K7 Bulletin #08 2012

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Advarer mot naivitet i boligmarkedet

Foto: Kristina Hopland

Tirsdag 11.september 2012 • Årgang 48 • nr. 08 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Vil bygge merkevaren

- For få kvinner i sjefsstolen er et samfunnsproblem

Foto: Joakim Bratlie

side 9

side 14-15

Foto: Kristina Hopland

side 24-25

Intersection: Server problems at Hatleberg

Som et lavterskelstilbud skal Økonomiformidlingen tilby gratis økonomisk rådgivning til trengende bergensere.

– Det at vi nå får et studentbasert produkt som gagner lokalbefolkningen på en så direkte måte, bidrar til å bygge merkevaren NHH, sier administrerende direktør ved NHH, Ole Hope. side 4-5

page 27

Foto: Daniel Bernstein

Førsteklasses finansblogger

Foto: scx.hu

Foto: Marte Stabbetorp

RR på bed.pres

Ny spalte: Lord & Lady

2

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

LEDER Tips: red@k7bulletin.no

Et økonomisk paradoks Når høsten kommer, bruker to ting å skje: Det er høysesong for regn og rekruttering. Denne uken skal flere konsulentselskaper presentere sin bedrift for vordende ansatte. Og søknadsfristene for internship og fast ansettelse kommer fortløpende. Stadig tidligere frister gjør at studentene risikerer å ta forhastede beslutninger. Bedriftene risikerer på sin side å miste de beste ved å utsette fristen.

Det kan virke som et sekvensielt spill, der bedriftenes mottrekk er å sette fristen tidligere enn konkurrentene. For å gjøre prosessen mer rettferdig, er man avhengig av en dialog med studentene. Foreløpig ønsker ingen bedrifter å ta det første steget.

For mange studenter er en kveld med tapas det nærmeste de kommer drømmejobben. Å skaffe seg et nettverk krever energi, tålmodighet og albuer. Å skaffe seg en jobb krever desto mer. I mellomtiden er det nok av spillerom i NHHS. Selv om man ikke får jobb i BCG, kan man være kvalifisert som rådgiver i Økonomiformidlingen.

Underutvalget, som er en del av Kjernestyrets strategi for 2012, skal tilby gratis

økonomisk rådgivning til befolkningen i Bergen. Under den offisielle åpningen i forrige uke, uttalte forbrukerøkonom og programleder i Luksusfellen Magne Gundersen at studentene ikke vet hva de har kastet seg ut i. Foran dem venter bergensere som har havnet i økonomisk uføre; uåpnede regninger, inkassokrav og overforbruk. Tilsvarende tjeneste innen juridisk rådgivning, drevet av jusstudenter i Oslo, har fungert i over 40 år. Det er på høy tid at NHH-studentene gjør det samme.

Med et nytt underutvalg følger også spørsmålet om arbeidet skal være lønnet. Det er ikke riktig at studentforeningens penger skal støtte allmennopplysning for den bergenske befolkningen. Økonomiformidlingen satser på å kvalitetssikre kunderådgivningen gjennom kursing i NAV og Skatteetaten. For å opprettholde høy faglig kvalitet, må kunderådgiverne kunne vise til minst fem semestre ved NHH. Da skal studentene ha lært om økonomisk rasjonelle valg og renteregning. Som bachelorstudent bør man også ha kjennskap til både serie- og annuitetslån. Paradoksalt nok tilbys kurs i personlig økonomi først på masternivå.

Foto: Kristina Hopland Aksjonsuken 2012: Styret gjør seg klare til aksjon.

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no PFU er et klageorgan oppnevnt Presseforbund.

PFU av erNorsk et klageorgan opp-

nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Organet som har medlemmer nettpublikasjoner)

fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 0101 Oslo ogSentrum fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

A ns v a rl ig red a k t ø r T hea Sø r v ig Østbye Nyhet sred a k t ø r Ti r i l Joh a nsen Gude vold Maga si nred a k t ø r S h re ya Nagot hu

Jou r n a l ister C h a rlot te A a r rest ad Joa k i m B ac h a I ngeborg St ra nd C h r i s tensen Ol av D re vd a l C h a rlot te Hof va nder H a nsen C i l i a I nd a h l M at h i a s Jue l l Joh n sen Er i k Nordbø E l i ne Sa len R a ke l St ra nd Od a A speba k ken Svaeren Jon a s Z ac k r i sson Tor p Hog ne U l l a H å kon Bloc k Vag le S h ag h ayeg h You sef i

Intersec t ion Gera ld Dober n ig I r i n a I sa kova Da m l a K ayh a n Ja n a i n a Fossi Sc ape l Ma x i m i l l i a n Sc h i ld heuer Dee p Sea l Rujut a Va idya Ø konom ired a k t ø r B end i k Nage l Støren Spor t sred a k t ø r Ø y v i nd Fred r i k sen s por t@k7 bu l let i n.no

Ma rked sa ns v a rl ig Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no Ø konom i a nsva rl ig A nd res Da h l oko@k7 bu l let i n.no Fotored a k tører Da n ie l B er n stei n K r i st i n a Hopl a nd foto @k7 bu l let i n.no A r t / Creat ive D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re

Graf isk ut for m i ng M a r t i n a Siebenbr u n ner Phu Ng y uen Ter je Ø yslebø A nd ré Bu h agen Joh n-Er i k R ørhei m B ened ic te Hv ide Sag va ag Da n ie l Hu ndv i n K å rbø Grete He l le

Tr yk k Med i at r yk k ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

NYHETER

3

Kommentar ?

?

?

Ugunstig søknadsrush Semesteret har knapt kommet i gang, men mange store bedrifter har allerede gjennomført sin rekruttering.

Praksisen er ugunstig for NHH-studentenes jobbvalg.

Når de store revisjonsselskapene leder an semesterets bedriftspresentasjoner er det med knappe tidsrammer.

Søknadsfristen er gjerne dagen etter skolebesøket, og intervjurunder gjennomføres så fortløpende. Man kan altså stå med et jobbtilbud i hånden før størsteparten av bedriftene i det hele tatt har kommet til skolen. På spørsmål om hvorfor bedriftene opererer slik er svaret unisont: fordi alle andre gjør det. Begrunnelsen er forståelig i et jobbmarked preget av konkurranse, men er den god nok?

I forrige uke satte DN fokus på tematikken, og et av intervjuobjektene var Jan Lilleby, lederen av Næringslivsutvalget på NHH. Lilleby fortalte at man ønsker å innføre retningslinjer for bedriftene som rekrutterer studenter fra NHH, BI og NTNU til de samme stillingene. Dette

vil være en god start om bedriftene i praksis er villige til å følge opp.

Forhastede valg Problemet med for tidlige søknadsfrister er at mange kan ta forhastede karrierevalg som verken er gunstige for dem selv eller for bedriftene. Valg som er styrt av bed. press kalenderen til NU og selskapenes frister snarere enn av interesse og oversikt over jobbmarkedet.

For selskapene er risikoen likevel begrenset, de vet kandidatene er

mulighetene til å finne informasjon om selskapene i god tid, og at man ikke er nødt til å søke eller si ja til et selskap om man er usikker. Men når semesteret starter, fristene kommer tett som hagl og man føler toget går er det ikke lett å ha is i magen.

De beste kandidatene?

De store revisjonsselskapene er ikke bare først i søknadskalenderen, de er også firmaene som skal ansette desidert flest kandidater. Hvert år ansetter de samlet mange hundre

– Som de risikoaverse økonomene man er kan behovet for trygghet bli for stort til å overse. egnet nok om de har kommet gjennom intervjuprosessen, og høy turnover ligger som en sikkerhetsventil i bakhånd. Da er situasjonen en annen for den enkelte student.

Jobbene man søker på er gjerne det første møte med det profesjonelle arbeidslivet, og det vil prege både senere karriere og syn på arbeidslivet.

Dette er derfor ikke et valg man ønsker å ta forhastet. Man kan naturligvis påpeke at man som student har

kandidater, og de er oppstartsjobben for en stor andel NHH-studenter. Dette innebefatter dog nødvendigvis en viss bredde i kandidatene. Det er gjerne mindre og mer eksklusive selskap som tiltrekker seg de aller flinkeste kandidatene. Disse studentene vet de har råd til å vente, og de prestisjetunge selskapene trenger slik sett ikke å slenge seg på søknadsfristkarusellen i samme grad.

Studentene som føler søknadspresset

sterkest er derfor de mange solide studentene som står mellom en trygg revisjonsjobb (e.l.) og mulighetene som viser seg senere i semesteret, med tilhørende usikkerhet. Som de risikoaverse økonomene man er kan behovet for trygghet bli for stort til å overse.

Taktiske bedrifter Bedriftenes tidlige frister handler ikke bare om konkurranse, men om hva som er mest praktisk. Om man gir uttrykk for en rask og ufleksibel deadline for alle som ønsker jobb kan rekrutteringen effektiviseres. Selv om det også er bed.pres-runde i vårsemesteret virker det som denne helst vil brukes som promotering.

På spørsmål om studentene også har en sjanse i vårsemesteret svarte en representant for Deloitte nylig: - ja, men da må man nesten kunne gå på vannet. Siden dette er kvaliteter de aller færreste besitter er implikasjonene klare. Det er opp til studentene om man vil godta de i lengden.

Jakob R. A. Fuglseth er kommentator i K7 Bulletin

4

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Gir økonomisk hjelp til be Økonomiformidlingen startet onsdag sin kamp mot økonomisk analfabetisme, og står nå klare til å hjelpe bergensere ut av luksusfellen.

Mathias Juell Johnsen mj@k7bulletin.no Andres Dahl oko@k7bulletin.no

– Dere vet ikke hva dere har kastet dere inn i. Det ligger sikkert tusenvis av uåpnede regninger og venter på dere, sier Magne Gundersen til de skuelystne i personalkantinen på NHH. Den kjente programlederen for Luksusfellen på TV3, besøkte onsdag NHH for å delta på den offisielle åpningen av det nye underutvalget Økonomiformidlingen (ØF).

Gruppen som fremover skal tilby gratis økonomisk rådgivning til trengende bergensere, har allerede vært i kontakt med sine første potensielle klienter, og starter rådgivningen denne uken.

Godt forberedt – Våre rådgivere har gjennomgått omfattende kursing med blant annet NAV, Skatteetaten og gjeldsrådgivningen i Bergen, og er godt forberedt på å få et bredt spekter av oppgaver etter oppstarten.

Lederen for underutvalget, Asbjørn Dyrnes Ræder, forklarer at hvis de skal vekke tillit hos folk, må de ha et produkt de kan

ADVARER: – Dere vet ikke hva dere har kastet dere inn i. Det ligger sikkert tusenvis av uåpnede regninger og venter på dere, sier Magne Gundersen. stå inne for.

– Som et såkalt lavterskelstilbud ønsker vi i Økonomiformidlingen å fremstå som et troverdig alternativ for folk som kvier seg for å gå i banken eller til NAV for å spørre om økonomisk rådgivning.

Videre understreker han at det er rom for utvidelse av tilbudet dersom etterspørselen blir stor. Det er i midlertid blitt

Dette er Økonomiformidlingen (ØF)

• Skal hjelpe alt fra studenter til pensjonister (privatpersoner) • Studentene i ØF jobber på frivillig basis • Et helt gratis tilbud • Rådgiverne gjennomgår grundig kursing og får god oppfølging • Hver uke har man et møte der hele ØF snakker om erfaringer man har fått hittil slik at man kan lære av hverandre • Består av et styre på fem personer i tillegg til rådgiverne • Har kontor på Merino • Åpningstider mandag – onsdag kl. 14.30 – 18.00

satt en grense på at studentene som vil være rådgivere må ha kommet minst til 5. semester på bachelorgraden, slik at det opprettholdes et høyt faglig nivå.

– Vi skal tross alt jobbe med mennesker med problemer, så vi er avhengig av reflekterte og modne medarbeidere, sier Ræder.

Samtidig forberedte Korkunc og resten av Kjernestyreblokken DreamworKS seg til høstvalget, og ideen ble raskt omfavnet av resten av blokken.

– Ideen ble umiddelbart notert på mobiltelefonen, og ble raskt en del av valgkampprogrammet,

– Selv om de umiddelbare tilbakemeldingene var svært positive, var det mye som skulle på plass. Det er jo stud.NHH på Foreningsmøtet (FM) som bestemmer om de ønsker å opprette et nytt underutvalg, og ikke Kjernestyret.

Fra drøm til virkelighet

– Skynd dere så dere kommer BI i for

Under fjorårets 17. mai, kom Kjernestyrets leder, Saliba Andreas Korkunc, i prat med en jusstudent fra UiO. Studenten lurte på hvorfor NHH ikke hadde et svar på «jussbussen».

Korkunc rakk ikke å tenke stort, før han fikk høre ordene: – Skynd dere så dere kommer BI i forkjøpet!

Ordet BI tente konkurranseinnstinktet hos Korkunc.

uttaler Korkunc.

Derfra har Økonomiformidlingen tatt veien gjennom valgkampseier og Foreningsmøter, men ifølge KSleder Korkunc, var det aldri en selvfølge at drømmen skulle bli til virkelighet.

Korkunc forteller videre hvordan prosjektgruppen, ledet av Solfrid Helgesen, jobbet hardt frem mot årets første FM. Her fikk de presentert planene og tankene til gode tilbakemeldinger fra forsamlingen. Under vårens

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Nyheter

ergenserne

5

Endelig en realitet Den lange reisen til Økonomiformidlingen har vært spennende å følge, og det er gøy å se at man har fått på plass et underutvalg som viser at NHH-studenter også gir tilbake til Bergens befolkning. Utvalget gir ikke bare hjelp til de som har problemer med personlig økonomi, men også gode muligheter for NHH-studenter til å praktisere teorien vi lærer ved høyskolen.

Det er som regel stor skepsis tilknyttet opprettelse av underutvalg, og det er derfor ikke rart at Korkunc uttaler at dette ikke var noe Kjernestyret tok som en selvfølge.

Dette skyldes at et nytt underutvalg implisitt betyr at pengesekken til NHHS må fordeles på flere hoder, noe som også er årsaken til at interessegrupper (som er økonomisk uavhengige NHHS) er vesentlig lettere å opprette. Jeg har til overs å bli fortalt hvor mye opprettelse av Økonomiformidlingen vil koste NHHS og hvorvidt rådgiverne i utvalget skal få personlig lønn, slik det gjøres hos juss-buss som det refereres til. Personlig lønn er som kjent en u-ting i NHHS og noe studentforeningen så langt det går er kjent for å ta avstand fra. Økonomiformidlingen ble satt opp på agendaen til årets første Foreningsmøte som en orienteringssak, og er også noe det er verdt å bite seg merke i for øvrige studenter. Ønsker du store endringer i NHHS,

er det viktig med eierskap, og det kan være lurt å orientere om saken i god tid før den skal stemmes over. Slik vil du kunne ta temperaturen på studentdemokratiet og gjøre nødvendige endringer for at saken skal kunne stemmes igjennom ved neste anledning.

Et annet virkemiddel som Kjernestyret tok i bruk for å bygge eierskap om prosjektet, er spørreundersøkelsen som ble delt ut under Foreningsmøtet. Der kunne man komme med tilbakemelding til økonomiformidlingen og delta i konkurranse ved å finne på slagord til det nye utvalget. Dette sier ikke Loven til NHHS noe om, og bør være en mulighet som alle studenter kan benytte seg av. En kreativ bruk av Studentforeningens høyeste organ, og noe som fikk oss pampene til å trekke på smilebåndet.

Jeg synes Kjernestyret har gjort en god jobb, og ønsker Asbjørn og gjengen lykke til med oppstartsfasen. Opprettelse av ØF trenger på ingen måte trenger å bety at BI ikke skal kunne tilby det samme. Det er nok av mennesker som trenger hjelp med personlig økonomi, og det er synd om ikke Oslos befolkning skal kunne få samme tilbud.

Cilia Holmes Indahl er kommentator i K7 Bulletin

Foto: Daniel Bernstein

andre og siste FM ble Økonomiformidlingen vedtatt som nytt underutvalg. Siden har det nye styret jobbet målrettet frem mot åpningen.

– De som nå utgjør ØF har gjort en strålende innsats med å få de siste brikkene på plass og

rkjøpet!

Jusstudent fra UiO

omgjort ord til handling, uttaler KS-leder Korkunc.

Styrker omdømmet Det er ikke bare bergensere med økonomiske problemer som kommer til å dra nytte av Økonomiformidlingen, skal vi

tro Ole Hope, administrerende direktør ved NHH. Han mener at også skolens omdømme vil bli forbedret.

– Det at vi nå får et studentbasert produkt som gagner lokalbefolkningen på en så direkte måte, bidrar til å bygge merkevaren NHH. Samtidig fremhever det kvaliteten på studiene som blir tilbudt ved skolen.

Korkunc er enig.

– ØF gjør studentforeningens samfunnsarbeid mer komplett, ved at vi både bidrar med bistand internasjonalt via NHH Aid, og gir noe tilbake til lokalsamfunnet. Det gjør det vanskeligere for folk å se på NHH-studentene som «egoistiske», noe som dessverre ofte har vært tilfellet.

Foto: Daniel Bernstein ORD TIL HANDLING: Økonomiformidlingen har lenge vært en del av Kjernestyrets strategi.

6

Nyheter

Maritim trainee inviterer til kull 8/oppstart august 2013 www.Maritimtrainee.no Silje Sundfør

PRESENTASJON AV MARITIM TRAINEE

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Karriere i en global næring

MARITIM TRAINEE FAKTA

Grand Selskapslokaler TID: Onsdag 19. september kl. 18.00 Buss henter ved NHH kl. 17.30 Mat og drikke og mingling!

