K7 Bulletin #1 2014

Økonomi

Intersection

En arrogant besserwisser

Visiting the aquarium Side 31

Side 20–21

K7 Magas

in Foto: Dragana

Kulovic, FotoNHH

S

1964–2014

Sverdkam p

Oskar og

SOL-kongen Portret t: Humor,

jåleri og den

vanskelige

forskningen

Maren bruk er fritiden

på å slåss

med midd

elaldervå

pen

Hvalfangst

Mat: Hvorfo

r du skal si

nei til havets

delikatesse

Rapport fra

Tett på: Henny

fjøset

i kjernestyret

avslører hemme

ligheter

Foto: Marte

Tirsdag 28. januar 2014 • Årgang 50 • nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Stabbeto

rp, Foto NHHS Foto: common

s.wikimed

ia.org Foto: Erik

Hapnes, Foto

NHHS

Debatten som druknet Forskningsstøtte Nye avtaler gir Statoil makt over forskning i Bergen. Mens det er høylytte protester ved universitetet, er debatten død ved NHH. UiB-rektor Dag Rune Olsen ber nå om en uavhengig vurdering fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. NHHrektor Frøystein ­Gjesdal gjør ingenting.

Nyheter side 4 og 5

Magasin

Nyheter

Sykelig morsom Side 38, 39 og 40

SiB skjuler prisutvikling

Side 6 og 7

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

An­svar­lig re­dak­tør Rakel Haugen Strand Ny­hets­re­dak­tør Shaghayegh Yousefi Ma­ga­sin­re­dak­tør Olve Hagen Wold

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Jour­na­lis­ter Kyrre Kjellevold Håkon Block Vagle Anders Arildsønn Lager Sondre Einang Prestegard François-Xavier Lefébure

Andreas Ulfsten Peder Engesæth Heidi Egeland Andreas Masvie Ingvild Mathiesen Intersection ­ Rujuta Vaidya Nadine Bibi Mahreen Iftikhar Lorenzo Bonnetti Long Chen Øko­no­mi­re­dak­tør Ei­rik Ber­ger

Sports­re­dak­tør Mats Bye

Marte Stabbetorp Morten Falch Sortland

Mar­keds­an­svar­lig Marie Andersen

Art/Crea­tive Director Sil­je Lang­øy

Øko­no­mi­an­svar­lig Olav Sten­vik

Gra­fisk ut­for­ming Da­ni­el Hund­vin Kår­bø Kaja Skåland Vilde Dyrnes Ulriksen Benedicte Hvide Sagvaag Long Chen Liudmila Knyazkina Anja Øiseth John-Erik Rørheim

Fo­to­re­dak­tør Erik Hapnes For­si­de­fo­to: Kai Erspamer Max Ozerov Elisabeth S Alnes

Yating Zhang Natalia Drozdova Thao Vo Jens Aass Martin Belej Bjørnar Tømmerås Marte Drager Trykk Schib­sted Trykk

PFU er et klageorgan EoppØM RKE ILJ T M nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer 24 9 1 59 fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Trykksak

Leder

Alt var bedre før

Tips: red@k7bulletin.no

Når tausheten taler Da Stat­oil og Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen før jul for­ny­et sitt forsk­nings­sam­ar­ beid, før­te det til ster­ke re­ak­sjo­ner fra stu­den­ter og pro­fes­so­rer. Et­ter at Nor­ges Handelshøyskole skrev un­der på en lig­nen­de av­ta­le, har de­bat­ten der­imot vært fra­væ­ren­de. Selv NHH-rek­tor Frøy­stein Gjes­dal inn­røm­mer at han had­de for­ven­tet mer opp­merk­som­het.

Gjes­dal har li­ke­vel in­gen grunn til å være over­ras­ket. Det er nem­lig van­ ske­lig å ta stil­ling til en av­ta­le som ikke er of­fent­lig­gjort. Et­ter på­trykk fra K7 Bulletin, ble av­ta­len li­ke­vel gitt ut, med for­sik­rin­ger om at den «egent­ lig skul­le vært of­fent­lig». Det­te er uro­vek­ken­de.

Et­ter fjor­årets opp­ri­ven­de kon­flik­ter i høy­blok­ken, ble in­for­ma­sjons­fly­ten og den in­ter­ne de­batt­kul­tu­ren på NHH kri­ti­sert. Men der UiB opp­ford­rer til åpen­het og of­fent­lig de­batt, vir­ker det fort­satt å være høy­sko­lens rygg­ margs­re­fleks å vel­ge hem­me­lig­hold. Det er trist, et­ter­som re­ak­sjo­ne­ne på UiB med all ty­de­lig­het vi­ser hvil­ken vik­tig funk­sjon de­batt har i den­ne ty­pen sa­ker.

Ryggmargsrefleksen er hemmelighold.

Pro­fes­sor Gun­nar Kvå­le har utvil­somt et po­eng når han kri­ti­se­rer at Stat­oil får leg­ge fø­rin­ger for hvor­dan forsk­nin­gen og pro­sjek­te­ne skal om­ta­les. At av­ta­len gir Stat­oil be­ty­de­lig inn­fly­tel­se over hva in­sti­tu­sjo­ne­ne skal fors­ke på, rei­ser åpen­bart også prin­si­pi­el­le spørs­mål knyt­tet til aka­de­misk fri­het.

Der­for er det klokt at uni­ver­si­te­tet nå har bedt Den na­sjo­na­le forsk­nings­ etis­ke ko­mi­té for na­tur­vi­ten­skap og tek­no­lo­gi gjen­nom­gå av­ta­len.

I lys av det­te er re­ak­sjo­nen fra NHH-rek­tor Frøy­stein Gjes­dal over­ras­ken­ de. I da­gens avis er­klæ­rer han at han ikke ser noen etis­ke pro­blem­stil­ lin­ger ved av­ta­len. Det er kri­tikk­ver­dig, og kan tyde på mang­len­de etisk re­flek­sjons­ev­ne hos NHHs øver­ste le­del­se.

Hvert se­mes­ter til­trer nye hå­pe­ful­le inn i sty­re­verv i stu­dent­for­en­in­gen.

Spe­si­elt gjel­der det­te i ja­nu­ar, da de fles­te stil­lin­ge­ne vel­ges ved høst­val­ get. NHHS er en stu­dent­for­en­ing der det er lov å gjø­re feil. Stu­dent­for­en­in­ gen skal være et sted der man på­tar seg verv også for å lære seg noe nytt og ut­vik­le seg som le­der og med­ar­bei­der.

Med nye til­ lits­ valg­ te kan vi for­ hå­ pent­lig­vis for­ven­te noen end­rin­ger i stu­dent­for­en­in­gen. Det er ofte til det bed­re, men det kan ta tid før de blir skik­ke­lig var­me i trøya. Da kan utål­ mo­di­ge pam­per være mer til bry enn til nyt­te.

For av­gåt­te sty­re­med­lem­mer, po­pu­ lært kalt pam­per, er det lett å se alle fei­le­ne de nye gjør, og der­med over­se NHHS’ funk­sjon som læ­rings­are­na. De har an­ta­ge­lig rett: De nye er sann­syn­ lig­vis sva­ke­re stilt enn hva man selv var da man gikk av. Samtidig er det lett å glem­me at man selv var i sam­ me si­tua­sjon et år tid­li­ge­re. An­ta­ge­lig gjor­ de man selv like man­ ge feil, og utål­mo­di­ge pam­per var ikke an­net enn et yt­ter­li­ge­re stress­mo­ment.

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Samtidig må ikke det å være ny bru­ kes som fri­kort, og vi må aner­kjen­ne at ulik er­fa­ring gir uli­ke for­ut­set­nin­ ger. Som sty­re­med­lem i et un­der­ut­ valg er man med på å sty­re en stu­dent­ for­en­ing med over 3 000 stu­den­ter og med rundt 20 mil­li­oner kro­ner i om­ set­ning. Det må tas på al­vor hvis også frem­ti­di­ge stu­den­ter skal få nyte godt av alt NHHS har å by på.

I til­legg må man også vise for­stå­el­se for de av­gåt­te sty­re­med­lem­me­ne. De har ofte lagt ned et helt år av li­vet sitt i fri­vil­lig ar­beid, og det kan være tungt å gi det­te vi­de­re. Der­som et­ter­føl­ge­ren leg­ger alt man selv har skapt i grus be­ tyr det­te at alt det uløn­ne­de ar­bei­det var helt for­gje­ves. Det er for man­ge en skrem­men­de tan­ke, og det er lett å for­stå pam­pe­nes eierskapsfølelse til ver­vet de har for­latt.

Min opp­ford­ring til de på­trop­pen­de er der­for å vise re­spekt for stu­dent­for­ en­in­gen, sitt verv, og ikke minst sin for­gjen­ger. Til de av­trop­pen­de kan jeg ikke an­net enn å for­ma­ne til tål­mo­dig­ het, og å hus­ke at vi alle har vært på­ trop­pen­de en gang.

Pe­der En­ge­sæth, kom­men­ta­tor

Den sis­te uken har K7 Bulletin snak­ket med vi­ten­ska­pe­lig an­sat­te ved NHH som me­ner av­ta­len kan være pro­ble­ma­tisk, men in­gen av dis­se øns­ ket å stå frem. Det­te vi­ser at kri­tis­ke røs­ter ek­si­ste­rer på NHH. Of­fent­lig de­batt og fag­lig uenig­het er vi­ten­ska­pens adels­mer­ke, og bør også gjel­de ram­me­vil­kå­re­ne for forsk­nin­gen. Der­som in­gen tør tale imot le­del­sen el­ ler kol­le­ger i van­ske­li­ge sa­ker, er det et far­lig svak­hets­trekk ved høy­sko­ len.

Da­gens sam­funn stil­ler and­re krav til åpen­het enn tid­li­ge­re. Der uni­ver­ si­te­ter og høy­sko­ler før kun­ne luk­ke seg inne, er trans­pa­rens og ak­tiv sam­funns­kom­mu­ni­ka­sjon idag blitt nød­ven­dig for å opp­rett­hol­de til­lit og godt om­døm­me.

Det kan noen gan­ger vir­ke som om de eld­re pro­fes­so­re­ne som sty­rer høy­ sko­len ikke har for­stått im­pli­ka­sjo­ne­ne av det­te. I den­ne sa­ken bør Frøy­ stein Gjes­dal gjø­re som sin rektorkollega ved uni­ver­si­te­tet, og opp­ford­re til de­batt. Hvis ikke sli­ke pro­blem­stil­lin­ger i frem­ti­den kan dis­ku­te­res of­ fent­lig, set­ter det han­dels­høy­sko­lens tro­ver­dig­het i fare.

K. Sy­vert­sen

Foto: Max Ozerov, FotoNHHS Campusfestivelen: I helgen ble campus fylt av musikk fra blant annet Lint og LoveLoveLove.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

3

Kommentar

Foto: Alejandro Jaramillo. Foto NHHS

Foto: Marte Stabbetorp, FotoNHHS

En tannløs 80-åring?

Norges viktigste talerstol bør brukes til mer enn bare koseprat.

Håkon Block Vagle kommentator

hv@k7bulletin.no

Som ar­ran­ge­ment var Studentersamfunnets åp­nings­mø­te glim­ren­de. Som bi­drag til sam­ funns­de­bat­ten var åp­nin­gen av ju­bi­le­ums­året en fi­as­ko. Politikerduoen Tor­bjørn Røe Is­ak­sen og Sig­bjørn John­sen li­ret av seg run­de, halv­veis in­ter­es­san­te selv­føl­ge­lig­he­ter, bare av­brutt av litt snik­skryt til hver­and­re.

Se­an­sen lig­net mest av alt på en fel­les pres­se­kon­fe­ran­se.

Helt util­sik­tet de­mon­strer­te John­sen og Is­ak­sen et in­ter­es­ sant po­ eng, nem­ lig hvor for­ svin­nen­de små for­skjel­le­ne

er i norsk po­li­tikk. Det hol­der der­imot ikke når in­gen av dem svar­te på spørs­må­let for kvel­ den, nem­ lig hvem som skal ta an­sva­ret for vel­ferds­sta­tens frem­tid.

Iste­ den var det lett å kjen­ ne igjen de sam­me fra­se­ne riks­po­ li­ti­ke­re gjen­tar gang på gang – ikke i TV-de­bat­ter, men når de far­ter land og strand til lo­ka­le par­ti­mø­ter, hvor de i man­gel på løf­ter må prø­ve å mo­ti­ve­re fot­trop­pe­ne med at de er del av noe stort, vik­tig og lang­sik­tig.

Det vi hør­te, var knapt nok eg­

net til å be­geist­re dem som de­ ler ut AP-ro­ser og Sol­berg-saft.

Når ko­ret li­ke­vel klap­pet for pre­ ke­ nen, sier det mer om Sam­fun­net og da­gens de­batt­kli­ ma enn tro­en på norsk øko­no­ mi. Fra­væ­ret av kon­fron­ta­sjon, øns­ket om å ikke stø­te noen, ser ut til å gjen­nom­sy­re hele ju­ bi­le­ums­pro­gram­met.

Den­ne vå­ren kan vi blant an­net kose oss med kvin­ ne­ lig le­ del­ se fra søst­ re­ ne Erna og Ma­ rit Sol­berg, høre Stol­ten­berg hol­ de solo-tale om kli­ma og nyte sy­net av Siv Jen­sen, Alex­an­der Cap­pe­len og Kal­le Mo­ene plud­ re i vei om skatt.

Men hvor­ for la Kje­ til Al­ stad­ heim være for­vist til et an­net te­ma­mø­te, når han kun­net gril­let FNs kli­ma­ut­sen­ding på hvor­ for han ikke gjor­ de mer som re­gje­rings­sjef ? Når Erna Sol­berg gjes­ter byen, hvor­for ikke ut­ ford­ re hen­ ne på noe

mer kon­tro­ver­si­elt?

Hvis sva­ ret er at nor­ ske sam­ funns­top­per kre­ver et ser­vilt fo­rum og kvi­er seg for de­batt, er det en skan­da­le. Hvis sva­ret er at Sam­fun­net selv leg­ger opp til dvas­ke mø­ter, er det grunn til stu­dent­opp­rør.

Jeg er vil­lig til å ak­sep­te­re at norsk of­ fent­ lig­ het er en sør­ ge­lig so­ber af­fæ­re. Men bur­de ikke Nor­ges vik­tig­ste ta­ler­stol inn­by til noe an­ner­le­des og bed­re? Jeg øns­ker meg et Sam­ funn der de­bat­te­ne er har­de, publikumsfølelsen in­ tens, der jeg kan opp­le­ve ra­se­ri og ek­sta­ se. Jeg vil ikke ha søvn­dys­sen­de enig­het, men kon­tro­ver­si­el­le sa­ ker som ut­ ford­ rer oss som men­nes­ker, der mot­stan­der­ne ikke er red­de for å kren­ke, og der seie­ren vin­nes med kraf­ten av det bed­re ar­gu­ment.

Norsk de­batt er van­lig­vis pre­ get av det stikk mot­sat­te. Makt­ eli­ten i Nor­ge er sam­stemt og

kom­ pakt. I man­ gel på uenig­ het, og noen gan­ger i frykt for den, er de mer kom­ for­ tab­ le med å tå­ke­leg­ge med tek­nis­ke spørs­mål og tom re­to­rikk.

Det er selv­føl­ge­lig urea­lis­tisk å tro at nor­ske sam­funns­top­per vil bli ty­de­li­ge­re og mer ueni­ge, bare for­di de kom­mer til Ber­ gen. Et møte mel­lom Erna Sol­ berg og Jens Stol­ ten­ berg vil ald­ri kom­me i nær­he­ten av en bri­tisk underhusdebatt.

Li­ ke­ vel bør det være mu­ lig å ska­pe re­ell kon­fron­ta­sjon. Med pro­mi­nen­te gjes­ter fra inn­land og ut­land, har Sam­fun­net gang på gang be­vist at de kan hen­ te del­ta­ge­re fra øver­ste hyl­le.

Studentersamfunnets am­bi­sjon bør der­ for ikke være snau­ ere enn å gjø­re den na­sjo­na­le de­ bat­ten bed­re, ved å pro­vo­se­re og ska­pe tem­pe­ra­tur.

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Stud.NHH med gra­tis nettil­gang på fly­plas­ser

stan­dard eduroam-pro­se­dy­re. For de fles­te sto­re

Feliz tak­ker for seg NHH-stu­den­ter som har

lang­sik­ti­ge ef­fek­te­ne av ned­leg­gel­sen vil ikke

Et­ter en test­pe­ri­ode som­me­ren 2013 rul­ler Uni-

fly­plas­ser er tje­nes­ten ope­ra­tiv, mens rei­sen­de

brukt tors­da­ge­ne til å drik­ke seg sny­dens på

vi­ses før om noen må­ne­der. Det er foreløbig

net ut en per­ma­nent ord­ning med trad­løst in­

til/fra Sogn­dal, Ør­sta m.fl. må smø­re seg med

Feliz må ten­ke nytt. Det po­pu­læ­re ute­ste­det la

uvisst hvor Mc­Kin­sey vil av­hol­de be­drifts­pre­

ter­nett på nor­ske fly­plas­ser. Stu­den­ter ved NHH

tål­mo­dig­het til 1. feb­ruar.

ned like før jul. Foreløbig kan det se ut som at

sen­ta­sjo­ne­ne frem­over.

kan gle­de seg, da man kan log­ge på gjen­nom

tors­dags­gjes­te­ne trek­ker mot Ca­li­bar, men de

Statoil får makt o Nye avtaler gir Statoil makt over forskning i Bergen. Mens det er høylytte protester ved universitetet, er debatten død ved NHH. Shaghayegh Yousefi, nyhet@k7bulletin.no Rakel Haugen Strand, red@ k7bulletin.no

I de­sem­ber ble forsk­nings­av­ta­ len med Stat­oil for­ny­et. Av­ta­len for­plik­ter ol­je­sel­ska­pet til å bi­ dra med 37,7 mil­li­oner kro­ner til forsk­ning på han­dels­høy­sko­ len. Det er Gun­nar Kvå­le, pro­ fes­sor eme­ri­tus ved Sen­te­ret for in­ter­na­sjo­nal hel­se ved Uni­ ver­si­te­tet i Ber­gen, skep­tisk til.

Sam­men med kol­le­ger har han tatt opp det de me­ner er forsk­ nings­etis­ke pro­ble­mer ved en til­sva­ren­de av­ta­le ved UiB. Fors­ker­press I kon­trak­ten står det blant an­ net at Nor­ges Handelshøyskole « ... skal ar­bei­de ak­tivt for å gi po­si­tiv om­ta­le av ar­bei­det. Stat­ oil skal vars­les tid­lig om re­le­ van­te pres­se­kon­fe­ran­ser og po­ ten­si­el­le me­die­sa­ker ...»

Det­te er den sam­me set­nin­gen som før­te til ster­ke re­ak­sjo­ner på Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen og i uke­avi­sen Mor­gen­bla­det.

– Hvis det i av­ta­len står at forsk­ ning støt­tet av Stat­oil skal om­ ta­les po­si­tivt, er det­te uhel­dig.

Det er vik­ tig at forsk­ nings­ re­ sul­ta­ter om­ta­les kor­rekt, uten fø­rin­ger. Fors­ke­re kan føle seg pres­set til å om­ta­le kon­klu­ sjo­ne­ne av forsk­nin­gen, så vel som forsk­nings­sam­ar­bei­det i seg selv, ute­luk­ken­de po­si­tivt, me­ner Kvå­le.

Kjø­per seg good­will Et an­net punkt som har skapt re­ak­sjo­ner, gjel­der sty­rin­gen av pro­sjek­te­ne. «Det skal etab­le­res en sty­rings­ko­mi­té med tre re­ pre­sen­tan­ter fra hver av par­te­ ne. Sty­rings­ko­mi­te­en skal være an­svar­lig for stra­te­gi og øko­no­ mi…». Det­te gir Stat­oil makt til å be­stem­me over forsk­nin­gen, noe Kvå­le er kri­tisk til.

– Jeg for­står at Stat­oil er inne i

sty­rings­ko­mi­te­en for dis­se mid­ le­ne. De er pri­mært et ol­je­sel­ skap, og slik støt­te er vik­tig for sel­ska­pets mer­ke­va­re­byg­ging.

De vil frem­ stå som en vik­ tig sam­funns­ak­tør ved å støt­te fle­ re nor­ske ut­dan­nings­in­sti­tu­sjo­ ner. Slik kan en si at de kjø­per seg good­will.

Stor inn­fly­tel­se Kvå­le me­ner også at det­te kan føre til at Stat­oil får mye makt til å på­vir­ke hvil­ke forsk­nings­ om­rå­der som blir pri­ori­tert ved in­sti­tu­sjo­ne­ne.

– An­sat­te i Stat­oil er sterkt inne også i sty­ rin­ gen av fle­ re pro­ gram­mer gjen­nom Forsk­nings­ rå­det. På den­ne må­ten kan de på­vir­ke hvil­ke pro­sjek­ter som får forsk­nings­mid­ler, i til­legg til å på­vir­ke hold­nin­ge­ne til fors­ke­re, både ved uni­ver­si­te­ tet og på han­dels­høy­sko­len.

På UiB har de også re­agert på at sto­ re de­ ler av støt­ ten har blitt brukt til forsk­ ning på fos­si­le ener­gi­kil­der. Det­te har ikke vært et di­ rek­ te pro­ blem på NHH. – In­di­rek­te kan nok støt­ten til NHH også være med på å for­ len­ ge fossilalderen, ved at en del av forsk­nin­gen vil kun­ne få an­ven­del­ser for den frem­ti­di­ge pro­duk­sjo­nen til Stat­oil, sier Kvå­le.

Po­si­tiv om­ta­le NHH-rek­tor Frøy­stein Gjes­dal ser ikke noe pro­blem i at Stat­ oil blir vars­let på for­hånd om me­die­om­ta­le, og at om­ta­len skal være po­si­tiv.

– Man­ge har lurt på den før­s­te set­nin­gen i kon­trak­ten om po­

Fornøyd: Flere positive enn negative sider, mener rektor Frøystein Gjesdal. si­tiv om­ta­le. Jeg me­ner den er upro­ble­ma­tisk. Om det er mu­ lig å få ar­bei­det vårt ut i me­dia, så skal vi job­be for det, sam­ti­ dig som vi skal gi po­si­tiv om­ta­ le av ar­bei­det. Det er vårt eget ar­beid, og vi pub­li­se­rer ikke et ar­ beid før vi er for­ nøyd med det, sier Gjes­dal.

– Men jeg vil pre­si­se­re at vi på in­gen måte har noen plikt til å dri­ve pro­mo­te­ring for Stat­oil, slik jeg le­ser av­ta­len. Vi har hel­ ler in­gen for­plik­tel­se til å hol­de

For­sva­rer av­ta­len – Ser dere noen forsk­ nings­ etis­ ke pro­ble­mer med kon­trak­ten?

om hvil­ke om­rå­der som bur­de pri­ori­te­res. Det vi ab­so­lutt ikke kan ak­sep­te­re er om ar­beids­gi­ ver går inn og prø­ver å sty­re i de­tal­jer.

– Nei, jeg ser egent­ lig in­ gen forsk­nings­etis­ke pro­blem­stil­ lin­ger. Vi har lang er­fa­ring med den­ ne ty­ pen sel­ skap. Det er vik­tig at sam­ar­beids­part­ner­ne har re­spekt for at forsk­nin­gen er fri og åpen. De kan ikke på­ vir­ke kon­klu­sjo­ne­ne i forsk­ nin­gen, men de kan mene noe

Stat­oil og høy­sko­len skal i fel­ les­skap se på hvil­ke ho­ved­om­ rå­der og pro­sjek­ter pen­ge­ne skal gå til gjen­nom sty­rings­ko­ mi­te­en.

