K7 Bulletin #8 2016

Økonomi: Dyster optimist

Magasin: Ønsker verken Stalin eller Kristus tilbake

SIDE 14-15

SIDE 25-28 Tirsdag 13. september 2016 • Årgang 52 • nr. 08 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN

Fylleauksjon slaktes – Sammensurim av sleipe metoder for å lure penger ut av folk, sier psykologiprofessor.

UNICEF sier de har tillit, men Røde Kors og Redd Barna ville aldri tatt imot pengene.

Sport: Revansj for NHH FK

Intersection: Captain Fantastic

SIDE 23

SIDE 20

2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

K7 Bulletin tirsdag 13. september

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Haakon Resaland

Ny­hets­re­dak­tør Søker

Jour­na­lis­ter Anna D. Magelli Anna Michalsen Carl Bache Emmad Zangani Erik Johannesen Federica Fabiano Haakon Møyner Lund Henrik Hedegaard Leif Kørner Marcus Lauritsen Marie Blekastad

Ma­ga­sin­re­dak­tør Søker Økonomiredaktør Audun Flatebakken Sportsredaktør Ole Andreas Øverland

Oda A. Sværen Olve Hagen Wold Sara H. Rønningstad Sebastian Valenzuela Stine W. Vintervoll Torbjørn Sandmo Mar­keds­an­svar­lig Søker Øko­no­mi­an­svar­lig Sondre Dahl Lillestrand Fo­to­re­dak­tør Marina Snegirjova

Art/Crea­tive Director Maria Vatnøy Gra­fisk ut­for­ming Bjørnar S. Tømmerås Dina Mikalsen Elisabeth Spilde Erik Shikerin Fredrik Olsen Halvard S. Jansen Hanna Reistad Linus Larsson Maria Vatnøy Natalia Drozdova Natalia Muscher

Niusha Baradaran Patrick Sattler Patrick Sattler Samuel Orth Sebastiano Pescarolo Stine Vintervoll Viktoria Gaidukova Trykk Schib­sted Trykk Forsidebilde­ Jule Mienert

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Kommentar

Tips: red@k7bulletin.no

Tradisjoner er rare greier, for de får oss til å gjøre ting vi kanskje ellers ikke ville gjort. På NHH har vi mange tradisjoner.

En av de største er å starte skoleåret med Aksjonsuken, hvor det samles inn penger til UNICEF Malawi. Denne aksjonen avsluttes med Internaften, et auksjonsshow som holdes i skolens aula. Der bys det på diverse ting, ofte til flere tusen kroner, og gjerne i beruset tilstand.

K7 Bulletin har snakket med flere som synes ordningen rundt Internaften er problematisk. En førsteamanuensis på UiB (som selv har gått på NHH), minnes en opplevelse han kaller «gruppepress av verste sort». En av hans kolleger mener UNICEF burde revurdere å ta imot pengene som samles inn på kvelden.

Røde Kors og Redd Barna sier de ikke ville tatt imot pengene, mens UNICEF på sin side ikke ønsker å kommentere saken. Leder av Aksjonsuken, samt leder av kjernestyret i NHHS, mener opplegget er uproblematisk. Det nevnes at studentene vet hva de går til. Det er det ingen tvil om. Internaften blir hypet betraktelig, gjerne som årets beste fest.

Studenter, først og fremst førstekullister, sover i kø dagen før for å skaffe billetter. Litt uoffisielt er det de eldre studentene som står for reklameringen, og så må de nye gjøre det samme neste år. Og slik fortsetter det.

Det funker. Pengene ruller inn, og det er ingen grunn til å tro at Internaften kommer til å avlyses med det første. Men man kan spørre om hva som ville skjedd hvis noen foreslo å bare endre rammene. Er det virkelig noen som tror dette ville vært suksessfullt? Så klart ikke. All makt skal samles i denne sal, og i hvert sete sitter tradisjonene. Det er de som egentlig styrer.

Det er typisk NHH-studenter å ta alt seriøst. Dette er forklaringen på hvorfor vi sitter på lesesalen til langt ut på natten, men samtidig kjører på med fester med betydelig alkoholkonsum. Det er også forklaringen på hvorfor Internaften eksisterer. Det skal være show, det skal være uniform og kårband, det skal være penger, og det skal være alkohol.

Det skal være best.

Mange vil kanskje tro at K7 Bulletins dekning av Internaften er et tegn på at vi er imot konseptet. Det er en usannhet. Avisen har mange medlemmer, med mange forskjellige meninger, og vi er ikke ett hode med én tanke. Vi ønsker først og fremst å belyse saken fordi vi mener den er interessant, og fordi vi tror den kan inspirere til debatt. For hvis det er noe NHHS trenger mer av, er det debatter. Hvis Internaften er like uproblematisk som noen sier den er, vil den ikke bare overleve en diskusjon eller to, men kanskje også forbedres.

Vi trenger ikke bryte tradisjonene. Studentforeningen har mange gode tradisjoner. Men rommet for å utfordre dem er fremdeles for lite, spesielt for det som tilsynelatende funker. Kanskje er det derfor ingen snakker om Internaften?

For hva skjer om vi gjør konseptet mer stuerent og ender opp med å samle inn mindre penger? Er det et spørsmål NHH-studenter egentlig vil vite svaret på?

K. Sy­vert­sen

Verdensborgeren Kong Harald På hagefesten i Slottsparken kom Kong Harald pbrukte, men så er ikke talen hans plagiat heller. med en klisjéfylt tale som rørte hele den norske Dette er klisjéer som trengs for øyeblikket, noe en befolkningen. I denne talen kom han tilbake til kan vitne til ved å se på kontroversene Karpe Dispørsmålet han ble stilt under programmet «Året ems prosjekt «Heisann Montebello» har skapt. Ja, med kongefamilien» som ble sendt av NRK første kongens tale blir hyllet i sosiale medier, men det er juledag: «Hva er Norge?» Han svarte med det garantert noen som sitter bak skjermen og tenker samme spørsmålet. at det som ble sagt er helt i strid mot bildet av det Norge er fremfor alt mennesker, sa kong Harald. norske. For det kongen sier er at alle er forskjellige, Jenter som liker jenter, gutter som liker gutter og men norske. jenter og gutter som liker hverandre. Nordmenn Som Tommy Sørbø sier, så er det mye kulturreler engasjert ungdom og livserfarne gamle, het det ativisme med i bildet, og det er nettopp dette som i talen. Alt dette kunne en hørt av en fyllefant på gjør at det kongen sier er bra. Globalisering har byen seint lørdagskveld, mens Tore Tang spilles bidratt til at vi stadig knytter oss nærmere andre i bakgrunnen. Klisjéer som dukker opp jevnt og kulturer og synspunkt. Motreaksjonen på dette trutt, som de fleste har hørt. Men ikke fra selve er polarisering, noe vi i praksis har vært vitne til kongen. at ikke er noe bra. For polarisering fra alle kanter For en person som forfatter og kunsthistoriker fører kun til videre gnisninger og sterkere innramTommy Sørbø, selverklært rojalist, så «henger ikke ming av firkanten vi kunne tenkt oss å leve i. dette på greip». Det at selve kongen bruker over et Så hva er Norge da? Det viktigste poenget med halvt år på å besvare et spørsmål med en tale han denne talen er at kongen endelig har uttalt det. Det selv ikke har skrevet, er en skuffelse for Sørbø. I norske folk er ikke lenger bare brunost og barn dette tilfellet så passer uttrykket «bedre sent enn født med ski på beina, eller Terje Vigen som ror aldri» bedre enn aldri før. For det er klisjéene folk over Skagerak. Det norske folk er nå verdensborgtrenger nå. Det at den fremste representanten for ere, og som verdensborger selv hadde jeg likt å se det norske folk og land ramser opp at det å være andre ledere og landsrepresentanter innse dette. norsk er noe en selv føler, er noe som ikke er blitt Kanskje også Tommy Sørbø sitt forslag til nytt valsagt før. I tillegg poengterer Hans Majestet at han gspråk burde tas godt imot. Kong Harald har gjort selv har bakgrunn fra innvandrere, noe som kan- «Alt for Norge», spesielt med talen sin, men det skje ikke belyses ofte nok. som virkelig markerer poenget hans er: «Hva er Poenget med talens retorikk er at klisjéer er til Norge?» for å bli brukt. Noen vil gjerne mene at de er op- Sebastian Valenzuela

K7 Bulletin tirsdag 13. september

NYHETER

3

Foto: Rebekka Davidsen, Foto NHHS Skjerpings: Margit Abel Grape mener jentestudenter må bli tøffere og stille til valg for lederverv.

FOR FÅ KVINNELIGE STUDENTLEDERE

Jenter må skjerpe seg og stille til valg, mener leder av NHH-Symposiet.

Eivind Langdal­ red@k7bulletin.no

Margit Abel Grape, leder av NHH-sym- Optimistisk til høstvalget posiet, har en beskjed til sine medstudin- For tiden er halvparten av medlemmene ner. i kjernestyret i NHHS jenter. Det samme – De må skjerpe seg og stille til valg. er tilfelle for NHH-Symposiet. I tillegg I alle årene UKEN, NHH-Symposiet og ble Uken ifjor ledet av Mette Hole. Grape Studentlekene Bergen Challenge (SLBC) mener likevel det er grunn til uro. har vært arrangert, har det bare 4 av 40 – Nå har det vært 20 år på rad med kvinnelige ledere. Det er et problem. Ser mannlige ledere i NHH-Symposiet. Så ja, man på sammensetningen i næringsliv- jeg vil si det er et problem. et er det relativt likt, Grape håper mange sier Grape. jenter stiller i det kommende høstvalget i – Jeg syntes det er Gutter er nok litt NHHS. Hun sier det synd at jentene ikke et engasjert kull som stikker seg frem, legmindre redd for å gå er ger hun til. har startet på NHH, og – Hvorfor gjør de hun stiller seg optimispå trynet. tisk. ikke det?

– Gutter er nok MARGET ABEL GRAPE Tror jenter er redd litt mindre redd for å tape for å gå på trynet.

Grape sier det var lysten Jenter er nok mer til å drive NHH-Symtrygghetssøkende, så guttene er nok mer tidligere ute. Jenter posiet som gjorde at hun søkte stillingen. er like flinke som gutter, så det er ingen Hun håper andre jenter prøver lignende grunn til at de ikke skulle klare å gjøre verv, samt søker på de sakene de har lyst til å bringe videre. jobben like godt.

– Det er viktig at jenter ikke er redd Grape sier at jenter ikke må være redd for å ta opp kampen, og at de må tørre å for å tape. Jeg tror mange mange er redd for det. stille til verv om de har andre idéer.

– «Skjerp dere, jenter.» Er ikke det et litt enkelt budskap?

– Jeg tror det er nok med et dytt. Det hjelper hvis jenter er flinke til å motivere hverandre.

Føler hun ble undervurdert som jente Dina Mikalsen var leder av kjernestyret i NHHS i 2014. Hun har egne tanker om problemstillingen Grape tar opp.

– Jeg tror det tidligere har vært få jenteledere fordi det har vært flere gutter enn jenter på NHH. Så det er synd at vi slutter med tiltak som Jentedagen, nå som jenteandelen er tilbake under 40 %.

Når det er sagt, synes jeg det er blitt en positiv trend, hvor vi har fått flere jenteledere. I de store vervene håper jeg det fortsetter. Men jeg tror det er noe med jenter; at vi ikke er flinke nok til å løfte hverandre, sier Mikalsen.

Mikalsen sier jenter ikke må være redde for konkurranse. Hun bruker valget til NHH-styret i vår, hvor tre jenter stilte, som et eksempel på hvordan det bør være.

Når det kommer til Grapes utsagn om at jenter bare må skjerpe seg, sier Mi-

kalsen seg noe enig.

– Både gutter og jenter må skjerpe seg, men jenter må det, ja. Kvaliteter som jenter har, er viktige i lederstillinger. Å forutse konflikter er for eksempel noe vi er flinke til.

Mikalsen sier hun følte at hun ble undervurdert når hun selv stilte til valg som leder av Kjernestyret, men hun føler det gikk bra. Hun tror trenden har snudd til det positive når det kommer til hvordan jenter i toppverv blir mottatt.

ENGLISH SUMMARY Margit Abel Grape, leader of NHH-Symposiet, says girls must toughen up and apply to become leaders in student groups. She references numbers that show a majority of men having had these positions before. Dina Mikalsen, leader of NHHS in 2014, says girls shouldn’t fear competition, but adds that she feels optimistic for the future.

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 13. september

Slaktet: – Studentforening bør ta en vurdering på om dette er etisk riktig. sier Henning Bang, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt på UiO.

Slakter fylleauksjon Eksperter i psykologi og etikk går hardt ut mot Internaften. Røde Kors og Redd Barna ville ikke tatt imot penger fra auksjonen.

Tekst: Emmad Zangani, Erik Johannesen ez@k7bulletin, ej@k7bulletin.no

– Skål, roper en mann i skjørt og hever glasset mot en fullstappet aula.

Det stinker alkohol og svette.

Salen er mørk, med unntak av en lysstråle siktet mot den som bød sist. Nå er det tid for «krokodille-pakken».

– 18.000 kroner, utbryter en deltager i salen.

Han får spotlighten på seg, og hele aulaen holder pusten mens auksjonarius teller ned. Det går veien for deltageren.

– Vi får navngi to filippinske krokodiller på Akvariet, i tillegg til to gratisinnganger, sier vinneren, som ønsker å være anonym.

Før auksjonen bestemte han og fire kompiser seg for å spleise på pakken.

Han angrer ikke.

– Det er et kult minne, også går det til en god sak, sier vinneren.

Treretters middag med lederen av Aksjonsuken, opplegg med Sjøkrigsskolen og mat fra Barillo er noen av pakkene som ble solgt samme kveld.

Sleipe metoder Ikke alle er like begeistret for Internaften. Torill Lindstrøm er en av dem. Hun

er professor i psykologi ved Universitet i Bergen og har forsket på beslutningstaking.

– Det høres ut som en sammensurium av sleipe metoder for å lure penger av folk. At dette foregår på et sted som skal utdanne morgendagens ledere og økonomer gjør det hele enda verre, sier Lindstrøm.

Hun er kjent med at man bruker auksjoner hvor man byr mer enn gjenstanden er verdt for veldedighet.

– Problemet er blant annet at studentene neppe er vant til auksjoner. Det er en ny situasjon med nye regler å forholde seg til. I tillegg kan alkohol forsterke trangen til å være med på moroa, og konkurranse-elementet i å vinne over en annen byder, kan føre til at man byr over evne, sier Lindstrøm.

– Betenkelig av UNICEF Hun setter spørsmålstegn ved UNICEFs forhold til auksjonen.

– Det virker betenkelig at UNICEF tar imot penger som er samlet inn på denne måten, sier hun, og får støtte av Knut

Ims. Han er professor i forretningsetikk ved Norges Handelshøyskole. Han mener metodene til Internaften er tvilsomme.

– I spørsmål om veldedighet er fokus som regel på hvordan pengene blir brukt, men hvordan disse pengene tjenes er minst like viktig. Det blir spesielt betenkelig hvis det er snakk om å samle inn flere tusen kroner fra berusede studenter.

Han mener UNICEF må på banen.

– Jeg etterlyser et sett med etiske retningslinjer fra UNICEF som definerer hvordan innsamling av penger skal kunne foregå, sier Ims. Redd Barna: – Nei takk Røde Kors ville ikke tatt imot penger samlet inn på Internaften.

– Vi har strenge etiske retningslinjer for hvem vi samarbeider med. Arrangementet slik dere beskriver det ville ikke ha møtt våre kriterier, sier Eivind Sørlie i presseteamet til Røde Kors.

Redd Barna ville heller ikke tatt imot penger fra Internaften.

– Dersom NHH-studentene hadde kommet til oss, ville vi kommet med

forslag til en morsommere auksjon. En fylleauksjon er et skikkelig dårlig forbilde for barn, så nei takk, sier Line Hegnan, kommunikasjonssjef i Redd Barna.

Farlig cocktail – Gruppepress og alkohol kan bli en farlig cocktail. En kan stille spørsmål ved hvor informert studentene er når de byr flere tusen i løpet av få sekunder, sier Henning Bang, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt på Universitet i Oslo.

Han gikk selv på handelshøyskolen, og mener auksjonen presenterer et tydelig etisk dillemma.

– Studentforening bør ta en vurdering på om dette er etisk riktig, sier han.

Bang trekker likevel frem at det kan være nyttig med en ekstra dytt under pengeinnsamlinger til veldedighet.

– Vi steinrike nordmenn burde kanskje ikke være redde for å bli presset til å gi penger til et godt formål, sier Bang.

Greit med incentiver Førsteamanuensis i filosofi ved UIB, Espen Gamlund, har heller ikke noe imot

K7 Bulletin tirsdag 13. september

NYHETER

5

Foto: Maria Nikitina, Foto NHHS

Foto: Jule Mienert, Foto NHHS

Foto: Maria Nikitina, Foto NHHS Bildet over: Scenen fylles av underholdning. Bildet under: Det auksjoneres under Internaften.

– Tror du dette kan være med på å incentivordninger for å øke støtten til rom. Her vil vi stille kontrollspørsmål for veldedige organisasjoner, men mener å sjekke om de er for fulle til å forstå hva skape gruppepress? det er uheldig at alkohol skal være en av de har gjort. I tillegg kommer vi til å ringe – Vi må stole på at studentene passer på disse. samtlige neste dag for å avklare det prak- hverandre. Jeg tror ikke Internaften had– Vi tenker mindre klart under på- tiske rundt kjøpet, sier Jansen. de vært tradisjon så lenge hvis folk ikke hadde hatt det gøy og kjekt.

