K7 Bulletin #9 2016

Økonomi: Møt Børsklubben

Magasin: Bergens ordfører

SIDE 14-15

SIDE 26-28 Tirsdag 27. september 2016 • Årgang 52 • nr. 09 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN </SKRIKER ETTER IT> product process

product process community

team

idea

it

group

idea work

Studentene og næringslivet etterspør mer IT-kompetanse.

Sport: Arrangerte motbakkeløp SIDE 23

Visma-sjef mener ledere som ikke kan programmering vil bli overkjørt av teknologene.

Intersection: Rodrigo Duterte SIDE 20

2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

K7 Bulletin tirsdag 27. september

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Haakon Resaland

Ny­hets­re­dak­tør Søker

Jour­na­lis­ter Anna Dulsrud Mageli Carl Bache Caroline Grundekjøn Ellen Lie Emmad Zangani Emile Schjønsby-Nolet Erik Bucher Johannessen Haakon Møyner Lund Henrik Eikefjord Henrik Hedegaard Henrik Mørkved

Ma­ga­sin­re­dak­tør Søker Økonomiredaktør Audun Flatebakken Sportsredaktør Ole Andreas Øverland

Ingvild Mathiesen Leif Kørner Marie Blekastad Olve Hagen Wold Sara Helene Rønningstad Sebastian Valenzuela Torbjørn Sandmo Mar­keds­an­svar­lig Søker Øko­no­mi­an­svar­lig Sondre Dahl Lillestrand Fo­to­re­dak­tør Marina Snegirjova

Svetlana Olonina Art/Crea­tive Director Maria Vatnøy Gra­fisk ut­for­ming Audun Strøm Bjørnar S. Tømmerås Dina Mikalsen Elisabeth Spilde Fawziyya Muhammad Fredrik Olsen Halvard S. Jansen Hammad Tayyab Kamal Hanna Reistad Ingvild Rooth

Natalia Drozdova Natalia Muscher Patrick Sattler Samuel Orth Sebastiano Pescarolo Viktoria Gaidukova Vilde Dyrnes Ulriksen Trykk Schib­sted Trykk Forsideillustrasjon­ Maria Vatnøy Elisabeth Spilde

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Tips: red@k7bulletin.no

NHH-STUDENTER MÅ ENGASJERE SEG! Studenter på NHH er fryktelig dårlig til å debattere. For oss som lager studentavis, er det frustrerende. Vi vil ha debatt. Vi vil ha meninger. Vi vil bli utfordret. Mange tror K7 Bulletin skriver sak for å «ta» studentforeningen.

Det stemmer ikke. Vår intensjon er å sette søkelys på det som skurrer, og så la samtalen gå. Vi tar første trekk, og så tar studentene det andre. Men ingenting skjer. Det blir litt furting, litt snakk, men ikke noe mer.

Hvor er kommentarene på Facebook? Hvor er leserinnleggene? I forrige utgave gikk vi hardt ut mot Internaften. Vi trodde det skulle skape engasjement, men selv har jeg ikke hørt noe mer enn en halvdiplomatisk samtale på vors. I et desperat forsøk på å skape debatt, gikk vi aktivt ut og spurte om noen vil skrive et innlegg til denne utgaven. Vi fikk ingenting.

Dette skjer ikke fordi vi NHH-studenter ikke har meninger, for det har vi så det holder. Problemet er at vi ikke vil snakke høyt om dem. For hva er det som kjennetegner en NHH-relatert sak som tar av på Facebook?

150 likerklikk og ingen kommentarer. Hvorfor er det slik? Hvem vet? Sannsynligvis er vi redde for oppmerksomheten det får. For at vi ikke får jobb. For at vi ikke blir leder. Men siden når ble «leder» synonymt med «person som synes det er skummelt å ytre seg»?

På mine tre år på NHH har det faktisk vært noen debatter. Vi har diskutert om vi skal ha politiske partier i studentforeningen. Vi har diskutert K7 Bulletins rolle som studentavis. Vi har diskutert kaffeavtaler. På et tidspunkt planla skolens ledelse å stenge lesesalene om natten for å spare strøm, og da satte studentene seg på bakbena, slik at forslaget ble skrotet til slutt. Men normen er stillhet, ikke diskusjon. Vi har tid til øl, slips og totalkapitalrentabilitet. Men ikke debatt.

Dette er symptomatisk på dagens unge. Vi ser det klart på Facebook, hvor vi har gått fra å skrive hva vi gjør til å tagge hverandre i dumme poster. Ungdom tør ikke ytre seg, fordi ingen andre tør. Tenk på det. Vi er i en tidsalder hvor informasjon flyter raskere enn noensinne, og vi utnytter det ikke. Mulighetene til å engasjere seg øker, men lysten minsker.

Egentlig tror jeg det er mange NHH-ere som ikke er langt unna å mene noe høyt. Men ingen tar steget. Det er et problem. Morgendagens ledere må mene ting, og de må mene dem høyt. Hvis man bare går og tenker på meningene, blir de ikke brukt, og da er de praktisk talt ubrukelige. Det blir ikke hus hvis hammeren ligger igjen i verktøykassen.

K. Sy­vert­sen

Kommentar LEGG NED INTERNAFTEN Bare la være å selge ting for hundretusener til drita folk.

I forrige utgave av K7 Bulletin skrev vi om at fylleauksjonen Internaften får massiv kritikk. «Etisk betenkelig,» sier førsteamanuensis i filosofi Espen Gamlund. «Gruppepress og alkohol er en farlig cocktail,» sier førsteamanuensis i filosofi Henning Bang. «Et sammensurium av sleipe metoder,» sier psykologiprofessor Torill Lindstrøm.

«Disse kontraktene er neppe juridisk bindende,» sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen. «Vi ville ikke tatt imot disse pengene,» sier Redd Barna og Røde Kors i kor.

Likevel har ikke saken ledet til noen diskusjon om hvorvidt det er forsvarlig å fortsette med Internaften i sin nåværende form. Ingen har tatt til orde for å gjøre endringer i ordningen. NHH Aid har ikke engang vurdert det som nødvendig å svare på kritikken i form av et leserinnlegg.

Vel, det er på tide at noen sier det høyt: Internaften er etisk og juridisk forkastelig. Det er en skamplett på NHH Aid og NHHS’ ellers gode rykte. Det bør ikke fortsette som før.

Annerledesland Ikke ha fylleauksjoner. Ikke skriv opp pungshots som en ting man kan sanke poeng til en tur til New York for. Ikke få førstekullsjenter til å arrangere catwalkshow ikledd kun plastfolie. Ikke lag et «blackface»-dansenummer. Ikke la flertallet i stu-

dentforeningen velge sin egen presse. Bare la være.

«Men internaften er en lang og morsom tradisjon.»

Og den må gjerne fortsette. Dere kan beholde showet og festen deres. Bare gjør én liten endring: Gjør auksjonen om til en lukket brevauksjon, og bruk Internaften til å annonsere vinnerne.

«Men nesten ingen angrer på det de har kjøpt.»

Fint. Da ville de heller ikke angret hvis auksjonen ble arrangert i forkant av Internaften. Men det viktige er mindretallet som byr over evne fordi de er dritings.

«Men pengene går til et veldig viktig formål.»

Enig, og det er fantastisk at vi har studenter som bruker tid og penger på å hjelpe andre som har det verre enn dem selv. Det er bare ikke nødvendig å bruke etisk problematiske metoder for å samle inn pengene.

«Men deltagerne på Internaften vet hva de går til.»

Nei, kompis, det er ikke sånn det fungerer. Ja, folk har et ansvar for sine egne handlinger også når de drikker. Men vi andre har også et ansvar for ikke å utnytte mennesker i en sårbar og forsvarsløs tilstand, selv om de har satt seg i den situasjonen selv.

«Men vi ville ikke samlet inn like mye penger hvis folk ikke var fulle.»

Og det sier vel alt som er å si.

Olve Wold

K7 Bulletin tirsdag 27. september

NYHETER

3

God stemning i Aulaen: eXtravadance i full sving på scenen.

NHHS FYLLER 80 ÅR Det var heidundrende show når studentforeningen på Norges Handelshøyskole feiret jubileum.

Lykke til, andre skoler, med å toppe dette.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Studentforeningen ulik noen er blitt 80 år. Jubileet startet rett utenfor NHH, hvor Vegard Bækkedal, leder av kjernestyret, holdt en forrykende tale. Deretter fulgte en seremoniell stafett, hvor representer fra NHHS sprang med en olympisk ild, som til slutt ble tent av skolens rektor, Frøystein Gjesdal.

Det var derimot på kvelden den virkelige feiringen startet. Skolens kjellergrupper hadde laget show, og publikum fikk servert komedie, musikk og god stemning. De fikk også servert alkohol, som hør og bør.

PowerPoint Showet startet med… vel, si det. Jeg kom dessverre litt sent, og er faktisk ikke sikker på hva åpningsnummeret var. Hva?

Du trodde dette skulle bli en seriøs nyhetsartikkel? Well, no chance, fancy pants.

Uansett. Utover kvelden ble Norges kommende siviløkonomer gitt et show som var jubileet verdig. eXtravadance danset forførende, Direksjonsmusikken spilte musikk og holdt sketsjer, Optimum sang sanger og hadde erotisk bussketsj, mens Svæveru var konferensierer i kilt.

NHHI Cheer gjorde også en gymnastisk innsats (jeg er rimelig sikker på at de strekker ut), og Big Business Bang spilte like tight som vanlig. I midten kom derimot kronen på verket: PowerPoint-gruppen. Dios mio, jeg tror ikke jeg har ledd så mye siden sist de hadde presentasjon.

rene var kjente, inkludert Staysman-parodien fra Uken ‘16. Men det funket. Det må derimot gis ekstra ros til Sangria, som klarte noe NHHS sjeldent tør, nemlig å gjøre narr av seg selv. Ikledd skjerf, poloskjorter og regnstøvler, sang jentene om den stereotypiske frøkenen som stud.

NHH går forbi hver dag. At vi ikke klarer å ha flere slike selvparodier, er synd.

Aksel Landsem Mjøen gjorde også en meget treffende parodi av Nils Arne Eggen, noe som alltid faller i smak hos trøndere (som, vel… meg). Ikledd hvit fotballtrøye, briller og kulemage, ga Mjøen en fremførelse som Rosenberg-treneren godt kunne brukt som speil.

Å, Rosenborg!

Showet var selvfeiring, og flere av num-

Fornøyd jubileumskomité Mari Larsen Sæther var medlem i jubi-

leumskomiteen og er trener for NHHI Cheer. Hun var meget fornøyd med feiringen.

– Aulashow, kjekke gutter, slush og konfetti - alt man kan ønske seg i en kveld! Som sunnmøring ble jeg også svært fornøyd med gratis kake. Jeg håper vi skal feire 81-års jubileum, sier Sæther.

Etter showet var over, fortsatte feiringen i Kjelleren, hvor studenter fra både scene og publikum minglet, danset og konsumerte et meget tilfredstillende kvantum alkoholenheter.

Hipp hurra, NHHS!

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 27. september

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

Samfunnet taper: Professor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH sier frafall blant studenter er en kostnad for samfunnet.

ÉN AV FIRE AVBRYTER UTDANNINGEN Norske studenter scorer lavt på gjennomføring.

– Jeg skulle gjerne visst mer på forhånd, sier HiB-student.

Sara Helene Rønningstad shr@k7bulletin.no Kristine Hauan avbrøt i sommer sitt fysioterapistudium til fordel for sykepleien.

Hun syntes det var vanskelig å forstå hva en fysioterapeut var før hun begynte på studiet.

– Jeg er veldig glad vi hadde praksis i løpet av det første året. Da fant jeg ut at det var mindre tid til pasientene enn jeg hadde sett for meg. Det ga ikke de mulighetene til personlig oppfølging som jeg ønsket. Jeg skulle ønske jeg hadde visst mer om hvordan en fysioterapeut jobbet på forhånd, sier Hauan.

Kristine er en av mange norske studenter som avbryter studier.

Norge har blant de laveste gjennomføringsgradene innenfor høyere utdanning i OECD. Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport viser at det er blitt 51.000 flere

studenter ved høyskoler og universiteter.

Men en av fire studenter slutter i høyere utdanning. 40 prosent av dem som faller fra, bytter over til et annet studium.

livsinntekten deres, sier Salvanes.

Han understreker også at det koster samfunnet mye å holde studieplassene åpne, og at den lave gjennomføringsgraden er en utforEn kostnad for dring for framtidig samfunnet Folk kommer seg senere ut vekst i den norske Ifølge Kjell Gunnar i arbeid, og det tar dermed kunnskapsøkonoSalvanes, professor i mien. Han henviser samfunnsøkonomi også lengre tid før de stiger til produktivitetsved Norges Hanani lønn. Det reduserer den kommisjonens delshøyskole, er dre rapport, som frafallet en stor totale livsinntekten deres. også tok opp dette kostnad både for temaet. Salvanes var studentene selv og medlem i kommisKJELL GUNNAR SALVANES, NHH for samfunnet. jonen som mener at – Folk kommer noen mulige årsaker seg senere ut i artil frafall og forlenbeid, og det tar dermed også lengre tid før get studietid kan være utålmodighet etde stiger i lønn. Det reduserer den totale ter konsum og gode arbeidsmuligheter i

en ressursbasert økonomi. Det kan også være at studentene mangler informasjon om inntekts- og arbeidsutsikter for ulike utdanningsvalg.

Når Norge skal omstilles fra oljeøkonomi til kunnskapsøkonomi, frykter de at dette vil gå utover omstillingsevnen. Kommisjonen etterspør bedre informasjon ut til studentene om de forskjellige utdanningenes arbeidsmarkedsutsikter.

Uklare studievalg Studieveileder ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet på UiB, Jannicke Lervik-Kristensen, bekrefter at det er vanskelig for mange studenter å vite hva fagene innebærer.

– Det er vanskelig å forstå hvordan studiene vil være når man ikke har noen

K7 Bulletin tirsdag 27. september

NYHETER

Foto: Maria Nikitina, Foto NHHS

Foto: Maria Nikitina, Foto NHHS

Foto: Gloria Foresi, Foto NHHS

Avbrøt utdanningen: Kristine Hauan avbrøt fysioterapistudiet. Hun ønsker hun visste mer om yrket på forhånd.

erfaring med dem tidligere. Det er nest- ender opp med. en umulig for de videregående skolene å – Ved å prøve seg fram kan man bli mer skulle informere om alt som finnes når bevisst på hva man trives med og ikke. det eksisterer så mange muligheter, sier Lervik-Kristensen.

Mer oppfølging Samfunnsvitenskapelige og human- Kunnskapsdepartementet sier at årsakene istiske studier er de som flest studenter bak avbrudd er sammensatte og krever tar omvalg fra. Lermangfoldige tiltak. vik-Kristensen tror De trekker likevel Det er nesten umulig for dette delvis skylfram en styrking av des at det er uklart og de videregående skolene å tilbakemeldinger hvilket yrke studenoppfølging som et tene vil ende opp skulle informere om alt som viktig tiltak. med.

– Undersøkelser finnes, når det eksisterer så som – Det er veldstudiebaromig annerledes enn eteret viser at stumange muligheter profesjonsstudier. dentene savner mer JANNICKE LERVIK-KRISTENSEN, UIB De som begyntilbakemeldinger og ner å studere her oppfølging, og mer engasjerer seg for av dette kan bidra problemstillinger i til at flere fullfører samfunnet og vet hva de er interesserte i. studiene.

Imidlertid er de mindre sikre på hva de Departementet mener den viktigste ønsker å jobbe med eller hvilket yrke de jobben må gjøres på universitetene og vil ende opp med. høyskolene, men ønsker å bidra ved å lage gode rammevilkår. De vil behandle saken Viktig at man trives videre i «Kvalitetsmeldingen» som komLang studietid kan som nevnt være kost- mer i løpet av våren 2017. bart for samfunnet. Men hodejeger Trine Larsen sier at et omvalg av studier ikke Forbereder tidlig for valg nødvendigvis vil skade den enkeltes kar- Utdanningsrådgiver ved Amalie Skram riere.

VGS, Inge Turøy, synes det er viktig å – Vi møter mange som har byttet stud- komme tidlig på banen med bevisstgier, og det er ikke noe som trekker ned i jøring av elevene. forhold til en jobbansettelse. Det viktigste – Vi har en treårig prosess med inforer at man ikke fortsetter å hoppe rundt masjon og bevisstgjøring fram mot det uten å fullføre en utdannelse, sier Larsen. siste året. Vi forsøker å hjelpe elevene Hun mener det betyr mye at man inter- med å tenke over hva de er flinke til og esserer seg for utdannelsen man til slutt interesserer seg for, før de skal begynne å

velge fag i andre klasse. Det er nok mange som har en idé fra barndommen om hva de skal bli og hva det innebærer, som de kanskje oppdager at ikke stemmer helt med virkeligheten.

