Rykende ferskt Metaforum.Håper du får lyst til å ta en pause, sette deg ned og «swipe» litt. Oppdag litt av det systemiske mangfoldet vi har i så mange ulike kontekster. Forske i eget «bakgård», i «eget reir».
Det må jo bare være spennende, tenkte jeg. Ja, det er det, men også så uendelig mye mer Jeg gremmes, irriteres, gledes og blir ekstremt oppgitt. Jeg har spurt meg mange ganger om hvorfor jeg synes at det var en god ide. Det finner jeg ingen klare svar på. Sånn vil det kanskje måtte være. I dette nummeret
inviterer jeg dere enda litt mer inn i mitt ph.d-prosjekt. Mitt bidrag i å bringe akademia til bygda mi Håper at du vil lese og at noen nye perspektiver kan tre frem. Send meg gjerne en melding omdu kan kjenne igjen noe av det jeg skriver om. Det kanværefint åtenkehøyt sammen.
Erna Henriet t e D Tyskø (redaktør)
416 83 175
erna tysko@metaforum no Ørland
deg? (redaksjonsmedlem)
000 00 000
?@metaforum no
Arnst ein Søvik (redaksjonsmedlem)
T
970 90 219
arnstein sov@hotmail com
Volda
Svein Årdal (layout & produksjonsansvarlig)
T
988 11 444
svein ardal@metaforum no
Nytt materiale sendes til: erna.tysko@metaforum.no
Formater:
Annonser: pdf
Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf
Bilder/logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd
Annonsepriser:
- 1/1 side: 5000,-
- 1/2 side: 2500,-
- 1/4 side: 1250,-
- 1/8 side: 675,-
Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer
Kontakt: erna tysko@metaforum no
Hjemmeside: www.nfft.no
Deadline neste nummer: 08.05.2023
Neste nummer kommer: 22 05 2023
Sari Lindem an (Leder >2024)
T 975 28 863
sari lindeman@nfft no
Bergen
Sigurd Rist e Andersen (styremedlem >2024)
T 900 82 701
sigurd andersen@vid no
Oslo
Arne Olaussen Norm ann (styremedlem >2023) - p t permisjon
T 454 87 117 arnehoennormann@hotmail com
Færder
Mirjam Øst evold (varamedlem >2023)
T 482 15 172
mirjam ostevold@helse-bergen no
Bergen
Daglig leder,økonomi- og medlemsansvarlig
Krist in S. Breda
T 469 36 842
kristin breda@nfft no
Halden
www.nfft.no
Vibeke Lorent zen (styremedlem >2023)
T 988 94 498
vibeke lorentzen@nfft no
Horten
Bent e Barst ad (styremedlem >2024)
T 918 49 236
bente barstad@modum-bad no
Vikersund
Arnst ein Søvik (varamedlem >2023)
T 970 90 219 arnstein sov@hotmail com
Volda
Ingrid Heggelund (varamedlem >2023)
T 905 77 001
Ingrid k heggelund@outlook com
Modum
Medlem skap & priser
Personlig: 850,-
Medlem skap inkluderer:
- Fokus på Familien
- Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer
- Les om flere fordeler HER
Bli medlem
Aldri har jeg skrevet denne spalten på ett mer hektisk tidspunkt. Det er bare en uke til NFFTs største arrangement: Årskonferansen. Sluttspurten i organiseringen består av finpussing av detaljer og forsikring om at styret som arrangører har husket alt som huskes skal. Samtidig forbereder styret også sakspapirer til generalforsamlingen, som er det viktigste møte denne foreningen har. Denne gangen er det også mulig å delta i generalforsamlingen både fysisk og digitalt.Styret håper at mange medlemmer deltar,og slik er med åpåvirke
Denne gangen er også sertifiseringsordningen en av de sakene som tas opp i generalforsamlingen Det er en sak som har fulgt NFFTlenge, og mange har bidratt til åhaden på dagsorden Samtidig har det vist seg å være en vanskelig og kompleks sak, og i det komplekse ligger nok også grunnen til hvorfor vi fortsatt på generalforsamlingen 2023 har denne saken på sakslisten Det er nettopp disse viktige sakene som krever tid og modning, slik at løsningen kan bli best mulig Samtidig kan en slik lang prosess skape oppgitthet, og flere medlemmer kan kjenne på at en slik ordning aldri kommer til å gå gjennom. Forskjellen er at siste års generalforsamling var historisk, fordi det da ble bestemt et nytt punkt til i formålsparagrafen i NFFTsinevedtekter Dettepunktet erlydende«Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overenstemmelse med EFTA Training standards» Det betyrat medlemmeneharønsket en sertifiseringsordning somNFFTskal ståforog som skal være i tråd med de europeiske standardene. Nå gjenstår det å bli enige om hvordan denne ordningen skal se ut Det er medlemmene som deltar i generalforsamlingen som skal ta den beslutningen, så det er viktig å væremed
Det er langt over 200 medlemmer på vei til Årskonferansen til NFFT 9-11mars 2023 i Sandvika Under tema «Kart og terreng» ? familieterapi og systemisk praksis i utvikling er det både internasjonale og nasjonale stemmer som presentere sine tanker. To internasjonalt viktige stemmer i familieterapifeltet skal ha hovedforedragene. Jacob B. Priest sitt foredrag har overskriften ?Old Prophets and Emerging Science: The new terrain requires better maps?og Inga-Britt Krause sitt foredrag ?Systemic Psychotherapy Now? I tillegg til hovedforedragene skal det også være hele 16 workshops, samt dialoggrupper hvor konferansedeltagere får muligheten å snakke sammen og dele tanker med andre som er interessert isammefagområde.
Jeg er stolt over at vi har fått til en pre-konferanse, som har søkelys på forskning Jeg og resten av styret tenker at det er viktig at familieterapeutisk forskningsaktivitet blir tilgjengelig for medlemmene. Vi håper også at flere forskere skal bidra med kunnskap som er relevant for de arbeidskontekstene hvor familieterapeutene og systemiske yrkesutøvere jobber Prekonferansen har to inviterte foredragsholdere: Katharina Herlofson som vil
presentere forskning omkring familien med overskriften «Hva betyr familien for oss i dag, er det ulikheter mellom hvordan generasjonene tenker om familie» og Rune Zahl-Olsen som vil snakkeomutviklingeninnenforskningenpåparog familieterapi, og et mulig paradigmeskifte innen dette feltet. I tillegg skal det være workshops og symposier, samt flere postere, som skal gi innblikk i forskningsaktivitet som foregår i Norge Kanskje kan prekonferansen bli et årlig arrangement, som vokser fra år til år, og etterhvert blirenbetydningsfullarenafordesom vil enten presentere eller bli kjent med forskningsprosjektersomangårvårfelt
NFFTwebinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.
Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for De som hører på får både informasjon og inspirasjon Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!
Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det.
Det t e er det vi t renger å vit e for å vurdere dit t forslag:
- Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel)
- Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord.
- Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon
Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT Legg ved bilder av de som skal holde webinaret.
Informasjonen sendes til Mirjam Østevold ? m oest evold@gm ail com
Du kan også gjerne ta kontakt med Bente om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.
Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere!
Hilsen St yret i NFFT
I oss er ver den er «Intet er?litet?intet er stort ?I os er verdener.Det?smaa?deler sig i det store.Det store i det?smaa??en?bloddraape?en verden med?solcentrer?og kloder.Havet en?draape.En?liden? del av et legeme.»
Sitatet,hentet fraEdvard Munchsdikt «Intet er liteintet er stort ?i os er verdener»,gjenspeiler at vi er i bevegelse,i ossselv,mellomhverandreog omgivelsenevåre Vi lever i og presenteresfor bådeden indre og den storeytreverden,gjennomallevåre sanser og kanaler.Ofteoverveldende,langt unna,fjernt.Og påsamme tid nært.Som mennesker og fagpersoner.Iosser verdener!
Detteer kongressensoverordnedetema.Detteblir en spennendekongressdager somdu ikkebør gåglipp av!
Sett av dagene alleredenå Mer informasjon kommer
NFFTønsker å tilby en plattform hvor medlemmer kan dele sin forskning.
Dersom du eller andre har skrevet en doktorgradsavhandling eller en masteravhandling som du vil dele med andre medlemmer.
Ta kontakt med Mirjam Østervold
Mirjam Østevold er NFFTsin forskningskontakt og kan også kontaktes dersom noen trenger hjelp til å settes i kontakt med ulike forskningsmiljø eller ved spørsmål om forskning/forskningsprosjekter generelt.
Min historie med sosialt arbeid startet som medelever på fjellet, med naturen som terapirom. I ettertid har jeg beholdt respekt for den måten å samskape endring, i et nøytralt miljø, hvor felleselementene likeverd, respekt og tillit, er driverneiendringsarbeidet.Overskriften,«sammen om saken», er for meg kjernen i det terapeutiske arbeidet. Der relasjonen får virke, i søken etter det enkle, men også så komplekse, som å skape et trygt og godt klima, for pasient, familie og øvrige samarbeidsarenaer.
Tekst: TrudeAllisNygaard
I dag, etter mange givende år i barnevernsfeltet, hvorjeg primært harjobbet påinstitusjonog med fosterhjem og veiledning, jobber jeg i dag som behandler ved BUP Vestmar Erfaringene jeg bringer med meg fra disse årene i barnevernsfeltet,eret endamerbevisst forhold til det åfåtak på,og tabarn og familiershistorierpå alvor,og sammenfinnefremtilressursene.
I2021startet jeg opp ved RBUPØst og Sør, pået tverrfaglig spesialistundervisningsprogram i barn og unges psykiske helse I forbindelse med studiet leverer vi inn refleksjonsnotat, med bakgrunn i egen klinisk praksis Teksten som følger etter innledningen, er hentet fra et refleksjonsnotat, som en del av
oppgaveinnleveringer i familieterapi. Refleksjonsnotatet er fra arbeid med barn og familier med bruk av narrativ praksis. Studieleder for Familieterapi er Jeanne Maria Holm Jensen Jeanne er også min gruppelærer, og som gir tilbakemelding pårefleksjonsnotatet
Familieterapi som klinisk sosialt arbeid befinner seg innenfor et sosialkonstruktivistisk perspektiv, og med en systemisk holdning og praksis, som er opptatt av det som skjer mellom mennesker. Dette perspektivet kan beskrives som å være en annen terapeutisk posisjon, enn eksempelvis et mer individualistisk perspektiv, som gir andre måter å samhandle på, og som kan fremstå mer instrumentalistisk.
Dukommertilmeg med Marianne,Mariannesom er miljøterapeuten på skolen Marianne som du startet ditt "stillas prosjekt" med Marianne som så deg sitte bakerst på stolen, med hettegenseren godt trukket over hodet Lurt tenker jeg, du skjermet deg og skapte din egen lilletryggebase.Noen gangererdet klokt åvære vidsynt, andre ganger kan det være klokt å avgrenseseg og tainn litt avgangen Ditt mål var åklareåværepåskolen
Marianne forteller at hun har vært bekymret for deg Dusnakket ikkemed lærere,medelevereller andre, du gjorde ingen skolearbeid, og du satt inne hvert eneste friminutt. Ofte var plassen din tom. Marianne gav seg ikke, hun ringte deg på mobilen og sendte deg tekstmeldinger, og hun forsøktekommei dialog med dineforeldre,utenå lykkes
Hver dag du møtte, fortalte hun deg hvor glad hunbleforåsedeg,og hvorbekymret hunvarde dagene da plassen din sto tom. Litt etter litt ble Marianne din «Wingman», og sammen fikk dere satt ord på hvordan du opplevde det Du var så fortvilet at du ikke visste om du orket å leve mer Hva som var historien din, fikk du ennå ikke fortalt,men Marianneforsto du trengte henne,for åklareåtamot hjelp
Uten hele setninger, men med blikk og enkelte ord deler du med Marianne et behov for hjelp Marianne blir med deg til legen og dere ber om henvisning til BUP Du ønsker egentlig ikke det, fordi du er så redd for at foreldrene dine skal få vite hvor vonde ting er og hvordan du egentlig har det. Du har forsøkt å fortelle din historie tidligere, både til lærere, og barnevernet, uten at noen hørte deg tilstrekkelig Marianne forstår det var en ambivalent opplevelse den gangen, og at du er veldig redd for at du heller ikke nå skal få fortalt din historie Samtidig har du en frykt for at foreldrene dine får vite om din situasjon, og hvordan du strever med tunge tanker. Når jeg møterdeg kommerdumed Mariannealene.
Hettegenseren er godt trukket over hodet og du ser ned i gulvet Marianne forteller din historie, slik hun ser deg Hun forteller at du er en tapper gutt som viser mye styrke ved å komme på skolen, trossat hun vet det måvære vanskelig for deg.Hunsierhun trorduerlitt sint påhennesom harfått deg med tilBUP,og at duegentlig ikkevil, selv om du ønsker hjelp. Marianne forteller at du står i fare for å ikke få fortsette på skolen, da fraværet ditt er så høyt, og det skremmer Marianne, da hun tenker skole er et livsnødvendig sted fordeg åvære
"J eg vil fortelle deg hvor fint jeg syns det har vært å bli kjent med deg, og din historie. J eg vil også takke deg for hvordan du har bidratt til at jeg finner så mye glede av, og stadig blir inspirert, over hvilken kraft det ligger i menneske møter. Du er en tapper gutt Mohamed"
Du snakker ikke med lyd på stemmen din, men i mineøynehardualleredefortalt meg mye Duhar vist meg det ved måtendubarkroppendinpåvei inn i rommet,måten du sattedeg ned på,hvordu valgte å sette deg, og hvordan du lyttet til min stemme, og hvor du hvilte blikket ditt, utfra hva som ble sagt om deg i rommet. Dette sier jeg til deg.Jeg fortellerdet jeg forstårdukommuniserer, med blikket ditt, klærne dine, lydene dine, tegn påubehag,eller det jeg forstår somet håp fradin side, og et genuint ønske om å virke inn i relasjonen,hervisittervitre
Jeg forteller deg litt om det jeg vet om deg frafør Jeg bekrefter at det ligger papirer her påBUP, fra tidligere, og at det står der at du ble henvist med bakgrunn i bekymring for din sosiale og faglige utvikling Det står videre du hadde fortalt du hadde det vanskelig hjemme, og at det var bekymring for din omsorgssituasjon
Utredningen ble ikke fullført og kontakt med barnevernet bleavsluttet
Du hadde vist du var en tapper, og sterk gutt allerede da. Du hadde varslet før. Du har vist at ditt mot henger sammen med et ønske om at du og din familie skulle ha det bra Dine ønsker om fellesskap og harmoni, henger sammen med at du i handling ber om hjelp og støtte fra andre viktigevoksne Nåsist Marianne
Jeg forbereder deg på at vi sammen må finne en måte å kartlegge dine behov, og hvordan de virker inn pålivet ditt, og ditt forhold til andre.Jeg vet ennå ikke hva vi skal jobbe med, men jeg vet du har din historie Sammen skal vi finne frem til denslikat jeg forstårdinebehov,og finnerfremtil dine ressurser, verdier og handlemåter, slik at du blirkjent med dem, og kan sesammenhengerog gjenkjenneegnestyrkerforfremtiden.