– Hva skjer dersom noen angrer? virkning av alkohol, og vi lar oss lettere påvirke eller presse til å gjøre ting vi ikke – Det hender ofte at man angrer på det nødvendigvis ville gjort i edru tilstand, man gjør, men når avtalen blir signert Jusprofessor: – Normalt ikke binsier Gamlund. etter kontrollspørsmålene vil jeg tro den dende Han mener Internaften er å gå for er juridisk bindende. Dette kan vi ta hvis Professor i jus ved UiB, Hans Fredrik langt, og at UNICEF burde granske inns- situasjonen oppstår.

Marthinussen, mener kontraktene som Jansen legger til at den lange historien blir inngått på Internaften normalt sett amlingsmetoden.

– Hele opplegget virker veldikke vil være bindende.

– Dersom noen i ettertid ig betenkelig. Dersom UNICEF påberoper at de angrer så har de etter granskningen finner ut at opplegget ikke står i stil med deVi tenker mindre klart under påvirkning en god sak. Det er arrangørene som blir sittende med ansvaret res verdier og holdninger bør de av alkohol, og vi lar oss lettere påvirke for å bevise at folk var edrue takke nei til pengene som komnok til å forstå hva de gjorde, mer fra auksjonen, sier Gameller presse til å gjøre ting vi ikke nødsier Marthinussen. lund. vendigvis ville gjort i edru tilstand.

Han ønsker ikke å spekulere i hvorvidt det er etisk forsvarlig UNICEF: – Vi har tillit å holde denne typen auksjon.

UNICEF ønsker ikke å svare på ESPEN GAMLUND – Opplegget er litt på kantspørsmål angående Internaften. en, men folk vet jo hva de går – Vi har ikke mulighet til å til. Det er ikke sånn at noen blir bekrefte eller avkrefte påstanlurt opp i stry. Folk må ta ansdene som kommer i forhold til auksjonen eller andre forhold rundt til Internaften taler for at folk er fornøyde var selv, sier Marthinussen.

Internaften, og det er heller ikke noe vi med arrangementet. styrer. Men vi har tillit til at NHH Aid – Internaften er et tradisjonsrik ar- Fin avslutning gjennomfører dette på en måte som ikke rangement vi har hatt siden 70-tallet. Alle Leder i kjernestyret i NHHS, Vegard setter noen under press eller medfører deltagerne vet hva som foregår her, sier Bækkedal, mener Internaften er en fin avslutning på Aksjonsuken. ubehageligheter for dem som er til stede, Jansen.

– Internaften er en populær avslutning skriver kommunikasjonsdirektør Merete på en uke hvor man har fokus på noe anAgerbark-Jensen i en epost.

Kjøper sammen Han legger til at noen av pakkene slippes net enn bedriftspresentasjoner og skole, på forhånd, og at diverse grupper pleier å sier han.

Kontrollerer beruselsesnivå Bækkedal mener auksjonen foregår unLeder for Aksjonsuken, Andreas Jansen, gå sammen for å kjøpe disse. vil ikke kommentere kritikken fra pro– Ofte går grupper i studentforenin- der kontrollerte former, og at studentene fessorene, men påpeker at de kontrollerer gen sammen for å få større kjøpekraft, så vet hva de går til.

– Spillereglene er tydelig kommunisert beruselsesnivået til auksjonens vinnere. ikke en person blir sittende med hele den i forkant. I tillegg passer studentforenin– Vi kommer til å ta dem til et sekludert økonomiske byrden.

gens vektere på beruselsesnivået til deltakerne.

– Tror du noen har angret seg etter et kjøp?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, men vi i kjernestyret har ikke hørt om noen som har angret seg i ettertid.

– Hva tenker du om at verken Røde Kors eller Redd Barna hadde tatt imot penger fra Internaften?

– UNICEF bestemmer selv hvem de vil ta imot penger fra, sier Bækkedal.

ENGLISH SUMMARY Aksjonsuken has just held the yearly Internaften, a student auction where the proceedings go to UNICEF Malawi and the project Schools for Africa. The students are often intoxicated, which several academics find highly problematic. Other humanitarian organizations, like Red Cross Norway and Redd Barna, say they wouldn’t accept the money from the auction. UNICEF says they have confidence in NHH Aid, who in turn say they find the auction unproblematic.

Liubov Nikitina, Nikitina, Foto Foto NHHS NHHS Liubov Venus of the forest Venus of the forest f/2,0 f/2,0 ISO 640 ISO 640

1/160 s 1/160 s 35mm 35mm

Er du interessert i en karriere i Finansdepartementet?

Vår Finansavdeling skal ansette nye medarbeidere. Vi ser også etter deg som blir ferdig i 2017.

Vi står på stand på karrieredagen og har speed-inter vjuer 16. september. Påmelding via e-post til ior@fin.dep.no.

Husk CV og karakterutskrift.

Velkommen til bedriftspresentasjon mandag 24. oktober.

Etter presentasjonen inviterer vi deg til mingling med mat og drikke.

For mer informasjon om oss og våre ledige stillinger, se www.jobbifin.dep.no

Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 13. september

Politianmelder utleiefirma Velferdstinget politianmelder et utleiefirma for brudd på husleieloven.

Selskapet skal ha forsøkt å utnytte mange studenter gjennom å øke leien kraftig etter kort tid.

Tekst: Ole Andreas Øverland sport@k7bulletin.no

Bakgrunnen for anmeldelsen er en artikkel i Bergens Tidende 24. august, der det kommer frem at firmaet skal ha økt husleien for en leilighet på Wergeland med over 3000 kroner kun få måneder etter innflytting. På møtet 6. september vedtok et enstemmig Velferdsting å anmelde forholdet.

– Vi anmelder selskapet Hagen Eiendom & Invest AS. Det er de som har ansvaret for utleien, forteller styreleder i Velferdstinget i Bergen, Linnea Reitan Jensen.

– Forsøk på bedrageri – Det er snakk om brudd på husleieloven og bestemmelsene om økning av husleie.

Dette er forsøk på bedrageri, sier Reitan Jensen.

De to studentene som trodde de hadde funnet drømmeleiligheten på Wergeland fikk plutselig valget mellom å gå fra å betale 9900 til å betale 13 000 kroner i måneden, eller å finne seg et annet sted å bo. Utleieselskapet skal siden ha redusert kravet til 11 900 kroner i måneden.

Velferdstinget mener begge leieøknin-

gene er større enn det som er tillatt. Ifølge husleieloven er det bare tillat å justere husleie en gang i året, og økningen kan ikke være større enn endringen i konsumprisindeksen siden forrige leiefastsettelse.

I slutten av april i år sa utleier opp leiekontrakten, med forklaring om at sønnen deres skulle flytte inn der. De to leietakerne hadde flyttet inn i desember 2015, drøye fire måneder tidligere.

Glad for anmeldelsen – Jeg er glad for at Velferdstinget anmelder saken, forteller Martha Rolland Jacobsen, den ene av de to studentene som bodde i leiligheten på Wergeland.

Hun forteller at saken har vært en stor belastning for dem.

– Vi hadde planer om å bli der i tre år, ikke fire måneder. Vi hadde kjøpt inn møbler som passet til leiligheten og tegnet både strøm- og internettabonnement.

I tillegg var det utfordrende å måtte flytte midt i et stressende semester. Jeg endte opp med å flytte fire ganger på ett år. Vi måtte også betale leie for en måned etter at vi hadde flyttet ut, sier odontologistu-

Ønsker rettferdighet: Styreleder i Velferdstinget, Linnea Reitan Jensen, understreker at det skal ha konsekvenser å utnytte studenter.

Foto: Jin Sigve Mæland, Velferdstinget

denten.

– Dette har vært en kjempestor ulempe for oss, både praktisk og økonomisk. Vi hadde aldri flyttet inn der igjen, forteller hun. Å si opp leiekontrakter fordi utleier trenger å disponere en leilighet selv er i utgangspunktet lovlig. Bergens Tidende påpeker imidlertid at Hagen Eiendom & Invest har brukt tilsvarende forklaringer overfor flere andre leietakere.

– De sa opp leiekontrakten fordi de trengte en leilighet til sønnen, men vi vet at det ikke er han som bor der nå, sier Martha Rolland Jacobsen.

– Skal ha konsekvenser å bryte husleieloven Foreløpig gjelder anmeldelsen fra Velferdstinget bare forholdet knyttet til den nevnte leiligheten på Wergeland, men ifølge Bergens Tidende har selskapet også benyttet lignende metoder overfor flere andre leietakere.

– Akkurat nå anmelder vi det forholdet vi er kjent med, og der vi har snakket med de studentene det gjelder. Det blir

opp til politiet å etterforske saken og se om de finner flere lovbrudd, noe det ser ut til at de vil gjøre, sier Reitan Jensen i Velferdstinget.

– Dette er Velferdstingets ansvar fordi vi er studentenes interesseorganisasjon.

Når studentenes interesser ikke blir ivaretatt, så er det viktig at vi følger opp. Vi vet at det er mange useriøse utleiere i Bergen, men vi får vite om veldig få av sakene. Nå har vi en sak vi kan gjøre noe med, og nå ønsker vi å vise at det har konsekvenser å bryte husleieloven.

– Mye feil i artikkelen i BT K7 Bulletin har vært i kontakt med daglig leder og styreleder i Hagen Eiendom & Invest AS, Ida Furuholmen.

– Dette har jeg ingen kommentar til.

Blir det en eventuell rettssak må de rette fakta komme frem der. Det var mye feil som stod i artikkelen i Bergens Tidende.

Det kan vi dokumentere, sier Furuholmen.

Fornøyd: Martha Rolland Jacobsen er glad for at Velferdstinget anmelder utleie-

Foto: Privat

K7 Bulletin tirsdag 13. september

NYHETER

9

Foto: Arkivbilde - Joakim Bratlie

Deler ut til seg selv først Velferdstinget vedtok på møtet 6. september at tinget selv skal tildeles penger på et tidligere møte enn de andre søkerorganisasjonene. Eksternansvarlig i Kjernestyret, Ingvild Kvinnsland, er kritisk.

Tekst: Ole Andreas Øverland sport@k7bulletin.no

Med 13 mot ni stemmer vedtok Velferdstinget at tinget selv skal få tildelt penger på møtet i oktober. De øvrige søkerorganisasjonene, som idrettslag, kulturorganisasjoner og studentmediene, tildeles midler på det ordinære budsjettmøtet i november. Under debatten argumenterte NHH-representant i Velferdstinget og eksternansvarlig i Kjernestyret, Ingvild Kvinnsland, for at Velferdstinget bør tildeles midler samtidig som de andre organisasjonene.

– Dette er problematisk. I bunn og grunn er det den samme potten som skal fordeles, påpekte hun da.

Representantene fra BI og en del av representantene fra HiB stemte mot forslaget sammen med NHH. Dette var imidlertid ikke nok til å sikre flertall.

Mener sammenhengen blir mindre tydelig Både støtten til Velferdstinget og støtten til de andre søkerorganisasjonene finansieres av semesteravgiften alle studenter som er en del av SiB må betale.

Kvinnsland er kritisk til at Velferdstinget nå får tildelt penger før alle andre.

– Dette har vi på NHH vært mot, selv om det ble vedtatt i går. I bunn og grunn kommer støtten til Velferdstinget fra semesteravgiften den også. Jeg tror at selv om Velferdstingets representanter er i stand til å ta innover seg at det er penger fra den samme potten, blir det vanskeligere å være like kritiske og å se sammenhengene like klart, mener hun.

– Alt dette bunner i at Velferdstinget tildeler penger til seg selv. Det er et prob-

lem i utgangspunktet, fortsetter hun.

Kvinnsland er klar på at det er viktig at Velferdstinget får de pengene de trenger, selv om hun er kritisk til vedtaket fra forrige møte.

– Velferdstinget jobber med å fremme studentvelferd de også. Det er en veldig bra plattform for de ulike institusjonene i Bergen å møtes på og vedtar mye god studentpolitikk, men jeg synes de må finne seg i å måtte argumentere for sin tildeling på lik linje med alle andre søkerorganisasjoner, mener hun.

DERA: – Ryddigere slik UiB-representant i Velferdstinget Eirik Lie Reikerås fra Det Eneste Reelle Alternativ (DERA) stemte for forslaget om å behandle Velferdstingets egen søknad for seg selv.

– Nå er det på tide å gjøre noe nytt med budsjettmøtet. Det har vært et veldig rotete møte, og alle har gått derfra og vært frustrerte etterpå. Derfor tror jeg det er positivt å dele opp møtet. Jeg tror vi får gjort en bedre vurdering av Velferdstingets budsjetter hvis vi vurderer den søknaden først, mener Reikerås.

– Jeg tror det blir ryddigere å gjøre det på denne måten. Alle som sitter i Velferdstinget vet at hver eneste krone til Velferdstinget selv går på direkte bekostning av studentkulturen. Ved å ta opp Velferdstingets søknad for seg selv får vi tydeliggjort hvorfor dette er viktig og hva pengene går til, fortsetter han.

Viktig vedtak neste møte Vedtaket om å skille støtten til Velferdst-

inget fra de andre tildelingene er bare ett av flere forslag i kjølvannet av at Velferdstinget i vinter ble enige om at prosessen rundt fordelingen av semesteravgiften måtte reformeres.

Et forslag om å kreve to tredjedels flertall i Velferdstinget for å avvike fra Budsjettkomiteens innstilling ble utsatt til neste møte av formelle årsaker. Universitetet i Bergen har alene ti av Velferdstingets 27 plasser. Dette innebærer at dersom forslaget går gjennom, vil representantene fra UiB alene kunne tvinge gjennom Budsjettkomiteens innstilling, selv om både HiB, NHH, BI og de andre mindre institusjonene skulle ønske en annen fordeling.

Forslaget skal etter planen opp til vurdering på Velferdstingets neste møte 4. oktober. På dette møtet skal Budsjettkomiteen også legge frem sitt utkast til innstilling til fordeling av semesteravgiften. I dag kreves det simpelt flertall for å vedta et budsjett. Kvinnsland håper forslaget om å kreve to tredjedels flertall ikke blir vedtatt.

– Hvis forslaget skulle komme opp, kommer vi på NHH til å være veldig imot. Hvis man må ha to tredjedels flertall for å få vedtatt et budsjett, og én skole har mer enn en tredjedel av representantene, er det ikke noe poeng for oss andre å være der, mener hun.

Reikerås fra UiB er også kritisk til forslaget, og han mener i likhet med Kvinnsland at et vedtak ikke burde fattes på samme møte som komiteen legger frem sin innstilling.

– Jeg hadde skrevet et endringsforslag

Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS

Kritisk: Eksternansvarlig i kjernestyret, Ingvild Kvinnsland, mener vedtaket er problematisk.

om at kravet om to tredjedels flertall for å fravike fra komiteens innstilling bare skal gjelde dersom komiteen er enstemmig. Det er også veldig uheldig at Budsjettkomiteens foreløpige innstilling og forslaget om å kreve to tredjedels flertall for å fravike fra denne innstillingen kommer på samme møte. Jeg er imidlertid svært usikker på om dette kommer til å bli vedtatt. Jeg tror Velferdstinget ønsker en mest mulig demokratisk prosess, sier han.

10

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 13. september

Nekter å filme forelesninger Studentene ønsker filming av bachelorfagene på NHH, men foreleserne står imot.

– Bakstreversk, sier Nikolai Belsvik i Fagutvalget.

Olve Hagen Wold ohw@k7bulletin.no

– Det er meningsløst at man ikke filmer forelesningene når man har muligheten til det, sier Atle Børve Larsen.

Larsen går andrekull bachelor på NHH. Han er også engasjert i flere studentgrupper, som han sier gjør at han går glipp av mange forelesninger.

I de fleste obligatoriske fagene på bachelor filmes hele eller deler av undervisningen. I SOL2 Markedsføring og BED2 Finansregnskap, som begge er på Larsens timeplan i høst, nekter imidlertid foreleserne å bruke video i det hele tatt.

– Erfaring fra studentforeningen er like viktig som det vi lærer på høyskolen.

NHH bør legge til rette for at det skal gå an å gjøre begge deler, sier Larsen.­­

ordet i forelesningene, og foreleserne vil ikke kunne bruke ekte eksempler fra næringslivet, på grunn av spredning av sensitiv informasjon.

Dette er fryktelig dårlige argumenter, mener Belsvik.

– Hvis du er bekymret for at studentene ikke skal møte opp, bør du gjøre noe med forelesningene. Når det gjelder sensitiv informasjon, er det ganske lett å sette opptaket på pause, sier han.

Belsvik mener skolen bør pålegge filming i alle obligatoriske bachelorfag, med mindre det er gode grunner til å la være.

– NHH er bakstreverske i denne saken.

Teknologien har gått fremover, men forelesningene har knapt endret seg på ti år.

Ønsker avklaring Filming av forelesninger har vært omstridt lenge. Saken ble tatt opp i Pedagogikkutvalget i mai, og utvalget vedtok at spørsmålet om filming skulle utredes i løpet av høsten.

Det synes Nikolai Belsvik, fagpolitisk ansvarlig i NHHS, er for dårlig.

– Vi ønsker oss en avklaring. Dette er skolens metode for å utsette en beslutning, sier han.

Må bruke skjønn Bachelordekan Per Manne filmer selv sine forelesninger i MET1 Matematikk for økonomer. Han ønsker likevel ikke å pålegge andre forelesere å gjøre det samme.

– Her finnes det argumenter på begge sider. Video er et verktøy vi kan velge å bruke, men det må være opp til den kursansvarliges skjønn, sier han.

Manne er uenig i at forelesningene bør filmes for å legge til rette for frivillig engasjement hos studentene.­­­­ – Man er i første rekke her som fulltidsstudent. Hvis fritidsaktiviteter går ut over studiene, er det et problem, sier han.