Han forteller at de forskjellige skolene har ulike måter å hjelpe elevene med valget på, men at det generelt har blitt mer fokus på fag- og karriereveiledning de siste årene. Amalie Skram har et tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner i Bergen og andre steder i Norge. Representanter fra HiB og UiB har foredrag for alle elevene, og ungdommene besøker også studiestedene.

– Jeg skulle ønske vi kunne besøkt en arbeidsplass for det vi vurderte å studere i løpet av videregående, foreslår studenten Kristine Hauan.

– Det er vanskelig å skulle ta et valg for resten av livet når man er så ung.

ENGLISH SUMMARY Norway has a very high rate of students dropping out of studies, compared to other OECD countries.

One out of four cancel their studies.

40 % of these move on to study a different subject. Kjell Gunnar Salvanes is a professor of Economics at NHH and says there is a high cost of spending a long time before finishing the studies both for the individual and for the society. However, changing a study is not necessarily viewed in a negative way by future employers, as long as you end up with a degree in a field you are interested in.

UTDANNING I NORGE • Antall studenter har økt, men studiegjennomføringen er stabilt lav.

• 40 % av bachelorstudentene gjennomfører på normert tid (tre år). Én av fire studenter slutter i høyere utdanning.

• Produktivitetskommisjonen fram sin andre rapport i februar, med tittelen «Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi». Her understreker de ressurssløsingen lav gjennomføringsgrad i studier representerer.

5

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 27. september

Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS Studentenes arbeidsgruppe: Fra venstre: Anders Dovran, Dina Mikalsen, Andreas Haugsbø, Nikolai Belsvik og Eirik Berger.

TOPPLEDER REFSER IT-TILBUD Næringslivet mener NHH-studenter ikke har tilfredsstillende IT-kompetanse.

– Vi må ta saken i egne hender, sier student Dina Mikalsen.

Emmad Zangani ez@k7bulletin.no

– Før ledet dere teknologene. I dag er det de som leder dere. Øystein Moan er konsernsjef i Visma og sparer ikke på kruttet under it.gruppens jubileum på Norges Handelshøyskole (NHH). I et halvfullt auditorium går han hardt ut mot it-kompetansen til dagens NHH-studenter.

– På 80 tallet hadde man obligatoriske programmering-kurs i disse klasserommene. Det har man ikke i dag, og det er ikke sånn at verden er blitt mindre teknologiavhengig, sier Moan.

Ifølge topplederen fører den manglende teknologikompetansen til at NHH mister sin posisjon som den ledende businesskolen i landet.

– Dersom ledere ikke kan programmering vil de bli overkjørt av teknologene. NHH har samfunnsplikt til å skape ledere som forstår seg på digitalisering.

Det gjør de ikke i dag.

økende etterspørselen etter studenter med teknologiforståelse. Da må vi ta saken i egne hender, sier Dina Mikalsen.

Hun leder en arbeidsgruppe som skal kartleggene bedriftenes- og studentenes etterspørsel etter teknologifag.

– IT-tilbudet er så godt som ikke-eksisterende. Ingen av bedriftene vi har snakket med mener NHH-studentene har gode nok IT-kunnskaper. Det må vi ta på alvor, sier Mikalsen.

prenørskap, men lite om IT. – Innovasjon er viktig, men mye av dagens innovasjon går på teknologi. Det er IT-kompetanse vi trenger for å henge med, sier hun.

Mikalsen legger til at teknologiforståelse er viktig for ledelse.

– Vi trenger ikke bli best på IT, men for å kunne lede IT-prosjekter må vi kunne litt teknologi. Det kan vi ikke når tilbudet av IT-fag er snevert.

Dersom ledere ikke kan programmering vil de bli overkjørt av teknologene.

NHH har samfunnsplikt til å skape ledere som forstår seg på digitalisering. Det gjør de ikke i dag.

Arbeidsgruppe fra studentene Det er ikke bare Moan som mener IT-kompetansen til dagens siviløkonomer er for dårlig. Det gjør studentene også.

– Ledelsen gjør lite for å møte den

ØYSTEIN MOAN, CEO I VISMA

Måtte til UiB Informasjonsansvarlig i kjernestyret på NHHS, Linda Roald, er også med i arbeidsgruppen. Hun forteller at IT-tilbudet var bedre da hun startet studiet, men at kursene forsvant før hun fikk tatt dem.

– Samtlige IT-fag ble borte, og flere fordi foreleseren hadde pensjonert seg. Jeg spurte NHH om jeg kunne få IT-fag fra UiB godkjent som valgfag i stedet. Det fikk jeg ikke lov til, sier Roald.

Hun mener ledelsen burde vært på banen før studentene.

– Initiativet kan ikke bare komme fra studentene. Det er bra at studentene tar ansvar, men synd at det de føler de må det for at noe skal skje, sier Roald.

Trenger ikke bli best Mikalsen mener det er rart at det snakkes mye om innovasjon og sosialt entre-

Hun tok en bachelor i IT mellom bachelor og master.

– Det er synd at jeg må dra til et annet studiested for å få kompetansen næringslivet etterspør, sier Roald og legger til: – Det er for sent når bedriftene kommer og ber om at vi lærer mer IT. Linda Roald, informasjonsansvarlig i kjernestyret på NHHS.

Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 27. september

NYHETER

7

Foto: Visma Konsernsjefen i Visma, Øystein Moan, mener NHH utdanner ledere som ikke forstår seg på digitalisering.

Det er synd at jeg må dra til et annet studiested for å få kompetansen næringslivet etterspør. Det er for sent når bedriftene kommer og ber om at vi lærer mer IT. LINDA ROALD, INFORMASJONSANSVARLIG I KJERNESTYRET

Hodejeger ser etter IT-kunnskaper – Å forstå teknologi, nesten uansett hvilken stilling du ender opp med er veldig viktig, sier Nicholay Tehrani.

Han er hodejeger og daglig leder i det nordiske konsulentselskapet Navigio, og mener det ikke lenger holder å kun ha den økonomiske kompetansen.

– Du som økonom må selvsagt forstå

inputdataen og tallmaterialet, men for å kunne rådgi organisasjonen må du også forstå det tekniske grensesnittet som ligger bak programvaren, sier Tehrani og gir et eksempel: – Ta et Visma-system. Du får utnyttet systemet mer når du forstår hvordan det fungerer. Det vil gi bedre avkastning på den investeringen, sier han.

Må ha teknologiperspektivet Tehrani mener IT-kompetanse er viktig for å kunne være virksomhetskritisk.

– Som økonom er man virksomhetskritisk og man prøver å ha en strategisk påvirkning på organisasjonen sin.

Veldig få roller du kan være virksomhetskritisk i dersom du ikke forstår noe om teknologi. Dette gjelder HR, økonomi samt andre funksjoner. Man må ha teknologiperspektivet, sier han.

Han opplever studenter fra industri-

ell økonomi og teknologiledelse (indøk) som ettertraktede blant arbeidsgiverne.

– Indøk er blitt en «buzzgrad» som potensielle arbeidsgivere mener er viktig.

Siviløkonomtittelen står dog sterkt i dagens arbeidsmarked, sier Tehrani.

Deloitte mener NHH kan bedre Hodejegeren får støtte av Halvor Moen, partner og leder for Strategy & Operations i Deloitte.

– En siviløkonom med mer forståelse for den tekniske biten blir en bedre siviløkonom. I tillegg blir man bedre på problemløsing ved å lære seg programmering, sier han.

Moen oppfordrer ledelsen til å bli flinkere på å vekke interessen for IT blant studentene, blant annet via fagene skolen tilbyr.

– Handelshøyskolen kunne gjort en enda bedre jobb enn det den gjør i dag.

ENGLISH SUMMARY Øystein Moan, CEO in Visma, says NHH offers too few classes in IT. He adds that if the students don’t learn enough IT, they will fall behind in the job market. A work group of students agrees, saying firms they meet don’t think NHH students have comptent skills in IT. Per Manne, the dean on bachelor’s level on NHH, says he takes the criticism seriously. He adds that if there’s interest among the students, the school will consider adding new classes that combine business and technological insight.

NHH: – Vi tar kritikken på alvor – Vi hadde et omfattende valgfagstilbud i databehandling fra 1970-tallet og helt frem til 2011. Det var populært og anerkjent, men mot slutten sank interessen fra studentene, sier Per Manne, dekan for bachelorutdanningen på NHH. Dekanen forteller at programmering tidligere var pensum i databehandlingsfaget på bachelornivå. Han mener det ikke lenger er nødvendig.

– Derimot er det et stort behov for teknologisk forståelse, og det bør være mulig for studenter ved NHH å spesialisere seg i denne retningen, sier Manne.

Han drar frem det nye masterkurset, Applied Programming and Data Analysis for Business som et eksempel på vok-

sende interesse for datafag blant studentene. Kurset har 200 deltagere.

– Det er aktuelt for NHH å utvikle nye fag som kobler økonomi og teknologi, og vi ser at det er interesse for dette blant studentene.

Interesserte i digitalisering Manne mener Vismas konsernsjef har rett i at samfunnet trenger ledere med forståelse for teknologi og digitalisering.

– NHHs oppdrag er å utdanne kandidater som er relevante for nærings- og samfunnsliv, så vi kritikken fra Moan på alvor, sier dekanen.

Ifølge Manne er studentene interesserte i hvordan digitalisering påvirker økono-

mien.

– Vi kunne nok vært bedre på å få dette frem i vårt undervisningstilbud, men det skjer også spennende nyutvikling på NHH. Et eksempel er Masterkurset Global Business Venturing, som nettopp kobler innovasjon, teknologi og økonomi, sier han.

– Vil dere satse mer på IT fremover?

– Vi vil vurdere vår satsing på teknologi og IT fremover, både strategisk og i forbindelse med enkeltkurs på bachelorog masternivå, sier Manne.

Trenger opplæring Manne forteller at NHH skal se nærmere på tilbakemeldingen fra bedriftene ar-

beidsgruppen har snakket med, men understreker at nyutdannede trenger opplæring.

– Nyutdannede kandidater vil alltid ha behov for opplæring i verktøyene som er viktige i bedriftene de er ansatt i, så de blir nok aldri helt tilfredse her.

– Hva synes dere om at lederen for arbeidsgruppen hevder dere gjør for lite for å øke teknologiforståelsen blant studentene?

– Det er flott at studentene tar initiativ og vil være en pådriver for utvikling.

Ledelsen ved NHH er i høyeste grad opptatt av digitalisering, også på styrenivå.

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 27. september

UiB klatrer på eliterangering - NHH faller Mens Universitet i Bergen klatrer på ny skolerangering og er inne blant topp 200 universiteter i verden, faller NHH for tredje året på rad på Financial Times-ranking.

Erik Bucher Johannessen ej@k7bulletin.no UiB havner på 177. plass på QS World University Ranking. Det er et hopp på fire plasser i forholdet til fjoråret da UiB havnet på 181. plass. Til grunn for rangeringen ligger blant annet akademisk omdømme, antall internasjonale studenter og gjennomsnittlig antall siteringer per fakultet.

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, er spesielt fornøyd med at Universitetet skårer høyt på antall siteringer.

– Vi ønsker å være en forskningsinstitusjon, og da er det viktig hvor ofte forskningen blir sitert. UiB har som mål å bedrive forskning som har internasjonal betydning, og da er det gledelig at dette gjenspeiles i slike rangeringer, sier Olsen.

Mellomfornøyde på NHH Mens UiB klatrer, faller NHH fra 64. til 65. plass på Financial Times (FT) sin årlige rangering av de beste programmene innenfor Master of Management.

NHH gjør det langt dårligere enn for eksempel Stockholm School of Economics (SSE) og Copenhagen Business School (CBS), som havner på henholdsvis 28. og 36. plass.

Sunniva Whittaker, prorektor ved NHH, påpeker at skolen følger en linje som er uavhengig av rangeringen.

– NHH sin politikk har vært at FT-rankingen ikke skal styre strategien.

Vi skulle gjerne sett at vi var høyere oppe på listen. Samtidig er det viktig å huske at alle de 90 programmene som er rangert, er svært gode, og at det er marginale forskjeller i skårene. En plass opp eller ned sier svært lite om kvaliteten på programmet det gjelder, sier Whittaker.

grunn for den primære strategien vår. Vi arbeider med kvalitet som ikke kommer til syne i rangeringer, forteller rektoren.

Sunniva Whittaker vektlegger også at man ikke må se seg blind på skolerangeringer.

– FT-rankingen baserer seg på rangering av masterprogrammer bestående av et vidt ulikt antall studenter. SSE har meldt inn et smalt program bestående av Problemtiske rangeringer 44 studenter, mens St. Gallen, som troner Dag Rune Olsen kan fortelle at også UiB helt øverst på rankingen, har meldt inn et velger sine strateprogram med 55 gier uavhengig av studenter. NHH Vi rigger ikke strategien vår skolerangeringer. velger i stedet å – Vi rigger ikke inn hele mot å oppnå en bra plassering melde strategien vår masterprogrammot å oppnå en på denne typen rangeringer. met vårt med 688 bra plassering på studenter. Dette DAG RUNE OLSEN, REKTOR UIB denne typen ranfår betydning for geringer. Det er hvor vi blir raningen rangeringgert, sier proreker som gir nøyaktige mål på hvor gode toren. vi er som utdanningsinstitusjon. Disse Whittaker viser til at akkrediteringer rangeringene baserer seg utelukkende på har større nytteverdi for høyskolen enn kvantitative data.

FT-rankingen.

Olsen peker på at én indikator i slike – NHH har fått femårig akkreditering rankinger er hvor mange nobelprisvinne- fire år på rad fra EQUIS (European Qualre et universitet har hatt. ity Improvement System), som er en gull– Selv om det ville vært fantastisk å få standard innenfor akkrediteringer. Aken nobelprisvinner, så ligger ikke det til krediteringer gjør noe som rangeringer

Fornøyd: UIB-rektor Dag Rune Olsen er fornøyd med rankingen.

Foto: Thor Brødreskift, Universitetet i Bergen

ikke gjør ved at de i større grad fokuserer på kvalitative faktorer og søker å få et helhetsinntrykk av skolen, ikke bare et smalt masterprogram.

EQUIS er en uavhengig internasjonal evaluering av handelshøyskoler som den internasjonale fellesorganisasjonen for handelshøyskoler, European Foundation for Management Development (EFMD) står bak.

Internasjonalt fokus Både NHH og UiB har til felles at de begge ønsker et internasjonalt fokus både knyttet til forskning og arbeidsmarkedet for studentene. Hvis universitet og høyskolen lykkes med sine internasjonale satsinger vil dette slå positivt ut på fremtidige skolerangeringer. Men da er de avhengige av at studentene ser til utlandet for jobbmuligheter. Whittaker etterlyser studenter som i større grad er villige til å gå utenfor sin egen komfortsone.

– Vi føler at NHH blir et mer spennende sted hvis vi har flere internasjonale studenter, men da må også norske uteksaminerte studenter reise utenlands. Vi tror at Norge som land har godt av å ha studenter med arbeidserfaring fra utlandet, sier Whittaker.

Ubekymret: Sunniva Whittaker (NHH) sier man ikke må se seg blind på rankinger.

Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 27. september

NYHETER

9

Foto: Arkivbilde - Joakim Bratlie

Foto: Arkiv, Foto NHHS Kom gjennom nåløyet: Håkon Blakar har startet på MIT.

Fra NHH til MIT Tidligere NHH-student Håkon Blakar begynner i disse dager på en mastergrad ved MIT i Boston, fullfinansiert av Aker Scholarship.

Henrik Mørkved hm@k7bulletin.no Håkon Blakar måtte gjennom en omfattende søknadsprosess for å bli en av Aker Scholarships stipendmottakere. Han ble innkalt til tre intervjuer der han ble vurdert ut fra akademiske resultater og samfunnsengasjement.

– Jeg måtte jeg gjennomføre tester der mine akademiske ferdigheter ble satt på prøve. Det som trakk det ned hos meg var den delen som hadde med samfunnsengasjement å gjøre. Dog viste jeg interesse for å gjøre noe med dette, sier Blakar.

Han synes at jobben han hadde som sosial entrepenør var en givende opplevelse som gjorde at han utviklet seg personlig.

