Bulle 11 Høst 2015

Tirsdag 20. oktober 2015 Årgang 51 Nr. 11 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Tett på: Mathias Gullien Møt den nye RS-nestlederen s. 43

Portrett: Kurt Johannessen Møt mannen bak designet på Nybyggets glassvegger s. 30-32

STANDPUNKT UTEN STANDPUNKT

s.4-5 Sport

Økonomi

Intersection

Moments

Magasin

Tips fra Lise

Tilsier borgerlig blåfarge?

Global warming

Øyeblikk fra 5.kullshow

Nobeluken

s. 25

s. 20-21

s. 22

s. 26-27

s. 36

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

An­svar­lig re­dak­tør Emmad Thomas Zangani Ny­hets­re­dak­tør Øyvind Fredriksen Ma­ga­sin­re­dak­tør Haakon Resaland

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Sportsredaktør Oda Aspebakken Sværen

Jour­na­lis­ter Caroline Grundekjøn Hanna Haugen Strand Lise Gaupset Marie Blekastad Marine Broha Elizaveta Sokolova Edvin Ørbog Ane Tolnes Haugdal Pernille T. Bruvik Björch Eskil Forshaug Karl Fartein Nordling Emile Schjønsby-Nolet

Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes Øko­no­mi­an­svar­lig Haakon Møyner Lund Fo­to­re­dak­tør Maha Malik Liubov Nikitina Art Director Natalia Drozdova

Gra­fisk ut­for­ming Rakel Ladstein Harboe Henrik Eikefjord Natalia Sidorov Vivill R. Talsnes Hanne Rolland Myklebust Astrid Nygaard Ingrid K. Mellingen Fredrik Olsen Marie Ilona Kramarics Thibault van Oost Vilde Ulriksen Filipa Cordeiro

Ingvild Rooth Natalia Muscher Stine W. Vintervoll Liubov Nikitina Julija Firsova Maria Vatnøy Dragana Kulovic Anna Alexi Maha Malik Anna Soler Perlacia

Trykk Schib­sted Trykk Forsidebilde Audun Roald Strøm, Foto NHHS

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Tips: red@k7bulletin.no

En uengasjert studentforening?

For drøye to uker siden ble det avholdt valg ved Norges Handelshøyskole. Alt fra internasjonalt ansvarlig i Studentpolitisk utvalg til leder for hele studentforeningen stod på valg. Med andre ord: noe for enhver smak. Det er derfor rart at ingen av stillingene hadde konkurranse, spesielt på en skole hvor noe av det første vi lærer er at konkurranse gir bedre resultater enn ingen konkurranse.

I et forsøk på å øke engasjementet blant valget kom Kjernestyret med en ny valgordning: Det er nå to oppmeldingsfrister.

Tanken bak dette er at når man kan se hvem som stiller en uke før kan det hende man tenker at man er bedre egnet til stillingen enn vedkommende som allerede er meldt på. I teorien virker dette som en super ordning. Dessverre fordrer denne fremgangsmåten en kostnad som står veldig sterkt i studentforeningen vår: Den sosiale kostnaden.

Ved å melde sitt kandidatur ved runde nummer to sender man signalet om at man tror man kan gjøre en bedre jobb enn personen som allerede har stilt. Er dette et signal du hadde turt å peile ut i en studentforening der «alle kjenner alle»? Det er trolig kun et fåtall som kan svare ja på dette spørsmålet.

På en annen side er det viktig å huske på at en stor del av valgkampen foregår bak scenen i forkant av valget. Kjernestyret-blokken som står smilende på stand er resultatet av en lang og hard kamp. Blokker har blitt ødelagt, fusjonert og dannet, uten at den gjengse student vet hva som foregår. Man kan stille spørsmål hvorvidt denne prosessen er sunn for studentforeningen eller ikke. Det man imidlertid vet, er at dette er en konsekvens av at det ikke er lov å promotere seg selv offentlig før den siste uken i valget.

En løsning på dette kan være å åpne valget. Dette ble blant annet diskutert under Strategisk Forum. Avtroppende internansvarlig i Kjernestyret summerte diskusjonen ganske bra ved å sammenligne et åpent valg med køordningen: Dersom du gir en NHHS-er muligheten til å promotere seg selv fra januar kommer vedkommende til å gjøre det. Dersom denne antagelsen holder vann ville dette gjort valgkampen mye dyrere, både i form av penger og tid.

Valgordningen vi har per dags dato er neppe er optimal, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at studentforeningen ikke slår seg til ro med dette, men streber etter å forbedre den.

K. Sy­vert­sen

NHHs segregasjonregime - Is it true that Norwegian students are going to ignore us after Fadderuka?

De fleste av oss som tar et høyere utdanningsløp, vurderer eller har vurdert å ta seg en tur til utlandet gjennom et utvekslingsprogram. Det finnes tusen forskjellige grunner til å dra utenfor vårt lille kjølige land, men en av dem er å oppleve en ny og spennende kultur. Så hvorfor klarer vi ikke sette oss i utvekslingsstudentenes sko og skjønne at vi utestenger dem fra vår egen kultur?

Etter at jeg fikk dette spørsmålet ved begynnelsen av semesteret begynte jeg å tenke på hvor få arenaer det faktisk er for at studentene fra de forskjellige nasjonene skulle få et nærmere forhold til oss.

Mange er her bare for et halvt år, går i egne klasser, bor i samme blokk, og finner på egne aktiviteter sammen utenfor skolen. Det er dermed ikke så rart at ingen kjenner en norsk sjel når bare to-tre av NHHS/NHHIs organisasjoner gjør noe for å ha arrangementer og aktiviteter som omfatter alle og ikke bare oss nordmenn.

Det betyr ikke at jeg ønsker å fjerne alt av

show og tradisjoner som går på norsk, og bytte det ut med en internasjonal grøt som alle kan forstå og glede seg over, men er det så mye å be om en virkelig sveiseaften mellom kulturer? Internasjonal aften virket som en ideell idé, med diverse matstands hvor studentene serverte smaksprøver av retter fra sitt eget land, men invitasjonen min må ha forsvunnet i posten. Åpne opp utvalgene! Det er sunt med litt forandring, selv om vi liker tradisjoner på NHH. En gruppe som ikke tåler litt utfordringer og nekter å tilpasse seg er kanskje ikke verdt å holde liv i lenger. Ved å være så redd for mangfold, er vi vår egen mur mot en bedre hverdag. Vi går glipp av endeløse mengder talent og ideer til vår stolte studentforening, bare fordi de som sitter på ressursene ikke føler seg velkommen.

Håvar Dobson Fjelde

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Nyheter

3

En skoleavis verdt tilliten?

Tekst: Jørund Thomassen Gjesvik Tidligere nyhetsredaktør i K7 Bulletin

For et år siden sto frontene i studentforeningen steilt mot hverandre. I den ene leiren ble det fremstilt beskyldninger om et kupp mot demokratiet. I den andre leiren ble det sagt at Bulle måtte bli en avis som kun skulle skrive positive magasinartikler om studentforeningen. Klimaks ble nådd da to blokker stilte mot hverandre. Nå, et år etter jordskjelvet som fikk journalister og mediefolk til å riste på hodet, kan vi ta et tilbakeblikk. Min hy-

ønsker leserne balanse. De ønsker også å høre lokale historier om personer de kjenner til. Treffer man denne balansegangen klarer man å være et attraktivt og troverdig produkt som har relevans blant sin målgruppe.

Med utgangspunkt i dette er forklaringen på hvorfor det gikk galt i fjor enkel. Avisen ble så kritisk at ingen tok den seriøst.

Jakten på den kritiske historien ble viktigere enn jakten på den gode historien. Et eksempel er

«Klimaks ble nådd da to blokker stilte mot hverandre» potese er at ting har blitt bedre.

Bulle er en lokalavis. Skal leserne ha tillit til Bulle forventer de at redaksjonen tar tak i kritikkverdige forhold og driver gravende journalistikk. Samtidig

NHH-Symposiets første foredragsholderslipp, som ble fremstilt som et nederlag til tross for at statsministeren var blant foredragsholderne. En redaksjon kan alltid ha gode grunner

for å lage en negativ sak om at de første 4 av nesten 40 foredragsholdere er fra Norge. Når nesten hver eneste sak er negativ er bildet derimot et annet. Re-

fraværende. Nyhetsseksjonen krympet dramatisk, og debatten i studentforeningen stilnet.

Det er ikke særlig rart. Å sette et redaktørteam uten erfaring til

«Bulle trenger balanse» sultatet er at folk slutter å uttale seg. Man slutter å gi tips om saker, og toner ned ethvert forsøk på å få frem en konflikt. Bulle skapte ikke lenger debatt om saker, men heller om redaksjonens avgjørelser. Da er ikke tillitsforholdet som må være mellom avis og leser til stede.

Med redaksjonsskifte gikk avisen fra vondt til verre. De fleste journalistene gikk av i protest. Det er forståelig.

Spådommene til den avgåtte redaksjonen gikk på mange måter i oppfyllelse. Sakene ble sukkersøte og maktkritikk var

å styre butikken, uten en eneste journalist, er galskap.

Bulle trenger balanse. Etter å ha sett to ytterliggående eksempler på det motsatte, virker det som om man har lært. Dagens redaksjon lager en god og balansert avis. De forteller historier som engasjerer. Annonserer gode nyheter som det de er, gode nyheter. De tør å stille kritiske spørsmål og løfte kritiske saker frem i lyset. De forteller historier fra sentrum, og er et bindeledd mellom oss og resten av studentbergen. Dette skaper tillit til redaksjonen, og debatt om sakene

som løftes frem.

Etter ett år i skyggenes dal, ser vi avisen begynne å bli det den burde være. Nå må studentene også vise tillit til redaksjonen.

Studentene må tørre å uttale seg til avisen. Vi må tørre å skape debatt og å være uenige. Endring av redaktørvalget bør vurderes.

Samtidig må de redaktørene fortsette å bygge tillitsforholdet

«Vi må tørre å skape debatt og være uenige» mellom Bulle og leserne. Mitt håp er at neste redaksjon tar den muligheten de har blitt gitt, og etablerer en studentavis som blir lest og som skaper debatt.

4

Nyheter

Synger for RBK Silje som støtter Bodø/ Glimt til vanlig sang Rosenborg sin sang på Lærkendal da lagene møtes mot i Tippeligaen. Dette må ha vært en veldig viktig hendelse siden NRK valgte å dekke det. Jeg er generellt veldig fornøyd med statskanalen,

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

men noen ganger er jeg redd for at staten røyker noe fantastiske dop. Tydeligvis gjorde Silje dette i mål om å samle inn 2,650,000 kr. Hun greide ca. 100,000 kr.

Tv-aksjonen i gang: Nå har TV-aksjonen begynt og skal vare i ukene fremover. Allerede i skrivende stund var det samlet inn 65 millioner kr. Årets TV-aksjon er dedikert til Regnskogfondet. I følge NRK er Rogaland den klart mest gavmilde kommunen. Vi i K7 Bulletin gratulerer Rogaland med

å endelig komme seg inn i nasjonens lys. Rogaland er et sted som er så ukjent at du sikkert ikke greier å komme på en by i dette fylket. Men virkelig Rogaland gratulerer, det er bra at dere gir masse penger til Regnskogsfondet.

Skyter med bind for øynene Det nye kjernestyret ved NHH vet ikke hva det innebærer å være kjernestyret. Likevel har de store ambisjoner for studentforeningen. ­– Vi vil heller sikte litt for høyt enn for lavt, sier informasjonsansvarlig Linda Roald.

heller det at vi ikke vil gå rundt å si “vi vil ikke være det kjernestyret som...” . Vi vil tenke på det beste for studentforeningen, og ikke nødvendigvis vårt rykte etterpå.

– Det er utfordrende å få engasjert alle studentene, legger Belsvik til.

Belsvik forteller at det nye kjernestyret derfor har gått bort fra “NHHS før kjernestyret” og heller ønsker å satse på “å være et åpent og ærlig kjernestyre”, som deres viktigste mål.

– Våre viktigste standpunkt er sakene vi satser på, men vårt viktigste mål er å være et åpent og ærlig kjernestyre. Det er det som ligger bak.

Hanna Haugen Strand hhs@k7bulletin.no

Ifølge nye eksternansvarlig, Ingvild Kvinnsland, ønsker det nye kjernestyret å engasjere studentene så mye som mulig.

– Vi vil engasjere på ting vi har lyst å gjøre, og andre saker. På vedtak på foreningsmøtet har vi lyst å ha folk med i di-

Ved høstvalget til NHHS, ble blokken Standpunkt valgt inn som det nye Kjernestyret for 2016. Til tross for at de ikke har oversikt over alt som må gjøres har de ambisjoner om å gjennomføre sine viktigste standpunkt gjennom de to semesterne de har til rådighet.

– Det er veldig mye vi i per dags dato ikke vet hva er for noe. Veldig mange arbeidsoppgaver, rutinemessig ting, drift som eksempelvis møter, som vi ikke har tilgang til. Vi vet ikke nødvendigvis hva det er i dag, og hva det innebærer. Vi vet ikke hundre prosent alt vi skal gjøre, sier Nikolai Belsvik.

Vagt standpunkt Belsvik er fagpolitisk ansvarlig i det nye kjernestyret. Han sier at sakene de har gått til valg på, stort sett er videreføring av saker som jobbes med i dag, men at de også har noen nye saker.

– Jeg synes nåværende KS har gjort en god jobb, så det er på en måte vanskelig å si hva vi skulle gjort bedre. Vi skal skille oss ut fra tidligere kjernestyrer, ved at vi skal prøve så godt vi kan.

– Det tror jeg alle kjernestyrer gjør, legger Ingvild Kvinnsland til.

Nora Gedde, markedsansvarlig i nye kjernestyret, forteller at et av Standpunkts viktigste standpunkt “å tenke NHHS før kjernestyret”, ikke ble like godt tatt i mot av alle.

– Det ble litt misforstått, da folk trodde det var et spark til andre kjernestyrer, og det er det ikke. Tanken bak det var vel

Bedre nettside Et standpunkt og mål som det nye kjernestyret har ambisjoner om å gjennomføre, er en sak som lenge har vært på agendaen for tidligere kjernestyrer. Linda Roald, informasjonsansvarlig i det nye kjernestyret, ønsker å gjøre nettsiden til NHHS

«Vårt viktigste mål er å være et åpent og ærlig kjernestyre. »

skusjonen, sånn at vi faktisk sammen kan finne ut hva som er best. For det er jo heller ikke vi som alltid skal avgjøre hva som er best. Vi blir nødt til å lytte.

Ny styringsform og lov En av de viktigste sakene til Standpunkt er å gi studentene reell påvirkningskraft ved valg av ny styringsform ved NHH. Kvinnsland har ikke en klar mening om hva den ideelle styringsformen ville vært,

Vegard Bækkedal, leder for det nye kjernestyret, sitt hovedprosjekt. Bækkedal forteller at loven på mange områder motsier seg selv. Dette vil kjernestyret nå endre.

– Jeg mener at sånn som det er nå, er loven veldig motstridende.

Forrige gang man prøvde å ha en helhetlig gjennomgang av lovtekstene var i 2011, men det kan godt hende at det har skjedd før den tid også. Jeg vil derfor sette ned en gruppe som skal ta for seg alle tekstene, for å gjøre loven enklere å forstå og lettere å bruke.

til en bedre informasjonskanal som flere vil bruke.

– Jeg håper på å omstrukturere den, og kanskje ha litt annen informasjon i tillegg til det som er i dag, slik at den blir mer interessant. Jeg vil prøve å se på andre informasjonskanaler som blir brukt, for så å prøve å samle det til et sted. Nå er det litt mye overalt, og man kan finne informasjonen man trenger andre steder enn på nhhs.no.

«Jeg mener at sånn som det er nå, er loven veldig motstridende. »

men ønsker at studentene skal være med å bestemme.

– Høyblokken har allerede satt i gang en prosess for å diskutere en ny styringsform på NHH. Da mener jeg det er veldig viktig at studentene er på banen hele veien. Vi håper å få til et FM-­vedtak som gjør at vi kan si at NHH-­studenter mener vi burde ha en konkret styringsform.

Diskusjon, debatt og engasjement rundt en sånn type sak, har jeg veldig lyst til å skape.

Det nye kjernestyret ønsker også å revidere Loven til NHHS. Dette skal være

Kvinnsland forteller at Roald også har en god plan på hvordan å gjøre siden bedre estetisk sett, og har troen på at dette kommer til å gjøre at siden får flere brukere.

– Jeg tror det kommer til å hjelpe veldig at den blir estetisk fin, og at løsningene på siden blir mer intuitive. Det har Linda en veldig god plan for.

Roald mener at siden også trenger bedre retningslinjer.

– Til nå har det vært uklart hvem som skal oppdatere den, og det har ført til at den ikke har blitt oppdatert når den skal.

Å ha klare retningslinjer på det, slik at den faktisk blir oppdatert tror jeg er viktig. Man bruker ikke en side som er utdatert.

For ambisiøse? Økonomiansvarlig for nye KS, Øyvind Bjørndal forteller at selv om de har snakket med tidligere kjernestyrer og nåværende kjernestyrer om hva jobben går ut på, er det likevel vanskelig å vite om de får utrettet alle målene de har satt seg.

– Til syvende og sist vet man ikke hvor mye man har tid og mulighet til å utrette.

En del av tingene er det ikke bare vi som kan bestemme. Det er blant annet en prosess for å integrere resten av studentforeningen, og en prosess opp mot høyblokken. Det er altså en del faktorer som vi ikke direkte kan kontrollere.

Belsvik legger også til at noen av målene de har satt seg, ikke kan la seg lukke over ett år.

– Det er saker, i hvert fall innen fagpolitikken som går over ganske mange år.

Siden det er pedagogikk, går det ikke an å revolusjonere det på et år, nødvendigvis.

Kaja Karinsdatter Toset har gjort en kjempegod jobb fra tidligere, så det er på en måte bare å plukke opp ballen og videreutvikle det derifra.

English summary The new Executive Board of the Norwegian School of Economics Student Union has recently been elected. Tehay are going to revise the law of NHHS, as well as encouraging fellow students to increase their will to contribute to the student democracy.

Their main goas as the new Executive Board is to be honest and open, as well as continuing earlier traditions. They are also interested to influence the election model of the school’s rector, cooperating with the administration at the Norwegian School of Economics.

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Ny promilletest i Florø: Florø, den lille byen i Sogn og Fjordane som alle tror er Førde, har nylig hatt promillekontrol i området. Den første dagen de hadde kontroll testet de 64 personer, og ingen av de var beruset. Ikke bare er det utrolig at ingen

har drukket i Florø den dagen. En annen dag tok de en test hvor en av 12 var litt beruset. Personen ble stanset fra å kjøre direkte videre. Det ble skapt stor oppstand i Florø over dettte.

Nyheter

Flom førte til fis: Førde, den lille byen i Sogn og Fjordane som alle tror er Florø, har nylig hatt en person arrestert for fyllekjøring. I Førde, også kjent som Lyskrysset, ble personen tatt med for å ta videre

blodprøver . Mannen var i 20-årene og førerkortet hans var beslaglagt. Vet du hva beslaglagt heter i Sogn og Fjordane? Det heter kverrsett! Utrolig hvor mye rart som skjer på landet.

Standpunkt er det nye kjernestyret ved NHHS. Fraværende: Vegard Bækkedal, Astrid Mile og Aksel Mjøen. Foto: Liubov Nikitina, Foto NHHS

5

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

70 000 Ways to Die: Det finnes en rekke jobber ute på markedet, men i USA har en arbeidsgruppe med oppdrag fra staten satt opp en liste for alle offisielle måter å bli syk og dø på i Amerika. Leger har allerede kritisert listen for å

være absurd, med dødsårsaker som papegøyebitt, brennende vannski og å bli sugd inn i jetmotor.

K7 Bulletin setter spørsmålstegn til hva som skjer med dem som faller utenfor de 70 000 punktene og dermed regnes som uoffisielle dødsfall.

Rasisme og pizza er dårlig mix: Når man legger ut innhold på Facebook er det lurt å holde seg unna informasjon om jobben.

En Orkla-ansatt har blitt suspendert etter å ha publisert historier om å servere muslimer pizza

som inneholder svinekjøtt med nedverdigende preg. Eieren av Grandiosa viser dermed at de ikke setter pris på bruken av deres produkter til å fremme nedsettende holdninger om menneskegrupper.

Den Sympsjonale Scene inntar scenen Det nye NHH-Symposiet-styret ønsker flere kvinnelige foredragsholdere, hardere meninger og et bredere alkoholfritt tilbud. – Vi vil tenke nytt, og ikke bare putte inn i den samme malen.

Emmad Zangani red@k7bulletin.no

Det nye styret ønsker å utvide Studentsymposiet, men vil ikke la dette gå på bekostning av selve konferansen.

– Vi ønsker en hardere satsing på Studentsymposiet. Den skal bli likere konferansen med et kveldsarrangement, sier påtroppende leder i NHH-Symposiet, Margit Abel Grape Mer kontroversielle i media Grape mener man må vise mer av studentene på scenen, og i større grad bruke NHH-Symposiet som et talererør til studentene, men hun understreker at NHH-Symposiet primært er en næringslivskonferanse.

– Vi har lyst til å være synligere i media. Det har ikke vært så mye kontroversielt som har blitt sagt under NHH-Symposiet de siste årene. Vi ønsker å tale studentenes sak, skape debatt og engasjere. Vi ønsker å vise fram studentene på en ny måte.

Vi skal være en næringslivskonferanse, men vi vil gi studentene en tydeligere stemme, og ikke minst melde hardere, sier Grape.

Friere tøyler – Vi skal gi kreativiteten friere tøyler. Vi mener NHH-Symposiet har blitt en litt for stiv greie.

