Bedriftsøkonomen nr 01 - 1939

/l

BEDRIFTS Utgitt av BEDRIFTSØKONOMISK

FORENING

Nr . 1

Desember 1939

Bedriftssammenligninger og dell nytte man kan ha av dem.

Av handelskandidat Edgar Johannesen M.B.F.

En f orretnin gs status og ge vinst- og tapskonto gir f orretnin gsmannen oplysninger om hans driftsresultater og fo rmu esstillin g. M en om dette resultat skyl des hell eller uhell , tilfeldigheter, konjunkturer ell er hans mer eller mindre gode ledelse, det ve t han som regel ingen tin g om, og en vurdering vil som regel bero på et tilfeldig skj ønn og i kke på vid en.

Helt an de rl edes vild e imidl erti d sa ken still e sig om han hadde anledning til å sammenligne sin forretning med andre i samm e branch e. Hvilken nytte vild e f . eks. ikke en kj øbmann ha av f ølgende: 1) Hvilken del av mine saml ede omkostninger står i fo rh old til omse tnin gen høiere ell er lavere en n gjennem snittsresult atet i lig nende fo rretnin ger?

2) E r omse tnin gshas ti gheten fo r mitt varelager, eller del derav, større ell er mindre en n i lignende fo rretn inger, o. s. v. ?

Det forel igge r nu fra de fo rskj ellige land et ganske omfattende material e på dette område, som f ørst og frems t er saml et fo rdi probl emene har meldt sig i pra ksis.

D et er nu mer enn 30 år siden man fikk de fø rste videnskapelige resultater av undersøkelser om va refordelingens omkostnin ger og ydelser. M en allerede f ør denne tid hadde de f ørste f ilial- eller kjedeforretnin ger i detaljhand elen f orstått å nyttegj øre sig de enkelte normtall , som f. eks. om-

kostningenes proeenlvise størrelse, omsetning pr. beskjefti get person o. s. v. Den erfarin g en filial gjo rde, bl ev straks meddelt alle de andre fili aler.

De t fremkomne materiale gav således allerede tidli g ga nske gode resultater for den pri vate økonomi og dessuten et ga nske betydnin gsfullt stoff f or samf undsøkonomi en.

Slike bedrif tssa mI11 enligninger er senere blit t mer og mer almindelige, og det finn es snart ikke et kulturl and med et noenlunde velutviklet bedriftsliv hvor der ikke er fo retatt en eller flere slike unde rsøkelser. Efte rhvert vokste der også op institutter med den hovedopga ve å foreta slike undersøkelser.

Mens vi her hj emm e ennu må nøie oss med leili ghetsvise bedri ftssa mmenligninge r, så har man i enkelte andre land f ortl øpende undersø kelser innen fl ere branch er, både i handel og industri . Sær-

BEDRIFTSØKONOMEN

2 lig i Tyskland er denne «Betriebsvergleich» blitt almindelig, hvilket man vil se av tallene fra den tyske engroshandel. Mens der således i 1935 deltok ca. 300 bedrifter i denne «Betriebsvergleich », så er tallet nu steget til over 5 000.

U nder et studieophold i Tyskland i vår fikk undertegnede anledning til å sette sig litt nærmere inn i hvorledes disse undersøkelser blir gjennemført. Forholdene innen den tyske jernvareeng roshandel var for mig av spesiell interesse.

«Betriebsvergleich » har vært gjennemført i denne branch c siden 1936. Undersøkelsene foretas av «ForscllUngsstelle fur den Handel », men formidles av jernvaregrossistenes faggruppe. P . t. deltar mer enn 300 forretninger i disse undersøkelser.

Varesortimentet i jernvarehandelen er overordentlig mangfoldig. Det omfatter tusenvis av enkeltartikler ; og hver artikkel faller igjen ofte i mange forskjellige størrelser og utførelser. Det er imidl ertid ikke alle forretninger som fører hele utvalget. Enkelte legger f . eks. vesentlig vekt på verktøisalget, andre på kjøkkenutstyr, atter andre har spesialisert sig på haveredskaper o. I. Det er klart a,t en sammenligning mellem forretninger av så forskjellig karakter vilde være helt misvisende. «Forschungsstelle fur Hand el» har derfor funnet det nødvendig å inndele jernvareengroshandelen i 10 forskjellige grupper, alt efter varesortimentets sammensetning. I nndelinge n tar også sikte på å få skilt ut de forretninger som driver engroshandel i forbindels e med de taljsalg eller engroshandel i forbindelse med fabrikasjon. Det er klart at engroshandelen i praksis ikke lar sig inndel e i skarpt avgrensede grupper.

Men innd elingen er gjort av praktiske grunner.

D et vilde forresten være ønskelig å innføre nok en inndeling, nemlig efter grossister som bare arbeider på et avgrenset distrikt og grossister som

arbeider over hel.e landet.

Hvilken betydnin g dette har for bedømmelsen av omkostningene vil man lett kunne tenke sig.

En grossist som arbeider over hele landet, vil f. eks. få utgifter til reisende, mens «provinsgrossistene» som regel er spart for disse utgifter.

I den tyske jernvareengrosshandels «Betriebsvergleich» anvendes der såvel månedlige som årli ge spørreskjemaer. I de årlige spørreskjemaer stilles der spørsmål hvis hensikt det er å faststille en fullstendig oversikt over forretningenes stilling og driftsresultater. Det månedlige spørreskjema ka n selvfølgelig ikke være så omfattende. De er

imidlertid ikke mindre viktige for det. Ulempene ved de mindre utførlige oplysninger opveies av fordelene ved å få opgavene hurtig.

Vi skal se litt nærmere på de månedlige spørreskjemaer.

Spørsmå l i disse skjemaer er delt i 4 g rupper: a . Omsetning. b. Innkjøp . c. Omkostninger. d. Personalets sammensetning.

Disse g rupper er igjen inndelt i flere und erg rupper, og ,d e respektive tall blir sammenlignet med foregåe nde måneds tall og fjorårets tilsvarende måneds resultater.

Under a. og b. får man en grov sammenstilling av innkjøp og salg, uten hensyn til evt. fiagerverdi.

