K7 Bulletin #4 2017

Økonomi Konkurransetilsynet fyller 100 år

Intersection What happened last night in Sweden?

Sport Ny løperekord på NHH

Magasin Portrettet: Jordnær bergensartist

SIDE 18-19

SIDE 21

SIDE 23

SIDE 25-27

Tirsdag 7. mars 2017 • Årgang 54 • nr. 4 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN TRENGER NHHS FLERE ÅPNE GRUPPER?

– Presset kapasitet i Lehmkulhallen gir lite rom for åpne lag, sier NHHI-leder.

– Hos juristforeningen er nesten alle grupper åpne, forteller leder av Juristforeningen.

2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

Daglig leder Sondre Dahl Lillestrand

Sportsredaktør Søker

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Henrik Hedegaard

Ny­hets­re­dak­tør Erik Bucher Johannessen

Jour­na­lis­ter Anne Lene Asche Carl Bache Emile Schjønsby-Nolet Eskil Forshaug Fabian Johnson Fredrik Tonning Ingvild Mathiesen Jonas Hasle

Ma­ga­sin­re­dak­tør Sebastian Valenzuela Økonomiredaktør Audun Flatebakken

Oda Aspebakken Sværen Ole Andreas Øverland Tobias Apeland Salomonsen Torbjørn Sandmo Mar­keds­an­svar­lig Carl Bache Fo­to­re­dak­tør Svetlana Olonina Francesca Barberio Art/Crea­tive Director Viktoriia Gaidukova

Gra­fisk ut­for­ming Anup Kumar Saha Ariola Cela Astrid Nygaard Audun Strøm Bjorn Langfeldt Erik Shikerin Fabian Johnson Fawziiyya Muhammad Fredrik Olsen Halvard Sandvik Jansen Henrik Eikefjord Ingvild Rooth Maria Vatnøy Marie Ilona Borg

Marika Jonsson Mylinh Vu Natalia Drozdova Niusha Baradaran Solène Lerouge Viktoria Gaidukova

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

Trykk Schib­sted Trykk PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Forsidebilde Viktoriia Gaidukova

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

EN SANG OM FLY

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Da jeg startet på NHH, søkte jeg på mange grupper i NHHS. Jeg fikk avslag på alle. Senere søkte jeg på K7 Bulletin, og ble heldigvis ansatt der. Da hadde det derimot allerede gått et år. Jeg hadde vært utenfor lenge, og det var lite kult. Likevel var jeg heldig. Mange står utenfor lenge, og noen for alltid. Det er ikke bra. Å ikke være del av en forening man ofte får høre er den beste noensinne, er ikke veldig morsomt. På det verste kan det være psykisk skadelig.

Så lenge ingen tør å gjøre noe med det, vil nok dette derimot fortsette en stund til. Problemet er at viljen til forandring i NHHS er lav. Her omfavnes konformiteten og konservatismen. Vi er redde for å gjøre noe som skader våre muligheter til fete jobber (sjeldent tenker vi på at det er evnen til å være uredd som kreves av disse jobbene). I stedet for å la oss inspirere av sentrum, hvor normen er åpne grupper, fortsetter vi med det gamle systemet og de gamle unnskyldningene.

La oss se på disse unnskyldningene. Hvorfor kan vi ikke ha åpne grupper? En gjengående forklaring er plassbegrensning. «Det blir trangt på vors», får vi høre, fordi vors er tydeligvis den viktigste grunnen til å lage gruppe. Det er en unnskyldning som viser en minimal evne til å være tilpasningsdyktig. Hvorfor ikke bare spre gruppen og ha to vors (man skal jo samles senere på kvelden uansett)? Hvorfor ikke spørre den som har størst leilighet?

Det sies også at man kan bare starte egne grupper, noe som forsåvidt er sant. Mulighetene til å være entrepenør i NHHS er enorme, og velbrukte. Men ikke alle har det sosiale nettverket som kreves for å starte gruppe. Faktisk er det slik at de som står utenfor NHHS, ofte gjør det nettopp på grunn av manglende sosialt nettverk.

Mange grupper vil selvsagt beholde sin enerett. Det er forståelig.

Man kan faktisk argumentere for at denne eneretten er noe av det som gjør engasjementet i NHHS så stort. Men den samme eneretten er også hovedforklaringen på hvorfor så mange føler seg utenfor.

Det finnes selvsagt også gode argumenter mot åpne grupper. Det er begrenset med plass til sportsgruppene, og det er grunn til å tro at åpne grupper ikke skaper like stort engasjement som lukkede. Men gode forklaringer kan være farlige, fordi de gjør det trygt å ikke søke forandring. «Vi prøvde, men det gikk ikke,» sier man. Hva med å heller si: «Vi prøvde, det gikk ikke, men nå skal vi for faen meg prøve en gang til!»? Det er det jeg vil høre.

Aller mest savner jeg insentiver til å starte åpne grupper. De fleste vil være enige i at det bør være flere av dem. Men man kan ikke bare håpe at noe skjer av seg selv. Man må gi folk en grunn til det, et «push». Det finnes ikke idag.

Og nei: Ikke alle grupper trenger å være åpne. Men det bør bli flere.

Mange flere.

K. Sy­vert­sen

Klokken kvart over ni i dag morges satt jeg i sete 22D på flight DY1314 til London, Gatwick og prøvde å holde meg våken gjennom min tjuende sikkerhetsdemonstrasjon siden samme dato i fjor.

Hodetelefonene kom på før de hadde rukket å wishe us all a pleasant flight, med spillelisten på shuffle. Jeg må ha duppet av, men rykket til over Nordsjøen da det første skarpe trommeslaget i 4 DEGREES av ANOHNI skar gjennom hodet. Spent fast i 22D var det ingen steder å gjemme seg.

I wanna see them burn, it’s only 4 degrees. Let’s go, let’s go, it’s only 4 degrees.

For de av dere som har bodd under en stein eller i en SUV det siste tiåret: en global temperaturøkning på 4 grader er ”the point of no return” i klimasammenheng. Enorme volum klimagasser er bundet i havet og den russiske tundraen. Ved oppvarming slippes disse gassene ut i atmosfæren parallelt med at polene smelter sånn at elektromagnetiske bølger fra solen som ellers ville blitt reflektert bidrar til temperaturøkning istedenfor. Dårlig kombo. Game over.

Prosentandelen av verdens totale CO2-utslipp som forårsakes av flytrafikk har av Environmental Change Institute blitt estimert til mellom 2 og 4 prosent.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men så er det heller ikke en så stor andel av verdens befolkning som benytter seg av flytransport regelmessig. Med andre ord: Kants råtne lik tar en liten piruett hver gang du flyr.

Er dette en hyklersk kommentar? Ja. Er den lite aktuell? Nei, definitivt ikke, selv om oppfatningen her er skremmende nyansert. Vi går inn mot et valg som

kan bli betydelig mindre preget av miljø og klima enn kommunevalget for to år siden, noe som er paradoksalt med tanke på at vi er to år nærmere fire grader nå enn da. Vi har politikere i ministerposisjon som snakker om klimahysteri. Du må unnskylde oss Per Willy Amundsen, men den globale temperaturøkningen gjør det vanskeligere og vanskeligere å ha is i magen.

Nå sitter jeg på toget fra Gatwick til Nottingham. På vei gjennom London så vi en rev som lusket rundt mellom rustne stålsøyler og slitte murvegger. Den stirret inn på oss mens vi gled stille forbi. Naturen lurer i skyggene, klar til å ta over når vi er borte. Dette var ikke så langt unna Kensington, der T. S. Eliot døde for 52 år siden: This is the way the world ends, this is the way the world ends. Not with a bang, but with a whimper.

I sommer tenker jeg å bli hjemme, stå barbeint ved kanten av et tjern i skogen, med fiskestangen i hånden og solen i øynene. Se flyene stille tegne kondensstriper på den blå himmelen og vite at reven vandrer lydløst og usett mellom trærne bak meg. Om vi først skal være Ikaros foretrekker jeg å ikke styrte i havet, men i en fjord eller et lite vann. Gå under hjemme og kjenne at jeg fremdeles er en del av naturen. Så vidt. Tross alt. Godt valg.

Torbjørn Sandmo

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

3

ILLUSTRASJON: LIUBOV NIKITINA, FOTO NHHS

RETTEN ER DIN - GRIP DEN! Folk har tiltro til rettsstaten, både den praktiske trygghetsfølelsen den gir, men også de egalitære verdiene den bygger på. Med dagens politiske bilde øker behovet for å beskytte den.

Emile Schjønsby-Nolet esn@k7bulletin.no Vi har det siste året vært vitne til en skummel utvikling i Vesten. En utvikling som følger av en årrekke med en minkende middelklasse, polarisert debatt og en uheldig tendens til å overse den vekt faktabasert kunnskap skal ha i et samfunn.

Kanskje strømningene alltid har ligget latent i den delen av befolkningen som har kommet tapende ut av globaliseringen. Kanskje det er en følge av et kulturkrasj som har kommet til overflaten etter den syriske flyktningstrømmen.

Spørsmålet vil belyses av samfunnsvitere de kommende årene. Uansett er én ting klart: Det er viktigere nå enn noensinne å beskytte den norske rettsstaten.

Norge og rettsstaten Rettsstaten springer ut av prinsippet om en uavhengig tredje statsmakt. Den dømmende statsmakt og dommerne som holder dens virke ved like er ikke synlige i mediene, men de spiller likevel en grunnleggende rolle i det norske demokratiet.

Faktum er likevel at ivaretakelsen av de grunnprinsippene vår samfunnsorden er bygget på også er avhengig av en politisk nøytral tredjepart. Den dømmende makt skal ikke bare ha siste ord i konkrete rettsspørsmål, den har også en langt viktigere rolle: den kontrollerer om de andre statsmaktene holder seg innenfor de

konstitusjonelle rammene de er mente å holde seg innenfor.

Dette grunnprinsippet er imidlertid sårbart i en stat der statsmaktene til tider vil se sitt snitt til å innsnevre de andre statsmaktenes maktsfære.

Tapet av rettsstaten Men hva skjer når man gir slipp på disse grunnprinsippene?

Norge har tapt rettsstaten sin før. Fra 1940 til 1945 ble rettsstaten kvalt av en fremmed autoritær militærmakt. Etter frigjøringen har rettsstaten i Norge stått fri.

Etter etableringen av FN og EU var det en nesten unison enighet på hele kontinentet at nasjonalstatens tidsalder var forbi. I sin tid førte dette til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som sikrer de kontinentale statenes oppslutning til rettsstatsverdier. Ved murens fall i 1989 reiste rettsstaten seg rakrygget på hele kontinentet.

Så, etter årtusenskiftet, begynte ting å skje.

Polen risikerer nå å utestenges fra EU. Etter at det nasjonalkonservative Prawo i Sprawiedliwość kom til makten, har de nå nærmest fratatt polsk høyesteretts mulighet til å prøve polsk lovgivning opp mot grunnloven.

I Ungarn har ikke bare den nasjonalistiske president Orbáns regime instruert høyesterett i en rekke saker, han har også fylt høyesterett med regimevennlige dommere. Erdoğans regime i Tyrkia har ikke bare trenert rettsstaten, men har også sett sitt snitt til å avsette hele 2745 dommere i kjølvannet av det mislykkede statskuppet i 2016.

Samtidig ser vi fremveksten av partier med tilsvarende syn på grunnverdier i tyske AFD, Geertx Wilders i Nederland og Front National i Frankrike.

Du må ikke sove Mange kritikere vil påstå at dette er en urealistisk tese i Norge. Mediebildet, stortingsdebattene og kommentarfeltet viser imidlertid noe annet.

Norge har også sin andel av reaksjonære nasjonalister. Et stadig mer nasjonalistisk Senterparti heiet i sommer frem Brexit. Sylvi Listhaug spiller på reaksjonære strenger i befolkningen, og EU-skepsisen i fraksjoner av FrP har omsider kommet til overflaten ved Per Sandberg.

Det er ikke gitt at overnasjonale løsninger er svaret på de europeiske politiske utfordringene. Samtidig er det skummelt når Boris Johnson og Nigel Farage vinner kampen om Brexit, blant annet på premisset om at man må trekke seg ut av den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen fordi den står i veien for menneskerettighetsstridig nasjonal politikk.

Når stortingspolitikere heier frem denne utviklingen, heier de også frem et brudd med samfunnsbyggende grunnverdier som har eksistert siden 1700-tallet.

Den dystre sannheten er at strømningene vi nå opplever tar stor plass i den norske offentlige debatten ikke nødvendigvis setter rettsstatsgarantier særlig høyt i møte med nasjonen.

Norske tilstander?

Man må ikke ta feil av den norske nasjonalisten og dens europeiske mer ekstreme

slektning. Samtidig er politisk retorikk fundamentert på nasjonalismen første steg i en farlig retning. Farligere er det at det gir grobunn for enda mer ytterliggående partier. Når alle skal gjøre sitt land «great again», må noen stå igjen som taperen, og de som reagerer vil måtte slås ned på.

Rettsstaten sikres best ved et sterkt domstolssystem som har det nødvendige i møte med lovgiver. En løsning kan være at kontrollfunksjonen brukes hyppigere. Høyesteretts sensur av Stortinget er i dag avhengig av at enkeltsaker blir løftet for Høyesterett. Med tidens løp bør den dømmende makt ha mulighet til å prøve lovers grunnlovsmessighet uavhengig av konkrete rettstvister.

Høyesterettsdommere og andre aktører i den tredje statsmakt har i lang tid skydd medienes lys. Vi har ikke en aktiv presse som følger den dømmende makt.

Få vet hvem Øie er, selv om hun formelt er rikets fjerde mektigste person.

Dommere har ikke samme mediestatus som politikere. Dersom de skiftes ut over natten ville de dermed heller ikke glimte i sitt fravær. En vesentlig byrde må derfor ligge på Høyesterett og resten av domstolene selv. Men også ansvar for å dekke domstolene må ligge på mediene selv.

ILLUSTRASJON: LIUBOV NIKITINA, FOTO NHHS

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

– ÅPNE LAG IKKE

EN IDEELL

LØSNING

Studentforeningene i sentrum preges av åpne grupper. I NHHS er nesten alle grupper lukkede. Burde NHHS la seg inspirere utenifra?

Anne Lene Asche ala@k7bulletin.no

I Juristforeningen er alle grupper åpne for alle foreningens medlemmer.

Ifølge deres leder, Frode Igesund, er dette en velfungerende ordning.

– Dette fungerer veldig bra for oss. Vi har fokus på at det skal være lav terskel, og få inngangskriterier, for å bli med i en gruppe. Det er konkurranse mellom gruppene om å ha størst medlemsmasse, forteller han.

Igesund trekker frem at den åpne løsningen fører til at folk gjerne er med i flere grupper.

Dette fører til at man ikke føler en like sterk tilknytning til hver gruppe. Jusslederen opplever at de som deltar føler en sterkere tilknytning til studentforenin-

gen som helhet.

Det tilrettelegger for hyppigere samvær og vennskap på tvers av gruppene.

Ifølge Igesund er dette systemet positivt for studentenes psykiske helse.

– For å redusere stressnivå, prestasjonspress, konformitetspress og så videre hos studentene og skape et brett og allsidig sosialt miljø, vil nok åpne grupper til et visst punkt være gunstig.

Han trekker frem at gruppenes åpenhet ikke har ført til mindre aktive medlemmer, men heller hyppigere utskiftning.

Dette behøver ikke å være negativt, da det skaper muligheten for at flere deltar, i tillegg til at det gjerne øker gruppenes kreativitet.

Viktig med åpent studentmiljø Avbrekk er en gruppe som jobber for å bedre hverdagen for studenter på NHH. Ifølge Avbrekk-lederen er det viktig med et åpent studentmiljø.

– Vi er veldig tilhenger av åpne grupper, og ønsker selvfølgelig mer av det. Et åpent studentmiljø er viktig, og vi ønsker at studentene skal starte flere grupper.

På sikt jobber også Avbrekk med å starte flere åpne, hyggelige arrangementer, sier Asdal.

Student-KRIK driver et åpent idrettstilbud for studenter. De har per nå tre treninger i uken i ulike haller. På trening varieres det mellom flere ulike sporter.

Jon Kjetil Kvalevaag i ballsportstyret forteller at dette er et lavterskeltilbud som

er åpent for alle.

Ifølge Kvalevaag er dette et vellykket tilbud med godt oppmøte. Asdal er åpen for at man kan innføre et tilsvarende tilbud på NHH. Han mener det vil være vanskelig for lag som satser sterkt på å konkurrere. På den andre siden tror Asdal at det ville vært bra for studentforeningen å ha flere åpne grupper, med fokus på lavterskel.

Utfordrende med åpne lag på NHH Jørgen Kjos, leder for NHHI, trekker frem at NHHI i dag har flere grupper som arrangerer åpne treninger. Disse er Langrenn, Sjakk, Triathlon, Sykkel, Klatring, Internationals og Fallskjerm. Han vil spesielt trekke frem Internationals som

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

er et tilbud spesielt tiltenkt utvekslings- faste kjernen møter opp. studenter. Laget har relativt god oppslutTil tross for dette utelukker ikke Kjos at ning med både norske og internasjonale åpne idrettslag er en mulighet, og sier at studenter, og har nå meldt seg inn i en det er noe det nye NHHI-styret har tenkt bedriftsserie. å se på muligheter for.