Dårlige argumenter Det er tre hovedargumenter imot å filme forelesningene, som gjentas av alle partene Bulle har snakket med: Færre studenter vil møte opp, færre vil tørre å ta

Foto: Jacob Mørch, Foto NHHS Kritiserer fagstaben: Fagpolitisk ansvarlig Nikolai Belsvik mener NHH utsetter å ta en beslutning med vilje. – Hvis du er bekymret for at studentene ikke skal møte opp, bør du gjøre noe med forelesningene.

Opp til kursansvarlig: Bachelordekan Per Manne filmer sine forelesninger, men vil ikke pålegge andre å gjøre det samme.

ENGLISH SUMMARY

Video lectures remain controversial. While most mandatory bachelor courses are being filmed, some lecturers are refusing to do so. Nikolai Belsvik, Head of academic affairs in NHHS, thinks filming should be mandatory.

Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS

– If lecturers are worried that students won’t show up, they should improve their lectures, he says.

Per Manne, Dean of the bachelor’s programme, thinks filming should be up to each lecturer’s discretion.

Klar for et nytt eventyr?

Få bruk for din utdannelse og din kompetanse. Vi hjelper deg bygge grunnlaget og legge veien videre for din karriere. På veien inkluderer vi noen utfordringer og spennende prosjekter for å gjøre det interessant. Er du engasjert, har talent, er sulten på utvikling og ønsker å bli bedre hver eneste dag? Da er Accenture stedet for deg!

• DISCOVERY

Studentnettverk med faglige og sosiale arrangement i studietiden.

• SUMMER Få verdifull arbeidserfaring mens INTERNSHIP du studerer.

• GRADUATE

Få en knallstart på din karriere som konsulent.

YOUR CAREER. YOUR ADVENTURE. accenture.no/student Copyright © 2016 Accenture. All rights reserved.

Søknadsfrist 1.oktober

Søknadsfrist 25.september

Søknadsfrist 30 Oktober

12

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 13. september

Leserinnlegg Lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det til red@k7bulletin.no og merk e-posten med «leserinnlegg». Innlegget må være på minst 300 ord.

Foto: Henrik Eikefjord, Foto NHHS

Lenge leve innvekslingsfadderne «Catch up in some boardroom in 10 years!» Ordene ble skrevet som en morsomhet av en innvekslingsstudent jeg var så heldig å få være fadder for, men det er likevel et snev av sannhet i det. Nå tenker du kanskje at det kommer et politisk korrekt innlegg som skriver masse vissvass og blabla om internasjonalisering, globalisering og bekjentskaper på tvers av landegrenser, og vet du hva – det er akkurat det jeg skal skrive om.

I høstens første utgave av K7 Bulletin skrives det om mangel på internasjonale faddere. En faddergruppe på to studenter måtte ha ansvaret for rundt førti innvekslingsstudenter. Noen sov i tre-fire timer for å rekke rundt til alles behov. All ære til disse studentene, for de har gjort sitt ytterste i å vise frem det beste av Norge, Bergen og NHH. Dere har gjort en kjempejobb, og jobben er langt viktigere enn dere tror. Jeg vil også gi honnør til Internasjonalt kontor ved NHH, som gjør en kjempejobb med alle innvekslingsstudentene. De kunne ikke vært i bedre hender fra skolens side.

Nødvendige avtaler Likevel er dette en utvikling som vekker bekymring i meg på flere plan. For at studenter skal kunne reise på utveksling og tilegne seg erfaring om hvordan det er å bo og studere i et annet land, er NHH helt avhengige av utvekslingsavtaler. Disse avtalene baserer seg på at utvekslingsstudenter fra NHH bytter skoleplass med innvekslingsstudenter til NHH. Altså er det eksempelvis et like-for-like-bytte med italieneren som til vanlig studerer på Università Bocconi, innvekslingsstudenten, og nordmannen som til vanlig studerer på NHH, utvekslingsstudenten. Dersom det går rykter om at NHH ikke verdset-

ter våre innvekslingsstudenter, kan dette forhindre at folk søker seg til NHH, og på sikt ødelegge utvekslingsavtalene. Dette er den formelle faren ved å gi innvekslingsstudentene et suboptimalt tilbud under fadderuka.

«Grow some balls» Det er også sprøtt å lese at de norske faddergruppene fylles opp på sekunder, samtidig som det er stor mangel på internasjonale faddere. Det er praktisk talt ingen forskjell på aktivitetene som tilbys for utvekslingsstudenter og førstekullister, foruten et aulashow midt i fadderuka. For de som ikke fikk være faddere for norske førstekullister, bør det derfor være et fantastisk alternativ å være internasjonal fadder.

Trolig er språk den store barrieren hva gjelder den internasjonale fadderuka. Ja, du er stort sett nødt til å snakke engelsk hele uka, og kanskje er det noen flere ting du må hjelpe de internasjonale studentene med, som et IKEA-besøk eller å skaffe mobilabonnement. Likevel bør ikke dette være spesielt vanskelig for NHH-studenter; studenter jeg anser som relativt oppegående. Det er ikke særlig avansert, dette. Det er engelsk det er snakk om. Det er heller ikke ulovlig å bomme litt på ord i ny og ne. Alle forstår at du ikke er flytende i et annet språk enn ditt eget morsmål. Kanskje kan du til og med lære noe nytt?

Mange NHH-studenter har lederambisjoner, og som en leder i fremtiden er du nødt til å bruke engelsk som et alternativt arbeidsspråk. Det er sånn verden er i dag. Da kan du like godt internasjonalisere deg nå som du har sjansen til å drite deg litt ut på språket uten at det gjør noe. Den sjansen kommer ikke om 10-20

år, når du stotrer frem setninger som «I’m a big boy» (for de som ikke tar referansen, se filmen «Get Ready to be Boyzvoiced», hvor du forstår viktigheten av å beherske engelsk). Har du ikke lederambisjoner, så er det jo ikke helt utenkelig at du må bruke engelsk før eller siden i karrieren din uansett. Bruk dette som en arena for å lære.

Gjør det spennende Sånn. Nok skjenn. Her kommer noen tips fra da jeg fikk være fadder for innvekslingsstudenter sammen med andre fantastiske medstudenter. Kanskje kan det gi deg en pekepinn på hvor kjekt det faktisk er å gi innvekslingsstudenter en innføring i den norske kulturen. Forhåpentligvis er det også tips du kan ta med deg til den kommende vinteren, hvor NHH-studenter har muligheten til å rette opp høstens inntrykk.

Vi booket en (gratis) omvisning i Rosenkrantz-tårnet, leide Beffen (gratis) for å få en (svært rabattert) omvisning på Akvariet, mekket en 17. mai-frokost for 40 studenter over to kjøkken på Hatleberg, laget en forsmak på 17. mai på NHHS’ internasjonale matdag med servering av pølser og is, laget en diskokveld på Hatleberg hvor to innvekslingsfaddere endte opp med å lekebryte nakne på et gulv dekket av pølsefett – jeg tror jeg stopper her. Dette er stort sett aktiviteter du kunne forberedt for enhver norsk faddergruppe, så det bør jo ikke være umulig å få det til som en internasjonal fadder.

Husk på fremtiden Leserinnlegget starter med et sitat skrevet med glimt i øyet. Likevel kan det fort hende at de bekjentskapene og erfarin-

gene du bygger i den internasjonale fadderuken kommer godt til bruk senere. Og ikke bare i et styrerom, men dersom du selv skal på utveksling eller på ferie. Takket være ei italiensk jente jeg hadde vært fadder for, var det sømløst å ankomme Università Bocconi på egen hånd. Hun ga meg det jeg trengte av informasjon og guidet meg rundt på campuset. Slik startet et fantastisk utvekslingsopphold i Milano.

Så, kjære medstudenter: Ikke furt fordi du ikke fikk være fadder for de norske førstekullistene. Bli internasjonal fadder og opplev globaliseringen innenfor din egen hybels fire vegger. Du kommer garantert ikke til å angre.

Øyvind Fredriksen

NHH-student og K7 Bulletin alumni

K7 Bulletin tirsdag 13. september

NYHETER

13

Mulighetenes marked NHH har fulgt med i timen, utstyret er på plass og flere kurs har i dag filming av sine forelesninger. Likevel er det mange som blankt sier nei til filming uten at det ligger tungtveiende grunner til fordel for valget. Det må vi gjøre noe med.

Alle studentene har vært der: «Jeg kommer ikke til å filme noen forelesninger. Nå, la oss først starte med litt teori.» Kjernen. Teoriene som undervises er ikke hemmelige. Det er ikke slik at denne ikke kan tilegnes på andre måter

enn i forelesninger. Å filme handler ikke om å tilpasse skolen etter studentenes tid, men å gi studentene flere muligheter til å tilegne seg fagstoff. For mange har det en stor verdi i å kunne spole seg frem og tilbake i krevende fag, for andre kan det hende forelesningstidspunktet krasjet med et jobbintervju.

Målet for NHH må være å tilrettelegge for at studentene lærer mest mulig den tiden vi er her. Filming av forelesninger bør derfor være obligatorisk med mindre

det ligger tungtveiende grunner bak valget om å ikke gjør det.

Så her er min oppfordring til studentene og til NHH. Skolen har større verdi enn det faglige. Å stifte bekjentskaper, kommunisere og utvikle sosiale ferdigheter er minst like viktig som å lære seg forretningsforståelse. Mitt mål med dette er ikke at NHH skal bli et fjernstudium, men at det skolen tilbyr på undervisningssiden er så godt at vi ønsker å møte kl. 08.15 mandags morgen. Når

teoriene er filmet og publisert må vi ha noe annet å gå til, vi burde bruke tiden vi er samlet på caseløsning og eksamensoppgaver. Gjør mer av undervisningen, og ikke bruk tiden til foreleserne på det samme pensumet år etter år. Film det, last det opp. Det er det minste, og det eneste, jeg forventer av landets fremste utdanningsinstitusjon for økonomer.

Nikolai Belsvik

Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret

Foto: ChIara Volpicelli, Foto NHHS

PhD Research Scholar positions

- Department of Business and Management Science The Department of Business and Management Science is looking for highly talented students motivated to take a PhD. The PhD programme gives solid training in systematic, science-based techniques used to inform and improve business decisions. Candidates learn to use state of the art empirical and theoretical methods.

The PhD Programme at NHH is a four-year fully-funded programme, which combines an intensive course component with active research and work experience, preparing the school’s graduates for competitive careers in industry and at national and international academic institutions.

The specialisation in Business and Management Science has three subfields: 1) Business Economics (BE) 2) Energy, Natural Resources and the Environment (ENE) 3) Management Science (MS) PhD Research Scholars are required to combine their studies and research with 25% work as a teaching assistant during their employment period.

The annual salary for the PhD Research Scholar position is currently 435 500 NOK gross.

Start date In accordance with agreement.

Application deadline 17 October 2016 For more information, please see: http://bit.ly/2c7eKbS

Økonomi og samfunn

Foto: Yun Tang, Foto NHHS

På besøk i Bergen: Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet holder foredrag på NHH.

DYSTER OPTIMIST Den norske økonomien sliter med lav vekst.

Marinne Marthinsen presiserer at det er kritisk at skattene opprettholdes.

Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no Tirsdag 6. september inviterte AUFs studenter i Bergen til åpent foredrag på NHH med Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen.

– Jeg pleier å si til AUF-ere at det å holde foredrag for dere er det morsomste jeg vet. Samtidig må jeg også meddele at jeg setter stor pris på å snakke foran studenter med alle slags politiske syn, forteller Marthinsen.

Deretter går Marthinsen over til det hun mener er det store problemet velferdsstaten Norge i dag står overfor.

Hun mener problemet i dag er finanspolitikken den blå-blå regjeringen fører.

Skattene er for moderate, slik at det blir

vanskelig å opprettholde velferdsstaten. Raske løsninger er ikke svaret Marthinsen mener at dagens velferdsord- Marthinsen mener Norge trenger en ninger ikke vil være bærekraftige hvis langsiktig løsning for den økonomiske situasjonen. skattene senkes.

– Jeg skal ikke stå her og si at den – Det er statens ansvar å legge til rette for at den norske befolkningen kommer i svekkede norske økonomien, eller oljearbeid. En avgjørende faktor i den økon- prisfallet, er Erna Solberg eller Siv Jensen omiske situasjonen landet befinner seg sin feil, men situasjonen krever at vi må i i dag er å få utnyttet det norske arbei- bygge opp økonomien på en bærekraftig derpotensialet til det fulle. Den fremste måte. Det holder ikke å bare pøse på med metoden å få til dette er ved å opprettholde penger fra oljefondet og senke skattene.

Denne løsningen skattenivået, kunne vært gunslik at staten Skattene er for moderate, stig om vi befant har et grunnoss i en korttidsnlag til å skape slik at det blir vanskelig å edgang. Saken er arbeidsplassopprettholde velferdsstaten. imidlertid slik at er. vi ikke vet rikVidere forMARINNE MARTHINSEN, AP tig hvor lenge teller hun at nedgangen vil senkning av skatter samsvarer med reduksjon av norsk vare. Derfor må vi føre en politikk som velferd. Staten får mindre muligheter også er i stand til å føre landet gjennom til å skaffe arbeidsplasser. Hun viser til en lengre periode med tøffe økonomiske at mindre velferd igjen vil føre til større utsikter.

Marthinsen mener veien å gå er å ta klasseskiller ved at det kun blir gruppene med størst betalingsevne som får tilgang vare på den norske arbeidsstyrken. Det til eksempelvis helsetjenestene de trenger, er arbeiderne som skaper verdiene i samgod utdanning og så videre. Flertallet er funnet vårt. Hun mener det må satses på å få flere gjennom videregående og høyere ikke tjent med dette.

utdanning, og å sørge for at disse kan få arbeid etter utdanningen. Marthinsen viser til de 70.000 under 35 år som står utenfor arbeidsstyrken, og forteller at her har vi en ressurs i form av arbeidskraft Skatt: Marthinsen mener skatt er et verktøy, ikke et mål i seg selv.

Foto: Yun Tang, Foto NHHS

K7 Bulletin tirsdag 30. august

ØKONOMI OG SAMFUNN

som ikke blir utnyttet. Dette er et problem som må gjøres noe med.

Selv om Marthinsen gir et dystert inntrykk av den norske økonomiske situasjonen, tror hun det likevel finnes håp.

– Jeg mener en av hovedårsakene til den norske suksesshistorien har med tilliten blant befolkningen å gjøre. Det er tilliten nordmenn har til hverandre og det norske samfunnet som gir meg et snev av optimisme. Hadde det ikke vært for troen på at hver krone du betaler i skatt faktisk kommer befolkningen til gode, ville velferdsstaten brutt sammen. Når vi har et velferdssystem som er så velfungerende er det helt avgjørende at man fortsetter å betale skatt for å holde det ved like. Skatt er ikke et mål i seg selv, men heller et verktøy for å opprettholde velferdsstaten og den gode levestandarden.

Jeg mener en av hovedårsakene til den norske suksesshistorien har med tilliten blant befolkningen å gjøre.

MARINNE MARTHINSEN, AP

AP sin plan er rotete Siri A. Meling (Høyre), medlem av Stortingets finanskomité, har et annet syn på saken.

Meling er enig med Marthinsen i at den norske økonomien er i motvind, og trenger omstilling. Likevel er det en klar forskjell på hva slags politikk høyresiden ønsker å føre for å forbedre veksten i norsk økonomi.

– Dagens regjering ønsker å fortsette arbeidet med å gi moderate skatter. Dette vil ikke skade velferdsstaten, tvert imot.

Ved å holde skattene på et lavere nivå blir det enklere å starte bedrifter og foretak, og dermed vil nye arbeidsplasser skapes, forklarer Meling.

Meling forklarer at dersom nye arbeidsplasser kan opprettes ved hjelp av mindre skattelegging, vil dette gi en «boost»-effekt til økonomien. En bedring av økonomien vil igjen føre til økt handel og derav høyere skatteinntekt, noe som gjør at velferden består.

Høyre har en klar plan for hvordan staten bør skattelegge, forklarer Meling.

– For meg virker AP sin plan for skatt rotete. De ønsker å heve skattene, men gir ingen konkrete løsninger på hvordan dette bør utføres. Vi i Høyre har en klar strategi for skatteleggingen, hvilket gjør at vi har et bedre utgangspunkt før å heve økonomien, Ved å holde sier Meling.

Foto: Yun Tang, Foto NHHS Ulikhet: Marthinsen mener økt ulikhet er et problem.

skape sine egne arbeidsplasser.

– En siste viktig sak for Høyre er kunnskapssektoren. Som Marthinse nevner er det viktig å få flest mulig ut i jobbmarkedet. Her igjen har ikke AP noen tydelig plan for hvordan dette bør gjøres.

Vi mener at det bør satses på tilrettelegging skattene på et av utdanninlavere nivå blir det enklere å gen for dem Private starte bedrifter og foretak, og som kan klare aktører å komme gjendermed vil nye arbeidsplasser nom, men også bør støttes Marthinsens synå gi alternative skapes. spunkt er at det veier for dem SIRI A. MELING, HØYRE er hovedsakelig som ikke passstatens ansvar er til utdanå skape arbeidningssystemet. splasser. Dette er ikke Meling helt enig i. På denne måten kan man få flere inn i Hun mener det derimot er statens ansvar arbeid, både med og uten høyere utdanå legge til rette for at private aktører kan ning, sier Meling.

NORGES ØKONOMI • Den norske økonomien er inne i en periode med svekket vekst.

• I 2. kvartal 2016 var arbeidsledigheten i Norge 4,8 prosent.

• En gruppe på 70 000 i alderen 15-35 år står i dag utenfor arbeidsstyrken.

• SSB anslår at andelen av befolkningen eldre over 70 år vil dobles innen 2060.

