K7 Bulletin #12 2016

Økonomi Fra Lincoln til Trump SIDE 20-23

Magasin Filmklassikeren: «Taxi Driver» SIDE 32

Tirsdag 8. november 2016 • Årgang 52 • nr. 12 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN MISTENKER AT SYSTEMET FOR TILRETTELAGT EKSAMEN MISBRUKES

SIDE 3

• Mens UiS har 7500 flere studenter enn NHH, har de bare fire flere studenter med tilrettelagt eksamen.

PAUSE FRA LESESALEN Sport: Guide til Bergens fjell

SIDE 26-27

• Embla Belsvik i NHH-styret mistenker at mange utnytter ordningen til egen fordel.

TURN OFF YOUR PHONE Intersection: Don’t get addicted!

SIDE 25

HANDLINGSPLANENS MANN

Tett på: Haakon Randgaard Mikalsen

SIDE 35

2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

K7 Bulletin tirsdag 8. november

Daglig leder Sondre Dahl Lillestrand

Sportsredaktør Ole Andreas Øverland

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Haakon Resaland

Ny­hets­re­dak­tør Søker

Jour­na­lis­ter Anna Michalsen Caroline Grundekjøn Ellen Lie Emile Schjønsby-Nolet Erik Bucher Johannessen Federica Fabiano Haakon Møyner Lund Henrik Hedegaard

Ma­ga­sin­re­dak­tør Søker Økonomiredaktør Audun Flatebakken

Henrik Mørkved Ingeborg Bøe Strand Jonas P. Ludvigsen Mikhail Eek Mjelde Oda Aspebakken Sværen Olve Hagen Wold Sara Helene Rønningstad Sebastian Valenzuela Torbjørn Sandmo Øyvind Fredriksen Mar­keds­an­svar­lig Søker

Fo­to­re­dak­tør Marina Snegirjova Svetlana Olonina Art/Crea­tive Director Maria Vatnøy Elisabeth Spilde Gra­fisk ut­for­ming Bjørnar S. Tømmerås Dina Mikalsen Erik Shikerin Fawziyya Muhammad Frederik Olsen Ingvild Rooth

Halvard S. Jansen Hanna Reistad Patrick Sattler Linus Larsson Marie Ilona K. Borg Natalia Drozdova Natalia Muscher Niusha Baradaran Sebastiano Pescarolo Stine W. Vintervoll Viktoria Gaidukova Vilde Dyrnes Ulriksen Trykk Schib­sted Trykk

Forsidebilde Maria Alekseeva

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Kommentar

Tips: red@k7bulletin.no

På NHH forventer studentene å få godt betalte jobber i næringslivet. Statistikken viser at det er en realistisk forventning. Men NHH-studentene forventer også alle å være flinkest, gjerne samtidig. Det er mindre realistisk (og må du få forklart hvorfor, bør du kanskje senke dine egne forventninger noe).

Disse forventningene forklarer den utbredte konkurransekulturen på skolen. Det forklarer hvorfor det reelle snittet er C (som det skal være), mens «kantinesnittet» – snittet man deler med andre i kantina – er nærmere B. Det forklarer også hvordan studentene kan gå rundt og være skuffet over egen prestasjoner, når fremtidige inntekter gir dem all grunn til å gjøre det motsatte. Hint til NHH-studenter: Les Econas lønnsstatistikk en gang iblant.

Det finnes både sunn og mindre sunn konkurranse.

Konkurransekulturen på NHH inneholder deler av begge. At vi konkurrerer hverandre oppover, er bra. Men når det går utover selvfølelsen, er det uheldig. Derfor er det gledelig å se at vi får grupper som Avbrekk, som tar problemet alvorlig. Vi vet ennå ikke om gruppens arbeid har noen effekt. Men bare det at det finnes en slik gruppe, en som eksisterer fordi vi har lært å erkjenne at noe er råttent på skolen, er en god start.

Det gjenstår derimot en del. Ifølge Embla Belsvik i NHH-styret er det grunn til å mistenke at antallet som får såkalt tilrettelagt eksamen på skolen (i form av for eksempel bruk av PC eller forlenget tid) er for høyt. Belsvik viser til at dette tallet nesten har doblet seg siden 2005.

Hun sier at hvis man sammenligner NHH med UiS, som har 7500 flere studenter, men bare fire flere med tilrettelagt eksamen, er det grunn til å mistenke at systemet misbrukes.

Stemmer det? Det er vanskelig å si for sikkert. Men når tallene settes i konteksten, altså at vi har høy grad av usunn konkurransekultur på NHH, ser det mistenkelig ut. Det er helt rasjonelt, om ikke nødvendigvis veldig etisk, å prøve å skaffe seg en fordel på eksamen.

Men på sikt gagner det ingen. De som trenger tilrettelagt eksamen, risikerer å bli mistenkeliggjort. De som ikke trenger det, og heller ikke ønsker å utnytte systemet, risikerer å få en ulempe. Og de som utnytter systemet, risikerer å undergrave hele karaktersystemet de prøver å sko seg på.

Hva kan gjøres? En kan gjøre noe på legesiden, slik at attester får styrket troverdighet. Det er imidlertid vanskelig. Da er det heller mer håp om å gjøre noe med prestasjonskulturen på NHH. Det gjør vi ved å bli flinkere til å stille mer realistiske forventninger til oss selv. I stedet for å lyve om karakterene, bør vi bli flinkere til å innrømme når det ikke gikk så bra som vi trodde det ville gå. Det er ikke patetisk å få en dårlig karakter. Men det er derimot uheldig å føle at man ikke kan være ærlig om seg selv til sine medstudenter, sine venner.

K. Sy­vert­sen

ET FLAUT HØSTVALG Ved høstvalget i NHHS var det omtrent 17 prosent av studentene som benyttet stemmeretten sin. Det er en håpløs oppslutning omkring et valg som egentlig er ganske viktig.

Da jeg begynte på NHH i august ble jeg raskt indoktrinert med at NHHS var alt, og at alle på NHH mer eller mindre innrettet livene sine etter studentforeningens aktiviteter. Derfor var jeg overbevist om at valgdeltagelsen ved høstvalget ville være høy, men der tok jeg feil. Valgdeltagelsen var på rett over 17 prosent, og ut i fra stemmene som ble avgitt er «blanke stemmer» en student som jevnt over burde ha mye å si i NHHS. Hvorfor deltar ikke flere?

Jeg tror ikke man kan skylde på at terskelen for valgdeltagelse er for høy. Valget er digitalt, går over flere dager, og krever ikke annet enn innlogging på It’s Learning. Med andre ord: Mange av studentene er late, og kunne fint satt av de fem minuttene det tar å stemme. Samtidig mener jeg også at det er ting NHHS kan gjøre for å bidra til at valgdeltagelsen øker.

I mine øyne er det en soleklar årsak til at valgdeltagelsen er lav, nemlig det at det er alt for mange verv på valg. En liste med over 70 verv er rett og slett for mye, og NHHS bør absolutt se på muligheten for å kutte. Demokratisk forankring er viktig, men jeg tror for eksempel at både IC og SPU er kapable til å velge sine egne arrangementsansvarlige uten at hele skolen trenger å mene noe om dette.

Antallet blanke stemmer gir kanskje en peke-

pinn på hvilke verv som bør være på valg, og ikke. I all hovedsak var det vervene i kjernestyret, UKEN, samt leder for NHHI, som hadde det laveste antallet blanke stemmer. Det kan tolkes i den retning av at det er disse vervene det faktisk er et reelt engasjement rundt, og at de vervene som fikk opp mot 50 prosent blanke stemmer bør vurderes tatt ut av valget.

Det er også få verv hvor det stiller mer enn én kandidat, og det forstår jeg veldig godt. Hvorfor drive valgkamp når så få studenter deltar i valget? Hvorfor trakte kaffe, bake kaker, fronte sine kampsaker, og delta i debatt? Det er jo ingen som stemmer likevel. Flere av vervene har nok bare én kandidat på grunn av erfaringen som kreves for posisjonen, men jeg tror også at den lave valgdeltagelsen gjør noe med studentenes motivasjon til å stille til valg.

Ja, jeg brukte stemmeretten min. Jeg ble lettere sjokkert over alle vervene det skulle avgis stemme for, og ca. halvveis gav jeg opp og trykket bare på automatikk til jeg var gjennom. Jeg tror ikke jeg var alene om dette, og noe må gjøres. Færre verv på valg, mer engasjement, og høyere valgdeltagelse. Og så vil jeg ha mer konkrete valgsaker.

Mulighet til å fylle kaffeavtalekoppen i nybygget, for eksempel.

Jonas P. Ludvigsen

NYHETER

K7 Bulletin

tirsdag 8. november

MISTENKER AT SYSTEMET FOR TILRETTELAGT EKSAMEN UTNYTTES Antall studenter med tilrettelagt eksamen på NHH har økt kraftig. Styret ved handelshøyskolen mistenker at flere utnytter systemet.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

– Det er grunn til å tro at deler av Ved UiS er studentmassen på hele 11 000 studenter, mens det på NHH bare er økningen skyldes at noen studenter utrundt 3 500. Likevel hadde de to skolene nytter systemet som i utgangspunktet skal nesten eksakt samme antall studenter sikre at alle har like forutsetninger på ekmed utvidet tid på eksamen (273 vs. 269 samen. I så tilfelle er ikke lenger eksamen lik for alle, sier Belsvik. i 2015).

– Sammenlignet med enkelte skoler tyder mye på at vi har en høyere an- – Ikke rart at systemet misbrukes del tilrettelegging, sier Embla Belsvik, Belsvik tror det er flere årsaker til at NHH NHH-student og medlem av NHH- har så høye tall, og mistenker at det finnes en smitteeffekt. styret.

– Med en gang du I 2005 var det syv prosent av studenVed UiS er studentmassen tror at andre kan få en konkurransefortene på NHH som på hele 11 000 studenter, del ved å misbruke hadde tilrettelagt eksamen. I 2015 hadmens det på NHH bare er en attraktiv ordning, begynner en selv å de tallet økt til tolv prosent, hvor fleste- rundt 3 500. Likevel hadde tenke på dette som parten får utsatt tid. de to skolene nesten eksakt et reelt alternativ.

Gjennom min tid på Ifølge Astma- og samme antall studenter NHH har jeg snakket allergiforbundet er noe av økningen med utvidet tid på eksamen. med mange som tenker slik, og det er ignaturlig, blant annet runn ganske naturlig. på grunn av mer utBelsvik tror også bredt pollenallergi.

NHH-styrerepresentanten mistenker prestasjonskulturen på NHH kan være derimot at det er flere som utnytter syste- noe av årsaken.

– Det er tøff konkurranse, og det krevmet til egen fordel.

er mye å levere de beste resultatene. Når det da er tilsynelatende enkelt å misbruke systemet for å skaffe seg bedre forutsetninger på eksamen, er det ikke så rart at enkelte gjør det.

Belsvik ønsker å løfte debatten for å sikre at de som virkelig trenger utsatt tid skal slippe å føle seg mistenkeliggjort, og for å signalisere at det ikke er greit å utnytte et system som er til for å sikre like muligheter til å mestre eksamen.

– Karaktersystemet kan undergraves Belsvik sier det er flere grunner til at utnyttelse av systemet er et problem.

– For det første bidrar det til at alle mistenkeliggjøres, noe som er skikkelig urettferdig for de studentene som med rette trenger utsatt tid. For det andre kan smitteeffekten i verste fall føre til at de som ikke prøver å skaffe seg en legeerklæring ender opp som taperne. For det tredje kan det undergrave karaktersystemet vårt, da man ikke lenger opplever at man har de samme forutsetningene for å prestere på eksamen.

– Hva kan gjøres?

– Det er vanskelig å svare på. Man kan ikke stille spørsmål til en legeerklæring, for det er en privatsak. Vi tenker at vi trenger en holdningsendring. Det er litt «Fangens dilemma»: Når noen begynner føler andre at de også må gjøre det for ikke å tape selv. Kanskje vil utfordringen bli mindre om man får en mindre hard prestasjonskultur?

ENGLISH SUMMARY Embla Belsvik, student at NHH and member of the NHH board, says the number of students getting special needs covered at exams is suspiciously high. In 2005, the number was 7 %. In 2015, it was 12 %. – While some of the increase is natural, there is reason to believe some students are gaming the system, Belsvik says.

Bekymret: Embla Belsvik mener det er behov for en holdningsendring på NHH.

FOTO: MARIA ALEKSEEVA, FOTO NHHS

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. november

FOTO: AUDUN ROALD STRØM, FOTO NHHS

Vil ha mer IT: Dina Mikalsen håper at NHH tar til seg tilbakemeldingene fra IT-undersøkelsen.

TRE PROSENT AV STUDENTENE ER FØRNYDE MED IT-TILBUDET Spriket mellom ITkunnskaper og ønsket IT-kompetanse på NHH er stort, ifølge ny undersøkelse. Skolen sier den allerede har satt i verk tiltak.

Ingeborg Bøe Strand ibs@k7bulletin.no Jonas Ludvigsen jl@k7bulletin.no – Bare tre prosent av dem som svarer på undersøkelsen er fornøyd med IT-tilbudet slik det er i dag. Mange ønsker å lære seg mer. Undersøkelsen vår viser at det er behov for mer IT på NHH, sier Dina Mikalsen i arbeidsgruppen for kartlegging av studentenes etterspørsel etter et mer IT-basert studietilbud.

For noen uker siden la de ut en spørreundersøkelse på skolens its learning om hvilke IT-kunnskaper NHH-studenter hadde, og hvilke de ville være interessert i å ha. 243 studenter fullførte undersøkelsen. Ikke overraskende mener

over 40 % av stud.nhh at Excel-kunnskapene er gode, mens 30 % svarer at de er middels.

I programmene Python, Stata, R, SQL, lineærprogrammering og VBA svarer respondentene at kunnskapene er dårlige til veldig dårlige, men at man ønsker å lære mer.

Bekrefter signal NHH-rektor Frøystein Gjesdal mener undersøkelsen bekrefter signalene de har fått de siste månedene fra NHH-studenter.

– Noen tiltak er allerede på plass. Flytting av datakurset på bachelor har gjort det mulig å heve kvaliteten vesentlig.

Flere nye kurs er introdusert eller på trappene, sier Gjesdal, som ikke ønsker å kommentere hvilke dataprogrammer han selv mener det er viktig å kunne.

Selv bruker rektor Excel når han underviser i kurs.

– Det et er på et forholdsvis elementært nivå. Mer avansert Excel blir straks mer krevende for studentene, men de finner stort sett ut av det på egen hånd, sier han.

Excel og andre IT-verktøy, til tross for kurset vi hadde på bachelorgraden. Studentene begynner på NHH fordi de vil bli de beste forretningsfolkene, og da må NHH gjøre oss robuste i møte med næringslivet. NHH-studenter skal være gode på forretningsforståelse, men nå er teknologi en viktig del av forretningsforståelse, og det mangler vi, sier hun.

Sammen med blant andre Linda Roald og Nikolai Belsvik i KS, studentrepresentant Eirik Berger i NHH-styret, Anders Dovran i IT-gruppen og Andreas Haugsbø satte Mikalsen i høst ned en aksjonsgruppe som ville se på hva om kunne gjøres. Den endelige rapporten basert på spørreundersøkelsen kommer senere i november.

– Vi er positive til mer it-undervisning på NHH. Visma-sjefen sendte et tydelig signal om at det trengs når han var på NHH i høst, sier Mikalsen.

Hvilke programmer som er viktige å kunne, er ikke opplagt, mener Gjesdal.

– Det er mye som er viktig å kunne, og vi er enige om at IT-kompetansen bør økes, sier Gjesdal.

Startet initiativ Da Mikalsen begynte på master i høst, hadde hun lenge tenkt at IT-tilbudet var for dårlig ved skolen.

– Jeg skulle ønske jeg kunne mer om

Vil evaluere kursene Mikalsen mener hovedprofilen i finans er blant dem som integrerer IT best på NHH i dag. Arbeidsgruppen skal etterhvert se på hvert enkelt fag i hver enkelt

profil, og komme med forslag til hva som kan gjøres.

– Jeg tror konsekvensen av et svakt IT-tilbud ved skolen vil føre til at studentene velger andre studietilbud, sier hun. I undersøkelsen kommer det fram at studentene kan være interessert i IT som sideprofil, sommerskole eller seminar.

– Det er ikke sånn at vi mener at NHH skal bli et informatikkstudium, men vi må forstå hva indøkerne driver med slik at vi kan lede dem, sier hun.

NHH-rektor Frøystein Gjesdal

FOTO: VASILISA SAYAPINA, FOTO NHHS

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. november

5

OMFATTENDE REHABILITERING AV NHH Det legges store planer for rehabilitering av Norges Handelshøyskole.

Rehabiliteringen vil dreie seg om hovedbygningen, som er fra 1963.

Erik Bucher Johannessen ebj@k7bulletin.no Anne Line Grepne er NHHs prosjektsjef og har blant annet ansvar for et pågående skisseprosjekt for fremtidig rehabilitering av NHHs Hovedbygg. Hovedbygget er den eldste delen av bygningsmassen, og inkluderer Høyblokken, Lavblokkene og Aulaen. Grepne anslår at selve rehabiliteringen vil kunne ta omtrent ett skoleår og tidligst vil kunne igangsettes etter eksamensperioden våren 2018.

– Vi vil legge frem en endelig skisse for prosjektet til NHH-styret i februar neste år. Vi utreder tre ulike alternativer for byggeprosjektet. Alternativene skill-

er seg fra hverandre i pris og byggeomfang. Hvilket alternativ vi velger å gå for blir i stor grad bestemt ut fra størrelsen på NHHs tilgjengelige husleiemidler, forteller Grepne.

Involverer studentene Prosjektsjef Grepne understreker at de ønsker å ha studentene med på laget.

– Vi er opptatt av å involvere studentene. Endringene som gjennomføres vil påvirke alle som jobber og studerer her på skolen. Mye fungerer godt i dag, men det er viktig at studentene er åpne for at det også kan finnes nye løsninger som er bedre enn de nåværende, sier Grepne.

Kontorlokalene tilhørende underutvalgene i hovedbygget vil kunne bli flyttet og endret på. Aksel Mjøen, internansvarlig i kjernestyret, ser positivt på nye kontorløsninger.

– For NHHS er det flott å vite at vi er tenkt på i fremtidige planer for skolen.

En mer effektiv løsning for kontorer og plass er noe som gagner hele studentforeningen, og som vi er glade for å være involvert i. Det er også viktig å påpeke at flere av dagens kontorer hadde hatt godt av en oppussing, eventuelt kan de flyttes til andre lokaler i fremtiden, sier Mjøen.

FOTO: VILDE ULRIKSEN, FOTO NHHS

Aksel Mjøen og Anne Line Grepne Snart utdatert Grepne peker på at en rekke av byggets tekniske komponenter (VVS-anlegg, elektroanlegg, klimaskjerm) er helt eller delvis originale fra byggeåret.

– De har enten passert, eller er i ferd med å passere, sin estimerte levetid. Det er derfor helt nødvendig med rehabiliter-

ing i nær fremtid. Hovedbygget er et flott bygg med en rekke gode arkitektoniske kvaliteter og store muligheter. For prosjektet vil det bli sentralt å utnytte disse kvalitetene og ytterligere forbedre bygget ved å utvikle nye muligheter. På den måten vil vi igjen kunne hente frem storheten i dette bygget, avslutter Grepne.

