Bulle #12 2013

Økonomi

Intersection

Ny industriell revolusjon

NHHS welcomes refugees

Side 16–17

Foto: Thor

Haakon Ulstad

Side 24

Norges ufo -hotspot Mystiske lys og flyvend

Gatejent a D2-journa

list Emma

Hessdalen:

e tallerke

ner.

Dir.mus.

Anmeldelse:

Gjennomført,

men er det

morsomt nok?

Clare om

den kule

friheten.

Devoldemor t

Tett på: Nærme

re Thatch er enn Jern-E

rna.

Foto: Hans

Sebastian

Haram, Foto

NHHS Foto: Martin

Tirsdag 5. november 2013 • Årgang 49 • nr. 12 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Langaas, Foto NHHS Foto: Erik

Hapnes, Foto

NHHS

Lader kanonene Det nye kjernestyret lover ny kurs og raske endringer i NHHS. Grupper som Svæveru’ kan få regler for opptak.

Ikke alle tradisjoner er gode, erklærer ny KS-leder.

Nyheter side 2, 3, 4 og 5

Magasin

Nyheter

De troende Side 34, 35, 36 og 37

Dommen faller for Verktøykassen

Side 8 og 9

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013

– Jeg ha

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Maktskifte i det skjulte Vil du ha innflytelse i NHHS? Da kan du droppe foreningsmøtet. En ringrev fra et gammelt kjernestyre sa det rett ut.

– FM er sannsynligvis det minst demokratiske forumet i studentforeningen. Når viktige saker kommer opp, har vi jo sørget for at sakene er avgjort på forhånd.

Selv de mest brennende demokratientusiastene må innrømme det åpenbare: Foreningsmøtet er ikke et møte mellom likemenn. En tilfeldig student som stiller opp alene og tar ordet, har minimale sjanser til å snu utfallet i en sak. Når kjernestyre og representantskap har laget sin innstilling, gjerne med nøkkelpersoner informert på kammerset, er den reelle beslutningen som regel tatt.

Vil du ha gjennomslag i vår generalforsamling, trenger du støtte fra sterke, etablerte grupper. NHHS ligner dermed mer på en paraplyorganisasjon: Underutvalgene og interessegruppene fungerer i «Vi har fratatt FM mer praksis som selvstendige organisasjoner, og det er de som styrer foreningen. Mens og mer makt. foreningsmøtet på papiret er et forum for direkte demokrati, er det i realiteten en arena for interessekamp mellom gruppene.

Det kan forklare den labre interessen enkeltpersoner viser i debattene. Angår det ikke min gruppe, angår det ikke meg. Da det endelig ble litt temperatur på forrige møte, var det symptomatisk nok mellom Futsaljentene og Fotballrypene.

Slik vil vi også ha det. Innrøm det: Som underutvalg og grupper vil vi ha forutsigbarhet og størst mulig indre selvstyre. FM forblir et lunefullt folkemøte med varierende maktbalanse. Vi vil slippe å bekymre oss for mye om hva andre grupper kan finne på. Derfor har vi også fratatt foreningsmøtet mer og mer makt.

Helt frem til 90-tallet var det for eksempel FM som vedtok studentforeningens budsjett. Budsjettet er det sterkeste verktøyet for å styre den strategiske utviklingen i en organisasjon, og debatten skapte selvfølgelig høy temperatur. Skal NHHS prioritere vekst i store prosjekter, og dermed godta lavere overskudd fra Uken og NHH-Symposiet? Eller skal foreningen satse sterkt på studentvelferd gjennom interessegrupper? Og hva med å sette av midler til utbygging av aulaen? Idag er hele budsjettdebatten overlatt til et representantskap, utpekt av underutvalgenes ledere.

I gamle dager hadde NHHS foreningsmøte nesten annenhver uke. Siden den gang har møteaktiviteten i NHHS neppe blitt lavere. Isteden er den løpende debatten flyttet inn i ledernes egne rom, som Strategisk Forum, Forum for Leaders og representantskapet. De to første møtene begrunnes nettopp med ønsket om å ta brodden av saker før de når foreningsmøtet. Men friske debatter og enighet er som kjent motpoler. Ønsker studentforeningen mer av det ene, må den ofre litt av det andre. Ett sted å begynne kan være å ha litt færre ledermøter og heller litt flere foreningsmøter. Det vil også styrke den jevne students innflytelse.

Spørsmålet er om større folkelig innslag er heldig. Det kan godt hende at elitestyret gavner studentforeningen. Mens dagens forening er veldrevet, fikk NHHS på 90-tallet smertelig erfare hvor lett det er å sette økonomien over styr. Som sjefsbyråkrat Sir Humphrey i serien Yes, Minister! bemerket: Folkestyre er vel og bra, men vi trenger da også et system.

K. Sy­vert­sen

An­svar­lig re­dak­tør Hå­kon Block Vag­le Ny­hets­re­dak­tør Ra­kel Hau­gen Strand Ma­ga­sin­re­dak­tør Pet­ter Lind­heim Rei­nem Nett­re­dak­tør Ra­kel Hau­gen Strand

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Jour­na­lis­ter Haakon Møyner Lund Nora Austad Sværen Shaghayegh Yousefi Olve Wold François-Xavier Lefébure

Alessandro Rigato Marie Laurent Marie Andersen Anders Lager Johan Henrik Frøstrup Sondre Einang Prestegard Mathias Juell Johansen Intersection Long Chen Natalia Corchán Tristan Ceccato Janaìna Fossi Scopel Øko­no­mi­re­dak­tør Ei­rik Ber­ger

Dina Mikalsen går 2. kull, og har aldri vært leder for noe i NHHS. Når hun nå skal styre hele studentforeningen, henter hun inspirasjon fra DreamWorks, styret i 2012.

Håkon Block Vagle red@k7bulletin.no

La oss gå rett på sak, Dina. Det er få som har gitt deg sin stemme. Du har med deg 459 studenter. 364 stemte aktivt blankt eller imot. Blir det en utfordring?

– Jeg ser på det som en motivasjon til å vise at jeg kan gjøre en god jobb.

Det er det jeg vil si der. Det er selvfølgelig trist at folk har stemt imot.

De ønsker gjerne sende et signal om at jeg har noe å bevise, og det vil jeg også gjøre.

Er det en ulempe når du går inn i lederrollen?

– Ja. Du vil jo helst ha alle studentene i ryggen når du skal være leder. Samtidig hadde vi bare tre dager der folk kunne få et inntrykk av meg. Den lave støtten er noe jeg håper kan endre seg med tiden, og at folk i ettertid tenker de burde stemt for. Utfordringen blir jo å få folk til å tenke at jeg kan gjøre en god jobb.

Dere er også et ganske ungt styre.

Fire av dere går i 2. kull, inkludert deg selv.

– Fire av oss går også i tredje og fjerde kull. Jeg ser ingen ulemper her.

Motivasjonen er på topp. Vi jobber sammen som et styre og utveksler erfaringer. Vi har hatt mange verv, og har godt innblikk i studentforeningen. Om man er en fjerdekullist som

har hatt to verv, eller en andrekullist som har hatt femten, så ser jeg ikke at kull skal ha så stor betydning.

Et annet spørsmål som blir reist er ledererfaring. Du har aldri ledet noe underutvalg. Nå skal du lede hele studentforeningen?

– Jeg sitter ikke med erfaring fra et underutvalg, men jeg sitter med erfaring fra læringsmiljøutvalget, hvor jeg leder fire personer fra administrasjonen. Her har jeg fått veldig god erfaring. Mens andre kanskje tar med seg dårlige vaner fra sine grupper, har jeg ingenting i bagasjen. Jeg er et

Sports­re­dak­tør Oda As­pe­bak­ken Svæ­ren

Art/Crea­tive Director Sil­je Lang­øy

Redaktør Intersection­ Rujuta Vaidya

Gra­fisk ut­for­ming Da­ni­el Hund­vin Kår­bø Markus Berroth Vilde Ulriksen Janaìna Fossi Scopel Martin Belej

Foto:Mar­ Kristina Hopland keds­an­svar­lig Lisa Beliakova Øko­no­mi­an­svar­lig Olav Sten­vik Fo­to­re­dak­tør Erik Hapnes For­si­de­fo­to: Kristine Heimdal Aida Vardanyan

Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013

3

ar mye å bevise

Foto: Natalia Corchán, Foto NHHS friskt pust, kan du si.

Kristoffer Marø har fått kritikk for å være anonym.

Enkelte hevder det er vanskelig å se hva som er hans bidrag internt i kjernestyret, og hva som er hans rolle i studentforeningen. Hvordan vil du skille deg ut?

– Jeg ønsker å være en synlig leder som skaper engasjement.

Jeg ønsker å være en person

folk føler de kan prate helt fritt med. Jeg er også en person med stor handlekraft og gjennomføringsevne. Folk skal kunne ha tillit til at jeg gjennomfører det jeg lover.

– I likhet med Saliba har jeg også tydelige prosjekter, som å innføre nye retningslinjer for opptak i interessegrupper og underutvalg. Folk skal kunne ha tillit til at detaljer fra søknadsprosessen ikke blir spredd rundt i gruppen, og må ha noen å varsle dersom de blir baksnakket. Dette gleder jeg

meg til å få gjennomført.

Er du villig til å overkjøre andre for å få gjort det du mener er nødvendig?

– Vi skal aldri overkjøre hele studentforeningen, bare fordi vi mener noe. Et poeng for oss er også å holde på de gode tradisjonene vi har i mange grupper. Men ikke alle tradisjoner er gode. Mitt kjernestyre vil sette ned foten der det er nødvendig.

På vei

På vei

Hvordan tror du den jevne student vil merke at NHHS har fått nytt kjernestyre?

– I motsetning til dagens kjernestyre, som for det meste gjennomførte valgløftene etter sommeren, vil vi ha en pangstart. Vi vil gjennomføre ting med en gang. Vi vil være

langt tydeligere på at vi er åpne for innspill – ikke bare fra dem som sitter i høye stillinger, men også fra folk som ikke har verv.

Bergen Challenge:

NHHI Fotballrypene:

• Tildelt Studenlekene 2014.

• Lovet 100.000 fra Velferdstingets budsjettkomité.

• Tapte fight på FM. • Får konkurranse fra NHHI Futsaljentene.

ned

opp

Salibas kjernestyre i 2012 hadde et høyt ambisjonsnivå, en 100–dagersplan og svært konkrete løfter. Er dere like gode?

– Vi har hentet mye inspirasjon fra DreamWorks–teamet.

Vi lanserer en 80–dagersplan, nettopp for å vise at vi kan gjennomføre noe konkret. Det synes vi er veldig viktig for alle som stiller til valg. Jeg mener vi har store ambisjoner. Man kan gjerne snakke mye om inter-

nasjonalisering, men det at vi for første gang skal inkludere de internasjonale studentene i fadderuken, med det mener jeg vi sikter mot toppen. Vi gjør virkelig store endringer.

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Facebook kan avsløre forhold Forskere ved

noe om hvor lenge forholdet vil vare basert på

Norge syvende best Forskere i World Economic

ring av de fire kategoriene: helse, sysselsetting

Cornell universitetet i USA har ved å analysere

spredning i parets sosiale nettverk.

Forum har for første gang gjort en analyse av

og menneskelig kapital, utdanning og faktorer

vennenettverket ditt på Facebook, laget en algo-

menneskelig kapital og hvordan denne forval-

som muliggjør det gode arbeidslivet, Det som

ritme som kan finne ut hvem du er i et forhold

tes. Norge havner på en syvendeplass over ver-

trekker Norge ned er utdanning.

med. Under studien fant de også ut at de kan si

dens beste land å jobbe i. Grunnlaget er vurde-

Lover handlekra I år som i fjor skrantet det på konkurranse under høstvalget. Stø Kurs ble valgt til nytt kjernestyre for NHHS uten andre motblokker.

Nora Sværen, ns@k7bulletin.no

Med nybygget på plass skal all energi brukes på å gjøre det lettere å være student ved NHH. Det skal satses på en mer internasjonal førstekullsuke, kompetansekurs for underutvalg og uformelle kontorvisitter.

Satser på studentforeningen – Vi har alle sett at det har vært mye endringer både på skolen og i NHHS de siste årene. Nå står vi ikke foran noen store endringer i bygg eller NHHS’ struktur, så fokusområdet vårt vil kanskje være litt annerledes enn foregående kjernestyrers, sier leder Dina Mikalsen.

– Hvorfor ville dere stille som blokk til kjernestyret?

– Vi hadde alle en veldig sterk motivasjon for å ta på oss et verv i kjernestyret, og har lyst til å jobbe alt vi kan for NHHS, sier økonomiansvarlig Joachim Kompalla.

– Hvordan vil dere skille dere fra Verktøykassen?

– I fjor var nybygget under konstruksjon, og det var stort fokus på dette. Tidligere kjernestyrer har måttet ta stilling til utviklingen av nybygg, mens vi nå kan fokusere fullt og helt på forbedringspotensialet i NHHS, sier leder Mikalsen.

Internasjonal førstekullsuke Jakob Lade Stenvaag, prosjektansvarlig, vil få til inkludering av utvekslingsstudentene ved NHH allerede i førstekullsuka.

– Jeg vil endelig inkludere utvekslingsstudentene sammen i faddergrupper med de norske under førstekullsuken. Hvis

man faktisk vil ha mer inkludering hjelper det ikke å skille de norske og internasjonale studentene allerede første skoledag og forvente at de skal finne sammen igjen senere. Det må gjøres noe for å åpne boblen på Hatleberg og gjøre det lettere å bli kjent med hverandre på tvers av nasjonalitet.

Kurs og uformell kontorvisitt Markedsansvarlig Maria Høier Sandvik ønsker å opprette et samarbeid mellom bransjespesifikke bedrifter og underutvalg, der bedriften kan tilby et kurs som er relevant for det underutvalget driver med.

– Vi vil vise alle de engasjerte studentene ved NHH at vi setter pris på dem ved å gi noe tilbake.

Leder Dina Mikalsen vil få gjennom det hun kaller en «uformell kontorvisitt» som skal senke terskelen for at underutvalgene kan ta kontakt med kjernestyret.

– Vi skal gjennomføre dette i løpet av 80 dager. Konkret vil det gå ut på at leder og kontaktperson for det enkelte underutvalget i kjernestyret går en tur innom underutvalgene for en uformell visitt. Til tross for at vi har tillitsvalgtlunsjer etter jul, ønsker vi å ha kontakt med alle medlemmene i de ulike underutvalgene, ikke bare de tillitsvalgte.

Vil forbedre NHHs image Jørund Gjesvik, eksternansvarlig, vil bedre samarbeidet mellom NHH og andre skoler både i Bergen og resten av Norge.

– Vi har lyst til at resten av

Vi vil vise alle de engasjerte studentene ved NHH at vi setter pris på dem ved å gi noe tilbake Maria Høier Ny markedsansvarlig i kjernestyret

Ny kurs: Påtroppende kjernestyre lover endringer, og har store ambisjoner for sin periode ved roret.

bergenstudentene skal like oss enda mer. På grunn av plasseringen av skolen ender vi lett opp i en boble her ute. Ukens initiativ til å inkludere andre studenter enn stud. NHH. gjennom for eksempel eksterngruppen Rabalder ser vi på som veldig positivt. Vi vil bli bedre likt av alle gjennom å forbedre «imaget» til NHH, for vi vil at de skal se hvor flinke vi er her!

Lav valgdeltagelse Valgdeltagelsen under Høstvalget har sunket kraftig i takt med lite konkurranse om sentrale stillinger siste to årene. I 2011 lå valgdeltagelsen på 47,3 prosent, ifjor lå den på 27 prosent, og i år sank den ned til 25 prosent.

– Hva tenker dere om den lave valgdeltagelsen under Høstvalget?

– Først og fremst er det trist at valgdeltagelsen er såpass lav, sier Mikalsen.

– Vi ønsker konkurranse om sentrale stillinger i NHHS, og vi vil jobbe for å fremme engasjement og ståpåvilje til å stille til valg, skyter Gjesvik inn.

Lade Stenvaag sier at det er forståelig at ikke alle er villige til

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Verdens mektigste Magasinet Forbes har kåret

Edward Snowdens lekkasjer om NSAs globale

Nyoppdaget planet Kepler 78b ble annonsert

Kepler 78b. Grunnen er at den går i bane veldig

Vladimir Putin til verdens mektigste mann i

spionasje mot land og regjeringssjefer, samt

forrige uke, og dette er den første planeten

nær stjerna si, sier professor Øystein Elgarøy

2013. Putin klatrer forbi Obama, som har vun-

budsjettkrise i Washington.

forskerne har funnet utenfor vårt solsystem

ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

net hvert år med unntak av 2010. Begrunnelsen

som har mange likhetstrekk til jorda. - Det er

er USAs tilbaketrukne rolle i spillet om Syria og

ganske sikkert helt umulig at det er noe liv på

5

aftig kjernestyre Foto: Natalia Corchon, Foto NHHS

å ofre så mye tid som det kreves ved å sitte i en stor stilling i NHHS, og at dette påvirker motivasjonen for å stille.

Kort fartstid, men erfaring Halvparten av medlemmene i Stø Kurs er bare i sitt andre år som studenter ved NHH. Fagpolitisk ansvarlig Henny Marie Fløystad går i 4. kull på master, og mener at alder og kull ikke

trenger å være et hinder for å gjøre en god jobb i kjernestyret.

– Jeg tror bare det er positivt, og at vi vil oppleves som et friskt pust for NHHS. Selv om mange av oss bare går i 2. kull, har flere av oss innehatt mange verv i studentforeningen allerede. Motivasjon og erfaring er viktigst, og det står det ikke på

i denne gruppen, sier Fløystad.

– Ingen av oss stiller alene, og som leder skal jeg ikke ta avgjørelser på egen hånd. Jeg er overbevist om at kombinasjonen av erfaring og motivasjon vil føre til gode avgjørelser, avslutter leder Dina Mikalsen.

English summary At the Fall Election ”Stø Kurs” was elected without any rival candidates as NHHS’ new Executive Board. They want to launch substantial improvements in the student organization. Among other things, they want to include exchange students in the ordinary buddy

groups during Welcome Week.

Despite half of the members only being in their second year, all of them have experience from different parts of NHHS. They are looking forward to serving the students.

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Pakistansk Talibanleder drept Et amerikansk

lioner dollar, på bakgrunn av deltagelse i drap

Norge beholder toppratingen Standard & Poor’s

ere forbruk på helse og lavere skatt. Det vises

droneangrep drepte lederen for pakistansk Ta-

og bruk av atomvåpen mot amerikanske stats-

gjentar sin AAA–rating på Norge med stabile

likevel til at Norge har en rik økonomi, sterke

liban fredag kveld, ifølge sikkerhetskilder Reu-

borgere. Dette er ikke første gang Hakimullah

utsikter, selv om Fremskrittspartiet går inn i re-

finansielle og eksterne posisjoner, og et stabilt

ters har snakket med. Dusøren for informasjon

Mehsud er blitt meldt drept.

gjering. En venter endringer i den økonomiske

politisk miljø.

som ledet til hans oppholdssted var på 5 mil-

politikken, særlig i ledelsen av oljefondet, høy-

Traff nesten målet Arven etter Sigve Garsjø ble under halvparten av overskuddet fra forrige konferanse.

