K7 Bulletin #8 2015

Tirsdag 8. september 2015 Årgang 51 Nr. 8 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Portrett: Tina Søreide Møt NHHs nye forskerdronning s. 28-30

Tett på: Kenneth Ellingsen Møt UKENs pengebinge

s. 47

NH H vil ha Høy re

s. 10-11 Sport

Økonomi

Intersection

Moments

Magasin

Vil åpne NHHI

Hekta på dop

TEDxBergen – Ready to inspire

Monochromes

NHHs glemte helt

s. 18

s. 12-13

s. 20

s. 24-25

s. 34-35

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8. september

An­svar­lig re­dak­tør Emmad Thomas Zangani Ny­hets­re­dak­tør Øyvind Fredriksen Ma­ga­sin­re­dak­tør Haakon Resaland

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Sportsredaktør Oda Aspebakken Sværen

Jour­na­lis­ter Pernille T. Bruvik Björch Margit Abel Grape Elizaveta Sokolova Hanna Haugen Strand Lise Gaupset Emile Schjønsby-Nolet Valentina Jezek Jens Ludvig Haaland Anna Dulsrud Marie Blekastad Charlotte Schwaiger Edvin Ørbog

Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes Øko­no­mi­an­svar­lig Haakon Møyner Lund Fo­to­re­dak­tør Maha Malik Liubov Nikitina Art Director Natalia Drozdova

Gra­fisk ut­for­ming Filipa Cordeiro Henrik Eikefjord Ingvild Rooth Astrid Nygaard Marte Drager Natalia Muscher Anna Soler Perlacia Astrid Nygaard Bjørnar Tømmerås Henrik Eikefjord Vilde Ulriksen Thibault van Oost

Vivill R. Talsnes Stine Wennberg Vintervoll Hilde Lorentzen Fredrik Olsen Linus Larsson Amanda Bernsen Natalia Sidorov Dragana Kulovic Julija Firsova Rakel Ladstein Harboe Hanne Rolland Myklebust Ingrid Kormeset Mel-

lingen Marie Ilona Kramarics Borg Maria Vatnøy

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

Trykk Schib­sted Trykk

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Ute av syne, ute av sinn

Tips: red@k7bulletin.no

En utgave for sent I denne utgaven kan du lese om oppførselen til Jaa9 og OnklP under en konsert i førstekullsuken. Artistene kastet mikrofoner, bedrev overdreven utskjelling av studenter og oppførte seg som svært beruset. Dette er ikke akseptabelt. Det som kanskje er enda verre er at dette er en artikkel som skulle blitt publisert i forrige utgave av K7 Bulletin, men fordi ingen studenter ville stå frem ble det ikke noe av. Dette er studenter som har tillitsverv i blant annet Teknisk Gruppe og Backline.

Redselen for å miste potensielle artister til UKEN eller andre festivaler kan være en av grunnene til at så mange ikke ønsket å stille til intervju med K7 Bulletin til forrige utgave. Dette er ikke greit. Som innehaver av tillitsverv har man et ansvar for å stå frem for studentene og studentenes beste, koste hva det koste vill. Ved å legge lokk på slike hendelser sender man et signal om at det er greit for artister å komme til skolen vår og ikke bare gjøre som de vil, men også behandle oss slik de ønsker.

Vi i K7 Bulletin er ikke ute etter å ta noen, men å sette lys på kritikkverdige forhold og holdninger i studentforeningen. Dette skal vi gjøre ved å vise alle sakens sider. Sannheten er i utgangspunktet ikke skadelig. Det er hvordan man velger å håndtere den som er avgjørende. Åpenhet er utrolig viktig for å sikre en trygg studentforening. Representantskapet er også enig i dette, men de har enda til gode å publisere referater fra møtene de har hatt høsten 2015.

Det er utallige eksempler på at det enkleste, og beste, ofte er å legge kortene på bordet med en gang. Valla saken er et godt eksempel på dette. Gerd-Liv Valla benektet først anklagene fra Ingunn Yssen, men sannheten kom frem tilslutt. Det samme kan vi se utspiller seg i dag med Trude Drevland.

Leder i Kjernestyret, Magnus Wirkola, mener det har vært en positiv endring i forholdet studentene har til alkohol. Dessverre gjelder ikke dette studentenes holdning til media.

K. Sy­vert­sen

Når verden står overfor humanitære katastrofer og voldsomme tragedier, er media det største rovdyret.

Verden anno 2015 oppleves som et jævlig sted.

Bildet av den døde syriske gutten på stranden i Tyrkia som har saumfart medieverdenen den siste uken, har ikke uventet skapt massive reaksjoner. Den desperate flukten fra sultområdene i Afrika er også vel dokumentert. Å få tragedien presset opp i ansiktet på en så brutal og ærlig måte, vekker følelser i deg som du ikke visste du hadde. Det verste er at de vonde følelsene først dukker opp når du eksponeres for de grusomme hendelsene, på tross av at de har eksistert i mange måneder eller år.

Slik spiller media en helt sentral rolle i hvordan mennesker opplever den store verden. Dersom jeg fortalte deg at Kina i 2009 drepte 197 uighurer, og skadet nærmere 2000, ville du trolig ristet på skuldrene og fortalt at dette var ukjent for deg. Eller den ukjente Andijan-massakren i 2005, hvor antallet døde fremdeles er uklart, men varierer mellom 200 til hele 1500. Jeg er ikke noe bedre, for jeg måtte selv søke opp begge tragediene og deres brutale historie. Omfanget av disse tragediene er naturligvis ikke i nærheten av flyktningskatastrofene verden nå opplever, men poenget er klart: Media forteller deg hva du skal sørge over og bruker sterke virkemidler for å få deg til å kjenne tårene i øyekroken. Det de

ikke skriver om betyr niks og nada for deg.

«Pennen er mektigere enn sverdet» er et eldgammelt uttrykk, men viser til hvor vanvittig kraft medier har. Med dagens nyhetsbilde virker det som om all død og elendighet har havnet i fanget på oss på en gang, og enkelte steder er det meningsmonopolet som forteller deg hva du skal mene. Da trenger vi fagfolk til å fortelle oss hvor skapet skal stå. Hans Rosling, professor ved Karolinska Instituet i Sverige, har tatt oppgaven på strak arm.

Det fremstilles i media som om hele Syria er på vei til Europa. Rosling mener derimot sannheten er at kun to prosent av den totale flyktningsmassen har beveget seg ut på den farlige ferden over Middelhavet. Resten er enten internt fordrevne i Syria eller på vei til Tyrkia og Libanon. Her er ikke bare krisen et betent politisk tema. Her er den en humanitær katastrofe. Og uten et sterkt bilde av en død syrisk gutt ville vi fremdeles tenkt at flyktningsdramaet utspilte seg i Europa.

Dette er ingen moralsk pekefinger fra meg til dere. Vi trenger noen til å fortelle oss om krig og elendighet, nettopp fordi vi må forstå hvor grusom verden av og til er. Likevel må vi være kritiske til alt media skriver om, og undersøke det de ikke skriver om. For verden formes av mediene, og vi dilter alle etter.

Øyvind Fredriksen Nyhetsredaktør

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Nyheter

3

«Utdanning for utvikling» Mer enn en milliard mennesker lever i dag på mindre enn 1,25 dollar om dagen, det vi karakteriserer som ekstrem fattigdom. Store deler av den ekstreme fattigdomen finner vi i utviklingsland sør for Sahara, land som preges av en ung og lavt utdannet befolkning. I disse landene får én av tre barn aldri muligheten til å begynne på skole. Dette til tross for at et av FNs tusenårsmål har vært utdanning for alle. For at utviklingslandene skal klare dra fordel av sin unge befolkning og løfte seg selv ut av fattigdommen, vil utdanning være helt nødvendig.

Land med en høy levestandard kjennetegnes ved å ha en høyt utdannet befolkning. Dette er fordi verdiskapningen til et land i stor grad bestemmes av kvaliteten på arbeidskraften og realkapitalen. Kompetent arbeidskraft er avgjørende for en effektiv bruk av et land sine ressurser. Humankapitalen i utviklingsland er

ofte på et lavt nivå på grunn av ikke-fungerende utdanningssystemer. Bistandsprosjekter som satser på utbygging av skoler og videreutdanning av lærere med en forankring i ulike lokalsamfunn, vil dermed føre til høyere verdiskapning. Som en konsekvens kan investeringer i utdanning i utviklingsland, være med på å løfte millioner av mennesker ut av ekstrem fattigdom.

I de afrikanske landene sør for Sahara er andelen kvinner som fullfører grunnutdanning sammenlignet med menn svært lav.

Lavere andel kvinner som fullfører sin skolegang skyldes blant annet seksuell vold på skolen, at jenter blir tvangsgiftet, at de må bære vann og passe på yngre søsken i stedet for å gå på skole.

Ofte er det kun enkle grep som trengs for å øke andelen jenter som går på skole. Å ha en brønn ved skolen gjør at flere kan kombinere skole med å bære vann og separate toaletter for gutter

og jenter reduserer risikoen for seksualisert vold og trakkasering. Dessuten gifter jenter med utdanning seg senere, får bedre økonomi, en bedre helse og en lavere sannsynlighet for å miste barn i svangerskapet. De positive effektene av jenter fullfører utdanning gavner ikke bare jentene, men også deres barn og resten av lokalsamfunnet.

De positive effektene av å få tilgang til utdanning er mange: Utdanning gir hver enkelt bedre jobbmuligheter, bedre helse og stiller de bedre rustet til å møte hverdagslige utfordringer. Et eksempel på det er at hiv smitte er mindre utbredt blant mennesker med utdanning. Skolegang kan nemlig gi praktisk kunnskap om hvordan beskytte seg mot smitte av hiv. Bedre jobbmuligheter for hver enkelt gir også høyere lønn.

Det vil si at mange vil få dekket nødvendighetsgoder som mat og vann. For mange kan kun en liten lønnsøking løfte

livskvaliteten veldig. En inntekt på over 1,25 dollar, grensen for ekstrem fattigdom, kan gjøre at man går fra konstant bekymre seg for hvordan man selv og sin familie skal overleve til å bry seg om renslighet og sosialt liv.

Dermed når flere tusen barn har fått mulighet til å gå på skole er det flere tusen mennesker som får muligheten til å leve et anstendig liv.

Denne uken har du muligheten til å være med på dugnaden for innfri barn og unge i Malawi sin rett til utdanning, gjennom å engasjere deg i Aksjonsuken som arrangeres denne uken. Aksjonsuken er NHH Aid sin årlige innsamlingsaksjon, arrangert av førstekullistene ved NHH, hvor det samles inn penger til UNICEF sitt prosjekt «Schools for Africa» i Malawi. Du kan bidra ved å bli bøssebærer, delta på bistandsløpet, levere kaker til stand, delta på auksjonen under Internaften eller donere

penger. Alle bidrag, store og små, er med på å utgjøre en stor forskjell, og vil bli satt stor pris på. Alle pengene som samles inn går uavkortet til prosjekt, som har som mål å sikre barn et trygt og effektivt læringsmiljø som gir like muligheter for alle. For å oppnå dette jobber UNICEF med myndighetene for å tilrettelegge for et bedre utdanningssystem på politisk nivå og gjennom å nå lærere, foreldre og barn direkte på lokalt nivå. Med ditt bidrag denne uken vil flere barn og unge i Malawi få den utdanningen de har krav på, til å kunne skape seg en lysere fremtid. Ådne Madsen, Leder for Aksjonsuken 2015 Øyvind Bjørndal, Leder NHH Aid

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Nyheter

Ruset og frustrert u OnklP og Jaa9 opptrådde ruset og kranglet med lydtekniker på scenen. ­Vi vil ikke booke de igjen, sier leder Vilde Lützow-­Holm i Backline.

Hanna Haugen Strand hhs@k7bulletin.no

Under konserten til hiphop­ gruppen Jaa9 og OnklP i førstekullsuken, kranglet OnklP og en lydtekniker over tekni­ ske problemer med lydutstyret.

Publikum fikk merke spennin­ gen på scenen. Mens Jaa9 for­ holdt seg rolig, reagerte OnklP med å kaste mikrofonen i gulvet.

– Det var problemer med mikrofonene når artistene skulle på. I tillegg fungerte ikke det tekniske på scenen, så artistene følte seg nok ganske ydmyket

som uforsvarlig å benytte dette lydbordet.

Manageren til OnklP og Jaa9, Tommy Akerholdt, sier lyd­ mannen fikk gjennomgå av lyd­ teknikeren deres da det oppstod problemer under konserten.

Akerholdt bekrefter også at mik­ seren var hovedproblemet.

– Lydteknikeren ble forbanna.

Senere i konserten gikk strøm­ men, og mikrofonen funket ikke. Lydmannen til TG fikk gjennomgå av lydteknikeren vår.

«Senere i konserten gikk strømmen, og mikrofonen funket ikke. Lydmannen til TG fikk gjennomgå av lydteknikeren vår.» da de stod der oppe, sier Vilde Lützow-­Holm i Backline.

Frustrert OnklP I samarbeid med FKU og Tekni­ sk Gruppe (TG), hadde Backline ansvaret for booking av artistene til konserten, og selve konserten.

– Men jeg vil ikke skylde alt på TG, for det var like mye lyd­ teknikeren til OnklP og Jaa9 sin feil, fortsetter Luüzow­-Holm.

Lydtekniker i TG, Jørgen Iden, forteller at de ikke kunne forut­ sett de tekniske problemene som oppstod, og at TG ikke kunne gjort noe annerledes.

– Det tekniske problemet som oppstod under konserten var at lydmikseren plutselig, uten forvarsel, sluttet å sende lyd i høyttalerne. Mikseren har vært veldig, veldig mye brukt, og vi har de siste årene opplevd min­ dre problemer med den, i sta­ dig hyppigere frekvens. Dette er likevel første gang vi har op­ plevd at den har sluttet å sende lyd. Vi vurderte det derfor ikke

Han forteller også at det var frustrerende for artistene at det oppstod tekniske feil.

– OnklP ble selvfølgelig lei seg, for det er jo dette han kan, og da blir man frustrert når det ikke går som man skulle ønske.

TG sier at det er forståelig at lydtekniker og artistene ble frus­ trert på grunn av de tekniske problemene, men benekter at det ble noe krangling mellom lydmann/lydtekniker til TG og

fungerer optimalt. Når utstyret ikke fungerer som forventet, er det fullt forståelig at gjestetekni­ kerne blir misfornøyd med dette.

– Det oppsto ingen krangel mellom noen av våre lydtekni­ kere og artistenes lydtekniker, og det var en god tone helt frem til miksebordet sluttet å fungere.

Sa klart i fra Vilde Lützow-­ Holm forteller også at artistene virket ruset under konserten, og at hun var usikker på hvordan Backline skulle håndtere situasjonen.

– Ja, jeg opplevde artistene som ruset. Vi sa klart i fra på forhånd om at dopbruk på sko­ len er uakseptabelt. Dersom vi hadde sett det, så ville vi ringt politet. Men det er jo selvfølgelig vanskelig å holde kontroll over­ alt.

– Artistene har sitt eget rom med lukket dør. Og vi skal jo ikke få de til å føle seg uvel­ komne heller, legger hun til.

Politiet ble ikke varslet under eller etter konserten. Hun me­ ner artistene ikke er vant til så strenge regler som på NHH. – Det er kanskje mer aksept­ abelt andre steder. Spiller du på et større sted så er det vanlige­ re. Det er en del av pakken. På NHH er det uakseptabelt.

Akerholdt hevder derimot at

«Ja, jeg opplevde artistene som ruset. Vi sa klart i fra på forhånd om at dopbruk på skolen er uakseptabelt.» lydtekniker til OnklP og Jaa9.

– Artister og eksterne lyd­ teknikere som kommer til NHH har forventninger til det tekni­ ske utstyret de skal jobbe med

OnklP bare var full og sliten.

– Jeg så i hvert fall ikke noe rus. Full kanskje, og sliten, i til­ legg til ganske forbanna.

Sinte: Jaa9 og OnklP ble tydelig skuffet over lyden under årets FKU-konsert

Vanskelig med kontroll Lützow-­Holm sier at strengere krav til kontroll før konserter er et alternativ, men at det kan være vanskelig å gjennomføre.

– Om de tar noe før konserten så kan vi jo ikke gjøre noe med det. Man kan heller ikke nekte dem å spille.

Det var Marius Ebbesen som var daghavende, og som snakket med artistene mest.

Han gjorde en veldig flott jobb. Daghavende og FKU har hatt mye å gjøre med konserten, så det har ikke bare vært Back­ line som måtte takle situasjonen.

Hun mener man da heller burde skrevet en kontrakt på forhånd, men at det uansett ville vært problematisk.

– Det måtte stått i kontrakten at de ikke ville få gå på scenen, om man merket at de var tydelig

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Nyheter

under NHH­-konsert

t. Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

ruset før konserten. Om man skulle gjort det, så måtte man nesten doptestet dem også. Hvor langt man skal gå er vanskelig å vite. Man burde da kanskje hell­ er tenke over hvilke artister man velger å booke, og hva man kan forvente av de.

Videre forteller hun at rus muligens er et utbredt prob­ lem blant større artister innen musikkbransjen.

- Skal man jobbe med store artister, så vil det kanskje være et problem. Det kommer sikkert an på personen, om det blir et problem eller ikke. Det trenger nødvendigvis ikke alltid være det. Likevel kan man sikkert forvente mer av større artister, siden rusmisbruk i musikkbran­ sjen er ganske vanlig.

English summary During a concert at NHH with the well known artists OnklP and Jaa9, a serious quarrel evolved between OnklP and a sound engineer. The quarrel started due to some problems with the sound equipment. TG (NHH’s technical group) says the main problem during the concert was that the sound mixer stopped working. Onk­ lP’s manager claims that OnklP got upset and frustrated because of the technical problems. Vilde Lützow-­Holm from Backline explains that OnklP and Jaa9 acted high (while on stage), and says Backline will never book them for a show again.

5

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Valgdebatt på NHH: Onsdag 9. september ar­

niske gruppe vil stå for den tekniske produksjo­

Aksjonsuken starter: Mandag 7. september

Bulletin oppfordrer samtlige bergensboere til å

rangeres det valgdebatt på NHH, hvor åtte av

nen, mens K7 Minutter vil stå for videoproduk­

starter aksjonsuken ved NHH. Da vil flerfoldi­

holde seg hjemme denne uken for å gi så det

landets ungdomspartier er representert ved

sjonen. Dørene ved Norges Handelshøyskole

ge NHH­studenter ikle seg den markante oran­

monner til en god sak.

sine ledere. Debatten sendes live på NRK, og vil

åpner tirsdag 13.00.

sje fargen og spankulere rundt for å samle inn

ledes av NRK­veteran Ole Torp. Skolens egen tek­

penger til utbygging av skoleverket i Malawi. K7

Stengte kraner: Brannvesenet stanset Reversibel-festen på NHH. Foto: Liubov Nikitina, Foto NHHS

Fyll stengte Reversibel For høyt alkoholnivå og en falsk brannalarm satte en brå stopper for Reversibel sveiseaften. – Studentene på NHH har arvet en festkultur hvor det legges opp til mye alkohol, sier prosjektleder for Lykkepromille.

Emmad Zangani red@k7bulletin.no En i overkant beruset gjeng møtte politiet og brannvesenet etter at en brannalarm ble utløst på NHH lørdag forrige uke.

– En student utløste brannalarmen. Dette førte til full evakuering og besøk av både brannvesen og politi. Vaktkorpset besluttet sammen med nødetatene at det ikke var forsvarlig å fortsette festen, sier kveldens vaktsjef, Christian Vedeler.

Leder for Kjernestyret, Magnus Wirkola, uttrykker ikke bekymring over hendelsen, og trekker frem at dette er et enkelttilfelle.

– Alkoholnivået har vært greit i fadderuken, men det hender selvfølgelig at folk blir for fulle.

Vi har sett en positiv trend de siste årene og kommer ikke til å iverksette særlige tiltak på grunn av dette enkelttilfellet, sier Wirkola.

Helt om natten og helt om dagen Leder for Prosjekt Lykkepromille, Tine Blomfeldt er godt kjent med festkulturen på NHH og resten av student­bergen.

– Min tolkning av kulturen ­ på NHH er at den vellykkede student både er helt om natten og helt om dagen. Studentene på NHH har arvet en festkultur hvor det legges opp til mye alkohol. Tradisjonene sitter fast i veggene. Men jeg vet samtidig at både handelshøyskole og Kjernestyret har jobbet med dette over lengre tid, sier Blomfeldt.

Blomfeldt legger til at det selv i ung alder er viktig å ha et bevisst forhold til alkohol. ­ – Vi vet at alkoholvaner etableres når man er mellom 18 og 25 år. Selv om de fleste drikker naturlig mindre når de får kjæreste, barn og jobb, kan drik-

kevanene plukkes opp igjen når man møter større eller mindre kriser senere i livet, sier Blomfeldt. ­ ynd å stenge fest S Administrerende direktør ved NHH, Nina Skage, har tidligere uttrykt bekymring over studentenes alkoholkonsum til K7 Bulletin. Hun mener det er synd studentene ble for fulle, men er fornøyd med arbeidet som er gjort for å forbedre studentenes forhold til alkohol.

