K7 Bulletin #09 2012 versjon 2 by NHH Alumni

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Foto: Daniel Bernstein

Tirsdag 25.september 2012 • Årgang 48 • nr. 09 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Nye skjenkeregler - Frykter svekket kjellerkultur

Dramatisk økning i Disiplinærsaker

Foto: Joakim Bratlie

side 4

UKEteltet gikk med milliontap side 7

– Finanskrisen ble forårsaket av økonomisk teori

Olav Thon til nhh

Foto: Scanpix

side 19

Kjernestyret slår hardt ned på dårlig oppførsel. Det blir ord mot ord, sier rammet student. Samtidig sitter styret som både påtalemakt og dømmende makt.

side 5 side 9

Cybermennesket

Foto: IBM

Meningsmaskinen

Foto: scx.hu

Svindyr stjernemat

Foto: Jonas Zackrisson Torp

Foto: Daniel Bernstein

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

LEDER Tips: red@k7bulletin.no

Byråkrati gir hodebry Det er lenge siden Foreningsmøtet ble arrangert annenhver uke. Med den økende profesjonaliseringen av studentforeningen følger også et voksende byråkrati. Et av de nyeste tilskuddene er ressursgruppen «Reform av Studentforeningens Lover og Instrukser», som la frem det utarbeidete lovendringsforslaget på Foreningsmøtet sist torsdag. Gruppen foreslo å øke RS sitt mandat til å innvilge pengesøknader på inntil 200.000 kroner. Leder Saliba Andreas Korkunc har i forkant uttalt at forslaget ville gi KS og RS økt beslutningsmyndighet på bekostning av Foreningsmøtet. Budskapet virker åpenbart: mindre demokrati i studentforeningen. Heldigvis ble forslaget nedstemt. Paradoksalt nok fremmet gruppen et ønske om at ordlyden i loven skulle forenkles. Vår profesjonaliserte studentforening bør vite forskjellen på simpelt og absolutt flertall. Legalitet betyr ikke nødvendigvis legitimitet, og det må være lov å reise tvil om gruppens sammensetning. Når den homogene gruppen utelukkende består av tidligere representanter fra KS og RS, er inhabilitetsspørsmålet fremtredende. I tillegg har det vært få muligheter for andre til å komme med innspill. Foreningsmøtet viste imidlertid at benkeforslag fortsatt har gjennomslagskraft. Også enkeltpersoner får merke et strengere reglement. Siden i fjor har antall disiplinærsaker økt betraktelig. Mens det ble opprettet seks saker totalt i løpet av fjoråret, ligger årets antall på ni. Eksempler på feilsendte rapporter vitner om kluss i saksbehandlingen. I behandlingen av disiplinærsakene sitter Kjernestyret samtidig som påtalemakt og dømmende makt. Det strider mot demokratiske prinsipper.

K7 Bulletin søker ny nettredaktør med ansvar for sosiale medier og publikasjoner på den kommende nettsiden. Høres dette interessant ut? Send en søknad til red@k7bulletin.no innen torsdag 4. oktober.

Som følge av skjerpete skjenkeregler har også Vaktkorpset blitt beordret til å være strengere overfor overstadig berusete personer. Problemet unngås neppe ved å hindre studentene å kjøpe hele vinflasker. Man kan bli vel så beruset dersom man drikker av glass. Å arrangere et nachspiel har blitt en papirmølje, et lukket selskap likeså. Med edru barvakt eller utkom bak baren, frykter kjellergruppene for egen identitet. Selv kan Kjernestyret innvilge egne søknader om fest på kontoret. Det er uheldig. En byråkratisk organisasjonsform regnes som en forutsetning for at offentlig forvaltning skal kunne fungere. Studentforeningen trenger ikke å organiseres på en liknende måte. I mellomtiden venter vi på rasjoneringskort i Klubben.

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no PFU er et klageorgan oppnevnt Presseforbund. PFU av erNorsk et klageorgan opp-

A ns v a rl ig red a k t ø r

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Organet som har medlemmer nettpublikasjoner)

Nyhet sred a k t ø r

nevnt av Norsk Presseforbund. fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 0101 Oslo ogSentrum fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

T hea Sø r v ig Østbye Ti r i l Joh a nsen Gude vold Maga si nred a k t ø r S h re ya Nagot hu

Jou r n a l ister Jon a s Z ac k r i sson Tor p C h a rlot te A a r rest ad I ngeborg St ra nd Intersec t ion C h r i stensen L oren z o B onet t i Hen r i k Joh a nsen Forsst rø m Gera ld Dober n ig L i n n H a l lberg B o Gregor io C i l i a I nd a h l I r i n a I sa kova M at h i a s Jue l l Joh n sen Da m l a K ayh a n Er i k Nordbø Ja n a i n a Fossi Sc ape l Fred r i k Næss Lu ke W hy te R a ke l St ra nd Ol av S let tebø Ø konom ired a k t ø r E l i se Sa len B end i k Nage l Støren Od a A speba k ken Svaeren A d r i a n Søg nen Spor t sred a k t ø r Hog ne U l l a Ø y v i nd Fred r i k sen H å kon Bloc k Vag le s por t@k7 bu l let i n.no S h ag h ayeg h You sef i St i ne V idd a l Ø i

Ma rked sa ns v a rl ig Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no Ø konom i a nsva rl ig A nd res Da h l oko@k7 bu l let i n.no Fotored a k tører Da n ie l B er n stei n K r i st i n a Hopl a nd foto @k7 bu l let i n.no A r t / Creat ive D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re

Graf isk ut for m i ng M a r t i n a Siebenbr u n ner Ter je Ø yslebø Olga R ad z e v ic h Joh n-Er i k R ørhei m Grete He l le A nd ré Bu h agen Si lje L a ng ø y Tr uc Ng uyen Tr yk k Med i at r yk k

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

NYHETER

Kommentar

Vegar Herman Tikne

Strangers in paradise? I sommer viste debatten om romfolket hvilke nye landsmenn nordmenn strengt tatt ikke ønsker. Den motsatte problemstillingen er vel så viktig. En som har tenkt over begge problemstillinger er Stian Bårdsen, som fulgte trenden med å poste på Facebooksiden til Jens Stoltenberg. Bårdsen brukte et sitat av Australias statsminister som fastslår stolthet og eierskap til eget land, og oppfordrer innvandrere som ikke respekterer landet til å forlate det. Hvorvidt sitatet er reelt vites ikke, men responsen på Facebook lot ikke vente på seg. Tankene bak sitatet og innlegget som helhet gir uten tvil gjenklang i Norge. De er ikke nye, men fremstår som for politisk ukorrekte for mesteparten av norske politikere. En økende andel i befolkningen har derimot sett seg lei av at det norske samfunnet skal tilpasse seg innvandrere og ikke omvendt.

Den gylne norske middelvei Banalt enkelt ønsker nordmenn nye landsmenn vi kan gå ok overens med.

Ikke ulikt jobbrekruttering holder det ikke å være flink, så lenge man ikke passer inn. Utenom idretten har ikke Norge fokus på personlig utmerkelse, men på fellesskap. Med bakgrunn i dette er det naturlig at Norge som samfunn nyter best av innvandrere som har både evner og ønsker om å delta i fellesskapet - en deltagelse som innebærer mer enn arbeidskraft og skattebetaling. En annen statsminister, vår egen Gro Harlem Brundtland, uttalte i en nyttårstale at det er typisk norsk å være god. Det hun egentlig burde sagt var at det er typisk norsk å være god nok. Vi er en

innvandringspolitikk. Især jenter med familiebakgrunn fra Pakistan og India utmerker seg med gode karakterer og følgende prestisjetunge studier. Men hvis man ser på mekanismene bak slike suksesshistorier er det nettopp annerledesheten som ligger i bunn. I befolkningen generelt er det en klar korrelasjon mellom utdanningsnivå og sosiokulturelle egenskaper. En påfallende anomali er at utdanningsnivået ikke speiles på samme måte i kultur og interesser blant unge voksne med innvandrerbakgrunn. De jobber og fungerer på norske arbeidsplasser, mens

Utenom idretten har ikke Norge fokus på personlig utmerkelse, men på fellesskap.

avslappet befolkning som nærer en dyp mistro til folk som tar ting til det ekstreme, det være seg radikale muslimer, kostholdsfanatikere, styrtrike finanstopper eller folk som er gift med jobben.

Utdanning = integrering? De akademiske resultatene til enkelte grupper innvandrerungdom trekkes med jevne mellomrom frem som tegn på at man lykkes med integrering og

andre aspekter ved livet er preget av tradisjonelle verdier og parallellsamfunn. Enten akademisk kompetanse er tilegnet i Norge eller utlandet har den ikke nødvendigvis påvirkning på integreringen utover det å skaffe seg arbeid.

Blandede signaler Norge har bruk for innvandrere, og i dagens usikre verdensøkonomi fremstår landet heldigvis som en god plass

å emigrere til. Situasjonen krever en bevissthet rundt hvem man ønsker å tiltrekke seg. Norge må rett og slett gi et godt tilbud: I bytte mot arbeidskraft, respekt og ønske om å bli en del av det norske samfunnet tilbys arbeid, trygghet og nødvendig hjelp underveis. I dag fremstår ikke denne byttehandelen tydelig nok. Norge fremstår som et land hvor det er lett å få trygd uten innsats, men vanskelig å få jobb utover de ingen andre vil ha. Disse blandede signalene tiltrekker seg ikke amerikaneren med marketing-kompetanse eller den tyske ingeniøren, men virker fristende for folk uten kompetanse fra kulturer som ikke er kompatible med den norske. For å få nye landsmenn nordmenn kan leve med, må endringer i innvandringspolitikken derfor være vel så konstruktive og gjennomtenkte som de må være strenge.

Jakob R. A. Fuglseth er kommentator i K7 Bulletin

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Foto: Dragana Kulovic rådville: Dårlig informasjon har ført til at mange studenter er usikre på hva de kan og ikke kan gjøre i kjelleren.

Alt om de nye skjenkereglene Med mulighet for kontorfest, brennevin og fri bar-tilgang har NHH-studentene mye å glede seg over. Skjenkekontrollen følger imidlertid høyskolen med argusøyne. Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

Høsten 2011 var situasjonen mørk for øltørste NHH-studenter. Skolen hadde fått alvorlige advarsler fra skjenkekontrollen, og stod i fare for å miste retten til å servere alkohol. – Tørrlegging kunne blitt et faktum. Derfor satte vi i gang en omfattende prosess. Målet har vært å styrke studentmiljøet, samtidig som vi oppfyller alle

kravene fra kommunen og lovverket, forteller NHHS-leder Saliba Andreas Korkunc.

Varsler ekstra kontroll

Gro Gaarder, leder for Skjenkekontoret, bekrefter at NHH nå er utvalgt for ekstra kontroller. – Utestedene i Bergen skal i gjennomsnitt kontrolleres tre ganger i året. Men noen serveringssteder kontrollerer vi oftere, og NHH er blant disse, sier Gaarder og viser til reglementet. NHHS-lederen synes ikke at NHH behandles unødvendig strengt. – Vi har god dialog med skjenkekontoret, og forstår at de har en jobb å gjøre. Om de kommer én gang i uken eller én gang i semesteret, skal vi være klare hver eneste dag. Vi skal alltid overholde alle regler, uansett om det er kontroll eller ikke.

Frykter svekket kjellerkultur

Med de nye reglene er nå alle rommene innlemmet i ett felles skjenkeområde. Sangria og Svæveru’ var de siste, og NHHS-leder Korkunc forteller

at presset for å få dem med i folden var stort. – Det forrige styret så at det særlig var i kjellerrommene at skoen trykket. Der var det ofte et høyere beruselsesnivå, og privat drikke kom inn i det vanlige skjenkeområdet. Dette satte skjenkebevillingen til hele NHHS i fare. Alice Bergmann i Sangria er motvillig med på den nye ordningen. Hun frykter at kjellerens identitet vil bli svekket. – Kjelleren vil på mange måter bli mer som et vanlig utested, og da tror jeg noe av det unike vi har kan forsvinne. Tidligere hadde vi fri fest. Vi må selvfølgelig følge reglene, men jeg synes det er dumt at ting blir strengere og mer regulert. NHHS-lederen mener derimot Kjellermiljøet vil komme styrket ut. – Tidligere måtte gruppene ha gjestelister og vakter utenfor hvert rom, og det var ikke mulig å ta med drikke inn eller ut av rommene. Nå kan de slippe inn hvem de vil. For den jevne student blir det derfor mye enklere – og ikke minst mye mer åpent! Det tror jeg tvert imot vil styrke oppslutningen om kjelleren, sier Korkunc.

Kontorfest og brennevin

En annen viktig endring er at kommunen har gitt Kjernestyret fullmakt til å tillate servering av brennevin i lukket selskap. – Flere grupper har for eksempel tradisjon for en aquavit til julebordet, eller en drink ved forskjellige anledninger. Dette vil nå bli mye enklere, forklarer Korkunc. Under arrangementer har det tidligere også vært alkoholforbud i kontorene i 1. etasje. Forbudet kan nå bli midlertidig opphevet, men bare for dem som søker Kjernestyret. – NHH er et offentlig bygg, og går dermed inn under bestemmelsene om offentlig sted. Dermed er det i

utgangspunktet forbudt å drikke på kontorene. Imidlertid kan KS vedta å søke Skjenkekontoret om midlertidig skjenkebevilling. Kjernestyret har med Skjenkekontorets velsignelse allerede rukket å innvilge seg selv to fester. – Vi ser at det nok er litt uheldig at vi behandler våre egne søknader, men sånn må det nesten bli. Det er ingen bestemte kriterier for å søke til oss, så vi oppfordrer alle i kontorlandskapet til å søke i vei, senest to uker i forkant. Men de må ha en god grunn, vel og merke, sier NHHS-lederen og smiler.

Slik blir endringene

• Hele kjelleren blir skjenkeområde • Drikke kan tas med over alt i skjenkeområdet, utenom glassflasker • Alle rommene kan åpnes for fri inngang og kontant betaling • Ikke nødvendig med egne vakter utenfor barene • Grupper kan gjøre avtale med KS om servering av brennevin i sluttet selskap • Grupper kan søke skjenkekontoret via KS om å få drikke på kontoret i 1. etasje • Kjellergruppene står fortsatt fritt til å ha krysselister og til å velge sine gjester

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Nyheter

Stor auke i talet på disiplinærsaker I 2011 vart det oppretta seks saker i alt. Hittil i år er talet ni. – Prosessen er urettferdig, meiner ein ramma student. Oda A. Sværen oas@k7bulletin.no

Studenten, som har vore gjennom prosessen ved oppretting av disiplinærsaker, synes at behandlinga i mange tilfelle ikkje er god nok. – Det blir ein rein «ord mot ord»-situasjon, seier studenten som ynskjer å vera anonym.

Dårleg grunnlag for avgjersla

Dette grunngjev studenten ved at Kjernestyret tar avgjersla om ei disiplinærsak skal opprettast berre på grunnlag av to rapportar. Ein rapport frå dei som melder inn hendinga, ofte NHHS Vaktkorpset, og ein rapport frå den som er anklaga. Hendingar NHHS Vaktkorpset eller andre meiner det er naudsynt å rapportere inn til Kjernestyret skjer ofte medan personen som vert anklaga er i berusa tilstand. – I ein slik situasjon er det ikkje vanskelig å forstå kven som har størst truverdigheit, påpeikar studenten. Studenten meiner også at enkelte i NHHS Vaktkorpset eller Kjernestyret kan ha ein personleg agenda og straffe enkelte hardare enn andre. – I tillegg sit Kjernestyret som både påtalemakt og dømmande makt i behandlinga, seier studenten.

– Me gjer eit grundig arbeid

Leiar i Kjernestyret, Saliba Andreas Korkunc, har forståing for at enkelte kan føle seg urettferdig behandla, men forsikrar om dei gjer eit grundig arbeid under behandlinga av eventuelle disiplinærsaker. Han legg ikkje skjul på at det blir ein «ord mot ord»-situasjon, men meiner dei kjem fram til eit rett vedtak ved å få alle fakta på bordet og kalle inn eventuelle andre vitne. – Me dømmer ingen dersom det er tvil om at hendinga har funne stad, forsikrar Korkunc. Han meiner og at rettane til den anklaga er godt ivaretatt, sjølv om Kjernestyret både har rolla som påtalemakt og domstol.

Korkunc understrekar i tillegg at dei er veldig opptatt av at prosessen skal vera så rettferdig som mogleg.

Innstramming av rutinar

– Me har fått beskjed av Kjernestyret om å stramme inn og vera strengare angåande overstadig berusa personar, seier leiar i NNHS Vaktkorpset Audun Ervik. Denne innstramminga har ført til fleire bortvisingar frå Klubben. Under desse bortvisingane oppstår det ofte konfrontasjonar mellom berusa studentar og vaktar, og i nokre tilfelle blir det sagt eller gjort så grove ting at NHHS Vaktkorpset må rapportera det til Kjernestyret. Både leiar i Kjernestyret og Audun Ervik meiner desse innstrammingane er årsaka til det auka talet på disiplinærsaker. NHHS har tidlegare fått mykje prikkar av skjenkekontrollørane, og mista skjenkebevilgninga i sommar. Dette er grunnen til at Kjernestyret no har vald å gje NHHS Vaktkorpset ordre om å stramme inn. Terskelen for at det skal opprettast disiplinærsak er imidlertid ikkje endra, og leiar i Kjernestyret håpar at talet på disiplinærsaker vil minke etter den omstillingsfasen ein er inne i no. Verken leiaren i NHHS Vaktkorpset eller i Kjernestyret har inntrykk av ein generelt dårlegare oppførsel av NHHstudentar, og meiner at dette ikkje har hatt noko innverknad på talet disiplinærsaker.

Ingen personleg agenda

Både Korkunc og Ervik avviser at opprettingar av disiplinærsaker og rapportskriving om hendingar blir påverka av personlege årsaker. Ingen av desse har kjennskap til saker der det har vore tilfelle. – Me er aldri ute etter å ta nokon, seier leiaren i NHHS Vaktkorpset og understreker at det alltid er fleire som er involvert i rapportskrivinga for å unngå at personlege forhold spelar inn. Kjernestyret har også gode rutinar for dette i følgje Korkunc. Leiaren i Kjernestyret meiner arbeidet med disiplinærsaker er viktig for å løyse konfliktar internt, vise at NHHS er ein seriøs aktør og ikkje minst: – Ingen i NHHS skal føla seg utrygge.

Foto: Kristin Reisegg Meir kontroll: Saliba Andreas Korkunc meiner innstrammingar er årsaka til aukinga i disiplinærsaker.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Søk innen 14. oktober

Schibsted rekrutterer traineer og summer interns! Treff oss på bedriftspresentasjon 28/9 i Aud. Agnar Sandmo kl 15.15 Les mer og søk på www.schibsted.no

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Nyheter

- All time high

Foto: Daniel Bernstein SLÅR REKORDER: Det var et veldig fornøyd UKEstyre som presenterte UKEN12 sine nøkkeltall på semesterets første FM.

UKEN12 solgte for 9,6 millioner kroner og slår med den omsetningen alle sine forgjengere ned i støvlene. Tiril Johansen Gudevold nyhet@k7bulletin.no

Med en rekordhøy omsetning ble årets resultat 861 962 kroner. – Dette er et tall vi i UKEstyret er veldig fornøyde med - veldig fornøyd, sier økonomisjef for UKEN12 Erik Lyche Sjøberg.

30 000 halvlitere For nå som tallene fra UKEN12 er offentliggjort, kan styret slå i bordet med flere rekorder. – Først og fremst er omsetningen all time high, men vi har også slått rekorder på revy- og konsertsalg. I tillegg har vi solgt over 30 000 halvlitere, forteller Sjøberg og gliser bredt. Til sammen solgte Vestlandets nest største kulturfestival alkohol for nesten to millioner kroner. Konsertbilletter dro også inn rett under to millioner, mens revyen sørget for inntekter på i overkant av 1 300 000 kroner. Med 23 700 besøkende, er også UKEsjef Matz Christian Ruud godt fornøyd med UKENs resultater.

– Det har vært en ekstremt lærerik og hektisk prosess, men vi synes resultatet er utrolig bra.

Bedre enn forventet

I tillegg til tidenes høyeste resultat hadde UKEN12 også engasjert rekordmange funksjonærer til å arrangere studentfestivalen. Til sammen jobbet 1087 funksjonærer for festivalen, men de bidro også til noen uforutsette kostnader.

UKEstyret vil ikke gå ut med hvor mye de hadde budsjettert med, men kan forsikre om at resultatet ble bedre enn forventet. – Vi har hatt en utrolig god omsetning, og markedsinntektene er 50 prosent høyere enn hva UKEN10 hadde. Resultatet er bedre enn hva vi hadde regnet med, sier Sjøberg.

– Jeg tror funksjonærene hadde det veldig gøy på UKEcruise, for å si det sånn, begynner Ruud. – Så gøy at vi endte opp med å betale 25 000 for å reparere taket over dansegulvet på Fjordline, avslutter han.

UKEsjefen mener også resultatet er imponerende for en festival som UKEN. – UKEN er en aktør som beveger seg i et miljø med profesjonelle aktører. Det er utrolig utfordrende, men dette resultatet viser at vi er en

Reparerte tak for 25 000 kr

bærekraftig festival, slår Ruud fast.

– Vi har pengene på bok Da UKEN10 på samme tid for to år siden la fram sitt resultat var ikke tallene endelige. Som følge av at et selskap som skyldte dem penger, gikk konkurs, ble resultatet en del lavere enn først antatt. Dette regnskapet er heller ikke lukket, og UKEN12 har fremdeles utestående fordringer. Likevel regner ikke økonomisjefen med de store endringer i tallene. – Til forskjell fra UKEN10 har vi pengene på bok, og vi kommer ikke til å oppleve noen store endringer i regnskapet, forsikrer Sjøberg.

… mens UKEteltet gikk med millionunderskudd Til tross for tidenes høyeste UKEN-resultat, gikk storsatsingen UKEteltet med over en million i underskudd. – Vi så at det gikk mot tap. Tiril Johansen Gudevold nyhet@k7bulletin.no

For første gang i festivalens historie satt UKEN12 opp konserttelt på Koengen. Den nye konsertarenaen hadde en kapasitet på 3 500 personer. Trance-DJ’en Tiësto var headlineren som skulle fylle teltet, men konserten solgte kun litt over 2 000 billetter. UKEstyret skjønte fort at dette kom til å føre til underskudd. – Vi gikk aldri inn i teltprosjektet med en forventning om å tape en million kroner. Men vi så etter hvert at det kunne bli reelt, meddeler økonomisjef i UKEN12, Erik Lyche Sjøberg.

