemer og symptomplager ? vi må begynne å snakke med studentene selv om deres hverdagsliv Narrativene som her fortelles kan skape gode byggeklosser til å se et større handlingsrom og gjenvinne troen på at studenterselvharinnflytelsepåeget liv.

Mangeoppleverensomhet i studenttilværelsen,og måbygge opp et nytt støtteapparat eller sosialt nettverksomerstatning for det deharforlatt.Itillegg oppleverdeofteennyog vanskelig konkurransesituasjon, somnøreropp understressog prestasjonsangst (Grini,1999).

In My Experience (IME) er et treårig nasjonalt pilotprosjekt somble initiert av studiebynettverket StudyTrondheimi 2020 og harsomformål åskape Trondheim til Nordens beste studie by (Fleiner, 2020). IMEskal utvide kunnskapen om studenters livskvalitet og psykiske helse ved å spørre studentene om deres erfaringer Prosjektet inviterer til et samarbeid om hva som skal til for at studenter skal ha det bra og å utvikle nytt kunnskapsgrunnlag om hva som er viktig for at studenter trives, med utgangspunkt i et wellbeing perspektiv. Ved hjelp av det digitale verktøyet SenseMaker, inviteres studenter til å sende inn egne opplevelser med ulike perspektiver, drømmerog utgangspunkt Ved ådelesin erfaring kan de være med og påvirke studentlivet i Trondheim: hva er et godt studentliv for deg? In My Experience gir et eksempel på hvor viktig det eråstudereflerestudenterenndesomhenvender seg for hjelp med sine problemer. Prosjektet ønsker ikke å sykeliggjøre store deler av studentmassen, men finne ut av hva som gjør at studenter har det bra In My Experience tar det et skritt videre Prosjektet skal ende opp i en stor konferanse om studenter og livskvalitet og ønsker på sikt å bli del av den nasjonale debatten om studenthelse(Fleiner,2020).

En slik narrativ tilnærming er i så måte en viktig motkraft til den kliniske fellen hvor en kan generalisere funn fra kliniske grupper til mer

allmenne antagelser om psykiske belastninger Tilnærmingen utvider både individuell og kontekstuell forståelse av studenters psykiske helse. Narrativterapi sikter mot ågi handlekraft og makt tilbake til offeret for den marginaliserende maktdiskursen tilbake til studentene som har fått identitet som «psykisk syk» eller «utenfor» For hvordan kan vi ha kunnskap om grupper som grupper, mot det å ha kunnskap om dem som ansamling av individer? Hvis saker blir lagt frem uten at studentenes stemmer blir hørt, og vi leser diagnoser uten å ha øyenkontakt med den studenten som blir beskrevet, da blir studenten «avpersonalisert»og kun til objekt for profesjonell interesse

Avslutning

Ulik praksistilnærming utvikler ulik læring og problemløsning, og gir oss ulike oppdagelser. Narrativ tilnærming gir bare et av mange ulike svar og perspektivpåhvordanviserverden Slikjeg ser det, ligger løsningen i samarbeid Jeg har tro på mangfoldige løsninger påkomplekse spørsmål og jeg har tro på å spørre studentene om flere ting enn bare utfordringer og problemer. Kanskje kan deres historier vise løsninger utenfor boksen; behovet foråblisett og forstått,ikkebehandlet.

Om terapeutensnøytrale

Våren 2022 leverte jeg min masteroppgave i familieterapi og systemisk praksis. Hensikten med studien var å gi et innblikk i par og familieterapeuters personlige erfaringer med å gå i parterapi, og videre se på hvordan disse erfaringene hadde vært med på å påvirke deres praksis. Informantene bestod av fire par- og familieterapeuter. Alle informantene hadde erfaringer med å gå i parterapi, og var praktiserende par- og familieterapeut i forkant, underveis og i etterkant av at de oppsøkte

Tekst: Edel MarieErdal

posisjon i terapirommet

parterapeut Funnene indikerte at informantene hadde flere sammenfallende erfaringer med å gå i parterapi. Ett av hovedfunnene dreide seg om erfaringer med terapeutens nøytrale posisjon i terapirommet,og det er dette jeg ønsker å reflektere nærmere rundt her.Er nøytralitet som terapeutisk utgangspunkt hjelpsomt for å orientere terapeuter mot en systemisk epistemologi, eller kan begrepet også bidra med utfordringer i og utenfor det terapeutiskerommet?

Nøytralitet som nysgjerrighet

I familieterapifeltet ble nøytralitetsbegrepet aktualisert gjennomMilano-teametsarbeid,og ble betraktet som selve utgangspunktet for samtalen (Boscolo et al ,1987,s 93 98) Nøytralitet blebrukt somet konsept foråunngåat terapeuten tok parti, eller fordelte skyld, og Milano teamet forsøkte å forholdeseg nøytralt til allessynspunkter,inkludert deres egne (Hedges, 2005, s 67) Som terapeut i møte med par innebærer nøytralitet at terapeuten ikke favoriserer eller fremhever den ene partens synspunkt som mer verdifullt enn det andre. For Milano teamet representerte den nøytrale holdningen, et oppgjør med tradisjonene fra førsteordens kybernetikk, der terapeuten ble betraktet som en ekspert som kunne gjøre konklusjoner om menneskers patologi ut ifra fortellingene til enkeltmennesker (Hedges, 2005, s. 67). Dette kan ogsåforståssom et steg bort i fra tanken om at terapeuten kunne være en objektiv observatør. Etter hvert som terapeuten ble betraktet som en del av systemet, ble det utfordrende for enkelte av medlemmene i Milano teamet å benytte seg av nøytralitetsbegrepet (Bertrando, 2018, s 107) Det ble derfor foreslått at nøytralitet kunne betraktes som en mulighet til å være nysgjerrig, og som en hjelp til å orientere terapeuten mot en systemisk epistemologi (Cecchin, 1987, s. 405). I fortsettelsen snakket man derfor om nøytralitet somentilstand avnysgjerrighet

Da informantene i min studie fortalte om sine personlige erfaringer med å gå i parterapi, trakk allefremulikeerfaringerrundt terapeutensnøytrale posisjon, og hvordan dette hadde påvirket prosessen på godt og vondt. Flere av informantene snakket om hvordan terapeutens nøytrale posisjon ble en fasilitator for at begge

parters historie og synspunkt fikk komme frem Disse erfaringene kan forstås som at terapeutens nøytrale posisjon har gitt rom for nysgjerrighet og tilgjengelighet for de ulike erfaringene parene brakte med seg inn i rommet. I tråd med Milano-teamets opprinnelige tanker omkring nøytralitet.Såhvakanslagsidenvære?

Nøytralitet som opprettholder

Alle informantene fortalte at de oppsøkte parterapi med bakgrunn i at de ønsket en endring i dynamikkensomhaddeetablert seg hosparet.Tre av informantene erfarte at familieterapeutens nøytrale posisjon ble kontraproduktivt for å oppnå ønsket endring Dette med bakgrunn i at nøytraliteten bidro til en opplevelse av at samtalene ikke hadde noen retning Informantene fortalte at terapeutens nøytrale posisjon, pådenne måten, ble en bidragsyter til at de negative samspillsmønstrene ble opprettholdt. To av informantene beskrev en opplevelse av at de som par stod fastlåst uten å fånye verktøy for å komme seg videre

Treavinformantenefortaltevidere at det haddevært ønskelig at terapeutenhaddesatt fleregrenser, tatt regiellerrammet innsamtalene påentydeligeremåte,dade opplevdeåikkeklaredettepå egenhånd.

Informantene mente at terapeutens nøytralitet kunne være til hinder for dette Så hvordan kan vi forstå disse motsetningene mellom intensjon og utfall?

Et møte med manglende handling og ansvar?