Det er nesten alltid det samme formatet, med aulaforedrag og så videre til grupperom. Vi ønsker et mer lekent inntrykk av konferansen.

– Det har vært alt for få kvinnelige foredragsholdere på konferansen tidligere. NHH-Symposiet skal være en scene man blir hørt fra, og det er dette som skal være utgangspunktet når vi skal huke inn foredragsholdere, sier Grape.

Grape forteller videre at de ønsker å i større grad benytte seg av NHH-nettverket bestående av tidligere alumni og deres bekjente. De vil også bruke skolens ledelse.

Flere alkoholfrie tilbud Det nyet styret ønsker å opprette en ny undergruppe, Sport, som skal stå for alkoholfrie aktiviteter som fjellturer, idrettsturneringer, paintball og curling.

– Vi ønsker å satse på mer organisert alkoholfritt tilbud, sier Grape.

Torstein Namtvedt Tuv er HRsjef i det nye styret. Han har den nye undergruppen som fanesak.

– Jeg tror et slikt tilbud vil bidra til at sympsjonærene får oppleve mye hyggelig sammen og faktisk huske det dagen etter, samt at det vil berike organisasjonen gjennom et mer mangfoldig tilbud, sier Tuv. Ønsker endring Shayan Seyedin var leder for personal- og sosialgruppen under NHH-Symposiet 2015 og er arrangementansvarlig i det nye styret. Han mener det er mye som kan forbedres når det kommer til pers.sos.-gruppen.

– Gruppen har tre hovedområder i sluttfasen av prosjekttiden: Symposion, Sympsjonærkafeen og den klassiske pers.sos.-jobben som gledesspreder for de andre sympsjonærene. Disse oppgavene kannibaliserer hverandre slik gruppen er organisert per dags dato, noe som kan gå utover sluttresultatet, sier Seyedin.

Seyedin har også som fanesak at studentene skal gjøre et sterkere inntrykk på deltakerne.

– Når studentenes stemme fremmes på scenen burde vi skreddersy en pakkeløsning som virkelig imponerer og utfordrer deltagerne. Om det er gjennom den nyeste teknologien eller ved oppsiktsvekkende stunt er ennå uvisst. Rent arrangementmessig kan jeg også se for meg innslag i baner av at studentforeningens kor/orkester underholder utenfor aulaen før og mellom foredrag, sier Seyedin.

Store utfordringer Grape har tidligere vært leder for gruppen Idé/aktivisering og har vært med i NHH-Symposiet siden førstekull.

– Det første jeg ble med i på

grunnene til at jeg hadde lyst til å bli leder for hele konferansen, sier Grape.

Den påtroppende lederen forteller videre at lederervervet byr på store utfordringer.

«NHH-Symposiet skal være en scene man blir hørt fra, og det er dette som skal være utgangspunktet når vi skal huke inn foredragsholdere.» skolen var NHH-Symposiet. Jeg syntes det var utrolig spennende.

Forrige NHH-Symposiet var jeg gruppeleder. Det ga mersmak å ha så mye å gjøre, og det er en av

men i to år er det ikke bare selve konferansen som kan by på problemer.

– Det er utrolig viktig for meg at man tar vare på de i styret.

Man vil gi alt på skolen, i styret og sosialt. Det er viktig sørge for at de ikke sliter seg helt ut, men kommer seg helskinnet gjennom. Vi kommer til å bli en stor gruppe studenter til slutt, og jeg håper så mange som mulig har lyst til å være med. Vi gleder oss i hvert fall veldig, avslutter Grape.

– Den største utfordringen blir nok å være i forkant av alt.

Holde tøylene og sørge for at alt må bli gjort.

Når man jobber så tett sam-

NYVALGT: Økonomisjef Ingrid Kippersund var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Eirik Berger

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Nyheter

Peer Gynt-kjærlighet: Heidi Ruud Ellingsen og Mads Ousdal, begge kjent fra Peer Gynt­-stemnet på Gålå, står nå frem i offentligheten med sitt kjærlighetsforhold. Ousdal og Ellingsen møttes på settet som henholdsvis Peer og Solveig. K7 Bulletin håper Amors piler har truffet godt, og at de lever lykkelig sammen i lang tid.

Korrupsjonssiktet: Den permitterte Bergens-ordføreren, Trude Drevland, er siktet av politiet for grov korrupsjon i forbindelse med skipsdåpen til «Viking Star». Drevland har mottatt flere luksusreiser fra skipsreder Torstein Hagen. Politiet mener dette kan ha påvirket henne til å be næringsministeren endre regler til fordel for Hagen, samt til å la «Viking Star» døpes 17. mai.

Vil du ha meininga di på trykk?

Bulle ynskjer lesarinnlegg Har du opplevd urett? Var maten i SiB-kantina god? Kva synes du om billettsystemet før 5.-kullsshow.

Er temperaturen på lesesalen for låg?

Minste ordlengde er 300 ord.

Send innlegg til red@k7bulletin.no

K7

Fitjar-barn får lånekort: I Fitjar kommune fikk førsteklassingenes lenge etterlengtede lånekort til biblioteket. Anledningen ble feiret med lesestund, sangstund og en spennende omvisning i lokalet. Elevene hadde det tilsynelatende så gøy at de mest sansynlig ville komme tilbake innenfor en kort tidsperiode, ifølge Håkon C fra Fitjar­posten. Barna har ifølge hjemmesiden til biblioteket lov til å leie film, men hvis det er aldersgrense 15 og 18 kan de bli nektet.

Geiteadoptør kan vinne pris: Mats Hegg Jacobsen (30) kan vinne prisen for årets unge bonde, som han ble nominert til gjennom Facebook. Jacobsen ble nominert etter bare to år med drift, og en del av forretningsideen hans er å adoptere bort geiter til familier fram til de er klare for slakt. Barna får dermed se utviklingen fra ungt dyr til mat og skinn, noe som har blitt en stor suksess i nærområdet. Årets unge bonde skal være under 35 år, være matprodusent og forbilde, og med disse kriteriene ligger Mats Jacobsen godt an til finaleplass.

Jenter som leker med ilden: Med fire kvinnelige brannkonstabler slår Alstahaug brann-­og redningstjeneste i Oslo med syv ganger så høy prosentandel brann­damer. I 2011 var prosenten på landsbasis 3.7, og Astahaug med 14 prosent er dermed en lederstjerne i likestilling. De fysiske kravene er like for begge kjønn, og alle skal dermed være like godt forberedt til å utføre sitt yrke. Andelen med minoritetsbakgrunn er også på et lavt nivå rundt om i landet, noe man legger merke til i hovedstaden ettersom de fleste i brannvesenet heter Lars.

Toppløshet og kors hindrer adgang i Midøsten: Coveret til Justin Biebers nye album «Purpose» blir for utfordrende for flere land i Midøsten. En god blanding av nipler og kristene symboler hindrer at artisten får utgi den nye platen til alle sine fans over hele verden. Deler av Bulle-redaksjonen håper på lignende reaksjoner fra norske myndigheter. Nippelen, også kalt brystvorte, er den ytterste del av brystet. Alle brystvorter er forskjellige, og man vil dermed kunne oppdage at man ikke har to identiske brystvorter.

Lederhosen raid i München: Iført tradisjonell Oktoberfest drakt hjalp norsk politi sine tyske kollegaer med å fakke lommetyver på festen som hedrer øl, musikk og kringle. Arrangementet har omkring 6 millioner mennesker på besøk, og tiltrekker seg vinningskriminelle fra alle verdensdeler som ikke bare er interessert i øl­damer og fest. Den norske enheten var hentet inn for å dele kompetanse med andre europeiske politigrupper, og samarbeidet i blandede lag for å løse situasjonene på best mulig måte.

Foto: Chiara Volpicelli, Foto NHHS

7

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Flom førte til fis: Trondheims innbyggere våknet

at elven Skaftá gikk over sine bredder forrige uke. De

VM i grøt: For to uker siden startet verdensmester-

rødgrøt), og har lang fartstid som grøtkoker, melder

fredag 2. oktober til en stank av svovel og råttent egg,

enorme vannmassene fra Skaftá førte til økte mengder

skapet i grøt i Skottland med det velklingende navnet

NRK. Først skal det konkurreres i tradisjonell skotsk

som også nærmer seg lukten av mer menneskelige

av hydrogensulfid. Disse gassene kan minne mye om

«The Golden Spurtle». Norges representant het-

grøt, før det går over til en egenvalgt rett. Røde lovet

gasser. Årsaken til den uutholdelige lukten er trolig

den mer menneskelige utgaven, altså fis.

er Anne Røde (som for anledningen ikke skal lage

en havregrøt av de sjeldne, og vil tilbake til (g)røttene.

Kjedelig Ingen konkurranse og en dalende valgoppslutning. Kjernestyret mener underutvalgene må ta ansvar.

Emmad Zagnini red@k7bulletin.no

Oppslutningen ved årets valg var 17,78 prosent. Oppslutningen er halvert fra fjoråret.

Profileringsutvalget mener det er uheldig at valgoppslutningen ikke er høyere, men at det er forståelig, da det ikke var konkurranse på noen av stillingene.

– Det var flere enkeltpersoner som stemte i høst enn i vår, men fordi vi nå er flere studenter, ble det prosentvise tallet noe lavere.

For å øke valgoppslutningen er det derfor viktig at det stimuleres til konkurranse og at underutvalgene motiverer og oppfordrer kandidater til å stille.

Studentene som innehar de stillingene som er på valg er de beste kildene til informasjon om det gjeldende vervet og så lenge de tilbyr den samme hjelpen til alle interesserte kandidater er det ingen grunn til å ikke oppfordre flest mulig til å konkurrere om

at valgoppslutningen ikke blir like stor som ved konkurranse.

Vi gjør stadig nye tiltak for å forbedre valgoppslutningen, men den er dessverre i stor grad styrt av konkurransesituasjonen.

For å øke konkurransen ved valg mener jeg underutvalgene med stillinger på valg må involveres i større grad. Sittende tillitsvalgte er den beste kilden til informasjon om stillingene sine, og bør i større grad oppfordre folk til å stille til valg. Tillitsvalgte bør ikke være fornøyde før det er konkurranse på stillingene sine da dette vil sikre at de best egnede kandidatene tar over arven deres, sier Ebbesen.

Ohm er enig med Kjernestyret.

– Det er i alle nåværende tillitsvalgtes interesse at de som overtar stillingene er de beste kandidatene, så her kan hele studentforeningen bidra. Vi jobber alle for det samme - å fylle

til noen av stillingene som var på valg dette semesteret. Profileringsutvalget mener det kan være tilfeldig, men at fortsatt er for tidlig å si noe konkret.

– Det er vanskelig å si noe om hva som er årsaken til at det var lite konkurranse. For noen kan muligheten til å utfordre en kandidat som allerede har stilt være motiverende, mens det for andre kan virke avskrekkende.

Jeg tror likevel at dersom noen virkelig ønsker et verv så stiller de uansett, og at det derfor er tilfeldigheter som avgjør. Det er for tidlig å kunne si noe om effektene av den nye valgordningen da den bare er blitt utprøvd én gang, og det er dermed vanskelig å skille ut effektene av ordningen og effektene av andre

faktorer, sier Ohm. Kjernestyret mener også at det er for tidlig å vite om mangelen på konkurranse kommer av den nye valgordningen eller tilfeldigheter, men er fornøyde med den nye valgordningen.

med aktivitet på stand. Vi skulle imidlertid gjerne sett at det var konkurranse og større valgoppslutning, sier Ebbesen

«Målsetningen med den nye ordningen var å eliminere suppleringsvalget, unngå «blandede blokker» og øke valgoppslutningen.»

– Det er lite som tyder på at mangel på konkurranse skyldes den nye valgordningen, men totalt sett synes vi valget gikk fint for seg. Kandidatene fulgte reglene, valgutspørringen var god og effektiv, og det var bra

Fortsatt suppleringsvalg Et av hovedargumentene for den nye valgordningen var at man ville få en ekstra mulighet til å fylle ledige stillinger slik at man ikke trenger å holde suppleringsvalg.

Valgoppslutning ved høstvalg 40,00 % 35,00 %

«Tillitsvalgte bør ikke være fornøyde før det er konkurranse på stillingene sine da dette vil sikre at de best egnede kandidatene tar over arven deres.»

30,00 % 25,00 % 20,00 %

stillingene, sier Karen Ohm, valgansvarlig i Profileringsutvalget.

Informasjonsansvarlig i det avtroppende Kjernestyret, Marius Ebbesen, mener de sittende tillitsvalgte i underutvalgene i større grad bør involveres.

– Når det ikke er konkurranse på noen stillinger er det naturlig

alle NHHS’ styrer med flinke og engasjerte tillitsvalgte.

Ingen konkurranse Den nye valgordningen skulle stimulere til økt konkurranse ved å gi potensielle kandidater to oppmeldingsfrister. Det var imidlertid ingen konkurranse

15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % 2012

2013

2014

2015

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Nyheter

Hvalkaos: Søndag 4. oktober strandet en hval på

havet for å bli senket, melder NRK. Den noe tragiske

Nytt Bulle-styre: K7 Bulletin har fått nye redak-

kon Møyner Lund går av som økonomiansvarlig, og

Hellestøstranden i Sola kommune, Rogaland. Etter at

nyheten skapte store køer da flere lokale hvalfartet

tører. Kommende semester vil Haakon Resaland styre

inn kommer Sondre Lillestrand. Redaktørene ble valgt

publikum en kort periode spekulerte i om strandin-

til stranden for å skue på det gigantiske dyret. NRK

skuta som ansvarlig redaktør, mens Caroline Grundek-

uten konkurranse, som seg hør og bør.

gen skyldes sykdom, kom beskjeden om at hvalen

melder også at det har vært en kollisjon mellom en

jøn tar over nyhetsansvaret. Den gamle traveren Haa-

var død. Hvalen kommer nå trolig til å bli tauet ut i

syklist og en mopedist på stedet.

9

høstvalg – Fra første til andre oppmeldingsfrist fikk vi fylt sju av ti manglende stillinger som ellers hadde blitt valgt på internvalg, så det fungerte veldig godt. Det var også nesten 2100 visninger av posten på nhhs.no under første annonsering av kandidater, så målet om større bevissthet rundt valget i forkant av valgkampen ser også ut til å ha fungert, sier Ebbesen.

Dette kan Ohm si seg enig i.

– Målsetningen med den nye ordningen var å eliminere suppleringsvalget, unngå «blandede blokker» og øke valgoppslutningen. Det vi har opplevd er at de fleste har vært positive til to oppmeldingsfrister, og alle stillingene, med unntak av tre, ble fylt, sier Ohm.

spunktet. Runde 2 vil følgelig ha liten effekt på stillinger med én eller flere kandidater. På stillinger som ikke er fylt, derimot, vil de som eventuelt ønsker å melde seg opp til frist 2 se at det er muligheter.

Videre forteller Kristiansen at dersom ingen stilte i runde 1 fordi de var redd for konkurranse, vil dette spillet mellom kandidatene gjenta seg i runde 2.

Dersom én eller flere kandidater tenkte på å stille i runde 1, men som av en eller annen grunn ikke meldte seg opp til stillingen, vil kandidatene få muligheten til dette i runde 2. Kristiansen forklarer at selv om sannsynligheten for at utfallet fra runde 1, hvor ingen stilte, er redusert, kan spillet likevel gjenta seg.

Liten effekt Professor ved samfunnsfaglig institutt ved Norges Handelshøyskole, Eirik Gaard Kristiansen, tror de to valgfristene har lite effekt. Han mener runde nummer to av valgprosessen ikke er nødvendig, ettersom de som stiller til første runde har førstetrekksfordel av å stille. På oppfordring fra K7 Bulletin om å drøfte dette fra et spillteoretisk perspektiv, forteller Kristiansen at de som melder sitt kandidatur til stillinger hvor det allerede er én eller flere kandidater fra runde 1, ville meldt seg opp i runde 1 i utgang-

Tapsaversjon Kristiansen tror det faktum at valgprosessen i teorien skal være hemmelig, men at den uformelle praksisen i studentforeningen er annerledes. Han tror informasjon glipper ut på et tidspunkt før valget, og at dersom informasjonen forteller at mer eller mindre sterke kandidater melder seg opp til verv, vil dette kunne skremme andre kandidater fra å melde sitt kandidatur til samme vervet. Det er en reell fare for å tape valget, og dette kan skape en aversjon for å melde sitt kandidatur.

Kjernestyret ved informasjonsansvarlig Marius Ebbesen mener underutvalgene må ta mer ansvar.

Foto: Elizaveta Sokolova, Foto NHHS

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Militærkupp: I Burkina Faso har militæret over-

spionsjefen General Diendere nå leder landet. Den

Seiling: Den nystartede interessegruppen NHHS

Seiling kom på en noe skuffende 9. plass. Det var et av

tatt makten fra den midlertidige regjeringen etter at

Afrikanske Unionen (AU) har nå suspendert Burkina

Seiling deltok i helgen i norgesmesterskapet for stu-

BIs fire lag som stakk av med seieren, og dermed er

elitestyrker stormet et regjeringsmøte i hovedstaden

Faso og vil innfø gjeninnsatt.

denter. Årets NM gikk i Oslo, i klassen Albin Express,

kvalifisert for student-VM.

Ouagadougou. Militæret har erklært at den tidligere

og ble arrangert av Aquila Sailing Team fra BI. NHHS

Shipping – hea Shippingverdenen opplever bråttsjø og høye bølger. - It’s my way or the highway, forteller shipping-guru.

Caroline Grundekjøn cg@k7bulletin.no

Med jevne mellomrom skriver nyhetsbildet om skipsreder John Fredriksen og hans ufattelige rikdom. Skipsreder er kanskje det nærmeste man kommer adel i Norge. En svært synlig rolle som næringslivsutviklere og samfunnsstøtter. Skipsreder Jahres betydelige allmennyttige stiftelser, Rekstensamlingene i Bergen – grunnlagt av legendariske storreder Hilmar Reksten, Astrup Fearnley-museet i Oslo – opprettet på basis av Astrup-familiens shippingrikdom er alle symboler på velstand.

Rederne har ofte også engasjert seg i annen næringsvirksomhet, og har således vært en viktig motor innen utvikling av norsk næringsliv generelt. Men verdiene er store, og markedene svinger ganske brutalt. Da Suezkanalen ble stengt i 1967 under Suez-krisen, steg ratene til himmelhøye nivåer, og man kan lese om skip som kunne nedbetales på et år og mindre basert på et eventyrlig marked. Mange av de rederiene som tjente store penger da, kontraherte supertankere for levering på 70-tallet.

Markedet ble oversvømt med ny tonnasje, og stortankskip med kostpris på over 60 millioner USD falt i verdi utover 70-tallet til rundt 10 millioner USD. Dette tok knekken på store deler av norsk rederinæring.

En annen trend var at norske kostnader etterhvert gjorde det vanskelig og umulig å drive norskbasert skipsfart som tidligere. Samtidig utviklet rederiene helt nye forretninger, basert på maritime tradisjoner og kunnskapsmiljøer. Her tenkes det særlig på hele off-

shorenæringen, med rigger og spesialfartøyer. Men også innen cruiseskipsfart ble Norge ledende; med Wilhelmsen, Kloster og etter hvert Brynestad og Hagen som sentrale aktører. Og markedene fortsetter å gå opp og ned. Markedet for tank er ikke så ille for øyeblikket, men tørrlast har opplevd smertelig lave rater i år. Offshore lider under oljeprisen, mens cruise er markedssuksess og børsvinner. Er shipping egentlig bare «lotto» i ekstremt stor skala, eller er det en næring eksponert til så mange variabler

at bare de aller smarteste redere og rederier lykkes? Hva slags folk tør satse på jobber i denne sektoren?

Gode råd til ungdommen Peter M. Anker er tidligere NHH-student, og har ledet det verdenskjente skipsmeglerfirmaet R.S. Platou og arbeidet med mange av de sentrale lederne i 28 år. Som 29-åring gjorde han en «management buyout« og sikret seg 75 prosent av aksjene i selskapet. Den gangen hadde selskapet en omsetning

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Nyheter

11

Lehmkuhl-forelesningen: Jon Fredrik Baksaas

57. i rekken av storslåtte foredrag. Tidligere Lehm-

Konsert: Forrige onsdag ble det arrangert gratis

ingsfulle og orientalske Sheherazade, Carl Nielsens ek-

kommer til Norges Handelshøyskole 23. september

kuhl-foredragsholdere er politiske sluggere som Jonas

festkonsert for studenter med Bergen Filharmoniske

sotiske Aladdin Suite og Joaquín Rodrigos gitarkonsert

for å vedlikeholde den ærverdige Lehmkuhl-forele-

Gahr Støre, næringslivstopper som Svein Aaser, samt

Orkester (BFO) i Grieghallen i andledning orkesterets

Concierto de Aranjuez. Festkonserten ble arrangert av

sning-tradisjonen. Forelesningen holdes til ære for

kulturpersonligheter som Dan Børge Akerø. Forele-

250-årsjubileum. BFO spilte Rimskij-Korsakovs stemn-

Utdanning i Bergen.

tidligere statsråd Kristofer Lehmkuhl, og blir den

sningen holdes i Aulaen på NHH.

aven or hell? på 35 millioner NOK og 40 ansatte. I fjor hadde selskapet en omsetning på 1500 millioner NOK og 400 ansatte. Anker har følgend råd til dagens NHH-studenter som vurderer en fremtid innen shipping.

– For å lykkes innen shippingnæringen, må du ha satt deg inn i de makroøkonomiske prinsipper og kunne generell markedsanalyse. Men vel så viktig er det å være interessert i verden som en helhet og oppdatert på hva som foregår utenfor Norge.