Kjos trekker frem at åpne idrettslag inPer nå er det kun på det tidlige idenebærer en rekke utfordringer. myldringsstadiet, men han sier at det er – Vi har sett litt på åpne lag tidligere, noe de absolutt har tenkt å se mer på til men det har ikke vært spesielt stor opps- høsten. lutning rundt det. Problemet er at det blir I mellomtiden trekker han frem noe man ikke benytter ofte nok til at det muligheten for å starte egne lag som en blir kontinuitet, og da blir det ikke noe løsning for dem som opplever at de faller fremdrift. Vi kan legge rammene og si at utenfor det eksisterende tilbudet. det er et tilbud, men – Da jeg selv starnoen må ta ansvar tet på NHH ble jeg for å drive det freikke tatt på noen mover, sier Kjos. av idrettslagene jeg Han trekker frem prøvde meg på. Jeg For å redusere stressnivå, gikk derfor samat kapasiteten i Lemkuhlhallen og prestasjonspress, konfor- men med ni andre på Stemmemyren for å starte vårt eget mitetspress osv. hos stui utganspunktet fotballag, Løkkefoter ganske presset. dentene og skape et brett ball. Dette har funDet vil være lite gert veldig fint, og og allsidig sosialt miljø vil vi har nå holdt på i hensiktsmessig for NHHI å gi banetid tre år, forteller Kjos. nok åpne grupper til et til lag man ikke er visst punkt være gunstig. Åpne grupper sikre på at kommer til å møte opp, legikke nødvenFRODE IGESUND ger han til. digvis effektivt – Det er en Therese Sverdrup, mulighet å ha åpne førsteamanuenfotballag. Men i sis ved institutt utgangspunktet for strategi og er kapasiteten på ledelse, mener at Stemmemyren og muligheten for å i Lemkuhl begrenset. Vi sliter allerede starte egne grupper kan være en god i dag med å få hallmatrisen til å gå opp. løsning for de som ikke føler seg som en Det vil derfor være mer naturlig å priorit- del av studentforeningen. Hun fremhever ere lukkede lag fordi vi er sikrere på at de imidlertid at det er viktig at man passer kommer til å møte opp. på at tilbudet av grupper blir tilstrekkelig Tidligere NHHI-leder Petter Tegle Sk- stort til å dekke studentmassen. jærvø trekker frem at NHHI-lagene med Selv om åpne lag kan være fint i teorien åpne treninger opplever at få utenfor den påpeker Sverdrup at de ofte vil karakter-

Skeptisk: Leder for NHHI, Jørgen Kjos, ser flere klare problemer med åpne grupper.

iseres av manglende forpliktelse fra med- funksjoner i NHHS og har naturlige lemmene til gruppen. Åpne lag vil kunne plassbegrensninger der motivasjon og preges av en mangel på samhold, og vil kompetanse blir avgjørende krav i en dermed ikke være en ideell løsning. rekrutteringsprosess. Andre grupper Sverdrup viser til at man i arbeidslivet har ikke tilsvarende plassbegrensning kan forvente og oppleve nederlag, Å få og verdsetter et høyere medlemstall. Jeg nei på intervjuer og tror at et økt antall opptak til NHHS kan av sistnevnte grupper til en viss grad kan hvor medlemmer fritt forberede studentene kan bli med og ta del på dette.

Vi har ikke et samfunn i et felleskap er bra.

– Vi har ikke et NHHS derfor bør sahvor man kan forvente tse mer på slike grupsamfunn hvor man kan forvente at alt går per, sier Møller. at alt går smertefritt, smertefritt, og man Han er enig med og man må lære seg å Sverdrup om at åpne må lære seg å takle nederlag, sier Svergrupper kan risikere takle nederlag. drup. problemer fordi medTil tross for dette lemmene ikke vil føle THERESE SVERDRUP fremhever hun viktilstrekkelig forpliktigheten av at man telse til gruppens mål, har en studentforenog åpent medlemskap ing som har en plass kan ha en negativ infor alle. Hun treknvirkning på grupker frem gruppen penes produktivitet Avbrekk som et spesielt godt tiltak, men og funksjonalitet. Dette vil spesielt være tilføyer at det definitivt er rom for flere problematisk for grupper som har senliknende grupper. trale og avgjørende funksjoner for at stuDet bør ifølge Sverdrup være spesielt dentforeningen kan fungere på en god fokus på å hjelpe førstekullister som føler måte. de havner utenfor studentforeningen i Møller peker på gruppens funksjon og starten. eventuelle plassrestriksjoner som avg– Man må tenke over å ikke fremme for jørende faktorer for hvorvidt de egner seg mye rivalisering slik at man ikke ender til å være åpne. opp med at noen opplever at de føler at – For noen lukkede grupper vil (i tilde mislykkes. legg til tidligere nevnte ulempe om innvirkning på funksjonalitet og produkGruppens funksjon er viktig tivitet) et åpent opptak kunne påvirke Håkon Møller, leder for Næringslivsut- samholdet og arbeidsmiljøet i gruppen valget (NU), mener dagens profil med negativt. For andre grupper vil det deråpne og lukkede grupper i NHHS er god, imot være problemfritt å ha et åpent men at NHHS burde satse mer på grup- opptak, da plassbegrensning og produkper som er åpne for alle. tivitet ikke nødvendigvis er avgjørende, – Noen grupper utgjør sentrale avslutter NU-lederen.

Positiv: Kaspar Lie Asdal er positiv til flere åpne grupper.

ENGLISH SUMMARY When looking at how NHHS can become more inclusive, one solution is to create more groups that are open for everyone. This alternative is popular among groups in the city center. However, according to different NHHS representatives this solution is likely to be problematic with respect to people’s commitment to their group, the group’s efficiency and sense of purpose, as well as several practical restrictions.

FOTO: MARIA NIKITINA, FOTO NHHS

5

FOTO: ANNE LENE AASCHE, K7 BULLETIN

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

Usikker fremtid?: Hulen kan være tvunget til å revurdere driften sin hvis den negative utviklingen i antall frivillige fortsetter.

FRIVILLIGMANGEL I STUDENT-BERGEN Flere frivilligdrevne organisasjoner sliter med rekrutteringen. Fortsetter den negative utviklingen for Hulen kan det true driften deres på lang sikt.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

Mangel på frivillige er et gjentakende problem for flere aktører i Student-Bergen. Hulen, Nord-Europas eldste rockeklubb, er en av de som kjenner på dette. Ragnhild Severeide, frivilligansvarlig på Hulen, er bekymret for utviklingen.

– I dag har vi færre frivillige enn for trefire år siden. Hvis utviklingen fortsetter slik med en videre nedgang i antall frivillige, vil vi måtte revurdere driften vår.

Det kan føre til en omstrukturering, sier Severeide.

Mangelen på frivillige har foreløpig ikke fått alvorlige konsekvenser for Hulen, men kommer likevel til uttrykk i driften deres.

– Det fører for eksempel at bare kan holde en bar åpen isteden for to. De friv-

illige vi faktisk har får også en større arbeidsmengde, forteller Severeide.

nåværende medlemmer, sier Viktor Svensson, nestleder ved ASF. Det er på vårsemesteret at rekrutterStørst problem på vårsemesteret ingsproblemet oppleves som størst. Hver Aktive studenters forening (ASF) er Ber- høst arrangeres studenttorget på Studentgens nest eldste studentforening i Bergen senteret. Det er en møteplass for organetter Studenterisasjoner og stusamfunnet. Som denter der de kan en annen viktig rekruttere nye – Det sies jo at det er «typisk frivillige blant konsertarrangør i Student-Bergen studentene. norsk» å være frivillig. skulle de også ønSvensson skulle ske at de hadde gjerne sett at stuflere frivillige. denttorget ble arrangert på vårsemesteret.

– Som regel går driften rundt, men det – Studenttorget er en av våre viktigste blir av og til ekstra arbeid for våre frivil- rekrutteringskanaler. Der kan vi være tidlige. Samtidig skulle vi ønske at vi hadde lig ute og rekrutterer flest nye frivillige. flere frivillige. Det hadde styrket driften Studenttorget ble ikke arrangert dette vår og resultert i mindre arbeid for våre vårsemesteret. Dette valgte ASF å gjøre

noe med.

– Vi gikk sammen med Bergen Realistforening, Immatrus, Studentersamfunnet og Bergen Filmklubb for å arrangere vårt eget studenttorg, Dorgetorget, på Kvarteret.

Severeide forteller at Hulen også gjerne skulle sett at studenttorget også foregikk på vårsemesteret. De bruker også andre kanaler for å rekruttere nye frivillige.

– Internrekruttering er viktig for oss. Vi kontakter venner og bekjente som vi tror kan være aktuelle som frivillige på Hulen.

De av oss som klarer å rekruttere flest nye frivillige får spesielle goder, slik som bartenderkurs, forteller Severeide.

Hvorfor færre frivillige?

For Ragnhild Severeide har det frivillige

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

engasjementet hennes vært uvurderlig.

Hun føler selv at frivilligheten er på en nedadgående kurve.

– Det sies jo at det er “typisk norsk” å være frivillig. Vi stiller opp og har dugnad for fotballlaget eller korpset for å finansiere tur eller nytt utstyr. Vi læres opp til at dette er viktig og en stor del av livet og samfunnet vårt. For min del, og mange jeg snakker med som er i samme situasjon, så dør dette sakte men sikkert ut, forteller Severeide.

Ifølge Severeide kan det være flere grunner til at de har færre frivillig nå sammenlignet med tidligere.

– Jeg tror at studentene prioriterer annerledes. De ønsker heller å engasjere seg mer i det som ser bra ut på en CV. Samtidig er de fleste nødt å ha en deltidsjobb, som de prioriterer foran frivillig arbeid, fordi studielånet ikke strekker til, sier Severeide.

Svensson, nestleder hos ASF, tror at kombinasjonen av studier og jobb forhindrer folk fra å verve seg som frivillige.

folk med personlig drive.

– Interngoder kan trekke folk til organisasjonen, men det får dem ikke til å bli. Å arbeide i en frivillig organisasjon blir ikke mer enn det man gjør det til. Vi trenger engasjerte mennesker som er villig til å ta av sin egen tid.

Vetle Bergstad opplever at rekrutteringsproblemer er en realitet i store deler av Student-Bergen.

Også internasjonale organisasjoner slik som Erasmus Student Network (ESN) i Bergen opplever stor mangel på norske frivillige i deres Buddy-program der norske eller internasjonale studenter, som har vært i Norge et semester, introduserer nye internasjonale studenter til Bergen og studentlivet.

– Vi har opplevd stor mangel på norske studenter i Buddy-programmet og generelt i ESN. For at internasjonale studenter skal bli integrert i det lokale studentmiljøet i Bergen er vi helt avhengig av norske studenter, forteller Natalie Unger, ESN-Presidenten.

Budskap til studentene Varierende problem Severeide fra Hulen tror at studentene Bergen Realistforening (RF) er en av kanskje undervurderer viktigheten av at konsertarrangørene med tilholdssted på steder som Hulen består.

Kvarteret. De opplever ikke en mangel – Hulen er sted der nye artister kan på frivillige for øyeblikket. De har likevel spille i oppstartsfasen av sin karriere. alltid behov for folk. I stedet er det gra- Nye “up and coming” band trenger et den av turnover som er deres største ut- sted de kan starte. Derfor er er det synd fordring. at Garage, f.eks., nå er nødt til å legge – Vi er en liten orned, sier hun. ganisasjon på maks 31 Severeide fremhever personer og vi er helddet unike ved å være frivigvis ikke truet på beillig på Hulen.

– Interngoder manningssfronten i dag.

– Som frivillige får du kan trekke folk til oppleve fantastiske konUtfordringen for hos oppstår når mange plutsertopplevelser og se arorganisasjonen, selig slutter og vi må tister før de blir store. men det får dem rekruttere nye frivillige.

Nestleder hos ASF, Det er konstant bekyViktor Svensson, er ikke til å bli. mring for hos i styret, opptatt av gevinstene forteller Vetle Bergstad, man oppnår som frivillig.

President i Bergen Real– Arbeidet i en frivillig istforeningen. organisasjon ser bra ut på Utfordringen for RF ligger i å overføre CV`en. Man får møte nye mennesker og kompetanse fra gamle til nye frivillige. får verdifull erfaring som kan komme til – Vi prøver å ivareta kompetansen i nytte i arbeidslivet. organisasjonen gjennom god opplæring.

Severeide ser også på frivillighet som Vi bruker såkalte «Vitebøker» som er en utviklingsarena. maler for hvordan man skal gjøre ulike – Frivillig arbeid hos en konsertarting, sier Bergstad. rangør er den definitivt beste måten å få Kontinuitet er også viktig for Realist- kompetanse på, lære om musikkbransforeningen. For å oppnå kontinuitet er jen og å utvikle fremtidens arrangører, vi avhenige av mennesker som forplikter bookerne og andre som skal drive branseg. sjen videre.

– En måte vi oppnår kontinuitet på er – Vi har hatt frivillige som har gått vived å ha folk sittende i styret over flere dere i bransjen og startet opp egne utestsemestere. eder, avslutter Severeide.

RF-President forteller at de søker etter

7

FOTO: ALEKSANDER KARLSEN

Frivilligansvarlig: Ragnhild Severeide har vært på Hulen siden januar 2015.

STUDENTFRIVILLIGHET I BERGEN Student-Bergen består av mange frivillig drevne organisasjoner. Flere av dem holder til på Det Akademiske Kvarter: Bergen filmklubb Studentersamfunnet Aktive Studenters Forening (ASF) Studentteateret Immatrus Bergen Realistforening Andre aktører er konsertarrangøren Hulen, Studentersamfunnet og studentpuben Ad fontes, tilknyttet Det humanistiske fakultet

Nestleder: Viktor Svensson er nestleder hos Aktive Studenters Forening.

ENGLISH SUMMARY Several student organisations in the city centre are experiencing problems with having too few volunteers.

Hulen, a concert organizer, says that if the current trend continues with fewer and fewer volunteers they may

have to restructure the organisation.

Ragnhild Severeide, who is responsible for the volunteers at Hulen, emphasises the benefits of being a volunteer, e.g. you gain valuable experience that looks good on a CV. FOTO: KRISTINE ODA WALDERHAUG SÆTHER

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

FOTO: JESSICA SCHMEHL, FOTO NHHS

Populærforedrag: Anita Bui og Jan Tore Sanner holdt hvert sitt popluærforedrag under Karriere Med Mening 21. februar.

ETTERLYSER GRÜNDERFAG PÅ NHH NHH-student og gründerspire Anita Bui etterlyser fag i sosialt entreprenørskap på Norges Handelshøyskole.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

Anita Bui er en av gründerne bak butikken Råvarene, som kun selger råvarer og husholdningsartikler i løs vekt uten emballasje. Som gründerspire og masterstudent ved NHH etterlyser hun et eget gründerfag på skolen.

– Det hadde vært veldig fint hvis man kunne hatt et eget kurs innenfor sosialt entreprenørskap, slik man har det på St. Gallen (sveitsisk universitet, journ.anm.) der jeg var på utveksling. Jeg skulle ønske meg et fag som var praktisk orientert der man lærer hva som skal til. Et fag som ikke bare har fokus på teori og strategi, men hva som faktisk kreves av administrasjon, sier Bui. Karriere med mening Anita Bui deltok under Karriere med Mening 21. februar og holdt et populærforedrag om hva karriere med mening betyr for henne. Hun forteller at dagens tilbud med gründerskolen på masternivå er veldig bra. I dag finnes allerede faget «Global Business Venturing» på masternivå, men hun ønsker seg et eget fag på bachelornivå.

– Da jeg selv gikk på bachelor var gründerfokuset nesten helt fraværende. Heldigvis hadde vi Start NHH som avholder Venture Cup (verdens største forretningsplankonkurranse, journ.anm.) hvert år,

påpeker Bui. Gründeren understreker viktigheten av det sosiale elementet i gründervirksomhet.

– Innovasjon Norge for eksempel, retter seg i stor grad mot skalerbar innovasjon og teknologi. Der er bra. Men det er også et økende behov for komplementære løsninger som har ambisjoner om å takle reelle samfunnsbehov og å skape felleskap, sier Bui. Bui er også opptatt av gründere og at deres virke blir mer synlige på NHH. – «De fire store» (EY, KPMG, Deloitte og PwC, journ.anm.) har ressurser til å være veldig synlige på NHH i dag. Derfor skulle gjerne sett at gründere og selskaper med en annen profil i større grad ble invitert til skolen, forteller Bui. Statsrådbesøk Jan Tore Sanner, kommunal og moderniseringsminister, deltok også på Karriere Med Mening. Han holdt selv et populærforedrag om hva han legger i ordene karriere med mening. Sanner snakket om sitt sterke politisk engasjement fra tidlig alder. Det har kommet til uttrykk i blant annet et flerårig arbeid for å få frigitt en cubansk opposisjonell.

Selv om Sanner nå er statsråd føler han at han har en karriere med mening og ut-

gjør en forskjell.

– Ja, det gjør jeg. Som statsråd kan jeg legge frem forslag for Stortinget og ta standpunkt i ulike saker. Samtidig opplever jeg at det er mye som tar lang tid i staten. Det er mye som gjenstår når det gjelder å få til godt samarbeid og samspill i offentlig sektor, sier Sanner.

Statsråden tror at Karriere Med Mening kan inspirere NHH-studenter til å tenke annerledes i karrierevalget sitt.

– Det er mulig å tjene penger samtidig som man løser et samfunnsproblem. Det er dette som er sosialt entreprenørskap, sier Sanner.

Er «zero waste» fremtiden?

Sosialt entreprenørskap er nettopp det Anita Bui bedriver gjennom butikken Råvarene. Et naturlig spørsmål er hvorvidt varer uten unødvendig innpakning har en større fremtid.

– Har du troen på at «zero waste» konseptet kan bli “mainstream” i fremtiden?

– Ja, hvis vi får til et samarbeid med de store aktørene. Det er flere her til lands, og til og med i Sverige, som har spurt om vi kan utvide konseptet til deres by. Hvorvidt vi vil utvide til butikker utenfor Bergen vet vi ennå ikke, da dette krever store investeringer. For øyeblikket tror vi veien å gå er å være den avfallsminimerende

aktøren på markedet, svarer Bui. – Jeg innså på et tidspunkt at det er i hverdagen jeg kan gjøre en forskjell. For meg handler det mye om å bruke min utdanning fra NHH til å utvikle nye forretningsmodeller som gagner samfunnet og vårt økosystem, avslutter Bui.