Cecchin (1987) mente at resultatet av nøytralitet i terapirommet hadde ledet til at noen terapeuter hadde blitt nøytral på den måte at de var uengasjerte, med lite meninger, og fravær av handling og ansvar når situasjonen har krevd det (s.405). Slik jeg tolker funnene erfarte informantene nettopp det at terapeuten ikke alltid tok ansvar i de situasjonene der de var i behov for det På denne måten kan vi se på erfaringene som informantene beskriver som et møte med nøytralitet, som et møte med manglende handling og ansvar Noen av informantene fortalte at de handlingsalternativene de selv hadde, ikke ledet til noen løsning påde utfordringene de stod i. Ved at terapeuten ikke bidro til å gi paret nye tanker og idéer opplevde informantene at de stod fast. Andersonog Goolishian(1988/1992) skriverat nøytralitet handlerikkeomat man ikkeskaltaet standpunkt,men snarereat manutviklerulike stillingsstandpunktgjennom kommunikasjonog nysgjerrighet fordet klientenebringerinn

(s. 80). Hvordan kan vi da forstå informantenes erfaringer med at nøytraliteten til terapeuten ikke bidro med nysgjerrighet, men snarere et fastlåst samspill? Dejong og Berg (2009) tar, i sin bok om løsningsskapende samtaler, til orde for at terapeuter må være ekstra oppmerksomme på å beholde nøytraliteten når terapeuten begynner å kjenne på medfølelse med en av partene (s. 222). Videre oppfordresdet til at terapeuten måavståfra å ha meninger om de forslag som klientene kommermed,og opptresomomdeikkeinvesterer

noe i det resultatet som klientene kommer frem til (Dejong og Berg, 2009, s. 222). Hvordan kan terapeuter arbeide med par som står i grunnleggende uenigheter, dersom terapeuten ikke forholder seg til de løsningsalternativene eller historienesomklientenekommermed?

Harnøytralitetsprinsippet blitt dratt forlangt nårmanhevderat man skalfraståfraallefølelseravempati og medfølelse,og opptrelikegyldig

Sett i lys av informantenes fortellinger mener jeg at en nøytral holdning ikke er anvendbar i enhver kontekst Slik jeg serdet fordrerenkeltesituasjoner handling fra terapeuten, og inngår også som en delavdenprofesjonelleansvarligheten.

Profesjonell ansvarlighet bør ligge til grunn for all terapeutisk virksomhet, og nøytralitetsbegrepet kan til tider komme i direkte konflikt med den profesjonelle ansvarligheten (Lang et al , 2005, s 36) Endelavdenneansvarlighetenkanslik jeg ser det også innebære å anerkjenne klientenes opplevelser og fortellinger. Funnene kan indikere at dette også var noe som informantene til tider kunne savne, og somde såi sammenheng med at terapeuten var opptatt av å holde seg nøytral. Fraværav terapeutensanerkjennelse ledet forflere av informantene til en opplevelse av at det var de som var selve problemet i de relasjonelle utfordringene de stod i Informantene beskrev at de opplevde annerkjennelse først når terapeuten gikk ut av den nøytrale posisjon, og at dette var viktig fordem.

tilderesultatenesomfamilien kommermed?

Fra nøytralitet til allianse

For Milanoteamet var terapeutens nøytralitet ett av selve utgangspunktene for samtalen (Boscolo et al , 1987, s 98) Cecchin utvidet etter hvert dette begrepet ved å introdusere nysgjerrighet som selve målet med nøytraliteten (Cecchin,1987, s 4) Slik jeg forstår den presenterte litteraturen synes det som at nøytralitet, i hovedsak, blir betraktet som en terapeutisk holdning som skal bidra til nysgjerrighet og likeverd Det kan imidlertid bli utfordrende å sette disse ordene i sammenheng da dette ikke er ord og perspektiver som umiddelbart fremstår som synonymer til «nøytralitet» Tvert imot er synonymene til nøytralitet «Objektivitet»(synonymordboka u.å). Å undersøke hvordan ord brukes i praksis, i ulike sammenhenger og kontekster er viktig for åkunne forstå meningen som ligger i ordene (Wittgenstein, 1967/2010, s 53) Av dette kan vi forstå at ordenes betydning også påvirkes av det som andre, i andre kontekster, legger i det Er det noe av dette som gjenspeiles i informantene og terapeutenes strev med begrepet og hvordan de forholderseg tildet?

Så hvordan har det seg at vi holder fast ved dette

begrepet,tiltrossforat mangeharforkastet tanken om objektivitet for lengst? Wittgenstein (1889-1951) skriver: «Ett bilde holder oss fanget. Og vi slapp ikkeut avdet, fordi det låi språket vårt, og det virket som språket bare gjentok det for oss ubønnhørlig»(Wittgenstein, 1967/2010, s 79) Slik jeg forstår dette kan det innebære at det er vanskelig å sprenge seg ut av språkets grenser Kanskje innebærer dette også at når noen har introdusert et ord eller begrep, som noe viktig, blir det vanskelig å ta det bort. Det fortsetter å være med oss, og danne grensene for vår forståelse. Når ordene ikke lenger fanger kompleksiteten i de fenomenenevi forsøkeråbeskrive,utvidesde,ved å inkludere flere begreper, slik som nysgjerrighet harblitt endelavnøytralitetsbegrepetiterapi Interessen for den terapeutiske allianse har økt i takt med anerkjennelse av at terapeutisk arbeid skjer gjennom en gjensidig påvirkning mellom terapeut og klient (Safran & Muran, 2006, s 286 287) Den terapeutiske relasjonen blir løftet frem som en viktig faktor for hva som gir en opplevelse av at terapien er hjelpsom (Norcross, 2010, s 115) Dette kan forstås som at det relasjonelle aspektet er av stor betydning i en

Sigurd & Arne Plenum foreleser

Anne

terapeutisk kontekst Videre trekkes empati, i form av at terapeuten forsøker å forstå hvordan klientene ser seg selv og sin verden, frem som en viktig del av den terapeutiske alliansen (Berge et al., 2021, s. 42). Empati må videre ikke forstås som noe som «gis»fra terapeut til klient, men som noe somoppstår i samspillet mellomterapeut og klient (Berge et al , 2021, s 42) Hvordan kan vi se dette i sammenheng med oppfordringene om å være ekstra oppmerksom på egen nøytralitet når man som terapeut begynner å kjenne på empati for en av partene? Kan vi tenke at terapeutens nøytralitet kan bli et hinder for å gi anerkjennelse og bekreftelse? Og i så fall, vil dette igjen gi innvirkning på den terapeutiske alliansen? Videre hevder andre at terapeuten må kunne alliere seg med familien for å utvide og berike deres måte å forholde seg til hverandre på (Minuchin, 2010, s 28) Ut ifra hvordan jeg tolker funnene i min studie kan det virke som at objektivitet, eller nøytralitet ikke har dannet grobunn for allianse med informantene.

Kanskje vil det i fortsettelse være mer fruktbart å snakkeomhvordanterapeutenkanalliereseg med alleirommet,fremforåikkealliereseg med noen?