– Siden jeg manglet deltakelse i frivillig arbeid, var dette en gyllen mulighet til å få nye erfaringer, forteller han.

Strenge krav på MIT For å komme inn på et toppuniversitet som MIT må man ha gode karakterer. Relevant jobb og samfunnsengasjement gjør det enklere å komme gjennom

nåløyet. De amerikanske toppuniversitetene krever at man har tatt på seg frivillig arbeid, mens de britiske toppuniversitetene legger større vekt på karakterer. For å få studieplass er det også andre krav.

– Et motivasjonsbrev, tre anbefalingsbrev, en språktest og en test angående verbal forståelse og tallforståelse er noen av kravene for å komme inn. Er man kvalifisert blir man innkalt til intervju. Der blir man spurt om jobberfaringer, hva man kan bidra med på skolen, hva man vil få ut av å gå på universitetet, planer videre, blant annet. I intervjuprosessen er det stor konkurranse; kun en tredjedel av de som blir innkalt til intervju får studieplass på MIT. MIT blir omtalt som fødestedet til finans. Ettersom det var dette Blakar ville studere, var MIT en naturlig utdanningsinstitusjon å velge. Andre grunner til at han valgte skolen var at han hadde hørt mye positivt om Boston som studentby, og at han aldri har vært i USA før.

Sett bort fra pengestøtten har Aker Scholarship vært til hjelp på flere måter.

– At jeg var kvalifisert til å motta pengestøtte fra Aker Scholarship dersom jeg kom inn på MIT, gjorde at jeg stilte sterkere som søker. Jeg fikk god tilbakemelding på søknaden min også.

Tips til studieteknikker Når det gjelder studieteknikker, anbefaler Blakar å finne ut hva man lærer best av selv, men han har noen generelle tips.

– Vær bevisst på hva du skal lære og hvor mye tid du skal bruke på det. Finn ut om du lærer best av å studere på egen hånd eller gjennom ekstraundervisning.

Han har alltid jobbet ganske hardt med skolearbeid. Studenten synes at overgangen fra videregående til NHH var stor.

– På videregående var jo prøver en sentral del av vurderingen, i motsetning til NHH, hvor eksamen utgjør hele karakteren. Jeg brukte mye tid på å tilpasse meg studenttilværelsen. På eksamen fant jeg

ut at jeg måtte lese mer eksamensspesifikt, da forelesningene ikke nødvendigvis dekker alt av eksamensmaterialet.

Ifølge Blakar har han aldri som mål i seg selv å være blant de beste studentene eller sammenlignet seg selv mye med andre. Men han gir uttrykk for at han ville gjøre det bra for sin egen del.

ENGLISH SUMMARY NHH-student Håkon Blakar is one of the recipients of the Aker Scholarship, which allowed him to begin studying at MIT. Blakar says he wanted to study at MIT because it is considered the "birthplace of finance."

10

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 27. september

NHH-ERE KAPRER ELITESTILLINGER NHH­-studenter dominerer i Oljefondets talentprogram. Ingen andre læresteder har fostret flere trainees enn handelshøyskolen.

Torbjørn Sandmo ts@k7bulletin.no

Snorre Gjerde fullførte en mastergrad på NHH i 2014, Hans Marius Falkanger en bachelor året etter. Nå er de trainees i Oljefondets Investment Talent Programme (ITP), et av verdens mest prestisjetunge talentprogram innen finans.

Blant 900 søkere tas det i snitt kun opp seks trainees hvert år. ITP har tatt opp søkere fra Harvard, Columbia, London School of Economics og Cambridge.

Likevel er det ingen skoler som har fostret flere trainees enn NHH, som nå står oppført med ni. Men hva vil det egentlig si å være ITP­-trainee?

– Vi jobber typisk for en forvalter innenfor aksjeavdelingen vår. Hovedoppgaven vår er å levere informasjon til forvalteren, sånn at han kan ta best mulig investeringsbeslutninger. Vi driver med fundamental analyse av selskaper og har finansielle modeller for de selskapene vi følger, sier Gjerde.

Gjerde forklarer at de møter med bransjeeksperter for å få mest mulig informasjon, som de kan sette sammen til hva som vil være en god investering eller ikke.

– Det er to måter man kan slå markedet på: én, man kan være smartere enn de andre; eller to, man kan ha mer informasjon. Som ITP­-trainee bør man ikke være redd for å stille spørsmål. Det er når du spør at du tilegner deg informasjonen du trenger. Derfor er det første jeg gjør når jeg kommer på kontoret å sjekke nyheter, sier Falkanger.

Tur til Russland På spørsmål om hva slags bakgrunn han selv hadde da han søkte i 2014, virker Gjerde litt brydd, samtidig som makkeren trekker på smilebåndet.

– Jeg tok femårig master i finans, samtidig som jeg valgte CEMS-­programmet.

Så jeg var på utveksling to ganger i løpet av studietiden, i Milano på bachelor og i London på master. Totalt har jeg bodd i åtte forskjellige land gjennom oppveksten og studietiden, sier Gjerde.

– Snorre er en nomade altså, ler Fal-

kanger.

Gjerde trekker frem et konkret eksempel på den internasjonale hverdagen.

– Da jeg begynte å jobbe for forvalteren jeg jobber for nå fikk jeg utdelt et russisk selskap som han var litt interessert i, og som det ble det min oppgave å finne ut mer om. Etterhvert fikk vi god forståelse for selskapet og markedet det var plassert i. Til slutt valgte vi å investere, og som en del av oppfølgingen fikk jeg bli med til Russland for å treffe selskapsledelsen og se påvirksomheten deres. Det har vært utrolig kult å følge prosessen helt fra starten til der vi er nå.

– Størrelsen på fondet gjør Oljefon-

det til en unik arbeidsplass. Man får tilgang til utrolig mange dyktige folk, det gjelder ikke bare management, men også eksterne spesialister og analytikere.

Hverdagen er utrolig gøy. Arbeidet med å utforske og tenke rundt selskaper for å avgjøre om man skal investere eller ikke er det kuleste med å være en del av ITP, sier Falkanger.

Sponset master – Man har også muligheten til å få sponset en master senere hvis man er en «high performer». Denne er gjerne ved et av verdens beste læresteder, sier Gjerde.

Oljefondets nestleder Trond Grande,

Gjennom nåløyet: Snorre Gjerde og Hans Marius Falkanger er trainees i Oljefondet.

Foto: Xiaoyu Zhang, Foto NHHS

som også er utdannet siviløkonom fra NHH med CEMS-grad fra NHH og ESADE i Barcelona, understreker viktigheten av ITP­-traineene.

– Vår suksess som organisasjon avhenger av folkene våre. Vi legger derfor stor vekt på å rekruttere og utvikle de fremste talentene i bransjen. Norge har verdens største statlige fond, med svært lang tidshorisont. Vi søker derfor investeringstalenter med gode lederegenskaper for fremtidige nøkkelroller i organisasjonen, sier Grande.

K7 Bulletin tirsdag 27. september

NYHETER

11

Foto: Arkivbilde - Joakim Bratlie

Dobbeltbooket: Debatten om islam på Studentersamfunnet måtte flyttes utendørs.

Foto: Fawziyya Muhammad, Foto NHHS

TAPT FORSØK PÅ MENINGSFULL

ISLAMDEBATT Ikke alt gikk som planlagt da Studentersamfunnet inviterte til islamdebatt. Dobbeltbooking av lokaler og opptil 10 000 kroner i tapte inntekter var kun deler av problemet.

Carl Bache cb@k7bulletin.no Torsdag kveld avholdt Debattkomitéen ved Studentersamfunnet debatten «Hvem sitt Islam». Hvorvidt islam er en grunnleggende voldelig trosretning, og om man kan skille personlig tro fra religiøse doktriner, var kun to av problemstillingene som skulle berøres under debatten.

Debattpanelet besto blant annet av den kontroversielle islamkritikeren Hege Storhaug og Usman Asif fra tenketanken Minareten.

Debatt under åpen himmel Lokalene der debatten i utgangspunktet

skulle avholdes var blitt dobbeltbooket, og debatten ble derfor flyttet til bakgården på Kvarteret. Dette fungerte nokså godt da det var oppholdsvær gjennom hele kvelden. I forkant av arrangementet hadde det blitt informert om økt sikkerhet på grunn av det sensitive temaet.

Som følge av utendørsløsningen falt både muligheten for økt sikkerhet og mulighetene for potensielle inntekter bort. Leder for Debattkomitéen Sveinung V. Knudsen uttalte i etterkant at det kan være snakk om opptil 10 000 kroner i tapte inntekter for Samfunnet.

Lever ikke opp til premisset Til forskjell fra mange debatter hadde denne debatten som formål å finne felles premisser for å komme fram til meningsfulle svar. I forkant av debatten skrev Sveinung Knudsen en kronikk i Bergens Tidende der han forsøker å redegjøre for debattens premisser: – I stedet for å diskutere om islam er farlig eller ikke, burde vi diskutere hva religion dypest sett er og fra hvilket perspektiv det gir mest å analysere den. Uten å ha dette med oss, vil det være umulig å komme frem til meningsfulle svar, skriver Knudsen.

Til tross for iherdige forsøk fra debattleder, klarte deltakerne i liten grad å finne dette felles perspektivet. Islamkritikerne Hege Storhaug og Halvor Tjønn snakker helt fra starten av om islam fra et helt annet perspektiv enn Usman Asif, og det utviklet seg fort til å bli en debatt man har sett mange ganger før.

Storhaug og Tjønn snakket om historiske hendelser og behovet for reform

i hele islam, mens Asif poengterte at det er mer som definerer mennesker enn bare religion, og at reform av islam ikke løser de underliggende samfunnsproblemene.

Opphetet spørsmålsrunde Etter en debatt uten veldig store konfrontasjoner blir det åpnet for spørsmål og innspill fra forsamlingen. Allerede ved første innlegg fra publikum kommer det fram en tydelig misnøye med hvordan noen av debattantene ser på islam.

Nooshin Zaery beskyldte Hege Storhaug for å spre gift, og havnet i en opphetet ordveksling med Storhaug. Meddebattant Halvor Tjønn tok Storhaug i forsvar og tolket utsagnet dithen at Zahery ønsket Storhaug utslettet og fjernet fra jordens overflate. Dette ble fulgt opp av en lang rekke innlegg fra publikum, som stort sett bare kritiserte de to islamkritikerne.

12

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 27. september

Sindre Talleraas Holen s051792 Management Trainee 2013-2014 M&A Manager

Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

Ansatte sin egen sjef Hva var det morsomste du gjorde som management trainee?

– Jeg fikk være med å starte min egen avdeling!

Hva i alle dager betyr det?

– Et av traineeprosjektene mine var å opprette en egen M&A-avdeling for Visma-konsernet. Vi kjøper jo typisk 15-20 nye selskaper hvert eneste år, og ledelsen ønsket en mer strategisk satsning på dette.

Lyktes du greit?

– Da jeg begynte som trainee fersk fra skolebenken var det meste nytt og jeg hadde vel egentlig ikke peiling på hva jeg holdt på med, men da var det bare å brette opp ermene og begynne i den ene enden.

Vi trenger flere som Sindre!

Bli Management Trainee hos oss og gjør en forskjell.

Søknadsfrist 5. oktober.

visma.no/karriere

Da jeg var ferdig med traineeperioden på ett år fortsatte jeg i M&A-avdelingen, og siden jeg da var den eneste ansatte ble min første oppgave å ansette min egen sjef.

Dere begynner ikke å bli litt kjøpetrøtte nå da?

– Absolutt ikke. Vi kommer nok til å bikke 20 kjøp i år, og ettersom vi nettopp solgte ut regnskapsvirksomheten vår nå for å spisse mer på software og teknologi har vi en solid krigskasse med oss inn i 2017. Det er mange spennende norske og nordiske selskaper som er veldig gode på innovasjon, men sliter litt med kommersialiseringen. Det får vi hjelpe dem med hvis de blir en del av Visma-konsernet.

Du har talentet vi har mulighetene

søknaDsfrist 2. oktober Bedriftsresentasjon 29. september på Kalfaret brygghus buss fra Nhh Kl 17:15

vi søker motiverte og ambisiøse medarbeidere som brenner for en karriere innen konsulentbransjen. vi tilbyr enestående muligheter til å arbeid med toppledelsen i de største selskapene om de viktigste utfordringene de står overfor.

Søknadsfrist fulltid og internship: 2. oktober søk via http://www.bcg.com/en-nor

The Boston Consulting Group is an equal opportunity employer. All qualified applicants will receive consideration for employment without regard to race, color, age, religion, sex, sexual orientation, gender identity / expression, national origin, disability, protected veteran status, or any other characteristic protected under applicable law.

temp_180351_BCG0721_Recr_PosterEvent_A4.indd 1

9/13/16 10:56:09 AM

Økonomi og samfunn

Foto: Vilde Dyrnes Ulriksen, Foto NHHS

Børsklubben: Gruppen forvalter blant annet sitt eget fond og har levert solid avkastning de siste årene.

MØT BØRSKLUBBEN Børsklubben ved NHH er gruppen for børs-­og finansinteresserte studenter ved høyskolen.

Gruppen styrer blant annet det studentdrevne fondet Investeringsklubben NHHS. Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no

For studenter ved NHH er Børsklubben et kjent navn, men ikke alle vet helt riktig hvem de er, eller nøyaktig hva de holder på med. Dette er det heller ikke enkelt å finne ut av, ettersom profilering ikke står fremst på agendaen. Daglig leder Jørund Norang i Børsklubben, samt styreleder Carl Melbye Eide i fondet Investeringsklubben ønsker å gi et kort innblikk i den noe mystiske organisasjonen ved NHH. ‒ Vi driver ingen omfattende reklamering av Børsklubben. De børs­- og finansinteresserte på skolen har en tendens til å finne oss, slik at vi slipper å flagre med fjærene. Når det er sagt er det ikke noe mål i seg selv å drive bak kulissene, forteller daglig leder Jørund.

Interessen teller mest personligheter, samtidig som alle har en Styreleder Carl Melby Eide presiserer at appetitt for finans. Denne kombinasjonen her er det børs som kommer først. er veldig givende, sier Carl. ‒Medlemmene Carl forteller at våre har en inen av styrkene til teresse utenom De børs­og finansinteresserte Børsklubben er at normalen. Vi kan på skolen har en tendens til medlemmene har sies å være en et bredt spekter av gruppe som er litt å finne oss, slik at vi slipper å kunnskaper. særegen. Vi leg‒ Man får selv flagre med fjærene. ger ikke til grunn styre hva man ønfor trynefaktor, sker å jobbe med.

JØRUND NORANG når vi tar inn nye Han som kan mye DAGLIG LEDER BØRSKLUBBEN medlemmer. Det om olje og energi viktigste for oss er kan for eksempel at alle deler interessen for aksjer og børs. jobbe med dette og presentere caser inMedlemmene våre har mange forskjellige nenfor temaet. Det at vi har medlemmer

med interesser innen forskjellige sektorer gjør at vi som helhet er i stand til å dekke flere segmenter i markedet, forteller Carl.

Børsklubbens oppgaver Hovedoppgaven til børsklubben er å forvalte fondet Investeringsklubben NHHS (IK NHHS). Dette gjøres ved at hvert medlem av Børsklubben har spesielt oppsyn med et gitt selskap eller en bestemt sektor. Hver uke samles gruppen og det presenteres caser fra de respektive selskapene og sektorene. Etter at et selskap er presentert blir det gjort det en avstemning på om dette er noe det er verdt å legge frem for aksjonærene i IK NHHS. Investeringsklubben er likevel ikke det

K7 Bulletin tirsdag 27. september

eneste Børsklubben har med å gjøre. ‒ Børsklubben er også med i Nordnets skoleduell der vi konkurrerer mot andre høyskoler og universiteter i landet. Vi skriver ukentlige kommentarer gjennom hele konkurransens varighet, sier Jørund.

Børsklubben har et stort nettverk av alumnimedlemmer, og dette synes Carl er en fordel. ‒ Mange av dem som tidligere har vært med i Børsklubben jobber nå i meglerhus, banker, eller fond. Det er flere vi fortsatt har kontakt med, og flere som tar kontakt med oss. For eksempel er det flere fra sponsoren vår, ABG, som er alumnimedlemmer i Børsklubben.

Meglerhus i ryggen Børsklubben er ikke en del av studentforeningen NHHS, men de er ikke uten støtte av den grunn. Det bransjeledende selskapet ABG Sundal Collier er hoved- Verdiinvestor sponsoren til Børsklubben.