– De skal år­ lig god­ kjen­ ne og re­vur­de­re sat­sin­ger. Nye sat­sin­ ger må inn­om sty­rings­ko­mi­te­ en.

noe hem­me­lig.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

20 prosent årlig økning Norske utdanningsin-

Sverige gjorde det samme i 2011. Regjeringen

NHH fikk være med på Mammon Episode 4 av

spørsmålstegn ved research-budsjettet serien

stitusjoner må være forberedt på 60 000 inter-

sikter på å legge frem en utredning som evalu-

NRK-serien Mammon ga seerne et innblikk i

opererer med.

nasjonale søknader om to år, i følge Universi-

erer effekten av skolepenger innen 2015.

hverdagen på NHH. Både informasjonstjenesten

tets- og høyskolerådet (UHR). Danmark innførte

og

skolepenger for søkere utenfor EØS i 2006, og

Realismen over det hele bør gi grunn til å sette

studentforeningen

ble

5

portrettert.

over forskningen

Foto: Vasilisa Sayapina, FotoNHHS

I til­legg skal sty­rings­ko­mi­te­en gjen­nom­gå pro­gre­sjon i pro­ sjek­te­ne.

rundt bin­din­ger som kan opp­ stå som kon­ se­ kvens av opp­ drags­ba­sert forsk­ning.

– Stat­oil øns­ker i lite grad å de­ talj­sty­re pro­sjek­ter, men øns­ ker at mid­le­ne skal gå til pro­ sjek­ter de har in­ter­es­se av. Hvis and­re me­ner vi bør pri­ori­te­re forsk­ning på noe an­net, er det fritt for å fi­nan­si­ere.

– Vi har ikke gjort noen ak­ti­ ve eva­lue­rin­ger på det­te, men det­te er jo en del av den forsk­ nings­etis­ke dis­ku­sjo­nen som hele ti­den på­går. Vi skal være uav­hen­gi­ge, og vi er ge­ne­relt gan­ ske be­ vist på det­ te. Vi er ikke red­de for å gå ut med sa­ ker som kan være kon­tro­ver­si­ el­le blant folk med pen­ger el­ler makt. Vi er ikke skyggeredde.

– Ikke skyg­ge­redd Gjes­dal inn­røm­mer at det ikke gjø­res ak­ti­ve eva­lue­rin­ger

– Hvis en pro­fes­sor me­ner noe som Stat­oil er uenig i, så kan ikke Stat­oil for­ven­te at per­so­ nen skal leg­ge bånd på seg på noen måte. Men et pro­ blem som kan opp­stå er at de som har di­rek­te har kob­lin­ger til Stat­oil kan bli litt for for­sik­ti­ge.

English summary Statoil has made an agreement to pay NHH 37.7 million NOK over the next five years. In the contract they urge that media coverage of the research ought to be positive. In addition the money is given to projects picked by a committee consisting of three representatives from Statoil and three

from NHH. At UiB there has been heated discussion, while so far the agreement has gone undebated at NHH.

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

Passordvinner Passordalternativet «password»

«Password» innehar altså fortsatt en sterk an­

Kvalitet på stedet hvil Tellekantsystemet har

søkelsen, finner derimot ingen tegn til at fors­

er ikke lenger verdens mest populære pass­

nenplass.

økt produksjonen til norske forskere – de pu­

kningen blir bedre.

ord. Det mest populære passordet i 2013 er

bliserer 90 prosent mer av forskningen enn da

«123456», fulgt av «12345678» på tredjeplass.

systemet ble innført for 10 år siden. Forskerne ved Universitetet i Århus, som har gjort under­

Hemmeligholder pr Prisene i SiBkantinene har økt i en årrekke, på tross av gjentatte klager fra studentene.

Samtidig blir prislistene hemmeligholdt.

Andreas Ulfstein au@k7bulletin.no

Stu­dent­sam­skip­na­den i Ber­gen (SiB) har som for­ mål å bed­ re hver­da­gen til by­ens stu­den­ter ved vel­ferds­til­bud som hel­se­ tje­nes­ter og tre­ning.

– Den gjel­den­de pris­lis­te for året er frem­lagt et­ter fore­spør­ sel fra K7 Bulletin, noe vi vur­ de­rer som svært imø­te­kom­ men­de, me­ner Ørjan Våg­støl, di­rek­tør i SiB Kafé.

Det er li­ke­vel van­ske­lig å sjek­ ke pris­ut­vik­lin­gen i kan­ti­ne­ne – i og med at pris­lis­te­ne fra tid­ li­ge­re år hol­des skjult.

Kjernestyret kri­tis­ke – En slik prak­sis med å til­ba­ke­ hol­de pris­lis­te­ne er pro­ble­ma­ tisk. Det kan føre til et svek­ket til­lits­for­hold mel­lom Stu­dent­ skip­na­den og stu­den­te­ne, sier Jør­und Tho­mas­sen Gjes­vik, ny­ valgt eksternansvarlig i kjerne­ styret.

Han me­ner det er uro­vek­ken­ de at pris­lis­te­ne ikke gjø­res til­ gjen­ge­li­ge.

– SiB skal være en åpen og gjen­ nom­sik­tig or­ga­ni­sa­sjon. Det er vik­tig for SiB at det ek­si­ste­rer åpen­het, som igjen vil føre til til­lit fra stu­dent­enes side. Uten den­ne til­li­ten fal­ler ting sam­ men. I til­legg er pris­lis­te­ne en vik­tig in­for­ma­sjons­kil­de som Vel­ferds­tin­get kan be­nyt­te seg av i sitt ar­beid, me­ner han.

– Hva sy­nes du om at pris­ni­vået på SiB-ka­fe­ene har økt til tross for en mål­set­ting om la­ve­re pri­ser?

Dyr mat?: Fordi SiB nekter å oppgi informasjon om tidligere priser, er det vanskelig å si noe om prisutviklingen. Det er problematisk, mener Jørund

– For det før­s­te er det uhel­dig si­den det­te var en så­pass klar mål­set­ting i året som gikk. For det and­re bør det­te tas opp på nytt igjen i Vel­ferds­tin­get for å leg­ge press på SiB, sier Gjes­vik.

Vel­kjent te­ma­tikk Se­nest ifjor be­stil­te stu­dent­ sam­skip­na­den en rap­port fra NHHS Con­sul­ting. Der ble det gjort en ana­ly­se på drif­ten av SiB-kan­ti­ne­ne som kon­sta­ter­te at de dri­ ves for­ holds­ vis kost­ nads­ef­fek­tivt. Men på grunn av høye fel­les­kost­na­der, som ad­ mi­nist­ra­sjon, går fle­re av kan­ti­ ne­ne i un­der­skudd. K7 Bulletin har fått opp­lyst at fem av kan­ti­

ne­ne fort­satt går i un­der­skudd, men ikke hvil­ke det­te gjel­der.

– Våre bru­ker­un­der­sø­kel­ser og til­ba­ke­mel­din­ger fra stu­den­ter, vi­ser at kun­de­til­freds­he­ten er øken­de for SiB Kafe. Vi opp­le­ ver ikke at man­ ge stu­ den­ ter vel­ger bort til­bu­det, tvert imot opp­ le­ ver vi en øk­ ning i om­ set­ning og an­tall kun­der. Men som be­drift sø­ker vi all­tid å bli bed­re, for­tel­ler Våg­støl.

– Et av SiBs mål er jo at stu­den­te­ne skal kun­ne spi­se alle da­gens mål­ti­ der i en SiB-kan­ti­ne, men med da­ gens pris­ni­vå blir det­te van­ske­lig. Er det­te noe SiB kan leve med?

– Vårt mål er ikke nød­ven­dig­vis at alle stu­den­ter skal spi­se alle mål­ti­de­ne i våre ka­fe­er, men vi øns­ker all­tid å være et fore­truk­ ket al­ter­na­tiv på cam­pus, som kan til­by stu­den­te­ne sun­ne og gode pro­duk­ter, til en best mu­ lig pris, me­ner han.

Han me­ner pri­se­ne i ka­fe­ene er over­kom­me­li­ge.

– Ved å vel­ge våre gode fas­te til­bud kan eks­em­pel­vis stu­ den­ te­ ne spi­ se to kal­ de og ett varmt mål­tid om da­gen for vel 100 kro­ ner. Vår stra­ te­ gi er å dif­fe­ren­sie­re pris­ut­vik­lin­gen i stør­re grad, og skjer­me vik­ti­ge og sun­ne sig­nal­pro­duk­ter. Det be­tyr at noen pro­duk­ter er satt

Det er viktig for SiB at det eksisterer åpenhet som igjen vil føre til tillit fra studentenes side.

Uten denne tilliten faller ting sammen.

Jørund Thomassen Gjesvik eksternansvarlig kjernestyret

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

BI utfordres i hovedstaden Høgskolen i Oslo og

om å komme tettere på arbeidslivet. Fagtilbu­

Campusfestivalen 23-25 januar ble det nok en

felig konsert. Totalt var det 16 forestillinger i

Akershus (HiOA) oppretter en School of Mana­

det vil basere seg på allerede eksisterende til­

gang arrangert Campusfestival i nettopp Cam­

løpet av de tre dagene, blant dem Lint, Örken­

gement (ledelsesskole), med mål om å utfordre

bud innen bachelor og master ved institutt for

pus. Nytt av året var likevel at torsdagen ble lagt

buddha, TG-band (med sin trofaste vokalist Ei­

BIs dominerende stilling på etter- og videreut­

samfunnsvitenskap.

til utestedet Østre i sentrum, der blant annet

rik Tenfjord), Sun Age og Grandma’s Tea Party.

danning. Initiativet er et ledd i høyskolens mål

rislister

7

NHH-baserte Svømmebasseng leverte en fortref­

Uken bruker Vaktkorpset Etter anbudsrunder med eksterne vaktselskaper i høst har Uken valgt å hyre inn Vaktkorpset til å stå for sikkerheten på NHH under Uken.

Shaghayegh Yousefi nyhet@k7bulletin.no

Foto: Eivind Døvik, Foto NHHS Hyret: Vaktkorpset blir leid inn på interne arrangement, men ikke på Uketeltet.

Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS Thomassen Gjesvik i kjernestyret.

ned i pris, noen er uend­ret, og noen er satt opp i pris.

SiB i hardt vær Det er ikke bare SiBs kan­ti­ne­ drift som har fått hard med­fart den sis­te ti­den. Også SiBs bo­lig­ pro­sjekt Grøn­ne­viks­øren har vært hef­tig om­talt i me­dia, nå sist grun­net dår­lig sik­ker­het og øko­no­mis­ke van­ske­lig­he­ter. Ørjan Våg­støl er der­imot klar på at over­skudd fra kan­ti­ne­drif­ ten på for eks­em­pel NHH ikke går til å dek­ ke un­ der­ skudd i and­re ka­fe­er el­ler and­re de­ler av or­ga­ni­sa­sjo­nen.

– Nei. Ka­fe­ene på NHH har tra­

di­ sjo­ nelt gått i ba­ lan­ se, og et even­tu­elt over­skudd fra NHHka­fe­ene vil ikke gå til å «sub­ si­die­re» and­re ka­fe­er el­ler pro­ sjek­ter, sier Våg­støl.

English summary The prices in the SiB Cafés have steadily increased over the last years. But the head of SiB refu­ ses to release the price lists for previous years. Jørund Gjesvik, Head of External Affairs, is cri­ tical towards this practice, as he believes it may lead to a de­ crease in trust between the stu­ dents and SiB.

– Vi har lan­det på Vakt­korp­set, og det er vi kjem­pe­for­nøy­de med. Når det kom­mer til sik­ ker­ het på byg­ get er de nok det bes­te al­ter­na­ti­vet, for­tel­ler Uke­sjef Er­lend Karls­eng.

Av­ta­len be­tyr at Vakt­korp­set blir hy­ret inn som en eks­tern ak­tør.

– Det in­ne­bæ­rer at de lei­er oss inn på sam­me måte som alle and­re i stu­dent­for­en­in­gen gjør når de bru­ker oss, for­tel­ler Pål Fos­land, le­der i Vakt­korp­set.

VK blir der­med an­svar­li­ge for vakt­hol­det på NHH un­der ar­ ran­ge­men­te­ne som fore­går på byg­get.

– Vi har kun god­kjen­ning fra po­li­ti­et til å ope­re­re på byg­get.

Eks­ ternt, som i Uke­ tel­ tet, vil Uken måt­te leie inn eks­ter­ne sel­ska­per, for­tel­ler Fos­land.

I til­ legg vil Vert­ skap, Ukens egne vaktholdsgruppe, sup­ple­re Vakt­korp­set på byg­ get.

Fo­ku­se­rer på sik­ker­het Et­ter sik­ker­hets­pro­ble­mer un­ der Uken 12 har Uken 14 fo­ku­ sert sterkt på sik­ker­he­ten.

– Jeg har ikke 100 pro­ sent kjenn­ skap til det som skjed­ de un­der DDE-kon­ser­ten, men det er klart at slikt ikke skal skje un­ der Uken 14, me­ ner Karls­eng.

I til­legg til pro­fe­sjo­nelt vakt­ hold un­der Uken, har Uken 14 kon­sen­trert seg om kø­plan­leg­ ging så vel som kur­sing.

– Vi har hatt eks­ tremt fo­ kus på pla­nen over kø og ut­slipp, slik at det ikke blir for man­

ge på byg­get sam­ti­dig. Det er i til­legg vik­tig å ha nok folk på jobb.

Han me­ner de er godt for­be­ redt.

– Vi har et sik­ ker­ hets­ kurs vi skal kjø­ re gjen­ nom. Det skal ikke spa­res på vakt­hol­det, det er ikke der vi skal kut­te i kost­ na­de­ne, fast­slå Karls­eng.

English summary Uken has decided to use Vakt­ korpset (VK) to provide secu­ rity at NHH during Uken 14.

Uken 14 has focused on secu­ rity, queue planning to ensure that everything goes well du­ ring the student festival.

Ett konsern – mange muligheter Oppdag mulighetene hos Nordens ledende merkevareleverandør! Vi rekrutterer nå topp motiverte kandidater til flere ledd av vår verdikjede.

Har du lyst til å bli sjef for din egen merkevare og bli kjent med hele verdikjeden til et produkt? Da er Brand Manager noe for deg! Ønsker du å jobbe med strategisk innkjøp for å sikre etisk handel, lønnsomhet og forretningsutvikling? Sjekk ut ledig stilling som Catagory Analyst i sentral innkjøpsavdeling.

Om du heller vil jobbe mot produksjon og drift og drive noen av de største forbedrings - og endringsprosjektene i Orkla bør du se nærmere på Project Analyst i Operational Excellence.

Alle våre stillinger har søknadsfrist 16.februar.

Se www.orkla.no/karriere for informasjon om stillingene.

...for liten og for stor

GJØR TØRRE LEPPER MYKE

www.orkla.no/karriere

Nysgjerrig på hva Finansdepartementet kan tilby økonomer?

Finansdepartementet har ansvar for områder som berører oss alle hver eneste dag: den økonomiske politikken, statsbudsjettet, skatter og avgifter.

For mer informasjon: www.jobbifinans.dep.no

Velkommen til bedriftspresentasjon Fredag 7. februar klokken 12.15 i auditorium Agnar Sandmo.

Etter presentasjonen vil det bli servering av mat.

Vi står også på stand før og etter presentasjonen.

Vel møtt!

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

NHH-rektorat med blogg Rektoratet ved NHH

Gjesdals første innlegg handlet om teknologi­

Jusstudenter klager mest Hver fjerde jusstu­

er det også registrert flest klager på Det juridis­

beveger seg inn i en ny og moderne fase. Rekto­

ens fremmarsj i dagens samfunn. Stay tuned..

dent klaget på eksamensresultatene i 2012.

ke fakultet, på tross av at fakultetet er det nest

ratet sier selv at de vil formidle sine tanker ut

Dette er den høyeste prosentandelen av samt­

minste tilknyttet UiB. Karakterpress og en økt

til et bredere publikum, og gi studenter og an­

lige fakulteter ved Universitetet i Bergen (UiB).

forståelse av lover og rettigheter brukes som

dre innsikt i en travel hverdag. Rektor Frøystein

Som ventet, kan man kanskje si. I absoluttverdi

forklaring på de høye tallene.

NHH-forelesere p

Ledelsen vurderer tvang Lover at dagens stre Flere NHHforelesere nekter å filme undervisningen.

Rektor Gjesdal har ikke bestemt seg for om han vil bruke pisken for å øke filmtilbudet.

Kyrre Kjellevold kk@k7bulletin.no Shaghayegh Yousefi nyhet@k7bulletin.no

Le­del­sen ved NHH har be­stemt seg for å sat­se på di­gi­ta­li­se­ring av un­der­vis­nin­gen. Si­tua­sjo­nen er li­ke­vel at fle­re ob­li­ga­to­ris­ke ba­che­lor­fag står uten sli­ke til­ bud for­di fore­le­ser­ne nek­ter å ta tek­no­lo­gi­en i bruk.

– Vi har ikke be­stemt oss for om vi vil til­la­te fore­le­ser­ne å selv be­ stem­ me om de vil fil­ mes. Det er der­imot klart at vi kan tvin­ge det igjen­nom, hvis vi skul­le be­stem­me oss for det, sier Gjes­dal.

– Foreløbig har vi der­imot ikke vur­dert det­te, un­der­stre­ker han.

Vur­de­rer «greatest hits» Rek­to­ren ser for seg et mer ut­ vi­det til­bud av di­gi­tal un­der­vis­ ning enn det som er til­gjen­ge­ lig for stu­den­te­ne idag.

– Det­te med å bare fil­me fore­ les­nin­ge­ne er jo det enk­les­te vi kan gjø­re. Det er jo det­te vi har til­budt fore­le­ser­ne våre, sier Gjes­dal.

– Jeg ser der­imot at vi like gjer­ ne kan vur­de­re and­re til­bud, som mer re­di­ger­te og gjen­nom­ før­te re­pe­ti­sjons­fore­les­nin­ger på vik­ti­ge te­ma­er, fort­set­ter rek­to­ren.

– En slags «greatest hits» i hvert fag?

Manglende regi: Til tross for NHH-ledelsens ambisjon om digitalisert undervisning, vil obligatorisk filming av undervisning neppe bli trumfet gjennom – Ja, du kan godt si det. Nå har vi bare helt en­ kelt ut­ styr til­ gjen­ge­lig, men når det nye Jeb­ sen-sen­ te­ ret står fer­ dig får vi fle­re mu­lig­he­ter, sier Gjes­dal.

– Vi er kun i opp­starts­fa­sen av den­ne sat­sin­gen, av­slut­ter han.

For­sva­rer fore­le­ser­ne De­kan for bache­lor­stu­di­et Kje­ til Bjor­vatn ad­va­rer mot å tvin­ ge igjen­nom fil­ming.

– Bør le­del­sen bru­ke tvang for å få

fore­le­ser­ne til å god­ta fil­ming?

– Nei, for­di det kan fin­nes gode grun­ ner til å ikke fil­ me, sier Bjor­vatn.

– Hvil­ke grun­ner for å drop­pe fil­ ming kan ten­kes?

– En vik­tig grunn er at fore­le­ser kan bli mer bun­det i sin un­der­ vis­ning. Man kan ten­ke seg at fore­le­ser unn­går å ta opp kon­ tro­ver­si­el­le case el­ler om­ta­ler dis­se med stør­re for­sik­tig­het når man blir fil­met, fort­set­ter han.

– Du for­står at stu­den­te­ne re­age­rer på det mang­len­de til­bu­det?

– Ja, det for­står jeg. Fil­ming av fore­les­nin­ge­ne er et po­pu­lært til­bud, sier Bjor­vatn.

– Nå har vi imid­ler­tid hatt en be­ty­de­lig øk­ning i det­te til­bu­ det over tid, så jeg hå­per at stu­ den­te­ne er for­nøy­de med ut­vik­ lin­gen, på­pe­ker de­ka­nen.

Kjernestyret av­ven­ter Kjernestyret be­kref­ter at de har har mot­tatt kla­ger fra stu­den­ te­ne.

– Det vik­tig­ste for oss er å over­ be­vi­se fore­le­ser­ne om at det­te er et til­tak som vil gjø­re stu­die­ hver­da­gen let­te­re for stu­den­te­ ne, sier fag­po­li­tisk an­svar­lig i kjernestyret Hen­ny Ma­rie Fløy­ stad.

– For­ven­ter dere at le­del­sen sør­ger for fil­ming av all ob­li­ga­to­risk un­ der­vis­ning?

– Vi kan ikke kre­ve at alle fore­ les­nin­ger skal fil­mes, og der­for er det vik­tig for oss å gå i dia­ log med fore­le­ser­ne sånn at de

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

Enormt frafall på språkstudier To av tre stu­

Hun hoppet selv av Latin-Amerika-studiene ved

VK rydder opp Vaktkorpsets årlige utflukt er

å redusere opptøyene. Det er usikkert hvilken

denter ved de ulike språklinjene i landet hop­

Universitetet i Oslo, og gjør altså som majorite­

satt til Kiev førstkommende helg. Etter store

side Vaktkorpset vil bidra på, men vi har våre

per av studiene. – Kravene er hinsides. De for­

ten av hennes medstudenter. Uttrykket «dette

opptøyer den siste tiden er det usikkert hvor­

tanker.

venter nesten at du kan spansk eller portugisisk

blir helt gresk for meg» har sjelden vært mer

vidt årets tur vil finne sted. I Ukraina er det for

flytende fra før av, forteller Mitra Khazai til DN.

treffende.

øyeblikket håp om at Vaktkorpset skal bidra til

11

på bakbeina

eaming-tilbud kun er begynnelsen

Krever handling NHH-student Hans Falck reagerer sterkt på forelesernes prioriteringer.

Han oppfordrer rektor til å handle.

Av: Kyrre Kjellevold og Shaghayegh Yousefi

Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS Skuffet: – Det er enklere å få med seg de gode poengene i en forelesning når de filmes, sier Hans Falck.

Andrekullsstudenten Hans Falck opp­le­ver det frust­re­ ren­de å ikke kun­ne føl­ge alle fore­les­nin­ge­ne fra net­tet.

Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS

m med det første. blir kom­ for­ tab­ le med det nye for­ma­tet og mu­lig­he­te­ne det­te kan gi, sier Fløy­stad.

– Dere er alt­så eni­ge med de­ka­nen?

– Det er man­ge fore­le­se­re som har gode ar­gu­men­ter for å ikke fil­me fore­les­nin­ger, og der­for er vi av­ hen­ gi­ ge av å spil­ le på lag for å fin­ne en løs­ning som både stu­den­te­ne og fore­le­ser­ne er for­nøy­de med, av­slut­ter Fløy­ stad.

English summary Although NHH has decided to digitalize and film lectures, many lecturers do not want to be filmed. Although Rector Gjesdal believes they could force filming, he is unsure if they will. Neither the head of Academic Affairs in KS, nor the bachelor dean at NHH want to force filming.

til å fil­me, men hel­ler få dem til å for­stå hvor­for det er vik­ tig. Han bur­de set­te seg ned med fore­le­ser­ne og for­kla­re dem hvor­for vi­deo er å fore­ trek­ke. Fore­le­se­re har selv­sagt lov til å gjø­re feil de også, sier Falck.

– Hva er din re­ak­sjon på at rek­tor ikke har be­stemt seg for at un­der­ vis­nin­gen bør fil­mes?

– Uten vi­deo fra­rø­ves mu­lig­ stå­ el­ se for he­ten til in­di­vi­du­ell læ­ring. Falck har ikke for­ Du får en one-size-fits-nobody- de­ka­nens ar­gu­men­ter. fore­les­ning. Alle læ­rer i eget – Se til Lars Ma­thie­sen. I en tem­po og på for­skjel­lig vis. En fore­les­ning så han inn i ka­me­ Foto:raKristin Heimdal, NHHS og po­ eng­ter­te Foto at alle fikk fore­les­ning til 400 per­so­ner er da ikke hen­sikts­mes­sig, sier vær så god ta alt han sa med en kly­pe salt. Fore­les­nin­ger er Falck. en del av en pak­ke, ikke fa­si­ – Det er langt enk­le­re å få med ten, sier Falck. seg alle de gode po­en­ge­ne i en English summary fore­les­ning når de fil­mes. Det Hans Falck believes that it er svært uhel­dig at det­te ikke is very important to record bru­kes, fort­set­ter han. lectures. He thinks the rector should explain the benefits Pro­fes­so­rer kan gjø­re feil of streaming to the lecturers – Hva bur­de rek­tor gjø­re? in order to convince them.