Tapte 1 069 207 kroner på telt

Dårlig billettsalg førte til et tap på 1 069 207 kroner. UKEsjef Matz Christian Ruud angrer likevel ikke på teltsatsingen. – Et viktig aspekt med teltet er at UKEN kom seg ut av NHH. Vi mener det var et riktig valg for å beholde og styrke merkevaren UKEN, sier Ruud.

Ville valgt telt igjen

UKEsjefen mener det var helt nødvendig for festivalen å satse på konserttelt, selv om det medførte stor økonomisk usikkerhet.

– Det er ikke lett å holde på tittelen som Vestlandets nest største kulturfestival. Skal man være en seriøs aktør er man nødt til å ekspandere. Vi har slått publikumsrekord, men det var også viktig for oss å ekspandere geografisk, forteller Ruud og legger til at han fremdeles ville satset på telt dersom han skulle tatt avgjørelsen på nytt.

Kan ta risiko

UKEsjefen mener festivalen skal våge å satse på store prosjekter, og vil råde også neste UKEstyre til å ha teltarrangement.

– UKEN har levert svært sterke prestasjoner, noe som viser at festivalen har en bærekraftig økonomi. Det gjør det lettere å ta på seg risikopregede prosjekter som teltet er. Jeg mener det er et riktig steg å ta for UKEN i Bergen, også for neste UKEstyre, avslutter Ruud.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Storsatsing på skatteforskni

Forventningsfull: Finansminister Sigbjørn Johnsen forventer at interessen for skatteforskning skal øke med åpningen av de nye skattesentrene.

– Ingen slipper unna skatten. Bedre forskning rundt skatt og offentlig økonomi er viktig fordi det angår oss alle, sier finansministeren. Rakel Haugen Strand rs@k7bulletin.no

Onsdag 19. september åpnet finansminister Sigbjørn Johnsen to nye skatteforskningssentre; Oslo Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo og

Norwegian Center for Taxation ved NHH og SNF. – Skattesentrene skal blant annet forske på skatteparadiser, hvordan flernasjonale bedrifter tilbasser seg nasjonale skattesystemer og hvorfor noen lyver på selvangivelsen, sier Professor Guttorm Schjelderup, senterleder for Norwegian Center for Taxation (NoCet).

Skal øke interessen

De to skatteforskningssentrene er en del av en ny og langsiktig satsing på å bygge opp sterke fagmiljøer innen norsk og internasjonal skatteforskning. Men bakgrunnen for åpningen er også et skrikende behov for kompetanse innen

skatteøkonomi, sier Professor Guttorm Schjelderup, som er senterleder for det nye forskningssenteret på NHH. Sett fra Finansdepartementet sin side skal forskningssenteret styrke forskning på skatt og offentlig økonomi. Finansminister Sigbjørn Johnsen forventer to ting av forskningssentrene. – Hovedforventingen er at interessen for denne typen forskning skal øke, og at vi får bedre kunnskaper som kan hjelpe meg og fremtidige politikere til alltid å jobbe for et best mulig skattesystem i Norge. Den andre forventingen er at forskningssenteret vil øke interessen blant studenter for

samfunnsøkonomi, skatt og velferdssystemer, sier Johnsen.

Skatt og samfunnsendringer

I Norge betaler vi så mye skatt og man ser gjerne at det er en sammenheng mellom høyt skattenivå og gode, velutviklede velferdsstater, forteller Johnsen. Men samfunnet forandrer seg hele tiden, og derfor er det viktig å satse på forskning for å opprettholde et sterkt skattemiljø. Finansministeren forteller også at det norske skattesystemet har høy internasjonal ranking, og mener selv at det både er effektivt og robust, fordi man får inn en veldig stor andel av

skatten som skal samles inn. – Skattesystemet er folkets beste venn, og en god venn for meg når statsbudsjettet skal planlegges, ler Johnsen. Men alle systemer kan forbedres og vedlikeholdes, og til det trenger man gode forskere og ungdom som er interessert i skatteøkonomi. – Vi skal jo ha skattesystemet om 10 år, og om 20 år, og den utdanningen dere tar her ved NHH er svært viktig. Professor Schjelderup er mer kritisk, og mener at vi har mye å gå på for å bli bedre. – Det er store politiske utfordringer, hvor politikerne har

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Nyheter

ing

Olav Thon til Karrieredagen 10. oktober braker Karrieredagen løs ved NHH. 82 bedrifter fyller gangene på skolen, og med på lasset har årets Karrieredagsstyre eiendomskongen Olav Thon. Shaghayegh Yousefi sy@k7bulletin.no

Hvert år avholdes det et populærforedrag ved NHH under karrieredagene der kjente gründere kommer og forteller om seg selv, og om deres vei til suksess. I år har næringslivsutvalget kapret et velkjent navn til populærforedraget, nemlig Olav Thon.

Dagsaktuell

Foto: Jacob Mørch

– Olav Thon har bygget noe veldig stort fra ingenting, noe som er veldig aktuelt for studentene her. Han er en entreprenør som har bygget seg opp av ren dyktighet, uten noen spesiell akademisk bakgrunn, påpeker Kristine Devold, prosjektansvarlig i Næringslivutvalget. Hun mener Thon er et godt eksempel på hvordan man bygger seg opp en karriere. Thon begynte med salg av skinn og pels i ung alder. Han kjøpte sin første bygård i Oslo i 1942. Siden den gang har han utvidet, og Olav Thon Gruppen omfatter nå både kjøpesentre, hoteller og

Foto: Scanpix

Velkjent: Eiendomskongen Olav Thon besøker NHH. næringsvirksomhet, noe som har gjort Thon til en av Norges rikeste personer. – Det har vært mye fokus på både bolig- og eiendomspriser, og det har vært spekulasjoner om Norge har en boligboble. Derfor mener vi at Olav Thon er spesielt godt skikket som årets foredragsholder. Han kan fortelle en veldig spennende historie om hvordan ting fungerte på sin tid, og ikke minst hvordan det er nå. Thon er en særegen person, og vi gleder oss veldig til dette, smiler Devold.

Toppkandidat

– Vi har hatt en gjennomgang av de som har vært her tidligere, og årets foredragsholder kunne ikke være på et lavere nivå enn tidligere foredragsholdere, forteller Devold. Planene for årets karrieredager har blitt jobbet med kontinuerlig gjennom fjoråret, for å sikre studentmassen ved handelshøyskolen de beste valgmulighetene. Hele 82 bedrifter stiller i år opp på Karrieredagen. Eiendomskongen har vært

booket siden mars. Da styret i karrieredagene satte seg ned og laget en liste over mulige kandidater til populærforedraget, toppet Thon listen. Han ble kontaktet og takket ja til å stille opp. – Han sa at han egentlig ikke hadde så mye tid til å farte rundt å være med på slike ting, men at han skulle gjøre et unntak ettersom han antok at vi var de største, forklarer Sigvald Nikolai Schnitler. Schnitler er presentasjonsansvarlig i Karrieredagsstyret, og har tidligere jobbet med Karrieredagen Vest. Schnitler mener det var betraktelig vanskeligere å skaffe populærforedragsholder da. – Det viser at NHH har et kvalitetsstempel på seg. Vi har også fått henvendelser fra tidligere foredragsholdere, store navn, som gjerne ville komme tilbake. Men vi ville ha Thon da, sier Schnitler lurt.

Studenter og skatt andre synspunkter enn hva som egentlig er best hvis målet er høyest mulig verdiskapning for skattepolitikken. Temaer som har vært mye debattert er gjerne eiendomsskatt og subsidier til visse bransjer. Økonomene har klare anbefalinger, men politikerne er ikke alltid enige i disse.

Stadig færre NHH-studenter begynner å jobbe i offentlig sektor. – Jeg håper skattesenteret vil vekke interesse, sier rektor Jan I. Haaland. Rakel Haugen Strand rs@k7bulletin.no

Under åpningen av skattesentrene var det også

stort fokus på hvordan forskningen vil påvirke NHH og studentene. Rektor Jan. I. Haaland uttalte blant annet at en av utfordringene man står ovenfor er fallende tall av NHH-studenter som går til den offentlige sektoren. – Jeg håper at senteret vil øke studentdeltakelsen når det gjelder skatteøkonomi, sier Haaland.

Skrikende behov

Professor Guttorm Schjelderup som er senterleder forteller at en viktig grunn for at man oppretter to skattesentre i Norge er et økende behov i departementssektoren for personer med

skattekunnskaper. – Det er et skrikende behov for denne typen kompetanse i departementet, og NHH har i stadig mindre grad klart å utdanne studenter innenfor dette fagområdet på grunn av manglende kurstilbud. Samtidig er det slik at denne typen kompetanse er veldig attraktiv også for privat sektor, og da spesielt de store revisjons- og konsulentselskapene. Her ligger det en utfordring, slår Schjelderup fast. Skatteforskningssenteret skal også kombinere forskning og undervisning, blant annet med et utvidet tilbud i masterkurs hvor skatt er tema.

– Vi vurderer tiltak som skal gjøre det mer attraktivt å ta disse kursene. Det blir sannsynligvis også flere bachelorkurs og doktorgradskurs som er rettet mot skatt, legger Schjelderup til.

Håper flere vil jobbe med skatt

Sigbjørn Johnsen påpeker også at finansdepartementet vil styrke undervisning innen skatteøkonomi og offentlig økonomi, og at de derfor håper at forskningssenteret på NHH vil bidra til dette. – Jeg håper at flere skal ha lyst til å jobbe med skatt. Helst ser jeg for meg folk i fremtiden som går rundt med t-skjorter der det står: Vi jobber med skatten din.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Millionen er nådd for NHH Aid Etter flere ukers intenst arbeid sitter NHH Aid igjen med ny innsamlingsrekord og over en million kroner til UNICEF og deres arbeid i Malawi. Mathias Juell Johnsen mj@k7bulletin.no

– Det var som å ha en 200-prosentstilling i tre uker.

Aksjonsstyret er enige. Mye av årets suksess kommer av engasjementet og i antall arbeidstimer som ble lagt ned av de involverte aksjonærene. Victoria S. Poon, årets leder for aksjonsuken, utdyper: – Vi jobbet med stands fra syv om morgenen til seks om kvelden hver eneste dag, og folk lå aldri på latsiden. Oppstod det problemer, ble de tatt tak i med en gang.

Drømmemålet ble en realitet

Skal vi tro aksjonsstyret, var målet på én million noe som mer eller mindre glapp ut, og ikke det de hadde sett for seg som et realistisk mål. Dette skapte naturligvis et visst press innad i gruppene og når åpningsdagen ikke innfridde, ble det avholdt krisemøte på kvelden. – Det ble litt prøving og feiling første dagen. Ting så veldig bra ut på papiret, men funket kanskje ikke like godt i praksis. Da var det bra at aksjonærene «på gulvet» tilpasset seg forholdene og fant ut hva som fungerte godt og hva som ikke fungerte like bra. Nestleder og økonomi-

Foto: Kristin Reisegg

oransje: NHH Aid farget hele Bergen by oransje under Aksjonsuken, og selv ordføreren stilte villig opp. ansvarlig, Thomas Hagen, mener at kontinuerlig evaluering av de forskjellige aktivitetene og aksjonærenes innsats var helt avgjørende for å snu den negative trenden. For snudd ble

UNICEF i ryggen

UNICEF har også i år fungert som hovedsamarbeidspartner, og sammen med de involverte studentene danner de et sterkt lag. Alle pengene som har

– Det har vært utrolig deilig å ha UNICEF i ryggen. De har vært behjelpelig med alt vi har lurt på, og det hjelper selvfølgelig på vår troverdighet overfor giverne at en såpass kjent aktør

Det var som å ha en 200-prosentstilling. Victoria S. Poon, leder Aksjonsukestyret

den. Etter tirsdagens resultater ble det klart at det gikk i riktig retning, og jo nærmere de oransjekledte kom ukeslutt, jo klarere ble det at målet på én million faktisk kunne bli nådd.

blitt samlet inn går direkte til bygging av skoler i Malawi, uten administrative kostnader fra hverken NHHS eller UNICEF. Poon understreker viktigheten av samarbeidet.

som har hatt ansvaret for aktiviteter utenfor skolens grenser, mener profesjonelle samarbeidspartnere har vært med på å styrke folks tillit til NHH Aid. – Når folk ser at vi er sponset av en såpass seriøs aktør som PWC, stoler de på oss og er mer villige til å gi. Det å fremstå som profesjonelle er ekstremt viktig i en sammenheng som dette.

er samarbeidspartneren vår. Listen over bidragsytere er lang. PWC, Hotell Norge, NHHS-underutvalg og flere til har bidratt til å styrke laget. Eksternansvarlig Aksel Mjøen,

Bøssebærere stilte ikke opp Aksjonsuken er over, og målet ble nådd. Selv om enden var god, var det flere ting som kunne vært bedre. Mange påmeldte bøssebærere stilte ikke opp. Mathias Juell Johnsen mj@k7bulletin.no

På lik linje med andre veldedige foretak, baserer NHH Aid seg på frivillig innsats. Slik minimeres de administrative kostnadene, og mest mulig av de innsamlede midlene går dit de skal. Dårlig vær og skolearbeid så likevel ut til å ha en negativ effekt på årets oppmøte.

gangene på NHH, men det var ikke alltid en underskrift

været og tiden på døgnet spilte inn på oppmøtet mer enn antall

Været og tiden på døgnet spilte en rolle Helle Roglien, rekrutteringsansvarlig Aksjonsukestyret

Tidvis dårlig oppmøte

Mange meldte seg på, men ikke alle møtte opp. Rekrutteringsgruppa hadde i de forestående ukene flittig samlet underskrifter i

resulterte en bøssebærer ifølge rekrutteringsansvarlig, Helle Rognlien. – Det virket som om både

underskrifter. Vi kan ikke tvinge folk til å møte opp, men syntes at når man først har sagt seg villig til å bidra, så bør man gjøre

det til avtalt tid. Videre understreker hun at de som møtte opp, både fra NHH og de videregående skolene, gjorde en veldig god jobb, og at dør-til-dør-innsamlingene var blant de mest innbringende. – Nettopp derfor er det viktig at så mange som mulig stiller opp. Det kræsjer kanskje med noen forelesninger, men så skal det også sier at årets aksjonærer gikk glipp av så å si alle forelesninger hele uken.

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Nyheter

Foto: asrema.com Viktig verdensaktør: Shanghai og Kina er stadig viktigere i internasjonal økonomi. Derfor er Jiao Tong universitetets gode rangering av NHH gledelig.

NHH inn på kinesisk prestisjeranking Norges Handelshøyskole er rangert blant de 200 viktigste utdanningsinstitusjonene innenfor økonomi i verden. Adrian Søgen as@k7bulletin.no

Listen over de prestisjetunge universitetene er på to hundre universiteter innenfor økonomi, der de første 50 er rangert og de resterende er rangert i bolker. Rangeringen blir gjort av det kinesiske universitetet Shanghai Jiao Tong.

Stor betydning for NHH

NHH er rangert et sted mellom 101 og 150. Dette er godt nytt forteller Prorektor Gunnar E. Christensen. – Denne rankingen er en av

de mest anerkjente rankingene for universiteter i hele verden, og det er klart at det har stor betydning for NHH sitt omdømme internasjonalt. De høyest rangerte universitetene er alle amerikanske med unntak av London School of Economics på en trettende plass. Som vanlig troner Harvard på toppen med University of Chicago og Massachusettes Institute of Technology (MIT) på andre og tredje. Christensen forteller at denne rankingen ble startet opprinnelig som en universitetsranking, men har nå også laget egne kategorier for fagfelt som blant annet naturvitenskap og økonomi. – Det var når de utvidet listen over skoler innenfor økonomi til 200 at vi dukket opp, og det er vi selvsagt veldig fornøyd med.

Anerkjennerkjennelse

NHH og Universitetet i Oslo (UiO) er de eneste institusjonen fra Norge som er rangert, hvor UiO

ligger innenfor samme intervall som NHH. Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) er ikke rangert blant de to hundre institusjonene på den kinesiske rankingen. Den høyest rangerte institusjonen i Skandinavia er Universitetet i København (mellom 76-100). Christensen forteller at han er godt fornøyd med å få anerkjent forskning i en ranking. – Det er ingen rankinger som har anerkjent NHH som en

måler forskning.

Synker på FT-ranking

Nylig offentliggjorde også avisen Financial Times (FT) sin rangering av siviløkonomstudieprogram. Her faller NHH og BI hele tre plasser fra fjorårets plassering. Fortsatt ligger NHH blant de topp femti universitetene, mens BI må se seg slått med en 69. plass. – NHH holder stand på FT-

– Tror du man vil få flere søkere fra Kina etter å ha blitt rangert av et Kinesisk universitet? – Ja, men også studenter som søker fra hele verden. Den kanskje største verdien med å komme inn på denne rankingen er at det synliggjør oss som institusjon – vi kommer i et godt selskap, og blir mer attraktive for studenter rundt om i hele verden. Internasjonale studenter

NHH holder stand på FT-rankingen, og det har vi gjort de siste årene Prorektor Gunnar E. Christensen

forskningsinstitusjon tidligere, men det gjør Shanghairankingen. Den setter forskning høyt og teller for eksempel antall Nobelpriser, noe vi selvsagt er veldig glad for. På mange måter komplementerer den Financial Times-rankingen, som ikke

rankingen, og det har vi gjort de siste årene. De første 70 skolene er sortert i fire grupper, og NHH ligger fortsatt i samme gruppe. Å falle tre plasser har i og for seg ikke så mye å si, det er snakk om veldig små detaljer som skiller skolene i samme gruppe.

er mye mer observante på rankinger, og da spesielt på Finacial Times sine, avslutter Christensen.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Foto: Daniel Bernstein ny interessegruppe: Stig Arne Fosse vil øke bevistheten rundt CFA på NHH, og håper å tiltrekke mange nysgjerrige studenter.

Vil skape gullstemplete studenter Utdanningsprogrammet Chartered Financial Analyst er velrenommert i resten av verden. Nå vil den nyopprettete undergruppen ved NHH sette norske studenter i et bedre lys. Thea Sørvig Østbye red@k7bulletin.no

– NHH har ikke den internasjonale anerkjennelsen skolen burde hatt, sier Stig Arne Fosse. Fjerdekullisten er grunnleggeren av interessegruppen Young CFA Student Group, og er selv på første nivå av programmet. – Med en CFA på CVen får du unike muligheter. Foss smiler fornøyd idet Foreningsmøtet ønsker den nye interessegruppen velkommen.

I første omgang er gruppen ment som et samlepunkt og en studiegruppe for studenter som ønsker å ta en CFA. Ved å arrangere kollokviegrupper og diskutere etiske problemstillinger, ønsker Fosse å øke bevisstheten rundt CFA. – Gjennom tiden min på NHH har jeg fått inntrykk av at studentene etterlyser flere studiegrupper. Vi vil få tak i de nysgjerrige studentene og skape blest rundt CFA-instituttet.

Supplement til mastergrad

Flere anerkjente skoler som INSEAD og Oxford’s Saïd Business School har inkludert majoriteten av CFA-pensumet i egne kurs. Fosse har ingen tro på at NHH vil gjøre det samme. – En CFA kan ikke erstatte en mastergrad ved NHH, men utgjøre et godt supplement. Etter min mening er diversifisering det beste. – Vil det ikke flytte fokuset vekk fra selve mastergraden? – Overhodet ikke. Det er fullt mulig å ta finansprofilen parallelt. Det er vanskelig, men fullt mulig. Programmet kan også tas på bachelornivå. Da vil masterprofilen virke lettere ettersom du allerede har innsikt i

et stort faglig spekter. De siste årene har Fosse observert en voldsom økning i antall studenter som ønsker å ta en CFA. Selv om Norge ikke er store på verdensbasis, påpeker Fosse at vi er blant de mer bevisste i Skandinavia.

Nyttig nettverksbygging

– CFA-nettverket har nylig opprettet en forening i Norge. Flere arbeidsgivere vil etter hvert innse at det er noe stort. Hadde det ikke vært bedre at NHHstudentene allerede hadde en CFA når den tid kommer? spør han. Lederen av interessegruppen trekker også frem at programmet er en fantastisk mulighet for nettverksbygging. – CFA-nettverket er ufattelig stort og omfatter seriøse aktører og høyt profilerte personer i næringslivet. Dersom du ønsker en internasjonal karriere, vil en CFA være et gullstempel.

Må jobbe for respekt

Isabelle Thompsen, Senior Investment Manager i Storebrand, er en av få ansatte i Norge som kan smykke seg med tittelen CFA. Hun er overrasket over hvor lite

anerkjent programmet er i Norge. – Flere nordmenn som har jobbet i finansbransjen i utlandet savner et liknende nettverk i Norge. Bare i Storebrand er vi tre-fire stykker som har fullført programmet. Foreningen i Norge har absolutt en stor jobb å gjøre for å få programmet mer respektert. Tilbake til 1999. Thompsen hadde en generell MBA fra universitetet i Seattle og jobbet i et investeringsfond i USA. Hun ønsket mer grunnleggende finanskunnskaper. – CFA-programmet gav meg en bredere forståelse for hvordan markedet fungerer og hva folk tenker i markedet.

Foretrekker CFA-kandidater

Thompsen var selv i jobb da hun fullførte programmet, men tror en CFA vil gjøre det enklere å skaffe seg jobb i utlandet. – Flere internasjonale bedrifter krever i dag at de ansatte har en CFA. Ved at programmet dekker de fleste emnene innen finans, sikrer arbeidsgivere at potensielle kandidater har nødvendig forkunnskaper for en jobb innen finansnæringen. I dag tilbyr NHH et autorisert

finansanalytikerstudium (AFA) i samarbeid med Norske Finansanalytikeres Forening. – Flere av mine kolleger i Norge tar AFA, men en CFA er mer dekkende. I Norge er det ikke like stor forståelse for det.

Chartered Financial Analyst • Globalt anerkjent utdanningsprogram introdusert i 1963. • Består av tre nivåer som alle munner ut i en seks timers eksamen. • Ved fullført program får kandidaten berettigelse til tittelen CFA. • Tittelen krever en bachelorgrad og fire års arbeidserfaring innen finans. • På verdensbasis er det mer enn 90.000 som har fullført CFA-programmet. • Young CFA Student Group er ment som en undergruppe til CFA Norge.

