K7 Bulletin #11 2016

Økonomi Venture Cup på NHH SIDE 14

Magasin I skuddet: Lumikide SIDE 30

Tirsdag 25. oktober 2016 • Årgang 52 • nr. 11 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN

VICTOR NORMAN, DEN EVIGE STUDENT

SIDE 26-28

SL BERGEN CHALLENGE Sport: Studentcup i dødsing

SIDE 22

BUDSJETTFORDELING

“WESTWORLD”

Intersection: HBO’s new series

Nyheter: Bør studenter få lønn?

SIDE 21

SIDE 4-5

2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

Daglig leder Sondre Dahl Lillestrand

Sportsredaktør Ole Andreas Øverland

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Haakon Resaland

Ny­hets­re­dak­tør Søker

Jour­na­lis­ter Anna Dulsrud Mageli Anna Michalsen Ellen Lie Erik Bucher Johannessen Fabian Johnson Haakon Møyner Lund Halvard Sandvik Jansen Henrik Hedegaard

Ma­ga­sin­re­dak­tør Søker Økonomiredaktør Audun Flatebakken

Marcus Lauritsen Marie Blekastad Marie Ilona K. Borg Mikhail Eek Mjelde Nora Shikoswe Hougsnæs Olve Hagen Wold Sara Helene Rønningstad Sebastian Valenzuela Mar­keds­an­svar­lig Søker Fo­to­re­dak­tør Marina Snegirjova Svetlana Olonina

Art/Crea­tive Director Vilde Dyrnes Ulriksen Maria Vatnøy Trykk Elisabeth Spilde Schib­sted Trykk Gra­fisk ut­for­ming Audun Strøm Forsidebilde Astrid Nyygard Max Ozerov Bjørnar S. Tømmerås Fawziyya Muhammad Forsidebilde magasin Halvard S. Jansen Max Ozerov Hammad Tayyab Kamal Henrik Eikefjord Patrick Sattler Samuel Orth Viktoria Gaidukova

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Kommentar

Tips: red@k7bulletin.no

Dina Mikalsens leserinnlegg, «Helt om dagen, utslitt om natten», er den mest populære saken vi har delt på Facebook i 2016. Det er ikke rart. Ikke bare er innlegget utrolig godt skrevet, men det tar også opp noe vi NHHere er altfor dårlige til å snakke om, nemlig at vi har utrolig mye å leve opp til. Ikke bare skal vi være flinke, men vi skal være flinke på alt. Hele tiden. Overalt.

Selv har jeg for lengst slått meg til ro med at jeg ikke er en stjernestudent, og det er jeg glad for. Jeg unner nemlig ingen ikke å leve opp til ens egne forventninger. Men jeg har selv kjent på presset som Mikalsen beskriver, og ved flere tilfeller har det blitt for mye. Spesielt de to siste ukene har vært harde. Jeg har vært tom for energi. Jeg har gjort for lite skolearbeid. Jeg har ikke trent nok. Jeg har bare vært lei.

Selv om K7 Bulletin er i en bedre posisjon enn på lenge, har vi for tiden ingen nyhetsredaktør, magasinredaktør eller markedsansvarlig (ved semesterstart hadde vi heller ikke økonomiredaktør, men det ordnet seg raskt). Disse stillingene fyller ikke seg selv. Noen må gjøre dem, og i år har det blitt meg. Det har ikke alltid vært like lett.

Samtidig er jeg heldig. Avisen har mange flinke journalister (hvorav mange er helt ferske). De har gjort fantastisk arbeid. Redaktørmangelen har gjort at ansvaret har flytt nedover, men skribentene har tatt imot. Heldigvis. De har vist engasjement, og har i flere tilfeller levert hardtslående saker. K7 Bulletin er bedre enn på lenge, og det skal journalistene ha mye av æren for.

Lederstillinger er attraktive, også i NHHS. Det er ikke rart, for de tar seg godt ut på CV-en. Men de krever mye, både av kropp og sinn, og man får mindre tid til både skole og fritid. De er heller ikke særlig luksuriøse (halvparten av min stilling består i mase på folk på Facebook om de kan skrive saker eller ikke, ikke å ta store valg). Er vervene likevel verdt det? Kanskje. Man lærer mye, og man får utfordret seg selv. Men iblant blir det mye. For mye.

Jeg synes det er viktig å si ifra. Ikke for å advare folk mot å påta seg lederansvar, men for å vise at det er greit å vise at man ikke er perfekt. Det er ikke konstruktivt å lyve på seg et høyere snitt enn det man egentlig har. Det er ikke sunt å skjule alt som er negativt. På NHH går vi rundt som vi er på verdens lengste første date. Vi føler vi må imponere hele tiden. Men hvorfor gjør vi det? Når vi søker på jobb, må vi jo uansett vise det ekte karaktersnittet, ikke det vi har gått og løyet om til vennene våre. Så hvorfor ikke bare være ærlig?

For the record, lønn hadde ikke gjort det enklere. Studentverv skal ikke lønnes.

K. Sy­vert­sen

AVSKAFF STUDENTLØNN Lønnede verv er sløsing med studentenes semesteravgift.

Pengene kunne utrettet mer hvis de gikk direkte til studenttiltak.

Forrige semester skrev K7 Bulletin om hvordan rundt en tredjedel av pengene Velferdstinget (VT) fordeler går til å lønne studenter. Dette er dårlig bruk av studentens penger. Studentenes penger burde først og fremst gå til direkte tiltak som gir nytte til alle studentene i Bergen, ikke som lønn til enkeltpersoner. Dette er ikke et spørsmål om hva som fortjenes. Mange fortjener å bli belønnet for arbeidet de gjør for studentforeningen, men når det er en så liten kake å fordele, burde lønn komme sist i køen.

I denne budsjettrunden søkte organisasjoner om 1,9 millioner kroner mer enn det Velferdstinget har tilgjengelig til utdeling. Til sammen har det blitt søkt om i underkant av 2,2 millioner kroner til å dekke organisasjoners lønnede verv, hvorav 1,7 millioner er direkte lønnskostnader. Ved å kutte lønnede verv fra budsjettet vil VT kunne innvilge hele summen som samtlige organisasjoner har søkt om, og fortsatt ha flere hundre tusen igjen. Som flere uttalte på VTs budsjettmøte i 2015 har tinget ikke rett til å bestemme hvordan organisasjonene bruker ressursene sine. Det VT kan gjøre er å gi et klart budskap om at de tar avstand fra lønnede verv og at denne summen vil bli trukket fra en hver søknad. VT kan, og bør, gi et klart budskap om at pengene burde brukes så effektivt som mulig. Lønn er ikke den mest effektive bruken av pengene.

Lønninger er også dyre. Det studentene sitter igjen med er langt under de kostnadene som studentorganisjasjonen betaler ut. Både arbeidsgiveravgift og inntektsskatt forsvinner før individene

får lønnen utbetalt. Dette kan blant annet sees i forskjellen mellom det budsjettkomiteen beskriver om kostnader ved lønn og de reelle kostnadene som påfaller ved å lønne stillinger.

En 100-prosentstilling tilsvarer 37,5 timers ukentlig arbeid, ifølge norsk lov. Dette er det en arbeidsgiver kan forvente fra sine ansatte. Hvis man betaler en ansatt 0 kroner kan man forvente 0 i arbeidstimer. I studentorganisasjoner er det annerledes. Siden studenter engasjerer seg mye er dette ikke de to eneste alternativene. Det er mange studenter som er villige til å jobbe i organisasjoner uten å bli lønnet. Det blir derfor mye lavere marginalnytte av den ekstra lønnede timen i året. Når mye av lønnen går til skatt, og arbeidsmengden stiger moderat av lønnen, er det liten grunn til å lønne verv. Nytten per krone er lav. I de fleste andre organisasjonene går kronene rett til tiltak som skal fremme nytten til en større mengde studenter.

Noen vil sikkert hevde at arbeidsoppgavene ikke kommer til å bli gjort hvis ikke lederne får lønn – at lederne ikke vil ha nok tid til både å studere, jobbe ved siden av studiene og utføre kravene som stilles til vervet. Med så mange engasjerte studenter i Bergen tror jeg ikke dette ville vært et problem.

Det finnes mange organisasjoner som ikke lønner verv, til tross for at de er svært tidskrevende. Det at Studvest har fire redaktørstillinger som krever 37,5 timer i uken i gjennomsnitt på et år virker vanskelig å forsvare når ingen av de andre studentavisene har et eneste lønnet verv. Det er forskjeller i hvor mye arbeid det er i Studvest og andre aviser, men at det skal være nødvendig med fire 100-prosentstillinger når andre aviser greier seg uten noen, virker galt. Det finnes flere store studentorganisasjoner hvor ledelsen ikke mottar lønn. Studentersamfunnet, Stoff og Uken er bare tre av organisasjonene som gir mye studentvelferd uten at noen mottater penger.

Budsjettkomiteen gjør riktig å harmonisere lønningene på tvers av organisasjonene. De burde blitt harmonisert til 0.

Haakon Resaland, Tidligere ansvarlig redaktør i K7 Bulletin

We share your ambition to succeed.

Join Danske Graduate.

Danske Graduate Join Danske Bank on our journey to push the boundaries of banking and make continuous improvements in how we serve our customers.

You will take your first steps towards a challenging and international career as part of a culture that shares your ambition to succeed. Now and beyond your graduate programme.

19.000 employees

You apply for one of four tracks – Finance & Economics, Business Innovation, IT Engineering or Advisory. The programme consists of three six month rotations within your track – including one international rotation.

Application deadline for positions in Norway is November 13.

Explore our international graduate programme at danskebank.com/graduate

In 16 countries

At Danske Bank, ambition is something we share. With our customers. Our people. And the communities around us. We are on a journey to push the boundaries of banking and make continuous improvements in how we serve our customers. Now’s the time to join our international community of 19,000 colleagues.

Serving 3.5 million customers

Explore your opportunities at danskebank.com/graduate

NYHETER

K7 Bulletin

tirsdag 25. oktober

UENIGHET OM STU

Uten lønn: Styreleder Sindre Nordås Viulsrød i Studentersamfunnet i Bergen forteller at ingen i deres organisasjon får betalt for jobben de gjør.

I år som i fjor søker ulike studentorganisasjoner om over to millioner kroner fra Velferdstinget til lønn.

Ole Andreas Øverland sport@k7bulletin.no – Vi i Studentersamfunnet tenker at arbeidet i en studentorganisasjon bør være frivillig. Jeg synes det strider mot noe av hensikten med studentfrivilligheten at noen skal ha betalt for å drive den, sier styreleder i Studentersamfunnet i Bergen, Sindre Nordås Viulsrød.

2,2 millioner til lønn Hver uke legger han ned flere titalls arbeidstimer for Studentersamfunnet, som blant annet arrangerer debatter, frokostmøter og ulike kulturelle og faglige tilbud

til byens studenter. Ingen av Studentersamfunnets 132 frivillige får lønn eller andre honorarer for jobben de gjør. Slik er det ikke i alle studentorganisasjonene.

K7 Bulletin fortalte i april hvordan en tredjedel av semesteravgiften som fordeles gjennom Velferdstinget går til lønn og honorarer til enkeltpersoner. Studvest, Velferdstinget, Studentradioen i Bergen, Bergen Student-TV og Kulturstyret har alle to eller flere honorerte verv i sine budsjetter.

På budsjettmøtet 5. november fastsettes tildelingen for neste år. De fem organisasjonene over har til sammen rundt 2,2 millioner kroner i lønn og lønnsrelaterte kostnader i budsjettene for 2017.

– Jeg kan ikke vite sikkert om noen av organisasjonene har behov for lønnede verv, men i utgangspunktet synes jeg det er synd at det er den løsningen man har kommet frem til, sier Viulsrød i Studentersamfunnet.

Savner felles kriterier – Vi arrangerer noe fire til seks dager i uken. Alt fra debatter og formidling av

forskning til musikk og Helhus på Kvarteret, forteller Viulsrød. Han anslår at han ofte bruker fem timer daglig på Studentersamfunnet, syv dager i uken.

– I starten av hvert semester går det med enda mer tid. Jeg bruker nok mest tid på koordinering. Det er viktig å få fordelt oppgaver, slik at ikke for mye havner på noen få personer i styret. Fordeling av oppgaver utover mange personer er en av de viktigste grunnene til at vi kan klare oss uten lønn, mener Viulsrød.

– Total arbeidsmengde er nok ikke mindre i Studentersamfunnet enn i noen av organisasjonene som betaler lønn, men man må også se på om akkumulert arbeid for én person rettferdiggjør lønn. Jeg tror uansett ikke fullstendig rettferdighet er så lett å finne frem til, fortsetter han Nettopp derfor savner han klare kriterier for hva som regnes som god studentvelferd, og for hva som skal til for å rettferdiggjøre at noen kan bruke velferdsmidlene på lønn.

– Jeg tror det ville vært konstruktivt å snakke om grunnprinsipper for tildelingen, altså hva slags kriterier det er man

ønsker at søkerorganisasjonene skal oppfylle for å få oppfylt sin søknad. Vi opplever at det er litt lite kontinuitet fra Velferdstingets side. Det at man har nye representanter hvert år, uten felles kriterier, gjør at det er vanskelig å planlegge hvordan man skal strukturere organisasjonen for å tilfredsstille Velferdstingets ønsker, sier Viulsrød.

Budsjettkomiteen foreslår kutt Budsjettkomiteen har på oppdrag fra Velferdstinget utarbeidet en innstilling til hvordan de mener semesteravgiften for neste år helst bør fordeles. Kaja Karinsdatter Toset fra Budsjettkomiteen forteller at de først og fremst ønsker mest mulig studentvelferd for hver krone som deles ut. Derfor ser de helst at velferdsmidlene går til andre formål enn lønn.

Komiteen har blant annet foreslått å kutte en redaktørstilling i Studvest, samt å harmonisere lønningene mellom de ulike organisasjonene.

– Velferdstinget har et begrenset antall midler. Vi mener da at en krone som går til lønnede verv går direkte til én person.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

5

UDENTHONORARER

FOTO: PAUL RUPPRICHT, FOTO NHHS

Hvis man i stedet bruker pengene på for eksempel utstyr, kan man skape studentvelferd for mange flere. Det betyr rett og slett at man får en bedre utnyttelse av hver enkelt krone, mener Toset.

Foreslår kutt: Kaja Karinsdatter Toset i Budsjettkomiteen

FOTO: MELANIE CLEMENT LAMOTTE, FOTO NHHS

NHHS sier nei til lønn Eksternansvarlig i Kjernestyret, Ingvild Kvinnsland, er enig i at antallet lønnede stillinger bør reduseres.

– Vi i NHHS mener at nei, det skal ikke være nødvendig å betale lønn. Så lite av semesteravgiften som mulig bør gå til å betale lønn til enkeltpersoner i et par organisasjoner. Dersom pengene ikke går til lønn, er det mer semesteravgift å dele ut til andre formål, sier Kvinnsland.

Hun håper organisasjonene selv vil se at det har flere fordeler for dem dersom ikke noen få får lønn for det arbeidet de gjør.

– Vi mener det også er bra for organisasjonene at alle stiller på like vilkår. Organisasjonskulturen blir bedre hvis alle føler at man jobber like mye og får like mye igjen for den jobben de gjør. Det å ha en sterk frivillig kultur er veldig viktig, og det har vi i Bergen. Det er skadelig for den kulturen at det er noen styrer der et par enkeltpersoner får lønn, sier Kvinnsland.

Hun påpeker at det finnes flere studentorganisasjoner som klarer å gjøre en god jobb uten å betale ut lønn. Hun trekker blant annet frem Studentersamfunnet og studentavisen Stoff som eksempler. Imidlertid har hun lite tro på at Velferdstinget skal nekte organisasjonene å betale honorarer.

– Hvis man skal gå fra å betale lønn til ikke å betale lønn i et styre, må det ønsket komme fra organisasjonen selv. Hvis det er et pålegg som kommer fra oss politikere i Velferdstinget, vil det ikke fungere, sier hun.

– Må ha lønn Tre av studentmediene i Bergen, Studvest, Studentradioen i Bergen og Bergen Student-TV, utbetaler lønn til noen av sine ledere. Ansvarlig redaktør i Studvest, Mats Arnesen, mener arbeidsmengden er for stor til at det lar seg gjøre å gi ut avisen uten ansatte på fulltid.

– Frem til i år har Studvest vært en ukeavis. Det er utrolig vanskelig å produsere en ukeavis uten noen som har satt av all sin tid til å jobbe med avisen. Nå har vi gått over til nettavis med en papirutgave som kommer annenhver uke. Arbeidsmengden er rett og slett for stor til at det går an å klare det uten noen lønnede verv. Det er ikke mulig å gjøre den jobben vi gjør uten å ha noen som gjør det på fulltid, forteller Arnesen.

Arnesen mener også at det er nødvendig med honorarer for å få tak i den nødvendige kompetansen, særlig på det etiske området.

– I studentmedier er det nødvendig å ha lønnede verv. Det er nødvendig å ha folk som har ansvar for å følge opp og som har den nødvendige kompetansen.

Den kompetansen koster. Det skyldes blant annet de etiske retningslinjene som følger med. Her tenker jeg blant annet

på Vær Varsom-plakaten. Det er viktig at man forstår følgene av den og hva den innebærer, sier Arnesen.

Han støtter imidlertid Budsjettkomiteens forslag om at tilsvarende i stillinger i forskjellige organisasjoner skal lønnes likt.

– Lønn fremmer ikke etikk Ansvarlig redaktør i Stoff, Varg Lukas Folkman, er ikke med på at lønn er nødvendig for å skaffe seg den påkrevde etiske kompetansen i studentmediene.

– Jeg vil heller si at lønn tiltrekker seg folk med feil motivasjonsgrunnlag. Når man har lønnede verv risikerer man heller å tiltrekke seg folk som kommer for å få høy lønn, heller enn folk som brenner for å produsere god journalistikk, sier Folkman.

