K7 Bulletin #01 2012 by NHH Alumni

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Tirsdag 24. januar 2012 • Årgang 49 • nr. 01 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Foto: Kyrre Kjellevold

Kjernestyret 2010, med leder Gudbrand Johs. Qvale, sitt prydprosjekt ble en it-katastrofe:

Skjenketrøbbel Bergens utesteder er lei av dårlige kontrollører. side 14-15

Tap

Foto: Daniel Bernstein

På sparebluss NHH Symposiet nedprioriterer overskudd. side 16-17

Foto: Kai Erspamer

Skal gi pengeråd NHH-studenter starter økonomiformidling.

100

.00

0,-

Maktkampen

løgnene

konkursen Leder, side 3-5

side 10-11

Foto: Kyrre Kjellevold

Portrettet

Bildeserie

Christoffer Schjelderup

Pudder i Frankrike Foto: Eivind Gimse

Foto: Lurken

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

LEDER T ips : R ed @ k 7 bulletin . no

Machiavelliske undertoner Churchill sa en gang at: “Democracy is the process by which people choose the man who’ll get the blame.” I gapestokken skal media plassere offentlige personer som bryter lov og rett, gjør seg skyldig i maktmisbruk eller opptrer i strid med sin rolle. I høst uttalte Hans Geelmuyden at visse naturlover er gjeldene i maktens korridorer. En av disse er at “makt alltid vil korrumpere”, og denne naturloven rettferdiggjør medienes eksistens. NHHS er et mikrokosmos av talentfulle, kreative og ambisjonsrike mennesker. Studenter som før eller senere vil gjøre seg bemerket i det norske samfunnsliv. I Studentforeningen blir de trent i samarbeid og problemløsning, men også maktbruk. K7 Bulletin er et speilbilde av samfunnet utenfor, og derfor gjelder de samme spillereglene hos oss som ellers. Bulles rolle er å sørge for at studentene vet når noen jukser. I denne utgaven har vi tatt Gudbrand Johannes Qvale med buksene nede.

Blod og stål Vi går alle nedover maktens korridorer, men få slipper inn i elitens garderobe. I denne utgaven fikk vi likevel en smugtitt og for å sitere Bismarck: “I have seen three emperors in their nakedness, and the sight was not inspiring”. Ansvarsfraskrivelser, løgner og illusjoner, har skitnet til NHHS. Ikke alle samfunnsledere har lært seg den elegante kunsten “å legge seg flat”. Kamikaze-stup kan av og til lønne seg, i hvert fall på lang sikt. Sjelden ser vi dette hos NHHS-ledere som tviholder på egen rettskaffenhet til hylekoret står på døren. Gudbrand Johannes Qvale gjorde seg til en offentlig figur ved å bli valgt til leder i Kjernestyret 2010, og påla seg dermed et ansvar han har misbrukt. Dette bør han beklage. Det vil han ikke gjøre. Manipulering av masser ved hjelp av retorikk er en gudegave, men manipulering ved hjelp av skittent spille er det ikke. Derfor er det ingen grunn til å beundre Qvales spill for galleriene. Studentdemokratiet har blitt skadelidende, og det er kun stud.nhh som kan gjenopprette tillitten og troverdigheten til FM ved å stille mannssterke og kunnskapsrike på hvert møte.

offentlig. Trass i dette, har de med sin leder Gro Gaarder i spissen, brutt dette løftet. Etter utallige forsøk måtte Bulles journalist gi opp å få en uttalse fra skjenkekontoret. Vi stiller oss spørrende til denne virksomheten, og sender en bønn til rådmannen om å reformere denne bakstreverske holdningen. Bruken av jusstudenter som kontrollører er mildt sagt uheldig. Både bransjen og oss brukere hadde vært mer tjent med profesjonelle aktører, som sikrer at tilliten og kraften til kampen mot alkoholens skadevirkninger ikke blir svekket av rolleblandinger. Tankegangen om at kvantitet er viktigere enn kvalitet bør ikke overskygge retten til en nøytral bedømming.

Et hemmelig organ? Kontor for skjenkesaker har gjort seg utilgjengelig for sin kommunes innbyggere. Som offentlig organ har de en plikt til nettopp å være

K7 BULLETIN w w w. k7 bu l le t i n . no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 t w it ter.com / k7 bu l let i n red@k7 bulletin.no

PFU er et oppPFU er et klageorgan oppnevnt av klageorgan Norsk Presseforbund. nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, Organet har medlemmer behandler klager mot pressensom i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner) fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo behandler klager mot pressen Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

A ns v a rl ig red a k t ø r Ky r re K je l le vold Nyhet sred a k t ø r Si lje Su nd fø r Maga si nred a k t ø r St i ne V idd a l Ø i

Jou r n a l ister A nd rea s L . Fa rberg St i ne Gr i h a m a r E spen B olg h aug Si men S let sjøe Hog ne U l l a L a rs T hom a s Sø n n i ngd a l Fred r i k Næss I ngeborg S. C h r i stensen Si mon K a r f i s Ni l sen M a r i a Tom ren S h re ya Nagot hu C h r i s Fa sse l a nd Gu ro Va l l a nd I ng r id Hog n a l a nd L ot t a Pau l ien de R ijke L i n n H a lberg Joh a n Fred r i k H i l lveg Met te B ot ne v i k B end i k Støren Jørgen Ta ngen Em i l Bjø r nst ad Ol av S let tebø Ei r i k Ma l kom sen

A d r i a n Søg nen A k se l Nor m a n n Si lje Su nd fø r Joac h i m B ac h a Intersec t ion Dor i s B a ier Spor t sa ns v a rl ig Ei n a r Bl i x Hu seby s por t@k7 bu l let i n.no A n nonser (Markedsansvarlig) Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no Fotored a k tør K r i st i n Wa rd Hei md a l foto@k7 bu l let i n.no

Gra f isk ut for m i ng M aud Dav id

Id a Ner v i k Hje l set h Grete He l le Da n ie l Hu ndv i n K å rbø Ter je Ø yslebø A n n K r i st i n Næ verd a l V i nje A nd ré Bu h agen Nat a l i a D roz dova M i k ke l von der Fe h r Myh re Fa r z ad V i r jee Dor i s B a ier Ja nu R a mc h a nd a n i A r t D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re Creat ive D i rec tor A nd ré Bu h agen M i k ke l von der Fe h r Myh re Tr yk k Med i at r yk k

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Nyheter

Kommentar

Maktspill: – KS skal ikke være et rent objektivt organ, men ha en vilje til å gjennomføre ting... (Utdrag fra Gudbrand Johannes Qvales tale på foreningsmøtet 23.09.2010)

Qvalmende dårlig Andreas L. Farberg alf@k7bulletin.no

NHHS har gjort det igjen: Dummet seg ut ved å vise total mangel på sammenheng mellom liv og lære. I fjor høst avdekket K7 Bulletin at fremtidens kapitalforvaltere har millionene sine på lavrentekonto; nå avdekker samme avis at fremtidens prosjektledere ikke har peiling på prosjektstyring. Nesten et år etter at den skulle vært ferdig, er den nye nettsiden til NHHS, med en prislapp på 240.000 kroner, fortsatt ikke på plass. IT-leverandøren Digiflex er blitt et konkursbo som har påført Studentforeningen en direkte kostnad på mellom 50.000 og 100.000 kroner. Samtaler med tidligere Kjernestyrer viser

manglende kontroll, manglende oversikt og manglende kunnskap om prosjektet og leverandørens finansielle tilstand. Et enkelt søk i regnskapsregisteret viser at Digiflex hadde en svært lite levedyktig drift, med en egenkapital som raste nedover. Samtidig som Kjernestyret 2010 (KS 2010) presset gjennom prosjektet på Foreningsmøtet (FM) september 2010, var IT-leverandøren i ferd med å gå teknisk konkurs. Varsellampene lyste ildrødt, også senere da selskapet bad om betalinger til tross for at de ikke oppfylte sine forpliktelser, men Studentforeningens ledere var blinde. Skylden for flausen og det økonomiske tapet må deles mellom de som fikk det dødfødte prosjektet vedtatt og de som hadde ansvar for å følge opp. Intervjuene utført av K7 Bulletin viser at hovedansvaret må legges på

KS 2010 med leder Gudbrand Qvale og informasjonsansvarlig Andreas Engstrand; sistnevnte har skutt seg selv i foten ved å beholde eierskap over prosjektet selv etter at hans vervperiode var over. Det kommer tydelig frem at Engstrand har vært den lettlurte tosken som lot seg blende av et lite IT-selskap som la inn et anbud som var altfor lavt. Samtidig har KS 2011 (med leder Cilia Holmes Indahl) og Qvale vært toskene som ikke gjorde grunnleggende undersøkelser. Det billigste alternativet viste seg å være det absolutt dyreste. Både Representantskapet (RS) og sentrale NHHS-personligheter ønsket en bedre utredning av omstendighetene rundt valgt av leverandør til den Studentforeningens nye nettside. I et av sine utbrudd av uovertruffen tro på seg selv tok Qvale til motmæle, og presenterte

sammen med Engstrand et ultimatum for Foreningsmøtet. Et overdrevet inntrykk av hastverk og overdreven tro på KS 2010 gjorde at de fikk flertallet bak seg. En frykt for å tape ansikt gjorde at Qvale og Engstrand fikk vedtatt sin fiasko. Lærdommen er pinlig enkel: Hvis RS stemmer mot et investeringsforslag på FM fordi de vil ha mer informasjon, har man sannsynligvis gjort for dårlig arbeid med søknaden. Når et lite ITselskap presenterer et anbud som er mye lavere enn det som kommer fra etablerte aktører, bør det være grunn til å foreta en grundig sjekk. Den sjekken hadde spart NHHS for mye penger og tid. At dette ikke ble gjort, er qvalmende dårlig. Andreas L. Farberg er kommentator i K7 Bulletin

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

NHHS taper st Kjernestyret 2010 presset gjennom valget av Digiflex som utvikler av ny nettside. Etter måneder med forsinkelser er selskapet slått konkurs. Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no

– Det er fare for at arbeidet vil være til ingen nytte dersom det ikke blir gjennomført i dag. Slik argumenterte informasjonsansvarlig i Kjernestyret (KS) 2010, Andreas Engstrand, for sitt investeringsforslag til ny nettside på Foreningsmøtet (FM) 23. september 2010. I dag vet vi at arbeidet var til ingen nytte, for rett før jul gikk Digiflex AS konkurs og NHHS må regne seg frem til sitt tap. På spørsmålet om NHHS vil få gjennomslag for sitt krav på 50.000 kroner, er advokat for konkursboet, Øystein Malmgren, klar i sin tale. – Nei, det er dessverre ikke mulig. I tillegg kommer kostnadene til arbeidet som gjenstår på den nye nettsiden, som kan overstige tapet i konkursboet. Totalt kan det være snakk om et tap på 100.000 kroner.

Villedende informasjon Spillet om ny nettside for NHHS var åpenbart for flere tilstedeværende på foreningsmøtet. Arkitektene bak investeringsforslaget var leder for Kjernestyret 2010, Gudbrand Johannes Qvale, og hans informasjonsansvarlig, Andreas Engstrand. Sjef for Uken10, Kristen Arnt Holt, husker godt makten som ble utøvet på møtet: – Vi satt og snakket om det i etterkant, at alt gikk gjennom. Det føltes rart, at det hadde gått for fort og at det ble stilt ultimatum. Flere uregelmessigheter ble rapportert i etterkant av møtet. I strid med reglementet holdt Engstrand en appell rett før man skulle votere over å utsette saken, og kritikken som ble rettet mot investeringsforslaget ble fintet ut av Qvale og Engstrand. – Det som var dumt med denne saken var at da kritiske spørsmål ble stilt, fra blant andre meg, så ble vi fortalt det som salen ønsket å høre, men som vi visste var feil....Det var villedende, mener Holt.

KS-leder benekter skyld Konfrontert med anklager om maktbruk svarer Qvale: – Det var ikke noe maktspill, for dette var et vedtak fra FM, og vedtatt med overveldene flertall. Andreas og Kjernestyret 2010, mente da og mener fortsatt, at dette var til det beste for studentforeningen. Regnskapene viser at driften til Digiflex

Foto: Simen Sveen Skyldfraskrivelse 1: - Forarbeidet med valg av leverandør er jo den som setter i gang prosjektet sitt ansvar, og det var jo Andreas, sier Rognerud.

AS hadde gått dårlig siden stiftelsen i 2007, lenge før avtalen ble inngått. Til det har Qvale følgende kommentar: – På daværende tidspunkt var valget av Digiflex en god løsning. På spørsmål om hvem som har ansvar for tapene knyttet til Digiflex’ konkurs, vil han ikke peke på seg selv: - Den som til enhver tid er næringsminister, er til enhver tid ansvarlig for det som skjer i Næringsdepartementet, anfører den tidligere KS-lederen.

Qvale peker på at ansvaret ligger hos Kjernestyret 2011, som utførte betalingene. – Siden den endelige siden ikke ble levert, burde heller ikke delbetalingene vært betalt ut.....Hadde man passet på at leveransene lå på bordet før man betalte ut NHHS sine penger, ville vi ikke hatt en slik situasjon.

- Engstrand er den sentrale Gisle Rognerud, informasjonsansvarlig i

Kjernestyret 2011, forteller at itprosjektet ble ledet av Andreas Engstrand også i fjor. – Andreas har vært primus motor bak prosjektet fra dag én. Dette er hans baby, og han frontet det på FM. Han er den sentrale personen i denne prosessen. Rognerud aviser at ansvaret ligger hos Kjernestyret 2011. - I kontrakten stod det at betalingene ikke skulle utføres før visse mål var nådd. Det som skjedde i praksis var at Andreas,

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Nyheter

tort på konkurs – Ja, det tror jeg vi gjorde. Det var likevel ingen grunn til å tro at det skulle gå slik som det gikk. De hadde nok prosjekter til at de ville overleve til prosjektet vårt var fullført.

Avviste etablerte it-aktører – Vi kunne muligens ha sett på større leverandører, og ikke fokusert på de man trodde ville gi noe ekstra. De solide aktørene var såpass mye dyrere, at vi ikke tok dem med i pristilbudet, sier Engstrand. Det viste seg at resultatet skulle bli enda dyrere for Studentforeningen. Konfrontert med utsagnene fra Qvale og Rognerud, svarer han: – Det er ingen som har skyld i dette. Det er ingen i NHHS som kan noe for at Digiflex gikk konkurs. Engstrand mener FM må ta ansvar for valget av Digiflex. – Leverandøren ble valgt av FM. Det er til syvende og sist FM som bestemmer, og så er det Kjernestyrets ansvar å følge prosjektet opp. Synes du maktspillet rundt valget av Digiflex straffet seg i ettertid? – Ikke nødvendigvis...

Digiflex anklages for løgn Engstrand kan fortelle om løgnaktige uttalelser fra Digiflex under oppfølgingen av arbeidet med nettsiden. – De sa de var ganske overarbeidet, og skyldte ofte på det. Det var det normale svaret, og etter at hovedutvikleren sluttet ble kommunikasjonen enda dårligere. Selv på det møtet jeg var på, løy de. Jeg ble ikke satt inn i situasjonen. Han mener NHHS ble ført bak lyset. - Ja, jeg synes det. I hvert fall når det gikk mot slutten. Advokat Øystein Malmgren bekrefter uærlighet hos ledelsen. – Jeg kan jo si at de i forhold til flere kreditorer ikke har vært helt ærlige om hvor dårlig situasjonen var....Det er alltid noen som taper penger, og det er jo surt. Partner i Digiflex AS, Kristian Furuholmen, tok ikke telefonen til avtalt tid og har ikke besvart utallige henvendelser siden.

Slik er saken: Foto: Daniel Bernstein Skyldfraskrivelse 2: Det er ingen i NHHS som har skyld i dette her. Det er ingen som kan noe for at Digiflex går konkurs, sier Engstrand.

som styrte kontakten med Digiflex, også styrte kommunikasjonen rundt utbetalingene, og det var han som alltid tok initiativ om når vi skulle betale. Det var kun Andreas som visste hvor langt i prosessen vi var kommet, sier han. Rognerud forteller at han ikke var klar over at økonomien til Digiflex var vanstyrt. – Jeg har ikke brukt tid på å sette meg inn i den finansielle situasjonen til Digiflex AS. Dette er noe man burde tatt

tak i når man satte i gang prosjektet. Det var da det var naturlig å sjekke selskapet.

Den som til enhver tid er næringsminister, er til enhver tid ansvarlig for det som skjer i Næringsdepartementet. Gudbrand J. Qvale

- Vet ikke om vi sjekket bøkene Hovedpersonen selv, Andreas Engstrand, forklarer maktbruken med et ønske om kontinuitet. – Vi ønsket gjerne å sette i gang prosjektet, fordi vi mente vi hadde mye å tilføre etter å ha jobbet ganske mye med det. Samtidig ønsket vi den kontinuitet at de som satte i gang prosjektet, også skulle fullføre det, sier han. Engstrand mener man gjennomgikk finansene til Digiflex.

• 23. september 2010 ble Digiflex AS valgt av FM som leverandør av ny nettside til NHHS. • Prosjektet har vært ledet av info-KS 2010, Andreas Engstrand. • I desember ble Digiflex AS begjært konkurs. • Estimert tap for NHHS er foreløpig kr 100 000.

Utdrag fra regnskapet*: Årsresultat** • 2008: -335.000 • 2009: -237.000 • 2010: -616.000 * Brønnøysundregistrene **Alle underskudd dekket med reduksjon i egenkapital.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Vi søker flere dyktige

Brand Managers Vi søker flere ambisiøse og dyktige medarbeidere som har lyst til å skape resultater i hjertet av Orkla og Stabburet sin virksomhet. Hos oss får du muligheten til å jobbe med sterke merkevarer i et av Norges beste Marketingmiljøer. I tillegg får du opparbeidet unik og ettertraktet kompetanse ved å jobbe med lønnsom vekst gjennom hele verdikjeden. Vi har også flere tilbud innen videreutdanning - blant annet gjennom Orkla Brand Academy. Ansvarsområder: • Resultatansvar for ett eller flere av våre kjente merker • Aktivt forbedringsansvar – du skal sørge for lønnsom vekst gjennom bedret inntjening, økt salg, og styrket markedsposisjon for dine merker • Følge opp og forstå merkets lønnsomhet, og ansvar for å initiere nødvendige forbedrende tiltak gjennom hele verdikjeden Hovedarbeidsoppgaver: • Utvikle reklame, kampanjer, promotions og PR for merkene • Lede og/eller delta i innovasjonsprosjekter • Økonomisk og markedsmessig oppfølging og analyse • Utvikle nye forpakningstyper og design • Arbeid med forbrukerforståelse og produktkonsepter Ønskede kvalifikasjoner:

• Du har en Mastergrad fra høyskole/universitet med gode resultater • Du tar selvstendige initiativ, er nysgjerrig og ser nye kreative løsninger • Du har stor arbeidskapasitet kombinert med lyst til å skape endring og resultater • Du har god forståelse for tall og økonomi i kombi- nasjon med en sterk interesse for marketingfaget • Vi legger vekt på at du har gode samarbeidsevner og gjennomslagskraft overfor dine omgivelser • Du må være ambisiøs, like utfordringer og ha lyst til å strekke deg for å skape fremgang for virksomheten

Nærmere opplysninger fås på www.stabburet.no/jobb, alternativt ved henvendelse til HR Konsulent Ingvild A.B. Jerven på telefon 66 81 61 00. Søknad sendes via www.stabburet.no/jobb, innen 13.februar 2012. Søknader uten vedlagte vitnemål fra og med videregående skole vil ikke bli vurdert.

