K7 Bulletin #1 2014 by NHH Alumni

Økonomi

Intersection

En arrogant besserwisser

Visiting the aquarium Side 31

Side 20–21

K7 Magas

in Foto: Dragana

Kulovic, FotoNHH

1964–2014

Sverdkam p

Oskar og

SOL-kongen Portret t: Humor,

jåleri og den

vanskelige

forskningen

Maren bruk er fritiden

på å slåss

med midd

elaldervå

pen

Hvalfangst

Mat: Hvorfo

r du skal si

nei til havets

delikatesse

Rapport fra

Tett på: Henny

fjøset

i kjernestyret

avslører hemme

ligheter

Foto: Marte

Tirsdag 28. januar 2014 • Årgang 50 • nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Stabbeto

rp, Foto NHHS Foto: common

s.wikimed

ia.org Foto: Erik

Hapnes, Foto

NHHS

Debatten som druknet Forskningsstøtte Nye avtaler gir Statoil makt over forskning i Bergen. Mens det er høylytte protester ved universitetet, er debatten død ved NHH. UiB-rektor Dag Rune Olsen ber nå om en uavhengig vurdering fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. NHHrektor Frøystein Gjesdal gjør ingenting. Nyheter side 4 og 5

Magasin

Nyheter

Sykelig morsom Side 38, 39 og 40

SiB skjuler prisutvikling

Side 6 og 7

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

Ansvarlig redaktør Rakel Haugen Strand Nyhetsredaktør Shaghayegh Yousefi Magasinredaktør Olve Hagen Wold

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen Tlf.: 53 05 89 78

Journalister Kyrre Kjellevold Håkon Block Vagle Anders Arildsønn Lager Sondre Einang Prestegard François-Xavier Lefébure

Andreas Ulfsten Peder Engesæth Heidi Egeland Andreas Masvie Ingvild Mathiesen Intersection Rujuta Vaidya Nadine Bibi Mahreen Iftikhar Lorenzo Bonnetti Long Chen Økonomiredaktør Eirik Berger

Sportsredaktør Mats Bye

Marte Stabbetorp Morten Falch Sortland

Markedsansvarlig Marie Andersen

Art/Creative Director Silje Langøy

Økonomiansvarlig Olav Stenvik

Grafisk utforming Daniel Hundvin Kårbø Kaja Skåland Vilde Dyrnes Ulriksen Benedicte Hvide Sagvaag Long Chen Liudmila Knyazkina Anja Øiseth John-Erik Rørheim

Fotoredaktør Erik Hapnes Forsidefoto: Kai Erspamer Max Ozerov Elisabeth S Alnes

Yating Zhang Natalia Drozdova Thao Vo Jens Aass Martin Belej Bjørnar Tømmerås Marte Drager Trykk Schibsted Trykk

PFU er et klageorgan EoppØM RKE ILJ T M nevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer 24 9 1 59 fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Trykksak

Leder

Alt var bedre før

Tips: red@k7bulletin.no

Når tausheten taler Da Statoil og Universitetet i Bergen før jul fornyet sitt forskningssamar beid, førte det til sterke reaksjoner fra studenter og professorer. Etter at Norges Handelshøyskole skrev under på en lignende avtale, har debatten derimot vært fraværende. Selv NHH-rektor Frøystein Gjesdal innrømmer at han hadde forventet mer oppmerksomhet. Gjesdal har likevel ingen grunn til å være overrasket. Det er nemlig van skelig å ta stilling til en avtale som ikke er offentliggjort. Etter påtrykk fra K7 Bulletin, ble avtalen likevel gitt ut, med forsikringer om at den «egent lig skulle vært offentlig». Dette er urovekkende. Etter fjorårets opprivende konflikter i høyblokken, ble informasjonsflyten og den interne debattkulturen på NHH kritisert. Men der UiB oppfordrer til åpenhet og offentlig debatt, virker det fortsatt å være høyskolens rygg margsrefleks å velge hemmelighold. Det er trist, ettersom reaksjonene på UiB med all tydelighet viser hvilken viktig funksjon debatt har i denne typen saker.

Ryggmargsrefleksen er hemmelighold. Professor Gunnar Kvåle har utvilsomt et poeng når han kritiserer at Statoil får legge føringer for hvordan forskningen og prosjektene skal omtales. At avtalen gir Statoil betydelig innflytelse over hva institusjonene skal forske på, reiser åpenbart også prinsipielle spørsmål knyttet til akademisk frihet. Derfor er det klokt at universitetet nå har bedt Den nasjonale forsknings etiske komité for naturvitenskap og teknologi gjennomgå avtalen. I lys av dette er reaksjonen fra NHH-rektor Frøystein Gjesdal overrasken de. I dagens avis erklærer han at han ikke ser noen etiske problemstil linger ved avtalen. Det er kritikkverdig, og kan tyde på manglende etisk refleksjonsevne hos NHHs øverste ledelse.

Hvert semester tiltrer nye håpefulle inn i styreverv i studentforeningen. Spesielt gjelder dette i januar, da de fleste stillingene velges ved høstval get. NHHS er en studentforening der det er lov å gjøre feil. Studentforenin gen skal være et sted der man påtar seg verv også for å lære seg noe nytt og utvikle seg som leder og medarbeider. Med nye til lits valg te kan vi for hå pentligvis forvente noen endringer i studentforeningen. Det er ofte til det bedre, men det kan ta tid før de blir skikkelig varme i trøya. Da kan utål modige pamper være mer til bry enn til nytte. For avgåtte styremedlemmer, popu lært kalt pamper, er det lett å se alle feilene de nye gjør, og dermed overse NHHS’ funksjon som læringsarena. De har antagelig rett: De nye er sannsyn ligvis svakere stilt enn hva man selv var da man gikk av. Samtidig er det lett å glemme at man selv var i sam me situasjon et år tidligere. Antagelig gjor de man selv like man ge feil, og utålmodige pamper var ikke annet enn et ytterligere stressmoment.

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Samtidig må ikke det å være ny bru kes som frikort, og vi må anerkjenne at ulik erfaring gir ulike forutsetnin ger. Som styremedlem i et underut valg er man med på å styre en student forening med over 3 000 studenter og med rundt 20 millioner kroner i om setning. Det må tas på alvor hvis også fremtidige studenter skal få nyte godt av alt NHHS har å by på. I tillegg må man også vise forståelse for de avgåtte styremedlemmene. De har ofte lagt ned et helt år av livet sitt i frivillig arbeid, og det kan være tungt å gi dette videre. Dersom etterfølgeren legger alt man selv har skapt i grus be tyr dette at alt det ulønnede arbeidet var helt forgjeves. Det er for mange en skremmende tanke, og det er lett å forstå pampenes eierskapsfølelse til vervet de har forlatt. Min oppfordring til de påtroppende er derfor å vise respekt for studentfor eningen, sitt verv, og ikke minst sin forgjenger. Til de avtroppende kan jeg ikke annet enn å formane til tålmodig het, og å huske at vi alle har vært på troppende en gang.

Peder Engesæth, kommentator

Den siste uken har K7 Bulletin snakket med vitenskapelig ansatte ved NHH som mener avtalen kan være problematisk, men ingen av disse øns ket å stå frem. Dette viser at kritiske røster eksisterer på NHH. Offentlig debatt og faglig uenighet er vitenskapens adelsmerke, og bør også gjelde rammevilkårene for forskningen. Dersom ingen tør tale imot ledelsen el ler kolleger i vanskelige saker, er det et farlig svakhetstrekk ved høysko len. Dagens samfunn stiller andre krav til åpenhet enn tidligere. Der univer siteter og høyskoler før kunne lukke seg inne, er transparens og aktiv samfunnskommunikasjon idag blitt nødvendig for å opprettholde tillit og godt omdømme. Det kan noen ganger virke som om de eldre professorene som styrer høy skolen ikke har forstått implikasjonene av dette. I denne saken bør Frøy stein Gjesdal gjøre som sin rektorkollega ved universitetet, og oppfordre til debatt. Hvis ikke slike problemstillinger i fremtiden kan diskuteres of fentlig, setter det handelshøyskolens troverdighet i fare.

K. Syvertsen

Foto: Max Ozerov, FotoNHHS Campusfestivelen: I helgen ble campus fylt av musikk fra blant annet Lint og LoveLoveLove.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

Kommentar

Foto: Alejandro Jaramillo. Foto NHHS

Foto: Marte Stabbetorp, FotoNHHS

En tannløs 80-åring? Norges viktigste talerstol bør brukes til mer enn bare koseprat.

Håkon Block Vagle kommentator

hv@k7bulletin.no

Som arrangement var Studentersamfunnets åpningsmøte glimrende. Som bidrag til sam funnsdebatten var åpningen av jubileumsåret en fiasko. Politikerduoen Torbjørn Røe Isaksen og Sigbjørn Johnsen liret av seg runde, halvveis interessante selvfølgeligheter, bare avbrutt av litt snikskryt til hverandre. Seansen lignet mest av alt på en felles pressekonferanse. Helt utilsiktet demonstrerte Johnsen og Isaksen et interes sant po eng, nem lig hvor for svinnende små forskjellene

er i norsk politikk. Det holder derimot ikke når ingen av dem svarte på spørsmålet for kvel den, nem lig hvem som skal ta ansvaret for velferdsstatens fremtid. Iste den var det lett å kjen ne igjen de samme frasene rikspo litikere gjentar gang på gang – ikke i TV-debatter, men når de farter land og strand til lokale partimøter, hvor de i mangel på løfter må prøve å motivere fottroppene med at de er del av noe stort, viktig og langsiktig. Det vi hørte, var knapt nok eg

net til å begeistre dem som de ler ut AP-roser og Solberg-saft. Når koret likevel klappet for pre ke nen, sier det mer om Samfunnet og dagens debattkli ma enn troen på norsk økono mi. Fraværet av konfrontasjon, ønsket om å ikke støte noen, ser ut til å gjennomsyre hele ju bileumsprogrammet. Denne våren kan vi blant annet kose oss med kvin ne lig le del se fra søst re ne Erna og Ma rit Solberg, høre Stoltenberg hol de solo-tale om klima og nyte synet av Siv Jensen, Alexander Cappelen og Kalle Moene plud re i vei om skatt. Men hvor for la Kje til Al stad heim være forvist til et annet temamøte, når han kunnet grillet FNs klimautsending på hvor for han ikke gjor de mer som regjeringssjef ? Når Erna Solberg gjester byen, hvorfor ikke ut ford re hen ne på noe

mer kontroversielt? Hvis sva ret er at nor ske sam funnstopper krever et servilt forum og kvier seg for debatt, er det en skandale. Hvis svaret er at Samfunnet selv legger opp til dvaske møter, er det grunn til studentopprør. Jeg er villig til å akseptere at norsk of fent lig het er en sør gelig sober affære. Men burde ikke Norges viktigste talerstol innby til noe annerledes og bedre? Jeg ønsker meg et Sam funn der debattene er harde, publikumsfølelsen in tens, der jeg kan oppleve raseri og eksta se. Jeg vil ikke ha søvndyssende enighet, men kontroversielle sa ker som ut ford rer oss som mennesker, der motstanderne ikke er redde for å krenke, og der seieren vinnes med kraften av det bedre argument. Norsk debatt er vanligvis pre get av det stikk motsatte. Makt eliten i Norge er samstemt og

kom pakt. I man gel på uenig het, og noen ganger i frykt for den, er de mer kom for tab le med å tåkelegge med tekniske spørsmål og tom retorikk. Det er selvfølgelig urealistisk å tro at norske samfunnstopper vil bli tydeligere og mer uenige, bare fordi de kommer til Ber gen. Et møte mellom Erna Sol berg og Jens Stol ten berg vil aldri komme i nærheten av en britisk underhusdebatt. Li ke vel bør det være mu lig å skape reell konfrontasjon. Med prominente gjester fra innland og utland, har Samfunnet gang på gang bevist at de kan hen te deltagere fra øverste hylle. Studentersamfunnets ambisjon bør der for ikke være snau ere enn å gjøre den nasjonale de batten bedre, ved å provosere og skape temperatur.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Stud.NHH med gratis nettilgang på flyplasser

standard eduroam-prosedyre. For de fleste store

Feliz takker for seg NHH-studenter som har

langsiktige effektene av nedleggelsen vil ikke

Etter en testperiode sommeren 2013 ruller Uni-

flyplasser er tjenesten operativ, mens reisende

brukt torsdagene til å drikke seg snydens på

vises før om noen måneder. Det er foreløbig

net ut en permanent ordning med tradløst in

til/fra Sogndal, Ørsta m.fl. må smøre seg med

Feliz må tenke nytt. Det populære utestedet la

uvisst hvor McKinsey vil avholde bedriftspre

ternett på norske flyplasser. Studenter ved NHH

tålmodighet til 1. februar.

ned like før jul. Foreløbig kan det se ut som at

sentasjonene fremover.

kan glede seg, da man kan logge på gjennom

torsdagsgjestene trekker mot Calibar, men de

Statoil får makt o Nye avtaler gir Statoil makt over forskning i Bergen. Mens det er høylytte protester ved universitetet, er debatten død ved NHH. Shaghayegh Yousefi, nyhet@k7bulletin.no Rakel Haugen Strand, red@ k7bulletin.no

I desember ble forskningsavta len med Statoil fornyet. Avtalen forplikter oljeselskapet til å bi dra med 37,7 millioner kroner til forskning på handelshøysko len. Det er Gunnar Kvåle, pro fessor emeritus ved Senteret for internasjonal helse ved Uni versitetet i Bergen, skeptisk til. Sammen med kolleger har han tatt opp det de mener er forsk ningsetiske problemer ved en tilsvarende avtale ved UiB. Forskerpress I kontrakten står det blant an net at Norges Handelshøyskole « ... skal arbeide aktivt for å gi positiv omtale av arbeidet. Stat oil skal varsles tidlig om rele vante pressekonferanser og po tensielle mediesaker ...» Dette er den samme setningen som førte til sterke reaksjoner på Universitetet i Bergen og i ukeavisen Morgenbladet. – Hvis det i avtalen står at forsk ning støttet av Statoil skal om tales positivt, er dette uheldig. Det er vik tig at forsk nings re sultater omtales korrekt, uten føringer. Forskere kan føle seg presset til å omtale konklu sjonene av forskningen, så vel som forskningssamarbeidet i seg selv, utelukkende positivt, mener Kvåle. Kjøper seg goodwill Et annet punkt som har skapt reaksjoner, gjelder styringen av prosjektene. «Det skal etableres en styringskomité med tre re presentanter fra hver av parte ne. Styringskomiteen skal være ansvarlig for strategi og økono mi…». Dette gir Statoil makt til å bestemme over forskningen, noe Kvåle er kritisk til. – Jeg forstår at Statoil er inne i

styringskomiteen for disse mid lene. De er primært et oljesel skap, og slik støtte er viktig for selskapets merkevarebygging. De vil frem stå som en vik tig samfunnsaktør ved å støtte fle re norske utdanningsinstitusjo ner. Slik kan en si at de kjøper seg goodwill. Stor innflytelse Kvåle mener også at dette kan føre til at Statoil får mye makt til å påvirke hvilke forsknings områder som blir prioritert ved institusjonene. – Ansatte i Statoil er sterkt inne også i sty rin gen av fle re pro grammer gjennom Forsknings rådet. På denne måten kan de påvirke hvilke prosjekter som får forskningsmidler, i tillegg til å påvirke holdningene til forskere, både ved universite tet og på handelshøyskolen. På UiB har de også reagert på at sto re de ler av støt ten har blitt brukt til forsk ning på fossile energikilder. Dette har ikke vært et di rek te pro blem på NHH. – Indirekte kan nok støtten til NHH også være med på å for len ge fossilalderen, ved at en del av forskningen vil kunne få anvendelser for den fremtidige produksjonen til Statoil, sier Kvåle. Positiv omtale NHH-rektor Frøystein Gjesdal ser ikke noe problem i at Stat oil blir varslet på forhånd om medieomtale, og at omtalen skal være positiv. – Mange har lurt på den første setningen i kontrakten om po

Fornøyd: Flere positive enn negative sider, mener rektor Frøystein Gjesdal. sitiv omtale. Jeg mener den er uproblematisk. Om det er mu lig å få arbeidet vårt ut i media, så skal vi jobbe for det, samti dig som vi skal gi positiv omta le av arbeidet. Det er vårt eget arbeid, og vi publiserer ikke et ar beid før vi er for nøyd med det, sier Gjesdal. – Men jeg vil presisere at vi på ingen måte har noen plikt til å drive promotering for Statoil, slik jeg leser avtalen. Vi har hel ler ingen forpliktelse til å holde

Forsvarer avtalen – Ser dere noen forsk nings etis ke problemer med kontrakten?

om hvilke områder som burde prioriteres. Det vi absolutt ikke kan akseptere er om arbeidsgi ver går inn og prøver å styre i detaljer.

– Nei, jeg ser egent lig in gen forskningsetiske problemstil linger. Vi har lang erfaring med den ne ty pen sel skap. Det er viktig at samarbeidspartnerne har respekt for at forskningen er fri og åpen. De kan ikke på virke konklusjonene i forsk ningen, men de kan mene noe

Statoil og høyskolen skal i fel lesskap se på hvilke hovedom råder og prosjekter pengene skal gå til gjennom styringsko miteen. – De skal år lig god kjen ne og revurdere satsinger. Nye satsin ger må innom styringskomite en.

noe hemmelig.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

20 prosent årlig økning Norske utdanningsin-

Sverige gjorde det samme i 2011. Regjeringen

NHH fikk være med på Mammon Episode 4 av

spørsmålstegn ved research-budsjettet serien

stitusjoner må være forberedt på 60 000 inter-

sikter på å legge frem en utredning som evalu-

NRK-serien Mammon ga seerne et innblikk i

opererer med.

nasjonale søknader om to år, i følge Universi-

erer effekten av skolepenger innen 2015.

hverdagen på NHH. Både informasjonstjenesten

tets- og høyskolerådet (UHR). Danmark innførte

skolepenger for søkere utenfor EØS i 2006, og

Realismen over det hele bør gi grunn til å sette

studentforeningen

ble

portrettert.

over forskningen

Foto: Vasilisa Sayapina, FotoNHHS

I tillegg skal styringskomiteen gjennomgå progresjon i pro sjektene.

rundt bindinger som kan opp stå som kon se kvens av opp dragsbasert forskning.

– Statoil ønsker i lite grad å de taljstyre prosjekter, men øns ker at midlene skal gå til pro sjekter de har interesse av. Hvis andre mener vi bør prioritere forskning på noe annet, er det fritt for å finansiere.

– Vi har ikke gjort noen akti ve evalueringer på dette, men dette er jo en del av den forsk ningsetiske diskusjonen som hele tiden pågår. Vi skal være uavhengige, og vi er generelt gan ske be vist på det te. Vi er ikke redde for å gå ut med sa ker som kan være kontroversi elle blant folk med penger eller makt. Vi er ikke skyggeredde.

– Ikke skyggeredd Gjesdal innrømmer at det ikke gjøres aktive evalueringer

– Hvis en professor mener noe som Statoil er uenig i, så kan ikke Statoil forvente at perso nen skal legge bånd på seg på noen måte. Men et pro blem som kan oppstå er at de som har direkte har koblinger til Statoil kan bli litt for forsiktige.

English summary Statoil has made an agreement to pay NHH 37.7 million NOK over the next five years. In the contract they urge that media coverage of the research ought to be positive. In addition the money is given to projects picked by a committee consisting of three representatives from Statoil and three

from NHH. At UiB there has been heated discussion, while so far the agreement has gone undebated at NHH.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

Passordvinner Passordalternativet «password»

«Password» innehar altså fortsatt en sterk an

Kvalitet på stedet hvil Tellekantsystemet har

søkelsen, finner derimot ingen tegn til at fors

er ikke lenger verdens mest populære pass

nenplass.