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Nyheter

- Dette kunne aldri skjedd på NHH BI-studenter opplever harselas i norske medier etter å ha brukt 50 millioner på studentpuben SHNAS. - Pinlig skadefryd, mener BI-rektor Tom Colbjørnsen om reaksjonene. Foto: Daniel Bernstein Olav Slettebø os@k7bulletin.no

Opprørt rektor: BI-rektor Tom Colbjørnsen forsvarer SHNAS etter underskuddet, og mener NA24 burde holde orden i eget reir.

Studentavisen Universitas meldte forrige uke at BI nå stenger Studentenes Hus Nydalen AS (SHNAS) etter sju års drift. Til tross for øl til 25 kroner og Skandinavias største lydanlegg, hadde studentpuben få besøkende. Siden 2005 har BI skutt inn 52,6 millioner i egenkapital og driftstilskudd. Reaksjonene på den økonomiske fadesen lot ikke vente på seg. Foruten Klassekampen har nettstedet NA24.no dekket saken. Sistnevnte omtaler det hele som en «barflause», noe som opprører BI-rektor Tom Colbjørnsen: – Det er pinlig at nettavisen

NA24, som man skulle tro hadde nok med å holde orden på sine egne underskudd, skriver som om de 50 millionene har vært penger ut av vinduet. SHNAS har hatt mange gode arrangementer og tilrettelagt mye god studentaktivitet i de årene det har eksistert. Men det har vært vanskelig å få driften til å gå rundt. SHNAS er ikke alene om det, sier Colbjørnsen.

503 000 i lønnsutgifter

Han viser til at både Chateau Neuf i Oslo, samt Kvarteret i Bergen, har hatt problemer med å drive med profitt. Også Klubben på NHH har hatt flere dårlige år, selv om underskuddet

ikke er i BIs størrelsesorden. Josefine Hagatun, leder i Klubbog Kulturutvalget, har budsjettert med et underskudd på 45 000 for høstsemesteret 2012. – Kunne noe lignende skjedd i NHHS? – Nei. KKU er en del av NHHS, og alle investeringer må enten gå igjennom Representantskapet eller på Foreningsmøtet. Vi tar grep sammen med kontroller, Internrevisor og økonomiansvarlig i Kjernestyret dersom vi ser en negativ utvikling. Et annet moment er at vi ikke har noen lønnede stillinger, sier Hagatun.

BI brukte 503 000 kroner på lønnsutgifter til daglig leder i SHNAS i 2011, i følge Universitas. Privatisering til ingen nytte Ansvaret for driften av SHNAS ble gitt til Nydalen Drift AS i 2010. Kvarteret i Bergen har tidligere vurdert det samme, men dette ble nedstemt. I NHHS skjer all bardrift på frivillig basis, og privatisering har ikke vært et spørsmål. Kommunikasjonssjef Yngve Kveine ved BI tror ikke privatiseringen hadde effekt på driften.

verken for Nydalen Drift AS eller SHNAS. Utfordringen er at mesteparten av studentene ved BI i Nydalen velger å trekke ned til Oslo sentrum i ukedager og i helgene, sier Kveine. – Blir det aktuelt å la studentene styre skuta selv i fremtidige prosjekter finansiert av BI? Eller kommer det til å bli sterkere styring fra skolens side? – Det skal fortsatt være nær kontakt mellom studentforeningen og BI for å enes om et nytt konsept for sosiale og kulturelle aktiviteter fremover.

– Driften ble ikke resultatmessig som forventet,

Fem på FM 1. Hvorfor er du på FM?

2. Hva har engasjert deg mest i kveld, og hvorfor?

Foto: Daniel Bernstein

Anette Torgersen, 6. kull

Luke Whyte, 4. kull

Erlend Velgaard, 3. kull

Guro Grimstad, 4. kull

Jannicke Karlsen, 4. kull

1. Det er veldig interessant å følge med på hva som skjer i NHHS. 2. Lovendringssaken, fordi det er spennende å se hva resten av studentforeningen synes med tanke på alt forarbeidet som er gjort. Jeg har selv fulgt prosessen gjennom RS.

1. Først og fremst for å holde tritt med interne saker i NHHS. Jeg kjenner også en fra International Committee. 2. Diskusjonen om utvekslingsstudenter bør få stemmerett ved valg i NHHS. NHH vil være en mer internasjonal skole, men gjør lite for å bli det. Det er et klassisk eksempel på inkonsistens.

1. Det er hyggelig å være her, og det er god mat og drikke. Hovedgrunnen er jo for å følge med på det som skjer i NHHS. Jeg vil bruke stemmeretten min på FM. 2. Hvis jeg skal trekke frem én ting, må det naturligvis bli UKEN-regnskapet, siden jeg var assisterende PR-sjef i UKEN 12. Jeg stod for en stor del av minuspotten i regnskapet.

1. Det er det forumet vi har for å diskutere hva studentforeningen skal drive med. 2. Jeg deltok mest i debatten om Reformgruppens forslag om å endre satsene til KS og RS. Det går direkte inn på hvordan NHHS styres, og handler om FMs legitimitet til å ta del i større finansielle avgjørelser. Jeg er fornøyd med resultatet.

1. Det er viktig å være her. Beslutningene påvirker oss. 2. Jeg var spent på å se regnskapet til UKEN og BC. Jeg visste jo at teltet ikke hadde gått så bra, men lurte på resten. Og jeg var spent på reaksjonen på BCs overskudd.

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Konserntrainee i SpareBank 1 Gruppen Kom og snakk med oss på karrieredagen på NHH! ”Som trainee i SpareBank 1 Gruppen har jeg erfart at det er rom for å være folkelig, og samtidig dyktig og fremadstormende. Kulturen i selskapet er jordnær og hjelpsom, og det sosiale samholdet mellom tidligere og nåværende traineer er uvurderlig. Jeg har gjennom min periode som trainee fått en sterk faglig og personlig utvikling gjennom utfordrende arbeidsoppgaver, kurs og personlig coaching.” Konserntrainee Hilde Vartdal

Se www.sparebank1.no/trainee

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Nyheter

Høyre lover mer penger til studenter

Foto: Kai Erspamer

Surfer på høyrebølgen: Høyre, her representert med Inge Lønning og Torbjørn Røe Isaksen, har planene klare om de vinner Stortingsvalget i 2013.

Høyre vil bygge flere studentboliger, øke studielånet og heve fradragssatsen på BSU. Men mest av alt vil de danne regjering. Henrik Johansen Forsstrøm hf@k7bulletin.no

– Det er jo en våt drøm for alle økonomer at man skal beskatte boliger, men det kommer ikke til å skje med Høyre i regjering, sier stortingsrepresentant fra Telemark Høyre, Torbjørn Røe Isaksen.

Seiler i medvind

Høyre seiler i medvind, og på en ferske meningsmålinger får partiet bunnsolide 38,8 prosents oppslutning, og troner nå helt på toppen. Da partiet nylig stilte til debatt på Studentersamfunnet,

var de klare på hvilke endringer de ønsker å gjøre dersom de kommer til makten. – På makroplan mener jeg det er feil med et politisk styrt boligmarked, sier Isaksen og legger til at Høyre er i tvil om hvorvidt vi nå står midt i en boligkrise.

Vil bygge flere studentboliger

For studenter som prøver å kaste seg ut i boligmarkedet, mener han Høyres politikk kan ha mye å bety. I tillegg ønsker partiet å gjøre det enklere for studenter å skaffe seg tak over hodet. – Løsningen er ganske enkelt å bygge flere studentboliger, og vi ønsker også å se på muligheten for å frigjøre boligområder og gjøre statlige byggeprosesser mer effektive, slår den tidligere lederen for Unge Høyre fast. – Når det kommer til studenters lommebok, er Høyre for å øke lånekassens beløps- og formuesgrense og videreutvikle den BSUordningen vi har i dag, da ved å øke fradragssatsen, sier Røe Isaksen.

Politiske motsetninger

Parlamentarisk nestleder i SV, Snorre Valen, tror det mest treffsikre er å se på hva Høyre faktisk gjorde sist de satt med Kristin Clemet som kunnskapsminister. – På den tiden ble det bygget altfor få studentboliger, mens SV nå bygger 1000 i året, sier Valen. Valen legger også til at det er verdt å merke seg at Frp, en av Høyres samarbeidsalternativer, vil fjerne den lovfestede retten til videregående skole. – Høyre stemte mot dette da retten ble innført, opplyser Valen. SV frykter at en fjerning av retten til videregående opplæring stenger adgangen for tusenvis av ungdommer til videre høyere utdanning.

De grunnleggende drivkreftene På spørsmål om hvordan norsk økonomi vil merke et eventuelt regjeringsskifte, forteller Røe Isaksen at Høyre vil legge mer vekt på de grunnleggende drivkreftene i den økonomiske motoren, slik som forskning og utdanning. I tillegg ønsker de å redusere skattenivå som vil styrke norsk konkurranseevne

på lengre sikt.

Kritiske til Høyres poltikk

Snorre Valen i SV er kritisk til Røe Isaksens utspill. Valen mener Høyre vil gå inn for målrettede skattelettelser til de rikeste ved å fjerne formueskatten. – Høyres programforslag innebærer store inntektstap for velferdsstaten, som vil føre til lavere investeringer i skole, utdanning, helse, studentboliger, stipend og andre viktige velferdstilbud, sier Valen. – Dessuten skal studenter huske på at Høyre i forrige regjering fryste studiestøtten på samme kronenivå slik at studiestøtten i praksis gikk ned for hvert år, legger Valen til.

Ser til Sverige

Høyres søsterparti har sittet med makten i Sverige i årevis. Der har de konsekvent prioritert å rive ned velferdsstaten og privatisere offentlige tilbud. Nå mener Valen vi må se til naboen i øst for å se hvordan Høyres politikk vil påvirke studenter som står på terskelen til jobbmarkedet. – Arbeidsledigheten blant ungdom under 25 år i Sverige ligger på over 22 prosent. Dette er en konsekvens av høyresidens tro på at markedet kan klare seg uten styring, slår Valen fast.

Torbjørn Røe Isaksen • Tidligere leder for Unge Høyre • Representerer Telemark (H) på Stortinget • Mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo

Snorre Valen • Parlamentarisk nestleder, SV • Musiker (Peevish Penfriend) • Selverklært republikaner

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Foto: Scanpix

Allmennaksjeselskapets tilbakegang Antall børsnoteringer går ned, og nye selskapsformer opprettes. Finansverdenen er i endring. Allmennaksjeselskapet, vestens økonomiske lokomotiv, har de siste tiårene sakket farten og opplever nå en tilbakegang i hele verden. Selskapsformen som har blitt forbundet med suksess for bedrift og daglig leder har blitt noe mange helst vil unngå. Det siste eksempelet er Facebook, som selv etter notering i stor grad er strukturert som et privat selskap. Mark Zuckerberg sitter fortsatt på de fleste stemmene. I 2011 skrev DN om rekordstor utsettelse av børsnoteringer verden over. Problemet var også tydelig i Norge der man opplevde og fortsatt opplever bråbrems i kapitalinnhenting og noteringer.

Regulering skaper nedgang

Fra 2004 til 2011 har Norge opplevd en reduksjon på 40 prosent i antall noteringer; den samme utviklingen ser vi i USA og Storbritania som har hatt nedganger på henholdsvis 38 prosent og 48 prosent siden åttitallet. Streng kontroll og regulering av virksomheten samt store krav til rapportering og gjennomsiktighet har bidratt til utviklingen. Bedrifter som Finance Credit og Sponsor Service i

Norge, samt Enron, Tyco, WorldCom og Global Crossing på verdensbasis har ført til videre innstramming av lovverket. Problemene er ikke bare eksterne - også innad i bedriften oppstår det konflikter mellom daglig leder og nye aksjonærer. Aksjonærene kan utøve stort press på daglig leder til å skaffe gode resultater på kort sikt slik at det kan utbetales utbytte. Dette leder gjerne til raske avskjedigelser og konkurser og er dermed ikke veldig fristende for en daglig leder som bruker all sin tid på å utvikle bedriften.

Omgår systemet

I utlandet har dette ledet til en strøm av nye selskapformer. I USA har selskapsformen ansvarlig selskap (Partnership) oppnådd rettigheter som begrenset ansvar og rett til å utstede aksjer samtidig som det beholder gamle skattefordeler. Fremveksten av eksotiske selskapsformer som LLLP (Limited Liability Limited Partnership), PTP (Publicly Traded Partnerships) og REIT (Real Estate Investment Trust) har derfor vært stor. I andre land har staten

blitt en viktig medspiller i utviklingen av mektige selskaper, og ved å tilby gunstige betingelser kan de sørge for nasjonal dominans og stor internasjonal innflytelse. I 2011 sto statseide selskaper for 80 prosent av markedsverdien i Kina, 62 prosent i Russland og 38 prosent i Brasil. Blant de største selskapene er China Mobile, Gazprom og Dubai Ports. Familieselskapet er en annen selskapsform som har hatt fremgang de siste årene. Ved hjelp av kreative løsninger som utnevnelse av tillitsvalgte som står over styret, samt utstedelse av aksjer med ulik stemmeverdi har de klart å beholde makten innad i familien.

ASA i fare

For allmennaksjeselskapet har utviklingen av disse selskapsformene vært en stor påkjennelse. Fordelen det hadde ved å kunne skaffe rask kapital er nå like mye til stede gjennom statlig eierskap; fordelen med et profesjonelt styre gjenspeiles i bedrifter overtatt av Private Equity og det begrensede ansvaret er nå tildelt en rekke nye selskapsformer. Samtidig har det vist seg at disse nye selskapsformene

er svært robuste og endres raskt for å tilpasse seg nye miljøer og problemer. Allmennaksjeselskapet har også bidratt til utviklingen ved å kjøpe opp nyoppstartede bedrifter, som Skype, før de børsnoteres. Tenk hvis Apple hadde blitt kjøpt opp av IBM. Sannheten er at allmennaksjeselskapet har opplevd nedgang i populariteten før og overlevd og den kraftige tilbakegangen kan selvsagt skyldes den generelle utviklingen i verdensøkonomien. Dot-Com boblen førte til en dramatisk reduksjon i antall noteringer og boligboblen har ført til tørre kapitalmarkeder og resesjon. Det er dermed for øyeblikket vanskelig å starte en bedrift og lite hensikt i en børsnotering. Det er umulig å vite hvorfor denne utviklingen finner sted, men argumentasjonen ovenfor kan tale for en utvikling utover det man kan legge på en svak verdensøkonomi.

Even Lund, arrangementansvarlig for Global Economic Perspectives

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

ØKONOMI

Truer med handelsboikott

Foto: scmp.com

Det er politisk krise i Østen. To av verdens største økonomier er i tottene på hverandre. Etter mange år med bedre naboforhold, har nå Japan og Kina havnet i en politisk strid de færreste ser en klar løsning på. Konflikten baserer seg på at den japanske staten har kjøpt en øygruppe fra en privatperson; en øygruppe Kina også mener de har rettigheter til. De økonomiske og politiske konsekvensene kan bli enorme.

Sanksjonerer økonomisk

Som Kinas tredje største handelspartner etter USA og EU, er Japan svært knyttet til den kinesiske økonomien. I alt var handelen mellom landene estimert til 340 milliarder amerikanske dollar i 2011. Dette er penger som trolig vil være tapt dersom Kina velger å utøve de økonomiske truslene de har fremsatt. Fra kinesiske myndigheter hintes det også om at Kina kommer til å anvende sin posisjon som

Japans største kreditor - med hele 230 milliarder amerikanske dollar i obligasjoner – til å forverre en allerede stagnerende japansk økonomi. Som om ikke det var nok har all kinesisk import fra Japan gått ned med 6 prosent fra tidligere år. Kina har overtaket. Etter at Kina overtok Japans plass som verdens nest største økonomi i 2010, har posisjonen ført til at Kina har blitt mektigere, mens Japan har stagnert i forhold til den kinesiske økonomien. Forhandlingskortene ligger på Kinas side, og en samlet nasjon virker uvillige til å anvende disse.

Får lokale følger

Denne krisen får også følger for japanske selskaper med lokaler i Kina. Den kinesiske lokalbefolkningen har fått

tillatelse til å delta i demonstrasjoner mot Japan fra ellers strenge myndigheter, og protestene har medført at enkelte japanske selskaper måtte stenge dørene og foreta en midlertidig stans i produksjonen. Lynsjestemningen har også fått japanske myndigheter til å sende ut en krisemelding til sine landsmenn bosatt i Kina om å holde seg innendørs. Det er med andre ord en krise i stor skala mellom de to landene.

Fra økonomisk til politisk krise

Utover å være en økonomisk krise, kan den dårlige politiske tonen få enda styggere konsekvenser. Usikkerheten rundt situasjonen gjør at faren for krig er til stede. Det er en frykt for at dersom Japan agerer aggressivt mot Kina, og presser på kravene Kina fremsetter, så kan konflikten bunne ut i en krig mellom de

to landene. Japan har USA som en nær alliert, og alliansen er spesielt viktig for sistnevnte ettersom Japan ligger gunstig til for overvåkningen av Nord-Korea. Amerikanske myndigheter ser alvorlig på situasjonen, og den amerikanske forsvarsministeren, Leon Panetta, vet at USA må gripe inn dersom konflikten eskalerer til å bli en krig. Inntil videre ser det ut som om det kun er økonomiene som svekkes av uenighetene. Japan har desidert mest å tape på en fortsatt konflikt, men det er også her viljen synes størst. Finansverdenen holder pusten så lenge.

Øyvind Fredriksen, journalist i K7 Bulletin

Ă&#x2DC;KONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

High voltage: For the benefit of Mr. Kite and the rest of the international energy master students, this one goes out to you. The future is so bright you got to wear shades.

Smart Grids A clever solution to an important problem - the future will be electrifying. Imagine that you could connect your bicycle to the electricity grid and make money while working out. You would of course have to remove all electrical appliances, and the output would be minimal. However with a smart grid in your home you could potentially sell energy to the grid.

Tasks done economically

For most people this will not be the main benefit of the smart grid, as very few will have the opportunity to generate electricity in their homes. You could however save money by planning your electricity use to off-peak hours. The electricity market is a pure supplydemand market, meaning that when everyone gets up in the morning, starts their coffeemaker, takes a shower, turns up the heater, and starts their computers, electricity consumption shoots up. This also means that the electricity production needs to increase by the same amount, and that this electricity must come from higher cost sources. The smart grid would give the consumer the opportunity to consume electricity during hours where the price is low, and save electricity when the price is high. You might want to run your dishwasher, or charge your laptop during the night rather than in the middle of the day.

Sensible energy export

The smart grid could also play a part in reducing the peak consumption of electricity, meaning that we would not need to build as many peak power plants. From an environmental point of view this would also be a good thing, since most peak power plants are run on gas and petroleum products. A smart grid system will provide progressive real time data that will outrun the supply companiesâ&#x20AC;&#x2122; supply algorithms. In Norway this will mean a better opportunity for increased export during the summer, and decreased import during the winter from Europe.

A more reliable system

The smart grid could play an important role in a system with a high degree of renewable sources such as wind and solar power, which are not stable sources of energy. A high proportion of these intermittent sources of energy in the system would cause energy production to fluctuate significantly, thereby causing price peaks. To then have a smart grid system where you could save electricity during periods of peak prices would benefit both your wallet, but also the price stability and reliability of the electrical system. By now you are probably thinking, this

seems like a lot of work for small savings. You are correct! However as people gets connected to the smart grid, you would be able to buy smart appliances that are programmed to get switched on when the price falls below a defined level. With the environmental and efficiency benefits in addition to the fact that consumers will be able to save money, what is the problem? Well, there are some issues, i.e. the system will be vulnerable to hackers, and you would not only need smart meters in every residence and office but also several huge server farms to process and store the amount of data a smart grid would generate. However, with server farms growing as an environmental bad guy through its high power consumption, we would need a green solution to get the environmental gain we aimed for in the first place.

Shared costs

Another important question is who will be paying the bill for upgrading the electrical system? Would you as a consumer be willing to pay for upgrading to the smart grid, or is this something that the distribution company should pay for? Since smart grid both benefits the demand and supply side, the cost should

probably be shared. I would say the benefit to the supply side is much bigger, both with regards to lower costs, but also considering that they will get future profitable investment opportunities would say that the supply side of the industry should carry the cost of upgrading this system, without increasing the billings to the consumers.

Could help solve the puzzle

To be realistic this is probably just wishful thinking, as the bill, through higher tariffs, will probably end up with the consumer. In the development towards an increased proportion of intermittent renewable energy sources and the increasing demand for electricity. The smart grid will play a vital role to ensure efficiency in the electrical system, and might also play a role in making people more aware of how much energy they use. In order to reach the EU 20-20-20 targets, the smart grid will be an important part of the puzzle.

Kjartan SkjĂŚveland, NHHS Energi

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

ØKONOMI

GJESTEBULLIST K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

- Det vil alltid finnes grådige mennesker Økonomenes ideer skapte finanskrisa, ikke særinteresser i seg selv. En av takketalene under fjorårets Oscarutdelinger fikk en litt spesiell prolog. Da Charles Ferguson fikk prisen for beste dokumentarfilm – «Inside Job», om finanskrisa – følte han behov for å si at «tre år etter en forferdelig finanskrise forårsaket av massiv svindel har ikke en eneste ansatt i finansinstitusjonene havnet i fengsel, og det er feil!» «Inside Job» forklarer godt hvordan denne finanskrisa vokste fram, naturlig nok med mest fokus på USA, men den er nesten helt teori- og historieløs. Fra mitt ståsted er filmens siste del, som omhandler økonomenes og økonomifagets rolle i finanskrisa, den mest interessante. I et videointervju for George Soros’ Institutt for Ny Økonomisk Tenkning (ineteconomics.org) snakker Ferguson klart om et korrupt økonomifag der økonomer har fått store honorarer for å gå finanssektorens ærend. Dette har gjort det mulig for finansbransjen å tjene enormt med penger, mens regningen er blitt sendt til samfunnet som helhet. Siden finanssektoren er viktige givere til de store amerikanske universitetene og sitter i universitetenes styrer mener Ferguson med en viss rett at hele universitetssystemet delvis er korrupt.