15

16

ØKONOMI OG SAMFUNN

Hvordan

Fast spalte skrevet av Haakon Møyner Lund. I hver utgave gir han deg svarene du trenger.

K7 Bulletin tirsdag 13. september

Hvordan... bli populær

Er du en av de som er opptatt av hva andre synes om deg og er misfornøyd om det er noen som ikke vet hvem du er? Bulle gir deg råd om hvordan du kan bli skolenes mest populære.

gode tips til hvordan du kan bygge opp din personlige merkevare ved hjelp av sosiale medier, men hvem har tid til det. Vi velger i stedet å servere deg tre raske og håndfaste tips til hvordan du kan bli skolens, for å i ikke snakke om Norges største kjendis uten å måtte ta ett kontesemester.

2. Spill inn sex-film Med minimal innsats klarte Thomas Rocco Hansen å skape seg ett navn som uansett hvor hardt han prøver ikke vil bli glemt på mange år. Hans storhetstid var før sosiale medier, men andre har med vilje eller uhell brukt denne taktikken for å starte en karriere som kjendis internasjonalt. Det kan også være en god ide dersom du føler at din hardt opparbeidede popularitet begynner å minske.

1. Still som statsminister Mediene kommer til å elske deg når du lanserer din egen kampanje for å bli statsminister. Urealistisk og uoppnåelig

3. Kjøp deg likes Avhengig av din gjennomføring av tips nummer to, så er sannsynligvis dette den raskeste og letteste måten å få følgere på

Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no Annerkjennelse og status er noe av det viktigste for mennesker. Noen jobber hele livet sitt for å ha finere bil og høyere lønn enn naboen. Andre kjemper om å ha den fineste trofekonen. Popularitet har tidligere vært vanskelig å måle, men de siste årene har det vokst frem en universal objektiv definisjon, nemlig antall følger i sosiale medier. Dette ene tallet kan ha enorme konsekvenser for deg som person.

Googler du rundt finner du mange

sier du kanskje, men det er helt irrelevant fordi venneforespørselene og følgerene kommer til å renne inn. Huskeregelen for deg selv må være WWDTD, eller What Would Donald Trump Do?

Mural: “Nobody Likes Me” av den kanadiske gateartisen iHeart.

sosial medier. For under 50 dollar kan du kjøpe deg 10 000 følger på ulike sosiale medier. Du må nok legge litt mer enn 50 dollar i potten for å erobre verden, men det er en god start. Skulle du bli tatt i å gjøre dette er det imidlertid viktig å huske og si at du legger deg helt flat. Så lenge du sier dette kan du i Norge slippe unna med det meste.

Var det ingen av rådene som falt i smak? Kanskje du er en av de som heller setter pris på en telefon på bursdagen din i stedet for 50 like gratulasjoner på Facebook? Kanskje like greit for forskning viser at utbredt bruk av sosiale medier kan gi psykiske stress, selvmordstanker, søvnproblemer og angst. Kanskje det eldgamle ordtaket en venn i stuen er bedre 100 venner på facebook fortsatt gjelder?

K7 Bulletin tirsdag 13. september

ØKONOMI OG SAMFUNN

17

Donalds idiotiske forslag Den amerikanske presidenten har enorm innflytelse på landets utenrikspolitikk. Hvis Trump vinner valget kan dette få katastrofale konsekvenser.

Haakon Resaland hr@k7bulletin.no

Global War: Clinton og Trump står for svært forskjellige utenrikspolitkk. Bare en av dem vurderer å bruke atomvåpen i Europa.

De amerikanske presidentkandidatene står svært langt fra hverandre på utenriks. Her er tre av de mest sentrale forskjellene.

Ted Cruz, Donald Trumps motkandidat for den republianske presidentnominajsonen, spøkte en gang med at Trump var så ustabil at hvis han ble valgt til president, kunne det hende at amerikankere våknet en morgen med at han hadde sluppet en atombombe på Danmark.

Selv om situasjonen kanskje ikke er så ille, er det urovekkende hvor åpen Trump virker å være for å bruke atomvåpen. Joe Scarborough hevdet på sitt show, «Morning Joe», at Trump hadde stilt en republikansk forsvarsekspert hvorfor man ikke kunne bruke atomvåpen tre ganger i løpet av en time. Når han senere ble spurt om han var villig til å utelukke å bruke atomvåpen i Midtøsten, nektet han. Når han så ble spurt om han var villig til å utelukke å bruke i det i Europa, nektet han igjen å utelukke det. Dette er ikke å si at Donald Trump garantert kommer til å bruke atomvåpen, men det skaper en enorm usikkerhet i det internasjonalet miljøet

når lederen for verdens eneste supermakt er så ustabil.

Hillary Clinton sin politikk på atomvåpen er lik som de fleste andre amerikanske politikere. Selv om hun ikke selv har diskutert det like høylytt som Trump, er det tydelig at atomvåpen i hennes politikk er basert rundt «Ikke første bruk»-doktrinen som krever at atomvåpen kun kan brukes hvis landet selv er angrepet med atomvåpen.

Kill ‘em all Donald Trump skapte bølger da han tidligere i år hevdet at eneste måten å stanse IS på var å gå etter familiene deres. Til og med de som intervjuet ham på Fox News virket sjokkert når han sa dette. Det å direkte prøve å drepe familiemedlemmer av terrorister virker kanskje ondskapsfullt, forfedelig og bare en grusom person ville forslå det, og det er akkurat det det er. Av alle de forferdelige ting Trump har sagt, er dette muligens det mest nederdrektige.

Dette er en av de få spesifikke punktene som han har gitt med tanke på å beseire IS. Resten av utsagnene hans består for det meste i å si at han har en plan – den beste planen – som han kommer til å forklare etter han blir valgt. Trump gjør det samme de fleste barn gjør. Når han ikke vet noe, men vil late som han vet det, sier han at han har svaret, men ikke vil si

det.

Jeg skulle gjerne viet litt mer kolonneplass til Hillary Clintons plan for å utrydde IS, men siden hun holder seg så tett til dagens politikk, og Trumps er så radikalt annerledes, er det ikke like nødvendig. Clinton blir ofte sett på som en militær-hauk til å være demokrat. Hun har støtte både militær innblanding i Irak og i Libya, men har nylig sagt at hun ikke planlegger å involvere amerikanske tropper i utlandet. Hun vil heller jobbe med lokale partnere, samtidig som USA støtter med luftvåpenet.

NATO gonna protect you Igjen begynner vi med Donald Trump, kun fordi hans meninger er så avvikende fra den politikken USA har hatt mot NATO siden grunnleggelsen av alliansen. Trump har gjentatte ganger dette året sagt at USA ikke automatiske kommer til å støtte sine allierte med militærmakt i tilfellet de blir angrepet. Både med Japan og Sør-Korea, som har individuelle forsvarsavtaler med USA og NATO, har USA forpliktet seg til å hjelpe militært i tilfellet en ekstern fiende prøver å invadere. Trump fortalte The New York Times at han bare var villig til å støtte Balkanlandene i en invasjonssituasjon, hvis han følte de hadde holdt «sin del av avtalen».

Utrolig nok kan det virke som Trump har

en smule rett her. Mange land har kuttet sterkt i forsvarsbudsjettene de siste årene, i sikkerhet om at USA uansett kommer til å være der til å beskytte dem i tilfelle landet blir invadert. Det er derimot ekstremt farlig at lederen for NATOs, og verdens, største militærmakt sier at det ikke er sikkert de er villig til å støtte sine allierte.

Igjen beklages det for at Hillary Clinton ikke får mye av plassen, men hennes politikk er rasjonell og basert på presedens.

Hun vil fortsette samarbeidet med NATO slik det har vært gjort tidligere. Hun kommer sikkert til å presse Europeiske land til å øke pengebruken på forsvar til det nivået som NATO medlemmer har forpliktet seg til, nemlig 2 % av BNP. Presidentkandidatenes utenrikspolitikker er muligens den som vil får størst konsekvenser for verden etter valget.

Ikke bare fordi det påvirker ikke-amerikanske land, men også fordi presidenten har enorm myndighet til å handle uten at kongressen kan kontrollere handlingen.

Som leder for militæret kan Trump virkelig bestemme at USA skal prøve å drepe familien til terrorister og ikke forsvare alliansemedlemmer. Utenrikspolitikken til USA er det området hvor presidenten har mest selvrådighet, noe som er skremmende, spesielt med tanke på at Trump har en reell mulighet til å vinne.

18

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 13. september

Legalisering av I denne utgaven av Versus tar vi for oss spørsmålet om legalisering av cannabis. Vi har spurt to eksperter innen rusmiddelforskning og ruspolitikk om hva de mener bør gjøres.

MOT legalisering av cannabis i Norge Knut T. Reinås, magister i sosiologi, leder i Forbundet Mot Rusgift

De aller fleste i befolkningen er enige om at spredning og bruk av cannabis skal være forbudt, det vil si hele 86 prosent. Cannabisstoffene er heller ikke en del av vår kultur, hvilket gjør det enkelt å ta avstand fra dem.

Cannabisstoffene har et høyere THC­innhold i dag enn de hadde på 60­ tallet. Dette gjør dagens hasj/marihuana farligere, både ved å være mer dempende og mer hallusinogene. WHO (World Health Organization) har nylig gitt ut en oversikt over de helsemessige og sosiale effektene ved rekreasjonell bruk av hasj og marihuana.

Om de langsiktige effektene skriver WHO at regelmessige cannabisrøykere kan utvikle avhengighet. Risikoen er ca. en av ti blant dem som noen gang prøver, en av seks blant tenåringer som bruker cannabis, og en av tre blant daglige brukere. Det er økende kunnskap om at regelmessig, tung cannabisbruk i tenårene er forbundet med alvorligere og mer vedvarende negative effekter enn bruk i vok-

senalder. De nevner også at det ikke velge om vi vil ha alkohol annen måte og motarbeide ali et antall prospektive studier er eller hasj i samfunnet. Alkoho- koholen på lengre sikt. Derimot funnet en konsistent sammen- len har vi allerede, med de store skjønner folk flest, og er enige i at spredning og bruk av heng mellom cannabisbruk hasj skal være forbudt. 86 blant unge og psykoser og prosent av befolkningen er schizofreni (WHO 2016).

Det så lenge ut til at Hasjavhengighet er noe av enige i dette. Derfor er den måten å forhindre cannabisstoffene skulle bli det vanskeligste å behandle. enkleste at vi får et nytt stort russvært vanlige i Norge, og giftproblem på å la hasjen de er de mest utbredte av De som pådrar seg et narforbudt. Det at hasde narkotiske stoffene. Men kotikaproblem, går ofte en forbli jbruken ikke er en del av blant unge (15­-16 å­ ringer) vår kultur gjør det lettere å nådde de toppunktet rundt usikker framtid i møte. slippe å begynne med hasj. århundreskiftet, hvor ca. 12 Spørsmålet om hasj er prosent hadde prøvd noen KNUT T. REINÅS heller ikke et spørsmål om gang, mens 4 prosent hadbehandling og hjelp. De de brukt det i løpet av siste fleste hasjbrukere er ikke måned. I dag er det ca. 7 prosent i samme aldersgruppe problemene det medfører. Det er avhengige, og trenger ingen som har prøvd, og «bare» 2 ingen grunn til å innføre et nytt behandling. Men det er vikprosent som har brukt det i løpet problem, i tillegg til de rusgift- tig å forebygge at folk får et narkotikaproblem. Det av siste måned. Cannabisbruken problemene vi har fra før.

Noen hevder at vi kan bytte er mange sårbare grupkan altså se ut til å være på retur blant de yngste. Blant be- ut alkoholen med cannabis. Det per som ikke trenger folkningen for øvrig (16-­64 år) er ikke riktig. Ca. 82 prosent av den ekstra risikokan det også se ut til at trenden alle hasjbrukssituasjoner skjer i f a k t o r e n er nedadgående i følge rapport- forbindelse med bruk av alkohol som haser fra SIRUS (Statens institutt (Pape m.fl. 2009). Ingen drikker jen utfor rusmiddelforskning). Det mer alkohol enn hasjbrukerne. er vanskelig å se at legalisering Men hvorfor skal vi da ikke forby alkohol? Alkohol er et stoff skulle være et svar på det. som har en mangehundreårig Hvorfor skal vi forby hasj og tradisjon i vårt land.

Bruken av alkohol er en del marihuana, når alkohol, som av vår kultur, selv om den er et er mye farligere, er tillatt?

Det er uinteressant om den dårlig innslag i kulturen. Folk ene rusgiften er «farligere» enn flest har vent seg til å bruke alden andre. Det som betyr noe, kohol, de skjønner ikke hvor er om det er bra med en omfat- stor skade alkoholen gjør i samtende bruk av hasj og marihua- funnet, eller hvor nødvendig na, eller ikke. Og det er ikke bra. det er å kjempe mot den. Sterke Legalisering kommer til å føre pengeinteresser er involvert i å til flere brukere, og det kommer opprettholde alkoholbruken. Vi til å føre til økt sløving. Vi kan må ta alkoholproblemet på en

gjør, og i dag slipper de fleste av dem, takket være at cannabis er forbudt og relativt lite utbredt.

Det er for få gode hjelpetilbud for stoffbrukere her i landet, behandlingsresultatene er ikke gode.

Hasjavhengighet er noe av det vanskeligste å behandle. De som pådrar seg et narkotikaproblem, går ofte en usikker framtid i møte. Det er derfor naturlig og viktig å kjempe for flere og bedre hjelpetilbud. Men den viktigste oppgaven blir å kjempe for at færrest mulig noen gang begynner med stoff, enten det er hasj og marihuana eller andre narkotika. Legalisering er ikke svaret på det.

K7 Bulletin tirsdag 13. september

ØKONOMI OG SAMFUNN

19

cannabis i Norge FOR legalisering av cannabis i Norge Ole Røgeberg, Phd i samfunnsøkonomi fra UiO, Seniorforsker/Nestleder ved Frischsenteret i Oslo.

Kriminaliseringen av cannabis ser ikke ut til å gi hverken flere eller færre brukere, forteller Røgeberg.

til behandling, eller lignende for de som tas for bruk.

Det vanligste argumentet mot avkriminalisering er at dette vil «sende feil signaler» og føre til bruksøkning, men dette ser ikke ut til å være tilfelle. Forskere er i stor grad enige om at hverken avkriminalisering eller rekriminalisering ser ut til å påvirke antallet brukere på noe systematisk Cannabispolitikk kan utformes vis. Hvis vi ser straff som et onde på mange ulike måter, og det er vi skal ty til kun når straffens viktige skiller også mellom ulike virkninger er «gode nok», tilsier typer «forbudspolitikk» og ulike dette at vi bør avkriminalisere.

Gitt at vi mener avkrimityper «legalisering.»

I dagens Norge har vi forbud nalisering er fornuftig er neste mot både produksjon, omset- spørsmål om vi også bør tillate ning og bruk. En endring flere strengt regulert, lovlig produkshar tatt til orde for er «avkrim- jon og salg av cannabis. Dette er inalisering», som litt forenklet et spørsmål om å «legalisere» tilkan beskrives som en «legal- budssiden i markedet.

Under avkriminalisering er isering» av etterspørsels­siden i markedet, altså bruk. Straffebud all omsetning overlatt til illegale for bruk og besittelse oppheves, markeder, som er nødt til å drive man får ikke lenger prikk på rul- ueffektivt og bruke ressurser på lebladet for bruk og besittelse, å omgå politi og tollvesen, samt men modellen åpner for at man kompensere folk for risikoen fremdeles gir bøter, kan henvise for straff. Siden dette gir høy pris og lav tilgjengelighet mener mange FAKTABOKS at forbudet er nødvendig for å holde for• Cannabis brukes hovedsakelig til fremstilling av marihuana og bruket nede. hasj.

Samtidig viser tallene både for • FN anslår at cannabis brukes av 2,7 Norge og om­- 4,9 % av verdens befolkning årlig. verden at sam­ funnet mister • Tetrahydrocannabinol (THC) er det kontrollen på viktigste psykoaktive virkestoffet utviklingen i i cannabis. pris og kvalitet.

Justert for ren• Cannabis er legalisert i blant annet het og inflasjon Nederland, statene Colorado og har cannabis i Washington i SA, samt visse nasjonNorge falt i pris er i Sør­Amerika. over lang tid­ prisfallet skal

ha vært på rundt 50% bare de siste tjuefem årene. Forskning finner heller ikke støtte for at sterkere politiinnsats eller økte straffer løfter prisene opp igjen.

Illegale markeder har også en klar bakside: De økte kostnadene gjenspeiler at det trengs mer arbeidskraft og innsats for å betjene markedet. Det rekrutteres derfor stadig nye mennesker inn i den svarte økonomien­ ofte er det folk som bruker mye cannabis selv som begynner å selge til venner, og gradvis dras inn i karrierer som lovbrytere.

Legalisering av produksjon og omsetning reduserer slike problemer, men bekymringen er at vi da vil oppleve store økninger av bruk og bruksskader. At denne risikoen kan være reell vet vi av tidligere tiders erfaring med billig og lett tilgjengelig alkohol og tobakk. Et av problemene er at det er en mindre gruppe brukere som står for hovedparten av konsumet, enten vi snakker om lovlige eller ulovlige rusmidler: Den tiendedelen av alkoholbrukere som drikker mest drikker over halvparten av all alkohol, og den femtedelen av cannabisbrukere som røyker mest bruker over 60% av all cannabis. Dette betyr at private aktører vil ha storbrukere som sin hovedinntektskilde, og vil jobbe aktivt for å skape flere slike

brukere og tilpasse produktene sine deretter.

Av slike grunner vil et kommersielt frislipp være risikabelt, men det er sjelden en slik modell foreslås av de som ønsker «legalisering» i Norge.