Shippingnæringen er en inter-

nasjonal næring der hendelser i et land kan ha konsekvenser for resten av verden. Et godt råd for studenter er å kjøpe iPad-abonnement på Financial Times.

Anker forteller at han selv hadde ganske midt på tre karakterer, men at han leste Dagens Næringsliv, Financial Times og andre business-aviser for å orientere seg mot næringslivet.

Han fulgte også med på politikk og leste generelt mye utenfor fagene, noe som kom godt med senere da han begynte i arbeidsliv-

et. Å være god i engelsk er også viktig, i følge Anker, da engelsk er arbeidsspråket. Han anbefaler studenter å ta utveksling til et engelskspråklig land, og gjerne utveksle til USA for å få med seg forretningskulturen de har.

– I shippingbransjen møter en mennesker fra mange land, og da er det viktig å være oppdatert på verdensbildet for å være en interessant samtalepartner. Jeg pleier å si til mine meglere at de skal ha fortalt klienten noe klienten ikke visste, ellers skal man fortelle klienten noe han kunne fra før, men på en ny måte så klienten får en ny vinkling på saken. Dersom klienten sitter igjen med opplevelsen av å ha lært noe etter samtalen, tar han telefonen neste gang megleren min ringer.

«My way or the high way!»

Videre forteller Anker at næringen er veldig kundestyrt, og demonstrerer dette ved å fortelle en historie, som heldigvis endte bra tross klar beskjed fra kunden: – Jeg husker godt en gang jeg hadde slått av mobilen i forbindelse med en konfirmasjon til et av barna mine. I det tidsrommet arbeidet jeg med en transaksjon, og kunden forventet at jeg skulle være tilgjengelig selv om det var helg. Da jeg så slo på mobilen senere på kvelden, så jeg at kunden hadde ringt. Da jeg ringte ham tilbake sa han: «Peter, what happened? If I have time to call you, you have time to talk to me. It´s my way, or the high way!»

Det er tydelig at Anker har jobbet hardt og grepet de

mulighetene han har fått for å ha kommet der han er i dag. Som et siste råd til ungdommen, sier han: – Når man driver med business, er det viktig å ha litt flaks.

Det er enda viktigere å skjønne at man har flaks, og så gi jernet!

Peter Ankers fremstilling av shipping som arbeidsområde, får utvilsomt mange til å tenke på om dette er noe de selv kan kvalifisere seg for.

NHH og maritime studier NHHs shipping-ekspert, professor Roar Ådland, ønsker å fortelle om dagens tilbud NHH har til de studenter som orienterer seg mot shippingbransjen.

Han forteller at skolen tilbyr et valgfag for bachelorstudentene, som heter Maritime Economics and history og er et introduksjonskurs til bransjen.

Som masterstudent ved NHH kan du velge to valgfag der man i det ene faget lærer om markedet primært fra en reders ståsted og i det andre lærer om markedene som driver shipping, det vil si råmarkedene som kull, olje, gass og jernmalm samt hvordan transport spiller inn her.

– Det er viktig for oss at kursene er matnyttige og praktisk rettet slik at studentene faktisk får kunnskap som vil komme direkte til anvendelse i en jobbsituasjon. I henhold til kursevalueringer så har vi lykkes med dette, sier Ådland og legger til.

– I tillegg har vi mange studenter som skriver masteroppgave innen shipping, ca 15-20

oppgaver per år, gjerne i samarbeid med et maritimt selskap.

Til sjøs?

Mange vil utvilsomt finne det interessant å jobbe med en næring som nærmest er eksponert til alt som skjer på jordkloden. Rammebetingelsene svinger voldsomt avhengig av hvilke varer som skal fraktes hvor. Hvor mye jernmalm og kull til Kina? Svaret betyr fortvilelse eller champagne for rederne. Eller politiske spørsmål om hvorvidt USA skal bli oljeeksportør igjen. Kommer Iraks eksport ordentlig i gang?

Skjer det noe innen kongefamilien i Saudi-Arabia? Hva med nye shale oil og gassforekomster på nye steder i verden?

I tillegg til at dette gir superspennende faglige muligheter og utfordringer generelt, skjønner gir at næringen betydelige muligheter for «multikulturell utfoldelse». Her skal det forhandles og kommuniseres med folk over hele verden. Språk og sosial intelligens må utvilsomt til for å lykkes.

«Vår ære og vår makt, har de hvite seil oss brakt,» heter det i sangen. Norge har fremdeles en sentral rolle innen shippingverden, og det er en yrkesmulighet ikke minst for NHH-studenter å bidra til at vårt land beholder denne rollen, samtidig som det altså gir grunnlag for faglige og sosiale gleder i yrkeshverdagen. Det er mange grunner til å «dra til sjøs», eller i hvert fall å interessere seg for de maritime mulighetene verden tilbyr.

Kor e alle jenter hen?

Representantskapet ved NHH

I norsk næringsliv er det få kvinner i toppstillinger. Årsakene er sammensatte, og kan strekke seg fra regelrett diskriminering, til mangel på kvalifiserte kandidater. Å få fram flere kvinnelige talenter bør være et mål av flere grunner, ikke minst det åpenbare: Det er sløsing med ressurser å bare bruke halve delen av befolkningen, gitt at evnene er jevnt fordelt. Som økonomer tror vi på konkurranse, og kan ikke si oss fornøyd med å halvere antall søkere til interessante stillinger. Dette alene er god nok grunn til at NHHS bør rette fokus mot kvinnemangelen i de øverste vervene.

Men hva med NHHS-kvinnene selv? Leder- og styreverv har mye til felles med andre jobber: Du blir ikke god uten å prøve. At du har dobbelt opp med X-kromosomer endrer ikke på dette. Vi synes derfor det er urovekkende at så mange dyktige damer i NHHS tilsynelatende har satt seg komfortabelt til på gjerdene sine. Kjære NHH-stu-

dine, hvordan forventer du å kunne hevde deg i konkurranse med mannlige medstudenter senere i livet, hvis du allerede fra startstreken frivillig danner baktropp?

Representantskapet er studentforeningens høyeste organ, og byr på noe av den mest relevante erfaringen du kan få i NHHS enten du har ambisjoner om en lederstilling senere i livet, eller kunne tenke deg å bli et dyktig styremedlem. Til tross for at mange jenter i NHHS har ambisjoner om slike stillinger, ligger jenteandelen i RS stabilt under 20%. Årsaken er ikke Gutteklubben Grei, men totalmangel på kvinnelige interessenter. Samtlige damer som de siste årene fysisk har møtt opp på SF har blitt valgt rett inn.

Vi ønsker et samfunn der det er like naturlig å hente inn kvinner som menn til tunge lederverv. Det fordrer at damene tør. En god start er å stille til RS ved valget som kommer nå.

Representantskapet er dårlige tapere Tekst: Åge Bjørnsen Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS I et demokrati får alle være med å bestemme, og hver stemme teller likt. wDet er vakkert, men ikke perfekt.

Demokratiske avgjørelser blir enten et nullsumspill hvor vinneren tar alt, eller en serie utvannede kompromisser som ingen egentlig er fornøyd med. Eller får å sitere Winston Churchill, Demokrati er en den verste styreformen, bortsettfra alle de andre styreformene vi har forsøkt.

I forrige utgave av Bulle går Representantskapet (RS) regelrett på trynet når de forsøker å ta et oppgjør med det de implislitt kaller en “illegitim demokratisk kultur” i NHHS. Det er både viktig og bra at vi jevnlig diskuterer hvordan demokratiet i NHHS kan bli bedre. Derfor er det ekstra synd at det eneste RS oppnår med innlegget sitt er å henge ut hele representantskapets mangel på forståelse av demokratiske prosesser.

Representantskapet er rause når de påpeker at det er legitimt å være uenige med dem, som medlem av NHHS setter jeg pris på at jeg får lov til det. På den andre siden er det ikke veldig raust av RS å beskrive de av stud.nhh som stemmer mot deres innstilling som stemmekveg uten evne eller vilje til å gjøre egne refleksjoner.

Kommunikasjon flytter makt, og god kommunikasjon er å fortelle en god historie. Lydbordsaken under forrige foreningsmøte er et veldig godt eksempel på dette. De som var mot å investere i nytt lydutstyr,hovedsakelig Representantskapet og Kjernestyret, arguementerte med at søknaden var for dårlig og at det ikke var nødvendig.

De som ønsket nytt lydutstyr sa det var en nødvendig in-

vestering for å kunne gjennomføre konserter, aulashow og UKEN, de tingene mange Stud.NHH mener er det beste med NHHS. Hvilken historie som fanget stud.nhh ser vi i vedtaket om å investere i nytt lydutstyr.

Viktige avgjørelser er som regel avgjort lenge før de voteres over i demokratiske organer. Dette gjelder i Stortinget, på generalforsamlinger og på foreningsmøte til NHHS. De som får viljen sin vedtatt har ofte bruk myet tid før møtet til å overbevise viktige deltakere, definere de viktige spørsmålene og overtalt sine meningsfeller til å møte opp. Personlig vet jeg ikke hva som er mest bekymringsverdig. At Representantskapet i NHHS ikke har forstått dette, eller at de kaller sine motstandere udemokratiske når de gjør en bedre jobb en dem selv.

Imotsetning til Representantskapet mener jeg NHHS er tjent med at de avgjørelsene om studentforeningens drift, investering og framtid bestemmes av de som klarer å overtale flest mulig til å møte opp å stemme for deres forslag. Det er demokrati i praksis, og dette direkte demokratiet fungerer godt i NHHS. Det beste eksemplet er at Kjernestyret og Representantskapet ikke alltid får viljen sin. Hvis Representantskapet ønsker at NHHS skal ha et represenativt demokrati hvor en gruppe studenter blir valgt til å de store avgjørelsene i NHHS så inviterer jeg de til å si det rett ut. Jeg tror det kunne blitt en spennende og nyttig debatt for studentforeningen.

Til slutt vil jeg komme med et forslag til Representantskapet. Til foreningsmøte 4 så forbereder dere god kommunikasjon, altså en skikkelig god historie for hvor-

for deres løsning er riktig. Videre så gjør dere et arbeid før møte, dere mobiliserer de som er enige med dere og dere forsøker å definere hva som er viktig i debatten. Jeg hjelper dere gjerne med alt dette. Men da må dere love at neste gang dere taper en votering så skylder dere ikke på at stud.nhh er dumme stemmekveg. Det vet dere like godt som meg at det er milevis fra sannheten.

Like unike «Jeg kan ikke gå med skjerf innendørs på skolen i dag, jeg gikk jo med shorts i går!»

Tekst: Stine Wennberg Vintervoll Illustrasjon: Vilde Ulriksen, Grafisk NHHS

... Min NHH-venninne sukker oppgitt over eget utsagn. Jeg sukker sjæl. Det eksisterer visst en kausal sammenheng mellom gårsdagens antrekk og dagens restriksjoner for skjerfbruk. Denne relasjonen har gått meg hus forbi, og jeg forsøker nyttesløst å påpeke at Bergensværet til tider varierer fra sol til storm på et fåtalls minutter. Varierende klesbruk må derfor være innafor, resonnerer jeg forsiktig. Njet. Venninnen min føler det må være en glidende overgang fra sommer- til høstgarderobe, og dessuten vil jo folk bare se dumt på henne hvis hun går med skjerf hele dagen.

«Det er jo ingen andre som gjør det», er svaret jeg får i høstmåneden september.

Klær til besvær Nu vel. Beskrivelsen av min venninnes strikte regel for skjerfbruk er neppe blant Bulles mest revolusjonerende saker. Noen (trolig mange) vil mene at en uventet brå overgang fra shorts til skjerf er et prakteksemplar på I-landsproblem. I-landsproblem med megasvær «I». Eller bare et NHH-problem. Jeg er ikke uenig, jeg altså. Jeg er derimot fascinert. For etter tre år på den aller Høieste Helligste Herligste Handelshøyskole har jeg støtt på lignende utsagn tidligere. Heldigvis ikke direkte relatert til uventet brå overgang fra shorts til skjerfbruk, men likevel relatert til skolebekledning.

Jeg synes det er fryktelig fascinerende hvordan en skole som huser over 3000 individer kan se så like ut. Både på makro- og mikronivå. Vi har til og med

en foreleser som bruker samme skjorte og bukse hver eneste dag, det er helt sant. Jeg har tatt fag hos vedkommende og studert fenomenet ukentlig fra midten av auditoriets høyre flanke. Forhåpentligvis henger det ørten eksemplarer av samme antrekk i skapet hos nevnte foreleser. Det liker jeg hvertfall å tro. Litt kudos bør derimot gis, for etter undertegnedes granskning er det ingen hest på skjorta. Da skiller man seg kanskje nok ut?

Beint på normalfordelingen, takk!

Heldigvis må man vel kunne si, så har både siterte venninne og jeg større utfordringer i hverdagen enn skolebekledning. Utsagnet hennes stusset jeg derimot over en rekke ganger i ettertid, og har resultert i mitt første Bulle-innlegg som du for øyeblikket jobber deg gjennom.

på normalfordelingen. Ha like mange eller akkurat like mye som alle andre av det meste. For du er jammen meg vågal om du bruker et fargesterkt plagg, utfordrer skjebnen med mønstermiks eller bruker skjerf en hel skoledag dagen etter at du brukte shorts (tydeligvis).

Zebra > Hest (til NHHS-fest) Unntaket er naturligvis i NHHSsammenheng. Da kler vi oss gjerne i zebrakostyme/gangsteroutfit med gulltenner eller Spice Girls-magetopp med matchende oransje slengbukser. Eller hva som helst annet. Og jeg er så absolutt ikke noe unntak, heller hovedregelen. Det er nok få som har danset Call on Me på Aula-scenen oftere enn meg. I alle fall ikledd gul leopardtights og innsmurt i en salig blanding av babyolje og neonmaling.

Så får det bare være slik at Helleveien 30 i det daglige liv huser flere hester enn travbanen, og mer Acne enn ungdomsskolen.

For min del koker fascinasjonen ned til en kontrast. Mitt personlige inntrykk er nemlig at den jevne stud.NHH jobber jevnt og trutt for å skille seg ut. Både når det gjelder akademiske resultater, et florerende sosialt liv, antall treningstimer nedlagt på Lehmkuhl eller cottage cheesekonsum. Det skal være bedre, flere eller mer av det meste.

Som du sikkert har skjønt, så synes ikke jeg det samme kan sies om skolebekledningen. Da gjelder det å være beint

Og jeg elsker det, til tross for at jeg har alt for mye sceneskrekk til at overnevnte scenario skulle vært mulig. Likevel elsker jeg det fordi det er noe utrolig befriende med å ikke ta seg selv så høytidelig innimellom all den Høytideligheten vi har her på den aller Høieste.

Kanskje nærmer jeg meg et svar på hvorfor kleskontrasten kun stundvis er stor blant stud.NHH. Kanskje synes vi egentlig det er superkult gå med litt variert bekledning, men vi tør ikke med min-

dre alle gjør det samtidig? For da kan vi sammen være like unike.

Hest + Acne = Best (til hverdags) Kanskje bryr vi oss ikke. Eller kanskje er vi for opptatte med å skille oss ut på alle andre måter, at alternativkostnaden med å finne en ege stil blir for høy. Vi er tross alt over 3000 individer som lever og ånder på samme adresse. 3000 ulike klesstiler kan umulig ende med 100 % suksessrate. Den ser jeg.

Da er det kanskje like greit å holde seg til den ene stilen vi veit fungerer sånn tålelig bra, så får vi heller slå til med det samme ekstrautstyret når anledningen byr seg. For aldri før har det vel vært flere medaljer i omløp eller større grad av kårbånd-inflasjon enn i disse dager. Så får det bare være slik at Helleveien 30 i det daglige liv huser flere hester enn travbanen, og mer Acne enn ungdomsskolen.

Hva koker denne teksten ned til da, mon tro? Jeg ender opp med en støtteerklæring slæsj oppfordring. En skriftlig støtteerklæring går ut til de som faktisk våger å bevege seg litt hit og dit for normalkurven. En oppfordring går ut til de som ønsker å bruke skjerf hele dagen hvis de føler for det, uansett om det er september eller januar. Jeg har sjelden vært tryggere i min sak når jeg sier at det kommer til å gå så bra! Det er like sikkert som at de eneste som tør å bruke den offisielle NHH-t-skjorta er utvekslingsstudentene.

14

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Bullesamtalen

Oljefondet er in Karl Fartein Nordling kfn@k7bulletin.no

For kort tid siden la regjeringen frem sitt forslag til neste års statsbudsjett. Gernot Doppelhofer, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, mener vi må bli mer effektive, få ned selskapsskatten, innføre negativ inntektsskatt, og ikke øke oljepengebruken raskere enn økonomien vokser.

Regjeringen vil bruke 194 milliarder kroner fra Oljefondet i 2016-budsjettet, noe som er høyere enn noe annet tidligere statsbudsjett. Nylig uttalte statsminister Erna Solberg at på grunn av den markante økningen av flyktninger som kommer til Norge, må bruken av oljepenger økes ytterligere i neste års budsjett. Hvilke begrensninger i handlingsrommet vil flyktningkrisen ha for senere statsbudsjetter?

– Det du sier er riktig, fordi både statsministeren og finansministeren eksempelvis har advart om at den ekstra oljepengebruken som kommer i sammenheng med flyktningkrisen, kommer i tillegg til den bruken som de la fram i det opprinnelige budsjettet. Det vil si at oljepengebruken vil overstige det som nå ble fremlagt av regjeringen.

- Det budsjettet vi har nå prøver til en viss grad å ta hensyn til at konjunkturen i Norge er i ferd med å bremse opp. Vi har ikke lenger den gode utviklingen som vi pleide å ha. Samtidig kan man observere at sammenlignet med tidligere år, så har vi hatt høy oljepengebruk. Også i fjorårets budsjett. Vi baserer oss på at vi øker enda mer i et allerede ekspansivt budsjett. Ser vi på utspillet til Øystein Thøgersen, som ledet ekspertutvalget om praktiseringen av handlingsregelen, så var han litt kritisk til regjeringen og sa at den impulsen vi nå ser er relativt sterk.

– Samtidig kan man også si at det kan være en god idé å bruke mer penger i en nedgangsperiode. Dette vil jeg i prinsippet ikke kritisere. Det man kan kritisere er at det gjennomsnittlige nivået i bruk av oljepenger har blitt altfor høyt i for-

hold til tidligere perioder. Vi blander nå sammen argumentet om lavkonjuktur og gjennomsnittlig bruk av oljepenger. Det viser seg nå at denne regjeringen også er mer villig til å bruke oljepenger enn tidligere regjeringer.

– Men det er også et annet problem med oljepengebruk, og da henviser jeg igjen til utredningen til Thøgersen-utvalget. Man må huske på at Oljefondet fortsatt vokser relativt til norsk økonomi.

Så lenge Oljefondet vokser i forhold til norsk økonomi, og så lenge man tar ut samme andel i forhold til norsk økonomi, vil dette føre til en større impuls. Derfor foreslår Thøgersen-utvalget en rekke ekstraregler eller mulige utvidelser av handlingsregelen. Ett av disse forslagene er å bremse «farten» i oljepengebruken.

– Det viser seg at den nåværende regjeringen ikke er særlig villig til å høre på argumentet for å begrense den gjennomsnittlige bruken av oljepenger. Så hovedkritikken er ikke at man bruker mye oljepenger dette året, men at ambisjonen burde være at etter den økonomiske nedgangstiden er over, så burde man gå over til en litt mer begrenset oljepengebruk. Dette handler om en prioritering på lengre sikt, og hvor disiplinerte vi er i Norge.

– Istedenfor å sløse vekk disse pengene kan vi isteden spare for fremtidige utfordringer. For vi har selvfølgelig en rekke store utfordringer foran oss. Én er at befolkningen blir eldre. I fremtiden har vi store implisitte belastninger fra pensjon- og helsesystemer og andre statlige velferdsordninger. Den andre utfordringen vi har er den kommende omstillingen. I fremtiden vil Norge stå foran en rekke utfordringer. Hvordan kan vi holde produktiviteten oppe? Hvordan kan vi omstille oss vekk fra en økonomi som er sterkt avhengig av olje? Vi vet at vi i fremtiden må finne nye sektorer og nye måter å være produktive på.

Finansminister Siv Jensen sa i Dagsrevyen onsdag 7. oktober at man måtte gå på kino minst 1000 ganger før man kom til å merke den nye momsøkningen fra 8 til 10 prosent.

Ligger det noe i hva hun sa? Momsøkningen gjelder også for hotellnæringen. Hvor alvorlig tror du momsøkningen kan bli der?

– Hun var litt morsom. Så jeg har regnet litt på dette her, og hva det betyr konkret. La oss anta at en gjennomsnittlig kinobillett koster 150 kroner. En 8 Foto: Maxpå Ozerov, Foto prosent moms dette blir da NHHS 12 kroner

av de 150 kronene. 10 prosent blir da 15 kroner per billett. Denne økningen i moms betyr en forskjell på tre kroner per billett. Hvis vi har som en tommelfingerregel at man går på kino 50 ganger, kan man med den lave momssatsen nærmest anse de 50 første gangene som gratis. Dette blir jo litt avhengig av hva ditt budsjett på kinobesøk er, og jeg tror nok at Siv Jensens 1000 ganger er litt overdrevet. Men denne endringen i skatteraten har en uansett en viss betydning.

– Du spør meg også om hva dette har å si for hotellnæringen. Det er sånn at hver eneste skatt vi påfører økonomisk aktivitet alltid vil ha en viss effekt. Klas-

lig finansiering vi har, og hva vi bruker penger til – tror jeg det fortsatt er altfor mye penger som blir brukt uten virkelig å ta gode hensyn til hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er selvfølgelig politisk veldig vanskelig å snakke om, men vi snakker faktisk om størrelsen, og generøsiteten, rundt velferdsordninger.