– Det er alltid synd at man må gå til det skrittet å stenge en fest på grunn av for høyt alkohol nivå. NHH-studentene har akkurat lagt bak seg en fadderuke; en fadderuke som har gått meget bra for seg.

Endringer var gjort i programmet, samt økt sikkerhet og tilstedeværelse på noen av arrange-

mentene har virket positivt, sier Skage.

Skage forteller videre at NHH­ ledelsen sammen med studentene har iverksatt en rekke tiltak for å dempe alkoholbruken blant studentene.

– ­Ett av tiltakene har vært økt sikkerhet rundt fadderuken, nytt rom i kjelleren, og mye dialog med studentene om dette temaet.

Etter det jeg har blitt fortalt har NHHS fått skryt for dette i år. Jeg opplever at nåværende styre har jobbet godt rundt fokuset på alkohol på skolen. Arbeidet med å få et normalt og godt forhold til alkohol fortsetter. Vi i ledelsen har fokus på dette og vil samarbeide med studentene fremover.

English summary Reversible Sveisaften came to an abrupt end after a student hit the fire alarm. The police, firemen and the security guards decided that people were too drunk for the party to countinue, so they shut it down. The evacuation went very well. Tine Blomfeldt works with alcohol use among students, she says NHH has inherited a heavy drinking culture.

However, leader for the Executive Board, Magnus Wirkola, feels like the drinkingculture has improved and that this is a one time incident.

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Nyheter

NRK­

lia, Frankrike og Kina kjøpt konseptet. På NRK

Studentaksjon: Dersom du ikke får nok av

falt ut av skolegang, barnearbeidere, samt jen­

programmet «Datoen», hvor handlingen utspil­

vil kjendiser som Magne Furuholmen, Jens Stol­

bistand etter Aksjonsuken kan du bli med på

ter og barn med funksjonshemminger. Som seg

ler seg rundt fødselsdagen til én kjent offentlig

tenberg og Eva Joly fortelle om retningen livet

Studentaksjonen lørdag 19. september. Her vil

hør og bør vil det bli avholdt en fest for delta­

person og to ukjente personer født på samme

deres har tatt.

det være mulighet til å gå med bøsser og stå på

gerne i Oslo den 26. september. En sum av inn­

stand for å samle inn penger til barn som har

gangspengene vil gå til studentaksjonen.

NRK­-serie

solgt

før

premieren:

dag, er solgt til utlandet. Blant annet har Austra­

7

Vil reformere NHHS-valget Færre studenter engasjerer seg under valg i studentforeningen.

– Vi skal stimulere til deltakelse, sier informasjonsansvarlig i NHHS. Øyvind Fredriksen nyhet@k7bulletin.no Under årets tredje foreningsmøte torsdag 17. september, vil Marius Ebbesen, informasjonsansvarlig i kjernestyret ved Norges Handelshøyskoles studentforening (NHHS), fremme et forslag om å reformere de gjeldende valginstruksene for NHHS-valget. Endringene vil være gjeldende fra høsten 2015.

Med andre ord vil høstvalget om snaut én måned påvirkes.

- Vi er klare for å innføre systemet til høstvalget 2015 dersom forslaget vedtas på FM3, bekrefter Ebbesen, og forteller videre at alt er avklart med valgansvarlig i Profileringsutvalget, Karen Hofland Ohm. Forslaget innebærer en endring i valginstruksen og i Loven for NHHS, og krever derfor at lovendringen tas opp til foreningsmøtet, NHHS’ øverste organ. Målet er å skape økt oppslutning rundt valgene, som i de siste årene har opplevd lavere valgdeltakelse. Ebbesen tror nedgangen i valgdeltakelse skyldes lite oppmerksomhet rundt valget, og at konkurranselementet stimuleres med den nye ordningen.

- Formålet ved endringene er å legge opp til et valgsystem som stimulerer til større deltakelse og entusiasme rundt valgene i NHHS i større grad enn før. Det åpner også muligheten for økt konkurranse ved at kandidater kan melde seg opp ved andre frist som utfordrere til de som stilte ved første frist.

Ebbesen peker også på at risikoen ved suppleringsvalg blir mindre dersom utvalgene har enda en uke på seg for å finne kandidater.

Slik blir valgprosessen Dersom Ebbesens forslag går igjennom, vil man ha to oppmeldingsfrister under valgene. Første oppmeldingsfrist er mandagen to uker før valgresultatene offentliggjøres. Kandidatene vil så bli offentliggjort påfølgende tirsdag morgen. Fra denne tirsdagen og frem til mandagen i valguken er det ingen profilering av kandidatene, og det er altså ikke tillatt å stå på stand for å promotere sitt kandidatur.

Mandag i valguken er andre oppmeldingsfrist. Her vil det være mulig for kandidater å melde sitt kandidatur til «ledige» stillinger, eller utfordre allerede oppmeldte kandidater. Dagen etter, tirsdag i valguken, vil det åpnes for online-profilering for alle, men stands er fremdeles ikke tillat. Denne tirdagen er det også valgutspørring av kandidatene. Onsdag og torsdag i valguken åpnes det for standsperiode, og stemmeurnene åpnes.

Tradisjonen tro vil valgresultatene være offentliggjort fredagen i valguken, hvor valget avsluttes med valgshow.

- Lokker «nølere» NHH-Symposiet er ett av styrene som skal byttes ut denne høsten, og sittende leder for næringslivskonferansen Jørgen Færevaag mener ordningen kan virke stimulerende for at flere stiller til valg.

- Jeg tror absolutt at det kan være med på å bidra til at flere stiller til valg, fordi man for det første får to sjanser til å hive seg på, og i tillegg kan se hvem man stiller mot.

Færevaag fremhever også at man kan lokke «nølere» til å stille til stillinger som i utgangspunktet ikke er fylt. Dersom Ebbesens forslag ikke går gjennom under det kommende foreningsmøtet, vil han arbeide videre med eventuelle tilbakemeldinger og vurdere andre alternativer.

- Jeg mener det er på høy tid det blir tatt grep for å øke valgoppslutningen, så noe bør gjøres enten det blir nå i høst eller ved neste valg.

Viktig med tilstedeværelse Preben Stubberud, leder for studentidrettsfestivalen Bergen Challenge, mener kandidatenes synlighet på skolen er det viktig-

Marius Ebbesen ønsker å presentere lovendringsforslag på FM #3. Foto: Elizaveta Sokolova, Foto NHHS

ste for økt valgoppslutning.

- Jeg tror det viktigste tiltaket er å øke den fysiske tilstedeværelsen for kandidatene som stiller, forteller Stubberud.

Han fremhever at det brukes mye tid og ressurser på å profilere seg på stand og at det derfor bør være mulig for kandidatene å vise seg fram på skolen også på tirsdagen i valguken. Spesielt mener han dette viktig da sosiale medier profileringssammenheng har gjort det vanskeligere

å differensiere seg i jungelen av NHHS-organisasjoner. Ellers er Stubberud positiv til Ebbesens forslag.

- Jeg tror forslaget løser en svært viktig problemstilling som omhandler å fylle alle stillinger til oppe til valg. Med det sagt mener jeg at en utvidelse av standsuken er en viktig faktor for å øke valgoppslutningen blant skolens studenter.

Færevaag er på sin side positiv til å korte ned standsperioden.

Han mener også at prosessen for å stille til valg må gjøres enklere.

- Det er ikke slik at man må leie inn sirkustelt og cateringselskap for å lage en kul stand. Det er greit med kandidater som stiller til valg fordi de ønsker å gjøre en god jobb som tillitsvalgt i NHHS, uten at å tusenvis av kroner på stand og freebees.

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Timeplan: Er du lei av å måtte gå på nettet hver gang

Ved å gå inn på NHHs nettsider kan du enkelt laste ned

du skal sjekke timeplanen din? Det har plaget student-

timeplanen din og se på den uten å koble degopp mot

er i årrekker og NHH­ledelsen har hatt mange søvnløse

det store internettet. Sjakk matt eduroam.

netter hvor de har sittet oppe og diskutert problemet.

Nå er endelig løsningen her: Last ned timeplanen din.

Vel å skrive på bokmål: Ifølgje ein artikkel i avisa

skriv på bokmål. Ein tilfeldig forbipasserande NHH­

Sunnhordaland fryktar folkehøgskular i nynorskom-

student meinar det er sjokkerande.Oi, det tykkjer eg er

råde at dei ikkje når fram til ungdommen om dei skriv

veldig synd! Men no må eg springe, sprudle­vors med

bokmål på nett. Rektor ved Bomlø Folkehøgskole seier

laax- gutane!

til Sunnhordaland Avis at han ikkje er stolt over at dei

Halvering av to Nye justeringskrav gjør det vanskeligere å få toppkarakter på masteropgaven. Øyvind Fredriksen nyhet@k7bulletin.no

Fjorårets debatt om det høye karaktersnittet på masteroppgaver avlagt ved Norges Handelshøyskole (NHH) skapte store overskrifter i landets økonomiaviser. Etter anbefalinger fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA), innførte NHH fra våren 2015 nye og mer utfyllende karakterbeskrivelser for masteroppgaver. Utgangspunktet er at karakterfordelingen skal bli bredere og mindre topptung.

– Kravene til en A blir skjerpet og klargjort. Toppkarakteren krever nå at oppgaven kan beskrives som svært god og fremragende. Dette tror vi vil innebære at andelen som får A går ned, fortalte rektor Frøystein Gjesdal til Bergens Tidende da kravene skulle innføres.

Leder for NRØA, Bjarte Ravndal, er enig i at andelen av karakteren A er for høy, og begrunner justeringene med at oppgaver som virkelig skiller seg ut vil gi toppkarakter.

– Det har over tid blitt gitt for mye A, og samtidig har vår praksis i for liten grad signalisert at C er en god karakter. Intensjonen med endringen er at en A skal skille seg ut, og vi skal i større grad ta i bruk karakterskalaen.

B istedenfor A De første resultatene etter innføringen av de nye karakterbestemmelsene har nå kommet.

Våren 2015 fikk nærmere 22 prosent toppkarakteren A. Dette er en halvering av nivået fra snittet i perioden 2013 til 2014, hvor nesten halvparten av de avlagte masteroppgavene fikk A. Dette er rektor Gjesdal fornøyd med.

– Jeg synes den nye fordelingen virker fornuftig. Sensorene

Fornøyd: Rektor Frøystein Gjesdal er godt fornøyd med karakterutviklingen på masteroppgavene. Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

setter karakter, men vi regnet med at andelen A ville bli mindre enn 30 prosent.

På tross av at andelen A har blitt redusert kraftig, er likevel karaktersnittet på oppgavene rett under B. Det høye antallet av karakteren B sørger for dette. På spørsmål fra K7 Bulletin om B

har blitt den nye A, svarer Gjesdal at dette stemmer overens med årets resultater.

– Noen som ville fått A etter den gamle standarden, har opplagt fått B etter ny standard.

Færre har gått ned fra B til C. Videre presiserer han at han ikke finner dette underlig, da det

legges mye arbeid ned i masteroppgavene.

NRØA-leder Ravndal mener en A ikke nødvendigvis har erstatt en B, men at forskjellen mellom karakterene har blitt tydligere.

– Det er ikke innført en ny A+, men det er derimot blitt et

tydeligere skille mellom A som en utmerket prestasjon som skiller seg fra B som er en meget bra prestasjon.

Kontrollmekanisme Fra NHHs side er det også innført en kontrollmekanisme, som skal sørge for at kravene fra

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Nyheter

Nav inntar skolen: Frafallsprosenten i videregående

deregående. Vi håper tiltaket fører til at flere fullfører,

Steinen som ville bli singel: Forsiden på lokala-

prøvde å krysse veien.

skole er alt for høy. Et av tiltakene som har blitt iverk-

men vi er også spente på om dette fører til at NAV har

visen Setesdølen fredag 28. august viser bilde av en stor

Hvorfor ønsket du å krysse veien? Fordi jeg ville bli

satt for å få flere ungdommer til å fullføre videregående

mindre ressurser å bruke på BI sine karrieredager.

steinblokk midt i riksveien i Bygland. Steinen var på

singel, sier steinen.

skole er å integrere NAV. Oppgaven til NAV blir å

minst 6­7 tonn og rullet ned fra fjellsiden og landet på

forklare ungdommen hvor viktig det er å fullføre vi-

riksveien. Vi har kommet i kontakt med stenen som

oppkarakterer NRØA etterleves. Dersom mer enn en tredjedel av masteroppgavene vurderes til karakteren A, har NHH rett til å vurdere kandidatene på nytt. Slik vil det også være mulig å gi en lavere karakter ved ny vurdering. Under årets sensur ble ikke denne kontrollmekanismen praktisert.

– Planen var eventuelt å sende oppgavene tilbake til sensorene for ny vurdering hvis det så ut som de ikke hadde fulgt opp de nye retningslinjene. Det ble ikke nødvendig med noen ekstrarunde, forteller rektoren til K7 Bulletin.

– Trend som forventet Differansen mellom snittet fra 2013 til 2014 og for våren 2015 er nærmere 0,40 karakterpoeng, og viser til en markant nedgang med de nye kriteriene. Denne justeringen kommer ikke overraskende på Ravndal.

– Vi har ikke hatt konkrete forventninger til hvor stor endring omleggingen ville medføre, men trenden er som forventet.

Samtidig understreker Ravndal at selv om justeringen er intensjonell, så er det ikke satt noe forventet nivå på hvor mange oppgaver som kan få karakteren A per kull.

Nasjonal sammenligning Tidligere har det også vært debattert om hvorvidt normalfordeling bør forekomme på nasjonalt eller institusjonelt plan, og hvorvidt masteroppgaver

bør sammenlignes på tvers av universiteter og høyskoler, slik at sammenligningen ikke tar utgangspunkt i institusjonen isolert sett.

– Her er det nok delte oppfatninger. Formålet med karakterskalaen er at det skal være sammenlignbare resultater nasjonalt. Men samtidig vil alltid institusjonen også bety noe, og det viktigste er at vi får til en endring innad i tilstrekkelig store kull, understreker Ravndal.

Gjesdal peker på sin side på at de anbefalte karakterkravene er gjeldende for alle institusjonene, og at NHH må bruke skalaen slik de mener den bør praktiseres. Rektoren presiserer også at NHH utdanner nærmere 40 prosent av siviløkonomistudentene, og derfor ikke bør skule for mye til andre institusjoner.

på karakterutskriften er årets fordeling og ikke siste fem års.

Et skriv om dette vil legges ved vitnemålet. Her vil vi gi en grundig forklaring.

Gjesdal kan likevel betrygge nervøse NHH-studenter som søker jobb denne høsten.

– Alle vet at vi har de beste studentene, og de vet, eller vil få vite, hvordan vi praktiserer karakterfordelingen. Jeg tror ikke den nye karakterpraksisen vil skade våre kandidater - snarere tvert imot.

English Summary The Norwegian School of Economics have made adjustments to the grading scales for master theses. The new criteria will make it more difficult to achieve top grades in order to separate excellent from more ordinary theses. Spring 2015 was the first year the new adjustments were tested. Results show that the share of A’s have been reduced from approximately 47 percent to 22 percent. The share of B’s, however, has increased.

Rector Frøystein Gjesdal seems pleased with the development, and states that these adjustments were necessary to comply with national standards.

Presiserer karakterfordeling

Over tid er planen at karakterfordelingen i alle fag og oppgaver på NHH skal vises på karakterutskriften som et glidende gjennomsnitt av de siste fem årene. Med de nye bestemmelsene er kun snittet for våren 2015 inkludert. Gjesdal viser til skrivene som skal legges ved karakterutskriftene, hvor informasjonen om fordelingskurven foreligger.

– Det er viktig å informere om at karakterene fra og med i år ikke er sammenlignbare med tidligere år. Det er riktig at karakterfordelingen som oppgis

Karakterer:

A - En fremragende prestasjon som klart utmerker seg på et nasjonalt nivå

B - En meget god prestasjon som klart skiller seg ut

C - En generelt god prestasjon

D - En klart akseptabel prestasjon

E - En prestasjon som er akseptabel ved at den til fredsstiller minimumskravene

F - En prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

9

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8. september

NHH er svøpt i b Høyre knuser alle partier på NHH. Regjeringspartner Frp vaker på sperregrensen. Øyvind Fredriksen nyhet@k7bulletin.no

I en valgundersøkelse K7 Bulletin har utført i samarbeid med Studentpolitisk Utvalg ved NHH (SPU) i forbindelse med kommune- og fylkestingvalget 2015, viser Høyre seg som det klart største partiet hos studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hele 48,4 prosent av studentene i undersøkelsen velger Erna og Høyre fremfor alle andre alternativ. Undersøkelsens nest største parti, Arbeiderpartiet, mottar kun 21,4 prosent

av stemmene. Dette gleder byrådskandidat for Høyre, Martin Smith Sivertsen.

- Det er godt å se at NHH-studentene fremdeles mener at Høyre har den mest ansvarlige politikken, forteller byrådskandidaten.

Dersom denne undersøkelsen hadde vært representativ for et stortingsvalg, ville Høyre alene sittet med flertall på Stortinget.

Per i dag har Høyre 48 mandater på Stortinget, men med føl-

gende tall ville partiet hatt hele 89 mandater. Dette er nesten en dobling fra 2013-fordelingen. Sivertsen tror dette skyldes NHH-studenters interesser og faglige bakgrunn.

- NHH-studenter er ekstra interessert i økonomisk politikk.

Høyre har veldig stor troverdighet på dette feltet.

Frp marginalisert På tross av stor oppslutning rundt Høyre, er det kun 4,1 prosent oppslutning rundt Fremskrittspartiet (Frp). Med denne oppslutningen ligger Frp rett over sperregrensen.

Da K7 Bulletin hadde samme undersøkelse i 2013, var partiet rett under sperregrensen.

Tiden i regjering ser likevel ut til å ha hatt liten påvirkning på NHH-studentene.

- Det er interessant å se at så mange NHH-studenter støtter Høyre, forteller Embla Belsvik, eksternansvarlig i NHHS,, og tror som byrådslederen at Høyres troverdighet rundt økonomiske spørsmål er utslagsgivende.

- Hva som gjør at FRP har så dårlig oppslutning på skolen har jeg ingen god forklaring på. Partiet fikk også svært lav oppslutning når det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2013, så det er tydelig en trend.

Ap vinner stemmer Arbeiderpartiet (Ap) er det nest største partiet ved NHH ut ifra undersøkelsen. Rasmus Haugen Sandvik, leder for Arbeiderpartiets Studentlag i Bergen, noterer seg oppslutningen.

- Det er fint å se en fremgang

48,4%

50

40

på NHH, og det er nødvendig for Norge at spesielt økonomer har et sunt forhold til den sosiale kontrakten i samfunnet, hvor man bidrar etter evne.

Sammenlignet med dagens situasjon, hvor de siste meningsmålingene viser at Aps oppslutning er på 32,2 prosent, viser tallene at NHH-studenter har lavere tiltro til Jonas Gahr Støre enn resten av befolkingen. K7 Bulletins undersøkelse ville gitt Ap 41 mandater på Stortinget, hvilket ville vært en nedgang på 15 mandater fra 2013. Sammenlignet med undersøkelsen K7 Bulletin utførte på NHH-studenter i 2013, har likevel oppslutningen rundt partiet økt. I 2013 ville kun 16,9 prosent av NHH-studenter gi sin stemme til daværende statsministerkandidat Jens Stoltenberg.

Dersom det var valg i morgen, hvilket parti ville du stemt på?

30

21,4%

20

10,7%

10

0

1,7%

2,8%

Rødt

SV

4,4% 3,0% 2,8% Ap

KrF

MDG

Sp

4,1% Venstre

Høyre

FrP

0,8% Annet

K7 Bulletin tirsdag 8. september

blått Haugen Sandvik tror Høyres oppslutning på NHH stammer fra en klar studentdemografi kombinert med et for lite tydelig Arbeiderparti.

- Når man kommer inn i et homogent miljø er det lett for å forklare verden ut fra eget reaksjonsmønster, noe som er skummelt når gruppen det gjelder er langt over snittet ressurssterke.

Når man ikke blir møtt med motstand er det fort gjort at svake antagelser regnes som sannheter.

Få radikale Skolens minste parti er Rødt, og får i underkant av 2 prosent av stemmene. Linn-Elise Øhn Mehlen er leder for Rød Ungdom, Rødts ungdomsparti, og mener Rødt har et uforløst potensial på NHH som ikke er hentet ut

ennå.

- Den store Thomas Piketty-debatten har vist at kampen mot store forskjeller er helt avgjørende, også sett fra et økonomifaglig ståsted. Rødt er det partiet som tar dette på alvor. Øhn Mehlen påpeker at årets resultat er bedre enn sist kommunevalg, og mener dette er en positiv utvikling.

- De som kan økonomi har ikke avskrevet oss ennå på tross av myter om at vi har en lite gjennomførbar økonomiskpolitikk.

Andre partier som havner under sperregrensen, er Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt. Kristelig Folkeparti (Krf) fortsetter å befeste sin posisjon som skolens fjerde største parti, på tross

Nyheter

11

Fakta om undersøkelsen • • • •

•

370 deltok på undersøkelsen Undersøkelsen gir en feilmargin på 1,0 og 5,8 prosent Alle kull var representert, 138 kvinner og 232 menn Valget «Jeg kommer ikke til å stemme» er unntatt fra utregningen av prosentfordelingen, slik at fordelingsprosentene viser den faktiske oppslutningen.

