K7 Bulletin #1 2016

K7 Magasinet

Tirsdag 26. januar 2016 Årgang 52 Nr. 1 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Portrett: Henning Warloe

Tett på: Øyvind Lofthus Bjørndal

Høyrepolitikeren, NHH almnien og tryllekunstneren.

Øyvind har steget oppover vervstigen på NHH. Det var ikke alltid en selvfølge. Bare et par år siden hadde han muligheten til å bli en kumelker på pampasen i Argentina. Han valgte Norge og NHH.

UiB og NHH likegyldige overfor loven » 18,4 % av sensuren ved NHH forsinket

» UiB mangler statistikk » NHH og UiB tiltaksløse » Fagutvalget bryr seg ikke Nyheter

Samfunn

Karriere

Sport

K7 Magasinet

Angriper Representantskapet

Versus

LinkedIn

Ninjutsu

#Foodie med Hanna Fjeldheim Dale

2

Nyheter

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Sportsredaktør Marie I. K. Borg

Ny­hets­re­dak­tør Caroline Grundekjøn

Jour­na­lis­ter Øyvind Fredriksen Emmad Zangani Hanna Haugen Strand Håvar Dobson Fjelde Fabian Johnson Emile Schønsby-Nolet Karl Fartein Nordling Ellen Lie Anna Dulsrud Mageli

Ma­ga­sin­re­dak­tør Marie Blekastad

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Bjørnar S. Tømmerås

An­svar­lig re­dak­tør Haakon Resaland

Økonomiredaktør Eivind Langdal

Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes Øko­no­mi­an­svar­lig Sondre Dahl Lillestrand Fo­to­re­dak­tør Liubov Nikitina Art/Crea­tive Director Natalia Drozdova

Gra­fisk ut­for­ming Bjørnar S. Tømmerås Vilde Dyrnes Ulriksen Henrik Eikefjord Marte Drager Linus Larsson Stine Vintervoll Maria Vatnøy Dragana Kulovic Marie Ilona Kramarics Borg Thibault van Oost Julija Firsova

Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Tips: red@k7bulletin.no

Å svømme mot strømmen

Frister å holde Frister skal overholdes. Det er noe av det første man blir fortalt som ny student. Konsekvensene av å ikke overholde disse fristene kan føre til at en ikke får ta eksamen. Når det kommer til sensorene er situasjonen annerledes. For dem er frister «more like guidelines», for å sitere en klassiker. Når nesten hver femte sensur er forsinket ved NHH, går det fra plagsomt til problematisk.

Like urovekkende er det at Universitetet i Bergen ikke per i dag sitter på informasjon om forsinket sensur til tross for at deres eget studentparlament senest i høst vedtok mulige sanksjoner for å stanse dette. Allerede i april 2015 etterlyste kunnskapsministerens statssekretær statistikk som kunne vise omfanget av brudd på sensurloven. Hverken UiB eller NHH har per dags dato implementert reglement for å få ned antallet.

NTNU i Trondheim og NMBU i Ås har begge innført bøter for forsinket sensur. I Trondheim har dette ført til et drastisk fall i forsinkede sensurer på eksamener. Det at UiB og NHH ikke har innført noen lignende sanksjoner virker underlig.

Loven om sensur ble vedtatt for ti år siden. Det at UiB og NHH er i planleggingsstadiet når det kommer til å løse dette problemet, er et tydelig tegn på likegyldighet.

Det at Fagutvalget hevder det at en må velge mellom en god sensur og en rask sensur er underlig. Hvis skolene ikke har tilstrekkelig med sensorer til å gi gode sensurer, så vel som å få de ut i tide, må de skaffe flere sensorer. Alternativet kan ikke være at kvaliteten må falle for å følge loven.

Saken er klar. Loven må følges.

K. Sy­vert­sen

Det sitter langt inne å kritisere noe man har vokst opp med, noe man har sett på som en kjerne i eksistensen og som man har blitt fortalt er selve fundamentet for alt godt. Dette gjelder like mye innen politikk som det gjelder innen religion.

Det er vanskelig å stille spørsmål rundt de dogmer man alltid har akseptert, ja for mange er det direkte vondt. Den første kritikken avvises lett, man ler den bort. Hvordan er det mulig å tro noe så dumt? Så blir det vanskeligere, kritikken øker, fasaden slår sprekker. Å presentere en ide som plasserer seg utenfor det rammeverk «alle» har akseptert har aldri vært lett. Du skal være svært sikker selv, du skal forstå hva du står for og du må evne å forsvare ditt syn mot massiv motstand av både saklig og usaklig sort.

Dette er på mange måter også utfordringen når en etablerer et politisk parti basert på klassisk liberalisme og ønsket om en fungerende rettsstat. Stortinget anses av mange å representere et bredt spekter av politiske ideer og prinsipper, til tross for at partiene åpenbart er mer enige enn uenige, og deres ønskede statsbudsjett inneholder forskjeller begrenset til kun noen få prosenter.

Klassisk liberalisme tar utgangspunkt i individet og de samfunnsordninger som er nødvendig for at hvert enkelt menneske skal ha best mulighet for å skape seg et godt liv, basert på sine egne forutsetninger og preferanser. Den tar avstand fra teorien om at det finnes noe overordnet kollektiv, som automatisk står over individets egne valg og prioriteringer. Siden individet anerkjennes som selvbestemmende, kan eventuelle kollekti-

ver opprettes mellom frivillige og likeverdige individer, av de som ønsker og ser nytte i slik organisering.

Klassisk liberalisme avviser ikke grupper eller kollektiver, men hevder klart og tydelig at hvis de ikke er basert på frivillighet fra hver enkelt deltager, så er de ikke legitime.

Alle politiske partier som er representert på Stortinget i dag, hevder i større og mindre grad det motsatte. Noen mener kollektivet som kaller seg «flertallet» har rett til å overprøve individets valg, noen mener proletariatet innehar denne retten, andre at en sterk leder innehar en slik rett, til det beste for «alle».

Ingen av dem kan forklare hvordan denne retten til tvang mot individer har oppstått, og presser man dem langt nok er siste skanse alltid forklaringen «makt gir rett». Enkelt forklart er forsvaret for dagens samfunnsordning den sterkestes rett, eller litt mer folkelig, jungelens lov.

Individene som har gått inn i et frivillig samarbeid om partiet, eller bevegelsen Liberalistene, kjemper mot samfunn som styres etter den/de sterkestes rett Vi kjemper mot jungelens lov.

Det klassisk liberale samfunn er et samfunn som tar utgangspunkt i den aller minste minoriteten, nemlig individet. Med dette som utgangspunkt beskyttes alle minoriteter fra sterke og aggressive grupper eller individer som, basert på irrasjonell egoisme, personlig interesse eller tro, krever å bestemme over individets valg, styre dets liv.

Hva er de samlende interesser, de som er like for alle individer som kan tenkes å danne frivillig samarbeidende samfunn? Som klassisk liberale mener vi det kun er én ting; alle individers

rett til fred fra andres tvang. Friheten fra andres påtvungne vilje. Ikke frihet til å rane og stjele fra andre, til å holde slaver, til å skade andres kropp og eiendom.

Statens oppgave blir derfor begrenset til å beskytte individets kropp, liv og opparbeidede eiendom.

En stat behøver tre hovedfunksjoner for å ivareta denne oppgaven på en betryggende måte: rettsvesen, politi og forsvar.

På mindre enn 18 måneder, uten noen form for ideologisk støtte i noe medieorgan, uten annen finansiering enn det helt vanlige enkeltindivider med vanlig inntekter har valgt å bidra med, har man bygget opp en partiorganisasjon i alle 19 fylker, en uavhengig ungdomsorganisasjon, studentorganisasjoner ved noen av landets største utdanningsintittusjoner, og veldig snart 1000 betalende medlemmer. Momentet er voksende, og medlemsmassen øker stadig raskere.

Vi mener frihet er fravær av tvang, ikke frihet til å utøve vold eller forsyne seg av andres verdier. Vi som vet at kapitalisme er frivillig handel mellom parter hvor alle nødvendigvis tjener på handelen, ikke en tvungen og regulert transaksjon som kun den ene parten tjener på, har nå et hjem i norsk partiflora. Det hjemmet heter Liberalistene.

Se opp! Strømmen av tidligere politisk apatiske sofavelgere er på vei opp fossen!

Arnt Rune Flekstad, partileder Liberalistene Roald Ribe, nestleder Liberalistene

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Nyheter

3

Briefing Facts and figures bad week Virgin women

King Tut’s beard

16 young females will be awarded scholarships for remaining virgins. A South African mayor has awarded the college scholarships to encourage girls to be “pure and focus on school”. The young women who applied for the scholarships voluntarily stayed virgins and agreed to have regular virginity tests to keep their funding. The scholarships focus on young women because they are more vulnerable to exploitation, teenage pregnancy and sexually transmitted diseases, but have been criticized by equal rights activists.

The scandal involving Tutankhamun’s beard, a clumsy musem-goer and eight Egyptian museum officials begain i August 2014, when a musum-goer knocked over the 3,300-year old artifact causing King Tut’s blue-and-gold braided beard to break and fall off.

The eight musem employees proceeded by irresponsibly gluing the beard back on to Tut’s face, and are now awaiting trial under charges of negligence after they tried to cover up the damages to King Tut’s mask.

good week

Iran plan to buy 114 aircrafts

Following the implementation of the long awaited nuclear accord last week, the Iranian government is determined to show how the lifting of sanctions and diplomacy with the West will bring about economic benefits to the country. One of the first large effects from the removal of trade restrictions on Iran will be the purchase of 114 aircrafts from the European aircraft maker Airbus.

“Smoking a joint, reading his tweets” Killer Mike’s

reply when asked how a rapper came to support Bernie Sanders.

Zero non-white actors were nominated for the Oscar,

for the second year in a row, earlier this month. All twenty of the Academy’s Oscar Nominees, in four acting categories, went to white actors. Just like last year this triggered a fresh expression of outrage over the allwhite lineup of nominees.

$2.5 trillion Conservative estimate of the total value of Aramco.

Aramco is the largest oil company in the world and is wholly owned by the Saudi royal family, and employ about 60,000 people.

6 977 753 931 185 NOK The current value of the Norwegian Oil fund, about 797,768,211,835.79 USD.

$26.19

2.4 billion NOK

Crude crashed to $26.19 a barrel Wednesday, January 20th, the lowest level since April 2003.

The value of Norway’s total weapons export in 2015.

«Det er hypotetisk. Hvis jeg blir statsminister, skal jeg tenke gjennom det. Jeg vet at rundt slike spørsmål er det så mange spørsmål en regjering må ta stilling til og vurdere.

Det er ikke noen automatikk i at man må gjøre det. Svaret kan være ja og svaret kan være nei.»

Jonas Gahr Støre

was awarded “årets tåketale 2015” for this answer to the question about whether he would have been stronger against China and met Dalai Lama during his visit in Norway in 2014.

~$20,000 The estimated cost of one ticket to The World Economic Forum 2016 in Davos.

4

Nyheter

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Sen sensur - NHH og U

Caroline Grundekjøn og Eivind Langdal nyhet@k7bulletin.no

I 2005 kom loven om sensurfrist for universiteter og høyskoler i Norge.

NHH og UiB har enda ikke innført ordninger for å overholde loven.

Både ved Norges Handelshøys­ kole (NHH) og Universitetet i Bergen (UiB), to skoler som beg­ ge praktiserer klare krav til stu­ dentene om å levere arbeid i tide, har det etter siste semester vært mange tilfeller av forsinket sen­ sur. UiB har ennå ikke utarbei­ det statistikk over hvor mange av eksamenene som falt etter fristen, mens tallet ved NHH var 18,4 prosent. Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, er overrasket.

– Vi har hatt inntrykk av at

sen sensur ikke har vært et stort problem, men tallene fra i år ty­ der altså på noe annet. Dette var nytt for meg, og vi skal nå finne ut hva som egentlig har skjedd.

Når vi har gjort det, må vi vur­ dere ulike tiltak, sier Gjesdal.

– Så dere har ikke loggført dette tidligere?

– Nei, vi har basert oss på til­ bakemeldinger fra studentene.

Jeg regner med at eksamenskon­ toret har hatt en oversikt, men jeg har ikke sett en liknende statistikk over forsinket sensur tidligere.

Manglende handlekraft NHH er ikke alene om å ikke ha loggført den forsinkede sen­ suren de siste årene. Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, kan ikke bekrefte at de har statistikk over den forsink­ ede sensuren de siste årene.

– Nei, men vi jobber med å samle inn data på dette nå. Vi

ser at vi har en utfordring med at ikke alle eksamensresultatene leveres innen tidsfristen. Derfor har vi nå sendt ut informasjon til alle fakultetene om at deres praksis må forbedres som en del av vårt kvalitetssikringsarbeid, informerer Samdal.

– Hvordan sanksjonerer dere lovbruddene?

– Per dags dato har vi ingen sanksjonsordning for forsin­ ket sensur. Vi er kjent med at studentene har tatt opp denne saken i Studentparlamentet, og at dagsbøter er foreslått. Vi øn­ sker ikke å innføre en slik ord­ ning dette vårsemesteret, men dersom ikke alle fakultetene le­ verer sensuren innen fristenww til våren, vil dagsbøter vurderes til høsten. Ønsker bøtelegging En av studentene som har job­ bet for å innføre bøtelegging av forsinket sensur er Jørgen Sundt,

representant for Det Eneste Reelle Alternativ (DERA) i Stu­ dentparlamentet. Han bemerker seg også at UiB ikke har statis­ tikk over sensur levert etter frist.

– Vi i DERA foreslo bøteleg­ ging av forsinket sensur ved universitetet, og resolusjonen ble vedtatt i desember. Vi synes det er bra at UiB tar studentenes mening til etterretning, men vi skulle gjerne sett at universitetet begynte med bøtelegging med en gang. Vi i DERA synes også at det er veldig skremmende at UiB ikke har statistikk over hvor mange eksamener som faktisk blir sensurert etter fristen, sier Sundt.

Sundt mener at det bør være selvsagt at UiB skal levere innen gitte frister på lik linje med stu­ dentene. Fagutvalget ved NHH, som skal være bindeleddet mel­ lom studentene og skolen, har et litt mer avslappet forhold til forsinket sensur. De ser på det

som irriterende, men ikke prob­ lematisk.

– I utgangspunktet står det i loven at det skal være tre ukers sensurfrist, så når NHH bryter loven, er ikke det greit. Samtidig er det vanskelig for oss å sanks­ jonere skolen da vi som stu­ denter ikke har så mange sanks­ jonsmidler å ty til, sier Nikolai Belsvik, fagpolitisk ansvarlig i Fagutvalget.

Negative til sanksjoner Ved NTNU i Trondheim ble det innført bøtelegging av forsinket sensur allerede i 2006. Da gikk andelen forsinkede sensurer ned fra 18 prosent (2004­05) til under 1,5 prosent (2006­07.) Belsvik er derimot skeptisk til en slik ord­ ning på NHH. – Vi har fått et nytt SMS­system der studentene får en SMS­ varsling med en gang rektor har innvilget forsinket sensur i det aktuelle faget, og en ny SMS når

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Nyheter

UiB bryter loven Fristen på eksamens­og klagesensur er hjemlet i universitets­og høyskoleloven.

I §3-9(4) pålegges lærestedene å overholde en frist på tre uker, «hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid».

Loven er felles for alle universiteter og høyskoler i Norge.

Noen fag ved NHH har sensurfrist på 5 uker.

Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal. Foto: Thor Brødreskrift

karakteren har blitt lagt ut på Studentweb. Jeg tror at denne ordningen er mer riktig enn økonomiske sanksjoner.

Belsvik ser dessuten flere problemer med å innføre sanks­ joner, fordi han tror det kan ha negativ innvirkning på sensurk­ valiteten.

– Man må spørre seg om man vil ha en rask sensur eller en kvalitetssensur. Hvis du får en lottovurdering fordi det må gå så raskt, er det uheldig. Da er det bedre å få en SMS om at sen­ suren blir et par dager forsinket, mener Belsvik.

NMBU vil håndheve loven Ved Norges Miljø­og Bio­ vitenskapelige Universitet (NMBU) gjøres det mye mer for å håndheve loven om sensurfris­ ten enn i Bergen. – Hvorfor op­ plevde dere det som nødvendig å innføre bøtelegging for forsinket sensur?

– Dette er det styret som har bestemt, etter forslag fra læring­ smiljøutvalget (LMU). En av grunnene til at det ble innført var at det var mye forsinket sensur, som førte til frustrerte student­ er. Det ble bestemt at gebyrpen­ gene skal disponeres av LMU, og midlene er øremerket tiltak for studentene, forteller seksjonssjef ved studieseksjonen, Bodil Nor­ derval. ­ – Var det et reelt problem for noen studenter å få sensuren for sent, eller kun irriterende?

– Her er det jo snakk om en lov. Så enkelt er det. Det er en bestemmelse i loven om en viss sensurfrist, og da må denne fristen overholdes. Det påligger universitetene å sikre at loven følges, sier Norderval.

– NHH har innført en ordning der man får varsel per SMS der­ som sensuren blir forsinket, og man blir igjen varslet per SMS når sensuren legges ut. Vurderte

dere en liknende ordning?

– Dette er to uavhengige ting.

Det er greit uansett å varsle om at forsinkelse skjer og hvor lenge, men poenget her er jo å forebygge at dette skjer i strid med lovverket og derfor sanks­ jonere regelbrudd. ­– Fagutvalget ved NHH he­ vder det er bedre med en god vurdering enn en som er rask.

Hvordan stiller du deg til den påstanden?

– Jeg synes sensuren skal være både rask og god. Det er ikke slik at sen sensur er mer kvalitetssikret enn en rask sen­ sur. Lovkravet er der, og det påligger universitet og høyskol­ er å sette inn nok ressurser til å møte det. Dette dreier seg om kvalitetssikring. Riktig sensur til riktig tid.

Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal. Foto: Hans Jørgen Brun

5

6

Nyheter

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Starbucks, One Direction og drosjeskatt NHH inviterte til årlig foredrag om offentlig politikk, med bedriftsskatt som tema. Ifølge foredragsholder bygger debatten om skatten på prinsipper som tilhører 1920-tallet, og det er ingen tegn til bedring.

Eivind Langedal og Haakon Resaland Nyhet@k7bulletin.no Torsdag 21. januar ble Agnar Sandmos årlige foredrag om offentlig politikk holdt for niende gang, og for første gang av en kvinne. Foredragsholder var Rachel Griffith, professor i økonomi ved University of Manchester. Temaet var bedriftsskatt, flernasjonale selskap og immaterielle eiendeler, eller som Griffith selv formulerte det: Betaler Starbucks en «rettferdig» skattesats?

– I 2012 gikk folk ut på gatene i London og protesterte mot at Starbucks betalte for lite skatt, mens de ropte «It’s our bucks, not Starbucks», kunne Griffith fortelle.

På skjermen viste hun et bilde av boybandet One Direc-

Rachel Griffith •

Professor i økonomi ved University of Manchester

•

Deputy Research Director ved Institute for Fiscal Studies (IFS)

•

Redaktør av Economic Journal

•

President av European Economic Association (EEA)

Rachel Griffith sier det er behov for nytenkning i skattedebatten.

Foto: Max Ozerov, Foto NHHS

tion, akkompagnert av en tekst som viste at mens de betalte hele 8,2 millioner pund i bedriftsskatt i Storbritannia, slapp Facebook unna med bare 4327 pund.

– Jeg fikk mye «street cred» fra min niese for dette, sa Griffith med et smil, i referanse til bildet.

Videre viste hun at debatten har forandret seg mye de siste tiårene. Mens man på 1980-tallet var bekymret for at bedrifter betalte for mye i bedriftsskatt, er dagens bekymring at de betaler for lite.

Samtidig kunne hun vise til at selv om skattesatsene i flere land hadde sunket, hadde inntektene til staten holdt seg stabile, først og fremst på grunn av økte bedriftsinntekter.

Skatt på drosjer Ifølge Griffith har debatten om bedriftsskatt blitt mer komplisert gjennom de siste årene, i stor grad på grunn av en økning i såkalte «immaterielle eiendeler».

– Når man kjøper kaffe på Starbucks, betaler man ikke bare for kaffen, men også for selve merket, og det ble ikke laget i Storbritannia, men i USA, fortalte hun.

Immaterielle eiendeler, spesielt ideer, er vanskelig å beskatte, fortsatte Griffith, og sa at det optimale ville vært å senke skattesatsen for å motivere flere til å bidra med sine ideer. Hun la til at å bare fjerne bedriftsskatten helt ville vært det mest effektive i teorien, om ikke nødvendigvis i praksis.

– I 2002 ble satsen for små bedrifter i Storbritannia redusert fra 10 til 0 %, og resultatet ble at en milliard pund forsvant, praktisk talt over natten. Spesielt blant drosjesjåfører så man etter hvert at mange «plutselig» ble selvstendig næringsdrivende.

Skrutrekkere og ideer Når Griffith satte seg ned med

K7 Bulletin etter foredraget, fortalte hun at skattedebatten bygger på foreldede prinsipper.

Flere av dem kan faktisk dateres tilbake til 1920-tallet.

– Kapital flyttes lettere over grensene enn før, og vi ser mye mer bruk av immaterielle eiendeler. Dagens skattesystem gir deg større insentiver til å bruke en materielle eiendeler, som en skrutrekker, enn å komme opp med en idé, og det er dumt, sa Griffith.

– Hva tenker du om det bedriftsskattesystemet? Går vi i rett eller feil retning?

– Vi går i feil retning. Verden er forskjellig fra det den var på 1920-tallet, og vi trenger nye prinsipper. Nye reformer ville ikke hjelpe. Store bedrifter har tusenvis av advokater til å hjelpe dem å navigere gjennom skattesystemet, og når OECD lager flere regler, blir det bare flere advokater, og det kaster bort tiden til alle.

– Hva ville du gjort med systemet, om det var opp til deg?

– Jeg har ikke noe godt svar.

Hvis jeg hadde det, hadde jeg nok gjort noe annet, sa Griffith humrende.

– I Norge får vi ofte høre at vi

må kutte i bedriftsskatten, fordi andre land gjør det. Har vi et «race to the bottom»?

– Ja, i den forstand at skattesatser kuttes. Samtidig øker bedriftsinntektene, som gjør at staten ikke mister penger.

Vi får en positiv Lafferkurveeffekt (hvor mindre skatter gir mer økonomisk aktivitet, journ. anm).

English summary Rachel Griffith, Professor of Economics at the University of Manchester, visited NHH to give the ninth annual Sandmo Lecture on Public Policy. Her topic was corporate taxes, multinationals and intangible assets. Griffith argued that the current tax system is built on principles that are too old, with some of them dating back to the 1920s. New thinking is required, she argued, particularly because of increased capital flow across countries, but also because of a rise in the use of intangible assets, like ideas.

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Nyheter

7

Ny kontemulighet i august Det blir som en toårig prøveordning gjennomført augusteksamen i SAM040 og BED040 i 2016 og 2017. Bakgrunnen er NHHs ønske om å få en større del av studentene til å gjennomføre studiet på normert tid.

Caroline Grundekjøn nyhet@k7bulletin.no Tine Sørgjerd ts@k7bulletin.no Bulle spurte fagpolitisk ansvarlig i Fagutvalget ved NHH, Nikolai Belsvik, om det kan være aktuelt å utvide ordningen til å omfatte flere fag.

– Arbeidet med å muliggjøre konteeksamen i 40-fagene ble påbegynt for to år siden, og det er ikke aktuelt å utvide ordningen til flere fag før den fastsatte prøveperioden på to år er gjennomført. Tanken bak augusteksamenstilbudet er at studentene skal slippe å ta et konteår.

Får man en karakterer man er misfornøyd med i de tunge SAM040 og BED040 fagene, skal man ikke behøve å gå et helt år ekstra for å forbedre.

– Ordningen åpner også for «strategisk konting?»

– Selvfølgelig kan det være at noen tenker sånn, men jeg tror ikke det vil være så utbredt. Det er vanskelig å mene noe om dette før vi har erfaringsdata. Uansett vil jo effekten være at flere gjen-

nomfører studiet på kortere tid enn i dag, alt annet like.

Bulle kontaktet viserektor ved UiB, Oddrun Samdal, og spurte om universitetets erfaringer med et utstrakt tilbud av konteeksamener både i august og januar/februar. Hun opplyste at man der ser på et bredt tilbud av konteeksamener som vellykket og hensiktsmessig både faglig og administrativt.

Per Manne, NHHs dekan for bachelorstudiet, gav utfyllende bakgrunnsinformasjon for høyskolens tenkning og strategi vedrørende konteeksamener.

– Kunnskapsdepartementet signaliserte i 2014 at NHHs gjennomstrømning i bachelorstudiet var utilfredsstillende.

Skolens styre og ledelse har så tatt fatt i dette, og iverksatt en del tiltak med det mål at minst 60 % av studentene skal gjennomføre studiet på normert tid i 2017.

Forbedret tilbud om konteek-

samener er et av virkemidlene her.

Flere tiltak for bedre gjennomstrømming på bachelor Per Manne gav Bulles representant et notat utarbeidet av tidligere dekan Kjetil Bjorvatn hvor det redegjøres for utfordringen med lav «gjennomstrømning» på NHHs bachelorstudie, og hvor tiltak foreslås for å bedre på dette. Dette notat og øvrige arbeid med saken ledet frem til et vedtak fattet 20.4.15, hvor konteeksamensmulighet i nevnte to fag i august var et element.

Studieadministrasjonen og fagmiljøene pekte også på andre tiltak som anbefales gjennomført og utprøvd som pilotprosjekter Det ble også vurdert å avholde koteeksamen i flere/alle fag i august, men fordelene ved dette må veies opp mot betydelig ressursbruk og alternativkost for fagmiljøer og administrasjon.

Omfanget av augusteksamener er imidlertid noe som vil bli vurdert etter at prøveordningen for to sentrale fag er gjennomført over en toårsperiode i 2016 og 2017. Poenget med å velge akkurat SAM040 og BED040 som fag som skal gis konteadgang, er at dette er kurs som i følgedagens studieplan går i siste semester før master skal påbegynnes, og det er viktig å legge spesielt til rette for at de som er kommet så langt med sin bachelor skal kunne påbegynne masterstudiet uten å ta et helt ekstra semester.

Programutvalget for bachelo-

rutdanning (PBU) tok også med flere andre tiltak i sitt vedtak i fjor for å øke «gjennomstrømningshastigheten» for studentene: • En rekrutteringsansvarlig fra næringslivet inviteres for å snakke om karakterpress og kontekultur, blant annet med sikte på å formidle til studentene at karakterer ikke er det eneste som betyr noe for jobb og karriere etter eksamen.

• En mentorordning innføres i regi av NHHS og studieadministrasjonen for å kontakte pr telefon alle studenter som ikke har gjennomført normert antall studiepoeng.

• Eksamen i MET 1 legges så sent som mulig i juni etter at øvrige kurs har hatt eksamen og kursansvarlig holder oppsummeringsforelesning og legger til rette for orakeltjeneste i perioden før MET 1 eksamen.

Hvorfor forsinket studieprogresjon og behov for konteeksamen?

I arbeidet med å bedre studieprogresjon, ble det i 2014 også undersøkt hvorfor studenter er forsinket. I en spørreundersøkelse oppga 25 % av NHH-studentene faglige utfordringer, mens hele 35 % skyldte på manglende motivasjon. Også arbeid i NHHS og utenfor studiene ble nevnt som grunn. Noen

Av tabellen fremgår det hva som er historiske tall for studiegjennomføringstid, og de mål som nå er satt.

Nikolai Belsvik, fagpolitisk ansvarlig i Fagutvalget.

Foto: Foto NHHS.

pekte på utfordringer med nytt studium i «ny by» og det å finne seg til rette og bli «sett».

I forhold til kontemulighet, pekte noen av de spurte i undersøkelsen på at konteeksamener av mange ville bli lagt inn som en ordinær del av studieplan, og at disse ville bli benyttet «taktisk» for å optimalisere tidsbruk i forhold til karakteruttelling.

Om augusteksamener bidrar til raskere gjennomføring og/ eller bedrede karakterer, vil vi få første indikasjon på når disse gjennomføres for første gang kommende sommer. Me det er altså flere tiltak som må settes inn for samlet å gi bedre studieprogresjon og akademiske resultater.

8

Nyheter

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

KRITISKE: Avtroppende og påtroppende Symp-ledere, Jørgen Færevaag og Margit Abel Grape, er kritiske til RS’ detaljstyring. Foto: Liubov Nikitina, Foto NHHS

Representantskapet i hardt vær Tidligere leder av NHH-Symposiet går i strupen på Representantskapet. – RS har med tiden utviklet seg til et organ som ser det som sin oppgave å diktere tillitsvalgte og overprøve deres veloverveide og fornuftige beslutninger.

Emmad Zangani eazy-e@k7bulletin.no Ifølge leder for NHH-Symposiet 2015, Jørgen Færevaag, var intensjonen bak Representantskapet (RS) da det ble opprettet i 2006 at de skulle fungere som et ekstra par øyne og overse

risikostyring. I tillegg skal gruppen ivareta den langsiktige økonomien i NHHS. Han mener imidlertid at dette ikke er beskrivende for hvordan gruppen til nå har operert.

– RS har med tiden utviklet seg til et organ som ser det som sin oppgave å diktere tillitsvalgte og overprøve deres veloverveide og fornuftige beslutninger. Man er bundet på hender og føtter som tillitsvalgt og må innordne seg etter det medlemmene i RS finner for godt å pålegge deg, sier Færevaag.

Grovt overtramp Færevaag synes ingenting om at RS overstyrer beslutninger tatt av tillitsvalgte.

– Alle styrer i underutvalg ønsker lavest mulig risiko, og jobber for et best mulig resultat. Og det er en gang slik at det er disse studentene som gikk til valg for

å få ansvar for, og gjennomføre, de ulike prosjektene. Da er det et grovt overtramp at RS til stadig detaljstyrer og overprøver de demokratisk valgte, sier Færevaag.

Færevaag mener detaljfokuset og makten RS har over de tillitsvalgte gjør at det reelle ansvaret ikke ligger hos storstyrene.

Han mener dette er uheldig for de tillitsvalgte.

– Med det systemet RS frem til nå har lagt opp til vil jeg nesten fraråde studenter å stille til valg og ta på seg ansvaret for prosjekter som UKEN, BC og NHH-Symposiet, sier Færevaag.

Nåværende leder for NHH-Symposiet Margit Abel-

Grape er enig med Færevaag i at det er demotiverende at RS legger så store føringer for storstyrene.

– Å være tillitsvalgt kan virke mindre givende ettersom valgmuligheter blir betydelig begrenset av RS, sier Grape.

Vil bli bedre Leder for RS, Eirik Berger legger til at han føler kritikken henger igjen fra tidligere tider. Han har invitert alle prosjektorganisasjonene til samtaler for hvor de kan komme med sine innspill til hvordan samspillet kan forbedres.

– All denne kritikken synes å være ment mot tidligere valgte i

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Nyheter

9

w

Vi søker nye journalister til nyhets-, magasin-, og økonomiredaksjonene. Ingen journalistisk erfaring er påkrevd.

Høres dette interessant ut?

Send en søknad til red@k7bulletin.no

K7

GRAFISK

KREATIV? Grafisk NHHS ansetter!

Send din søknad til grafisk.leder@nhhs.no

RS, men ender opp med å treffe dagens representanter. Vi vil fortsatte arbeidet med å gjøre hele prosessen enklere for prosjektorganisasjonene, selv om disse utsagnene fra Færvaag gjør det vanskeligere, sier Berger.

Pålegger resultatkrav Slik systemet fungerer i dag kan RS pålegge prosjektorganisasjonene resultatkrav. Færevaag mener tanken er god, men at begrunnelsen for kravene ikke holder mål.

– Problemet er at dette kravet ikke har noen som helst forankring i faktiske argumenter, og tilsynelatende er gjennomsnittet av at alle i RS har lekt «tenk på et tall». Hva pengene skal brukes på, hvordan man har regnet seg frem til det, eller hvilke faktorer som vektlegges er ukjent for de som faktisk får kravet presentert, sier Færevaag.

Færevaag er også kritisk til måten RS har jobbet på.

– RS tar avgjørelser på lukket rom uten å innhente tanker, meninger eller innspill fra de det gjelder, sørger for avgjørelser som ligger milevis unna det de tillitsvalgte ønsker. Det har vært en kjent problematikk at RS nek-

ter innsyn i argumentene sine, og at de sier nei til å møtes i en konstruktiv dialog.

Leder for RS, Eirik Berger, er ikke enig i at de jobber bak skjulte dører, og trekker frem at man i RS må ta hensyn til åtte personers meninger.

– Utfordringen når man sitter i RS er at man har åtte representanter som skal gjøre seg opp en mening om hva som er et godt resultat å ligge på. Naturligvis kommer vi frem til felles enighet ingen er helt enig med, men alle kan leve med, sier Berger.

Tidligere leder for RS, Vegard Bækkedal, mener RS må bli flinkere til å redegjøre for beslutningene de tar.

– Dersom Færevaag føler det slik, har RS et forklaringsproblem. Dette var et problem også under min tid som leder, og det er noe man har jobbet aktivt med å forbedre ved blant annet å oppdatere instruksene for prosjektorganisasjonene, sier Bækkedal.

Høyt detaljnivå Færevaag irriterer seg også over detaljnivået til RS under budsjettforhandlinger.

– De har til stadighet innsi-

K7 Bulletin Plakater Logoer Årbok

gelser om hva slags stoff man tanter i RS tolker det som sin skal koste på seg i kårbåndene, oppgave å ha et detaljefokus, og hvor man skal reise på hyttetur ikke på et tegn på misstillit. og om man skal ta seg rådCMYK til re-=[64,11,2,79] Bækkedal forstår kritikken til vet ost i tacoen. Dette har ikke Færevaag, og trekker frem at det noe med grunntanken «å tenke er viktig å skille mellom det spehelhetlig og langsiktig på økon- sifikke og det uviktige. omien i NHHS» å gjøre, sier – Noen ganger må RS se på Færevaag. viktige enkeltposter for å få økt Han får støtte av Grape,CMYK som=[88,84,79,8] forståelse for organisasjonen. nettopp har vært gjennom den Det er dog viktig at man skiller første av de fire budsjettrundene mellom viktige poster og uvikhun skal ha med RS. tige poster. Hva slags stoff man – Vi opplevde at RS hadde et skal bruke i kårbåndene tilhører veldig høyt detaljefokus, noe sistnevnte, sier Bækkedal. som førte til at vi måtte bruke mye tid på innhenting av data. Overlegne Vi mener dette er synd, og skulle Videre forteller Færevaag at RS ønske vi kunne fått mer tillit, sier lener seg på presedens.

Grape.

– De står fast på prinsippene Berger er helt enig i at detal- og fabler om «presedens»; alt jenivået til tider har vært for skal være som før. Når en avghøyt, men han avviser at det er jørelse synes håpløs i den gitte et tegn på manglende tillit. Han situasjonen, er RS samtidig hetrekker imidlertid dette frem vet over loven, og kan til enhver som en av grunnene til at RS øn- tid sette ny presedens. Ergo besker å revidere retningslinjene stemmer RS ikke bare hvordan for sammarbeidet mellom pros- ting skal gjøres, men også hvorjektorganisasjonene og RS. dan det har vært gjort før, sier – Dagens retningslinjer er til Færevaag. dels mangelfulle og ikke alltid Fokuset på presedens og inentydige, noe som gjør det van- terne diskusjoner fører ifølge skelig både prosjektorganisas- Færevaag til at RS mener de er jonene og RS. Detaljefokus må bedre kvalifisert enn prosjektderfor tolkes som at represen- styrene til å vurdere risiko for-

CMYK =[100,90,10,0]

bundet med ulike arrangementer.