NHH–Symposiet er likevel fornøyd.

Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no

Etter en noe lang innledning, i hvert fall etter ordstyrers mening, kom endelig Garsjø frem til det viktigste tallet på foreningsmøtet. Resultatet for symposiet ble 389 786 kroner og 21 øre. Men tall forteller ikke alt; –Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk gjennomført alle målsettingene vi hadde satt oss og at vi ikke måtte kutte på noen av de store drømmene våre, forteller økonomisjef symposiet’13 Oda Bjerketvedt.

Symposiet–leder Sigve Garsjø var også meget fornøyd med konferansen og synes det er vanskelig å komme på alt. Han synes spesielt at sympsjonærene viste et imponerende samhold og gjennomføringsevne.

Fra konferansen var det en ting han var spesielt fornøyd med.

– Hvis jeg skal trekke frem et øyeblikk fra selve konferansen var morgensamtalen dag to en mektig opplevelse. Det var et meget tungt panel ledet av Lucy Hockings fra BBC på en roterende scene.

Gjøre ting på sin egen måte Etter å ha brukt mye tid de siste to årene på dette prosjektet kan det være at man har begynt tenke på ting man helst ville gjort annerledes; –Det er vanskelig å komme på noe jeg ville gjort annerledes, eller som det nye styret bør endre på. Det viktigste er de finner ut hvordan de vil gjøre ting selv, og gjøre det på sin egen

Foto: Kristin Heimdal, Foto NHHS

Fornøyd: Ledelsen i Symposiet var stolt over overskuddet. måte.

–Ja, jeg er veldig fornøyd. Vi er nærme det budsjetterte resultatet. Det er lavere enn det har vært de siste årene, men dette var et bevisst valg og kom ikke som noen overraskelse.

største utslagene på forskjellen i resultatet mellom årets og 2011 utgaven av symposiet: litt lavere inntekter, dyrere tekniske løsninger og bedre catering.

– Den store forskjellen går mye på den tekniske løsningen. Vår var veldig mye dyrere, men det var definitivt verdt det, forsikrer Bjerketvedt.

Tre faktorer Det er vanskelig å sammenligne arrangementer som varierer mye mellom hver utgave som symposiet. Nytt styre og nye sympsjonærer vil gi store endringer. Bjerketvedt trekker frem tre punkter som gav de

Forsvarlig nivå I alle de store prosjektgruppene i NHHS som Uken og Symposiet vil det alltid måtte gjøres en overveielse mellom bidrag til NHHS i form av overskudd eller funksjonærvelferd. NHH– Symposiet 13 brukte i snitt 716

Er du tilfreds med resultatet?

kroner per sympsjonær på velferd, en noe høyere sum enn for eksempel Uken 12 brukte.

De landet på sin side på 693 kroner per fukensjonær.

–Vi føler at vi ligger på et forsvarlig nivå og har gjort en god overveiing. Hadde vi gått med overskudd på 700 000 og vært gjerrige på velferd ville jeg følt at det hadde vært urettferdig mot sympsjonærene. Det er mange som kanskje ikke er med i noe annet i NHHS enn symposiet, og ville aldri fått noe av godene.

English summary The NHH Symposium 2013 created a profit to NHHS of 389,786. This is less than half of the profit from the last conference. Still, the organizers are very pleased with the result. CFO Oda Bjerketvedt explains that the differences are due to slightly lower earnings, more expensive technical equipment and pricier catering. They were also very pleased with spending in average 716 kroner in welfare per volunteer.

Nye talenter • Vi ønsker å styrke vårt norske team med 2-3 ambisiøse og dyktige talenter som er ferdig utdannet i 2014

Om selskapet • Vi bistår toppledere i å utvikle sine selskaper gjennom strukturell vekst, organisk utvikling eller operasjonell effektivitet • Vi leverer strategisk rådgivning til ledende aktører innen telekom, media og energi • Vi består av et erfarent rådgivermiljø med bakgrunn fra ledende nasjonale og internasjonale selskaper

Muligheter • Arbeide med strategisk problemstillinger på toppledernivå • Ta del i et ledende fagmiljø innen strategi- og forretningsutvikling som er med på å forme morgendagens forretningsstrukturer • Bli en bidragsyter i et sosialt og inspirerende arbeidsmiljø preget av engasjement og trivsel • Videreføre en kultur som vektlegger balanse mellom arbeid og fritid • Meget konkurransedyktige betingelser Vi ønsker søkere som er ferdig utdannet i 2014 og vurderer talenter fortløpende: rekruttering@xlent.no

XLENT AS Bygdøy Allé 2 Postboks 573 Sentrum 0105 Oslo

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Nyheter

9

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Bergensrederiet Odfjell topper verstingliste

på Bellonas og NGO Shipbreaking Platforms

Misbruk av talenter Førsteamanuensis ved

sette spørsmålstegn ved om det er at det skal

Når skip ikke er økonomisk levedyktige lenger

«verstingliste» over rederier som sender skipene

NHH, Aksel Mjøs, mener at altfor mange ta-

brukes så mye ressurser på å gjennomføre

sendes til opphugging. Ofte gjøres dette i

til opphugging i Bangladesh, India og Pakistan.

lenter blir satt til å gjøre kontroll-, revisjon og

denne type kontroller, sier Mjøs til Dagens Næ-

strender i lavkostland uten særlig hensyn til

Listen toppes av det bergensbaserte rederiet

rapporteringsoppgaver. Revisjonsbransjen har

ringsliv.

HMS. En rekke norske bedrifter befinner seg

Odfjell.

vokst med 15 % årlig de siste ti årene. – Vi må

Tyvene inntar NHH Tyveri, innbrudd og ødelagt utstyr skaper bekymringer blant NHH-studenter.

Johan Henrik Kintzell Frøstrup, jf@k7bulletin.no

Det har den siste tiden vært mistenksomme hendelser på NHH som gjør flere studenter bekymret. Internansvarlig i kjernestyret, Lars Joachim Hagen, kan fortelle om en negativ utvikling på NHH. – Det siste året, og spesielt etter sommeren ser vi at tyveri har vært en økende trend, sier Hagen.

Kjernestyret rammet Kjernestyret har selv blitt rammet av tyveri tidligere i høst, samme helgen som det ble rapportert om en knust rute i nybygget. Da var alle dører inn til kontoret låst og alarmen var på.

Men vinduet stod på vidt gap.

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Nafser: I det siste har mistenkelige personer forsynt seg på lesesalene.

– Da jeg ankom kontoret var det en Mac og en PC som var stjålet.

Ryggsekken min var også tømt utover og diverse gjenstander som fotballsko var forsvunnet.

Hendelsen ble politianmeldt, forteller Hagen.

TG–lager raidet Senest i forrige uke, onsdag den 23. oktober, skjedde det noe på skolen som kan tyde på et innbrudd. Leder i teknisk gruppe, Hjalmar Kolsaker, kan opplyse oss om den merkverdige hendelsen som oppsto på TG–lageret.

– Da vi kom inn på lageret onsdag rundt halv sju på kvelden så var døren som går fra lageret vårt og ut mot TAs parkeringsplass brutt opp. Verktøyene til TG, slik som sager, sakser, målebånd, hammere og brekkjern var tatt ut av kasser og lå strødd

rundt omkring i nærheten av døren. I tillegg var plastboksene vi sorterer verktøyene i stort sett ødelagt, sier han.

Om dette er et innbrudd eller hærverk er uvisst, men hendelsen var såpass alvorlig at den ble politianmeldt.

– Vi kontaktet kjernestyret med en gang, og sammen med dem har det hele blitt anmeldt til politiet. Hittil har vi så langt ikke oppdaget at noe er stjålet, fortsetter han.

Securitas tilkalt En tredje situasjon som er bekymringsverdig er mistenksomme personer som er blitt observert i gangene og på lesesalen på NHH på kveldstid.

Dette er ikke forelesere eller

vaktmestre, men voksne personer som ikke uten videre skal ha adgang til skolens område.

NHH–studenten Janaina Fossi Scopel kan fortelle om en hendelse der studenter ringte Securitas.

Uteliggere som stjeler mat Janaina kan også vise til en annen hendelse av interesse for studenter bosatt på Hatleberg.

Dører har vært åpne, noe som har gjort det fritt frem for tyver.

– Vi så en mistenksom eldre mann som gikk rundt til forskjellige lesesaler. Han så på de forskjellige bordene og åpnet bagene til folk. Han satt stille på et sted før han beveget på seg igjen. Adgang fikk han ved å gå inn når andre studenter åpnet døren. Inn til lesesalen hadde han med seg en sekk og når han drog så det ut som jakken hans var full av ting. Noen av studentene ringte da Securitas, forteller hun.

– Det har vært uvedkommende personer inne på Hatleberg som har stjålet mat. De personene som er observert ser ut som uteliggere, sier hun.

Lars Joackim Hagen kommer med en generell anbefaling til alle studenter.

– Studentene må være påpasselige med å låse kontorer, lukke vinduer og slå på alarmen. Hver og en må også ta ansvar for å passe på verdisakene sine. Dersom noen opplever innbrudd

eller tyveri må de varsle sporenstreks til skoleledelsen eller politiet. Det siste vi vil ha er en uheldig spiral med hendelser, avslutter han.

English summary Suspicious happenings at NHH make students worry. The executive board has lost a Mac and a computer due to a burglary.

A person has broken the door into the TG storage room and left destroyed tools all over the place. Possibly observed theft in the reading halls at nighttime and a homeless person stealing food from students in Hatleberg are some of the recent happenings.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Uvitende om lønnsforskjeller Norske ungdom-

lønnsnivået for sykepleiere og jurister var det

Kvinner bør styre: Avkastningen til børsnoterte

Investment Management blant mer enn 1600

mer er lite informert om arbeidsmarkedet når

samme. NHH-professor Kjell G. Salvanes mener

selskaper øker i takt med antall kvinner i

internasjonale selskaper, som alle inngår I

de skal ta sine utdanningsvalg. Dette kommer

mange ungdommer tar yrkesvalg i blinde og at

styret, i tillegg til at aksjerisikoen reduseres.

Morgan Stanleys (MSCI).

frem i en fersk studie ved NHH. Rundt 40 % av

dette kan få alvorlige konsekvenser.

Dette kommer frem i en undersøkelse utført

de deltagende ungdommene i studien mente at

11

av investeringsdirektøren Robert Næss i Nordea

Foto: Joakim Bratlie, Foto NHHS Tilfreds: Dekan Kjetil Bjorvatn er fornøyd med kursevalueringen fra våren 2013, men ser fortsatt rom for forbedring.

NHH-studenter mer fornøyde Dekan for bachelorstudiet ved NHH, Kjetil Bjorvatn, har grunn til å smile.

Kursevalueringer for våren 2013 viser at studentene er stadig mer fornøyde.

Eirik Berger, okonomi@k7bulletin.no

Kursevaluering for våren 2013 er nå klar, og viser en liten fremgang for fagene på bachelornivå samlet.

Tilfredsstillende resultat – Vi er selvsagt fornøyd med at totalscoren øker. Dette er en indikasjon på at vi er på rett vei.

Men vi har mye å jobbe med.

Særlig etterlyser studentene mer undervisning i mindre grupper, midtveisvurderinger, mer trening i muntlig presentasjon, og mer tilbakemelding på skriftlige innleveringer, forteller dekan for bachelorstudiet, Kjetil Bjorvatn.

Også Peder Engesæth, studen-

tenes representant og fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, er fornøyd.

–Det er godt å se at studentene blir mer og mer fornøyd for hvert år som går, det betyr at man gjør noe riktig i samarbeidet mellom NHH og NHHS. Spesielt gledelig er det at allmenne valgfag går så mye frem siden de ofte har noe lavere score enn andre fag, Nesten i mål Trenden har vært oppadgående de siste årene, men økningen i år mindre enn året før. Åtte av ni fag hadde en score på over 3,5, og av dem hadde fem en score på over fire.

– Programutvalget for bachelorutdanningen har som målsetting at ingen kurs skal få en score under 3 på det overordnede spørsmålet om kvalitet.

Vi er nesten der. Nye forelesere, nytt kursopplegg og uforutsette hendelser slik som sykdom gjør at vi i enkelte år må tåle at enkelte kurs kan falle i popularitet. Programutvalget for bachelorutdanningen går da inn i en dialog med forelesere, institutt og pedagogisk ekspertise for å løse utfordringene, sier Bjorvatn.

Begge arbeider med en helhetlig evaluering av bachelorstudiet, som Bjorvatn håper å ha klar til nyttår. Den gleder Enge-

sæth seg til å lese.

–Bachelorgraden har overhodet ikke vondt av en grundig helhetsvurdering, avslutter han.

English summary This spring’s course evaluations for the bachelor students are now ready. The results show that the students are more satisfied now than ever before. However NHH Dean, Kjetil Bjorvatn, is not entirely happy yet. The NHH students ask for more teaching in smaller groups, midterm evaluations, more practice in oral presentations and better feedback on written assignments.

12

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Saksøker Google og Samsung: Samarbeids-

for patentene til telecom-selskapet Nortel da

Toalettlov: Europakommisjonen i EU har nå

ling og en liter for urinaler. Prosjektet har kos-

selskapet «Rockstar», som er eid av Apple, Mi-

det gikk konkurs. Selskapet mener nå at Google

tatt det neste skrittet i detaljstyring og vedtatt

tet 89000 euro og skal gi økt fokus på effektivt

crosoft, Blackberry og Sony, står bak patent-

har krenket syv av disse patentene med måten

hva som er maksimal tillatt vannmengde for

vannforbruk.

søksmålet mot IT-gigantene. Bakgrunnen er at

selskapet tilpasser nettsøk med relevant rekla-

å kvalifisere til sertifisert miljøvennlig toalett-

Rockstar i 2009 punget ut 4,5 milliarder dollar

me, skriver BBC.

bruk. Dette er satt til seks liter for full nedskyl-

Oppskriften på suksess De beste konsulentene fikk ikke nødvendigvis A i snitt. Det mener Trond Albert Skjelbred, forfatter av boka «Hvordan lykkes som konsulent?»

Eirik Berger, eb@k7bulletin.no

– En konsulent er en person som har en fri rolle, som har et selvstendig salgs – og inntjeningsansvar, og som i betydelig grad har tette relasjoner til egne kunder, sier Skjelbred, som er utdannet fra Norges Handelshøyskole i 1993.

En bok beregnet for alle – Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at denne boken er beregnet for alle, ikke bare konsulenter. Boka kunne like gjerne vært kalt «Hvordan lykkes i jobben?», da den omhandler karrière og utvikling av mennesker i arbeidslivet like mye som konsulentbransjen i seg selv, forteller Skjelbred.

Konsulentspirer: Sammen med blant annet NHH-professor Inger Stensaker gir Trond Albert Skjelbred studentene gode råd.

Boka som ble utgitt i mai tar for seg ti personlige egenskaper som Skjelbred mener er avgjørende for å lykkes som konsulent.

vært rådgiver for noen hundretalls bedrifter i flere titalls bransjer, og skriver faste spalter i Kapital.

i konsulentbransjen. Denne boken er et godt verktøy for å finne ut hvorvidt man egentlig egner seg for et slikt yrke.

– Hele 21 prosent av uteksaminerte fra NHH 2012 jobber i konsulentbransjen ifølge Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2012. Hvorfor skal stud. NHH. lese boken?

Verdien av myke verdier Regionsjef i PwC, Geir Inge Lunde, sier at boken er riktig og viktig.

– Disse egenskapene mener jeg er essensielle for alle yrkesgrupper: Evnen til å lytte, til å bygge og vedlikeholde relasjoner, til å begeistre, til å være selvgående, til å ha stayerevne, til å være empatisk, til å ha integritet, til å ha analytiske evner, til å være kreativ og til å kunne selge.

Ikke alle burde bli konsulenter Idag jobber Skjelbred som medeier og partner i kommunikasjonsbyrået NOR PR. Han har

Foto: Hanne Lorvik, Foto NHHS

– Noen lykkes som konsulenter, andre gjør det ikke. Etter lang fartstid som konsulent har jeg gjort meg erfaringer om hva som skal til for å lykkes i den rollen. Det er en kjent sak at mange studenter ved NHH ønsker å satse på en karrière

– Stadig flere av oss jobber i rådgiveryrker idag. Ansatte i rådgiveryrket anses for å ha stor faglig dyktighet og å legge hardt arbeid ned i jobben sin.

Denne boken tar derimot for seg verdien av de mykere verdiene i rådgiveryrket, det menneskelige og relasjonsmessige.

Boka er nyttig og interessant.

En god konsulent – Hvordan skal en lykkes som konsulent?

– Som konsulent må du ha empati, integritet, og ha evnen til å lytte. En konsulent må være motivert, villig til å «gutse», være glad i mennesker, frempå og kreativ. Ikke alle har disse egenskapene. Selv om man er faglig sterk gjør ikke dette at man automatisk blir en god konsulent.

– Det aller viktigste er at man er seg selv i alle situasjoner og dermed lettere blir den ene som kunden stoler på. Du må finne din egen stil og du må være deg selv. Det er lite inspirerende og heller ikke tillitvekkende å

møte en konsulent som spiller en rolle.

English summary Former student at NHH, Trond Albert Skjelbred, has written the book Hvordan lykkes som konsulent? (“How to Succeed as a Consultant?”) He has 20 years of experience in consulting, and the book gives ten essential qualities to succeed not only in the consulting business, but also in all occupations. He recommends reading the book to find out what career that suits you after ending your studies at NHH.

Shaping the media of tomorrow. Today.

Schibsted is recruiting trainees and summer interns!

We are looking for young talent with the aim of qualifying them for key positions in our companies.

Read more, and apply between November 4 to February 2, at schibsted.com/career

14

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013

Kronikk:

Religiøs tro og kri I artikkelen «Mer kritisk tekning blant høyt utdannede?» hevder Mads Nordmo, doktorgradsstipendiat og foreleser ved NHH, at «kritisk tenkning er det motsatte av religiøs tro, som kan defineres som å nekte å evaluere en påstand» (K7 Bulletin #11, 2013) .

Jeg, og mange andre kristne, bygger vår grunnleggende virkelighetsforståelse på den vi finner i Bibelen. Innlegget til Nordmo bidrar dermed til å karikere meg, og andre troende NHH-studenter, som individer som nekter å erkjenne realitetene. I beste fall (for oss) kan det kanskje hevdes at vi ikke nekter å innse virkeligheten, men at vi kun mangler evnen til å tenke kritisk nok.

Med forbehold om manglende evne til å tenke kritisk, vil jeg i dette innlegget dele noen av refleksjonene fra da jeg leste innlegget til Nordmo.

I følge Nordmo handler kritisk tekning i sin snevreste form om å «evaluere en påstand etter strenge krav om empirisk validitet og logisk konsistens, samtidig som man underkjenner at noe er sant fordi det kommer fra en autoritet eller tradisjon.»