ENGLISH SUMMARY Anita Bui, an entrepreneur and master student at NHH, is calling for an entrepreneur course directed at bachelor students. She participated in the annual Career With Meaning, a career day dedicated to idealistic jobs, on the 21st of February. The career fair is organised in a collaboration by the Business Committee and NHH Aid, and seeks to expose students to alternative career opportunities. Jan Tore Sanner, Minister of Local Government and Modernisation, was also a participant during the event.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

9

4 400 STUDENTBOLIGER FORDELT PÅ 32 000 STUDENTER I Bergen er det nok studentboliger til kun 14 % av studentene. For lavt, mener Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB. Ingvild Mathiesen im@k7bulletin.no

Per i dag har SiB 4 397 hybelenheter i Bergensområdet, og byen har i gjennomsnitt 32 000 studenter i semesteret. Dermed tilbyr SiB en gjennomsnittlig boligdekning for studenter på 14 %. Ved skolestart i august stod det 1 560 studenter på venteliste hos studentsamskipnaden. Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB, meddeler at studentboligtilbudet i Bergen er for dårlig.

– Det er for få studentboliger i Bergen

i dag. Vårt mål er å tilby 20 % av Bergens studenter en bolig hos oss, og vi er et stykke unna dette målet, sier Knutsen.

Jobber mot økt tilbud Til skolestart i fjor var det 3 256 studenter som søkte om plass i et av SiBs boligkomplekser, og av disse fikk 1 738 tildelt bolig.

Disse tallene inkluderer ifølge SiB også de internasjonale studentene.

– Et av tiltakene vi har gjort for å øke

vårt tilbud, er å tilrettelegge for at to utvekslingsstudenter kan bo på samme rom om høsten. På høsten er det en del flere utvekslingsstudenter enn om våren, og ved dette tiltaket kan vi både øke vårt tilbud og det blir billigere for de aktuelle studentene som deler, sier Knutsen.

I tillegg til å gjennomføre slike tiltak er det satt i gang flere byggeprosjekter. 1. mai i år skal Jekteviken Studentboliger stå ferdig, og inneholde 26 familieboliger. I

Ikke fornøyd: SIB-direktøren er ikke fornøyd med dagens boligdekning på 14 % for studenter.

tillegg åpner Fantoft TRE Studentboliger 1. august, som har en kapasitet på 492 studenter på høsten og 324 studenter på våren.

– Vi planlegger å bygge ytterligere 900 hybler. Vi håper at vi snart kan starte bygging av studentboliger på Frydenbø, som er planlagt å stå ferdig høsten 2018. I tillegg håper vi å få til bygging ved Brann Stadion neste år, som skal inneholde 350 hybler, sier Knutsen.

Der studenter vil bo Et av målene med SiBs utbyggingsplaner er å bidra til lave leiepriser i studentenes boligmarked.

– En av grunnene til at vi bygger flere studentboliger er for å bidra til lave boligpriser. Normal månedsleie for våre hybelenheter ligger på 3 000-4 500 kroner, med litt høyere priser for familieog parleiligheter. Dette er godt under markedsnivå sammenliknet med de private, sier Knutsen.

Han sier videre at de ønsker å gjøre studentboligene attraktive.

– Vi ønsker å tilby attraktive hybler studentene vil bo i, og helst i mer enn ett år av gangen. Dette er også grunnen til at vi har renovert flere av våre boligkomplekser. For eksempel har vi pusset opp fellesarealene og lagd kinosal i C-blokken på Hatleberg. Der har vi i tillegg utvidet noen av kjøkkenene slik at 14 stykk deler, og her har vi satt inn en sofagruppe. Tilbakemeldingene har vært gode.

Administrerende direktør legger til at målet om 20 % boligdekning ikke er deres endelige mål.

– Den dagen vi oppnår 20 % boligdekning for studentene, skal vi sette oss ned og tenke på et nytt mål.

ENGLISH SUMMARY The student organization in Bergen (SiB) is only able to offer 14% of the students housing. They are now working to increase this number to 20% by building more student housing and implement other measures. By doing this they also hope to keep the rental down.

FOTO: ERIK HAPNES, FOTO NHHS

FOTO: VILDE WESTLAND

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

FOTO: AN-CECILE VO, FOTO NHHS

NY RIDDER I NHHS Foreningsmøtet vedtok å dele ut studentforeningens høyeste utmerkelse til Erik Aimar Engebretsen.

Oda Aspebakken Sværen oas@k7bulletin.no

Engebretsen, som gikk bort i 2010, ble nominert til ridder i De Niidkjære Kremmeres Orden av Arne Storetvedt som presenterte forslaget på foreningsmøtet.

– Dette vil være en viktig utnevnelse for historien til studentforeningen, sa Storetvedt.

Han fortalte mye om «Aimar»s viktige rolle i studentforeningen på 60-tallet og senere.

Svæverist og revyentusiast Forslaget ble vedtatt med 97 % flertall, og Engebretsen vil nå få navnet sitt på hederstavlen i gangen utenfor kjernestyrets kontor.

Engebretsen var blant annet dirigent i Svæveru’, medlem i Direksjonsmusikken, arrangerte revyer og var sentral i at NHHI satte verdensrekord i sparkesykkel.

– Erik var den som profesjonaliserte Svæveru’, med flerstemthet og koreografi, og har senere etablert Svæveru’ oldboys, fortalte Storetvedt.

Meldingsrunde på engelsk I forkant av foreningsmøtet hadde kjernestyret og representantskapet sendt ut sine meldingsrunder på engelsk, og oppfordret underutvalgene til å gjøre det samme under møtet for å bedre inkludere internasjonale studenter.

Det fleste fulgte oppfordringen, med unntak av Uken, Profileringsutvalget, Hytteutvalget og Klubb- og Kulturutvalget (KKU).

Endring i valgordning Margit Abel Grape (leder av NHH-Symposiet), Dina Mikalsen (tidligere kjernestyretleder) og Linda Roald (tidligere infoansvarlig i kjernestyret) foreslo å endre valgordningen, slik at kandidatene etter første innmeldingsfrist ikke blir offentliggjort. I stedet skal kjernestyret informere om hvilke underutvalg som mangler kandidater.

– Hemmelighold og spenning vil gjøre det mer gøy å stille til valg, sa Grape, som også argumenterte for endringen med bakgrunn i dalende valgoppslutning.

Endringen ble vedtatt med god margin, og vil være gjeldende fra vårvalget.

UKEN UNDER RESULTATMÅLET Uforutsette kostnader ga festivalen et resultat på omtrent halvparten av målet, men likevel 447 000 i pluss.

Oda Aspebakken Sværen oas@k7bulletin.no Under årets første foreningsmøte presenterte arrangementssjef i Uken 16, Marius Heiberg, festivalens økonomiske resultat. Festivalen satt ny rekord, både i antall besøkende og antall funksjonærer, og endte med en omsetning på rundt 13 millioner kroner.

– Det viktigste er at alle hadde det gøy, så pluss og minus i resultatet er ikke så farlig, sa Heiberg før han presenterte et resultat på 447 000 mot representantskapets (RS) resultatmål på 900 000.

Kostbar Karpe Diem-konsert – Det var i hovedsak tre grunner til at vi ikke nådde opp til resultatmålet, fortalte Heiberg.

Den ene av disse var hendelsen under Karpe Diem-konserten i UKE-teltet på Koengen. En mann kom seg opp på scenen med brannslukningsapparat, og sprayet pulver ut fra scenen og inn CO2-apparatene.

– Dette kostet oss circa 206 000 i blant annet advokatutgifter, rens av utstyr i teltet, økt vakthold, tapt salg og svinn, sa Heiberg om hendelsen som ble en kostbar affære.

Uken har forsøkt å holde den som gjorde det ansvarlig, men har ikke lykkes med å få dekket tapene.

Bestilte for mye drikke – Vi overbudsjetterte drikkebehovet, og sto igjen med flere tusen liter øl, cider og lignende. Studentene drakk mindre enn tidligere år, fortalte Heiberg.

Dette overskuddet av drikke har gått ut på dato, og har dermed ført til et stort svinn med tilhørende økonomisk tap.

Den tredje årsaken til at resultatet ble lavere enn budsjettert, var at det ble solgt færre billetter til Ukerevyen enn målet.

Utfordringer med valuta Studentfestivalen opplevde også store utfordringer med svekkelsen av den norske kronen, da mange artister tar betalt i dollar. I løpet av perioden frem mot Uken svekket kronen seg med 40% mot dollaren.

– Dette gjorde det vanskeligere å booke artister, da det ble mye dyrere, sa Heiberg og mener dette er en ekstern faktor som det er vanskelig å få gjort noe med. Økonomiansvarlig i kjernestyret, Andreas Haugsbø, spurte om mulighetene for å hedge (sikre) seg mot valutarisiko.

– Det kan være mulig å kjøpe inn dollar, men vi kom for sent i gang og var litt risikoaverse, svarte Heiberg som mener

dette er noe som bør vurderes i de kommende festivalene.

ENGLISH SUMMARY The first general assembly of the year was held last week. Uken presented their financial results, which was 447 000 NOK. A positive result, but behind the budget on 900 000 NOK. The main reasons for this deviation were lower sale of “revy”-tickets, over budgeting the sale of alcohol and the incident during the Karpe Diem consert. For the first time most of the messages from the boards, were held in english.

NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

FULL INFORMASJONSSTANS FRA REPRESENTANTSKAPET NHHS’ øverste valgte organ har ikke publisert referater eller andre dokumenter siden mai i fjor.

Ola Andreas Øverland oao@k7bulletin.no

Representantskapet har ansvaret for den langsiktige økonomiske utviklingen i studentforeningen. Det skal også kontrollere kjernestyret og resten av studentforeningen. Studenter som ønsker å få informasjon om hvordan Representantskapet selv skjøtter sine oppgaver må imidlertid se langt etter opplysninger.

Taushet siden mai Det seneste møtereferatet fra Representantskapet som ble publisert på NHHS.no og i studentforeningens dokumentarkiv i Google Drive, er fra møtet 24. mai i fjor.

Det ble ikke publisert ett eneste referat forrige semester, og ved inngangen til første helgen i mars var det heller ikke lagt ut ett eneste referat fra møtene dette semesteret. Dette er stikk i strid med studentforeningens lover (se faktaboks).

Representantskapet har heller ikke publisert en eneste innstilling siden februar 2016.

Leder av Representantskapet Eirik

Brose sier han ikke visste at referatene ikke lå ute.

– Jeg var ikke klar over at det ikke ble publisert referater i høst. Det skyldes rett og slett en rutine som mangler hos oss. Å publisere dem er på «to do»-listen, sier Brose.

Brose tok over som leder av Representantskapet i januar i år. Han fremholder at referatene fra møtene inneværende semester skal publiseres snart.

– Jeg vet at det mangler referater fra i vår. I oppstarten må det innarbeides rutiner for dette, og de er ikke helt inne ennå, sier Brose.

– Første prioritet er referatene fra dette semesteret. Disse bør være på plass innen kort tid. De fra forrige semester er noe mer omfattende, og det vil ta noe lenger tid før vi får publisert dem, fortsetter han.

Brose forsikrer om at Representantskapet skriver referater fra alle sine møter, og forteller at oppgaven går på rundgang

Lover bot og bedring: Leder av Representantskapet Eirik Brose lover å publisere dokumentene som mangler.

mellom de ulike medlemmene. Referatet blir så godkjent på neste møte. Representantskapet har i utgangspunktet møte hver uke.

Mener publisering er viktig Representantskapet skal blant annet behandle investeringssøknader som er for store til å vedtas av kjernestyret, det vil si investeringer på over 30 000 kroner. Investeringer for over 100 000 kroner må godkjennes på Foreningsmøtet. I løpet av fjoråret vedtok Representantskapet til sammen investeringer for omtrent 350 000 kroner. Representantskapet har i tillegg ansvaret for å følge opp økonomistyringen i de store prosjektorganisasjonene Uken, Symposiet og Bergen Challenge. I fjor høst vedtok de også sammensetning og mandat for gruppen som skal vurdere forvaltningen av studentforeningens penger.

Tidligere leder av kjernestyret, Vegard Bækkedal, mener det er helt nødvendig at Representantskapet publiserer referatene sine.

– Det er viktig at denne informasjonen legges ut. Representantskapet er jo det øverste valgte organet i NHHS og har en kontrollerende funksjon, i tillegg til at de at de har det øverste økonomiske ansvaret i studentforeningen. Det er viktig at det er åpenhet rundt disse sakspapirene og sakene som diskuteres, sier Bækkedal.

– Samtidig vet jeg at Representantskapet har jobbet lenge for åpenhet. Jeg tror ikke det står på prinsippene, og at de ikke ønsker å publisere det de skal. Jeg tror nok bare det har skjedd en feil her, legger han til. Ønsker nye informasjonskanaler Brose sier at han ønsker å forbedre Representantskapets kommunikasjon til stu-

dentene.

– Dette med kommunikasjon er en prosess vi jobber med nå. Det har også vært et problem tidligere at studentforeningen ikke vet nok om Representantskapet og hva vi gjør. Dette er noe vi skal arbeide med utover våren.

Brose forteller også at han ønsker å se på alternativer til å legge ut dokumentene i Representantskapets mappe i Google Drive.

– Jeg ser ikke helt verdien av å legge ut dokumenter i Drive, der du må lete i en halv evighet for å finne ting. Vi ønsker også å bruke andre kanaler fremover, sier han.

– NHHS har fått noen strålende nye nettsider, som vi ser på hvordan vi kan utnytte bedre. NHHS’ nettsider bør være hovedkilden til informasjon fra Representantskapet. I tillegg vil vi forsøke å skape noe mer engasjement gjennom sosiale medier, fortsetter han.

ENGLISH SUMMARY The Board of Representatives is the highest elected governing body of NHHS. The Board of Representatives have failed to publish any of their meeting minutes since May last year, which is a violation of the student union’s rules. Leader of the Board of Representatives Eirik Brose promises to publish the documents in the near future.

NHHS-LOVEN §7 Representantskapets møter, 10. pkt.

Representantskapet skriver referat fra møtene. Referatet sendes Representantskapets medlemmer for gjennomsyn før publisering.

Representantskapet plikter å offentliggjøre referater samme dag som det er blir godkjent. §8 Informasjonsplikt

Representantskapet plikter å offentliggjøre møtereferatet på dertil egnet måte, etter at referatet er blitt godkjent av Representantskapets medlemmer på det påfølgende møtet. Representantskapet plikter å informere leder i Kjernestyret i de saker der avgjørelser kan innvirke på Kjernestyrets virksomhetsområder.

FOTO: MYLINH VU, FOTO NHHS

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

BRIEFING Facts and figures

OLJEFONDET Oppnådde 447 milliarder i avkastning for 2016. Det tilsvarer 6.9 %, og slo markedet med 0.15%.

VENEZUELA Venezuelas import har falt 50 % det siste året, samtidig som inflasjonen for 2017 forventes å bli 1660 % (nei, dette er ikke kødd).

Bull Bear

Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

«There’s been a mistake. «Moonlight», you guys won.»

Jordan Horowitz, producer for La la Land under Oscarfiaskoen.

34 553 Donald Trumps totale antall tweets.

Syv

+24 %

Antall gullmedaljer Norge vant under ski-VM i Lahti.

Boligprisvekst i Oslo det siste året.

NYHETER 13

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

LESERINNLEGG RS ER DET SOM SKAL SØRGE FOR AT NHHS FORTSATT ER HER OM 150 ÅR Se for deg et NHHS der Foto må selge vafler for å kjøpe nye kamera, der ingen får velferd og utstyret i Aulaen ikke har vært oppdatert på 20 år. Det høres ikke veldig kult ut. Dette har vært en frykt hos NHH-studentene, og nettopp derfor ble Representantskapet, eller RS på folkemunne, grunnlagt. Kjent som den gjengen som diskuterer på FM og sier nei til søknader, har faktisk RS en viktig funksjon.

Visste du for eksempel at om du får avslag på en investeringssøknad hos Kjernestyret, så kan du anke den til RS? Representantskapet fungerer som et kontrollorgan for de avgjørelser som Kjernestyret tar, så dersom du føler deg urettferdig behandlet, er vi her for deg!

NHHS har ca. 7 millioner på bok, og disse pengene skal holde lenge. Derfor må alle investeringer over 30.000 gjennom Representantskapet. Vi har ansvar for den langsiktige økonomiske utviklingen i NHHS og målet er at NHHS skal ha en sunn økonomi i all fremtid. Dette gjør

kanskje at noen får avslag på en søknad, men sammen med Kjernestyret etterstreber Representantskapet at alle behandles rettferdig og at NHHS’ midler brukes med omhu.

Alle tillitsvalgte i studentforening kjenner til budsjetteringen i NHHS. Dette er en grundig prosess som Kjernestyret gjør sammen med gruppene, før det endelige budsjettet kommer til RS. Her er vår oppgave å sørge for at resultatet som studentforeningen ligger på er i tråd med den langsiktige økonomiske strategien.

Det er mange gode initiativer i studentforeningen, men pengesekken er begrenset i størrelse. Når din gruppe skal lage budsjetter, er det viktig å få frem hvor realistisk det er at dere får til det dere planlegger. Jo bedre begrunnelsen for at dere trenger midler, jo større sannsynlighet er det for at akkurat din gruppe får det dere ber om. RS er opptatt av at de pengene NHHS bruker skal komme hele studentforeningen til gode. Derfor er det alltid slik at prosjekter som når mange har let-

tere for å bli godkjent.

UKEN, Symp og BC er alle godt kjent med Representantskapet. Vi arbeider tett med prosjektene, for å sørge for at de ivaretar NHHS’ interesser. Vårt viktigste verktøy er budsjettrundene. Her vurderer vi prosjektenes risikonivå, etterfølgelse av NHHS-reglementet, bruk av NHHS-ressurser, velferdsnivå og ikke minst resultat.

RS jobber for at NHHS består i hundre-

vis av år til. Selv om vi kan oppfattes som møteplagere og kjipe, har vi alltid NHHS’ beste i tankene. Lurer du på noe om vårt arbeid eller våre diskusjoner, ta kontakt med en av representantene. RS består av 8 representanter med forskjellig bakgrunn, med det felles at vi alle lever og puster for NHHS. Vi er alltid tilgjengelig for en prat!