– Det kan være at et lønnsincentiv tiltrekker seg mer erfarne folk, men jeg stiller meg tvilende. Studentmediene skal uansett ikke fungere som en beleilig deltidsjobb for allerede etablerte journalister. De skal lære opp nye. Bruk heller penger på kursing av disse, enn på lønnede verv med tvilsom effekt, fortsetter han.

Stoff drives helt uten honorerte verv, og Folkman mener lønn i studentorganisasjoner er noe som bør unngås i de fleste tilfeller.

– Jeg ser at i noen tilfeller så kan det være nødvendig med lønn, for ekspempel i store, administrative verv i organisasjoner som Velferdstinget. I studentorganisasjoner generelt synes jeg det er noe tull.

Andre studentmedier klarer å lage et fullgodt produkt uten å betale lønn. Jeg kan ikke se at de lønnede vervene utgjør en så stor kvalitativ forskjell på produktet som pengebruken skulle tilsi.

Ingen lønn i Trondheim I Trondheim drives både studentavisen Under Dusken og studentradioen Radio Revolt uten lønnede verv. Ansvarlig redaktør i Studentmediene i Trondheim, Anette Sivertstøl, forteller at de har et krav om at alle lederne skal jobbe minst 20 timer i uken.

Sivertstøl forteller at et godt miljø og spennende oppgaver veier opp for manglende betaling. I likhet med Kvinnsland i NHHS, legger også Sivertstøl vekt på at alle skal oppleve at de får like mye igjen for den innsatsen de legger ned.

– Vi har mange engasjerte folk i Studentmediene. Jeg tror folk opplever at de får mye bra ut av å være med i studentmediene fordi vi har et godt sosialt fellesskap og tar vare på hverandre. Det er bare positivt at vi ikke har lønn. Vi er ganske like, uavhengig av status i organisasjonen. Det er liten forskjell på oss ledere og alle de andre, forteller Sivertstøl.

K7 Bulletin får støtte fra Velferdstinget.

VELFERDSTINGET Velferdstinget består av 27 representanter fra alle utdanningsinstitusjonene tilknyttet SiB. Formålet med Velferdstinget er å gi studentene i Bergen en felles stemme opp mot SiB og andre aktører i studentvelferdssaker.

Velferdstinget avgjør fordelingen av den delen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, studentmedia og studentidrett.

Dette skjer på budsjettmøtet i november hvert år.

SEMESTERAVGIFTEN Hvert semester betaler studentene ved institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen semesteravgift for å få gå opp til eksamen. Semesteravgiften går til fire hovedområder: Velferdstinget Tildeling til andre organisasjoner SiB Helse og Rådgivning Driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon (NSO) For 2016 delte Velferdstinget ut 5,9 millioner kroner. 3,7 millioner ble tildelt organisasjoner som har ett eller flere honorerte verv.

Disse er Studvest, Velferdstinget, Studentradioen i Bergen, BSTV og Kulturstyret. Budsjetterte lønnskostnader hos disse organisasjonene var totalt rundt 2,2 millioner kroner.

Kilde: vtbergen.no

ENGLISH SUMMARY The student welfare council (Velferdstinget) will decide the funding for 2017 for the different student organisations at the budget meeting on November 5th.

Some of the student organisations pay key members for their work. Leaders of the different organisations disagree whether this is a good practice.

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

MANNSDOMINANS BLANT NHHS-LEDERE Ledervervene i NHHS besittes fortsatt i stor grad av menn. Dette ble ytterligere forsterket ved sist høstvalg. Tidligere NHH-student Kristin Krohn Devold tror at kjønnsbalansen vil jevne seg ut over tid.

Erik Bucher Johannessen ebj@k7bulletin.no

I forrige utgave skrev K7 Bulletin at det bare var fire kvinnelige lederkandidater til 16 lederverv ved høstvalget. Bulle har også tidligere skrevet om at det de siste 35 årene bare har vært to kvinnelig ledere av Uken og én av Symposiet, nåværende leder Margit Abel Grape. I kjernestyret har det vært tolv kvinnelige ledere.

Menn velger menn Astrid Kunze, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved NHH, har forsket på forskjeller mellom kvinner og menn i forbindelse med adferd i arbeidsmarkedet, spesielt knyttet opp mot karrierevalg i privat sektor. Hun viser til et fenomen i næringslivet som delvis kan forklare kjønnsforskjeller i lederposisjoner.

– Forenklet så eksisterer det et fenomen der mannlige ledere ansetter eller forfremmer andre menn i større grad enn kvinner. Det motsatte fenomenet gjelder for kvinner, der kvinner er mer tilbøyelige til å ansette eller forfremme andre kvinner. Vi har funnet at kvinner er mindre sannsynlig forfremmet enn sammenlignbare menn. Men en økning av andelen av kvinner blant ledere fører til at kjønnsgapet minker, sier Kunze.

– Fra eksperimentell forskning ser vi at

generelt sett så overvurderer menn gjerne sine egne evner, mens kvinner ofte er mindre villige til å ta risiko. Det kan være med på å forklare hvorfor kvinner i mindre grad velger å stille til tunge lederverv, men vi har fortsatt lite forskning som viser det direkte.

– Vil jevne seg ut Kristin Clemet, tidligere NHH-student og nå leder av tenktetanken Civita, er overasket over at bare fire av de 16 studentene som stilte som ledere var jenter.

Clemet forteller om sin egen opplevelse av tiden fra studentforeningen.

– Da jeg gikk på NHH, på slutten av Forskjell mellom næringsliv og 1970-tallet, var vi cirka ti prosent jenter politikk totalt, så vi var ikke så fremtredende i Samtidig påpeker Kunze at kjønnsforsk- styre og stell heller. Samtidig skulle det jeller for lederverv varierer stort mellom ikke forbause meg om vi var overreprefor eksempel nærsentert. ingslivet og poliKristin Krohn tikken.

Devold, også tidligere – Det har ikke Forenklet så eksisterer det et NHH-student, samt vært gjort mye fenomen der mannlige ledere tidligere forsvarsminforskning på dette ister, tar tallene med ansetter eller forfremmer området, så vi vet ro og mener all kvinikke sikkert hva andre menn i større grad enn nelig deltakelse er som kan forklare viktig. kvinner. at det er så mange – Min erfaring er flere kvinnelige at det viktigste er at ASTRID KUNZE, NHH topppolitikere enn jenter er aktive i styre kvinnelige topog stell i studentpledere i næringforeningen. Om du slivet. Det kan være at kvotering har stor er Uken-sjef eller arrangementsjef har betydning. Denne forskjellen finner man mindre betydning. Jeg er mer bekymret også i andre land enn Norge, slik som hvis jenter slutter å være aktive i studentSverige og Tyskland. foreningen. Det viktigste er at jenter tør å

ta jobber med å lede andre, ha økonomisk ansvar og personalansvar, og ikke bare stabsjobber. Samtidig tror jeg at disse forskjellene vil jevne seg ut over tid.

ENGLISH SUMMARY In NHHS’ fall election, only 4 of 16 leader positions were filled by women. Associate professor Astrid Kunze at NHH says men typically overvalue their own skills, while women are very risk-averse, and that this might explain why there are more men in leader positions. Former NHH students Kristin Clemet says she is surprised there have been so few female leaders in the big project organisations, like Symposiet and UKEN, while Kristin Krohn Devold says the most important thing is that girls participate in the student organisations.

Lettere for menn: Førsteamanuensis ved NHH Astrid Kunze sier kvinner har mindre sjanse for forfremmelse enn menn.

FOTO: TIM BOELCKE, FOTO NHHS

Visma walking the talk Norsk næringsliv krever stadig mer av de nyansattes teknologikompetanse.

Senest i høst holdt vår CEO, Øystein Moan, et foredrag på NHH der han etterlyste mer digitale ferdigheter fra studentene. Heldigvis har NHH lovet å se på saken.

I mellomtiden vil vi gjøre vårt, og arrangerer i samarbeid med NHHS et åpent Excel-kurs.

Ta med deg PCen og en venn, så stiller vi med både faglig og ernæringsmessig påfyll.

7. november // Kl 16-18 // Jan Mossin

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

FOTO: TIM BOELCKE, FOTO NHHS

I utgangspunktet positiv: Leder i KKU, Henrik Gagnås, sier de er åpne for å fortsette å drifte Edrurommet.

Alkoholfritt rom stengt siden fadderuken I høst åpnet Edrurommet i Kjelleren etter to års forberedelser. Vekterkapasiteten har gjort det vanskelig å holde rommet åpent.

Sara Helene Rønningstad shr@k7bulletin.no Bortgjemt i Kjellerens labyrintganger ligger et unnselig rom ute i en trappegang.

Dette er Edrurommet. Det er nøkternt innredet med svarte benker og lave bord og en bar som ble bygget i sommer. Her selges det brus og alkoholfri øl.

Rommet ble pusset opp i fjor, og Kjernestyret lagde benker så det skulle bli klart til førstekullsuken (FKU) i høst.

Rommet har ikke vært åpent på noen andre arrangementer siden den uken.

Mangel på vektere – Et viktig problem har vært at man foreløpig har en praksis om at ingen

skal ha med seg alkohol inn på rommet. Dermed må man ha minst én vakt som står i døra og passer på, sier Vegard Bækkedal, som er leder for kjernestyret i NHHS. Han forteller at det har vært en utfordring å ha nok vektere, spesielt når det har blitt servert sprit i Campus. På slike kvelder må de ha ekstra bemanning ved dørene.

– En ting vi derfor må vurdere framover er om man skal fortsette å ha totalt alkoholforbud på rommet, eller om man skal løsne på reglene.

FOTO: TIM BOELCKE, FOTO NHHS

Uklar fremtid Det er heller ikke klart hvem som skal fortsette å drifte rommet. Foreløpig er det Klubb- og kulturutvalget (KKU) som har ansvaret, men leieavtalen deres går ut denne høsten.

– Vi er i gang med å snakke med dem om de ønsker å fortsette med driften, og må også se på andre alternativer.

Dette skal vi vurdere utover høsten, sier Bækkedal.

Lederen for KKU, Henrik Gagnås, sier at de i utgangspunktet er positive til å fortsette å ha Edrurommet.

Det nye KKU-styret har foreløpig vært mest fokuserte på kampsakene sine.

Edrurommet var ikke en av dem. Derfor har de ikke kommet så langt i å vurdere veien videre for det alkoholfrie tilbudet.

Imidlertid har de tenkt på om rommet kan være noe som idrettslag kan benytte seg av når de skal ha noe sosialt.

– Vi har også vært inne på tanken på å investere i noe annet morsomt å ha der, som gir et annet tilbud enn festing. Det kan være ting fra shuffleboard til biljardbord, sier Gagnås.

Fest for alle Randi Åreskjold var ansvarlig for det alkoholfrie tilbudet under FKU. Hun synes det er utrolig positivt at man har valgt å investere i et slikt rom.

– Det har jo vært mange saker oppe rundt drikkekulturen på NHH, og jeg tror det er viktig å skape en slik plass hvor det er mulig å ta det mer med ro hvis man ikke ønsker å drikke en kveld.

Hun berømmer villigheten til å skape et alternativt tilbud.

– Det er veldig bra at man kan lage et festtilbud for dem som ikke drikker, og

at folk kan føle seg velkommen uansett ståsted. De jeg har snakket med som var innom rommet, syntes det var veldig kjekt.

Enormt potensial Bækkedal understreker at de vil utvikle tilbudet.

– Vi ønsker at man skal ha et operasjonelt og fullverdig alkoholfritt rom, hvor folk kan kjøpe alkoholfritt og få et avbrekk fra Klubben og Campus. Hvordan vi kan gjøre det og nå flest mulig, det gjenstår å finne ut av.

Han nevner at matservering har vært et populært tilbud i Vannland (alkoholfritt område i Aulaen under FKU, red.anm.), og at dette også kunne være aktuelt i Edrurommet, dersom noen tok ansvar for det.

– Det er et enormt potensial her til å gi et kjempeflott tilbud vi ikke har i dag, sier Bækkedal.

Rommet var Heimevernets telefonsentral som de skulle bruke hvis det ble krig. I praksis brukt som rotelager.

2014: Overtatt av Kjernestyret.

2015: Oppusset.

2016: Interiøret satt i stand til FKU. Leid ut til KKU i ett år. Avtalen går ut denne høsten.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

9

FOTO: NIKITA DHAWAN, FOTO NHHS

Fra venstre: Aida Matre og Ingvild Kvinnsland i Studentpolitisk Utvalg ved NHH.

– Vi skal ikke bli enige for enhver pris Mye tyder på at det vil bli færre konflikter på årets budsjettmøte i Velferdstinget.

Representantene mener de har hatt mulighet til å forberede seg bedre.

Marie Blekastad mb@k7bulletin.no 5. november skal Velferdstinget (VT) dele ut 5,9 millioner til studentorganisasjoner i Bergen. Pengene hentes fra semesteravgiften. Tidligere år har møtene blitt kritisert for å være polariserte og at delegatene har klare favoritter som de ønsker å kjempe for. Eigil Hole Lønning, politisk nestleder ved Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, er uenig i kritikken.

– Uenigheten, og det som kan skape diskusjon, er heller hva jevn velferd til studentene er, sier han.

Hole Lønning forteller at han ønsker en jevn fordeling som gir studentene mest mulig velferd. Dette er Aida Matre og Ingvild Kvinnsland fra Studentpolitisk Utvalg ved Norges Handelshøyskole enige i.

– Her er det viktig å fokusere på å gi nok penger til både kultur, idrett, medier og andre tiltak, slik at studentene møter et bredt velferdstilbud, sier Kvinnsland.

En balansert innstilling Magnus Nygaard i Budsjettkomiteen forteller at de også setter studentvelferd øverst. Derfor har de i år fjernet kostnadene som går til internvelferd i organisasjonene og harmonisert honorarene, slik at alle stillingene blir like høyt lønnet ut i fra stillingsprosenten. Samtidig har de laget en fordelingsnøkkel, slik at alle idrettslagene tildeles like mye penger per SiB-medlem. Både Matre og Kvinnsland er positive til dette.

– Vi synes det er bra at Budsjettkomi-

teen har turt å gjøre litt endringer. Instillingen komiteen har lagt frem er balansert og god. Vi har inntrykk av at vi deler dette synet med resten av Velferdstinget.

Kvinnsland og Matre er opptatt av at det skal være en bred enighet.

– Vi skal ikke bli enige for enhver pris, men det er et mål for oss at så mange som mulig av representantene i Velferdstinget kan gå god for det endelige budsjettet, sier Kvinnsland.

forarbeid, sier Matre.

De legger til at de allerede har snakket med flere av representantene for å dele tanker.

– Vi ønsker at det skal bli færrest mulig overraskelser på selve budsjettmøtet.

Det hjelper å ha hatt noen diskusjoner på forhånd. Til tross for dette vil det nok bli mange diskujoner på møtet i år også, men det er bare sunt. Det skal ikke være plankekjøring når det er snakk om 5,9 millioner kroner, sier Matre.

Ny prosess Selve prosessen rundt bestemmelsen Viktig med god kommunikasjon av pengeutdelingen har endret seg i år. Marius Prytz fra Sosialdemokratisk liste I motsetning til tidligere, hvor buds- ved Universitetet i Bergen er enig i at det jettkomiteen har lagt frem innstillinger er viktig at representantene kommer til en tett opp til selve overensstemmelse og at bu d sj e tt m øte t , en tidlig prosesstart har har prosessen i år Vi er nødt til å ha god kom- vært til hjelp. begynt en måned – Vi er nødt til å ha tidligere. Det er munikasjon og ikke gå inn i god kommunikasjon bred enighet om forhandlingene med foruti- og ikke gå inn i forat dette er til det handlingene med foruntatte holdninger. Vi må se tintatte holdninger. Vi bedre.

– Tidligere forbi konfliktene som har må se forbi konfliktene har det blitt flere som har oppstått de oppstått de siste årene. hastemøter, og siste årene. man har ikke hatt Prytz understreker at MARIUS PRYTZ samme mulighet det er vanskelig å forutil å sette seg inn tse utfallet av budsjetti budsjettkomimøtet. teens innstilling. Det at hele prosessen i – Jeg håper representantene i VT har år har begynt tidligere, gjør at represen- samme styrende verdier for tildelingen. tantene har hatt mulighet til å gjøre bedre Men det er jo ikke til å legge skjul på at

noen av organisasjonene har blitt kuttet veldig tidligere år, så det blir spennende å se hva resultatet blir på årets budsjettmøte.

K7 Bulletin mottar penger fra Velferdstinget.

På budsjettmøtet 5. november deles det ut 5,9 millioner kroner.

Pengene kommer fra semesteravgiften.

I år søkte 15 organisasjoner om til sammen 7,7 millioner kroner.

Velferdstinget (VT) avgjør fordelingen av semesteravgiften som går til kultur, idrett og medier.

Før budsjettmøtet utarbeider Budsjettkomiteen (BK) en innstilling til hvordan pengene skal fordeles.

Under selve budsjettmøtet har kun representanter i VT stemmerett. Antall representanter fra de ulike skolene er bestemt ut fra størrelsen på studentmassen.

Verden er i endring og KPMG gir deg forståelsen Hva må jeg gjøre for å lese nettaviser gratis?

1. Logg på studentnettverket på NHH 2. Gå inn på valgfri nettavis 3. Logg inn!

Vi spanderer gratis tilgang til DN og Aftenposten!

NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

FOTO: PAUL RUPPRICHT, FOTO NHHS

Feilprioritert: – Det er feil å kutte i eksisterende goder, sier Studentparlament-leder Håkon Randgaard Mikalsen.