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Nyheter

Kjøkkensjef på lag med studentene

Foto: Daniel Bernstein Skjerper forholdene: Kaféleder Hans S.Johnsen ved Serveicekantinen på NHH gjør endringer, og ønsker tilbakemeldinger fra studentene.

De fleste bergensstudenter har et noe ambivalent forhold til SiB-kantinene. Men i kantinen ved Servicebygget på NHH er det en som vil gjøre en forskjell. Jacob R. A. Fuglseth jf@k7bulletin.no

Kaféleder Hans S. Johnsen er fortsatt rimelig fersk i jobben. Etter en hektisk høst er det nå på tide å se fremover. – Høsten ble travlere enn jeg hadde trodd på forhånd. Dette henger mye sammen med 75års jubileet. Vi lærte mye, og de ansatte har stått på med god arbeidsmoral. I løpet av høsten har Johnsen startet en prosess for å bedre kantinetilbudet, og han har ønsket å gå i dialog med studentene for å få tilbakemeldinger.

Burgerbonanza Johnsen forteller at en del av endringsprosessen er å eksperimentere med middagstilbudet i kantinen. Om man var innom noenlunde jevnlig i høst er dette især en nyvinning som skiller seg ut. I perioder var hamburger en daglig gjenganger på menyen, og stud.nhh trengte ikke lenger gå til Statoil eller Barillo for å dekke burgersuget. – Hamburgerne var en suksess, og alt i alt har vi solgt mer middager utover høsten sier Johnsen smilende. Han forklarer videre at det ikke var alt som slo like godt an. – Dyrere middager som for eksempel raspeballer var ikke særlig populære. Et annet tiltak som ble gjort var å innføre ulike porsjonsstørrelser for middagene. Dette var en fornuftig differensiering i tråd med teorien man lærer på NHH, og har blitt tatt godt imot.

En bestikk-nazist? Logistikk vedrørende bestikk og servise er en utfordring ved kantinedriften på NHH. Johnsen forteller at mange tar med seg kopper, fat og bestikk, og at det gjerne tar lang tid før kantinen får det tilbake. Mye kommer aldri til rette.

– På et par måneder i høst forsvant det mellom fem- og sekshundre enheter bestikk. Det var et enormt svinn også på glass, utdyper Johnsen. Som et tiltak mot utviklingen prøvde han å legge seg på en strengere linje, i tillegg til å innføre plastbestikk. – Det har blitt snakk om at jeg er en bestikk-nazist, humrer han. Kafélederen vil understreke at han stort sett har truffet

Ekstratilbud til studentene Hverdagen ved NHH er preget av stor aktivitet for de ansatte i kantinen. De har blant annet mange bestillinger på huset, av forskjellig størrelse, og mange av disse bestillingene går gjennom kjøkkenet. Det er mest praktisk og fungerer godt. – Rektor kan jo ikke akkurat bestille kaffe og vafler eksternt, nevner Johnsen som eksempel. Kafélederen er også klar over at

Dagens kantine er kjølig, har dårlig lys, og er ofte full. Hans S. Johnsen, kaféleder SiB positive studenter, og at han er opptatt av åpne linjer. – Om man bruker bestikkproblematikken som eksempel, kan det å skape en konflikt gi reaksjoner som gir grunnlag for dialog og mulighet til å løse problemene. Jorge Vargas, kaféleder ved kantinen i Merinobygget, opplever mye av den samme problematikken i sin kantine. – Folk oppfører seg annerledes enn de ville gjort hjemme eller på restaurant, forteller han.

det er mye studentaktivitet hvor mat er involvert, det kan være bedriftspresentasjoner, julebord eller andre arrangementer. Men selv om hverdagen kan være travel, føler kafélederen allikevel at han har anledning til å lage et tilbud til studentene for slike anledninger hvis det er ønskelig. – En av endringene som er nye for 2012 er at en av de fast ansatte vil være på kjøkkenet til stengetid. Det vil gjøre det mulig for oss å gi studentene et godt tilbud på servering til for eksempel

bedriftspresentasjoner. Selv om kantinen må drives innen SiB-rammeverket, ser ikke Johnsen SiB som noen hindring til å få til ting. – Jeg kan velge å tilpasse kantina til NHHs behov og et av våre mål er å være lokal verdensmester for studentene på NHH. Jeg håper at enda flere vil bruke kantinen og at vi kan få til et bedre tilbud totalt sett.

Venter på oppussing Om litt over et år blir det gjort ombygging og kantinen ved Servicebygget skal pusses opp. Dette har sin bakgrunn i nybygget ved NHH. Kantinen i Merinobygget skal legges ned, og hovedkantinen vil da få et større trykk av kunder. – I tillegg til oppgradering satser vi på et litt ferskere tilbud. Det kommer en kaffebar, og vi håper på skikkelig kaffe og bakervarer, forteller Johnsen. – Dagens kantine er kjølig, har dårlig lys, og er ofte full. Det er derfor viktig å tenke fremover og gjøre nødvendige utbedringer. Studentenes tilbakemeldinger er viktige for å kartlegge ønsker og behov.

Stor 8

Nyheter

Hen t

F din RI

A DG p

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

bill

ett

åw

ww .tau

UTDANNINGSMESSE!

tda n

nin

g.n o

TRONDHEIM SPEKTRUM 2. - 3. FEBRUAR

Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs. Foredrag med aktuelle tema. Registrer deg og motta din gratisbillett på www.tautdanning.no Åpningstider Torsdag 2. februar 09 - 18 Fredag 3. februar 09 - 14

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Nyheter

NHHS under angrep

Foto: Daniel Bernstein

Overrasket: Informasjonsansvarlig i Kjernestyret Tobias Munter er sjokkert over angrepene. Han håper å forhindre hackerangrep i fremtiden.

Studentforeningens nettverk ble utsatt for ondsinnet hackerangrep mens stud.nhh var på ferie. Silje B. Sundfør og Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no

Den 20.desember 2011 ble NHHS serverne tatt over i et ondsinnet botnet-angrep. Itgruppen som til daglig drifter datanettverket til NHHS opplevde noen dramatiske døgn, og leder Trung Tran forteller det slik: – Alle våre utgående servere ble tatt over og mest sannsynlig brukt til tvilsom aktivitet. Da NHH oppdaget problemet sperret de all trafikk til nettverket og dermed fikk man ikke tak i nettsidene utenfra på tradisjonelt vis. Siden angrepet skjedde etter

semesterslutt og hjemreise, måtte nyvinning til for å løse problemet. – For å hindre spredning fant vi en vei inn i serverne fra gutterommet, og fikk hindret at infeksjonen spredde seg. Dette ble gjort for å minimere skadene, sier Tran. Angrepet brøt gjennom

lekket ut. UKEN satt tilbake UKEN ble både først og hardest rammet av angrepet. Informasjonsansvarlig i UKEN, Ida Marie Nygård, mener dette kan ha fått følger for billettsalget.

– Det var så klart et sjokk da vi fikk vite at nettsiden var nede. Informasjonsansvarlig Kjernestyret Tobias Munter brannmuren til NHHS fra en utdatert server. – Det er veldig viktig å holde serverne konstant oppdatert. Dette har vi kanskje ikke vært flinke nok til i høst, mye grunnet strømbrudd i kontorlandskapet. Det har tatt knekken på flere av våre disker, og i en periode måtte vi slå av hele backupen, sier Tran. Han bekrefter imidlertid at ikke noe personlig informasjon er

– Vi håper selvfølgelig ikke det, men det er jo en fare for at det kan har gått utover billettsalget vårt. Vi tror imidlertid ikke at denne hendelsen vil påvirke det totale salget, sier Nygård. Hun forteller videre at det har vært vanskelig å få ut informasjon uten nettsiden. - Vi har fått mange henvendelser

fra folk på mail og telefon om at de ikke finner informasjon om billetter og konserter på nettet. Et av de største problemene ved at nettsiden ikke er oppe er at det blir vanskelig å gi ut informasjon til folk utenfor NHH. Etter angrepet valgte UKEN å plassere nettsiden på eksterne servere for å unngå lignende hendelser i fremtiden. – Det ble gjort mye av hensyn til våre webmedarbeidere, som nå kan fokusere på å forbedre nettsiden i stedet for å jobbe med å få serverne til å fungere, sier Nygård. Ønsker å bedre sikkerheten Informasjonsansvarlig i Kjernestyret Tobias Munter ble overasket over hvor lett man kunne komme inn i systemet. - Det var så klart et sjokk da vi fikk vite at nettsiden var nede. Men det er en nettside og man må ha det i bakhode at det kan skje. Vi var veldig heldige med at vi har en god It- gruppe som hadde backup på alt. Vi mistet veldig lite informasjon

Kjernestyret ønsker nå å undersøke om sikkerheten til nhhs.no bør bedres. – Vi skal sette oss ned med It -gruppen og diskutere hva som gikk galt og hva man kunne gjort for å forhindre det. Men akkurat nå virker det ikke som om sikkerheten er et stort problem. Det er første gang på mange år dette har skjedd og det gikk relativt fort å få serverne tilbake.

Faktaboks: • Et botnet er et nettverk av datamaskiner infisert av datavirus eller trojanske hester. • Infiserte maskinene blir koblet til maskinenheter hvor de får tildelt en rekke oppgaver. • Hacking kan være alt fra å sende ut søppelpost til å utføre angrep mot utvalgte mål på internett.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

CEO Øystein Moan kommer, kommer du? Visma inviterer til bedriftspresentasjon 2. februar 2012 Kl. 17:15 Sted: Agnar Sandmo Auditorium Sushi serveres etter bedriftspresentasjonen Det vil også bli mulighet til å delta på en konkurranse

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Nyheter

Drømmeprosjektet

Foto: Kai Erspamer Hjelpen kommer: Med Solfrid Helgesen (t.h.) i spissen skal Økonomiformidlingen (ØF) vise folk veien ut av det økonomiske uføret. I ryggen har hun Maiken Michelsen, Kristian Gundersen og Hogne Ulla.

G j e n n o m Ø k o n o m i formidlingen skal studenter ved NHH tilby gratis økonomisk rådgivning til de som trenger det. Behovet er stort skal vi tro eksperter. Adrian Mekki am@k7bulletin.no

Dette er vårt drømmeprosjekt, sier prosjektansvarlig i Kjernestyret Solfrid Helgesen. – Vi ser at det er et kjempebehov for økonomisk rådgivning, og samtidig er det stor interesse blant studentene ved NHH for å jobbe med praktiske problemstillinger. Helgesen har med seg Kristian Gundersen, Maiken Michelsen og Hogne Ulla fra Økonomiformidlingens ressursgruppe når Bulle treffer henne. ØF vil gi gratis økonomisk rådgivning til alt fra studenter til pensjonister til enkeltmannsforetak. De håper også å drive aktiv formidling av økonomiforståelse for eksempel ved å holde kurs på videregående skoler.

ØF vil bestå av et styre og ulike ekspertgrupper som vil ha hvert sitt spesialfelt innenfor økonomi. – Blant studentene på NHH finnes det kompetanse innen mange ulike retninger; personlig økonomi, regnskap, skattespørsmål og så videre, sier Bulle-journalist Hogne Ulla. – Dermed har vi kompetanse til å gi råd til folk med økonomiske problemer og spørsmål av alle slag. Ressursgruppen trekker frem en rekke gode grunner til å engasjere seg i ØF. – Du får utført det du har lært på NHH i praksis, sier Maiken Michelsen. – Og arbeidsgiveren vil nok også sette pris på at man har det på CV’en. Kristian Gundersen er enig og legger til: – Man tenker ofte at økonomistudenter tenker mest på egen vinning, men her har vi muligheten til å gi noe tilbake til samfunnet, og det er en glede i seg selv.

Stort behov – Behovet for økonomisk rådgivning er i dag svært stort, og opprettelsen av Økonomiformidling ved NHH vil utgjøre en etterlengtet avlastning for eksisterende organer for økonomisk rådgiving, sier daglig leder i Jussformidlingen Trond

Angeltveit. Han har stor tro på prosjektet og ser også muligheter for et samarbeid. – Vi i Jussformidlingen har i dag ikke kapasitet til å behandle alle de henvendelsene vi får fra folk som sliter med økonomisk problemer eller trenger økonomisk rådgiving. Angeltveit ser for seg et samarbeid der ØF vil kunne

kommune de siste ti årene har gått fra å ha 2 til 13 personer som jobber med økonomisk rådgiving, dels sentralt i kommunen og dels gjennom NAV i de ulike bydelene. Likevel er det i dag over to måneders ventetid på å få rådgivning av kommunen. Han er klar på hva som er årsaken til den store økningen i folk med

Du får utført det du har lært på NHH i praksis. Maiken Michelsen, medlem i ØFs ressursgruppe

økonomisk hjelp og rådgivning. Han ser også verdien av å jobbe i ØF for studenter. – For virkelig å få en forståelse av personlig økonomi er det praksis som gjelder, slår Rønhovde fast. Ressursgruppen arbeider for at ØF offisielt skal bli et underutvalg i NHHS 19.april ved det andre foreningsmøtet i 2012.

Økonomiformidlingen • Økonomiformidlingen var en av fanesakene i valgkampen

avlaste Jussformidlingen i økonomiske spørsmål og Jussformidlingen vil kunne hjelpe ØF med juridiske problemstillinger. Jussformidlingen har i dag et lignende samarbeid med Bergen Uavhengige Sosialrådgiving (BUS) og håper at det på sikt vil bli mulig å utvikle et trekantsamarbeid der de ulike fagfeltene kan utfylle hverandre for å gi et helhetlig tilbud.

For lett å ta opp lån Også Ove Rønhovde, leder for Bergen kommunes gjeldsrådgivingsgruppe, kan bekrefte at det er en stor og voksende etterspørsel etter økonomisk rådgivning. Rønhovde kan fortelle at Bergen

økonomiske problemer: – Har man fulgt med på låneannonsene i aviser og på nettet de siste årene forstår man at det har vært for lett å ta opp lån. Det er ikke lenger uvanlig at folk har en million i forbruksgjeld i tillegg til huslån, og da skal det ikke så mye til før man havner i en vanskelig økonomisk situasjon, sier Rønhovde.

Ønsker å bli underutvalg Bergen kommune samarbeider i dag med Jussformidlingen, Gatejuristen og BUS, sier Rønhovde, og han stiller seg positiv til et samarbeid også med ØF. Han understreker viktigheten av et samarbeid på tvers av instanser når det gjelder

til årets Kjernestyre DreamWorKS. • Medlemmer i Økonomiformidlingens ressursgruppe: Solfrid Helgesen (leder), Kristian Gundersen, Hogne Ulla, Maiken Michelsen, KineElena Reigstad, Ole Kristian Haug. • Ressursgruppen arbeider for at ØF skal opprettes som underutvalg ved det andre foreningsmøtet i 2012. Det er forventet å finne sted 19. april.

Nyheter

Join the team that keeps global trade afloat

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

The global economy could not function without the shipping industry – and for more than 100 years Gard, the world’s leading marine insurance organisation, has been helping shipowners to protect their assets and safeguard their income so that trade can flourish.

Trainees for 2012/2013 We are currently looking for trainees for the Gard Trainee Programme 2012/2013. The programme offers the opportunity to experience working in all areas of Gard’s business – from underwriting risks to help ships get under way, to providing on-the-ground claims expertise to get companies back in business. The closing date for applications is 5 February 2012. Find out more at: www.gard.no/trainee

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Nyheter

Spådom ble skivebom 6

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. FEBRUAR 2011

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. FEBRUAR 2011

Her er profetiene for det nye året Verden i 2011 blir preget av europeisk trøbbel, amerikansk arbeidsledighet og et mer ambisiøst Kina, ifølge NHHs egne eksperter.

penger, og da er det bare et spørsmål om tid før arbeidsledigheten synker, sier NHHprofessor Kjetil Bjorvatn. Ma k roek sper ten a n slå r at

For å løse denne floka må de sterke landene i EU ettergi gjeld.

Olav Slettebø

Rolf Jens Brunstad om Eurokrisen

red@k7bulletin.no

Det er va n skel ig å spå, spesielt om fremtiden. Derfor tok K7Bulletin en prat med Ha ndel shø y skolen s eg ne eksperter om hva de tror vil prege overskriftene 2011. I tillegg har vi forhørt oss med en folkekjær spåmann. Skal vi tro dem, er EU-t røbbel og vedva rende amerikansk arbeidsledighet noen av stikkordene for året som kommer.

FRYKTER EU-KOLLAPS – Hva skjer egentlig med Eurolandene? – Eurofellesskapet er i store problemer. Jeg tror det er cirka 30 prosent sannsynlig at det bryter fullstendig sammen, sier professor Rolf Jens Brunstad. Det er gjeldskrisen i Portugal, Hellas, Italia, Irland og Spania, de såkalte PIIGS-landene, som har gjort at den europeiske unionen knaker i sammenføyningene. Og Tyskland, som tradisjonelt har punget ut når det politiske prosjektet er i krise, har nå sett seg lei av å betale for fete greske pensjoner. Professor Brunstad mener imidlertid at alternativene er få: – For å løse denne ﬂoka må de sterke landene i EU ettergi gjeld. Eventuelt kan PIIGS-landene bryte ut av eurosamarbeidet, lage sin egen valuta og devaluere denne. Uansett tar det nok tid før problemene er løst.

HÅP FOR USA

Etter finanskrisen har USA slitt med høy arbeidsledighet, og laber økonomisk vekst. Flere eksperter har også spekulert i om USA er på vei inn i en ny økonomisk krise. – Er du blant dem som tror på en ny nedtur i USA? – Nei. Amerikansk økonomi er på gli, og amerikanere ﬂest får det bedre i år. Nå begynner de store bilkonsernene å tjene

hakket mer forsiktig. – Jeg tror ikke på noen særlig stigning, sier han.

arbeidsledigheten på slutten av året er nede i åtte prosent. – Det er generelt slik at USAs arbeidsledighet er mer følsom for konjunktursvingninger. Den veksten vi venter å se i 2011, kommer dermed til å påvirke USA i større grad enn Europa, tilføyer Ola Grytten.