– RS mener seg bedre kvalifisert enn prosjektstyrene til =[20,84,38,1] å vurdereCMYK risiko forbundet med ulike arrangementer, sier Færevaag.

Berger kjenner seg ikke igjen i kritikken til Færevaag.

– Jeg forsvarer gjerne dagens representanter om Færevaag har meninger om dem, men hva andre har gjort tidligere vet jeg ingenting om og har ingen interesse av å kommentere, sier Berger.

Bækkedal mener prosjektorganisasjonene må gjøre sitt for å sørge for at RS er informert.

– Det er viktig at prosjektorganisasjonene greier å kommunisere risiko gjennom budsjett de sender inn, sier Bækkedal.

facebook.com/GrafiskNHHS

MIKROMANDAG

QUIZ

BRETTSPILL

Hver mandag fra kl. 17:00

Hver tirsdag kl. 20:00 - 23:00

Hver mandag & onsdag fra kl. 19:00

FAST PÅ KVARTERET

KLUBB

OST & DRUER Hver torsdag kl. 18:00 - 21:00

Hver lørdag kl. 00.00 - 03:30 @ Tivoli

SJEKK UT:

www.kvarteret.no for fullt program ÅPNINGSTIDER

HALVTIMEN

HELHUS

Hver fredag & lørdag kl. 22:00 - 03:30

Kun på utvalgte lørdager*

20 års aldersgrense

Man - ons: Tor - fre: Lørdag: Søndag:

11:30 - 01:00 11:30 - 03:30 14:00 - 03:30 Åpent ved arr.

Følg Kvarteret på:

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

KARRIERE

11

Karriere Bruker utradisjonelle søkemetoder Hanna Haugen Strand hhs@k7bulletin.no

LinkedIn ble veien inn til drømmejobben for Tom Hiis Bergh. Arbeidsgivere tar i bruk utradisjonelle metoder for å finne den perfekte arbeidstakeren.

De tidligere NHH-studentene Tom Hiis Bergh og Saliba Andreas Korkunc ble nylig ansatt i Nor PR, som er et av Norges ledende kommunikasjonsbyrå. I lag med sin arbeidsgiver Trond Albert Skjelbred, forteller de hva som er lurt å tenke på når du skal søke jobb.

– Nettverksbygging er noe av det mest sentrale når man skal søke jobb. Det er det det koker ned til, selv om nettverksbygging høres ganske kynisk ut. Det er et ord jeg egentlig ikke liker, forteller Skjelbred.

Ikke bare synlighet Han sier at ved å bli godt kjent med dine medstudenter, bygger du også nettverk.

– Det er det man gjør når man er aktiv i studentforeningen. Du er kanskje ikke klar over det, men det er det du gjør.

Korkunc legger til at det likevel er viktig å ikke gjøre ting halvveis.

– Med tanke på studentverv, er det lurt å ikke ta seg vann over hodet. Det er bedre å heller gjøre så godt du kan i noen få studentverv, enn å ta på deg for mange. Da kan en fort ende opp med å gjøre ting halvveis.

Skjelbred fortsetter med at det viktigste når man skal utvide nettverket sitt, er å levere kvalitet.

– Du må levere kvalitet i alt du gjør, til enhver tid. Det er den aller beste måten å bygge nettverk på. Det er også den beste måten å få nye kunder på, hvis du er konsulent,

advokat, eller rådgiver, fordi folk vil ha med deg å gjøre.

– Det nytter ikke bare å være synlig. Du må ha kvalitet.

På samme måte som det ikke nytter å bare ha kvalitet, om ingen vet hvem du er.

Han mener det også er viktig å vise hva du kan, ikke bare hva du har gjort.

– Det er flott å ha mange verv å vise til, men du må først og fremst ha noe som du kan bidra med, som vil holde på kunden. Et av de første spørsmålene jeg fikk da jeg jobbet i Geelmuyden Kiese, var «hva kan du?». Det spørsmålet må du være forberedt på å få. Ikke hva du har gjort, men hva nettopp du kan tilføye.

– Dette er lurt å finne ut før du søker jobb, sier Skjelbred. Det sies at 80 prosent av alle jobber, aldri lyses ut. Du kan altså ikke sitte på finn.no, eller lese avisen og tenke «ja, her skal jeg ha en jobb». Du må finne ut hva du har lyst å gjøre, og hva det er du kan.

Hiis Bergh trekker fram at selv om det er viktig å selge seg selv, er det minst like viktig å vise ydmykhet.

– Det er en hårfin balanse, mellom å være ydmyk, men likevel selge seg selv for å få en eventuell arbeidsgivers oppmerksomhet. Man skal i hvert fall ikke være redd for å være stolt av det en har oppnådd. LinkedIn er i så måte et godt verktøy for å fronte seg selv på den måten man ønsker.

Utradisjonelle metoder Han fikk selv jobb ved hjelp av LinkedIn, og mener dette er en arena som kommer til å bli mer og mer relevant med tiden.

– LinkedIn er en nyttig kanal for jobbsøking. Jeg ser at flere og flere arbeidsgivere bruker det. Derfor kan det

– Det å faktisk ha sjekket nettsiden, og søkt opp den bedriften du skal på intervju hos er viktig. Vær godt

«Det er en hårfin balanse mellom å være ydmyk, men likevel selge seg selv for å få en eventuell arbeidsgivers oppmerksomhet.

Man skal i hvert fall ikke være redd for å være stolt av det en har oppnådd. LinkedIn er i så måte et godt verktøy for å fronte seg selv på den måten man ønsker.» være lurt å bruke dette mediet aktivt, og for eksempel like innleggene til potensielle arbeidsgivere.

Skjelbred sier seg enig i at det er mange positive sider ved å ha LinkedIn. – Den inneholder CV-en din og du får trent deg på å skrive kort og konsist. Det første jeg gjør når jeg skal møte en journalist, kunde, eller annen relasjon, er å sjekke vedkommende på sosiale medier, der LinkedIn er den mest åpenbare. Ligger personen ikke på LinkedIn, gjør jeg meg noen tanker rundt det. Hvorfor ikke?

Han understreker at det er viktig å tenke over hvordan man fremstår på sosiale medier.

– De fleste vet at å dumme seg ut på sosiale medier er noe de ikke burde gjøre, men så gjør de det likevel. Det tyder bare på at det er lett å gjøre feil. I tillegg har du ikke noen som nødvendigvis kvalitetssikrer det du legger ut.

Vis interesse Korkunc mener det viktigste å gjøre før et jobbintervju er å forberede seg godt.

Foto: Tom Bernhard

Foto: Foto NHHS Archive

forberedt, for det er veldig synlig hvis du ikke vet hva de driver med. Det vil skinne igjennom.

– Forbered deg selv også, øv med venner, familie eller kjæreste, slik at du begynner å tenke over eventuelle spørsmål. Hvorfor skal du på intervjuet, og hvilket inntrykk vil du gi?

Hiis Bergh tilføyer at det å vise interesse og nysgjerrighet er viktig.

– Det kan være lurt å forberede noen spørsmål til de du søker jobb hos. Først og fremst ting du lurer på om selskapet, men også stille spørsmål som «hva skal til for at jeg kan lykkes her?», «Hvordan kan jeg gjøre en god jobb her?». Det er bra å gi inntrykk av at du vil nå samme mål som dem, og vise at du vil vite mer om dem.

Debate Kjære medstudenter!

Kjernestyret En ny vår gryr over Bergen, og et nytt Kjernestyre har tiltrådt. Det er med ærefrykt vi tar på oss oppgavene som Kjernestyret, både med tanke på det gode arbeidet som har blitt lagt inn av forgjengerne våre, men også med tanke på hva vi skylder dere, stud.nhh. Vi er først og fremst valgt for å tjene dere, og det er dere vi svarer til.

Vi gleder oss til å bli kjent med dere, og vi ser frem til det kommende året. I tiden fremover kommer UKEN, Bergen Challenge, 80­årsjubileet til NHHS og andre arrangementer til å ta mye tid, og vi ser frem til å jobbe sammen med dere for å gjøre året best mulig.En hilsen

som dette blir fort veldig formell, og høres nok fort ut som en svevende festtale.

Allikevel er det viktig for oss i Kjernestyret å få frem at vi har et genuint ønske om å jobbe for at du skal få det best mulig i år. Formålsparagrafen til NHHS er klar på at «NHHS skal gi mulighet for læring og være en styrke for studentene. NHHS skal gi studentene mulighet til å oppdage egne talenter.»

Alt vi skal gjøre i år skal være med bakgrunn i dette, men for å få til dette trenger vi hjelp.

Hvis du har innspill til ting som burde gjøres bedre,

eller forslag til ting som ikke allerede gjøres i dag, men burde tilbys studentene ved NHH, si ifra. Kontoret vårt står alltid åpent, så kom gjerne innom.

Livet er ikke alltid en dans på roser, men uansett hva som skjer er vi her for å støtte dere.

Gjennom oppturer og nedturer, vi slår ring om hverandre i NHHS. Måtte det bli mest av førstnevnte. La oss gå sammen inn i det nye året!

På vegne av Kjernestyret i NHHS, Vegard Bækkedal

Hvem og hva er Fagutvalget ved Norges Handelshøyskole?

Fagutvalget Som ny eller gammel student ved NHH kan det være lett å gå seg vill i jungelen av interessegrupper og underutvalg. Vi i Fagutvalget, eller FU, representerer studentenes stemme og ønsker å komme i kontakt med så mange som mulig for å få et vidt perspektiv på hvordan NHH studenter oppfatter studiene.

Fagutvalget har mange oppgaver, blant annet å være studentrepresentanter for studentene på bachelorkullene. Hvert semester utnevnes to FU­representanter fra hvert kull, som har ansvar for kommunikasjonen mellom foreleser og studenter, gjennomføring av studentpanel, samt deltagelse i bachelorgruppen. Fagutvalget fungerer på denne måten som et bindeledd mellom studentmassen og høyblokka på NHH. Er du student på bachelor og ønsker å ta noe opp med Fagutvalget, foreslår vi at du tar kontakt med semesterets representanter på ditt kull eller sender en mail til bachelor@nhhs. no. For masterstudenter vil det være letter å ta kontakt med masteransvarlig i styret til Fagutvalget ved å sende en mail til master@nhhs.no. Vårens studentrepresentan-

ter for bachelor vil være: Kullrepresentanter: 1. kull Camilla Solsvik Trine Kvingedal 2. kull Frid Helén Hop Magnus Johannesen 3. kull Oscar Hafstad Mariken Aasen På NHH er det mye spennende som rører seg for tiden.

Ny studieplan har blitt implementert på bachelornivå og i august vil første runde av konte­eksamener utenfor normal eksamenstid avholdes. På masterutdanningen ble det i fjor blant annet innført nye krav til studiepoeng innenfor etikk og metodekurs i masterutdanningen. Disse tingene vil vi ha særlig fokus på å følge opp og evaluere dette semesteret. I tillegg til å være studentrepresentanter, sitter medlemmene av Fagutvalget i skolens forskjellige utvalg og institutter. Her finner vi blant annet Pedagogikkutvalget, Instituttstyret for Strategi og Ledelse og Læringsmiljøutvalget. Deltakelse i disse utvalgene og instituttene gjør det lettere for oss å plukke opp saker underveis, og er en viktig del av vårt arbeid. Videre er Fagpolitisk ansvarlig og nestleder i Kjernestyret lederen

for Fagutvalget. Ordningen sikrer en felles stemme for studentene, i tillegg til å sørge for en bred satsning på de områdene vi ønsker å bli bedre på.

Dersom du opplever noe i de ulike fagene som ikke fungerer eller har andre spørsmål og innspill ønsker vi gjerne at du tar kontakt med oss. Vår oppgave er å fremme stud.nhh sine interesser, og for å løse den oppgaven best mulig er vi avhengig av gode idéer og konstruktive diskusjoner. Kom innom vårt kontor for en kaffe eller ta kontakt på e­post. Denne uken vil du også se oss på stand, da vi rekrutterer nye medlemmer. Ønsker du å søke, kan du sende en mail til fu.nestleder@nhhs.no eller søke via vårt facebook-arrangement. Årets styre, Nikolai Belsvik, Fagpolitisk ansvarlig Ellen Bugge Lyche, Nestleder Nora Guthe, Masteransvarlig Ingelin Uthaug, Bacheloransvarlig Ada Gjedebo Hetland, Informasjonsansvarlig

Godt nyttår alle sammen!

Representantskapet Et nytt semester er over oss, og som alltid er nyåret preget av omstillinger og overganger innad i NHHS. Like sikkert som at solen kommer tilbake, dukker det opp viktige spørsmål som det er nødvendig at NHHS finner gode svar på. Vi i Representantskapet vil som alltid jobbe med å finne disse svarene, og ønsker samtidig å bli enda mer tilgjengelig for de som selv har en mening om hva svarene bør være. Så dersom du sitter inne med en mening, er det bare å ta kontakt via rs.leder@nhhs.no eller gjennom siden vår ”Representantskapet NHHS” på Facebook. For all del, huk også gjerne tak i oss i gangen på skolen, på FM eller på butikken – det synes vi bare er hyggelig!

Representantskapet har også som mål å være mer syn-

lige fremover, og i tråd med dette er oversikten over møtene vi holder og utfallet av dem blitt offentliggjort på Facebooksiden vår. Dette vil også gjøre det enklere for dere andre i NHHS å følge med på om vi gjør jobben vi er satt til å gjøre.

Slik snøen har tilført Bergen et friskt pust og vakkert utseende, har Representantskapet fått fire nye ansikter i sine rekker. Ett steg mot mer synlighet og åpenhet er å gjøre NHHS klar over hvem det faktisk er som sitter i Representantskapet. Det nye Representantskapet består av følgende (mer eller mindre) flotte mennesker: Eirik Berger – Leder Mathias Gullien – Nestleder Representanter:

Håkon Halvorsen Wik Marius Heiberg Benedicte Elina Hurlen Marie Skundberg Kjøbli Jørund Thomassen Gjesvik Mathias Mossing Berntsen Utover dette er vi svært fornøyde med å ha rekruttert en dyktig ny controller NHHS i Gunnar Thor Bjørnsson.

Men vi stopper ikke der, per i dag er vi i prosessen med å finne en ny controller prosjekt. Tror du at dette er en stilling du kan trives i, ber vi deg oppsøke mer informasjon på Facebooksiden vår.

Med det så ønsker vi alle styrer og medlemmer en fantastisk NHHS vår!

Klar for et nytt eventyr?

Vi ser etter fremtidens ledere, strateger, teknologer og deg med de gode ideene.

Få bruk for din utdannelse og din kompetanse. Vi hjelper deg bygge grunnlaget og legge veien videre for din karriere. På veien inkluderer vi noen utfordringer og spennende prosjekter for å gjøre det interessant. Er du engasjert, har talent, er sulten på utvikling og ønsker å bli bedre hver eneste dag? Da er Accenture stedet for deg!

• Discovery - nettverk med spennende arrangementer for 3.klassinger.

• Summer Internship - verdifull arbeidserfaring mens du studerer.

• Graduate - Få en knallstart på din karriere som konsulent.

Start din karriere i Accenture!

Søknadsfrist på Summer Internship og Discovery er 31. januar!

YOUR CAREER. YOUR ADVENTURE. accenture.no/student Copyright © 2016 Accenture. All rights reserved.

Samfunn

Røde partier + islam = sant?

Venstresiden har historisk sett sjeldent nølt med religionskritikk. Nå innrømmer de at de har gjort et unntak med islam.

Eivind Langdal okored@k7bulletin.no

Andreas Halse er tidligere leder av Sosialistisk Ungdom. I 2013 gikk han ut mot Sosialistisk Venstrepartis forslag om å tillate religiøse hodeplagg i politiet i Aftenposten.

– Når man i multikulturalismens navn eller toleransens navn tillater særkrav fra enkelte religiøse, så er det en misforstått toleranse.

Idag sier Halse at mener SV og venstresiden generelt burde hatt en mer sekulær profil, og legger til at det ikke er nok med ord om de ikke følges med handling.

– Det hjelper ikke å snakke om sekulære verdier den ene dagen hvis du tillater religiøst begrunnet omskjæring av spedbarn den neste dagen.

Halse, som ifjor også skrev en kronikk hvor han omtalte Saudi-Arabia som et «drittland», mener det finnes stemmer på venstresiden som kritiserer islam. Men han sier også at noen nøler.

– Det er nok mange som er kvier seg for å bygge opp under FrP sitt verdensbilde i en polarisert debatt. Venstresidens utfordring i dette spørsmålet bør være å bygge opp en selvstendig analyse som tar innover seg de utfordringene som oppstår i brytningspunktet mellom liberale verdier og religiøs lære.

Halse mener hans meningsfeller har blitt flinkere til å diskutere religiøse spørsmål siden han først uttalte seg om temaet.

– Debatten i Norge går i riktig retning, og det er en langt større takhøyde for å diskutere disse spørsmålene også på venstresiden. Ikke minst kommer det frem flere tydelige stemmer med muslimsk bakgrunn.

Menn vil ikke ta kvinner i hånden Rasmus Haugen Sandvik er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Bergen, og er avtroppende leder av partiets studentlag i samme by. Han mener det er hold i påstanden om at venstresiden er for

dårlig til å kritisere islam.

– På venstresiden er man nok litt redd for å legge stein på byrden på grupper som har en vanskelig situasjon i Norge, samt konsekvensene av å kritisere islam.