FOTO: MADELEINE ARDBY, FOTO NHHS

Stor seier: Eksternansvarlig i NHHS Ingvild Kvinnsland mener elleve måneders studiestøtte er en stor seier for studentbevegelsen.

BLANDEDE FØLELSER OM STATSBUDSJETTET Regjeringen foreslår endelig elleve måneders studiestøtte, men Bergens studentpolitikere jubler ikke.

Olve Hagen Wold ohw@k7bulletin.no

STATSBUDSJETTET 2017 Elleve måneders studiestøtte skal fases inn frem mot 2020. I 2017 økes støtteperioden med én uke. Dette vil øke utgiftene med 141 millioner.

Renten på studielånet økes med 0,35 prosentpoeng. Dette utgjør en innsparing på 277,9 millioner kroner.

Reisestipendet fjernes for reiser innad i Norden. Stipendandelen av reisestøtten til utenlandsstudenter kuttes fra 70 til 35 poeng. Dette utgjør en innsparing på 67 millioner kroner.

Samlet utgjør budsjettforslaget en netto innsparing på 153,9 millioner kroner.

Regjeringens er nå ute på høring og til behandling hos stortingskomiteene. Det endelige statsbudsjettet legges frem for Stortinget i desember.

Kilde: statsbudsjettet.no

Regjeringens forslag til statsbudsjett har mottatt blandede reaksjoner fra studentene. Regjeringen forelår å begynne å fase inn elleve måneders studiestøtte, som har vært en fanesak for studentbevegelsen lenge. Samtidig foreslår regjeringen å gjøre store kutt i reisestipendordningen og å øke renten på studielånet.

– Jeg er glad for at regjeringen endelig gjør alvor av elleve måneders studiestøtte. Jeg tror det er det studentene kommer til å merke mest, sier Ingvild Kvinnsland, eksternansvarlig i NHHS. Selv om hun er fornøyd med regjeringens budsjettforslag, er hun kritisk til de foreslåtte innsparingene.

– Jeg er bekymret for at det kan bli vanskeligere for noen å studere. Jeg kommer fra Oslo og kan få en billett hjem til 300 kroner, men de som må betale 2000–3000 for å komme hjem, vil merke godt at reisestøtten forsvinner, sier Kvinnsland.

Kvinnsland er imidlertid glad for at tilskuddet til NHH foreslås å øke med 12 millioner i budsjettet for 2017.

– Feil prioritering Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Studentparlamentet ved UiB, er mer kritisk til regjeringens forslag.

– Regjeringen gir med en hånd og tar med en annen. Jeg skjønner at de må finne rom i budsjettet for å fase inn elleve måneders studiestøtte, men jeg mener det er feil prioritering å kutte i eksisterende goder. Dette forslaget svekker lik tilgang til utdanning, sier han.

Mikalsen er glad for elleve måneders studiestøtte, men poengterer at regjeringens forslag samlet sett utgjør en reduksjon i støtten til studentene.

– Alle partiene snakker om at vi må satse på kunnskapssamfunnet. Vi ber regjeringen gjøre ord til budsjetthandling og satse mer på studentene enn de foreslår nå.

– Mener du studentene samlet sett er bedre eller verre stilt med dette budsjettet?

– For mange vil det være veldig bra med innfasing av elleve måneders studiestøtte, men for noen kan det bli vanskeligere å studere. Det er vanskelig å sette det opp mot hverandre, for jeg vil ingen

av delene. Jeg vil ha elleve måneders studiestøtte, og at dagens studenter skal ha like gode levevilkår som på syttitallet.

Da må vi styrke ordningene vi har i dag, ikke svekke dem.

ENGLISH SUMMARY In the proposed state budget, the Norwegian government proposes extending the current support for students to eleven months over a four-year period. At the same time, they cut travel grants and raise the interest rate on student loans. For 2017, this is a net reduction in benefits. Student politicians are happy for the extension, which has long been an important cause for the students’ movement, but are critical of the proposed cuts, which they claim can make studying harder for some.

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

LESERINNLEGG Ærlighetens time Både i Studvest (24.08) og i Stoff (13.10) har vi kunnet lese om frustrerte studenter som retter pekefingeren mot underutvalg og lag i NHHS og NHHI. Mange NHHS-ere har nok opplevd at ting har blitt satt på spissen og tatt ut av sammenheng. Uansett om kritikken er berettiget eller ikke, er den med på å danne et ufullstendig bilde av kulturen i NHHS. Først og fremst er det bra at noen bruker stemmen og tør å stå frem, da det er et behov for debatt på området. Det som er synd er at det kun er de negative sidene av saken som er blitt belyst i det siste.

Kritikken retter seg i hovedsak mot underutvalg og idrettslag som inkluderer sosiale aspekter i opptaksprosessen. Studenter er frustrerte fordi de ikke inkluderes i lagene, til tross for tilsynelatende å være kvalifisert. Personlig har jeg vært heldig å bli tatt opp i grupper der det har vært sosiale aspekter i opptaksprosessen, men som mange andre har jeg også opplevd å ikke bli tatt med.

Når det gjelder laget der jeg ikke ble tatt med, ville jeg vært en stjerne rent sportslig, så det var åpenbart andre grunner til at jeg ikke ble valgt. Ja, det var først litt kjipt å ikke bli tatt med. Men jeg innså raskt at laget tydeligvis var opptatt av andre ting enn kun det sportslige. Fair enough, det må de jo få lov til å være. Da var nok heller ikke dette det riktige laget og gjengen for meg. Jeg satt meg ikke på sidelinjen og var lei av den grunn, men fant tidlig ut at det var andre grupper som jeg kunne engasjere meg i, som passet meg bedre. Hvis man ikke kan identifisere seg med verdiene til et lag eller underutvalg, har man muligheten til å ikke engasjere seg i laget. Vi er alle frie mennesker og det er ingen som tvinger oss på opptak.

Muligheter for alle Enhver er sin egen lykkes smed her i livet.

Slik er det også i studentforeningen. Har man ikke funnet sin plass eller kommet med i idrettslaget eller underutvalget, har man en gylden mulighet til å engasjere seg i andre grupper eller danne sin egen gruppe eller idrettslag. I NHHI har vi i høst fire nye idrettslag som har gjort nettopp dette. Jeg er sikker på at de storkoser seg og har sitt livs tid alle sammen. De som ikke har kommet med i et idrettslag er hjertelig velkommen til å danne et nytt, og vi i NHHI hjelper mer enn gjerne til på veien. Det er trolig ingen som blir særlig lykkelig av å sitte på sidelinjen med lua i hånda. Det er ingen menneskerett å få være med i et idrettslag, men hvis man virkelig vil kan man ta ansvar for å sørge for at man blir det.

Det er nok ikke alle som finner det like lett å danne nye lag eller smi sin egen lykke. Derfor er jeg glad for at det finnes flere åpne grupper og lag. Dyktigst i sin klasse er Stafettkomiteen, som hver tirsdag og torsdag samler et titalls studenter til løpetrening med nivå tilpasset alle. Som Stine Wennberg Vintervoll så fint skrev i K7 Bulletin den 14.09: Studentforeningen er mangfoldig og har et tilbud for alle.

Det handler om å se hvilke muligheter man har fremfor begrensningene. Er man usikker på hvordan de ulike idrettslagene er, kan man få en smakebit ved å melde seg på åpen trening, som alle idrettslagene i NHHI har en gang i løpet av året.

Dersom man ikke har kommet med i ønsket gruppe, håper jeg at man tar tak i situasjonen og prøver de ulike mulighetene man faktisk har.

Det er naturlig at lagene ønsker å se at personen som vurderes for opptak fungerer godt sosialt i gruppen når de gjennomfører opptak. Lagene skal faktisk ha det gøy og tilbringe mye tid sammen i løpet av studietiden. Slik er det også i arbeidslivet, hvor arbeidsgiveren ønsker å få et inntrykk av personen før han eller hun ansettes. Det er derfor man benytter seg av intervjuer. Blant idrettslagene i NHHI er det vanlig at det er et sosialt aspekt på opptaket. Den gode måten å gjøre dette på er som arbeidsgiverne, ved intervju.

Den dårlige måten er gjennom vorspiel.

Begge metoder har vært i bruk blant lagene i NHHI. Vi vet at intervju er en tilstrekkelig måte å bli kjent med folk på.

Det fungerer utmerket for KKU, så det fungerer nok for de aller fleste. Når det er sagt, vil man aldri klare å fjerne trynefaktor ett hundre prosent. Dere som trodde noe annet: Beklager å måtte skuffe dere, slik er ikke verden.

Bruk hodet Vorspiel er ikke en god måte å gjennomføre opptak på. Derfor bør alkohol på opptak forbys, slik som Jens Seip har foreslått. Forslaget har full støtte fra styret i NHHI, og forbudet bør bli en del av retningslinjene til NHHS. Lagene får heller slippe seg løs og ta seg en desto bedre velkomstfest etter opptaket. NHHS har i dag retningslinjer for personvern un-

der opptak, der det heter at det ikke skal stilles spørsmål til kandidaten som kan oppleves som ubehagelige. Likevel er det ting som tyder på at studenter har opplevd opptak som ubehagelige, noe som er svært synd og beklagelig. Slik skal det ikke være for studenter som ønsker å bli med i et lag i NHHI. De lagene som har stått for dette, hvem det måtte være: skjerp dere og ta dere sammen. Bruk hodet og vær greie med hverandre. Dere er voksne mennesker.

Idrettsglede, fellesskap, mangfold Vi skal samtidig være klar over at de aller fleste lagene legger klart størst vekt på det sportslige i opptaksprosessen. Det at NHHI, i konkurranse med idrettslag fra langt større institusjoner, ble beste klubb i Studentlekene Bergen Challenge, er et bevis på at det er et svært høyt sportslig nivå i NHHI.

Per dags dato teller NHHI 1380 medlemmer. På en institusjon med omtrent 3 500 studenter betyr det at mer enn hver tredje NHH-student er med i idrettsforeningen. På dette området er NHHI i særklasse i landet. Ingen andre studentidrettslag er i nærheten av å kunne vise til slike tall. Det er dermed ingen tvil om at det gjøres veldig mye riktig i Helleveien 30. Baksiden av medaljen er at følelsen av å ikke bli inkludert kan bli enda verre når en så stor andel av skolens studenter er aktive i student- og idrettsforeningen.

Kritikken i det siste har vært med på å gi et ufullstendig bilde av NHHS, NHHI og folkene som er der. Det er synd. Sannheten er at studenter på NHH i alt det vesentlige er flotte og dyktige mennesker, og at NHHS og NHHI er organisasjoner som skaper veldig mye glede blant studentene.

Petter Skjærvø Leder NHHI

FOTO: MARINA SNEGIRJOVA, FOTO NHHS

NYHETER 13

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

Helt om dagen, utslitt om natten

FOTO: PERSONLIG ARKIV

Dina Mikalsen Tidligere leder av kjernestyret i NHHS

I likhet med de aller fleste NHH-studenter har jeg alltid vært en flittig elev med gode karakterer. Det kom derfor som et sjokk at jeg plutselig ikke var blant topp 10, 20 eller (fuck...) 50 prosent etter de første semestrene på NHH. Skammen jeg følte over å ikke kunne komme hjem med et topptungt karakterkortet er jeg trolig ikke den eneste som følte på. Det tok mer energi enn jeg er stolt av å innrømme.

Den første tiden på NHH var tøff på flere måter. Jeg fikk ikke venner i faddergruppen min, og kom ikke med i halvparten av de gruppene jeg søkte. Jeg var overbevist om at jeg var for dårlig for NHH – at jeg ikke passet inn i det sosiale miljøet.

Det tok noen år før jeg skjønte hva NHH gjorde med meg. Det var først da jeg reiste vekk fra NHH og Bergen at jeg skjønte hvor flink jeg faktisk var.

Vi NHH-studenter er superhelter. Helt seriøst. Vi gjør så himla mye. Man skulle ikke tro at vi fikk tid til studier, verken deltid eller heltid ved siden av alt det vi gjør.

Noe vi superhelter ikke er så flinke til er

å snakke om hvordan vi har det i hodet.

Folk kaller oss for generasjon prestasjon.

Vi skal prestere på alle områder. Vi skal være best på skolen, og i tillegg være den peneste, tynneste, og morsomste personen. Alt dette uten å være for mainstream. Hvordan i helvete klarer man det?

Svaret er vel at vi ikke klarer det.

Det er på tide at vi snakker om psykisk helse, og at vi tar et oppgjør med vår egen generasjon. De som presterer best på flere områder omtaler vi ofte som “flinke”. Men vi stiller sjeldent eller aldri spørsmålstegn ved hvor flinke de er til å ta vare på seg selv. Bør ikke dette også være et kriterium for å bli omtalt som vellykket?

Vi må bli flinkere til å spørre den pliktoppfyllende venninnen om hun trenger å prate, eller om kompisen får nok tid til å slappe av. Vi kan bli flinkere til å snakke med andre når vi merker at vi sliter og til å si til vennegjengen at det er lov å prate om noen annet enn jobbsøking.

Vær din egen målestokk, og husk at det ikke er internshipet du får (eller ikke får) som avgjør hvor vellykket du er. Kropp og hode henger sammen – så lytt til kroppen

Kritiske stemmer innad i en organisasjon er kjempeviktig Etter de siste ukenes debatt rundt opptak- i studentavis, har ropt høyt når jeg har en sprosessen til forskjellige idrett- og in- mening om noe. Ofte har jeg vært uenig teressegrupper i NHHS, svarte leder av med flertallet. Men det tok ganske lang NHHI, Petter Tegle Skjærvø, nylig med tid før jeg skjønte at mange tok denne et leserinnlegg i K7 Bulletin. Etter å ha uenigheten personlig. lest innlegget hans, stiller jeg meg svært Det må være rom for å komme med uenig til en del av formuleringene han kritikk uten å bli stemplet som noen som bruker, som for eksempel at alle studenter kun er negativ, eller ute etter å lage dårlig i NHHS må være sin egen lykkes smed. stemning.

Derfor kommenterte jeg dette under innlegget hans på K7 Bulletin sin Face- Trekker i samme retning book-side.

Dette er en oppfordring til enda mer deDet betyr ikke at jeg mener NHHS er batt, samt også kanskje enn oppklaring for en elendig organisasnoen: Kritikk innad i jon med dårlige verdier, en organisasjon skjer eller at Skjervø er en kjip Det må være rom for som regel fordi man fyr. Snarere tvert imot. at noe skal å komme med kritikk ønsker bli bedre, ikke forIngen dårlig uten å bli stemplet di man vil ødelegge stemning Organisasjoner som noen som kun noe.

NHHS er grunnen til som ikke har kritiske jeg kjempet meg gjener negativ, eller ute stemmer innad, eller nom de første årene som møter kritiske stemetter å lage dårlig bachelorstudent.

Jeg mer utad går glipp av har aldri møtt en større muligheter. stemning. gjeng med engasjerte, Selv om NHHS smarte og hyggelige folk er Norges beste stuenn her. Det finnes ikke en studentforen- dentforening, kan vi som alle andre alltid ing i Norge som samler inn mer penger bli bedre på noe. Og noen ganger mottar til veldedighet, arrangerer mer gjennom- man kritikk som ikke er berettiget. Det førte konferanser eller bedre Aulashow. skjer det og. Vinneren er den som forDet er kanskje derfor jeg gjennom min holder seg til kritikken på en konstruktiv tid, etter jeg oppdaget gleden av å skrive måte.

Anna Eitrem Tidligere nyhetsredaktør i K7 Bulletin og tidligere ansvarlig redaktør i Stoff

FOTO: NATALIA DROZDOVA, FOTO NHHS

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 25. oktober

INDAGO TIL TOPPS I VENTURE CUP Nasjonal finale i Venture Cup 2016 ble avholdt på NHH sist fredag. Vinneren av årets konkurranse er Indago AS. Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no Venture Cup har blitt holdt i Norge siden 1999, og er arrangert av Start Norge siden 2004. Konkurransen er en lagsbasert tevling for studenter hvor den beste forretningsplanen blir kåret. Det er to runder med selektering før de gjenstående lagene møtes til den nasjonale finalen. I år var det seks gründerteam som hadde kjempet seg til finalen.

Den 17 år gamle og mye medieomtalte seriegründeren Simen Vatne var valgt som årets konferansier. I tillegg var det invitert fire foredragsholdere, statsminister Erna Solberg, Pål Thorvik Næss fra Innovasjon Norge, CEO i Telia Abraham Foss, samt daglig leder og oppstarter av NorseAqua, Lars Berg-Hansen. Sistnevnte holdt en forrykende tale, avsluttet av en trudelutt med sang og gitarspill.

UKEkoret Optimum sto for kveldens underholdning på klassisk NHH-vis.

Gjeve konkurrenter Mange spennende forretningsideer ble presentert. Først ut var SnoPAT, som hadde et system for å utløse snøskred. Deretter presenterte studentbedriften Hold sin selvutviklede app, designet for å få studenter og ansatte til å legge fra seg mo-

bilen. Den tredje presentasjonen ble holdt av Indago, med et lokaliseringsapparat for elektrikere. Etterpå fulgte Tidewave med deres idé om sykesenger som skal forebygge liggesår. Nest sist kom studentbedriften fra NTNU, Sevendof, som var i ferd med å utvikle en type drone som var en mellomting mellom helikopter og fly. Den siste pitchen ble holdt av Bluebird, som hadde en boks for å kommunisere med alle de elektriske apparatene i hjemmet, slik som for eksempel lys og oppvaskmaskin.

Da alle pitchene var gjennomgått, var det på tide å annonsere kveldens vinnere. Først ble det delt ut tre spesialpriser.

Her vant Indago 30 timers rådgivning fra Kjeller Innovasjon. Tidewave vant 25 000 kroner fra Tryg forsikring. Den siste spesialprisen var ett års rådgivning fra McKinsey & Company og gikk til Hold.

Etter spesialprisene var delt ut ble pallplassene for Venture Cup annonsert.

