K7 Bulletin #7 2016

Økonomi: Laveste rente på 5000 år

Magasin: Ting du overhodet ikke trenger å gjøre i Bergen

SIDE 14-15

SIDE 29

K7 BULLETIN Tirsdag 30. august 2016 • Årgang 52 • nr. 07 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Enorm faddermangel på NHH 270 utvekslingsstudenter ble fordelt på 16 faddere. Én fadder hadde 30 fadderbarn.

Sport: Sterk innsats i student-EM SIDE 22

– Det ble en tøff uke, sier Mykola Blokhin.

– Beklagelig, sier leder av NHHS.

Intersection: Drunken Swedish politicians SIDE 21

2

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 30. august

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal Ny­hets­re­dak­tør Søker Ma­ga­sin­re­dak­tør Søker

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Økonomiredaktør Søker Sportsredaktør Ole Andreas Øverland

Jour­na­lis­ter Emmad Zangani Emile Shjønsby-Nolet Ingvild Mørch Mathiesen Olve Hagen Wold Anna Dulsrud Mageli Eivind Langdal Haakon Møyner Lund Haakon Resaland Fabian Johnson Ole A. Øverland Caroline Grundekjøn Øyvind Fredriksen Marcus Lauritsen

Ellen Lie Marie Borg Mar­keds­an­svar­lig Søker Øko­no­mi­an­svar­lig Sondre Dahl Lillestrand Fo­to­re­dak­tør Marina Snegirjova Art/Crea­tive Director Maria Vatnøy

Gra­fisk ut­for­ming Astrid Nygaard Audun R. Strøm Vilde Dyrnes Ulriksen Linus Larsson Henrik Eikefjord Ingvild Rooth Julija Firsova Patrick Sattler Dragana Kulovic Stine Vintervoll Halvard S. Jansen Marie I. K. Borg Viktoria Gaidukova

Maria Vatnøy Natalia Drozdova Fredrik Olsen Dina Mikalsen

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

Trykk Schib­sted Trykk Forsidebilde Henrik Eikefjord

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Kommentar

Tips: red@k7bulletin.no

NHH har en lang og god tradisjon med internasjonalt arbeid. En høy andel av studentene tar utveksling i utlandet.

En signifikant del av fakultet er utenlandsk, fra PhD-studenter til professorer. I tillegg kommer det hvert år flere internasjonale studenter til skolen, hvor noen er her bare et halvår, mens andre blir i hele to år. Alt skulle ligge til rette for at for at norske og internasjonale studenter tilbragte mye tid sammen. Men slik er det ikke.

Dette er ingen hemmelighet. Alle vet at disse to gruppene er atskilte. De norske henger med de norske, og de internasjonale med de internasjonale. Unntak finnes, men de er i mindretall. Hvorfor er det slik? Det er det flere grunner til.

Noen internasjonale studenter, spesielt de som er i Norge bare et halvår, er rett og slett ikke interesserte i å henge med norske. Men det finnes de som faktisk ønsker å aktivt ta del i studentforeningen på skolen, og de møter ofte motstand.

NHHS er kjent for mange ting, men å inkludere internasjonale studenter er ikke en av dem.

Vi har hørt unnskyldningene. Grupper vil ikke ta opp utenlandske studenter fordi de ikke kan norsk, og fordi de i mange tilfeller er borte igjen bare noen måneder senere.

Men flere grupper, blant annet Grafisk, Foto og Stafkom, har i flere i år demonstrert hvor tomme disse unnskyldningene er. For det går fint å ta opp internasjonale studenter i en gruppe, selv i tilfeller hvor det virker som en utfordring.

Et eksempel: Mange av sakene i denne avisen er laget av grafikere som ikke en gang forstår innholdet i teksten de arbeider med, fordi de ikke kan norsk. Likevel går det fint.

Vi får laget en avis. Har man viljestyrke, er det utrolig hva man kan få til.

Nå skal det sies at det ikke er vanskelig å forstå hvorfor vi har endt opp med dagens situasjon. Det er tross alt lettere å omgås folk som snakker samme språk, og det er mer praktisk å ta opp folk som kan være med i fem år, og ikke bare et halvt år, i en gruppe. Etterspørselen etter å være med i NHHS er dessverre fremdeles langt høyere enn tilbudet, og er det ikke plass til alle, må man prioritere. Da taper fort de internasjonale.

Iblant oppstår det hendelser lik den beskrevet i denne ukens forsidesak, hvor noen få faddere ble overlastet med for mange internasjonale fadderbarn. Mens det bare tar noen sekunder før man har nok norske faddere, er interessen for å være internasjonal fadder er praktisk talt mikroskopisk. Men det må ikke være slik. Norske og internasjonale trenger ikke nødvendigvis separate faddergrupper, og det er ikke et stort krav å stille for faddere at de skal ta med noen utvekslingsstudenter. Hvis man klarer å komme inn på NHH, kan man snakke engelsk.

K. Sy­vert­sen

Burkini Nation Det er ikke lett å diskutere klesplagg. Spesielt ikke når diskusjonen også egentlig handler om religion, multikulturalisme, globalisering, terrorisme, islam og kvinnesyn (for å nevne bare noen fasetter av saken). I Frankrike har det i de siste dagene vært mye bråk etter at det kom frem et bilde av politibetjenter som tvinger en muslimsk kvinne til å ta av en såkalt burkini, et heldekkende svømmeplagg.

Mens vi før gikk mot kvinner som hadde på for lite klær, har vi nå valgt å gå i totalt motsatt retning.

Noen må si det: Hele greia er helt absurd. Franske myndigheter kan gjemme seg bak store ord som «terrorbekjempelse» så mye de vil, men ingen blir lurt. Til syvende sist er det ikke snakk om verken terror- eller religionsbekjempelse her, men heller et forbud mot å ha på et klesplagg. Er det et plagg som symboliserer noe mer enn seg selv?

Selvfølgelig, men å forby symboler er nærmere å kurere symptomer enn sykdommer. Terrorisme er et alvorlig problem som krever en alvorlig løsning, ikke tull.

Innvandring er utfordrende. Ikke alle takler å måtte leve side ved side med nye kulturer. Europeiske land er i stor grad liberale, men det er lettere å være liberal når ens medborgere er lik en selv. Det oppdager man i saker som denne, hvor fransk menneskerettighetsdomstol etter hvert måtte gå inn og forklare at slike forbud er, ironisk nok, forbudt. Dette burde ikke kommet som noen stor overraskelse, selv for de som ikke har juridisk bakgrunn.

Nå skal det samtidig sies at det er lettere å fors-

vare retten til å bruke burkini enn det er å forsvare den faktiske bruken. At det er et klesplagg som diskriminerer kvinner, er vanskelig å argumentere mot. Ja, i mange tilfeller er det grobunn for å tro at det blir bært frivillig, og da er det ingen domstol som har en rett til å gripe inn. Men i mange tilfeller er det tradisjonene som binder, ikke personene (og noen ganger er det faktisk personer). For hvis man vokser opp med andre som bærer heldekkende plagg, føles det fort naturlig. Bare å si dette er problematisk. For hvem er det som bestemmer hva som er naturlig og ikke? Kan franskmenn kreve at innvandrere assimileres bare fordi de annerledes?

Det er vanskelig å svare på.

Egentlig hadde diskusjonen hatt mer tyngde om en konsentrerte seg mer om gode argumenter enn å gå rettens vei. Ord har ofte mer tyngde enn håndjern. Har man ikke gode argumenter, er det vanskelig å overbevise folk om at burkini og andre heldekkende plagg er kvinnefiendtlig. Og hvis man tror det ikke finnes presedens, tar man feil. De fleste europeiske land har en lang historie med kvinnefrigjøring, og selv om situasjonen naturligvis er noe annerledes nå, betyr det ikke at vi har nådd endepunktet.

Spørsmålet her ikke nødvendigvis om burkini er kvinnefiendtlig eller ikke, men heller hvilket virkemiddel vi skal bruke i saken. Håndjern funker dårlig. Velg heller ord.

Eivind Langdal, ansvarlig redaktør

K7 Bulletin tirsdag 30. august

NYHETER

Briefing Facts and figures Skam

Pokémon Go

Serien høster enorme lovord i utlandet, spesielt Danmark. Kulturjournalist Gudrun Marie Schmidt i Politiken sier det er den beste tenåringsserien hun har sett.

Mobilspillet var «cool shit» i hele sommer, men nå er folk gått lei. I juli var antall spillere 45 millioner. Nå er det bare 30 millioner. Som konsekvens har Nintendo-aksjen falt med 20 prosent.

Bull Bear

«Jeg ville holdt meg for nesen og stemt

4,8 %

Sylvi Listhaug viser at hun kan stemme

Arbeidsledigheten i Norge, som fortsetter å stige gradvis.

«Nå står den sløyfa di i fare!»

– 53 mill. kr Fjorårets resultat for Boston Consulting Group i Norge.

Kadra Yusuf debatterte Per Fugelli. Det gikk hardt for seg.

«Siv og Erna bør be dem dra pokker i vold.»

Carl I. Hagen er ikke fornøyd med Venstre og KrFs forslag om å øke bensinavgiftene.

53 % Antall lesere av Nettavisen som sier veganere bør drepes.

3

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 30. august

Foto: Blide jenter: NHH-studenter på Jentemiddagen, 2016.

Bekymret over fallende jen Jenteandelen ved opptaket til NHH er i år nede i 39 prosent. Dette er den laveste andelen på flere år. Utviklingen følger i etterkant av at skolen valgte å fjerne rekrutteringstiltaket «jentedagen».

Tekst: Emile Schjønsby-Nolet esn@k7bulletin.no I stedet for å satse på kjønnspoeng har NHH i Bergen valgt å satse på alternative rekrutteringsmetoder for å tiltrekke jenter.

Det mest fremtredende tiltaket har vært den såkalte «jentedagen«. Prosjektet ble startet opp i 2007 og ble gjennomført årlig frem til 2015. Initiativet var et tiltak der NHH fløy inn jenter fra hele landet for å gi et nærmere bilde av studiehverdagen i Bergen. I 2013 gikk det med rundt 300.000 kroner til initiativet.

Prosjektet hadde en markant effekt på søkertallet etter etableringen. Så raskt som året etter at man iverksatte tiltaket økte jenteandelen i opptaket til 41,8 prosent. Det var hele 5,7

prosentpoeng høyere enn det foregående året. I 2012 valgte 60 prosent av jentene som deltok på jentedagen å søke seg inn på NHH senere.

Jentedagens fall De senere år har NHH har hatt et opptak på stabilt rundt 40 prosent jenter. Administrasjonen ved NHH har av den grunn bestemt at det er på tide å slippe taket. De har derfor satt sluttstrek for den spissede rekrutteringen mot jenter gjennom jentedagen. Kommunikasjons- og markedssjef på NHH, Kristin Mo, sier at vedtaket ble fattet etter en helhetsvurdering.

– Effekten var størst de første

årene. Dette var nok fordi oppmerksomheten blant kvinner økte veldig. Vi ønsker en stabil rekruttering, og over 40 prosent.

Noe av årsaken er også økonomi.

I år har andelen jenter som har takket ja til studieplass på NHH sunket til 39 prosent. For første gang på ti år er dermed andelen jenter som starter en utdanning på NHH under 40 prosent.

Dersom opptaket lå stabilt opp mot 50 prosent kunne man kanskje sagt seg fornøyd.

– Over tid har vi fått strammere budsjetter, og ettersom målsetningen om opptak på omkring 40 prosent har vært stabil i en årrekke var det et spørsmål om prioriteringer.

Victor Norman

Administrasjonen ved NHH er likevel ikke bekymret.

– Vi er fornøyde med tallet.

41,1 prosent jenter fikk tilbud.

Selv om 39 prosent for øyeblikket har takket ja til plassen, må

vi avvente å se hva som skjer når studentene har registrert set.

Tallet er klart 1. september.

NHH har imidlertid varslet at hullet jentedagen etterlater seg nok etterhvert kommer til å erstattes med andre tiltak.

Det står i kontrast til tidligere uttalelser fra handelshøyskolen.

I 2012 uttalte daværende rådgiver ved NHH, Eivind Drange, at «NHHs målsetning er en balansert kjønnsfordeling på studiet, og konkret er målet at det skal være minimum 40 prosent av hvert kjønn.»

– Svært bekymringsfullt Tidligere initiativtaker til prosjektet jentedagen, Victor Nor-

K7 Bulletin tirsdag 30. august

NYHETER

5

Foto: Maha Malik, FotoNHHS

Adrianna Mikołajewska, Foto NHHS

Foto: Max Ozerov, Foto NHHS Ufornøyd: Victor Norman er ikke fornøyd med under 40 prosent jenter på NHH.

nteandel man, har også fulgt med på jenteandelen etter at hjertebarnet hans ble avlivet i fjor. Han ser med uro på utviklingen i årets opptak.

– Jeg var selv til stede under immatrikuleringen. Jeg må si at det var alt for få jenter til stede, og jeg synes det er svært bekymringsfullt.

Videre er Norman uenig i at NHH burde si seg fornøyd med en jenteandel på 40 prosent.

– I utgangspunktet har jeg et enkelt syn: Vi må regne med at talentene er likt fordelt mellom kjønnene – vi kan dermed gå glipp av talenter fordi vi ikke tar opp tilstrekkelig med kvinner.

Jeg vil si det er kontraproduktivt.

Det er i NHHs interesse å få jen-

teopptaket opp mot 50 prosent.

Dersom opptaket lå stabilt opp mot 50 prosent kunne man kanskje sagt seg fornøyd. Men all den tid denne prosentsatsen ikke er nådd er det å kutte jentedagen uklokt.

NHH har imidlertid varslet at hullet jentedagen etterlater seg etter hvert kommer til å erstattes med andre tiltak. Foreløpig har de likevel til gode å komme med konkrete forslag.

– Det er viktig for NHH å være attraktive for jenter. Vi kommer derfor nok til å se på nye rekrutteringtiltak fremover.

Vi har imidlertid ikke besluttet hva disse tiltakene kommer til å gå ut på enda. Samtidig er ikke årets utvikling spesielt drama-

tisk, sier Mo. Victor Norman er uenig.

– Det er muligens korrekt at det finnes andre mer effektive og mindre kostbare virkemidler enn jentedagen for å øke jenteandelen. Men når disse virkemidlene ikke er iverksatt i forkant av årets opptak, vil det nok svekke NHH i lengden, sier han.

- Ekstra viktig å få jenter Mo peker på en alternativ forklaringsmodell på den jenteandelen ved årets inntak.

– Det er etter høy sannsynlighet en sammenheng mellom økonomiske nedgangstider og at kvinner normalt velger studier som oppleves om mindre risikofylt. Vi har mange kandi-

dater som jobber i privat sektor og ser at kvinner i større grad søker på studier som som retter seg mot yrker i offentlig sektor.

Etter Victor Normans skjønn gir dette imidlertid NHH bare tyngre incentiv til å satse mer på jenter.

– Det kan tenkes at de glupe jentene velger andre retninger fordi de nå ser på det som fornuftig å velge en annen utdannelse. Det betyr samtidig at NHH mister de glupe jentene til andre læresteder, og da er det ekstra viktig å benytte seg av alle rekrutteringskanaler. Talentene finnes der ute, og da bør NHH gjøre alt som skal til for å huke tak i dem.

English summary Only 39 % of students in this year’s class on NHH are girls.

The school has previously invited girls to the school, called “Jentedagen” (“Girls’ Day) in an effort to increase recruitment, but has stopped because of costs, among other reasons.

They also claim the decline is caused by the economic downtime, in which girls usually apply to other professions.

Professor Victor Norman is not pleased, and says the school should strive to have 50 % female students. He says that being having less than that means NHH is missing out on a lot of talent.

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 30. august

«Ingen» vil være fadder fo

Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS Stort ansvar: Mykola Blokhin følte seg presset til å gi de 30 fadderbarna hans en en god start på semesteret.

16 faddere fikk ansvar for 270 utvekslingsstudenter. – NHH-studentene må ut av komfortsonen sin, oppfordrer fadder Martin Skaug.

Tekst: Emmad Zangani ez@k7bulletin.no – Jeg sov tre til fire timer hver natt og drakk energidrikk for å holde meg våken.

Slik beskriver den ukrainske NHH-studenten Mykola Blokhin hvordan det var å være fadder for 30 utvekslingsstudenter alene.

Han og tre kamerater skrev seg opp som mentorer (utvek-

slingsfaddere, journ.anm.), men grunnet høyt frafall ble de splittet til tre separate faddergrupper.

Blokhin endte opp som fadder med en norsk student han aldri hadde møtt før.

Etter den første dagen ga den norske studenten opp, og Blokhin følte seg presset til å sørge for at utvekslingsstudentene ikke

følte seg glemt.

– Jeg ble sur da jeg ble etterlatt som ansvarlig for så mange, men jeg hadde ikke tid til å tenke på det. Utvekslingsstudentene har store forventninger til fadderuken. Jeg jobbet i tillegg, så det ble en tøff uke, sier Blokhin.

Frustrert over lav interesse Historien til Blokhin er ikke unik. I år ble 16 mentorer tildelt 270 utvekslingsstudenter.

Målet var 40 mentorer. Til sammenligning hadde 470 norske bachelorstudenter 156 faddere.

Ifølge kjernestyret i NHHS ble disse faddergruppene fylt på sekundet. De vil imidlertid ikke ut med hvor mange som ønsket

å bli faddere, men etter det K7 Bulletin erfarer skal det være nærmere ti grupper som ikke kom med.

Gruppene som ikke fikk plass ble tilbudt å være mentorer.

interesserte i det internasjonale studentmiljøet, sier Lohne.