– Jeg tenker at Norge skiller seg ut i forhold til andre skandinaviske land med hvor generøse man er med for eksempel sykepenger. Norge er også det eneste landet i skandinavisk sammenheng hvor vi har en trend av folk som har såkalte «mystiske sykdommer», hvor det er veld-

«Siden vi har dette store oljefondet, denne store pengebingen som backup, så tenker vi kanskje ikke over at vi er nødt til å ta the tough choices» sisk forskning i offentlig økonomi viser at dersom vi ser på Pigou, og hva som vil være en optimal skatt, må man regne ut hva det vil koste å heve en skatt, slik at man har mindre aktivitet i forhold til den ekstra inntekten eller nytten man får ut av disse skattene. Oppbremsingen vi nå har i norsk økonomi fører til at både restaurantnæringen, hotellnæringen og lignende næringer allerede sliter som følge av nedgangen i økonomien. Dersom vi pålegger dem ekstra kostnader med en liten økning i momsen, høres kanskje ikke dette så høyt ut, men for en næring som allerede er under voldsomt press kan dette bli den lille dråpen som får begeret til å renne over.

Nettopp, fordi at siden oljenæringen går dårligere, så er det også færre som overnatter på hotell, og så blir det i tillegg dyrere?

- Ja, riktig, fordi en del slike næringer er ganske avhengige av oljen. Dette ser vi spesielt her på Vestlandet. Mange hoteller og restauranter sliter nå på grunn av oppbremsingen i oljenæringen.

– Så, generelt, dersom vi vil ha noen skattelettelser, har jeg en viss sympati for at Regjeringen prøver å finne løsninger slik at de kan få inntekter fra andre kilder, og forbruksvarer er en slik mulig kilde.

Samtidig vil jeg også si at i norsk sammenheng må man også tenke enda mer kreativt og enda mer bestemt om utgiftssiden. Dette handler ikke bare om å øke skatter og øke inntekter, men også om å bremse opp utgiftene.

– På utgiftssiden – hvor mye offent-

ig vanskelig å bestemme hva som er årsaken, for eksempel hodepine eller problemer med skjelettet, og disse trendene ser vi ikke i andre land.

– Et annet eksempel er kondisjonalitet og dekondisjonering som er knyttet til å gå på trygd eller på andre lignende sosiale ordninger. Jeg tror at dersom man generelt sett skulle se på velferdssystemet og også ta hensyn til at det skal støtte opp om økonomisk aktivitet, og ikke inaktivitet, så vi burde ha et velferdssystem som klarer å øke aktiviteten og stimulere folk flest til å bidra til systemet, og ikke ta mest ut av systemet.

– Igjen skiller Norge seg ut, og det kan til en viss grad også være som følge av en slags oljesmøring. Siden vi har dette store oljefondet, den store pengebingen som backup, så tenker vi kanskje ikke over at vi er nødt til å ta «the tough choices».

Men jeg tror at Norge ville være veldig godt tjent på at i stedet for å snakke om en økning av skatter her og økning av skatter der, så kan vi kanskje på utgiftssiden være smartere.

NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund sier at selskapsskatten burde settes ned til 20 prosent. Regjeringen foreslår å senke den med 2 prosentpoeng til 25 prosent. I tillegg vil den senke skatt på alminnelig lønnsinntekt tilsvarende, noe som totalt sett gir mye større skattekutt. Er det smart å satse på kutt i både personskatt og selskapsskatt samtidig?

– Da går vi tilbake til dette argumentet om at man vil se på marginene og

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Samfunn

ngen hvilepute hvilken type skatt som skaper mest aktivitet, og som hjelper mest til å stabilisere den norske økonomien. Det viser seg at selskapsskatten er spesielt viktig når vi snakker om for eksempel lønnsomheten til bedrifter og fremtidige investeringer.

– Det ser ut til at vi har en politisk konsensus om at selskapsskatten skal ned. Jeg har sett debatter fra både Arbeiderpartiet, Høyre og flere til om at alle egentlig er enige om dette. Kanskje ville man nesten ha ønsket at man beveget seg enda mer mot nivået på 20 prosent, som de har som mål. Jeg synes dette ville være en veldig viktig impuls angående akkurat disse investeringene og omstillingsutfordringene vi nå har foran oss.

– Det fine med å justere en slik skatterate er at den påvirker økonomien på mange måter, og at vi ikke nødvendigvis vet hva som skal skje. Den norske økonomien er ikke sentralstyrt. Vi vet ennå ikke hvilke nye bedrifter som vil bidra med verdiskapning. Men vi vil tilrettelegge for et system som stimulerer verdiskapningen. Derfor er jeg enig i dette – som også er i konsensus med den internasjonale litteraturen – om at selskapsskatten er spesielt skadelig når den ligger på et veldig høyt nivå.

– Med personskatt må man nyansere litt. Siden vi er i situasjon av nedgang,

kan et skattelette bidra til å få for eksempel konsumet til å gå opp og å stabilisere inntektene til husholdningene til en viss grad. Selvfølgelig er det også sant at man finner at multiplikatoren for skatt er typisk høyere blant de med lav inntekt enn for de med høyere inntekt. Da er det for eksempel viktig at vi har hevet frigrensen for personskatten og at de med lavest inntekt på en måte blir befridd fra skattesystemet.

– Faktisk kunne man tenke seg å gå enda lengre og innføre en såkalt negativ skatt for de med lavest inntekt. Dette vil stimulere aktivitet og det å være i jobb, og få folk til å være aktive i samfunnet, i motsetning til å være inaktive. Og da innfører man en ekstra margin som gjør det ekstra lønnsomt å ta seg en jobb i forhold til det å ikke ta en jobb. Dette kjenner vi også som negative income tax. Istedenfor å beskatte deg, subsidierer vi deg til å ta en jobb, og da kan enkeltindividet tenke seg at man får 20 prosent høyere lønn i stedet for en skatt, for å bruke et numerisk eksempel. Epson Phelps, som var en av mine veiledere på doktorgraden, foreslo dette systemet for fortsatt å gjøre det attraktivt selv for lave inntektsnivåer å ta en jobb, fordi det fortsatt vil være attraktivt å ta denne jobben, da man knytter dette subsidiet mot å være aktiv kontra det å

ikke være aktiv.

– Men, for å gjøre det litt mer konkret for dere studenter, så ser jeg at noen av skattelettene som foreslås er litt ujevnt fordelt. Pensjonister får særlig mye ut av det nye statsbudsjettet, og det er selvfølgelig fint å være snill mot pensjonister.

Samtidig kan man spørre seg om hvorfor det bare er pensjonister som skal få så store lettelser. Hva med yngre husholdninger? Da tenker jeg også på studenter. Mange i disse gruppene sliter med budsjettene sine, og hvis jeg da var deg ville jeg stilt spørsmålet om hvorfor yngre personer ikke skal få lik behandling som eldre, og hvorfor pensjonister skal bli særligstilt i forhold til alle andre, og spesielt i forhold til de yngre.

– Det andre spørsmålet jeg ville stilt i forhold til denne skattereformen er hvorfor det fortsatt er sånn at vi gradvis hever boligskatten. Jeg mener at boligbeskatning burde vært likestilt med all annen formue. Bredt sett vil jeg helst redusere beskatningen på andre former av kapital, spesielt produktiv kapital, og heller øke skattenivået for boliger i et nytilpasset system.

Gernot Doppelhofer Professor i samfunnsøkonomi, NHH Spesialfelt: Makroøkonomi, økonomisk vekst

15

16

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Team

EUGENE FAMA VELKOMMEN TIL UKENS SPALTE!!!

Denne uken skal vi snakke om en mann som har like mye hår på hodet som det er faglig innhold med substans i SOL-fagene ved Norges Handelshøyskoles bachelorprogram. Vi snakker faktisk ikke om vår langhårede luftfartsekspert Frode Steen, men snarere hårløse Eugene Fama. Mannen med de italienske anene er kanskje mest kjent som en forkjemper for effisiente markeder.

Eugene Fama mottok i 2013 Nobelprisen i økonomi sammen med Lars Peter Hansen og Robert Schiller for deres empiriske analyser av kapitalprising. Dette på bakgrunn av arbeid han la ned allerede på begynnelsen av 1960-tallet. I hans arbeid med

artikkelen Efficient Capital Markets: A Review of Theory and Empirical Work, demonstrerte Euguene Fama at det å predikere aksjepriser på kort sikt er svært krevende, og at ny informasjon

med artiklene The Cross-Section of Expected Stock Returns (1992) og Common risk factors in the returns on stocks and bonds (1993). Professorene ved University of Chicago (opphavet til

inkorporeres i prisen svært raskt.

Han mener altså i motsetning til Idar Volvik at daytrading har lite for seg, selv om begge har empiri som peker i samme retning.

Funnene la senere grunnlaget for det vi i dag referer til som indeksfond.

konseptet Chicago-skolen - og en av de institusjonelle bærebjelkene for nyklassisk økonomi) introduserte en trefaktormodell for aksjer og tofaktormodell for verdipapirer som senere har vippet den tidligere urokkelige CAPM-modellen av tronen som kapitalverdsettelsesmodell.

Fama og French tok utgangspunkt i CAPM, og supplerte markedsfaktoren β med størrelse (firm size (markert som

På 1990-tallet både sjokkerte og imponerte Eugene Fama og Kenneth French enhver med interesse for moderne finansteori

small-medium-big i modellen)) og book/pris (book-to-market ratio (high-medium-low)) for selskapene. For verdipapirer introduserte de obligasjonsfaktorene tid til forfall (maturity) og konkurssannsynlighet (default risk). Alle fem faktorene forklarer både aksjeavkastning alene, samt obligasjonsavkastning alene - som tyder på at det er stor overlapping av den underliggende stokastiske utvikligen til aksjer og obligasjoner (og derav også høy korrelasjon mellom avkastningen).

Den nye trefaktormodellen gikk ikke upåaktet hen blant verdens fremste forskere - og ingen ringere enn Fischer Black hev seg på kritikkbølgen av den nye modellen i artikkelen Beta and Return (1993). Fischer Black,

som mange andre akademikere, pekte på to ting; data mining og misspesifikasjon av de statistiske testene Fama og French utførte for å teste resultatene. I de senere årene har også andre forskere forsøkt å tilføre flere variabler til modellen, deriblant momentum (hvor bra en aksje har utviklet seg fra tidligere perioder) og likviditet (hvor likvide likvide selskapene er). Like fullt står Famas arbeid like sterkt den dag i dag som for 20 år siden.

Slik Fama og French gjorde, så tar heller ikke undertegnede kritikk for at denne artikkelen er noe kort, og egentlig ganske substansløs.

Med vennlig hilsen Ståle-Bull og Bjørn

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Samfunn

17

Du kan spare på å være utro (mot banken) Ane Sandvik og Håvard Fidjeland

Norske forbrukere går glipp av flere millioner sparte kroner på ugunstige bankbetingelser. De fleste velger å forbli trofast mot sin nåværende bank i tro om at lojalitet blir belønnet. Det viser seg ofte å ikke stemme. Tvert imot, bankene tilbyr ofte dårligere betingelser til sine minst prissensitive kunder. Det er også en vanlig oppfatning at det er veldig arbeidskrevende å bytte bank. Dette er noe som har blitt mye enklere med årene, og din nye bank kan fikse nesten alle praktiske problemer for deg uten at du trenger å løfte en finger.

Den nye banken tar seg blant annet av avslutning av konto, lån og kredittkort og overføring

av innestående på konto om du gir dem fullmakt. I tillegg følger eFaktura automatisk med til din

bytte av bank, som engang- eller årsgebyrer og avgifter knyttet til refinansiering av lån.

«De fleste velger å forbli trofast mot sin nåværende bank i tro om at lojalitet blir belønnet. Det viser seg ofte å ikke stemme.» nye nettbank. Likevel må du selv ta ansvar for enkelte ting. Du må selv huske å legge inn dine avtalegiroer og faste betalingsoppdrag på nytt, i tillegg til å gi beskjed om dine nye kontonumre til arbeidsgiver. Videre kan det påløpe kostnader knyttet til

Hvor mye du kan spare avhenger av de betingelsene du har i dag, de betingelsene du kan få hos din nye bank i tillegg til byttekostnadene. På finansportalen.no kan du få en oversikt over hvor mye du kan spare på å bytte bank. Det kan være mye å

spare ved å sjekke de ulike betingelsene for lån. Har man for eksempel et boliglån hos DNB eller Nordea vil man kunne redusere effektiv rente med ca 0,4 % ved å bytte bank. Med et boliglån på 1,7 millioner og nedbetalingstid på 25 år kan selv en beskjeden renteforbedring på 0,4 % gi deg en årlig besparelse på 3 000 kroner, altså rundt 75 000 kroner i løpet av nedbetalingen. Videre kan det være lurt å sjekke hva man kan spare på BSU og fastrenteinnskudd.

Alt i alt er det lettvint å få oversikt over tilbudene som finnes fra de ulike bankene og bankbytte er ikke så arbeidskrevende som mange tror. Det

er store forskjeller mellom bankenes renter, gebyrer og service og det kan derfor være mye å spare på å være utro mot banken.

Microfinance to Mitigate Poverty Amir Hosseini – GEP Member, ENE Profile

For those who are not familiar with the term microfinance, it can be referred to general financial services to low income individuals or in another word to those who have been abandoned by the normal financial system without having minimum or in some cases any access to the financial services. The World Bank research shows that an estimated 2 billion of working age adults globally don’t have access to the formal financial services that is offered for wealthier population (Financial Inclusion-CGAP group, 2015).

Access to financial services in the midst of other various fundamental crises such as no access to electricity, clean water and suffering from malnutrition could provide an opportunity for the poor to use the loans pro-

vided for them in order to put their ideas and plans into practice to pull themselves out of the circle of poverty where they have been trapped their whole lives.

To dig a little bit deeper, the

should not be to tackle poverty.

Initial steps would be taken in order to reach a financial and operational stability which lays the foundation for long-run development and targeted so-

“The World Bank research shows that an estimated 2 billion of working age adults globally don't have access to the formal financial services that is offered for wealthier population.” main purpose of any microfinance institution is to create a business model which is both profitable and sustainable, while has a long-term social impact as well. Of course the first few years after establishing a microfinance institution the main target is and

cial impact. The main product of microfinance is microcredit, a sort of small loan helping the poor to buy the assets they need, to boost their revenues in a relatively short period of time which allows them for a respectively short term repayment. This

forces the borrower to focus on low risk improvement of his/her business which can attract poor people who typically have short term planning horizons and the size is kept small of course to serve a greater scale of population. In a microfinance institution unlike banks, the formal procedures of proof and eligibility for granting loans to customers which is usually costly, is not efficient. Instead a deep understanding of their clients’ (the poor) perspective and motivation could be a major help to maintain a long run, mutually beneficial relationship with them.

It is a risky business of course, to deal with a class of society whom by the normal financial standards, labeled to be untrustworthy. Nowadays though, so

many financial and business experts more than any time before have stepped in, not just to start a profitable business but to make their mark. After all, it is important to remember that poor people may run out of money but they still have not run out of ideas.

18

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Juksemaker Tekst: Elizaveta Sokolova

Er «Dieselgate» bare begynnelsen av en rekke selskapsskandaler, ødelagte rykter og tapte arbeidsplasser?

Krisen det tyske bilselskapet Volkswagen står i nå er enestående. Alle ord om skandalen har blitt sagt, men det er umulig ikke å gjenta dem: En gjennomgang av minst 11 millioner biler i hele verden og en bot på at minst 18 milliarder USD, til tross for at overskuddet til verdens største bilprodusent i fjor var 12.3 milliarder USD. Potensielle utbetalinger til gruppesøksmål i USA og oppsigelsen av kanskje den mest vellykkede administrerende direktøren i bilindustrien det siste tiåret, har svekket Volkswagen. Tapet av Martin Winterkorn, mannen som har ledet Volkswagen til toppen av bransjen, kan bli fatalt.

Det enestående i den nåværende Volkswagen-krisen er ikke skalaen. Volkswagen har eksistert i 78 år, og har opplevd flere og ulike kriser. Løsningene for å komme ut av krisene har vært genistreker og nyteknologiske vinninger. Dette har vært Volkswagens fortrinn sammenlignet med konkurrentene. Verdens beste ingeniører, samlet i ett og samme selskap i byen Wolfsburg, har tidligere distansert seg fra sine konkurrenter hva gjelder pålitelighet, hastighet,

brukervennlighet og effektivitet.

Og i tillegg til innsatsen fra ingeniørene i verdensklasse, hadde Volkswagen Group en overlegen strategi og solid økonomi til å skaffe seg tilgang til nye markeder og nye nisjer. De skaffet midler til åpningen av nye anlegg og kjøpte seg opp i andre bilmerker. Volkswagen Group har på mange måter vært ekvivalenten til GM. Volkswagen Group eies av Porsche, og omfatter nå i tillegg til Volkswagen også blant Audi, Lamborghini, Bentley og Bugatti.

ert utslipp og regulatorer som ga feilaktige verdier.

eringer i den amerikanske finansbransjen.

Forbrukere, investorer, og for ikke å nevne myndighetene, ble forrådt, og nesten ydmyket og personlig fornærmet. Tyskland, både offentlig og privat virksomhet, har merket ydmykelsen.

Verst er det kanskje for de ansatte. Tidligere pleide de å snakke om jobben i Volkswagen med stolthet. Nå tenker de seg kanskje om en ekstra gang før de tør å innrømme at de jobber på hos bilgiganten.

Repetisjonen av General Motors historie er selvsagt mulig.

Den amerikanske bilgiganten måtte erklære seg selv konkurs, stenge anlegg og avbryte prosjekter for i det hele tatt å overleve.

Volkswagens prestasjoner og rykte fikk verden til å glemme, eller i det minste pakke inn, de ubehagelige gufsene fra andre verdenskrig. De legendariske tyske hodene samlet på ett og samme sted. Hvordan vil man nå omtale ingeniører og ledere fra Volkswagens hovedkvarter i Wolfsburg? Vil man omtale dem som i fordums tider og hvordan de lagde Volkswagen-biler enda raskere, enda tryggere og enda mer komfortable? Eller økt salg gjennom bedre verdikjeder og økte investeringer kunne videreføre Volkswagens lønsomhet?

Nei, de nåværende ingeniørene fant ut hvordan de kunne lure hele verden med et fiktivt redus-

Det stilles store spørsmål til Volkswagen Groups fremtid.

Størrelsen på og viktigheten av en av verdens største bilprodusent sikrer oppmerksomhet fra myndighetene. Konkurrenter og miljøvernere fra hele verden vil selvsagt gjøre deres ytterste for å sikre at oppmerksomheten blir både smertefull og langvarig. Mest sannsynlig vil det i nær fremtid komme nye avsløringer.

«Dieselgate» blir av mange sammenlignet med Enron.

Siden 2001 har konkursen til dette store energiselskapet vært et symbol på bedriftens svindel og korrupsjon. Etter hendelsen ble det innført storstilte regul-

grenset til én Volkswagen-modell. Det er heller ikke lenge siden nyheten om BMW-motoren med et utslipp elleve ganger over normalen ble sluppet.

Det er fullt mulig at «Dieselgate» bare er bare begynnelsen på en ny heksejakt. Selskaper som har villedet forbrukere og

«Dieselgate» er ikke den første selskapsskandalen vi har opplevd, og det blir garantert ikke den siste.

Sannsynligvis vil krisen i Volkswagen-konsernet ha en ødeleggende innvirkning på hele verdens bilmarked. Dersom Volkswagen er i stand til å komme opp med en idé à la «Dieselgate», hvem skal da sikre at giganten er den eneste i bilindustrien som jukser med utslippstandarder?

Nå venter nye testinger av flere selskaper, nye bilvurderinger av Volkswagens biler, nye straffer og trolig også flere skandaler.

Det er kanskje i overkant naivt å tro at «»Dieselgate» kun er be-

myndigheter på en eller annen måte kan umulig føle seg trygge. Er du sikkert på at belgisk sjokolade inneholder kakaoolje, og ikke bare er erstattet med palmeolje? At skjorten eller jeansen ikke er billig rayon i stedet for naturlig bomull? At ilitiumutvinningen til produksjon av litiumbatterier som brukes i elektriske biler ikke medfører at barn i de utsatte områdene blir forgiftet?

Ett er iallfall sikkert: «Dieselgate» er ikke den første selskapsskandalen vi har opplevd, og det blir garantert ikke den siste.

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Samfunn

19

Paradoksens mann Øyvind Fredriksen

Angus Deaton er vinneren av Nobelprisen i økonomi 2015.

Hans kamp mot fattigdom hylles av forskerne. Vinnerne av årets nobelpriser ble offentliggjort forrige uke. Det kom ikke som noen stor overraskelse at skotten Angus Deaton stakk av med nobelprisen i økonomi. Hans forskning på fattigdom og hvordan individer foretar valg har vært essensiell for å forstå og knytte sammen makro-, mikroøkonomi og utviklingsøkonomiske problemstillinger, og det er spesielt for dette arbeidet Angus Deaton mottar prisen. De spesifiserte også at det å utforme effektiv økonomisk politikk rettet mot å redusere fattigdom, krever at man forstår hvordan individer foretar valg. Her har Deatons bidrag vært sentralt. Deaton er også kjent for å ha utviklet etterspørselsmodellen Almost Ideal Demand System (med det noe ironiske akronymet AIDS). Som en etterspørselsmodell gir den en førsteordensapproksimasjon til ethvert etterspørselssystem som tilfredsstiller betingelsene.