– NHHS GIKK PÅ EN SMELL På årets siste foreningsmøte ble et negativt halvårsresultat presentert, en investeringssøknad fra K7 Minutter godkjent, og NHHI Vannpolo tatt opp i studentforeningen.

Oda Aspebakken Sværen oas@k7bulletin.no Økonomiansvarlig i kjernestyret, Øyvind Bjørndal, presenterte på foreningsmøtet (FM) et resultat fra første halvår i 2016 på 1,4 millioner i minus, og beskrev resultatet som «en smell».

– Studentforeningen gikk over sekshundre tusen dårligere enn budsjettert i første halvår, fortalte Bjørndal.

– Uken gikk bananas Det er flere ulike grunner til at studentforeningen forrige semester gikk langt dårligere enn ventet. En av dem er at Uken bestilte altfor mye drikke.

– Uken gikk bananas, og bestilte drikke til fire ekstra uker med ukeglede, og mye av dette har gått ut på dato, sa Bjørndal.

I hovedsak er det på inntektssiden ting ikke har gått som planlagt, med lavere inntekter fra bedriftspresentasjoner, mindre annonseinntekter og grupper som har glemt å sende ut faktura. I følge Bjørndal blir årsresultatet bedre.

– Det er høsten som er «cash cowen» til studentforeningen med mye bedriftspresentasjoner og Karrieredagen. I tillegg er det en del inntekter fra første halvår som ikke er kommet inn enda.

Utfordringer fremover Økonomiansvarlig i kjernestyret presenterte også sitt syn på den økonomiske utviklingen til NHHS fremover.

– Det er ikke så stygt som det ser ut til, og vi har et fornuftig investeringsnivå omtrent rundt avskrivningsnivået, sa Bjørndal.

I spørsmålsrunden etter presentasjonen fikk Bjørndal spørsmål om utfordringene for NHHS-økonomien framover.

– Den største utfordringen er usikkerheten rundt fremtidige inntekter, sa Bjørndal, og trakk fram at flere har eksterne bedriftspresentasjoner uten å gå gjennom Næringslivsutvalget som ek-

sempel.

I tillegg har studentforeningen opplevd en negativ trend med økende faste kostnader. Et eksempel på en ny fast kostnad er containere for glassflasker, som er kostbart, men nødvendig.

Nye kameraer til K7 K7 Minutter hadde til FM søkt om kjøp av to nye videokameraer med tilhørende stativ til en samlet sum på 147 000 kroner. Både kjernestyret og representants-

kapet (RS) hadde en positiv innstilling til søknaden.

Videogruppen fikk mye skryt for søknaden, blant annet fra leder i RS, Mathias Gullien.

– Dette er et kroneksempel på bruk av NHHS sin investeringsplan, sa Gullien.

– Investeringen vil gagne alle studentene, sa Aksel Landsem Mjøen, internansvarlig i kjernestyret.

Søknaden ble deretter vedtatt med stort flertall, uten videre debatt.

Foreningsmøte: Regnskapet for NHHS blir lagt frem.

FOTO: HENRIK EIKEFJORD, FOTO NHHS

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. november

FOTO: ÅSE HEIDI TAULE-AASEN, FOTO NHHS

Overveldet: Det var en tydelig rørt Victor Norman som takket for seg.

TAKKER AV ETTER 40 ÅR

NHH-legende og æresmedlem i studentforeningen Victor Norman gir seg etter 40 år som professor.

– Høydepunktene var forelesningene.

Caroline Grundekjøn, Øyvind Fredriksen cg@k7bulletin.no, of@k7bulletin.no

I et fullstappet Aud.Max ble professor Victor Norman takket av etter over 40 års tjeneste ved Norges Handelshøyskole.

Studenter stod i kø for å komme inn til hyllesten som foregikk under Normans siste obligatoriske forelesning ved NHH. – Dette var en eventyrlig avslutning, sa en tydelig rørt Norman foran forsamlingen.

Norman forlater nå NHH, og med ham forsvinner også faget Internasjonal handel og økonomisk vekst. Dette har vært Normans hjertebarn.

– Jeg har alltid likt å undervise i internasjonal økonomi, men det er jo også gøy å undervise i mikroøkonomi.

Mikroøkonomi er annerledes og mye mer metodeorientert. Det er disse to fagene som ligger hjertet mitt nærmest.

Samlet inn 6000,Norman mottok ikke bare en hyllest under sin siste obligatoriske forelesning.

På forhånd hadde studentassistentene i mikroøkonomi startet en innsamlingsaksjon på facebook hvor de rettet seg mot tidligere og nåværende studenter ved NHH. Innsamlingen startet med en blomst og en vinflaske, men NHH-studenter kjenner tydeligvis sin besøkelsestid hva gjelder innsamlingsaksjoner.

I underkant av 24 timer var det samlet inn over 6000 kroner. Det individuelle beløpet ble satt til å være 3 kroner per student. Altså bidro rundt 2000 til gaven.

Det store omfanget bidragsytrere satte professor Norman ekstra pris på.

– Studentens avskjedsgave var eventyrlig. Men måten gaven var organisert på

var derimot enda flottere. Dette var som et eventyr.

Avskjedsgaven bestod av to stykker Châteuneuf-du-Pape, angivelig Normans favorittrødvin, en magnumflaske Bollinger-champagne, en stor Finn Schjøll-blomsterbukett og en femretters-middag med tilhørende vinmeny på Cornelius Sjømatrestaurant for to personer, med tilhørende båttur til og fra restauranten. Norman hadde i en tidligere forelesning nevnt at hans siste dag på jobben skulle inneholde en champagne.

– NHHs fremste profil Også NHH-rektor Frøystein Gjesdal er full av lovord om Norman.

– Victor er NHHs fremste profil utad i dag. Han er en dyktig forsker og en utmerket formidler, både skriftlig og muntlig. I tillegg til å gjøre økonomifaget relevant for folk flest, holder han over 40 foredrag i året hvor han representerer NHH. Han er synlig med sine gode spalter i DN. Vi kommer til å savne ham.

Fortsetter forfatterskapet Sammen med Avinash Dixit, professor ved Princeton University, har Victor Norman skrevet en lærebok i internasjonal

handel som brukes av flere utdanningsinstitusjoner verden over. Norman fortsetter forfatterskapet i tiden som pensjonist.

– Nå skal jeg holde på med bokprosjektet mitt om Risørs historie, sier han.

Norman blir riktignok ikke helt arbeidsledig med det første, da han blant annet har forskningsprosjekter gående med Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved NHH og sitter i en rekke styrer.

– Jeg kommer fortsatt til å være mye på NHH, men det er ingen forelesningsplikt.

Om noen ønsker å ha meg som gjesteforeleser en gang, så kan det tenkes, men nei – slutter man, så slutter man. Man bør ikke prøve å gjenta ting.

– Har du et spesielt høydepunkt fra tiden som professor eller rektor ved NHH? – Alle høydepunktene har vært forelesninger. De gangene jeg har fått god kontakt med studentene, og at man ser at studentene tenker på en annerledes måte når de går ut av forelesningene - det har vært høydepunktene mine. Men man skal gi seg mens leken er god.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. november

7

NHH TILBYR MRR I OSLO Femti studenter får fra høsten 2017 ta master i regnskap og revisjon i Oslo.

– Et veldig godt tilbud, sier kommende revisor.

Oda Aspebakken Sværen oas@k7bulletin.no

Tor Erling Skinnarland er en av mange NHH-studenter som har fått, eller får jobb i revisjonsbransjen uten å ha tatt en master i regnskap og revisjon (MRR).

For å kunne bli statsautorisert revisor, må mange derfor tilbake på skolebenken.

– En eventuell MRR ligger kanskje tre år frem i tid. Det kan da være vanskelig å dra tilbake til Bergen, da jeg ser for meg å være ganske etablert med tanke på leilighet, kjæreste og lignende, sier Skinnarland, som starter som revisor i PwC neste høst og har hovedprofil i økonomisk styring (BUS).

Viktige kandidater Førti prosent av nyansatte i revisjonsbransjen kommer fra NHH, og en stor andel av disse jobber i Oslo. NHH ønsker nå å tilby disse og andre gode kandidater som ønsker en MRR et alternativ til å dra tilbake til Bergen, eller starte på BI. – Hovedårsaken til at vi gjør dette er at strategiske viktige kandidater er etablert

i Oslo. Disse er det vanskelig å få over til Bergen igjen, sier programdirektør for MRR, Åsmund Eilifsen.

Eilifsen og NHH har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på det nye tilbudet, som ble vedtatt på NHHs styremøte 27. oktober.

– Vi har undersøkt interessen før vi opprettet studiet, og fått meget gode tilbakemeldinger fra både profesjonen og kandidatene, forteller Eilifsen.

Ikke konkurranse Studiet i Oslo vil være basert på forelesninger filmet i Bergen. Det vil være obligatoriske samlinger i NHHs lokaler i Oslo med casediskusjoner og studentpresentasjoner, supplert med løpende oppfølging av studentene over nett.

– Studiet i Bergen vil fortsatt være vårt hovedstudie, og i Oslo vil det være et identisk opplegg når det gjelder faglig omfang, innhold, kurskrav og eksamener, sier Eilifsen.

Studiet vil være åpent for alle med master i økonomi og administrasjon og revisjonserfaring, ikke bare tidligere NHH-studenter. Eilifsen avviser at det nye studietilbudet blir opprettet for å konkurrere med BI. – Vårt fulle fokus er på å gjøre MRR-studiet til NHH best mulig, og så får BI gjøre sitt. Vi ønsker selvsagt de beste kandidatene fra revisjonsselskapene, og da må vi også gi et tilbud til de som ikke har mulighet til å flytte fra Oslo i ett år.

Vil være i Oslo – Uten dette tilbudet ville jeg sannsynligvis ha valgt BI, dersom jeg tar MRR, men nå blir dette et godt alternativ, sier Skinnarland, som har hørt det samme fra venner i samme situasjon. Hele 25% av NHH-studenter starter i revisjon, viser arbeidsmarkedsundersøkelsen fra 2015.

Studenten tror dette blir et populært program, grunnet NHHs merkevare og

mener det er bra og viktig at skolen starter et slikt tilbud.

– For å være konkurransedyktig og ledende må NHH være der økonomer som trenger etterutdanningen er, og da er Oslo et naturlig sted å være, mener Skinnarland.

ENGLISH SUMMARY From 2017 NHH will offer a one-year master program in accounting and auditing in Oslo.

This is a necessary master degree to become a state authorized auditor, and NHH now wants to offer this to candidates who are established in Oslo. The program will be video and seminar based, with an identical academic content as the program in Bergen.

Godt tilbud: Kommende revisor Tor Erling Skinnarland er fornøyd med at NHH skal tilby MRR i Oslo.

MRR i Oslo Ett-årig studium for kandidater med mastergrad i økonomi og administrasjon.

Det kreves minimum ett års dokumentert revisjonserfaring.

Opptak vil baseres på karakterer på mastergraden.

NHH vil tilby 50 studieplasser Identisk faglig opplegg som studiet i Bergen.

Førsteamanuensis og statsautorisert revisor Kjell Ove Røsok vil bli faglig ansvarlig for gjennomføringen.

FOTO: AUDUN R. STRØM, FOTO NHHS

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. november

FOTO: REBEKKA DAVIDSEN, FOTO NHHS

NHH-ERE MED KRIM FRA EGET FORLAG 20. oktober lanserte NHH-studentene Jan Inge Wiig og Ivar Aase krimroman, under navnet «Jernspøkelset». De har gjort alt på egenhånd og gir ut boken på eget forlag.

Erik Bucher Johannessen ebj@k7bulletin.no

Wiig og Aase kommer begge fra Jæren og er masterstudenter ved Norges Handelshøyskole. De kan fortelle at de har erfaring fra filmbransjen, hvor de har laget spillefilmer og kortfilmer. Samtidig ønsket studiekameratene å teste ut noe nytt som var enklere å formidle og innebar mindre kostnader. Dette var utgangspunktet for bokprosjektet.

Hvorfor krimroman Ideen om å skrive en krimroman oppstod i den perioden vi befinner oss i nå, nemlig eksamensperioden.

– Vi var inne i en uinspirert eksamensperiode for to-tre år siden. I løpet av den tiden fant vi ut at en krimroman lagt til Jæren kunne vært morsomt å lage. Etter vår kunnskap på det tidspunktet var det ikke blitt skrevet en krim med handling lagt der før, sier Wiig.

Valget av nettopp krimsjangeren skyldtes sjangerens enkle premisser og sjangerens popularitet blant boklesere.

Jærske krim – Protagonisten i boken er en utvist politistudent som har vendt hjem til Jæren, fra Oslo. Han er sønn av stort familiært entreprenørselskap som driver et byggeprosjekt på Jæren. I løpet av prosjektet blir det funnet et lik. Politistudenten begyn-

ner derfor å undersøke saken nærmere og finner ut at det ligger mye skjult under jorden, svarer Aase når han blir spurt om plottet i boken.

Wiig legger til at han synes det var på tide med en krimroman som ikke var lagt til Oslo eller en av de andre store byene i Norge.

– Boken er på mange måter en bygdekrim. Der møter man et annerledes miljø og et annet sett av holdninger enn man ville møtte i en storbykrimroman.

– Familie og ære er viktig for karakterene i boken. Jærbuene er opptatt av den jærske drivkraften som de mener at de står for, forteller Aase.

Eget forlag Å gi ut boken gjennom et velrenommert forlag var aldri et alternativ. Planen fra starten av var at de skulle starte eget forlag og gi ut boken på den måten.

– Vi har fått mange spørsmål om hvorfor vi ikke har gått til et av de velkjente forlagene, som Aschehoug eller Gyldendal. Grunnen er den lokale forankringen til boken, som gjør at vi sammen kunne gjøre en like god jobb som et hvilket som helst forlagskontor i Oslo ville gjort, sier Wiig.

Det er Aase som har vært forfatteren av boken, mens Wiig har fungert som for-

lagsmann og tatt alt det tekniske rundt prosjektet.

– Han (Jan Inge Wiig, journ.anm.) har måttet lære seg alt fra bunnen av, herunder blant annet hvilken tykkelse det skal være på papiret, forteller Aase.

– Det har vært mye dumme spørsmål til bokfolk om hvordan man gjør ting, innrømmer Wiig.

Sammen har de vært opptatt av at boken skulle fremstå som profesjonell; som om den var blitt utgitt av et kjent forlag.

– Vi har vært opptatt av å unngå det negative stempelet som gjerne følger med bøker utgitt fra egne forlag. Mange tror at bøker fra eget forlag er bøker som ikke kan gis ut på noen annen måte. Derfor har det vært viktig for oss at boken skal se skikkelig ut, sier Wiig.

Fremtidsplaner – Vi har solgt tusen bøker og allerede fått spørsmål fra kunder om når bok nummer to kommer ut, svarer Wiig når han blir spurt om fremtidsplanene for forlaget og forfatterskapet.

– Hvorvidt det blir en oppfølger til «Jernspøkelset» er dog ennå usikkert.

Det neste prosjektet for forlaget til Aase og Wiig er en kokebok som kommer ut til neste høst.

– Vi er beviset på at studenter som

starter med tomme hender og null erfaring fra bokbransjen, faktisk kan få noe til og gitt ut en bok, sier Aase avslutningsvis, som en appell til hvorfor nettopp studenter skal kjøpe krimboken «Jernspøkelset».

Wiig vil også legge til boken kan bestilles på jærkrim.no eller kjøpes direkte i bokhandelen hos Akademika på NHH.

ENGLISH SUMMARY NHH-students Jan Inge Wiig and Ivar Aase have recently published a crime novel from their own publishing house. The novel is set at Jæren, on the southwest coast of Norway, which is where they grew up. Aase, who is the author of the book, says that, as far as they know, there has never before been published crime novel taking place at Jæren, which made him want to write one. Wiig has been responsible for the technical issues connected to the project and has had to learn all about the the publishing industry from scratch.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. november

9

SKAL RYDDE OPP NHHS-KAPITALEN En ny arbeidsgruppe skal jobbe med en ny strategi for kapitalforvaltning i NHHS.

NHHS har over åtte millioner kroner i aksjefond og på sparekontoer. En ny arbeidsgruppe skal nå begynne arbeidet med å evaluere dagens kapitalforvaltning og se etter eventuelle bedre forvaltningsstrategier.

Gruppen er ledet av Eirik Berger, som er leder for representantskapet (RS). Han beskriver gruppen som en videreføring av arbeidet som er gjort tidligere i RS. – Det er to viktige spørsmål: Hvor mye likviditet trenger vi, og hvor skal vi plassere penger som ikke trenger å være raskt tilgjengelige? Dette er det naturlig å ta opp jevnlig, siden det er snakk om såpass mye penger.

Noen av tingene gruppen skal se på er hvor mye likviditet NHHS bør ha, om kapitalen bør investeres i aksjer eller andre verdipapirer, om det er mest fornuftig med aktive eller passive fond, og hva slags risiko- og avkastningsprofil som er ønskelig.

Eirik Berger

Hans Falck

Olve Hagen Wold ohw@k7bulletin.no

FOTO: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

FOTO: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Mer makt til professorene – Det er veldig dumt at studentene på NHH, som proklamerer at de skal være Norges beste økonomistudenter, ikke klarer å passe på pengene sine på en fornuftig måte, sier påtroppende RS-nestleder Hans Falck, som også er med i gruppen .

Falck mener situasjonen har blitt langt bedre enn den var, men at kapitalforvaltningen fremdeles ikke er optimal.

– Det er ufornuftig at NHHS har flere millioner kroner som står på en bankkonto, til langt lavere avkastning enn man burde forvente at vi klarer å oppnå, sier han.

Rådgivende Det er ikke meningen at gruppen skal gjøre noen konkrete vedtak, men snarere forsøke å utarbeide noen retningslinjer for hvordan en god forvaltningsmodell bør se ut, og et forslag om hvordan prosessen videre bør være.

Utover Berger og Falck består gruppen av Eirik Brose og Wilhelm Røe fra RS, og Øyvind Bjørndal og Andreas Haugsbø, henholdsvis nåværende og påtroppende økonomiansvarlig i kjernestyret. Etter planen skal de ha sitt første møte etter at Bulle går i trykken.

Positivt signal – Det jeg vil bringe til gruppen er dialog mellom studenter og professorer om hva som er rimelig avkastning og forsvarlig risiko, sier Falck.

Falck ønsker at det skal opprettes et organ som skal ha ansvaret for kapitalforvaltning i NHHS. Dette bør ha representanter både for studentene og fra fagstaben.

Hvilke investeringer som bør gjøres, har Falck imidlertid ingen sterke meninger om.

– Personlig ser jeg ingen stor merverdi ved aktiv forvaltning. Men det betyr ikke at NHHS ikke kan ha en mer aktiv rolle i forvaltningen, uansett hvordan den er.

Det kan skape gode muligheter for våre glupeste studenter, og sende et positivt signal om at vi klarer å bruke det vi lærer i praksis.

NHHS-KAPITALEN NHHS har 4,4 millioner kroner investert hos Skagen Fondene.

I tillegg har NHHS 3,9 millioner kroner stående på sparekontoer.

NHHS bestemte seg nylig for å trekke seg ut av Skagen Fondene og heller investere pengene i passive fond.

Kilde: Kjernestyret

STUDENTENE KAN FÅ FORVALTE NHHS-MIDLER Kjernestyret ville la Børsklubben investere en million kroner for dem.