STED:

Er du (snart) nyutdannet siviløkonom og ønsker å lære om Norges mest internasjonale næring sammen med sivilingeniører og siviløkonomer?

I 2005 lanserte den maritime næringen i regi av Norges Rederiforbund et toårig traineeprogram for landbasert karriere. Maritim Trainee har siden oppstarten blitt et av Norges mest populære management traineeprogrammer og 150 nyutdannede er eller har vært maritime traineer i løpet av disse årene, med rundt 20 traineer på hvert kull.

Maritim Trainee er et management trainee-program i regi av Norges Rederiforbund.

Lengde: 2 år Antall plasser: Ca. 20 Lokalisering: Ulik for hver bedrift.

Kandidatene er i perioden ansatt i den bedriften de har søkt seg til.

I traineeperioden roterer man mellom ulike avdelinger i bedriften.

Programmet inneholder mye reising, utenlandsopphold og seks fagsamlinger i Norge, London og Singapore.

Programmet retter seg mot masterstudenter innen økonomi, teknologi og jus, hovedsakelig sjørett.

SØKNADSFRIST 01.10.2012

Maritim Trainee omfatter rundt 40 bedrifter i hele den maritime næringen, alt fra rederier og riggselskaper, verfts- og utstyrsindustri, til shippingrelaterte tjenester innen klassifisering, bank, megling og advokatvirksomhet.

Programmet inneholder 6 fagsamlinger som dekker områdene maritim kunnskap, bedriftsforståelse og strategi/ledelse. Samlingene foregår i Norge, London og Singapore. De består i stor grad av forelesninger og gruppearbeid, bedriftsbesøk og deltakelse på internasjonale konferanser. twitter.com/MaritimTrainee facebook.com/Maritim-Trainee

BILDENE VISER: Juristen Hugo og sivilingeniøren An-Magritt

tar på en X-Bow hos Ulstein Verft.

Singapore ble grunnlagt av Sir Stamford Raffles in 1819.

Kull 5 poserer foran statuen hans.

Claus Landmark er ansvarlig for seilturen i Modul 1.

Her instruerer han besetningen fra Kull 4.

Over: Kull 7

Maritim Trainee omfatter en rekke ledende bedrifter i norsk maritim næring, bl.a. Det Norske Veritas, DNB Bank, Nordea Bank Norge, Grieg Gruppen, Teekay Shipping Norway, Wilh. Wilhelmsen, Wikborg Rein, Ulstein Gruppen, STX OSV, Seadrill – se hjemmesiden for mer informasjon. www.maritimtrainee.no

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Nyheter

7

Vil ikke røpe tema

Foto: Tom Hiis Berg GLEDER SEG: Sigve Garsjø vil ikke røpe temaet for NHH-Symposiet 2013, men tror ingen vil bli skuffet.

Tema er allerede klart, men leder Sigve Garsjø i NHH-symposiet holder foreløpig kortene tett til brystet.

Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

Frem mot forrige sommer var NHH-Symposiet jevnlig i kontakt med representanter fra arbeidslivet. Diskusjonene bar

preg av hva som ville være et egnet tema for konferansen som går av stabelen i mars neste år.

– Vi bestemmer temaet selv, men var ute etter tips og innspill fra andre, forteller Garsjø.

– Fått god respons

Han bekrefter nå at temaet for konferansen er valgt, men ønsker foreløpig ikke å si noe om hva som står på agendaen når konferansen feirer 30 års jubileum neste år.

– Tema er satt, men det vil sannsynligvis ikke offentliggjøres før i oktober. Vi arbeider fortsatt med å finne egnede fokusområder og

underspørsmål, forklarer han.

Samtidig som NHH-Symposiet er i full sving med planleggingen av konferansen, har de også startet med aktivt salg opp mot potensielle deltakere.

– Responsen vi får på temaet er god. Vi får høre fra de vi prater med at vi har et hittil veldig interessant program, sier Garsjø.

Prioriterer ikke profitt

NHH-Symposiet er sammen med UKEN blant studentforeningens mest innbringende inntektskilder, men Garsjø sier at de er opptatt av å skape en best mulig konferanse, ikke maksimere profitten.

– En god konferanse har et godt tema og dyktige foredragsholdere. Vi skal skape den perfekte møteplass, og hvis vi lykkes med det er jeg sterk i troen på at vi skal selge ut deltakerplassene også, sier han.

Nye partnere

Garsjø er nå svært fornøyd med at NHH-Symposiet over sommeren har fått på plass alle syv hovedsamarbeidspartnere.

Av de som har vært med tidligere er det kun Telenor og Deloitte som ikke blir med igjen. Nye partnere er Visma og A-Pressen.

– Våre hovedsamarbeids-

partnere er viktige for oss.

De bidrar med kunnskap, kursing og økonomisk støtte.

Vi er avhengige av dem for å gjennomføre konferansen på den måten vi ønsker å gjøre det på, sier Garsjø.

8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Silje Sundfør

Har du lyst å jobbe som analytiker i et av landets ledende advokatfirmaer? Ønsker du å jobbe med transaksjonsstøtte, finansiell analyse, restrukturering, insolvens og granskning?

Velkommen til vår bedriftspresentasjon.

Når: Mandag 24. september kl. 17.15 Hvor: Agnar Sandemos Auditorium Søk på fast stilling eller internship ved å registrere din CV på www.selmer.no/karriere/ innen 28. september 2012

Hold deg oppdatert på våre studentaktiviteter og andre jussrelaterte nyheter. Følg oss på www.facebook.com/AdvokatfirmaetSelmer i dag!

Advokatfirmaet Selmer DA • 23 11 65 00 • www.selmer.no

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Nyheter

9

Pressefoto

UENIG: Forbruker økonom i DNB, Silje Sandmæl, mener en horisont på to år i dagens marked er nok.

BI-forsker advarer NHH-studenter eller en venn, eller du kan leie ut at samskipnadene øker vi på historiske tall, vet vi at vi På tross av at utbyggingstakten og tar mer kommer til et punkt hvor vi får en et rom, fastslår hun. initiativ. For å løse problemene dipp i markedet. over 15 000 Hevder markedet vil holde seg på kort sikt, vil det dessuten stod i kø for være avgjørende at vi er villige til Kan bli fanget i Bergen Administrerende direktør Baard å vurdere midlertidige løsninger, Sommervoll ber studentene om Schumann i Selvaag Bolig, studentbolig, som modulbygg og brakker. ikke å være naive.

Norges største boligbygger, retter nå en BIforsker skarpe advarsler til – Det er naivt å tro at alle vinner i boligmarkedet studenter som Dag E. Sommervoll, førsteemanuensis BI Nydalen drømmer om egen bolig.

Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

Aldri før har det vært vanskeligere for Bergensstudentene å skaffe seg tak over hodet. Da Norsk Studentorganisasjon (NSO) i august slo fast at over 15 000 stod i kø for studentbolig, ble det for mange en drøm å eie sin egen leilighet.

Kalddusj for kjøpefrelste

Den drømmen vil førsteamanuensis Dag E. Sommervoll ved BI Nydalen helle iskaldt vann over. Han advarer studenter i Bergen mot å ende opp som boligtapere.

– Det er viktig å huske på hvilken tidshorisont du har som student. Boligprisene kommer ikke til å stige i all evighet. Ser

– Skal du flytte for å begynne i jobb, risikerer du å måtte selge med tap – eller bli sittende med en leilighet et sted du ikke vil jobbe. Det er risikoen du tar som boligeier. Det er naivt å tro at alle vinner i boligmarkedet, og jeg mener dette i for liten grad kommer frem i debatten.

To år kan være nok

BI-forskeren får imidlertid liten støtte fra forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Hun mener to års horisont kan være nok i dagens marked.

– Det er selvfølgelig flere vurderinger som må tas i forhold til å eie eller leie. Skal du studere i den byen du har planer om å bo i et par år fremover, lønner det seg i de aller fleste tilfeller å eie. Har du ikke råd til å kjøpe alene kan det være en ide å kjøpe sammen med kjæresten

mener det er viktig å innta en nyansert holdning.

– Kombinasjonen befolkningsvekst, lav arbeidsledighet og lav rente taler for at boligmarkedet, i alle fall i de største byene, kommer til å være varmt i mange år fremover.

Hvis du venter, er det en fare for at markedet løper fra deg. Men har du kun planer om å bo et sted i to til tre år, er det bedre å leie fordi du både kan risikere å tape penger og i verste fall bli stuck hvis prisene faller, forteller han.

Sparekonto og brakker

Ekspertene har ulike meninger om hva som skal til for å løse boligkrisen for studentene.

Sommervoll mener det er et ideologisk spørsmål om dette skal være et offentlig ansvar.

– I så fall er det viktig

Sandmæl ønsker seg på sin side bedre BSU. – Det må bygges flere boliger!

5 grunner til å eie • Du er med i boligmarkedet og kan oppnå verdiøkning • ”Leien” som betales, dekker renter og avdrag på eget boliglån.

• Du får mulighet til å løfte boligens verdi ved å oppgradere, pusse opp eller bygge på.

• Som boligeier kan du leie ut hele eller deler av boligen og redusere boutgiftene.

• Det er skattemessig gunstig å eie egen bolig.

Samtidig bør BSU-grensen økes slik at unge får en gulrot til å spare til egenkapital til bolig.

Studentbolig må bli lønnsomt

Schumann mener derimot den største utfordringen er at det ikke er lønnsomt å bygge studentboliger, eller å drive med utleie i stor skala. Han ønsker bedre incentiver og færre fordyrende reguleringer: – Et eksempel kan være momsfritak til utleiere som forplikter seg til å leie ut i f.eks. ti år. Alle vil dra fordeler av at det bygges nok studentboliger – her står det bare på politisk vilje, avslutter han.

5 grunner til å leie • Du slipper å være eksponert for evt. fallende boligpriser.

• Større forutsigbarhet i forhold til utgifter ettersom du ikke direkte er utsatt for rentesvingninger eller nødvendige utbedringer på boligen.

• Det er enklere å flytte fra leiet bolig. Det gir økt mobilitet.

• Lavere flyttekostnader oppnås ettersom man slipper dokumentavgift og megler-honorar.

• Du slipper vedlikehold.

Kilde: DNB

10

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

De eksperimentelle økonomene

Foto: Anders Utkilen Initiativtaker: Alexander Cappelen er et kjent fjes på NHH, og er en av grunnleggerne av forskergruppen The Choice Lab.

Et løfte om økonomisk gevinst lokket 160 førstekullister til et økonomisk eksperiment i regi av The Choice Lab. Mathias Juell Johnsen mj@k7bulletin.no

Fredag 31. august deltok 160 studenter på første kull i et økonomisk eksperiment.

Dermed føyde de seg inn i Choice Lab sin rekke av testkaniner, som består i alt fra fengselsfugler til entreprenører i Kenya.

– Vi er opptatt av å studere hvordan folk tar økonomiske valg og hvordan deres valg blir påvirket av endringer i valgsituasjonen.

Alexander W. Cappelen er en av initiativtakerne til etableringen av The Choice Lab, og et kjent fjes for de fleste på NHH. Gjennom økonomiske eksperimenter som ofte gjennomføres i et

mobilt laboratorium tilegner han og hans kolleger seg nyttig kunnskap i alt fra fengsler til afrikanske land. Dette har gitt dem artikler på trykk i prestisjetunge tidsskrift som American Economic Review og Science.

– For få måneder siden etablerte vi forskergruppen The Choice Lab og vi merker allerede at vi har blitt langt mer synlige både nasjonalt og internasjonalt. Vi er allerede blant de som publiserer mest her på skolen, og det har vi tenkt å fortsette med.

og beslutningstaking.

– Man må ta høyde for at mennesker ikke alltid oppfører seg rasjonelt og ikke utelukkende tar beslutninger basert på kun egeninteresse.

Folk har ofte mye mer komplekse motiver for det de gjør og vi gjør systematiske og forutsigbare feil.

Forskere innenfor fagområder som fysikk, medisin og kjemi benytter seg alle av eksperimentelle metoder for å finne ut av ting. De siste årene har det blitt en økende erkjennelse blant økonomer om

en medisin ved å gi noen ekte piller og andre sukkerpiller, så kan vi studere effekten av ulike insentiver ved å la noen stå ovenfor insentivet, mens andre ikke gjør det.

Tverrfaglig utvikling

Tradisjonelt har økonomifaget vært et fag som i stor grad har søkt å eksportere sine modeller til andre fag. De siste årene har imidlertid dette endret seg og økonomifaget begynt å importere innsikter fra andre fag. Dette har også ført til fokus på samarbeid med andre fagområder. Dette gjelder ikke

– Vi ville studere hva som skjer inni hjernen til folk når de tar økonomiske beslutninger og når de vurderer ulike inntektsfordelinger. I slike prosjekter er vi avhengig av å få hjelp av eksperter på andre fagfelt, det samarbeidet legger grunnlaget for helt nye innsikter som på sikt kan bidra til bedre forståelse av hvordan vi tar økonomiske beslutninger og på sikt hjelpe beslutningstagerne å ta bedre beslutninger.

Veien videre

Eksperimentell økonomi er altså kommet for å bli, og The

– Vi ville studere hva som skjer inni hjernen til folk når de tar økonomiske beslutninger Alexander Cappelen Komplekse motiver

Tradisjonelt har økonomisk teori basert seg på strenge antakelser av hva som motiverer oss mennesker og hvordan vi tar beslutninger. Disse antakelsene vil Cappelen & Co sette på prøve ved hjelp av grundig forskning i menneskelig adferd

at vårt fag også har mye å vinne på å bruke denne metoden, i følge Cappelen.

– Eksperimenter gir forskerne kontroll over situasjonen de studerer og det gjør det mulig og tilfeldig tildele «behandling».

På samme måte som medisinere studerer effekten av

minst forskerne ved The Choice lab som har lånt og lært av fag som psykologi, sosiologi og til og med nevrologi. Nylig var de, i samarbeid med Bergen fMRI-group, den første norske forskergruppen som har gjennomført et nevroøkonomisk forskningsprosjekt.

Choice Lab kommer ikke til å ligge på latsiden i tiden som kommer. 28.-29. september skal nemlig The Choice Lab og NHH huse den 7. årlige nordiske konferansen innen Adferds- og eksperimentell økonomi, og en rekke internasjonale og anerkjente gjester.

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Nyheter

11

Foto: Kristina Hopland svært populært: Jentetaxien har så langt vært et meget populært tilbud, også for NHH-jenter.

Vil ha mer gratis taxi Jentetaxien i Bergen har vært en suksess de første fire ukene, men hva som skjer videre er usikkert. – Skulle ønske tilbudet varte lengre, sier NHH-jenter.

Charlotte Hofvander Hansen ch@k7bulletin.no

Taxisjåfør Jannike Hillestad har for tiden en litt annerledes jobbhverdag enn hun pleier.

Drosjen hun kjører er noe utenom det vanlige – den er nemlig sjokkrosa og har øyevipper rundt frontlyktene.

Hun er sjåfør for Jentetaxien, et nytt konsept der formålet er å kjøre jenter trygt hjem fra byen.

– Det har vært en ny utfordring for meg fordi jeg bare

har kjørt kvelder, kun har hatt jentepassasjerer og ikke har tatt betaling for turene, forteller Hillestad, som vanligvis kjører for Taxi1.

Populært tilbud

Jentetaxien er et prøveprosjekt som varer over 6 uker. De første fire ukene har taxien kjørt 434 jenter hjem fra byen, som utgjør et gjennomsnitt på 27 jenter hver kveld.

Facebook har vært et nyttig hjelpemiddel for å gjøre konseptet kjent for folk.

Facebook-siden «Jentetaxi Bergen» har over 9000 «likes», mens tilsvarende side for tilbudet i Oslo har 6500. Sjåfør Hillestad bruker også Facebook-siden til å oppdatere hvor hun befinner seg.

– Burde være permanent

Andrekullstudentene ved NHH, Vera Anisimova og Marlene Solerød, setter begge pris på den rosa taxien.

– Jeg synes det er en god idé med gratis taxi som trygt kjører

jenter hjem om kvelden, sier Solerød.

Også Anisimova synes jentetaxien er et bra tilbud, men skulle ønske det varte lengre.

– Det var ekkelt å være i byen etter voldtektsepisoden ved teateret, og jeg liker ikke å gå alene hjem sent på kvelden, sier hun.

Startet i Oslo

Det var radiokanalen P5 Oslo som først tok initiativet til å starte Jentetaxien tidligere i sommer.

– Vi så at prosjektet hadde fungert godt i Oslo, og vi ville derfor prøve dette i Bergen også, sier programleder i P5 Bergen, Tony Ågotnes.

P5 har med seg SpareBank 1 SR-Bank på laget, som bidrar

Jentetaxi

med en økonomisk sum som skal dekke turene Jentetaxien kjører. I første omgang skal prosjektet prøves i seks uker i Bergen, og avsluttes denne uken.

– Vi føler et samfunns- og allmennyttig ansvar og vil bidra til å gjøre Bergen til en tryggere by, forteller Alvhild Tofterå Berge, Regiondirektør i SpareBank 1 SR-Bank.

likevel usikkert.

– Når vi er ferdig med de 6 ukene, vil vi sette oss ned og evaluere prosjektet. Det er enda for tidlig å si noe om hva som vil skje videre, sier Tofterå Berge.

Nå utfordrer hun andre aktører til å ta ansvar.

– Andre i næringslivet må også kjenne sin besøkelsestid, oppfordrer hun.

Usikker fremtid

Jentene går inn i siste uke med gratis taxitilbud, men mener det fremdeles er behov for jentetaxi.

– Det burde vare lenger, det er jo tross alt på vinteren det er mørkt og skummelt å være ute på kvelden, sier Anisimova.