HAREN SØRGER FOR VEKST

Henning Hai Lee Yang, kåret av BBC til verdens beste spåmann, deler gladelig sine prediksjoner med K7Bulletins lesere. – Den tredje februar går vi inn i harens år. Da er det all grunn til å tro på mindre

konﬂikter. Tigerens år, som vi nå forlater, førte som ventet med seg konﬂ ikter og global krise. Disse problemene kommer til å løse seg, om enn i et moderat tempo, sier Lee Yang på telefon fra Oslo. Etter en liten pause legger han til: – Men man vet aldri hvor haren hopper! Yang har et optimistisk syn på verdensøkonomiens utvikling. – Grekerne er jo litt for glade i å feste, og nå er de inne i en dundrende bakrus. Men jeg tror at kineserne og tyskerne vil komme dem til unnsetning. Verden går i riktig retning.

Dette skjer med verdensøkonomien 1. Hva skjer med renten? 2. Hvor ender Oslo Børs? 3. Hvor høy blir arbeidsledigheten i USA? 4. Hvor stor vekst for Kina?

FOTO: PRIVAT

HARENS ÅR: - Alt kan skje. Ingen vet hvor haren hopper! mener Henning Hai Lee Yang.

ØYSTEIN THØGERSEN

Professor i samfunnsøkonomi 1. Den skal til 2,75 prosent. 2. 530. 3. 8,2 prosent. 4. Holder seg på høyt nivå. 9,5 prosent.

KJETIL BJORVATN

Dekan for bachelorutdanningen 1. Den skal opp til 3 prosent. 2. Ehh... Vi sier 500. 3. Ingen nøling her. Det blir åtte prosent. 4. 10 prosent, verdensøkonomien er på vei opp.

KINA HOLDER KOKEN

Kina og India har de siste å rene gjor t seg gjeldende på verden s a ren aen, både p o l i t i s k o g ø ko n o m i s k . Store v a lut a reser ver og høy nettoeksport har vært sti k kordene for k inesisk økonomi i tiåret som har gått. – Kineserne var nødt til å omstille seg fra en eksportrettet økonomi til å produsere for hjemmemarkedet. Det har de klart. Derfor kan veksten i k i n e s i s k ø ko n o m i fortsatt forbli høy, sier makroekspert Øystein Thøgersen.

OLA GRYTTEN FOTO: TOBIAS MUNTER

HAR TRUA: Kjetil Bjorvatn tror på redusert arbeidsledighet.

Professor i samfunnsøkonomi 1. Opp til 3 prosent. 2. Helt umulig å si. Moderat vekst.

FOTO: SYMPOSIET

POSITIV TIL SAMARBEID: Symposiet-sjef Harald M. Holm er spent på NSO-NHHS.

ATLE JOHANNESEN Leder Motbakke

1. Det blir Midtukefesten, den største festen dette semesteret. Men selvfølgelig også Bergensbaneløpet, som er det morsomste arrangementet hvert eneste år. Uten sidestykke. 2. Tja. Jeg har troen på amerikansk fotballgjengen. De kommer til å gjøre det bra. 3. Ja, han må vel bli byråd i Bergen, tenker jeg.

EDVIN ØRBOG

Direksjonsmusikken og PU

HVOR BLÅSER BØRSVINDEN? Ola Grytten mener det er vanskelig å si hvor børsen skal i 2011.

Professor i samfunnsøkonomi 1. Den nærmer seg 3 prosent. 2. Omtrent likt som i dag. 3. Mellom 8 og 10 prosent. 4. Samme vekst som i dag, men den bremser i løpet av få år.

HENNING HAI LEE YANG

Spåmann

1. Den går opp og ned. Men den blir nok litt høyere til slutt. 2. Over 500! 3. Den blir nok ganske lik. 4. 9,6 prosent.

FOTO: PU

FESTLØVE: Edvin Ørbog gleder seg til Bierstube.

1. Ehh.. Bierstube. Det er alltid god stemning. 2. UKEN er jo på frammarsj. Men jeg tror det nye Kjernestyret kommer til å overraske positivt.

3. Han får pent bli sittende i øko-stolen til han er ferdig. Men etter det vender han nok blikket mot sentrum.

Foto: Kai Erspamer

HARALD MARTENS HOLM Leder NHH-Symposiet 1. Objektivt eller subjektivt? Uansett blir det nok Symposion. 2. Jeg tror på samarbeidet NSO-NHHS. Kanskje vil det føre til at NHH-studenter i større grad gjør seg bemerket i studentpolitikk. Det er jo ingen grunn til at vi ikke skulle gjøre det. 3. Hva er det han ikke har hatt? Kanskje NSO-NHHS? Nei du, nå tror jeg han får holde seg i ro en stund. Selv Supermann måtte hvile iblant!

FOTO: THOMAS BORGEN HA

På bærtur: Ingen av de spurte professorene fra NHH var i nærheten av å forutsi renten eller hovedindeksen. s06_07,ikkeslett.indd 6

For ganske nøyaktig ett år siden spurte K7 Bulletin fire professorer fra Institutt for Samfunnsøkonomi hvordan den økonomiske utviklingen ville være i 2011. Spåmann Henning Hai Lee Yang var også med i panelet. Nå viser det seg at samtlige har bommet på to av de viktigste spørsmålene – nemlig hva som skjer med styringsrenten og Børsens hovedindeks (OSEBX). – Hvorfor har ingen av NHHs, og muligens landets, fremste eksperter klart å forutse rente- og

ROLF JENS BRUNSTAD

1. Hva blir det beste NHHS-arrangementet dette semesteret? 2. Hvem kommer til å markere seg i NHHS? 3. Hvilke nye verv får Olsen?

Både små og store investorer er nok interessert i hva som skjer med børsen i det nye året. Men her er oraklene lite skråsikre. Eller holder de kortene tett til brystet? – Hva skjer på Oslo Børs i 2011? Blir det et godt aksjeår? – Her tror jeg det er helt umulig å spå, sier Ola Grytten. – Men jeg tror på moderat høyere børs. Rolf Brunstad er

Olav Slettebø os@k7bulletin.no

3. Omtrent 9,8 prosent som i dag. 4. Kan opprettholde vekst ved omstilling. Men ellers nedover.

Dette skjer i Studentforeningen

USIKKERT OM BØRSEN

Børsen sank som en stein i 2011. Det klarte ingen av NHHs eksperter å spå.

31.01.11 04.22

børsutviklingen? – Utviklingen i konjunkturer og finansmarkeder er i sin natur stokastisk. Nye sjokk oppstår og skaper endringer ingen kan forutsi. Alle andre som ga prognoser tidlig i 2011, bommet på samme måte som oss. Det gjelder både finansmarkedsaktører, sentralbanker og andre, svarer professor Øystein Thøgersen, og legger til med et smil: – Skjønner for øvrig ikke bruken av ordet ”muligens” i spørsmålet ditt.

– Spådommer er viktig I et intervju med E24 fra 2009 uttalte Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter i HolbergFondene, at økonomenes spådommer har liten eller ingen verdi. Han var sjokkert over økonomers manglende selvransakelse, etter at “prognosemakere gjennom det siste året ikke bare har bommet

Faksimilie Bulle 1/2011

s06_07,ikkeslett.indd 7

på skiven, men på hele veggen”. – Når økonomer bommer så kraftig på sine prognoser svekker det da tilliten til dem som eksperter? – Vi kan nok bli flinkere til å understreke usikkerhet knyttet til en prognose, men media vil typisk ha «et tall», og da tar man jo nesten alltid feil, svarer professor Kjetil Bjorvatn, som for tiden er i USA. I likhet med sine kolleger på Institutt for Samfunnsøkonomi, klarte han ikke å forutse det kraftige fallet børs- og rentefallet i 2011.

31.01.11 04.22

– Er det en viktig del av en fagøkonoms rolle å spå den økonomiske utviklingen? – Det er en del av jobben vår å være synlige i media, og dette inkluderer å spå den økonomiske utviklingen.

Traff på arbeidsledighet Noen lyspunkter finnes det likevel - både Bjorvatn og Thøgersen traff rimelig godt på sin prognose om den amerikanske arbeidsledigheten, som endte på 8,5 prosent. Spåmann Henning Hai Lee Yang, som ofte kalles landets

mest treffsikre spåmann, bommet på dette spørsmålet. Samtlige spådde Kinas vekst temmelig korrekt. – Til slutt: Blir neste år like uforutsigbart? – Ja. Mens pilene ser ut til å peke oppover i USA, er utviklingen i Europa er meget usikker, sier Bjorvatn. – Og: vil den internasjonale lavkonjunkturen gi svakere vekst i India og Kina? Videre er det nye kriser som kan dukke opp og prege 2012: Hva skjer om det blir en konflikt relatert til oljetransport i Hormuzstredet?

Slik gikk det: 1. Hva skjer med renten? Styringsrente Norges Bank: 1,75 2. Hvor ender Oslo Børs? Oslo Børs Hovedindeks, 1. januar 2012: ca. 385 3. Hvor høy blir arbeidsledigheten i USA? Arbeidsledighet i USA: ca 8,5 % 4. Hvor stor vekst får Kina? Vekst i Kina i 2011: Ingen offisielle tall, men IMF anslår 9,5 %.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Oppskrytt fyllekrøll

Foto: Kyrre Kjellevold Negativ: André Remme er skreptisk til skjenkepraksis.

Skjenkekontoret utfører kontroller som aldri før, men Internkontrollansvarlig i Rick’s Gruppen, André Remme, stiller seg skeptisk til skjenkekontrollens praksis, og mener at utviklingen går i feil retning. Simon Karfis Nilsen simon.nilsen@gmail.com

– De siste årene har skjenkekontrollen gjennomført mellom 1300 og 1500 kontroller, og mindre enn en håndfull skjenkeløyver blir inndratt hvert år. Hvis Arbeidstilsynet hadde hatt tilsvarende tall

å vise til i for eksempel byggernæringen, hadde vi jublet. For meg tyder dette på at problematikken rundt overskjenking er overdrevet.

Kritisk til bruk av studenter 2/3 av skjenkekontrollens 15 kontrollører er jusstudenter. At skjenkekontoret benytter seg av studenter til å utføre kontrollene mener han er problematisk. -Jeg synes at det er ganske betenkelig at skjenkekontoret ansetter pur unge studenter til å være kontrollører. Statoil ansetter ikke førsteårs ingeniørstudenter til å vurdere driften på Mongstad, og jeg tviler på at det holder med to år på legestudiet for å få jobb i Helsetilsynet. Remme mener det største problemet er at kontrollørene mangler erfaring fra bransjen og fra livet generelt sett, til å overprøve folk som har vært i bransjen i tyve år. Samtidig uttrykker han bekymring for at studentenes vurderinger i ytterste konsekvens kan føre til at utesteder må stenge. -En feilvurdering fra kontrollørens side

kan bety flere millioner i tapt inntekt for de største stedene, og flere titalls ansatte kan risikere å bli permittert eller miste jobben. Jeg, og bransjen, etterlyser profesjonelle kontrollører. Han stiller seg også skeptisk til at tyveåringer skal kontrollere den brede aldersgruppen som farger klienteller på Bergens flere utesteder. –På den ene enden av spekteret er det 18-25 år gamle studenter i vill fest på NHH, og på den andre, 50-60 åringer på Skipperstuen. At studenter i begynnelsen av tyveårene skal kontrollere alle disse aldersgruppene mener jeg blir feil.

-Setter kvantitet foran kvalitet Remme har tolv år erfaring fra bransjen, og påpeker at det tidligere var politibetjenter som jobbet som skjenkekontrollører på fritiden. Remme mener overgangen skyldes et fokus på mengdekontroller fra skjenkekontrollen, noe han synes er betenkelig. -Politibetjentene holdt et helt annet nivå enn dagens kontrollører. Det virker som

om skjenkekontoret setter kvantitet foran kvalitet, og dette synes jeg er en utvikling i feil retning. Remme understreker likevel at han ikke betviler studentkontrollørenes integritet. –Jeg har ingen grunn til å tvile på at de praktiserer kontrollørrollen i god tro, og gjør så godt de kan. Det jeg stiller spørsmål ved, er om de har kompetansen som trengs. Han påpeker at det kreves et godt instinkt, og mye erfaring for å bli flink til personkontroll. På tross av gjentatte forsøk fra K7 Bulletin, var ikke Gro Gaarder eller Linn Helen Trones ved Kontoret for Skjenkesaker i Bergen tilgjengelig for kommentar.

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Nyheter

Festlighet med bismak På tross av hardt arbeid, og flere forbedringer i rutiner, fant skjenkekontrollen brudd på skjenkeloven under Homecoming. Simon Karfis Nilsen simon.nilsen@gmail.com

Under årets Homecoming var det ikke bare den sedvanlige mengden NHHstudenter som utgjorde massen på bygget. Skjenkekontrollen sto også for et overraskelsesbesøk, noe som medførte to kommentarer for brudd på skjenkeloven. –Det stemmer at vi fikk to kommentarer for brudd på skjenkeloven, sier leder i Kjernestyret, Saliba Andreas Korkunc. – Det dreide seg om en student som hadde sneket en liten spritflaske i baklommen, samt en overstadig beruset person. Denne gangen var det to internasjonale studenter som sto for hendelsen, og kjernestyrelederen mener hendelsen kan bero på misforståelser og uvitenhet om norske alkohollover. –Vaktkorpset skal lage et infoskriv til internasjonale studenter, slik at de blir informert om det norske skjenkesystemet.

Sunt med skjenken På tross av at kjernestyrelederen merker seg at skjenken har hatt en hyppig tilstedeværelse ved NHHS arrangementer den siste tiden, stiller han seg positiv til kontrollene. – Vi ønsker ikke å stoppe skjenken, og mener det er sunt at de sjekker oss. Vi jobber meget hardt for å tilpasse oss systemet, samt ha et godt forhold til kontoret for skjenkesaker. Margrethe Giæver, leder i KKU sier har heller ikke noe imot at skjenken tropper opp. – De skal jo i teorien kunne være her hele tiden. Vår oppgave er å rette oss etter loven. Nå har de vært her mye i det siste, men det er kanskje ikke så rart ettersom vi er et ganske stort utested.

Stolt av stud.nhh På tross av helgens merknader fra skjenketilsynet mener Korkunc at studentene ved Norges Handelshøyskole har en god alkoholkultur. – Stud.nhh er veldig flinke på å holde seg innenfor rammene for forsvarlig beruselse, sier kjernestyrelederen, og påpeker at beruselsesnivået har gått ned de siste årene. – Vi har et trygt og hyggelig utested med meget få voldsepisoder og andre graverende hendelser. Utestedet NHHS føles mye tryggere på NHH enn andre steder, etter min mening, avslutter Korkunc.

Foto: Daniel Bernstein Fornøyd: Leder i Kjernestyret er stolt av NHH-studentene.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Fra studentsjarm til me At fjorårets NHHSymposium gikk drøye 800.000 kroner i pluss, skal ikke legge føringer på neste års konferanse, mener det nye Symp-styret. Guro Valland valland@gmail.com

– Å bygge merkevaren til NHH er mye viktigere enn noen tusen ekstra på bunnlinjen. Det viktigste for oss er at konferansen skal være best mulig, og at den kan være med på å styrke NHHs posisjon, sier Sigve Garsjø, leder Symposiet 2013.

– Flott, men innholdsrik Han skal lede rundt 300 frivillige studenter og sørge for at NHH-symposiet 2013 blir minst like suksessrikt som sine forgjengere. Derav har han klare visjoner for hvordan Nord-Europas største studentdrevne konferanse for næringslivet skal avvikles - for å få mest mulig tilbake, både til skolen og studentene. Og slike verdier kan ikke måles i penger: – Dette er ingen “show-off”konferanse, men en konferanse man skal huske at man har vært med på, og har lyst å komme tilbake til. Derfor er det ikke noe mål at symposiet skal generere mest mulig penger, sier Garsjø og møter bekreftende nikk fra konferansens informasjonssjef, Hilde Karine Sæberg: – Vi ønsker å vise at vi ikke bare får ting til, men at vi også er engasjerte i det som skjer der ute. En bra konferanse styrker både høyskolen og studentene som skal ut i næringslivet etterhvert, og alt som kan kobles til NHH er bra og viktig, sier Sæberg og proklamerer: – Vi engasjerer oss fordi det er gøy, men vi er også engasjerte i selve målet, å lage en dritbra konferanse som ikke bare ser flott ut, men også er innholdsrik. Derfor skal studentsjarmen bli til mer studentengasjement, sier

Sikter høyt: Leder for NHH-Symposiet 2013, Sigve Garsjø og informasjonssjef Hilde Karine Sæberg, mener ikke det er noe mål at Symposiet skal generere mest mulig pe

Sæberg.

– Ålreit overskudd Fjorårets symposium, med temaet “Fra Egoland til Legoland – Byggeklosser på fremtiden”, dro til slutt inn et overskudd på drøye 800.000 kroner. Derav ble resultatet betydelig innbringende for Studentforeningen, men det var aldri noe fokus å tjene penger. – Det er selvfølgelig hyggelig å levere et ålreit overskudd. Men hovedprioriteringen vår var å levere en god konferanse og en god pakke til de som deltok. Derfor var det viktig å investere i merkevaren NHHSymposiet, og ikke bare penger,

men også tid og krefter for å bygge videre på det gode navnet og ryktet NHH-Symposiet har, sier programleder for NHHSymposiet 2011, William E.

spare inn penger gjennom å få til rabattavtaler eller innsponsede ting som er viktige når man skal arrangere en konferanse, og samarbeidsseksjonen fikk

Å bygge merkevaren til NHH er mye viktigere enn noen tusen ekstra på bunnlinjen. Sigve Garsjø, leder for NHH-Symposiet 2013

Graham. – Forklar suksessformelen for overskuddet? – Sympsjonærene var veldig flinke til å se muligheter for å

i land veldig gode avtaler på disse områdene. Også hadde vi selvsagt markedsgjengen som gjorde en helt fenomenal innsats på å hente inn deltagere, sier Graham.

Det er påmeldingsavgiften fra disse, og inntekter fra samarbeidspartnerne, som får Symposiet-hjulene til å gå rundt - og vel så det. – Hovedsamarbeidspartnerne våre bidro også mye med kunnskap og hjelp som er mye mer verdt enn det de betalte i kroner og øre. Og muligens var faktisk samarbeidsinntektene høyere enn deltakerinntektene på grunn av prosjekter som Norges Største Gruppearbeid og NHHSymposiets Studentråd, sier Graham.