Mandatfordelingen er foretatt på pollofpolls.no’

av oppslutningen på 4,4 prosent, farlig nær sperregrensen.

Starter blått I undersøkelsen ble det også stilt spørsmål om hvor langt i utdanningsløpet studentene hadde

kommet. Resultatene tyder på at de nye studentene ved NHH kommer til å stemme Høyre ved årets valg. De samme tendensene kan man finne igjen blant skolens eldste kull. Blant studentkullene imellom er val-

get langt mindre polarisert.

Ellers andelen av kvinner som stemmer Høyre lavere enn andelen menn. Fra undersøkelsen synes det at kvinner er mer tilbøyelige til å stemme for rød regjering fremfor blå.

Mandatfordeling dersom det hadde vært Stortingsvalg.

12

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Samfunn

Bare sprøyt?

Mandag 31. august ble Den internasjonale overdosedagen markert rundt om i verden, også på festplassen i Bergen. Den vakre kystbyen skjuler en rusmiddelstatistikk som er alt annet enn idyllisk.

Tekst: Lise Gaupset, lisegaupset@k7bulletin.no Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS Bergen var i 2011 byen med flest overdosedødsfall i hele Europa.

Nå, fire år etter, er tallene fortsatt dystre. Omtrent 260 mennesker dør av overdose i Norge hvert år, som er langt flere enn døde i trafikken og det nest høyeste overdosetallet i Europa i forhold til befolkning. Bergen er byen som er kjent for store ord og heftig debatt. Eiendomsskatt og Drevland-drama vekker oppsikt og engasjement i disse valgkamptider, men sett i forhold til omfanget hører man alt for sjeldent om det som har blitt Bergens største verkebyll, nemlig rusmiddelproblematikken.

Flere vil erkjenne at narkomane mennesker er syke mennesker. Likevel, i motsetning til en sykehuspasient får et fåtall av narkomane den helsehjelpen de trenger. Behandlingskøene

er lange og ressursene for få. En annen forskjell er at sykehuspasienter sjelden blir jaget av politiet, noe de narkomane opplever stadig vekk. Det skjedde for eksempel i fjor da de ble kastet ut av Nygårdsparken. Siden da har brukerne byttet geografisk posisjon til en undergang ved Puddefjordsbroen. Her foregår det nå åpent kjøp, salg og bruk av narkotika. Er det storsamfunnets forakt for de rusavhengige som gjør at de tvinges fra et uverdig forhold til et annet?

Dette er i så fall en byrde de narkomane må leve med i tillegg til sine øvrige helseplager.

Fra grønt gress til betong En av brukerne , la oss kalle han «Johnny», er blant de mange narkomane som frekventerer området ved Puddefjordsbroen

daglig. Han er 40 år, ble heroinavhengig da han var 17 år og har altså vært rusmisbruker i over halve livet. «Johnny» er tydelig misfornøyd med det som har blitt det nye rusområdet i Bergen.

– Aldri før har jeg sett så mange unge i miljøet. Rekrutteringen skjer hele tiden, sier han og henviser til en samling unge rusavhengige et stykke bortenfor oss.

Videre mener «Johnny» at voldsepisodene har økt i omfang

etter de ble kastet ut av Nygårdsparken i fjor. Han peker på miljømessige årsaker til dette, blant annet at det var større arealer å oppholde seg på. Slik de narkomane er stuet sammen i dag, er det lite som skal til før uønskede situasjoner oppstår. Slåsskamper, som oftest pengerelaterte, er blitt enda hyppigere enn før. Han erfarte at det grønne miljøet i parken virket beroligende på de narkomane, og legger til at det også fantes flere søppelspann i parken slik at man

lettere kunne kvitte seg med avfall etter injisering og røyking av narkotiske stoffer.

Hvis Nygårdsparken var romslig og beroligende, kan ikke dette sies om undergangen ved Pudderfjordsbroen som benyttes i dag. Skal du gjennom området, med påskriften «Velkommen til zombie-tunnelen», må du nærmest albue deg frem gjennom av klynger av rusavhengige og passe på å ikke tråkke i søppel, sprøytespisser, røykefolie, lightere og annet brukerutstyr.

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Stengingen av Nygårdsparken i fjor fjernet det som var Bergen sentrums åpne russcene, til glede for bymiljøet i Bergen og rusfrie mennesker i alle aldre. Likevel, sett fra et brukerperspektiv som «Johnnys» kan det virke som problemet mer eller mindre har blitt feiet under teppet. En skulle tro at det kunne forventes bedre forhold og tilbud for samfunnets svakeste i en velferdsstat som Norge. Er det på tide å tenke nytt, eller kan forventes flere ganger i fremtiden at de jages av politiet fra et sted til et annet i en evig runddans?

Politisk uenighet Sprøyterom er blant tiltakene som har blitt debattert. Et sprøyterom er et sted der narkomane, under humane forhold og med tilgang på helsehjelp, kan injisere medbragt heroin.

Dette er blant annet for å unngå overdosedødsfall og sees på som et skadereduserende tiltak.

Oslo opererer med sprøyterom, men grunnet politisk motstand fra blant annet KrF har ikke sprøyteromtiltaket blitt realisert i Bergen. Leder i Bergen KrFU, Line Meyer, forklarer at hun har mer tro på en annen ressursfordeling når det kommer til rusmiddelbehandling- og forebygging.

– Vi ønsker å fokusere mer på mottaks- og oppfølgningssentrene som ble opprettet etter stengingen av Nygårdsparken, fremfør tiltak som sprøyterom.

I dag opererer Bergen to slike mottaks- og oppfølgingssent-

er (MO-senter) på Nesttun og Wergeland, i tillegg har Straxhuset fått status som MO-senter.

Derimot ser hun på sprøyterom som et passivt tiltak.

– Vi er redd for at sprøyterommet skal bli en hvilepute. KrFU har tro på at å bygge flere og bedre MO-sentre og tilby botilbud i større grad vil motivere til rehabilitering enn et sprøyterom, hevder Meyer.

Samfunn

brukerrommet være lov å røyke og å innta andre stoffer enn kun heroin, sier Torjussen.

Selv om all form for heroinbruk er svært skadelig, arbeider Strax-huset for tiden med å få flest mulig brukere til å gå over fra injisering til røyking.

Deres nyeste kampanje kalles «Switch», og er et samarbeid mellom Strax-huset, Foreningen for human narkotikapolitikk og Kirkens Bymisjon Bergen. Tor-

– Aldri før har jeg sett så mange unge i miljøet. Rekrutteringen skjer hele tiden.

Skadereduserende tiltak Lederen for det omtalte Straxhuset i Bergen, Hugo Torjussen, er blant dem som derimot ser på innføring av sprøyterom i Bergen som et skritt i riktig retning.

Strax-huset arbeider for å bedre livssituasjonen til narkomane over 18 år. Dette gjøres gjennom lavterskeltilbud ved blant annet å tilby ulike sosial- og helsetjenester. Torjussen håper å kunne videreutvikle sprøyterommet på sikt. Ønsket er å endre den nasjonale lovgivningen for å innføre et annet tiltak, nemlig brukerrom, som per i dag er ulovlig i Norge.

– Vi ser behov for det vi kaller brukerrom, et sted der du under hygieniske og verdige forhold kan innta de narkotiske stoffene du er avhengig av. I motsetning til sprøyterommet vil det i

jussen forklarer hvorfor overgangen kan redusere skadeomfang og dødsfall.

– Injisering med nål fører med seg infeksjonsfare, noe som blant annet kan gi verkebyller.

Blir infeksjonen ille nok har vi sett tilfeller der man har måttet ty til amputering, hevder han.

Ved røyking unngås også andre faremomenter. Blodsmitte som hiv og hepatitt, sår som ikke vil gro, ødelagte blodårer, arr og sprøytemerker er eksempler på dette. Torjussen peker også på en annen fordel ved røyking i tillegg til å unngå infeksjonsfare.

– Ved røyking vil rusen være er lettere å kontrollere enn ved injisering. Med andre ord vil flere stoppe i tide og begrense seg når ønsket rus er oppnådd, noe som i sin tur reduserer overdosefaren, sier Torjussen.

Positive til sprøyterom I Bergen Høyres partiprogram for 2015-2019 tas det til orde for å «opprette ett eller flere sprøyterom for rusavhengige i Bergen». Petter Nilsen, ved Bystyret i Bergen Høyre, omtaler KrFs holdning til sprøyterom som et resultat av ønsketenkning.

– KrF ønsker, som alle andre, et rusfritt samfunn. Det er en god tanke å prioritere behandling, men det er samtidig viktig å sørge for at ikke brukere dør i behandlingskø.

Nilsen forklarer hvorfor Høyre mener sprøyterom kan være med på å redusere overdosestatistikken.

– For å unngå død blant aktive rusmisbrukere som venter på hjelp er det viktig å kunne benytte skadereduserende tiltak.

Sprøyterommet, eller fremtidens brukerrom, er tiltenkt å være en forløper til rusbehandling.

Han forklarer også at man gjennom slike skadereduserende tiltak vil kunne møte rusmisbrukere som ellers ikke ville oppsøkt hjelpeapparatet, og at man dermed vil ha muligheten til å redde flere liv. Felles med KrF ønsker de å redusere overdoseantallet ved å kunne tilby ulik type behandling, på for eksempel MO-sentrene, ut i fra hvilket stadium rusmisbrukeren befinner seg i.

Etterspør ressurser Én ting er politisk vilje, en annen ting er gjennomføringskraft.

Sprøyteromtiltaket har så langt

13

kun vært tomme ord fra regjerende Høyres side. De borgerlige har hatt makten i Bergen i 12 år og tilstanden for de narkomane kan ikke karakteriseres som verdig. Mens valgkampen nærmer seg og det diskuteres mellom røde, blå og grønne, fortsetter intervjuobjektet «Johnny» å injisere sine daglige doser heroin under ulykkelige forhold ved Puddefjordsbroen. Under den internasjonale overdosedagen 31. august ble det etterspurt ressurser som står i rimelig forhold til behovet som eksisterer. For å fremme kunnskap omkring temaet etterlyses det bedre samarbeid mellom fagfolk og tidligere rusavhengige. Videre advares det mot at følelser og ideologi skal sette dagsordenen for bekjempelse og behandling av rusproblemet. Heldigvis har man med tiden beveget seg bort fra den gammeldagse holdningen om at det «bare er å slutte», men alt tyder på at dagens forebyggings- og behandlingsmetoder er mangelfulle. Er virkelig fallhøyden så stor når det kommer til å prøve ut nye tiltak med tanke på at vi er i Europatoppen når det kommer til overdosedødsfall? Forhåpentligvis får Ordfører Trude Drevland (H) får rett når hun benytter Otto Von Bismarck ordtak «Politikk er det muliges kunst», og at storsamfunnet innstiller seg på å diskutere alternative og fremtidsrettede løsninger for å bedre de narkomanes situasjon en gang for alle.

14

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Økonomisk avtale Emile Schjønsby-Nolet nyhet@k7bulletin.no TTIP- valgkampens ufortalte myter og sannheter Det foregår i disse dager forhandlinger mellom EU og USA om en transnasjonal handelsavtale. Dette er muligens den viktigste handelsavtalen de siste 50 årene på det europeiske kontinentet. Det er derfor ikke overraskende at avtalen er blitt en slagpute for handelsskeptiske politiske partier. Spørsmålet man må stille seg er hva vi faktisk vet sikkert om avtalen.

Bærer noen av spekulasjonene Senterpartiet, R, FRP og SV har utformet sannhet?

Hva går avtalen ut på TTIP står grovt oversatt for ”det Transatlantisk Partnerskapet for Handel og Investeringer”. Formålet med avtalen er å legge ned tollmurene mellom det europeiske og amerikanske markedet, samt å gjøre det lettere å investere i hverandres økonomier. Dette vil på sikt styrke begge markedene og vil forhåpentligvis medføre en bedre økonomi innad i det kommende åpne markedet. Avtalen er den største av sitt slag, og dens omfang reflekteres i selve navnet: Det er ingen handelsavtale, det er et partnerskap.

Avtalen er på mange måter et resultat av finanskrisen. For USA og EU er mye av motivas-

jonen et ønske om å fullstendig komme seg etter krisen i 2008.

WTO-forhandlingene ser ut til å gå tregere enn en hvit i VM i 100 m. sprint. Ved å fjerne handelsbarrierer og harmonisere vilkår for næringslivet håper man å oppnå verdiskaping og nye arbeidsplasser.

EU-skeptisk frontalangrep Avtalen har imidlertid blitt kraftig kritisert fra en rekke skeptikere. Blant disse har særlig Senterpartiet, SV, Rødt og FRP markert seg i debatten. Dette kanskje spesielt sett i lys av kommunevalget.

Norge vil sannsynligvis indirekte bli en del av det interne TTIP-markedet gjennom EØS. De EU-fiendtlige fløyene i politikken har brukt avtalen aktivt under valgkampen som et initiativ til å aktivt gå ut av EØS-samarbeidet til fordel for en generell handelsavtale.

Det råder en relativt ensidig konsensus i fagmiljøene om at å trekke seg ut av EØS neppe er aktuelt. Skeptikerne har imidlertid basert kritikken sin på spekulasjoner man nå har muligheten til å granske i sømmene. TTIP-avtalen er snart ferdigforhandlet, og man har derfor større mulighet til å avsløre hvilke argumenter i debatten som er feilslått.

Myteknusning Europakommisjonen, organet med representasjonsrett for EU inn i forhandlingene, har nylig gitt ut en brosjyre hvor de tar opp mytene som er dannet av den TTIP-skeptiske fløyen. Fra denne kan man utlede en rekke direkte myteknusende sannheter.

Det følgende er et utvalg av de 7 mest interessante mytene.

1. ”TTIP vil svekke EU-standarder som beskytter planeten og dens borgere” Dette er feil.

I første rekke fordi EU har stått hardt på at EU-standardene ikke er noe de ønsker å ta opp for debatt. Hensynet er viktig sett i lys av EU-borgernes folkesuverenitet. Videre har både USA og EU strenge regler vedrørende matsikkerhet, arbeidsrettigheter og miljøet.

2. Mange har rettet spørsmålet om hvorfor vi skal inngå en avtale når ”tollsatsen mellom EU og USA allerede er lav” Dette er til en viss grad korrekt.

Samtidig må bildet nyanseres.

Gjennomsnittet i både EU og USA ligger på 4%, men en rekke

andre industrier som tekstil- og matindustrien har tollprosenter mellom 8-12%.

3. En naturlig oppfølger vil være påstanden om at ”TTIP vil medføre at EU-standarden på mat vil måtte senkes” Dette er også feil.

TTIP vil på ingen måte tvinge EU til å importere genmodifisert mat, hormon-behandlet kjøtt o.l. TTIP vil imidlertid gjøre det lettere for EU og USA importere og eksportere mat. Et direkte resultat vil eksempelvis være USAs mulighet av å kunne importere østers som etter dagens regelverk ikke er mulig.

4. Venstresiden har samtidig fokusert mye på at ”TTIP vil tvinge EU til å privatisere mange tjenester i offentlig sektor” Dette er feil.

Alle handelsavtaler i EU beskytter offentlig sektor. Som en garanti ovenfor borgerne lar EU myndighetene selv definere hva som er offentlige tjenester. Det er heller ingenting i TTIP som hindrer en stat å gjøre tidligere privatiserte tjenester offentlig igjen.

5. «TTIP betyr et kappløp mot bunnen for miljøsaken og arbeid-

stakeres rettigheter» Dette er også feil.

TTIP vil faktisk jobbe mot å forsterke investeringene i fornybar energi samt å inngå et samarbeid mot ulovlig fisking og ulovlig jakt på utrydningstruede dyrearter. TTIP tar også sikte på å forsterke arbeidsrettighetene i bla. USA 6. Mange har videre hevdet at ”TTIP er inngått utenfor politikernes kontroll” Dette er feil.

Europaparlamentet og hvert enkelt medlemsland har blitt informert om avtaleinnholdet kontinuerlig under forhandlingene. Europaparlamentet, som er EU sitt folkevalgte organ, skal dessuten stemme over avtalen når den er ferdigstilt.

7. Den kanskje mest omfattende myten har vært at ”vanlige folk får ikke vite hva TTIP inneholder” Som illustrert i artikkelen ovenfor er også dette feil.

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Samfunn

15

Team The man who broke the bank of England (and a brazilian opera singer) Under Margareth Thatchers tredje regjering valgte man tidlig på 90-tallet å la Storbritannia bli med i The European Exchange Mechanism (ERM). Pundet ble dermed bundet opp mot tyske mark til en kurs på 2,95 Deutsche Mark per Pound Sterling, med et tillatt avvik på 6 prosent Dette ble gjort på bakgrunn av svært høy inflasjon, stort underskudd på både handelsbalansen og budsjetter, samt stor politisk usikkerhet. Det å binde pundet mot en stabil økonomi som Tyskland ble antatt å ville medføre en inflasjonsbrems, samt at man kunne oppnå finansiell stabilitet.

For å vedlikeholde og stabilisere vekslingskursen må sentralbanken etablere reserver for valutalikviditet slik at banken

selv kan bidra til å både øke tilbudet eller etterspørselen etter behov. I 1992 øremerket den britiske sentralbanken 22 milliarder dollar for å sikre en stabil kurs mellom Mark og Sterling, som etter dagens kurs tilsvarer over 215 milliarder kroner.

Det er mer enn nok for å takle valutamarked à là 1992 med lite aktivitet. Men hva skjer når det griskeste hedgefondet fra Cayman Islands åpner lommeboken for å sette seg på andre siden av bordet? Med Goerge Soros, den ukronede kongen av brasilianske sangerinner og valutamarkedet, og Quantum Fund i spissen ble børsåpningen onsdag 15. september 1992 møtt med salgsordre på britiske pund i hundremillionersklassen. 36 timer

senere innså selv en sentralbank med de største spanderbuksene at markedskreftene var for sterke - og annonserte at valutakursen ble sluppet fri. Etter en todagers lang drakamp med den britiske sentralbanken ble Soros kronet til «The man who broke the bank of England».

Da støvet fra «Black Wednesday» hadde lagt seg fremkom det at hendelsen hadde kostet sentralbanken mer enn 3,3 milliarder britiske pund. Videre fremkom det at mannen listet som verdens 29. rikeste mann i 2015 hadde tjent hele 1 milliard britiske pund over natten. I ettertid hadde han en uttalelse like freidig som sin tidligere brasilianske elskerinne: «Our total position by «Black Wednesday»

had to be worth almost $10 billion. [...] Norman Lamont said just before the devaluation that he would borrow nearly $15 billion to defend sterling, we were amused because that was about how much we wanted to sell.»

(Tier, 2006) Som enhver erfaren investor mettet på det vestlige markedet vendte Soros nesen mot det fjerne østen. Før finanskrisen i 1997 investerte Quantum Fund i aktiva og derivater med dollar/ ringgit- og dollar/baht-kursen som underliggende i Malaysia og Thailand. Quantum Fund høstet godt av Asias frukter under krisen - noe som ikke falt i smak hos Malaysias statsminister, Mahathir Mohamad. Mahathir forsøkte å kjøre det gode

gamle jøde-kortet for å sverte Soros: «it is a Jew who triggered the currency plunge, and coincidentally Soros is a Jew.» (The Telegraph, 2003). Selv i kapitalismens høyborg USA bygget det seg opp en misnøye rundt Soros og andre hedgefund-manageres evne og vilje til å flytte valutakurser og finansielle markeder.

Paul Krügman ga Soros som hatten passet, og gikk kraftig ut mot Quantums metode for å påvirke ustabile markeder. Som enhver mann fra T(h)a(i)fjord med respekt for seg selv tok Soros med seg et lite stykke Asia tilbake til USA - hvor han lever livet med sitt eget lille stykke Kobe-beef.

16

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Hvordan spare smart som student Kristine Haugen og Torbjørn Schjøtt Lie, Økonomiformidlingen

Sparetipsene florerer, men hva gjør man med pengene når man har noen kroner igjen på konto ved neste stipendutbetaling? Vi vil gi deg noen smarte tips til hvordan du kan etablere en sunn økonomi som student og videre i livet.

Både som student og videre i ditt voksne liv bør du ha en bufferkonto. Dette er en konto hvor du sparer opp to til firenettolønninger. Som student bør man altså ha 15-30 000 kr på en bufferkonto. Dette er penger som er satt av til uforutsette utgifter. Hvis du for eksempel låser

deg ute i en helg og må ringe låsesmed kan dette koste deg 6000 kr. Dette er kostnader det ikke er rom for i det vanlige budsjettet. Hvis du ikke har penger på en bufferkonto må du låne pengene eller krype til korset og ringe foreldre. Dette vil man jo unngå da man skal vise at man kan stå på egne ben. Har du spart opp fra en sommerjobb, trenger du ikke sette av penger til bufferkontoen hver måned.

Da finnes det andre sparealternativer.

Når du har en bufferkonto med et akseptabelt beløp og vil

spare mer bør du opprette en BSU-konto. Dette er en konto du kan spare inntil 25 000 kr hvert år. Du vil få 20 prosent skattefradrag på det beløpet du sparer.