Avsluttende ord

At prosessen med studien, og ett av funnene, skulle lede til at jeg endte opp med å stille meg undrende til «nøytralitet», et familieterapeutisk begrep og holdning som jeg har holdt kjært så lenge, var kanskje noe av det som overrasket meg mest i arbeidet med masteroppgaven. Samtidig har det også vist seg for å bli en nyttig diskusjon inn i egen praksis. Diskusjonen har skapt gjenklang hosflerejeg harsnakket med,menogså undring og forundring Prosessen har inspirert meg til å fortsette å stille meg kritisk reflekterende til eget kunnskapsgrunnlag Nå som jeg på nytt skalskrivenoenavsluttendeord,minnesjeg påTor Johan Ekland, som oppfordret oss til å vokte oss for egen arroganse og for å se tilbake i tid å tenke at vi var dumme. «Vi er ikke slutten på historien. Vi er fanger av vår tid og av våre diskurser» kan jeg minnes han sa Og kanskje er det nettopp det jeg håperat noeavdettekan bidramed, en refleksjon, og nysgjerrighet for de ordene og begrepene som vibærermed ossog fyllermed mening

St or oppslut ning om året s konferanse

XIIMissionsAnd Visions20

Styret i Norsk forening for familieterapi reiste til Danmark for å delta påden tolvte nordiske kongressen for familieterapi.Iår var det STOK (Danish Society for Systemic and Narrative Practices) som hadde æren av å arrangere kongressen. Å skulle gjengi innholdet i et arrangement som strekker seg over tre tettpakkede dager, med plenums foredrag, temaspesifikk seminarer og workshops ? vil ikke rettferdiggjøre verken innhold, budskap eller omfang. Alle landene bidrog til denne kongressen ble så vellykket som den ble,og det var Tekst: Arnstein Søvik

Plenum foreleser Anne

København,Danmark

mye innhold som vekte både tanker og følelser. Vi redaksjonen har forsøkt å plukke ut noen av våre refleksjoner fra disse dagene. Dersom dette skulle vekke nysgjerrigheten din ytterligere,eller du vil se det faktiske programmet og en kort presentasjon av de ulike bidragene som ble presentert på denne kongressen ?klikk på linken under for oversikt over programmet. Powerpointer fra de ulike foredrageneskal bli lagt ut påden sammesiden.

PROGRAM - Missions and Visions

Når tenktejeg sist en ny tankeog

Svend Aage Madsen, forskningsleder ved København Universitetssykehus, holdt en grundig og tankevekkende presentasjon om behandling og utredning av menn med fødselsdepresjon. Personlig har jeg nok tatt litt lett på ?fødselsdepresjon? når det kommer til menn. Ikke fordi jeg ikke tror at en slik sammenheng finnes, men i mitt hode har nok kvinnen som bærer frem barnet, som utsettes for den enorme omveltningen i både kropp, hode og sosialt - fått det største fokuset og kanskje den største delen av forståelsen.

At detteogsåkanpåvirkemannensomskalblifar, og i seg selv lede inn til en depresjon, skjønner jeg. Samtidig som jeg nok ikke alltid har hatt øynene åpne for denne sammenhengen i min kliniske praksis Far, trolig like mye som mor, fanges i en verden av forventinger når de skal bli foreldre Å få et barn til verden skal jo aller helst være noe av det største og fineste vi mennesker kanoppleve.Madsenargumentereforat rundt 10 prosent av fedre kan oppleve fødselsdepresjon og videre at han ser denne depresjonen som en relasjonell tilstand. Sårbarheten kan springe fra egne relasjonelle erfaringer i barndommen Det kan påvirkes av og vanskeliggjøre relasjonen mellom begge foreldrene og ikke minst kan tilstanden få konsekvenser for det lille barnets utvikling

følt at jeg har forstått dem. Eller kanskje jeg egentlig ikke har sett dem, ikke sett dem som fedre med en fødselsdepresjon - men som noe annet.Kanskjejeg harsett dembarei lysavnoen av vanskene de har vist En frakoblet og distansert far som må komme mer på banen? En far som sliter med noe, en som må jobbe med å regulere temperamentet sitt, eller kanskje en far somburde bidramerhjemme og avlaste en sliten kone? Selv om disse forståelse i seg, på et symptomatisk plan ikke nødvendigvis er feil - så betyr det heller ikke at de alltid er hjelpsomme. For hvordan vet en egentlig hva som utløser en depresjon eller en opplevelse av smerte, håpløshet, sinne, frustrasjon eller fortvilelse? Og kan vi avlaste en slik byrde dersom vi ikke tilstrekkelig forstården?

Det er vel her fag og forståelse møtes. Visjonen blir vel ofte at jeg skal møte alle mennesker uten for mye forforståelse samtidig må vi som hjelpere han en grunnleggende og bred forståelse for å klare å søke oss frem til å stille de riktige spørsmålene til de passende tidene, dersom vi skal klare å hjelpe menneskene vi møter til å verbalisere seg frem til det vi kan få somenfellesforståelseforvårt oppdrag.

Sigurd & Arne Plenum foreleser Anne

Overordnet kan en si at dette ernoe mange både vet og forstår fra før. Men, et viktig poeng er at mange av disse mennene kan bli usynlige for hjelpeapparatet Sjeldent tar de kontakt på eget initiativ og ofte kan vanskene komme til uttrykk enten med at de distanserer seg, ?selv medisinerer? seg, eller at de i stedet ?utagerer? de vanskelige og sårbare følelsene sine. Underveis i Madsen sin presentasjon dukker det opp noen fedre i bevisstheten min. Mennsomjeg harhatt kontakt med utenhelt åha

Livet vårt har jo en tendens til å skje på flere fronter samtidig Jeg får en ny tanke, en helt

g hvor komden fra?

spesifikk og ikke navngitt far besøker bevisstheten min. Denne faren kom jeg i kontakt med fordi hans kone mente at de trengte å snakke med noen om parforholdet sitt. Konen fortalteomenmannsomhaddeslitt psykiski flere år, faktisk helt fra de ble foreldre for første gang Ingen varsellamper lyste i meg da, for da jeg møtte paret hadde det gått mange år siden de fikk sitt første barn og flere hadde kommet etter. Sammen forteller de om enstadig størredistansei relasjonene En far, som av ukjente grunner trakk seg unna familien sin Han ble sittende, bokstaveligtalt i mørket i kjellerstuen, uten selv å klare å sette ord på hva som skjedde Dagene, månedene og faktisk årene gikk dem forbi Først da tilstanden ble så mørk at mannen ikke lenger klarte å gå på jobb, fikk han ultimatumet som gjorde at han gikk til legen og fikk en henvisning til psykiatrisk behandling. En praktisk mann med språk for det ytre, men ikke for det indre, skulle begynne å presentere hvordan han hadde det. Hvorfor han trodde situasjonen hadde blitt slik den var nå og

hva han følte. Smerte, fysisk og psykisk smerte. Noen vonde minner fra egen barndom dukket opp. Dårlig samvittighet for sine egne barn. De vonde historiene fikk bilde, bildene fikk navn.

Traumer

Forståelsen ble en mann som var hjemsøkt av noen vanskelige opplevelserfrabarndommen På en måte kan en si at traumene fra oppvekst ble dominerende og sorgen over hans egen foreldrerolle ble liggende urørt Da jeg treffer dette paret har de store vansker som par, som foreldreog somindivider Mannen har allerede mottatt traumebehandling for sin egen historie, og ifølge han var det både vanskelig og nyttig på samme tid Mannen, som også var far, fikk begreper til å forstå fortiden som barn, men ingen verktøy til å forstå nåtiden som far Jeg husker noen refleksjoner denne mannen hadde. Jeg husker at jeg ikke helt forstod sammenhengen. Mannen kunne ofte fortelle om den dårlige samvittigheten han haddeforbarna,somnåhaddeblitt flertallet i

familien En konstant følelse av å ikke strekke til En vedvarende og multipliserende farssorg Så godt han kunne forsøkte han å slukke denne sorgen med å stille opp for barna sine i nåtiden, men samvittigheten fra fortiden ville ikke gi han fred.Regnestykket gikk alltid i minus.Minuset dro ned selv de positive spirene og stadig trengte han pustepauser i den gamle kjellerstuen, i

mørke Noe som igjen påvirket både barna og parforholdet Jeg undresidag,hvorforjeg og ikkeminst hvorfor ikkehjelpeapparatet,viet mertid tilåforstådenne faren i lys av farsrollen og ikke bare egen barndom. Om denne mannen på et tidspunkt faktisk hadde hatt en fødselsdepresjon, og at det

Sigurd & Arne Plenum foreleser Anne

beskrivelsene jeg møtte kanskje var ettervirkningene av noe uforløst, kan jeg ikke være helt sikker på Men det jeg er helt sikker på er;dersomjeg haddetruffet dennefarenigjen,for førstegang såvillejeg bådevært sikrereog mer forsiktig med mine forståelser. Jeg ville nok gitt mannen bedre tid til å venne seg til vårt, ofte, emosjonelle språk og ikke bare snakket med han

omhvordanhanhaddedet dahanvarbarn?men også mer om hvordan han forstod sin situasjon som far Madsen minner oss også om dette i sitt innlegg; vi må ha med oss noen forståelser om mannsrollen når vi skal snakke med menn. Både at vi må gi dem den nødvendige tiden til å uttrykke seg og at vi ikke bare må søke etter alt det vonde. Vi må også møte dem med noen

Ord som gir tanker og bilder som

På vei hjem fra kongressen stopper jeg noen dager i Oslo.Påen av mine spaserturer gjennom hovedstadens mange gater er det noe som fanger oppmerksomheten min. Jeg ser tre mennesker som henger på et gatehjørne, ikke så langt fra en av de mer belastede delene av sentrumskjernen. To av dem, begge voksne menn, passer den stereotype beskrivelsen av den type mennesker somofte henger pågatehjørner.