Hva som skjer fremover er

• Jentetaxien har som formål å kjøre jenter trygt hjem fra byen på kvelden.

• Tilbudet er gratis, og gjelder kun for jenter som bor utenfor sentrum.

• Konseptet startet i Oslo i sommer.

• Det er radiokanalen P5 og SpareBank 1 som sammen står bak prosjektet.

• De første fire ukene i Bergen ble 434 jenter trygt kjørt hjem av taxien.

PA Consulting søker talenter til fast stilling og internship!

Om PA PA Consulting Group er et ledende og uavhengig internasjonalt Management Consulting-selskap, som arbeider innen strategi, endringsprosesser og strategisk IT-rådgivning. PA har virksomhet i 20 land og eies av medarbeiderne. I Norge jobber vi primært på oppdrag for store norske virksomheter innen bank, forsikring, retail og energi samt offentlig sektor med virksomhetskritiske prosjekter.

Vi tilbyr

Din profil Vi ser etter deg som er faglig dyktig og har solid akademisk bakgrunn på masternivå.

Du er initiativrik, målbevisst og har gode analytiske evner. Du liker å løse problemer og har gode kommunikasjonsegenskaper.

Som utpreget lagspiller trives du med å jobbe i team.

Vi oppfordrer også kandidater med interesse for og kunnskap innen utvikling av IT-strategi, optimalisering av eksisterende systemer og ITløsningsdesign til å søke

Som nyansatt i PA Consulting Group jobber du i team med erfarne konsulenter. Du får tidlig ansvar for egne arbeidsstrømmer og leveranser, og eksponeres ofte for topp- og mellomledere. Som konsulent i PA vil du jobbe med en rekke ulike problemstillinger, primært innen strategi og endringsprosesser, for ledende norske og internasjonale virksomheter. Vi tilbyr en spennende og utfordrende stilling i et dynamisk og kompetansetungt selskap.

Personlig utvikling har høyt fokus i PA Consulting. Du vil få unike muligheter til å utvikle din egen kompetanse gjennom kundenært prosjektarbeid, tett samarbeid med internasjonale ekspertgrupper i PA og gjennom interne utviklingsprogrammer.

Vil du bli en del av vårt team?

Last ned søknadsbrev, CV og karakterutskrifter fra høyskole/universitet og videregående skole på www.paconsulting.com/careers innen 21.september 2012 for fast stilling, og 12. Oktober for internship. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med Hanne Wikborg på telefon 67586755 eller epost, hanne.wikborg@paconsulting.com

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Nyheter

13

Skal slå alle rekordar

Foto: Mikhal Smirnov VANSKELEGHEITER: Med Olsen på NU-tur vil Aid slite med å nå millionen.

Målet for årets aksjonsveke er 900.000 kr, men aksjonsstyret håpar dei rundar millionen. Uansett skal dei slå alle rekordar.

Rakel Haugen Strand rs@k7bulletin.no

I fjord samla NHH Aid inn til saman over 800.000 kroner under aksjonsveka. Det var dei godt nøgd med, sjølv om styret i år ønskjer å runde millionen.

– Målet i år er 900.000 kroner, men det er heller ikkje urealistisk å nå ein million, seier leiar for Aksjonsstyret, Victoria S. Poon.

Skal farge Bergen oransje I går vart årets aksjonsveke

sparka i gong med Oransjedagen. Heile Bergen vart farga oransje, med ivrige bøsseberarar frå NHH, Bergen Katedralskole og Bergens Handelsgymnas, som også er med på å bidra i år.

– Vi skal farge heile Bergen oransje, til og med den blå steinen, seier ein engasjert aksjonsleiar.

– Gjeld å ha god kondis I dag er det duka for bistandsløp. Alle som vil kan springe rundt Lille Lungegårdsvann for å samle inn pengar. Aksjonsleiaren fortel at utøvarane på førehand må finne eigne sponsorar, og avtale eit vist beløp for kvar runde dei spring.

– Her gjeld det derfor å ha god kondis for å samle inn mest mogleg, ler Poon.

veka gå frå dør til dør med bøsse, steike vaflar på skulen, ha kaffiaksjon på t-banestopp og drive paraplyutleige.

– Med andre ord skjer det mykje heile veka, fortel Poon, som oppfordrar alle til å ta med småpengar på skulen.

Et viktig arrangement Pengane frå aksjonen skal gå til UNICEF og deira prosjekt «Schools for Africa» i Malawi, der målet er betre utdanningsforhold, fleire skular og kvalifiserte lærarar. Aksjonsveka er Noregs største studentdrivne innsamlingsaksjonen, og vert arrangert av førstekullistar.

– Dette er eit veldig viktig arrangement, og det er utrolig flott at så mange førstekullistar engasjerer seg, seier Poon.

20.000 kroner i bonus I tillegg til nattaksjonen på torsdag, skal studentar bære bøsser heile veka.

– Frivillige skal i løpet av heile

Under aksjonen har det tidlegare vore samla inn om lag 500.000 kroner. I tillegg har Aksjonsveka kronerulling. For kvar krone

som vert samla inn bidrar også NHHS med ei ekstra krone, heilt opp til 150.000 kroner.

I år er det og satt ein bonus på 20.000 kroner, om dei klarer å slå fjorårets rekord.

– Bonusen er ein enorm motivasjon, og på grunn av den har vi jobba ekstra hardt for å slå fjorårets innsamlingstal, slår Poon fast.

å få tak i billettar, seier Poon.

Aksjonsveka vil ikkje røpe kva objekt dei skal auksjonere bort, men trur ikkje nokon vil bli skuffa.

– Det blir sjuke premiar og eit forrykande show, lovar nestleiar i Aksjonsstyret, Thomas Hagen.

Det er og tradisjon for at aksjonsleiaren blir auksjonert vekk, men om dette skjer gjenstår framleis å sjå.

Internaften fyller 40 år Årets Internaften fyller 40 år, og er som tradisjonen tru avslutninga på ei hektisk aksjonsveke.

– Dette er eit av dei mest ettertrakta arrangementet på skulen, og vi har allereie høyrt rykte om at folk skal sove i kø for

Aksjonsveka 2012

• Samlar inn pengar til UNICEF´s prosjekt «School for Africa» • Har som målsetting å få inn 900.000 kroner.

• Er Noregs største studentdrivne innsamlingsaksjon.

14

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Finnes det noen gjerder man kan hoppe over på veien til lederstolen?

Sjefene for PwC og Ernst & Young deler sine tanker.

Erik Nordbø en@k7bulletin.no

Hvordan gjøre suksess?

Spørsmålet er blitt stilt og forsøkt besvart i en rekke selvhjelpsbøker, et utall artikler i ymse tidsskrifter, av forelesere og forsmådde mellomledere over hele verden. Få steder stilles spørsmålet imidlertid hyppigere enn i det ambisiøse studentmiljøet ved Norges Handelshøyskole. Rundt 3000 skarpe studenter konkurrerer hvert år og hver dag om attraktive plasser i arbeidslivet, i studentforeningen og på lesesalen, og samtlige par med øyne speider kontinuerlig etter det lille konkurransefortrinnet som kan plassere dem et hakk foran de andre i køen.

Få konkrete tips Med dette som grunnlag er det kanskje ikke så rart at årets NHH Forum, med undertittelen «Scandals, and the secrets to success,» trakk til seg langt fler enn både Aulaen og to øvrige rom med livestreaming av forumet hadde kapasitet til.

Toppsjefene for PwC og Ernst & Young, Håvard Abrahamsen og Erik Mamelund, brukte anledningen til å fortelle utvalgte personlige historier om hva som hadde preget deres ferd fra skolebenken til sjefsstolen.

Tindrende øyne i salen nikket anerkjennende til historiene der personlig integritet var fellesnevner, men håpet nok også på flere og mer konkrete tips for å kunne følge den samme ferden selv, før fortellinger om revisjonsskandaler tok over fokus.

Grip mulighetene

– Det er nå jeg skal komme inn på min beste venn.

SUKSESSOPPSKRIFT: Håvard Abrahamsen (t.h.) forventer at de ansatte ser og griper mulighetene. Her med EY-sjef Erik Mamelund.

Erik Mamelund smiler.

– Det er Espen Askeladd.

Eventyrfiguren evner ikke bare å se alle mulighetene der ute. Han griper dem også. Klarer man

Håvard Abrahamsen fra PwC trekker frem et nylig DNoppslag om hvordan en del tradisjonelle konsulentselskaper sakker akterut på grunn av

lytte til kunden, og ikke komme med alle svarene selv først, forklarer han. Videre forteller han at PwC ser etter kandidater som har vilje og evne til å jobbe

Dette rekrutteringsfokuset har vært viktig for å bygge kulturen som har bidratt til selskapets kontinuerlige vekst de siste årene.

Initiativ og risikovilje

Hvorfor ikke prøve å gjøre jobben til sjefen som er rett over deg, og den som er to hakk over deg?

Erik Mamelund

det, er veien til suksess sikret.

– Det er det eneste jeg forventer fra mine mennesker.

manglende omstillingsdyktighet og fastgrodde modeller. - Det handler om å forstå kunden,

på tvers av fagområder for å levere et produkt som er best mulig tilpasset kundens krav.

De to lederne har mange synspunkter på hvordan man best bygger karriere, men det hersker en unison enighet om at evnen til å ta initiativ er en viktig drivkraft om man ønsker seg opp og frem.

– Hvorfor ikke prøve å gjøre jobben til sjefen som er rett over deg, og den som er to hakk over deg? spør Mamelund,

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

ØKONOMI

15

– Dette er et samfunnsproblem, sier Mamelund og får støtte fra både Abrahamsen og statistikk. Kvinner får gjerne barn, sier Abrahamsen, og sitter dermed igjen med ett års mindre arbeidserfaring enn sine mannlige medkullister.

Videre refererer EY-sjefen til forskningen, og peker på at man hos kvinner også ser tendenser til dårligere selvtillit enn menn, noe som bidrar til å runde av albuene deres i kampen om de ledende stillingene.

Ingen av sjefene har noen konkrete tips å komme med til NHHs kvinner, trolig fordi de utstråler en tro på at kjønnsbalansen ikke trenger hjelp til å komme i likevekt.

Abrahamsen erkjenner at konsulentselskapene har vært for lite modige til å verdsette den alternative erfaringen det er å få, og ta seg av, et barn, men at dette er noe han har tatt opp med sin ledergruppe og tror vil endre seg. Han trekker også frem hvordan utjevningen i foreldrepermisjon vil lukke erfaringsgapet, og at en sterk multiplikatoreffekt vil tre i kraft ettersom flere kvinner blir partnere og kan fungere som rollemodeller for de nyansatte.

Bygg nettverk

Foto: Joakim Bratlie

og får støtte av Abrahamsen.

Han fremhever initiativ som en viktig differensieringsfaktor i en nyansattperiode som i stor grad preges av kurs, coaching og felles opplegg.

Når de så blir konfrontert med at man skaper en større fallhøyde for seg selv ved å stikke hodet frem ofte, noe som godt kan være skremmende for nyansatte, svarer sjefene at risikovilje er en nødvendighet hvis man skal oppnå noe. - Det er bedre å gjøre en feil for mye, så lenge du lærer av den, sier Mamelund.

– Å vise seg frem er greit nok, det skal man også gjøre, men det går an å gjøre det på en klok måte, legger Abrahamsen til, og trigger en E&Y-historie om en

er svært intelligent.» Utfallet av intervjuet røpes ikke, men man kan vel kanskje trekke egne slutninger i dette tilfellet.

Olsen tall på at under 20 prosent av partnerne i de store konsulentfirmaene er kvinner.

Med årets førstekullsbrøk på 48/52 friskt i minne, kan man

Det nettverket dere har fått blant kamerater og venner her på NHH, det må dere holde på.

Erik Mamelund

kandidat som var på intervju og ble spurt om sine sterke sider, hvorpå han svarte «Vel…jeg

Et samfunnsproblem Under NHH Forum presenterte professor Karen Modesta

spørre seg om hva NHHs kvinner burde gjøre for å utligne misforholdet i ledelsen.

Sjefene har en siste oppfordring til studentene: - Det nettverket dere har fått blant kamerater og venner her på NHH, det må dere holde på, sier Mamelund, og legger ut om hvilken nytte og glede han har hatt av sitt eget NHH-nettverk i ettertid. PwCsjefen nikker anerkjennende.

De som så etter en snarvei til toppen, fikk dessverre lite igjen fra Mamelund og Abrahamsen.

Vi andre kan puste ut og være fornøyde med at det eneste som skal til er det vi strengt tatt visste fra før: innsats, initativ, integritet og en god vennegjeng.

16

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Skal rydde opp i Mexico

Foto: Wikipedia

Narkotikaen flyter i Mexico. Det autoritære partiet PRI skal gjenvinne kontrollen.

I skyggen av den amerikanske valgkampen har deres nabo i sør, Mexico, hatt et presidentvalg der nasjonens fremtid stod på spill. Her handlet ikke presidentkampen om helsereformer og en omstrukturering av økonomien, men om å ende en langvarig konflikt mellom narkotikakartellene og staten; en konflikt kartellene var (og er) i ferd med å vinne.

Borgerliv går tapt «Los narcos» har tidligere konsentrert seg om eksport av ulike narkotiske stoffer til USA. Fra tid til annen har korrupsjon av politikere vært tilfelle, og kartellene har også likvidert hverandres medlemmer. Dette har de kunnet gjøre uten restriksjoner, så lenge de ikke involverte lokalbefolkningen. Nå har tidene endret seg. I perioden 20062011, en periode der tidligere presidenxt Caldéron satt med makten, har over 2800 politifolk, etterretningsagenter og soldater blitt registrert drept. Totalt har over 55 000 mennesker blitt drept i den langvarige konflikten.

Narkotikakartellene tar stadig vekk mer kontroll på det lokale nivået. I alt har 32 ordførere som har utøvet en form for motstand mot virksomhetene blitt drept. Å kjempe imot narkotikaen viser seg å være skjebnesvangert. Det ønsker man nå å gjøre noe med.

Pest eller kolera

Vinneren av årets presidentvalg i Mexico heter Enrique Peña Nieto, og representerer PRI, et autoritært sosialliberalt parti som historisk sett har vært landets største. PRI vil nå lede Mexico i seks år fremover. Partiet har møtt mye kritikk opp igjennom årene på grunn av valgfusk og korrupsjon, og har fått mye av skylden for et statssystem bygd opp av bestikkelser og hvitvasking av penger. Nieto ønsker å redusere antall drap og voldsrelaterte hendelser, og det kan virke som om korrupsjon vil være hjelpemiddelet, på tross av lovnader om mindre korrupsjon. Mexico har derfor måttet velge mellom to mulige

onder under denne presidentkampen: korrupsjon og fredelige tilstander, eller en krig mellom staten og narkokartellene.

Lover endringer I tillegg til å tilfredsstille den mexicanske befolkningens ønske om fred, må Nieto også rette opp i en mexicansk økonomi hvor hvitvasking av penger foregår i stor stil. Det anslås at hvitvaskede penger utgjør mellom 15 til 50 milliarder dollar i året, hvilket tilsvarer mellom tre til åtte prosent av BNP. Nieto har også lovet en økonomisk vekst på hele seks prosent i de kommende årene, hvilket vil være vanskelig for et land som senest i 2009 opplevde en negativ vekst i BNP på -5,5 prosent, og som også er veldig avhengige av eksport til USA. Den nyvalgte presidenten har prøvd å forsikre befolkningen om at de store korrupsjonsskandalene og valgfusket er noe som tilhører PRIs fortid. Han har lovet et samfunn med et moderne demokrati og en ytringsfrihet tilpasset

nåtidens normer. I tillegg har han sagt at forhandlinger med narkotikakarteller ikke vil finne sted. Nieto ønsker med andre ord å bryte ut av PRIs tidligere handlingsmønster, og skape en ny identitet for partiet. Hvorvidt han får det til, gjenstår å se.

President Enrique Peña Nieto overtar presidentstolen 1. desember 2012, og fra da har han seks år på seg til å overbevise den mexicanske befolkningen.

Øyvind Fredriksen leder i Global Economic Perspectives

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

ØKONOMI

17

Foto: Greenpeace

Oljeindustri på isfiske Med et stadig økende behov for energi i verden, ser energibransjen seg rundt etter alternativer. De ser ut til å kikke i samme retning: nordover. Det snakkes om at 20-25 prosent av verdens gjenværende olje og gassressurser forventes å ligge i arktiske strøk, så vi må forvente at utviklingen videre vil være en oljebransje som beveger seg nordover.

Borten Moe var klar i sin tale under årets oljemesse ONS, og uttalte at vi skal bore oss mot Nordpolen. Riktignok måtte statsministeren inn å roe det hele, men signalene fra regjeringen er tydelige: petroleumsindustrien er en industri for fremtiden med retning nordover. Oljeleting og utvinning i arktiske strøk vil komme til å være en viktig kilde for å dekke fremtidens økende energibehov. Dette er noe som kommer til å forlenge det norske oljeeventyret med mange tiår, og bety store inntekter til den norske stat.

Det er riktignok store utfordringer knyttet

til leting i nord, og behovet for å finne løsninger på disse utfordringene har ført til en mangedobling av budsjettene til forskning og utvikling for arktiske strøk.

Til nå har det kun blitt boret etter olje i isfrie områder, men satsningen nordover innebærer at man utvikler metoder for å bore i områder som er dekket av is.

Utvikling av slik teknologi vil kunne befeste Norges posisjon som et foregangsland innen offshore teknologi.