Sparer du 25 000 kr får du altså 5000 kr i skattefradrag. Inntekten din må være over ca 56 000 kr for at du skal kunne utnytte skattefradraget. Maks innskudd på BSU-konto er 200 000. Det vil altså ta deg åtte år å fylle en BSU-konto. Hvis du planlegger å kjøpe bolig kort tid etter studiene vil det lønne seg å begynne å spare under studietiden, selv om du ikke klarer å spare så mye

som 25 000 per år. Du må være oppmerksom på at de pengene

spart i BSU, fins det råd. De fleste banker tilbyr i dag en sparekon-

« Ved å endre handlerutinene med noen enkle grep kan du spare mye.

du sparer i BSU må brukes til boligformål. Bruker du de til noe annet, må du betale tilbake skattefordelen du fikk. BSU er gunstig fordi du får en høyere rente enn andre sparekontoer.

Er du så heldig at det fortsatt blir penger til overs etter du har spart opp en bufferkonto og

to med like høy rente som den ordinære BSU-kontoen. Denne kontoen får du ikke skattefradrag på. Dette produktet kalles BSU 2.0 eller BSU Pluss. Ta kontakt med banken din hvis du vil ha mer informasjon om dette og lykke til med sparingen!

Powerwall - overvalued?

Kadir Keleş – GEP Member, ENE Profile

It has been four months already that Tesla Motors revealed its own "revolutionary" promise to reduce bills at home, provide sufficient power to those who don't have access to electricity, even more, to remake the world's entire energy infrastructure. Few days after this new, on April 30th, Tesla Motors CEO Elon Musk introduced Powerwall, battery of Tesla to store energy for a sustainable home.

Despite its silent but remarkable involvement in automotive industry, this time people anticipate an outstanding development from Tesla Motors, thanks to its final debut. For those who did not have their leisure to watch eighteen minutes of Elon Musk's introductory performance, it is possible to summarise the debut in few general expressions. One thing to realise for all of us that current batteries are ugly, and Tesla created something pretty, that you can mount on the wall of your garage! Apart

from this ergonomic fact, Musk points out harmfulness of fossil energy use and lack of renewable energy. Then alternatively solar power as a renewable source is practical, yet it requires storage at night, so solar panels can become efficient in use for home appliances. There comes the solution of Tesla Motors through

hence it is too early to indicate an independent access to electricity by disregarding economic facts and physical conditions.

So far the cheapest of Powerwall models, 7 kWh capacity battery costs $3.000, summing costs of other materials, a system to produce your own solar power would not cost less than $5.000.

« One thing to realise for all of us that

current batteries are ugly, and Tesla created something pretty, that you can mount on the wall of your garage. their newest innovation. Powerwall will be able to store the sunlight during the day to its 7 to 10 kWh and be able to provide energy also at night.

Aside from the laconic reviews of tech magazines, several energy analysts and investors claim Powerwall to be "overvalued". Similar products exist in the market for almost a decade;

Assuming yearly expenditure of a household in Norway for a single person, in a small and private flat as $870, Powerwall and the rest of the equipment pay their value in almost six years. Not to mention the availability of sunshine in Scandinavia, even an optimistic approach to expect a clear sky for the entire year, besides ignoring maintenance

costs, investing in Powerwall still does not seem very sensible in economic perspective.

Compared to its unsound facts for an individual user, some tend to see the bigger picture and consider the feasibility of the idea in universal mindset. Africa, as a great continent with a remarkable potential but a major deficiency, is deeply agonised by lack of renewable resources to provide electricity for industries and households. In close future, with higher capacity of energy storage, less cost for maintenance and further development in its cost strategy, some experts regard a striking change in Africa, where industries can boost their production without any potential halt in their work scheme. Tesla Gigafactory 1, the lithium-ion battery factory to produce 35 GWh of energy by 2020 is one-of-a-kind fact for experts to estimate advanced plans of Tesla Motors in future to reduce the cost and availabil-

ity, then provide power to those who need in their everyday lives.

No doubt to notice controversial opinion regarding Tesla's Powerwall in following months and years, yet much more to tell about the intention and its return. On the whole, it might be a beneficial value for the society, to consider further development in renewable energy and focus on mass production to replace the current use of electricity to gain efficiency, minimise the waste and provide electricity for all. We will all witness to an exciting season for Tesla Motors and its customers, who are looking forward to distribution of Powerwall in few months.

K7 Bulletin tirsdag 8. september

Samfunn

Kjære Stud.NHH! Vatn dekkar 70% av verda.

Bulle dekker resten.

Lurer du på hvordan media fungerer?

Det gjorde vi også. Så ble vi med i Bulle.

Nå vet vi det. Eller ikke.

Det er enda ikke for sent å bli en bullist.

Søk Bulle nå.

Send en søknad til red@k7bulletin.no.

K7

Et nytt foreningsmøte står for tur, og i den forbindelse er det mye å sette seg inn i for nye studenter.

Også de med lenger fartstid kan iblant være usikre på hvordan NHHS egentlig virker. Hva er egentlig forskjellen på en instruks og en retningslinje, og hvordan fungerer velferdssystemet? Hvilke søknader kommer på FM, og hvilke behandles bare i Kjernestyret?

For at FM skal fungere optimalt som beslutningsorgan, er det viktig at vi som skal stemme stiller godt forberedt. Derfor oppfordrer vi alle til å gjøre seg kjent med dokumentarkivet på nhhs. no, som er tilgjengelig for alle NHH-studenter etter innlogging. For å hjelpe deg i gang har Representantskapet laget en kort innføring.

Det første dokumentet du bør kjenne til er Lov for NHHS. Loven definerer blant annet regler for valg og avholdelse av Foreningsmøtet (FM), samt hvem i Kjernestyret som har ansvar for hvilke underutvalg. Loven kan sammenlignes med et lands grunnlov, og trumfer NHHS’ øvrige regler.

Neste nivå i lovhierarkiet er instruksene. Dette er utdypende lovtekster som blant annet regulerer hva et underutvalg er, og hvilke funksjoner hvert underutvalg skal dekke. Her finner du også informasjon om hvilke underutvalg som hører til hvilken velferdsgruppe. Når underutvalg endrer praksis, for eksempel som følge av omorganisering, er det viktig å søke om endring av instruks samtidig. På denne måten sikrer man at alle har korrekt informasjon om underutvalgets ansvarsområder.

Instrukser kan suppleres av retningslinjer. Retningslinjer er mindre formelle enn instruksene, og ligger også under instruksene i hierarkiet. Et eksempel på en viktig retningslinje er Disiplinærprogrammet.

God lesning, og vel møtt til et interessant FM! Representantskapet 03.09.2015

17

Sport

Åpner idrettsgruppene - Etter at vi tok over som NHHI-styre i januar pratet vi mye rundt tilbudet til studentene i dag, og hva vi kunne gjøre for å bedre dette. Det var under disse diskusjonene at vi kom opp med åpne treninger.

Tilbudet er eksklusivt til NHH-studenter, og på spørsmål om studenter utenfor NHH har muligheten til å delta på treningene, må Wiese avkrefte dette.

- Ettersom vi er NHHS’ idrettforening er det naturlig at vi jobber for å øke tilbudet til NHHs studenter, og ikke mot sentrumsstudentene. Tilbudet til NHHI for NHH-studenter strekker dessverre ikke til i dag, og for oss er det viktig å jobbe for å øke dette tilbudet.

Alle skal bidra For Wiese har det vært viktig at det er en felles enighet rundt prosjektet hos alle idrettsgrupper. Også i idretter hvor det er flere lag per sport, vil hvert lag ha åpne treninger.

- Alle lag i NHHI skal gjennomføre en åpen trening hver i løpet av det kommende året. Ettersom medlemmene stiller som trenere og ikke deltagere under den åpne treningen vil nivået tilpasses de som møter opp.

Wiese presiserer at alle lagene har sagt seg villige til å delta på prosjektet, og at tilbakemeldingene fra lagene utelukkende har vært positive.

Marie Wiese, leder for NHHI Foto: Elizaveta Sokolova, Foto NHHS

Studenter kommer ikke med i studentforeningsfellesskapet. Det vil NHHI gjøre noe med. Øyvind Fredriksen, nyhet@k7bulletin.no Under en trivselsundersøkelse foretatt av K7 Bulletin våren 2014, forteller hele 41 prosent av NHH-studentene at de har hatt vanskeligheter med å bli inkludert i studentforeningen. Mange opplever at nåløyet for å tas opp i gruppene er trangt, og spesielt trekkes idrettslagene ved skolen frem som statusbelagt. Gjennom åpne treninger hos idrettslagene, vil Marie Wiese gjøre noe med problematikken.

- Vi ønsker å øke tilbudet i NHHI til studentene ved NHH, og mener at dette er et godt tiltak for å tilby studentidrett til enda flere NHHI har vært i voldsom vekst de siste årene, og består i dag av over 1100 studenter fordelt på 47 lag innenfor 28 idrettsgrener.

- Vi har merket oss at tilbudet i NHHI likevel ikke strekker

til og håper at dette tiltaket kan imøtekomme litt av etterspørselen etter treningstilbud.

Alle idrettslag ved skolen vil gjennomføre åpne treninger, hvor et antall studenter kan melde seg på de ulike aktivitetene. Det er likevel et tak på antallet som kan melde seg på, og derfor vil førstemann-til-mølla-prinsippet være gjeldende.

- Kapasitetsbegrensningene er der fordi lagene låner ut utstyr til de oppmøtte slik at dette skal være et lavterskeltilbud. Utstyr og hallkapasitet gjør at det blir begrensninger for hvor mange om kan delt Fylte ikke opp NHHI All-idrett var første idrettsgruppe ut til å teste ut de åpne treningene. All-idrett-leder Håkon Lohne Runsjø er positiv til tiltaket.

«Åpne treninger er et veldig godt tilbud til NHHstudentene, og en fin mulighet til å bli kjent med idrettslagene. Det øker det totale idrettstilbudet på NHH.» Til tross for at kapasiteten for all-idrett-treningen tillot 20 stykker utenom NHHI Allidrett å delta på den åpne treningen, ble ikke kapasiteten fylt. Runsjø tror timingen var dårlig.

- Det skyldes kanskje at de

første ukene i semesteret er travle for mange, og at All-idrett hadde opptak uken før.

Likevel presiserer All-idrettlederen at han tror tilbudet vil glede studentene.

NHHIs initiativ Leder for kjernestyret, Magnus Wirkola, har tidligere snakket om å gjøre studentforeningen mer tilgjengelig for NHH-studenter, og peker på trivselsundersøkelsen fra 2014. Likevel har han vært lite involvert i utviklingen av dette konseptet.

- Dette er noe NHHI i hovedsak har gjort på eget initiativ. Vi har selvfølgelig oppfordret dem til å ta saken videre, forteller kjernestyretlederen, og berømmer jobben NHHI har gjort for å gjøre idretten mer tilgjengelig.

For Wiese har inkludering i NHHI vært en kjernesak fra begynnelsen av vervet.

Vil unngå seleksjon På spørsmål om det er muligheter for selvseleksjon i tilbudet, hvor det kreves et visst nivå før man melder seg på en idrett, svarer Wiese at lavterskeltilbudet skal unngå dette.

- Ettersom dette skal være treninger som gir en smakebit på hva de ulike lagene driver med, håper vi at studentene ved NHH kaster seg ut i det og tør å prøve på nye idretter som de aldri har vært bort i før.

Dette støtter kjernestyret-leder Wirkola, og poengterer at han håper og tror idrettslagene åpner seg opp og viser seg fra sin beste side.

- Det kan nok tenkes at gruppekulturen fremdeles er tydelig under treningene, men dersom en får sett gruppen fra innsiden, vil man kanskje få en annen oppfatning.

Ett konsern – mange muligheter Oppdag mulighetene hos Nordens ledende merkevareleverandør!

Brand Manager – søknadsfrist 27. september (oppstart januar 2016) Har du lyst til å jobbe med noen av Norges kjæreste merkevarer?

Har du lyst til å skape morgendagens stjerner?

Har du lyst til å jobbe med hele verdikjeden fra A-Å og ha en jobb å være stolt av?

Da bør du søke jobb hos oss!

Som Brand Manager i Orkla vil du få ansvar for å skape lønnsom vekst gjennom økt salg, bedret inntjening og styrket markedsposisjon for ett eller flere av våre kjente merker. Du får i tillegg resultatansvar for en egen produktportefølje.

Vi søker etter sultne, innovative og dyktige Brand Managers til flere av våre norske selskaper. Du vil bli en del av et sterkt marketingmiljø og føle sterk tilknytning til ditt selskap. Samtidig vil du dra fordelene av en jobb i et stort konsern som legger vekt på din karriere- og kompetanseutvikling.

For mer informasjon om stillingen, se her: www.orkla.no/karriere Ved spørsmål, kontakt Anna Blom Rian på anna.blom.rian@orkla.no

Vi sees på NHHs Karrieredag den 1. oktober!

...for liten og for stor

GJØR TØRRE LEPPER MYKE

www.orkla.no/karriere

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 8th of September 2015

x TED Bergen – A look behind the curtain Valentina Jezek vj@k7bulletin.no The 3rd of October 2015 will be an exciting and busy day, especially for those who have put all their effort and energy into bringing the annual TEDxBergen conference to life during the last couple of months. Under the topic “The (Im)possible redefined” key speakers like Christopher Hoftun, Co-founder of the Mars Institute in Norway, or Kristian Harby, Founder of PictureAid, will shed light on how they have overcome boundaries in their respective fields and went far beyond them. But not only the invited speakers have to think outside the box to become successful. This also applies to the people who made TEDxBergen 2015 possible in the first place – the volunteers.

This year’s TEDxBergen organizing committee consists of 35 dedicated students with origins from all over the world. The team represents 20 different nationalities such as India, Germany, Norway, Russia, Japan and many more. Without these volunteers and their hard work the 3rd TEDxBergen conference would not have taken place.

Since February the elected team leaders started planning the event. This involved among other things determining a key topic, looking for suitable guest speakers and finding sponsors. A handful of new volunteers have been recruited by the start of the current semester to complete the organizational committee.

The question now is what drives these highly motivated students to be involved with TEDx and what have they experienced so far. To gain a better insight we have interviewed three of them:

Carlo, Italy:

What are your responsibilities within TEDx? I am a member of the social committee and we consist of three people. My boss Anna and myself are in charge of team building activities.

Why did you decide to join TEDxBergen?

I decided to join TEDx some weeks ago because of its basic and easy idea. Since TED was born more than 20 years ago a lot of the ideas which were shared on TED

talks spread all around the world. This shows that there are many strong and powerful ideas. Therefore, if you spread them you can actually improve society. That is my main objective – to try to improve myself.

What is the best thing about being part of the TEDxBergen team?

The main thing I like about working with TEDx is that there are so many different people that can teach you something, so every day is like a discovery.

If you could invite anybody (dead or alive) to a TEDx talk who would you choose?

I would definately invite Albert Einstein. I am also very interested in the financial sector so I would love to see Warren Buffett as a guest speaker. It would be a dream come true.

After the successful event I... …will go to sleep.

Lea, Germany:

What is your position in the organizing committee?

I am head of logistics together with Juanan. We are basically in charge of all the logistics during and before the event as well as the facilitation. We are also responsible of making the event run smoothly and that everyone knows what they have to do and where they have to be at what time etc.

What motivated you to join TEDxBergen?

The first time I saw a TED video on Youtube I immediately fell in love with the whole TED idea and I have always dreamt about being part of it. Therefore, when I discovered that Bergen was hosting a TEDx event I couldn’t not sign up. Another reason I signed up for TEDxBergen was that I really enjoy organizing events and the logistics position really appealed to me because it involves a lot of organization.

The best thing about organizing TEDx is...

The best this is that everyone is extremely devoted to making the TEDxBergen event one that you will not forget. It is like a tiny community and everyone tries as hard as they can to make it a really nice event.

If you could invite anybody to a TEDx talk who would you choose?

Malala Yousafzai, the recent Nobel Prize laureate.

After the successful event I... …hope to have learned a lot and made a lot of new memories and friends. I hope to be able to organize more events like this in the future.

Truc, Norway:

What are your responsibilities within TEDx? I am in the Marketing group and responsible for the design.

Why did you decide to join TEDxBergen?

I love the concept of TED and being inspired by new ideas.

Do you have a speaker you are especially looking forward to?

I look forward to all of them!

What is the best part about organizing TEDx? It is working with likeminded people.

If you could invite anybody to a TEDx talk who would you choose?

Jesus.

What will you do after the successful event?

I will watch the talks online since I will probably be behind the curtains on the event day.

TEDx facts •

•

• • •

20

INTERSECTION

TED is a non-profit organization devoted to Ideas Worth Spreading. The first conference was held in California 26 years ago. Talks of key speakers e.g. Bill Gates or Jane Goodall are recorded and made available for free afterwards on www.ted.com.

TED has created a program called TEDx. This is a program of local, self-organized events that bring people together to share a TEDlike experience.

TEDxBergen is taking place on the 3rd of October, 2015.

Ticket Prices: Students 150kr, Non-students 200kr Visit www.tedxbergen.com for further information!

K7 Magasin Tuesday September 8th

Join the Career Days 2015!

28 September – 1 October NHHS and ICC are proud to present the Career Days 2015 with several good workshops for you to choose from.

Sign up straight away as some courses can only accomodate a limited number of participants.

Monday

Tuesday

Wednesday

Thursday

08

09

Is investment banking for me?

Royal Bank of Canada Place: Aud. 14

10 Learn from the work experiences of international alumni in Norway Place: Agnar Sandmo

Intervjukurs - Deloitte Sted: Info kommer

Karrieredagen - Standsperiode

Is Supply Chain Management for me?

Efficio Place: Aud. 14

11

Career Fair - Company stand Place: NHH Campus NB! International Arena in Speilsalen (Mirror Hall)

12 Mock interview workshop Place: 9th floor

Retorikk flytter makt - Geelmuyden Kiese Sted: Agnar Sandmo

Internshippresentasjoner Sted: Aud. A

Mock interview workshop Place: 9th floor

13

14 Kvinner i Finans - Verdipapirforetakenes forbund Sted: Agnar Sandmo

Getting things done med McKinsey Place: Agnar Sandmo

Gründer kurs - Adams Matkasse Sted: Agnar Sandmo

15

Populær-foredrag Sted: Aud. Max

16

17

Aksjeskolen - Nordea Sted: Aud. C

CV-bygging og intervjuteknikk 1. og 2. kull Sted: Aud. 14

Case-løsningskurs - PWC Sted: Agnar Sandmo

18

Norwegian

English

Presentations

Career Fair/Stands

JANNE SMITH

Fikk verdens kuleste arbeidsplass

MOUNTBATTEN INSTITUTE PAUL SUTHERLA ND

Internship i New York

SIDE 6-7

MARIA FINDER

SIDE 8

SIDE 23-24

CHECK OUT:

Karrieremagasi net INTERNATION AL CAREER CE NTRE NH

H

VISIT NHH CAREER DAYS , 28th SEPTEM BER - 1st OCTOBE R

International Career Centre, ICC

STIERNA

Intern at UN in Rome

Selger klær med suksess i Indonesia SIDE 10-11

Get Career Tip s and

Plan Your Caree r

Meet Us at the

Career Days 201 5

Explore Tekst: Ă˜yvind Fredriksen nyhet@k7bulletin.no

So you think you have become an expert about our student union. Read this and think again. ... think again During the first week in Bergen, you have surely experienced the wide variety of our student union (NHHS). Including everything from cabarets in green overalls to hiking in the beautiful mountains surrounding Bergen, the impression will most likely be that NHHS has a lot of activities to offer. That is very true. However, these activities are just a small part of the more exotic stuff. Let us introduce you to NHHS 2.0, where secret societies and hidden rooms exist in numerous ways. We will not tell you the exact procedure on how to approach these hidden gems, but rather inspire you to think about it for yourself.

The catacombs The catacombs are passages underneath NHH. In order to get access to the secret passages, you will have to find the right maintenance cover, open the maintenance cover (which is sealed entirely out of necessity) and climb down a quite narrow shaft. This is just the easy part.

When you have reached the bottom of this shaft, you will see several pathways leading in different directions. Rumours say that no one have ever visited all the different places the catacombs lead to, but if you are fortunate enough to find the secret entrance, you will meet several wooden planks, ladders, ledges, small lakes and mini-versions of Bergen’s city mountains. And you still have not explored the final goal of your journey.

22

INTERSECTION

K7 Magasin Tuesday September 8th

2 .

0 NHHS K. Syvertsen The man. The myth. The legend. Many people refer to K. Syvertsen as Kåre Syvertsen, but this is a common mistake even experienced NHH students make. Syvertsen got his first name several years after his first appearance on campus, and Kåre is actually not his real name.

Syvertsen was first known through minutes from the general assembly in the 1960’ies. He was one of three students that approved and signed the document. The minutes were sent to national newspapers, and even though the newspapers cut these to the minimum, his signature “K. Syvertsen” still remained. And now his legacy really skyrocketed. He was enrolled in classes, signed up for exams and popped up in every format everywhere on campus.

Then came the fall of K. Syvertsen. In the early 80’ies, news about a guest lecture from the famous professor K. Syvertsen was spread around campus. While most students understood what was going on, there was one fellow that really wanted to listen to Prof. K. Syvertsen. Rector himself. Sitting there all alone in the auditorium dressed up in his formal attire. When he understood that this was in fact 1 April, he decided to shut K. Syvertsen off. This completed Syvertsen’s legendary journey.