Jubilant Når NHH-symposiet 2013 går av stabelen neste år, har

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Nyheter

er studentengasjement Suksessprosjekter holder NHHS-skuten flytende Fjorårets overskudd fra NHH-Symposiet dekket Studentforeningens underskudd. – Uproblematisk, mener økonomisjef i Kjernestyret (KS), Micael Ueland. Symposiet og UKEN er de to store prosjektene som virkelig koster for NHHS. Men det var takket være Symposiets overskudd på drøye 800.000 kroner i fjor, at Studentforeningen som helhet ikke gikk med underskudd. – Ingen økonomisk garanti – Hvor risikabel er denne praksisen for Studentforeningen? – Det er ikke lagt inn noe overskudd verken fra UKEN eller Symposiet i budsjettbehandlingen til NHHS. UKEN er jo litt risikabel med tanke på at man arrangerer konserter og er avhengige av at folk kommer. Det har gått bra de siste UKENE, men ingen av prosjektene gir noen økonomisk garanti for oss, sier Ueland og legger til: – Jeg syns ikke at NHHS skal gå for mye i minus. Men at Symposiet og UKEN tar masse ressurser er helt greit, for det som er kjempebra, det kan man bruke ressurser på, sier økonomisjefen, og mener at slik bør det også forbli i fremtiden. – Vi skal ikke legge noen føringer på hvordan prosjektene blir utført, og jeg vil aldri være kritisk til Symposiet kun basert på om de går

enger, men at konferansen holder et høyt kvalitetsnivå og at folk ønsker å komme tilbake.

konferansen bursdag og fyller 30 år. Jubileet skal markeres, men valg av tema vites enda ikke. Først må 300 sympsjonærer på plass gjennom søknads- og intervjurunder, og det nye styret er fast bestemt på at neste års konferanse skal bli minst like bra som tidligere - selv om det kan koste. – Vi har møtt representanter fra nesten alle de tidligere styrene, og alle er veldig opptatt av at man skal dyrke konferansen og ikke være redd for å bruke penger på den. Det er også vi opptatt av, både skolen og studentene er tjent med at den

blir så bra som overhodet mulig, og ikke hvor mange tusen man klarer å presse ut, sier Garsjø og legger til: – Pengeaspektet skal ikke gå på akkord med opplevelsen eller programmet. Målet er at NHHSymposiet blir attraktivt også i fremtiden. Det vil også NHHSkassa være tjent med.

litt i underskudd et år. Man må se på hva de har levert, og da er det verdien av en god konferanse vi vurderer, sier Ueland. Investeringsmuligheter På Studentforeningens siste foreningsmøte, ble det i følge Ueland innstilt rundt 700.000 kroner som skal gå til store investeringer i NHHS. Da kommer overskuddet fra Symposiet godt med. – Overskuddet fra Symposiet gir oss muligheten til å foreta større investeringer, som for eksempel lydanlegg i Aulaen som vil ta en stor del av kaken. Men vi har ikke øremerket noenting, og pengene skal brukes til mye forskjellig. Vi er flinke til å investere i Studentforeningen, sier Ueland. – Hvor verdifullt er UKEN og Symposiet for NHHS? – Det er helt umulig å sette en prislapp på. I bunn og grunn på man se på verdiene av hva UKEN og Symposiet gir oss, og da ikke først og fremst i form av penger, men erfaringer og sosiale aspekter. Hele pakken er uvurderlig for oss, sier økonomisjef Ueland.

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

BULLesamtalen Forhåpentligvis den gode samtalen om økonomi og samfunn.

I lys av finanskrisen kan det passe med en statusoppdatering: I hvilken retning går økonomifaget, og hvilken rolle vil det ha i fremtiden? Økonomifaget er en ung disiplin i stadig utvikling, der forsker og professor ved NHH Bertil Tungodden er helt i front. Bendik Nagel Støren bns@k7bulletin.no

Det er mulig vi tar oss litt vann over hodet her, men til gjengjeld er jo du en mann helt i vitenskapens fremste linje. Hvordan ser du for deg ut utviklingen i økonomifaget, og ikke minst utviklingen av dets betydning? Har finanskrisen påvirket det noe? Vel, først av alt rommer jo begrepet økonomifaget veldig mye. Det er både et praktisk anvendt fag og det er et grunnleggende samfunnsvitenskapelig fag, slik at alt fra hvordan vi setter priser i en bedrift til hva som grunnleggende styrer menneskelig adferd kommer innenfor begrepet. Så når vi snakker om økonomifaget snakker vi med litt lite presisjon. Men med tanke på betydningen av økonomifaget overordnet sett, og jeg er jo økonom selv, så tror jeg verden trenger flere økonomer. Javel? Ja, for eksempel med tanke på utvikling. Jeg tror at om økonomer hadde fått en større plass i mange beslutningsprosesser kunne en del fort blitt mye bedre. Det går på ting som å skjønne hva en alternativkostnad er, risikoeksponering, gode måter å evaluere prosjekter på, vi har en svær verktøykasse her, og jeg tror verden kunne blitt ett bedre sted om vi brukte den. Men nå kan jo kanskje dèt høres litt rart ut når vi hører om finanskrisen, og økonomene som får skylden for at alt gikk til... Pises, da. For det er ikke det å forbedre verden som forbindes sterkest med økonomifaget om dagen? Nei. Men spørsmålet om hva finanskrisen forteller oss er jo et veldig dypt spørsmål. Forteller det at faget er på ville veier? Forteller det at ting ikke henger sammen, at økonomifaget ikke kan være et styringredskap? Jeg tror jo ikke det. Jeg tror økonomer forstod veldig mye av det som skjedde i forkant av finanskrisen. Så hvorfor ble det ikke gjort noe med? Det

kan være økonomenes feil, men det kan også ligge i maktstrukturene i samfunnet. Men fundamentalt sett, hvor mye ryster egentlig finanskrisen økonomifaget som felt? Ja, det er jo et godt spørsmål. La oss ta de virkelig store forandringene i økonomifaget de siste tyve årene da. Jeg vil si det der er tre ting som potensielt kan ha noe med finanskrisen å gjøre. Eller de to første i hvertfall. Det ene er at økonomer i dag, i mye større grad enn før tenker at mennesker er motivert av mange forskjellige ting. Veldig lenge har vi jo hatt denne ideen om at mennesket kun er egeninteresserte og forfølger sin egeninteresserte tanke, så utvidet motivasjon er opplagt en av de virkelig store tingene. Men den utviklingen begynte jo lenge før finanskrisen. Det er klart noen da vil si at finanskrisen bare bekrefter at alle bare tenker på seg selv helt til det smeller, men det er ikke slik jeg vil lese det. Det andre er den grunnleggende ideen om at mennesker er helt rasjonell i sin adferd. Den oppfatningen stilles jo i et nytt lys delvis av finanskrisen, der veldig mange opplagt ikke optimale valg. Men igjen er dette en bevegelse som fra før hadde mye vind i seilene, adferdsøkonomien, og som da bare ble bekreftet av finanskrisen. Det tredje punktet der økonomifaget har endret seg mye er hele ideen om hvordan kan vi identifisere forholdet årsak – virkning, altså det som vi kaller identifikasjonsspørsmålet. Dette forstår vi mye mer av i dag. Så dette er jo veldig fundamentale ting. Men det er ikke dermed slik at vi sier at den opprinnelige kunnskapen ikke er noe verd, vi tror ofte av mennesker er egeninteresserte og ganske så rasjonelle. Men vi tror i tillegg at i en god del situasjoner så bommer modellene. Og da utvikler dere nye modeller? Noe av det jeg tror virkelig kommer til å være en nobelpris-tanke fremover, er hva er det som former preferansene våres. Hvor kommer de fra? Det henger sammen med de tingene jeg har snakket om, og det henger sammen med finanskrisen. Økonomer har før hatt følgende ide: Folk er egeninteresserte og alle følger sine

Foto: Joakim Bratlie Engasjement: Bertil og Bendik diskuterer økonomifagets fremtid.

Bertil Tungodden om ø La oss for eksempel ta ideen om at du går på Handelshøyskolen. Så, kanskje endrer det din oppfatning av hva som er viktig i verden, hva som er rettferdig og hva du vil bli motivert av. Før var det jo ikke rom for at institusjonene skulle spille noen slik rolle, siden alle kun var egeninteressert og det var det. Men hvis vi nå åpner opp for at folk er mer enn

Klart ting står i veien for hverandre, når man skal mestre komplekse ting kan det skygge for den mer grunnleggende innsikten. Bertil Tungodden, professor NHH egne mål, så vi må finne institusjoner og måter å organisere samfunnet på som gir mest mulig velferd ut fra dette. Men det har aldri vært en pil tilbake til disse institusjonene som har sagt at kanskje disse institusjonene, kanskje de også påvirker oss som mennesker?

bare ego, la oss ta moralsk motivert som eksempel, da blir jo dette superviktig. Hva er det som gjør at en person er veldig moralsk dedikert mens en annen ikke er det, hva er det som gjør at folk tenker forskjellig om hva som er moralsk? Og da er vi midt inni finanskrisen igjen. For de gutta som sitter og skrur sammen pakker

av derivater og liknende, hvorfor er de så «kyniske», hvorfor drives de av disse kreftene og ikke andre? Er kynismen en del av rammeverket, og dermed, former det dem? Og da begynner vi å stille enda større spørsmål; når vi organiserer oss i en rent kapitalistisk struktur, gjør det noe med oss som mennesker? Tilbake til deg som studerer på NHH. Blir du mer ego av det, og endrer det din oppfatning av hva som er moralsk? Vi har før antatt at folk har stabile preferanser, men så viser ny litteratur at det bare ikke er riktig. Så hvor kommer preferansene fra, det er tusenkronersspørsmålet. Og det åpner jo opp hele biologi-kultur debatten. Men hvis kulturen, og institusjonene, er med på å forme oss, så må jo vi ta hensyn til det når vi utformer disse institusjonene, ikke sant? Så hvordan skal man da ta hensyn når man utformer institusjonene? Tja, for å ta utdanning som et eksempel da, utdanning er jo en institusjon. Hvis vi

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

ØKONOMI

utviklingen i faget, så har det skjedd en enorm svingning fra teori og matematiske modeller, over til empiri. Men om du spør om det står i veien, klart ting står i veien for hverandre, når man skal mestre komplekse ting kan det skygge for den mer grunnleggende innsikten. Så «Er det bedre å ha presist feil, enn vagt riktig?» Ja det er jo Amartya Sen.. og et veldig retorisk spørsmål også. På en måte er jo vitenskapen drevet fram av at man tar feil. En god teori en bare en teori man kan avvise, ikke sant? Så man må være tilstrekkelig presise. Et fruktbart samarbeid har funnet sted der andre samfunnsvitenskaper har vært flinke til å få frem nye problemstillinger, mens økonomene har kunnet bidra med vår evne til å gjøre ting presise. Presist betyr da ofte tallfesting, ikke sant? Men motivasjon for eksempel, lar seg vel ikke kvantifisere så lett?

Foto: Joakim Bratlie

økonomifagets fremtid klarte å identifisere at det faktisk er sånn at de som går på NHH blir formet i sine preferanser, si at dere blir mer ego og får et annet syn på hva som er rettferdig, da burde vi spørre oss om det er slik det burde være. Burde vi for eksempel ha refleksjonskurs, for å utfordre og balansere? Det er jo ikke vår idè å forme dere, vi skal jo bare gi dere kunnskap. Et annet eksempel kan være konkurranseutsetting. Hvis man som resultat da ikke bare trigger konkurranseinstinktet, men også endrer personene og folks oppfatning til den at det som skjer i markedet er det som er rettferdig, må vi jo ta det med i debatten for å kunne ta en god avgjørelse. Så vi må egentlig over på et litt filosofisk spørsmål; hva slags samfunn vil vi ha? Og har vi da de institusjonene som macher det. Apropos filosofi, økonomigudfar Adam Smith for eksempel var jo i utgangspunktet moralfilosof. Er det den filosofiske tilnærmingen som mangler idag? Nei, jeg vil nok ikke la det være hovedbudskapet. Økonomer vil jo at

faget skal være en hard science, vi ønsker å være realister og det er flott og fint det, men i alt vi driver med så ligger det verdispørsmål på lur. Vi må ikke glemme den filosofiske forankringen. Men mange økonomer har bidratt mye til filosofien også; nobelprisvinnerne Amartya Sen og Kenneth Arrow regnes for eksempel begge for store filosofer, og jeg kunne sagt flere.

Nei, men all matematikk lar seg jo heller ikke kvantifisere, og det er jo slett ikke nødvendig heller. Så her snakker man bare om to forskjellige ting. Men jeg forstår bekymringen. Historien til Human Developement Indeks for eksempel, den var det jo nevnte Amartya Sen som var gudfaren bak, var en reaksjon på at det var så stort fokus på kun økonomisk vekst i Verdensbanken. Mange mente jo da at det ikke kunne være tilstrekkelig og ville ha et alternativt mål, og man fikk da denne forøvrig litt tilfeldig sammensatte indeksen. Men da visste de at det nye målet måtte være kvantifiserbart, for å kunne få nødvendig politisk oppmerksomhet. Altså, jeg ser at ikke-økonomer kan få en følelse av at det eneste som har noe å si for økonomer er kvantifiserbare ting. Det er jo synd, det bør ikke være sånn, og jeg tror heller ikke det er noe grunnleggende i økonomifaget som sier det skal være sånn. Så det stemmer da, at økonomer bare er opptatt av målbare ting? Jeg tror det stemmer i mange anvendelser av faget. Man sier ofte «la oss få harde fakta på bordet», og da betyr det kvantitative ting. Men vi må jo skille, det er ingenting som sier at en modell bare må

Forteller det at ting ikke henger sammen, at økonomifaget ikke kan være et styringredskap? Jeg tror jo ikke det. Bertil Tungodden, professor NHH Men når lærde og andre strides om det er for mye eller for lite fokus på måling og økonometri i økonomifaget, hvem har rett da? Er det blitt slik at de tekniske siden tar for mye plass? Matematikk og økonometri spilte en enorm rolle for opp til 15 – 20 år siden, men når spørsmålet er hva som driver

inneholde målbare ting. Den tolkningen kommer først i anvendelsen, for du vet, det grunnleggende rammeverket som ble utviklet på 60- og 70-tallet sa jo ikke at mennesket kun er egeninteressert, det er jo bare en anvendelse av metoderammeverket. Så nå når moralsk

motivasjon blir brakt inn, passer jo det fint inn i det grunnleggende rammeverket. Nå skal jeg ikke gi hele mikro.. men dette er jo veldig viktig. For så er det sånn at veldig mange økonomer går ut, delvis fordi vi har fokusert på at de er egeninteressert, og bruker denne anvendelsen og tenker at de kun er egeninteressert. Skal vi da skyte økonomene eller økonomifaget? Da skal vi kanskje skyt økonomene, ikke sant? Alexander Cappelen pleier å si at hadde vi vært en bilfabrikk, måtte vi kalt tilbake en del gamle modeller, og gitt noen oppdateringer på systemet. Hvis tidligere årskull må tilbakekalles nå, må vi også kalles tilbake om noen år da for å rette opp våre vrangforestillinger? Vel, for å ta et grusomt eksempel, ta psykiatrien, der de før drev å lobotomerte folk. Vi skjønner i dag at det ikke helt var tingen, men hvis det var så gale, sier psykiaterne, hva er da dagens synd? Altså, det er jo helt sikkert flere ting som er feil i dag, men vi tror jo vi går framover. Hvor står økonomifaget om 50 år? Det som har skjedd i større og større grad, og som jeg tror vil fortsette i full fart, er at man har etablerer tverrfaglig forskning på tvers av disipliner. Men jeg tror og det vil være en kjerne av økonomifaget igjen, som er grunnleggende tilhenger av det presise og av det som vi ikke har snakket om, som er likevektsanalyse. Men «hvor kommer preferansene våre fra?», det tror jeg kommer til å være sentralt, og prege faget veldig lenge. Vil man noen gang bli frikjent av de som sier faget bare fremmer egoisme og dårlig stemning? Hvis man forvalter faget bedre kanskje, men som sagt, faget og forvalteren av faget er to forskjellige ting, og jeg håper jo vi har kritikere hvis vi ikke klarer å forvalte det bra. Men jeg tror jo igjen at økonomifaget alltid vil stå hardt på at folk til en viss grad er egoistiske. Jeg tror folk til en viss grad er moralske også, men jeg tror det er lettere å bryte ned enn det egoistiske. Og alle som forfekter det vil vel alltid bli kritisert av noen.

Bertil Tungodden • Professor ved samfunnsøkonomisk institutt, NHH • Senior gjesteforsker ved Christian Michelsens Institutt • Tilknyttet to sentre for fremragende forskning; Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling, og Senter for rasjonell, språklig og moralsk handling, begge ved UiO. • Har tidligere jobbet ved både Harvard, Oxford og med NORAD i Tanzania.

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

GJESTEBULLISTen K7Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Økonomene og klimapo Utviklingen av det globale klima er et av vår tids største problemer og en stor utfordring for politisk handling. Men hvor stor er egentlig omfanget av problemet og hva kan vi egentlig vite i dag om hvordan verdens klima vil være om hundre år? Økonomene som profesjon har selvsagt ikke noen spesiell kompetanse til å svare på dette spørsmålet; her må vi støtte oss på naturvitenskapsfolk. FNs klimapanel hevder at vi vil se en markant temperaturøkning gjennom det kommende århundre hvis vi ikke gjennomfører radikale tiltak for å redusere utslippet av klimagasser, og dette er så vidt jeg kan se den dominerende oppfatningen blant klimaforskere. Likevel er det de som hevder at majoritetens synspunkt er feilaktig og at den temperaturøkning som vi har sett i de senere år bare er en del av en langsiktig syklisk utvikling som snart vil snu i retning av en global nedkjøling. Som økonom må jeg bare innse at både majoriteten og minoriteten av naturvitenskapelige klimaforskere vet mer om de fysiske realiteter enn jeg gjør. Det jeg kan konkludere med som en utenforstående er at vi står overfor en forventet økning av den globale gjennomsnittstemperaturen, men at usikkerheten som omgir denne forventningen ikke er helt ubetydelig. Med en slik konklusjon er det opplagt en begrunnelse for å få det økonomiske systemet til å fungere bedre med hensyn til å bremse temperaturøkningen. Som Stern-rapporten fra 2007 fremholder, bør både individer og samfunn som står overfor slike usikre fremtidsutsikter, forsikre seg mot de mest negative utfallene av utviklingen. Det betyr at vi bør gjennomføre tiltak som reduserer utslippene av klimagasser og dermed den globale oppvarmingen – selv om vi ikke skulle være hundre prosent sikker på at den menneskeskapte globale oppvarming er en realitet.