Min egen oppfatning er at det beste alternativet trolig vil være et regime med strengt regulert lovlig omsetning. Høye priser gjennom særavgifter, og lav tilgjengelighet gjennom begrensninger i utsalgssteder. Tenk en egen avdeling på Vinmonopolet. Istedenfor at brukere finansierer illegal aktivitet vil de da bidra til statskassen. Avgifter kan stilles inn etter skadenivå: Høyere pris på varer med høyere skadep o tensiale ­f.eks. der det er høyt nivå av det rusgivende stoffet THC, lavt nivå av det psykose­dempende stoffet CBD. Relativt sett lavere pris på mindre skadelige varianter­ f . e k s . produkter som dampes i e­sigaretter og unngår forbrenning og røyk. Dette ville tilsvare tankegangen vi har for alkohol, der sprit skattlegges hardere enn øl for et gitt alkoholinnhold.

I et bredere perspektiv kan man også se for seg at cannabis skattlegges etter samme prinsipper som Finansdepartementet legger til grunn for andre var-

er. I så fall vil særavgifter også gjenspeile forskjeller i skadepotensiale på tvers av rusmidler, noe som vil tilsi at cannabis blir rimeligere enn alkohol. I den grad folk over tid vrir sitt rusbruk vekk fra alkohol og over mot cannabis, vil dette forårsake mindre skader for både brukere selv og for samfunnet rundt.

Det er for eksempel betydelig lavere risiko for å bli avhengig av cannabis enn for alkohol, og i gjennomsnitt forblir alkoholbrukere avhengige dobbelt så lenge som de som får problemer med cannabis­avhengighet.

Enn så lenge er en slik modell uprøvd for cannabis, og det er ukjent hvor mye forbruket ville øke i forhold til dagens situasjon. Det er også ukjent i hvilken grad en slik bruksøkning ville oppveies av bedringer på andre områder, som mindre skadelige bruksformer, redusert kriminalitet, og reduksjoner i bruk av mer skadelige rusmidler.

Norge har på flere måter et godt utgangspunkt for å prøve ut en slik modell. Vi har allerede en vellykket og omfattende alkoholregulering vi kan bygge på­ med høye avgifter, statlig omsetning og reklameforbud. Gjennomført på en god måte kunne vi satt et bedre eksempel for andre land enn de mer kommersielle modellene enkelte frykter fra USA. Siden dette virker lite sannsynlig i nær fremtid, er det bare å håpe at Canadas varslede legalisering vil bygge på noen av de samme tankene.

20

INTERSECTION

K7 Bulletin Tuesday September 13

Photo: Screenshot from "Captain Fantastic"

Viggo Mortensen in the role as Ben in Captain Fantastic.

Captain Fantastic (2016) Viggo Mortensen delivers a career-defining performance as a free-spirit patriarch whose family is forced from their uncontaminated home in the wild to go to the outside world.

Henrik Hedegaard hh@k7bulletin.no In a time where every film seemingly has to either be animated, involve giant robots crashing into each other or be the next step in an massive cinematic superhero franchise, one can easily become a little flustered by the sheer spectacle of going to the movies. It is therefore refreshing to watch a film that manages to grab your attention without resolving to classic Hollywood instruments like overuse of computer-generated effects, massive explosions or the faces of Jennifer Lawrence and Bradley Cooper.

“Captain Fantastic” does not, as the movie industry has primed you to think over the years, feature a masked crusader in a cape. It is the story of an idealist who tries to forge a new Eden by raising his family in the American wilderness. Viggo Mortensen, who only seems

loosely tied to modern life at the best of times, plays the fits to being a part of society and that there is room for high-minded dreamer who has taken his family into the modifications to the hippie dream. In this way, the film woods to raise his children in complete isolation from does not provide any easy answers and expects you to the world of consumerism which surrounds them. They consider both sides. The story itself is told with a lot of hunt game for food, climb mountains for physical exer- heart and an unexpected amount of humor (benefitting cise and spend evenings around the campfire reading from being essentially a fish-out-of-water story). Strong actor performances, led by works of renowned philosophers and quantum physIt is refreshing to watch a film that Viggo Mortensen in the performance of icists. Living in a beautiful manages to grab your attention with- strongest his career, makes you care and seemingly untouched for every character and forest, the children are out resolving to classic Hollywood empathise with Ben’s strong, healthy and knowlinstruments like overuse of comput- truly dilemma of whether or not edgeable individuals with no unnecessary insight er-generated effects, massive explo- to expose his children to imperfections of our into the meaningless sions or the faces of Jennifer Law- the world. Add to that shots of brands, tweets and noise beautiful landscapes and that define the lives of the rence and Bradley Cooper. a soundtrack that features rest of us. Their situation is basically the utopia of the modern day bohemians who the likes of Sigur Rós and you are bound to be moved by this incredibly charming little film. It might even make wish to rebel against the materialism of our society.

The film, however, does not linger too long in the ro- you think of the priorities in your own life. manticism of their idyllic existence. When Ben takes his offspring across country to their mother’s funeral it’s an eye-opening journey of discovery for the kids. Ben fears Grade: for the purity that he has sought to instill in their minds but the question remains as to whether or not it is in fact his idealistic method of parenting that is limiting their experience.

It turns out that there are indeed existential beneSeven out of seven

K7 Bulletin Tuesday September 13

INTERSECTION

23

Illustration: Julien S. Bourrelle from “The Social Guidebook to Norway”, Mondå

When I Met Norway ...

Federico Fabiano guides you through Norway.

Federica Fabiano ff@k7bulletin.no Those who have moved to a foreign country know how the eagerness to get to know the country immediately kicks in. So, when the Italian blogger Camilla Bonetti published “From A to Å, Norway: a Comprehensive Guide”, I knew I had to give it a go.

It is an unconventional tour of Norway, during which you get to know the essence of it: its people. Nuggets of Norwegian culture are explained in each of the 29 alphabet letters and leave the reader with a comprehensive glossary covering the most diverse social aspects.

After a month in Bergen, international students politely mumble “unnskyld” every now and then, and claim proudly that they don’t need to switch to English with the Rema 1000 cashier. But how well do we know our host country? I drew inspiration from the book to give you a few expressions to put you to the test: Allemannsrett: Literally meaning “the everyman’s right”, is a consuetudinary law codified back in 1957 and better-known as “freedom to roam”. Actually, the general

public's right to access certain public or privately owned land for recreation and exercise is common in several Baltic countries and even the UK. However, when during the first night in Bergen I ended up walking through Gamle Bergen, I couldn’t help but notice how such a thing would have never happened in my own country. It was like being in “Night at the Museum” – thankfully no dinosaurs were around.

Janteloven: The "Jante Law" might give the initial impression of something somehow close to the Decalogue, but it has nothing to do with the sphere of religious creed. Being slightly simplistic, one could summarize the law to “You are not to think you are anyone special and do not think you are better than us”. To some extents, it might be a key concept to explain how social democratic policies have been more successful here than anywhere else. Yet, it may appear to the vast majority of business students as one of the least flattering traits of the culture!

Likestilling: Norway features among the most gender equal countries in the world. Scandinavian countries are proverbial for it. What I find noteworthy, though, is that Norway, along with Cuba, Israel, North Korea, Tunisia and Eritrea, has conscription of women as well as men. In 2015, the country became the first European and NATO country to equitably draft both genders. Yet, conscription is just an example. If your brain still pictures the role of men and women as being distinctively separated, you

need to get used to a more blurred scenario with tangible equality measures and visible social spillovers!

Ut på tur, aldri sur: “Out for a walk, never sour”. It is crystal clear, as soon as the sun shines shyly in the sky, Norwegians rush to synthesize precious doses of vitamin D. But, does the weather really matter to them? Alfred Wainwright once wrote: “There is no such thing as bad weather, only unsuitable clothing”, and apparently this is a shared mantra here. As a consequence, I asked the locals which water/wind/catastrophe-proof raincoat they suggested and I am slowly molting my skin to be eventually covered in Gore-Tex! Vinmonopolet: Colloquially shortened as “polet”, the government-owned retailer is the place you need to visit if you want to shake your parties with something stronger than 4.7% alcohol content. Bonetti argued that to separate a Norwegian from alcohol would be like tearing an Italian away from football. But Norwegians passion for alcohol does not usually extend to the casual drink on an afternoon. It seems to be an all-or-nothing situation. You either drink to imitate Dionysus or you do not parttake at all.

Sport Oppretter idrettslag for internasjonale studenter NHHI-styret tar grep for at gruppen, som tidligere har blitt ekskludert, skal få ta del i idrettsmiljøet på NHH Oda Aspebakken Sværen og Carl Bache sport@k7bulletin.no – Vi i NHHI-styret ønsker å inkludere internasjonale studenter i idrettsforeningen i større grad enn de har vært til nå, forteller Petter Tegle Skjærvø, leder i NHHI.

Oppretter NHHI Internationals Laget skal ha ukentlige treninger i Lehmkuhl-hallen og vil i første omgang være et multisportslag på linje med NHHI Kommer ikke med på opptak All-idrett. I tillegg til dette håpet NHHIDet har vist seg at internasjonale student- styret å arrangere en tur til Trolltunga, er, både utvekslings- og fulltidsstudenter, men dette har blitt avlyst da nye krav fra har vanskeligheter med å komme med på turistkontoret i Odda har satt en stopper tradisjonelle opptak i NHHI. for årets tur.

– Interessen for prosjektet har vært – For mange blir det en barriere at de er her for en kort periode; idrettslagene overveldende, det var over 70 stykker som vil gjerne ha medlemmer som er her over skrev seg opp som interesserte i Trolltunflere år. I tillegg kan det være en språkbar- ga-turen. Det var mer enn vi hadde håpet riere, noe som er synd, siden det egentlig på. Vi har fått tid i Lehmkuhl-hallen og fått på plass et styre, er mulig å overkomme, mener Skjærvø.

Vi i NHHI-styret ønsker og planen er å komme NHHI-styret har gang med treninger å inkludera internasjo- ii uke med dette som bak37, sier Skjærvø. grunn bestemt seg for nale studenter i idrettsDet internasjoå starte ett nytt tilbud nale laget vil være foreningen. for de internasjonale åpent for alle, så også studentene. norske studenter kan – Vi satte oss ned og delta på treningene.

PETTER TEGLE SKJÆRVØ, NHHI så på hva vi kan gjøre Skjærvø håper dette for å få dem med, og vi landet på å lage kan være en inngangsport for internaset eget idrettslag. Dette er et første steg i jonale studenter, og at det kan vise at det en prosess for å få de internasjonale med i ikke er et problem å inkludere internasjostudentforeningen. nale studenter i de andre lagene.

Nils-Fredrik Solem, leder i IC.

Foto: Marina Snegirjova, Foto NHHS Petter Tegle Skjærvø, leder i NNHI.

BSI er åpne for internasjonale egne observasjoner og tilbakemeldinger Leder i Bergen Studentidrettslag (BSI), fra forrige styre. Vi fant ut at dette var noe Njål Kvendseth, skriver i en mail at alle vi ville ta tak i, og etter litt brainstorming deres 29 idretts- og friluftsgrupper er endte vi opp med et eget idrettslag, foråpne for alle studenter, både internas- teller Skjærvø. jonale og norske studenter ved samtlige NHHI har samarbeidet med Internautdanningsinstitusjoner i tional Committee Bergen.

(IC) om oppretKvendseth mener det Vi er veldig fornøyd med telsen av laget, og ikke er nødvendig med IC er glade for at initiativet fra NHHI. en egen gruppe for interdette blir tatt tak i. nasjonale studenter.

– Vi er veldig NILS-FREDRIK SOLEM, IC – BSI ser ikke behovet fornøyd med inifor et eget tilbud for å tiativet fra NHHI, aktivisere internasjonale og har bidratt med studenter, vi tror heller at de kan få det å nå ut til internasjonale studenter om beste tilbudet gjennom å bli inkludert og den nye idrettsgruppen. Det er beklagelig integrert i våre eksisterende grupper. Vi at mange ikke kommer med i de etablerte tror at utveksling av glede og kultur best lagene, og dette er derfor et viktig tilbud, skjer i våre allerede etablerte grupper. mener leder i IC, Nils-Fredrik Solem.

Kvendseth forteller at BSI Friluft og BSI Seiling er to av deres mest populære tilbud for utvekslingsstudenter. Ifjor vant BSI Friluft Velferdstingets inkluderingENGLISH SUMMARY spris for sitt arbeid med å tilrettelegge for gode og meningsfylte aktiviteter for Internasjonale studenter.

The board in NHHI has estab– På mange av BSI Frilufts turer utgjør lished a new sports group for de internasjonale studentene en majoritet international students, due to av deltakerne. difficulties with including these students in many of the existBasert på valgløfte og samarbeid ing groups. The group is called Bedre inkludering av internasjonale NHHI Internationals and will studenter var en del av valgløftene til have weekly trainings in different nåværende NHHI-styre. sports.

– Da vi skulle stille til valg så vi på hvilke punkter vi ville ta tak i, og da dukket Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS dette opp som en utfordring basert på

K7 Bulletin tirsdag 13. september

SPORT

23

Foto: Jørgen Vara Skogholt, NHH FK Brennende engasjement: Valestrand Hjellviks supportere imponerte langt mer enn spillerne.

«Rottenes» hevn

NHH FK – Valestrand Hjellvik 3-1. Handelshøyskolens beste fotballag satte skapet på plass etter vårens kontroverser og tok en fullt fortjent seier hjemme mot «bøndene» fra Osterøy.

Ole Andreas Øverland sport@k7bulletin.no I Hordalands 4. divisjon avdeling 01 tok Forskjellen i tabellplassering var tydelig NHH FK imot Valestrand Hjellvik på fra start. Bortelaget la seg ekstremt lavt, Åstveit kunstgress torsdag 8. september. og de blå fra handelshøyskolen fikk lov til Da lagenes møttes i mai gikk NHH på en å trille ball. Et skremmeskudd like utenfor lei 3-0-smell, og i økonomistudentenes fra Stefan Bjerke Christensson etter syv eget kampreferat ble minutter varslet om Jeg fikk krampe i «bøndene» fra Osterøys hva som skulle komspillestil beskrevet som me, og fire minutter begge leggene. «en gampefotball så senere ble høyrekant primitiv at selv Drillo får Martin Eidissen spilt KRISTOFFER LARSEN, NHH FK tårer i øynene». pent gjennom. Alene med gjestenes keeper Harde ord i kommentarfeltet gjorde han ingen feil. 1-0 til NHH. Dette kampreferatet slo ikke helt an blant Der NHH hadde kontroll på banen, valestrandfansen, og det ble brukt harde hadde Valestrand Hjellvik desto bedre ord i kommentarfeltet til facebooksiden kontroll på tribunen. Bortefansen, der Valestrand Hjellvik Supporterklubb. de ivrigste sågar var kledd opp i dress for Blant reaksjonene var: «Lol. Dårlige ta- anledningen, imponerte langt mer enn pere», «Patetisk og direkte barnslig» og de elleve på ute på kunstgresset. Nesten «Pinlig referat frå ein gjeng wannabes!». taktfaste rop om «Badnafakte, gaukaskap.

De mest likte kommentarene var likevel Piker, vin og Valestrand» dominerte lyd«Gjeng med rotter hele NHH-FK!» og bildet på Åstveit de første minuttene av «Tenk å påvirke sin framtid på en slik oppgjøret. måte??? Klarer ikke å vente på at en Hasle, OJ eller hold dere fast......wait for it....... Drømmedebut eeeeeen Fløte en gang i fremtiden ringer Kampen fortsatte i samme spor etter til oss bønda med et investeringsprodukt 1-0-scoringen, og NHHs midtbaneduo i et eller annet totalt hjelpalaust fond.» Bråten-Fløtaker fikk lov til å diktere Det var ingen tvil om at dette var noe som spillet som de ville. Det var fullt fortengasjerte sterkt. jent at debutant Kristoffer Larsen kunne I forkant av kampen 8. september lå doble ledelsen etter 20 minutters spill, da NHH øverst på tabellen, hele tolv poeng at blåtrøyene igjen fant rom bak bortelagforan Valestrand Hjellvik på fjerdeplass. ets forsvar. Samme mann økte til 3-0 bare

seks minutter senere da han skar inn fra venstre etter at NHH hadde vunnet ballen høyt i banen. Valestrand Hjellvik hevet seg mot slutten av omgangen, og de fikk en redusering like før pause da Jonathan Mjøs fikk dratt seg fri på bakerste stolpe. Scoringen ble behørig markert av bortefansen: Que Sera, Sera Me gjer no vel faen i Brann, Me heiar på Valestrand, Que Sera, Sera Andre omgang var langt jevnere enn første, og Valestrand Hjellvik var langt mer med enn før pause. Gjestene i svarte og hvite striper klarte likevel aldri å legge noe skikkelig press på NHH, og omgangen endte målløs. Mot slutten av kampen fikk tomålsscorer Larsen alle tiders mulighet til å punktere kampen, men han klarte aldri å stokke beina på én meters whold etter et strøkent innlegg fra høyre.

– Jeg fikk krampe i begge leggene, forklarte Larsen.

– Men den der skal jo selvfølgelig sitte uansett, måtte han medgi.

NHH mistet spydspiss og toppscorer Alexander E. Jensen i sommer, men etter første kamp å dømme har de funnet en bra erstatter i Kristoffer Larsen. Angriperen som tidligere spilte for Skårer Ballklubb i Akershus var fornøyd med debuten, til tross for bommen i andre omgang.

– Det er alltid en greit debut å score to mål, og jeg synes vi gjør en bra kamp, sa matchvinneren etter kampen.

Opprykk utelukket Etter seieren mot Valestrand-Hjellvik leder NHH FK 4. divisjon avdeling 01 med syv poeng foran Nordhordland BK. Likevel er opprykk uaktuelt. Grunnet omlegging av seriesystemet er det ingen som rykker opp fra fjerdedivisjon i år.