Miljøvernerne er naturlig nok skeptiske, og det med god grunn. Oljeutslipp i arktiske strøk vil kunne være katastrofale

ettersom man ikke vil kunne fange opp på langt nær så mye olje dersom utslippet kommer i og under is. Miljøvernere vil ikke klare å stoppe eventuell leting og utvinning i arktiske strøk, men de spiller en viktig rolle ved at de trekker oppmerksomheten mot de potensielle farene ved oljeutvinning.

Dette er med på å sikre at både politikere og oljeselskapene har et svært høyt fokus på de potensielle farene.

Fokuset nordover vil kunne føre med seg flere arbeidsplasser, bedre infrastruktur og et større privat næringsliv i Norges nordlige fylker, noe som kan være med å avta for

det kraftige presset på økonomien i SørNorge.

Med mindre man kan begynne å fylle tran på bilen, er det uunngåelig at flere av fiskebåtene i Lofoten byttes ut med servicefartøy for oljenæringen, og at skinnlua byttes ut til fordel for hjelmer.

Kjartan Skjæveland, NHHS Energi

18

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

GJESTEBULLIST K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Historisk velstand og valutagaver I 1799 la den engelske vitenskapsmannen Robert Malthus ut på studiereise til Skandinavia, der han blant annet ønsket å studere velstandsnivået. Han hadde ventet å finne en fattig utpost til Danmark da han kom til Norge. I sin dagbok konkluderte han imidlertid at velstanden for den vanlige nordmann var overraksende høy, ja, høyere enn på store deler av det europeiske kontinentet.

Den tyske økonomiske historikeren Harm Schröter har uttrykt at sammenlignet med andre europeiske land i sin tid har Norge aldri vært et fattig land. Ved å sammenholde bruttonasjonalprodukt per innbygger justert for ulikt prisnivå og ulike valutakurser har flere forskere konkludert med at Norge var et velstående land på 1800-tallet, selv i Europeisk målestokk.

Andre viktige indikatorer som reallønn, levealder, barnedødelighet og kaloriinntak, stadfester at norsk velstand har vært betydelig over det europeiske gjennomsnitt kontinuerlig på 1800- og 1900-tallet.

Samtidig har den økonomiske veksten her hjemme vært sterkere enn det europeiske snittet i samme periode. De siste årene har Norge tronet øverst på FNs oversikt over velstand eller menneskelig utvikling, human development, som det betegnes.

Hva har brakt Norge til dette nivået?

For å kunne svare på det kan vi se på den økonomiskehistoriske utviklingen frem til i dag. Forskning har vist at en voksende og godt kvalifisert arbeidsstyrke, samt god utnyttelse av naturressursene har bidratt betydelig til Norges vei til velstandstoppen. Det ligger ingen selvfølge i det.

Mange land som er rike på naturressurser har nemlig forblitt i fattigdom. En årsak er at utnyttelse av store og verdifulle naturressurser gir en valutagave. Den realiseres gjennom betydelige eksportinntekter. Slike inntekter kan bidra til sterkt press i økonomien og dermed kostnadsvekst og tapt konkurranseevne eller til at man importerer det meste av det man trenger fra utlandet.

Slik kan store valutagaver føre til at det blir begrensede behov for å utvikle et effektivt næringsliv og næringslivet går på den måten i dvale, idet man heller lever på ”manna fra himmelen” enn å tilpasse seg markedene med et konkurransedyktig næringsliv.

Norge hører imidlertid til de landene som ikke har gått i den fellen. For oss har naturressursene ikke ødelagt

økonomien, men i hovedsak gitt positive vekstimpulser.

På 1800-tallet tjente vi oss rike på naturressursene fisk, tømmer eksportert fra isfrie havner. I tillegg utnyttet nordmenn havet gjennom oppbygging av en

en av de viktigste bidragsytere for vekst og velstand i vårt land.

Hvorfor har nettopp Norge maktet å utnytte disse ressursene så positivt? En årsak er nok at vi har hatt

Store valutagaver kan føre til at næringslivet går i dvale Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie NHH

av verdens største handelsflåter. På 1900-tallet har hydroelektrisitet og utvinning av olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel bidratt betydelig til den sterke økonomiske veksten. Man kan trygt si at vann har vært

gode nasjonale institusjoner. Demokrati har gjort politikerne ansvarlige for sin forvaltning overfor folket.

Rettstaten har garantert et lovverk som er troverdig, kalkulerbart og gjeldende for alle.

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Myndigheter som snarere har lagt til rette for utvikling enn sørget for egen berikelse har gitt gode rammevilkår for næringsliv og arbeidstakere. Norge har også maktet å forvalte oljepengene på en slik måte at de ikke har flommet over i økonomien og ført til voldsom overoppheting.

ØKONOMI

løsninger.

Petroleumssektoren står i dag for mye av den teknologiske nyvinningen. Samtidig presser den prisog kostnadsnivået oppover. Den gjør at vi har kommet godt unna finanskrisen og har mulighet til å bevilge oss

mer sjenerøse trygdeordninger enn nesten alle andre.

Spørsmålet er hva som skjer når olje- og gass på norsk sokkel tar slutt. Vil det da vise seg at vi satt på en oljeboble eller har vi igjen maktet å forvalte valutagaven på en fornuftig måte?

Slik har vi unngått et enda sterkere prispress, svekket konkurranseevne og ødelagte insentivsystemer for næringslivet til å produsere effektivt.

Ola Honningdal Grytten • • • • •

Professor i økonomisk historie ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH. Spesialrådgiver til Norges Bank fra 2003 til 2010.

Utdannet ved NHH, doktorgrad samfunnsøkonomi/ økonomisk historie i 2004 Visstnok yngste professor i økonomisk historie i Norden noen sinne, da han tiltrådte i en alder av knappe 34 år.

Spesialiteter er blant andre arbeidsmarkedshistorie, historiske makroserier og finansielle krakk og kriser.

Foto: Flickr.com

Forskning viser at bedring av produktiviteten er den viktigste årsaken til økonomisk vekst, ikke bare her hjemme, men i de fleste land. I Norge kommer produktivitetsveksten i dag gjennom rask innovasjonshastighet, betydelige investeringer i ny teknologi, god organisering av arbeidslivet, forutsigbarhet fra politiske myndigheter og byråkrati og lav grad av korrupsjon. Historisk sett har barskt klima, fjell og lite dyrkbar jord har tvunget frem produktive og innovative

19

20

Ă˜KONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Verden

21

Vin og verdensproblemer He showed up out of the blue, maybe there is such a thing as global warming.

1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0

Fire feil Vi skal til bunns i en lettdrikkelig chilensk rødvin, men også til bunns i begrepet bærekraft. Begrepet er for mange abstrakt, men i økende grad aktuelt. Spesielt for morgendagens beslutningstakere.

Den første fellen man går i når man diskuterer bærekraftig utvikling er tanken om at dette kun handler om klima. Det handler vel så mye om økonomi og sosiale forhold.

Det er rett og slett et samlebegrep for kjente og kjære uttrykk vi kjenner igjen fra Audmax; knappe ressurser, beslutninger, nyttemaksimering og behovsteori.

Bærekraftig utvikling er tanken om en idealtilstand hvor alle har tilgang til viktige ressurser som rent vann og elektrisitet, hvor alle får dekket sine behov, også de som kommer etter oss. Vi ser oss blind på én ting og én tid, nåtiden. Vi har vanskelig for å se forbi vår egen nesetipp og vanskelig for å skulle etterlate noe til våre barnebarn. Kortsiktig profitt og nyttemaksimering i nuet er det som betyr noe.

Feiltakelse nummer to er å distansere oss selv fra begrepet. Bærekraftig utvikling

er bekjempelse av fattigdom i sør, hjelp til økonomisk utvikling i Latin-Amerika og nedbygging av kullkraftverk i Asia. Vi tenker lite på at voldtektene under førstekullsuken også er brudd på menneskerettigheter. At det å bruke mer penger enn vi har til rådighet bidrar til negativ utvikling, og at nye regnrekorder i Bergen skyldes utslipp av CO2 verden over. Ikke bare er vi en del av problemet, men vi mislykkes også i å gjøre noe med det.

Jo lengre ned i vinflasken vi kommer, desto mer går det inn over oss at tankesettet vårt beskytter oss fra å ta ansvar.

Kanskje er det ikke mislykkede forsøk, men mislykket evne til å forsøke som er problemet. Jantelovens sterke plass i det norske samfunn står som kontrast til den bløte vinen. Henger våre beskjedne forsøk sammen med at vi ikke ønsker å skille oss ut? Troen på at vi ikke er noe, og ikke kan

Når det kommer til virkeligheten, strekker ikke modellene våre til. Det nytter ikke å isolere en del av problemet når alt henger sammen. FNs generalsekretær, Ban KiMoon, mener at den økonomiske modellen for vekst er utdatert. Han er muligens inne på noe – for ingen av modellene fremstår særlig fornuftige etter store mengder rødvin.

Vi trenger nye modeller, tar du utfordringen?

Charlotte Aarrestad, student i filosofi og idéhistorie Cilia Holmes Indahl, masterstudent i bærekraftig utvikling

Bror Petter Gulden

Boken omhandler både verdsettelser for transak­ sjonsformål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eien­ deler, herunder hvordan man kan fordele selskaps­ verdien på poster innenfor og utenfor balansen.

Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av uten­ landsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i Ernst & Young.

ISBN: 978-82-7082-314-7

teori, analyse og handlingsvalg Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forsknings-

Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studie­ rektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon – teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lovkommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes – revisjonsmetodikk (Den norske Revisorfore­ ning). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter.

verdivurdering TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper Forsidebilde: René Magritte: La reproduction interdite (1937) © René Magritte / BONO 2010 Foto: © Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam

y(7II2H0*SMNLOR(

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

resultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet.

teori, analyse og handlingsvalg

Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier.

Etikk, moral og revisjon

Etikk, moral og revisjon

VERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler.

Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset norske forhold.

Bror Petter Gulden

verdivurdering

TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper

verdivurdering

Revisors Håndbok

2012

ISBN 978-82-7082-306-2

Vi drikker mer vin, og snubler over den fjerde feilen i det vi forsøker å tilnærme oss problemet slik vi er vant til. Vi avgrenser problemområdet, forutsetter at alt annet holdes konstant og ser på hvilke virkninger ulike tiltak vil gi. Den fjerde feilen ligger i økonomistudentens tilnærming til verden.

Revisors Håndbok 2012

studentrabatt på bøker fra

utrette noe på egen hånd? Når det kommer til vanskelige problemstillinger virker det som flertallet av oss bagatelliserer vår egen eksistens. Vi klamrer oss til tanken på at vi ikke kan utgjøre noen forskjell alene og at problemene er tilknyttet forhold utenfor vår kontroll. Brudd på menneskerettigheter henger sammen med religion, klimaendringer med tilfeldige variasjoner i vær og vind og Hellas sin undergang med den greske kulturen. Det er akkurat som om vi ikke forstår at det å avstå fra å handle også er en handling, en form for støtte til situasjonen slik den.

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

ISBN 978-82-7082-298-0

Yngve kaldestad og Bjarne møller

16652_Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd 1

09.07.10 11.19

22

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 20. september. Send til red@k7bulletin.no

Handyboys søkes!

Vi anser oss som handy jenter, og finner gjennomsnittet av ”handyness” blant gutta på NHH bekymrende lav.

Vi må klargjøre hva som menes med en handyman: ”En handyman er en person som er dyktig på et bredt spekter av reparasjoner, vanligvis rundt hjemmet. Disse oppgavene omfatter reparasjoner, innvendig og utvendig vedlikeholdsarbeid, og er noen ganger beskrevet som “strøjobber”. Disse inkluderer lys, VVS-oppgaver (fikse et lekk toalett) eller lette elektriske arbeider (skifte et lysarmatur)”, (fritt oversatt fra Wikipedias definisjon). Og må vi legge til, litt common sense.

Mange mannlige stud.NHH kan beregne det meste matematisk.

Likevel har de undertegnede ved flere anledninger opplevd at jentene ofte er bedre på praktisk planlegging, tid- og mengdeberegning - samt en rekke praktiske ferdigheter. Vi skal illustrere med noen eksempler vi har møtt gjennom vår tid på NHH. Mange vet ikke vet hva et vater er, hvordan det skal brukes eller at man i det hele tatt trenger ett. Mer bekymringsverdig er det kanskje at en mannlig stud.NHH trodde en bilfelg var bilens støtfanger. Videre diskuterte han saken (les: jattet med) på et fly med en som produserte nettopp felger. At han ble flau da en jente oppklarte saken for han, og i tillegg kunne forklare forskjellen på en felg og en hjulkapsel,

virker selvsagt. Vi har opplevd punkteringer i NHHS sammenheng hvor jentene måtte jekke og legge på reservehjul. At oppsett av Ikeamøblement har måttet gjøres av oss eller at vi har måtte finne oss i dobbel tidsbruk, skjevhet og dårlig soliditet (kan ha sammenheng med overnevnte vaterproblematikk og generell fobi mot bruksanvisninger). Videre har andre svart handy-konfrontering ved å flashe six-packen – sexy, men ikke handy.

Det er også visse mangler i praktiske distinksjoner i NHHS-verden. Ikke alle vet hva en mollyplugg er, men man burde hvertfall vite at det finnes gipsskruer og at de kommer i ulike varianter. Man burde vite forskjellen

mellom en planke og en stender. Man bør vite at tommer ikke nødvendigvis refererer til mannlig utstyr. Det å være smart trenger ikke å bety at man ikke er praktisk anlagt (Dvs., motbeviser Paradise-Iselins fysisk- og psykisksmart distinksjon).

Så hvis du er en gutt som kan a) håndtere elektrisk utstyr, b) ikke trenger å ringe Pappa for å fikse noe hjemme, c) tømme sluket på kjøkkenvasken og filteret i vaskemaskinen, og montere det rett igjen d) har noe som helst av praktisk fornuft: Ta kontakt!

Bill.mrk, NHH jenter med evner for praktiske anliggender

Nytt semester – nytt fagutvalg Aldri så sterk Sammenslåing av Bachelorfagutvalget og Masterfagutvalget skaper større gjennomslag for studentenes interesser, og det nye Fagutvalget har større slagkraft enn noen gang.

I forbindelsen med sammenslåingen har også instruksen blitt endret; kullrepresentanter blir ikke lenger valgt på forelesningene, men ansatt av styret.

Ivareta dine interesser

I år har vi syv nye medlemmer i fagutvalget, spredd over alle kull, vi er brennende engasjerte til å kjempe for DIN sak og forbedre DITT studentliv.

Det er ingenting som er for lite eller stort for oss å ta tak i, enten det gjelder pedagogikk, studentvelferd eller undervisningsopplegg. Vi er her til å representere og ivareta dine interesser, vi har alt med utdanningen din å gjøre! Ønsker du å være med å vurdere alt det faglige på skolen? Ønsker du å ta

kurset VOA017: Etablering av egen bedrift som valgfag på bachelor? Ønsker du flere muligheter til å dra på utveksling og sommerskole? Ønsker du større klasserom og mer engasjerende og pedagogiske forelesere? Ønsker du en bedre ramme rundt eksamen? Ta I såfall kontakt med oss!

Deres ideer og kritikk er avgjørende for oss i vårt arbeid. Ta kontakt enten ved å sende en epost til fagpolitisk@nhhs. no, eller slå av en prat med oss.

Bare gjennom ditt engasjement kan vi gjøre studiehverdagen bedre!

Med vennlig hilsen Fagutvalget Dina Mikalsen (1. kull) Alex Bergsåker (1. kull) Stine Wiig (2. kull) Emma H. Gramstad (3.kull) Monica Hopshaug (4. kull) Lotte Marie Andersen (4. kull) Cecilie H. Larsen (4. kull)

Deltidssykemelding I arbeidslivet oppfordres det til å bruke den restarbeidsevnen den enkelte har.

For studenter mener man tilsynelatende det stikk motsatte. Som student har man vært enten hundre prosent syk eller hundre prosent frisk, og altså ikke hatt mulighet som sykemeldt til å ta ett eneste studiepoeng selv om man kunne ønske det. Ordningen med gradert sykestipend, populært kalt deltidssykemelding, må gjøres permanent slik at den enkelte kan få utnytte de ressursene man har, i stedet for å bli stimulert til å sitte i sofaen eller tvunget til å studere mer enn det man egentlig tåler.

studenter. Dette for å bidra til at overlevende og andre berørte kunne opprettholde en mest mulig normal tilværelse, og delta i opplæring og utdanning i så stor grad som mulig.

Ordningen omfattet alle studenter i skoleåret 2011/2012, og regjeringen annonserte i revidert nasjonalbudsjett før sommeren at ordningen skal videreføres ut 2012. Regjeringen fortjener honnør for dette. Det er også en felles enighet på Stortinget om at dette er viktig. Nå må Regjeringen følge opp å gjøre ordningen permanent, slik at også fremtidige studenter slipper å falle mellom to stoler.

I kjølvannet av 22. juli innførte regjeringen gradert sykestipend for

Frafall i høyere utdanning er et vel så stort problem som i videregående

skole. En ordning med gradert sykestipend vil være svært gunstig samfunnsøkonomisk, for samfunnet som helhet som årlig bruker flerfoldige milliarder på høyere utdanning, og for utdanningsinstitusjonene som må se at godt over 30 % av studentene faller fra. Men særlig for den enkelte kan ordningen være avgjørende. Studentenes helseog trivselsundersøkelse fra 2010 rapporterer blant annet om flere psykiske plager blant studenter enn i befolkningen for øvrig. Gradert sykestipend kan være særlig viktig for de som sliter psykisk som kan gradvis nærme seg en normal studietilværelse. Å falle helt fra aktivitet for den som fortsatt kan bidra, kan være svært

dramatisk, og terskelen for å komme tilbake vil bli stadig høyere. Og kanskje så høy at man aldri opptar studiene igjen. Ordningen vil også kunne være av stor betydning for den femtedelen av studenter som har barn, om disse kan på sykestipend når barna er mye syke.