Globale gevinster – lokale kostnader Menneskeskapt global oppvarming er et eksempel på en ekstern virkning eller eksternalitet. Det er ingen som arbeider systematisk og målbevisst for å øke temperaturen på jorden. Temperaturøkningen oppstår som en bivirkning av mange ulike menneskelige aktiviteter både innenfor produksjon og forbruk. Den enkelte produsent og forbruker har ikke noe sterkt privatøkonomisk insentiv til å ta hensyn til disse bivirkningene av sine egne aktiviteter; til det er den enkelte for liten i forhold til det natursystemet han påvirker. Dette er velkjent stoff fra økonomisk teori som også gir klare anvisninger på hvordan problemet kan løses. Legg avgifter eller

skatter – såkalte Pigou-skatter eller -avgifter – på de skadelige aktivitetene i et omfang som avspeiler verdien av de samfunnsøkonomiske skadevirkningene. Det vil gi den enkelte et insentiv til å tilpasse seg som om han eller hun faktisk tok hensyn til skadevirkningene direkte. Hvis skattene ligger på et nivå som i alle fall tilnærmet svarer til skadevirkningene av aktivitetene, får vi en samfunnsøkonomisk rasjonell avveining mellom miljøkvalitet og andre økonomiske goder. Jordens klima er et globalt fellesgode, og det betyr at den enkelte konsument eller produsent som foretar seg noe som reduserer den globale temperaturøkning, skaper en verdi som kommer hele verdens befolkning til gode. Det finnes neppe noen andre situasjoner hvor den enkelte føler seg mindre og mer maktesløs enn denne. Innsatsen på dette feltet må derfor skje på politisk plan: Det er norske politiske myndigheter i samarbeid med andre lands regjeringer som må ta ansvaret for å utforme en global klimapolitikk. Men på dette feltet dukker insentivproblemet opp på nytt. Norge

som nasjon er liten i forhold til verden som helhet. De fleste land vil alltid være fristet av å være gratispassasjer, altså å satse på at utslippsreduksjonen skjer hos andre. Og det er viktig å huske på at utslippsreduksjoner er det som kalles perfekte substitutter: En reduksjon som skjer i utlandet er akkurat like verdifull for Norge og nordmenn som en reduksjon som skjer her.

Virkemidler Det er to krav som må stilles til økonomisk-politiske tiltak: De bør være effektive, og de bør oppfattes som rettferdige. Effektivitet – i betydningen samfunnsøkonomisk effektivitet – er et begrep med et relativt presist innhold, mens forståelsen av hva som er rettferdig kan være mer diskutabel. La meg begynne med å se på hvilke krav som bør stilles til en effektiv klimapolitikk. Det koster noe å redusere klimautslippene. Siden gevinsten vi får gjennom utslippsreduksjonen er global, bør denne gevinsten oppnås gjennom en politikk som innebærer lavest mulige kostnader

for verden som helhet. Utslippene bør altså reduseres mest der det koster minst. Sagt på en annen måte bør utslippsreduksjonene skje på en slik måte at marginalkostnadene ved ytterligere utslippsreduksjoner er den samme for alle forurensere i alle land. Hvilke virkemidler kan vi bruke for å oppnå dette? Her kan vi bygge på en umiddelbar analogi med nasjonal miljøpolitikk. Globale klimaskatter som er pålagt med samme sats på utslipp i alle land vil føre til at alle land reduserer sine utslipp til det nivå der marginalkostnadene ved utslippsreduksjoner er den samme overalt. Dette er det grunnleggende argument for en global CO2-avgift, men det samme prinsippet gjelder for utslipp av alle andre klimagasser som bidrar til global oppvarming. Et alternativ til bruk av miljøskatter er omsettelige kvoter. Et kvotesystem med et globalt marked for omsetning der en kvoteenhet selges til samme pris over hele verden, vil ha de samme effektivitetsegenskaper som globale miljøskatter. Når jeg her legger hovedvekten på skatter, må man ha i

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

ØKONOMI

olitikken

bakhodet at de samme argumentene gjelder for global kvotehandel. Nå er handlingsrommet for bruken av miljøskatter langt større enn det som dreier seg om utslippet av klimagasser. Avgifter på aktiviteter som produserer slike gasser – slik som bilkjøring og energikrevende industri – er også aktuelle virkemidler i miljøpolitikken. Her er argumentet for global skatteharmonisering svakere, siden mange av disse aktivitetene medfører flerdimensjonale miljøvirkninger: I tillegg til global oppvarming må vi ta hensyn til forhold som trafikkopphopning og luftforurensning. Et argument mot globale klimaskatter gjelder forholdet mellom rike og fattige land. Er det rimelig og rettferdig at fattige land skal betale like høye skatter som rike land? Hvordan kan vi forene kravene til en globalt effektiv klimapolitikk med hensynet til den globale inntektsfordelingen? Det er to veier ut av dette dilemmaet. Den ene er å åpne for differensierte avgifter

slik at fattige land betaler en lavere skatt enn de rike. Dermed får vi mindre effektivitet: Verden som helhet betaler mer for en gitt reduksjon av globale utslipp enn det som er nødvendig. Merkostnaden er den pris verden betaler for en mer rettferdig fordeling. Den andre utveien er å koble innføringen av globale klimaskatter sammen med en økning av den globale omfordelingen. Vi kan tenke oss at de globale klimaskattene betales inn til et internasjonalt fond som igjen deler pengene ut på en slik måte at inntektsoverføringene får en internasjonal utjevningsprofil. Dette er en bedre løsning enn differensierte avgifter, siden den ikke kompromisser med effektivitetskravet. (Det samme gjelder omsettelige kvoter. En kan enten ha et system med segmenterte markeder der kvoteprisen er forskjellig i ulike land, eller en kan ha en tildeling av kvoter som favoriserer fattige land. Det sistnevnte systemet er åpenbart det beste når man ser effektivitets- og

fordelingsproblemene i sammenheng.) Noen vil kanskje si at begge løsningene er politisk naive, siden de ikke tar hensyn til de politiske mulighetene for å få gjennomført dem. Jeg har allerede berørt gratispassasjerproblemet som innebærer at alle land vil ha et insentiv til å velte kostnadene over på andre mens de selv nyter godt av de globale gevinstene. Dette er en enorm utfordring for internasjonal politikk. Men hvis vi ikke har klart for oss hva slags løsninger vi ideelt sett ønsker å etablere, vil internasjonale klimaforhandlinger og -avtaler mangler.

Agnar Sandmo

• Agnar Sandmo er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved NHH. • Har i sin karriere kommet med viktige bidrag til forskning knyttet til omfordeling, beslutninger under usikkerhet, forsikringsor dninger og skattesystemer. • I 2002 ble Sandmo tildelt Norges forskningsråds prris for fremra gende forskning

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 2. februar. Send til red@k7bulletin.no

Et åpent Kjernestyre Vi i det nye Kjernestyret har nå kommet oss godt til rette på kontoret, og har allerede hatt noen hyggelige, utfordrende og travle uker bak oss. Det er en tradisjon at Kjernestyret skriver noen ord i årets første Bulle. Jeg ønsker å fokusere på noe vi i DreamWorKS hadde et fokus på allerede i valgkampen, nemlig åpenhet i NHHS. Et av valgløftene våre var å offentliggjøre Kjernestyrets referater fra investeringsinstruksog budsjettsaker, hvilket ikke har blitt gjort tidligere. Fredag 20. januar ble dette løftet oppfylt, og det første KSreferatet og tilhørende sakspapirer ble offentliggjort på nhhs.no. NHH-styret har siden 2007 offentliggjort sine sakspapirer og referater på nett. Det er derfor på høy tid at også NHHS-styret nå gjør det samme. Studentforeningens inntekter kommer som følge av den imponerende innsatsen hundrevis av NHH-studenter yter hver eneste dag, og er derfor hele fellesskapets penger. Det burde derfor være en selvfølge at alle skal få innsikt

i hvor mye midler som blir brukt på hvem – og ikke minst hvorfor. Referatet er basert på tilbakemeldingene, kjent som innstillinger, som gis til de underutvalgene eller gruppene som søker Kjernestyret om midler eller instruksendringer. Disse innstillingene er korte sammendrag av Kjernestyrets endelige avgjørelse, og inneholder argumenter for hvorfor avgjørelsene er tatt. Vi har ingen forventninger om at det blir en enorm pågang for å få lese referatene på hjemmesiden. Men det faktum at referatene til enhver tid ligger tilgjengelig for alle vil kunne være en trygghet i seg selv. Vi lovet også å ha daglige oppdateringer på sosiale medier, og hittil i år har vi i gjennomsnitt over to oppdateringer om dagen. Man kan finne oss på Facebook i «NHHS - Norges Handelshøyskoles Studentforening»gruppen, og som «Kjernestyret» på Twitter. Da spamming på Facebook er lite populært, konsentrerer vi oss hovedsakelig om Twitter. Her kan man finne alt fra oppdateringer om

hackingen av nhhs.no i juleferien, til et bilde av lederen av studentforeningen på BI Nydalen med sekk på (hvilket var ikke så vanskelig som man skulle tro!). Av andre eksempler kan man også lese om da NHHS nylig fikk smake på en svensk versjon av den klassiske Nigeria-svindelen. Vi håper og tror at kontinuerlige oppdateringer kan bidra til å gi litt større innsikt i hva Kjernestyret driver med. Følg oss derfor på både Facebook og Twitter, og debattér gjerne. En annen nyvinning i år er konseptet «Åpent KS-kontor» som fant sted de tre første dagene dette semesteret. Her inviterte vi alle studenter ved NHH, aktive i NHHS eller ei, på kaffe, kaker og vafler på kontoret vårt. Vi har også hatt flere underutvalgsstyrer på lunsj på kontoret i det siste, noe vi fortsetter med i én uke fremover. Både «Åpent KS-kontor» og underutvalgslunsjer tar mye tid, og det er grenser for hvor sultne vi er etter lunsj nummer fire på én og samme dag. Det er likevel svært hyggelig og nyttig, og vi har blitt kjent

med mange grupper og mennesker. Forhåpentligvis bidrar dette til å senke terskelen for å kontakte oss. Har dere noen spørsmål, ønsker å ta en diskusjon, eller bare ønsker å slå av en prat: Stikk innom kontoret eller huk tak i oss i gangene. Til tider kan vi nok virke som en travel gjeng, men vi setter alltid pris på å snakke med dere. Vi ønsker å være et Kjernestyre for alle, og ser frem til et fantastisk 2012 i NHHS og på NHH! Saliba Andreas Korkunc, Kjernestyret-leder

Trist som faen på NHH Det var med store forventninger jeg i sommer for første gang stod og tittet opp mot høyblokka, etter at jeg måneden før hadde bestemt meg for å peile meg over på en økonomiutdannelse. Det skulle dog ikke ta mange minuttene på min nye skole før entusiasmen fikk seg en kraftig støkk. For da immatrikuleringen skulle begynne, visste jeg ikke helt om jeg skulle le eller gråte. Inn vandret det en mann iført det jævligste kostymet jeg noensinne har sett; en lodden frimurerkappe som med store blokkbokstaver skrek i mot meg «WISH I WAS HARVARD». Den nedslående symbolikken ble ytterligere forsterket av et tog med diltende undersåtter. Jeg tenkte at det umulig kunne være et sunt tegn at ingen hadde gjort opprør og brent den heslige drakten i en følelsesladet seremoni for lenge siden. I vantro tuslet jeg hjem, og etter en sårt tiltrengt restitusjonsblund var det dags for å gi det hele en ny sjanse. Det var tid for fadderuke, og det kunne jo ikke slå feil!? I ettertid er det med en viss tristhet i stemmen jeg erkjenner at de skrikende fadderne som tok meg i mot med hopping og tvangsaktig allsang av Jahn Teigen skulle vise seg så inderlig representative for det NHH hadde å tilby meg: Nesten ingenting.

Etter å ha lagt bak meg mitt minst inspirerende faglige halvår noensinne, er det på tide å oppsummere. Det er absolutt ingenting av det vi har berørt hittil som har imponert meg, forbløffet meg eller i det hele tatt forundret meg, og det smeller det fra en som stadig lar seg begeistre av informasjonen på baksiden av en melkekartong. Det har bare vært en eneste lang rekke med platte selvfølgeligheter, ulogisk begrepsbruk og intetsigende modeller så banale og meningsløse at jeg ikke en gang har sett poenget med å møte opp til eksamen. Isteden har jeg tatt på meg rollen som Facebooks Sokrates, og som en irriterende mygg har jeg vært der på det sosiale mediet og holdt strømmen av provoserende sidespark i retning økonomene gående i håp om å tvinge frem refleksjon, argumentasjon og diskusjon hos mine medstudenter. Prosjektet ga ikke resultater. De mange trangsynte, selverklærte superkapitalistene av noen simplicoer med studentbevis fra BI og NHH, fortsatte med å være nettopp det. Selvsagt. Det virker som det bare er i økonomenes natur og heller konsentrere seg om å beskytte sine egne interesser, lukke øynene for motstridende argumenter og fortsette

å surfe med på den tsunamibølgen som i skrivende stund er i ferd med å jevne hele den vestlige økonomi med jorda. Har man ikke kappa selv, dilter man etter personen som har den med troen om at hvis man bare dilter etter lenge nok, så blir det kanskje deres tur. Og samtidig holder ingen bålet klart. Ved å gå på NHH, har det blitt enda tydeligere for meg hvordan vår feilslåtte skolepolitikk er med på å ødelegge samfunnet. Ved en overdreven vektlegging av reproduksjon, pugging og flid i karaktersettingen, hemmer man samtidig utviklingen av langt nyttigere egenskaper som kritisk tenkning, refleksjon og selvhevdelse. Ta for eksempel Olsen. Jeg finner det ganske illustrerende at det, parallelt med et undervisningsforløp på Norges Handelshøyskole, i det hele tatt er mulig å plassere hele fondet vårt på 6 millioner kroner på en brukskonto med 1,75 % i rente, til tross for at ihvertfall 5 millioner av dem ikke skal brukes. Det er så altfor mye “dødt kjøtt” i systemene som ikke bidrar med noe annet enn tilbakeskritt! Alt for mange av de økonomene jeg kjenner er så entaktede og har et så snevert verdenssyn at det ville overraske meg

om de i det hele tatt vet at det er to sider på det knekkebrødet de spiser hver eneste dag. Og når da disse samme menneskene drar ut og gjør lynkarriere i rævdilting etter fullført studium, så skjønner man bedre hvorfor det nå går som det går. Det finnes riktignok noen unntak fra regelen om at alle økonomer er klinisk hjernedøde. Men den gnagende tanken om at jeg nå skal legge grunnlaget for at hver eneste resterende dag i livet mitt skal involvere statusjag, pengemas og smisking med trangsynte blåruss, den blir uutholdelig. Jeg har ikke lyst til å føye meg inn i rekken av alle de tragiske og urealiserte skjebnene med 160 i hvilepuls som NHH kan være stolte av å ha utgraduert. Jeg ønsker ikke at den høyeste lykken i livet mitt skal bestå av å gå ett minutt fortere enn naboen på ski, eller å bli sugd av en hore på seminar i Hamburg. Idiotien er så utbredt at det blir umulig å gi seg i kast med den. Og da er livet for meg så mye, mye mer. Og du? Det er ikke for sent for deg, heller. Aksel Normann

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

Debatt

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 2. februar. Send til red@k7bulletin.no

Foto: Kai Erspamer

Ønsker å bli Underutvalg Studentlekene Bergen Challenge, arrangert første gang høsten 2011, ble en stor suksess. Arbeidet med 2012-utgaven er godt i gang, og til høsten braker det løs igjen. Vi ønsker å samle hele studentidrettsNorge, i regi av NHHS, annethvert år fra og med 2012. For at dette skal bli en tradisjon, er det nødvendig at BC tar steget fra å være Interessegruppe til å bli et Underutvalg. Målet er å bli den tredje store prosjektorganisasjonen i NHHS, på linje med Symposiet og UKEN. Studentforeningen har allerede en anerkjent arbeidslivskonferanse og en fantastisk kulturfestival. Vi mener at en idrettsfestival vil gjøre NHHS’ tilbud tilnærmet komplett. Ved å gjennomføre to suksessfulle arrangement, vil BC etablere et godt renommé blant landets studentidrettslag. Deltagelse vil bli en tradisjon, og BC kan på sikt vokse til å nå like langt, eller kanskje enda lenger

enn hva UKEN gjør blant studenter utenfor Bergensområdet. I BC2011 var 28 forskjellige studentidrettslag representert. Mange var kritiske før gjennomføringen av BC2011. Kritikken var primært rettet mot at enda et stort arrangement ville slite på humankapitalen på skolen. Det er gledelig at dette ikke ble et problem. UKEN opplevde oversøking, og BC2011 ble et vellykket arrangement. Dette beviser at BC er et positivt tilskudd som kan gi flere studenter muligheten til å utfolde seg med NHHS-erfaring. Det er plass til BC i NHHS! En idrettsfestival som BC vil skape positive relasjoner og være merkevarebyggende for NHH og NHHS. Idrett er viktig. At Studentforeningen bevisst subsidierer NHHI, vitner om at dette er holdningen også her på skolen. BC skal være en bidragsyter for å fremme studentidretten, og samtidig være positiv for Studentforeningens økonomi. En potensiell gulrot for

NHHS er at BC på sikt kan skaffe store inntekter til en allerede rik Studentforening. Utfordringen er at NHHS’ markedsavtaler med KPMG, Sparebanken 1 og Skagen Fondene inneholder et krav om bransjeeksklusivitet for henholdsvis revisjon, bank og fondsforvaltning. Disse avtalene må reforhandles før BC kan søke om å bli Underutvalg. En reforhandling vil åpne for at BC, på lik linje med Symposiet, UKEN og Stafkom, får unntak fra nevnte bransjeeksklusivitet. Dette innebærer at BC står fritt til å skaffe samarbeidspartnere også innenfor disse bransjene. Uten et slikt unntak fra markedsavtalene, er det vanskelig for BC å være bærekraftig som Underutvalg. Som Interessegruppe har Studentforeningen og Kjernestyret minimal kontroll på BCs aktiviteter. Store avgjørelser og valg av styre

foregår internt, uten mulighet for medbestemmelse for resten av NHHS. Dersom BC blir Underutvalg endres dette. Som Underutvalg vil valg av styre foregå ved vårvalget, og organisasjonen må gjennom budsjettrunder slik praksis er for alle Underutvalg. Sittende Kjernestyre var framsynte og så tidlig potensialet og fordelene for NHHS ved å få BC som Underutvalg. KS og BC har sammen en pågående prosess for å løse nevnte utfordringer. For Studentforeningens skyld håper vi at disse utfordringene kan løses, så NHHS så fort som mulig kan plukke frukter av BC-treet. På vegne av styret i Bergen Challenge 2012 Christian Magnus Knap, Leder Bergen Challenge 2012 2.Kull

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Foto: Daniel Bernstein Sporty: En duo som har skjønt verdien av helsemessige investeringer. Ueland og Olsen har ett felles mål: BBL.