økt produksjonen til norske forskere – de pu

kningen blir bedre.

ord. Det mest populære passordet i 2013 er

bliserer 90 prosent mer av forskningen enn da

«123456», fulgt av «12345678» på tredjeplass.

systemet ble innført for 10 år siden. Forskerne ved Universitetet i Århus, som har gjort under

Hemmeligholder pr Prisene i SiBkantinene har økt i en årrekke, på tross av gjentatte klager fra studentene. Samtidig blir prislistene hemmeligholdt. Andreas Ulfstein au@k7bulletin.no

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har som for mål å bed re hverdagen til byens studenter ved velferdstilbud som helse tjenester og trening. – Den gjeldende prisliste for året er fremlagt etter forespør sel fra K7 Bulletin, noe vi vur derer som svært imøtekom mende, mener Ørjan Vågstøl, direktør i SiB Kafé. Det er likevel vanskelig å sjek ke prisutviklingen i kantinene – i og med at prislistene fra tid ligere år holdes skjult. Kjernestyret kritiske – En slik praksis med å tilbake holde prislistene er problema tisk. Det kan føre til et svekket tillitsforhold mellom Student skipnaden og studentene, sier Jørund Thomassen Gjesvik, ny valgt eksternansvarlig i kjerne styret. Han mener det er urovekken de at prislistene ikke gjøres til gjengelige. – SiB skal være en åpen og gjen nomsiktig organisasjon. Det er viktig for SiB at det eksisterer åpenhet, som igjen vil føre til tillit fra studentenes side. Uten denne tilliten faller ting sam men. I tillegg er prislistene en viktig informasjonskilde som Velferdstinget kan benytte seg av i sitt arbeid, mener han. – Hva synes du om at prisnivået på SiB-kafeene har økt til tross for en målsetting om lavere priser?

Dyr mat?: Fordi SiB nekter å oppgi informasjon om tidligere priser, er det vanskelig å si noe om prisutviklingen. Det er problematisk, mener Jørund

– For det første er det uheldig siden dette var en såpass klar målsetting i året som gikk. For det andre bør dette tas opp på nytt igjen i Velferdstinget for å legge press på SiB, sier Gjesvik. Velkjent tematikk Senest ifjor bestilte student samskipnaden en rapport fra NHHS Consulting. Der ble det gjort en analyse på driften av SiB-kantinene som konstaterte at de dri ves for holds vis kost nadseffektivt. Men på grunn av høye felleskostnader, som ad ministrasjon, går flere av kanti nene i underskudd. K7 Bulletin har fått opplyst at fem av kanti

nene fortsatt går i underskudd, men ikke hvilke dette gjelder. – Våre brukerundersøkelser og tilbakemeldinger fra studenter, viser at kundetilfredsheten er økende for SiB Kafe. Vi opple ver ikke at man ge stu den ter velger bort tilbudet, tvert imot opp le ver vi en øk ning i om setning og antall kunder. Men som bedrift søker vi alltid å bli bedre, forteller Vågstøl. – Et av SiBs mål er jo at studentene skal kunne spise alle dagens målti der i en SiB-kantine, men med da gens prisnivå blir dette vanskelig. Er dette noe SiB kan leve med?

– Vårt mål er ikke nødvendigvis at alle studenter skal spise alle måltidene i våre kafeer, men vi ønsker alltid å være et foretruk ket alternativ på campus, som kan tilby studentene sunne og gode produkter, til en best mu lig pris, mener han. Han mener prisene i kafeene er overkommelige.

– Ved å velge våre gode faste tilbud kan eksempelvis stu den te ne spi se to kal de og ett varmt måltid om dagen for vel 100 kro ner. Vår stra te gi er å differensiere prisutviklingen i større grad, og skjerme viktige og sunne signalprodukter. Det betyr at noen produkter er satt

Det er viktig for SiB at det eksisterer åpenhet som igjen vil føre til tillit fra studentenes side. Uten denne tilliten faller ting sammen. Jørund Thomassen Gjesvik eksternansvarlig kjernestyret

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

BI utfordres i hovedstaden Høgskolen i Oslo og

om å komme tettere på arbeidslivet. Fagtilbu

Campusfestivalen 23-25 januar ble det nok en

felig konsert. Totalt var det 16 forestillinger i

Akershus (HiOA) oppretter en School of Mana

det vil basere seg på allerede eksisterende til

gang arrangert Campusfestival i nettopp Cam

løpet av de tre dagene, blant dem Lint, Örken

gement (ledelsesskole), med mål om å utfordre

bud innen bachelor og master ved institutt for

pus. Nytt av året var likevel at torsdagen ble lagt

buddha, TG-band (med sin trofaste vokalist Ei

BIs dominerende stilling på etter- og videreut

samfunnsvitenskap.

til utestedet Østre i sentrum, der blant annet

rik Tenfjord), Sun Age og Grandma’s Tea Party.

danning. Initiativet er et ledd i høyskolens mål

rislister

NHH-baserte Svømmebasseng leverte en fortref

Uken bruker Vaktkorpset Etter anbudsrunder med eksterne vaktselskaper i høst har Uken valgt å hyre inn Vaktkorpset til å stå for sikkerheten på NHH under Uken. Shaghayegh Yousefi nyhet@k7bulletin.no

Foto: Eivind Døvik, Foto NHHS Hyret: Vaktkorpset blir leid inn på interne arrangement, men ikke på Uketeltet.

Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS Thomassen Gjesvik i kjernestyret.

ned i pris, noen er uendret, og noen er satt opp i pris. SiB i hardt vær Det er ikke bare SiBs kantine drift som har fått hard medfart den siste tiden. Også SiBs bolig prosjekt Grønneviksøren har vært heftig omtalt i media, nå sist grunnet dårlig sikkerhet og økonomiske vanskeligheter. Ørjan Vågstøl er derimot klar på at overskudd fra kantinedrif ten på for eksempel NHH ikke går til å dek ke un der skudd i andre kafeer eller andre deler av organisasjonen. – Nei. Kafeene på NHH har tra

di sjo nelt gått i ba lan se, og et eventuelt overskudd fra NHHkafeene vil ikke gå til å «sub sidiere» andre kafeer eller pro sjekter, sier Vågstøl.

English summary The prices in the SiB Cafés have steadily increased over the last years. But the head of SiB refu ses to release the price lists for previous years. Jørund Gjesvik, Head of External Affairs, is cri tical towards this practice, as he believes it may lead to a de crease in trust between the stu dents and SiB.

– Vi har landet på Vaktkorpset, og det er vi kjempefornøyde med. Når det kommer til sik ker het på byg get er de nok det beste alternativet, forteller Ukesjef Erlend Karlseng. Avtalen betyr at Vaktkorpset blir hyret inn som en ekstern aktør. – Det innebærer at de leier oss inn på samme måte som alle andre i studentforeningen gjør når de bruker oss, forteller Pål Fosland, leder i Vaktkorpset. VK blir dermed ansvarlige for vaktholdet på NHH under ar rangementene som foregår på bygget. – Vi har kun godkjenning fra politiet til å operere på bygget. Eks ternt, som i Uke tel tet, vil Uken måtte leie inn eksterne selskaper, forteller Fosland.

I til legg vil Vert skap, Ukens egne vaktholdsgruppe, supplere Vaktkorpset på byg get.

Fokuserer på sikkerhet Etter sikkerhetsproblemer un der Uken 12 har Uken 14 foku sert sterkt på sikkerheten. – Jeg har ikke 100 pro sent kjenn skap til det som skjed de under DDE-konserten, men det er klart at slikt ikke skal skje un der Uken 14, me ner Karlseng. I tillegg til profesjonelt vakt hold under Uken, har Uken 14 konsentrert seg om køplanleg ging så vel som kursing. – Vi har hatt eks tremt fo kus på planen over kø og utslipp, slik at det ikke blir for man

ge på bygget samtidig. Det er i tillegg viktig å ha nok folk på jobb. Han mener de er godt forbe redt. – Vi har et sik ker hets kurs vi skal kjø re gjen nom. Det skal ikke spares på vaktholdet, det er ikke der vi skal kutte i kost nadene, fastslå Karlseng.

English summary Uken has decided to use Vakt korpset (VK) to provide secu rity at NHH during Uken 14. Uken 14 has focused on secu rity, queue planning to ensure that everything goes well du ring the student festival.

Ett konsern – mange muligheter Oppdag mulighetene hos Nordens ledende merkevareleverandør! Vi rekrutterer nå topp motiverte kandidater til flere ledd av vår verdikjede. Har du lyst til å bli sjef for din egen merkevare og bli kjent med hele verdikjeden til et produkt? Da er Brand Manager noe for deg! Ønsker du å jobbe med strategisk innkjøp for å sikre etisk handel, lønnsomhet og forretningsutvikling? Sjekk ut ledig stilling som Catagory Analyst i sentral innkjøpsavdeling. Om du heller vil jobbe mot produksjon og drift og drive noen av de største forbedrings - og endringsprosjektene i Orkla bør du se nærmere på Project Analyst i Operational Excellence. Alle våre stillinger har søknadsfrist 16.februar. Se www.orkla.no/karriere for informasjon om stillingene.

...for liten og for stor

GJØR TØRRE LEPPER MYKE

www.orkla.no/karriere

Nysgjerrig på hva Finansdepartementet kan tilby økonomer? Finansdepartementet har ansvar for områder som berører oss alle hver eneste dag: den økonomiske politikken, statsbudsjettet, skatter og avgifter. For mer informasjon: www.jobbifinans.dep.no

Velkommen til bedriftspresentasjon Fredag 7. februar klokken 12.15 i auditorium Agnar Sandmo. Etter presentasjonen vil det bli servering av mat. Vi står også på stand før og etter presentasjonen. Vel møtt!

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

NHH-rektorat med blogg Rektoratet ved NHH

Gjesdals første innlegg handlet om teknologi

Jusstudenter klager mest Hver fjerde jusstu

er det også registrert flest klager på Det juridis

beveger seg inn i en ny og moderne fase. Rekto

ens fremmarsj i dagens samfunn. Stay tuned..

dent klaget på eksamensresultatene i 2012.

ke fakultet, på tross av at fakultetet er det nest

ratet sier selv at de vil formidle sine tanker ut

Dette er den høyeste prosentandelen av samt

minste tilknyttet UiB. Karakterpress og en økt

til et bredere publikum, og gi studenter og an

lige fakulteter ved Universitetet i Bergen (UiB).

forståelse av lover og rettigheter brukes som

dre innsikt i en travel hverdag. Rektor Frøystein

Som ventet, kan man kanskje si. I absoluttverdi

forklaring på de høye tallene.

NHH-forelesere p

Ledelsen vurderer tvang Lover at dagens stre Flere NHHforelesere nekter å filme undervisningen. Rektor Gjesdal har ikke bestemt seg for om han vil bruke pisken for å øke filmtilbudet. Kyrre Kjellevold kk@k7bulletin.no Shaghayegh Yousefi nyhet@k7bulletin.no

Ledelsen ved NHH har bestemt seg for å satse på digitalisering av undervisningen. Situasjonen er likevel at flere obligatoriske bachelorfag står uten slike til bud fordi foreleserne nekter å ta teknologien i bruk. – Vi har ikke bestemt oss for om vi vil tillate foreleserne å selv be stem me om de vil fil mes. Det er derimot klart at vi kan tvinge det igjennom, hvis vi skulle bestemme oss for det, sier Gjesdal. – Foreløbig har vi derimot ikke vurdert dette, understreker han. Vurderer «greatest hits» Rektoren ser for seg et mer ut videt tilbud av digital undervis ning enn det som er tilgjenge lig for studentene idag. – Dette med å bare filme fore lesningene er jo det enkleste vi kan gjøre. Det er jo dette vi har tilbudt foreleserne våre, sier Gjesdal. – Jeg ser derimot at vi like gjer ne kan vurdere andre tilbud, som mer redigerte og gjennom førte repetisjonsforelesninger på viktige temaer, fortsetter rektoren. – En slags «greatest hits» i hvert fag?

Manglende regi: Til tross for NHH-ledelsens ambisjon om digitalisert undervisning, vil obligatorisk filming av undervisning neppe bli trumfet gjennom – Ja, du kan godt si det. Nå har vi bare helt en kelt ut styr til gjengelig, men når det nye Jeb sen-sen te ret står fer dig får vi flere muligheter, sier Gjesdal. – Vi er kun i oppstartsfasen av denne satsingen, avslutter han. Forsvarer foreleserne Dekan for bachelorstudiet Kje til Bjorvatn advarer mot å tvin ge igjennom filming. – Bør ledelsen bruke tvang for å få

foreleserne til å godta filming? – Nei, fordi det kan finnes gode grun ner til å ikke fil me, sier Bjorvatn. – Hvilke grunner for å droppe fil ming kan tenkes? – En viktig grunn er at foreleser kan bli mer bundet i sin under visning. Man kan tenke seg at foreleser unngår å ta opp kon troversielle case eller omtaler disse med større forsiktighet når man blir filmet, fortsetter han.

– Du forstår at studentene reagerer på det manglende tilbudet? – Ja, det forstår jeg. Filming av forelesningene er et populært tilbud, sier Bjorvatn. – Nå har vi imidlertid hatt en betydelig økning i dette tilbu det over tid, så jeg håper at stu dentene er fornøyde med utvik lingen, påpeker dekanen. Kjernestyret avventer Kjernestyret bekrefter at de har har mottatt klager fra studen tene.

– Det viktigste for oss er å over bevise foreleserne om at dette er et tiltak som vil gjøre studie hverdagen lettere for studente ne, sier fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret Henny Marie Fløy stad. – Forventer dere at ledelsen sørger for filming av all obligatorisk un dervisning? – Vi kan ikke kreve at alle fore lesninger skal filmes, og derfor er det viktig for oss å gå i dia log med foreleserne sånn at de

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

Enormt frafall på språkstudier To av tre stu

Hun hoppet selv av Latin-Amerika-studiene ved

VK rydder opp Vaktkorpsets årlige utflukt er

å redusere opptøyene. Det er usikkert hvilken

denter ved de ulike språklinjene i landet hop

Universitetet i Oslo, og gjør altså som majorite

satt til Kiev førstkommende helg. Etter store

side Vaktkorpset vil bidra på, men vi har våre

per av studiene. – Kravene er hinsides. De for

ten av hennes medstudenter. Uttrykket «dette

opptøyer den siste tiden er det usikkert hvor

tanker.

venter nesten at du kan spansk eller portugisisk

blir helt gresk for meg» har sjelden vært mer

vidt årets tur vil finne sted. I Ukraina er det for

flytende fra før av, forteller Mitra Khazai til DN.

treffende.

øyeblikket håp om at Vaktkorpset skal bidra til

på bakbeina

eaming-tilbud kun er begynnelsen

Krever handling NHH-student Hans Falck reagerer sterkt på forelesernes prioriteringer. Han oppfordrer rektor til å handle. Av: Kyrre Kjellevold og Shaghayegh Yousefi

Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS Skuffet: – Det er enklere å få med seg de gode poengene i en forelesning når de filmes, sier Hans Falck. Andrekullsstudenten Hans Falck opplever det frustre rende å ikke kunne følge alle forelesningene fra nettet.

Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS

m med det første. blir kom for tab le med det nye formatet og mulighetene dette kan gi, sier Fløystad. – Dere er altså enige med dekanen? – Det er mange forelesere som har gode argumenter for å ikke filme forelesninger, og derfor er vi av hen gi ge av å spil le på lag for å finne en løsning som både studentene og foreleserne er fornøyde med, avslutter Fløy stad.

English summary Although NHH has decided to digitalize and film lectures, many lecturers do not want to be filmed. Although Rector Gjesdal believes they could force filming, he is unsure if they will. Neither the head of Academic Affairs in KS, nor the bachelor dean at NHH want to force filming.

til å filme, men heller få dem til å forstå hvorfor det er vik tig. Han burde sette seg ned med foreleserne og forklare dem hvorfor video er å fore trekke. Forelesere har selvsagt lov til å gjøre feil de også, sier Falck.

– Hva er din reaksjon på at rektor ikke har bestemt seg for at under visningen bør filmes? – Uten video frarøves mulig stå el se for heten til individuell læring. Falck har ikke for Du får en one-size-fits-nobody- dekanens argumenter. forelesning. Alle lærer i eget – Se til Lars Mathiesen. I en tempo og på forskjellig vis. En forelesning så han inn i kame Foto:raKristin Heimdal, NHHS og po engterte Foto at alle fikk forelesning til 400 personer er da ikke hensiktsmessig, sier vær så god ta alt han sa med en klype salt. Forelesninger er Falck. en del av en pakke, ikke fasi – Det er langt enklere å få med ten, sier Falck. seg alle de gode poengene i en English summary forelesning når de filmes. Det Hans Falck believes that it er svært uheldig at dette ikke is very important to record brukes, fortsetter han. lectures. He thinks the rector should explain the benefits Professorer kan gjøre feil of streaming to the lecturers – Hva burde rektor gjøre? in order to convince them. – Han burde ikke tvinge folk

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Nytt journalsystem I januar i år innførte Nor

ved lov. I en tidligere utgave av K7 Bulletin ble

NHH mindre synlig Statistikk for 2013 viser

ges Handelshøyskole sitt nye journalsystem for

dette kategorisert som ulovlig av en ekspert på

at Norges Handelshøyskole ble mindre synlig

føring av korrespondanse inn og ut av høysko

feltet.

i media i 2013, i forhold til i 2012. Navnene

len. NHH har i flere år vært dårlige til å oppdate

«NHH» og «Norges Handelshøyskole» ble nevnt

re journalene sine, til tross for at dette er pålagt

totalt 7 363 ganger i 2013, mot 7 504 i 2012.

Reduksjon i presseoppslag.

Sinker på nettet Et fåtall av NHHs professorer for midler forsknin gen sin via sosiale medier. Nå etterly ser etikkforeleser hjelp til dem som vil på nett. Peder Engesæth pe@k7bulletin.no

Ifjor ved tok Nor ges Handels høyskole ny strategi for 2014– 2017. Den trekker blant annet frem at NHHs ansatte skal delta i den offentlige debatten, samt at synliggjøring og profilerin gen av forskningen skal styrke NHHs anerkjennelse. Hvordan det te skal skje står det imid lertid ingenting om, og sosiale me di er har så langt blitt lite brukt. Handelshøyskolen BI har 3–4 gan ger så man ge tweets som NHH, og tilsvarende antall ganger så mange følgere. Prioriterer media Kristin Risvand Mo er kommu ni ka sjons sjef ved NHH, og er uenig i at manglende bruk av sosiale medier for å formidle forskning til allmennheten er et problem. – Vi har et fagmiljø som deltar aktivt i den offentlige debatten. Vi er en relativt liten institu sjon, men har høy tilstedevæ rel se i norsk me dia sam men lig net med and re. En vik tig oppgave for oss fremover er å få frem nye stemmer, og yngre forskere. Vi har også en jobb å gjøre internasjonalt, sier Ris vand Mo. Hun synes utviklingen på sosia le medier har vært fin det siste halvåret, og understreker at det frem over vil bli vik tig å opp fordre NHHs ansatte til å publi sere via sosiale medier. Faglig kryssbefruktning En av NHH-foreleserne som er svært aktiv på sosiale medier

Foto: Anders Aano, FotoNHHS Etterlyser hjelp: – BI har åpenbart vært tidligere ute, og det er ingen tvil om at de har mye mer aktivitet, sier førsteamanuensis Lars Jacob Tynes Pedersen. er Lars Jacob Tynes Pedersen på institutt for regnskap, revi sjon og rettsvitenskap. Han ble opprinnelig oppfordret av Cap pelen Damm til å opprette en Twitter-konto i forbindelse med en boklansering, men oppdaget fort nytten av slik aktivitet. – Det hand ler mye om til ste deværelse. Siden jeg skriver om skjæringspunktet mellom etikk og øko no mi føl ges jeg av sikkert 50 sykepleiere som synes denne faglige kryssbe fruktningen er interessant, per soner jeg aldri ellers ville kun ne ha nådd. Jeg opplever også å få fle re mediehenvendelser på bakgrunn av det jeg poster på Twitter. I tillegg får jeg selv

med meg drypp av annen forsk ning jeg ellers ville ha måttet lett mye mer etter. Det blir som fag stoff i tab lett form, sier Pe dersen. – BI har åpenbart vært tidligere ute, og det er ingen tvil om at de har mye mer aktivitet. Det blir dessuten en form for klyn geeffekt siden det er mye mer attraktivt å bruke sosiale medi er når kolleger gjør det. NHH har ennå ikke nådd en slik kritisk masse, men jeg tror vi kommer til å gjøre det i fremti den, sier Pedersen. NHH må bistå professorene Han har ingen tro på å tvinge professorer ut på nettet mot sin

vil je, men me ner man ak tivt må oppfordre til bruk av sosia le medier. – I tillegg burde kommunika sjonsavdelingen kunne bistå de som ønsker å bruke sosiale me dier i stedet for at de må lære alt på egen hånd, legger Peder sen til. Han får støtte av Ingeborg Klep pe ved institutt for strategi og ledelse. Kleppe har undervist i blant annet kursene Social Me dia Marketing og Social Media Networks. – Handelshøyskolen må kom me mer på banen for å hjelpe til, både med sosiale medier

og med egne hjemmesider for de ansatte. For mange er dette altfor tungvint slik det er i dag, sier Kleppe. English summary Compared to the privately ow ned competitor BI, NHH has been slow when it comes to promoting re search on social me dia. The school wants to turn this around, and to com mit to a more extensive use in the near future. Lars Jacob Ty nes Pedersen, one of few lec turers active on Twitter, urges the school to assist those who want to give social media a try.