Sistnevnte er derimot ikke spesielt for venstresiden, sier Sandvik.

– Når IS utfører et terrorangrep, er alle partier imot det. Men vi hører mindre kritikk av etablert, konservativ islam lik den

grupper. Det følger et tungt ansvar med det å være politiker, man bør være forsiktig og hele tiden tenke på konsekvenser for individ, grupper og samfunn.

– Sier du at utsatte grupper tar skade av at FrP «smeller til» i media?

– Ja, det vil jeg si. La meg først si at alle grupper du ikke kan tulle med, er per definisjon en undertrykt gruppe i samfunnet. Jeg mener selvfølgelig at man

Vi på venstresiden er nok redde for å bli tatt av fagfolk i å gjøre feil. FrP har et mer liberalt syn på faktafeil.

Rasmus Haugen Sandvik vi ser i etablerte stater i Midt-Østen, og i noen tilfeller i Norge. Hvorfor det?

– Skal jeg være helt ærlig, tror jeg folk tar det som en selvfølge at det finnes. Det er det samme med konservative kristne.

Vi bare vet det er teit og blir lei av å si det.

– Hva tenker du om mannlige muslimer i Norge som ikke en gang vil ta kvinner i hånden?

– Visse normative syn må man få ha, særlig når gruppen er relativt liten. Det vi som politikere bør fokusere på er de normer som bryter med loven, og de som kan lede til fremtidige lovbrudd. Men hvis en gruppe med et slikt syn blir stor og får innflytelse, da må vi snakke om det.

– I Norge kommer det meste av islamkritikken fra FrP. Har venstresiden påtatt seg rollen som «forsvarer» av islam bare for å motsi seg dem? Er det blitt flaut å være enig med FrP? – Nei, det tror jeg ikke, men jeg tror mye handler om virkemidler og retorikk.

I Ap er vi villige til å se på tiltak, uten at vi dermed skal gå ut å prate nedlatende av den grunn. I FrP er det annerledes.

Der smeller de gjerne til i media først. Ap prøver å starte med en politisk realitet. Vi har ikke lyst å ta en debatt hvor noen blir unødvendig utsatt, og det gjelder mange

skal kunne tulle med grupper som muslimer, homofile, kvinner og jøder. Men at man kan tulle med noen, betyr ikke at man må gjøre det, og politikere skal vokte seg spesielt for i ironisere siden det er så kontekstavhengig. FrP utelater også å nyansere. Fremfor å si at noe flere muslimer enn nordmenn gjør noe ulovlig så fremmes det gjerne som at muslimer gjør noe ulovlig. Det er klart muslimer som grupper tar skade av det!

Per Sandberg og t-skjorter – FrP får jo ofte rasismeanklager når de kritiserer islam. Er kritikk av islam rasistisk?

– Nei, det er det per definisjon ikke.

Men når FrP og Ap legger frem noe vi er enige om, legger vi frem det på forskjellige måter. Ta for eksempel t-skjorten til Per Sandberg, hvor det sto «Good Journey» med et vannmotiv: I stedet for å snakke om økonomiske konsekvenser og etiske vurderinger når det kommer til innvandring – noe jeg synes er bra – så viste Sandberg flyktningene fingeren via t-skjortevalget, og det er i det øyeblikket man kan begynne å lefle med rasismekortet. Man tar ikke på seg en sånn t-skjorte.

– Ap legger gjerne fakta til grunn. For

en liten tid tilbake prøvde jeg å finne en økonom som kunne mye om innvandring, fordi jeg ville ha fakta. Vi på venstresiden er nok redde for å bli tatt av fagfolk i å gjøre feil. FrP har et mer liberalt syn på faktafeil.

K7 Bulletin tar senere kontakt med Sebastian Bagaas, formann i Bergen FpU. Han mener det er viktig at debatten om islam i Norge tas.

– Religion er en privatsak, men det er utfordringer med for eksempel kvinnesyn og integrering. Noen grupper har mer ekstreme holdninger som strider med vår kultur og dette hemmer integrering. Derfor er det viktig at politikere ikke legger lokk på debatten, det kan på sikt skape uønskede holdninger i samfunnet.

Bagaas synes ikke noe om Sandviks holdning til konservativ islam.

– Dette er typisk Arbeiderpartiet. De nekter å komme ut av tåken og ta debatten før problemene blir store nok. Vi i Fremskrittspartiet har alltid kalt en spade for en spade og det skal vi fortsette med.

Sandviks påstand om at FrP bare «smeller til i media» lar ikke Bagaas seg føye av.

– Det er helt riktig at vi i FrP tar debatten. Det gjør ikke Ap. Bare se på hvordan Ap håndterte karikaturstriden, da Vebjørn Selbekk ble anklaget av Jonas Gahr Støre for å skape konflikt da han trykket Muhammed-karikaturene. Her viser Sandvik at disse holdningene ikke ha endret seg i hans parti.

Bagaas her heller ikke sansen for Sandviks kommentar om t-skjorten til Per Sandberg.

– At Sandvik henger seg opp i en t-skjorte som Per Sandberg har brukt viser vel litt av desperasjonen i Ap nå som FrP rydder opp i innvandringspolitikken.

At Sandvik også beskylder FrP for å ha et mer liberalt syn på faktafeil klarer jeg ikke ta seriøst.

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Tar oppgjør: Andreas Halse retter en pekefinger mot egen venstreside. Foto: Sosialistisk Ungdom (SU)

Samfunn

15

16

Samfunn

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Kan det fryses, kan det spares!

Victoria Ask og Line Torsøe, Økonomiformidlingen I Norge kastes det opp mot 50 kilo mat per person hvert år. Samlet for hele befolkningen tilsvarer dette mat til en verdi av hele 12 milliarder kroner. Dette betyr at det er mye penger å spare ved å forlenge holdbarheten på maten vi kjøper. Ved å fryse mer av maten unngår man at den blir dårlig, og som konsekvens sparer man penger.

I tillegg til å spare penger ved å fryse maten, kan det være en idé å sette opp en oversikt over hva som befinner seg i fryseboksen.

Slik kan man til enhver tid enkelt kan finne ut av hva man har tilgjengelig, noe som deretter kan bli utgangspunkt for et godt måltid.

Likevel er det viktig å være oppmerksom på at selv om maten er fryst, betyr ikke dette at den er holdbar for evig. Ulike matvarer har ulik holdbarhet i fryst tilstand. Derfor er det også lurt å notere nedfrysningsdato for å lettere ha oversikt over når maten må brukes.

Visste du for eksempel at ost kan fryses? Den kan gjerne rives eller skjæres i terninger, men kan også fryses hel. Et annet lurt tips er å lage større mengder av middagen, og deretter fryse ned i porsjoner. Dét er kjekt å ha klart til en dag du ikke orker å lage middag! Supper, sauser og gryteretter er gode eksempler på middagsretter som egner seg til dette.

Mange andre mat- og drikkevarer kan også ”reddes” i fryseren.

Hva med resten av den vinflasken som ble stående etter festen i forrige uke? Vinen kan fryses i isbiter og brukes i sauser eller gryteretter (eller som isbit i neste vin).

Krydderurter kan også fryses – både hele og hakkede – og senere brukes i matlagingen. Det samme gjelder chili eller avokado. Det er i grunn ingen grenser for hva som kan fryses – så lenge man er flink til å bruke maten innen holdbarheten går ut. Før maten fryses er det viktig at maten er kald og godt pakket inn, og er maten tint én

gang, bør den ikke fryses igjen.

Det kommer neppe som en overraskelse at man kan redusere sine månedlige kostnader ved å bli mer bevisst på sitt eget matforbruk – dette hører vi ofte. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at mat er en stor utgiftspost for oss studenter, og man kan faktisk spare mye på sikt ved å ta enkle grep.

Matvare

Holdbarhet i fryser

Svinekjøtt (magert/med fett)

6 måneder/3 måneder

Storfekjøtt

10-12 måneder

Kylling

4 måneder

Kjøttdeig/karbonadedeig

4 måneder

Kyllingkjøttdeig

2 måneder

Ost

3-4 måneder

Fisk mager/fet

6/3 måneder

Kilde: Matprat.no

When big politics meddle with your exchange semester.

#whattime

isit?

Nicolai Madsen Vaage, Global Economic Perspectives

When I left Norway to go on an exchange semester to Turkey in September of last year, I did not anticipate that the country’s political turmoil would affect my studies. Re-elections, a new time zone, and exchange students forced to leave the country were only some outcomes of Turkey’s high political games.

Half a year ago, shortly before my departure for my exchange semester in Istanbul, I start throwing brief glances at the headlines of Turkish newspapers. From what I can gather, there seems to be a law that protects the president from offences and insults, ISIS has just carried out a terrorist attack close to the Syrian border, and the election for a new national assembly has resulted in a tie between politi-

cal parties. ‘Nothing of this concerns me,’ I think.

One month into my exchange semester, on October 10th, a bomb goes off during a peace march in the Turkish capital, Ankara. Over 100 participants are killed and many more

start a silent protest by sitting in staircases all day and not attending classes.

With re-elections approaching, the national assembly decides to defer the end of daylight savings time by two weeks. The official reason is that the delay

"on October 10th, a bomb goes off during a peace march in the Turkish capital, Ankara." wounded. ISIS claims responsibility. With the government enforcing censorship on images from the tragedy, students at my university start displaying videos and pictures of the event in the cafeteria. Making confrontation with the gruesomeness of the event unavoidable, they also

will mean more light in the voting hours of the election day. As smartphones and other devices automatically adjust the clock according to the time zone, a whole nation wakes up wondering what the time is on October 25th. A Twitter post reads «Turkey united for the first time

around one question: what time is it?» The hashtag «#whattimeisit?» starts trending in Turkey.

A Russian bomber aircraft is shot down on the Turkish-Syrian border on November 24th.

Russian authorities blame Turkey for aggressive actions, and the next day a Russian girl in my class receives a letter from her home university. It has been decided that she must cancel her exchange semester in Turkey and return to Russia. A goodbye party is planned in a hurry.

The pace and abruptness of my fellow student’s departure makes it abundantly clear how political games can have an immediate impact on day-to-day life.

Big politics affect people everywhere at all times, but the extent to which it influenced my GLOBAL ECONOMIC PERSPECTIVES

life in Turkey is unprecedented to me. In GEP, we discuss effects of politics on ordinary people's lives. We are lucky to have members from many different countries who can enrich our comprehension on why things occur the way they do and the consequences thereof. As a group, we do not only discuss big politics, but we also encourage our members to share personal stories and experiences. This gives our debates a unique approach and enriches our interactions with the realness that only personal stories can add.

GEP

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Samfunn

17

`Murica Haakon Resaland magasin@k7bulletin.no

Med nominasjonsvalget snart i gang er det overraskende, og i noen tilfeller urovekkende, at de mer radikale kreftene i hvert parti virker å ha fått vann på mølla. Donald Trump, Ted Cruz og Bernie Sanders nyter alle godt av det amerikanske folks politikerforakt.

For et år siden så det ut som de amerikanske nominasjonsvalgene, både for republikanere og demokrater, allerede var avgjort. De fleste politiske analytikerne så den kommende valgkampen som en formalitet før USA for andre gang på 25 år fikk se et valg mellom en Bush og en Clinton. Et år senere ser det ut som amerikanske politikere må venne seg til en ny normal.

For demokratene er Hillary Clinton den klare favoritten blant både senatorer og kongressmenn. Med en tidligere president som ektemann, erfaring som både senator og utenriksminister, og rike støttespillere virket Clinton lenge til å være den klare favoritten. Den eneste faren som kunne oppstå var at visepres-

ident Joe Biden kunne bestemme seg for å stille mot henne. Siden den tid har den soleklare favoritten mistet sitt klare stempel. Hillary Clinton sees fortsatt på som frontkandidat, men hennes ledelse over Bernie Sanders i de tidligste nominasjonsvalgene har forduftet.

There will be hell toupée Republikanerne hadde en nesten like klar favoritt. Til tross for at George W. Bush var svært upopulær mot slutten av sin periode som president, har navnet Bush fortsatt politisk innflytelse. Som tidligere guvernør av den viktige vippestaten Florida virker Jeb Bush å være den perfekte kandidaten til å kapre tilbake det hvite hus fra demokratene. Donorer sto i kø for å kjøpe innflytelse hos USAs neste republikanske president. Så kom Donald Trump.

En faktor de fleste eksperter virker å ha undervurdert i dette valget, er hvor sterk politikerforakten i USA er for tiden. I Iowa kjemper Ted Cruz og Donald Trump om seieren. Begge er nesten like mislikt av andre republikanske politikerne som de er av demokratene. Det største håpet til partiledelsen ligger i Marco Rubio, som ligger rundt 10 % i oppslutning i Iowa, omtrent 15 % bak Trump og Cruz.

Feel the Bern I New Hampshire leder Trump klart med opp mot 20 % til

nærmeste motstander. I denne mer liberale og mindre religiøse staten er det ikke rart at Cruz, som henvender seg mye mot sterkt kristne, ligger langt bak. Det som er mer faretruende er at man i en stat som vanligvis støtter moderate deler av det republikanske partiet, nå velger å støtte Trump.

Bernie Sanders har også sterk støtte i New Hampshire. Det var forventet at han ville gjøre det forholdsvis godt i staten, etter å ha vært representant i kongressen i for nabostaten Vermont. På to måneder har Sanders gått fra 5 prosentpoeng bak Clinton til å lede med 10. Dette har skapt uro i Clinton­leiren.

Mer overraskende er Sanders sin vekst nasjonalt og i Iowa. Fra å bli sett på som en radikal marxist uten sjanse til å vinne nominasjonsvalget – for ikke å snakke om presidentvalget – har Sanders nå blitt en reell utfordrer til Clinton. Meningsmålinger putter nå han innenfor feilmarginen for seier. Med seiere i Iowa og New Hampshire kan Sanders gjøre det samme som Obama i 2008. Dette kan bli andre gang Hillary går inn i nominasjonsvalget som soleklarfavoritt for så å tape mot en utfordrer fra venstresiden. Demokrater elsker å skuffe Hillary virker det som.

Maskineriet stanser Nominasjonsvalget er langt fra ferdig, men utfordringene står i kø. Amerikanere har liten tro på at kongressen kan gjøre noe som helst, og kun rundt 10 % av amerikanere mener de gjør en godt jobb. En av grunnene til dette er den store forskjellen i meninger blant de forskjellige medlemmene.

En liten gruppe senatorer kan stanse hele maskineriet fra å drøfte lovforslag ved å bruke filibuster­regelen. Å filibustre er når en senator nekter å gi fra seg talestolen for å stanse et lovforslag fra å bli diskutert. Hvis Sanders, Cruz eller Trump vinner presidentvalget, er det stor fare for at alt samarbeid kan bryte sammen. President Obama har slitt med å samarbeide med kongressen fordi flere grupperinger innad mener han er for sosialistisk. Hvis en av de ytterliggående kandidatene vinner er det mulig at denne motvilligheten vokser.

18

Samfunn

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Tvungen kommun K7 Bulletin introduserer et nytt debattformatt. I hver utgave inviterer vi to deltakere til å argumentere for eller imot en problemstilling. I den første debatten spør vi følgende: Bør kommuner tvinges til å slå seg sammen?

JA Ove Vanebo, medlem av Minervas redaksjonsråd og tidligere leder av Fremskrittspartiets Ungdom Da Norge konstituerte det moderne lokale selvstyret gjennom formannskapslovene av 1837, ble den kommunale oppdelingen utformet etter inndelingen av prestegjeldene. Det ble etablert 355 landkommuner, omtalt som herreder, og 37 bykommuner, dvs. 392 kommuner i alt. Idag er det naturligvis langt bedre samferdselsløsninger og digital kommunikasjon enn den gang, som gjør at man ikke er så avhengig av kommunegrenser: Tjenester kan utføres fra lang avstand, og det er mulig å frakte folk rundt. På tross av dette har Norge i dag 428 kommuner, langt flere enn i 1837. Norge har flere kommuner enn Sverige og Danmark til sammen.

I en rapport utarbeidet for NIBR i 2002, prøvde forskere å dele opp landet etter bo‐ og arbeidsmarkedsregioner, der kommunene brukes som grunnenheter, og man ser på pendling og reisetid. Pendling har utgjort hovedkriteriet, men ble justert av reisetiden, i tillegg til at det ble satt en grense for hvor langt fra sentrene man ville sette yttergrensene. Resultatet ble at

man kunne skimte 161 enheter. I et intervju fra 2011 uttalte by‐ og regionsforskeren bak rapporten, Dag Juvkam, at selv dette tallet var for høyt som grunnlag for kommuneinndeling, og at man kunne klare seg med enda færre kommuner.

Tilbyr småkommunene noe som er så viktig at de bør forbli små? Noen trekker frem at de viktigste aspektene ved småkommunene handler om lokaldemokrati, engasjement og folkestyre. De demokratiske effektene er selvfølgelig viktige, men undersøkelser viser liten forskjell mellom kommunene når det kommer til deltakelse, tilhørighetsfølelse og mulighet for påvirkning. Faktisk skriver forskeren Terje Hansen at «disse forskjellene er […] små, og til dels overraskende små i forhold til de utbredte forestillinger man har om at som demokratiske institusjoner er små kommuner de større fullstendig overlegne.»

Andre trekker frem at små kommuner har innbyggere som er mer tilfredse med kommunens tjenester. Men kompenserer man for ekstra økonomitilskudd

småkommunene får, og befolkningssammensetningen, er det lite som tyder på noe fortrinn her.