Fondet IK NHHS har per i dag en por‒ Vi tar ingen forvaltningshonorarer for tefølje bestående av ni selskaper. Dette arbeidet vårt med IK NHHS; all avkast- er lavere sammenlignet med referanning går rett til aksjonærene. Derfor er seindeksen, OSEBX. Derfor er IK NHHS støtten vi mottar fra i teoretisk sett mer vår hovedsponsor eksponert for selABG Sundal Collier skapsspesifikk uvurderlig. Den gjør forklarer Det at vi har medlemmer risiko, det mulig å dekke Carl. Likevel prøver med interesser innen for- gruppen å være diløpende kostnader med fondet, som for med skjellige sektorer gjør at versifiserte eksempel revisjon. hvilke sektorer de I tillegg kommer vi som helhet er i stand til eksponeres mot. representanter fra Målet til Børskå dekke flere segmenter i ABG til skolen en lubben er som nevnt markedet. gang i semesteret. å gjøre investorene Der presenterer ani Investeringsklubalytikere caser for ben rikere. Jørund CARL MELBYE EIDE, STYRELEDER IK NHHS Børsklubben og IK forklarer hva som er NHHS’ aksjonærer. strategien til BørskSlike arrangementlubben. er er svært givende ‒ I teorien skal vi fordi det gir oss en god pekepin på hvor være en verdiinvestor. Kort forklart går listen ligger. Vi ser at metodikken i hvor- det ut på å kjøpe én krone for femti øre. dan analysene deres er bygd opp på ikke Dette er jo selvfølgelig enklere sagt enn er veldig langt fra det vi selv gjør, utdyper gjort, og det krever grundige analyser av Jørund. både selskap og markeder. I praksis er vi nok mer en hybridinvestor, i den forstand Nettverk av alumnimedlemmer at vi kjøper det vi finner attraktivt, men

ØKONOMI OG SAMFUNN

15

som regel har aksjene våre sterke verdi- Gode utsikter elementer i seg.

De siste årene har verdien til fondet InJørund og Carl forteller videre at Børsk- vesteringsklubben NHHS hatt en kraftig lubben måler avkastøkning. Fondet har ningene sine i forhold steget i gjennomsnitt til børsen, primært opp i mot 23 prosent Oslo Børs, OSEBX. Kort forklart går det ut årlig, hvilket er høyt.

- Vi ønsker jo om veksten de på å kjøpe én krone for Selv selvsagt å slå børsen. siste periodene har Om vi ikke hadde hatt vært sterk, er Jørund femti øre. noen visjon om dette og Carl enige om at JØRUND NORANG, kunne aksjonærene det ikke alltid komDAGLIG LEDER BØRSKLUBBEN like gjerne ha puttet mer til å være slik. pengene i indeksfond, ‒Vi har levert solid legger Jørund til. avkastning i IK NHHS de seneste årene.

Andres penger på spill Dette går også litt i bølger. Jeg snakket I Børsklubben på NHH er det ikke snakk med en tidligere leder av Børsklubben i om å forvalte liksompenger. Alle midlene sommer. Han fortalte meg om hvordan kommer fra aksjonærer og sponsorer. det gikk under Asiakrisen i 1997. Da gikk Carl og Jørund er enige om at dette gir det for eksempel ikke fullt så bra. Vi har en dytt til å legge inn ekstra innsats for at en portefølje som er relativt lite diversifondet skal vokse ytterligere. fisert, så vi er jo utsatt for risiko samtidig ‒ Det disiplinerende aspektet ved å for- som muligheten til å få en god gevinst er valte andres penger gjør at vi må strekke til stede, sier Carl. oss enda lenger og bli enda mer nøyaktig i Gruppen har hatt mange nye søkere analysene og vurderingene våre. Hvis vi i dette semesteret. Dette gir gode utsikter Børsklubben gjør en dårlig jobb taper in- til at interessen for gruppen blir ivaretatt vestorene penger, sier Jørund. Men det er og at gruppen vil vedvare, tross mangelen ikke kun andres penger som står på spill, på profilering. legger Carl til. ‒Det vil alltid være en interesse for ‒Det er heller regelen enn unntaket børs og finans på NHH, slik at potensiat medlemmene av Børsklubben har elle medlemmer vil alltid finne oss, sier egenandeler i fondet. Derfor blir også det Jørund. til en viss grad våres egne penger som forCarl har en hypotese om at antall valtes. Selv om hovedparten av kapitalen søkere til Børsklubben kan ha en mystisk stammer fra eksterne investorer, har vi sammenheng med Oslo børs. også en personlig tilknytning til pengene ‒Dersom du tegner grafen til antall vi forvalter selv. På denne måten er det søkere til Børsklubben, over indeksen av også i våres egen økonomiske interesse at børsen, er det trolig at disse kan korrelere, fondet skal gå bra. avslutter Carl.

Ledelsen: Daglig leder Jørund Norang (til venstre) og styreleder Carl Melbye Eide i Børsklubben.

Foto: Vilde Dyrnes Ulriksen, Foto NHHS

16

ØKONOMI OG SAMFUNN

Hvordan

K7 Bulletin tirsdag 27. september

Hvordan... jukse på CV-en

Fast spalte skrevet av Haakon Møyner Lund. I hver utgave gir han deg svarene du trenger.

Første runde av fristene for jobber og internship er ute og du sitter kanskje kun igjen med noen høflige avslagsbrev. Fortvil ikke! Bulle gir deg svarene du trenger for å få deg jobb.

Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no Vi gir deg tre håndfaste tips til hvordan du kan jukse på CV-en og få en jobb du egentlig ikke fortjener. Flere av rådene er brukt og godkjent av flere toppledere i både norsk og internasjonalt næringsliv.

Det er imidlertid ikke bare toppledere som bruker disse metodene. Selskapet Semac som gjennomfører bakgrunnssjekker før ansettelser fant kritikkverdige forhold i 40 % av 1120 kontrollerte jobbsøkere i 2012, så juks er mer utbredt enn det man kanskje skulle tro.

1. Kjøpe seg et vitnemål Har du mulighet til å vente noen dager, og har et par hundre dollar til overs, kan du

få et vitnemål i posten. Her er det mange leverandører å velge mellom, og prisene avhenger av hvilken grad du ønsker.

Noen smarte sjeler har også funnet ut at hele prosessen av en eller annen grunn er mer lovlig dersom man ikke betaler for vitnemålet, men heller andre ting som for eksempel noen overprisede e-bøker.

Hvorfor skal studentene som leser Bulle bry seg om dette? De fleste har jo, eller er godt på vei til å oppnå sitt eget vitnemål. Vel, en mastergrad er bedre enn en bachelorgrad, og en doktorgrad er bedre enn en mastergrad. Så gjør som undertegnede, og få en doktorgrad i økonomi fra instantdegrees.com basert på livserfa-

ring. Det er jo som de sier på nettsiden sin: «Det er ingen universal kreditering av universiteter. Alle universiteter kan være kreditert på sin måte».

2. Overdrive CV-en Føler du at CV-en din er litt tynn? Kanskje det hadde sett bedre ut dersom du endret hva du hadde ansvaret for? Det høres veldig mye bedre ut å skrive at du var HR-assistent enn at du hadde ansvaret for å kjøpe inn lunsj og sende ut lønnsslipper som brev. Og hvem vil egentlig være leder av Kjernestyret når man heller kan være «President of The Executive board». Alt høres bedre ut på engelsk.

3. Lyve på seg utdanning og jobb Å overdrive litt på CV-en trenger ikke nødvendigvis å være ulovlig, men å hevde at du blant har utdanning fra London School of Economics, Queen Mary College i London og Norges Handelshøyskole, når du kun har fullført videregående er relativt langt over streken. Det ga fengselsstraff for Liv Løberg, tidligere sjef

i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Hun ble først avslørt da en ansatt ante at kanskje ikke alt var som det skulle med kompetansen hennes og tipset VG. Generelt virker som om mange toppledere i Norge er ekstremt dyktige til å ikke vite noe som helst om noe. Enten det er korrupsjon, skatteunndragelse eller hva en bachelorgrad er. Telenorsjef Sigve Brekke sitter enn så lenge trygt i stolen sin til tross for at han har stått oppført med bachelorgrad i økonomi og administrasjon på nettsider og i årsrapporter. Han har innrømmet at han manglet noen vekttall fra fullført grad, men er det så nøye da?

Hva er egentlig straffen for å bli tatt for å jukse på CV-en? Du kan bli dømt for bedrageri og få krav om inndragning av lønnen du ikke skulle hatt, men den største straffen er nok som Liv Løberg sa under rettsaken i 2012: «Ingen vil ansette meg nå».

K7 Bulletin tirsdag 27. september

ØKONOMI OG SAMFUNN

Lise Jokstad Hafskjold s081991 Management Trainee 2014-2015 Business Improvement Manager

Fra Kjelleren til teknologibransjen Lise, hva jobber du med akkurat i dag?

– Haha, nei, det er mye forskjellig. Jeg har den fancy tittelen Business Improvement Manager, som egentlig bare betyr at jeg skal være den viktigste endringsdriveren i det Visma-selskapet jeg jobber for. Den stillingen fikk jeg etter Management Trainee-programmet, og jeg begynte akkurat på det andre året mitt her.

Du er jo gammel NHHSer, hvordan endte du opp i ITog teknologibransjen?

– Jeg leste faktisk Stine Vintervoll sitt innlegg i forrige Bulle om hvordan NHH-studenter egentlig ikke aner hva de vil bli, og sånn hadde jeg det også. Et traineeprogram er jo perfekt fordi man får prøve litt av hvert, og kompetanse på IT og teknologi vil jeg jo kunne ta med meg overalt.

Men hva gjør du faktisk?

Hva tok du med deg fra NHHS? Akkurat nå er jeg prosjektleder for fem-seks ulike prosjekter, alt fra et strategisk samarbeidsprosjekt med Redd Barna til vår posisjonering i forbindelse med digitaliseringen av offentlig sektor. Det er en strategisk rolle der jeg sitter i den utvidede ledergruppen og både får tildelt og starter opp egne prosjekter for å gjøre selskapet enda bedre hver eneste dag.

Vi trenger flere som Lise!

Bli Management Trainee hos oss og gjør en forskjell.

Søknadsfrist 5. oktober.

visma.no/karriere

– Jeg var med i alt fra UKEkoret Optimum til NHH Aid, og alt fra NHHI Basket til CEMS’ internasjonale studentstyre. Den viktigste læringen var verdien av å gjøre mange forskjellige ting samtidig, med fokus både på det faglige og sosiale. Vi siviløkonomer er jo generalister, og det har jeg tatt med meg som prosjektleder.

17

18

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 27. september

Skal monarkiet i FOR monarki i Norge Ida Lindtveit, leder KrFU

Monarkiet i Norge er en viktig del av vår tradisjon. Kongehuset samler nasjonen på en måte en president aldri kan være i stand til. Vi har et ansvar for å ta vare på vår historie og tradisjon. Det norske monarkiet er en viktig del av dette.

MONARKIET I NORGE Norge er i dag ett av 46 gjenværende monarkier på verdensbasis.

Harald Hårfagre regnes som den første norske kongen, etter at han samlet Norge til ett rike omkring 890.

Dagens kongehus tilhører fyrsteslekten Glücksburg, som har regjert siden 1905.

Partiene for monarki i Norge er: Høyre, AP, FRP, SP og KrF. Partiene for republikk i Norge er: Venstre, SV, Rødt og Liberalistene.

Monarki er en god styreform for Norge Kongehuset er en viktig del av Norges historie og tradisjon. Under krigen samlet det norske folk seg rundt radioen for å høre hva kongen hadde å si. Selv om han var i England, klarte han å skape et samhold i den norske befolkningen i en svært tung tid. Når Norge deltar i store mesterskap står ofte kongen på tribunen og heier frem og feirer de norske utøverne. Kongehuset er en viktig del av vårt fellesskap som nasjon og bidrar til å styrke vårt samhold i både glede og sorg.

Det er klare fordeler med at statsoverhodet ikke er valgt og holder seg utenfor politikken. Kongen driver ikke valgkamp og har ikke motdebattanter, men representerer hele den norske befolkning, uavhengig av politiske preferanser.

IDA LINDTVEIT, KRFU Demokratisk utfordring?

Skulle vi lage en ny styreform i dag, hadde vi kanskje ikke valgt monarki. Jeg mener det er en demokratisk utfordring at makt går i arv. Men det er ikke slik at vi begynner på scratch. Kongehuset er en historieog tradisjonsbærer i vårt samfunn.

Jeg mener også det er klare fordeler

med at statsoverhodet ikke er valgt og holder seg utenfor politikken. Kongen driver ikke valgkamp og har ikke motdebattanter, men representerer hele den norske befolkning, uavhengig av politiske preferanser. Vi trenger nasjonale representanter og symboler som styrker vår norske identitet som ikke er politiske. I

Enkelte mener kongehuset er for dyrt, og at vi bør bruke pengene på noe annet. Det synes jeg er et dårlig argument for å avskaffe monarkiet.

IDA LINDTVEIT, KRFU tillegg har kongehuset en stor oppslutning blant det norske folk.

Kongehusets legitimitet Dersom kongehuset skal bevare sin legitimitet, er det avgjørende at kongehuset er tydelige, åpne og inkluderende. Situasjoner med hemmelighold eller der kongehuset blander seg for langt inn på politiske områder, vil selvfølgelig svekke monarkiet vårt.

Det må kongehuset ta på alvor om de fortsatt ønsker å være en institusjon som representerer det norske folk.

Enkelte mener kongehuset er for dyrt, og at vi bør bruke pengene på noe annet. Det synes jeg er et dårlig

argument for å avskaffe monarkiet. For det første ville vi også brukt penger på en president. For det andre er apanasjen politisk bestemt, og om man mener den er for høy, kan Stortinget velge å bevilge mindre penger til kongehuset.

Det norske monarkiets fremtid Det norske monarkiet står og faller på hvordan kongehuset til enhver tid forvalter sin posisjon. I en republikk vil nok også en president kunne skape en fellesskapsfølelse. Ingen vil si at ikke Jens Stoltenberg under tiden etter 22. juli bidro til å skape et sterkt fellesskap i Norge og var en tydelig og god leder i sorgen.

Samtidig vil det fra tid til annen når man har en republikk komme presidentvalg. Det innebærer at det til enhver tid vil være en del av folket som stemte på en annen kandidat. Det gjør at en president aldri vil kunne være en så samlende og politisk uavhengig representant for det norske folk som Kongen i dag er. Derfor mener jeg vi må bevare det norske monarkiet.

K7 Bulletin tirsdag 27. september

ØKONOMI OG SAMFUNN

19

Norge vedvare?

I denne utgaven av Versus tar vi for oss spørsmålet om monarkiet i Norge.

Vi har spurt to ungdomspolitikere om monarkiet skal beholdes.

MOT monarki i Norge Daniel Gangeskar, landsstyremedlem i Unge Venstre, ungdomskandidat for Sogn og Fjordane Venstre til stortingsvalet

Som ein liberal politikar vil eg påstå at ein god del av mine kjerneverdiar basera seg rundt fridom til individet, ein avgrensa stat og at rettferdigheit skal vere ein essensiell grunnstein i eit kvart samfunn og på likt grunnlag ovanfor alle av statens innbyggjarar, uavhengig om du er Jørgen Hattemakar eller kong Salomo.

Kong Salomo er dog eit problem med den liberale tankegongen, han står stikk i strid med ei rettmessig liberal idealverd. Ikkje direkte personen kong Salomo, men kva kong Salomo står for og kva han symbolisera.

Kong Salomo strid mot liberale grunnprinsipp.

Skal ikkje gå i arv Innflytelse, makt og sentrale stillingar skal, av prinsipielle årsakar, ikkje gå i arv frå ein person til ein annan. Problematikken med monarkiet er nettopp at alle desse tre faktorane verte overleverte frå den eine generasjonen til den andre, og slik går det gong etter gong.

Ein kan påstå at det norske kongehuset står utan reell makt og at den norske monarken står utan nokon form for offisiell innflytelse. Det kan ein for so vidt seie seg einig i, men det er meir fordi den sittande monarken ikkje har hatt for vane å benytte seg av til dømes den utsettande vetoretten kongen i røynda innehar. Moglegheita for at ein monark skal benytte seg av den i Noreg er framleis reell, og situasjonen kan oppstå.

Det problematiske er tankegongen at fordi det er kongefamilien, og fordi kongefamilien sin symbolikk har vorte ein nærast manifestert tradisjon og kultursymbol for nasjonen Noreg, so hadde fleire reagert om andre let arbeidstitlar og maktinnflytelse i tillegg til ei temmelig

solid lønning gå i arv på den måten som det det gjere innanfor kongefamilien. Ein skapar markante skillelinjer som ikkje skal eksistere i eit moderne demokrati som Noreg i dag.