Tredjeplassen på 15 000 kroner gikk til apputvikleren Hold. Annen plass på 25 000 ble tildelt Tidewave. Førsteplassen på 60 000 kroner gikk til elektroselskapet Indago. Juryen vurderte forretningsplanene ut fra blant annet markedspotensial, konkurransefortrinn, teamsammensetning, økonomisk forståelse, investeringsmuligheter, og formidlingen av selskapet. Indago skilte seg særlig ut siden de hadde funnet et produkt med betydelig etterspørsel blant elektrikere, og selskapet kunne vise til mange interesserte kunder.

teamet sitt på til sammen fem studenter fra Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

– Det er en stor overraskelse, og en ære å vinne Venture Cup. Det var mange gode konkurrenter, med bra ideer. Vi hadde ikke forventet å vinne, sier Ekroll i lykkerus.

Det nyetablerte aksjeselskapet er i en etableringsfase og har behov for 1,2 millioner kroner mer i askjekapital. Ekroll tror uten tvil at kveldens seier vil få fortgang på investeringene. Den daglige lederen håper dette er starten på noe større.

– Vi startet med prosjektet i august 2015. Det har siden vært en reise uten ende i sikte. Produktet vi fremmet i dag er vårt første, og har blitt tatt godt i mot. Vi håper på å bli et veletablert selskap i fremtiden. Målet er å være tilpasningsdyktige innenfor elektrikerbransjen og komme med enda flere produkter og løsninger for kundene våre.

Ekroll forteller at dette er den andre store prisen selskapet har vunnet på kort tid. Indago vant nemlig NM i studentbedrift i juni. De kom videre til EM i Romania, men nådde ikke hele veien opp der.

Ekroll sier han var fornøyd med å få delta i EM, men stiller seg skeptisk til at hele juryen i EM var rumenere, og det var også alle vinnerne.

– Men nå er det på tide å feste! Jeg ønsker å takke arrangørene, tilskuerne, og de andre deltakerne for et flott arrangement, avslutter Ekroll.

Ydmyk vinner Per-Egil Ekroll, daglig leder Indago AS, var strålende fornøyd etter nettopp å ha vunnet årets Venture Cup, sammen med

Statsminister på besøk Erna Solberg var tilbake på skolens lokaler for å holde foredrag under finalen i Venture Cup, en snau måned etter hun

Vinnere: Indago er fornøyde etter premieutdelingen i Venture Cup. Fra venstre: Øyvind Knutsen, Erik Haugen, Petter Øverland, Per-Egil Ekroll og Steffen Sulesund

holdt Lehmkuhlforelesningen i Aulaen.

Solberg mener arrangementet er et positivt bidrag til omstillingen av den norske økonomien.

– Jeg mener Venture Cup er et godt tilskudd for den omstillingsprosessen Norge er under nå. Unge gründere får muligheten til å vise frem ideene sine og hjelp til å starte opp bedrifter. Samtidig er det en arena for dem som har lyst til å lære og danne nettverk.

– Er det riktig å oppfordre unge potensielle gründere til å starte bedrifter så tidlig, eller hadde det vært bedre om de fikk en høyere utdanning først?

– Jeg tror samfunnet har godt av begge deler. De yngre entreprenørene er gjerne mer kreative og har store ambisjoner. De er heller ikke er redd for å prøve og feile.

Samtidig er det sant at vi også trenger velutdannede som starter bedrifter, og som har den kompetansen som kreves. Jeg tror på å fremme begge deler. Jeg mener det viktigste er å skape innovasjon og arbeidsplasser, hvilket begge gruppene er med på å gjøre, sier statsministeren.

Solberg, som hadde takket nei til å være kveldens gjest på «Nytt på Nytt», forteller at hun ser frem til å komme tilbake til hjembyen Bergen og NHH ved flere anledninger.

En arena for læring Øyvind Strøm, leder av Start Norge, er svært fornøyd med årets Venture Cup. Han presiserer at arrangementet har vært gjennom en endringsprosess siden det startet i 1999.

– Venture Cup har hatt en positiv utvikling de siste årene. Eventet har gått fra å være mer konkurransebasert, til at det nå også er en arena for læring. Vi ønsker å tilrettelegge for deltakerne som ønsker å konkurrere, men også for dem som ser etter å utvikle seg, skaffe nye kunnskaper, og å danne nettverk med andre entreprenørspirer, sier Strøm.

Strøm mener som Solberg at arrangementet bidrar til å fremme norsk innovasjon.

– Start Norge jobber for å fremme et norsk gründermiljø og en norsk gründerkultur. Arrangementet Venture Cup er ment å fremme dem som tør å komme med nyskapende ideer, og alle som tør å tenke nytt. Dette er viktig for den økonomiske situasjonen Norge står i i dag, forklarer Strøm.

Lederen av Start Norge viser til den positive utviklingen i antall deltakere i Venture Cup de siste årene, og håper at denne trenden fortsetter. Strøm sier seg fornøyd med årets arrangement.

– Jeg ønsker å gratulere Indigo som årets vinner, og takke alle deltakere som har vært med på å gjøre dette arrangementet så vellykket, avslutter han.

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

USA IS A PURPLE COUNTRY This is how the US is commonly portrayed:

PURPLE AMERICA During presidential elections in the USA, a «winner-takes-all» system is practiced, meaning the candidate with the most votes wins the entire state. Therefore, the country is often divided into red (Republican) and blue (Democrat) states, based on which party they vote for in the elections.

In reality, the US is less politically polarized than the term «red state» and «blue state» would suggest.

When looking at the actual number of votes a candidate receives, and not just at who gets the most, most states are not red or blue, but rather purple.

In 2012, Obama won all of California’s 55 electoral votes. Without the «winner-takes-all» system, he would have received only 33 votes. In the same year, he received zero of the 38 electoral votes in Texas, but could have received 16.

This is how it actually is:

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

HVORDAN...

GJØRE DET BRA PÅ SKOLEN Selv om det nærmer seg eksamensperiode, så er det fortsatt ikke for sent for de som kanskje har havnet litt bak i fagene. Bulle gir deg en praktisk guide.

Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no Det mangler ikke på gode råd om hvordan du skal få en god studierutine og perfeksjonere lesestrategiene dine. Det kommer stadig vekk også råd om hvordan du skal takle skippertaket før eksamen på mest effektiv måte. Felles for alle disse rådene er at de er elendige og bare gir masse arbeid og middelmådige karakterer. Det er mulig at det er annerledes på universitet, men på NHH er som kjent kun A godt nok. Bulle gir deg derfor tre håndfaste og effektive råd til hvordan du kan få en A,

og samtidig ha tid til å bygge opp sosial kapital i Kjelleren.

1. Få andre til å jobbe for deg Du går på en skole som tidligere skrøt av å utdanne morgendagens ledere. Da er det vel helt naturlig at du allerede i studietiden øver på å bli de fraværende, ansvarsunnvikende og muligens narsissistiske mellomlederne næringslivet ønsker. Mye av tiden din på skolen kommer til å brukes på innleveringsoppgaver

HVORDAN

Fast spalte skrevet av Haakon Møyner Lund. I hver utgave gir han deg svarene du trenger.

i grupper. Disse oppgavene er ofte bare godkjent eller ikke godkjent og du ønsker derfor å bruke så lite tid som mulig på disse. Dette kan du få til ved å være det som kalles en blindpassasjer. Er du flink til å ikke ta initativ til noe og bare sitte helt stille mens du nikker så kan du med litt flaks slippe unna svært mye arbeid.

Bare husk å sette deg slik at de andre ikke ser PC-skjermen din. Da kan du bruke tiden til å heller jobbe med andre ting.

2. Kopier uten skam Stillingen som universitetsprofessor har tidligere blitt kåret til det minst stressende yrket. Det er da ingen overraskelse at de nesten aldri gidder å endre verken innleverings- eller eksamensoppgavene fra år til år. Få derfor tak i tidligere besvarelser og kopier disse så mye at selv Melania Trump ville skammet seg over deg.

Du må være litt forsiktig for å unngå pla-

giat, men med triks som å legge inn hvite punktum i minste skriftstørrelse inne i ordene så løser dette seg.

3. Legg bort alt som heter faglig interesse Dersom du var en av de som begynte på høyere utdanning fordi du ønsket å grave deg ned i en av dine sære interesser, bare glem det med en gang. Interesser kan du drive med på fritiden. Så lenge du svarer akkurat det foreleseren ønsker så er det nok, ikke noe mer og ikke noe mindre. Å prøve å trekke inn ting som ligger utenfor pensum kommer bare til å irritere sensor og irriterte sensorer gir deg ikke en A. Å lese pensumboken er som regel også bare bortkastet tid. Forelesningsnotatene og tidligere eksamensoppgaver er alt du trenger.

FOTO: NATALIA DROZDOVA, FOTO NHHS

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

ET HUS MOT SEG SELV Med Trumps vei til Det hvite Hus blokkert av sine egne utsagn har K7 Bulletin tenkt å bevege seg forbi presidentvalget for å se på hva slags sammensetning den lovgivende forsamlingen kan få.

Haakon Resaland hr@k7bulletin.no

Selv om fokuset ofte blir dratt mot det sensasjonelle, som i denne valgkampen har vært ensbetydende med Donald Trump, er det muligens viktigere hvordan oppbygningen av senatet kommer til å være etter valget. Barak O b a m a s største seier, helsereformen og finansreformen, fikk han gjennomført de to første årene som president. Dette var samtidig med at demokratene kontrollerte kongressen. For at en president skal få gjennomført noe av innenlandsagendaen sin, må de ha støtte i kongressen.

Et kammer av utsettelse De seks siste årene har republikanerne kontrollert senatet. De har hatt 54 av de 100 setene, noe som har gitt partiet store muligheter til å fremme et konservativt program. Det har fungert like godt som Therese Johaugs apotekbesøk. Den amerikanske kongressen har slitt med å gjennomføre selv sine mest grunnleggende oppgaver.

Med Mitch McConnell i spissen har republikanerne vært et parti med én hensikt: å hindre Obama å gjennomføre sin poltikk, samt å få en republikaner valgt i 2016. McConnell har vært delvis suksessfull i å stanse Obama med å få gjennomført sin politikk, men Trump ødela hans drøm om en republikansk kandidat i det Hvite hus.

Stuper med Trump De siste valgmålingene gir demokratene god sannsynlighet for å ta tilbake

senatet for første gang siden 2014. FiveThirtyEight, en statistikkside med en tradisjon for å forutse valg, gir demokratene over 70 prosent sannsynlighet til å ta kontroll i senatet. I de siste dagene har flere jevne senatorvalg vippet i demokratenes favør. Hovedgrunnen til dette har vært Trump sine utsagn, ifølge eksperter. Det er vanlig at senatorvalg korrelerer med presidentvalget, i hvert fall til en hvis grad. Siden opptaket hvor Trump diskuterte hvordan han likte å «grab [women] by the pussy» har meningsmålingstallene hans stupt. Det samme har målingene for flere som stiller som republikanere i vippestater.

Mange republikanske kandidater har slitt med å håndtere Trumps stadig mer kontroversielle utsagn. Noen av de som har valgt å ta avstand fra Trumps som kandidat har møtt sterk motstand blant

kjernestemmerne til republikanerne. Joe Heck, den republikanske senatorkandidaten i Nevada, valgte å trekke tilbake sin støtte til Trump etter innspillingen ble offentliggjort. Siden den tid har han mistet mye støtte. Heck lekker stemmer både til sin demokratiske motstander og til sofakroken, hvor Trump-støttespillere som nekter å støtte han forblir.

Tidspress på lovgivning Det er essensielt at demokratene kaprer senatet med størst mulig margin. Ikke bare vil republikanerne fortsette å blokkere Clintons politiske mål, men om bare 2 år kommer demokratene til å være på defensiven. I år forsvarer de ti seter, mens

republikanerne forsvarer hele 24. Dette gjør at pengene som de demokratene disponerer, kan brukes til forsvare få seter og angripe mange av republikanere.

Det er også betydelig vanskeligere å forsvare d e m o k r at i s ke seter når det ikke er presidentvalg, siden unge og mer liberale velgere sjeldnere stemmer i disse valgene.

I neste valg, i 2018, må demokratene forsvare 23 seter mot republikanernes åtte. Selv om flere av disse setene er i «trygge» demokratiske stater som California og Washington, er det mange det kommer til å være tøffere konkurranse om. West Virginia og North Dakota er bare to av flere sterke konservative stater hvor demokratiske seter må forsvares. Begge disse statene ligger an til å støtte Trump med rungende flertall. Sannsynligheten for å miste mange seter i 2018 gjør det desto viktigere at demokratene sikrer seg et størst mulig flertall i senatet dette valget, mens republikanerne er på så sitt mest sårbare.

Ifølge FiveThirtyEight er det mest sannsynlig at demokratene sitter igjen med mellom 50 og 53 senatorer, noe som vil gi partiet, og Clinton, et knapt flertall de neste par årene. Dette kommer antagelig ikke til å være nok til å stanse at republikanerne gjenerobrer kammeret i 2018.

Dette gir Hillary Clinton og demokratene 2 år til å gjennomføre sine store lovendringer, lignende tidsramme som Obama hadde i sin første periode som president.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

STUDIEAVGIFT PÅ HØ FOR — Studieavgift i høyere utdanning Kristoffer Bakke, Kommunestyret Rauma Høyre og styret SPU NHHS

Det blir sagt at ein må knuse nokre egg for å kunne lage omelett. Dette ordtaket viser til at ein må betale ein viss pris for å oppnå ein gevinst.

Ved innføring av ei moderat studieavgift er gevinsten auka kvalitet i utdanninga, og eg håper at norske studentar ser nytten av å ta kostnaden for å oppnå dette. Økonomisk handlefridom I dag er statsstøtte den einaste inntekta til norske høgskolar og universitet, dersom vi ser bort frå at enkelte skolar får pengegåver frå frivillige sponsorar. Dette betyr at undervisningskvaliteten den enkelte institusjonen kan tilby, er direkte tilknytt det gjeldande statsbudsjettet og politiske prioriteringar. Denne ordninga er positiv for skolane så lenge dei får nok offentleg støtte, men sidan skolane ikkje har alternative inntektskjelder, blir dei ekstremt sårbare for politiske prioriteringar. Dersom den enkelte skolen hadde fått lov til å krevje ein moderat studieavgift, hadde den hatt ein økonomisk handlefridom og tryggleik, sjølv om støtta hadde blitt redusert.

Desse pengane kunne dei brukt til å heve kvaliteten i utdanninga gjennom auka kompetanse i staben, meir forsking eller fleire innleidde internasjonale foredragshaldarar.

Brukarfinansiering aukar eigarskapen Å innføre ein form for brukarfinansiering vil medføre ein rekke positive effektar. For det første vil kvar enkelt student føle meir eigarskap til utdanninga si, ettersom det blir eit produkt dei har betalt for. Dermed vil fleire auke innsatsen i studietida, og fleire vil truleg fullføre studiet med normal progresjon. For det andre vil skolen få eit større incentiv til å tilby god kvalitet, sidan dei blir økonomisk straffa dersom studenttalet minkar. Sist, men ikkje minst, aukar dei økonomiske rammene til høgare utdanning, utan at det går på bekostning av andre samfunnsoppgåver som helse, kultur og eldreomsorg.

Kompisen betaler La meg gi eit eksempel: Dersom du er ute på byen med vennegjengen, er det urimeleg å forlange at kompisen tar rekninga for det du har drukke sjølv. Det same prinsippet bør også til ein viss grad gjelde når ein snakkar om utdanning. For å sette det på spissen, er det jo faktisk gamle klassekameratar frå vidaregåande som har vald å begynne å jobbe i staden for å studere, som betalar for at

du skal få lov til å studere.

Eg må skyte inn at det skal ikkje vere tvil om at høgare utdanning er eit samfunnsgode som hovudsakleg bør subsidierast av fellesskapet. Høgare utdanning gir samfunnet lærarar, sjukepleiarar og ingeniørar og all den kompetansen samfunnet ikkje kunne klart seg utan.

Men den personlege verdien kvar enkelt student har av utdanninga si, må heller ikkje gløymast. Når du er ferdig med studia dine, har du i gjennomsnitt større lønn enn dei som ikkje tar høgare utdanning. Då skulle det eigentleg berre mangle at du også bidrar i spleiselaget for å finansiere utdanninga di.

Kjent praksis Studieavgift er ingen ny tanke. Fleire anerkjente internasjonale utdanningsinstitusjonar som Harvard, University of California og Cambridge, har studieavgift den dag i dag. Innanfor landegrensene er BI den mest kjende høgskolen som praktiserer ordninga. No skal det nemnast at ei moderat studieavgift ikkje er samanliknbar med dei store summane dei nemnte skolane krev, ettersom den berre vil bli ein brøkdel så stor. Poenget var at dei mest populære skolane krev studieavgift, og at folk har betalingsvilje så lenge skolen leverer høg kvalitet.

Kvalitet til gode for studentane Å foreslå at høgskolar og universitet skal få lov til å innføre studieavgift, kan høyrest ut som eit radikalt svik mot studentane; ei gruppe som frå før er hardt økonomisk pressa. Derfor kan eg forstå at tanken på å få ei ekstra utgift verkar lite forlokkande. Likevel ønsker eg altså at denne ordninga skal innførast. Eg meiner at eit viktig prinsipp i den norske skolen er at utdanning skal vere for alle. Men det er også viktig at kvaliteten held eit godt, internasjonalt nivå. At norske studentar betaler litt ekstra for auka kvalitet i utdanninga, vil uansett komme oss sjølv til gode.

Studieavgift er ingen quick fix. Men det er i alle fall eit skritt i riktig retning.

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

ØYERE UTDANNING MOT — Studieavgift i høyere utdanning Jacob Mæhle, bystyret i Bergen og sentralstyremedlem Unge Høyre

Forslaget om at studenter skal måtte betale for å studere er ikke bare dårlig, det kommer også på et helt elendig tidspunkt.