Hun fortller at hun visste det kom til å bli krevende å finne faddere til utvekslingsstuden-

Jeg sov tre til fire timer hver natt og drakk energidrikk for å holde meg våken.

Mykola Blokhin Internasjonal ansvarlig i Fadderukekomiteen, Andrea Lohne, er frustrert over den labre interessen.

– Av alle gruppene som ikke kom med var det kun én gruppe som ble mentorer. Det er dumt at de norske studentene ikke er

tene. Da søknadsfristen gikk ut i mai, var det kun fire studenter som hadde meldt seg.

Måtte spørre egne venner Lohne ble nødt til personlig å spørre alle vennene sine.

– Jeg gikk førsteåret og hadde

K7 Bulletin tirsdag 30. august

NYHETER

or utvekslingsstudentene ikke noe særlig nettverk. Det var også midt i eksamensperioden, så folk var opptatte.

Hun mener utfordringer knyttet til språk og kultur kan være grunnen til den manglende

det forventet at vi skulle ordne med vorspiel. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort mer, men det var ikke mulig når vi var så få.

Han mener kulturforskjellene innad i en faddergruppe med ut-

Det er dumt at de norske studentene ikke er interesserte i det internasjonale studentmiljøet.

Andrea Lohne interessen.

– For mange er det krevende å snakke engelsk en hel uke, sier Lohne og legger til at den lave interessen for utvekslingsstudentene gjør det vanskeligere å integrere dem i studentforeningen.

Hun får støtte av Blokhin.

– Jeg føler helt klart at jeg står på utsiden av både studentforeningen og det sosiale miljøet, sier han.

Logistikk-problemer Tredjekullisten Martin Skaug og en kompis var ansvarlige for 38 utvekslingsstudenter. Han trekker frem problemer knyttet til logistikk som mest krevende.

– Flere av utvekslingsstudentene hadde ikke mobil de kunne bruke i Norge. I tillegg hadde de mange praktiske spørsmål angående bosituasjon, bussruter og lignende. Midt oppi dette var

vekslingsstudenter er store.

– Dette gjør det enda viktigere å ha flere mentorer tilgjengelige enn for de norske fadderbarna.

Vi har faktisk et ansvar for at studentene som kommer hit på utveksling blir tatt godt mottatt.

Må gjøre jobben Skaug mistenker at NHH-studentene ikke er klar over at den internasjonale fadderuken er tilnærmet lik den norske.

– Man ender opp på de samme arrangementene på kvelden.

Den eneste forskjellen er faddergruppene.

Skaug sier det snakkes stort om internasjonalisering på skolen, men at når det kommer til stykket gjør ikke studentene jobben.

– Flere mentorer ville blant annet økt rekrutteringen av utvekslingstudenter til studentforeningen. Studentene må

Internasjonalt ansvarlig i FKU-komiteen Andrea Lohne, måtte personlig spørre vennene sine for å finne mentorer.

rett og slett ut av komfortsonen sin.

Uheldig International Committee (IC) arbeider for sosial integrering av utvekslingsstudentene i miljøet på NHH. Gruppen er ledet av Nils-Fredrik Solem.

Han er kjent med belastningen få mentorer har medført.

– Det er selvsagt ikke ideelt å ha så få mentorer, og det ble en stor belastning for mentorene, sier Solem. Til tross for få mentorer er han fornøyd med gjennomføringen av fadderuken.

– Fadderukens hensikt er å få utvekslingsstudentene til å være en gruppe, ta en pils og bli kjent med hverandre. Det formålet ble absolutt nådd, sier Solem.

Lånte rom på Hatleberg Solem tror den manglende interessen for utvekslingsstudenter kommer av at studentene ønsker langsiktige vennskap.

– Valget faller mellom å få venner som er her i ett semester eller tre år. Fadderuken er også en viktig rekrutteringarena for underutvalg og interessegrupper. De er interesserte i studenter som skal være på skolen en stund, og trekkes naturligvis til de andre faddergruppene, sier han.

Solem trekker frem plassbegrensing som et av de største problemene med å ha så store faddergrupper.

– Vi fikk låne rom på Hatleberg å ha vorsspiel i. Det krever selvsagt mer av fadderne å være ansvarlig for grupper av denne størrelsen, men på en annen side er det større sannsynlighet for

Foto: Julija Firsova, Foto NHHS Martin Skaug studenter, sier han.

– Jeg har inntrykk av at mange som har vært fadderbarn selv ønsker å bli faddere, da spesielt for den gruppen de selv var fadderbarn i. Ettersom utvekslingsstudentene drar etter ett semester, får de ikke muligheten til dette.

Studentene må rett og slett ut av komfortsonen sin.

Martin Skaug at du finner noen du kommer overens med, sier han.

Foto: Julija Firsova, Foto NHHS

Kjernestyret: - Veldig synd Leder i kjernestyret i NHHS, Vegard Bækkedal er kun tilgjengelig for svar per e-post.

Han mener det er beklagelig at ansvaret for så mange utvekslingsstudenter falt på én person.

– Det burde absolutt vært flere faddere per fadderbarn i denne gruppen, slik tilfellet er for bachelor-, master- og internasjonale

– Hva synes du om at Blokhin gikk så langt for ikke å skuffe fadderbarna?

– Han har vist seg som en dyktig fadder som har gjort en veldig god innsats for at fadderbarna skal få en fin velkomstuke. Han har strukket seg lenger enn det som kan forventes av en fadder, og har gjort en veldig god jobb, heter det i eposten.

English summary: There were great problems finding mentors for exchange students this year. Mykola Blokhin was one of the mentors. He had responsibility of 30 exchange students. Responsible for the international welcome week in the welcome week comittee, Andrea Lohne, says she had been warned that finding mentors were hard. She thinks norwegian students dont feel omfortable speaking english for the entire week.

7

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 30. august

Foto: Swedbank Vil ha flere damer: Harald Magnus Andreassen og Ida Christine Gyldenløve i Swedbank.

Kvinner vil ikke jobbe i finans Kvinner utgjør kun tre prosent av arbeidskraften i front-finans. Nå vil bransjen ha flere jenter på stands for å tiltrekke seg flere.

Ingvild Mørch Mathiesen imm@k7bulletin.no Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) gjennomførte nylig en studie om kvinner i front‐finans med den hensikt å avdekke mulige grunner til at kvinner skygger unna bransjen. Ida Christine Gyldenløve (27) jobber i Corporate Finance i Swedbank, og satt i styringsgruppen på prosjektet. − Det jobber veldig få kvinner i front‐finans, spesielt innen analyse‐ og meglervirksomhet,

og mange av dem som gjør det slutter tidlig. Også der jeg jobber er det få kvinner, og det er noe vi savner til tider. Vi ønsket derfor å finne ut hva vi kunne gjøre for å forbedre denne balansen, for det er ikke veldig klart hvorfor det er slik, sier Gyldenløve.

Gyldenløve tok master i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole, med økonomisk analyse som hovedprofil. Hun forteller at rundt halvparten av hennes medstudenter var jenter, og at de var minst like flinke som guttene og interesserte seg like mye for fagene.

Vil bli introdusert for bransjen tidligere I undersøkelsen stilte de deltagerne mange ulike spørsmål, blant annet hvilke forventninger de hadde til arbeidsmarkedet og hvor mye tid de ønsket å legge i jobben. Overraskende nok fant de ingen forskjell mellom gut-

tene og jentene på disse punktene. Da de spurte deltagerne som ikke ønsket å jobbe innen finans om hvorfor, fant de en forskjell.

– Et stort flertall av jentene som svarte på hvorfor de ikke ønsket å jobbe innen finans begrunnet dette med at de ikke følte de hadde nok kunnskap om hva det innebar og hvordan det var å jobbe i bransjen, sier Gyldenløve.

Ved videre kvalitative undersøkelser svarte kvinnene at de ønsket å bli introdusert for bransjen tidligere i studiet.

Gjerne før de valgte retning, slik at de bedre kunne vurdere bransjen.

Cowboys på stand For å imøtekomme kvinnenes ønske om mer informasjon rundt front‐finans mener Gyldenløve at tiltak under rekrutteringsprosessen kan være av betydning.

– Jenter vurderer andre ting enn gutter når de snakker med bedrifter på stands, og de blir kanskje ikke like imponert over en «cowboyfremvisning» av de tøffe gutta som jobber i finans.

Dette er noe vi må huske på, og vi bør legge press på å ha flere jenter på stands som kan fortelle om sin arbeidshverdag. Å jobbe innen front‐finans er en tidkrevende affære, og Gyldenløve meddeler at en rolig arbeidsuke innebærer 70 arbeidstimer. Videre forteller hun at en typisk arbeidsdag for henne i hovedsak innebærer forhandlinger og møter med kolleger og kunder.

– Jeg trives veldig godt i jobben min. Mange av kollegene mine er i samme aldersgruppe som meg, og vi gjør mye sosialt sammen utenom arbeidstiden.

Jeg har alltid følt meg inkludert, til tross for at det er mange gutter på arbeidsplassen min. Vi er en stor gjeng som jobber mot de

samme målene.

English summary As a result of few women working in finance, VPFF did a research regarding why women tend to avoid this area of expertise. The study showed that women wanted to know more about what they did and what it means to work in finance in order to apply. Ida Christine Gyldenløve (27) thinks that more women as promoters and on stands can help with the problem.

Front-finans Omfatter stillinger med kundeansvar eller prouktog porteføljeansvar i verdipapirmarkedene, og bransjen er særdeles mannsdominert.

K7 Bulletin tirsdag 30. august

NYHETER

9

Krangel om student­lønn Nytt forslag fra Kjernestyret erstatter individuell lønn med velferd i NHHS Consulting.

Olve Hagen Wold olve.wold@k7bulletin.no

Utenom Vaktkorpset er konsulentselskapet den eneste gruppen i NHHS som mottar lønn.

Det vil Kjernestyret ha en slutt på.

– Vi mener de samme prinsippene og idealene om frivillighet som gjelder i resten av studentforeningen, også burde gjelde i NHHS Consulting, sier Vegard Bækkedal, leder for Kjernestyret.

I et forslag de regner med å legge frem for styret i NHHS Consulting i løpet av høsten, vil Kjernestyret gå inn for at de pengene som nå brukes på individuell lønn, skal brukes på velferd som skal komme alle gruppens medlemmer til gode. Det vil si at pengene i stedet skal gå til mat, sosiale arrangementer og lignende. Dette får underutvalgene i NHHS, men ikke NHHS Consulting, i dag støtte til.

Fikk 700 kroner i lønn I 2015 utbetalte NHHS Consulting totalt 29.000 i lønn til sine ansatte. Timelønnen er opptil 120 kroner.

Daniel Håpnes, daglig leder i NHHS Consulting, mener dette er lite sammenlignet med innsatsen konsulentene gjør.

– Selv fikk jeg 700 kroner i lønn, og jeg har jobbet ræva av meg. For oss er erfaringen mye viktigere enn lønnen, sier han.

Han presiserer at de ansatte kun får betalt for timer de fakturerer til eksterne aktører. Administrasjonsarbeid er ulønnet.

Det samme er gratisoppdrag utført for NHHS. Trenger et incentiv Før et forslag fremmes, skal de enkelte medlemmene av NHHS Consulting få komme med sin

mening. Daniel Håpnes ønsker ikke å ta stilling til forslaget før han har forhørt seg med medlemmene, men sier han er skeptisk.

– Vi er nødt til å levere mer og mindre attraktive prosjekter gjennom hele semesteret. For at noen skal jobbe med for eksempel en markedsundersøkelse to dager før eksamen, trenger vi et incentiv, sier han.

Representanter for NHHS har flertall i styret til NHHS Consulting. Kjernestyret vil dermed kunne gjennomføre endringen selv om Consulting skulle stille seg på bakbeina. Håpnes er imidlertid ikke bekymret for å bli overkjørt.

– Vi har en god dialog med Kjernestyret og regner med en god faglig diskusjon. Hvis vi skal fjerne lønn, bør argumentene

være gode, sier han.

Støtter lønnsstopp Leder i NHH-Symposiet Margit Abel Grape er svært positiv til forslaget.

– I frivillig studentvirksomhet bør erfaringen du får være lønn nok. Det er synd at enkeltpersoner tjener penger på studentforeningens gode navn og rykte, English summary The NHHS board proposes to sier Grape.

Som leder for NHH­ - replace individual wages with -Symposiet 2017 har Grape selv welfare for NHHS Consulting. et av de mest tidkrevende ver- Members of the NHHS-owned vene i studentforeningen. Likev- stock company are, along with el får hun ikke en krone.

VK security guards, the only people in NHHS who are paid Tar fellesskapets midler for their work.

– Jeg ville ikke jobbet hardere – The ideal of voluntarism hvis jeg fikk lønn. Men jeg tror should also apply to NHHS mange som jobber med meg, Consulting, says NHHS leader ville jobbet mindre hardt hvis jeg Vegard Bækkedal. fikk betalt og ikke de, sier hun.

Skeptisk: NHHS Consulting-leder Daniel Håpnes ønsker at de ansatte skal ha et incentiv for å legge inn en ekstra innsats.

Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

Grape håper nå forslaget om å erstatte individuell lønn med velferd går gjennom.

– Penger som tjenes når man bruker lekeplassen NHHS, burde tilhøre fellesskapet. Ved å ta ut lønn, tar Consulting muligheter fra andre i foreningen, sier Grape.

10

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 30. august

Pionerer i nord Wellbee ønsker å informere forbrukerne om hvilke skjønnhet- og velværebehandlinger som finnes i Norden. Vi har tatt en prat med NHH-guttene bak ideen.

Anna Dulsrud Mageli adm@k7bulletin.no På et kontor i en av Bergens travleste gater, Strandgaten, møter jeg tidligere NHH-elev Andreas Buene (23). Andreas fullførte bacheloren sin ved Handelshøyskolen i vår, men har nå lagt masterplanene sine på is til fordel for bookingtjenesten Wellbee. Sammen med studiekameraten Anders Smedsvig (23) og flere andre jobber han nå fulltid med tjenester innenfor spa, velvære, hår og spraytan. Men hvordan endte de egentlig opp med dette?

Besøk fra Finland Via et Skype-intervju fra Oslo forteller daglig leder, Anders Smedsvig, om hvordan ideen om Wellbee oppstod. For en tid tilbake jobbet Smedsvig for broren sin i Adams Matkasse. Da de fikk besøk av en forretningspartner fra Finland, ønsket de å gjøre litt stas rundt han ved å invitere han med til en sauna.

– Vi søkte rundt, men fant ingenting, så vi endte opp med å gå på pub i stedet.

Men en måned senere, så vi faktisk en nedlagt sauna hundre meter lenger ned i gaten fra det stedet vi satt den gangen. Da tenkte vi: det er så mange små bedrifter som man ikke aner at eksisterer. Bedrifter

halvåret.

– Søker du på Google får du bare opp de store kjedene. Disse er ikke nødvendigvis noe bedre enn de andre. Vi ønsker å hjelpe de som ikke får så mange kunder, og tar derfor bilder og samler informasjon som vi legger ut på siden vår og på Facebook, forteller han. Over Skype forteller Anders Smedsvig at Wellbee også fungerer som et slags kvalitetsstempel, og klarer ikke salongene å levere det de lover, kastes de ut av systemet.

Guttene tar ikke fastpris på bookingtjenestene, og har heller ingen bindingstid.

De tjener 20% av det salongen tar ved én booking via Wellbee, og på denne måten er både salongen og guttene tjent med at

Vi spiller på lag med salongene.

som det er vanskelig for kundene å finne, og som ikke klarer å nå ut til folk.

Dette var starten på en ny forretningsidé. I dag har Anders og Andreas flere med seg på laget, blant dem gründere fra Adams Matkasse.

Løfter frem små, gode salonger Andreas Buene vektlegger at det finnes drøssevis med gode salonger som ikke er på nett eller som kanskje bare har en Facebook-side de oppdaterer en gang i

Andreas Buene salongene gjør det bra.

– Vi spiller på lag med salongene, legger Buene til.

Mål: hele norden Inntil videre tilbyr Wellbee kun tjenester i Bergen, men er på god vei inn i markedet i Oslo. Senere ønsker de å ta skrittet videre til Stavanger, Trondheim og Kristiansand.

– «Treatwell» er et lignende konsept som blant annet finnes i England og andre

deler av Sentral-Europa, men det finnes ikke en lignende tjeneste som Wellbee i de nordiske landene, forteller Buene.

Neste skritt er Finland i desember, og på lang sikt ønsker de å være i hele Norden. Smedsvig forteller at de må jobbe raskt. Dagens Næringsliv publiserte for en liten stund tilbake en artikkel om den økende konkurransen i markedet for skjønnhetsbehandlinger på nett. Schibsted lanserer et lignende system kalt «Styletime» i september og tjenesten «Treatme» med samme konsept ble lansert i juni i år.

Men at det er flere om beinet skremmer ikke Smedsvig: – At det er konkurrenter på markedet er med på å øke publisiteten rundt konseptet, og det gjør at folk skjønner at de kan benytte seg av en slik søketjeneste.

Dessuten har vi mange dyktige selgere og salonger, legger han til med et smil.

Fakta, Wellbee: Bedrift: System for booking, betaling og søk av skjønnhet og velvære på nett.

Lansert: Juli 2016 Eies av: Olli Sirkiä, Slava Vladimirov, Lasse Smedsvig, Harald Aalvik, Adam Bjerck, Anders Smedsvig og Andreas Buene Antall salonger: 47

F.V: Andreas Buene, Susanne Abrahamsen, Anders Smedsvig.

Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

Verden er i endring og KPMG gir deg forståelsen Hva må jeg gjøre for å lese nettaviser gratis?

1. Logg på studentnettverket på NHH 2. Gå inn på valgfri nettavis 3. Logg inn!

Vi spanderer gratis tilgang til DN og Aftenposten!

12

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 30. august

Leserinnlegg Lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det til red@k7bulletin.no og merk e-posten med «leserinnlegg». Innlegget må være på minst 300 ord.

Velkommen til NHHS Vegard Bækkedal

Leder for Kjernestyret NHHS

Foto: Guro Kamilla Skjauff, Foto NHHS

Velkommen som ny student, og velkommen til Norges beste og mest aktive studentforening!

Det kan være vanskelig å navigere seg gjennom Rekrutteringsuken, så jeg vil gjerne dele noen fakta, og noen erfaringer, for å gjøre det litt enklere. Jeg starter med å presentere fakta, og ønsker så å dele noen personlige erfaringer.

Som student ved NHH er du automa-

tisk medlem av Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), noe som gir deg møte-, tale- og stemmerett i Foreningsmøtet, det øverste beslutningsorganet i studentforeningen. Her kan alle medlemmer av NHHS fremme forslag om å investere studentforeningen sine midler, endre instrukser eller lover, eller diskutere andre viktige saker i NHHS. I NHHS skiller vi mellom underutvalg (UU) og interessegrupper (IG). NHHS har 30 underutvalg og over 100 interessegrupper.

Underutvalgene er grupper som er sentrale i driften av NHHS eller som NHHS mener er særskilt viktige slik at de blir økonomisk understøttet av foreningen. I tillegg har vi prosjektorganisasjoner som UKEN, NHH-Symposiet og Bergen Challenge, som til sammen ansetter nærmere 1900 studenter!

Interessegruppene er økonomisk og juridisk uavhengige av NHHS, men følger foreningens lover og regler. Interessegruppene består av alt fra idrettslagene til kulturgrupper til miljø – og samfunnsgrupper.

Mine egne erfaringer Jeg anbefaler deg å søke deg til en av de mange gruppene eller prosjektorganisas-

jonene på skolen. Medlemskap i en av gruppene i NHHS er en god måte å møte nye mennesker på tvers av kull og fagretninger, og til å utvikle deg selv. Vær åpen og søk heller på for mye enn for lite. Det gjelder eksisterende studenter like mye som nye.

I NHHS har vi en stor bredde av ulike grupper du kan velge mellom, og selv etter ett, to eller tre år ved NHH kan du bli overrasket over utvalget. Våg å utfordre deg selv, og utforsk grupper og aktiviteter du ikke nødvendigvis har drevet med før, eller som du ikke tror du interesserer deg.

Selv er jeg født med en god dose teknologiaversjon, og det var tungt for meg å forlate Windows XP til fordel for Windows Vista, men allikevel endte jeg opp med å bli med i it.gruppen våren 2013, og deretter som styremedlem og mailansvarlig den neste høsten. Jeg har fortsatt ikke gått over til Windows 10, men jeg har lært masse om it-systemer og servere, og blitt kjent med fantastiske mennesker jeg ikke ville møtt utenom it.gruppen.

Slike historier tror jeg det er mange av, både blant dagens studenter, men også gjennom de 80 årene NHHS har eksistert.

Noen historier det finnes like mange av er om alle de som har fått avslag på grupper de har søkt på. Da jeg begynte på

NHH i 2012 søkte jeg på mange grupper, og jeg fikk nei etter nei. Da jeg til slutt fikk et ja, var det i en gruppe jeg egentlig ikke trodde jeg passet inn i, og som drev med ting jeg ikke hadde sett for meg at jeg kunne. I Direksjonsmusikken fikk jeg en plass, og lærte meg å riste entusiastisk på rytmeegg og slå på stortromme.

Jeg har også søkt og fått avslag i senere tid, og det er fortsatt like surt å få et avslag. Allikevel har avslagene ført med seg noe bra, fordi det har tvunget meg til å prøve grupper og posisjoner jeg ikke ellers hadde vurdert. I ettertid kan jeg si at hvert avslag jeg har fått har ledet meg inn på en ny sti, som igjen har gitt meg muligheter og erfaringer jeg ikke ville vært foruten i dag.

Det fine med studentforeningen slik den er bygget opp er at man kan starte sine egne utvalg og grupper, og dermed være med å forme sin egen hverdag.

Prosessen foregår ved at man sender en søknad til Kjernestyret, og deretter gir en presentasjon om hva man skal drive med på Foreningsmøtet. Terskelen for å stifte nye grupper er lav, noe bredden i studentforeningen vitner om.

Til alle nye og gamle studenter: Ha en god Rekrutteringsuke!

Slik starter du ny gruppe i NHHS! Linda Roald

Informasjonsansvarlig for Kjernestyret NHHS

Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS

Et nytt skoleår er i gang, og Rekrutteringsuken har vist frem mesteparten av det NHHS har å by på. Vi har interessegrupper som driver med alt fra idrett, politikk og caseløsing, men NHHS har kanskje flere interessebehov som bør fylles! Terskelen for å starte en ny gruppe i NHHS er lav, og man må gjennom en kort formell prosess. Frykt ikke, det er ikke vanskelig! Her kommer en kort forklaring på hva du og din gjeng må gjøre for å starte en ny gruppe.

En forutsetning for at interessegruppen skal bli tatt opp i NHHS er at gruppen godkjennes av Kjernestyret, med en påfølgende kort presentasjon av gruppen på Foreningsmøtet (FM), som er studentforeningens høyeste besluttende organ.

For inkludering som idrettslag i NHHI må styret i NHHI også innstille positivt til søknaden.

Det første du derfor må gjøre er å sende en søknad til Kjernestyret. Søknaden skal redegjøre for gruppens formål, motivasjon, idégrunnlag eller interesse, samt avklare eventuelle interessekonflikter med eksisterende interessegrupper/underutvalg. Hvis du er usikker på dette kan du høre med Kjernestyret på forhånd.

Man må også beskrive styresammensetningen til gruppen og ressursbehov som driften av gruppen krever.

En interessegruppe kan drive med hva som helst. Er dere interessert i idrett, mat, Pokémon Go eller noe annet er det muligheter for å lage en interessegruppe.

Kjernestyret ser kun på om gruppens formelle sammensetting er levedyktig.

Godkjennes søknaden får dere presentere gruppen på FM. Presentasjonen på FM høres kanskje alvorlig og litt skummel ut, men det er kun

ment som en arena for resten av NHHS til å høre om den nye gruppen deres! Da vil alle få høre litt om hva dere skal gjøre, hvem som kan bli med, og dere kan bli stilt spørsmål fra salen.

Frist for å sende inn søknad om ny interessegruppe er alltid tre uker før FM, som i førsteomgang blir 6. september.

Send gjerne inn før fristen og send en mail til info@nhhs.no om du lurer på mer rundt prosessen. Da kan du få tilsendt utfyllende forklaringer og all informasjon du trenger.

Vi skal ha rom for alle i NHHS, så om du har en gruppe du har lyst til å starte er det bare å samle en gjeng og sette i gang!

K7 Bulletin tirsdag 30. august

NYHETER

13

En appell til studenten Håkon Randgaard Mikalsen Leder av Studentparlamentet ved UiB

Fire år har gått siden jeg selv kom til byen som ny student. Jeg husker jeg vekslet mellom å føle meg som en verdensvant bezzerwizzer, og i neste øyeblikk 15 år med voldsom prestasjonsangst. De følelsene har nok ikke forsvunnet helt enda, men ytterpunktene er ikke like langt fra hverdandre som før. Konklusjon: Det er ikke bare BI som kan gi deg tyngden du trenger.

Vi er en ganske ung forsamling som strømmer til forelesninger hver morgen.

Unge, med livet foran oss, og verden for våre føtter. Men det er ikke alltid lett å være ung, ei heller student. Mange føler på et tyngende forventningspress. Stress

og uro. I gamle studentsanger synger vi: «Etter en behagelig ungdom, og byrdefull alderdom, vil jorden få oss.» Jeg tror mange, spesielt unge, føler at det har endret seg. Jorden får oss nok uansett, men det andre er stokket om.

Studenter og unge er både uorganiserte og underrepresenterte. Dette motiverer politikere til å føre politikk som kommer de eldre til gode. Pensjon er viktigere enn studiefinansiering, og eldreomsorg står høyere på den politiske agendaen enn psykisk helse blant unge.

Men det er ikke lenger de eldre som er den svakeste samfunnsgruppen. Det er nå flere fattige barn og unge enn eldre. Det

er vi som sliter på boligmarkedet, det er vi som sliter på arbeidsmarkedet. Blir vi generasjon boligløs?

Du som leser dette nå er mest sannsynlig student. Vi er studentbevegelsen. Hver enkelt av dere får svare for hva det betyr for dere. Men som studenter vet vi at likegyldigheten er vår verste fiende. Likegyldigheten skal være selve motsatsen til livet vårt i akademia. Du er ikke bare her for å lytte, se og få. Du er en del av en institusjon, du har rettigheter og plikter. Det forventes at du deltar i både forelesning, på seminar, og i utdanningsinstitusjonens demokrati. Som studenter er vi hver dag med på å forme institusjonen, enten om du deltar eller ikke. Likegyldigheten er vår største fiende.

I Bergen har studentene lange tradisjoner for å engasjere seg i og jobbe for et stadig bedre studentmiljø. Fra de eldste organisasjonene som Studentersamfunnet og Studentsamskipnaden, til de nyere som Det Akademiske Kvarter og Stoff.

Tusenvis av studenter jobber sammen i uke etter uke. Det er helt sentralt for livet

i byen, og i deres nye liv.

Når dere i løpet av de neste ukene begynner å få litt oversikt over deres nye liv, utdanningsinstitusjonen og studentlivet her i byen, er det bare en ting å gjøre: engasjere dere! I fagutvalget på studiet, i studentutvalget eller studentforeningen, eller en av de mange andre åpne studentorganisasjonene. Vær søkende etter ny kunnskap, snakk med sidemannen på studiet, bank på døra til professoren din, og stikk innom kafé Chaos for å ta en kaffe med Frank Aarebrot.

Bruk tiden din som student godt.

For deg selv, for alle dem som ikke har mulighet til det samme, for de unge i samfunnet, og for vår generasjon. Ikke bli et taust sukk i historien, men gjør noe!

Aller helst sammen, for mulighetene er her!

Velkommen til Bergen, en fuktig drøm av en by!

Liberalistene vil avskaffe tvungen finansiering av NRK Liberalistene

I de 68 årene NRK har hatt en kringkastingssjef i etterkrigstiden, har kringkastingssjefen tidligere i karrieren vært aktiv politiker i Arbeiderpartiet i hele 47 år.

Minst en av de tre gjenværende kringkastingssjefene var arbeiderpartimann, og dersom han inkluderes så har kringkastingssjefen i hele 56 av 68 etterkrigsår vært fra Arbeiderpartiet.

NRK er tvangsfinansiert av alle som eier TV i Norge. Politikerne begrunner behovet for å bruke tvang for å finansiere NRK med at Norge har behov for

en uavhengig nasjonal aktør som er redaksjonelt uavhengig, sikrer bred og balansert dekning av politiske valg, oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. Videre skal NRK avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Thor Gjermund Eriksen ble kringkastingssjef i 2013. Hans politiske bakgrunn stammer både fra SV og Arbeiderpartiet. I flere år var han medlem av sentralstyret i SVs ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdom. Han byttet imidlertid parti til Arbeiderpartiet. Han har vært pressesekretær på Stortinget for SV og blant annet personlig rådgiver for Erik Solheim og tidligere byrådssekretær for miljø- og samferdselsbyråd Raymond Johansen i Oslo.

Den kanskje best kjente politikeren i Arbeiderpartiet som har blitt kringkastingssjef, er tidligere stortingsrepresentant i perioden 1969-1989 og tidligere 2. nestleder i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1989, Einar Førde. I tillegg til at han var

2. nestleder i Arbeiderpartiet i åtte år og kirke- og undervisningsminister fra 1979 til 1981, så var han også parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet i tre år. Etter endt tjeneste i Arbeiderpartiet ble han altså kringkastingssjef i NRK i tolv år, fra 1989 til 2001.

Bjartmar Gjerde er en annen kjent politiker i Arbeiderpartiet, som deretter var kringkastingssjef i åtte år. Gjerde var leder av Arbeidernes Ungdomsfylking i perioden 1958 til 1961. I 1971 ble han statsråd for Kirke- og undervisningsdepartementet, som han var frem til januar 1976. I 1976 ble han industriminister, og i 1978 ble han den første oljeminister Norge hadde.

Torolf Elster var kringkastingssjef i ni år, fra 1972 til 1981. I etterkrigstiden var han redaktør i Arbeiderpartiets tidsskrift «Kontakt» som tok opp utenrikspolitiske spørsmål. Før han startet sin NRK-karriere, ble han av flere regnet som Arbeiderpartiets sjefsideolog. Da var han også et passende valg for Arbeiderpartiets egen TV-kanal NRK! Lege og professor i medisin Hans Jacob Ustvedt var kringkastingssjef i perioden

1962-1971. Selv om han ikke var aktiv politiker i Arbeiderpartiet, ble han ansett som en arbeiderpartimann ifølge en artikkel på NRK.no.

Kaare Fostervoll var den første kringkastingssjefen i NRK. Han er også den som har sittet lengst i stillingen, i hele 14 år fra 1948 til 1962. Før han ble kringkastingssjef var han stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fra 1945. Han var kirke- og undervisningsminister i Einar Gerhardsens regjering fra 1945 til 1948.

Liberalistene ønsker et fullstendig skille mellom stat, medier og kulturliv, og det innebærer at vi ønsker å privatisere NRK. Det er både meningsløst og umoralsk at borgerne skal tvinges til å betale for TVog radiokanaler. Vi motsetter oss overgangsordninger hvor NRK finansieres direkte over skatteseddelen. Det er stor fare for at en slik midlertidig ordning blir permanent, og at NRK blir enda mer partipolitisk i sin mediedekning.

Økonomi og samfunn

Laveste rente på 5000 år I Europa er arbeidsledigheten høy, og veksten nesten fraværende. Renten har ikke vært så lav på en veldig, veldig lang stund. Øystein Thøgersen forklarer.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

– Det å låne penger har man gjort i uminnelige tider. Bank of England har brukt historiske kilder for å vise renteserier helt tilbake til 3000 år før Kristus. Man må selvfølgelig ta hensyn til endringer i finansmarkedenes karakter, men hovedbudskapet er at nullrenter, det er noe helt nytt. Det har ikke skjedd på de 5000 årene som Bank of England har sett på, sier Thøgersen.

Gasspedalen gjennom gulvet Thøgersen forklarer at det er flere grunner til at renten er så lav, og at disse grunnene henger sammen.

– Ser du på sparekontoen din, eller korte obligasjonsrenter, så er startfaktoren at sentralbankene med hensikt setter rentene lave. I det korte bildet er det jo de som styrer dette. De setter rentene i null, og i enkelte steder setter de nomi-

De setter den pengepolitiske gasspedalen ikke bare i gulvet, men også i noen tilfeller gjennom gulvet og ned i asfalten. Øystein Thøgersen, professor i økonomi

I dag er verdens renter enten nær null, på null, eller, i noen tilfeller, under null.

Så lave har de ikke vært på 5000 år. De fleste som hører det, vil kanskje lure på om renter i det hele tatt har eksistert så lenge. Øystein Thøgersen, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, har imidlertid en logisk forklaring.

– Det er flere ting som er interessant med dette. Det akademiske spørsmålet er jo: Hvorfor i all verden skjer dette? Og det andre er fascinasjonen med å studere økonomi akkurat nå i en så unik tidsperiode. Så det å prøve å besvare dette er jo fascinerende.

nelle renter i negativt territorium. European Central Bank, Riksbanken i Sverige, og flere, har satt negative renter. Ikke veldig langt nede, men negative uansett.

– Dette utfordrer vår måte å tenke på, siden det ikke har skjedd før. Så en grunn til at rentene er så lave, er at sentralban-

kene setter dem så lave i respons til det makroøkonomiske bildet de ser ut av vinduet sitt. Det har med lav inflasjon å gjøre – kanskje også deflasjonspress – og fordi det er mye ledig kapasitet. De ønsker å få opp etterspørselen, kanskje påvirke arbeidsmarkedet; det er med andre ord snakk om konjunkturstabilisering. Summen av dette har blitt at de setter den pengepolitiske gasspedalen ikke bare i gulvet, men også i noen tilfeller gjennom gulvet og ned i asfalten.

– Et annet perspektiv er å se strukturelt på det globale kapitalmarkedet. Her er det mange som sparer og tilbyr kapital, og på grunn av tilbud og etterspørsel blir det da en likevektsrente.

Det var jo Ben Bernanke (tidligere sentralbanksjef i USA, journ.anm.

Se bildet til høyre) som sa for flere år siden at verden har en «saving glut», altså at det er veldig mange som

K7 Bulletin tirsdag 30. august

ØKONOMI OG SAMFUNN

15

vil spare og få som vil investere, og hva skjer da? Jo, da faller prisene, altså rentene. Så selv om vi hører om stater som går i underskudd, så er det globale bildet for privat og offentlig sektor til sammen noe som passer til det Bernanke beskriver.

– Det neste spørsmålet blir: Hvor lenge vil dette vare? Mange sier at dette vil «sitte litt i», altså vare en stund. Så, fem prosent rente neste år? «It will not happen!» Det vil nok ta 10-15 år før vi kan snakke om en normalisering.

Fem prosent rente neste år? «It will not happen!»