Vi studenter er som andre mennesker – vi kan bli syke. Og da har vi også som andre ressurser til å bidra med noe. La oss få beholde denne muligheten!

Caroline Faannessen Kleiven Fagpolitisk ansvarlig I Kjernestyret

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

Debatt

23

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 20. september. Send til red@k7bulletin.no

Aksjonsuke til ettertanke Aksjonsuken er akkurat sparket i gang, og i kjent stil vil denne uken bli fylt med innsamling, festing og mye moro. I den anledning ønsker vi i NHH Aid at du for et lite øyeblikk retter fokuset mot Malawi. Hva er det egentlig som ligger bak det unike engasjementet i NHHS? Hvorfor gjør vi dette?

Bakgrunnen for all utvikling og framgang ligger enkelt sagt i kunnskap og erfaring. Dessverre befinner utdanningssituasjonen i Malawi i dag seg på et veldig dårlig sted. Klasserom, pulter og skrivemateriell er mangelvare, og dårlig standard på sanitæranlegg ved skolene hindrer skolegang for jenter og medfører stor risiko for sykdomsspredning. I tillegg er behovet for lærere skyhøyt, og i deler av landet er forståelsen for nytten av utdanning fraværende. Sistnevnte skaper et unødig hinder for de barna som faktisk har mulighet til å gå på skole.

Lyspunktet ligger derimot i Malawis ungdom, som virkelig ønsker en utdannelse slik at de kan bidra til å hjelpe landet ut av fattigdommen. Over 50% av Malawis befolkning er under

15 år, og vårt ansvar ligger i å legge til rette for at deres utdanningsmuligheter er gode nok. UNICEF bidrar med kunnskap og kapital til å bygge og forbedre skoler, utdanne flere lærere og tilby stipend til studenter. Samtidig jobber de med kunnskapsoverføring, slik at staten over tid kan ta over driften av skolene og selv skape et velfungerende utdanningssystem.

Det er i år 40 år siden en gruppe studenter ved NHH bestemte seg for første gang å arrangere en auksjon med inntekt til et veldedig formål. Siden den gang har bistandsengasjementet ved skolen bare økt, og sammen når vi nye høyder. Gjennom årene har NHHS bidratt til fantastiske resultater; du kan med hånden på hjertet si at din studentforening har Norges beste studentdrevne bistandsorganisasjon!

Vi ønsker å vise hvor mye dere har

NEXT PRACTICE MANAGEMENT CONSULTING Quartz+Co ansetter nå nyutdannede.

Vi søker kandidater med sterke faglige resultater og gode analytiske evner som deler våre ambisjoner.

Les mer om oss og søknadsprosessen på www.quartzco.com Søknadsfrist for fast stilling er 29. februar.

Quartz+Co er et av Skandinavias ledende selskap innenfor management consulting med 140 konsulenter fordelt på kontorer i Oslo, København og Stockholm.

Vi representerer et nordisk alternativ til den tradisjonelle konsulentmodellen.

bidratt til utdanning i Malawi, og invitere derfor til medlemskveld onsdag 3. oktober kl. 17.15 i Campus. Her vil vi vise film og bilder fra turen, samt fortelle om våre erfaringer fra feltturen.

Velkommen skal du være!

Julie Normann Eikaas, Informasjonsansvarlig NHH Aid Foto: Kristin Ward Heimdal

Hovedstyret i NHH Aid var så heldige å få dra på felttur med UNICEF til Malawi i februar med et mål om å se hvordan våre innsamlede midler blir brukt, for deretter å videreformidle dette til våre medstudenter. Feltturen var en svært sterk opplevelse, og vår forståelse for nytten av U-landshjelp har økt betraktelig. Malawi er et av verdens mest fattige land, og har verken kompetansen eller kapitalen til å utvikle seg på egenhånd. De skiller seg ut fra mange andre afrikanske land på den måten at de har et velfungerende demokrati, og ingen krig eller indre

konflikter som hindrer dem i å utvikle seg.

24

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Må sette handling foran Norsk Tippings monopol må gås etter i sømmene Norges Fotballforbund måtte ta et kraftig oppgjør med klubbene i sommer etter kampfiksing og spill på egne kamper. Paradoksalt nok gjør veksten i spill hovedsponsoren svært lønnsom. På gjerdet sitter ledere og investorer uten kontroll på et marked i stadig endring. Monopolet til Norsk Tipping burde være et fokusområde for Christine Meyer og kompani i Konkurransetilsynet (KT).

Uheldigvis har KT, i følge dem selv, nok å henge fingrene i da bonusprogrammer i flyindustrien og avissoppkjøp krever mye tid å fatte vedtak om. Det er dog et spørsmål om politisk vilje og baller for å få til en gjennomgang av monopolet til Hamar-baserte Norsk Tipping. Det er et også et spørsmål om det blir Giske eller Huitfeldt som banker på døren, om det skulle skje. Hittil er det som VIF-Klanen synger; urovekkende «stille i fjøset».

For den som åpner døra, venter det et vepsebol. Norsk Tipping har vært, er, og vil fortsatt være en hovedaktør for norsk bredde- og toppfotball.

En dronningbie, og rosina i et norsk marked som omsetter for milliarder. Det er ikke til å stikke under en stol at en annen regulering av spill på norsk idrett vil gi større kontroll og tilsyn. Kanskje ville det ført til at telefonen til en Follo-spiller aldri kom. Selv om Norge tok få gull i OL er vi verdensmestere i etterpåklokskap.

I følge Kapitals oversikt over de 500 største selskapene kommer Norsk Tipping svært godt ut. De inntar en finfin 37. plass milevis foran “de fire store” – PricewaterhouseCoopers (PwC), KMPG, Geelmuyden Kiese og Deloitte. Med et resultat etter skatt på 3,33 milliarder behøver ikke det Hamar-baserte selskapet å løpe Mjøsa rundt for frisk kapital med det første.

Spesielt ikke med en EKavkastning på 1188 prosent, og en driftsmargin på over 20 prosent.

Da det i sommer ble avdekket

kampfiksing i 2. divisjon var det et på tå hev forbund og spillemonopol som tok tak i ”mistenkelige spill”. Aldri før hadde klubbene opplevd et kraftigere ballespark, og omdømmet til norsk toppfotball var, tross agurksesongen, i medias søkelys.

Flere kamper ble stoppet, eller vurdert stoppet, etter at spillselskaper som Norsk Tipping, Unibet og Betson varslet om store summer på relativt “sikre” spill som AaFK mot Tirana i UEFA Europa League. Folk satt i Valetta og Madrid og lo hele veien til bankboksene i Sveits når

norske fotballedere fikk hetta, og var en håndsopprekning unna å stoppe Tippeligakamper. Spill på sport har blitt en stadig tøffere utfordring.

Hvor er løsningene? Hvor er fokuset på omdømmebygging?

Hvor er dialogen med næringsliv? Og, kanskje viktigst av alt; Hvem er det egentlig som har dette bordet? Er det Giske eller er det Huitfeldt?

Spørsmålet blir vel heller om de inhabile.

Når jeg tar telefonen til FAagent John Print i England for å diskutere TV-rettigheter, er det ikke TV2 og Canal Digital vi snakker om. Alle som

har en viss innsikt i dagens paradigmeskifte vet at Apple sitter klare. Vi har over en tiårsperiode gått fra Gutenberg til Jobs. Sistnevnte hadde jo ikke akkurat noen dårlig historie å vise til da han gang på gang tok seg inn i medieindustrien.

Problemet er ikke at vi nordmenn spiller på norsk fotball, men hos hvilke selskap vi gjør det. Tippeligaen er like forutsigbar som en aksjemegler på Wall Street; det vil være opp- og nedturer, og hver uke vil preges av mye usikkerhet og et høyt tempo. Stressnivået i prosent har for lengst passert 100-grensa til Dagbladets

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

SPORTEN

Fotballrypene på andreplass Fotballrypene kan ta med seg tre poeng hjem fra Sletten grus etter å ha vunnet 2-1 mot Medisinerstudentene. Erfarne Tiril Bråthen Tjørswaag utlignet Medisinerstudentenes 1-0-ledelse, før debutant Ingrid Hustad banket inn 2-1. Fotballrypene ligger nå på andreplass på tabellen, rett bak Medisinerstudentene. Neste motstander er Bergen Politi, og det spørs om ikke lovens håndhevere blir straffet av de vordende økonomene.

25

Allidrett stakk av med seieren Torsdag arrangerte NHHI kick-off for samtlige idrettslag tilknyttet skolen.

På programmet stod blant annet quiz, beer pong, appelsinlek og risposekasting. All-idrett stakk av med seieren, og reiste hjem med 5000 kroner til laget. Innebandylagene kom på andreplass, etterfulgt av håndball damer og svømmelaget.

ord

lørdagsutgave.

Slik er det også i norsk fotball: spillere forsvinner, økonomiske hengemyrer og dårlige resultater i serie og cup. De siste årene har flere og flere lag meldt seg på toppsjiktet i Tippeligaen. Til sammenligning har Real Madrid og FC Barcelona sammen 53 serietitler å vise til. Det store antallet lag i toppkampen viser at Mikke Mus-ligaen, også kjent som Tippeligaen, gradvis har gått fra en ”sikker” liga, RBKs go’fot-alder, og til en svært uforutsigbar, men lønnsom case for storfiskene i spillindustrien

Monopolet til Norsk Tipping er et paradoks. At det skal være et norsk og svært lønnsomt marked for sport og spill er i utgangspunktet ikke noen verkebyll. Problemet oppstår når det ikke er mulig for en svekket toppfotball-leder og et forbund med stadig svekket omdømme, å ta telefonen til et selskap for å rydde opp. Når selskapet er basert på Gibraltar og omsetter for summer som hadde finansiert hytta til Kurt Nilsen før spillerne inntar gressmatten er det svært rart, og kritikkverdig, at det ikke er et større fokus på omdømme og spill på norsk idrett.

Resultatet har vi alle sett:

Svært forlokkende tilbud til utøverne. Det er vanskelig for en nyskilt tobarnsfar (tenkt eksempel) å ta takke «nei» til 100.000 skattefrie kroner for å slippe inn et ekstra baklengs mot et bunnlag i 2. divisjon.

Og om oppdragsgiveren som tar kontakt er basert på Malta og ikke på Moss er det forbausende lett å takke «ja».

I sportsøkonomi snakker vi mye om “uncertainty of outcome”. Norsk fotball er et kroneksempel: RBKs gullalder gjorde forretningsmodellen mindre og mindre bærekraftig; alle skjønte at trønderne nok en gang ville kunne kaste en

smørbild Eggen i lufta, med sjampanje og konfetti hele veien til Namsos.

Gullalderen til trønderne ble en real hodepine for forbundet som etter hvert gjorde vesentlige grep innen TV-rettigheter. I dag har ofte RBK 20-kampen på søndag, men de får like godt betalt som Sandefjord. Sistnevnte har heller sjelden sofagrisenes oppmerksomhet en sen søndags kveld. Her stiller VIF, RBK, Viking, Brann og LSK i en egen klasse, og det har selvfølgelig en sammenheng med at disse utgjør - grovt regnet - til

sammen 800.000 potensielle fotball-seere hver søndag.

Det er mange annonsekroner for et norsk næringsliv med eksponeringsbehov!

Hogne Ulla er sportskommentator i K7 Bulletin

26

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 11. september 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Basketjentene på banen igjen Etter ett år med inaktivt basketlag, har NHH-jentene startet opp på nytt. Målet er å være med i Bergen Challenge.

Shaghayegh Yousefi sy@k7bulletin.no

Det er ett år siden damelaget i basket sist var aktivt ved Norges Handelshøyskole.

Nå har Sigrid Brynestad og Vilde Sandanger bestemt seg for å la publikum oppleve trepoengere og blokker nok en gang. Jentene fra Asker har spilt basket sammen siden barneskolen, men sluttet begge i løpet av tiden på videregående. Nå vil de gjenforenes i NHHIs regi.

– Jeg har alltid tenkt at jeg ville begynne å spille igjen når jeg begynte å studere.

Det var dessverre ikke noe lag på skolen, så da måtte vi starte opp et selv, forteller Sandanger.

– Det er jo denne sporten vi har mest lyst til å drive med.

Overveldende interesse

Etter oppstarten av laget har de tatt opp over 20 spillere.

Under selve spillet er det kun fem spillere på banen samtidig. Derfor har jentene valgt å ikke holde opptak dette semesteret.

– Dette halvåret blir oppkjøringssesong, så kommer vi til å ha opptak så fort som mulig etter jul, sier Brynestad.

Laget var derfor åpent for alle studenter som var interessert i å være med.

– Jeg har snakket med folk jeg har møtt siden jeg kom hit, og veldig mange har vist stor interesse. Vi trodde ikke det kom til å bli så mange, legger Sandanger til.

Jentene tror dette kan henge

Foto: Elena Tragudistis Basketjenter: Det inaktive basketball-laget er nå på banen igjen.

sammen med at nåløyet er trangt hos mange andre idrettslag i studentforeningen.

Flere vil derfor prøve noe helt nytt, som basketball. Kun et fåtall av de som har kommet med er på laget har spilt basket aktivt før, og jentene understreker at det ikke behøves forkunnskaper.

Ambisiøse jenter

NHHI Basket har treninger

hver uke, og jentene samles tidlig hver onsdag. Brynestad og Sandanger understreker at de håper på godt oppmøte.

Selv om store deler av laget ikke har spilt før, ønsker de å få med jenter som har lyst til å lære og som ønsker å stille opp på treninger.

Jentene påpeker riktignok at læringskurven kan bli bratt, da årets ambisjoner er å delta i Bergen Challenge, høstens

store studentidrettsfestival.

Der ønsker de å stille med to fulle lag om det skulle bli en basketcup for damer.

– Det er jo ikke så lenge til, så vi må få trent litt før studentlekene. Ut av 20 spillere er det bare fire-fem stykker som har spilt før, ler Sandanger.

Jentene mener det vil være motiverende for spillerne

å trene fram mot Bergen Challenge da dette vil gi dem et mål å sikte etter.

– Så må vi se om vi også kan være med i et seriespill senere. Det er et stykke frem i tid, men det hadde vært utrolig gøy å spille basket for NHHI. legger de til.

K7 Bulletin - Tuesday 11. September 2012

NEWS

27

intersection Where has our internet gone?

Many of the NHH students found themselves in an unfamiliar situation last weekend when NHH’s servers experienced technical problems at about noon on Friday, the 31st of August.

Gerald Dobernig gd@k7bulletin.no

Students living in Hatleberg, Fantoft, and other student accommodations deprived of their connection of the World Wide Web, were forced to experience a weekend of discontent in their sequestered dorm rooms as internet access was not restored until Monday morning. We took this event as an opportunity to find out more about NHH’s internet system and where our repeated pleas for solutions went.

In order to understand the breakdown of NHH’s internet connection, some basic knowledge of NHH’s internet system is required. Thor-Inge Næsset, head of the IT-department at NHH tells Bulle how the internet system works.

Free internet access

Internet access in SiB dorms is

provided by three main higher education facilities in Bergen: UIB, HIB, and NHH. The relationship between these higher education facilities and NHH students is best classified as a gentleman’s agreement, as it is devoid of any formal contractual obligation. These institutions provide internet access to NHH students free of charge. Although the top level responsibility falls on UIB’s ITdepartment, each of the three intuitions plays a significant role within this framework. Each one of the three large dormitories in Bergen is connected to one of the three facilities: Hatleberg to NHH, Fantoft to UIB, and Alrek to HIB.

Fantoft

UiB

Internet

A web of problems

A server crash at NHH is obviously responsible for Hatleberg’s loss of internet connection, but why did Fantoft and Alrek also experience service problems? If you are accessing the internet via VPN with an NHH account from outside Hatleberg, your connection is routed beginning from your house via your host institution to NHH before your signal reaches the WWW (e.g. if you live in Fantoft you get routed through UiB server to NHH and after that to the internet). Therefore a breakdown of the NHH server results in a down-time at Fantoft or Alrek as well for NHH students.

Future blackouts

The recent internet down-time was caused by server problems. Members of the IT-department spent their spare time last weekend working tenaciously to fix the error. It turned out that the

HiB

NHH

Alrek

Hatleberg

problem was more substantial than initially thought. A new server was brought in to replace the old one in order to remedy the situation quickly and sustainably. It is impossible to predict if there will be future problems, but the long-lasting blackouts can be considered a thing of the past.

WLAN access-points all around school.

If you are still experiencing any connection problems, please contact your student dormitory network group.

Contact information can be found in SiB handbook.

In addition, Thor Inge-Næsset points out that NHH’s IT staff is not only maintaining the network connections in our private rooms at the SiB dorms, but also a plethora of interconnected technical devices and more than 300

Are we internet addicts?

Irina Isakova ii@k7bulletin.no

If you live in Hatleberg or Fantoft, you are probably more than aware of the problem with the Internet connection that has been bothering many of us.

Every now and then you could hear something like: “I don’t know what to do without Internet access”, “I can’t talk to my friends on Facebook or Skype”, “I can’t watch my favourite series online”, or “I can’t even do my homework”. Most of this frustration

comes from simple boredom. Some psychologists also believe that it is from our inability to spend time on our own, without communication or any other kind of information consumption.

Nowadays we are being exposed to extreme amount of information flows, most of which come from the Internet. Chatting with friends via social networks, listening to music online or browsing blogs and articles, we have almost forgotten what silence and solitude feels like.