For å skape litt struktur og trygghet for deg, så sier jeg noe om det som skal skje, hva jeg må gjøreog hvavikanlaligge,og hvordanjeg tenker at jeg kan møte ditt behov for å holde foreldrene dine utenfor en stund I alle fall frem til jeg forstår deg bedre, og du blir trygg på at vi står sammen omsaken.
På leten etter en rikere historie
Vi begynner med å samskape en felles forståelse og en gryende relasjon Jeg forsøker å
gjenfortelle det jeg forstår, og få tak på dine responser og handlinger Sammen skaper vi et landskap av mening i dine narrativer, bestående av verdier, holdninger og handlinger, før, nå og mot enfremtid derdukjennerduvilvære Jeg berdeg fortellepådinmåteenhistorie,slik at jeg ser deg bedre, og at du blir tydeligere for meg. Jeg ber deg ta tommel opp hvis du opplever det jeg sier som ok Jeg ber deg ta antallfingreopp og skalereforåvisemeg styrken pådine opplevelser, smerte, erfaringer og behov Jeg ber deg en gang i blant om å møte blikket mitt, og om det fremdeles føles ok å være her i rommet sammen. Du ser opp og smiler, og du gir meg tid tilat jeg kanreflektereoverdet jeg forstår, og du bidrar deretter med en forståelse av din egenhistorie,forstått gjennommeg
Med humor, lunhet og dybde, blir puslespillet tydeligereog tydeligereet bildeavdinhistorie
Slik fortsetter vi de neste timene, vi bruker musikk, tegner, pusler, og mimer vanskelige episoder. Vi finner din historie litt etter litt. Du forteller at du har levd med foreldre som drikker, og somsidenduvarlitenharutøvd vold mot dere som barn og mot hverandre Du forteller dere har vært myealene,og at dualdri kunnetamed noen hjem i frykt for hva de kunne se Du forteller om styrken på smerten du har følt, og du forteller om netter du ikke har sovet mer enn to tre timer, på grunn av angst og redsel. Du har ikke hatt krefter igjen, til åkommedeg påskolen. Slik vardet hele barneskolen og ungdomsskolen, og nå på videregående
Du fortellerat du forstårdet jeg sier, og at språket du liker å tenke på er engelsk. Du snakker ikke fordi det er noe du ikke forstår, du klarer ikke snakke fordi det er smertefullt og angstfremkallende.
Du forteller at du savner mormor i Syria, og du forteller at det var skremmende å komme til Norge Ikke fordi det var annerledes, men du mistet samtalene med mormor, og tryggheten som mormor var. Mormor som trøstet, forklarte og alltid var der. Det var da du sluttet å snakke, det varikketrygt lengerådeledet mantenker.
Dine historier tar formog jeg lærer problemet ditt å kjenne, som både din venn og fiende Det å ikke snakke er et slags fristed for deg, da skapes
det ikke problemer av det du sier Samtidig forteller du at det tar fradeg håp og drømmer om et livsomalleandre.
Itimeneerjeg ernysgjerrig påhvemduer,hvadu liker,og omdet ernoen unntak derdu kjennerdu har ønske om å snakke, snakker lettere, dine håp og drømmer Unntakenederhvorduglemmerdet som er vanskelig og vondt Du snakker med mormor på telefonen, når mamma kommer opp pårommet,og med søsternårdereeralene.
Dufortellerat du likeråskate,og lagemusikk.Du drømmer om å lage musikk og leve et fritt og kunstnerisk liv Du syns alle virker så fanget, så låst i faste mønster Jeg spør om du kjenner noen som deler din interesse? Du vet om en jente som går på videregående, i parallellklassen din, hun likerdensammemusikkensomdugjør,og huner glad og morsom, og litt utenom det vanlige. Du tenkerhunkanbliengod venn.
Jeg har kontakt med Marianne mellom timene på
BUP Hun forteller du har begynt åbevege deg ut av klasserommet og ut i friminuttene Du er med og spiser i kantina, og du spiller bordtennis, og hun ser deg ler og smiler sammen med noen av de andre elevene. Tidvis tar du av deg hetta på hettegenseren din, og lar den ligge nede på skuldrene.
Stemmen er problemet, ikke jeg
Vi finner sammen et navn på stemmen som uteblir, vi gir den karakterer, vi farger den og vi snakker om den, og til den Vi reflekterer over hvordan og overfor den er så svak, hvorfor den bare blir borte, og vanskelig å få øye på. Vi reflekterer over hvem den har mest innvirkning på, og påvirkning på Hva den prøver å fortelle ved å utebli, og om den er mulig å få kontroll på Vi snakker om hvordan den høres og skal se ut nårdenersomduvil
Sammen i det rommet blir det stadig flere ord, setningerog meningsutveksling med lyd på.
Med tall, smil, mimikk og blikk, samt med ord, forteller du en historie om deg selv som omsorgsfull, sosial, engasjert, tapper, modig, kreativ, og utholden, du er glad i mennesker og spesialt veldig glad i mormor, og mamma, søsteren din og pappa Du liker at dere er sammen.
Med unntaksspørsmål, nyansering og med fokus påressurser,fortellerduat duikkevilbelastedem med dine problemer nå, da det endelig er bedre
hjemme Det er ikke slik som da du var barn Mamma har sluttet å drikke, og det er mindre krangel, vold og konflikter hjemme. Det er to år sidenduharsett mammaog pappadrikke
Med spørsmål om hva du ikke vil endre på, om nåtid og fremtid, forteller du om drømmer, håp, gode sider ved deg selv, din familie og jeg får lære om en varm mamma Hun er både omsorgsfull og hardtarbeidende, synger og danser og er full av liv. Mamma og pappa importerer tepper fra Syria, og de er ofte mye ute og reiser Dufortellerat pappaerstilleog ikkesier såmye når mammaikke er der, han er den rolige, den som har tid til dere alle. Jeg forteller deg at jeg vil treffe mamma og pappa nå, og at vi sammenskalfinneveienvidere
Verdighet og identitet
I møte med denne gutten, viser jeg først og fremst respekt og tillit, ved at han får definere hva som er viktig Jeg vurderte det ville være hensiktsmessig å benytte en kreativitet, en ikke vitende/ og ikke problem fokusert måte å møte han på, for å fremme ressursene Dette kan stå i motsetning til den mer problemorienterte og instrumentelle måten en utredning i BUP tradisjonelt startermed.
Videre benyttet jeg sirkulære spørsmål, som bidrar til ånyansere relasjoner, får frem forskjeller, unntakene, samt styrken i de ulike relasjonene i guttensliv
Jeg er nysgjerrig på relasjonene, og hvilken mening de har, og det som skjer mellom personene i livet hans. Jeg som terapeut involverer meg i både familien og de ulike subsystemene og er ute etter helheten Hva er den narrative forståelsen, hvordan beskrives innholdet i- og sammenhengen mellomhendelsene
Jeg haddemed enflerkulturellfamilieågjøre,noe som krever en kultursensivitet og respekt for hvordan de opplever en slik kontaktform, og hvilkentillit og forventningerdehartilvårt system
Jeg møtte en familie som på mange måter både var redd og usikker på hva skole, barnevern og BUP forventet av dem og hvilke rettigheter de hadde
I møte med mor og far, senere i denne historien, forstår jeg de har lett etter ressurser for å hjelpe barnet sitt hele tiden, men blant familie og nettverk, ikkefravårt hjelpesystem.Dette var ikke kommunisert, og uten gjensidig tillit i vårt system, ble de oppfattet av skole, og barnevern som lite tilgjengelig og samarbeidende.
Hele familien ble senere samlet, og vi inviterte både barnevern og skole med til flere møter Familien fikk anledning til å starte møte med å fortelle sin historie, om sine ressurser, håp, forventninger.BUP, Skoleog barnevern fikk møte dem med sine tanker, og ønsker om å hjelpe til i et fellesskap
I dag oppleves det å være et godt klima for samarbeid, og muligheter for å forstå hverandre Dette vist ved at man har etablert en felles forståelse, hvor systemene jobber med og mot felles mål. Mor og far fremstår tryggere, noe de viser ved blant annet at de tar kontakt når noe er vanskelig, stiller spørsmål når noe er uforståelig, og viser sårbarhet der de opplever å ikke strekke til De står også opp for det de ikke er enig om, noe som viser at de stoler på sine partsrettigheter. Familien handler og kommuniserer en tillit til, at det som samskapes møterderesbehov Reelbrukermedvirkning
Det skjer noe virksomt i det tillit blir etablert Tillit ble her synlig, vist ved at systemene åpnet opp for åvåge åvære mer åpne om egne mangler og behov Aktivlytting ble mulig når man genuint var nysgjerrig på den andre Og deling av informasjon gikk naturlig når man ble møtt med den gjensidige anerkjennende holdningen, der manmøtessomlikeverdige
Det somteller,og det somkantelles
Implementeringen av pakkeforløp for psykisk helsevern barn og ungdom, skal sikrepasientene helhetlig og evidensbasert behandling. Pakkeforløp skal videre sikre at man ikke trenger å vente unødig Slagsiden kan dessverre bli, at terapeutene blir mer opptatt av tidsbegrensinger, kriteriene for bruk av evidensbasert metode, og avkost/nytte
Det å jobbe systemisk og familieorientert krever tid. Familiens viktighet for behandlingsresultatene har stor støtte i forskningen Sombarnevernspedagog i BUP,har jeg med meg en systemisk holdning og praksis fra min grunnutdanning. På tross av grundig faglig forankring i ledelse og systemet for både systemisk og familieorientert arbeid, har allikevel effektivitetskrav, og prosedyrer indirekte fremmet merindividualterapi.
Man kan si at i en tid der tall kan virke til å styre mer enn det som teller, er jeg heldig og bli ledet av en leder som ser kvalitet som noe mer, og annet enn pene tall pået papir Jeg opplever åbli ledet til å fremme kvalitet i terapirommet, forstått som dimensjoner som opplevelse, det som gjensidige verdsettes, og som betyr noe. Jeg
oppleveråbli ledet til åbenyttehandlingsrommet i pakkeforløpet, mer enn begrensningene Jeg blir ledet til å utfordre rammene, og til å forstå kvalitet som noe som skal formidle håp om endring, i form av en kvalitativ transformasjon, en prosessmot enstyrket selvforståelse
Utfordringene er å stole på at systemiske tenkning og denne måten å jobbe på, er profesjonell nok At terapeuten har mot til å stoppe opp pakkeforløpet, og innhenting av harde data, legge det diagnostiske verktøyet til side, og finner rom i det oppsatte løpet til å utforske sammen At terapeuten finner og får tak på den livsverden som leves der ute, og stole på prosessene og la det virkningsfulle i møte, og samskapingen falle på plass Det krever en trygghet og mot, og en årvåken empati fra terapeuten, for å følge opp det som kommer på bordet frabarnet og familien.
Herlighet for et refleksjonsnotat, Trude Jeg stuper rett inn i et narrativt landskap i form av et brev til en ung mann, som har vært så heldig å treffe deg på sin vei - kanskje når han aller mest trengte deg, og du aller mest trengte ham? Du viser at du bruker din kraft og din makt som språket og din posisjon gjennom samskaping kan invitere til som terapeutisk tilnærming. Det er ikke ofte at jeg strever med å finne ord, så jeg velger å bruke noen av dine som har gjort særlig inntrykk på meg når jeg leste dette: "Lurt tenker jeg, du skjermet deg og skapte din egen lille trygge base " "du gir meg tid til at jeg kan reflektere over det jeg forstår" "Du snakker ikke fordi det er noe du ikke forstår, du klarer ikke snakke fordi det er smertefullt og angstfremkallende " "din venn og fiende" "Vi finner sammen et navn på stemmen som uteblir". "Utfordringene er å stole på at denne måten er profesjonell nok, at man setter til side eller finner romi det oppsatteløpet tilåutforskesammen,og ladet virkningsfulle i møte og samskapingen falle på plass.». «Det krever en trygghet og mot og en årvåken empati for å følge opp det som kommer på bordet fra familien " Og den utfordringen og det motet viser du at du holder på med i dette notatet! Jeanne
En Samtale med Rolf Sundet om Tom Andersen, og deres veivalg fra lange profesjonelle liv.
Samtalen forsøkes etter beste evne å ledes av Per Arne Lidbom
Caledonien
"Grenseløs" 1et g
Tirsdag 14. mars
kl 19.00
Per ArneLidbom
Pris 135,-
for medlemmer av NFFT 100,-
Arrangementskomite: Alfred Røyksund, Ane Lauvland Bjørknes, Toralf Tronstad og Per Arne Lidbom
Jeg varpå shopping på det lokale kjøpesentret idag. Forførste gang i en slik kontekst kaldsvettet jeg og følte meg uvel. Under hele shoppingrunden kjente jeg på en fornemmelse av å bli kvalt. Jeg besvarte utallige «Hei!» fra mennesker som på ett eller annet vis har en relasjon til meg. Mennesker som stopper for å snakke med meg. Mennesker som hilser. Mennesker som haster videre. Noe var annerledes i dag, men jeg klarer ikke å sette ord på hva som utløste minekroppsligereaksjoner.