Man vil se at det her lett kan forekomme forskyvninger, idet de innkjøpte varer i en måned sjelden ' tilsvarer ,d e solgte varer i samme måned. At der ikke er spurt efter de enkelte forretningers eksakte lagerverdi har selvfølgelig sin naturlige grunn i den brokete mangfoldighet et jernvarelager er. Som det tør være kjent for de fleste av leserne kan man imidlertid beregne den månedlige lagerverdi ved å gå ut fra lageret ved å rets begynnelse, legge til innkjøpte varer og trekke fra de solgte varers verdi med fradrag aven kalkulert bruttofortjeneste, som i de fleste brancher vil vise sig å være temmelig konstant. Og det må vel regnes som en mangel ved disse undersøkelser at der ikke er tilstillet et spørsmål om kalkulert bruttogevinst.

U nder spørsmålet om nettoomsetning blir der spurt om følgende enkeltheter: ;1.

b. c. d. e.

Engrossalg fra eget lager.

«Streckenumsatz », d. v. s. salg direkte fra egen leverandør til egne kund er.

Detaljomsetning.

Omsetning av egne fabrikata.

Eksportomsetning.

Hvert enkelt av åisse spørsmål er av betydnin g for bedømmelsen av forretningenes struktur. Efter min mening har man imidlertid plasert d. feil. Ved ove nnevnte spørsmål har «Forschungsstelle fur den Handel » gjennemført en vertikal inndeling mellem omsetning av egne og kjøpte fabrikata .

Ved nærmere eftertanke vil man se at dette ikke kan være et riktig skille; det riktigste vilde være å ha en horisontal inndeling hvorved engrosforretningen kjøper fra ege n bedrift. Først derved vil man også være i stand til å beregne rentabiliteten avengrosforretningen og fabrikken hver for sig.

Forts. si'd e 10.

3

BEDRIFTSØKONOMEN /)

BEDRIFTS

Når Bedriftsøkollomisk Forening allerede på et så tidlig stadium i sin historie setter tanken om et medlemsblad ut i livet, gjør den det i en dobbelt hensikt: På den ene side ønsker foreningen gjennem BEDRIFTSØKONOMEN å etablere den ko ntakt nlCllem de uteksaminerte handel,skandidater som er nødvendig for at spørsmål av almen, fag lig interesse skal kunne fremmes. På den annen side ser foreningen det som en av sine hovedopgaver å bidra til å øke kjennskapet til Norges Handelshøiskole og dens undervisning innen den norske forretningsstand og det norske bedriftsliv i det hele tatt.

Slik som forholdene ligger an idag, tror vi det vil være mulig å skape et levende bindeledd mellem de kandidater som i stillings medfør er spredt , ru ndt omkring i Norge. Vi håper også at det skal lykkes ,å legge BEDRIFTSØKONOMEN slik an at de bedrifter so.m kommer i berøring med bladet, vil fa tte interesse for det og ut fra ~toffet danne sig en klarere mening om på hvilke områder kandidatene fra Norges Handel:Shøiskole på grunnlag av sin utdannelse kan gjøre fyldest for sig i det praktiske li v.

Med dette korte men derfor ikke mindre omfattende program ser første nummer av BEDRIFTSØKONOMEN dagens lys. Slutt op om bladet og la det i ordets egentligste forstand bli t'årt eget organ.

Eksamensopgaver ved orges Handelshøiskole 1939.

Våren 1939.

Bedriftsø konomi: a. Stø rre praktiske arbeider. b. Teo retiske opgaver: Bed riftens rentabilitet, dens beregning og betyd nin g .

Varehand elens funksjoner.

T ay lo rsystemet.

Samfundsø konomi: a. Teo reti s k opgave : G i en fremstiling av de forskjellige forhold

som kan innvirke på det almindeli ge prIsnIvå og pengenes kjøpekraft, 9g virkningen av dis se . forandringer på 'den internasj o nale handel og næ ringslivet i sin almindeligh et. (8 t. ) b. Praktiske opgaver: 1. Om de viktigste sider av spørs må let om norsk trålfiske.

2. Beskriv de forskj ellige former fo r bedriftssammensI u tninger.

3. [hvilke forskjellige former kan statens inngrep i arbeidstvister foregå?

Statistikk : Om beregning av avvikelsen.

midttallet og fjerdedels-

Rettslære: a. Større praktisk arbeide. b. Om nedsettelse av aksjekapitalen efter aksjeloven av 1910.

Høsten 1939.

Bedriftsøkonomi: a . 4 større praktiske arbeider. b. 1. Sammenhengen mellem bedriftens omkostningsberegning og prispolitikk.

2 . Gi en fremstilling av de hovedproblemer som opstår ved beregning av årsresultatet i bokføringen.

3 . Beskriv og sammenlign «linjeorganisasjon » og «funksjonell organisasjon ». (I nstansplaner for fordeling av autoritet og ansvar.)

Samfundsøkonomi: a. Teoretisk opgave: Hovedopgave : Hvilke forhold er det som har vesentlig betydning for valutakursene, og som har bidratt til at disse kurser i de siste årtier har undergått så sterke variasj o ner?

Gjør rede for de synsmåter som her har gjort sig gjeldende i den økonomiske teori. - Hvilken innflytelse har denne mangel på stabilitet hatt for verdensøkonomien og det enkelte lands økonomiske forhold?

Tilleggsopgave: Hvilken sammenheng er det mellem arbeidslønnens høide og de tekniske fremskritt og rasjonaliseringstendensene ? b. Praktisk opgave: Av den praktiske samfundsøkonomi : Om offentlig drift av forskjellig næringsvirksomhet.

Av statistikken : Om forholdstall.

4

Det var ikke gått lang tid efter at de første kandidater hadde forlatt Handelshøiskolenfor godt, før behovet for å holde kontakten med de andre kandidater og skolen meldte sig. Spredte forsøk på ti komme i forbindelse med hverandre blev nok gjort, men man støtte på vanskeligheter, idet man ikke visste hvor de forskjellige var blitt av, så noe organisert fo'r søk på å samle alle kandidater blev ikke gjort før Halvor Gjestland sammentrommet de i Oslo bosatte kandidater til et møte i Grandkjelleren fredag den 21 / 10 1938.