Jeg mener det bør gjennomføres kommunereform av flere grunner. Selv om jeg ikke tror det er mulig å spare mye penger, viser grundige analyser fra både Statistisk sentralbyrå og Telemarksforskning at det er mulig å effektivisere og få stordriftsfordeler. Alle kommuner er nødt til å ha en minimumsbemanning og en administrasjon, og i mange tilfeller får man ikke til en fornuftig ressursbruk – f.eks. ved at det ansettes en ressursperson i full stilling selv om det bare er behov for en halv stilling. De minste kommunene bruker nesten tre ganger så mye på lege­ tjenester per innbygger som gjennom­snittskommunen.

Det viktigste argumentet for større kommer er trolig bedre faglighet. I dag er det vanskelig å rekruttere kompetent personell til småkommuner. Det skaper dårlige fagmiljøer, blant annet innen barnevern. I tillegg gjør det tjenestene sårbare overfor for eksempel sykdom blant per-

sonalet. Det er ikke tilfeldig at både Utdanningsdirektoratet og Barneombudet har ytret bekymring for manglende fagpersonell i mindre kommuner. Det bør bekymre flere.

Spørsmålet er dermed ikke om, men når kommunesammenslåing vil skje.

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

Samfunn

19

nesammenslåing Kommuner i Norge: • • • •

• •

En kommune er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norge.

Norge har per dags dato 428 kommuner. På det meste var det 744, i 1930.

Kommuner varierer kraftig i størrelse. Den minste er Utsira, med 206 innbyggere. Den største er Oslo, med 647 676.

3. juli 2014 ble Kommunereformen i Norge igangsatt av Erna Solbergs regjering. Alle kommuner er blitt invitert til avklare eventuelle sammenslåinger, med frist til 1. juli 2016.

Regjeringens mål med reformen er å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner.

I 2015 lanserte NHO sitt et forslag om å redusere antall kommuner til 77.

NEI Erling Laugsand, leder i Senterungdommen Regjeringen, med statsråd Jan Tore Sanner i spissen, hevder hardnakket at norske kommuner må slås sammen for å gjennomføre en demokratireform.

Det burde være åpenbart for de aller fleste at det er absurd å skulle gjennomføre en såkalt demokratireform ved å overstyre nettopp lokaldemokratiet og slå sammen kommuner med tvang.

I Senterungdommen er vi ikke mot at kommuner skal slå seg sammen så lenge det er et ønske fra de som bor i den enkelte kommune. Forskjellen på oss og regjeringa er at vi har tillit til at dette er noe folk i de ulike kommunene vil være i best i stand til å avgjøre selv. Senterungdommen mener de grunnleggende prinsippene for en kommune-

sammenslåing må være fakta, folkeavstemming og frivillighet.

Det har i debatten om kommunesammenslåing vært brukt en lang rekke forskjellige påstander som argument for kommunesammenslåing, alt fra mål om økonomisk innsparing til problemer med rekruttering.

Gang etter gang har det vist seg at disse påstandene mangler rot i fakta når man går mer i dybden på utfordringene. Folk er for eksempel mest fornøyde med tjenestene i de små og mellomstore kommunene. Vi kan gjerne diskutere kommunesammenslåing, men da må vi ta utgangspunkt i fakta og debatten må være ærlig på fordeler og ulemper ved en sammenslåing.

Senterungdommen mener lokale folkeavstemminger er en

forutsetning for en eventuell sammenslåing. For oss er det et grunnleggende prinsipp at det er den som har skoen på som vet best hvor den trykker. Det sier mye om manglende selvtillit på vegne av egne argumenter når man ikke stoler på at man kan vinne frem i en åpen debatt og en eventuell folkeavstemming, men hele tiden truer med tvang og sammenslåing uansett.

Kommuner er mer enn bare administrative enheter på statsrådens kart. Mange steder er identitet, lokalsamfunn, kultur og lokalkunnskap nært knyttet sammen med dagens kommuner. Det kan man selvsagt like eller mislike, det er nå en gang slik. Derfor mener Senterungdommen at lokal forankring, deltakelse og medbestemmelse

er forutsetninger for vellykkede sammenslåinger. En ny kommune som er blitt til etter tvang vil stille svakere fra start, enn en der innbyggerne sammen har fått avgjøre veien framover.

Det er de som bor i kommunen som føler eierskap til eget lokalsamfunn, som investerer tid, krefter og penger der. Da må de også føle eierskap til en sammenslåingsprosess, noe som vil være umulig dersom det brukes tvang.

Et levende lokaldemokrati handler om å ha tillit til at folk lokalt kan ta gode beslutninger for sine lokalsamfunn. Tillit til at de kan ta ansvar for barnehager og grunnskolen, for næringsutvikling og kulturliv, for pleiehjelp til besteforeldrene våre den dagen de trenger det. Vi i Senter-

ungdommen har denne tilliten til folk og til lokaldemokratiet.

Derfor sier vi nei til tvangssammenslåing av norske kommuner.

The Neighbour in the East In the not­-so-­far-­east lies a paradise of a non­-mountainous country without oil­riches or a quite so majestic nature. In this country there are people who keep their feet on the ground, but in its social and political terms still have their heads in the clouds.

Text: Fabian Johnson Beards have long been a marker of left­ wing ideals.

The first thing you notice when you step off the plane in Stockholm is that a beard trend is in fashion and in growing popularity over there. A sad realisation, when the case can be made that Swedish men are among the few men of the world who should refrain from any upper­lip growth. Any culture that loves pickled herring and rotten fish for Christmas as much as mine should probably not incorporate beards in neither fashion nor culture. Even some women have donned beards in Swe­ den – as first exemplified by Conchita Wurst.

Feminist ideas have humongous popularity in Sweden, and while the facial hair on Swedish men grows long, it is the measurements of societal growth measured in equal­ ity that have been the main focus in media and politics in later years. This year the first “feminist” government and the first “feminist” foreign policy celebrates its one­year anniversary. The tough female “feminist” foreign min­ ister, Margot Wallström – who almost got IKEA banned from Saudi Arabia, recognized Palestine, and compared the Paris Massacre to Israel’s treatment of the Palestin­ ians – still holds her appointment. It remains unclear if this policy of enforcing national policies in international affairs is successful. What is clear is that Wallström’s ef­ forts are praised by fellow “feminists” and “left­wing rad­ icals” in the Swedish press. 2016 already appears prom­ ising for “feminist agenda” in Sweden as Wallström, in addition to still not being welcome in Israel, is facing bribery charges this month. This Swedish politician knows what she wants, whether it is the lease of a fancy apartment in central Stockholm or a two­state solution in Palestine.It is refreshing with a politician who is not 20

Intersection

afraid to speak her mind, no matter the consequences to her country and people.

In the shadow of the Köln new­year’s­sexual­assault inci­ dent, a police and media cover­up is unfolding in Sweden.

The sexual harassment of underage girls during a free­ concert in Stockholm this fall has been uncovered. The police’s role in failing to inform the public of the events, as well as solving and punishing the responsible, have lead to questions regarding the political appointment of the chief of police. A major newspaper’s involvement has sparked a national debate on what the media should and should not say. The apparent reason for the cover­up was the assailants’ backgrounds as immigrants. The general consensus that exists across the nation is that this is un­ acceptable and that the men of Sweden need an educa­ tion in feminism. In the wake of these incidents there is a national debate on what the media should and should not say. Surprisingly the newspaper concerned had no comment.

The socialist Swedish government, with the Green Party in toe, was allegedly financing the immigration of labour of the fall 2015 through the national debt. It was with tears that the co-leader of the Green Party, on one of the first days of this new year of 2016 , announced that Sweden would implemented border controls on the trains to Denmark in an attempt to stop the flow of peo­ ple without identity papers entering Sweden. The Swed­ ish government insists that the relation with the Danes is fine, as the Danish are closing their border to Germany for refugees. The state­owned television channels report on the great inconvenience of the identity controls for the thousands of Swedes working in Copenhagen.

The Swedish defence policies is also a very current is­ sue and topic for a national debate. The military doesn’t have enough personnel in its new professional army to both secure Mali and defend the homeland. The foreign minister has sharply stated that maybe a reintroduction of a “modern conscription”, with both a military and a civilian branch, may be in order. New non-combatant brigades of “soldiers” will be needed in welcoming ref­ ugees, she says, in an interview with Swedish newspaper SvD. Meanwhile, the Social­democrats are contemplating sending fighter planes to fight ISIS. The far right party still just wants a larger army and increased spending, and everyone is really surprised. The Alliance of the former government are less vocal in regards to this issue. One may speculate that this is in a shallow hope that one does not remember they were the ones who finished the dis­ mantlement of the Swedish armed forces during their last two terms.

Most people however seem to try to avoid thinking about the hard issues the country is facing. Maybe the Swedes are too stoked about the first high­speed trains in Sweden is going to be finished four years earlier than expected, maybe it is that new beard trend (and how far one can grow it without looking like a lumbersex­ ual), maybe it just is that Swedish political correctness is proving a hindrance to constructive political discus­ sion. However, some people are vacating Sweden, and the number of my fellow exiles has increased by 35 % since 2003, according to official statistics of our very own lobbying organisation, “Svenskar i världen”. Maybe these Swedes are jumping ship?

K7 Magasin Tirsdag 26. januar

The death of a cleric The recent executions by Saudi Arabia, and Iran’s response, have set the stage for a possible regional conflict between two of the geographic region’s powerhouses.

The sable rattling threatens to turn into a war that can engulf the entire region.

Text: Haakon Resaland

For a region that has known almost constant warfare, in some form or another, since T. E. Lawerence rode across the desert, the threat of war does not sound out of the or­ dinary. ISIS has brought horror and destruction to large parts of Iraq and Syria, all the while Turkey have resumed their bombing of PKK positions in eastern Turkey. In the occupied territories of Palestine weekly attacks against Israeli military and civilians have sparked the feelings that a third Intifada is around the corner. In Yemen the Saudis and Iranians are already fighting a proxy war for control over the impoverished country.

The recent employment of Saudi-paid troops in Yemen and the execution of leading Shiite cleric Sheikh Nimr al-Nimr has lead to increased tension between the Is­ lamic Republic of Iran and the Saudi Kingdom. Moham­ med bin Salman, the Saudi defence minister and the son of the current Saudi king, is regarded as the person who escalated the conflict in Yemen.

Yemen has struggled with internal unrest for over a decade. The Houthi militia, a Shia military group from northern Yemen, widely believed to be sponsored by the Iranian government, is fighting the the Sana’a gov­ ernment. Recently Saudi Arabia waded into the conflict in order to stop the Houthi militia from conquering the entire country.

Danger, danger In a recent article, The Independent asked if Mohammed bin Salman was the most dangerous man in the world.

As defense minister bin Salman has been responsible for Saudi incursion in the Yemeni civil war and, being the son of the ailing king, bin Salman also has considerable influence over the royal court according to reports. This powerful man’s erratic behaviour is a growing concern to observers of the region.

The increased military involvement coincides with an increasing use of aggressive rhetoric between the two countries.

Already at opposite sides in the war raging in Syria and Yemen, the fear is that what has so far been a proxy war could become a truly regional conflict. If Sunni Saudi Arabia and Shia Iran come to blows, the entire region might soon be up in arms. In a region that has been ravaged by war, insurgencies and terror for de­ cades, a war between Saudi Arabia and Iran might prove he most disastrous in a long line of disastrous engage­

ments. If the battle lines are drawn along religious lines, Iran will be severely out numbered with the only possi­ ble allies an Assad regime under siege, a divisive Iraqi government, and a weakened Hezbollah Bottom of a the barrel The current nosedive of the oil price might contribute to this increase in hostilities. Both Iran and Saudi Arabia are reliant on high oil prices to finance the state and pro­ vide services to the people. Saudi Arabia is considering something as unconventional as an income tax. In addi­ tion, the reintroduction of Iran into the global commu­ nity, after the rescinding of many sanctions, will feel like a threat to Saudi interests in the region. The current situ­ ation is a powder keg and all that is needed is but a spark.

K7 Magasin Tirsdag 26. januar

The Events:

On January 2nd Saudi Arabia executes 47 pris­ oners, including Nimr al-Nimr, a prominent Shi­ ite cleric sentenced to death for “seeking foreign meddling”. The same day demonstrations against his execution was held in several cities. The Sau­ di embassy in Iran was attacked by a mob and set alight by a Molotov cocktail. Iranian riot police later apprehended 40 people suspected of rioting.

The following days the execution was con­ demned around the world, with voices within the Iranian government among the most vocal. As a result of the violent demostrations and rhetoric used by representatives of the Iranian government and armed forces, Saudi Arabia withdrew their ambassador from Tehran. After Saudi Arabia with­ drew their representatives from Tehran, Kuwait, Sudan and Bahrain did the same.

Intersection

21

Sport Kommentar:

Tren for gleden!

Trening er utrolig viktig, men det er enda viktigere å trives i hverdagen. Hvordan du velger å være fysisk aktiv påvirker livsgleden din. Trening skal ikke være til besvær.

Marie Borg red@k7bulletin.no Kun én av fem voksne (20-­85 år) tilfredsstiller helsedirektoratets anbefalinger om 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet.

Barn anbefales 60 minutter med variert moderat og intensiv aktivitet daglig. Blant 9­ -åringer møter 87 % av jentene og 96 % av guttene anbefalingene. For 15­-åringer gjelder det kun 43 % av jentene og 58 % av guttene.

Vi blir altså mindre og mindre fysisk aktive med årene. Siden vi får mindre tid til å bevege oss når vi blir eldre er ikke dette en spesielt overraskende tendens.

Utover endringen i livssituasjonen mener jeg at det finnes en annen viktig faktor som spiller inn på aktivitetsnivået: lyst.

Foto: K7 Bulletin Arkiv

«Flink til å trene» Jeg har inntrykk av at mange i all hovedsak trener for å være «flinke». Dette synes jeg er utrolig synd. Kommentaren «Så flink du er som trener så mye.

Jeg burde trent mer» møter meg støtt og stadig. Man skal ikke trene fordi man «burde» eller skal være «flink». Trening skal være lystbetont. Det skal gi en genuin glede. Er hoveddrivkraften for å gå på spinning «å være flink» så synes jeg at en burde slutte med det. Du skal ikke tvinge deg selv til å noe du egentlig ikke liker å gjøre. Med dette så mener jeg ikke at du skal sitte på sofaen og se på «Modern Family» resten av livet. Fysisk aktivitet er en viktig del av

livet og det er nettopp derfor er utrolig viktig at det skaper glede i hverdagen.

Fysisk aktivitet Som følge av fysisk aktivitet kommer et hav av helsegevinster. Vi lever i en tid der maskiner gjør mye av det daglig arbeidet, hvor de fleste har sittestillende jobber og kjøretøy brukes som transport. Derfor er det ekstra viktig å bevege seg på fritiden, men man må huske på at fysisk aktivitet er en bred definisjon. Du trenger ikke å løfte tunge vekter på et treningssenter eller å løpe maraton for å kalle deg fysisk aktivt. Å vaske

kanskje mer enn før, men ettersom at resten av hverdagen er blitt mer og mer stillesittende veier ikke treningen opp for resten av det fysiske aktivitetsnivået.

Så det stemmer helt klart, som mange sier, at man «burde» trene mer, men det er ikke der holdningen skal ligge. Man ikke skal tvinge seg selv til å trene på en måte man egentlig ikke trives med.

Målsetninger Nå er det ikke nødvendigvis på grunn av helsa at mange sier at de «burde» trent mer. Alle vet at fysisk aktivitet er bra for helsa, men det er langt i fra alle som

«Det er lettere å la bevegelse bli en naturlig del av hverdagen og opprettholde aktivitetsnivået hvis man trives med det man gjør.» bilen for hånd eller å klippe gresset er også fysisk aktivitet.

I utgangspunktet handler det å være fysisk aktiv om hvor mye man beveger seg totalt sett.

De siste årene har det vært en enorm treningsbølge. Vi trener

trener med helsegevinster som hovedgrunnlag. Utseende er en kjent drivkraft for fysisk aktivitet. At det er lettere å finne motivasjon i noe som er mer synlig enn reduksjonen i fettet rundt de indre organene og et sterkere

skjelett er veldig forståelig, men ikke la målet om drømmekroppen styre hvilken aktivitet du velger. Uansett hvordan man trener så vil det gi en positiv effekt på det ytre. Hvor stor og hvor fort påvirkningen til aktiviteten har på utseendet varierer derimot veldig. Dersom du får mer glede av en aktivitet som ikke gir deg sprett rumpe på to sekunder, så velg for Guds skyld den aktiviteten. Sprettrumpen gir deg kanskje en stor glede i fremtiden, men om det går utover den generelle treningsgleden din så kan jeg love deg at det ikke er verdt det. Den totale gleden av treningsøkten er mye større enn tilfredsstillelsen av å ha en rumpe som er mer spretten enn en kanin. Å ha målsetninger er veldig bra, men det er enda bedre og viktigere å glede seg på veien mot målet. Klarer du ikke å glede deg over veien som kreves for å nå målet, kan et alternativ være å endre målsetning.

Psykisk helse er viktigst Like viktig, om ikke viktigere enn den fysiske helsen er den psykiske helsen. Selv om spinning er mer effektivt enn Zumba, er det definitivt mye bedre å gå på Zumba hvis det gir deg en større treningsglede. I utgangspunktet påvirker fysisk aktivitet den psykiske helsen positivt, men om man hele tiden streber etter å være «flinkere» til å trene, så er det ikke nødvendigvis en fullt så heldig faktor allikevel.

Alle trenger ikke å løfte store vekter eller løpe maraton. Det er lettere å la bevegelse bli en naturlig del av hverdagen og opprettholde aktivitetsnivået hvis man trives med det man gjør. Du skal trene fordi du vil, ikke fordi du bør. Noen finner stor glede i å løpe lenger enn langt, andre synes benkpress er konge, men dette er langt ifra alle. Heldigvis finnes det mange forskjellige måter å bevege seg på. Gjennom «Bulle introduserer» ønsker vi å vise et mangfold av aktiviteter og fremme små treningsmiljøer.