Det er ikke vanskelig å lese mellom linjene at Nordmo har religiøse autoriteter og tradisjoner i tankene her. Jeg er enig i at vi skal være kritiske til påstander og autoriteter. På samme måte skal vi være kritiske til media, forelesere og politikere. Utfordringen er heller hvordan vi skal være det: Dersom det å «evaluere en påstand etter strenge krav om empirisk validitet og logisk konsistens» er det som må til for å være et kritisk tenkende individ, vil jeg påstå at også Nordmo hører hjemme i samme «kategori» som oss religiøse.

Selv må jeg i hvert fall erkjenne at jeg har en meget begrenset kognitiv kapasitet, og derfor mangler evne og mulighet til personlig å evaluere alle påstander jeg blir stilt overfor.

Derfor lar jeg meg inspirere av mange slags tenkere og vitenskapsmenn. Faktisk er jeg i den situasjonen at jeg velger å tro på naturvitenskapelige konklusjoner og forskning. Jeg velger også å se på Nordmo som en troverdig autoritet når han presenterer empiri og teorier i SOL020. Jeg kan gjerne ha kritiske innvendinger og undrende spørsmål, men faktum er at jeg ikke vil være i stand til å vurdere det han sier fullt ut, da jeg mangler tilstrekkelig kompetanse. Har jeg da en irrasjonell tilnærming til faget SOL020?

På samme måte ser jeg for meg at Nordmo aksepterer at det foregår en global oppvarming, og at den er menneskeskapt, uten at han personlig har evaluert alle påstander og forskning på dette området. Antagelig har Nordmo (som de fleste andre) valgt å stole på normalvitenskapen. Gjerne som følge av stikkprøver, erfaring eller egen forskning på andre fagfelt.

I intervjuet henviser Nordmo til Sam Harris, noe ateister gjerne gjør i nettdebatter. Så kanskje kan Harris kalles en autoritet?

Det faktiske forhold er i hvert fall at Nordmo gjengir et tankeeksperiment av Harris om å rettferdiggjøre troen på Gud. Kort forklart handler eksperimentet om at dersom «noen forteller deg at de har en diamant på størrelse med et kjøleskap begravet i hagen sin, vil du antagelig kreve evidens for

«Men dersom påstanden er at du har en himmelsk far som har skapt deg i sitt bilde, elsker deg, tilgir dine synder, og vil gi deg evig liv i et himmelsk paradis, så ser de nevnte tilsvar ut til å være akseptabel rettferdiggjøring.»

Nordmo følger opp med at «poenget her er ikke at noen av

stå for seg selv, men heller kommentere Nordmos oppfølger.

For det er i denne oppfølgeren jeg mener at Nordmo utøver en påstand som mangler nettopp det han selv etterlyser; kritisk tenkning. For er det virkelig rasjonelt å kreve samme type evidens for disse påstandene?

Rent intuitivt kan kanskje svaret virke å være et rungende ja!

I det følgende vil jeg kort gjøre

Det er også mye utenom Gud som ikke kan bevises empirisk.

dette», og hvis diamanteieren bruker argumenter som at «jeg bare vet at den er der. Folk har trodd at den diamanten finnes i årtusener…» vil du selvfølgelig være utilfreds med bevisførselen.

disse påstandene nødvendigvis er sanne eller usanne, - men at kritisk tenkning innebærer å stille samme krav til evidens for begge påstandene».

Jeg vil la tankeeksperimentet

rede for hvorfor dette kan være en irrasjonell tilnærming.

For å vurdere om det er en rasjonell tilnærming å kreve samme type evidens for en fysisk gjenstand og Gud, må vi først

si noe om hva Gud (eventuelt) er. Nordmo avsluttet intervjuet i Bulle med å sitere ateisten og biologen Richard Dawkins. Jeg akter å sitere samme person.

I 2011 uttalte Dawkins i et intervju med avisen Vårt Land at «Gud er noe som finnes utenfor fysikkens lover. Hvorvidt det finnes en overnaturlig skaper bak universet, er etter min mening et vitenskapelig spørsmål» Dawkins definisjon om at Gud finnes utenfor fysikkens lover, stiller jeg meg bak. Det tror jeg de fleste kristne gjør. Utgangspunktet er derfor at vi har et fysisk objekt (diamanten), og noe som er utenfor fysikkens lover (Gud). Et fysisk objekt kan vi måle, veie og vurdere vitenskapelig. Da vitenskapen studerer det som er i naturen, ikke utenfor, vil det per definisjon ikke være mulig å påvise en Gud ved bruk av samme innfallsvinkel.

Så når Nordmo krever samme

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013

15

itisk tenkning type evidens for begge påstandene, er konklusjonen allerede gitt. Er dette en rasjonell og god, kritisk tilnærming til påstander?

For å understreke poenget mitt, vil jeg sitere noe av det sivilingeniøren, forfatteren og den kristne skeptikeren Bjørn Are Davidsen skrev om Dawkins’ overnevnte uttalelse: «Hvordan noe som er utenfor fysikkens lover kan være et vitenskapelig spørsmål er vanskelig å forstå. (..) konklusjonen (er) gitt hvis vitenskap er den eneste metode vi har til å finne sannhet. Kan naturvitenskapen kun uttale seg om naturen er det per definisjon ikke mulig å finne noe annet enn det som eksisterer som en del av naturen, eller som eventuelt kan påvises ved sin effekt på naturen.»

Så er det selvfølgelig mulig å hevde at empiri og vitenskap kan påvise alt som virkelig finnes eller er sant, og at det er grunnen til at vi ikke kan påvise Gud med disse metodene.

Men er det virkelig så enkelt?

Etter min oppfattelse er det

også mye utenom Gud som ikke kan bevises empirisk. For eksempel vil jeg hevde at rasisme er absolutt galt. Samtidig er jeg ikke i stand til å frembringe evidens for at dette er sant; at rasisme faktisk er galt. Igjen velger jeg å sitere Davidsen: «Vi har rett og slett vansker med å besvare spørsmål om rett og galt, godt og ondt, meningsfullt og meningsløst ut fra studier av natur og samfunn. Prinsipielt er det ikke enkelt å se hvordan vi kan bruke studier av fenomener i naturen, til å si noe om hva som er utenfor. Det er ikke det samme å lete etter en Gud bak universet, som etter gull på Finnmarksvidda..»

Dette betyr ikke at Davidsen nekter «å evaluere en påstand» om Guds eksistens, men at han argumenter for at denne må vurderes på andre måter.

Davidsen går dermed gjennom en rekke argumenter for og mot Guds eksistens. Blant annet viser han hvor lite kritisk Dawkins er til sine egne og andre ateisters innvendinger mot slike argumenter (Svar på tiltale, 2012).

Det jeg nå vil presentere, er ikke kritikk av Nordmos artikkel, men heller et bidrag til hans kamp for kritisk tekning.

I Argument, et tverrfaglig studentmagasin i Oslo, var Gud temaet i utgave # 4/2012.

I en artikkel skriver de at funnet av «higgsbosonet bekrefter at våre tydeligste ideer om hvordan universet er bygget opp stemmer. Gud har ingen rolle i denne modellen, og plassen som er igjen for ham å oppta blir mindre og mindre» Videre følger de opp med å skrive at «oppdagelsen av Higgs-bosonet betyr at vi forstår verden litt bedre, og litt mindre er overlatt til magiske forklaringer eller ignoranse. Enkelte vil hevde at arbeidet fysikerne gjør kun dokumenterer Guds skaperkraft og geniale design, andre vil si at dette etterlater litt mindre plass til ham.»

Ifølge egen omtale er Argument bygget på faglig tyngde, men når de kommer med slike antydninger er det grunn til å være kritisk. Ut fra konteksten er det helt klart at forfatteren mener at fremskritt innen fysikk «etterlater litt mindre

plass til ham». Dette mener jeg er en feilslutning. Jeg velger her å sitere Katarina Pacjvhel. Hun er postdoktor i eksperimentell partikkelfysikk og medlem av ATLAS-gruppen i Cern, som er en av forskningsgruppene som har jobbet med Higgs-bosonet.

På spørsmål om funnet beviser eller motbeviser Gud, svarte hun: «Til dette har jeg bare et enkelt svar. Det beviser ingen ting i retning av noe religiøst, verken for eller imot. Dette dreier seg om naturvitenskapelig forskning, og jeg tror det er viktig å ikke blande kortene.»

Avslutningsvis vil jeg påpeke en selvfølgelighet. For å kritisere en sak på et rasjonelt grunnlag, vil det være hensiktsmessig å sette seg inn i hva dyktige personer har å komme med av argumenter og tanker. Når jeg skriver dyktige personer, tenker jeg naturligvis ikke på meg selv. Jeg vil sannsynligvis aldri bli Nordmos likemann rent akademisk, eller være i stand til å svare rasjonelt på mange av hans innvendinger. Kristne tenkere som Oskar Skarsaune, Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søvik har derimot skre-

vet mye som kan bidra til å evaluere kristen tro på et godt grunnlag.

Selvfølgelig kan de ikke bevise at det må stå en Skaper bak universet, men de tar blant annet opp mange vanlige innvendinger mot religiøs tro.

Jeg vil understreke at jeg støtter Nordmos tanke om at kritisk tekning er viktig. Dette innlegget er ikke ment å være et angrep på ham, eller å kritisere andre livssyn. Utgangspunktet mitt var hans definisjon av religiøs tro, som jeg mener ikke bidrar til kritisk tenkning.

Snarere tvert imot; karikering av en gruppe mennesker kan bidra til en allmenn aksept for å avfeie noen med analogier og påstander, fremfor å vurdere noe rasjonelt. Min intensjon har vært å vise at Nordmos beskrivelse av kritisk tenkning er problematisk, og at analogier ikke alltid er så opplagte som de med første øyekast virker.

Kjetil Liland, 3.kull

Leserinnlegg:

Teltdebatten Etter å ha lest artiklene om UKEteltet i Bulle nr. 11 2013, føler jeg et behov for å kommentere. Journalistene velger her å ta opp saken ved å løfte en pekefinger, mens UKEstyret 14 på sin side inviterte alle studenter ved NHH til en åpen debatt om teltet tidligere i år. Jeg ønsker å fortsette i sistnevnte sjanger.

Diskusjonen om teltet er på mange måter en forlengelse av debatten om fremtidig retning for UKEN. Festivalen har vokst i takt med kulturtilbudet i Bergen og under de seneste UKENE har store artistnavn, høye besøkstall og et bredt

kulturtilbud blitt en selvfølge.

Likevel er kapasiteten på skolens arenaer uendret, og under UKEN 10 erfarte man med 50 Cent-konserten hvor langt strikken kunne strekkes. I tillegg fikk man tilbakemeldinger om at studenter utenfor NHH opplevde det som umulig å få tak i billetter til de største konsertene. Noe måtte skje.

Skulle UKEN begrense seg til å bli en stor internfest for stud.

NHH eller sette seg det mål å bli en festival for hele Bergen?

På bakgrunn dette ble det for UKEN 12 laget en strategi som tok utgangspunkt i sistnevnte

ambisjon. Teltet dreide seg med andre ord ikke om «prestisje», som Saliba Korkunc uttaler.

KS stiller seg uforstående til at teltprosjektet innebar risiko.

Dette vitner om manglende prosjektforståelse. Store, faste kostnader vil stort sett alltid innebære risiko. UKEN var selvfølgelig klar over dette og følgelig tok man nødvendige forhåndsregler. I forkant av festivalen sørget UKEN for at UKEprogrammet hadde arrangementer av ulik risikograd.

På den måten kunne man tåle at enkelte arrangementer ikke

nødvendigvis ble utsolgt. At UKEN driver prosjektstyring basert på festivalen som helhet, er ikke nytt. At man i denne saken utelukkende har valgt å diskutere teltet isolert, fremstår derfor som noe merkelig.

UKEprogrammet er en portefølje av arrangementer, og det er ikke meningen at hver post skal generere overskudd. Slik er det også for alle andre festivaler.

Til slutt må det legges til at gjennomføringen av UKEteltet gikk på skinner. At teltet isolert sett gikk i underskudd, skyltes

ikke prosjektstyringen, men utelukkende et svikende billettsalg. Det å predikere billettsalg er noe av det vanskeligste UKEN gjør. Likevel kom ikke underskuddet overraskende på UKEstyret, og det ble derfor tatt nødvendige grep for å sørge for at festivalen som helhet leverte et overskudd. For fremtidige UKEstyrer, så vel som for studentforeningen, bør det være denne bunnlinjen som er av interesse.

På vegne av UKEstyret 12, Marie Mostad, arrangementsjef

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Gjestebullisten

Shipping 2030 En tredje industriell revolusjon er i ferd med å dramatisk endre verdens energiog vareproduksjon. Sammen med globalt økende temperaturer varsler dette nye tider for shippingindustrien.

Roar Ådland er professor i skipsfartsøkonomi, ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH.

Hva har en «3D-printer» og et 400 000 tonn dødvekt tørrlastskip til felles? Flyselskapet Norwegian og verdens største containerskip som kan transportere 18 000 TEU? Hva med en borerigg for skifergass på landsbygden i Texas og et VLCC råoljeskip? I utgangspunktet kan de synes å ha veldig lite til felles, men med litt ettertanke er det kanskje mer enn man skulle tro. Stikkordet er disruptiv innovasjon i teknologi eller forretningskonsepter.

Det kan være liten tvil om at teknologi endres raskere idag enn bare for et par tiår siden, godt hjulpet av rask nettbasert kommunikasjon, automatisering og virtuell design. Mobilen i lommen som tidligere holdt greit i noen år føles nå gammeldags etter noen måneder.

Raskere innovasjon og kortere produktsykluser er målet, og tenkemåten til programvareutviklerene styrer utviklingen i flere og flere bransjer. Samtidig forventer vi som forbrukere i økende grad at underholdning, kunnskap og produkter skal kunne leveres on demand, skreddersydd og til en billig penge.

Produktdesign og ideer deles over hele verden i nettskyen og den siste må-ha-dingsen kan snart produseres i kjelleren på din egen 3-D printer over natten. Spranget til shipping kan synes langt, men er egentlig ikke det. En viktig effekt av slike teknologiske endringer er at produksjon kan flyttes nærmere konsumenten – både småskalaproduksjon som 3D printing, og storskalaproduksjon gitt at automatisering reduserer den relative betydningen av lønnskostnader som innsatsfaktor.

Dermed kan vi, iallfall på marginen, se en utvikling der det ikke lenger er like lønnsomt å frakte store kvanta råvarer til Kina for bearbeiding til konsumvarer, men heller økende transport av halvfabrikata varer som metallegeringer.

Kombinert med en mer effektiv produksjonsprosess kan vi dermed få logistikk-kjeder med lavere volumer og, sannsynligvis, kortere seilingsdistanser.

Teknologisk endring slik de er beskrevet her muliggjør større grad av lokal produksjon og kundetilpasning.

Akkurat som i IT bransjen er

Produktdesign og ideer deles over hele verden i nettskyen og den siste må-hadingsen kan snart produseres i kjelleren på din egen 3-D printer over natten.

Roar Ådland professor i skipsfartsøkonomi, Institutt for samfunnsøkonomi på NHH

det mulig at deler av verdens vareproduksjon går fra et sentralisert system med Kina/Asia som nav (tenk 60-tallets supercomputer med terminaler) til et distribuert nettverk av likemenn (tenk internett og Facebook) Rask teknologisk endring begrenser seg naturlig nok ikke til konsumentmarkedet. Suksessen til den ovennevnte boreriggen i Texas er et resultat av ny boreteknologi og har i løpet av fem år gjort USA til verdens raskest voksende olje og gassprodusent, noe som igjen har snudd opp ned på verdens transportmarked for råolje og naturgass. Import av olje og

gass har falt, gasseksporten øker og kull må skipes til Europa og Asia der det fremdeles finnes et marked for slikt.

Selv om ingen analytikere per idag tror at Kina, som har en av verdens største påviste skifergassforekomster, skal kunne repetere USA sitt kunststykke, så er nettopp det et scenario som er verdt å ha i bakhodet.

Her snakker vi igjen om en verden der energiproduksjon i økende grad er lokal eller regional (vind og solenergi er per definisjon lokal) og der naturgass finnes i overflod til meget lave priser. Hva skjer da med etterspørselen etter olje og

oljetransport, eller interkontinental gasstransport for den del? For ikke å snakke om dyre dypvannsprosjekter i Arktis eller Norges statsfinanser?

Hvordan kommer så Norwegian og andre lavprisflyselskaper inn i dette bildet? Hvis vi tenker på hvor veksten i lufttransportmarkedet har vært de siste 10–15 årene så er det primært i markedet for direkteflyvninger mellom storbyer, på bekostning av det tradisjonelle «hub-and-spoke» systemet. Fellesnevneren er igjen en endring fra et sentralisert system til et distribuert nettverk.

Her har vi altså kommet til et

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

17

0

Foto: marygerencia.com

Fellestrekket til alle disse trendene er at nettverket som knytter enhetene sammen, det være seg PC-er, flyplasser, borerigger, eller produsenter og konsumenter endrer seg.

Slike strukturelle endringer har innvirkning på effektivitet,

volumer og transportdistanser, men de skjer ikke over natten.

Midt i denne utviklingen sitter verdens rederier med kostbare skip som bygges for å vare i 30 år. Om vi er ærlig så begynner det å bli noen tiår siden det siste virkelig store teknologiske fremskrittet innen skipsdesign (f.eks. første containerskip i 1951, første open-hatch skip i 1962) og mye innovasjon har fokusert på gradvise forbedringer av skrog og fremdriftsmaskineri. Selv om skipsfart i høyeste grad er vant med usikkerhet så snakker vi her vanligvis om kortsiktig markedsrisiko – varierende rater og bunkerspriser for eksempel – og ikke en fundamental usikkerhet om

det i det hele tatt vill være etterspørsel etter skipstypen om 10–15 år.

Dessverre så er det sannsynlig at raskere teknologisk endring og disruptiv innovasjon både hva gjelder produksjon av energi og varer også vil medføre en større endringstakt for shippingindustrien. I tillegg er det sannsynlig at bransjen vil komme under større politisk og regulatorisk press hva gjelder utslipp og miljøkostnader.

Dette er en ubehagelig tanke for de som er vant med tidshorisonter like lange som et skips levetid.

Likevel, noen kort er nok noen-

lunde sikre i nesten alle fremtidsscenarioer. Det ene er verdens matproduksjon som vil fortsette å øke og der dyrkbare arealer fremdeles vil ligge langt unna verdens befolkningssentra. Det andre er miljøvennlig sjøtransport til en enda lavere kostnad. Her snakker vi nok ikke om mindre forbedringer av dagens konsepter men snarere fremtidens nullutslippsskip. I ett hvert scenario vil omstillingsevnen til den norske maritime klyngen helt sikkert bli satt på prøve men her har vi gode tradisjoner å tufte på.

