K7 Bulletin #7 2017

Økonomi: Boligmarkedet – Høyt priset

Magasin: Portrettet: Esben Esther Pirelli Benestad

SIDE 14-16

SIDE 25-28

Tirsdag 12. september 2017 • Årgang 54 • nr. 7 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN

STORE MÅL FOR HØSTEN Kjernestyret i NHHS, Kompasset, håper å fullføre mange valgløfter i høst.

SYKKEL-VM

SPORT: For stort for Bergen?

SIDE 2, 22-23

SIDE 4-5

– Rehabiliteringen av skolen har blitt viktig for oss, sier KS-leder Wøien.

STORTINGSVALG

NYHETER: K7 Bulletins valgmåling

Høyre får 41,7 prosent

SIDE 9

HÅKON HALVORSEN WIK

NYHETER: Kan bli Global CEO i Adecco

SIDE 8

2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

K7 Bulletin tirsdag 12. september

Daglig leder Marie Blekastad

Sportsredaktør Fredrik Tonning

An­svar­lig re­dak­tør Audun Flatebakken

Intersectionredaktør Henrik Hedegaard

Ny­hets­re­dak­tør Erik Bucher Johannessen

Jour­na­lis­ter Aleksander Ragnvaldsen Amalie Halle Christensen Anne Lene Asche Anoosh Iqbal Christoffer Grande Erlid Dyveke Bergh Poulsson Eirik Helgaker Eivind Langdal Håkon Frisell Krattum

Ma­ga­sin­re­dak­tør Caroline Grundekjøn Økonomiredaktør Jonas Hasle

Håkon Otterlei Jarand Reiersen Marte Blix Iversen Mikhail Eek Mjelde Nicolai Christopher Steckmest Sebastian Valenzuela Trygve Opheim Mar­keds­an­svar­lig Carl Bache Fo­to­re­dak­tør Francesca Barberio Sindija Liepina

Ingrid Beisland Ingvild Rooth Jennifer Maria Forfang Jing Lan Kristína Halušťoková Gra­fisk ut­for­ming Mylinh Vu Anneline Solberg Petter Fredrik Hemnes Anoosh Iqbal Sahil Sadana Ariola Cela Bjørnar Schjelderup Tømmerås Sarah Baumjohann Sebastian Valenzuela Dina Mikalsen Erik Shikerin Trykk Fabian Johnson Schib­sted Trykk Halvard Sandvik Jansen Hedda Sofie Borgen Henrik Eikefjord Forsidebilde Hanna Reistad Mylinh Vu Art/Crea­tive Director Maria Vatnøy Fawziiyya Muhammad

Forside magasin Nikita Dhawan ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Sykkel-VM i Bergen nærmer seg med stormskritt. Arrangementet beskrives som det desidert største idrettsarrangementet i Bergens historie. Ekspertkommentator Johan Kaggestad i TV2 har omtalt arrangementet som større enn vinter-OL på Lillehammer i '94.

– Det er det største noensinne, sa han om sykkel-VM til K7 Bulletin i vår.

Det er av arrangørene forventet 500 000 tilskuere og 300 millioner TVseere. Tilskuertallet er nesten det dobbelte av Bergens befolkning på 260 000 innbyggere. Arrangementet vil for alvor teste beredskapstjenester som politi og helse, men ikke minst kollektivtilbudet. Listen går videre, og flere etater har planlagt for arrangementet i opptil flere år.

Grunnet sykkeltraseen vil de fleste kollektivlinjene til og fra sentrum legges om fra og med torsdag 14. september, og flere av holdeplassene i sentrum vil være stengt. Enkelte områder blir

FOLKEFEST OG STUDIEPEST helt eller delvis avstengt for inn- og utkjøring fra klokken 08:30 til 19:00, og der det ikke er avstengt er det meldt stor fare for kø.

I denne utgaven av K7 Bulletin kan du lese at undervisningen vil foregå som normalt under sykkel-VM både på UiB og NHH. – Selv om sykkel-VM er et stort arrangement, tenker vi at det kan leve godt sammen med at vi har undervisning. Undervisningen er basisen i tilbudet til studentene, og med litt ekstra planlegging kan studentene klare å komme seg til NHH, sier kommunikasjonssjef Kristin Risvand Moe ved NHH. Høgskulen på Vestlandet (HVL) tenker derimot annerledes enn NHH og UIB: – Vi har valgt å ikke ha undervisning på campus, men både praksis og ekskursjoner fortsetter som vanlig. Mye av undervisningen vår er av obliga-

torisk karakter og vi ønsket da å ikke å komme i en situasjon hvor studentene hadde problemer å komme frem, mens det var obligatorisk undervisning, sier utdanningsdirektør Kristin Ravnanger ved HVL. Risvand Moe har rett i at undervisningen er basisen i tilbudet for studentene. Og hvis det er én oppgave NHH har for studentene er det nettopp å tilby undervisning.

Men påstanden om at sykkel-VM bare krever «litt ekstra planlegging fra studentene» kan i beste fall diskuteres.

Det er klart at det ikke er mye ekstra planlegging som kreves for studenter som bor ved eksempelvis Hatleberg for å komme seg til NHH. Og dersom man tar gjennomsnittet av den ekstra planleggingen alle studenter må belage seg på, er det kanskje ikke all verdens.

Men for visse blir skoleveien et kaos.

Dersom man bor på Nordnes, som mange gjør, tar det normalt over halv-

timen å gå til Busstasjonen etter klokken 08:30, som er nærmeste kollektivstoppet for sentrum. Men flere gater i sentrum er stengt, slik at det realistisk sett tar lengre tid. Å gå direkte til NHH vil ta over én time fra Nordnes. Det er mildt sagt et kjipt alternativ i bergensregnet.

Det er urealistisk å forvente at ikke frafallet fra forelesninger vil bli høyere.

Samtidig har studenter obligatoriske kurs, og de trenger kursgodkjennelse for å få lov til å ta eksamen – hva med disse?

Alle er enige i at det er fint at det finnes et tilbud for undervisning.

Spørsmålet burde derfor ikke være hvorvidt det skal finnes et «tilbud» om undervisning eller ikke. Spørsmålet er hvorfor man ikke kan være litt mer tilpasningsvillig den korte perioden det trengs?

K. Sy­vert­sen

Kommentar

STUDENTMEDIER MÅ SLUTTE MED LØNN Det er på tide å bruke semesteravgiften på noe mer fornuftig.

Snart skal semesteravgiften fordeles, og atter en gang kan vi forvente at en betydelig andel går til å lønne studenter.

Det er trist at det ikke har skjedd mer på dette området. Enda tristere er det at argumentene som forsvarer lønnede verv er så dårlige.

For eksempel hevdes det at det ikke går an å kombinere studentliv med studentverv. Det er feil. Høsten 2016 var jeg ansvarlig redaktør, nyhetsredaktør, magasinredaktør, markedsansvarlig og jour-

nalist i K7 Bulletin samtidig som jeg gikk fulltid master. Det gikk fint. Var det tungt også? Selvfølgelig. Men ingen tvang meg.

Det hevdes også at lønnede verv gir muligheter for organisasjoner å være aktive også i eksamensperioden. Det er sant. Men skal dette være et mål? Er det virkelig så galt at en student, selv en med et verv, fokuserer på å lese til eksamen når semesteret går mot slutten? Joda, har man studentverv må man forvente en del arbeid, men man få lov til å være student også.

Ikke alle som har studentverv er studenter heller. De tar helt fri et semester, noen ganger et helt år, for å ta på seg en krevende jobb. Argumentet er da at de trenger lønn fordi Lånekassen ikke dekker det. Det stemmer nok, men det gjør ikke argumentet noe bedre. Det blir som

å kreve at noen skal kjøpe flytevest til deg fordi du har hoppet ut i vannet og ikke kan svømme.

Hvorfor ikke bare holde seg på land?

Hvorfor ikke bare være student? Hvorfor ikke ta halvveis fri, altså ta bare noen fag?

Dette går faktisk an. NHHS har tusenvis av studenter som gjør mye bra arbeid, helt ulønnet. Blant studentmediene drives både K7 Bulletin og Stoff uten lønn. Vi synes selv det går helt fint.

La oss snakke om Bergens studentmedier. Blant dem må det nok skje betydelige endringer hvis det ikke skal være noen lønnede verv. Kanskje må det flere skapes flere stillinger. Kanskje må arbeidsmengden fordeles og reduseres. Dette er ikke store krav å stille hvis prisen er redusert studentlønn. Det finnes tross alt mye annet å bruke pengene på. Og hvis det er en

overgangsperiode som kreves, er det helt greit. Betydelig omveltninger kan ta tid.

Det hevdes av noen, blant annet i Studvest, at mindre lønn gir et dårligere produkt. Det er jeg ikke enig i. Jeg tror de som jobber i Studvest, uansett hvor de befinner seg i hierarkiet, kunne laget en minst like god avis uten lønn. Det er derfor vi føler det er urettferdig at de får lønn, samtidig som vi ikke ønsker det selv.

Studentlønn i seg selv trenger ikke å være helt negativt. Toppene i Velferdstinget må gjerne lønnes. Jeg tror deres evne til å gjennomføre jobben ville blitt betydelig redusert uten lønn. Mitt standpunkt er derfor ikke ideologisk, bare pragmatisk. Ok, litt ideologisk. Men ikke bare.

Eivind Langdal

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 12. september

3

BULLE #7 I DENNE UTGAVEN NYHETER 2 Leder: 2 Lønnede verv 3 Internaften 4-5 Kjernestyret 6-7 Lønnede verv 8 Konsernsjef Adecco 9 Valgmåling 10 Aksjesparekonto vs. BSU 11 Utvekslingsboom 12 Briefing 13 Karakterpynting

ØKONOMI OG SAMFUNN 14-16 Boligmarked 17 Kryptovaluta 18 Brexit

FOTO: FRANCESCO CILIA, FOTO NHHS

«FREDER» INTERNAFTEN Internaften høstet i fjor sterk kritikk fra akademikere og fagpersoner. ­ Ett år senere er auksjonen uendret.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no Åttende utgave av K7 Bulletin 2016 viet en dobbelside til Internaften, med spesielt fokus på auksjonen som foregår under arrangementet. En rekke eksperter innenfor etikk og psykologi uttalte seg kritisk til kombinasjonen av auksjon og høyt beruselsesnivå.

– Studentforeningen bør ta en vurdering på om dette er etisk riktig, sa Henning Bang, førsteamanuensis i psykologi ved Universitet i Oslo, den gang.

Auksjonen lever trygt Andreas Jansen ledet Aksjonsuken, som Internaften er en del av, i fjor høst og er

i dag leder for NHH Aid, som styrer den årlige innsamlingsaksjonen. Han ser ikke for seg at arrangementet kommer til å bli forandret med det første.

– Internaften er et svært populært arrangement blant studentene. Samtidig jobber vi hele tiden for å forbedre Internaften, svarer Jansen på melding.

Han peker på at arrangementets popularitet gjenspeiles i engasjementet for å få tak i billetter blant studentene. I tidligere år har førsteårsstudenter ved NHH tilbrakt natten i kø i forkant av billettslippet til Internaften. Dette for å sikre seg én eller to dyrebare billetter.

Tillit til gjennomføringen Både Røde Kors og Redd Barna sa at de ikke ville tatt imot pengene fra auksjonen.

Unicef, på sin side, ønsket ikke å svare direkte på spørsmål om Internaften. De svarte isteden at «vi har tillit til at NHH Aid gjennomfører dette på en måte som ikke setter noen under press eller medfører ubehageligheter for dem som til stede». Unicef har ikke besvart K7 Bulletins seneste henvendelser.

19 Bulle forklarer

INTERSECTION 20 The Deuce Review 21 Being a New Student

INTERNAFTEN Innsamlingsauksjon som markerer slutten på Aksjonsuken.­ Formålet er UNICEF sitt prosjekt: Schools for Africa i Malawi. ­ Internaften består av et aulashow fremført av kjellergruppene ved skolen Det auksjoneres «pakker» opp mot 20 000 kr og over.

Pakkene består av alt fra hårprodukter til en tur med danskebåten.

SPORT 22-23 Sykkel-VM

MAGASIN 24 Kulturkapital 25-28 Portrettet: Espen Esther 29 Gourmetspalten 30-31 Reversibel 32 Quiz 33 Disney 34 Glimt* 35 Tett På: Mia Milde 36 Baksiden

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 12. september

HVA ER STATUS FOR KJERNESTYRETS VALGLØFTER? K7 Bulletin sjekker status for valgløftene og kampsakene til Kompasset.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no MATS ERIK WØIEN LEDER Bedre inkludering av internasjonale studenter i studentforeningen.

Denne kampsaken er tosidig, på den siden hvordan internasjonale studenter blir ønsket velkommen, og på den andre siden, inkludering på lang sikt.

Når det gjelder det første, peker Wøien på fadderuken.

– Jeg er veldig stolt av arbeidet vi fikk til gjennom Førstekullsuken og at vi fikk så mange faddere for internasjonale studenter. Her fortjener Mari (prosjektansvarlig, journ. anm.) en stor del av æren.

Inkludering over lengre tid er direkte knyttet til den andre kampsaken.

Wøien ønsker en ny langsiktig strategi som er mer spisset enn hva den er i dag.

– Vi vil at hele studentforeningen skal kunne stå bak visse punkter som kan være bærende for de neste årene.

Wøien kan ikke si hva målene for den langsiktige strategien vil bli, men understreker at dette skal bestemmes på foreningsmøte.

En ny langsiktig strategi for NHHS – Arbeidet med ny langsiktig strategi ble påbegynt tidlig i år og vil pågå videre gjennom høsten. Vi håper å bli ferdig med dette arbeidet til det fjerde og siste foreningsmøte (FM), sier Wøien.

NHHS er per i dag underlagt en langsiktig strategi for 2015-2018, som legger til grunn visse føringer og mål for studentforeningen.

Oppdatere instrukser i NHHS – På dette området jobber jeg sammen med Linda Roald (infoansvarlig, KS 2016, journ.anm) og Dina Mikalsen (leder, KS 2014, journ.anm.)

I dag har interessegruppene i NHHS klarere retningslinjer og er strengere definert enn det underutvalgene er. Wøien forteller at mer informasjon om dette vil komme på #FM3.

AUGUST AASE BOGE INTERNANSVARLIG Boge forteller at hans valgløfter har vært preget av langsiktighet og at ingen av dem derfor er ferdigstilt. Kampsakene hans handlet om nye løsninger i fUken, Campus plug and play og generell logistikkoppgradering i NHHS. – De kampsakene jeg satte meg er ikke det jeg har sett på som viktigst, sier Boge.

Han har i stedet fokusert mer på forbedre bookingressursene i NHHS. I dag må alt bookes manuelt, via epost. Boge ønsker en plattform, som ligner litt på grupperombookingen, der man kan booke ressurser.

– Jeg har meldt meg inn i it.gruppen for å bedre kunne gjennomføre dette og samarbeider tett med dem om dette pros-

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 12. september

NHHS og flere selskaper er inne i bildet. Jeg er ganske sikker på at ny HS vil være på plass før det nye styret tiltrer, sier Ziesler.

Noe mer enn dette kan han ikke si, da disse prosessene er beskyttet av konfidensialitet.

Det han kan fortelle er at det har blitt landet en ny avtale KPMG. – Dette er den største og beste avtalen noensinne for studentforeningen. Jeg gleder meg til et supert samarbeid med KPMG. Ziesler kan heller ikke uttale seg om detaljene i denne avtalen.

Felles søknadsfrist for bedrifter – Dette er stort og omfattende prosjekt.

Per nå arbeider jeg med en rapport som skal undersøke om det finnes et godt nok grunnlag for å gjøre dette. Den vil bli lagt frem på slutten av året.

Ziesler tror fortsatt idéen er god, men understreker at den krever mye for å gjennomføres, da dette må skje i samarbeid med de andre skandinaviske skolene.

Markedsrelatert informasjonsflyt i NHHS I ettertid sier Ziesler at denne overskriften burde inkludert NHH. – NHH og studentforeningen er helt avhengig av hverandre for å fungere godt sammen. Derfor er jeg i en prosess med skolen for å forbedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom oss, sier Ziesler.

MARI LARSEN SÆTHER PROSJEKTANSVARLIG

FOTO: PAUL RUPPRICH, FOTO NHHS

jektet.

Ifølge Boge, vil en ny bookingløsning gagne studentene langt mer enn de tre kampsakene hans. Når den nye bookingløsningen vil være på plass er fortsatt usikkert.

FRID HELÉN HOP FAGPOLITISK ANSVARLIG Bedre insentivordninger for forelesere – Etter diskusjon i Fagutvalgets styre i vår, tror vi at en meritteringsordning vil være den beste insentivordningen, sier Hop. Meritteringsordningen er ment å belønne dyktige forelesere og styrke insentivene for å lage god undervisning.