Skal Noreg bruke ressursar på kongehuset? Økonomi er ein liten del av argumentasjonen ein kan bruke mot kongefamilien, men den er dog reell. Sjølv om ein på eit statsbudsjett som det Noreg har moglegheit til å presentere i teorien kan ta seg råd til denne typen symbolske markeringar, tykkjer eg det er viktigare å benytte dei økonomiske ressursane i størst grad på korrekt måte, noko ein diverre ikkje gjere ved å la det gå til kongehuset. Eg seier ikkje no at kongehuset er ein markant del av det norske statsbudsjettet, men eg seier at det er temmelig mange barneskular og sjukeheimsplassar ein i staden kunne oppretthaldt i motsetnad til å la det gå til kongehuset som lønningar, godtgjersle og ein rekkje andre ordningar.

Sjølv som ein liberal politikar kan eg forstå og tidvis vere einig i symbolikken kongehuset og monarken står for, og i fleire høve har den symbolikken vore viktig. Andre verdskrig og 22. juli er to av dei beste dømene på moderne historie der

ein ser at det var viktig å ha ein monark som kunne tale folkets sak og vere ein pilar for folkets håp. Eg trur dog personleg at det er fullt mogleg å oppnå same symbolikken med ein folkevalt president, kanskje i enno større grad.

Kongen er ikkje folkevalt Argumentet om at det norske kongehuset er folkevalt, er feil. Kong Haakon var folkevalt monark, ikkje hans arvingar.

Forsvaret om at folket har talt si sak om kongehuset, stemmer heller ikkje. Kong Haakon vart monark i ei tid der Noreg hadde få andre alternativ, og der monarkiet var den einaste styreforma vi hadde erfaring med. Monarkiet er framleis den einaste styreforma vi har kjennskap til i Noreg i moderne historie, men i dag har verda vorte so lita at det er ein minimal bagatell.

Det norske kongehuset har gjort mykje godt for Noreg. Den norske monarken har vore eit sterkt og stabilt symbol over fleire generasjonar. No er det dog på tide å seie at for eit moderne demokrati som Noreg har nok vorte nok. No er det på tide å ta Noreg inn i det 21.århundre med grunnlegginga av ein ny republikk og med nye, friske idear for framtidas Noreg.

20

INTERSECTION

K7 Bulletin Tuesday September 27

It's not Pink, it's Rose Gold Let’s talk about colors.

Henrik Eikefjord he@k7bulletin.no Unless you have been living under a rock for the past few weeks, you must surely have noticed that Apple has released their newest iPhones along with several other new products. The iPhone 7 sports a refined design, has some new camera tricks up in its sleeve and is finally water resistant. The presentation was typical Apple. Big, beautiful photos accompanied by minimalistic use of text on a black background. Speaking of black: Apple even spent several minutes showcasing the new color option for the iPhone. They call it “Jet Black”, but you’d be forgiven to mistake it for, well, black. According to Apple, it’s so black you will not be able to tell where the aluminum ends and where the glass begins. It’s “incredible” (seriously, try to count how many times incredible or similar adjectives are mentioned in Apple’s presentations). Oh, and it comes in Rose Gold as well (or for us mere mortals: pink).

gold is kind of the deal now and have been for the past year, especially in the world of consumer electronics. IFA 2016, Europe’s largest consumer electronics trade show, was jam packed with rose gold appliances.

Comfort and warmth Here’s the thing; we associate colors with emotions and feelings. According to Pantone, Rose Quartz (Rose Gold’s dear cousin) is “... a persuasive yet gentle tone that conveys compassion and a sense of composure.”, explain-

Old news More or less meaningless names for colors is nothing new. Companies like Samsung have been doing this for some time already. In February, Samsung announced the Black Onyx, White Pearl and Gold Platinum Samsung Galaxy S7. You know, because Gold didn’t sound expensive enough on its own. The newly announced Galaxy Note 7 introduced two additional colors: Blue Coral and Silver Titanium. Now back to rose gold. You see, Apple merely sparked new life in an old trend about one year ago when it introduced the rose gold iPhone 6S. Credit actually goes to Samsung, which “invented” the color a few years back with the introduction of the Note 3. Rose

ing why it was chosen as Pantone’s color of the year for 2016 (along with Serenity, a particular shade of blue).

The consumers seem to love it and the producers can’t produce rose gold devices fast enough. The rose family of colors has historically gone in and out of style but whether your rose gold iPhone gives you comfort and warmth in your daily life or not, I think it’s safe to say that rose gold is here to stay. At least until the marketing team at Apple “invents” a new shade of pink.

Photo: Screenshot from "Captain Fantastic"

A Shadow Rises in the East The Filipino president is making headlines for all the wrong reasons. The “Donald Trump of the East” is living up to the name.

Haakon Resaland hr@k7bulletin.no Less than three months into his presidency, Rodrigo Duterte is already an international name. His outrageous statements and disregard for what is usually called universal rights has put him on odds with many other countries.

His anti-drug campaign has been banner of Duterte’s presidency so far. In order to solve the Philippines` drug problem he has circumvented due process and modern judicial practises. Instead, Duterte has proclaimed that he will give a medal to anyone who kills a drug dealer.

By skipping past the “judge and jury” and going straight to the executioner he has managed to orchestrate the slaughter of 3000 people. Some of these may have been

drug dealers. Most of them might have been, but without a conviction by a jury, all these deaths are nothing short of murder.

Diplomacy Duterte has also had a rough couple of months when it comes to foreign policy, not that he seems to mind.

Among the people he has called “son of a whore” are President Obama and Pope Francis. He has also told the UN “Fuck you” after it criticized his domestic policy of extrajudicial killings. Days later he called General Secretary of the UN, Ban Ki-moon, the devil. Duterte is basically a Donald Trump on acid who would kill his drug dealer for selling him acid.

Bleak future Duterte has also moved swiftly to silent his critics at home. Senator Leila de Lima, one of his most ardent denouncers, has recently been accused of taking bribes in order to protect drug gangs. She is one of over a 1000 politicians that Duterte has accused of knowingly profiting from crimes. Whether de Lima is guilty or not, it is disquieting that a president is able to circumvent the constitution, support and commend the killing of cit-

izens and arrest political opponents after less than 3 months in office. The war on drugs may be won, but the price may be to much too stomach.

K7 Bulletin Tuesday September 27

INTERSECTION

23

Illustration: www.sssscomic.com

The Beauty of Learning a New Language It is that time of the year again, folks. The European Day of Languages has finally arrived and the Bulletin is here to provide you with a few of the reasons why you might want to consider brushing up on your school French.

Henrik Hedegaard ff@k7bulletin.no When my editor told me to find a subject for a new article, I naturally took to scouring the Internet for peculiar things to ramble on about in 400 to 600 words. My search eventually led me to the Wikipedia page for our publishing date, September 26, where I noticed that this particular date is the European Day of Languages - a day for encouraging language learning all across Europe.

This struck me as a noble purpose. I therefore intend to contribute to the cause by using my single-page article hidden away in the middle of a local school newspaper with limited readership to list some of the reasons for learning a new language. It was either that or celebrating the birthday of Estonian Prime Minister Taavi Rõivas

(also September 26), which would probably have made for a slightly less entertaining piece, although it is my understanding that Estonian politics are indeed bonkers.

Have the perfect curse word at hand One of the advantages of mastering another language is the fact that you will have more words in your vocabulary with which to express yourself. Any situation can be described with terms that are as poignant as they are specifically accurate. Have you ever had a meal so delicious that you finished the whole thing even though you were actually full halfway through? Well, if you spoke Georgian you would have a word to describe that shameful experience; shemomedjamo. Has the urge to pinch or squeeze something irresistibly cute ever come over you?

In Filipino, that is called gigil. Make sure to keep that in mind the next time you come across a baby koala.

An area of our daily verbal expressions that often necessitates an accessibility of nuanced terminology is curse words. Having several languages at your disposal can be very helpful in this regard. The next time that you accidentally cut your finger while preparing Ratatouille in the kitchen, avoid the usual F-words and C-bombs when venting your immediate pain and frustration. Opt instead for something with a bit more of an exotic edge, like mierda! in Spanish or the Icelandic helvíti!

Become a more interesting person Life is a popularity contest and there is no better way of impressing other people than being able to speak in a

foreign tongue. Even if you are the most boring person in the world communicating in a different language will instantly make you more interesting. It doesn’t matter if you are talking about the adorable video of your cat that you put up on YouTube or explaining the intricate dynamics of the Lebanese bond market - people will listen. The ones that understand what you are saying will believe that you are a global citizen of equal stature and therefore deserving of their respect. The ones that do not will idolize you like there is no tomorrow because of their own inferior linguistic abilities.

It is important Looking beyond the obvious individual benefits, being multilingual is also becoming increasingly important to society as a whole. In a time where borders are getting more pronounced and demagogue politicians are taking advantage of people’s fears, being able to actually communicate with one another becomes that much more essential. While technology has made the world more connected than ever, this will have very little significance if we do not attempt to truly understand each other. To learn a new language is to learn the ability to connect with a person different from yourself – something we should all strive to achieve. So go out there and conquer a new language. It will surely be worth it not only for you, but for all of us. Happy European Day of Languages!

Sport

Foto: Madeleine Ardby, Foto NHHS Ikke til å spøke med: Det var en sprek gjeng som hadde møtt opp til trippeløkt lørdag 17. september.

Trening med NHHI Triathlon Hva skjer når en journalist blir med på en trippeløkt?

Svette, RPM og drømming om pizza.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no Ideen kom i sommer: Hva om vi sender en utrent journalist på triatlontrening?

Det kunne jo blitt morsomt. Men utrente journalister vil ikke trene triatlon. Så jeg tolker «ansvarlig redaktør» bokstavelig, tar ansvar, og sender meg selv. Det må da gå an?

Vi skal svømme, sykle og jogge i til sammen to og en halv time. Skitt. På veien til studentsenteret går jeg forbi Peppes, og plutselig vet jeg hva jeg burde ha skrevet om.

Jeg møter gutta. De er godt trent. Sixpack og skrapet for fett. Jeg titter ned på magen og erindrer en behagelig sommer.

Vi starter med svømming. Jeg legger meg i nybegynnerbanen, men merker fort behovet for å vise meg frem. Sakte, men sikkert beveger jeg meg opp til de mest erfarne. Triceps brenner, men jeg nekter å gi meg. Ikke faen at de skal se på meg som en lat journalist.

Drømmen om pizza Etterpå er det tid for spinning: Seks ganger seks minutter intervall.

Foran meg sitter en av Triathlon-gutta, Mathias R. Stene, og snakker om Oslotrippelen.

– Først løper de et helt maraton, deretter et halvt maraton, og så til slutt er det en mil. Det kunne vært kult å være med

på, sier Stene.

Dette er åpenbart en annen liga enn den jeg befinner meg på. Jeg tar meg selv i å drømme litt om pizzaen jeg skal spise i kveld. Det sier jeg ikke høyt.

Jeg svetter som en gris og er glad for at jeg har tatt på meg sorte klær. Motivasjonen daler, men plutselig tar fotografen et par bilder av meg. Det hjelper, og jeg noterer i hodet at jeg fra nå av alltid skal ha med fotograf på trening.

Etter syklingen blir det joggetur rundt Store Lungegårdsvannet. Energien i kroppen har begynt å avta, men jeg kan ikke gi meg nå.

Jeg stiller noen spørsmål til Hansen, som forteller at ideen til NHHI Triathlon oppstod under fadderuken. Han sier de ønsker å være en gruppe for alle.

– Det er nok mange som tror en trippeløkt er tøft, men vi ønsker å vise at det er mulig for de fleste. Folk må forstå at triatlon er langvarig, men med middels tempo. Det skal være lav terskel for å være med, sier Hansen.

På treningen er det bare gutter. Hansen

sier de ønsker at flere jenter blir med, et poeng jeg har hørt flere ganger i dag. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si meg enig. Av flere grunner. Økten avsluttes et par meter før jeg går tom for energi. Det har vært tungt, men givende. Gutta har rett: Dette er ikke en eliteting. Jeg trodde dette skulle være noe jeg slet meg gjennom én gang, men tar meg selv i å vurdere gjentakelse.

NHHI Triathlon har åpne treninger jevnlig. Følg dem på Facebook for mer informasjon.

Sliten: Ansvarlig redaktør har svømt før, men det er en stund siden.

Overraskende morsomt Vi blir bedt om å holde en frekvens på 100. Jeg aner ikke hva det betyr, men titter ned på sykkelen og ser det står «RPM».

Jeg antar det er det de snakker om.

– Hvis det blir vanskelig, kan du bare sette ned girene. Et gir på én sykkel er ikke nødvendigvis det samme på en annen, så ikke sammenlign deg med de andre, sier Thomas André Hansen, leder av NHHI Triathlon.

– Fra nå av er det der din sykkel, legger han til.

– «Fra nå av?» spør jeg.

Dette skulle jo være en éngangsting, noe jeg skulle slite meg igjennom og så aldri gjøre igjen. Men nå tar jeg meg selv i å synes at dette faktisk er morsomt.

Vil ha med jenter

Foto: Madeleine Ardby, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 27. september

SPORT

23

Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS På vei opp: Rundt 50 deltakere deltok i motbakkeløp fra Eidsvågssiden av Munkebotn.

Motbakkeløp for alle Utviklingshemmede i alle aldre kom seg til toppen i løpet Kistekleiven Opp. Initiativtaker og HiB-student Trond Spurkeland håper suksessen gjentas neste år.

Leif Kørner lk@k7bulletin.no

Etter flere dager med sol og rekordvarme hadde skyene kommet tilbake for å dekke til Bergenshimmelen, men dette la ingen demper på humøret. Motbakkeløpet Kistekleiven Opp gikk fra Eidsvågssiden av Munkebotn til Langevatn og var et tilbud rettet mot psykisk utviklingshemmede. Medarrangør Trond Spurkeland var fornøyd med gjennomføringen av arrangementet, og satser på at suksessen kan gjentas til neste år.

– Vi har valgt en rute som er tilpasset og gjennomførbar. Løypen er litt over én kilometer lang og går langs en turvei. Det er ikke veldig bratt, og deltakerne har god tid, slik at alle kommer i mål, forklarer Spurkeland.

Spurkeland arbeider selv i et bofelleskap for utviklingshemmede og studerer vernepleie på tredje året på HiB. Etter å ha fått ideen om motbakkeløpet tok han kontakt med kommunen, og samarbeidet med Idrettsservice for å få til arrangementet.

– Jeg er selv veldig glad i konseptet motbakkeløp og driver med dette på fritiden. Dette har gitt meg mye idrettsglede, og jeg ønsker at dette er noe alle skal kunne oppleve. Det har aldri vært arrangert et motbakkeløp som har vært tilpasset

for denne gruppen, og jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger, noe som tyder på at dette er et tilbud som det settes pris på.

Løpet bestod av to ulike deltakerklasser; en trimgruppe som tok løpet som en tur og en gruppe som konkurrerte på tid.

– Siden dette er et motbakkeløp må vi også ha litt fokus på tid og ha et konkurranseelement i arrangementet.

Kjekk tur For flesteparten av 50 deltakerne var imidlertid selve turen viktigere enn konkurransen. I trimklassen, som flertallet av de rundt 50 påmeldte deltok i, gikk alle i hvert sitt tempo mot Langevatn.

Ved målstreken stod Eli Anne Dvergsdal og delte ut medaljer til deltakerne når de kom til toppen. Motbakkeløperen og friidrettsutøveren fra IL Gular meldte seg som frivillig etter å ha lest om saken på nett.

– Jeg syntes det virket som et veldig bra tiltak. Det har vært givende å bidra i her, deltakerne er glade og fornøyde, og det er kjekt å se dem oppleve idrettsglede, forteller Dvergsdal.

Ved målområdet var deltakerne Carl Corneliussen og Marius Grinde fornøyde

med at de gjennomførte løpet.

– Det var kjekt, sier Corneliussen.

– Det var ikke tungt, men kjempelett, legger han til.

De to bor i samme bofellesskap og meldte seg på løpet sammen med tre andre fra kollektivet.

– Det var morsomt å få en medalje, og jeg er gjerne med en gang til, sier Grinde.

Smil og godt humør Ved Langevatn var det latter og god stemning. Deltakerne som hadde fullført løpet stilte seg opp langs løypen og heiet på de andre. Det ble tatt gruppebilder, og gratulasjoner for fullført løp ble utvekslet.