Foto: nhh.no

punkt der stordriftsfordeler oppveies av konsumentens preferanser for kortest mulig flyreise, som lavprisselskapene kan tilby til konkurransedyktig pris. Maersk og andre selskaper som satser titalls milliarder på bygging av verdens største containerskip har egentlig veddet på at vi ennå ikke har nådd dette punktet i logistikk-kjeden for konsumentvarer.

Roar Ådland • Roar Ådland er professor i skipsfartsøkonomi, ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH • Sivilingeniør i marin teknikk ved NTNU og har Høyere avdelings studium fra NHH • Tok doktorgrad i Ocean Systems Management ved MIT i 2003.

18

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 5.november 2013

–Energi vil Norge bruker hvert år millioner på å utvikle alternative kilder til energi. Solenergi er stort internasjonalt, men har av naturlige grunner aldri tatt av i Norge. Er solenergi noe å satse på?

Haakon Møyner Lund , @k7bulletin.no

Onsdag inviterte studentgruppen NHHS Energi studentene på NHH til konferanse. Temaet var catchy i god NHHS-ånd med tittelen: «Energy Forecast: Does it look sunny?». Mat var lovet og foredragsholderne jobbet i kjente selskaper. Først ut var Statkraft, med Mai Gunn Gjeradalen Madsen og Oisin Tummon. Deretter fulgte investoren Victor E. Jacobsen fra Energeia Asset Management.

De fleste studenter på NHH har nok liten kunnskap om solenergi, selv om noen sikkert har hatt både store oppturer og nedturer når de har satset penger på REC. Vi har så mye vannkraft at vi har begynt å fokusere på det estetiske istedenfor det økonomiske når nye vannkraftverk skal vurderes. I tillegg har vi store havområder hvor vi stadig vekk finner ny olje. Hvorfor skal vi bry oss om en ressurs vi i noens mening har altfor lite av?

Enorm økning I 2000 var det så å si ingen global produksjon av energi fra solkraft verdt å nevne, ifølge Statkrafts. I 2012 ble det imidlertid produsert over 100 000 megawatt. −Det startet i 2005 med Italia og Spania, som har god bel-

lighenhet for solkraft og subsidieordninger, men det tok først av i 2010 da Tyskland begynte å investere, forklarer Madsen fra Statkraft.

Hun forklarerer at noe av grunnen til den storstilte satsingen kommer av EU sine satsing på alternativ energi, populært kalt 20-20-20 målene. De har bestemt seg for å redusere drivhusgassene med 20 prosent fra 1990-nivå, øke EUs energieffektivitet med 20 prosent og ikke minst øke andelen av energi fra fornybare kilder til 20 prosent.

Og om ikke det var nok skal alt gjennomføres før 2020.

Kollaps i markedet Som også mange NHH studenter har fått med seg har verdien på Norges solenergi-industri falt som en stein, noe som representerer bransjen som en helhet. − Etter en periode med meget gunstige støtteordninger fra Tyskland, og flytting av produksjon til lavkostland steg tilbudet betraktelig mer enn etterspørselen, og man fikk dermed en kollaps i markedet, forklarte Jacobsen.

Den lave prisen gjør at enheter som produserer solenergi nå er en økonomisk konkurrent til mer konvensjonelle energiformer. Dette gjelder særlig steder

Soleklar: Det manglet ikke på meninger under energikonferansen. hvor de har god tilgang på sol. − All investeringen i solenergi i Europa har vist at man kan gjøre industrien økonomisk konkurransedyktig dersom man bare satser nok, forklarer

Industrien kan bli konkurransedyktig dersom man bare satser nok.

Victor E. Jacobsen, Energia Asset Management

Jacobsen i sitt foredrag.

Statkraft mener på sin side at i-landene står for utviklingen, men at potensialet er størst i ulandene. − Særlig India og Kina kommer til å stå for store deler av veksten, mener Oisin Tummon.

Alternativer Så hvorfor satse på satse på solkraft istedenfor andre former for alternative energi?

−Den største fordelen med solenergi er at du har tilgang på den overalt hvor det er sol, som er langt flere steder enn du har mulighet for vann- og vindkraft, forklarer Tummon.

Victor E. Jacobsen fra Energia Asset Management er på sin side litt mer radikal i oppfatningen av verdens energifremtid og kom med den mest kontroversielle påstanden for kvelden:

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 5.november 2013

19

bli gratis Foto: Maxim Ozerov, Foto NHHS

− Energi vil være gratis i fremtiden.

Han begrunner påstanden med at moderne solcellepaneler nå produserer mer energi enn det kostet å lage dem, og at det derfor vil bli en eksponentiell vekst som ikke vil stoppe før prisen er tilnærmet null.

Vil likevel kalde Norge noen gang ha et behov for solenergisystemer? Madsen og Tum-

mon tror at det i hvert fall vil bli lenge til. Vi har uendelig med vannkraft og enn så lenge mye olje og gass. Men noen bruksområder ser de. −Solenergi kan være svært aktuelt der man ikke har tilgang til et utbyggd strømnett. Da for eksempel hytter med solcellepanel. Dette vil bare bli enda mer aktuelt med ny batteriteknologi som kan lagre overskuddsstrømmen fra periodene

med sol.

Noe å satse på for studenter?

Men er solkraft en bransje nyutdannede siviløkonomer bør satse? Madsen og Tummon fra Statkraft er litt usikre: − Det er en interessant bransje, men man må nok se ut i Europa. Hvis du vil jobbe i Norge, er ikke industrien her veldig stor.

Det er flere muligheter innen vannkraft.

Jacobsen er imidlertid mer bas-

tant: − Når all energi er gratis, vil det ikke være rom for energiselskaper. Selskaper som Statkraft vil

forsvinne. Ergo vil det det heller ikke være jobber å finne, spøker han.

English Summary: Each year Norway spends large sums on developing alternative forms of energy. Internationally, solar power is hailed as the big good thing. The student group NHHS Energy invited to a conference last Wednesday to

give students the opportunity to learn more about the subject.

Statkraft and Energia Asset Management came to discuss the topic and give their opinion on how the future of solar power is going to look like.

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 5. november 2013

Seier til basketjentene NHHI Basketjenter fikk en kjempestart på se-

Frøya. Jentene var derfor svært fornøyde med

songen da de vant 46–43 i første seriekamp i

seier i den jevne kampen i Lehmkulhallen. – Vi

2. divisjon region vest. Motstanderen var heller

kunne ikke bedt om en bedre start, skriver de

ikke hvem som helst, men fjorårets seriemester

på facebooksiden sin.

Dobbeltnedrykk for NHHIs FK 1936 rykket i år ned fra femte divisjon, og drog dermed FC 2011, som blir flyttet ned i syvende, med seg i dragsuget.

Oda Aspebakken Sværen os@k7bulletin.no Sondre Einang Prestegard, sp@k7bulletin.no

Reglene er nemlig slik at to lag fra samme klubb ikke kan spille i samme divisjon. NHHIs tredjelag, FC 2011, blir derfor flyttet ned et nivå, for å hindre to NHHI – lag i sjette divisjon.

– Det er kjipt å rykke ned, men sånn er det. Vi må forholde oss til de reglene som er satt, sier Atle Jomaas, leder i FC 2011.

Var forberedt FC 2011 kom midt på tabellen i årets sjette divisjon, i utgangspunktet på trygg avstand til nedrykk. Jomaas forteller at de var klar over at de kunne komme i en slik situasjon da de startet laget.

– Vi var forberedt på at dette var et mulig scenario.

FK 1936 var egentlig også på trygg grunn i sin divisjon men mister plassen fordi mange hordalandslag rykket ned fra tredjedivisjon, noe som skaper ringvirkninger nedover i divisjonssystemet.

– Små marginer får store konsekvenser, på et «normalår» ville vi beholdt plassen i femte divisjon, mener Arild Vågnes, leder i FK1936.

Sikre konkurransehensyn Daglig leder i Hordaland Fotballkrets, Knut Berge, forteller at reglene må være slik for å sikre mangfold, men først og fremst av konkurransemessige hensyn.

Nedrykk: Både NHHI FK 1936 og FC 2011 må dessverre ta turen ett hakk ned i divisjonssystemet foran neste sesong.

– Det kan oppstå uheldige situasjoner dersom samme klubb har flere lag i en divisjon.

Reglene er like strenge selv om de to NHHI – lagene skulle opptre som uavhengige lag.

– Så lenge en er i samme klubb og har mulighet til å flytte spillere mellom lagene, vil reglementet gjelde, understreker Berge.

Jomaas har forståelse for regelen siden man ved to lag potensielt sett kan styre resultat for å bedre situasjonen til det andre

laget. Han ser heller ikke noe bedre alternativ.

hatt store utskiftninger i troppen.

– Det er ikke noe lettere eller mer rettferdig måte å gjøre det på. Regelverket skal tilfredsstille vanlige klubber, ikke bare studentklubber.

Laget har gjennomført et generasjonsskifte og tok inn hele 15 nye spillere i høst, samtidig som flere spillere drog på utveksling.

– Med så mange nye spillere tar det tid å bli sammensveiset, mener Vågnes.

Mye skader og utskiftninger FK 1936 endte dessverre på nedrykksplass i år, Vågnes mener det er en kombinasjon av mange forhold som har ført til dette.

– Vi har blant annet hatt my skader på sentrale spillere og

Laget må i mye større grad enn vanlige fotballag rullere på laget, de har en svært bred tropp og aldri en fast startellever.

– Dette fører til at samspillet ikke sitter like lett som det gjør for de andre lagene.

Gode nok Vågnes mener det vil være fullt mulig for FK 1936 å rykke opp igjen til neste år, men at de avhenger av hvor hardt andre lag satser. De har ikke fastsatt trenersituasjonen og ambisjonene for neste sesong – Personlig mener jeg at vi har gode nok spillere til å være i 5. divisjon. Det er gøy å spille fot-

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Knalldag for NHHI Håndball

21

Nye lag på FM

Den 27. oktober slo både herrelaget og dame-

de kontrollerte inn seieren i annen omgang. Da-

På årets siste foreningsmøte i NHHS ble hele tre

mer sosialt fokus. Til slutt ble NHHI Futsaljen-

laget til med storseirer mot henholdsvis Os og

melaget satte ny målrekord med 45-13, og slapp

nye lag tatt opp i NHHI. De første lagene som

tene tatt opp etter en til tider opphetet debatt

Stord 2. Herrelaget troner nå på toppen av ta-

kun inn imponerende 3 mål i annen omgang.

ble tatt opp var NHHI Padling, som har stort

der spesielt NHHI Fotballrypene var kritiske til

sportslig fokus, og NHHI Badminton som har et

det nye laget.

bellen etter hele 32–15 i kampen mot Os, der

s fotballag

Baseball:

Suksess med åpen trening

Foto: Annina Bosshard, Foto NHHS

Engasjementet var stort da NHHI Baseball inviterte studentene i Bergen på trening for å øke baseballinteressen.

Oda Aspebakken Sværen os@k7bulletin.no

Foto: Kristin Heimdal, Foto NHHS

ball uansett divisjon, men vi vil nok gå for sprettballen til Per– Messias Høgmo.

FK 1936 er et relativt nyoppstartet lag og spilte i år sin andre sesong i 5. divisjon. Laget startet med seriespill i 7. divisjon i 2010 og rykket deretter opp to år på rad. Hvilket nivå laget spiller på er ifølge Vågnes ikke det viktigste.

– Det viktigste er at vi har det gøy og fremstår som et samlet lag. Det er viktigere enn å spille i femte divisjon.

English summary NHHI FK 1936 finished on 10th place in the league this football season, after struggling with injuries and instability, and was relegated to the 6th division.

The third team, FC 2011, played in the 6th this season but has to play in the 7th division next season as a result of a rule that prevents two teams from the same club to play at the same level.

Forrige onsdag ble Møhlenpris Idrettsplass fylt opp av bergensstudenter som ønsket å prøve ut og lære mer om baseballsporten. Leder for NHHI Baseball, Hans Falck, er godt fornøyd med både gjennomføringen og oppmøtet.

– Det gikk kjempebra og det var godt over 20 som møtte opp.

Fikk prøve seg På treningen fikk de oppmøtte prøve seg på flere elementer fra baseballsporten, blant annet mottak, pitching (kast) og batting (slå).

– Treningsgruppen gjennomførte et bra opplegg som var tilrettelagt for folk uten baseballerfaring, mener Falck.

NHHI Baseball har allerede fått svært mye gode tilbakemeldin-

ger på treningen og initiativet de tar for sporten. Falck forteller at mange av deltagerne viste stor interesse.

med folk om dette. Etter onsdagens trening har de også blitt kontaktet av studenter som ønsker å starte lag.

– Folk var veldig engasjerte og hadde det kjempegøy under treningen.

Gjentar suksessen Falck fortalte tidligere i høst, i K7 Bulletin, om store ambisjoner for baseballsporten i studentbergen, og det ser ikke ut til at ambisjonsnivået har sunket. NHHI Baseball har planer om å gjenta suksessen med åpne treninger i fremtiden.

Vil ha flere lag Målet for treningen var å få spredd kunnskap om baseball blant studenter, men Falck og resten av NHHI Baseball ønsker seg også flere lag i Bergen.

– Vi har håp om å få spredd nok engasjement til at flere starter baseballag. Nå satser vi først og fremst på å få startet et lag på BI, men vi vil også rette fokus mot de andre skolene.

Falck forteller at de har opplevd god respons når de har snakket

– Dette blir vårt største fokus neste semester.

Foreløbig står tre slike arrangement på kalenderen for våren.

Det vil bli arrangert to treninger for BI–studenter og en trening for enten Høyskolen eller Universitet i Bergen.

Siste fra NHHI • 26.10 NHHI Basketjentene–Frøya

46–43

• 27.10 NHHI Håndball herrer–Os

32–15

• 27.10 NHHI Håndball damer–Stord 2

45–13

Neste for NHHI • 05.11 NHHI Håndball herrer – Kjøkkelvik • 10.11

NHH Basketjentene – Sotra

• 12.11

NHHI Håndball damer – Askøy

• 17.11

Haukeland–NHHI Innebandy damer 2

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 5. November 2013

All about the m come tax. Therefore, considering the purchasing power parity, salaries are not as high as they seem.

Why is the Norwegian labour market so attractive? Is it all about the money?

Working environment While the work environment could come as a shock to some foreigners, it is also appreciated by others.

Natalia Corchón

The globalised world of today has brought with it multiple choices in terms of geographical location and type of industry. The world nowadays seems almost completely open and available to the motivated and focused NHH graduate.

For many international students, Norway is the most attractive option in terms of working opportunities. It regularly scores among the top 10 countries in the world to live and work. Is this why foreigners want to work in Norway?

Are the reasons legitimate and what are the consequences for the country?

Attractive labour market Characterised by an extremely low unemployment rate of below 4%, high wages and a collaborative corporate culture, Norway at first seems like a paradise for a recent graduate.

The Norwegian labour market offers very competitive wages with an average starting salary over 57.000€ for a master graduate. This could be double, triple or even quadruple of what a fresh graduate will make on an average in other European countries. However, Norway is one of the most expensive countries in the world and the employees here pay a high in-

Hierarchies are not as structured and rigid and the dresscodes are more casual. It is also perfectly normal for managers to sit in the same room as their subordinates.

Flat organisations create greater trust and facilitates more learning within the work environment.

But these same flat organisational designs mean that the promotion opportunities are limited and less appealing, as the rewards received with them are not as big as in more structured organisation.

Equality Scandinavia is envied for its culture of equality. Both in terms of gender equality and opportunities in life. One’s cultural and economic background does not matter.

The country has again been rated as the world’s leader in human development index and one of best countries in gender equality by the United Nation’s Human Development Report 2013.

Welfare system It is also important to mention that the outrageous taxes are to be compensated by an overprotective welfare system. This guarantees that no Norwegian

Career fairs: A challenging environment for internationals? is ever going to encounter problems to support themselves or their family.

The other side Of course it is not only rainbows and unicorns in the Norwegian market as there are also many downsides to searching for work in Norway.

Regarding Norwegian business culture, I think people are very structured, professional, and truthful, so I appreciate it a lot.

Justina Banyte International Master student at NHH

Even though unemployment is low, landing a dream job in the business world can be quite a challenge. It is even harder if you are not fluent in Norwegian or if you have a preference for consultancy firms or banks.

In fact most of the international students that finish a degree at NHH do not continue living and working in the country.

For a country that invests so many resources in providing foreign students with a good quality tertiary education, it must be a real shame for them to lose these talented graduates

to other countries.

In addition, Norwegian culture and climate can be reasons to scare future international employees. Many find it hard to integrate with the Norwegians, who seem to be less open than others.

Is this what really matters?

The fact is that many immigrants segregate themselves from the rest of the society by living in immigrant neighbourhoods. By not socialising with the locals, they facilitate the sentiment that many of these workers are only here to enjoy the higher pay and wel-

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 5. November 2013

23

Home Cooking: Norwegian graduates from

to find a job very easily and true love for their

Rush of Immigration: Norway received more

process. Is Norwegian labour market as attrac-

NHH clearly prefer to work within the country

country are among the reasons behind these

than 70.000 immigrants last year, the majority

tive to International students as it is for the in-

or at least for Norwegian companies. A tenden-

decisions.

of them coming from Poland. The immigration

creasing number of immigrants?

cy contrary to what happens with the majority

has doubled in last decade at the same time as

of young Europeans. Competitive pay, ability

NHH has gone through an internationalisation

money?

Photo: Audun Bakke Andersen, Foto NHHS

fare benefits. With a rapidly increasing immigration rate, the real reasons behind these demographic changes are questioned.

Is it fair for these individuals to take advantage of Norway’s welfare system? The situation becomes even graver when internationals send money home, instead of spending it in Norwegian markets.

An especially sensitive issue is the fact that many highly skilled individuals often leave after a short period of time. Then, companies that have invested significant resources in develo-

ping their human capital do not recoup their investments.

These cases have arguably made it more difficult for international jobseekers, as some companies wonder about the true intentions of the applicants.

Norwegian society.

For instance, Justina Banyte has been working in Bergen since this summer. She stated that she was more interested in the company she got to work for, than the salary she was offered.

Is this myth simply a misunderstanding or has it indeed a stigma that affects mainly international jobseekers?

She argues that, “for me, what matters first and foremost is an interesting job (field of interest and added value), a good team, and the responsibilities given”.

Proving the myth wrong On the other hand, there are many highly motivated individuals who wish to stay and make contributions to

Similarly, Laura Cowell, a current NHH student, has completed an internship in a Norwegian company and plans to stay here after graduation. She also

bases her preferences on her interests, particularly in the oil and gas industry.

In addition, she admired the flatter hierarchies and casual work environment. This, along with her interest in the oil and gas industry, motivated her decision to build a career in Norway.

Get the best out of NHH Svetlana Jefimova, former NHH student, who now works in a Norwegian company, argues that your NHH degree is most valued in Norway.

She also pointed out that bene-

fits such as the work-life balance and the flatter hierarchies as her main reasons for staying in Norway after graduation.