Nyheter

TAR DU UTFORDRINGEN? – VELG TRAINEEPROGRAMMET I BDO

Traineeprogrammet i BDO er et unikt karrierevalg for deg med ambisjoner, talent og sterk motivasjon til å lykkes. Programmet går over to år. I løpet av denne perioden går du gjennom en bratt og inspirerende læringskurve. Du får jobbe tett med selskapets ledelse innenfor alle våre fire forretningsområder. Dette gir deg en unik breddekompetanse og helhetsforståelse for selskapet. Vårt mål med traineeprogrammet er å gi deg den beste mulige plattformen for din videre karriere i BDO i tråd med dine ambisjoner og selskapets behov. Søk traineeprogrammet på bdo.no/stillinger. Siste søknadsfrist er 2. februar kl. 24.00.

TRAINEEPROGRAMMET I BDO ER ET BEVISST VALG. TAR DU UTFORDRINGEN? For mer informasjon, besøk oss på: www.facebook.com/bdonorge – www.bdo.no Eller send en mail til: rekruttering@bdo.no

BENNETT AS Foto:Geir Mogen

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Celebert besøk på NHH Onsdag 29. desember

skal delta. – Vi håper dette kan bli et årlig ar

Ny administrerende direktør 13. januar hadde

sittet i konsernledelsen siden 2008. Tidligere

besøker de kjente adferdsøkonomene John List

rangement der andre forskergrupper også kan

ny administrerende direktør for Norges Han

har hun også jobbet tett med både AFF og SNF.

og Uri Gneezy Norges Handelshøyskole for å

vise frem sin forskning til studentene ved NHH,

delshøyskole, Nina Skage, sin første dag på

K7 Bulletin ønsker henne velkommen.

delta på “Life is a lab”, en konferanse hvor også

sier Bjorvatn til Paraplyen.

NHH. Skage kommer fra Rieber & Søn, der hun

professorene Kjetil Bjorvatn og Thore Johnsen

har hatt ulike lederstillinger siden 1993, og har

Går mot tøffere tider

Foto: Marte Stabbetorp, FotoNHHS To konservative herrer? Studentersamfunnet åpnet året med debatt om grådighet, med Torbjørn Røe Isaksen og Sigbjørn Johnsen i panelet.

Fremtidens velferd vil koste mer. Prioriteringene blir tøffere, noe som kan påvirke NHH, sier Torbjørn Røe Isaksen. Mats Åge Bye mab@k7bulletin.no

– Skal vi opprettholde samme velferdsnivå som idag, vil vi få problemer med finansieringen. Tiden for de store velstandsløf tene, som i stor grad fikk pre ge 70-tallet, er nå forbi. Det er mer realistisk å vurdere hvor vi kan gjennomføre gradvise reformer, med mål om å effek tivisere tjenestetilbudet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. På spørsmål fra salen om hvor

vidt «dagene det var lett å være politiker i Norge er over», er Is aksen klar på at prioriteringe ne kan bli tøffere. – Det var ikke gøy å kutte 11 måneders studiestøtte (som var disponert i de rødgrønnes stats budsjett, red.anm.). Prioriterin gene blir heller ikke noe lettere i årene som kommer, det er jeg ganske sikker på. Det var lette re å være politiker før. På 70-tal let kunne vi finansiere utbyggingen av velferdsstaten ved å øke arbeidstilbudet, som vi lyktes med ved å få kvinner ut i ar beids li vet. Nå må vi se mot uføre eller innvandrere for å øke arbeidstilbudet, og her fin ner man problemfaktorer med begge, forteller han. Sterk tro på arbeidslivet Der Røe Isaksen mener det lig ger en begrensning i arbeidstil budet, er tidligere finansminis ter Sigbjørn Johnsen tilnærmet urokkelig i sin tro om at løsnin

gen ligger på arbeidsplassen. – Folk må jobbe mer. Får vi til det, ved å lå folk stå lenger i ar beidslivet, i tillegg til å jobbe lengre dager, så kan dagens vel ferdsmodell opprettholdes, sier Johnsen. Han mener likevel at det kan bli krevende å opprettholde da gens velferdsnivå. – Vi lykkes gjennom en ansvar liggjøring av arbeidslivet, og ved å få folk til å forstå alvoret. Jeg har vært på turné rundt om i Norge for å prate med eldre om muligheten til å jobbe len ger. Det er mulig å få folk til å forstå alvoret. Den enkleste måten å opprettholde genera sjonskontrakten er ved å la de eldre jobbe lengre, samtidig som man lar oljefondet ligge. Nor ge er det lan det i Nor den med størst av vik mel lom per sonlig pensjonssparing og gjeld. På spørs mål om det te

kan ha sam men heng med en underliggende bevissthet om de 5000 milliarder som står på bok, er Johnsen kontant på at oljefondet ikke medfører in centiveffekter: – Oljefondet skal stå til evig tid. Pensjonsreformen kommer til å fungere, sier han. Tydelig beskjed til NHH En kunnskapsminister som snakker om prioriteringer og tøffe valg bør få varsellampe ne til å blinke ved NHH. Han la tidligere i januar ut en syv punktplan om frem ti den til høyere utdanning i Norge. Kva litet står i fokus, og som et ledd av dette fremhever Røe Isaksen større og mer robuste utdan ningsinstitusjoner. På spørsmål om det te kan få inn virk ning på NHH, om vi må se for oss en fremtid i sameksistens med HiB, er Røe Isaksen overrasken de tydelig.

– Altså, jeg er ikke en sånn sam menslåingsfantast, og kan godt se et utfall fra en sammenslåing hvor to velfungerende institu sjoner sammen funker dårlig. Likevel er jeg nødt til å spille ballen tilbake til dere. Det ford rer av NHH at de leverer resul ta ter, og gjør de ikke det, så kan det være vi må se nærmere på muligheten for sammenslå ing, sier Røe Isaksen.

English summary During the opening of Stu dentersamfunnet both former financial minister Sigbjørn Johnsen and the Minister of Education Torbjørn Røe Isak sen discussed the future of the welfare state. Both agree that the need for though decisions will be greater in the future, as the users of the welfare ser vices grow in numbers, whilst their expectations of the servi ces provided remain the same.

Prisløfte på alle pensumbøker Finn dine bøker på akademika.no/pensum Se akademika.no/prislofte for gjeldende betingelser.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

Skeive homofober I Journal of Abnormal Psy-

enn andre blir opphisset av å se på homoerotisk

Telenor med karakterer Tidligere har Telenor

formen for bedømmelse av ansatte. En tillits-

chology offentliggjorde en forskergruppe i 1996

pornografi.

bare gitt karakterer til ledelsen, men de har nå

valgt i bedrifter sier at de ansatte tidvis oppfat-

en studie som fant en sammenheng mellom ho-

også innført karakterer for de ansatte på linje

ter incentivsystemet som et overvåknings- og

mofobia og homoseksuell opphisselse. De over-

med en rekke andre norske bedrifter. Interna-

kontroll-system.

askende resultatene viset at flere homofober

sjonalt går derimot stadig flere bort fra denne

Vårslipp fra Studentersamfunnet Mens NHHstudentene er opptatt med Uken, kan Studentersamfunnet lokke med Jens Stoltenberg, Alexander Cappelen og Siv Jensen. PederEngesæth pe@k7bulletin.no Fredag 24. januar slapp Studentersamfunnet i Bergen sitt program for den kommende våren. Selv om stud.NHH vil være opptatt med Uken, vil det være rikelig av aktivitet i sentrum. Dette blir en spesiell vår for Studentersamfunnet, som feirer 80-årsjubileum i år. Statolldebatt I sentrum herjer debatten om næringslivssponset forskning.

Universitet i Bergen har blitt lovet 55 millioner kroner over de neste fem årene, og Studentersamfunnet inviterer til debatt på Kvarteret 6. februar. FT løser finanskrisen Den 5. mars er det Jens Stoltenberg som tar turen over fjellet, og til Grieghallen. Han har besøkt Studentersamfunnet flere ganger som Norges statsminister, og har siden blitt oppnevnt til FNs spesialutsending for klima. Klima vil også være et tema for kvelden. Allerede dagen etter kommer økonomen Martin Sandbu. Han har en PhD fra Harvard og jobber til daglig som lederskribent for Financial Times. Arrangementet har blitt kalt «Financial Times løser finanskrisa», men lokale har ennå ikke blitt kunngjort. Er skatt rettferdig? Om NHH-studenter ikke har

hatt en tradisjon for å flokke til Kvarteret, er det ikke så uvanlig at professorer tar turen. 24. april er det professor Alexander Cappelen som skal i ilden i debatt med blant andre finansminister Siv Jensen for å diskutere rettferdigheten i skattelettelser.

English summary The Bergen Student Society just released their spring schedule, some of the events including Jens Stoltenberg, the former Prime Minister of Norway, and Siv Jensen, the current Norwegian Minister of Finance.

Foto: Aida Vardanyan, FotoNHHS Vender nesen vestover: Den 5. mars kan bergensstudenter få med seg jubileumsmøte med Jens Stoltenberg.

Konserntrainee Vi søker dyktige og engasjerte talenter som skal bidra til SpareBank 1 Gruppens profesjonalitet og forretningsmessige suksess. Søknadsfrist 2. februar 2014. For fullstendig stillingsbeskrivelse og søknadsskjema, se www.sparebank1.no/trainee.

Snakk med oss på stand fredag 31.januar og bli med på bedriftspresentasjon kl 12:15

SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansaktør. Alliansen består av selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner og bedrifter. Kundene skal oppleve at vi er den beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. Totalt har alliansen ca 6.500 medarbeidere, hvorav ca 1.200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og datterselskaper.

Leter du etter returpunkt i Bergen?

Sjekk mobil.bir.no FĂ¸lg oss pĂĽ facebook: facebook.com/BIRrenovasjon

815 33 030 www.bir.no

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Gi, så skal dere Det at økonomisk vekst forutsetter høy tillit, er en veletablert hypotese. Professor Fehr mener å ha påvist en etterlengtet kausalitet. Andreas Masvie am@k7bulletin.no

Ernst Fehr, professor ved universitet i Zürich, holdt årets Agnar Sandmo-fore lesning. I en årrekke har Fehr produsert fremragende forskning, spesielt innen for fagfeltene adferds- og eksperimen tell økonomi. I foredraget presenterer Fehr sin teori om forholdet mellom tillit og økono misk vekst. I øko no mi fa get er det en klar oppfatning om at det eksisterer en tydelig positiv korrelasjon mellom høy tillit og varig vekst, forklarer Fehr – men det er ennå ikke påvist noen kausalitet. – Mange skeptikere er derfor ikke helt overbevist om sammenhengen, sier professoren. Tillit og pålitelighet Før Fehr fremlegger teorien sin under streker han nødvendigheten av å for stå konseptet tillit. Hva er det for noe? Hvordan skal vi forholde oss til det? Professorens definisjon kan formuleres slik: «Tillit er en tro på at andre aktø rer handler pålitelig.» For å forstå tillit, er det med andre ord essensielt å forstå pålitelighet. Pålitelighet er en objektiv verdi som ak tørene kan feste sin subjektive tillit til. Ikke en satt og statisk verdi, vel å mer ke, men en verdi som øker og avtar ba sert på aktørens adferd. Dermed er det slik, hevder Fehr, at tillit ikke har noe nytteverdi uten pålitelighet. I flere tilfeller kan en slik situasjon være direkte destruktivt: tenk bare på konse kvensene av å feste din lit til et mennes ke som slettes ikke er til å stole på. Tillit og pålitelighet står således i et gjensidig avhengighetsforhold. For å oppnå vekst, holder det med andre ord ikke bare at generell tillit øker – pålite lighet må øke tilsvarende.

Hyllet Agnar Sandmo: Professor Ernst Fehr var invitert til NHH for å forelese om forholdet mellom troverdighet og tillit. Gjensidighetens forpliktelse Det er basert på dette at professor Fehr har kommet frem til sin teori om «The Gift Exchange Mechanism». Teorien står sterkt i antropologien, og kan sammen fattes slik: Når aktør A gir en gave til ak tør B, føler aktør B en forpliktelse til å gi noe tilbake. Og fenomenet, hevder Fehr, forklarer kausaliteten mellom økt tillit og økonomisk vekst.

Dette kan illustreres ved lønnsforhand lingene mellom arbeidsgiver og ar beidstager. Her vil arbeidsgiveren tilby arbeidstageren lønn i bytte mot arbeid. I en stereotypisk beskrivelse av en slik forhandling, forsøker arbeidsgiveren å betale en så lav lønn som overhodet mulig. Arbeidstageren prøver på sin side å skaffe seg så høy lønn som mulig. Til slutt blir de to enige om en lønn som,

per definisjon, tilsvarer arbeidets faktis ke verdi. Men hvordan vil situasjonen se ut, der som arbeidsgiveren i utgangspunktet tilbyr en høy lønn? Det vil si at arbeids giveren tilbyr arbeidstageren en slags gave? Det som ved første øyekast kan virke som følelsesbasert sløseri, vil i det neste fremstå som en rasjonell investe

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

e få

GEP-spalten:

Viktige beslutninger, dårlige tall Jørgen Landsem, Global Economic Perspectives, NHHS

Bruttonasjonalprodukt er et av de viktigste og mest brukte begrepene innen økonomifaget. Tenk bare hvordan BNP-estimater påvirker penge- og finanspolitikk, styrer investeringer og ikke minst legger føringer for bistand og hvordan man søker økonomisk utvikling. Det er altså ingen tvil om at BNP er viktig, men hvor gode er egentlig tallene vi bruker når de viktige beslutningene skal tas? Et lands bruttonasjonalprodukt er verdien av all produksjon i landet over en bestemt tidsperiode, altså er det ingen enkel oppgave det er snakk om. Selv ikke i Norge eller andre rike land klarer man å måle BNP helt korrekt, og situasjonen i utviklingsland er ofte langt verre. Den norske økonomen Morten Jerven gav ifjor ut boken «Poor Numbers». Der argumenterer han for at tall på økonomisk aktivitet fra det afrikanske kontinentet er langt dårligere enn hva man tidligere har trodd.

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS

ring, hevder Fehr. – Dersom arbeidsgiveren starter med å tilby en høy lønn, forteller Fehr, skaper han en moralsk forpliktelse til å gjen gjelde ved å yte bedre innsats. Dette vil be kref te at det høye lønns ni vå et i ut gangspunktet var riktig, og fører til økt gjensidig tillit mellom partene. Det er med andre ord her, i den gjensidi

ge moralske forpliktelsen, vi finner kau saliteten mellom tillit og økonomisk vekst. Etter å ha gitt en gave så mottar man kan skje noe bed re enn det man først gav, så gir man atter noe bedre til bake – og slik er synergien igangsatt.

Et eksempel Jerven bruker i boken er Ghana, der man i 2010 oppjusterte sitt BNP med 60 prosent. Landet gikk dermed over natten fra å være et av verdens fattigste land til å være et middelinntektsland i Afrika. Hvordan kunne dette skje? Jo, gjennom innhenting av nye data og endring av estimeringsmetode. I mange land der ressursene for datainnsamling er små, henter man ikke inn store mengder data hvert år. Man bruker heller et «basisår», et år der mengden data var usedvanlig god, for så å beregne BNP i påfølgende år ved å estimere endringer fra basisåret. Basisåret danner dermed et grunnlag for BNP-estimatene i mange år

fremover. Etter hvert som basisåret blir mer og mer utdatert blir estimatene mer unøyaktige. Det Ghana gjorde var å endre basisår fra 1993 til 2006. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre i andre utviklingsland. Ikke bare mangler man ressurser for å hente inn data, men ofte handler det like mye om politikk. Etter at Ghana oppjusterte BNP ble landet plutselig for «rikt» for å få subsidierte lån fra Verdensbanken, altså kan en slik oppjustering få store konsekvenser. Et annet problem som oppstår er når man skal sammenligne land som beregner BNP på ulike måter og som har basisår som er langt fra hverandre. Denne mangelen på statistikk er et stort problem, for eksempel dersom man skal avgjøre hvilke land som har krav på billige lån eller hvilke land som har størst behov for norsk bistand. For ikke å snakke om når man skal studere hvilken økonomisk politikk som best fremmer vekst. Utfordringene står i kø for mange utviklingsland, men noe av det første man bør ta tak i er den statistiske kapasiteten i disse landene. Mer presise tall vil gi bedre beslutningsgrunnlag. For dem som skal avgjøre hvor pengene skal gå er det essensielt å ha tilstrekkelig informasjon, for å avgjøre hvor det er mest bruk for kronene. Da trenger man tall man kan stole på.

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Kronisk lav etterspørsel «Det finnes idioter. Bare se rundt deg». Slik starter den anerkjente økonomen Larry Summers en upublisert artikkel fra tidlig på åttitallet. Krugman bærer preg av å inneha den samme holdningen til verden rundt seg. Eirik Berger eb@k7bulletin.no

Tross et negativt syn på verden og politikere generelt, ser professor Paul Krugman for seg økt vekst for verdensøkonomien i 2014. – Men det er ikke fordi vi gjør noe spesielt godt. Det er fordi vi gjør mindre av de dumme tingene enn tidligere, poengterer nobelprisvinneren overfor de fremmøtte på Skagen Fondenes nyttårskonferanse. Han argumenterer for bruk av ekspansiv finanspolitikk, der makthaverne stort sett har gjort det motsatte. I sin faste spalte hos The New York Times fyrer han løs mot meningsmotstandere, og blant temaene som går igjen er det Krugman mener er overdreven frykt for inflasjon og gjeld. Super Mario Draghi – Frykten for gjeldsbyrden i eurosonen har gått ned, og årsaken kan forklares med to ord: Mario Draghi. Gjeldsbyrden har for det meste økt over hele Europa, men gjennomsnittsrenten har sunket. Da er det ikke rart ting går bedre, mener Krugman.

vorittema: troen på at mer inflasjon kan gi verdensøkonomien det dyttet den trenger. Logikken baserer seg på argumenter for både tilbuds- og etterspørselssiden. På tilbudssiden vil økt inflasjon i eurosonens periferi kunne gjøre rebalanseringen av lønninger mindre smertefull. Nå ser han imidlertid tegn til bedring. Lønningene i land som Portugal og Spania har gått gjennom smertefulle devalueringer, og som resultat har de vunnet tilbake noe konkurranseevne overfor EU-kjernen, med Tyskland og Frankrike i spissen. – Intern devaluering i periferien skjer sakte, men det skjer og det er i ferd med å gi resultater. Vi trenger inflasjon i EUkjernen fordi det er enklere for Tyskland å øke lønningene, enn det er for Spania å senke sine. Til nå har rebalanseringen skjedd ved deflasjon i de nominelle lønningene i kriseutsatte land, en smertefull prosess som møter stor motstand fra befolkningen. En mindre smertefull vei å gå hadde vært lønnsinflasjon hos landenes

Vi trenger inflasjon i EU-kjernen fordi det er enklere for Tyskland å øke lønningene, enn det er for Spania å senke sine.

Blanchard, sjeføkonom i IMF, mente da han tirsdag forrige uke gikk ut å advarte mot deflasjon i eurosonen. “Det er ikke noe magisk med tallet null, men jo lavere inflasjonen er, desto farligere er det for eurosonen. Deflasjon betyr høyere realrenter, større offentlig og privat gjeldsbyrde, lavere etterspørsel, lavere vekst, og ytterligere deflasjonspress.” Det underliggende problemet Aksepterer vi Krugmans så langt simplistiske forklaring på situasjonen i Europa, har vi grunn til å være optimister. Så enkelt er imidlertid ikke problemet, selv for Krugman. Økonomer kan fortelle deg at veksten kan slite av to ulike grunner: Den første grunnen er ulik grad av kapasitetsutnyttelse, altså svingninger rundt den langsiktige veksten. Det er denne siden av problemstillingen vi har drøftet så langt.