En slik ordning skal være på plass innen to år. Prosjektet styres av skolens ledelse og Hop vet ikke konkret hva den vil inneholde, men skal jobbe med dette utover høsten.

Innhenting av idéer og synspunkter fra studentmassen – Her har vi gjort to grep. Det ene er 20 spørsmålskampanjen fra i våres der vi har samlet inn studentenes meninger om

faglige spørsmål.

Det andre grepet er opprettelsen av en digital postkasse på nhhs.no, der studentene kan stille alle mulige spørsmål av faglig karakter, eller ytre synspunkter.

Hop ønsker å berømme Anders Dovran i it.gruppen for arbeidet med denne løsningen.

Få fortgang i arbeidet med digital eksamen – I høst vil det gjennomføres omtrent 40 digitale skoleeksamener. Det er en økning fra 20 skoleeksamener i våres. For fire år siden var tallet 4, forteller Hop. Alle fag som er hensiktsmessige å digitalisere vil være digitalisert innen 2019.

– Typisk vil mattefagene fortsatt gå på papir da det ikke finnes tilgjengelig programvare ennå, eller undervisningsformen som er tilpasset den type eksamen, sier Hop. CHRISTIAN ZIESLER MARKEDSANSVARLIG Ny hovedsamarbeidspartner – Det er prosesser på gang for å skaffe en ny hovedsamarbeidspartner (HS) til

Tilstrekkelig antall faddere for utvekslingsstudenter Under førstekullsuken ble det satt ny rekord for antall faddere for utvekslingsstudenter, med 76 faddere. Dette skyldes i stor grad det nye påmeldingsskjemaet, der søkerne ikke lengzer kunne krysse av for at de ikke ville være faddere for utvekslingsstudenter.

– Utfordringen videre blir å opprettholde et stabilt høyt nivå på antall faddere for utvekslingsstudenter, sier Sæther.

Mentorordningen Mentorordningen ble først startet opp 2015 med formål om å følge opp nye studenter.

– Vi endret på ordningen slik at mentorene nå isteden tok direkte kontakt med de nye studentene. Det har fungert veldig godt og vi har fått inn over 250 spørsmål, sier Sæther.

Rekruttering til kjernestyrets komiteer – Her har jeg flyttet rekruttering til ballkomiteen fra vår til høst. Det er ofte et stort tomrom etter rekrutteringsuken og det finnes en del studenter som ønsker å bidra i studentforeningen. Dette kan de gjøre gjennom komiteene.

ANDREAS HAUGSBØ ØKONOMIANSVARLIG Implementere bedre systemer for utlegg Alle fakturaer behandles nå elektronisk.

Haugsbø samarbeider nå med it.gruppen om å ferdigstille en heldigital utleggs-

5

modul i NHHS. – Det blir spennende å implementere denne i løpet av høsten, sier Haugsbø.

Revurdere NHHS sin kapitalplassering Haugsbø forteller at midlene i Skagen fondene er blitt likvidert og skal plasseres i passive fond.

– Controllere vil komme på plass for å gjøre grundigere analyser av kapitalforvaltningen.

Opplæringstiltak for økonomiansvarlig – Jeg har gjennomført fire felles kurs for økonomiansvarlige i underutvalgene, og jobbet for tettere samarbeid mellom økonomileddene i NHHS, sier Haugsbø.

Eksternansvarlig Karoline Kongshaug og infoansvarlig Joachim Aae har ikke besvart K7 Bulletins henvendelser.

– BYGGESAKEN HAR BLITT EN KAMPSAK FOR OSS

Prosessen rundt rehabiliteringen av skolen har tatt opp mye tid for Kompasset.

Erik Bucher Johannesen nyhet@k7bulletin.no

I løpet av tiden som leder for kjernestyret oppdaget Wøien en sak som svært viktig, nemlig rehabiliteringen av skolen.

– “Byggesaken” ble en fjerde kampsak for meg. Det er også en sak som flere i kjernestyret har engasjert seg i, forteller Wøien.

Rehabiliteringen av skolen, som er ventet å starte sommeren 2019, vil innebære at NHHS mister kontorarealer i nybygget. Gruppene det gjelder vil få kontor der opptakskontoret holder til i dag.

Et spørsmål mange i studentforeningen stiller seg er hvor er de ulike gruppene vil få kontoret etter at byggeprosessen er ferdig. Wøien sier at dette ikke er noe det nåværende kjernestyret tar stilling til.

– Vi har jobbet for å skaffe størst og best mulig arealer for NHHS. Fremtidige kjernestyrer vil legge den endelig kabalen for hvilke grupper som ender hvor.

Det er fortsatt uvisst hvordan forholdene vil være for NHHS-kontorene under selve rehabiliteringsprosessen.

– På dette området er det veldig mye usikkerhet. Men det er helt klart at dette blir en annerledes periode for både skolen og studentforeningen.

Wøien kan bekrefte at kjellerrommene ikke vil bli påvirket av rehabiliteringsprosessen.

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 12. september

STUDIEAVGIFT FRA MANGE TIL FÅ Hvert år deler Velferdstinget ut støtte til ulike studentorganisasjoner.

Av pengene deles det historisk ut store midler til lønnede verv.

Anne Lene Asche ala@k7bulletin.no

Fredag 1. september gikk fristen for å betale semesteravgiften ut. Totalt betales det inn 33 millioner kroner. Nesten en femtedel av denne summen, 5,9 millioner kroner, fordeles av Velferdstinget (VT).

Pengene går til kultur, idrett og media av og for studenter. Søknadsfristen for å søke støtte fra VT er nå passert, og dersom tendensen fra tidligere år vedvarer vil en stor del gå til lønnede verv.

Av fjorårets 14 søkerorganisasjoner benyttet Bergen Student-TV (BSTV), Studentradioen i Bergen (SRiB), Studvest, Kulturstyret og VT lønnede verv finansiert av semesteravgiften. Over en tredjedel av VTs midler, eller omtrent 2,3 millioner kroner, hadde organisasjonene budsjettert i honorarer for 2017. Karoline Kongshaug, eksternansvarlig i kjernestyret, mener lønnede verv kan være svært problematisk.

– Jeg er mot lønnede verv, men ikke på et prinsipielt grunnlag. Jeg mener at noen lønnede verv i VT gjennom semesteravgiften kan være riktig, for eksempel det som går til Velferdstinget. Der er det viktig at vi har kontinuitet, slik at det blir kontinuitet i driften. Men det at fellesmidler gjennom semesteravgiften går til å lønne enkeltpersoner slik som i Studvest, SRiB, og BSTV synes jeg er langt mer problematisk.

Samlet studentvelferd Et argument som ofte blir brukt for å rettferdiggjøre lønnede verv er kontinuitet av drift. Det muliggjør å ta på seg tunge og tidkrevende verv. Mens Kongshaug er enig i at dette kan være sant, mener hun at det ikke er tilstrekkelig for å rettferdiggjøre at man bruker semesteravgiften til å honorere ulike verv.

Kongshaug forklarer at det er et problem dersom semesteravgiften brukes som finansiering av hovedsakelig nyttige erfaringer og ikke kommer tilstrekkelig av Bergens studenter til gode. Hun mener at dersom man skal bruke semesteravgiften til å finansiere lønnede stillinger er det viktig at man leverer mer enn intern velferd.

– Jeg tror det er et godt argument dersom man kan vise at det de leverer er et produkt som kommer alle studenter til gode, og at disse midlene ikke kunne gitt

mer velferd i alternativ anvendelse. Der tror jeg for eksempel Studvest har et litt for godt syn på seg selv. Jeg synes Studvest er en veldig god avis, men det er fremdeles slik at de fleste studentene i Bergen verken hører på radioen eller leser avisen.

Vi må ikke glemme at de millionene som i dag går til lønn, kunne skapt mer spillerom i studentorganisasjonene våre der ute.

I tillegg trekker Kongshaug frem at enkelte personer får lønn kan virke demotiverende for andre i organisasjonen. Hun tror selv at dersom kjernestyret (KS) hadde fått betalt ville dette ført til at de gjorde en dårligere innsats, da de ikke lenger var drevet utelukkende av indre motivasjon.

gjør det mulig for dem å opprettholde en god dekning av det som skjer i studentbergen også i eksamensperioden. Han drar her frem K7 Bulletin, som ikke har noen lønnede stillinger, som et eksempel.

– Et særlig viktig poeng her er eksamensperioden, noe man ser godt om man sammenligner med for eksempel K7 Bulletin, som driver utelukkende basert på frivillighet: Fra 14. april til semesterslutt i vår produserte Bulle to nyhetssaker

og ingen papirutgaver. Dette er noe som er fullt forståelig, dan de frivillige har nok med å lese til eksamen.

– I samme periode produserte vi i Studvest 39 nyhetssaker og tre papirutgaver.

Det var fulltidsvervene våre en viktig forutsetning for, siden også våre frivillige gikk inn i eksamensbobla. Hvis Studvest skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag, kan vi ikke ligge brakk i mai, november og desember. Det er de tre viktigste måned-

Studentvelferd: Kongshaug mener VT-midler bør brukes på tiltak som kommer flest mulig studenter til gode.

Kvalitetssikring Ansvarlig redaktør, Martin Sorge Folkvord, i Studvest mener lønnede verv er essensielt for at de skal kunne levere et høykvalitetsprodukt. Han trekker frem viktigheten av å ha personer i ledende stillinger som har tid til å konsentrere seg om avisen på fulltid.

– Å produsere nyheter er en tid- og kompetansekrevende affære. Å ha folk som kan gjøre det på heltid og dermed gi tett oppfølging og veiledning til de frivillige, gir oss muligheten til å gjøre det på en best mulig måte.

Også Stian Grundstad, styreleder i Bergen Student-TV, trekker frem viktigheten av lønnede verv for å sikre at de forskjellige studentmediene skal være i stand til å levere høykvalitetsprodukter.

– BSTV skulle selvsagt ønske at alle studentorganisasjoner kunne blitt drevet uten honorerte verv. Likevel ser vi at særlig studentmediene har behov for dette dersom vi skal være i stand til å levere et produkt som holder det nivået studentene trenger og forventer. Vi ser ikke at hverken vi, Studvest eller SRiB skulle klart dette uten at det gikk utover våre brede og dyptgående dekning av alle studentinstitusjonene i Bergen, forklarer Grundstad.

Skjev innsats Folkvord mener at uten lønnede stillinger ville Studvest hatt dårligere kapasitet, noe som igjen ville ført til et dårligere produkt.

Han fokuserer spesielt på at lønnede verv

FOTO: LIUBOV NIKITINA, FOTO NHHS FOTO:

NATALIA DROZDOVA, FOTO NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 12. september

7

FOTO: PRIVAT

Nødvendig: Grundstad mener at lønnede verv er helt essensielt for driften av enkelte studentorganisasjoner. ene av det akademiske semesteret, og da er det desto viktigere å ha en fungerende studentavis, forklarer Folkvord.

Kongshaug på andre siden drar frem at det er problematisk at de ulike studentavisene i Bergen operer på svært skjeve vilkår. Mens Studvest har flere lønnede stillinger i redaksjonen sin baserer K7 Bulletin og STOFF seg utelukkende på frivillighet.

– Det er jo ikke rart at Studvest har mye høyere produksjon, kanskje høyere kvalitet, enn K7 Bulletin og STOFF når man konkurrerer på så forskjellige vilkår.

Så det å si at Studvest leverer et bedre produkt og derfor må ha mer penger, mener jeg blir litt feil.

Livets rett?

Ansvarlig redaktør, Mikkel Kvenås i Studentradioen i Bergen mener at for enkelte verv er honorar helt essensielt. Dersom han var avhengig av å jobbe eller studere for å få stipend ved siden av jobben som ansvarlig redaktør tror han ikke at han ville kunne utført jobben på en tilfredsstillende måte.

– Velferdstinget fikk nettopp en ekstra lønnet stilling fordi arbeidsmengden rett og slett var for stor for de som satt der.

Dersom målet med studentorganisasjoner er å spre velferd til studenter så er et bakstreversk å nekte lønnede stillinger.

Velferden blir dårligere av å ha ledere som ikke er fullstendig fokusert på oppgaven.

Kongshaug har forståelse for at noen organisasjoner trenger lønn for å kunne drive sine aktiviteter. Hun mener imid-

lertid ikke at det burde være en grunn til å gi dem det, og setter spørsmål til om disse organisasjonene da egentlig burde opprettholdes.

– Det kan godt være at noen organisasjoner trenger lønn for å kunne drive sin aktivitet. Men jeg synes ikke det er et argument for at de skal ha lønn. Da har de kanskje ikke livets rett. Radioen bruker for eksempel argumentet at de trenger lønn for å kunne opprettholde kontinuitet, og å ha sendinger hver eneste dag.

Men hører nok studenter på studentradioen til at vi trenger sendinger hver eneste dag?

ENGLISH SUMMARY Every fall semester Velferdstinget (VT) allocates 5,9 million NOK to different student groups in Bergen. Of this about 2,3 million NOK is used to pay people on different boards. Karoline Kongshaug in Kjernestyret believes that quite a bit of these funds could be used better if they were directly used on things that benefit students

Budsjetterte honorarer 2017

Total velferd: NOK 5 900 000

Resterende støtte

LØNN OG HONORARER Av de omtrent 33 millionene kronene Sammen samler inn i semesteravgift årlig, deles 5.9 millioner ut av VT til ulike studentgrupper.

2.3 millioner kroner av disse 5.9 millionene blir budsjettert til lønn.

Støtte studentgrupper får utenom VT tas ikke hensyn til her.

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 12. september

HÅKON HALVORSEN WIK KAN BLI GLOBAL KONSERNSJEF I ADECCO NHH-student Håkon Halvorsen Wik var konsernsjef for Adecco Norge i sommer. Nå kan han bli toppsjef for Adecco-konsernet globalt.

Christoffer Grande Erlid cge@k7bulletin.no

Mandag denne uken opplyste Adecco i en pressemelding at Wik, blant 117 500 søkere globalt, har gått videre til topp ti i den globale konkurransen om toppsjefen Alain Dehazes’ stilling neste sommer. Nå har han lagt en slagplan for å trekke det lengste strået for å sikre sommerjobben som CEO for det globale Adecco-konsernet.

– Taktikken er å være meg selv, den beste versjonen av meg selv. Jeg skal gripe mulighetene jeg får til å vise frem mine styrker på en best mulig måte, sier Wik. Han har allerede danket ut totalt 4 000 søkere i vår, under kampen om å bli Adecco Norges konsernsjef i sommer.

Konsernsjef for en måned Wik kan fortelle at rollen som konsernsjef har vært utfordrende, men at det har gitt ham verdifulle erfaringer.

– Adecco er et flott sted å jobbe, sier Wik. Som sjef har hans hovedoppgave vært å lytte til de ansattes tanker og meninger, og videre planlegge hvordan selskapet bør jobbe fremover. I selskap med Adecco Norges opprinnelige konsernsjef, Torben Sneve, har han deltatt på beslutningsmøter og vært med på å foreta beslutninger.

Nå, etter å ha tilbragt august som kon-

sernsjef, har han vendt tilbake til studiene ved NHH, men det varer ikke så altfor lenge. Nå skal han nemlig videre for å kjempe om den globale konsernsjefstillingen.

Bootcamp i Paris Kampen om sommerjobben finner sted i Paris 11.-14. september. Her møtes Adeccos ti beste kandidater på verdensbasis.

Adecco kan fortelle at kandidatene vil gå gjennom en såkalt «boot camp». Konkurransen varer over flere dager, hvor kandidatene vil utfordres på flere ulike oppgaver.

Ifølge konsernsjef Sneve vil de trolig måtte løse praktiske og teoretiske oppgaver, i tillegg til at de sannsynligvis utfordres på å arbeide i team. Han presiserer derimot at han ikke kjenner til detaljer, da innholdet i konkurransen holdes hemmelig til «bootcampen» begynner.

Deltakernes prestasjoner vil så bli vurdert av et internt panel, hvor også prestasjonene fra arbeidet i sommer vil være avgjørende. Sammen med toppsjefen Dehazes vil de til slutt kåre en vinner, som blir global Adecco-sjef for en måned neste sommer.

Fornøyd konsernsjef Torben Sneve skryter av Wiks prestasjon-

er denne sommeren.

– Det har vært en veldig fin opplevelse å ha Håkon her i sommer. Ved å gå fra student til konsernsjef møter man en enorm informasjonsmengde. Det er mye å sette seg inn i, men han har beholdt roen og håndtert dette på en god måte. Han har klart seg fantastisk bra, oppsummerer en fornøyd Sneve.

– Hvilke tanker har du om at Wik har klatret hele veien til topp ti i den globale konkurransen?

– Jeg er kjempestolt! Han har klart seg fantastisk bra her i sommer, jeg mener han har gode forutsetninger for å klatre helt til topps, forteller Sneve.