It is true that, within Norway, the NHH tag can open more doors and generate greater compensations. Even if efforts are being made in order to develop a stronger international reputation for the school, it might always be the case that NHH’s name on your resume will count more to Norwegian employers.

24

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 5. November 2013

New Government: Although the program was

across a wide political spectrum in Norway

Predicting Nobel: Predicting Nobel: Since 1987,

tes have gone on and been awarded the Nobel

proposed by the Stoltenberg government and

about the importance of this issue.” Since the

the Rafto Memorial Prize has been awarded to

Peace Prize; Aung San Suu Kyi, Jose Ramos-Hor-

the new government has not signalled its

major political parties worked together to pro-

people promoting international human rights

ta, Kim Dae-Jung and Shirin Ebadi.

intention to provide funding for the program,

mote Students-At-Risk, it is anticipated that the

in countries as far and wide as Eritrea, Bahrain

SAIH and NSO believe that there is “agreement

program will proceed as initially anticipated.

and East Timor. In that time, four Rafto laurea-

United in Solidarity Norway will provide an education to ‘AtRisk’ international students, but will NHH participate in the program?

Photo: Erik Hapnes, Foto NHHS

Long Chen

The Student and Academics’ International Assistance Fund (SAIH) along with the Norwegian Student Association (NSO) launched a petition in 2012. The goal was to provide students who have been expelled from university in their home countries, due to their democratic beliefs and political activism, an opportunity to complete their tertiary education in Norway.

SAIH cites the example of Zimbabwe, where 187 students were expelled in the period between 2006 and 2010.

Reactions The University of Oslo (UiO) rector, Ole Petter Ottersen, addressed the issue in his blog by stating that, “to be able to study and follow your dreams at a free university, like Norwegian students can — it is not possible everywhere. In many countries students are losing the right to study, only because they have a belief or a political opinion that does not suit the authorities.”

The petition proved to be successful. In September this year, the Norwegian government announced a trial program, called “Students-AtRisk,” whereby they pledged to provide grants to 20 international students per year.

It is scheduled to begin in 201314 and is estimated to cost 23.5 million NOK over four years.

Who will participate?

With the program still in its

Human rights: The legacy of Rafto lives on.

infancy, the precise details are being worked out between the relevant parties. Nonetheless, the University of Bergen has pledged to accept 4 students while the UiO has stated that it is “fully behind the initiative.”

NHH has not stated its position on the matter but members of Studentpolitisk Utvalg (SPU) believe that the rectors are open to the idea and interested to gather more information related to the matter.

They hope that “the school will take part in the program as a sign of international solidarity so that the voices of students in less fortunate situations are being heard. It is in everyone’s interest for young and engaged people to be educated.”

So long as the candidates satisfy the academic requirements, their acceptance comes with very few downsides. In particular, the government will cover all of the costs incurred by the school for participating in the program.

Encourage Political Activism The expulsion of students who demonstrate a strong political conscience is a mechanism for governments to suppress freedom of speech and silence dissenting views.

SPU expects that the implementation of the program will encourage “more young people to speak out against oppression as it is important for them not to be frightened of being politically active.”

The objective of the program is to provide protection and education. They don’t want to drain talented students from developing countries, therefore, to take part in the program candidates must sign a letter stating that they will return to their home countries after graduating.

History of Social Conscience Throughout its history, NHH has had+ a tradition of political awareness. In the 1970s, a professor at the school named Thorolf Rafto brought international attention to the persecution of political opponents in Eastern Europe, especially Poland and Czechoslovakia.

His activism was so reviled by the authorities that he was ar-

rested and brutally assaulted by police in Prague after giving a lecture to students excluded from universities for political reasons during 1979.

In his honour, the Rafto Memorial Prize has been awarded each year since 1987 to promote the fundamental human right of freedom of political association and expression.

The goal of the program is not just for it to become permanent within NHH or Norway, but also for it to spread around the world so that all students are provided the same opportunities to receive a formal education as those of us in more fortunate circumstances.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 5. November 2013

New Government: Although the program was

across a wide political spectrum in Norway

Predicting Nobel: Predicting Nobel: Since 1987,

tes have gone on and been awarded the Nobel

proposed by the Stoltenberg government and

about the importance of this issue.” Since the

the Rafto Memorial Prize has been awarded to

Peace Prize; Aung San Suu Kyi, Jose Ramos-Hor-

the new government has not signalled its

major political parties worked together to pro-

people promoting international human rights

ta, Kim Dae-Jung and Shirin Ebadi.

intention to provide funding for the program,

mote Students-At-Risk, it is anticipated that the

in countries as far and wide as Eritrea, Bahrain

SAIH and NSO believe that there is “agreement

program will proceed as initially anticipated.

and East Timor. In that time, four Rafto laurea-

25

Excuses:

What Are They Good For?

commons.wikimedia.org

Excuses: What’s stopping you from being there?

Excuses come easily. It’s much harder to look past them and follow your travel dreams.

Long Chen George Washington once said that “it is better to offer no excuse than a bad one.”

Travelling, especially for extended periods, is admittedly not for everyone.

However, there are also plenty of people that would love to go travelling but decide not to for a range of reasons varying from lack of time and money to work commitments or relationships.

These are nothing more than bad excuses.

Lack of Money In Gothenburg last year, there was an exhibition about travel at the Museum of World Cul-

ture. They noted that the people that can afford to travel for leisure come from a handful of wealthy, privileged countries.

The majority of students at NHH are fortunate enough to originate from one of these countries. Even though travelling isn’t cheap, it certainly isn’t restricted to the rich or those with trust funds.

Peter Torreja, an avid traveller, suggests that making use of sites such as Couchsurfing and Woofing are a “great way of not only extending your travels, but also to experience the local culture.”

Ultimately, the amount of money that you need depends entirely upon your choice of destination, what you do and how you want to travel. Spending time travelling in Southeast Asia or South America is certainly a lot cheaper than living in Bergen.

Waiting for a Sunnier Day Another common excuse that people use is that they will delay travelling until a later point in life once they have more money, time or a stable career.

The notion that there is a perfect time to travel is a fallacy.

Puttin it off makes it more likely that you may end up never embarking upon that trip you’d always planned.

National Geographic’s Daisann McLane wrote that “I have a theory about travel that’s sort of an economist’s argument. In order to travel, we need time and we need money.”

The truth is that you’re never going to have as much time as you do now. As you get older, you´ll only have more responsibilities once you get a mortgage or God forbid, children. So you should travel now because time has an awful habit of slipping

away, and once it’s gone, it can never be found again.

Weight of Expectations Students at NHH are high achievers. Society’s expectation is that all of you will graduate, get a job, build a career, start a family and retire in your 60s.

The pressure to live up to these expectations prevents many people from travelling.

Although work and family are important, so are personal growth and happiness. Elia Saikaly wrote in The Huffington Post that “we are taught at a young age to have dreams, yet as we age and “grow up” we forget those dreams … We become very busy and lose sight of what truly makes us happy.”

It is important to find a balance between doing the things that we want to do and those that we are supposed to do.

Julia Tomalka shares this sen-

timent. She says, ”who can say what is the path and what is not? For me, travelling is the right path and this is what makes life great.”

Temporary Respite Unless you plan on becoming a nomad, any decision to put your career or relationship on hold will merely be temporary.

BootsnAll writer, Adam Seper, put it more succinctly. “I’m going to let you in on a little secret. That job? It will still be there. A new house? They have many of those, too. A proposal?

Well, maybe if it hasn’t happened, yet, there’s probably a reason for that.”

Ultimately, in life, you can buy things or experiences. Travel, like everything else, is about priorities. If it’s what you want, find good reasons to do it rather than bad excuses not to.

For the price of a car, you can see the world.

28

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013

Storytelling:

Midnight Burgers Foto: Easa Tabrizi, Foto NHHS

Intersection’s adaptation of a midnight burger: All NHH party attendants go to Statoil together!

The gas station is almost like a knight in shining armour.

A very sober knight who is now willing to tell tales of our wild adventures.

Janaína Fossi Scopel js@k7bulletin.no

It’s 7am on a Friday. A guy walks into a gas station convenience store. He is wearing underwear, remaining bits of a destroyed garbage bag and an inflatable pink flamingo. He orders breakfast at the counter. Instead of questioning the eccentricity of the outfit, the attendant offers him a new garbage bag, since the one he has on is too destroyed. This could easily be a scene from a “Hangover” sequel, but it just happens to be

a regular post-NHH party day at Statoil, Helleveien 34.

The gas station near NHH is the saviour of many students. It offers the semester coffee mug which helps with our studies and its open on Sundays, helping the Hatleberg tenants who forgot to buy food. But, above all, the Statoil in Helleveien is an under acknowledged postparty saviour. Their burgers and hot dogs have saved many a students from massive hangovers and provided them with much needed nourishment after wild parties.

Are we too much trouble?

Despite the obvious inconveniences, it seems that the students are not disturbing too much. They have never broken anything, just accidentally pushed some shelves on the floor. However, the attendant says that it’s not a big problem and that most of the time, the students just make the night shifts more entertaining for

those who work there.

There are times though when the school parties can be a hassle. At this year’s Femtekullshow/Valgshow, when the fire alarm went off, almost all of those present in the Aula rushed to the gas station. The night shift attendant present on that day said that it became a bit hard to handle the situation, as many wanted the hot dogs, which happened to be on sale for 10 kr.

Caring The night shift workers were interviewed by Intersection, to get some of the best stories that they could remember. They wished to remain anonymous and showed great care before telling the stories. They wanted to make sure that these tales would not ruin the lives of students. They also made sure that the newspaper would not publish pictures that would slander or incriminate the students for excessive partying.

Midnight tales One of the women who works night shifts said that her most “special” memory is of a romantic night. Three students entered Statoil playing instruments — very well, according to her. While they were playing a serenade, a fourth student came in and knelt down in front of her. He had a ring and was asking for her hand in marriage. She laughed at the proposal and said it was “endearing”.

The answer she gave remains a mystery.

Another memory is of two students running into the gas station completely naked. Inside the store, they competed against each other whilst running around the shelves. After that, they ran out into the night.

Midnight shopping A funny memory of one of the attendants was of a boy running into the gas station at

late hours. He was wearing a coat, underwear and shoes. He kept screaming that he had an emergency: he was in desperate need of a condom. The attendant calmed him down and sold the precious item. Maybe next time he should remember his pants, and keep a condom in one of the pockets.

A burger on the go?

Statoil’s convenience store will remain a tradition among students and will hopefully bring us memories of good food on drunken nights. As Christmas parties are just around the corner, Intersection wishes that you will remember to stop at the gas station after some litres of wine in upcoming julebords.

Enjoy your midnight burger!

And remember to be nice to our knights in shining armour!

At times, they are literally life saviours.

Foto: Thor Haakon Ulstad

Gatejenta D2-journalist Emma Clare om den kule friheten.

Norges ufo-hotspot

Dir.mus.

Devoldemort

Hessdalen: Mystiske lys og flyvende tallerkener.

Anmeldelse: Gjennomført, men er det morsomt nok?

Tett på: Nærmere Thatcher enn Jern-Erna.

Foto: Hans Sebastian Haram, Foto NHHS

Foto: Martin Langaas, Foto NHHS

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

K7m

Hvem Emma Clare Alder 21 책r Jobb Journalist Aktuell Journalist og sosiale mediertryne.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

29

Emma rough enough 21 år gammel, aldri studert, og aldri søkt på en stilling. Ved hjelp av hesterunkehistorier har hun kommet seg fra modellbransjen til fast stilling i elitemagasinet D2. Hva faen er greia med Emma Clare?

Tekst Mathias Juell Johnsen Foto Thor Haakon Ulstad

D

– Det er litt angstfylt å lese de gamle sakene mine. Jeg begynte jo å prakke på folk disse meningene mine i en alder av 17–18, og Natt & Dag lot meg skrive omtrent akkurat det jeg ville, på godt og vondt.

I vinduskarmen i sjette etasje, i en knøttliten leilighet i parkveien, tenner Emma seg en sigg mens hun reflekterer over karrieren i nevnte rampeavis, fellesdassen i leilighetskomplekset og den uutholdelige durelyden fra byggets lufteanlegg. Med lønna fra D2 ville nok mange stusset over bosituasjonen.

– Jeg bor i denne crappy leiligheten for at jeg ellers skal kunne leve et wannabe high life med altfor mange restaurantbesøk og personlig trener, forklarer «barnet av samtiden», som gjerne vil at vi bare skal kalle henne Jesus.

PTen kunngjorde hun forøvrig som norgesmester i athletic fitness (vektklasse: hvem bryr seg) til sine rundt seks tusen Instagramfølgere i starten av måneden. Stram rumpe og manglende kokkekunster er i midlertid ikke hele historien.

– Planen var egentlig å bo billig for å kunne spare til en ATV, men så kom skattesmellen. Lappen har jeg heller ikke. Så jeg ligger ikke så veldig godt an i min store plan om å kjøre rundt på firehjuling, gitt.

Betalt oppmerksomhet En 16 åring som henger med hva enn du kan kalle folka bak fenomenet Natt & Dag ble fort rart for jevnaldrende, men funka fett for Emma. Da hun gikk ut av dramalinja med åpenbaringen om at hun sugde som skuespiller, gikk hun rett inn i det omreisende skribentsirkuset.

– De spurte meg om jeg ville bli redaksjonsassistent da jeg var ferdig med siste eksamen på videregående. Da hadde jeg akkurat innsett at jeg ikke eier talent som skuespiller, som var det jeg hadde planer om å bli, og ante ikke hva jeg skulle gjøre med livet mitt.

Motivasjonen bak det hele legges det ikke skjul på.

– Det er ikke akkurat en hemmelighet at jeg er oppmerksomhetssyk. Det er derfor jeg trivdes med å jobbe som modell, man får penger for å få oppmerksomhet.

I Natt & Dag var det også litt sånn.

Og med det var både selvutleverende tekster om sædsprutende rideleirritualer i sjetteklasse og nippleflashende bilder et faktum.

Fra kjønnshår til gode kår Så hvordan endte den langbeinte og mørkhårede engelsk–norske modellskribenten aka lilleLOL opp i D2?

Du gjettet riktig. Hun ble spurt om å bli med. Er ikke rart folk er misunnelige.

– Jeg ble i utgangspunktet oppringt fra en D2–journalist i sammenheng med researchen til en sak om kvinnelig kjønnshår, og vi endte opp med å bli venner. Så dro vi på teater sammen en gang, og der var sjefen for DN sitt lørdagsmagasin, DN Lørdag, som spurte om ikke jeg ville prøve å skrive litt for dem.

Det ville hun selvfølgelig, og etter å ha skrevet en lang sak om hvor mye hun elsket Hallvard Flatland fordi han skamløst nok brukte 170.000 kroner på å stemme på seg selv 34.000 ganger i Skal Vi Danse (saken kom dessverre aldri på trykk), begynte hun å frilanse for Dagens Næringsliv. Derfra gikk det via en vikariatstilling og en psykologs personlighetstest til fast ansettelse.

– På personlighetstesten scoret jeg, på en skale fra en til ti, enten full pott eller null. Aldri noe i mellom. Av alle ting, er konkurranseinstinkt visstnok blant egenskapene jeg mangler totalt.

Det er ikke akkurat en hemmelighet at jeg er oppmerksomhetssyk.

Horeri og Houellebecq Fortellingen om hvordan Emma ble journalist er, i mangel på et bedre ord, kontroversiell.

– Jeg møtte Christian Forsberg (tidligere redaktør i Natt & Dag) for første gang da han regisserte en photoshoot hvor jeg for anledningen hadde på meg horeklær og poserte i en Lamborghini. Passende nok i Tollbugata.

En noe unormal interesse for en rasismeanklaget fransk forfatter hvis bøker har blitt klassifisert som pornografi av kritikere, ble brått første steget på karrierestigen.

– Han hadde et sitat av Michel Houellebecq tatovert på armen, og jeg var veldig opptatt av den forfatteren da, så vi bonda ganske fort.

Resten er som man på fagspråket lame kaller historie.

Gjengmentalitet – Da jeg begynte å jobbe i Natt & Dag oppdaget jeg en helt ny verden med folk som hadde like interesser som det jeg hadde. Det var gøy. Natt & Dag i et nøtteskall?

Redaksjonen som kun rekrutterer gjennom et obskurt vennenettverk av samfunnets LOLeste skribenter?

– Natt & Dag har alltid lagt sin stolthet i å finne skribenter selv. De lyser jo aldri ut journaliststillinger.

Jeg synes det er litt kult at man oppsøker folk og tør å satse på litt andre enn bare de som er ferdige med journalisthøyskolen.

Leserne har i alle fall talt, med fingre som Emmas bak tastaturet har den sagnomsuste gratisavisa fått rundt 145 000 lesere (2011) og status som for hip for sitt eget, og kanskje alle andres, beste.

– Det kommer til å skje store ting i den avisa fremover, konstateres det.

Å konkurrere mot seg selv Emma mener at mangelen på konkurranseinstinkt er en form for egoisme.

– Da jeg spilte fotball, var det viktigere for meg at jeg spilte så godt jeg kunne, enn at laget faktisk vant.

Metaforen er overførbar til skrivingen.

– Jeg er jo interessert i å bli så bra som jeg overhodet kan bli. Jeg bare håper jeg ikke peaka som nittenåring.

Skulle interessen bli borte, eller utviklingen stagnere, er plan B og bli ridelærer.

– Jeg har drevet med hest i 12 år, og vokste opp i stallen. Her om dagen leste jeg en artikkel om at hestejenter hadde større sjanse for å bli ledere senere i livet, noe jeg synes høres ganske logisk ut.

Hun refererer til det å kontrollere ett et svært dyr, ansvarsfølelse, bestemthet og vips så dukker bildene av hestekuken og de seks jentehendene opp på netthinnen igjen.

30

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Sexturisme som juleferie Emma har for øvrig også skrevet en artikkel om mennesker som har sex med dyr. Det er litt av gleden ved å skrive for Natt & Dag, mener hun. Det er ikke så mange grenser. Det finnes ikke så mange andre aviser som lar deg skrive saker som «Du skal hore mye» og «ABC om din ABB». Er ingenting tabu?

– Jeg vil ikke si at det var mangel på tabuer, men det var helt klart en kul frihet i den forstand at jeg kunne skrive akkurat det jeg ville.

Om det så er en bloggende prostituert eller hva folk sier om massemorder Anders Behring Breivik på by’n, har altså ikke hatt så mye og si.

– Det er noe av det jeg synes Natt & Dag er veldig flinke til. De tør å trykke tekstene ingen andre vil ha, og lar unge skribenter rote litt rundt for å finne sin egen stemme.

Livets skole Emma har begynt på UiO to ganger, henholdsvis på psykologi og idéhistorie. Det ble en kort affære.

– Jeg kjeda ræva av meg og slutta etter to uker. Jeg følte meg ikke klar for å studere, jeg ville gjerne leve litt før jeg begav meg ut på menneskets psyke.

Det fremstår nærmest som en selvfølgelighet at Emma ikke er en mønsterstudent. Til og med journalistikk fremhever hun som et utenkelig studium.