Jeg bor på bygda. Ei bygd hvor alle «kjenner alle», hvor naboen ser deg og hvor du ikke skal tro du er bedre enn andre. På bygda vet de eldste hvem mine besteforeldre var, hvem jeg er«unna» «Unna»betyrat devet hvorjeg «kommer fra», hvem slekta mi er, hvor jeg hører «til» Hvem «jeg» er Bygda hvor jeg utfordret lærerne med mine mange spørsmål og noen ganger med min atferd Bygda hvor
jeg som 18-åring var lokalpolitiker og senere havnet i kommunestyret Bygda jeg planla å rømme fra fordi alt var så lite spennende. Bygda hvor jeg likevel ble boende. Hvor jeg fortsatt bor 30 år senere Hvor jobben min som enhetsleder er å sørge for at innbyggerne får gode og forsvarlige helseog omsorgstjenester. I en bygd hvor jeg er denførsteoffentligePhd -stipendiaten
Dette essayet handler om den overordnede problemstillingenformitt Phd -studie:
«Hvordan kan bærekraftigekommunalehelse og omsorgstjenester samskapes med innbyggere, pårørende og tjenesteutøvere? I fire år skal jeg dypdykke i mine naboers opplevelse av medvirkning i utformingen av helse- og omsorgstjenester, enten som bruker, pårørende eller tjenesteutøver Menneskenejeg skal forskepåerallebosatt i bygda, og de er på ulikt vis knyttet til helseog omsorgstjenestene. De er studiens
informanter. Brukeren er læreren som kastet meg på gangen Den pårørende er han jeg satt sammen med i kommunestyret. Tjenesteutøverenervaktasomringtemamma med beskjed om å hente meg på fest. Både pasienter, pårørende, tjenesteutøvere, naboerog familieersamtidig menneskersom bor i bygda, og som ofte «vet» hvem jeg er, hvem jeg er «unna». På bygdahar jeg mange roller, og nå skal «forsker» være en av dem En forsker, med vindusshopping som metode.
Jeg ønsker å legge til rette for bærekraftige og samskapte helse- og omsorgstjenester i bygdami
Med utgangspunkt i samskapingsidéen sees innbyggerne som aktive samfunnsborgere Samskaping kan kanskje fremstå som et ord man «jåler seg med» fordi det høres pent ut, og fordi det å forske «sammen med» er i tiden. En samskapende prosess vil kjennetegnes av at brukerens unike kunnskap om seg selv, eget liv og utfordringer kartlegges, hensyntas og vektlegges i utviklingen av et skreddersydd tjenestetilbud Spørres frem av meg, som forsker.
Hvordan vi opplever å ha det i våre nære relasjoner, slik som familien, venner, klassen, håndballgruppa og i lokalsamfunnet, vil være førende for hvordan vi vil orientere oss i eget liv og for vår opplevelse av velvære. Mæland (2021) skriver at menneskets fungering og
mestring må ses i sammenheng med de varierende livsbetingelsene som mennesket utsettes for Da kan helse forstås som en ressurssomgirmenneskerstyrketilåfungere og motstandskraft til å stå imot påkjenninger man kan utsettes for gjennom livet. Hvis man forutsetter en forståelse der helse bygges i alle deler av samfunnet (i min studie: bygda), girdet mening åsedekommunaletjenestene som en integrert del av det som påvirker innbyggernes helse. Å kunne være med å påvirke bygdas fremtidige helse- og omsorgstjenester gjennom forskning, kan kanskje for noen innbyggere oppfattes som viktig og meningsfylt. Samskaping kan på denmåten væreet bidrag til en opplevelseav velvære. For andre vil det dessverre kanskje være uaktuelt ådeltapågrunn av deres felles historiemed meg Deresnabo
Kompetanseløft 2025 (HOD, 2021) beskriver at det er behov for at den kommunale helseog omsorgstjenesten tar en mer aktiv rolle som initiativtaker og deltaker i forskning og som fagutviklings- og opplæringsarena. Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling forutsetter forskning og fagutvikling Dersom kompetanseløftet (HOD,2021) skalkunnebli enrealitet ogsåpå bygda, må jeg klare å engasjere mine sambygdinger. Jeg må løfte frem hvordan nasjonalpolitiske føringer kan ha reell betydning for livet i lokalsamfunnet og for innbyggernes helsetjenester. Betydningen av min studie kan være lettere å forstå hvis jeg får fram at vi sammen former fremtidens
bærekraftige helse- og omsorgstjenester
Men kanskje vil livet jeg lever og har levd i bygda gjøre det vanskelig for meg å få reell innflytelse
Kanskje har jeg gjennom min jobb som enhetsleder i noens øyne bidratt til uhelse? Kanskje kan sambygdingers mulige negative opplevelse av meg gjøre at min studie framstår som en egotripp heller enn et kunnskapsløft? Vil noen oppfatte mitt engasjement som et ønske om å stige i hierarkiet heller enn å legge til rette for samskaping? Vil det ulike maktforholdet oss imellom på den måten kunne hindre sosial deltagelse?
Sosial deltakelse er ifølge Henriksbø og Sudmann (2011) en forutsetning for fellesskapsbygging, innflytelse og endring Jeg tenker at det også er en forutsetning for samskaping Deltagelse gjennom rollen som informant i min studie vil åpne muligheter for brukermedvirkning i bred forstand
Hovedmålet brukermedvirkning kan bidra til en mer mangfoldig og variert forståelse av forskningsfeltet På et overordnet samfunnsnivå kan deltagelse handle om at innbyggerne gjerne vil påvirke og ha innflytelse på et gitt område på et mere overordnet plan Å delta som informant innbefatter å ha en reell påvirkning på hvilke tjenester som vil bidra til god helse i årene fremover. Jeg er fullstendig avhengig av mine naboer for å utvikle kunnskapsbasert
kunnskap Vindusshopping ermitt «verktøy»
Mangeoppleverat terskelen for deltagelseer for høy, og at de formene for deltagelse som finnes er for uforståelige eller er vanskelig tilgjengelige (Haugegaard et al., 2021). Dette er et problem for lokaldemokratiet som da også går glipp av flere viktige stemmer og perspektiver Ikke minst er dette et problem for innbyggerne selv som mister muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen i den retningen de ønsker. Jeg er usikker på hvordanjeg best mulig kanlykkesmed åsikre deltagelse i min studie. Jeg er imidlertid helt sikker på at jeg vil etterstrebe å få tak i de marginale stemmene, de stemmene i bygda somsjeldenblirhørt.Lydenavstillhet.
I mine tidlige år har jeg både mobbet og bidratt til utenforskap ved å ekskludere Jeg har slengt ukvemsord, jeg har vært frekk og jeg har vært den som skulle bestemme, den som har ropt høyest om egne behov. Jeg har gjort mange feil Som mamma til fire barn har jeg ikke godtatt alt som har vært bestemt i barnehagen eller i skolen. Jeg har stilt spørsmål og jeg har vært kritisk Jeg har vært et menneske. Men har jeg gjennom min menneskelighet gjort det vanskelig å inneha en objektivrollesomforsker?Vil minenaboer i bygda forstå at mine intensjoner bak dette studiet er «ekte»og at jeg oppriktig ønsker å leggetil retteforbedrefremtidige,samskapte helsetjenester i bygda? Men hva er egentlig «ekte» i denne sammenhengen? Jeg ønsker også oppriktig Ph.d.-graden. Hva ønsker jeg mest? Det er få mennesker med doktorgrad på bygda På bygda sies det stadig at det er flere «ordentlige» doktorer vi trenger. Doktorer som kan skrive ut nødvendige resepter, som kan lindre somatisk smerte, som kan fortelle gamle fru Jacobsen at hennes smerter er forbigående. På bygda er det legemangel og legekontor står i fare for å legges ned. Det er kø av pasienter som
trenger legetime. Likevel ønsker jeg å bli doktor, men doktor uten den nødvendige somatiske kunnskapen som bygda trenger. Kan jeg da bidra til god helse? Kan mine kroppslige reaksjoner på shoppingsenteret være et uttrykk for at jeg ikke lenger passer inn? Eller er det heller slik at jeg kanskje overdriver min egen betydning? Tilskriver jeg meg selvenforstorrollei innbyggerneslivog en for stor rolle i bygda? Jeg vet ikke, og jeg kjenner at det å ikke vite gjør meg bekymret Jeg er bekymret for at tjenesteutøverne skal tro at jeg tenker at jeg «kan og vet mer» enn dem, at jeg setter min kunnskap over deres praksis Jeg har ikke noe ønske om å gjøre det, samtidig som jeg vet at jeg har en del kunnskap om hva som kan være med på å gi god helse. Spørsmålet er om jeg vil klare å settedettetilsideog lyttetilhvainformantene har å si? Vil det i realiteten være mulig når mine informanter ofte vil være mennesker som er og har vært en del av min historie i bygda? Hvordan skal jeg få det til når informantene er mine naboer Når jeg observerer dem fra den andre siden av vinduet?
Metodelitteraturen ber meg «sette egen forforståelse til side», men den ber meg også konkludere (Thagaard, 2013). Konklusjoner skal være basert på datagrunnlaget, men de vil like fullt være mine egne konklusjoner. Forforståelse er et sentralt element i all kvalitativ forskning, og metodelitteraturen legger stor vekt på at forskeren skal sette egne fordommer og forforståelser til side (Gadamer & Olsson, 1989) Metodisk er det så selvfølgelig. I praksis fremstår det mer krevende. Vil jeg klare, slik litteraturen ber meg om det, å sette til side tidligere ervervet kunnskap om naboene mine? Er det mulig å sette til side minnet om læreren som kastet meg på gangen, og minnet om vakta som sladret til mamma og gjorde meg fryktelig flau. Vil jeg kanskje bli trassig og i opposisjon igjen?Hvorgod forskererjeg da?
Vil innbyggerne klare å sette til side sin kunnskap om meg? I denne studien er min forforståelse et resultat av å ha levd 44 år i samme bygd. Hvordan sette forforståelsen i «parentes» når båndene både offisielt og uoffisielt er så tette? Er det i praksis egentlig mulig?Bør det egentlig være et mål, eller kan jeg kanskje heller bruke forforståelsen metodisk, som en styrke? Jeg anerkjenner uansett at min forforståelse vil prege studien Men hva vil det bety i praksis? At jeg er forskeren? At jeg leder intervjuene? At jeg
analyserer dataene? At jeg skriver artiklene og legger fremfunnene?At jeg er den somtil sist blir doktor? Hvilke informanter som blir spurt omådeltakanjeg i storgrad styre,men etter hvilke parametere vil jeg styre det? Vil jeg styre av hva som er det beste for studien, ellerforåunngåeget ubehag?
Å forske i egen bygd krever ogsåstor grad av selvrefleksivitet (Reichelt & Rønnestad,2011)
At jeg inntar en selvrefleksiv posisjon betyr at jeg må kunne avgrense meg selv fra den andre, og vite hvilke følelser som tilhører meg og som er mine På den måten handler selvrefleksivitet ogsåom åkunne se hvasom foregår i den andres indre opplevelsesverden (Reichelt & Rønnestad,2011). Kan det rett og slett bli for krevende? Vil jeg klare å være nysgjerrig og samtidig objektiv nok på naboens indre opplevelsesverden? Selv om datamaterialet bliranonymisert erdet alltid en fare for at informanters sitat og meninger kan bli identifisert Hvordan vil dette påvirke informantene? Vil de stole på at jeg anonymiserer det de forteller godt nok, men samtidig slik at de fenomenologiske beskrivelsene kan tre frem (Malterud, 2017)? Vildei det heletatt gi meg somnabo,og som forsker, tilgang til sine liv? Hvorfor skal de ha lyst til å gi meg tilgang til sin innerste livsverden?
Jeg går ut av shoppingsentret. Svettingen gir seg. Jeg begynner å tenke. Er jeg blitt for redd for å ikke passe inn?Er jeg blitt redd for at jeg ikke kan delta i å forske frem bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenesteri bygda mi?Ersvettingeni virkelighetenet tegnpå, ellerenslagsadvarselomatjegikkelengerpasserinn?
70 engasjerte systemikere hadde funnet veien for å møte nye og gamle kjente, og for å høre samtalen mellom professor Lennart Lorås fra Høgskulen på Vestlandet og Randi Mossefinn. Gjennom samtalen fikk tilhørerne innblikk i noen av de tankene Lorås gjør seg rundt temaer som kunnskapsinnhenting i feltet og veien videre i familieterapifeltet.
Tekst : Siri Soppland
Lorås har over tid og gjennom flere fora tatt til orde for behovet for mer variert forskning innenfor familieterapifeltet. Dette ble også et sentralt tema når han besøkte Stavanger Lorås problematiserte at mye forskningen som allerede eksisterer er lite kjent og blir lite lest av praktikere Han mente at mye av bakgrunnen for dette nok handler om stor avstand mellom de som forsker og de som driver terapi. Han hadde derfor ønsket seg at fremtidens forskning gjøres i langt tettere samarbeid med praktikerne. På denne måten kan vi sikre at mer av forskningen fremstår klinisk relevant Han beskrev det også som en stor utfordring at det meste av forskningen er
publisert for forskere og akademikere, i tidsskrift med formkrav som ikke alltid letter lesbarheten for de som ikke selv er forskere og/ eller akademikere Forskerne bør derfor også etterstrebe og presentere forskningen i alternative fora, som systemiske kafeer, kronikker,forskningsblogger og lignende
Lorås bekymret seg i den anledning for at det er en betydelig skjevfordeling mellom hvilken forskning som blir gjort innen familieterapifeltet, med en enorm overvekt av kvalitative studier. Selv om han er kvalitativ forsker selv «løftet»han det som en utfordring at familieterapifeltet i for liten grad synes å fremme det multiverset av mulige forståelser
Påfyll
13. februar 2023
Jan Flem m ing Rae var konferansier for kvelden
som eksisterer, også gjennom forskning. Han nevnte i den anledning at om fks ser på masteroppgaver skrevet ved VID senere år og masteroppgaver som skrives nå ved HVL (HVL er i sitt første år med uteksaminerte masterstudenter i familieterapi) så er det nesten utelukkende kvalitative studier Det samme er tydelig om en går gjennom Fokus på Familiens utgivelser gjennom en årrekke, (Lorås er en av redaktørene) hvor den kvantitative forskningen sjelden er representert, Lorås tar til orde for at det er behov for at fremtidens familieterapifelt bør omfavne en bredere kunnskapsbase om vi skal kunne bidra til at fagfeltet får den plassen det
fortjener, også i de områdene hvor vi stadig synes å tape plass, som for eksempel psykiatrien.