Princeton er vinnere Nobelprisen i økonomi utdeles likt med de andre nobelprisene innenfor fysikk, kjemi, medisin og litteratur, på tross av at den ikke regnes som en av de opprinnelige nobelprisene. Derfor kalles den også Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap. Tre nordmenn har tidligere mottatt denne prisen. Ragnar Frisch, professor ved Universitetet i Oslo, var første vinner av prisen noensinne i 1969, da prisen ble delt med Jan Tinbergen. Senere har både Trygve Haavelmo og Finn Kydland vært mottagere av den mest prestisjetunge prisen innenfor det økonomiske fagfeltet.

«The Great Escape» Angus Deaton har også skrevet en av de store økonomiske blockbusterne i de seneste. «The Great Escape» diskuterer økonomisk vekstteori, og det faktum at en del av verdens befolkning har opplevd en enorm velstandsvekst, mens den resterende delen ikke har tatt del i den samme utviklingen. Ulikhetene mellom rik og fattig øker. Deaton ser også nærmere på hvilke effekter dette har på helse- og velstandsutviklingen ulikhetene medfører, og kommer også med konkrete forslag til hva som må gjøres for å

hjelpe de fattige. Her beskriver Deaton viktigheten av antibiotika, vaksiner og rent vann, og kontrasterer dette med utslettende sultkatastrofer og HIV/ AIDS-epidemier. Han argumenterer videre at internasjonal bistand har vært en ineffektiv måte å løse fattigdomsproblemet på, og foreslår alternative løsninger, blant annet endrede incentivsystemer for farmasiselskaper og avvikling av handelsrestriksjoner.

Deatons paradokser Angus Deaton er også kjent for hans mange paradokser. Et av paradoksene har også blitt kalt opp etter Deaton. Paradokset tar utgangspunkt i at folk ikke ser ut til å endre forbruksvanene sine, på tross av en plutselig og dramatisk svikt i inntektsnivået. Deaton har også sett nærmere på den klassiske sammenhengen mellom inntekt og ernæring. Lenge har man antatt at sammenhengen går begge veier, hvor noen er fattige fordi de er underernært og derfor har lav produktivitet. Den lave produktiviteten medfører at menneskene forblir fattige.

Deatons forskning finner kun at sammenhengen går den ene veien, altså at lav ernæring er forårsaket av lav inntekt.

Deaton har forsket på flere fenomener.

Blant annet opplever eldre folk som

lever sammen med unge under 18 år mer stress og virker mindre tilfredse med livet enn andre grupper. Ellers viser en Deaton-studie at høye mennesker er lykkeligere, i snitt har høyere utdanning og høyere inntekter. Ellers har Deaton også vist at teorier om samfunnets totale inntekter og forbruk ikke kunne forklare enkeltindividets inntekter og forbruk, og kom med klare anbefalinger til stater og nasjonaløkonomer at man i stedet burde sett på hvordan forbruk tilpasses til hver enkeltes inntekter, da volatiliteten i enkeltindividenes inntekter er større enn de totale inntektene i et samfunn.

Få kvinner Nobelprisen i økonomi er en mannsdominert liste, og av tidligere vinnere finner vi kun én kvinne. Elinor Ostrom vant nobelprisen i 2009 for arbeidet hennes innenfor economic governance, og styring av fellesgoder.

Før utdelingen ble det spekulert i om berømtheter som atferdsøkonomen John List, æresdoktor ved NHH og samfunnsøkonom Sir. Richard Blundell eller Paul Romer, kjent for Romers vekstmodell, skulle stikke av med seieren. Også her var listen over kvinner kort.

20

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Ikke alt som er gull glitrer, og ikke Emile Schjønsby-Nolet esn@k7bulletin.no

Kåre Willoch er om dagen høyaktuell med ny bok. Strid og Samarbeid tar for seg skildringer av konfliktlinjer i norsk politikk de siste 200-årene. Det hevdes i boken at Arbeiderpartiets suksess er en konsekvens av at Arbeiderpartiet har nærmet seg Høyre i verdipolitikken. Boken har fått varierende tilbakemeldinger.

Klassiske liberal-konservative, som Ibsen i Minerva, er eksempler på aktører i debatten som har rost boken. Støre og Tajik gått til en hard politisk front og utfordrer nevnt påstand om roten til arbeiderpartiets suksess.

På mange måter viser Kåre Willoch klart i Strid og Samarbeid at Høyere nærmer seg Arbeiderpartiet politisk. Om det skyldes at Høyre sleper Arbeiderpartiet etter seg, eller at Arbeiderpartiet har klart å nøytralisere de konservative er en debatt kronikkskriverne/politikerne selv kan ta. Det interessante spørsmålet å rette er hvor Høyre skal gå videre politisk.

Ved dagens regjeringsplattform har Høyre valgt å ta side med Frp. Dette har

vært en koalisjon som har gjort regjeringspartiene historisk upopulære. Til tross for en mer eller mindre tilstedeværende handlekraft sliter den nye regjeringen.

Mye av dette har røttene sine fra støttepartiene V og KrF. Det er på mange måter sympatisk at opposisjonspartiene retter hard kritikk. Ved at V og KrF går til et like hardt angrep mot den «blåblå»-regjeringen tilfører man opposisjonspartibålet bensin.

Problemet for opposisjonspartiene har vært Frp. Samtidig vil Frp måtte bli sittende for å sikre oppslutning om en regjering. For å bygge et samarbeid som holder inn mot neste valg er det derfor viktig å ha et knippe felles holdepunkter for de aktuelle partiene, spørsmålet for mange videre blir dermed hva de felles holdepunktene bør være.

En sentral kritikk Willoch har rettet i Strid og Samarbeid har vært Frps manglende borgerlige profil. På tross av den utbredte myten i norsk politikk er det ikke tale om en ”borgelig” mot «sosial-

istisk front». Selv om de store partiene selv, samt de store mediehusene, har en interesse av å skissere et svart-hvitt bilde av norsk politikk, er bildet langt mer komplekst. Høyre og Frp har en rekke grunnleggende konfliktpunkter til stross for en felles blåfarge. Men hvordan skiller Høyre sin borgerlige politikk seg fra FRP sin blå?

Hva vil det si å være borgelig?

Begrepet er i sin ordkjerne ganske uproblematisk. Begrepet kommer fra «borger» eller «burger»-standen i byene. Dette er samfunnsgruppen som utover 1600- og 1700-tallet utkonkurrerte adelen i form av verdier, men satt med forholdsvis lite makt utover det økonomiske. Det hele munnet ut i en velstående, men politisk misfornøyd og stor middelklasse. Den økonomiske klassen opparbeidet seg betydelige rettigheter ved liberale reformer i etterkanten av opplysningstidens revolusjoner. Det medførte det aristokratiets sosiale fall hvor de borgerlige dominerte

europeisk kulturliv frem til 1900-tallet.

Når man i dag undersøker hva de borgerlige representerer, er det denne periodens verdier som må gjøre seg gjeldende. Utover den industrielle revolusjon ble denne samfunnsgruppen igjen delt.

Vi hadde kapital-middelklassen (næringslivskapitalister i all hovedsak), gjerne kalt industriborgerne, på den enes siden og kultur-borgerne (akademikere, jurister og andre embedsmenn), gjerne kalt dannelsesborgerne på den andre. Det er primært kulturborgerskapet man tar utgangspunkt i når man snakker om det borgerlige verdifelleskap. I Skandinavia mistet borgerstanden sin definisjonsmakt.

Etterkrigstidens sosialdemokratiske bølge gjorde at «borger» ble et utrykk for de etablerte, maktsyke og gammeldagse.

Selve historien forklarer imidlertid ikke hva borgerskapet er. Borgerskapets verdier er tilsluttet både de liberale og de konservative. Mathilde Fasting definerte «borger» negativt i boken «Borgeren og Felleskapet» slik:

Foto: Zerokonferansen

K7 Bulletin tirsdag 20. oktober

Samfunn

21

alt som er borgelig er blått «Ikke-sosialistisk og ikke-sosialdemokratisk, antiautoritært og antirevolusjonært – den «negative» betydningen. Dette er absolutt verdifullt, for det avgrenser feltet ved å vise hva som ikke er akseptabelt og hvilket idémessig handlingsrom som finnes.»

Som det resterende av boken omhandler gir dette lite kjøtt på beina. Borgerlige er klart for en stat som tar vare på de små.

De som trenger hjelp. Dette er et likhetstrekk til alle sosialdemokrater. Samtidig er de borgerlige i likhet med Frp for et fritt næringsliv. Å få tak i den «borgerlige profil» er med andre ord vanskelig.

I en politisk situasjon der man har skapt et politisk svart-hvitt bilde, vil det være nødvendig for de som tradisjonelt har omtalt seg som «borgerlige» å finne det mye omtalte fellesprosjektet. Det er en verdi de borgerlige, tross ideologiske konflikter, har hatt anledning til å samle seg om et par områder: Bohemsamfunnets familieverdier, nyskapende gründere og en entusiasme for menneskets skaperevne. De samler seg om dannelsen.

«Dannelsesbegrepet» er et vanskelig begrep. Begrepet finnes bare i nordiske land, og stammer fra det tyske begrepet «bildung». Man kan gjerne definere dette som en inngående kjennskap til skikk og bruk. Men i moderne politikk må man fylle dette med mer mening. Å kunne forskjellen på en modernismen og symbolismen gjør deg ikke dannet, ei heller smake forskjellen på en Sauvignon Blanc og en Gewurztraminer. Dannelse handler om å skape et samfunn der man oppfordrer hvert enkelt menneske til å nå sitt fulle seg selv. Dannelse handler om å skape «hele» mennesker. Mennesker som er i stand til å kommunisere på adekvat nivå i enhver situasjon med et hvilket som helst annet menneske, samtidig som

ingen forhåndsbestemt norm på hva det er å være en ”god kunstner” eller ”god kulturyter”. Dette er ikke nødvendigvis en renspikket tro på frihet, men like mye en

«Ikke-sosialistisk og ikke-sosialdemokratisk, antiautoritært og antirevolusjonært – den «negative» betydningen. Dette er absolutt verdifullt, for det avgrenser feltet ved å vise hva som ikke er akseptabelt og hvilket idémessig handlingsrom som finnes.» man oppnår en indre forståelse av aktuell person man kommuniserer med.

Et felles dannelsesideal er allerede i dag evident. Troen på menneskets kreativitet som en drivkraft i samfunnet er syngelig ved både Høyres og Venstres gründersatsning. En aktiv borgerlig kulturpolitikk skiller seg fra Ap og SV ved å fjerne sentral styring. Det finnes for borgerlige

tro på menneskets udefinerte skaperkraft.

KrF kan, tross egne anførsler, anses som borgerlige på bakgrunn av en ikke-sosialistisk sosialpolitikk som setter mennesket i sentrum. Både KrF, Høyre og Venstre har en klar mistro til A4-skolen og ønsker en skole som satser på eleven. Borgerlig politikk knytter seg mot en human stat uten ytterpunkter som setter menne-

sket i sentrum. På mange måter fungerer dette godt med den sosialdemokratiske velferdsstaten, selv om hensynet til statens størrelse er grunnleggende forskjellig.

Frp kan ikke sies å være borgerlige i så måte. Frp kjemper i stor grad for næringslivet, og er et rent blått parti. Dette som Norges eneste for øyeblikket. Ei heller representerer Frp, som et nasjonalkonservativt folkeparti, samfunnsgruppen som gjerne har omfavnet det borgerlige klassiske dannelsesidealet.

Frp retter seg ikke i samme grad mot den enkelte borgerens kreative egenskaper som kjernesaken i næringslivspolitikken. Hovedfokuset er å gi «folk flest» skattelette. Dette er i seg selv ikke nødvendigvis populistisk, men en grunnleggende annet ideologisk utgangspunkt enn den borgerlige entusiasmen for det skapende menneskets mulighet til å forandre. Samtidig er det liten tvil om at Frp de siste ti årene har klatret mer i liberal, og kanskje tidvis borgerlig retning. Imidlertid mister Høyre noe av sin troverdighet som et borgerlig parti der de

tidvis har beveget seg i retning FrP utover den økonomiske politikken.

Om Høyre vil lykkes med å skape engasjement rundt dannelsesprofilen krever dette i større grad med samarbeid mot sentrum.

Slik det står i dag, står Høyre ovenfor et veivalg. Dette har Willoch i Strid og sammarbeid satt et lys på. De kan fortsette ned den rene blå ruten, eller trekkes mot en borgelig retning. Høyre kan satse på næringslivspolitikken i rent samarbeid med Frp. Alternativt kan Høyre styrke sin borgerlige profil. Satsningen på det borgerlige vil kreve en økt politisk oppmerksomhet til sentrum. Med lengre tid vil dette gi vel så mye frihet til markedet, men også skape en mer unison politisk konsensus på norsk borgerlig side.

Avslutningsvis er det verdt å merke seg at med en konstant næringslivsblå kurs vil det kunne gi en større total oppslutning.

Samtidig risikerer Høyre å distansere seg fra sine kjernevelgere. I lengden er dette kanskje mer problematisk.

Global Warming

The 2013 typhon Haiyan in the Philippines, catastrophic fires in California, droughts and floods around the world – Can these phenomenons be considered to be effects of climate change? It appears that the Earth is gradually getting hotter every day. In fact, climate change is now a reality that countries have to face and be aware of.

Text: Marine Broha What is global warming?

Global warming and climate change can be considered as the temperatures’ rises and their effects worldwide.

There are different causes, to that global warming and measures have to be taken rapidly by governments and citizens if we don’t want the consequences to damage the Earth forever. It is our responsibility to give to the next generation a non-polluted and safe world.

What are the recognized effects of global warming?

The planet is warming worldwide. Temperatures are rising and have already begun to cause some changes and damages that can be encountered around the world.

The melting ice worldwide from the North Pole to the South Pole, and the rising of sea levels are not the only signs we can encounter and be spectators of. The temperature has already increased more than 1 degree Fahrenheit, equivalent to 0.8 degree Celsius. It can also be noticed more precipitations and the disappearance or moving of certain animal and vegetal species.

What are the causes of global warming?

First of all, global warming is mostly caused by several greenhouse gases rejected in Earth. And humans emit most of them. The most recognized greenhouse gas is called carbon dioxide or CO2. There are also other types of greenhouse gases, also contributing to the temperatures’ rise. In this category we can include methane, nitrous oxide gases used in industrial processes. Factories, electricity production, and also cars and habitations reject these different gases. We also have the process of de22

Magasin

forestation.To be aware of the different causes of global warming, a group of scientists called the Intergovernmental Panel on Climate Change has been formed by the United Nations. Every few years, they have the responsibility to analyze what can be the causes of global warming and write a report on it.

A need to act together The warming, if it continues, can be the cause of some drastic effects worldwide in the near future such as: • The rising of sea levels between 7 and 23 inches (from 18 to 59 centimeters); • Stronger hurricanes and storms; • More common floods and droughts; Different changes in the ecosystem will appear.

And this is not an exhaustive list.

Thus, it appears to be urgent to act and find a way to limit these effects on Earth in the aim to protect it for the next generation. But while some countries are trying to engage talks to find solutions, others do not agree in the aim to develop them before taking these warning signals into consideration.

The COP21/CMP11 in Paris in December 2015 What is the COP21/CMP11?

From November 30 to December 11 2015, France and in particular Paris will host the 21st Session of the Conference of the Parties to the United Nations Framework Convention on Climate Change also called CPO21/ CMP11. The conference will be the place of negotiations between countries regarding the necessity to keep global warming below 2 degrees Celsius. In fact, a new interna-

tional agreement on the climate applicable to all countries present during the conference has to be found to achieve this goal.

Facing different damages worldwide, countries have now seen the urgency to act against the global warming.

Developed countries decided to act taking different measures to limit the emission of greenhouse gas in the atmosphere. However, countries in development are less cooperative to that sort of measures. Indeed, developed countries have polluted Earth for their expansion few years ago and try now to limit their impact. Meanwhile, countries in development would like to have the same chance to expand themselves now. Thus, they claim the same right to pollute that developed countries used before them.

The five most polluting countries for now are China, the United States, India, Russia and Japan. Preparing the conference, countries have already announced their contribution for the next few years. The 28 countries from the European Union and Norway have announced to reduce their emissions of 40 percent in 2030 compared to 1990. The United States, the world’s second most polluting country after China, has announced to reduce its emissions from 26 to 28 percent before 2025 compared to 2005. China, from its part, has decided to attend its pic emission of CO2 later in 2030, it also announced to reduce its emissions from 60 to 65 percent compare to 2005, and finally to use new renewable and nuclear energies in the near future.

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

What is CEMS? Text: Elizaveta Sokolova Photo: Max Ozerov

The deadline for applying for the CEMS program at NHH is coming.

Filipa Cordero, the president of CEMS Club Bergen, has certain tips and tricks for applicants.

There is a lot of info about CEMS around. We know it is a topranked program, but what were your reasons for joining the program and becoming the president of CEMS Club Bergen?

The main things that attract me in CEMS are network, and opportunities within the unique CEMS community. The most important thing about every organization is people, and CEMSie, the name for those who are in CEMS, has become a brand. Being a CEMSie means having an outstanding personality and diverse experience, being open to challenges. Moreover, there are also companies who know that if they are hiring a CEMS person they are getting a highly-qualified employee. As for how I became the president – my friends encouraged me to apply for this position and it actually sounded great being responsible to work for the CEMS community at NHH. Why is CEMS so unique? What is the difference?

First of all, it is like Vatican passport or a quality assurance stamp, which gives you special status. For example, there are 74 corporate partners who send us newsletters with internship and job offers. When you apply, you often have a special CEMS option in dropdown list when you choose a position. In addition, we have an annual Career Forum in Vienna where we can not only meet in person the employees, but also attend pre-scheduled interviews. It really helps you to understand companies’

mindsets. Moreover, programs like GAMP allow current students to get in touch with CEMS alumni to get tips about recruitment process and feedback about CV. Are there any disadvantages?

I can’t recall any real disadvantages. Though I believe that there are some bottlenecks NHH-wise. For Norwegians, who apply for the program when they are at bachelor, everything is in order, because first they have CEMS year, with all the obligatory courses and skill seminars, and then during the second year they concentrate on master thesis. However, internationals apply during their first year, and get answer in spring. CEMS year is saturated with events, and it is difficult to concentrate on thesis writing.

What tips could you give? What will make the CEMS office choose you?

First and utmost, don’t be afraid. You have nothing to lose but a lot to win. Pay attention that you don’t need to speak three languages fluently at the beginning of the program - you will need to have them only by the end of the degree. Of course, you should have good grades high C or B average at least. But it is your motivation that is the most important.

If you are an international – mention that you already have experience of studying abroad and want to learn even more; if Norwegian - that you need to get this unique international experience and exposure to different cultures.

Is it difficult to get the school of your first choice?

When you apply, you can choose either a school or semester preference. If you want to go to a particular school - better go for school preference and show motivation why you want to get there.

There are a lot of corporate partners. Are they truly enthusiastic to work with students?

They are. The only problem here is that Bergen is not a capital and there aren’t a lot of offices there. That makes communication more challenging. However, they are very responsive when it comes to mails and generally nice people to work with.

Are there any requirements? Is it difficult to fulfill them?

As for the CEMS year itself, you have one mandatory class per semester (International Strategy and Global Management), Block Seminar at the beginning of fall semester, skill seminars, business project during the spring semester. This curricular is designed to develop communication skills and teach students think out of the box.

Are there a lot of activities in CCB? Yes, because it is a lot about communication and networking. We make sure that people hang out together outside the classroom. That is why we have a running dinner, Halloween party, Christmas party, barbecue, meetings with companies. Also, we are trying to engage other students through mingles, just to make sure that those who want to apply get a chance to talk with those who already there.

What would be your final advice for those who would like to apply or just considering?

It is a program at the 4th place in a global Financial Times ranking. And you can join it by simply applying now!

Facts about CEMS •

Ranked #5 in the world by the FT in the Master in Management ranking 2014

•

29 schools across 4 continents

•

Over 65 corporate partners

•

Cohort of 2014-15: 1202 CEMS students 53% male & 47% female 71 nationalitites

•

8500 + alumni of 80 + nationalities working in 70 + countries

•

Founded in 1988

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

Magasin

23

Sport

Hawaiifotball

Naturen er omgitt av sykluser. Fotballverdenen er intet unntak. Øyvind Fredriksen nyhet@k7bulletin.no Da Brasils første stjernegenerasjon med Pelé, Garrincha og Vavá i spissen løftet VM-trofeet i Santiago i 1962, var dette siste gang et landslag klarte å forsvare et verdensmesterskap i fotball.

Siden den gang har 13 verdensmesterskap blitt arrangert uten at noen har klart å gjenta bragden. Det er enkelt å tenke at siden utvalget inkluderer både europeiske og sør-amerikanske storheter (som for øvrig er de eneste to kontinentene med VM-vinnere), så er antallet storheter såpass mange at flerårig

om «gullgenerasjoner» i disse dager, og da spesielt i forbindelse med det norske landslagets prestasjoner de siste seks månedene. Denne generasjonen vokste opp da Drillo-generasjonen herjet som verst på 90-tallet, og opplevde gleden av VM- og EMsluttspill med stjerner som Rune Bratseth, Ole Gunnar Solskjær og Kjetil Rekdal. I en periode i 1995 lå Norge på andreplass på FIFA-rankingen. Det er klart det gjør noe med en guttunge som ønsker å bli fotballspiller. Drillo-generasjonen ble igjen fostret opp på storheter som Hallvard Thoresen, Tom Lund, Einar Aas og Åge Hareide. Konturene av en syklus er tydelig.