Fra XXL til BBL Christian Olsen og Micael Ueland har du helt sikkert truffet i gangene på Service. Med et høyt inntak av Hansa-øl i Klubben har de latt kroppene forfalle, men i år har de derimot andre planer. Vårens raskeste tights er kjøpt inn, og målet er det prestisjefylte Bergensbaneløpet (BBL).

januarkveld i Bergen. I tights-korridoren ved inngangen til skolen står det flust av løpevillige gutter og jenter klare for innsats. Klokken nærmer seg 18. Hvor blir det av Olsen og Ueland? Jeg merker at jeg er spent. Hva er det som driver motivasjonen deres? Hvorfor vil de prøve å komme seg med på Bergensbaneløpet? (BBL). Plutselig dukker Olsen opp, iført en NHHS-genser. Han virker noe ukomfortabel med situasjonen der han står i havet blant Arild Vågnes arild.vagnes@stud.nhh.no treningsnarkomanene. Likevel er han relativt Det er noe så uvanlig rolig, og forteller at som en rolig og regnfri han allerede har merket

progresjon fra forrige uke. Positivitet er viktig. Jeg har lest på bloggen

Endelig ser vi Micael, går ut døren i mørket. samtidig som jeg merker at det har blitt atskillig Intervaller fra helvete Treningsøkten starter i et rolig tempo Fjorårets cut på 16:38 viser at gutta med jogging mot de fryktinngytende har en lang vei å gå. bakkene hvor det skal springes intervaller. I alt deres i forkant av flere. Pleier det å være ståheiet ved starten har Stafkom-treningen, og så mange på Stafkom- jeg klart å miste begge vet omtrent hvor landet trening? Micael traver to. Dette er nesten ligger. Testløp-tider mot Olsen, og puster pinlig, og jeg «gutser på cirka 30 minutter lettet ut. Gutta er klare. på» for å nå de igjen. blir informert Joda, litt lengre fremme (uten stoppeklokke vel Vi å merke, av Ueland) og om at det skal være i feltet finner jeg gutta. 25:52 (av Olsen) er ikke intervaller a la 5 ganger Det virker som de er så veldig bra. Fjorårets 3 minutter i bakkene ferdigoppvarmet! Olsen cut var på 16:38, noe opp Munkebotten. Jeg forteller om forrige som indikerer at gutta merker at Olsen sperrer uke da han spiste en har en lang vei å gå (eller opp øynene og ser seg hel grandiosa rett før løpe) dersom de vil bli rundt febrilsk. Leter trening. med på årets sprøeste han etter noe? Dette blir – Nybegynnerfeil, sier hardt tenker jeg idet vi han og flirer høyt. Jeg eventyr. Er det håp?

K7 Bulletin - Tirsdag 24. januar 2012

SPORTEN

Ny rekord for NHHS Ekspedisjon Samtlige 17 deltakere under årets Kilimanjaro-ekspedisjon kom seg til Uhuru Peak, Afrikas høyeste punkt, 5895 meter over havet. Turen var ikke udramatisk, da flere av gruppens deltakere erfarte høydesyke mot toppunktet, men alle skal nå være i god behold. Gruppen brukte fem dager på å bestige verdens

høyeste frittstående fjell og to dager på å komme seg ned igjen. Dermed har NHHS Ekspedisjon fått opp i alt 89 av 93 deltakere til toppen av Kilimanjaro siden stiftelsen i 2003. Årets ekspedisjon var den syvende i rekken. Ny tur er planlagt januar 2013.

Foto: Daniel Bernstein

Foto: Erik Stubsjøen BBL: Nåværende og tidligere økonomiansvarlig i KS gleder seg til å løpe årets BBL.

begynner å se sikk-sakkløypene oppover hvor vi skal ha intervaller. Det gjør de to andre også. Helt i enden av bakken skal intervallene starte. Det er her psyken kommer inn. Gutta er varme, men er de mentalt forberedt? Jeg stiller meg bakerst, i en slags observasjonsrolle. Det er nå det gjelder. 3-2-1: Gå! Noen ivrige sjeler fyker opp bakkene, mens andre tar det mer «lungt». Det virker som både Micael og Olsen satser friskt i et greit tempo - man kan ikke brenne alt kruttet på det første intervallet heller. I det jeg ser at Micael

etter hvert blir mer og mer alene i feltet bestemmer jeg meg for å «backe han opp». Det er tydelig at det er tungt, og jeg er i tvil om jeg bør stille flere spørsmål. Kommer han til å hate meg? Innimellom pustingen og alt hatet klarer han i hvert fall å fortelle noe om motivasjonen deres. Helt siden de sluttet med organisert trening har det vært vanskelig å få til nok økter på egen hånd. Når jeg tenker meg om så tror jeg ikke at de er de eneste som sliter med akkurat det problemet. Stafkomtreningen kan derfor

i aller høyeste grad finner Olsen litt lenger løypa her borte som anbefales. En trenger oppe i løypa. Drivet er er så mørkt at jeg tror ingen hadde lagt merke Ut fra pustingen tipper jeg han til om jeg svimte av… balanserer et sted mellom maxpuls Hva skal man svare? Det er i slike øyeblikk og døden. en innser at man må jobbe knallhardt for å nå ikke være i toppform for absolutt til stede. Hvis målene sine. Hvorvidt å være med heller! du klarer å se for deg målet er urealistisk bryr Olsen jobbe knallhardt jeg meg ikke om. Jeg – Yes we can! oppover bakkene får gir all honnør til gutta. Gutta har lyst til å du litt av et syn. Viljen, Makan til treningsøkt komme i bedre form. I steg for steg, veivende har jeg aldri vært borti. get it! Så hvorfor ikke armer - rett og slett Stå på videre – dette drømme stort? Tenk om en imponerende engasjerer! de klarer å løpe seg med sportsånd. Ut i fra all på BBL? Eller kanskje til pustingen tipper jeg at neste år? Jeg kan ikke han balanserer et sted annet enn å beundre mellom maxpuls og viljen deres opp de døden. Han presterern bratte bakkene i mørket. imidlertid å si: Jeg forlater Micael og - Det er et parti borti

news

K7 Bulletin - Tuesday 24. January 2012

intersection

Foto: Vasilisa Sayapina Having fun and making new friends: Welcome to the spring semester at NHH.

NHH is happy to have you Welcome to the Norwegian School of Economics. Get ready for an unforgettable experience and wonderful memories. Doris Baier baier1@gmx.net

At the Norwegian School of Economics (NHH) you can meet some of the greatest people and party with them in Klubben. You will also be abel to work with and learn from students in interest groups and subcommittees and further your academic knowledge in lectures.

Mum Norunn If you don’t know who Norunn J. Økland is yet, it is about time to get acquainted with the International Relations Coordinator for incoming students. She is widely known as “Mum Norunn” to students who have experienced her wonderful care. Norunn has seen and experienced a lot of things regarding

international students and would like to give some word of advice to all students. The first thing is; don’t despair over the long and dark hours, it will get lighter soon and there is always cod liver oil (tran) to keep your spirits up. Another advice for students is to be not only outgoing and open for new experiences, but also to include shy students. Some students may start feeling left out and very lonely. You can easily avoid this by simply smiling at a person and asking them to join you for a fun activity. Furthermore, try not to do something only because everybody does it. Especially in the first weeks, it seems like all the cool guys are the ones always drinking and partying but that is not true. Enjoying watching a movie instead of drinking can be pretty amazing as well. There are many other ways to spend a Friday or Saturday evening besides partying and emptying one bottle of alcohol after another. An important point Norunn would like to make is to not judge people without getting to know them. You must not judge people just because you know somebody

similar to them. This may easily happen when you have cultural stereotypes and clichés in mind. Statements about a country or culture that seem funny to you may really hurt another person, so be careful with what you say and do. A final advice Norunn would like to give to all students is to put your heart into everything you do, to not ignore the lonely person standing outside the group, to be yourself and to smile at people every day.

Interest groups and subcommittees As some international students may already be aware of is a great amount of interest groups and subcommittees that exists at NHH. These groups that is run by students, ranges from festival clubs like UKEN to the Photo group. As the president of NHHS, the student union at NHH, Saliba Andreas Korkunc thinks that NHHS can give international students a lot, starting with social contact with Norwegian students. From Saliba’s point of view, by joining groups from NHHS, students get to know a lot of people they would not have met otherwise and that it is a good way to enjoy your hobby with

other students. In Saliba’s opinion, international students can contribute a lot to interest groups, starting with their different cultural view of things. International students may see a problem in a different light and therefore provide different solutions than Norwegians. By becoming part of a NHHS group and interacting with Norwegians, international students not only learn more about Norway and the Norwegian culture but they can also teach Norwegians a few new things. International students joining a group have another positive aspect for Norwegian students since it encourages them to speak English. This is a good practice and may prepare them for later working life in a multi-cultural environment. As you can see, NHH has a lot to offer not only academic-wise. Students can ofcourse also arrange their own events and trips. So take care that you do not miss out on any of the opportunities offered to you, and make the most of your time in Norway.

K7 Bulletin - Tuesday 24. January 2012

News

Pub crawl: The students are introduced to Bergenâ&#x20AC;&#x2122;s pub scene.

Welcome Week 2012 Foto: Kai Erspamer

magasinet - tirsdag 27. september 2011

KONSERNTRAINEE Søk konserntrainee i SpareBank 1 Gruppen innen 31. januar: www.sparebank1.no/trainee Dersom du vil høre mer om SpareBank 1 Gruppen og vårt traineeprogram, kom på bedriftspresentasjon med adm. direktør Kirsten Idebøen. Tid:

30. januar kl. 17.15

Sted: Agnar Sandmos auditorium

magasinet - tirsdag 27. september 2011

Inn i natten

Når mørket faller på, våkner studentene. Bulle har sett nærmere på hva som rører seg der ute.

Christoffer Schelderup

•

Pub til pub

•

Reisebrev

•

Kultur

•

Korrektur

•

Quiz

• 29 Bullet

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Navn: Christoffer Andreas Dedekam Schjelderup Født: 1977 Fra: Bergen, født på Voss Yrke: Stand-up-komiker Bakgrunn: Ymse Aktuell: Stand-up-show hver onsdag og fredag på Ricks og annenhver torsdag på Kosmo

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Gründerkomikeren Uten erfaring, uten nettverk, og uten peiling på hva han holdt på med, bestemte Christoffer Schjelderup seg for å starte med stand-up. Han overrasker stadig publikum med sine uortodokse vitser og kan trygt kalles en komiker man faktisk kan le av.

Skrevet av: Mette Cecilie Botnevik Foto: Eivind Gimse – Om jeg er flink til å posere? Christoffer ler av fotografens spørsmål. Kan du prøve å se hyggelig ut? Spør fotografen på nytt. – Jeg prøver, svarer han litt kleint. Komikeren er født på Voss, men oppvokst i Fana. – Min far hadde turnusen sin på Voss, så når jeg kom, så var de tilfeldigvis der. Jeg tror aldri det var noen plan om at vi skulle bosette oss der, vi skulle tilbake til Bergen, sier Christoffer. I 2004 begynte han så smått med stand-up og senere startet han opp Stand up Stavanger og Stand up Bergen med Jan Rune Holdhus. – Jeg har alltid vært med i revy og show og sånn, men jeg ble lei av og alltid måtte forholde meg til andre, øving og alt det er, så da bestemte jeg meg egentlig for å prøve å gjøre det alene. Først satt jeg bare opp egne show. Helt på egenhånd, det er litt spenstig da? – Ja, det var jo ingen annen mulighet, jeg kjente ingen andre som drev med stand-up. Hverken i Stavanger eller noen andre steder. I 2009 ble Christoffer nominert til Stå opp-prisen, standupkomikernes egen bransjepris som deles ut hvert år av Reis Deg Komikerklubb. Selv tenkte han at han ikke hadde en sjanse. Det var mange gode komikere om beinet på denne prisen, men man håper jo alltid likevel.

Jeg har selv jobbet i barnehage, og unger er stokk dumme og rimelig egoistiske. − Jeg skjønte jo at jeg ikke kom til å vinne. Det var jo bare å se på navnene som var nominert, Hans Morten Hansen, Anne-Kat Hærland, Sigrid Bonde Tusvik og meg selv. Jeg trodde Hans Morten skulle vinne, eller AnneKat. – Jeg tolket det mer som respekt til Bergen, jeg hadde jo ikke satt opp et eget show. Folk sier at det er viktig bare å bli nominert. Jeg tror ikke det gjelder for sånne som Brad Pitt, da er det ikke noe ære lenger, da vil du vinne. Men for sånne folk som meg som er litt lengre nede på

rangstigen så er det er virkelig en ære å bli nominert. – Sigrid var jo også nominert, men jeg tror hun også skjønte at hun var på tredje plass for å vinne prisen. Da de leste opp vinneren, og de sa “hun”, var jeg og Hans Morten ute med en gang og da var det et lite håp for Sigrid, men det ble Anne-Kat. – I tillegg var navnet mitt også feilstavet, men det har skjedd siden jeg var liten. Selv min egen tante skriver navnet mitt feil, det stod feil på gavene fra henne i år også. Jeg prøver å si det til henne og hun svarer alltid: «Ååh, er det med to f-er?». På bloggen sin går Christoffer hardt ut mot Red Bull, eller taperdrikken, som han selv kaller det. – Jeg synes Red Bull er en møkkating av koffein og sukker som selges til unge folk som ikke trenger det. Jeg ser ikke hvordan man moralsk sett kan stå inne for å reklamere for noe som er så dårlig. Da vil jeg mye heller reklamere for øl, det er et produkt jeg kan stå inne for, dessuten reklamerer man ikke mot barn. Selv ville Christoffer stått over en slik sponsoravtale: – Ja, jeg måtte jo sagt nei (i hvert fall etter dette intervjuet journ.anm.), men det er jo ikke nå slike avtaler kommer, de kommer jo når en tjener masse penger og ikke når jeg trenger de pengene. Selv om drikken kommer høyt opp på Christoffers hatliste vil han ikke innføre aldersgrense på energidrikkene. – Jeg er ikke så veldig glad i forbud og sånn heller. Men det er ikke bra for unger å drikke energidrikker, og de er rett og slett heller ikke blitt voksne nok og kan ikke ta egne avgjørelser. Jeg har selv jobbet i barnehage, og unger er stokk dumme og rimelig egoistiske, plumper han ut. – Så jeg er ikke for å senke stemmeretten til 16 år, jeg vil heller øke den til 25. 16-åringer er veldig engasjerte , men de har ikke nok kunnskap, det er bare et veldig engasjement uten noe særlig bunn. De drikker bare Red bull flirer han. Karrieren startet så smått på Fana skoleteater i likhet med mange andre, som Ylvis-brødrene og de to bergenserne fra Raske menn, men han har lenge hatt en entertainer i magen. – Jeg begynte i tidlig barneskole med det første julespillet om Jesus. Jeg ville jo selvsagt være Josef, men det fikk jeg ikke være. Det var jo barneskolen i Norge, og vi trekker jo om hvem som skal få de forskjellige rollene, man tar jo ikke de som passer, det kunne jo vært urettferdig.

Du går jo ikke rundt og tenker: Faen, at det er ikke er lov å drepe, for han der kuken der borte - skulle gjerne ha sablet han ned. Josef og Maria. Det husker jeg at jeg og en annen jente ble litt irritert over. Jeg har alltid vært litt irritert over disse likhetsgreiene. Alle mennesker skal jo behandles likt, men bare til et visst punkt, mener jeg. – Jeg synes det er helt tåpelig at vi bruker alle våre ressurser på de som sliter for å få dem opp på et nivå hvor alle skal være like. Jeg skjønner ikke hvordan samfunnet da skal gå fremover. Er det ikke bedre at noen er veldig flinke enn at alle gjør det helt greit? Som andre komikere må man mene noe om de kontroversielle temaene og Christoffer er ikke et unntak. I tillegg Red Bull som er nesten like ille som narkotika i følge han selv, så mener han også noe om legalisering av hasj. – Man kan ikke ha et samfunn der alkohol er ok, tobakk er ok, mens marihuana er ulovlig. Jeg skjønner folk som har reservasjoner mot heroin og sånt, det er et veldig farlig stoff. – De bruker alltid de samme argumentene om at narkotika er farlig og kriminelt, og at det gir penger til kriminelle organisasjoner. Ja, hvorfor det? Fordi det er fuckings ulovlig! Hvis det ikke hadde vært ulovlig så hadde jo ikke disse pengene gått til kriminelle. Det hadde gått til staten, og folk som må følge et visst system og som må selge i ordnede former gjennom en slags monopolordning. Da kunne de ikke solgt til barn, og det gjør jo langerne nå, de selger jo til hvem faen de vil. – Jeg ser ikke det argumentet om at: «Ja, hvis heroin hadde vært lovlig, ville du ikke prøvd det da?» Nei, er du helt syk? Det er jo ikke fordi det er ulovlig at man ikke tar heroin. Det er jo ikke derfor man lar være å gjøre ting. Du går jo ikke rundt og tenker: Faen at det ikke er lov å drepe, for han der kuken der borte - skulle gjerne ha sablet han ned. Og med det gikk Christoffer en grad til høyre!

– Det ble en stille gutt og en stille jente som ble

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Foto: Eivind Gimse Løsmunnet: Christoffer er en engasjert fyr, han snakker uten filter og er ikke redd for å provosere på scenen. Det er jo tross alt ytringsfrihet i Norge.

– Du lar jo ikke være å drepe fordi du ikke har lyst, du lar jo være fordi du vet helt instinktivt at det er feil. Det samme med heroin, du vet jo at det er farlig. Det er en viss sjanse for at du kan bli avhengig av det, og derfor vil du ikke tulle for mye med det.

Selv om han Magasinetfyren er en elendig tufs av en altfor kristen fanatiker, så betyr det jo ikke at han gjorde noe feil. Temaene som engasjerer og irriterer Christoffer er mange. – Da Jonas Gahr Støre gikk ut etter Mohamedtegningene forsvarte han ikke ytringsfriheten i Norge. Han begynte å beklage ovenfor muslimer over hele verden at Magasinet trykket de tegningene. Hvorfor det? Selv om han Magasinet-fyren er en elendig tufs av en altfor kristen fanatiker, så betyr det jo ikke at han gjorde noe feil. – Du har lov til å trykke ting i Norge, man har lov til å provosere. Det kan ikke være slik at hvis ting går skikkelig til helvete så: Fuck it, nå gikk det litt langt. – Venstresiden er veldig for ytringsfrihet i andre land, men når det kommer til Norge så er de helt krakilske. Med en gang noen sier noe som er litt nazistisk eller lignende, da skal de bli straffet. Det er også viktig for oss komikere, hvis folk begynner å bli straffet for det de sier, så kommer vi til å bli bøtelagt som faen.