Det vil nok ta 10-15 år før vi kan snakke om en normalisering. Øystein Thøgersen – Men hvis det er så mange som sparer, vil man ikke da ende opp i spareparadokset, altså at hvis alle sparer samtidig vil det føre til mindre total sparing?

– Ja, vi er jo i en slik situasjon nå.

Lav rente er farlige greier Selv om mange jubler for lave renter, er dette noe som økonomer ser på et faretegn. Men hvorfor er det slik?

Thøgersen har en forklaring på dette også.

– I utgangspunktet er det definitivt ikke en entydig god nyhet, men noen vil ha glede av det. Er du i Norge og har en sikker jobb og et stort boliglån, da er dette helt strålende. Dette er kjempehyggelig på kort sikt, men et faresignal på lang sikt.

I Norge fører dette til høye boligpriser, og det akkumulerer seg noen ubalanser. Det er den vanlige norske delen av historien.

– Samlet sett er det slik at hvis renten er lav, skyldes det jo et par ulykksalige ting, blant annet at flere land er i en lavkonjunktur, altså at produksjonen er under potensielt BNP. Sør-Europa er et klassisk case: høy arbeidsledighet og svak vekst mange år på rad. I en slik situasjon er det logisk at man ønsker å stimulere økonomien med renten.

– Tidligere har man sagt at siden man ikke kan sette renten under null, når man et punkt hvor pengepolitikken ikke lenger fungerer, altså en likviditetsfelle. Nå har vi derimot sett at renten kan bli negativ. Er likviditetsfeller noe som fremdeles da kan skje?

– Ja, det er en type likviditetsfelle vi er i nå. Vi har hatt litt lav fantasi: I litteraturen har vi snakket om «the zero-lower bound», altså at man ikke kan sette renten lavere enn null. Det har ikke skjedd de siste 5000 årene, så det er ikke så rart at vi har tenkt på det. Men renten kan umulig bli mye lavere enn null, og det er også tvilsomt om en oppnår særlig store effekter av å krysse nullstreken. Vi kan se for oss innskuddsrenter som kanskje er på for eksempel –0,3 prosent, men at lånerentene skulle bli negative – altså at man får betalt for å låne penger – der går grensen!

Når det kommer til historien om «the zero-lower bound» er der mer snakk om rundt null enn på null. Det er egentlig bare nyanser her. Når det er sagt, så er det

Foto: Malene Bigseth, Foto NHHS Rentenedgang: Professor Øystein Thøgersen forklarer hvorfor renten er så lav, og hvilke konsekvenser det har.

et eksperiment å observere sentralbanker som går under null, for det har de ikke prøvd før. Det som var normalrenter for 8-10 år siden var 4-5 prosent. Endres renten fra et slikt nivå, så får man gjerne store effekter på etterspørsel og valutakurs. Det merker man. Er man nær null,

– Når det gjelder den rene konjunkturpolitikken, er finanspolitikken det første man tenker på i en slik situasjon, i tillegg til at en del land kan supplere med kvantitative lettelser. For noen sentralbanker er det siste høyaktuelt, selv om det også har usikre effekter. Det er en ganske ro-

... at lånerentene skulle bli negative – altså at man får betalt for å låne penger – der går grensen! Øystein Thøgersen blir «punchen» fra å gå fra for eksempel 0.5 til 0.25 ganske moderat.

Finanspolitisk ammunisjon Negative renter er et relativt nytt fenomen; så nytt at lærebokene ikke er oppdaterte enda. Thøgersen forteller at vi ikke vet mye om dem enda.

– «The jury is still out.» Men kanskje bør man begynne å supplere med andre virkemidler, slik som kvantitative lettelser, i stedet for å krysse nullstreken.

– Med så lave renter, er det grobunn for å argumentere for heller å bruke finanspolitikk enn pengepolitikk?

bust konklusjon at finanspolitikken er det effektive virkemidlet når man har brukt opp den vanlige pengepolitiske «menyen». Men så er det et problem at mange land ikke lenger har finanspolitisk ammunisjon. De har jo kjempestore problemer med statsfinansene. Du kan ikke si til Hellas eller Japan at de må klemme til med ekspansiv finanspolitikk når de har rekordhøy statsgjeld.

– Men hva med Tyskland, som gjør det litt bedre?

– Tyskland har litt rom for det, men de har også en brukbar statsgjeld de og, pluss et betydelig aldringsproblem i

velferdsstaten. Så det er ikke opplagt at de skal bruke all verden av finanspolitikk, spesielt ikke fordi tysk økonomi faktisk har lav ledighet idag.

– Det er et land som har masse finanspolitisk ammunisjon igjen, og det er jo vårt eget. Så Norge har muligheten til å klemme til med finanspolitikk. Jeg sa ikke at det var lurt, for jeg mener dagens betydelige oljepengebruk holder i lange lengder. I det norske caset har vi ikke et rent konjunkturproblem. Vi har et mye mer strukturelt problem, nærmere bestemt med oljesektoren.

– Det brukes masse oljepenger allerede. Bruker vi mer, vil ikke det løse omstillingsproblemet. En del av det vil havne i offentlig sektor, og det var kanskje ikke det vi tenkte. Offentlig sektor er ganske stor allerede – 60 prosent av fastlands-BNP – så for Norge har vi allerede en politikkmiks som funker ganske bra. Vi har et regionalt problem, ikke et nasjonalt et. Vi må tenke mer på det som et langsiktig omstillingsproblem, og ikke bare et konjunkturproblem.

16

Hvordan

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 30. august

Hvordan... overleve hvis du ikke får jobb

Fast spalte skrevet av Haakon Møyner Lund. I hver utgave gir han deg svarene du trenger.

I løpet av de neste ukene skal de fleste av femtekullsstudentene på NHH på jobbjakt. Usikkerheten er stor, men det mangler ikke på tips om hvordan man skal lande drømmejobben. Bulle velger heller å gi deg tips om hva du skal gjøre om alt går til helvete.

Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no

K7 Bulletins nyeste spalte, «Hvordan», prøver å besvare de spørsmålene du lurer på, men aldri helt har funnet svaret på.

Først ut er ett tema som er svært aktuelt i disse jobbsøkingstider, nemlig hva gjør man hvis all tvilen og frykten er sann og man faktisk ikke får seg jobb.

Norge er ikke lenger verdens beste land å bo i. Vi har falt ned til en syvendeplass på den nyeste rangeringen til Social Progress Index. Oljeprisen er under 50 dollar, arbeidsledigheten øker og eiendomsprisene i Oslo vokser med 15 prosent i året.

Dette er med andre ord en kjip tid å ikke ha jobb. Men det finnes alltid løsninger.

I Norge har vi nemlig Arbeids- og velferdsforvaltningen, eller NAV på godt norsk. Hvor N-en kommer fra kan bli dagens quiz-spørsmål, men viktigere er det at NAV kan hjelpe deg dersom du er en av de som står ovenfor din lengste sommerferie noensinne ved studieslutt. De tilbyr nemlig muligheten til å «nave».

Men hva ligger egentlig i begrepet å nave? Begrepet ble årets nyord i 2012 og har til og med sin egen Wikipedia-artikkel. Aftenposten definerer det som «Å drive dank på statens regning». Selv om det sannsynligvis er få ferdigutdannede som ønsker å bare drive dank, er det sik-

kert mulig å lære fra «naverne» hvor de får tak i støtte fra staten.

Forferdelig dårlig løsning Som fersk arbeidssøker er du i en usedvanlig svak posisjon. Du har ikke rett på dagpenger fra staten, og har du spart opp penger til å f. eks. kjøpe leilighet må du bruke opp disse pengene før du kan få sosialhjelp. Dårlig utgangspunkt altså, men hvis «dropouts» fra ungdomsskolen klarer å leve på staten, så burde høyt utdannede mennesker også få til dette. Etter å ha prøvd å kontakte NAV for å få mer informasjon om hvordan de kan hjelpe studenter som ikke får seg jobb, så unner jeg ingen å faktisk måtte gå denne veien.

Etter å ha blitt satt over noen ganger, viste det seg at den ene personen i hele NAV som kunne noe om dette ikke var på jobb.

Du har to muligheter. Den første er å skaffe seg rett på arbeidsavklaringspenger gjennom for eksempel bli diagnostisert med skade eller psykisk sykdom. For det første er det ulovlig å prøve å lure til seg urettmessig støtte, men hvem vil egentlig det, hvis de har noe annet valg? Det andre alternativet er å få økonomisk sosial hjelp, men du skal være mer enn bare studentblakk hvis du skal ha rett på dette.

Avslag: Du overlever fint selv om du ikke får deg jobb.

Å gå til NAV er egentlig en forferdelig dårlig løsning. Men fortvil ikke, det er flere muligheter. Vi har også en av verdens mest gavmilde studiefinansieringsordninger. Selv om de aller fleste studier er tre eller fem år lange, kan Lånekassen gi støtte i opp til åtte år. Det gir deg mulighet til å ta en ekstra bachelor dersom du etter endt masterutdanning ikke får jobb.

Du har overlevd som student så langt, så hvorfor ikke ta noen år ekstra til enten jobbmarkedet har bedret seg eller til du har fått en utdanning som faktisk er etterspurt på arbeidsmarkedet? Å velge utdanning etter hva man tror kommer til å gi en sikker og godt betalt jobb når man er ferdig utdannet, vet dessverre marinog oljeingeniører altfor godt at ikke alltid fungerer så bra. Dette fungerer også dessverre bare dersom du er en av de som ikke har surret litt rundt og byttet studier underveis og dermed har brukt opp alle årene med studiestøtte.

Trøst for de med dårlige karakter Er du av gruppen som kanskje ikke har fått de beste karakterene, så er den siste og kanskje mest realistiske løsningen å ta ett semester eller to til på studiet ditt for å forbedre karakterene dine. Arbeids-

markedsundersøkelsen til NHH for 2015 viste at 89,9 prosent av kandidatene hadde fått seg relevant arbeid ett halvår etter fullførte studier. Bruker du lengre tid på studiet ditt får du studielån, men går glipp av stipendet. I det lange løp så veier det seg kanskje opp, fordi flere studier viser overraskende nok at høyere karakterer gir både høyere startlønn og høyere lønn livet ut. Ett forskningsprosjekt fra 2014 viste også at det faktisk var siviløkonomene som får mest igjen for gode karakterer.

Det bør for øvrig merkes at det i samme artikkel kommer frem at de med de beste karakterene faktisk har mindre sannsynlighet for å bli ledere. En liten trøst der for noen altså.

Arbeidsmarkedsundersøkelsen NHH 2015 •

•

•

75,9 % av kandidatene hadde fått seg jobb før de var ferdig utdannet 89,9 % av kandidatene var i relevant arbeid ett halvår etter fullførte studier Gjennomsnittlig startlønn cirka 520 000

K7 Bulletin tirsdag 30. august

ØKONOMI OG SAMFUNN

17

De amerikanske guder Som Gud har den amerikanske presidenten muligheten til å utslette alt liv på jorden. K7 Bulletin har sett på hvilke guder som amerikanske politikere ligner på.

Haakon Resaland hr@k7bulletin.no

Awesomeness: Her er Bill Clintons ansikt blitt inkludert i myten hvor Zevs kidnappet Europa i gresk mytologi. Bildet er helt awesome! Måtte bare ha det med.

Bill Clinton Bill Clinton satt åtte år som president i en av historiens beste økonomiske tider. Til tross for dette er han mest kjent for å ha blitt sugd i Det ovale kontor. Som oldtidens Zevs er Clinton mest kjent for å løpe rundt og ligge med kvinner bak sin hustrus rygg. Selv om begge var ansvarlig for å styre store deler av verden og å ødelegge byer fra over på Balkan, er de begge kjent som menn som ikke var til stand til å kontrollere sitt libido.

George W. Bush Det er vanskelig å finne en gud som passer med George W. Bush, siden det ikke finnes mange guder med IQ-en til et virveldyr. Den nærmeste gudelignende skapningen han kan ligne på er enten Akrasia; den greske guden for dårlige beslutninger, eller Koalemos; den greske guden for idioti. Hvis det var en gud for «dårlige valg i oppkjøringen til invasjon av land i Midtøsten» ville dette vært den mest passende. Men dessverre er den greske pantheonen begrenset.

Barack Obama Obama er den moderne guden som «hippe» prester prøver å undervise om i sekulære strøk rundt Oslo. I kirker hvor de har gått bort fra å prøve å skremme synden ut ifra deg, har de heller prøvd å få han til å virke sympatisk. Til tross for at han har makten til å ødelegge

alt og alle virker han betryggende. Med andre ord, han er Morgan Freeman-guden, og ikke bare fordi de har samme farge på håret. Obama, og Freeman, er den guden vi alle håper eksisterer, men er ganske sikker på at bare finnes på film.

Donald J. Trump Utrolig som det kan virke har Trump mange likheter med en gud. Han er ganske lik som guden fra det gamle testamentet. Irrasjonell, sint, hevngjerrig, villig til å utslette mennesker som han er uenig med. Trump, som Jahve, er sykelig opptatt av seg selv og at alle skal tilbe han. Han omringer seg også kun med mennesker som er nikkedukker. Hvis Trump hadde makten til å bringe syndefloden til Midtøsten ville nok det vært noe han ville vurdert. Trump er den guden som ville torturert Job på grunn av et veddemål. Bare se på hvordan han torturerer andre republikanere, men de sier fortsatt av de støtter han. Hvis ikke det er noe Gamle Testamentet-lignende tro så vet ikke jeg. Trump har til og med samme farge som den brennende busken som Moses fikk sine beskjeder fra.

Bernie Sanders En jødisk mann som blir kalt radikal av sine samtidige, elsket av unge og sprer et budskap av at man skal hjelpe sin neste. Han reiser fra by til by samler store folkemeng-

der. Sanders er den moderne Jesus, sendt ned for å frelse verden fra et sant helvete. Som Jesus har Sanders en stor mengde følgere, hvor av de mer ekstreme er helt gale. De er begge forøvrig omkring 2000 år gamle.

Hillary Clinton Ifølge den Katolske kirke er Sankt Antonius helgenen for glemte og mistede gjenstander. Hillary Clinton har mistet 15.000 e-poster i første runde. Så ble det nylig oppdaget at hun hadde feilplasserte enda flere, noe som så klart bare var en overseelse. Hennes politiske standpunkt er like vanskelig å plassere. Hun finner, og mister, meninger etter hva som passer velgerne.

Ted Cruz Ted Cruz er Lucifer selv. Det er det faktisk ikke jeg som påstår, men noe en republikaner som har sagt. Når tidligere leder for Representantenes hus, John Boehner, ble spurt om hva han mente om Cruz, var svaret: «Han er Lucifer i livet.» Det er derfor passende at han ser ut som slangen fra Edens hage. Han er ekkel, ondskapsful og hjemmet hans (Texas) er kokende varmt. Hans konstant feide med Trump er nesten like innbitt som djevelen og Gud.

18

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 30. august

Privatisering av I semesterets første utgave av Versus tar vi for oss høyere utdanning. Vi har spurt to ungdomspartier om høyere utdanning bør privatiseres eller ikke.

MOT privatisering av institusjonene ved høyere utdanning Andrea Sjøvoll, Leder SU

Norge trenger en høyt utdannet arbeidsstokk for å være konkurransedyktig.

Da er privatisering av høyere utdanning det verste vi kan gjøre.

Norge skal være mulighetenes land. Derfor er det bra at stadig flere unge tar høyere utdanning.

Alle skal ha muligheten til å ta den utdannelsen de ønsker, leve i den byen de har lyst til og tjene nok penger til å leve komfortable liv. Det er tross alt derfor de fleste av oss sliter seg gjennom 13 år med skolegang. Høsten 2015 studerte så mange som 1 av 3 mellom 19 og 24 år, en økning på 60.000 studenter siden 2005.

Men siden høyere utdanning nå har blitt så attraktivt tar flere til ordet for å innføre skolepenger eller privatisere høyskoler og universitet i Norge. Dette mener SU er en innmari dårlig ide, da dette truer ungdoms mulighet til å ta høyere utdanning.

Dette er det to grunner til.

Den første er at det ekskluderer unge fra lavinntektsfamilier fra utdanninger som blir for dyre.

For private skoler benyttes i dag i størst grad av familier der forel-

drene har høyt utdanningsnivå og muligheten til å betale for det. Ved å gjøre flere norske universiteter og høyskoler private vil betydningen av foreldrenes bakgrunn øke og skape større forskjeller i det norske samfunn.

Hvis vi ser på de høyskolene som nå er privatisert, Westerdals

for eksempel, som viser at å gå på privat høyskole koster både for studentene og samfunnet. Av og til mer enn det skal.

Hver og en av de håpefulle må betale mellom 60.000 og 90.000 i skolepenger årlig. I tillegg fikk

Westerdals bortimot det samme beløp per student fra staten.

De siste 10 årene har elever på Westerdals betalt nesten dobbelt så mye som de skal. Fordi private institusjoner kan lure seg unna på den måten. Brødrene

Løvenskiold, eiere av høyskolen, har opplyst at de har linjer som aldri har eksistert. Dette for å tjene mer penger. På den måten havner norske folks skattepenger rett i lomma på skolebaroner som fritt kan forsyne seg av overskuddet.

Den andre grunnen til at privatisering truer ungdoms mulighet til å ta høyere utdanning er at opprettelsen av private tilbud gjør det vanskeligere å opprettholde et godt offentlig tilbud, slik vi har sett i den videregående skolen. Når en stadig større del av pengene vi putter inn i skolen ender opp som privat fortjeneste blir det mindre igjen til å drive den offentlige skolen, da spesielt i distriktene.