Hva skjedde så med generas-

«VM er hvert fjerde år, og det er vanskelig å være verdens beste lag over en fireårsperiode.» dominans nesten blir umulig.

Likevel er historien til europamesterskapene i fotball forsvinnende lik. Da Spania løftet EM-trofeet i 2008 og 2012, var dette første gang på tolv forsøk at et landslag klarte å gjenta bragden fra fire år tidligere.

Gullgenerasjoner Fenomenet ovenfor har mange forklaringer. Likevel er det en som stikker seg ut som spesielt interessant. Det snakkes varmt

jonene imellom? Generasjonen som fulgte etter «Drillos» vil for alltid bli kjent som generasjonen som ikke kvalifiserte seg til et mesterskap. Disse vokste opp med den kjipeste perioden i norsk herrelandslagsfotball, da Tord Grip og Ingvar Stadheim styrte de norske landslagstroppene.

Internasjonalt fenomen Dette er ikke et spesielt for Norge. Andre landslag opplever

sykluser på samme måte som det norske. Da Ghana i 2010 spilte seg helt frem til en kvartfinale, var dette 16 år etter at kamerunske Roger Milla og den nigerianske supertrioen Finidi George, Sunday Oliseh og Daniel Amokachi sjarmerte hele fotballverdenen under verdensmesterskapet i 1990. Belgia, et annet landslag som herjer for tiden, hadde en meget bra generasjon på samme tidspunkt med superstjerner som Enzo Scifo og Michel Preud’homme.

Slike spillere må ha vært til inspirasjon for nåværende belgiske stjerner som Eden Hazard og Thibault Courtois.

Jeg kunne helt sikkert listet opp langt flere landslag hvor dette har skjedd, bare for å underbygge påstanden om at fotball går i sykluser. Det er ikke nødvendig, for syklusene er like klar i klubbfotballen som i landslagsfotballen.

Bøtta ingen kan forsvare Dersom du rykket litt på nesen over påstanden om at det er vanskelig å forsvare en VM-tittel, er du kanskje også den som tenker at «VM er hvert fjerde år, og det er vanskelig å være verdens beste lag over en fireårsperiode», og bruker like fullt argumentet hva gjelder europamesterskapene.

Da er det enda morsommere å se hvordan situasjonen er i Champions League, den gjeveste klubbturneringen i Europa.

Siden omleggingen av turneringen i 1992 har ingen lag klart å forsvare tittelen. Denne forbannelsen er blitt godt kjent, og selv ikke Barcelonas vanvittige dominans de siste årene har klart å bryte den. Også her er syklusene synlige. Tidlig på 90-tallet dominerte de italienske lagene, mens Tyskland og Spania ledet an i det nye millenniet. Midten av 2000-tallet er kjent som den britiske perioden, mens de siste årene igjen har vært dominert av Tyskland og Spania. Dette er en god indikasjon på de respektive ligaenes styrker, men indiker-

hegemoni på begge arenaer, med Bayern München som den klare hærføreren og sterke utfordrere i Bayer Leverkusen og Borussia Dortmund. Belgia vil utviklie seg videre som landslag, men har en nasjonal liga som ligner den norske i kvalitet. Den mest dristige påstanden er kanskje at Englands landslag vil oppleve oppgangstider, på tross av at hjemlig liga ikke ennå vil kunne hevde seg i Champions League.

Med full pott i en EM-kvalifisering mot mer eller mindre adekvat motstand, lover fremtiden bra for «the Three Lions».

«Men: Cup er cup, corner er mål og ballen er selvfølgelig rund.» er også noe annet. Selv med så få observasjoner, er det mulig å spotte klare trender til ligaenes og lagenes styrker. Fotball går i sykluser.

Tusenkronersspørsmålet en kan stille seg i dag er hvor vi nå ligger hen i syklusene, og hva fremtiden vil vise. Fotball er utrolig vanskelig å predikere (ballen er jo rund og cup er cup!), men kommentatoren spår nedgangstider for spanske klubb- og landslag (Spanias spilte kun mot kokoslag i EM-kvalifiseringen). Både Barcelona og Real Madrid har finansielle midler, men spesielt førstnevnte mangler påfyll fra sitt eminente akademi. Tyskland vil fortsette sitt

Ta disse påstandene med en klype salt. Dersom en skal følge disse tankene, skal Island dominere i EM om et år. Det kommer sagafolket aldri til å gjøre.

Men: Cup er cup, corner er mål og ballen er selvfølgelig rund.

Lises treningsspalte:

Tabasco eller tabata?

Lise Gaupset nyhet@k7bulletin.no Flere ville nok ved et slikt ultimatum valgt å shotte ren tabascosaus, heller enn å påføre seg smerten av å gjennomføre en tabatatrening. Jeg skal likevel prøve å overbevise deg om hvorfor nettopp du bør benytte denne treningsformen.

Tabata er en form for HIT (high intensity training), som ikke er annet et nymotens navn på effektiv intervallbasert trening. Det er flere måter å gjennomføre tabatatrening på, og jeg kommer til å ta utgangspunkt i slik jeg synes det fungerer best, med utgangspunkt i tallet ti.

Den gjennomføres som en slags styrkesirkel med eksempelvis ti øvelser, som hver gjennomføres ti ganger på 20 sekunder, med en kort pause på ti sekunder. Når første øvelse er gjennomført, har du en sårt trengt pause på 1 minutt. Deretter knekker du i gang med neste øvelse. Til sammen tar alle øvelsene under en time å gjennomføre. Det geniale her er at du kan variere øvelsene. Ideelt sett betyr ikke det at du skal lure

deg selv og bytte ut tunge øvelser med lette. Slike justeringer kan selvsagt være nødvendige i starten om du nettopp har begynt med trening og er i en oppbygningsfase. Poenget er uansett at du kan tilpasse slik at det er vondest mulig, såfremt at du skal klare å gjennomføre alle øvelsene.

Sliter du med skader er tabata også et godt alternativ grunnet variasjonsmulighetene. Så lenge du har tilstrekkelig med tunge øvelser, kan et godt tips være å legge inn noen skadeforebyggende øvelser hvis du har behov for dette. Erfaringsmessig har jeg slitt med knærne, og ble nødt til å bytte ut en øvelse som gjorde vondt (fjellklatrer) med tåhev.

Fordi økten tar kort tid å gjennomføre, er det ikke overraskende at tabata har blitt populært blant folk i tidsklemmen.

Tanken av å få mest mulig utbytte av minst mulig trening er forlokkende for mange. Du som er lidenskapelig opptatt av trening synes kanskje dette høres ut som en lettvintløsning? Det gjorde jeg også før den var en del

Foto: Lakshay Kochhar, Foto NHHS

av min ukentlige treningsrutine.

For det skal understrekes at ja, tabata er for alle. For deg som ønsker å få treningen unnagjort så fort som mulig og først og fremst vil opprettholde form.

Tabata er også for deg som har et mer personlig forhold til trening og er opptatt av prestasjon og

Om du enda ikke er overbevist om denne treningsformen, har jeg spart det beste til slutt. Det er nettopp at tabata kan trenes nesten hvor som helst. Selv trener jeg bestandig denne økten hjemme på stuegulvet. Med vektskive på ti kg og treningsmatte kommer du langt, og du slipper at folk

«(…) du slipper at folk på SiB tror du er en mentalpasient hvis du begynner å grine på siste serie burpees» formutvikling.

Hvordan skal jeg måle formutvikling annet enn ved synsing når styrkesirkelen er basert på tid? spør du. Det gjør du selvsagt ved å telle antall repetisjoner du klarer å gjennomføre og skrive de ned i en treningsdagsbok.

Slik vet du nøyaktig hvor mange repetisjoner du må ta for å kunne slå i bordet med at du har forbedret deg fra gang til gang. I sin tur kan dette gi økt treningsmotivasjon.

på SiB tror du er mentalpasient hvis du begynner å grine på siste serie burpees. Burpees er en av mange gode øvelser som er tilpasset denne økten, elsket og hatet som tabataøvelser flest.

Burpees kan gjennomføres på mange ulike måter, der den vanligtse er sammensatt av spensthopp og pushups.

En annen fordel med å trene hjemme er at du kan tilrettelegge med å sette på musikk på høyttaleranlegget, og slippe stress

med ørepropper og annet stæsj som bare er i veien. Tabata-appen, som omtalt i forrige spalte, fungerer så genialt at du kan samkjøre den med Spotify, slik at du mottar instruksjoner (som start- og sluttsignal) sammen med din mest pumpa treningsmusikk. Husk for all del å sette mobilen på ”Ikke forstyrr”, for å unngå å bli avbrutt av en oppringning, Facebookvarsler og snaps.

Et viktig element før du går i gang med denne økten er altså å skape best mulig forutsetninger for deg selv og økten. Vær smart, ta en restitusjonsdag uten trening dagen før og legg til rette slik jeg har beskrevet i dette innlegget. For å oppsummere er tabata fleksibelt, variert, effektivt og utfordrende, men ikke morsomt.

Trening kan ikke alltid være gøy.

Det er derimot ikke farlig å utfordre seg selv og eventuelt kjøre seg i kjelleren iblant.

Lykke til! Husk at smerte bare er midlertidig, og i dette tilfelle representerer «midlertidig» under én time av livet ditt! Hurra.

Beautiful moments from 5.kullshow

1

2

3

4

5

6

1. Jirka Malchárek 2. Yun Tang 3. Åse Heidi Taule-Aasen

4. Audun Strøm 5. Audun Strøm 6. Audun Strøm

7. Jirka Malchárek 8. Jirka Malchárek 9. Rebekka Davidsen

7

10. Divya Subramaniam 11. Anh-Tuân Légaré 12. Rebekka Davidsen

8

10 9

11

12

KPMG INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2016

Fest setebeltet!

Nå har du muligheten til å delta i en av verdens største casekonkurranser.

Kanskje er det ditt lag som vinner 20 000 kroner og får representere Norge i den internasjonale finalen i Dubai?

For å delta må det dannes et lag på fire personer som sender inn CVer og et felles motivasjonsbrev.

Innledende runde for NHH arrangeres 28.oktober og vinnerlaget går videre til den nasjonale finalen. Det beste norske laget mottar en pengepremie på 20.000, billetter til den internasjonale finalen i Dubai i april 2016.

Påmelding innen 26. oktober på info.mg@nhhs.no

Kpmg.no/karriere

K7 Magasin

Betydninga av det uvesentlege Portrett: Kurt Johannessen Sak: Nobelprisene Fruene serverer: Halloween Tett p책: Mathias Gullien

Navn Kurt Johannessen Alder 55 책r Fra: Bergen Jobber som kunstner med fokus p책 performance og tekster Hjemmeside: www.zeth.no

Mer enn penger Kurt Johannessen har i løpet av de siste 30 årene blitt ledende innen performance-kunst i Norge. Da glassveggene på Norges Handelshøyskoles nybygg skulle dekoreres, var han den åpenbare kandidaten.

Tekst: Marie Blekastad mb@k7bulletin.no Foto: Benoit Ouellet, Foto NHHS

I en kunstners hule Vi møter opp i studioet til kunstner Kurt Johannessen, mannen bak skriften og tegningene på glassvinduene i nybygget ved Norges Handelshøyskole. Rommet er lyst og fylt opp av kasser, bøker og kunst i prosess. Vi blir møtt av en smilende Kurt som åpner opp døren. Han byr på en kopp med te og viser oss bort til et lite kjøkkenbord. Stemningen er rolig og belysningen behagelig.

Tevannet glemmes i det intervjuet starter. Han har akkurat kommet tilbake fra boklansering i London, og har diverse prosjekter gående til enhver tid. I det siste har det vært mange performanceturer. I tillegg arbeider han med to nye bøker som skal være klare til neste år.

– I perioder er jeg veldig travel. Sånn det er nå har jeg egentlig bare lyst til å jobbe med mine nye bøker, pluss en utstilling i forbindelse med de nye bøkene. Til tross for at jeg har gitt ut over 80 bøker, er det ikke disse som gjør meg travel. Tidsfrister og utsmykking er det som tar mest tid. Bøkene surrer og går i sin egen bevegelse.

Vi avbrytes av den velkjente iPhone-ringetonen. Kurt forteller at han ringer tilbake om en times tid, og vi fortsetter praten.

– Hvor var vi? Ja, det er altså oppdrag, performance og reising som tar mest tid.

Inspirasjonskilder I tillegg til å drive med kunst er Johannessen svært glad i være i fysisk aktivitet. Før gikk det mest i fotball, men nå er fotballskoene lagt på hyllen til fordel for løping. Opp Stoltzen, deretter videre til Rundemann – og hvis han virkelig er i siget – til Blåmanden, er en velkjent rute for den overraskende spreke mannen. Kunstneren bruker den fysiske og psykiske skjerpingen treningen medfører

«Men jeg skjønner at det ikke ligger mye penger i kunst, det blir mer en måte å leve på enn leve av.» som en inspirasjon. Han forklarer hvordan han i løpet av en treningsøkt planlegger arbeid samt mediterer. Trening gir han klarhet, både mentalt og tankemessig. I tillegg til trening beskriver Kurt andre inspirasjonskilder.

– Jeg hører også voldsomt mye på musikk. Og da mest

progrock/metal. Jeg har et par låter som jeg bruker hele tiden når jeg løper. Russian Circles, de er kanonbra. Og Angus and Julia Stone, kjenner du til dem?

Spørsmålet henger litt før han fortsetter.

– Fyttikatta, dem smelter jeg helt av, utrolig vakkert.

Jeg bruker også musikk når jeg jobber, tenker eller grubler. I arbeidsprosessen begynner jeg med å svinge inn i musikken, deretter inn i arbeidet. Ellers har jeg alltid vært opptatt av vitenskap og natur. Jeg er glad i å henge meg opp i ting, uten at jeg egentlig føler jeg må lese meg opp på det så nøye.

Han ler godt etter utsagnet.

Dratt mot kunsten Kurt har holdt på med mye forskjellig innenfor kunst.

Han begynte med tegninger, og gikk deretter over til skulpturer i forskjellige materialer. Fra midten av 1980-tallet og til i dag har han spesielt bemerket seg gjennom performance.

– Jeg har alltid likte å tegne. Men at jeg endte opp her skyldes mer at jeg ikke visste hva jeg skulle bli. Jeg har bestandig likt matematikk også, og var flink i det. Jeg ble mer dratt mot kunsten enn matte. Mine foreldre var ikke akkurat så fornøyd med mitt valg.

Det blir en pause før han fortsetter.

– Men det har gått greit.

– Det var aldri et annet alternativ kunstrommet. Da jeg først gikk inn i kunsten var det det jeg skulle gå for.

Men jeg skjønner at det ikke ligger mye penger i kunst, det blir mer en måte å leve på enn å leve av. Det er kanskje vanskelig å komme inn i kunstrommet, men det er som med alt annet, tingene ruller litt lettere på sikt.

For å få alt til å gå opp har jeg jobbet nattevakter og i undervisning. Jeg har en garantiinntekt, det er en slags halvlønn, så det har gått på et vis.

De enkle sammenhengene I kunsten svarer Kurt på store spørsmål ved å bryte de ned til enkle sammenhenger. Han illustrer tankene sine med minimalistiske tegninger og forklarende tekster.

Temaene er velkjente begreper som pust, tid og tanker.

Han forteller at resultatene ikke bestemmes på forhånd, men at veien blir til underveis. Han reiser seg og går bort til bokhyllen sin. En hjemmesnekret hylle hvor hver av bøkene passer perfekt inn i et eget rom. Deretter begynner han å lese opp fra et par av tekstene. Han forteller ivrig om betydningene og bilder som brukes og spør om hva undertegnede synes. Jeg forklarer at jeg synes det er noe filosofisk, litt buddhistisk, over tekstene.

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

– Flere har kommet til meg og sagt det der, og jeg er enig uten at jeg har tenkt så mye over det. Jeg prøver å ha et enkelt og jordnært språk. Jeg har ikke selv lest noe om buddhismen. Noen av verkene mine er også mer filosofiske enn andre. Jeg har blant annet lest biografien til Henri Bergson, han endret mitt syn på tid. Uten at jeg egentlig forstår all filosofien blir det en metode å gå inn i ulike emner på, jeg trenger ikke forstå alt. Samtidig er det noen vitenskapelig i det. Tegningene er enkle, som i et vitenskapstidsskrift.

– Om jeg utrykker følelsene mine gjennom kunsten?

Han gjentar spørsmålet.

– Jeg er litt usikker på om jeg vil si tekstene og performancene mine gjenspeiler mitt indre, men jeg liker veldig godt bildene jeg danner, fortellingene og spørsmålene.

Jeg er også veldig glad i det humoristiske eller poetiske i verkene.

«Ved å stille mange spørsmål prøver jeg å få studentene til å undre og stoppe opp fra en ellers travel hverdag.»

Utsmykkingen av Norges Handelshøyskole En kjapp tur i NHHs nybygg og vi ser Kurt sine tekster og tegninger pryde glassflater i de fleste retninger. Spesielt på lesesalenes vinduer kan vi se og forstå hans ideer og forståelse av verden. Noen av tekstene er lange og går over flere vinduer, mens andre er korte.

– Jeg hadde fikk beskjed om at de ønsket tekst på glass.

Dermed var det bare å lete i arkivet. Jeg har så utrolig mange tekster, og i sånne oppdrag plukker jeg ut det jeg synes passer best til NHH. Jeg ønsker heller å velge gamle verker av god kvalitet istedenfor å tenke helt på nytt.

På den måten kan jeg samtidig fortsette min bevegelse i kunsten, som er mitt hovedprosjekt i alt jeg gjør.

– Ved å stille mange spørsmål prøver jeg å få studentene til å undre og stoppe opp fra en ellers travel hverdag.

For meg handler kunst mer om å finne gode spørsmål, enn å finne svar. Det er viktig å være litt ydmyk for det man tar inn i vår eksistens her på denne planeten. Jeg mener det er essensielt å kunne skille mellom hvordan verden er og hvordan vi oppfatter den.

Magasin

31

– Jeg skal finne tekstene som er på skolen, sier han.

Igjen reiser kunstneren seg. Han kommer tilbake med en katalog fra utsmykkingen på NHH for å poengtere det han sier. Et kjapt blikk på verkene som er avbildet i brosjyren før han igjen reiser seg for å hente en bok med de samme tekstene. Med glede begynner han å lese opp poesien. Kurt forklarer at hans ønske med verkene han har valgt ut i utsmykkingen på Norges Handelshøyskole kan gi en liten vekker, et aldri så lite aha, til enkelte av studentene.

En kunstners økonomi Selv har kunstneren utdannet seg på Vestlandets kunstakademi, Listaháskóli Íslands og Slade School of Fine Art. Tross lange utdannelser, er billedkunstnere kjent for å være blant de lavest betalte i Norge. Johannessen forteller derimot at for han er det takket være mange utsmykkinger de siste fire-fem årene og at bibliotekenes innkjøpsordninger på bøkene har gått bra. Innkjøpsordningene gjør at han akkurat tjener nok til å produsere

32

Magasin

nye bøker. Selv beskriver han seg som en potet; han kan brukes til mangt. Hvordan prisen settes er ulikt fra oppdrag til oppdrag.

– Lønnssatsene er avhengig av hvilken jobb jeg gjør.

For enkelte foredrag kan du tjene godt, men som regel er det lite penger å hente i arbeidet mitt. Jeg er heller ikke så streng, med mindre det er et stort seminar. Stort sett er det dårlig betalt innen performance-oppdrag internasjonalt, men det er mange mennesker der ute som man møter på en veldig fin måte. Jeg liker å ha orden på økonomien min og har alltid jobbet på ulike vis, nattevakt, undervisning og lignende, for å få muligheter til å arbeide med kunst. Så kan jeg gå inn i kunsten, uten å tenke på om den gir økonomisk avkastning. Det er veldig viktig i et demokratisk samfunn at noen mennesker utfører tanker og handlinger som ikke er knytt til økonomiske spørsmål. Verden stiller mer og mer økonomiske spørsmål, og då får en økonomiske svar, noe som selvsagt ikke alltid er så bra.

– Det har kommet flere kunstakademier, så jeg vil nok

tro markedet er blitt litt tøffere. De siste årene har jeg hatt godt med oppdrag, så jeg har ikke merket så mye til det, det kan selvfølgelig fort ta slutt. Jeg har hatt gode år en stund, og disse har jeg blant annet brukt på for eksempel å kjøpe denne plassen her, så om jeg tjener litt dårligere de neste årene, er det ikke så farlig. Er ikke så bekymret egentlig, så lenge det går rundt. Jeg har ingen behov for å bli spesielt rik, så bryr meg egentlig katten om penger. Det viktigste er hva du gjør og gir til verden, ikke hvor mye penger du får tilbake. Dersom man gir, får man. Om du er opptatt av å få, så begynner du i feil ende.

Før vi går har Kurt veldig lyst til å vise oss yndlingsmusikken sin. Han forteller at de komplekse rytmene trigger hjernen hans og setterigang en tankeprosess.

Først introduseres vi for en rolig sang, før vi går over til mer heavy metal.

– Jeg liker å bli bombandert, til vanlig er jeg så en rolig person, men når jeg løper er det godt å gi alt, være nær naturen og kjenne grensene på seg selv og sin kropp.

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

Science, BITCH! 21

83

Vitenskapelig påfyll fra verden til Høyblokken Tekst: Emmad Zangani og Haakon Resaland

Nyttig forskning

Mindre nyttig forskning

Teknologi

Be om komplimenter, d ­ a kommer du lenger

Hvorfor du ikke liker vitsene til sjefen

Tankelesende roboter kan ta over verden

Har du noen gang blitt skikkelig irritert fordi noen prøver å fiske komplimenter ut av deg? Det burde du slutte å irritere deg over. Et nytt studie viser at å fiske etter komplimenter øker sjansen for fremtidig suksess.