– Han bur­de ikke tvin­ge folk

12

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Nytt jour­nal­sy­stem I ja­nu­ar i år inn­før­te Nor­

ved lov. I en tid­li­ge­re ut­ga­ve av K7 Bulletin ble

NHH mind­re syn­lig Sta­tis­tikk for 2013 vi­ser

ges Handelshøyskole sitt nye jour­nal­sy­stem for

det­te ka­te­go­ri­sert som ulov­lig av en eks­pert på

at Nor­ges Handelshøyskole ble mind­re syn­lig

fø­ring av kor­re­spon­dan­se inn og ut av høy­sko­

fel­tet.

i me­dia i 2013, i for­hold til i 2012. Nav­ne­ne

len. NHH har i fle­re år vært dår­li­ge til å opp­da­te­

«NHH» og «Norges Handelshøyskole» ble nevnt

re jour­na­le­ne sine, til tross for at det­te er på­lagt

to­talt 7 363 gan­ger i 2013, mot 7 504 i 2012.

Re­duk­sjon i pres­se­opp­slag.

Sin­ker på net­tet Et få­tall av NHHs pro­fes­so­rer for­ mid­ler forsk­nin­ gen sin via so­sia­le me­di­er. Nå et­ter­ly­ ser etikk­fore­le­ser hjelp til dem som vil på nett.

Pe­der En­ge­sæth­ pe@k7bulletin.no

Ifjor ved­ tok Nor­ ges Handels­ høyskole ny stra­te­gi for 2014– 2017. Den trek­ker blant an­net frem at NHHs an­sat­te skal del­ta i den of­fent­li­ge de­bat­ten, samt at syn­lig­gjø­ring og pro­fi­le­rin­ gen av forsk­nin­gen skal styr­ke NHHs aner­kjen­nel­se. Hvor­dan det­ te skal skje står det imid­ ler­tid in­gen­ting om, og so­sia­le me­ di­ er har så langt blitt lite brukt. Handelshøyskolen BI har 3–4 gan­ ger så man­ ge tweets som NHH, og til­sva­ren­de an­tall gan­ger så man­ge føl­ge­re.

Pri­ori­te­rer me­dia Kris­tin Ris­vand Mo er kom­mu­ ni­ ka­ sjons­ sjef ved NHH, og er uenig i at mang­len­de bruk av so­sia­le me­di­er for å for­mid­le forsk­ning til all­menn­he­ten er et pro­blem.

– Vi har et fag­mil­jø som del­tar ak­tivt i den of­fent­li­ge de­bat­ten.

Vi er en re­la­tivt li­ten in­sti­tu­ sjon, men har høy til­ste­de­væ­ rel­ se i norsk me­ dia sam­ men­ lig­ net med and­ re. En vik­ tig opp­ga­ve for oss frem­over er å få frem nye stem­mer, og yng­re fors­ke­re. Vi har også en jobb å gjø­re in­ter­na­sjo­nalt, sier Ris­ vand Mo. Hun sy­nes ut­vik­lin­gen på so­sia­ le me­di­er har vært fin det sis­te halv­året, og un­der­stre­ker at det frem­ over vil bli vik­ tig å opp­ ford­re NHHs an­sat­te til å pub­li­ se­re via so­sia­le me­di­er.

Fag­lig kryss­be­frukt­ning En av NHH-fore­le­ser­ne som er svært ak­tiv på so­sia­le me­di­er

Foto: An­ders Aano, FotoNHHS Et­ter­ly­ser hjelp: – BI har åpen­bart vært tid­li­ge­re ute, og det er in­gen tvil om at de har mye mer ak­ti­vi­tet, sier før­s­te­ama­nu­en­sis Lars Ja­cob Ty­nes Pe­der­sen. er Lars Ja­cob Ty­nes Pe­der­sen på in­sti­tutt for regn­skap, re­vi­ sjon og retts­vi­ten­skap. Han ble opp­rin­ne­lig opp­ford­ret av Cap­ pe­len Damm til å opp­ret­te en Twit­ter-kon­to i for­bin­del­se med en bok­lan­se­ring, men opp­da­get fort nyt­ten av slik ak­ti­vi­tet.

– Det hand­ ler mye om til­ ste­ de­væ­rel­se. Si­den jeg skri­ver om skjæ­rings­punk­tet mel­lom etikk og øko­ no­ mi føl­ ges jeg av sik­kert 50 sy­ke­pleie­re som sy­nes den­ne fag­li­ge kryss­be­ frukt­nin­gen er in­ter­es­sant, per­ so­ner jeg ald­ri el­lers vil­le kun­ ne ha nådd. Jeg opp­le­ver også å få fle­ re mediehenvendelser på bak­grunn av det jeg pos­ter på Twit­ter. I til­legg får jeg selv

med meg drypp av an­nen forsk­ ning jeg el­lers vil­le ha måt­tet lett mye mer et­ter. Det blir som fag­ stoff i tab­ lett­ form, sier Pe­ der­sen.

– BI har åpen­bart vært tid­li­ge­re ute, og det er in­gen tvil om at de har mye mer ak­ti­vi­tet. Det blir dess­uten en form for klyn­ ge­ef­fekt si­den det er mye mer at­trak­tivt å bru­ke so­sia­le me­di­ er når kol­le­ger gjør det. NHH har ennå ikke nådd en slik kri­tisk mas­se, men jeg tror vi kom­mer til å gjø­re det i frem­ti­ den, sier Pe­der­sen.

NHH må bi­stå pro­fes­so­re­ne Han har in­gen tro på å tvin­ge pro­fes­so­rer ut på net­tet mot sin

vil­ je, men me­ ner man ak­ tivt må opp­ford­re til bruk av so­sia­ le me­di­er.

– I til­legg bur­de kom­mu­ni­ka­ sjons­av­de­lin­gen kun­ne bi­stå de som øns­ker å bru­ke so­sia­le me­ di­er i ste­det for at de må lære alt på egen hånd, leg­ger Pe­der­ sen til.

Han får støt­te av In­ge­borg Klep­ pe ved in­sti­tutt for stra­te­gi og le­del­se. Klep­pe har un­der­vist i blant an­net kur­se­ne Social Me­ dia Mar­ke­ting og Social Me­dia Networks.

– Handelshøyskolen må kom­ me mer på ba­nen for å hjel­pe til, både med so­sia­le me­di­er

og med egne hjem­me­si­der for de an­sat­te. For man­ge er det­te altfor tungvint slik det er i dag, sier Klep­pe.

Eng­lish summary Compared to the privately ow­ ned competitor BI, NHH has been slow when it comes to promoting re­ search on social me­ dia. The school wants to turn this around, and to com­ mit to a more extensive use in the near fu­tu­re. Lars Ja­cob Ty­ nes Pe­der­sen, one of few lec­ turers ac­ti­ve on Twit­ter, urges the school to as­sist those who want to give social me­dia a try.

Nyheter

TAR DU UTFORDRINGEN? – VELG TRAINEEPROGRAMMET I BDO

Traineeprogrammet i BDO er et unikt karrierevalg for deg med ambisjoner, talent og sterk motivasjon til å lykkes.

Programmet går over to år. I løpet av denne perioden går du gjennom en bratt og inspirerende læringskurve. Du får jobbe tett med selskapets ledelse innenfor alle våre fire forretningsområder. Dette gir deg en unik breddekompetanse og helhetsforståelse for selskapet.

Vårt mål med traineeprogrammet er å gi deg den beste mulige plattformen for din videre karriere i BDO i tråd med dine ambisjoner og selskapets behov.

Søk traineeprogrammet på bdo.no/stillinger. Siste søknadsfrist er 2. februar kl. 24.00.

TRAINEEPROGRAMMET I BDO ER ET BEVISST VALG. TAR DU UTFORDRINGEN? For mer informasjon, besøk oss på: www.facebook.com/bdonorge – www.bdo.no Eller send en mail til: rekruttering@bdo.no

13

BENNETT AS Foto:Geir Mogen

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

14

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Celebert besøk på NHH Onsdag 29. desember

skal delta. – Vi håper dette kan bli et årlig ar­

Ny administrerende direktør 13. januar hadde

sittet i konsernledelsen siden 2008. Tidligere

besøker de kjente adferdsøkonomene John List

rangement der andre forskergrupper også kan

ny administrerende direktør for Norges Han­

har hun også jobbet tett med både AFF og SNF.

og Uri Gneezy Norges Handelshøyskole for å

vise frem sin forskning til studentene ved NHH,

delshøyskole, Nina Skage, sin første dag på

K7 Bulletin ønsker henne velkommen.

delta på “Life is a lab”, en konferanse hvor også

sier Bjorvatn til Paraplyen.

NHH. Skage kommer fra Rieber & Søn, der hun

professorene Kjetil Bjorvatn og Thore Johnsen

har hatt ulike lederstillinger siden 1993, og har

Går mot tøffere tider

Foto: Marte Stabbetorp, FotoNHHS To konservative herrer? Studentersamfunnet åpnet året med debatt om grådighet, med Torbjørn Røe Isaksen og Sigbjørn Johnsen i panelet.

Fremtidens velferd vil koste mer.

Prioriteringene blir tøffere, noe som kan påvirke NHH, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Mats Åge Bye mab@k7bulletin.no

– Skal vi opp­rett­hol­de sam­me vel­ferds­ni­vå som idag, vil vi få pro­ble­mer med fi­nan­sie­rin­gen.

Ti­den for de sto­re velstandsløf­ tene, som i stor grad fikk pre­ ge 70-tal­let, er nå for­bi. Det er mer rea­lis­tisk å vur­de­re hvor vi kan gjen­nom­fø­re grad­vi­se re­for­mer, med mål om å ef­fek­ ti­vi­se­re tje­nes­te­til­bu­det, sier kunn­skaps­mi­nis­ter Tor­bjørn Røe Is­ak­sen.

På spørs­mål fra sa­len om hvor­

vidt «da­ge­ne det var lett å være po­li­ti­ker i Nor­ge er over», er Is­ ak­sen klar på at pri­ori­te­rin­ge­ ne kan bli tøf­fe­re.

– Det var ikke gøy å kut­te 11 må­ne­ders stu­die­støt­te (som var dis­po­nert i de rød­grøn­nes stats­ bud­sjett, red.anm.). Pri­ori­te­rin­ ge­ne blir hel­ler ikke noe let­te­re i åre­ne som kom­mer, det er jeg gan­ske sik­ker på. Det var let­te­ re å være po­li­ti­ker før. På 70-tal­ let kun­ne vi fi­nan­si­ere ut­byg­gin­gen av vel­ferds­sta­ten ved å øke ar­beids­til­bu­det, som vi lyk­tes med ved å få kvin­ner ut i ar­ beids­ li­ vet. Nå må vi se mot ufø­re el­ler inn­vand­re­re for å øke ar­beids­til­bu­det, og her fin­ ner man problemfaktorer med beg­ge, for­tel­ler han.

Sterk tro på ar­beids­li­vet Der Røe Is­ak­sen me­ner det lig­ ger en be­grens­ning i ar­beids­til­ bu­det, er tid­li­ge­re fi­nans­mi­nis­ ter Sig­bjørn John­sen til­nær­met urok­ke­lig i sin tro om at løs­nin­

gen lig­ger på ar­beids­plas­sen.

– Folk må job­be mer. Får vi til det, ved å lå folk stå len­ger i ar­ beids­li­vet, i til­legg til å job­be leng­re da­ger, så kan da­gens vel­ ferds­mo­dell opp­rett­hol­des, sier John­sen.

Han me­ner li­ke­vel at det kan bli kre­ven­de å opp­rett­hol­de da­ gens vel­ferds­ni­vå.

– Vi lyk­kes gjen­nom en an­svar­ lig­gjø­ring av ar­beids­li­vet, og ved å få folk til å for­stå al­vo­ret.

Jeg har vært på tur­né rundt om i Nor­ge for å pra­te med eld­re om mu­lig­he­ten til å job­be len­ ger. Det er mu­lig å få folk til å for­stå al­vo­ret. Den enk­les­te må­ten å opp­rett­hol­de genera­ sjonskontrakten er ved å la de eld­re job­be leng­re, sam­ti­dig som man lar ol­je­fon­det lig­ge.

Nor­ ge er det lan­ det i Nor­ den med størst av­ vik mel­ lom per­ son­lig pen­sjons­spa­ring og gjeld. På spørs­ mål om det­ te

kan ha sam­ men­ heng med en un­der­lig­gen­de be­visst­het om de 5000 mil­li­ar­der som står på bok, er John­sen kon­tant på at ol­je­fon­det ikke med­fø­rer in­ cen­tiv­ef­fek­ter: – Ol­je­fon­det skal stå til evig tid.

Pen­sjons­re­for­men kom­mer til å fun­ge­re, sier han.

Ty­de­lig be­skjed til NHH En kunn­skaps­mi­nis­ter som snak­ker om pri­ori­te­rin­ger og tøf­fe valg bør få var­sel­lam­pe­ ne til å blin­ke ved NHH. Han la tid­li­ge­re i ja­nu­ar ut en syv­ punktplan om frem­ ti­ den til høy­ere ut­dan­ning i Nor­ge. Kva­ li­tet står i fo­kus, og som et ledd av det­te frem­he­ver Røe Is­ak­sen stør­re og mer ro­bus­te ut­dan­ nings­in­sti­tu­sjo­ner. På spørs­mål om det­ te kan få inn­ virk­ ning på NHH, om vi må se for oss en frem­tid i sam­eks­is­tens med HiB, er Røe Is­ak­sen over­ras­ken­ de ty­de­lig.

– Alt­så, jeg er ikke en sånn sam­ menslåingsfantast, og kan godt se et ut­fall fra en sam­men­slå­ing hvor to vel­fun­ge­ren­de in­sti­tu­ sjo­ner sam­men fun­ker dår­lig.

Li­ke­vel er jeg nødt til å spil­le bal­len til­ba­ke til dere. Det ford­ rer av NHH at de le­ve­rer re­sul­ ta­ ter, og gjør de ikke det, så kan det være vi må se nær­me­re på mu­lig­he­ten for sam­men­slå­ ing, sier Røe Is­ak­sen.

English summary During the opening of Stu­ dentersamfunnet both former financial minister Sigbjørn Johnsen and the Minister of Education Torbjørn Røe Isak­ sen discussed the future of the welfare state. Both agree that the need for though decisions will be greater in the future, as the users of the welfare ser­ vices grow in numbers, whilst their expectations of the servi­ ces provided remain the same.

Prisløfte på alle pensumbøker Finn dine bøker på akademika.no/pensum Se akademika.no/prislofte for gjeldende betingelser.

16

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

Skeive homofober I Journal of Abnormal Psy-

enn andre blir opphisset av å se på homoerotisk

Telenor med karakterer Tidligere har Telenor

formen for bedømmelse av ansatte. En tillits-

chology offentliggjorde en forskergruppe i 1996

pornografi.

bare gitt karakterer til ledelsen, men de har nå

valgt i bedrifter sier at de ansatte tidvis oppfat-

en studie som fant en sammenheng mellom ho-

også innført karakterer for de ansatte på linje

ter incentivsystemet som et overvåknings- og

mofobia og homoseksuell opphisselse. De over-

med en rekke andre norske bedrifter. Interna-

kontroll-system.

askende resultatene viset at flere homofober

sjonalt går derimot stadig flere bort fra denne

Vårslipp fra Studentersamfunnet Mens NHHstudentene er opptatt med Uken, kan Studentersamfunnet lokke med Jens Stoltenberg, Alexander Cappelen og Siv Jensen.

PederEngesæth pe@k7bulletin.no Fredag 24. januar slapp Studentersamfunnet i Bergen sitt program for den kommende våren. Selv om stud.NHH vil være opptatt med Uken, vil det være rikelig av aktivitet i sentrum. Dette blir en spesiell vår for Studentersamfunnet, som feirer 80-årsjubileum i år.

Statolldebatt I sentrum herjer debatten om næringslivssponset forskning.

Universitet i Bergen har blitt lovet 55 millioner kroner over de neste fem årene, og Studentersamfunnet inviterer til debatt på Kvarteret 6. februar.

FT løser finanskrisen Den 5. mars er det Jens Stoltenberg som tar turen over fjellet, og til Grieghallen. Han har besøkt Studentersamfunnet flere ganger som Norges statsminister, og har siden blitt oppnevnt til FNs spesialutsending for klima. Klima vil også være et tema for kvelden.

Allerede dagen etter kommer økonomen Martin Sandbu. Han har en PhD fra Harvard og jobber til daglig som lederskribent for Financial Times. Arrangementet har blitt kalt «Financial Times løser finanskrisa», men lokale har ennå ikke blitt kunngjort.

Er skatt rettferdig?

Om NHH-studenter ikke har

hatt en tradisjon for å flokke til Kvarteret, er det ikke så uvanlig at professorer tar turen. 24. april er det professor Alexander Cappelen som skal i ilden i debatt med blant andre finansminister Siv Jensen for å diskutere rettferdigheten i skattelettelser.

English summary The Bergen Student Society just released their spring schedule, some of the events including Jens Stoltenberg, the former Prime Minister of Norway, and Siv Jensen, the current Norwegian Minister of Finance.

Foto: Aida Vardanyan, FotoNHHS Vender nesen vestover: Den 5. mars kan bergensstudenter få med seg jubileumsmøte med Jens Stoltenberg.

Konserntrainee Vi søker dyktige og engasjerte talenter som skal bidra til SpareBank 1 Gruppens profesjonalitet og forretningsmessige suksess.

Søknadsfrist 2. februar 2014.

For fullstendig stillingsbeskrivelse og søknadsskjema, se www.sparebank1.no/trainee.

Snakk med oss på stand fredag 31.januar og bli med på bedriftspresentasjon kl 12:15

SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansaktør. Alliansen består av selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner og bedrifter. Kundene skal oppleve at vi er den beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. Totalt har alliansen ca 6.500 medarbeidere, hvorav ca 1.200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og datterselskaper.

Leter du etter returpunkt i Bergen?

Sjekk mobil.bir.no Følg oss pü facebook: facebook.com/BIRrenovasjon

815 33 030 www.bir.no

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Gi, så skal dere Det at økonomisk vekst forutsetter høy tillit, er en veletablert hypotese.

Professor Fehr mener å ha påvist en etterlengtet kausalitet.

Andreas Masvie am@k7bulletin.no

Ernst Fehr, pro­fes­sor ved uni­ver­si­tet i Zürich, holdt årets Ag­nar Sand­mo-fore­ les­ning. I en år­rek­ke har Fehr pro­du­sert frem­ra­gen­de forsk­ning, spe­si­elt in­nen­ for fag­fel­te­ne ad­ferds- og eks­pe­ri­men­ tell øko­no­mi.

I fore­dra­get pre­sen­te­rer Fehr sin teo­ri om for­hol­det mel­lom til­lit og øko­no­ misk vekst. I øko­ no­ mi­ fa­ get er det en klar opp­fat­ning om at det ek­si­ste­rer en ty­de­lig po­si­tiv kor­re­la­sjon mel­lom høy til­lit og va­rig vekst, for­kla­rer Fehr – men det er ennå ikke på­vist noen kau­sa­li­tet.

– Man­ge skep­ti­ke­re er der­for ikke helt over­be­vist om sam­men­hen­gen, sier pro­fes­so­ren.

Til­lit og på­li­te­lig­het Før Fehr frem­leg­ger teo­ri­en sin un­der­ stre­ker han nød­ven­dig­he­ten av å for­ stå kon­sep­tet til­lit. Hva er det for noe?

Hvor­dan skal vi for­hol­de oss til det?

Pro­fes­so­rens de­fi­ni­sjon kan for­mu­le­res slik: «Til­lit er en tro på at and­re ak­tø­ rer hand­ler på­li­te­lig.» For å for­stå til­lit, er det med and­re ord es­sen­si­elt å for­stå på­li­te­lig­het.

På­li­te­lig­het er en ob­jek­tiv ver­di som ak­ tø­re­ne kan fes­te sin sub­jek­ti­ve til­lit til.

Ikke en satt og sta­tisk ver­di, vel å mer­ ke, men en ver­di som øker og av­tar ba­ sert på ak­tø­rens ad­ferd.

Der­med er det slik, hev­der Fehr, at til­lit ikke har noe nyt­te­ver­di uten på­li­te­lig­het.

I fle­re til­fel­ler kan en slik si­tua­sjon være di­rek­te de­struk­tivt: tenk bare på kon­se­ kven­se­ne av å fes­te din lit til et men­nes­ ke som slet­tes ikke er til å sto­le på.

Til­lit og på­li­te­lig­het står så­le­des i et gjen­si­dig av­hen­gig­hets­for­hold. For å opp­nå vekst, hol­der det med and­re ord ikke bare at ge­ne­rell til­lit øker – på­li­te­ lig­het må øke til­sva­ren­de.

Hyllet Agnar Sandmo: Professor Ernst Fehr var invitert til NHH for å forelese om forholdet mellom troverdighet og tillit.

Gjen­si­dig­he­tens for­plik­tel­se Det er ba­sert på det­te at pro­fes­sor Fehr har kom­met frem til sin teo­ri om «The Gift Exchange Mechanism». Teo­ri­en står sterkt i an­tro­po­lo­gi­en, og kan sam­men­ fat­tes slik: Når ak­tør A gir en gave til ak­ tør B, fø­ler ak­tør B en for­plik­tel­se til å gi noe til­ba­ke. Og fe­no­me­net, hev­der Fehr, for­kla­rer kau­sa­li­te­ten mel­lom økt til­lit og øko­no­misk vekst.

Det­te kan il­lust­re­res ved lønns­for­hand­ lin­ge­ne mel­lom ar­beids­gi­ver og ar­ beids­ta­ger. Her vil ar­beids­gi­ve­ren til­by ar­beids­ta­ge­ren lønn i byt­te mot ar­beid.

I en ste­reo­ty­pisk be­skri­vel­se av en slik for­hand­ling, for­sø­ker ar­beids­gi­ve­ren å be­ta­le en så lav lønn som over­ho­det mu­lig. Ar­beids­ta­ge­ren prø­ver på sin side å skaf­fe seg så høy lønn som mu­lig. Til slutt blir de to eni­ge om en lønn som,

per de­fi­ni­sjon, til­sva­rer ar­bei­dets fak­tis­ ke ver­di.

Men hvor­dan vil si­tua­sjo­nen se ut, der­ som ar­beids­gi­ve­ren i ut­gangs­punk­tet til­byr en høy lønn? Det vil si at ar­beids­ gi­ve­ren til­byr ar­beids­ta­ge­ren en slags gave? Det som ved før­s­te øye­kast kan vir­ke som fø­lel­ses­ba­sert slø­se­ri, vil i det nes­te frem­stå som en ra­sjo­nell in­ves­te­

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

e få

GEP-spalten:

Viktige beslutninger, dårlige tall Jørgen Landsem, Global Economic Perspectives, NHHS

Bruttonasjonalprodukt er et av de viktigste og mest brukte begrepene innen økonomifaget. Tenk bare hvordan BNP-estimater påvirker penge- og finanspolitikk, styrer investeringer og ikke minst legger føringer for bistand og hvordan man søker økonomisk utvikling. Det er altså ingen tvil om at BNP er viktig, men hvor gode er egentlig tallene vi bruker når de viktige beslutningene skal tas?