Offisielt fra Representantskapet (RS)

ET UVURDERLIG ENGASJEMENT Når man leser om NHH og andre utdanningsinstitusjoner i media er det i hovedsak de faglige resultatene som vektlegges. Årsakene til høye og lave resultater forklares med økonomiske satsninger, undervisningstiltak og nyvinninger i forskjellige former. Likevel blir en av de viktigste bidragsyterne for gode skoleresultater til stadighet utelatt fra regnestykket: studentengasjement. Gode utdanningsinstitusjoner kan vanskelig forstås uten det utenomfaglige miljøet.

Studentengasjementet ved NHH har blomstret siden studentforeningens grunnleggelse i 1936. Den gjengse stud.nhh har boltret seg i aktiviteter som spenner seg fra sang og revy til vannpolo og børs. I dag arrangeres det konferanser, festivaler og turneringer i verdensklasse - utelukkende basert på menneskers vilje til å ofre tid og energi for andre studenters velferd. Det er simpelthen det som utgjør manges hverdag på skolen.

Grunnlaget for en engasjert studentforening legges

av en engasjert studentmasse.

Resonnementet om at en aktiv forening kommer av driftige studenter er hyppig brukt, men tankerekken kan like godt være omvendt. Noe av årsaken til at NHH gjennom årene har blitt sett på som Norges fremste hand elshøy s kole kommer av at elevene utøver sitt engasjement på si. Det at stud. nhh får utfoldet seg sosialt og kreativt sammen med andre gir ny giv til en ellers grå lesesalhverdag. Man får nye perspektiver på fagene, hverdagen blir mer innfallsrik

og man får utøvet utallige timers teori i praksis. Det gir rett og slett økt skolemotivasjon - og dermed bedre skoleresultater.

Lite visste jeg om at jeg skulle tilbringe flere timer utenfor enn på lesesalen da jeg møtte skolen i Ytre Sandviken for første gang. Nå er hverdagen min likevel mer variert enn noensinne. Jeg har blitt kjent med utallige nye mennesker, opparbeidet meg næringslivsrelevant erfaring og engasjementet har blitt et godt supplement til skolearbeidet. Intervjuerfaring har jeg også fått, selv om både baseball og NU takket høflig nei. Nå utøver jeg mitt verv som UKEsjef, og drivkraften for å stå på for NHH er større enn noen gang.

Av disse grunner er studentforeningen viktig. Man skal selvsagt ikke undervurdere betydningen av nye læringsmetoder, reformer og økt økonomisk innskudd - det er tross alt det viktigste. Men verdien av studentengasjementet er likevel uvurderlig. Det skaper ry, gir arbeidsrelevant erfaring og er til syvende og sist for skolens beste.

Faglig teamarbeid er vel og bra, men mitt favoritteam er studentforeningen.

UKE-sjef for UKEN i Bergen Henrik Lund

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 7. mars

ROBOTSKATT – EN GOD IDÉ?

Bill Gates og MDG-talsmann Rasmsus Hansson etterspør skatt på roboter; NHH-professor er uenig.

– Skattlegging av maskiner og roboter vil svekke innovasjon, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.

Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no

«EU må ta hovedrollen for å sette regulatoriske standarder, for å slippe å følge dem satt av utenforstående stater», argumenterer Mady Delvaux, Europaparlamentsmedlem fra Luxembourg, i en rapport publisert i mai 2016.

Basert på rapporten til Delvaux stemte Europaparlamentet den 16. februar i favør av en resolusjon til å vedta strengere reguleringer og etiske retningslinjer for roboter. En del av resolusjonen omhandler tiltak for å motvirke arbeidsledighet som skyldes robotisering. Europakommisjonen plikter ikke å følge parlamentets anbefalinger, men er nødt til å begrunne sitt standpunkt dersom den ikke gjør det, ifølge en pressemelding fra Europaparlamentet.

Gates foreslår skatt på roboter I et intervju med den amerikanske ny-

hetskilden Quartz den 17. februar, dagen etter at Europaparlamentet stemte over robotresolusjonen, argumenterer Bill Gates for at det bør innføres en skatt på roboter som overtar menneskelig arbeid.

Gates mener at robotene burde beskattes på lik linje med et like effektivt menneske. Disse skatteinntektene kan brukes til å lønne flere lærere, omsorgsarbeidere og så videre, i sektorer der mennesker fremdeles er nyttigere enn roboter.

– Man skulle tro at en robot som gjør arbeidet et menneske tidligere gjorde, beskattes i samme grad, sier Gates til Quartz.

Microsoft-grunnleggeren sier at dersom personer som tidligere jobbet i stillinger overtatt av roboter, kan plasseres der det er større behov for mennesker, vil samfunnet tjene på det.

MDG-talsmann sier seg enig med Gates Rasmus Hansson, talsperson og stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, mener det er problematisk at skatteinntekter vil gå tapt som følge av robotisering.

– Det er rett og slett en uholdbar politisk utvikling. Men det vi ikke kommer til å greie å stoppe, er den teknologiske utviklingen, uttaler Hansson til Dagsavisen den 27. februar.

I intervjuet med Dagsavisen argumenterer Hansson for at det må tenkes nytt for å bekjempe ulikheten som vil oppstå fra automatiseringen. Hansson tror en skattlegging av roboter vil være et positivt bidrag for å opprettholde velferdsstaten i Norge, i et stadig mer teknologisk samfunn, der tradisjonelle arbeidsplasser står i fare for å forsvinne.

Ikke fullt så enkelt, ifølge NHH-professor Tor W. Andreassen, innovasjonsprofessor ved NHH, mener det er klare utfordringer knyttet til arbeidsledigheten roboter skaper. Professoren mener likevel at bildet er mer komplisert enn hva Gates og Hansson fremstiller.

– Det nye og interessante, som jeg tror Bill Gates og Rasmus Hansson glemmer, er at vi i økende grad vil merke at roboter overtar i nedstrømssiden av bedriftene.

Tidligere har det vært oppstrømssiden

- arbeiderne på samlebåndet - som har vært truet. Nå ser vi tendenser til at algoritmer og kunstig intelligens fører til at bedriftenes kontakt med kundene endres.

Resultatet er en nedbemanning av kundebehandlere, ordremottakere, og salgspersoner i de administrative delene av virksomheten, samt en kunnskapsmessig oppskallering av dem som blir igjen i bedriftene, sier Andreassen.

Det generelle bildet er at rutinepregede jobber, både kognitive og manuelle, vil bli rammet først. Industriroboter, kunstig intelligens, og intelligente assistenter som fører til nedbemanning, både Professor ved NHH: Tor Wallin Andreassen

FOTO: NHH

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

ILLUSTRATION: VIKTORIIA GAIDUKOVA

på oppstrøms- og nedstrømssidene av bedriftene, vil gi lavere produksjonskostnader, stabilt høyere kvalitet, og bedre service, mener professoren.

skatt på roboter.

– Selv om jeg har stor respekt for IT-gründeren Bill Gates, som foreslo robotskatten, vil det være vanskelig å innføre en robotskatt i kun ett land. Det ville i stor grad ført til offshoring. Om en robotskatt skal innføres, må den i så tilfelle innføres globalt og samtidig. Det vil være vanskelig, fordi land med høy og lav pris på arbeidskraft i forhold til kapital vil ha fullstendig motstridende insentiver til å innføre en slik skatt. I-land vil, i større grad enn U-land, tape på denne skatten, siden det da vil bli mer fordelaktig å produsere i U-land, der arbeidskraft er billigere, sier Andreassen.

Automatisering øker kvaliteten – Både industrirobotene og nedstrømsalgoritmene bedrer kvaliteten på produktene og tjenestene bedriftene leverer. Siden bedriftene kan levere på et mer konsistent kvalitetsnivå, ved implementering av roboter, vil bedriftenes prestasjoner styrkes.

Dette tror jeg svært få arbeidsgivere vil, eller kan, neglisjere. Det er derfor en trygg prediksjon at automatiseringen vil stige i tiden fremover. Dermed vil vi se at bedrifter går fra å være organisasjoner med Robotskatt kan hemme innovasjon mange ansatte, til å ha adskillig færre an- Andreassen forstår ønsket om å skattlegge satte, spår Andreassen. roboter som overtar menneskelig arbeid – Arbeidskraft vil i skraft, men mener likevstørre grad bli erstattet el det er feil vei å gå. av kapital, enten i hard- Det vil være vanskelig å – Alle er enige om wareform eller i algoritat velferdsstaten er et innføre en robotskatt i gode, og at arbeidslemeform, hvilket i mange sammenhenger er mer digheten bør bekjempes. kun ett land. effektivt enn menneskeEn naturlig reaksjon lig arbeidskraft. Resulpå at robotene «stjeler» tatet av automatisering og digitalisering menneskelig arbeidskraft kan derfor være vil bli at mange mennesker drives ut av de å skattlegge bedrifter som erstatter mentradisjonelle virksomhetene, sier Andreas- nesker med roboter. Dette mener jeg er sen. feil. Først og fremst mener jeg det er feil å beskatte roboter, fordi det påvirker omstillVanskelig å implementere ing og innovasjon. Skattlegging av maskinAndreassen peker på at det er en klar er og roboter vil svekke innovasjon i forretpolitisk utfordring knyttet til å innføre ningsmodellen og i markedstilbudet, ved at

ledere i mindre grad tar teknologien i bruk, – Det neste virkemiddelet er å få midhvilket frarøver dem betydelig læring, sier delstore bedrifter til å øke sin verdiskaping Andreassen. ved å øke omsetningen, slik at bedriftene Andreassen meevner å ansette én ner at frykten for til to flere. Ved å innovasjon, eller Frykten for innovasjon, eller lykkes med dette frykten for kreativ alene, har vi løst ødeleggelse, som kreativ ødeleggelse, som [...] Norges sysselsetden østerriskfødte tingsproblem.

Schumpeter kalte det, må økonomen Schum – For det tredoverkommes. peter kalte det, må je må vi hjelpe de overkommes. Promodne bedriftene fessoren trekker til å bli mer omfrem eksempelet med hvordan Kongsberg stillingdyktige, innovative og mer digitale, Våpenfabrikk har omfavnet teknologi og sier Andreassen. utviklet nyskapende løsninger, slik at bedriften har kunnet gå inn i nye markeder og Kapitalbeskatning tjener mer penger.

Andreassen mener dessuten at robotskatt Andreassen poengterer at den rette ikke er rett verktøy for å bekjempe ulikhet. løsningen er å la teknologien blomstre fritt, – Jeg ønsker, som den franske og heller forsøke å skape nye arbeidsplass- økonomen Thomas Piketty anbefaler, å iner som kan vokse i omsetning og i antall nføre en strengere beskatning av kapital for ansatte. å unngå store samfunnsmessige ulikheter.

En skatt på roboter vil bremse innovasAlternative måter jonen, og minske samfunnsoverskuddet, Professoren mener det finnes andre måter mens en økt skatt på kapitalholderne vil å motvirke arbeidsledighet og ulikhet. Han være et bidrag til velferdsstaten. Men aller trekker først frem tre virkemidler for å mest handler problemet om å få folk sysbekjempe arbeidsledigheten. selsatt. Hvis befolkningen er i arbeid, kan – For det første må vi få flere gründere inntekten beskattes på vanlig måte, slik vi som lykkes ved at de overlever de kritiske alltid har gjort, avslutter Andreassen. første årene. Altså må bedriftene komme i en posisjon med positiv kontantstrøm. I dag går syv av ti gründere ut av markedet i løpet av de tre til fem første årene.

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

BERGEN FPU OG ØKONOMENE ENIGE OM HANDLINGSREGELEN Regjeringen foreslår å endre handlingsregelen fra til 4 til 3 %.

Både økonomer og FpU Bergen støtter forslaget.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Øystein Thøgersen er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole. Han sier regjeringens forslag har bred støtte blant økonomer og sentrale politikere.

– Det handler om å praktisere handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter slik at hovedstolen bevares og fremtidige generasjoner også får glede av petroleumsformuen. For min egen del liker jeg godt å konstatere at dette er helt i tråd med konklusjonen i det regjeringsoppnevnte utvalget jeg ledet i 2015, sier Thøgersen.

– Hva er argumentasjonen bak senkningen?

– Handlingsregelen sier grunnleggende at en i et normalår skal bruke forventet avkastning på petroleumsfondet. Lenge var et forsvarlig estimat en realavkastning på 4 %. Etter finanskrisen har dette endret seg, fordi obligasjonsrentene er nær null. Et fornuftig anslag på den forvent-

ede realavkastningen er i hvert fall ikke mer enn 3 %. I tillegg må en ta inn over seg at oljefondets størrelse som andel av BNP trolig har nådd sitt høyeste nivå. Om en skal unngå kraftige innstramminger i velferdsstaten, er det helt nødvendig å unngå å tære ned petroleumsfondet.

Allerede i 2012 kom sentralbanksjef Øystein Olsen med et forslag om å gå fra 4 til 3 %. Thøgersen mener derimot ikke man har somlet.

– Ikke nødvendigvis. Rent faktisk har bruken av petroleumsinntekter vært rundt 3 % av petroleumsfondet de siste årene – noe som dels har vært en konsekvens av at fondet har økt så kraftig i verdi målt i norske kroner. Innsikten er nok at dette dreier seg om et fundamentalt spørsmål som krever politisk modning. Gjennom Øystein Olsens forslag i 2012 og to påfølgende utvalgsarbeider har beslutningen blitt solid forankret.

Støtter forslaget: Professor Øystein Thøgersen mener at å senke handlingsregelen fra 4 til 3 % er en god idé.

FOTO: MALENE BIGSETH, FOTO NHHS

Endringen som nå gjennomføres har således et politisk konsensus bak seg, sier Thøgersen.

– Reformer i velferdsstaten er nødvendige – Arbeiderpartiet kritiserer regjeringen for å bruke for mye oljepenger. Det blir lagt vekt på at skattene senkes mer enn statens forbruk. Hva tenker du om den kritikken?

Og er statens forbruk bærekraftig?

– Fondet økte kraftig i noen år, og det tillot sterk økning i bruken av petroleumsinntekter selv om bruken ikke var mer enn 3 % av fondet. Kanskje kan en hevde at den sterke økningen i bruken i årene rett før «oljebremsen» ikke tok inn over seg at en nærmet seg toppen på innfasingen av petroleumsinntektene i norsk økonomi, sier Thøgersen.

– Debatten om hvorvidt økt oljepengebruk bør resultere i lavere skatter eller høyere offentlige utgifter, følger de politiske skillelinjene på en predikerbar måte. Med et vedvarende behov for omstilling fra petroleumssektoren og inn i annet næringsliv, har for sterk offentlig utgiftsvekst en potensiell bivirkning. Det kan fort bli omstilling nesten bare inn i offentlig sektor. På lengre sikt må det uansett reformer til for å gjøre velferdsstatens overføringsordninger demografisk bærekraftige, sier Thøgersen.

Oljeprisen har i den siste tiden vært lavere enn i tidligere i år, hvor den lå jevnt over 100 dollar. Likevel har Norge ikke blitt truffet så hardt som mange trodde.

Thøgersen tillegger de økonomiske støtdemperne æren for den myke landingen.

– Pengepolitikken har levert lave renter og svak kronekurs, lønnsoppgjørene leverer moderasjon og dermed et bidrag til forbedret konkurranseevne, og finanspolitikken er definitivt ekspansiv.

Uten en handlingsregel kunne dette blitt helt motsatt! Bankene har dessuten blitt mer solide. Til sammen har dette gitt oss overraskende moderate virkninger på et dramatisk fall i oljeprisen. Fremover vil det imidlertid være vekstevnen som betyr noe, og det blir spennende å se om den vil være sterk nok til å gi rimelig grei reallønnsvekst i tiåret som ligger foran.

Bergen FpU vil ikke skrote handlingsregelen Martin Jonsterhaug, leder i Bergen FpU, støtter regjeringens forslag.

– De siste årene har renteutviklingen

internasjonalt ført til at forventet realavkastning er nedjustert. Det er ikke lenger realistisk å forvente at fondet skal oppnå en realavkastning på fire prosent. Derfor mener vi i Bergen FpU at endringene regjeringen nå foreslår, styrker rammeverket for forvaltning av olje- og gassinntektene.

En slik endring legger også til rette for at fremtidige generasjoner får glede av disse inntektene, sier Jonsterhaug.

Til tross for at de som regjeringspartner er med på forslaget om å senke handlingsregelen, har Fremskrittspartiet lenge vært alene om å stå imot den. Jonsterhaug er derimot for.

– Ja, vi burde ha en handlingsregel av den enkle grunn at det er viktig å ha en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Dersom det hadde vært opp til Bergen FpU ville moderpartiet vært for en handlingsregel på 3%. Dette mener vi er riktig fordi det med en handlingsregel legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

Avfeier kritikken fra Ap – Det kan bli mindre bruk av oljepenger i fremtiden. Er det bra? Burde det heller brukes mer?

– Bruken av oljepenger må bidra til å få en mer velfungerende økonomi. En økning i bruken av petroleumsinntekter bør derfor rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen i resten av økonomien. Viktige investeringer er da skatte- og avgiftspolitikken, satsingen på infrastruktur, utdanning og forskning.

– Arbeiderpartiet kritiserer regjeringen for å bruke for mye oljepenger. Det blir lagt vekt på at skattene senkes mer enn statens forbruk. Hva tenker du om den kritikken?

– Jeg tenker at kritikken til Arbeiderpartiet er helt meningsløs. I det ene øyeblikket kritiserer de oss for å bruke for mye oljepenger, mens de i et annet øyeblikk kritiserer oss for å bruke for lite penger.

Sannheten er at FrP i regjering sørger for å bruke oljepengene riktig, nemlig på investeringer i norsk velferd som igjen sørger for sårt tiltrengte arbeidsplasser på sørvest-landet. Det siste norske bedrifter trenger er økte skatter og avgifter, det er altså ikke med skatt vi bygger landet, landet bygges av folk.