– Det hadde blitt litt rart å begynne å studere på journalisthøyskolen etter at jeg har holdt foredrag der. Jeg er glad for at jeg ikke har gått på skole, men lært meg

studere.

Full på mechanical bull Det er også noe med selve studentmiljøet som er fremmed for henne.

– Jeg får litt angst av den dere skolegjeng og revymentaliteten. Føler ikke at jeg passer helt inn. Men det skal sies at jeg faktisk var med på en revy, en gang, da jeg var sanger i en David Bowie–musikal på ungdomsskolen. Jeg kan alle tekstene hans, så jeg synger alltid Bowie på karaokebar.

Saken jeg og Marie–Alix gjorde om kvinnelig sexturisme i Gambia i N&D, betalte vi for selv.

I DN er det mer snakk om økonomisk frihet.

– Nå kan jeg gjøre større reportasjer, jobbe med saker over lengre tid og reise jorda rundt.

Saken jeg og Marie–Alix (nåværende redaktør i N&D) gjorde om kvinnelig sexturisme i Gambia i N&D, betalte vi for selv. Det var liksom juleferien vår.

Til tross for et noe mer nedtonet tekstuelt uttrykk, trives Emma i sin nye jobb.

– Jeg får fortsatt skrive om ting jeg er interessert i, og jeg føler meg veldig heldig. OK, selv om jeg ikke kan skrive like mye a–endinger og ”jeg” i DN, som for så vidt er like greit, får jeg jobbe med landets flinkeste folk og lærer nye ting hver dag.

å jobbe som journalist på egenhånd. Jeg har ikke blitt fortalt hva som er rett og galt, men har måttet lære ved å prøve og feile. Learning by doing.

Hva familien hennes tenker er en annen sak. I en halvt engelsk familie full av leger og andre høyutdannede har mange slått av en spøk om Emmas tre år lange «friår».

– De spør meg fortsatt sånn «Sooo, Emma, how’s your Bridget Jones thing coming along». De tror liksom jeg er en spaltist i en eller annen avis og skriver om sex og singellivet fordi jeg ikke har funnet ut hva jeg vil

Sistnevnte er tydeligvis et fast tilholdssted for Emma. Hun liker å dra ut steder hvor det faktisk skjer noe, for eksempel strippeklubb, fremfor et sted hvor man bare blir sittende å drikke. Følger man funksjonsemma på Insta er dette lett å bekrefte.

– Det er jo kjedelig å bare sitte og supe i seg øl i et hjørne med masse tryner du har sett tusen ganger før? Jeg synes det er mye morsommere at det skjer ting.

Hun trøkker i seg en banan i lompe, og forsvinner med trikken i retning D2s åpne kontorlandskap, for å lage magasinet som av Bjørgulv Braanen, redaktør i klassekampen, ble kalt «pornografi for syke mennesker» i en Facebook–status fredag. Hun venter tilbakemelding på en ny coversak. Sikre kilder (henne selv) bekrefter at hun dro på fylla etterpå. Vi tillater oss å putte inn et siste fiktivt sitat: – YOLO!

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

31

Universets kaldeste sted

Nye arter i en “tapt verden”

En nebula 5000 lysår unna, kalt Boomerang, er nå offisielt universets foreløpig kaldeste sted. Gasskyen holder en temperatur -272 grader celsius, altså bare 1.1 grad over det absolutte nullpunkt, som gitt fysikkens lover er det kaldeste som kan oppnås. Her vil du altså ikke glemme ullundertøy. Tåken blir nå nøye studert ved hjelp av ALMA-teleskopet i Chile, verdens kraftigste av sin type, men temperaturen ble først målt i 1995 da forskere ved NASA undersøkte hvordan tåken hadde fått sin distinkte form. Ved siden av å oppdage at den ligner mer på en sløyfe enn en boomerang, oppdaget de også at stjernetåken hadde lavere temperaturen enn de omkringliggende områdene av tomt univers, til da antatt å være universets kaldeste sted med en temperatur på -270 grader celcius.

I mars oppdaget forskere et isolert område i en fjellkjede på Cape York Peninsula i Australia. Til nå har forskerne fra James Cook University oppdaget tre nye arter. I tillegg forventes dette tallet å stige ettersom undersøkelsene av området fortsetter.

Oppdagelsene i den steinpregede regnskogen har til nå vært en ny type skinke, (hvilket er en type øgle for de som nå ble litt overrasket), en frosk og noe forskerne kaller en ”svært distinkt” type gecko på 8 tommer med meget store øyne tilpasset det dempede lyset i regnskogen. Ekspedisjonen er et samarbeid mellom James Cook University og National Geographic, og resultatene vil bli publisert i Zootasa, en forskningsjournal for taksonomister, altså artsforskere.

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Foto: sxc.hu

Input n kke

Mandag er dagen I alle fall hvis du skal slutte å røyke. En kombinert forskningsgruppe fra University of California San Diego, Santa Fe Institute og The Monday Campaigns of Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health har ved å studere omfattende søkedata fra Google kommet frem til at de fleste førstegangssluttere velger mandag som dagen, og et overveldende flertall tidlig i uken generelt.

Dette er undersøkt over seks språk, og indikerer dermed et globalt mønster for denne preferansen. Dette motbeviser den tidligere allmenne oppfatningen om at beslutninger relatert til slike vaner oftest tas relativt spontant, ved siden av en noe høyere tetthet rundt nyåret. Dette kan indikere at kampanjer burde endres til å fokusere på ukenivå, noe som også gir hyppigere mulighet til å prøve å slutte.

n rde

e Vit

til h

e av r f l fyl

å

ig p

l ape k s n

lo øyb

En avhengighet i bytte mot en annen

Dersom du er spilleavhengig kan redningen være nær. Dersom du er villig til å begynne med litt mildt dop da. Paul Cocker, en doktorgradsstipendiat ved University of British Columbia har nemlig utført et forsøk på 32 rotter, og funnet ut at avhengigheten kan motvirkes ved å hemme en spesifikk dopaminreseptor. Rottene var i forkant blitt eksponert for en enarmet banditt som resulterte i snacks ved tre like, og som for mennesker var den høye frekvensene av nestenseier (to av tre) nok til at rottene lettere spilte flere ganger på rad. Når dopaminreseptoren for D4 ble blokkert ble også effekten av nestenseier redusert, og rottene spilte sjeldnere flere ganger på rad. Hos mennesker har denne dopaminblokken allerede blitt vist som ineffektiv mot schizofreniske sykdommer, så det er dermed ikke gitt at effekten på rotter kan omsettes på mennesker, men forskerne er enn så lenge positive.

Engel om dagen, djevel om kvelden Vår evne til å utvise selvkontroll og oppføre oss moralsk synker drastisk utover dagen. For alle som har sett Bergen nattestid i helgen kommer dette ikke som noen stor overraskelse, men forskningsmessig er dette nytt.

Maryam Kouchaki fra Harvard University og Isaac Smith fra University of Utah oppdaget at når de utførte eksperimenter om morgenen var det en systematisk mindre uetisk oppførsel å spore hos deltakerne. Forsøk som belønte uetisk atferd som løgn, sammen med annet hvor deltakerne skulle finne ord i bokstavmønstre bekreftet hypotesen om at uetisk atferd økte utover dagen, i takt med redusert selvkontroll og slitenhet. Dette er ikke bare en bekreftelse av at vår moral som alt annet påvirkes av form, det kan også ha stor innvirkning på for eksempel organisasjonsstruktur og arbeidsetikk.

Ved å tilpasse oppfølging og kontroll til døgnets tider kan det eksempelvis stimuleres til mer etisk oppførsel i tråd med arbeidsgivers retningslinjer.

Ingen sex uten luktesans De fleste av oss kan lukte. Men noen kan altså ikke det, noe som kan bety dårlig nytt romantisk sett. I følge en studie av Ilona Croy, Viola Bojanowski og Thomas Hummel ved University of Dresden Medical School har nemlig menn uten luktesans bare en femtedel av antallet partnere menn med luktesans har. Det store spørsmålet er hvorfor. Tidligere studier har vist korrelasjon mellom usikkerhet og manglende luktesans, hvilket mest sannsynlig er grunnet en kombinasjon av usikkerhet rundt å ikke kunne sjekke egen lukt og manglende trygghetsstimulerende lukter. Forhåpentligvis er det denne usikkerheten som kommer til syne og ikke en generelt verre lukt hos de luktløse. Til sist er det verdt å nevne at studien er gjennomført på en relativt liten gruppe, 32 mennesker uten luktesans, og dermed kan måtte revideres gitt økning av gruppestørrelse.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Hvem kan mest om NHHS’ historie? Bulle tester studentforeningens pamper!

Det går mot mørke tider i Bergen, både utendørs og inne på lesesalen. Den hete hook up-en i fadderuka med gutten fra tennislaget har bunnet ut i kleine smil ved forbipassering i kantina. Betydningen av ordet bed har ikke lengre noe med å gå til sengs å gjøre, men noe så kjedelig som fag du må lese til.

Som ekspert på sitt fagfelt har hun flere tips på lur. Hun nekter heller ikke for at hun elsker perioden vi går inn i; juletider betyr puletider. Julestemning kan sprite opp selv den mørkeste dag, og det finnes flere gode juleprodukter på kondomeriets lager. Hva gir vel bedre stemning enn en deilig kroppsolje med pepperkakesmak?

Den masseres på med harde håndtrykk, og slikkes av med myk tunge for å oppnå den ultimate julestemningen.

Stiller meg likevel litt skeptisk til om det er farmors julebakst jeg ønsker å assosiere sengekosen med …

Kondomerijenter vet sannelig å hygge seg også på julebord, og hun deler gledelig sitt våteste triks i den anledning. Det er ikke ekte julebord uten champagne, og kun kreativiteten setter grenser for hva denne kan brukes til. Hennes beste tips til gutta er å medbringe et glass til sengs, ta en stor slurk uten å svelge, for deretter å gå ned på jenta og slikke henne ømt. Hun kan skrive under på at boblene får det til å boble nedentil. Absolutt verdt et forsøk!

Kondomerijentas råd er med dette klare, det er ingen grunn til å gå i dvale i mørke tider.

Nå er utfordringen bare å finne en villig prøvekanin som trenger et par timers pause fra lesesalen.

Blowjob Bett

edvin ørbog leder, representantskapet

Det var jo de møtene. De husker jeg godt! Studenteruken, Studentfestivalen, Hoi på Loi?

Olsen medlem, representantskapet

Vs.

NEI

I 1978 var det strid om hva Uken skulle hete. Det var tre alternativer. Hva var de?

NEI

Tipper Uken var ett av dem.

Uke … Dette vet jeg faktisk ikke.

Studenter-uken?

JA

Hva heter Svæveru’s hyllest til Hansa-pilsen?

JA

Pilsnerkantaten

Kåre Syvertsen gikk jo på skolen ganske tidlig. 1938 … 1960!

NEI

I hvilket år fikk K7 Bulletin sitt navn?

TJA

Avisen kom i 1964, så kanskje da?

Jeg sier 1966!

Dette er jo hemmelig. Det er en luke mellom to toalett samt på et gammelt kjøkken.

JA

Hvordan kommer man til Katakombene og Truseloftet?

JA

Det er en luke under dametoalettet samt i lageret til KS.

Det vet sikkert Olsen, den KSpampen!

NEI

Hva het kjernestyret til Knut Arild Hareide?

JA

Sisyfos!

De heter Miljøklubben! Poeng for det! Samhold. Integritet. Okkelig og … eh, trygdemisbruk!?

TJA

NHH-generasjonen til Clemet, Devold og CO har en egen klubb med mottoet SIOT. Men hva står SIOT egentlig for?

NEI

Dette har jeg blitt fortalt en gang!

Er det 1987?

NEI

Når fikk Sangria sitt eget rom, Langsomheten?

TJA

1996?

Pilsnerkantaten

K 1 2½ 3 4 5 6 7 Quiz­mas­ter: Håkon Block Vagle

K1234 567 Foto: Maxim Ozerov. Foto NHHS Aida Vardanyan, Foto NHHS

Svar: 1. Uken, Uka og Ukæn. 2. Kantate til pilsnerølet 3. Avisen ble kalt K7 i 1964, Bulletin-navnet kom i 1968. 4. Hemmelig, men rett! 5. Sisyfos 6.

I travle, tørre dager på lesesalen skriker kanskje kroppen etter våthet, kåthet og nytelse.

Jeg har i den anledning jaktet inspirasjon fra folk som virkelig kan sex, og som slett ikke synes eksamenstider og juletider er ekvivalent med tørketider (kanskje fordi de gjør andre ting enn å studere for å tjene til livets opphold) – nemlig jenta bak disken på kondomeriet.

Success in our time 7. Flyttet inn i 1997

32

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

33

Semikolon; til besvær Julehysteri Tekst: Silje Sundfør

Jeg er nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av matlaging. Jeg kan gjerne bruke mange timer på å perfeksjonere et måltid lagd helt fra bunnen, kjøkkenet er fullt av mer eller mindre nyttig matlagingsutstyr, og flere slike okkuperer alle de øverste plassene på ønskelisten min. Et av disse utstyrene er en trykkoker. Jeg elsker trykkokeren min. Den er stilig, enkel å bruke og å rengjøre, sikker og nesten helt stillegående når den brukes riktig. Jeg bruker den ikke ofte, men den er ideell hvis jeg lager for eksempel en gryte og vil ha kjøttet så mørt at det faller fra hverandre.

Trykkokeren er imidlertid aldri nødvendig. Jeg kan oppnå akkurat det samme resultatet med en vanlig gryte med lokk hvis jeg begynner noen timer tidligere. Brukes den feil, kan det dessuten gå riktig galt: Trykket fortsetter å stige, nødventilen utløses og man risikere å grise til kjøkkenet og i verste fall brenne seg alvorlig på glovarm damp og væske. Hvis man ikke vet hva man gjør, er risikoen stor i forhold til gevinsten.

Dette kan minne om semikolon. Semikolonet er, som trykkokeren, fullstendig unødvendig. Det er ingen tilfeller der det er påkrevd å bruke semikolon. Like fullt er det et tegn jeg og mange andre er veldig glade i. Det gjør språket mer fleksibelt ved å la oss regulere tempoet, det kan gjøre lange og komplekse resonnementer mer leselige enn komma og bindeord gjør, og det kan få språket til å flyte bedre. Det er dessuten veldig pent. Samtidig kan det gå fryktelig galt hvis man bruker det feil, siden man avslører at man prøver å virke smartere enn man er, og påfører seg selv en helt unødvendig ydmykelse.

Det er derfor forståelig at noen synes reglene for semikolon er vanskelige og kanskje litt skumle, og derfor lar være å bruke det. Det er ikke forståelig at jeg nesten ser det brukt oftere galt enn riktig.

er mye enklere enn for eksempel reglene for kolon og komma, som selv undertegnede må innrømme at han til tider sliter med. Navnet kan ha noe av skylden, for det virker som om folk tror det er et slags forfinet kolon.

Det er det ikke, og hvis tegnene betydde det samme, ville vi ikke trenge begge. De kanskje to vanligste stedene jeg ser det brukt feil er etter «for eksempel» og før en oppramsing; i begge tilfeller skulle man brukt et helt alminnelig kolon.

Semikolon skal snarere brukes som et lett punktum. Det kan brukes der man også kunne brukt punktum, altså mellom to helsetninger, men ønsker en kortere pause.

Det kan være naturlig når den andre setningen forklarer, utdyper, fortsetter eller på andre måter henger nøye sammen med den første. Semikolon lar en binde slike setninger sammen uten å ty til bindeord.

Semikolon kan også brukes som et metakomma i oppramsinger. I en liste med flere nivåer – en liste over lister – kan man bruke semikolon til å skille mellom elementer på et overordnet nivå. Det samme gjelder dersom listeelementet inneholder forklaringer eller andre setningsfragmenter adskilt med komma. En oppramsing som «Henrik, Kristine og Andrea fra NHH; Glenn René, Jeanette og Lauretta fra BI; og Trym, Ulrik og Ylva fra universitetet for miljø- og bioteknologi i Ås» ville være vanskelig å lese hvis man bare skulle brukt komma.

Det bør nevnes at enkelte mener semikolon er et særengelsk tegn som ikke bør brukes på norsk siden det ikke har den samme lange tradisjonen her. Disse menneskene bor sannsynligvis også i laftede trehus, der de kun spiser rømmegrøt og fårikål, hører på Norsktoppen på en gammel rørradio og strikker selbuvotter. De kan trygt ignoreres.

Spesielt uforståelig er det fordi reglene er så enkle. De

Av Olve Wold

Nå som nettene blir lange og kulden setter inn, begynner man så smått å merke at det ikke er lenge igjen til ribbe, pinnekjøtt og obligatoriske små kleine familiebesøk. Men før man kan ta på seg tøflene og slappe av foran peisen, må man gjennomføre høstens store prøvelse, nemlig julehandelen! Selv om stud.nhh er kjent for å ha «lomma full av gryn», er ikke det tilfellet for alle, og i hvert fall ikke for undertegnede. Det er derfor et stort prosjekt å finne gaver til hele slekten, uten å bli neste deltager på Luksusfellen. Det første som slår meg når juleklokkene begynner å kime er; hva skal jeg kjøpe i år? Problemet med å bo i verdens rikeste land er at alle har ALT! Det er helt umulig å finne noe som foreldre og venner faktisk trenger. Jeg ender derfor vanligvis opp med å kjøpe totalt unyttige gjenstander som appelsinskrellere, pannekakejern og fruktsentrifuger. Rett og slett gaver som får et overhyggelig «tusen takk, akkurat det jeg ønsket meg» og som raskt blir båret ned i matboden og aldri sett igjen.

Hvert år prøver jeg å planlegge handlingen ved å lage lange lister, i håp om at det skal gjøre situasjonen lettere. Det blir den ikke. Og tilstanden er den samme år etter år. Klaustrofobiske, overfylte kjøpesentre fylles til randen av desperate husmødre som forgjeves prøver å finne drømmegaven til de ellers altfor bortskjemte barna sine.

Kampen om å komme inn i butikkene er stor, og styrketimene på Sats får vist hva de er gode for. De som sier at folk blir hyggeligere i julen, tar grundig feil! Mer enn en gang har jeg blitt slått til av albuer og vesker, og ikke fått så mye som et unnskyldende blikk tilbake. Støynivået i butikkene er høyt og folk skriker og dytter mer enn fjortiser på en Justin Bieber konsert. Men når man først har greid å trosse alle mulige prøvelser og står med gaven i hånden, har man kommet langt på vei. Da gjenstår bare et par timer i kø, før man er fri til å gjøre det samme med neste gave.

Men uansett hvor mye man leter etter den perfekte gave er det sjeldent man finner den. Kaoset etter jul er derfor ti ganger verre. Drassende på store kofferter, stappet med halvåpne gaver, strømmer de samme damene til sentrene i håp om å få byttet til seg noe bedre. Mitt råd er derfor dropp køen og kjøp en bananskallboks i stedet, den blir byttet uansett!