8 stykker fulgte opfordringen og møtte, og denne aften blev grunnstenen for B. F. lagt. D . v. s. man blev først enig om å kalle foreningen Norges Handelskandidaters Forening, men dette navn gikk man senere fra da det minnet for meget om Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbltnd, og forkortelsen vanskelig kunne benyttes for·di den koliderte med så mange andre sammenslutningers (N. H. F., N. H. K. F. etc.).

Fra IIU av fulgte flere møter av forberedende art, det blev nedsatt et arbeidsutvalg bestående av kandidatene Halvor GjestIand, Walther A. Knudsen og Sverre Kristoffersen. Dette utvalg satte sig så i forbindelse med alle de uteksaminerte kandidater og fikk svar fra de fleste. AnsettelsesIister blev sendt ut til orientering. Henvendelser blev rettet til N. H. H. og N. H. H. S. og Svensk EkonomfOreningen som svarte meget elskverdig og stillet alt nødvendig materiale til disposisjon.

Arbeidsutvalget utarbeidet vedtekter, og den 28/ 2 1939 mente man at tiden var inne for en formell konstitusjon av B. F. Det var naturlig at den konstituerende generalforsamling blev holdt i Oslo hvorfra alt initiativ var utgått og hvor alt arbeide var utført.

P å generalforsamlingen hvor 10 kandidater møtte op, blev vedtektene vedtatt og tre medlemmer av styret for foreningen valgt. Formann : Sv erre Kristoffersen. Kasserer: Walther A. Knudsen. Sekretær: Theis Børge Ask. !flg. vedtekten e skal imidlertid styret bestå av fem medlemmer minimum, og det blev derfor besluttet å overlate til Bergen med dens sterke konsentrasjon av kandidater å velge de 2 øvrige .

B. F . er tenkt organisert som en landsforening

BEDRIFTSØKONOMEN

med lokalforeninger hvor behovet for oprettelse av disse melder sig. Landsforeningen ledes av et centralstyre på min. fem medlemmer som velges på et årlig landsmøte, dog skal min. tre medlem':' mer' (det indre styre) velges fra samme sted tor å lette samarbeidet.

B. f . er en sammenslutning av kandidater uteksaminert fra N. H. H. og for handelskandidater alene, med adgang til å opta særskilte ikke-kandidater efter søknad. Denne bestemmelse er tatt med for ikke helt å utelukke personer som det kan være ønskelig å ha som medlemmer. B. F.'s formål er: l. å samle uteksaminerte kandidater fra N. H .. H. 2. å vareta fellesinteresser overfor myndighetene og almenheten. Her har B. F. en stor opgave, idet det i stat og kommune finnes stillinger som passer utmerket for handelskandidater, men som på grunn av tradisjon og manglende kjennskap til N. H. H. fra de ansettende myndigheters side ikke er åpne for handelskandidater.

3. å utveksle erfaringer gjennem møter med faglig diskusjon og gjennem BEDRIFTSØKONOMEN. Hel' bør alle som har noe på hjertet, enten av gode erfaringer eller av mangel på samme benytte anledningen til å lufte sine meninger.

4. il. virke for kjennskap til N. H. H. , noe som i høieste grad er påkrevet. Mere om dette i en annen forbindelse.

5. å vedlikeholde forbindelsen med N. H. H. og stå i stadig kontakt med dens undervisningssystem og den videnskapelige forskning på det bedriftsøkonomiske område.

I og med at handelsdiplomeksamen er avlagt er man ikke for alltid ferdig med den teoretiske side av sin utdannelse. Med den rivende utvikling på det forretningsøkonomiske område må man alltid sørge for å følge med , og det gjør man lettest ved å holde kontakten med skolen vedlike.

Andre og vikti ge re opgaver som det er nærliggende at B. F. tar sig av er arbeidsformidling, en sak som faller vanskelig idag, da B. F.'s medlemmer ennu befinner sig på tilbudssiden når det gjelder arbeidskraft. Med tiden håper vi å komm e

BEDRIFTSØKONOMEN

5

Noen bedriftsøkonomiske ønsker i forbindelse med den forestående forandring av den norske aksjelov.

Av professor i bedriftsøkonomi v ed Norges Handelshøiskole, Robert Kristensson.

I denne korte artikkel reiser professor Kristensson et par av de problemer som reiser sig i forbind else med revisjonen av aksjelovgivningen. Vi vil de sette pris på at denne artikkel dannet utgangspunktet for en videre diskusjon i disse spalter.

Det kan også ove rvei es om ikke beretnin gen burde innehold e en opgave over omsetningen i året. Det er derimot neppe g runn til å forlan ge e n så vidtgåend e detalj ering av postene i status og i tapsog vinnin gskontoen som det for eks. forlan ges i Tyskland. Men for større selskaper, i første rekke da selskape r med bø rsnoterte aksj er kan det væ re Først og fremst burde man fo rlangE: en s tø rre g runn til å stille visse minimumskrav. grad av offentlighet. For forretnin gs menn og Lovbestemmelsene vedrørende bokføringen bør aksjekj øpe re vil det ha sto r betydning at aksj e- g jø res klarere, ikke minst med hensyn til hvor se lskap ene på legges å sende inn sine å rsberetnin- lang t deres g yldighet strekker sig . I handelsloven ger med sta tus og taps- og vinningsko nti til en · finnes der som bekj ent en rekke bestemmelser som offent lig myndighet. D enne myndi g het må på s in står i strid med aksjeloven. Den g runnl eggende si de åp ne ad gan g for interesserte til å sette si g vurdering sregel : fo rretnin gsmessi g for sikti g vurin n i hvad beretnin gene inneholder. En slik offent- de ring av aktiva er så vesentli g at den bør bibelighetsplikt er gj ennemført i fl ere andre land , fo r holdes. Men den bør muli gens kompl etteres med eks. Tyskl a nd og Sveri ge. Av stor betydning vilde noen ,detaljbestemmelser for å sikre en forsikti g en sli k offe ntli ggjø relsesplikt være for eks . fo r be- vurdering av såvel aktiver av varig natur so m driftsø ko nomiske und ersø kelser og vid enskapeli g lage rbeho ldninger etc. I den svens ke a ksjelovforskn ing på det ø ko no mi s ke områ de. g ivnin ge n finn es et ge ne relt forbud mo t å opskrive Hva d innholdet a v det off entli ggjo rte regns ka p vari ge a kti ve r til en høiere verdi enn den de hadde angår, bø r det tas un der ove rveielse 6 m ikke be- i fo regåend e status, hvi s da ikke 'direkte forbestemte opgave r og deta lj er bør væ re o bli ga to ri ske. dri nger ell er utbygging skulde betin ge en høie re I den sve nske a ksjesels kaps lov av 19 10 forl a nges verdi (j f r. hva d enkelte av vå re trefo redling sbeblandt a nn et a t virksomh etsberetnin ge n s ka l inne- drifter g jo rd e iå r. Red. a nm .) . Bestemm elsen er holde opgave ove r de i å ret fo retatte avs krivnin ge r muli ge ns noe stre ng . Ihvertfall må man kunn e og disse s ka l også begrunnes (§ 69). En til sva- for la nge at en s lik opskrivnin g nevn es både i rende bes temmelse burd e finn es i den nye no rs ke sta tu s og i be retnin ge n og a t den mo tiveres innlov, da jo avs kri vningene er ett a v de vikti gs te gåe nd e. Den fo rm ell e ø knin g i fo rmu e som ma n forhold man må ha n kj enn s kap til ved bedøm- opn år, må ikke und er noe n omstendi g het vi ses so m melsen a v et reg nska ps ell er en bedrifts res ulta ter. gevi ns t på ord in æ r virkso mhet, men fø res fo r s ig selv.