For høyere utdannings del kan sentraliseringen gå spesielt hardt ut over én gruppe. Voksne mennesker i jobb som tar desentralisert og samlingsbasert utdanning. Disse er ofte avhengig av nærhet til sin utdanningsinstitusjon for å i det hele tatt kunne begynne på utdanningen sin. Slik vi har sett at private videregående skoler ofte velger å tilby studiespesialisering fordi dette lønner seg mest, er det de desentraliserte utdanningene som kommer til å ryke først dersom vi skal

vri vårt høyere utdanningssystem over til å operere etter profitt. Privatisering diskriminerer derfor ikke bare mellom fattig og rik, men også mellom by og bygd.

Utdanning er nøkkelen som gir hver enkelt av oss muligheten til å leve våre liv slik vi ønsker.

Utdanning er også nøkkelen som gjør Norge konkurransedyktig internasjonalt. Den beste måten å sikre alle som ønsker muligheten til å ta høyere utdanning er å ha gode fellesløsninger.

Da sikrer vi også Norges konkurransekraft, fordi hele arbeidsstokken inkluderes.

Dette betyr ikke at SU er tilfreds med måten norsk høyere utdanning fungerer i dag, men vi mener at den beste måten å løse de utfordringene som i dag finnes på går gjennom fellesskapet. For SU fremstår det derfor som uansvarlig og lite fremtidsrettet å skulle privatisere hele eller deler av norsk høyere utdanning. Utdanning er en rettighet, ikke en handelsvare!

K7 Bulletin tirsdag 30. august

ØKONOMI OG SAMFUNN

19

høyere utdanning FOR privatisering av institusjonene ved høyere utdanning Maria Alseth, sentralstyremedlem FpU

Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) har tro på at å gjøre universitet og høyskoler om til selveiende, selvstyrte institusjoner vil gi et bedre utdanningstilbud til studentene.

Vi vet at alle studenter ikke er like. Noen er praktisk sterke, andre er teoretisk sterke. Noen lærer best ved tavleundervisning, mens andre trenger en mer praktisk tilnærming. Dagens offentlige utdanningsinstitusjoner tar ikke i stor nok grad høyde for dette. De færreste universiteter legger for eksempel opp til praktisk undervisning.

Dette fører til et stort frafall fra høyere utdanning. Det er derfor ingen tvil om at det er et stort behov for at studenter får et mer tilpasset utdanningsløp.

Fremskrittspartiets Ungdom mener at ved å privatisere universiteter og høyskoler vil man oppnå dette. Det åpner for flere utdanningsinstitusjoner med pedagogisk og faglig særpreg, og som kan profilere seg med egne fordypningsfag. Dette vil gi mange studenter, som ikke pass-

er inn i dagens A4-utdanning, gode muligheter.

Med dagens system har ikke studentene like mange muligheter til utvikling og valgfrihet. Jeg regner med at jeg ikke er alene om å se viktigheten til ny utvikling innenfor studietilbudet for å øke kvaliteten på dette, og jeg regner med at jeg heller ikke er alene om å se til de private for eventuelle løsninger på dette.

Gjennom å privatisere mener Fremskrittspartiets Ungdom at man skaper et større mangfold av skoler, med ulike undervisningstilbud. Dette gjør ikke bare at studentene får flere studiemuligheter, men det vil også gi et bedre studietilbud. Privatisering vil skape sunn konkurranse mellom skolene, til det beste for studentene. De utdanningsinstitusjonene som kan gi studentene best tilbud, vil naturlig nok være de mest populære blant studentene. Det gjør at institusjonene må overby hverandre for å best mulig tilpasse seg studentenes ønsker og behov.

Privatisering kan samtidig åpne for at internasjonale private aktører, med fokusområde innenfor eksempel gründervitenskap eller fornybar energi, kan starte opp utdanningsinstitusjoner i Norge. Det er ikke mangel på

kloke hoder i Norge, men mangler på muligheter for disse.

Fremskrittspartiets Ungdom tror at denne privatiseringen er bra for å skape gode fagmiljøer, og gjøre Norge til en større konkurrent på verdensmarkedet.

Fremskrittspartiets Ungdom tror også det er sunt å privatisere, for å

sikre robuste og gode utdanningsinstitusjoner. I dag er alle universiteter, og de fleste høyskoler offentlig drevet. Mange opplever her at man i liten grad kan påvirke undervisningsopplegg underveis i året. Samtidig er det et relativt begrenset antall av utdanningsinstitusjoner, som gjør at man har få valgmuligheter.

Dette gjør a t

universiteter som ikke tilfredsstiller studentenes behov, likevel får fortsette å eksistere.

Private utdanningsinstitusjoner har et helt annet press på seg til å levere gode utdanningstilbud, enn de offentlige har i dag.

Private som ikke leverer på kvalitet vil miste studentene og dermed også måtte

legges ned. Dette sikrer at det kun er de beste utdanningsinstitusjonene som overlever. Dette gjør at institusjonene er nødt til å tilpasse seg studentenes krav og preferanser for å være levedyktige. Slik ønsker FpU å gi studentene gode studietilbud.

Det er et faktum at studietilbudet blir bedre dersom universitetene og høyskolene må konkurrere om å få studentene.

Fremskrittspartiets Ungdom ønsker at studentene skal få velge fritt hvilket universitet eller hvilken høyskole som er best for dem, og det er høyst på tide at man får inn mer konkurranse på dette feltet. Det er slik man skaper utvikling i samfunnet, og det er slik det norske studenttilbudet kan bli enda bedre.

Når det kommer til finansiering er FpUs langsiktige mål at man skal innføre brukerfinansiering. Dette forutsetter en gjennomgripende endring i skattesystemet, som sikrer at skattene reduseres betraktelig.

Fram til dette er en realitet mener FpU man skal opprettholde offentlig finansiering av høyere utdanning.

20

INTERSECTION

K7 Bulletin Tuesday 30. august

Burkini on the Beach Last week some French towns passed a laws against the allcovering and religious swimwear called burkini. Friday last week the law was annulled.

Text: Fabian Johnson, fj@k7bulletin.no

Tensions were high in France one month after the attack on Nice. French prime minister Manuel Valls was quoted saying that the burkini «was not compatible with France’s and the republic’s values». The motivation for the law was that the swimwear was not compatible with a secular and moral society that is France and that it creates public disturbances.

Whether or not the law was constitutional or not was

as of then undecided. The law was a response to the recent terror attack in Nice. Reportedly several women had already been fined and threatened by police with pepper spray if they continue their incompliance with French law during the first days after the law was implemented.

These incidents had reportedly been accompanied by racial slurs and insults from other beachgoers.

On Friday the 26th August, the law was annulled as it was declared, by the supreme administrative court, an intrusion on basic liberties, freedom of religion and personal freedom. France has in recent years been the arena for several clothing controversies, as in 2010 when they attempted to outlaw the wearing of hijabs in public places.

The irony of the law against wearing too much clothes was lost on few. Some pointing out that around 70 years ago bikinis were banned for similar reasons in many places around Europe. While the trend of indecent exposure concerning too much skin has dominated the past, a trend of not exposing enough seems to be the future.

Suicide Squad

Sweden’s Youngest Drunken Minister

DC Comics has tried the «Guardians of the Galaxy» approach to storytelling, digging up semi-obscure characters in a hope to make a surprise splash. It’s not entirely successful.

The DUI of the youngest Swedish minister in history has spiked the debate of blood alcohol concentration in traffic and how acceptable it is to drink and drive.

Text: Eivind Langdal, red@k7bulletin.no After having been marketed heavily for over a year, «Suicide Squad» finally arrives in theaters. Long hyped to be a «Guardians of the Galaxy»-style entry in the DC Comics cinematic universe, the movie aims to break from the grim and gloomy mood previously offered by «Man of Steel» and «Batman v Superman: Dawn of Justice». For the most part, it succeeds, proving that Marvel doesn’t have a monopoly on fun. And yet something doesn’t sit quite right.

Viola Davis stars as intelligence operative Amanda Waller, who wants to assemble a team of assorted bad guys for various high-risk missions, including Deadshot (Will Smith), Harley Quinn (Margot Robbie), Captain Boomerang (Jai Courtney), among others. To say the movie suffers from an abundance of main characters is quite an understatement. The first part of the story is made up almost entirely of flashbacks detailing the background of said characters.

«Suicide Squad» also spends a lot of time reminding the audience that the protagonists are bad guys, but it never really comes off as believable. They have their quirks, but apart from a few exceptions, their hearts are mostly made of gold. There is a scene in the middle where Harley Quinn breaks into a store to steal some jewelry, and it feels tagged on, as if someone on set suddenly reminded the producers that these guys aren’t really heroes. Only Davis’ Waller comes off as truly unscrupulous.

It is not a sin to tell a story about good guys disguised as bad guys, but it is a sin to make a story about characters who are not interesting. Will Smith makes the best

of Deadshot, but even his charisma can’t do much with a guy whose main skill is «a really good aim». His colleagues are even worse, to the point where you might even struggle to explain why they’re even in the movie.

The exception is Margot Robbie, who has much fun with her character, proving she has talent beyond her good looks.

Jared Leto’s turn as the Joker has been much discussed, and for the most part, he delivers the goods. He is no Heath Ledger, though he makes the best of what little he’s given. Audiences may be surprised how small a part the Joker plays in the story, especially after all the hype provided by the trailers. Had «Suicide Squad» made space for him, it might have been a better film. But they didn’t, so it isn’t.

Text: Fabian Johnson, fj@k7bulletin.no The promising political career of the Swedish minister Aida Hadzialic has ended. She was forced to step down as a result of a blood alcohol concentration above the legal limit of 0.02 per cent – resulting in a DUI in Sweden. Not very sensational in and of itself, yet the resulting political debate has been interesting for those who have followed it.

An international debate regarding the fate of Sweden’s «first Muslim minister» has brought attention to the topic of blood alcohol concentration for driving.

While Sweden and Norway have a maximum blood alcohol concentration of 0.02 per cent, most countries in Europe have set the limit at around 0.05 per cent. This begs the question whether it is reasonable that drinking two beers then getting behind the wheel should end a promising career of a young female politician.

The opinions on the topic seem to differ. While papers such as Spanish El Diario, German Deutche Welle and Austrian Heute were flabbergasted that such a minor infraction should result in such dire consequences, Norwegian and Swedish newspapers were less so.

The discussion so far has concerned whether or not the offense was serious enough to render the resulting consequences. Whether or not a system where one can drive home after a slow night out is superior to one with zero tolerance is debatable. It is clear, however, Sweden do have the safest roads in the world Foto:than Dimtrij Matvejev, TEDxVilnius with less fatalities Spain, Germany and Austria per hundred thousand people.

K7 Bulletin Tuesday 30. august

INTERSECTION

21

Welcome to

Bergen The constant precipitation in Bergen should not put a damper on your stay. Here are some useful tips and pointers on the city, the weather, and the frosty people.

Text: Haakon Resaland, hr@k7bulletin.no To all international students coming to Bergen for the first time, welcome! Though the recent weather may have caused a certain gloom to spread over the city, don’t worry. It usually passes in 6-8 months. In the meantime it is useful to invest in some apparel that can limit the

damage of the unrelenting rain. Waterproof shoes is a must, and a jacket that can weather the weather might be needed. You might also buy an umbrella. You will most certainly lose it at the first opportunity, but your conscience will not be that bad if you decide to «borrow» someone else’s umbrella, if you yourself have contributed to the great sea of lost brollies.

Difficulty level: Hard Once you are sufficiently protected against the relentless downpour, it is time to climb further up Maslow’s pyramid. The social aspect should always be a priority when arriving in a brave new world. Coming to Norway means you have chosen difficulty level: hard. We are not among the most sociable of people, least of all with strangers. Unlike our brethren to the south, we are not known for striking up a conversation with a stranger on the bus (the one exception is when under the euphoric influence of alcohol). However, it may not lead to a long

Photo: Adrianna Calvo, Pexels

lasting friendship, since with the sociability comes a certain forgetfulness. Another option is becoming active in a student association. This is a great way to get to know other students. There are plenty of activities at every institution.

While there are few occasions for sunbathing, there are lots of activities that do not require the acquiescence of the weather gods. The KODE museums in the city centre are filled to the brim with art. It is even free on Thursdays. So why not skip one of your lectures to delve into art? It is also common for students who are only temporary in Bergen to use the time to visit some of the iconic natural wonders that the west coast can offer. The Norwegian fjords are at least worth a Snapchat, if not an actually saved photograph.

Norway, and Bergen have a lot to offer. We hope that you can enjoy it during your stay.

Photo: Petr Smerkl, Wikipedia

Sport Sterk bergensk innsats i Student-EM Bergen viste godt igjen under sommerens European Universities Games i Kroatia. Alva Victoria Faye Kjølberg og Ane Guro Tveit Hjortland fra BSI vant kvinnenes turnering i sandvolleyball. Fotballrypene fra NHH leverte også flere gode resultater.

Ole Andreas Øverland sport@k7bulletin.no I sandvolleyballen ble det en helnorsk finale, der Faye Kjølberg og Tveit Hjortland beseiret et par fra Norges Idrettshøyskole med sifrene 21-15 og 25-23.

BSI-duoen vant også et tidligere oppgjør de to lagene imellom

med 2:0 i sett. På vei mot finalen beseiret de motstandere fra Polen, Portugal, Israel og Finland. I tillegg ble det et betydningsløst tap mot hjemmelaget Zagreb i gruppespillet. Alva Victoria Faye Kjølberg ble kåret til turneringens beste spiller. Ane Guro Tveit Hjortland forteller at duoen var veldig fornøyde med turneringen.

– Det var veldig, veldig kjekt å spille denne turneringen. For vår del var høydepunktet å spille mot det andre norske laget, som vi kjenner fra landslaget. Da vi spilte mot dem tidligere i turneringen var det første gang vi møtte dem i en offisiell kamp.

At vi vant ganske komfortabelt, gjorde at det var en ekstra god følelse. Det var også kjekt å vinne mot portugiserne, som var et veldig bra lag, sier Tveit Hjortland.

Både Tveit Hjortland og Faye Kjølberg er medlemmer av Bergens Studentidrettslag, BSI, og de representerte derfor Universitetet i Bergen i årets Student-EM. Likevel er det bare Tveit Hjortland som studerer i Bergen. Hun studerer ved HiB for å bli barnehagelærer,

mens Faye Kjølberg studerer i Oslo. Ingen av dem representerer BSI til daglig, men Tveit Hjortland spiller innendørsvolleyball i eliteserien for bergenslaget Nyborg, som som nå har blitt en del av TIF Viking.

Begge spiller også på landslaget i sandvolleyball.

God opplevelse for Fotballrypene Fotballrypene fra NHH oppnådde noe mer varierte resultater i løpet av sine to uker i den kroatiske hovedstaden. I fotballturneringen var lagene delt inn i grupper på tre. NHH havnet i pulje med lag fra universitetene i Frankfurt og Valencia. I gruppespillet ble det to tap; 1-4 mot Frankfurt i første kamp, etterfulgt av 1-2 for Valencia. Spanjolene gikk siden helt til finalen, der de måtte gi tapt for Universitetet i Montpellier.

Lagene som havnet på tredjeog sisteplass i sine grupper gikk ikke videre til finalespill, men spilte plasseringskamper mot de andre gruppetreerne. I plasseringskampene gikk det langt bedre for NHH-jentene, som sikret seg tre strake seire. Først 2-1 mot

Universitetet i Porto, deretter 4-1 mot hjemmelaget fra Zagreb og til slutt 3-0 mot Erasmus-Universitetet fra Rotterdam. Til slutt endte NHH-laget på niendeplass av tolv lag, best av lagene som ikke gikk videre til kvartfinale.

Leder i Fotballrypene, Marte Hoff, forteller at laget er tilfreds med hvordan det gikk.

– Vi endte med flere seiere enn tap, og det er vi godt fornøyde med. Vi hadde en veldig fin tur, og vi ble gode venner med flere av de andre lagene, sier Hoff.

– Vi fikk også vist at vi kan hevde oss mot gode motstandere. Valencia, som vi spilte jevnt med, ble jo nummer to i hele turneringen, fortsetter hun.

Hoff er likevel ikke med på at laget var uheldige i trekningen.

– Valencia var veldig gode, men det tyske laget kunne vi ha slått, mener hun.

NHHs toppscorer i turneringen ble kaptein Emilie Finnevolden, med syv mål på fem kamper.

Det holdt til andreplass på toppscorerlisten.

Både sandvolleyballaget og Fotballrypene kvalifiserte seg for spill i Kroatia gjennom å vinne Studentmesterskapet i Sogndal

høsten 2015. I en del idretter vil det være mulig å kvalifisere seg for neste års Student-EM gjennom høstens Studentlekene Bergen Challenge. Også andre studentlag fra Bergen har representert Norge internasjonalt tidligere. Blant annet har futsallaget fra NHH vært med flere ganger de siste årene.

English Summary Two teams represented Bergen in this summer’s European Universities Games in Croatia. Alva Victoria Faye Kjølberg and Ane Guro Tveit Hjortland, who represented the University of Bergen, won the women’s beach volleyball tournament, beating the Norwegian School of Sports Sciences in the final. The NHH team Fotballrypene represented Norway on the football field.

After losing their opening two games, they recovered strongly to finish in 9th place overall.

Godt fornøyde: Fotballrypene endte på tre seire og to tap i sommerens Student-EM

Foto: Audun Roald Strøm, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 30. august

SPORTS

23

Foto: Malene Bigseth, Foto NHHS Ligger bra an: Leder Preben Stubberud kan melde om at forberedelsene til årets Studentlekene Bergen Challenge er i rute.