34

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Verden er full av uforklarlige fenomener og de som velger å gi romvesener skylda.

Tekst Mathias Juell Johnsen, Olve Wold Foto Hans Sebastian Haram

– Folk liker jo ikke å stå frem lenger, men alle i dalen her har jo sett det, forteller Jan Moen, guiden fra Hessdalen løypeforening, i det vi jobber oss oppover mot et 360 graders utkikkspunkt midt på svarteste natta.

Stjernehimmel, lett skydekke og flytrafikk får en hjerne som leter etter noe unormalt til å gå helt bananas.

– Der! Nei… men nå er det noe som skjer her, sier Moen kontant, og blodet fryser halvveis til slush. Blikket ledes i retning en åskam som angivelig skal ha vært preget av hyppig aktivitet, men ingenting skjer.

Likevel var det noe som rørte seg i øyekroken. Eller?

Melkeveien fremstår i all sin prakt som en hvit tåke i midten av en klar nattehimmel. En rekker akkurat å få følelsen av verden som bitteliten klump fanget beleilig i banen til en døende fusjonsreaktor i et enormt tomrom, før skydekket tetner til. Sykt romantisk, hvis vi hadde vært alle andre steder enn i Hessdalen. Skydekket virker kanskje ødeleggende for turens formål, men Moen beroliger oss med at lysene nesten alltid viser seg helt nede ved bakken.

Sorte hull i svaret Tidlig på åttitallet stod folk i Hessdalen i Sør–Trønde-

lag frem og fortalte om de uforklarlige lysene som fartet rundt på eget initiativ i hjembygda deres. Naboene i Røros stemplet dem som bygdetullinger, og avisene avblåste det hele som fiskerskrøner. En naturlig reaksjon var å holde kjeft, mens lysene fortsatte å holde engstlige koner våkne. Til slutt ble det fattet vitenskapelig innteresse, og lyset ble deretter dokumentert så grundig at det ble hevet over enhver tvil at det faktisk eksisterte. Hva det var, og hvorfor det var der, var i midlertid et stort mysterium.

som brenner i høy temperatur et par hundre meter over bakken. Det beveger seg, og minner om ting som vanligvis skjer rundt nøytronstjerner og sorte hull. Betryggende.

I dag er historiene så mange og så like at det ville vært lite hensiktsmessig å gjengi dem her. Kort sagt, i Hessdalen betyr det “å ha sett lyset” at man har observert et objekt som kan fly fort, sakte, dele seg, implodere, skifte farge, lage klikkelyder og returnere laserstråler.

Ufoklubben Det er april 1997,ettermiddag, og fremdeles lyst ute.

Kitty Helene Borlaug Kristiansen er ute og kjører mellom Åsane og Knarvik. Så ser hun et lys på siden av bilen.

– Jeg tenkte først “Jøss, så lav månen er idag.”, men lyset fulgte liksom etter meg, forteller hun.

Snart ser hun derimot at det er noe helt annet hun er vitne til.

– Jeg så en ufo. Eller, et romskip. Jeg vil kalle det et romskip.

– Kanskje det er noen eller noe som henter opp energi fra bakken her, forselår Moen. Han mener at lyset kan være intelligent. Intelligent eller ikke, etter omfattende observasjoner av seriøse forskere har det til slutt blitt konstatert at det dreirer seg om en virvel av gass eller plasma, muligens med en fast kjerne, bestående av oksygen, hydrogen, natrium og scandium

Over seksten år senere, ser hun fremdeles romskipet klart for seg. En spinnende metalldiskos i matt stål med en glasskuppel. Røde og grønne lys blinker på undersiden. Farkosten er fullstendig lydløs. Tolv til femten meter i diameter. En klassisk flyvende tallerken.

Romskipet ligger foran henne lenge, før det krysser veien, akselerer kraftig og forsvinner opp mot fjellene.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Kitty er deltaker på kveldens Neti–møte (Norsk organisasjon for studiet av utenomjordisk intelligens) i Bergen, og føyer seg inn i en lang rekke folk med lignende historier. Folk har rapportert om alt fra vennligsinnede velgjørere til uglelignende overfallsmenn med analprober som favorittverktøy i over 60 år. De troende lengter etter å bli hørt, og mener hardnakket at verdens myndigheter skjuler en feit bunke ufodokumentasjon.

først uttalte at de hadde funnet restene etter en styrtet flyvende tallerken, men senere sa det dreide seg om en avansert værballong. Hendelsen ble stort sett glemt i tredve år, før den ble hentet frem igjen av de selvutnevnte ufologene, nå med en helt annen vinkling: Det var et styrtet romskip, med omkomne romvesener ombord, som var blitt funnet. Selvfølgelig har de amerikanske myndighetene holdt hendelsen hemmelig siden.

Kald krig og ufotid Den moderne historien om ufoerer begynner i 1947, da Kenneth Arnold på en småflytur ser ni boomerangformede objekter fare over himmelen i en voldsom fart og bevege seg “som tallerkner som spretter bortover vannoverflaten”. Sensasjonalistiske avisers mistolkning av denne uttalelsen er det som ga opphav til betegnelsen flyvende tallerkner, som var det dominerende begrepet inntil det ble erstattet av det mer nøytrale ufo.

Obduksjonsvideoer av disse romvesenene har siden florert. De fleste har blitt avslørt som forfalskninger.

Usaf har senere linket denne konspirasjonsteorien til et hemmelighetsstemplet forsøk der den dekorerte veteranen Joseph W. Kittinger Jr. gjennomførte et hopp fra 100 000 meter. Trykkdrakten hans fikk en skade, noe som resulterte i at han hovnet opp til det ugjenkjennelige, og måtte sendes til sykehus. Fortellingene om romvesener på operasjonsbordet skal visstnok ha kommet fra sykepleiere på dette sykehuset som ikke fikk vite hvem som ble behandlet, og hvorfor. Mange avfeier også dette som en “cover up”.

I kjølvannet av dette strømmet det inn hundrevis av rapporter om lignende opplevelser. Kanskje like sentral er hendelsen i Rosswell samme år, der millitæret

35

Generasjon konspirasjon Alt som trengs for å stemple enhver meningsytrer som en ravende idiot, er ordet konspirasjonsteoretiker. Det eneste problemet er at de er fryktelig mange av dem, og hvis bare én prosent av dem viser seg å snakke sant, vil det være nok til å rokke ved folks oppfatning av verden.

“I want to believe”. En setning som har gitt gjenklang siden Mulder og Skully løp rundt i statene og plukket opp løse ender kalt X–files, som skulle vise seg å lede dem til en sykt jævlig realitet. Heldigvis var det bare på TV? Mange mener at dette ikke er tilfellet.

Greys, reptiles, mindcontrol og tidens intergalaktiske festmåltid der du er hovedretten. Bare google det, og du finner tusenvis av mennesker som vil forsøke og overbevise deg om at alle dine verste mareritt kombinert kan skje når som helst. Akkurat som om livet, akkompagnert av yellowstone, meteorer og klimaendringer ikke hang i en tynn nok tråd fra før av.

Helt i det blå At myndighetene holder sannheten om ufoene skjult

36

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Ufoentusiaster: Til venstre: Jan Erik Bergfjord, leder i Neti. Til høyre: Kitty Helene Borlaug Kristiansen med en tegning av romskipet hun så.

har vært en grunnpilar i ufologien nesten siden starten, og særlig etter at det amerikanske luftforsvaret stengte Project Blue Book i 1969. De konkluderte over tyve års ufoetterforskning med at det ikke fantes noen indikasjon på at ufoene var utenomjordiske fartøy eller at det var noe uforklarlig med dem. Mistankene om at noe holdes hemmelig ble nok forsterket av at etterforskerne, ifølge Georg Rønnevigs bok Romvesener: Fredselskere, kidnappere og forførere, i starten helte mot at romvesener var forklaringen, samtidig som de offentlig påsto at det fantes naturlige forklaringer.

Jan Erik Bergfjord, leder i Neti, mener det er helt på det rene at myndighetene ikke forteller alt de vet om ufoer.

– Noen snakker om rikets sikkerhet, eller at det kunne skape panikk, men det virker sannsynlig at det rett og slett har vært holdt hemmelig så lenge, at løgnen har blitt så stor, at det ikke er mulig å floke den opp igjen, svarer han på spørsmål om hvilket motiv myndighetene har for tildekningen.

Ufopub Myndigheters tildekking eller ei, i Hessdalen tas det sikte på inntjening av seriøse mengder ufogrunker.

Med serverdighetsskilt og ufotribune fullfinansiert av staten, har Moen troen på at mange turister kommer til å ta seg turen til den forblåste avkroken i løpet av

de neste årene.

Han tar oss med til den lokale puben hvor det foruten for et par flasker sprit, og to kartonger vin, kan vises frem et par nytrykkede blinkskudd på lerret av det lokale fenomenet, og en grafittivegg med romvesentematikk. Sistnevnte viser til en hendelse der et svært rektangulert stykke med torv var skåret ut med laserpresisjon av myra og lagt til side. Ingen vet hvem eller hva som gjorde det. Ute på parkeringsplassen ser vi igjen noe oransje refleksjoner oppe i skogen og stivner til. Et vindu? Sannsynligvis.

– Det ligger enorme mengder mineraler i bakken her, men det er ikke lenger lønnsomt å drive utvinning med norsk arbeidskraft, forteller Moen, før han konstaterer at vi står rett over en nedlagt kobbermine. Det skal være svært mange slike i området, og det er mulig det har noe med lysene å gjøre. Han nevner noe om ionisering i luften og batterier som tappes for strøm.

Oppover og innover i dalen ligger et platå som lenge har blitt brukt av forskere som campsted. Der oppe er sinnstemningen pissredd greit beskrivende, mens det blir mørkere og mørkere, og ikke en dritt skjer. Langeksponeringene avslører heller ingenting. Hvor ofte ser egentlig folk fenomenet? Rundt to ganger i måneden, i følge Moen. Oddsene er med andre ord små.

Vel tilbake i nattens innleide hytte våkner en likevel flere ganger av lysglimt inn i rommet i løpet av natten.

Eller? Nei, det var vel ingenting. Der var det igjen. Puls.

Forstyrrende drømmer. Morgenlys. Det gikk fint.

Observasjon!

Neti var selv på ekspedisjon i Hessdalen tidligere på året. De forteller at de en av kveldene traff på en grunneier, som ikke hadde noe til overs for ufoturister og kom for å skjelle dem ut.

– Men han ble vennligere innstilt da han skjønte at vi ikke var dansende hippier på jakt etter energisteiner eller italienske tv–team. Da fortalte han oss historier om hva han selv hadde opplevd, forteller Jan Erik Bergfjord.

Den andre kvelden fikk gruppen se hessdalsfenomenet med egne øyne, og de har tatt flere bilder. De viser en lysende, oransje kule som visstnok svevet vilkårlig rundt i lav høyde i noen minutter før den forsvant.

Det virkelig store skjedde imidlertid dagen før, da Jan Erik så på det han trodde var en satelitt, men som i kikkerten så ut som en slags lysende, ufullstendig smultring, med et pulserende hull i midten. Han mener den lignet til forveksling på det man kan se i The Tether Incident. Det vises til en video filmet fra romfergen Colombia av en mange kilometer lang, røket

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

fortøyning som tilsynelatende blir omgitt av en sverm av hundrevis av enorme, lysende, smultringformede objekter. Nasas forklaring er at dette er ispartikler like foran kameraet som virker store fordi de er opplyst av solen og ute av fokus. For Neti er det derimot et soleklart bevis på at romskipene er der ute.

U–forum Internettet har blitt en gigantisk lekeplass for de troende. Hvem som helst kan publisere materiell relatert til ufoer og “ancient aliens” på diverse fora. Skal vi nevne Nyhetsspeilet? Vi lever på mange måter i nettsurfernes tidsalder.

En av disse erfarne nettsurferne er Mathias, også en deltaker på Neti–møtet. Han har brukt mye tid på å studere gamle kulturer og mener de har klare likhetstrekk som ikke kan forklares med tilfeldigheter.

– Kulturene har samme mytologi, samme arkeologi, samme arkitektur og samme teknologi. De kan ha utviklet det på egen hånd, eller de kan ha fått det fra en enda tidligere sivilisasjon som har vært mer utviklet enn vi er idag, sier han.

Sporene etter denne kulturen mener han vi kan se i alt fra norrøn mytologi til sumeriske steintavler, steinhodene på Påskeøya og pyramider, som har blitt oppdaget så forskjellige steder som i Egypt, Latin–Amerika, Kina og Bosnia. Den siste er angivelig datert til en periode da det var istid i Europa (ifølge “mainstreamviten-

skapen”), og bygget med en type sement som er langt sterkere enn den vi har idag.

– Det virker som om folk har lettere for å akseptere at steinaldermennesker kunne flytte flere tonn tunge steiner hundrevis av kilometer for hånd, gjennom skoger og over fjell, fra et steinbrudd i Wales til Stonehenge, enn at det har vært avansert teknologi her på jorden som har gjort det mulig. Teknologi som ikke nødvendigvis er jordisk, sier han.

Fakta faen Selv om de troende er mange, er de som vil avfeie dem flere. Noen sier amen, Allahu akbar eller o flygende spaghettimonster, og avfeiere alt annet som oppspinn, mens ateistene rynker på nesen av dem alle. Vitenskapelig finnes det nemlig like lite bevis for utenomjordisk innblanding, som det finnes for at Gud satt sammen det hele på syv dager.

Bergfjord mener hardnakket at han ikke er en troende i den tradisjonelle forstand, og at forbindelsene til andre alternativmiljøer må vekk. Det svekker Netis rykte.

– Vi er ingen nyreligiøs bevegelse. Vi skal ha et åpent sinn, men forholde oss til fakta og være kritiske til all informasjon vi får, sier han. Likevel har fakta hatt en tendens til å være tilbøyelig for åpen og subjektiv tolkning.

37

Og tolkningsmateriale er det nok av. Utallige Youtube– filmer og store nyhetssaker som “the Arizona lights” og en ufo som stengte en flyplass i Kina gir en ufolog nok å gjøre.

Dagslys I det høstsolen står opp bak de grå skyene, forsvinner følgelig noe av mystikken over Hessdalen. Det har vært drøssevis av observasjoner i dagslys, men det er noe med dagslyset som gjør det hele litt mindre trollsk.

Menneskets forhold til mørket og det de ikke kan forklare har kanskje vært opphav til mer historier enn noe annet. Og når selve livet mangler en forklaring, og universet er preget av mørke, er det kanskje ikke rart at fantasien løper løpsk i jakten på lys og mening.

“Hva skjer med gudetrua vår?”, skal ifølge Moen ha vært et vanlig spørsmål folk har stilt seg etter at lysene begynte å dukke opp. Hvem vet. Kanskje gudetrua snart må vike for en annen tro. Menneskets evne til å unngå å innse en realitet uten svar, skal i alle fall ikke undervurderes.

38

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

Anmeldelser: Hardt, godt, men ensidig fra CLMD Tekst Nora Sværen

House-dj-duoen Carl Louis og Martin Danielle, kjent som CLMD, har rukket å varme opp for flere av de største innen bransjen. Dette inkluderer navn som Tiësto, Madonna, David Guetta, og Swedish House Mafia, og de har spilt i byer som New York, London, Miami, Berlin, Rio de Janeiro og Ibiza. På fredag stod duoen på scenen i Aulaen på NHH i anledning Klubbens 50-årsjubileum.

CLMD er drevne i det de gjør med gode overganger og jevn flyt gjennom hele første del av konserten. Sangene er skarpe, strenge og fulle av dybde. Det tok godt over en halvtime før de satte i gang med de mer radiovennlige hitene, og akkurat i det deler av publikum

hadde bestemt seg for å satse på Klubben istedenfor, satte duoen på «Black Eyes and Blue» til en jublende forsamling. I løpet av første del var de blant annet innom en smakebit på låten «Fader» som slippes om et par dager. Festen ble selvfølgelig avsluttet med «Stockholm Syndrome», da konserten nådde sitt klimaks.

Dette er ikke veldig utforskende housemusikk. CLMD var flinke til å spille dynamisk, men den første halvdelen av konserten opplevdes som svært ensidig. Mye hørtes likt ut, og det virket som at publikum ventet mest på de pop-house sangene vi alle kjenner til. Det hele ble som et langt forspill til noe alle visste ville komme.

Bulles dom:

K1234567

Foto: Max Ozerov, Foto NHHS

Trygg pasning fra Dir.mus.

Tekst Olve Wold De som forventet et typisk Dir.mus.-show ble nok skuffet. Direksjonsmusikken hadde lagt instrumenter og lederhosen hjemme, og vartet heller opp med revy, skuespill, sang og dans. Det var det mye å like. Forestillingen føltes gjennomført og finpusset. Sangene var fengende, og nivået på syngingen var stort sett høyt med tanke på at dette ikke er en sanggruppe. Skuespillet og dansenumrene var også gode.

Dessverre var det ikke morsomt nok. Vitsene var forutsigbare og forsiktige, med enkle mål, som Nord-Korea og Taliban, og for mye av humoren handlet om rare dialekter og ordspill. Et innslag om to nordkoreanske utvekslingsstudenter ble sløst bort på svake vitser om etternavnene og aksenten deres, begge forbausende kinesisklydende. Da en sketsj begynte med at den amerikanske presidenten fikk beskjed om at han ikke lenger kunne drive en konvensjonell krig mot terror, forventet jeg bitende og moralsk ambivalent dronehumor, men fikk et innslag om tulleringing.

Selv om det var langt mellom de store latterkulene, var det noen innslag som skilte seg positivt ut. Høydepunktet var da en bebartet, overvektig og blazerkledd Pareto-sjef forteller besøkende skolebarn at Pareto egentlig bare vil tjene penger. « ... det er bare at ...»-sketsjen, hvor hele innlegget etterhvert dekomponeres, var et vellykket og genuint overraskende forsøk på metahumor, selv om den manglet en tydelig punchline. Den overordnende historien, der en direktør blir kidnappet av en Navigatørene-inspirert, russisk gjeng, var for kort til å fungere som en rød tråd gjennom hele forestillingen, men sekvensene med russerne var virkelig glimrende.

Med tanke på at publikum i stor grad var Dir.mus.alumni, er det kanskje forståelig at de drøyeste og mest bitende vitsene ble lagt igjen hjemme. Basert på publikums ekstatiske reaksjon, er det også tydelig at de fikk det de ville ha. Jeg gikk likevel hjem med en følelse av at noe manglet.

Bulles dom:

K1234567

Foto: Martin Langaas, Foto NHHS

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

39

Nearly a Famine Foto: Erik Harpnes, Foto NHHS

As we near the end of a semester, exchange students are pointing out the highs and lows of their stay in Norway, starting with the Norwegian Supermarket.

Text: Tristan Ceccato Foto Erik Hapnes A visit to a supermarket is often one of the first and most enjoyable things to do when in a new country. While experiencing what and how a nation eats, we get valuable insight into a culture’s values, history, customs, politics and traditions.