Dette håper vi kan inspirere til mer treningsglede.

K7 Bulletin Tirsdag 26. januar

SPORTS

Ninjutsu Kampteknikkene som ninjaene ble trent opp i kalles «ninjutsu». Denne kamptreningen eksisterer fortsatt den dag i dag.

Veldig spent og litt nervøs dro jeg til Tatsujinkan Martial Arts Studio på Laksevåg i Bergen. Der ble jeg møtt av Gard Ryum som driver studioet. Det ligger over 20 års erfaring med ninjutsu og annen nærkamp trening bak hans kunnskaper. I ninjutsu innehar han fjerde dan svart belte.

Han har grunnlagt sin egen stilart som han kaller Tatsujinkan Bujutsu. Det var altså denne mannen som skulle gi meg en liten innføring i ninjutsu.

Krigskunst Da jeg kom til studioet trodde jeg at ninjutsu var en kampsport.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk forklart at det ikke stemmer.

Ninjutsu er en krigskunst. I motsetning til kampsport handler det ikke om å ta poeng fra en motstander. Mye av kamptreningen går ut på å lære og forsvare seg selv. I bunn og grunn kan det kalles for en overlevelseskunst.

Smidighet, styrke, utholdenhet, koordinasjon og balanse er viktige egenskaper i ninjutsu. For å lære de forskjellige teknikkene kreves mange år med trening, men etter noen timer kan man lære overraskende mye. Mestringen av teknikkene handler ikke om å få inn reflekser. Det er intuisjonen man jobber med.

Dette er et viktig aspekt ved treningen.

Realistiske omgivelser Det første som må læres i ninjutsu er fallteknikker. Å kunne unngå et fall med hodet først er essensielt. Hvordan man faller kan utgjøre en forskjell mellom liv og død. Det var en utfordring å få seg selv til å falle fremover og bakover. Fallene gjorde ikke spesielt vondt, men resulterte likevel i noen blåmerker. Når man har teknikken på plass er ikke fallet merkbart på tross av at gulvet på studioet var nesten

Foto: Liubov Nikitina, Foto HHS

like hardt som asfalten ute. Gard fortalte at trening skal være så realistisk som mulig. Det var grunnen til at vi ikke trente på et mykere underlag. Å trene i realistiske forhold er en viktig del av treningen. Når man står ovenfor en uventet hendelse er det vanlig å bli grepet av panikk, derfor er det viktig å ha trent i et tilnærmet realistisk miljø. Det nytter ikke å ha teknikkene inne om man kun er vant til å bruke dem i trygge omgivelser. Å ta kontroll Resten av timen gikk ut på å få kontroll over situasjoner hvor man blir holdt fast i armene eller kvelt. Siden det å bli kvelt var langt ute av min komfortsone ble det ikke fullt så brutalt, men i utgangspunktet skal man kveles så hardt under trening at det oppleves truende. Det første steget for å få kontroll i situasjonen handler om å komme seg løs fra angrepet, deretter gjelder det å sette den som angrep ute av spill fra å fortsette å angripe.

Her jobbes det masse med bevegelser, låsninger, slag, spark og fellinger. I tillegg til dette er kast og våpen sentralt i ninjutsu.

En viktig del av kamptreningen er å lære seg å bruke våpen. En

enda viktigere del er det å lære og forsvare seg mot dem. Våpen blir sett på som en forlengelse av kroppen. Før man begynner å trene med våpen må de andre grunnleggende teknikkene sitte inne. Jeg fikk likevel lov til å prøve og slå med en 30-kilos jernstang. Frykten for å bomme på padsene og treffe instruktøren var tilstede, men det gikk heldigvis bra.

Mental trening Å prøve ninjutsu var både skremmende og spennende. Jeg kom langt ut av min komfortsone og ble utfordret både mentalt og fysisk. Det er ingen tvil om at ninjutsu er en aktivitet der man trener mange forskjellige fysisk egenskaper, men det mest interessante er kanskje det psykiske aspektet ved det. Ninjutsu handler i stor grad om å holde hodet kaldt for å ta kontroll i situasjoner der man er utrygg.

Dette er nyttig kunnskap som kan brukes i mange forskjellige livssituasjoner.

Foto: Liubov Nikitina, Foto HHS

23

Liubov Nikitina, Foto NHHS Wrocław, European Capital of Culture of 2016 f/5,6 1/20 s ISO 6400 18-55@55 mm

K7 Magasin Kunst, et universielt språk Tett på: Øyvind Lufthus Bjørndal Anmelder: The Revenant

K7 Magasinet Navn Henning Warloe Alder 54 책r Yrke Politiker (H)

Herlig, herlig, men Warloe, Warloe Tekst: Emile Schønsby-Nolet Foto: Liubov Nikitina

Henning Warloe er en fremtredende Bergenskarakter. Som politiker og næringslivsmann har han satt sitt fottrykk i byen mellom de syv fjellene. Særlig innenfor kulturpolitikken har den tidligere byråden bitt merke fra seg.

Vi møter Henning Warloe i hans bolig i fjellsiden. Idet vi banker på blir vi møtt av yrende bjeffing. En valp løper mot oss, og bak den lunter en velkledd og smilende skikkelse. Det første som møter oss i døren er et stort bilde av en Donald Duck og Mikke Mus i nazimarsj. Warloe fører oss inn i en leilighet utsmykket med enda flere bilder.

Det er tydelig at den avgåtte kulturbyrådens kunstinteresse vedvarer, selv etter at byrådskontorene er forlatt.

– Det er synd dere kommer i dag. Utsikten ellers er fantastisk, sier Warloe.

Han peker ut av et vindu. Snøen faller så tett at vi ser lite, men man kan skimte konturene av Bergen by. «Byens beste utsikt,» som Warloe selv anfører. Det er liten tvil om at de visuelle gleder er noe han verdsetter høyt.

Warloe stiller i stand kaffe før vi setter oss i stuen.

Hundevalpen «Banksy» legger seg lunt i fanget til «pappa». Ganske raskt kommer vi i prat om NHH som på mange måter var leireverkstedet som formet personligheten Henning Warloe.

NHH som utgangspunkt – NHH var viktig. Jeg har hatt stor nytte av mange fagene på NHH. Men det jeg først og fremst har satt pris på var mentaliteten.

Banksy biter etter fingrene til Warloe. Han ler og fortsetter: ­– Dette med at siviløkonomer ikke bare skal være eksperter på alt, men ha tilstrekkelig kompetanse til å gjøre en korrekt og god analyse av en situasjon. Muligheten til å vurdere hvor skoen trykker, hva som brenner og hvilken kompetanse man må få tak i. Jeg tok i min tid rettslære. Jeg ble ikke en juridisk ekspert. Men jeg vet nok til å kommunisere med en jurist og forstå de forskjellige problemstillingene.

Warloe smiler mens han tar en slurk av kaffen.

– «All round»-analytikeren har vært noe jeg har hatt mye glede av. Som byråd har jeg vært oppe i masse forskjellige problemstillinger, og må selvfølgelig ha fagfolk i administrasjonen til å gjøre vurderingene. Men du vet nok til å skjønne hvilke arbeidsoppgaver du gir folk. Muligheten til å systematisk analysere har vært en styrke spesielt i politikken. Du har komplekse saker, som du raskt skal analysere før du finner du hvilken fagfolk du skal engasjere. NHH har vært et utrolig bra utgangspunkt.

Warloe-tilværelsen på «handels» Warloe var allerede bergenser og hadde ikke det samme

K7 Magasin Tirsdag 26. januar

draget mot å absorberes inn totalt NHH. Likevel bestod studietiden av mer enn nok aktiviteter. ­­– Jeg var jo i studentradioen. Jeg var i Handelshøyskolens gruppe i Studentradioen hvor jeg satt som representant for NHH i redaksjonen. Tiden i studentradioen tok mye tid.

Warloe jobbet i denne perioden med en rekke senere større navn som Harald Strømme i TV­Norge og Claus Wiese i NRK. Han var flink på luften, mye fordi han hadde en del erfaring med radio i utgangspunktet og var nærmest som en veteran å regne. Studentradioen fortsatte å utvikle egenskapene hans. ­­– Jeg hadde et intervju i NRK Hordaland en gang hvor jeg fikk beskjed om at jeg «var mer profesjonell enn de!» bryter Warloe ut og ler.

– Ikke noe stygt å si om NRK Hordaland. De er veldig dyktige.

Banksy har hoppet ned fra Warloes fang og løper ivrig bort til meg. Der får jeg hundens fulle og kjærlige oppmerksomhet­i omtrent tre sekunder før valpen snapper pennen ut av hånden min. En litt forskrekket Warloe løper etter valpen og får lurt pennen ut av munnen hans.

Han setter seg ned med Banksy i fanget igjen og fortsetter.

MAGAZINE

27

«Jeg kunne jo stå og vitse og jøgle og sånn på scenen. Men når jeg kom ned i salen var det noe helt annet. Scenen var jo bare på en måte en rolle.»

– Jeg levde av trylling da jeg studerte. Jeg hadde dermed ikke det samme behovet som studielån.

Henning smiler og tar av seg brillene og ser ut i luften.

– jeg var jo for så vidt også fast innslag på internaften. Jeg har alltid vært veldig utadvendt på scenen. Denne utadvendte siden ved han er ikke spesielt vanskelig å se for seg når man møter den nærmest brennende energiske karismatikeren Warloe. Men han er i midlertid langt mer sjenert som privatperson. Noe han vedgår selv. – Jeg kunne jo stå og vitse og jøgle og sånn på scenen. Men når jeg kom ned i salen var det noe helt annet. Scenen var jo bare på en måte en rolle.

Men noe NHH Trylling ble han ikke gründet han ikke.

Han stod i mellomtid som blant hovedaktørene bak etableringen av Handelsgruppen.

– Jeg fant meg ikke så veldig til rette blant så mange av de andre gruppene. Så mange av de var alt for stive og pretensiøse. Jeg likte ikke at det var så streberske. Derfor var jeg med å starte opp en interessegruppe for handel og markedsføring. Det var i grunn merkelig at nå Norges HANDELShøyskole var det ingen som snakket om handel.

Kombinasjonen av trylling og NHH har fungert som rød tråd gjennom Warloe sitt liv. Det var nettopp aspekter ved trylling som vekket hans engasjement for kultur.

– Jeg har alltid vært eksepsjonelt interessert i det visuelle.

Jeg har alltid vært utrolig fascinert av ting man kan se, spesielt når det er stilig og elegant. Det visuelle fungerer gjerne som et ”universelt språk”. Man trenger ikke så mange ord når bilder sier ting for deg.

midten av 90-tallet ble jeg kontaktet av barnepsykologen Magne Raundalen. Han hadde ansvar for noen asylmottak og kom til den analysen at de hadde et behov for å more seg. Problemet var at ingen behersket norsk. Derfor ringte han meg. Han ba meg ha en turné rundt på asylmottak i Bergensområdet og ha trylleshow. På et av disse møtte ikke bare barna opp, men også et par besteforeldre. De hadde kledd seg opp, og satt på stoler mens alle barna satt rundt de på gulvet. De skjønte selvsagt ingenting av det jeg sa. Men de var helt utvilsomt de som koste seg mest under hele showet. Jeg tror det illustrerer godt hvordan kultur kan fungere som et universelt språk.

Dette har klart en overføringsverdi til utfordringene vi står ovenfor. Kunst er kanskje det mest integrerende som finnes.

De visuelle gleder Henning reiser seg plutselig opp og forsvinner inn på kontoret sitt. – Når vi snakker om visuelle ting mumler han, før han kommer bærende ut med et bilde. Det er et platecover fra et av albumene til Prodigy. – Jeg syns alltid dette bildet har vært så stilig. Så jeg måtte kjøpe det da det ble tilbudt meg i Ibiza. Jeg blakket meg ut på det sammen med kjøpet av en ”Boy Soilder” av Schoony.

Warloe peker på en skulptur på veggen av et barn med en granat i hånden. Kombinasjonen av grotesk og vakker har falt i smak. Ikke bare hos Warloe, men også hos Brad Pitt, Angelina Jolie og Benedict Cumberbatch som har nettopp dette som blant sine favorittverk.

– Men musikk og sånn har aldri vært noen lidenskap for min del. Jeg er glad i alt visuelt. Kunst, design og arkitektur. Men musikk er noe annet. Jeg liker rom til å konsentrere meg, og blir sliten når det hele tiden står på musikk i bakgrunnen. Man kan selvfølgelig filteret vekk lyd, men jeg konsentrerer meg aller best uten.

Valpen har igjen hoppet ned fra fanget til Warloe og fått tak i en av pennene mine. Den tapte pennen bøtes ved en ny kopp kaffe.

– Men hvordan tenker du kulturpolitikk kan hjelpe i flyktningekrisen. Spør jeg mens Henning stiller i stand en ny kopp.

– Flyktningkrisen fra Balkan er en god parallell. På

Politikk og sånn Evnen til å konsentrere seg har vært viktig for Henning Warloe. Når det han skal konsentrere seg om er kulturpolitikk, blir hjul satt i gang. Henning setter seg ned igjen med en kopp rykende kaffe– Det jeg har hatt mest glede av var å se utviklingen til kulturbyen Bergen i min periode som byråd. Da var spesielt viktig evnen til å tenke strategisk viktig for meg, og her var kunnskapen fra NHH elementær. Å kunne spørre ”hvordan skal Bergen posisjonere seg” har vært helt sentralt.

– Det er alt for få politikere som tørr å tenke strategi.

Og når folk spør meg om hvor jeg har det fra sier jeg bare at det er noe jeg har med meg fra NHH. – Det var noe ingen egentlig hadde gjort skikkelig før.

Min tanke var at Bergen har noen kvaliteter og sterke sider; og de må vi satse på. Men vi må også bygge en sammenhengende profil. Ut i fra flere analyser endte vi da på Bergen som en ”alternativ by”. Altså et alternativ til Oslo.

Dette seg vi i flere land, der man har en hovedstad med de ”tunge” institusjonene og i tillegg har man en annen kulturby som tørr å være mer på hugget. Mer moderne.

En by som er mer innoativ. Kanskje det mest innlysende er forholdet mellom Madrid og Barcelona. Og det jeg sasier en Henning Warloe med tykk Bergensdialekt- var at Bergen skal meg bli Norges Barcelona.

Men er det noe du angrer på at ikke ble gjennomført i

28

MAGAZINE

«Jeg er ikke en tilhenger av instrumentell kulturpolitikk som vi beklageligvis har sett mye av i Norge etter krigen.

Enkelte politikere bruker kultur for å fremme en sekundær målsetting. Kultur bør ha en verdi fordi det er kultur i seg selv.»

din periode?

– Jeg er av den oppfatning at kunsten i KODE tilhører ikke Bergen kommune. Det tilhører Bergenserne. Det tilhører alle. Noe av det jeg angrer mest på i min tid som byråd er at jeg ikke fikk forsøkt å ha gratis inngang på KODE, slik som de har gratis inngang på en rekke muséer i London. Det tror jeg hadde vært med på å gjøre kunsten mer tilgjengelig for alle grupper.

Det karakteristiske ildhete engasjementet brenner i øynene til Henning. Og det er egentlig rart at det er nettopp gjennom politikk man har blitt kjent med han.

Warloe kom inn i politikken ved en ren tilfeldighet. – Jeg tror Kåre Willoch sa noe som at ”Den som prøver å planlegge en karriere i politikken ender fort opp uten”.

– Jeg hadde rett og slett ingen idé om at det kunne være noe for meg. Men så ble stoppet på gaten av en bekjent i nominasjonskomitéen til Bergen Høyre som spurte om jeg kunne tenke meg å stå på liste. Så takket jeg ja, selv om jeg riktignok stod ganske langt nede. Men i og med at jeg fra før var en profil i Bergen ble jeg valgt inn i bystyret. Helt uforberedt, men jeg syns det var gyselig gøy. Jeg følte jeg mer enn noensinne at jeg her kunne bidra med erfaringene fra Handelshøyskolen.

– Jeg satt jo som finansbyråd også. Selv om jeg huskes for kultur. Jeg fikk oppdraget om å rydde opp i kommune-Norge sitt største underskudd. Da vi overtok i 2003 gikk Høyre til valg på én ting. – Å rydde opp. Det var en ganske krevende jobb.

– Når vi snakker om tilfeldigheter var den posten også helt tilfeldig. Det var jo egentlig ikke Høyre som skulle ha finansbyråden, men da alt kom til alt ville ingen ha ansvaret. Nesten på spøk sa Friele at den var noe jeg burde ta. Det gjorde jeg også, selv om det ikke var planlagt.

Litt vemodig innrømmer Warloe at politikken drepte trylle-engasjementet hans, om noe motvillig. – Ikke fordi jeg mistet sansen for trylling, men når jeg hadde oppdrag ville folk bare snakke politikk. Foreldre som stod på kjøkkenet og snakket politikk med meg når jeg egentlig skulle opptre i barnebursdag. Det ble en total rolleforvirring.

Hennings oppskrift på twitterkjendis Men Warloe er mer enn bare en politiker. Som en rekke andre i det politiske Norge er han synllig på sosiale medier. Men her skiller Warloe seg fra så godt som alle.

Han er nemlig (hånden på hjertet) den eneste norske politikeren som samtidig også klarer å være morsom.

– Jeg vet mange flere politikere er morsomme. Problemet er at de ikke tørr. Jeg har personlig vært gjennom så mange ups and downs. Jeg har ikke noe behov for å bevise så veldig mye. Derfor kan jeg også være selvironisk. Både mot meg selv og mot gruppen mennesker jeg gjør mest narr av- høyrefolk. ”Livet er for kort til å være humorløst.” Gi meg tøys og ironi. Men jeg prøver å ha en seriøs undertone. Det er rett og slett ikke useriøst å være ironisk, og livet er for kort til ikke å kunne le.