Lorås er opptatt av at familieterapifeltet for mange, også blant familieterapeuter, kan fremstå diffust Lorås nevenr i den anledning at begrepet familieterapi er en «paraplybetegnelse»for ca 250 ulike retninger Som en følge av dette brukes begrepet «familieterapi» som om det skulle eksistere en felles enighet i hva det er Med dette mister vi også, etter Lorås sin mening, muligheten til å være tydelig ovenfor premissleverandører og andre på hva som er unikt ved de ulike tilnærmingene, og på den måten også
kunnskapsgrunnlaget som bør ligge som begrunnelse for den valgte tilnærmingen Faren ved dette slik han ser det, er at man familieterapifeltet kan miste relevans innenfor flere felt hvor familieterapien tradisjonelt har hatt en viktig plass og rolle.
Han sier videre at vi i en årrekke også har sett at familieterapifeltet har mistet innflytelse i en rekke fora og at bakgrunnen for dette nok kan handle om at vi med vage beskrivelser av eget fagfelt heller ikke kan vise til forskning som støtter den valgte tilnærmingen Lorås argumenterer derfor for en større bevissthet blant familieterapeutene om hvordan vi arbeider, større bevissthet rundt kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for den valgte tilnærmingen og større tydelighet utad i forhold til hva som skiller vår tilnærming fra andres På denne måten kan vi ta etter Lorås sin mening ta innflytelsesrike posisjoner tilbake Gjennom å få ut forskningen om «hva
som virker», vil man også i større grad kunne vise til hvor relevant familieterapeuter og familieterapifeltet er for en lang rekke mennesker og vansker.
Lorås var også opptatt av hvilken kunnskap terapeutene har behov for å ha med seg inn i terapirommet Han snakker om temaer som nok tid for klienten (ikke terapeuten), trygghet (nok) i relasjon, fokus på hva terapeuten trenger av informasjon om klientene for å kunne gi dem hjelp til det de ønsker å få hjelp til med mer Men, et gjennomgående fokus var hele tiden å snarest mulig gjøre klientene i stand til å klare seg selv der ute, ved hjelp av aktiverte ressurser i deres familiesystem og nettverk, ny bevissthet rundt mulige løsninger og eventuelt problemopprettholdende strategier
Kort oppsummert handler det om å gjennom en form for «guidet oppdagelse» hjelpe mennesker til å få tro på at de innehar både de
ressursene og verktøyene som skal til for å klare seg selv Lorås var i den anledning at en gjennom å jobbe kunnskapsbasert kan jobbe mer målbevisst og på den måten bidra til at timene i terapirommet blir færrest mulig Han nevnte i den anled ing Gadamers sitat om at terapi alltid bør ha som mål at den form for virksomhet bør kunne opphøre
På spørsmål om hva som er hans håp for familieterapifeltet videre nevner han at fremtidens familieterapeuter i større grad bør jobbe reelt kunnskapsbasert Med det mener tar han utgangspunkt i selve definisjonen av kunnskapsbasert praksis, hvor den terapeutiske tilnærmingen skal være tydelig influert av både forskning, terapeutens egen kunnskap og skjønn samt klientens egne opplevelser/meninger
Dette i et sidestilt «trekantforhold» hvor ingen av de tre ulike kunnskapskildene gis forrang. For å sikre at behandlingen vi gir er hjelpsomt
argumenterer Lorås for strukturert bruk av tilbakemeldingsverktøy, da forskningen viser at vi som terapeuter er dårlige til å vurdere hvorvidt klientene opplever behandlingen som hjelpsomt
Avslutningsvis snakket Lorås og Mossefinn om det pågående arbeidet for en sertifiseringsordning. Lorås sier at det har vært en lang prosess, med tidels mye motstand Han uttrykker håp for at det vil komme noe godt ut av prosessen på sikt, slik at familieterapifeltets status løftes og «nye dører» åpnes.
17. januar ble det arrangert Systemisk kafè på Spor 5 i Stavanger. Rundt 60 fremmøtte familieterapeuter, studenter og systemiske praktikere bidro til å sette stemningen for et interessant og gledelig gjensyn med Anne Kyong Sook Øfsti, i samtale med Sjur Magne Nordbø. I løpet av samtalen var Øfsti og Nordbø innom flere store og spennende temaer av betydning for familieterapifeltet. De fremmøtte fikk være med inn i det nære og såre, så vel som refleksjoner og tanker om familieterapifeltet i dag og veien videre.
Ett tema som opptar Øfsti er hvem sine stemmer er det som snakkes frem og får forrang, og hvem sine stemmer som stilnes. På spørsmål om hva Øfsti er mest kritisk til i familieterapifeltet i dag, trekker hun frem trange rammer for kunnskapsutforskning. Hun trekker frem røttene våre i filosofien Hun opplever at mange krefter i fagfeltet vårt vil at vi skal vite Hun er bekymret for om dette kan bidra til en forenkling, og ta bort kompleksiteten og muligheten til fordypning Hun trekker frem paradokset som ligger i akademia Hva skjer når man blir opptatt av å skrive for fagfeller eller for å tilfredsstille krav om prestasjon, heller enn å få frem stemmene til de vi møter eller skriver om?
Familieterapiens status presens: Øfsti utrykker bekymring for utviklingen i familieterapifeltet
På spørsmål om hennes tanker om hvor feltet er på vei uttrykker hun bekymring for det hun opplever som en forenkling og generaliserende tendens Hun opplever at familieterapifeltet er i en fase av dype mindreverdighetskomplekser, hvor bekymringen er at vi glemmer røttene våre og proteststemmen mot kapitalismen og det lineære. Hun er bekymret for om språket blir kaldere og hardere, og om fokuset forsvinner bort fra de marginaliserte stemmene Hun uttrykker behov for fagpersoner som tør å gå i opposisjon mot det satte og etablerte Hun er opptatt av at den enkelte systemiske praktiker kan gjøre en forskjell på mikronivå, og bidra til å forebygge utenforskap og ensomhet
Hun spør: Hvor er det vi ikke vet,i det vi vet?
17. januar 2023
5
Tirsdag 31. januar 2023 ble endelig lokallaget stiftet. Det tok lang tid. Da vi var klare til oppstart første gang, ble landet stengt ned. Så var vi klare andre gang og en ny pandemibølge oppsto. Tredje gang lyktes vi! Vi hadde stiftelsesmøte på Heim i Gjøvik
Tekst : Morten H. Samuelsen
Selve stiftelsesmøtet var ment å skulle vare bare en kort stund, det gjorde det også Fem poster var på programmet. Valg av møteleder, forslag til vedtekter og fastsettelse av kontingent til kr. 0,- var over i en fei. Tre styremedlemmer var spurt på forhånd og en meldte seg i stiftelsesmøtet Femte punkt var å erklære lokallaget for stiftet. Og dermed var vi et faktum
Sigurd Riste Andersen fra NFFT hadde tatt turen til Gjøvik og kom med en hyggelig hilsen og gratulasjon til oppstart av lokallaget. Møteleder var Morten H Samuelsen
Etter den formelle stiftelsen, var det tid for hovedsaken for kvelden; Systemisk Kafe Anne Kyong Sook Øfsti hadde sagt seg villig til å være med oss og hun trakk folk Det var hele 31 betalende som kom denne første gangen ? det tolker vi dithen at tema, person og tiltak var midt i blinken
Temaet for den systemiske kafeen var Kjærlighetens myter om evig lykke Det var en innholdsrik time vi hadde sammen og Anne var godt forberedt og virkelig engasjert og engasjerende.
Så er vi da endelig i gang ? denne første kvelden gir mot og tro på at dette kan bli noe varig også i Innlandet
Møtet ble innledet og avsluttet av Anne-Heidi Fredstad (til venstre) Samtalen med Anne (til høyre) ble ledet av Åse Randi Bakklund Hermanrud (i midten):
Det var god stemning blant de som fant veien til Innlandets første systemiske kafe
Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, bådeøkonomisk og ikkeminst faglig! Enten du er student eller aktiv terapeut,vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempefor deg somterapeut.
Her ser du hvaNFFTgir sinemedlemmer i dag:
15%på alle produkter i Fiken regnskap
50%EasyPractice booking- og journalsystem (årsavtale)
10 -30%Akademikabokhandel pånett og butikk
Tilgang til NFFTs videobibliotek med blant annet webinarer,opptak av systemisk kafè,samtaler med fagfolk,opptak frakonferanser og annet materiell.
Fagtidsskriftet Fokus påfamilien fireganger i året .
Rabatter påårskonferansen,systemisk kafèog andrearrangementer
Gratisdeltakelse påfaste webinarer i regi av NFFT
Informasjon omseminarer,kurs,videoer og litteratur bådefraNorgeog utland
Muligheter for fagligepresentasjoner for kolleger,enten skriftlig i Metaforum / Fokus PåFamilien eller muntlig påden velkjente årskonferansen En viktig arenafor åknyttebådefaglig- og sosiale kontakter
Praktisk og økonomisk støtte dersomdu ønsker åstarteopp lokal aktivitet eller lag
Klikk for å bli medlem
11 studenter besto siste uke Videreutdanningen i familieterapi ved RKBU-Vest. Bakgrunnen for studentene har spent fra medarbeidere i skoleledelse, FACT-team, barne- og ungdomspsykiatriske tjenester i poliklinikk og sykehus, og barneverntjenester innenfor ulike deler av barnevernfeltet. «Felles for oss er at vi møter familier i ulike livs-situasjoner og har bruk for metoder til å bli en bedre samtalepartner og støtte i de sårbare fasene av livet. Vi startet opp på zoom i februar 2021 og avsluttet in-live i Bergen i februar i år». Studentstemmene kommer fra Stina Aateigen, Kristine H.U.Rath og Lisbeth Fauskanger og samtalen er facilitert av Inger Nordeide Jensen, om er studieleder for den aktuelle gruppen. Samtalen er en digital samtale.
Inspirasjonen og Mot ivasjonen for å st art e på fam iliet erapiut danningen
Vi starter samtalen og snakker om motivasjonen eller drivkraften til å startepå videreutdanningen i familieterapi. Stina forteller at hun bare merket at hun manglet verktøy for samtaler. Hun møter mange foreldre i sitt arbeid. «Det å snakke i møter med foreldrene. Jeggjordemyedette, men jeg visste ikke hvorfor jeg gjorde det og hva som virker og ikke virker, og følte selv at jeg ønsket mer teori bak og bevissthet knyttet til samtalene. Hvorfor jeg valgte å spørre som jeg spurte og gjøre som jeg gjorde, og ja». Det blir lett til at vi forholder ossnyteori. ...myeteori.
Teori, m et ode ? relasjonen og sam t alen ? når noe fungerer og når noe ikke fungerer
Stina; «Det vi lærer er jo at du er det viktigste verktøyet, og så lærer man mye om atferdsteori
og tilknytningsteori og ja, om barn og voksnerus og helse - men for meg så ble det litt sånn «fingeren i været»på det jegselvgjordeda, også er det som jeg sier at noen ganger funker det, noen ganger funker det ikke, og så vet du ikke hvorfor. Jeghar behovfor å settedet i et system i mitt eget hode, og ja, vi gitt hvorfor jeg gjør som jeg gjør og vite og få økt bevissthet om hva jeg gjør og hvorfor det funker og hvorfor det ikke funker».
Lisbeth; «Ja, det var litt min dagsorden?.. min motivasjon var dette at jeg har jo jobbet med ungdom, og for det meste individuelt nå siste 12 årene - veldig sånn individrettet....og blir mer nysgjerrig på hvordan nå ungdommene når vi ble nytt team (FACT-Team) og omorganisering, hvordan kan vi hjelpe disse ungdommene for når vi hele tiden på en måte bare jobber med den unge og ikke med familien rundt oss? Systemet som denne ungdommen er en del av.
Så jeg ville lære mer om det. Systemet rundt ungdommen. Og så var jo jeg og inspirert av min kollega som gikk ved forrige kull. Så jeg ble liksom nysgjerrig på når hun snakket om studier og hennes forståelse. Og hvis vi diskuterte ikke saker, men vi er i samme «bransje», så det diskuterer man gjerneorganisasjon og hva man jobber med, og da ble jeg nysgjerrig på familieterapi, ja. Kjempespennende».
Kristine forteller at hun startet egentligfor å få en forståelse for systemet. Kristine ; «Jeg har jo jobbet mye med barn og ungdom med adferdsvansker. På forskjellige plan både i førstelinjeneognå i spesialisthelsetjenesten. Jeg følteat om folkkunne jobbemed foreldreneog barna samlet, så trengte vi flere verktøy - ofte velger vi å se barnet - og foreldre hver for seg og jeg var veldig usikker på å «putte alle» i
Videreutdanningen i familieterapi fra Regionalt Kunnskapssenter for barn og ungdom, Vest (RKBUVest)
samme rom da. Og hvordan jeg skulle eventuelt gjøre det. Så for meg var det jo litt å lære om denne systemteorien og hvordan bruke det i praksis»? Inger; «Ja. Sånn at i forhold til den motivasjonen, hvordan var det å starte opp på studiet; teorivalget og vitenskapsrammen passet dette inn i forhold til de forventningene som dere hadde?»
Kristine; «Ja, det var litt overveldende første halve år, for dette var jo både fordi vi startet i covid..dette studiet startet jo på en måte litt hjemme og det ble det ble litt overveldende; hvor mye vitenskapsteori det var, og mye artikler. Men veldig spennende men man kjente litt på at det er overveldende at; «oi shit, er det så mye?»» Stine; «Ja, ? Så det var både pensumet, men det var og artiklene, og at de var forskningsbaserte artikler.
Ja, ja, men veldig spennende. Og?Inklusive veiledning».