1930-tallet og som forhindret grådige mennesker fra å tjene penger på denne måten. Grådige økonomer hjalp grådige investorer, men bare ved å gjenta teser som standardteorien var enig om. Lå det noe uetisk i dette var det egentlig innebygget i selve teorigrunnlaget, det lå ikke så meget hos den enkelte økonom. Bevæpnet

Bevæpnet med sin standardteori ble nyklassiske økonomer finanssektorens leiesoldater Erik S. Reinert, professor i økonomi ved Tallinn Univeristy of Technology

Ferguson oppfordrer økonomer til å være intellektuelt modige for å forhindre tilstander som den som skapte finanskrisa. Et hovedproblem i økonomifaget er at de økonomiske og karrieremessige insentivene gjør at det å være intellektuelt modig – det å mene noe grunnleggende annet enn flertallet – bringer med seg svært store kostnader. Hvis man som amerikansk økonom innså at finanskriser var et vanlig forekommende fenomen under kapitalismen og mente de burde forebygges, var det bare ved to akademiske institusjoner – University of Missouri, Kansas City, og Levy Institute nord for New York – at man hadde sjanse til å få jobb. Ingen av dem hadde plass til mange økonomer, og ingen av dem er kan regnes som verdens akademiske sentrum. Det er fokusert veldig på grådigheten og de økonomiske særinteressene som skapte finanskrisa. Men grådige mennesker vil det alltid finnes. Det viktigste spørsmålet etter mitt syn er isteden hvorfor man hadde fjernet de meget effektive hindrene som var blitt opprettet på

med sin standardteori ble nyklassiske økonomer finanssektorens leiesoldater. Med en annen teori i bunn ville ikke grådigheten fått slippe til. Det var økonomenes ideer som skapte finanskrisa, ikke særinteressene i seg selv. Krisen viste at Keynes hadde

rett da han sa: «Jeg er sikker på at makten i økonomiske særinteresser [vested interests] er enormt overdrevet i forhold til ideer som gradvis sprer seg». På samme måte som dagens økonomiske verdensordning spredte seg fra handelsteoretiske ideer som ble til i to artikler av Paul Samuelson fra 1948 og 1949, har finanskrisa sin opprinnelse i ideer samme Paul Samuelson tok opp på 1960-tallet. Begge disse arvene etter Samuelson har vist seg å være økonomisk katastrofale. Det er svært viktig å forstå at Samuelson på ingen måte var en høyreradikaler, tvert imot var han Keynesianer. Som den nyklassiske økonomiens far begikk han bare den feilen at han brakte økonomifaget opp på et så høyt abstraksjonsnivå at fenomener som er uhyre viktige i den virkelige verden – slik som finanskriser og at ensidig råvareproduserende land vil forbli fattige – forsvant. Begge ble blinde flekker på økonomifagets kollektive netthinne og forsvant fullstendig fra praktisk politikk. Siste setning i Keynes’ berømte General Theory lyder: «Men, før eller siden er det ideer, ikke økonomiske særinteresser, som er farlige for det gode og det onde». Så sant så sant.

Erik S. Reinert •

•

Erik S. Reinert er sivil- og sosialøkonom fra Harvard (MBA) og Cornell (Ph.D ) med spesialfeltene utviklingsteori og internasjonal handelsteori. Grunnlegger av stiftelsen “The Other Canon”, som arbeider for en mer virkelighetsbasert forståelse av økonomi (othercanon.org)

•

Professor ved Tallinn University of Technology i Estland siden 2005.

Foto: Flickr.com

Disse økonomene videreformidlet egentlig bare det gjeldende økonomisk teori hadde akseptert som en slags forutsetning – «the efficient market hypothesis» – at markeder var rasjonelle og at de ville være i stand til å hele seg selv, slik at det ikke ble bobler eller kriser. Av dette fulgte at jo mindre man regulerte finansindustrien desto bedre ville det være, og slik fikk svindelen spre seg nesten uten offentlig regulering. Denne teorien begynte å vokse fram med Paul Samuelson alt på 1960-tallet.

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Vin og verdensproblemer

Statoil på tynn… sand? Rødvinen er tung og mørk i fargen, nesten som et glass med olje. Som vinglasset tømmes, tømmes også verden for fossile naturressurser. Det oppstår etiske problemstillinger når det satses på ukonvensjonelle energiformer som tjæresand og skiferolje. I Norge har Statoil kastet seg på bølgen i form av oljesandprosjektet i Canada. Vi fyller våre vinglass til randen og spør oss: er dette forsvarlig? Det er sterke kommersielle interesser knyttet til denne problemstillingen. Oljeselskapene har et ansvar overfor sine aksjonærer, og Statoil er intet unntak. Vi glemmer heller ikke betydningen olje- og gassindustrien har hatt for norsk velstand opp gjennom historien. Med andre ord er også norsk velstandsnivå tjent med at Statoil har en sterk posisjon i internasjonal oljebransje. I tillegg er selskapet kjent for å være ledende i verden på miljøstandarder og teknologi, noe som i relative termer

skulle tilsi at dersom noen skulle utvinne denne formen for energi, bør det i det minste være Statoil. Det er likevel ikke så enkelt. Etter hvert som vinen gjør oss litt mer filosofisk anlagt, ser vi behovet for å heve oss fra det relative nivået og heller angripe problemstillingen på prinsipielt nivå. For selv om utvinning av oljesand i Canada er lønnsomt, er det ikke nødvendigvis riktig. De fleste etiske teorier vil tvert i mot ha problemer med å akseptere prosjekter som oljesand. Konsekvensialismen begrunner det med de ulike berørte parters nytteverdi eller -tap som følge av prosjektet. Dette er noe en lønnsomhetsanalyse overser. I dag sitter man på kunnskap om at drikkevannet til indianerstammer i nærmiljøet blir ødelagt av utslippene. Samtidig er det påvist et økt antall krefttilfeller i småbyer rundt installasjonene. Utvinningen

av oljesanden går ifølge Statoil til forsyning av nordamerikansk energikonsum. Det blir dermed vanskelig å rettferdiggjøre at overforbruket i vestlige land skal settes foran helsen og livssituasjonen i canadiske småbyer. Et annet aspekt av etisk relevans er hvordan vi etterlater oss jorda til fremtidige generasjoner. Svein Tveitdal, tidligere FN-direktør, sier i Aftenposten 7. september at utviklingen går mot en global oppvarming på to grader innen 2050, og hele seks grader innen 2100. Det er ikke riktig overfor våre etterkommere at de ikke tas hensyn til i beslutninger vi gjør i dag, som vil påvirke dem betraktelig i fremtiden. Isbreer smelter i rekordfart, vi opplever ekstremvær, og økningene i temperatur vil føre til at mange steder vil havne under vann. Slik tilstanden er i dag dikteres utvinning

av lønnsomhet og markedskrefter. Dette er et press Statoil må forholde seg til for ikke å tape i konkurransen med andre store aktører i internasjonal olje- og gassindustri. Vi befinner oss i et fangenes dilemma der etiske verdier bukker under for kommersielle verdier. Statoil beveger seg ut på tynn… sand. Det er ikke bærekraftig, og det er ikke etisk forsvarlig.

Charlotte Aarrestad, student i filosofi og idéhistorie Cilia Holmes Indahl, masterstudent i bærekraftig utvikling

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

Debatt

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 20. september. Send til red@k7bulletin.no

Foto: Daniel Bernstein Taletrengte: Flere underutvalg hadde mye å melde. Pampene er som alltid glad i å høre sin egen stemme.

Studentforeningens paradoks Undertegnede overvar Foreningsmøtet (FM) torsdag 20. september, og ble tatt igjennom en diskusjon angående endringer i lover og instrukser for NHHS. Mye interessant ble sagt, men som seg hør og bør inneholdt FM også flust av floskler og digresjoner. Det var likevel ett spørsmål, og særlig én digresjon som fanget oppmerksomheten min: Skal utvekslingsstudenter som kun går ett semester ved NHH ha rett til å stemme under skolens valg? Utover ren semantikk og normale diskusjoner, klarte man sannelig også å dra inn spørsmålet om innvandrere har rett til å stemme ved kommunevalg. Det korrekte svaret her er for øvrig at utenlandske statsborgere har stemmerett ved kommunevalg etter tre sammenhengende år i Norge. Nordiske statsborgere har stemmerett med en gang de får fast bopel. Dette er kunnskap man bør ha tilegnet seg på videregående.

NHHS’ Dystopia

På Foreningsmøtet fikk vi også høre om alle underutvalgene og interessegruppene

som har tatt opp utvekslingsstudenter og internasjonale studenter i høst. Dette er en trend jeg håper fortsetter i all fremtid. Norges Handelshøyskole har godt av å være internasjonale. Det er jo tross alt det vi ønsker å være. Likevel slår det meg som fantastisk ironisk at det på FM ble diskutert hvorvidt disse utvekslingsstudentene hadde stemmerett eller ei, og derfor skulle inkluderes i studentforeningen – på norsk. Det øverste organet i NHHS – uttalt «ekstremt viktig for et velfungerende studentdemokrati» - skal altså foregå på norsk. Hvis man skal stemme over spørsmålet om internasjonale studenter skal få stemme ved skolens valg, bør man la de internasjonale studentene få en sjanse til å tale sin sak. Dette er per dags dato umulig, da de færreste kan lære seg norsk på ett semester. Å holde studentenes generalforsamling med norsk som møtespråk blir noe helt annet enn inkludering. Det blir en enorm ekskludering.

Look abroad

Som skole og studentforening bør NHH se til Sverige, nærmere bestemt Stockholm School of Economics. Som en skole med 1 700 studenter, er dette en skole NHH kan sammenligne seg med. Her foregår det aller meste på engelsk – også studentforeningen. Dette bidrar til å skape integreringen noen etterlyste på foreningsmøtet. Her vil alle og enhver, russisk som norsk, ha like god mulighet til å få sagt sin mening. Jeg kjenner det gjør litt vondt å vite at NHHS skal være håpløst gammeldags og la pamper kauke ord på «det norske sprog». Det er her vi taper internasjonalt, folkens. Ok. Jeg ser argumenter som «vi er bedre i norsk enn engelsk» og «det vil være mer komplisert med et engelsk møtespråk», men for pokker – med en så defensiv holdning blir vi jo ikke bedre? Mange av oss skal inn i jobber hvor man vil komme opp i situasjoner der engelskkunnskaper blir relevante. Med mindre du ikke ønsker

å fremstå som Petter Solberg, så vil et minimumskrav i engelsk være påkrevd for å delta i arbeidslivet. Av grunner som dette mener jeg studentforeningen ved Norges Handelshøyskole bør fases mer og mer over til en engelskspråklig studentforening. Undertegnede er langt ifra noe fantom innenfor engelsk. Likevel er jeg ikke redd for å prøve. Det er på denne måten skolen, studentene og NHHS blir bedre. PS: Paradoksalt nok skrives dette innlegget på norsk. Grunnen er at et engelskspråklig leserinnlegg ville blitt oversett.

Øyvind Fredriksen

Exchange students voting rights The decision last Thursday at FM to modify the NHHS laws to formally exclude single-term exchange students from voting at elections was done purely in Norwegian, without a single publication in English, without any announcements to the affected students in English, and without a single affected student being heard from at FM. I believe that this constitutes a failure of the democratic principles of NHHS and injustice to the affected students. Having missed the chance to speak at FM due to delayed translation; I would like to make a few brief comments. What I believe to be the core of the

issue is the legal impracticality of singlesemester exchange students voting on NHH matters, such as the NHH Board. This is obviously a crucial issue, but represents a practical problem rather than a legal one. The solution to a practical problem such as this should not be to omit their democratic voice out of convenience but rather to openly investigate what steps can be taken to reasonably accommodate their votes on other issues. Some proponents of this exclusion argued that the exchange students showed little interest or participation in NHHS, but with so many obstacles

already in place, formally revoking their right to vote is likely to only serve to further alienate these students. I would also like to point out that Foreningsmøtet this Thursday also contained many very insightful reform decisions that reflect very diligent work by the reform resource group and for that I want to sincerely applaud their efforts. Explicitly revoking exchange student voting rights by law, done exclusively in Norwegian (which the affected students cannot understand), at a school trying to improve its international profile, is a decision process that I believe was flawed and should be revisited through

dialogue in an open and transparent manner. I look forward to hearing the opinions of others regarding this issue and am now ready to participate in this discussion should it arise again.

Kai Erspamer

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Idrett uten noen skrupler Suksess, prestisje og penger. Aldri før har det vært viktigere å være best. Johann Mühlegg. Floyd Landis. Marion Jones. Dette er alle velkjente navn innenfor idrettens verden. Førstnevnte ble aldri sliten under tremila og femmila i Salt Lake City 2002, og langrennsløperen fikk med seg gull i begge distansene. Landis overrasket alle med en av de mest imponerende etappene man har sett de siste 20 årene i Tour de France, og vant likeså godt hele sykkelrittet. Sistnevnte var verdens soleklart raskeste kvinne i sin tid. Den velkjente fellesnevneren for alle disse tre var at de på et tidspunkt var verdens beste innenfor sin gren. En annen kjent, men ikke fullt så positiv fellesnevner er at samtlige også har testet positivt på doping.

Higer etter førsteplassen

Hva er det som får allerede svært dyktige og suksessrike idrettsutøvere til å spille et så uærlig spill? Hvorfor nøyer de seg ikke med andre- og tredjeplasser ved hjelp av ærlige midler? Finnes det utøvere som er mer utsatte for eksogen påvirkning, eller kommer denne «drivkraften» for åpenbar juks innenfra? Dette er spørsmål med kun én type rasjonelle svar: Ønsket om å løpe raskere, lengre, hoppe høyere og være nummer én ligger i menneskets natur. I tillegg til at dette ønsket kommer innenfra, er også presset utad svært stort. Publikum ønsker å oppleve og se spektakulære prestasjoner av en annen verden. Sjeldent har «survival of the fittest» vært et mer passende begrep. Det er nemlig ikke andre- og tredjeplassen som huskes. Kun gull er godt nok. De tre utøverne nevnt innledningsvis er kjent som de respektive sportenes store juksemakere. De har tatt i bruk midler som har påvirket prestasjonene deres; midler som idrettsverdenen ikke aksepterer. Utøverne har nå

mottatt sanksjoner for sine handlinger, men stempelet som dopingmisbruker vil alltid vedvare.

Krever holdningsendringer

Det olympiske utsagn «det viktigste er ikke å vinne, men å delta» har fått en ripe i lakken de siste årene. Det åpenbare regelbruddet Diego Maradona utførte med hånden i VM i 1986, den såkalte Guds hånd, er ikke i takt med det velkjente sitatet. Et såpass edelt utsagn blir pisset på av selvforherligende mennesker med en enorm trang til å oppnå suksess, koste hva det koste vil. Og det er her idretten har et virkelig problem. Jukset er, vemodig nok, nødvendig

for å vinne. I de sju årene hvor Lance Armstrong herjet i de franske alper, er det kun tre syklister av totalt 20 innenfor topp fem de respektive årene som er uten dopingmistanker eller som har blitt frikjent. Det er sjokkerende tall, og så sent som i 2005 var alle innenfor topp fem berørt av dopingmistanker. Det hele toppet seg med Lance Armstrong og hans angivelige misbruk. Noe er med andre ord fundamentalt galt innenfor idrettsverdenen. Spørsmålene baserer seg på hva man kan gjøre for å motvirke en slik trend (som riktignok har foregått i lang tid før man

hadde utstyr og kompetanse til å oppdage det). Sanksjoner fungerer svært dårlig, mye på grunn av et straffesystem som ikke fanger den uretten de utøver mot idretten. Utøverne er fremdeles risikovillige nok til å ta sjansen, og dette fører til dopingskandalene som stort sett forekommer hver sommer og hver vinter. Man er rett og slett nødt til å endre selve holdningen til sporten. Trolig må det olympiske utsagnet bankes inn i utøvernes hode. De skylder publikum, kolleger med rene blodårer og sin egen ære å utvise de ærligste hensikter i idrettens verden. Det er i beste fall en naiv tankegang å tenke

at noen vil oppgi førsteplassen til fordel for en idrettsverden uten doping. Så mye betyr suksessen.

Uærlig spill overalt

Det er ikke kun abnormalt høye blodverdier og et testosteronnivå høyere enn Aham Okekes bestenotering på 20 ganger over tillatt verdi som kan karakteriseres som skittent spill. «Bloodgateskandalen» i det hardbarkede rugbymiljøet i England regnes som en av de aller største skandalene uansett idrett. Enkelt forklart utnyttet et lag reglene ved at en spiller tok i bruk teaterblod og kunne bli byttet til fordel mot en antatt bedre spiller (som allerede

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012 Studentidrettsdagen

SPORTEN

Jentenes volleyballag har stått opp fra de døde, og deltok lørdag på studentidrettsdagen i Nordneshallen. Laget tapte alle kampene, men det skal nevnes at de kun spilte mot gutter og var eneste jentelag på idrettsdagen. Lagleder Birte Holm regjerte på banen. Jentene spilte jevnt mot guttelaget til BI, og fikk gode skussmål fra jussen under kampene. Bulle siterer: «Vi må jobbe bra mot de jentene, for de er sykt tekniske!» Jentene spiller også under Bergen Challenge.

Fokus Bank Oslo Maraton

Lørdag deltok flere studenter fra NHH i Fokus Bank Oslo Maraton. K7 Bulletin gratulerer Haakon Løyning fra NHHI Svømming med best tid blant deltakerne som løp for NHH og NHHI. Tiden ble på respektable 3:10:19.

Foto: Enpurung Hollande

hadde blitt byttet ut). Et slikt bytte er kun tillatt ved slike skader. Da motspillerne og dommeren fattet mistanker mot hendelsen, og besøkte garderoben for å se til spilleren, hadde fysioterapeuten kuttet opp spillerens leppe for å dekke over den oppkonstruerte hendelsen. Skittent spill. Heldigvis ble det oppdaget. Fotball er heller ikke en sport fritatt for juks og uærlig spill. Diego Maradonas velkjente Guds hånd har allerede blitt nevnt. Kampfiksing har man snakket om i hele sommer. Verst av alt er den patetiske filmingen. La det nå bli presisert: Å falle lett er ikke

uærlig og skittent spill gitt at det ikke får konsekvenser for det andre laget. Dersom du blir felt, skal du ikke behøve å stå på beina - i de fleste tilfeller vil du tape på nettopp dette. Filming er derimot en utnytting av at fotball fremdeles er en kontaktsport. Her tilraner du deg en bedre mulighet til å score ved å simulere kontakt mellom deg og motspilleren. Gjentatte ganger blir dommeren lurt av dette. Og skulle kampens leder i sort finne ut at du har filmet, så vanker det et gult kort som sanksjonsmiddel. Gevinsten her er soleklar: Enten skaffer du straffe til laget ditt, eller så får du et gult kort og kan spille videre (i tillegg til at

undertegnede banner og hoier mot TV-en). Dette forholdet er asymmetrisk.

Suksessen går til hodet

I næringslivet sies det at man kan «ligge seg til toppen.» Parallellen til sportens verden er nesten for åpenbar. Ønsket om å bli best ser ut til å være et menneskelig behov som bare må tilfredsstilles, og alle treningstimene man har lagt ned for å bli best føles kanskje fånyttes dersom du kun blir en evig toer. Det finnes absolutt ingen skam i å være nummer to dersom alternativet er en uærlig førsteplass. Det er nettopp dette budskapet man ønsker å få frem ved det allerede nevnte sitatet «det

viktigste er ikke å vinne, men å delta.» Har du gjort ditt aller ypperste, og det kun holdt til sølv – ja vel, da må du enten ta til takke med andreplassen eller trene bedre. Til syvende og sist varer ærlighet lengst.

McCorkindale flinkere til å slå ned alle ti kjeglene? Idretten er sprø, og trenger en ren holdningsendring.

Som en avslutning skal leserne få innblikk i det virkelige krydderet i idrettens dopingverden. Den engelske bowleren Iain McCorkindale testet positivt på benzoylekgonin, en hovedkomponent i moderne kokain, og ble følgelig utestengt i to år. Dette stoffet er prestasjonsfremhevende. Tusenkronersspørsmålet det her er verdt å stille seg er: Var det verdt det? Ble

Øyvind Fredriksen er sportskommentator i K7 Bulletin

En holdningsendring vi som publikum må ta aktivt del i.

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Pressede halltider for NHHI NHH-studenter kan miste treningstider i Lehmkuhlhallen. Manglende leseplasser er årsaken. Eline Salen es@k7bulletin.no

I sommer mottok Studentsamskipnaden i Bergen en oppsigelse med krav om avvikling av SiB Sentrum fra og med 2014. Universitetet i Bergen eier lokalene der SiB Sentrum holder til og ønsker å benytte lokalene til lesesalsplasser for psykologistudenter. Avgjørelsen har høstet stor motstand både før og etter vedtaket. En avvikling av SiB Sentrum vil få store konsekvenser for studentene i Bergen. Byens tre andre sentrumsnære sentre har allerede kapasitetsproblemer, og situasjonen kan forverres om avviklingen blir et faktum. SiB Sentrum står for nesten en tredjedel av studentmassen, og det er en rekke gruppetimer og treninger på treningssenteret. Dersom dette tilbudet fjernes vil det medføre at timene må flyttes til byens andre treningssentre. Også Lehmkuhlhallen vil bli påvirket av dette.

NHHI blir rammet

Lars Joachim K. Hagen, hallansvarlig i NHHI, har allerede fått indikasjoner på at dette vil bety mindre treningstid i Lehmkuhlhallen for de ulike idrettsgruppene ved NHH. – Det er klart at dette vil få store negative konsekvenser for NHH-studenter. Mange NHH-studenter bruker allerede SiB Sentrum som treningssenter og vil måtte være nødt til å finne seg et annet treningssenter. Dette vil igjen føre til økt press. Hagen forteller videre at NHHI inntil videre ikke har

Foto: Kai Erspamer KAMP OM TRENINGSTIDER: Avviklingen av SiB Sentrum kan føre til mindre halltid for NHHI.

noen klare alternativer dersom sentrumsenteret legges ned, da det blir vanskelig å flytte aktivitet til andre haller. Han stusser også over at man velger akkurat SiB Sentrum som lesesalplasser. – Det psykologiske fakultet burde ha gode muligheter til å finne andre lesesalsplasser. SiB Sentrum ble bygd i 2005, og det er da svært kortsiktig tenkt av SiB dersom lokalene nå skal brukes til andre ting. NHHI, representert ved Hagen, frykter også at idrettslagene i sentrum vil legge ytterligere trykk på treningstidene i Lehmkuhlhallen. Disse vil ønske samme treningstider som idrettslagene ved skolen. Olav Handeland, avdelingsleder i Lehkmuhl-hallen,

bekrefter at halltidene vil bli langt færre. – NHHI vil få mindre tildelt treningstid fordi det vil bli mindre tilgjengelig tid totalt sett i alle SiBs idrettshaller, og noen må derfor flyttes fra Studentsenteret til Lehmkuhlhallen og Fantofthallen.