Vi vet hvordan de ser ut. Slitne og slitte, etter noe som ser ut som en evighet på gaten. Men den tredje, jenta, har noe annet ved seg. Det er bare ansiktet hennes, den litt slappe og fraværende mimikken, det tomme og litt likegyldige blikket, som gir meg en anelse om hvor hinsides ruset hun må være akkurat nå Klærne hun har på seg ser ikke ut som de kan ha vært i kontakt med dette miljøet alt for lenge. Det lange, mørke håret hennes. Det er ikke flokete, slitt eller fett, slik jeg ville forventet. Det ser stelt ut, like stelt som enhver annen jente i denne aldersgruppen Jeg kjenner at skjer noe med meg Jeg reagerer på synet av henne Ikke bare henne, men kontrastene mellom hennes blikk og hennes ytre, kontrastene mellom henne og de to mennene Det gjør vondt å se denne unge jenta, det er noe uskyld i henne ?eller det er i hvert fall det jeg tror jeg reagerer på. Bilde av henne minner på Sari Lindeman, styreleder for NFFT og PHD kandidat, sitt foredrag om rusrelaterte dødsfall Lindeman presenterte funn fra deres forskning (END prosjektet) og uttalelser fra etterlatte pårørende Sterke og rørende historier om et

tema som fortsatt er tabubelagt og vanskelig å fullt ut forstå. Historiene Lindeman fortalte fikk plutselig et bilde, en kropp, et ansikt. Hvem er denne jentasine pårørende? Hvordan føles det å sitte hjemme og lure på hvor hun er, tør de i det hele tatt tenke på spørsmål som begynner med hva,hvemog hvor?Hvor mangeubesvarte anrop kommer det til å være på mobilen hennes i løpet av natten? Smerten og sorgen av å ikke nå tak i, ellerinntil,denenersåglad i.

Sigurd & Arne Plenum foreleser Anne

Jeg fylles av noe somligner påsympati for denne jenta og empati for hennes pårørende Mor, far, søster, bror, venner ? dersom der finnes noen som tenker på henne akkurat nå Empatien og sympati har en ond tvilling ? antipatien Disse følelsene, nyanser av avsky, rettes mot de to mennene. De er vel fornøyde med å ha rekruttert ett ferskt bytte, som zombier angriper de tankeløst enhver levende sjel de måtte klare Vissheten om at også begge disse mennene har sin egen historie, sine egne pårørende, sitt eget første møte med rusen at de to mennene i det hele tatt ogsåhar egne emosjoner, behov, tanker

Tekst: Arnstein Søvik

mgir følelser,ambivalentefølelser.

og drømmer ?kommer i skyggen for mitt bilde av jenta. Empatien vår kan lett spille oss et puss på denne måten. For det er faktisk ikke slik at jeg fylles av tre ganger så mye empati, eller sympati for den del, bare fordi det er flere som har det vanskelig Hjelpeorganisasjonen har lært seg å bruke denne blindeflekken vår Skal vi beveges ut av hverdagens behag og ta oss bryet med å hjelpe - så er det mest effektivt å presentere oss for et spesifikt menneske. Et navn og et ansikt, gjerne noe som ligner mest påoss selv, eller noe vi kjenner til Jeg minneshvordan Lindeman også trakk frem hvordan rusmisbrukerne fra deres studie også kjente på sorg, til og med dårligsamvittighet, over alle vennene de selv hadde mistet i narkotikarelaterte dødsfall Hvordan denne sorgen aldri ble møtt, sett eller tatt på alvor. Slik usynlig sorg må være tung å bære.Mangeavdissemenneskene harvel tilslutt bare hverandre når vi andre etterhvert slutter å se dem som fullverdige mennesker og går lydløst forbi dem, der de står på gatehjørnene slik som dissetre Sliksomidag,sliksomjeg gjorde

Det var deilig å være norsk i Danmark!

Det er ikke mulig å referere til denne kongressen uten å virkelig fremheve alle de fantastisk flotte bidragene fra våre norske kollegaer Fra en rekke gode workshops, til tankevekkende Subplenaries og ikke minst en nydelig ?keynote?med tittelen ?å leve med usikkerhet?av selveste Hans Christian Michaelsen.Tusentakktilhverog enavderesom bidro Stolte styremedlemmer fikk også et innblikk i våregenMirjamØstevoldsforskning og systemisk arbeid rundt menn som har fått en kreftdiagnose ?Missions and Visions? ble en kongresshvormangfoldet ivårsystemiskeverden har blitt vist. Det blir spennende å se hvordan dette videreføres og utvikles videre når den nordiske kongressen skal arrangeres i Bergen i 2024.Vigledeross!

ÅRSKONFERANSE Norsk Forening for Fam iliet erapi

«Kart og t erreng»

- Fam iliet erapi og syst em isk praksis i ut vikling

Er familieterapi og systemisk praksis i takt med behovene og kravene i samfunnet? Er vi blitt for smale i vår bredde? Kanskje systemisk tenkning og praksis er integrert i så mange fagfelt og samfunnsområder at vi ikke ser hvilken innflytelse fagområdet faktisk har. Eller trenger vi å videreutvikle våre egne kart ? våre ideer om terrenget? Under Årskonferansen presenteres ulike stemmer og perspektiv i plenumsforedrag,workshops, dialoggrupper og roundtable samtale.

Påmelding: Earlybird frist 30.09.22. Påmeldingsfrist 30.11.22. Følg med på www.nfft.no for mer informasjon, påmelding og priser.

Du kan også lese om konferansen i Metaforum, på Instagram og Facebook.

Konferansen er åpen for alle, både medlemmer og ikke medlemmer.

HOVEDFORELESERE

9. - 11. m ars 2023 THON HOTEL OSLOFJORD

Invit asjon t il å holde Workshop på Årskonferansen 2022

Brenner du for noe?Har du og dine kolleger satt i gang et nytt prosjekt?Har du en fagartikkel i magen?Da har du kanskje lyst til å presentere dette i form av en workshop

Tidsfrist for å m elde w orkshop er 31.okt ober 2022

Åpresentere for kolleger på en konferanse er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon,du får trening i å presentere ditt budskap og vil få nyttige tilbakemeldinger fra de som er til stede Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon,men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett,hørt og lagt merke til Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!

Workshops avholdes fredag 10 mars 2023 Vi ber deg oppgi hvorvidt du ønsker 45 minutter eller 1,5 timer til disposisjon. Basert på antall aktuelle WSvil det kunne være nødvendig at samtlige har 45 minutter til rådighet Dersom du er en av dem som får holde workshop i år, vil ditt navn,samt workshopens tittel og sammendrag bli lagt ut på NFFTsine nettsider i forkant av årskonferansen

Hva het er w orkshopen (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel)

Hva handler w orkshopen om ? Sammendrag på max 150 ord

Hvem skal present ere: navn, tittel,arbeidsplass og kontaktinformasjon. Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT.