Marit Brunborg fra Idrettsservice ved Bergen kommune delte ut mat og drikke til utøverne som hadde kommet seg til toppen.

– Det har vært en veldig bra dag, og målområdet er fullt av glade mennesker.

Nå blir det sosial samling der deltakerne får muligheten til å mingle og kose seg etter fullført løp.

Kommunen står bak flere ulike arrangementer som retter seg mot de utviklingshemmede.

– Vi arrangerer tur én gang i måneden, og om vinteren har vi vinteraktiviteter i Kvamskogen og skøytedager i Bergenshallen. Men vi har aldri arrangert et motbakkeløp før.

Trond Spurkeland kommer svett og fornøyd i mål sammen med de siste deltakerne.

– Arrangementet har gått over all forventning. Vi håper å få dette til flere ganger, og at det blir dobbelt så mange deltakere neste år.

Arrangør: Trond Spurkeland.

Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS

Moments

KARPE DIEM PÃ&#x2026; NHH

Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

Foto: Svetlana Olonina, Foto NHHS

Foto: Svetlana Olonina, Foto NHHS

Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

Foto: Svetlana Olonina, Foto NHHS

K7 MAGASIN

MARTE MJØS PERSEN Ordfører i Bergen

OMGJENGELIGHETENS

FRUKTER Tekst: Sebastian Valenzuela E-post: sv@k7bulletin.no Foto: Guro Kamilla Skjauff, Foto NHHS

Bergen bys ordfører, Marte Mjøs Persen, startet som en kulturengasjertstudentpolitiker ved Universitet i Bergen. Fra tautrekking på Statraad Lehmkuhl til småprat med Ola Nordmann på Kaigaten, beskriver hun året som opplevelsesrikt.

I tolvte etasje ved enden av en lang gang står Marte Mjøs Persen med et stort smil om munnen og ønsker oss velkommen. Fra resepsjonen til ordførerens kontor blir vifulgt av eikefargen som preger hele innredningen til rådhuset. Ordføreren viser ossinn til kontoret hennes som er utstyrt med store vinduer. De gjør oppgaven sin utmerket og slipper inn sollys selv på en overskyet dag.

– Vil dere at jeg skal ta på meg ordførerkjedet for bildene? spør hun etterfulgt av litt fnising fra oss alle.

Veien til ordførervervet har vært erfaringsrikt siden Marte Mjøs Persen startet ipolitikken. Det var først som student ved UiB at hun trådte inn i politikkens verden.Her ble hun med i arbeidsutvalget til nåværende Norsk Studentorganisasjon,Fakultetsstyret og i styret til SiB. Sosiologi og litteraturvitenskap var hjelpemidlenehennes på eksamen i yrkesvalget hun tok.

– Sosiologi er jo samfunnsvitenskap, det prøver å si noe om samfunnet og beskrivesamfunnet, men så er det jo slik at av og til er det jo litteraturen som klarer åbeskrive samfunnet best gjennom fiksjon, forteller Persen. Hun sier at vitenskapeligemodeller ikke er alt som trengs for å forstå mennesker. Synet hennes er at vimennesker har en evne til å beskrive både samfunnet vi lever i og menneskenerundt oss. Dette gjennom vår egen fantasi som vi jevnlig finner igjen i litteraturen.

26

MAGASIN

Den «turkise» hanekammen og generasjonsforskjell Som mange andre, var også Marte Mjøs Persen interessert i politikk før hun aktivtble med i den. Gnisten som skulle til for å tenne hennes politiske interesse startetmed mangelen på kulturtilbud for unge i løpet av hennes ungdom. Dette kommerfram når hun avslører sannheten bak den «turkise» hanekammen.

– Sannheten om den turkise hanekammen er jo det at den var mye mer svart ennnoe annet, så den turkise fargen er mye overdrevet, sier hun.

– Jeg tror jeg gikk i 8.klasse eller noe sånt, og da fant jeg ut at jeg ville komme ifamiliebesøk med hanekammen. Det var ikke like vellykket som jeg hadde trodd detskulle bli, fordi både mamma og tanten min syntes at jeg var mest søt, ler hun. På slutten av 80­tallet og begynnelsen av 90­tallet var det ungdomstilbud Persenkjempet om. På den tiden var det en bølge av nedleggelser av ungdomsklubber.Mulighetene ble begrenset til den organiserte idretten, eller kjelleren til noen for åkunne dra på bandøving og liknende. Det handlet mer om det at ungdom skulle blitatt på alvor, sier hun mens hun begynner å snakke om at ungdom i dag gjerne blirtatt mer med i regningen.– Jeg tror faktisk samfunnet har forandret seg ganske mye, sier hun før hun avbryter seg selv.

K7Magasin tirsdag 27. september

– Nei, nå er jeg ikke så gammel, er jo bare 41 år, men likevel har mye forandret seg med synet vi har på ungdom.

Persen forklarer forskjellen ved å si at nå tar samfunnet ungdommen mer på alvor. Derfor måtte ungdommen kjempe mer for å bli hørt før. Dette ergenerasjonsforskjellen hun ser i dag, likevel påpeker hun at ungdom gjerne i dag kunne ropt høyere om ting de bryr seg.

Videre mimrer hun tilbake til 1989, murens fall, og hvordan Øst­Europa åpnet seg.

– Gu, nå høres jeg ut som en dinosaur, sier hun etter en rask slurk av Isklar som hun har stående på det lange bordet.

– Men det var jo før internett, ler hun.

Kulturdeling, medievirkelighet og «nyhetsshopping» Marte Mjøs Persen er opptatt av å være der hun er både mentalt og fysisk, noehennes fokus på intervjuet vitner om. Telefonen i bakgrunnen vibrerer febrilsk som ettegn til samtykke, men ordføreren lener seg bare enda nærmere bordet. Den andreenden av linjen får nøye seg med å forbli benektet.

– Jeg er opptatt av at en skal være til stede der en er, sier hun og forklarer at hun er i varierende grad flink til å oppdatere sosiale medier. Eksempelet hun trekker fram er at om en er i en debatt på Twitter, og lar være å delta i den på fem minutter, så er man «ute».– Jeg er jo på Facebook, Twitter, Snapchat og Instagram, og det er jo både gøy men også en forpliktelse.En av de gøye tingene hun trekker frem er at hvis hun er på en barneskole, så er noe av det aller første jentene spør «Hva heter du på Snapchat?».

Ordføreren mener sosiale medier er en fantastisk plattform til å treffe og diskutere

K7 Magasin tirsdag 27. september

med folk fra alle steder både i Norge og verden. Den dag i dag mener hun det ermye enklere å dele musikk og liknende før, hvor en måtte sende kassett i posten, eller ikke kunne si ifra like raskt om noe en likte eller vise det, før for eksempel artisten eller miljøet kom til det stedet en var.

– Nå kan jo man finne hva som helst bare en søker på Internett. Å finne et band som kanskje bare har opptrådt på en klubb i Roma er mye enklere. Den gangen var en avhengig av at andre delte ting med deg. Videre kommer hun inn på en av ulempene ved den nye medievirkeligheten.

– Du «shopper» mer av nyhetene, du klikker på det du synes er en interessant overskrift, eller du går inn på Facebook og så ser du hva vennene dine har lagt ut av nyhetsoppdateringer, forteller hun. Hun sier at det per dags dato er lettere å velge vekk ting som kanskje burde opptatt oss mer. Videre presiserer hun at det mest sannsynlig ikke er av vond vilje.Ordføreren er spesielt bekymret for flyktningkrisen, klimaproblemet og videreføringen av velferdsstaten.

– Jeg tror vi klarer det! Jeg er en fremtidsoptimist! utbryter hun med et smil om munnen, som markerer at dette er noe hun bryr seg oppriktig mye om. Glasset med Isklar klirrer bekreftende.

Jobben som mor Det er viden kjent gjennom avisene at Marte Mjøs Persen er mor til trillinger som nylig fylte 4 år, i tillegg til å ha en eldre sønn født i 1997. Å ha så mange barn og itillegg være ordfører er en utfordring hun tar på strak arm.

MAGASIN

27

– Ja, hva skal jeg si, grunnleggende sett er det ikke annerledes for meg enn for de fleste andre voksne som må kombinere det å ha barn og det å ha jobb, ler hun og rykker på skuldrene.

Om en legger til venner i jobb­barn miksen, så blir det dårlig med tid. Daa svarer hun at ingen har mer enn 24 timer i døgnet, og at hun gjerne skulle sett mer til vennene sine.

– Samtidig vet jeg at de er der, og jeg har en privilegert jobb med et stort ansvar, så det handler om prioriteringer. Ingen kan være to steder samtidig. Nok en gang understreker hun at det er viktig å være der man er, og mobilen hennes gjør sitt til å prøve å ta oppmerksomheten.

Likevel enser hun den ikke og den forblir avvist blanteiken i kontoret.

er som student en burde gjøre dette, sier hun og oppfordrer alle til være engasjert.

Hun sier at det beste med jobben hennes er at hun får møtt folket. I den sammenheng bekrefter ordføreren at hun gikk bøssebæring for Aksjonsuken i regi av NHH Aid. Men noen ulemper må vel komme når en er ute i byen mellom de syv fjell.

– Det var gøy! sier hun, og avbryter seg selv når hun videre forteller med en smule tristere tone at det regnet i bøttevis den tirsdagen. Heldigvis har skyene gitt rom for solstråler utenfor rådhuset. Antydning til rødere termometer er det også.

Persen tenker seg godt om før hun svarer på spørsmålet som fremfor alt oppsummerer hennes år som ordfører.

En frisk bris i hverdagen – Jeg har hatt utrolig fine møter med men– Det var utrolig gøy, det kan jeg virkelig an- nesker. Men kanskje det aller sterkeste mennebefale alle! utbryter hun. Hun forklarer at skemøtet var bare noen dager etter at jeg var det er fysisk krevende å være på seilas, men blitt ordfører, sier hun og senker stemmen litt. utrolig givende. Å få et avbrekk fra bystyret og Det var da hun fikk være vertskap for Raftopriskontoret er veldig deilig, forteller hun med et en da Padre Melo fra Honduras vant. drømmende blikk.

– Flere av hans medarbeidere er rett og På skipet måtte slett skutt og drept på – De som tror at man vil få grunn av sin kamp man utføre arbeidsoppgaver fra å skrubbe for å la fattige mendekk til å stå rovakt, bedre tid til å drive med poli- nesker i Honduras få så det var hakket mer tikk og frivillig arbeid etter en stemme. Det var et fysisk krevende enn sterkt møte, sier hun kontorjobben. Persen og puster ut tydelig at man er ferdig med stuforteller videre at det preget av medfølelse diene, de tar feil. Så det er og beundring. dessuten var mange forskjellige, interes– Det er imponersom student en burde gjøre sante individer omende hvordan noen bord. Som ordfører folk tilsynelatende har dette. måhun også snakke et helt spesielt mot. med mange nye menSpesielt hvordan de nesker, så akkurat det var ikke et ukjentelement klarer å stå fram og kjempe for helt grunnlegfor Persen. gende verdier, med livet som innsats.

– Den yngste på den vakten jeg var på var 12 år, og den eldste 86 år. Det var folk fra masse Frykter økende polarisering forskjellige land og i en sånn sammenheng er Et annet moment den tydelig pregede ordføredet jo sjeldent at vi er i, sier hun engasjert. Hun ren legger fram er opplevelsen hun fikk da hun legger til at naturopplevelsene en får er en bo- dro til Gdansk for å gå i gay parade, der hun nus. fikk se store motdemonstrasjoner hvor det – Det kommer litt an på vind og sånt, og vi trengtes tusen politifolk. Grunnen til at hun måtte jo gå på motor fordi det var så rolig. Vi stilte var fordi lokalpolitikerne der ikke turte å reiste altså søndag klokken to og så kunne vi stille fordi det var såpass kontroversielt, og hun kommet tilbake torsdag kveld, men ankret hell- var invitert i en paneldebatt. Hun uttrykker er opp og kom tilbake fredag morgen, sier hun også sin frykt for økende polarisering i verden når hun forteller om reisen fra Dublin til Ber- når hun forteller dette. gen.

– Jeg har aldri forstått hvorfor noe som ikke skader meg skal opprøre meg, sier hun mens Ordførerens omgjengelige side hun rister på hodet.

Som øverste representant for Bergen ligger det – Jeg er jo gift med min mann, men det komi arbeidsbeskrivelsen å hilse på byens borgere. mer aldri til å plage meg hvem andre elsker. Så Dette er ikke uvant for Persen, spesielt når hun at noen skal hisse seg opp fordi andre velger beskriver sine studieår da hun bodde i SiB bolig annerledes enn meg, det ligger bare ikke for på Fantoft. meg å forstå. Det samme gjelder religion, jeg er – De nærmeste naboene mine var en familie human­etiker, men at andre er kristne, muslimfra Bangladesh. Vi hadde barn i samme barne- er eller buddhister, det klarer jeg ikke å hisse hage, og feiret både jul og eid sammen. Videre meg opp over. Det skulle bare mangle, avslutter mimrer hun tilbake til studietid og hvordan hun før det velkomne smilet nok en gang dukhun møtte mange av sine aller beste venner. ker opp og vi går bort til urnen med byvåpenet Disse møtte hun under frivillig arbeid og hun på seg. formidler spesielt at sistnevnte er viktig.

– Dette er urnen vi bruker en gang hvert – De som tror at man vil få bedre tid til å fjerde år når vi skal velge ordfører, sier hun med drive med politikk og frivillig arbeid etter at stolthet. man er ferdig med studiene, de tar feil. Så det

28

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 27. september

Kulturkapital Kulturkapital? I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

A Storm of Swords (2000) - George R.R. Martin Eivind Langdal red@k7bulletin.no Å velge bare én bok i «A Song of Ice and Fire»-serien kan virke ganske meningsløst, spesielt siden de alle er en del av en stor helhet. Samtidig er det ingen hemmelighet at bok tre er ganske overlegen de andre. Dette er en roman så full av handling at TV-serien måtte splitte den over to sesonger, og selv da fikk de ikke plass til alt (bokens sjokkerende epilog er fremdeles ikke filmet, til stor skuffelse for flere av fansen).

«A Storm of Swords» markerer punktet i serien hvor den lange oppbygningen endelig viker for klimaks. Og de er det langt fra mangel på! George R.R. Martin er kjent for å være nådeløs mot karakterene sine, og det er her han svinger øksen

oftest. Absolutt ingen karakter er trygg, enten de er gode eller onde. Det er dramatisk, trist, og ikke minst, veldig blodig. Til tider er handlingen så dyster at det nesten biker over.

Med over 1000 sider er «A Storm of Swords» ingen lettvekter. Samtidig er Martins språk så upretensiøst og karakterene så engasjerende at sidene flyver forbi, ofte på bekostning av andre viktige ting (som mat og nattesøvn). Dette er fantasy av absolutt høyeste kvalitet, og bør leses av selv de som tror de ikke har noen interesse for sjangeren. Dessverre varte det ikke.

Martin bestiger høyder her han ikke klarte å nå i de to påfølgende bøkene.

Chelsea Girl (1967) - Nico Anna Dulsrud Mageli adm@k7bulletin.no Nico er en artist jeg aller først ble kjent med gjennom soundtracket til The Royal Tenenbaums (som for øvrig er en veldig god film med et veldig bra soundtrack!). Nico, eller Christra Päffgen (opprinnelig fra Tyskland) var et såkalt ikon på 60- og 70-tallet. Hun jobbet som modell og skuespiller i tillegg til å være et viktig innskudd på Velvet Underground-plata The Velvet underground and Nico. Men Nico var også en fantastisk solo-artist. Hun hadde en sær, mørk og nesten skjærende stemme. Denne stemmen, kombinert med en tysk aksent, gjør at låtene hennes kan virke litt mystiske, de får i alle fall et eget uttrykk.

Favorittplaten min er Chelsea Girl som ble utgitt i 1967 og består av ti pop-låter med innslag av folkemusikk. I tekstene er

ensomhet et sentralt tema, og dette, forenet med fløytespill og strykere gir sangene en helt spesiell nostalgi. Å si at jeg er en stor fan av hele platen blir kanskje å ta litt hardt i, for jeg må innrømme at jeg synes at sangene er av litt variert kvalitet. Men det er absolutt noe man kan høre seg gjennom hvis man har lyst. Høydepunktene på plata er uansett «These Days» og «The Fairest of the Seasons», og da må det også poengteres at dette er av hennes mest spilte. Men jeg kan også anbefale låta, «I’ll keep it with Mine», og her er teksten skrevet av selveste Bob Dylan.