Berømmer NHH og NHHS Akkurat slik som Sneve er fornøyd med Wik, skryter Wik av utdannelsen han har fått ved NHH. – Tryggheten jeg har fått på økonomi, det å kunne se ting i en økonomisk kontekst og å snakke om økonomi med selvtillit har gitt meg en fordel, sier Wik. Videre berømmer Wik NHHS, studentforeningen ved NHH. – Jeg har også fått bruk for erfaringer jeg har gjort meg i NHHS, slik som det å snakke for større forsamlinger.

ALICJA PIOTROWSKA, FOTO NHHS Fornøyd: Konsernsjef Torbjørn Sneve er fornøyd med Wiks prestasjoner i sommer.

ENGLISH SUMMARY NHH-student Håkon Halvorsen Wik has worked as CEO for the staffing company Adecco Norway.

Now, after finishing his month as CEO for Adecco Norway, Wik has aspired to compete for the CEO-internship next summer for the entire Adecco global enterprise. From september 11th to september 14th, Wik will participate in a so called “boot camp” in Paris, along with nine others that has been CEOs in their countries.

Trivdes som konsernsjef: Håkon Halvorsen Wik trivdes som konsernsjef, og er nå klar for «bootcamp» i Paris.

FOTO: FRANCESCA BARBERIO, FOTO NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 12. september

9

RØDT: 1 Ap: 28 KrF: 1 MDG: 9 VENSTRE: 36 SV: 14 HØYRE: 80

K7 BULLETINS

NHH-BAROMETER Det er ingen tvil om at de borgerlige partiene stiller sterkest på NHH. Hadde studentene fått bestemme, ville Høyre og Venstre fått et solid flertall med 116 mandater.

Håkon Otterlei ho@k7bulletin.no I årets valgmåling taper de store partiene terreng mot de små. Venstre gjør det bra blant NHH-studentene også i år og får en oppslutning på 18,4 prosent (opp fra 10,7 i en lignende undersøkelse i 2015).

Undersøkelse fra valgmålingen for kommunestyre- og fylkestingvalget i 2015, utført av K7 Bulletin og Studentpo-

50

litisk utvalg (SPU), viste at Høyre hadde en oppslutning på 48,4 prosent på NHH. Resultatene fra årets undersøkelse viser til en nedgang på 6,7 prosent for både Høyre og Arbeiderpartiet.

Store forskjeller til Studvest Fredag 8. september publiserte Studvest sin valgmåling for stortingsvalget 2017, og NHH var blant studiestedene som var med. I Studvest sin undersøkelse besvarte 159 personer målingen.

Resultatet for de fire største partiene var en oppslutning på 50,6 prosent til Høyre, 18,4 prosent til Arbeiderpartiet, 10,1 prosent til Fremskrittspartiet og 8,1 prosent til Venstre på NHH. Dette er store sprik fra undersøkelsen K7 Bulletin har gjennomført.

En vesentlig forskjell mellom undersøkelsene er at Studvest utelukkende har spurt studenter fra førstekull, mens

K7 Bulletins har spurt studenter uavhengig av kull.

Forskjellen kan være en utvalgsfeil Professor Ola Honningdal Grytten ved NHH kommenterer forskjellen fra Studvests og K7 Bulletins valgmålinger med at det kan være utvalgsfeil ved målingene.

– Det er sånn som kan skje, det kan være en utvalgsfeil en plass. Statistisk kan det føre til en betydelig forskjell, sier han.

Videre forteller han at det er store sprik i uttellingen for småpartiene.

– Min erfaring er at disse småpartiene kan jo en dag få to prosent og neste dag få syv-åtte prosent, fortsetter Grytten.

Videre er han er kjent med hypotesen om at studenter beveger seg vekk fra Høyre etter førstekull på NHH, en mulig forklaring på forskjellen. Men på den andre siden har han ikke nok statistisk grunnlag til å kommentere dette videre.

Oppslutning på NHH

Målingen er gjennomført 8.-9. september gjennom frivillig deltakelse i Google Forms. Alle respondenter måtte logge inn via Google for å sikre at ingen stemte mer enn én gang. I dokumentet svarte man skole og parti. Undersøkelsen var anonym.

Totalt var det 382 respondenter, 351 av disse var fra NHH. Tre respondenter stemte blankt, så det er regnet med de 348 resterende.

Grunnet få respondenter fra de andre studiestedene i Bergen, er ikke disse med på denne prognosen.

Beregningene i undersøkelsen er basert på Poll of Polls sin mandatfordeling for forholdstall.

Trenger mer data: Ola Honningdal Grytten har ikke statistisk grunnlag til å kommentere forskjellen i meningsmålingene.

41,7%

40

OM MÅLINGEN

30

20

18,4% 14,7%

10

7,2%

4,6% 3,5% 2,6%

2,3% 0

Rødt

SV

Ap

KrF

MDG

Sp

3,2% Venstre

Høyre

FrP

2,0% Annet

FOTO: PRIVAT

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 12. september

BSU TRUMFER

AKSJESPAREKONTO, mener ekspertene

Trond M. Døskeland Foto: NHH

FORDELER MED AKSJESPAREKONTO Du kan kjøpe og selge aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond innen EØS uten å skatte for gevinsten før du tar pengene ut fra kontoen.

Du kan bytte fond og aksjer innad i kontoen uten at det utløser skatt. Slik blir det enklere for deg som privatperson å omdisponere porteføljen.

Opprinnelig innskudd kan tas ut skattefritt.

Får skjermingsfradrag på opprinnelig innskudd.

Hentet fra Sparebanken Vest

$$$

Jøril Mæland Foto: NHH

Er du opptatt av sparing og lurer på hva aksjesparekonto dreier seg om? Vi har sammenlignet fordelene med BSU og aksjesparekonto og spurt eksperter om hva de mener er best.

Jarand Reiersen jr@k7bulletin.no

For studenter er sparing viktig å tenke på hvis det er egen bolig som er målet, og det er bred enighet om at det er viktig å starte sparingen tidlig. 1. september ble aksjesparekonto lansert landet over, og vi i har spurt ekspertene om hvor de anbefaler å sette sparepengene. Vi har alle hørt om boligsparing for ungdom (BSU) og hvor gunstig denne spareløsningen er, men har den nå fått en rival?

Professor Trond M. Døskeland ved institutt for Foretaksøkonomi ved NHH, mener studenter flest først bør fylle opp BSU-kontoen, selv om aksjesparekontoen nå har blitt lansert.

– Først etter at man har fylt opp BSU kontoen kan det være aktuelt å se på aksjesparekonto, sier Døskeland.

Studenter som tjener mer enn beløpet som gir fullt skattefradrag og som har fylt opp BSU kan også spare i aksjer hvis de har en noenlunde lang tidshorisont, ifølge Døskeland.

– Hvis man driver med sparing med lang tidshorisont så får man utnyttet verdiskapning fra bedriftene. Man får aksjepremien billigst mulig i et globalt

Anders Skar Foto: Nordnet

aksjefond med lavest mulig gebyrer, sier Døskeland.

Til tross for aldersbegrensingen med BSU er dette den tydelige vinneren av spareprodukter for studenter. De med ekstra interesse for aksjesparing og markedet kan se på aksjesparekonto i tillegg, mener Døskeland.

Ikke alene Døskeland er ikke alene om å mene at BSU-en bør fylles opp først. Jøril Mæland ved institutt for finans ved NHH, har spesiell kompetanse i spareprodukter og personlig finans. Mæland mener at BSU er det åpenbare spareproduktet og som bør prioriteres.

– Jeg tenker at BSU er best, sammenlignet med både aksjesparekonto og andre spareformer. BSU-ordningen er risikofri, mens aksjesparing innebærer risiko. På grunn av skattefradraget i BSU-ordningen, gir likevel BSU høyere avkastning enn forventet avkastning for aksjefond, sier Jøril Mæland ved NHH. Nordnet kan ikke slå BSU Professorer advarer mot å ta pengene ut av BSU for å sette sparepengene i den ferske aksjesparekontoen. K7 Bulletin hørte med Nordnet, som nå tilbyr aksjesparekonto, men ikke BSU, om de hadde noen argumenter for å sette pengene i den nye ordningen.

Daglig leder Anders Skar i Nordnet innrømmer de at det ikke er noen produkter som gir like høy risikofri avkastning som BSU. – BSU er bedre på grunn av høy risikofri avkastning. Så lenge man får utnyttet fullt skattefradrag er det kjempebra, sier Skar.

Samtidig råder Skar studenter til å bli kjent med aksjemarkedet ved å spare i aksjer og aksjefond i tillegg.

FORDELER MED BSU

20 % skattefradrag på årets innskudd - opptil 5 000 kroner hvert år.

Bankenes beste innskuddsrente.

Trenger ikke spare fast beløp.

Pengene du setter inn blir ikke bundet til bolig før ved årsskiftet.

Hentet fra DNB

REGLER BSU

Du kan spare i BSU til og med det året du fyller 33 år.

Du må ha skattbar inntekt hvis du skal ha skattefradraget.

Du kan spare 25 000 kroner i året inntil 300 000 kroner totalt i BSU. Hovedregelen er at du kan bare sprette kontoen én gang.

$

$$

NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 12. september

FOTO: JOHN ANDERS FINSTAD, FOTO NHHS

Klar for utveksling: Harald Müller Thomassen er klar for å reise til Perth i Australia

UTVEKSLINGSBOOM PÅ NHH Tall fra Lånekassen viser at stadig færre nordmenn tar studier i utlandet. På NHH er det stikk motsatt, og Harald Müller Thomassen er en av dem som nå er klar for utveksling.

Eirik Helgaker eh@k7bulletin.no

Andrekullist Harald Müller Thomassen har fått innvilget plass på University of Western Australia i Perth. Han ser veldig frem til å reise.

– Jeg forventer å først og fremst å ha det veldig gøy og kjekt. Det er jo derfor man velger å dra på utveksling, forteller han med et smil om munnen.

Selv om han må ta opp lån for å finansiere oppholdet, ser ikke Thomassen på utvekslingsforholdet som en byrde.

Ikke i tvil: Linda Nøstbakken og Astrid Holen er ikke i tvil om at utveksling er bra for læring.

FOTO: LASSI AHLVIK, FOTO NHHS

– Det er klart at det er en stor kostnad, men jeg er ikke i tvil om at det vil være en kostnad som vil være verdt det i det lange løp.

Færre reiser på utveksling i Norge Men det er ikke alle i Norge som tenker som Thomassen. En pressemelding fra Lånekassen, sendt ut 31. august, viser at det er en negativ utvikling i antall norske studenter som studerer i utlandet.

– I fjor var det nedgang både i antall studenter som tok en hel grad, og antall studenter som tok en del av utdanningen sin i utlandet, sier administrerende direktør Marianne Andreassen i Lånekassen i en pressemelding.

I forrige undervisningsår var det totalt 24 807 norske studenter som fikk støtte fra Lånekassen for å studere i utlandet.

Dette er en nedgang på 566 fra undervisningsåret før.

Motsatt trend på NHH På NHH har tilretteleggingen og vilkårene for utveksling derimot aldri vært bedre, mener seksjonsleder for internasjonale relasjoner Astrid Holen og prorektor Linda Nøstbakken.

Holen forklarer at dette blant annet er bundet i at studentene setter strenge krav til de tilbudene NHH har. I 2014 var 15,8 prosent av alle studentene på utveksling.

Dette var høyt over de andre skolene i

Norge. Siden den tid har bachelorprogrammet blitt endret og vilkårene for utveksling blitt forbedret.

Likevel forklarer Astrid Holen at NHH opplevde en nedgang i tallene i undervisningsåret 2015/2016. I 2015 var det 194 utvekslingsstudenter, i 2016 falt det til 164. Dette skyldtes overgangen til nytt bachelorprogram, og det var som normalt mye usikkerhet knyttet til overgangsperioden.

– En justering som koster litt, men så blir det enda bedre, sier Nøstbakken.

Men etter det nye bachelorprogrammet kom på plass, har tallene pekt oppover.

I 2016 var 164 bachelorstudenter på utveksling, i 2017 var det 189 og allerede nå har 228 bachelorstudenter fått tilbud for utveksling våren 2018.

Blant annet får studentene lov til å ta kun valgfrie fag når de er på utveksling, noe som kunne vært en hindring dersom man bare kunne valgt de skolene som tilbyr de obligatoriske fagene. Holen mener det er mange andre institusjoner i Norge som også har de samme forutsetningene som NHH, blant andre økonomi og administrasjon ved NTNU. Setter fart på utviklingen Nøstbakken og Holen er ikke i tvil om at utveksling er blant de største faktorene for læring under studiene. Holen trekker frem evnen til å takle endring, samt

evnen til å kunne samarbeide med andre mennesker som de største faktorene for læring under utveksling.

– Utvekslingen setter fart på de utviklingsmålene vi ønsker å gi studentene her hjemme , sier Nøstbakken.

Harald Müller Thomassen, som skal til Australia, helt enig med Nøstbakken.

Han tror det er få som angrer på utvekslingsoppholdet i etterkant.

– Jeg er veldig i tvil om at det er noen som har vært på utveksling som sitter igjen med en følelse av at «Shit, jeg skulle ønske jeg ikke dro på utveksling».

ENGLISH SUMMARY A recent study shows that fewer Norwegians go on exchange. However, these numbers does not represent NHH. Linda Nøstbakken, head of Section for international relations and deputy rector, is pleased with these results and blame dedicated students.

NHH student Harald Müller Thomassen is looking forward to his exchange to Australia.

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 12. september

BRIEFING Facts and figures

WAYNE ROONEY

RICHMEETBEAUTIFUL.COM

Etter flere forunderlige utskeielser på fylla og arrestasjon, tilgir kona Coleen Wayne i et desperat forsøk på å redde ekteskapet.

Klubben hans Everton er ikke fornøyde, men lar ham slippe unna med en advarsel.

“Sugardaddy”-nettsiden får refs av Forbukerombudet for brudd på markedsføringsloven. Reklamen bryter ifølge ombudet med likeverdet mellom kjønnene.

Bull Bear

«Det var ganske lite gjennomtenkt» NTNU-student om eddikseremonien som sendte 15 studenter til sykehus.

«At laget kunne stjele 400 000 seere fra NyttpåNytt må jeg ta til etterretning. Jeg må jobbe hardere og unngå dumme feil.»

Bård Tufte Johansen etter Norges 6-0 tap mot Tyskland.

100 000 Euro

23 millioner kroner

Beløpet man må betale for å publisere toppløsbilder av hertuginne Kate Middleton.

Kostnaden for stemmesedlene som blir sendt ut til folk selv om de strengt tatt ikke trenger dem.

Fjernet batterisperringene

40-årsjubileum

Under orkanen i Florida, fjernet Tesla Motors batterisperren på flere av sine modeller slik at kapasiteten på bilene deres nådde maksimum på 75 kilowattimer. Dette for å hjelpe Teslaeiere under evakueringen av de mest stormutsatte områdene. For mange betyr dette at bilen kunne kjøre hele 50 km lenger.

Den norske gassbransjen feirer 40 år den 8. september. Denne dagen i 1977 ankom den første norske gasseksporten Tyskland gjennom rørledningen Norpipe.

NYHETER 13

K7 Bulletin tirsdag 12. september

– SLØSING MED RESSURSER NHH-professor Kjell G. Salvanes kritiserer omfanget av karakterpynting hos kommende studenter.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no Etter endt videregående skole, er det flere tusen elever som bedriver såkalt karakterpynting. De bruker opp til flere år på å forbedre fag fra videregående, i håp om å komme inn på ønsket studium.

Salvanes er svært skeptisk til den store utbredelsen av dette fenomenet.

– Det er veldige mange fremtidige stu-

denter som gjør dette og det har vært en kraftig økning de seneste årene.

Dyrt med karakterpynting Ifølge Salvanes er karakterpynting både dyrt for den enkelte og samfunnet som helhet.

– Elevene bruker flere tusen kroner selv, og samfunnet taper mange årslønner på at elevene kommer senere i jobb. Det er sløsing med ressurser, påpeker Salvanes.

Karakterpynting er ikke kun knyttet til videregående elever. Også på NHH har det vært problemer knyttet til dette. Det er svært vanlig at studenter bruker ett eller to semestre på å “konte” (gå opp til eksamen på nytt, journ.anm) fag før de fullfører bachelorgraden. Samtidig har høgskolen hatt en positiv utvikling på dette området de seneste årene. Andelen

studenter som fullfører bachelorstudiet Professor: Kjell G. Salvanes er profespå normert tid har økt fra 38 prosent i sor ved institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. 2012 til 58 prosent i 2016.

Tiltak mot karakterpynting Professor Salvanes foreslår flere tiltak for å redusere omfanget av karakterpynting.