Therefore, it is not surprising that the

vast majority of the students who have been unintentionally deprived of the Internet this weekend couldn’t bear such solitude, and gathered in the kitchens, common areas and met up with friends in the city centre more than usual. An interesting experiment, conducted by a Russian psychologist, has shown that many young people struggle to survive without modern means of communication. Under the terms of the experiment teenagers were asked to spend 8 hours without computers, phones, TVs, music and even human interaction. Only 3 (!) out

of 68 participants managed to fulfill these requirements, while the majority admitted that they felt weird anxiety and confusion, did not know what to do or what to think about when being alone.

So, does it mean that we have forgotten how to enjoy solitude and listen to our own thoughts? Or are we simply taking our natural urge to socialize and exchange information to a new level?

28

news

K7 Bulletin - Tuesday 11. September 2012

intersection

Foto: Kai Erspamer typical norwegian: Every Norwegian has a knitted sweater.

Norway? No way!

Think about the first association with Norway that pops into your head…everybody is blonde? No, that’s Sweden. Go again…

Vikings? Not exactly what this article is going for, but it does lead into the right direction.

Maximilian Schildheuer ms@k7bulletin.no

Thinking about Norway usually involves a set of stereotypes and prejudices that are common for many Scandinavian countries. So let’s examine the 5 biggest Norwegian myths and see how true they really are. By the way: Yes, Norway’s national dish is tacos and yes, you can buy rubber boots for one billion Norwegian crones in Bergen.

Stereotype 1: Norwegians are shy and unsocial

Ostriches are shy but have you ever seen a Norwegian putting his head in the ground? However, one can probably agree on the fact that a majority of the Norwegians are quiet and not

very talkative at first contact. Indeed, small talk may become very small and the proportion of weather within the conversation can be unusually high.

So what is a great icebreaker to start a conversation with a Norwegian? Hint: it is not that you’re a rocket scientist and neither that you joined the Peace Corps (although Barney Stinson would be proud of you if you tried this on a girl).

According to the NHH homepage, a great icebreaker is – believe it or not – talking about the weather! Based on the experiences during the welcome week, beer also helps to ease the start of a conversation. Apparently, the ultimate thing that really gets the people talking is a broken Internet connection.

Myth Stereotype 2: Everything is expensive

This one turned out to be completely true. Who has not experienced the moment at the supermarket when the cashier mentions a ridiculously high amount of crones for a chocolate bar, a pizza or a six-pack of beer and thought: “Am I paying for everybody’s shopping or is it just mine?” Instead of 50% discount off it is more like 50% “discount” on top of what a typical international student is used to. Although, there are actually quite a few items and actions that are relatively cheap in Norway; hot dogs at IKEA, mobile phone contracts, refilling your Statoil cup, renting a locker at school, eating at NHH Forum and drinking beer

during “Sveiseaften”, to name a few of them. For everything else “gratis” is the magic word.

Reality Stereotype 3: Norwegians are well dressed

It might be strongly correlated with going to NHH, but most of the Norwegians have very good taste when it comes to clothing. Ignoring all the rubber boots, it sometimes feels like walking into GQ magazine’s head office when entering the school. Almost everyone wears at least a dress shirt or other fine clothes, and it is not uncommon to see people in suits. However, the real trendsetters are the people all around Norway that wear typical Norwegian “suits” all the time. These “suits” are easy to clean, comfortable to wear and definitely something that Norwegians were more often than other nations. The only thing that is quite confusing about them though is the orange color and that the people who wear them are not on the catwalk but at the fish market.

Well, depends on your sense of fashion..

Stereotype 4: It rains a lot in Bergen

This might be true if one only looks at the 5 or 10-day weather forecast but what about a 100-day forecast? There are a lot of sunny days in there just waiting to finally come, brighten up the big

blue sky and enable people to have a BBQ outside, while enjoying the nature.

Welcome week was a teaser of how stunningly beautiful Bergen can look like when it’s sunny. However, one cannot deny that it does rain a lot in Bergen, and one should take advantage of the positive things that come along with the rain, such as watching it storm outside while being wrapped in a warm blanket, jumping around in puddles like a 5 year old and “singin’ in the rain” like a musical star.

Reality Stereotype 5: It is always cold and dark in Norway

Probably the most frequently heard argument by friends who wouldn’t want to go to Norway for an exchange.

However, this is like saying Americans support the Tea party movement. It might be true in some places and during specific times of the year but it doesn’t cover the whole picture. Although it is darker and colder than in other countries from October to March, from April to September Norway is among the countries with the most hours of daylight and offers natural phenomena such as the midnight sun. Therefore, do not get confused when it gets dark at two p.m. in the winter, or if you are staying until summer, when it doesn’t get dark at all.

You’ll just have to learn to wake up when it is dark and go to bed when it is light.

Myth

K7 Bulletin - Tuesday 11. September 2012

News

Xenia Mastropetrou

LH 732 BGO

Athens University of Economics & Business Athens, Greece Bachelor exchange fall 2012

Why did you decide to come to Norway?

Scandals: Erik Mamelund and Håvard Abrahamsen are revealing their inner secrets.

NHH Forum:

Through scandals and secrets NHH Forum is an annual event organized collaboratively

by NHH faculty members and students to provide an insight into the workings of a leading Norwegian company.

Suryadeep Seal ds@k7bulletin.no

This year’s event, however, was more salient compared to its predecessors because it brought forth two companies at the same forum for the first time, PwC and Ernst & Young, a feat befitting NHH Forum’s fifth anniversary. It is also worth noting that both firms are leading Auditing & Advisory service companies and thus, the fact that hearing two seemingly rival firms discuss their secrets and scandals candidly would provide a riveting experience was inevitable.

Auditing the auditors

The event opened with Professor Alexander W. Cappelen from the Department of Economics introducing the speakers and the event, which he aptly described as a chance to “audit the auditors.” Shortly thereafter, Erik Mamelund, CEO of Ernst & Young, shared his own personal experience and his trajectory towards his eventual role as CEO of the firm. Etched in what

he called “the randomness of life,” Mamelund summarized his lesson in an adage that translated life into a very basic economic principle—“capitalize on good luck [and] minimize loss on bad luck.” After Mamelund, Håvard S Abrahamsen, CEO of PwC, drew upon his own experiences while part of avalanche rescue operations 26 years ago and at the helm of Equities at the Norwegian Stock Exchange from 1994 to 2002. Abrahamsen’s experiences built on four central tenets— leadership, responsibility, integrity, and competence, notable among which was his idea that “as the CEO, you have to take full responsibility.” Moving on from these secrets to success, the discussion then explored a myriad of scandals; Head of Auditing at E & Y, Finn Kinserdal walked the audience through different auditing scandals including the Enron scandal.

Valuable insight

Additionally, as expressed by Professor Cappelen, there exists a “symbiotic relationship between the companies and NHH.” According to Professor Karen Modesta Olsen who represented the faculty of NHH, “NHH forum is a great place for students to get information about firms - and potential employers.” As such, besides the gripping details of auditing scandals, NHH Forum also provides valuable insight into the vagaries of a profession that attracts a significant number of NHH graduates. Who knows, the next Mamelund or Abrahamsen could be one of the faces in the audience and in a few years return to our alma mater to talk about their secrets (and scandals)!

Foto: Anders Utkilen

Foto: Odd Mehus

I have never experienced the Scandinavian culture, so I really wanted to come here and get to know the country and the people. It seems like a good place for the future, taking into consideration career and family. Another reason was NHH’s good reputation abroad.

What do you think of Bergen so far?

I love Bergen! I’ve been living in a big city, Athens, for the past three years. I like the fact that Bergen is small and everything is concentrated and close. People are also nicer in general. Due to all the problems in Greece, people in Athens are in a worse mood nowadays.

Have you travelled outside of Bergen?

Yes, so far I’ve been to Stavanger and Preikestolen. It was amazing; the hike was two hours long, but it was through an amazing landscape, even if we didn’t get the view at the top, because it was so cloudy. I traveled with awesome people: both exchange students and Norwegians. We had dinner at the cabin where we stayed, it was all very good.

Are you learning Norwegian?

Yes, I am already in the second week of classes. Now I can have a proper conversation on basic subjects, such as introducing myself, saying my age, name, hobbies… And I can read the signs in the bus and Bybanen! It feels so good that they start making sense. I can also catch words people say on the street. It helps feeling like a part of the city.

What are the differences between Greece and Norway?

The financial situation here is better, everything is organized and things function the way they should, there are no strikes. Greece has many difficulties with money and riots. On the other hand, the people in Greece are more open to foreigners and are more hospitable. The Norwegians are not so open at first, but once you get to know them, you see how warm they are and can get on really well with them.

What are the strongest aspects in Greek culture? Can you dance to any traditional music, for example?

Almost everyone in Greece kind of knows how to dance Zorba, for example.

Because we dance since we are kids in festivals. Greece also has a very strong food identity. The traditional Greek cuisine is delicious and everyone likes it. The people in NHH will be able to see it in the World Dinner, so I won’t say anything more.

Do you have a final message for the readers?

29

NHH is an amazing place to get involved in different unions and that’s a good chance to meet new people, so go ahead and do it.

Betal regningene fra det minste bankkontoret i Bergen.

Med mobilbank fra SpareBank 1 kan du betale regninger, sjekke saldo, godkjenne eFaktura og mye mer, uansett hvor du er. Siste versjon av mobilbank laster du gratis ned i App Store, Google Play (tidl. Android Market) eller Windows Marketplace. Søk etter «mobilbank» eller «SpareBank 1». Du kan også gå via nettadressen: m.sparebank1.no.

30

Bank. Forsikring. Og din frihet.

Apple, the Apple logo and iPhone are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc.

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Foto: Daniel Bernstein

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

Foto til fjells

Destinasjon: Stavanger og Preikestolen.

NHHS Foto deler de gode øyeblikkene.

Radioresepsjonen

•

Finansblogger

•

Sex og samliv

•

Lord & Lady

•

Quiz

•

Bullet

•

31 på Tett

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Hvem: Steinar og Tore Sagen.

Fra: Oslo.

Aktuell: Ny sesong av Radioresepsjonen p책 radio

32

magasinet - tirsdag 11. september 2012

RADARPARET Steinar og Tore Sagen leverer lettbeint underholdning til folket, men om humoren går skeis kan de alltids bli skogvoktere.

Tekst: Shreya Nagothu | Foto: Marte Stabbetorp

Brødrene Sagen er akkurat ferdig med å underholde stud.NHH på bedriftspresentasjonen til KPMG. De sitter i hver sin sofa, back-stage på Jacob Aall, fortsatt varme i trøya etter showet. Foran seg har de et utvalg av snusbokser, røykpakker og brusflasker. De avkrefter raskt at det tilhører dem. Til vanlig er de bedre kjent som en del av trioen Radioresepsjonen.

– Savner dere tredjemann Bjarte Tjøstheim i kveld?

– Vet du hva? Jeg har styrta tre pils på scenen, så plutselig ble jeg ganske ærlig, humrer Steinar Sagen. – Jeg savner han som menneske, men vi vet at han egentlig ikke har lyst til å være med på sånne ting som dette her.

Det er litt slitsomt å være sammen med han når du vet at han egentlig hater det og blir nervøs av det. Så sånn sett er det behagelig å ikke ha han her.

– Men hyggelig fyr! skyter Tore Sagen inn.

– Absolutt! Det er diplomatisk det?

Tore roter litt i haugen på bordet og forteller at det bare er tyggisen og pastillene som er deres. Disse kjendisene krever ingen rockestjerneprivilegier.

Kunne godt hørt på seg selv

Tore er den litt eldre sønnen, mens Bjarte er en 14 år gammel jente

Radioresepsjonen gikk på luften første gang på NRK P3 i 2006. Siden den gang har de hatt stor suksess og har vunnet en rekke priser, blant annet «Årets Radionavn» tre år på rad. I 2010 ble Radioresepsjonen på TV også en realitet. De blir lastet ned på podkast 400 000 ganger i uken, og er derfor Norges mest nedlastede podkast.

Alt tyder på at nordmenn synes de er morsomme. Det synes de selv og.

– Jeg synes Tore og Bjarte, for eksempel, er de morsomste. Det synes jeg, sier Steinar.

Jævla seriøse Tore Sagen om NHH-studenter

– Det er viktig at man ikke nødvendigvis synes man er morsom, men at man står inne for det man selv har gjort.

– Jeg synes innimellom når jeg hører på podkasten vår, at det høres morsomt ut. Jeg tenker at jeg kunne hørt på det programmet, det kunne jeg satt pris på, ler Tore.

Steinar nikker bekreftende.

– Litt sånn Asbjørn Slettemark-kjendis

Brødrene blir plutselig litt beskjedne når vi kommer inn på deres kjendisstatus.

– Vi føler oss som litt kjente, altså bittelitt. Det er ikke sånn Mari Maurstad liksom. Vi stiller ikke opp på alt i det hele tatt, så sånn sett føler man seg ikke som sånn kjendis. Vi er litt sånn Asbjørn Slettemark-kjendiser, sier de i munnen på hverandre.

– Vi utnytter oss ikke av det å være kjent, som kjendiser gjør. Vi har ikke noe avtale med Se og hør eller noe sånn, vi sier nei til det aller meste. Det var nesten så vi sa nei til dette liksom. Nesten, ler Steinar.

– Hvordan tror dere at programmet deres påvirker publikum?

– Vi har litt dårlig selvinnsikt, vi vet ikke helt hvordan vi fremstår. Det er alltid så vanskelig, mener Tore.

Vil være sammensatte mennesker

Begge har en forholdsvis lang fartstid i underholdningsbransjen, både på tv og i radio, som programledere, produsenter og diverse. Profesjonelt foretrekker de radio, men på en fredagskveld sitter de helst foran tv-en.

– Hva ser dere på på TV?

Steinar Sagen

– Beat for beat, Top Gear og Homeland! Hva med deg da Steinar? spør Tore broren sin.

– Dagsrevyen og Kveldsnytt. Også prøver jeg å unngå alt det andre egentlig.

– Er det fordi du skammer deg litt? spør broren ledende.

– Jeg skammer meg litt, ja. Jeg liker ikke tanken på å se på Wipeout, Silent Library og Ylvis møter veggen en hel kveld. For hvis du har gjort det, da blir livet tomt. Jeg får dårlig samvittighet av det. Egentlig så burde man bare høre på Ekko, Radiodokumentaren og sånne ordentlige ting. Lese bøker og sånn. Ikke at jeg klarer det da, innrømmer han.

– Jeg balanserer det ved å høre på P2 og lese litt i Vildanden innimellom. Man har den bare liggende, så trenger man bare lese en side eller to, så kan du se en time Wipeout, mener Tore.

– Vi prøver å være sammensatte mennesker!

Fant «Suphaporn» på hotellrom

Inspirasjonen til karakterene sine henter de fra dagliglivet sitt. Mennesker de møter, navn, eller andre små ting de har lyst til å tak i, blir utviklet til de velkjente karakterene som mange etter hvert har blitt godt kjente med.

– Det er alltid et utgangspunkt, det er veldig sjelden man bare finner på: «Ok, vi skal ha en 35 år gammal fyr som er sånn og sånn». Hun ene karakteren vår for eksempel, Suphaporn, det var egentlig bare når vi var på seminar i Stavanger, og på hotellrommet så sto det at «dette rommet har blitt vasket av «Suphaporn». Da sa Tore: det er en karakter!

Konfliktlate brødre

Steinar er den eldste av de to, med fem års forsprang på Tore. På lufta fungerer Steinar som programleder, Tore som radiotekniker og «bedreviter»

Vi prøver å være sammensatte mennesker!

Sagen-brødrene

og sistemann Bjarte som «sprø sidekick», i følge deres programbeskrivelse.

– Hvis dere var en familie, hvilke roller ville dere hatt?

– Da er Steinar mamma og pappa og Bjarte og jeg er barn, svarer Tore kjapt.

Ja, Tore er den litt eldre sønnen, mens Bjarte er en 14 år gammel jente.

– Jævla seriøse studenter

Praten flyter lett og stemningen er avslappet. Det å være morsom faller seg helt naturlig for brødrene. Det er som å høre på en episode av Radioresepsjonen.

På scenen tidligere på kvelden har de underholdt med innslag fra programmet, blant dem «Skitt eller mynt» og «Radioresepsjonens stavmikser». Det hele ble toppet med en av deres karakteristiske karakterer, denne spesielt laget for anledningen.

– Hva slags inntrykk sitter dere igjen med av NHHstudentene?

– Veldig kjekke disse gutta, og jentene var veldig pene. Jævla seriøse. Relativt streite, hyggelige og imøtekommende. Åpne, ærlige, ramser de opp.

33

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Tonen mellom de to brødrene er god, og det fins ingen spor av søskenfiendtlighet. Grunnen til at de ikke krangler er ikke at de er konfliktsky, sier de, men rett og slett konfliktlate.

– Jeg orker ikke konflikt. Jeg kan godt ta en konflikt, men hvis jeg tenker ordentlig gjennom, så orker jeg egentlig ikke ta den, hevder Steinar.

– Det er sjelden ting er viktig nok til å gidde å ta opp en konflikt. For eksempel: «vi skal endre sendetiden deres, fra klokken ti til tolv, til elleve til ett.

Så sier jeg, «javel» - det høres slitsomt ut, men jeg orker ikke ta konflikten. Det er ikke verdt det, sier Tore.

Drar fremdeles pedofili-vitser

Begge brødrene Sagen har i nær fortid blitt fedre. Likevel mener de ikke at det har påvirket humoren deres noe særlig.

– Vi tar ikke krybbedødvitser. Krybbedød er ikke så gøy når man har barn, men nå går det greit, for dattera mi er over den alderen, forteller Steinar.

– Ja, jeg kan ikke begynne med det før om et år, halvannet. Jeg trodde også at pedofili-vitser skulle være en saga blott etter at jeg fikk barn, men jeg har ikke merka noe til det, sier Tore.