Snart klart for høstens studentleker Leder Preben Stubberud i Studentlekene Bergen Challenge er klar til å ansette flere hundre frivillige. Sosiale opptak er imidlertid ikke aktuelt.

Ole Andreas Øverland sport@k7bulletin.no Studentlekene Bergen Challenge er Norges største studentidrettsturnering og arrangeres av studenter ved NHH annenhver høst. Årets studentleker begynner den 12. oktober og skal vare i fem dager. Utøvere fra hele landet kommer for å konkurrere i over 20 idretter.

– Vi er i rute. Det er mye som skjer nå rett etter ferien, men vi er der vi skal være, sier Stubberud.

Lover ryddig rekrutteringsprosess Leder Stubberud har foreløpig med seg 180 frivillige. Det tallet skal økes med over 250 de neste ukene.

– Vi var 453 frivillige som arrangerte Studentlekene Bergen Challenge 2014. Nå skal vi bli enda flere enn det. Vi trenger mange frivillige til flere nye konsepter, forteller Stubberud.

Rekrutteringsmetodene i NHHS har vært gjenstand for en del kritikk den siste tiden.

Blant annet har praksisen med såkalte «sosiale opptak» vært kontroversiell. Stubberud er klar på at sosiale opptak, for eksempel på utesteder, ikke er en del av rekrutteringsprosessen for å bli med i Studentlekene Bergen Challenge.

– Utvelgelse blant søkerne gjøres på basis av intervju. Vi har

rangere studentleker får plass, selv om noen stillinger er mer etterspurte enn andre. Lederen understreker også at søknadsprosessen ikke er noen popularitetskonkurranse.

– Vi ser først og fremst etter engasjement, ettersom det kun er et fåtall av stillingene som krever forkunnskaper, forteller han.

Han er likevel ikke overbevist om at sosiale opptak aldri kan være hensiktsmessige å bruke.

– Det kommer an på hva man driver med. Dersom man er en gruppe som bare har som mål å ha det gøy sammen, kan det være at sosiale opptak er fornuftige, selv om det ikke er det vi

Utvelgelse blant søkerne gjøres på basis av intervju. Vi har en ryddig og profesjonell ansettelsesprosess.

Preben Stubberud en ryddig og profesjonell ansettelsesprosess, lover han.

– Alle som gjennomfører ansettelsesintervju hos oss har også vært gjennom intervjukurs.

Prosessen er konfidensiell, og all søknadsinformasjon og notater fra intervjuer blir makulert i etterkant, fortsetter han.

Stubberud forteller at de fleste som søker om å bli med og ar-

ser etter i Studentlekene Bergen Challenge, mener han.

De klart fleste av de frivillige studerer ved NHH, men i forkant av årets studentleker har det også blitt rekruttert 18 kontaktpersoner ved andre studiesteder over hele landet, for på den måten å nå ut til enda flere deltakere. Likevel er det foreløpig ikke aktuelt å rekruttere folk fra

andre studiesteder i Bergen enn NHH. – Det skyldes primært praktiske hensyn. Det er heller ikke nødvendig for oss med søkere fra utenfor NHH i dag. Vi har 70 idrettslag i NHHI, så vi har bra kompetanse her på huset.

Han utelukker likevel ikke at det kan bli aktuelt for eksempel å ha kontaktpersoner også på andre studiesteder i Bergen i fremtiden.

Rekordmange deltakere Ifølge Stubberud har Studentlekene Bergen Challenge så langt, flere påmeldte deltakere enn noen andre studentleker i historien har hatt på et tilsvarende tidspunkt, men Stubberud vil ikke gå ut med hvor mange som er påmeldt. Fristen for å melde på lag er 25. september.

– Vi hadde litt under 2000 deltakere for to år siden, og vi ligger an til å slå det tallet i år. Bankettlokalet har en kapasitet på rett over 2000, og det er det som begrenser hvor stort Studentlekene Bergen Challenge kan bli denne gangen, forteller han.

Tidligere har studenter ved NTNU i Trondheim og NHH i Bergen vekslet på å arrangere studentlekene annethvert år.

NHH og NTNU kan imidlertid risikere å få tøffere konkurranse fremover. Fra og med 2016 ar-

rangeres det studentleker to ganger i året, med ulike idretter på våren og høsten. I februar ble det for første gang arrangert studentleker i Tromsø. I februar 2017 skal lekene igjen arrangeres i Trondheim, men også studentene i Oslo har uttrykt ønske om å arrangere studentleker fremover.

– Vi har vært blant de første som har fått orden på studentlekene igjen, og vi har mye kompetanse fra fem år og snart fire Studentlekene Bergen Challenge. Vi er klare til å møte konkurransen hvis den kommer, mener Stubberud.

English Summary The fourth Bergen Challenge Student Games will take place from the 12th to the 16th of October. It is the largest student sports tournament in Norway, and more than 2000 students will compete in more than 20 different sports.

According to leader Preben Stubberud, the preparations are on schedule, and the organization will hire more than 250 new volunteers in the next few weeks.

Moments By day and by night

Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

Foto: Jule Mienert, Foto NHHS

Foto: Jule Mienert, Foto NHHS

Foto: Liubov Nikitina, Foto NHHS

K7 Magasin

ÂŤMennesker som er veldig opptatt av penger er drittkjedelige.Âť

– Jan Vincents Johannessen Foto: Dag Wennesland

Renessansemenne Han er ikke så opptatt av å komme til himmelen, til tross for at han er salmedikter. Derimot virker det som om han vil få med seg mest mulig her på jorden; som vitenskapsmann og lege, som multikunstner og filosof, som direktør for Radiumhospitalet gjennom 23 år, som styreleder i Nasjonalteateret og mange andre steder.

Tekst: Caroline Grundekjøn E-post: cg@k7bulletin.no Foto: Dag Wennesland Været har gått fra strålende sol til regn når vi møter Jan Vincents Johannessen en tidlig augustdag i sommerbyen Kristiansand. Johannessen pekte ut den trendy kaféen «Mean Bean», tilknyttet Kristiansand Kunstmuseum, som møtested for intervjuet. Siden han er styreleder for kunstmuseet, antar jeg at valget av den trange, sjarmerende kaféen ikke var noen tilfeldighet.

Johannessen er litt forsinket, og jeg tar meg i mellomtiden friheten til å bestille to kopper svart kaffe til oss.

Litt over klokken ett kommer han inn i kaféen iført caps, svart t-skjorte og en litt baggy jeans. T-skjorten avslører to store, trente armer, og han virker svært sprek og ungdommelig. At denne mannen er 75 år gammel, hadde jeg aldri gjettet.

26

MAGASIN

Medisinstudent i Bergen Med sin behagelige sørlandsdialekt forteller han om hvordan han endte med å studere medisin i Bergen: – Jeg har aldri visst hva jeg skulle gjøre i livet, og jeg vet det ikke enda. Alle ting i livet mitt har vært tilfeldige.

En dansk låtskriver jeg har jobbet med, pleier å si at tilfeldigheter inntreffer når det er nødvendig. Er du alt for målbevisst, så binder det deg opp. Da går du som toget, rett frem, uten å få med deg alt det spennende som ligger til høyre og venstre. Sporer du av den skinnen du har valgt, blir livet fort forferdelig vanskelig.

Mye av sin livsvisdom har han samlet mellom to permer i boken «Kunsten å leve», som for øvrig er Norges mest solgte gavebok. Han fortsetter å strø om seg med

gullkorn på løpende bånd før han ror seg tilbake til spørsmålet.

– Nei, hvorfor akkurat medisin? Som barn eksperimenterte jeg litt med krutt og sprengstoff av forskjellige slag. En gang gikk det galt, og jeg fløy gjennom luften som en kinesisk drage, hvoretter jeg havnet på sykehuset. Det var kanskje da jeg for alvor ble interessert i hvordan mennesker ser ut inni.

Johannessen reiser seg opp, går mot disken og bestiller seg en fancy latte og to boller. Han kommer tilbake til bordet vårt og ser på den urørte koppen med svart kaffe som var tiltenkt ham.

– Du får ha to kaffer, du da, sier han til meg kontant.

Fotografen dukket opp i samme øyeblikk, og han ble

K7Magasin tirsdag 30. august

esket svært glad for koppen med kaffe som han trodde stod og ventet på ham.

– Bergen et bedre studiested enn Oslo.

Johannessen forteller videre at det var en ren tilfeldighet at han endte opp som medisinstudent i nettopp Bergen.

– Karaktersnittet for å komme inn i Bergen var noe lavere enn i Oslo, men undervisningen var mye bedre, forklarer han og utdyper: – Det var mindre kull enn i Oslo, så vi praktiserte mer enn studentene i hovedstaden. Da medisinstudentene

som blant annet revyforfatter og skuespiller. Han spilte også fotball og brukte mye tid på å løpe etter kvinnfolk, men likevel oppnådde han gode karakterer.

– Jeg gjorde det såpass bra faglig at mange medstudenter ble drittsure og lurte på om jeg lå og leste med lommelykt under dyna! De så meg ikke så ofte på lesesalen, humrer han, og legger til at medstudentene antageligvis hadde god grunn til å være sure.

– Lærerne tenkte nok at jeg var mye bedre enn hva jeg faktisk var, skyter han beskjedent inn.

De må ikke glemme å leve mens de lever!

Grip øyeblikket. Ikke bare tenk fremtid. fra Bergen var ferdige, så var vi doktorer. Da medisinstudentene fra Oslo var ferdige med studiet, var de kun ferdige med det teoretiske og måtte lære seg alt det praktiske i etterkant.

Jan Vincents Johannessen er oppriktig glad i å tale.

Han er ivrig når han forteller om hvor godt han trivdes som student i Bergen, og om sine minner fra studietiden

Frøs ut besøkende Johannessen sier at det er viktig å være aktiv som student, men det er vel så viktig ikke å måtte lese på andres premisser. Han husker at det ofte var noen som ville ha ham med for å spille bridge, men at han da sa at han ikke kunne spillet for ikke å måtte sløse bort lesetiden sin. Hvis noen han egentlig ikke ønsket besøk

K7 Magasin tirsdag 30. august

av insisterte på å komme likevel, hadde han et effektivt triks i ermet: – Jeg skrudde temperaturen på hybelen min ned såpass mange grader at den besøkende satt og hakket tenner etter bare ti minutter. Disse besøkene ble som jeg hadde håpet på: temmelig korte! sier han og ler.

–En kan si at jeg frøs ut folk fysisk i stedet for psykisk. Det er jo mer sympatisk, konstaterer han med glimt i øyet.

Ensomhet – Undersøkelser viser at drøyt 20 prosent av studenter føler seg ensomme. Har du noen råd og refleksjoner rundt dette?

Johannessen tenker seg godt om før han svarer: – Studietiden er utvilsomt en sårbar periode i livet.

Man opplever et forventningspress og kan slite med eget selvbilde. Jeg tror det er viktig at en er aktiv og engasjert. Det er alt for få mennesker som lever i dag. De fleste forbereder seg på å leve i morgen. For å unngå ensomhet er det viktig at en lærer å satse på det en liker, sier han, og understreker samtidig at han ikke har noen erfaring med ensomhet fra sin egen studietid.

MAGASIN

27

– Du som har skrevet en bok om livskunst, har du noen råd til studenter som jobber dag og natt for å sikre seg gode jobber og fremtidig materiell overflod?

– De må ikke glemme å leve mens de lever! Grip øyeblikket. Ikke bare tenk fremtid. Gjør noe som er meningsfylt for deg, og som gjør deg lykkelig, utbryter Johannessen og forteller en historie om sønnen hans.

– Den yngste sønnen min begynte på BI fordi alle andre i vennekretsen gjorde det. Så sa han plutselig at han ikke orket mer. «De er så jævla opptatt av aksjekurser, penger og dritt,» sa han. Sønnen min brøt over tvert, og dro på backpacking. Så prøvde han seg på studier i Amerika i kommunikasjon, men det eneste han fikk ut av den perioden var handicap 10 i golf. På tredje forsøk traff han godt, og ble psykolog, blant annet profilert fagperson i Behring Breivik-saken, forteller Johannessen stolt og legger til at sønnen fant et yrke som passet ham bedre. Etter Johannessens skjønn er dette noe alle studenter bør tenke over.

–Alle studenter må stille seg selv spørsmålet: «Er dette studiet det riktige for meg?»

– Ellers har jeg en bred bekjentskapskrets, fra milliardærer til narkomane. Mange er så opptatt av rikdom og suksess at de får helt feil fokus og forspiller evnen til ekte lykke. Ting og penger er ikke i seg selv lykkegivende, og man finner alltid noen som har lykkes enda bedre i dette racet etter materielle goder. Naboen vil alltid ha et større hus enn deg. Du vil alltids ha en rikere fetter. Er det så stas å stresse rundt for å åpne og stenge hus og hytter rundt i verden og være til stede på alle de kule partyene?, spør den tidligere sykehusdirektøren retorisk.

– Dessuten er mennesker som er veldig opptatt av penger lite interessante. De er faktisk drittkjedelige.

Gjenkjent på gaten Etter å ha sittet i underkant av to timer på kafèen, invit-

28

MAGASIN

erer Johannessen fotografen og meg på besøk til atelieret og huset sitt. På vei til bilen kommer det en mann ut fra en butikk i retning Johannessen. Han presenterer seg, og legger ut om sykdomshistorien sin. Johannessen lytter, nikker, smiler og ler når det passer seg. Det virker likevel særdeles slitsomt å være en så profilert og kjent lege, synes jeg.

Atelieret består av første etasje av et hvitt hus ved kysten.

Veggene er hvite og dekket av fargerike bilder malt av ham selv og den kjente kunstneren Jakob Weidemann

Jeg har aldri visst hva jeg skulle gjøre i livet, og jeg vet det ikke enda. Alle ting i livet mitt har vært tilfeldige. (som også var Johannessens nære venn). Hyllene er fylt til randen med vakre glassfat han selv har designet og laget, samt mange utgaver av hans kjente bok «Kunsten å leve».

Ferden går videre til huset hans på Kuholmen på Lund i Kristiansand, huset han vokste opp i som barn.

Huset er hvitt og relativt lite, men svært sjarmerende.

Han forteller at hele familien hans delte den trange andre etasjen da han var barn.

Huset er maksimalistisk innredet, med vegger malt i forskjellige knasjefarger i gangen og med mange, sære gjenstander stående rundt omkring. Et riktig kunstnerhjem. Johannessen forteller at han aldri i verden ville stilt i noen «hjemme-hos-reportasje», men viser oss like fullt engasjert rundt i det lille huset.

Vi spaserer knapt fem minutter ned til sjøen, hvor Jo-

hannessen forteller at han lekte mye som barn.

– Der drev pinsemenigheten med voksendåp, sier han og peker i retning av en trang vik.

– Og her drev faren min båtopplag, viser han og peker på den gamle slippen som er der fra den tiden.

Renessansemennesket Etter å ha tilbragt nesten fem timer sammen, hvor jeg har snakket ca. ti minutter av tiden, kjører Johannessen meg hjem.

Jeg sitter igjen med inntrykket av å ha møtt nåtidens renessansemenneske, som kunstneren Jakob Weidemann også karakteriserte sin venn Johannessen som.

«Finnes det et renessansemenneske i vår tids VelferdsNorge? Ja, Jan Vincents Johannessen! (...) Han er en fabel som ingen begynnelse har, og som ingen ende har,» uttalte Weidemann i 1993. Etter dagens opplevelse er det vanskelig ikke å stille seg bak Weidemanns uttalelse.

Navn: Jan Vincents Johannessen Født: 25.05.1941, Kristiansand Utdanning: Cand.med (UiB), dr.med (UiO) Tidligere yrke: Administrerende direktør, Radiumhospitalet (1983-2005), Styreleder for Nasjonaltheateret (2002-2010), sangskriver (han komponerte blant annet “Himmel på jord” - gjort kjent av Kurt Nilsen), poet, forfatter og multikunstner.

K7 Magasin tirsdag 30. august

Ulriken Rundemannen Lyderhorn

Løvstakken

Damsgårdsfjellet

Fløyen

Sandviksfjellet

Ting du overhodet ikke trenger å gjøre i Bergen Som student i Bergen er det en rekke feller du risikerer å gå i. Dette er guiden for deg som vil Øyvind Fredriksen oef@k7bulletin.no Sånn, ja. Etter fadderuker med utagerende kostymer, hoiing i sentrum og frossenpizza til alle måltider, er du nå klar til å ta fatt på det virkelige studielivet (dersom du ikke spiste noe før du skulle ut for å spare kaloriene er du for øvrig skikkelig teit). Den kjipe cavaen du hadde med deg på vors skal nå byttes ut med CamelBak-drikkeflaska. Det er slutt på den søte kløe. Nå begynner den virkelige svien. For å hjelpe deg som er ny student i Bergen skal jeg gi deg noen tips og triks for ikke å fremstå som krampeaktig «bergensk» eller generelt sett en fæl person.

Du trenger ikke besøke alle de sju fjell Jeg har vært på alle de sju fjell. Hva ga deg meg? Overhodet ingenting, annet enn å kunne si at jeg har vært på de sju

byfjellene. Det er kjekt å gå i fjellet, altså, men det er ingenting spesielt med disse fjellene. Og dersom noen forsøker å dra deg med på den offisielle sjufjellsturen, så skal du være klar over at du betaler fuckings 500 kroner for å gå i kø i over tre mil.