Legg ved bilder av de som skal holde workshopen

Vi ber dere følge denne malen for å få vurdert workshopen.

Informasjonen sendes til Ingrid Heggelund ? workshopNFFT2023@outlook com

Du kan også gjerne ta kontakt med Ingrid om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en workshop!

Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere!

Inga Brit t Krause

Sosialantropolog og konsulent systemisk psykoterapeut i Tavistock & Portman NHS Foundation Trust, Storbritannia, hvor hun leder doktorgraden i systemisk psykoterapi. Britt har utført antropologisk feltarbeid i Nepal og Storbritannia, har vært med på å sette opp tverrkulturelle tjenester for barn og familier og var i mange år Training & Development Consultant for Race and Equity i Tavistock & Portman NHS Foundation Trust Hun er for tiden gjesteprofessor ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo, hvor hun jobber med prosjektet ?Shrinking the Planet?Hun konsulterer flere andre etnografiske forskningsprosjekter Hun har publisert mange artikler og flere bøker med fokus på tverrkulturelt terapeutisk arbeid og rasisme og på likhetene mellom etnografiske og systemiske psykoterapiforespørsler. Hennes siste publikasjon er Ethical and Aesthetic Explorations of Systemic Practice (Routledge, 2022) med New Directions Collective inkludert Pietro Barbetta, Maria Esther Cavagnis og Umberta Telfener

Systemisk psykoterapi nå

Systemisk psykoterapi står ved et veiskille I motsetning til hva jeg forventet da jeg først utdannet meg til systemisk psykoterapeut, har verden av psykisk helsevern blitt mindre og ikke mer reflektert, mindre og ikke mer fokusert på kontekst, mindre og ikke mer interessert i kollektiver og relasjoner Dette har på mange måter gitt muligheter for systemisk psykoterapi: bredere anerkjennelse, mer innflytelse, mer samarbeid mellom systemisk psykoterapi og allierte psykiske helseprofesjoner som psykiatri og psykologi, flere jobber tilgjengelig i ulike tjenester, kanskje enda mer makt Men hva er det vi mister? Og hva ønsker vi å holde på? Ønsker vi å være opportunister, uten tvil smigret av kravene til våre tjenester og vår statusheving?Eller ønsker vi å utvikle og innovere?

Denne forelesningen/workshopen vil ta for oss dilemmaene vi står overfor nå, som systemiske psykoterapeuter. Den vil hevde at vi står i fare for å miste viktige og sentrale prinsipper, praksiser og forståelser hvis vi lar oss sluke opp i atferdsutviklingen som truer med å gjøre alle tilnærminger like og behandling delvis Vi har alltid lagt vekt på kontekst, på prosess og på bevegelse, et gjennomgående positivt og håpefullt syn for barn, familier, voksne og unge Disse prinsippene har definert systemisk psykoterapi, men jeg vil ikke gå inn for å stå stille Jeg vil ikke foreslå at vi ikke kan utvikle oss videre Jeg vil indikere utvikling i en annen retning, en som kan ha lik om kanskje mer indirekte innflytelse, en som vil være i stand til å motstå enkle trender, og til slutt vise seg å være mer verdifull både for de som praktiserer og for de som mottar vår hjelp

Seneste publikasjon

Jacob B. Priest

Førsteamanuensis og direktør for programmet for par og familieterapi ved College of Education ved University of Iowa. Han har også en sekundær ansettelse i Institutt for psykiatri og Institutt for indremedisin ved University of Iowa Carver College of Medicine. Jacob fikk en B.S. i familiestudier fra Weber State University, en M S i ekteskaps og familieterapi fra Purdue University, og en Ph D i ekteskaps og familieterapi fra Florida State University Han leder LGBTQ Counseling Clinic i College of Education, er forfatteren av The Science of Family Systems Theory and Systemic Diagnosis: An Application of Family Systems Theory Jacob har en privat terapipraksis ved Counseling Center i Iowa City. Han bor i Cedar Rapids, Iowa med kona Chelsea, barna hans, Keenan og Birdie, og fire katter.

Gamleprofeter og fremvoksendevitenskap:Det nyeterrenget krever bedrekart

Beskrivelse: Bateson, Bowen, Minuchin, Satir, Anderson og White ? disse er familieterapiens profeter. I flere tiår har vi stolt på ideene og påstandene deres for å bygge treningsprogrammer og for å utføre familieterapi Men burde vi det? Vitenskapen om genetikk, hjernen og kroppen, nære relasjoner og andre komplekse systemer har vokst eksponentielt, men våre familieterapiteorier, diagnostiske modeller og intervensjoner har holdt seg uendret. Vår manglende evne til å gå forbi ideene til de opprinnelige "profetene" innen familieterapi har hindret innovasjon og veksten av vårt felt. Som familieterapeuter må vi erkjenne hvordan våre "profeter" førte oss på villspor og hvordan vi kan justere vår praksis med de beste tilgjengelige bevisene I denne presentasjonen vil jeg argumentere for at dette gjøres best ved å oppdatere familiesystemteori En moderne familiesystemteori forankret i vitenskapelig bevis kan hjelpe oss med å bygge bedre kart som kan møte utfordringene som familien står overfor i dag. Ingen kart er terrenget, men jo nærmere kartet reflekterer terrenget, jo lettere er det å utforske Familiesystemteori gir oss et mye forbedret kart for bedre diagnose og intervenering med familier

Vil du høre mer av Jacob Priest før årkonferansen?Klikk her : )

Torsdag 9 m ars Pre konferanse

09 30 Registrering og kaffe

10 00 Velkommen ved Norsk forening for familieterapis leder Sari Lindemann

10 05 10 45 Katarina Herlofsen hva betyr familien i ulike faser av livet?

11 00 11 45 Workshop/symposium

11 45 12 30 Lunsj

12 30 13 15 Workshop/symposium

13 30 14 15 Presentasjon av postere

14 15 15 00 Workshop/symposium

15 15 16 00

Rune Zahl Olsen

Fredag 10 m ars Årskonferansen

Tema: «Kart og terreng» Familieterapi og systemisk arbeid i utvikling 08 30 Registrering og kaffe 09 30 Velkommen og kulturelt innslag 09 45 Plenum v/ Jacob Priest 10 45 Pause 11 10 Plenum fortsetter 12 15 Lunsj 13 15 Plenum fortsetter 14 15 Pause 14 45 Workshop 16 30 Pause 19 00 Festmiddag og 40 års jubileumsfeiring

Lørdag 11. m ars

08 30 Registrering og kaffe 09 00 Dialoggrupper

10 00 Pause

10 15 Plenum v/ Britt Krause

11 45 Lunsj

12 45 Plenum fortsetter v/Britt Krause 13 45 Pause 14 00 Round Table 14 50 Avslutning og vel hjem

ÅRETSFAMILIETERAPEUTINFFT

Årets familieterapeut er en annerkjennelse til en person eller gruppe som utmerker seg, bidrar til utvikling, har hatt stor betydning, eller gir kraft til fortsatt utvikling av fagfeltet familieterapi og systemisk praksis i Norge. Prisen bør ikke anses som en konkurranse, men som en mulighet for å løfte fram arbeid og initiativer som anses viktige for fagfeltets utvikling.

Prisen kan gis til arbeidsmiljøer, grupper, kollegieskap, erfarne eller yngre engasjerte fagpersoner som har sin praksis i Norge De som nomineres til prisen kan både være medlemmer av NFFTeller fagpersoner som ikke er medlemmer

Prisen kan eksempelvis gis for kliniske arbeid, et prosjekt, en evaluering, forskning, arbeid innen utdanning, sterke samfunnsstemmer, en interessant bok eller tekst kort sagt alt som har betydning for og tilknytning til familieterapi og systemisk praksis

Prisen deles ut årlig på NFFTs Generalforsamling Prisen består av et bilde, diplom og blomster,tillegg til presentasjon i Metaforum og NFFTs nettside

Hvem kan nom inere?