In the official Anniversary Book from 2011, K. Syvertsen’s myth was exposed. There was in fact a K. Syvertsen, but he was neither a famous professor nor named Kåre. Karl Johan Syvertsen was a student at NHH, and confirmed that he signed the minutes from the general assembly. He is a happy and retired man living his jolly days in a city in the eastern part of Norway.

The real secret groups There are many more groups that are relatively unknown to the average NHH student, some more serious than others. Have you ever heard about the poetry club Bohemia Regent? Or Fat Man Club, a group entirely dedicated to the American life?

By introducing this hidden gem, we are almost advancing to the next level of NHHS. In the 90’ies, a secret society for female students was discovered. They were notoriously famous for the wild parties they hosted as well as their initiation rituals. Its name is Misha, and the secrecy is similar to that of C$F. While C$F members usually claim several position in the student union, members of Misha is not necessarily very visible in the daily student life.

Rest assured, Misha still exists.

“Truseloftet”

Capitalistisk Folkeparti – Bjørgviin Superieure Afdeling More commonly known as C$F, this secret male-only student society has existed in over 50 years. Its name directly translates to “the Capitalistic People’s Party”, and is the NHH equivalent of the famous Skull & Bones of Yale University. C$F usually makes their first appearance in front of the freshmen by entering a random lecture with hoods and their distinctive flag. K7 Bulletin prints letters to the editor from C$F every now and then, usually written in a gibberish version of Norwegian. They are also famous for their Holiday greetings where their faces are censored, some more successfully than others.

Admittance is highly restricted to male students only, and unlike the recruitment week, where all sub-committees and interest groups want every single one of you, this society handpicks students that they feel suit the group. If you are one of the lucky few, you will face admission requirements you most likely have not faced before.

C$F has about ten to twenty active members at all times, and an alumni base of over 100 former NHH students.

The undersigned can assure you that you have heard about some of them.

K7 Magasin Tuesday September 8th

The most legendary room of all rooms on campus is the famous “Truseloftet”, directly translated to “the Panties Attic”. You will have to enter the catacombs in order to explore this. If you are already exhausted by your journey, this is where the real challenge begins. After you have crossed the small lakes and mini-mountains on old wooden planks, you have to climb up and down some ladders. And then you see it.

Countless old bottles of wine, beer and cider will be the first objects you meet, until your eyes starts to move upwards. Old boxer shorts and panties hanging on girders symbolizes “Truseloftet”. Even though the journey has been long, it is definitely worth it when you see the most holy of all NHH legacies. Access to this room is now highly restricted (or basically impossible) due to several illegal attempts to break in.

INTERSECTION

23

Moments Foto NHHS’ best of monochromes

1

2

3

1. Maha Malik 2. Maha Malik 3. Max Ozeroz

4. Yun Tang 5. Audun Strøm 6. Julija Firsova

7. Julija Firsova 8. Audun Strøm 9. Elizaveta Sokolova

4

5

6

7

8

9

Rebbeka Davidsen Foto NHHS There’s nothing better than to take a break from exam reading and to go hiking with your best friend. To see the nature’s true beauty and to let life embrace you!

K7 Magasin Portrett: Tine Søreide Sex: Kopirommet Mat: Paprika Tett på: Kenneth Ellingsen

Alltid på reise

Tina Søreide

Navn Tine Søreide Alder 42 år Fra Bergen, oppvokst på Jæren Jobber som Førsteamanuensis ved institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole Jobber med Forskning på korrupsjon. Hun har tidligere vært tilknyttet juridisk fakultet ved UiB, Christian Michelsens Institutt og Verdensbanken. Skal holde masterkurs om korrupsjon til våren

Det store spillet Det første Tina Søreide gjorde etter å ha skrevet ferdig doktorgradsavhandlingen, var å reise til Nigeria på oppdrag fra Verdensbanken for å undersøke korrupsjon i oljeindustrien. Nå skal hun rekruttere masterstudenter på NHH til korrupsjonsbekjempelse.

Tekst: Margit Abel Grape og Jens Ludvig Haaland magasin@k7bulletin.no Foto: Jie Zhang, Foto NHHS

Blant de første på området – Da jeg først skrev master om korrupsjon i 1999, var det ikke særlig mye forskning på feltet. Det var ikke særlig mange som hadde jobbet med korrupsjonsspørsmål, forteller Tina Søreide, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

– Jeg visste at jeg ønsket å jobbe med utvikling. Så jeg sa «nei takk» til å skrive en masteroppgave som en bedrift betalte for, og lette heller etter noe som jeg selv syns var interessant.

Søreide forteller om en tid der korrupsjonsproblemet akkurat begynte å komme opp i lyset. Hun forteller at en tale som James D. Wolfensohn, daværende president i Verdensbanken, holdt, var sterkt medvirkende til at hun valgte korrupsjon som tema for masteroppgaven.

– Han holdt en tale der han kalte korrupsjon en kreftsvulst. Samtidig var det mye grunnarbeid på gang, for å få på plass internasjonale konvensjoner mot korrupsjon, sier forskeren.

«Mange korrupsjonstiltak er egentlig bare en fasadestrategi, og det gjør at man kan utnytte disse for enda mer korrupsjon».

– Det var mye bevegelse rundt temaet da, og det var nesten ingen som hadde skrevet om det enda. Jeg visste ikke da jeg begynte hvor spennende det kom til å bli. Det har vært mye mer interessant å jobbe med enn jeg trodde, og jeg har jo enda ikke blitt lei og sluttet, ler hun.

– Selv om det i utgangspunktet høres ut som et forferdelig deprimerende tema å jobbe med, så er det ikke det, sier hun. Hun tar så tak i assosiasjonene vi alle får når vi hører ordet korrupsjon.

– At noe er korrupt betyr jo at noe er råttent. Det handler jo om kriminalitet og at mennesker i maktposisjoner setter seg selv først.

På spørsmål om hun har vært med på å starte opp et miljø, lyser hun opp.

– Å ja, det må jeg jo si at jeg har vært! Jeg har hatt studenter som jobbet med det hele tiden, jeg har skrevet mye om det, og jeg vil si at jeg vært med og bidratt til oppbyggingen av et miljø i Norge.

Ordets makt Søreide snakker med brennende lidenskap om temaet hun har fordypet seg i over 16 år. Når hun snakker er det tydelig at hun syns at det hun jobber med er givende.

Hun har skrevet og vært redaktør for flere bøker om temaet, og for tiden jobber hun med flere forskningsartikler samtidig.

– Dere vet hvem Kalle Moene er, ikke sant? spør hun. Sammen med nestoren innenfor norsk samfunnsøkonomi har hun skrevet en artikkel om korrupsjonstiltak.

– Mange korrupsjonstiltak er egentlig bare en fasadestrategi, og det gjør at man kan utnytte disse for enda mer korrupsjon, sier hun lavt, nesten som om hun røper en hemmelighet.

Korrupsjon forsterker forskjeller Søreide er for det meste blid og entusiastisk, men når hun snakker om de skadelige effektene av korrupsjon, forsvinner smilet fort.

– Korrupsjon er forferdelig skadelig. Det fører til at store beslutninger blir tatt feil. Og det går utover folk, sier hun alvorlig. Særlig når hun snakker om hvordan det påvirker mennesker, blir hun preget, og den muntre stemmen endrer karakter.

– I fattige land er det de aller fattigste det går utover.

Det å se hvor store konsekvenser det kan ha, det er forferdelig.

Søreide forteller at korrupsjon er et betydelig hinder for utvikling og at det kan undergrave nesten alt av det vi prøver på å få til.

– I land der korrupsjon er et stort problem, er det nesten umulig å styre landet på grunn av korrupsjonen. Så jeg tror at en av måtene man kan gjøre verden til et bedre sted på, er å bekjempe korrupsjon, sier hun optimistisk.

Første stopp: Nigeria Som nydisputert dr.oecon ble hennes første jobb en tur til Nigeria for Verdensbanken for å finne ut hvordan korrupsjonen i oljeindustrien der var.

– Det var en utfordring. Jeg ble kastet rett ut i det. Og alle på teamet visste jo at jeg hadde en doktorgrad i korrupsjon, så de antok at jeg kunne alt, sier forskeren.

Hun forteller at oppdraget var å kartlegge hvordan korrupsjon foregår.

– Som medlem i Verdensbanken fikk jeg tilgang til øverste hold på alt mulig, og vi skulle stille spørsmål. Så jeg satt der, med tegneblokken og tegnet opp de forsk-

K7 Magasin tirsdag 8. september

jellige institusjonene og piler mellom de, forteller hun, mens hun mimer hvordan hun tegnet.

– Jeg prøvde å finne ut hvem som bestemte hva, hvorfor enkelte antikorrupsjonstiltak var iverksatt, men ikke fungerte, og så videre.

«Jeg satt sammen med beslutningstakere på høyt nivå, som kunne fortelle meg hvordan ting fungerte, og som plutselig begynte å stille meg spørsmål. Jeg kom jo fra Verdensbanken, og kontorene våre ligger jo vegg i vegg med Det hvite hus. De begynte å stille spørsmål om landbruk og lignende. Da skjønte jeg at også jeg var en brikke i et stort spill».

Også en brikke i det store spillet Søreide forteller om en av de store a-ha-opplevelsene hun fikk i løpet av feltarbeidet i Nigeria.

– Jeg satt sammen med beslutningstakere på høyt nivå, som kunne fortelle meg hvordan ting fungerte, og som plutselig begynte å stille meg spørsmål. Jeg kom jo fra Verdensbanken, og kontorene våre ligger jo vegg i vegg med Det hvite hus. De begynte å stille spørsmål om landbruk og lignende. Da skjønte jeg at også jeg var en brikke i et stort spill, forteller hun.

Ikke korrupsjonsjeger Etter hvert som hun ble bedre kjent med korrupsjon og alle aspektene ved det, fant Søreide ut at det hun manglet, kanskje var den viktigste nøkkelen for å forstå problemet. Som økonom ser hun på incentivstrukturen som muliggjør korrupsjon, og angriper problemet nesten som en kost-nytte-analyse. Det hun manglet var en forståelse av det strafferettslige. Hun dro tilbake til Bergen, til en ledig post-doc-stilling ved juridisk fakultet.

Magasin

29

Når man ser på korrupsjon, må man se det i sammenheng med hvordan man håndhever straffeloven. Det å si at noen er korrupt uten at det samsvarer med det strafferettslige, det blir helt feil, sier Søreide. På spørsmål om den juridiske siden av det har gjort henne til en slags korrupsjonsjeger, svarer hun nei.

– Det blir en helt annen situasjon hvis man er på jakt etter bevis. Som forsker og økonom trenger jeg ikke å være interessert i folks identitet. Jeg er opptatt av hvilke handlinger som gjøres. Når folk vet at jeg er ute etter å forstå fenomenet, ikke på jakt etter bevis eller å ta de, er det lettere. Hvis jeg banker på noens kontordør og spør hvordan de manipulerer reiseregningene sine, er det ikke like farlig som hvis det hadde vært en formell kontroll.

«Profyggelig» Korrupsjonsforskeren som gjør mye av forskningen ved å stille spørsmål, forteller at selv om de hun intervjuer ikke er vanskelige å snakke med, er de heller ikke direkte hyggelige.

– De er «profyggelig», altså profesjonelt hyggelig. Det er alle, normalt sett. Men det er alltid viktig å ha en grunn til å spørre, og å ha et brev med et stempel. Akkurat dét er like viktig overalt. Man må ha en formell posisjon for å stille spørsmål om noe sensitivt.

Forskeren forteller om arbeidsmetoden hun bruker.

30

Magasin

– Intervjuteknikk er viktig. Men det aller viktigste er kanskje å ha et teoretisk konsept man ønsker å teste ut, før man går ut i felten. Hvis ikke ender man bare opp med løsrevne observasjoner som ikke sier en særlig mye, forteller hun.

«Når jeg underviser nå, er jeg enormt opptatt av å knytte teori og praksis sammen, forteller hun, og legger smilende til at hun skal starte opp et nytt masterkurs om korrupsjon til våren».

Søreide studerte samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen og forteller at hun som student syns det var forferdelig vanskelig å skjønne hvor viktig de teoretiske rammeverkene var.

– Vi har mye teori om hvordan ting fungerer, men det er først når man da kommer ut og ser hva som faktisk skjer, at man skjønner hvorfor man har vært gjennom

nettopp disse tingene i løpet av utdannelsen.

– Når jeg underviser nå, er jeg enormt opptatt av å knytte teori og praksis sammen, forteller hun, og legger fornøyd til at hun skal starte opp et nytt masterkurs om korrupsjon til våren.

– Jeg tror det kommer til å være interessant for studenter på alle masterprofiler. Og alle som har spørsmål rundt dette, må bare komme på kontoret mitt. Jeg lover å svare.

Et snev av idealisme Det virker som om Søreide er en dame som lever for jobben. Men hun forteller at hun har tid til både sin mann og sine tre barn, og til å drive med så idrett.

– Når man jobber så mye som jeg gjør, hjelper det å ha en mann som også jobber mye. Vi har forståelse for hverandre, sier hun fornøyd.

På spørsmål om hun regner seg selv som en idealist, blir hun nølende for første gang i samtalen.

– Idealist er jo nesten et romantisk begrep. Jeg er jo veldig målrettet, men jeg vet ikke helt. Hvis det å prøve å få ting til å fungere bedre er å være idealist, så kanskje ja.

Men jeg er jo veldig målrettet også. Jeg driver forskning fordi jeg ønsker å redde verden. Så et snev av idealisme er det nok.

K7 Magasin tirsdag 8. september

Science, BITCH! 21

83

Vitenskapelig påfyll fra verden til Høyblokken Tekst: Emmad Zangani og Emil Schjønsby-Nolet

Biologi

Nyttig forskning

Mindre nyttig forskning

Veps

Aldri mer reisesyke

Klikka chimps

En studie publisert i Biophysical Journal 1.september avslører hvordan giften til den brasilianske vespen Polybia paulista dreper kreftceller uten å skade de friske.

Giften til vespen, MP1, reagerer med lipider som ligger oppå kreftceller. Reaksjonen etterlater seg hull på celleoverflatene. Dette hullet er stort nok til at RNA og proteiner kan forlate cellen, noe som fører til at cellene dør.

Vitenskapsmenn fra The Imperial College i London spår at de i løpet av fem til ti år vil ha utviklet en kur mot reisesyke. Det er ennå ikke klart hva som er grunnen til at man opplever reisesyke, men en av de mest aksepterte teoriene er at hjernen blir forvirret av signalene sendt fra øynene og ørene når vi beveger oss. De fleste opplever reisesyke, men enkelte opplever verre symptomer enn andre; som kaldsvetting og sterk kvalme. Ved å sende en mild elektrisk strøm til hodebunnen blir responsen produsert av delen som er ansvarlig for å prosessere bevegelsessiagnal hemmet. Dette reduserer de forvirrende signalene og man sitter igjen uten reisesyke.

Ifølge forskerne er denne teknikken trygg og effektiv, og vil være tilgjenglig for alle.

En sjimpanse angrep en drone med en kvist i en dyrehage i Nederland. Forskerne er veldig imponerte over handlingen. I tillegg til at det er fin håndtering av verktøy har forskerne ut i fra videoklippet konkludert at sjimpansene planla det på forhånd. De har også konkludert at sjimpanser ikke svingte rundt med kvisten i frykt, men at hensikten var å slå dronen. Ifølge The Washington Post kan sjimpansene bruke 13 forskjellige verktøy. De hevder også at ingen i dyrehagen har lært sjimpansene dette, men vi i redaksjonen tror det bare er et spørsmål om tid før vi blir invadert av våpenkyndige sjimpanser.

Biologi

Sex

Biologi

Redd Batman!

Nå kan du kaste kondomen

Giraffen tar straffem

Hater du også Batman? Skulle du ønske du kunne drepe flaggermusen minst én gang? Skulle du ha et ambivalent forhold til dyret, så kan vi betrygge deg med at flaggermusen gjør en viktig jobb for verden. I tillegg til å sørge for at andelen edderkopper og fluer, aka plagsomme skadedyr, holdes nede, så pollinerer de også blomster og trær. Dessverre drepes flerfoldige flaggermus årlig av vindmøller, fordi de svaksynte vesene ikke klarer å se forskjellen på trær og vindmøller. Nå tas det grep sentralt, og American Wing Energy Association (AWEA) skal redusere vindmøllefarten med 30 prosent for å redde krabatene.

Forskere har forsket på bruken av en ny pille kalt Truvada som en pre­exposure prophylaxis (PrEP). Målet med PrEP-­piller er å hindre at de som er i faresonen for å få HIV ikke får det. En studie med over 600 «høy-risiko-individer», der majoriteten var homofile, ble bedt om å daglig ta en pille kaldt Truvada. 100 prosent av deltakerne testet negativ for HIV etter 2,5 år. Tidligere har piller som dette redusert risikoen til å få HIV med opp til 92 prosent.

Giraffen er et fantastisk vesen. Dette vesenet er rett og slett merkelig. Romerne trodde at giraffen var en blanding av hest og stork (hestekropp + lang hals). Vi vet heldigvis bedre i dag, men mange tror fremdeles på den utbredte myten at giraffer har lange hals fordi de har et behov for å få tak i fôr som er høyt oppe i trærne. Dette er faktisk feil.

Giraffen bruker nakken til å sloss. I kampen om maker bruker de nakken til å forsterke kraften i slagene de, som en slegge, utveksler med hodet sitt. Slagene kan komme i en ekstrem styrke og har potensiale til å drepe.

K7 Magasin tirsdag 8. september

Magasin

31

Hva skjedde, ‘ a?

Bergen Ølfestival

Anmeldelse: Bergen Ølfestival

Bergenhus Festning, 4­-5 september 35 norske bryggerier var tilstedet.

Øl er noe av det beste jeg vet; hvitt øl, brunt øl, kaldt øl og varmt øl, kanskje til og med lunkent øl? Festival er også noe av det beste jeg vet; Øyafestivalen, Vikingfestivalen, alle festivaler egentlig. Det var derfor ingen tvil om at jeg skulle drikke meg gjennom Bergen Ølfestival. Vi ankom festivalen edru. Det var ingen tilfeldighet – eller var det?

Bare tulla, det var ikke det. Jeg og vennegjengen hadde brukt mye av gårdsagen på å diskutere hvor-

Bergen Matfest 4-­6 september Norges største lokalmatfestival

Sånne som oss

4. september – 17.oktober Nypremiere i teaterkjelleren på DNS

PAB Open

5-­6 september Performance Art Festival i regi av Performance Art Bergen

vidt vi skulle vorse til denne begivenheten. Tommelfingerregelen er jo at dersom man er i tvil, så vorser man. Det slår egentlig aldri feil, men å vorse til en ølfestival er risikosport, tenk hvis man blir lei øl allerede på vorset? Så vi bestemte oss for å droppe vorset og møte opp i våre fulle fem. Big mistake. Vi kom inn, så prisene og gikk ut. Resten av kvelden ble tilbrakt på Kvarteret.

K. Syvertsen.

Hva skjer ‘ a lizzm?

07.09

08.09

09.09

10.09

11.09

12.09

13.09

Aksjonsuken 2015 NHH Aid Til kjernen av norsk kanon #1: Norske folkeeventyr

14.09

Bergen Kulturnatt

Løp for et godt formål kl 16.30!

Kulturtilbud og konserter, inkludert Gatefest i Christian Michelsensgate

Lille Lungegårdsvannet

Bergen Offentlige Bibliotek

Bøssebæring

Bistandsløpet

Brenner og Bøkene Hans Olav Brenner inviterer til litterære samtaler

16.09 Gratiskonsert med Bergen Filharmoniske Orkester

Bøssebæring

17.09

18.09 Les Loups Tysk, elektronisk disko-funk på

Aula NHH

19.09 Den Elleville Festen VII USF Verftet

Disaster in the Universe

Bergen Travpark

psykedelisk-pop/ rock på Kronbar

Magasin

USF Verftet

Color Me Rad Bergen

Norsk, tropisk

32

deLillos

Landmark

Greighallen Litteraturhuset i Bergen

Tysk blackmetalband dannet i 1982 på Garage

Internaften Bøssebæring

15.09

Sodom

Internasjonal Matfest Bergen Internasjonale Kultursenter

K7 Magasin tirsdag 8. september

20.09

Simsalabim!

S책 ble mobilbetaling gratis for alle, uansett bank

Nordens ledende mobilbetalingsapp

N책 kan du enkelt sende, be om penger eller dele regningen, helt gratis! Alt du trenger er et mobilnummer og det virker uansett hvilken bank du har. Les mer p책 mobilepay.no Last ned MobilePay Norge i App Store, Google Play eller Windows Store

260x380_Simsalabim.indd 1

02/09/15 13:02

En mann og Norges Handelshøyskole utdanner ikke bare landets beste økonomer. Forfatteren Agnar Mykle var elev ved NHH i skolens tidlige år, og det samme var hovedkarakteren i hans desidert mest omdiskutert bok.

Skolen utgjør altså en sentral del i en av norgeshistoriens mest kontroversielle bøker. I år feirer litteraturglade mennesker Mykles 100-års jubileum. Er Mykles litteratur noe som hører fortiden til, eller kan dagens NHH-elever også ha glede av hans ord? Og hvem var egentlig den unge økonomistudenten Agnar Mykle?