Ă˜KONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

BULLE FORKLARER

HANDLINGSREGELEN 1

2

Oljen hentes opp fra bakken

3

KR

Inntektene fra oljen plasseres i oljefondet

4

KR

Pengene i fondet investeres i utlandet

5

KR

En del av inntektene til fondet gĂĽr til statsbudsjettet

6

Nordmenn arbeider og betaler skatt til staten

Staten bruker penger

HANDLINGSREGELEN:

6

5

3%

KR

Det oljekorrigerte strukturelle* underskuddet (statens forbruk minus statens inntekter) skal ikke overskride 3 % av Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet). *: Langsiktig underskudd (korrigert for kortsiktige svingninger)

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

KONKURRANSETILSYNET 100 ÅR Det er i år 100 år siden Konkurransetilsynet, eller daværende Statens prisdirektorat, ble grunnlagt. I den anledning skal vi se på institusjonens viktige funksjon og rolle for norsk økonomi.

Jonas Hasle jh@k7bulletin.no

Konkurransetilsynet ble offisielt grunnlagt i 1994, hvor etaten erstattet Statens prisdirektorat. Sistnevnte ble etablert i 1917 på grunn av matmangel og matvareprisene skjøt i været etter 1. verdenskrig.

Målet var følgelig å dempe disse sterke prissvingningene som fulgte av høy etterspørsel etter næringsmidler.

Mellomkrigstiden Prisdirektøren i mellomkrigstiden Wilhelm Thagaard var opptatt av å bekjempe kartelltendensene og fremveksten av truster som var konkurransehemmende.

Som følge av dette kom det anti-trustloven i 1926. På grunn av dette endret direktoratet navnet til Trustkontrollkontoret.

Thagaard og konkurransemyndighetene oppmuntret under denne tiden, ironisk nok, næringsdrivende til å inngå konkurransebegrensende avtaler. Trustloven var en blanding av amerikansk og tysk tilnærming til store bedrifter. Førstnevnte var kritisk til private konkurransereguleringer og storbedrifter. Den tyske hadde et godt øye til storbedrifter, og så på organisert samarbeid mellom private bedrifter som gunstig.

Thagaard tolket det heller som en trustvennlig lov, og målet var å sikre bedrifters lønnsomhet.

Loven fikk en rekke endringer og suppleringer som ga mer makt til prisdirektoratet som blant annet omfattet reguleringer i primærnæringene.

2. verdenskrig Under andre verdenskrig sto vareknapphet på agendaen igjen, og man fant det naturlig å endre navnet tilbake til prisdirektoratet. Som følge av knappheten måtte man igjen ty til varerasjonering, noe som fortsatte etter krigen. På grunn av inflasjonspresset og mengderasjoneringen var det kritisk viktig med virksomheten til prisdirektoratet.

Etterkrigstiden I 1953, etter en tøff kamp internt i prisdirektoratet, ble prisloven vedtatt. Loven handlet om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold.

Dette innebar utvidede fullmaktslover som skulle fremme full sysselsetting, pro-

duksjonsmuligheter og en rimelig fordeling av nasjonalinntekten. Med andre ord var formålet å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.

Regjeringen fikk nå en rekke fullmakter, deriblant å fastsette maksimalpriser, og utbytte på aksjekapital kunne nå maksimalt være 5 prosent.

En viktig lov som også gjelder i dag, er at enhver konkurranseregulerende avtale som inngås mellom bedrifter, skal meldes til konkurransemyndighetene på eget initiativ. I etterkant har enkelte satt spørsmålstegn ved hvor gode disse direkte reguleringene var.

Eivind Erichsen var en av skeptikerne av denne loven, og omtalte dette i boken ”Et glimt fra et langt liv i Finans-

FOTO: Narve Skarpmoen

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

departementet” i 1999. Han skriver at man hadde overdrevne forventninger i 1940-50-årene om hvor effektive de direkte reguleringene i virkeligheten var.

Videre forteller han at de neppe hadde nok viten om kostnadene ved reguleringene i form av redusert effektivitet i produksjon og omsetning Erichsen understreker dog viktigheten ved reguleringer fordi man ville opplevd større sosiale forskjeller og konflikter i arbeidsmarkedet uten dem. Samtidig er det også viktig å merke seg at internasjonalt var direkte regulering en normal praksis på denne tiden. Det ville derfor ikke være aktuelt for Norge å alene slippe markedskreftene løs.

tilsyn og prisdirektorat navn til dagens betegnelse, Konkurransetilsynet.

I 2004 kom det en ny konkurranselov som var i større overensstemmelse med den europeiske konkurranselovgivningen. Nå fikk Norge en lov som forbød foretak å delta i konkurransebegrensende samarbeid og å misbruke sin dominerende markedsstilling. Videre ga den Konkurransetilsynet adgang til å gjennomføre kontroller, eller bevissikringer, hos foretak som er mistenkt for brudd på loven. Samtidig ble det etablert et organ, European Competition Network, som sikrer samarbeidet og informasjonsflyten på tvers av de europeiske landegrensene.

Statens pristilsyn Lokalt sto prisdirektoratet sterkt. Så sterkt at man i 1958 valgte å omdanne lokalkontorene til et eget organ, Statens pristilsyn.

På 60-tallet ble flere nye konkurranserelaterte lover vedtatt, deriblant husleiereguleringen for boliger. Denne loven har i de senere årene fått et sterkt innskrenket geografisk område, og gjelder nå hovedsakelig kun for umøblerte førkrigsboliger i Oslo og Trondheim.

Som følge av oljekrisen på 70-tallet med høy inflasjon og høy ledighet fikk Statens pristilsyn mye å gjøre. Dette tiåret ble kalt prisreguleringens tiår, fordi det var dette virkemiddelet man brukte for å imøtekomme problemene.

Konkurransetilsynets funksjon i dag På grunn av det økte behovet for like konkurransevilkår mellom aktører i de ulike land, får konkurransepolitikken større betydning i dagens samfunn. I dag er tilsynets hovedoppgave å håndheve konkurranseloven og overvåke fusjoner og oppkjøp. Det blir lagt vekt på å gi oversiktlig informasjon og å gi markedsaktørene gode incentiver. Dette skal i sum være til fordel for forbrukerne, næringslivet og den offentlige virksomheten på en god måte.

Christine Meyer, konkurransedirektør mellom 2011 og 2015, sier i et intervju i 2015 internt i konkurransetilsynet at et godt konkurransetilsyn for en god konkurranse er ”alfa omega”.

–Og da mener jeg konkurranse som et virkemiddel for at du og jeg skal kunne få lov å velge. Når konkurransen fungerer får de flinkeste vokse, mens de som er dårlig ikke klarer det, og legger til at hun også er opptatt av at de bedriftene som er i ferd med å fødes får slippe til.

Nye tider På 80-tallet skiftet man takter. Brundtland-regjeringen la frem Langtidsprogrammet 1982-1985. Der det ble fastslått at prisutviklingen skulle bli bestemt av effektiv konkurranse mellom bedriftene.

Direkte prisregulering skulle derfor bli benyttet i begrenset grad der det var nødvendig. Egil Bakke, tidligere prisdirektør og den første konkurransedirektøren, mente at grunnen til kursendringen var at man så hvor begrenset prisreguleringen fungerte i praksis.

I 1985 fikk Statens pristilsyn og Prisdirektoratet ansvaret for å håndheve kreditt- og markedsføringsloven. Disse lovene kom i takt med utviklingen av den moderne konkurransepolitikken som vokste frem på denne tiden.

Deregulering var nødvendig for markedet på grunn av større behov for økt fleksibilitet i pris- og lønnsdannelsen og bedre fungerende markeder med bolig-, kreditt-, tele- og luftfartsmarkedet som eksempler. Målet var dermed å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser for å oppnå samfunnsøkonomisk effektivitet.

Konkurranseloven og restrukturering I 1993 ble prisloven av 1953 erstattet med konkurranseloven som følge av de nye retningslinjene i konkurransepolitikken.

Det påfølgende året endret Statens pris-

Tidligere konkurransedirektør Knut Eggum Johansen (1999-2011) mener det er et politisk spørsmål om hvor mye som skal overlates til markedsmekanismer, men har en klar formening om hva som er viktig. Dette kommer frem i et intervju internt i tilsynet fra 2015.

– Balansen mellom plan og marked er ikke en ny diskusjon. Den norske eller skandinaviske «modellen» fremheves av mange som forbilledlig, sier Eggum Johansen – Når spørsmålet stilles om hva vi skal leve av i fremtiden, må velfungerende markeder være et hovedsvar. Det må være krav om effektiv bruk av ressurser. Det å «plukke vinnere» er en umulig myndighetsoppgave. Her må markedene hjelpe til, forteller han.

Konkurransetilsynet har en viktig oppgave med å overvåke norske aktører. Det er vaktbikkjene som passer på og sikrer rettferdighet og et konkurransedyktig norsk næringsliv. Vi gratulerer med 100 år og takker for innsatsen.

FOTO: NARVE SKARPMOEN, OSLO BYARKIV

FAKTA OM KONKURRANSETILSYNET Konkurransetilsynet etableres i 1994, etter sammenslåing av statens prisdirektorat og pristilsyn.

Statens prisdirektorat opprinnelig etablert for å regulere matvarepriser.

Konkurransetilsynets hovedoppgave i dag er å håndheve Konkurranseloven.

Konkurranseloven forbyr samarbeid som avgrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling.

Tidligere leder av Konkurransetilsynet: Knut Eggum Johansen

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday March 7

WATCHING THE “HUMAN CENTIPEDE” TRILOGY IN ONE NIGHT It sounded like the grossest idea ever. It turned out to one of the dumbest.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

The extreme horror genre fascinates me.

Part of it is connected to my views on free speech. I’m generally critical when it comes to censorship, and because extreme horror movies push the boundaries of free expression, they’re ideal candidates for analysis on the subject.

But extreme horror films are also roller coaster rides. They dare you not to watch them, while simultaneously wanting you to do that very thing. And so it came to pass that I ended up watching all three movies in the “Human Centipede” series.

First Sequence (2009) The trilogy’s first movie appears to have been designed to be sold on its premise alone. It is, essentially, «that movie where three people are sown together, ass-tomouth». If that is not the winner for the grossest idea for a movie ever, I don’t want to know what finished first.

The film stars Ashley C. Williams and Ashlynn Yennie as two American girls lost in the middle of a forest in Germany. Now, let me just say right away that these are two of the bravest actors I think I’ve ever seen. The things they have to go through in this film seems to prove once and for all how acting is a “buyer’s market”.

Anyway. The girls, named Lindsay and Jenny, soon find themselves hostages of Dr. Heiter (Dieter Laser), a surgeon so mad he is either a Nazi allegory or a walking, talking reminder of why psychoanalysis is extremely fucking necessary. Heiter wants to sew the girls (as well as a very unfortunate Japanese tourist) together, essentially creating a human centipede.

Naturally, they object to this idea. It’s not very effective.

The worst thing about this movie, apart from the “Feed her” scene (don’t ask), is how by-the-numbers it is. Its premise may be repulsive, but at least it’s original. The rest of the movie, sadly, is not. It is also surprisingly tame. Yes, you wouldn’t want to watch it with

your p a rents. But compared to what comes next, it’s child’s play.

Full Sequence (2011) Whereas the first movie at least had something resembling a plot, its sequel consists purely of violence.

It’s as if the filmmakers made a checklist of the worst atrocities they could think of, and when they realized there wasn’t room

for them all, they simply clipped the film’s build-up and cut right to the chase.

Instead of being a direct follow-up, «Full Sequence» is a meta movie, telling the story of Martin (Lawrence R. Harvey), a parking garage guard who is fascinated by the first film. He watches it over and over, wanting to create his own human centipede. Except with 12 people.

Filmed in black and white colors (which gives it a Lynchian feel), the movie is absolutely unflinching in its portrayal of brutality.

When the centipede itself turned out to be assembled with still half an hour of the running time left to go, I asked what could possible come next. I got my answer. I’m not entirely sure I liked it.

If the trilogy’s first was by-the-numbers, this one was anything but. It is one of the most extreme films I have ever watched. I came looking for free expression, and boy, did I find it.

Final Sequence (2011) I can’t really explain how they made three movies in this series. I have a feeling the filmmakers were equally perplexed, once they came to this point.

«Final Sequence» sees Dieter Laser,

who played the villain in the first film, return as a warden running a prison he has lost all control over.

Nothing he tries to improve it works. Not waterboarding with boiling water, not even castration (yes, this movie is batshit insane). The only viable method, it seems, is to create a 500-person long human centipede of the prisoners.

Unlike the first two films in the trilogy, this one can’t really be called a horror film. It seems to have been designed as some kind of twisted black comedy. But the final result (pardon the pun) is so disastrously terrible that it’s honestly hard to tell.

The genre switch does the movie no favors, making it more a circus than a roller coaster ride. It bombards the screen with violence, until you’re finally so numb you stop to care.

By the time I woke up the next morning, tired from too many movies and too little sleep, I wondered why I had done this to myself. But I guess it could have been worse. At least my mouth wasn’t sown to someone’s anus.

Maybe I should give censorship a chance?

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday March 7

ILLUSTRATION: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

WHAT HAPPENED LAST NIGHT IN SWEDEN? Although Trump’s wild claims about Sweden was mostly unfounded, there are clouds on the horizon. The last two weeks have been characterized by culture clashes, integration problems, and riots in the streets.

Fabian Johnson fj@k7bulletin.no

When Trump, in one of his usual rants at a recent press conference mentioned, “Last night in Sweden” it became the butt of a running joke on the internet and all around the world. The former Foreign Minister Tweeted: – Sweden? Terror attack? What has he been smoking? Questions abound.

Many Swedes were confounded, and some responded by catering to established Swedish stereotypes such as reindeers, meatballs and IKEA. Later the White House provided an explanation of President Trump’s statement.

He was referring to the rise in crime in Sweden, caused by the influx of more than 270 thousand migrants last year. The Swedes were still confused. In response, they largely debunked the claim through immigrant crime statistics. However, the leader of the far-right party Sweden Democrats, Jimmie Åkesson, came to

Trump’s defense in an article in the Wall Street Journal.

On the 20th of February, everything went back to normal in Sweden. There were burning cars, riots and (non-lethal) police shootings in Rinkeby – one of the so called “no-go zones” in Stockholm. On the 2nd of March, Sweden experienced a bomb threat on a plane headed for Thailand. The following day, an official report on extremism was released by professor Hans Magnus Norell, Sweden’s most noted expert in the field.

The report stated that extremism connected to the Muslim Brotherhood, a terror organization, is very real in Sweden.

In addition, Muslims misrepresent themselves in the media as more progressive than they really are. Furthermore, they are creating a parallel society with views and morals contrary to Sweden’s. The report concludes that the Muslim Brother-

hood is present in Muslim organizations in Sweden and raises questions if they are infiltrating Sweden’s political parties too.

The report on Muslim extremism in Sweden has been heavily criticized by the “Young Muslims in Sweden”. It was dismissed by this group as being based on racist propaganda. Researchers on Islam have criticized the report as lacking understanding of Islam. However, the Professor himself dismisses these claims in a statement to SVT and insists that his report and his sources are valid, saying: – Did they get high before they read it?

Just read the report! If someone cannot accept this, then there is not that much I can do about that. It is substantiated.

Sweden did not suffer a terror attack on the 18th of February, but it does have issues with integration of refugees. Whether the bomb threat is connected to the issue is not yet clear. What is clear is that

all is not peachy in Sweden. The country seems, at least to this exiled Swede, to have become much more turbulent than before.

The past year raised a dormant issue in Sweden. Immigration opposition and immigration control in Swedish politics have gone from being a taboo to a valid issue for debate. Yet not before a mistrust of politicians, media, and the police, after scandals of cover-ups and selective sight, have become an issue.

The grand issue in Sweden still seems to be that some things are just too uncomfortable to discuss. There are political forces on both sides of the aisle with an unclear agenda. Swedes still seem worried that bringing certain problems to light will have negative implications on their social and professional lives. What really happened in Sweden last night – I could not tell you.

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 7. mars

FOTO: HALDOR ÅSHEIM,FOTO NHHS

I full fart: NHH-jentene er bedre enn på lenge, og klare til å slå BI i Bergensbaneløpet.

NY REKORD PÅ SKOLEMESTERSKAP Tirsdag kveld var det skolemesterskap i løping på NHH. Frida Christensen satte ny skolerekord for jentene, mens Martin Finne var to sekunder unna gutterekorden.

Eivind Langdal Red@k7bulletin.no Det er tirsdag kveld. Sola har for lengst gått ned, og ved parkeringsplassen på NHH har det samlet seg en betydelig mengde folk med startnummer og tights.

Det er på tide med det årlige skolemesterskapet i løping på handelshøyskolen.

Skolemesterskapet er ikke bare en konkurranse for å kåre skolens raskeste, men også en av flere uttaksløp til Bergensbaneløpet, den årlige stafetten mellom NHH og BI. Stafetten, som går mellom Oslo og Bergen, ble arrangert første gang i 1973. NHH har vunnet de 15 siste årene.

– Hipp hurra! Nå har vi vunnet 16 år på rad! synges det fra sidelinjen.

Det er NHHs heiagjeng, Alltid Seier, Alltid Promille (ASAP), som synger.

Ikledd sine klassiske grå gensere og røde tights, er de klare for å heie folk i mål.

Kristoffer Lind Thornes, gruppens leder, har følgende beskjed til BI: – Jeg ønsker dem lykke til, sier Thornes.

Ny jenterekord Kvelden er ikke veldig varm. Det er en mild, men litt kjølig bris. I bakgrunnen spilles det derimot høy musikk, og stemningen er god.

Etter at deltakerne har fått varmet opp, går startskuddet, og folk forsvinner fra startstreken i et intenst tempo. ASAP

blir stående igjen. Mens de venter på at løperne skal komme tilbake, heier de på tilfeldige forbipasserende for å holde energien oppe.

Løypen går i retning Eidsvågneset og tilbake. Jentene løper 2,4 km, og guttene 4,2.

Først over målstreken er Frida Christensen, som løper inn på 8 minutter og 39 sekunder. Det viser å være skolerekord for jentene.