Press på treningstidene

– Vi håper selvsagt på fortsatt drift, men slik det ser ut nå vil SiB Sentrum bli avviklet, uttaler Bård Johansen, idrettssjef i SiB. – Det er fortsatt stort engasjement blant studentene og SiB-ledelsen om en fortsatt drift av SiB Sentrum. Saken vil igjen bli tatt opp i Studentparlamentet tirsdag

25. september, og først etter dette vil man vite sikkert hva som skjer.

– Gjør det vi kan

De allerede pressede halltidene i Lehmkuhlhallen har vært oppe til diskusjon før, og NHHI har ikke opplevd noen klager på de nye hallmatrisene så langt. – Siden vi hadde kontakt med gruppen under prosessen med å legge opp hallmatriser for denne høsten, og ikke har hørt noen klager i ettertid, håper og tror vi at alle har fått en tid de kan leve med. Hvordan dette vil endre seg med avvikling, vet vi dessverre ikke. Vi gjør alt vi kan for å oppnå samme optimale fordeling.

På spørsmål på om de pressede halltidene vil få noe å si for eventuelle nye idrettsgrupper under NHHI, svarer Hagen at han sørger for at nye grupper er klar over begrensningene en nedleggelse av SiB vil gi. – For NHH er det viktig med en idrettsforening som kan gi et optimalt tilbud til så mange som mulig. NHHI har lite de skulle sagt i saker som avviklingen av SiB Sentrum. Hvis det var opp til oss så ville vi selvfølgelig at SiB Sentrum skulle bestå.

K7 Bulletin - Tirsdag 25. september 2012

SPORTEN

Norges Bank Investment Management (NBIM) is responsible for the management of the Government Pension Fund Global and the Foreign Exchange Reserves. The portfolios are valued at more than NOK 3500 billion and invested in international fixed income, equity and real estate markets. NBIM provides exciting opportunities in an international environment for professional achievers. Our 330 employees are located in Oslo (HQ), London, New York, Singapore and Shanghai.

Investment Talent Programme 2013 NBIM is expanding our pool of high-performing experts we can count on to achieve our goals. The NBIM Investment Talent Programme (ITP) is a four-year trainee programme, targeted towards highly motivated and skilled candidates with recent university degrees who are aiming at a career in investment management. Hear more about us and our Investment Talent Programme at the NBIM company presentation Wednesday 3 October at 17.15! More information about how to apply is available at our homepage www.nbim.no. Deadline for applications is 21 October 2012.

IS CONSULTING MORE THAN BUZZWORDS? in one of Scandinaviaâ&#x20AC;&#x2122;s leading management consulting companies. Quartz+Co is looking for highly motivated and ambitious students You will be involved in intriguing projects and be exposed to actual client issues from day one. and guide you in academic and professional career decisions. Read more about our company and how to apply at www.quartzco.com/career. You can also find us at www.facebook.com/quartzco. Apply no later than October 16, 2012.

Quartz+Co is hosting a dinner for selected students on their third or fourth year at NHH. The dinner will be in Bergen on October 4. Please send in your CV and transcript of records to jobs.oslo@quartzco.com no later than September 29 to apply for the dinner.

Quartz+Co is one of Scandinaviaâ&#x20AC;&#x2122;s leading management consulting companies with 140 consultants

news

K7 Bulletin - Tuesday 25. September 2012

intersection

CEMS & Double Degree: To go OR not to go? What makes NHH even more extraordinary in terms of international opportunities is the existence of these programs; but what exactly are they, and why are they so popular among students? Lorenzo Bonetti lb@k7bulletin.no Gregorio Bo gb@k7bulletin.no

Double Degree Program The double degree is a program that allows students to spend the second year of their master’s degree at a foreign partner university, and earn a diploma from both institutions. The partner universities are among the world’s best known business schools, and -just like NHH - are seen as examples of academic excellence within their respective countries. The number of students that are admitted to this program is particularly

low –usually one or two per partner university, even though there is no fixed quota – as it aims to target only the most hard-working and internationally motivated students.

Benefits and critics of Double Degree

The program undoubtedly brings about a variety of benefits: from cultural insight to academic diversity, the ability to tap into different labor markets thanks to the acquired local knowledge, the possibility of attending otherwise costly business schools – HEC Paris, for instance, currently charges €16,900 per year – for a “Norwegian fee” of zero. However, the program is also extremely challenging: the selection process is very competitive due to the small number of available slots, and students are expected to work hard in order to complete the pre-set academic requirements not only of NHH, but also of the partner university. The program is sometimes criticized for its “rigidity”: in most cases, the degree received from the partner school is preset. For instance, students who go to HEC Paris can only receive an MSc in Sustainable Development, which may not be their desired field.

What pushes students into taking part in such a program? For Nikolay Dievski, a NHH student completing his double degree at UCL

Louvain School of Management, the program was an opportunity not only to spend a year in a different country, but also to explore new academic fields, going from Marketing and Brand Management here to Entrepreneurship in Belgium. The argument about the rigidity of the program, ultimately goes back to the host university. For example, while NHH allows incoming Double Degree students to enter whichever profile they prefer, students at UCL have a more confined variety of classes to choose from, unless they are comfortable studying in French.

How challenging is the selection process and the Double Degree program itself?

According to people who actually have experienced it, this isn’t something you should worry too much about. Dievski describes the selection process as “pretty standard”: as long as you are confident in your motivation and you have good grades, you should be fine. As far as pure academics go, Pamela Gardea, a student from EGADE completing her Double Degree here at NHH, recalls how the biggest challenge was not living up to the requirements themselves, but rather adapting to a new way of teaching and learning. All things considered, however, she thinks the work will pay off in the long run, and that the

skills and new perspective she acquired, together with her ability to step out of her comfort zone, will give her an edge in the job market when it comes to business image.

How good of a career choice is a Double Degree?

As John Andersen, Director of the International Office at NHH points out, due to the novelty of the program, statistics on employment opportunities and the likes are not available. However, many success stories of Double Degree graduates – such as Tine Fossland, who obtained a diploma from both NHH and HEC Paris and now works for PricewaterhouseCoopers – lead to believe that the hard work required by this program definitely pays off.

CEMS Program Admission process

As NHH students, you will be given the opportunity to apply for CEMS both in your last bachelor and first master year, and start the program the year after that. The CEMS office at NHH works hard in order to recruit the best talents for each new class. Each year around seventy applications are received, around 60% of them will become new admissions through a multi-step process. Because of CEMS’ international focus,

K7 Bulletin - Tuesday 25. September 2012

the knowledge of multiple languages is considered fundamental. That is why the first selection criterion is the verification of the knowledge level in two foreign languages. Then, after a preliminary interview, the candidates considered to fit the CEMS student profile are invited to the Assessment Center, a multi-stage interviewing process held in collaboration with the CEMS office, corporate partners and NHH faculty. This is the final step, after which the selection is made. Students are then allocated to different schools for their exchange semester. Be aware though: even if you are admitted to the program, there is no certainty of being sent to your favorite destination (CEMS office will try to follow your preferences). So, if a specific location is your main motivation, you may want to reconsider taking the program. Background does not matter: all classes are quite homogeneously made up by students belonging to different master profiles and nationalities. The only basic requirements are international orientation, a smart and curious mind, and a strong motivation.

What does it offer you?

Why choose this program, which is indeed quite demanding and selective, and not go for a very good master at NHH?

International career

First and foremost, you should consider CEMS if you see your future career outside of your home country. The international background it gives is hardly replicable: from the semester abroad to the mandatory internship that will be outside your country borders, the experience offered is quite diversified and unique. It is a fact that 45% of CEMS students decide to start their career abroad after graduation, and 82% work for multinationals. By becoming CEMS students you will also get access to the CEMS Alumni, a network of over seven thousand people of seventy eight different nationalities, working in seventy different countries.

Corporate partners

The second fundamental feature that makes this program very interesting is the relationship with the corporate partners. There are now more than seventy corporate partners in CEMS. All of them have high international standing, and there are many ways in which you benefit from their presence. First, you get to build ties with the global corporate world by meeting people from various partners at different events, from skill seminars to guest lectures. They are usually medium high profiles in their enterprises yet very approachable: socializing with them over a dinner or a

News

drink is highly possible. Second, skill seminars are held and prepared by corporate partners. They are focused on developing specific abilities that are relevant for the partners, thus increasing your value as a resource. Finally, at almost every career event or company presentation there are gatherings and meetings dedicated to CEMS students, which constitute a preferential channel of access to some enterprises. All these result in very good career expectations, which are well-confirmed by the fact that 95% of CEMS graduates find employment in three months after their graduation and 38% of them are employed by corporate partners.

Interview with Mari S. Frogner In the end, we thought you might find interesting to hear what an actual CEMS student from NHH thinks about the program so far: – So, why did you decide to apply for CEMS? – For many reasons: the opportunities created by the presence of the corporate partners, the possibility of networking with some very clever people... However, the main motivation was the fact that I love languages and different cultures, and I am fascinated by the possibility of

meeting different people and benefiting from their perspectives. – Where are you going next semester? – I will spend my semester in Istanbul, which was my second choice, the first being Bocconi in Milan, Italy. The logic behind it was to go to a place with a culture I either like a lot, like Italy, or I don’t know anything about, like Turkey. I am looking forward to some kind of cultural shock! – So, would you advise your colleagues to apply for next year? What are the main advantages that you would highlight to them? – For sure I would! Apart from the events and the education, what is really fantastic is to get to meet so many nice people, which will be very helpful in your future professional life too. Our CEMS class is a real group! Thanks to the NHH CEMS office for the useful information and help. You can get more information on both the CEMS and the Double Degree program on NHH’s website or at the International Office.

news

K7 Bulletin - Tuesday 25. September 2012

intersection

Foto: sxc.hu Reaching new heights: With a growing economy, Brazil is becoming more interesting for other countries, including Norway.

Everything you wanted to know about B An overview of one of the world’s emerging economic powers: the challenges to come and the promise of closer business relations with Norway.

countries. Drug traffic and poverty are still big issues and many social reforms are needed. Economy-wise, there are also many constraints for doing business in the country, due to an underdeveloped infrastructure. Ports can have waiting lines of entrance up to a month for incoming ships. This is due to a growth that surpassed the country’s capacity and technology.

Potential for Natural Resources Janaína Fossi Scopel js@k7bulletin.no

The stereotype is clear: samba, caipirinhas, football, heat, beach and… well, carnaval. But those who see Brazil merely as a sunny party location will have to change their minds very soon. Currently the 7th largest economy in the world, the country is a part of the BRICs and is developing at a fast pace. The average growth of GDP in the last years is around 5%. Brazil has the second largest industrial production in America. Agricultural and mining sectors are also very strong, and the country has vast natural resources.

One month long waiting lines

However, despite the optimistic scenario of economic growth, Brazil is marked by inequalities, like most developing

Brazil is considered by a study of the United Nations Environment Program (UNEP) as the largest renewable energy market in the world. But the country still explores this potential incipiently, having a huge potential of improvement in the years to come. The country’s competitiveness in biofuels is already undeniable, being the example of ethanol the most illustrative. Investments in this sector attract attention from European companies, and Brazil is starting to export its know-how to India and Africa. Hydropower also increases, with the polemical construction of the Belo Monte power generator in the Amazon.

Norway is growing in Brazil

Norway is Brazil’s 7th most important trade partner. The total trade was increased by 47% in the period of 2009 – 2011. In 2006 there were approximately

65 Norwegian companies in Brazil. According to the Norway Brazil Chamber of Commerce (NBCC), the number has already increased to more than a hundred companies acting on site and other 50 doing business through a Brazilian partner. The most important sectors are shipping, oil and natural gas industries. Therefore, most companies have Rio de Janeiro as their target city for business, due to the potential of the region in those areas.

Successful technology

In different proportions, Brazil and Norway have similar characteristics, with a maritime and energy oriented profile. So, the technology and knowhow of Norwegians is very successful in the country. Some of the companies who are already in business with Brazil are: Statoil, Norskan, Hydro, Yara, STX, DNV, Statkraft and SN Power, NORSAR, Institute of Maritime Research, NHO, Glamox, PARAT, Wilhelmsen Ships Services, etc. The country expected to receive many more in 2012.

The Booming Oil Sector

Statoil is very close to being the second largest oil producer in Brazil, behind only Petrobras. New discoveries in the oil fields in Campos and Espírito Santo could mean an increase to a production

of 100.000 oil barrels per day by the Norwegian state owned oil company. Statoil also demonstrated interest in participating in the pre-salt oil fields, the largest new oil fields in the world, located also in Brazil. It is expected that with the production from the new fields, Brazil will be the 4th larger producer of oil in the world by 2030.

Brazil Top Priority

Aside from that, the Norwegian Oil Fund elected Brazil’s economy as a top priority for their economic activities. The Fund has already invested more than US$ 5,5 billion in the country. Norwegian businesses are expanding rapidly in the country, bringing opportunities for workers with special interest in Brazil. Actually, one of the major complaints of Norwegian companies is not being able to find skilled Brazilian professionals, which makes them provide their own trainings. Maybe it’s time to start considering those Portuguese lessons after all.

The Sports Events

You all know the facts: Brazil, the country of football, is hosting the World Cup in 2014. The investments are high and so are the expectations. Rumours have it that more than 75% of tickets have already been sold (most of them for travel

K7 Bulletin - Tuesday 25. September 2012

News

Foto: sxc.hu A land of beauty: Brazil has more than babes.

Foto: sxc.hu Vacation paradise: Beaches and crystal waters aplenty.

Brazil, but were afraid to ask agencies). The entire world is excited. Maybe except for most Brazilians… Let me tell you why: 1 - The stadiums are currently under construction or renovation and behind schedule. In the scenario we face now, many won’t be ready in time for the Confederations Cup.This will probably mean an emergency investment in 2013 to speed the works up and, of course, this money will come from our public funds. 2 - Our team is also currently under construction. Leaving modesty aside, Brazil is the country of many of the world’s best football players of the past. Right now, we are dealing with a very young football team, which has potential but not enough experience. Brazilians are dreading the replay of the 1950’s World Cup. When we lost at home in the final match, in a crowded Maracanã (Brazil’s largest, most traditional football stadium), against our neighbour Uruguay. Brazil’s long lasting rivalry with Argentina in the football fields makes us fear a similar scenario against the team led by Messi. 3 – There are twelve cities hosting the World Cup Games. That would not be bad if the country were the size of Germany, maybe. But Brazil is a vast continental country and the travel distances can reach up to 4500km between Manaus and Porto Alegre

(both host cities). Our airline system is not exactly known for its quality so there might be some complications to get to the city you want in time for the game.

My personal advice

Planning! Choose specific games, try to calculate distances and be sure to reserve flights that will arrive a few hours ahead of the time of the match so you won’t miss your team’s game. And ask for help from a Brazilian. We are usually well informed. The Olympics shouldn’t be a problem. Rio de Janeiro already has a structure from the Pan-American games and the works in public transportation and expansion of the hotels are on schedule. Now, a last message for all Norwegians out there: Keep in mind that, if you do come in 2014, we will not let 1998 happen again.

Pack your bags and come!

Brazil is not just Rio de Janeiro and carnaval (although one has not truly partied until surviving the five wild days of carnaval). The country has options for almost all types of tourists. Even if you want to leave Europe and still feel at home, you can go to the South of Brazil where the German and Italian immigration influence architecture and culture.

Below, I have listed two of my personal favorites: Lençóis Maranhenses – a paradise in the Northeast of Brazil. Clear water lagoons emerge in between a desert of sand dunes. The area can only be reached in 4x4 jeeps. For the adventurous, activities such as paragliding and sand board can be done on site. Neighboring locations such as Jericoacara – a beach site – and São Luís are good options to include in the journey. São Luís is the capital of the state of Maranhão but it’s a historical city, maintaining much of the architecture from colonial and imperial times. The Amazon Forest – Welcome to the jungle. Sleep in a comfortable hotel in the middle of the forest or camp out in the wild. There are several ways of enjoying the tropical forest. It is truly a unique environment and tours are usually taken following the Amazonas River. It’s the second largest river in the world and it

is quite impressive to see the population of the area. You can also visit local indigenous tribes – upon registering and applying for permission – and areas of natural preservation. For this trip, you should avoid the hot and moist rain season that lasts from December to May. And also bring bug repellent…

Note: Brazil is not a cheap country!

Big cities like Rio tend to be very expensive and tourists are easy targets for over-priced services. Again, check everything online before travelling and ask for help from locals you might know or contact on the Internet. We do love foreign visitors and most Brazilians are very happy to help out.

Facts and Figures Capital Brasília Population 199,321,413 (July 2012 est.) GDP $2.324 trillion (2011 est.) Currency Real (R$) Official language Portuguese Largest Cities São Paulo, Rio de Janeiro President Dilma Rousseff Source: CIA World Factbook

news

K7 Bulletin - Tuesday 25. September 2012

intersection

Vegar Herman Tikne

Chivalry Resurrected? Can you recall the last time you offered your seat on a bus, opened a door, removed a coat, or (consciously) bought a drink for a woman? Luke Whyte lw@k7bulletin.no

If not, this may explain your lack of success with the local beauties. Although many people think the gallant times of chivalry in Norway are long deceased, the local girls believe otherwise, but say a truly chivalrous gentleman comes few and far between. Situated so close in proximity to Britain, unarguably the world’s capital of traditional chivalry, highly egalitarian Norway demands unique etiquette when it comes to treating a woman as a lady. This is an ongoing challenge for all men, especially those newly arrived in Norway. The Norwegian society demonstrates one of the lowest power distance ratios between males and females in the entire world, where gender equality is paramount in both social and business environments, and adherence to traditional gender roles is apparently abandoned. Perhaps this explains the apparent void of traditional chivalry within the student society, but does this mean all chivalry in Norway is dead? Apparently not, as second year student Schirin Undrum explains, “a chivalrous man strikes the right balance between treating the woman as a lady, whilst regarding her own independence.”

Designer suit not required Beware of the common misconception, a truly chivalrous gentleman does not require a designer suit, perfectly crafted facial hair, polished leather shoes and especially not a VIP pass to a members club (namely Feliz or Jacob Aall). Londonborn specialist researcher and publisher in the field of chivalry, John Debrett, argues a holier-than-thou attitude that boasts pomposity and self-importance opposes the core values of chivalry. Luckily there are a few key chivalry-defining situations that commonly arise in Bergen.

The ultimate test Without question, the best test of chivalry is ones behaviour towards others in a queue. Whether waiting in line for food after a company presentation, for a beer at Klubben, to enter a party in the Aula, or queuing for a taxi in the pouring rain at 3am on Sunday morning, this is the ultimate test. Although the Norwegian queuing etiquette is more respectable than passport control in southeast-Asian countries where person after person magically seem to appear in front of you, the Norwegian standard is still far below the Japanese benchmark. A chivalrous man is never pushy in a queue, you are not in Malawi lining up for one of the last scoops of rice, you are lining up for beer, and it’s not going to run out anytime soon.

Open it Nowadays with the added complexity of key cards, pin codes, safety buttons and pull-string-automatic-doors, approaching a doorway with a woman can be a daunting experience for modern

gentlemen. As a general rule, if she gets there first, she opens it, and vice versa. In the situation of a simultaneous approach, the man should always open it. ‘Most Norwegian guys never do this, they act like the girl every time’ says first year student Charlotte Hoiland.

Awkward kiss Another overwhelming situation in Norway is the initial greeting cheek kiss. Unlike the standard procedure in France and many other European countries, the problem is that there is no defined routine in Norway, which often leads to exceptionally awkward initial and repeat greetings. A general rule for international students, if you’re European you can get away with initiating it, if you’re from outside Europe don’t even try. ‘The double kiss is a bit awkward because no one does that here’ explains Charlotte. Norwegians also enjoy their personal space. If you notice the girl you’re talking to has suddenly developed a double chin, it’s not because she instantly became fat, more likely she is pulling her head back to avoid your breath which is smacking her fight in the face.

Who pays? As fancy as NHH students may seem, we all know that it’s the government or mum and dad financing us. So what is the rule when it comes to paying in Norway? The man pays every time? Absolutely not. The social male-female relation would rarely accept that. Norway is expensive, but that is no excuse to split the restaurant or cinema bill, ever. ‘The boy pays, at least the first time, then it should alternate’ says

Charlotte. Otherwise follow the simple policy, if you request the date then you pay.

Sleaziness or courtship?

France born exchange student, Paul Marcenac, grew up in New Zealand and exclusively shares his experience in Norway with K7 Bulletin. Paul has a ripper kiwi-English accent, and also speaks fluent French and Spanish, enabling him to form valuable insights into the crosscultural interpretations of chivalry. Having personally witnessed Paul in action, dressed in everything from a swanky suit to a pink-polka-dot shower curtain as a toga, he has tried and tested many angles of modern chivalry. “I’m a talker, I like to get a little bit of one-on-one” Paul explains. Regarding Norwegian women, Paul says it’s not rare that his actions are mistaken for sleaziness, when in fact he is only displaying courteous attentiveness. Many international male students endure this misconception, although Paul believes it is due to the stereotype created by some shamelessly forward and direct attitudes of South-European exchange students. Should traditional politeness and courtesy be construed as old-fashioned? No, but it is. Regardless that you are in the worlds leading egalitarian country, this doesn’t excuse you from paying the bill and opening the car door for her. Who knows, maybe she’ll be offended, but that’s not what the locals are saying.

K7 Bulletin - Tuesday 25. September 2012

News

Photo: Disney Pictures

Brave (2012) It took Pixar six years to finish it, but their long-awaited animation finally hit the theatres a couple of weeks ago. Damla Kayhan dk@k7bulletin.no

A dark twist “Brave” takes place in medieval Scotland; hence it is accompanied by stunning views of nature, and has strong references to the country’s mystical background. Merida is a young princess who has to marry soon; and even though this sounds like the perfect setting for a traditional Disney story, it turns out Pixar was determined to make it its own. Unlike most of her peers, Merida has no interest in “girly stuff”, including Prince Charming. As her king father puts it: “I don’t want to get married; I want to stay single, and let my hair flow in the wind as I ride through the glen, firing arrows into the sunset!” Therefore, her running away doesn’t come as a surprise when her buzz-killer mother tries to discipline her. The big shock is her mother’s transformation into a giant bear, and surpise: her father’s favourite hobby is HUNTING bears! So, Merida needs to find a way to break the spell before its too late – a rather dark twist, too dark for Disney.

Feministic perspective At the beginning, “Brave” was hailed as the first animation to be directed solely by a woman in an industry which was (and still is) dominated by men. Brenda Chapman put a lot into the project: 4-years of hard work and elements from her personal life. The main characters were based on her and her daughter! So it was no surprise when the news of Chapman’s removal from the project fuelled a fierce discussion about the situation of women in the movie industry.