– Er det deilig å oppdage det?

– Ja, jeg var litt redd for at jeg skulle bli en annen person, innrømmer Tore.

34

Plan B: å bli skogvoktere

Det er vanskelig å se for seg de to i noe annet enn humorbransjen, men selv har de ikke noe problem å tenke seg alternative yrker.

– Jeg vil jobbe med mennesker, begynner Steinar.

– Hva da, sosionom liksom? kommenterer Tore.

– Nei, jeg veit ikke helt. Jeg tror jeg ville blitt stortingsrepresentant.

– Altså, du kan ikke bare bli det fordi du har lyst til det.

– Det er det jeg vil bli da. Jeg kunne godt tenkt meg å være stortingsfolkevalgt, holder Steinar ved.

Jeg har styrta tre pils på scenen, så plutselig ble jeg ganske ærlig Steinar Sagen

Tore vil heller sitte i opposisjon.

– I Høyre nå, og så i Arbeiderpartiet når Høyre kommer i regjering.

Forslagene blir mer og mer usammenhengende. Brødrene er dypt inni sin egen dialog og har sporet av i kjent stil.

– Jeg ville kanskje vært presseansvarlig i Norwegian, sier Steinar.

Han tror ikke det er så vanskelig som Tore tror.

– Det er helt greit til et fly styrter. Men da slutter du, da bytter du flyselskap.

– Hva med havnepoliti? undrer Tore.

Skogvokter er de begge enige om.

– Da må vi jo lære oss biologi da, for man må jo telle sølvrev og hjort og sånn.

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Reisebrev New Zealand is not a small country, but a large village - Peter Jackson Tekst & foto: Silje Sundfør New Zealendere er generelt et veldig hyggelig og imøtekommede folk. Når man handler på butikken slår de gjerne av en prat mens de pakker varene. De er også immune mot kulde, da både barn og voksne går barbeint og i shorts året rundt, selv i foresening og på matbutikken. Tradisjonell Maori-kultur er sterkt prioritert og de fleste skilt og beskjeder står på både maori og engelsk. Under rugbykamper blir det alltid gjennomført en tradisjonell maori-dans kalt «the haka», hvor målet er å skremme motstanderen mest mulig. Rugby er forøvrig en meget populær sport selv om undertegnede ikke helt skjønner hvorfor.

Hjemmelaget til Waikato, the Chiefs, vant akkurat Bussene slutter å gå klokken åtte og Super Rugby-Cupen, og da ble det folkefest i hele byen.

Kia Ora! For tiden befinner jeg meg på den andre siden av jorden, i landet som er kjent for sine sauer, kiwier (frukten, ikke menneskene) og Ringens Herre-kulisser.

Nærmere bestemt Hamiliton, en liten by, rundt to timer fra Auckland. Byen består stort sett av et universitet, et lite sentrum og en mengde kuer. Bussene slutter å gå klokken åtte og lukten av gjødsel vekker en ofte om morgenen. For en jente som kommer fra Ås er det derfor akkurat som hjemme.

Semesteret begynner å nærme seg slutten og det er rart hvor fort tiden faktisk har gått. Jeg ankom New Zealand i midten av juli, midt på vinteren. Min drøm om sol, sommer og kjekke surfere ble dermed øyeblikkelig knust. Vinter i Hamilton er nemlig som vinter i Bergen, full av regn. Byen er også omtrent den eneste i landet uten tilknytning til havet og er i stedet omringet av jorder.

De første nettene på andre siden av jorden var kalde. New Zealand har enda ikke oppdaget at muligheter for isolasjon faktisk finnes. Når veggene i tillegg er omtrent to cm tykke, ja da fryser man. Kanskje Eldar fra Glava-reklamene burde ta seg en tur og vise hvordan det skal gjøres! Etter å ha bestemt avvist alle råd og advarsler om at solen ikke alltid skinner i New Zealand, måtte jeg nå gå til innkjøp av både varmeflaske og ullgenser. Kulden ble for mye. Ytterjakke og sko ble også brukt like mye inne som ute, da kiwiene sjeldent skrur på ovnen i frykt for å bruke for mye strøm.

New Zealand er for de fleste kjent som ekstremsportlandet, og her skuffer det ikke. Mulighetene er mange for de som er på jakt etter et adrenalin-kick og ønsker å hoppe i fallskjerm, bungy jumpe eller rafte. Jeg provde black water rafting for første gang her nede, noe som var utrolig morro. Elven vi padlet i hadde verdens største kommersielle foss på rundt syv meter, og frykten for å falle ut av båten og dø gjorde det hele enda mer spennende.

lukten av gjødsel vekker en ofte om morgenen

Campuset på skolen er veldig pent, og når solen skinner er livet faktisk ganske bra. Midt i uteområdet er det et stort vann og rundt det finnes en rekke cafeer og resturanter. Mye av tiden tilbringes likvel på bibiloteket, da man har en del flere innleveringer enn hjemme.

Heldigvis har jeg hatt to uker ferie som ble tilbrakt på stranden på Cook Islands, så man får muligheten til å slappe av litt også.

Generell tekonologi er imidlertid ikke New Zealand sin sterkeste side. De ligger et par år etter når det gjelder alle oppfinnelser, og personlig tror jeg de akkurat har oppdaget e-posten, siden lærerne sender ut rundt ti mail daglig. Ofte bare for å si hei.

Vaskemaskiner er heller ikke kiwinene sin sterkeste side, da klærne ofte er mer møkkete når de kommer ut av maksinen.

New Zealand er et vakkert land, med mange reisemuligheter. Som fattig student og backpacker er dette perfekt, og jeg gleder meg til å se mer av dette fascinerende landet.

35

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Peter Warren, foto og skjermdump: peterwarren.no

Pål Ringholm. foto og skjermdump: Swedbank First Securities

Finans til folket Blogging er ikke bare for jenter med høyt forbruk og eksponeringsbehov.

Tekst: Ingeborg Strand Christensen - Mote? Da hadde min blogg vært veldig tynn, sier Peter Warren, investeringsdirektør i Warren Capital og finansblogger siden 2009. Økonomisk vekst, overfladisk lykke og ekstrem velstand. Det er i finansmarkedene det skjer. For ferske nyheter om hva som beveger verden før norske finansaviser har rukket å oversette fra Bloombergterminalen og Economist melder om gammelt nytt, gir finansbloggerne analyser av markedssituasjonen på løpende bånd.

På et språk uten pretensiøs finans-lingo presenteres kompliserte temaer så lettfattelig at selv en førstekullist kan forstå hva det dreier seg om.

- Jeg forsøker å ikke mene noe om alt, men bloggen reflekterer temaer innen finans som jeg bryr meg om.

Det jeg deler på bloggen er kun relatert til finans og finansrisiko. Det er en finansblogg, så jeg holder meg til det, den er ikke ment som en “hjemme hos” reportasje, sier Warren.

Til tross for mangel på dagens outfit og dagens kjøp slår finansbloggen likevel an. I løpet av en måned har Warren langt flere lesere enn en gjennomsnittlig rosablogger.

- I juli hadde jeg 137 000 lesere. Jeg er redd det reflekterer en dårlig sommer, sier Warren.

- Den dagen hvor en bloggpost blir skrevet, ligger antall lesere på mellom 3-4000. Jeg ser fort på antall lesere om det jeg skriver er relavant eller ikke, og om folk finner

Blogglovin´ 36

en verdi i det.

Finansiell verktøykasse

- Det å skrive blogg har blitt mer og mer vanlig blant makroøkonomer i utlandet, sier Jan Andreassen, sjefsøkonom i Terra og kjent for å mene like mye om boligpriser som vår egen Ola Grytten.

Andreassen blogger flittig på Terras egne nettsider, på bloggen som ganske enkelt heter «Jans blogg».

- Disse moderne finansbloggene er på mange måter blitt et anerkjent verktøy for å delta i den makroøkonomiske debatten. Bloggformen er en moderne måte å skrive og videreformidle tanker på økonomisk aktuelle temaer, sier han.

bokmerkene.

- Jeg vil veldig sterkt anbefale å lese bloggen Alphaville hos Financial Times. På norsk betyr det ganske enkelt meravkastningslandsbyen, og er portalen til dem som ønsker å lære det lille ekstra. Avisens journalister og redaktører går gjennom spennende temaer skrevet av ledende økonomer i finans, forteller Andreassen.

Blogg bra, bøker best

For NHH-japper og andre finansinteresserte som ønsker å tilegne seg finanskunnskap før Frode Sættem har loset dem gjennom BED030, har Andreassen et stalltips til hvilken blogg som bør legges til blant

Investeringsdirektør i DNB Private Banking, Trym Riksen, meldte seg selv til bloggtjeneste hos nettavisen NA24 i 2006.

- På den tiden var jeg porteføljeforvalter i Storebrand, og en del av jobben jeg gjorde gikk ut på å skrive materiale til kollegaer, som jeg tenkte kunne være interessant for andre å lese. Jeg publiserte noen av de interne analysene om markeder eksternt på bloggen, sier Riksen.

- Det var en måte å markedsføre selskapet og meg selv på, uten at det kostet meg noe tid, siden teksten allerede var skrevet.

Med tiden har både stillingstittel og interessefelt endret seg.

- Før var det mer konkrete investeringscaser, enkeltaksjer og kortsiktige muligheter i markedet jeg blogget om. Nå går mer på investeringspsykologi og feil man kan gjøre, hva som skaper verdier og gir avkastning over tid. I tillegg føler jeg et større behov i dag enn før

Norske blogger

Engelske blogger

Selv leser sjefsøkonomen gjerne bloggen til nobelprisvinner Paul Krugman hos New York Times.

På nett fremstår Krugman i en mer lettlest form enn i pensumlitteraturen han har forfattet for SAM030, hvor han skriver vidt og bredt om ulike økonomiske temaer, og gjør leseren oppmerksom på dypere studier som han gjør.

Trym Riksen http://riksen.na24blogg.no/ Jan Andreassen http://jansblogg.terra.no/ Pål Ringholm http://www.swedbank.no/bedrift/swedbank-firstsecurities/analyse/kredittsladder/index.htm Peter Warren http://www.peterwarren.no

Financial Times’ kommentatorer http://www.ft.com/comment Meravkastningslandsbyen http://ftalphaville.ft.com Investeringsfondet Pimcos ledergruppe http://www.pimco.com/EN/Insights/ Paul Krugman http://krugman.blogs.nytimes.com/ The Guardian: Joris Luyendijk Banking Blog http://www.guardian.co.uk/commentisfree/jorisluyendijk-banking-blog

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Trym Riksen, foto og skjermdump: DnB og NA24.no

for å skrive om generelt samfunnsrelevante temaer. Økonomer som bare er opptatt av tall er farlige. De kjenner kanskje prisen på alt, men skjønner ikke verdien av noe.

Selv om Riksen er aktiv blogger, vil han heller anbefale nysgjerrige økonomspirer å lese bøker for å bli vis på finansmarkedenes mysterier.

- Blogger er veldig bra, men nettopp fordi det er så mange av dem, og mange av dem er av tvilsom kvalitet, kan det være vanskelig for en økonom uten erfaring med finans å bedømme hvor mye hold det er i påstandene som presenteres, sier Riksen.

- Skal man lære noe om økonomi er det bedre å følge med i aviser som Financial Times og Economist, og å lese bøker utgitt på anerkjente forlag. Det virkelig gode stoffet blir å lese i bøker.

Warren mener det største problemet er informasjonsmengden.

- På internett blir man overøst med info. Problemet med det er at man må verifisere om det stemmer før det kan brukes I analysearbeid er filtrering er viktig. Da jeg begynte i bransjen på 1980-tallet, var informasjon en svært kostbar vare få hadde råd til. Det eneste som er relativt dyrt i dag er realtidsnyheter, men det kan også snappes opp i kortversjon via Twitter.

Førsteklasses kredittsladder

Som Perez Hilton sladrer om kjendisenes gjøren og laden, lar NHH-alumni Pål Ringholm skravla gå om kredittmarkedene. På Swedbank First Securities nettsider publiserer han hver dag en frisk kortblogg om kapitalmarkedet.

- Bloggen er kortfattet og uhøytidelig, men likevel analytisk på kapitalmarkedet. Den er i all hovedsak tiltenkt kundene våre, og det ligger inne en viss tidslag før den blir offentliggjort på nettsidene. Siden jeg har dårlig tid, er det en blogg med modifikasjoner, og ingen tradisjonell blogg hvor man kan diskutere, sier Ringholm, som er sjef for kredittanalyse hos First.

Twitter

Erica Blomgren, SEB @SEK_bonds Investeringsfondet Pimco @PIMCO Olav Chen, Storebrand @olavchen Peter Warren, Warren Capital @petercwarren Tom Keene, redaktør Bloomberg @tomkeene Financial Times Alphaville

- Jeg har funnet en form jeg får god respons på. For meg er det en effektiv måte å gi kommentarer på det som skjer I markedet. Jeg har også større rapporter, men dette er en morsom måte å starte dagen på, sier Ringholm.

Med et internasjonalt marked som arbeidsområde, finner han inspirasjon i aviser og økonomer utenfor kongerikets grenser.

- Generelt leser jeg mye kommentarer fra økonomer utenfor Norge. Jeg er opptatt av hva kloke hoder der ute måtte mene om verdensutviklingen, kapitalmarkedet og kredittmarkedet – som tross alt er verdens største kapitalmarked. Jeg har noen folk jeg liker veldig godt, særlig Bill Gross som leder Pimco, verdens største forvalter. For den som er interessert I rente, vil jeg foreslå å følge med på hva Gross sier, oppfordrer Ringholm.

nyhetene først.

- Jeg twitrer om alt som rører seg innen finansmarkedene i Norge og Sverige, økonomiske utsikter og lignende. Det er en privat twitterblogg, men med fokus på mitt arbeidsområde, sier Erica Blomgren, renteanalytiker i investeringsbanken SEB. Gjennom mikromeldinger kommenterer hun obligasjonsmarkedet og det makroøkonomiske bildet under pseudonymet SEK_Bonds, et navn som gjenspeiler arbeidet hennes. Blomgren har 7400 følgere på sin konto.

- Jeg twitrer for alt fra private og institusjonelle investorer fra finansmarkedene, til media og de som interesserer seg om det. Gjennom å følge meg på twitter kan de få innsikt I den økonomiske utviklingen, sier Blomgren.

Mental trening

Tid er penger. Hva er det som motiverer økonomene til å blogge?

For Riksen fungerer bloggingen som en form for trening.

- Noen løper i skog og mark eller sykler lange turer. Når jeg skriver blogg får jeg konkretisert tankene, og på papiret ser man huller i egen argumentasjon. Man blir bedre til å analysere når man setter ting på papiret enn om man går og knar på det i eget hode. Det fungerer som en veldig fin trening for den jobben jeg har, som går ut på å presentere, sier han.

Warren bruker bloggen sin til å slippe unna plagsomme journalister(ynnskyld, beklager den, journ. Anm).

- Å blogge gir meg generelt mye mer tid til å gjøre det jeg skal gjøre. Jeg slipper å svare pressen kontiunerlig og bruke mye tid på intervjuer og sitatsjekker, og kan uttale meg om det jeg vil og få det nøyaktig sitert.

Twitrende Bond-dame

Selv om blogging er blitt et populært og etablert fenomen, er det på mikrobloggtjenesten Twitter du får

@FTAlphaville Paul Krugman @NYTimeskrugman Norges Bank @NorgesBank Verdensbanken @IMFNews Reuters @Reuters

37

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Om å sette pris på det gode i livet

Grandis er digg, men det finnes bedre Tekst: Jonas Zackarisson Torp | Tone Mari Maaseidvaag Hvorfor selger Rema1000 ved NHH mest Grandiosa i hele Norge? Hvorfor synes flertallet av studentene at det å spise sunt, godt og billig, er så vanskelig? Det er endeløse muligheter for å sette pris på det viktigste i livet, selv med begrenset kunnskap og et smalt budsjett.

I løpet av høsten skal jeg skrive om nettopp dette – kunsten å sette pris på god mat. Jeg skal omvende studentenes ernæringsmessige kollaps over til en hverdag hvor måltidene blir 38 et høydepunkt i en ellers stressende tilværelse.

Nå vil jeg nødig bli misforstått som en gastronom, feinsmecker eller matsnobb. Jeg liker god mat, all god mat, være seg nykokt pasta med hjemmelaget tomatsaus eller en frossenpizza. Dette er godt, men det finnes ufattelig mye bedre – uavhengig om det over eller under hundrelappen.

Bergen er en herlig matby; nystekt brød fra kolonialen og ekstra salt smør kjøpt i løsvekt på Kvamme.

Ferske reker og hvitvin på en herlig uteservering ved torget. Sprø og saftig fisk og chips på vei hjem fra

byen eller verdens lengste pølse på Tre kroner. Flerfoldige retter på Lucullus, enestående fushion- style Sushi på Zachariasbryggen og verdens beste øko-pannekaker på Pygmalion. Og selvfølgelig et enormt stort vinmonopol!

Spør du noen gang deg selv; hvor i Bergen kan jeg gå ut og spise uten at lommeboken revner? Hvordan kan jeg imponere daten med en god middag, uten å tilbringe mange timer på kjøkkenet? Hvor finner jeg den beste sushien? Hvor skal jeg ta med fremtidige businesspartnere på middag?

Finnes det god vin til 99 kroner? Er ferskvarer så farlig som studenter vil ha det til? Og, hvilke tre ingredienser må alle til en hver tid ha hjemme som

gjør at alt smaker godt? Alt dette, og mer, kan jeg gi deg svaret på!