Alle medlemmer i NFFT kan nominere Styret i NFFT utnevner en landsdekkende komitè, som årlig velger hvem av de nominerte som gis prisen. Frist for å sende inn kandidater er 15 oktober hvert år Komitèen ledes av redaktøren i Metaforum

Kandidater med begrunnelse for nominasjon presenteres i Metaforum nr 4.2022

Komiteen sender sin beslutning og begrunnelse til redaktøren i Metaforum innen 15 januar hvert år.

Når du nom inerer:

- En godt bearbeidet nominasjon gir komite et bedre grunnlag når vinneren skal kåres. Når du sender inn en nominasjon ber vi deg/dere om å: Beskrive hvem, hvilke eller hva du nominerer

- Hvorfor du nominerer den/de/dem.

- Skriv gjerne eksempler på arbeid gjort av vedkommende, hvilken sammenheng arbeidet er gjort i.

På hvilken måte har den/de/dette bidratt i samsvar med kriteriene ovenfor?

- Nominasjonen må være mottatt av komitéen senest 15.oktober.

Send din nominasjon til: erna tysko@metaforum no

Vegar Dahl i samtale med studieleder i familieterapi ved RBUPv/Jeanne Maria Holm Jensen

Vegar Dahl har tatt sykepleier som grunnutdanning med videreutdanning i psykisk helsearbeid og kognitiv terapi, og har lang erfaring med å jobbe med mennesker som strever i sine liv Vegar ferdigstilte spesialistundervisningsprogrammet med familieterapi som behandlingsmetode ved RBUP i juni 2022. Spesialistundervisningsprogrammet er en terapeututdanning for personer som arbeider klinisk med barn og unges psykiske helse. Vegar arbeider som seksjonsleder ved Røros Barne og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP), der han også jobber klinisk som terapeut i møte med barn, ungdommer og deres familier og systemene de befinner seg i

Hvorfor valgt e du spesialist under visningsprogram m et m ed fam iliet erapi som behandlingsm et ode ved RBUP?

Jeg jobber i BUP,en poliklinikk og hadde ingen klinisk utdannelse i familieterapi før jeg begynte. Det var et ønske fra arbeidsgiver og meg selv å ta en klinisk terapeututdanning i barne- og ungdomspsykiatri og mitt eget ønske å fordype meg i familieterapi Jeg hadde jobbet i cirka to år i BUP før jeg begynte på RBUP og skjønte fort at det var behov for å jobbe med hele systemet når man jobber med barn. Jeg hadde jobbet mest med voksne før, der jeg opplevde at det var litt lettere å hjelpe bare den voksne da. Men med barn må man hjelpe hele systemet for at det skal virke Jeg skjønte fort at jeg hadde lyst til å jobbe med hele familien og at det er hele familien som skal behandles

Hva visst e du om fam iliet erapi før du begynt e og hva var din forforst åelse?

Jeg hadde jobbet med barn med overvekt der hele familien ble henvist og der jeg jobbet sammen med familieterapeuter Jeg ble llitt litt kjent med familieterapi der, så jeg hadde litt klinisk erfaring fra før om hvordan det kunne være å jobbe familieterapeutisk.

Hva t enker du hadde vært int eressant for andre å vit e om fam iliet erapi ved RBUP?

Vi får bra oversikt over retningene i familieterapi på dette året RBUP sin familieterapi er rettet inn mot barn og med barnet som utgangspunkt Familieterapi ved RBUP er rettet mot barn og ungdom kanskje i større grad enn andre familieterapiutdanninger Det er gode erfarne familieterapeuter som underviser og som

Vegar Dahl

Spesialistundervisningsprogrammet med familieterapi RBUP

jobber klinisk selv som gjør undervisningen praksisnær Det året med familieterapi på RBUP har vært veldig bra. Jeg har jobbet i klinikk lenge Jeg trodde ikke at dette skulle endre så mye på måten jeg jobbet på. Det var overraskende Det har det gjort Hva t enker du at andre legger m erke i m øt e m ed deg et t er disse endringene?

At jeg inviterer hele familien med i samtalen i større grad Jeg har endret måten å tenke på, å spørre på og samtale på. Det er særlig den måten å stille spørsmål på som er den største endringen Det handler om å gå fra innhold til mening. Som terapeut har jeg tidligere stilt spørsmål for å få informasjon om hvordan barnet og familien har det, uten at det nødvendigvis hjelper familien Spørsmålene jeg stiller nå handler om å hjelpe familien til å forstå mer om seg selv

og hvilke prosesser som er foregår i deres familie. Målet er at samtalene skal gi økt informasjon og mening til familiene og ikke til meg som terapeut.

Hvilke andre forskjeller t enker du at fam iliet erapi ved RBUP har hat t på din kliniske praksis?

Nå bruker jeg samtalerommet annerledes. Det handler om hvordan jeg plasserer familien i rommet og hvordan vi samtaler sammen. Det har også endret måten jeg driver møter med andre faginstanser på. Jeg har gått fra informasjon til mening og handling. Jeg involverer i større grad familiene i arbeidsmøtene og har endret hvordan vi samtaler i møtene Det er med til å skape en større og bedre arbeidsgruppe mer enn at det bare blir fagpersoner som skal mene noe smart om hva familien bør eller ikke bør gjøre

Var det noe du savnet i undervisnings program m et i fam iliet erapi?

Når vi var midt i familieterapien skulle jeg ønske at vi bare hadde det. Vi hadde også Tverrfaglighet og samhandling som ble en form for forstyrrelser som ikke var så hjelpsom for meg på dette tidspunktet. Jeg har behov for å fordype meg videre i familieterapien. Det er nesten en sorg at jeg ikke skal gå videre i år Jeg kommer tilbake neste år!

Hva håper du på at Fordypningen i fam iliet erapi ved RBUP kan invit ere t il?

Å gå dypere i retningene og få jobbe enda mer praksisorientert. Jeg gleder meg til å fordype meg i klinikk og praksis og få filmet mer Jeg gleder meg til å ha fokus kun på familieterapi. Om familieterapi ved RBUP

Vil du lage Podcast?

HVA E R D U O PPT A T T A V?

Met aforum vil gjerne vise frem t em aer som st udent ene er oppt at t av.

Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!

SOM UTVI KLER OSS

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode,teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner,omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene,dette samværet og det unike samspillet,som vi benevner som terapeutiske prosesser,hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det Stadig er vi søkende Etter nye teorier, forståelser,perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter.

Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på,og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden.

Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene men søker etter refleksjonene,historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis,i sitt eget liv eller vår forståelse.

Vi håper du vil dele dine historier med oss.

Send din hist orie t il erna.t ysko@m et aforum .no

Litt etterlittblirmantom?ja,endatildum. Brilleneharhanpåustanselig.Litesanselig.

Hunvipperkokett med fotenidet hanrøskerigjenved roten

«Det erjo deg! Dumådafatteog begripe Det erdinmåteågjøredet på,somvelterhele lasset og larosssitteigjeniraset.»

Gjennomsinesterkt filtrerendebrillerserhanmot hennemed hovmodig blikk.Utenså myesomet nikk.Kunramsalt kritikk.Akk,deillsinteblikk.Degiratternyestikk.

Ja,?hunharjo klart skjønt det nå! At det erhennedergjennomhansfiltrerteblikksomer hjertesmerten Hunerdensombevegermånenog stjernene Solenderimot vikerfront, denvilunngåhennesmørkekrefterifrykt foråmistesinglans Nattensdronning pået vis, tenkerhunmed et knis.Påinnsidensåklart.Det villedatatt seg dårlig ut åfremvist latter, selvomdus.Det gjørmanikkeidettehus!