Chelsea Girl kan lyttes til en rolig søndag, eller kanskje best av alt, mens du ser filmen The Royal Tenenbaums!

Annie Hall (1977) Ellen Lie el@k7bulletin.no Annie Hall er en bemerkelsesverdig prestasjon innen filmproduksjon, og gir et komisk blikk på et turbulent og moderne kjærlighetsforhold. Rom-Coms, etterlater meg vanligvis relativt tom og urørt i sjelen, men Annie Hall er en romantisk komedie i en annen klasse. Filmen overgår sitt enkle romantiske premiss ved å ikke bare skape et fantastisk portrett av 70talls popkultur, men også av menneskets natur. Woody Allen har selv både regissert og co-skrevet filmen, i tillegg spiller han en av hovedrollene, Alvy Singer. Alvy er en nevrotisk komiker som er fiksert på døden. Han er uheldig både i kjærligheten og i livet. Dette snur i det han møter Annie Hall, som spilles helt utmerket av Diane Keaton. Annie er et vakkert, bekymringsløst og ganske merkelig vesen.

Annie og Alvy sitt forhold er helt unikt. Hun er en midwestern jente, rett ut av Wisconsin; han er en New York jøde som vokste opp (bokstavelig talt) under en Coney Island berg og dalbane. Hun er en ekstrovert aspirerende sangerinne, han er en introvert verdensforaktene TV-forfatter. Allen og Keaton spiller sine roller perfekt, noe som gjør Alvy og Annie til det kanskje mest minneverdige paret noensinne.

Det utrolige med Annie Hall er, etter min mening, filmens velskapte manus. Ikke et ord er bortkastet, og alle setninger er siterbare, morsomme og gripende. Vi ler fordi det er gøy med de absurde samtalene mellom paret, men det er også større ting som rører seg i filmen. Det er en historie som ikke utelukkende handler om et forhold mellom to mennesker, men som også tar for seg temaer rundt 70-tallets politikk, narkotika, East coast/West coast rivalisering, narsissisme, religion og andre emner. Disse tunge temaene presenterer woody Allen med en ekstraordinær letthet.

Selv om Woody Allen som privatperson, tar valg jeg ikke støtter, mener jeg i likhet med Hamsun sine tekster, at vi ikke kan avfeie hans verker. Annie Hall er og forblir en fantastisk film. Den slo ut Star Wars i prisen Best Picture Oscar i 1977, noe mange anser som helt uakseptabelt. Det er tydelig, at disse menneskene ikke har sett Annie Hall. Hadde de gjort det, ville de nemlig innsett at både skuespillet, manuset og til og med regisseringen i Star Wars ikke kan måle seg med Annie Hall, en av de beste filmene noensinne.

K7 Magasin tirsdag 27. september

MAGASIN

29

Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS

Spent: Shikoswe gir ut EP til høsten.

I SKUDDET: SHIKOSWE Shikoswe studerer litteratur og dyrker musikk. Den unge artisten gjør seg klar til å etablere seg i Bergens musikkmiljø.

ferdig. Til EP-slippet vil det også bli en releasekonsert.

– Nå har jeg ikke vært i Bergen så lenge, men jeg har blitt kjent med nok folk til at i hvert fall fem kommer på konserten, sier hun og ler.

En dannelsesreise Etter videregående hadde Shikoswe planer om å flytte til Sør-Afrika, men på grunn av diverse tilfeldigheter Marie Blekastad endte hun opp i Danmark. Der dyrket hun musikken i mb@k7bulletin.no tre år. Mye på grunn av omgivelsene, Bergens fine fjell, og den rolige atmosfæren, er hun nå tilbake i hjemlandet for å studere litteraturvitenskap.

– Jeg tror egentlig at norske musikkutdannelser er Nora Shikoswe Housnæs (22) går under artistnavnet veldig konservative, og at de jobber innenfor et felt Shikoswe. Hun begynte med musikk som seksåring, som jeg ikke er så utrolig interessert i. Jeg liker samtida foreldre sendte henne på fiolintimer. Allerede som dig det litt lekne med ikke å være skolert. Jeg vil heller 15-åring startet hun å skrive sine egne låter, men det dyrke mine egne ting. Jeg liker samtidig å lese, så jeg er først de siste årene at hun virkelig har begynt å satse. tenkte at litteraturvitenskap kanskje kunne bidra til noe positivt i livet mitt. Men vi får se.

Produserer alt selv Det er ikke for å få seg jobb Shikoswe studerer. Hun Shikoswe har, sammen med sin danske kompis Jacob kaller det en dannelsesreise og en måte å få bedre Amstrup, produsert all musikken selv. Det å ikke ha forståelse for menneskets signert kontrakt med et historie på. Studiene skal plateselskap er delvis et bevisst valg. også gå fullt og helt på – Jeg har lyst til å gi ut egne premisser.

Jeg har satt meg et mål om at musikken, så i stedet for å – Jeg har satt meg et mål jeg må skrive en sang i uka mens vente på at noen andre får om at jeg må skrive en jeg går på litteraturvitenskap, lyst til å gi den ut for meg, sang i uka mens jeg går på hvis ikke må jeg droppe ut. Derhar jeg valgt å gjøre det selv. litteraturvitenskap. Hvis ikke må jeg droppe ut.

Tiden vi lever i tillater jo at som studielivet overtar er det Dersom studielivet overman gjør det, det er utrolig liksom ikke noe vits. tar, er det liksom ikke noe antiklimaks å bruke flere vits. måneder på å lage musikk som ingen får høre. Så jeg Klartenkt og rent prøver å sette meg så godt inn i prosessen som mulig.

Nylig ble hun kåret til Ukas Urørt, og i den forbindelse Til nå har Shikoswe gitt ut to sanger. I høst planlegger hun å gi ut en EP. Datoen er enda ikke satt, men kunne vi lese på nrk.no at Sondre Lerche uttalte seg hun kan fortelle at alt utenom det organisatoriske er om Shikoswe sin musikk. Han beskriver henne som

30

MAGASIN

«dødsbra» og mener det er «befriende å høre noe så klartenkt og rent». Selv beskriver hun musikken som sårbar og ærlig.

– Det er i musikken jeg prøver å manifestere meg, og da er det viktig for meg at folk tror på musikken, og at jeg selv tror på den. Den største tilfredsstillelsen ligger i det å føle at jeg har laget noe som jeg tror er veldig bra.

Inspireres av det visuelle Den unge artisten kan fortelle at hennes største inspirasjonskilde er det visuelle. Ofte danner hun bilder i hodet og spinner videre på disse til en hel historie.

– Jeg tror alltid at jeg har fantasert og dagdrømt ganske mye. Sangene mine kommer ikke fra en spesiell historie, men heller en følelse eller en stemning som jeg sitter med inni kroppen. Dette må ut for at jeg skal kunne fungere. Ofte handler det om det hverdagslige følelser som jeg må sette ord og lyd på.

Shikoswe skal spille 21. oktober i Fensal på Bergen Internasjonele Musikkfestival. I mellomtiden kan musikken hennes høres på Spotify eller på Urørt sine hjemmesider.

K7 Magasin tirsdag 27. september

Foto: Alicja Piotrowska, Foto NHHS

CODEX IURIS DISCIPULUS

Jusstudenter er vanskelige. For at du, leser/offer som forviller deg inn i jungelen som er Dragefjellet, lettere skal kunne håndtere unge Stud.Jur, presenterer jeg Codex iuris discipulus.

§ 1 Verecundis virtus est «Blyghet er en dyd.»

La oss nå være ærlige. Du er stort sett bedre enn de urene (resten av studentbergen).

Det som skiller deg fra de andre som tror de er bedre enn andre (typisk NHH-studenter) er at du evner å være stille om hvor mye bedre du er. Det er ikke keegt (se § 4) å skryte. Det er dessuten alltid en mulighet for at vedkommende er medisinstudent og dermed faktisk er bedre enn deg. Man må derfor alltid helgardere seg. Vis heller at du er bedre enn alle andre ved en generell ovenfra-og-ned-holdning, selv overfor professorer, forutsatt at de ikke er ansatt ved det juridiske fakultet.

Emile Schjønsby-Nolet esn@k7bulletin.no

§ 2 Memento qui es «Glem aldri hvem du er. Men kanskje viktigere: la aldri noen andre glemme hvem du er.»

Hva er egentlig poenget med å jobbe hardt for å komme inn på jussen om du ikke kan flashe til hele verden at du har godt over 5 i snitt? Det er imidlertid viktig at du her har § 1 i mente. Ikke skrik ut at du er jusstudent, med mindre det er i diskusjon (§ 8). Vis hvem du er ved å ta med deg lovboken på tur opp Fløien (ja, dette har faktisk skjedd). Videre kan du gå med handlenettet til det juridiske fakultet over alt. Og om du er ute offentlig med venner må du referere høylytt til Høyesterett minst tre ganger per uttalte setning.

§ 3 Latin – Cur enim non?

«Latin, fordi hvorfor ikke?»

Har du lagt merke til hvordan keege ting (se § 4) ofte skrives på latin? Du er så heldig at du studerer et fag som fremdeles benytter seg av dette keege, men likevel døde, språket. Nøl ikke med å slenge ut begreper som «lex specialis», «obiter dictum» og «force majeure» i diskusjoner. Selv der det ikke er relevant. Det er tross alt bare du som kan språket, så ingen vet at du driter deg ut.

§ 4 Tae divitiae pauper «Vis din rikdom, fattige student.»

Husk at du er vellykket. Selv fem år før du kommer ut i jobb som advokat er du praktisk talt allerede Harvey Specter. § 1 er samtidig fremdeles gjeldende. Vær blyg om rikdommen. Ditt fremste mål er å være keeg. Du må huske å skjule keegheten din bak bitende selvironisk humor. Ingenting er like keegt som å le av hvor keeg du er.

§ 5 Gere vestri uniformis superbia «Bær din uniform med stolthet.»

Den beste måten å vise verden at du er jusstudent (jf. § 2) er ved å kle deg som en jusstudent. Jusstudenten er ofte lett å plukke ut fra en folkmengde. Et generelt utgangspunkt er at jusstudenten alltid ser ut som han/hun er på vei til et jobbintervju.

For herrer er formkravene som følger: Klassisk stoffbukse/fargerik shorts, oxford-skjorte, sleik, ray-bans og blazer med våpenskjoldet til den sosiale omgangskretsen han tilhører. En huskeregel er at antrekket aldri kan koste mindre enn 3000 kr, pluss en hel personlighet.

For kvinner er formkravene: Pærleøredobber, marineblå kjole/slengbukser, skjorte eller alt for stram turtleneck, og Holzweiler-skjerf kveilet tre-fire ganger rundt halsen i et underbevisst ønske om å kvele det siste de har igjen av personlighet.

§ 6 Cum in dubium manducare avocado

«Om i tvil – spis avokado.»

Tvil ikke: Studiet du har valgt er vanskelig. Du må ta mange godt overveide valg de fem årene ditt habitat er Dragefjellet. Heldigvis kommer du aldri til å trenge å måtte velge hva du skal spise igjen. Enten det er middag, lunsj eller frokost er du i matveien like kjedelig som svigerfar - rugsprø, avokado, og om du er litt ekstra eksotisk: pepper. Cottage cheese er et akseptabelt alternativ når du må spise i forelesning og er redd for å forstyrre medstudentene med rugsprøknaskelyden.

§ 7 Pressura non esse est «Press er ikkeeksisterende.»

Du har sikkert hørt om det beryktede karakterpresset på jussen. Dette er en myte. Alle på jussen har i følge seg selv mellom A- og B-snitt. Derfor er karakterpress ikke noe noen sliter med.

§ 8 Disputationes vicit et «Det er ikke over før debatten er vunnet.»

Du begynte tross alt på jussen fordi alle sa at du var kverulant. Nå er du ikke kverulant lenger, du er jusstudent. For en jusstudent har krangling alltid en selvstendig verdi. Husk videre at retoriske kunnskaper ikke er en nødvendighet for debattseier. Din tittel som jusstudent gir deg imidlertid en automatisk triumf.

K7 Magasin tirsdag 27. september

MAGASIN

31

«The Winds of Winter» Den neste boken i «A Song of Ice and Fire» har fremdeles ingen utgivelsesdato.

Tiden mellom hver utgivelse blir bare lengre og lengre Eivind Langdal red@k7bulletin.no

I starten var det bare en trilogi: «A Game of Thrones», «A Dance with Dragons», og «The Winds of Winter». Men som tilfelle ofte er med fantasy, ble det mer enn det som først var planlagt. Så langt er planen syv bøker. Noen fans tror derimot åtte er mer realistisk, da det fremdeles er mye historie som skal fullføres. Å si at forfatter George R.R. Martin har mye press på seg, er en underdrivelse av dimensjoner. Martin ga ut den første boken i serien i 1996, og fulgte deretter opp med oppfølgere i 1998 («A Clash of Kings») og 2000 («A Storm of Swords»).

Dette skulle vise seg å være et tempo han ikke klarte å opprettholde. Fjerde bok, «A Feast of Crows» kom først ut i 2005, fem år senere, og fikk en relativt lunken mottakelse. Mye av kritikken skyldtes at fansen egentlig hadde blitt gitt en halv bok. Under skriveprosessen sprengte Martin nemlig ordgrensen, og ble nødt til å splitte manuset i to. I stedet for å dele historien kronologisk, valgte han heller geografisk, noe som medførte at flere av seriens hovedkarakterer ikke en gang ble en del av boken. Dette var ikke særlig populært blant fansen.

Manus på 1500 sider Opprinnelig skulle bok fem, «A Dance of Dragons», bli gitt ut allerede året etter «A Feast of Crows». I stedet måtte fansen vente hele seks år, nærmere bestemt til 2011 (samme år som «Game of Thrones» startet på HBO), før de kunne lese det som fremdeles er siste utgivelse i serien. Mottakelsen til denne boken var noe bedre enn den forrige, men både kritikere og fans var enige om at heller ikke den holdt standarden til de tre første.

I senere tid har det på diverse nettforum blitt vanlig å spekulere i om Martin har mistet interessen for historien. Mange bemerker at pausene mellom hver bok bare blir lengre og lengre, og at kvaliteten til de to siste bøkene ikke er på nivå med de tre første.

Per dags dato er det ikke oppgitt noen utgivelsesdato for «The Winds of Winter», bok seks i serien. Flere kapitler har blitt gitt ut som «teasers», men Martin har ikke gitt noen indikasjon på hvor langt han har kommet i skriveprosessen. Han har derimot sagt at planen for både bok seks og syv er å skrive manus på over 1500 sider.

Tatt igjen av TV-serien Tidligere i år kom sjette sesong av «Game of Thrones», den første som ikke var basert på tidligere utgitt materiale. Martin har sagt at det aldri var planen å bli tatt igjen av TV-serien, og mener skylden kun er hans. Men masing fra fans om å skynde seg, har han lite til overs for.

Som forfatter Neil Gaiman en gang sa: «George R.R. Martin is not your bitch!»

I september 2014 ble det gjort en analyse som forsøkte å regne ut en plausibel utgivelsesdato for neste bok, med intervallet 2015 til 2018 som resultat. Dette betyr at også neste sesong av TV-serien kan komme ut før bok seks slippes.

Usikker: George R.R. Martin vet ikke når neste bok kommer.

BULLET DØRVAKTER av Eivind Langdal Humøret er på topp og alkoholnivået er ikke langt bak. Du er klar til å feste. Klar til å ha det moro. Og så skjer det. Du prøver å gå fremover, men klarer det ikke. Det er forvirrende. Har fysikkens lover endelig sviktet deg, sånn som jentene på Tinder? Akk, nei, det er bare dørvakten som har satt en håndflate i brystet ditt for å signalisere at det er hit, men ikke lengre. Hva faen? Klokka er ikke en gang åtte? Du kan ikke stoppe nå! Å legge seg på stigende rus er jo ikke et alternativ. Skjønner ikke vakten det? Nei, du har drukket for mye, sier han. For mye? Hva er det?

Du begynner å diskutere på en ryddig og strukturert måte. Argumentene legges frem én etter én, sakte og tydelig, slik at vakten får dem med seg. Deretter er det hans tur. Han sier bare noe tull. Hørte han ikke hva du sa?

Tydeligvis ikke, så du gjentar det. Men det funker ikke, for han hører åpenbart ikke etter. Du skrur litt på øret hans for å insinuere at han må skru opp lyden på høreapparatet.

Han blir derimot ikke fornøyd, sannsynligvis fordi han er flau over å ha glemt å gjøre det selv.