Det er etter hvert vanskelig å argumentere mot at Norge har fått bachelorsyken. Nordmenn studerer flere og flere år, og i flere sektorer utdanner vi allerede alt for mange.

Det kan være en utfordring, men den burde ikke løses ved å prise ut mennesker med dårlig råd. At utdanning i Norge er gratis, sikrer en større grad av mulighetslikhet, og er derfor også en god utjevningsmekanisme. Det ser man spesielt hos innvandrere, hvor andelen andregenerasjons innvandrere i høyere utdanning ikke bare danker ut foreldrene sine, men også nordmenn. Denne utjevningseffekten ville trolig vært langt mindre om vi hadde hatt studieavgift, også om den hadde vært «moderat».

Prestasjons- og motivasjonspenger For å rettferdiggjøre svekket utjevningseffekt bør man helst få noe tilbake. Som for eksempel bedre kvalitet og resultater. Da kan det tenkes at studenter blir mer motiverte for å fullføre et studieløp man har betalt for. Det skurrer med bildet vi ser i Norge, hvor BI-elever i Oslo har en adskillig høyere dropout-rate enn sine nabostudenter på HiOA. Og dersom man tror at kvaliteten i høyere utdanning skal reddes ved å ta betalt, har man hoppet bukk over en rekke andre tiltak som eksempelvis å samle fagmiljøer og å gi studentene tettere oppfølging.

Videre finnes det heller ingen god grunn til at flinke elever fortsatt skal søke seg til NHH dersom man kan få bedre studietilbud til kun marginalt høyere pris i utlandet. Tror man fremdeles at skolepenger vil føre til bedre resultater, skal man ha et relativt spesielt syn på virkning/årsak. Det er neppe de hundrevis av tusen man betaler til MiT som gjør skolen så bra.

Men velferdsstaten går bankerott Det finnes altså få faglige grunner til å utdanne etter lommeboktykkelse. Likevel er det ingen tvil om at Norge snart må kutte i utgiftene over statsbudsjettet, og da burde kanskje studentene være med og betale gildet. Studentene får da tross alt litt av en gavepakke når staten spanderer skolegang? Det argumentet inneholder i beste fall et par unøyaktigheter.

For det første impliserer argumentet at offentlig ut-

danning kun er en utgift for det offentlige. Åpenbart vil de fleste tjene på å skaffe seg utdanning når den først er gratis, men den kommer ikke kun studenten til gode.

Også staten tjener mer penger på høyt utdannede innbyggere, særlig når vi konkurrerer internasjonalt. For det andre impliserer dette at når man først skal kutte i offentlig forbruk, er utdanning et godt sted å starte. I stedet for å starte med beviselig mindre givende ordninger (ta gjerne en titt på stønadssystemet i Norge), går man altså her løs på en av statens lønnsomme investeringer for å spare penger. Vi lar våre yngre innbyggere betale penger for å se på at staten skyller ut babyen med badevannet.

Verdensmesterskap i dårlig timing Det begynner å bli et par uker siden statsministeren gjestet NHH. Budskapet hennes burde likevel henge igjen i veggene på skolen: Vi kan ikke bli billigst, men vi kan være best. Norsk økonomi kommer trolig ikke til å reddes av at vi bor på nok en uvurderlig naturressurs i tillegg til olje, fisk og vannkraft. Mer sannsynlig er det at vi kommer til å være blant verdens fremste når det kommer til teknologi og innovasjon. Da må vi også sørge for at vi fortsetter å utdanne høykompetent arbeidskraft i fremtiden. Når oljeinntektene begynner å svikte statsbudsjettet og det samtidig foreslås å innskrenke muligheten til høyere utdanning, lener vi oss på et halt bein og skyter oss i det andre. Dersom forslaget om skolepenger har vært dårlig før, blir det enda verre av at forslaget gjenopptas i dårligere tider.

For å oppsummere er forslaget om skolepenger feil medisin til feil tidspunkt. I tillegg snevrer det inn debatten om hvordan man kan gjøre norsk utdanning bedre og hvordan vi kan sørge for at flere velger seg de utdanningene vi kommer til å trenge i fremtiden. Problemet i dag er ikke at for mange tar utdanning, men at for mange tar statsvitenskap og økonomiutdanning, for å nevne et par. Likevel tror jeg ikke at NHH-studenter er en stor nok trussel for velferdsstaten til at man burde innføre studieavgift for å studere her. Men det kan sikkert studentene her regne ut selv.

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday October 25

DISRUPTING THE NORM

At TEDxBergen, nine speakers take the stage at NHH for 2 hours and 42 minutes to talk about the topic disruption of normalcy, or “disrupting the norm”. Change will be in the air Saturday the 29th of October.

Fabian Johnson fj@k7bulletin.no TED was founded in 1984 by Richard Saul Wurman, in response to a perceived convergence of the fields technology, entertainment and design. It grew into a conference type. One of the main focuses is that the short lectures are supposed to be as engaging, and as innovative, in their presentation as possible. Its recipe of short, pedagogic presentations has proved immensely successful, as TED videos have been watched over a billion times online. The brand is rigidly controlled and it franchises around the world strictly adherent to a TED framework.

The purpose of TED and its local conferences, or TEDx, is “spreading new ideas”.

– I thin, it is beneficial for us to get outside our regular information bubble, be it business school or work community or

family and friends. Hearing about something outside of your regular life kicks off your own creative thinking: you might not care about politics, cloud computing or triathlon, but these talks will give you food for thought anyway. And even if there's just one person on October 29th that will change their mind or attitude or life, it means the ideas were worth spreading, explains Marina Snegirjova, Media & PR responsible for TEDxBergen.

Apparently neither the speakers, nor the TEDx-volunteers will be paid. The speakers do however, get their travel and lodging costs covered. TEDx is a big deal internationally, far bigger than it would appear in Norway. TED has brand power and a TEDx speech can potentially lead to a sought after invitation to the global

TED conference as a speaker, and invites to TED are apparently especially prestigious and sought after.

The speakers will adhere to all rules set by the nonprofit franchise owner TED. In accordance, there will thus be no advertisement, no speeches longer than 18 min, no pseudoscience, and no Q&A, to ensure a TED-quality conference. The local branch is however allowed a lot of freedom for its organizing team in choosing its speakers.

– Every TEDx event has to have a theme. The speakers that are invited to TEDx have to relate to the theme. This year we wanted to find a theme that would be thought provoking and relate to Norway. I feel like we achieved that, says Fanni Tuomisto, leader of TEDxBergen.

The unwritten rule seems to be that the theme of the event is to be as vague as possible, thus enabling a widely dispersed range of topics (as is mandated in TEDx). This year’s theme is “Disrupting the Norm”, as opposed to last year’s “Impossible redefined”.

The nine speakers of this year’s TEDxBergen are as widely dispersed across fields and nations. You will hear the story of a Swedish olympic triathlete, an NHH-graduate who has opened the first zero-waste shop (a grocery store without plastic bags or packaging) and the social

movement leader who aims to make the Danish people nicer.

The norm of turnout of around 400 visitors (a full NHH Aula) is not expected to be disrupted this year and neither is the TEDx framework. In regards to all else one could not say. Brave the TEDx and “think differently”.

ABOUT TEDx Full Name: (TEDxBergen) Technology, Entertainment, Design, independently organized TED event, Bergen.

Leader: Fanni Tuomisto Theme: Disrupt the Norm TED Slogan: Ideas worth spreading Frequency: Annual Age: 7 years in Bergen

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday October 25

REVIEW: "WESTWORLD" The network that brings you "Game of Thrones" has gone all out on this one. Androids dressed as cowboys serve up complex philosophical quandaries in “Westworld”.

Henrik Hedegaard hh@k7bulletin.no

Anyone wondering which TV show will become the next dominating cultural phenomenon when “Game of Thrones” winds down in 2018 will be relieved to know that HBO has swung big to provide a possible successor to their smash-hit.

A seamless marriage of science fiction and western, the network’s new marquee show “Westworld” combines futuristic androids with the iconic background of the American Wild West and sprinkles it with the gratuitous violence and nudity that we know and love from our trips to Westeros.

Torture, murder and rape Like the 1973 film on which it is based, “Westworld” imagines a future in which artificial intelligence technology has

reached such near-perfection that an alternative-world theme park populated by androids is possible. Wealthy visitors to Westworld pay handsomely to fully immerse themselves in an Old West experience. Shootouts, bar fights, treasure hunts and plenty of visits to the brothel are made available to guests through intricately placed narratives acted out day after day by androids indistinguishable from actual human beings. An unsettling, but fascinating concept that relies entirely upon the advanced artificial intelligence not being advanced enough to become aware of its true reality. As long as the “hosts” are not real, the guest can torture, murder and rape all they want without guilt.

Meanwhile at Westworld HQ, manage-

ment continues to devise new and often increasingly disturbed narratives in order to keep the visitor experience fresh, and park creator Dr. Ford is dealing with complicated feelings about his creations and their increasing perfection.

Something goes badly, of course. Something is bound to go wrong when the artificial becomes too intelligent. As the androids are sophisticated enough to have reached the level of insipid consciousness (although they are still referred to as “livestock” by park staff) the suffering which they endure gets uncomfortably real. Thanks to a technical glitch in the latest software update, their memories are not being completely wiped and they start displaying strange behavior that goes beyond their original programming. What happens next is anyone’s guess, but it does not bode well for either guests or staff.

Free to act out forbidden fantasies “Westworld” is a multilayered blend of action and unexpected analysis that adds new dimensions to the familiar question of “What makes us human?” While the substantial amount of carnage may seem unnecessary at first glance, the show aims to demonstrate that deviant behavior is simply the result of human nature

Score:

unshackled. In “Westworld”, humans are the twisted oppressors of artificial creatures made for their pleasure and entertainment. Knowing that actions bear no consequences, guests are free to act out all their forbidden fantasies. As the androids become increasingly perfect imitations, aware of what is going on around them, it becomes difficult to root for the characters made of flesh and blood, and the distinction between what is human and what is not grows blurrier.

While “Westworld” is aided by a stellar cast featuring acting veterans Anthony Hopkins and Ed Harris, and boasts special effects as expensive-looking as you might imagine, the themes and story are what keep you hooked. There are so many ideas at work that the show might easily have succumbed to its own complications. But, with the exception of a few overly long interactions between relatively tripe characters in park headquarters, it rips along at a dynamic pace handing moral quandaries to viewers on the way.

Prepare to be disgusted, awed and challenged on your beliefs as you step inside the weird and fascinating world of the most out-there television show of 2016.

Welcome to Westworld.

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 25. oktober

Verdens første studentcup i dødsing Under Studentlekene Bergen Challenge ble det arrangert studentcup i dødsing for første gang i lekenes historie. Majoriteten av deltagerne var helt ferske for sporten der man kaster seg ut for 10-meteren.

Marie Ilona Kramarics Borg mikb@k7bulletin.no Foto: Julija Firsova, Bergen Challenge Foto Dødsing har sin opprinnelse her til lands. overraskende god innsats på tross av lite Det hele startet på Frognerbadet på erfaring. Under fristil-runden kom det 60-tallet. Gutta kastet seg ut for 10-me- tydeligere frem at flere av deltagerne var teren og krøp sammen rett før de traff ferske. Da var det ikke fullt så stor variasvannet for å tøffe seg for jentene. Siden jon i triksene, og enkelte så ut til å ta enda 2008 har det blitt arrangert uformelle et klassisk hopp.

VM i døds på Frognerbadet. Under Ber- Tidligere sølvmedaljevinner i VM gen Challenge 2017 troppet åtte modige Arne Veim, som deltok utenfor konkurdeltagere opp for å være med på verdens ransen, tok alle med storm og var den første studentcup i som gjorde det desiddødsing. I tillegg stilte ert best. Under sitt døds to deltagere utenfor hoppet han så langt at det Om det gjør vondt konkurransen som så ut som han skulle treller skikkelig vondt effe kanten på bassenget. følge av at de ikke var studenter. De deltok i avhenger av hvordan Det medførte flere hyl fra åpen klasse. tilskuerbenken.

man treffer. Dersom man treffer dårlig kan det gjøre vondt i flere dager.

Lite erfaring Tilskuerne hylte Hovedpoenget i dødsSom tilskuer var det vaning er å knekke samskelig ikke å bli nervøs på men i en reke senest hoppernes vegne. Flere mulig før man trefganger kunne man høre fer vannet. I tillegg folk som skrek fra triblir man bedømt på bunen. Nummer to på TORSTEIN NAMTVEDT TUV høyde, lengde og hvor pallen, Torstein Namtstor vannsprut de lavedt Tuv, forteller at det ger. smeller godt når man tr Deltagerne skulle gjennomføre to effer vannflaten. runder med hopp. Den første runden – Om det gjør vondt eller skikkelig var klassisk, mens den andre runden var vondt avhenger av hvordan man treffer. fristil. Klassisk døds går ut på å holde en Dersom man treffer dårlig kan det gjøre strak posisjon lengst mulig før du knek- vondt i flere dager, forteller Tuv. ker sammen og treffer vannet. I fristil kan Erik Gilja, som vant Studentcupen, forman gjøre ulike triks i lufta før man knek- teller at han ikke får spesielt vondt i øyebker sammen. likket, som følge av at han er pumpet opp De åtte deltagerne ble bedømt av tre på adrenalin. Han legger til at det finnes dommere som ga poeng på en skala fra en optimal posisjon man kan lande i.

1 til 10. Mange av deltagerne gjorde en – Da skjermer man kroppen med arm-

er og bein. Disse får selvfølgelig gjennomgå, men man får et par mindre blåmerker, sier Gilja.

Bra innsats Erik Gilja hadde aldri prøvd dødsing ordentlig før studentcupen, men har drevet med stuping tidligere. Taktikken hans var å ha det mest mulig gøy. Han tok ikke seieren som en selvfølge.

– Det var mange gode dødsere, så jeg var nok ingen storfavoritt.

Torstein Namtvedt Tuv hadde kun hatt én dødsetrening før konkurransen og hadde heller ikke noe erfaring med konkurransestuping. Han ble faktisk ufrivillig påmeldt av en venninne som

startet en crowdfunding for å melde ham på. Dette er han glad for i ettertid, og han har ikke tenkt å gi seg med dødsingen.

– Det er altfor gøy til å gi seg nå, spesielt når det gikk så bra, sier Tuv. Tuv hadde en stor heiagjeng med seg på tribunen. Taktikken hans var derfor å lage show, slik at de fikk mest mulig valuta for pengene.

Sara Kupka som var ansvarlig for konkurransen er strålende fornøyd med arrangementet.

– Arrangementet gikk over all forventning. Det ble godt med deltakere, og gutta gjorde en sinnsykt bra innsats. Tror en del av dem var ganske spente i forkant, men jeg vil virkelig si at samtlige leverte.

RESULTATER Deltaker

Klubb

Poeng

1.

Erik Gilja

BSI

162,00

2.

Torstein Namtvedt Tuv

NHHI

145,50

3.

Andreas Olsen

BISI

133,50

4.

Njål Engen Ekre

NHHI

130,50

5.

Benjamin Sverdrup

Valkyrien

129,00

6.

Kristian Andresen

NHHI

108,00

7.

Martin Gooderham

NHHI

67,00

8.