E n bes temm else som ka n væ re på krevet fo r å i næ rmere fo rbinåeIse med næ rings livets menn , s timul ere til til strekkeli ge avskrivnin ge r er et på~å vi ka n gå pos iti vt inn fo r opgave l1. Det er bu d o m at avskrivninger skal foretas før gevinst videre me ninge n å fo rsø ke å f å Innført min ste l det hele talt vises. Fo r øvri g bø r det dyn ami s ke begynne lses lø nn fo r ha ndels kandid ate r.

Fas te syn på ba la nsen so m et ledd i res ultatbereg nin ge n kont raktsfo rmul a rer a nse r jeg fo r lite hens ik tskomm e kl a rere til uttrykk bl. a. ved at man fo remessige, da de lett vil s kape fo r uela stiske a r- s k!'iver avs krivnin ger som et ledd i bereg nin ge n beidsforho ld. Me n enslyd end e begynn elsesbetin- av å rsres ultatet også i de tilfeller hvo r a ksjene har gelser med en min stelø nn sgrense bø r a rb eides en virkeli g verdi so m overs ti ge r markedsverdi en. frem så s nart råd er.

Love n bø r fo res kriv e at vurd erin ge n av va rer Sverre Kristoff ersen, på lage r, ma teri a ler, hel- og halvfabrika ta bø r skj e fo rm a nn i B. F. mege t fo rs ikti g . En hensiktsmess ig bestemm else

BEDRIFTSØKONOMEN

6 vil,de fo r eks. væ re å gi utrykkelig tillatelse til å bruke en så kalt normaliagerJiurdering som utj evn er konjunk turelI e pri ssvingninge r og likeledes sikrer mot regnskapsmessige f eii ved svingninger i pengeverdien.

I reglene om revisj on burd e den eldre bes temmelse om uttrykkelig reit og plikt for revisor til å fore ta forvaltningsrevisjon ta s inn igj en. D et burde li keledes i loven uttrykkelig sies at styret i kke har rett til å nekte revisor de oply sninger om fo rretningens økonomiske f orh old som han ber om.

Revisors stillin g som en selvstendig tillitsmann og gran sker, utenfor den almind elige funksj onærmessige ran gska la i bedriften, med selvstendig rett overfor styre og direktør, og med umiddelbart ansvar overfor sin opdragsgive r : generalforsamlingeil, burde brin ges kl art til uttrykk. Revi sor må like lite fun ge re som overdirektør som lønn et funksj onær.

r stø rre selskaper bu rde loven f ores krive at man benytter sta tsa utori sert revi so r (efter en nødve ndig ove rga ngstid ) . Spesielt burd e loven fo rl ange de tte av selskaper med børsnoterte aksj er.

Ma n bør i det hele tatt overveie gj enn em love n å trygge revi sors sti ll ing som en helt obj ek tiv gra nsker i selskapet. A ksj eloven kan fo res kri ve på legg som ovenfor antyd et.

Torvalmenning 14

MANUFAKTUR OG UTSTYRSFORRETNING Eng ros .

En

detalj

Afs Varde Fabriker for

Jeg har her bare kunn et trekke fr em noen få ønsker som kan still es op ut fra re nt be driftsøkonomi ske synspunkter. N oen bredere behan dling av spørsmålene er det ikke her pla ss til. En inngåe nde diskusj on må legges til grunn , og de f orskjellige probl emer tas op i hele sin bredde og motive res . Hensynet til de praktiske fo rh old og ti l andre eksisterende lover spil ler selvsagt også inn .

,•

skjorter, regntøi og konfeksjon

BERGEN

Robert Kristensson.

- - At også de nye handelshøiskol!estudenter vil bli far lige konkurrenter innen sitt område er sikkert!

Studenthåndboken 193 9/ 40 i sin omtale av j uristenes fremtidsutsi kter.

S t ran d g at enS 9-6 9

7

BE DRIFTSØKONOMEN

Ansettelsesliste nr. l.

det I sitt første nr. bringer BEDRIFTSØKONOMEN en såvidt mulig ajourført liste over hvor de forskjellige handelskandidater er ansatt efter diplomeksamen . Det sier sig selv at denne ikke uten videre kan bli korrekt, og det rettes derfor en inntrengende henstilling til dem som har noen rettelser å gjøre eller noen tilføielser å komme med, å henvende sig til redaksjonen .

Listen er ført frem til våreksamen 1939.

Efterhvert vil de følgende uteksaminerte kandidater komme med, likesom det også er meningen at listen skal gi oplysninger om alle endringer, nyansettelser og forskyvninger. Det er derfor av betydning at alle som skifter stilling gir redaksjonen melding om det, og om mulig gir oplysning om den stilling ' som forlates kan tenkes besatt med en annen handelskandidat.