Kristine; «men veldig spennende og ?Ja, det er vel litt sånn. Det er kanskjenår man begynner på noe nytt, så virker det jo som en hel verden av ting, og så får man følelsen; «Men, Ja, det var jo bare det» Nei, det er ikke sånn, men jeg tenker i forhold til pensum, så får man jo en oversikt, synesjeg. Etter hvert som gjør man det bare. Og så skal jeg være ydmyk nok til å si at når jeg lærer noe nytt, så lærer jeg også hvor mye jeg ikke kan. Det er verden blir større av hva man ikke kan, men i forhold til pensum så er det jo sånn det er En tjukkbokfølesjoveldigmye,men etter hvert så blar du i den boka?» Lisbeth; «Ja, det blir kjent stoff ogdet jegsynesda er ok»
«Jeg synes jo i forhold til det du spør om forelesninger oggjesteforelesninger? Jeg synesjo det er veldig inspirerende å få inn. Gjesteforelesere som brenner for det de holder på med, og som har masse kompetanse og kunnskap om f.eks spise-forstyrrelser. Og jeg husker jo ikke navnet på alle, men både Gina (Hægland) og Gyri (Vorren) spennende med undervisning og deres idèer- hva de tenkte? og Bertrando (Paolo)? alle vi har hatt inne, synes jeg. Det er veldig inspirerende. Og så tror jeg, at man får en sånn knaggå hengetingpå, men jeg synesi hvert fall at liksom dennekombinasjonen mellom gjesteforelesere og forelesninger og workshops, hvor man får sånn praktisk trening, det synes jeg har vært veldig fint? Jeg synes forelesningen var gode. Jeg synes det var interessant at vi hadde forskjellige temaer og forskjellige tilnærminger Det som kanskje kunne vært bedre skilt fra hverandre?var jo faktisk LØFT og Narrativ praksis. Da vi hadde vært på narrativkonferansen blir den relativt tydelig?».
Stina; «Det, men jeg må jo si i forhold til forelesere, så jeg synes jo jeg det har vært en veldig stor bredde og et veldig høyt nivå og på foreleserne? jegkommer aldri til å glemme, Gina (Hægland), Morten Hammer?.og». Å arbeide med foreldre-konflikter, samvær og høykonflikt?Lisbeth; «No Kids In The Middle NKIM» Erik Van Der Elst , der han gjorde veldig inntrykk på meg. Ja.» Stina; «Ja Så synes at
forelesningene med Siv M.Myhra var veldig var veldig nyttig». Lisbeth; «Det var fantastisk. Ja, ja, den var veldig nyttig, og med Jim Wilson i starten, som arbeidet barneorientert?.». Stina; «Ja, jeg må jeg si at jeg holdt jo på å skrive hovedoppgave om diskurser. Jeg synes den forelesningen og de dagene var utrolig interessante ?med Myhra - Ja, opp i helikopteret der. «Nå må vi opp i helikopteret?» Ja, fantastisk.»Vi skifter fokusi intervjuet. Stina; «Og så tror jeg, at man får en sånn knagg å henge ting på, og når man liksom møter noen, så er det sånn. Jeg husker jo veldig?men jeg synes i hvert fall at denne kombinasjonen mellom gjesteforelesere og forelesninger og workshops, hvor man får praktisk trening, det synesjeg har vært veldigfint.»
Vi snakker litt om strukturen på samlinger 2-3 dagers samlinger eller ukes-samlinger ? kan være fordeler og ulemper med begge former-Inklusive veiledning i hvert fall for oss som reiser fra andresteder enn Bergen?
Videomateriale og veiledning ? arbeid og pensum.
Stina skal gå ut av møtet og Kristine, Lisbeth og Inger fortsetter å snakke sammen med fokuspå videomaterialeogveiledning
Inger;«Det er litt det der med veiledningen ogdet er å skulle levere videomateriale og ? hvordan har det vært å jobbet med sin egen kliniske praksis parallelt med undervisningen». Kristine og Lisbeth; «Veldig; veldig, nyttig. Det er krevende, og det er jo få videreutdanninger som har dette kravet?men jeg tror at det har vi i veldigmyeigjen for. Ja?»Kristine;«Altså jegføler at det var viktig for meg å kunne for å kunne gjøre denne videreutdanningen, viktig at en har jobb - å få litt knagger å henge det på i veiledningen; «Hva gjør du?Hva kunne du gjort bedre?»Jegopplevdeå kommeinn som en veldig rastløs terapeut som var veldig rask til å jobbe med tålmodighet. Og det var godt å kunne gjøre det og få litt validering? Dette var litt «alfa og omega»å få jobbemed utfordringer i praksis. Så da fikk jeg arbeidet både med terapeut-posisjonen min og mig selv som terapeut. Da blir den relative tydelig. Ja, da blir den litt tydeligere?»
Felleskapet og læreprosessen ?et selv-utviklende forum
Kristine; «Og så tenker jeg at det er veldig selvutviklende å få lov til å være med i et sånt fellesskap hvor det er så mange ulike profesjoner, og det er så mye kunnskap, og det kan jeg liksom kjenne nå når jeg står og skal utøverefamilieterapeut aleneliksom. Det er sånn at noen har jodet på jobb mens, det å få lovtil å være en del av det. Det har vært et stort privilegium at jeg håper at det jeg jobbe for å finne nettverk på egen hånd.». Lisbeth; «?. jeg har laget nettverk i dag - kollegaer som arbeider med de er med de andre familiene, 2 familieveiledere og en familieterapeut?.så vi skal
treffesen gangi måneden»?
Inger; «Avsluttningsvis ?. hvis det var et spørsmål som du gjerne ville hatt ? Hvilke spørsmål skullejegstilleda ?
Lisbeth; «Ogjegtenker at det kan du skrivemed STORE BOKSTAVER, at jeg har aldri lært så mye. Det er krevende. Ja, jeg synes at det har vært et av de studiene som både har vært mest nyttig, personlig og profesjonelt, som virkelig har røsket i meg. Ja, det er bare positivt å bli røsket litt i. Men fysøren så lærerikt?.»
Inger Nordeide Jensen, med tillatelse fra Stina, Lisbeth ogKristine
Vi har fokus på barn, unge og familier som strever med mellommenneskelige problemer i livet. Familieterapi som psykoterapiform har gjennom årene vokst i omfang og betydning Utdannelsen bygger på de familieterapeutiske idèer som ble utviklet bla, av MRI og siden introdusert i Norge på midten av 1960-tallet Utdannelsen har sitt utgangspunkt i systemog kommunikasjonstenkning og teorier om endring i klinisk arbeid med mellommenneskelige relasjoner som fokus Gjennom utdanningen har vi fokus på det mulighetsrommet familieterapi- og samtaler gir barnet, den unge og familien med fokus på å kunne snakke sammen, med støtte og veiledning fra en terapeut eller profesjonell samtalepartner. Familieterapi kan gi voksne og barn hjelp til å leve sammen på en måte som skaper størst mulig trygghet for alle i familien og som bidrar med endringsskapende prosesser Dette fokuset er i sentrum gjennom utdanningen med fokus på teori og metoder i praksis; terapeutens posisjon og de etiske og
prosessuelle utfordringer som uttrykkes i enhver samtale
St udiet s t eori og m et odefokus
Videreutdanningen i familieterapi er en kunnskapsbasert utdanning som gir en bred innføring i de sentrale familieterapeutiske teorier og forskningsbaserte tilnærminger som er anvendt i arbeid med barn, ungdom og deres familier. Det undervises i relasjonsorienterte metoder med utgangspunkt i systemiske, narrative og dialogbaserte terapi og feedback-modeller i kombinasjon med utviklingsmodeller basert på tilknytnings- og traumeforståelse, diagnose- og konfliktforståelse Gjennom studiet lærer studentene å integrere anvendelsen av teorier og metoder i sin kliniske praksis på bakgrunn av inngående kunnskap om fagets teori, metoder bygget på undervisning, litteratur og forskning Dette gir studentene en avansert kunnskapsbase for å arbeide med anvendt familieterapi og med mulighet for en teoretisk
forståelse og et reflektert og kritisk blikk på seg selv som familieterapeut, ved å kunne identifisere og begrunne sin måte å utøve familieterapi på Deltakernes tar med egne erfaringer fra praksis inn i undervisning og veiledning bla gjennom bruk av videomateriale Veiledning er en del av studiet og tilrettelegges som gruppeveiledning for studentene Dette innebærer at studentene har med seg videoopptak av eget arbeid til både undervisning og veiledning Undervisere og veiledere er klinisk godkjent innenfor familie- og psykoterapi, og kommer fra norske og utenlandske terapi- og utdannings-institusjoner.
Målgruppe er fagfolk med helse- og sosialfaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå og som arbeider med barn, ungdom og familier.
Opptakskrav er minimum 3-årig høgskole / universitets-utdanning i helse-, sosial- og velferdsfag eller annen relevant utdanning på
minst bachelornivå og to års relevant praksis etter endt grunnutdanning Gjennom studiet skal studentene være i 50% relevant praksis under hele studieforløpet, med mulighet for endringsskapende arbeid med barn, unge og deres familier Når du har fullført studiet skal du kjenne til sentrale teorier og metodiske tilnærminger innen familieterapifeltet og kunne anvende familieterapeutiske teorier og metoder i arbeid med barn, ungdom og familier; samarbeidende instanser og større nettverk.
Organisering ? sam linger og w orkshops
Det er tre-dagers samlinger en gang i måneden i Bergen I tillegg tilbys workshops med eksterne deltakere hvor studenter ved videreutdanningen kan delta Undervisningen er basert på forelesninger og egenaktivitet. Det er krav om 80% tilstedeværelse og undervisningen foregår i Nygårdsgaten 114, i Bergen og online.
Oppst art og sam linger i 2023
Oppstart 23 - 25 august, Åpen Workshop 56. september, Peter Rober og Rolf Sundet med Tema; «Familiedialoger, dialogisk feedback og terapeutens posisjon»
Ram m e og godkjenninger
Videreutdanningen er ett års fulltidsstudie, på masterernivå organisert som et 2-årig deltidsstudie. Videreutdanningen er uten studiepoeng. Det er ingen kursavgift men veiledningskostnader dekkes av studentene
- Den norske legeforening: Utdanningen møter kriteriene for psykoterapiutdanning for leger i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri
- Norsk psykologforening godkjenner utdanningen som 72 timer vedlikeholdskurs for psykologspesialister
- Fellesorganisasjonen (FO): Utdanningen godkjennes som teoretisk grunnlag for en klinisk godkjenning gjennom FO Workshps godkjennes som vedlikeholdsaktivitet
Fra venst re: Mariann, Lisbet h og Vibeke
Fra venst re: Birt e, Vibeke, Lisbet h, Siri, Jost ein, Krist ine
Jeg jobber som familieterapeut, og jeg utdanner familieterapeuter. Jeg lærer bort, og jeg lærer. Jeg møter barn,ungdommer og deres familier som lever i kronglete relasjoner, strevsomme liv og fastlåste situasjoner. Jeg liker å tenke at jeg får til å være sammen med familier på måter som kan oppleves hjelpsomme. Jeg opplever at jeg noen ganger ikke får til å gjøre en forskjell som gjør en forskjell for familien. Noen ganger opplever jeg at jeg også blir låst fast i noe, og da blir bevegelse utfordrende å få til for meg og for familien jeg møter. Å være i det fastlåste sammen med familiene gjør noe med mitt eget refleksjonsrom og opplevde handlingsrom. Jeg kan bli i tvil om jeg kan fortsette å kalle meg for terapeut og hjelper når hjelpen ikke hjelper dem den er ment å skulle være nyttig for.
Når jeg opplever situasjonen som fastlåst, trenger jeg å få øye på mitt eget refleksjonsrom for å forstå
hvordan jeg forstår for å kunne gjøre noe annet. Jeg har lyst til å invitere andre med meg inn i terapirommet i møte med familier med intensjon om å skape et slikt refleksjonsrom i terapirommet som familieterapeut. Jeg går inn i terapirommet med en grunnholdning om at jeg ikke vet hva jeg kan få til sammen med familiene jeg møter, og at jeg vet ikke hvor vi skal. Jeg opplever meg som trygg nok til å
være i det usikre sammen med familiene jeg møter.
«Safe uncertainty» som Barry Mason ville ha sagt. Blir jeg for sikker risikerer jeg å miste min nysgjerrighet, mitt refleksjonsrom og mitt handlingsrom. Jeg ønsker
å vise frem noe av min nødvendige terapeutiske tvil, ydmykhet og lekenhet, samt noe av min egen læring.
Kanskje kan refleksjonsrommet fra terapirommet invitere til å få øye på at det eksisterer et uutnyttet
handlingsrom som kan skape bevegelse i og utenfor terapirommet? Jeg har tro på at det alltid finnes flere måter å gjøre noe på.
Kontekst:Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
Jeg møter en familie som består av to ungdommer, en mor og en far Begge ungdommene er henvist til BUP og har hver sin ansvarlige behandler De har begge vært i hjelpesystemet over tid Jeg har fått anledning til å treffe hele familien som er samlet for første gang i denne
konteksten. Jeg håper at noen reagerer når jeg henter familien på venterommet Jeg sier «Familien Hansen» med en litt høyere stemme enn vanlig «innestemme» og med mitt blikk rettet mot de ulike personene som sitter på venterommet.