De aller fleste gangene betaler du for å slippe kø i 100 meter. Du får for øvrig en t-skjorte dersom du betaler 500, da. Den kan du jo bruke som skrytemiddel for alle som ikke har gått turen, gjerne etterfulgt med frasen «Du kan ikke ha bodd i Bergen i fem år uten å ha vært på de sju fjella.» JO. DU KAN DET. Drit i hva andre sier.

«Vi stikker på Lille Ole Bull. De feteste henger der.»

Sure. Utestedet med Bergens største dansegulv, relativt sett til andelen som virkelig er keen på å danse der (det er for øvrig ingen ingeniør som har konstruert det dansegulvet). Jeg har vært innom noen ganger, og i loungeområdet

K7 Magasin tirsdag 30. august

er det høy blazerfaktor. Det er sjukt viktig at du drikker «GE-TE» eller noe anna som smaker decent. Det er også viktig å gjengi at du drikker «GE-TE» hele tiden.

Klientellet er gjerne de som er regjerende mestere av Solli plass. I Bergen må man derimot bygge opp kreden sin på nytt, så gjerne kjøp liksom-champis som Möet.

Gjerne understrek at du liker all alkohol. Kom igjen, det er ingen som liker Negroni.

«På Lille Ole Bull var det kjipt. Hva med Landmark?»

Det finnes utesteder i Bergen som spytter på Lille Ole Bull og dets klientell. Blant annet har du Landmark, en av Bergens klareste hipsterbuler. Ta på deg den røde Adidas-joggedressen eller Ball-genseren og drikk billig pils på vors, da det jo er jævlig mainstream å drikke mikro- og importøl. Ta med deg bensinstasjonsolbriller, og gjerne en caps du fant i skapet da du var hjemme

på sommerferie. Den hører godt med her.

Jeg skal være forsiktig å skryte på meg god kjennskap til hipstermiljøet, men da han ene karen kom inn i turkis kimono og en hvit truse – ja, da er det ikke så mye mer å si, egentlig.

Det er viktig å referere til ting du har lært Som førsteårsstudent på filosofi på HF lærer du sikkert om Wittgenstein og lærer at han var en gudegave. Gjerne ta med sitatet fra Keynes («Well, God has arrived. I met him on the 5.15 train.») for å understreke hvor betydningsfull han var. Ting er ikke så annerledes blant NHH-studentene, egentlig. Med en gang du lærer om arbitrasje, avanse, bull, strong buy og Gud-vet-hva, så må du bruke dem i tide og utide. Mest for å fortelle alle at du har lært jævlig mye. Er du litteraturstudent kan du gjerne fortelle om alle forfatterne som ikke er mainstream. Jeg har ikke hørt så mye fra ingeniørstudentene, men de forstår kanskje ikke så mye av det de lærer uansett.

Disclaimer: Forfatter er skyldig i de fleste overgrepene som er skildret i denne teksten, og skammer seg den dag i dag.

MAGASIN

29

Kulturkapital Catch-22 (1961): Joseph Heller Eivind Langdal red@k7bulletin.no Kanskje du kjenner situasjonen. Du har mistet brillene dine, og klarer ikke å finne dem. Hvorfor? Fordi du ikke kan se uten briller. Hadde du hatt briller, kunne du funnet dem, men da hadde du jo heller ikke behov for å finne dem. Denne typen situasjon kalles «Catch-22», et uttrykk som kanskje er blitt mer kjent enn boken det stammer fra. Historien, som Joseph Heller brukte flere år på å skrive, omhandler Yossarian, en jagerflypilot under andre verdenskrig som ikke har lyst å være jagerflypilot. Problemet? «Catch-22», en byråkratisk regel som sier at han kan slippe å fly om han er sinnsyk, noe han ikke kan være om han ikke vil fly, for det er kun de sinnsyke som vil fly i en krig.

Denne typen sirkulær logikk flyter over i «Catch-22», som rettmessig er blitt hyllet som en av de beste satireromanene som noensinne er blitt skrevet. Temaet er krig, men tonen helt absurd. Vi blir blant annet kjent med en offiser som ble født

med navnet Major Major Major, og det er ingen bonuspoeng for å gjette hvilken grad han har endt opp med. Samtidig bruker ikke Heller mange krefter på å skjule sine antikrigsholdninger, og gradvis kryper en mer dyster holdning i historien, uten satiren forsvinner. Man skal lete lenge etter en bok som så sømløst klart å kombinere flere sjangre.

Etter utgivelsen har «Catch-22» ikke bare vist seg å ha fenomenel holdbarhet som historie, men også som symbol på byråkratisk inkompetanse, maktmisbruk, kapitalisme, og ja, krig. Dialogen er fantastisk, med en særegen rytme hvor replikkene spretter frem og tilbake mellom karakterene som pingpongballer. I tillegg er Heller ikke bare en eminent satiriker, men også en ekspert på den type enkel humor som får en til å gapskratte høyt, selv om man sitter blant folk. Krig er ingen morsom affære, men det er lett å glemme når man leser «Catch-22».

The Weeknd - Unreleased (2016) Marcus Lauritsen ml@k7bulletin.no I sommer ble tolv låter av The Weeknd lekket på nett. Hvor de kom fra og hvor de skulle er det få som vet, men vi sier ja takk og gleder oss enda mer til hans nye album.

Det er nesten fire år siden The Weeknd slapp sin første musikkvideo. Der synger han «Love me… Before they all love me», mens han trekker på skuldrene og forklarer fansen at han må gripe sjansen og gå mainstream. Han gikk fra å være et undergrunnsikon kjent for sin melankolske musikk om rus og depresjon til å bli en av verdens største popstjerner. Nå er han igjen i studio med de samme produsentene han slo gjennom med, og de lekkede sangene gir fansen håp om at han er på vei tilbake til røttene.

I noen av sangene er det mildt sagt vanskelig å forstå hva han sier. Disse kan være såkalte «reference tracks», hvor en ny vokal blir lagt på den endelige versjonen. Men det kan også være helt bevisst, for han har gitt ut slike sanger før (og hintet

om å lage et helt album med dem). Teksten er uansett ikke avgjørende for musikken. Det er den mektige stemmen full av angst, desperasjon og ensomhet som gjør The Weeknd unik. I forhold til «Triology» er produksjonen mindre kompleks, men samtidig psykedelisk. Låtene er mer fengende og melodiøse.

Vokalene smelter som Dalí før de forsvinner ut i ekko. Dette er mørk R&B. På «Pullin Up» har han tatt refrenget han har med Meek Mill og gjort det om til en helt ny sang, tilsatt en god dose smertestillende. «I Wanna Feel You» åpner majestetisk med hans karakteristiske bruk av falsett. Beaten er hard, melodien er fengende, overgangen er en forvrengt stemme. Rett og slett flammer. Vi kan bare lure på hva han sier i «It’s Ending», men den oser av sex. «Insomnia» vil du nok høre på radio om en måneds tid. Let frem sangene, så forstår du hva jeg mener.

Notorious (2009) Ellen Lie el@k7bulletin.no Den biografiske filmen «Notorious» handler om Christopher Wallace, mannen bak legenden som er The Notorious B.I.G. Filmen viser Biggie som barn (karakteren spilles merkelig nok av hans egen sønn, Chris Wallace Jr.) og hvordan han håndterte oppveksten i Brooklyn. Vi får innblikk hvordan B.I.G. gikk fra å være en dopselger som rappet på gata, til å bli signert med produsenten Sean Combs (aka. Puff Daddy) allerede som 20-åring. Han blir en enorm stjerne, og en sentral figur på East Coast hip hop-scenen. Biggies fremvekst bidro til å øke New Yorks status innen sjangeren, i en tid der det var West Coast hip hop som dominerte, med artister som blant annet Tupac Shakur.

«Notorious» er en meget god film av flere grunner, men det beste ved den er at de skaffet Jamal Woolard til hovedrollen.

Han er en tro kopi av Biggie, og har en stemme som klarer å et30

MAGASIN

terligne B.I.G.s dype lyd. Dette gjør at alle hip hop-innslagene i filmen på ingen måte skuffer, selv om de lett kunne gjort det, da det er vanskelig å måle seg med B.I.G! Uten å godkjenne eller bedømme den avdøde rapperens noe tvilsomme valg, presenterer filmen Biggies materialistiske livstil med det som hører med – mye bling og booty calls. Dette gjør at vi som publikum selv kan gjøre opp en mening om hans train wreck av et privatliv. Dessverre gir filmen «Notorious» ikke noen videre oppklaring på mysteriet omkring hvem som drepte Biggie og Tupac. På tross av dette, har regissøren George Tillman skapt en fullstendig absorberende bio-pic. Filmen er rett og slett en herlig, og, overraskende nok, rørende film, som er verdt å se. Er du så mye som en smule fan av B.I.G sin musikk, vil du garantert bli underholdt av «Notorious». So if you don’t know, now you know!

K7 Magasin tirsdag 30. august

Foto: Alicja Piotrowska, Foto NHHS

Bulle anmelder: Lemaitre Gav ikke alt Lemaitre sin konsert brakte god stemning under fadderuken til Norges Handelshøyskole, på tross av at elektronikaduoen ikke var på topp.

Marie Borg mikb@k7bulletin.no Tradisjonen tro ble det også i år arrangert konsert i Aulaen på Norges Handelshøyskole, under deres fadderuke. I fjor var det Onkel P, mens året før der var det Fagernes Yacht Klubb og Coucheron. Ingen av delene var noen stor suksess. Dette året booket Fadderukekomiteen og NHHS Backline noe som fungerte bedre, nemlig elektronikaduoen Lemaitre.

Før konsertstart spurte en i publikum hvilket land

Lemaitre kommer fra. Blant publikummerne som hovedsakelig kjenner dem fra fjorårets hit «Closer» skal man ikke se bort fra at flere stilte seg det spørsmålet. Hverken navnet eller musikken til duoen gir inntrykk av at de er norske. Det er fysikeren bak Big Bang-teorien, Georges Lemaitre, som er inspirasjonen til navnet.

Etter en times venting åpnet guttene konserten med champisglass i hånden og låten «Continuum», en god åpningssang. Låten begynte rolig med Ulrik Denizou Lund sin vokal. Et stykke inn i sangen kom trommespillet med. Da ble det bra med trøkk på scenen og blant publikum. Lemaitre sitt sceneshow består av flere instrumenter, blant annet gitar, synth og keyborad, som duoen sammen med crewet håndterer. Vokalen er det duoen selv som håndterer, noe som gjør showet ekstra imponerende og ulikt fra andre elektronikakonserter.

Publikum storkoste seg og danset godt til musikken. Midtveis i konserten spilte de deres nye hit «We

Got U», en låt majoriteten av publikum hadde fått med seg allerede. Etter en liten time avsluttet de konserten med fjorårets sommerhit «Closer». Publikum var fornøyd og ble stående i forsøk på å klappe dem inn, men et encore-nummer ble det ikke noe av.

Lemaitre sin musikk treffer mange. Noen konserter kan bli kjedelige dersom man ikke kjenner til majoriteten av sangene, men dette gjelder ikke for Lemaitre. Man kan fint stå å digge til musikken selv om det første gang man hører den, og det gjorde samtlige av publikum. Det skal riktig nok nevnes at fadderukepublikummet ikke var de vanskeligste å tilfredsstille.

Lemaitre hadde muligens dette i bakhodet. Men det gode trøkket som kom med åpningssangen bygde seg dessverre ikke videre opp over. Lemaitre gav ikke alt.

Karakter:

Bare middels moro improvisasjon Improvisasjonskomikerne Bare Moro Impro gjestet fadderuken på Norges Handelshøyskole. Resultatet varierte kraftig, fra hysteriske morsomme sketsjer til flere kleine øyeblikk.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no Improvisasjonshumor må vel være den eneste sjangeren hvor utilsiktet latter faktisk er et pluss. Da de fire karene i Bare Moro Impro (BMI) fremførte sitt show for NHHs ferskeste studenter var det et godt utvalg av øyeblikk som åpenbart ikke var ment å være morsomme, men som likevel ble det. Det kan ikke være lett å prøve å synge flere ord enn en strofe egentlig har plass til, føre en samtale samtidig med en annen person, finne på et morsomt poeng i løpet av noen sekunder, men det kan være morsomt.

Noen folk hopper i fallskjerm, mens andre går på en scene og forklarer hvordan sex er som en ball, elefant, eller Jesus. Mot kommer med andre ord i mange former.

Da BMI inntok aulaen på handelshøyskolen, viste de å være modigere enn de fleste. For mens noen er redde for å bare stå på en scene, finnes det de som fremfører et show uten en gang å ha ferdige replikker å støtte seg på.

Om dette ikke er en form for masochisme, hva er egentlig kvalifikasjonene?

Hver sketsj hadde en introduksjon med satte rammer.

Detaljene ble overlatt publikum. I et tilfelle skulle komikerne spille ut en scene hvor de kun fikk lov å bevege øynene og munnene. To publikumere ble valgt ut til å bistå med resten. Resultatet var hylende morsomt. I en annen sketsj improviserte komikerne et jobbintervju, hvor den ene kun fikk lov å bruke en publikummers kjæreste-SMS som replikker. Denne var noe kleinere, og beviste at improvisasjon er en risikosport.

Improvisasjon, enten det er av humor eller av musikk, handler det ikke bare om hva som fremføres, men også hvordan det fremføres. Publikum skal ikke bare bli underholdt, men også bli imponert hvordan aktørene klarer å dra morsomme poeng rett ut av løse luften. Det er nettopp dette som utover showet skulle vise seg å være BMIs svakhet. Sketsjene var ofte morsomme, og tonen mellom komikerne og tilskuerne var generelt god, men det var langt mellom øyeblikkene hvor jeg spurte meg selv: «Hvordan klarte de det der?»

NHH har tidligere gjestet improvisasjonsrapperne

K7 Magasin tirsdag 30. august

Stor Overraskelse, en gruppe som virkelig forsto dette viktige poenget. De kunne bli gitt et enkelt tema og med en gang finne på hele vers med både rim og poeng. BMI kunne lært mye av dem, spesielt da rimene deres måtte vike for nødrim, og nødrim måtte vike for ingen rim. Jo da, å snuble i ens egen replikk kan være like morsomt som å komme med et kjapt poeng, men til slutt innser man at blir det vanskelig å reise seg igjen.

Karakter:

Foto: Jule Mienert, Foto NHHS

MAGASIN

31

FØRSTEKULLISTENS 10 BUD 1. Sjekk ligningen til dine naboer på Hatleberg, så vet du hvem du skal be på middag.

2. Når promillen stiger, unngå det røde lyset til K7 Minutter.

3. Bestill abonnement på Dagens Næringsliv, Finansavisen og Financial Times. Det viktigste er ikke å lese dem, men å ha dem. Det tar seg nemlig bra ut under armen på vei opp trappene i Aud.Max.

nne i Aud.Max, tenk om igjen.

4. Hvis du vil rette på Per Ma

5. ALDRI vis at du er anpusten opp trappene til Hatleberg. Vær laidbac k og cool, eller ta taxi.

studentforeningen, bør du lære 6. Har du tenkt å engasjere deg i MS, BULLE, PIG, PU, RS, KS, disse forkortelsene først som sist: BED, FIE, MET. FM, RG, NU, GEP, K7, SAM, SOL,

7. Få fast plass på sal 1 så snart som mulig. Den for strebere, altså.

8. Tenk CV fra dag én. Ikke bli fUk ensjonær eller Sympsjonær, du kommer lenger hvis du ligger deg til topps.

9. Lær deg alternativkostnader først som sist. Middagene er nemlig gratis på bedpres.

10. Du er blå - du bare vet det ikke ennå.

LA STÅ!!

Folk som knepper igjen alle knappene på skjorten Tekst: Eivind Langdal Hvis du har på slips er det greit. Samme med sløyfe. Men hvis du ikke knyter noe rundt halsen, kan du ikke kneppe igjen alle knappene på skjorten din! Det bare går ikke!

Det ser teit ut, det får deg til å se ut som presidenten av «douchebag»-klubben (en klubb med mange medlemmer), og jeg er rimelig sikker på at det snart er ulovlig.

Alle som har øret liggende på det som sies innerst i EUs maktkjerne, har hørt om de kommende reguleringene, hvor «ikke knepp igjen alle knappene på skjorten» er den mest sentrale, og den som straffes hardest. Det ryktes om 10 år bak lås og slå, med pizza kun annenhver lørdag.

Jeg skjønner det om du er wingman. Da er det greit. Har du en kompis i nød som trenger oppmerksomhet, kan du lett lede den bort fra deg til han ved å kneppe helt igjen.

Men ellers er det vanskelig å rettferdiggjøre det. Ikke en gang Donald Trump går så langt, og det er en mann (vel, nesten) som insinuerte at folk burde drepe Hillary. Jeg har møtt folk på fest med igjenkneppede skjorter, og det er vanskelig å forstå tankegangen deres. Kanskje var det meningen å avstøte folk? Hvis de mot all sannsynlighet får seg noe, fortjener de medalje. Eventuelt diplom. Kanskje jordbæris.

Det er ikke så mange som vet det, men «ikke knepp igjen alle knappene på skjorten» var en gang det ellevte budet gitt til Moses på Sinaifjellet, en detalj utelatt fra senere utgaver av Bibelen. Dessverre. Grunnen til at den ble utelatt er rett og slett at forlaget gikk tomt for blekk og var for gjerrige til å kjøpe nytt.

På Massachusetts Institute of Technology jobbes det nå med en teknologi som gjør at den øverste skjorteknappen åpner seg selv når slipset tas av, i tilfelle en helt uskyldig person faktisk skulle glemme å gjøre det selv. For vi har alle vært der. Det er helt naturlig. Selv har jeg mange venner som har gjort det. Anyway: Arbeidet bak teknologien er fremdeles i startfasen, men professorene bak prosjektet sier at de er svært optimistiske. De drømmer om en bedre verden, sier de, og hvem kan klandre dem?