(

Følgende ·D.V. 38: O.H. 38 : etc.

L.V. 38: etc.

forkortelser vil bli benyttet : Diplomeksamen våren 193R. Diplomeksamen høsten 1938 Handelslærereksamen

1938

Ku 1/ e t 1 936.

AdoUsen, Hans. D.V. 38. Kort tid i bank i Porsgrunn .

Kom så t il Beha fabrikker, Porsgrunn, ca. % ·år. Studerer p. t. til ha ndelslærer.

Andersen, Alf. D.V. 38, L.V. 39. Ansatt som overlærer ved Bergens Handelsgymnasium.

Andersland, Kjell. O.H. 38. Ansatt i Bergens Privatbank ca. Y2 år. Fra høsten 39 handelslærer ved Volda Handelsgymnas.

Bakken, Ingar Bentz. D.V. 38. Handelslærer ved handelsskole i Ha ugesund skoleåret 38/ 39. Fra høsten 39 ved handelsgymnasiet i Skien.

Bjerkholdt, Mauritz. O.H. 38. Fra mars 39 ved Aanonsens Blikk- og Metallvarefabrikk i Oslo.

Bjørnstad, Erling. D.V. 38. % år ved Tubus trerørfabrikk på Greaker. Derefter et par måneder i Texaco .

Fra som me ren 39 ved Sarpsborg mek. Verksted.

aJ)

Bolstad, Haakon. D.V. 38. Ansatt i bokholderiet ved A/ S Emaljeverket, Hasle, ø. Aker. Handelslærer ved Oslo Sprogskole.

Borchgrevink, finn. D.V. 38. Ansatt i Sundt & Co ., Bergen, siden eksamen .

Brønmo, Per. O.H. 38. Ansatt i Riksrevisjonen fra april 39. Studerer nu til handelslærer.

Bugge, fredrik. D.V. 38. Stipendiat fra N.H .H. Studieophold i England og Belgien. Ansatt i Dag Bentzen & Co. A/ S, Oslo, fra sommeren 39. Styremedlem i B.F.'s Oslo-avdeling.

Bøhmer, Per. O.H. 38. Ansatt i Helgelands magasi n, Drammen, fra nyttår 39.

Børge-Ask, Theis. O.H. 38. Kort tid i Fabritius Reklamebyrå, Oslo. Nu i Stormbull A/ S, Oslo. Sekretær i B.F. Engeseth, Norvald. D.V. 38. Ansatt i Rikstrygdeverkets statistiske kontor. P. t. i militærtjeneste. ifalck, Guttorm. D.V. 39. Assistent i Norges Rederforbund, Oslo.

Five, Gunnar. D.V. 38, L.V. 39. Lærer ved Oslo Handelsgymnasium. fløistad, Severin. D.V. 38. Ansatt som handelslærer ved Volda Handelsgymnas fra skoleåret 38/ 39. fodstad, Otto. D.V. 38. Ansatt et års tid i Sarpsborg Sparebank. Leder av revisjonskursus ved handelsskole I S. Kort tid i Chr.a Bank og Kreditkasse. Nu ansatt ved statsaut. revisor Harald Vardens handelsskole i Oslo. Viceformann i B.F.'s Oslo-avdeling. fogstad, jacob. O.H. 38, L.V. 39. Ansatt ved Handelsgymnasiet i Tønsberg.

Gjestland, Halvor. D.V. 38. Ved Osramfabrikkene i Berlin og Hamburg høsten 39. Fra nov. 38 i Osram A/ S, Oslo. Formann i B.F.'s Oslo-avdeling.

Grimnes, Harald. D.V. 38. Ansatt i Bergens Privatbank. Deltok i studiereisen til England med N.H.H. sommeren 39.

Grimsrud, Gunnar. O.H. 38. Ansatt p. t. i Chr.a Bank og Kreditkasse, Oslo.

Gulliksen, Gullik. O.H. 38. Har arbeidet i Økonomisk Revue. Gjennemgår for tiden høiere telegrafkursus i Oslo.

Hanssen, Otto. D.V. 38. Studieophold i England sommeren 38 med British Councils stipendium. Ansatt i Norges Banks avdeling i Bodø. Lærer ved Dundas og Dahns handelsskole.

Haugan, Leif K. D.V. 39. Ansatt ved Hansa Bryggeri A/ S, Bergen.

Hestmann, Olav. D.V. 38. I års ansettelse ved Nidar Chokoladefabrikk i Trondheim . Fra høsten 39 lærer ved Trondhjems Handelsgymnasium .

8 Holst, Wollert. D.V. 38. Ansatt i Vilh. Thorkildsens rederi, Bergen.

Haaland, GUflJllar. O.H. 38, L.V. 39. Assistent i bedriftsøkonomi ved NorIles Handelshøiskole. jacobsen, Hans. D.V.& H. 3&~ L.V. 39. Ansat ved Handelsgymnasiet på Hamar. jevnaker, Kaare. D.V. 38. Ansatt ved Ørstad Bruk ko rt tid . Derefter i bank på Hamar. Nu i Fellesbanken, Oslo.

Johannesen, Edgar. D.V. 38. Stipendiat fra N.H.H. Studieophold i Berlin og Stockholm . Først ansatt i Ingwald Nielsen, Oslo. Nu i J. L. Tiedemanns tobakksfabrikk, Q.slo. jordfall, Gunnar. O.H. 38. Lærer først ved handelsskole i Trondheim . Siden sept. 39 ved Moldnes handelsskole i Tromsø.

Junker, Evald. O.H. 38, L.V. 39. Overlæ rer ved handelsgymnasiet i Kristiansand .

Kaiander, Helge. O.H . 38. Ansatt i bokholderiet i Al S Norge-Rollator.

Klepp, Nils. D.V. 39. Disponent i Volda elektriske mylne Al S, Volda.

Knudsen, Erik. D.V. 38. Ansatt i Bergens Privatbank, Oslo.

Knudsen, Walther. D.V. 38. Ansatt i Al S Per Kure, Oslo. Viceformann i B.F. KristoHersen, Sverre. D.V . 38. Ansatt i revisjonsfirmaet Dybwad, Nicolaysen og Forberg, Oslo. Formann i B.F. Loe, Anne-johanne. O.H. 38. Ansatt i Aschehougs forla g, Oslo.