Olve Hagen Wold ohw@k7bulletin.no Forslaget ble nedstemt av representantskapet i i midten av oktober, etter å ha blitt innstilt positivt til av kjernestyret. Men å involvere studenter i forvaltningen av NHHS' kapital er på agendaen til flere av medlemmene av den nye arbeidsgruppen (se hovedsak).

Forslaget gikk ut på å opprette et nytt fond, som NHHS skulle investere 1.000.000 kroner i, og som skulle speile porteføljen til Børsklubbens eget fond Investeringsklubben. Forslaget ble fremmet av Eirik Brose i representantskapet og

Øyvind Bjørndal i kjernestyret, i samarbeid med Børsklubben.

– Det er flere argumenter for at dette kan være en god idé. Det første er at Børsklubben har gjort det bra, og ikke har noen forvaltningskostnader. Det andre er at dette er penger som kommer fra studenters innsats, og som skal brukes til å gi studentene tilbud om å utvikle seg og gjøre det man liker å gjøre, sier Bjørndal.

Mangelfull Da søknaden ble behandlet i RS, var Mathias Gullien og Wilhelm Røe inhabile, i tillegg til forslagsstiller Brose. Av de gjenværende medlemmene ble søknaden vurdert som mangelfull.

– Det er bra at RS ønsker en mer grundig utredning av dette. RS skal være en nøktern part som ikke tar forhastede beslutninger, sier forslagsstiller Bjørndal.

Børsklubben er foreløpig ikke involvert i prosessen med å evaluere forvalt-

ningsstrategien i NHHS. Daglig leder i Børsklubben Jørund Norang er positiv til å investere deler av NHHS-midlene.

– Det er ikke noe vi arbeider aktivt for, men hvis vi får muligheten, takker vi ja, sier han.

Jørund Norang

FOTO: VILDE D. ULRIKSEN, FOTO NHHS

ENGLISH SUMMARY The NHHS board of representatives has formed a committee charged with evaluating the organization’s investment plan.

NHHS currently has about 4m NOK in bank accounts and 4m in a mutual fund. One proposal is investing in a fund run by the student investment group Børsklubben; a resolution on this was recently rejected by the board of representatives.

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. november

MENER ALKOHOLFORBUD ER AVSPORING NHHI Motbakke synes ikke alkoholforbud i forbindelse med opptak er veien å gå.

Ole Andreas Øverland sport@k7bulletin.no Kjernestyret behandler for tiden et forslag om å forby konsum av alkohol når grupper i NHHS skal ta opp nye medlemmer.

Forslaget har vært ute på høring i studentforeningen.

Informasjonsansvarlig i kjernestyret, Linda Roald, forteller at de har mottatt flere høringssvar som stiller seg negative til et eventuelt alkoholforbud. Blant gruppene som har sendt inn svar der de argumenterer mot et forbud er NHHI Motbakke.

73 på opptak, åtte kom med – I vårt syn er debatten om alkoholforbud en avsporing fra sakens kjerne, nemlig at mange opplever opptaksprosessen som ubehagelig. Problemet knyttet til alkohol er ikke at det tilbys i en sosial setting, da dette i så fall impliserer at alle fester ved NHH er problematiske. Problemet ligger i at enkelte føler drikkepress under

opptaket. Dette synes vi er beklagelig. Vi ønsker likevel ikke et forbud, da vi mener alkohol er en akseptert del av kulturen i mange idrettslag, og en naturlig del av en sosial sammenkomst, skriver leder i NHHI Motbakke, Haakon Bjørn-Hansen, i en epost.

Flere idrettslag i NHHI har opptak i to deler. De gjennomfører først en trening i den aktuelle idretten, etterfulgt av en sosial del på kvelden.

– Opptaket vårt er todelt, der første del er en løpetur for å vise frem hvordan treningene våre typisk ser ut. I andre del av opptaket inviterer vi søkerne til en uformell, sosial sammenkomst, i likhet med hvordan vi ofte samles på fritiden, skriver Bjørn-Hansen.

Han forteller at det var 73 studenter som stilte på opptaket deres i august. Av dem ble åtte tatt opp som nye medlemmer.

Andre lag, som NHHI Svømming, har kun sosiale opptak.

– Jeg har dessverre ingen kommentar angående opptak i NHHI, skriver leder i NHHI Svømming, Mads Bruaas, i en epost.

– Alkoholforbud løser lite Generelt har idrettslagene selv vært rela-

tivt stille i opptaksdebatten.

– For idrettslagene har det vært vanskelig å kaste seg med i debatten, fordi det åpenbart er svakheter ved hvordan en del av opptakene per i dag gjennomføres. Som en forenkling av problemet har forbudet mot alkohol blitt utpekt som løsningen, men dette løser svært lite av nervøsiteten knyttet til et intervju eller skuffelsen av å ikke komme med, mener Bjørn-Hansen.

– For oss har det hyggeligste alternativet for opptaket vært å kunne ta en øl og snakke uformelt med lagets medlemmer, men vi innser at også vår modell har svakheter, og stiller gjerne opp i diskusjonen om hvordan dette kan gjøres bedre, fortsetter han.

– Uryddig NHH-student Jens Aarre Seip var den som foreslo regelendringen, som blant annet har fått støtte fra NHHI-leder Petter Tegle Skjærvø. Seip mener det er flere grunner til at alkohol bør vekk fra opptakene.

– Først og fremst så er det veldig uryddig å gjøre opptak på vorspiel, slik enkelte grupper gjør det. Jeg tror folk ville opplevd opptakene som mindre ubehagelige dersom de var basert på sportslige

kriterier, intervju eller andre mer objektive vurderinger, sier Seip.

– Det fremstår også som uryddig at de som utfører opptakene er beruset. Selv om alkohol er kulturelt akseptert, er det sjelden at noen utfører jobbintervjuer når de er beruset, fortsetter han.

Bjørn-Hansen er ikke enig.

– Vi møtes dagen etter opptak klokken 08.00 for å diskutere hvem vi har rukket å få et godt inntrykk av. Det er med andre ord ikke anledning for overstadig beruselse, eller den betydelig reduserte dømmekraften det ville medført. Spørsmålet er dermed om det at eksisterende medlemmer tar seg et par øl har en systematisk sammenheng med hvilke søkere som får en fordel eller ulempe på opptak. Den sammenhengen sliter vi med å se.

Kjernestyret avgjør Linda Roald i kjernestyret forteller at fordi det i dette tilfellet er snakk om en endring av studentforeningens retningslinjer, og ikke instruks eller lov, har kjernestyret mandat til selv å avgjøre en eventuell regelendring, uten at det kreves votering på Foreningsmøtet. Roald sier at de forventer å fatte en beslutning i løpet av en uke eller to fra høringsfristen 7. november.

Vil ikke ha forbud: NHHI Motbakke ønsker å kunne ta seg en pils på opptak også i fremtiden. Bildet er fra 2014.

FORSLAG TIL REGELENDRING 6. Bestemmelser som gjelder intervju, og andre former for opptak Det er forbudt å konsumere alkohol som en del av opptaksprosessen. Dette gjelder både kandidaten og ansettelsesgruppen.

Kilde: Kjernestyret NHHS

ENGLISH SUMMARY The Executive Board is considering a proposal from Jens Aarre Seip to prohibit consumption of alcohol in relation to tryouts for NHHS groups. Some of the sports teams, such as NHHI Motbakke, believe that banning alcohol is not the best way to deal with issues related to the tryouts.

FOTO: KASSIAN PAUSE, FOTO NHHS

NYHETER 11

K7 Bulletin tirsdag 8. november

FOTO: PAUL RUPPI, FOTO NHHS

Reagerer på prestasjonspress: Ingrid Eileen Stevens, Anne Grete Raanaa og Kasper Lie Asdal oppmuntrer studenter til å ta seg en pause.

VIL GJØRE HVERDAGEN DIN TRIVELIGERE Den nye Avbrekk-gruppen mener NHH-studentene må ta livet litt mer med ro.

De oppfordrer til ærlighet og perspektiv på hverdagen.

Sara Helene Rønningstad shr@k7bulletin.no I slutten av oktober dukket en stand opp i speilsalen på NHH. Den nyoppstartede gruppen «Avbrekk» fristet med kakao, kake og Nintendo 64. Målet var å få stressede økonomistudenter til å ta seg en pause.

– Vi ønsker å skape refleksjon rundt skolekulturen.Vi tror mange er låst i et prestasjonspress som det trenger å settes lys på, sier Anne Grete Raana, leder for Avbrekk.

– Det er selvfølgelig bra at studentene legger ned en god innsats i skolearbeidet, men det er viktig å passe på at man ikke mister perspektivet.

Kantinesnitt og utilstrekkelighet Gruppen ønsker å få studenter til å snakke åpent sammen om det som ikke nødvendigvis går så bra. De har startet en Facebookside med videoer av studenter og lærere som oppfordrer studentene til å senke kravene til seg selv og å nyte studietiden.

– Bare det å snakke om ting kan hjelpe til at man føler seg mindre alene. Det skal være greit å si at man er sliten og å innrømme at man føler seg utilstrekkelig.

Ingen er jo perfekte, sier Ingrid Eileen

Stevens.

Anne Grete nikker og legger til: – Det virker som om mange kun snakker om de gode prestasjonene de oppnår.

Det skaper et urealistisk bilde av folk sine karakterer, noe som beskrives som «kantinesnittet». Man føler at de andre gjør det bedre og lykkes i alt. Vi vil senke terskelen for å snakke sammen om virkelighetens utfordringer.

Må bli noen skuffelser Førstekullisten Kasper Lie Asdal sier at han tidlig merket presset da han begynte på NHH i høst.

– Det er jo ekstremt mange flinke personer her, som alle ønsker å gjøre det bra.

Det skaper fort et inntrykk av at man er nødt til å jobbe fra tidlig om morgenen til langt ut på natta i eksamensperioden.

Kasper forteller at over 90 prosent av NHH-studentene forventer karakter over snittet, og at det dermed er nødt til å bli noen skuffelser.

– Vi prøver å informere om at det er mye spennende man kan gjøre etter NHH uansett hvor man ligger på karakterskalaen.

Modig nok for sårbarhet Gruppen var med på å arrangere arrangementet «Flink Nok?» 27. oktober, hvor NHH og NHHS inviterte elevene til å reflektere over flinkhetskulturen. I løpet av kvelden satte studenter både fra kjernestyret og fra publikum ord på hvordan det har vært å ikke nå opp til egne forventninger.

– Jeg la særlig merke til en oppfordring om å være så modige at vi tør å være sårbare. Hvis man selv er åpen med vennene sine, vil det gjerne bli lettere for dem å komme til deg også. Det er noe jeg ønsker å bli flinkere på, innrømmer Ingrid.

Hundekos i eksamensperioden Foreløpig har Avbrekk fokusert på å komme i gang med stand og Facebookside. Nå ønsker de tilbakemeldinger fra studentene på hvordan gruppen kan lette deres hverdag. Det første som skjer blir hundekos i eksamenstiden.

– Dette er noe Fagutvalget har gjort før, og Avbrekk-gruppen blir med på å arrangere. Man kan rett og slett komme og få et avbrekk med hundekos midt i lesingen, smiler Anne Grete.

Blir satt pris på Hun forteller at de har fått mye god respons, og at det blir satt stor pris på at de setter ord på høyprestasjonskulturen.

– Det er tydelig at dette er noe studentene synes er viktig. Vi håper vi kan være med på å skape en reell forskjell på skolen.

AVBREKK Prosjektgruppe startet av Fagutvalget og Studentpolitisk utvalg Mål: Gjøre hverdagen litt triveligere for NHHstudenter Startet i høst og ble lansert 24. oktober Satser spesielt på Facebooksiden «Avbrekk»

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 8. november

Verden er i endring og KPMG gir deg forståelsen Hva må jeg gjøre for å lese nettaviser gratis?

1. Logg på studentnettverket på NHH 2. Gå inn på valgfri nettavis 3. Logg inn!

Vi spanderer gratis tilgang til DN og Aftenposten!

NYHETER 13

K7 Bulletin tirsdag 8. november

X-AMENsperiode Ok, så var vi her igjen. I hvert fall nesten. Vi innser etter litt over to måneder at høstsemesteret allerede er forbi, og at det nå er under en måned til første eksamen.

Panikken begynner å komme krypende, og som førstekullist skjønner du plutselig at du til nå har vært student ved NHHS og ikke NHH. Fortvil ikke, fra 1. november klokken 08.15 (les 07.30) vil alt endre seg.

Som bjørnen går også studentforeningen i dvale. Det er nå slutt på 5.kullshow, internaften, fadderuke, forbrødringer, kickoff, ansettelsesfester, kramboden, superviktige møter, bedriftspresentasjoner ++++++. Det er på tide å åpne bøkene. Vi snakker EKSAMENSPERIODE. Ordet eksamensperiode i seg selv er skremmende. Som rutinert stud.nhh vet du at det innebærer minst 12 timer på salen, 30 minutters lunsjpause klokken 11.30, tre kaffepauser på max fem minutter, null sosialt liv, trening klokken 20.30 på Lehmkuhl sammen med resten av skolen, ingen helg, klaging over at REMA ikke er åpen på søndager og at bussen går så sabla sjeldent. For ikke å glemme masse regn, vind og null julestemning. Jeg tuller faktisk ikke. Dette er fakta. Men MÅ det virkelig være slik? Hvor effektivt er det egentlig å sitte og jobbe i over 12 timer?

Er det mer snakk enn det er læring?

Selv skal jeg ærlig innrømme at jeg føler presset komme smygende inn på meg når eksamensperioden slår til. Jeg

sammenligner meg selv med venner, med andre medstudenter og med personen som sitter ved siden av meg på salen (les: biblioteket). Jeg kan for gudsskyld ikke komme senere eller gå tidligere enn denne personen. Noe annet hadde vært galskap.

Og så har vi dette med arbeidsmengde.

Du snakker med medstudenter som har gjort alle eksamenssettene tre ganger og lest boka baklengs, mens du selv så vidt har kommet deg halvveis gjennom noe som helst. Jeg kan jo INGEN ting! Eller?

I løpet av det siste året har jeg innsett at 12-timersdager og 30 minutters lunsjpauser ikke er noe for meg. Jeg er ikke typen som kommer slavisk på skolen 7.30 (7.00 om du har vindusplass) og sitter på min faste plass på sal 6. Man må finne sin egen rutine. Man må finne ut hvordan en selv lærer best. I mitt tilfelle varierer jeg med hvor på skolen jeg sitter, jeg kommer både tidlig og sent, og jeg prøver å tenke kvalitet istedenfor kvantitet. Jeg får mye igjen av å jobbe i kollokvier og bruker god tid på et eksamenssett før jeg sjekker fasiten (BED020 er unntak). Og jeg er alt for glad i pauser og spiser mens jeg jobber, sikkert til manges store fortvilelse.

Jeg sier ikke at dette generelt er noe bedre enn 12-timersdager og vindusplass, men det er bedre for meg.

Likevel, det er vanskelig ikke å la seg påvirke. Det er vanskelig ikke å bli stressa.

For alle får jo A-er og B-er, så noe annet er

LESERINNLEGG rett og slett ikke bra nok. Da MÅ man jo sitte på skolen 24/7. Merkelig nok er som regel snittet C. Og nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet: En C er en jevnt GOD prestasjon. Det betyr at du har forstått det meste og viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

Høres ikke det ganske bra ut? Så hvorfor snakker vi så sabla negativt om en C? Selv har jeg etter noen år med hardt arbeid klart å godkjenne en C. Jeg har flere av dem enn jeg kan telle på to hender, så noe annet hadde bare vært dumt. Noen av C-ene er jeg mindre fornøyde med, mens andre er som A-er for meg. Her igjen kommer dette med preferanser inn. Vi interesserer oss for forskjellige fag, og naturlig nok legger vi ned mer arbeid i de fagene vi liker best. Sånn er det i hvert fall for meg.

Jeg var superglad da jeg stod i BED020 (på bedre norsk kalt finansregnskap) og ble nesten litt skuffa da jeg fikk en B i Anvendt Metode.

Det er i teorien ikke

lov etter mine regler være skuffa over en B, men jeg digga det faget.

Med dette innlegget håper jeg at flere kan få en litt hyggeligere eksamensperiode. Jeg har ingen fasit. Jeg sier ikke at det å sitte 12 timer på salen er feil. Det jeg prøver å få frem er at vi er alle forskjellige, vi lærer forskjellig, og vi har forskjellige preferanser. Finn ut hva som er best for deg, omgi deg med personer som gir deg positiv energi og drit i alle andre. Og med det ønsker jeg deg en riktig god eksamensperiode!

Vilde Nakkim NHH-student

FOTO: PERSONLIG ARKIV

Hva er du mest redd for å snakke om?

Kjære stud.nhh, vi må snakke sammen. Vi må snakke om privatøkonomi.

En undersøkelse fra 2015 utført av YouGov på vegne av BlueStep Finans viser at 36 % mener at økonomiske problemer er det mest tabubelagte samtaletema i samfunnet. Det er altså verre å snakke om privatøkonomi enn om en kriminell fortid, helseproblemer eller seksuell legning.

Hvert år blir skattelistene lagt ut, og man kan endelig finne ut hva naboen, søsken, foreldre, kollegaer og kjendiser tjente i det foregående året og hvor mye de har i formue. ALLE er nysgjerrige på andres økonomi, men ingen tør å spørre andre eller snakke om det selv. I 2014 ble det innført en endring som førte til at du måtte være innlogget på Altinn for å søke i skattelistene. Vi kunne ikke være anonyme lenger. Hva skjedde? Vi så en 90 % nedgang!

I Økonomiformidlingen hjelper vi mennesker som har store eller små spørsmål om privatøkonomien. Vi opplever at det er vanskelig for klientene våre å snakke om økonomi, og terskelen

føles relativt høy for å ta kontakt. Økonomiske problemer er tett knyttet til det å mislykkes. Er det å ha et problem med privatøkonomi det samme som å mislykkes? Undersøkelsen vi har henvist til over viser at majoriteten av befolkningen har opplevd økonomiske bekymringer eller vært i en livssituasjon der det har vært vanskelig å betjene utgiftene sine. Det vil si at nesten alle har vært der, men ingen vil identifisere seg med det. Et interessant paradoks…

Som student ved NHH har du sikkert blitt spurt om du har noen tips til selvangivelsen. Det har hvert fall jeg blitt spurt om MANGE ganger! Det er jo ikke det vi først og fremst lærer noe om, men burde vi ikke sette såpass høye krav til oss selv, når vi går på Norges beste handelshøyskole, at vi har en reflektert holdning til vår egen og andres privatøkonomi? For å få til dette vil jeg dra deg gjennom det vi i Økonomiformidlingen snakker med elever på videregående skoler om, så dette bør gå glatt.

For det første: Ikke alle har det så lett som deg. Bare halvparten av alle nordmenn har alltid igjen penger på konto når neste lønning kommer, viser undersøkelsen vi har sett tall fra allerede.

224 000 mennesker har betalingsanmerkninger i Norge i dag (viser Lindorff analyse nr. 3 i 2016). Livsoppholdssatsen som NAV opererer med er ca. 8300 kr per måned for en person. Det finnes mennesker i Norge i dag som lever på denne minstesatsen store deler av livet. Du som siviløkonom fra NHH vil ha en mye bedre økonomisk situasjon, men det betyr ikke at vi ikke skal ha respekt og forståelse for de som kun har 8300 kr i måneden.