Tekst: Anna Dulsrud ad@k7bulletin.no Brudd på utuktparagrafen I 1956 ga Mykle ut romanen Sangen om den røde rubin.

I boken brukte han «levende modeller», altså karakterer hentet fra den virkelige verden. Flere av Mykles bekjente fra studietiden i Bergen mener de lett kan kjenne seg igjen i bokens personligheter, til tross for at de opprinnelige navnene er utelatt. En forfatter som har gjort noe lignende i nyere tid er Karl Ove Knausgård, og spørsmålene om hvorvidt slik karakterbruk er etisk riktig eller ei har blitt heftig debattert i begges tilfeller.

Men det er ikke denne bruken av levende modeller som er det mest bemerkelsesverdige ved Sangen om den røde rubin. Mykles roman brøt nemlig utuktparagrafen i Norges Lover ettersom han skrev åpent om hovedkarakterens seksuelle erobringer.

Man var ikke vant med slike beskrivelser av erotikk i litteraturen i Norge, og for noen ble det litt i overkant mye. «Selv en fordomsfri leser måtte reagere på denne ‘fråssing i kjønnsliv’» ble det skrevet i avisene. Til forskjell fra i dag, der en erotisk bokserie som Fifty Shades of Grey kan nå topplistene uten større spørsmål, ble Sangen om den røde rubin trukket tilbake og konfiskert i 1957. Politiet gikk fra bokhandel til bokhandel og samlet inn de opptrykte eksemplarene. Straffesaken mot Agnar Mykle og den daværende direktøren i Gyldendal, Harald Grieg, gir et sterkt, historisk bilde på hvor ytringsfrihetens grenser lå for litterære verk på 1950-tallet.

Prinsipiell rettsak Det hadde gått lang tid siden myndighetene sist hadde grepet inn i litteraturen på denne måten, og rettsaken fikk dermed store medieoppslag, både i inn- og utland. Skal rettssystemet kunne sette grenser for kunstnernes utfoldelser? Er sedelighetsfølelsen beskyttelsesverdig? Mange moralske og grunnleggende spørsmål ble stilt, og mange kastet seg på den store diskusjonen som spredte seg over hele Norge.

De tiltalte argumenterte blant annet med at det også måttet belyses at boken hadde en høy samfunnsmessig verdi. Foruten erotikken skildret den faktisk andre viktige temaer,

som ensomheten og kjærligheten. Og selv om Mykle hadde pornografiske skildringer som måtte underlegges samme lovregler som pornografi, mente mange at boken i sin helhet ikke var «utuktig». De tiltalte ble altså frikjent, blant annet fordi det manglet en domspraksis som sa noe om grensen for krenkende skrifter i litteraturen.

Selv om Mykle i årene etter rettsaken publiserte et lite utvalg med tekster og arbeider, er det ingen tvil om at det store oppstyret rundt Sangen om den røde rubin satte en

bremser på hans produksjon og skriveglede. Han gjorde det kanskje ekstra vanskelig for seg selv ved å erklære at han, i 1984, ville gå inn for den dobbelte Nobelpris. Og det å kalle seg «the greatest writer in the world» gjorde nok heller ikke saken noe enklere. Kanskje ble også han, som oss andre NHH-elever, fortalt på immartikuleringen at han var av landets fremste. For høye tanker om seg selv hadde han, i alle fall tilsynelatende.

For ekstra sårbar virker kanskje Mykles skjebne når man leser om det man antar er en selvbiografiske romanfigur i Sangen om den røde rubin, Ask Burlefot. Ask er ikke bare er usikker på seg selv, men er også på søken et større fellesskap, et sted å passe inn, et sted å bli forstått.

Mykle oppnådde gode eksamensresultater ved Handelshøyskolen i Bergen, men er betraktelig mer kjent for sine litterære ferdigheter enn de økonomiske.

Foto: Fred Monclair (1956)

Hvem var Ask Burlefot?

Ask ankommer Bergen og starter på «Den økonomiske», som på 30-tallet lå på Høyden i Bergen sentrum. Han vokser opp i en hardtarbeidende familie i Trøndelag, og har, kanskje ikke så ulikt dagens NHH-elever, en plan om å skaffe seg et arbeid med en brukbar inntekt. Men i motsetning til hans klassekamerater, (og kanskje også mange av dagens NHH-elever) bærer han overhodet ikke en drøm om et ekstravagant liv. Ask er en reflektert ung mann som vil ha en inntekt som dekker det nødvendige, og helst ikke noe utover det. Han vil ha nok til å skaffe seg inngang i kulturens rike, men lite nok til å ha en viss grad av frihet fra arbeidet. Dette strider i mot hans foreldre som forventer (og håper) at han skal tre inn som direktør i Den Norske Bank.

- De femti unge menn i det nye kull, kommet fra alle kanter av landet, lot alle til å være karrierejegere. De skulle alle sammen opp i samfunnet, de skulle lede bedrifter; det var deres håp og deres faste bestemmelse en gang å tilhøre det øverste skikt i bedriftslivet, de var den nye tids menn.

Det er med andre ord ikke sikkert at Ask ville funnet seg noe mer til rette i dag enn for 75 år siden. Men selv om han ikke deler de store drømmene med resten av kullet, jobber han seriøst og mye med økonomistudiene. Han blir rastløs når foreleserene fjaser eller oppfører seg kameratslig, og opprikitg irritert i det en av dem anbefaler studentene å «tjene menneskene». Med andre ord kan

hans verk man kanskje forestille seg at et fag som «etikk» ikke ville falt helt i smak hos Ask. Forfatteren Agnar Mykle søkte selv stilling som lærer på NHH etter fullført studie, men endte, som vi nå vet, opp med en helt annen tittel. Med andre ord tok heller ikke han i bruk sin utdannelse, på en slik måte som det kanskje var forventet av ham. Likhetene mellom Burlefot og Mykle er mange til tross for at alle egennavn er byttet ut. Én blant mange Sangen om den røde rubin er spekket med detaljerte beskrivelser av kvinner, og Burlefots eventyr med dem.

Som nevnt er det ikke sikkert at denne framstillingen av kvinnen ville vært bemerkelsesverdig i dag, eller at de ville ha skapt noe som helst debatt. Men Mykle skriv-

er bemerkelsesverdig godt om det å komme til en ny skole. Han beskriver det å være én blant mange, jaget etter å henge med, og problematikken rundt det å skape sin egen hverdag. Og det gjør han knakende godt. Skal jeg være i forelesninger? Skal jeg heller bruke tiden på å lese selv? Hva gjør alle andre? Hvem tar de rette avgjørelsene? Enhver student kan med høyst sannsynlighet kjenne seg igjen i noe av det Ask beskriver i sitt møte med studielivet.

- Ask følte det så intenst; deres hjerner var lynende våkne, vaktsomheten var alltid nyslipt som en barberkniv, de lyttet som ulver. Og hva var deres evige, dirrende, aldri uttalte spørsmål? Dette: har noen av de andre klassekameratene fått et holdepunkt? Har noen allerede startet i smug? De blå vaktsomme øyne lurte under de blonde, buskete, nordiske øyenbryn: var det noen

Dette telegrammet ble sendt ut til alle politikammer i landet etter ordre fra Riksadvokaten.

K7 Magasin tirsdag 8. september

av de andre som alt var kommet i gang? Virkelig kommet i gang?

Like aktuell Det er ingen tvil om at Handelshøyskolen har forandret seg siden 30-tallet. På den tiden lå skolen i en vakker murbygning rett ved Ulrikke Pihls hus i byen. Den var helt nyoppstartet, professorene var hentet inn fra utlandet, og studentene måtte selv vurdere hvilke bøker som inneholdt relevant pensum og hvilke som ikke gjorde det. Men Burlefots elementære tanker omkring økonomi og økonomistudiene er like aktuelle i dag som for 60 år siden. Ønsker du et innblikk i dette, (og litt diverse andre saker) er Sangen om den røde rubin absolutt verdt å lese.

Sangen om den røde Rubin er den andre boken i serien om Ask Burlefot. Den «røde rubinen» er i boken en metafor for den ekte kjærligheten som Ask er på leting etter.

Magasin

35

Caspar David Friedrich - Der Wanderer 端ber dem Nebelmeer (1818)

36

Magasin

K7 Magasin tirsdag 8. september

Utenfor allfarsveien Et liv på reise I forrige utgave av K7 Bulletin omhandlet reportasjen mennesker som ble tvunget til å forlate sine hjem, enten av frykt for undertrykkelse eller død. I denne utgaven fokuserer vi på de som velger å forlate sitt land og alt kjent for å oppleve «frihet». Disse menneskene som har fått kallenavnet moderne eller digitale nomader, har intet fast hjem, få eiendeler og ellers få «attatchments». Dette er mennesker som fram til et bestemt tidspunkt i livet sitt jobbet og jaget det samme livet som de fleste higer etter: en god karriere, stabil jobb, en familie og et permanent sted å bo. Denne livstilen ble til slutt for klaustrofobisk. Derfor valgte de rett og slett å gi den opp. De pakket sammen, solgte alt som ikke kunne bæres på ryggen og begynte å flytte på seg.

Tekst: Haakon Resaland magasin@k7bulletin.no

«On the Road» I 1957 ble et mesterverk i moderne litteratur, «On the Road», utgitt. I boken beskriver Jack Kerouac en gruppe menneskers langstrakte reiser rundt i Nord-Amerika, basert på egne reiser. Boken skapte sterke reaksjoner og fikk mye omtale da den kom ut. Nå har den igjen blitt en livsforandrende bok. «On the Road» har vært blant inspirasjonskildene til den moderne nomaden, som forlater alt og alle for å reise på livets landevei.

Med dagens teknologi, et faktisk World Wide Web og billige flybilletter på raske fly, har en liten gruppe mennesker fulgt i Kerouacs metaforiske fotspor og forlatt den «vanlige» hverdagen. Ved hjelp av bøker som «The 4 Hour Work Week» av Tim Ferriss og Matt Kepnes’ «How to travel the world on 50 $ or less» har det eneste nødvendige for å livnære seg blitt et sterkt og stabilt WiFi-signal.

Ut i verden I 2010 forlot kjæresten hans ham samme måned som han mistet jobben som regnskapsfører. I motsetning til hva den vanlige reaksjonen ville vært, søke ny jobb og finne ny kjæreste, valgt Eli David å løsrive seg fra alt som

ikke kunne pakkes i en bag.

– Den måneden mistet jeg de to største «attatchments» jeg hadde. Jeg valgte ikke å prøve å finne nye, jage etter det jeg hadde hatt tidligere. Jeg ville heller reise. Jeg hadde nettopp lest en bok av en fransk forfatter som het «Jeg er Buddah». Da jeg leste den tenkte jeg det er sånn jeg vil leve. Ikke på måten at jeg ønsket å være religiøs, men det å kunne reise uten å ha noe som bandt meg virket veldig fristende. Da jeg leste «Jeg er Buddah» hadde jeg alle disse «attatchments-ene», men nå sto ingenting i veien for meg.

– Det å kunne reise uten å ha noe som bandt meg virket veldig fristende.

Når jeg skal forklare det bruker jeg ofte sitatet fra Fight Club: «It is only when you lose everything you got, that you are free to do anything you want».

K7 Magasin tirsdag 8. september

– Jeg tenkte tilbake på de beste periodene jeg hadde hatt i livet og kom til den konklusjonen at det hadde vært mens jeg hadde reist. Det var ikke det at jeg var ulykkelig eller deprimert da jeg levde «vanlig». Like fullt var jeg ikke helt lykkelig. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det.

Eli hadde før han begynte å reise vært i samme situasjon som de fleste. Han hadde jaget den riktige jobben og samlet på det mer håndfaste i verden. Etter flere år i KPMG og andre lignende institusjoner som regnskapsfører hadde han en voksende følelse av apati.

– Jeg tror grunnen til at folk velger å reise er den evige forandringen. Forandring er interessant og jeg tror de fleste mennesker ikke føler at livet er så interessant. Noen ganger kan det bli for interessant, i hvert fall for meg. Da jeg startet å reise beveget jeg meg mye. Det tærte på, så jeg måtte forandre og utvikle planen min. Nå bor jeg de fleste steder enten én eller to måneder. Aldri mindre enn én måned. Det er viktig å kalibrere på denne måten for de fleste som reiser gir opp etter et år eller to. De har det veldig bra mens de reiser, men nok er nok. Hvis du skal reise lengere enn dette er det viktig å lytte til signalene kroppen din gir til deg.

Magasin

37

Alex-

mennesker til å bli nomader. Det krever at du er villig til å ofre mye. De største utfordringene som kommer med den nomadiske livstilen er ensomhet, mangel på en privat sfære, volatiliteten i en hverdag og så klart den vanligste grunnen til ikke å reise: penger.

CV: Eli David Utdannet ved The Hebrew University MBA ved Tel Aviv University Revisor i KPMG Associate ved BDO Grunnlegger av LingoLearn Grunnlegger av Start-upBlink

Når Eli blir spurt om han ikke savner det å leve et «vanlig» liv, det å ha en jobb, et sted å bo og alt annet som vi ellers tenker på som et moderne vestlig liv, ler han.

– Tanken på å ha et fast sted å bo skremmer meg. Noen ganger føler jeg meg litt…hjemløs er vel det eneste ordet som passer, men jeg bryr meg ikke. Ideen om å ha et sted å bo, et fast sted, har jeg aldri sett poenget i. Livet er så kort, så midlertidig at jeg ikke kan leve sånn. Jeg respek-

terer de som gjør det, men personlig kan jeg ikke gjøre det. I motsetning til mange blogger og bøker skrevet av de moderne nomadene, ser ikke Eli David ut til å se ned på de som lever et mer tradisjonelt liv. Det er mer det at han ikke greier å forstå dem.

– Denne livsstilen er ikke for alle. Det er mye du gir opp i gleder og trygghet som du ikke kan regne med mens du reiser. Det er derfor jeg ikke prøver å konvertere

Penger, alltid penger Penger er det evige problemet med en nomadisk livstil.

I en moderne verden hvor en jobb er knyttet til oppmøte kan det være vanskelig å være på reisefot. De fleste her i verden har ikke penger nok til å reise uten å tjene penger mens de reiser. Det er her internett har gitt de store mulighetene. De fleste nomader ser ut til å følge to måter å tjene penger på, den manuelle og den digitale. Noen nomader jobber med ting som plukking av de lavthengende fruktene på australske gårder til hostellresepsjonist eller bartender. Disse jobbene gir vanligvis nok til å livnære dem i den perioden de oppholder seg i området. Den andre formen som virker vanlig blant moderne nomader er å bruke moderne teknologi til å jobbe. Enten ved å grunnlegge egne internettselskap, hyre seg ut som internettkonsulenter eller å være virtuelle assistenter, jobber disse menneskene fra hvor enn det finnes de tre buene som signaliserer Wifi.

Sider som Upwork.com og E-client hjelper nybakte nomader med cash-flow-problemene som er vanlige i oppstartsfasen. Eli er en av de som har brukt internett til å ta jobben med seg.

– Jeg startet da jeg reiste ved å melde meg opp på en side hvor jeg for en billig penge hjalp mennesker og bedrifter til å lage billige «business plans». Jeg var tidligere en virtuell assistent. Det var under denne perioden jeg begynte å arbeide med min «subsidy model». Jeg begynte å spare penger fra det jeg til enhver tid drev med for å bruke det til mine framtidige økonomiske prosjekter.

Disse strøjobbene finansierte min første start-up: Lingolearn, en digital språkskole. Nå underviser vi i mer enn 20 språk og har mer enn 30 lærere. Dette selskapet har igjen finansiert min nye start-up Start-upBlink. Start-upBlink er en nettside som gir et verdensomspendende bilde av start-ups. Den gjør der mulig for forskjellige start-ups å

It is only when you lose everything you got, that you are free to do anything you want.

38

Magasin

- Fight Club

K7 Magasin tirsdag 8. september

finne hverandre, hjelpe hverandre og spre informasjon.

Siden grunnleggelsen har Start-upBlink vært skrevet om i CNN, Forbes og Business Insider. Det har også registrert seg 64 000 start-ups på siden etter lanseringen i 2013.

– Det er regelen min, jeg prøver alltid å reise til et nytt land, og jeg drar aldri tilbake.

Flere bøker, og utallige internettsider, forteller om hvordan du kan bryte ut av det som ofte blir kalt 9-til5-mentaliteten og starte et liv som selvstendig næringsdrivende. Muligens den som har tappet denne følelsen av fremmedgjøring og ønske om å jobbe på mest mulig effektiv måte er Tim Ferriss. Hans bok «The 4-Hour Work Week» har blitt plukket opp av millioner og hevder å ha oppskriften til å redusere arbeidet til fire timer i uken ved å kutte ned unødvendig arbeid og gjøre det mulig å arbeide fra hvor som helst. Boken er basert rundt fire grunnprinsipper i Ferriss’ filosofi. Disse er Definition, Elimination, Automation og Liberation, i et typisk lett amerikansk akronym. Denne strukturen er skapt for å minimere bortkastet tid under arbeidet og fokuserer kun på det området inntekten kommer fra. Det viktigste prinsippet i boken er det Ferriss kaller «80-20»-regelen.

Den går ut på at 80 prosent av inntektene dine kommer fra 20 prosent av arbeidet. Hvis disse 20 prosentene blir din eneste jobb, vil du ved å outsource eller eliminere de resterende 80 prosentene kunne tjene mye mer, med mindre arbeid. Eli David trekker frem denne boken som sentral da han selv begynte å arbeide mens han reiste.

Det er tydlig at Eli har en økonomisk bakgrunn på måten han snakker – Jeg reiste først til India da jeg begynte mitt nomadiske liv, fordi det er et kostnadseffektivt land. Jeg kunne

jobbe billig som freelancer med low-cost business planer, samtidig som jeg brukte lite penger.

Når han senere blir spurt om han har vært eller har planer om å besøke Norge fortsetter han med samme økonomiske analyse.

– Jeg har aldri vært i Norge, jeg har lyst, men akkurat nå er det ikke økonomisk forsvarlig. Jeg kan heller bo i land som jeg gjør nå (Polen) og opprettholde en god livsstandard mens jeg arbeider, istedenfor å bo smålig og sparende i Norge.

Reising er en ensom ting Ensomheten er noe han trekker fram som en av de store nedsidene av å reise. Det ikke å samle inn nye «attatchments» er veldig viktig for han. Han ser heller på vennskap som flytende tilstand hvor de er der en dag, for så å forvinne ut av livet, muligens for alltid.

– Hvor enn jeg går prøver jeg å drive med co-working.

Det er viktig for meg å drive med dette. Det sosiale ser jeg på som returnerende kunder. På samme måte har jeg returnerende venner. Noen møter jeg i et land, og når det er ferdig, ser jeg de ikke igjen. Andre ganger møter jeg folk jeg ble kjent med i et kontinent et annet sted på reisen min. Jeg jobber hardt for ikke å få disse «attatchments-ene». Det kan hende jeg kommer til å få det en gang, et anker, men ikke ennå, antakeligvis aldri, sier han og ler.

Den evige runddansen av nye mennesker og nye steder virker å være noe som presser på de fleste nomader.

Eli David understreker det som virker å være en generell og anerkjent nedside ved å reise; mangel på langsiktig sosial kontakt. En av de mer leste nomadiske bloggerne, som Eli refererer til i intervjuet, har skrevet om denne ensomheten. The Modern Nomad siterer sin egen dagbok, hvor han skrev etter nylig å ha ankommet Mexico City: – Sitter alene, i et mørkt rom, på en fredagskveld, ingen venner, drikker alene, føler meg jævlig lei meg. Det er mørke sider av tilværelsen. Jeg håper de lyse sidene veier opp for de mørke.

Eli David virker å ha motsatt seg enhver form for «at-

K7 Magasin tirsdag 8. september

tachment». Når han blir spurt hvilke steder han liker best, er svarene resolutte.

– Jeg likte Bogotà i Columbia, og India, Buenos Aires, men jeg drar ikke tilbake. Det er regelen min. Jeg prøver alltid å reise til et nytt land, og jeg drar aldri tilbake.

Etter snart fem år på reise har han opplevd mye på begge sider av gledeskalaen. Det var en gang han vurderte å gi opp.

– Da jeg var i Zagreb i Kroatia var jeg veldig syk. Jeg lå i sengen i en uke med influensa etterfulgt av flere dager med mageproblemer. Jeg tenkte til meg selv at nå må jeg hjem. Jeg må slappe av litt. Jeg dro hjem igjen. Etter én måned hjemme med observering av livet jeg ville returnert til hvis jeg ble værende, forlot jeg landet igjen. Jeg ble også kastet ut av Ungarn fordi de mente passet mitt var falskt. Det er sånne ting du må lære deg å leve med hvis du skal reise. Jeg har hatt lite problemer mens jeg har reist, jeg tror på ordtaket «If you don’t look for trouble, trouble won’t find you».

Det ene landet som Eli David gjentatte ganger drar til er Israel. Han returnerer til sitt hjemland én til to ganger

– Sitter alene, i et mørkt rom, på en fredagskveld, ingen venner, drikker alene, føler meg jævlig lei meg. i året for å besøke familien. Vanligvis oppholder han seg ikke i Israel lengre enn to måneder i strekk. Hjemlandet fungerer som en base han kan vende tilbake til når pengene ikke helt rekker til, samt et sted hvor de eneste menneskene som han har stabile «attatchments» med bor.