Marken, Bjarne. D .H. 38, L.V. 39. Ansatt som læ rer Oslo Handelsgymnasi um.

Melhus, Kåre. D.V. & H. 39. Har arbeidet for Økonomisk Rev ue. Ansatt i bank i Trondheim kort tid . Nu læ rer ved privat handelsskole på Ha mar.

Moe, Trond. O.H. 38. Ansatt i Norsk Kjemisk og Farvefabrikk, Bergen , i ca. 6 må neder. Nu a nsatt i Norges Kolonialgrossisters Forbund, Oslo.

Pugerud, Ivar. D. V. & H. 39, L.V. 38. Foreløbig ans~ tt i G un de rsen & Olsen, Bergen.

Rekkedal, Elias. O.H. 38. Bestyrte H. j aco bsens handelsskole i Kopervik. Studerer nu videre til ha ndelslæ rer.

Reppen, Leiv. D.V. 39.

Roset, jens. O. H. 38. Ansatt et par måneder i Erlin g Bjørnstads Automobil fo rretnin g, Oslo. Nu i Moltza u & Co., Oslo.

Schei, Alfred. O.H. 38.

Skare, Leit. O.H. 38. Kort tid i Th orstvedts maskinfo rretnin g, Oslo. Nu ansatt i Knudsen & Bo mmen Al S (B urro ughs) , Oslo.

Skott, Nils. D.V . 38. Først a nsatt hos in g. Ka hrs Al S, Bergen, derefter et pa r må neder i Al S Auto Brid ge. Handelslærer ved Hotell fags kolen i Åsgå rdstra nd. Fra høsten 39 veå handelsgymn asiet i Trondheim .

Tanderø, Nils. D.V. 38. Ansatt i Al S W a llend ahl & Søn, Bergen.

Taraldsvik, Morten. D. V. 38. I år ved Gjerdes hande lskole i Dra mm en. Fra høsten 39 ved Fredrikstad Hande lsgy mn asium.

BEDRIFTSØKONOMEN Treschow, W. f. D.V. 38. Fritzøe Verk, Larvik.

Tømmerbakke, Bjarne'. D.V. 38. Ansatt v!!d Bergens Lysverker.

Viig, Odd. D.V. 38, L.V. 39. Overlærer ved ha ndelsgy mnasiet i Drammen.

Vaage, Rolf. D.V. 38. Lærer ved Volda handelsskole.

Vårdal, Leiv. O.H . 38. Ansatt i Bergens Privatbank, Bergen.

Ween, jon. D. V. 38. Ca . et halvt å r ved Industriforbundets Rasjonaliseringskontor. Nu ved Norsk Impregnerings-Kompani, Larvik.

Whist, Jon. O.H. 38. Kort tid i Rostocks Magasin , Drammen. Nu i Kristiansands Dampskibsselskap.

Kullet 1937.

Bakke, Karl. D.V. 39. Ansatt i revisjonsfirmaet Lund og Årestrup, Bergen.

Berntsen, .Finn. D.V. 39. Overlærer ved Bergens Handelsgymnasium .

Breiteig, Birger. D.V. 39. Ansatt i Bergens revisj ollsinstitutt.

Bye, Jørgen. D.V. 39. Studerer til handelslærer.

Christiansen, Irgens. D.V. 39. Lærer ved Otto Treiders handelsskole, Oslo .

Dahl, Wilhelm. D.V. 39. I Norsk Arbeidsgiverforening. fostvedt, Ame. D.V. 39. Handelslærer på Gj øvik.

Granerud, Magnus. D.V. 39. Ansatt i Den norske Konfeksjonær sommeren 39. Studerer nu til handelslæ rer.

Gundersen, Herman. D.V. 39. Ansatt i Al S NorgeRollator.

Harlem, Harald. D.V. 39. Læ rer ved ha ndelsgy mnasie t T ønsberg.

'Hauge, Bjørn. D.V. 39.

Jacobsen, jac. D.V. 39.

Lorentzen, Fredrik. D.V. 39. Domm erfullmekti g i Nedre Eiker, Modum .

Marthinussen, ferdrik. D.V. 39. Studerer til handelslæ rer.

Meland, Kåre. D.V. 39. Ansatt hos jacob Kj ødc, Berge n.

Meilingen, Karl. D.V. 39. P . t. militærtjeneste.

Meyer, Hermann. D.V. 39. I sommer ansatt i Bergens Privat bank, Oslo. Nu i In gwald Ni elsen, Oslo.

Mogens, Arne. D.V. 39. Deltok i kandidatutvekslin ge n med Sve ri ge ved Motala verksted .

Nilsen, Hjalmar. D. V. 39.

Næss, Tor. D.V. 39. Ansatt i Norsk Bøttefabrikk Al S, Trondheim .

Smith-Isaksen, Ame. D.V. 39.

Songe-Møller, Egill. D.V. 39. Ansatt i Udn æs og Isa ksen Al S, konfeksj onsfab rikk, Oslo.

Stangeland, Olaf. D.V. 39. Studerer til hand elslæ rer.

Stokkeland, Svein. D.V. 39.

Sunde, Roa·r. D.V. 39. Ansatt i Norges Koloni algrossisters Forbund.

Torkildsen, Torvald. D.V. 39. Midlertidig ansatt j acob Treider, Definitiv bokh olde risystemer, Oslo.

Wormsen, Jens. D. V. 39.

BE DRIF TSØKONOMEN

9

Praktikantutveksling mel/em de nordiske land.

Norge kom iår med i den utveksling av praktikanter som allerede i flere år har foregått mellem de andre nordiske land. Har denne utveksling noen berettigelse, har den enkelte student eller kandidat som får anledning til et ophold ved en bedrift i et av de skandinaviske land, utbytte av dette ophold utover hvad han vilde hatt aven like lang praksis i Norge? Det var det vi forsøkte å komme til klarhet over ved å stille Ame Mogens som i sommer arb eidet ved Motala verksted i Sverige noen spørsmål.

- Hvil ket arb eide blev du egentlig satt til der borte?