Hansvingerseg mot skammenidet hantaravseg rammen.Det tarpååmåtteværeden strengemodigemannsomfortellerhvoralt skaliland.Somsinfarvet handet jo,at byrden denerhans Sommannog husetsvokterserhanseg nødt tilåværehard foråværekar Hunmådadet forstå,at kjærligeord kommerbarefraenmor Det erikkebal,det gir balansejo Hansierseg selvnestenimot idet hanernæråmistemot Isvakeøyeblikker det somomhanstillerspørsmålmed althvahanvet.Slikmådet jo bli! Hvemskalhan ellersvære?

hjørne

Elin Grigoryan

Hunvilnokegentlig bli,bareikkedet si Klart hunegentlig likerhanskvassereplikkfullav livog kniv Hansegenmorblejo aldrivred derhungled avsted «Serduminlille,hvordan dinfaregentlig harosskjær?At hansstrengestemmekrengermot kjærlighetensrop,der inneihansegengrop?»Balanse.Det erbalansesahansmor.Det varsåvidtstemmensto. Tilbakeistuenblehunivillrede.Hennesfarhaddebrillersomet hav.Det varsåblankt og tankenebakrakkliketilnyehav.Med sineblikkstilnet hanhennesfrådendebølgerog indrekav.Gavhennedenblågrønnero frablikket derbakbrillene.Montro hvahanvilleha sagt omdetteskummendehavlangt bortefraroensfavn Ubalanse Uteavsitt rette element

Ild møtervann.Havog himmelmot havbunnensglans.Hvilket element blirglemt.Luft. Ingenavdemfårpuste.Jord.Ingenavdemfårvokseog gro.Hvamåvikeforallslik ubalansesomgirufred og et ekteskap itranse.Montro omdet erlykken.Hvilkentro skal manværetro til?Densomskaptetroen,ensfar ?det mannåtror,seg selv?ellerdet man kankommetilåtro underveisommanikkevokterseg mot åmiste,ellerfinnebalansen. Montro

Kunet parknustebrillerlåigjenistuendendagen.Debeggeforlot.Det barløfteomnoe nytt.Ellervardet omgammelt nytt?Vel.Det bleenslutt.

Helle Kirsti Helland

Bevisst het en Med Ørneblikk Ser du Sårene Åpner Din Håndflate Varmt Tar Meg ned Gjennom Kratt og Gjørme Opp av Havet Inn på Land For Hvile

Virkelighet en Som En Skygge Følger Du meg Bekrefter Min Væren og Drar Meg Ut Av Drømmene

anbefaler

...din annonse her?

Det er gratis å annonsere i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer! Sende oss tekst og kanskje et bilde, så skal vi lage en fin annonse.

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka.

ps. Vi må ha din anmeldelse senest 00. november 2022

Narsissism e

Forfat t er: Pål Grøndahl Alv A Dahl

Forlag: Universitetsforlaget

Noen mennesker turer frem som de vil, tar seg selv på ytterste alvor, krever mye oppmerksomhet og bryr seg lite om andre.

Høy narsissisme forekommer hos om lag én prosent av befolkningen Klassiske kjennetegn er storhetsfølelse (grandiositet), mangel på empati, utnyttelse av andre, arroganse, bedreviten, og ekstrem varhet for kritikk Det er flere menn enn kvinner som har høy narsissisme, og de plager sine nærmeste og omgivelsene med sin hensynsløshet og egoisme.

Denne boka inneholder det du trenger å vite om høy narsissisme: kjennetegnene, årsaksforholdene, utviklingen gjennom livet, de destruktive væremåtene på ulike arenaer og utfordringene om du er i et nært forhold til en narsissist For narsissister er negative til hjelp og behandling.

Boka inneholder ny og oppdatert kunnskap til både leg og lærd, enten du er pårørende, kollega,student,fagperson eller generelt nysgjerrig på mennesker og psykologi.

Kom pet ent e foreldre

St yrk barnet og løs konflikt er m ed følelsesbevisst het og em pat i

Forfat t er: Øyvind Fallmyr

Forlag: Universitetsforlaget

Barnet ditt har i seg en rekke potensielle styrker, som et stabilt godt selvbilde, tålmodighet, fleksibilitet, omsorgsfullhet, åpenhet, utforskningstrang og evne til å løse problemer Din foreldrestil er med på å avgjøre om disse potensialene blir realisert.

Denne boken handler om empatisk, følelsesfokusert kommunikasjon og problemløsning Den kan hjelpe deg til å bli litt mer følelsesbevisst og bevisst på hvordan du håndterer grensesetting og krav Da blir du en god rollemodell for barnet, og du får mer mestringsfølelse i foreldrerollen fordi du klarer å balansere myndighetsrollen og omsorgsrollen bedre.

Alt dette øker sjansen for at barnet eller ungdommen får et sunt selvbilde, god tilpasningsdyktighet,trygg tilknytning og tilhørighet til deg og andre.

Målgruppe for boken er foreldre, fosterforeldre og omsorgspersoner I tillegg er boken aktuell for fagpersoner som veileder og støtter foreldre og familier i deres oppdragerrolle.

Med m akt t il å krenke

Om m akt , avm akt og m ot m akt i en konflikt fylt barnevernssak Forfat t er: Randi Haugland

Forlag: Gyldendal

I første del gir forfatterne en oversikt over fagets teoretiske grunnlag før de i del 2 med utgangspunkt i en beskrivelse av de kliniske tilstandene gjennomgår forekomst, årsaksforhold, klinisk bilde med forløp,diagnostisering og behandling for hver enkelt tilstand

I denne utgaven beskrives det reviderte diagnosesystemet ICD 11. I del 3 gjennomgår forfatterne allmenne risikofaktorer og spesielle sårbare grupper, mens de i del 4 presenterer generelle prinsipper for utredning og behandling og beskriver oppbyggingen av tjenestetilbudet i Norge

Oppbygningen av boken er styrt av to hensyn Det første er å gi leseren en helhetlig innføring i barne og ungdomspsykiatri Det andre er ønsket om at boken skal tjene som et oppslagsverk Forfatterne henvender seg først og fremst til studenter i grunn og videreutdanninger innenfor helsefag,pedagogikk,sosialfagene,medisin og psykologi.

Psykisk helsearbeid - En gang t il

Forfat t er: Anders Johan Wickstrøm Andersen

Forlag: Gyldendal

Psykisk helse blir hyppig referert til i det offentlige rom i Norge, og det synes å være en kollektiv enighet om at psykisk helse er viktig

Men hva betyr det egentlig? Hvorfor er det viktig med psykisk helse og psykisk helsearbeid? Hva handler psykisk helse og psykiske lidelser om? Og hvordan er det mulig å hjelpe mennesker med psykiske helseproblemer?Dette er spørsmål som belyses og drøftes i denne boken. Ved hjelp av historieforskning, teoretiske analyser, empiriske studier, erfaringskunnskap og policydokumenter søker boken å gi et nytt bidrag til forståelsen av psykisk helse og psykisk helsearbeid.

Forfatteren argumenterer for at psykisk helseproblemer er et bevegelig mål som endres med tid, sted og kultur. Beskrivelser av psykisk helse lar seg dermed vanskelig fryse fast i varige kategorier, og må jevnlig utforskes i det konkrete Profesjonelt psykisk helsearbeid fordrer derfor en lydhørhet overfor menneskers utfordringer i livet, og en kompetanse til å skreddersy hjelp tilpasset hver enkelt. I dette arbeidet er det særlig viktig å ha en beredskap til å undersøke de forestillingene vi har om oss selv, om hverandre og om verden for øvrig en gang til. På den måten kan vi kanskje oppdage noe nytt.