– En mulighet er å innføre opptaksprøver til høyere utdanning, spesielt rettet mot studiet man søker. Én kan også vurdere å øke kvoten for førstegangsvitnemål fra 50 til 70 prosent. Det vil gjøre det mindre attraktivt å ta opp fag, og isteden satse på å få gode karakter når man er i videregående skole.

Avslutningsvis viser Salvanes til at man ikke finner lignende tilstander i andre land.

– Såvidt jeg vet, er det kun i Norge vi har det slik, sier Salvanes.

FOTO: SIV-ELIN SKOGLUND

K7 Bulletin presiserer at denne saken først ble omtalt i Dagens Næringsliv 14. og 15. august.

PhD Research Scholar positions

- Department of Business and Management Science The Department of Business and Management Science is looking for highly talented students motivated to take a PhD. The PhD programme gives solid training in systematic, science-based techniques used to inform and improve business decisions. Candidates learn to use state of the art empirical and theoretical methods.

The PhD programme at NHH is a four-year fully-funded programme. It combines an intensive course component with active research and work experience, preparing the school’s graduates for competitive careers in industry and at national and international academic institutions.

The specialisation in Business and Management Science has three subfields: 1) Business Economics (BE) 2) Energy, Natural Resources and the Environment (ENE) 3) Management Science (MS) PhD Research Scholars are required to combine their studies and research with 25% work as a teaching assistant during their employment period. The annual salary for the PhD Research Scholar position is currently 436 500 NOK gross.

Start date In accordance with agreement.

Application deadline: 1 October 2017 For more information, please see: bit.ly/2wWZGer

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 12. september

BOLIGPRISER: DET NESTE

«BIG SHORT» Etter et prisfall i sommermånedene har psykologien i boligmarkedet snudd til det negative.

Ekspertene forventer likevel stabile boligpriser fremover.

Aleksander Ragnvaldsen ar@k7bulletin.no Nicolai Steckmest Sivertsen ncss@k7bulletin.no Boligpriser er et tema som engasjerer folk flest. Det kommer kanskje ikke som en overraskelse når 80 prosent av Norges befolkning eier sin egen bolig. og bolig er en viktig sikkerhet og sparegris for de fleste husholdninger.

En spørreundersøkelse fra verdipapirfondenes forening viser at egen bolig er

investeringen de fleste av oss forventer samt et prisfall i overkant av én prosent høyest avkastning fra. På spørsmål om i følgende måneder frem til årsavslutninforventet avkastning neste 12 måneder, gen. Schumann begrunner sin påstand i rangerer 39 prosent bolig på førsteplass, at utgangspunktet i boligprisutviklingen fulgt av 11 prosent for eiendom uten- er tilgang på kapital, som i den siste tiden har blitt innskom egen bolig, ti renket. Folk flest, prosent for enifølge Schumann, keltaksjer og ni prosent for aksjefår ikke samme Det som kan være en fond. tilgang til lån risiko er at vi har hatt en Samtidig er som følger av den nye boliglånsegen bolig den sterk oppgang i prisene investeringen folk forskriften. tidligere. mener har lavest Den nye risiko, til og med lavere enn bankforskriften KYRRE AAMDAL, DNB MARKETS sparing og pengePer desember markedsfond, vis2016, kan kuner undersøkelsen, denes samlede som ble gjennomført av Opinion for gjeld ikke overskride fem ganger brutto årsinntekt, samt skal låntakerens betjenVerdipapirfondenes forening. ingsevne kunne besørge en renteøkning på fem prosentpoeng fra det gjeldende Et stabiliserende marked Baard Schumann er administrerende rentenivået. Schumann nevner på den direktør i Selvaag Bolig. Han forventer andre siden at er det lav styringsrente, i et videre prisfall de neste to månedene, tillegg til at sysselsettingen er på vei opp

nasjonalt.

Dette burde insinuere at boligprisene skal fortsette å falle, men en stor pådriver for et usikkert boligmarked er psykologien til kundene. Dette er spesielt utbredt i Oslo-området, ettersom Oslomarkedet dominerer mediene.

Tror på videre prisfall Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets har fortalt K7 Bulletin at han selv tror på et videre prisfall utover høsten og videre inn i neste halvår. Som Schumann, tror Aamdal ikke på noe stort og ukontrollert prisfall, men heller en gradvis nedgang i boligprisene. Seniorøkonomen spekulerer i en utflating i prisene fra midten i 2018, og en gradvis stigning frem til 2020.

– Hovedgrunnen til at Norge ikke får videre, markant nedgang er på grunn av utviklingen i husholdningene sine inntekter, bedring i arbeidsmarkedet, og oppgang i de økonomiske utsiktene, sier Aamdal.

– Det som kan være en risiko er at vi

Baard Schumann: Administrerende direktør i Selvaag Bolig.

DET NORSKE

BOLIGMARKEDET Boligprisene i Norge steg 1,2 prosent i august. Korrigert for sesongjusteringer gikk prisene ned 0,4 prosent.

Det tok gjennomsnittlig 39 dager å selge en bolig i august 2017. Dette er to dager mer enn i august 2016.

I Oslo falt boligprisene for fjerde måned på rad. Boligprisene her falt 0,3 prosent. Eiendom Norge startet boligprisstatistikken i 2003, og det er aldri tidligere mål boligprisfall i Oslo i august.

Kilde: Eiendom Norge FOTO: SELVAAG BOLIG

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 12. september

FOTO: STIG B. FIKSDAL, DNB MARKETS

Kyrre Aamdal: Seniorøkonom DnB Markets.

har hatt en sterk oppgang i prisene tidligere, og dersom det drar med seg forventninger som videre prisfall, så kan det risikere et forsterket, videre prisfall, legger Aamdal til.

Andreassen.

– Når du deflaterer boligprisene relativt til lønnsindeksen, vil prisene undergå et stabilt fall de neste 3-4 årene, men det er ytterligere 10 prosent fall relativt til kjøpekraften, ettersom vi antar 2.5 prosent generelt push i lønnsinntektene hvert år, forklarer Andreassen.

Billigere å kjøpe bolig i 2020 Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i finanskonsernet Eika Gruppen med hovedansvar for overvåking av mak- Engangsendring roøkonomi i inn- og utland. Andreas- Han presiserer at boliglånsforskriften sen har arbeidet med makroøkonomiske vil forbli en engangsendring, som har analyser i blant slått inn hardest annet DNB, Alfred hos førstegangBerg og Norges skjøperne samt Det merker vi på de Bank. Han blir kjøperne av de visningene våre medlemgjerne fremstilt minste boligene. som meget pesAndreassen har mer har rundt omkring at simistisk av flere også presisert at det er langt færre permedier, men hans det er bygd veldig forventninger til mange luksusleilsoner som er over 50 år, boligprisene freigheter i Norge, og på små leiligheter i byen mover er ikke så en del for mange veldig ulikt de ansmå boliger i de nå enn det var for ett år dre ekspertene vi mindre områdene siden. har snakket med. i Norge (f. eks.

–Jeg forventer Kristiansand). Det CHRISTIAN DREYER, EIENDOM NORGE at boligprisene er i dette markevil falle fem til ti det vi kan forvenprosent frem til te større prisfall 2020, hvorav deler av fallet allerede er i et mer langsiktig perspektiv, ettersom bak oss. En økning av kjøpekraften vår vil boligene allerede er bygget og under opgjøre at boligprisene relativt vil være 20 pfølging, men grunnet innskrenket høve prosent billigere i 2020 enn i dag, sier Jan for lån samt høye priser, vil det bli van-

skeligere å kjøpe seg inn i dette markedet. Prisene vil stabiliseres Christian Dreyer er administrerende Schumann har nevnt at de store mediene, direktør i Eiendom Norge. Tirsdag den 5. for det meste sentrert i Oslo og omegn, September ble alle har drevet markedøkonomers øyne spsykologien til en rettet mot han da mer volatil situasNår alle snakker om at han presenterer jon, og dermed dreboligprisene skal falle, boligprisstatistikk vet boligmarkedet for august. Til overopphetning. så blir det en selvoppfyl- til tross for denne Han predikerer lende profeti. Kjøperne hektiske dagen, tar også at prisene vil Dreyer seg tid til stabilisere seg etter som egentlig har lyst til å snakke med K7 et tilbud som er mer å kjøpe [bolig] setter seg lik etterspørsel.

Bulletin og har gitt oss en kommenAamdal er enig på gjerdet, fordi de er tar på sentimentet med det generelle usikre. De legger bolii boligmarkedet. inntrykket at boliHan forventer at getterspørselen har gene sine ut for salg før en korreksjonen vært noe høyere enn de tør å kjøpe seg noe i boligmarkedet antall som trenger kommer til å bli bolig å bo i. nytt. tatt ut i høst og at – Det er et beprisene vil stabitydelig innslag av BAARD SCHUMANN, SELVAAG BOLIG lisere seg inn mot sekundærboliger, 2018. som kan komme av – Både oppturer spekulasjon, spesiog nedturer har en tendens til å bli for- elt i store studiebyer, hvor det er innslag sterket som følge av overskriftene som av foreldre som kjøper sekundærboliger skapes i forhold til mange avisoppslag for sine barn. En betydelig begrensning i også videre. Vår forventning er vel at vi forhold til sistnevnte poeng er kravet til tar ut mye av priskorreksjonen, spesielt utlån, hvorav inntekt er tatt i betraktning på østlandet nå i høst, men så forventer når en skal ta opp lån og investere i bolig, vi ikke noe særlig rekyl i prisene i 2018, sier seniorøkonomen. sier Dreyer.

Schumann er svært uenig med

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

Aamdal. Han besitter det inntrykket at den generelle holdningen er å kjøpe for å eie, ettersom 85 prosent av norske befolkningen eier sin egen bolig.

– Dette med innslagseffekten av sekundærbolighandel er tøys fra avisen, som sier det er så ekstremt mange sekundærboliger, rapporterer han til K7 Bulletin.

– Vi trenger et større utleiemarked, og en høyere andel sekundærboliger i Norge legger til rette for dette. De profesjonelle investorene er tilbake til markedet fordi de spekulerer i økende avkastning. Detter fordi bolig- og utleieprisene går opp grunnet høyere krav til egenandel og sikkerhet i boliglånsforskriften. Per dags dato er 17 prosent av boligene handlet av investorer i Oslo, som er beskrevet som en normal andel, sier Schumann.

Christian Dreyer mener derimot at spekulasjon og kjøp av sekundærbolig helt klart har en effekt på boligprisene.

Han mener at de nye boligforskriftene har hatt en stor effekt på denne kategorien. Øst møter Vest I tillegg til spekulasjon og kjøp av sekundærbolig er det relativt store regionale forskjeller som segmenterer boligmarkedene i øst og i vest.

I forhold til Østlandet er Vestlandet er ganske mye mer preget av tilbakeslag i økonomien. Oljeprisfallet har helt klart hatt en effekt på boligprisene og etterspørselen etter bolig i Bergen og spesielt Stavanger. På grunn av relative akutte forandringer i den regionale økonomien klarer som regel ikke boligmarkedet å følge momentant etter.

– Vi beregner at Stavanger «lagger» omtrent 30 prosent. Rasjonale bak denne beregningen kommer hovedsakelig fra det faktum at Stavanger har erfart et boligprisfall på 12-13 prosent, samtidig som resten av markedet har steget nærmere 30 prosent i samme periode, sier Schumann.

Schumann antar at på videre vekst i området, under antagelsen at de økonomiske forholdene fortsetter i den stigende

K7 Bulletin tirsdag 12. september

trenden de viser tegn til.

– Vi tror Stavanger kommer til å være den store vinneren i boligmarkedet de neste tre-fire årene, under den antagelsen at oljeprisen holder seg stabilt, sysselsettingen øker med samme rate som den har til nå, og man vedlikeholder den optimismen som er ankommet området, sier Schumann.

Christian Dreyer understreker etter boligpristallene for august at Bergen for første gang siden 2009 er i en negativ 12-måneders prisvekst, men understreker at studentene på NHH som eier bolig kan puste lettet ut.

– Vi tror ikke på noen negativ utvikling i Bergen, slik vi har sett i Oslo de siste månedene. TIl det har markedet i Bergen utviklet seg såpass moderat over lang tid, at vi ikke kommer til å oppleve den korreksjonsfasen som man ser vi er inne i Oslo, sier Dreyer.

Young and single ready to mingle Men selv om Schumann spår gode tider i Bergen fremover, råder ikke sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika gruppen studentene i Bergen til å kaste seg på boligbølgen.

– Jeg ville unngått å kjøpe med mindre du har mye penger. Nå er dere unge og single, under slagordet «young and single, always ready to mingle» – den likviditeten er gull verdt. Hvis jeg hadde vært student nå ville jeg spart opp på BSU og ventet til senere, sier Andreassen.

Videre forteller han at han heller ikke ville lånt tungt for å kjøpe en bolig i dag.

Derimot ville han forventet å flytte litt rundt.

– Grunnet deres sosiale posisjon nå, som ambisiøse 20-åringer, må dere forvente å flytte litt rundt i verden. Kanskje du får din første jobb som konsulent i London, eller kanskje du får kjæreste mens du er på utveksling i Singapore. Du må tenke litt fremover, og vurdere langsiktige karrieresteg fremfor et dyrt og kortsiktig kjøp av en eller annen leilighet som du kommer til å føle du må bo i, forteller Andreassen.

Christian Dreyer: Administrerende direktør Eiendom Norge.

FOTO: PRESSEFOTO

Jeg ville unngått å kjøpe med mindre du har mye penger.

JAN LUDVIG ANDREASSEN, EIKA GRUPPEN

Jan Ludvig Andreassen: Sjeføkonom Eika Gruppen.

FOTO: PRESSEFOTO

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 12. september

4300

350

3800

300

3300 250 2800 200

2300

Verdi av etherum i USD

Verdi av Bitcoin iUSD

400

150

1800 Juli

August

September

KRYPTERTE EGENSKAPER I KRYPTOVALUTAER Verdistigningen som anerkjente kryptovalutaer har opplevd denne sommeren har implikasjoner på deres kategorisering, legitimitet og videre rolle i fremtidens økonomi.

Lars Grønn lg@k7bulletin.no

Bitcoin (BTC), Ethereum (ETH) og Litecoin (LTC) trekkes frem som de mest modne kryptovalutaene per dags dato.

BTC mot USD steg med 85,3 prosent i tomånedersperioden 30.06.2017 – 30.08.2017, hvor i samme periode Oslo Børs hovedindeksen steg med 4,5 prosent.

Prisveksten signaliserer økt bruk og legitimitet bak kryptovalutaer som finansielle aktiva.

Hvordan skal kryptovalutaene kategoriseres?

Prisendringen til kryptovalutaene har også vært svært volatilt. Endringene i verdien kan ligge i usikkerheten om hvordan de skal reguleres. BTC blant annet er et anerkjent betalingsmiddel, ved sine røtter i Dark Web som en anonymisert betalingsform. Diskusjonen om BTC skal betraktes som en digital valuta eller som et verdipapir, dreier seg i stor grad om bruksområdene til valutaene. Kritikere

påpeker behovet for anonymisert handel ligger primært i ulovlige aktiviteter. Forkjempere argumenterer for manglende evne fra sentraliserte institusjoner til å drive fornuftig valutapolitikk forsterker behovet for en uavhengig valuta.

Veksten av Initial Coin Offerings (ICO), utstedelse av nye kryptovalutaer mot andre valutaer, gir kryptovalutaer felles trekk som andre verdipapirer. U.S Securities and Exchange Commission (SEC) benytter blant annet Howey-testen for å vurdere om transaksjoner skal regnes som verdipapirinvesteringer. De fire kriteriene er i) Investorene investerte «penger» ii) Investerte med en forventning om verdiøkning iii) Investeres i en felles virksomhet iv) verdiøkningen var som følge av selskapets arbeid. På bakgrunn av dette så spekuleres det i at kryptovalutaer blir juridisk sett behandlet som verdipapirer, med de virknings – og skatteeffektene de skulle medbringe.

Politisk rolle Kjerneidealet ved kryptovaluatenes fødsel var å fjerne behov for en tredjepart i transaksjoner. Dette fremmer en naturlig skepsis fra finansielle og statlige institusjoner om hvilken innvirkning dette vil ha på deres fremtidige rolle. Flere land har satt restriksjoner på bruken og utvinning av myntene. Kina innførte et forbudt mot ICOs den 04.09.2017, Venezuela har forbudt utvinning, Russland har begynt sin første rettssak mot en gruppe brukere og USA forsøker å sette på plass en regulering før det vokser ut av kontroll.