Et lands bruttonasjonalprodukt er verdien av all produksjon i landet over en bestemt tidsperiode, altså er det ingen enkel oppgave det er snakk om. Selv ikke i Norge eller andre rike land klarer man å måle BNP helt korrekt, og situasjonen i utviklingsland er ofte langt verre.

Den norske økonomen Morten Jerven gav ifjor ut boken «Poor Numbers». Der argumenterer han for at tall på økonomisk aktivitet fra det afrikanske kontinentet er langt dårligere enn hva man tidligere har trodd.

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS

ring, hev­der Fehr.

– Der­som ar­beids­gi­ve­ren star­ter med å til­by en høy lønn, for­tel­ler Fehr, ska­per han en mo­ralsk for­plik­tel­se til å gjen­ gjel­de ved å yte bed­re inn­sats. Det­te vil be­ kref­ te at det høye lønns­ ni­ vå­ et i ut­ gangs­punk­tet var rik­tig, og fø­rer til økt gjen­si­dig til­lit mel­lom par­te­ne.

Det er med and­re ord her, i den gjen­si­di­

ge mo­ral­ske for­plik­tel­sen, vi fin­ner kau­ sa­li­te­ten mel­lom til­lit og øko­no­misk vekst. Et­ter å ha gitt en gave så mot­tar man kan­ skje noe bed­ re enn det man først gav, så gir man at­ter noe bed­re til­ ba­ke – og slik er syn­er­gi­en igang­satt.

Et eksempel Jerven bruker i boken er Ghana, der man i 2010 oppjusterte sitt BNP med 60 prosent. Landet gikk dermed over natten fra å være et av verdens fattigste land til å være et middelinntektsland i Afrika. Hvordan kunne dette skje?

Jo, gjennom innhenting av nye data og endring av estimeringsmetode. I mange land der ressursene for datainnsamling er små, henter man ikke inn store mengder data hvert år. Man bruker heller et «basisår», et år der mengden data var usedvanlig god, for så å beregne BNP i påfølgende år ved å estimere endringer fra basisåret.

Basisåret danner dermed et grunnlag for BNP-estimatene i mange år

fremover. Etter hvert som basisåret blir mer og mer utdatert blir estimatene mer unøyaktige. Det Ghana gjorde var å endre basisår fra 1993 til 2006.

Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre i andre utviklingsland. Ikke bare mangler man ressurser for å hente inn data, men ofte handler det like mye om politikk. Etter at Ghana oppjusterte BNP ble landet plutselig for «rikt» for å få subsidierte lån fra Verdensbanken, altså kan en slik oppjustering få store konsekvenser.

Et annet problem som oppstår er når man skal sammenligne land som beregner BNP på ulike måter og som har basisår som er langt fra hverandre. Denne mangelen på statistikk er et stort problem, for eksempel dersom man skal avgjøre hvilke land som har krav på billige lån eller hvilke land som har størst behov for norsk bistand. For ikke å snakke om når man skal studere hvilken økonomisk politikk som best fremmer vekst.

Utfordringene står i kø for mange utviklingsland, men noe av det første man bør ta tak i er den statistiske kapasiteten i disse landene. Mer presise tall vil gi bedre beslutningsgrunnlag. For dem som skal avgjøre hvor pengene skal gå er det essensielt å ha tilstrekkelig informasjon, for å avgjøre hvor det er mest bruk for kronene. Da trenger man tall man kan stole på.

19

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Kronisk lav etterspørsel «Det finnes idioter. Bare se rundt deg». Slik starter den anerkjente økonomen Larry Summers en upublisert artikkel fra tidlig på åttitallet. Krugman bærer preg av å inneha den samme holdningen til verden rundt seg.

Eirik Berger eb@k7bulletin.no

Tross et negativt syn på verden og politikere generelt, ser professor Paul Krugman for seg økt vekst for verdensøkonomien i 2014.

– Men det er ikke fordi vi gjør noe spesielt godt. Det er fordi vi gjør mindre av de dumme tingene enn tidligere, poengterer nobelprisvinneren overfor de fremmøtte på Skagen Fondenes nyttårskonferanse.

Han argumenterer for bruk av ekspansiv finanspolitikk, der makthaverne stort sett har gjort det motsatte. I sin faste spalte hos The New York Times fyrer han løs mot meningsmotstandere, og blant temaene som går igjen er det Krugman mener er overdreven frykt for inflasjon og gjeld.

Super Mario Draghi – Frykten for gjeldsbyrden i eurosonen har gått ned, og årsaken kan forklares med to ord: Mario Draghi. Gjeldsbyrden har for det meste økt over hele Europa, men gjennomsnittsrenten har sunket.

Da er det ikke rart ting går bedre, mener Krugman.

vorittema: troen på at mer inflasjon kan gi verdensøkonomien det dyttet den trenger. Logikken baserer seg på argumenter for både tilbuds- og etterspørselssiden.

På tilbudssiden vil økt inflasjon i eurosonens periferi kunne gjøre rebalanseringen av lønninger mindre smertefull.

Nå ser han imidlertid tegn til bedring.

Lønningene i land som Portugal og Spania har gått gjennom smertefulle devalueringer, og som resultat har de vunnet tilbake noe konkurranseevne overfor EU-kjernen, med Tyskland og Frankrike i spissen.

– Intern devaluering i periferien skjer sakte, men det skjer og det er i ferd med å gi resultater. Vi trenger inflasjon i EUkjernen fordi det er enklere for Tyskland å øke lønningene, enn det er for Spania å senke sine.

Til nå har rebalanseringen skjedd ved deflasjon i de nominelle lønningene i kriseutsatte land, en smertefull prosess som møter stor motstand fra befolkningen. En mindre smertefull vei å gå hadde vært lønnsinflasjon hos landenes

Vi trenger inflasjon i EU-kjernen fordi det er enklere for Tyskland å øke lønningene, enn det er for Spania å senke sine.

Blanchard, sjeføkonom i IMF, mente da han tirsdag forrige uke gikk ut å advarte mot deflasjon i eurosonen. “Det er ikke noe magisk med tallet null, men jo lavere inflasjonen er, desto farligere er det for eurosonen. Deflasjon betyr høyere realrenter, større offentlig og privat gjeldsbyrde, lavere etterspørsel, lavere vekst, og ytterligere deflasjonspress.”

Det underliggende problemet Aksepterer vi Krugmans så langt simplistiske forklaring på situasjonen i Europa, har vi grunn til å være optimister.

Så enkelt er imidlertid ikke problemet, selv for Krugman. Økonomer kan fortelle deg at veksten kan slite av to ulike grunner: Den første grunnen er ulik grad av kapasitetsutnyttelse, altså svingninger rundt den langsiktige veksten. Det er denne siden av problemstillingen vi har drøftet så langt.

For mens den europeiske sentralbanken (ESB) med Draghi i spissen, har vært smarte, etter Krugmans mening, har andre gjort ting verre. Spesielt kritiserer han organisasjonene som presset på for kontraktive tiltak, i en tid hvor klassisk keynesiansk styringsteori tilsier at det motsatte er ønskelig.

Trenger økt inflasjon Det er her Krugman kommer til sitt fa-

hovedkonkurrenter, som Tyskland og Frankrike.

For etterspørselens del er problemet at styringsrenten ikke kan senkes til under null, til tross for det faktum at økonomien kunne trengt nettopp dette – det som på fagspråket kalles en likviditetsfelle. Tanken er at om inflasjonen øker vil realrenten synke, og gi billigere penger på markedet. Det er dette Olivier

«Coming to an office near you» Demografisk utvikling er strengt tatt noe det er enklere å planlegge for enn teknologiske endringer. Det gjør selvfølgelig ikke økende utbetalinger til pensjoner og arbeidsledighetstrygd noe enklere, men det er de teknologiske endringene tidsskriftet The Economist fokuserer på i sin siste utgave. «Konsekvensene av dagens teknologi på morgendagens jobber vil bli enorme, og ingen land er klare for dem», åpner tidsskriftet med.

«Selv om nye jobber og fantastiske produkter kommer på markedet, vil inntektsulikhetene øke på kort sikt, og føre til store sosiale skift og – kanskje – skift i politikk. Konsekvensen av de teknolo-

Dette er mer alvorlig enn kun en finanskrise og svak vekst i økonomien. Det kan virke som om økonomien har kronisk lav etterspørsel.

Paul Krugman professor og vinner av Nobelprisen i økonomi 2008

– Men dette er mer alvorlig enn kun en finanskrise og svak vekst i økonomien.

Det kan virke som økonomien har kronisk lav etterspørsel, ifølge Krugman.

I tillegg til svingninger rundt kapasitetsutnyttelsen, mener Krugman at de vestlige økonomiene sliter med den underliggende produktivitetsutviklingen.

Han trekker særlig frem to endringer som gjør at vi ikke kan forvente en snarlig oppsving i etterspørselen: demografiske og teknologiske endringer.

Paul Krugman professor og vinner av Nobelprisen i økonomi 2008

nologi gir ikke mange jobber. Denne antagelsen antyder at vi har en økonomi som har kronisk lav etterspørsel. Kanskje er økonomien litt manisk depressiv, eller i alle fall moderat deprimert.

giske endringene vil føles som en tornado, og vil treffe den vestlige verdenen først. Deretter vil den feie gjennom de fattige delene av verden. Ingen myndigheter er forberedt på dette.»

Med teknologier som «big data», en energirevolusjon (omtalt i forrige utgave av K7 Bulletin) og stadig automatisering av produksjonsprosesser ser de ingen grunn til at prosessen vil stoppe opp. Det ligger til rette for økte forskjeller, og tilhørende sosiale problemer i årene fremover.

– Det demografiske er noe som treffer USA og Vest-Europa først nå, og ny tek-

Paul Krugman • Professor i samfunnsøkonomi ved Woodrow Wilson School of Public and International Affairs ved Princeton University. Han ble utdannet på Yale, og skrev sin doktorgradsavhandling ved Massachusetts Institute of Technology • Han fikk nobelprisen i økonomi i 2008, for sitt arbeid med internasjonal handel og økonomisk geografi.

Foto: Elisabeth S Alnes, SKAGEN

Foto: Elisabeth S. Alnes, Skagen

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Karbonboblen og veien «Karbonboblen» har brakt klimadebatten inn i finansverdenen med full tyngde. Nå kan investorene bli morgendagens klimaaktivister.

Heidi Sydnes Egeland

På tross av mangelen på en internasjonal klimaavtale, er det bred enighet om at den globale oppvarmingen må begrenses til to grader. Med dagens utvikling er vi på god vei mot en oppvarming på fire grader og konsekvensene av det har ikke verden råd til. For å nå tograders målet må to tredjedeler av de kartlagte fossile ressursene bli liggende i bakken, ifølge Det Internasjonale Energibyrået (IEA).

Verdien av karbonbaserte multinasjonale energiselskaper er verdsatt til rundt 7 000 milliarder dollar, ifølge Al Gore. I dag er selskapene delvis verdsatt basert på de reservene av fossil brensel de eier, med tanke på at alt skal utvinnes. Hva skjer hvis «karbonbudsjettet» overholdes, og bare en tredjedel av de fossile brenslene er salgbare? Autoriteter på området, med Carbon Tracker Initiative i spissen, identifiserer denne problemstillingen som en «karbonboble»: Dagens kull- og oljeselskaper er verdsatt basert på ressurser de trolig ikke kan selge.

Investorene rører på seg Investorene som lenge har forholdt seg passive, har nå begynt å bekymre seg. I oktober ifjor gikk 70 betydelige investorer sammen om å skrive brev til 45 av de største selskapene innen kull, olje og elektrisitet. De forlangte informasjon om hvordan tallfestede mål for å begrense den globale oppvarmingen vil slå ut for det enkelte selskap. Initiativet ble arrangert i samarbeid med organisasjonene Ceres og Carbon Tracker Initiative.

I kjølvannet av dette initiativet ble analyseverktøyet Bloomberg Carbon Risk Valuation Tool lansert i desember ifjor.

Bloomberg er dermed først ute med et verktøy som adresserer investorenes usikkerhet. Analyseverktøyet brukes til å vurdere selskapers sårbarhet ved ulike klimatiltak, eksempelvis CO2-prising.

– Noe av det viktigste som har skjedd innen klima de siste årene, er diskusjonen rundt karbonboblen, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, nestleder i Norsk Klimastiftelse.

En storstilt energiomstilling er helt nødvendig for å begrense oppvarmingen, men likevel må vi forberede oss på å leve med fossilt brensel i lang tid fremover.

– Problemstillingen er hvordan vi skal innrette oss slik at denne karbonsituasjonen blir håndterbar, sier Einar Hope, professor emeritus i energiøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han peker på tre aspekter ved en mulig løsning: Satsing på fornybar energi samt teknologi for karbonfangst og lagring, omstilling til naturgass innen fossile brensler, og prising av CO2.

Gassrevolusjon i USA Naturgass blir viktig i overgangen til et fornybart energimarked, siden gass er langt mindre karbonintensivt enn spesielt kull. Omstillingen innenfor de fossile brenslene er i full gang, og med flere overraskende momenter: Nylig ble verden overrumplet av en revolusjon innen skifergass i USA. Helt uventet teknologi var plutselig på markedet, og USA vil gå fra å være importør til eksportør av energi, kommenterer Hope.

Som alt annet har også skifergass sine ulemper, men med tilstrekkelig teknologiutvikling vil dette trolig være håndterbart. USAs gasseventyr har bare så vidt begynt.

I Europa er situasjonen en ganske annen. I konkurranse med subsidiert fornybar energi og billig kull, kombinert med lave CO2-kvotepriser, sliter gassindustrien. Resultatet kan utrolig nok bli bygging av nye kullkraftverk i Europa.

Men det vil neppe skje i USA: – En litt morsom tolkning av dette er at det i USA er investorer som er redde for fremtidig rettslig ansvar, mens det ikke er det i Europa. I USA kan du ikke bygge kullkraftverk, fordi ingen vil gi deg langsiktig gjeld, kommenterer Gunnar S. Eskeland, professor i miljøøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Paradoksalt å tenke på når det er EU, og ikke USA, som er kjent for sin ambisiøse klimapolitikk. EU har satt seg mål om en utslippsfri kraftsektor i 2050.

Karbonfangst og lagring Hvis vi skal leve med fossilt brensel i lang tid, og samtidig kutte i utslippene, vil CCS-teknologi, Carbon Capture and Storage, trolig være en del av løsningen.

Norges satsing på denne teknologien skulle ende med et fullskala rensningsanlegg, men det er nå avlyst. Teknologiutviklingen har derimot vært verdifull, og vil forhåpentligvis fortsette med den nye regjeringen.

– Investorer er per nå ikke villige til selv å satse på CCS i stor skala, og det må derfor statlig satsing til. Der ser det ut til at Norge tar mer enn sin opplagte del av denne teknologiutviklingen, sier Eskeland. Med tanke på hvor avhengige vi

er av å selge olje og gass, er det neppe bare en moralsk motivasjon som ligger bak.

Formidabel utvikling – En av de kanskje viktigste aspektene ved en håndterbar karbonsituasjon er satsingen på fornybar energi. Gass er viktig på mellomlang sikt, men fremtidens energimarked vil støtte seg på fornybare energikilder. Selv om vi gjerne skulle sett at det gikk fortere, skal vi ha respekt for den formidable utviklingen som har skjedd de siste årene. Prisen på vind- og solenergi har falt dramatisk, og fortsetter med det. En av verdens største investeringsbanker, Citigroup, spår

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

23

n mot togradersmålet Klimadebatt i finansverdenen Karbonboblen har evnet det mange lenge har håpet på: å bringe klimadebatten inn på teppet hos finanstoppene. Nå ser flere karbon-tunge investorer etter andre satsingsområder, og fornybarsektoren ser lovende ut. Vi trenger rundt en billion dollar årlig for å finansiere den energiomstillingen som må til for å nå tograders målet. Da er vi avhengige av at institusjonelle investeringsfond går foran med et godt eksempel. I januar arrangerte Ceres en storstilt investeringskonferanse i FN. Der ble det konkret foreslått at hvis investeringsfond som oljefondet går inn med fem prosent av sin kapital i fornybar energi, vil vi nå den årlige billionen. Til sammenligning er det like mye som Oljefondet nå skal investere i fast eiendom, eksempelvis shoppinggater i London og Paris.

– Hvis oljefondet hadde gått foran og investert fem prosent av porteføljen i fornybar energi ville vi vært verdensledende i satsingen på en bærekraftig fremtid, sier Michelsen. Om ikke annet er det gode penger å tjene på fornybar energi, spesielt for et fond som tenker langsiktig i sine investeringer. Investoren Pension Denmark har gått foran og investerer stort i Danmarks største havmøllepark. Investeringsfondet har lagt ned en klar strategi for å investere 10 prosent i infrastruktur, gjerne miljøfokusert.

Foto: commons.wikimedia.org

at sol vil bli den billigste energikilden innen 2020. Norge, oppfostret på olje og gass, har dessverre valgt en passiv rolle i mye av satsingen. Et eksempel er offshore vindmølleparker, hvor vi med vår kompetanse kunne vært ledende i Europa. I stedet skrotet vi de planlagte

prosjektene i Nordsjøen, og er nå det eneste landet som ikke satser.

– Et av problemene i Norge er at vi ser på klima som byrdefordeling. I Danmark har de et helt annet perspektiv, de ser på klimakrisen som en mulighet for næringsutvikling, kommenterer Michelsen

Et av problemene i Norge er at vi ser på klima som byrdefordeling. I Danmark har de et helt annet perspektiv, de ser på klimakrisen som en mulighet for næringsutvikling.

Lars-Henrik Paarup Michelsen nestleder i Norsk Klimastiftelse

fra Klimastiftelsen. Nå bygger USA sin første offshore vindmøllepark, og hvem er det som leverer den? Danmark selvfølgelig, og det med god fortjeneste.

Dessverre har det blitt typisk norsk å forsvare investeringer i kull, olje og gass basert på «business as usual». Da en minoritetsaksjonær i Statoil fremmet forslag om å trekke seg ut av tjæresand, forsvarte Statoil investeringene på bakgrunn av IEAs rapport om energibehovet ved en oppvarming på fire grader. Ifølge en analyse av HSBC, en av Storbritannias største banker, er Statoil mer sårbar ovenfor en vellykket klimapolitikk enn noen av sine konkurrenter i Europa.

Klimaaktivister i dress og slips Al Gore og investorpartner David Blood uttalte nylig at finansverden er på kanten av «den største boblen noensinne», og sammenligner situasjonen med årene 2006–2007 før finanskrisen brøt ut.

– Forvaltere som ikke tar denne risikoen tilstrekkelig på alvor, svikter i sitt forvaltningsansvar for aksjonærer og investorer, sier Gore.

Med karbonboblen pustende i nakken kan investorene gjøre mer for klimaet enn det verdens folkevalgte har klart på flere tiår. Kanskje skal det vise seg at det er kapitalistene som redder verden fra en ulevelig varm klode? Det betyr lite for klodens klima om investorene er motivert av personlig profitt eller moralsk overbevisning, så lenge resultatet er bærekraftige investeringer. Michelsen observerer at det er i hvert fall én ting som er verdt å merke seg: De nye klimaaktivistene går i dress og slips.

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Frist for å sende inn innlegg: onsdag 5. februar

Leserinnlegg:

Jeg forbruker, derfor er jeg Vi lærer tidlig vårt formål som økonomer. Gjennom markedet skal vi maksimere samfunnets totale velferd, og det eksisterer som et økonomisk dogme at dette best gjøres ved å maksimere individets frihet. Utover å være godt i seg selv, gir denne friheten hver enkelt av oss muligheten til å handle etter egne preferanser og dermed velge det vi selv anser som velferdsmaksimerende.

I denne konteksten styrkes altså individets frihet om man utvider valgmulighetene, som på sin side, i mange tilfeller, likestilles med å besørge et stadig økende tilbud av produkter til vår anskaffelse. Dette utgjør i stor grad grunnlaget for forbrukersamfunnet og generer en betydelig andel av den økonomiske veksten.

Denne sammenhengen mellom velferd og frihet er muligens en uungåelig konsekvens av den individfokuserte kulturen vi lever i. En kultur der livet, friheten og streben etter lykken («life, liberty and the pursuit of happiness») ofte fremheves som de viktigste verdiene. Det er unektelig et sterkt fokus på personlig «lykke» i samfunnet vårt, men definisjonen av begrepet er ikke nødvendigvis en selvfølge. En nyere studie publisert i Journal of Positive Psychology viser at lykke ofte handler om det å ta eller få, og assosieres følgelig med egoisme. I en evolusjonsmessig sammenheng handler lykke om å redusere drifter. Det er følelsen man oppnår ved å tilfredsstille sine umiddelbare behov og lyster, og som alle andre følelser er lykke derfor forbigående. Den ensidige søken etter lykken medfører et evig jag og gjør derfor folk paradoksalt nok mindre lykkelig.

Det er heller ikke nødvendigvis slik at stadig flere valgmuligheter gjør oss lykkeligere. Den overveldende mengden av valg fører for det første ofte til handlingslammelse. Blir valget for

Foto: commons.wikimedia.org komplisert, ender mange opp med å utsette avgjørelsen i det uendelige og frastår til slutt fra å velge i det hele tatt. Om man skulle overkomme den potensielle handlingslammelsen, medfører flere alternativ uansett at man ofte blir mindre fornøyd med det valget man tar. Forventningen blir høye til et valg som er tatt på bekostning av mange andre muligheter, og om disse ikke innfris, blir veien til anger kort.

I et samfunn der verden ligger for våre føtter, vi er vår egen lykkes smed og «the sky is the limit» har vi ingen andre å skylde på enn oss selv om vi ikke lever opp til forventningene om lykke.

Men vi søker ikke bare etter lykke, de fleste ønsker også et meningsfullt liv. I den tidligere nevnte studien fant man også at «meningsfullhet» i motsetning til lykkebegrepet assosieres med det å gi. En mening og hensikt i livet gir i tillegg styrket mental og fysisk helse, bedret tilpasningsevne og redusert risiko for depresjon. Mens et lykkelig liv karakteriseres ved fravær av negative følelser, vil et meningsfullt liv styrke evnen til å takle motgang.

Det er allikevel ingen selvfølge at de fleste er bevisst sitt eget livs mening, og forklaringen er enkel: Det er vanskelig å finne meningen med livet, og slik tilfellet ofte er når et problem medfører store kognitive an-

strengelser, finner man et forenklet substitutt. Lykkefølelsen og det banale jaget etter lystens tilfredsstillelse, for eksempel gjennom stadig forbruk, tilbyr seg som et slikt alternativ. Et effektivt et som sådan, for man glemmer lett fraværet av mening når man kan hengi seg til den konstant voksende mengden av mulige nye anskaffelser.

I tillegg er den hedonistiske lykken i motsetning til «mening» lett å måle, og blir i praksis det markedet søker å tilfredsstille.

Det rettferdiggjøres i klassisk økonomisk teori med forutsetningen om at mennesker klarer å ta rasjonelle beslutninger knyttet til sitt eget beste. Dette er imidlertid selvsagt ikke tilfellet, og med fremveksten av

«behavioural economics» øker også forståelsen av dette innen økonomifaget. Det kan i den sammenhengen derfor være rimelig å også stille spørsmål ved den dogmatiske betydningen av velferdsmaksimering som maksimering av individets frihet.

Er meningen med vår eksistens på jorden å finne den mest effektive måten å utnytte ressursene til å lage flest mulig flatskjermer? Svaret virker åpenbart for de fleste, allikevel er det slik at det først og fremst er de økonomiske hensynene som vektlegges sterkest når beslutninger blir tatt.

Marta Bakke

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

25

Å se forbi det åpenbare

Foto: commons.wikimedia.org MARKEDSPROFET: Milton Friedman (1912-2006) fikk Nobelprisen i økonomi i 1976. Han er mannen bak det berømte blyanteksempelet.