Konflikt og konflikt forst åelse

for helse- og sosialarbeidere

Forfat t er: Tor Johan Ekeland

Forlag:

Gyldendal

For at helse og sosialsektoren skal kunne løse sine oppgaver, kreves det et omfattende og nært samarbeid. Men jo større samarbeidsbehovet er, dess større er konfliktpotensialet Hverdagen til helse- og sosialarbeidere er derfor også å måtte forholde seg til konflikter og konfliktløsning

Konflikter hører menneskelivet til,de er både nødvendige og uunngåelige: nødvendige fordi pasienter og pårørende har rett til medbestemmelse; fordi ulik fagkunnskap gir ulike løsninger; fordi politikere og andre må prioritere ressursbruken uunngåelige fordi vi har vilje og evne til å kjempe for det vi tror på, enten dette er grunnet i våre verdier,pasientenes rettigheter,våre arbeidsforhold eller vår fagkunnskap

Bokens tredje utgave er særlig oppdatert på temaer som har tidsmessig aktualitet, for eksempel problemstillinger knyttet til nye styringsmåter i velferdsstaten. Nyere forskning og faglitteratur er også tatt med,spesielt i kapittelet om mekling

Allianser

Verdier, m et oder og t eori i behandlings- og m iljøorient ert arbeid m ed barn

Forfat t er: Gunnar Engen, Ulf Jansen, Mari Todd Kvam, Odd Arne Tjersland

Forlag: Gyldendal

Alle mennesker bærer i seg muligheten til forandring. Uansett opphav, historie og aktuell situasjon, har alle muligheten til å gjøre noe annet og mer positivt ut av livet sitt.

Boka byr på praksisnære metodebeskrivelser til arbeid med mennesker som strever med livet sitt. Den er aktuell for alle fagfolk som arbeider systematisk og målrettet med barn, ungdom og familier, poliklinisk eller innenfor rammen av en institusjon Den er også relevant for studenter innen helse og sosialfag,lærerutdanning eller psykologi

Denne 3 utgaven er en betydelig omarbeidet versjon av førsteutgaven fra 2010, og gir en grundigere redegjørelse for teorier, samt en oppdatert innføring i forskningsfunn knyttet til behandling av barn og familier,i og utenfor institusjon.

Psykiske lidelser ? faglig forst åelse og t erapeut isk t ilnærm ing

Sykepleiefaglige og flerfaglige perspekt iver

Forfat t er: Marianne T Gonzalez

Forlag: Gyldendal

I denne læreboken presenteres kunnskap fra ulike perspektiver og fagområder på det psykiske helsefeltet samlet i en og samme bok.

Bokens ulike deler fokuserer på sentrale kunnskapsområder, og kapitlene er skrevet av forfattere som formidler oppdatert kunnskap og forskning på sine respektive fagfelt Det har vært et sentralt anliggende i boken å bidra til å tydeliggjøre og styrke det sykepleiefaglige perspektivet innenfor psykisk helsearbeid.

Boken er primært skrevet for bachelorstudenter i sykepleie og andre helse og sosialfag, men er også tilpasset videreutdannings og mastergradsstudenter i psykisk helsearbeid, klinisk allmennsykepleie og andre relevante helse og sosialfaglige mastergradsstudier Boken kan også være nyttig for praksisveiledere, lærere og klinikere som ønsker å lese seg opp og få en samlet oversikt over den bredde, dybde og kompleksitet som det psykiske helsefeltet innebærer

"Vi undervisere og emneansvarlige opplever boka svært relevant for sykepleie i det tverrfaglige feltet psykisk helsearbeid Lettlest og meningsfull for rollen studentene skal inn i Kapittel 6 har også vært til inspirasjon for et arbeidskrav i praksis i psykisk helsearbeid."

Åsne Knutson de Presno og Heidi Gelius, Universitetet i Agder

Anmeldelse fra Geir Tarje Fugleberg Bruaset på Sykepleien.no: "Et viktig bidrag til større forståelse"

Kjærlighet ens et ikk i barnevern og sosialt arbeid

Forfat t er: Hilde Marie Thrana

Forlag: Universitetsforlaget

Kjærlighet er et fenomen, et begrep, en innstilling og en opplevelse på samme tid Hilde M Thrana knytter kjærlighetsbegrepet sammen med sosialfaglig arbeid i velferdstjenester og barnevern Det handler om kjærlighet som medmenneskelighet og omsorg, og om å bry seg og engasjere seg i andres liv

Boken bidrar til en utvidet forståelse av hva kjærlighet kan være, og hvordan bevissthet om kjærlighet kan bidra til mer personfokusert hjelp til dem som trenger det Det innebærer at kjærlighetens etikk utfordrer sosialarbeidere og tjenester til å sette det konkrete mennesket i sentrum for alle møter,beslutninger og tiltak

Forfatteren utforsker kjærlighetsbegrepet fra ulike teoretiske perspektiver. Filosofi, biologi, sosiologi, sosialpsykologi og etikk bidrar til å se kjærlighet som felleskap, som en universell kraft, kjærlighet som nære relasjoner og kjærlighet som anerkjennelse. Kjærlighet vil være det fundamentet som gjør at vi setter mennesket i sentrum, og at vi også holder ut relasjoner som kan være krevende,fordi den andre betyr noe.

Dette fundamentet i menneskelige relasjoner kan forstås som en egen etikk Kjærlighetens etikk.

Hva kan kjærlighet bety, og hvordan kan det gjennomføres i profesjonelle praksiser? Gjennom empiriske studier der barnevernsarbeidere, ungdom, foreldre og ansatte er intervjuet, får vi innblikk i erfaringer og perspektiver på hva kjærlighet innebærer i møte med tjenestene Her er medmenneskelighet, kvalitet i relasjonen, personfokuserte tiltak og anerkjennelse noen av kjennetegnene på kjærlighet i praksis.

Noen mennesker med omfattende livsutfordringer har mistet tilliten til velferdstjenestene, og de ønsker ikke kontakt med sosialarbeidere i NAV og i barnevern. Da har frivillige og ideelle organisasjoner med kjærlighet som en grunnleggende verdi i sitt arbeid spilt en viktig rolle. Disse kjennetegnes av inkludering i fellesskap som det ikke stilles krav for å slippe inn i.

Boken er skrevet for studenter i barnevern og sosialt arbeid og ansatte i velferdstjenestene

NFFT` SFOND

Fondet ble etablert i 2001 og er et resultat av overskuddet etter Verdenskonferansen i Oslo i år 2000 Fondets formålsparagraf er den samme som for NFFT:

Å utbre kunnskap om, og skape anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis.

Å fremme samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, systemisk praksis, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk og systemisk arbeid

- Åstøtte forskning og annen fagutvikling innen familieterapi og systemisk praksis. Medlemmer av NFFTkan søke støtte

Veiledning t il søknad om fondsm idler

Tildelingen skal ikke være et driftstilskudd til offentlig tjeneste, men et insitament til noe som det ikke fås tilskudd til andre steder

Fondsmidlene skal gi NFFTs medlemmer mulighet for å skrive mer, og stimulere til å dele faglige anliggender.

Det kan gis tilskudd til et avgrenset prosjekt, delprosjekt eller til å skrive en artikkel.

Fondet kan ikke fullfinansiere prosjekter

- Søkere må forplikte seg til å gi en tilbakemelding,som kommer foreningens medlemmer til gode,gjerne i form av en artikkel/et innlegg i Metaforum eller Fokus på Familien

Fondet er et resultat av verdenskongressen i Oslo i år 2000 Det er ønskelig at tildelingene også gjenspeiler temaet Forsoning og 3 verdensperspektivet som var essensielt på verdenskonferansen

Utdeling av midler skjer etterskuddsvis på grunnlag av kvitteringer/bilag for utgifter.

Det er besluttet en frist på 3 år for å få utbetalt tildelte midler. Ut over denne fristen må det søkes på nytt.

Søknadsfrist for 2023 er 31. okt ober 2022

Maksimumsbeløp for utdeling i 2022 er kr 30 000,

Fondsst yret for 2021 best år av Halvor De Flon (leder), Arne Kallekleiv og Bente Barstad (styrets repr.)

Søknadsskjema laster du ned her Søknaden sendes fondets leder halvor flon@vid no

Det var alt for denne gang!

Metaforumredaksjonen ønsker alle en fin høst.