Jeg har gjort dette bare en gang tidligere; jeg har forsøkt å endre litt på min måte å være på fra første møte ved å benevne «familien» i stedet for den eller de barna eller ungdommene som er henvist og definert som pasient ved BUP Denne
Det gjør noe med meg at jeg ser etter reaksjonene til andre Jeg er litt mer «på»
En familie ser opp på meg og beveger seg mot meg Jeg legger merke til at far og den eldste ungdommen Andreas er ikledd noe som får meg til å tenke på musikk med dyp bass, mye følelser og sterke farger på svart bakgrunn Mor følger med den yngste ungdommen som
endringen gjør noe med meg Jeg lurer på om andre legger merke til endringen og om det er med på å skape noen form for forskjell eller bevegelse Det er ikke sikkert.
sitter i en elektrisk rullestol bort til heisen Jeg legger merke til noe dempet over dem. Jeg blir minnet om at jeg har fått informasjon om at den yngste ungdommen Nicolai har fått en ME-diagnose En beskrivelse av utmattelse Jeg går foran far og Andreas flere etasjer opp av trappen
Trappen, med sine svingete og smale trinn, får meg til å lure på når jeg kommer til å ta turen ned med hodet først. Kanskje jeg tenker dette oftere når jeg går ned enn opp, men akkurat nå tenker jeg dette på vei opp Jeg får lyst til å kommentere dette for de jeg går sammen med, men lar være. Jeg vet ikke helt hvorfor Kanskje jeg opplever meg privilegert som har muligheten til å kunne falle ned trappen og ikke vil fremstå som uhøflig over for familien?Jeg
Når dørene til heisen åpnes samles hele familien og jeg igjen i etasjen samtalerommet befinner seg i. Rommet befinner seg i andre enden av rekken med mørkebrune dører bortover gangene, litt til høyre og litt til. Jeg legger merke til de grønne linoleumgulvene som er lappet med lysegrått på de stedene der det sist var gjennomført reparasjon for vannskade over mange år. Jeg opplever veien til enden som lengre enn normalt, der vi går sakte for å holde samme tempo
opplever å ha krefter til å gå, mens ¼ av familien jeg møter ikke kan gå i trapper nå selv om benene virker. Jeg tenker at familien påvirkes av dette Jeg er usikker på hvordan den påvirkes. Akkurat nå ser det ut til at familien deles i måten de nærmer seg samtalerommet på to og to, og at det foregår mye kommunikasjon uten at mye blir sagt mellom dem
som den saktekjørende elektriske rullestolen Far kan ha kjent på noe av det samme som jeg, der jeg går og fyller litt av tiden med prat om «BUP-labyrinten» som kan ha flere betydninger enn kronglete korridorer. Far spør Andreas om det ikke finnes et ekstra gir på den stolen og viser et lite smil som forsvinner igjen Jeg spør far om han «ikke har trimmet rullestolen enda?». Jeg tror at jeg ser enda et lite smil hos far
Jeg er opptatt av å joine, å bygge en slags allianse, å skape noe felles med hver og en av familiemedlemmene Jeg ønsker at alle i familien skal få oppleve at de er viktige i familien og for endringsarbeidet som gjøres med familien. Jeg ønsker at de skal få øye på at jeg vil dem vel Når jeg ser at Andreas ikke har antydning til smil om leppene til verken fars eller min
kommentar om tempoet til rullestolen, blir jeg ubehagelig oppmerksom på hvor lett denne terapeutiske tilnærmingen kan virke støtende på noen familiemedlemmer i forsøket på å bruke humor. Jeg lurer på om en usikkerhet blir med meg inn i samtalerommet og hvordan denne vil virke inn på hva jeg blir opptatt av og gjør.
Før jeg hentet familien satte jeg frem noen stoler i rommet i tillegg til sofaen som står langs veggen. Jeg går først inn i rommet for å vise vei og jeg ser at jeg ikke har tenkt på rullestolen når jeg forberedte meg til samtalen Jeg ser at det trengs en stol mindre for at vi alle får plass til å sitte sammen. Jeg flytter den ene stolen helt ut på siden og lager plass til rullestolen rundt de to lave småbordene Det tar litt tid før alle kommer seg inn i rommet. Nicolai kjemper for at rullestolen skal kjøre over den lille dørterskelen til rommet. Rullestolen overgir seg til slutt etter noe som oppleves som mange forsøk og til lav banning fra Nicolai. Nicolai rygger den elektriske rullestolen inn på siden av sofaen. Mor og far setter seg i sofaen.
Andreas setter seg i stolen som jeg har satt ut på siden i stedet for å plassere seg i den tomme stolen ved siden av meg.
Andreas blir sittende helt i ytterkanten av det som kunne ha vært en halvsirkel. Mor reiser seg og sier til Andreas at det er plass i sofaen sammen med dem.
Andreas klemmer seg ned i sofaen slik at de tre sitter med mor i midten, far ytterst og Andreas nærmest Nicolai. Jeg legger merke til hvordan de blir sittende på en rekke og jeg rett over for dem. Jeg kommenterer at «nå føles det nesten som at dere blir et panel som skal vurdere meg, eller at dette blir litt sånn som «jeg mot dere eller dere mot meg»» Ingen svarer på denne kommentaren. Familien blir sittende og se på meg
At Andreas som er eldst inviteres inn til å sitte sammen med familien, får meg til å tenke at han kanskje kan være litt usikker på sin plass i familien. Jeg lurer på om denne tvilen kan virke inn på at mor omsorgsfullt må opptre tydelig og instruerende over for Andreas? Og kanskje virker dette inn så Andreas opplever seg enda mer usikker på plassen sin i familien? Jeg merker at jeg blir opptatt av handlingsmønstre, hierarki og strukturer i familien og forsøker å bli kjent med noen mulige sirkulære hypoteser Jeg blir oppmerksom på at jeg
også opplever at rullestolen virker til å ta stor plass i familien Erfaringer fra veien til samtalerommet og stolleken i rommet får meg til å lure på hvor mye det tas omsorgsfullt hensyn til rullestolen og Nicolai som sitter i den. Jeg legger merke til at det ikke ble stilt spørsmål om hvor stolen skal plasseres, noe som kanskje virker inn på at de andre i familien må plassere seg i forhold til rullestolen og Nicolai? Jeg får et bilde av en slags trone.
Bildet får meg til å lure på hvilket ansvar en slik posisjon kan føre til for det yngste barnet i familien, og hvordan dette virker
inn på foreldrenes opplevelse av deres posisjon og deres forhold til hverandre, og hvordan dette igjen virker inn på barna?Jeg får lyst til å legge merke til hva
jeg legger merke til og hvordan jeg forstår for å kunne bevege meg til andre forståelser og bevare et stort nok handlingsrom i møte med familien.
Jeg spør familien «hvem sin idé var det å komme hit alle sammen i dag?» og etterpå «hvem tenker dere har minst lyst til å være her i dag?». Det gis blant annet en beskrivelse av at terapeuten til Andreas fikk ideen om familiesamtale med meg, og at «hun nok er den som har mest lyst til de skal være her i dag». Jeg inviterer til at jeg tegner et genogram med intensjonen om blant annet å bli litt bedre kjent med familien og den konteksten som de lever i Jeg ønsker også at familien skal bli kjent med seg selv og hverandre på nye måter Jeg bruker blant annet sirkulære spørsmål for å intervjue dem om hverandre og med håp om at spørsmålene får de andre til å lytte til svarene Jeg spør blant annet mor «hva holder Nicolai på med når du legger merke til at han driver med noe
som gjør ham glad?». Jeg stiller det samme spørsmål til mor om Andreas Jeg spør Andreas og Nicolai samme spørsmål om mor og far. Jeg legger særlig merke til at Andreas ser opp på foreldrene når jeg spør mor «hvordan tror du at far vil legge merke til at Andreas opplever at disse familiesamtalene har vært nyttige?». Jeg tegner familien, retter på meg selv og spør om igjen flere ganger når jeg ikke får til tegningen på første eller andre forsøk Jeg noterer deres beskrivelser av deres interesser og hva de gjør i hverdagen på arket ved siden av deres navn Jeg spør om andre viktige som de opplever hører til på tegningen Svarerne medfører at det må gjøres plass til en masse dyr i familien Jeg begynner å stille familien spørsmål om hverandres oppgaver og relasjoner til de ulike dyrene
Jeg legger merke til at jeg ikke stiller spørsmål som undersøker relasjonene mellom personene i familien Jeg lurer på om jeg opplever en usikkerhet på om min relasjon til familien er klar for dette nå
Jeg blir litt flau over å tenke at jeg prøver å beskytte familien ved ikke å stille dem spørsmål som åpenbart kan virke relevant for den situasjonen de befinner seg i Jeg må minne meg selv om at de
lever i familien og deres relasjoner blir ikke mindre virkelige for dem ved at jeg ikke tematiserer dem Når jeg får dempet min indre kritiserende stemme kan jeg få plass til også lure på om familien eller noen i familien på dette tidspunktet kan beskrives å være i «kunde-posisjon» i møte med meg hentet fra strategisk tilnærming, og eventuelt i forhold til hva? Jeg er i tvil og blir nysgjerrig
Jeg spør videre og familien svarer på spørsmål om hverandre. Jeg får beskrivelser av en slitenhet hos Nicolai som tegner et bilde av å styre mye av det Nicolai og resten av familien gjør hjemme Mor kom med en kommentar som virket viktig for meg og som jeg har «lagt i kurven» til senere bruk inspirert av Tom Andersen Mor sa «vi må hvile oss», når hun beskriver noe av det som foregår hjemme Dette uttrykket tar jeg opp igjen litt ut i samtalen når andre ord som «etterarbeid» og «forberedelser» i familien blir nevnt. Jeg jobber med ikke å
forstå for fort og tvinger meg til å spørre mor: «Hvem er «vi», når du sier at «vi må hvile»?» Mor ser litt ned og smiler med en lett latter som kan forstås som å bli litt pinlig berørt. Hun svarer at hun opplever at Nicolai trenger å hvile seg ganske ofte både etter han har deltatt på en aktivitet og i forkant av at noe skal skje som en forberedelse Hvilingen foregår liggende på sofaen i stuen der han ser på serier sammen med mor som hviler med Mor beskriver at hun også kan være sliten noen ganger, og at hun setter pris på disse stundene sammen med Nicolai.
Min idé handler om at Nicolai kanskje hjelper mor mer enn hun hjelper ham til tider og at omsorgen for hverandre i familien tar flere og ulike former? Dette får meg til å tenke at Nicolai virker som en fantastisk moden og omsorgsfull person som tar på seg denne oppgaven. Jeg lurer på om det vil virke hjelpsomt å foreslå denne sirkulære hypotesen for familien om at hvilen også kan handle om dette? En annen tanke jeg får er at det kanskje kan virke hjelpsomt å hjelpe familien med å nyansere beskrivelser av å være sliten i familien. Det kan for meg virke som at de snakker om det samme når de bruker ordet «sliten» Så langt får
beskrivelsene av slitenheten i familien det til å fremstå for meg, og kanskje for familien, som om at situasjonen har vært statisk over tid Jeg ønsker å invitere til nyanser og bevegelse for at beskrivelsene blir mer forskjellige og det er mulig å få oppdage noe annet og noe mer. I det jeg begynner å stille spørsmål om mulig bevegelse, legger jeg merke til at jeg står i fare for å gå for fort frem ved å anta at Nicolai opplever en form for bevegelse og omdirigerer mitt spørsmål underveis. Jeg forsøker å hente inn dette ved å stille et langt spørsmål som til slutt inneholder denne muligheten
Jeg sier: «Hvis, og bare hvis vi skulle tenke oss at det går an å måle «å være sliten» på en skala fra 0 til 10, der 0 er at man overhodet ikke kjenner seg noe som helst sliten og 10 er så sliten som det overhodet er mulig å bli? vil du Nicolai da si at din slitenhet er noe som står stille
eller beveger den seg noe?». Nicolai sier at den har beveget seg «Okay Hvor sliten vil du si at du opplever deg i dag og de siste dagene?» spør jeg Nicolai svarer «8» «Okay 8 Hvor sliten har du noen gang vært?». «10»sier Nicolai.
Bevegelse og variasjon har blitt introdusert med inspirasjon fra LØFT. Ingen motsier meg, noe som får meg til å tenke at denne forståelsen virker greit for familien på dette tidspunktet. Jeg velger å spørre om hvor ille det noen gang har vært både for å vise at samtalen mellom oss kan romme det som virker som vanskeligst og med hensikt å invitere til å tegne et enda tydeligere bilde av
familiens begynnende beskrivelse av variasjon og bevegelse i stedet for «sliten eller ikke-sliten» Jeg velger ikke å gå inn i situasjonen med slitenheten på 10, fordi jeg forventer at familien har svart på slike spørsmål før Jeg blir bekymret for at svarene vil informere meg som terapeut mer enn å tilføre ny informasjon til familien og velger å invitere til en annen vei i samtalen enn de kanskje er vant til.
Jeg intervjuer Nicolai litt videre: «Hvor langt ned på skalaen ser du for deg at du må komme for at du skal oppleve at slik går det an å leve med?» «4» sier Nicolai uten å nøle Jeg snur meg til Andreas og spør hvordan han vil legge merke til at Nicolai er på en 7,5 i stedet for 8?»
Andreas sier at da er Nicolai sammen med dyrene Far følger opp uten at han trenger en invitasjon og sier «og når han er på en 6?er er han sammen med venner» Samtalen fortsetter litt med hva de legger merke til, hva og hvordan de andre gjør, ut ifra hvor på skalaen slitenheten befinner seg. Jeg spør om de andres reaksjoner når Nicolai blir økende sliten, og hvordan dette virker inn på de andre i familien og på Nicolai Jeg fortsetter med å stille sirkulære spørsmål for å invitere til at de informerer hverandre om hverandre og det som skjer imellom. Jeg håper at familiemedlemmene skal bli mer opptatt
av å lytte til hva de andre sier om en og hverandre enn å forberede seg på sitt eget svar. Min intensjon er å gjøre plass til flere samtidige perspektiver og forståelser av situasjonen Jeg spør for eksempel mor og far: «Hva kommer dere til å merke hos Andreas når Nicolai har beveget seg nærmere 7?» Andreas ser opp på sine foreldre og venter på å høre hva de kommer til å si. Jeg spør også de andre i familien om deres opplevelse av slitenhet ligner på Nicolai sin eller om den er annerledes på noe vis? Når jeg spør: «Kjenner dere igjen en form for slitenhet dere også?». Mor, far og Andreas svarer «ja» «Jeg lurer på om det dere opplever er litt av det samme som Nicolai, eller en litt annen form for sliten enn den som Nicolai viser?». Mor sier at hun ofte er sliten selv, men at det virker som den er en litt annen form hos Nicolai.
N Jeg blir grynene oppmerksom på at noe skjer i samtalen som får meg til å lure på om Nicolai virker enda litt mer stille enn i begynnelsen av samtalen. Jeg legger merke til at vårt felles fokus og kropper utover samtalen er vendt oftere mot Nicolai sin plass på enden av rekken i familien, der han sitter litt høyere i rullestolen. Jeg tenker at han sitter litt mer alene enn de andre som sitter tett og «sammenmost» i sofaen inspirert av Minuchin og strukturell familieterapi Det får meg til å undre meg over om Andreas kanskje ikke virker så usikker på sin plass i familien likevel. Jeg tenker på Nicolai, der han sitter litt på siden av familien i stolen sin?Hva om plassen i familien gir lite rom for bevegelse og utvikling?Jeg opplever at vi har samskapt en felles forståelse av at problemet er noe som påvirker dem alle og virker inn på dem som familie så langt Jeg får øye på at jeg kanskje også har invitert til å bekrefte og opprettholde en forståelse gjennom mine spørsmål av at Nicolai er bærer av problemet i familien; at det er han som «er» sliten? Kan det
G Jeg sier noe sånt som «Denne Sliten? går det an å kalle den for det eller har dere et annet navn eller ord for dette?». Jeg får som svar at navnet passer fint, og jeg jobber litt videre med dette som utgangspunkt «Hvis dere skulle forestille dere at Sliten hadde en eller annen form eller så ut på en bestemt måte, hvordan tenker dere at den hadde sett ut?»