Regulering legitimerer kryptovalutaene og signaliserer at enten om de blir klassifisert som valuta eller verdipapirer, så blir fremtidig kjøpere og selger beskyttet med de samme lovene som gjelder andre investeringer. Derimot, så strider reguleringer mot idealtilstanden som teknologien siktet mot. Varer og tjenester får sin verdi ved at den er en felles enighet

om det. Når kryptovalutaer utfordrer de tradisjonelle rammene og blir godt mottatt, så blir intensjonene bak reguleringen like kryptert som myntene.

KRYPTOVALUTA Kryptovalutaer er låste datablokker som overføres mellom brukere.

Blokkjedeteknologien tillater en idealtilstand hvor anonymitet og redusert behov for en tredjepart gjør monetære overføring kjappere og i mindre grad avhengig av de lokale tilstandene i en økonomi.

Per juli 2017 er det over 900 kryptovalutaer, men ulike egenskaper tilpasset bruksområdet.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 12. september

BRITENE FNYSER AV SKILSMISSEREGNING Forhandlingene om prislappen for britenes EU-exit har raskt utviklet seg til en diplomatisk skyttergravskrig.

Håkon Frisell Krattum og Trygve Opheim hfk@k7bulletin.no og to@k7bulletin.no

Roten til forhandlingenes stillstand er i all hovedsak den store uenigheten mellom mandarinene i Whitehall og Brussel om tidsplanen for forhandlingene og «skilsmisseregningen». Brussel har lenge vurdert å la britene betale 100 milliarder euro for Brexit - et langt stykke unna de 40 milliardene britene har sagt seg villig til å betale, ifølge The Sunday Telegraph.

Rettigheter, Irland og Brexit Britene og EU er fremdeles inne i den første runden av forhandlingene om vilkårene for avsluttet EU-medlemskap.

Det er i hovedsak tre stridsområder som EUs sjefsforhandler Michel Barnier ønsker enighet om: grensen mellom Nord-Irland og Irland, EU-borgeres rettigheter etter Brexit og den fryktede skilsmisseregningen.

Det er især det siste punktet hvor London er fundamentalt uenig med Barnier og hans lag.

Prislapp: 100 milliarder euro Financial Times har regnet ut at regningen vil ligge på nærmere 100 milliarder euro - et beløpet som raskt ble avfeid fra britisk hold.

Senest på søndag uttalte Brexit-minister, David Davis, til BBC at det var «nonsense» at de var villige til å betale opp mot 50 milliarder pund for å få startet forhandlinger om det videre forholdet mellom EU og Storbritannia.

Krever «tilstrekkelige fremskritt» For Storbritannias del er utfordringen at det er de 27 EU-landene som bestemmer når det er gjort «tilstrekkelige fremskritt» slik at en fremtidig handelsavtale kan forhandles, skriver Financial Times. Videre skriver avisen at de steile frontene tydelig viser at Brexit-forhandlingene ikke er så enkle som blant andre handelsminister Liam Fox påsto da han sa at en handelsavtale mellom Storbritannia og EU ville være «en av de enkleste i historien» å forhandle frem.

Vurderer EØS-løsning Uten en handelsavtale vil britiske varer etter 29. mars 2019 bli toll og avgiftsbelagt på samme måte som varer fra land uten handelsavtale med EU. Her kommer Norge inn i bildet, da britene har gjort det klart at de ser behovet for en tydelig overgangsordning i perioden mellom 29. mars

2019 og den endelige handelsavtalen. Politico Europe skriver at «britene vurderer å bli med i EFTA og EØS, og dermed sikre seg tilgang til det indre markedet i EU».

Dette kan gjøre at de vil ha bedre tid til å forhandle frem en avtale om det fremtidige forholdet til EU. Samtidig vil landet slippe å frykte de umiddelbare økonomiske konsekvensene av å ikke ha tilgang til det indre markedet, melder avisen.

Endret maktbalanse Foreløpig er dette bare ideer på tegnebrettet, men det er klart at en mulig EØS-entré potensielt kan få store konsekvenser for Norge.

Norge er en stor aktør i EØS sammenlignet med Island og Liechtenstein, og det vil endre maktbalansen hvis landene skal få selskap av en nasjon på 60 millioner mennesker.

Den norske regjeringen viser ifølge Aftenposten motvilje mot muligheten for britisk EØS-medlemskap.

Avisen melder at både tidligere EU og EØS-minister Elisabeth Vik Aspaker og nåværende minister Frank Bakke-Jensen fryktet at britene vil dominere EFTA og EØS-samarbeidet.

Kjemper mot klokken En ting er i alle fall klart, og det er at de pågående forhandlingene har vist seg å være alt annet enn like enkle som Liam Fox postulerte. Som Brexit-generalen Davis uttalte til Politico: – Dette er sannsynligvis de mest kompliserte forhandlingene i menneskehistorien, og vår største fiende er knapphet på tid.

BREXIT– FORHANDLINGENE Britene utløste “artikkel 50” den 29. mars 2017. Dette innebærer at de må trekke seg ut av EU og forhandle frem en ny handelsavtale innen 29. mars 2019.

Britene er fremdeles i den første forhandlingsrunden, som omhandler skilsmissen fra EU, med frist til oktober.

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 12. september

Falskt dilemma: Når en sak feilaktig fremstilles med bare to sider, eventuelt bare færre sider enn den faktisk har. Fører ofte til «Enten er du med oss, eller så er du med terroristene»-argument, samt feilslutningen om at hvis er feil, må B være riktig, selv om det hemmelige alternativet C er det egentlige riktige.

Argumentum ad hominem: Når man angriper den som fremstiller et argument i stedet for selve argumentet. En feilslutning fordi det forutsettes at om noe er galt med personen, må det også være noe galt med argumentet.

Overgeneralisering: Når et urepresentativt utvalg brukes for å trekke en konklusjon om en gruppe. Skjer skremmende ofte fordi gruppen er for liten. Forklarer hvorfor ikke-vitenskapelige teorier, som at vaksiner fører til autisme, overlever selv om de er blitt motbevist.

Stråmannsargument: Forekommer når en debattant feilaktig presenterer (enten med vilje eller ikke) motstanderes posisjon, for deretter å argumentere mot den falske posisjonen i stedet for den virkelige. Billedlig bygger man opp en stråmann-versjon av motstanderen, som er lettere å slå ned enn en vanlig mann.

RETORISKE

Argumentum ad nauseum: Hevder at noe blir sant bare det repeteres ofte nok. Har blitt mer relevant med tiden, fordi internett har gjort informasjon ikke bare lettere å spre, men også repetere. Gir ofte et falskt bilde av at flere støtter en påstand enn det som faktisk er tilfelle.

Anekdotisk bevis: Bruk av enkelttilfeller i et forsøk på å presentere enn generell, databasert sannhet. En feilslutning fordi flertallet av «anekdote» ikke er «data». Populært blant politikere, spesielt de som tror å sitere sjåføren er det samme som å sitere folket.

FEISLUTNINGER

Argumentum ad populum: Hevder at noe er sant fordi det er populært. En feilslutning fordi det forutsettes at sannhet alltid er en funksjon av popularitet. Betyr derimot ikke at mengden alltid tar feil, bare at den ikke alltid har rett.

BULLE FORKLARER

RETORISKE FEILSLUTNINGER (OG ANDRE RARITETER)

Argumentum ex culo: Også kjent som «PIDOOMA», eller «Pulled It Directly Out My Ass». Ganske selvforklarende. Nær slektning til «PIOOSEA», eller «Pulled It Out Of Someone Else’s Ass», altså når man siterer noen ute av kontekst.

Godwins lov: Mer en uformell internettlov enn en feilslutning, men likevel relevant. Hevder at jo lenger en diskusjon foregår, desto mer øker sjansen for at noen bruker Hitler som argument. Implisitt av loven er at når Hitler dukker opp i en diskusjon, er den automatisk over. Loven brukes for å unngå overdrevne og usaklige argumenter. Telles ikke om referansen til Hitler faktisk er passende.

Skal du delta i debatt? Unngå å bruke følgende teknikker, og lær deg å avsløre de som bruker dem.

Eivind Langdal el@k7bulletin.no

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday September 12

PHOTO: HBO

THE GOLDEN AGE OF PORN “The Deuce" details the emergence of pornography in the 70s. We checked out the pilot.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Sex sells, right? So what does that say about a show that oozes sexuality, yet is never interested in turning its audience on? Probably that it’s the latest work by David Simon, whom any self-respecting adult will recall once created "The Wire", aka The Greatest Show Ever Made. If that doesn’t turn you on, you need televisual viagra.

It’s somewhat appropriate that HBO, which has come under criticism for its liberal depiction of sex (a critique that's as dumb as it's conservative), should create a show about the emerging porn industry of the 70s. How surprising, then, to learn that the show’s pilot doesn’t touch on the subject at all (there's a penis before the 20-minute mark, though).

Like the first-ever episode of the "The Wire", the 90-minute pilot of "The Deuce" plays like the first chapter of a book. It establishes its main characters, hints at later events, and trusts its audience enough not to cheapen the plot with gratuitous foreshadowing. To call it “slow” would be

misleading. "The Deuce" is not slow. It’s just confident.

Sexual Theatre Like other shows by Simon, the cast of «The Deuce» is sprawling. James Franco does double duty, playing twin brothers Vincent and Frankie Martino, the former a barman working seven days a week, the latter a degenerate gambler. Maggie Gyllenhaal is «Candy», a prostitute who, in the pilot’s best scene, explains to a virgin john why she doesn’t charge by the hour, but by the orgasm.

Candy is also one of the few prostitutes who works without a pimp, arguing that she can take care of herself. In fact, the show ruminates a lot on the dangers of prostitution, making us understand how a job transfer for a street girl into pornography can be both safe and dignified.

The rest of the cast is a mix of pimps (including two played by «The Wire» alumni Gbenga Akinnagbe and Method Man), prostitutes, policemen, as well as

a female student whose academic prowess is no indicator that she’s immune to the allure of the seedy streets of New York. The pilot doesn’t readily share how all these characters are connected, apart from the thematic fact that they play their part in the same sexual theatre.

The lack of immediate explanation is forgivable. «The Deuce» is commendably authentic, making you feel like you were dropped into Hell’s Kitchen in the 70s.

There is no nostalgia here, only pure, unadulterated realism.

A Difficult Pilot to Review Because of its patient storytelling, reviewing the pilot of «The Deuce» is somewhat tricky. There is no guarantee that the show can sustain greatness throughout its 8-episode first season. One could be easily forgiven for wondering if it can maintain its pacing too, especially because its first episode has no actual depiction of pornography, despite that being the primary subject of the show. Perhaps equally

baffling is the decision to postpone the introduction of several major characters to later episodes.

And yet, it works. There was little in the first episode of «The Wire» that hinted at the show’s greatness, and that show did quite all right (among critics, at least, if not necessarily among audiences and award shows). True, not everything David Simon touches turns into gold («Generation Kill» was spectacular, «Treme» less so), but there is definitely hope for «The Deuce».

After all, the 70s was such a strange time when it comes to pornography. After all, 1969-1984 was known as the “Golden Age of Porn”, with X-rated movies almost reaching mainstream acceptance (and even playing in theaters). Considering how things have changed since then, it’s no wonder someone wanted to create a series out of it. In that sense, we should be very glad it’s «The Deuce».

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday September 12

HEY THERE, INTERNATIONAL STUDENT! This article sheds light on the first few days for International Students at NHH. Anoosh Iqbal ai@k7bulletin.no

“I’ll go there, study hard, work part-time in a fancy firm, join student clubs and hike to Trolltunga for sure!” – That’s how most of the international students plan their two years of master studies before coming to Norway. But who knows what Bergen has in store for them? Something fishy, most likely (pun intended).

Before looking at the issues which international students at NHH face, let’s talk about the weather. The bipolar Bergen, as I like to put it. I mean, come on.

I went to Rema 1000 in a bright sun and headed back all wet. Are Bergen clouds faster than the clouds at home (where rain is NOT an everyday occurrence)? Is this some kind of privilege that only rich Scandinavian countries get to enjoy?

For international students, just leaving the house can prove a tricky experience.

To survive grocery shopping, for exam-

ple, you need a basic survival kit, including a working smartphone with Google Translate installed and an umbrella. Remember bipolarity? It is also practical to simply memorize standard answers for common questions, like “yes” and “no” for “vil du ha en pose?” and “...kvittering?”, and hope that it makes sense. But it’s good that these things are a routine here and international students will get used to it after a short while.

FKU 2017 A highlight of the international student experience is the first week at NHH: the Welcome Week, or “Førstekullsuken”. The best part is getting to meet loads of new people. Within a day or two, you have tons of friends to party with in Klubben.

The downside to using a week of partying for making new friends is that multiple

introductions may be necessary for actually remembering names and faces. But hey, that is just an opportunity to make the same friend twice!

On the whole though, the Welcome Week is actually the best way to get to know people from all over the world before school starts. For international students still settling into life on the western coast of Norway, it's satisfying to find people in the same boat as themselves (pun also intended). NHH has done quite a commendable job to make international students feel welcome and comfortable.

The organizers of information sessions, mentors, get-togethers, and parties deserves applause for helping with this.

However, no one can beat the enthusiasm of an international student. Despite the hectic schedule of the Welcome Week, everyone remains pumped up during

the entire thing, wanting to experience everything. You could find us in almost all activities; from rafting and cruising to pre-parties and after-parties. We even attended the Comedy and Aula Shows which were in NORWEGIAN! That’s how excited we are to be here! Participation is what makes the Welcome Week fun and getting out of your comfort zone is a good rule for making the international experience unforgettable.

It's Not Over Yet! Now the Welcome Week has come and gone and classes begin to fill the schedule. However the journey has just started and plenty of awesome experiences await.

What’s next?

The best part about the Welcome Week is to meet new people, according to Anoosgh Iqbal.

PHOTO: ALICJA PIOTROWSKA

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 12. september

SYKKEL-VM Løypetraseene i Bergen vil være stengt for vanlig trafikk kl.

08.30-19.00.

Gående og syklende kan krysse løypene ved overgangsfelt.

Bergen sentrum blir stengt for gjennomkjøring hele døgnet.

Sonepåvirkning av stengte veier: • Blå - Helt avstengt døgnet rundt. Det er ikke mulig å kjøre inn eller ut.

Varelevering skjer primært mellom 04:00-08:00 • Rød - Helt avstengt når løypetraseen er stengt. Det er ikke mulig å kjøre inn eller ut. Intern kjøring er mulig.

• Oransje - Vesentlig påvirket når løypetraseen er stengt.

Bilkjøring er frarådet • Gul - Påvirket når løypetraseen er stengt.

Bilkjøring er ikke anbefalt.

Kilde: Bergen kommune, Bergen2017 SKJERMDUMP FRA BERGEN KOMMUNE

SYKKEL-VM: KAOS ELLER TIDENES FOLKEFEST?

Årets sykkel-VM er omtalt som det «største noensinne», og vil i år skape utfordring i trafikken.

Likevel vil undervisningen ved UiB og NHH gå som vanlig.

Fredrik Tonning sport@k7bulletin.no

16.-24. september avholdes det årlige mesterskapet sykkel-VM i Bergen. Til tross for tekniske utfordringer med blant annet bussavganger, velger likevel UiB og NHH i motsetning til Høgskulen på Vestlandet (HVL) å avholde normal undervisning under sykkel-VM. Kommunikasjonssjef Kristin B. Risvand Mo ved NHH, mener studentene må planlegge for arrangementet.

– Selv om sykkel-VM er et stort arrangement, tenker vi at det kan leve godt sammen med at vi har undervisning.

Undervisningen er basisen i tilbudet til studentene, og med litt ekstra planlegging kan studentene klare å komme seg til NHH, sier hun.

HVL går vekk fra ordinær undervisning på campus. Avgjørelsen ble tatt allerede i våres og var av hensyn til fremkommeligheten til studentene.

– Vi har valgt å ikke ha undervisning på campus, men både praksis og ekskursjoner fortsetter som vanlig. Mye av undervisningen vår er av obligatorisk karakter og vi ønsket da å ikke å komme i en situasjon hvor studentene hadde problemer å komme frem, mens det var obligatorisk undervisning, sier utdanningsdirektør Kristin Ravnanger ved HVL avd. Bergen.

Risvand Mo har likevel en oppfordring til studentene.

– Vår oppfordring til studentene er at de setter seg inn i kollektivtilbudet, og hvordan omleggingene blir, så de beregner litt ekstra tid for å komme seg til NHH, sier hun.

– Det største noensinne Tidligere i år omtalte ekspertkommentator Johan Kaggestad i TV2 mesterskapet som «det største noensinne» til K7 Bul-

letin. Nå kan man spørre seg om det er for stort.

Bergen har omtrent 260 000 innbyggere, likevel forventer arrangøren omkring 500 000 tilskuere og 300 millioner TV-seere i løpet av arrangementet. Dette betyr blant annet tekniske utfordringer. Samferdselskoordinator Arild Olsen Vang i Bergen kommune mener Bergen har nok kapasitet.