For det andre: Har du tenkt på hva verdi er og hva som har verdi? Som økonomistudent har du sett etterspørsels- og tilbudskurver. Du vet at pris er en måte å måle verdien til en vare eller tjeneste. Hva med alle de tingene som man ikke kan sette en pris på? Det spesielle forholdet du har til bestemor, den artige hytteturen du hadde med de beste kompisene dine eller selvtilliten du fikk da du sist mestret noe du syns var vanskelig? Hva er den beste opplevelsen i ditt liv, og hva kostet det?

For det tredje: Mennesker er ikke homo economicus likevel. Vi vet ikke om alle alternativene vi kan bruke penger på, og vi klarer ikke se alle konsekvensene av alle alternativene. Etter noen år på NHH har du lært deg hva alternativkostnad er.

Dette bør du applikere på flere deler av livet enn kun eksamen. Hva er alternativet til å kjøpe mat i kantina tre dager i uka? Jo, en etterlengtet ferie fra din lille plass på salen. Hva setter du mest pris på?

Gå ut i livet og vis at vi som har gått på NHH også kan være forståelsesfulle, ha respekt for dem som ikke har det som oss, og vi kan føre en interessant samtale om penger. La oss være gode forbilder. Ta smarte valg for din egen økonomi. Kontrollspørsmålet er: «Hva vil jeg huske når jeg er 80 år, det materielle eller opplevelsen»? Og aller viktigst: Snakk om privatøkonomi!

Kristine Haugen

Informasjonansvarlig i Økonomiformidlingen

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 8. november

Å DØMMES AV SINE LIKEMENN Meddomsretten har vært under press. I etterkant av en rekke voldtektssaker i lagsmansrettene har folkets vrede rettet seg mot meddommerinstituttet. Men hva medfører det å bli dømt av sine likemenn?

Emile Schjønsby-Nolet esn@k7bulletin.no

Meddomsretten har det foregående halvåret vært mye diskutert. Sommeren 2016 ble det fattet en kontroversiell domsavgjørelse i den såkalte Hemsedalsaken, der meddommerne tilsidesatte fagdommerne (juridiske dommere) sitt syn om skyld i en voldtektssak.

I Bergen ble en gutt nylig frikjent for å ha voldtatt en tidligere kjæreste. Dette til tross for at gutten har tilstått at han var klar over at kjæresten uttrykkelig uttalte det som ellers skiller samtykke fra voldtekt – nei. Også denne gangen gikk lekmennene mot fagdommernes syn.

I Østfold i 2006 ønsket tre lekmenn på prinsipielt grunnlag ikke å dømme en mann for voldtekt. Begrunnelsen lå i at det er «Guds mandat å dømme».

Dette reiser et ubehagelig spørsmål.

Bør vi beholde meddomsretten, eller har den gått ut på dato?

Eldgammelt prinsipp – i nyere tid?

Meddomsretten i nyere norsk historisk kontekst er et resultat av embetsmannsstaten. Norge var gjennom store deler av 1800-tallet en embetsmannsstat, noe som særlig kom til syne i rettssystemet. Slik rettssystemet fungerte, hadde embetsmannsstanden, som bestod av borgerskapet og adelens siste levninger, et monopol på spørsmål om rett og galt.

Embetsmannsstanden bestod av omkring 1-2 prosent av befolkningen, og som regel var deres oppfatning av moralspørsmål avvikende fra den øvrige befolkningens.

Det ble derfor en sentral kampsak for Johan Sverdrup å innføre juryordningen i Norge. Slagordet den gang var som slagordet i dag: I norsk rett skal man dømmes av sine likemenn. Jussens perspektiv skal ikke være enerådende, også rettsalen trenger sunt folkevett. Dette har vært praktisert siden 1886.

Lekdommere har begrenset makt i rettssalen. I meddomsrettssaker er de deltakende under hele prosessen. Men de har ikke myndighet til å påvirke sakens juridiske spørsmål. I juryspørsmål tar de kun stilling til skyldspørsmålet. Med andre ord kan de kun svare «ja» eller «nei» på spørsmålet om skyld.

En demokratisert studentmasse Det kan imidlertid reises spørsmål om dagens meddomsrettssystem har monopol på å ivareta prinsippet om at vi dømmes av våre likemenn.

Et selvstendig argument er at den juridiske utdannelsen er blitt demokra-

tisert. På Dragefjellet studerer barn av høyesterettsdommere side om side med barn av fiskere og tungindustriarbeidere.

Jussutdannelsen er samtidig strømlinjeformet indoktrinering. Selv om en nittenåring med bustete hår går inn Dragefjellets dører i hettegenser, går han ut fem år senere ikledd sleik og dress. Jusstudenter får det samme moralske kompasset, som taler for at det er sunt at skyldspørsmål bedømmes av eksterne øyne.

Dømmes vi av likemenn?

Det er også usikkert hvorvidt meddommerne faktisk er representative for befolkningsmassen som helhet. Meddomsretten bygger på rekruttering som autoriseres av de lokale kommunestyrene.

Dette er i stor grad basert på frivillighet, og på bakgrunn av meddomsrettens prinsipielle begrunnelse har man et behov for å rekruttere bredt. Realiteten er imidlertid en ganske annen.

Meddommere får omlag 250 kroner per «arbeidsdag». Kun offentlig ansatte får godskrevet tid for å delta i sakene, som kan være svært tidskrevende. Det er derfor manko på representanter fra det private, ettersom det verken er lønnsomt eller tidseffektivt.

Uforholdsmessig mange på trygd blir meddommere. Pensjonister er overrepre-

sentert i enda større grad. Det er altså tre grupper som dominerer meddommerutvalgene: Pensjonister, offentlig ansatte og trygdede.

Lumske holdninger Et annet forhold er holdningsspørsmålet.

Ikke alle lekdommere har det moralske kompasset man gjerne skulle sett var avgjørende i rettssalen.

Lars-Jonas Nygard ved UiO skrev i 2010 sin doktorgradsavhandling om lekdommerinstituttet. For dem som er opptatt av rettssikkerhet er det dyster lesning.

Meddommere ble intervjuet i forkant av domsavgjørelsene. Rettssikkerhetens voktere, og borgernes representanter i rettssalen, hadde uttalelser som «Pene piker gjør ikke sånt», «Den tøtta der visste hva hun gikk til» og «Og så den kjekke gutten som får livet sitt ødelagt hvis han dømmes.»

I Tidsskrift for psykologi, 2014 vol. 51, blir holdningselementet ytterligere problematisert. Av meddommerne (totalt 247 intervjuet) sier så mye som ti prosent av lekmennene seg «enige» eller «svært enige» i utsagn som «I de fleste voldtekter er det ikke mannens intensjon å voldta, men han klarer ikke å beherske sin seksuelle drift». Blant lekdommere over 60 år var velvilligheten til å tilslutte seg «vold-

tektsmytene» enda høyere, noe som gjør pensjonistdominansen ytterligere problematisk.

Meddomsretten i fremtiden I 2017 vil det fremmes et nytt lovforslag til Stortinget om meddomsrettsordningen. Det er derfor høyst usikkert hvordan meddomsretten ser ut i fremtiden. I Sverige har man forkastet meddomsretten i sin helhet i de fleste straffesaker. Noe tilsvarende vil likevel neppe skje i Norge med det første.

Flere gode prinsipper ligger til grunn for meddomsrettsinstituttet. I kjernen er det fremdeles et viktig prinsipp at en enkelt samfunnsgruppe, juristene, ikke skal ha monopol på skyldspørsmål i straffeprosessen.

Et mer nærliggende tiltak vil være å kreve at lekdommerne må avsi begrunnelse for resultatet. Slik det er i dag ender lekdommernes ansvar ved at de sier «ja» eller «nei».

Men et kanskje viktigere tiltak er å utvide kursingen av meddommere, da kanskje spesifikt i forkant av voldtektssaker.

Meddommere går i dag gjennom et kort obligatorisk kurs. Med tanke på de holdninger som preger meddomsutvalgene er det neppe tvilsomt at kursingen må utvides.

FOTO: WOLFMANN VIA WIKIMEDIA COMMONS

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 8. november

HVORDAN...

JUKSE PÅ EKSAMEN Bulle gir deg denne gangene oppskriften på hvordan du kan jukse på eksamen.

Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no Denne spalten har gjennom det siste semesteret gitt leserne mer eller mindre seriøse råd om hvordan de kan løse utfordringer i livet sitt. Denne gangen kommer vi til å gjøre livet litt enklere for dere, og, avhengig av humøret til rektor, kanskje vanskeligere for oss selv.

Studenter har så mange muligheter til å jukse på eksamen at vi kunne fylt opp hele avisen, men vi kommer til å gi dere tipsene basert på metoder som trolig allerede brukes. Selv om andelen studenter med utvidet tid på eksamen har blitt så høy at selv NHH mistenker misbruk, vil

ikke dette være ett av våre råd, da det blir for enkelt.

1. Programmere kalkulatoren Selv om programmeringsferdighetene til den gjennomsnittlige økonomistudent kanskje ikke er så høye, så krever det ingen forkunnskaper for å kunne lage et falskt resetskjermbilde på kalkulatoren din. Dette gir deg mulighet til å laste inn det du ønsker av notater på kalkulatoren din uten at det blir slettet. Ett raskt google-søk gir deg all den informasjonen du trenger.

2. Hule ut ørepropper Uten at det er spesifisert i reglementet, så pleier det å gå helt fint å bruke vanlige ørepropper for å fjerne lyden av de andre studentene på eksamen. Dette kan du bruke til din fordel, men det er litt vanskeligere enn å programmere kalkulatoren din, og du kommer til å trenge en medhjelper. En rekke nettbutikker selger nemlig så små trådløse ørepropper at de kan skjules inn i den vanlige øreproppen.

Alt som da trengs er en medhjelper som er villig til å møte opp på eksamen og sitte der til vedkommende kan gå og ta med seg eksamensoppgavene. Etter dette kan ha gi deg alle svarene fra et grupperom på skolen.

3. Putte jukselapper i bokseren Til slutt kommer det klassiske trikset som aldri slår feil. Det er også det enkleste og

HVORDAN

Fast spalte skrevet av Haakon Møyner Lund. I hver utgave gir han deg svarene du trenger.

kanskje det sikreste trikset. Du skriver så mye som overhodet mulig på et tosidig A4-ark, og deretter plasserer du det i undertøyet ditt. Du kan riktignok ikke sjekke det når du er ved pulten, men en dopause i timen bør være nok til å få lest deg opp på det meste.

De siste årene har rundt seks studenter på NHH blitt tatt for juks hvert år.

Straffen har vært utestengning fra NHH i to semestre, og man mister i tillegg retten til å ta eksamen ved andre universiteter og høyskoler i samme tidsperiode. Helt til slutt vil jeg derfor komme med denne lille advarselen: Eksamenskontoret på NHH er kanskje ikke kjent for å være blant de flinkeste, og selv om ingen leser Bulle, så kan vi ikke være sikre på at de ikke har blitt tipset om disse rådene og prøver å stoppe dem i denne eksamensperioden.

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. november

HVORDAN ENDTE VI OPP I Med de siste FBI-utsagnene om Hillary Clinton sine e-poster har det amerikanske valget beholdt spenningen helt til den siste stund. Her er forklaringen på hvordan USA har kommet fram til at akkurat Clinton og Donald Trump skulle konkurrere om å bli verdens mektigste person.

Haakon Resaland hr@k7bulletin.no

Hillary Clinton Clinton har vært den klare kandidaten til å bli USAs neste demokratiske president siden 2008. Dessverre for henne, og ryktet til den norske Nobelkomiteen, dukket en ung, karismatisk mann med navn Barak Obama opp og sikret nominasjonen og presidentskapet. Siden den tid har det derimot vært liten tvil om hvem som skulle etterfølge Obama som

demokratenes presidentkandidat. Det at hun tok stillingen som USAs utenriksminister var en klok beregning som ga henne mer ledelseserfaring, noe amerikanske velgere ofte ser på som et krav til sine presidentkandidater. Dette er en av grunnene til hvorfor guvernører og bedriftsledere gjør det så bra i amerikanske nominasjonsvalg, til tross for deres mer begrensede erfaring på den nasjonale scenen. Clintons tid etter 2008 virker som en kalkulert vei til å sikre de manglende sidene på en ellers god politisk CV. Valgkampen til den demokratiske nominasjonen i 2016 startet også særdeles bra.

Ingen politiske kjemper bestemte seg for å stille mot den soleklare favoritten. Kun to demokratiske politikere, samt en selvstendig senator fra New Hampshire som de fleste politiske kommentatorer mente var altfor radikal, turte. Dessverre for Hillary var dette året hvor velgerne på både høyre og venstre siden skulle vise sin frustrasjon med «the system».

Senatoren fra New Hampshire, som også var radikal sosialist, het Bernie Sanders, og han skapte problemer for Clinton allerede fra det første nominasjonsvalget i Iowa. Allerede her vist Sanders seg sterk, og Clinton vant med en mye lavere margin enn hva ekspertene hadde forventet.

Nominasjonsvalgkampen Sanders inspirerte yngre med sitt budskap om nestekjærlighet, brorskap og revolusjon. Clinton så for andre gang på åtte år stemmer flykte til en karismatisk

motkandidat. Til slutt ble overmakten for stor for Sanders og når sommeren 2016 nærmet seg innså han at det ikke ville være mulig å vinne. Det var mange i det demokratiske partiet som var redd for at han kom til nekte å gi sin støtte til Clinton. Denne frykten ble likevel avverget, og Sanders ga den avgjørende stemmen som gjorde Clinton til Demokratenes presidentkandidat ved nominasjonsmøtet.

Kampen mot det oransje monsteret Etter seieren mot Sanders sto Trump for tur. Clinton tenkte nok som mange andre at det beste våpenet mot Trump var å la ham snakke. Siden Trump mangler det filteret som vanligvis stanser mennesker fra å si alt hva de tenker, var det sikkert at han kom til å sabotere sin egen valgkamp. Taktikken fungerte, til en viss grad.

Clinton har for det meste vært i søkelyset under debattene, men ellers har hun latt Trump ta knekken på seg selv. Dessverre for henne har en sak kontinuerlig undergravd hennes mulighet til å bli USAs første kvinnelige president.

Største utfordring: E-postskandalen Clintons sin akilleshæl under hele valgkampen har vært e-postkandalen. Kort fortalt hadde Clinton opprettet en egen server i huset sitt som lagret e-postene hennes. Dette hadde ikke vært problematisk hvis hun ikke samtidig hadde jobbet som USAs utenriksminister. Det ble he-

vdet at denne serveren kan ha gjort det mulig for utenlandske myndigheter å lese konfidensielle e-poster. FBI hadde inntil nylig erklært at selv om dette var imot reglementet til statlige ansatte, var det ikke en straffbar handling. Dette ville ikke vært så svekkende hvis det ikke hadde bygget opp det bildet som mange amerikanere har av Clinton: Hun er ikke til å stole på. Clinton har ikke troverdigheten til Obama, eller sjarmen til ektemannen Bill. En stor andel amerikanere mener Clinton ikke kan stoles på, og mange føler de fikk det bekreftet gjennom e-postskandalen. Gang på gang måtte Clinton forsvare seg, og det virket som hun flere ganger måtte forandre historien sin for å tilpasse det som hadde blitt offentliggjort om e-postene. Først sa hun at det hun hadde gjort var lovlig, noe FBI senere forklarte at det ikke var. Etter det hevdet hun at tidligere utenriksminister Collin Powel hadde gjort det samme, men det viste seg senere at han ikke hadde hatt en server. Denne kontinuerlige endringen av historien har vært Clintons største svakhet.

Nylig erklærte FBI direktør James Comey at de hadde gjenåpnet etterforskningen. Om det var politisk motivert eller bare en lite gjennomtenkt pressemelding er usikkert, men at det underbygger skepsisen til Clinton, er sikkert. Hvis en gang i framtiden barna dine spør deg hvorfor tredje verdenskrig startet, så kan du svare at det var fordi Clinton tapte valget på grunn av noen e-poster.

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 8. november

EN SÅ JÆVLIG SITUASJON? Donald Trump Å forklare hvordan fenomenet Donald Trump kom så nærme å bli verdens mektigste person er egentlig umulig. Det er som å forklare hvordan voksne mennesker kan høre på Martin og Martinus eller hvorfor Australia er med i Melodi Grand Prix.

Born in the USA Trump har vært blant USAs kjendiser i tiår, men det var først i 2011 at han virkelig begynte å si så hårreisende påstander at han kunne bli en seriøs republikansk kandidat. I et intervju med Good Morning America erklærte Trump at han vurderte å stille til kandidat som president, og at han var skeptisk til om Obama var født i USA. Med dette begynte Trump en valgkamp for å kapre de mer konspirasjonsvennlige delene av den Amerikanske befolkningen. I de følgende årene fortsatte han med jevne mellomrom å ta opp dette tema i media. Det var ikke før i september i år at han anerkjente at Obama var født i USA. Mexico-hat Som hele Trumps valgkamp var hans erklæring om å stille til president et virvar av usammenhengende setninger og rasistiske utsagn. Som en rasistisk bestefar med Alzheimers skrek Trump ut at meksikanere kom for å voldta og selge dop og at USA måtte begynne å vinne mot Kina, etterfulgt av selvskryt om hvor

rik han var. Hele talen var i grenseland mellom opportunistisk politisk spill og performance art. De politiske kommentatorene dømte han under og ned like etter denne talen. Hvis de bare hadde hatt rett.

Jeb! og andre motstandere Trumps største styrke i nominasjonskampen var at det var svært mange motkandidater, samt at han ikke ble tatt seriøst. Den store mengden kandidater gjorde at Trump kunne kapre store deler av de populistiske og rasistiske elementene i det republikanske partiet uten sterk motstand. Jeb Bush, Chris Christie og Marco Rubio kjempet om støtten fra den etablerte politikerbasen, mens Ted Cruz og Ben Carson kjempet om de sterkt konservative kristne. Med så mange kjempende om hvert segment i partiet kunne Trump slå kandidater han ikke hadde sjanse til å overvinne en én-motén konkurranse. I tillegg til dette var det en sterk motvilje blant de andre kandidatene til å angripe Trump. De fleste så Trump sin popularitet som noe midlertidig, og ville da unngå å legge seg ut med støttespillernes hans.

Når det nærmet seg sommer ble det stadig klarere at Trump var den eneste som realistisk kunne vinne republikanernes nominasjon. Dette skapte kaos uten sidestykke. Tidligere presidenter fra partiet nektet å støtte opp under eiendomsmogulen, mens det var forsøk på å kuppe nominasjonen under landsmøte. Landsmøte var, som resten av Trump sin val-

gkamp, en deprimerende avbildning av den en gang så store nasjonen. Tema var at USA var i en mørkeperiode uten like og at Trump var den eneste som kunne reddet landet.

Landsmøtet var starten på en lang, smertefull periode (lignende hvordan det er å være gift med Trump, antar jeg). De samme bombastiske utsagnene som hadde overtalt det republikanske partiet til å nominere ham, gjorde det bare desto vanskeligere for Trump å vinne nye stemmer.