- Jeg arbeidet først som korrespo ndent. Det var darlig med engelsken hos de som var igjen midt i feriene. fikk brever, maskinbeskrivelser o. I. å oversette. Noen uker førte jeg reskontroen på en Burroughs maskin. Jeg kom ganske godt inn i bokføringen tross den korte tid en.

- Hadde du noe virkelig utbytte av det opholdet?

- Det blev jo mye niggerarbeide, som alle bedrifter for øvrig se tter sine sommervikarer til, men jeg kom da ganske godt inn i et stort kontors organisasjon og en stor bedrifts arbeidsm etoder og hadde samtidig følelsen av å gjøre nytte for mig. Sproget skapte ingen vanskeligheter.

- Utvekslingens hensikt, hvad mener du om den?

- M ig personlig har den gitt en verdifull erfaring og en god attest, men den bygger selvsagt på et større og mere idealistisk grunnla g. Den vil uten tvil bidra til at nye ven nskapsbånd blir kn yttet og derigjennem bidra til en stadig bedre forståelse mellem forretningslivets menn i de skandinaviske land.

Høiskoleringen ett dilemma.

Efter å ha bearbeidet sa ken har Centra lstyret lagt ringspørsmå let frem for Oslo-avdelingens medlemmer. Et utkast blev funnet brukbart som grunnlag og sendt ti lbake til tegneren til videre bearbeidelse. Så sna rt det nye utkast fore li gge r, vil Centralstyret ta endelig standpunkt til saken og be om Oslo-avdelingens og den f orh åpentli g da stiftede Bergens-avdelings uttalelse. Formodentlig vil altså det meget omtvistede ringproblem bli løst innen en ikke altfor uoversku elig fremtid.

Professor Wedervang har iår avløst direktør Lehmkuhl som formann i Handelshøiskoles råd.

orges

Friske og velsmakende er frllktdrikkelle fra Ilallsa. ne fremstilles IlV reile llotlirproduktf'1I"

BEDRIFTSØKONOMEN Bedriftssammenligninger, forts. fra s. 2.

Aven annen grunn er også den nuværende inndeling mindre gunstig, idet også den egne omsetning kan falle i engros-, detalj-, eksport- og «Sirecken » omset ning. Spørsmålene skulde altså heller vært plasert under innkjøp .

I fo rbindel se med angivelse av innkjøp og salg, s kal der opgis ant~LI vareforsendelser. Disse oplysninger er av s,t'o'r'1Jetydning for -bedømmelsen a v forretningenes' struktur.

Til de øvrige spørsmål i skjemaet er der intet å bemerke ~ da betydningen er temmelig iøinefallende.

Hviiken nytte ' kall man så ha aven «Betriebsl'ergleich» ?

Bedriftssammenligninger har ett privatøkonomisk og ett samfundsøkonomisk formål, det siste er vel så viktig som det første.

U ndersøkelsene vil først og fremst lære bedriftslederne å overvåke sin bedrift bedre. For enkeltes vedkommende er således betydningen av de tilstilte spørsmål vel så viktig som tilstilleIsen av de ferdige opgaver! Er opgaveplikten tvungen , vil mangen forretningsdrivende, som ellers ikke hadde tatt bedriftsanalysen så høitidelig, rett og slett tvinges til å sette sig inn i en hel del for ham viktige forhold.

Etterhvert som disse sammenligninger blir mer og mer almindelige, vil bedriftslederne få en større og større rutine i å analysere de enkelte faktorer som spi ll er inn i forretningsresultatet og treffe sine disposisjoner derefter. En bedre bedriftsøkonomi er resultatet . Man skal imidlertid ikke la sig fo rlede til å lese mer av opgavene enn hvad de inn eholder.

Sammenligningsmulighetene er nemlig relative, og opgavenes nytte beror selvfø lgeli g på den enkelte bedrifsleders evne til å kunne dra fordel av dem .

Den samfundsøkonomiske' nytte' ligge r ikke bare i den indirekte fordel samfundet som helhet har av et sundt næ ringsliv. De nevnte und ersø kelser kan også være indirekte bestemmende for statens økonomiske politikk, som f. eks. i Tyskland hvor flere av regjerin gens diktater overfor næ ringslivet bygger på «Betriebsvergleich». En utvidet «Betriebsvergleich» står også som en post på den a nnen tyske fireårsplan. Delvis av denne grunn er der, og blir der også efterhvert innført tvungne ensartede kontoplaner for de forskjellige brancher og næringer.

Edgar Johannesen.

Litt statistikk :

Kullet 1936.

Optatt ved N. H. H . .... .... ....... .. . 60 Sluttet ...... .... .. .. .. ..... .. .. ..... .. .. . .. 2 Dipl. V 38 .. ..... .. ... .. . .... ... .. ..

33 Dipl. H 38 ...... ...... .... .. ........... 20 Dipl. V 39 ........ .. . .. ................. 4 I avd . V 39 ........ ... .......... .. .. ..... I Lærereks. V 39 ......... .... . .. . ....... 8 Lærerstudium ......... ... .... ... .. ...... 3 [ lærerstillinger .. .. .. .. ...... ..... ... . .. 18 [ handel : Salg ..... ........ .. .. .... .......

Organisasjon .......... ... .. ..

Reklame . ... . ............ .....

Diverse .... . .. .... .. .. . ........

3 3 I 4 11

[ industri : Organisasjon .... .... .. ......

Rasjonalisernig ....... .. .. ..

Bokholderi .. .. .. .. .. . .. .. .. ..

5 2 I

8 I bank .. ....... .... .. .... ........ ........ .. [ redernæring ........................... [forl.a?svirksomhet ... .. .. .. .. ...... .. [ revIsJon .. .. ...... ........ .. ..... .. ...... [ offentlige institusjoner .. ...... .. .. . [næringsorganisasjoner ... .... .... ..

Diverse ... ........ .. .... .. .... .......

6 2 1 1 2 2 3

57

~ieeteoukk fra B. F.s kasserer. !følge centralstyrets beslutning skal BEDRIFTSØkonomen sendes alle medlemmer av B. F. som har betalt forfallen kontingent, uten ekstraabonnementsutgifter. Første nr .vil bli sendt alle ferdig uteksaminerte kandidater enten de er medlemmer eller ikke, for i så stor grad som mulig å påskynde innmeldelsen. Målet burde jo være å få alle handelskandidater inn i foreningen.