For mens den europeiske sentralbanken (ESB) med Draghi i spissen, har vært smarte, etter Krugmans mening, har andre gjort ting verre. Spesielt kritiserer han organisasjonene som presset på for kontraktive tiltak, i en tid hvor klassisk keynesiansk styringsteori tilsier at det motsatte er ønskelig. Trenger økt inflasjon Det er her Krugman kommer til sitt fa-

hovedkonkurrenter, som Tyskland og Frankrike. For etterspørselens del er problemet at styringsrenten ikke kan senkes til under null, til tross for det faktum at økonomien kunne trengt nettopp dette – det som på fagspråket kalles en likviditetsfelle. Tanken er at om inflasjonen øker vil realrenten synke, og gi billigere penger på markedet. Det er dette Olivier

«Coming to an office near you» Demografisk utvikling er strengt tatt noe det er enklere å planlegge for enn teknologiske endringer. Det gjør selvfølgelig ikke økende utbetalinger til pensjoner og arbeidsledighetstrygd noe enklere, men det er de teknologiske endringene tidsskriftet The Economist fokuserer på i sin siste utgave. «Konsekvensene av dagens teknologi på morgendagens jobber vil bli enorme, og ingen land er klare for dem», åpner tidsskriftet med. «Selv om nye jobber og fantastiske produkter kommer på markedet, vil inntektsulikhetene øke på kort sikt, og føre til store sosiale skift og – kanskje – skift i politikk. Konsekvensen av de teknolo-

Dette er mer alvorlig enn kun en finanskrise og svak vekst i økonomien. Det kan virke som om økonomien har kronisk lav etterspørsel. Paul Krugman professor og vinner av Nobelprisen i økonomi 2008

– Men dette er mer alvorlig enn kun en finanskrise og svak vekst i økonomien. Det kan virke som økonomien har kronisk lav etterspørsel, ifølge Krugman. I tillegg til svingninger rundt kapasitetsutnyttelsen, mener Krugman at de vestlige økonomiene sliter med den underliggende produktivitetsutviklingen. Han trekker særlig frem to endringer som gjør at vi ikke kan forvente en snarlig oppsving i etterspørselen: demografiske og teknologiske endringer.

Paul Krugman professor og vinner av Nobelprisen i økonomi 2008

nologi gir ikke mange jobber. Denne antagelsen antyder at vi har en økonomi som har kronisk lav etterspørsel. Kanskje er økonomien litt manisk depressiv, eller i alle fall moderat deprimert.

giske endringene vil føles som en tornado, og vil treffe den vestlige verdenen først. Deretter vil den feie gjennom de fattige delene av verden. Ingen myndigheter er forberedt på dette.» Med teknologier som «big data», en energirevolusjon (omtalt i forrige utgave av K7 Bulletin) og stadig automatisering av produksjonsprosesser ser de ingen grunn til at prosessen vil stoppe opp. Det ligger til rette for økte forskjeller, og tilhørende sosiale problemer i årene fremover.

– Det demografiske er noe som treffer USA og Vest-Europa først nå, og ny tek-

Paul Krugman • Professor i samfunnsøkonomi ved Woodrow Wilson School of Public and International Affairs ved Princeton University. Han ble utdannet på Yale, og skrev sin doktorgradsavhandling ved Massachusetts Institute of Technology • Han fikk nobelprisen i økonomi i 2008, for sitt arbeid med internasjonal handel og økonomisk geografi.

Foto: Elisabeth S Alnes, SKAGEN

Foto: Elisabeth S. Alnes, Skagen

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Karbonboblen og veien «Karbonboblen» har brakt klimadebatten inn i finansverdenen med full tyngde. Nå kan investorene bli morgendagens klimaaktivister. Heidi Sydnes Egeland

På tross av mangelen på en internasjonal klimaavtale, er det bred enighet om at den globale oppvarmingen må begrenses til to grader. Med dagens utvikling er vi på god vei mot en oppvarming på fire grader og konsekvensene av det har ikke verden råd til. For å nå tograders målet må to tredjedeler av de kartlagte fossile ressursene bli liggende i bakken, ifølge Det Internasjonale Energibyrået (IEA). Verdien av karbonbaserte multinasjonale energiselskaper er verdsatt til rundt 7 000 milliarder dollar, ifølge Al Gore. I dag er selskapene delvis verdsatt basert på de reservene av fossil brensel de eier, med tanke på at alt skal utvinnes. Hva skjer hvis «karbonbudsjettet» overholdes, og bare en tredjedel av de fossile brenslene er salgbare? Autoriteter på området, med Carbon Tracker Initiative i spissen, identifiserer denne problemstillingen som en «karbonboble»: Dagens kull- og oljeselskaper er verdsatt basert på ressurser de trolig ikke kan selge. Investorene rører på seg Investorene som lenge har forholdt seg passive, har nå begynt å bekymre seg. I oktober ifjor gikk 70 betydelige investorer sammen om å skrive brev til 45 av de største selskapene innen kull, olje og elektrisitet. De forlangte informasjon om hvordan tallfestede mål for å begrense den globale oppvarmingen vil slå ut for det enkelte selskap. Initiativet ble arrangert i samarbeid med organisasjonene Ceres og Carbon Tracker Initiative. I kjølvannet av dette initiativet ble analyseverktøyet Bloomberg Carbon Risk Valuation Tool lansert i desember ifjor. Bloomberg er dermed først ute med et verktøy som adresserer investorenes usikkerhet. Analyseverktøyet brukes til å vurdere selskapers sårbarhet ved ulike klimatiltak, eksempelvis CO2-prising. – Noe av det viktigste som har skjedd innen klima de siste årene, er diskusjonen rundt karbonboblen, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, nestleder i Norsk Klimastiftelse.

En storstilt energiomstilling er helt nødvendig for å begrense oppvarmingen, men likevel må vi forberede oss på å leve med fossilt brensel i lang tid fremover. – Problemstillingen er hvordan vi skal innrette oss slik at denne karbonsituasjonen blir håndterbar, sier Einar Hope, professor emeritus i energiøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han peker på tre aspekter ved en mulig løsning: Satsing på fornybar energi samt teknologi for karbonfangst og lagring, omstilling til naturgass innen fossile brensler, og prising av CO2. Gassrevolusjon i USA Naturgass blir viktig i overgangen til et fornybart energimarked, siden gass er langt mindre karbonintensivt enn spesielt kull. Omstillingen innenfor de fossile brenslene er i full gang, og med flere overraskende momenter: Nylig ble verden overrumplet av en revolusjon innen skifergass i USA. Helt uventet teknologi var plutselig på markedet, og USA vil gå fra å være importør til eksportør av energi, kommenterer Hope. Som alt annet har også skifergass sine ulemper, men med tilstrekkelig teknologiutvikling vil dette trolig være håndterbart. USAs gasseventyr har bare så vidt begynt. I Europa er situasjonen en ganske annen. I konkurranse med subsidiert fornybar energi og billig kull, kombinert med lave CO2-kvotepriser, sliter gassindustrien. Resultatet kan utrolig nok bli bygging av nye kullkraftverk i Europa. Men det vil neppe skje i USA: – En litt morsom tolkning av dette er at det i USA er investorer som er redde for fremtidig rettslig ansvar, mens det ikke er det i Europa. I USA kan du ikke bygge kullkraftverk, fordi ingen vil gi deg langsiktig gjeld, kommenterer Gunnar S. Eskeland, professor i miljøøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Paradoksalt å tenke på når det er EU, og ikke USA, som er kjent for sin ambisiøse klimapolitikk. EU har satt seg mål om en utslippsfri kraftsektor i 2050.

Karbonfangst og lagring Hvis vi skal leve med fossilt brensel i lang tid, og samtidig kutte i utslippene, vil CCS-teknologi, Carbon Capture and Storage, trolig være en del av løsningen. Norges satsing på denne teknologien skulle ende med et fullskala rensningsanlegg, men det er nå avlyst. Teknologiutviklingen har derimot vært verdifull, og vil forhåpentligvis fortsette med den nye regjeringen. – Investorer er per nå ikke villige til selv å satse på CCS i stor skala, og det må derfor statlig satsing til. Der ser det ut til at Norge tar mer enn sin opplagte del av denne teknologiutviklingen, sier Eskeland. Med tanke på hvor avhengige vi

er av å selge olje og gass, er det neppe bare en moralsk motivasjon som ligger bak. Formidabel utvikling – En av de kanskje viktigste aspektene ved en håndterbar karbonsituasjon er satsingen på fornybar energi. Gass er viktig på mellomlang sikt, men fremtidens energimarked vil støtte seg på fornybare energikilder. Selv om vi gjerne skulle sett at det gikk fortere, skal vi ha respekt for den formidable utviklingen som har skjedd de siste årene. Prisen på vind- og solenergi har falt dramatisk, og fortsetter med det. En av verdens største investeringsbanker, Citigroup, spår

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

n mot togradersmålet Klimadebatt i finansverdenen Karbonboblen har evnet det mange lenge har håpet på: å bringe klimadebatten inn på teppet hos finanstoppene. Nå ser flere karbon-tunge investorer etter andre satsingsområder, og fornybarsektoren ser lovende ut. Vi trenger rundt en billion dollar årlig for å finansiere den energiomstillingen som må til for å nå tograders målet. Da er vi avhengige av at institusjonelle investeringsfond går foran med et godt eksempel. I januar arrangerte Ceres en storstilt investeringskonferanse i FN. Der ble det konkret foreslått at hvis investeringsfond som oljefondet går inn med fem prosent av sin kapital i fornybar energi, vil vi nå den årlige billionen. Til sammenligning er det like mye som Oljefondet nå skal investere i fast eiendom, eksempelvis shoppinggater i London og Paris. – Hvis oljefondet hadde gått foran og investert fem prosent av porteføljen i fornybar energi ville vi vært verdensledende i satsingen på en bærekraftig fremtid, sier Michelsen. Om ikke annet er det gode penger å tjene på fornybar energi, spesielt for et fond som tenker langsiktig i sine investeringer. Investoren Pension Denmark har gått foran og investerer stort i Danmarks største havmøllepark. Investeringsfondet har lagt ned en klar strategi for å investere 10 prosent i infrastruktur, gjerne miljøfokusert.

Foto: commons.wikimedia.org

at sol vil bli den billigste energikilden innen 2020. Norge, oppfostret på olje og gass, har dessverre valgt en passiv rolle i mye av satsingen. Et eksempel er offshore vindmølleparker, hvor vi med vår kompetanse kunne vært ledende i Europa. I stedet skrotet vi de planlagte

prosjektene i Nordsjøen, og er nå det eneste landet som ikke satser. – Et av problemene i Norge er at vi ser på klima som byrdefordeling. I Danmark har de et helt annet perspektiv, de ser på klimakrisen som en mulighet for næringsutvikling, kommenterer Michelsen

Et av problemene i Norge er at vi ser på klima som byrdefordeling. I Danmark har de et helt annet perspektiv, de ser på klimakrisen som en mulighet for næringsutvikling. Lars-Henrik Paarup Michelsen nestleder i Norsk Klimastiftelse

fra Klimastiftelsen. Nå bygger USA sin første offshore vindmøllepark, og hvem er det som leverer den? Danmark selvfølgelig, og det med god fortjeneste. Dessverre har det blitt typisk norsk å forsvare investeringer i kull, olje og gass basert på «business as usual». Da en minoritetsaksjonær i Statoil fremmet forslag om å trekke seg ut av tjæresand, forsvarte Statoil investeringene på bakgrunn av IEAs rapport om energibehovet ved en oppvarming på fire grader. Ifølge en analyse av HSBC, en av Storbritannias største banker, er Statoil mer sårbar ovenfor en vellykket klimapolitikk enn noen av sine konkurrenter i Europa.

Klimaaktivister i dress og slips Al Gore og investorpartner David Blood uttalte nylig at finansverden er på kanten av «den største boblen noensinne», og sammenligner situasjonen med årene 2006–2007 før finanskrisen brøt ut. – Forvaltere som ikke tar denne risikoen tilstrekkelig på alvor, svikter i sitt forvaltningsansvar for aksjonærer og investorer, sier Gore. Med karbonboblen pustende i nakken kan investorene gjøre mer for klimaet enn det verdens folkevalgte har klart på flere tiår. Kanskje skal det vise seg at det er kapitalistene som redder verden fra en ulevelig varm klode? Det betyr lite for klodens klima om investorene er motivert av personlig profitt eller moralsk overbevisning, så lenge resultatet er bærekraftige investeringer. Michelsen observerer at det er i hvert fall én ting som er verdt å merke seg: De nye klimaaktivistene går i dress og slips.

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Frist for å sende inn innlegg: onsdag 5. februar

Leserinnlegg:

Jeg forbruker, derfor er jeg Vi lærer tidlig vårt formål som økonomer. Gjennom markedet skal vi maksimere samfunnets totale velferd, og det eksisterer som et økonomisk dogme at dette best gjøres ved å maksimere individets frihet. Utover å være godt i seg selv, gir denne friheten hver enkelt av oss muligheten til å handle etter egne preferanser og dermed velge det vi selv anser som velferdsmaksimerende. I denne konteksten styrkes altså individets frihet om man utvider valgmulighetene, som på sin side, i mange tilfeller, likestilles med å besørge et stadig økende tilbud av produkter til vår anskaffelse. Dette utgjør i stor grad grunnlaget for forbrukersamfunnet og generer en betydelig andel av den økonomiske veksten. Denne sammenhengen mellom velferd og frihet er muligens en uungåelig konsekvens av den individfokuserte kulturen vi lever i. En kultur der livet, friheten og streben etter lykken («life, liberty and the pursuit of happiness») ofte fremheves som de viktigste verdiene. Det er unektelig et sterkt fokus på personlig «lykke» i samfunnet vårt, men definisjonen av begrepet er ikke nødvendigvis en selvfølge. En nyere studie publisert i Journal of Positive Psychology viser at lykke ofte handler om det å ta eller få, og assosieres følgelig med egoisme. I en evolusjonsmessig sammenheng handler lykke om å redusere drifter. Det er følelsen man oppnår ved å tilfredsstille sine umiddelbare behov og lyster, og som alle andre følelser er lykke derfor forbigående. Den ensidige søken etter lykken medfører et evig jag og gjør derfor folk paradoksalt nok mindre lykkelig. Det er heller ikke nødvendigvis slik at stadig flere valgmuligheter gjør oss lykkeligere. Den overveldende mengden av valg fører for det første ofte til handlingslammelse. Blir valget for

Foto: commons.wikimedia.org komplisert, ender mange opp med å utsette avgjørelsen i det uendelige og frastår til slutt fra å velge i det hele tatt. Om man skulle overkomme den potensielle handlingslammelsen, medfører flere alternativ uansett at man ofte blir mindre fornøyd med det valget man tar. Forventningen blir høye til et valg som er tatt på bekostning av mange andre muligheter, og om disse ikke innfris, blir veien til anger kort. I et samfunn der verden ligger for våre føtter, vi er vår egen lykkes smed og «the sky is the limit» har vi ingen andre å skylde på enn oss selv om vi ikke lever opp til forventningene om lykke.

Men vi søker ikke bare etter lykke, de fleste ønsker også et meningsfullt liv. I den tidligere nevnte studien fant man også at «meningsfullhet» i motsetning til lykkebegrepet assosieres med det å gi. En mening og hensikt i livet gir i tillegg styrket mental og fysisk helse, bedret tilpasningsevne og redusert risiko for depresjon. Mens et lykkelig liv karakteriseres ved fravær av negative følelser, vil et meningsfullt liv styrke evnen til å takle motgang. Det er allikevel ingen selvfølge at de fleste er bevisst sitt eget livs mening, og forklaringen er enkel: Det er vanskelig å finne meningen med livet, og slik tilfellet ofte er når et problem medfører store kognitive an-

strengelser, finner man et forenklet substitutt. Lykkefølelsen og det banale jaget etter lystens tilfredsstillelse, for eksempel gjennom stadig forbruk, tilbyr seg som et slikt alternativ. Et effektivt et som sådan, for man glemmer lett fraværet av mening når man kan hengi seg til den konstant voksende mengden av mulige nye anskaffelser. I tillegg er den hedonistiske lykken i motsetning til «mening» lett å måle, og blir i praksis det markedet søker å tilfredsstille. Det rettferdiggjøres i klassisk økonomisk teori med forutsetningen om at mennesker klarer å ta rasjonelle beslutninger knyttet til sitt eget beste. Dette er imidlertid selvsagt ikke tilfellet, og med fremveksten av

«behavioural economics» øker også forståelsen av dette innen økonomifaget. Det kan i den sammenhengen derfor være rimelig å også stille spørsmål ved den dogmatiske betydningen av velferdsmaksimering som maksimering av individets frihet. Er meningen med vår eksistens på jorden å finne den mest effektive måten å utnytte ressursene til å lage flest mulig flatskjermer? Svaret virker åpenbart for de fleste, allikevel er det slik at det først og fremst er de økonomiske hensynene som vektlegges sterkest når beslutninger blir tatt. Marta Bakke

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 28.januar 2014

Å se forbi det åpenbare

Foto: commons.wikimedia.org MARKEDSPROFET: Milton Friedman (1912-2006) fikk Nobelprisen i økonomi i 1976. Han er mannen bak det berømte blyanteksempelet. Da første verdenskrig brøt ut 28. juli 1914 ble Gunnar Knudsens andre regjering bekymret for importen av goder til Kongeriket Norge. De svarte med å opprette nasjonal provianteringskommisjon, som skulle sikre fortsatt tilgang på matvarer i Norge. Frem til krigens slutt hadde den reguleringskåte Knudsenregjeringen opprettet hele 92 statlige råd, utvalg, komiteer og kommisjoner av denne typen. Hensikten var å sikre rikets tilgang til varer staten betraktet som nødvendige, mens verdenskrigen herjet i Europa forøvrig. I 1917 ble Statens Prisdirektorat opprettet. Regulering av priser for å redusere inflasjonen sto på agendaen. Direktoratet overlevde under ulike navn helt frem til 1993, da konkurranse-

loven trådte i kraft. I 1994 ble Konkurransetilsynet opprettet for å erstatte Prisdirektoratet og Statens pristilsyn. Senest 1. januar i år trådde nye endringer i kraft, med mål om å forenkle regelverket og harmonisere bedre med EU-systemet. Det er mange grunner til at dette er relevant å vite, selv uten historiens egenverdi. Det er vanskelig å ikke legge merke til endringen av fokus; fra styring og kontroll til forenkling og det å slippe markedskreftene løs. Men mens vi i dag nærmest kan le av fortidens detaljstyring av priser og produksjon, er vi ikke like flinke til å påpeke liknende påfunn som lever i beste velgående den dag i dag. En egnet illustrasjon kan være menneskets trang til bruk av direkte virkemidler for å styre, bestemme, forby og diktere

over andre. Enten vi snakker om ledelse av arbeidstakere, oppdragelse av barn eller bestemmelse av politikk. Vi ønsker å vise handlekraft, og vi vil se raske resultater vi kan knytte direkte til handlekraften. Alt dette kan direkte virkemidler tilby; men det gjør ikke løsningen noe bedre. Milton Friedman forsto dette. Han forsto at verden var komplisert, briljant illustrert gjennom det etter hvert berømte eksempelet med blyanten. For mens det private marked effektivt sørger for å tilby produsenten alle de riktig innsatsfaktorene, er det vanskelig å se hvordan et statlig selskap skulle kunne gjøre noe liknende. Budskapet ovenfor kan lett overføres til andre områder, hvor vi kan tenke oss at vi forenkler sammenhengende

for mye, og hvor det å slippe kontrollen – gi ansvaret til enkeltmennesket og bry seg mindre – kunne vært en god idé. Tollmurer for mat, subsidier til tradisjonell industri og forbud mot såkalte «narkotiske stoffer» er bare noen få av områdene som kan være aktuelle. Forskning viser hvordan mennesker har en tendens til å være optimistiske, heller enn pessimistiske på egne vegne. Dette blir av mange trukket frem som en grunnleggende drivkraft bak risikotakning i innovasjon og entreprenørskap, som er viktig i kapitalistiske økonomier. En kan føre liknende argumenter for at den samme optimismen kan slå uheldig ut i fastsettelse av politikk – ved overdreven tro på effekten av aktiv politikk. Fra dette kunne vi konkludert

med at staten burde legge seg opp i langt mindre, at en liberal retning er den riktige og at å slippe markedskreftene fri alltid er løsningen, men nei. Vi må se forbi de enkle intuitive sammenhengene og høre på fagpersoner; de som har formell kunnskap. Men først og fremst; må vi være ydmyke ovenfor en stadig mer kompleks verden. For å sitere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: «én ting er å ha en ambisjon om å styre utviklingen, noe langt vanskeligere er å få utviklingen til å følge denne ambisjonen». Eirik Berger, politisk ansvarlig i Unge Venstre NHH

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Leserinnlegg:

Er det svar på oppgaven?