Også avsløringer om Trump University og Trump Foundation gjorde at Clinton dro ifra på meningsmålingene. Under debattene fikk USA se presidentalternativene klart og tydelig. På den ene siden sto en kald, følelsesløs og hemmelighetsfull kvinne, på den andre en orangutang i dress med en femårings temperament og en åtteårings ordforråd. Under de tre debattene kom det tydelig fram, for alle unntatt de mest ihugga tilhengerne, at Trump ikke var egnet til å bli president.

Like før den andre debatten kom også ut det som kan ha avgjort valget: den nå så berømte «Access Hollywood»-avspillingen hvor Trump forteller om hvordan han trakasserer kvinner.

For de som ikke husker så godt, eller har levd i hi de siste par årene, kommer her en rask gjennomgang av Trumps største hits: Han hevdet Obama ikke var fra USA, mente meksikanere var voldtektsmenn og narkolangere, mente John McCain ikke var en krigshelt siden han ble fanget under Vietnamkrigen, ville

nekte alle muslimer innpass i USA, mobbet en funksjonshemmet journalist, hintet til at en kvinnelige journalist stilte kritiske spørsmål på grunn av at hun hadde mensen, at han som kjendis kunne «grab women by the pussy», mente USA burde prøve å drepe familiemedlemmer til terrorister, sa kvinner burde straffes for å ta abort (for så å bytte mening på samme tema gjentatte ganger i løpet av de neste par dagene), hevdet at global oppvarming var en konspirasjon som Kina sto bak, og mye mer. Siden denne artikkelen kun skal være to sider lang, så kan du finne resten av Donald Trump sine motbydelige utsagn og handlinger på internett.

Etter så mange måneder med absurditet og forferdelighet er det godt å se lyset i enden av tunnelen. Enten vinner Clinton og vi kan alle fortsette å klage over hvordan USA gjør for lite med global oppvarming, eller så vinner Trump og vi må alle lære oss å overleve i en post-apokalyptisk verden forårsaket av at Trump ved en feil slipper en atombombe på en alliert.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. november

FRAVÆRSGRENSE VIDEREGÅENDE SKOLE FOR — fråværsgrense Anita Knapskog, Leder Utdanningsforbundet Hordaland

Innføringa av fråværsgrensa har skapt mykje engasjement, og det er lett å kome med karikerte ytringar både for og i mot. Tilhengjarar blir tatt til inntekt for å ikkje bry seg om elevane og berre vere ute etter å straffe elevar som slit, mens motstandarar vert skulda for å sy puter under armane på ein generasjon med bortskjemt ungdom. Målet bør likevel vere det same for både tilhengjarar og motstandarar – nemleg at flest mogeleg elevar møter til undervisning, og at fråfallet vert lågast mogeleg.

Kva vi er samde om, og kva er det usemje om?

Vi må gå ut frå at alle er einige om at det er best for læring at elevane faktisk er på skulen. Eg trur og at det i stor grad er semje om mange av tiltaka som skal til for at elevane skal komme og bli på skulen. Elevar som kjenner seg trygge og har gode relasjonar til lærarar og medelevar, har større motivasjon for skulegong og læring.

Gruppestorleiken speler stor rolle når det gjeld moglegheita lærarane har til å byggje gode relasjonar. Nok tid til å møte den einskilde eleven der denne er fagleg, sjå kven som strevar med kva, vite korleis ulike grupper vert motivert, er alt saman avgjerande for trivsel og elevane sitt ønskje om å komme på skulen. Skulen må på den eine sida ha store nok rammer til å tilby ei inkluderande og tilpassa opplæring, og elevane må på den andre sida strekkje seg så langt dei kan for å møte opp.

Laget rundt eleven Vi veit at ein del elevar har særlege utfordringar som kan gjere at dei vert rama urettvist av ei fråværsgrense. Elevar med kronisk fysisk eller psykisk sjukdom får som før unntak frå fråværsgrensa. Her tilpassar skulen under-

visning og vurdering til den einskilde eleven.

Likevel kan vi møte på tilfelle av elevar som fell mellom, elevar som ikkje har vorte fanga opp av støttesystemet, elevar med plager som ikkje passar inn i kategoriane, elevar som har ein vanskeleg heimesituasjon dei har vanskar med å dele med andre, og så bortetter.

Skulane må tilby eit godt og tilstrekkeleg bemanna støttesystem. Samarbeid med andre yrkesgrupper er både eit viktig tiltak mot fråfall, og ein føresetnad for at ei fråværsgrense skal kunne fungere etter intensjonane.

Kva meiner lærarane i den vidaregåande skulen om ei fråværsgrense?

Mange av lærarane i den vidaregåande skulen har etterlyst ei grense for fråvær, og Utdanningsforbundet støtta i si uttale innføring av ei slik grense. Dette har samanheng med både ei uro hos lærarane knytt til stort fråvær hos ein del elevar, og at mange lærarar opplevde at dei vart pressa til å setje karakterar utan reelt grunnlag for den faglege vurderinga. Utdanningsforbundet ønskte at grensa skulle vere 15 %, men det fekk vi ikkje gjennomslag for. Ei grense for fråvær er eit verkemiddel for å auke tilstadeveret.

Erfaringane så langt Det er for tidleg å evaluere ordninga eller seie noko om kva langtidsverknader den nye grensa har, men lærarar har meldt tilbake korleis dei oppfattar situasjonen så langt. Mange melder tilbake om mindre fråvær enn tidligare, særleg i einskildtimar. Fleire melder og om at det er færre elevar som står i fare for å ikkje få vurdering no enn tidlegare år. Dette kan tyde på at grense fører til mindre skulk. Mange av elevane som tidlegare lett valde å vere heime, vil no ha eit større press på seg. Lærarar melder at desse elevane kjem på skulen, og opplever at fellesskapet med andre elevar gjer dei godt.

Samstundes melder og lærarane om ulike problemområde og uro knytt til ein del elevgrupper. I tillegg til gruppene nemnt i avsnittet over, dreier det seg og om elevar som treng tid til å komme seg inn i eit nytt miljø som ofte vil ha stort fråvær i byrjinga av skuleløpet. Dette er ei utfordring ein kan finne løysingar på innan rammene av ei fråværsgrense, men det krev justeringar og vilje til å finne løysingar framfor å barrikadere seg bak eigne meiningar.

Fleire fag er såkalla 2- og 3-timersfag. Dette gjeld særleg yrkesfag. I desse faga er det i realiteten ikkje råd å vere vekke meir enn eit par gonger før ein når fråværsgrensa. Denne utfordringa må ein finne ei løysing på, og politikarane er etter kvart kjende med problemet. Vi ventar at dei finn løysingar på dette, slik at fråværsgrensa ikkje råkar urimeleg.

Engasjement i skulepolitiske spørsmål er positivt, men vi skulle nok ønskje oss meir fokus og engasjement knytt til dei tiltaka vi meiner er viktigast i kampen mot fråfall – og så kunne heller lærarane og skulebyråkratane seg i mellom funne justeringar og tiltak for å få ei fråværsgrense til å fungere etter intensjonen.

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 8. november

MOT — fraværsgrense Agathe Waage, leder for Elevorganisasjonen i Hordaland

Fraværsgrensa er regjeringens forslag på å løse et stort problem i skolen; nemlig fravær og frafall.

Problemet med fraværsgrensa er at den kun løser symptomene, men ikke selve sykdommen. Man trenger tilpasset opplæring og forståelse, og ikke en rigid firkantet grense laget av byråkrater i Oslo.

Feil løsning Det man trenger er ikke en «quick fix», som fraværsgrensa er. Man trenger de langsiktige og gode løsningene: et team rundt eleven, tilrettelegging for dybdelæring og relevant undervisning.

Spørsmålet man må stille sammenheng mellom kompetanse og fravær. Dersom seg er hvorfor elever ikke en elev har kompetansen til å få en 6-er, skal hun få den møter opp på skolen. Det er uavhengig av fravær. Kompetanse og fravær er ulike mange komplekse svar på ting, og det må fraværsreglementet ta høyde for. Den dette spørsmålet. Fraværsgren- gamle ordningen gjorde dette. sa er ikke løsningen. Dagens unge sliter med mental helse, Hvorfor ti prosent? selvrealisering og et enormt Ironien i at kunnskapsministeren valgte å ha en fraværsprestasjonspress. Da må man grense på ti prosent, er at han da indirekte sier at han finne løsningene på disse prob- godtar ti prosent skulk, så lenge man er på skolen de reslemene. terende 90 prosentene. Hvis det hadde vært mulig å lage Man må styrke skolehel- en fraværsgrense som faktisk rammet skulkerne, så bursetjenesten, slik at elever ikke de jo grensa vært på 0 prosent. Dette betyr altså at Tormøter en stengt dør når de bjørn Røe Isaksen delegitimerer sin egen fraværsgrense har angstanfall. Man må slan- med å sette den på 10 prosent. ke kompetansemålene slik at lærere kan legge til rette for Udokumentert fravær er ikke lik skulk dybdelæring. Til sist må un- Alt udokumentert fravær er ikke skulk, som Høyre påstår. dervisningen føles relevant på Å besøke sin dødssyke bestemor er ugyldig fravær, selv skolen. Dette om å gå i begravelsen hennes er får man til gyldig. Å ha kjærlighetssorg, som gjennom gode gjør at man ikke klarer å dra på lærere og mer skolen, er ugyldig fravær. For Ironien i at kunnskaps- å ikke nevne å ha en psykiske fleksibilitet i skolen. ministeren valgte å ha lidelser. Ikke alle får dokumentert angst eller depresjon, og for en fraværsgrense på ti dem et fraværsgrensa en énveisRigide dokumentasjonskrav Allerede ser man at elever må bruke billet til å miste vitnemålet sitt. prosent, er at han da stipendet sitt - som ellers skulle gått til Vi er alle mennesker, og en så indirekte sier at han læremateriell - på legeerklæringer, fordi firkantet regel som fraværsgrensa de må dokumentere noe så vanlig som godtar ti prosent skulk, tar ikke hensyn til det. en forkjølelse eller omgangssyke. Dette så lenge man er på Hva skjer når man fraværsfører til enda lengre helsekøer. Fraværsgrensa har ført til at elever som blir syke skolen de resterende 90 grensa?

Når man har nådd de ti prosenmå betale seg til karakterer. Hvis de prosentene. tene med udokumentert fravær ikke skaffer seg legeerklæringer mister forventes det at man fortsatt de retten til vurdering. Det burde i det skal møte opp i undervisningen. minste være et minstekrav om at rekProblemet er at elever da må ta et tor, foreldre, lærere og helsesøstre har mulighet til å gi elever gyldig fravær når de ser dem kaste valg: enten fortsette å møte opp til timene for å lære, men da vente et helt år med å ta en dyr privatisteksamen, eller opp på skolen. å droppe ut av faget for å måtte lære seg alt på egenhånd, men stå med vitnemål samme år som vennene sine.

Kompetanse og fravær er ulike ting Dersom man når ti prosent fravær i et fag mister man Byråkrater i Oslo vet ikke hvordan skolehverdagen retten til karakter i faget, selv om læreren mener du har kjennes ut for dagens elever. Vi er utdannede elever, og kompetansen som trengs til å stå. Dagens fraværsgrense vi vet hva som passer best for oss. Det er bra at man tar fratar elever rett på vurdering dersom de overskrider fraværsproblematikken på alvor, men fraværsgrensa er grensa. Det store problemet er at det ikke skal være en ikke riktig løsning.

20 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. november

FRA LINCOLN TIL

Hvordan kunne partiet som en gang valgte Abraham Lincoln, nå frontes av Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Det starter i 1854, hvor det politiske landskapet i USA er dominert av to partier: the Whigs og Demokratene. Førstnevnte har størst innflytelse i nord, mens sistnevnte regjerer i sør.

Det varer ikke. Medlemmene i the Whigs er nemlig splittet i spørsmålet om slaveri, og fordi de aldri kommer til enighet, går partiet under samme år. Ut av asken blir det republikanske partiet formet, og i 1861, bare syv år senere, vel-

ger det amerikanske folk republikanernes kandidat, Abraham Lincoln, som president.

Lincoln vi forby slaveri i hele landet, noe sørstatene motsetter seg. Resultatet blir den amerikanske borgerkrigen. På over fire år blir hundretusenvis av soldater drept, i det som skal vise seg å bli den blodigste konflikten noensinne på amerikansk jord. Når krigen endelig er over, er det nordstatene som står igjen

med seieren.

Etter krigen blir republikanerne en forkjemper for tidligere slaver, og gir dem blant annet retten til å stemme. Men det er også noe annet som skjer: Partiet starter prosessen med å bli partiet for de rike.

De rikes parti Tiden etter borgerkrigen er preget av betydelig økonomisk vekst. Mange av dem som tjener mest på denne veksten inntar

etter hvert lederskapsroller i det republikanske partiet, og sakte, men sikkert, gjennomgår partiet en forandring som vil prege dem helt frem til nåtiden.

Det er på denne tiden at frøene til partiets nåværende kapitalistiske ideologi blir sådd. Mens de tidligere har hatt et mål om å hjelpe tidligere slaver, skyver de nå dette til siden og setter fokuset på liberalistisk økonomisk politikk.

I mellomtiden blir sørstatene gradvis

ØKONOMI OG SAMFUNN 21

K7 Bulletin tirsdag 8. november

preget av store forskjeller mellom rike og fattige, blir nå alle like fattige.

Det går ikke noe bedre med republikanerne, selv om de med Herbert Hoover besitter presidembetet. For de er nemlig på vei inn i sin mørkeste periode noensinne.

Ikke at de vet det enda.

I 1932 er det igjen presidentvalg, og Hoover blir slått av demokratenes kandidat, Franklin D. Roosevelt, som lover å bekjempe krisen. I 1933 setter han igang «New Deal», et reformprogram som har som mål å sette igang landets økonomi igjen. Arbeidsledigheten på denne tiden er på hele 25 prosent.

Som et resultat av programmet vokser staten betydelig, og arbeidsledigheten begynner gradvis å synke. Roosevelt blir svært populær, og i valget i 1936 vinner han hele 46 av 48 stater. Han ender opp med å sitte i hele fire perioder.

TRUMP

en mann som Donald Trump?

etterlatt til seg selv. Som følge av dette oppstår det et maktvakuum, som gir grobunn til oppstandelsen av flere ekstremistiske krefter, hvorav Ku Klux Klan er den mest betydelige. Klanen, som terroriserer og i mange tilfeller lynsjer svarte, har stor støtte blant demokratene, som fremdeles er det partiet med størst støtte i sør.

Republikanerne har derimot lite å bekymre seg for. De har forlengst blitt storbedriftenes parti, og på grunn av høy

økonomisk vekst, gjør både bedriftene og republikanerne det svært godt.

Så går alt galt.

Depresjonen snur alt på hodet I 1929 krasjer den amerikanske økonomien, i det som er oppstandelsen til Den store depresjonen. Aksjepriser stuper, arbeidsledigheten stiger, og veksten forsvinner. Ulikheten forblir heller ikke upåvirket. For mens USA frem til nå har vært

Republikanernes mørketid I 1952 er det valg igjen. Dwight D. Eisenhower vinner, og republikanerne gjenerobrer presidentembetet etter nesten to tiår. Men partiets økonomiske politikk er ikke til å kjenne igjen. Under Eisenhower er toppskatten på svimlende 91 prosent.

Håpet om markedsliberalisme er ikke-eksisterende.

Blant det amerikanske folket lever arven etter Roosevelt videre. Økonomisk ulikhet er historisk lav, og enhver kandidat som ønsker mer liberal økonomisk politikk, står uten sjanse til å lykkes. Republikanerne kan ikke gjøre annet enn å spille med. For demokratene er dette storhetstiden.

Mange republikanere bryr seg ikke. De er oppriktig enige med demokratene på flere områder. Det er forsoning, og landet nyter godt av det. Men flere republikanere har derimot lite ønske om å fronte demokratisk politikk, og i 1964 nominerer de Barry Goldwater som deres presidentkandidat. Goldwater, som er uttalt antikommunistisk, ønsker partiet tilbake til de økonomiske røttene. Men han er ikke en samlende kandidat, selv i sitt eget parti, hvor de moderate ser på ham som en fremmed.

I mellomtiden er borgerrettighetsbevegelsen, med Martin Luther King i spissen, i full gang. Den kulminerer i Loven om borgerrettigheter i 1964, som forbyr diskriminering basert på rase, hudfarge, religion og nasjonal opprinnelse. Goldwater stemmer mot loven, fordi han mener det er en for stor inngripen i personlig frihet. Folk, sier han, må bestemme selv hvem de vil gjøre forretninger med uten at staten griper inn.

Tidenes «landslide» Goldwaters standpunkt finner lite støtte i befolkningen. I sør får han derimot massive støtte, og han blir den første republikaneren som vinner alle de fem «dype» sørstatene (South Carolina, Georgia, Alabama, Mississippi og Louisiana).

Det hjelper derimot lite. Demokratenes kandidat, Lyndon B. Johnson, vinner presidentvalget. Og ikke med en liten margin. Faktisk får Johnson hele 61,1 prosent av stemmene, noe som fremdeles er rekord. Barry Goldwater sitter igjen som taperen.

Det skal ta lang tid før republikanerne blir det partiet de er i dag. Men noe har

skjedd. Goldwater har sådd frøet. Sørstatene har allerede begynt å leke med tanken om å støtte noen andre enn demokratene, som de nå føler er på minoritetenes side. For sørstatene liker nemlig det de hører. Og uten at de vet det, er demokratene (samt hele den politiske venstresiden i den vestlige verden) snart på vei inn i sin egen mørketid.

Republikanerne slår tilbake Det er 70-tallet, og USA er en supermakt.

Etterkrigstiden har gitt landet enorm økonomisk vekst, og den jevne amerikaner er blitt rikere enn noensinne. Men den økonomiske ulikheten har også steget: Mens direktører på 50-tallet ikke tjente atskillig mer enn arbeiderne de ansatte, er de nå i flere tilfeller på vei til å bli superrike.

Det er på denne tiden at en annen gruppe, konservative kristne, tar sine første steg som politisk makt. I sørstatene er det nemlig mange som har lite til overs for afroamerikanere, hippier, og andre grupper de ikke kan identifisere seg med.

De konservative tar med seg disse meningene til valgurnene, noe republikanerne på dette punktet begynner å skjønne hvordan de kan utnytte.

Så kommer 80-tallet og høyrebølgen.

Storbritannia velger Margaret Thatcher som statsminister. Norge velger Kåre Willoch. Men viktigst av alt: USA velger Ronald Reagan som president.

Reagan viser seg å være republikaneren som republikanerne har ventet på.

Han er tøff, og portretterer seg selv som kommunismens erkefiende (i motsetning til demokratene, som oppfattes som puslete fra et militært standpunkt, et image de fremdeles sliter med i dag). Reagan er også storbedriftenes mann, og er suksessfull med å selge ideen om «trickle-down economics», altså at skatter som kuttes på de rikeste gir gevinster til hele befolkningen. Fire ganger kutter Reagan toppskatten, helt til den i 1988 er bare 28 prosent, det laveste nivået siden 1925.

Rollene blir snudd I taler forteller Reagan historier om såkalte «welfare queens»; kvinner som svindler til seg offentlige midler og kjører rundt i dyre cadillacs. Ideen om at staten ikke er løsningen til amerikanernes problemer, men heller årsaken, blir raskt en del av den offentlige diskursen.