Foto: Arturo Goodwin

Giulia Casalini

LH 732 BGO

Università Commerciale Luigi Bocconi, Italy

Why have you chosen Norway and NHH? NHH is one of the best business schools in Europe. Also, I’ve always wanted to go to Norway because of its nature, and I am fascinated by its culture.

How do you find NHH in comparison to your home university? They are quite different: At Bocconi we are used to having 8 hours of lecture every day, but we usually don’t have assignments or homework. It’s also quite stressful to study in Bocconi since people are very competitive. I like NHH’s teaching techniques more: The professors trust you, and you are not under constant pressure – I feel more relaxed and confident here.

What aspect of Norwegian culture stands out the most to you? Italian and Norwegian cultures are quite different; and what struck me the most was the way Norwegians take care of the nature, resources and their historical sites. People in Italy have a lot more, but they don’t appreciate it.

Can you name one specific character trait that you find most common among Norwegians? I think Norwegians are quite reserved and shy, but very open-minded; whereas Italians are really outgoing, but very conservative – especially when it comes to the teaching methods. We still don’t understand the importance of learning English, for example.

What would you say is the biggest myth about Italy? Not all the Italians are dishonest like some of our politicians.

Did you bring something very Italian with you from home? Despite Mike Andrews’ assurance about protecting the essence of the project, what might have been lost with Chapman’s departure is still being discussed. At the first glance, it seems like Andrews has kept his promise: “Brave” undoubtedly has a much more feminist perspective than its alikes, and has the touching relationship of a mother and a daughter at its centre. However, this was not enough to please the audience apparently since the word of disappointment is in almost every review. Now, to be fair, Brave is a pretty good animation with a decent storyline and awesome CG effects: Surely no character, not even Rapunzel herself, in the history of animation has ever had such astonishingly lively hair before! So, what was the problem? Was it that Pixar did a poor job handling the expectations of its fan base this time?

Another Brother Bear? Well, first of all, the part Pixar focused on during the marketing was nowhere close to the real heart of the story: Since 3D and splendid visuals are simply not enough to impress the audience anymore, people gave a rather poor reaction when they saw a storyline which they remembered pretty-well from another Disney movie: “Brother Bear”. A second reason might be the failure of “Cars 2”. The year it was released was the first time Pixar failed to receive an Oscar nomination. This situation raised the expectations of the crowd, desiring some sort of confirmation that Pixar was still “the greatest”. An end to this streak of success was bound to come sooner or later. With all being said, don’t let any of these reasons to stop you if you love animations – “Brave” is a fairly good example of its kind; so grab your 3D glasses, and get lost in Merida’s feverishly curly red hair!

Yes, I brought mocha to brew myself coffee. Coffee is very special for us; it is a way to get together with people. We have different ways of making it in different parts of Italy: In the south, they drink it really strong; in the north, they like it sweeter – But here in Norway coffee doesn’t have a rich taste, it’s more like water!

What do you miss the most about home? The sun!

Betal regningene fra det minste bankkontoret i Bergen.

Med mobilbank fra SpareBank 1 kan du betale regninger, sjekke saldo, godkjenne eFaktura og mye mer, uansett hvor du er. Siste versjon av mobilbank laster du gratis ned i App Store, Google Play (tidl. Android Market) eller Windows Marketplace. Søk etter «mobilbank» eller «SpareBank 1». Du kan også gå via nettadressen: m.sparebank1.no.

Bank. Forsikring. Og din frihet.

Apple, the Apple logo and iPhone are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc.

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Foto: Morten Falch Sortland

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

This time for Africa Aksjonsuke for UNICEF og Malawi

Jens Frølich Holte

• Reisebrev · Maaemo

•

IBM

•

Sex og samliv

•

Quiz

•

Bullet

•

33 på Tett

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Hvem: Jens Frølich Holte Alder: 27 år CV: • Utdannet ved NHH og London School of Economics • Politisk rådgiver i Høyres næringskomité • Ass. PR UKEN08 og Pianø® i Svæveru’

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Lunsj med Doktor Bao Spinndoktor, svæverist og stortingsrådgiver. Møt Jens Frølich Holte. Tekst: Erik Nordbø | Foto: Arve B. Mørke

– Hver morgen våkner jeg opp og tenker «Hva kan jeg gjøre for å skaffe Norge en ny regjering i 2013?» Jens Frølich Holte stormer ned hovedtrappen på Stortinget, ulastelig iført en marineblå dress med ytterste ermeknapp åpen. Et subtilt, men synlig signal på et skreddersydd plagg. Skjorten er blårutet og mansjettknappene gylne, det hersker ingen tvil om hvilken parti den tidligere korgutten nå arbeider som politisk rådgiver for. Etter en kort omvisning, setter Jens kursen mot kantinen. Den er, i motsetning til SiB sin, et stort, flott rom med vakker veggpryd og storslått utsikt over Oslos hovedpulsåre Karl Johans Gate og dens avstikkere. På vei inn hilser vi høflig på en annen NHH-alumni, Knut Arild Hareide, og inne i selve kantinen sitter kjente fjes som perler på en snor. Lunsjen er betalt og det er på tide å finne seg en sitteplass. – Nei nei, ikke i den enden av rommet. Der sitter sosialistene. Vi skal inn hit. De forskjellige partiene er åpenbart svært territoriale når lunsjen skal inntas, og Jens leder inn i Høyres område. Det er et siderom til kantinen med store vinduer som gir fri utsikt mot Louis Vuitton-butikken, Frimurerlosjen og Café Christiania, brasseriet der den liberale tankesmien Civita holder sine frokostmøter.

Nei nei, ikke i den enden av rommet. Der sitter sosialistene. Vi skal inn hit. Jens Frølich Holte om sitteplassene i kantinen

Idealistisk barneforfatter

En kort innføring – 27-åringen startet, som mange andre innen samme profesjon, sin politiske løpebane i partiets ungdomsfraksjon. I 2003 ble han medlem av Unge Høyre, og i et drøyt år satt han som leder for ungdomspartiets Bergenslag. Noe annet han har til felles med mange av sine kolleger, er at han har gjort seg bemerket i media ved å være en svært produktiv forfatter av leserinnlegg. I mars figurerte han i DN Talent, der han argumenterte for den karriérefremmende effekten det å dele meningene sine kan ha. I samme artikkel fortalte han

om hvordan skribentkarrieren ble sparket i gang da han fikk en psykedelisk novelle på trykk i Bergens Tidenes barnesider. – En psykedelisk novelle er jo en snodig debut for en politiker. Hva handler den om? Den høyreiste mannen, som på NHH gikk under aliaset Doktor Bao, etter verdens høyeste mann Bao Xishun, lener hele sin langstrakte kropp bakover, og det er vanskelig å si om det er trestolen eller hjernen som knaker mest der han jobber med å hente frem historien fra hukommelsen. – Den handlet om en mormor og hennes barnebarn. De ville vekk fra jorden, og bestemte seg for å praie en NASA-rakett og reise ut i verdensrommet. På ferden gikk de tom for bensin, stoppet innom månen for å tanke, så reiste de videre til Venus. Der slo de seg ned, og bygget en koloni som var tuftet på Kardemommeloven. – Ditt første publiserte verk var en skjønnlitterær beretning om hvordan bygge en idealstat? – Ja, faktisk! Hvis du tenker over det, så er Kardemommeloven egentlig en ganske god innføring i liberalisme. Så lenge du ikke gjør noe som er til skade for andre, bør du ha frihet til å gjøre det du selv vil, sier Jens på en måte som får det til å virke som om det han skrev som tiåring fortsatt preger hans syn på politikk.

Sin egen lykkes smed

Jens er født og oppvokst i Bergen, noe hverken aksent eller adferd gjør et forsøk på å skjule. Moren hans, Agnes, er historiker, mens faren Øyvind er en prominent bankmann og et kjent navn i vestlandske shippingkretser. Han har altså valgt en ganske annen retning enn sine foreldre, men han er rask til å påpeke at faren var en viktig bidragsyter i å peile Jens inn mot den blå delen av det politiske fargespekteret. – Jeg spurte faren min en gang, «Vil Høyre at man skal være sin egen lykkes smed?», og da svarte far «Ja, delvis». Jeg synes fortsatt at det er et veldig godt svar, og det oppsummerer godt hva jeg ser etter i et parti. Du har et personlig ansvar for deg selv, men du må også tenke på andre.

noen som helst føling for hvordan det påvirker andre. Det er lett å bli blendet av tall og statistikk når man tar avgjørelser, og jeg tror realerfaring fra arbeidslivet kan ha en edruelig effekt når store beslutninger om nedleggelser og kapitalutvidelser skal tas. Men jeg føler at jeg klarer meg fint.

Jeg spurte faren min en gang, «Vil Høyre at man skal være sin egen lykkes smed?», og da svarte far «Ja, delvis» Jens Frølich Holte

– Hva er ambisjonene dine videre? Doktor Bao, hvis navn også er avledet av det politiske begrepet «spinndoktor», drar på det, og gir inntrykk av å søke et svar som lar alle dører stå på gløtt. – For å si det sånn… jeg ser for meg å jobbe i næringslivet, på et eller annet tidspunkt. Men jeg har det veldig bra der jeg er nå.

Alle hanngriser blir kastrert

– Og der du er nå er som politisk rådgiver i næringskomitéen. Hvordan ser dagen din ut? Jens får med ett noe bed.pres-aktig over seg, der han setter kaffekoppen rolig ned og begynner å legge ut om alle de spennende (og mindre spennende) aspektene ved livet på Stortinget. Det som fort gjøres klart er at det blir svært mange møter i løpet av en uke, og det er tilsynelatende få temaer som forblir uberørte. – Noe av det særeste… visste du at alle norske råner blir kastrert, ellers kommer det rånesmak i kjøttet? Råne er hanngris. Og så er det genetisk om man merker rånesmaken eller ikke. Briter er immune! Jeg var i et møte med noen som utvikler en vaksine mot det stoffet i råna som fremkaller smaken, slik at man ikke trenger å kastrere dem.

– Litt som på mormors Venus? – Ja. De samme prinsippene gjelder der.

Fra NHH til Stortinget

– Du kommer rett fra skolebenken på NHH og LSE. Tenker du iblant at det hadde vært gunstig med noe arbeidserfaring utenfor politikken? – Ja, det er noe jeg faktisk føler ganske mye på. For å bruke Ketil Solvik-Olsens ord, jeg ønsker ikke å være en slik broiler som skal mene mye om alt, uten å ha

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Blå mann: Stortingsrådgiver Jens Frølich Holte har funnet seg godt til rette i parlamentarismens høyborg

Interesseproblematikk i NHHS

Spinndoktor Frølich Holte sitter hver dag i slike møter, lytter, noterer og former argumenter for å underbygge Høyres offisielle næringspolitikk. – Er det noen likhetstegn mellom politikken som føres i NHHS og «virkelighetens» politikk? – Ja og nei. En likhet er jo valgordningen, og alt arbeidet med det. Jeg tror faktisk de som stiller til valg i studentforeningen fører en enda mer intens valgkamp enn det som gjøres i det offisielle Norge. Her på Stortinget får man jo nesten en hel natts søvn. Dessuten handler politikk mye om håndtering av interesser, å kunne vekte hensyn godt. Det er jo i høyeste grad en problematikk som eksisterer i NHHS. – Har du tatt med deg mye fra studentforeningen? – Jeg var med i Svæveru’, og det ga meg en del verdier og egenskaper jeg har satt stor pris på i ettertid. Vi hadde en ting vi pleide å si, at det første man skulle gjøre om morgenen var å tenke «Hva kan jeg gjøre for Koret i dag.» Det er en svært god innstilling for å skape fremgang, og jeg har adoptert den for å drive meg selv frem mot valget. Dessuten var Svæveru’ en god skole i å identifisere hva man skal prioritere, og kanskje enda viktigere hva man skal prioritere vekk for å få et prosjekt ferdig på tid. Det er veldig greit å ha noen slike tommelfingerregler når man driver med politikk, for det er ingen klare måleparametre på verdien av arbeidet ditt. Det er umulig å knytte et gitt prosjekt opp mot et

bestemt antall stemmer.

Liberal fremtid

Intervjuet nærmer seg slutten, og Jens har for lengst overgått den skisserte tidsrammen med anekdoter om hvordan den nye jordbrukstollen setter importen av hans sveitsiske favorittost i fare, om en potensiell armensk gjødselrevolusjon og om statsrådmiddag med Rigmor Aasrud på Bygdøy.

Visste du at alle norske råner blir kastrert, ellers kommer det rånesmak i kjøttet?

– Du fortalte meg at du begynte med politikk for å gjøre Norge bedre. Hva skal du gjøre? Det glimter i øynene til Jens. – Nå kommer det litt sånn partireklame… – Det går bra. – Siden 2005 har vi økt handlingsrommet over statsbudsjettet med 250 milliarder kroner, på grunn av Oljefondet. Handlingsregelen definerer ganske klart

at det økte handlingsrommet skal brukes til forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter. Og hvis man gjør opp regnskap, NHO gjør det, så viser det seg at under Bondevik II-regjeringen så gikk ni av ti kroner til det formålet. – Og under Stoltenberg II? – Under Stoltenberg II har 2 av 10 kroner gått til dette. Her går resten av pengene til forbruk. Det som er felles for forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter er at de bedrer vekstevnen i norsk økonomi. Og det å få kanalisert oljepengene inn på de feltene igjen, det er det jeg har lyst til å jobbe for. Det er min misjon. I 1995 skrev en ti år gammel Jens Frølich Holte om en mormor og hennes barnebarn som tok en NASA-rakett til Venus og skapte en verden der «… mormor eide Venus og månemennene kunne være leietagere og alt de ville være, unntatt tyver.» 17 år senere messer samme person om viktigheten av forskning og infrastruktur, og bruker dagene sine på å forme høyrepolitikk. Visse ting endrer seg tydeligvis ikke.

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Reisebrev I det ekstreme sør Tekst: Stine Viddal Øi Når en kan bade i stillehavet én helg og stå på ski på tre tusen meters høyde den neste, etter en liten kjøretur i hver retning, blir selv en telemarking imponert. Chile, som strekker seg fra tørt ørkenlandskap i nord til kulde og ville fjellandskap i sør, har mye å by på. Men det er ikke bare naturen som er kontrastfylt. Tiår med politisk turbulens og eksperimentering med frie markedskrefter inspirert av Milton Friedman under Augusto Pinochets militærdiktatur, har ført til store ulikheter i den chilenske befolkningen.

det tydelig at brannen ikke var under kontroll. Og når røykdykkere ankom i taxi tok jeg det som et tegn på at kapasiteten i Santiago var nådd. I det flammene kom til syne i det overtente bygget, tenkte jeg for meg selv at jeg var glad chilenske nyheter sjelden når bekymrede besteforeldre i Norge. På den andre siden er det kanskje greit at ikke mange norske nyheter dukker opp her i Chile heller. Etter noen uker i Chile klemt mot døra på metroen på vei

Selv om politisk ståsted er noe en egentlig ikke snakker om, kan en likevel merke gnisningene. Som for eksempel på den 11. september, som er betydningsfull, også i Chile. Her markeres derimot Augusto Pinochets militærkupp i 1973 og den sosialistiske presidenten Salvador Allendes død samme dag. Vi ble tydelig oppfordret til å holde oss innendørs denne kvelden, og tidligere år har det også vært vanlig å avslutte tidligere for at studentene skal komme seg trygt hjem. Denne datoen er nemlig kjent for sine opptøyer.

Etter en halvtime og med stadig større røykutvikling, var det tydelig at brannen ikke var under kontroll.

Dette året var intet unntak. Noen timer etter at Chile hadde lidd et sørgelig 1-3 nederlag mot besøkende Colombia i VM-kvalifiseringen, var det høy aktivitet med sirener utenfor. På dager som denne, merker en at politistasjonen er nærmeste nabo. Det var ikke annet å gjøre enn å ta heisen opp på taket i 26. etasje. Der var jeg ikke den eneste. En liten gruppe mennesker hadde samlet seg for å se den store røykskyen stige opp fra det påtente kjøpesenteret to kvartaler unna. Etter en halvtime og med stadig større røykutvikling, var

Foto: Mikel Olazar Bazterrika

til universitet ble jeg nemlig lettere flau over å lese toppsaken: «Er det greit å stå 20 minutter på vei til jobb?» på aftenposten.no. Chilenske nyheter kunne derimot melde om én død politimann, 255 arresterte foruten materielle skader etter opptøyene 11. september. Dette er riktignok én dag i året. Til vanlig er det studentdemonstrasjoner som gjelder. Det er stadige skoleokkupasjoner, demonstrasjonstog og brennende biler og busser. Bortsett fra en NHH-student som gikk av metroen og fikk kjenne det svi i øynene av tåregass, merker vi

Foto: Kristin Ward Heimdal

relativt lite til dette på vårt private, katolske universitet. Som en chilensk klassekamerat fortalte meg: «De som demonstrerer er på venstresida, og her er de fleste på høyresida. Så demonstrasjoner trenger du aldri å bekymre deg for. » I tillegg til å demonstrere, er chilenere også glade i å feire. En lov sørger for at inneklemte arbeidsdager blir feriedager, noe som dette året fører til en flere dagers lang feiring av den chilenske nasjonaldagen. Litt avhengig av hvem som regner på det, varer feiringen av denne ene dagen mellom fem og ti dager. Det sies at en legger på seg én kilo per dag, noe som ikke er så overraskende når feiringen, bortsett fra tradisjonell dans, går ut på konstant inntak av grillmat; chorripan (en oppgradert versjon av vår pølse i brød), empanadas, rødvin, øl og pisco (sprit laget av en type drue). Det chilenske flagget vaier utenfor hvert hus, men dette siste skyldes kanskje at en kan få bot uten. En nordmann lar seg lett rive med når butikker, gater og hus fylles av dekorasjoner i rødt, hvitt og blått og lufta av lukten av grillmat. Det er ikke vanskelig å helhjertet feire den spennende historien, de varme og oppriktige menneskene og det ville, vakre og varierende landskapet. Nasjonaldagsfeiringen nærmer seg slutten, men vi har heldigvis noen måneder igjen i dette fascinerende landet. Viva Chile!

Foto: Kristin Ward Heimdal

magasinet - tirsdag 25. september 2012

Mann mot maskin Smartphonen i lommen din er en million ganger mindre, en million ganger billigere og tusen ganger kraftigere enn verdens mest avanserte datamaskin var for 40 år siden. Hvor kraftig er den 40 år frem i tid? Les videre på eget ansvar, tapt nattesøvn vil ikke bli refundert. Tekst: Mathias Juell Johnsen De hadde fått noe å tenke på, førstekullistene, som fredag vandret ut av Aud. Max. IBM hadde hatt gjesteforelesning, og selv om mange hadde hørt om IT-selskapet, var det nok få som visste hva de egentlig holdt på med. Gjengen som fikk mennesket til månen i 1969 har eksistert i over hundre år, og ut ifra de massive ressursene de bruker på forskning å dømme, vil de også være her en god stund til.

Norsk IBM-stjerne

Foredragsholderen var Christopher Conradi, en norsk «IBMer» med internasjonal status. I februar i år mottok han tittelen «Rockie of the year» for sitt arbeid med Business Analysis Europa, og i sommer ble han utvalgt til å fronte IBMs nye reklamekampanje som går på tv i USA. IBM er kanskje ikke like kjent som for eksempel Microsoft og Apple her til lands, men dette reflekterer på ingen måte statusen de har på verdensbasis. De ble nylig kåret til den nest mest kjente merkevaren, kun slått av Coca Cola. Med andre ord en det er verdt å høre på, fra et selskap det er verdt å merke seg. Hva hadde han å si? – Vi er på vei inn i en ny æra innen computer-teknologi som vi kaller «kognitiv computing». Det vil si at dagens mest avanserte datamaskin begynner å vise tegn til intelligens. Ordene «datamaskin» og «intelligens» i samme setning er nok til å få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste av oss, men det er altså hit vi har kommet. IBM har lenge sett på hvordan man kan løse problemene som dagens massive mengder data utgjør for jordas befolkning. Svaret ble en maskin som kan vinne Jeopardy! med god margin.

Hvem er Watson?

Historien om mann mot maskin startet for alvor i 1997, da IBMs «Deep Blue» slo regjerende verdensmester i sjakk, Garry Kasparov. Dette var noe de fleste anså som umulig på det tidspunktet. IBM stoppet ikke der. I 2011 vant deres datamaskin «Watson» over de mestvinnende deltakerne i TV-programmet Jeopardy! gjennom tidene. Det avsluttende svaret: hvem er Bram Stoker? Watson markerer en ny trend. I en verden hvor data produseres og lagres i enorme mengder, og kun en forsvinnende del av dette er relevant, trenger man redskaper som hjelper oss å finne den informasjonen som trengs. Watson forstår menneskelig tale og spørsmål, prosesserer det og finner det man leter etter gjennom å søke gjennom en uendelig mengde data på utrolig kort tid. «Han» er altså en hjelpsom kar. – Watson bruksområder er enorme. I helsesektoren har systemet allerede blitt tatt i bruk av flere aktører. Leger kan gi Watson informasjon relatert til symptomer, journaler og familiehistorikk, for så å få det mest sannsynlige medisinske tilfellet ut i den andre enden i løpet av sekunder. Data er den nye oljen, og «Watson» er det rette verktøyet for å pumpe den opp!

Conradi understreker at IBM ikke er ute etter å ta jobben fra verdens leger, men snarere å hjelpe dem. I en bransje hvor det utgis en ny avhandling ca. hvert minutt, blir det naturligvis vanskelig å holde tritt. Maskiner som Watson derimot, kan ta til seg all informasjonen og gjøre den tilgjengelig for mennesker som trenger den, når de trenger den. – Watson vil i praksis fungere som en «Dr. House» som slenger ut en hypotese til teamet sitt, som de så kan teste. Om det så er til en lege som diagnostiserer en pasient, en sentralbanksjef som skal sette styringsrenten eller en politietterforsker på jakt etter en kaldblodig morder.