Foto: commons.wikimedia.org

11. januar hadde Victor Nor man et langt de batt inn legg i Dagens Næringsliv. Budskapet var klart: Norge bør ikke lære av Tysk land. «Jeg ser in gen grunn til at vi skal set te oss under fru Merkels kateter […] Tyskland er kommet kortere i overgangen til en moderne, kunnskapsbasert tjenesteøko nomi enn andre.» Han sier ikke hvem disse andre er. Derfor er innlegget interessant. Er opp ga ven å si hva vi ikke skal gjøre? Det er nemlig enkelt å si ting vi ikke skal gjøre. Det er det meste: ikke spise stein, ikke gå på vannet, ikke drikke die sel, ikke lære øko no mi av Haiti. Oppgaven er vel snarere å si hva vi faktisk skal gjøre. Det er også interessant å se en Høyre-mann og EU-tilhenger som er så uenig i tysk økono misk politikk. Hva er forskjel len på Tysk land og EU? Tysk land dominerer idag EU. Vil du være med så heng på, sier fru Merkel. Og de andre henger på. Selv Hellas henger på, etter all den julingen de har fått. Lande

ne i øst står i kø for å bli med. Litt rart at det er slik, dersom vi har så lite å lære av dem? Det fin nes et unn tak. Stor bri tannia vil visst ut. De har sett bedre dager. For to mannsaldre siden dekket imperiet 35 % av verden. Større enn Romerri ket. Mye større. «Solen går ald ri ned.» Fal let ble stort. Er et comeback mulig? Utenfor EU? Det er drøm mer og svun nen storhet. Men kanskje er det en historie resten av Europa øns ker å lære av. Kan Europa falle slik imperiet gjorde? Er det det man frykter? Europa står foran to store ut fordringer: • Den ene er globaliseringen. Produksjonen flyttes til land med lave lønninger. Varer, ka pital, informasjon og mennes ker flyttes rundt på kloden. Det har akselerert etter at Kina ble med i WTO for 13 år siden. Ver den blir liten. Og vi har bare sett begynnelsen. Europa blir bitte lite. Marginalisert. Hellas og Spania har kjent litt på det. Vi aner hva som vil kom me.

Det skjer i vår tid. Og vi liker det ikke. • Den andre er miljøet. Skoger dør. Dyrene dør. Giftige utslipp. For bru ket øker. Bruk og kast. Økonomien øker. Det brer seg til resten av kloden. For hvert trettende år, blir vi en milliard flere. Og denne økningen vil fortsetter. Lenge. (Noen mener det snart vil flate ut, men merk at Kinas befolkning vil øke til svarende hele Storbritannia i år. Og den ne øk nin gen skjer nå, 25 år etter at landet innfør te ettbarnspolitikken. De andre landene har ikke ettbarnspoli tikk; hvor mye vil de øke? Sva ret er: mye. Og lenge. Dette er matematikk.) Temperaturen vil stige. Vi bare aner hva vår neste har i vente. Og vi liker det dår lig. De siste 10 årene har Tyskland gjort store endringer i sin øko no mi. Stør re enn and re land. Reduserte lønninger og Energi ewende. Dette antas kjent. Men det er altså andre land Norman me ner vi hel ler bør lære av? Hva har disse landene gjort?

El ler vent! Vi snak ker Nor ge. Verdens rikeste land. Hvorfor skal vi lære? Kanskje det er de andre som bør lære av oss? Ban Ki-moon oppnevnte nettopp Jens Stol ten berg til FNs spe si alutsending for klima. Neppe tilfeldig? Månelanding hjemme – så ut og redde verden. Men er vi best i alt? Det snak kes om en middelmådig norsk skole. Midt på treet. Ministeren sier vi har et realfagsproblem. Ikke helt bra? På sikt. Kanskje har vi noe å lære likevel? Selv er jeg så gammel at jeg hus ker tid lig 90-tall. Da be gyn te barna på skolen når de var syv. Men økonomer på vestsiden av fjellene mente dette var sløsing med ressursene. Barna burde begynne ett år tidligere på sko len. Så man kunne få dem ett år tidligere ut i arbeidslivet. Be regningene viste god økonomi for landet. Eldrebølgen trengte det! Det var mange motforestil linger: Kanskje burde man hel ler begynne to år tidligere, så man kunne komme to år tidli gere ut i arbeidslivet? Eller hva

med 3 år? Det kom aldri noe svar på det te. Kanskje var det ikke store nok com pu te re i Ber gen til å beregne dette den gang? Skolestart for seksåringer ble inn ført i 1997. Så kom Pisa. Dessverre har ikke skoleresul tatene blitt helt slik beregnin gene viste. Det er faktisk ting som tyder på at dagens 12-årin ger kan mindre matte og natur fag enn for 20 år siden. Mind re, ikke mer. De blåblå tenker å rette litt på dette med ett år lengre lærerstudie. Ikke ett dårlig ord sagt om stu dentene vest for fjellene. Det finnes sikkert noen blant dem som vil kjenne sin besøkelses tid. Som vil vise pro fes so ren interesse. Og denne gang håper jeg det lykkes dem å røyke ut svaret på oppgaven: Hvilket eu ropeisk land bør Norge lære av? Vi andre venter spent. Lak Norang, sivilingeniør NTNU

FAST PÅ KVARTERET

BLI FRIVILLIG? Send en mail til ny@kvarteret.no, eller benytt våre skjemaer på www.kvarteret.no eller facebook.com/kvarteret på

Man: Mikromandag Tirs: Quiz & Upop

det akademiske kvarter

Ons: Filmvisning & Kulturmøte Tors: Tapastorsdag, Debatt & konsert

HALVTIMEN

Fre: Stjernegulv (DJ) & Konsert

Offisiell åpning 24. januar. Åpen hver fredag og lørdag. Alle rettigheter!

Lør: Helhus + stjernegulv Søn: Filmvisning

også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk. 2013-utgaven er oppdatert per 1. mars 2013.

ISBN: 978-82-7082-310-9

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Målgruppe Boken er egnet for revisorer, regnskapsførere, bokførings pliktige og offentlige kontrollmyndigheter. Forfattere Statsautorisert revisor ToveGunn Moen (Rogaland Revisjon IKS), statsautorisert revisor Siri Helen Reidulff (Statsbygg) og statsautorisert revisor Terje Tvedt (BDO), alle medlemmer i Bokførings standardstyret. ToveGunn Moen har vært ansvarlig for behandling innenfor oppdateringen Regnskapsmessig av 7. utgave.

GRS, IFRS og IFRS SME

ISBN 978-82-7082-316-1

y(7II2H0*SMNLQL(

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

ifrs på norsk

Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.

8. utgave

Innhold Denne sjuende utgaven er oppdatert med lovendringer av 22.06.2012 og forskriftsendringer 07.09.2012. Blant de mest sentrale endringene er bortfall av kravet om at spesifikasjoner skal utarbeides, nytt krav til spesifikasjon av elimineringer og posteringer ved utarbeidelse av konsernregnskap, krav om dokumentasjon av kontroll sporet (erstatter krav til dokumentasjon av regnskaps systemet), samt krav om at all dokumentasjon som er utarbeidet av den bokføringspliktige, skal være på norsk, dansk, svensk eller engelsk. De nylig vedtatte bokførings standardene – NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale, NBS 2 Kontrollsporet og NBS 3 Elektronisk tilgjengelig het i 3,5 år – er tatt inn som vedlegg til boken.

8. utgave

IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan

* trykt på 2. omslagsside

Revisors Håndbok

Bokføringsloven

finansielle instrumenter

av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS.

Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen.

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes

En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.

ifrs på norsk

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen

À jour januar og september

Revisors Håndbok 2014

2013

ifrs på norsk

Revisors eHåndbok 2014

Bokføringsloven

5. utgave

2014

STUDENTRABATT på bøker fra 2013

2013

y(7II2H0*SMNNKR(

Arne Bjørnstadjordet

Reidar Jensen

Bart Kamp

Hans Robert Schwencke Børre Skisland

Bokføringsloven

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 28. januar 2014

Tidlig exit for Håndballgutta På tross av imponerende innsats av NHH-stu-

ett uavgjort resultat i første gruppespill var ikke

dent Harald Reinkind røk håndballgutta ut av

nok for avansement.

EM, lenge før moroa hadde begynt. To tap og

Skal overleve CarlsenEtter initiativ på «NHH kjøp og salg» ser det nå ut til at sjakkmiljøet på skolen får sin egen tumleplass. Mats Bye mb@k7bulletin.nov

På et planleggingsmøte forje uke bestemte en gruppe ildsjeler seg for å gjenopplive høyskolens sjakkgruppe. – Neste foreningsmøte er 13. februar, så det vil bli endelig avgjort da. Beskjedene så langt har vært positive, så vi regner med at det skal gå i orden, melder Henrik Stavnes, en av initiativtagerne til sjakklubben. Idrett eller sport? Det tok ikke lang tid før dialogen med sjakkentusiastene havnet inn i en mer generell diskusjon om hvorvidt sjakk er en idrett. – At det er en sport finnes det ingen tvil om, men vi har forståelse for at folk er uenige at det bør kalles for idrett, uttaler Henrik Stavnes. Steffen Stensrud, en annen av initiativtagerne, mener at en sjakklubb hører hjemme i mangfoldet av idrettsforeninger. – Det ordkløyveriet enkelte idrettsbyråkrater hengte seg opp i før jul, er noe studenter på NHH har lange tradisjoner for å le av. Vi frykter derfor ingen lignende debatt på FM. Stensrud mener også at opprettelsen av gruppen har foregått på en konstruktiv måte. – At vi er en gruppe som oppstod på grunnlag av en felles interesse, ved hjelp av Facebooksiden «NHH kjøp og salg», bidrar til å øke legitimiteten, og antagelig også gruppens le-

Foto: Kristin Heimdal, Foto NHHS

Ferdigheter: NHHI Sjakk vil legge mer vekt på prestasjoner enn tidligere vedyktighet. I motsetning til andre grupper er vi derfor, i utgangspunktet, ikke en vennegjeng som drog i gang et initiativ for å gjøre noe sammen. Sosialt med sjakk i fokus Det sosiale er en viktig del av NHHI Sjakk. – Sjakk er en individuell idrett, men det er likevel mye å hente på å organisere

seg sammen. Det sosiale er en del av dette, selv om møter internt i gruppen primært vil handle om å spille sjakk. – En lagfølelse kan også virke fordelaktig i de turneringene der vi kan stille som lag, skyter Henrik Stavnes inn, og har høstens kommende Bergen Challenge i tankene.

– Vårt første mål som sjakklubb er å stille et brukbart lag til Bergen Challenge. Vi har allerede vært i kontakt med BC, og håper på en fortsatt god dialog. Hever skuta NHHI Sjakk er ikke et nytt fenomen, noe guttene er vel klar over.

– Et rykte jeg har hørt baserte seg på at forrige grunnlegger var totalt udugelig i sjakk, men trengte CV–fyll, og startet med det en interesseorganisasjon. Vi har vurdert å fortsette med denne godkjenningen, men det viste seg at merkenavnet NHHI Sjakk hadde ligget for lenge til at det bare var å plukke opp

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Knalldag for NHHI Håndball

Nye lag på FM

Den 27. oktober slo både herrelaget og dame-

de kontrollerte inn seieren i annen omgang. Da-

På årets siste foreningsmøte i NHHS ble hele tre

mer sosialt fokus. Til slutt ble NHHI Futsaljen-

laget til med storseirer mot henholdsvis Os og

melaget satte ny målrekord med 45-13, og slapp

nye lag tatt opp i NHHI. De første lagene som

tene tatt opp etter en til tider opphetet debatt

Stord 2. Herrelaget troner nå på toppen av ta-

kun inn imponerende 3 mål i annen omgang.

ble tatt opp var NHHI Padling, som har stort

der spesielt NHHI Fotballrypene var kritiske til

sportslig fokus, og NHHI Badminton som har et

det nye laget.

bellen etter hele 32–15 i kampen mot Os, der

-feberen

Ski:

På tur igjen!

Foto: Annina Bosshard, Foto NHHS Foto: Lurken Skilag

Lurken skilag har igjen vært på tur, denne gangen til alpene i Chamonix i Frankrike. Sondre Einang Prestegard sp@k7bulletin.no

Lurken har for vane å reise på årlige skiturer og valgte i anledning årets 25-årsjubileum å reise til Chamonix i Frankrike. Hovedansvarlig for turen Eirik Stein-Andersen er blant de som mener turen ble spesielt vellykket i år.

Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS

ballen, påpeker Stensrud. – Vi håper nå at vi starter en litt mer bærekraftig organisasjon, som kan leve til lenge etter at den umiddelbare Carlsen–feberen har lagt seg.

English summary A group of NHH students have started an initiative to form a new group in the NHHI community — NHHI Chess. They will be included after the next NHHI meeting, if no one objects to the group being a part of the sports community at the school.

– Det er utvilsomt den morsomste turen på hele NHH. Chamonix var med på å forsterke opplevelsen. Vi var der fra 4. til 11. Januar og kunne ikke vært mer fornøyd. Akseptabelt på 80 – -tallet I forbindelse med 25–årsjubileet kan Eirik fortelle om at det ble satt av en hel dag med 80-tallstema. – Om dagen kledde vi oss ut i 80-tallskostymer og arrangerte konkurranser i bakkene. Det

var veldig sosialt og hyggelig med godt vær, gode forhold og pils. Utover kvelden var det afterski på hotellet. Lurken utgjorde 2/3 av de besøkende på hotellet, noe som var med på å skape en følelse av fellesskap. Selv om aktivitetsnivået var høyt understreker Eirik at man også fikk mye frihet. – På starten av dagen pleide vi og samles på et av de fem store bakkeområdene, før vi ble splittet opp i mindre grupper ut ifra hvor vi ville kjøre. Vi samlet oss også for en felles lunsj utover dagen. Hva gjelder kvelden prøvde de fleste å være helt om natten og helt om dagen, men noen gav seg tidligere enn andre.

Varierende ferdigheter Han legger heller ikke skjul på at ferdighetene i skibakken varierte voldsomt. – Vi hadde med oss folk som har bodd i Chamonix, og er følgelig gode på ski, men også nybegynnere uten særlig erfaring. Det var derfor ikke noe press på hvor vi skulle kjøre og man stod fritt til å utfordre seg selv på det man var komfortabel med. Videre anbefaler han også alle å bli med på tur i fremtiden. – Jeg anbefaler disse turene på det sterkeste og jeg unner alle å oppleve det en gang i løpet av sin tid på NHH. I år var vi 60 stykker og vi håper å være like mange neste år.

Siste fra NHHI • 25.01 NHHI Håndball herrer – Stord Elite 2 28–28 • 27.10 Stryn – NHHI Håndball damer

Neste for NHHI • 28.01 NHHI Håndball damer – Os 2 • 31.01 NHHI Futsal jenter opptak • 01.02 NHHI Håndbll herrer – Viking 2 • 07.02 Studentskidag i Furedalen

29–23

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 28. January 2014

Top Exchange Destinations Thinking of going on exchange? Get the inside scoop on the top partner schools before you make your choice. Lorenzo Bonnetti

Are you a party animal? Or do you prefer studying solemnly in your room? As the deadline for exchange applications nears, you want to make sure the list of schools you submit to the exchange office give you a chance to go somewhere perfectly suited to you. Although many NHH students are well travelled, the prospect of spending a semester abroad is still an exciting one. However, for better or worse, host cities and universities do turn out to be very different from expectations, so doing a little research before booking your flights might be more useful than you think. Students go on exchange for various reasons; whether it´s to improve one´s language skills, to add a top ranked institution to one´s CV or just to have a more “relaxed” semester in a country where the sun shines for more than 4 hours a day. Whatever your reasons are for going on exchange, with over 180 partner schools, you will definitely find something that suits your needs. Nevertheless. some destinations are way more popular than the others, and competition for them is much stiffer. What to expect Not all schools are what they are cracked up to be. To assist you in your decision, some exchange “survivors” volunteered their nuggets of wisdom in bite-sized overviews of their experience. As business students, your time

Photo: flickr.com The Big E: Beaches will tempt you away from the state of the art campus is money, so they have been kept to 160 characters or less. “Keep calm and enjoy all the awesome cheap food. Get ready to do a whole lot of work, though!” – Mehreen Iftikhar (NUS, Singapore) “Best nightlife in the world and tons to do, but always watch out as it’s a dangerous city. Balanced workload and classes, but minimal mix with locals at school.” – Kirsi Risheim (FVG, Sao Paulo, Brazil) “No need to study that hard, great weather, friendly people, and tons of awesome places

to travel to. Pricey, but totally worth it!” – Dina Serova (University of Sydney, Australia) “Work extra extra hard, play hard, and enjoy the beach!” – Florian Wagner (ESADE, Barcelona, Spain) “Great mix of cultures, and travel is very affordable, but safety concerns can limit your roaming freedom. Classes are a bit repetitive, but the workload is fine.” – Louise Iden (University of Stellenbosch, Cape Town, South Africa) “Easy program, tons of spare time to party and travel, cheap

food, and super friendly Thais! The only negative is that it goes by so fast!” – Christian Brieger (Thammasat Business School, Bangkok, Thailand) “Beautiful cosmopolitan city with lots to do, but heavy and isolating program with superficial learning — prepare for long hours!” – Nadine Bibi (McGill University, Montreal, Canada) “Really inspiring lecturers, great red wine, loved wandering from aperitif to aperitif. My world kind of fell apart when my plumber turned out not to be Mario, though!” – Øyvind Fredriksen (Bocconi, Milan, Italy)

Staying in Bergen? While an exchange semester is extremely popular among fulltime students, many feel that staying at NHH is their best career move. Ikram Omar, who came to Bergen from Canada in order to major in Energy and Natural Resource Management, cites the quality of NHH classes as the main reason for remaining in staying in Norway for the full duration of her Master’s Degree: “I probably couldn’t find better [energy] classes elsewhere, so staying here seemed like the best idea”.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 28. January 2014 54 years strong | Situated next to the Norwe-

the public in August 1960. The Akvariet is par-

The Oldest Penguin in the World | Bergen Akva-

preserved in the aquarium and is a popular at-

gian Institute of Marine Research the Akvariet

ticularly renowned for its state of the art equip-

riet was featured in Guinness Book of Records

traction for visitors to see.

is one of Bergen’s main tourist attractions. It

ment and wildlife diversity

in 2007 for a penguin that lived for 27 years

and was one of the oldest penguins found in

is among the oldest institutions of its size and

the world. The penguin died in 2003 but is still

kind in the Nordics, having opened its doors to

Meet the Locals

Photo: Eivind Gimse, FotoNHHS

Photo: Max Ozerov, FotoNHHS

Photo: Erik Hapnes, FotoNHHS

Photo: Max Ozerov, FotoNHHS

Aquatic adventures: Playful marine life brings a smile to visitors’ faces

Expect the unexpected at Bergen Akveriet with seals, sea lions, penguins and more! Mehreen Iftikhar Welcome week is now only a distant memory, and while many received a thorough education in Bergen’s party scene, the more mellow attractions may have been overlooked. A walk down the

street of Nordnes provides a breath of fresh air and an out of this world ambience. The aura of mysterious old alleyways and a monumental castle entices any explorer to walk further, bringing them to the front of Bergen Akvariet, one of the city’s most famous attractions. The aquarium has a diverse collection marine life, along with some fascinating shows aimed at visitors of all ages. Playful Performances The animal shows include sea lion and seal stunts, penguin shows, a snake experience and

crocodile show. Beautiful seals named Vitus and Selma start the show by greeting all the guests with waving flippers. The well trained seals and sea lions give their show leaders kisses in return for food — a pretty good deal! The crocodile show is only performed on Sundays so the crocodiles take rest of the week off lazily ignoring visitors who try to get their attention. The snakes are put in a slightly more compromising position however, and the bravery of the aquarium’s guests is challenged with a photo opportunity

holding a live snake. Stone Guarding Penguins Like the students partying at Klubben on weekends, Alpha penguins go to great lengths to attract their mates. The alpha penguins seek out potential partners by offering them a stone and if the female penguin accepts it, the couple can then mate and produce offspring. The penguins keep collecting stones by sneaking around and taking them from other penguins’ nests in order to have the best collection possible. Once they are done with the show, the penguins quickly return

to their own nests to guard them from other penguins who might be interested in stealing their stones. Bergen’s small size usually means its attractions can be a little underwhelming; but the Akvariet is a pleasant surprise. The aquarium is large enough that it is never too crowded and can hold a wide variety of species. It’s a thoroughly enjoyable place to visit, and is perfect for a date, or simply to test out how brave your friends really are. Note, throwing a snake on someone, though potentially hilarious, is not advised.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 28. January 2014

Demaryius Thomas Manning´s favourite target

AFC Championship game, he tore up the Patri-

Terrance Knighton Affectionately known as

regular season. With Knighton clogging up the

put in another Pro-Bowl year, finishing the re-

ots secondary to the tune of 134 yards and a TD.