Hvorfor? Fordi å bli minnet på de gangene vi har gjort det bra motiverer oss til å prestere like bra eller bedre neste gang. 123 frivillige måtte gjennom et fiktivt jobbintervju. De deltakerne som fikk et kort med ros før intervjuet gjorde det bedre enn de som hadde fått kort uten ros. Et annet studie ba 75 deltagere om å løse nøtter eller komme opp med kreative svar på forskjellige spørsmål.

Her gjorde også de som hadde fått ros før testen det bedre enn de som ikke hadde fått det. På tide å være mer generøse med komplimentene folkens!

Noen ganger er vitsene til sjefen så morsomme at de fører med seg latterkrampe, krampeanfall og ukontrollert gulping. Andre ganger er de så drepende kjedelige at sjefen kunne blitt tiltalt for mord. Hvorfor er det slik? En studie med 70 sjefer og 241 medarbeidere fordelt over 54 arbeidsplasser forsøkte å finne svaret. Man skulle tro at det å holde seg til en humor som er ren og pen er den beste strategien, men det er det nødvendigvis ikke.

Forskerne fant ut forholdet mellom sjefen og de ansatte bestemte hvordan humoren slo an. Dersom forholdet mellom ansatte og sjef var godt, gjorde selv humor som gikk ut over de ansatte at tilfredsstillelsen med jobben gikk opp. Dersom sjefen hadde et dårlig forhold til de ansatte gjorde all form for humor at de ansatte var mindre fornøyde med jobben.

Det er utrolig mange ting roboter kan gjøre, men vi har alltids kunne trøstet oss med at de ikke har muligheten til å lese tankene våre. Nå kan vi ikke det lenger, på en måte, vel å merke. Supersmarte ingeniører i statene har laget en robot som ved hjelp av en matematisk logaritme som kan forutse hva vi kommer til å gjøre basert på tidligere handlinger, selv om handlingen ble avbrutt.

Ingeniørene fikk frivillige til å strekke seg etter et objekt på et virtuelt bord, men før de nådde objektet ble hånden hindret. Et vanlig menneske ville greid å predikere hvor hånden hadde lyst til å bevege seg, men hittil har ikke roboter klart det. Denne nye typen teknologi vil man kunne bruke i selvstyrte biler dersom de foreksempel sklir på isen. Hvordan skal bilen rettes opp? Hvilken vei skulle den? TEKNOLOGIEN HAR SVARET.

Kjemi

Biologi

Sport

Trenings­pillen er in the making!!!

Deprimerte døgnfluer

Hjerneskade fra Football.

Hvor chill hadde det ikke vært å kunne ta en pille istedet for å måtte trene? Det hadde vært veldig chill. Nå har vi kommet nærmere det chille målet: Vitenskapsmenn har greid å lage en oversikt over kroppens molekylære reaksjoner til trening. De har kartlagt 1000 molykulære endringer som konsekvens av trening. Det er naturlig nok ikke så lett å lage en pille som kan forårsake alle disse 1000 endringene, derfor er neste steg nå å finne ut hvilken av disse endringene som er mest betydlige. Når dette er i boks er vi klare til å lage pillen. Da vil Lehkmull bli gjort om til en gigantisk Paintball park. Pew pew.

Tydeligvis er det flere likheter mellom ungdommer og insekter enn min intense lyst til å fike hardt til dem. Og det at de ser helt forferdelige ut. Vitenskapsmenn (og kvinner) har funnet tegn på at fluer også kan lide av depresjon. Sadistiske forskere har i årrekker prøvd å gjøre at forskjellige dyr blir deprimerte. Nå har de greid å gi disse fluene depresjon når de forstår at de ikke kan konrollere alle aspekter i sitt eget liv. Forskerene skrudde opp tempraturen i buret til fluene og når fluene forsto at de ikke kunne gjøre noe med det forandret det oppførselen sin.

Dette gir en indikasjon at depresjon er noe som er dypt støpt i dyreriket, ikke en særegen menneskelig lidelse.

Utrolig som det kan virke har det nå blitt funnet bevis for at amerikanske fotball fører til hjerneskade. Når du jobber med å få menn i overkant av 100 kilo til å løpe hardt inn i deg er det kanskje ikke så overraskende. Legere har tidligere funnet tegn på denne skaden etter spillerne var døde, men da var det liten grunn til å reparere det. Nå som de har greid å finne skaden uten å drepe personen som har den er framtiden lys. Amerikanske ungdom kan forhåpentligvis om få år løpe inni hverandre uten fare for denne ene hjerneskaden.

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

Magasin

33

FLASHBACK NHH har en lang og spennende historie. K7 Bulletin har dokumentert deler av den. Vi har tatt et dykk arkivet og funnet de beste artiklene fra 1991.

34

Magasin

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

Hva skjedde, ‘ a?

Høstvalg NHHS 6.-8. oktober Det har vært arrangert studentforeningsvalg på NHH. Det var utrolig lite spennende, og ingen konkurranse på noen av stillingene. Heia

studentdemokratiet i det som uttales som “Norges beste studentforening”!

Life is a Lab 12. oktober Et fullsatt Aud.Max på NHH fikk se atferdsøkonomen Michael Norton fortelle om hvordan du kan bruke pengene dine til å bli mer lykkelig, og hvorfor du føler deg ulykkelig når du kjøper ting til deg selv. Kjøp ting til andre og bli en bra person! Terningkast 6 for oppmøte, og terningkast 6 for bra arrangement lizzm.

Lørdag 17. oktober Årets CognacExpo ble arrangert i helgen. Ryktene skal ha det til at arrangementet ble en like stor suksess som alle andre gode, gamle årganger. Andelen eldre menn med røde neser og et muntert sinn steg drastisk i Bergen sentrum denne lørdagen.

Hva skjer ‘ a lizzm?

19.10

20.10

21.10 Yrkeslabyrinten 2015

Everest 18:30; 21:15 KP5

09:00 - 15:00 Dovregubbens Hall i Grieghallen

Legend 18:20; 21:15 KP3

22.10

23.10

24.10

Travløp på Bergen Travpark

Jubileumskonsert ­Studentersangforeningen i Bergen 80 år

Fanafjellet Opp

Ohio Live

18:00 Universitetsaulaen i Bergen

Bondens marked

20:30 - 00:00 Logen Teater

Konsert med Mew 21:30 Grieghallen

26.10

27.10 Kings of Convenience 20:00 Ole Bull Scene

The Well 22:30 Kvarteret

10:00 - 10:30 Fana

10:00 ­16:00 Fisketorget ­

Keep of Kalessin & Vreid ­ 21:00 Hulen ­

28.10

29.10

Ekkofestivalen nr. 12

Bergen Internasjonale Musikkfestival 18:00 - 02:30 Bergen Internasjonale Kultursenter

Bergen Internasjonale Musikkfestival

Bergen Internasjonale Musikkfestival

18:00 - 02:30 Bergen Internasjonale Kultursenter

Ekkofestivalen nr. 12

Ekkofestivalen nr. 12

Ekkofestivalen nr. 12

OnklP & De Fjerne Slektningene

19:00 - 03:30 Østre

19:00 USF Verftet

19:00 - 03:30 Østre

19:00 - 03:30 Østre Ane Brun ­Directions Tour

19:00 Røkeriet USF

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

30.10

25.10

31.10

01.11 Ekkofestivalen nr. 12 19:00 - 03:30 Østre

Wyclef Jean + support Miss Tati

21:00 Grieghallen

Magasin

35

Nobelprisene

Tekst: Haakan Rassland Illustrasjon: Niklas Elmehed

Fred: Tunisiske dialogkvarteten Den viktigste av prisene, mest fordi den er gitt ut i Norge- og vi er verdens viktigste og beste land, er fredsprisen. Blant tidligere vinnere er tre amerikanske presidenter, en norsk polfarer, og masse mennesker som ingen husker. Årets vinner er den Tunisiske kvartetten for nasjonal dialog. De får prisen litt på samme måte som Obama fikk den i 2009- sammenligningsgrunnlaget var ganske dårlig. Da Obama fikk prisen, hevdet mange at han fikk den fordi han ikke var George Bush, som er litt urettferdig siden da de fleste i verden ikke er en Bush. Tunisia er det ene landet som ikke har “gone to shits” siden den arabiske våren. Denne kvartetten har bidratt til å skape et demokrati i et området hvor demorkati er en mangelvare.

Kjemi: Tomas Lindahl, Paul Modrich og Aziz Sancar Årets vinner i kjemi fikk prisen for ­reperasjon av DNA. Denne oppdagelsen åpnr muligheten for en framtidig kreftbehandling. De tre vinnerene har oppdaget forskjellige måter på å observere hvordan DNA reparerer seg selv. Sancar fant metoden etter å ha blitt utsatt for UV­-stråler. Uten denne nukleideksisjonreparasjon­mekanismen, for et fantastisk ord, kunne ikke stud.NHH være sydenbrune på femtekullshow.

Litteratur: Svetlana Alexievich Alexievich var storfavoritt på forhånd. Hennes “polofoiske skrivemåte er et monument til lidelse og heltemot i vår tid” var grunnen til at hun vant i følge Nobelkomiteen. Etter flere år med kritikk for å ha gitt prisen til den ukjente vestlige forfattere var det forfriskende at komiteen valgte en forfatter som var fra et diktatur.

Hennes mest berømte bok er “Stemmer fra Chernobyl” hvor hun beskriver hvordan atomulykken i Chernobyl påvirket livene til mennesker i det rammede området.

Medisin: William C. Campbell, Satoshi Ōmura og Youyou Tu Campbell og Ōmura vant sin pris for å ha funnet medisiner mot rundormen. Disse parasittende har lenge skapt store ødleggelser og forårsaket utallige dødsfall. Medisinen ble funnet ved å studere natur og samle jord. Endelig har alternativ medisin fått sin anerkjennelse av nobelprisen.

Forskjellen på hva disse vinnerene har gjort og det alternativ medisin gjør er at istedenfor å spise jorden, har de funnet bakterier i jorden som kan motvirkesykdommene Youyou Tu (som forresten også er vinneren av “Nobelprisens beste navn”-konkurransen) fikk den andre halvdelen av prisen ved å stjele en gammel medisin. Hvis stud.

NHH tar en gammel oppgave og leverer den som sin egen, blir han utvist. Hvis du finner en 1800 år gammel medisin, tester den på deg selv, og så redder masse millioner mennesker- så kan du vinne nobelprisen. Oppdagelsen kom under kulturrevulosjonen i Kina. Det er altså enda en anerkjennelse av hvor god kommunismen er på medisinsk forskning. Akupunktur next?

Fysikk: Takaaki Kajita og Arthur B. McDonald McDonald og Kajita vant prisen for sin oppdagelse av nøytrinooscillasjon. De har vist at nøytrinoer har masse. Dette har i følge nobelkomiteen forandret hvordan vi forstår verden på et subatomisk nivå. Denne oppdagelsen av at noen minimalistiske ting har masse har på en eller annen måte gjort av vi forstår verden bedre. Ved å prøve å finne ut hva slags betydning denne oppdagelsen har hatt er det gjort utallige intervjuer med professorer som prøver å forklare det pedagogisk og svikter uten like. For en spesiell vakker forklaring se NRK.no sitt intervju med Bjørn Hallvard Samset.

36

Magasin

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

Circus Donaldo Haakon Resaland magasin@k7bulletin.no Det Republikanske debatt er et evig sirkus, bestående av akrobater, klovner og elefanter. K7 Bulletin har sett nærmere på det underholdene showet.

Ethvert sirkus trenger noe sensasjonelt for å hindre publikum fra å forlate det røde-og hvitstripede teltet. Det samme gjelder for det republikanske nominasjonsvalget. Den er vanligvis delt mellom de akrobatiske politikerne og klovnene. De med akrobatiske tendenser er gjerne yrkespolitikerene, som er villig til å si nesten hva som helst, bytte mening og hoppe rundt i jakten på stemmer. Derimot, de mest bemerkelsesverdige av kandidatene er klovnene. Ted Cruz tenkte vel at han vil være et naturlig valg til sjefsklovn, men så har The Donald satt alle andre kandidater i sin magnifikante skygge.

Elefanten i rommet Det republikanske partiets symbol, den store amerikanske elefant-

en, har aldri virket så passende som i den pågående valgkampen. På scenen i den republikanske valgkampdebatten er det i tillegg et annet viktig symbol, nemlig gamle hvite menn som frykter forandring og sosialisme. Elefanten balanserer på en ball i evig ubalanse. Det republikanske partiet sliter med hvor de skal plassere seg i flere saker. Med de demografiske forandringene som skjer i USA er det ikke lenger å mulig å bli president med støtte fra hvite, eldre menn alene. Særlig latinamerikanske grupper har det republikanske partiet prøvd å fri til. Dessverre for partiet virker det som enkelte ble fornærmet når The Donald noen av dem som narkotikaselgende voldtektsmenn. Hvordan elefanten skal greie å holde seg på ballen med den ustabile klovnen på hodet er usikkert.

Klovner Klovnen er sentralt i ethvert sirkus.

Den skal se alvorlig ut, drite seg ut på scenene, hive pai-

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

er i ansikte på andre klovner og få deg til å le. Det republikanske nominasjonsvalget har ingen mangel på denne fronten.

Med hele 15 gjenværende kandidater, villige til å gjøre det mest for å sanke stemmer, er det alltid underholdning på gang. De står på scenen, sier de mest idotiske ting, prøver å sverte hverandre ved å påstå at motkandidatene mener homofile er mennesker, eller at verden er eldre enn 6000 år gammel. Sjefsklovnen er så klart Donald Trump. The Donald har vekket oppsikt med flere utsagn enn den tidligere omtalte, som ved å fortelle at USA må begynne å vinne mot Japan, som er en alliert. Trump har også en frisyre som får de fleste til å trekke på smilebåndet.

Akrobater Ved siden av klovnene på scenen står akrobatene. Disse er vanligvis personer som over lengre tid har jobbet strukturert med å komme seg oppover i det republikanske partiet. Lindsey Graham, Marco Rubio og Jeb Bush er alle akrobatiske i sine forsøk på å få tidligere

utsagn til å bety det noe annet en hva de var ment som. Akrobatene har også noen magiske måter å unngå å svare på spørsmål som ville kostet dem stemmer.

Da Graham ble spurt om South Carolina burde ta ned konfederasjonsflagget etter kirkeskytingen i fjor, svarte han først at det var en vanskelig situasjon som krevde en nyansert respons. Etter at det viste seg at et klart flertall i USA var for at flagget skulle fjernes, ble Graham en ivrig støttespiller til å fjerne flagget.

Det er noen forskjeller på et sirkus og det republikanske nominasjonsvalget.

Bare en av skal være latterlig, og det er også tilfellet. Det eneste problemet er at det er nominasjonvalget som er morsomt, mens sirkuset er tragisk kjedelig.

Vi nordmenn kan glede oss over at dette valget kun er noe å observere fra utsiden.

Vi kan nyte idiotien, uten å beskymre oss over at personen som vinner kan ødelegge verden med å trykke på en knapp.

Magasin

37

Etter Norge måtte ut i knock-out runden for å kvalifisere seg til EM har K7 Bulletin testet hvor mye våre egne fotballag kan om fotball

Naughty nurse

Alexander Vium Olesen FC

Thomas Muller

NEI

Tyskland

NEI

Christiano Ronaldo

JA

Hellas

JA

1969

NEI

0

JA

4‐2

NEI

38

Magasin

Hvem ble toppscorer i EM kvalikken?

Hvilket lag fikk mest poeng i EM kvaliken?

Hvem er per dags dato tidenes mestscorende spiller i Champions League?

Hvem vant EM i 2004?

I hvilket år var det Maradonna skorte målet som ble omtalt som “hand of god” ?

Hvor mange ganger har Norge tapt mot Brasil?

Hva ble stillingen på Maracana da uruguay slo Brasil i fotball VM 1950?

K1234567 Quiz­mas­ter: Eskil Forshaug Foto: Malene Bigseth, Foto NHHS

Martin Fonstad Lekestue

Versus

JA

Robert Lewandowski

JA

England

JA

Tipper Christiana Ronaldo jeg

JA

Hellas tror jeg

JA

Tipper 1986, det er noe som bare sier meg det

NEI

2

NEI

3‐0

K1234 567

1. Robert Lewandowski, 2. England, 3. Christiano Ronaldo, 4. Hellas, 5. 1986 6.

0, 7. 2-1

Det var en kald og våt vårkveld da jeg møtte ham for første gang. På Tinder hadde han kun ett bilde - noe jeg vanligvis ville sveipet til venstre men det var noe med blikket hans som fikk meg til å sveipe “like.”

Han var ingen pretty-boy, men han var deilig på en meget maskulin måte. Vi dro på et serveringssted der vi delte en flaske vin og snakket om oss selv. Han hadde gått Norge på langs på ski, vært i militæret, hadde jobbet som fengselsbetjent og nå studerte han for å bli sykepleier. En tøffing med bløtt hjerte, altså?

Etter 5 timer med flørting, dro vi hvert til vårt uten å utveksle så mye som et kyss. Skuffende.

Det hadde vært noen tørre uker frem til nå, og jeg hadde virkelig sett for meg at han skulle slukke min tørst.

Lørdagen etter møtte vi hverandre igjen. Etter en lang natt på byen, tok vi drosje hjem til ham for et privat nachspiel. I det samme vi kom innenfor døren hans, kysset han meg varsomt. Etter noen minutters intens kyssing, begynte han sakte å kle av meg. Frem til nå hadde han vært snill og forsiktig, og jeg håpet inderlig at sexen ikke skulle bli like forsiktig. Ikke det at jeg hadde hatt “uforsiktig” sex tidligere, men etter å nylig ha lest 50 shades of grey, var jeg naturlig nok på jakt etter min Christian Grey.

Så snart vi var nakne, kastet han meg på sengen og snudde meg rundt så jeg ble liggende på magen. Wow. Nå gikk det brått fort for seg. Han var tydeligvis ikke noen fan av forplay, for uten forvarsel kjørte han den svære pikken sin i meg.

Hardt. Brutalt. Mmm. Jeg likte det. Plutselig fikk jeg et sviende slag over rumpa, og før jeg rakk å reagere fikk jeg et til. Hånden hans grep så tak i hestehalen min, og jeg følte meg brutalt underlegen. “Går det bra? Det ser ut som at du liker det, men du må si fra med en gang det blir for mye,” peste han. Jeg ba ham fortsette. Etter 2timer med vill sex, sluknet vi.

Dagen etter våknet jeg sår og sliten, men med en lyst på mer. Please ikke vær en one-nightstand, ba jeg i mitt stille sinn. For å være sikker på at vi skulle ses igjen, “glemte” jeg igjen smykket mitt under puten før han kjørte meg hjem.

Uken etter var jeg bortreist, og vi sendte hverandre skitne snaps og meldinger mens vi ventet på vårt kommende møte. Han sa blant annet at han hadde en overraskelse til meg som jeg skulle få neste gang jeg kom innom. Jeg kunne nesten ikke vente…

Kvelden vi hadde ventet så lenge på var endelig kommet, og jeg kan love dere at overraskelsen falt i smak…. ;)

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

Ed vin – Les og lær!

Så du er interessert i vin, men har omtrent like mye peiling som KS har om loven for NHHS. Fortvil ei! I denne utgaven skal vi se nærmere på hvordan man skal gå frem for å lære seg mer om vin.

Udannet Det er vel heller lite aktuelt for de fleste av stud.NHH å bruke tid på enda mer utdannelse, som kun gir utslag i lommeboken på den negative siden. Men skulle dette like vel være situasjonen, vil man hovedsakelig ha to valg her i Norge. Den praktiske utdannelsen vinkelner, eller den mer teoretiske innenfor WSET. Vinkelner har elementer av det praktiske i seg, og passer godt for de som skal jobbe i restaurant. Her legges mye opp til kombinasjonen av vin og mat.

På den andre siden har du WSET som kan tas i intervaller helt opp til Master of Wine, med Diploma som et populært nivå. Dette er mer tilpasset vinskribenter og er hardere på teorien enn vinkelnerstudien.

Begge retningene er velegnet for de som ønsker å lære mer, og for de som ønsker å jobbe med vin. Mest for de sistnevnte. WSET på de lavere nivåene er relativt kortvarige kurs.

Men hva skal jeg velge?

Godt spørsmål! Mye avhenger av din knappeste ressurs; tid. Du ser den nevnes i alt fra SAM til SOL og merker klemmen på kroppen når eksamensperiodens klamme grep fester seg.

Nytteverdien av kursene må også tas med i beregningen. Er du en av de som tar fagbrev bare for å kunne sette opp nye lister i leiligheten, er både Diploma og vinkelner helt innenfor å ta. Er du derimot hobbykokk/ dranker, vil nok noe mindre omfattende være fornuftig.

Det er mange gode småkurs i regi av landets mange dyktige vinkelnere som kan gi god innsikt på kort tid, og som er mer hensiktsmessig.

Autodidakt Det er heller ikke noe problem å gjøre alt dette på egenhånd. De fleste av dere har greid å pløye gjennom den intetsigende smørja av et pensum i SOL010, så å pugge The Oxford Companion to Wine av Jancis Robinson (Master of Wine) blir for lett. Videre kan man kose seg med The World Atlas of Wine, hvor de ulike vinområdene områdene er illustrert som i Atlaset i den ikkevirtuelle bokhyllen hjemme hos mor. Disse er for spesielt interesserte og passser nok bedre for de som vil holde på med dette på et høyere nivå.