K7 Magasin Tirsdag 26. januar

The Revenant Tekst: Karl Fartein Nordling

En spennende og grusom villmarkshistorie om de sterkeste av menneskelige følelser.

Stor fallhøyde Med filmer som «Amores Perros», «Babel», «Biutiful» og megasuksessen «Birdman» bak beltet er fallhøyden stor for regissør Alejandro Iñárritu. Prisutdelere og publikum vil nok gå så langt som å si at dette er hans beste verk noensinne. På tross av til tider mesterlig utførelse er allikevel ikke filmen så bra som mange skal ha det til.

Dette betyr ikke at man ikke bør gå og se den. «The Revenant» er en fin film som tar opp viktige mellommenneskelige temaer samtidig som den evner å være brutal og sjokkerende.

Dyp fortelling Filmen foregår i 1823 og gir en tolkning av den sanne historien om pelsjegeren Hugh Glass og hans overlevelse ute i ødemarken i Montana og Sør-Dakota. Med publikumsvennlige Leonardo DiCaprio i hovedrollen får filmen et troverdig utgangspunkt, noe som gir den dramatiske historien den ekstra brodden den trenger.

«The Revenant» handler nemlig om tap, savn, sorg og til syvende og sist hvilken rolle hevn har i bearbeidelsen av disse følelsene. Andre skuespillere i en slik hovedrolle kunne fort ha fått filmen til å føles ut som en lettvekter, men DiCaprio gir filmen akkurat den tyngden den trenger.

Rikt persongalleri Det er ikke bare DiCaprios rollefigur Mr. Glass som får mye tid på lerret. Tom Hardy («Mad Max: Fury Road»), Domhnall Gleeson («Star Wars: The Force Awakens») og vår egen Kristoffer Joner («Bølgen») bidrar til å gi filmen et episk tilsnitt, slik at dette ikke bare er enda en historie om en mann som må overleve alene ute i villmarken mot alle odds. Men det er fortsatt Mr. Glass som står i sentrum av historien. De andre rollefigurene er der kun for å bygge videre opp om hans historie. Dette er kanskje også en av grunnene til at DiCaprio nå endelig ser ut til å ligge an til å få sin første Oscar-statuett.

å gå utover seg selv. Der mange andre filmer går hardt ut med et stort persongalleri og mange parallelle historier – og feiler – gjør «The Revenant» det motsatte, og er sånn sett en suksess. I tillegg kommer det tydelig frem at regissør Iñárritu har hatt et enormt fokus på detaljer. Filmen virker tidsriktig, og anakronismen er så fraværende som den kan være. De små detaljene er også der, fra frostrøyken fra DiCaprios munn som dugger til kameralinsen, til flammepiler som lydløst glir over himmelen, og amerikanernes omtale av urfolket som «trenegere».

De dramatiske elementene er også på plass, uten at det blir for mye av det gode. En stri elv klarer her å virke mer faretruende enn en kjempefoss vanligvis gjør i slik filmer, og bjørnene og ulvene virker akkurat like ekte og farlige som de er i virkeligheten.

Når ikke helt opp Men selv en film som «The Revenant» er ikke uten feil. Og det er dessverre mange nok feil i både historie og gjennomførelse til at filmen ikke når helt til topps.

Det blir for eksempel nesten litt trist å oppdage at flere av indianernes dialoger er dubbet. I tillegg kan man noen ganger i løpet av filmen stoppe opp og stille seg spørsmålet om hva filmen faktisk handler om. Utenom de filosofiske tankene plottet vekker, er det til tider litt uklart hva det er Iñárritu egentlig forsøker å fortelle oss.

Dette er ironisk nok også en av filmens store styrker.

Men det hindrer samtidig filmen i å nå helt opp. Dersom man stripper alt annet vekk er filmen til syvende og sist en ultimat kamp – mann mot mann – bokstavelig talt. Og selv om de umenneskelige handlingene og den til tider ekstreme volden vekker følelser, er ikke dette en filmatisk revolusjon. Allikevel formidler filmen en fin historie om en plaget mann som lever like mye i sin egen fortid som i nåtiden. Og selv om filmen ikke når helt opp til toppen av skalaen, er den uansett verdt å se.

En flott gjennomført brutal film om båndet til dem man er glad i og hvor langt man er villig til å gå dersom dette blir tatt fra en.

Tidsriktig Samtidig kommer det tydelig fram at filmen ikke prøver K7 Magasin Tirsdag 26. januar

MAGAZINE

29

Phonofestivalen: Hester V75 Karl Fartein Nordling

Ellen Lie el@k7bulletin.no

Den 19. Februar var det duket for å årets Phonofestival. Det er studentradioen i Bergen sin egen klubbfestival, hvor både etablerte og up-and-coming artister får vise seg frem midt i Bergen sentrum. Festivalen er kjent for å ha et spennende og unikt konsertprogram, og i år var intet unntak.

Natt til lørdag sto Hester V75 på scenen.

Forventningene var høye til de unge rapperne, og det med god grunn. De leverte.

Rapkollektivet hadde et godt grep om den Adidas-bekledde publikumsmassen som beveget seg i takt med musikken.

Med en unektelig kul og autentisk aura, serverte de variert rap med mye trykk, og fremførte med en rå tilstedeværelse.

Gutta på scenen var fantastiske live, og med den siste sangen ”Hestesport” utforsket de gulvet ved å galoppere ned og rundt blant publikum. Muligens var det litt for mange selvhøytidelige hipstere som ikke helt lot seg rive med på akkurat den delen, men god stemning var det!

Blant hestene på scenen finner vi stud.

NHHer Eirik Aas, som jeg var så heldig å få intervjue: Hvem er Hester V75?

– Vi er en hip-hop gruppe fra Bergen.

Egentlig bare en vennegjeng som har holdt på med å lage musikk sammen.

Hva slags type musikk er det?

– Vi har egentlig mange inspirasjonskilder så det er vanskelig å definere det helt. Vi prøver hele tiden å utforske med forskjellige stiler. Det er jo rap, men mye av det vi ga ut tidlig, er boom bap. Men vi gjør det i 2016, og ikke på 90-tallet.

Hva handler musikken om?

– Det er ganske mye, altså hverdagslige ting da. Vi har hatt tekster om jenter, tekster om fester, og egentlig bare om ting som vi opplever.

Hva er planene for Hester fremover?

– Vi skal spille en del konserter. Vi spiller jo på Phonofestivalen nå, vi skal spille på Bylarm, og på Slottsfjell i sommer. Vi har en del bra konserter framover, og vi holder på med en ny utgivelse.

Hvilken rolle har du i rapkollektivet?

– Mm altså jeg er rapper, eller egentlig skriver jeg tekster og lager sanger, på lik linje med de andre som rapper. Og så gjør jeg litt andre ting og, men hovedsakelig er det det.

Hvordan er det å kombinere studenttilværelsen på NHH og rap-livet?

– Altå eh, det går egentlig helt fint. Det å studere blir egentlig bare en avkobling.

Og det er flere av oss som studerer og holder på med andre ting enn bare musikk. Så det går fint, men jeg merker at musikken tar mer og mer tid da, så vi får se om det slår ut på karakterene.

Forhåpentligvis ikke.

Føler du at det å studere på NHH krasjer med imaget ditt?

– Egentlig ikke, jeg vet ikke. Jeg tror egentlig ikke det. Vi er liksom ikke de hardeste guttene heller, så vi prøver ikke være noe vi ikke er da. Prøver å være så ærlige vi kan liksom. Prøver ikke å skjule det på noen som helst måte, men det er ikke noe vi prøver å forfremme heller.

Ho jævla dama i sikkerhetskontrollen Vi har alle opplevd øyeblikket der alt snur seg fra å gå på skinner til å gå til helvete.

Det var dette som skjedde med meg en sen søndagskveld på Gardermoen, en trist nødvendighet som skyldtes reisen tilbake til Bergen så jeg igjen kunne skru på Netflixen og late som jeg studerer. Takket være værgudene (snø), var tiden knapp, men dersom alt gikk som normalt ville det ikke bli noe problem å rekke flyet. Men så skjer selvfølgelig det som må skje. Jeg blir utsatt for en køjævel, en kategori mennesker som er ondskapsfulle, vanskelige og som har all mangel på respekt for autoriteter.

Situasjon håpløs La oss ta en nærmere titt på situasjonen: Vi har en dame som skaper kø i sikkerhetskontrollen. La oss kalle henne Dora. I umiddelbar nærhet av Dora finnes det to typer mennesker: vekterne og andre reisende. I situasjonen prøver menneskene i kategorien vektere å forklare Dora at hun ikke kan ta med seg en halvliters shampoo-flaske og en kvart liters sprayflaske med barberskum gjennom sikkerhetskontrollen. Menneskene i kategorien «andre reisende» står i kø som en direkte følge av Dora.

Drøy kø Vi snakker med andre ord om en helt sinnssyk kø. Dora er nemlig ikke bare treg.

Ho er så treg at ho har tatt treghetsbegrepet til et helt nytt nivå. Et nivå der jeg befinner meg foran henne i køen, men hvor Dora er en så ekstrem variant køjævel at ho også klarer å skape kø for de som er foran henne i køen. Etter omtrent tre timer med argumentasjon kommer endelig Dora seg fram til der jeg står. Vekteren sier at han trenger en endelig bekreftelse (sikkert av en eller annen syk policy-grunn) på at de har blitt enige om at han skal kaste halvannenliteren med shampoo og kvartliteren med spray-barberskum. Så tilbyr han henne (sikkert også grunnet policy) å forklare henne om hvordan ho sender gjenstandene som innsjekket bagasje. «Nei, det ork æ ikke,» sier Dora surt. «Jeg orker ikke deg,» sier jeg.

Mulige utfall For å bedre illustrere mine andre kommunikative muligheter har jeg laget følgende figur:

Som det kommer klart frem er det beste for både meg og Dora (ho skal tross alt rekke et fly ho også) at ingen av oss sier noe som helst. Men jeg har ingen grunn til å tro at Dora plutselig skal endre sin oppførsel, og dessuten er det for min del forbundet med stor tilfredsstillelse å få ho til å forstå at verden hadde vært et veldig mye bedre sted uten henne. Med andre ord er jeg allerede tvunget til å velge et alternativ med mindre gunstig utfall. Det er fortsatt en mulighet at ho blir så satt ut av utsagnet mitt at ho faktisk holder kjeft, noe jeg stiller meg tvilende til. Dermed er det høyst sannsynlig at jeg ender opp med et slag i kjeften, og alle vet hva jeg blir nødt til å gjøre da (les: jeg er for likestilling, dvs. mot forskjellsbehandling). Dette fører igjen brått til at det kan ta svært lang tid før jeg kan dra fra politistasjonen og endelig komme meg tilbake til studenttilværelsen.

Tingenes tilstand Etter å raskt ha visualisert ovennevnte figur i hodet velger jeg å holde kjeft (ja, det du leste ovenfor var ønsketenkning.) Selv om jeg så inderlig skulle ønske det, innså jeg at det er umulig for meg som enkeltperson å forandre verden. Spesielt når verden ikke ønsker å bli forandret. Man har ikke noe valg. Det er rett og slett noe man bare må finne seg i, og alle blir kømishandlet enten de liker det eller ikke. Og jeg rakk heller ikke flyet. Dora måtte bare på død og liv være Dora. Så faen ta ho jævla dama i sikkerhetskontrollen.

Foto: Øystein Haara 30

MAGAZINE

K7 Magasin Tirsdag 26. januar

2015 was an eventful year, but what does our leaders for the international committees and MEBA really remember?

Første juledag. God middag, god vin, vakre Venezia og min kjære familie. Alle er samlet i enherlig leilighet midt i det synkende riket. Stemningen var på topp, men som den unge eventyrlystne mannen jeg var, lå mobilen strategisk plassert ved min side.

Pling! Den lett gjenkjennelige ringelyden til Grindr fyller kjøkkenet, og jeg sjekker selvfølgelig med en gang. “Hello. You’re a handsome young man!

Wanna come up to our hotel room?” En skikkelig kjekkas på 42 dukker opp på skjermen, og jeg responderer med et kort “Our?” Hvis det er snakk om et heterofilt par kan de bare glemme det.

“Yeah, I’m inn Venice with my husband and we thought we might have some fun while we’re here”.

Jeg er så med. Neste steg er å finne opp en eller annen unnskyldning å serverer mamma og pappa, Jeg sier jeg har skikkelig lyst til å studere byen på kveldstid før jeg går til hotellet deres. I døra blir jeg møtt av en noe mindre hyggelig vakt som mistenker meg for å være prostituert. Til slutt smiler han bare nedlatende til meg og slipper meg inn. I fjerde etasje står en av dørene på gløtt. Jeg banker på i det jeg går inn, og der står de. Kjekkere enn på bildet, trente som faen, og kliss nakne. Klærne mine faller i løpet av sekunder, vi legger oss i king size-senga, og deres king sizes entrer meg i begge ender. Amerikanere har gjerne holdningen “større er bedre”, og på visse områder må jeg si jeg er enig.

Gift mann #1, som kjører meg hardt og intenst i doggy, slenger meg over på rygg, gift mann #2 tar over tar over “toeren”. Plutselig sier han “have you ever been DP-ed?” Som den nokså uskyldige unggutten jeg egentlig er svarer jeg ærlig at det har jeg aldri turt, men at jeg tenker at det hadde vært spennende å prøve. Human sandwich er det som følger. Med ekstra pølse. Gift mann #1 under meg, med pikken planta godt i meg. Gift mann #2 bak meg (tenk doggy igjen) - også med pikken godt planta i meg. Jeg skal være så ærlig å si at det er det mest intense jeg noensinne har opplevd, og da mener jeg på den gode “jeg blir knulla så godt nå at alt kommer til å virke kjedelig etter dette”-måten. Når det lir mot soloppgang er jeg på vei hjem. Utslitt og til de grader tilfredsstilt. Mamma møter meg tilfeldigvis i døra da jeg kommer hjem og lurer på om jeg har gått byen rundt for å se på bygninger.

Jeg unnskylder meg kjapt med at jeg må skikkelig tisse og løper på do. Der søker jeg kjapt opp “arkitektur Venezia” og Google earth-er gatene rundt leiligheten vi bor i. Jeg må i alle fall prøve å få løgnen min til å virke overbevisende. I dagene etter tenker jeg mye på om jeg har misforstått begrepet “familieferie”, eller om jeg gjør det alle og enhver ville gjort. Uansett, jeg har sykt lyst på en sandwich til.

Nils-Fredrik Solem Leader International Committee

NO A country in East Europe at least, Hungary?

Which country introduced the Euro as their official currency on January 1st 2015?

NO No idea.

YES The left party Syriza won YES the election and Alexis Tsipras became the prime minister, which country?

Greece

Not that updated on that kind of things, Kon-tiki?

NO

Not Ingrid Alexandra, maybe Catherine

NO

A while after Second World War, in the 80s.

Diana Ross, no? Whitney Huston!!

It was a lot of money, 1,2 mrd NOK

K12345

Oliver Côté Leader MEBA

Versus

Greece

NO

I don’t know..

Britain’s Prince William and Kate got a little princess, what’s her name?

NO

What are these questions?

In 2015 China’s one-child TJA policy was revoked, when was it introduced?

TJA

NO

Which film won the Oscar for Best Adapted Screenplay in 2015?

What famous American soul / R & B musician died age 76 in 2015?

The painting “Les TJA Femmes d’Alger” by Pablo Picasso set a new price record for paintings sold at an auction, how much did it go for?

A shot in the dark, in the 80s maybe?

NO

I don’t even know what soul music is.

NO

I saw this on the new, was it 100 million dollars?

K 11/2 2 3 4 5

67

67

Quiz­mas­ter: Marie Blekastad, Foto: Foto NHHS

1. Lithuana 2. Greece 3. Imitation Game 4. Charlotte Elizabeth Diana 5. 1978 6. Ben. E. King 7. $ 179.4 million (1,3 mrd. NOK)

K7 Magasin Tirsdag 26. januar

MAGAZINE

31

Med Hanna Fjeldheim Dale

Kunnskap og matglede – Man merker hva som er bra for kroppen og hva som ikke er det. Jeg føler meg mye mer opplagt med kostholdet jeg har nå, forteller matentusiasten Hanna Fjeldheim Dale.

Anna Dulsrud Mageli am@k7bulletin.no Da Hanna Fjeldheim Dale (23) forsto at det er en klar sammenheng mellom hva vi spiser og hvordan vi har det både mentalt og fysisk, økte interessen hennes for mat gradvis. I dag tar hun en master i klinisk ernæringsfysiologi ved Universitetet i Bergen, og driver den grønne bloggen Happyfoodstories.com. Oppskriftene hennes deles hos VG, ICA, Coop, Shape Up, Stella og Kamille Puls, men at bloggen skulle bli en så stor suksess hadde Hanna ingen plan om.

Eksperimenterte Gjennom videregående begynte Hanna å teste ulike oppskrifter hun fant både på nett og på papir. Ved siden av dette tok hun bilder av mat, og bestemte seg etter hvert for å forene de to interessene i en og samme blogg. Hun var redd for at det fort skulle bli litt «bloggete», og gjorde det først og fremst for å samle alt på ett sted, og kanskje aller mest for sin egen del. Men det var flere som likte det Hanna drev med, og i dag er rundt 1000 personer innom bloggen hennes hver dag.

Instagramkontoen hennes, @hannadale, har nesten tretti tusen følgere, og tidligere i januar i år ga hun ut sin første kokebok Ren, Glad Mat. 80 glade oppskrifter på tre dager – En dag fikk jeg en telefon fra en dame i Stenersen forlag. Hun hadde sett bloggen min og likte det jeg drev med, og mente jeg passet inn i et større prosjekt som de holdt på med. Så hun spurte meg rett og slett om jeg Foto: Morten Brun

Søtpotetvafler, kan serveres med pålegg og varm kaffe i Påsken. Foto: Hanna Fjeldheim Dale

32

MAGAZINE

ville gi ut en kokebok. Da svarte jeg, «Spør du om jeg vil skrive bok? Selvfølgelig!».