“Pot Roast”, he will the key to keeping Mars-

middle, the Broncos limited the Patriots to just

gular season with 92 receptions for 1,430 yards

A similar performance in the Superbowl could

hawn Lynch and the Seattle running game in

64 yards on the ground. He also added a huge

and 14 TDs. His combination of size and speed

lead to the Broncos celebrating their first ring

check. The Seahawks were one of three teams

sack on Tom Brady on a key 4th down play.

causes headaches for opposing defences. In the

since 1998.

that ran the ball more than they passed in the

The Legion of Doom? The matchup between the Denver Broncos and the Seattle Seahawks pits Peyton Manning, having completed the best season by a Quarterback ever, against the NFL’s best defence.

could be the closest that Manning will come to winning that elusive 2nd Superbowl ring, to go along with the one he won in 2006 after beating the Chicago Bears in Superbowl XLI. In the days after the game, Manning will be inspected by doctors about the condition of his neck and shoulder and a negative diagnosis will likely lead to his retirement. Speaking with ESPN, Manning admitted that “the light is at the end of the tunnel.”

Long Chen lc@k7bulletin.no Legendary Alabama coach, Bear Bryant, coined the phrase “offence sells tickets. Defense wins championships.” This year’s Superbowl will put this theory to the test. This season, the Broncos offence broke the NFL record for points (606), touchdowns (76), first downs (435) and total yards from scrimmage (7,317). Meanwhile, the Seahawks are constructed around a dominant defence that led the league in points (231), yards allowed (4,378) and interceptions (28). With such contrasting playing styles and personnel, something will have to give. The key for Seattle will be to control the ball and force turnovers. If the game gets into the 30s, that will favour the Broncos and their explosive offence. Manning’s Legacy Regarded by many as the best regular season quarterback in NFL history, this game provides Manning with an opportunity to cement his status among the best to ever play the position; alongside the likes of Montana, Unitas and Elway. Moreover, with the spectre of 4 neck surgeries and the memory of his lost season in 2011, this

Second to None Self-proclaimed as the “Legion of Boom,” the Seattle secondary were one of the best pass defences in NFL history according to the Football Outsiders’ DVOA measure. They held opposing teams to just 2,752 yards. One of the problems faced by many of Denver’s opponents is how to effectively deal with the range of options that Manning has at his disposal. Denver became the first team with five players score at least 10 touchdowns. No other team in NFL history had more than three. However, with a secondary that includes All-Pro calibre players in Richard Sherman and Earl Thomas III and a relentless pass rush featuring Cliff Avril and Michael Bennett, the Seahawks have the tools to disrupt Denver’s and make Manning’s life miserable. Winter Wonderland All of the previous 47 Superbowls were hosted in warm weather cities like New Orleans and Miami or in the domed stadiums of Indianapolis and Atlanta. As such, an outdoors Superbowl in New Jersey on the first Sunday in February will be the first cold weather Superbowl in history and it has the potential to have a profound impact on the outcome.

Photo: commons.wikimedia.org Russell Wilson: Seahawks quarterback also had a chance at major league baseball

Having played the majority of his career inside a dome, Manning’s record in the cold is less than inspiring. The more the conditions deteriorate, the more likely that the game will tilt in favour of the Seahawks. At the moment, the weather is forecast to be around 0°C with a chance of rain, but no snow.

Though that could change by game day. Early Morning Fun With Friends The kickoff will be at 0030 on Monday, 3rd February here in Bergen. The game will be shown on the projector in the common room at Hatleberg.

Alternatively, gather around some friends and play the drinking game we’ve come up with on the opposite page. After celebrating a Broncos victory, you’ll be more than ready for that 8:15am class.

Intersection

K7 Bulletin tirsdag 28. January 2014

Percy Harvin Last off season, Seattle traded

season, appearing in just one regular season

Earl Thomas III While Richard Sherman has re-

league. He is excellent in coverage and cleans

their first round pick to the Vikings in exchan-

game. He played in the playoff victory against

ceived most of the attention following the NFC

up plays on the back end. During the regular

ge for Harvin. When healthy, he´s one of the

the Saints but suffered a concussion. His availa-

Championship game with his big play at the

season, he made over 100 tackles and chipped

end of the game and his postgame comments,

in with 5 interceptions.

most dangerous offensive players in the league.

bility will give Russell Wilson more options in

However, he´s been unable to stay healthy all

the passing game.

Thomas might possibly be the best safety in the

SUPER BOWL XLVIII THE DRINKING GAME

EVERYBODY DRINKS • A reference to Peyton Manning´s neck • Whenever the camera shows Archie or Eli Manning in the VIP box • Every mention of Russell Wilson height or that he´s “too short” • Talk about the weather and this being the first “cold weather” Superbowl • Whenever FOX promotes one of their own programs

YOUR TEAM

• Skull your drink if your team commits a turnover • Every time your team punts

OPPOSING TEAM

• Skull your drink whenever the other team scores a TD

• Every penalty committed by your team • Every sack

• Drink three times if the other team kicks a field goal • Drink twice if the other team scores a safety • Whenever the other team gets a first down

COMMERCIALS • Every commercial break • Every time an animal appears in a commercial

HALF TIME

• Every Jennifer Lawrence commercial

• Skull your drink if there´s a major technical/wardrobe malfunction • Talk about Bruno Mars´age • Any reference to one of the albums released by the Red Hot Chili Peppers

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 28. january 2014

An “ancient” tradition | Muggle Quittitch tra-

improvised on a beach with most participants

Intersection is recruiting! Do you enjoy

a 200-words article sample on a topic of your

ces its origins all the way back to 2005, when a

attaching towels to themselves in place of capes

writing? Are you looking to practice your

choosing to intersection.k7@gmail.com.

handful of students from Middlebury College in

and one student unable to find a broom ‘riding’

reporting

Vermont decided to take their passion for Harry

on a lamp!

for new journalists for the Spring semes-

Potter to a whole new level. The first match was

skills?

Intersection

looking

ter. Just send a short motivation letter or

Brooms Up! This semester, NHHI Quidditch provides an opportunity for the mere Muggles among you to play the sport popularised in J.K. Rowling’s books. Long Chen lc@k7bulletin.no Some of the best ideas come when people are slightly inebriated. The formation of NHHI Quidditch occurred under those circumstances; at a wine tasting evening last fall. What began as a “funny thought” quickly evolved into something more. Runa Emilie Solberg explained that the group was created because “no prior experience is necessary and [it] is intended to be open, fun and inclusive.” Muggles Can’t Fly! In the world of Harry Potter, wizards play fly around on broomsticks. In the real world, teams of seven players play Quidditch by running around with a broomstick between their legs. The teams consist each consist of one seeker, one keeper, two beaters and three chasers. The beaters throw ‘bludgers’ (soft dodge balls) at the chasers. If hit, the chasers must dismount from their brooms, run back and touch one of their own goals before being getting back on their brooms and rejoining the game. The role of the chasers is to score the ‘quaffle’ (a volleyball) past the keeper into one of three hula-hoops which are 1.4, 1.9 and 1.1 metres in height. Each goal is worth 10 points. In essence, it’s a strange mishmash between handball, volleyball and rugby.

Photo: Eivind Gimse, FotoNHHS Brush up your skills: A new team is flying on to the scene. Hide and Seek Without a golden ball with wings, Muggle quidditch revolves around a tennis ball that is placed inside a sock and attached to the backside of the snitch runner. The snitch runner is a neutral person whose job is to do everything in his or her power to prevent the seekers from grabbing the snitch. Not only do they have the inherent advantage of not being on a broom, they can fight with the seekers, use paintball guns or throw water balloons to avoid being caught. Basically, anything is permissible as long as no criminal laws are violated.

Ms Solberg told the story of a game at NTNU where the snitch runner disappeared after he got on a bus and took a trip into the city centre before returning later on in the game. The team that catches the snitch scores 30 points and the match ends at that point. Broom Shopping Given that Diagon Alley is accessible only to wizards and hidden from the Muggle population, the team had to look elsewhere to buy their brooms. Before Halloween, some members of the team saw that Toys R Us was selling cheap toy brooms so they went and bought all seven brooms that were in stock.

Then they went back another day and bought seven more. Julia Jemli Bjørnstad said that she “felt bad” about cleaning out the toy store of all their brooms and that their purchases may have prevented some “poor kids from being able to dress up as wizards and witches for Halloween.” Joining Up Try-outs are scheduled to be held sometime in Week 8. The team will train on a weekly basis with the hope of arranging matches with BI and NTNU in the future. “Everyone is welcome to join and it is one of the few sporting teams at NHH that features mixed teams,” Ms Solberg stated.

Indeed, in the official rules of quidditch, it is required that each team have at least two players of each gender. Although knowledge of Harry Potter is not a prerequisite, Ms Bjørnstad suggested that “being able to quote at least half the books word for word will definitely help your cause.” But more than any anything, it is important to have a “selfdeprecating sense of humour since you can’t take yourself too seriously when you’re running with a broom between your legs.”

Våre 5 millioner kunder forventer at du skal gjøre ditt beste hver dag. Er du klar for det? Topp motiverte studenter søkes til ett av Nordens største konsern Møt oss på NHH den 30. januar – og hør om dine internasjonale karrieremuligheter i vårt Graduateprogram. Kommunikasjonssjef, Stian Arnesen vil i sitt foredrag ”Bankfolk ler også på jobb”, fortelle hvordan det er å jobbe i Danske Bank. Head of Danske Markets, Jens Petter Olsen, vil gi dere et innblikk i hvordan Danske Bank tilpasser seg verdensøkonomien.

danskebank.no/student

Vi ønsker velkommen til foredrag kl 17.15-18.00 i Auditoriet (Jan Mossin), etterfulgt av tapas og vin/øl på Klubben. Les om Danske Graduate på danskebank.no/student. Her kan du også lese om Danske Summer Internship, et ti-ukers kurs for økonomistudenter med gode karakterer.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013

Er du vår nye

Management Trainee? Økonomi Trainee? Sales Trainee?

Visma er konstant på jakt etter de beste menneskene som kan være med å videreutvikle selskapet. Hos oss står karrieremulighetene i kø for deg som ønsker å utfordre deg selv.

Les mer om stillingene på: visma.no/karriere

2014_01_Bulle_260x380.indd 1

16.01.2014 15:27:32

Foto: Dragana Kulovic, FotoNHHS

K7 Magasin

Sverdkamp Oskar og Maren bruker fritiden på å slåss med middelaldervåpen

SOL-kongen

Hvalfangst

Rapport fra fjøset

Portrett: Humor, jåleri og den vanskelige forskningen

Mat: Hvorfor du skal si nei til havets delikatesse

Tett på: Henny i kjernestyret avslører hemmeligheter

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS

Foto: commons.wikimedia.org

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

K7m Hvem Mads Nordmo Alder 29 책r Jobb Doktorgradsstipendiat ved NHH Aktuell Foreleser i SOL020 Psykologi og ledelse

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Humor som selvforsvar På kort tid har Mads Nordmo etablert seg som en av studentenes favorittforelesere. Å levere god nok forskning til å bli værende på NHH synes han er mye vanskeligere. Tekst Olve Hagen Wold Foto Marte Stabbetorp

– Jeg synes det virker lett for studentene å se at jeg prøver alt jeg kan. Jeg byr masse på meg selv – av og til litt for mye, sier Mads Nordmo når han prøver å forklare hva han mener gjør ham til en god foreleser. – Og så synes jeg jo temaene er sabla interessante. Da kan entusiasmen skinne gjennom og splashe over på studentene. Mads Nordmo er på mange måter en usannsynlig kandidat som stjerneforeleser. Eller NHH-professor, for den saks skyld. Han er bare 29 år gammel, og han har ikke engang fullført doktorgrad. Dessuten har han aldri gått på NHH. Nordmo er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen, og kom først til Sandviken for å skrive avhandlingen sin, som vil ligge et sted i skjæringsfeltet mellom økonomi og psykologi. Det var heller ikke planlagt at han skulle overta kurset psykologi og ledelse for to år siden; han gjorde det fordi den som egentlig skulle ha det ble syk. Likevel har Nordmo klart å bli en av de mest populære foreleserne på NHH. Allerede etter første semester vant han Bronsesvampen, NHH-studentenes pris til den foreleseren som har utmerket seg mest i semesteret. Undervisningsmetodene mener han likevel ikke skiller seg ut.

tema både i studenters tilbakemeldinger og i Nordmos egne beskrivelser. Nordmo tror humor kan være viktig for læring, siden studenter som har det gøy med faget lærer mer. Det betyr imidlertid ikke at han tror studentene nødvendigvis må le for å kunne lære, eller at humor kan erstatte faglig innsikt eller formidlingsevne. Hvorfor legger han da så stor vekt på det? – Humor er veldig viktig, men det er mest viktig for min egen trivsel. Det blir nesten en selvforsvarsmekanisme. Det er veldig skummelt å forelese for så mange. Nervene mine letter veldig når jeg har fått studentene til å le. Hvor stort behov Nordmos behov for å være morsom er, får jeg tydelig oppleve da jeg litt senere mottar en e-post der han skriver at han er bekymret for at intervjuet skal bli kjedelig, og tilbyr seg å skrive om svarene for å gjøre dem mer snertne og ironiske. Da er det også mulig å forstå at det kan vippe over, slik han selv mener det gjorde det andre semesteret han underviste i SOL020.

Lingvistisk jåleri «Obskurantisme» var det den norske sosiologen Jon Elster kalte forskning skrevet i et umulig og uangripelig språk for å dekke over mangelen på substans. Nordmo ser problemet med at mye forskning er så vanskelig skrevet at det blir utilgjengelig for massene. Samtidig mener han det kan bli et problem når forskningen gjøres for enkel. – Se på Ted. De gjør en kjempejobb, men kritiseres av enkelte kommentatorer for å voldta innholdet fullstendig, sier Nordmo. – På den annen side, er det jo ikke sånn at folk hadde sittet og pløyet gjennom forskningstidsskrifter hvis det ikke var for Ted. Ted er bedre enn VG. Nordmo tar en pause i resonnementet for å spørre om fotografen er ferdig med å ta bilder, slik at han kan ta seg en snus. Han liker ikke å bli fotografert. Han sliter med å posere for kamera, og synes han ser stiv og ukomfortabel ut på bilder.

Det er veldig skummelt å forelese for så mange.

– Jeg bruker Powerpoint-presentasjoner og snakker, og legger av og til inn en morsomhet. Jeg tror ikke det er noe annerledes enn hvordan alle andre gjør det, sier han. Ham om det. Langt fra alle forelesere begynner første forelesning med å helle masse konfetti i håret. De setter heller ikke på housemusikk, spretter champagne og kler seg ut som en hvitsnippet, dansende stud.NHHstereotyp for å forklare sosial identitetsteori. – Akkurat det med konfettien stjal jeg fra en standup-komiker, altså, innrømmer Nordmo. – Det var morsomt. Men poenget var jo nettopp at jeg skulle gjøre mindre av sånne ting. En akademisk moromann At forelesningene er morsomme, er et gjennomgangs-

– Gjennomgangstilbakemeldingene hadde vært at studentene likte at det hadde vært så morsomt. Da var det lett å tenke at hvis jeg bare triplet mengden morsomheter, ville det bli tre ganger så bra. Men det var blandingsforholdet som var adekvat. Det er ingen komiker som sitter fremfor meg. Nordmo vitser iblant, men har stort sett en seriøs og tankefull tone og et akademisk språk. Han bruker mange fremmedord. Ikke så mange at det blir vanskelig å forstå hva han sier, men nok til at det er påfallende. – Hvis jeg skulle psykoanalysert meg selv, ville jeg antageligvis blitt gal av å høre på. Jeg kan snakke veldig mye. Jeg er som en papegøye som tror han får kjeks hver gang han bruker et fremmedord.

– Uansett er det er en tragedy of the commons-greie. Du kan prøve å være han ene som prøver å skrive forståelig, og banne og steike over å bli avvist fordi du prøvde å gjøre en god ting. En enkeltforsker kan ikke gjøre noe med det.

Han forteller om den franske filosofen Michel Foucault, som han sier skriver så vanskelig at man får vondt i hodet allerede på side to. Foucault ble angivelig spurt på sitt dødsleie om hvorfor han skrev så vanskelig. Han svarte at ingen i fransk akademia tar en seriøst om de forstår mer enn halvparten av det en skriver. – Det er et problem noen fagfelt sliter med. Individuelle tendenser til forfengelighet skaper en ukultur, der det er «kult» å skrive utilgjengelig. Det blir lingvistisk jåleri, sier Nordmo, før han avbryter seg selv. – Hørte du hva jeg nettopp sa? «Lingvistisk jåleri.» Hvor jålete er ikke det?

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Alt annet enn psykoterapeut Det var ikke psykolog Nordmo hadde tenkt å bli. Da han begynte på et årsstudium, var det for å ha et år ekstra til å finne ut hva han skulle bli. Psykoterapeut ville han i alle fall ikke være. NHH vurderte han derimot å søke seg til, men han endte heller opp med å begynne på jus. – Jeg tenkte: Wow, så uinteressant dette er! Det var helt spektakulært kjedelig. Etter ni dager søkte jeg meg over til profesjonsstudiet i psykologi, forteller han. Mennesker har alltid vært det viktigste for Nordmo. Det er dem ham bryr seg om og lurer på. – Det var faget psykologi som interesserte meg mest. Det vitenskapelige studiet av adferd og mentale prosesser. Men jeg tenkte først at det var det jeg ville studere da jeg skjønte at jeg kunne bruke det til noe annet enn å bli kliniker.

artiklene. Og tenk hvor forferdelig kjærlighet ville vært hvis vi bare skulle tenke kritisk om det! Nordmo vil ikke svare på om han er singel, eller om det hender at kvinnelige studenter er interessert i ham som annet enn foreleser. – Det er fint om vi holder det til foreleseren Mads, forskeren Mads, og skeptikeren Mads. Private Mads vil jeg helst verne litt fra offentligheten. Ateist i bibelbeltet Ateist er noe Nordmo har vært så lenge han kan huske. Under oppveksten i Kristiansand, gikk han aldri tom for folk å krangle med. Han klarte aldri omvende

som genereres post hoc. At standpunktene er noe som treffes på et magefølelsesnivå, mens resonnementene først kommer når noen krever dem av oss. Når avhandlingen vil være ferdig, kan ikke Nordmo gi noe klart svar på. Det blir uansett ikke med det første. – Det er veldig, veldig vanskelig å skrive en god doktorgrad. Mye vanskeligere enn å levere gode forelesninger, synes jeg. At det er de samme personen som må stå for både forskning og undervisning, synes han er litt merkelig, siden det krever vidt forskjellige egenskaper. Likevel ser han ingen vei utenfor med dagens finansieringssystemer.

Jeg tenkte: Wow, så uinteressant dette er! Det var helt spektakulært kjedelig.

Mental autopilot? Nordmo skapte stor oppstandelse da han i et intervju med medlemsbladet til Human-etisk forbunds Sogn og Fjordane-avdeling, som også ble publisert i K7 Bulletin, uttalte blant annet at «kritisk tenkning er det motsatte av religiøs tro». Den kjente, kristne skribenten Bjørn Are Davidsen skrev på sin blogg at Nordmo går på «mental autopilot». Nordmo mener at mye av kritikken han fikk i etterkant var saklig og fornuftig, men at mye også var misforstått. – Dette ble trykket i et koselig medlemsblad. Hadde jeg blitt spurt om de samme tingene av et filosofisk tidsskrift, hadde jeg kjent min besøkelsestid, vedgår han. Nordmo synes det er rart hvordan kritiske, religiøse personer ser ut til å skifte «mindset» når de begynner å diskutere religiøse spørsmål. At religion er uforenlig med kritisk tenkning, mener han imidlertid ikke. – Jeg tror på haugevis av ting jeg ikke har evidens for. Jeg tror på klimaendringene, selv om jeg ikke har lest

Nordmo om sine ni dager på jusstudiet

noen, men er redd han har fornærmet mange. – Det blir fåfengt å stå og rope til religiøse folk at de ikke kan bevise Guds eksistens. Det vet de jo. At noen likevel velger å tro er helt greit, i seg selv. Religion er ikke det eneste temaet Nordmo har blitt mer ydmyk om med årene. Han beskriver sitt yngre jeg som skråsikkert. – Da jeg var fjorten, ville jeg antageligvis påstått hardnakket at jeg kunne stille knallgode kritiske spørsmål om økonomi. Det tror jeg ikke nå lenger. Ikke fordi jeg har blitt hjernevasket, men fordi man må kunne noe om det man kritiserer for å være konstruktiv. Til rektors forsvar Doktorgradsavhandlingen til Nordmo skal handle om moralsk beslutningstagning. Han forklarer at det ofte ikke er rasjonelle overveielser som ligger til grunn for moralske beslutninger, selv om vi oppfatter det sånn. – Forskning ser ut til å antyde at argumenter er noe

– Jeg vet det er mange studenter som har mistenkt den nye rektoren for å drite i studentene. Han gjør ikke det. Men han forholder seg til de budsjettmessige realitetene. Det er forskningen vi lever av.