Han ber deg ta en runde rundt bygget, kvartalet, og noen ganger hele byen. Du sukker, men siden du er en lydig person, velger du å innfri det dumme ønsket hans.

Så du går litt rundt, og passer på at eksen får meldingen du skulle sende. Du tar også noen kule selfies som du poster på MyStory’n på Snapchat. Deretter kommer du tilbake.

Smilet er på plass. Du er hyggelig, imøtekommende, og endelig klar for å feste. Og så skjer det igjen. Håndflaten i brystet. Faen. Du skjønner ingenting. Du gjorde da akkurat som han sa.

Dette er ikke fair. Det må være regler. Orden. Så du hever stemmen din, ca. en halv decibel, og gjentar argumentene dine, akkurat like ryddig som sist gang. Men nei, han har glemt å skru opp øreapparatet igjen. Hva er det som skjer? Denne personen er jo åpenbart imkompetent, noe som bevises når han slipper inn en barmfager frøken med rød leppestift og et svart skinnskjørt som er… vel, kort nok, foråsidetsånn.

Det er jo ikke akkurat som du har slått noen. Du vil bare danse, ha det moro. Dørvakten slapp jo inn kompisen din, som faktisk drakk mer enn deg. Han satt jo på dass for en time siden og spøy og dreit samtidig. Nå skal han ha en kul aften, mens du på din side må dra hjem og se på porno alene, mens du hiver i deg en burger fra kjøleskapet. Alt dette på grunn av en person hvis arbeidsbeskrivelse består i å nekte folk å ha det moro.

Foto: Nick Briggs

32

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 27. september

BULLEQUIZ

SEX & SAMLIV

Å være Harry Potter-fan er et vidt begrep. Kanskje denne quizen kan hjelpe til med å skille blodfan fra fan?

- Hvor går genseren?

Vi trasket nedover Karl Johans gate, forbi Stortinget, med hendene tvinnet i hverandre. Høstsolen sto lavt på himmelen og varmet Oslos lettkledde kropper. Det var akkurat som om menneskene i Oslos gater hadde kledd av seg litt ekstra akkurat i dag, i frykt for at det skulle bli siste varme dag før høstmørket og kulden ville gjøre sin planlagte entre.

Jeg var nyforelsket. Og klissvåt, til tross for solsteken. At vi ikke hadde sett hverandre på flere uker, gjorde det helt umulig å døyve lysten på å ha ham inne i meg. Jeg måtte ha ham nå, med én gang.

Vi så oss rundt etter mulige steder. Restauranter, kafeer, hoteller, klesbutikker. Klesbutikk? Jeg dro ham med meg.

I påskudd om å skulle prøve klær, hektet jeg ned en burgunderrød herregenser fra et stativ og geleidet ham inn i prøverommet. Han trakk genseren over den maskuline overkroppen mens han stirret meg lekent inn i øynene: «Var jeg fin?» Jeg vrengte av ham genseren, og slapp den ned på gulvet under oss. Løsnet beltet, så buksen hans ség ned. Jeg tok et målbevisst grep rundt penisen hans, bøyde meg ned og kjente at den vokste i munnen min. Sugde og runket ham samtidig. Lot tungen min gli langs penishodet. Det kriblet deilig i hele kroppen, mens den lille kremhvite blondetrusen min ble enda fuktigere.

Plutselig klirret det i kleshengere utenfor.

Prøverommene på begge sider av oss ble fylt opp.

Kun et alt for kort forheng og syltynne vegger skilte vårt deilige nytelsesunivers fra omverdenen. Skjønte folk hva som foregikk? Vi så på hverandre.

Skulle vi gi oss nå? Lysten var for sterk. Vi trosset glippet i gardinet, og fortsatte. Med et fast grep rundt hoftene mine, gled han inn i meg med et stønn. Først rolig, så dypt. Deretter gikk han over til raskere bevegelser, og jeg måtte holde meg for munnen for ikke å skrike i ren nytelse.

Store, heldekkende speil på alle prøverommets vegger gjorde situasjonen enda mer intens og pirrende. Jeg kunne se underlivet hans bevege seg hardt og bestemt mot den nakne rumpa mi, og forhenget som blafret i takt med bevegelsene våre.

Han konsentrerte seg sterkt for å stønne høyt hver gang han støtet den steinharde penisen din inn i mitt gjennomvåte underliv. Det var fantastisk å være vitne til nytelsesgrimasene og den halvåpne munnen da han kun etter få minutter med himmelsk penetrering, kom inni meg. Jeg fyltes opp med sæd. Så mye det var! Idet han trakk seg ut, rant en tykk hvit elv ned langs det venstre låret mitt, og ned på genseren på gulvet.

Så til deg som er den stolte eier av en burgunderrød herregenser i størrelse medium: Du vet aldri hvilken historie den har!

EIRIK HERNES BERRE Jakob/James

RIKTIG

Tannleger

RIKTIG

VERSUS Hva er Harry Potters mellomnavn?

Hva jobber foreldrene til Hermine Grang med?

I hvilket fengsel var den onde trollmannen Grindelwald fengslet?

ATLE BØRVE LARSEN Jakob

RIKTIG

Tannleger

RIKTIG

Husker ikke…

FEIL

RIKTIG

Hmm… Nurmengaard

RIKTIG

Alohomora

Hvilken formel brukes for å åpne låste dører?

RIKTIG

Trylleformler

Hva underviser professor Pirrevimp/ Flitwick i?

RIKTIG

Ravnklos tapte diadem

Hvilken Malacrux er gjemt i Nødvendighetsrommet?

Ravnklos tapte diadem

RIKTIG

RIKTIG

Moren er fra Little Hangleton og faren er fra Hangleton

Hvilken landsby er Voldemorts familie fra?

Husker ikke…

FEIL

Alohomora

RIKTIG

Trylleformler

7 av 7

RIKTIG

5 av 7 Quiz­mas­ter: Ingvild M. Mathiesen

1. Jakob/James , 2. Tannleger, 3. Nurmengaard, 4. Alohomora, 5. Trylleformler, 6. Ravnklos tapte diadem, 7. Lillehenge / Little Hangleton

K7 Magasin tirsdag 27. september

MAGASIN

33

Marina Snegirjova, Foto NHHS Art discrict Užupis, Vilnius, Lithuania f/5,6 ISO 100

1/200 s 30mm

Preben Stubberud Studentlekene Bergen Challenge nærmer seg.

Vi har kommet tettere på sjefen for det hele, Preben Stubberud.

Ole Andreas Øverland sport@k7bulletin.no

Leder i BC og eks-befal. Er du over snittet glad i å bestemme?

– Ja, det tror jeg. Det kommer jeg nok ikke unna. Det er moro å ha med mennesker å gjøre, og gjerne over lengre perioder. Det å være BC-leder innebærer over to hele år med de samme menneskene. Det å kunne vokse sammen med dem, det er det jeg synes er gøy med lederskap.

Ryktene sier du er glad i å prate.

Kan det stemme?

– Jeg har fått beskjed om at jeg kommer til å få tidsur på både deltakerbanketten og åpningsseremonien, hvor det kommer alarm med rød, blinkende skrift hvis jeg ikke holder kjeft. Så jeg bruker nok litt mange ord, ja.

Du har også vært innom radio?

– Jeg var utsendt håndballkommentator for Radio Prime, lokalradioen i Østfold. Så der satt jeg i Horten og dekket håndballkamp mellom Herulf og Horten-Ørn eller noe. Satt og spiste vaffel og snakket med meg selv på radio. Jeg hadde bestekompisen min i studio, og så satt vi og pratet mellom sendingene. Det var ikke rent sjelden at det vi pratet om kom ut på lufta, og sjefen ringte, og vi måtte fikse opp igjen.

Vi var 17 år og satt og pratet for 20 000 lyttere. Det var helt teit.

Liker du oppmerksomhet?

– Jeg tror ikke jeg kommer unna den, men jeg var nok mer glad i det før. Litt mindre PR-kåt håper jeg at jeg har blitt.

Du har også vært i semifinalen i Norske Talenter?

– Jeg sang i et kor på UiB som heter Arme Riddere. Vi ble invitert til å delta på Norske Talenter, og så tenkte vi at «okei, vi får gratis turer til Oslo med gutta», så da ble det tur til Oslo opptil flere ganger. Det var flere klipp som ble fjernet der, for da vi kom videre til semifinalen hadde vi vært ute på byen i to dager i forkant. Hun der Mia Gundersen sa bare «Ja, gutta… det var gøy i går? Det kan jeg se. Det stinker helt hit.»

Foto: Gloria Foresiv, Foto NHHS

Hvordan klarte du å bevege deg så langt utenfor NHH-bobla at du ble med i Arme Riddere?

– Jeg fikk kanskje litt panikk, syns det var litt mange blåskjorter da fadderuka var ferdig. Man tror litt på fordommene før man har kommet skikkelig inn i det, og jeg fikk den blåskjorta litt opp i halsen. Jeg innså vel kanskje ikke at det var veldig mange kule folk her. I tillegg hadde broren min sunget i koret for tolv år siden da han gikk på NHH, og jeg tenkte at jeg får bare prøve. Og så er det jo gøy å synge i mannskor da.

Hva var egentlig greia med Baywatch-temaet da dere stilte til valg som BC-styre?

– Det husker jeg faktisk ikke. Det var vel så enkelt at vi hadde lyst til å gjøre noe som var litt nytt, bryte litt med det etablerte. Vi fikk noen gule gensere ganske billig fra en kamerat som eide et selskap i Østerrike. Og så var det et lættis tema. I tillegg fant vi ut at det var noen av oss som lignet på den gjengen i Baywatch. De var åtte stykker, vi var åtte stykker, og så tenkte vi «Hvorfor ikke? Kjøpe litt palmer og gjøre det litt artig?».

K7Magasin tirsdag 27. september

Var det din ide?

– Nei, det husker jeg ikke, så det skal jeg ikke ta på meg. Jeg tror ikke det.

Men det var moro. Det er gøy å gjøre noe folk ikke nødvendigvis ser komme. Det var i hvert fall det som var planen, at folk skulle bli litt overrasket.

Hvordan gikk inndrikkingen med styret?

– Det gikk veldig bra, helt til vi kollektivt ikke husker noe lenger. Jeg våknet vel opp på sofaen på kontoret, og visste egentlig ikke noe særlig om hva som hadde skjedd dagen før. Jeg vet ikke hvor mye vi skal gå inn på ritualet, men vi ble i hvert fall pålagt en drikkelek av alumni som involverte en del shots. Det gikk galt. For samtlige. Kanskje mest for meg. Det var første, men riktig nok ikke siste gang jeg overnattet på kontoret.

Hvordan er ditt forhold til tights?

– Tights er gøy. Uten tights, ingen «Call On Me». Uten «Call On Me», ingen BC. Jeg har vel ødelagt sånn tre-fire siden jeg begynte, og så hadde jeg sikkert et par stykker i BC 14 også. Så ja, det har gått med noen kroner til tights.

FEM KJAPPE Alder: 24 IQ: Ehh… 36? Si 110, det er fint.

Meg selv som dyr: Panda Mental alder: 68 Plan B: Manager for musikere

CV I NHHS • • • • • • •

Leder, BC 2016 UKEpunkt, UKEN 16 NHHI Volleyball 2014-2015 Mannskoret Arme Riddere (UiB) 2013-2015 Gruppeleder Idrett for alle, BC 2014 Vertskap, UKEN 14 Eksternfunksjonær Aksjonsuken 2013

MAGASIN

35

Tirsdag 27. september 2016 Nummer: Halvveis Løssalg: Linus Larsson aka svensken Antall lesere: Alle i kollektivet

Norges Aller Aller Høieste student Illustrasjon: Svetlana Olonina, Marina Snegirjova

Det finnes en student der ute. En student som ikke skremmes av hverken den høye kakibuksefaktoren, eller lunsjprisene i kantina.

Kanskje du kjenner deg igjen?

Halla, sexy! Har du lyst til å se hvor lang den er?

Du har sett ham før. Hans naturlige res­ ervat er i gangene ved Norges Aller Al­ ler Høieste for Handel og Kultur. Men ved fullmåne kryper han ned i kjelleren.

Sleiken er strammere enn timeplanen din og arrogansen akkurat under over­ legen (det siste er diskutabelt).

Navnet er Keegesen. Kæks Keegesen.

Søstereren Kæksine er også å finne på skolens lokaler, men henne får du neppe øye på. Kæksine er nemlig omringet av en tett bieflokk med trofaste venninner som beskytter dronningen sin og lukter fiskefis. I denne utgaven av Morgenda­ gens Næringsliv har reporterne våre fått et eksklusivt intervju med Kæks. Kæk­ sine var ikke å få tak i...

Etterbørs: Solo Super PIIIIIIIIIP

Annonser: MASSE Under dynen: Eivind

Nyheter: Ikke stort

Jeg har nemlig en kjempestor linjal!

Ok, hun stakk. Men jeg kan måle selv, jeg...

Nøkkeltall

jeg vil så lenge jeg starter på Norges Aller Aller Høieste. Pappa har allerede lovet meg ett oppstartslån på 1 million kroner om jeg fullfører studiene.

– Men er du interessert i økonomi da, Kæks?

– Som jeg selv sier: Jeg trenger ikke å bry meg så mye om økonomi og sånt, fordi økonomien min bryr seg om meg, hvis du skjønner?

– Vi skjønner, Kæks... Hva er dine frit­ idsinteresser?

– Jeg er veldig interessert i Polo, bruker 12 749 kr i måneden på det, sånn omtrentlig.

– Snakker du om sporten eller kles­ merket nå, Kæks?!

– Hæ, er det blitt en sport også nå?

– Ja, en ganske risikofylt en.

– Å jadda, har flere aksjer i Ralph Lau­ ren, Inc., så da driver jeg med det da.

Oppstartslån på 1 million – Hvorfor startet du på Norges Aller Al­ ler Høieste, Kæks?

– Jeg skal bli Norges neste John Fredriksen. Pappsen sa jeg kan bli hva

Telefon ned trappen – Vi går videre.. Hvordan vil du beskrive ditt forhold til alkohol?

– Alkohol, du gjør meg komplett. Du utfyller meg og når vi to er sammen kan jeg aldri gå lei. Livet er bedre når du er nær, synger Kæks av full hals.

– Det var poetisk, Kæks! Hva er ek­ samensvanene dine?

– Jeg trenger ikke eksamensvaner.

Skippertak er det eneste verktøyet jeg trenger. Familien min har nemlig en ge­ digen hytte i Kragerø. Jeg er altså vant med livet ved sjøen, for å si det sånn, så

NHHS Internaften NHH Fotballrypene Man Utd

Mourinho NHHS Don King KD Eivind

+ cashewnøtter - engasjement - IT + total dominans + berg-og-dalbane

­- kontroll + 80 år­ + salattråkking + cash money heroes - uknust skjerm

skippertak har alltid vært det naturlige valget.

– Hva er favorittmaten din?

– Cottage cheese. Og når eksamen­ stiden setter inn, mer cottage cheese.

Gjerne med et glass Dom Perignon fra 1993 ved siden av. Sitter jeg på lesesalen kan det hende jeg vasker et par glass til sidemannen, selvom pappa alltid har sagt at man ikke skal kaste perler for svin. Ellers blir det mye frukt, sånn som epler og slikt. Vanligvis tar jeg bare en bit av eplet og lar resten være, da ser det finere ut. Jeg bare gjør det av intuisjon.

– Du snakker om Apple­produktene dine nå, eller hva Kæks?

– Ja, sier Kæks, og tar en bit av iPhonen sin og kaster den ned trappen.

– Jeg skal ha iPhone 7, og det der var bare en 6s!

– Hva synes du om andre økonomi­ studier, som de på HiB og BI? – Æsj. Jeg henger ikke med andre enn NAAHfolk. Jeg har slettet alle facebook­ vennene mine som begynte på BI. Ingen har BI som førstevalg. Alle vet jo at de som begynner på BI var for dårlige til å begynne på NAAH. – Er du noe du ønsker å si til å avslutte med?

– Jeg ønsker å presisere at Norges Aller Aller Høieste er et virkelig trivelig sted å fest... studere på. Alle som har de nyeste iPhonene og de rette Pologenserne blir inkludert, og da mener jeg virkelig alle!

Triathlon BI Aulaen eXtravadance NHHS

- jenter + vannsprut + konfetti­ + Svæveru'­ + høstvalg­

Symp

Campus

Power

MS

Kristian Valen

Bulle

BC

SiB

+ 88 sympsjonærer

-­slush

­+ Point

- brus

+ rettssak

-leserinnlegg

+ Boden

+ BBQ