– Det er jo signaler om at hotellene begynner å få godt belegg, men det er fortsatt ledige rom. På transportsiden så er det et spørsmål hvor man kommer fra og hvor man reiser til. Bussene kan ta unna veldig mye, men ikke erstatte alt, sier Olsen Vang.

Kollektivtrafikken rammes Bergen har til sykkel-VM blitt delt inn i forskjellige soner som viser til begrensede

FOTO: FREDRIK TONNING

SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 12. september

fremkomst muligheter i perioden (se bilde). Buss og bybane blir også rammet.

– I utgangspunktet vil man fortsatt kunne reise kollektivt, men den store og helt klare oppfordringen er å sykle eller gå. Poenget er at vi ikke kan si til alle at man skal ta buss, for det er det ikke nok busser til, sier Olsen Vang.

Mellom klokken 08:30 til 19:00 vil løypesonene være stengt. Dette betyr stengte vegkryss, avkjørsler og holdeplasser gjennom hele løypen for vanlig trafikk.

– Hovedgrunnen er at rundløypen i Bergen blir gjerdet inn på begge sider av gaten. Det er 2400 gjerder som skal flyttes på plass når vi stenger klokken 08:30 og tas bort klokken 19:00 på kvelden.

Gjerdene er der for å sikre dem som går eller står på utsiden av løypen, fortsetter han.

Selv om noen soner er åpne mellom klokken 19:00 til 08:30, vil det fortsatt bety begrenset fremkommelighet påpeker Olsen Vang.

– Det er begrenset hvor buss og drosje får kjøre gjennom sentrum. For eksempel vil bussene fra nord (fra Åsane) som skal til busstasjonen ikke kjøre gjennom byen, men rett til busstasjonen. Mens de som skal vestover, de som bare passerer byen og fortsetter vest vil gjøre det etter klokken 19:00. Mellom 08:30-19:00 vil de kjøre til busstasjonen og deretter vestover.

Bybanen vil gå tilnærmet likt som i dag, men både første på- og avstigningsplass endres.

– En svært viktig presisering, spesielt for studenter, er at siste avstigning er Nonneseter. Når du går av på Nonneseter så har vi definert hvor du skal gå for å komme deg til sentrum. Første påstigning fra sentrum er Bystasjonen, sier han.

Heller ikke dagens gangtrase vil være lik.

– Gangtrassen fra steder som Festplassen, Torgalmenningen, Rådhuset til bybanen vil heller ikke være den samme.

Det vil være skiltet, men man må vite at det er forskjell på hvor du går til og fra bybanen, fortsetter Olsen Vang.

Avslutningsvis kommer Olsen Vang med to oppfordringer.

– Sykle eller gå, la bilen stå. I tillegg er det viktig at man følger skiltingen. Hvis man krysser bybanen, blir det forsinkelser, sier han.

Bistandsløpet flyttet til NHH På grunn av sykkel-VM har det tradisjonelle Bistandsløpet som pleier å gå rundt Lille Lungegårdsvann i sentrum blitt flyttet til NHH. Leder Joachim Knudtsen Indrevik i Aksjonsuken mener det er dumt at man ikke kan opprettholde tradisjonene.

– Jeg synes først og fremst det er dumt at vi ikke kunne ha det hvor vi pleier å ha det. Vi liker tradisjoner på NHH og Aksjonsuken hadde planer om å ha det rundt Lille Lungegårdsvann, forteller Knudtsen Indrevik – Hva tenker du om at arrangørene allerede nå har begynt å bygge studio til sykkel-VM på Festplassen?

– Det har skapt litt utfordringer som vi ikke hadde trodd skulle komme. Vi trodde ikke de skulle begynne så tidlig, altså mer enn en uke før VM. Jeg ser ikke helt poenget, og synes det er veldig dumt, svarer han.

Til tross for utfordringene har Bistandsløpet også i år blitt gjennomført.

– Jeg synes vi i Aksjonsuken fikk til en god løsning på det ved å ha det rundt skolen. Det var god stemning og masse del-

takere som vi setter utrolig stor pris på at stilte opp, sier Knudtsen Indrevik.

Garanti ved underskudd På grunn av stengte soner i sentrum påvirker dette den vanlige driften for selskapene.

NHH-student og kommunikasjonsrådgiver Njål Kleiven for Bergen 2017 forteller at arrangøren daglig jobber med næringslivsaktørene for en best mulig tilpasning.

– Vi jobber daglig for å gjøre dette så «smooth» som mulig. For eksempel jobber vi med aktørene i sentrum om vareleveranser, som vil foregå på nattestid, sier Kleiven.

I tillegg til tett samarbeid med aktørene i sentrum har arrangøren det meste under kontroll.

– Risikoanalysene våre er ekstremt grundige, vi er helt nede på hvordan man skal få gitt blod på Haukeland under arrangementet, så vi har kontroll på det aller meste, forteller han.

Til tross for teknisk kontroll har flere medier omtalt et mulig underskudd av arrangementet. Kleiven forteller likevel at Bergen 2017 forventer å gå i null.

– Vi har som alle idrettsarrangement hatt et stramt budsjett. Forventninger er at vi vil gå i null, men det avhenger veldig av skattekompensasjon som vi først får i 2018.

Hvis arrangementet likevel går i minus har kommune og fylkeskommune kommet med garantier.

– Vi har fått garanti fra både Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune som hjelper oss ved et eventuelt mindre underskudd. Likevel er sannsynligheten for at vi vil gå i null ganske stor, da en del av anslagene vi har gjort er konservative,

FOTO: FREDRIK TONNING Kontroll: Njål Kleiven mener Bergen er klar for sykkel-VM. sier han.

Miljø og kultur i sentrum Kleiven forteller videre at miljøhensynet er viktig for arrangøren.

– Vi er den VM-byen noensinne som har vært mest sentrert og sentral, noe som gjør at det viktig at vi får frem miljøhensynet. Vanligvis er det ganske stor avstand mellom premieutdeling, hoteller også videre under slike arrangement, her foregår alt i sentrum.

I tillegg til miljøaspektet vil også kultur stå sentralt under hele arrangementet.

– Jeg liker å kalle det en kulturfestival, vel så mye som et idrettsarrangement.

Det kommer til å være fester og gratiskonserter stort sett hver kveld som jeg håper NHH-studenter vil delta flittig på, sier Kleiven.

Endringer i kollektivtrafikken: Under sykkel-VM vil siste avstigning for Bybanen være Nonneseter, mens første påstigning vil være Bystasjonen.

FOTO: FREDRIK TONNING

24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 12. september

KULTURKAPITAL I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

Minority Report Mikhail Eek Mjelde mem@k7bulletin.no «Minority Report» er en film av Steven Spielberg som er basert på en novelle med samme navn av Philip K. Dick. Filmen er satt i Washington D.C. i år 2054. Med tanke på at novellen er skrevet i 1956, er det utrolig hvilke tanker forfatteren hadde om fremtiden. Sammen med Spielberg sin egen kreativitet skaper de en ekstremt teknodrevet versjon av fremtiden, kanskje ikke er så langt fra dagens forventninger.

Sett bort fra alle futuristiske detaljer man kan fryde seg over, er det kjernehistorien som gjør filmen unik. I mine øyne er plottet blant de kuleste noensinne. I 2054 har USA

noe som kalles «PreCrime». Dette er en spesialisert politiavdeling som fanger kriminelle før de begår ugjerningene.

Dette gjør de ved hjelp av tre synske søsken som forhåndsvisualiserer hendelsene. Det høres helt sykt ut. Og det er helt sykt. Men det er også sykt interessant.

Jeg vil ikke gå grundigere i detalj når det gjelder fortsettelsen av filmen, fordi den er full av plottvister. Det eneste jeg kan si er at filmen er en ekte neglebiter og Tom Cruise leverer en solid prestasjon. En varm anbefaling og en klassisk 10/10.

Lars Vaular – «Loading…»

Eirik Helgaker eh@k7bulletin.no I Lars Vaulars to siste mixtapes balanserer han mellom å sitte i telefonkø hos skatteetaten og å kjøre Kawasaki i strandsonen.

Dette er kunst. Mixtapene «Loading…» og «Loading…2» ble utgitt to år etter trilogien «666 MENING, 666 ALT, 666 GIR».

I mellomtiden har Vaular gitt ut og deltatt på en rekke singler og EP-er. Om vi skal tro Vaular er disse to platene utgitt i full hast og skrevet på minimalt med tid.

Det finnes derimot ingen kompromisser for dette på kvaliteten av musikken. I «Loading…» rapper Vaular om en tid fylt av «barnevogn, morserstatning og to planter», at han er lei av vanlig mat uten «hot sauce» og tiden da han begynte

å vanke i «skyggene av lyderhorn». «Loading…» virker som en selvrealisering og en slags protest mot alt det «vanlige» i livet. Uansett hva Vaular vil med sine to nye mixtapes, er det tydelig at Vaular kan gjøre alle temaer om til raptekster av gull.

«Loading…» er en jordnær og kunstnerisk beskrivelse av Lars Vaulars nåværende livssituasjon og blomstrer av kjærlighet for bergensmiljøet og det de har fått til. Vaular forteller også i «Håret e tebake» at «noen tror at eg har lyst å bli forfatter». Slapp av Lars, du er poet.

Greg Sestero og Tom Bissell: The Disaster Artist (2013) Eivind Langdal el@k7bulletin.no «The Disaster Artist» forteller den absurde historien bak den nå beryktede kalkunfilmen «The Room». Sentralt i fortellingen står Tommy Wiseau, som ser ut som en vampyr, snakker med en vag, østeuropeisk aksent, og har de sosiale ferdighetene til en nyfødt bavian. Han har en visjon om å skape et mesterverk av en film, men ender i stedet opp med å lage «The Room».

Historien fortelles av Greg Sestero, som ikke bare er en av filmens skuespillere, men også en av Wiseaus få venner. Sestero finner aldri ut hvor hverken kompisen eller de mange millionene han spytter inn i filmen kommer fra. For til tross for at han tilsynelatende ikke besitter et eneste talent, er Wiseau styrtrik. Han er også svært ensom, og finner i Sestero en venn

som er der for ham, selv om han nødvendigvis ikke forstår ham.

«The Disaster Artist» er på mange måter en absurd komedie, hvor Wiseau (som i tillegg til å være regissør og manusforfatter, også er bestemt på å være skuespiller) knapt kan komme seg gjennom en fjerdedels scene uten å glemme replikkene sine. Men det er også en noe trist historie, om en mann som åpenbart har vanskeligheter med å knytte langvarige forhold (romantiske eller ei). Fordi han veksler mellom å være Sesteros beste venn og en sjalu sabotør, er det aldri noen tvil om hvorfor dette er tilfelle. Likevel klarer boken å finne sympati for Wiseau, som fremdeles tror «The Room» er et mesterverk, og ikke verdens verste film.

K7

M

S A I N G A

MANNEN MED PUPPER Vi har møtt sexologen Espen Esther Pirelli Benestad for en prat om annerledeshet og egen kjønnsidentitet.

26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 12. september

TRANSENES TALSPERSON Med pupper og penis i skjønn forening ønsker Esben Esther Pirelli Benestad å formidle at hodet snakker høyere enn tissen.

Marte Blix Iversen Foto: Nikita Dhawan, Foto NHHS

Esben Esther slår ned paraplyen og tripper inn i bilen som skal ta oss til flyplassen. Hen, som Esben Esther ønsker å bli omtalt som, har nettopp holdt et foredrag om kjønnsidentitet på Det Akademiske Kvarter, og det er bare knappe 90 minutter til flyet tar av på Flesland. I foredraget kunne sexologen fortelle om at det eksisterer syv kjønn, ønsket om å sprenge tokjønnsmodellen og mangel på seksualpolitikk i valgkampen. Det hen mente var viktigst å ta med seg hjem fra foredraget var imidlertid å huske på at kjoler ikke er farlige, uansett om de henger i skapet eller på kroppen.

Verdensmester i å skjule seg Vel inne i den tørre bilen forteller Benestad at hen oppdaget allerede ved 4-års alderen at hen følte seg annerledes. Likevel kom hen ikke ut av skapet før 17 år senere.

– Jeg vet ikke hvordan verden fortalte meg at jeg ikke måtte fortelle dette, men på en eller annen måte hadde jeg fått med meg at ingen måtte få vite at jeg også følte meg som ei jente, forteller Benestad.

På spørsmål om når hens første kjole kom ut av skapet og på kroppen, svarer hen at det var i 7-årsalderen, og at

det var morens blå 50-talls kjole. Hen smiler litt og det er tydelig at dette minnet bringer frem følelser. Benestad forteller at da de ryddet etter foreldrenes død, fant hen den kjolen.

– Jeg prøvde å ta den på, men den var dessverre for liten, ler Benestad.

Etter hvert som tiden gikk ble hen verdensmester i å si ja til å være alene hjemme. Da fråtset hen i sin mors og søsters klær og pynt.

– Jeg holdt på med dette i mange år før noen merka det, legger hen til.

MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 12. september

Navn: Esben Esther Pirelli Benestad Født: 3. mai 1949 Yrke: Professor i sexologi ved universitetet i Agder Mest kjent som: Har markert seg ved å være en av Norges få åpne transpersoner Sivilstatus: Gift med Elsa Almås

Jeg vet ikke hvordan verden fortalte meg at jeg ikke måtte fortelle dette, men på en eller annen måte hadde jeg fått med meg at ingen måtte få vite at jeg også følte meg som ei jente.

Tatt på fersken Da Benestad var 21 år, ble hen tatt på fersken av sin daværende kone. Hun kom inn i rommet da han sto «i full mundur» - sminket og ikledd dameklær fra topp til tå.

– Umiddelbart ble jeg veldig skamfull, men det var nok også da aktivistprosessen min begynte. forteller hen.

Benestad hadde åpnet seg for kona og fortalt hvordan det var, og hun fortalte det videre til hens mor. På vei på påskeferie i slutten av 20 åra, bestemte Benestad seg for å stå frem til resten av Norge. Hvis noen skulle stå frem og være åpen trans i Norge, skulle det være hen. Da rett anledning bød seg, opplevde Benestad Norges befolkning som veldig velkomne.

– Har du opplevd mye hat?

– Nei, ikke uttalt. Benestad trekker på det.

– Det finnes krefter som sier at jeg må være syk og slikt, men det preller ganske godt av nå. Jeg legger al-

dri skjul på hvem jeg er, og synes jeg har blitt møtt med åpenhet, konkluderer hen.

Mange sier at jeg er litt høyere og gladere når jeg har kvinneuttrykk – Jeg er meg Benestad forteller at hen har gjendiktet en tysk barnebok som handler om et dyr som ikke vet hvem det er. Dyret søker hjelp hos hestene, fiskene, papegøyene og flodhestene for å finne ut av dette. Alle artene sier at dyret ikke

er som dem selv. Benestad ser rett på meg med et intenst blikk da hen siterer et vers fra boka: – Med ett stanset dyret med et rykk, sto stram som tinnsoldaten, helt alene midt i gaten.

– Stille!

Hele verden tier da den lille samler seg og sier: – Jeg er meg.

Benestad mener alle mennesker trenger bekreftelse på at du er «all right.»

– Jeg tenker at jeg er på jorden for at flere med trygghet skal si at jeg er meg, og at man skal se sin indre skjønnhet.

Jeg smiler bredt og Benestad forsikrer meg om at den indre skjønnheten alltid er til stede, så lenge du slipper deg selv til.

En hard negl I foredraget rådet Benestad oss til å spørre folk hvilket

28 MAGASIN

pronomen de foretrakk å bli kalt ved. På spørsmålet svarer Benestad at alle hens venner bruker Esben Esther.

– Så er det veldig fint at de som klarer å bruke pronomen hen gjør det, samtidig som jeg vet at dette er veldig vanskelig, sier hen.

Benestad velger å ikke ta seg nær av bruken av pronomen, men ønsker å være prinsipiell på vegne av alle de som tar seg nær av det. Hen håper å bidra til å så noen frø i kulturen som kan gro til en større selvfølgelighet for senere generasjoner.

Jeg ønsker å vite mer om forholdet Benestad har til sønnen Even, og spør om hen kan fortelle litt om sønnens dokumentar. Benestad er tydelig ivrig og fullfører navnet «All About My Father» før jeg rekker det. Dokumentaren kom ut i 2002 og gir oss et innblikk i hvordan sexologens sønn opplevde farens krav på å leve ut sin legning.

– Dokumentaren ville aldri blitt til hvis vi ikke hadde hatt et godt forhold. Even hadde helt frie tøyler til å lage filmen slik hen selv ville, da det jo er en film om hvordan hen har sett sin far, forteller Benestad.

Benestad ville ikke beskrevet seg selv slik sønnen gjorde, men mener det er det fine med filmen.

– Hen beskriver meg som en hard negl, som nesten kan gjøre hva som helst for å uttrykke min egenart.