Da første verdenskrig brøt ut 28. juli 1914 ble Gunnar Knudsens andre regjering bekymret for importen av goder til Kongeriket Norge. De svarte med å opprette nasjonal provianteringskommisjon, som skulle sikre fortsatt tilgang på matvarer i Norge.

Frem til krigens slutt hadde den reguleringskåte Knudsenregjeringen opprettet hele 92 statlige råd, utvalg, komiteer og kommisjoner av denne typen. Hensikten var å sikre rikets tilgang til varer staten betraktet som nødvendige, mens verdenskrigen herjet i Europa forøvrig.

I 1917 ble Statens Prisdirektorat opprettet. Regulering av priser for å redusere inflasjonen sto på agendaen. Direktoratet overlevde under ulike navn helt frem til 1993, da konkurranse-

loven trådte i kraft. I 1994 ble Konkurransetilsynet opprettet for å erstatte Prisdirektoratet og Statens pristilsyn. Senest 1. januar i år trådde nye endringer i kraft, med mål om å forenkle regelverket og harmonisere bedre med EU-systemet.

Det er mange grunner til at dette er relevant å vite, selv uten historiens egenverdi. Det er vanskelig å ikke legge merke til endringen av fokus; fra styring og kontroll til forenkling og det å slippe markedskreftene løs.

Men mens vi i dag nærmest kan le av fortidens detaljstyring av priser og produksjon, er vi ikke like flinke til å påpeke liknende påfunn som lever i beste velgående den dag i dag.

En egnet illustrasjon kan være menneskets trang til bruk av direkte virkemidler for å styre, bestemme, forby og diktere

over andre. Enten vi snakker om ledelse av arbeidstakere, oppdragelse av barn eller bestemmelse av politikk. Vi ønsker å vise handlekraft, og vi vil se raske resultater vi kan knytte direkte til handlekraften. Alt dette kan direkte virkemidler tilby; men det gjør ikke løsningen noe bedre.

Milton Friedman forsto dette.

Han forsto at verden var komplisert, briljant illustrert gjennom det etter hvert berømte eksempelet med blyanten. For mens det private marked effektivt sørger for å tilby produsenten alle de riktig innsatsfaktorene, er det vanskelig å se hvordan et statlig selskap skulle kunne gjøre noe liknende.

Budskapet ovenfor kan lett overføres til andre områder, hvor vi kan tenke oss at vi forenkler sammenhengende

for mye, og hvor det å slippe kontrollen – gi ansvaret til enkeltmennesket og bry seg mindre – kunne vært en god idé.

Tollmurer for mat, subsidier til tradisjonell industri og forbud mot såkalte «narkotiske stoffer» er bare noen få av områdene som kan være aktuelle.

Forskning viser hvordan mennesker har en tendens til å være optimistiske, heller enn pessimistiske på egne vegne.

Dette blir av mange trukket frem som en grunnleggende drivkraft bak risikotakning i innovasjon og entreprenørskap, som er viktig i kapitalistiske økonomier. En kan føre liknende argumenter for at den samme optimismen kan slå uheldig ut i fastsettelse av politikk – ved overdreven tro på effekten av aktiv politikk.

Fra dette kunne vi konkludert

med at staten burde legge seg opp i langt mindre, at en liberal retning er den riktige og at å slippe markedskreftene fri alltid er løsningen, men nei.

Vi må se forbi de enkle intuitive sammenhengene og høre på fagpersoner; de som har formell kunnskap. Men først og fremst; må vi være ydmyke ovenfor en stadig mer kompleks verden.

For å sitere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: «én ting er å ha en ambisjon om å styre utviklingen, noe langt vanskeligere er å få utviklingen til å følge denne ambisjonen».

Eirik Berger, politisk ansvarlig i Unge Venstre NHH

26

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Leserinnlegg:

Er det svar på oppgaven?

Foto: commons.wikimedia.org

11. ja­nu­ar had­de Vic­tor Nor­ man et langt de­ batt­ inn­ legg i Da­gens Næ­rings­liv. Bud­ska­pet var klart: Nor­ge bør ikke lære av Tysk­ land. «Jeg ser in­ gen grunn til at vi skal set­ te oss un­der fru Merkels ka­te­ter […]

Tysk­land er kom­met kor­te­re i over­gan­gen til en mo­der­ne, kunn­skaps­ba­sert tje­nes­te­øko­ no­mi enn and­re.» Han sier ikke hvem dis­se and­re er. Der­for er inn­leg­get in­ter­es­sant.

Er opp­ ga­ ven å si hva vi ikke skal gjø­re? Det er nem­lig en­kelt å si ting vi ikke skal gjø­re. Det er det mes­te: ikke spi­se stein, ikke gå på van­net, ikke drik­ke die­ sel, ikke lære øko­ no­ mi av Hai­ti. Opp­ga­ven er vel sna­re­re å si hva vi fak­tisk skal gjø­re.

Det er også in­ter­es­sant å se en Høy­re-mann og EU-til­hen­ger som er så uenig i tysk øko­no­ misk po­li­tikk. Hva er for­skjel­ len på Tysk­ land og EU? Tysk­ land do­mi­ne­rer idag EU. Vil du være med så heng på, sier fru Mer­kel. Og de and­re hen­ger på.

Selv Hel­las hen­ger på, et­ter all den ju­lin­gen de har fått. Lan­de­

ne i øst står i kø for å bli med.

Litt rart at det er slik, der­som vi har så lite å lære av dem?

Det fin­ nes et unn­ tak. Stor­ bri­ tan­nia vil visst ut. De har sett bed­re da­ger. For to manns­al­dre si­den dek­ket im­pe­ri­et 35 % av ver­den. Stør­re enn Ro­mer­ri­ ket. Mye stør­re. «So­len går ald­ ri ned.» Fal­ let ble stort. Er et come­back mu­lig? Uten­for EU? Det er drøm­ mer og svun­ nen stor­het. Men kan­skje er det en his­to­rie res­ten av Eu­ro­pa øns­ ker å lære av. Kan Eu­ro­pa fal­le slik im­pe­ri­et gjor­de? Er det det man fryk­ter?

Eu­ro­pa står for­an to sto­re ut­ ford­rin­ger: • Den ene er glo­ba­li­se­rin­gen.

Pro­duk­sjo­nen flyt­tes til land med lave løn­nin­ger. Va­rer, ka­ pi­tal, in­for­ma­sjon og men­nes­ ker flyt­tes rundt på klo­den. Det har ak­se­le­rert et­ter at Kina ble med i WTO for 13 år si­den. Ver­ den blir li­ten. Og vi har bare sett be­gyn­nel­sen. Eu­ro­pa blir bit­te lite. Mar­gi­na­li­sert. Hel­las og Spa­nia har kjent litt på det.

Vi aner hva som vil kom­ me.

Det skjer i vår tid. Og vi li­ker det ikke.

• Den and­re er mil­jø­et. Sko­ger dør. Dy­re­ne dør. Gif­ti­ge ut­slipp.

For­ bru­ ket øker. Bruk og kast. Øko­no­mi­en øker. Det brer seg til res­ten av klo­den. For hvert tret­ten­de år, blir vi en mil­li­ard fle­re. Og den­ne øk­nin­gen vil fort­set­ter. Len­ge. (Noen me­ner det snart vil fla­te ut, men merk at Ki­nas be­folk­ning vil øke til­ sva­ren­de hele Stor­bri­tan­nia i år. Og den­ ne øk­ nin­ gen skjer nå, 25 år et­ter at lan­det inn­før­ te ett­barns­po­li­tik­ken. De and­re lan­de­ne har ikke ett­barns­po­li­ tikk; hvor mye vil de øke? Sva­ ret er: mye. Og len­ge. Det­te er ma­te­ma­tikk.) Tem­pe­ra­tu­ren vil sti­ge. Vi bare aner hva vår nes­te har i ven­te. Og vi li­ker det dår­ lig.

De sis­te 10 åre­ne har Tysk­land gjort sto­re end­rin­ger i sin øko­ no­ mi. Stør­ re enn and­ re land.

Re­du­ser­te løn­nin­ger og Energi­ ewende. Det­te an­tas kjent. Men det er alt­så and­re land Nor­man me­ ner vi hel­ ler bør lære av?

Hva har dis­se lan­de­ne gjort?

El­ ler vent! Vi snak­ ker Nor­ ge.

Ver­dens ri­kes­te land. Hvor­for skal vi lære? Kan­skje det er de and­re som bør lære av oss? Ban Ki-moon opp­nevn­te nett­opp Jens Stol­ ten­ berg til FNs spe­ si­ al­ut­sen­ding for kli­ma. Nep­pe til­fel­dig? Må­ne­lan­ding hjem­me – så ut og red­de ver­den.

Men er vi best i alt? Det snak­ kes om en mid­del­må­dig norsk sko­le. Midt på tre­et. Mi­nis­te­ren sier vi har et realfagsproblem.

Ikke helt bra? På sikt. Kan­skje har vi noe å lære li­ke­vel?

Selv er jeg så gam­mel at jeg hus­ ker tid­ lig 90-tall. Da be­ gyn­ te bar­na på sko­len når de var syv.

Men øko­no­mer på vest­si­den av fjel­le­ne men­te det­te var slø­sing med res­sur­se­ne. Bar­na bur­de be­gyn­ne ett år tid­li­ge­re på sko­ len. Så man kun­ne få dem ett år tid­li­ge­re ut i ar­beids­li­vet. Be­ reg­nin­ge­ne vis­te god øko­no­mi for lan­det. Eld­re­bøl­gen treng­te det! Det var man­ge mot­fore­stil­ lin­ger: Kan­skje bur­de man hel­ ler be­gyn­ne to år tid­li­ge­re, så man kun­ne kom­me to år tid­li­ ge­re ut i ar­beids­li­vet? El­ler hva

med 3 år?

Det kom ald­ri noe svar på det­ te. Kan­skje var det ikke sto­re nok com­ pu­ te­ re i Ber­ gen til å be­reg­ne det­te den gang?

Sko­le­start for seks­årin­ger ble inn­ ført i 1997. Så kom Pisa.

Dess­ver­re har ikke sko­le­re­sul­ ta­te­ne blitt helt slik be­reg­nin­ ge­ne vis­te. Det er fak­tisk ting som ty­der på at da­gens 12-år­in­ ger kan mind­re mat­te og na­tur­ fag enn for 20 år si­den. Mind­ re, ikke mer. De blå­blå ten­ker å ret­te litt på det­te med ett år leng­re lærerstudie.

Ikke ett dår­lig ord sagt om stu­ den­te­ne vest for fjel­le­ne. Det fin­nes sik­kert noen blant dem som vil kjen­ne sin be­sø­kel­ses­ tid. Som vil vise pro­ fes­ so­ ren in­ter­es­se. Og den­ne gang hå­per jeg det lyk­kes dem å røy­ke ut sva­ret på opp­ga­ven: Hvil­ket eu­ ro­pe­isk land bør Nor­ge lære av?

Vi and­re ven­ter spent.

Lak No­rang, si­vil­in­gen­iør NTNU

FAST PÅ KVARTERET

BLI FRIVILLIG? Send en mail til ny@kvarteret.no, eller benytt våre skjemaer på www.kvarteret.no eller facebook.com/kvarteret på

Man: Mikromandag Tirs: Quiz & Upop

det akademiske kvarter

Ons: Filmvisning & Kulturmøte Tors: Tapastorsdag, Debatt & konsert

HALVTIMEN

Fre: Stjernegulv (DJ) & Konsert

Offisiell åpning 24. januar. Åpen hver fredag og lørdag.

Alle rettigheter!

Lør: Helhus + stjernegulv Søn: Filmvisning

også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk.

2013-utgaven er oppdatert per 1. mars 2013.

ISBN: 978-82-7082-310-9

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Målgruppe Boken er egnet for revisorer, regnskapsførere, bokførings­ pliktige og offentlige kontrollmyndigheter.

Forfattere Statsautorisert revisor Tove­Gunn Moen (Rogaland Revisjon IKS), statsautorisert revisor Siri Helen Reidulff (Statsbygg) og statsautorisert revisor Terje Tvedt (BDO), alle medlemmer i Bokførings­ standardstyret. Tove­Gunn Moen har vært ansvarlig for behandling innenfor oppdateringen Regnskapsmessig av 7. utgave.

GRS, IFRS og IFRS SME

ISBN 978-82-7082-316-1

y(7II2H0*SMNLQL(

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

ifrs på norsk

Bhilland endita vit faccabo.

Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio.

Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio.

Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.

8. utgave

Innhold Denne sjuende utgaven er oppdatert med lovendringer av 22.06.2012 og forskriftsendringer 07.09.2012. Blant de mest sentrale endringene er bortfall av kravet om at spesifikasjoner skal utarbeides, nytt krav til spesifikasjon av elimineringer og posteringer ved utarbeidelse av konsernregnskap, krav om dokumentasjon av kontroll­ sporet (erstatter krav til dokumentasjon av regnskaps­ systemet), samt krav om at all dokumentasjon som er utarbeidet av den bokføringspliktige, skal være på norsk, dansk, svensk eller engelsk. De nylig vedtatte bokførings­ standardene – NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale, NBS 2 Kontrollsporet og NBS 3 Elektronisk tilgjengelig­ het i 3,5 år – er tatt inn som vedlegg til boken.

8. utgave

IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan

* trykt på 2. omslagsside

Revisors Håndbok

Bokføringsloven

finansielle instrumenter

av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS.

Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen.

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes

En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.

ifrs på norsk

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen

À jour januar og september

Revisors Håndbok 2014

2013

ifrs på norsk

Revisors eHåndbok 2014

Bokføringsloven

5. utgave

2014

STUDENTRABATT på bøker fra 2013

2013

y(7II2H0*SMNNKR(

Arne Bjørnstadjordet

Reidar Jensen

Bart Kamp

Hans Robert Schwencke Børre Skisland

Bokføringsloven

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 28. januar 2014

Tidlig exit for Håndballgutta På tross av imponerende innsats av NHH-stu-

ett uavgjort resultat i første gruppespill var ikke

dent Harald Reinkind røk håndballgutta ut av

nok for avansement.

EM, lenge før moroa hadde begynt. To tap og

Skal overleve CarlsenEtter initiativ på «NHH kjøp og salg» ser det nå ut til at sjakkmiljøet på skolen får sin egen tumleplass.

Mats Bye mb@k7bulletin.nov

På et planleggingsmøte forje uke bestemte en gruppe ildsjeler seg for å gjenopplive høyskolens sjakkgruppe.

– Neste foreningsmøte er 13. februar, så det vil bli endelig avgjort da. Beskjedene så langt har vært positive, så vi regner med at det skal gå i orden, melder Henrik Stavnes, en av initiativtagerne til sjakklubben.

Idrett eller sport?

Det tok ikke lang tid før dialogen med sjakkentusiastene havnet inn i en mer generell diskusjon om hvorvidt sjakk er en idrett.

– At det er en sport finnes det ingen tvil om, men vi har forståelse for at folk er uenige at det bør kalles for idrett, uttaler Henrik Stavnes.

Steffen Stensrud, en annen av initiativtagerne, mener at en sjakklubb hører hjemme i mangfoldet av idrettsforeninger.

– Det ordkløyveriet enkelte idrettsbyråkrater hengte seg opp i før jul, er noe studenter på NHH har lange tradisjoner for å le av. Vi frykter derfor ingen lignende debatt på FM. Stensrud mener også at opprettelsen av gruppen har foregått på en konstruktiv måte.

– At vi er en gruppe som oppstod på grunnlag av en felles interesse, ved hjelp av Facebooksiden «NHH kjøp og salg», bidrar til å øke legitimiteten, og antagelig også gruppens le-

Foto: Kristin Heimdal, Foto NHHS

Ferdigheter: NHHI Sjakk vil legge mer vekt på prestasjoner enn tidligere vedyktighet. I motsetning til andre grupper er vi derfor, i utgangspunktet, ikke en vennegjeng som drog i gang et initiativ for å gjøre noe sammen.

Sosialt med sjakk i fokus Det sosiale er en viktig del av NHHI Sjakk. – Sjakk er en individuell idrett, men det er likevel mye å hente på å organisere

seg sammen. Det sosiale er en del av dette, selv om møter internt i gruppen primært vil handle om å spille sjakk.

– En lagfølelse kan også virke fordelaktig i de turneringene der vi kan stille som lag, skyter Henrik Stavnes inn, og har høstens kommende Bergen Challenge i tankene.

– Vårt første mål som sjakklubb er å stille et brukbart lag til Bergen Challenge. Vi har allerede vært i kontakt med BC, og håper på en fortsatt god dialog.

Hever skuta NHHI Sjakk er ikke et nytt fenomen, noe guttene er vel klar over.

– Et rykte jeg har hørt baserte seg på at forrige grunnlegger var totalt udugelig i sjakk, men trengte CV–fyll, og startet med det en interesseorganisasjon.

Vi har vurdert å fortsette med denne godkjenningen, men det viste seg at merkenavnet NHHI Sjakk hadde ligget for lenge til at det bare var å plukke opp

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Knalldag for NHHI Håndball

29

Nye lag på FM

Den 27. oktober slo både herrelaget og dame-

de kontrollerte inn seieren i annen omgang. Da-

På årets siste foreningsmøte i NHHS ble hele tre

mer sosialt fokus. Til slutt ble NHHI Futsaljen-

laget til med storseirer mot henholdsvis Os og

melaget satte ny målrekord med 45-13, og slapp

nye lag tatt opp i NHHI. De første lagene som

tene tatt opp etter en til tider opphetet debatt

Stord 2. Herrelaget troner nå på toppen av ta-

kun inn imponerende 3 mål i annen omgang.

ble tatt opp var NHHI Padling, som har stort

der spesielt NHHI Fotballrypene var kritiske til

sportslig fokus, og NHHI Badminton som har et

det nye laget.

bellen etter hele 32–15 i kampen mot Os, der

-feberen

Ski:

På tur igjen!

Foto: Annina Bosshard, Foto NHHS Foto: Lurken Skilag

Lurken skilag har igjen vært på tur, denne gangen til alpene i Chamonix i Frankrike.

Sondre Einang Prestegard sp@k7bulletin.no

Lurken har for vane å reise på årlige skiturer og valgte i anledning årets 25-årsjubileum å reise til Chamonix i Frankrike.

Hovedansvarlig for turen Eirik Stein-Andersen er blant de som mener turen ble spesielt vellykket i år.

Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS

ballen, påpeker Stensrud.

– Vi håper nå at vi starter en litt mer bærekraftig organisasjon, som kan leve til lenge etter at den umiddelbare Carlsen–feberen har lagt seg.

English summary A group of NHH students have started an initiative to form a new group in the NHHI community — NHHI Chess. They will be included after the next NHHI meeting, if no one objects to the group being a part of the sports community at the school.

– Det er utvilsomt den morsomste turen på hele NHH. Chamonix var med på å forsterke opplevelsen. Vi var der fra 4. til 11.

Januar og kunne ikke vært mer fornøyd.

Akseptabelt på 80 – -tallet I forbindelse med 25–årsjubileet kan Eirik fortelle om at det ble satt av en hel dag med 80-tallstema.

– Om dagen kledde vi oss ut i 80-tallskostymer og arrangerte konkurranser i bakkene. Det

var veldig sosialt og hyggelig med godt vær, gode forhold og pils.

Utover kvelden var det afterski på hotellet. Lurken utgjorde 2/3 av de besøkende på hotellet, noe som var med på å skape en følelse av fellesskap. Selv om aktivitetsnivået var høyt understreker Eirik at man også fikk mye frihet.

– På starten av dagen pleide vi og samles på et av de fem store bakkeområdene, før vi ble splittet opp i mindre grupper ut ifra hvor vi ville kjøre.

Vi samlet oss også for en felles lunsj utover dagen. Hva gjelder kvelden prøvde de fleste å være helt om natten og helt om dagen, men noen gav seg tidligere enn andre.

Varierende ferdigheter Han legger heller ikke skjul på at ferdighetene i skibakken varierte voldsomt.

– Vi hadde med oss folk som har bodd i Chamonix, og er følgelig gode på ski, men også nybegynnere uten særlig erfaring. Det var derfor ikke noe press på hvor vi skulle kjøre og man stod fritt til å utfordre seg selv på det man var komfortabel med.

Videre anbefaler han også alle å bli med på tur i fremtiden.

– Jeg anbefaler disse turene på det sterkeste og jeg unner alle å oppleve det en gang i løpet av sin tid på NHH. I år var vi 60 stykker og vi håper å være like mange neste år.

Siste fra NHHI • 25.01 NHHI Håndball herrer – Stord Elite 2 28–28 • 27.10 Stryn – NHHI Håndball damer

Neste for NHHI • 28.01 NHHI Håndball damer – Os 2 • 31.01 NHHI Futsal jenter opptak • 01.02 NHHI Håndbll herrer – Viking 2 • 07.02 Studentskidag i Furedalen

29–23

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 28. January 2014

Top Exchange Destinations Thinking of going on exchange? Get the inside scoop on the top partner schools before you make your choice.

Lorenzo Bonnetti

Are you a party animal? Or do you prefer studying solemnly in your room? As the deadline for exchange applications nears, you want to make sure the list of schools you submit to the exchange office give you a chance to go somewhere perfectly suited to you.

Although many NHH students are well travelled, the prospect of spending a semester abroad is still an exciting one. However, for better or worse, host cities and universities do turn out to be very different from expectations, so doing a little research before booking your flights might be more useful than you think.

Students go on exchange for various reasons; whether it´s to improve one´s language skills, to add a top ranked institution to one´s CV or just to have a more “relaxed” semester in a country where the sun shines for more than 4 hours a day.

Whatever your reasons are for going on exchange, with over 180 partner schools, you will definitely find something that suits your needs. Nevertheless. some destinations are way more popular than the others, and competition for them is much stiffer.

What to expect Not all schools are what they are cracked up to be. To assist you in your decision, some exchange “survivors” volunteered their nuggets of wisdom in bite-sized overviews of their experience.

As business students, your time

Photo: flickr.com The Big E: Beaches will tempt you away from the state of the art campus is money, so they have been kept to 160 characters or less.

“Keep calm and enjoy all the awesome cheap food. Get ready to do a whole lot of work, though!” – Mehreen Iftikhar (NUS, Singapore) “Best nightlife in the world and tons to do, but always watch out as it’s a dangerous city. Balanced workload and classes, but minimal mix with locals at school.” – Kirsi Risheim (FVG, Sao Paulo, Brazil) “No need to study that hard, great weather, friendly people, and tons of awesome places

to travel to. Pricey, but totally worth it!” – Dina Serova (University of Sydney, Australia) “Work extra extra hard, play hard, and enjoy the beach!” – Florian Wagner (ESADE, Barcelona, Spain) “Great mix of cultures, and travel is very affordable, but safety concerns can limit your roaming freedom. Classes are a bit repetitive, but the workload is fine.” – Louise Iden (University of Stellenbosch, Cape Town, South Africa) “Easy program, tons of spare time to party and travel, cheap

food, and super friendly Thais!

The only negative is that it goes by so fast!” – Christian Brieger (Thammasat Business School, Bangkok, Thailand) “Beautiful cosmopolitan city with lots to do, but heavy and isolating program with superficial learning — prepare for long hours!” – Nadine Bibi (McGill University, Montreal, Canada) “Really inspiring lecturers, great red wine, loved wandering from aperitif to aperitif. My world kind of fell apart when my plumber turned out not to be Mario, though!” – Øyvind Fredriksen (Bocconi, Milan, Italy)

Staying in Bergen?