Republikanerne holder på presidentsetet i hele tre perioder, frem til 1992, hvor Bill Clinton vinner mot Reagans visepresident og erstatter, George H.W. Bush. Men Clinton følger den «tredje vei», en bevegelse på venstresiden som håper å vinne makt ved å forsone venstre- og høyrepolitikk. For etter over et tiår med høyrepolitikk, har rollene blitt snudd. Nå er det republikanerne som setter premissene, og demokratene som må henge med.

Selv om Clinton får satt opp toppskatten igjen (til 39.6 prosent), er det mye med politikken som preges av høyrevind. Militært er demokratenes retorikk blitt skremmende lik republikanernes, og håpet om å tette USAs stadig voksende økonomiske ulikhet, er vagt. Demokratene, frontet av presidentfrue Hillary Clinton, gjør et forsøk på innføre helsereform, men det mislykkes.

22 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 8. november

I 2000 stiller Clintons visepresident, Al Gore, mot George H.W. Bushs sønn, George W. Bush. Valget skal vise seg å bli svært tett, og det når et historisk klimaks når det viser seg at stemmene i Florida må telles på nytt. I en liten stund ser det ut til at Gore har en sjanse, men Bush tar til slutt seieren, i det som skal vise seg å være et av de mest kontroversielle valgene i amerikansk historie.

Populær: Franklin D. Roosevelt satt i hele fire perioder som president.

Liberalisten: Barry Goldwater tapte valget, men ble svært innflytelsesrik.

Idolet: Ronald Reagan er fremdeles ekstremt populær blant republikanere.

Terrorangrep Som president antar Bush en rolle som en tilsynelatende jordnær politiker, med Texas-aksent og «cowboy attitude». I sørstatene, hvor republikanerne nå har etablert en solid base, slår det an, men i underholdningsbransjen blir Bush en gjenstand for nær endeløs parodi. Mens republikanernes kjernevelgere ser på ham som en av sine egne, ser demokratene på ham som en klovn.

Så forandres alt. På 11. september 2011 krasjer to fly inn i World Trade Center.

Hendelsen danner utgangspunktet for to kriger; først i Afghanistan, så Irak. Førstnevnte får bred støtte og assistanse fra mange land, inkludert flere medlemmer av NATO, mens sistnevnte ender opp med å bli en massiv politisk katastrofe.

Mens bakgrunnen for Afghanistan-krigen er terrorangrepet mot USA, er Irak-krigen basert på teorien om at landets president, Saddam Hussein, er i besittelse av masseødeleggelsesvåpen. Hverken FN eller NATO lar seg overbevise. Senere skal det vise seg at våpnene ikke eksisterer, og det dannes raskt en mistanke om at den egentlige motivasjonen for krigen er olje. Blant mange mistenkes det at Dick Cheney, Bushs visepresident og tidligere direktør av oljeselskapet Halliburton, er den som egentlig trekker i trådene.

Selv om Bush ikke er en uttalt islamkritiker, er det mange av hans republikanske kollegaer som raskt erklærer islam som en fiende av USA, noe de høster store mengder politisk kapital på. Blant populære høyrevridde meningsytrere (som Rush Limbaugh, Ann Coulter og Sean Hannity) blir islamkritikk raskt et kjent refreng.

Mens Bush i tiden etter 11. september mottar massiv støtte fra befolkningen (opp til svimlende 90 prosent), gjør Irak-krigen at han gradvis begynner å dale på meningsmålingene. Lite hjelper det at det offentlige overskuddet som Clinton etterlot seg, langsomt blir erstattet av et massivt underskudd, på grunn av skattekutt og økt militærpengebruk. Som om det ikke skulle være nok, går USA i 2007 inn i sin verste resesjon siden Den store depresjonen.

Når Bush forlater presidentembetet, har han støtte fra kun 19 prosent av befolkningen.

McCain mot Obama Når republikanerne skal velge sin presidentkandidat i 2008, er ikke Bush å se noe sted. Praktisk talt alle av hans partikollegaer ser seg nødt til å ta avstand fra ham.

På åtte år har vinden igjen snudd for republikanerne. Til slutt nominerer de John McCain til å bli deres kandidat.

Med sin militære bakgrunn, relativt moderate politiske synspunkter, samt villighet til å ta avstand fra Bush, er McCain

den tilsynelatende perfekte republikanske kandidaten. Men det hjelper lite. For demokratene har nominert den lite kjente, men samtidig uhyre karismatiske Barack Obama.

Obama viser seg å raskt bli massivt populær blant det amerikanske folket. Ingenting McCain hiver på ham, fester seg.

Obama lover forandring, og det amerikanske folk, som for første gang på flere tiår begynner å tvile på markedsliberalismen, liker det.

McCain-leiren vet ikke hva den skal gjøre, og i desperasjonen velger de den tidligere guvernøren av Alaska, Sarah Palin, som visepresidentskandidat. Det funker dårlig. Selv om Palin først høster massiv støtte, kommer det raskt frem at hennes politiske kunnskap er full av gigantiske hull. For mange er hun George W. Bush på nytt, og det passer dårlig.

Til slutt vinner Obama valget. Økt ulikhet, økt polarisering Under Obamas tid som president, går alt galt for republikanerne. I stedet for å utøve forsoning med demokratene, velger de obstruksjonisme. Samarbeid blir sett ned på.

I en famøs tale sier senatoren Mitch Mc-

K7 Bulletin tirsdag 8. november

Connell at republikanernes viktigste mål er å hindre Obama en andre periode som president. Kun to år etter at republikanerne valgte moderasjon, er strategien nå polarisering.

I 2010 får the Tea Party, en lederløs grasrotsbevegelse som motsetter seg utvidelse av staten, valgt et betydelig antall senatorer og representanter inn i Kongressen. De skal vise seg å raskt få enorm innflytelse over amerikansk politikk. Så mektig blir de, at mange republikanerne ser seg nødt til å omfavne Tea Party-politikk, i frykt for å tape seter i Kongressen.

Samtidig har noe annet skjedd: Den økonomiske ulikheten i USA når sitt høyeste nivå siden 1920-tallet. Politisk er effekten av dette økt polarisering.

For mens man på 1950-tallet hadde lav ulikhet og stor enighet i politikken, har man nå høy ulikhet og to sider som ligner mer på skyttergravsleire enn politiske partier. Republikanerne, som var splittet i synet på Barry Goldwater, har nå alle omfavnet hans ideologi.

Donald Trump kommer på banen Det er på denne tiden at mange republikanere begynner å se med bekymring

ØKONOMI OG SAMFUNN 23

på fremtiden. På kort sikt får de det som Rubio, og skjønner at dette kan bli en de vil: De får blokkert mange av Obamas arg konkurrent. Men så kommer Donforslag, og stjeler demokratenes flertall i ald Trump, med lovnader om å bygge en kongressen. Obama vinner valget mot mur mot Mexico, samt å stenge muslimer Mitt Romney i 2012, men det er med ut fra USA. Det som først ser ut som en knapp margin. spøk, blir etter hvert På lang sikt ser re pu b l i k a n e r n e s Selv om mange repubdet derimot verre store mareritt. I hele ut. Oppslutningen USA smeltes konlikanere har erkjent at blant hvite, konserservative hjerter av det å spille på fremmed- Trump. vative amerikanere er stor, men USA Rubio, på sin side, frykt (selv om det ofte blir mindre hvitt blir forbigått. For bare er implisitt) ikke er selv om mange refor hvert år som går. Blant svarte publikanere har erktaktisk på lang sikt, er er oppslutningen jent at det å spille på det fremdeles en vinner- fremmedfrykt (selv lav, og det samme er tilfelle blant strategi blant kjernevel- om det ofte bare er spanskættede amerimplisitt) ikke er gerne på kort sikt. ikanere, landets rastaktisk på lang sikt, kets voksende mier det fremdeles en noritetsgruppe. vinnerstrategi blant Republikanerne kjernevelgerne på skjønner at noe må gjøres, og de ser seg kort sikt. Sørstatene er klare for Rubio. etter nye kandidater som kan appellere til Bare ikke så klare som de er for Trump. minoriteter. Det naturlige valget er MarRubio er fremtidens kandidat. Men valco Rubio, en ung og lovende senator med get foregår i nåtiden, og der er det Donald røtter fra Cuba.

Trump som sier det republikanernes velOgså demokratene legger merke til gere vil høre.

Fra Lincoln til Trump Hvordan kom republikanerne hit? Hvordan gikk de fra Abraham Lincoln, som mange anser som USAs beste president noensinne, til Donald Trump, som mange anser som en bavian?

Partiets omfavnelse av markedsliberalisme var det første steget, fordi det la grunnlaget for at rike kunne ta en aktiv del av partiets ledelse. Selv om de i tiden etter «New Deal» valgte å forsone seg med demokratene, forsvant aldri denne tankegangen helt.

Deretter kom Barry Goldwater og erobringen av sørstatene, som ga dem en trofast base som de alltid har kunnet forvente å vinne siden. Den dag i dag er sørstatene fremdeles solid republikansk.

For det tredje har den økende økonomiske ulikheten gjort at politisk polarisering i USA har økt kraftig. Dette forklarer hvorfor en ellers sjanseløs kandidat som Bernie Sanders ble så populær, samt hvorfor Donald Trump vant de konservatives hjerte.

Selv har Trump naturligvis en egen, enklere forklaring på hvorfor han har så stor appell: «The beauty of me is that I’m so rich.»

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday November 8

NOT A SPEEDY READER... ... if skimming and scanning are not enough, check out this way of reducing your reading time.

Federica Fabiano ff@k7bulletin.no

We have all been there, in the land of commitment. For a moment you truly believed this time would be different.

But, then again as the end of the semester approaches and the exact same scenario looms. Piles of readings are undone and your inner superhero tries to manage the entire curriculum in the last few weeks of term.

Faced with the scarcity of time, yet still killing it surfing the net, I ended up reading of 3 apps made to save the stranded students. Developed by people with slightly different needs, they all allow students to read or even listen to book summaries online. And no, I am not talking about the audiobook of “The Lord of the Rings” but of biographies, textbooks and even research papers.

Joosr iOS users have for the moment exclusive privilege to enjoy this British app.

The company mission statement is pretty clear: help people become the best version of themselves through inspiring reading of no less than 20 minutes. Becci, a working mother with a career in publishing, and Darren, a businessman with a demanding job and a long daily commute, were finding it extremely hard to squeeze in time for learning and reading.

So, they worked to provide people with bite-sized knowledge and with the relevant takeaways from various non-fictional titles. Different collections for different topics, stretching from business and marketing to parenting and health, are available for the reader who wants achieve broad knowledge on many subjects.

Blinkist Four Berliners met during their school years and, just like many of us might have done, they exchanged summaries.

Eventually their busy work-life reduced the time to read even further and their craving for reading made them consider something similar. This was the founding idea behind the start-up Blinkist. As you try to select a title, Blinkist immediately asks: “Ever read 4 books in a day?” I could not help but downloading the free-trial. A selection of non-fiction works are adapted to become books-in-blinks. A 229page essay on Human Resources screening took me less than 15 minutes to finish it. So how does it work? First, you are provided with a sort of table of contents, bullet-points with the most significant messages of the work. Then, each theme is further developed in a distinct section to add the most significant insights and highlights on the topic. Obviously, some details are left out completely, but there is everything you need to get a big picture.

getAbstract You have to love business titles in this case. The variety of topics shrinks drastically in the case of this Swiss app, espe-

cially when compared to the two competitors. This app is far from being cheap, but in some instances, it is worth it. The number of companies fascinated by such tool is particularly high, mostly in the world of consulting. The mechanism is again similar to the others. A proven template to summarize content and maximize knowledge retention is ready to be downloaded in a pdf-file, compatible with every movable device, to deliver ideas in a timespan of 10 minutes.

Criticism from content creators towards these evil spoilers of their works is understandable. But from a reader perspective, are these apps worth their subscription? Imagine of reducing the time you need to finish your textbooks.

Now, snap out of that dream world. We are not yet there. These are instruments with several limiting facets. They might still be valid for a target in search of few condense ideas, but they are not yet able to give a clear picture in many cases. And mostly, is there anything more tiresome than reading bullet points?

Joosr

Blinkist

getAbstract

54.99 $ /year

49.99 $/ year

299 $/year (*the cheaper version at 89$/y is for a limited selection of books)

From politics, to psychology or history, health and fitness

From business to personal growth and self-improvement, or relationships and parenting

Business & politics

INTERSECTION 25

K7 Bulletin Tuesday November 8

RAGE AGAINST THE MACHINE Smartphones are on the path to world domination. K7 Bulletin is here to remind you to go offline once in a while, if you want humanity to survive.

Henrik Hedegaard hh@k7bulletin.no Congratulations! You are reading a newspaper. Not a tweet by your favorite Kardashian or a Buzzfeed article about the 13 craziest celebrity haircuts, but an actual newspaper. Words printed and published on pieces of paper, a concept used for millennia to spread information to the masses. You might think that newspapers are old-fashioned or maybe even out-of-date in this Digital Age of ours. After all, newspapers aren’t good for checking social media or calling an Uber. They can’t even tell you which is the fastest way to the airport or give you a minutely accurate weather report. Despite this, newspapers actually fulfill an important and noble purpose in today’s society: they keep you off your phone for a moment - an increasingly difficult thing to do.

The smartphone giveth...

As the smartphone has become an integral part of the human experience in the 21st century, its growing effect on our lives is almost difficult to comprehend.

No longer a novelty item developed by Steve Jobs and co., it has evolved into an ever-present part of our daily attire, an accessory of equal importance to putting on pants before leaving the house. It assists us in virtually every aspect of life, having made everything from transportation to ordering pizza easier and more convenient. It allows us instant access to our social media platforms and a World Wide Web of podcast and cat videos, while serving as an always-dependable confidant knowing more about us than we do ourselves. How we even got by before 2007, when the first iPhone was released is anybody’s guess (can you believe it’s only been nine years?!).

However, just like another seemingly omnipotent force affecting human behavior through the ages, the smartphone giveth and the smartphone taketh away.

When taking a step back from the apparent benefits of having a personal computer permanently attached to your hip it becomes evident that, if we are not careful with this technology, essential parts of the human experience may be lost forever.

With most communication now seemingly happening through snaps and tweets, real face-to-face human interaction looks to be heading for the history books. Soon, the most intimate way to connect with someone will likely be through Apple’s Facetime app or some other software that

will allow us to avoid any form of proper human contact. Similarly, interesting discussions will be a thing of the past as the ability to immediately look up every little piece of trivia or factoid on the Internet will make us boring, one-dimensional people too lazy to actually explore anything on our own.

A tool for avoiding eye contact While I am certainly guilty of turning to extreme scenarios in order to prove a point, our ever-tightening relationship with our phones does beg an important question: can it be too much of a good thing? As we continue to pour all aspects of our lives into these little devices, are they still just a practical manifestation of technological breakthrough or do they evolve something shielding us from the real world? A tool for avoiding eye contact at parties while becoming addicted to the non-content – the ‘nontent’ – that occupies our Facebook walls. It certainly feels as if there is weight behind the paradox that having global connectivity at our fingertips makes us more isolated human beings. In words that have incorrectly been credited to Albert Einstein; “It has become appallingly obvious that our technology has exceeded our humanity” (and I realize the irony in looking this quote up on my phone).

Don’t let the robots win!

I am by no measure trying to paint myself as a saint resisting the temptation to constantly stare into the comforting light of my phone. I am just as guilty as most people nursing serious relationships with their electronic companions. It just seems important to remind everyone, including myself, to reflect upon how affected we are by these little gadgets. If we are at least aware of their influence on us, we might be less inclined to let them completely take over. As we have seen with the new Samsung Galaxy spontaneously catching fire on an airplane, the phones are already plotting ways to kill us and take over the world. Therefore: Limit your smartphone use not just for the survival of human intimacy and desire for knowledge, but also to save the species as a whole. Because when the impending robot apocalypse hits, not checking Facebook on your phone every 10 seconds will be the least of your worries.

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 8. november

FOTO: MADELEINE ARDBY, FOTO NHHS

Studentens guide til fire byfjell Er du NHH-student og har lyst til å komme deg ut av boblen? Er energinivået ditt lavere enn noensinne under eksamensperioden? Frisk fjelluft kan være botemiddelet perfekt for deg.

Sebastian Valenzuela sv@k7bulletin.no

Under et redaksjonsmøte i K7 Bulletin foreslo jeg å anmelde en byfjellstur. Dette angrer jeg litt på nå. Som student i Bergen er det uunngåelig å kjenne til minst to av byfjellene. Ikke like uunngåelig er det å ha besteget dem.

I tillegg til Fløien, besteg jeg Damsgårdsfjellet, Løvstakken og Ulriken. Dette var ikke bare utfordrende med den siste ukens høstvær, men det var også en ypperlig måte å komme seg unna alt det som heter prestasjonspress og eksamensangst. På fjellet er folk hakket hyggeligere enn ellers. Slik jeg erfarte det er dette en utmerket mulighet til å få i seg en påspandert bolle og gjerne en kopp varm kakao til. Så pakk sekken din, husk drikkeflasken og turmiksen, og gjør deg klar til å bli med meg på fjellferden min.

ULRIKEN

Ulriken er det høyeste byfjellet. Dette byr på gode muligheter for en utmerket utsikt. Fra toppen får du sett mesteparten av Bergen by fra sentrum til Minde. Ryktet lyder at en til og med kan se Folgefonna, som er en isbre på Hardangervidden, herfra. Til og med den lille kommunen Fedje, som også er en øy, kan sees herfra på en god dag. Ikke bare er utsikten fantastisk, turen opp går også nokså lett for seg. Stiene er brede og åpne. Det har seg nemlig slik at det nylig er blitt innleid fire sherpaer fra Nepal som skal trappelegge store deler av stien, slik at veien opp vil likne Stoltzekleiven.

Ulriken byr som sagt på mangt, så det er ikke rart at mange tur-ruter begynner nettopp her. Det er godt skiltet på veien opp, og skiltene viser flere ruter til toppen

og til andre fjell som kan ta deg hele veien bort til Fløien. Det at det er godt skiltet, og at det i tillegg er satt opp lys i begynnelsen av strekningen, gjør turen opp til Ulriken lettvint og innbydende. På en skala fra 1-7, hvor 7 er vanskeligst å bestige fjellet, så får Ulriken:

Høyde: 642 m.o.h.

Startsted: Montana (Linje 12 har endestopp her, kan tas fra Festplassen).

Samlet tid opp- og nedtur i bedagelig tempo: 2 timer.

Vanskelighetsgrad: 3

FLØYFJELLET (FLØIEN)

Fløien er det mest kjente byfjellet. Midt i byen mellom Bryggen og Fisketorget finner du inngangen til Fløibanen. Dette fordrer at turen opp opp må gå i nærheten, noe den gjør. Mesteparten av stien er asfaltert vei, i hvert fall ruten via Skansemyren og opp til idrettsbanen. Du kan til og med gå opp med barnevogn. Det er også godt skiltet, hvilket minimerer sjansen for å gå seg vill. Stien er bred og godt synlig, og på vinterstid er det mulig å ake ned fra Fløien. Dette gjør byfjellet attraktiv både på sommer- og vintertid.

Om du nettopp har bestemt deg for at du nå skal du gå fjelltur i Bergen, så er denne turen spesielt anbefalt for nybegynnere. Her kan du gå med lette joggesko, akkurat som om du skulle vært turist på Prekestolen, uten å bekymre deg over at

SPORT 27

K7 Bulletin tirsdag 8. november

Røde Kors blir nødt til å hente deg ned.