Kontingenten kr. 10. - pr. år bør betales snarest mulig , for at der også kan skapes et økonomisk grunnlag for en vi,dere utbygging av foreningen.

Send den pr. postanvisning til B. F. 's kasserer, postboks 2463, Oslo.

Walther Knudsen.

STEEN & STRØM Als MANUFAKTUR-VAREMAGASIN

5 0SPESIALAVDELINGER

Alltid det nyeste beste o~ det billigste .

•

STEEN & STRØM Als

BERGENS PRIVATBANK BERGEN

-

OSLO

-

HAUGESUND

F il i a ler:

Eidsvoll Lillestrøm Odda Sandvika Sørumsand Tyssedal

Ka pital ~ og reserver 28500000' kroner.

BEDRIFTSØKONOMEN

12

Q

dels ka ndidat som bad ha m send e de billettene ha n ikke vilde benytte sig av videre . . .

petit.

13. f.' s Osloavdeling blev konstitu ert på et møte i Oslo 7. oktober. Til stede va r ca. 20 av de i Oslo boende kand idater. T il styre blev valgt Halvo r Gjestl a nd, ro mrn n, Otto Fodstad, vicefo rma nn , og Fredrik Bugge, sekretæ r.

FØl ste ordin æ re møte blev holdt i Oslo Ha nd elssta nds Forenings lo ka ler fredag 17. nove mb er. Fo redragsholder \' i: r cand . oecon. Kn ut Ge tz W old, so m snakket om Krigen og dens økonomiske betydning for Norge. Det va r sendt ut medd elelse om møtet til ialt 35 a v de i og i næ rheten av Oslo bosa tte handelska ndida ter.

B. f.'s Bergensavdeling er nu under dannelse. Det er stor interesse fo r saken i Bergen, og linjene for a vdelingens a rb eide er allerede løselig skissert op.

Bergensavisene ha r ha tt tlet travel t med å proklamere reklameinstituttets snarlige luknin g. Vi har vanskelig for å tro at instituttet eftera t dets ledelse i 3 å r har fått muligheter til å bygge o p dets organisasjon, allerede skal avvikle.

Vi hå per det vil finn es en mulighet for en økonomisk ordning, slik a t institutte t ka n fortsette det interessante arbeide det l1 a r g itt si g i kast med .

Apropos Reklameinstituttet, så foreli gge r instituttets å rsb eretning for de to fø rste a rbeidså r. Det er tyd elig at bestyrer Tyge Filseth ikke netto p ha r li gget på latsiden i denne tid en. Stor interesse fo r det pra ktis ke livs menn vil utvilsomt de n i å rs bere tnin ge n a nn onserte Rekl a mehå ndb ok få . Vi hå per vi ka n få a nlednin g til å a nmelde den a llerede i neste numm er a v BED RI FTSØ KONOMEN. De studenter som iår leser engelsk ved Ha ndelshøiskole n, kan ikke nyte godt av lektor Wilh elmsens leve nde og inspirerend e undervisn in g . Ha n vika rie rer iå r i det ledi ge professora t i engels k efter professor Tra mpe-Bødtker ved uni ve rsitetet.

Ha nd els høis kolen gir imidl ertid neppe så lett slip p på ha m, og vi hå per det ikke vil va re lenge før han igjen ove rta r und ervis nin ge n der.

Det var engang en handelskandidat so m ave rterte i Aft enposten eft er en ledi g s tillin g. Ha n . fik k en, sier og skriver en billett - -- fra en ann en ha n-

Gjennemsnittskarakteren ved vå reksa men 1938 lå på 48.2 pts. Gjenn ems nittska ra kteren ved høsteksa men samme å r lå på 50.1 pts.

Vi notere r de t uten spor av ko mm enta r fo r øvrig.

Bcrgclisingeniørene ha r ta tt op s pørs målet om en merka ntil tilleggsutda nnelse til den tekniske utd a nnelse. f oreløbig er man gått i ga ng med å a rra ngere bedriftsøkonomiske kurser i sa marb eide med Norges Ha ndelshøiskole. Der er grunn til å tro at det aktuelle problem i næ r fremti d vil bli reist på en bredere basis.

Eksamen ved Handelshøiskolen tok til torsdag 16. november. P å annet sted i dette nr. har vi gjengitt de opgaver i bedriftsøkonomi og samfundsøkonomi kandidatene blev s tillet overfor. Ialt gikk 24 kandidater op til diplomeksamen . Som censorer er opnevnt : I samfundsøkonomi : Professorene Frisch og Keilhau. I bedriftsøko nomi: Cand. oecon . Coward. I ha ndelshistorie og kolonialpolitikk : Professor Sverre Steen. I handelsgeografi : Docent F. Isachsen . I rettslære : O.r.sakfører Lindebrekke. I tysk : Professor Ernst Selmer. I fransk og engelsk: Professor Trampe Bødtker.

3 av de firmaer som av erterer i dette nummer av BEDRIFTSØ KONOMEEN, ha r a nsatt handelskandidater. Ett enkelt, Bergens Priva tb a nk, har 3 kandid a ter i sine forskj elli ge a vdelin ger.

Dette nummer er sendt a lle uteksa minerte ha ndelska ndidater, alle nuvæ rend e studente r på Ha nd elsh øiskolen sa mt e n rekk e a v de personer, bedrifter og organisasjo ner so m på en ell er a nn en må te s tå r N. H. H. næ r.

Neste nummer skal efter plan en foreli gge o mkrin g l. mars 1940. Anno nser og ma nuskripter bør væ re BEDRIFTS0 KONOMEN's redaksj on i hend e inn en 10. februar.

Midlertidig redaksjon : Sverre Kristoffersen, Walther Knudsen og Halvor Gjestland.

Redaksjonen avsluttet 25 . november.

/1

BEDRIFTS

Utkommer 4 ganger årlig.

Sendes gratis til alle medlemmer av foreningen. Redaksjon og ekspedisjon:

Utgitt av B e driftsøkonomisk

For e ning

Boks 2463, Oslo.

Trykk: Reclam,o, Oslo.