While an exchange semester is extremely popular among fulltime students, many feel that staying at NHH is their best career move. Ikram Omar, who came to Bergen from Canada in order to major in Energy and Natural Resource Management, cites the quality of NHH classes as the main reason for remaining in staying in Norway for the full duration of her Master’s Degree: “I probably couldn’t find better [energy] classes elsewhere, so staying here seemed like the best idea”.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 28. January 2014 54 years strong | Situated next to the Norwe-

the public in August 1960. The Akvariet is par-

The Oldest Penguin in the World | Bergen Akva-

preserved in the aquarium and is a popular at-

gian Institute of Marine Research the Akvariet

ticularly renowned for its state of the art equip-

riet was featured in Guinness Book of Records

traction for visitors to see.

is one of Bergen’s main tourist attractions. It

ment and wildlife diversity

in 2007 for a penguin that lived for 27 years

31

and was one of the oldest penguins found in

is among the oldest institutions of its size and

the world. The penguin died in 2003 but is still

kind in the Nordics, having opened its doors to

Meet the Locals

Photo: Eivind Gimse, FotoNHHS

Photo: Max Ozerov, FotoNHHS

Photo: Erik Hapnes, FotoNHHS

Photo: Max Ozerov, FotoNHHS

Aquatic adventures: Playful marine life brings a smile to visitors’ faces

Expect the unexpected at Bergen Akveriet with seals, sea lions, penguins and more!

Mehreen Iftikhar Welcome week is now only a distant memory, and while many received a thorough education in Bergen’s party scene, the more mellow attractions may have been overlooked. A walk down the

street of Nordnes provides a breath of fresh air and an out of this world ambience. The aura of mysterious old alleyways and a monumental castle entices any explorer to walk further, bringing them to the front of Bergen Akvariet, one of the city’s most famous attractions.

The aquarium has a diverse collection marine life, along with some fascinating shows aimed at visitors of all ages.

Playful Performances The animal shows include sea lion and seal stunts, penguin shows, a snake experience and

crocodile show. Beautiful seals named Vitus and Selma start the show by greeting all the guests with waving flippers. The well trained seals and sea lions give their show leaders kisses in return for food — a pretty good deal!

The crocodile show is only performed on Sundays so the crocodiles take rest of the week off lazily ignoring visitors who try to get their attention. The snakes are put in a slightly more compromising position however, and the bravery of the aquarium’s guests is challenged with a photo opportunity

holding a live snake.

Stone Guarding Penguins Like the students partying at Klubben on weekends, Alpha penguins go to great lengths to attract their mates. The alpha penguins seek out potential partners by offering them a stone and if the female penguin accepts it, the couple can then mate and produce offspring.

The penguins keep collecting stones by sneaking around and taking them from other penguins’ nests in order to have the best collection possible. Once they are done with the show, the penguins quickly return

to their own nests to guard them from other penguins who might be interested in stealing their stones.

Bergen’s small size usually means its attractions can be a little underwhelming; but the Akvariet is a pleasant surprise.

The aquarium is large enough that it is never too crowded and can hold a wide variety of species. It’s a thoroughly enjoyable place to visit, and is perfect for a date, or simply to test out how brave your friends really are. Note, throwing a snake on someone, though potentially hilarious, is not advised.

32

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 28. January 2014

Demaryius Thomas Manning´s favourite target

AFC Championship game, he tore up the Patri-

Terrance Knighton Affectionately known as

regular season. With Knighton clogging up the

put in another Pro-Bowl year, finishing the re-

ots secondary to the tune of 134 yards and a TD.

“Pot Roast”, he will the key to keeping Mars-

middle, the Broncos limited the Patriots to just

gular season with 92 receptions for 1,430 yards

A similar performance in the Superbowl could

hawn Lynch and the Seattle running game in

64 yards on the ground. He also added a huge

and 14 TDs. His combination of size and speed

lead to the Broncos celebrating their first ring

check. The Seahawks were one of three teams

sack on Tom Brady on a key 4th down play.

causes headaches for opposing defences. In the

since 1998.

that ran the ball more than they passed in the

The Legion of Doom?

The matchup between the Denver Broncos and the Seattle Seahawks pits Peyton Manning, having completed the best season by a Quarterback ever, against the NFL’s best defence.

could be the closest that Manning will come to winning that elusive 2nd Superbowl ring, to go along with the one he won in 2006 after beating the Chicago Bears in Superbowl XLI. In the days after the game, Manning will be inspected by doctors about the condition of his neck and shoulder and a negative diagnosis will likely lead to his retirement.

Speaking with ESPN, Manning admitted that “the light is at the end of the tunnel.”

Long Chen lc@k7bulletin.no Legendary Alabama coach, Bear Bryant, coined the phrase “offence sells tickets. Defense wins championships.”

This year’s Superbowl will put this theory to the test. This season, the Broncos offence broke the NFL record for points (606), touchdowns (76), first downs (435) and total yards from scrimmage (7,317).

Meanwhile, the Seahawks are constructed around a dominant defence that led the league in points (231), yards allowed (4,378) and interceptions (28).

With such contrasting playing styles and personnel, something will have to give. The key for Seattle will be to control the ball and force turnovers. If the game gets into the 30s, that will favour the Broncos and their explosive offence.

Manning’s Legacy Regarded by many as the best regular season quarterback in NFL history, this game provides Manning with an opportunity to cement his status among the best to ever play the position; alongside the likes of Montana, Unitas and Elway.

Moreover, with the spectre of 4 neck surgeries and the memory of his lost season in 2011, this

Second to None Self-proclaimed as the “Legion of Boom,” the Seattle secondary were one of the best pass defences in NFL history according to the Football Outsiders’ DVOA measure. They held opposing teams to just 2,752 yards.

One of the problems faced by many of Denver’s opponents is how to effectively deal with the range of options that Manning has at his disposal. Denver became the first team with five players score at least 10 touchdowns. No other team in NFL history had more than three.

However, with a secondary that includes All-Pro calibre players in Richard Sherman and Earl Thomas III and a relentless pass rush featuring Cliff Avril and Michael Bennett, the Seahawks have the tools to disrupt Denver’s and make Manning’s life miserable.

Winter Wonderland All of the previous 47 Superbowls were hosted in warm weather cities like New Orleans and Miami or in the domed stadiums of Indianapolis and Atlanta.

As such, an outdoors Superbowl in New Jersey on the first Sunday in February will be the first cold weather Superbowl in history and it has the potential to have a profound impact on the outcome.

Photo: commons.wikimedia.org Russell Wilson: Seahawks quarterback also had a chance at major league baseball

Having played the majority of his career inside a dome, Manning’s record in the cold is less than inspiring. The more the conditions deteriorate, the more likely that the game will tilt in favour of the Seahawks.

At the moment, the weather is forecast to be around 0°C with a chance of rain, but no snow.

Though that could change by game day.

Early Morning Fun With Friends The kickoff will be at 0030 on Monday, 3rd February here in Bergen. The game will be shown on the projector in the common room at Hatleberg.

Alternatively, gather around some friends and play the drinking game we’ve come up with on the opposite page.

After celebrating a Broncos victory, you’ll be more than ready for that 8:15am class.

Intersection

K7 Bulletin tirsdag 28. January 2014

Percy Harvin Last off season, Seattle traded

season, appearing in just one regular season

Earl Thomas III While Richard Sherman has re-

league. He is excellent in coverage and cleans

their first round pick to the Vikings in exchan-

game. He played in the playoff victory against

ceived most of the attention following the NFC

up plays on the back end. During the regular

ge for Harvin. When healthy, he´s one of the

the Saints but suffered a concussion. His availa-

Championship game with his big play at the

season, he made over 100 tackles and chipped

end of the game and his postgame comments,

in with 5 interceptions.

most dangerous offensive players in the league.

bility will give Russell Wilson more options in

However, he´s been unable to stay healthy all

the passing game.

33

Thomas might possibly be the best safety in the

SUPER BOWL XLVIII THE DRINKING GAME

EVERYBODY DRINKS • A reference to Peyton Manning´s neck • Whenever the camera shows Archie or Eli Manning in the VIP box • Every mention of Russell Wilson height or that he´s “too short” • Talk about the weather and this being the first “cold weather” Superbowl • Whenever FOX promotes one of their own programs

YOUR TEAM

• Skull your drink if your team commits a turnover • Every time your team punts

OPPOSING TEAM

• Skull your drink whenever the other team scores a TD

• Every penalty committed by your team • Every sack

• Drink three times if the other team kicks a field goal • Drink twice if the other team scores a safety • Whenever the other team gets a first down

COMMERCIALS • Every commercial break • Every time an animal appears in a commercial

HALF TIME

• Every Jennifer Lawrence commercial

• Skull your drink if there´s a major technical/wardrobe malfunction • Talk about Bruno Mars´age • Any reference to one of the albums released by the Red Hot Chili Peppers

34

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 28. january 2014

An “ancient” tradition | Muggle Quittitch tra-

improvised on a beach with most participants

Intersection is recruiting! Do you enjoy

a 200-words article sample on a topic of your

ces its origins all the way back to 2005, when a

attaching towels to themselves in place of capes

writing? Are you looking to practice your

choosing to intersection.k7@gmail.com.

handful of students from Middlebury College in

and one student unable to find a broom ‘riding’

reporting

Vermont decided to take their passion for Harry

on a lamp!

for new journalists for the Spring semes-

Potter to a whole new level. The first match was

skills?

Intersection

is

looking

ter. Just send a short motivation letter or

Brooms Up! This semester, NHHI Quidditch provides an opportunity for the mere Muggles among you to play the sport popularised in J.K. Rowling’s books.

Long Chen lc@k7bulletin.no Some of the best ideas come when people are slightly inebriated. The formation of NHHI Quidditch occurred under those circumstances; at a wine tasting evening last fall.

What began as a “funny thought” quickly evolved into something more. Runa Emilie Solberg explained that the group was created because “no prior experience is necessary and [it] is intended to be open, fun and inclusive.”

Muggles Can’t Fly! In the world of Harry Potter, wizards play fly around on broomsticks. In the real world, teams of seven players play Quidditch by running around with a broomstick between their legs.

The teams consist each consist of one seeker, one keeper, two beaters and three chasers.

The beaters throw ‘bludgers’ (soft dodge balls) at the chasers. If hit, the chasers must dismount from their brooms, run back and touch one of their own goals before being getting back on their brooms and rejoining the game.

The role of the chasers is to score the ‘quaffle’ (a volleyball) past the keeper into one of three hula-hoops which are 1.4, 1.9 and 1.1 metres in height.

Each goal is worth 10 points.

In essence, it’s a strange mishmash between handball, volleyball and rugby.

Photo: Eivind Gimse, FotoNHHS Brush up your skills: A new team is flying on to the scene.

Hide and Seek Without a golden ball with wings, Muggle quidditch revolves around a tennis ball that is placed inside a sock and attached to the backside of the snitch runner.

The snitch runner is a neutral person whose job is to do everything in his or her power to prevent the seekers from grabbing the snitch.

Not only do they have the inherent advantage of not being on a broom, they can fight with the seekers, use paintball guns or throw water balloons to avoid being caught. Basically, anything is permissible as long as no criminal laws are violated.

Ms Solberg told the story of a game at NTNU where the snitch runner disappeared after he got on a bus and took a trip into the city centre before returning later on in the game.

The team that catches the snitch scores 30 points and the match ends at that point.

Broom Shopping Given that Diagon Alley is accessible only to wizards and hidden from the Muggle population, the team had to look elsewhere to buy their brooms.

Before Halloween, some members of the team saw that Toys R Us was selling cheap toy brooms so they went and bought all seven brooms that were in stock.

Then they went back another day and bought seven more.

Julia Jemli Bjørnstad said that she “felt bad” about cleaning out the toy store of all their brooms and that their purchases may have prevented some “poor kids from being able to dress up as wizards and witches for Halloween.”

Joining Up Try-outs are scheduled to be held sometime in Week 8. The team will train on a weekly basis with the hope of arranging matches with BI and NTNU in the future.

“Everyone is welcome to join and it is one of the few sporting teams at NHH that features mixed teams,” Ms Solberg stated.

Indeed, in the official rules of quidditch, it is required that each team have at least two players of each gender.

Although knowledge of Harry Potter is not a prerequisite, Ms Bjørnstad suggested that “being able to quote at least half the books word for word will definitely help your cause.”

But more than any anything, it is important to have a “selfdeprecating sense of humour since you can’t take yourself too seriously when you’re running with a broom between your legs.”

Våre 5 millioner kunder forventer at du skal gjøre ditt beste hver dag.

Er du klar for det?

Topp motiverte studenter søkes til ett av Nordens største konsern Møt oss på NHH den 30. januar – og hør om dine internasjonale karrieremuligheter i vårt Graduateprogram.

Kommunikasjonssjef, Stian Arnesen vil i sitt foredrag ”Bankfolk ler også på jobb”, fortelle hvordan det er å jobbe i Danske Bank. Head of Danske Markets, Jens Petter Olsen, vil gi dere et innblikk i hvordan Danske Bank tilpasser seg verdensøkonomien.

danskebank.no/student

Vi ønsker velkommen til foredrag kl 17.15-18.00 i Auditoriet (Jan Mossin), etterfulgt av tapas og vin/øl på Klubben.

Les om Danske Graduate på danskebank.no/student. Her kan du også lese om Danske Summer Internship, et ti-ukers kurs for økonomistudenter med gode karakterer.

28

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013

Er du vår nye

Management Trainee? Økonomi Trainee?

Sales Trainee?

Visma er konstant på jakt etter de beste menneskene som kan være med å videreutvikle selskapet. Hos oss står karrieremulighetene i kø for deg som ønsker å utfordre deg selv.

Les mer om stillingene på: visma.no/karriere

2014_01_Bulle_260x380.indd 1

16.01.2014 15:27:32

Foto: Dragana Kulovic, FotoNHHS

K7 Magasin

Sverdkamp Oskar og Maren bruker fritiden på å slåss med middelaldervåpen

SOL-kongen

Hvalfangst

Rapport fra fjøset

Portrett: Humor, jåleri og den vanskelige forskningen

Mat: Hvorfor du skal si nei til havets delikatesse

Tett på: Henny i kjernestyret avslører hemmeligheter

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS

Foto: commons.wikimedia.org

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

K7m Hvem Mads Nordmo Alder 29 책r Jobb Doktorgradsstipendiat ved NHH Aktuell Foreleser i SOL020 Psykologi og ledelse

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

39

Humor som selvforsvar På kort tid har Mads Nordmo etablert seg som en av studentenes favorittforelesere. Å levere god nok forskning til å bli værende på NHH synes han er mye vanskeligere.

Tekst Olve Hagen Wold Foto Marte Stabbetorp

– Jeg synes det virker lett for studentene å se at jeg prøver alt jeg kan. Jeg byr masse på meg selv – av og til litt for mye, sier Mads Nordmo når han prøver å forklare hva han mener gjør ham til en god foreleser.

– Og så synes jeg jo temaene er sabla interessante. Da kan entusiasmen skinne gjennom og splashe over på studentene.

Mads Nordmo er på mange måter en usannsynlig kandidat som stjerneforeleser. Eller NHH-professor, for den saks skyld. Han er bare 29 år gammel, og han har ikke engang fullført doktorgrad. Dessuten har han aldri gått på NHH. Nordmo er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen, og kom først til Sandviken for å skrive avhandlingen sin, som vil ligge et sted i skjæringsfeltet mellom økonomi og psykologi. Det var heller ikke planlagt at han skulle overta kurset psykologi og ledelse for to år siden; han gjorde det fordi den som egentlig skulle ha det ble syk.

Likevel har Nordmo klart å bli en av de mest populære foreleserne på NHH. Allerede etter første semester vant han Bronsesvampen, NHH-studentenes pris til den foreleseren som har utmerket seg mest i semesteret. Undervisningsmetodene mener han likevel ikke skiller seg ut.

tema både i studenters tilbakemeldinger og i Nordmos egne beskrivelser. Nordmo tror humor kan være viktig for læring, siden studenter som har det gøy med faget lærer mer. Det betyr imidlertid ikke at han tror studentene nødvendigvis må le for å kunne lære, eller at humor kan erstatte faglig innsikt eller formidlingsevne. Hvorfor legger han da så stor vekt på det?

– Humor er veldig viktig, men det er mest viktig for min egen trivsel. Det blir nesten en selvforsvarsmekanisme. Det er veldig skummelt å forelese for så mange.

Nervene mine letter veldig når jeg har fått studentene til å le.

Hvor stort behov Nordmos behov for å være morsom er, får jeg tydelig oppleve da jeg litt senere mottar en e-post der han skriver at han er bekymret for at intervjuet skal bli kjedelig, og tilbyr seg å skrive om svarene for å gjøre dem mer snertne og ironiske. Da er det også mulig å forstå at det kan vippe over, slik han selv mener det gjorde det andre semesteret han underviste i SOL020.

Lingvistisk jåleri «Obskurantisme» var det den norske sosiologen Jon Elster kalte forskning skrevet i et umulig og uangripelig språk for å dekke over mangelen på substans. Nordmo ser problemet med at mye forskning er så vanskelig skrevet at det blir utilgjengelig for massene. Samtidig mener han det kan bli et problem når forskningen gjøres for enkel.

– Se på Ted. De gjør en kjempejobb, men kritiseres av enkelte kommentatorer for å voldta innholdet fullstendig, sier Nordmo.

– På den annen side, er det jo ikke sånn at folk hadde sittet og pløyet gjennom forskningstidsskrifter hvis det ikke var for Ted. Ted er bedre enn VG. Nordmo tar en pause i resonnementet for å spørre om fotografen er ferdig med å ta bilder, slik at han kan ta seg en snus. Han liker ikke å bli fotografert. Han sliter med å posere for kamera, og synes han ser stiv og ukomfortabel ut på bilder.

Det er veldig skummelt å forelese for så mange.

– Jeg bruker Powerpoint-presentasjoner og snakker, og legger av og til inn en morsomhet. Jeg tror ikke det er noe annerledes enn hvordan alle andre gjør det, sier han.

Ham om det. Langt fra alle forelesere begynner første forelesning med å helle masse konfetti i håret. De setter heller ikke på housemusikk, spretter champagne og kler seg ut som en hvitsnippet, dansende stud.NHHstereotyp for å forklare sosial identitetsteori.

– Akkurat det med konfettien stjal jeg fra en standup-komiker, altså, innrømmer Nordmo. – Det var morsomt. Men poenget var jo nettopp at jeg skulle gjøre mindre av sånne ting.

En akademisk moromann At forelesningene er morsomme, er et gjennomgangs-

– Gjennomgangstilbakemeldingene hadde vært at studentene likte at det hadde vært så morsomt. Da var det lett å tenke at hvis jeg bare triplet mengden morsomheter, ville det bli tre ganger så bra. Men det var blandingsforholdet som var adekvat.

Det er ingen komiker som sitter fremfor meg. Nordmo vitser iblant, men har stort sett en seriøs og tankefull tone og et akademisk språk. Han bruker mange fremmedord. Ikke så mange at det blir vanskelig å forstå hva han sier, men nok til at det er påfallende.

– Hvis jeg skulle psykoanalysert meg selv, ville jeg antageligvis blitt gal av å høre på. Jeg kan snakke veldig mye. Jeg er som en papegøye som tror han får kjeks hver gang han bruker et fremmedord.

– Uansett er det er en tragedy of the commons-greie. Du kan prøve å være han ene som prøver å skrive forståelig, og banne og steike over å bli avvist fordi du prøvde å gjøre en god ting. En enkeltforsker kan ikke gjøre noe med det.

Han forteller om den franske filosofen Michel Foucault, som han sier skriver så vanskelig at man får vondt i hodet allerede på side to. Foucault ble angivelig spurt på sitt dødsleie om hvorfor han skrev så vanskelig. Han svarte at ingen i fransk akademia tar en seriøst om de forstår mer enn halvparten av det en skriver.

– Det er et problem noen fagfelt sliter med. Individuelle tendenser til forfengelighet skaper en ukultur, der det er «kult» å skrive utilgjengelig. Det blir lingvistisk jåleri, sier Nordmo, før han avbryter seg selv.

– Hørte du hva jeg nettopp sa? «Lingvistisk jåleri.» Hvor jålete er ikke det?

40

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Alt annet enn psykoterapeut Det var ikke psykolog Nordmo hadde tenkt å bli. Da han begynte på et årsstudium, var det for å ha et år ekstra til å finne ut hva han skulle bli. Psykoterapeut ville han i alle fall ikke være. NHH vurderte han derimot å søke seg til, men han endte heller opp med å begynne på jus.

– Jeg tenkte: Wow, så uinteressant dette er! Det var helt spektakulært kjedelig. Etter ni dager søkte jeg meg over til profesjonsstudiet i psykologi, forteller han.

Mennesker har alltid vært det viktigste for Nordmo.

Det er dem ham bryr seg om og lurer på.

– Det var faget psykologi som interesserte meg mest. Det vitenskapelige studiet av adferd og mentale prosesser. Men jeg tenkte først at det var det jeg ville studere da jeg skjønte at jeg kunne bruke det til noe annet enn å bli kliniker.

artiklene. Og tenk hvor forferdelig kjærlighet ville vært hvis vi bare skulle tenke kritisk om det!

Nordmo vil ikke svare på om han er singel, eller om det hender at kvinnelige studenter er interessert i ham som annet enn foreleser.

– Det er fint om vi holder det til foreleseren Mads, forskeren Mads, og skeptikeren Mads. Private Mads vil jeg helst verne litt fra offentligheten.

Ateist i bibelbeltet Ateist er noe Nordmo har vært så lenge han kan huske. Under oppveksten i Kristiansand, gikk han aldri tom for folk å krangle med. Han klarte aldri omvende

som genereres post hoc. At standpunktene er noe som treffes på et magefølelsesnivå, mens resonnementene først kommer når noen krever dem av oss.

Når avhandlingen vil være ferdig, kan ikke Nordmo gi noe klart svar på. Det blir uansett ikke med det første.

– Det er veldig, veldig vanskelig å skrive en god doktorgrad. Mye vanskeligere enn å levere gode forelesninger, synes jeg.

At det er de samme personen som må stå for både forskning og undervisning, synes han er litt merkelig, siden det krever vidt forskjellige egenskaper. Likevel ser han ingen vei utenfor med dagens finansieringssystemer.

Jeg tenkte: Wow, så uinteressant dette er! Det var helt spektakulært kjedelig.

Mental autopilot?

Nordmo skapte stor oppstandelse da han i et intervju med medlemsbladet til Human-etisk forbunds Sogn og Fjordane-avdeling, som også ble publisert i K7 Bulletin, uttalte blant annet at «kritisk tenkning er det motsatte av religiøs tro». Den kjente, kristne skribenten Bjørn Are Davidsen skrev på sin blogg at Nordmo går på «mental autopilot». Nordmo mener at mye av kritikken han fikk i etterkant var saklig og fornuftig, men at mye også var misforstått.

– Dette ble trykket i et koselig medlemsblad. Hadde jeg blitt spurt om de samme tingene av et filosofisk tidsskrift, hadde jeg kjent min besøkelsestid, vedgår han.

Nordmo synes det er rart hvordan kritiske, religiøse personer ser ut til å skifte «mindset» når de begynner å diskutere religiøse spørsmål. At religion er uforenlig med kritisk tenkning, mener han imidlertid ikke.

– Jeg tror på haugevis av ting jeg ikke har evidens for.

Jeg tror på klimaendringene, selv om jeg ikke har lest

Nordmo om sine ni dager på jusstudiet

noen, men er redd han har fornærmet mange.

– Det blir fåfengt å stå og rope til religiøse folk at de ikke kan bevise Guds eksistens. Det vet de jo. At noen likevel velger å tro er helt greit, i seg selv.

Religion er ikke det eneste temaet Nordmo har blitt mer ydmyk om med årene. Han beskriver sitt yngre jeg som skråsikkert.

– Da jeg var fjorten, ville jeg antageligvis påstått hardnakket at jeg kunne stille knallgode kritiske spørsmål om økonomi. Det tror jeg ikke nå lenger. Ikke fordi jeg har blitt hjernevasket, men fordi man må kunne noe om det man kritiserer for å være konstruktiv.

Til rektors forsvar Doktorgradsavhandlingen til Nordmo skal handle om moralsk beslutningstagning. Han forklarer at det ofte ikke er rasjonelle overveielser som ligger til grunn for moralske beslutninger, selv om vi oppfatter det sånn.