– Jeg er veldig fornøyd. Vi har veldig mange flinke i år, og jeg tror sjansene mot BI er gode. Jeg tror seiersmarginen i år blir større enn ifjor, sier Christensen, som også er internansvarlig i Stafettkomiteen på NHH. Etter Christensen kommer Sara Håkensen, som følges av Karine Morgen.

Alle deltakerne blir heiet i mål av ASAP. Det er ikke over før alle er inne.

Bak målstreken samles det flere og flere løpere. Noen står, andre sitter, mens noen må legge seg ned. Folk er slitne. Men også fornøyde.

Motbakkeintervall dagen før Blant guttene har det i de siste årene har vært en intern konkurranse mellom Martin Finne, Knut Olav Øygård og Håkon Aastveit. Det er derfor stor spenning om hvem av dem som er først i mål.

Det viser seg å bli Finne, som til tross for at han sprang motbakkeintervaller dagen før, krysser målstreken på 12 minutter og 29 sekunder. Det er bare to sekunder bak gutterekorden. Bak ham følger Øygård, og så Aastveit.

– Jeg hadde ikke trodd det skulle være så god tid, sier Finne, som også vant i fjor.

Når det kommer til sjansene i Bergensbaneløpet, peker Finne på at NHH har mistet mange flinke løpere, fordi de ble uteksaminert ifjor. Han legger derimot til at de har også har fått mange nye talenter.

Finne sier han er fornøyd om det blir lik seiersmargin som i 2016, men tap vil han ikke akseptere.

– Jeg skal ikke ha tap på CV-en. Det går ikke!

Peter Jan Svarstad, en av de andre løperne, deler Finnes syn på seier.

– Jeg håper jo det blir det! Men det kan også bli knepent, sier Svarstad.

Etter at alle er i mål, samles deltakerne i skolens kantinen for kveldsmat og premieutdeling. Håkon Aastveit, som ble tredje raskest av guttene, sier formen er stigende etter å ha vært skadet i en periode. Han er likevel optimistisk på vegne av NHH. – Jeg tror det er gode muligheter for seier mot BI. Marginen blir nok bedre enn ifjor, sier Astveit.

Bergensbaneløpet arrangeres fra 30. mars til 1. April.

TOPP 3 Jenter

Gutter

Frida Christensen (8.39)

Martin Finne (12.29)

Sara Håkensen (8.49)

Knut Olav Øygård (12.49)

Karine Morgen (9.08)

Håkon Aastveit (12.51)

SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

TRØBBEL I PARADIS FOR STUDENTLEKENE Resultatene er nå klare, og NTNU er nok en gang beste skole.

Men hva gikk galt for Studentlekene i Trondheim (SL Trondheim)?

Fredrik Tonning ft@k7bulletin.no

Årets arrangement ble avholdt 23.-25. februar og arrangøren er overordnet veldig fornøyd med årets arrangement, som hadde i underkant av 1800 deltakere.

– Totalt sett er vi veldig fornøyd med arrangementet, både SL og NTNUI. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra medarrangører og deltakere, sier Mads Tomasgård Bjørgan, leder for SL Trondheim.

Bjørgan, spådde tidligere i år en resultatmessig seier til NTNUI, noe han fikk rett i. Han forteller at også deres satsing for funksjonshemmede, goalball, var vellykket.

– Det var kjempegøy og bra med deltakere. Deltakerne synes det var gøy å delta, sier han.

Arrangøren beklager Til tross for arrangørens opplevelse har det nå kommet kritiske røste fra NHH-studenter til organiseringen av arrangementet. Til Under Dusken (25.02) fortalte leder for NHHI Basketjenter, Hilde Karin Grasdal, at det var stressende med hallbytte. Arrangøren beklager dette.

– Vi har ikke rukket å ta en vurdering enda, men det er jo beklagelig at det oppleves som stressende og vi vil prøve å unngå dette ved en senere anledning, sier

Bjørgan.

Grasdal forteller videre at laget valgte å droppe både åpningsseremoni torsdag og afterski-fest fredag, fordi kamper og underholdning overlappet med vanskelige logistikkforhold. Et annet kulturarrangement, SL-jakten, krasjet med idrettene på dagtid forteller leder i NHHI Basketball, Magnus Liaaen.

– Overordnet er vi veldig fornøyd med årets arrangement, men når SL-jakt er på dagtid og samtidig med idrettene, var selvfølgelig ingen med, sier Liaaen.

Bjørgan forklarer det er vanskelig å unngå overlappende arrangement, men at det er dumt at dette skjer.

– Vi håper å unngå overlappende arrangementer, men er ikke alltid like lett å få til med tanke på kampprogram. Dette er veldig, veldig kjedelig, sier han.

Bedre organisering under Bergen Challenge Amalie Bartnes, leder for NHHI Vixens (NHHs kvinnelige lacrosselag, journ. anm.), mener arrangementet var bra, men at organiseringen under Bergen Challenge (BC) var bedre. Hun forteller at været ble en avgjørende faktor.

– Det var kaldt, dårlig vær og langt spenn mellom kampene, sier Bartnes.

Hun savnet områder som garderober og tribuner hvor laget kunne oppholde seg mellom kampene. Hun forteller at BC 2016 la om fra 2014 og avholdt arrangmentet innvendig.

– Vi hadde to haller, en til hvert kjønn, med kiosker, garderober og tribuner og nesten alle var dermed i hallen til enhver tid, sier Bartnes.

Hun håper neste SL i likhet med BC blir arrangert inne. Likevel understreker hun at arrangøren var flink, blid, alltid tilgjengelig og mesteparten gikk som det skulle.

– Totalt synes jeg det var et flott arrangement, avslutter hun.

Arrangøren skulle gjerne holdt lacrosseturneringen inne, men sier at det var begrenset med lokaler i Trondheim som kunne arrangere turneringen.

– Vi skulle helst sett at arrangementet ble holdt inne, men når vi måtte arrangere lacrosse field så er det veldig begrenset med innendørs lokaler i Trondheim. Med den sammensetningen vi hadde med lag i år så ble det dessverre ikke slik. Vi håper å arrangere lacrosse box senere, for da å kunne arrangere alt inne, sier Bjørgan.

Overfylt bankett Heller ikke banketten var optimal i følge

flere studenter. Leder for NHHI Håndball, Thea Wisløff, forteller at banketten i år var annerledes for håndballaget enn tidligere. Banketten ble i år holdt sammen med resten og ikke som eget arrangement i et annet lokale. Hun forteller at det sportslige arrangement var upåklagelig, men at det var i overkant mange på banketten. ­– Det ble veldig mye folk på banketten som gjorde det vanskelig å få med seg showet, sier Wisløff.

Liaaen forteller at herrelaget i basketball ble plassert et annet sted enn de andre. De ble plassert i et annet lokale og mener banketten under Bergen Challenge er bedre.

– BC-bankett der alle får se samme show, foredragsholder osv. er langt bedre til sammenligning, sier han.

Arrangøren kan også relatere til opplevelsen fra NHHI-lagene, men viser til at det er vanskelig å planlegge måneder i forveien.

– Det kan vi relatere til. Vi kommer nok til å legge opp til en annen bankettløsning senere. Det ble litt uheldig at det ble sånn i år, men det er vanskelig å planlegge bankett og deltakerantall når man booker lokale flere måneder i forveien, sier Bjørgan.

Siktet høyt: Studentlekene satset nytt, men nådde ikke helt opp ifølge NHH-studenter.

FREDRIK TONNING FOTO: LASSE GEORG FOTO: TØNNESSEN, UNDER DUSKEN

24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

Kulturkapital

I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

Moonlight Carl Bache cb@k7bulletin.no

Moonlight er en oscar-vinnende dramafilm fra 2016 der vi følger hovedpersonen Chiron gjennom oppveksten og i sin indre kamp for å akseptere sin egen legning. Filmen er delt opp i tre separate akter der man får se Chirons historie i barndommen, ungdommen og som voksen.

Handlingen er satt til en fattig, hovedsakelig afroamerikansk bydel i Miami, i en machokultur der Chirons homofile legning ikke er akseptert. I et hjem uten far og med en crack-røykende mor er Chiron utsatt for grov omsorgssvikt og filmen skildrer Chirons søken etter aksept i dette miljøet som ikke forstår han.

Den nydelige kinematografien bidrar til å selge historien og gir følelsen av å høre seg hjemme i Chirons verden.

Det er dette som er filmens sterkeste side, historien føles så ekte at man blir sint på Chirons sine vegne. Man kan ta og føle på isolasjonen og ensomheten han opplever. Fordi filmen viser deg Chirons historie fra barndommen til voksen alder får man et tverrsnitt av livet hans som viser årsak og virkning, noe som igjen bidrar til å øke sympatien for Chiron.

Det faktum at filmen vant «Best Picture of the Year» ved årets Oscarutdeling har delvis druknet i medieoppmerksomheten rundt tabben under selve utdelingen.

Personlig føler jeg filmen heller burde få oppmerksomhet for å være ett slående stykke filmkunst. Moonlight kan anbefales på det sterkeste.

Kendrick Lamar – To Pimp a Butterfly Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no

Jazzbasert rap med innslag av både funk, soul, og alt av afroamerikansk kultur i en herlig smeltedigel som kalles hip hop virker for godt til å være sant. Det er nettopp dette rapartisten Kendrick Lamar klarte i sitt oppfølgeralbum til «good kid, m.A.A.d city».

Platen er en musikalsk rammefortelling som går ifra hans start som MC til identitetskriser og samfunnskritikk. Hele albumet spiller på metaforen som er tittelen «To Pimp a Butterfly», hvor Kendrick Lamar utvikler seg fra kokongen til å bli en sommerfugl.

Larvestadiet går fra sangene «Wesley’s Theory» til «King Kunta», hvor larven kun tar til seg inntrykkene den får fra omgivelsene, for så å gå inn i kokongen. Lamar vektlegger særlig det at det er null stress å bli en stor larve, men at en ikke når sitt fulle potensial som sommerfugl.

Det er i kokongstadiet Lamar utvikler selvinnsikt og begynner å tvile på seg selv. Sangene «Institutionalized»

og «u» får frem hans skrik for hjelp, med linjer som Loving you is complicated, hvor han snakker til seg selv i fylla og vurderer selvmord. Morgenen etter er han «Alright» og klar for å rette opp sine feil fra larvestadiet.

I sangene «The Blacker the Berry», «Complexion (A Zulu Love)» og «You Ain’t Gotta Lie (Momma Said)», tar Lamar et oppgjør med samfunnet rundt ham. Han er endelig blitt en sommerfugl, som ikke kun ser på urettferdigheten som blir gjort mot hans opprinnelse, men også volden som foregår innad i det afroamerikanske samfunnet.

Det geniale med albumet er at alt blir oppsummert i siste sang, «Mortal Man» hvor Lamar tar en prat med Tupac Shakur. I denne forklares budskapet i det bevegende albumet som ikke bare får deg til å digge musikken, men også tenke over den.

Svøm med dem som drukner – Lars Mytting Tobias Apeland Salomonsen tas@k7bulletin.no Denne gangen falt valget på en bok som var bestselger for noen år siden. Som mange andre bestselgere har denne også funnet veien til mammutsalget etter en liten stund.

Mammutsalget er rett rundt svingen nå, så boken er brennaktuell for bokelskende studenter på budsjett!

Vi møter hovedpersonen, 23 år gamle Edvard, som har vokst opp sammen med bestefaren sin på Hirifjell, en fiktiv plass i Gudbrandsdalen. Foreldrene døde på begynnelsen av 70-tallet, etter å ha tråkket på en blindgjengergranat fra første verdenskrig, i Frankrike. Etter at bestefaren dør, dukker ukjente deler av familiehistorien opp. Den viser seg å være mer sammensatt enn Edvard trodde, og han etterlates med mange ubesvarte spørsmål om familiens fortid. Familiehistorien følger boken som

en rød tråd. Etter hvert som Edvard gjør nye oppdagelser, blir han konfrontert med nye spørsmål. Jakten på svar leder leseren fra Hirifjell, gjennom Shetland, og til Frankrike.

Mytting fanger leseren, og man blir helt nødt til å bla videre for å se hvordan det går. Selv sier han at han ikke i nærheten har opplevd det som Edvard går gjennom i boken. Men det er helt tydelig at forfatteren har førstehåndserfaring med bygdelivet. Han har nok vært en tur eller to på Shetland og opplevd den rå naturen, og besøkt små, vakre landsbyer i Frankrike. Miljøskildringene og historiefortellingene er så autentiske at man får en følelse av å selv være med i boken.

K7 MAGASIN DEPRESNO: FRA GUTTEROM TIL TYSKLANDTURNÉ

26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

FOTO: TOBIAS APELAND SALOMONSEN

KAFFEDATE MED DEPRESNO Tobias Apeland Salomonsen tas@k7bulletin.no

I løpet av 2016 rakk han å gi ut flere singler, en EP og tre musikkvideoer. Singelen «Hide and Seek» har siden utgivelsen i fjor fått godt over halvannen million avspillinger på Spotify. I tillegg har han hatt turneer i både Norge og Tyskland, og varmet opp for A-ha på Bergenfest, foran 17 000 tilskuere.

Bjarte dePresno er en 20 år gammel artist fra Bergen, med en musikkarriere som har eksplodert de siste årene.

Som gutteromsmusiker ble han oppdaget av produsent Geir Ludey, etter å ha fått en dag i studio i julegave av broren sin.

Da K7 Bulletin tok kontakt, ville han møtes på Landmark, en av Bergens kanskje viktigste musikkscener.

Klubb om kvelden, og en veldig trivelig kafé på dagtid.

Bjarte er en veldig jordnær type og utrolig hyggelig. Han

kommer inn i lokalet, presist på avtalt tid, gir meg en god klem og bestiller seg en svart kaffe. Jeg spør han hvordan det går, om det er mye å gjøre.

– Det går egentlig veldig bra. Akkurat nå er jeg inne i en veldig kreativ periode, vi holder på å pusle sammen albumet, og det synes jeg er veldig gøy. Jeg får lov til å gjøre akkurat det jeg har lyst til å gjøre nemlig å være i studio hele tiden og skrive låter. Så blir det turné i mars, det gleder jeg meg veldig til.

Turné, album og lånte skjorter Albumet skal komme ut en gang i høst, forhåpentligvis i september, lover dePresno.

Han blir spurt om det går an å beskrive det nye albumet med én setning. Bjarte lener seg litt tilbake og tenker «Oi, si det! Det var vanskelig». Han får to setninger.

– Jeg tror det albumet som blir gitt ut i høst, kommer til å overraske mange i forhold til det jeg har gitt ut tidligere, på en positiv måte. Det blir veldig variert, men

MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

samtidig kommer det fortsatt til å føles veldig som det allerede kjente dePresno, i hvert fall for meg.

– Du nevnte at du skulle på turne. Da går turen blant annet til Tyskland. Gleder du deg?

– Jeg er nervøs! Jeg skal på min første headlinerturné i et annet land. Altså, tenk hvis det ikke kommer noen! Det er jo veldig skummelt! Men jeg tror det blir gøy uansett.

Jeg gleder meg til å reise rundt med bandet. Å møte fans fra utlandet er en veldig surrealistisk greie.

– I løpet av tysklandsturen, blir det konsert i fire tyske byer, fire dager på rad. Det må da være veldig hektisk. Får du tid til å slappe av?

– Akkurat det har jeg tenkt litt på, faktisk. Jeg er i utgangspunktet utrolig glad i å reise, men på turné blir det lett for at man ikke får tid til å se så mye av byen som det man har lyst til. Likevel, jeg får jo alltid et lite inntrykk av byen. Det blir bra uansett.

Det er ikke bare Tyskland som får gleden av å se dePresno, i Norge går turen til Kristiansand, Trondheim og Stavanger. Vi håper snart å få se han på hjemmebane.

– Neste gang jeg kommer til Bergen? Vi skal nok ut på en liten albumreleaseturné.

Det kommer noe spennende greier i høst. Jeg kan ikke si så mye mer enn det. Det er bare å følge med!

–Det hadde vært kjekt å få noen bilder av deg mens vi sitter her inne på Landmark.

Går det greit?

Jeg roter opp et kamera fra sekken. Bjarte ser opp fra kaffekoppen, og gliser.

– Kjempebra timing! Jeg har på meg kompisen min, Sigurd, sin skjorte i dag. Jeg har «lånt» den i to måneder nå, sier han og viser stolt frem den stripete skjorten som er helt kneppet opp.

Det neste naturlige spørsmålet blir så klart: – Hvorfor har du på deg Sigurd sin skjorte?

– Hm... Hvordan har det seg, egentlig? Jo, det var for omtrent to måneder siden. Vi var litt fulle, og så sølte jeg vin på det jeg hadde på meg. Han hadde med seg en ekstra skjorte, og den fikk jeg låne. Det hele ble til et

veldig gøy konsept, «skjortebyttedagen». Et sosialt eksperiment, hver hele time byttet vi skjorter, etterpå så vi hvor lang tid det tok før folk la merke til at vi hadde forskjellige klær på oss. Vi håpte at folk skulle bli litt forvir-

Fra gutterom til Koengen – Men nok om bytting av skjorter. Karrieren din har jo eksplodert. Hva skjedde?

Dette er tydeligvis et stort spørsmål som krever litt betenkningstid. Men Bjarte har nok fått spørsmålet før.

– Det gikk fra ingenting til veldig mye! Forklaringen må bare være at jeg har hatt mye flaks. Jeg var en typisk gutteromsmusiker uten noen ambisjoner om å ta det videre. Til jul fikk jeg en dag i Lydriket studio av broren min. Etter å ha spilt inn en demo sa produsenten, Geir Ludey, «dette er jo bra, vi må holde kontakten» Nå er han manageren min. Vi har bygget opp et bra team. Uten de rundt meg hadde jeg ikke vært i nærheten av der jeg er nå. Jeg har mange å takke.

– Veien til suksess har bare tatt et par år, men på den tiden må du ha opplevd mye. Husker du fortsatt din første spillejobb?