Benestad tror ikke sønnen er lei seg for at han har en far som er trans, snarere tvert imot. Det har heller ikke kona Elsa vært, som han vært ved hans side siden 1986.

Da jeg spør om hvordan de to møttes, folder Benestad entusiastisk hendene.

– Å, det er en vakker historie.

Hen lener seg tilbake i setet og mimrer.

– Elsa inviterte meg til Bergen den 16. oktober 1986, da hun hadde ansvar for en nordisk sexologikongress.

Jeg hadde laget noe forskning på dette med kjønn, og hun ønsket at jeg skulle presentere resultatene av undersøkelsen. De som var omkring oss sier at vi ikke enset dem, og etter at vi hadde spist middag fant hendene våre hverandre bak en stolpe. Senere på kvelden hoppet vi over gjerdet til den botaniske hagen, og mens vi gikk der fant vi ut av dette møtet var viktig.

Blikket til Benestad er fullt av kjærlighet.

– I dag skriver vi bøker sammen, jobber sammen, sover sammen og spiser sammen. Vi har gjort alt mulig sammen i 31 år, og vi er ikke i nærheten av å gå lei hverandre. sier hen begeistret.

– Har Esben og Esther ulik personlighet?

– Nei, ikke noe særlig. Jeg er hele tiden Esben Esther, det står i passet. Mange sier at jeg er litt høyere og gladere når jeg har kvinneuttrykk. Benestad sier videre at kjønnsuttrykket kommer mye etter hvilken ukedag det er, for at Elsa skal ha litt forutsigbarhet.

Det finnes krefter som sier at jeg må være syk og slikt, men det preller ganske godt av nå. Jeg legger aldri skjul på hvem jeg er, og synes jeg har blitt møtt med åpenhet.

K7 Bulletin tirsdag 12. september

«Je ne regrette rien» Benestad ble pappa i tidlig alder, og kan melde om lav deltakelse i studentaktiviteter som foregikk i studietiden.

– Det var mye gøy i studietiden, men ikke nødvendigvis i forhold til det å være student, forteller hen.

Hen legger til at det var fantastisk å lære. Om hens egne studenter kan hen fortelle at holdningene rundt kjønnsidentitet og flere kjønn enn to, er meget bekreftende.

– De som studerer sexologi er godt forberedt på det, og begeistra i utgangspunktet. Det er helt uproblematisk.

På spørsmål om Benestad ville gjort noe annerledes, svarer hen at hen selvsagt skulle kommet ut mye før, slik at hen kunne fått den samme roen på dette som hen har nå.

– Men samtidig er det ikke sikkert jeg hadde truffet Elsa hvis jeg hadde gjort ting annerledes. Benestad holder seg på hjertet.

– Det er klart jeg ville gjort selve utbruddet annerledes, men utover det angrer jeg ikke på noe. «Je ne regrette rien,» legger hen til på fransk.

– Du avsluttet foredraget med å fortelle om det å finne sin indre fabel, eller å fullføre diktet om seg selv. Føler du at du har fullført diktet om Esben Esther?

Benestad smiler hjertelig.

– Nei, det er ikke ferdigskrevet. Det er mange fine vers, men det er ikke ferdig. Jeg vet ikke om det er jeg som skal skrive diktet ferdig heller, det er jo ikke ferdig før du reiser herfra.

Benestad mener at du ikke kan unngå å forskrekke hvis du skal uttrykke en egenart som er annerledes.

MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 12. september

NEW YORK

CHEESECAKE OPPSKRIFT AV FREDRIK ANDERSEN

New york cheesecake er en klassisk amerikansk ostekake bakt i ovnen. Dette er min favorittostekake, den er kremete, og med en utrolig god og crispy kjeksbunn. Prikken over i-en er rømmetoppingen på toppen av kaken. Den gir en enda mer kremete konsistens, som gjør seg utrolig godt til den sprø bunnen. Hvis du er glad i ostekaker, burde du absolutt teste denne oppskriften, den er virkelig fantasisk! Jeg lagde denne kaken i en 15 cm springform, så dersom du skal lage i en større form må du doble oppskriften.

I tillegg er det viktig at alle ingrediensene er romtempererte, for røren kan lett skille seg.

DETTE TRENGER DU:

Kjeksbunn 100 gram digestive kjeks 70 gram meierismør 1/2 ts kanel 1/2 ts salt

Ostefyll 300 gram kremost naturell 85 gram sukker 1 ss mel 1 egg 100 gram sæterrømme Frøene fra en halv vaniljestang Rømmetopping 150 gram créme fraiche 50 gram melis

SLIK GJØR DU: //For en glutenfri variant, ersatt digestive kjeks med en type glutenfri kjeks, og dropp melet i ostemassen. Her kan det meste brukes //

Navn: Fredrik Solbakk Andersen Alder: 20 Fra: Asker Studerer: ved NHH Aktuell som: deltaker i Hele Norge baker våren 2016. Han var den yngste deltakeren, og kom til finalen.

Liker best å bake: boller, brød, kaker og konfekt.

1. Knus kjeksene ved å ha dem i en plastpose, og slå de til smuler med en kjevle. Det skal se ut som sand. Tilsett salt og kanel. Smelt smøret, og bland med kjeksen.

2. Fordel kjeksbunnen over en 15 cm springform kledd med bakepapir, og stek på 180 grader i 10 minutter 3. Ha kremost og miks det i en kjøkkenmaskin i 2 minutter på lav hastighet. Etter 2 min har du i sukkeret litt og litt.

4. Ha i mel og kjør på lav hastighet i 1 min, tilsett så frøene fra vaniljestangen. Visp sammen egget, og ha det i gradvis mens du visper på lav hastighet 5. Tilsett rømmen, og vend den forsiktig inn.

6. Ha røren over i springformen, og stek på 200 grader i 10 min, skru ned temperaturen til 100 grader og stek i 25 min til. Etter 25 min skrur du av ovnen og lukker opp døren. Der lar du den stå til den er kald.

7. Rør sammen alt, og ha over den avkjølte ostekaken. Sett så i kjøleskapet i 4 timer, eller over natten.

8. Ta ostekaken ut av formen, og ta av bakepapiret. Server med jordbær.

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 12. september

REVERSIBEL To uker etter Sveiseaften skal sveisebarna arrangere Reversibel.

Vi har skildret det vi husker fra denne kvelden.

Stud.NHH

Vi får utdelt kostyme og en øl i hånda. Klokken er tre, og jeg mistenker at sveisebarna er gira på hevn etter at vi viste dem at de «Alltid klarer å drikke mer alkohol enn du tror!» på Sveiseaften. Etter å ha lekt flere leker hvor alle gikk ut på å styrte øl, kjenner jeg at promillen stiger i takt med humøret. Jeg koser meg masse, og føler på et behov for å kle av meg litt.

Strømpebuksen og skoene må bort!!

Sveisebarna blir dessuten kjekkere for hver lek vi leker – kanskje blir det litt flørtings i kveld?! ;)

Vi skal VIDERE! Tapet sammen med min nå ganske drita venninne, beveger vi oss sakte mot neste stopp. «1, 2, 1, 2, en støvel og en sko.» Ufff, for et slit dette er. Særlig med den tunge posen med sko og diverse klær vi har tatt av oss i løpet av dagen i hånden.

Vi tryner på gresset med vilje, og det får ønsket resultat: Det kjekke sveisebarnet vårt tilbyr seg å bære posen min. Big win. Han går dessuten ved siden av oss for å passe på hele veien -> vi har eyecandy. Bigger win.

Vi kommer endelig frem til destinasjonen, og får enda mer øl. Jeg ser til min store fornøyelse at de har pyntet med et ballongfylt badebasseng og såpebobler. Dette er jo helt fantastisk - den syv år gamle jenta inni meg jubler. ….De har tequilashots også, og selv om fornuften sier nei, sier mine sosiale antenner ja. Snart har jeg til og med et lite ciderboks-tårn tapet fast i hånden min, og drikkepresset er til å ta og føle på.

Fadderuken ved NHH avsluttes med den legendariske Sveiseaften. Denne lørdagen inviterer forskjellige studentgrupper ved skolen de nye studentene med på en heldagsfest. Store deler av dagen finner sted ombord i en buss, som «sveiserne» har leid for anledningen. Tradisjonelt er det fri flyt av alkohol, og «Sveisebarna» får utdelt tematiserte kostymer og deltar på konkurransepregede leker.

Til slutt ender sveiserne og sveisebarna opp i skolens kjeller hvor det festes til langt inn i soloppgangen. «Reversibel» holdes to uker etter av «sveisebarna,» og dette er deres mulighet til å gi tilbake. På godt og vondt.

Det er tid for stafett. Vi skal chugge øl, spinne rundt boksen, og løpe en kort distanse for å dyppe en penn som henger fra skrittet ned i en flaske.

Etter bare to øl er jeg klar til å spy, og erkjenner at det er ikke kvantitet som bestemmer når det hvite flagget må heises, men heller tempo. Reversibel skal være litt hevn, litt payback etter Sveiseaften, og når jeg står der og nært brekker meg over en busk, kjenner jeg at rettferdigheten har seiret.

15:30

Man skal ikke lete lenge på en studentfest for å finne BDSM-tendenser, og når sveisebarna finner frem gaffateipen og fester oss sammen parvis, skjønner jeg at disse tendensene har funnet meg. Kinky! Vi blir bedt om å gå fra skolen til klubbhuset over Stemmemyren. Teipen gjør at vi må vi hinke, og siden vi i tillegg er meget beruset, ender vi opp med å se ut som en scene fra «The Walking Dead». Vi blir ikke frigitt før vi når toppen, hvor belønningen selvfølgelig er tequilashots, som bringer oss enda et skritt nærmere zombiestatus.

16:30

I det som kun kan tolkes som et forsøk på å skape likestilling, blir både gutter og jenter gitt en pølse som skal henge mellom skrittet.

Denne pølsen skal jokkes inn i munnen på en partner, slik at vedkommende kan ta seg et saftig jafs. Mitt lag vinner, og noen fra det andre laget kaster pølsa si på meg og treffer meg i øyet. Det gjør mer vondt enn det høres ut som. Heldigvis droppet han ketchupen. Du vil jo ikke se ut som du blør etter å fått et penisformet objekt i trynet.

17:00

19:

MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 12. september

HEVNENS TIME Alt er plutselig supergøy nå, og jeg befinner meg i det ballongfylte bassenget sammen med venninnen min.

Jeg husker ikke hvorfor, men plutselig sitter vi der i BH og flasher tits til de som vil se. Jeg har også blitt bestevenn med alle sammen, og deler ut klemmer og komplimenter til dem som vil ha.

Til gjengjeld får jeg mazze øl og cider og sterke oppfordringer om å DRIKKE MER. Jeg er flink pike, og følger seff oppfordringene.

Det er ikke ordentlig fest uten ballonger. Disse skal blåses opp og knytes, i en stafett som er litt for mild til å ikke lede til noe mer grovt.

Intuisjonen viser seg å stemme. I det som kanskje er verdens mest tilskuervennlige sport, blir vi bedt om å sprekke ballongene ved å jokke dem mot lagpartnernes rumper. Jeg sliter jævlig med teknikken, kanskje fordi jeg ubevisst mistenker at man kan bli gravid av dette (kondomer er tross alt mer effektiv på penis enn i lommeboka).

:00

Klokken er litt over syv, og jeg ligger under bordet og våkner av at noen prøver å få kontakt med meg. Jeg hører folk diskutere hvordan de skal få meg hjem. Faen. Og jeg som hadde det så gøyyyyy. Det blir bestemt at to stykker skal følge meg hjem, noe jeg ikke er spesielt begeistret for. Det betyr jo at de ser på meg som skikkelig drita, og såååå full er jeg jo ikke. Jeg går til slutt med på å dra hjem, og klarer å tryne og forstue foten på veien. Det suger at det bare var den ene foten, for om det var begge, hadde legevakten lånt meg en rullestol.

Vi finner henne sovende under bordet, og vekker henne. Noen, inkludert henne selv, mener hun bare trenger en pause og litt vann, slik at hun kan feste videre. Jeg merker jeg blir noe irritert. Festen er over for hennes del, og det må folk forstå. Jeg og en annen venninne følger henne hjem, noe som viser seg å bli ganske vanskelig.

Klokka er ikke en gang åtte enda; det er for tidlig å avslutte, sier hun. Til tross for det får vi henne hjem. Ok, det ble en forstuet fot på veien, men det kunne vært verre. Kunne vært to føtter.

19:15

ZZZZzzzZZZzzzzZzzzZZzzzzZzzzzz

Når jeg kommer tilbake, oppdager jeg at folk begynner å bli ganske lettkledde. Mengden baris blant guttene ser ut til å være sterkt korrelert med inntaket, og det tar ikke lang tid før lap dancene gjør sin entré.

Etter hvert begynner vi å bevege oss mot skolen. Selv om det bare er fem minutters gange, er det mer enn nok til at stemmen min forsvinner i kulden. Tipper jeg kan hente den hos org.sek neste dag uansett. I køen sjekker en ganske pen VK-dame legitimasjonen min, og sier at hatten jeg har på hodet gjør at jeg ligner på en bestemor på sydentur. Jeg blir sjarmert.

22:00

Jeg våkner kl. 02:30 og skriker av forferdelse når jeg ser hvor mye klokken er. FUCK. Jeg gikk glipp av over halve kvelden. Jeg hinker ut til kjøkkenet og spiser litt leftover-kake som trøstemat før jeg legger meg med is på foten, som nå er blålilla.

Jeg hadde skikkelig høye forhåpninger om litt flørtings i kveld, og på en rus av smertestillende midler sovner jeg skuffet inn.

Festing i Kjelleren er som vanlig en gåtur uten guide. Man farter fra rom til Rum, i håp om å finne noe liv.

Etter hvert må jeg erkjenne at den fartsfylte Reversibel-festen hevet forventningene noe høyt. Jeg treffer kjentfolk, gir bort klemmer, og tar noen øl, men det er ikke mye liv.

Noen prøver å stjele hatten min, men det får de ikke. For det er nemlig mitt valg om jeg ser ut som en bestemor på sydentur. Til slutt dabber ting av, og jeg loser meg hjem med en hamburger i hånda. Som tross alt er bedre enn en pølse i øyet.

02:30

32 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 12. september

Hvis det er noe enhver student burde kunne litt om for holde en sofistikert vors-samtale, så er det om kloden rundt oss. Derfor beveger vi oss denne gangen inn i geografiens verden. Er du en av dem som ikke kan plassere Norge på verdenskartet, eller vet du faktisk at Vatikanstaten er verdens minste land?

1 2 3

Vi starter lett; Hvilket land er verdens største i areal?

Motsatt av stort er lite, så hva er verdens minste land i antall befolkning?

Når vi først er inne på temaet, hvor mange land er det egentlig i verden? Vi følger selvsagt FNs liste over anerkjente land, og tillater et slingringsmonn på hele fem land.

4

Uten en hovedstad er det selvsagt vanskelig å administrere et land. Dette landet har intet mindre hele tre(!) hovedsteder, som eneste land i verden. Hvilket land er dette? Bonuspoeng for hver hovedstad du klarer å nevne.

5

Vi går nå fra tre hovedsteder til kun én. I hvilken hovedstad er det man kan se soloppgangen i Karibien, og solnedgangen i Stillehavet. Du får et trøstepoeng for landet.

6

8

Å innkassere høy andel av BNP er nettopp det befolkningen i dette landet gjør. Hva heter landet som har høyest BNP per innbygger i verden?

9 10 11

Høy, høyere, Mount Everest.

Hvilke land?

Dyp, dypere, Marianegropen.

Hvilket hav?

Holder oss fremdeles til vann, fordi det har bøttet ned de siste dagene. Hva heter Norges største innsjø?

12

Innenfor de fire elementene har vi også ild. Hvilket land i verden kan pryde seg med tittelen «being on fire» (flest vulkaner)?

13

Mange øyer oppstår på grunn av vulkansk aktivitet. Verdens største øy gjorde det derimot ikke. Navnet, takk.

Hvis vi først er i Karibien så bør vi ta i oss all varmen øyene der har å tilby. Hva er den største øyen i Karibien? Hint: Det er spanskspråklig.

14

Apropos språk; Hvilket land i Europa er det som har fire offisielle språk? Åtte bonuspoeng kan innkasseres om du klarer å ramse opp alle språkene.

Det å ha en elv er ofte en forutsetning for at en sivilisasjon skal oppstå. Hva er verdens lengste elv?

7

Når vi først er inne på oppstandelse, i hvilket kontinent ryktes det at mennesket (Homo Sapiens) oppsto?

15

16

Gjennom hvilke land renner denne elven? Mulighet for å hente inn hele 11 poeng her!