Jeg elsker mat, jeg elsker drikke (ref.: alkohol) og kombinasjonen mellom disse er fantastisk. Hvis mine tanker, opplevelser, anmeldelser og oppskrifter kan få DEG som leser til å faktisk kjøpe inn en god olivenolje, kanskje en stavmikser, noe annet krydder enn piffi, eller i alle fall en vinåpner – da er mye gjort.

All matpraten gjorde meg sulten, så jeg stikker og kjøper nygrillede kyllingvinger og et par Frydenlund fatøl.

Vi snakkes!

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Preikestolen, 604 m.o.h.

-– Foto NHHS når nye høyder. Foto: Aida Vardanyan

39

magasinet - tirsdag 11. september 2012

1

2

Preikestolen, 604 m.o.h.

1.

2.

3.

Fly. Foto: Daniel Bernstein Ny venn. Foto: Elena Targudistis Panoramautsikt. Foto: Daniel Bernstein

40

4.

5.

6.

Samme motiv, samme vinkel. Foto: Anders Utkilen Det er tydelig at Foto NHHS er p책 tur. Foto: Oda Myhrvold Kjeragbolten, 1000m rett ned. Foto: Dragana Kulovic

magasinet - tirsdag 11. september 2012

3

4

5

6

41

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Jeg vet Varm og krevende pust mot nakken.

Grådige hender på hoften.

Mer skal det ikke til, før du har meg der du vil.

Jeg sitrer, lengter, verker etter å kjenne deg fylle meg.

Du vet, og du nyter å la meg vente.

Jeg løfter litt på det ene beinet, gjør veien enklere.

Og snart, snart ber jeg.

Vær så snill, la meg kjenne deg.

Jeg vet at du vet.

Lord påa studielåan NHH, morgendagens lederes lekeplass. Det er nok riktig som de sier at man skal kle seg for den jobben man vil ha, og ikke den man har.

Når man likevel er milevis unna Aker Brygge, er det bare å slappe av. Det er ingen grunn til å stramme monkstrapsene. Det er heller sjeldent at mystery recruiters tråler gangene på Service og ansetter på grunnlag av corporate style.

Men fordi vi er eliten, eller i alle fall ønsker å tro det, er kleskoden en måte å hevde seg selv på inntil lønnslippen reelt viser at du er en ener.

Ikke overraskende går stud.nhh for den britiske landlige stilen, og går med nesen i sky som om vi var britiske lorder i Barbour-jakker og whatnot. Med studielånsgearing, en irrelevant deltidsjobb og kredittkort, er det lett å vise hvem man ønsker å være. Men Norge er et land uten adel.

Afrodite

42

Det blir pretensiøst, med mindre man heter Gudbrand Johannes Qvale, studentforeningens tidligere fører. Hadde det ikke vært for denne likestillingen, ville han arvet familiens gård i Akershus. Vi vil naturligvis ikke spekulere i Qvales

private finanser, men konstaterer at han ser bra ut.

Det er kanskje for å vise at man har klasse og dannelse man velger en nærliggende klesstil. Problemet er bare at stil ikke kan kjøpes for penger, men at dårlig stil er dyrt. Å være snobbete er ikke det samme som å ha dannelse - det er snarere et vulgært uttrykk for et ekstremt behov for selveksponering med assets on display.

Litt sånn som de wannabe-ladylike jentene i kø utenfor NHH Aid for å intervjues til Aksjonsukestyret. Det er mer smakløst enn classy å stille til intervju med en designerveske med en prislapp høy nok til å brødfø et titalls familier i Malawi i nært overskuelig framtid.

Det er på tide å fylle det overfladiske livet ditt med innhold. Vårt oppdrag er herved uttalt.

Duke Ashbury & Herzogin Bayreuth

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Bulle tester hvor oppdatert stud.nhh er på økonomifronten.

Quizmaster: Eline Salen

Foto: Aida Vardanyan Eline Salen

Jeg er visst kommet til en feil klode Ja, så var vi i gang da. Tre uker på NHH med tjo og hei, opplevelser, minner og nye bekjente. Og sakte, men sikkert, en hverdag som begynner å ta plass.

Tor Erling Skinnarland

Marie Stokke

Vs.

3.kull

1. kull

Det må være krone.

JA

Hva er den minste myntenheten i Norge?

JA

En krone

Ahhh..partiledere, den var litt verre. Hm, nei pass!

NEI

Hvilke(n) norsk(e) partileder(e) har utdanning fra NHH?

JA

Siv Jensen…og Knut Arild Hareide.

Det er hun derre Grete Faremo. NEI

Hva heter finansministeren i Norge?

NEI

Hva heter Norges største privateide selskap?

Er det er lurespørsmål? Eh, nei?

TJA Da prøver jeg Oslo!

I hvilken kommune er det prosentvis flest husholdninger med inntekt over 750 000?

Yara eller Cider. Nei, Yara prøver jeg på.

Han er rik. Hva med 8,4 milliarder?

NEI

Hm, husker det, men så husker NEI jeg ikke, Marshallhjelpen!

K 1½ 2 3 4 5 6 7

Hvor stor var formuen til Olav Thon i 2011?

JA

NEI

Sigbjørn Johnsen

Hm…pass!

TJA

Bærum?

NEI

2 milliarder tipper jeg på

Så da får det meg til å tenke: Hva er det jeg har begitt meg ut på? Er det dette som skal være hverdagen min i lang tid fremover, og er dette noe jeg vil klare? Veien frem til fullført utdannelse virker uendelig lang, og hodet håpløst tomt. Økonomiske ord, utrykk og formler pøses på oss i voldsom fart. Vi er i gang!

Dere har sikkert sett oss småstressa og lettere forvirrede førstekullister i gangene. Ikke vet vi hvor vi skal eller hva vi skal ta oss til. Finn Kydland, M11 og Aud 23 - ikke like greit å finne frem.

- Skal vi møtes på Service?

-Service?

- Å ja, nei du vet ikke hvor det er? Så søtt.

Aulaen er fest, BED, matte og data.

Merinobakken har vi hatt noen turer opp og ned i allerede.

Kanskje forvirrer vi oss bort til en stand: - Hei, hvilket år går dere? -Første. -Har dere noen spørsmål, eller kanskje dere har lyst på kaffe?

Ja da, kaffe trenger vi, skal det bli ordentlige studenter av oss. Og tid, masse tid.

Og tid er det godt vi har på NHH. Den sterkeste følelsen vi sitter igjen med etter førstekullsuken og de påfølgende ukene er vel at vi er spente.

Spente på hva NHH har å by på, menneskene her og på årene som kommer.

Så til alle dere gamle travere på NHH: Pass litt ekstra på oss førstekullister, viderefør deres erfaring og kunnskap, og husk tilbake på deres første tid på NHH. Videre skal dere se at det blir gode NHHere av oss alle sammen.

Godt studieår!

Hva het Franklin D. Roosevelts reformprogram i USA etter den store depres- NEI jonen på 1930-tallet?

Ingenting slår meg, så pass!

K 1 2 3½ 4 5 6 7

Svar: 1.En krone 2. Siv Jensen og Knut Arild Hareide 3. Sigbjørn Johnsen 4.Orkla 5. Asker 6. 23,9 milliarder (i følge Kapital) 7. ”New Deal”

43

magasinet - tirsdag 28. august 2012 GEP arrangerer morgenmøte med Ola Grytten:

Det norske boligmarkede t – selge nå eller senere?

Onsdag 12. september 09.0 0-

10.00 på Jan Mossin. Det blir

Stu dentlek en e Bergen C h allenge ha r påmeld ing sf rist onsd ag 12.septemb er. For me r informasjo n, se bc2012.no/p ameld ing.

servert kaffe.

Gjett hvor Lurken

Skilag drar på Alpetur

fra 5.-12. januaer 2013!

Gi din stemme og vinn stæsj fra Fri Flyt på

facebook.com/Lurken-

Bierstube 22/9. Haben sie øøøl?

Skilag

Aksjonsuken 2012 er

i gang! Har du billett til Internaften?

i Bergen arke det m ie e L t B or i bå itt ass! r d ’ o n er for... is te den

Det heter ikke: Dektektimen

(men Detektimen ) Ekspresso (Espress

o) Advokado (Avoka do) Fløflekk ( føflek k) Øredobler (øre do bber) Balbere (barbere) Og vår favoritt: Jalapenis (Jalapen os) Kilde: dagbladet.n o

44

s tu d.NH Hørt av

H

Gratis økono-

misk rådgivning –

Økonomiformidlingen

har åpningstider mandag-onsdag 14.30-

Fore drag m e d Stu dente rsamfunnet på Kvarteret : Historisk Si ngel 18. se p Se flere arr angement på samfunnet .sib.no/pro gram

18.00. Se liv.nhhs.no/

okonomiformidlingen

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Dykk i arkivet

- et historisk tilbakeblikk i K7 Bulletins arkiver

BULLETIN • FM-Blekka • Et informasjonsorgan for foreningsmøtet

20. september er det nok en gang duket for Foreningsmøtet, og hvem er vel ikke spent på hva slags drama som kan oppstå denne gangen?

Et tilbakeblikk på tidligere FM kan vitne om at lite har forandret seg på 20 år.

FM-blekken 27.feb 1992. «Etter at det forrige FM dro ut og varte i hele tre og en halv time, satser vi nå på å gjennomføre Det perfekte FM». Det sier dem alle.

FM-blekken 15. september 1994. «Evaluering av UKEN94» Nå som da er vi spente på resultatet av UKEN som har vært.

FM-blekken 11.mai 1995. «Hørt på foreningsmøtet». Er det mulig arrangørene har sneket inn et par kommentarer? (Ref.: «FM burde vært hver torsdag»)

FM-blekken 11.februar 1993. «Musikk – Satans våpen». FM har tidligere hatt en temadel, med diverse interessant innhold. Kanskje det er noe å ta opp igjen?

45

magasinet - tirsdag 28. august 2012

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

46

Aida Vardanyan

• Bømlo

• Nikon D5000

•

ISO 100

•

Nikon 50mm f/2,8 @50mm

•

f/7 1/320

magasinet - tirsdag 11. september 2012

Supermann: Sigve Garsjø skal løfte NHH-Symposiet til nye høyder.

Om natten er Sigve Garsjø i fyr og flamme, men en uheldig episode har lært «Sneipen» at supermannkappen ikke bør være med på fest.

Tekst: Oda A. Sværen Foto: Joakim Bratlie Det ryktes at du har et godt forhold til sykehuset på Voss. Hva er grunnen til det?

Ja, jeg måtte innom der en tur etter et lite «uhell» under en hyttetur med NHHSymposiet i Myrkdalen. Vi hadde fest, jeg var i storform og prøvde meg på et supermannsvev gjennom luften. Det endte med at jeg landet med haken først i en sofa, og fikk meg en kraftig smell i både hode, ryggen og nakken. Men det gikk relativt bra, selv om jeg måtte gå på ganske kraftige smertestillende noen dager.

Er det noen likhetstrekk mellom deg og Supermann?

Nei, tror egentlig ikke det. Den eneste superkraften må i så fall være en ekstremt god spenst, som fikk meg til å feilberegne svevet i den tidligere nevnte supermannepisoden.

Hva er det flaueste du noen gang har gjort?

Jeg har gjort ganske mye flaut opp gjennom tidene. Å stå på aulascenen iført trikot er ikke noe jeg vanligvis gjør, for å si det sånn. I tillegg var det ganske pinlig å stå opp og gå til frokost etter den natten i

Myrkdalen, og vite alt det jeg hadde gjort.

Den svir litt fortsatt, merker jeg.

på

Tett

Hvordan er du som leder?

Jeg håper jeg er en leder med gjennomføringsevne som er flink til å motivere andre og til å få folk til å prestere. Jeg vil være med å utvikle og støtte de jeg er leder for, og håper jeg er en leder som det er lett å snakke med.

Hva er det beste og det verste med å lede 300 sympsjonærer?

Det er veldig gøy å se alt vi får til, hvor bra produktet blir og hvor gøy vi har det sammen. Noe av det beste er å bli kjent med så mange dyktige og hyggelige mennesker som legger ned en stor innsats for at vi skal skape tidenes konferanse. Det er imponerende og beundringsverdig. Jeg vil ikke si at det er så mye negativt, men det verste er nok at jeg bruker mye tid på dette, og dermed må nedprioritere andre ting.

Hvordan fungerer det å kombinere studier og et så stort lederverv?

Det er en utfordring, og jeg kommer til å bruke et semester ekstra på å fullføre mastergraden, men det er verdt det. Jeg lærer meg å utnytte tiden godt.

Har du noen kallenavn?

Ja. Etter flere av festene våre, har jeg blitt observert litt «småknekt» på morgenen, og dermed var det ikke langt fra Sigve via «Siggen» til «Sneipen». I fyr og flamme om

natten, og forholdsvis utbrent neste morgen.

Hva tror du stud.nhh ikke vet om deg?

At jeg har løpt Oslo Maraton og badet i fontenen utenfor skolen.

Sigve Garsjø

Leder NHH-Symposiet 2013

CV Sigve

Infoansvarlig - Stafkom 09/10 Løypeansvarlig - Stafkom 10/11 Rabalder - UKEN 10 Aulabar - UKEN 12 Foredragsansvarlig – NHH-Symposiet 2011 Leder – NHH-Symposiet 2013

Noen anbefalinger til nye NHH-ere?

Dere som har begynt her, har allerede gjort et meget godt valg. Mitt råd er å bli kjent med mange nye og ta mulighetene som byr seg. Da vil man ha en fantastisk tid og lære mye. Og selvfølgelig oppfordrer jeg alle til å bli en del av NHH-Symposiet.

Fem kjappe

Kan du lage en limerick om deg selv?

En BBL- veteran tok en sjanse, ville lære om mer enn avanse, alltid senest på by’n, i toga et syn, i mars leder han tidenes konferanse!

Plan B:

Estimert IQ:

– Det er lotto å si et tall, men det er vel et godt tegn at jeg går her.

Beskriv deg selv som et dyr:

– Løve! Kraftig manke, sosial og leder.

– Jeg har jo en bachelor i psykologi å falle tilbake på.

Mental alder:

– Føler jeg er der jeg skal være (25), i hvert fall ikke eldre.

Favorittsang på vors: – Journey – Don’t stop believin’

47

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Nye talenter Oransje tirsdag Nr. Neste Årg. Et år tilbake!

Løssalg: Høystbydende Antall lesere: Du och jag, Pelle!

Studenter raser mot Grandiosa-slutt

Foto: Daniel Bernstein

Frekke poser

Foto: Kai Erspamer

Inspirasjonen bak.

Tatt med buksene nede.

Nyheter Agurk Annonser Fremdeles

Abel & Co. #pippip

Under dyna: S.Pooning EtterBørs 24

Forbrukerrådet forbyr salg av Grandiosa. Dette får studentene på NHH til å se rødt.

Forbrukerrådet har de siste ukene gått gjennom matvaresortimentet etter ferske avsløringer om at kalkunfileten omtrent bare inneholder høne.

Forbrukerrådet, med Randi Flesland i spissen, ble også rystet da det kom for en dag at vaniljesausen ikke inneholdt vanilje og at mandelpudding er det eneste produktet i Norge der det ikke finnes spor av nøtter.

– Dette er et soleklart brudd på norsk forbrukerkjøpslov, og

vi forbyr nå alle matvarer som lurer det norske folk trill rundt.

spiller finner ikke ord Verken kalkunfilet eller mandelpudding vil derfor finne veien tilbake til hyllene på Rema 1000. Likevel var det først da Grandiosa-disken ble støvsugd, at NHH-studenter steilet i protest.

– Dette er helt sykt kjempeurettferdig. Ehh… jeg finner liksom ikke ord… På en skala fra én til ti synes jeg bare dette er kjempeurettferdig, sier en fortvilet lacrossespiller.

Forbrukerrådet står fast på sitt og nekter å tillate matvarer de mener lurer forbrukerne.

NØKKELTALLENE

Grandiosa er ingen pizza

problemet.

– Hva om jeg fjerner paprikaen, da? Blir jeg ikke i så fall sittende igjen med 100 % pizza? spør han og teller på fingrene.

Forbrukerrådets gjennomgang avdekket at Grandiosa minner mer om en frossen paprika-mix enn en pizza.

– Et frossen deigstykke som inneholder 40 % paprika, kan ifølge norsk lov ikke kalles for pizza. Det er svært villedende å selge dette produktet med den merkelappen på, slår Flesland fast.

Konkurrenten Dr. Oetker ser på sin side en gylden muligheten til å stjele Grandiosaens markedsandel og lanserer i disse dager sin nyeste pizza.

– Vi satser på en pizza med mer fyll, og vil følgelig kalle den ”Fyllepizza”, sier administrerende direktør, Rudolf August Oetker.

Den opprørte lacrossespilleren har vanskelig for å forstå at det ikke finnes en løsning på Vil du være med på Luksussmellen?

Har du sett de første tegnene på et pengeproblem?

Møt opp på audition i Aulaen lørdag 15. september 19:00.

Minus noen desimaler

Internaften + monsterkø

Bergen + 144 mm

NHHI + basketchicks

NHH - Steffen Stensrud

ØF - Personlig konkurs

Symposiet - temaslipp

Hatleberg Ari Behn Taxi Kari Traa Island

– Vi måtte naturligvis fjerne Grandiosa fra varehyllene. Dette produktet kan ikke kalles pizza, sier Flesland bestemt.

- internett + bibelteater + øyenvipper + baby + seier

Bulle + 19 journalister BI + 2 Paradise-deltagere Lillian Müller + glamourdatter Obama + øl Norske ”Uskyld” - amerikanervennlig

O p p n e d

Foto: Anders Utkilen

Grisegutten.

Ønsker du deg et ikke-eksisterende økonomisk liv?

Fyll ut søknadsskjemaet på luksussmellen.no!* *Faktabasert