– Min første gig var høsten 2014 på Café Mono i Oslo! Jeg husker at jeg fikk spilletid på tretti minutter. Jeg hadde ikke materiale til mer enn maks femten. Det endte opp med at jeg måtte covre tre låter i tillegg. Den ene kunne jeg bare refrenget på, så jeg bare fant på et vers «on the spot». Det var helt superrart, jeg hadde jo aldri gjort noe som var i nærheten av det før. Plutselig var jeg i Oslo og spilte konsert.

– To år senere stod du foran 17 000 mennesker på Koengen under Bergenfest, håndplukket av A-ha for å varme opp. Hvordan har overgangen vært?

– Det er helt annerledes!

Faktisk synes jeg det er mye verre å spille på Café Mono foran 30 personer, enn på Koengen og spille for 17 000. Når det er så mange folk, går du bare opp på scenen, spiller en konsert, og går ned igjen. Du FOTO: TOBIAS APELAND SALOMONSEN har så vidt sett et eneste fjes.

Det blir mye mer intimt når ret. Men folk oppdaget det mye fortere enn forventet. Alt scenen er liten. Du ser alle folkene du spiller for, og da er i alt endte det opp med jeg fortsatt har Sigurd sin skjorte! man liksom ansvarlig for hele stemningen. Hele «viben» Det er altså ikke bare musikk som opptar tankene i rommet er ditt ansvar, og da må du gi mye mer. til den kreative artisten, også avanserte sosiale eksperBjarte tar seg en pause, og tar en slurk av den svarte imenter. Et eksperiment alle oppfordres til å prøve en kaffen, og fortsetter. gang.

– Store og små konserter, det er to helt forskjellige ting.

28 MAGASIN Selv har jeg vært på Roskilde og sett artister som Paul McCartney sammen med 100 000 andre. Det er helt latterlig kult! Men det blir noe helt annet enn å for eksempel se vennene dine spille på en liten scene på Kvarteret.

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

Musikkvideoer på helsen løs I januar i år ga dePresno ut singelen «See You Soon», sammen med en medfølgende musikkvideo. Den har allerede blitt godt tatt imot, både i inn- og utland. Musikkvideoen er et kunstverk i seg selv, og ser ut til å ha krevd mye arbeid.

et dritkaldt badekar i Nordnesparken! Da var jeg ganske sur. Og litt syk.

Spøkefullt spør jeg om nesten helsefarlige musikkvideoer kommer til å være noe han vil fortsette med.

– Faktisk, da vi var på Hardangervidden, hadde jeg et forslag. Jeg ville gå ut i et lite vann, til vannet nådde omtrent ved overkroppen. Det hadde vært kult å ha med en scene mens jeg sang der. Men solen var på vei ned, og det var jo alt for mange minusgrader til det. Men kanskje jeg skulle tatt det med i neste video?

Etterhvert som samtalen om musikkvideoer går, kom-

– Var det gøy å spille inn videoen?

– Nei, det var forferdelig kaldt! Filmen er spilt inn i løpet av to dager. Den ene på Kvamskogen, inne i et forlatt hus. I huset var det rundt to grader, og jeg hadde bare skjorte på meg. Vi hadde med oss planter fra IKEA til en verdi på sikkert over 10 000 kroner som vi pyntet med.

Den andre dagen var vi på Hardangervidden. Der var det 10-20 minusgrader, og vi var ute hele dagen. Jeg tror absolutt alle som var med ble syke. Men det ble jo fett, da! Videoen er sykt kul.

Som et forsøk på humor, påpeker jeg at han ofte risikerer helsen sin under innspillinger av videoene sine.

I sin første video, til singelen «Hide and seek» ligger han med klær på i et badekar ute i naturen.

– Badekarscenen ble spilt inn i Nordnesparken, og vi fikk hjelp av Akvariet med å fylle opp badekaret. Da vi var ferdige med å spille inn, kom en forundret fyr fra Akvariet og sa: «Hæ? Tok dere det i kaldt vann? Vi har jo varmt vann også!». Da hadde jeg ligget i fem timer i

mer jeg på at det er på tide å snakke litt om hvordan mesterverkene egentlig blir til. For hvordan foregår egentlig en låtskriveprosess?

– Som oftest har jeg noen akkorder eller en melodi.

Jeg liker å begynne med det, så pusler jeg inn ord etter hvert. Jeg har et notat på mobilen min hvor det bare er mange setninger og ord, ideer jeg vil bygge noe rundt.

Mange av låtene blir skrevet sammen med produsenten min, Askjell Solstrand. 90 % av alt blir skrevet med han.

En gang satt jeg på i bilen med han fra studio. Han spurte meg hvor vi skulle, og jeg svarte «straight ahead». Dagen etter skrev vi låten med samme navn.

– Det er altså et lite notat på mobilen som ofte er kilden til de store hittene. Og en dag blir det ene ordet, eller den ene setningen til en fiks ferdig låt. Hvordan føles det å høre sin egen låt, ferdig spilt inn med band og greier?

Bjarte smiler bredt, men ser likevel tankefull ut.

– Det er et veldig rart, og et ydmykt øyeblikk. Den lille tanken min, har blitt til noe så stort. Noe som kanskje

andre liker, og har lyst til å høre på.

Det velformulerte og dype svaret ga rom for ettertanke. Vi så ned i kaffekoppene våre, og så at de snart var drukket opp.

– Før vi runder av: Hvordan ser egentlig en vanlig dag ut for deg?

– Det er vanskelig å svare på, for det finnes ingen A4dager. Enten er jeg i studio i 17 timer, eller så har jeg helt fri. Det kan være fem intervjuer på en dag, eller jeg kan være i London. Det er så variert, og det er jeg veldig glad for. Jeg hadde nok ikke vært noe flink til å ha en rutinert dag, for eksempel en kontorjobb eller noe. Jeg er for ras-

tløs. Men uansett hva dagen går med på, inneholder den å drive med musikk.

– Det høres helt fantastisk ut at hver dag går med på det du liker aller best. Har du rett og slett nådd målet?

– Ja, det er det som er målet, og det er det jeg gjør akkurat nå! Jeg lever av å spille musikk. Det er helt sykt at det går an, sånn egentlig.

– Nå har du allerede nådd målet ditt. Hvordan ser veien ut videre da?

– Først er det turné nå i mars. Etter det blir det på en måte en slags ventetid. Det bygger opp til høstens albumslipp hele veien. Mye skriving, sette sammen album og bygge en fanbase.

– Jeg skal slippe ut noen singler underveis, et par teasere til albumet. Når høsten kommer blir det album, som blir etterfulgt av en ny turné. Det er veien og målet, og den syklusen håper jeg at jeg kan drive på med så lenge som mulig.

MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

VINUMSPALTEN Pernille Engebretsen & Alexander Dvergsnes NHHS Vinum

CAVAENS HERLIGHETER

Spansk cava spenner seg fra et godt champagne-alternativ til det mange karakteriserer som gørrkjedelige bobler. Den lages på samme måte som champagne, og består av druene macabeo, parellada og xarel-lo. I en appellasjon som alt for ofte er skjemmet av enten nøytrale, eller overmodne og nærmest jordlige viner – er vinene fra

Juvé y Champs i hovedsetet San Sadurní d’Anoia gjennomgående rene og friske, støttet opp av delikate baksttoner som er utviklet etter lang modning på bunnfallet i flasken. Dette kvalitetssegmentet har gitt cavaen et reelt løft og medført en økende internasjonal interesse de siste fem årene.

VINUMS ANBEFALING:

PEDREGOSA RESERVA CLOS BRUT NATURE 2013

Dette er en god kvalitetsvin som gir mye valuta for pengene, og ble en favoritt på forrige vinsmaking. Den er på DN Smak rangert som bedre enn store champagnekonger i 400-kronersklassen, og ble i november 2016 anbefalt som et av de beste vinkjøpene på Vinmonopolet.

Pris: 139,90,Alkoholprosent: 11,5 Land og distrikt: Sant Sadurní d’Anoia, Catalonia, Spania

Vinums vurdering Smak: Vin for pengene:

8/10 9/10

Frisk og kremet med preg av sitrus, eple og urter. Vinen er laget på druene xarel-lo, macabeo og parellada.

SUKKER OG SØDMEGRADER Musserende vin solgt i EU og EØS følger disse kravene til merking av mengde sukker: Merking Brut nature (ikke tilsatt sukker ved tapping) Extra brut Brut Extra dry, extra sec og extra seco Dr, sec og seco Demi-sec og semi-seco Doux, sweet, dulce

Gram sukker per liter 0-3 0-6 0-12 12-17 17-32 32-50 50+

VINUMS VINTIPS I hver spalte vil vi komme med nyttige tips for en vinfylt hverdag. I forrige spalte kunne du lese om hvordan vinen kan kjøles ned til servering-

stemperatur på 1-2-3. Denne gangen er temaet matmatch til musserende vin. Musserende vin egner seg til mye forskjellig mat. Dette gjelder

spesielt de vinene som er laget på tradisjonell metode, som champagne, cremant og cava.

Kompleksiteten og dybden i disse vinene har-

Lette retter · Friske grønnsaker og kokt eller dampet sjømat · Middels kraftige retter · Lyst kjøtt og stekt fisk Kraftige retter · Stekt kjøtt, sopp, bakte grønnsaker og kraftbasert saus · Desserter · Frukt, bær og krem

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

MIN MIDTUKEFEST Fabian Johnson fj@k7bulletin.no

MUF-kvelden begynte klokken 16.00 for meg med et vors med diverse jenter fra Vinum og gutter av uklar bakgrunn.

Det var stor enighet rundt at konserten med Julie Bergan var en konsert som bare ble bedre desto mer man drakk. Det ble snart klart at selskapet var tvunget til å velte seg i alkohol for å oppnå dette før UKErevyen begynte.

Under revyen var stemningen på et høyt nivå og folket var lystne på å bli underholdt. For denne journalisten var det første gangen han sa revyen. Store deler av publikum, utenom førstekull, hadde sett revyen mange ganger.

Folk kunne de mest minneverdige replikkene utenat. Jeg opplevde revyen

som vel innøvd, lekende utspilt og godt mottatt av publikum.

Revyen ble fulgt av en 2 timers pause før Julie Bergan kom ut på scenen omkring elleve på kvelden. Dette var lite gjennomtenkt fordi publikum var rimelig beruset etter revyen.

Med en så lang pause hadde publikum tid til det som svenske studenter kaller en mellomfest. Dette gav muligheten til å kunne til å helle i seg vodka og drikke vin i mitt selskap. Folket som ennå var edru fikk mulighet til å nå lykkepromillen i pausen.

Stud.nhh var langt mer enn brisne når Julie Bergan besteg scene klokken elleve, en halvtime forsinket. Hennes opptreden stod i kontrast til UKErevyen. Publikum fikk se en litt forsiktig Julie Bergan, etter å ha blitt bortskjemt av ivrige skuespiller med vittige sketsjer. Bergan, en artist med noen få kjent hits, skulle nå underholde den neste timen.

Musikken i seg selv var passende og inspirerte publikum til dans. Dog virket

Julie Bergen smått usikker til tider og bød ikke fullt og helt på seg selv under konserten. Dette var beklagelig, da musikken i sin helhet ble godt mottatt av oss brisne studenter.

Man kan spekulere i at det hadde ville vært relativt enkelt for den unge og pene Julie Bergan å smelte publikums hjerter. Den nødvendig tilstedeværlesen på scenen var dessverre fraværende.

Den største problematikken lå i at ingen syntes å kunne tekstene til sangene, til tross for at de ofte var svært gjentakende.

Lett elektropop kjentes som den riktige musikken til den smått rare stemningen i lokalet som ble forsterket av gallaantrekkene.

Folk virket likevel som om de hadde gøy. Den pene jenta på scenen fikk mye oppmerksomhet av publikum, selv om de virket trøtt og forvirret til tider. Arrangementets lengde og logistikken omkring det bidro til at man fikk et slitent publikum. Alt i alt var dette en god konsert selv om den ikke var perfekt på noe vis.

FOTO: NATALIA DROZDOVA, FOTO NHHS

MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

KVIFOR ELSKE NYNORSK? Det er stadig fleire som skiftar hovudmålet sitt frå nynorsk til bokmål, og færre som gjer det motsette. Som sjølvproklamert nynorskelskar, ser eg det som nødvendig å vise resten av studentbergen kvifor ein burde æra nynorsk.

Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no For det første, så står ein fram som hakket meir kulturell enn dei fleste om ein bur i storbyen. Med eit stadig aukende behov for å skilje seg ut frå andre folk på byen er nynorsk ein veg å gå. Etter å ha jobba iherdig med å flørte på byen, kan ein berre dra fram ei nynorsk tekstmelding og vise kor spennande ein er. Dette vil sjarmere motparten i senk med ein gong.

Det treng sjølvsagt ikkje å tyde at du er hipster eller frå landet, men berre at du er høgkulturell.

Kva vil det seie at du er høgkulturell?

Ved aktivt å skrive nynorsk viser ein at ein har «vyrdnad» for norsk språkhistorie. For dei som ikkje har noko peiling på kva dette tyder, så er det «respekt» på bokmål. Berre sjå for deg «Brudeferd i Hardanger» av Adolph Tidemand og Hans Gude. Det maleriet er sjølve symbolet på nasjonalromantikken. Lurer du på kva nasjonalromantikken er, så er det ein litterær periode som er kort tid etter at Noreg og Danmark skilte lag. Uansett, så var det under denne litterære epoken at nordmennene skulle finne ut kva som eigentleg er norsk, og korleis ein kunne danne ei nasjonal kjensle av samhøyr.

For å kunne gjere dette, blei mange bilete måla med den ville norske naturen som motiv. Kva har så nynorsk å gjere med dette?

Jo, det er ikkje så vanskeleg å finne ut.

O’ store Ivar Andreas Aasen dreiv og samla inn ord og uttrykk frå primært sett Vestlandet, kor ein kunne finne dei dialektene som hadde minst mogleg innverknad frå dansk. Han kom så langt nord som til Helgeland, og klarte å lage grunnlaget for landsmålet, som skulle utvikle seg til å bli moderne nynorsk.

Om ein ser bort ifrå alt dette tørre arbeidet han sysla med, så seiast det at han var ein særdeles sosial mann, som levde det meste av livet sitt på reisefot. Derav biletet av Ivar Aasen med festhatt som er laga av Nasjonal digital læringsarena (NDLA), og fordi ein ikkje kan la vere å respektere nokon som har gjort så mykje, og likevel klarar å vere sosial.

Ivar Aasen og flørting på byen er ikk-

je dei einaste argumenta for at ein burde elske nynorsk. Berre smak på ordet.

Nynorsk. Tenk på det, og la hovudet framstille motiva for seg sjølv. For min del, så inneber det kjekke karar med bunadar eller lusekofter (nok ein gong, takk til nasjonalromantikken). Ein kan også tenkje på Moods of Norway som er ei merkevare frå Stryn, som ligg i Sogn og Fjordane.

Sogn og Fjordane er attåt fylket med flest nynorsk-br ukarar i Noreg.

Uansett, så er det berre til å ta seg ein tur innom nettsida til Moods of Norway eller søke på Stryn, så blir ein overtala.

Estetikken i skriftspråket nynorsk gjer også at heilskapsinntrykket ser vakkert ut. Det er framleis nært og norsk, men samstundes eksotisk. Alt frå simple tekstmeldingar til skjønnlitteratur blir straks forvandla til høgtidelege kunngjeringar

som tek fatt i lesaren med overraskande sterk etos. Det får mottakaren til å undre seg over teksten sitt opphav, og gjerne lure på kor sendaren kjem frå. Ergo, du får noko å vise fram ved å skrive nynorsk, og du blir hakket meir interessant som person. Då slepp du også å tenke på snikskryt. To fluger i éin smekk.

Så er det jo slik at ein alltid skal prøve å argumentere for noko med vitskaplege bevis. Ifølgje internasjonale forskarar, så er det gunstig for folk flest om dei meistrar fleire språk og målformer. Då lærer og fattar ein språk betre, noko alle kan ha bruk for. Kommunikasjon er ein dyd, og alle liker nokon som kan kommunisere bra. Eg hadde sjølv ein lærar på vidaregåande som snakka dialekt, og som framstod som ein veldig klok mann med sitt lange skjegg og skalla hovud. Viktigst av alt, likte eg korleis han snakka for seg.

Sjølv brukar eg ikkje nynorsk som hovudmål, men med alle desse gode argumenta kan eg ikkje uttrykkje anna enn kjærleik for målformen. Eg synast det er på sin rettmessige plass å respektere det nynorsk står for.

Så i framtida burde desse stikkorda komme inn når du tenker på nynorsk: kjekke karar, sjarm, natur og Ivar Aasen.

Ikkje la nynorsk døy ut.

32 MAGASIN

SEX & SAMLIV

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

BULLET

KENDRA SUNDERLANDS KINKIGE EVENTYR Det er verdt enda et forsøk. PornHub er nok en gang verten for vår anmeldelse av pornofilmer, men denne gangen går vi inn på «Most popular pornstars»-seksjonen og finner her en ung dame med svimlende 32G i bryststørrelse. Hennes navn er Kendra Sunderland, og i skrivende stund ligger hun på syvende plass.

Blant videoene som finnes av henne på nettsiden er det en todelt video som heter «Kendra Sunderland Obsession». Denne er et utdrag fra voksenfilm-nettsiden Blacked.com, og utforsker hennes møte med mørkhudet sex.

Det er i «Part 1» det hele begynner, logisk nok. Sunderland forteller om kjæresten sin, som hun nylig har flyttet inn med, og hvor bra kommunikasjonen deres er. Eli, som er kjæresten, har ifølge Sunderland en litt rar fantasi, som er at Sunderland har samleie med andre menn mens han ser på.

Sunderland uttrykker at hun aksepterer det, men at hun aldri trodde at det skulle gå lengre enn å bare være skitten prat.

Dette endrer seg selvsagt. Siden Eli tydeligvis er fotograf, så har han fått et oppdrag om å ta bilder av en angivelig kjent rapartist som heter Jason, og Sunderland stiller selvsagt som modell. Plutselig er Eli nødt til å gå til en annen avtale, og forlater kjæresten sammen med Jason. Det Eli egentlig gjør er å stille seg bak en busk og ta bilder med iPhonen sin av Kendra og Jason.