Familien ser litt nølende på meg. Jeg sitter og venter på svar fra familien Jeg får stillhet og ikke noe svar. Jeg jobber med å bli sittende i stillheten og tro på at stillhet er tegn på at familien tenker over noe nytt de ikke har tenkt på før. Jeg klarer det ikke lenge nok Jeg avbryter stillheten og gir familien beskjed om at de nå får dette som en samarbeidsoppgave Jeg
være at denne måten å snakke på lukker samtalen på et vis og plasserer problemet inni Nicolai? Jeg blir opptatt av at når problemer «bor» inni folk og når personer «er» noe, så kan det oppleves som at det ikke er så mye å få gjort med det Jeg lurer på hva som kan skje hvis denne samtalen fortsetter på samme vis? Vil jeg være medskaper av en forståelse av at Nicolai må endre seg for at problemet skal løses? Jeg kan ikke unngå å tenke at familien med en slik forståelse og tilnærming står tilbake med et ganske snevert handlingsrom Og kjenner at det samme gjør jeg i møte med familien, hvis jeg lar det være slik. Hvis min endringsteori bygger på at jeg ikke kan endre på andre, kan jeg kun endre på meg selv Jeg kan velge å gjøre noe annet i samtalen i stedet for å fortsette med noe som ikke virker Jeg lar meg inspirere av blant annet strategisk familieterapi med denne forståelsen og velger å gjøre noe annet enn mer av det samme som ikke virker.
har tro på at de skal kunne få til dette sammen under litt andre forhold og henter frem noe insisterende i meg selv som jeg ikke fikk til i stillheten Jeg viser med mine armer og hender hvordan jeg ønsker at de skal plassere seg i rommet sammen med en verbal instruksjon: «jeg vil at mor og far skal jobbe frem et forslag til hvordan denne Sliten kan se ut» og «jeg vil at dere barn i familien skal samarbeide om det samme» Jeg sier til Andreas og viser med hånden at han skal bytte stol til den tomme stolen ved siden av meg og at Nicolai skal kjøre bort og sette seg sammen med ham. De ser litt overrasket ut og begynner å flytte på seg sakte og litt nølende.
Jeg har en idé om at familien kan få mulighet til å vise andre måter å organisere seg på i familien enn dem jeg til nå kan få øye på i denne samtalen. Med endringsteori fra Minuchin og strukturell familieterapi tror jeg på at andre samspillsmønstre kan ta form når jeg inviterer familien til å vise meg hvordan de samhandler. Jeg deler familien opp i subsystemer med voksne og barn for seg i stedet for subsystemer
Først blir familien sittende og se på meg etter de har plassert seg to og to Jeg tar meg selv i å komme med forslag til deres bidrag Jeg stopper meg selv Jeg reiser meg for å gå ut etter vann til Nicolai som skal ta en smertestillende og trenger noe å skylle tabletten ned med. Denne beskjeden har blitt hvisket fra Nicolai til Andreas til mor, mens vi har sittet med ca. 1,5 meters avstand fra hverandre. Mor henvender seg deretter til meg for å be om vann til Nicolai. Jeg sier til familien i det jeg reiser meg: «Snakk sammen, finn
Mens jeg henter vannet til Nicolai tenker jeg at det var en nødvendig hjelp å måtte forlate rommet, idet de skulle begynne med denne oppgaven Jeg lurer på om jeg hadde klart å vise familien at jeg har tro på at de kan få til ting sammen, dersom jeg hadde blitt værende i rommet. Jeg er ikke så sikker på det Jeg tenker at min hjelpsomhet også kan få andre til å tro litt mindre på at de duger til noe selv. Dette kjenner jeg at jeg ikke er spesielt stolt av Jeg tror på at familier har det som skal til for å være sammen på andre og mer
hjelpsomme måter enn de får vist når problemer har vokst seg store og fått
fotfeste over tid Noen ganger strever jeg med å vise dette til familier i min måte å være på med min intensjon om å «hjelpe»
med «de friske og de(n) syke» som jeg frem til nå har fått øye på. Jeg inviterer familien til å samhandle på andre måter i samtalen for at de skal erfare noe annet enn det «sammenmoste» pluss den ene på utsiden. Jeg tilbyr andre fellesskaper i familien og mulig tilhørighet Jeg ber dem om å vise meg hvordan de samarbeider innenfor disse rammene for å skape erfaringer
ut av dette sammen» Ved å forlate situasjonen bryter jeg opp fokuset som var blitt rettet mot meg og vanskeliggjør at jeg blir værende i posisjonen som den som sitter med svarene som jeg muligens har holdt på å plassere meg selv i Familien snur seg mot hverandre og ser ikke etter meg når jeg går ut av døren Foreldrene begynner å hviske seg imellom. Mor går i gang med å tegne på et stort ark på bordet Andreas og Nicolai ser på hverandre og ned på arket.
og skape bevegelse Jeg kjenner på en bitter smak i munnen og skulle ønske at jeg selv skulle drikke vannet som jeg bærer i glasset Mens jeg går med vannet i korridoren tilbake til samtalerommet og familien tenker jeg at nå har jeg blitt en del av familiens system og samspillsmønster Jeg handler også på bakgrunn av kronglete måter å kommunisere at noen trenger et glass vann, og jeg forsøker å vise hensyn og omsorg til Nicolai som ikke kan gå og hente et glass vann på egen hånd på dette tidspunktet og i denne situasjonen. Jeg kan være overrasket over at tabletten må inntas akkurat nå Jeg kan oppfatte dette som upassende for situasjonen, som vi befinner oss i eller en måte som
familien viser hvordan de kommuniserer og samhandler på. Jeg kan også forstå det som en måte at Nicolai viser at han virkelig gjør en innsats for å holde ut samtalen enten for å fortsette å være en som kjemper eller en som fortsatt
trenger sin familie selv om han er ungdom, eller begge deler eller noe helt annet? Hva har det blitt av stemmen til Nicolai, og når forsvant den, tar jeg meg selv i å lure på? Og hva kan disse ulike forståelsene få meg til å gjøre videre?
H A N D L I N
G Barna i familien sitter med hodene sammen og prater lavt med hverandre når jeg kommer tilbake. Nicolai og Andreas tegner på hvert sitt ark med hver sin penn og med hver sin farge. Tegningene virker små og ser ut som at de ligner på hverandre Jeg legger merke til at tegningen til mor og far fyller nesten hele arket Foreldrene sitter vendt tydelig mot sin egen oppgave. Nicolai får vannet og tar tabletten uten at det gjøres noe
mer ut av dette. Jeg sier at jeg glemte å spørre om noen andre trengte vann De andre svarer «nei takk». Jeg setter meg ned og spør om hvordan de har kommet frem til det de har tegnet. Det blir en samtale om samarbeid og kommunikasjon ulikt vis Og det blir en samtale om visualisering av problemet, hvordan det ser ut og hvordan det oppfører seg sammen med de ulike familiemedlemmene
N Etter beskrivelser av Slitens utseende, atferd og virkning på familiemedlemmene, som en oppstart av stillingtaken til problemet, får jeg lyst til å vite noe om hvordan de har det med denne Sliten. Jeg minner meg selv om at det ikke på langt nær har blitt kartlagt godt nok hvilke virkninger Sliten har i ulike situasjoner og hvordan den virker inn i de ulike relasjonene, hvis jeg skal jobbe etter en narrativ tilnærming hentet fra Michael White. Jeg øver meg på å avvente med å etterspørre familiens vurdering og evaluering av Sliten til etter virkningene har blitt kartlagt grundigere, noe jeg får lyst til å gjøre neste gang vi
skal møtes. Jeg legger merke til at det ikke virker så vanskelig for meg å holde min egen vurdering unna samtalen i denne situasjonen, og at jeg stoler på at min evaluering ikke er den viktige for familien. Det kan handle om at situasjonen oppleves så fjern for meg at jeg har lett ved å se at familien trenger mer informasjon om Slitens virkning på godt og vondt for å kunne komme dit. Det kan også handle om en oppriktig nysgjerrighet som jeg har klart å bevare frem til nå med tro på at jeg ikke kan vite hvordan situasjonen oppleves for familien med en ikke-vitende posisjon.
Familien får til oppgave å sjekke ut hvordan Sliten oppfører seg, slik at de kan beskrive dette videre neste gang vi møtes som hjemmeoppgave Jeg spør også om hva hver og en sitter igjen med, hva som har gjort inntrykk i samtalen og
hva de tar med seg hjem? Jeg spør om hva de synes om formen på samtalen:
«hvem tror du har opplevd denne formen i samtalen som mest utfordrende?» Far beskriver at det kanskje har vært mest utfordrende for Nicolai, da han ikke setter
så stor pris på det abstrakte og kreative i samtaleformen og innholdet Mor bekrefter denne beskrivelsen. Nicolai sier seg ikke uenig i dette og forblir taus Jeg spør «hva tenker dere om måten vi har pratet sammen på i dag?». I tilbakemeldingen om samtalen i samtalen
Jeg blir slått av min første forståelse som handler om hvor trygg mor opplever seg i denne situasjonen når hun kan uttrykke seg så ærlig og tydelig på spørsmålet mitt Det kan også forstås som at familien har vært lenge nok i behandlingssystemet til å forstå at det kan være vanskelig for andre å forstå deres situasjon og at hun trenger å være tydelig for å bli forstått? Jeg blir sittende med et nytt bilde av at min intensjon om å eksternalisere problemets virkning og endre en
Jeg sier til mor: «Kan det stemme, at dersom vi skal fortsette med å snakke sammen på denne måten så må jeg ordlegge meg på en sånn måte at det inviterer dere til å forstå at jeg ser det dere står i som reelle problemer?». Mor
beskriver mor at hun kan være bekymret for at det de har jobbet for å få bekreftet og få annerkjennelse for i systemet med ME-diagnosen over de siste mange årene, kan bli litt borte i denne måten å prate på.
forståelse av at problemet er inni Nicolai også kan oppleves som en trussel mot det som familien muligens trenger akkurat nå Sykdomsbeskrivelsen og forståelsen kan virke nødvendig for familien for å bevare f.eks. økonomien, virke som en bekreftelse på opplevelsen av at dette er et reelt strev hos Nicolai, eller helt andre ting jeg ikke kommer på idet jeg får denne tilbakemeldingen fra mor Jeg blir imponert og litt skamfull på samme tid
svarer noe som jeg forstår som bekreftende til dette med et nikk og et tydelig blikk rettet mot meg Jeg spør om familien ønsker å treffe meg igjen og de svarer alle «ja» og vi finner et nytt tidspunkt.
Reaksjonen til mor får meg til å gyse over å tenke på alle de gangene jeg har gått fra en samtale med en opplevelse av at jeg har holdt på med noe som har virket hjelpsomt uten å ha undersøkt dette eksplitt med de det gjelder og «kun lest feedback» nonverbalt Jeg blir minnet om forskning som sier noe om at terapeuter er de dårligste til å predikere hva som virker hjelpsomt for folk i terapi. Dette får meg til å ønske at jeg husker på, tar meg
tid og tørr å spørre hvordan jeg virker inn sammen med familiene jeg møter, hver gang. At jeg innhenter tilbakemeldinger fra familien, gir meg mulighet for å ta tilbakemeldingen med inn i neste samtale med familien og justere meg etter dette. Denne muligheten klarer jeg til gjengjeld kanskje å ødelegge med den siste setningen på syv ord innen familien rekker å forlate rommet.
Jeg og familien reiser oss bortsett fra Nicolai som blir sittende i rullestolen for å avslutte samtalen Samtalerommet tømmes sakte for folk. Fem personer, en trang døråpning og en rullestol i saktefart som skal ut av døren til hverdagen som døren kan være en metafor for i denne situasjonen. I planleggingen av neste samtale har jeg blitt informert om en planlagt sydentur for mor og ungdommene i en lengre periode som
Først lurer jeg på hvorfor jeg ikke får noe svar. Dernest lurer jeg på hvorfor jeg stiller et slikt spørsmål? Bakgrunnen for mitt spørsmål henter jeg fra at jeg opplevde familien som ganske kul, litt rockete i stilen, jeg fikk inntrykk av at far hadde litt (god) dårlig humor og at dette var et forsøk på å vise familien noe av min forståelse. Jeg opplevde helt sikkert også en form for lettelse over å ha gjennomført familiesamtalen og en liten stolthet over å ha etterspurt og tatt imot deres beskrivelser og tilbakemeldinger (ganske greit?) Spørsmålet jeg stiller meg selv er i hvilken grad jeg klarte å ta innover meg noe av den situasjonen familien står og har stått i over tid, og hvordan noen skulle kunne gjenkjenne at jeg kjente på noe av dette med min siste kommentar? «Rulle-Marie» er navnet på en bomberobot i Danmark Jeg er dansk, og jeg har ingen idé om det finnes en tilsvarende bomberobot i Norge og om den har et like flott navn som den i hjemlandet mitt. Det jeg ser for meg når jeg inviterer bomberobotten inn i samtalen er den rolle den har når
medfører at det vil ta noe tid til neste gang vi skal treffes. Jeg stiller et spørsmål mens familien beveger seg sakte ut av rommet. Jeg stiller det litt til mor, litt til Nicolai og mest ment som small talk i en lett tone og kanskje et forsøk på litt dårlig humor Jeg sier: «Skal Rulle-Marie være med til Syden da eller skal hun bli hjemme?». Det kommer ikke noe svar fra noen i familien og jeg hører kun den lave elektriske summen fra rullestolen.
robotten sendes inn for å undersøke det virker for farlig for mennesker å sjekke ut. Det som tåler hard medfart og som er en tøffing laget av stål og uten følelser, en siste vei ut før det hele eksploderer Dette får jeg ikke forklart i denne situasjonen. Med et forsøk på å invitere inn litt galgenhumor og en faktisk undring om rullestolen skulle være med på turen til Syden eller skulle parkeres hjemme, opplevde jeg i etterkant at jeg står i reel fare for å vise familien at jeg ikke har lyttet til det de har sagt og ikke har til hensikt å prøve å forstå litt av hva de står i og har stått i av belastninger og smerte over tid. Det moren beskrev som sin frykt for å ikke bli trodd av hjelpesystemet klarte jeg med et lett og løst spørsmål å gjøre fullstendig levende igjen rett etter at jeg muligens hadde klart å samskape litt av noe annet med familien i den samtalen vi nettopp hadde tilbrakt sammen Så fort kan det gå, tenker jeg nå Jeg får lyst til å sjekke ut dette med familien neste gang jeg møter dem, hvis de kommer tilbake til neste samtale med meg?