Bok ble det. I sommer tilberedte Hanna og fotograf Morten Brun åtti oppskrifter på tre dager i barndomshjemmet hennes i Asker.

– Det var en veldig intens prosess. Vi måtte hanke inn hele nabolaget for å spise, for det var så mye mat. Det var helt groteskt!

Hannas retter kjennetegnes ved at de er fargerike og rene. Gulrøtter, avokado, rødbeter, brokkoli, linser, bønner, spelt og bokhvete. Det er ingen tvil om at denne kokken serverer det som gjør kroppen glad.

– Med glad mat mener jeg det som gjør kroppen fornøyd, og kroppen er fornøyd når den får i seg det som er bra for den, forteller Hanna.

Litt av alt – Du får ikke et litt anstrengt forhold til mat, når du studerer ernæringsfysiologi, og holder på med mat hele tiden?

– Nei, tvert i mot nesten. Jo mer jeg lærer, jo mer forstår jeg at man trenger litt av alt, det er også dette kostholdet jeg fremmer i boken.

– Og til studenten som sliter med å få i seg «litt av alt», har du noen tips?

– Mitt tips er å tørre å spise vegetarisk en gang innimellom. For eksempel å spise linser og bønner, for det er lett å inkludere i måltidet, også er det billig. Dessuten bør man tørre å eksperimentere litt mer. Det er ikke sikkert at det gjør så mye hvis man mangler en ingrediens i en oppskrift, vær litt mer kreativ!

K7 Magasin Tirsdag 26. januar

Noen spesifikke grønnsaker man bør ha i hylla?

– Det spørsmålet får jeg ofte. Det er dessverre ikke sånn at man kan klare seg på én grønnsak, for man må som sagt spise variert. Men både brokkoli og gulrøtter inneholder et bredt spekter av ting. Ellers liker jeg å alltid ha bønner, linser, kokosmelk, hakkede tomater, hvitløk og egg tilgjengelig. Da kan man lage mye.

Selv handler Hanna ofte på ‹‹Oliven mat›› i Marken eller ‹‹Global Food›› ved Storsenteret. Hennes personlige favorittrett er søtpotetfries, staver av søtpoteter stekt i ovnen.

– Det er jo ikke akkurat en ekstrem matopplevelse, men det er alltid godt, forteller hun. –Ellers spiser jeg mye ovnsbakte grønnsaker generelt, for det er så lett å variere.

Nesten 30k følgere på Instagram, hva er hemmeligheten?

– Ja, det er helt sykt! Jeg klarer nesten ikke å relatere til det, sier Hanna og smiler. Videre forteller hun at Instagram har en egen profil som følger mellom 100-200 kontorer. Disse kontoene kan alle se, og da Instagram begynte å følge @hannadale trillet det inn et par tusen følgere om dagen.

– Har du fått tilbud om sponsing?

– Ja, jeg har det, men det er så få ting som passer inn under det jeg driver med. Det har ikke vært sånn kjempestor pågang, men jeg har heller ikke noe håp om å kunne leve av bloggen. Jeg kunne sikkert ha gjort en større innsats, men jeg har ikke kapasitet til det.

Fremtidig fusjon Ved siden av både studier og blogging jobber Hanna på den anerkjente kaffebaren, Kaffemisjonen i Bergen, så noe større satsing på bloggen har hun ikke tid til med det første.

– Jeg har ikke kapasitet til å blogge mer enn jeg gjør nå, men for å holde på leserne deler jeg rundt ett innlegg i uken. Jeg har sånn raid når jeg er hjemme på ferie hos mamma og pappa, for jeg må jo ta bildene når det er bra lys på dagtid, og her er jeg jo på skolen når sola er oppe.

– I framtiden tenker jeg å lage en fusjon mellom at jeg er glad i å lage mat og at jeg kan mye om ernæring. Jeg vet ikke hvordan det skal se ut i første omgang, men jeg har uansett lyst til å fortsette bloggen sånn som jeg gjør.

Superboller med nøtter, frø og tørket fiken. Perfekt lite mellommåltid å ha med seg i veska, eller som en rask og enkel lunsj på farten, med litt frukt eller grønnsaker ved siden av. Foto: Hanna Fjeldheim Dale

Heit gryte med smak av Thailand Denne gryta kurerer garantert enhver begynnende forkjølelse, full av både vitaminer og spicy smaker som den er. Gryta smaker ekstra godt på kalde kvelder. Bruk gjerne andre typer grønnsaker, det aller meste blir godt her. Og for all del, ikke vær redd for å krydre skikkelig.

4 porsjoner Ingredienser: 1 rødløk 3 fedd hvitløk 1 chili 3 cm frisk ingefær 1 purreløk 1 aubergine 3 gulrøtter 1 søtpotet 2 ts karri 1 ts paprikapulver 1 ts spisskummen 1 dl tørre røde linser 8 dl grønnsaksbuljong 1 boks hakkede tomater (ca 350 g) 200 g erter 1 boks kikerter (170 g) 1 boks kokosmelk (400 ml) olje til steking salt og pepper frisk koriander, cashewnøtter og lime til servering

Fremgangsmåte: Finhakk løk, hvitløk, chili, ingefær og purre. Kutt aubergine, gulrøtter og søtpotet i biter og surr dem blanke i litt olje i en gryte, sammen med krydderet. Tilsett hakkede grønnsaker, linser og grønnsaksbuljong. Kok til grønnsakene og linsene er møre, ca 10 minutter. Juster eventuelt med mer vann underveis, linsene trekker til seg mye væske. Når grønnsakene er klare, tilsetter du hakkede tomater, erter, kikerter og kokosmelk. Varm opp og smak til med mer krydder. Server med masse frisk koriander, cashewnøtter og lime.

Foto: Morten Brun

K7 Magasin Tirsdag 26. januar

MAGAZINE

33

Moments Campusfestivalen 2016

Henrik Eikefjord Foto NHHS

Yun Tang Foto NHHS

Max Ozerov Foto NHHS

Julija Firsova Foto NHHS

Øyvind Bjørndal

Tekst: Marie Blekastad Foto: Audun Roald Strøm, Foto NHHS

Han har levd et år som kumelker i Argentina og ser syner dersom nattessøvnen blir for kort. Bulle har kommet tettere på økonomiansvarlig i Kjernestyret Øyvind Bjørndal.

– Du blir omtalt som «Party‐Øyvind», hva kommer dette av?

– Det startet i forbindelse med forkurset i matte. Jeg var der med noen av de som har blitt mine beste venner. I ettertid har jeg fått høre at jeg virket veldig traus og kjedelig ettersom jeg hadde jobbet med mikrofinans og vært innom skatteetaten. De så nok på meg som den stereotypiske revisortypen. I fadderuka kom en litt annen side av meg da jeg viste at jeg også likte å ta meg en god fest i blant. Etter dette ble jeg døpt om til «Party‐ Øyvind». De første månedene gikk de som ga meg kallenavnet rundt å introduserte meg med å spørre «hei, har du møtt Party‐Øyvind?». Navnet har festet seg.

– At du gjør det bra på skolen er kjent for de fleste, men det kanskje ikke alle vet er at du også er veldig dyktig til å melke kuer?

– Nå ble jeg for så vidt også god kumelker gjennom et skolefag. Jeg var på utveksling til Argentina og ble klassens beste i både teoretisk og praktisk melking av kuer.

Jeg gikk på en jordbruksskole og hadde fag som melking, slakting og hullgraving.

– Hva vil det si at du ble klassens beste i teoretisk melking?

– Faget består av kunnskapen om hvordan man skal bygge en melkegård. Det vil for eksempel si renholdsrutiner, hvordan kalsium og salt danner avleiringer, om man skal ha fiskebensmønster eller et rettmønster på melkebåsene. Sistnevnt er viktig for sikkerheten. For å score høyt på testene må man også vite om du skal, eller ikke skal, gi mat til kuene underveis i melkingen. Vi lærte også hvilket beite kuene skal på før og etter melking. I Argentina er det også viktig å designe en gård slik at det tas hensyn til at kuene skal gå mye inn og ut, dersom det er mye regn, og det blir gjørmete, burde man kanskje ha betong som kan beskytte mot slitasje. Det er mange slike detaljer. Et ganske omfattende fag som du skjønner.

– Derimot høner, det var ikke helt din greie?

– Nei, som en pinglete gutt fra Bærum blir jeg ikke forbundet med høneslakting. Da jeg ble introdusert for slaktingen ga de meg en kniv og pekte på en høne. Jeg kunne ikke så mye spansk og de kunne ikke engelsk, men forsto ganske greit hva de ville frem til da de sto der med kniven i hånden og pekte til strupen. Det hele endte med at jeg skvatt og mistet både halsen og høna i det den fikk krampe. Blodet sprutet og lærerne og medstudentene sto og lo. Jeg skjønte ingenting. Jeg er nok ikke et naturtalent i høneslakting. Men i løpet av året ble jeg mer erfaren, jeg slaktet, flådde og tok ut innvollene til over 100 høner til sammen. Det var noe litt annet enn å gå på en teoretisk norsk videregående, kan man si.

– I tillegg til å ha god kontroll på kuer sier ryktene at du også er en dyktig bilbanekjører, stemmer dette?

– Ja, det stemmer. Sandvika Storsenter arrangerte en bilbanekjørekonkurranse i forbindelse med et jubileum.

Alle som ville kunne komme å teste ut sine ferdigheter, den som kjørte på best tid i løpet av en helg ble den store vinneren. Jeg vant førstepremie, et reisegavekort på 5 000 kroner, så det var ikke dumt for en halvtimes kjøring det. Selv om man selvfølgelig må tenke på at jeg har hatt hardtrening i bilbanekjøring siden jeg var fem år. Det var en periode hvor jeg viet flere timer med trening i uka. Da lærte jeg meg hvor hardt du skal kjøre i svingene og hva slags bane du skal bygge avhengig av vekten til bilen du kjører. Mange detaljer å ta hensyn til. Det er en ganske krevende sport altså, det vil jeg påstå, så det var godt å få litt betaling for strevet.

– Jeg har blitt fortalt at dersom jeg sier «Elefanten på veggen» skal jeg få en morsom historie, kan du fortelle denne?

– Vi var på teambuilding med KS før jul. Her fikk jeg lite søvn og lite mat. På morgenkvisten var jeg så trøtt at jeg nesten ikke klarte å holde øynene oppe. For å holde meg våken begynte jeg å gå rundt i rommet, ta et par spensthopp og lignende. Jeg holdt fremdeles på å sovne, stående med hodet inntil veggen. Vi var midt i en diskusjon, og jeg fikk spørsmål om hvordan det gikk. Til dette svarte jeg «det er en elefant på veggen». Det var noen fuktskader som jeg synes lignet på en stor elefant.

Jeg hadde visst vært veldig fascinert av denne elefanten.

Jeg husker ikke så mye av dette selv, jeg var helt i ørska, men jeg sto visst å studerte denne fuktskaden veldig nøye. Jeg fikk også de andre til å komme bort for å se på denne elefanten i veggen. De andre var ikke helt enig i det jeg så og lurte på om det hadde turna helt for meg.

Det kan det godt hende det hadde gjort også. Søvn og mat er jeg følsom for og jeg fikk bevist den dagen at jeg aldri i verden hadde blitt den beste soldaten i hvert fall.

K7Magasin Tirsdag 26. januar

– Har du noen guilty pleasures?

– Jeg spiser is rett fra boksen. Det er utrolig hva en tolitersboks med lollipoppsorbet kan fikse altså. Er man trist og lei, hjelper det alltid å ta fram en boks og sette seg i sofaen, da ordner alt fra sykdom til stress seg. Jeg synes også at Justin Biebers sanger har vært ganske fengende.

Det har blitt noen sene kvelder på kontoret i forbindelse med Kjernestyret og da har det blitt et par runder med Sorry og What Do You Mean på anlegget. Sangene gir energi og er fengende, hvilket er godt å ha når klokken nærmer seg midnatt.

Fem kjappe: 1. Alder: 21 2. IQ: Kunne vært høyere 3. Karakter i GoT: Master of Coins 4. Mental alder: 14 eller 50, avhengig av situasjonen 5. Plan B: NHH, Plan A var austronaut

CV i NHHS: • • • • • • • •

Økonomiansvarlig Aksjonsuken 2014 Leder NHH Aid Assisterende økonomiansvarlig FKU 2015 UKEkoret Optimum IT-gruppen NHHS BBQ Økonomiansvarlig Kjernestyret Caselaget NHH

MAGAZINE

35

Tirsdag 26. januar 2016 Nummer: 69 Løssalg: Alle på TInder Antall lesere: Frøystein i hvertfall

CAMPUSSY-FESTIVALEN

– Swipe right!

Ironiens bakside Wanna swipe?

SMEKKFULLT på Campusfestivalen Veldig mange møtte opp til Campusfes­ tivalen. Alle drakk brus og koste seg. Et band spilte, så spilte et annet. Med nest­ en like mange på dansegulvet som på scenen.

I will swipe you all night!

Etterbørs: Vi får se

I swiped.

Nøkkeltall

Riddere i jernet Armeriddere har gått over til å hete pannekaker i stedet for, dette grunnet at smaken er ganske lik. Neste jubileum planlegger de å sette opp “eventyret om pannekaka.”

Leder av KS fjerner bevis Etter å ha uttalt seg til avisen om tilstan­ den til RS har han senere angret seg og trukket sine kommentarer. Ifølge kilder i høyblokken har Frøystein personlig lagt press på Kjernestyret for å gi skolen et bedre immage etter en film om pungshot ble lekket forrige uke.

Dead in the head

Annonser: Kvarteret tror vi Under dynen: Caro kanskje?

Nyheter: Pungshot må på MN

Snåsamannen på glattselle Etter et forsøk på å legge varme hender på en rekke litteraturstudenter ved UIB har mannen fra Snåsa blitt arrestert av Politiet. Ifølge vitner prøvde han å fjerne vrangforestillinger om fremtidig kar­ riæreutsikter.

diseldrevevene biler. Tiltaket var effek­ tivt i å forpeste lungene til rusavhengige, men hadde i tilleg bivirkninger på resten av befokningen generelt. Nye tiltak må dermed fremstilles for å rense luft og miljø ifølge leder av Pensjonistpartiet.

NHH outsourser spionasje Etter å ha tatt Frøystein og Richard Nix­ on med buksene nede på MS­kontoret har det blitt avdekket at utbredt spionas­ je har tatt sted. Det er usikkert for hva grunnlaget for infiltrasjonen er, men det spekuleres i at forrige rektorvalg og NHH Foto sitt bildegaleri, med bilder av rektor og pungshot­ritualer, har vært hovedfokus for operasjonen.

Et slag for matindustrien MDG instiller forslag til stortinget om å bytte ut kjøtt topping på frossenpizza med Veganvenlige bønner. Grandiosa­ paprikaen er også i faresonen ettersom den ikke er grønn nok for Norges nesten største parti.

VOA­420 I sitt siste forsøk på å forstå menneskers motivasjon og rasjonalitet har Aleksand­ er Cappelen studert NHH­studenter på LSD gjennom et halvt år. Etter et uhell med sterke stoffer og lett hypnose ble professoren observert spradende na­ ken på Akvariet. Kurset som dette eks­ perimentet skulle resultere i er dermed kansellert, men kan tas neste vår.

Liten skrift Ved å skrive under på årets budsjett for studentorganisajonene godtar man krav om å overføre eieskap over salgbare in­ nvoller skulle KS komme i økonomisk uføre. Grepet kommer etter oljekris­ en for å skape stabile verdier, men kri­ tikere mener at utbredt leverskade kan begrense studenters totale verdi på svartemarkedet. Bulle har lagt merke til innstrammingene ettersom de ikke har godkjent budsjettkravene og må dermed gå ned i Pizzautgiftsposten.

Vårrengjøring Etter mange år med Narkomane i sen­ trum så bystyret i Bergen seg lei av deres forrurensing av bymiljøet. Et av deres tiltak var dermed i mange år å ta hevn gjennom utbygging av vei og bruk av

Facebook­arrangement I den siste tiden har det brutt ut et ny trend på Facebook, hvor folk konkurre­ rer om å invitere hverandre til de særeste kursarrangementene. På mandag kan man dra på «Intensivkurs i osteprelling av Big One­pizza», på tirsdag «Hvordan best kommunisere med hestefoster», og onsdag kan man velge mellom både «Tåkefyrstekurs med Jonas Gahr Støre» og «Fonetisk visualisering av gebrokent norsk».

Tinder for Pokémon Nå kan du endelig oppfylle den våte barndomsdrømmen om å få Pikachu me­ kket med Charmander! I en ny app kan din pokémon sveipe andre pokémon, i håp om å få en match. Trenden har slått an, men samtidig meldes det om stor spredning av smittsomme sykdommer.

Avsløringen av Blasttoise sine stadige høyreveipninger av andre mannlige pokémon har også skapt spekulasjoner.

Juan Finnmark Russland Jan I. Haaland Campusfestivalen

Singapore Bergen Mexico Hatleberg Bergen

Bergen SOL Natalia Bulle Playboy

+Olve ­– innvandrere + ­innvandrere 60 år (nesten) ­- folk

­- Eskil + Forurensning + Olve - folk + snø

-snø + Oppmøte + siste helg som AD +dyslektikerstyret + Haakon R

Oscar

Bulle

Sv

Bulle

Eivind

Uteliv

Kjendiser

Lederskap

- Brune nominerte

+ Sensur

- Islam

- Penger

+ Muskler

+ 96

+ død

– Humor