Vil bli værende Selv om han aldri har hatt en annen voksenjobb, er han ganske sikker på at det er akademiker han helst vil være. Målet er å bli en stjerneforeleser som også leverer kick-ass forskningsarbeid. – Hvis man er helt sinnssykt nerd, er det drømmejobben. Autonomien, særlig, er verdt sin vekt i gull. Nordmo ønsker å bli værende ved NHH. Men når bare én av ti doktorgradsstipendiater får tilbud om å fortsette, er konkurransen hard. – Det er ingen hemmelighet at det er publiseringer som trumfer gjennom en søknad om videre engasjement. Kollegaene mine er fryktinngytende flinke, arbeidsomme og intelligente, meddeler han. – Men hvis jeg kan være i akademia til jeg dør, er jeg kjempehappy.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Facebookepidemien

DNA-tester sjokolade

Alle har vel tatt seg i å klikke litt for ofte på Facebook, gjerne uten gode grunner. Tendensen er på mange måter en avhengighet, og på mange måter kan Facebook minne om en sosial epidemi. Dette har to studenter ved Princeton, John Cannarella og Joshua Spechler, benyttet seg av. De har modellert popularitetsveksten til Myspace og Facebook ved hjelp av en standard matematisk epidemimodell. Denne predikerte den voldsomme nedgangen i bruk av Myspace svært godt, og når samme modell kjøres på Facebook-data predikerer den en nært forestående nedgang. Modellen, av typen SIR, for de spesielt interesserte, spår at 80prosent av brukerne vil være forsvunnet mellom 2015 og 2017. Men kan hende må funnet tas med en klype salt: Forskernes bruk av data fra Google Trends har blitt kritisert for å være for enkel.

Er du av dem som lever i konstant frykt for å spise falsk sjokolade? Har du en iboende sjokoladeconnoisseur og foretrekker spesielle bønnedistrikter? Da kan redningen være her nå. Forskere ved USAs senter for landbruksforskning har ved å bruke et proteinbasert ”fingeravtrykk” greid å identifisere regions- og bønnespesifikke kjennetegn i sjokolade. Dette gjør at det nå kan testes hvorvidt sjokoladen du kjøper til dobbel pris virkelig er fra det området den skryter på seg. Det fremheves likevel forskningsartikkelen at distrikter og bønner ikke gir garanti for god smak, da sjokolade i størst grad avhenger av produksjonsteknikk.

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Foto: wikimedia.org

Input n kke

n rde

Vingetiming Det ser kanskje ganske tilfeldig ut når fugler flyr. Litt mer ordnet er det når de flyr i V-formasjon, men inntil nå har ingen tenkt på å undersøke vingeslagene. Nå har forskere ved University of London undersøkt hva som ville være den mest effektive måten å utnytte vingeslagene til fugler på. De har også sett på om dette ble praktisert av fugler. I studiet ble kun større fugler som flyr i formasjon, slik som gjess og traner, undersøkt. Funnene tyder på at fuglene ”timer” det slik at de unngår unødvendige luftstrømmer fra andre fugler. Det poengteres likevel at dette ikke kan skaleres til mindre arter, i og med at vingeslagene der er for raske til at slikt er mulig.

til h

e av r f l fyl

ig p

l ape k s n

lo øyb

e Vit

Vann blant asteroidene Forskere ved Herschel Space Observatory har nå gjort den første definitive observasjonen av vann på en dvergplanet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Dvergplaneten, kalt Ceres, har fått påvist flytende vann under den islagte overflaten. Dette ble avslørt ved vanndamp som frigjøres fra isen fra tid til annen. Dette beviser også at Ceres har en fungerende atmosfære. Det er også første gang vann påvises på et objekt i asteroidebeltet, og kommer på et svært passende tidspunkt når romfartøyet Dawn nå er på vei for å undersøke dvergplaneten nærmere. Frem til 2006 var for øvrig Ceres kjent som den største asteroiden i solsystemet, men ble da omklassifisert til en dvergplanet, på grunn av sin store størrelse.

Snøstengte skoler Selv om dette sjelden er tilfellet i Norge, har vel alle ønsket seg at norske skoler også opererte etter amerikansk standard med tanke på toleranse for snø. Nå viser forskning utført ved Harvard Kennedy School at dette faktisk kan fremme læring. Grunnen for dette ligger i at når barn ikke kommer seg på skolen grunnet transportvansker, men skolen likevel er åpen, så må lærere bruke ekstra tid på disse elevene i fremtiden. Dette hemmer læring i større grad enn hva det å faktisk stenge skolen en dag eller to innimellom gjør. Det er likevel tvilsomt om disse funnene gjelder også for oss med litt flere enn to snødager i året.

Tykk i huet På tross av at dette er kjent som en mild fornærmelse på barneskolenivå, er det faktisk både sannhet og smiger i det. På 1880-tallet utførte den italienske forskeren Angelo Mosso et forsøk hvor han målte vekten av hjernen og endringer i forhold til hjerneaktivitet. Nå er dette forsøket gjennomført på nytt, i kontrollerte omgivelser, og funnene hans står seg overraskende godt til å være utført på hjemmelagde vekter fra 1800-tallet. Forskere fra University of Reading fant nemlig at de økte blodstrømmene til hjernen ved krevende mental aktivitet fører til en marginal vektøkning som ved hjelp av kontrollvariabler kan tilskrives spesifikk mental aktivitet. Hva dette funnet faktisk skal brukes til er, sjokkerende nok, fortsatt ganske uklart.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Hvilken minister kan mest? En dampende nyttårskonferanse Det er noe særegent ved rovdyr når de er ventende og opphisset. Ventende på at byttet skal gjøre en feil, og gå uvitende inn i løvens hule. Hender glir nervøst mot hverandre, og alvorstyngede øyne innrammet av nypussede briller stirrer konsentrert på forberedte spørsmål som snart skal stilles. Fuktige tastatur forteller historien om klamme hender og hamrende puls. Slik er det på årets første økonomikonferanse, og rovdyrene, de er journalister.

Sigbjørn Johnsen Tidligere finansminister

Jeg ser årets hovedattraksjon vandre inn i det provisoriske pressesenteret i første etasje på Oslo Plaza. Det er første gang jeg ser ham, og jeg sikler nesten. Paul Krugman er personen flere hundre næringslivsledere, journalister og investorer har kommet for å se, og for en times tid glemmer vi alle ydmykelsen ved ikke å ha fått plass på NHOs konferanse på samme tidspunkt. Mindreverdighetskompleksene blir erstattet av en massiv akademisk ereksjon: en kraftig opphisselse ved tilstedeværelsen av en faglig autoritet. Og deltakerne elsker ham. Vi får øyekontakt, og tiden stopper opp. Hva sa han? Det vet jeg ikke, selv om jeg burde notert. Det varer ikke mer enn kanskje noen sekunder, eller var det minutter? Solen og månen står stille, og det er bare oss to. Jeg stirret inn i hans nakne sjel og han inn i min; han er så vakker. Som en engel falt fra himmelen, en engel de fleste kun hadde hørt sagn om rundt lunchbordene. Var det virkelig ham? Brått var pressekonferansen i gang igjen, og han besvarer spørsmål som ingenting hadde skjedd. Men det hadde det. Dette blir for mye for meg. «Amerikas økonomi trenger ikke supre politikere for å vokse, kun politikere som ikke er idioter», poengterer Krugman elegant. Jeg har lyst til å snakke til ham, nei jeg vil rope: «Jeg elsker deg», Paul!», men jeg får ikke ut en lyd. Jeg er nær klimaks nå. Pressekonferansen avsluttes, før Krugman ledes ut av rommet for sitt intervju med Urix. Før han går ut døren snur han seg, og for et øyeblikk har vi blikkontakt. «Jeg òg», tenker jeg i mitt stille sinn, mens jeg stirrer lengselsfylt etter ham. «Jeg òg.»

Eirik Berger

Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister

Vs.

NEI

I prosent; hvor mye vokste norsk BNP mellom 1905 og 1914?

NEI

170 %

J. Stoltenberg

Hvem tok over som Norges finansminister etter Sigbjørn Johnsen i 1996?

Dette er jo Sigbjørns bord. Hvem kan det ha vært? Bondevik tok jo ikke over før i 1997 ... Jeg går for Stoltenberg

William Hague

Hva heter utenriksministeren i Storbritannia?

William Hague

Når var det dere hadde 50-årsjubileum? Jeg går for 1947

NEI

Når ble NHH etablert?

NEI

1949

10 000

NEI

Jeg tipper 14 000. Nei, det er sikkert enda mindre enn det. Firesifret, ikke sant? Jeg går for 9 000

Tenker 2004 med en gang. Men det var kanskje før det? Jeg går for 2003.

NEI

Hvilket år passerte oljefondet 1 billion første gang?

2004

Cuba!

Cuba eller Danmark: hvilket land bruker størst andel av BNP til utdanning?

Cuba

50 %

K123 45 67 Quizmaster: Mats Bye

Hva var det totale støttebeløpet på da Lånekassen delte ut lån og stipend første gang i 1975/76?

K1234 567 Foto: Marte Stabbetorp. Foto NHHS

1. 31 %. 2. Jens Stoltenberg. 3. William Hague. 4. 1936. 5. 15 650. 6. 2004 (desember). 7. Cuba.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Værsåsnill ‘a En overlegen rase Tekst: Eirik Berger Jeg ser ofte opp til og beundrer besserwisserne ved Norges Handelshøyskole. De du ser ta til ordet i timer og debatter, de som skiller seg ut. Jeg håper en dag å bli like kunnskapsrik i diskusjonene, kvikk med responsene og sikker i min sak som disse. Jeg skulle ønsker jeg hadde en mening om alt, og at jeg hadde evnen til å uttale meg om ting jeg ikke hadde lest noe som helst om. Dett er en kunst kun eliten behersker.

Foto: www.wildgoddesslife.com Norge er et kaldt samfunn. Bjørneboe skrev om hovedstaden at den er «ensomhetens by. Alle kjenner alle, og ingen kjenner noen.» Folk går forbi hverandre i stillhet; vi registrerer hverandre, men vi ser hverandre ikke. Ikke egentlig. Derfor har høflighetsfraser som «vær så snill» en viktig funksjon. De uttrykker en forståelse for at det er et annet menneske vi snakker med. En viss ydmykhet for at man ber den andre om å gjøre et offer.

«dere» og derfor skal personbøyes «snille», og at om det bare hadde vært en og og å-feil, for de vanlige reglene gjelder også her, hadde det vært en fullkommen skrivefeilcocktail – og konsentrere oss om innholdet. Når man kommer med en forespørsel, er det den andre man ber om å være snill. Man ber vedkommende være snill nok til å gjøre en tjeneste for en. Men med denne formuleringen, ber man seg selv om å være snill! Snill nok til å fortjene en tjeneste.

Problemet er når faste uttrykk blir så inngrodd at man slutter å tenke over hvordan man bruker dem. Spesielt problematisk blir det med sterk påvirkning fra engelsk. Alt for mange tror tilsynelatende at «vær så snill» er et fast uttrykk som, på samme måte som «please», kan settes inn hvor som helst i en hvilken som helst forespørsel, uten tanke på grammatikk eller om setningen i det hele tatt gir mening. Som når den Canada Goose-kledde, platinablonde Victoria Sophie bryter blikkontakten med iPhonen, lager dådyrøyne og sier: «Kan jeg værsåsnill å få en ponni av dere til navnedagen min?»

Man kan tenke at dette bare er en feil vedkommende ikke har reflektert over og ikke mener noe spesielt med. Det kan endog hende at dette ubrukelige vesenet mente «Kan jeg, værsåsnill, å få en ponni av dere til navnedagen min?», som er feil på en haug av andre måter, men ikke akkurat denne. Men i en tid der Instagram-selfies har blitt vår generasjons dominerende uttrykksform og man må importere busslaster med svenske ungdommer bare for å finne noen til å skrelle poteter, kan man få en snikende mistanke om at folk faktisk er så selvsentrert og føler seg så berettighet til å få alt de ber om, at «vær så snill» har blitt en måte å gi seg selv et klapp på skulderen heller et genuint forsøk på å være høflig. Ta dere sammen. Vær så snille.

La oss i et øyeblikk se vekk fra det grammatiske – og der er det spektakulært mye å ta tak i, som at «vær så snill» ikke skal særskrives, at «vær» er et verb som her ikke står i imperativ, men i infinitiv og derfor skal skrives «være», at adjektivet «snill» her beskriver

Av Olve Wold

Det er vanskelig å være kritisk når du ser en av disse besserwisserne i aksjon. Men det prosjektet er det bare å gi opp, de har alltid rett uansett! Alt de sier er så overbevisende at en kan lure på hvorfor noen i det hele tatt har giddet å foreslått noe annet. Når en kronikk i Dagens Næringsliv eller Morgenbladet skriver om meninger som på noen måte krysser disse besserwisserne, er det enkelt å si seg enig med dem: «de har åpenbart ingen anelse om hva de snakker om». «Det er tross alt morgendagens toppledere vi snakker om, de kan ikke ta feil». De er jo eliten av eliten! Det gjør meg optimistisk, for verden blir et bedre sted når disse menneskene tar over makten. De som sitter med svarene. Skatten burde ned, og Jens Stoltenberg er en tosk som ikke innser dette. Formuesskatt er utelukkende negativt og prostitusjon burde beskattes, ikke ulovliggjøres. Det å være bastant har etter min mening fått et ufortjent dårlig rykte. I en verden fylt med sort og hvit-spørsmål, er gråfargen et resultat av fargeblindhet. Heldigvis vil denne generasjonen med besserwisserne snart inneha samfunnets maktposisjoner. Vi kan vente oss et Norge uten problemer, og med perfekt fargesyn.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Kampsport for nerder

Når de ikke trener med sverd og skjold, bruker Kongshirden 1260 kveldene på å sy autentiske middelalderkostymer. Tekst Ingvild Mathisen og Olve Hagen Wold Foto Dragana Kulovic, FotoNHHS

Den dumpe lyden av sverdskaft mot skjold indikerer at kampen er i gang. I et øyeblikk blir de stående og ser prøvende på hverandre i et forsøk på å forutse mot standerens første trekk. Det eneste som kan høres er susen fra trafikken akkompagnert av rabalderet fra et buekorps lengre opp i skråningen. Spenningen brytes idet en av motstanderne hever sverdet og tar et raskt skritt fremover. Motreaksjonen kommer ikke sent, og et skjold er straks hevet for å avverge angrepet. Nå er spillet i gang. Basert på ære Vi setter oss på en benk utenfor Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning. Frostrøyken står ut av munnen på oss mens vi utveksler hilsener. Klærne Maren Sofie Løfsgård og Oskar Tobias Henriksen har på seg er iøy nefallende. De er med Kongshirden 1260, en gruppe som driver med blankvåpenkamp og oppvisninger, og som skal ha trening i borggården ikveld. De står i god stil til omgivelsene, som ble ferdigstilt i år 1261. På seg har de linkjortler og hjelmer, og begge har også sverd og skjold. To gutter går forbi lignende antrukket. Den ene av dem har på seg en rustrød kjortel og mørke

ullbukser. På beina har han brune Gore-Tex-sko. Den andre har en mørk, nesten sort, kjortel med matchen de bukser. Begge har skjold. De hilser. – Blankvåpenkamp går ut på at vi slåss med våpen fra en historisk epoke. Det er det vi bruker mesteparten av tiden på, begynner Oskar. – Vi fokuserer på den norske høymiddelalderen, og bruker replikavåpen som i stor grad skriver seg fra den tiden. Men det er jo noen folk her som har vikingvå pen også, så tidsspennet blir litt større. Blankvåpen eller blankvåpenkamp kan kalles en slags kampsport, hvor målet er å lande drepende treff på motstanderen. Men selv om reglene er klare, er det in gen dommere eller poengtelling. – Det er basert på ære, sier Maren. – Hvis jeg vet at Oskar traff meg innenfor de sonene som equals death, må jeg gi meg. Hvis ikke blir Oskar sur, og så får jeg kjeft etterpå. Det er opp til den enkelte å vite når man er død. Det er

man hvis man blir truffet i det såkalte «badedraktom rådet», altså området mellom albuene, knærne og hal sen. Da må man legge hånden eller sverdet på hodet, og gå ut av kampen for å unngå at noen skal tro man fremdeles er med. – Det er ikke noe som er mer irriterende enn å tro at noen er død, og så er de ikke det, eller omvendt, hum rer Oskar. Bedre enn Hollywood Den angrepede tar et raskt skritt bakover. Han anleg ger god benbredde med det ene benet foran det and re og stålsetter seg for neste slag. Lyden av sverd mot skjold høres nok en gang da motstanderen igjen angri per. Denne gangen nøler han ikke med å svare på tilta le. Sverdet er hevet på et blunk og angrepsforsøket blir så vidt avverget av motstanderen. Lyset fra lyskasteren omgir dem i en gyllen boble og kaster lange skygger over det frosne gresset. Alles oppmerksomhet er rettet mot dem som står i midten av steinruinene. De slår hardere enn vi hadde forventet. Det smeller skikkelig når sverd treffer skjold, og deltagerne holder

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Historiske våpen: Her brukes både skjold, sverd og økser. ikke tilbake fra å bruke spark eller annen kroppskon takt for å få inn et treff. Kampene er over i løpet av sekunder. Oskar bedyrer at det hele er langt mindre brutalt enn det ser ut. – Det vi driver med er mer ekte enn Hollywood-koreo grafi, forklarer han. – I Hollywood går alt ut på at det skal se bra ut. Der bruker de ikke engang skjold, som var helt livsviktig. Det ser ut som om de prøver å treffe motstanderens sverd, ikke kroppen. Selv om gruppen baserer kampteknikken på autenti ske kampmanualer fra middelalderen, er det fortsatt store forskjeller på hvordan de slåss idag og i middel alderen. De fleste treffene som dreper her ville nesten ikke gjort noen skade i virkeligheten. Det er ikke me ningen at det skal gjøre vondt. Dermed kan man vinne kamper med angrepstaktikker som egentlig ville fått en selv drept.

Rom, der det ble gjengitt berømte slag i amfiteatre til offentlig underholdning, dog det gikk litt hardere ut over deltagerne den gangen. Siden den gang har folk i middelalderen imitert romerne, viktorianerne har imitert middelalderen, og amerikanerne har gjenskapt scener fra borgerkrigen siden før den var avsluttet. Som hob by har reenactment hatt en kraf tig opp blomstring siden 1970-tallet. Det praktiseres i alle verdenshjørner, og med alle slags historiske temaer. I Nord-Europa har vikingreenactments vært det domi nerende, særlig etter at store deler av en vikingby ble funnet utenfor York på 1970-tallet. Det er rundt 400 personer i Norge som driver med blankvåpenkamp i Norge, fordelt på et titall grupper. De fleste er vikinggrupper, med middelalderen som det nest mest populære. Gruppene har stort sett lite med hverandre å gjøre, unntatt én gang i året, når de har et fleredagers landstreff.

– Du får noen blåmerker, men det gjør man i all sport, sier Maren. – Det er generelt veldig lite skader. Mye mindre enn i for eksempel fotball. Det verste som skjer er at man får vondt i albuen og må stå over en runde.

– Det er ikke et show, bare masse folk som løper rundt med varierende middelalderoutfit i en skog i Østfold, forklarer Maren.