Vi har ikke dekket pensummengden til et middels stratfag enda, så vi kan fortsette med Arne Ronolds (Master of Wine) «Verdt å vite om vin» som er en veldig fin bok å starte med for de som ikke trenger folkeligheten i Ingvild Tennfjords bøker. Trenger du mer lesestoff, så er det ikke mangel på bøker. Du kan derimot styre unna «The Essential Scratch and Sniff Guide to Becoming a Wine Expert: Take a Whiff of That» av Richard Betts. Er bøker litt for totusenogaldri og tl;dr, finnes det et hav av nettsider som omhandler vin. Winefolly.com er en side som både er visuelt tiltalende og bra skrevet.

Og mannen skulle ut etter vin Teori schmeori. Noe av det aller viktigste er faktisk å utvikle sanseapparatet, slik at man kan identifisere ulike nyanser og aromaer i vinen. Videre hjelper dette i analysen og den kvalitative vurderingen av en vin. Hvordan blir man god? Med mindre du er født med gullhår i stumpen, må du faktisk øve. Skal du opp på et godt nivå, burde et tosifret antall viner konsumeres og analyseres i løpet av uken. Selv en stud.BI ser (muligens) at dette kan bli litt vel dyrt. Før Knut Arild Hareide ser seg nødt til å skrive et leserinnlegg i Bulle om farene ved å drikke et titalls flasker vin per uke, så må jeg få presisere at det her skal spyttes.

Jeg forstår godt av ryggmargsrefleksen til en nordmann når det kommer til å spytte ut alkohol er WHAT?!?!

(Også kalt vellykket norsk alkoholpolitikk opp gjennom årene) Men dette er en dyd av nødvendighet for både læringsutbytte og leveren. Vinklubber og smakinger er et rimeligere alternativ.

Snurr, Sniff, Sup For å prøve å samle trådene i denne mølja av en leksjon i ustrukturert venstrehåndsførsel av penn: Ta gjerne et lite kurs i basic smaketeknikk, dette gir et godt grunnlag for videre utvikling på egenhånd. Prøv fra første sekund å sette ord på det du lukter eller smaker, dette vil hjelpe deg senere. Ta turen innom en annen reol på polet, prøv noe nytt. Det trenger ikke å være dyrt for å smake godt, men ikke forvent typeriktig Burgund til kr. 120. Les deg opp på teknikker og vinområder, prøv å sette dette i perspektiv når du smaker. Kombiner vinen med mat, se om det fungerer eller ikke.

Skulle alt dette bli for mas, så ta deg en iskald pils!

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

Edvin Ørbog, Sommelier

Lise Gaupset

Forkortelser til besvær Som fersk på NHH er det mye som møter deg.

Det hele er som en ny verden, eller et nytt land, om du vil. Og med et nytt land følger det gjerne med et fremmed språk som alle forventer at du kan. Både i Forsvaret og på NHH er det basert på ord med få bokstaver.

Med utgangspunkt i skarpe krigssituasjoner skal ordre i Forsvaret ideelt sett være så korte og presise som mulig, og forkortelser er derfor populært. Som i Forsvaret forventes det på NHH at du kan dem, helst innen rektor er ferdig med å holde talen på immatrikuleringen. Slik sett kan det være en fordel være vant med bruk av forkortelser. Likevel er det litt forvirrende i starten når man allerede er hjernevasket av Forsvaret.

Du skal nemlig bruke mange av samme forkortelser som du tidligere gjorde i kongens klær.

Forskjellen er at de langt i fra står for det samme lenger!

Var du også en av dem som trodde noen tullet med deg da de refererte til BC-kontoret? Er man på øvelse i Forsvaret har du sannsynligvis sterke assosiasjoner til dette ordet. BC står for «bæsj & carry», som rett og slett er en pose du skal bæsje i når vannklosettet befinner seg en håndfull mil unna. Den gjengse NHH-student forbinder ikke BC med dritt, med mindre personen virkelig hater sport. For NHH BC organiserer selvsagt studentidrettsarrangementet Bergen Challenge.

MS er et annet kontornavn som kan skape forvirring. I Luftforsvaret står MS for Mission support, og er en av mange stillinger vernepliktige på flyskvadroner kan ha. I tillegg er det en egen MS-avdeling på den operative linjen til Luftkrigsskolen. MS på NHH planlegger enn så lenge ikke flyoperasjoner, men vil se på muligheten for flyinvestering etter det kommende budsjettmøtet til Velferdstinget. MS står for Mediesenteret og har blant annet sørget for at denne Bulleten står på trykk.

KS er både i Forsvaret og på skolen prestisjeforbundet. KS står ikke for Krigsskolen lenger, men Kjernestyret selvsagt, det har du vel lært deg etter et kvart år? Den neste er ikke like lett. Hvis du får beskjed av en tredjekullist om å møtes i NK, som i Forsvaret står for Nestkommanderende, hvor møter du da? Av erfaring er svaret Nykantinen, så klart. Hvor ellers?

Den siste forkortelsen har relativt lik betydning begge steder, nemlig VK (Vaktkorpset på NHH). VK kan stå for flere ting i Forsvaret, men vaktkommandør er mest utbredt. Som jente har du kanskje sett VK-båndet avbildet på Tinder, som alle maktkåte vaktsoldater liker å smykke seg med rundt øvre del av armen på militæruniformen. Mens VK i Forsvaret skal holde orden på en hel militærleir, er det på NHH mer enn nok å holde orden på en viss kjeller.

Magasin

39

Utgavens råvare: Plomme Tekst: Pernille Therese Bruvik Björck

1 Plommegalette 1 galette En gallette er nesten det samme som en terte. Det som skiller dem er at man i en gallette ikke trykker deigen ned i en paiform, man pakker heller fyllet inn i tertedeig.

På den måten slipper du at deigen sitter igjen i formen og tørre kanter som har blitt litt mye stekt, fordi all deigen er i kontakt med fyllet.

Ingredienser: Tertedeig: 275 g hvetemel 125 g romtemperert usaltet smør ½ ts salt 2 ss sukker 2 dl vann Fyll: ½ kilo plommer 1 ss kanel 1 ss brunt sukker 2 ss smør Frøene fra 1 vaniljestang

2 Plommechutney Nok til 3 glass

Fremgangsmåte: 1.

2.

3.

4.

5.

Begynn med å lage tertedeigen. Bland hvetemel, su ker og salt og del det romtempererte smøret i store terninger og vend dem inn i de tørre ingrediensene.

Tilsett vann og fortsett å kna. Kjører du blandingen i en kjøkkenmaskinen, kan du kjøre deigen til den akkurat begynner å samle seg, deigen skal ikke være fast.

Ta den ut av kjøkkenmaskinen og samle den med hendene. Sett deigen i kjøleskapet i en times tid.

Plommechutney er perfekt å gi bort som vertinnegave eller julegave, så når du allikevel er i gang, kan du doble porsjonen, sånn at du har noen du kan gi bort. Chutneyen smaker godt til ost eller til indisk mat, som et alternativ til klassisk mangochutney.

Ingredienser: Ca 1 kilo plommer ½ rødløk ½ rød chili 2 fedd hvitløk 2 ss revet fersk ingefær 1 dl eddik (7%) 1 ts salt 3 ss brunt sukker 3 steriliserte glass med lokk

Del plommene i to og fjern steinene. Legg dem i en bolle og bland inn brunt sukker, kanel og frøene fra en vaniljestang. La blandingen stå til tertedeigen er klar.

Sett ovnen på 190 grader. Kjevle ut tertedeigen direkte på et bakepapir, til deigen er ca, 30 cm i diameter. Legg fyllet på tertedeigen, 3-4 cm fra kanten. Brett kanten av deigen over kanten og klem sammen.

Fremgangsmåte: 1.

Fjern stenene i plommene og hakk dem i store terninger. Finhakk chili, hvitløk, rødløk og ingefær.

2.

La eddik, sukker og salt koke opp på middels varme i en bred kjele, det er ikke så viktig at den er så veldig høy i kantene.

3.

Tilsett de resterende ingrediensene og la alt sammen putre på svak varme i en halvtimes tid. Rør om av og til. Fjern skummet som danner seg på overflaten av chutneyen. Dersom chutneyen blir litt tykk i konsistensen, kan du tilsette litt vann under koking.

4.

Steriliser glassene ved å dyppe dem i kokende vann og la dem tørke på et kjøkkenhåndkle.

5.

Fordel chutney i de tre glassene og la dem kjøle av på benken før du setter dem i kjøleskapet. De holder seg et par uker i kjøleskapet.

Riv over smør med en ostehøvel og strø på litt kanel over smøret og deigen.

Stek terten midt i ovnen i 35-40 minutter til den blir pent gyllenbrun. Server med vaniljeis eller vaniljesaus.

Foto: Pernille Therese Bruvik Björck

40

Magasin

Foto: Pernille Therese Bruvik Björck

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

31. oktober er det Halloween, og Frueklubben tenker å feire denne tradisjonelle kvelden stort. I denne utgaven deler vi noe av det vi planlegger å ha på festen vår. Bli med oss på planleggingen vår, og la deg inspirere!

Drink: Bloody Mary Når på året passer ikke Bloody Mary bedre enn på Halloween? For å lage to glass av denne spenstige drinken, trenger du: • • • • •

Ca. 0,5 dl vodka 3 dl tomatjuice ½ sitron (saften) ½ ts tobasco ½ ts Worcestershire sauce

• • • •

1 klype salt 1 klype pepper Isbiter Hakket selleri og hel selleristang til pynt (valgfritt)

Bland alle ingrediensene sammen i en shaker, eventuelt i en bolle. Fyll halvparten av glasset med isbiter. Det anbefales at man tilpasser mengden vodka etter egne preferanser.

Paprika-gresskar Om du ønsker å lage en skummel middag har fruene det perfekte tipset! Paprika-gresskar både smaker godt og ser fantastisk ut.

• • • •

4 oransje paprika ½ løk 1 fedd hvitløk 200 g kjøttdeig

• 1 dl mais • 1 ss meierismør • 125 g nudler, ukokt

Sett ovnen på 210 °C. Skjær toppen av paprikaen, fjern kjernen og skjær ut øyne og munn som på et gresskar. Bruk gjerne en liten, skarp kniv. Finhakk deretter løk og hvitløk, og fres det mykt i smør i ca. 3 minutter. Ha i kjøttdeigen og stek under omrøring til den er gjennomstekt. Vend også inn tomatsaus og mais. Kok så nudler etter anvisningen på pakken og vend inn i kjøttblandingen. Fyll blandingen i paprikaene, og la det gjerne stikke noe fyll ut av munnen på «gresskaret». Sett paprikaene oppreist i en ildfast form, men uten topplokket. Dryss ost på toppen av fyllet og stek i ovnen i ca. 15 minutter. Sett topplokket på paprikaen og server.

Gulrotcupcakes Overrask og imponér med disse nydelige gulrotcupcakesene! Oppskriften gir ca. 24 cupcakes, og for å lage disse saftige fristelsene, trenger du: • • • • • •

5 dl hvetemel 2 ts bakepulver 1 ts natron 2 ts malt kanel ½ ts malt ingefær (valgfritt) 2 ½ dl solsikkeolje

• • • • • •

3 egg 3 dl sukker 5 dl revne gulrøtter Finrevet skall av 1 sitron Finrevet skall av 1 appelsin Hakkede valnøtter (valgfritt)

Forvarm ovnen til 175 °C. Bland sammen hvetemel, bakepulver, natron, kanel og ingefær i en egen bolle.

I en annen bolle mikser du sammen solsikkeolje, egg og sukker i ca. 5 minutter. Vend så inn gulrøttene, sitron- og appelsinskall og eventuelt valnøtter. Til slutt vender du inn melblandingen. Bruk gjerne en slikkepott til dette. Fordel røren i muffinsformer og stek de midt i ovnen i 20-25 minutter.

Ingredienser til frosting: • 300 g melis • 50 g smør, romtemperert • 125 g kremost Miks sammen melis, smør og kremost med en håndmikser til du får en lett og luftig frosting.

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

Magasin

41

Dragana Kulovic, Foto NHHS “20 days and nearly 9000 km through Argentina thought me a valuable lesson: Allways take the road less traveled, and enjoy every minute of it.�

Mathias Gullien Tekst: Eskil Forshaug Foto: Malene Bigseth Foto NHHS

Han er løpsavhengig, elsker gossip og er over gjennomsnittet glad i baking. Bulle har snakket med Mathias Gullien.

Okei først og fremst, hvordan kom du på å løpe til Kramboden?

Hahaha, det skal sies at jeg ligger i trening til maraton.

Det begynte egentlig med det. Jeg fant ut at jeg trengte en langøkt, også meldte jeg litt hardt om at det ikke er noe stress å løpe til Kramboden. Jeg kunne jo ikke trekke meg når jeg først hadde sagt det, og da måtte det gjennomføres!

Du har også løpt ultrabirken, to maraton og skal på et nytt?

Må bare presisere at jeg har løpt tre maraton, men sprukket på to av dem på 3­milsmerket. Jeg har også løpt ultrabirken, med Njål Ekre og Sondre. Njål slo meg med en time, så det er creds til han. Og jeg skal til Frankfurt for å løpe maraton der ja. Så satser jeg på at formen er helt der den skal være!

Spying på stafkom trening, det er sånn du trener deg opp?

Hahaha, det var vel på testløp i fjor. Jeg hadde akkurat vendt og merket at dette gikk dårlig, så måtte jeg gå til siden og kaste opp. Har dessverre skjedd et par ganger for mye.

Blir veldig kvikk dagen etterpå!

Baking, er det en like stor passion som løping?

Ja, det er ikke noe som er bedre enn å stå og sette gjærdeig.

Vel å merke, det morsomme med å gjøre det er jo egentlig hvor glad alle andre blir når du kommer med det og overrasker folk. I eksamensperioden var jeg helt ram på å bake hver torsdag eller fredag til de jeg leste sammen med. Det er gøy på kjøkkenet! Skjønner ikke hvorfor alle ønsker å lage mat så fort. Det er mye bedre å bare bruke litt tid på å kose seg skikkelig. Det er kjempegøy å være der. Litt fylliktendenser, men er ikke feil hvis du har et glass vin å stå og kose deg med mens du lager maten.

Du baker bursdagskaker også?

Hahaha ja, du snakker sikkert om den forbanna bjørnen.

Bakte en kake formet som en bjørn til Camilla Gustafsen et år. Tenkte jeg skulle overgå meg selv i år og fant ut at jeg skulle bake en fisk. Den så jo helt jævlig skummel ut. Sjokolade inni og marsipanlokk rundt. Den slo visstnok veldig ann! Problemet er at alt dette foregår mellom kl 12 om natten og 6 om morgenen, så det går ut over søvnen.

Det ryktes du har prøvd ut en noe alternativ klesstil på scootertur. Hva skjedde?

Det var det spørsmålet jeg ikke ønsket skulle komme. Det var vel symposion eller i FKU eller noe. Jeg og min gamle sidekick, Tom Amundsen fant ut at vi hadde litt dårlig tid, så vi slang oss på hver vår scooter og skulle kjøre til skolen i toga. Det vi ikke hadde tenkt på var at det ble ganske så luftig. Det var ikke en svært gjennomtenkt situasjon. Ikke å anbefale. Har vunnet noen priser på TG for det. Vi fikk kallenavnet Knoll og Tott etter det.

Du har blitt beskrevet som en Gossip Queen, stemmer det?

Er det Andrè Strand som har vært ute å pratet? Det var vel et kallenavn han gav meg. Ja, jeg har jo en god tendens til å få tak i gossip. Og det er jo ingenting som er så morsomt som gossip, det må man jo være ærlig på.

Og du er glad i henge på UIB­lesesalene?

Rokkans var tidenes sted. Jeg hospiterte faktisk på universitetet for å skaffe meg tilgang til det fantastiske fakultetet. Det er jo tips til alle NHH­studenter som vil lese i byen, søk hospitering! Da kan du ikke bli kastet ut. Det er mye deiligere å lese i byen, færre distraksjoner. Jeg har jo en tendens til å vandre i gangene men det er ikke så morsomt i sentrum når det ikke er noen du kjenner. Man ser ganske mange interessante mennesker der da! Det var en vi kalte teppemannen. Han kom på slaget kl 6 på ettermiddagen hver eneste dag og hadde med seg teppe og termos.

Men, et siste spørsmål. Hva skjedde egentlig med sofaen på FU­kontoret?

Hahaha, nei. Det var ikke så ille som folk tror! Jeg satt der og skvatt litt av en som kom inn. Helte ut et helt fullt glass saft på en sofa som var 4 timer gammel.

Men vi snudde bare puten, det sies at den er helt fin den dag i dag. Har ikke turt å sjekke det selv.

K7 Magasin tirsdag 20. oktober

Fem kjappe: Alder: 24.

IQ: Lav nok til å tro den er høy.

Hvem er du i GOT? Hva heter han der lille? Pod. Bare en liten lakei.

Mental alder: 5 eller 95 Plan B: Baker

CV i NHHS: • • • •

Representantskapet Arr.tek UKEN 16 Mellomleder Lys Symposiet 15 Materialforvalter Teknisk Gruppe

Magasin

43

5.-kullsshow

Tirsdag 20. oktober 2015 Nummer: 17, 8% Løssalg: Trenger noe nå Antall lesere: Ikke nok for VT

KKU-KUNDEN

Innvandrerkrisen når NAAHH! You talkin´ to me?

Under dynen: The Bieber Etterbørs: Fri Kamel Nå går vi i underskudd

Nyheter: Mer flyktninger Annonser: Fortsatt til oss selv

Do you know who I am?!

I am the editor, bitch.

Nøkkeltall

Emmad som pizzaman

Til tross for økningen i det nye budsjettet, har regjeringen funnet det best at utdanning- og utlending-direktoratet slås sammen. På denne måten kan man beholde UDI som forkortelse. Det gjør det lettere for de mange språkforvirrede utlendingene i direktoratet. Det var opprinnelig ingen som stilte som leder, men etter åtte suppleringsvalg valgte Amir Hussain Gustavson å melde sitt kandidatur.

– Wallah bror. Jeg er utdannet utdelning, mann. Fy fan som jeg gleder meg til å innta vervet, men jeg må være ydmyk az. Eller, Ikke selg kebaben før rotta er skutt, som vi sier på Grønland, sier den nyvalgte lederen.

Gustavson har bakgrunn fra Norges Aller Aller Høieste Handelshøyskole.

Han har derfor bestemt at Handelshøyskolen skal være første steg i prosessen for å integrate flyktningene.

– Ærlig bror, NAAHH er fuckings best mann. Det var her jeg lærte hvordan man oppfører seg i et samfunn fylt av poteter.

Man får faen meg schpa blæzer av å være med i brorskapene de har. Også har vi mæd bra køkultur, sier han.

En av hovedgrunnene til at Gustavson ønsker å bruke NAAHH i første del i integreringsprossen er køkulturen.

– De er allerede flinke til å oppholde seg i trange steder med få eiendeler, skjøhvajegmener eller? Å hør her a mann, vi ønsker ikke å gjøre dem helt kulturs-

jokka liksom. Køkulturen er veldig lik den de møtte på assylmottaken, eller brakka, som vi sier.

Anders Anusen fortsetter med å forklare hvorfor Kjelleren er det perfekte stedet å huse flyktningnene i vente på at de gjør noe kriminellt.

– Etter å ha inspisert Kjelleren føler vi det er det er det perfekte stedet å oppbevare flyktnigene. Det at det er mørkt, illeluktende og mangel på frisk luft gjør kjelleren et perfekt akklimitiseringshabitat i overgangen fra skitne, overstappede båter til norske fengseler. Også det at urinlukten fortsatt kan kjennes i nesen etter fadderuka er godt.

Valgshow Hatleberg Bergen Bergen Skyss

5. kull 5. kull Norge Emmad Bulle

– Bulle + MacBook Pro + kulde + sol – nattakst

Sammenslåing I regjeringens jakt etter effektivisering og sammenslåing er det en tydelig at Anders Anusen er glad over å ha greid å forflytte flyktningene fra sitt ansvarsområde.

– Nå er de ikke mitt problem lenger, ler Anusen mens han baker en feit snus.

Anusen har imidlertid flere planer for våre nye landsmenn.

– De kan i hvert fall være på NAAHH til de gjør noe kriminelt. Jeg tror det kommer til å skje om to til fire uker. Da kan vi låse de inne i fengsel, så slipper de å ta opp asylplassene til Riga-konene jeg og FRP-kompisen min Kokksrud gjerne vil ha inn i landet, sier han.

Etter forrige utgave av Morgendagens – klær + babyolje +/– EM + Pizza – 90 000

Næringsliv, hvor Viktor Ikke-fullt-såNordmann sa at Norge burde ta imot 100,000 flyktninger, ble regjeringen så irritert at de har valgt å plassere samtlige flyktninger i nærheten av den ærverdige professoren.

– Nå har han redd senga vår, så nå får han selv ligge i den…. med disse folka, heter det i en pressemelding fra Anusen.

– Når flyktningene først var plassert på NAAHH følte ledelsen at det var riktig at de skulle ha stemmerett i NAAHHs valg.

Det at stemmeretten ble utvidet til hele 81 flyktninger var en av grunnene til det høye oppmøtet på 17,8 prosent. Anusen er ikke fornøyd.

– Nå blir det vanskeligere for meg å få gjennom de innvander-fientlige sakene mine. PÅ en annen side har skolens kostymelager aldri vært større. Det gleder meg, avslutter Anusen.

Norge MS Internationals Playboy Playboy

+ Ungarn + Colafest + Rave to the Grave – Nakenhet – Lesere

Haakon

NHH

Carlsen

BS-TV

Colasalg

Studenter

Øyvind

Demokrati

+ Grønt hårglitter

+ Thomas Seltzer

– VM-tittel

- 160 000

+ 10 000

– Jakker

+ Jakker

– Valg