17

Et av landene denne elven renner gjennom er også verdens nyeste land, basert på internasjonal anerkjennelse. Hvilket land er dette? Bonuspoeng for årstall.

18

Nye styreformer fremmer ofte nye offisielle navn på land også. Hva er det offisielle navnet på det landet som en gang het Burma?

19

Vi holder oss fremdeles til navneleken.

Ifølge disse landene finnes det kun ett Kina, som de begge gjør territorielle krav på. Vi har alle kjennskap til folkerepublikken Kina, men under hvilket navn er det «det andre Kina» mest kjent for?

20

Vi tar den famøse silkeveien tilbake, og ender i Italia. Hvilket annet land ligger inne i Italia, bortsett fra Vatikanstaten?

21

En «fun fact» de fleste vet om, er at det er like langt fra Oslo til Finnmark, som det er fra Roma til Oslo. Derfor tar vi kjøreturen tilbake til vår kjære hovedstad, hvor vi må krysse en bro.

Hva heter broen over Skagerak?

QUIZMASTER: SEBASTIAN VALENZUELA

GEOMETER 20 – 29 poeng: Klapp deg selv på skulderen, for her har du breddekunnskap!

30 – 39 poeng: Folk som havner her har virkelig hengt på gruble.net

6. Cuba.

7. Sveits, med språkene tysk, fransk, italiensk og retoromansk.

8. Luxemburg.

9. Kina og Nepal.

10. Stillehavet.

11. Mjøsa.

12. USA, merkverdig nok med sine 173 vulkaner.

13. Grønland.

14. Afrika.

15. Nilen.

10 – 19 poeng: Godt forsøk, men her er det kunnskap om unyttige ting som gjelder.

40 – 44 poeng: Legg fra deg Google, det er ikke lov å jukse!

1. Russland.

2. Vatikanstaten.

3. 195 land.

4. Sør-Afrika, med hovedstedene Cape Town, Pretoria og Bloemfontein.

5. Panama City i Panama.

16. Etiopia, Sudan, Egypt, Uganda, Demokratiske republikk Kongo, Kenya, Tanzania, Rwanda, Burundi, Sør-Sudan og Eritrea.

17. Sør-Sudan, i 2011.

18. Myanmar.

0 – 9 poeng: Fortvil ikke, det ryktes at verdenskart er billige på IKEA.

19. Taiwan, der landets offisielle navn er «Republikken Kina».

20. San Marino.

21. Øresundbroen.

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 12. september

DISNEY DÉJÀ VU Disney skal lage live-action av sine klassikere.

Er det lønnsomt? Ja! Er det nødvendig? Det kommer veldig an på.

Mikhail Eek Mjelde mem@k7bulletin.no

Walt Disney

For de som ikke har fått det med seg, er Disney i ferd med å gjenskape over 20 av sine klassiske tegnefilmer i såkalt live-action-form. Så langt har de lagd «Maleficient» (Tornerose), «The Jungle Book» og «Beauty and the Beast». Mottakelsen har til nå vært variert.

Jeg vil for enkelhets skyld begrense tankene mine til det planlagte filmprosjektet «Cruella» som skal handle om skurken Cruella de Vil fra 101 dalmatinere. Bakgrunnen for valget er at holdningene mine er ganske like på tvers av prosjektene i Disneys storsatsning. Logikken i artikkelen vil derfor kunne anvendes uavhengig av hvilken tegnefilmklassiker Disney har på nyinnspillingsmenyen.

Barndomsmagi Det som gjør Disney-klassikerne så gode er filmenes evne til å tillate seeren å drømme seg bort. Filmen er gjerne satt i en annen virkelighet, med utspekulerte skurker og lykkelige slutter. Det er lett å slippe løs sitt indre barn, og det er akkurat slik det skal være. Noe av det beste er tegnefilmenes gjennomsnittlige spilletid på omkring 75-80 minutter. Det byr på effektiv storytelling.

Faremomenter med satsningen Min største frykt er at Disney gjennom

live-action dytter inn så mye bakgrunnsmateriale at det vil gå utover vår gjensynsglede med klassikerne.

Hvis «Cruella» eksempelvis bruker tid på å forklare hvorfor halve håret til Cruella de Vil er hvitt, eller at hennes ikke-eksisterende sympati for hunder har rot i en barndomsepisode, eller at hun er foreldreløs så vil prosjektet antakelig floppe.

Problemet er ikke at slike hypotetiske scenarioer er klisjetunge, men at en film med blytung bakgrunnshistorie potensielt vil påvirke våre tanker og følelser til klassikeren.

Jeg elsker det faktum at Cruella de Vil er en lukket karakter. Om hennes uelegante karaktertrekk skyldes mishandling i ung alder eller at foreldrene hennes ble spist opp av dalmatinere (man vet jo aldri) kunne ikke brydd meg mindre. Noen ganger er det bedre å ikke vite. Halve magien ligger i muligheten til å drømme oss bort, og å kunne ha vår egen oppfatning av karakterenes historikk.

En huskeregel som lett glemmes i filmindustrien er at desto mer som blir sagt desto likere tvinges seerne til å tenke.

Verst tenkelig vil det tvinge seerne til å få en felles drømmeoppfatning. Det vil i så fall gå stikk i strid med Disneys egen tagline: «where dreams come true».

Den mer åpenbare frykten er at Disney nå har innsett, etter milliarddollarsuksessen til «Beauty and the Beast», at det mest lønnsomme er å kopiere klassikeren. Det innebærer samme sanger, samme karakterer, samme problemstilling og samme klimaks (snork!). Over tid tror jeg ikke dette vil fungere, og publikum vil ikke føle at billettprisene er verdt opplevelsen.

I tillegg er det viktig å huske at tegnefilmer er mye mer løsslupne enn live-action. For

meg ble det mye vanskeligere å tro på kjærlighetsforholdet mellom Belle og Beast i live-action-form. I mine øyne krever et kjærlighetsforhold langt mer scenetid og dybde i en fortelling med mennesklige skuespillere.

Håp Til tross for min skepsis ønsker jeg ikke å dødsdømme prosjektet helt enda. Jeg likte for så vidt «The Jungle Book», selv om det i stor grad skyldes det visuelle aspektet ved filmen. Jeg tror oppskriften for å lykkes i fremtiden må ligge i at Disney bevarer karaktermystikken, men samtidig kommer opp med engasjerende sidehistorier. Det vil gjøre det mulig for seerne å oppleve barndommens favorittkarakterene i nye problemstillinger, men uten at vi kjeder oss med billige kopier eller filmer proppet med bakgrunnsmateriale.

Eksempelvis kunne jeg vært villig å betale for å se «Cruella» hvis den tok for seg historien om hvordan Cruella de Vil fikk tak i kåpen hun bruker i klassikeren.

Det ville gitt oss et gledelig gjensyn med Disneys (kanskje) beste skurk, samtidig som vi slipper å sitte med følelsen av déjà vu.

Dom Hvis Disney hensynsløst fortsetter nedover den ihjeltråkkete profittmaksimerende stien så vil de være i fare for å hviske ut flertalls-s-en i deres egen tagline: "where dreams come true". For seerne vil ikke kunne ha ulike drømmer dersom vi blir tvangsfôret bakgrunnsmateriale.

I mine øyne vil heller ikke det å kopiere klassikeren bidra til stort annet enn å fylle den allerede tjukke lommeboken til Mikke Mus. For å gjøre nysatsningen publikumverdig burde Disney legge vekt på de utrolig mange fantastiske karakterene de har til sin disposisjon, og sette dem på prøvelser som aldri før er vist.

Diego Bonelli Foto NHHS F11

ISO 200

1/160 s 24 mm

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 12. september

FOTO: VILDE KOCH FREDRIKSEN, FOTO NHHS

MIA MILDE: Ny leder av Velferdstinget Amalie Halle Christensen ahc@k7bulletin.no Dyveke Bergh Poulsson dbp@k7bulletin.no Hei! Først og fremst; gratulerer som nyvalgt leder! Er dette noe du lenge har planlagt å stille som?

– Tusen takk! Det spørs hva du mener med lenge. Jeg har jo hatt lyst til å stille så jeg har vært med i studentpolitikken, men så har jeg ikke fått det til å passe. Nå leverte jeg jo master, også tenkte jeg: i stedet for å gå rett i vanlig jobb, så må jeg hvertfall ta ett år hvor jeg gjør dette her, for det har jeg hatt lyst til så lenge. Men jeg planla ikke å stille, jeg fant vel bare ut at det passet.

Vi må innrømme at vi har «stalket» deg litt, og ser at du har lagt ut noen selfies på Facebook med Jens Stoltenberg og Angela Merkel. Hvem var mest stas å møte?

– Unnskyld Jens, men det var nok Merkel…

Jens er en veldig fin fyr, og for øvrig var det han som insja til selfien. Jeg skulle egentlig bare ta et bilde av han. Og uten å merke det klarte jeg å filme i stedet for å ta bilde, så bildet på profilen min er et screenshot av den filmen. Merkel var derimot vanskelig å ta selfie med. Jeg var på kongressen til The European People’s Party (EPP), også hadde jeg bonda med en kjempegammel tysk politiker som tilfeldigvis satt på første rad der podiet var. Så da Merkel kom og skulle opp på podiet, løp jeg bort til han og ga han telefonen min, pirket Merkel på skulderen, og spurte om jeg kunne ta en selfie. Jeg fikk masse bra selfies på den kongressen, men jeg har enda ikke noen med Erna, da.

Det er jo ikke hvem som helst som blir leder i Velferdstinget (VT). Er det noe spesielt du gjorde for å bli valgt, eller har du kanskje en unik egenskap som hjalp deg?

– Jeg har vært lenge med i studentpolitikken i Bergen, og kjenner de fleste der.

I tillegg tror jeg at de fleste som stemte

på meg kjenner meg som en som vet hva hun driver med. Hvis det er lov å si. Det er kanskje ikke lov å si?

Joda. Og hva med på kontoret, er det god stemning der?

– Det er et veldig godt arbeidsmiljø. Nestlederen og jeg matcher hverandre perfekt, vil jeg tørre å påstå. Det jeg er god på er ikke hun så god på, og det jeg er dårlig på er hun god på. Jeg tror jeg snart har 50 timer overtid, bare i august, og det er ikke fordi jeg sitter og sliter og hater livet mitt. Det er fordi ting er så gøy, og mye på grunn av at jeg har et godt forhold til nestlederen. Også får vi tilgang på kaffe her!

Når du ikke bruker tiden din på skole og VT, hva gjør du da?

– Det er litt morsomt, for nå ble jeg faktisk usikker på hva hobbyen min er. Jobben har vel blitt min hobby. Men jeg drar på veldig mange punk- og metalkonserter, og jeg drar på mange møter arramgert av Studentersamfunnet. Det liker jeg veldig godt å gjøre.

Hvor vil vi komme til å se mer av deg siden?

– Har ingen planer, men jeg finner nok noe som gjør meg glad. Jeg drar i alle fall dit vinden tar meg, og det blåser mest i Bergen!

FEM KJAPPE Alder: 27 Mental alder: 21 Frokosten din i dag: Knekkebrød med Norvegia.

(Jarlsberg er ingenting!)

Morgenfugl eller natteravn: Natteravn.

Hvilket dyr beskriver deg best: Kan George Costanza være et dyr?

ILLUSTRASJON: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Tirsdag 12. september 2017 Nummer: 7 Løssalg: 1/3 av semesteravgiften Antall lesere: 968 +/– 10 000

ILLUSTRASJON: FRANCESCA BARBERIO, FOTO NHHS

SENTRUM VERSUS NAAH Bergens to største studentpartier barket sammen i debatt.

Resultatet var pinlig.

Klager? Kontakt: 984 14 170

Under dynen: Høyre.

Jeg skal vise deg semesteravgift, jeg

Er det virkelig noen som leser dette?

Annonser: 0,5 er bedre enn 0.

Nyheter: Kan diskuteres.

Og der forsvant semesteravgiften gitt

Hæ? Må man betale semesteravgift?!

Nøkkeltall

Preben Frederick von Champisfylla er leder for det nystartede NAAH-partiet. Han ankommer lokalet kvart på 25, kledd i blå blazer og hvit skjorte, fordi partiet ikke akkurat går til valg på originalitet. Før han entrer podiet pusser han brillene, selv om de ikke er skitne.

– Vi går til valg på flere timer i døgnet, slik at vi kan sitte lenger på lesesalen.

Først vil det være 25 timer, og så blir det en gradvis økning etter hvert, sier von Champisfylla.

NAAH-partiets hovedmotstander er Sentrumspartiet, som ledes av Guri Guribråtum. Hun er litt sen, da hennes transportmiddel er et miljøvennlig esel.

Hun har ikke på klær, bare noen brune tepper hun fant i skapet til bestefar.

Sentrumspartiet, som med sine tre dagers fartstid også kan regnes som relativt nyoppstartet, har sine egne meninger om lesesalene.

– Vi sentrumsstudenter har jo ikke vært på salene på en stund da. Faktisk har vi brukt lang tid på å lete etter dem, og fant dem ikke før et fadderbarn snublet inn i en sal i forrige uke. Han ble spist av en pytonslange, så vi må nok gå til valg på renovering også. Heldigvis gikk han juss, så ikkeno stort savn, sier Guribråtum.

Hun legger til at for å gjøre lesesalene mindre skumle, skal de ta ned skiltene på dørene, som til nå har vært bekledd med Dante-sitatet «Abandon all hope, ye who enter here.»

– Vi vil forresten også legge til at det

ikke var Dante selv som skrev på skiltet, altså. Det æ’kke så lenge siden noen har vært der, sier Guribråtum.

hete «President of Social Affairs» enn «Ansvarlig for å dele festarrangement på Facebook.»

Eksternaften Etter lesesalene debateres Internaften, som von Champisfylla forteller han vil endre.

– Fra nå av skal dette hete Eksternaften.

Vi ble så lei av at [SENSURERT] skrev dritt om oss, selv om vi bare vil hjelpe fattige folk. Så nå sier vi «Fuck it» og lager en kapitalistfantastisk aften, hvor folk kan donere penger til NAAH-studenter. Det er på tide å embrace fordommene folk har til oss. Vi er tross alt en veldig utsatt og mobbet gruppe, sier von Champisfylla.

– Vi vil bare bli invitert. Har hørt det er kult, sier Guribråtum.

Neste sak er lønnede verv. NAAH er som vanlig bakstreversk.

– Jeg har pyjamas med hest på brystet, og min Gud er Warren Buffet. Lykke staves «rentabilitet». Men penger for jobben vil jeg ikke ha, forunderlig som det høres, sier von Champisfylla.

– Jeg tar gjerne betalt. Studier av kvinneteori gir meg ikke akkurat jobb i fremtiden. Tok faktisk med meg faktura idag, sier Guribråtum og gir den til programlederen, i håp om at han betaler for henne.

Von Champisfylla er mer opptatt av jobbtitler enn lønn, kan han fortelle.

– Du må ha fancy tittel, og gjerne en som er litt misvisende. Det er bedre å

Flere klemmer, mere penger Sentrumspartiet går også til valg på mer kos. Faktisk insisterer de på at to millioner kr skal øremerkes klemmer, som de hevder ikke bare vil gjøre den sosiale atmosfæren i Bergen bedre, men også betale for seg selv, da økonomien vil vokse med hele tre millioner som resultat av tiltaket.

– Jeg ga en klem til en gammel dame igår. Ifølge mine beregninger tilførte det økonomien 500 kr, sier Guribråtum og trekker frem en kalkulator av tre hun har laget selv.

Von Champisfylla rister på hodet, og spiser tre cottage cheese.

– Det er mulig man kan tjene penger på klemmer, men hva er pointet om jeg ikke hovedaksjonær i selskapet som gjør det? Jeg kunne jo forsåvidt konstruert et derivat på klemmer da. Kursen mistenkes jo av mange for å være for høy.

Von Champisfylla forsvinner raskt fra lokalet med et pengefriskt blikk. Guribråtum sovner bak en eim av økologisk hasjrøyk, mens hun mumler noe vagt om «nylyrikk og all slags dritt.» Det miljømessige eselet vinner debatten på walkover.

Norsk fotball Bistandsløpet Mediesenteret UKEN Dagligvarebutikkene

Nord-Korea FpU It Bjørnar Reversibel

Florida TG Støres kone NHH NHH

- Kvalitet - Festplassen + Potetgull - Potetgull + Nyheter

+ Atomvåpen (for real) + Ideologiske skylapper + Rekord + Alkohol og babyolje + Hevn

- Turister - Lyd på internaften - ID + Ungdomspartilederdebatt + Utvekslingsstudenter

Maus

Suggardaddies

Støre

Bergen

UKEN

Liverpool

Dina + Linda

AP

- Klær

+ Studenter

- Etisk forvaltning

- Frank Aarebrot :(

+ 968 nye medlemmer

-5

- Penger

+ 500 000 SMSer