Stagnasjonen av Moores Law

Ta det med ro. Mennesker er fortsatt på toppen av næringskjeden. Hjernens «prosessorkraft» er på en billiard omregninger pr. sekund, noe som er mer enn hva dagens datamaskiner er i nærheten av å klare. I 1965

Data er den nye oljen. Christopher Conradi

beskrev en av Intels grunnleggere, Gordon E. Moore, det som senere har blitt kjent som «Moores Law». «Moores Law» sier i korte trekk at antall transistorer per integrerte krets dobles hvert andre år. PC-ene blir med andre ord dobbelt så raske. Han hadde nesten rett. I over 40 år har dette nemlig skjedd hver 18. måned. Resultatet? Datamaskiner har blitt raskere, men de har også blitt raskere, raskere og raskere. I dag blir dog denne hypotesen satt på prøve. Transistorene har begynt å nærme seg størrelsen på et enkelt atom, og da blir det vanskelig å få dem noe mindre. Silisium som materiale for prosessorer har med andre ord nådd sitt maksimale potensiale. Dette får selvfølgelig Conradi og IBM til å tenke i helt nye retninger.

– Vi er forsiktige, og mottar kritikk både utenfra og innenfra med åpne ører. Det sier seg selv at folk blir skeptiske når man «re-engineerer» menneskehjernen og lager maskiner som kan utføre flere omregninger per sekund enn hele menneskeheten til sammen. Mennesket er altså ikke på toppen av næringskjeden allikevel. IBM har i et laboratorium i New York laget det de kaller en «kvantemaskin». En datamaskin som operer i dimensjoner utenfor menneskets fatteevne. Menneskehjernen gjør 1015 omregninger per sekund, kvantemaskinen gjør 1040. «You do the math». Kvantemaskinen mangler dog fortsatt struktur og praktiske bruksområder. Den tar også like stor plass som en gymsal, akkurat som 60-tallets datamaskiner. – Vi har fortsatt ikke mulighet til å kombinere denne prosessorkraften med modellen som gjør menneske til menneske, og maskin til maskin. Kunstig intelligens på et plan som utfordrer menneskets herredømme ligger derfor langt frem i tid. Vi vet bare ikke hvor langt.

Alle elsker Raymond

Samme år som Moore lanserte teorien om eksponentiell vekst, opptrådte en ung High School-student med navn Raymond Kurzweil på et amerikansk TV-show kalt «I´ve got a secret». Han fremførte et pianostykke for et kjendispanel, som så skulle prøve å gjette hva hemmeligheten hans var. En kjent komiker gjettet riktig: Melodien var komponert av en datamaskin. I dag er ikke Kurzweil lenger en tenåring på et TV-show, men en av verdens mest kjente og omstridte futurister, altså en som prøver å forutse fremtiden på grunnlag av vitenskap. Han har vunnet en rekke priser for innovasjon, og gitt ut bøker som tar for seg alt fra hvordan man kan leve evig, til hvordan verden kommer til å se ut i 2045. Da vil teknologiske fremskritt i følge den eksponentielle kurven skje nærmest umiddelbart og kontinuerlig. Han har også gitt et navn på denne fremtiden, og det lyder som følger: Teknologisk Singularitet.

– IBM er som alltid først i å prøve en rekke alternativer til den konvensjonelle måten å lage datamaskiner på. Alt fra karbonbaserte systemer til maskiner som baserer seg på en kombinasjon av kjemiske og elektriske signaler er i testfasen og gir lovende resultater.

Hva dette innebærer vil for de fleste iverksette en intellektuell breknings-refleks. Vi snakker nemlig om en teori som antyder at om kun drøye 30 år, vil menneske ta kontroll over sin egen evolusjon ved å bli ett med maskiner. Vi blir altså såkalte cyborgs, gjennom integrert nanoteknologi og neuroteknikk. Hvis ikke dette skjer vil datamaskinene overgå oss i intellekt og muligens kjøre sitt eget løp, kanskje til og med tilintetgjøre oss. Velg en av de to nevnte scenarioer.

Stopp en halv; kjemiske og elektriske signaler i et og samme system? Du tenkte riktig, det er på denne måten den biologiske hjernen fungerer. Gjennom å utsette en blank «chip» for diverse impulser, har IBM fått den til knytte kretser og lære av sine omgivelser. Helt på egenhånd. Vet IBM hva de holder på med, eller kommer de til å ende opp som syndebukken den dagen datamaskinene og deres kunstige intelligens tar over jorden? Conradi mener ikke at det er noen grunn til å sove dårlig om natten. Ennå.

Uansett hvor søkt og usannsynlig dette høres ut, er det i prinsippet ikke noe mer søkt og usannsynlig enn en værmelding i følge blant annet TIME Magazine. I februar 2011 viet de en hel utgave til Kurzweil og hans Teknologiske Singularitet med tittelen «2045: the year man becomes immortal». Her ble det antydet at kunstig intelligens, såkalt AI, ikke bare var mulig, men nærmest sagt uunngåelig i det lange løp. Det er med andre ord på tide å forberede seg. Vet du hvordan, vennligst ta kontakt.

Veien videre

magasinet - tirsdag 25. september 2012

International Business Machines (IBM) · Stiftet i 1911 under navnet Computing Tabulating Recording Coorporation. · Etablert i 200 land med 433 362 ansatte. · 508 045 aksjonærer · $106,9 milliarder i inntekter i 2011 · Hadde i 2011 hele 6180 lisensierte patenter. · Leverer it-løsninger til alt fra NASA og statlige foretak til private bedrifter.

1. Ikke engang et intrikat spørreprogram som Jeopardy! er lenger forbeholdt mennesker. IBMs «Watson» er regjerende mester. Foto: Jeopardy! 2. Førstekullistene sitter lamslått mens Conradi legger ut om IBMs forskningsprosjekter, oppfinnelser og fremtidsplaner. Foto: Aida Vardanyan 3. Kanskje et mer reelt scenario enn du tror? 4. Christopher Conradi, som forrige fredag gjestet NHH, har gjort seg bemerket i gigantselskapet IBM. Foto: Tom Hiis Berg

magasinet - tirsdag 25. september 2012

Maaemo

magasinet - tirsdag 25. september 2012

Tekst og foto: Jonas Zackrisson Torp

Siden Maaemo åpnet dørene i slutten av 2010 har oppmerksomheten vært enorm. Jeg har i like lang tid drømt om få ta del i matopplevelsen – var det verdt en regning på over 6000kroner? Maaemo har definitivt noe å gjøre i internasjonal restaurantomtale. Selv om de har hentet inspirasjon fra Noma i København, har de klart å finne sin helt egen nisje. Spørsmålet man stilte seg under oppstarten var om de hadde beveget seg inn i et økologisk hjørne de til slutt ikke ville ha flere muligheter i, eller om de hadde den genialiteten og oppfinnsomheten som må til for å holde et slikt nivå over lengre tid. På Maaemo skal de gjenspeile de skiftende årstidene og utfordre flere sanser. De satser på å bruke produsenter plassert så nærme Oslo som mulig og har blant annet vunnet designerrådets miljøpris. Maaemos definitivt største bragd var som første restaurant i Norden, kun 14 måneder etter de åpnet, å gå fra null til to stjerner i den fryktede, men høyt respekterte Guide de Michelin. En lørdagskveld hadde vi fått bord, og fra første øyeblikk merket vi at dette kommer til å bli en opplevelse av de sjeldne. Før vi har rukket frem til døren blir den åpnet av en mann i dress som ønsker oss velkommen og viser oss veien til bordet. Restauranten er liten (mer skildring av stemningen). Her fins kun åtte bord og maks 30 gjester på en kveld. Det er ikke mulig å bare droppe innom, men med 3000 i venteliste har Maaemo heller ikke noe behov for det. Vi startet med en champagne «de sousa» en champagne som fulgte oss gjennom alle appetittvekkerne, og rikelig med påfyll. Bortsett fra første appetittvekker, så var alle en fryd for øyet, nesen og smaken. Første rett så praktfull ut, men manglet wow-effekten hva kommer til smak, mens reddikene, kongekrabben, den røkte ålen, nypoteten med urtemajones og revet eggeplomme var opplevelser for seg selv. Rømmegrøten med reinsdyrhjerte og østersemulsjonen var en av kveldens høydepunkter. Etter en slik innledning til et måltid, var forventningene skyhøye til fortsettelsen. Etter åtte appetittvekkere var det endelig klart for første rett fra den originale ti-retters-menyen. Første servering tar meg imidlertid tilbake til virkeligheten og jeg innser kveldens største skuffelse. Dette er også en av Maaemos signaturretter, vanligvis servert med sjøkreps (grunnet dårlig vær måtte de erstatte sjøkrepsen med hummer fra Skagerrak). Presentasjonen var overveldende - et teppe av røyk utover bordet ved bruk av tørris, kombinert med granbar gav et visuelt inntrykk av morgendis i granskog. Dessverre var hummeren slentrete, seig og etter min mening en anelse underkokt, glaseringen av søtt og syrlig gav meg «kinarestaurantvibber».

Maaemo kom derimot raskt tilbake til sin enestående nyskapning og smaks-bonanza. Først kom «kamskjell og aske», en rett som ble servert sammen med ulike tilberedningsmåter av sellerirot. Perfeksjon - en av dagens beste. Den neste, Brødretten «hvete», bestod av kun fire små, varme surdeigsbrød. Servert med rørossmør og dansk hveteøl smakte dette nydelig. Videre fulgte flere retter som spilte på de rene, naturtro smakene. Persillerot og ramsløk var en av disse, og breiflabben var et kapittel for seg selv! Så var vi kommet til kveldens første ekstrarett, og vi fikk vite at kjøkkenet hadde fått inn et parti med villbringebær. Bærene ble servert med bondebønner, ertejuice og ostefondue. I fare for å gå tom for superlativer skal jeg kun si en ting: den morsomste retten å spise i løpet av kvelden. Bringebær og ertejuice er kanskje en uvanlig, men fryktelig undervurdert smakskombinasjon. Rett #6: «Skogen akkurat nå» som, gjennom artistisk tilberedning og fantastisk vinvalg, også sto frem som et høydepunkt. Vinen vi fikk, «Vin Jaune. Arbois. Tissot 2005», var lagret på gamle, åpne sherryfat. Kompleksiteten, samt minner til hetvin og cherry gjorde dette til en av de mest interessante vinene i løpet av kvelden. Kveldens eneste kjøttrett, «Hylleblomst og brent hvetegress», bestående av rosa kyllinghjerter, nådde ikke helt opp. Misforstå meg rett - den var nydelig, syrlig og kompleks, men når du har kommet igjennom så mange retter og sett genialiteten til kjøkkenet så holder ikke «nydelig» for å nå opp blant kveldens beste. Det blir vanskelig for meg å forklare vinen vi fikk til denne retten. Jeg er ingen elitefyr hva kommer til vin, men denne, «Riesling Auslese “Wehlener Sonnenuhr”. Christoffel Jr 1992», fortjener et forsøk på beskrivelse: Tenk deg følelsen du får i munnen hvis du spiser en spiseskje olivenolje og det legger seg en slags hinne, som i grunn er ganske ubehagelig. Da jeg smakte denne vinen ble jeg sjokkert over fyldigheten og den rare sødmen, og ikke minst hinnen den lagde - en god hinne - en fantastisk lett og tynn hinne som la seg rundt i munnen og minte deg på at du nettopp hadde drukket en 20 år gammel vin. Inne i denne hinnen sprer det seg smaker som du kjenner igjen, men ikke helt klarer å sette ord på. Søtlig, fyldig, elegant og med en ettersmak som varer og varer og varer. Dagens høydepunkt hva gjelder vinmenyen.

1. Grillet nypotet med urtemajones og tørket eggeplomme, smaksharmoni. 2. Reddik fra Korsvold med rømme og syltede furukongler. Primitiv, men genial og enkel rett. 3. Kamskjell fra Frøya med puré på karamellisert sellerirot, aske, redusert sellerijuice og sagogryn med smak av eple. En av dagens beste. 4. Bøgedal Bryghus. Bryg#297. Herlig frisktsøtt hveteøl fra Danmark. 5. Surdeigsbrød på hvete og emmer fra Holli Mølle med smør fra Røros meieriene. 6. Grillet hvitløk og persille. Gjenspeiler kjøkkenets brutale genialitet, gjør bruken av kjøtt ubetydelig. 7. Chablis 1. cru «Les Lys». D-E Defaix 2002. Mulig beste Chablis jeg har smakt. 8. Breiflabb posjert i fenalårsmør med grillet nykål, strandurter og blomkålpuré.

Desserttoget meldte så sin avmarsj, og først ut var «Oksidert eple med kjørvel, fennikel & biodynamisk geitemelk» servert med «Pommeau de Normandie. Dupont». Første bit av geitemelken smakte kun kaldt. Deretter tok jeg geitemelk, eplesaus og fennikel i munnen samtidig. Det skal faktisk ikke være mulig, men den kombinasjonen av smaker var ufattelig. Fennikelen er virkelig helten, og stråler igjennom retten! Drikkevalget - en pommeau som er en blanding av eplejuice og Calvados - frembringer bare smaken av den majestetiske kreasjonen på tallerkenen. Neste dessert konstaterte kveldens andre skuffelse. «Honning og te i forskjellige teksturer». Maaemo produserer sin egen honning på Sagene i Oslo, men det veier ikke opp for den rare, ukomfortable og syntetiske ettersmaken som du får av denne retten. Fantastisk anretning, men det holder ikke. Den lettsprudlende «Moscato D’asti G.D Vaira 2011» som ble servert til, som i seg selv var ypperlig, bidro kanskje enda mer til den merkelige ettersmaken. Siste rett fra ti-retteren: «Smør fra Røros» ble akkompagnert med drikkevalget «Vinsanto la Chimera. Monsanto 1995». Desserten jeg har ventet i over fem timer på. Kokkene var nødt til å sette denne tilbake på menyen etter store protester da de tok den bort. Når du får iskrem laget på brunet smør, toppet med varmt brunet smør som ligger på en hasselnøttcrumble, blir man som et lite barn. Du har lyst til å slikke tallerkenen og du blir oppriktigtalt litt lei deg når du innser at lykken kun varte fem små spiseskjeer. Etter et fantastisk måltid forventer jeg fantastisk kaffe. Maaemo har fått hjelp Tim Wendelboe (norsk barista med VM-gull i kaffe) til å utvikle kaffeserveringen. Det er utrolig befriende å se at en restaurant tar kaffen så alvorlig. Den blir laget på tradisjonelt vis: nykvernet, med primus på en aluminiumskanne på enden av bordet. Såkalt kokekaffe. Vi fikk to små petit four som skulle nytes sammen med kaffen; flytende brunost rullet i kaffe, samt igjen en variasjon servert med Tindved. Begge søte og gode, bare synd at Nyren hadde smeltet såpass på vei ned fra kjøkkenet at den ikke gikk å spise med fingrene. Etter et par kopper kaffe, avsluttet jeg kvelden med et besøk på kjøkkenet. Full fokus på arbeidsoppgavene, ikke en flekk å se noe sted og en kjøkkenstemning hvor alt går på skinner. Regningen, 6230,-. Verdt det? Definitivt! Selv med et par småglipper, er dette en matopplevelse, en kulturopplevelse og en sanseopplevelse som jeg unner alle å få være en del av. Jeg har allerede begynt å spare til neste besøk.

Maaemo restaurant

Økologisk, kortreist, norsk/nordisk, fine-dining Schweigaards gate 15 B, Oslo 91994805 Bordbestilling: Nødvendig 8 bord, ca 30 sitteplasser

Meny:

10 retter (eneste valgmulighet) 1600,10 glass 1250,10 glass alkoholfri 470,-

9. Herlige variasjoner av kantareller infusert med kyllingkraft gjennom en variasjon av en kaffetrakter… ord er unødvendige. 7 10. Tenk deg skogen om høsten, solen skinner og det regnet for bare et par timer siden. Den lukten, var omgjort til smak på tallerkenen. 11. Kyllinghjerte med brent løk og vinaigrette av hylleblomst og grillet hvetegress. 12. 20 år gammel Riesling. søtlig, fyldig, elegant. 13. Honning og te i forskjellige teksturer. Kveldens andre skuffelse. 14. Smør, smør, smør, smør. 15. Fokus, fokus, fokus. Både kjøkken og service klarte seg nærmest feilfritt hele kvelden. 16. Stort takk til dagens kjøkkenansvarlig!

41 41

magasinet - tirsdag 25. september 2012

Aksjonsuken og Internaften 2012 1. 2. 3.

Øl. Foto: Morten Falch Sortland Million-rekorden satt på Internaften. Foto: Leda Rivero Løper for barna i Malawi. Foto: Arild Hartveit

4. 5.

Bistandsløp rundt Lille Lungegårdsvann. Foto: Arild Hartveit Kjellergruppene lager liv på scenen under Internaften. Foto: Kai Erspamer

6. 7.

Bøssebærere, klare til aksjon Ordfører i Bergen, Trude Drev

magasinet - tirsdag 25. september 2012

n. Foto: Tone Mari Maaseidvaag vdal, stiller opp! Foto: Kristin Reisegg

magasinet - tirsdag 25. september 2012

4 1

Aksjonsuken og Internaften 2012 1. 2. 3.

Ivrig aksjonsukeleder, Victoria S. Poon. Foto: Morten Falch Sortland Oransje er for aksjonsuke. Foto: Kai Erspamer Kreativ innsamlingsmetode. Foto: Morten Falch Sortland

4. 5. 6.

Kjekke karer fra SjĂ¸krigsskolen auksjoneres bort pĂĽ Inter Fugledansen. Foto: Leda Rivero PwC er hovedsponsor for NHH Aid. Foto: Espen Bolghau

rnaften. Foto: Kai Erspamer

magasinet - tirsdag 25. september 2012

7. 8. 9.

“Rusj, rusj”. Foto: Leda Rivero Øko har tydeligvis gjort en meget god investering. Foto: Espen Bolghaug Svæveru fremfører rørende scene fra Dirty Dancing. Foto: Leda Rivero

magasinet - tirsdag 25. september 2012

Payback, men ikke som på investering Ved siden av å tjene penger, er meningen med sommerjobb i Oslo å ha en skikkelig bra sommerflørt, uavhengig om du allerede har fast følge eller ikke. Jeg datet finansjournalister og finansanalytikere, men DJ-en var mest interessant. Etter å ha vært ute sammen flere ganger enn hva som kan telles på to hender, var det hjemmedate hos ham siste kvelden i Oslo. Etter å ha gjort sånn som voksne gjør, var klokken blitt mange. Mens mange menn har en lei tendens til å krysse grensen til Drømmeland etter å ha tømt seg, var alternativet enda verre i dette tilfellet. Etter formidabel innsats ville jeg sove, men min DJ-date er nattmenneske. Han var ikke trøtt. Han ville forberede seg til en «spillejobb». Whatever works, så lenge jeg fikk sove. Da sa han at han ville «gå seg en tur». Jeg tok tegningen, og spurte om jeg kanskje skulle gå hjem. «Ja, det hadde kanskje vært bra», sa han. Dermed bar det ut i Oslonatten, etter at alle nattbusser hadde sluttet å gå, og jeg nektet å betale taxi hjem etter å ha blitt kastet på dør. Det ble en kjip, kald og lang spasertur fra Løkka til Røa og enda litt til. Å treffe ham igjen var så klart utelukket, men det var åpenbart at han ikke hadde tatt tegningen, da han etter noen uker sendte meg melding på Facebook. Om han kunne overnatte hos meg «når han skulle til Bergen neste uke?»

Liquid assets

Klart han kunne det! Jenter fra Bergen er noe for seg selv. De er som fitter med tenner, ikke til å fucke med. Jeg hadde planen klar, og det ble fryktelig kjekt på min Hatleberg-hybel: Dessverre for ham hadde jeg «vondt i hodet», og «orket ikke» å ha sex. Tilslutt måtte jeg bare erkjenne at «denne sengen er ikke stor nok for oss begge» (det er faktisk sant. 90 cm? Skjerpings, SiB!), og at han «nok burde finne et annet sted å sove». Før han lutøret vendte nesen mot sentrum i høljregnet, pekte jeg ut på busstoppet ved skolen. «Bussene har dessverre sluttet å gå, det er jo ukedag», sa jeg, før jeg loste ham ut fra hybelen min og vinket farvel sånn som bare kongelige kan. Payback trenger ikke alltid være i hard valuta.

Afrodite

Er det en sammenheng mellom uttrykkelse av dannelse og nytelse? Vår påstand er at det stemmer. Likesom det virkelig eksklusive er uten prangende logo og kun sees av det trente øye, er det grepet om glasset som viser om du vet hvordan livets vann skal konsumeres. Dette har stud.NHH misforstått. Til og med det antatt dannede C$F. Til tross for en annen drikkeetikette enn den vi observerer innerst på Rum, er den likevel primitiv. Det er ikke det samme om man drikker vin av en pappkopp eller et Riedel-glass. Kjennere vil nå nikke anerkjennende til at produsenten tilpasser sine vinglass etter vintype. Det er selvfølgelig ikke slik at vinglass skal være tulipanformet, slik som på IKEA. I dannede kretser vil det hviskes bak din rygg om du er blant dem som fører ditt vinglass med et klamt grep som rundt plastglassene i Klubben. Vin er ingen raw food-rett, og skal under ingen omstendighet holde 37 grader. Det har blitt kulturmote å holde glasset feil. Er det ukultur i KKU og under en rekke dårlige bed.presser som har ført til dette? Det er en

årsak til at glass har stett, de skal nemlig holdes der. Da endrer ikke innholdet smak eller tannin. Stud.NHH synes kanskje det er vanskelig å balansere en lunefull og varmhjertet Bordeaux når man holder i glasset. Det er en tilbakevendende konsekvens av at glasset ofte er fyllt til randen med dårlig kartongvin fra en munk på Casablanca, og vitner ikke om annet enn udugelighet og latskap. For ikke å glemme: Mangel på dannelse. Det blir som å si at man er «fin på vin». Det er kun en lite subtil måte å si at man er intet mindre enn drita full, uansett hvor intelligent Cilias fyllespalte får det til å låte. Når man er full, er man ute av stand til å nyte. Et slikt utsagn vitner om at veien inn til Maus og nattens eskapader på truseloftet er kort, et nøkkeltall i herværende avis likeså. Siden vi ikke blir betalt for å fordømme, avstår vi naturligvis fra det. Vi påpeker likevel mer enn gjerne at utdannelse ved landets eneste eliteskole ikke gir deg dannelse.

Q.E.D.

magasinet - tirsdag 25. september 2012

Bulle tester økonomiansvarlig i Kjernestyret og daglig leder for Økonomiformidlingen i en næringslivsquiz. Hvem er mest oppdatert? Quizmaster: Linn Halberg

Foto: Jacob Mørch Fredrik Næss

Never change a winning team Ordene er Sir Alf Ramseys, og har blitt et tynnslitt sitat opp gjennom årene. Nå om dagen er det så mye snakk om endring, og hvordan man hele tiden må omstille seg etter trendene. Vel, noe burde forbli slik det alltid har vært. Micael Ueland

Økonomiansvarlig i Kjernestyret 5. kull

Vs.