Til tross for mulighetene internett og billige transportmuligheter skaper, virker det ikke til å ha vært sterk vekst i mengden nomader. World Nomads, en nettside som selger reiseforsikring til nomader og andre som reiser over lengre tid, forteller at de ikke har sett noen mar-

Magasin

39

kant vekst i digitale nomader.

- Det virker ofte som det har vært vekst i digitale nomader på grunn av oppmerksomheten rundt det. Vi har derimot ikke sett mange tegn på dette. Vi har et lite, dog aktivt miljø av digitale nomader, men det har vært min-

- Jeg tror grunnen til at folk velger å reise er den evige forandringen. Forandring er interessant og jeg tror de fleste mennesker ikke føler livet er så interessant.

imal vekst i det siste. Vi har faktisk sett en større økning av salg i våre kortsiktige produkter enn de mer langsiktige. Det virker som denne trenden vokser. Til tross for dette hører jeg hele tiden om nomader, antakeligvis fordi de er naturtalenter på å fortelle historier og få oppmerksomhet rundt dem.

Det ser ut som denne midlertidige og rasktbevegende nomadiske livstilen har fått flere følgere enn den de som forlater alt. Mange unge, nylig snekkerbuksebekledde, mennesker velger å reise istedenfor å være i militæret eller begynne å studere. Denne lange ferien, eller korte nomadiske livstilen, gir tryggheten med et langsiktig hjem og midlertidig frihet.

40

Magasin

Alexander

Til slutt i intervjuet åpnet Eli David for en gang å gi opp sin nomadiske livstil.

– Akkurat nå blir jeg ikke utslitt av reisingen. Det er dette jeg elsker. Det er mer det motsatte. Tanken på å roe ned og starte en familie sliter meg ut. Alt annet går bra, jeg beveger meg som sagt ikke altfor ofte, noe jeg tror stanser meg fra å bli utmattet. Hvis reiselivet tar slutt så går det bra, hvis den riktige «attatchmenten» kommer .så kan jeg gi det opp. Det kan skje, men jeg tror ikke det kommer skje meg, ler han.

Det virker som de fleste blogger og internettsider drevet av nomader ser deres livstil som fremtidens måte å leve på. I en verden hvor fysisk tilstedeværelse er unødvendig i de fleste utdannede yrker, blir da en fast bopel en arkaisk måte å leve på. Ifølge en rapport gjort av Norsk forskningsråd ser det ikke ut som om det er mulig «at for eksempel Nord-Trøndelag blir like ‘sentralt’ som New York». Forskningsrådets rapport fortsetter med å erklære at den digitale nomade bare er en myte. For de fleste mennesker kan dette være sant. Det virker som de

fleste mennesker trenger en viss tilhørighet som manifisterer seg i det materialistiske og fysiske, og ikke bare en generell gruppe som «felles vandrere».

Denne livstilen, så fjern fra hvordan de fleste forventer å tilbringe sin arbeidsår, har blitt et kultfenomen. Det å vandre i Jack Keroucs fotspor, å reise for gleden av å oppleve nye mennesker, kulturer og livstiler, trekker stadig flere mennesker som har blitt fremmedgjort i dagens samfunn. I denne artikkelen har vi fått gleden av innspill fra mennesker som ikke har hatt et fast sted å bo i lengre tid. De har tatt «the path less taken, and that has made all the difference».

K7 Magasin tirsdag 8. september

‘Murica Barak Obama kan i henhold til det 23. tillegget til USAs grunnlov ikke stille til gjenvalg da han har sittet to perioder. Demokratene må derfor utpeke en ny andidat, og Hillary Clinton, med støtte av 47 prosent av demokratiske velgere er den mest sannsynlige kandidaten. Blant republikanske velgere har Donald Trump mest støtte, og har steget fort fra midten av juni 2015. Begge partiene skal utpeke sine kandidater på landsmøtene sommeren 2016. Imidlertid er valgkampen i full gang allerede. Her er hovedkandidatene: Tekst: Elizaveta Sokolova es@k7bulletin.no

Hilary Clinton Bakgrunn Clinton var den første fra demokraktene som kunngjorde sitt kandidatur for nominasjonen – og er uten tvil partiets sterkeste kandidat. Skulle hun vinne valget i november 2016 vil hun ha god kjennskap til Det hvite hus, ettersom hun bodde der fra 1993 til 2001 under ektemannen Bills presidentperiode.

Fra 2001 til 2009 var Hillary Clinton senator for delstaten New York, og søkte også nominasjon i 2008.

Hun kjempet mot partifellen Barack Obama.

Under Obamas første periode var Clinton utenriksminister i perioden fra 2009 til 2013.

Hjertesaker Da Clinton startet valgkampen i Iowa i april 2015, avslørte hun hva som var hennes fire store kampsaker: • Bygge «morgendagens økonomi, ikke gårsdagens.»

• Styrke fellesskapet.

• Ordne opp i det hun selv kaller et dysfunksjonelt politisk system.

• Beskytte landet.

Visste du at...

Republikanerne kommer til å bruke to hendelser mot Clinton for alt det er verdt: Benghazi-angrepet og e-post­saken.

Under den ene saken var Clinton utenriksminister da det amerikanske konsulatet i den libyske byen ble angrepet i 2012. USAs ambassadør i Libya var blant de drepte, og mange republikanere mener Clinton burde klandres for den dårlig sikkerheten.

Clinton blir også kritisert for er å bruke en privat e­ -postkonto i jobbsammenheng da hun var utenriksminister. Hun kan dermed ha brutt amerikansk arkivlov.

Ekspertuttalelse Hillary Clintons styrke i den demokratiske nominasjonskampen er unik i nyere tid. Det eneste som kan stoppe henne fra å vinne partiets nominasjon er sykdom eller tidenes politiske skandale. Hun har utkonkurrert samtlige av sine potensielle utfordrere i

«det usynlige primærvalget». Hun har parti­eliten og et bredt segment av partiet i ryggen.

Venstresidens higen etter Massachusetts­ senator Elizabeth Warren har samtidig satt et merkbart preg på Clintons retorikk og policy­fokus. Frieriet til venstresiden akkompagneres av en balansegang overfor president Obama i Det hvite hus. Den tidligere utenriksministeren er avhengig av å videreutvikle Obama­koalisjonen fra 2008 og 2012 for å sikre demokratenes tredje strake presidentperiode i 2016.

Hun har fylt 69 år på valgdagen, og vil bli tidens nest eldste president hvis hun skulle vinne.

Donald Trump Bakgrunn Den søkkrike forretningsmannen har bygd opp et enormt imperium i USA, men har ikke erfaring fra politiske verv. Før presidentvalget i 2012 viste Trump interesse for å stille som kandidat, men bestemte seg til slutt for å la være.

Hotell-­ og eiendomskongen er kjent for sine kontroversielle uttalelser, gjerne via sin Twitter-konto.

Da flere amerikanske statsborgere ble smittet av ebola i Vest­-Afrika og skulle fraktes hjem til USA for

behandling uttalte Trump: ­«Ebola­pasienter må hindres fra å komme inn i USA. De må behandles, på høyeste nivå, der borte. USA har nok problemer.»

Donald Trump er kjent fra realityshowet The Apprentice, der deltakerne kjempet om en jobb hos Trump. De som ikke nådde opp fikk mot slutten av hver episode beskjed om at «You’re fired!».

Han er en sterk kritiker av president Barack Obama, og har fått mye kritikk for at han en rekke ganger har stilt spørsmål ved om Obama virkelig er født i USA. Hjertesaker I sin kunngjøring angrep han Obama-­administrasjonens styring og sa til de oppmøtte: ­«Vi skal gjøre dette landet sterkt igjen.» Dette går også igjen i hans slagord: «Make America Great Again!».

• Ha en strengere handels­- og utenrikspolitikk.

• Kvitte seg med Obamacare.

• Bygge en mur langs grensen mot Mexico for å løse problemet med illegal innvandring.

• Ha en hardere linje mot IS. Visste du at...

Trump er ikke bare kjent fra The Apprentice. Han hadde også en liten rolle i filmsuksessen Hjemme Alene 2. Der dukker han opp i resepsjonen av hotellet hvor protagonisten Kevin bor i New York. Han har også hatt roller i TV­serier som The Nanny, The Fresh Prince of Bel­Air og Days of Our Lives.

Ekspertuttalelse Forretningsmann, showmann, provokatør og nå republikansk presidentkandidat, Donald J. Trump, ­ 70 på valgdagen i 2016,­ har snakket om å stille som presidentkandidat med jevne mellomrom, uten å gjøre det. Når han omsider gjør alvor av planene er det duket for et sirkus de andre republikanske kandidatene gjerne skulle vært foruten. Han er høylytt, frittalende og søkkrik, men vinner hverken nominasjonen eller valget.

Underholdende blir det uansett.

K7 Magasin tirsdag 8. september

Magasin

41

Grønn er den varmeste fargen Margit Abel Grape

Vi har gjort et dypdykk i Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram.

Velkommen til et Norge i rødt, hvitt, blått og grønt!

beidsinnsatsen i denne sektoren. Og heldigvis har det vært rikelig med arbeidskraft å ta av, etter at petroleumsvirksomheten har blitt avviklet. For alle vet at det ikke er noen ting en skiftarbeider fra Nordsjøen er bedre rustet til, enn å hoppe inn i turnusarbeid på sykehjem. Enda godt at typiske kvinneyrker har fått et realt løft i lønnsnivået, og nå er på nivå med hva en skiftarbeider tjente.

MDG ved roret Hva er egentlig greia med MDG? Partiet som ingen hadde hørt om i 2000, ligger nå an til å få mandater i kommunestyrene i de fleste store byer i landet. Hvordan ville egentlig et miljøpartigrønt Norge sett ut? Vi gir dere en forsmak på hvordan Norge kunne sett ut, dersom MDG hadde fått regjere en stund. Året er 2030. Som den ekte NHH­-eren du er, sitter du med øynene klistret til din resirkulerte skjerm og venter på estimatene for årets kvartalstall. Men alt du har lært i SAM040 er feil. Vi bryr oss ikke lenger kun om vekst i BNP, men om økonomisk, økologisk og sosial utvikling.

Livskvalitet skal nå måles og veies. Åpenbart inspirert av det bhutanske bruttonasjonallykke-begrepet, legger dette grunnlaget for å kunne bedømme hvor godt det går med kongeriket Norge.

Bærekraft som rettesnor Men din stakkars datter, som hverken har lyst til å jobbe med omsorg eller med landbruk, er fortsatt rådvill.

Selvfølgelig har hun alle ferdigheter hun trenger, hun har tross alt lært både programmering og nynorsk fra barneskolen av. Nynorsken kommer godt med hvis hun skal prøve å få seg jobb i det offentlige, og kanskje til og med helt på toppen av hierarkiet, i Bærekraftdepartementet. Vi har ikke lenger Finansdepartementet – for husk, BNP er ut – nå er det BKD som setter standarden.

Alle sektorer skal trekke i bærekraftig retning, og det er bærekraftsministeren som peker ut denne.

Dersom datteren din ikke finner et yrke hun liker, er det i det minste håp om borgerlønn. Alle har en reell frihet til å velge mellom å arbeide mindre og å erstatte økt forbruk med mer tid.

Men i og med at ordningen er slik at de fleste vil velge å arbeide, vet du at hun neppe kommer til å leve et liv i sus og dus, selv om hun har rikelig med tid til å pleie lidenskapen for østtysk poesi. Da du var ung, var det jo alltid mulig å gå inn Forsvaret for et år med disiplin og mulighet til å finne ut hva man ville bli. Nå er dette avviklet. Militæret er profesjonalisert, verneplikten finnes ikke, og ungdom som vil tjene landet sitt må bare sette i gang med søknadsprosessen.

10­-timers arbeidsuke Arbeidsdagen er ikke lenger en arbeidsdag, men kan kanskje heller regnes som en arbeidslunsj. Veksten i økonomien, som kan sammenlignes med spredningen av brunsnegler —ustoppelig, ubehagelig og kvelende for alt som er godt og grønt, har endelig kommet under kontroll. Og med det også veksten i arbeidstimer.

Da du som nyutdannet gikk ut i arbeidslivet, trodde du det skulle innebære 70-­timers arbeidsuker og påtvunget ferie. Men MDG har befridd deg fra prestasjonskulturens klamme grep! Du kan nå, endelig, bruke tiden din på det virkelig bryr deg om. Pleie din egen hageflekk og din syke mor, utvikle dine kunstneriske sider og få skattefradrag for bidrag til frivillige organisasjoner.

Hva skal vi jobbe med?

Etter at du er ferdig med arbeidslunsjen, sitter du kanskje på en lokal kafé, med lokalprodusert økologisk mat, som du betaler for med den lokalproduserte økologiske valutaen bergensmark, besmykket med vår frelser Rasmus Hansson og en veltet oljerigg.

Kanskje snakker du om fremtidsplanene til barna dine.

Din datter på 14 år er ikke så interessert i omsorgssektoren, som har fått en enorm økning i antall ansatte de siste årene.

For MDG har det vært viktig å øke den manuelle ar-

42

Magasin

NHH-­eres fremtid lagt i grus Da du gikk ut fra NHH hadde du store håp om lyseblå skjorter, hvite snipper, shorting, hedging og et adrenalinnivå som er perfekt korrelert med svingningene på børsen. Men finansvirksomhet uten påviselig samfunnsnytte, som hedgefond og shortsalg av verdipapirer og valuta, har blitt forbudt! Din framtid ble brått lagt i grus.

Så nå er du leder for en liten bedrift som jobber med innovasjon innenfor bærekraftige salgsløsninger, men med sterk rivaliseringen innenfor bransjen, sliter dere med å få bunnlinjen til å gå fra rød til grønn. Men som den gode økonomen du er, vet du råd. Det gis nemlig muligheter for å bokføre sosiale og økologiske verdier.

Siden du har lurt deg inn på det nye faget BED020 2.0, Bærekraftsregnskapet, og har tatt en executive mastergrad i bokføring av sosiale verdier, vet du akkurat hvor-

dan du kan verdsette det at en av dine ansatte er førstegenerasjons syrisk innvandrer, med nynorsk som norsk hovedmål. Enda godt at du har gode tall å vise til dine aksjonærer, selv om tingenes tilstand egentlig er heller sørgelig!

Fritidsproblemer Kveldene bruker du ofte på å filosofere over samfunnet og samtiden. Du stusser over politikken i å øke avgifter, men holde reallønnen konstant, og motsetningen i å forby det som staten ikke liker, samtidig som man er imot formynderi. Noen ganger blir det hele litt tungt.

Da liker du å ta deg en rev, som du har kjøpt på det lokale hasjmonopolet. Du patter på jointen mens du mimrer tilbake til studiedagene, da du bodde i et kollektiv i Skuteviken og hadde stearinlys i dekorative vinflasker. Disse vinflaskene er nå en saga blott. I stedet for løkkeskrift og emblemer, er beholderne nå preget med advarsler og bilder om alkoholisme, trafikkulykker og leversvikt.

Du skulle gjerne hatt din ektefelle ved din side, men ditt barns andre forelder er som regel borte om kveldene. Sexkjøpsloven ble avviklet, og siden du ikke er like spennende etter 16 års ekteskap, vet du at din kjære er å finne på et av byens mange bordeller. Du trekker et drag av jointen og begynner planleggingen av årets sommerferie.

Norgesferie ­igjen Med null reallønnsvekst og 600 kroners flyseteavgift på de mest relevante flyrutene, blir det fort norgesferie i år igjen. Tromsøbanen fra Fauske til Tromsø står endelig ferdig, og du begynner å planlegge sommer i regn, fire grader og midnattssol. Elbilferie er også et alternativ. Elbil er for øvrig dominerende på norske veier, for allerede i 2015 ble det forbudt å importere nye biler med ren bensin­og dieseldrift. Eventuelt kan du ta med familien på mimretur over fjellet, for å se på ditt tidligere studiested. Det som tidligere var Norges aller høyeste, men nå kalles Norges aller grønneste, er bare fire timer unna med tog. Kanskje en tur i fjellene også kan være en mulighet. Men du vet at en fisketur, det du likte så godt å dra på da du var ung, er uaktuelt. Nå føler også fisk smerte, og akkurat som du rynket på nesen av pelsdyrnæringen før i tiden, er din yngste sønn på gråten hver gang du snakker om å sløye en fisk.

K7 Magasin tirsdag 8. september

Forrige utgave prøvde vi å finne noen førstiser, det greide vi ikke men vi prøvde igjen denne gang en med bedre hell. Her er hvor godt de kjenner sin nye skole og sin nye by:

Kopirommet – Kan jeg låne kopimaskinen?

Jeg lente meg mot dørkarmen, bøyde haken litt ned og så opp på han. Erfaring tilsier at dette er en effektiv måte å spørre om tjenester på. Fra

menn riktignok. Jeg viste at han hadde mye å gjøre og egentlig var opptatt. Han er alltid opptatt. Han snudde kontorstolen mot meg., lente seg bakover og studerte meg. bakover og studerte meg.

Han reiste seg, kom mot meg, og gikk foran meg ut døren. Han gikk nedover gangen med raske og bestemte steg, uten å snu seg mot meg en gang.

Jeg beundret den elegante skikkelsen hans bakfra. Han er høy, slank, med smale hofter. De brede skuldrene hans ble fremhevet av snittet på den svarte skjorten han hadde på seg. Han går alltid i svart. Jeg så på de sterke armene hans og tenkte hva de hadde gjort kvelden før. Han hadde virkelig verdens fineste hender.

Vi passerte fem kontorer før vi kom bort til kopirommet, det ene rommet i etasjen som ikke har glassvegger. Jeg var såhvidt kommet innenfor før han smelte igjen døren og dyttet meg inn mot veggen. Dro hendene mine over hodet mitt, holdt dem fast og så på meg med det mørke blikket. Lot den andre hånden gli oppover beinet mitt og under skjørtet. Jeg stønnet forsiktig. Jeg kjente hvor hard han var mot magen min og stønnet igjen. Jeg prøvde å dra hendene mine ut av grepet hans, men han holdt dem bare hardere. Jeg elsket leken, det å late som om jeg var sterkere enn han, når vi begge viste at jeg ikke hadde sjans til å rikke på grepet hans. Med store, varme hender fortsatte han å fingre meg mens jeg gispet høyere og høyere.

Han hysjet forsiktig på meg i øret mitt, men viste at det hadde liten effekt. Plutselig trakk han meg ned på gulvet, dro ned skjørtet mitt og gled dybt inn i meg bakfra. Jeg la hendene mine mot døren, så den dunket i takt med bevegelsene hans. Det kunne kommet noen inn når som helst, og tanken tente meg enda mer. Han begynte å bli utålmodig, presset meg ned og la en hånd rundt halsen min.

Jeg klarte ikke lengre å holde hikstene tilbake.

Han kom på gulvet på kopirommet ­– selvfølgelig. NHH­-jenter går ikke i møter med sæd rennende nedover lårene.

Charlotte Marie Mitusch

Versus

Trine Skei Grande og Jonas Gahr Støre

NEI

Hvilke partiledere har gått på NHH?

TJA

Jonas Gahr Støre og Siv Jensen

1974

NEI

Når ble NHH grunnlagt?

NEI

1930

NEI

7 fjell, hva heter de?

NEI

8, jeg er en optimist

NEI

Hvor mange ganger har Brann blitt seriemestere?

JA

3

Ole Bull, han er jo flink

NEI

NEI

Jeg vet det, men jeg vet det ikke

Jeg kan kun navnene på de viktige, 400 m.o.h telles ikke som fjell

1688

Noe med Hanseatene?

K12

3 4567

Quiz­mas­ter: Marie Blekastad Foto: Åse Heidi Taule, Foto NHHS

K7 Magasin tirsdag 8. september

Hvilken kjent komponist fra Bergen døde i 1907?

NEI Når sies det at Bergen ble NEI grunnlagt?

JA

Hva har Hansa bryggeri sitt navn etter?

NEI

Stoltzen, er det et fjell?

1150

Noen skipsgreier sikkert?

K 1.5 2 3 4 5

67

1. Hareide (KrF) og Siv Jensen (FrP) 2. 1936 3. Ulriken, Fløyfjellet, Rundemanen, Sandviksfjellet, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, (Blåmanen og Kolbeinsvarden) 4. 3 (1961-62, 1963 og 2007) 5. Edvard Grieg 6. 1070 7. Hanseatene

– Jeg følger deg bort. Du trenger mitt adgangskort uansett, sa han omsider.

Peder Moen

Magasin

43

Utgavens råvare: Paprika Foto og tekst: Pernille Therese Bruvik Björck

Nordmenn har et litt atypisk forhold til bruken av paprika i mat.

Den opptrer som regel rå, enten som fyll i taco eller som pynt på en brødskive med gulost. I resten av verden steker eller griller man paprikaen før man spiser den. For å utvide paprikaens bruksområder, kommer derfor to forslag til hvordan å benytte paprika i varme retter. Begge rettene er basert på billige råvarer og passer derfor perfekt til en litt slunken lommebok. Velbekomme!

1

Paprikakylling (nok til 2-3 personer)

Magasin

Shakshuka (nok til 2 personer)

Denne retten laget jeg første gang sammen med lillesøster og kjæresten hennes da jeg var påbesøk i Trondheim. Hovedfokus den kvelden var skravling og rødvin, hvilke kun var en fordel da denne retten praktisk talt lager seg selv. Det er en skikkelig putrerett, som bare blir bedre av å stå litt og som fint kan spises dagen etter hvis det blir rester.