Johan Fredrik Bygland

NHHI

50,00

UK* Jon Hægland

NOR

114,00

UK* Arne Veim

NOR

166,50

* Utenfor konkurransen

SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

MEDALJEOVERSIKT TOPP 3 Idrettslag

Gull

Sølv

Bronse

Poeng

NTNUI

14

7

7

63

NHHI

13

15

10

79

BSI

12

12

8

68

SVØMMING - vinnere 50 m butterfly kvinner Stine Vindenes - BSI 50 m butterfly menn Erlend Ulvseter - BSI 50 m rygg kvinner Veronica Bjørlykke - NIHI 50 m rygg menn Christian Tang Christiansen - Volda Studentidrettslag 50 m bryst kvinner Elise Søfteland - BSI 50 m bryst menn Simen Dale - BSI 50 m fri kvinner Veronica Bjørlykke - NIHI 50 m fri menn Erlend Ulvseter - BSI 100 m fri kvinner Veronica Bjørlykke - NIHI 100 m fri menn Oscar Slaatmo - BSI 100 m individuell medley kvinner Elise Søfteland - BSI 100 m individuell medley menn Oscar Slaatmo - BSI 100 m rygg kvinner Marte Stamland - NTNUI 100 m rygg menn Christian Tang Christiansen - Volda Studentidrettslag 100 m bryst kvinner Elise Søfteland - BSI 100 m bryst menn Simen Dale - BSI 4x50 m fri kvinner BSI Svømming 1 4x50 m fri menn BSI Svømming 1 4x50 m medley kvinner TSI Svømming 1 4x50 m medley menn NHHI Svømming 6x50 m fri mixed BSI Svømming 1

FRIIDRETT 100 m 1. Anne Bjelland Jensen - NHHI 2. Anniken England - NHHI 3. Vibeke Sognnes - HiBI Stafett 3x600 m 1. NHHI Stafett 4x100 m 1. NHHI 1 2. HiBI 2 3. NHHI 2 Kule 1. Anne Bjelland Jensen - NHHI 2. Tone Vinge Fanavoll - NHHI 3. Malin Pettersen - NHHI Lengde 1. Anne Hansen - NHHI 2. Solveig Bygstad - NHHI 3. Anniken England - NHHI

ULTIMATE FRISBEE 1. BSI Ultimate Rainfall 2. NHHI 1 3. NIHI

KANONBALL

ROMASKIN

STUP

Kvinner 1. BSI Fireballs 2. NHHI Balliebers 3. HSK Team Underdodge Menn 1. KSI Randesund 2. KSI Nøtteknekkerne 3. HSK Systembolaget Mixed 1. TSI FyllamedBCforfan 2. Valkyrien Kanonball 3. NTUNI Kanonbrae SL17

4x500 m kvinner 1. NTNUI 2. Valkyrien Idrettslag 3. Justitia Roklubb Bergen 4x500 m menn 1. Justitia Roklubb Bergen 2. Valkyrien Idrettslag 3. Justitia Roklubb Bergen 2 2000 m lettvekt kvinner 1. Madeleine Heiberg - NTNUI 2. Therese Tveit - Valkyrien Idrettslag 3. Marielle Udahl - Valkyrien Idrettslag 2000 m tungvekt kvinner 1. Britt Ingunn Nydal - NTNUI 2. Sofie Svartdal Berge - NTNUI 3. Pia Martine Slette - Valkyrien Idrettslag 1000 m menn 1. Ivar Wathne Oftedal - NTNUI 2. Sondre Mortveit - BI Athletics 3. Hadi Khaddaj - BI Athletics 2000 m menn 1. Ivar Wathne Oftedal - NTNUI 2. Arnar Reiten - Valkyrien Idrettslag 3. Karl Olav Weum - Valkyrien Idrettslag

1 meter kvinner 1. Sara Helen Kupka - NHHI 2. Oda Prestegård Finne - BSI 3. Lisa Skogeng - HiBI 1 meter menn 1. Espen Gilje Bergslien - HiBI 2. Espen Valheim - BSI 3. Martin Nåden Dyrstad - BSI 3 meter kvinner 1. Sara Helen Kupka - NHHI 2. Helena Haldorsen - BSI 3 meter menn 1. Espen Valheim - BSI 2. Erik Gilja - BSI Tårn kvinner 1. Thea Morken Augustson - HiBI 2. Helena Haldorsen - BSI 3. Oda Prestegård Finne - BSI Tårn menn 1. Martin Nåden Dyrstad - BSI 2. Erik Gilja - BSI

SJAKK SEILING 1. BISI Aquila 2 2. NHHI 1 3. NTNUI

1. Øyvind Riisem, BSI 2. Andriy Morgal, NHHI 3. Jørgen Aarstad, HiBI

FUTSAL LACROSSE Kvinner 1. GSI Cubs 1 2. NTNUI 1 3. UiSI Ladyhawks 1 Menn 1. BI Chiefs 1 2. NHHI Lacrosse 1 3. BI Lions 1

Kvinner 1. NHHI Fotballrypene 2. OSI 3. NTNUI Futsal 2 Menn 1. NHHI Parkettgutta 2. NTNUI B-lagstalentene 3. JSI Dragefjellet

CROSSFIT BASEBALL 1. HiBI Baseball 2. NHHI Baseball 3. Trimius Miners

1. Hilde Odland - HiBI 2. Sofie Solli Løseth - BISI 3. Benedikte Gideonsen HiBI

SYKKEL 1. Jørgen Møklebust Austvik - GSI 2. Vetle Lunde - NHHI 3. Simon Poirtimolt - NHHI

STUDENTLEKENE BERGEN CHALLENGE

CHEERLEADING Senior All Girl Group Stunt 1. NTNUI Titans Steel 2. HiOA-IL Arrows Rushed 3. HiBi Wild Angels Senior Coed Group Stunt 1. NTNUI Titans IMCo 2. HiBi Fireflies 3. HiBi Dragonflies Senior Coed Cheer Elite 1. HiBi Phoenix 2. NTNUI Titans

RUGBY

BASKET 3x3

Kvinner 1. NTNUI 2. BSI 3. NMBUI Menn 1. NTNUI 2. NMBUI 3. Valkyrien

Kvinner 1. NHHI Basketjenter 2. NHHI En god nr. 2 3. NHHI Håndball Menn 1. UISI Los Quatro Amigos 2. TSI Reapers 3. HiBI Køddegutta

MOTBAKKELØP SQUASH Kvinner 1. Chloe Kalvø - NTNUI 2. Maria Erichsen Ordemann - BSI 3. Pernille Bucher-Johannessen - HiBI Menn 1. Joar Karlsen - TSI 2. Jarle Kvåle - NTNUI 3. Isak Joramo - NTNUI

TENNIS Kvinner 1. Vilde Johannessen - NTNUI 2. Sofie Vågen - NTNUI Menn 1. Bruno Cimadamore-Werthe - NHHI 2. Noah Hajdu-Andersson - BI Athletics

VOLLEYBALL Kvinner 1. BSI 1 2. HiBI Volleyball D1 3. Studentspretten Menn 1. HiBI Volleyball H3 2. Studentspretten Førdestudentane 3. TSI Volleyball

FEKTING Lagkonkurranse mixed 1. OSI Tigers 2. BSI Pirates 3. BSI Dragons Kårde individuelt menn 1. Jonas Lund - OSI 2. Casper Bergh - BSI 3. Alexander Levorsen - OSI Kårde individuelt kvinner 1. Nicoline Stegerød - BSI 2. Elena Brignone - OSI 3. Mari Berg - BSI

Kvinner 1. Frida Strand Kristoffersen - NTNUI 2. Ingeborg Margrete Lianes - NTNUI 3. Emilie Charlotte Løberg - NTNUI Menn 1. Mats Mollandsøy - Valkyrien Idrettslag 2. Jørgen Møklebust Austvik - GSI 3. Anders Skar - Volda Studentidrettslag

BORDTENNIS 1. Vit Prochazka - NHHI 2. Jens Mathiesen - NHHI 3. Torkil Bråten - NHHI

BADMINTON

HALVMARATON

Kvinner Singles 1. Céline Deillon - BOSI 2. Ellen Synnøve Silvesind Strebel - HIOA 3. Benedicte Simensen - NHHI Menn Singles 1. Sigbjørn Lie Honve - BSI 2. Tor Wingestad Flåm - BOSI 3. Kristian Andresen - NHHI Mixed Double 1. Tor Wingestad Flåm og Céline Deillon - BOSI 2. Raymond Dahl og Espen Koppen - TSI 3. Benedicte Simensen og Kristian Andresen - NHHI

Kvinner 1. Astrid Lunde Nilssen NTNUI 2. Malene Knutsen Breivik - HiBI 3. Vilde Moi - NTNUI Menn 1. Henning Mæhle - NTNUI 2. Håkon Aastveit - NHHI 3. Mats Vollandsøy Valkyrien Idrettslag

24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

MOMENTS

STUDENTLEKENE BERGEN CHALLENGE

FOTO: JULIJA FIRSOVA, BERGEN CHALLENGE FOTO

FOTO: ALICJA PIOTROWSKA, BERGEN CHALLENGE FOTO

FOTO: MARTIN LUND, BERGEN CHALLENGE FOTO

FOTO: NIUSHA BARADARAN, BERGEN CHALLENGE FOTO

K7 MAGASIN VICTOR NORMAN: DEN AVTROPPENDE LEGENDEN VED NHH

26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

FOTO: MAX OZEROV, FOTO NHHS

FOTO: MAX OZEROV, FOTO NHHS

EVIG STUDENT

Den studentkjære professoren Victor Norman har snart hatt sin siste forelesning på NHH. Men den energiske og nyskapende foreleseren skal ikke hvile på laurbærene av den grunn.

Audun Flatebakken, Erik Bucher Johannessen okored@k7bulletin.no, ebj@k7bulletin.no

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

MAGASIN 27

Vi møter Victor Norman sent en fredags ettermiddag.

Alle de andre ansatte på institutt for samfunnsøkonomi virker å ha tatt helg, men ikke Norman. Ikke helt enda.

Han er kjent for å stille opp når studentene trenger det.

Det gjør han også nå når han gladelig takker ja til å bli intervjuet av to førstekullister.

– Høyskolens styrke er også høyskolens svakhet. De gir samtidig honnør til Per Manne for å ha løftet matemansatte her har en stor yrkestolthet, hvilket er positivt, atikkundervisning i bachelorstudiet. men det fører til veldig konservativitet, der man ønsker Professoren minnes at Knut Arild Hareide, den gang å beholde tingene slik de er. leder for kjernestyret i NHHS, på midten av 90-tallNorman peker videre på at NHH må gjennom store et satte i gang en stor kampanje for å få ham tilbake til omstillinger for å beholde posisjonen nasjonalt og inter- NHH fra Høyskolen i Agder, hvor han arbeidet en kort nasjonalt. periode.

Samfunnsøkonomen Victor Norman – Vi må være tydelig i hvilken profil vi ønsker å være.

– Det var veldig gøy, mimrer Norman.

Han er for mange tidligere NHH-studenter inkarnas- Enten må vi forsterke dagens profil med vekt på analyNorman er også opptatt av hvordan studentene opjonen av samfunnsøkonomifaget på skolen. Selv kan han tiske fag der fokuset ligger på samfunnsøkonomi og busi- plever han som foreleser. fortelle at det var på gymnaset han bestemte seg for å bli ness, eller så må vi velge å være en management-skole av – Jeg håper ikke studentene opplever meg som arøkonom. samme type som rogant. Dette er noe jeg har tenkt – Jeg sto og vaklet mellom samKøbenhavn (Coen del over. Mange er vant med at funnsøkonomi (den gang sopenhagen Business lærerne spør elevene sine for å tessialøkonomi) og historie. Så fikk jeg School). Det er te dem. Grunnen til at jeg stiller Vi har hatt godt av å S (tilsvarende 6 eller A i dag) i karakikke nok å si at vi spørsmål til studentene er ikke for måtte skjerpe oss. Konkur- skal være blant de Det sies at den eneste å teste hva de kan, men for å skape ter i samfunnsøkonomi, og det ble utslagsgivende. Det var som “et tegn ransen fra blant annet BI beste i Europa. Vi grunnen til å ikke stille en samtale. fra oven”, sier Norman spøkefullt. må først og fremst Siden han er født og oppvokst har ført til at NHH har blitt bestemme oss for som foreleser når du skal, Prekeren i Risør var barndomsdrømmen å Norman forteller videre om sin en større skole og blitt hvilken strategi vi er egen begravelse. bli skipper, helt til det viste seg på skal velge. lidenskap med å holde forelefaglig mer mangfoldig. barneskolen at han var fargeblind.

Ansatt rektor sninger.

Norman forteller at han ikke hadisteden for valgt – Det er interessant hvordan man de en plan om å bli professor. Det bli rektor er et skritt i for eksempel i Aud Max på NHH slik fordi han gjorde det godt i studie og derfor ble tilbudt riktig retning, ifølge Norman. får følelsen av hvorvidt man har kontakt med publikum, å skrive doktorgrad ved MIT (Massachusetts Institute of – En ansatt rektor har en helt annen mulighet til å få eller ikke. Å holde forelesninger der er helt fascinerenTechnology). Veien var dermed kort til en fast jobb i ak- høyskolen til å foreta noen klare valg for hvordan frem- de. Det er som om man kan ta og føle på stemningen i ademia og etter hvert professorstilling ved Norges Han- tiden skal se ut. Det vil innebære en styrket rektorposis- rommet. Dere skulle bare ha kjent på den følelsen man delshøyskole. Han sammenlikner professortilværelsen jon, der rektoren i større med å være evig student, noe som passer ham utmerket. grad kan lede høyskolen, Meninger om skolen i motsetning til å bare Norman forteller at det var særdeles spennende å kom- administrere den, slik me til NHH for første gang i 1971. som i dag.

– Høyskolen var blitt revolusjonert like før jeg kom av mennesker som hadde vært på studieopphold i USA. Forholdet til studenDe har fått auditoriene på skolen oppkalt etter seg. Disse tene menneskene sørget for at NHH ble en forskningsbasert —Hvordan opplever du institusjon av internasjonal klasse. Jeg var veldig heldig dagens studenter samsom kom på det tidspunktet jeg gjorde. menliknet med tidligere?

At NHH etter hvert mistet det norske monopolet på – De morsomste stusiviløkonom-utdannelsen var bra både i seg selv og for dentene vi har hatt var høyskolen sin del, mener Norman 80-tallets jappestudent– Vi har hatt godt av å måtte skjerpe oss. Konkurran- er, men de beste vi har sen fra blant annet BI har ført til at NHH har blitt en hatt er dere vi har nå, sier større skole og blitt faglig mer mangfoldig.

Norman.

– Det sies at den eneste grunnen til å ikke stille som Han viser til at tidligeforeleser når du skal, er egen begravelse, forteller Nor- re ble bruken av matemman. Som snart professor emeritus har Victor Norman atikk begrenset fordi stuogså meninger om framtiden til NHH. dentene ikke tålte det, og

VICTOR NORMAN Født 24. juli 1946 i Risør Master i samfunnsøkonomi fra Yale University i 1969 Ph.d. (doktorgrad) fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1972 Professor ved NHH siden 1975 Rektor ved NHH: 1999-2001 Arbeids- og administrasjonsminister: 2001-2004 Mest kjente arbeid: boken «En liten, åpen økonomi»

FOTO: LIUBOV NIKITINA, FOTO NHHS

28 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

FOTO: LIUBOV NIKITINA, FOTO NHHS

får når du står og foreleser, men ikke greier å få kontakt høye karakterpresset ved høyskolen i dag. pgaver. Karakterene burde telle mindre. Personlig mener med forsamlingen. Det er aldeles grusomt. Man kan føle – De nåværende studentene er de beste NHH har hatt jeg at dersom vi skulle hatt karakterfordeling skulle det seg totalt alene. Noen ganger kan det være temaet som noensinne. De presterer godt faglig, er svært svært plik- vært fra B og oppover! ler Norman. ikke slår an, eller at man ikke får gjennom budskapet slik toppfyllende, og fremfor alt er de utrolig karriere- og ek– Karakterene er dessuten upresise. Det er betydelige man hadde tenkt. samensbevisste. Kontrasten til de mer opprørske studen- mengder av skjønn. En persons C-oppgave kan være en – Samtidig er det utrolig givende de gangene forele- tene på 90-tallet er stor. Dette er vel og bra, men jeg tror annens B- eller A-oppgave. Oppgaven til sensor er mer sningen går bra. Det er lite som overgår det å holde en det er viktig at dagens studenter ikke blir for oppslukt av enn bare å vurdere besvarelsen i seg selv. Oppgaven til forelesning som slår skikkelig an. karakterene de får på eksamen. Det er ikke livets ende sensor er å vurdere hvor god studenten er, i lys av besvaNorman liker godt å ha en del publikum på forelesnin- om man bommer på en eksamen. relsen. På grunn av dette er det vanskelig for en sensor å gene sine. Derfor trives han i Aud Max. Likevel var fa– Er studiet for alvorlig? sette en entydig karakter på lignende besvarelser. voritten det gamle Aud Max Merino.

– Studiet er ikke for alvorlig, men en del av studentene Norman mener man bør gjøre noe med eksamen– I det nye Aud Max er det så langt bort til de baker- tar det nok for seriøst. Jeg mener det skal være lystbet- spresset og karakterjaget, men er samtidig klar over at ste radene. Dette gjør det krevende å holde kontakten ont. Jeg tror det er farlig om man som student bare skal han nok er formet av at han sitter i professorsetet, der de med dem lengst bak. Samtidig er være alvorlig fleste akademikerne mener karakdet en utfordring med bruken av og utelukterer bør telle mindre.

PowerPoint. Ved bruk av god gamkende målbevmeldags tavle og kritt måtte elevisst gjennom Bok om Risør Jeg skal slettes ikke bli Karakterene er dessuten – Kommer du til å finne deg til rette ene følge med og ta notater, slik at hele perioden. konsentrasjonen holdt seg naturlig pensjonist! Jeg har nemlig Man skal upresise. Det er betydelige som pensjonist? oppe. Derfor synes jeg tavle og kritt blitt ansatt som forfatter av huske på at de – Jeg skal slettes ikke bli pensmengder av skjønn. Én jonist! Jeg har nemlig blitt ansatt på mange måter fungerer bedre enn fleste bruker byhistorien til min hjemby fem år her, PowerPoint. persons C-oppgave kan som forfatter av byhistorien til min – Hva gjør du for å holde kontak- Risør. Så dette er altså pros- eller mer. Det hjemby Risør. Så dette er altså prosvære en annens B- eller jektet jeg skal drive med fremover. ten med publikum? er fem år av jektet jeg skal drive med deres liv. Jeg – Jeg prøver å holde stoffet unBoken skal utgis i forbindelse med A-oppgave. derholdende, samtidig som jeg får skulle ønske byjubileet i 2023, og manuskripfremover. frem budskapet mitt. Den gjennat flere fikk et tet skal ferdigstilles til 2021. Boken omsnittlige konsentrasjonsevnen til mer avslapvil handle om Risørs historie fra elevene er noe slik som maksimalt pet forhold til 1600-tallet, sett i lys av den økonoti minutter. Derfor er det viktig at en som foreleser klarer studiet. Jeg tror det er fullt mulig å ha et balansert for- miske utviklingen nasjonalt og internasjonalt. å levendegjøre stoffet, slik at ikke eleven mister fokuset. hold til studiet, samtidig som læring står i sentrum. Men Etter intervjuet var det klart for en rask fotosession.

Det er derfor jeg av og til drar frem artige eksempler om da må studentmiljøet bygge opp under dette.

Professoren poengterte at han helt klart trivdes best på meg og bikkja ved middagsbordet, eller en konsuments I tillegg forteller Norman at det i dag er for mange ek- den andre siden av kameralinsen, og ville ha med en av forbruk av iskrem en varm sommerdag i Risør. samener, og at de teller for mye. oss reporterne på bildet. Det kom ikke på tale. Vi takket – Jeg synes det er for mange som konter eksamener og for intervjuet og bildene, og Norman takket for intervFor mye fokus på karakterer det er for mange som ber om begrunnelse. Vi har også juet han og. Om med det var en av de siste gjenstående Professoren gir også uttrykk for bekymring rundt det tilfeller av elever som ber om begrunnelse for A-op- arbeidsdagene til Victor Norman slutt.

MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

NHH-STUDENTENS HOROSKOP Nysgjerrig på hva de to neste ukene bringer? Stjernene gir deg svaret.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Vannmannen (20. januar-19. februar): Ditt liv vises vei av Venus. Dette har gitt deg et forførende vesen, og i de kommende dagene vil du få mange matcher på Tinder.

Er du ekstra heldig, kan du møte faktisk møte din soulmate. Men da må du huske å sveipe mye. Vær heller ikke sparsom på superlikes.

Fiskene (20. februar-20. mars): Stjernene hater gutsa dine den kommende halvmåneden. Tyngden av innleveringer og en hyppig mengde fester vil derfor manifestete seg i stresslignende symptomer, som kviser og utvekst av en forjævlig støgg trønderbart. Sitter du på andre lesesaler enn 1, har du lov å ta pause i en time.

Væren (21. mars-20. april): Planeten Mars tilfører deg uventede mengder konsentrasjonsvansker i den kommende perioden. Pass deg for innleveringer, for de vil du ikke klare å løse på egen hånd. Ikke bli overrasket om du derfor styrker vennskapet til en bekjent.

Tyren (21. april-20. mai): Tyren er kjent for å være «bullish» på aksjer. I de kommende to ukene kan det være ekstra lurt å følge denne strategien, og ikke bare på børsen. Det ryktes nemlig at prisoppgang snart er et irreversibelt faktum for både vaffeljakker og Ralph Lauren-skjorter. SiB-mat kan også bli dyrere, men dette er markedet forberedt på.

Tvillingene (21. mai-21. juni): Fordi du er født under Merkur, er du «bearish» av natur. Men vis likevel aktsomhet, for din systematiske shorting av høyrisikable assets kan ha fatale konsekvenser for dine samboere i kollektivet. Vurder å tro på prisoppgang, eventuelt å heller bare bli marxist.

Krepsen (22. juni-23. juli): Du preges i normaltider av å være sjenert og utrolig feig av natur. Midt i en Hansa-tung fyllekule vil du likevel få et tegn om at du bør stille til et lederverv i studentforeningen. Er du gutt, vil du gripe muligheten. Er du jente, vil du avstå fordi du er redd for å faile, til tross for at sjansen for å få konkurrenter er tilnærmet eller lik null.

Løven (24. juli-23. august): Stjernene danser tango – kun for deg – og månen har et smil på lur. Som følge av dette vil du møte en høy, mørk og muskuløs mann.

Rett etterpå kaster han deg ut av Klubben. Heldigvis vil du slå an tonen med vakthavende på Circle K, som gir deg wiener. Du får lompe også, men den sparer du til du kommer hjemme.

Jomfruen (24. august-22. september): Ditt liv har to følgesvenner: Uranus og fylleangsten. Nå er det på tide å begynne å lytte til sistnevnte. Det er lov å drikke på Motbakke-opptak, men det er også lov å huske mer enn mikrosekunder når du våkner opp neste morgen. Mulige løsninger kan være å slutte å drikke, eller å filme deg selv under hele kvelden.

Vekten (23. september-22. oktober): Pluto, den fråtsende planeten, er din astrologiske livspartner. Pass derfor på at du spiser passelige mengder Skyr. Hvis sulten tar deg, kan du stå i fare for å oppdage så langt skjulte, men ikke nødvendigvis overraskende, kannibalistiske tendenser. Ha derfor alltid en BI-student innenfor ti meters omkrets.

Skorpionen (23. oktober-22. november): Havguden Neptun er din følgesvenn, som forklarer hvorfor du er nervøs av natur. I de kommende dagene kan du begynne å bekymre deg for om du klarer å bygge femtekullskroppen i tide. Går du i første kull, har du kanskje fremdeles tid. Går du i fjerde, er det på tide å vurdere hvilket kostyme med mange plagg du skal skjermes fra publikum i.

Skytten (23. november-21. desember): Du er typen som vet akkurat hva du skal si for å muntre opp folk.

Nå er tiden endelig kommet for å faktisk begynne å si disse tingene. Du tror kanskje at dine mange internships har gjort deg til en populær person. You’re wrong. Du har derfor to valg: Jobb med dine sosiale evner, eller jobb med dine evner til å helbrede knivstikk i ryggen.

Steinbukken (22. desember-19. januar): Saturns ringer kretser om ditt sinn, og du har derfor et naturlig talent for networki-... øh, vennskap. De kommende dagers bedriftspresentasjoner presenterer derfor en gylden mulighet til å utvikle din LinkedIn-krets. Som Zevs sa: «Suksess og lykke er lineært korrelert med antall venner på Facebook.»

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

FOTO: ØYSTEIN HAARA

I SKUDDET: LUMIKIDE Lumikide har en fengslende vokal og et musikalsk uttrykk litt utenom det vanlige. – Jeg tror ikke vi kommer til å få like mange avspillinger som Kygo på P3, forteller bandets vokalist.

Anna Dulsrud Mageli adm@k7bulletin.no To bor i Trondheim, én i Oslo og én i Bergen. Lumikides medlemmer har vært spredt over hele landet i lang tid, men nå, etter flere år med musikkutdannelse, skal de endelig ta seg tid til å satse på bandet, fullt og helt. Det vil si, det har egentlig ikke vært noe problem at de har bodd på forskjellige steder. Bandet har alltid vært, og er, en viktig del av hverdagen.

– Man må jo tenke litt kreativt når man bor i forskjellige byer, og derfor er det spesielt hvordan vi har klart å få det til og hvordan alle fortsatt er like engasjerte etter fire år, forteller Birgitta Alida Hole (23).

Folkehøyskolebaby Jeg møter Birgitta i kafeen på Kvarteret i Nygårdsgaten. Hun er for tiden det eneste bandmedlemmet som er bosatt i Bergen, og studerer sang på Griegakademiet.

Men dette er ikke første gang hun studerer musikk. Lumikides andre medlemmer, Axel Skalstad på trommer, Martin Tonne på gitar og Alf Hulbækmo på keys, møtte hun nemlig på jazzlinjen på Sund Folkehøyskole i 2011.

Det var der det hele begynte.

– Jeg og Martin kom i snakk og fant ut at vi hadde lyst til å gjøre noe sammen fordi vi hadde samme musikalske ambisjoner og felles referanser. Vi lagde en låt første gang vi skulle sette oss ned og spille, så klaffet bare alt.

Vi utfyller hverandre, og jeg vil si han er min musikalske soulmate, forteller Birgitta.

Senere fant de to ut at de trengte både en på trommer og en på synth, og slik ble de et band på fire.

Etter flere år i ulike byer samles Lumikides tre gutter i Oslo. Birgitta på sin side trives i Bergen, men er klar for å bruke mer tid på bandet: – Nå er vi alle ferdige med å studere. Det blir teit å si «at nå skal vi satse», men det er jo dette vi har lyst til å drive med. Vi har lyst til å skape musikk, gi ut musik og å spille på festivaler.

Undergrunnen De har hatt konserter på Klubb-Øya, Urørtscenen på Slottsfjell og Vill Vill Vest, og kanskje byr sommeren på enda større scener. Til nå har bandet blitt omtalt som musikk med alt fra rocka space-partier til varm gitarstøy, og selv kategoriserer Birgitta musikken som «eksperimentell pop» eller Indie.

– Jeg tror ikke vi kommer til å få like mange avspillinger som Kygo på P3, men det er ikke ambisjonen vår heller. Vi vil spille musikk fordi vi elsker å drive med det og vil selvfølgelig at folk skal lytte til oss og komme på konserter. I februar kommer det en ny utgivelse, det blir sykt fett.

Fra Justin Bieber til Cocteau Twins Inspirasjon til den eksperimentelle og svevende musikken henter de, ikke overranskende, fra band som Tame Impala og Cocteau Twins. Birgitta kaller det for «litt sånn drømmepop-band». Men inspirasjonskildene er flere. Martin, som ofte skriver mye av låtene, hører på Justin Bieber og Unge Ferrari, og har også en helt annen musikksmak enn det en kanskje vil forbinde med Lumikide.

– Vi hører alt mulig, og henter inspirasjon fra mange forskjellige steder. Jeg har for eksempel hørt mye på Ariana Grande i det siste, og det nye albumet til Beyonce.

Og Taylor Swift. Birgitta tenker seg om.

– Kanskje jeg burde si noe annet også? Jeg hører på Chain Wallet, DeAngelo, noe Susanne Sundfør, Beach House og Amazon.

Gode konsertopplevelser og en uforglemmelig flause Etter Vill Vill Vest-konserten i september omtalte Bergensmagasinet bandet som «det neste store frå Bergen».

Planen framover er å spille enda flere konserter. Når og

hvor er ikke helt kartlagt, men de regner med å få i alle fall én opptreden i Bergen i løpet av høsten, i tillegg til en turné i sommer. ­– Det går som regel veldig bra, men det har vært noen ganger hvor det har skjedd litt småfeil. Det verste var helt i starten, da jeg og Martin bare var en duo som drev og covret litt. Vi sang Ms. Jackson av Outkast, og så forandra jeg på teksten uten at jeg merket det. Det er en veldig repetitiv sang, så da sang jeg me and my daughter got his thing going on igjen og igjen og igjen. Det skal jo være me and your daughter… Den har hengt med meg en god stund!

Lumikide slipper en utgivelse med flere sanger i februar og er å se på en scene i Bergen i løpet av høsten.

MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

SONGS WITH BENEFITS Har du tidenes blåmandag? Føler du deg glad? Trenger du en sang som faktisk får deg til å grine når du er småtrist? Bulle gir deg tipsene til hvordan takle disse problemene.

Sebastian Valenzuela sv@k7bulletin.no

GLEDE

SINNE

FRYKT

Glede har vi alle forhåpentligvis følt. Hvis ikke, så vil jeg anta at leseren vil kjenne seg mest igjen i sorg, som er et annet avsnitt du burde titte på.

Uansett så er det vanligvis gladsanger som spilles på radioen og utestedene om en ser bort ifra Fotballpuben. Siden glede er en såpass god følelse som gir gode følger om det blir utstrålt riktig, så vil denne guiden sørge for at du blir gladere enn sangen «Happy» av Pharell Williams.

Neste følelse ut er sinne. En kan protestere med rødsprengt tryne at dette er en følelse som er lik hat, men det finnes altså en forskjell. Ulikhetene ligger i varigheten og intensiteten. Mens hatet trenger hele fem av de ovennevnte sangene for å dempe følelsen litt, så er sinne mye mer tilbøyelig.

En kan for eksempel være sint på regnværet i Bergen, men man gjør ikke som keiser Caligula og spidder havet med soldatene dine fordi du er sint på Neptun. Det en heller burde gjøre er å få uttrykt misnøyen sin, gjerne ved hjelp av musikk.

Frykt er en kald følelse som gjerne dukker fram sene, mørke høstkvelder. Det er en tilstand av ubeskrivelig uro som kan strekke seg fra smålig redsel til paranoia. Smålig angst hører også med til denne kategorien. Som vi alle studenter vet, så kan angst kobles til en masse forskjellige situasjoner, være det seg for eksamen eller det å ta ordet i et fullsatt auditorium. Så hvordan bekjempe frykt? Heldigvis finnes det masse betryggende musikk som kan hjelpe til, og det å sette ord på frykten kan også være til hjelp.

I’m Gonna Be (500 Miles) - The Proclaimers Feel of Love - Tensnake, Jacques Lu

The Blacker the Berry - Kendrick Lamar

Cont & James Lidell

Smells Like Teen Spirit - Nirvana

Stayin’ Alive - Bee Gees

Lett å være rebell i kjellerleiligheten din

September - Earth, Wind & Fire

- Karpe Diem (spesielt siste vers)

Walking on a Dream - Empire of the Sun

Black Skinhead - Kanye West Domo23 - Tyler, The Creator

HAT

SORG

Vi fortsetter med verstingen av de negative følelsene, nemlig hat. Hat er ikke noe du har lyst til å forsterke eller vise. Enkelte vil hevde at å få ut aggresjon er mest effektivt, hvilket jeg er delvis enig i. Derfor vil listen for hat bestå av gladsanger og hatsanger. Slik unngår du at følelsene tar styringen over deg en mandagsmorgen du sitter inneklemt i en buss, hvor duftspekteret består av diverse kroppslukter.

Siste følelse ut, og som vi virkelig vil ha ut fra vårt sinn, er sorg. Ifølge Wikipedia er spesielt ungdom utsatt for sorg, så det kan være en forklaring på hvorfor det finnes så mange triste sanger. De fleste har også «den» spillelisten for når de føler seg litt nedfor en søndag etter helgens festligheter.

Så gjør deg klar til å tømme øynene, bli snufsete og lag deg din favoritt trøste-te, for her kommer de tristeste sangene.

You Don’t Smell Right - Walter Davis Killing in the Name - Rage Against the Machine Master of Puppets - Metallica The Way I Am - Eminem F**k You - CeeLo Green

Cancer - Twenty One Pilots Skinny Love - Bon Iver Hurt - Johnny Cash The Scientist - Coldplay Chernobyl - Highasakite

Styggen på ryggen - OnklP & De Fjerne Slektningene Three Little Birds - Bob Marley & The Wailers Step Out - José González Keep Talking - Pink Floyd November Rain - Guns N’ Roses

«If music be the food of love, play on.»

SHAKESPEARE

Med disse listene vil du klare deg bedre på veien videre i livet. Det viktige er å ikke la enkelte følelser som hat og sinne bli utsondret på uskyldige mennesker. Om ikke disse sangene eller noen annen metode er nok for å få taklet den følelsesmessige berg-og-dalbanen du begir deg ut på, kan alltids det å snakke hjelpe til. Hør gjerne på Keep Talking av Pink Floyd nok en gang. Uansett så er det alltid greit å kunne ha musikk for å beskrive ulike fornemmelser, og som Shakespeare sa: «If music be the food of love, play on.»

Julija Frisova Bergen Challenge Foto f/3,5 ISO 400

1/2000 s 18 mm

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

Folkeskikkens død Hvorfor er det sånn at voksne folk mellom 35 og 50 oppfører seg på en så upassende måte på internett?

NORWEGIAN PIE

Anna Michalsen am@k7bulletin.no

Om man blar gjennom kommentarfeltet til norske nettaviser kryr det av grums skrevet av voksne folk, som på kontoret eller hjemme er skikkelig trivelige folk.

Jeg har en teori om at unge i større grad forstår at skillet mellom internett og det som foregår i det «virkelige liv» ikke lenger har så stor betydning. Sosiale medier er en så vanlig del av hverdagen vår at vi ikke ser på det som noe separat, men en del av våre hverdager.

Fra vi var barn fikk vi høre skrekkhistorier om mennesker som ikke fikk jobber etter at potensielle arbeidsgivere hadde funnet festbilder eller andre ting og tang etter et kjapt googlesøk.

Et annet aspekt er at mange ungdommer i dag er veldig selvbevisste, og mye av personligheten deres utad formes nettopp i sosiale medier. Om en eller annen B-kjendis twitrer noe som er støtende blir det kjapt arrestert, og det samme gjelder i større og større grad vanlige folk. Det er ikke kult å være en drittsekk når du vet at alle kompisene dine, og alle du møter i fremtiden, potensielt kan lese om hva du egentlig føler om burkini, eller hva enn folk er mest sinte på nå for tiden.

Mange facebookstatuser, kommentarer på delte artikler og innlegg på grupper når ut til flere tusen mennesker. Jeg tror at et fåtall av dem som kommenterer grusomme ting om innvandring og gruppevoldtekter av hvem enn som senest har uttalt seg om noe i kategorien feminisme, ville sagt dette foran det samme antall mennesker om de sto rett fremfor dem. Det at du ikke kan se dem det angår,

BULLET av Halvard Jansen

fjerner oss litt fra realiteten at det man leser på internett og det man deler faktisk når ut til veldig mange mennesker.

En annen ting som skremmer meg litt er hvor lite kildekritiske folk er. Jeg kom i samtale med en venninne som sa at hennes noe innvandringskritiske bestemor delte et innlegg publisert på et nynazistisk nettsted, med teksten «Dette er jeg enig i!». Dette er ikke helt uvanlig at skjer, rett og slett fordi veldig mange ikke sjekker hvem som har skrevet, og i hvilken sammenheng noe er skrevet. Likevel så er det en litt barnslig glede hver gang noen med litt «på kanten» holdninger deler satire uten å ha plukket opp på at det er det som er greia.

Det flotte med internett er at det finnes et sted for alle. Man kan alltid finne likesinnede et eller annet sted, men man skal også vite litt om hva som passer seg. Om man er uenig er det viktig å huske at det er saken, ikke personen, man faktisk bør bruke energi på å reagere på. Se for deg en NRK-debatt hvor noen uttaler seg, og publikum sitter og skriker det de ville kommentert.

Så hva gjør man så med dette? Det er på tide å ta et lite oppgjør. Kanskje er det tid for at den yngre garde setter seg ned med foreldrene sin og snakker med dem? Foreldre påvirker barna sine mer enn mange liker å anerkjenne, men kanskje rollene kan bli snudd litt? Hva om 13-åringen i huset kan forklare foreldrene sine at de må oppføre seg skikkelig, også på Facebook?

De fleste nåværende studenter har sett en del amerikanske tenåringskomedier. De er nokså like. Kjennetegn er gjerne at de handler om amerikanske tenåringer som skal begynne på college. Livene deres består for det meste av fester med røde plastkopper, beer-pong og jenter som flasher tits før de ligger med den første kjekkasen med snapback-caps de ser. En skulle kanskje tro at de fleste ser at det finnes eller bør finnes et skille mellom fiksjon og virkelighet. At de ser at livet er mer enn å pule drita jenter og high-five hverandre for å ha «lagt til én til på lista». At de ser at idrettslag på offentlige høyskoler burde fokusere på sport og ikke fest. Men da ville en tatt feil. Drømmen om røde plastkopper og billig fitte lever i den virkelige verden også.