Det sies at hvis alkohol og narkotika hadde blitt oppfunnet idag, ville de blitt gjort ulovlig med en gang. Det samme kan sies om den øverste skjorteknappen. Faktisk mistenker jeg at grunnen til at den ikke er det allerede, er at folk har vent seg til å bruke slips og sløyfe. Og det er helt greit. Slips er fint, og sløyfe er vel nødvendig iblant.

Men når de tas av, er ikke arbeidet gjort. Den øverste skjorteknappen må åpnes. Det er jo ikke veldig vanskelig, og hvis det finnes folk som likevel synes det, må det vel kunne tilbys kurs? Eller i hvert fall en YouTube-video eller to? Å gjøre det til pensum på grunnskolen, er vel kanskje å dra det for langt.... Eller er det?

Foto: Dragana Kulovic, Utetrend

32

MAGASIN

K7 Magasin tirsdag 30. august

Verdens verste regissør Alan Smithee har lagd filmene du vil unngå. I over 30 år leverte han makkverk etter makkverk, før han endelig ga seg på slutten av 90-tallet. Den dag i dag er det ingen som vet hvordan han ser ut.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

I 1969 blir en western ved navn «Death of a Gunfighter» satt opp på kino. Regissøren bærer navnet Alan Smithee, et hittil ukjent navn i industrien. Over de neste 30 årene ender han opp med å regissere filmer i en rekke forskjellige sjangre. Han lager science fiction, drama, skrekkfilmer, komedier og dokumentarer. Ikke verst for en person som aldri har eksistert.

Opprinnelige var det Robert Totten som var regissøren av «Death of a Gunfighter».

Etter et års arbeid og utallige krangler med hovedrolleinnehaver Richard Widmark forlot han derimot produksjonen, og ble erstattet av Don Siegel. Men verken Totten eller Siegel ønsket å være tilknyttet filmen, og de ble enige med Directors Guild of America (regissørenes fagforening) om å bruke et pseudonym (dekknavn). Navnet de endte opp med var Alan Smithee, som ble valgt fordi det var uvanlig nok til og ikke kunne forveksles med en ekte person, samt så normalt klingende at folk ikke ville mistenke at det var uekte.

Humpty Dumpty Etter hvert har dette blitt standard prosedyre for regissører som vil fjerne navnet sitt fra en film. Men det er ikke så enkelt at man bare kan «søke seg fri». Hvis en regissør bare synes filmen han har lagd er dårlig, er ikke det tilstrekkelig grunnlag for at Smithee skal tre inn; regissøren må også kunne bevise at sluttproduktet ikke er en refleksjon av hans visjon. Og skulle han få innvilget søknaden, har han ikke lenger lov til å omtale produksjonen i offentligheten. For når Alan Smithee er regissør, er det kun Alan Smithee som er regissør.

Dette var noe Tony Kaye fikk erfare da han regisserte «American History X» (1998). Under etterproduksjonen av denne

filmen røk han amok med hovedrolleinnehaver Edward Norton, som tok seg flere friheter på klipperommet. Kaye svarte med å ta krangelen ut i offentligheten, blant annet ved å ta ut flere helsiders annonser i filmmagasiner og aviser, noe som diskvalifiserte hans mulighet til å bruke Alan Smithee. Han prøvde i stedet å bruke et alternativ kallenavn, Humpty Dumpty, men heller ikke det bar frukter.

Den reelle makten Det er relativt få kjente regissører som har valgt å bruke Alan Smithee-pseudonymet.

Unntak finnes, som da David Lynch tok det i bruk for TV-versjon av «Dune» (1984), samt når Michael Mann gjorde det samme for TV-versjonene av «Heat» (1995) og «The Insider» (1999). Amerikansk TV redigerer ofte filmer kraftig før de vises dem, noe som forklarer hvorfor det er akkurat dette som får store navn til å frasi seg æren for sine verk. I 1994 kom oppfølgeren til Alfred Hitchcocks «The Birds» (1963), «The Birds II: Land’s End», en film som er så dårlig at en anmelder mente regissøren, Rick Rosenthal, burde ha saksøkt. Dette skjedde derimot aldri, da Rosenthal ikke kunne gjøre annet enn å forkle seg som herr Smithee.

Den viktigste grunnen til at Alan Smithee vanligvis tas i bruk av mindre kjente navn, er fordi disse regissørene har relativt lite makt i Hollywood. En legende som Steven Spielberg har tross alt mer å spille på enn en fersk, nyutdannet student fra en filmskole. I den forstand kan Alan Smithee vise hvem som ofte har den reelle makten i Hollywood: produsentene og studioene.

Men bruken av pseudonymet illustrerer også et annet poeng, nemlig at makt er ikke nødvendigvis noe man har, men heller noe

K7 Magasin tirsdag 30. august

man gis. Spielberg og de andre har med andre ord makt fordi de får lov.

Død og begravet Selv om Alan Smithee dukker opp her og der fremdeles, er han egentlig som død å regne. Begravelsen hans kom, passende nok, i form av en heller dårlig film, «Burn Hollywood Burn» (1997). Den handler om en regissør som ikke lenger føler at hans siste verk er en refleksjon av hans visjon, og dermed ønsker å frasi seg fra seg tittelen som regissør. Det er bare et problem: Regissøren heter allerede Alan Smithee. I desperasjonen velger han å stikke av med filmrullen, for så å brenne den. Til slutt ender han opp på et mentalsykehus.

Virkeligheten er ikke noe bedre. «Burn Hollywood Burn» var opprinnelig regissør Arthur Hillers verk, men da han så det endelig produktet, var han så misfornøyd at han også valgte å forkle seg bak Alan Smithee. Det var ingen dum idé. Undertegnede så filmen som research til denne artikkelen, og har ikke mye godt å si om den, annet enn at jeg heller burde skrive om gode filmer. Filmkritiker Roger Ebert holdt heller ikke tilbake i sin anmeldelse, da han skrev at det eneste som kunne reddet filmen, var å kutte 86 minutter (som, ikke tilfeldig, er filmens lengde).

Siden den gang har Director’s Guild of America offisielt pensjonert Smithee. I 2008 oppstod derimot behovet for pseudonymet igjen, med sci-fi/skrekkfilmen «Supernova». Regissør Walter Hill måtte derimot se seg fornøyd med å kreditert som «Thomas Lee», da Smithee nå hadde blitt for kjent.

Hva de over 5000 ekte Thomas Lee mener om denne saken, vites derimot ikke.

MAGASIN

33

Ã…se Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS Tobermory, Isle of Mull (Scotland) f/4 1/500s ISO 100 16-85@22mm

34

MAGASIN

K7Magasin

tirsdag 30. august

Jakob Mejrup For de fleste er Jakob Mejrup et kjent Remaansikt i Helleveien. Han har en annen drøm enn andre NHH-studenter.

Tekst: Marie Blekastad Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

Hvorfor akkurat Rema?

– Det kuleste med Rema 1000 er at det er franchisedrevet. Det gjør at ledelsen i butikken får stor egeninteresse av at det skal gå bra. Få mennesker får mye ansvar, noe som tiltaler meg.

Hva er din drøm?

– Jeg ønsker å bli kjøpmann for Rema.

Jeg har hatt lyst til det siden jeg startet i kjeden for fem år siden, men det var først etter at jeg begynte på NHH at jeg virkelig har jobbet for det. Jeg har ikke tenkt til å ta master på NHH for å oppfylle kjøpmannsdrømmen min.

Ryktene sier at du ofte drar samtaler inn mot Rema 1000. Er dette en aktiv vervekampanje?

– Til mitt forsvar føler jeg heller at det er dem jeg snakker med som drar samtalen dit. Men ja, det går mye i Rema 1000. Det meste av den teorien vi lærer på NHH kan på en eller annen måte puttes inn i en butikk. Jeg tror at fremover bør kjøpmenn ha økonomiutdannelse for å lykkes, og NHH utdanner jo mange dyktige økonomer. Så jeg skulle ønske mine samtaler kunne fungert som en vervekampanje. Men jeg må nok innse at NHHere ser en annen vei.

Hva er det merkeligste du har opplevd på jobb?

– Hmm, det har vært togaer her under Symposion som har løsnet. Plutselig står kundene der i det Gud har utdelt dem. I dag ble jeg også forsøkt kristen overbevist. Jeg fikk en leksjon i kassa om Gud og Jesus og livet etter døden. Så man møter mange ulike folk.

Ser du noen spesielle kjøpemønster hos NHH-studentene?

– Det er et ganske merkelig handlemønster på NHH. Det går mye Skyr og cottage cheese, sånne typiske produkter du ser på lesesalen. Vanligvis er dette produkter som ikke selger så godt på landsbasis. Denne butikken er faktisk den som selger mest Skyr i hele Norge. Så den Grandiosa-myten er virkelig en myte. Og så går det selvfølgelig mye øl.

Trenger jeg å være nervøs for at du analyserer meg ut fra mine kjøp?

– Nei, vanligvis kjøper folk normale ting. Men klart, dersom du kjøper fire graviditetstester tenker jeg litt over det.

Jeg tenker også at det kommer til å gå hardt for seg når du kjører ut 20 kasser øl fra lageret.

Som dansk statsborger er det vel Gammel Dansk det går i?

– Nei, er ikke så glad i Gammel Dansk.

Men en god whiskey derimot, det kan jeg nyte. Og så drikker jeg mye kaffe. Jeg koker meg fort en liter til frokost. Etter hver eksamensperiode prøver jeg å kutte ned, jeg får vondt i hodet og blir gretten som en alkoholiker på avrusing.

Det ryktes at du er en jævel på small talk?

– Jeg er utrolig glad i å prate. Jeg har jo et ego som skal tilfredsstilles. Så vi har kanskje slått av en prat før i butikken? Til tider tar jeg kanskje oppmerksomheten i litt stor grad i forsamlingen. Men small talk, det har jeg lært meg. Du er nesten nødt til det hvis du skal jobbe i butikk, så jeg har utviklet en master i smaltalk med årene.

Hvordan er du som vinner?

– Det er som de sier: Kun en ting som er verre enn en dårlig taper, og det er en dårlig vinner. Og det er jeg så absolutt.

Det er ingenting som er så deilig som å

K7Magasin tirsdag 30. august

feire en seier med å skape dårlig stemning på vorspiel. Det kan jeg absolutt skrive under på at jeg pleier å gjøre. Forleden dag satt vi og hadde kortkveld på Jacob Aall. Det var nesten så hele forsamlingen brøt opp da jeg ble litt vel glad for ikke å sitte igjen med spardame til slutt. Det er også noe jeg jobber med i mitt forsøk på å bli et bedre menneske. Det og kaffekutting. Men ikke noe annet, jeg kan jo ikke bli for god heller.

Er du kritisk til NHH? – Jeg synes til tider skolen kan bli en smule hypa, så jeg tror mange oppfatter meg som kritisk. Utrolig mye av det vi lærer er litt svevende for min del; litt mye verktøykasse og litt lite konkret kunnskap.

Det er nok også mye av grunnen til at jeg ikke kommer til å ta en master på NHH. Det kan bli litt vel akademisk for min smak.

NHHS da?

– Det er så mange som er så ekstremt positive til NHHS, så jeg føler jeg må være motpolen som holder litt i bremsene. Nå vet jeg ikke hvor mye jeg tør å si; dette kommer jo rett i studentavisa. Men kritikken min skal tas litt med en klype salt, jeg er utrolig glad i en god diskusjon og det å framprovosere en god diskusjon. Og det er lite som engasjerer NHH-studenter så mye som litt oppgulp om studentforeninga. I bunn og grunn er jo studentforeninga en fantastisk måte å få tilhørighet til

skolen på.

Har du vært med i NHHS? – Jeg er gammel fUKENsjonær for UKEN 14 og hadde en lynkort karriere i Symposiet. Mitt største bidrag ligger i Ekspedisjonsgruppen. Mye av det jeg lærer på Rema, lærer mange andre i studentforeninga. Jeg pleier å si at jeg er den eneste som får betalt for nettverksbygging på NHH.

Fem kjappe: Mental alder: 67 og klar for pensjonisttilværelsen.

Estimert IQ: Relativt gjennomsnittlig Plan B: Stay-at-home-dad, inspirert av Hollywoods husfedre Hvilket dyr er du? Papegøye Hvilken sang setter du på på vors?

Walk of life - Dire Straits

CV i NHHS: • • •

Medlem av Ekspedisjonsgruppen fUKENsjonær i UKEN 14 Vært innom NHH-Symposiet 15

MAGASIN

35

Tirsdag 30. august 2016 Nummer: åtte-en-fem, fire-ni-tre, null-null Løssalg: Åtte til ti på lørdager Antall lesere: 1996 til 2003

Bergen suger!

Velkommen!

Det finnes ingen angrepille for å studere i Bergen, så det er bare å gjøre det beste ut av det. Morgendagens Næringsliv bistår.

Nam nam, filosofisk finger!

Appelsinjussen: Trodde du NAAH var forjævlig? Opphøyer du NAAH i andre, får du Appelsinjussen, en ufordragelig samling folk med mindre selvinnsikt enn FrP-ere i Torrevieja. Her går de som fascineres av paragrafer – ikke fordi de synes loven er så forbanna viktig, men fordi de ønsker dyp kunnskap om skatte- og pedosmutthull de kan utnytte på vegne av sine… øh, klienter. Du hørte det ikke her, men det ryktes at de sover i dressen.

Knus og hærverk: Er håret ikke vasket på noen dager? Den brune skjorta til bestemor hentet ut fra skapet? Da kan du jo gå og besøke Knus og hærverk. Her surrer et marihuanaelskende folkeslag kalt «kunstnere», som kaster kjemikaler på et lerret, stabler kobberledninger oppå hverandre, og tror de faktisk vil kunne livnære seg på dette en gang. Noe som forøvrig er helt sant. Ifølge den siste lønnsstatistikken kan disse «kunstnerne» forvente en gjennomsnittlig startlønn på kr 671 450 i året. Ikke verst!

Én øl gir ingen sommer.

Etterbørs: Førbørs

Norges Aller Aller Høieste (NAAH): Her går de høieste folka, med de blåeste skjortene, og den laveste selvinnsikten.

Studentene her er så sekteriske at Illuminati tror det er de som styrer verden. Når de ikke drukner den siste biten av medmenneskelighet de har igjen i Cava’n, sitter de på lesesalen og drømmer om fet bankkonto, tynn kone, og veltrente overarmer. Var på et tidspunkt bestående av nesten 50 prosent jenter, men de ser nå ut til å ha gradvis tatt til vettet. Per dags dato er det bare fire pupper på skolen.

pimp@nhh.no

Annonser: Tja Under dynen: Grafisk NHHS

Nyheter: I grunn ikke

Du kom inn på tredjevalget ditt, og får nå æren av å studere i byen hvor det faen meg alltid regner. Drømmen om å studere i Oslo er knust, og du har innsett at du skal tilbringe de neste årene i selskap med buekorps, gummistøvler og fiskefis.

Du lurer på hvilke mennesker som er å finne i denne slitne etterligningen av en by. For å hjelpe deg har vi utarbeidet en fullstendig oversikt over hvor du kan finne dine fremtidige studievenner og -fiender.

NHH UiB Pokémon Go Brann Fadderuke

To øl derimot...

Nøkkeltall

- alkohol + alkohol - 15 000 000 - gullambisjoner - regn

Natt.Mat: Det er ikke bare du som ikke kom inn på førstevalget. Det finnes en egen nerdemafia et sted i Bergen hvis motto er «Det gjø’kke nå at NTNU sa nei, altså.»

Disse allværsjakkekledde og damesjarmerende folka sies å være de som studerer mest, men samtidig også har mest sex (ofte kombineres disse to for å spare

Kinosommeren Lab rats NHH Finans Victor

­- håp ­+ marihuana - jenter - jenter + Angels

tid). Helsedepartementet har faktisk forelesning en gang i uka for å minne disse playerne om at klamydia faktisk kan være en rimelig kjip greie, og de vurderer for tiden å øke frekvensen til én gang om dagen. Hvor sterk er sæden til guttene her? La oss bare si at du har ikke pult før du har prøvd en Condom Explosion 3000.

PI: Dette står for «Private Investigator». Nei da. Dette er visstnok skolen NAAHerne drømmer om å gå på (når de ikke drømmer om de andre greiene, altså).

Her går de ryddige og snille folka som først og fremst tror på altruisme. De kan ikke stave altruisme, men de tror på det uansett. Når de ikke står på gatekjøkken for å gi mat til fattige barn, gir de bort lånet sitt til uland (økonomi forstår de ikke helt, ifølge noen). Mange kjente folk har gått på denne skolen, som han uteligger’n under brua og en av de tiggerne på Danmarksplass.

Samelignende (vinmono)pol: Disse studentene vet vi ikke så mye om, så vi har bare funnet på noe. Det sies at de ikke er de mest flittige, og at dette egentlig bare er et skalkeskjul for mafien i Bergen. De er derimot en sammensveiset gjeng, og de sitter alltid sammen på forelesningene de aldri går til. De sover alltid på dagen, så det er mulig de er vampyrer.

Frankrike Bergen FKU Bulle Bulle

- burkiniforbud + studenter ­- internasjonale faddere ­+ journalister ­- redaktører ;(

Trine S. Grande

Fadderullan

Medisinjenter

Sveiseaften

Utedo

NHHS

Studvest

NHH Symposiet

+ Pikachu

-­tak

­- klær

- kontroll

+ Cato

- Inkludering

+ NHH

+ Foto NHHS