Lang tradisjon Blankvåpenkamp er en gren av reenactment, som er en fellesbetegnelse på rollespilliknende aktiviteter der deltagerne prøver å gjenskape en bestemt tidsperiode eller begivenhet. Det hele startet allerede i antikkens

Slem sirkel Duellen når et pausepunkt. Begge de kjempende tar et skritt tilbake for å betrakte situasjonen. De går i en sirkel rundt hverandre før de nesten samtidig he ver sverdet til et nytt angrep. I siste øyeblikk trekker

motstanderen seg fra det nye sammenstøtet og stam per bakover mot den høye steinveggen. Dette kan ut nyttes. Sverdet treffer motstanderens skjold gjentatte ganger og tvinger han lengre inn mot veggen. Han er fanget og har ikke lenger en sjans. Nådestøtet settes inn og treffer motstanderen i siden. Han roper et høyt ja og legger sverdet på hodet. Han er død. Spillet er slutt. – Slem sirkel! roper kveldens trener, som er den som styrer spillet. Det er signalet for at deltagerne skal bry te opp duellene og stille seg i en sirkel for å slåss alle mot alle. Egentlig pleier dette å kalles «Odins sirkel», men siden navnet er vikinginspirert, og Kongshirden 1260 er en middelaldergruppe, har de endret det. Maren har endelig fått på seg alt beskyttelsesutstyret og slår sverdet mot skjoldet for signalisere at hun er med. Utstyret er tungt, så de har varmet opp uten, ved å spille det de kaller «hanskeball», en hjemmelaget sport som til tross for at de beskriver den som en va riant av rugby, ligner mer på ultimate frisbee. Maren mener et av de største fortrinnene ved blankvåpen er at det er demokratisk og lavtersklet. – Jeg har aldri vært særlig atletisk, men jeg kan like vel være med å slåss, sier hun. – Noen er selvfølgelig flinkere enn andre, men alle taper iblant. Selv de beste dør noen ganger i løpet av en trening.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Lagkamp: Store kamper med to lag opptar en stor del av treningen. Noen grupper har rangsystemer, der man starter som rekrutt og for eksempel ikke får tilgang til alle typer våpen før man har steget i gradene. I Kongshirden 1260 må man derimot bare være med på noen få tre ninger for å lære det mest grunnleggende før man kas tes ut i det. Oskar mener man lærer best da.

Overvekt av Y-kromosomer Oskar er den første av de to som begynte med blank våpen, og har vært aktiv siden 2005. Han ble introdu sert for sporten av sin eldre bror, som han ikke er helt sikker på hvordan snublet over det. Maren søkte det opp etter å ha sett et show året før som fanget hennes interesse. Deretter spurte hun om hun kunne få være med. Selv om hun er ny akkurat i blankvåpenmiljøet, er reenactment og levende historie noe hun har drevet med siden hun var ti. – Det er et veldig mannsdominert miljø, men det er bare gøy, smiler Maren. – Dette er det eneste stedet jeg har vært der køen til herretoalettet er lengre enn til dametoalettet.

elementer fra klassiske bordrollespill, som Dungeons & Dragons, og flyttet dem ut i naturen. Innlevelse og kostymer står sentralt, og arrangementene kan vare i flere dager. Erfaringen er til hjelp under blankvåpen opptredener, der den rene konkurransen må supple res med en god porsjon skuespill. – Da kan vi tillate oss litt mer sprø ting. Altså, ting som egentlig er idiotiske, men som ser bra ut, forteller Oskar. – Dessuten vil vi stønne, falle om og gjøre mer drama tiske ting når vi dør, istedenfor bare å ta hånden på hodet, fortsetter Maren. Oskar demonstrerer ved å trekke sverdet ut av hylstret og hever det mot Maren for å vise en henrettelse. Han gjør et dempet hugg, spinner rundt og stikker sverdet inn under armen på Maren. Maren stønner høyt og fal ler ned i knestående i et par sekunder før hun faller døende om. Så reiser hun seg igjen og sier at dette ikke er noe de kan gjøre på trening.

– Nå er jo faktisk en fjerdedel av medlemmene jenter, innvender Oskar.

– Det går sånn utover klærne. De blir slitt og skitne hvis vi skal falle hele tiden. Og det er ikke alltid like ålreit hvis grusen skraper opp hendene, sier hun.

En god porsjon skuespill Begge driver, i likhet med flere av de rundt tredve med lemmene i Kongshirden 1260, også med laiv, eller liverollespill. Laiv er noe som oppsto da man begynte å ta

De synes det er viktig å understreke at blankvåpen, til tross for stort overlapp, ikke er det samme som laiv. Rollespillelementet mangler. Man later ikke som om man er karakteren sin og kaller hverandre ikke ved

fiktive navn. Å blande blankvåpenkamp og rollespill elementer er imidlertid vanligere i andre deler av ver den. Sykt femi Historisk autentisitet er en sentral del av blankvåpen kamp. Selv om klesreglene er løsere på trening enn under opptredener, har Oskar og Maren pyntet seg litt ekstra i anledning vår reportasje. – Alt utstyret er i grunn autentisk, unntatt det åpenba re som undertøy, sko og sånne ting. Men sikkerhetsut styr er viktig. Alle må ha noe på hodet, tannbeskyttelse og noe på hendene. For gutter er det også påbudt med susp, forteller Maren. Garderoben er raskt voksende og inneholder en del håndverk. Noen nøyer seg med å kjøpe utstyr, men det kuleste er å lage tingene selv. Maren forteller at hun har sydd alt utstyret hun har på selv. Oskar holder opp skjoldet sitt og peker på de forskjellige symbolene han har malt på. De holder seg til kristen tematikk, siden de konsentrerer seg om perioden etter kristningen av landet. – Det eneste som mangler nå er noen greske bibelvers langs kanten, så er jeg fornøyd, erklærer Oskar. I tillegg til to treninger i uken, arrangerer medlemme ne ofte det de kaller «mekkekveld». Da møtes de hjem me hos noen for å sy og lage utstyr. De mindre erfarne

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Kostymer: For blankstålutøvere er det viktig med historisk korrekte antrekk og utstyr. Helst skal det være hjemmelaget. medlemmene kan få hjelp og inspirasjon fra de mer erfarne. – Vi kal ler det «mek ke kveld» for di folk syn tes «sy kveld» hørtes så sykt femi ut, ler Maren. – Det er få andre steder du kan høre store, hårete menn diskutere broderier og sying. Ikke bare for historienerder – Mange ser nok på dette som en nerdesport, sier Ma ren, før hun tar et øyeblikks tenkepause. – Det er det for så vidt også. Mange er skikkelig tunge historiener der. Det er likevel ikke alle som driver med blankvåpen for historieinteressen. I tillegg til historiestudentene, fin ner man folk som driver med helt andre yrker, som bilmekaniker og vekter, som er der mest for sportens skyld. Maren og Oskar plasserer seg selv i den første gruppen.

– Noen synes det vi holder på med er ganske kult, mens andre synes det er helt sprøtt. Enkelte synes nok det er blodharry, sier Oskar. For Maren har likevel det aller morsomste vært å opp tre for barn. Mye morsommere enn å opptre for voks ne, som skjønner at det hele er et spill. – De er så med, så engasjerte! utbryter Maren. Hun forteller om en gang de hadde et oppdrag i en kir ke, der størsteparten av publikum var jenter. – Jeg var den eneste jenta som var med den dagen, og jeg har aldri fått så mye heiing og goodwill. Blant venner Med fem timer trening i uken, mekkekvelder, oppvis ninger og stevner, er blankvåpenkamp en tidkrevende

aktivitet. Maren mener likevel ikke at hobbyen går ut over studiene eller hennes sosiale liv. – Det er vennene mine jeg trener med. Da spiller det ikke så stor rolle om vi gjør dette eller noe annet, sier hun. – Jeg har nok merket at min sosiale krets etterhvert har krympet til folk som driver med de samme tinge ne som meg, legger Oskar til. Bulles journalister må gi seg før treningen er ferdig. Det er for kaldt ute. Nå er det lagkamp som trenes på. Deltagerne stiller seg opp i to linjer på hver sin side av kampområdet før de braser sammen. Igjen og igjen. Da vi går derfra, kan vi se skyggene deres leke seg langs murveggene bak oss, og høre klangen av stål mot stål konkurrere med duren fra bilveien.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

stud.mat

ukens vin Chateau de Lamarque 2007 Land: Frankrike Appellation: Haut-Médoc Pris: 120–250 kr

med François-Xavier Lefébure

Foto: sxc.hu

Hvalfangst, hykleriet Dersom jeg ble bedt om å kritisere hvalfangsten, ville jeg ha sagt om trent følgende: Norge er, sammen med Japan, et av de ytterst få land som tillater hvalfangst, til stor fortvilelse for ikke-stat lige organisasjoner. Det er vanskelig å være uenig med de ikke-statlige orga nisasjonenes kritikk av hvalfangsten. Deres argumenter er hverken uriktige eller overdrevne. Selvsagt. Forøvrig har hvalkjøtt ingen kulinariske fordeler (tro meg!). Da jeg falt for min egen nysgjerrighet og forleden kjøpte og tilberedte et stykke hvalbiff fra Rema 1000, satt jeg igjen med en smak som – hvis jeg skulle beskri ve den – kunne minne om kjøttet av en ku som har lig get et par dager i havet. Slik synes jeg hvalkjøtt smaker.

Og for ikke å glemme: Alle vi nordmenn som drømmer om endelig å kunne innlemmes i Den Europeiske Uni on, vet vi ikke at en av betingelsene for medlemskap er at vi ofrer hvalfangsten? La oss i så fall umiddelbart gjøre slutt på denne blodige jakten og finne vår plass i Fellesskapet, vær så snille! Vi vet alle at Norge ikke er det eneste landet som be går denne nedrige og forbryterske jakten på hvalen. Japan er også med på det, sacré bleu! Er vi virkelig så egoistiske at vi ikke vil la Japan få monopol på hval fangsten? La nå de japanske hvalfangstskipene få seile på verdens hav og fange sin hval i fred! Så kan de gjøre ende på noen delfiner også, i samme slengen. La oss gå foran ved eksemplets makt, slik vi så ofte gjør, og jeg er sikker på at Japan vil ta lærdom av oss og opphøre med disse rovmordene, de også. Jeg vil ikke underslå det alle vet: at hvalfangsten i mange år gjorde det mulig for Europas kronede hoder

La oss få slutt på hykleriet og avvikle den nådeløse hvalfangsten.

Man må begynne å lure på hvordan dette kjøttet kan tilberedes. Helt sikkert ikke med en kantarellsaus kokt på rødvin og tilsatt en kvist rosmarin og dertil litt estragon, overrislet med en raus mengde nykvernet pepper og fulgt av et glass Médoc (Château Potensac 2007, ideelt sett). For all del! Det ville smake forferde lig! Hvalbiffen kan vi godt være foruten, vi som er så privilegert at vi i stedet kan nyte våre fiskekaker i en saus som er så veldig ... brun. Men er det bare på grunn av kjøttet at vi jakter på hval – dette havets pattedyr? Så lite appetittlig hvalkjøtt er, burde vi heller rette vår kritikk mot de norske politi kerne som gjør det mulig for millioner av kvinner (og menn) å pynte seg med leppestift, sminke og annen kosmetikk – takket være hvem? Og hva? Takket være spekk fra hvalen – tenk det, Hedda! Her har vi et tungt veiende argument som vi kan bruke for å imøtegå de mange menneskene som protesterer mot hvalfangs ten: De må slutte å sminke seg. Ingen vil protestere mot det. Alle vil vi være enige om å ofre en kunstig skjønnhet i den hensikt å bevare en av våre vakreste naturlige skjønnheter: hvalen.

å holde seg fete. Eller rettere: å holde sine kroner fete. Det er helt sant: I lang tid ble kongekronene smurt inn med hvalspekk. Kronen, maktens symbol, som kongen bærer over seg, på sitt hode, ville ikke skinne med den samme glans uten hvalens fett. Beklager, Harald, men hvalen skal ikke lenger pryde ditt maktsymbol. Slik lyder altså mine sterkeste argumenter, og jeg er sikker på at jeg med dette har overbevist alle om at hvalfangst er en morderisk beskjeftigelse. For selv om vi jager tusenvis av andre arter, selv om vår maritime formue er basert på slakting av laks, selv om våre fisketorg er ypperlige turistmagneter, selv om vårt fordøyelsessystems tilfredsstillelse oppnås ved konsumering av fiskekaker og vi er storforbrukere av skjønnhetsprodukter (oh, really?) – så la oss få slutt på hykleriet og avvikle den nådeløse hvalfangsten. Harald og hans kongekrone får ha det så godt. Et voilà!

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

visste du

sitat

Under en middag er ikke maten alltid det viktigste. Noen

En kjent og enkel definisjon av hval er gitt av

ganger er det gjesten som gjør middagen spesiell.

Herman Melville, i Moby-Dick; or, The Whale

(1851): ”A spouting fish with a horizontal tail” Foto: sxc.hu

i respektens tjeneste

Foto: commons.wikimedia.org

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Morten Falch Sortland – Canon EOS 1Dx – ISO 320 – 50mm f/1.2@ 50 mm – f/1.4 – 1/125

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 28. januar 2014

Hennie Marie Fløystad er kjernestyrets partyløve. Men på nachspiel er hun mest opptatt av å raide kjøleskap for Q-melk. Tekst: Håkon Block Vagle Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS

– Du er bondejente, og vi har hørt en del rykter. Hva skjedde egentlig på låven? – Vi hadde en litt gal vær, veldig aggressiv. En dag jeg gikk inn, visste jeg ikke at den var der. Så da ble jeg tatt bakfra. – Eh, «tatt»? Den skubbet meg hardt inntil veggen. Jeg ble stanget og fikk blåmerker. Og nei, ikke trekk forhastede konklusjoner – jeg er fra bibelbeltet på Sørlandet, så vi bruker litt andre ord, skjønner du! – À propos gamle sauer, hva blir strategien hvis du ikke får viljen din i høyblokken? – Avliving på stedet! Nei, fra spøk til revolver, vi senterpartister er hestehandlere av yrke og kjente for å få selv umulige kompromisser til å gå i vår favør. Men der SP tenker på bøndene, vil jeg selvfølgelig kjempe for studentene.

– Du er eldst og omtales som «bestemor» i kjernestyret. Likevel er det deg vi har sett holde lengst ut på fest? – Jeg er jo bare 24, så noe bestemorstempel vil jeg ikke ha på meg! Det er sikkert fordi jeg er veldig ansvarlig og ordner opp. Observasjonen deres er forøvrig riktig – jeg pleier ikke legge meg før i syv-åttetiden dagen etter, og det er etter en helt vanlig kveld. – Vi har fått tilbakemeldinger fra flere nachspielverter at melkekartongen på mystisk vis er tom dagen etter. Hva er det som skjer? – Vel, det er nok senterpartisten som er ute igjen. Jeg er fra en gård som produserer Tine Melk. Hvis jeg finner Q-melk på et nachspiel, så tømmer jeg den alltid ut i vasken. For meg er dette et spørsmål om prinsipper.

viljen var helt ulik noe jeg hadde opplevd tidligere. Så det var det ha det bra til jusen! – Din forgjenger er en Pikenes Jens, men hevder at du har hatt en større geografisk bredde når det gjelder rom på NHH-bygget besøkt om natten. – Vel, det sier vel mer om ham enn meg! Jeg er kanskje litt på kanten når det gjelder vitser og sånt, men når det gjelder studentforeningen, blander jeg aldri arbeid og nytelse på noen annen måte enn at jeg nyter arbeidet. Be ham merke seg det!

– Eh, «tatt»? – Den skubbet meg hardt inntil veggen. – Hvordan havnet du på NHH? Jeg begynte faktisk på jusen og NHH samtidig, og tenkte jeg skulle kombinere studiene. Men så engasjerte jeg meg i studentforeningen, og da ble jeg helt forelsket. Menneskene, miljøet og den unike innsats

Fløystad stiller seg opp og vifter med geværet, som hun plukket med seg fra et kjellerrom. Etter intervjuet blir våpenet konfiskert, fordi det kan skade folk.

Henny Marie Fløystad • • • • • • • • • • • • • •

CV i NHHS:

Fagpolitisk ansvarlig. Kjernestyret 2014 Bacheloransvarlig Fagutvalget, H2013 Leder Profileringsutvalget, H2012 Øko/nestleder K7 Minutter, V2011 og V2013 Øko/nestleder Profileringsutvalget, V2012 Vara Styret ved NHH, 2012/2013. Ankeutvalget for disiplinærsaker i NHHS, 2012/2013 NHHI Innebandy Live video, Uken 14 Video, Symposiet 13 Video, Uken 12 Skolekontakt, BC2011 Servitør, Symposiet 11 Karrieredagsvert 2012 og 2013

Fem kjappe:

Plan B: NHH er plan B. Jeg skulle jo bli advokat. Estimert IQ: Høyere enn Britney, lavere enn Einstein. Beskriv deg selv som et dyr: Dverghamster. Liten, søt og kresen. Beste NHHS-fest: Internaften ‘10v

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Forstyrrende mellommenn Nr.: – eiπ

Løssalg: Psykologer Antall lesere: Manusgjengen i Mammon Tre musikanter om reservasjonsretten

Sett i forhold til den generelle samfunnsutviklingen og tendenser ved utviklingen i Europa forøvrig er det viktig å finne den rette balansen mellom samvittighetsfrihet og privaaaaaaaatliv

Klimpre, klimpre

SOL010 Multiple Choice-eksamen julen 2013 Skriv ned dine svar på et eget ark (eks: Spørsmål 1: b; Spørsmål 2: c, osv.). Lag to kolonner i forhold til svararket slik at du får plass til alle svarene på samme ark. Flere alternativer kan være riktige. Velg det som er mest riktig. 1. En ny rangering plasserer skolen du går på dårligere enn erkerivalen, og to plasser lavere enn skolen din hadde året før. Skolen har hatt en jevn nedgang de siste årene. Hvilken reaksjon kan vi forvente fra skolens ledelse? a. De vil erkjenne problemet, og bruke dette som motivasjon til å begynne klatringen på rangeringen al lerede til neste år. Skolens ansatte og skolens studenter får en ny giv, og slår rivalen ned i støvlene året etter. b. Skolens ledelse vil eksternalisere skylden. Det er ikke skolen som er dårligere, men rangeringen som ikke fanger opp hvor god skolen egentlig er. Skolen vil ikke la noen fortelle den hva de skal gjøre, og nekter å innse at rangeringen kan ha relevans overhodet. c. Dette er en SV-støttet konspirasjon for å underminere kapitalismen! Skolens ledelse vil nekte å la seg herse med, og derfor gjøre det motsatte av det rasjonell tenking tilsier: jobbe mindre og slappe av for å vise at de ikke føler seg presset og at de ikke kunne brydd seg mindre om rangeringen. 2. En fiksjonell studentavis, K8 Bobletin, har en kritisk artikkel om beslutningsprosesser innad i studentgruppen Måneden. Hvordan reagerer Måneden? a. De erkjenner at artikkelen bygger på fakta, bidrar så godt de kan til å belyse sin side av saken og tar med glede debatten med resten av studentforeningen. Alle er tjent med et godt arrangement. b. De låser seg inne på kontoret, lar være å svare på Bobles henvendelser og venter til problemet går over. Når det ikke skjer, lager de sin egen reportasje om hvordan Bobles sjefredaktør spiser barn. c. De går til angrep på pressefriheten. Pressen er til stede for å skrive positive, ikke negative saker. Akkurat som Månedens egen hjemmeside, altså. d. Ikledd hvite laken med hull for øynene ramponerer de kontorene til avisen, men blir låst inne av smekklåsen. De klarer å bryte seg ut, men etterlater en sprøytespiss. 3. Skolen du går på utvider med et nybygg. Hvilket utsagn beskriver best skoleledelsens holdning til kvalitet? a. «Vi må sørge for at tekniske forhold, som raskt og fungerende nettverk i hele bygget, holder en høy nok standard.» b. «Vi må sørge for at nybygget tilfredsstiller studentenes forventninger, som til arbeidsro og privatliv.» c. «Vi bestemmer hva som er kvalitet.» 4. Hvilket fokus er viktigst å ha fokus på for en professor i markedsføring? a. Studentfokus. b. Kunnskapsfokus. c. Kaffefokus. d. Bredt, helhetlig og overordnet fokus i forhold til prosessen. Hvis du har glemt å svare på markedsundersøkelsen, som er til mitt private bruk, kan du ikke gå opp til eksamen.

NØKKELTALLENE

Annonser: SiB-koppen Under dynen: Rektorblogg

#akademiskboner

Etterbørs: Gevær i fUken

Statoil + makt

Rektor + naivitet

Kopp – hank

NHH – integritet

Avtale – kritikk

Norsk idrett Statoil Bachelor Campusfestivalen Berlin

+ doping + Kai – evaluering – 2 stud. NHH + 2 stud. NHH

Bulle Bulle Uken NHH Kiev

+ fag.pol - ekstern + utsolgt – Twitter + Vaktkorpset

J U S S

Nyheter: Bildebyline

Statoil + kopp

S U G E R

Oooooh, gotta teach ‘em how to knit, sweet thang! Gotta use ‘em pins, baby

Penger fra himmelen