A Norwegian supermarket is no exception. Characterised through years of particular competitive environments, government policy, and consumer demand; supermarkets in Norway are unique to visitors in many ways.

International students at NHH have put forward their views regarding their experiences with Norwegian supermarkets compared to their home country, provoking startlingly negative observations.

Small, impersonal and cold One’s first encounter with a Norwegian Supermarket is not an entirely pleasant experience according to Julie Le Roux, an exchange student from France. Julie highlights the lack of innovation in store design, layout and customer experience as her biggest frustration. She says, “Supermarkets in Norway are a lot smaller than in France.

I feel like everything is just packed up on the shelves, it does not make you want to look through it to discover new products. I love grocery shopping in France, but here it feels cold and impersonal. It’s just a necessity and something that you have to do”. Customers are often obliged to detour around stock that clutter the aisles, the shelves are regularly in need of replenishment and the

organisation of the supermarket is illogical. Andrea Mitrani, an Italian exchange student shares this sentiment.

The dissent of the shopping experience often extends through to the checkout. Foreign customers complain about the large queues, and the lack of self-service checkout.

higher prices and less quality compared to neighbouring European countries. Following the January 1st rise in tariff levels, European Union parliamentarians spoke out against the situation and claims that Norway’s tariffs amount to pure protectionism and defy the spirit of free trade.

Not enough variety It’s not just the in store atmosphere that many foreigners feel is an issue; the lack of choice in products also taints their experience. An absence of competition, a highly regulated market and the protected agricultural industry has lead to a lack of variety and range in brands and types of food in stock. Randi Flesland, chairman of the Norwegian Consumer Council (Forbrukerrådet), explained to Norwegian Broadcasting (NRK) that “the reality is that we have four chains that control the entire Norwegian grocery market. We know that there are high bonuses and profit margins, as well as poor selection and high prices”. This lack of competition was highlighted by Aftenposten, which reported that four grocery retail stores ICA, REMA 1000, NorgesGruppen and Coop control 99 percent of the food market.

Supermarkets or daily needs stores?

To be fair, the websites of nearly all major supermarket chains describe themselves as ‘Dagligvareforretninger’ or daily needs stores, so it has to be understood that the stores are not supermarkets, and are modelled on the lines of village cooperatives. On the other hand there are certain areas where Norwegian supermarkets are appraised by customers. Emma Forsberg and Klara Bergkvist from neighbouring Sweden say that, despite the issues of choice compared to Sweden, they are “very impressed with the selection and quality of Salmon here”. Andrea Mitrani echoed this statement and was also thankful for the smaller size of supermarkets, which make it quite easy to go in, get what you need and leave without too much distraction.

Pure protectionism Norway’s farmers enjoy protectionist policies that place high tariffs on imports of cheaper and often better quality products. This directly results in a poorer range,

Overall it is safe to say that, in this area, Norway has room for improvement. The Norwegian supermarkets have left exchange students underwhelmed.

40

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013

stud.mat

ukens råvare Rødbet Den er kjent siden antikken og er rik på vitamin A og C. Bruk den i salater og supper, og bruk den gjerne til å lage Borsch nå i den kalde årstiden!

med François-Xavier Lefébure

Foto: sxc.hu

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Høstens beste (og verste) viner Av importørenes generøse bidrag har K7 Bulletin plukket ut de beste og de verste produktene. Her er vinsmakingen høsten 2013.

Natten senker seg, og ute striregner det på sedvanlig bergensvis. Et dommerpanel bestående av en håndfull mer eller mindre vininteresserte og vinglade journalister er samlet. Vin fra land som Italia, Frankrike, Spania, Østerrike og Australia skal utfordre vår for kvel-

Navn: Domaine du Colombier 2011 Område: Crozes Hermitage (Rhône-Nord, Frankrike) Alkoholprosent: 13 prosent

den pretensiøse nese og gane. Karakterene strekker seg fra 1 til 7 og settes i fellesskap av vinsmakerne, og kort oppsummert preges semesterets prøvesmaking av en stor kollektiv skuffelse over de italienske vinene og mange positive meninger om de franske.

K1234567

Denne franske vinen, som er laget av Syrah-druer, er en av de best likte blant kveldens viner. «Dette er slik jeg forestiller meg at regnbuen lukter», er en umiddelbar reaksjon fra en av paneldeltagerne. Vinen avgir en meget behagelig duft, og smaken er ikke mindre behagelig. Reaksjonene er enstemmige: Ikke kast denne vinen! Den bør drikkes med glede og godt humør. Smaken har preg av plommer og skogsbær. Alkoholen er ikke spesielt fremtredende, noe som gjør vinen behagelig å drikke. Og hvis vi sammenligner den med en kvinne? Også her er uttalelsene klare: ”Denne vinen er som den peneste blondinen i baren.”

Navn: Château de France 2010 Område: Pessac-Léognan, Bordeaux, France Alkoholprosent: 14,5 prosent

K1234567

Duften er ikke blant de mest interessante. Vinen, som er laget av druer fra Cabernet Sauvignon og Merlot, preges av et alkoholinnhold på 14,5 prosent. De over gjennomsnittet vininteresserte husker muligens at 2010 var et eksepsjonelt år i Bordeaux-distriktet. Selv om navnet på vinen ikke er særlig original, gjør vinen et positivt inntrykk på et flertall av prøvesmakerne. På grunn av sitt svake tannininnhold er denne vinen ikke typisk for regionen Pessac-Léognan. Dette gjør at vinen overrasker, og det gjør den samtidig til en fornøyelse å drikke. Reaksjonene vitner om en vin med smak av friske blomster. Château de France utmerker seg ved enkelhet og kvalitet i smaken.

Navn: Tacos Rouge Carignan 2012 Område: Languedoc-Roussillon, Frankrike Alkoholprosent: 12,5 prosent

K1234567

Det en umiddelbart legger merke til ved denne vinen, er navnet: Tacos Rouge Carignan. Den produseres i SydFrankrike og lages av Carignan-druer. Enkelte av prøvesmakerne ble skuffet over at vinen ikke smakte taco, og ved førstegangssmaking er man fristet til å gi vinen en dårlig karakter. I tillegg har den en syrlighet og en tobakksaroma som trekker ned. Men dommerpanelet ønsket å teste vinens potensial, og derfor konsumerte vi noe tacokrydder før vi smakte vinen på nytt. Resultatet av dette var at vinen faktisk smakte utmerket, og vinen vippes derfor opp i karakter. Konklusjonen er alt i alt at den er meget god, men på betingelse av at den drikkes sammen med taco eller noe med tacosmak. “Jeg vil ta den med hjem og teste om den passer bra med fajitas”, utbrytes det fra panelet.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013

sitat

visste du

En liten sitronskive til fisken? Idag serveres sitron ofte til fisk for smakens skyld, men opprinnelig er dette en

”Man må legge hele sitt hjerte i matlagingen.”

praksis fra middelalderen. Fisk ble servert med litt sitron fordi man mente at sitronsaften kunne oppløse fiskebein, dersom man var så uheldig å svelge noen slike.

– Rosa Lewis

Foto: sxc.hu

Navn: Radio Boca 2012 Område: Valencia (Spania) Alkoholprosent: 13 prosent

K1234567

Druetyper: Tempranillo og Merlot. Årgang: 2012. Lukt: Som av en spansk matador. Smak: Kaffe, jord, tørrhet. Svir i halsen. Kan sammenlignes med: faget Bed 011. Nuff said.

Navn: Montico Italian Zinfandel Område: Puglia, Italia Alkoholprosent: 13 prosent

K1234567

Vinen ble laget i 2012 av Primitivo-druer, og lukten minner om sjøsprøyt (det kan nevnes at Puglia, hvor vinen er produsert, ligger ved sjøen). Inngangen er ubehagelig, og ettersmaken oppmuntrer ikke til videre konsum.

Umiddelbare og oppriktige reaksjoner fra panelet inkluderer blant annet “en halvpen jente med venerisk sykdom”.

Vinen ble enstemmig gitt karakteren 2.

Navn: Bonzara La Barbera 2012 Område: Colle Bolognesi, Italia Alkoholprosent: 12,5 prosent

K1234567

Laget av Barbera-druer, med et alkoholvolum på tolv og en halv prosent, har denne vinen en meget ubehagelig lukt (som gjør utslag på terningkastet), og smaken er heller ikke særlig imponerende. Smaken har spor av tre, og vinen er ikke lang i munnen. Den hadde vært mer behagelig dersom den hadde vært litt søtere. Vi kan også nevne at dette er en vin som glir ned på høykant om nødvendig, og den er derfor godt egnet som russevin eller fadderukevin.

Navn: Bøtta Område: Hegrenes, Bergen, Norge Alkoholprosent: Ukjent

K1234567

Kveldens store overraskelse! Bøttas funksjon var å ta imot vinen som var igjen i paneldeltagernes glass når neste vin skulle testes. Altså var bøttens innhold en sammenblanding av samtlige viner, og forventningene var naturligvis svært lave. Men vi ble altså positivt overrasket. Blandingen demper avsmaken fra de verste vinene, samtidig som den smaker mer enn kveldens svakeste varianter. Den er ikke for søt, men har en syrlig og småbitter smak. Slettes ikke grotesk.

41

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Aida Vardanyan - Canon EOS 5D MK II - ISO 640 - 50mm f/1.4@ 50 mm - f/1.4 - 1/250

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 5. november 2013

43

Devoldemort, Cruella de Vold og Devinnen.

Kjendisdatter Kristine Devold har mange kallenavn. Er hun så hard som disse skulle tilsi?

Tekst: Petter Lindheim Reinem Foto: Eirik Hapnes, Foto NHHS

I forkant av intervjuet gjorde vi research på deg, og det har vært lite å hente. Har du et kjedelig liv, eller er du bare flink til å holde ting hemmelig?

Jeg er nok litt privat av meg, også på sånne snaps. Jeg vil selv definere livet mitt som særdeles spennende, men jeg er kanskje ikke så pratsom om det til så mange. Jeg er nok bare pratsom om private ting til en liten gjeng. Og den gjengen er ikke kjernestyret. Noen folk fra NU, kanskje.

Et Google-søk avslører at du var på en russebuss som ble sponset av Turistforeningen. Fortell om hvorfor det kom i riksdekkende medier.

Ehh … Det kom vel i avisa fordi mamma er den hun er. Det var en ikke-sak, som så mye annet av det VG og Dagbladet produserer. For å gjøre en lang historie kort: Mediene snappet opp at bussen jeg var på ble sponset av DNT med 5000 kroner, og at de også har som politikk at de ikke sponser. Jeg ble oppring av journalister tidlig på morgenen, etter første rulling og 45 minutters søvn. Skjønte umiddelbart at jeg ikke burde kommentere denne saken. DNT trakk sponsingen, men all medieoppmerksomheten resulterte i mange andre sponsortilbud. En shippingfyr kjøpte en annonse der det sto «her skulle det egentlig stått en hyggelig annonse fra DNT ung» øverst bakpå bussen.

Jobber på gulvet: Jernkvinne med jernrive.

Kanskje Turistforeningen?

Nei, nå blir det rett inn i Rødt sammen med Hjalmar Kolsaker. Eller, jeg har vel ikke bestemt meg ennå, egentlig.

Jeg skal i alle fall ikke inn i politikken, og er ikke så begeistret for fjell, hytter og slikt friluftlivsopplegg. Eller, hytter er jo hyggelig, altså, men jeg har nok ikke tenkt meg den veien. Og jeg skal i alle fall ikke i mediebransjen! Skjønte jo det under oppveksten.

Er det forresten ikke på tide å skaffe seg noe annet enn blå klær, ‘a?

Haha, veldig godt spørsmål. Blå er jo en fin farge. Men kanskje! Har faktisk begynt å gå med litt grønt i det siste.

Hvem føler du deg mest lik, Margareth Thatcher eller Jern-Erna?

Margareth Thatcher, definitivt. JernErna går jo bare rundt grøten nå om dagen. Jeg er mye mer direkte. Heller derfor mer mot Thatcher, men mangler bare krøller … og allmennkunnskap (ett poeng på BulleQuizen tidligere i semesteret, red. anm.).

Og halvannet år senere ble du markedsansvarlig i kjernestyret.

Neppe tilfeldig, eller hva?

Neppe! Forsto med denne episoden at sånne salg- og markedsjobber passer meg perfekt!

Du har også en fortid som fekter i Bygdøy fekteklubb. Er ikke det litt vel sossete?

Vel, fekting lærte meg i alle fall å bli ekstremt god til å parere, en ferdighet man trenger i mange situasjoner. Og finting. Parering og fintinger er gode egenskaper å ha i hverdagen.

Du har jo nesten samme navn som moren din, og du tar utdanning ved samme skole som det hun gjorde.

Hvor går veien videre? Tenkt tanken på Forsvarsdepartementet, eller?

som både en liten jente med stort ego, og som en liten jente med store sko.

Hvor høy er du, sånn egentlig? Med det menes ekskludert de særdeles høye hælene du bruker å gå i.

Sånn egentlig, i alle fall 185, men kom bare ikke til den høyden. Rart.

Kan det være at du har altfor store sko å fylle som en Devold på NHH, og derfor prøver å kompensere ved å gå med altfor høye sko isteden?

Er du psykolog, eller?! Utvilsomt! Må nok være det. Jeg ser jo på meg selv

NHHI Fekting eller NHHS Jernkvinner. Hva ville du helst ha startet opp?

Oi! Jeg har faktisk blitt spurt om jeg vil bli med på å starte NHHI Fekting! Jeg sa vel at jeg ikke var spesielt interessert i å være initiativtaker for noe sånt. Jeg må jo si at NHHS Jernkvinner, som en motpol til Masterlosjen, høres interessant ut. Og så kan de gjerne komme til oss på middag, først og fremst for å lage maten, selvfølgelig.

Kristine Devold

CV i NHHS: • Sanger, Uken ‘14 • Markedsansvarlig, KS 2013 • Prosjektansvarlig/karrieredagsleder, NU 2012 • fUkensjonær bedrifsevent, Uken ‘12 • Funksjonær, BC ‘11 • Medlem av Ukekoret Optimum • Medlem av ASAP

Fem kjappe:

Plan B: Sangrist Hatsang på vors: Noe jeg ikke kan synge til. Noe dubstep, kanskje. Men har jeg fått i meg noen glass, så er jeg åpen for det meste.

Estimert IQ: Marti Schütt er Mensa-medlem, og jeg er ASAPer, så da må jo vi være like smarte.

Beskriv deg selv som et dyr: Lite og hissig. Lemen!

Beste underutvalg: KKU – det konstitusjonaliserte ASAP.

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Nr.: Snart jul

Løssalg: Fotballrypene Antall lesere: Neti

ufoobservasjoner

Motbakke tester høstens viner Smurfefesten betyr ikke bare blåmaling og skamløs oppførsel, men også Motbakkes årlige vintest.

Navn: Black Tower Riesling Gewürztraminer Type: Riesling Årgang: 2011 Område: Pfalz, Tyskland Alkoholprosent: 11.5 Vi klarte bare noen få munnfuller av denne før den bitre ettersmaken ble så sterk at vi måtte roe ned. Den gikk likevel ned med litt vann. Ellers er den ganske god. Smaken er frisk og syrlig, med et hint av valnøtt.

Karakter: 1

Lampeskjerm

Sky

Navn: Bazara La Barbera Type: Barbara Årgang: 2012 Område: Colle Bolognesi, Italia Alkoholprosent: 12.5 Denne smaker nesten ingenting! Den er som eplecider, bare tynnere og uten kullsyre. Den kan drikkes som vann, og egner seg utmerket for trakting.

Kveldens beste.

Karakter: 6 Navn: Château de France Type: Rød Årgang: 2010 Område: Det blå huset Alkoholprosent: Nok Ulempen med rødvin er at flekkene ikke går bort, men fordelen er at det er jævlig digg. Det gjelder også denne.

Altså, den er rød, den er god, den går ned og det er mye alkohol. Rødvin er rødvin og Bordeaux er best. Har noen nøkkelen til fUken?

Karakter: 6 Navn: Motbakkevin Type: Hjemmelaget Årgang: 2013

NØKKELTALLENE Frisbee

Nyheter: Uforklarlige Annonser: Turistforeningen Under sengen: Romvesener

#storebrorserdeg

Etterbørs: Sand i Klubben

Det var en bra fest.

Område: fUken Alkoholprosent: 12.5 Denne har vi laget sjæl, så vi er kanskje litt inhabile. Men det driter vi i, for dette er vår vintest. Den smaker litt merkelig, litt svovelaktig, men den er mye bedre enn den vi lagde ifjor.

Denne smaker faktisk vin, liksom. Vi er ganske stolte.

Karakter: 6 Navn: Montico Italian Zinfandel Type: God stemning Årgang: 2012 Område: Det er i Motbakke det går oppover Alkoholprosent: 13.5 De sier at vin og øl blir krøll, men so what? Nå er vi tilbake på vin. Og det blir fiiin, hehe :D Denne lukter litt salt, men den smaker ikke verst. Litt søt og syrlig, med en plommeaktig smak og fy faen der kom ettersmaken. Dette er noe av det jævligste jeg smakt fy faen!

Denne vinen har faenmeg klamydia!

Det smaker som fordervet fisk brb spy Karakter: 3 Navn: Domæ di colombiø Type: kartong Årgang: 1814 Område: Canada Alkoholprosent: 24.7

Jubileumsinflasjon

NHHI + futsalryper

FM + catfight

Eksamen + angst

Skal vi danse – Eli

Moskva-Marit – etikk

NHHI Fotballryper – rekrutteringsgrunnlag

Bed020 NHHS NHH-Symposiet TG-lageret Høst

+ konte + Danske Bank + 389 786,21 + sprøytespiss + depresjon

Foretaksøkonomi Klubben Alexander Cappelen Bulle NHHS

– interesse + partysvensker + 100 000 – Block Vagle + fred

H E S T E P E N I S

bergen challenge

Det hjalp no jævlig. Da var det en ny vin. Kan du skjenke? Er det en gitar? hvor fant du den? Kan jeg spille? jeg kan spille idyll kan vi ta idyll? Jeg er dritflink til å spille lissom. og det er så jævla bra sagt ass. at jeg ikke er full men beautiful, jeg er BEAUTIFULL!!!

Karakter: 8 Navn: Dir.Mus.døra Type: stripete Årgang: 50 Område: Gangen Alkoholprosent: hva faen Åpne! ÅPNE! FAEN! VI VIL INN!! GI OSS MATTEO! FÅ HAN! FÅ HAN NÅ! ÅPNE! Karakter: stryk Navn: jäger Type: hakke type. Jeg har dame Årgang: Lovlig ;) Område: fUken Alkoholprosent: ække feil What does the fox say DADADADADADA DADADADAADA DADADADADA what the fox say UUUUOIUIUIOIUI UOIIUOOIIIU what the faen har dere knust et bord hvordan faen klarte dere dt !?? det er søppel overalt lissom OVERALT! herregud fy faen som vikommertil å slite så jvælig I morgen lissom hehe;) Karakter: 6