– Forskning ser ut til å antyde at argumenter er noe

– Jeg vet det er mange studenter som har mistenkt den nye rektoren for å drite i studentene. Han gjør ikke det. Men han forholder seg til de budsjettmessige realitetene. Det er forskningen vi lever av.

Vil bli værende Selv om han aldri har hatt en annen voksenjobb, er han ganske sikker på at det er akademiker han helst vil være. Målet er å bli en stjerneforeleser som også leverer kick-ass forskningsarbeid.

– Hvis man er helt sinnssykt nerd, er det drømmejobben. Autonomien, særlig, er verdt sin vekt i gull.

Nordmo ønsker å bli værende ved NHH. Men når bare én av ti doktorgradsstipendiater får tilbud om å fortsette, er konkurransen hard.

– Det er ingen hemmelighet at det er publiseringer som trumfer gjennom en søknad om videre engasjement. Kollegaene mine er fryktinngytende flinke, arbeidsomme og intelligente, meddeler han.

– Men hvis jeg kan være i akademia til jeg dør, er jeg kjempehappy.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

41

Facebookepidemien

DNA-tester sjokolade

Alle har vel tatt seg i å klikke litt for ofte på Facebook, gjerne uten gode grunner. Tendensen er på mange måter en avhengighet, og på mange måter kan Facebook minne om en sosial epidemi. Dette har to studenter ved Princeton, John Cannarella og Joshua Spechler, benyttet seg av. De har modellert popularitetsveksten til Myspace og Facebook ved hjelp av en standard matematisk epidemimodell. Denne predikerte den voldsomme nedgangen i bruk av Myspace svært godt, og når samme modell kjøres på Facebook-data predikerer den en nært forestående nedgang. Modellen, av typen SIR, for de spesielt interesserte, spår at 80prosent av brukerne vil være forsvunnet mellom 2015 og 2017. Men kan hende må funnet tas med en klype salt: Forskernes bruk av data fra Google Trends har blitt kritisert for å være for enkel.

Er du av dem som lever i konstant frykt for å spise falsk sjokolade? Har du en iboende sjokoladeconnoisseur og foretrekker spesielle bønnedistrikter? Da kan redningen være her nå. Forskere ved USAs senter for landbruksforskning har ved å bruke et proteinbasert ”fingeravtrykk” greid å identifisere regions- og bønnespesifikke kjennetegn i sjokolade. Dette gjør at det nå kan testes hvorvidt sjokoladen du kjøper til dobbel pris virkelig er fra det området den skryter på seg. Det fremheves likevel forskningsartikkelen at distrikter og bønner ikke gir garanti for god smak, da sjokolade i størst grad avhenger av produksjonsteknikk.

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Foto: wikimedia.org

Input n kke

n rde

Vingetiming Det ser kanskje ganske tilfeldig ut når fugler flyr.

Litt mer ordnet er det når de flyr i V-formasjon, men inntil nå har ingen tenkt på å undersøke vingeslagene. Nå har forskere ved University of London undersøkt hva som ville være den mest effektive måten å utnytte vingeslagene til fugler på. De har også sett på om dette ble praktisert av fugler. I studiet ble kun større fugler som flyr i formasjon, slik som gjess og traner, undersøkt.

Funnene tyder på at fuglene ”timer” det slik at de unngår unødvendige luftstrømmer fra andre fugler. Det poengteres likevel at dette ikke kan skaleres til mindre arter, i og med at vingeslagene der er for raske til at slikt er mulig.

til h

e av r f l fyl

å

ig p

l ape k s n

lo øyb

e Vit

Vann blant asteroidene Forskere ved Herschel Space Observatory har nå gjort den første definitive observasjonen av vann på en dvergplanet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Dvergplaneten, kalt Ceres, har fått påvist flytende vann under den islagte overflaten. Dette ble avslørt ved vanndamp som frigjøres fra isen fra tid til annen. Dette beviser også at Ceres har en fungerende atmosfære. Det er også første gang vann påvises på et objekt i asteroidebeltet, og kommer på et svært passende tidspunkt når romfartøyet Dawn nå er på vei for å undersøke dvergplaneten nærmere. Frem til 2006 var for øvrig Ceres kjent som den største asteroiden i solsystemet, men ble da omklassifisert til en dvergplanet, på grunn av sin store størrelse.

Snøstengte skoler Selv om dette sjelden er tilfellet i Norge, har vel alle ønsket seg at norske skoler også opererte etter amerikansk standard med tanke på toleranse for snø. Nå viser forskning utført ved Harvard Kennedy School at dette faktisk kan fremme læring. Grunnen for dette ligger i at når barn ikke kommer seg på skolen grunnet transportvansker, men skolen likevel er åpen, så må lærere bruke ekstra tid på disse elevene i fremtiden. Dette hemmer læring i større grad enn hva det å faktisk stenge skolen en dag eller to innimellom gjør. Det er likevel tvilsomt om disse funnene gjelder også for oss med litt flere enn to snødager i året.

Tykk i huet På tross av at dette er kjent som en mild fornærmelse på barneskolenivå, er det faktisk både sannhet og smiger i det. På 1880-tallet utførte den italienske forskeren Angelo Mosso et forsøk hvor han målte vekten av hjernen og endringer i forhold til hjerneaktivitet. Nå er dette forsøket gjennomført på nytt, i kontrollerte omgivelser, og funnene hans står seg overraskende godt til å være utført på hjemmelagde vekter fra 1800-tallet. Forskere fra University of Reading fant nemlig at de økte blodstrømmene til hjernen ved krevende mental aktivitet fører til en marginal vektøkning som ved hjelp av kontrollvariabler kan tilskrives spesifikk mental aktivitet. Hva dette funnet faktisk skal brukes til er, sjokkerende nok, fortsatt ganske uklart.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Hvilken minister kan mest?

En dampende nyttårskonferanse Det er noe særegent ved rovdyr når de er ventende og opphisset. Ventende på at byttet skal gjøre en feil, og gå uvitende inn i løvens hule.

Hender glir nervøst mot hverandre, og alvorstyngede øyne innrammet av nypussede briller stirrer konsentrert på forberedte spørsmål som snart skal stilles. Fuktige tastatur forteller historien om klamme hender og hamrende puls. Slik er det på årets første økonomikonferanse, og rovdyrene, de er journalister.

Sigbjørn Johnsen Tidligere finansminister

Jeg ser årets hovedattraksjon vandre inn i det provisoriske pressesenteret i første etasje på Oslo Plaza. Det er første gang jeg ser ham, og jeg sikler nesten. Paul Krugman er personen flere hundre næringslivsledere, journalister og investorer har kommet for å se, og for en times tid glemmer vi alle ydmykelsen ved ikke å ha fått plass på NHOs konferanse på samme tidspunkt. Mindreverdighetskompleksene blir erstattet av en massiv akademisk ereksjon: en kraftig opphisselse ved tilstedeværelsen av en faglig autoritet. Og deltakerne elsker ham.

Vi får øyekontakt, og tiden stopper opp. Hva sa han? Det vet jeg ikke, selv om jeg burde notert. Det varer ikke mer enn kanskje noen sekunder, eller var det minutter? Solen og månen står stille, og det er bare oss to. Jeg stirret inn i hans nakne sjel og han inn i min; han er så vakker. Som en engel falt fra himmelen, en engel de fleste kun hadde hørt sagn om rundt lunchbordene. Var det virkelig ham? Brått var pressekonferansen i gang igjen, og han besvarer spørsmål som ingenting hadde skjedd.

Men det hadde det.

Dette blir for mye for meg. «Amerikas økonomi trenger ikke supre politikere for å vokse, kun politikere som ikke er idioter», poengterer Krugman elegant. Jeg har lyst til å snakke til ham, nei jeg vil rope: «Jeg elsker deg», Paul!», men jeg får ikke ut en lyd. Jeg er nær klimaks nå.

Pressekonferansen avsluttes, før Krugman ledes ut av rommet for sitt intervju med Urix.

Før han går ut døren snur han seg, og for et øyeblikk har vi blikkontakt. «Jeg òg», tenker jeg i mitt stille sinn, mens jeg stirrer lengselsfylt etter ham. «Jeg òg.»

Eirik Berger

Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister

Vs.

NEI

I prosent; hvor mye vokste norsk BNP mellom 1905 og 1914?

NEI

170 %

J. Stoltenberg

JA

Hvem tok over som Norges finansminister etter Sigbjørn Johnsen i 1996?

JA

Dette er jo Sigbjørns bord. Hvem kan det ha vært? Bondevik tok jo ikke over før i 1997 ... Jeg går for Stoltenberg

William Hague

JA

Hva heter utenriksministeren i Storbritannia?

JA

William Hague

Når var det dere hadde 50-årsjubileum? Jeg går for 1947

NEI

Når ble NHH etablert?

NEI

1949

10 000

NEI

NEI

Jeg tipper 14 000. Nei, det er sikkert enda mindre enn det. Firesifret, ikke sant? Jeg går for 9 000

Tenker 2004 med en gang.

Men det var kanskje før det? Jeg går for 2003.

NEI

Hvilket år passerte oljefondet 1 billion første gang?

JA

2004

Cuba!

JA

Cuba eller Danmark: hvilket land bruker størst andel av BNP til utdanning?

JA

Cuba

50 %

K123 45 67 Quiz­mas­ter: Mats Bye

Hva var det totale støttebeløpet på da Lånekassen delte ut lån og stipend første gang i 1975/76?

K1234 567 Foto: Marte Stabbetorp. Foto NHHS

1. 31 %. 2. Jens Stoltenberg. 3. William Hague. 4. 1936. 5. 15 650. 6. 2004 (desember). 7. Cuba.

42

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

43

Værsåsnill ‘a En overlegen rase Tekst: Eirik Berger Jeg ser ofte opp til og beundrer besserwisserne ved Norges Handelshøyskole. De du ser ta til ordet i timer og debatter, de som skiller seg ut. Jeg håper en dag å bli like kunnskapsrik i diskusjonene, kvikk med responsene og sikker i min sak som disse.

Jeg skulle ønsker jeg hadde en mening om alt, og at jeg hadde evnen til å uttale meg om ting jeg ikke hadde lest noe som helst om. Dett er en kunst kun eliten behersker.

Foto: www.wildgoddesslife.com Norge er et kaldt samfunn. Bjørneboe skrev om hovedstaden at den er «ensomhetens by. Alle kjenner alle, og ingen kjenner noen.» Folk går forbi hverandre i stillhet; vi registrerer hverandre, men vi ser hverandre ikke. Ikke egentlig. Derfor har høflighetsfraser som «vær så snill» en viktig funksjon. De uttrykker en forståelse for at det er et annet menneske vi snakker med. En viss ydmykhet for at man ber den andre om å gjøre et offer.

«dere» og derfor skal personbøyes «snille», og at om det bare hadde vært en og og å-feil, for de vanlige reglene gjelder også her, hadde det vært en fullkommen skrivefeilcocktail – og konsentrere oss om innholdet. Når man kommer med en forespørsel, er det den andre man ber om å være snill. Man ber vedkommende være snill nok til å gjøre en tjeneste for en. Men med denne formuleringen, ber man seg selv om å være snill! Snill nok til å fortjene en tjeneste.

Problemet er når faste uttrykk blir så inngrodd at man slutter å tenke over hvordan man bruker dem.

Spesielt problematisk blir det med sterk påvirkning fra engelsk. Alt for mange tror tilsynelatende at «vær så snill» er et fast uttrykk som, på samme måte som «please», kan settes inn hvor som helst i en hvilken som helst forespørsel, uten tanke på grammatikk eller om setningen i det hele tatt gir mening. Som når den Canada Goose-kledde, platinablonde Victoria Sophie bryter blikkontakten med iPhonen, lager dådyrøyne og sier: «Kan jeg værsåsnill å få en ponni av dere til navnedagen min?»

Man kan tenke at dette bare er en feil vedkommende ikke har reflektert over og ikke mener noe spesielt med. Det kan endog hende at dette ubrukelige vesenet mente «Kan jeg, værsåsnill, å få en ponni av dere til navnedagen min?», som er feil på en haug av andre måter, men ikke akkurat denne. Men i en tid der Instagram-selfies har blitt vår generasjons dominerende uttrykksform og man må importere busslaster med svenske ungdommer bare for å finne noen til å skrelle poteter, kan man få en snikende mistanke om at folk faktisk er så selvsentrert og føler seg så berettighet til å få alt de ber om, at «vær så snill» har blitt en måte å gi seg selv et klapp på skulderen heller et genuint forsøk på å være høflig. Ta dere sammen. Vær så snille.

La oss i et øyeblikk se vekk fra det grammatiske – og der er det spektakulært mye å ta tak i, som at «vær så snill» ikke skal særskrives, at «vær» er et verb som her ikke står i imperativ, men i infinitiv og derfor skal skrives «være», at adjektivet «snill» her beskriver

Av Olve Wold

Det er vanskelig å være kritisk når du ser en av disse besserwisserne i aksjon. Men det prosjektet er det bare å gi opp, de har alltid rett uansett! Alt de sier er så overbevisende at en kan lure på hvorfor noen i det hele tatt har giddet å foreslått noe annet. Når en kronikk i Dagens Næringsliv eller Morgenbladet skriver om meninger som på noen måte krysser disse besserwisserne, er det enkelt å si seg enig med dem: «de har åpenbart ingen anelse om hva de snakker om». «Det er tross alt morgendagens toppledere vi snakker om, de kan ikke ta feil». De er jo eliten av eliten!

Det gjør meg optimistisk, for verden blir et bedre sted når disse menneskene tar over makten. De som sitter med svarene.

Skatten burde ned, og Jens Stoltenberg er en tosk som ikke innser dette. Formuesskatt er utelukkende negativt og prostitusjon burde beskattes, ikke ulovliggjøres.

Det å være bastant har etter min mening fått et ufortjent dårlig rykte. I en verden fylt med sort og hvit-spørsmål, er gråfargen et resultat av fargeblindhet.

Heldigvis vil denne generasjonen med besserwisserne snart inneha samfunnets maktposisjoner. Vi kan vente oss et Norge uten problemer, og med perfekt fargesyn.

44

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Kampsport for nerder

Når de ikke trener med sverd og skjold, bruker Kongshirden 1260 kveldene på å sy autentiske middelalderkostymer.

Tekst Ingvild Mathisen og Olve Hagen Wold Foto Dragana Kulovic, FotoNHHS

Den dum­pe ly­den av sverd­skaft mot skjold in­di­ke­rer at kam­pen er i gang. I et øye­blikk blir de stå­en­de og ser prø­ven­de på hver­and­re i et for­søk på å for­ut­se mot­ stan­de­rens før­s­te trekk. Det enes­te som kan hø­res er su­sen fra tra­fik­ken ak­kom­pag­nert av ra­bal­de­ret fra et bue­korps leng­re opp i skrå­nin­gen. Spen­nin­gen bry­tes idet en av mot­stan­der­ne he­ver sver­det og tar et raskt skritt frem­over. Mot­re­ak­sjo­nen kom­mer ikke sent, og et skjold er straks he­vet for å av­ver­ge an­gre­pet.

Nå er spil­let i gang.

Basert på ære Vi set­ter oss på en benk uten­for Ro­sen­krantz­tår­net på Ber­gen­hus fest­ning. Frost­røy­ken står ut av mun­nen på oss mens vi ut­veks­ler hil­se­ner. Klær­ne Ma­ren So­fie Løfs­gård og Os­kar To­bi­as Hen­rik­sen har på seg er iøy­ ne­fal­len­de. De er med Kongshirden 1260, en grup­pe som dri­ver med blankvåpenkamp og opp­vis­nin­ger, og som skal ha tre­ning i borg­går­den ikveld. De står i god stil til om­gi­vel­se­ne, som ble fer­dig­stilt i år 1261. På seg har de lin­kjort­ler og hjel­mer, og beg­ge har også sverd og skjold. To gut­ter går for­bi lignende an­truk­ket. Den ene av dem har på seg en rust­rød kjor­tel og mør­ke

ull­buk­ser. På bei­na har han bru­ne Gore-Tex-sko. Den and­re har en mørk, nes­ten sort, kjor­tel med mat­chen­ de buk­ser. Beg­ge har skjold. De hil­ser.

– Blankvåpenkamp går ut på at vi slåss med vå­pen fra en his­to­risk epo­ke. Det er det vi bru­ker mes­te­par­ten av ti­den på, be­gyn­ner Os­kar.

– Vi fo­ku­se­rer på den nor­ske høy­mid­del­al­de­ren, og bru­ker rep­li­ka­vå­pen som i stor grad skri­ver seg fra den ti­den. Men det er jo noen folk her som har vi­king­vå­ pen også, så tids­spen­net blir litt stør­re.

Blank­vå­pen el­ler blankvåpenkamp kan kal­les en slags kamp­sport, hvor må­let er å lan­de dre­pen­de treff på mot­stan­de­ren. Men selv om reg­le­ne er kla­re, er det in­ gen dom­me­re el­ler po­eng­tel­ling.

– Det er ba­sert på ære, sier Ma­ren. – Hvis jeg vet at Os­kar traff meg in­nen­for de so­ne­ne som equals death, må jeg gi meg. Hvis ikke blir Os­kar sur, og så får jeg kjeft et­ter­på.

Det er opp til den en­kel­te å vite når man er død. Det er

man hvis man blir truf­fet i det så­kal­te «badedraktom­ rådet», alt­så om­rå­det mel­lom al­bu­ene, knær­ne og hal­ sen. Da må man leg­ge hån­den el­ler sver­det på ho­det, og gå ut av kam­pen for å unn­gå at noen skal tro man frem­de­les er med.

– Det er ikke noe som er mer ir­ri­te­ren­de enn å tro at noen er død, og så er de ikke det, el­ler om­vendt, hum­ rer Os­kar.

Bed­re enn Hol­ly­wood Den angrepede tar et raskt skritt bak­over. Han an­leg­ ger god ben­bred­de med det ene be­net for­an det and­ re og stål­set­ter seg for nes­te slag. Ly­den av sverd mot skjold hø­res nok en gang da mot­stan­de­ren igjen an­gri­ per. Den­ne gan­gen nø­ler han ikke med å sva­re på til­ta­ le. Sver­det er he­vet på et blunk og angrepsforsøket blir så vidt av­ver­get av mot­stan­de­ren. Ly­set fra lys­kas­te­ren om­gir dem i en gyl­len bob­le og kas­ter lan­ge skyg­ger over det fros­ne gres­set. Al­les opp­merk­som­het er ret­tet mot dem som står i mid­ten av stein­rui­ne­ne.

De slår har­de­re enn vi had­de for­ven­tet. Det smel­ler skik­ke­lig når sverd tref­fer skjold, og del­ta­ger­ne hol­der

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

45

Historiske våpen: Her brukes både skjold, sverd og økser. ikke til­ba­ke fra å bru­ke spark el­ler an­nen kropps­kon­ takt for å få inn et treff. Kam­pe­ne er over i lø­pet av se­kun­der. Os­kar be­dy­rer at det hele er langt mind­re bru­talt enn det ser ut.

– Det vi dri­ver med er mer ekte enn Hol­ly­wood-ko­reo­ gra­fi, for­kla­rer han. – I Hol­ly­wood går alt ut på at det skal se bra ut. Der bru­ker de ikke en­gang skjold, som var helt livs­vik­tig. Det ser ut som om de prø­ver å tref­fe mot­stan­de­rens sverd, ikke krop­pen.

Selv om grup­pen ba­se­rer kampteknikken på au­ten­ti­ ske kampmanualer fra mid­del­al­de­ren, er det fort­satt sto­re for­skjel­ler på hvor­dan de slåss idag og i mid­del­ al­de­ren. De fles­te tref­fe­ne som dre­per her vil­le nes­ten ikke gjort noen ska­de i vir­ke­lig­he­ten. Det er ikke me­ nin­gen at det skal gjø­re vondt. Der­med kan man vin­ne kam­per med angrepstaktikker som egent­lig vil­le fått en selv drept.

Rom, der det ble gjen­gitt be­røm­te slag i am­fi­teat­re til of­fent­lig un­der­hold­ning, dog det gikk litt har­de­re ut­ over del­ta­ger­ne den gan­gen. Si­den den gang har folk i mid­del­al­de­ren imi­tert ro­mer­ne, viktorianerne har imi­tert mid­del­al­de­ren, og ame­ri­ka­ner­ne har gjen­skapt sce­ner fra bor­ger­kri­gen si­den før den var av­slut­tet.

Som hob­ by har reenactment hatt en kraf­ tig opp­ blomst­ring si­den 1970-tal­let. Det prak­ti­se­res i alle ver­dens­hjør­ner, og med alle slags his­to­ris­ke te­ma­er.

I Nord-Eu­ro­pa har vikingreenactments vært det do­mi­ ne­ren­de, sær­lig et­ter at sto­re de­ler av en vi­king­by ble fun­net uten­for York på 1970-tal­let.

Det er rundt 400 per­so­ner i Nor­ge som dri­ver med blankvåpenkamp i Nor­ge, for­delt på et titall grup­per.

De fles­te er vi­king­grup­per, med mid­del­al­de­ren som det nest mest po­pu­læ­re. Grup­pe­ne har stort sett lite med hver­and­re å gjø­re, unn­tatt én gang i året, når de har et fleredagers lands­treff.

– Du får noen blå­mer­ker, men det gjør man i all sport, sier Ma­ren. – Det er ge­ne­relt vel­dig lite ska­der. Mye mind­re enn i for eks­em­pel fot­ball. Det vers­te som skjer er at man får vondt i al­bu­en og må stå over en run­de.

– Det er ikke et show, bare mas­se folk som lø­per rundt med va­rie­ren­de middelalderoutfit i en skog i Øst­fold, for­kla­rer Ma­ren.

Lang tra­di­sjon Blankvåpenkamp er en gren av reenactment, som er en fel­les­be­teg­nel­se på rollespilliknende ak­ti­vi­te­ter der del­ta­ger­ne prø­ver å gjen­ska­pe en be­stemt tids­pe­ri­ode el­ler be­gi­ven­het. Det hele star­tet al­le­re­de i an­tik­kens

Slem sir­kel Du­el­len når et pau­se­punkt. Beg­ge de kjem­pen­de tar et skritt til­ba­ke for å be­trak­te si­tua­sjo­nen. De går i en sir­kel rundt hver­and­re før de nes­ten sam­ti­dig he­ ver sver­det til et nytt an­grep. I sis­te øye­blikk trek­ker

mot­stan­de­ren seg fra det nye sam­men­stø­tet og stam­ per bak­over mot den høye stein­veg­gen. Det­te kan ut­ nyt­tes. Sver­det tref­fer mot­stan­de­rens skjold gjen­tat­te gan­ger og tvin­ger han leng­re inn mot veg­gen. Han er fan­get og har ikke len­ger en sjans. Nå­de­stø­tet set­tes inn og tref­fer mot­stan­de­ren i si­den. Han ro­per et høyt ja og leg­ger sver­det på ho­det. Han er død. Spil­let er slutt.

– Slem sir­kel! ro­per kvel­dens tre­ner, som er den som sty­rer spil­let. Det er sig­na­let for at del­ta­ger­ne skal bry­ te opp du­el­le­ne og stil­le seg i en sir­kel for å slåss alle mot alle. Egent­lig plei­er det­te å kal­les «Odins sir­kel», men si­den nav­net er vi­king­in­spi­rert, og Kongshirden 1260 er en middelaldergruppe, har de end­ret det.

Ma­ren har en­de­lig fått på seg alt be­skyt­tel­ses­ut­sty­ret og slår sver­det mot skjol­det for sig­na­li­se­re at hun er med. Ut­sty­ret er tungt, så de har var­met opp uten, ved å spil­le det de kal­ler «hans­ke­ball», en hjem­me­la­get sport som til tross for at de be­skri­ver den som en va­ ri­ant av rug­by, lig­ner mer på ul­ti­ma­te fris­bee. Ma­ren me­ner et av de stør­ste for­trin­ne­ne ved blank­vå­pen er at det er de­mo­kra­tisk og lavtersklet.