Når oppdaget du selv at du var morsom? − Jeg skjønte vel ganske tidlig at jeg var morsom, for jeg har alltid fått folk til å le. Jeg kjedet meg mye i timene på skolen og satt ofte og kommenterte i stedet for å følge med. Jeg tror jeg var en jævel i barnehagen også, jeg gjemte gjerne dukker så ikke jentene i barnehagen skulle finne de og sånt. Jeg likte at det var litt drama, sier Christoffer og smiler fornøyd. Selv stand-up er ikke bare tøys og fanterier, det er også litt seriøs jobbing. I tillegg til å være komiker drifter Christoffer Stand Up Bergen. – Jeg har jo kontor i tillegg til standup, så det blir fort til at jeg går på kontoret i ni-titiden og blir til tre-fire, da er det meste av det administrative med booking og slikt gjort. Som artist jobber Christoffer altså som den jevne student. − Jeg har ganske liten disiplin og er litt lat, så når jeg først gjør noe så gjør jeg det ofte ganske kjapt. Jeg har liksom ikke denne jerndisiplinen inne. Jeg skulle vært sjenert, da hadde jeg sikkert produsert vitser som en gal. Det er litt dumt, for jeg liker å jobbe og sånt, men det er bare litt tiltak å begynne. Stand up Bergen holder show hver onsdag og fredag på Ricks og annenhver torsdag på Kosmo. Med så mange opptredener finner man ikke nye vitser til hver gang. − Man må jo finne en balansegang. I Bergen står jeg jo ganske ofte, så da må jeg mikse det litt mer opp. Hvis man står for ofte med de samme vitsene hele tiden så blir folk lei. Publikum ser deg jo ikke hver gang, de ser deg kanskje en gang og så går det et halvt år og så ser de deg igjen. Jeg tror det er bedre å se folk to ganger etter hverandre enn å vente et halvt år, for da er det større sjanse for at man bruker de samme tekstene om igjen.

Jeg skulle vært sjenert, da hadde jeg sikkert produsert vitser som en gal.

− Det beste er jo når man kan dra til Oslo. Da gir du jo totalt faen, da er det bare nye folk og da kan du bare ta det beste du har akkurat der og da. Som den ildsjelen han er så er det ikke nok å bare drifte en stand-up-klubb − Jeg har lyst til å få mer bra stand-up på tv i Norge og ha egne show, sier han etter en lang smile og tenkepause. − Hadde jeg bare tjent litt mer penger så hadde jeg vært i en ganske fin posisjon, det er ganske få som vet hvem jeg er, men jeg kan leve av det. Blir du kjent så tjener du mer, men du er jo også en kjendis, og det blir sånn at du merker at folk kikker på deg på kafé. Er det mange som ser på deg nå? − Nei, ingen, sier han og hånler.

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Hørt på NH H: <<Hvo rdan er fo esere reln ege ntlig <<Han ?>> er øs tlend ing, held i gvis!> > -Øs tl end in g

Stafko m tirsdager og torsdager kl. 18-19.00

Kunsten å overbevise NSO-NH HS arrangerer

Hørt på NH HAid hytte tur: <<Jeg g le d er meg til å bli tatt på!> > -Ivrig, nytt Aidme dlem

debattkurs me d leder for Unge Venstre Sveinung Rotevatn. Lær deg kunsten å overbevise i

Campus tirsdag 31. januar klokka 12-14.

: NH H på d t r g la Hø r i l u b e d o N >> < < av… !>> ger n lia s e å A <<P p ing mør n n -Su

Hva skjer? Send en ep ost til re d@k7bull etin.no

ebru f . 2 ow h S Late

m mu på p ti O t ak e t r p o p ne ek eo Uk utt røn g g . r n 30 lde k de g a ho 0 d (ba 8.0 an 1 m OP ka ra) lok dø k uar jan

NH H-Symposiet 2013 ansetter: Søk på NH HS.no innen 27 januar klokka 15.00!

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Bulle og beer Skrevet av: Einar Blix Huseby, Silje B. Sundfør og Stine Viddal Øi – Skal vi starte med en øl da, eller? – Nei, tequila! Det er tirsdag kveld, tre bullister og en fotograf har beveget seg utenfor komfortsonen i Sandviken. Hvor drar en når verken Klubben, Feliz, Metro eller Lille er et alternativ? Hyggelige ølpriser for Klubben-vante studenter og farlig billige shots får stemningen opp, til tross for at lokalet er heller tomt. Studenter har tydeligvis ikke skjønt at det er studentpriser på Zachariasbryggen også utenom

Student-torsdag, i hvert fall fram til klokka 22. Så hva gjør en egentlig på en glissen pub en tirsdagskveld? Jo, en spiller på hest. Etter litt instruksjoner, en god bunke feilutfylte kuponger og enda flere instruksjoner, har de endelig klart å fylle ut det de er sikre på skal øke kveldens drikkekapital. En ny venn viser stolt fram kupongen sin, der han har satset 500 kroner. Bullisten tenker: Denne risikoviljen kan jo beskrives ved hjelp av en graf, men lar det passere, og lar også være å vise kupongen der det er satset en liten tikroning.

Foto: Daniel Bernstein Jubelen er stor når underdogen Photo Princess løper seirende over målstreken. Antydning til stivnende smil blir det derimot når innkassert gevinst viser seg å være 15 kroner. Tips fra nyerfarne veddeløpsspillere: Har du først funnet vinnerhesten, ikke gardér med plassering. Én shot har plutselig blitt til tre, ølglassene er tomme og veddeløpspenger er vunnet og tapt igjen. Det er på tide å dra videre. Sjøboden, den brune puben med live-musikk, 18-åringer og middelaldrende i skjønn symfoni, og med et kanskje litt ufortjent harrystempel, er neste stopp. Klein stemning er ikke noe problem for denne gjengen,

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

det er en vant med fra interne julebord. En av bullistene har nemlig hørt at det er stedet for karaoke og er klar for litt etterlengtet eksponering. Rykter Bulle hører er tydeligvis ikke alltid sanne. Bartenderen kan meddele at det aldri har vært karaoke på Sjøboden. Skuffelsen er stor. Men karaoke eller ei, på Sjøboden er det livemusikk hver kveld. Bullistene blir møtt av en artist på scenen med “Stop looking at my cock”-t-skjorte, et par 50-åringer som danser swing og noen unge kvinnelige bergensere med en klesstil som ikke passer vinterlige forhold. Stemningen skal opp og bullistene drar i gang en Macaraena på det tomme dansegulvet, før akustiske gitartoner igjen fyller rommet. Stemningen er god, og øl og livemusikk nytes i omgivelser gamle sjømenn verdige. Ved siden av sitter det to herrer og bullistene forflytter seg litt nærmere. Det viser seg å være medlemmer av det noe ukjente 80-tallsinspirerte bandet Turbostipend som med Dolly Parton-parykker tidligere har frekventert vår kjære Campus. Det er viktig for dem å presisere at de kun er en liten del av bandet. I kveld opptrer de nemlig som tremannsbandet Mufti, Father and The Lonely Rider (Eller noe lignende. Se avsnitt om tap av notatblokk journ.anm.). Hva spiller de egentlig? Father og The Lonely Rider rister litt oppgitt på hodet. Det vet de egentlig aldri før Mufti - den åndelige lederen - spiller opp og de følger etter. På veien videre passeres utestedet Ujevnt - stedet med den store U-en over døra. Forslagene er mange for hva U-en kan stå for. Stedet har en inviterende atmosfære og bullistene bestemmer seg for å ta turen innom. De er visst ikke de eneste som har tenkt den tanken, for på Ujevnt er det fullt med stor F. En av bullistene kommenterer raskt at det faktisk alltid er fullt der inne. Men hva er grunnen? Vel, etter knappe 10 minutter innendørs drar de videre igjen, like uvitende. Ferden går så til den avslappede baren Kaos. På Kaos er det også fullt, men bullistene lar seg ikke tråkke på, og presser seg ned på et bord. Med gode priser i baren, er jubelen stor. Fotografen, med et kamera til 50,000, bestemmer seg for å stå over runden. Atmosfæren er god, og snus og komplimenter gis bort over en lav sko. Et godt alternativ til garasjen ved siden av. På Kaos får man også sjansen til en god diskusjon om alt og hvermann, og til å avkrefte - eller bekrefte - en sentrumsstudents syn på økonomene. Etter en rask kikk i vesken konstanteres en hver bullists største frykt. Notatblokken er borte. Den ene bullisten husker å ha sett blokken på Sjøboden og de andre nikker samtykkende. Det er nok der den ligger. Men disse bullistene kan mikroøkonomi og de innser med en gang at nytteverdien av å fortsette festen er høyere enn å hente blokken. Så turen går i stedet ned til baren. Livredde for å ikke være der det skjer, bestemmer bullistene seg nok en gang for å bevege seg videre, og denne gangen til stedet alle snakker om en tirsdag kveld: Garage. Et lite, overfylt lokale som på mystisk vis alltid klarer å tiltrekke seg en god gjeng NHH-ere hver tirsdag. Dansegulvet fylles av gutter med sleik og blonde jenter i litt for korte kjoler. Bullistene føler seg hjemme. Etter å ha danset fra seg som bare tre bullister og en fotograf kan, merker de at formkurven er dalende. Med en fotograf mindre, befinner bullistene seg til slutt i godt selskap på Hectors Hybel. Samtalen går hett for seg om hvorvidt sjekketriksene fra The Game fungerer. Bullistene ser seg nødt til å innføre debattregler, noe som resulterer i ville armbevegelser til glede for bordene rundt. Med ett går lyset på, men er kvelden egentlig over? Utestedene er i hvert fall stengt, og de fleste begynner å bevege seg hjemover - eller hjem til en ny venn. Bullistene teller på fingrene. De rakk kanskje ikke innom alle stedene de hadde tenkt til. Men det er tydelig at utelivet i Bergen har mye å by på.

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Hans sine Hennes (og Mauritz)

Det edleste, det vakreste, det mest verdifulle... «- Det er musa!», konstaterte den vordende far Aune Sand så presist, så presist. Jeg kjemper på meg Aune-buksene, hever champagneglasset høyt og kaster meg ut på en reise i kunstnerens ord: - Kjære venner! La oss nå rette en hyllest til kvinnen, denne sitrende frukten i himmelens hage som bare venter på at den rette vikingen skal komme dundrende med sverdet sitt og plukke henne med inn i en høylytt elskovsakt så sterk, og så kraftfull, at dens bølger når ut til hver eneste lille bortglemte krok av denne vesle kloden vi kaller for jorden. For det er jo det det handler om, er det ikke? Å legge henne ned og forføre henne, å gyve løs så grundig og intenst at hun nesten ikke kan gå etterpå. Og som jeg sier, det er en mus i hvert hus så vi skal ikke være så redd for musen. Det gjelder bare å oppdage det alle vikinger vet, at det ikke finnes en eneste pike i verden som ikke er fantastisk, enestående, eller perfekt på sitt vis. Klarer man det kunststykket det er å avdekke poesien i hver eneste kvinne, ja da ligger alt til rette for en ellevill musefest. Først nå kan man sammen oppnå de platåer av lykke som livet på en fantastisk dag kan være. Vekk med dårlige, kebabluktende onenightstands med halvbenner’n etter fuktige lørdagskvelder. Bort med platonisk og uinspirert doggystyling på skitne handicaptoaletter! Følg meg, mine venner, så drukner vi våre sorger i uhemmet og betingelsesløs kjærlighet til hverandre. Verden er allerede upersonlig nok, så hvorfor ikke finne seg en kvinne du kan le med? Gå ut, og finn deg en kvinne du kan gråte med. Finn deg en du kan løpe naken i engen med eller tegne hjerter i sanden med, ja, finn deg en du kan elske med! Og kjære kvinner, la dere for all del forføre når mannen er ute på tokt. La han stirre deg inn i øynene til deres sjeler blir til én, mens dere holder hverandre hardt og hvisker hverandre til evigheten. Vær en jomfru, for ham, den eneste. Ta imot med alt du har når han faller ned på sine knær og ber deg på vakreste vis om å få lov til å røve deg ut av din mors armer. Elsk! For Guds skyld, lev! Riv ut hjertet ditt, og legg det i solen. Og gjør det nå! For før dere aner er middagshøyden nådd. Dere vil bli forvist til å sitte i parken og mate duene, dagdrømmende, om den gangen man løp i blomsterengen og fikk lov å ta del i det mest fantastiske som finnes på denne jord. Kjære venner: Skål for kvinnen!

Aksel Norman er freelance sexspaltister i K7 Bulletin.

Foto: http://multisportbloggen.se

Korrektur skriver om eiendomspronomen. Stud.nhh er glad i å eie ting. Hans materialistiske verdenssyn krever det. Derfor bør hans språklige håndtering av eiendomsforhold være ytterst presist. Det er den ikke. Korrektur kommer derfor med en støttende hånd. Det er i hovedsak forskjellen mellom hans (hennes) og sin som skaper forvirring, feil og misforståelser. Korrektur illustrerer med to eksempler:

eiendom, er det alltid sin, sitt eller sine som er den riktige formen. Hans, hennes eller deres brukes når subjektet utfører en handling med et objekt som tilhører noen andre enn subjektet selv. Den samme feilen som gjøres for entall, gjøres også for flertall. Man eksemplifiserer: «Pappaguttene i Klubben vasket champagnene deres.»

1. «Rasch dumpet sine Rec-aksjer.» og og 2. «Rasch dumpet hans Rec-aksjer.» I det første eksempelet innså Rasch at å satse på solenergi i et land som knapt har sol, var en svært dum idé, og han tok konsekvensene av dette ved å kvitte seg med sin andel av selskapet, etter et betydelig kurstap. I eksempel nummer to var Rasch en aksjemegler som fikk beskjed av en investor om å selge investorens Rec-aksjer, som investoren hadde tapt en betydelig sum penger på. Rasch fikk dermed aksjene ut av investorens portefølje, og tjente en pen slump penger på kurtasjen. Sin viser tilbake på subjektet i setningen, i dette tilfellet Rasch. Hvis personen som utfører handlingen gjør det med ting som er hans/hennes

«Pappaguttene i Klubben vasket champagnene sine.» Disse setningene kan tolkes på mange måter, og viser tydelig hvordan feil bruk av pronomen kan skape forvirring. I den første setningen er den mest fornuftige (dog absurde) forklaringen at Frognerkameratene satte seg ned med kluten og gjorde glassflaskene, som tilhørte noen andre, skinnende rene. I den andre setningen vil stud.nhh (med besittelse av god språkforståelse) tolke det dithen at pappaguttene kopierte sine meningsfeller på Stureplan, og kjøpte champagne kun for å få flaskenes innhold tømt ut i vasken. Trofaste lesere vil huske at Korrektur omtalte dette temaet også i 2008, og som den gang har vi en siste bemerkning: «Dems» er ikke en gyldig form, verken på eksamen eller i grisebingen.

Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøe

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Quizmaster: Ellen Balke Hveem

Foto: Daniel Bernstein

New exchange students have arrived. What do they know about Norway? Emil Bjørnstad

‹‹Her kommer vinteren…

Dan Naumov

Yevgeniy Volodin

Vs.

International student from St. Petersburg, Russia.

International student from Boston, USA.

Oslo, Bergen, Trondheim.

What are the names of the three largest cities in Norway?

Red, white and blue. Or maybe I should say navy?

Which colours are there in the Norwegian flag?

Red, white and blue.

One beer, please... Or thanks.

What is the meaning of “en øl, takk”?

A beer, thanks. But isn’t that a bit rude? Shouldn’t it be “please” instead

Nei

What is the name of the Norwegian Prime Minister?

As far as I know, it’s two, bokmål and nynorsk.

How many official written languages are there in Norway?

the 17th of may, and I think The Independence day was on the 17th of May 1814.

When is Norway’s national day?

Why do Norwegian youth run around in red overalls in May?

I know the king’s name, but not the Prime Minister’s...

Because they have their finals in high school.

K 1 2 3 4 5 67

Oslo, Bergen, and maybe... I TJA was going to say Kristiansand, but maybe Stavanger?

Nei

Damn it, that is a good question. I’m going to go with... Santa Claus?

I’ll go with.. two, maybe? You have nynorsk and bokmål, but maybe only one of them is written? Uhm, let’s say two.

Oh, I’m pretty sure it’s in May.

Ja I’ll go with the 17th, that sounds about right.

Well, I feel like they’re maybe being a bit patriotic, because of the red color and all. But it’s because it’s right before graduation.

…her kommer den kalde, fine tida. Her kommer vinteren, endelig er den her!›› Ja, Jokke, gjør den det? Utenfor vinduet pisker regnbygene inn over byen. En liten byge med hagl, eller sludd innimellom. Vi skriver 19.januar. Det er midtvinters. Vi er i Bergen. Akkurat det er lett å glemme noen ganger, særlig for en sindig østlending. Men jeg husker hvor jeg befinner meg like raskt som jeg hadde glemt det, i det en vindkule vrenger paraplyen min og haglbygen pisker meg i morratrynet. #våt Men det er ikke bare i Bergen det er få tegn til vinter. Nordvestlandet har nettopp kjent kjempekreftene til den røsslige dama Dagmar. Skader for flere hundre millioner. Men kanskje mer interessant kan man i tillegg lese i Aftenposten om Emil som feide over Storbritannia, og senere Vestlandet. At det sammenfalt med mine to helgeturer til England i begynnelsen av januar, etterfulgt av retur til Bergen, kan man jo diskutere tilfeldighetene til. #konspirasjonsteorier For Bergen har virkelig ikke skjønt det med vinter. Jeg antyder ikke at det mildværet vi opplever er uvanlig. For Bergen har en gjennomsnittstemperatur på tre grader i januar og februar. Men som trofast vinterentusiast i vinterrike Norge er det frustrerende å bo i Bergen. Skisporene er fraværende, og dagsturer til Voss passer ikke studiehverdagen og studentlommeboken like godt. #blakk Og hva skal man gjøre da? Slik jeg ser det står vi overfor følgende mulige alternativer: 1) Vi kan glede oss til våren, for den er alltid bra i Bergen. #håpefull 2) Vi kan bli inne og fordype oss i pensum. #usannsynlig 3) Vi kan være på skolen, og fordype oss i studentforeningens festligheter. #plausibelt Så, hva er fasit? For meg finnes ingen fasit, men noe kan man konkludere med. Er du en person som velger alternativ 1 er du i overkant godtroende. Velger du alternativ 2 er du over gjennomsnittlig flittig, mens om du velger alternativ 3 er du nok ikke den eneste. Velger du alle tre derimot, så er du umenneskelig. #umulig PS! Alternativ 4) Man kan ta opp forbrukslån, for så å dra på skiferie til Alpene. Velger du dette kan programmet Luksusfellen på TV3 anbefales. #han-skalla-fyren-med-stort-hode

K 1 2 3 4 51/2 6 7 37

1. Oslo, Bergen, Trondheim. 2. Red, white, blue. 3. One beer, thanks. (or please) 4. Jens Stoltenberg. 5. 2, bokmål and nynorsk. 6. May 17 .7. To celebrate graduation.