De blå fra handelshøyskolen synes trolig det er like greit å slippe lengre reiser og tøffere motstand neste sesong.

– Fordi det ikke er noen som rykker opp, kan vi endelig ta sjansen på å vinne serien i år, sa playmaker Mathias Fløtaker med et glimt i øyet.

KAMPFAKTA

NHH FK – Valestrand-Hjellvik 3-1 Mål: 1-0 Martin Eidissen (11 min.)

2-0 Kristoffer Larsen (30 min.)

3-0 Larsen (36 min.)

3-1 Jonathan Mjøs, (45 min.)

NHH FK (4-2-3-1): Rønning – Hasle (Gooderham i 20 min), Berge, Skagestad (Lindberg i 27 min), Tvedte – Fløtaker, Bråten (Bankson i 2 min) – Eidissen, Bjerke Christensson,

Holm (Børve Larsen i 5 min) – Larsen (Ytterstad i 12 min)

7

Moments BISTANDSLØPET

Foto: Francesca Barberio, Foto NHHS

Foto: Matthieu Arene, Foto NHHS

Foto: Matthieu Arene, Foto NHHS

Foto: Francesca Barberio, Foto NHHS

Foto: Matthieu Arene, Foto NHHS

Foto: Saha Anup, Foto NHHS

K7 MAGASIN

JAN EGGUM Visesangeren fra LaksevĂĽg

EN ANARKISTISK TRUBADUR Tekst: Sara Helene Rønningstad E-post: shr@k7bulletin.no Foto: Matthieu Arene, Foto NHHS

26

MAGASIN

K7Magasin tirsdag 13. september

Melankoli og samfunnsengasjement: Begge deler kjennetegner musikken Jan Eggum har skapt over 40 år som visesanger. Han beskriver seg selv som en fabelaktig gitarist, håpløs samler og en miljøengasjert anarkist.

Jan Eggum kommer ut av USF Verftet med en halvliter i hånden. Over ham slipper mørke regnskyer fra seg noen siste dråper, og vi finner oss en plass i ly. På den andre siden av fjorden ser vi Laksevåg.

Han peker mot en gul blokk.

– Der vokste eg opp, sier han med en breial dialekt som bekrefter ordene hans.

Siden den gang har han skrevet 4-500 sanger og gitt ut over 20 plater. Han har fått fem spellemannspriser, den første da han var 25 år.

– Det begynte med at jeg som 17-åring fikk låne en gitar. Da hadde jeg aldri spilt før i det hele tatt. I løpet av en uke spilte jeg mye bedre enn han som eide gitaren. Så han ble jævlig sur, men jeg skjønte plutselig at dette her var noe jeg hadde talent for. Det var ganske fenomenalt.

Du må ikke høre på noen som sier at jeg ikke kan spille gitar, for jeg er djevelsk god, smiler han.

Vi har mye frihet, men det er ofte sett ned på hvis man er rar eller annerledes, har feil klær eller en uvanlig jobb.

Det må være lov å skille seg ut, og jeg har alltid vært litt fascinert av de som er intuitivt rare.

Jan reagerer også på et ensporet utdanningsfokus og oppfordrer unge til å være mindre opptatt av karakterer. Han mener selv Spiller til nye rytmer at han ikke har Han har ikke tenkt å gi seg hatt mye bruk for Du må ikke høre på noen som sier skolelærdommen før han må, og forteller med stor entusiasme om den nye og ønsker at folk at jeg ikke kan spille gitar, for jeg platen «Rio» som kom i fjor. tør å gå alternative er djevelsk god.

Han beveger hendene ivrig veier. mens han forteller om hvor– Jeg forstår ikke dan plateselskapet fikk tak hvorfor alle skal i det han mener er de beste presses inn i et musikerne i Rio de Janeiro til innspillingen. system hvor fokuset er å sitte fint ved pulten og få gode – Det var litt av et prosjekt. Vi reiste dit og spilte inn karakterer.

Han foreslår at folk kan gå ut i arbeid tidligere og lære 12 sanger på 12 dager. Vi la bare på litt piano og kor og sånt her i Bergen. Under Festspillene fikk jeg hele bandet hvordan folk jobber, før man eventuelt tar mer utdanhit, og det var en stor opplevelse. Jeg er veldig stolt av ning. Det må være rom for å bruke talentet sitt og finne den platen. ut av ting underveis, uttaler han.

På en av sangene synger han: «Alle må bli som oss i dette landet…»

– Sangen er en reaksjon på at det er så lite rom for å være annerledes i Norge. isere noe band eller lysshow. Han mener selv at det har gjort det lettere for ham å holde det gående så lenge.

– Jeg møter bare opp en halv time før konserten og plugger i gitaren. Det kan jeg gjøre helt til jeg ligger og spiller. Om 20 år må jeg bare ha litt støtte og en god stol, og så kan jeg fortsette, smiler han.

Fra London til Bergen Han begynte å skrive sanger og sluttet etter hvert på franskstudiet han tok på UiB. Snart reiste han til London og prøvde ut livet som pubsanger. Der lagde og framførte han engelske sanger, blant annet den som senere ble oversatt til «En natt forbi». Han føler imidlertid at han er nærmest nerven i musikken når han synger på norsk.

– Jeg kom tilbake 6-7 år senere og spilte på Hulen. Da var jeg fornøyd. Der fortsatte jeg å spille veldig, veldig mye. Senere har jeg spilt på omtrent alle utestedene i byen, og vært mange ganger på NHH. De siste gangene har jeg vært i Aulaen under Uken, men jeg har også spilt i de forskjellige kjeller- og klubbrommene.

Mens vi prater kommer en kjenning bort og hilser på ham.

– Hallai, svarer Eggum.

Han har bodd i Oslo i 10 år, men som bergensere flest er han mest glad i byen sin.

– Bergen er jo veldig rein, gliser han. Så når det er sol er det den reineste, flotteste byen i hele verden.

Det er en landsby som har blitt stor nok til at ikke alle vet om alle, og som har mye kultur-, musikk- og handelsmuligheter.

Bak oss har solen begynt å gå ned over Askøy, og den farger skyene og vannet med gullskimrende lys.

Han slår ut hånden mot solnedgangen.

– Hvor mye ser du for eksempel av dette i Oslo?

Vil fortsette til han er åttiåring I fjor kjøpte han hus like bak Bryggen og er innom 1-2 dager i uken. Men med et hektisk turnéliv og to barn som bor i Oslo er hver uke forskjellig. Når vi møter ham har han akkurat kommet fra Grenseløsfestivalen i Kirkenes. Snart skal han spille i Drøbak.

– Jeg har mye frihet, noe som krever masse logistikk, raushet og diskusjon. Men jeg klarer det og er omtrent der jeg vil i livet. I vinter skal jeg ha 21 konserter på Madam Felle. Det har øket på for hvert år, for det er en form både jeg og publikum liker. Salen der er liten, men den passer meg godt.

Eggum gjør det enkelt på scenen. Det er han selv og gitaren som står i sentrum, og han trenger ikke å organ-

Dette ser du ikke så ofte i Oslo, sier Jan Eggum.

K7 Magasin tirsdag 13. september

MAGASIN

27

– Jeg leste nylig et leserinnlegg av en ungdom som reagerte på hvor konform han selv og generasjonen hans er blitt. Da jeg var ung var vi på venstresiden veldig anti-establishment hele tiden, og det er nesten dødt i dag.

Miljøspørsmålet er kanskje det som engasjerer mest, sier han, med et anerkjennende nikk til De Grønne, det eneste partiet han noensinne har støttet.

Reaksjon på autoritetskultur Selv var han anarkistisk som ung og solgte gateaviser lenge etter at han begynte å turnere og spille. Han ville imidlertid ikke røyke hasj, noe som skilte ham ut fra mange i miljøet. I sangen «Kor e alle helter hen» tar han opp problemet med autoritære tendenser i samfunnet.

– I sangen synger jeg «Stalin, kom tilbake» og «Herre, kom tilbake», og det er kanskje litt forvirrende når jeg også synger om Tjorven og Zorro.

Men jeg ønsker verken Stalin eller Kristus tilbake. Jeg slo tidlig fra meg tanken om en guru som skulle vise vei.

Folk følte behov for en autoritet som kunne fortelle dem hva de skulle gjøre og da måtte de tro på alt som sto i for eksempel Bibelen eller Das Kapital.

Sangen, som har blitt en norsk slager, hadde han opprinnelig tenkt å utelate fra albumet. Det var produsenten Bendik Hofseth som tvang ham til å ta den med.

– Jeg syntes den var for faktaorientert og hadde for lite følelser og melankoli. Men Hofseth sa til meg at han ikke

28

MAGASIN

ville produsere platen uten den. Og det var jo den første sangen som ble en hit med en gang. De andre sangene mine har folk lært seg etter hvert. Men den gikk sånn, sier han og knipser med fingrene.

Drømmer om museum og musikal Hendene får en pause i det han legger dem ned ved noen blader fra 30-tallet. Det er «Oslos Illustrerte» som han samler på, med 80 år gammelt nytt om de største sangerne og kjendisene i mellomkrigstiden.

– Jeg kaster ingenting, sier han og smiler.

– Jeg har 15.000 norske plater og jeg samler på blader, musikk, noter… Jeg har nok til et museum, og det har jeg også tenkt at det skal bli en dag.

For øyeblikket lager han musikk til en musikal. Den er så hemmelig at han ikke kan si noe som helst, annet enn at den kommer i 2017.

Men før vi slipper tak i ham, tør vi å spørre: Ville han gjort noe annerledes? Han rygger litt, blir stille.

Biter seg litt i fingeren mens han tenker.

– Jeg har stort sett funnet veien på egen hånd i alt jeg har gjort, nøler han.

– Så jeg tror ikke jeg ville levd annerledes. Jeg kan jo si at jeg kunne vært flinkere til å leve et regelmessig A4-liv… Men det er jeg jo egentlig ikke interessert i, konkluderer han med et smil.

JAN EGGUM • Født 8. desember 1951 i Bergen.

• Bor i Bergen.

• Har gitt ut 23 album som soloartist.

• Var med i gruppen Gitarkameratene fra 1988.

• Kjent for sanger som “En natt forbi”, “Kor e alle helter hen?” og “Mor jeg vil tilbake”.

• Fikk tildelt “Soloprisen” i år for å ha “spredd sol og glede til det norske folk”.

• Kom med platen “Rio” i 2015.

K7 Magasin tirsdag 13. september

Kulturkapital Nathaniel Rateliff & The Night Sweats (2015) Leif Kørner lk@k7bulletin.no Musikkutøvere som ønsker å lage feelgood-sanger tyr ofte til blåseinstrumenter for å hente frem nettopp slike følelser. Bare tenk på «Walking on Sunshine» av Katrina & The Waves; det finnes ikke den personen i verden som ikke løftes opp til en høyere sinnstilstand av å høre det ikoniske saksofon- og trompetriffet. Nathaniel Rateliff gjør også flittig bruk av messingblåsere for å fremkalle liknende stemninger, men formidler ofte noe helt annet i tekstene han synger.

Nathaniel Rateliff hadde tidligere drevet med litt misjonsarbeid og gitt ut et par folk-inspirerte album før han slo seg sammen med The Night Sweats. I det selvtitulerte debutalbumet gjenoppliver de rythm & blues slik den ble laget for femti år siden. Nathaniel Rateliff drives fremover av insisterende tramp-i-golvet-bass og presser stemmen til desperat rope-syn-

ging i refrengene. Enkle, men effektive gitar- og pianoriff støtter rytmeseksjonen, og når blåserne legges til må du være enten død eller døv om du greier å la dansefoten være i ro.

Historiene som tekstene formidler er imidlertid helt ulike det optimistiske lydbildet. Nathaniel Rateliff synger om skuffelser, ikke-gjengjeldt kjærlighet og brudd, men formidler samtidig en gi-faen-holdning til alle problemene. «S.O.B» forteller om alkoholisme, men med nynning og klapping som en bærende del av lydbildet må dette være en av de mer lystige sangene om temaet noensinne skrevet.

For de som var på Bergenfest i 2015 vil Nathaniel Rateliff kanskje vekke assosiasjoner til St. Paul and The Broken Bones.

Sjekk i hvert fall ut bandets musikkvideoer. Purt gull.

El secreto de sus ojos (2009) Torbjørn Sandmo ts@k7bulletin.no Denne har du scrollet forbi hundre ganger på Netflix. Ikke gjør den samme feilen neste gang.

«El secreto de sus ojos» begynner med den pensjonerte juristen Benjamín Espósito, som står bøyd over et skrivebord mens han formulerer åpningen på sin første og eneste bok, om en voldtekts- og drapssak han jobbet på som ung. Gjennom utformingen av boken blir seerne tatt med tilbake i tid og ser saken utspille seg, kapittel for kapittel, med noen avbrekk til nåtiden, hvor Benjamín diskuterer boken med sin tidligere kollega og uoppnåelige kjærlighet Irene. Det er først når handlingen i boken tar ham igjen at vi forstår at Benjamín fremdeles mangler en bit av puslespillet. Denne finner han i avslutningen, som best kan beskrives som en filmatisk maktdemonstrasjon.

Plottet er enormt konsentrert. Ingen scener føles overflødige, ingen replikker er uten tyngde, og gruppen mennesker som deltar i handlingen er så begrenset at alle får utløp for sin kompleksitet og ingen føles ufullstendige eller tilgjorte. Bildene og musikken bærer også preg av at regissør og manusforfatter Juan José Campanella mesterlig har kommunisert essensen i prosjektet med de andre involverte, samtidig som de får muligheten til å utfolde seg teknisk.

En advarsel helt til slutt. Dette er en grusom film. Den er fengslende, trist og vakker, men også ond, ødeleggende og grotesk, både psykisk og visuelt. Bildene holdes et halvt sekund lenger enn man er vant til, og man tvinges til å kjenne på kreftene film har å by på. Både på godt og vondt.

Foundation (1951): Isaac Asimov Eivind Langdal red@k7bulletin.no Isaac Asimovs «Foundation» er en av de store science fiction-klassikerne, en historie om et imperium som har vokst seg fantastisk stort, men som nå ser ut til å stå på kanten av undergang. Redningen kommer via vitenskapen, mer spesifikt en ny gren kalt «psychohistory», som gjør det mulig å predikere fremtiden med nærmest eksakt presisjon (haken er at prediksjonene kun virker for store mengder mennesker). Mannen bak, den briljante Hari Seldon, har regnet ut at imperiet er dømt til å falle, men han mener han kan redusere mørketiden fra 30.000 år til bare 1.000.

En plan blir satt i verk. Seldon og hans kolleger blir sendt til planeten Terminus, med intensjonen om å lage et gigantisk oppslagsverk som skal kunne holde nok informasjon til å red-

de imperiet. Gruppen, som utelukkende består av vitenskapsmenn, blir etterhvert isolert, et faktum som gjør at de overlever mens galaksen rundt dem forfaller. Etter hvert gjør de flere oppdagelser som alle illustrerer akkurat hvor briljant planen til Seldon faktisk er.

«Foundation» har et tidsspenn på flere generasjoner, og er derfor mer en samling med noveller enn en sammenhengende roman. Historien er science fiction, med stor vekt på «science».

Men til tross for at Asimov maler med en enorm pensel, er boken kortfattet og lettlest. Den klarer å sjonglere store ideer med et engasjerende plott, og har flere uventede vendinger. En av bokens største fans er nobelprisvinner Paul Krugman, som sier boken er grunnen til at han ble økonom.

K7 Magasin tirsdag 13. september

MAGASIN

29

VELKOMSTBREVET DU IKKE FIKK Først av alt så må du ikke bli stressa av at det eksisterer et velkomstbrev du ikke har fått.

Du mottok alle offisielle NHH-dokumenter per post i sommerens velkomstpakke. Det er jeg rimelig sikker på, for det var jeg som pakket dem. Brevet du nå tar fatt på er det høyst uoffisielle velkomstbrevet fra en som har studert ved Norges Aller Høieste Handelshøyskole i fire år.

Stine Wennberg Vntervoll stine.vintervoll@gmail.com

Kort fortalt har jeg tatt en bachelorgrad i NHHS og lar nå mastergraden sentrere seg rundt offisielle NHHfag. Dette velkomstbrevet er primært til dere, kjære førstekullister. Dere som kommer fresh out of high school/har tatt et år i militæret/ jobbet og selvrealisert dere sjæl på backpacking før dere til slutt landet her i Helleveien 30. Jeg tror dere trenger det mest.

Hvis du får en C på NHH betyr det ofte at du er like god som gjennomsnittet av de som tok eksamen!

Fag & karakterer Jeg starter med dette elementære temaet fordi den økonomiske utdannelsen ved NHH trolig er hovedgrunnen til at du startet her. For det første så er det helt ok ikke å ha snøring på hva du vil jobbe med når du er ferdigutdannet. De færreste av oss har denne snøringa. Så hvorfor havna vi egentlig her da? Vel, de helt ordentlige årsakene er nok mange og varierte. Så jeg presenterer heller følgende resonnement som er et resultat av fire års diskusjon med medstudenter: 1) Du hadde gode karakterer fra videregående som du jobbet middels/mye for å oppnå. Disse tenkte du å bruke for å komme inn på et eller annet tidog ressurskrevende studium for å få en god jobb.

2) Du syntes medisinstudiet hadde litt for mye blod og gørr på timeplanen, så det avsto du glatt fra, selv om du hadde kledd den legefrakken rimelig greit.

(Eller så søkte du, men kom ikke inn.)

3) Juss ble alt for ensformig og involverte alt for mange §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ og regler.