Borten Moe, nei vent da. Det blir jo fort Giske!

Hvem er Norges Næringsog handelsminister?

European Free Trade Association.

Hva står EFTA for?

Kamprad.

Hva heter grunnleggeren av IKEA?

Hva het flyselskapet som prøvde seg på det norske markedet i slutten av 1990-årene, og som raskt gikk konkurs?

Å, kan ikke ta feil der! Bernander eller Baksaas? Fader, jeg kan ikke ta feil på det her. Huff, noe sier meg at NEI jeg ikke bør si Bernander, men jeg sier det likevel.

Color Air (før quizmaster har fullført spørsmålet, red. anm).

Hehe, jeg har ikke søkt jobber nå jeg vet du. Så dette er bare helt random. Deloitte er minst, NEI Ernst & Young er størst, deretter KPMG og så PwC.

Telenor.

K 1 2 3 4 56 7

Asbjørn Ræder

Daglig leder Økonomiformidlingen 5.kull

Nei, kom igjen da! Dette kommer til å bli flaut. Det blir så jævlig dumt å si feil, men jaja… Trond Giske?

Economic Foregin Trade Association… Nei, det er noe TJA med European… European Foreign Trade Association.

NEI

Å! Jeg vet det, men jeg husker det ikke. Snåsamannen.

Det skal jeg vite! Var det Color Air?

Hva heter Kringkastingssjefen som snart gir seg i NRK?

NEI

Å, hallo! Var ikke det han som først var i TV2, men som deretter gikk til NRK? Nei, jeg vet ikke. Snåsamannen.

Ranger «de fire store» fra størst til minst, målt i antall ansatte i Norge.

KPMG minst, Ernst & Young er størst. Jeg tipper Deloitte er nummer to, PwC nummer tre. TJA Ja, jeg sier det; EY, Deloitte, PwC og KPMG.

Kristin Skogen Lund blir ny NHO-sjef, men i hvilket selskap jobbet hun før?

Kanskje jeg burde ta et gastronomisk dypdykk noe oftere for å utvikle sanseapparatet for verdens lukter og smaker, men når man har en suksessoppskrift på noe til vel 40 kroner bør man holde seg godt fast i tøylene. Opp gjennom årene har Stabburet kommet med nye varianter av Grandiosa, noe som er helt greit. Ekspansjon av sortimentet, med en basis av gull. Personlig falt jeg tidlig for pepperonivarianten. Plutselig, for et ukjent antall uker siden, kommer jeg til frysevaredisken og opplever en endring. Det er noe nytt med layouten til både originalen og pepperoni-varianten. Ny og sprøere bunn står det på originalen, og mer pepperoni på pepperoni-varianten. Jeg tar opp Grandiosa Pepperoni, ser på den med mistillit og usikkerhet, og føler den har en ny «look». Jeg følte vi allerede hadde falt litt fra hverandre. Timen senere sitter jeg der, med en halv pizza igjen, litt tom for følelser. Det smakte ikke likt, pepperonien var annerledes. Det var som om fotballaget ditt skiftet fullstendig farge på førstelagsdrakten, den mistet sin identitet. Nå sitter jeg her i ettertid, vel viten om at flere anerkjenner denne hasardiøse endringen av en sikker vinner. Vel viten om at «markedsundersøkelsen» talte mine meninger imot. Vel viten om at jeg ikke kan bekjempe dette her. Jeg akter ikke å starte noen PR-krig, eller stille med eget tog på 1. mai. Jeg skal i mitt stille sinn justere studentbudsjettet opp noen hakk, riste oppgitt på hodet når jeg leser Stabburetannonser, her jeg nyter en bedre Big One Double Pepperoni.

Den saken har jeg faktisk lest. Telenor!

K 1 2 3 45 6 7

Svar: 1. Trond Giske 2. European Free Trade Association, Ingvar Kamprad 3. Color Air 4. Hans Tore Bjerkaas 5. Ernst & Young (1600), PwC (1500), Deloitte (1200), KPMG (900) 6. Telenor

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Foto: Morten Falch Sortla nd

Bakbenksnakk i

Victoria S. Poon i DN: - Det er de kuleste i klassen som driver med dette nå. Det er ikke lenger de vanlige Greenpeace-folka som driver med bistand, det er mer mainstream.

SAM030:

- Jeg tror Victor

Norman har vært minister i

Konkurransetilsynet.

Hørt på FM: - Først vil jeg bare si at den besserwisser holdningen din ikke kler deg. (Gudbrand Johannes Qvale

Fore drag p å Stu denters amfunnet: Økono mi møter psyko log i – far vel ti l Ho mo econ o micus? 2. oktober. Se samfunnet. sib.no/ program fo r mer info .

til Tobias Munter).

Foto: Morten Falch Sortland

Svæverist for en kv eld 4.oktober.

Big Business Night 6. oktober.

«Alpeturen blir bare sååå bra!»

- stud.nhh gleder seg

KURSDAGEN 9. OKTOBER

NALE 10.15 – 12.00 INSEAD ALUMNI HOLDER KURS OM INTERNASJO STUDIE- OG KARRIEREMULIGHETER.

KARL BORCH

12.15 – 14.00 CASELØSNINGSKURS MED DELOITTE.

TERJE HANSEN

KARRIEREDAGEN 10. OKTOBER 08.30 – 14.30 STANDSPERIODE 1 1 .00 – 12.00 INTERNSHIPPRESENTASJON PULJE 1 14.00 – 15.00 INTERNSHIPPRESENTASJON PULJE 2 15.45 – 16.30 POPULÆRFOREDRAG MED OLAV THON

A.T. KEARNEY ACCENTURE ADECCO AKER SOLUTIONS ARGENTUM ARKWRIGHT BDO BEARINGPOINT BEKK BCG CAPGEMENI CONOCOPHILIPS DANSKE BANK DELOITTE DEPARTEMENTENE DET NORSKE VERITAS DNB DOF DRESSER-RAND ERNST & YOUNG EVRY EXPERIS FINANCE EXXONMOBIL FABI FALCK NUTEC FINANSDEPARTEMENTET FINANSFORBUNDET FINANSTILSYNET

FMC TECHNOLOGIES FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT GAMBIT HILL + KNOWLTON GC RIEBER GEELMUYDEN KEIESE GREIG STAR HANDELSBANKEN HYDRO IF INVENTURA JOTUN KALEIDOSKOPET KARABIN KONKURRANSETILSYNET KPMG L’ORÉAL NATIONAL OILWELL VARCO MCKINSEY & COMPANY MEC METIER MILLS MODERN TIMES GROUP NESTLÉ NETCOM NORDEA NORGES BANK INVESTMENT MANAGEMENT NORGES BANK NORNE SECURITIES

facebook.com/KarrieredagenNHH

SERVICEBYGGET KARL BORCH FINN KYDLAND AULA

PA CONSULTING GROUP PANGEA PROPERTY PARTNERS PARETO PHD-PROGRAMMET PÅ NHH POSTEN PROFFICE PWC QUARTZ+CO REVISORGRUPPEN AS RIKSREVISJONEN RS PLATOU GROUP RSM HASNER KJELSTRUP & WIGGEN SCHIBSTED SEB SHELL SKATTEETATEN SPAREBANK 1 GRUPPEN STATISTISK SENTRALBYRÅ STATKRAFT STATOIL SWEDBANK FIRST SECURITIES TELENOR TINE UNIVERSUM VANGDAL REGNSKAP VISMA

til Lurken Skilag

drar til Bad Gastein i januar 2013

Mørketid

Langs mørke gater, rennes tein Ljoset tindrar, droperegn Ei lyktes tolpe, fiktiv halo Haust er Chopin; kaffe; cem balo

Det piskar og slår Mot rute og dør Stiv kuling og regn Vi har kjent det før Haust og duft Ein klar symbiose Fuktig luft Sovepose

Hausten er over, vinteren kjem Kaffe ers tatta me d kakao og krem Første snøfnugg dalar ned Natta er stille, talar om fre d - Øyvind Fre driksen, ska ld i Bulle

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Dykk i arkivet

- et historisk tilbakeblikk i K7 Bulletins arkiver

BULLETIN K7 Bulletin • Nummer 3 • 14. september • Høsten 1988 • 24. Årgang

Et glemt lån på nærmere 100 000, en avlyst Brasil-tur og en 70 år gammel høyesterettsadvokat. Mangfold og hysteriske historier var i flertall høsten 1988. Neste gang du slenger skinka på do og koser deg med en utgave av Bulle kan du tenke tilbake til 1988. Da kostet nemlig avisen penger, og en måtte ut med 3 kroner – eller 5,02 kroner målt i 2011-priser – for sladder og slakt. Og akkurat økonomien stod i sentrum i tredje utgave denne høsten. «Er økonomiarbeidet i NHHS totalt utenomfaglig?» Spørsmålet kom fra Bulle-redaksjonen etter at et fem år gammelt lån plutselig dukket opp i studentforeningen. Og det var ikke småpenger stud.NHH hadde glemt: «Denne uken har det kommet for dagen at NHHS skylder Foreningen For den nette sum av kr 82.000». Lånet som var delvis et likviditetslån og delvis et lån øremerket – hold på hatten – utbedring av dusj- og garderobeforholdene på skolen ble tatt opp en gang før 1983. Foreningen For har i en årrekke vært en viktig støtte og har pøst penger inn i alt fra pianoer til pcer, og Bulle omtalte det som både «tragisk» og «flaut». Vi får håpe nykommeren Økonomiformildingen denne høsten slipper besøk fra øko i Kjernestyret!

Er økonomiarbeidet i NHHS totalt utenomfaglig? Etterpåklok Bulle-redaksjon

Men den økonomiske smellen var langt i fra nok for gribbene i Bulle-redaksjonen. Næringslivsutvalgets ekskursjon til Brasil var nemlig avlyst. Og etter fire måneders planlegging spurte Bulle spørsmålet «Hva gikk galt?». I hovedsaken «Ekskursjonen som forsvant» kvesser journalisten både penn og klør. «Dersom badebukser og gummiender er satt i beredskap for benyttelse på Copacabana i januar, er det bare å pakke dem vekk.» På en dobbeltside blir navnebroren til botox-bjørnen Jan Thomas, NUs Jan Ivar Thomas, stilt til veggs. Skyhøye egenandeler, manglende sponsorer og lite fokus på faglig utbytte var noe av fasiten. For å unngå fremtidige blemmer hadde Bulle lagd et par små huskeregler: «Det kan vel sies å være en fordel å ha funnet tema og problemområder for ekskursjonen før man booker billetter» «Å søke faglig bistand og trekke vekselen på skolens opparbeidede kompetanse,

før man er halvvegs i planleggingen er vel heller ingen ulempe» «Husk at dine sponsorkontakter er insidere. De har vært på ferietur før.» Og til slutt klassikeren «Det er ingen skam å snu». En annen vittig sak har tittelen «Om de senile og Høyesterettsadvokaten på NHH». For en 70 år gammel instituttstyrer nekter å gi etter for den lovbestemte tvangspensjoneringen. Hovedpersonen selv, Peter J. Bernhardt kaller det «statens fastsatte senilitets-alder». Bulle legger ikke skjul på at institutt for rettsvitenskap har forløpet seg som en Lillestrøm-stall, og med en gjennomtrekk uten sidestykke. «Til tider har nemlig

Dersom gummiender er satt i beredskap er det bare å pakke dem vekk. Næringslivsutvalgets Brasil-ekskursjon ble avlyst gjennomtrekken vært følbar, og glimrende mennesker har forsvunnet ut med høstvindene og lagt for herfra for godt. Men enkelte har standhaftig og innbitt hatt vett og forstand til å klore seg fast». Redaksjonen hadde gjort forarbeidet og den «senile» 70-åringen fikk ikke uventet spørsmål knyttet til sitt fagfelt, Norges Lover. «Hva synes du om et lovverk som tvinger deg til formelt å slutte etter at du er 70 år?» «Loven er keitet. Den er lite fleksibel, og organisasjonene setter seg imot noe annet. Men den må nok være der. Det med alder er veldig individuelt. Noen blir senile allerede når de er 60, og noen er født senile.» Videre kunne Bulle opplyse om at høyesterettsadvokaten hadde fått beholde sitt kontor, men «en nådeløs administrasjon har radert ut navnet hans i den gule forelesningskatalogen».

Noen blir senile allerede når de er 60, og noen er født senile Kirkesanger og førsteamanuensis Peter J. Bernhardt

Ellers var temperaturen i leserbrevspalten på nivå med badestampen til Fabian Stang. Blant sinte og sære brev var et på engelsk signert Janusz. «I like Scandinavia very much – I watch all programs on TV and I read books about you.» Så langt et uskyldig brev. Men det tar ikke lang tid før det blir like uhyggelig som å møte Marit Bjørgen i en mørk bakgate: «I want to correspond with young Norwegians who want to get to know me and my country, who want to become a friend of me and Poland.» Vi får håpe polakken fikk seg noen gode venner, og at det er som i ordtaket: Det finnes ingen fremmede, bare venner vi ikke kjenner.

Arkivert og skrevet av Hogne Ulla 49

magasinet - tirsdag 25. september 2012

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

50Hopland • Murchison falls, Uganda • Nikon D5000 • ISO 320 • Nikon 18-200mm f/3.5-6.3 @ 200mm • f/13 1/400 Kristina

magasinet - tirsdag 25. september 2012

på

Bak skjermen: Arild Schanke er NHHs egen itslearning-kjendis.

De fleste har hørt eller lest navnet Arild Schanke, men få vet hvem denne mannen på itslearning er. Bak PC-skjermen skjuler det seg en tidligere stud. nhh og tubaspiller! Tekst: Shaghayegh Yousefi Foto: Dragana Kulovic Hva jobber du med? Min hovedoppgave er jo itslearning, som dere studenter sikkert har merket. Så har jeg også drevet en del med undersøkelser i regi av studieadministrasjonen. Kan du fortelle litt om deg selv? Jeg har jo studert her på NHH da. Jeg begynte i 1994, og gikk vel her litt lenger enn jeg egentlig skulle gå. Jeg var jo en av disse siviløkonomene uten oppgave, helt til vi måtte fases ut. Så da leverte jeg oppgaven min i 2008. Til sammen brukte jeg vel 14 år. Men så skal det sies at jeg jobbet ganske mye ved siden av studiet, så det ble mer og mer jobb, og mindre studie. Dessuten har jeg spilt tuba i Direksjonsmusikken i fem år. Kanskje ikke alle som vet det om meg. Var du med i noe annet i NHHS? Nei, Dirmus tok opp hele tiden min. Jeg var

jo med i UKEN også, men det var jo som del av Dirmus. Er du fortsatt aktiv i Dirmus? Nei, det er jeg nok blitt for gammel for. Eller jeg har vært med på noe her og der, men har nok innsett at alderen har slått ut for fullt. Det er nok et litt for tøft løp som blir lagt opp, jeg kommer meg ikke så fort etter en fest lenger.

Tett

Du sender ut en del massemail. Får du noensinne prestasjonsangst i sendingsøyeblikket? Jeg er opptatt av at det som står der skal være riktig. Etter hvert blir du såpass sikker på det du holder på med at det går ganske greit. Og ofte er det andre som skriver budskapet, så jeg kan alltids skylde på dem om det går galt. Men om det er noe viktig er man jo litt ekstra påpasselig da. Det går som regel bra. Hva er det morsomste svaret du har fått på itslearning? Det var et vanskelig spørsmål. Jeg får for få morsomme svar. Folk kan gjerne være mer kreative, det er bare gøy. Kan du lage en limerick om deg selv? På sparket ble jeg bedt om å dikte noen velvalgte ord i en fei det ble bare tull min IQ sank under null herved ettersendt, en limerick, fra meg

Arild Schanke itslearning-guru

Fem lange Estimert IQ? – Jeg liker å tro jeg er på snittet, kanskje litt over, siden jeg jobber her på NHH, og omgås så mange flinke mennesker. Jeg regner med at det er en viss synergieffekt.

Din mentale alder?

Beskriv deg selv som et dyr:

Hatmomenter på itslearning?

– Jeg er jo en ganske sindig og rolig trønder. Må jo bli en gammel bjørn.

– Det er jo plagsomt når folk ikke får med seg ting vi prøver å opplyse godt om. Det hadde vært greit om folk tok ett minutt på å lese hva som stod der, istedenfor å bruke det minuttet på å maile meg.

Plan B: – Hvis jeg kommer meg vekk fra NHH, så må det bli for å jobbe med noe mer kreativt.

– Når du blir eldre føler du at du ikke henger med mentalt. Så omgås jeg så mange yngre mennesker i jobben. Så litt yngre enn jeg faktisk er.

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Miljøpartiet bombet bystyret

To Store egoer Skogens tirsdag Nr. Neste Årg. Et for mye Løssalg: En pose smågodt Antall lesere: Du och jag, Johnsen

Bomben, bestående av resirkulerte aviser og fairtrade plastposer, førte til full evakuering og terroralarm. Inspirert av MacGyver

Bulle har vært i kontakt med separatister fra miljøbevegelsen, som bekrefter at det nå er etablert en militant undergrunnsbevegelse i byen. – Vi ble inspirert av en reprise fra MacGyver som vi så på TV2 Zebra, forklarer Bulles kilde. Han sier ingen bergensere kan føle seg trygge.

Det er tanken som teller

Foto: Morten Falch Sortland

– Alle har jo «glemt» å resirkulere bølgepappen en gang, eller latt være å følge instruksjonen om «skyll og brett». I miljøkampen er ingen uskyldige, forteller kilden, som opplyser at han vil være anonym.

Nailed it!

Grandios plan

Heller ikke studentene kan forvente å slippe unna. Bulles informant forteller at særlig pølseboder og utsalg studentene oppsøker for nattmat, vil være prioriterte mål for sabotasje fremover. – Bergen har et stort uteliv, og alle vet jo hva som skjer hvis studenter ikke får nattmat. Internasjonal forskning viser at brannfaren øker med 330 % når de sovner med Pizza Grandiosa i ovnen eller forsøker å microbølge hermetikk i fylla.

Vil forby TV 2

Foto: Morten Falch Sortland

Sissil Wollen, terrorekspert i NRK, mener at det ikke er tilfeldig at Bergen er åsted for den nye miljøterroren.

Å nei! Dette er enda verre enn borrekronen.

Seljakt som forebygging

Bulle har også snakket med Petter Christer Frølich, bystyremedlemmet som pågrep gjerningsmannen. Frølich er uenig med Wold, og mener heller forebygging er nøkkelen. – Den eneste løsningen er å hindre gjerningsmennene fra å komme til Bergen. Derfor vil jeg som stortingskandidat umiddelbart kreve at det settes i gang oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Dessuten må jakten på seler intensiveres. Sånne søte med luffer og pels, vet du. – Dette vil trekke terrorgruppene ut fra byen, og holde dem opptatt andre steder, forsikrer han.

Shnas i minus

Salibanja omrokkerer

BI-studentenes stamsted «Shnas» tapte 52 millioner kroner på å selge øl til egne studenter. I tråd med en streng årlig tradisjon for røde tall har den daglige lederen hevet millionlønn. Feilslått betting i millonklassen på BergeNSBaneløpet, samt at «utelivsbransjen er vanskelig» har ført til at Shnas nå legges ned, og bryter dermed hevdvunnen tradisjon. Søsterselskapet Shnas Consulting skriver i en pressemelding at de har raffinert betting-modellen og at den har tyngden den trenger for at de ikke kan tape. Morgendagens Næringsliv ønsker de lykke til!

Foto: Morten Falch Sortland

Inflasjon i disiplinærsaker

Alternativ auksjon under kilt.

Nyheter Nei Annonser Ja

Løp & kjøp, eventuelt ta.

– Bergen ble den perfekte storm, fordi geografisk betingede miljøfaktorer kombineres med samfunnsnedbrytende miljøer som TV2. Bergen skapte motivet, TV2 gav terroristen kompetansen, fastslår Wold. Hun mener NRK-monopolet snarest må gjeninnføres for å få

kontroll over situasjonen. – Dette er et spørsmål om sikkerhet. Vi må snarest slå ned og oppløse de farlige arenaene som skaper ideologien og fungerer som treningsleire, avslutter Wold.

Under dyna: Glede EtterBørs 11

I den senere tid har det gått inflasjon i disiplinærsaker. I følge SSDB, er en disiplinærsak i NHHS nå verdt like mye som et middels kompliment eller en klapp på skulderen. NHHS har tidligere vært bundet til den tyske disiplinærstandarden, men etter at det nye regimet gikk bort i fra dette høsten 2011, har disiplinærspekulantene sendt verdien rett til bunns. – Det er ikke like mye prestisje i disiplinærsaker lenger. uttaler E. Dwiin. – Jeg ler i fjeset på den nye verdien, sier han mens han gjør fra seg foran studentinngangen og tørker seg med NHHS sitt siste budsjettforslag. – Nå burde jeg presses mot veggen og brøle av fryd, mens Brune i VK hvisker skitne skjellsord i øret mitt, i stedet er jeg idømt tre fattige timer med følelsesterapi hos MC Ugleland, kasserer og god-stemningansvarlig i den lovgivende-dømmendeutøvende-komiteen. Så lite er det nå verdt. Historieløst.

NØKKELTALLENE

Avrundet til kvarker

FM + benkeforslag

Tobias Munter + besserwisser

KS + 9 disiplinærsaker

Reformgruppen - Østrogen

Mitt Romney - 47 prosent

Internaften - møterom

Regjeringen Norske ganer Redaksjonen NHH Aid UKEN12

C. Holsen blir satt til leder for gruppen for opprettelsen av nye ressursgrupper i NHHS. Endringen kommer bare en drøy måned før kjernestyrevalget, og Fuglen i Bølle mener laget toppes. – Det blir tøffe jobber for tøffe gutter, sier C. Holsen i en kommentar. – Ressursgrupper er viktig for folk. Det gir en følelse av å bli lurt, og det er det folk vil ha, sier Fuglen. Salibanja er enig, – Etter en totalvurdering av en inkluderende implementering utvides kompetansehevingen, for så vidt gjelder resultatoppnåelsen, uttaler han.

+ muslimsk statsråd + fårikål + rekordsettehelg + 1.050.000 + 860.000

Stordalen iPhone Bergen Lady Gaga Kate Middelton

+ 1 hytte - wowfaktor + SOL + 11 kg fett - bikinitopp

B i e r s t u b e

Tyngden du trenger. *