Fløien er familievennlig under alle årets sesonger, lett å stige og turistvennlig. Perfekt for enhver student som har tenkt å prøve seg på hva Bergens friluftsliv kan tilby.

Høyde: 400 m.o.h.

(Endestasjonen til Fløibanen ligger 320 m.o.h.)

Startsted: Vetrlidsallmenningen, startpunktet til Fløibanen.

Samlet tid opp- og nedtur i bedagelig tempo: 1 time og 45 minutter.

Vanskelighetsgrad: 2

LØVSTAKKEN

Fra toppen av Løvstakken får du ikke bare med deg sentrum og Minde, men også den nokså ukjente bydelen Fyllingsdalen.

Som student har man ikke særlig behov for å ta turen til Fyllingsdalen. Likevel er det greit å komme seg ut av studentboblen av og til, og Løvstakken tilbyr deg denne muligheten. Det eneste er at dette

fjellet har en litt vanskeligere tur opp- og ned, som følge av at det ikke er den største turistmagneten. En positiv virkning er at det ikke er så masse folk her, og en kan være ens med tankene sine en god stund.

Personlig gikk jeg meg vill da jeg skulle ned og det ble mørkt. Dette førte til at jeg endte ute i Fjøsanger da jeg gikk opp på Gyldenpris. som er på to motsatte sider av byen, og fikk et ufrivillig bad. Husk derfor å pakke sekken godt med overlevelsesutstyr om du vet at du ikke er vant til å gå fjelltur.

På veien opp er det et par skilt, men ikke nok til at du kan være bombesikker på at du kommer deg til topps. I kryssene kan du risikere å bli litt usikker. Det at stien går gjennom skogen, gjør det vanskeligere å se toppen slik at du kan orientere deg. Derfor kan det være lurt å gå flere Høyde: 477 m.o.h.

Startsted: Frydenbølien (en kan ta linje 10 og gå av på Lien N fra Olav Kyrres gate).

Samlet tid opp- og nedtur i bedagelig tempo: 1 time og 30 minutter. ­

sammen. Stien er bratt noen steder, men heldigvis er det bygget trappetrinn for å bøte på dette. Avbrekket fra en stressende hverdag er absolutt verdt turen der du må konsentrere seg om å finne frem.

Vanskelighetsgrad: 5

DAMSGÅRDSFJELLET

Dette er fjellet som var minst verdt å gå for min del. Damsgårdsfjellet er det laveste fjellet av byfjellene, men kunne likevel ha forventet på litt mer utsikt.

Her får en sett litt av sentrum, og ikke noe utenfor studentboblen. Du får også sett andre fjell herfra, noe som får deg til å ønske at du heller gikk opp et av dem.

Men fortvil ikke. Det er noen lyse sider ved Damsgårdsfjellet. Det at fjellet ikke er så høyt gjør at det ikke er så voldsom stigning heller. Stien er dessuten noe mer utfordrende enn de tre forrige byfjellene, ettersom en kan finne myrlendt terreng midt i det som egentlig skulle vært en sti.

Dette er positivt for du som ikke nøyer deg med å bare gå opp Fløien og søker etter villmarken.

Det fine med Damsgårdsfjellet er at det befinner seg i Kanadaskogen. Denne skogen byr på nærmest uendelig med turmuligheter, som du som student i Bergen

kanskje ikke kommer til å gripe ellers.

Det er samtidig fint å vite at muligheten er der, og at det er en fin badeplass i Kanadaskogen som heter Tennebekktjernet.

På folkemunne blir dette bare kalt for «Nipedalen». Damsgårdsfjellet har mye å by på utenfor toppen, noe som passer

Høyde: 317 m.o.h.

Startsted: Melkeplassen (en kan ta linje 19 fra Olav Kyrres gate, for så å gå av på Melkeplassen).

Samlet tid opp- og nedtur i bedagelig tempo: 1 time.

viderekomne turentusiaster og studenter som er lei av Ulriken og Fløien. Her gjelder det å ta på seg gode sko og huske fjellvettreglene. Det var også på denne turen jeg fikk spandert boller og kakao, så husk å ta med niste så du kan tilby noe i gjengjeld.

Vanskelighetsgrad: 4

FOTO: MADELEINE ARDBY, FOTO NHHS

Matthieu Hupé Foto NHHS f/10 ISO 160

30 s 22 mm

M&A som èn kilde til organisk vekst Peder Engesæth - Management Trainee, Visma

De siste årene leser vi stadig oftere om mislykkede oppkjøp.

Om innovasjon som strupes, ansatte som slutter, og aksjeverdier som faller. Jeg vil likevel slå et slag for M&A som et tilskudd til vekst, så lenge det gjøres riktig.

Helt siden Vismas etablering i 1996 har oppkjøp vært et sentralt punkt i vår forretningsutvikling, og bare så langt i år har vi gjort 20 nye oppkjøp. Flere kommer. Gode og fornuftige oppkjøp har vært avgjørende for at vi har oppnådd en gjennomsnittlig vekst på 18 % over de siste femten årene, i en periode med både dotcom-kræsj og finanskrise.

Kjøper ikke PowerPointer Misforstå ikke, organisk vekst er, og skal alltid være, førsteprioritet. Derfor har vi mer enn 1000 utviklere i RnD-avdelingene som skaper nye løsninger for morgendagens næringsliv. De gangene vi faktisk velger å kjøpe i stedet for å utvikle selv er det nettopp organisk vekst som er målet. Visma kjøper ikke fine PowerPointer, men selskaper som allerede har prestert noe, og som har lovende utsikter til fortsatt vekst.

Det typiske oppkjøpsobjektet har allerede 20 til 300 millioner i omsetning, unike løsninger, dyktige hoder, og en solid kundebase.

Og det er her dette med synergier kommer inn. Rene finansielle kjøp driver vi ikke med. Det greier aksjonærene våre fint på egen hånd. Vi gjør kun oppkjøp der det strategisk har noe for seg. Utfordringen er å finne ut hva som er reelle synergier, og hva som bare er ønsketekning.

Entreprenørmiljø Alle dere som har hatt BED030 vet at man ikke bare kan kjøpe seg til suksess. Faktisk har forskning vist at 70 til 90 % av alle oppkjøp mislykkes. Mange er veldig opptatt av A-en i M&A, men glemmer M-en. Konsekvensen er ofte at man forsøker en “One size fits none”-tilnærming til integrasjon, i stedet for å vurdere hvert enkelt tilfelle for seg.

Den ene faktoren som derimot alltid ligger til grunn for våre integrasjoner er kultur. Derfor er målet alltid å få inn selskaper med god ledelse der menneskene også blir med. Nye ansikter er ikke en trussel for kulturen, men et tilskudd.

Godfotteorien Det som slo meg da jeg begynte i Visma var hvor mye det ligner på det å drive et fotballag. Jeg er selv skaptrønder og ihuga Rosenborg-fan, og jeg mener i fullt alvor at Nils Arne Eggen er Norges dyktigste leder. Boken “Godfoten” er riktignok en av få bøker i min bokhylle, men min viktigste kilde til godt lederskap.

Godfotteorien handler om å bruke riktig person til riktig rolle, og om å spille hverandre gode.

Da Rosenborg i 1996 slo AC Milan 2-1 på bortebane og kvalifiserte seg til kvartfinale i Champions League, var det med ni trøndere på banen. Det handlet ikke om at trøndere nødvendigvis var verdens beste fotballspillere, men om å bygge eierskap. Egenutvikling burde alltid stå i førersetet, enten man spiller fotball eller lager software.

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 8. november

UTHENGT: JUDIT-MARI FORTHUN PÅ UJEVNT Torsdag 3. november åpnet Ujevnt en ny utstilling av kunstneren Judit-Mari Forthun, som skal henge i lokalene deres hele måneden. Jeg var så heldig å få stille Forthun noen spørsmål om arbeidene hennes.

Anna Michalsen am@k7bulletin.no

Judit Forthun er fra Hyllestad i Sogn og Fjordane, men er nå tilbake i Bergen etter noen år i Oslo og England. Hun jobber som freelance illustratør, men gjør også en rekke egne prosjekter. Forthuns kunst består av en blanding av ulike kunststiler.

Noe av det som skiller seg litt ekstra ut er hennes bruk av pyrografi. Det vil si at man brenner motiver inn i ulike materialer. Dette kan du se i utstillingen hennes på Ujevnt. Hun kan fortelle at hun ofte leter rundt i bruktbutikker etter objekter hun kan bruke i kunsten sin.

Som mange andre kunstnere begynte hun tidlig. Karrieren startet på UKM, men først tidlig i 20-årene bestemte hun seg for å satse på kunsten på fulltid. Nå

har hun en bachelor i illustrasjon fra Norges Kreative Fagskole og London Metropolitan University. Hun har studio her i Bergen sammen med andre kreative sjeler som holder til i byen.

Kreativ håndverker Illustrasjonene til Judit Forthun bærer preg av noe nesten overnaturlig, noe som er litt annerledes enn det du gjerne ser ellers. På spørsmål om hva som inspirerer henne svarer hun følgende: «Eg er veldig glad i mystikk og historier med moral eller skjulte meiningar, alt frå krim til folkeeventyr.»

En annen spennende ting du vil oppleve når du ser verkene hennes er et

tydelig fokus på håndverk. Å bruke materialer som tre gir en helt annen taktilitet og følelse av motivet enn en tegning eller et maleri ofte gjør. Naturen blir en del av kunsten på en måte som gir en helt annen kvalitet enn det man er vant til å se. Dette er på alle måter et uttrykk som jeg tror mange kan sette pris på både som teknikk, som kunst og som pynt i stuen.

Varierte talenter Det skal nevnes at dette er en dame med mange ulike talenter innen illustrasjon.

Selv om denne utstillingen er av pyrografiske verk, så er hun også en tradisjonell tegner og tar til både blyanten og maler-

skrinet, eller akvarellskrinet om du vil.

Jeg spurte henne om hvordan hun følte at bergensere var på å oppdage kunst og delta i kulturlivet byen har å tilby. Hun har følelsen av at kunstnere i Bergen er flinke på å støtte opp om hverandre, og at det er lett å komme i kontakt med andre kreative mennesker i byen. Nå er hun spent på å se om også andre har interesse for arbeidet hennes.

Judit Forthuns utstilling er en del av «Uthengt» på Ujevnt. Dette er deres månedlige utstillingsserie som viser lokale kunstnere. Om du ønsker å se utstillingen hennes, gå innom Ujevnt i Christies gate 7 i November.

STUDENTJULEBORD 2016 BESTILL DITT BORD NÅ!

Juletallerken 365 kr Svineribbe, poteter, rødkål, julepølse og medisterkake

Pinnekjøtt

365 kr Pinnekjøtt, poteter, kålrabistappe og vossakorv

Sushi (20 pcs)

365 kr Laks og tunfisk nigiri, Ebi Mekishiko maki, Hot Philadelphia maki

Tapas

365 kr Vårrull, kyllingspyd, scampispyd, laksespyd, scampi tempura, edamame bønner og tre sauser

Riskrem 79 kr

www.sumorestaurant.no sumo@sumorestaurant.no

32 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 8. november

Filmklassikeren: Taxi Driver (1976) «Taxi Driver» er en påminnelse om hvorfor filmer som er dialogdrevet, karakterbaserte, og som skildrer menneskelig psyke er de beste. Den er på samme tid en påminnelse om hvor langt dagens filmindustri har gått vekk fra det som var 70-tallets vinneroppskrift.

EKSTREMT EKSTROVERTE av Eivind Langdal

Mikhail Eek Mjelde me@k7bulletin.no Filmen er relativt enkelt satt sammen, og den skildrer noen få dager i livet til Travis Bickle (Robert De Niro). Travis er en krigsveteran som i tiden etter endt tjeneste sliter med å leve et normalt liv. Han får ikke sove om nettene, og løsningen hans blir å jobbe som nattekjørende taxisjåfør.

Travis føler seg distansert fra omverdenen, og gjennom filmen vokser det frem et hat mot byen, menneskene og hele systemet.

Raseriet hans eskalerer helt igjennom, og det når et punkt hvor han ikke lenger klarer å skille mellom rett og galt. Det hele ender med en klimatisk scene som baserer seg på rå galskap og vold.

«Taxi Driver» er ikke nødvendigvis en film alle vil elske, men det fantastiske er at filmen endrer, vokser og utvikler seg på samme måte som du – seeren – endrer, vokser og utvikler deg. Historien virker til tider så ekte at den kan oppleves dokumentarisk fremfor oppdiktet, og den er så tettpakket med mellommenneskelig drama at alle – på en eller annen måte – kan kjenne seg igjen.

For meg er det ikke mulig å peke på én isolert ting som gjør at «Taxi Driver» har sin velfortjente status. Det baserer seg på en helhet.

Det starter med det modige valget regissør Martin Scorsese tok da han ønsket å lage en film som både er monologpreget og med få karakterinvolveringer, og som baserer seg på en ensom, mentalt ustabil, søvnløs og marerittlignende krigsveteran. Videre avhenger filmens suksess av det arbeidet Robert De Niro la ned, og det var kritisk at rollen ble ordentlig innlevd. Til slutt spiller manuset sin selvsagte, men uvurderlig rolle. Mye kunne gått galt på veien, men de tre elementene har-

BULLET

moniserer på en enestående måte.

Illustrerende er scenen hvor Travis Bickle begynner å miste grepet om realiteten, og står i bar overkropp mens han gjør truende bevegelser mot sitt eget speilbilde. Det beviser for det første Scorsese sin filmformidlingskunst ved at han får frem hovedpersonens galskap gjennom ren dialog, mens han samtidig lar en del ting stå usagt. Det er utvilsomt ingen tilfeldighet at Travis hisser seg opp foran et speil, og heller ingen tilfeldighet at han flere ganger skyter en uladd pistol mot sitt eget speilbilde. Det er mesterlig bruk av metaforiske virkemidler, og det skaper en langt dypere karakter der det samtidig gis rom for individuelle tolkninger.

Når det gjelder Robert De Niro så vil samme scene være beskrivende for hans eksemplariske prestasjon. Uttrykkene hans er så intense at de fleste av seerne vil kunne føle en ukontrollerbar redsel. I tillegg så ryktes det at den verdensberømte linjen «Are you talking to me?» er improvisert. Begge deler er med på å forklare hvor dypt i karakter De Niro var under innspillingen.

Når det gjelder manuset er samme scene det beste eksempelet, og dialogen (utenom det improviserte) endrer dramatisk tonen for andre halvdel av filmen. Det gir effektfullt seerne en forventning om en langt mørkere avslutning.

Grunnen til at denne filmen er et mesterverk er imidlertid at den aldri slutter å overraske. For selv om seerne stadig får oppdaterte forventinger, som alle peker i retning av en langt mer brutal avslutning, så vil jeg tro at de fleste ble – og fortsatt blir – overrasket av scenene som følger.

Du har sikkert sett dem. Ekstremt ekstroverte. De sitter der og prater og prater og prater. Hele jævla tida. Faen.

Kan de ikke bare holde kjeft, eller i det minste gå rundt med et skilt på hodet så vi vet at de kommer? Tror de er så viktige. Tror alt som ruller av tunga er gull, når «pisspreik» er en mer passende beskrivelse. Og når de endelig er ferdige med sin verbale diaré, gidder de ikke høre på hva du sier. Ordene kommer ut, men de triller ikke akkurat tilbake inn igjen.

Hvis Platekompaniet fremdeles hadde eksistert, CDer fremdeles var noe folk kjøpte, og disse folkene kunne kjøpe opptak av seg selv som snakker, ville de kjøpt det i hopetall. De hadde sittet der med headset på ørene, mer lykkelige enn en 90-tallsunge som får både Nintendo 64 og Playstation til jul. Å ta ørepluggene ut av ørene deres ville vært like lett som å renske oljesølet etter Deepwater Horizon-ulykken med en tannbørste og ødelagt teiprull.

Det hjelper selvfølgelig ikke at samfunnet spoonfeeder dem ideen om at de ikke er mindre enn idealet. Når de kommer ut i næringslivet, skal de være sjef. De skal få makt til å bestemme at andre folk må høre på skvalderet deres. Eller «møter», som det også kalles. Disse folka tror seriøst det er en lineær korrelasjon mellom hvor mye de snakker og hvor interessante de er. R-squared er fuckings 1, liksom. 1.2 blant de som failer statistikk.

De blir etterspørt i alle jobber. Alle. I flere tilfeller er det forståelig, som med selgere, men hvorfor må en trailersjåfør være ekstrovert? Ja, for de finnes, de jobbannonsene som spør om ekstroverte trailersjåføren. What the fuck?

Du sitter alene i et lite rom i en doning som beveger seg over landegrensene. Den eneste kontakten du har med folk er sjefen på kontoret og de ansatte som selger kaloririk junk food. Er dette virkelig en jobbeskrivelse til en ekstrovert person? Give me a break.

Ok, noen av disse folka er greie. Flere av mine bestevenner er ekstremt ekstroverte (vel, egentlig ikke, jeg bare kommer ikke igjennom lenge nok til å si det til dem).

Men vi må gjøre noe. Det vi burde hatt, er kvoter. Vi har det for fisk, vi har det for forurensning, så hvorfor ikke for folk som overprater? Det er flere mulige varianter. Enten kan kvoten være på antall ord. Da kan man ha mange ekstreme ekstroverte i samme rom samtidig (så lenge de holder seg innenfor grensen). Alternativt kan kvoten være på antall personer. Da kan de prate så mye de vil, så lenge det er ikke for mange likesinnede i nærværende radius.

For det er nemlig slik med ekstremt ekstroverte som det er med masse. Hvis sidelengdene på en boks dobles, blir massen åttedoblet. Så hvis antall ekstroverte dobles, åttedobles irritasjonsmengden. Fuck. Screwed by science.

In the ass.

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 8. november

BULLEQUIZ

SEX & SAMLIV

Begge har vært gjennom Heimevernets befalsskole, og nå bor de i sammen.

Hvem kan mest om krig?

Her står husfreden på spill.

DUSJKOS

AKSEL SKAAR FØRSTEKULLIST NHH

Slaget ved Gallipoli, ledet av Winston Churchill på britisk side, var under hvilken krig?

Har lyst å si første, men vet jo at det er 2. verdenskrig

FEIL

Det var selvfølgelig Napoleonskrigene

Filmen «Captain Conan» fra 1996 foregår under hvilken krig?

Hunerkrigen er det eneste alternativet

FEIL

Godt spørsmål… Jeg vil si den Amerikanske borgenkrigen

Fra hvilken krig var julevåpenhvilen?

Jeg vil gå så langt som å si at dette var under 2. verdenskrig

FEIL

Hundreårskrigen mellom England og Frankrike

Hva var den største krigen mens Georg den 5. av England var konge?

Georg den 5. av England var som kjent storhærfører. Og han herjet under Napoleonskrigene

Mange tror det var 2. verdenskrig, men det var faktisk første. De var store, tunge og dumme

Hvilken krig var den første med bruk av såkalte tanks, eller stridsvogner?

1. verdenskrig. Jeg vil legge til at de først ble industrialisert under 2. verdenskrig

RIKTIG

1. verdenskrig

Gavrilo Princip utløste hvilken krig?

1. verdenskrig, da han drepte Franz Ferdinand

RIKTIG

Den røde baron er kjent fra hvilken krig?