4) Sivilingeniør var muligens også et alternativ, men baserte seg i litt for stor grad på matte og sånne tekniske ting. Du er god i matte, men ikke så interessert

30

MAGASIN

at det skal være fundamentet i utdannelsen din.

5) Du foretrakk å bli i Norge fordi her har du familie og venner. Selv om de kanskje ikke bor på Vestlandet. (De bor på Østlandet, så klart).

6) NHH har et sterkt brand. Både foreldre og familievenner hadde bare godord å komme med om denne flotte institusjonen som utdanner haugevis med ledere og viktige folk. Utdannelsen lukker ingen dører.

7) Konklusjon: Du førte opp NHH på lista hos Samordna Opptak, fikk tilbud og takket ja. Og vips, så sitter du her og leser «Velkomstbrevet du ikke fikk».

Uavhengig av hvor mye sannhet det er i dette resonnementet, så innehar NHH-studentene en sterk faglig kompetanse. Årets opptaksgrense var 52,9 i førstegangsvitnemålskvoten og 56,5 i ordinær kvote. NHH var det nest mest søkte studiet for høyere utdannelse i 2016. Og dere masterfolk: Dere hadde minst 4,1 i karaktergjennomsnitt fra bacheloren, dvs. litt over B i snitt. Det er råbra.

Dette bringer meg til den ene tingen jeg håper du tar med deg fra velkomstbrevet/velkomstboka. Til tross for nevnte supersnitt, så kan du bare glemme å få A på alt du rører ved, bare fordi du utkonkurrerte kidsa som var mer opptatt av hundefilter på snap enn å følge med i timen der du studerte tidligere. Dette er såpass viktig at det kommer irriterende caps lock og utropstegn: HVIS DU FÅR EN C PÅ NHH BETYR DET OFTE AT DU ER LIKE GOD SOM GJENNOMSNITTET AV DE SOM TOK SAMME EKSAMEN! Det har seg nemlig slik at mange fag karaktersettes basert på en metode som heter normalfordeling. Det betyr at den vanligste karakteren blir C, og at du må utmerke deg i positiv eller negativ forstand for å gjøre det bedre eller dårligere enn gjennomsnittet. Jamfør opptakskravene, så er det jaggu ikke verst å være gjennomsnittlig. Det finnes fag som ikke benytter denne metoden, men erfaringsmessig så gjelder den i vesentlig grad på de obligatoriske bachelorfagene.

Hvis du har lyst å ta med deg enda en ting fra velkomstbrevet, så anbefaler jeg det følgende: Du kan velge

å anse dine medstudenter som konkurrenter eller samarbeidspartnere. Jeg oppfordrer deg på det sterkeste å velge det siste. Iverksett kollokviegrupper og forklar hverandre bitene fra pensum som dere faktisk skjønner.

Da sitter kunnskapen bedre i huet ditt + at du hjelper en venn. Neste gang er det kanskje du som trenger litt hjelp når det går inflasjon i fremmedord og vanskelige grafer.

(Hva betyr egentlig inflasjon?)

Hvis du virkelig slår på stortromma og vil huske en tredje ting: Du kommer nok ikke til å sette like stor pris på alle bachelorfagene. Men dette er en del av prosessen.

Det viktigste jeg lærte av bachelorgraden var å finne ut hvordan jeg lærer best når jeg må utnytte tiden maksimalt, ta selvstendige valg og selektere ut pensum for å ha tid til alle fagene. Det tror jeg er en verdifull egenskap når man skal ut i arbeidslivet og det forventes at kvalitetsarbeid oppnås på et begrenset antall fakturerbare timer.

Du kan velge å anse dine medstudenter som konkurrenter eller samarbeidspartnere. Jeg oppfordrer deg på det sterkeste å velge det siste.

Studentforeningen Her kunne jeg skrevet både ett og to og tre velkomstbrev. Jeg tar de positive aspektene kjapt fordi dere allerede har hørt dem og vil fortsette å høre om dem så lenge dere studerer her: Studentforeningen er oppriktig talt et magisk sted med vanvittig mange grupper der du kan engasjere deg i ulik grad. NHHS kan nesten ikke beskreves, kun oppleves! Det er en ekstremt god mulighet til å lære organisasjonsarbeid i praksis og du vil møte på mange dyktige folk med variert bakgrunn. Jeg elsker NHHS, og

K7 Magasin tirsdag 13. september

Foto: Alicja Piotrowska, Foto NHHS

Illustrasjon: Vilde Dyrnes Ulriksen

ville aldri vært foruten min NHHS-bachelorgrad. Men: Slik det ofte er med folk og ting man elsker, så finnes det også negative sider man helst ikke vil snakke så mye om.

Det er disse jeg vil fokusere på. Årsaken er at jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg litt om dem da jeg var fersk NHH-student og sånn passe usikker på alt ved livet unntatt navn og personnummer.

Kanskje var det ingen som fortale meg om de negative sidene fordi NHHS er et knøttlite miljø og mange vet mye om majoriteten. Eller kanskje var det noen som fortalte meg det, men jeg bare skjønte det ikke. For NHHSere snakker et eget språk, skjønner du. Jeg brukte i hvert fall ett år før jeg skjønte et kvekk av SFO, TA, GL, ML, ASAP, MS, MG, BC, KPMG, KS, BBB, BBL +++. Det er så mange forkortelser og interne ord at du ha’kke sjans til å følge med. (Forresten: Du som trodde ASAP står for «As Soon As Possible» tar feil. Og både SFO og KPMG

er møterom. Så hvis du får beskjed i en ansettelsesrunde om at intervjuet foregår på KPMG: Ikke møt opp på hov-

NHHS kan på dårlige dager være en kombo av «High School Musical» og «Game of Thrones».

Ouff. edkontoret til konsulent- og revisjonsselskapet KPMG slik andre har gjort før deg. True story.)

Jeg mener at det absolutt verste ved NHHS er maktspillet. NHHS kan på dårlige dager være en kombo

K7 Magasin tirsdag 13. september

av «High School Musical» og «Game of Thrones». Ouff.

Det er greit at det er mange grupper som skal dele på de samme knappe ressursene når det gjelder folk, utstyr og penger. Men det at grupper disser hverandre og overbeviser nye studenter om dere «må møte opp sykt tidlig på Sveiseaften lissm hvis dere skal komme med de kule gruppene, de andre suger lissm», det resulterer vel egentlig bare i at dere stakkars førstiser står i kø fra grytidlig om morgenen og fram til innslipp. Premien er å spille flip-a-cup med gruppe X istedenfor gruppe Y som tilbyr akkurat det samme, bare ikledd andre kostymer.

Og hvis gruppe A får tildelt sveisebarn før gruppe B, da blir det et helvetes bråk. Man får jo nesten inntrykk av at noen grupper tror at de fortjener spesialbehandling?

Jeg skulle gjerne visst hva vurderingskriteriene er, men jeg tror ikke jeg trenger det. Har jo sett «Mean Girls» hundre ganger før.

MAGASIN

31

BULLET Dette var en enkelt eksempel brukt fordi dere trolig har vært borti det allerede. Maktspillet finnes imidlertid i flere varianter. Det kan være helt åpenbart eller mer forkledd smisking med de «riktige folkene». Gjerne rettet mot folkene du vet skal inn i de neste store stillingene.

Selv om de tyngste stillingene avgjøres ved demokratisk studentvalg hver vår og høst, er det en ikke ubetydelig andel som lirer av seg at de «...kanskje/kanskje ikke blir å se på en valgstand i framtiden :P:p:P:P:p». De ivrigste lobber inn sine framtidige ansatte flere måneder før de (kanskje) velges. Selvtillit er ikke blant studentforeningens knappe ressurser.

En helt åpenbar variant av maktspillet er masseproduksjonen av kårbånd, medaljer, pins, sløyfer, spesielle dresser og jakker, hatter og skjørt. Enhver NHHS-fest ser ut som et reklamesirkus fylt med konfetti og alskens symboler på tilhørighet. Vi sprader/sjangler rundt med et stadig større snev av selvsikkerhet à la Beyoncé. Den stiger i takt med promillen og antall hedersutmerkelser. Legg merke til at jeg skriver «vi». Jeg sitter ikke på noen høy hest og peker finger mot andre, jeg altså. Jeg har spradet rundt sjæl. For gjett om jeg syntes det var euforisk fett å bli spurt om å stille til et av de største styrene bare halvannen måned etter at jeg startet i førstekull. Jeg hold på å sprekke av stolthet. Hemmeligholdet fram mot valget noen måneder senere holdt på ta knekken på det ikke-eksisterende pokerfjeset mitt.

Heldigvis havnet jeg i Helleveien 30 istedenfor en av byene i «Game of Thrones». Jeg hadde ikke overlevd sesong 1, foråsirresånn. Da jeg endelig fikk kårbåndet og kunne hekte medaljer på en av de obligatoriske svarte tettsittende (og alt for korte) aulashow-kjolene, kunne Queen B bare move over. Jeg var offisielt en del av kårbånd-mafiaen. OBS: Det trengs ikke kårbånd for å sprade rundt. I alle store bygg finnes det mange rariteter på loft og i kjeller...

Selvtillit er ikke blant

studentforeningens knappe

ressurser. oTil tross for nevnte svakheter ved NHH så vil du manøvrere deg gjennom dem. Du vil finne din gjeng, uansett hvor i inn- og utland du kommer fra. Uansett hvilke klær du går med.

Uansett hvilket karaktersnitt du har hatt og vil få (!). Kanskje vil det ta litt tid og du må teste ut et par grupper først, men det finnes virkelig

32

MAGASIN

mangfold på NHH. Til min store overraskelse oppdager jeg til stadighet nye fine sider ved både NHHS-grupper og folk, selv på femte året.

Hvis du ennå ikke er overbevist så er dette det absolutt siste overbevisningstrikset jeg har: Jeg er en svært snakkesalig, «Harry Potter»-elskende, nørdete trønder som ikke eier en eneste skjorte med hestelogo. Jeg er så irriterende organisatorisk at jeg fargekoder kollektivets krydderskap og lakker kontorutstyret mitt i matchende glitterneglelakk når jeg prokrastinerer i eksamenstiden. Jeg har strøket i fag på NHH og får helt noia av å presentere foran folk, til tross for nevnte snakke-

Vær raus og inkluderende, så vil du oppleve magiske minner for både dette livet og ti til! salighet. Jeg kommer aldri til å løpe så mye som et kvart maraton (aaalt for ensformige greier). Jeg foretrekker en god gammaldags runde med kinasjakk over Cage anyday. Min eneste Excel-skill er å lage pene tabeller. Jeg fikk avslag fra tre av fire NHHS-grupper jeg søkte på som førstekullist i rekrutteringsuka.

Jeg har mye annet snacks på lager også, men du skjønner greia. (Pluss at jeg ikke ønsker å rive ned absolutt all street cred). Heldigvis er dette også meg: Jeg er en NHH-student som oppriktig talt har funnet en masterprofil jeg er indre motivert for, noe jeg var rimelig usikker på fantes etter å tatt bachelorgraden.

Jeg har hatt internship i verdens største motemagasin og fått mange nok A-er og B-er innenfor fag jeg elsker til at jeg har glemt den derre stryk-greia. Manglende cage-evner kompenseres med flip-a-cup-skillsa (Jeg er ikke helt håpløs på fest altså). Jeg har fulgt min egen vei og studert både klesdesign og fransk før jeg på egenhånd fant ut at jeg ville til NHH. Jeg har bodd i Frankrike, og neste semester skal jeg utveksle til Japan. I årenes løp har jeg fått plass i såpass mange NHHS-grupper at jeg egenhendig faser meg selv ut.

Konklusjon: Gi deg selv, NHH og NHHS litt tid. Da vil du oppdage at Helleveien 30 har mye mer å by på enn stress og stereotyper. Vær raus og inkluderende, så vil du oppleve magiske minner for både dette livet og ti til!

UTUKT MED FRUKT Tekst: Sebastian Valenzuela Det er tidlig morgen. Ved frokostbordet sitter jeg og betrakter fruktskålen. Som den nybakte studenten jeg er, har jeg lest opp på hva som kan være gode matvaner og hva som er viktig å få i seg. I denne gjennomlesningen har jeg også lagt merke til hvor dårlig utgangspunkt jeg har som student allerede. Som de fleste kjenner seg igjen i, så går det mye i pizza, wiener for en tier, kebab og all slags mulig nattmat. Med ordet nattmat er det også nokså selvfølgelig at alkohol er med i bildet. En skulle nesten tro at alle studenter er fritidsalkoholikere som ikke gjør annet enn å feste og drikke og være en gjeng med rabagaster, om en skal basere seg på overskriftene media kommer med.

Så var det jo enda en ting jeg heller ikke er så god til, og det er nemlig å spise frukt. Hvorfor det? Frukt er jo nokså digg å spise. Ingen sier nei til en saftig oppskåret bit appelsin eller eplebåt, men likevel ankrer ikke denne frukten seg i matveien min. Videre ser man jo litt ekstra opptatt ut når en småjogger ut døren med en banan i den ene hånden og en gren med druer mellom leppene. For å toppe det hele har en kanskje en ryggsekk eller veske med seg. Da vet alle at her, ja, her er det en opptatt person med fruktlivet på stell.

Så hvorfor har jeg enda ikke gjort det? Svaret finner jeg i fruktskålen. Den saftige appelsinen og det friske eplet har forsvunnet ned i det fortapte hav, bananen ser ut som om den har krøpet sin vei gjennom Amazonas og ferskenen er hullete av krypskyting. INGENTING er på stell. Det opptatte mennesket i hodet mitt er bare en rotekopp med dårlig tid og en kjedelig grå sekk, som løper til busstoppet og sprer skrekk, og inni bussen vil alle bare sette seg vekk.

Dette er konsekvensen av bananfluenes mønstring over skålen. Ja, butikkene kan si at «alle bananer er forskjellige», så en kan ikke klage på dem. Nei, her er det selvinnsikt som må til. To enkle steg er alt som trengs: Kjøp frukt, den skal bli brukt. Etter dette kan man være et opptatt menneske så lenge en vil og fortsette letingen etter den perfekte studenttilværelsen for en selv.

K7 Magasin tirsdag 13. september

BULLEQUIZ

SEX & SAMLIV

Begge har nylig blitt valgt inn i styret til Norsk medisinstudentforening Bergen, men hvem vet mest om Afrika?

- Flyplassen

Det var sommerferie, og flere uker siden jeg hadde kjent den store, deilige pikken hans inni meg. Fy faen som jeg lengtet etter ham. Bare tanken på ham gjorde meg våt.

Nå stod jeg på flyplassen og ventet på at han skulle komme ut av flyet og inn på ankomstrommet hvor jeg stod. Endelig skulle jeg få kjenne den veltrente, sommerbrune kroppen hans inntil meg igjen.

Nå skimtet jeg den høye, kjekke mannen min blant menneskene som kom inn i rommet.

Jeg hoppet opp og slang bena rundt livet hans mens jeg stirret dypt inn i hans knallblå øyne.

De myke leppene hans møtte mine, og vi ble stående og kline midt blant alle menneskene.

Jeg kjente lysten bygge seg opp, og jeg måtte ha ham NÅ.

Jeg hvisket ham noe i øret, og han ble stående og måpe. Jeg ga ham et lurt blikk og satte kursen mot handicapbadet. Ett minutt etterpå kom han inn og låste døren. Jeg tok tak i det lysebrune håret hans, og dro ansiktet hans helt inntil mitt. Han tok en hånd under den blomstrete toppen min, og befølte det ene brystet mitt grådig. Jeg dyttet ham hardt unna, så ham dypt inn i øyne og smilte et kåt smil før jeg satte meg på huk foran ham. Jeg kneppet opp knappen på ola-shortsen hans. Han lukket øynene. Jeg dro ned bokseren, og en halvstiv pikk veltet ut.

Nam. Jeg slikket den opp og ned før jeg omkranset den med de store, rødmalte leppene mine, og tok hele i munnen.

Situasjonen gjorde meg vilt tent, og jeg reiste meg, dro det korte skjørtet mitt langt opp på ryggen og lente meg over den skitne vasken. Jeg stirret inn i speilet og så ham trekke ned hipsteren min før han kjørte den steinharde pikken sin inn i meg. De første støtene var rolige, men det tok ikke lang tid før han satte opp tempoet.

Han grep tak i den lange, lyse hestehalen min og kjørte pikken i meg hardere enn han hadde gjort før. Vi måtte holde oss for å ikke skrike av nytelse. Vi måtte ikke bli oppdaget.

Etter noen få minutter med dyrisk sex, fikk jeg den heftigste orgasmen noensinne. Han måtte holde meg igjen for at jeg ikke skulle falle sammen. Like etter trakk han seg ut og pumpet store mengder sperm utover rumpen og ryggen min. Jeg kjente de varme, deilige saftene renne nedover meg mens jeg tenkte for meg selv at dette kom til å bli en bra ferie.

TIMO KANEHL FEIL

Vet at det er feil, men går for Rwanda.

FEIL

Han heter vel Mursi.

Egypts første folkevalgte president ble avsatt ved et statskupp i 2013. Hva heter han?

Husker ikke. Pass.

FEIL

Victoriasjøen.

Hva heter den størst innsjøen i Afrika, som også er den nest største ferskvannsjøen i verden?

Victoriasjøen.

RIKTIG

Kongo.

I hvilket land sitter Joshua French fengslet?

Tror jeg svarer Sør-Afrika.

Nevn én av tre afrikanske nasjoner som har kommet seg til kvartfinalen i VM i fotball.

RIKTIG

RIKTIG

Nairobi.

RIKTIG

FEIL

Hvilket land ble tidligere kalt Rhodesia?

SOFIE HAUG Har ikke peiling. Malawi?

RIKTIG

FEIL

VERSUS

Angola var vel en tidligere portugisisk koloni, men de har ikke et skytevåpen i flagget. Hvem kan det da være? Jeg gjetter på Kongo.