Dette tar jeg med meg: Familien kom ikke tilbake til neste samtale og avlyste videre familiesamtaler Noe jeg tar med meg fra familiens tilbakemeldinger i arbeidet med denne teksten er at jeg neste gang en person som sitter i rullestol og som har ben som fungerer kommer inn i et rom, så kan jeg tilby en stol å sitte i.
Jacob B. Priest er førsteamanuensis og leder av programmet Couple and Family Therapy ved College of Education ved Universitetet i Iowa. Han er også forfatter av boken The Science of Family System Theory.
Cafè Opera Onsdag 15. mars
kl 18:30
Han er opptatt av hvordan man integrerer vitenskap så vel som teori i klinisk praksis, og gir en oversikt over vitenskap fra flere domener.
Ved hjelp av dette sier han noe om hvordan en vitenskapsinformert teori om familiesystemer kan brukes på en rekke problematiske familiemønstre. Denne kvelden intervjues han av Lennart Lorås.
Pris 130,-
for medlemmer av NFFT 100,-
Dørene åpnes 18:30 - Intervjuet starter 19:00
Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode,teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner,omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene,dette samværet og det unike samspillet,som vi benevner som terapeutiske prosesser,hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det Stadig er vi søkende Etter nye teorier, forståelser,perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter.
Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på,og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden.
Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene,historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis,i sitt eget liv eller vår forståelse.
Vi håper du vil dele med oss.
Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka.
ps Vi må ha din anmeldelse senest 8 mai 2023
Forfat t er: Jonas Sharma-Bakkevig
Forlag: Gyldendal
Ventetiden for å få komme til psykolog er ofte lang, og det kan føles frustrerende å måtte vente når man endelig har tatt mot til seg og bedt om hjelp Tenk om kunnskapen og erfaringen psykologen sitter på kunne nå deg, uansett hvor du bor eller når du trenger hjelp, slik at du på egen hånd kunne begynne å finne ut av ting, med forskningsbaserte metoder? I Min vei ut av sosial angst deler psykologspesialist Jonas Sharma-Bakkevig av sin kliniske erfaring, og gir deg et ferdig behandlingsopplegg som du kan følge Her finner du konkrete råd og forslag til øvelser og aktiviteter som du kan prøve ut, og spørsmål til refleksjon. Kanskje kan hans metode også bli din vei ut av sosial angst?
Forfat t er: Geir Arild Red Espnes Forlag: Gyldendal
Helsepsykologien handler om hvordan følelser, tanker og atferd påvirker vår helsetilstand samt psykologiens bidrag til behandling, helsefremming og forebygging Helsepsykologisk kunnskap innen helseområder som forebygging og helsefremming er blitt stadig viktigere. Derfor er det et sentralt tema i boken hvordan vi på bærekraftig vis kan løse utfordringene på helseområdene i tiårene som kommer. Heller enn å hovedsakelig løse dem gjennom behandling, er styrking av enkeltindividene og ressurser i lokalsamfunnene blitt vel så viktig
Det har vært en dreining i tenkningen om helseforskning og helsepolitikk de siste tiårene hvor folkehelseperspektivet får en stadig større plass
Derfor heter denne boken Helsepsykologi og folkehelsekunnskap. I boken gis en praksisnær innføring i helsepsykologisk kunnskap og folkehelsearbeid Boken er skrevet for yrkesutøvere og studenter innen helse- og sosialfag Helsepsykologene Geir Arild Espnes og Geir Smedslund har redigert boken oger eksperter på helsefremming og forebygging.
for helse- og sosialarbeidere
Forfat t er: Gunn Strand Hutchinson Forlag: Gyldendal
Samfunnsarbeid dreier seg om å opparbeide tro på at endring er mulig, og hvordan man kan oppnå endring gjennom å jobbe sammen med andre Samfunnsarbeid er kjennetegnet av medvirkning fra de berørte og betyr i sosialfaglig arbeid å arbeide sammen med, istedenfor å arbeide for eller med,de som er berørt.
Forfatteren viser hvordan utfordrende livssituasjoner kan settes i sammenheng med samfunnsforhold, og hvordan samfunnsarbeid kan bidra til å endre på de forholdene som anses å skape problemer i samfunnet Empowerment-perspektivet har derfor fått en sentral plass i boka. Det betyr å mobilisere krefter hos den enkelte, i gruppen og å styrke handlingskompetanse
4. utgave er oppdatert på lovverk og andre dokumenter, og er skrevet for studenter i helseog sosialfaglige profesjonsutdanninger
Forfat t er: Sophie Havighurst Forlag: Gyldendal
Som forelder kan det være vanskelig å vite hvordan du skal hjelpe barnet ditt med å takle intenst raseri, fortvilende tap, frykt for ikke å passe inn eller forventning og glede ved nye opplevelser Emosjonsveiledning gir oss kunnskap om hvordan vi kan endre familiemønstre og lære nye måter å respondere på i møte med barnas emosjoner.
Forfat t er: Kaja Asbjørnsen
Forlag: Gyldendal
«Digital psykoterapi» er en bred paraply, som dekker både videoterapi, veiledet internettbehandling, og ulike applikasjoner og programmer Det har vært delte meninger om digital psykoterapi, men da covid-19-pandemien rammet våren 2020, ble et helt fagfelt nødt til å sette seg inn i hvordan de best mulig kunne følge opp pasientene sine uten å møte dem fysisk Mange forteller at de vil fortsette å benytte seg av digitale løsninger når samfunnet vender tilbake til normalen Trygge digitale terapeuter gir deg en innføring i fordeler og ulemper ved ulike digitale formater, og hvordan man kan tilpasse forskjellige terapiformer til en digital versjon Du kan også lese om pasientenes egne erfaringer med digital terapi, og hvordan man ivaretar alliansen når man kommuniserer via skjerm.
Allianser : verdier, m et oder og t eori i behandlings- og m iljøorient ert arbeid m ed barn, unge og deres fam ilier
Forfat t er: Odd Arne Tjersland Forlag: Gyldendal
Alle mennesker bærer i seg muligheten til forandring Uansett opphav, historie og aktuell situasjon, har alle muligheten til å gjøre noe annet og mer positivt ut av livet sitt. Boka byr på praksisnære metodebeskrivelser til arbeid med mennesker som strever med livet sitt. Den er aktuell for alle fagfolk som arbeider systematisk og målrettet med barn, ungdom og familier, poliklinisk eller innenfor rammen av en institusjon. Den er også relevant for studenter innen helse- og sosialfag, lærerutdanning eller psykologi Denne 3 utgaven er en betydelig omarbeidet versjon av førsteutgaven fra 2010, og gir en grundigere redegjørelse for teorier, samt en oppdatert innføring i forskningsfunn knyttet til behandling av barn og familier, i og utenfor institusjon
Forfat t er: Ole Petter Askheim,Jan Andersen
Forlag: Fagbokforlaget
Brukere av velferdstjenester skal ha innflytelse over tjenestene de mottar. Empowerment og brukermedvirkning er i dag sentrale verdier i velferdspolitikk og i helse- og sosialfaglig arbeid De siste årene har også nye begreper som samskaping og samproduksjon fått en viktig plass, og til dels inkludert eller erstattet brukermedvirkningsbegrepet Denne boka diskuterer ulike betydninger av begrepene, og knytter dem til ulike velferdspolitiske diskurser Felles for begrepene er at de er normative, men utydelige og tidvis tilslørende De fortolkes på forskjellige måter av ulike aktører, og alle begrepene kan kritiseres for ikke å drøfte hvilke maktforhold som utspiller seg i tjenesteutøvingen Denne boka viser at det bak den mangfoldige begrepsfloraen kan skjule seg ulike interesser, målsettinger og konsekvenser Debatt og kritisk tenkning blant politikere, representanter for brukerinteresser, tjenesteutøvere og studenter er derfor viktig. Ole Petter Askheim og Jan Andersen er begge professorer ved Høgskolen i Innlandet Begge har i mange år forsket på og skrevet mye om begrepene brukermedvirkning, empowerment, samskaping og samproduksjon,og om kommunal tjenesteproduksjon for ulike grupper tjenestemottakere.
Forfat t er: Solveig Fjermestad
Forlag: Fagbokforlaget
Å få til en god samtale med barna til dem som har en psykisk lidelse eller som ruser seg kan være utfordrende Disse barna trenger trygge voksne å snakke med. Boka har flere eksempler på barnesamtaler forfatteren selv har gjennomført ved NKS
Veiledningssenter, et tilbud til barn, ungdom og voksne som er pårørende til noen som ruser seg, har en psykisk lidelse eller er i fengsel Forfatteren viser hvordan du kan øve på å bli så trygg på deg selv at du ikke nøler med å snakke med barna på en måte som gjør at de merker at du lytter oppmerksomt «Dette er en lærerik bok for alle som ønsker å bli bedre til å snakke med barn om vanskelige ting. Gjennom sterke eksempler får vi hjelp til å forstå hvordan det er å være barn som er pårørende, og gode tips til hvordan vi kan snakke med dem på måter som hjelper.»Arnt Ove Engelien,psykologspesialist
Forfat t er: Andersen,Eli Wenche Granerud,Anne-Malin
Forlag: Fagbokforlaget
Barnevernfeltet er i stadig endring og utvikling. Gode barnevernfaglige vurderinger krever god kunnskap og forståelse innenfor mange områder. Denne boken gir et kunnskapsgrunnlag for fagkyndige vurderinger i komplekse samværsspørsmål etter barnevernsloven. Forfatterne presenterer en modell for samværsanalyse Den gir barnevernsarbeideren mulighet for en strukturert tilnærming når krevende vurderinger om samvær skal tas. Analysen bidrar til en større forståelse av barnets samværskapasitet, foreldrenes samværskompetanse, barneverntjenestens handlingsrom og ytre rammer som kan påvirke vurderinger av samværskvalitet og -omfang. Målet er å bidra til at flere barn får et samvær med sine foreldre som støtter deres utvikling, og som kan bidra til at barnet når sitt fulle potensial også på andre områder i livet. Eli Wenche Andersen er klinisk sosionom, familieterapeut og spesialist i sped- og småbarns psykiske helse Hun har lang erfaring fra både barnevern, psykisk helsevern og arbeid med barns psykiske helse i BUP. Blant annet har hun jobbet som sakkyndig utreder, sakkyndig medlem av fylkesnemnda, veileder og kursholder, og arbeider nå i Stiftelsen Fyrlykta Anne-Malin Granerud er barnevernpedagog med master, klinisk spesialist i psykisk helse og kliniker i sped- og småbarns psykiske helse. Hun har lang erfaring fra kommunal barneverntjeneste med barnevernfaglig utviklingsarbeid,og arbeider nå i Stiftelsen Fyrlykta.
Forfat t er: Vigdis Bunkholdt Forlag: Gyldendal
Å flytte barn i fosterhjem er en vanskelig og viktig oppgave som krever grundig og systematisk kunnskap Håpet er at denne boka kan bistå de som må ta alle de vanskelige beslutningene i denne prosessen.
Forfat t er: Rikke Høgsted Forlag: Fagbokforlaget
«Høgsteds bok er tabubrytende og vil hjelpe hjelpere til å føle seg som normale mennesker med normale reaksjoner Å jobbe med mennesker og lidelse utgjør en risiko for vår egen psykiske ? og dermed somatiske ? helse Først når vi erkjenner det, kan vi begynne å ta grep for å forebygge våre egne belastningsreaksjoner.»
Per Isdal, psykolog og forfatter av Smittet av vold
Denne boken er skrevet til deg som jobber i en mental høyrisikojobb ? det vil si en jobb hvor man blir konfrontert med ulykker, trusler, traumer, overgrep, død eller andre voldsomme hendelser gjennom sitt møte med kriserammede eller traumatiserte mennesker, eller en jobb som på annen måte stiller store krav til innlevelse og det å håndtere smertefulle følelser.
Grunnbok i belastningspsykologi retter seg dermed mot leger og sykepleiere, psykologer og prester, jordmødre og ambulansepersonell, pedagoger, politi og jurister, soldater og fengselsbetjenter, sosialarbeidere og saksbehandlere, krigskorrespondenter og -fotografer, klimafolk,nødhjelpsarbeidere og andre faggrupper som arbeider i en mental høyrisikojobb Belastningspsykologien befatter seg med de situasjonene som belaster mennesker, og de reaksjonene som oppstår når mennesker blir utsatt for belastninger Forfatteren gir en lett tilgjengelig innføring i denne delen av psykologien, blant annet gjennom en rekke eksempler, illustrasjoner, modeller og sitater En grunntanke i boken er at forebygging av mental slagside er en lagsport som man kun vil lykkes i, hvis alle i organisasjonen forstår sine roller og sitt ansvar Boken henvender seg til studenter, ansatte og ledere og til de fagpersonene som til daglig jobber for å skape et godt og bærekraftig arbeidsmiljø.
Forfat t er: Bergljot Gjelsvik
Forlag: Gyldendal
Mange kvier seg for møter med mennesker i suicidal krise, og samtalen handler ofte om vurdering av risiko
Hvor ble det av fokuset på opplevelsen i krisen, og de levende møtene med mennesker som står midt oppi det?Og hvorfor kvier vi oss for å gå nær intens affekt? Denne boken utfordrer den tradisjonelle tilnærmingen til suicidale kriser, og viser hvordan det å gå nærmere inn i stormens midte kan gi andre perspektiver og kunnskap
Boken er skrevet av Bergljot Gjelsvik, som har bred erfaring med kriser både fra sitt virke som psykolog og forsker,og fra erfaringer med livet etter en alvorlig ulykke
Met aforum vil gjerne vise frem t em aer som st udent ene er oppt at t av.
Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!