Disse sender han til Kendra, og blinker til henne fra bak busken. Jason og Kendra begynner å kle av hverandre, og Kendra blir selvsagt overrasket av Jasons store kukk. Senere i akten, mens Jason tar Kendra bakfra, forteller voice-overen til Kendra at hun føler seg skyldig, men at siden Eli har tatt fram det skikkelige kameraet, så blir hun enda mer tent. Deretter sier hun at hun aldri hadde kommet så hardt før, og det hele avslutter med en klassisk moneyshot.

I «Part 2» er Eli visstnok blitt en suksessfull fotograf. Eli og Kendra besøker et annet par som er swingers, Jessica og Michael. Jessica er modell, mens Michael er filmskaper, og Kendra synes Michael er fin. Ved siden av et basseng begynner Kendra og Jessica å kline, noe som impliserer at dette kommer til å bli en foursome. Kendra bytter selvsagt over til Michael, mens Jessica godprater med Eli. Etter hvert beveger de seg inn i huset, og Eli stiller seg i et hjørne for å se på, mens Michael tar for seg begge kvinnene.

Det blir ikke foursome allikevel, men heller en threesome.

Utover dette er det ikke så mye forskjell fra «Part 1», siden Eli fremdeles lurker et annet sted og ser på.

Så hva er dommen til «Kendra Sunderland Obsession»? Den tar opp et viktig tema som omhandler seksuelle fantasier, som ofte er tabubelagt og offer for såkalt «kink shaming». Her gjør Blacked.com en god jobb ved å faktisk filmatisere det i høy oppløsning. De klare fargetonene danner en fin kontrast med hudfargen til Jason og Michael. Skuespillet til Kendra derimot, er nokså middelmådig.

Hun er flink med voice-over, men utover dette er stønningen hennes nokså monoton og repeterende. Hun gjentar jevnt og trutt hvor liten hennes vulva er i sammenligning til hvor store peniser Michael og Jason har. For en som ofte er innpå PornHub blir dette for svakt, men for dem som søker litt mer innhold og historie i en pornografisk video er «Kendra Sunderland Obsession» helt grei.

PEDORUSSELÅTER Eivind Langdal red@k7bulletin.no At russen vil sjokkere, er det lang tradisjon for. Så det er kanskje ikke veldig overraskende når russ fra diverse videregående skoler i Bergen kommer med en låt som «Playboy 2017», som inneholder linjer som «Er du 13 er du med. Når du suger, så gå ned.» Men det betyr ikke at det er greit. For dette er virkelig ikke greit. Og det kommer fra en som mener ytringsfriheten er en av de viktigste frihetene vi har i samfunnet. For ja, russen har lov å bestille slike sanger og synge dem så høyt de vil. Men de bør ikke. De bør virkelig ikke.

Betyr dette at norsk russ synes pedofili er greit? Sannsynligvis ikke.

Grensen fra spøk til alvor er ofte syltynn, men også milelang iblant. Heldigvis. Men det må påpekes at å synge ting som «Er du tretten, er du med» og «Husker ikke hva hun gjorde», er på grensen til skadelig. For når noen synger, er det andre som hører. Og det er få som trenger å høre dette.

Spesielt i en festsang.

Det hører selvfølgelig med til historien at russen får forsvare seg. Men det forsvaret de kommer med, er bare så innmari dårlig. Ifølge russepresidenten på Amalie Skram videregående skole er ikke sangen representativ for verdiene til russen. Det kan godt hende. Men hva er vitsen da? Å være tøff? De virkelig tøffe her er de som tør å si ifra; som de to jentene som ble intervjuet i Bergens Tidende, og som sa dette ikke var greit. Det er de som er tøffe. Det er de som er heltene i denne historien.

Russepresidenten er ikke like tøff. Her har man en person som skal være en representant for alle som er russ på skolen, også klarer han ikke engang å være representativ for de som ikke synes pedofili er kult. Jeg håper ikke vedkommende får noe mer lederansvar her i livet. Jeg hadde derimot ikke blitt overraska. Men det er en diskusjon for en annen tid.

La oss snakke litt om det å være leder. Det er en krevende jobb som krever guts, samt et par baller (figurativt, da bokstavelig talt dessverre ofte ikke er nok). En leder skal stå opp for gode verdier. En leder skal være samlende, ikke splittende. Kong Haakon VII sa en gang at han var konge for alle nordmenn, inkludert kommunistene, og folk trodde ham (Carl I. Hagen prøvde seg med noe lignende da han stilte til ordfører i Oslo, og folk så selvfølgelig rett gjennom det). Jeg kan ikke se noe lignende her.

Russen trenger tøffinger. De trenger noen som sier ifra; som sier at nå er det nok. For det er faktisk mulig å ha det gøy uten sånne bedritne russelåter. Ja, russetiden skal være full av flauser og kleine minner. Men disse flausene og minnene bør helst være selvpåførte. Det er bedre å si «Jeg drakk for mye igår» enn å si «Jeg skjenket noen for mye igår.» Det er i hvert fall bedre enn å si «Russetiden var dritkul. Drakk mye, koste meg, sang noen sanger om å utføre analsex på mindreårige. Fett, ass!»

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

BULLEQUIZ Hvor mye kan egentlig disse to entertainerne om underholdning? I denne utgaven tester vi kunnskapen til revysjefen for Medisinerrevyen og revysjefen for UKEN.

HENRIK HOLTE REVYSJEF UKEN

VERSUS

CHRISTIAN TØNSETH REVYSJEF MEDISINERREVYEN

JA

Bård og Vegard.

Hva heter Ylvis-brødrene til fornavn?

Bård og… åhhhh, hva var det igjen?

Vegard!!

JA

JA

«Moonlight». Etterhvert..

Hvilken film vant Oscar for beste film i år?

«La La Land», var det ikke?

NEI

JA

Seks, tror jeg?

Hvor mange Oscar-priser vant «La La Land»?

Jeg tipper fem? Nei, nei, fire!

NEI

NEI

*Stille* «Gullruten»? «Gullfisken»? Nei, det er iallfall noe med «gull». «Gullruten»!

Hva heter prisen som blir gitt til reklamefilmer som blir sendt på kommersielle kanaler i Norge?

«Gullruten». Null stress!

NEI

TJA

Johan Golden ooog Pernille Sørensen!

Hva heter de som er fast med i panelet til «Nytt på Nytt»?

Dette er pinlig altså… Hun der Pernille, så var det Golden tror jeg, og Bård Tufte Johansen?

JA

JA

Det var et godt spørsmål! Agnete.

Hvem representerte Norge i Eurovision Song Contest i 2016?

Kan jeg få svaralternativ? Ehm, var det ikke en dame da?

NEI

JA

Isak

Hvem var siste hovedperson i «SKAM»?

Isak. No doubt.

JA

3 av 7 QUIZ­MAS­TER: SEBASTIAN VALENZUELA

1. Bård og Vegard 2. Moonlight (You had one job PwC) 3. La La Land vant hele seks Oscar 4. Gullruten gav fram til 2006 priser for reklamefilmer, Gullfisken har overtatt etter dette 5. Pernille Sørensen, Johan Golden og Bård Tufte Johansen 6. Agnete Johnsen med sangen "Icebreaker" 7. Isak

5,5 av 7

Benedicte DesirĂŠe Foto NHHS f/3.9 ISO 320

1/4000 s 18 mm

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 7. mars

Eirik Braaten Brose Etter å ha fått inn et «veldig anonymt» tips, fikk vi i K7 Bulletin vite at lederen for Representantskapet kunne stille til Tett På. Hvem er han utenfor lederstillingen?

Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no

Du er leder for Representantskapet (RS). Har du representert noe annet før?

– Jeg har faktisk representert soldatene i troppen min i Forsvaret. Spørs jo i hvilken grad man kan kalle et lederverv for å representere, men jeg har jo vært leder for Big Business Band, så det må jo være det. Jeg er mest stolt over å representere NHHS, det er liksom noe helt annet. Det er veldig moro å se så mange engasjerte og dyktige studenter.

Hva skal til for å bli leder i Representantskapet?

– Det er engasjement. Punkt nummer én.

Det er det viktigste, og hvis du er engasjert nok, så kommer du deg dit. Sånn generelt sett er det lite konkurranse på vervene, så i praksis er det ikke så vanskelig.

For å fylle rollen er det samlet sett viktig å være engasjert.

Hva er det styggeste plagget du eier?

– Styggeste plagget jeg eier… mmm, en neongrønn skjorte. Den har vært i bruk, riktignok IKKE på NHH. Jeg kjøpte den av ren tilfeldighet, som gjorde at jeg i et øyeblikk trodde det var en god idé. Den ideen gikk over, for å si det sånn.

Spiser du heller en stor middag sent på dagen, eller foretrekker du en lettere middag tidligere på dagen?

– Det er ofte at jeg er så sent på skolen at det blir kun ett stort måltid på kvelden, eller så blir det to middager, hvor en er tidlig og den andre sent. Hyppigst er den første varianten.

Hva skal du i påskeferien?

– Åh, har du blitt tipset om dette eller?

Nei? Vel, jeg skal på ferie til USA og Cayman Island. Vel, der skal jeg med familien.Ferie med familien og rolige dager på stranden er planen, med Piña Colada og det som hører til.

FOTO: MYLINH VU, FOTO NHHS

Hva er den beste NHHS-gruppen du har vært med i?

– Uff, nå må jeg jo nesten svikte noen. Jeg synes NHH-Symposiet er helt fantastisk.

Det samfunnsengasjementet og oppslutningen rundt alle de små detaljene som gjøres der er det som jeg synes er morsomst. Men igjen, jeg spiller saksofon og har gjort det i både Big Business Band og i UKEorkesteret. Det er vanvittig gøy og får tiden til å fly, kanskje mer enn en skulle ønske.

Ifølge Facebook-profilen din har du vært scenetekniker for Lillestrøm kultursenter. Hva er det rareste du har stelt i stand for i denne stillingen?

– Vi hadde besøk av en «spåkone» som fylte en sal med 650 mennesker. Der var det strengt bilde- og videoforbud, fordi hun pratet jo bare piss i to timer. Ellers møter man mange forskjellige mennesker for å si det sånn. Det er mange artister som en blir kjent med, som er helt annerledes backstage. Noen av dem er overraskende joviale mennesker, i motsetning til det en skulle tro. Til forskjell, så er noen artister akkurat som en skal tro.

Hvis du noen gang skulle stilt til valg, hva ville du gått til valg på?

– Det måtte vært å sørge for å øke omstillingsevnen til Norge. Jeg tror man har en endringsvegring i Norge som er større enn den i andre land.

Hva gjør du på en typisk søndag?

– Det alternerer mellom å ligge flatt ut på sofaen og se på Netflix, eller å være åtte timer på skolen.

Hvor henter du energi fra?

– Det må være fra alle de menneskene som er rundt meg og i NHHS. Det er så mange mennesker med mye energi og glede som jeg kjenner jeg virkelig får en inspirasjon av. Bare det å se alle de andre som er så på og som er der ute, gir meg glede i hverdagen.

Hvis du måtte velge å leve uten stekeovn eller uten oppvaskmaskin, hva ville du valgt?

– Er det også med platetopp? Jeg kan lage 90% av hva jeg spiser med en platetopp, så det måtte nok vært oppvaskmaskin om jeg kunne hatt platetopp. Pizzaen ville jeg da laget i mikrobølgeovnen.

CV I NHHS Produksjonsansvarlig i NHH-Symposiet 2017 UKEorkesteret 2016 Leder i Big Business Band Varamedlem i NHH-styret

FEM KJAPPE Alder: 21 Mental alder: 21 pluss-minus litt Plan B: Ingen for øyeblikket Frokostblanding eller brødskiver: Brødskiver Mest brukte emoji: Jeg er i et avstandsforhold, så det blir

ILLUSTRASJON: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Tirsdag 7. mars 2017 Nummer: 4 Løssalg: Høystbydende Antall lesere: RS og UKEN

ILLUSTRASJON: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

HVORDAN EN K7 BULLETIN-ARTIKKEL LAGES Har du noensinne lurt på hvordan vi lager en avisartikkel? Vi gir deg et innblikk i prosessen, fra start til slutt.

Marked: Juicy overskrifter

Now, why you acting so shady lately?

Klikkavhengighet Å lage avisen er en repeterende og kjedsom toukersprosess. Det derimot få vet, er at innholdet som regel er ferdig i løpet av to-tre dager. For det lange oppholdet mellom utgavene er egentlig kun et skalkeskjul; en utspekulert taktikk skapt for å skjule at ingenting av det som står i avisen faktisk er sant.

– Ok, hva skal juseksperten si? Hva med «De har brutt flere lover enn Tony Soprano»? spør en gravejournalist.

– Ja, den er fin. «Sopranos»-referansen vil gi oss flere klikk. Herregud, jeg elsker

GI OSS PENGER

Annonser: Fremdeles ingenting Studentlekene: Bergen var bedre enn Trondheim

Nyheter: Åpne lukkede grupper

I'm a big girl, baby...

Det starter med at avisens redaktører og journalister samles på redaksjonsmøte på mandag, i et av NHHs mange forelesningsrom. På rommets pulter ligger det meterlange kokainstriper. Mens folk sjangler inn, tar ansvarlig redaktør et kritt og noterer følgende på tavlen: «Husk, det er ikke lov å komme med en artikkelidé uten å være ruset!»

Alle får fem minutter til å innta kokainen. Når alle er høyere enn Keith Richards opphøyd i tre, starter melderunden, hvor det voteres over hvilken gruppe som skal kritiseres denne gangen.

– Hva med NU? De er jo streite og kjedelige. Kan vi ikke bare lage en artikkel om dem? spør en av de mer erfarne journalistene.

– Nei, la oss heller ta Uken. Det er viktig å ta det som er i vinden for tiden, sier en av underredaktørene.

– Hva med å ta en av våre nye sponsorer? spør en av de nye journalistene.

Rommet fylles av beruset jubel.

Forslaget blir enstemmig vedtatt, raskere enn du kan si «Ned med studentforeningen og alt som heter moro!»

You don't need to babysit me...

Nøkkeltall

Emile MS Vinumspalten Rebekka og Ingvild Halvard og Henrik

- livsglede + minikjøleskape + anerkjennelse + øyenbryn + tanga

klikk. Jeg blir mer høy av det enn kokainen. Det eneste som er bedre enn det, er hatet vi får når vi ødelegger moroa for alle, sier nettredaktøren.

Iblant sniker det seg derimot et ekte sitat inn i en artikkel. Det dras derimot så mye ut av kontekst at ikke en gang sitatets mor ville kjent det igjen.

– Hør på denne! Vi har en professor som sier «Det er helt absurd å påstå at de har gjort noe galt!». Kutter vi starten, blir det jo «De har gjort noe galt!», jubler en journalist.

High fives blir delt ut. Alle er fornøyde med at man endelig har funnet en negativ vinkling til saken.

Slakter’n Det er derimot ikke nok at artikkelinnholdet er negativt. For at folk faktisk skal lese det som blir skrevet, trengs det en saftig overskrift. Det gjøres ved bruk av appen «The Butcher».

Slik fungerer den: Artikkelens innhold blir limt inn i et dokument, og ut kommer et forslag til en overskrift. Denne gangen foreslår den følgende: «NHHS’ nye sponsorer refses av jusprofessorer!»

– Nå har vi brukt «refse» mange ganger, synes jeg. Det er derimot lenge siden vi tok i bruk «slakte», sier nyhetsredaktøren.

– Ja, den er fin. Slakting må til. Men jeg synes ikke overskriften er lang nok enda. Hva med «NHHS’ nye sponsorer slaktes av jusprofessorer etter skandalefyllekveld som endte opp på sykehus»? spør økonomiredaktøren.

Appen har også en funksjon som måler hvor sjokkerende overskriften er.

Ifølge avisens forskrifter skal ingen overskrift med under 90 % sjokkeringseffekt La La Land La La Land Moonlight PWC Arbeiderpartiet

+ Oscar - Oscar + Oscar + Opps!

- oppslutning

trykkes. Den siste går derimot gjennom.

Så vidt.

Trøbbel på Jodel Når artikkelen er skrevet og clickbaiteffekten til overskriften er maksimert, er det endelig på tide å finne et passende bilde. Og med «finne» med mener vi selvsagt «photoshoppe beyond recognition».

Når alle journalistene er fornøyde, som ikke skjer før man tror at ingen som leser saken blir det, er det på tide å dele artikkelen på Facebook.

– Tror du folk blir sinte? spør en journalist.

– Det er ingen grunn til å være nervøs.

Selvfølgelig blir de sinte, svarer magasinredaktøren.

– Å, takk gud, sier journalisten.

Inn mellom alle fake new-... øh, alternative facts-sakene, sniker det seg derimot inn en ekte artikkel. Men på Facebook er det derimot ingen som tør å kommentere den, mest fordi NHH-studenter tror en random nettkommentar betyr at de ikke blir CEO når de blir voksen.

På Jodel, hvor alle er anonyme, er derimot aktiviteten stor.

– Hva faen bulle (sic)? Hate på at nysponsoren serverer gratis øl? skriver en student som ikke forstår forskjellen mellom aviser og kommunikasjonsbyråer.

– Synes det er unødvendig av bulle å problematisere det, skriver en tøff type.

En mer opplyst person spør om det er greit at fremtidens næringslivsledere bare feier lovbrudd under teppet. Han får raskt svar.

– Velkommen til verden, sier den tøffe typen.

Skolemesterskap Skolemesterskap Erik og Sebastian Staten Bioingeniør

+ jenterekord + nesten gutterekord + pedikyr + anke + statsborgerskap

MS

Audun

Baksiden

Kygo

MS

Trump

Anne

Øyvind

- hår

+ big White Russian

+ interne vitser

+ Selena Gomez

+ Warszawa

+ Nobelnominasjon

- Rainbow Shots

+ internbaksidehat