RIKTIG

Kongo.

FEIL

Kan det være Sør-Afrika?

Hva er hovedstaden i Kenya?

Jeg er ikke noe god på geografi! Nairobi?

Bare to av FNs medlemsland har skytevåpen i flagget.

Guatamala og …?

Hvilke land var portugisiske kolonier igjen? Jeg aner ikke. Prøver meg på Elfenbenskysten.

4 av 7

RIKTIG

FEIL

3 av 7 Quiz­mas­ter: Leif Kørner 1. Zimbabwe, 2. Mohammed Mursi, 3. Victoriasjøen, 4. Den demokratiske republikken Kongo, 5. Kamerun, Ghana og Senegal, 6. Nairobi, 7. Mosambik. De har en AK-47 i flagget sitt.

K7 Magasin tirsdag 13. september

MAGASIN

33

«Path Holes» av Alric Ljunghager Om du ønsker å delta i kunstmiljøet i Bergen er den nye utstillingen til Alric Ljunghager på Blekk et bra sted å begynne.

Tekst: Anna Michalsen, am@k7bulletin.no Alric er en svensk fotograf som for tiden studerer ved Kunst- og Designhøyskolen her i Bergen. Han har tidligere jobbet fulltid som fotograf, men er midlertidig tilbake på skolebenken. Utstillingen består av bilder fra ulike steder i verden. Også Bergen er representert.

Blekk er en relativt nyåpnet butikk som holder til i Lille Øvregaten 12. Her kan man kikke på en rekke morsomme trykksaker, eller slå seg ned i en sofa og ta en prat med de meget hyggelige folkene som jobber der. Åpningene de holder er for alle og enhver, og det er en hyggelig måte å bli kjent med kreative sjeler fra Bergens gater.

Alric Ljunghager stiller ut her både fordi han er en utmerket fotograf og en nær venn av eierne. Andreas Servan forteller at han føler seg heldig som får lov til å

huse utstillingen de neste tre ukene. Om du har en tom vegg i kollektivet som savner kvalitetskunst til en relativt stipendvennlig penge er dette stedet å stikke hodet inn de kommende ukene.

Utstillingen «Path Holes» handler om Alrics arbeid med å fange de komposisjonene naturen selv lager. Det er viktig for ham å understreke at bildene han tar er lette å forstå, og visuelt fine, men har mye bak seg som man ofte kan se om man titter en stund. Om man vil se en utstilling med fine bilder som ikke krever at du ikke vet en hel masse om kunsthistorie og bildeanalyse, er dette et godt sted å begynne. Utstillingen har en genuinitet som Alric skaper ved å samle små øyeblikk fra reiser og oppdagelser. Han forteller at han ofte får spørsmål om bildene er laget i Photoshop, men selv om noe kan se ut som han har satt det sammen i ettertid, er alt arbeidet gjort i kameraet.

Om du vil oppleve kunst som er visuelt appellerende, og som er lett å forstå er dette stedet for deg. Som Alric selv sier: Kunst trenger ikke være stygg eller vanskelig for å være spennende.

Path Holes Blekk, Lille Øvregaten 12 6.-20. september

Kjartan Lauritzen I SKUDDET

Med sanger om sommere i Havanna og dop i tarmene inntar det unge nyskuddet rapscenen i Bergen.

Tekst: Anna Dulsrud Mageli, adm@k7bulletin.no

Per Áki Sigurdsson Kvikne (21) går under navnet Kjartan Lauritzen og lager for tiden musikk i et studio i Bergen.

Men den unge rapperen kommer opprinnelig fra en liten bygd i Sogn og Fjordane. Bygda, Balestrand, er kanskje aller mest kjent for et hotell i sveitserstil, vendt ut mot fjorden, foruten produksjonen av den økologiske eplecideren, Balholm. Lauritzen selv beskriver hjemstedet sitt som: «Ei flott, men veldig lita og rolig bygd, der dei fleste eigentleg er veldig like og er berre glade i å spele fotball.»

Rapbølgen Da var det kanskje heller ikke så rart at ikke alle i Balestrand helt skjønte hva Kjartan holdt på med. Han kledde seg merkelig, hørte på rar musikk, hang med andre «merkelige skruer» og fant på «teite ting berre for å sjå kor morsomt det kunne være». For tre år siden bestemte han seg for å flytte til storbyen Bergen for å satse på musikken. Han ble godt mottatt, og i fjor kategoriserte D2 Magasin han som et medlem av den omtalte «rapbølgen i Bergen» med blant annet Onge $ushimane, Kobe-wan Kenobi, Yoguttene og Hester V75.

Lauritzen samarbeider for tiden tett med det kreative huset Vibbefanger. Vibbefanger fungerer som et plate-

34

MAGASIN

selskap og en tilhøringhetsplatform for unge folk, og har også Niilas, Mato Grytten og Shakanaka med på laget.

Det var også en av guttene bak Vibbefanger-prosjektet som fikset Lauritzens første gig, og i sommer fikk Kjartan Lauritzen et minne for livet da han spilte Slottsfjellfestivalen.

– Konserten og alle opplevingane under den festivalen er nok det gøyaste som har skjedd i mitt liv! Etter konserten kom Julie Bergan bort til meg og sa ho var på konserten min og at det var jævlig fett, og då stod eg gjennomsvett i bar overkropp med den bleikfeite magen min, det var jævlig gøy, sier Lauritzen.

Jævlig moro At det var med rap og en caps bak frem at Lauritzen skulle opptre, var ingen selvfølge. For i barndomshjemmet drev faren med piano, gitar og sang. Lauritzen fikk etter hvert selv tak i en el-gitar. Han spilte rock, metal og thrash metal.

– Hvordan endte du opp med den musikken du lager i dag?

– Eg lagde riff og slikt på gitaren, så det gjorde nok at eg fekk litt av den smaken. Så gjekk åra og gitaren blei lagt litt på hylla, og i mellomtida lærte eg meg trommer og piano. Etter vidaregåande ville eg ikkje studere så eg fann eit studie om musikkproduksjon, og det virka interessant, så eg søkte der og kom inn. Då begynte eg å produsere beats og hadde tilgang til studio, så da begynte eg berre å skrive og rappe også, og det viste seg å være jævlig moro.

Tekstene til Lauritzen omhandler damer, festing og dop, men med det man kan kalle en humoristisk innfallsvinkel: B-gjengen det e min klikk / Donald Duck han e en pikk / tar Dolly fra Donald og Minni fra Mikki, ja Kjartan en ekte banditt.

– Eg er ikkje den verste då, men noken rynkar nok litt på nasa når dei hører noko av det eg seier. Eg har jo fått nokre kommentarar her og der frå familie, men sånn er det berre. Niesa mi på 6 år seier veldig ofte at eg må slutte å banne så masse.

Gladgutt –Hvor henter man egentlig inspirasjon til å skrive sånne tekster?

– Classic! Eg henter inspirasjon frå mykje! Eg er veldig glad i positivitet og glede, så blir veldig inspirert når eg er positiv og glad. Så ser eg jo opp til mange band og grupper og blir inspirert av dei. Når eg er på ein god konsert med mykje liv blir eg ofte inspirert. Og så blir eg inspirert av å tenke på alt det gøye som har komme av musikken og tenker derfor på alt det gøye som kan komme framover og!

Per Áki Sigurdsson Kvikne spiller på Østre fredag den 16. september. Musikken ligger også tilgjengelig på Spotify og Soundcloud. Sjekk det ut.

Kjartan Lauritzen Østre, Østre Skostredet 3 16. september

K7Magasin

tirsdag 13. september

Andreas Jansen Andreas Jansen blir ofte sett med et glass vin i hånden eller i en heftig debatt. Vi har kommet tettere på årets aksjonsukeleder.

Tekst: Marie Blekastad Foto: Tim Boelcke, Foto NHHS

Er du veldig kverulerende?

– Det påstås at jeg er familiens største kverulant. Jeg har vel egentlig innsett at jeg er det, så kan vel ikke si meg helt uenig. Jeg har en tendens til å kverulere litt mye. Men jeg er generelt fornøyd med min egen kverulering, så jeg kan ikke tenke meg at jeg har gått for langt noen gang.

Har du en greie for rosa kopper?

– Vel, jeg tror jeg vet hvor du vil. Da vi var små kjøpte mamma og pappa et sett med plastikkopper, du vet sånne som alle barnefamilier har for å unngå knuste glass. Meg og min tvilling, Jakob, skal da tydeligvis ha kranglet ganske mye om å få den rosa koppen. Noe hverken jeg eller Jakob kan huske. Hver middag var en slagmark. Denne koppen skal flere middager ha blitt dradd frem og tilbake over bordet. Til konfirmasjonen ble alt sammen skværet opp da vår storebror ga oss hver vår rosa kopp. Men jeg har aldri egentlig hatt en greie for rosa kopper. Jeg tror det bare var kveruleringen min som kom inn i bildet, så hadde vi det gående.

Er du like glad i å debattere som i å kverulere?

– Jeg liker å debattere. Jeg kan debattere det meste, og det meste skal debatteres.

Jeg er ikke særlig god til å gi meg. Flere ganger har jeg midt i en ganske opphetet debatt innsett «Hvorfor holder jeg egentlig på med dette?» Men da er det for sent å gi seg, jeg kan jo ikke tape.

Vil du si at du er veslevoksen?

– Ja, men ikke så ille at jeg er en gammel sjel fanget i en ung kropp. Men jeg har bestandig vært pliktoppfyllende og litt lite glad i lek og moro.

Har du gammelmanshobbyer?

– Njaa, jeg spilte sjakk i mange år. Etter at Magnus Carlsen ble verdensmester ble det jo kjempepopulært, men jeg spilte det på barneskolen. Jeg er ikke så veslevoksen at jeg har spilt bridge. Men kanskje hvis du gir meg ti år?

Ryktene sier at du er glad i vin?

– Jeg er en prinsippfast nisse, så sprit drikker jeg ikke før jeg fyller 20 i okto-

ber. Men vin kan jeg drikke masse av. I motsetning til alle andre drakk jeg vin i fadderuken konstant, en flaske om dagen.

Der de andre stakk innom butikk på vei til vorset for å kjøpe seg et par øl, stakk jeg innom polet for å kjøpe vin. Første dag gikk jeg inn, kjøpte en flaske vin, andre dagen gjorde jeg akkurat det samme, samme vin og samme kassadame. Dette gjentok seg også dag tre og dag fire. Dag fem gikk Andreas til det andre polet i frykt for å virke for mye som en alkoholiker.

er toeggede og rake motsetninger.

Blir det ikke litt for mye vin?

– Jeg pleier å si som så at det går greit å drikke et glass rødvin om dagen så lenge du også har en hvit dag i uken, en dag med hvitvin altså.

Er du en typisk NHHer? – Nei, jeg er AUF-medlem og ikke fra Oslo. Jeg visste vel egentlig ikke helt hva jeg gikk til da jeg begynte her, men jeg har fått avkreftet mange av fordommene mine. De fleste som går på NHH er jordnære mennesker. Så kanskje jeg passer bedre inn enn jeg først trodde?

Hva får deg til å flippe som en pannekake?

– Jeg irriteres en del over grammatikkfeil, spesielt «og/å»-feil. En annen ting som irriterer meg er mennesker som ikke oppfører seg. Når jeg tenker meg om kan jeg egentlig ergre meg over det meste, men som regel er det en overreaksjon. Alt min bror gjør kan irritere meg grenseløst. Vi

K7Magasin tirsdag 13. september

Kan du komme på noe konkret som irriterer deg?

– Pokémon Go. Jeg er veldig mobilavhengig, er mye på Facebook og Snapchat.

Egentlig bruker jeg altfor mye av livet mitt på de appene. Men nå i det siste tror alle at jeg spiller Pokémon. Det er problematisk. Jeg vil jo ikke sammenlignes med Pokémonspillere, jeg bare snapchatter noe absurd mye. Jeg vil ikke bli satt i en bås hvor jeg ikke hører hjemme.

Hvordan går det med jakken du skal kjøpe deg for å få NHH-stilen?

– Vi i familien har en intern joke på vaffeljakke, som jo er en av stereotypene våre på NHH. Så etter at jeg sa at jeg sa jeg skulle begynne på NHH, har det kommet

inn bilder fra hele familien av vaffeljakker. «Se her er jakken din, skal jeg kjøpe den til deg?» Jeg kommer nok aldri til å anskaffe meg vaffeljakke, tror jeg. Men jeg har kjøpt en Mac da. Pappa betalte.

CV i NHHS: • •

Leder Aksjonsuken Medlem i Studentpolitisk Utvalg

Fem kjappe: Alder: 19, snart 20 IQ: Jeg aner ikke Meg selv som dyr: Jeg vil være katt, jeg elsker katter Mental alder: 80, ææh 60 Plan B: Jeg har ikke en plan A en gang

MAGASIN

35

Tirsdag 30. august 2016 Nummer: Hvem teller?

Løssalg: Halvard Jansen Antall lesere: Ikkje braa Quiz time: Can you guess which company logos we used here?

Hvordan utføre jobbintervju:

Painfully Obvious Edition Check out this sexy blondie in a blue dress!

Etterbørs: Gull Blablabla 2: blabbla harder

Annonser: Fakrisk Under dynen: WTF

For det første er det viktig å utlyse stillingen. Hvis du ikke utlyser stillingen, vet ikke kandidaten om den, og det blir vanskelig for ham å møte opp. Goldman Sachs glemte en gang dette, og fikk bare 3000 kandidater til en jobb. Denne hendelsen er på Wall Street senere blitt kjent som «Black Wednesday».

Jobbintervju foregår ofte i et team.

Husk å minne alle dine kollegaer om å kle på seg. Husk også å minne dem på å minne deg på at også du må kle på deg. Deodorant er alltid en fordel, slik at rommet ikke lukter fiskefis. OBS! Før intervjuet starter, er det viktig å ha med tørkepapir. Mer om det senere.

Når jobbkandidaten kommer inn i rommet, må du hilse og si navnet ditt.

Ikke si feil navn, for da tror kandidaten du heter noe annet. Husk å sjekke om han har kledd på seg.

110 % prosent Når intervjuet starter, er det viktig å stille spørsmål, ellers blir det vanskelig for søkeren å svare. Når du stiller spørsmålene, prøv å ikke pille deg i nesen, for da kan det bli vanskelig å formulere seg riktig. Vent heller til søkeren svarer.

Iblant vil jobbsøkere fylle opp et glass med så mye vann at det renner over.

Dette er visstnok et triks for å vise at de alltid gir 110 % (samt at prosentregning ikke faller dem naturlig). Dette er grunnen til at tørkepapir var viktig å ha med.

På jobbintervju er det lov å være slem.

Du kan derfor be en jobbsøker fortelle om en negativ egenskap han har og se ham slite med å formulere et godt svar.

Hvis vedkommende begynner å gråte, er det kanskje på tide å angre. Trøsting kan delegeres.

Iblant vil en jobbsøker sende en venn i stedet for å gå selv. Dette er ikke fordi de er late, men fordi de ønsker å vise hvor god de er delegering. Du kan gi jobben til vennen.

Sex Noen ganger kan det virke som en jobbsøker vet veldig mye om deg. Dette er fordi han har stalket deg på Facebook, med den hensikt å virke ekstra kunnskapsrik om jobben. Du kan ikke skjelle ham ut, for du gjorde det samme.

Ikke alle spørsmål du stiller trenger være jobbrelaterte. Det er viktig å vite hvilken type person du holder på å ansette, og du kan derfor stille personlige spørsmål, som: «Hvordan går det?» Hvis kandidaten svarer «Bra, hadde sex med en prostituert i går», kan det være et tegn på at vedkommende ikke behersker small talk. Hvis det ikke er en viktig egenskap i jobben, kan du ansette ham.

Insider trading Ikke alle er like kvalifiserte til en stilling, og flere tyr til triks for å kompensere for dette. Det mest populære er å ta med sjokolade eller annen sukkerholdig mat. Dette er lov å ta imot. Det nest mest populære å ta med insider trading-tips.

Dette er lov å holde hemmelig.

Når intervjuet er ferdig, er det flere måter du kan si ifra om dette på. Du kan blant si «Nå er intervjuet ferdig», eller «Nå er intervjuet over.» Det kan også vært lurt å åpne døren for kandidaten, slik at han ikke kræsjer i den. Husk å låse opp først med nøkkel.

Etter at intervjuet er ferdig, er det livsviktig å huske hvem du har gitt jobben til og ikke, ellers kan du risikere å gi jobben til feil person. Det var jo slik du fikk jobben, og det vil vi ikke gjenta.

Quiz answers: Intel, DNB, Citi, Ernst & Young, Rolls Roys, Visa, Efficio, Deloitte, PwC

Nyheter: Bra saker

I am not here.. not here at all.. run my dear, run!

I et hektisk jobbmarked kan det være vanskelig å finne de beste kandidatene. Hva skal man spørre om? Hva bør man ha på seg? Hvor var det igjen? We got you covered.

NHH Stud.NHH Barn i Malwi Førstekullister Brann

No chance.

Nøkkeltall

+ Finn Kinserdal - penger + penger + opptaksangst - Huseklepp

STR404 MS NHH kjøp og salg Tour des Fjords John Arne Riise

­- sitteplasser ­+ newbies + 10 000 poster + kaos + Rådvillhet

Bergen Challenge NHH administrasjonen Bergen 5.Kull NHHI

+ nye peepz - orden ­+ bergensvær ­+ Kramboden ­- seriøse opptakskrav

Dovegg

Grafisk

MS

MDG

Grafisk

Leserinnlegg

NHHS Foto

Alligatorer

+ spy

-­patience

­- Haakon

- oppslutning

+ waiting

-ord

+ tur

+ navn