Ja, det var 1. verdenskrig

RIKTIG

FEIL

FEIL

RIKTIG

RIKTIG

RIKTIG

FØRSTEKULLIST NHH

1. verdenskrig

RIKTIG

FEIL

ERLEND SØRAAS

VERSUS

Det var vel 1. verdenskrig

4 av 7

FEIL

3 av 7 QUIZ­MAS­TER: AUDUN FLATEBAKKEN

1. 1.Verdenskrig 2. 1.Verdenskrig 3. 1.Verdenskrig 4. 1.Verdenskrig 5. 1.Verdenskrig 6. 1.Verdenskrig 7. 1.Verdenskrig

Det var en varm høstdag i Bergen. Værgudene hadde velsignet oss med strålende sol og varm temperatur, så vi bestemte oss for å utnytte været til det fulle ved å gå en fjelltur opp Ulriken. Turen opp var litt slitsom, men likevel deilig. Vi hadde med god mat som vi tok frem og koste oss med på toppen.

Da vi kom hjem igjen var vi ganske slitne, og solen hadde gjort oss svette. Dusjing stod utvilsomt for tur. Han sa at han gjerne ville dusje sammen med meg for å spare vann og miljøet. Slike argumenter traff meg midt i hjertet, og jeg delte gledelig dusjen med ham. Vi kledde av oss, og gikk inn i den store dusjen. Badet var helt nytt og dusjen var utstyrt med to dusjhoder med ulik effekt. Det ene var «vanlig,» mens det andre var stort og montert i taket som ga en «regn-effekt».

Vi stod under det store dusjhodet og smørte hverandre inn med såpe mens det varme vannet rant nedover oss. Det var deilig å kjenne de grove, store hendene hans såpe inn kroppen min. Jeg bevegde hendene mine i små sirkelbevegelser på den sterke kroppen hans. Opp langs de veltrente armene, ned over den litt solbrente ryggen og opp igjen magen og det deilige brystet hans. Kroppen hans viste tydelige tegn på at han likte behandlingen, og jeg merket at han ble mer og mer ivrig etter å ta på meg tilbake.

Leppene våre møttes i et deilig, intenst kyss, og vi fortsatte å ta på hverandre grådig.

Begge var veldig kåte på dette tidspunktet, og han dyttet meg inntil veggen og snudde meg rundt før han stakk den harde pikken hans inn i meg. Han tok tak i den lange, våte hestehalen min og pulte meg hardt. At han var så brutal, tente meg veldig. Det varme vannet som rant over oss, gjorde opplevelsen enda bedre. Det tok ikke lang tid før han snudde meg igjen og beordret meg til å sette meg på kne foran ham. Jeg adlød, og like etterpå pumpet han varm sæd utover hele ansiktet mitt. Vannet skylte væsken fort bort, og jeg så opp på ham og så at han var veldig fornøyd.

Han hadde hatt en fantasi om å gjøre nettopp dette veldig lenge, og endelig hadde jeg latt ham.

Dusjseansen hadde vart i minst 15 minutter, og jeg mistenker at han ikke var så opptatt av å spare vann eller miljøet after all....

34 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 8. november

Kulturkapital

I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

The Insider (1999) Eivind Langdal red@k7bulletin.no «The Insider» er tidenes best film om journalisme. Ja, bedre enn «Alle presidentens menn» (1976). Den viser hvorfor vi har journalister; hvorfor vi trenger nyheter. Samtidig er det også en ærlig film, som ikke viker for å vise medaljens bakside. For når det gagner noen at sannheten ikke kommer frem, må noen betale.

Russell Crowe spiller Jeffrey Wigand, biokjemikeren som ble varsler etter å ha blitt sagt opp av tobakksselskapet Brown & Williamson. Wigand ble rekruttert av «60 Minutes»-produsenten Lowell Bergman (Al Pacino), som overbeviste ham om å bryte taushetsplikten og fortelle hvordan tobakksselskapene tilsatte midler for å gjøre sigaretter mer avhengighetsskapende.

Veien fram til intervjuet skildres som både lang og intens.

Tobakksselskapene hadde nemlig ingen intensjoner om å la

Wigand noensinne pryde en TV-skjerm, og tydde til både lovlige og ulovlige midler for å få viljen sin. Wigand ble opprinnelig spurt om å bare si sannheten, men det skulle vise seg å være langt vanskeligere enn noen var klar over. Scenen hvor han sitter på et hotellrom, alene og isolert, er en en av filmens beste.

«The Insider» har ofte blitt fremstilt som én manns kamp for å fortelle sannheten om tobakksindustrien, men den er egentlig en film som spør et viktig spørsmål: Hvor mye forventes det at en helt skal ofre for sannheten? Hvor mye skal én mann ofre for andre? På «60 Minutes» ble Wigand spurt om den lange prosessen frem til intervjuet var verdt det. «Ja», sier han. Men ikke uten å nøle.

Damien Rice - O (2002) Torbjørn Sandmo ts@k7bulletin.no Av og til spør jeg meg selv om jeg ikke egentlig er litt for gammel til å ha en favorittartist. Om noen spør meg hva slags musikk jeg hører på, svarer jeg gjerne: «alt mulig» eller «det kommer an på dagsformen», noe som er sant. Jeg hører på mye rart og fordeler det utover tiden min etter dagsformen, men det egentlige svaret er at jeg hører på Damien Rice.

Når jeg lukker novembermørket ute bak meg etter en lang dag er det «O», «9» eller «My Favourite Faded Fantasy» jeg trekker ut av bokhyllen. Aller helst «O». Så er det bare å kubbe på sofaen og la seg drive med fra første dype F i «Delicate», gjennom den slepende celloen i «Volcano» og den vemodige saksofonen i «Cheers Darlin». Når mannskoret i «Cold Water»

glir over i «I Remember» ligger man og hører de første, spinkle gitarversene bygge seg opp til de eksploderer i et hav av lyd.

Så stilner stormen og siste spor, «Eskimo», tones forsiktig inn.

Kjenner man albumet godt blir man liggende når denne låten er ferdig og høre på stillheten mens platen snurrer i spilleren.

Ett minutt. To minutter.

Så kommer det første av to hidden tracks. «Prague» er en studie i sjalusi som etterlater seg enda en lomme med stillhet.

Så, helt til slutt, bryter Lisa Hannigans vokal stillheten alene med «Silent Night», som i julesangen, men med ny tekst blottet for julestemning. Jeg tenker at det å ha en favorittartist egentlig er helt lov.

Sylvia Plath - The Bell Jar (1963) Ellen Lie el@k7bulletin.no «The Bell Jar» – eller «Glassklokken» som den heter på norsk, er en klassisk roman som handler om en ung kvinnes sammenbrudd. Romanen er skrevet av den amerikanske forfatteren Sylvia Plath, men ble gitt ut under pseudonymet Victoria Lucas i 1963, kort tid før Plath tok sitt eget liv. Det selvbiografiske aspektet ved boken er veldig synlig, og blir dessverre tydeligere desto mer man leser seg opp på livet til den dyktige forfatteren.

I romanen følger vi Esther Greenwood, en vakker, vellykket og talentfull kvinne. Fortellingens ytre ramme handler om hennes første møte med et fasjonabelt liv i New York: «It was a queer, sultry summer, the summer they electrocuted the Rosenbergs, and I didn’t know what I was doing in New York.»

Alt ligger til rette for at hun skal nyte sommeren, men Esther

er for skadet, nevrotisk og bærer på alt for mye emosjonell bagasje til å boltre seg på Manhattan. Boken tematiserer ambisjon i et svært dystert men dog interessant lys. Hovedkarakteren starter fra ingenting, jobber hele livet sitt for å få et stipend til et universitet i New York, for så å miste alt av driv, ambisjon og lidenskap.

Sylvia Plath trekker leseren inn i Esthers mentale sammenbrudd med en slik intensitet at hennes galskap føles virkelig og nærmest rasjonell. Romanen tar oss med til den dypeste og mørkeste delen av menneskets psyke. Av den grunn er «The Bell Jar» en ekstraordinær prestasjon innen litteratur. Den er en amerikansk klassiker som kan anbefales på det varmeste!

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 8. november

Håkon Randgaard Mikalsen Lederen av Studentparlamentet ved UIB, og rådsleder i Studentersamfunnet, misliker å bli plaget av telefon og Facebook-chat, og han har vist stort engasjement i en rekke organisasjoner.

Henrik Mørkved hm@k7bulletin.no

Du er visst og har visst vært storsjarmør. Hva er hemmeligheten?

– Jeg håper det er sant. God oppdragelse har jeg jo fått, så jeg tar det som skryt av mor og far.

Hvor mye bruker du på whiskey og cognac i løpet av året?

– Whiskey og cognac er en essensiell del av allmenntilværelsen - en helligdom i mitt liv. Derfor bruker jeg så mye som jeg kan på det.

Hvordan var tiden din i TenSing?

– Det var gøy og sosialt, det. Mens jeg gikk på videregående skole ble jeg en del av TenSing. Jeg og en kamerat hadde sett «Yes Man» med Jim Carry, noe som inspirererte oss til å synge i kor. Vi ble spurt om vi ville være med i koret til TenSing, noe vi etter å ha sett filmen skjønte at vi hadde lyst til. Vi to sang i TenSing i ett år, og i løpet av året ble vi noen av de mest aktive i koret.

Ingen av oss er døpt, men vi trivdes allikevel.

Det hersker en slags uuttalt disputt mellom studentkulturen og studentpolitikken i Bergen.

Hvordan var overgangen fra å være leder i Studentersamfunnet til å bli leder i Studentparlamentet, og har du endret syn på disse studentorgansasjonene?

– Det var en stor overgang. Jeg har ikke endret syn på Studentersamfunnet, men jeg har endret syn på en del av studentpolitikken. Jeg mener at studentpolitikerne burde bry seg mer om studentkulturen og studentfrivilligheten. Grunnen til det er at det skapes så mye god studentvelferd her!

Her utvides studentens forståelse for sitt eget og andres fagfelt, og man knytter sosiale bånd på tvers av institutter og institusjoner. Velferdstilbudet er jo nærmest overveldende. Det ser man for eksmpel på NHH og UIB, som har en variert studentkultur.

Hvilke organisasjoner har du vært med i?

– Studentersamfunnet i Bergen, Raftostiftelsen, Studentparlamentet ved

UIB og Venstrealliansen UIB. I tillegg prøvde jeg å starte en egen organisasjon: Barn og unges klimakonferanse.

Har du noensinne klart å slutte i en organisasjon?

– Hvorfor skal man slutte? Man finner alltid nye muligheter til å bidra med noe i en organisasjon.

Har man vært en del av en organisasjon i, si fem eller ti år, bidrar man på en helt annen måte. Det å holde kontakten, være en plagsom pamp, eller å være til nytte kan være med på å skape en egenart i organisasjonen. Dog håper jeg at jeg ikke har vært en plagsom pamp. Da jeg gikk på ungdomsskolen sluttet jeg i ungdomspolitikken.

Det var et hardt brudd for meg.

Har du egentlig tid til å opprettholde et normalt sosialt liv utenfor vervene dine?

– Jeg tror da det. I mine øyne har jeg et normalt sosialt liv til tross for vervene mine. En viktig del av organisasjoner er jo det sosiale. Jeg har tid til å være sosial der, og jeg forsøker å ha et normalt sosialt liv ellers. Enten man har en jobb eller er med i organisasjoner, opplever man at tiden ikke strekker til å gjøre alt man vil. Da vil man ha mindre tid til å treffe venner.

Har du noen spesielle uvaner som vennene dine pleier å irritere seg over?

– Masse. Den uvanen som vennene mine irritererer seg mest over er at jeg er vanskelig å få tak i. Det er definitivt min verste uvane. Det er herlig å skru av mobilen på kveldstid for å tenke i fred og ro, sove, eller gjøre andre ting etter en lang arbeidsdag.

Hvordan er ditt forhold til egen telefon? Hva med Facebook-chat og mail?

– Telefon er nødvendig. Det er Face-

FOTO: PAUL RUPPRICHT, FOTO NHHS

book også, men mail er mer strukturert. Av den grunn er jeg mer glad i mail, fordi det er enklere å sjekke. Facebook er en forferdelig ting. Det krever at du skal være tilgjengelig 24/7. Folk blir irritert hvis du ikke svarer umiddelbart.

Facebook inneholder mye kommunikasjon som drukner i mye innhold.

Folk legger ut informasjon i en gruppe og forventer at alle på gruppen skal ha fått det meg seg.

Hvordan er pulsen? Hva med toneleiet?

– Jeg prøver å holde pulsen stabil.

Toneleiet har jeg ikke så mye å si om, men jeg har sunget andrebass i kor hvis det er det du sikter til.

Hvor glad er du i handlingsplan som konsept, på en skala fra 1-10?

– 12! Handlingsplan er et helt essensielt verktøy for å få folk til å trekke i samme retning. Man må ha en god prosess med planlegging og strategi, eller hva du vil kalle det. Spesielt i organisasjoner hvor det jobber mange frivillige er det viktig å ha en handlingsplan. Når det kommer mye folk inn er det behov for opplæring av de nye medlemmene. De må læres opp til å tenke konstruktivt og kritisk, og de må

være med på å jobbe sammen mot et felles mål. Hvis ikke får man 50 solospillere.

Hvor mange prosjekter er du leder for i dette øyeblikk?

– Tre. Jeg er leder av Studentparlamentet, leder av en arbeidsgruppe som skal lage presidentvalgvake i forbindelse med USA-valgvaket, i regi av Studentersamfunnet i Bergen. Jeg er også leder av rådet i Studentersamfunnet, men jeg usikker på om du kan kalle det et prosjekt. Rådet er en kontrollkomité, og i tillegg er det ansvarlig for kursing av medlemmer.

FEM KJAPPE Mental alder: 42 IQ: Mer enn gjennomsnittet Plan B: Rømme landet Hvilket dyr er du?

Marekatt Hvilken sang spiller du på vors? Kishi Bashi – «The Ballad of Mr. Steak»

Tirsdag 8. november 2016 Nummer: 12 Løssalg: via stativ Antall lesere: alle –

Illustrasjon: Svetlana Olonina

HAR ROMFOLKET STARTET JULEHANDELEN VED NAAAH?

Etterbørs: Done and done

The news of backstage cocaine and hookers was met with tremendous gratitude.

med seg no. Men han så mystisk ut. Tipper han kom fra Asia et sted. Jeg kødder ikke, forteller en tydelig berørt Christian Pilsstad.

Han ble utsatt for julehandelmisbruket i fjor, ved tap av sine Gameboy Advance på Sal 6. I år er han mer på tå hev.

– Jeg får ny MacBook Pro til jul uansett, men er jo litt kjipt at de skulle begynne nå, sånn i eksamenstida lizm, forteller Snorre Økslende.

Vi ser atter en gang dører og vinduer sprenges opp for julehandel i Ytterste Sandviken, som tydelig holder åpen sjappe for omverdenen. Studentene ved NAAAH har ikke stått klare til høysesongen, og ser grått på situasjonen.

– Ja, dette har jeg sett på nyhetene.

Dette er grunnen til at jeg stemmer på «The Trumpster» til statskeiser i Norge.

Han vil jo holde lukket butikk for dissa taperne.

Harley Davidson Von Koni går hardt ut mot snylterne. Han har selv nettopp fått kjenne konsekvensen av rabattilbudet på NAAAH. – Ja, jeg lot liksom hodeklokkene ligge på Bib for å holde av space, men så går en taper og bare tar det azz. Så sykt irr.

Konspirasjon?

I trakta møter vi skolens demokratisk valgte Infjernansvarlig Aslak Sveverud, som mener å ha sett hvem som var ansvarlig for den nylige pågangen av uvedkommende.

– Jeg tror dette er en «inside job». Jeg er helt sikker på å ha sett flere menn og kvinner utkledd i zebrajakker holde døren her åpen for romfolk, mexicanere, PI-studenter, you name it. Uansett hvem denne gjengen er, så er de organisert, mange og har ingen respekt for verken skolen eller kjelleren vår.

Aslak tar oss med gjennom en fiskefisluktende kjeller og forklarer hvordan situasjonen gjør ham fortvilet og dypt berørt. Han viser frem kjellerkjøkkenet, som er bombardert av uvedkommende og forklarer samtidig situasjonen med å ha måttet låst toalettene etter noe som bare kan beskrives som «mennesker uten folkeskikk».

– Ja, jeg låste dørene fordi jeg vil ikke at folk skal se hvordan det ser ut. Det er jo jeg som har alt ansvaret for hvordan denne skolen er, men jeg er jo snart ferdig og vil ikke at dette skal påvirke et mulig terningkast i Morgendagens Næringsliv.

Sjokkert streber Studentene ved Norges Aller Aller Aller Høyeste ligger skadelidende etter årets sesongstart, men ingen vet helt hvilken gruppe som står ansvarlige for tjuvstarten av julesesongen. Studentene har splittede antagelser.

– Jeg så en lav mann med noe fokusert blikk løpe rundt på skoleområdet her om dagen, men veit ikke om han tok

ILLUMINATI

Annonser: Tre Under dynen: Madrass

Nyheter: Dritmange

Progress was made, particularly in the science of tongue tasting.

Den tiden av året er atter kommet. NAAAH har åpnet for five finger discount og folk drar nytte av tilbudet.

NHH Brønnøysund TEDxBergen NHH Eskild

Norms were disrupted... new g-spots were discovered.

Nøkkeltall

- Victor Norman + Bulle + Disrupt the Norm + tyveri + Pride

ser på situasjonen med avsky og fører krass kritikk mot velferdsovergrepet.

– Jeg forteller dette gang på gang, men kanskje vil folk høre på meg nå. Innvandrere er blitt et problem i dette landet og nå har de fått lov til å rævpule vårt aller aller helligste. Dette tolereres ikke og diktaturet vil umiddelbart sette inn tiltak mot denne skrekkelige utviklingen.

En fornøyd Anders Anusen støtter sin partikollega og legger frem det han fremstiller som statistikk og prognoser fra akademiske forskningsinstitutter.

– Jeg har fra mine kilder at 100 % av kriminalitet knyttet til romfolkshandel er foretatt av innvandrerne. Vi i Justismorddepartementet jobber nå på spreng med å sette disse dyra på båter ut av landet. Dessverre må dette gjennom Horetinget før vi kan iverksette folkets ønske.

Slapp´a litt Uheldige situasjoner den siste tiden har gjort at kvernestyret føler det nødvendig å ha selfie-overvåking på NAAHH, men studentene savner gjennomføringsevne.

Studentorganisasjonen har tatt til seg kritikken, men ber om tålmodighet.

– Jeg mener folk må slapp´a litt. Folk overdriver så jævlig. Ja, det er dritkjipt at dette skjer, men selfie-overvåkning kommer. Det blir en bra løsning. Ja, faktisk en sykt bra løsning. Jeg tror det blir den beste løsningen NAAAH noen gang har sett, forteller leder av kvernestyret, Veggis Brekkerseg Dahl. Han lover at situasjonen er under kontroll.

Tilbakestegspartiet svarer Diskrimineringsminister Sølvi Listhau

Vinum Statoil Løke MS Comey

+ julebord med vin - utslipp­ + mage + julebord - integritet

Studvest Settehelg BI Settehelg Eksamen

- aktuelle nyheter + gavekort + studentopprør - Marina - klokke

Bergen

Bergen

Gunnar

Johaug

Oslo

VT

Emile

Emile

+ snø

- snø

+­ sleeping partners

+ leppepomade

+ NHH

- tid

+ alkohol

+ fosterstilling