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Fornøyde: Start NHH kunne smile etter et vel gjennomført kick-off på Feliz denne januarkvelden.

Venture Cup Foto: Kai Erspamer og Anna Pettersen

Trommis: Om det var gode ideer eller god rytme som preget denne krabaten vites ikke.

Stand-up: De aspirerende gründerne lot seg underholde av Dex fra Dexpedition.

Mingling: Det var nettverksbygging på høyt nivå utover i de små nattestimer.

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Alpetur Full fres 1850 meter over havet Foto: Lurken skilag

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Reisebrev Foto og tekst av Shreya Nagothu

Når dere leser dette oppe i det kalde nord, sitter jeg mer enn 10 000 kilometer borte – nærmere bestemt i Singapore. Her har jeg nå overlevd i en måned, men det er ikke akkurat den store oppnåelsen, ettersom stedet er mye tryggere enn Norge. Selv om det må nevnes at man likevel bør være forsiktig - allerede første kvelden da vi var ute, ble en finne ranet av to horer/prostituerte, med en påfølgende biljakt uten en lykkelig slutt, skal vi tro ryktene. Utveksling betyr nye mennesker, nye impulser, nye opplevelser – generelt mye nytt som krever tilvenning. Det første man må venne seg til er varmen, og det andre er menneskene. Norges befolkning klemt inn i Oslos areal fører svært ofte til sushi-i-tønne-tilstander, spesielt på MRT-en (t-banen) hvor rushtid betyr uønsket intimitet, en eim av svette og evigvarende klamhet. Når jeg tenker meg om gjelder dette egentlig alltid, da gjennomsnittstemperaturen ligger på litt for varmt og altfor klamt. Vi går alle og håper på å akklimatisere oss snart, men jeg har fått høre at du aldri helt blir vant til klimaet. Du må bare innfinne deg med at du må svette. Sånn er det bare. Apropos ting som «bare er sånn» - her er det ikke lov å selge tyggis, spise og drikke på MRT-en, ha oral-sex uten at det fører til samleie, tisse i en heis, gå rundt naken i hjemmet sitt, da dette anses som pornografisk (pornografi er heller ikke lov), å ikke trekke opp etter at

man har vært på do eller kaste søppel på gata. Om du blir tatt for dette siste tre ganger, må du bruke søndagene dine på å plukke søppel iført en t-skjorte med påskriften «I am a litterer». Så langt har jeg klart å holde meg på riktig side av loven, men tyggissuget gjør det fristende å smugle noen godsaker fra Malaysia. Ute på eventyr i det fjerne Østen forventet jeg et kultursjokk, eller i det minste et lite støt. Jeg venter enda. Det manglende sjokket ligger kanskje i at dette er en by som er mer moderne, mer utviklet, mer velfungerende enn noen annen – det er rett og slett et lite stykke vest i Østen. Bygningene ruver hvor enn du snur deg, og jeg er villig til å vedde en måneds studielån på at du kan finne et kjøpesenter mindre enn 500 meter unna, uansett hvor i byen du befinner deg. Singaporernes største favoritthobby er å shoppe, den andre er å spise – og de kombinerer gjerne ved å spise på kjøpesentrene. Til tross for at de spiser hele tiden, er singalesere små, men kjøpekraften er enorm. Det finnes noe for enhver smak, fra bodene på China-town, til det noe jalla Mustafa-senteret i Little India hvor det er åpent 24 timer i døgnet – noe som gjør det til et supert sted for nach og impulskjøp av brukelige og mindre brukelige ting – til merkevarehusene Prada, Gucci, og what not. Så langt, så godt, men fortsatt gjenstår det noen utfordringer. I det siste har jeg begynt å se forskjell på menneskene her, men å lære navn tror jeg det bare er å gi opp. De lokale er veldig hjelpsomme om du spør, og jeg har hatt mange kræsjkurs både i kinesisk og i hvordan man spiser (riktig) med pinner – med noe varierende hell fra min side, og latteranfall fra deres. Min finske venninne fant ut at uttale er veldig viktig på kinesisk da hun prøvde å si «tusen takk» men endte opp med å fortelle at «jeg har forstoppelse». Man trenger for øvrig ikke å kunne kinesisk, da alle snakker engelsk her – eller «Singlish» for å være helt korrekt. Dette fører til et par «hø?» og flittig bruk av nikk-og-smil-taktikken til tider. En annen ting er maten. Lokal mat er veldig billig og godt, men de fleste utvekslingsstudentene har nå gått lei av ris, nudler og frityrstekt mat. Det er ikke det at det ikke finnes

nok å velge mellom, men uansett hvor eventyrlysten jeg er, holder jeg meg foreløpig unna griseorgansuppe og kyllingklørcurry. Om man skal lage mat selv, vil dette koste like mye som i Norge, så McDonalds-burgere duger som mer enn nattmat i enkelte desperate stunder. Jeg minnes at jeg skrev noe om «å få mer faglig tyngde og utvikle akademiske ferdigheter» eller lignende i motivasjonsbrevet til utvekslingssøknaden, men jeg må nok innrømme at jeg egentlig er på et halvt års ferie. Det føles i hvert fall slik ettersom jeg bare har to dagers skoleuke (tirsdag til onsdag) og fem dagers helg. Dette gir veldig gode muligheter for å reise til alle de eksotiske reisemålene rundt omkring. Jeg vært i Thailand og skal til Malaysia førstkommende helg. Det skal sies at det blir litt skolearbeid til tross for den korte uka, da det kreves en god del mer innsats enn hva jeg er vant med hjemme. I tillegg er det også gode muligheter for å engasjere seg i skolens studentforening, som lett kan matche NHHS i antall og variasjonen av grupper, og fikk bonuspoeng i min bok da de delte ut gratis øl på et arrangement – nok til at alle kunne vorse for en fredagskveld på byen (kanskje dette er et prosjekt for det nye KS?). Til tross for noen småting, er Singapore nærmest perfekt. Og uansett så er jeg jo på utveksling, så livet det er helt ålreit det!

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

Dykk i arkivet - et historisk tilbakeblikk i K7 Bulletins arkiver

B U L L ETI N

Tirsdag 24. oktober 2006 • Årgang 43 • NR. 11 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

24. oktober 2006 var ingen vanlig tirsdag. Dagen da den amerikanske romsonden Stereo ble skutt opp ville ikke Bulle være noe dårligere. De slo til med en forside det luktet svidd av. Nachspiel er like selvsagt som kompendium i BED030 på NHH, men etter valgshowet i 06 ble nachspielet som en episode tatt ut av en Tom og Jerryfilm; Tolv personer havnet på legevakten etter å ha sklidd på det som viste seg å være sterkt etsende maskinoppvaskmiddel. Bulles redaktør satte dagsorden med lederen, og fikk samtidig bevist at han behersket både adjektiver og bokstavrim.

Slik forklarer Halvor Kvam, som var på vakt, en av flere episoder. Man trenger neppe å ha master i ledelse og organisasjon fra BI for å forstå at Kvam i disse dager ikke stiller sterkt i kampen om PST-jobben. Men hva gjorde egentlig denne sterkt etsende væsken på gulvet? Det skulle vise seg at OL-gløden fra Torino ikke hadde gitt seg helt på Norges Høyeste. KKUs sportsutsending, og syndebukk, kom med følgende skildring.

Det ble helt ut såpe for at folk skulle ta løpefart og skli bortover, som en innendørs skøytebane KKU-er

«Det ble helt ut såpe for at folk skulle ta løpefart og skli bortover, som en innendørs skøytebane. Meg bekjent har det aldri resultert i skader på interiør eller mennesker». Men det var altså ikke bare såpe som ble helt ut denne kvelden. Etter å ha summet seg kom man i ettertid frem til at man måtte ha forvekslet grønnsåpe og maskinpulver. På spørsmål om man ikke hadde sett merkingen på flaksen svarte KKU-eren at: «Den la jeg ikke merke til før dagen etter». Klassiker. Leder for KKU hadde tidligere på året tatt retorikk ved Universitet i Bergen, og anførte med følgende utsagn. «Det er uforsvarlig å helle såpe på gulvet. Folk faller og slår seg». I en annen artikkel i samme Bulle kunne man lese om en «uheldig rykteflom». Det var lenge uklart hvem som hadde ansvaret for episoden.

«Det å hella såpe på golv der fulle folk ferdast er graverande, men at eit medlem av Klubb- og kulturutvalet (KKU) på skulen heller sterkt etsande maskinoppvaskmiddel frå ei tydelig merka flaske ut på golvet er hårreisande» Blant de skadde fant man Atle Aaltvedt (se bildet). Han slo hodet og måtte sy fem sting etter sitt fall i Klubben. «Jeg slapp billig unna. Dette var ikke noen genistrek» var hans kommentar. Det var som vanlig Vaktkorpset (VK) som hadde det overordnede ansvaret når det var nach på huset. VK skal ha hatt kontrollen, og i Bulles artikkel avslørte man at VK hadde observert væske på gulvet. «Vaktene så det var væske på gulvet, men antok at det var vanlig Klubbenguffe». Utover de sene nattetimene kom likevel et par klare indikasjoner på at fare var på ferde. «Det var ei som kom bort til meg og sa hun klødde på ryggen. Jeg rådet henne til å skylle det og komme seg på legevakten. Vi koblet det ikke opp mot det som lå på gulvet».

«Det en slik sak trenger er alt annet enn hemmelighold» slo da Kjetil Anfinnsen fra Symposiet fast. Han så også klare linker til Gildes E-coli-sak. Kjøttdeigferske Jan I. Haaland tok over som rektor i 2005. Det var tydelig at heller ikke Høyblokken satte pris på «skøyteløpet». «Slikt skal ikke skje. Når det skjer må det håndteres på en skikkelig og profesjonell måte.» slo rektor fast. Usikre kilder kan for øvrig fortelle at Per Manne hadde sitt svare strev med å finne en logaritmefunksjon som kunne holde tritt med rykteflommen. Manne måtte senere ta ut et halvt års permisjon etter å ha møtt veggen. Kjernestyret anført av barmfagre Marianne Bergene beklaget sterkt og tok affære. «Det blir dessverre ikke flere nachspiel i Klubben i år» BBB og DirMus tok beskjeden med fatning, og det ble ingen nachspiel etter BigMus. Som et plaster på såret fikk de to gruppene en kasse pils hver. Vi får håpe 2012 blir noe spenstigere – med eller uten skøyteløp.

41 Hogne Ulla

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

glimt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

ANNA PETTERSEN

FOTO NHHS

Success for me isn’t a destination it’s a journey. Everybody’s working to get to the top but where is the top? It’s all about working harder and getting better and moving up and up.

magasinet - tirsdag 24. januar 2012

TO COOL FOR SCHOOL: Studentene på NHH bør være glade for at Håkon ikke valgte retorikkstudier.

Personlighetene som frekventerer Tett På er gjerne mer kjent for engasjement enn intellekt. Denne ukens klesbevisste herremann har derimot begge deler i stort monn, og deler gladelig. Tekst: Jacob Fuglseth og Stine Viddal Øi Foto: Kristin Heimdal I høst vant du prisen for… Hva var det egentlig de kalte den? Ærespris… eller Hederspris… Det kan jeg sjekke for dere. Det står jo på diplomet jeg har hjemme [Bachelorfagutvalgets hedersbemerkelse, red.anm.].

Har du vunnet noe annet som er verdt å nevne? Tja, jeg vant marsipangrisen på julaften for to år siden. Vanligvis vinner broren min, og han liker ikke engang marsipan, så det synes jeg alltid er skikkelig dumt. Ellers har jeg ikke vunnet så mye.

Du må jo ha litt peiling siden du har vært studentassistent og vunnet pris for det i tillegg. Synes du noen ganger at studentene virker litt dumme? Jeg synes studentene er overraskende flinke til å stille spørsmål.

Men synes du de virker dumme? Det finnes ikke dårlige spørsmål. Eller, det var egentlig en skikkelig sviske.

Og når vi snakker om spørsmål, var du en av gullungene som satt og stilte mange spørsmål på barneskolen? Jeg stilte altfor mange spørsmål. Lærte aldri helt å være stille og høre etter. Så jeg var nok ikke nødvendigvis lærerens yndling, selv om jeg var ivrig.

Nå som du ikke er studentassistent, er det vanskelig å legge fra seg rollen? Jeg sitter bevisst i kantina eller på biblioteket og jobber, så folk kan komme bort og stille spørsmål. Fordelen nå er at jeg slipper å forholde meg til faste timer i uka. Og jeg slipper å bruke så mye tid på forberedelser.

Hva slags forberedelser? Jo, jeg har et prikkesystem, så jeg planlegger når jeg skal bytte linje på tavla. Da slipper en linje å stå der helt for seg selv.

Når du ikke er opptatt med tegn, tall og bokstaver har vi hørt rykter om at du er over middels opptatt av klær. Hvor gjennomtenkt er egentlig dagens antrekk? Jeg vet ikke egentlig. Eller, faktisk hadde jeg et internship en gang da vi brukte en dag på å lære å matche sko og belte [Den lærdommen har tydeligvis satt seg, journ. anm.]. Vi gjorde egentlig veldig lite nyttig der.

på

Tett

Men du er opptatt av klær?

Ja, har jeg for mye i hodet går jeg i butikker for å stresse ned. Da tenker jeg ikke.

Her kommer et dilemma: Ville du hatt livstidsmedlemskap på SATS eller i FRP? Hvis jeg hadde blitt medlem i FRP kunne jeg jo ødelagt partiet fra innsiden, men det virker det jo som de klarer på egenhånd. Det billigste! Nei, det er teit. Økonomi handler jo mer om nytten du oppnår. Kunne dere ikke heller gitt meg valget mellom Lehmkuhlhallen og Fotballpuben?

Ikke fornøyd med dilemmaet vårt, altså? Ok, Zumba-time på Lehmkuhl eller karaoke på Fotballpuben? (...) Etter uttallige digresjoner om jazz, Håkons kule frisør, filibustring fra NHHS-pamper og kritikk av høyblokka, må Bulle ha et svar.

Blir det Zumba eller karaoke? Da må det bli karaoke på Fotballpuben. Der er det i hvert fall en pub. Zumbatimen finner jeg ikke noe positivt med.

Håkon Sæberg

Den evige studentassistenten

CV Håkon Sæberg Leder i Amnesty NHHS 07-09 GEP AIESEC Sympsjonær 07 Ett år med frie fag ved LSE Studentassistent

Fem kjappe:

Estimert IQ: 100 Dyr: Blanding av rev og papegøye Hatsang på vors: Generelt en dårlig strategi å bestemme sanger på vorset. Min strategi er å sette på noe som varer lenge og gjemme kontrollen. Guilty pleasure: Potetgull. Ikke Kims. Plan B: Studere retorikk. Jeg er glad jeg ikke valgte det.

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Til sjøs... Tirsdagsbarn Nr. Samme som i 99 Årg. 50 Løssalg: En Morten Abel-billett Antall lesere: Akkurat for få

Innovativ solskinnshistorie

2012

Boligprisutvikling 2012 jmf. Ola Grytten

KListret til skjermen: Kenny Eselfjesbok Rollnæs bruker hele arbeidstiden sin på Facebook. Det er tross alt jobben hans.

Apokalypse

Verdens befolkning 2012 jmf. Mayaene

Bergensgründeren Kenny Eselfjesbok Rollnæs opplever stor suksess med sitt nye enkeltmannsforetak. Rollnæs, som er utdannet geolog fra Universitetet i Bergen, startet i 2007 et foretak som spesialiserer seg på å skreddersy Facebookoppdateringer. Foretaket styrer Rollnæs fra gutterommet i rekkehuset i Åsane. Bedriften, ved navn ‹‹Status Quo AS››, leverer statusoppdateringer på bestilling til enkeltpersoner og bedrifter. Rollnæs garanterer at minimum 10% av vennene dine kommer til å ”like” statusen, og minst 2,5% vil kommentere. Blir ikke dette oppfylt, får kunden pengene tilbake.

Den velkjente altmuligmannen Edvin Årbok har benyttet seg av Rollnæs’ tjenester, og fikk hele 41 likes og tre positive kommentarer på sin forrige statusoppdatering ”Fitta feis i en vareheis, ta meg i baken eller ryk og reis”. – Jeg kan anbefale dette på det varmeste, sier Edvin, som for tiden arbeider som veggdekoratør i Kjelleren på NHH. Misfornøyde kunder Men alt er ikke bare gull og grønne skoger for Status Quo AS. En annen markert Facebook-entusiast, Martin Schüttergrav, fikk kun én like, fra sin senile grandtante, på statusen ”Sprut meg i fjeset og

NØKKELTALLENE Generell prognose 2012 jmf. Bulle

Dovahkin - Fus Roh Da

Nyheter Joda Annonser 42 Under dyna: Dutch oven EtterBørs -

NYE SATSNINGSOMRÅDER I tillegg til å være en kløpper på statusoppdateringer, utvikler Rolnæss app’er som gjør livet enklere. Det nyeste påfunnet til Rolnæss er en app som gjør at man automatisk sender et nakenbilde til de av det motsatte kjønn som poker deg mer enn tre ganger. - Slik kan sjekking bli mye mer effektivt. Slagordet vårt for denne appen er ”Poking kan fort bli til pøking”

cirka 1000

Spelleman + Moccahysteri

SOL-foreleser + 200 pikehjerter

Uken + 1000 ansatte

Italia -halv båt

Giske - Nachspiel

NHH - 1000 stud.nhh

A. Hansen Kinky jenter Carl I. Mette-Marit Ukerevy

kall meg en pinne - nå er det jul” den 3. januar. Han mener Status Quo AS rådet ham til å skrive denne oppdateringen. - Jeg skulle gjerne vært foruten den statusen. Det eneste jeg fikk ut av den er at folk kaller meg en pinne.

+ 200 FB-venner - Håndjernnøkkel -1 førerkort + Twitter-konto + 3 navn

Homecoming NHHS SuperNilsen Siv Jensen Skjenken

+1 Prikk + Hacker +1 - Bhatti +1 Kjeftesmelle

opp eller ned

Mokkamann Rollnæs kan røpe at han er mannen bak flere svært kjente statusoppdateringer. En av hans nyeste oppdateringer klekket han ut rett etter Spellemannsprisen. - ‹‹Satt på moccamasteren, men den var uvoren da jeg skulle ta ut koppen, så derfor sølte jeg kaffe mocca i mokkasinene. Så nå sitter jeg her da, tygger mokkabønner og lurer på hvordan jeg skal rense skoa? Hjelper det med plumbo mon tro?›› var en oppdatering som en kunde fikk over 130 likes på. Og vedkommende hadde kun 658 venner. Det, det er hva jeg kaller godt statusarbeid, ROFLer Rollnæs.