– Jeg har ald­ri vært sær­lig at­le­tisk, men jeg kan li­ke­ vel være med å slåss, sier hun. – Noen er selv­føl­ge­lig flin­ke­re enn and­re, men alle ta­per iblant. Selv de bes­te dør noen gan­ger i lø­pet av en tre­ning.

46

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Lagkamp: Store kamper med to lag opptar en stor del av treningen.

Noen grup­per har rang­sy­ste­mer, der man star­ter som re­krutt og for eks­em­pel ikke får til­gang til alle ty­per vå­pen før man har ste­get i gra­de­ne. I Kongshirden 1260 må man der­imot bare være med på noen få tre­ nin­ger for å lære det mest grunn­leg­gen­de før man kas­ tes ut i det. Os­kar me­ner man læ­rer best da.

Over­vekt av Y-kro­mo­so­mer Os­kar er den før­s­te av de to som be­gyn­te med blank­ vå­pen, og har vært ak­tiv si­den 2005. Han ble in­tro­du­ sert for spor­ten av sin eld­re bror, som han ikke er helt sik­ker på hvor­dan snub­let over det. Ma­ren søk­te det opp et­ter å ha sett et show året før som fan­get hen­nes in­ter­es­se. Der­et­ter spur­te hun om hun kun­ne få være med. Selv om hun er ny ak­ku­rat i blankvåpenmiljøet, er reenactment og le­ven­de his­to­rie noe hun har dre­vet med si­den hun var ti.

– Det er et vel­dig manns­do­mi­nert mil­jø, men det er bare gøy, smi­ler Ma­ren. – Det­te er det enes­te ste­det jeg har vært der køen til her­re­toa­let­tet er leng­re enn til da­me­toa­let­tet.

ele­men­ter fra klas­sis­ke bordrollespill, som Dungeons & Dra­gons, og flyt­tet dem ut i na­tu­ren. Inn­le­vel­se og kos­ty­mer står sen­tralt, og ar­ran­ge­men­te­ne kan vare i fle­re da­ger. Er­fa­rin­gen er til hjelp un­der blankvåpen­ opptredener, der den rene kon­kur­ran­sen må sup­ple­ res med en god por­sjon skue­spill.

– Da kan vi til­la­te oss litt mer sprø ting. Alt­så, ting som egent­lig er idio­tis­ke, men som ser bra ut, for­tel­ler Os­kar.

– Dess­uten vil vi støn­ne, fal­le om og gjø­re mer dra­ma­ ti­ske ting når vi dør, iste­den­for bare å ta hån­den på ho­det, fort­set­ter Ma­ren.

Os­kar de­mon­stre­rer ved å trek­ke sver­det ut av hylst­ret og he­ver det mot Ma­ren for å vise en hen­ret­tel­se. Han gjør et dem­pet hugg, spin­ner rundt og stik­ker sver­det inn un­der ar­men på Ma­ren. Ma­ren støn­ner høyt og fal­ ler ned i kne­stå­en­de i et par se­kun­der før hun fal­ler dø­en­de om. Så rei­ser hun seg igjen og sier at det­te ikke er noe de kan gjø­re på tre­ning.

– Nå er jo fak­tisk en fjer­de­del av med­lem­me­ne jen­ter, inn­ven­der Os­kar.

– Det går sånn ut­over klær­ne. De blir slitt og skit­ne hvis vi skal fal­le hele ti­den. Og det er ikke all­tid like ål­reit hvis gru­sen skra­per opp hen­de­ne, sier hun.

En god por­sjon skue­spill Beg­ge dri­ver, i lik­het med fle­re av de rundt tredve med­ lem­me­ne i Kongshirden 1260, også med laiv, el­ler liverol­le­spill. Laiv er noe som opp­sto da man be­gyn­te å ta

De sy­nes det er vik­tig å un­der­stre­ke at blank­vå­pen, til tross for stort over­lapp, ikke er det sam­me som laiv.

Rollespillelementet mang­ler. Man la­ter ikke som om man er ka­rak­te­ren sin og kal­ler hver­and­re ikke ved

fik­ti­ve navn. Å blan­de blankvåpenkamp og rol­le­spill­ ele­men­ter er imid­ler­tid van­li­ge­re i and­re de­ler av ver­ den.

Sykt femi­ His­to­risk autentisitet er en sen­tral del av blankvåpen­ kamp. Selv om kles­reg­le­ne er lø­se­re på tre­ning enn un­der opp­tre­de­ner, har Os­kar og Ma­ren pyn­tet seg litt eks­tra i an­led­ning vår re­por­ta­sje.

– Alt ut­sty­ret er i grunn au­ten­tisk, unn­tatt det åpen­ba­ re som un­der­tøy, sko og sån­ne ting. Men sik­ker­hets­ut­ styr er vik­tig. Alle må ha noe på ho­det, tann­be­skyt­tel­se og noe på hen­de­ne. For gut­ter er det også på­budt med susp, for­tel­ler Ma­ren.

Gar­de­ro­ben er raskt vok­sen­de og in­ne­hol­der en del hånd­verk. Noen nøy­er seg med å kjø­pe ut­styr, men det ku­les­te er å lage tin­ge­ne selv. Ma­ren for­tel­ler at hun har sydd alt ut­sty­ret hun har på selv. Os­kar hol­der opp skjol­det sitt og pe­ker på de for­skjel­li­ge sym­bo­le­ne han har malt på. De hol­der seg til kris­ten te­ma­tikk, si­den de kon­sen­tre­rer seg om pe­ri­oden et­ter krist­nin­gen av lan­det.

– Det enes­te som mang­ler nå er noen gres­ke bi­bel­vers langs kan­ten, så er jeg for­nøyd, er­klæ­rer Os­kar.

I til­legg til to tre­nin­ger i uken, ar­ran­ge­rer med­lem­me­ ne ofte det de kal­ler «mek­ke­kveld». Da mø­tes de hjem­ me hos noen for å sy og lage ut­styr. De mind­re er­far­ne

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

47

Kostymer: For blankstålutøvere er det viktig med historisk korrekte antrekk og utstyr. Helst skal det være hjemmelaget. med­lem­me­ne kan få hjelp og in­spi­ra­sjon fra de mer er­far­ne.

– Vi kal­ ler det «mek­ ke­ kveld» for­ di folk syn­ tes «sy­ kveld» hør­tes så sykt femi ut, ler Ma­ren. – Det er få and­re ste­der du kan høre sto­re, hå­re­te menn dis­ku­te­re bro­de­ri­er og sy­ing.

Ikke bare for historienerder – Man­ge ser nok på det­te som en nerdesport, sier Ma­ ren, før hun tar et øye­blikks ten­ke­pau­se. – Det er det for så vidt også. Man­ge er skik­ke­lig tun­ge historiener­ der.

Det er li­ke­vel ikke alle som dri­ver med blank­vå­pen for his­to­rie­in­ter­es­sen. I til­legg til his­to­rie­stu­den­te­ne, fin­ ner man folk som dri­ver med helt and­re yr­ker, som bil­me­ka­ni­ker og vek­ter, som er der mest for spor­tens skyld. Ma­ren og Os­kar plas­se­rer seg selv i den før­s­te grup­pen.

– Noen sy­nes det vi hol­der på med er gan­ske kult, mens and­re sy­nes det er helt sprøtt. En­kel­te sy­nes nok det er blod­har­ry, sier Os­kar.

For Ma­ren har li­ke­vel det al­ler mor­soms­te vært å opp­ tre for barn. Mye mor­som­me­re enn å opp­tre for voks­ ne, som skjøn­ner at det hele er et spill.

– De er så med, så en­ga­sjer­te! ut­bry­ter Ma­ren.

Hun for­tel­ler om en gang de had­de et opp­drag i en kir­ ke, der stør­ste­par­ten av pub­li­kum var jen­ter.

– Jeg var den enes­te jen­ta som var med den da­gen, og jeg har ald­ri fått så mye hei­ing og good­will.

Blant ven­ner Med fem ti­mer tre­ning i uken, mek­ke­kvel­der, opp­vis­ nin­ger og stev­ner, er blankvåpenkamp en tid­kre­ven­de

aktivitet. Ma­ren me­ner li­ke­vel ikke at hob­by­en går ut over stu­die­ne el­ler hen­nes so­sia­le liv.

– Det er ven­ne­ne mine jeg tre­ner med. Da spil­ler det ikke så stor rol­le om vi gjør det­te el­ler noe an­net, sier hun.

– Jeg har nok mer­ket at min so­sia­le krets etter­hvert har krym­pet til folk som dri­ver med de sam­me tin­ge­ ne som meg, leg­ger Os­kar til.

Bulles jour­na­lis­ter må gi seg før tre­nin­gen er fer­dig.

Det er for kaldt ute. Nå er det lag­kamp som tre­nes på. Del­ta­ger­ne stil­ler seg opp i to lin­jer på hver sin side av kamp­om­rå­det før de bra­ser sam­men. Igjen og igjen. Da vi går der­fra, kan vi se skyg­ge­ne de­res leke seg langs mur­veg­ge­ne bak oss, og høre klan­gen av stål mot stål kon­kur­re­re med du­ren fra bil­vei­en.

48

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

stud.mat

ukens vin Cha­teau de La­mar­que 2007 Land: Frank­ri­ke Appellation: Haut-Médoc Pris: 120–250 kr

med Fran­çois-Xavi­er Lefébure

Foto: sxc.hu

Hval­fangst, hyk­le­ri­et Der­som jeg ble bedt om å kri­ti­se­re hval­fangs­ten, vil­le jeg ha sagt om­ trent føl­gen­de: Nor­ge er, sam­men med Ja­pan, et av de yt­terst få land som til­la­ter hval­fangst, til stor for­tvi­lel­se for ikke-stat­ li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ner.

Det er van­ske­lig å være uenig med de ikke-stat­li­ge or­ga­ ni­sa­sjo­ne­nes kri­tikk av hval­fangs­ten. De­res ar­gu­men­ter er hver­ken urik­ti­ge el­ler over­drev­ne. Selv­sagt.

For­øvrig har hval­kjøtt in­gen ku­li­na­ris­ke for­de­ler (tro meg!). Da jeg falt for min egen nys­gjer­rig­het og for­le­den kjøp­te og til­be­red­te et styk­ke hval­biff fra Rema 1000, satt jeg igjen med en smak som – hvis jeg skul­le be­skri­ ve den – kun­ne min­ne om kjøt­tet av en ku som har lig­ get et par da­ger i ha­vet. Slik sy­nes jeg hval­kjøtt sma­ker.

Og for ikke å glem­me: Alle vi nord­menn som drøm­mer om en­de­lig å kun­ne inn­lem­mes i Den Eu­ro­pe­iske Uni­ on, vet vi ikke at en av be­tin­gel­se­ne for med­lem­skap er at vi of­rer hval­fangs­ten? La oss i så fall umid­del­bart gjø­re slutt på den­ne blo­di­ge jak­ten og fin­ne vår plass i Fel­les­ska­pet, vær så snil­le!

Vi vet alle at Nor­ge ikke er det enes­te lan­det som be­ går den­ne ned­ri­ge og for­bry­ters­ke jak­ten på hva­len.

Ja­pan er også med på det, sacré bleu! Er vi vir­ke­lig så ego­is­tis­ke at vi ikke vil la Ja­pan få mo­no­pol på hval­ fangs­ten? La nå de ja­pan­ske hvalfangstskipene få sei­le på ver­dens hav og fan­ge sin hval i fred! Så kan de gjø­re ende på noen del­fi­ner også, i sam­me slen­gen. La oss gå for­an ved eks­emp­lets makt, slik vi så ofte gjør, og jeg er sik­ker på at Ja­pan vil ta lær­dom av oss og opp­hø­re med dis­se rov­mor­de­ne, de også.

Jeg vil ikke un­der­slå det alle vet: at hval­fangs­ten i man­ge år gjor­de det mu­lig for Eu­ro­pas kro­ne­de ho­der

La oss få slutt på hyk­le­ri­et og av­vik­le den nå­de­lø­se hval­fangs­ten.

Man må be­gyn­ne å lure på hvor­dan det­te kjøt­tet kan til­be­re­des. Helt sik­kert ikke med en kan­ta­rell­saus kokt på rød­vin og til­satt en kvist ros­ma­rin og der­til litt es­tra­gon, over­ris­let med en raus meng­de ny­kver­net pep­per og fulgt av et glass Médoc (Château Potensac 2007, ide­elt sett). For all del! Det vil­le sma­ke for­fer­de­ lig! Hval­bif­fen kan vi godt være for­uten, vi som er så pri­vi­le­gert at vi i ste­det kan nyte våre fis­ke­ka­ker i en saus som er så vel­dig ... brun.

Men er det bare på grunn av kjøt­tet at vi jak­ter på hval – det­te ha­vets pat­te­dyr? Så lite ap­pe­titt­lig hval­kjøtt er, bur­de vi hel­ler ret­te vår kri­tikk mot de nor­ske po­li­ti­ ker­ne som gjør det mu­lig for mil­li­oner av kvin­ner (og menn) å pyn­te seg med lep­pe­stift, smin­ke og an­nen kos­me­tikk – tak­ket være hvem? Og hva? Tak­ket være spekk fra hva­len – tenk det, Hed­da! Her har vi et tungt­ vei­en­de ar­gu­ment som vi kan bru­ke for å imø­te­gå de man­ge men­nes­ke­ne som pro­tes­te­rer mot hval­fangs­ ten: De må slut­te å smin­ke seg. In­gen vil pro­tes­te­re mot det. Alle vil vi være eni­ge om å ofre en kuns­tig skjønn­het i den hen­sikt å be­va­re en av våre vak­res­te na­tur­li­ge skjønn­he­ter: hva­len.

å hol­de seg fete. El­ler ret­te­re: å hol­de sine kro­ner fete.

Det er helt sant: I lang tid ble kon­ge­kro­ne­ne smurt inn med hval­spekk. Kro­nen, mak­tens sym­bol, som kon­gen bæ­rer over seg, på sitt hode, vil­le ikke skin­ne med den sam­me glans uten hva­lens fett. Be­kla­ger, Ha­rald, men hva­len skal ikke len­ger pry­de ditt makt­sym­bol.

Slik ly­der alt­så mine ster­kes­te ar­gu­men­ter, og jeg er sik­ker på at jeg med det­te har over­be­vist alle om at hval­fangst er en mor­de­risk be­skjef­ti­gel­se.

For selv om vi ja­ger tu­sen­vis av and­re ar­ter, selv om vår ma­ri­ti­me for­mue er ba­sert på slak­ting av laks, selv om våre fis­ke­torg er yp­per­li­ge tu­rist­mag­ne­ter, selv om vårt for­døy­el­ses­sy­stems til­freds­stil­lel­se opp­nås ved kon­su­me­ring av fis­ke­ka­ker og vi er stor­for­bru­ke­re av skjønn­hets­pro­duk­ter (oh, really?) – så la oss få slutt på hyk­le­ri­et og av­vik­le den nå­de­lø­se hval­fangs­ten. Ha­rald og hans kon­ge­kro­ne får ha det så godt. Et voilà!

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

viss­te du

si­tat

Un­der en mid­dag er ikke ma­ten all­tid det vik­tig­ste. Noen

En kjent og en­kel de­fi­ni­sjon av hval er gitt av

gan­ger er det gjes­ten som gjør mid­da­gen spe­si­ell.

Her­man Mel­vil­le, i Moby-Dick; or, The Whale

49

(1851): ”A spouting fish with a horizontal tail” Foto: sxc.hu

i re­spek­tens tje­nes­te

Foto: commons.wikimedia.org

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Morten Falch Sortland – Canon EOS 1Dx – ISO 320 – 50mm f/1.2@ 50 mm – f/1.4 – 1/125

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Hennie Marie Fløystad er kjernestyrets partyløve. Men på nachspiel er hun mest opptatt av å raide kjøleskap for Q-melk.

Tekst: Håkon Block Vagle Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS

– Du er bondejente, og vi har hørt en del rykter. Hva skjedde egentlig på låven?

– Vi hadde en litt gal vær, veldig aggressiv. En dag jeg gikk inn, visste jeg ikke at den var der. Så da ble jeg tatt bakfra.

– Eh, «tatt»?

Den skubbet meg hardt inntil veggen. Jeg ble stanget og fikk blåmerker. Og nei, ikke trekk forhastede konklusjoner – jeg er fra bibelbeltet på Sørlandet, så vi bruker litt andre ord, skjønner du!

– À propos gamle sauer, hva blir strategien hvis du ikke får viljen din i høyblokken?

– Avliving på stedet! Nei, fra spøk til revolver, vi senterpartister er hestehandlere av yrke og kjente for å få selv umulige kompromisser til å gå i vår favør. Men der SP tenker på bøndene, vil jeg selvfølgelig kjempe for studentene.

– Du er eldst og omtales som «bestemor» i kjernestyret. Likevel er det deg vi har sett holde lengst ut på fest?

– Jeg er jo bare 24, så noe bestemorstempel vil jeg ikke ha på meg!

Det er sikkert fordi jeg er veldig ansvarlig og ordner opp. Observasjonen deres er forøvrig riktig – jeg pleier ikke legge meg før i syv-åttetiden dagen etter, og det er etter en helt vanlig kveld.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra flere nachspielverter at melkekartongen på mystisk vis er tom dagen etter. Hva er det som skjer?

– Vel, det er nok senterpartisten som er ute igjen. Jeg er fra en gård som produserer Tine Melk. Hvis jeg finner Q-melk på et nachspiel, så tømmer jeg den alltid ut i vasken.

For meg er dette et spørsmål om prinsipper.

viljen var helt ulik noe jeg hadde opplevd tidligere. Så det var det ha det bra til jusen!

– Din forgjenger er en Pikenes Jens, men hevder at du har hatt en større geografisk bredde når det gjelder rom på NHH-bygget besøkt om natten.

– Vel, det sier vel mer om ham enn meg! Jeg er kanskje litt på kanten når det gjelder vitser og sånt, men når det gjelder studentforeningen, blander jeg aldri arbeid og nytelse på noen annen måte enn at jeg nyter arbeidet. Be ham merke seg det!

– Eh, «tatt»?

– Den skubbet meg hardt inntil veggen.

– Hvordan havnet du på NHH? Jeg begynte faktisk på jusen og NHH samtidig, og tenkte jeg skulle kombinere studiene. Men så engasjerte jeg meg i studentforeningen, og da ble jeg helt forelsket. Menneskene, miljøet og den unike innsats

51

Fløystad stiller seg opp og vifter med geværet, som hun plukket med seg fra et kjellerrom. Etter intervjuet blir våpenet konfiskert, fordi det kan skade folk.

Henny Marie Fløystad • • • • • • • • • • • • • •

CV i NHHS:

Fagpolitisk ansvarlig. Kjernestyret 2014 Bacheloransvarlig Fagutvalget, H2013 Leder Profileringsutvalget, H2012 Øko/nestleder K7 Minutter, V2011 og V2013 Øko/nestleder Profileringsutvalget, V2012 Vara Styret ved NHH, 2012/2013.

Ankeutvalget for disiplinærsaker i NHHS, 2012/2013 NHHI Innebandy Live video, Uken 14 Video, Symposiet 13 Video, Uken 12 Skolekontakt, BC2011 Servitør, Symposiet 11 Karrieredagsvert 2012 og 2013

Fem kjappe:

Plan B: NHH er plan B. Jeg skulle jo bli advokat.

Estimert IQ: Høyere enn Britney, lavere enn Einstein.

Beskriv deg selv som et dyr: Dverghamster. Liten, søt og kresen.

Beste NHHS-fest: Internaften ‘10v

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Forstyrrende mellommenn Nr.: – eiπ

Løssalg: Psykologer Antall lesere: Manusgjengen i Mammon Tre musikanter om reservasjonsretten

Sett i forhold til den generelle samfunnsutviklingen og tendenser ved utviklingen i Europa forøvrig er det viktig å finne den rette balansen mellom samvittighetsfrihet og privaaaaaaaatliv

Klimpre, klimpre

SOL010 Multiple Choice-eksamen julen 2013 Skriv ned dine svar på et eget ark (eks: Spørsmål 1: b; Spørsmål 2: c, osv.). Lag to kolonner i forhold til svararket slik at du får plass til alle svarene på samme ark.

Flere alternativer kan være riktige. Velg det som er mest riktig.

1. En ny rangering plasserer skolen du går på dårligere enn erkerivalen, og to plasser lavere enn skolen din hadde året før. Skolen har hatt en jevn nedgang de siste årene.

Hvilken reaksjon kan vi forvente fra skolens ledelse? a. De vil erkjenne problemet, og bruke dette som motivasjon til å begynne klatringen på rangeringen al lerede til neste år. Skolens ansatte og skolens studenter får en ny giv, og slår rivalen ned i støvlene året etter. b. Skolens ledelse vil eksternalisere skylden. Det er ikke skolen som er dårligere, men rangeringen som ikke fanger opp hvor god skolen egentlig er. Skolen vil ikke la noen fortelle den hva de skal gjøre, og nekter å innse at rangeringen kan ha relevans overhodet. c. Dette er en SV-støttet konspirasjon for å underminere kapitalismen! Skolens ledelse vil nekte å la seg herse med, og derfor gjøre det motsatte av det rasjonell tenking tilsier: jobbe mindre og slappe av for å vise at de ikke føler seg presset og at de ikke kunne brydd seg mindre om rangeringen.

2. En fiksjonell studentavis, K8 Bobletin, har en kritisk artikkel om beslutningsprosesser innad i studentgruppen Måneden. Hvordan reagerer Måneden? a. De erkjenner at artikkelen bygger på fakta, bidrar så godt de kan til å belyse sin side av saken og tar med glede debatten med resten av studentforeningen. Alle er tjent med et godt arrangement. b. De låser seg inne på kontoret, lar være å svare på Bobles henvendelser og venter til problemet går over. Når det ikke skjer, lager de sin egen reportasje om hvordan Bobles sjefredaktør spiser barn. c. De går til angrep på pressefriheten. Pressen er til stede for å skrive positive, ikke negative saker. Akkurat som Månedens egen hjemmeside, altså. d. Ikledd hvite laken med hull for øynene ramponerer de kontorene til avisen, men blir låst inne av smekklåsen. De klarer å bryte seg ut, men etterlater en sprøytespiss.

3. Skolen du går på utvider med et nybygg. Hvilket utsagn beskriver best skoleledelsens holdning til kvalitet? a. «Vi må sørge for at tekniske forhold, som raskt og fungerende nettverk i hele bygget, holder en høy nok standard.» b. «Vi må sørge for at nybygget tilfredsstiller studentenes forventninger, som til arbeidsro og privatliv.» c. «Vi bestemmer hva som er kvalitet.»

4. Hvilket fokus er viktigst å ha fokus på for en professor i markedsføring? a. Studentfokus. b. Kunnskapsfokus. c. Kaffefokus. d. Bredt, helhetlig og overordnet fokus i forhold til prosessen.

Hvis du har glemt å svare på markedsundersøkelsen, som er til mitt private bruk, kan du ikke gå opp til eksamen.

NØKKELTALLENE

Annonser: SiB-koppen Under dynen: Rektorblogg

#akademiskboner

Etterbørs: Gevær i fUken

Statoil + makt

Rektor + naivitet

Kopp – hank

NHH – integritet

Avtale – kritikk

Norsk idrett Statoil Bachelor Campusfestivalen Berlin

+ doping + Kai – evaluering – 2 stud. NHH + 2 stud. NHH

Bulle Bulle Uken NHH Kiev

+ fag.pol - ekstern + utsolgt – Twitter + Vaktkorpset

J U S S

Nyheter: Bildebyline

Statoil + kopp

S U G E R

Oooooh, gotta teach ‘em how to knit, sweet thang! Gotta use ‘em pins, baby

Penger fra himmelen