Den lever på Norges Handelshøyskole.

Vi har «frats» på NHH. I det minste noen hederlige forsøk på dem. De er gjerne maskert som idrettsgrupper og får pengestøtte for sekundært å drive med idrettene nevnt i navnene deres. Det viktigste er tross alt å feste. Festene gruppene imellom kalles «forbrødringsfester», og er i seg selv en smakfull referanse til de «greske» brorskapene i USA. Opptakene til gruppene består som regel av en sportslig del som betyr ingenting, etterfulgt av en fest som betyr alt. For hvem faen bryr seg om selve sporten?

Det har vel ikke en dritt å si om du er flink eller spesielt interessert i baseball, lacrosse eller amerikansk fotball. Ingen i Norge er det. Det viktige er at du er lættis, har norsk som morsmål og er villig til å gå med baseball-caps til alle døgnets tider.

Mange førstekullister lærer den harde realiteten kort tid etter fadderuken på NHH. De møter opp på opptak med hundre medstudenter som kjemper om fem plasser. Gruppene passer på at de ikke tar opp for mange, først og fremst for å unngå at det skal bli ubehagelig fullt på vors. Avslag venter for flesteparten av søkerne, igjen og igjen. Den typiske endestasjonen blir å finne eller lage en idrettsgruppe der en selv kan ekskludere håpefulle søkere basert på hvem man har lyst til å drikke seg dritings med.

Eventuelt kan man, slik jeg selv gjorde for tre år siden, gi opp og bli en av mange bitre og fremmedgjorte NHH-studenter, ute av stand til å være «sin egen lykkes smed» i den norske kapitalismens høyborg.

En får raskt inntrykk av at sosial eksklusivitet feires på NHH. Det er ansett som en del av spillet; en urokkelig del av skolens kultur. Det ligger prestisje i å være med i de mest eksklusive idrettsklubbene, der det er ekstra vanskelig å komme inn. Der de har røde plastkopper, beer-pong og forbrødringsfester med like eksklusive søskengrupper på jevnlig basis. Der de jager den amerikanske drømmen og skillet mellom virkelighet og tenåringskomedie blir utydelig. Idretten er det mindre nøye med.

Det er surrealistisk og ikke rent lite trist at studenter på en offentlig høyskole skal bli nektet å drive med spesifikke idretter på basis av at de ikke er gode nok til å chugge øl fra røde plastkopper. På basis av at de ikke er kule nok. Det er en grad av virkelighetsfjernhet i det hele som jeg ikke har sett maken til utenfor den sosiale boblen ved Helleveien 30. Jeg får si det rett ut: Idrettsgrupper her på NHH burde enten være åpne eller ha ferdighetsbaserte opptak. Alternativet får være å droppe maskeraden, gi seg selv navn som Kappa Psi Epsilon og slutte å late som at det er sport de fokuserer på.

34 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

BULLEQUIZ

SEX & SAMLIV

De er tech-savvy, men hvem er egentlig smartest?

GAMLE KUNSTER

IT eller TG?

MARIA KAMINSKI MEDLEM, IT.GRUPPEN

VERSUS

SOFIE ØIESTAD LEDER, TG

FEIL

Finansdepartementet, kanskje.

Hvem er arbeidsgiveren Jens Stoltenberg har permisjon fra?

Sikkert et eller annet departement.

FEIL

RIKTIG

Sophie Elise.

Hvilken 21-åring har kommet med selvbiografi i disse dager?

Hun derre Sophie Elise Isachsen.

RIKTIG

FEIL

1850.

Når ble verdens første fallskjermhopp foretatt?

Hakke peiling, men la oss tippe 1927.

FEIL

FEIL

Saint-Exupéry.

RIKTIG

Newton.

Hvilken vitenskapsmann prydet Apples første logo?

Han som hadde det eplet. Newton!

RIKTIG

RIKTIG

Fordi fargeblinde kan se den.

Hvorfor brukes stort sett fargen blå på Facebook?

Leservennlig bakgrunnsfarge.

FEIL

RIKTIG

1993.

I hvilket år ble Norwegian grunnlagt?

1993.

RIKTIG

4 av 7

Hvilken fransk forfatter vant Nobelprisen i litteratur, men nektet å motta den?

Å, det leste jeg nettopp.

Mannen til Simone RIKTIG de Beauvoir. Jean-et-ellerannet. Sartre!

4 av 7 QUIZ­MAS­TER: MARCUS LAURITSEN

1. SSB 2. Sophie Elise Isachsen 3. 1797 4. Jean-Paul Sartre 5. Sir Isaac Newton 6. Fordi Mark Zuckerberg ikke ser forskjell på rød og grønn. 7. 1993

Det var en varm sommerkveld. Jeg ferierte på en liten plass i Midt-Norge. Et typisk sted hvor alle kjenner alle. Jeg hadde blitt invitert på fest, slik som alle andre innenfor en viss radius. Tonen var god blant de fremmøtte. Verten var en dame på alder med min mor. Utover kvelden begynte folk å falle fra. Til slutt var det bare meg og verten, Tove, igjen. Jeg så bort på henne og tenkte at hun egentlig var ganske pen, alderen tatt i betraktning. Hun hadde halvlangt mørkt hår, var relativt lang og slank.

Hun stirret ut i luften et lite øyeblikk, før hun reiste seg.

«Vent her litt, jeg har noe jeg vil vise deg før du går», sa hun. Jeg ble sittende i sofaen og se ut av vinduet. Det var lyst ute, selv om klokka var nærmere morgen enn kveld. Etter drøyt fem minutter kom hun tilbake. «Hva syns du?», nærmest hvisket hun. Jeg snudde meg mot henne. Foran meg stod nå en dame, kun iført et matchende helsvart undertøy. For hun var ingen jente lenger. Jeg var lamslått.

Kroppen hennes hadde kurver på alle de rette stedene, og selv om hun ikke var ung lenger, var hun deilig. Jeg åpnet munnen for å si noe, men alt som kom ut var et lavmælt «Øh».

Hun smilte selvsikkert og gikk mot meg.

Jeg lente meg bakover og betraktet henne der hun kom krypende opp i den brune lærsofaen. Hun la hånden sin forsiktig på låret mitt, og så spørrende på meg. Jeg nikket rolig. Før jeg visste ordet av det, var begge nakne. Hun satte seg over meg og kysset meg rolig, men allikevel bestemt. Jeg kjente at jeg vokste, sakte, men sikkert. Hun stoppet opp litt, så meg dypt inn i øynene og spurte: «Er du klar?». Et skjevt smil bredte seg utover ansiktet mitt. Hun satt seg litt opp, tok tak i staken min og tredde seg sakte på.

Hun var dyvåt. Inni henne var det varmt, mykt og trygt. Hun vugget frem og tilbake, i et stadig økende tempo. Jeg lente meg inn mot de duvende brystene hennes, og bet dem ømt.

Hun stønnet dypt, og jeg kunne kjenne at det ble trangere inni henne. Vi så på hverandre mens vi pustet i takt. Jeg kjente at kroppen min spente seg. Hendene mine grep tak i de hoppende rumpeballene hennes, og jeg kom som en foss.

Hun stoppet opp, så på meg og rødmet.

Kroppsvæskene våre blandet seg og rant fra henne nedover skrittet mitt. Jeg pustet ut og tenkte: «Det er tydeligvis ikke bare vin som blir bedre med årene».

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

Kulturkapital

I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

Ray Lamontagne - Trouble (2004) Ellen Lie el@k7bulletin.no Ray Lamontagne er en mann som i sine yngre dager jobbet på en fabrikk. Plutselig en dag fikk han en åpenbaring om at han var nødt til å lage musikk. Takk gud for det! Lamontagne synger om om kjærlighetssorg, sårbarhet og håp! Jeg kan ikke si meg helt fortryllet av hans nyere verker, men debutalbumet hans «Trouble» er en juvel i seg selv. Det er et tidløst album hvor Ray rører oss ved hjelp av sin sterke, tørre og noe raspete røst.

Selv om temaene i sangene hans har blitt presentert av artister tusen ganger før, får han de til å bli helt spesielle og levende for oss. Av den grunn er det ikke greit å kaste Ray ut i det vide landskap av singer-songwriters. Med sangen «Trouble» presenterer han en original blues fortelling, med herlig tekst som tr-

effer. «Trouble been doggin’ my soul since the day I was born».

Nå skal det sies at med sangen «Forever My Friend» prøver Lamontagne å øke tempoet litt og han streber etter å skape en lystigere pop låt innimellom de mer melankolske sangene. I disse mer «upbeat» øyeblikkene skinner ikke musikken hans like mye, da han minner mer om en middelmådig versjon av John Mayer. Heldigvis skjer ikke dette ofte i løpet av albumet.

Trouble består stort sett av vakre låter som trekker på følelser fra dypet av den emosjonelle brønn.

Alt i alt et herlig album! Jeg oppfordrer deg derfor til å skru på sangen «Shelter», legge deg ned på gulvet og la Ray Lamontagne skrape deg i sjelen!

Morten A. Strøksnes - Havboka (2015) Nora Shikoswe Hougsnæs nsh@k7bulletin.no Midt i mai var jeg på vei til København med fly fra Flesland, etter å ha besøkt Bergen for å lete etter et sted å bo. Flyet hjem ble flere timer forsinket på grunn av tåke, og da mobilen gikk tom for strøm falt det meg inn å ta en tur i bokhandelen. Der fant jeg «Havboka» av Morten A. Strøksnes, som viste seg å bli en av de beste bøkene jeg har lest hittil i år.

«Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider» er skrevet av Morten A. Strøksnes, og den ble utgitt i 2015. Boka handler om nettopp det som tittelen beskriver: to menn som med jevne mellomrom befinner seg i en jolle oppe i nord, i håp om å få en håkjerring på kroken (håkjerringa er en hai i håfamilien, som kan bli på størrelse med en svær hvithai). Det første som

slo meg da jeg begynte med boka var hvor lett den var å lese.

«Havboka» er en sakbok (altså sakprosa), men det ble jeg faktisk ikke klar over før et godt stykke ut i boka.

Nesten overraskende interessante fakta om havets historie (det lille vi vet om den), havets biologi og geologi, anekdoter fra fiskeribygder langs norskekysten og oljepolitikk veves inn i Strøksnes sine nesten drømmende beskrivelser av årstidene og det nord-norske landskapet. Og det er der boka fanger meg.

I tillegg til at man får med seg mye vesentlig informasjon om havet som omgir oss via et saklig og lettlest språk, dukker det plutselig opp poetiske bilder og bemerkninger, som gir all informasjonen en ny dimensjon.

The Wolf of Wall Street (2013) Mikhail Eek Mjelde mem@k7bulletin.no Dette er den femte filmen til Martin Scorsese hvor Leonardo DiCaprio spiller hovedrollen, og den inneholder alt det man vanligvis forbinder med en klassisk Scorsese film – skarp dialog, humor, dype karakterer og en drivende historie.

Filmen er basert på den sanne historien om Jordan Belfort (Leonardo DiCaprio), som gikk fra å være en vellykket aksjemegler til å ende på feil side av loven. Historien er full av galskap, og det er vanskelig å forestille seg at dette virkelig fant sted.

Den mest imponerende med filmen er at 180 minutter flyr forbi. I mine øyne er det to grunner til dette. For det første så skyldes det eksemplarisk skuespill. Jeg mener at DiCaprio ble snytt for en Oscar i 2013. Den andre grunnen er filmens

sylskarpe manus, og det er verdt å lytte ekstra godt til monologene Belfort holder.

Selv om manuset er enestående, er ikke nødvendigvis filmens formidlede verdier noe for alle og enhver. Det hevdes blant annet at rikdom er ekvivalenten til lykke, det er objektivisering av kvinner i stor skala og det overdrives at doping er nødvendig. Dette er imidlertid en rimelig fremstilling av de holdningene mange delte (og deler) på Wall Street, og det bidrar stort til filmens troverdighet.

Filmen har mange hysteriske øyeblikk og best av alt er scenen hvor Belfort må åle seg langs bakken fordi han er så neddopet at kroppen ikke fungerer normalt. Denne filmen fortjener virkelig stempelet som en moderne klassiker.

Tirsdag 25. oktober 2016 Nummer: 11 Løssalg: Laget uten lønn Antall lesere: Kjøttetere

Illustrasjon: Svetlana Olonina

SLUTT MED ALKOHOL PÅ NAAAH Det gikk gjennom. Nå kan ikke studentene på NAAAH drikke alkohol.

Etterbørs: What does it mean?

And the winner of the touchyour-toes-midair-challenge is...

I det hele tatt.

– Hva faen skal vi gjøre nå da? Gå på lesesalen? Ikke faen!

Dette er ordene til lederen av Nedoverbakke, gruppen på NAAAH som kjører helikopter opp til fjell og løper ned igjen. Han har nettopp fått med seg at det har blitt forbudt for studenter på skolen å drikke alkohol.

Det er to uker siden forslaget gikk gjennom. Studentene valgte å bli avholds i frykt for at det skulle bli oppdaget hvor alkoholiserte de er. Men ikke alle stemte for.

– Vi stappet jo pilsen vår ned i buksen for å se velutstyrte ut. Er det liksom meningen at vi skal bytte bruke Imsdal nå, eller? Tåpelig, utbasunerer Nedoverbakke-lederen.

Innsåping på korøvelse Luften er fylt med flerstemte toner. Det er korøvelse for Svæverjeg.

– For å være helt ærlig, funker dette ganske greit for oss. Alkoholkonsumet har gått ned, men vi har blitt flinkere til å synge, sier dirigentøren.

Tunga hans leker med et sugerør, som for anledningen er stappet ned i et glass med tropisk mangojuice. Bak ham står gruppens nyeste medlem og såper ham inn.

I rommet ved siden av ligger en zebrakledd gjeng på gulvet. Dette er Direksjonsbråket, gjengen som lager toner

80085

Annonser: Jævlig mange Under dynen: En bæsjepute

Nyheter: Tre-fire

You can't see it, but she is actually going upwards.

It's-a-me, Mario!

Nøkkeltall

Eivind Bergen Start NHH Bob Dylan IC

- pølse + BC + Venture Cup + Nobelpris + farewell dinner

som klinger som den internettpåkoblingsgreia fra det tidlig 2000-tall.

– Alkohol var det eneste som gjorde oss kulere enn buekorps. Nå er vår eksistens uten grunnlag, jamrer Alex Rambo, gruppens fiskefisansvarlig.

– Skal vi ikke lage noe musikk da? spør en av gruppens jenter.

– Høh, hva kalte du det? spør Rambo.

Horer med HIV Rundt de grå veggene til NAAAH løper en dyster gjeng. Det er Alltid Tap, Aldri Promille, skolens pessimistfilosofer.

– Vi liker å jogge i regnet. Da er det ingen som oppdager at vi gråter. Før døyvet vi smerten med bananlikør. Nå har vi ingenting, sier gruppens førstefilosof.

Lenge var gruppen et senter for spredning av glede og god energi. Men etter 30 år med tap i Bergensfaenløpet, sprakk det.

– Vi tar et vers, folkens: «Alkoholen er borte fra skolen. Jeg vurderer å ende mitt liv. Kanskje reise på tur til Polen. Og lete etter horer med HIV.» – Det var fint, sier andrefilosofen.

Bicepsbekledd faen I skolens Kjeller er det ingen, bortsett fra de resterende ansatte i Kuk- og Kviseutvalget.

– Vår inntekt er helt borte. Når vi ikke får solgt alkohol, får vi heller ikke solgt kuk, sier kvisesjefen.

Hun døyver smerten med litt resterende gin and tonic. I samme øyeblikk kommer skolens sikkerhetsansvarlige og lokale heavy metal-band, Guard Corpse, inn gjennom døra.

Sophie Elise Brann FK Haugesund Trump CEMS

+ Tinder - Huseklepp­ + Huseklepp + "nasty woman" + sustainability week

– Er det fest her? Det er ikke lov, sier en bicepsbekledd faen.

– Ikke alt har forandret seg, altså, sier kvisesjefen, og himler med øynene.

I hjørnet sitter skolens lokale nordlendingslag og humrer lett. De vinker til oss, i et åpenbart forsøk på å få oss til å gå mot dem.

– Amatører, sier sjefsnordlendingen.

Han forteller oss om deres hemmelige operasjon: et samarbeid mellom dem og Navigasjonsfolk, hvor alkohol smugles inn via kjeglestyrets kontor.

Journalistrotte Vi får se hvordan det foregår. Hver mandag distraheres kjeglestyrets kjeglestyrer av lovnad om gratis runkeldunk, slik at kontoret er fritt for folk. Deretter lastes hjemmebrenten inn gjennom vinduet, diskré pakket inn i Peppes-bokser.

Lagringen skjer på K8 Timers kontor, som ifølge nordlendingene er trygt, siden ingen av K8-folkene er i stand til å oppfatte en jævla dritt.

– De er jo for opptatt med å filme propaganda på vegne av studentforeningen til å skjønne noe, sier sjefsnordlendingen.

– At vi ikke vil lage negative saker hele fuckings tida, betyr ikke at vi lager propaganda, sier en K8-representant.

– Hva faen sa du?

– Kjeften din, journalistrotte.

– Piss meg i øret!

– Skal du ha juling?

– Ja, kjenner du noen som kan gi meg det?

– Nei, sier K8-representanten, pisser i buksa, og løper av gårde.

Cheer Kjelleren Kjelleren NHHS Nyheter

+ forbrødring + kor - kor + mannsdominert + forgubbing

Norge

Noora

Trump

Johaug

MS

Norge

Listhaug

FM

+ klovner

- William

+­ "bad hombres"

+ leppepomade

+

- FIFA-ranking

+ Stang

+ Google translate