Denne retten har raskt blitt en av mine nye helgefrokostfavoritter. Det er noe ved varm frokost som bringer frem den helt riktige helgefølelsen hos meg. Den er en kjærkommen avveksling hvis du har spist egg og bacon litt for mange søndager i det siste! Retten passer også fint som enkel middag, da kan du jo vurdere om du ønsker å tilsette mer chili for å gi retten et ekstra kick.

Ingredienser: Litt smør og olje 3 fedd hvitløk 1 rød chili 1 liten gul løk 1 ss paprikapulver 1 ss tomatpure (kan sløyfes) 2 paprika 1 boks hakkede tomater 2 dl vann 1 ts tomatpure 2 kyllingfileter sukker, salt og pepper frisk basilikum godt brød

Ingredienser: 1 fedd hvitløk 1 liten gul løk 1 chili 1 ss paprikapulver 1 ss spisskummin 1 boks hakkede tomater 1 paprika 1 håndfull spinat eller grønkål 4 egg

Fremgangsmåte: 1. Finhakk løk, hvitløk og chili og la det surre på middels varme i en blanding av smør og olje til løken er myk og gyllen. Imens løken surrer, finhakker du paprikaene.

2. Tilsett tomatpure og paprikapulver og vend det godt inn i blandingen til alt er godt dekket.

3. Tilsett den finhakkede paprikaen og la det surre i noen minutter til paprikaen er blitt litt myk.

4. Tilsett hakket tomat og vann. Se an mengden vann, det skal ligne mer på en tykk saus enn en suppe. Krydre med salt, pepper og sukker. La sausen koke i ca. 25 min, til den er blitt litt fyldigere. Mens du venter kan du kutte kyllingen i strimler.

5. Tilsett kyllingen og kok videre i ca. 15 minutter til kyllingen er gjennomkokt.

6. Server med godt brød og fersk basilikum på toppen!

44

2

Fremgangsmåte: 1. Finhakk løk, hvitløk, chili, paprika og spinat. Stek alt sammen på svak varme til løk og paprika begynner å bli mykt.

2. Tilsett paprikapulver og spisskummin og sørg for at blandingen er godt dekket. Tilsett deretter hakket tomat, finhakket spinat og en skvett vann. La det småkoke i 15 minutter.

3. Lag fire små groper i paprikasausen og knekk eggene ned i hver sin grop.

4. Server retten som den er eller med ristet brød.t boks blir de fort fuktige.

K7 Magasin tirsdag 8. september

Fruene serverer Får du snart svigers på besøk? Vil du imponere med kokkekunstene?

I denne spalten har Frueklubben kommet til unnsetning for å hjelpe deg med kreativ matglede og litt ekstra fruetips.

U ke n s o p p s k r i f t I dagens utgave serverer vi høstens friske bær. Vi har tilberedt en elegant men enkel dessert med hundre prosent suksessgaranti. Den passer både som dessert etter en bedre søndagsmiddag og som kveldskos etter en lang dag på lesesalen. Vi valgte å bruke blåbær, bringebær og rips, men du kan selvsagt prøve deg frem med andre bærtyper.

Ingredienser: 1 kurv bringebær 1 kurv blåbær 1 kurv rips 6 spiseskjeer sukker 1 lime, skall og saft 3 dl tyrkisk youghurt 1 pakke mascarpone-ost pistasjenøtter Fremgangsmåte: 1. Press limesaft og riv limeskall i en stor skål. Tilsett tre spiseskjeer sukker. Bland deretter inn alle bærene.

2. Visp sammen mascaponekrem, tyrkisk youghurt og sukker i en bakebolle til det blir en glatt og luftig blanding.

3. Bruk noen fine glass, gjerne glass med stett til å servere i. Fyll lagvis på med bærblandingen og mascarponekremen. Til slutt strøs hakkede pistasjenøtter over det siste laget med krem.

4. Server gjerne med et kaldt glass hvitvin for ekstra god stemning!

Ukens fruetips til herren

Ukens fruecoktail:

Høsten da, særlig september, er tid for fine skogsturer på jakt etter kantarell og blåbær. Bergen er en flott by for romantiske turer i fjell- og skogsterrenget, enten man har en date fra Tinder, eller en trofast kjæreste.

I helgene hender det at vi koser oss litt ekstra. Gi vaskekosten til herren, og ta deg en velfortjent tur på byen. Denne uken eksperimenterer vi med bær også i alkoholen, og vi fant en favoritt fra Maison Mat og Vin:

Hvorfor ikke ta med deg termos og ullteppe og invitere fruen med på plukking av både sopp og blåbær? Dette hadde i hvert fall vi blitt veldig glade for i disse tider!

Fremgangsmåte: 1. Mos sammen bringebær, sukker, rum og mynteblader med en skje eller mudder. Sil denne blandingen før du tilsetter saft fra de pressede limene.

2. Fordel i glass og tilsett masse isbiter og etterfyll med sitronbrus.

Kan gjerne pyntes med limeskiver og bringebær.

K7 Magasin tirsdag 8. september

Ingredienser (4 glass): • • • • • • •

En kurv bringebær 16 cl hvit rum 4 ss brunt sukker en bunt mynteblader 2 lime sitronbrus isbiter

Magasin

45

Ed vin «No wine for you» I denne spalten skal vi se nærmere på vin, men kanskje ikke slik man er vant til i den litt mer etablerte presse. Stud.NHH liker ikke bare fest og fyll, men bruker også (frivillig) endeløse timer på salen. Enkel logikk tilsier at disse to interessene burde kombineres, og hvor kan dette gjøres bedre enn i en vinspalte? Her må det understrekes at det ikke oppmuntres til fyll og fanteri på lesesalen, men at vi setter noen faglige rammer rundt vårt alkoholkonsum, og da gjerne vin. Det kommer ikke til å bli regnet på hvor mye alkohol du får pr. kr. Til det kan du kjøpe PC Bruk og lære deg Excel for å gjøre...

«Kvalifisert» Smaken er som baken, delt i seks. Dette må jeg ta hensyn til når jeg skal velge hvilken vin jeg skal anmelde.

Hadde jeg gått etter mine egne preferanser hadde jeg mest sannsynligvis dekket 3 promille av studentmassen på NHH (omtrent så mange vinkelnere som det går på NHH).

Så spontangjærede hippieviner fra aktive vulkaner utgår. Målet mitt er å favne så bredt som mulig, derfor tyr jeg til en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup og Vinmonopolet kalt «Segmentering av Vinmonopolets kundemasse.»

Før dere sender The Choice Lab etter meg med høygafler og fakler, må jeg få ta forbehold om at stud.NHH ikke er et representativt utvalg av befolkningen. Det er derfor ikke gitt at denne undersøkelsen vil være en nøyaktig indikator på studentmassens preferanser. Jeg burde nok ha gjennomført en egen undersøkelse blant stud.NHH. Men, jeg orker ikke å mase på Apple om en iPad mini som incentiv for å få dere til å svare. Det er også for mye mas å lage, for så å analysere undersøkelsen (fint om noen tvinger NHHS Consulting til å gjøre dette gratis for meg i fremtiden).

Derfor blir det med kvalifisert synsing fra min side, med de medfølgende fordommene jeg sitter på. Det vil derfor i neste nummer bli et eget billag med de mest kaksete Champagnene som kan kjøpes for penger. Det vil også være en guide til hvor stor flaske med trendsprit du trenger til ditt yachtvors før Internaften. Salmanazar er det du trenger, hvis ikke er yachten din for liten.

Slutninger og maksimering av nytte Undersøkelsen plasserer oss i seks «båser» basert på en rekke kriterier. Ta gjerne en titt på undersøkelsen som ligger tilgjengelig på Vinmonopolets hjemmesider. Den er bare 111 sider, så tar ikke lang tid å skumme gjennom til et glass eller to.

Det er ikke et godt utgangspunkt for spalten at to av segmentene har null interesse for vin.

Der er 44 prosent borte etter at de leser overskriften. Når vi så ser at det er heller laber interesse for vin i to neste segmentene, begynner det å se ut til at en bildeserie av katter vil danke ut denne spalten ganske raskt.

Selv om anbefalinger fra vinspalter går tilbake fra tidligere undersøkelser, er antallet jevnt fordelt over segmentene med unntak av ytterpunktene «Den kunnskapsrike» og «Vanekunden». Bulle er kanskje ikke på oversikten over vinspalter, men DNs vinspalte brukes i varierende grad av de ulike gruppene. Det er jo nesten det samme som Bulle, så dette må jo bare bli bra!

Edvin Orbog Sommelier

46

Magasin

Charlotte Schwaiger

Under lupen på Aud.max Klokka er 08:17. Gårsdagens pilsing eskalerte raskt til både tre og fire enheter mer enn ønskelig­ i alle fall på dette tidspunkt. Nå sitter du innes­ perret på Aud.Max, med irritasjonsmomenter på alle kanter.

Til høyre har du han som hadde knapt med tid denne regntunge morgenen. Frokosten må der­ for nytes i ro og mak på forelesningssalen. Knek­ kebrød med makrell i tomat står på menyen – en må jo sørge for et rikelig inntak o­mega­3 i stud­ ietiden! Maten skal selvfølgelig tygges grundig.

Det skal ikke stå på det. Og når du endelig trodde frokosten var ferdig fortært, neida, der kommer posen med knaskegulrøtter frem...

På motsatt side har du hun som fokuserer på helt andre ting enn matematikk. Her går det primært i lesning av rosablogger. Nysgjerrig som du er lar du blikket hvile på naboskjermen.

Du kan lese at Sophie Elise har døpt hunden sin Charlie. Charlie? Du kunne sikkert funnet på et mer oppfinnsomt navn. Fanen krysses ut, og en ny dukker opp. Nå står tobarnsmoren fra Stavanger for tur. At barna spiser leverpostei do­ kumenteres gjennom intet mindre enn sju bilder.

Hun har garanter blitt sponset, tenker du. Det er noen som lever det gode liv. Noen som slipper å tilbringe dagen derpå i et trangt auditorium, i håp om å få en utdanning. Kanskje du skulle begynt å blogge?

Nei, nå må du ikke spore helt av. Per Manne, mattelæreren, raser avgårde i sin utredning, og du prøver etter beste evne å henge deg på. Vi er på leting etter den optimale høyden til en suppe­ boks. Du tar deg selv i å tenke tanken du har ten­ kt så altfor mange ganger i løpet av skolegangen: Når kommer jeg til å få bruk for dette? Jeg stiller meg tvilsom til at det er dette de ansatte i PwC sitter og diskuterer på sine internmøter.

Ikke at jeg har den minste aning om hva de bedriver tiden med der borte i Sandviksbodene.

Men det tror jeg de færreste av oss har. For jeg kan umulig ha vært den eneste som ble nødt å Google hva både PwC, KPMG og Orkla faktisk var.

Du forstår ikke bæret av hva som er blitt kludret på smartboardet, og drar likegodt mo­ bilen frem fra bukselommen. Sentralt lokalisert på hjem­ skjermen har du plassert Mattilbud­ appen. Nedlastingen av denne applikasjonen kan nærmest betegnes som overgangsritualet til studentlivet. Det er da du skjønner at du er blitt student. For hvem ønsker vel å bruke mer enn absolutt nødvendig på mat? Stipendet er skralt nok fra før av. Som ny NHH­student vil du også merke at utgiftsposter som klær, vesker og sko vokser proporsjonalt ved antall tilbakelagte se­ mestre. Det er tross alt takket være oss at etter­ spørselskurven til poloskjorter med hest holder et stabilt høyt nivå. Takket være oss elitebutik­ kene i Strandgaten går så det griner.

Manne trekker to streker under svaret og tit­ ter håpefullt ut over studentmassen. Men hva ble egentlig konklusjonen? Du har ikke den minste aning, men fortvil ikke. Høyere utdanning skal ikke være lett. Eller billig. Eller behagelig. Den er fylt med gresk terminologi, tomme kjøleskap, tusentalls av pensumsider og lite søvn. Det er en del av sjarmen ved studentlivet.

K7 Magasin tirsdag 8. september

Kenneth Ellingsen Tekst: Marie Blekastad Foto: Jie Zhang, Foto NHHS

Vi har møtt ja-menneske Kenneth. For mange er han kjent som evig UKEentusiast og gutten som kjøpte Barcelonadrakt for 18 000 på Internaften. Han vet om de beste soveplassene på skolen og kan å lage god stemning på fest.

Du kommer rett fra Kramboden. Hvordan var det?

Vel, jeg kan ikke si så mye mer enn at det var bra stemning. Det er dugnadsuke og tredje dag på rad jeg våkner opp der. Vi er en god gjeng som fikser og ordner på dagen, før vi fester og lager god kok på kvelden, natta og morgenen. Du er nok dessverre et par timer for sen til at jeg prater om de saftige historiene. Ikke alt egner seg til avisa.

Så du har ingen gode historier å dele?

Jeg har mange historier, de er det lett å komme på. Det vanskelige er å komme på historier som kan trykkes. Jeg er en sosial type og et ja-menneske. Det fører til mange ting som ikke burde publiseres.

Snart er det duket for årets internaften, hva ligger budsjettet på i år?

Jeg har snakket med PR-sjefen og vi har bestemt oss for å kjøpe noe. Hva det blir finner vi ikke ut før dagen derpå.

Men det viktigste er jo at alt går til en god sak. Jeg har vært med i styret i Aid og er dermed blitt en Aid-fantast.

Det er noe av grunnen til hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Det skal bli spennende å se hva de har i år. En ting er sikkert, god stemning blir det uansett.

Angrer du på tidligere kjøp?

Absolutt ikke, og jeg hadde gjort det igjen. Men ikke med Barcadrakt, hater laget. Hele seansen under auksjonen i fjor var kul. Motbakke sto på fremste rad og var delt i to; den ene halvdelen ropte at jeg ikke skulle gå lengre med budene, mens den andre ropte «By! By! By!». Så jeg bøy.

Det er mulig jeg selger drakta da, for å få råd til et nytt kjøp i UKEN16.

Ryktene sier du ha testet ut diverse soveplasser på skolen, hva er favoritten?

Jeg er jo glad i en fest, det er ikke til å stikke under en stol.

Kombinerer man dette med et voldsomt konkurransein­ stinkt, kommer jeg meg ikke alltid hjem. Jeg har sovet mange ganger på skolen. Tror antallet må telles på begge hender. Favorittsoveplassen er nok den innerste doen i KS-gangen, den største. Eventuelt UKE-sofaen, men her kan ikke rommet låses. Det er en ulempe når folk kom­ mer på skolen dagen etter. Å våkne opp på NHH-doene er faktisk helt sjukt. De har sensor for lyset, så det er helt bekmørkt rundt deg. Når du våkner aner du ikke hvor du er eller hva som er opp og ned, det blir som en åpenbaring når lyset plutselig kommer på.

Etter en sommer som blogger, har du fått mer respekt for rosabloggere?

Om ikke mer respekt så har jeg i hvert fall fått åpnet øynene mine for bloggverdenen. For å være ærlig tror jeg vi legger den karrieren på hylla. Jeg ble hetende «Blog­ gi» etter jobben, dette setter en kallenavnelsker pris på.

Blir også kaldt «Log» etter min tid som gruppeleder i logistikk. Dermed blir det «Bloggi Loggi», det synes jeg klinger bra. En av mine medbloggere fikk faktisk en liten fangjeng som kom løpende etter henne. Jeg derimot fikk kun x antall snaps fra den store DN-plakaten hvor jeg var avbildet, den kunne jeg vært foruten.

Du går siste året nå, hva har du fått ut av din studietid her på NHH? Fire fantastiske år og venner som blir med meg til grava.

I studentforeningen er det noe for enhver smak, jeg har ikke angret et sekund på at jeg begynte her. Å snart være ferdig er litt deilig og samtidig utrolig kjedelig. Det blir merkelig å ikke skulle dra på Kramboden for en skikkelig fest fire dager på rad. Men jeg kommer nok tilbake en tur eller to. Kanskje til Internaften, da har jeg jo faktisk penger til det.

K7 Magasin tirsdag 8. september

Fem kjappe: Alder: 25 IQ: Nok til å blogge Meg selv som dyr: Ape, de er like energirike og høylytte som meg Mental Alder: 16 Plan B: Alkoholiker

CV i NHHS: • • • • • • • •

•

Markedsansvarlig i auksjonsuken 2011 Markedsansvarlig i NHHaid 2012 Reklame og salg UKEN12 Gruppeleder logistikk UKEN14 Økonomisjef UKEN16 NHHI Motbakke Angrer på at han ikke ble med i KKU Støttemedlem i ASAP i BBL 2012 med bjørnekostyme Kommende ASAP 2016

Magasin

47

Tirsdag 8. september 2015 Nummer: 8” Løssalg kr. 1 USD Antall lesere: Unge høyre

VORSPIELAKTIVITETER PÅ HATLEBERG

i t s le Ku ben b u l K Nå ser jeg ut som en likanes kar. huehue.

Etterbørs: Rick Santorum

Under dynen: Noe hardt

blåse

Linjer du ikke kan sniffe

Annonser: akkurat for lite

Nyheter: Ikke noe vi dekker

Jenter elsker gutter som kan posere.huehue.

Nå blir jeg god til å blåse. huehue.

Nøkkeltall I kø før Internaften

Kjære dagbok. I dag har jeg vært på fest i mitt andre hjem, NHH. Det var en uforglemmelig aften.

NHH. Siden jeg enda ikke hadde fått deltatt skikkelig på noen av aktivitetene bestemte vi oss for å ha et kappløp ned til Handelshøyskolen. Da vi kom til trappene kom jeg på noe veldig smart. Jeg kastet meg ned på bakken og rullet ned.

Jeg vant. Alle klappet og jeg følte meg bra.

18:30 Som vanlig startet vi med vors på Hatleberg. Det var veldig tungt å gå opp trappene. Skulle ønske jeg kunne krevd mer skattepenger slik at vi kunne ha bygget en rulletrapp. Jeg ble kanskje litt svett.

Heldigvis fikk jeg låne dusjen til Jorque fra Spania mot at jeg smakte på hans spanske chorizo.

Etter et realt festmåltid bevegde vi oss ut til kjøkkenet i ekte Hatleberg-stil. Her hadde vi noen veldig gøyale aktiviteter: Sekkeløp: Først fikk vi utdelt Rimi-poser. Denne var for liten for meg, men jeg fikk låne en fra IKEA istedet. Denne var også for liten. Det ble dessverre ingen sekkeløp på meg.

Potetløp: Jeg misforstod leken litt og spiste poteten. Jaja, det er ikke første gang jeg har svelget noe på den størrelsen.

22:35 Da jeg ankom NHH var det første som møtte meg en stor og lang kø. Heldigvis er ikke dette den første gangen jeg har blitt møtt av noe så stort og langt. Fremst i køen stod de kule Motbakke-guttene, ledet av sjefen over alle sjefer Magnum Vircolá. Han sa jeg fikk lov til å stå med dem. Da ble jeg veldig glad. Han prøvde å forføre meg. Men dette ville jeg ikke ha noe av. Punktum Finale, neste gutt så kulere ut.

22:30 Nå var det på tide å komme seg ned på

23:20 Etter å ha kommet meg gjennom en høy og stor trønder som elsket kroppsvisitering kom jeg meg ned i kjelleren. Først kom jeg til et oransje rom. Jentene var veldig fjollete og de visste ikke hvem jeg var, med andre ord ikke den skarpeste gjengen i kjelleren. Jeg bestemte meg for å gå videre. Neste rom var Sjarken. Her hadde de strippestang og mange sterke gutter. Jeg hoppet opp på stangen klatret

NHH MS NHHI-kickoff NHHS Valgdebatt

Uken Bergen Østlandet Jaa9 OnklP

+ Høyre + fresh blood + ny vinner + kjellerrom - Rødt

Norge

Geiranger

Kroatia

Bergen

+ 6 poeng

+ bølge

– høyreback

– regn

90 mm

+fUKENsjonærer - bryr seg + regn + rolig + cola

opp og ned. Det var veldig gøy, men jeg ble veldig sliten. Jeg gikk av stangen før jeg begynte å svette igjen. Jeg hadde allerede begynt å lukte ganske ille.

00:10 Jeg greide ikke å riste av meg følelsen av at jeg var så gammel. Jeg gikk rundt og furtet da jeg gikk forbi rommet helt innerst i kjelleren, Kammers. Det var som å finne mandelen i grøten, og den finner jeg alltid, fordi jeg spiser all grøten.

Her var det utrolig mange kjekke gutter jenter. Både på min alder og eldre.

En kjekk Nordlending med skalle glattere enn underlivet mitt satt ved baren og drakk øl. Han smilte ikke, men han var ikke lei seg heller. Seksuelle lyster grovere enn noe jeg noensinne kunne forestille meg oste kontinuerlig fra hans stramme kropp. Her endte dessverre hukommelsen min for kvelden.

Bergen Ølfestival Masterstudenter Aksjonsuken Bulle Settehelg

+21000 + Angst + nye tiggere -Kreativitet -Resaland

Bulle

Lacrosse

Bergen

Grafisk

+ Nye journalister

– Keghet

+Solskinn

+ Potensiale